{"url": "http://slideplayer.no/slide/2171030/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:20Z", "text": "Hvordan skal eldresentrene gj\u00f8res tilgjengelige/attraktive for grupper som i dag i mindre grad benytter sentrene (menn, etniske minoriteter, skr\u00f8pelige og vanskeligstilte)? I hvilken grad finnes andre likeverdige tilbud til grupper som faller utenfor eldresentrene. I hvilken grad det er hensikts-messig \u00e5 etablere, videreutvikle eller styrke slike tilbud? (Bystyresak 181/07 Rapport Brukerunders\u00f8kelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006). I hvilken grad finnes andre likeverdige tilbud til grupper som faller utenfor eldresentrene. I hvilken grad det er hensikts-messig \u00e5 etablere, videreutvikle eller styrke slike tilbud (Bystyresak 181/07 Rapport Brukerunders\u00f8kelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006).\") \n\n 3 Eldresenterforum 6 \u2013 Eldresentervirksomheten skal opprettholdes og videre-utvikles. Fra 2007 er bydelene p\u00e5lagt \u00e5 inng\u00e5 avtaler med eldresentrene i egen bydel. Byr\u00e5det vil vurdere alternative finansieringsordninger for \u00e5 sikre eldresentrene i fremtiden. Legge til rette for at flere eldresentre kan gi tilbud om ser-vering av varm mat. Muligheter for m\u00e5ltider stimulerer eldre til \u00e5 opps\u00f8ke eldresentrene, ern\u00e6ringssitua-sjonen blir bedre og fellesskap rundt m\u00e5ltider gir gode muligheter for utvikling av sosiale relasjoner. (Bystyremelding 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo) \") \n\n 4 **Eldresenterforum 6 \u2013 20.11.2008 Utfordringer** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "beac6e42-2f70-4777-bf5d-27d981c59e98"} {"url": "https://www.vareveger.no/artikler/eks-vegvesendame-blir-ny-jernbanedirektor/426923", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:57Z", "text": "\n\n# Eks-vegvesendame blir ny jernbanedirekt\u00f8r\n\nKystdirekt\u00f8r Kirsti Lovise Slotsvik ble i statsr\u00e5d i dag utnevnt til ny direkt\u00f8r i Jernbanedirektoratet.\n\n - 26\\. jan. 2018 - 14:30\n\n\u2013 N\u00e5r vi n\u00e5 ansetter Kirsti Lovise Slotsvik som direkt\u00f8r for Jernbanedirektoratet f\u00e5r vi en dyktig leder med bred erfaring fra b\u00e5de\u00a0Statens\u00a0vegvesen\u00a0og Kystverket. Hun har bred innsikt i samferdselssektoren og vil utvilsomt kunne lede Bane Nor p\u00e5 en god m\u00e5te, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.\n\nKirsti Slotsvik (55) kommer fra \u00c5lesund. Hun er utdannet landskapsarkitekt og har v\u00e6rt distriktvegsjef og trafikksjef i\u00a0Statens\u00a0vegvesen\u00a0region Midt, f\u00f8r hun gikk de siste sju \u00e5rene har v\u00e6rt direkt\u00f8r i Kystverket.\n\nStillingen som jernbanedirekt\u00f8r er en \u00e5rem\u00e5lsstilling p\u00e5 seks \u00e5r. Samferdselsdepartementet lyste ut stillingen som direkt\u00f8r i november da Elisabeth Enger sa opp sin stilling.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb64d8ee-6660-47bc-bf43-2610af4d7724"} {"url": "https://www.cappelendammundervisning.no/_globalhistorisk-atlas-eivind-heldaas-seland-9788292712658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:03Z", "text": "\nMed hele verden som geografisk ramme formidler denne boken menneskenes historie de siste 50.000 \u00e5rene, med utgangspunkt i sytti kart med tilh\u00f8rende korte artikler.\n\nKartene er organisert ut fra fire globalhistoriske kjernetemaer:\n\n2. Kontakt mellom ulike deler av verden.\n3. Statsdannelser, imperier og imperialisme.\n4. Rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4829bf84-99c5-4ebd-bfe6-85338e1c23a5"} {"url": "http://www.sagahuus.com/profile/article/272/.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:39Z", "text": "# Den siste arbeidshesten p\u00e5 Sandaker g\u00e5rd i R\u00e5de\n\n \n - Animals - 22 Sep 2013\n - Trygve Sandaker - med LA Dahlmann\n - Norway\n - 5 Mar 2016\nDa jeg var gutt var det hesten som trakk den aller tyngste b\u00f8ra i landbruket. Og slik hadde det v\u00e6rt s\u00e5 lenge man kunne huske. Det var et samspill mellom menneske, dyr og natur.\n\n \n**Et samkj\u00f8rt og effektivt team** \nJeg har alltid likt arbeidet med hesten p\u00e5 jorda. Bonde og arbeidshest er et samkj\u00f8rt og effektivt team der ute p\u00e5 \u00e5krene.\n\nDet var min oppgave \u00e5 s\u00f8rge for god oppl\u00e6ring - samt \u00e5 gi hesten den trygghet og det stellet som skulle til. Mye kunne st\u00e5 p\u00e5 spill og tiden m\u00e5tte nyttes til det fulle i de mest hektiske onne-periodene.\n\nEn halt eller d\u00e5rlig skj\u00f8ttet hest kunne fort bli den lille tue som veltet et stort lass.\n\n**Hestetypene og levealder** \n\u00d8stlandshesten \u2013 eller d\u00f8lahesten som rasen offisielt het etter 1947 \u2013 var rasen som var mest vanlig her omkring.\n\n\u00d8stlandshesten gikk p\u00e5 jorda og i skogen \u2013 og den fraktet mennesker og gods. En god arbeidshest mestret alle oppgaver.\n\nEn hest som fikk beholde helsen og solide bein kunne fort bli 20 \u00e5r - om ikke mer - og ble s\u00e5ledes en trofast f\u00f8lgesvenn.\n\nI de 95 \u00e5rene jeg har levd p\u00e5 Sandaker har vi hatt et stort antall hester p\u00e5 g\u00e5rden: arbeidshester, l\u00e5nte og leide hester, avlshester og ungdyr - og ikke minst en rekke travere. Akkurat som for menneskene ble noen av dem legender som vi skulle snakke om for resten av livet.\n\nDu kan se et flott eksemplar av en d\u00f8lahest p\u00e5 et av de opplastede bildene sammen med folunge og v\u00e5r pappa Jakob Sandaker.\n\n***Fauna* l\u00f8p til b\u00e5de bedehus og kirke** \nOgs\u00e5 p\u00e5 hviledagen ble selet\u00f8yet funnet fram og hesten spent for trilla. Da bar det til bedehus eller kirke. Eller vi dro p\u00e5 langtur med *Fauna* for \u00e5 bes\u00f8ke tante Anette \u2013 gift med Almar Engh - p\u00e5 g\u00e5rden Kj\u00e6rstad i Garder i Vestby kommune. Det var en lang reise og man kan bare lure p\u00e5 hvor mange timer det tok. Jeg kan ikke huske at vi ble v\u00e6rende natten over,\u00a0s\u00e5 det var nok fram og tilbake p\u00e5 samme dag.\n\n*Fauna* er en av legendene i v\u00e5r familie og hun var sammen med oss i mange \u00e5r. Hun var \u00abrene traver'n\u00bb og veldig rask. P\u00e5 turen til Garder gikk hun i friskt trav\u00a0foran trilla og var et vindpust av en hest som pappa Jakob m\u00e5tte holde godt i t\u00f8mmene.\n\nHun var uredd og gikk freidig opp hvilken l\u00e5vebru det skulle v\u00e6re. Jeg husker ikke lenger hva vi skulle med *Fauna* opp l\u00e5vebrua hos tante Anette og onkel Almar \u00e5 gj\u00f8re, men opp den l\u00e5vebrua der i g\u00e5rden husker jeg at hun f\u00f3r. Og der oppe p\u00e5 l\u00e5ven kunne man kj\u00f8re b\u00e5de til h\u00f8yre og til venstre. Det var en l\u00e5vebru og en l\u00e5ve som imponerte slik jeg husker dem for mitt barndommens\u00a0indre \u00f8ye.\n\n*Fauna* ble kj\u00f8pt som \u00e5ring fra en av g\u00e5rdene i n\u00e6rheten av gamle Gammelsr\u00f8d skole. S\u00e5 vidt jeg kan huske kj\u00f8pte vi henne p\u00e5 auksjon i forbindelse med en konkurs.\n\nMin lillebror\u00a0Kjell Sandaker\u00a0snakket ogs\u00e5 ofte om\u00a0Fauna\u00a0og trilletur til Garder - s\u00e5 b\u00e5de den ene og det andre m\u00e5 ha gjort et stort inntrykk ogs\u00e5 p\u00e5 ham.\n\nSkulle vi ha reist en bauta for de viktigste hestene v\u00e5re hadde nok *Fauna* st\u00e5tt p\u00e5 sokkel p\u00e5 Sandaker den dag i dag. Dessverre har vi ikke noe bilde av henne.\n\n**Hvor mange hester p\u00e5 g\u00e5rden** \nSandaker var den gang et middels stort bruk og normalt hadde vi to egne arbeidshester p\u00e5 stallen. Det hendte ogs\u00e5 at vi l\u00e5nte eller leide hester i de mest arbeidsomme periodene.\n\nI tillegg til arbeidshestene kunne vi ogs\u00e5 ha avlshopper med f\u00f8ll og ungdyr ellers.\n\nEtt \u00e5r leide vi en\u00a0hest i sommersesongen fra en som drev med utleie inn mot Oslo-kanten. Laum er navnet p\u00e5 utleieren som faller inn i hodet mitt, men jeg husker ikke helt. Vi l\u00e5nte ogs\u00e5 av og til hester fra andre g\u00e5rder i n\u00e6rheten, som hadde jord som gjorde at de kunne b\u00e5de begynne og ferdigstille onnearbeidet tidligere enn oss.\n\nMed flere hester kunne vi for eksempel kj\u00f8re et\u00a0tospann foran harven og da ble det fart p\u00e5 arbeidet. Det var stor forskjell p\u00e5 hvor mange arbeidsoppgaver vi kunne f\u00e5 unnagjort dersom vi hadde tre eller fire hester til r\u00e5dighet. I landbruket er vi avhengige av v\u00e6ret og det er viktig \u00e5 f\u00e5 arbeidet ferdig s\u00e5 raskt som mulig n\u00e5r godv\u00e6rsdagene kommer.\n\nVed \u00e5 leie en hest kun i sommersesongen slapp vi ogs\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte f\u00f4re hesten gjennom hele vinteren. Det koster \u00e5 holde hest. Vi hadde relativt beskjedent med skog og det var derfor ikke like stort behov for hestekraft p\u00e5 vinterstid.\n\n**Henrik Solberg kommer l\u00f8pende nedover jordet** \nVi ungene var tidlig med i arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden og jeg kunne ikke v\u00e6re gamle karen - en 8 - 10 tenker jeg - den dagen jeg var ute p\u00e5 jordet og tromlet med hest etter at kornet var s\u00e5dd. Det var en tretrommel som rett og slett besto av en stor trestokk p\u00e5 tvers, drag til hesten og en slags sitteanordning over (se illustrasjonsbildet som viser en lignende anretning).\n\nHesten m\u00e5 ha br\u00e5stoppet og vesle meg m\u00e5 ha ramlet framover mellom trommel og hest. Jeg kan ikke huske at det skjedde s\u00e5 mye mer, men hadde hesten blitt redd og l\u00f8pt framover kunne jeg fort ha f\u00e5tt b\u00e5de den og trommelen over meg.\n\nDet kunne nok se dramatisk ut for en som s\u00e5 det p\u00e5 avstand og akkurat det gjorde bonden p\u00e5 nabog\u00e5rden Solberg (s\u00f8ndre) - Henrik Solberg. Han kom l\u00f8pende nedover jordet for \u00e5 sjekke at alt gikk bra.\n\nJeg tror nok fatter Jakob - rettferdig eller ikke rettferdig - fikk seg en liten lekse av Solberg'en den dagen for at han ikke passet skikkelig p\u00e5 ungene sine.\n\nHenrik Solberg var for \u00f8vrig kommunekasserer i R\u00e5de kommune - og far til Olav Solberg som en tid var ungdomsleder for oss i \u00abGutteforeningen\u00bb p\u00e5 Betel (bedehuset). Der drev vi med litt snekkeri og den slags. P\u00e5 veien hjem til Solberg og Sandaker husker jeg Olav smatt fra oss andre og gikk p\u00e5 frierferd opp til Gudrun p\u00e5 Wiersholmen. I bygdeboka ser vi at de giftet seg i 1935 - s\u00e5 han ble nok godt mottatt av b\u00e5de Gudrun og folket hennes der oppe p\u00e5 g\u00e5rden.\n\n***Rebergsokka* - den f\u00f8rste traveren** \nTrav og travhesten har i veldig mange \u00e5r v\u00e6rt en hobby og interesse. Den interessen delte jeg s\u00e6rlig med bror Kjell Sandaker. Pappa Jakob var ogs\u00e5 interessert i hest, men dette med travkj\u00f8ring syntes han ikke noe om. Hesten skulle\u00a0helst g\u00e5 i arbeid.\n\nMen verken Kjell eller jeg var \u00e5 stoppe p\u00e5 det omr\u00e5det. Vi brukte riktignok mange av de f\u00f8rste travhestene v\u00e5re b\u00e5de til konkurransel\u00f8p og i arbeidet - og vi var ikke alene om\u00a0den kombinasjonen. Travsporten var en ganske annen den gangen enn den er n\u00e5. Blant annet ble det arrangert lokale travl\u00f8p p\u00e5 Vannsj\u00f8isen om vinteren.\n\nMin f\u00f8rste travhest var *Rebergsokka* - en kaldblodshest (se bilde). If\u00f8lge den fantastiske databasen til Det Norske Travselskap ble hun f\u00f8dt i 1942. Dessverre st\u00e5r det ikke oppf\u00f8rt hvem som var oppdretter og jeg husker ikke lenger. I travselskapets database kan du f\u00f8lge stamtavlen hennes helt tilbake til 1800-tallet (se link under). Hvor mye hun faktisk gikk i l\u00f8p, eller om jeg fortrinnsvis kj\u00f8pte henne for avl husker jeg ikke lenger.\n\n*Rebergsokka* fikk tre f\u00f8ll \u2013 Molynsvarta i 1951 som etterhvert ble solgt til min bror Kjell Sandaker \u2013 *Reberg Steggi* i 1952 \u2013 og *Reberg Stegg* i 1953. F\u00f8ll nummer to husker jeg ikke hvor ble av, men if\u00f8lge Det Norske Travselskaps database havnet *Reberg Stegg* hos Rune Hamre i Fana ved Bergen.\n\nMuligens kj\u00f8pte jeg *Rebergsokka* mens jeg fortsatt bodde hjemme p\u00e5 Sandaker \u2013 men mer trolig var det da jeg forpaktet Nordre Klommestein g\u00e5rd i \u00c5s. Der bodde jeg \u2013 og min kj\u00e6re kone Agnes, f\u00f8dt Lippert - og v\u00e5r f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn Hans-Jacob \u2013 i mange \u00e5r f\u00f8r vi flyttet tilbake til Sandaker omtrent i 1950.\n\nDe som fortsatt husker\u00a0*Rebergsokka* husker henne nok som en rolig og sindig hest. Men n\u00e5r jeg tenker tilbake s\u00e5 kunne hun - s\u00e6rlig i yngre \u00e5r - v\u00e6re ganske vaken. Det jeg husker spesielt er at hun kunne sparke ganske friskt i treveggen der hun sto i spilltauet p\u00e5 stallen. P\u00e5 den tiden var det vanlig med spilltau og ikke bokser i stallene. Det kunne g\u00e5 s\u00e5 flisene f\u00f8k og det er et under at beina holdt. Det var nok gjerne n\u00e5r det var f\u00f4ringstid at dette skjedde.\n\nSelv om jeg var interessert i trav s\u00e5 kj\u00f8rte jeg ikke s\u00e5 mange l\u00f8pene selv. Der m\u00e5tte vi sette st\u00f8rre kluter til skulle vi ha h\u00e5p om premie. Karsten Buer var sj\u00f8lve storkusken p\u00e5 Bjerke p\u00e5 den tiden \u2013 og ham var det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 i sulkyen til start. Den eldre broren hans - Nils Buer \u2013 og faren Anders E. Buer - er ogs\u00e5 storheter i travsportens historie.\n\nDet ble vel ikke stort med premier i \u00e5renes l\u00f8p, men moro var det.\n\nJeg hadde mange travere siden og travhest hadde jeg til jeg var 85 \u00e5r. *Vosse Gl\u00f8gg* var en av dem. Han ble f\u00f8dt i 1971 og oppdretter var Jens Lyby, den gang bosatt i H\u00f8len. Jens Lyby var for \u00f8vrig n\u00e6rmeste nabo og bekjent fra tiden p\u00e5 Nordre Klommestein g\u00e5rd. Fra folketellingen i 1910 ser vi at Jens Lyby var f\u00f8dt den 20. august 1905 og at han da var bosatt p\u00e5 Nordre Urstad g\u00e5rd i Rygge.\n\nDet er\u00a0ingen tvil om at *Rebergsokka* er en av legendene p\u00e5 Sandaker fra tiden hvor jeg og Agnes drev g\u00e5rden - noe vi gjorde fram til 1985.\n\n**Pappa Jakob p\u00e5 unghestskuet i R\u00e5de den 16. januar 1948** \nAt pappa Jakob Sandaker var over gjennomsnittet interessert i d\u00f8lahest og avl finner vi belegg for i det f\u00f8lgende. Moss Avis melder nemlig l\u00f8rdag den 17. januar 1948 blant annet f\u00f8lgende:\n\n*Omkring et snes kuldegrader greide ikke \u00e5 skremme 33 hesteeiere og flere tilskuere fra \u00e5 m\u00f8te til unghestskuet p\u00e5 Karlshus i R\u00e5de i g\u00e5r. En tung vintert\u00e5ke gjorde nok sitt til at kulden bet surere enn den ville ha gjort i klarv\u00e6r, og det kunne nok flere ganger skorte p\u00e5 lysten til \u00e5 holde ut de 4 timene skuet varte. Men interessen var hele tiden stor. - Aviklingen gikk greit, og dommerne hadde heller ikke s\u00e6rlig vanskelig for \u00e5 ta avgj\u00f8relsene. Det var mye pen hest - hvilket man kan forst\u00e5 n\u00e5r 14 av 26 to- og tre\u00e5ringer fikk sl\u00f8yfe. To hingster fikk sl\u00f8yfe, en ble k\u00e5ret og seks hopper ble stambokf\u00f8rt.*\n\nBlant 3-\u00e5rshoppene som fikk sl\u00f8yfe finner vi:\u00a0*Mj\u00f8ssnippa*, eier Jakob Sandaker, R\u00e5de pr. Rygge.\n\nBlant 2-\u00e5rs hoppene som fikk sl\u00f8yfe finner vi:\u00a0*Fauna*, eier Jakob Sandaker, R\u00e5de pr. Rygge (dette er for \u00f8vrig ikke samme\u00a0*Fauna* som er nevnt over, hun levde mange \u00e5r tidligere).\n\nBlant seks av \u00e5tte hopper som ble f\u00f8rt til stambokf\u00f8ring finner vi:\u00a0*Svarta*, eier Jakob Sandaker, R\u00e5de pr. Rygge.\n\nDet \u00e5 stille med tre hester og \u00e5 f\u00e5 tre sl\u00f8yfer i det samme skuet er slett ikke noen d\u00e5rlig innsats.\n\nStatskonsulent Aksel Bj\u00f8rnstad \u2013 datidens autoritet p\u00e5 d\u00f8lahesten og styrer for skuet\u00a0sier blant annet: \u00ab*Det er jo det syvende \\[skuet\\] p\u00e5 seks dager - og dette i R\u00e5de har v\u00e6rt det beste, uten sammenligning*.\u00bb\n\n**Arbeidsdagen tar til** \nUten mat og drikke - duger helten ikke. Slik var det for b\u00e5de mann og hest. Arbeidsdagen hadde et relativt fast m\u00f8nster.\n\nVi var oppe ved seks-tiden om morgenen. Det ble gjerne et enkelt glass melk eller den slags f\u00f8r arbeidet med dyrene tok til. Da var det kuer som skulle melkes, dyr som skulle f\u00f4res og vannes - og det skulle gj\u00f8res rent og trivelig rundt dem. Det var viktig at det var rent og t\u00f8rt.\n\nEtter morgenstellet bar det inn til frokost. Da hadde klokka gjerne blitt b\u00e5de \u00e5tte og ni. B\u00e5de arbeidshest og bonde trengte en solid frokost f\u00f8r arbeidet tok til.\n\nF\u00f8r selet\u00f8yet ble lagt p\u00e5 og redskapen spent for, ble hestene pusset og striglet. Vi brukte gjerne en skrape (se illustrasjonsfoto) og en b\u00f8rste. Og hestens fire bein \u2013 ledd, hover og sko - skulle sees over og holdes i orden.\n\nVar hestene svette etter en s\u00e6rdeles arbeidsom \u00f8kt p\u00e5 en varm sommerdag hendte det at vi vasket over dem med litt vann, men ellers er voksne hester ganske renslige dyr.\n\nS\u00e5 sant v\u00e6ret ikke var for d\u00e5rlig gikk dyrene mye ute p\u00e5 beite i sommersesongen. Friskt, gr\u00f8nt gress og god tilgang til vann var naturens eget spiskammers. Og det var godt for hestene \u00e5 f\u00e5 tusle omkring i havnehagen etter tunge tak p\u00e5 jorda.\n\n**P\u00e5 selet\u00f8yet skal storfolk kjennes** \nStorfolk har vi vel aldri p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Sandaker, men selet\u00f8yet skulle v\u00e6re i orden. Selv har jeg g\u00e5tt p\u00e5 selekurs og er oppvokst i en tradisjon hvor selet\u00f8yet var noe man tok godt vare p\u00e5.\n\nDet f\u00f8rste som\u00a0slo meg da jeg s\u00e5 igjen bildet av Rebergsokka og meg var at akkurat det selet\u00f8yet - vel, det var ikke helt *p\u00e5 plass*. Det var nok helt p\u00e5 tampen av arbeidshestens karriere p\u00e5 Sandakerjorda og gamle standarder hadde begynt \u00e5 vike.\n\nP\u00e5 g\u00e5rden fulgte ulike oppgaver med de ulike \u00e5rstidene. I tida etter jul og framover mot v\u00e5ren ble det alltid satt av en uke eller mer hvor vi benket oss i bryggerhuset med alt av g\u00e5rdens selet\u00f8y og den slags utstyr.\n\nDa skulle alt gjennomg\u00e5s, repareres, pusses og stelles etter alle kunstens regler. Alt m\u00e5tte v\u00e6re i tipp topp stand til v\u00e5ronna tok til utp\u00e5 v\u00e5ren.\n\nSlike oppgaver skilte den gode fra den middelm\u00e5dige bonden. Tok man vare p\u00e5 g\u00e5rdens redskap fikk man god og lang nytte av det. Slikt var i tillegg til \u00e5 v\u00e6re et tegn p\u00e5 bondens skikkelighet ogs\u00e5 rett og slett god \u00f8konomi.\n\n**Hesten m\u00e5 skos** \nTakket v\u00e6re den store interessen for fritidshester og l\u00f8pshester lever kunnskapen om hvordan man skal sko en hest og hovslageryrket fortsatt i beste velg\u00e5ende. I motsetning til s\u00e5 mange av de gamle bonderelaterte yrkene.\n\nI gamle dager ble skoingen stort sett utf\u00f8rt av den lokale smeden. Det \u00e5 sko en hest er en egen vitenskap og kan ikke utf\u00f8res av hvem som helst. Da kunne det lett g\u00e5 riktig ille.\n\nSelv har jeg aldri l\u00e6rt meg handlaget med \u00e5 sko. Det overlot jeg som s\u00e5 mangt annet til spesialistene.\n\n*Fauna* var et godt eksempel p\u00e5 at skoing m\u00e5tte utf\u00f8res av skikkelige fagfolk. I trav hadde hun en tendens til \u00e5 stryke eller \u00e5 sl\u00e5 beina mot hverandre og hun ble lett s\u00e5rbeint. Vi fors\u00f8kte med stryksokker til henne, men skikkelig skoing var det eneste som nyttet. Og det var det kun smeden p\u00e5 Karlshus som klarte. Jeg husker ham med navnet Olavsen og han holdt til i smia i Skr\u00e5torpveien - rett nedenfor Furuly menighetssenter i R\u00e5de. Han m\u00e5 ha hatt et s\u00e6rlig godt h\u00e5ndlag med den slags skoing for dette fikk ikke smedene p\u00e5 Rygge - som vi vanligvis brukte - noe dreisen p\u00e5. Jeg husker godt b\u00e5de smie og smed.\n\nSmeden hadde en viktig funksjon i det gamle bondesamfunnet. I dag er de tradisjonelle smedene og smiene deres, akkurat som arbeidshesten, helt borte.\n\n***Rebergsokka* og *Jakken Kongen*\u00a0- de siste arbeidshestene p\u00e5 Sandaker** \n*Rebergsokka* er historisk i mitt liv fordi hun var den f\u00f8rste travhesten jeg hadde. Dog er hun enda mer historisk i rollen som den siste skikkelige arbeidshesten i bruk p\u00e5 Sandaker g\u00e5rd. Hun og *Jakken Kongen*. Det er f\u00f8rst n\u00e5r man setter seg ned og tenker over det litt grundig at man fullt ut forst\u00e5r viktigheten av og storheten i det.\n\nDet bildet av *Rebergsokka* og meg som du ser i sammenheng med denne artikkelen er tatt omtrent midt p\u00e5 60-tallet - og da var hun 23 \u00e5r eller der omkring \u2013 og jeg n\u00e6rmet meg de femti.\n\n*Rebergsokka*\u00a0fikk bli gammel p\u00e5 g\u00e5rden\u00a0\u2013 og hadde et langt og godt liv. Vi har mye \u00e5 takke henne for. Hun var trygg og p\u00e5litelig i arbeidet og vi var et godt team.\n\n*Jakken Kongen*, en r\u00f8d vallak, hadde vi nesten parallelt med *Rebergsokka*.\u00a0Han var\u00a0f\u00f8dt i 1946\u00a0og var s\u00f8nn av *Salome-Jakken* (mor) og *Mj\u00f8svinn* (far). *Mj\u00f8svinn*\u00a0st\u00e5r oppf\u00f8rt med hele 184 etterkommere i Det Norske Travselskaps database - s\u00e5 det m\u00e5 ha v\u00e6rt en hest utenom det vanlige.\n\n*Mj\u00f8svinn* var for \u00f8vrig ogs\u00e5 far til *Jovinn* som igjen var far til \u00d8resokken som tilh\u00f8rte min bror Kjell Sandaker. Erling S\u00f8rensen er oppf\u00f8rt som oppdretter av *Jovinn*. Han var p\u00e5 den tiden forpakter for Rabekk g\u00e5rd i Moss.\u00a0\n\nB\u00e5de *Rebergsokka* og *Jakken* ble til slutt uung\u00e5elig sendt til slakteriet i Moss - *Rebergsokka* tror jeg i 1966, da var hun 24 \u00e5r gammel. De hadde begge et langt og godt liv p\u00e5 Sandaker, men det m\u00e5 allikevel ha v\u00e6rt en sorgens dag for alle oss som hadde g\u00e5tt sammen med dem i s\u00e5 mange \u00e5r. Det markerte ogs\u00e5 slutten p\u00e5 en \u00e6ra p\u00e5 Sandaker - og i landbrukets historie.\n\n**Traktor og tid for endring - s\u00e5 mange ting ble borte** \nVi fikk v\u00e5r f\u00f8rste traktor til g\u00e5rden allerede p\u00e5 30-tallet m\u00e5 det ha v\u00e6rt \u2013 jeg tror en McCormick Deering Traktor (se illustrasjonsfoto). Men det var et beist av en maskin og den ble kun brukt til de tyngste oppgavene som pl\u00f8ying og harving. Vi var av den oppfatning at jorda ble altfor tettpakket ved bruk av den store maskinen \u2013 og ikke luftig og fin slik den ble ved bruk av hesten.\n\nTraktoren var enn\u00e5 ikke et redskap vi kunne kj\u00f8re i rendene med. Det \u00f8vrige arbeidet ble fortsatt i mange \u00e5r utf\u00f8rt ved hjelp av hesten.\n\nI 1952 fikk vi en Gr\u00e5tass-traktor og med den begynte hestens rolle \u00e5 avta for alvor. Allikevel brukte vi hesten i mange oppgaver til langt ut p\u00e5 60-tallet.\n\nDet er ikke bare hesten som har forsvunnet fra det gamle kulturlandskapet i R\u00e5de kommune og fra denne delen av landet. De fleste fj\u00f8s og grisehus st\u00e5r ogs\u00e5 etter hvert tomme. Der hvor man over alt for bare noen f\u00e5 ti\u00e5r siden s\u00e5 dyrene beite ute om sommeren er det n\u00e5 ikke et dyr \u00e5 se. Snart er det ingen igjen som husker denne livsformen.\n\nJeg vet jo selv s\u00e5 altfor godt hvor mye arbeid som ligger i et aktivt dyrehold, og man kan forst\u00e5 at mange har valgt bort denne delen av g\u00e5rdsdriften. Det er kanskje allikevel rart at frafallet har v\u00e6rt s\u00e5 fundamentalt. I traktene her omkring er det kun et forsvinnende lite antall b\u00f8nder igjen som driver med melkeproduksjon.\n\nSelv hadde vi melkekuer p\u00e5 Sandaker fram til 1968 da fj\u00f8set ble bygget om til grisehus. Den veien gikk det ogs\u00e5 med stallen. Etter hvert ble grisene ogs\u00e5 bare et minne. I dag drives det kun fj\u00f8rfedrift p\u00e5 g\u00e5rden \u2013 riktignok i stor skala.\n\n**Vi reiser en bauta** \nI dag er arbeidshesten helt borte fra landbruket.\u00a0Som med alt av livets sterke inntrykk av det som er borte, er det med et visst vemod man tar innover seg de store endringene som har funnet sted i l\u00f8pet av min livstid. Mon om vi f\u00e5r se hesten i arbeid igjen p\u00e5 Sandakerjorda noensinne i framtida. Eller om de dager er over for alltid. I s\u00e5 fall ble *Rebergsokka* og *Jakken* de siste av de arbeidende legendene p\u00e5 Sandaker g\u00e5rd. Og min generasjon ble den siste bondegenerasjonen som gikk bak og holdt i t\u00f8mmene.\n\n**De fortjener en stor takk, *Fauna*, *Rebergsokka, Jakken* og alle de andre hestene som har trukket lasset her p\u00e5 g\u00e5rden i \u00e5rhundrenes l\u00f8p. Om vi ikke reiser en bauta p\u00e5 tunet s\u00e5 reiser vi i alle fall en bauta med disse skrevne ordene. En takk skal jeg ogs\u00e5 rette til min mamma og pappa, Olava og Jakob Sandaker, som l\u00e6rte meg alt jeg kan om b\u00e5de dyr og arbeidet p\u00e5 jorda. Kunnskap som jeg etter beste evne har fors\u00f8kt \u00e5 videreutvikle og sende videre til mine etterkommere - som for \u00f8vrig gj\u00f8r et formidabelt og imponerende arbeid med g\u00e5rden i dag.**\n\n**Kanskje kommer det en bonde p\u00e5 Sandaker en gang i framtida som igjen setter ku p\u00e5 b\u00e5sen og hest i stallen. Uansett sender jeg en hilsen til alle dem som er drivere av landbruket - b\u00e5de n\u00e5 og i senere generasjoner. Uansett hvilke valg vi tar med hensyn p\u00e5 driftsform og retning, s\u00e5 videref\u00f8rer vi et arbeid som er tuftet p\u00e5 eldgamle tradisjoner \u2013 og som er grunnleggende viktig for menneskehetens reise og overlevelse p\u00e5 jorda.**\n\n*Artikkelen er skrevet p\u00e5 basis av samtaler mellom Trygve Sandaker og Lars Dahlmann Anstensen i 2013.*\n\n*Kilder:* *Det Norske Travselskap, Moss Avis 17. januar 1948*\n\n\u00a0\n**H\u00f8vdingen p\u00e5 Sandaker til minne**\n\n\u00a0\n***Har du en lignende historie \u00e5 fortelle - eller kjenner du noen som forteller historier som kanskje burde skrives ned for ettertiden? Del dem gjerne som et brev til fremtiden her Sagahuus.no. Registrer deg som bruker og lag ditt f\u00f8rste saga-kapittel - og del med venner og familie. Det koster ingenting \u00e5 benytte dette nettstedet.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e52dbf7-4849-47e0-9b32-c5a626ced10c"} {"url": "http://rbi.no/salgs-og-leveringsbetingelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:48Z", "text": "# Salgs og leveringsbetingelser\n\nSalgs- og leveringsbetingelser gjelder forhandlere som er kunder av RBI Interi\u00f8r. Om ikke annet er avtalt skriftlig er det disse betingelser som gjelder \u2013 for detaljer se v\u00e5re Salgs og leveringsbetingelser (pdf).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2f95f2e-d11c-4e0d-b758-7c6fdb099486"} {"url": "http://hobbus.weblogg.no/281206184202_dagens_fangst_i_butikkene_cquot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:47Z", "text": "## ...om hus, hage og hobbyer og s\u00e5nn...\\!\n\n### Dagens fangst i butikkene c\\\",)\n\nGleder meg til \u00e5 nyte dette =0). Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare 'n\u00e5r skal jeg f\u00e5 gjort det'??? \nTo filmer med Audrey Hepburn ( snuppetassen (mannen min) st\u00f8nna h\u00f8yt n\u00e5r han s\u00e5 dem, men i det minste s\u00e5 er de ikke i svart/hvitt, he he), Country Homes & Interiors (et av mine yndlingsblader), Anna, Badesalt og olivens\u00e5pe.\u00a0 \n\n\nH\u00e5per du virkelig f\u00e5r tid til \u00e5 sette deg ned \u00e5 nyte detteGodt nytt \u00e5r til deg\\!\n\n31.12.2006 @ 16:15\n\u00d8nsker deg et godt og krativt nytt \u00e5r. Vi blogges i 2007 ogs\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bccb679-1944-4dd7-bd1d-4869e0b15e53"} {"url": "http://bajazz-x.blogspot.com/2010/04/verdens-styggeste-blogg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:58Z", "text": "\n\n## torsdag 1. april 2010\n\n### Verdens styggeste blogg\n\nJeg har visst laget verdens styggeste blogg, og det er mer eller mindre med vilje. I hvert fall nesten. \n \nJeg pr\u00f8ver rett og slett \u00e5 legge til alle gadgets og widgets og dingser og ting jeg klarer \u00e5 finne. \n \nInternettet er fryktelig morsom men ogs\u00e5 litt slitsomt, det er stadig vekk nye ting \u00e5 l\u00e6re. Mesteparten av tiden er jeg redakt\u00f8r for Aktiv I Oslo og da kan jeg ikke teste alle mulige morsomme greier. Da m\u00e5 jeg v\u00e6re litt profesjonell, men det har jeg ikke tenkt \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 en gang p\u00e5 denne bloggen. \n \nHer skal jeg pr\u00f8ve villt - n\u00e5r jeg har tid og lyst. \n \nUtrolig mye \u00e5 forholde seg til p\u00e5 dette internettet. \n \nJeg har s\u00e5 mye greier p\u00e5 nett - er det rart jeg blir litt forvirret? Det er ikke helt lett \u00e5 henge med i svingene. \n \nS\u00e6rlig p\u00e5 Google... men andre steder og. \n \nHer er en \"liten\" oversikt over alt jeg har funnet ut at jeg holder p\u00e5 med \n\n - Google Wave - den er vel ikke offentlig.... - hvordan skal vi / jeg egentlig bruke den? men jeg har jo en adresse som folk kan maile meg / wave meg p\u00e5: firstname.lastname@example.org \n \n - Google Buzz - som jeg skj\u00f8nner litt lite av egentlig, men jeg har over 100 som f\u00f8lger meg... aner ikke hvem de er, men jeg har lagt til alle mulige saker. Tror det er alle bildene fra Aktiv I Oslos Flickr-konto som p\u00e5 mystisk vis kommer p\u00e5 toppen av profilen min som lokker folk. Har h\u00f8rt at det er p\u00e5 denne m\u00e5ten folk stort sett bruker Buzz - kobler til alt de har av nettsteder og autopubliserer p\u00e5 Buzz, men jeg f\u00f8lger en god del folk og det er faktisk en del diskusjoner i selvr Buzz. Der er ikke jeg veldig aktiv akkurat, men jeg publiserer alts\u00e5 og kommenterer av og til. Jeg klarer ikke p fri meg fra tanken om at Google Buzz kanskje er veldig viktig fordi en er knyttet til Gmail. \n \n - Google Profil - med en egen unik adresse, som skal gj\u00f8re den lett \u00e5 linke til. Den skal visstnok komme opp i s\u00f8kemotorene, men det har jeg ikke sett noe til. Hvordan finner folk egentlig denne profilen? \n \n - Google reader og Feedly som er det samme tror jeg, men med magasin layout. jeg liker Feedly gansk godt. Du f\u00e5r inn de samme tingene der som i Google Reader, men jeg har det bare p\u00e5 jobben. Google Reader har jeg som ganske mange andre oppdaget p\u00e5 nytt etter at Buzz kom. Den er igrunnen ganske s\u00e5 fin, og jeg har begynt \u00e5 abonnere p\u00e5 mange feeder og dele ting. Jo, jeg liker den. \n \n - Adsense - endelig har vi f\u00e5tt kontoen til \u00e5 virke\\! Og vi tjener penger p\u00e5 \u00e5 legge ut AdWords annonser p\u00e5 aktivioslo.no \n \n - AdManager - dette er flotte saker som vi s\u00e5 vidt har begynt \u00e5 bruke. Med AdManager kan vi lettere administrere annonseplassene p\u00e5 aktivioslo.no. Dessuten hjelpe den oss med \u00e5 m\u00e5le kampanjene. Dette har tidligere v\u00e6rt litt vanskelig. Dette er nok en flott tjenste fra Google. Har veldig tro p\u00e5 dette, men ogs\u00e5 her m\u00e5 ting l\u00e6res. \n \n - Adwords - bruker vi lite, men vi har den jo og kj\u00f8per noen s\u00f8keord i ny og ne. Dette er et eget fag. Selv om vi ikke bruker det s\u00e5 mye bruker mange av kundene v\u00e5re dette, og vi viser AdWords-annonser p\u00e5 v\u00e5re sider, \n\n - 2 stk Google- kontoer og n\u00e5 - en for gmail og en for AdSense og AdManager \n \n - Google Analytics - denne bruker vi utrolig flittig og har et uttall nettsteder vi f\u00f8lger med p\u00e5. B\u00e5de v\u00e5re egne og ulike kunders. Vi bruker imidlertid ikke alle funksjonene, for eksempel ikke intellegence og traktegreiene. Jeg er helt sikker p\u00e5 at det er en tabbe \u00e5 ikke bruke dem, men tid, tid, tid. Vi har ogs\u00e5 en konto p\u00e5 noe som heter Nettstedoptimerer som lar oss sette opp brukertester for \u00e5 se hva som virker best. \n \n Det v\u00e6rste er at jeg nylig har forst\u00e5tt at vi bare skraper i overflaten n\u00e5r det gjelder analyse av nettsteder, vi trenger serverlogger og b\u00f8r benytte minst en analysetjeneste til, for ekspempel Yahoo Analytics. Og det finnes en haug med andre tjenester vi b\u00f8r se p\u00e5 og implementere s\u00e5 fort som mulig. \n\n - Flickr - Aktiv I Oslos Flickr-konto inneholder tusenvis av bilder. P\u00e5 Flickr har man selvsagt ogs\u00e5 en profil. V\u00e5r burde sikkert ha v\u00e6rt mer fancy. Vi b\u00f8r vel ogs\u00e5 jobbe mer aktivt for \u00e5 f\u00e5 kontakter, v\u00e6re med i flere grupper og bidra, Vi har meldt oss inn i to, og pr\u00f8ver \u00e5 laste opp noe bilder. Vi burde kanskje geo-tagge bildene ogs\u00e5? \n \n - YouTube 2 stk kontoer - en for Aktiv I Oslo og en for meg selv. Jeg legger ikke ut noen filmer, men har den likevel, og jeg har knyttet den til Facebook, Twitter og Buzz. Hver gang jeg setter en film som favoritt deler jeg dette p\u00e5 de nevnte nettsteder. Uansett, er det \u00e5pnebart at noe burde ha v\u00e6rt gjort med begge profilene, man kan jo til og med tjene penger p\u00e5 annonser p\u00e5 YouTube. Jeg trenger tid, tid, tid. \n \n - Twitter - 3 kontoer totalt - selv om Festivalwerk ikke er aktiv akkurat n\u00e5 men det kan den jo bli. De andre er Bajazz og Aktivioslo. Det er viktig \u00e5 legge alt mulig du publiserer ut p\u00e5 Twitter, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 dele andre ting enn dine egne bloggposter, egne artikler og s\u00e5 videre. Hvis du bare driver med reklame f\u00e5r du ingen venner... 4 tvitringer om andre ting enn ditt eget, noen private meldinger innimellom og gjerne rt av andres meldinger er viktig. Dessuten er det viktig \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 lister... lage lister. Du m\u00e5 ogs\u00e5 hente inn twitterfeeder p\u00e5 nettsteden dine. Du kan ogs\u00e5 lage hashtags, registere hashtags og mye annet artig. \n \n P\u00e5 nettsidene din m\u00e5 du / vi gi brukerne muligheten til \u00e5 twitre om dine ting og ikke minst oppfordre folk til \u00e5 f\u00f8lge deg p\u00e5 Twitter. Du m\u00e5 ha programmer for \u00e5 lage korte url-er og du m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 statistikk for \u00e5 se om du f\u00e5r retweets og s\u00e5 videre. \n \n En mulighet er Bit.ly . For \u00e5 f\u00e5 statistikk m\u00e5 du ha en egen konto, men da kan du f\u00f8lge alle dine linkers liv i cyberspace og se hvor mye trafikk de gir. \n En b\u00f8r selvsagt integrere Twitter og Facebook slik at tweets kommer som statusoppdateringer p\u00e5 Facebook ogs\u00e5. \n \n - Twitpics - m\u00e5 man jo ogs\u00e5 ha, og en del andre muligheter for \u00e5 dele bilder fra mobiltelefonen p\u00e5 Twitter \n \n - Og ikke minst en del programmer/applikasjoner for twitring. For eksempel TweetDeck \n \n - Facebook kommer man ikke unna heller i v\u00e5re dager - egen profil (som er temmelig suspect siden jeg spiller Farmville) + 2 pages - faktisk tre n\u00e5r jeg tenker meg om og en gruppe. Aktiv I Oslo.no, Wannabebasen og Festivalwerk. Det er kanskje ikke s\u00e5 dumt \u00e5 kj\u00f8pe PPC annonser p\u00e5 Facebook heller. Insigths som gir statistikk om trafikk og brukeradferd p\u00e5 Facebook gir en go del informasjon, men ikke nok s\u00e5 du b\u00f8r ha Google Analytics p\u00e5 Facebook Pages ogs\u00e5. Det har vi ikke begynt med enn\u00e5, men vi ser p\u00e5 det. Og s\u00e5 er det dette med spesialbygde landingssider for Facebook. Det er helt klart noe vi burde gj\u00f8re. \n \n Vi publiserer noen ganger ting p\u00e5 Facebook p\u00e5 tre forskjellige steder - profil, Aktiv I Oslo og Wannabe. Er det viktige saker sender vi notifications ogs\u00e5. \n \n - Et digert nettsted - www.aktivioslo.no med 4000 sider som skal oppdateres, linkes opp og markedsf\u00f8rer p\u00e5 skikkelig vis\n\n \n - 2 stk firmablogger - Kundeweb og Aktiv I Oslo blogg \n \n Kundeweb er for \u00e5 kommuniser med v\u00e5re 600 eksisterende kunder og drlvf\u00f8lgelig kommede kunder. Der legger vi ut kunderelaterte nyheter om Aktiv I Oslo / Bright Side AS. Det kan v\u00e6re nyttige tips om bruk av Flickr, Google Analytics og s\u00e5 videre. Nyheter om nye medarbeider, tilbud, nye funksjoner og muligheter p\u00e5 Aktiv I Oslo.no og s\u00e5 videre. \n \n Aktiv I Oslo blogg er en ekte blogg der vi blogger om hva som skjer hos oss. Vi legger ut informasjon om konkurranser for brukerene, v\u00e5re markedstiltak som stander og s\u00e5 videre. Vi skriver ogs\u00e5 om hva vi mener om ting som skjer i Oslo og Akershus. Dessuten forteller vi litt om det indre livet i redaksjonen, administrasjon og salgsavdelingen. \n \n N\u00e5 om dagen skriver vi om Aktiv I Oslos HKS-Teams treningsopplegg til Holmenkollstafetten. \n \n En kan jo undre seg litt over at vi trenger en slik blogg n\u00e5r vi har 4000 sider \u00e5 skrive p\u00e5 i Aktiv I Oslo.no, men det gj\u00f8r vi i disse bloggtider. Aktiv I Oslo.no er produktet v\u00e5rt... det er ikke v\u00e5r blogg. \n \n Vi skulle bare hatt bedre tid til \u00e5 skrive p\u00e5 begge bloggene - og n\u00e5 har jeg sannelig startet min egen blogg ogs\u00e5, hvor dum kan man bli? \n \n - Festivalwerk har forresten egen blogg ogs\u00e5. Der skjer det ikke noe n\u00e5, men det kan jo fort bli liv igjen. Og sannelig var det jobb nok med Festivalwerk.no mens det stod p\u00e5 i oktober 2009.Jo da, da vi arrangerte festival pp Youngstorget var det nettet som var marked kanalen. Vi hadde Festivalwerk p\u00e5 Facebook, Festilvalwerk p\u00e5 Twitter og Festivalwerk p\u00e5 Aktiv I Oslo.no \n - **Markedsf\u00f8ring av blogger** \n Med s\u00e5 mange blogger m\u00e5 vi jo pr\u00f8ve \u00e5 markedsf\u00f8re dem, s\u00e5 derfor har jeg en profil p\u00e5 Bloglovin og Blogglisten... hjelper ikke s\u00e5 mye akkurat det enn\u00e5, men RSS, Facebook, Twitter og Aktiv I Oslo skaffer ganske bra med trafikk. \n \n Har ogs\u00e5 laget meg en egen konto p\u00e5 MyBlogLog. Er litt usikker p\u00e5 konseptet, men det er et slags comunity rundt blogger. Ser ut til at jeg har laget et comunity fro Bajazz Blogg. Br jobbet. Her er urlen http://www.mybloglog.com/buzz/community/bajazzblogg/. Der kan jeg f\u00e5 masse statistikk og mange morsomme vidgets. \n \n Vi / jeg er ikke s\u00e5 gode p\u00e5 dette enn\u00e5, vi er temmelig flinke til \u00e5 markedsf\u00f8re nettsider i Google fris\u00f8k og det er uten tvil viktigst for oss. Imidlertid er det viktig \u00e5 v\u00e6re i mange kanaler om dagen longtail. Vi ser dessuten i v\u00e5re statistikker at folk deler mer en noen gang. \n \n - Annonseinfo Annnonseinfo er v\u00e5r store nye satsing p\u00e5 \u00e5 gi v\u00e5re potensielle kunder state of the art informasjon om v\u00e5re produkter og tjenester. Vi har hatt mye arbeid med \u00e5 f\u00e5 nettstedet som skal gi kunder og mediebyr\u00e5er n\u00f8yaktig den informasjonen de trenger om v\u00e5re produkter. \n - Profil p\u00e5 LinkedIn m\u00e5 en hver yrkesaktiv kvinne med respekt for seg selv ha. Jeg har det, begge deler :-) men jeg bruker den ikke akkurat s\u00e6rlig mye. Jeg er helt sikker p\u00e5 at jeg burde melde meg inn i noen grupper og delta i diskusjoner der og ikke minst lage en fin profil. \n \n - **En slags kontoside p\u00e5 Google \n - **IGoogle** - hva er vitsen med den tro? Har akkurat funnet ut at jeg kan publisere til Blogger fra IGoogle og det er jo fint, i hvertfall hvis jeg hadde brukt tjeneste. \n \n - **Denne Blogger-bloggen da,** som jeg plutselig jobber ganske mye med. Har n\u00e5 skaffet meg konto p\u00e5 MyBlogLog som er et bloggcomunity... Der har jeg n\u00e5 egen profil, grupper jeg kan bli med i og dessuten har jeg endelig f\u00e5tt Yahoo-konto igjen, siden man m\u00e5 ha det for \u00e5 v\u00e6re med i MyBlogLog - mitt eget bloggcomunity har seff egne url http://www.mybloglog.com/buzz/members/bajazz/\n\n \n\n - Nyhetsbrevkonto p\u00e5 MailChimp - vi sender ut nyhetsbrev ukentlig til brukere som abonnerer p\u00e5 dette, auditionmail sender vi ut til en annen gruppe hver gang det er auditons, og det er 4-5 ganger i uken. P\u00e5 toppen av det har vi et m\u00e5nedlig Kundenyhetsbrev. I tillegg driver vi med EDM- epostmarkedsf\u00f8ring til gamle og nye kunder. \n \n Det er viktig \u00e5 ha sosiale dele funksjoner i selve e-posten, slik at abonnentene kan dele nyhetsbrevet med sine venner. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 markedsf\u00f8re nyhetsbrevet p\u00e5 nettsider, blogger og sosiale medier selv. \n \n - SMS-tjeneste for Wannabe et eller annet sted. N\u00e5r det er auditons sender vi det ut i e-post, legger det ut p\u00e5 audtionsiden v\u00e5r, deler det p\u00e5 Facebook og vi sender det ut p\u00e5 SMS til dem som abonnerer p\u00e5 **Audition SMS** \n \n - Twingly-konto. Vi m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 blogger og microblogger og dessuten legge ut Twingly Widget p\u00e5 alle v\u00e5re artikler, slik at bloggere som linker til oss f\u00e5r ping back. \n \n - Pr\u00f8ver \u00e5 lage et Google Nettsted som intranett for Bright Side, kan det v\u00e6re noe? Ser ut til \u00e5 ha mange funksjoner i alle fall. \n \n - **RSS**, da. Det trodde jeg var lett. P\u00e5 blogger er det ikke s\u00e5 v\u00e6rst. De lager sine egne RSS-feeder helt av seg. Aktiv I Oslo.no er ikke en blogg og vi har ikke database, s\u00e5 der m\u00e5 vi oppdater RSS en selv hver fang vi publiserer noe nytt. N\u00e5 har jeg holdt p\u00e5 med \u00e5 lage slags super-RSS med Feedburner i mange timer. Jepp, du m\u00e5 ha en konto og en profil der ogs\u00e5. Og Feedburnerfeeden m\u00e5/b\u00f8r synkroniseres med Twitter... den m\u00e5 ha en header. Folk m\u00e5 kunne abonnere via e-post og svar e-posten trenger en tittel og en melding. RSS-feeden m\u00e5 ogs\u00e5 markedsf\u00f8res med delingsknapper, abonneringsknapper, tellere og s\u00e5 videre. Dessuten er det statistikk \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Til samme baler jeg med fire RRS-feeder for \u00f8yeblikket. Jeg er sikker p\u00e5 at det burde ha v\u00e6rt flere og at vi kunne utnyttet dette \"mediet\" bedre. Det finnes massevis av tips for hvordan du kan arbeide med feeds. Feedburner - Aktiv I Oslo.no - RSS-feeden har selvf\u00f8lgelig sitt eget domene ogs\u00e5, http://feeds.feedburner.com/aktivioslo. Jeg er sikker p\u00e5 at jeg b\u00f8r huske det. \n \n Feedburner - Bajazz blogg urlen er http://feeds.feedburner.com/BajazzBlogg. Den er ikke s\u00e5 v\u00e6rt. \n \n Kundeweb har bare en vanlig RSS forel\u00f8pig. Det samme gjelder Aktiv I Oslo blogg. Det tok faktisk ganske lang tid \u00e5 lage de feedburner-tingene. Er ikke en gang sikker p\u00e5 om jeg gjorde det helt riktig. M\u00e5 sjekke litt f\u00f8r jeg fikser de to siste. \n \n - **Har konto for Webmaster Tools ogs\u00e5** - Webmaster Tools er viktig og nyttig og vi bruker det mye. \n ** \n **\n - **Det er dessuten sikkert mye jeg / vi har som jeg har glemt** og helt sikkert mye vi burde ha. Det er i hvert fall ingen grense for hva vi kan ha. \n\nDet v\u00e6rste / beste med det er at alt kan linkes sammen med rss - vidgets, gadgets og diverse funksjoner mht hvilke blogger du f\u00f8lger - hvilke du stjernemerk osv. Dessuten m\u00e5 alt kunne deles m\u00e5 vite - p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter, og du m\u00e5 ha statistikk p\u00e5 alt og m\u00e5le alt.......... puh puh. \n \nOg alle stedene du har p\u00e5 nett b\u00f8r markedsf\u00f8re alle de andre og gi folk muligheten til \u00e5 kommenter, melde seg p\u00e5 dine tjenester og dessuten skal alt helst se fancy ut og navigasjone skal v\u00e6re enkel. \n** \nOg ingen ting av dette har noe med innhold \u00e5 gj\u00f8re, selv om selve innholdet antagelig er det aller viktigste n\u00e5r alt kommer til alt, eller i hvertfall burde v\u00e6re det. \n \nVi holder merkelig nok faktisk p\u00e5 med alt dette... og det er ikke en gang den viktigste jobben eller hobbyen til noen av oss. Jeg fatter ikke at vi f\u00e5r det til :-)\n\n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Lene Haug2. april 2010 kl. 00:50\n \n http://no.wikipedia.org/wiki/Aktiv\\_I\\_Oslo.no\n \n2. \n \n Spire8. februar 2011 kl. 12:08\n \n Hei. \n ramlet tilfeldig inn her p\u00e5 s\u00f8ken etter kunnskap om blogging.. :) \n \n Holder p\u00e5 \u00e5 lete omkring for \u00e5 finne ut hvorfor delingsknappene ikke kommer opp under mine innlegg... Jeg bruker blogspot og har merket av for \"vis delingsknapp\", men det kommer alts\u00e5 alikevel ikke opp.. Ser ut som om du har forsket p\u00e5 litt av hvert og h\u00e5per at du kanskje kan hjelpe meg...? \n Mvh. \n LenaE\n \n3. \n \n Lene Haug12. mars 2011 kl. 04:44\n \n Hei Spire \n F\u00f8rste kommentaren jeg har f\u00e5tt, s\u00e5 jeg brukte litt tid f\u00f8r jeg fant den. Tror problemt ditt kan v\u00e6re malen du bruker. Imidlertid kan du jo pr\u00f8ve \u00e5 legge inn en gadget. Det finnes mange gadgets med delefunksjoner du kan legge til med \u00e5 klikke p\u00e5 tilpass blogg. Du kan legge delefunksjonen der du vil. Pr\u00f8v deg litt frem i malene. Du f\u00e5r det sikkert til. Hvis du ikke liker det er disse lette \u00e5 fjerne igjen.\n \nEn definisjon\n\nJeg skriver etter innfall - uregelmessig, uredigert og skifter stil etter dagsform. Veldig seri\u00f8se og ordentlige ting finner du andre steder. \n \nBajazz er egentlig pokernavnet mitt og det kan sies \u00e5 beskrive spillet mitt :-). Det fulgte med til Twitterkontoen min, da jeg opprettet den var det vanlig \u00e5 bruke nic. Med tiden har jeg begynt \u00e5 like det og har beholdt det n\u00e5r jeg gambler, p\u00e5 twitter og her. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecdf4920-b377-4d02-8cf9-99789022d25d"} {"url": "http://blogg.tv2.no/johankaggestad/category/tour-de-france/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:08Z", "text": "# Category Archives: Tour de France\n\n# Endelig en innr\u00f8mmelse fra Verbruggen\n\n28\\. januar 2013 Johan Kaggestad\n\nNederlenderen Hein Verbruggen har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt en maktfaktor i internasjonal idrett. UCI\u00a0\u2013 det internasjonale sykkelforbundet \u2013\u00a0ledet han i mange \u00e5r. Han har spisskompetanse innen markedsf\u00f8ring, som markedsdirekt\u00f8r for Mars. Og flere av hans ideer \u00f8kte interessen for internasjonal sykkelsport. Han var god til \u00e5 dyrke profilene, ikke minst Lance Armstrong. Det er alltid lurt n\u00e5r en merkevare skal bygges. Historien viste seg \u00e5 v\u00e6re for god til \u00e5 v\u00e6re sann. Lance var en av feltets beste ryttere, fikk en alvorlig kreftsykdom, kom tilbake og ble sportens desiderte ener og merkevare. Det utnyttet Verbruggen til fulle. Armstrong \u00e5pnet opp et nytt kontinent for sykkelsporten. Sendingene fra Tour de France ble vist live p\u00e5 storskjerm p\u00e5 Time Square. Interessen fra media \u00f8kte, og sponsorinntektene tilsvarende. Pengene hopet seg opp hos et tidligere fattig forbund, det ble en glede for Verbruggen og hans folk \u00e5 studere bankutskriftene.\n\nHan minner mye om avd\u00f8de friidrettspresident Primo Nebiolo. Ogs\u00e5 han fikk fart p\u00e5 friidretten. Verdensmesterskap og spektakul\u00e6re Grand Prix/Golden League-stevner skapte inntekter friidretten ikke hadde dr\u00f8mt om. Fra \u00e5 v\u00e6re en organisasjon med en h\u00e5ndfull medarbeidere svellet den ut i alle retninger. Og pengebingen vokste i Onkel Skrue-stil. Nebiolo forsto det grunnleggende: Ypperlige resultater skapte omtale, mestere og rekordholdere ble heltene, som film- og popstjerner. Dopingtester eksisterte knapt. Og hvis de s\u00e5 gjorde var de ofte manipulert. Det er nok vitnesbyrd som bekrefter jukset. Gode resultater for enhver pris, dermed var grunnlaget lagt for verdiskapningen. Medieinteresse gir ofte fulle tribuner, interesserte foran TV-skjermene, dyre priser p\u00e5 rettigheter og sponsorer i k\u00f8 med \u00e5pne lommeb\u00f8ker. Juks satt i system. P\u00e5 slutten av sin lederkarriere rykket Nebiolo ogs\u00e5 opp til det \u00f8verste niv\u00e5et i IOC. President Juan Antonio Samaranch \u2013 tidligere l\u00f8pegutt for General Franco i Falangist-bevegelsen\u00a0 \u2013 var i president i idrettens \u00f8verste organ, og ga Nebiolo f\u00f8lgende hyllest: *\u00abOne of the greatest leading sportsmen of this century\u00bb.* Det er neppe noen involvert i friidrett som glemmer det organiserte jukset under VM i Roma i 1987, der Nebiolo og hans stab gjorde mye for \u00e5 jukse seg til italienske triumfer p\u00e5 hjemmebane.\n\nVerbruggen opptr\u00e5dte p\u00e5 samme m\u00e5te. Konfrontasjon med doping ble m\u00f8tt med\u00bb: *\u00abOmfanget er lite, vi har full kontroll\u00bb.* Og hvis noen reiste tvil om Armstrongs hederlighet kontret Verbruggen, ofte aggressivt og opponentene ble bl.a. truet med rettslig forf\u00f8yning. Nederlenderen visste hva som foregikk.\n\nEndelig innr\u00f8mmer han at han visste om unormale blodverdier fra en lang rekke av verdens beste ryttere. I stedet for \u00e5 forf\u00f8lge sakene, ble rytterne varslet og bedt om \u00e5 v\u00e6re litt mer forsiktige i sin omgang med\u00a0EPO og blodoverf\u00f8ringer. Verbruggen var stadig fremme og p\u00e5pekte sitt tette forhold til Armstrong. De var \u00abbuddies\u00bb.\n\nDet er klart Verbruggen visste hva som foregikk. Like klart at han ikke gjorde jobben sin, innr\u00f8mmelsen han n\u00e5 gjorde klassifiserer jeg som korrupsjon.\u00a0 N\u00e5 er han alts\u00e5 *Honorary Member* av IOC *og Honorary Vice President* i UCI*.* Idretten sliter kraftig med sitt omd\u00f8mme, det er ikke bare sykkel, det er juks og fanteri mange steder. Doping, kampfiksing og manglende dopingpr\u00f8ver. Spanske myndigher holder f.eks fremdeles tett lokk over 150 ut\u00f8vere som ble knyttet til Dr. Fuentes-saken. Hva slags signal gir det at det knapt gjennomf\u00f8res dopingtester i enkelte store idretter? Ledende tennisspillere har nylig st\u00e5tt fram og etterlyst dette i sin idrett.\n\nKulturen i en organisasjon gjenspeiler ledelsens kultur. En svak ledelse gir en vaklevoren kultur. Norges IOC-representant Gerhard Heiberg har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 beskytte Verbruggen. Utsagn som: \u00ab*Han har gjort mye bra, han har nok ikke forst\u00e5tt hva som har foreg\u00e5tt \u2013 han har i god mening v\u00e6rt naiv\u00bb.* Det er ingen logikk i slike uttalelser p\u00e5 den ene siden, og angrep p\u00e5 sykkelsporten i samme \u00f8yeblikk. Klart det skal ryddes opp i sykkelsporten. N\u00e5 forventer jeg at Heiberg tar et initiativ for \u00e5 f\u00e5 fjernet Verbruggen, det vil endelig markere handlekraft i IOC, ikke en beskyttelses- og fraskrivelseskultur. Jeg \u00f8nsker meg ogs\u00e5 at idrettspresident B\u00f8rre Rognlien tar tak. Han uttalte jo f\u00f8r jul at det skulle tas i bruk *\u00abgr\u00f8nns\u00e5pe og skrubb\u00bb* med alt som hadde med doping \u00e5 gj\u00f8re*.* Da b\u00f8r Rognlien ta initiativ til \u00e5 rydde opp p\u00e5 toppen, f\u00e5 fjernet idrettsledere som har latt dritten utvikle seg. Da blir det n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 Heiberg til ogs\u00e5 \u00e5 ta fram skrubben. Er norsk idrett tjent med at vi har ledere som beskytter de som har ledet jukset? Ledermodellene blir i hvert fall lite troverdige. Lykke til med gr\u00f8nns\u00e5pa Rognlien, la det ikke bli med ord.\n\ndoping, sykkel, Tour de France\n\n# Den som tier, samtykker\n\n20\\. januar 2013 Johan Kaggestad\n\nEller gj\u00f8r de ikke det? Lance Armstrong-intervjuene med Oprah Winfrey har v\u00e6rt ukens store \u00abidrettsbegivenhet\u00bb.\u00a0 Oppsiktsvekkende nytt? Selvf\u00f8lgelig ikke, de som har fulgt med de siste \u00e5rene har forst\u00e5tt at Armstrong har v\u00e6rt en del av et systematisk, organisert dopingsregime \u2013 i flere \u00e5r. Ikke bare del av, han har som den ubestridte leder styrt utviklingen i gal retning. Synd at han ikke benyttet intervjuene til \u00e5 kaste lys over viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som:\n\n - Hvordan ble dopingen organisert?\n - Hvordan var det mulig \u00e5 unng\u00e5 positive dopingpr\u00f8ver?\n - Hva med den \u00e5penbart tette relasjonen til kanskje den verste dopinglegen i internasjonal utholdenhetsidrett \u2013 Michele Ferrari?\n - Hva var \u00e5rsaken til at han donerte USD 125.000 til UCI? Det var selvf\u00f8lgelig reinspikka jug at det var etter oppfordring fra UCI fordi de slet med likvidene. Men Hein Verbruggen var selvf\u00f8lgelig str\u00e5lende forn\u00f8yd. N\u00e5 ble fokus tatt vekk fra hans \u00e5penbare delaktighet i idrettsjukset, korrupsjonen og den \u00f8konomiske kriminaliteten.\n - Hvorfor bl\u00e5nektet han p\u00e5 at han var dopet i comebacket, n\u00e5r blodspeilet hans viser h\u00f8yst uregelmessige verdier?\n\nMen det m\u00e5tte bli en light-versjon n\u00e5r han, som har \u00f8nsket \u00e5 fremstille seg som den t\u00f8ffeste i bransjen, ikke hadde mot til \u00e5 vitne under ed overfor USADA.\n\nJeg er overrasket, negativt, over\u00a0de f\u00e5 og vage kommentarene fra det profesjonelle sykkelfeltet. Min s\u00f8nn Mads og jeg diskuterte det i kveld. Hadde det ikke v\u00e6rt rimelig om s\u00e5 mange som mulig sto fram, utdypet sin avsky og ga innspill til forventninger til UCIs ledelse og organiseringen av eget lag? Det er fremdeles for mange der ute som personlig har v\u00e6rt involvert, i ledende posisjoner p\u00e5 sykkelarenaen. Det holder ikke hvis et nytt positivt omd\u00f8mme skal bygges.\n\nUCI, under president Pat McQuaid, er h\u00e5pl\u00f8st feige. Det er etablert en etisk kodeks, men den blir t\u00f8v for meg n\u00e5r den ikke i praksis leder til at ledere, st\u00f8tteapparat og ryttere som har v\u00e6rt involvert i doping hardt og brutalt hjelpes ut av idretten. Smakte det godt da Vinokourov ble olympisk mester i sommer? En av de aller verste jukserne noensinne. Det er ingen unnskyldning at det var olympiske medaljevinnere i andre idretter som har sonet dopingdommer. Sykkelsportens omd\u00f8mme er sterkt svekket, da b\u00f8r man internt vaske med sterkere lut enn gjennomsnittet. Ellers tror rett og slett ikke publikum p\u00e5 idretten.\n\nJeg blir satt ut n\u00e5r\u00a0fjor\u00e5rets store syklist Bradley Wiggins sier \u00abdet var trist\u00bb, og legger syrlig til \u00abat n\u00e5 fikk vel Kimmage ro\u00bb. Paul Kimmage har v\u00e6rt en journalist som har ofret mye for \u00e5 bidra til \u00e5 kaste lys over dopingen i idretten. Men han er lite likt i Sky fordi han mener at laget ikke 100 % har levd opp til den \u00e5penhet laget p\u00e5sto de skulle representere n\u00e5r det gjaldt doping. Wiggins har hele sin karriere ytret seg sterkt mot jukserne i sporten. Da burde han n\u00e5 virkelig v\u00e6rt tydeligere, og ikke angrepet Kimmage. Jeg h\u00e5per inderlig Sky har lagt alle rytterne blodprofiler ut i offentlighet.\n\nAlt for mange ryttere tier, de blir sinte n\u00e5r journalister konfronterer dem med de r\u00e5tne realiteter i Armstrong-saken. Hva tjener de p\u00e5 taushet? \u00c5 skape ro. Det motsatte skjer. Sporten lever av positive tilhengere, positive medierelasjoner, positive samarbeidspartnere. De stusser n\u00e5r stillhet, som jeg tolker som feighet, inntrer. Rytterne burde stille klare forventningskrav til fremtidig atferd og holdninger i alle roller i organisasjonen. Idrettens strutsepolitikk er i altfor stor grad fremtredende. Jeg tror at mange er redde fordi det fremdeles er sterke krefter i organisasjonen som har v\u00e6rt involvert i jukset, som aktive deltagere og som strutser. Hva blir konsekvensen for meg hvis jeg ytrer meg klart og konsist? Tar tydelig avstand fra en rytter som har jukset seg til posisjonen som sportens st\u00f8rste gjennom alle tider, som har truet og trakassert de modige som har turt \u00e5 opponere, som systematisk har l\u00f8yet, som urettmessig har skaffet seg en \u00f8konomisk formue fra begeistrede sponsorer og premiepenger? Det er intet annet enn kriminelt det Lance Armstrong har gjort.\n\nSykkelfeltet \u00f8nsker sikkert ro og vil se framover. Men klatringen oppover starter ikke f\u00f8r man tar et oppgj\u00f8r med\u00a0den n\u00e5v\u00e6rende\u00a0tilstanden. Opp p\u00e5 banen folkens, klargj\u00f8r forventninger. Den norske sykkelpresidenten Harald Tiedemann Hansen har st\u00e5tt fram som konsekvent, i motsetning til flere av sine forgjengere. Min oppfordring til deg Harald: Start en front mot UCI med det m\u00e5l for \u00f8yet at det skal bygges en antidopingatferd som ikke gir tvil om at sporten m\u00e5 ta et skikkelig kvantesprang i tydelighet.\n\nMen f\u00f8rst og fremst savner jeg engasjement fra det meste av sykkelfeltet. Opp av strutsehullene deres\\!\n\ndoping, Tour de France\n\n# Doping \u2013 et generelt problem\n\n13\\. november 2012 Johan Kaggestad\n\nSykkel har f\u00e5tt s\u00e5 \u00f8ra flagrer den siste tiden. Idretten har v\u00e6rt befengt med systematisk doping i moderne tid, sikkert f\u00f8r det ogs\u00e5. Men, etter at antidopingdopingarbeidet ble satt i system ble doping p\u00e5 en helt annen m\u00e5te juks \u2013 doping var, og er, \u00e5 bryte etablert regelverk.\n\nDet internasjonale sykkelforbundet har etter en treg start blitt best i klassen i antidopingarbeid. Antall utenfor-konkurranse tester er imponerende i antall, systematikken rundt blodpass fungerer. Ryttere som viser unormale blodverdier, plasseres i kategorien \u00ab*mistenkelige\u00bb.* De f\u00f8lges tett opp \u2013 gjennomsnittlig antall tester av de mistenkelige er i gjennomsnitt ti pr. \u00e5r. Flere har blitt fanget i dopinggarnet som en konsekvens av dette \u2013 bra jobbet. Og, en modell \u00e5 ta etter for de andre s\u00e6rforbundene i utholdenhetsfamilien.\n\nJeg har et langt liv innen friidretten, OL-idrett nr. en. Regelmessig detter det inn en melding om ut\u00f8ver som har testet positivt. Jeg satt meg ned i helgen for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 kartlegge omfanget. Jeg er sikker p\u00e5 av at jeg ikke klarte \u00e5 spore alt, men interessant og litt trist var det.\n\n**Jeg fant 70 ut\u00f8vere som var tatt i doping i perioden 2010-2012. Blant antall medaljevinnere i OL, VM og EM i dette tusen\u00e5ret (fra \u00e5r 2000), av de jeg fant, har 118 ut\u00f8vere dopingdommer. 118 ut\u00f8vere, mange av dem har vunnet mange medaljer.** Jeg ansl\u00e5r at antallet jeg fant kapret, i hvert fall, 300 medaljer. Et voldsomt antall. Enda er omfanget av dopingtester langt mindre enn f.eks. i sykkel.\n\nI fjor sto Marit Bj\u00f8rgen og Emil Hegle Svendsen fram og etterlyste hyppigere dopingtester i sine idretter. Min konklusjon, og forslag, er at de \u00aboverinternasjonale organene\u00bb etablerer en felles praksis uansett utholdenhetsidrett n\u00e5r det gjelder omfang av testingen. Doping er ikke et sykkelproblem, det er et utholdenhetsproblem. Sykkel har f\u00e5tt pepper s\u00e5 det holder, fortjent. N\u00e5r skal man ta tak i de andre \u2013 omfanget i friidrett er skremmende.\n\ndoping, Tour de France\n\n# Hvor uvitende g\u00e5r det an \u00e5 v\u00e6re, Dag Erik?\n\n28\\. oktober 2012 Johan Kaggestad\n\nJeg leste med interesse VG Netts sp\u00f8rsm\u00e5l til tidligere norske sykkelproffer. Det er interessant at Dag Erik Pedersen \u2013 en av de aller beste norske proffene i historien \u2013 mener at bloddoping og EPO f\u00f8rst dukket opp p\u00e5 1990-tallet.\n\n\"P\u00e5 min tid var det de sentralstimulerende stoffene som ble benyttet\", sa Pedersen.\n\nI tillegg var steroidene et mye brukt dopmiddel i en lang rekke idretter. Kortison ble og\u00e5 brukt i denne perioden, et stoff som skulle utsette trettheten og bedre restitusjonevnen. En typisk motivasjon for \u00e5 jukse. Over tid svekket kortisonen ut\u00f8verens immunforsvar \u2013 og virket dermed mot sin hensikt.\n\nMen det er ikke hele dopinghelheten for 1990-tallet.\n\nBloddoping dukket opp for fullt allerede p\u00e5 1960-tallet. USAs syklister som dominerte i OL i Los Angeles i 1984 har i ettertid innr\u00f8mmet omfattende bloddoping. Legen p\u00e5 laget \u2013 Thomas Dickson \u2013 innr\u00f8mmet \u00e5 ha bloddopet mange av rytterne. Finske l\u00f8pere og langrennsl\u00f8pere, som vant triumfer s\u00e5 det holdt, var et resultat av systematisk bloddoping. Enkelte av ut\u00f8verne sto frem og innr\u00f8mmet sitt juks, som bl.a. den dobbelte olympiske medalj\u00f8ren p\u00e5 5000 og 10 000 meter i Moskva 1980, Karlo Maaninka. Mikko Ali-Leppilampi og Marti Vaino var andre.\n\nMagnar Lundemo ble hengt ut som d\u00e5rlig taper da han tok tak i problemet blant langrennsl\u00f8perne. Alle vi som var involvert i utholdenhetsidrett visste om elendigheten. I Vest-Europa, som det het den gangen, var Italia, Finland og Spania verst i klassen. I 1984 preparerte to av historiens verste dopingleger, Ferrari og Conconi, Francesco Moser til timesverdensrekorden p\u00e5 sykkel. Da Conconis arkiver ble \u00e5pnet av politiet fant man navnene og dopinghistorien til s\u00e5 godt som \"who is who\" i italiensk utholdenhetsidrett \u2013 friidrettsfolk, langrennsl\u00f8pere, roere; syklister m.fl.\n\nJeg er overbevist om at alle som var knyttet til utholdenhetsidrett p\u00e5 1980-tallet var godt kjent med at bloddoping foregikk i omfattende former i enkelte land \u2013 ikke minst i Italia. Jeg nekter \u00e5 tro at ut\u00f8vere som konkurrerte p\u00e5 topp-plan i Italia p\u00e5 denne tiden var uvitende om at det forekom omfattende juks p\u00e5 denne m\u00e5ten. De italienske syklistene var av de ivrigste til \u00e5 sikre seg prestasjonsfremmende blodoverf\u00f8ringer. Jeg sier ikke at alle som syklet i Italia p\u00e5 denne tiden bloddopet seg. Helt sikkert ikke, men ikke \u00e5 vite om det store omfanget nekter jeg \u00e5 tro p\u00e5.\n\nDen tyske dopingeksperten Manfred Donike p\u00e5sto at EPO-misbruket skj\u00f8t fart under OL i Calgary i 1988. Mulig det, men da hadde bloddoping \u00f8delagt rettferdig konkurranse i over 20 \u00e5r. En av l\u00f8perne p\u00e5\u00a0 \"mitt\" landslag i l\u00f8ping trente v\u00e5ren '84 p\u00e5 det franske h\u00f8ydetreningssenteret i Font Romeau. Han hadde l\u00f8pt godt \u00e5ret f\u00f8r, og ble kontaktet av en finsk l\u00f8per som ogs\u00e5 trente p\u00e5 senteret der oppe i Pyreneene. Finnen ville vite hva nordmannen \"var p\u00e5\". Han var langt fra p\u00e5 noe som helst av ulovlige midler, men finnen fortalte villig vekk at hans m\u00e5l n\u00e5 var \u00e5 bli ranket som en av de tre beste p\u00e5 sin spesialdistanse i Finland \u2013 for da \"kom han inn i systemet\". Slik gjorde man det der, som ogs\u00e5 i Italia. Det var ikke tilfeldig at hele stafettlaget til Italia, som vant p\u00e5 Lillehammer i '94, dukket opp hos Conconi.\n\nS\u00e5 Dag Erik, bloddoping var godt kjent lenge f\u00f8r 1990 \u2013 slik er det med den saken. At folk med perifer tilknytning til idretten ikke visste omfanget, tror jeg gjerne, men ikke en topp ut\u00f8ver. En stor takk til WADA som etter mange \u00e5rs forskning endelig klarte \u00e5 knekke koden for \u00e5 spore bloddoping og EPO \u2013 juks. Det gj\u00f8r at vi kan se med optimisme p\u00e5 \u00e5rene som kommer. Synd dog at s\u00e5 mange ungdommer mistet muligheten til \u00e5 f\u00e5 fortjente plasseringer.\n\nFor meg er det ogs\u00e5 utenkelig at man ikke sp\u00f8r om hva spr\u00f8yter som stikkes inn i egen kropp inneholder, og hva konsekvensene stoffet som spr\u00f8ytes inn vil f\u00f8re til. Men, vi er nok forskjellige, viser det seg. Ogs\u00e5 her var Dag Erik uvitende.\n\nsykkel, Tour de France\n\n# Gult til Edvald\n\n\u00ab Painful and beautiful\u00bb var ordene \u00e5rets vinner av ungdomstr\u00f8ya i Tour de France brukte \netter \u00e5 ha f\u00e5tt l\u00f8ypa presentert. Noe jeg st\u00f8tter fullt ut.\n\nJeg gir den terningkast seks.\n\nDen hundrede utgaven blir en flott reise gjennom store deler av Frankrike. Korsika er med for \nf\u00f8rste gang med tre etapper. 212 flate kilometre fra Porto-Vecchio langs kysten er den f\u00f8rste. \nMark Cavendish har annonsert at dette blir dagen for hans f\u00f8rste gule tr\u00f8ye i Touren. H\u00f8rte \ndu det, Alexander? Kanskje dette er dagen da du blir den andre nordmann i gul tr\u00f8ye i Tour- \nhistorien?\n\nDet blir nerv\u00f8st p\u00e5 de smale svingete veiene, og for noen TV-bilder \u2013 det er bare \n\u00e5 glede seg. Neste etappe p\u00e5 Napoleon Bonapartes f\u00f8de\u00f8y er kupert \u2013 fra Bastia stiger \ndet opp til Col de Vizzanova (1163moh), hvilket medf\u00f8rer at spurteren i gult fra dagen m\u00e5 \nskifte til lagets tr\u00f8ye. Men, Edvald henger med \u2013 det er 58,5 km utfor fra toppen og til m\u00e5l \nI Ajaccio.\n\nTredje etappe er flat; s\u00e5 over til fastlandet og en kort 25 km lagtempoetappe. Som \npasser Sky midt i blinken. **Det var lagtemposeier som bragte Thor i gul tr\u00f8ye for to \u00e5r siden** \n**\u2013 det samme kan skje med Edvald neste sommer.** Hvis ikke Thor vil det annerledes? Og, har \ndu tr\u00f8ya i Nice; vil den sitte p\u00e5 til Pyreneene hvis uhell ikke \u00f8delegger. Skal vi allerede glede \noss til norsk gul tr\u00f8ye neste \u00e5r?\n\nDen siste uka i Alpeomr\u00e5det er mesterlig designet. F\u00f8rst rittets lengste (242km) som ender \np\u00e5 toppen av det fryktede og skallede fjellet Mont Ventoux, som har sett s\u00e5 mye dramatikk \nog tragedie i rittets historie. Er rytterne skikkelig uheldige, kan det v\u00e6re 40 lune grader \u00e5 \nsl\u00e5ss med i tillegg \u2013 ikke uvanlig i det omr\u00e5det. Neste etappe til Gap er lett kupert \u2013 rytterne \ntar seg litt igjen til byen der Norge vant dobbelt med Thor og Edvald for to \u00e5r siden. S\u00e5 \nsmeller det virkelig \u2013 to ganger skal sykkelverdenes mest kjente fjell forseres p\u00e5 samme \netappe. Etter f\u00f8rste passering av Alpe-d Huez stiger det videre til Col de Sarenne \u2013 ytterligere \n244 hoydemeter naermere himmelen. Flere hundre tusen sykkelentusiaster vil samles til den \nkanskje mest spektakul\u00e6re etappen i Tour-historien. I 1979 ble det kj\u00f8rt opp d Huez, men \ndagen etter hverandre \u2013 det er noe helt annet.\n\nTredje siste dag g\u00e5r over fem Alpefjell til Le Grand Bornand; for siste etappe er en \"cracker\" \n\u2013 slaget om seieren avgj\u00f8res opp til Semnoz ovenfor Annecy. En spennende rundl\u00f8ype med \n1095 h\u00f8ydemeter p\u00e5 de siste 23,5 km. Heftig som bare det.\n\nNytt er ogs\u00e5 siste etappe opp og ned Champs Elysees \u2013 kl 21.30 er rytternes lidelse \nover. N\u00e5 skal de ogs\u00e5 rundt Triumfbuen \u2013 ikke bare svinge foran. Det er bare \u00e5 glede seg. \nJeg dr\u00f8mmer om fire spreke nordmenn, og en kamp mellom Thor og Edvald om gult etter \netappen i Nice.\n\nGod fornoyelse/\n\ndoping, Tour de France\n\n# De verste svinepelsene\n\n25\\. oktober 2012 Sport Redakt\u00f8r\n\n**\u00abRydding i gammelt juks,** eller rettere bedrag, er vondt. EPO og bloddoping gir stor prestasjonsforbedring \u2013 det er usigelig trist at s\u00e5 mange av de gamle helter har st\u00e5tt fram som bedragere ved bruk av det kjemiske stoffet. Det hjelper lite at de andre utholdenhetsidrettene har slitt med det samme.\n\n**Finnene**, Johann M\u00fchlegg, russere og \u00f8sterrikere var i ferd med \u00e5 ruinere langrenn. Jeg sto langs langrennsl\u00f8ypa under kvinnenes 30 km i OL 2002 i Park City og ropte til Bente Skari som slet tungt i medaljekampen: \"Kom igjen Bente, du er nr. 4, men ikke gi deg \u2013 om noen dager kan du ha medalje\". Underforst\u00e5tt \u2013 en eller flere av de foran deg kan teste positivt. Hvilket ogs\u00e5 skjedde; som vi alle vet.\n\n**Antidopingarbeidet** har det helseforebyggende som sentralt fokus. \u00c5 hindre at unge, overivrige bruker forbudte midler og dermed setter sin helse i fare. The New England Journal of Medicine hadde i November-09-utgaven en artikkelserie om helsefarene ved EPO-doping. Studien viste at selv moderate doser EPO-bruk ga en \u00f8kt risiko for hjerteinfarkt. Veksten av visse svulster ble ogs\u00e5 stimulert. Konklusjonen var at EPO-bruk kan v\u00e6re farlig selv i sm\u00e5 doser. Det er ikke tilfeldig at utholdenhetsidrettene har opplevd tragiske d\u00f8dsfall blant unge ut\u00f8vere.\n\n**En rekke idrettsleger** har st\u00e5tt sentralt i formidling av EPO \u2013 de har ogs\u00e5 hatt merkelappen \"trener\". Italienerne er sentrale i bedraget. Midt p\u00e5 90-tallet dukket dr. Tarsi opp, som lege for det lille laget Casino, som knapt vant et sykkelritt. Tarsi kom, og laget vant 30 ritt samme sesong. S\u00e5 havnet Tarsi i fengsel for \u00e5 ha pushet EPO. Vinokourov og Rudolfo Massi var de fremste p\u00e5 laget. Riccardo Agnola var lege for Juventus. 26.11.2004 ble han funnet skyldig i \u00e5 dope sine spillere med EPO, og ble d\u00f8mt til fengsel i 22 mnd og en klekkelig bot. Det var neppe tilfeldig at Juventus det \u00e5ret slo Ajax i finalen i Champions League?\n\n**Men**, Michele Ferrari og Francesco Conconi er de verste av de verste. Sorry, Dr. Fuentes, selv du med alle dine svin p\u00e5 skogen i en rekke utholdenhetsidretter blir liten i denne sammenheng. Conconi og Ferrari utviklet sine metoder ved Universitetet i Ferrara. Der en annen kontroversiell lege \u2013 Luigi Cecchini \u2013 gikk i l\u00e6re. Ut\u00f8vere fra de fleste utholdenhetsidretter valfartet til Ferrara for \u00e5 f\u00e5 hjelp av de to guruene. Det kan minne om reisene de syke og lidende foretar til Lourdes for \u00e5 helbredes for sine plager. For ut\u00f8verne gjaldt det snarveien til heder og den \u00f8konomiske godtgj\u00f8relse som f\u00f8lger med triumfene.\n\n**Conconi** ble velsignet av den italienske olympiske komiteen \u2013 CONI. Han skulle spesielt forberede og preparere de italienske utholdenhetsut\u00f8verne. To millioner euro overf\u00f8rte CONI til Conconi over en rekke \u00e5r. Og, suksess ble det. Ikke alle ble med p\u00e5 bedraget. Jeg var til stede p\u00e5 pressekonferansen under EM i friidrett i Stuttgart 1986 \u2013 etter trippeltriumfen til Italia p\u00e5 10 000 meter for menn. Stefano Mei pekte p\u00e5 sine to kollegaer, Alberto Cova og Antibo som vant gull og bronse, og skrek \"You bloody cheaters\". De to sistnevnte med Conconi i kulissene presterte kun ved helt spesielle anledninger, mens Mei alltid levert godt gjennom hele sesongen. Den gang var det bloddoping som ga suksess.\n\n**Conconi** presenterte sine forskningsresultater for IOC under OL p\u00e5 Lillehammer, og refererte til sin forskningsgruppe p\u00e5 23 hobbyut\u00f8vere med voldsom EPO-framgang, og p\u00e5pekte ogs\u00e5 litt trist at det ikke fantes en metode som kunne spore EPO. Etter hvert fikk politiet mistanke til Conconi og hans metoder; og under en razzia p\u00e5 universitet fant man riktig nok de 23 \"amat\u00f8renes\" data lagret. De var ikke i n\u00e6rheten av \"amat\u00f8rer\", men viste seg \u00e5 v\u00e6re en salig blanding av olympiske medalj\u00f8rer p\u00e5 ski og profesjonelle syklister. De italienske heltene fra Lillehammer\u2013Di Centa, Fauner, Di Zolt, Vanzetta og Albarello\u2013var alle i arkivet, sammen med et utall syklister og ut\u00f8vere fra andre idretter.\n\n**Michele Ferrari** videreutviklet det hele. N\u00e5 administrerer han sitt dopimperium fra St. Moritz. Dit en rekke av verdens beste utholdenhetsut\u00f8vere drar for \u00e5 trene. Og, flere kombinerer oppholdet med treningsr\u00e5d av legen. Som en syklist nylig sa: \"Ferrari er en fantastisk trener\". \"Dr. Dop\" kalles han av italiensk media. Han tjener en formue p\u00e5 sine sofistikerte r\u00e5d. Ikke bare selve r\u00e5dene og behandlingen, men ogs\u00e5 i form av prosenter av premiepengene ut\u00f8verne soper inn. Dop i idrett er \u00f8konomisk bedrag. Ferrari som er kjent for sin uttalelse: \"EPO er ikke farligere enn \u00e5 drikke appelsinjuice i for store doser\". Det er denne bedrageren Lance Armstrong i spissen for et helt kobbel \"helter\" brukte for \u00e5 spisse sin form. Lance kaller Ferrari \"en \u00e6rlig mann\". Greg LeMond derimot kaller ham \"en kreftbyll\".\n\n**Det verste er at** dette kunne v\u00e6rt stoppet for lenge siden. Hvis bare idrettslederne hadde gjort jobben sin. Da jeg ble klar over EPO-dritten tidlig p\u00e5 90-tallet, og da hadde vi dog visst om bloddoping lenge, ringte jeg til Gerhard Heiberg og ba ham ta aff\u00e6re. Hvis dette fikk fortsette \u00f8dela man for en hel generasjon ungdom som ville satse p\u00e5 utholdenhetsidrett. Dagsavisens Tor Kiise Karlsen var den f\u00f8rste norske journalist som gjorde skikkelig research p\u00e5 EPO-misbruket. Utenlandske skistjerner ble fotfulgt til Ferrara; dit de dro midtvinters.\n\nHvorfor? Neppe p\u00e5 grunn av skif\u00f4ret, det er ikke-eksisterende i Ferrara. Bo Andre Namtvedt hadde like for trukket seg fra en meget lovende profesjonell sykkelkarri\u00e8re. Den hardtarbeidende bergenseren n\u00e5dde flotte resultater, og ble kontaktet av flere store lag. Kwantum, forgjengeren til Rabobank, sto klar med lukrativ kontrakt, men Bo m\u00e5tte forplikte seg til \u00e5 f\u00f8lge legenes r\u00e5d n\u00e5r det gjaldt forberedelser. Bo forsto hva det var. Gutten som ikke tar C-vitamin-tilskudd en gang dro hjem til Bergen og ble amat\u00f8r for Bj\u00f8rgvin.\n\n**Som en konsekvens** av Karlsens journalistiske arbeid, deltok jeg sammen med Heiberg og den gang sykkelpresident Bj\u00f8rn Hamre i direktedebatt p\u00e5 NRK. Mine p\u00e5stander om krise ble avfeiet med at alt var under kontroll. Doperne var en liten gruppe. Historien sier stikk motsatt.\n\n**Det er nok lite vi kan gj\u00f8re fra Norge?** Ballen er hos de lederne for de store internasjonale s\u00e6rforbundene. Der mange har hatt en lei tendens til strutsepolitikk\u2013stikke huet i sanden og h\u00e5pe alt g\u00e5r over. Sykkel ble ledet av Hein Verbruggen da bedraget utviklet seg. Han ledet en organisasjon som viste mangelfull vilje til \u00e5 rydde opp. Han nektet \u00e5 innse at sykkelsportens st\u00f8rste merkenavn Lance Armstrong dopet seg. Han lot UCI motta bestikkelser, han ledet en korrupt organisasjon i mine \u00f8yne.\n\nVerbruggen har ogs\u00e5 v\u00e6rt fremtredende medlem av IOC, som takk for sitt bidrag til utviklingen av internasjonal sykkelsport. Det er liten grunn til \u00e5 gi nederlenderen positive omtale. Under Verbruggens ledelse mistet sykkelsporten troverdighet; den \u00f8dela sitt omd\u00f8mme. Trist; fordi det er en fantastisk idrett. En hvilket som helst leder av en annen organisasjon ville blitt kastet p\u00e5 hodet ut bakd\u00f8ren ved slik unnfallende ledelse. Ut\u00f8vere utestenges\u2013hva med den og de som leder bedraget?\n\nsykkel, Tour de France\n\n# En l\u00f8ype for futt og fart\n\n20\\. oktober 2011 Johan Kaggestad\n\nEr neste \u00e5rs Tour de France-l\u00f8ype hard nok? Er det de lange fjellene som avgj\u00f8r hvor hardt det blir? Ikke n\u00f8dvendigvis. Rytterne selv bestemmer dette langt p\u00e5 vei, hvor intenst kj\u00f8res det p\u00e5 etappene? Arrang\u00f8ren har fortsatt utviklingen fra de siste utgavene. Prim\u00e6rt ved \u00e5 gj\u00f8re mellometappene mer kuperte, og dermed tilsvarende mer intense. Nytt i 2012 er de ekstra bratte partiene som m\u00f8ter rytterne p\u00e5 7.etappe til La Planche des Belles-Filles i Vogeserne, med over 20 % p\u00e5 det bratteste, p\u00e5 de siste 300m, i tillegg til to andre partier p\u00e5 + 15%. P\u00e5 samme etappe m\u00f8ter rytterne korte bratte fjell med 14 % og 18 %. Denne etappen ligger an til \u00e5 bli eksplosiv, og vil skille.\n\nJeg syns ogs\u00e5 man har gjort mye ut av de f\u00f8rste etappene. Prologen er tilbake, og gir alltid spennende sekundstrid. Det var i Liege at Cancellara for f\u00f8rste gang dukket opp i Tour de France og vant prologen i 2004 foran Lance. Dagen etter kj\u00f8rte Thor seg i gult, men den gangen var det bonussekunder, noe det ikke er n\u00e5. Den f\u00f8rste etappen lukter Gilbert, den siste stigningen p\u00e5 2,5km har 14% p\u00e5 det bratteste. Cavendish kan glemme den, og Edvald f\u00e5r fri rolle. Med en god prolog, kan Edvald ha hvit tr\u00f8ye etter etappen. Men en flott 1.etappe i deler av Liege-Bastogne-Liege-l\u00f8ypa.\n\nInn i Frankrike p\u00e5 3.etappe m\u00f8ter rytterne fem krevende bakker p\u00e5 de siste 20km, inn til Boulogne-Sur-Mer. Jeg kan love action s\u00e5 det holder. Igjen Edvald i fri rolle.\n\nF\u00f8r rytterne starter p\u00e5 den f\u00f8rste tempoetappen fra Besancon, som er kupert og krevende, vil feltet ha m\u00f8tt mange utfordringer som vil sette farge p\u00e5 rittet, langt mer enn det som er vanlig den f\u00f8rste uka.\n\nMan er tilbake p\u00e5 det antall tempokilometre som var vanlig for f\u00e5 \u00e5r siden. Her har arrang\u00f8ren en baktanke, nemlig at de rytterne som behersker kampen mot klokka d\u00e5rlig m\u00e5 angripe, g\u00e5 i brudd, utnytte laget sitt til gjentatt st\u00f8ting. Det vil ytterligere skape et offensivt ritt. Med de harde fjellene de siste to utgavene, og f\u00e5 tempokilometre, har favorittene ofte ventet med \u00e5 angripe hverandre. Unntaket var Andy Schleck p\u00e5 Galibier i \u00e5r, der han gikk allerede p\u00e5 Izoard, og leverte kanskje rittets st\u00f8rste enkeltprestasjon.\n\nEtter den f\u00f8rste tempoen f\u00f8lger krevende etapper. Til Bellegarde er det hardt som bare det. De som har v\u00e6rt i dette omr\u00e5det n\u00e6r Geneve og Jurafjellene vet at det er kupert. Kan jo minne Thor p\u00e5 at han som U23-rytter vant det krevende Annemasse-Bellegarde. For f\u00f8rste gang i Tour-historien har man lagt inn Le Grand Colombier p\u00e5 ruten, med 16 % p\u00e5 det bratteste. Det er et flott sykkelfjell, som er mye brukt i Tour de L'Ain. Her er det fritt fram for Schlecks til \u00e5 angripe igjen, og kj\u00f8re konkurrentene m\u00f8re f\u00f8r morgendagen. Med en t\u00f8ff Alpe-etappe, til La Toussuire, over Madelaine, Croix de Fer og Mollard. Det vil svi, som i 2006 da Landis gikk nedenom her. For \u00e5 st\u00e5 opp fra de d\u00f8de neste dag, og samtidig viste kjemiens muligheter. I \u00e5rets Dauphine opplevde blant annet Bradley Wiggins hvor vanskelig denne lange 18km stigningen opp det siste fjellet er. Han var skikkelig p\u00e5 h\u00e6la.\n\nHvile blir det heller ikke p\u00e5 12.etappe, med to harde tr\u00f8kker de f\u00f8rste 79km. Jeg gjentar, lag med kapteiner som er svake p\u00e5 tempo kan lage problemer ogs\u00e5 her med offensiv kj\u00f8ring. S\u00e5 f\u00f8lger en Cavendish-etappe til nudisteldoradoet i Le Cap d\\`Agde, f\u00f8r det igjen er en mellometappe til Foix. Norsk by m\u00e5 jeg minne om, det var her Kurt Asle vant i 2008. Like f\u00f8r m\u00e5l dukker igjen en av de ekstra bratte bakkene opp, som er nyvinningen i \u00e5rets Tour. 18% er \"muren\" opp Peguere.\n\nLitt ro skal rytterne ha, b\u00e5de p\u00e5 etappen inn til Pau, s\u00e5 hviledag, men deretter to meget krevende etapper i Pyreneene, over flere av de tradisjonelle toppene. Derp\u00e5 en spurtetappe, lang togreise og tempo i Charters.\n\nSlik jeg tolker l\u00f8ypa, kommer det til \u00e5 bli mer angrep enn vi er vant til, det er nok av topper, av de tre h\u00f8yeste kategoriene fjell tre flere enn i fjor. I tillegg kommer de ekstra bratte knekkerne, som jeg forventer vil skape bruduljer blant de beste. Det er bare \u00e5 glede seg, og gratulere arrang\u00f8ren med et flott produkt. I 2013 kommer den hundrede utgaven av TdF = 100 \u00e5rs bursdag\\! Det blir litt av et skuespill \u2013 garantert. Men f\u00f8rst kommende \u00e5r, med Contador og Evans som de st\u00f8rste favorittene. Wiggins er outsider, god som bare det\\!\n\nsykkel, Tour de France\n\n# DA BOBLEN BRAST\n\n1\\. august 2011 Johan Kaggestad\n\n\u00c5rets Tour de France ble en stor idrettsopplevelse, spennende og dramatisk. Med kamp om seieren til et godt stykke ut p\u00e5 tempoetappen i Grenoble. Den flotte innsatsen til Thor og Edvald var vesentlige bidrag. 20 % av de individuelle etappene vant de to enslige svalene fra Norge, i kamp med verdens beste syklister, i \u00e5rets viktigste konkurranse. Det ble lagt merke til internasjonalt. Ca. 190 nasjoner sender fra rittet, om ikke alle direkte. For Norge som idrettsnasjon er det viktig \u00e5 hevde seg i den kanskje st\u00f8rste \u00e5rlige internasjonale konkurransen uansett idrett n\u00e5r det gjelder oppmerksomhet.\n\nMen, s\u00e5 endte det hele s\u00e5 uvirkelig. Det n\u00e6rmet seg avslutningen p\u00e5 etappen til det mest popul\u00e6re av alle Tour de France-fjell, Alpe d\\`Huez. En halv million mennesker hadde vaglet seg oppover de 21 serpentinersvingene fra Bourg d\\`Oisans. Christian og jeg levde oss inn i angrepene fra Schleck-br\u00f8drene, b\u00e5de p\u00e5 Voecklers gule tr\u00f8ye, og ikke minst i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 parkere Cadel Evans for godt. Da begynte meldingene \u00e5 tikke inn fra Oslo. Den rolige stemmen til v\u00e5r producer Eyvind Halle br\u00f8t inn fra teknisk sone, og fortalte om eksplosjon i regjeringskvartalet med flere omkomne. Verdens beste syklister ble gradvis mindre viktig. Under Tour de France er vi p\u00e5 en lang vandring, og lever til slutt i en tiln\u00e6rmet boble, gradvis fjernere fra livet rundt. Slik oppleves det i hvert fall.\n\nMen vi ante intet om terroraksjonens katastrofale omfang f\u00f8r etter m\u00e5lgang. Heltene hadde mottatt sine tr\u00f8yer p\u00e5 podiet, og vi kom oss tilbake til kollegaene i teknisk sone. Gradvis forsto vi, bildene fra Nyhetskanalen ga tydelig beskjed. Kollegaer fra andre TV-stasjoner kom til for \u00e5 hente informasjon. Det ble stille i omr\u00e5det. Vi brukte n\u00e6rmere fire timer p\u00e5 44 km ned fra fjellet og til hotellet i Grenoble. De der hjemme holdt oss hyppig oppdatert der vi sneglet oss frem i den uendelige bilk\u00f8en, som jeg denne kvelden ikke orket \u00e5 irritere meg over. Jeg var rett og slett tom. P\u00e5 hotellet rullet TV-bildene fra Oslo p\u00e5 franske og andre kanaler natten gjennom. Oslo og Ut\u00f8ya var det tragiske sentrum.\n\nIkke f\u00f8r l\u00f8rdag morgen ble det virkelige omfanget av tragedien kjent. Tallet p\u00e5 drepte var flerdoblet fra jeg la hodet p\u00e5 puta. Ufattelig at uskyldige, prim\u00e6rt ungdom, regelrett var blitt henrettet av en h\u00f8yreekstrem fanatiker. P\u00e5 vakre Ut\u00f8ya der ute i Tyrifjorden, en grei sykkeltur fra min boplass. Skulle vi fortsette \u00e5 sende Tour de France? Teamet v\u00e5rt var preget \u2013 avmakt, sorg, fortvilelse og sinne. Da er det godt \u00e5 ha solide folk i f\u00f8rersetet. Eivind samlet oss og skapte enighet om \u00e5 fullf\u00f8re jobben, men kun med fokus p\u00e5 en n\u00f8ktern formidling. At vi var to i boksen var avgj\u00f8rende, vi vekslet og hjalp hverandre n\u00e5r stemmene ble for gr\u00f8tete. Og de andre i teamet var der hele tiden n\u00e5r vi trengte st\u00f8tte. Jeg tror vi fikk formidlet, p\u00e5 en n\u00f8ktern m\u00e5te, at Cadel Evans ble en verdig vinner av Touren.\n\nForst\u00e5elsen av terrorens omfang var mer bevisst p\u00e5 avslutningsdagen i Paris. Den siste etappen er viet festen, vinnerne skal hedres og alle som har fullf\u00f8rt kraftpr\u00f8ven skal feires. Ogs\u00e5 de 4.500 som f\u00f8lger rittet i offisielle funksjoner l\u00f8sner p\u00e5 snippen. Thor Hushovd er en p\u00e5le, ikke bare p\u00e5 sykkelen. P\u00e5 Thors initiativ deltok alle ryttere og funksjon\u00e6rer i markeringen i startomr\u00e5det med et minutts stillhet. Det var forventet at vi relativt raskt skulle komme inn med velvalgte formuleringer. Verken Christian eller jeg fikk frem et ord, uten at det bet\u00f8d s\u00e5 mye. Stillheten kunne gjerne vart lenge, men stemmene ville ikke b\u00e6re. Da la Eivind inn et intervju fra startomr\u00e5det, der Kristian Oma intervjuet Dag Otto. Med fynd og klem forkynte Oma at \"svinet\" ikke m\u00e5tte f\u00e5 ta rotta p\u00e5 alt og alle ved sine uhyrlige handlinger. Det oste kampgl\u00f8d og respekt av intervjuet, det hevet oss alle. Til en verdig avslutning. Og et bidrag til folk som trengte et pustehull i elendigheten.\n\nJeg har et usedvanlig langt liv i idretten. Landets st\u00f8rste frivillige bevegelse. Med medlemmer med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellighet i politisk syn, religion og seksuell legning. Fra de moderate til de ekstreme. Idretten lever med de samme ekstreme ytringene som ellers i samfunnet. Det er naivt \u00e5 tro noe annet. Synspunkter i Behring Breiviks \"manifest\" har jeg ogs\u00e5 m\u00f8tt i idrettsmilj\u00f8et. Idretten har nok av folk som er redd \"annerledeshet\". Jeg h\u00e5per at ekstreme ytringer \"takles\" av idretten i tiden som kommer. P\u00e5 arenaen og tribunen. Uansett hvor vi kommer fra er vi like mye verdt, at et usedvanlig rikt land kan gi av sin overflod til andre, at ingen religion er mer verdt enn en annen osv.\n\nAUF og Ut\u00f8ya st\u00e5r p\u00e5 et s\u00e5 solid fundament politisk, historisk og kulturelt at en fanatiker av verste skuffe ikke klarer \u00e5 \u00f8delegge det som er skapt. Etter en naturlig sorgprosess vil b\u00e5de Ut\u00f8ya og AUF med sin flotte skare av politisk bevisst ungdom st\u00e5 fram sterkere enn f\u00f8r. Og s\u00e5 et signal til fanatikere: du kuer intet som har solide r\u00f8tter. Som AUF-leder Eskil Pedersen sa det: *\"Verdier som solidaritet, samhold, rettferdighet og antirasisme st\u00e5r sentralt for meg\".* Klarer vi \u00e5 bli gode p\u00e5 disse verdiene, vil verden bli en bedre plass. ** Regelmessig b\u00f8r det norske samfunnet evaluere hvor bra vi lever etter disse. Idretten, med sin store tilhengerskare og oppmerksomhet, kan ikke svikte her. Vi m\u00e5 ha ledere i idretten som m\u00e5lb\u00e6rer de fire verdiene tydelig og klart. Som idrettens ledere er, blir ut\u00f8vere, st\u00f8tteapparat, tilhengere og tilskuere.\n\nThor og Edvald h\u00f8stet stor respekt under og etter Tour de France, ikke bare gjennom sine internasjonale toppresultater, men ogs\u00e5 ved sin opptreden. For oss i TV2-teamet ga det inspirasjon til \u00e5 yte det lille ekstra. En takk til de to, og en takk til flotte kollegaer, i gode og tunge stunder.\n\ndoping, Tour de France\n\n# Bare litt gravid?\n\n26\\. januar 2011 Johan Kaggestad\n\nAlberto Contador har f\u00e5tt sin dom, et \u00e5rs utestengelse. Kongen er d\u00f8d, leve kongen. Andy Schleck ble vinner av Touren 2010. Gratulerer\\!\n\nContadors dom er en seier for antidopingarbeidet. Fordi det viser seg at de beste laboratoriene har metoder som gj\u00f8r at de kan spore selv de minste avvik. Jeg er overbevist om at de rytterne som fors\u00f8ker \u00e5 jukse, sammen med sitt st\u00f8tteapparat, ogs\u00e5 har metoder hvor jukset sjekkes mot sannsynlighet for \u00e5 kunne oppdages. Sm\u00e5 doser tror man ikke kan spores, heller ikke om dosene kommer plastinnpakket. N\u00e5 har antidopingmyndighetene sporet b\u00e5de sm\u00e5 menger av ulovlige stoffer, og innpakningen. Genialt\\!\n\nJeg har sagt det f\u00f8r, jeg er blir veldig skeptisk n\u00e5r ut\u00f8vere systemforklarer positive pr\u00f8ver med forurenset kj\u00f8tt. Den er dr\u00f8y\\!\n\nContador var nok en av mine \"helter\" som gikk i baret. Han har noe til felles med Lance Armstrong, som selv strever med \u00e5 bli troverdig. De holdt begge p\u00e5 \u00e5 d\u00f8. Lance p\u00e5 grunn av kreft, Alberto p\u00e5 grunn av en utposet blod\u00e5re til hjernen, som sprakk under et ritt v\u00e5ren 2004. Han hadde faktisk flaks som ble reddet av en lege som kom til. Mange m\u00e5neder ble det p\u00e5 sykehus f\u00f8r come-backet. Jeg trodde at folk som hadde v\u00e6rt d\u00f8den n\u00e6r ikke ville tukle med sin egen kropp via kjemikalier. Som \u00f8ker risikoen for varige helseskader siden. Feil tok jeg alts\u00e5. Jeg er trist, og ogs\u00e5 glad p\u00e5 antidopingarbeidets vegne. Det er lys i tunellen. Hvordan det blir mottatt i Spania? Det er et land om har en frynsete dopingmoral, vi kjenner syklistene, det er friidrettsfolk som har testet positivt, vi har Operacion Puerto, med ut\u00f8vere fra flere idretter, antar man. Men, jeg tror at kampen i Spania ikke vinnes, fordi for mange i landet vil si \"uflaks\". Og, ikke \"skam deg\".\n\nFor et dr\u00f8yt \u00e5r siden var det en internasjonal dopingkonferanse i Madrid. Der fremkom det, if\u00f8lge VG, at mange nasjoner ikke hadde et godt \"utenfor-konkurranse-system\". Jeg er av den oppfatning at de landene som ikke har det ikke burde f\u00e5 delta i OL og VM.\n\nContador fikk kun et \u00e5r, han vil, hvis han er mentalt rede, v\u00e6re tilbake i Vuelta a Espana. G\u00e5r det an \u00e5 f\u00e5 et \u00e5r i stedet for to? Er man gravid eller ikke?\n\n\u00f8vrig sport, sykkel, Tour de France\n\n# GODT NYTT \u00c5R\n\n1\\. januar 2011 Johan Kaggestad\n\n**Et godt nytt \u00e5r \u00f8nskes til alle seere av sport p\u00e5 TV 2. Jeg garanterer at det blir mange spennende og flotte opplevelser i \u00e5r.**\n\n**Thor Hushovd sprengte grenser ved \u00e5 bli den f\u00f8rste norske profesjonelle verdensmester, og topper, velfortjent, de aller fleste k\u00e5ringer som \u00e5rets idrettsmann i 2010. Jeg har fulgt Thors utvikling tett siden de yngste gutteklassene, og er imponert over at han, etter mange \u00e5r og utallige mil, fremdeles er i utvikling. En vesentlig \u00e5rsak er at han er spesielt god til \u00e5 slappe av fra og kutte ut syklingen n\u00e5r han ikke trener eller konkurrerer. Til \u00e5 lade opp batteriene. Han forst\u00e5r betydningen av \u00e5 fungere godt p\u00e5 mange arenaer, ikke minst familie- og vennearenaen. I fjor brakk han kragebeinet, og da er, statistisk sett, risikoen for at lignende ting skjer i \u00e5r mindre. Mitt \u00f8nske for Thor i \u00e5r er at han endelig skal vinne Paris-Roubaix. \"Helvete i Nord\" har han \u00f8nsket \u00e5 vinne siden han suverent vant U23-utgaven i 1998. Thor har vunnet mange etapper i Tour de France, men jeg er sikker p\u00e5 at seieren p\u00e5 brosteinsetappen til Arenberg i fjor er den han setter h\u00f8yest. To ganger har han v\u00e6rt p\u00e5 pallen i Paris-Roubaix, det vil v\u00e6re en ny gave til norsk sykkelsport om han vinner den mest spesielle av alle klassikere. Da blir kan han bli \u00e5rets navn i norsk idrett enda en gang. Magnus Backstedt ble \u00e5rets idrettsmann i Sverige da han vant dette rittet i 2004, s\u00e5 h\u00f8yt henger den triumfen.**\n\n**Edvald Boasson Hagen har det helt spesielle i seg, og n\u00e5 har jo ogs\u00e5 lagkameraten Bradley Wiggins uttalt at Edvald er en gave til internasjonal sykkelsport \u2013 han har potensiale til \u00e5 vinne alt. Jeg er enig, Edvald kommer til \u00e5 vinne mye fremover. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder ham imponeres jeg over roen og den mentale styrken. Selvf\u00f8lgelig kombinert med en \"motor\" av ypperste merke. For Edvald \u00f8nsker jeg meg at han legger inn en periode med spesialtrening p\u00e5 temposykkelen f\u00f8r VM i K\u00f8benhavn. Han er god nok til \u00e5 sl\u00e5ss om medalje i VM og OL. Hvis han \u00f8nsker \u00e5 lykkes p\u00e5 tempo i London 2012 b\u00f8r han bruke \u00e5rets VM som en generalpr\u00f8ve. Det betyr \u00e5 gjennomf\u00f8re hyppige \u00f8kter p\u00e5 temposykkelen i en periode etter Tour de France. Kj\u00e6re Edvald, kan du ikke gj\u00f8re det? Jeg \u00f8nsker meg ellers fra Edvald at han er med og sl\u00e5ss i teten i en av de store v\u00e5rklassikerne, det vil v\u00e6re et naturlig trinn i utviklingen.**\n\n**Kurt Asle har l\u00f8ftet seg treningsmessig gjennom h\u00f8sten og vinteren. Han har hatt godt av flyttingen til Lommedalen og treningsfellesskapet med Edvald og Lars Petter Nordhaug. F\u00f8r sn\u00f8en kom var Kurt \u00e5 se i skigange opp Wyllerl\u00f8ypa, og milene p\u00e5 ski har gitt ham et langt mer solid grunnlag enn i fjor. N\u00e5 krysser vi fingrene for at han slipper flere skader i kragebeinet. Kurt i slag vil v\u00e6re uvurderlig for Team Sky i Tour de France, det m\u00e5 da den strie sportsdirekt\u00f8ren Dave Brailsford forst\u00e5. Noen bedre \"road captain\" finnes neppe.**\n\n**Det ble en flott start for Lars Petter og Alexander Kristoff blant de beste. Sistnevnte kan bli en virkelig \"hit\" blant gladiatorene, de gale spurterne, med litt mer styrke og forbedring av sitt anaerobe terskelniv\u00e5, noe som vil gj\u00f8re at han g\u00e5r inn i selve spurtfasen med lavere laktatverdier. Alexander har allerede opparbeidet seg et respektert navn i sirkuset. Lars Petter skal kj\u00f8re Giroen i \u00e5r. Han er et stort etappetalent, debuterte i treukersrittene med Vuelta\\`en i fjor, men fikk ikke fullf\u00f8re p\u00e5 grunn av det tragiske d\u00f8dsfallet i lagets st\u00f8tteapparat. Jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge ham rundt i Italia i mai.**\n\n**Gabriel Rasch er veteranen blant proffene v\u00e5re. Han er n\u00e5 p\u00e5 et lag med mange, mange gode ryttere. Det vil kamp om plassene p\u00e5 laget i de st\u00f8rste rittene, men jeg h\u00e5per og tror at Gabba f\u00e5r en plass i v\u00e5rklassikerne med brosteinspartier. Der har han spesielle egenskaper som vil v\u00e6re nyttige for Thor, ikke minst.**\n\n**Det blir en flott sykkelsesong. Gled dere, det gj\u00f8r jeg \u2013 v\u00e6r klar over det\\!**\n\n**Ellers? Jeg \u00f8nsker \u00e5 slippe \u00e5 oppleve at Norges representant i IOC, Gerard Heiberg, skal dumme seg ut som han gjorde i h\u00f8st, ved \u00e5 utnytte sin posisjon til \u00e5 p\u00e5virke Nobelkomiteen til ikke \u00e5 tildele Nobelprisen til en verdig kandidat. Med argumentet at han var en kriminell. Liu Xiaobo er en menneskerettighetsforkjemper, som har m\u00e5tte lide for sitt engasjement. At det passer Heiberg og hans kinesiske engasjementer d\u00e5rlig at Norge tar et klart standpunkt mot \u00e5penbare brudd p\u00e5 menneskerettighetene burde Heiberg respektert. Liu Xiaobo deler skjebne med andre Fredsprisvinnere, som Nelson Mandela og Aung San Suu Kyi. De ble ogs\u00e5 ber\u00f8vet sin frihet og var i makthavernes \u00f8yne kriminelle. Heiberg b\u00f8r konsentrere seg om arbeidet i IOC, det burde v\u00e6re nok \u00e5 gj\u00f8re i idrettens \u00f8verste internasjonale organ m.h.t. \u00e5 utvikle det i positiv demokratisk retning. S\u00e5 f\u00e5r de som har greie p\u00e5 det vurdere Fredspriskandidater. Heibergs utspill satte idretten i et uheldig lys.**\n\n# Johan Kaggestad\n\nJohan Kaggestad er utdannet \u00f8konom, og har ledet NIKE international i ti \u00e5r. Han var trener for langdistansel\u00f8perne i friidrett i ni sesonger, og var blant annet personlig trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.\n\nJohan har i flere \u00e5r v\u00e6rt fast ekspertkommentator i sykling for TV 2 Sporten, blant annet i forbindelse med Tour de France. Les ogs\u00e5 hans blogg for TV 2 Sporty.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c11f57c-080f-4922-b5d4-6761152173cf"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3095716/by-falengreen-hairspray-no-18-300ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:10Z", "text": "### Beskrivelse\n\nFullf\u00f8r din frisyre med fantastisk hold og glans som varer hele dagen - selv i fuktig v\u00e6r\\!\u00a0 H\u00e5rspray No 18 fra By Falengreen er en hurtigt\u00f8rkende lett spay med medium til sterkt hold. Gir perfekt hold b\u00e5de p\u00e5 langt og kort h\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d1e2e86-5f41-42be-939b-bf5f5c2c400a"} {"url": "http://wiki.openmoko.org/index.php?title=Main_Page/no&diff=prev&oldid=97575", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00408.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:17:53Z", "text": "\n\n\nOpenmoko\u2122 - \u00c5pen. Mobil. Fri.\n\n**Openmoko\u2122** er ett prosjekt som arbeider med \u00e5 levere mobiltelefoner med \u00e5pen kildekode. Openmoko var tidligere mer tilknyttet Openmoko Inc, men er n\u00e5tildags en sammenkomst av mennesker under slagordet \"Free The Phone\". Distribut\u00f8rer selger n\u00e5 oppdaterte utgaver av Openmoko Inc sin mobiltelefon som ble lansert i 2008, Neo FreeRunner, for mer avanserte brukere, samtidig som programvaren(e) til FreeRunner og fremtidige telefoner er under utvikling av openmoko-samfunnet. En moderne 3G / OMAP3 oppgradering til FreeRunner, GTA04, kan forh\u00e5ndsbestilles frem til Februar 2012, se under.\n\nOpenmoko er ett prosjekt drevet av ett community best\u00e5ende av lidenskapelige og intelligente frivillige personer. Om du har mulighet ville det v\u00e6re fint om du kunne bidra. Openmoko's ambitions far exceed the resources available.\n\n**Openmoko\u2122** er ett prosjekt som arbeider med \u00e5 levere mobiltelefoner med \u00e5pen kildekode. Openmoko var tidligere mer tilknyttet Openmoko Inc, men er n\u00e5tildags en sammenkomst av mennesker under slagordet \"Free The Phone\". Distribut\u00f8rer selger n\u00e5 oppdaterte utgaver av Openmoko Inc sin mobiltelefon som ble lansert i 2008, Neo FreeRunner, for mer avanserte brukere, samtidig som programvaren(e) til FreeRunner og fremtidige telefoner er under utvikling av openmoko-samfunnet. En moderne 3G / OMAP3 oppgradering til FreeRunner, GTA04, kan forh\u00e5ndsbestilles frem til Februar 2012, se under.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a97935ee-3f62-4508-a52c-fee662c16858"} {"url": "https://snl.no/Pier_Paolo_Pasolini", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:59Z", "text": "\n\nPier Paolo Pasolini, italiensk forfatter og filmregiss\u00f8r; en av italiensk samtidslitteraturs mest intense lyrikere, en original og omdiskutert prosaforfatter b\u00e5de med hensyn til form og innhold, og en skarp og antikonformistisk essayist. Debutsamlingen *Poesia a Casarsa* (1942) er skrevet p\u00e5 friulansk (et retoromansk spr\u00e5k som tales i Friuli, ved grensen til Slovenia). Han nedtegnet dialektal og folkelig poesi, og var opptatt av den bondekultur han mente \u00e5 finne igjen blant byenes fattigste, i en ydmyk, men vital folkelighet. Hans f\u00f8rste roman, *Ragazzi di vita* (1955), og *Una vita violenta* (1959) har begge milj\u00f8 fra Romas fattige utkantstr\u00f8k, og kan betegnes som neonaturalistiske i Zolas \u00e5nd. Den siste, *Teorema* (1968; ogs\u00e5 i filmversjon fra samme \u00e5r; norsk overs. Teorema, eller den guddommelige d\u00f8d, 1993), skiller seg ved sin modernisme fullstendig fra de tidligere. I 1961 kom *La religione del mio tempo,* en slags poetisk selvbiografi, og i 1964 *Poesia in forma di rosa,* der jeg'et i diktene er desperat i sitt \u00f8yeblikkelige uttrykksbehov. Den aggressive tonen fra de siste diktene preger ogs\u00e5 mye av hans essayistikk, som vakte sterk offentlig reaksjon.\n\nPasolini kom til filmen i 1950-\u00e5rene som manusforfatter for bl.a. Fellini, og debuterte som regiss\u00f8r med *Accattone* (1961), en filmatisering av *Una vita violenta*. *Mamma Roma* (1962) la ogs\u00e5 handlingen til Romas fattigmilj\u00f8. De fleste av hans senere filmer bygger imidlertid p\u00e5 klassiske forelegg, som den jordn\u00e6re og virkningsfulle bibelfilmen *Il vangelo secondo Matteo* (Matteus-evangeliet, 1964), *Edipo re* (\u00d8dipus Rex, 1967), som ble tatt opp i Marokkos solsvidde landskaper og landsbyer, og *Medea* (1970), med Maria Callas i tittelrollen. Kvaliteten sank med de neste filmene, *Il Decamerone* (1971), *Racconti di Canterbury* (1972) og *Il fiore delle Mille e una notte* (1974). Som filmskaper var Pasolini kontroversiell, og flere av hans filmer m\u00f8tte sensurproblemer p\u00e5 grunn av kretsingen omkring erotiske, dels sadistiske temaer. S\u00e6rlig stor var motstanden mot *Sal\u00f2 o Le centoventi giornate di Sodoma* (1975), der han analyserer Mussolinis fascistiske Italia ved \u00e5 l\u00e5ne motiver fra den franske 1700-tallsforfatter Marki de Sade. Filmen var en tid forbudt i Norge.\n\nI 1975 ble Pasolini funnet myrdet og stygt maltraktert. En 17 \u00e5r gammel mannlig prostituert ble d\u00f8mt og sonet ni \u00e5r for drapet. I 2005 trakk den d\u00f8mte tilst\u00e5elsen tilbake, og p\u00e5stod at han var blitt truet til \u00e5 ta p\u00e5 seg skylden. P\u00e5 grunn av uoverensstemmelser i hans tidligere forklaring og i selve straffeprosessen ble saken gjenomg\u00e5tt p\u00e5 nytt, uten at dommerne fant sterke nok grunner til videre etterforskning. Pasolinis d\u00f8d anses av mange som uoppklart; flere av hans venner hevder at drapet kan ha v\u00e6rt et bestillingsverk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fehr, Drude von der & Moi, Morten. (2010, 25. februar). Pier Paolo Pasolini. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Pier\\_Paolo\\_Pasolini.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fac99f78-cf50-4892-b571-0c36c95236b9"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Uten-tittel/I9788232101191", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:58Z", "text": "\\- En firesiders folder som gir en kortfattet oversikt over de viktigste b\u00f8yningsm\u00f8nstrene i norsk grammatikk. - Et nyttig verkt\u00f8y for utlendinger som skal skrive norsk og er usikre p\u00e5 b\u00f8yingsm\u00f8nster. Den tar for seg substantiv, verb, adjektiv, pronomen og setningsm\u00f8nster. - Folderen tar liten \u2026 LES MER plass og er mer lettvint \u00e5 sl\u00e5 opp i enn en bok. Dermed blir den ogs\u00e5 mer brukt. - Det finnes ingen andre slike produkt for denne m\u00e5lgruppa p\u00e5 markedet. Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor ved Institutt for spr\u00e5k og litteratur, NTNU. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets - En firesiders folder som gir en kortfattet oversikt over de viktigste b\u00f8yningsm\u00f8nstrene i norsk grammatikk. - Et nyttig verkt\u00f8y for utlendinger som skal skrive norsk og er usikre p\u00e5 b\u00f8yingsm\u00f8nster. Den tar for seg substantiv, verb, adjektiv, pronomen og setningsm\u00f8nster. - Folderen tar liten plass og er mer lettvint \u00e5 sl\u00e5 opp i enn en bok. Dermed blir den ogs\u00e5 mer brukt. - Det finnes ingen andre slike produkt for denne m\u00e5lgruppa p\u00e5 markedet. Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor ved Institutt for spr\u00e5k og litteratur, NTNU. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f45dbfc-3931-49f6-990b-b31399168d74"} {"url": "http://sollerlover.blogspot.com/2009/04/mormor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:11Z", "text": "## 22 april, 2009\n\n### Mormor\n\n22.04. er min mormors f\u00f8dselsdag.\n\nHun ble f\u00f8dt i 1892 og d\u00f8de i 1954, kun 52 \u00e5r gammel.\n\nHer er hun fotografert; en staselig ung dame p\u00e5 20 \u00e5r.\n\nB\u00e5de mormor og morfar d\u00f8de s\u00e5 altfor tidlig.\n\nMorfar da jeg var 2 \u00e5r og mormor da jeg var 4 \u00e5r. Jeg kan ikke huske noe fra tiden med mormor,\n\nmen det er blitt fortalt at jeg var \"mormor-jente\". \nDerfor er jeg veldig glad i disse bildene. \n Mine barn fikk dessverre heller ikke oppleve mange \u00e5r med *sin* mormor. \nMin mor d\u00f8de 64 \u00e5r gammel, mine to eldste barn var da 3 og 2 \u00e5r gamle.\n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n06:35 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nBilder, en fantastiks m\u00e5te \u00e5 minnes p\u00e5. Selv om vi kanskje ikke er like flink til \u00e5 f\u00e5 dem i glass og ramme opp p\u00e5 veggen som tidligere. \nHusker mine besteforeldre jeg, de hadde en hel vegg de av familien, sjarmerende og koselig, men s\u00e6rlig \\`trendy\\`i v\u00e5re dager, nei... \n \nTrist at noen forlater livet s\u00e5 alt for tidlig, og det skaper jo et voldsomt til savn for den som er igjen p\u00e5 dene jord. Ikke minst en skikkelse som fyller en rolle slik som en mormor og en bestemor som oftes gj\u00f8r. \n \nSmiler litt av ditt f\u00f8rste bilde her, for jammen la de mye tid krefter og penger i portrett fotografier f\u00f8r i tiden, og de hadde det jo sikkert ikke s\u00e5 voldsomt \\`fett\\` \u00f8konomisk sett heller. \n \nNok et vakert innlegg Randi. \nMen du, har du kj\u00f8pt scanner??? eler f\u00e5r du s\u00e5 fine bilder n\u00e5r du tar bilde av bildet p\u00e5 en m\u00e5te?? \n \nFin dag til deg, i tr\u00f8ndelagen regener det, men men.\n\n 22.04.2009, 10:13 \n\n\n\n\n\nLille meg sa...\n\nDet er godt \u00e5 ha bilder som minner iallfall\\! \nFlotte bilder\\! Det m\u00e5 v\u00e6re koselig \u00e5 ha. \nDet er trist at du ikke fikk vokse opp med din kj\u00e6re mormor. \nMen det er godt \u00e5 h\u00f8re om henne, selv om du ikke husker s\u00e5 mye fra tiden med henne.... \nJeg hadde ikke s\u00e5 mye kontakt med min mormor, fordi hun bodde s\u00e5 langt unna. Min morfar d\u00f8de da jeg var 2 \u00e5r, s\u00e5 han husker jeg ikke, har bare sett bilde av han. \nMen farmor bodde hos oss, og henne kalte vi MOR, mine s\u00f8sken og jeg. \nDet var fordi pappa og hans s\u00f8stre sa det...... \nHa en str\u00e5lende dag\\!:)\n\n 22.04.2009, 10:46 \n\n\n\n\n\nAnne-Berit sa...\n\nFor en lykke det m\u00e5 v\u00e6re at du har disse bildene n\u00e5r du mistet din mormor s\u00e5 tidlig.Koselig bilde av deg og henne nederst her. \nHa en fin dag.Klem fra meg\\!\n\n 22.04.2009, 10:53 \n\n\n\n\n\nHildeS. sa...\n\nHei hei. \nS\u00e5 utruleg fine og koselege bilete. \nDet er s\u00e5 kjekt \u00e5 ha slike eldre bilete av familiemedlemmer. \nEg hadde mi mormor, eller bestemor som eg sa, til eg var ni \u00e5r. \nDei andre d\u00f8ydde f\u00f8r eg vart f\u00f8dd. \nMi mor d\u00f8ydde 55 \u00e5r gamal, s\u00e5 mine to eldste var 3 og 5 \u00e5r da, og ho yngste vart f\u00f8dd seinare. \nBilete med deg og mormor p\u00e5 var heilt nydeleg, og s\u00e5 liten og s\u00f8t du var:) \nHa ein finfin dag. \nSmil H\n\n 22.04.2009, 14:37 \n\n\n\n\n\nHelene sa...\n\nslike fine gamle bilder er en minne-skatt.S\u00e5 hyggelig \u00e5 ha og ta vare p\u00e5. Da jeg driver litt med slektsforskning, skulle jeg \u00f8nske jeg hadde hatt flere av de gammle bildene. \nHa en riktig fin kveld \nKlem fra helene. \n(ertaBerta)Vgb.\n\n 22.04.2009, 22:28 \n\n\n\n\nsammen p\u00e5 veien sa...\n\nS\u00e5 flott at du har tatt vare p\u00e5 disse verdifulle bildene. Forst\u00e5r godt at de betyr mye for deg\\!\\!\\! \nDet er trist n\u00e5r vi mister v\u00e5re kj\u00e6re s\u00e5 tidlig\\!\\!\\! \n \n\u00d8nsker deg en god natt:)\n\n 22.04.2009, 22:42 \n\n\n\n\n\nTorAa sa...\n\nHerlige bilder. \nS\u00e5 utrolig bra du har tatt vare p\u00e5 slike opplevelser til etterslekten. \n \nMed hensyn til \u00e5 oppleve besteforeldre har s\u00e5nn sett jeg v\u00e6rt heldigere. Mine besteforldre d\u00f8de da je var henholdvis 10 - 19 - 20 og 27 \u00e5r. S\u00e5 mine to eldste rakk \u00e5 hilse p\u00e5 sin oldemor. \n \nI dag: \nhttp://toraa.blogspot.com/2009/04/wordless-wednesday-2009-04-22.html \nMin mor p\u00e5 ca 90 fikk se dette bilde over. Hennes oldeban nr 3. \n \nbtw. Fortsett \u00e5 poste slike vidunderlige historiske\" bilder\n\n 23.04.2009, 00:53 \n\n \n\nNunzio sa...\n\nNydelige og nostalgiske bilder. \nTrist at dine aner m\u00e5tte g\u00e5 inn i \"det andre rom\" s\u00e5 tidlig i sine liv.., -Ser ut som mennesker setter de sporene de skal her i verden, uansett levetid... \n \nKlemmergoe\\*\n\n 23.04.2009, 21:39 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4556967e-6025-4e4b-9cfb-917dac328ac0"} {"url": "https://start.me/start/no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:44Z", "text": " 2018-02-24T04:37:00.000000000+01:00 PYEONGCHANG/OSLO (VG) Kristin Lysdahl (21), Nina Haver-L\u00f8seth (28), Leif Kristian Nestvold-Haugen (30) og Sebastian Foss-Solev\u00e5g (26) sikret Norges 38. medalje i Pyeongchang - og med det ogs\u00e5 tidenes medaljefangst uansett nasjon.\n\n Tu.no Nyheter og VR-reportasjer om teknologi, elbiler, fornybar energi, petroleum, industri, forsvar, skip, samferdsel, IT, klima og karriere. Oversikt over ledige jobber.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24822b8f-5f77-4376-a3a8-816e82cc25c5"} {"url": "http://ironfitness.blogg.no/1362691977_ny_sunnbakst_og_treni.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:30Z", "text": "## NY SUNNBAKST OG TRENING\n\n - 07.03.2013 kl.22:32 i Blogg\nI dag har store deler av kvelden g\u013att til \u013a lage en rekke sunne muffins, energibarer og proteinbarer. Med andre ord har jeg lovet alle kundene ved Solsiden PT-senter nybakte muffins til morgendagens frokost.\u00a0\n\nHer kommer noen smaksbilder til hva som venter de som kommer til frokost p\u013a Solsiden PT - senter i morgen ;)\n\nOppskrift:\n\nMed denne muffinoppskriften er det i hovedsak og ha en basisr\u0159re for s\u013a \u013a helle oppi det man selv \u0159nsker.\n\nBasisor\u0159re:\n\n200 g Store havregryn\n\n300 g Mager veniljekesam\n\n2 Egg\n\n0,5 dl olje\n\n4 ts bakepulver\n\n4 ss Brunt sukker\n\nTilpass med sandmalt hvete grovmalt\n\nEllers kan man bruke det man selv \u0159nsker i muffinsa. Eksempel kan v\u0107re:\n\nEple, kanel og muskatt\n\nSjokolade, cottage chease og rosiner\n\nSkogsb\u0107rsyltet\u0159y og bl\u013ab\u0107r\u00a0\n\nOSV.\n\n\n\nLitt rot h\u0159rer selvf\u0159lgelig med under matlaginga. \n \n \n \n \n \n\n\nI dag ble det b\u013ade skogsb\u0107rmuffin, eplepai muffin og en proteinmuffin sort. \n \n\n\n### 6 kommentarer\n\n\n\n#### Anonym\n\n07.03.2013 kl.22:42\n\nHvor mange gram protein er det i en proteinmuffin??\n\n\n\n#### Sondre\n\n07.03.2013 kl.23:06\n\nI forhold til hvor mange gram protriner det er i hver muffin kommer ann p\u013a hvor mye proteinpulver du bruker. I de vanlige muffinene er det hovedsaklig havregryn og vaniljekesamen som st\u013ar for proteinene. I den spesifike proteinmuffinen er det i tilegg til havregryn og vaniljekesam 2-4 scoop med proteinpulver (sjokolade). Man kan som sagt v\u0107re p\u013a den kreative siden og gj\u0159re muffinsa slik man vil ;) \nLykke til med bakingen ;)\n\n\n\n#### \n\n12.03.2013 kl.19:44\n\nHvor lenge m\u013a det st\u013a i ovnen? :)\n\n\n\n#### \n\n12.03.2013 kl.19:50\n\nOg p\u013a hvor mange grader? :)\n\n\n\n#### Sondre\n\n12.03.2013 kl.20:23\n\n200 grader ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29d6f1ec-a308-44e9-90b5-9e20bbba5ff8"} {"url": "https://www.f-b.no/vis/personalia/greetings/29772433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:12Z", "text": "# Edvard Trenum Eilertsen ble 8 \u00e5r 19. juni 2017\n\n\n\nGratulerer s\u00e5 mye med dagen til speidergutten\\! Allerede er du \u00e5tte \u00e5r\\! \u00d8nsker deg en hyggelig feiring med klassekameratene. Hilsen mamma, pappa, Olav og Vesla.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6db0cb6a-8c5a-41b8-b7d3-ce67cf9bcd03"} {"url": "https://www.dinside.no/reise/stygge-fisker-kan-redde-gigantrev/62146230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:20Z", "text": "## Stygge fisker kan redde gigantrev\n\nForskere sier at store, stygge fisker kan redde verdens st\u00f8rste korallrev fra \u00e5 bli \u00f8delagt av global oppvarming.\n\n10\\. februar 2007 kl. 13.49\n\n Kim Jansson \n\nDet er ikke noen hemmelighet at korallrev er sv\u00e6rt utsatt for global oppvarming og andre klimaendringer. Verdens st\u00f8rste korallrev, Great Barrier Reef, er intet unntak. I fjor skrev DinSide at den kjente turisattraksjonen p\u00e5 Australias \u00f8stkyst kan bli stengt for all turisme. N\u00e5 hevder forskere de har funnet ut hvordan korallrevet kan bli holdt ved like.\n\n### Reddes av planteetende fisk\n\nStore planteetende fisk kan beskytte revet, skriver den australske nettavisen News.com.au. Unders\u00f8kelser viser nemlig at fisken kan hjelpe til \u00e5 opprettholde robustheten og motstandskraften til korallrevet. Med andre ord vil revet v\u00e6re mer motstandsdyktig mot forurensing, diverse sykdommer og alvorlige stormer.\n\n\\- En av de beste tingene vi kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe revet, er \u00e5 beskytte de planteetende fiskene, sier marinebiologen David Bellwood fra James Cook University til News.com.au.\n\n### Nemo kan ikke redde revet\n\nGreat Barrier Reef er ogs\u00e5 kjent som hjemmet til stjernen i animasjonsfilmen *Oppdrag Nemo*. Men de fargerike sm\u00e5 klovnefiskene som Nemo er basert p\u00e5 kommer til kort n\u00e5r det gjelder \u00e5 redde Great Barrier Reef.\n\nProfessor Bellwood sier at klovnefiskene er attraktive, men irrelevante i denne sammenhengen, og at det harde arbeidet med \u00e5 redde revet m\u00e5 gj\u00f8res av de uattraktive, brune fiskene, skriver News.com.au.\n\n##### Milj\u00f8vennlige reiser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82025c45-7a4c-4992-a814-92dc2c26b52d"} {"url": "https://snl.no/Mer%C3%A5ker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:46Z", "text": "# Mer\u00e5ker\n\n\n\nMer\u00e5ker er en kommune i Tr\u00f8ndelag, s\u00f8r\u00f8st i fylket. Den grenser i \u00f8st mot Sverige, i nord til Verdal kommune, i s\u00f8r til Tydal, i s\u00f8rvest til Selbu og i vest til Stj\u00f8rdal.\n\nMer\u00e5ker fikk sine n\u00e5v\u00e6rende grenser i 1874,\u00a0da \u00d8vre Stj\u00f8rdal\u00a0kommune ble delt i to: Hegra\u00a0(i Stj\u00f8rdal) og Mer\u00e5ker. Ved opprettelsen var det 1861 innbyggere i kommunen.\n\n## Natur\n\n\n\n\n\nBerggrunnen best\u00e5r av sterkt omdannede\u00a0skiferbergarter, gjennomsatt av\u00a0granitt og\u00a0gabbro. Her er det forekomster av\u00a0svovelkis og\u00a0kobberkis som i tidligere tider gav grunnlag for\u00a0gruvedrift (se\u00a0Mer\u00e5ker gruver). Skoggrensen ligger 600 moh., og cirka 60 prosent av kommunens areal ligger h\u00f8yere. H\u00f8yest er\u00a0Fongen (1441 moh.) p\u00e5 grensen mot S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Et annet kjent landemerke og utfartsm\u00e5l er Fonnfjellet (1100 moh.).\n\nOmtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner\u00a0Stj\u00f8rdalselva. Her er dalen \u00e5pen og tettbebygd, og det meste av bosetningen ligger her. Lenger nede er dalen trang med bratte sider.\n\n## Bosetning\n\n\n\nFolketallet har stort sett g\u00e5tt jevnt tilbake siden 1960. I ti\u00e5rsperioden 2003\u20132013 har folketallet g\u00e5tt tilbake 1,8 prosent. Tettest er bosetningen sentralt i kommunen, med administrasjonssenteret\u00a0Midtbygda\u00a0med\u00a01031 innbyggere (2012). Industristedet\u00a0Kopper\u00e5 ligger 6 km lenger oppe i dalen.\n\n## N\u00e6ringsliv\n\nJordbruket i Mer\u00e5ker har hovedvekt p\u00e5 husdyrhold, men 10 prosent av jordbruksarealet nyttes ogs\u00e5 til korndyrking. Det aller meste av skogen eies av AS Meraker Brug. Skogavvirkningen i kommunen var i 2003 p\u00e5 10 300 m\u00b3. Kommunen har ogs\u00e5 trevare-, metallvare- og n\u00e6ringsmiddelindustri. Hj\u00f8rnestensbedriften Elkem Meraker i Kopper\u00e5 ble nedlagt i 2006, hvorved 150 arbeidsplasser forsvant.\u00a0\n\nMer\u00e5ker er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig \u00e5rsproduksjon p\u00e5 638 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, h\u00f8yeste fallh\u00f8yde er 336 meter. Kraftverkene med h\u00f8yest snittproduksjon er Mer\u00e5ker kraftverk (i drift fra 1994) og Tevla pumpekraftverk (1994).\n\nStj\u00f8rdalselva\u00a0er en betydelig lakseelv.\n\n## Samferdsel\n\nJernbanelinjen fra Trondheim over\u00a0Storlien til Sverige, kalt Mer\u00e5kerbanen, g\u00e5r gjennom kommunen. Mellomriksveien E 14 g\u00e5r parallelt med banen. Begge tjener som transittvei til isfrie havner ved Trondheimsfjorden for industri p\u00e5 svensk side.\n\n## Administrativ inndeling og offentlige institusjoner\n\nMer\u00e5ker skole\u00a0er en kombinert barne og ungdomsskole (1.\u201310. trinn) med ca. 300 elever.\n\nVed\u00a0Mer\u00e5ker videreg\u00e5ende skole\u00a0kan man blant annet velge utdanningsprogrammer i idrettsfag og/eller studiespesialisering. Skolen tilbyr i samarbeid med\u00a0H\u00f8gskolen i Nord- Tr\u00f8ndelag\u00a0mulighet for h\u00f8yere utdanning; \u00e5rsstudium i idrett som f\u00f8rer frem til bachelor i idrett og videre til mastergrad. Dette tilbudet er rettet mot ut\u00f8vere som satser seri\u00f8st p\u00e5 idretten sin. Skolen har ca 200 elever p\u00e5 videreg\u00e5ende og 50 p\u00e5 h\u00f8gskolestudiet.\n\nMer\u00e5ker h\u00f8rer til Tr\u00f8ndelag politidistrikt, Inntr\u00f8ndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.\n\nKommunen er med i regionr\u00e5det V\u00e6rnesregionen sammen med Frosta, Malvik, Selbu, Stj\u00f8rdal og Tydal.\n\nMer\u00e5ker kommune tilsvarer\u00a0soknet\u00a0Mer\u00e5ker i Stj\u00f8rdal\u00a0prosti\u00a0(Nidaros bisped\u00f8mme) i\u00a0Den norske kirke.\n\nMot slutten av 1800-tallet h\u00f8rte Mer\u00e5ker til Stj\u00f8r- og V\u00e6rdalen fogderi i\u00a0Nordre Trondhjems amt.\n\n### Delomr\u00e5der og grunnkretser i Mer\u00e5ker\n\nFor statistiske form\u00e5l er Mer\u00e5ker kommune (per 2016) inndelt i ett\u00a0delomr\u00e5de\u00a0med til sammen 13\u00a0grunnkretser: Stordal, Teveldal, Fersdal, Gud\u00e5, Krogstad, Midtbygda, Kopper\u00e5, Dal\u00e5dal, S\u00f8rsida, Torsbj\u00f8rk, Indre Torsbj\u00f8rk, Indre Gils\u00e5 og Hallsj\u00f8en.\n\n## Historikk og kultur\n\nSkurdalsporten nord for Storlien er en passasje i fjellet p\u00e5 den gamle veien mellom Nidaros og J\u00e4mtland. Her finnes blant annet flere pilegrimskors som dateres tilbake til middelalderen.\n\nMer\u00e5ker er et kjent vintersportssted med utfor- og slal\u00e5ml\u00f8yper og stolheis i Kj\u00f8rkebyfjellet. \u00abEngelskstuggu\u00bb ved\u00a0Gud\u00e5 har v\u00e6rt tilholdssted for engelske laksefiskere. I Pulden ligger Mer\u00e5ker bygdemuseum, et friluftsmuseum som blant annet viser gruvedrift i tidligere tider; i Kopper\u00e5 finnes et industrimuseum.\n\nMer\u00e5ker kirke\u00a0er en\u00a0langkirke i tre, bygd i 1874 (restaurert i 1974) med altertavle i barokk stil. I Mer\u00e5ker ligger nordre del av\u00a0Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.\n\n## Kommunev\u00e5penet\n\nKommunev\u00e5penet (godkjent 1990) har en s\u00f8lv vogn mot en r\u00f8d bakgrunn; det gjenspeiler bergverkets betydning for kommunen. Kommuneblomsten er\u00a0molte. Kommunenummer: 1711.\n\n*Navnet* er egentlig et g\u00e5rdsnavn, f\u00f8rste ledd av *merr*, 'hest' eller muligens *m\u00fdrr*, 'myr'; andre ledd *\u00e5ker*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bc06a6f-52ac-4ff4-8594-1bef4f63517b"} {"url": "http://dragefoto.no/nyheter/bryllup-i-meldal-med-elisabeth-jonas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:28Z", "text": "# Bryllup i Meldal med Elisabeth & Jonas\n\n-----\n\nI midten av juli hadde vi gleden av \u00e5 fotografere dette nydelige paret igjennom den store dagen deres. Ei g\u00e5rdsjente fra Meldal falt for en brannmann fra B\u00e6rum, og storbryllup ble det:) Og med storg\u00e5rden som kulisser og fryd og kj\u00f8rlighet i luften s\u00e5 bare m\u00e5tte dette bli en fantastisk dag. Vi fikk f\u00f8lge brudeparet igjennom hele dagen og fanget mange herlige \u00f8yeblikk. Nedenfor har vi delt noen av bildene fra fotoseansen p\u00e5 hjemg\u00e5rden.\n\nTakk for at vi fikk v\u00e6re fotografene deres denne dagen Elisabeth & Jonas.\n\n\u00a0\nTrykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se flere bilder.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df40d727-674e-4b35-84f2-c5ea5a0e6fb4"} {"url": "http://krisssy.blogg.no/1472245110_lunch_break.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:09Z", "text": "# Kristine Ulleb\u0159\n\n# Kristine Ulleb\u0159\n\n## lunch break\n\n27.08.2016 KL. 11:10\n\n \n\n\nJeg elsker denne bikinitrusa\\! Selv om jeg fikk 50 kommentarer p\u013a Instagram om at det ser ut som jeg har penis i den. Alts\u013a.... Det f\u013ar bare g\u013a. Den har sl\u0159yfe p\u013a rumpa og den f\u013ar meg til \u013a se brun ut fordi den er hvit. S\u013a det s\u013a\\! Kj\u0159pte den p\u013a en jalla-butikk her p\u013a Skiathos, s\u013a om du vil ha den m\u013a du dra hit. Ikke at det er en s\u013a dum id\u00e9, da :) \n \n\n\nEtter all reisingen de siste \u013arene har jeg l\u0107rt at det alltid er smart \u013a ta med en pakke knekkebr\u0159d. Det kommer nesten alltid godt med\\! Vi bor bare en bakke over\u00a0stranden, s\u013a ved lunsj-tid stikker vi opp til hotellet og lager oss en helt enkel lunsj, men som smaker s\u013a\u013a\u013a godt. Bare fordi... man er i Hellas? Knekkebr\u0159d med hvitost har i alle fall aldri smakt s\u013a godt som det gj\u0159r her\\! \n \n \n \nSom dere ser: hotellet er ikke spesielt fint. Haha\\! Jeg og mamma fikk litt sjokk da vi ankom. Veldig sjokk, faktisk. Meeeeen s\u013a kom vi p\u013a at hey, vi betalte faktisk kun 2500 kr for fly og hotell i en\u00a0uke. Da er det ikke en villa ala Maldivene-style man f\u013ar servert.\u00a0Man f\u013ar det man betaler for\\! Helt \u0107rlig er det ganske koselig. Litt av sjarmen med denne \u0159ya. Standarden p\u013a hotellene er ikke noe \u013a skryte av, men det er heller ikke det man kommer for. For strendene? De er DE man forelsker seg i.\u00a0Ingenting kan m\u013ale seg med det krystallklare vannet her og de hvite strendene. \u0139\u013ah, jeg vil aldri hjem.\n\n - ** 27.08.2016\n - ** Skiathos, Hellas 2016\n#### 30 kommentarer\n\n#### Ida\n\n27.08.2016 KL. 11:50\n\nBeundrer selvtilliten din og hvor t\u0159ff du er\\! Jeg synes det er helt fantastisk at du ikke bryr deg om kommentarene p\u013a instagram og bloggen, men bare kj\u0159rer p\u013a og g\u013ar med det du har lyst til og f\u0159ler deg fin i :)\n\n#### \n\n27.08.2016 KL. 11:54\n\nWhy take on the panties in your neck?\n\n#### Susanne\n\n27.08.2016 KL. 12:05\n\nVar en tur innom instagrambildene dine, og ble ganske sjokkert. Du bedyrer at du ikke har en spiseforstyrrelse, og det er sikkert riktig. Men hvorfor legger du ut bilder der du bare er skinn og bein, og poserer slik at beina stikker ut over alt? Skj\u0159nner du at det kan p\u013avirke mange i negativ retning, eller bryr du deg ikke om det?\n\n#### Ove\n\n27.08.2016 KL. 12:33\n\nFlott jente i sexy antrekk. Den som kunne v\u0107rt det og hjulpet deg med solkremen .)\n\n#### Lucie\n\n27.08.2016 KL. 12:46\n\nI really like your top\\! Goes really well with tanned skin\\! \n \nLuciee, xx \n \nhttp://thefrenchpier.blogspot.com/\n\n#### Barbora\n\n27.08.2016 KL. 13:33\n\nThe swimsuit looks amazing\u2665 The little bow makes it a lot more interesting and cute\\! And your apartment views are to die for \u263c\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:00\n\nBarbora: Thank you\\!\\! I know, Greece is wonderful \\<3\n\n#### anne\n\n27.08.2016 KL. 14:58\n\nDu er s\u013a nydelig b\u013ade med og uten sminke\\!\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 20:59\n\nanne: Wow, tusen takk \\<3\n\nHvor er toppen din fra?\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 20:59\n\nAnonym: H\\&M :)\n\n#### Susanne\n\n27.08.2016 KL. 15:58\n\nVirker som dere har en veldig koselig tur, trenger en slik avslappende tur jeg og\\!\ud83d\ude05\ud83d\ude09\n\n#### Marie\n\n27.08.2016 KL. 16:32\n\nHei\\! \n \nJeg er russ i 2017 og vi skal bestille russekl\u0107rne innen 2. september. Jeg skal kj\u0159pe samme modell som deg i dressen, og lurer p\u013a om den utvidet seg mye? Hadde hjulpet masse om du svarte da jeg er usikker p\u013a om jeg skal ta S eller XS.\n\n#### Synn\u0159ve,comment-115615114\n\n27.08.2016 KL. 17:07\n\nMarie: Kan vel svare p\u013a vegne av s\u013ann alle som har v\u0107rt russ her. Russebuksa utvider seg s\u013ann 100cm\\! Det er iallefall det jeg erfarte, samme med vennene mine :-) Ville definitivt g\u013att for den minste\\! Jeg gikk p\u013a en real smell der, var aaaaltfor stor\\!\n\n#### Ingrid,comment-115614533\n\n27.08.2016 KL. 17:24\n\nSusanne: Alts\u013a, mener du det? Vi er alle f\u0159dt forskjellige. Noen er naturlig tynne, mens andre er kraftigere av natur. Det at Kristine er \"skinn og bein\" som du s\u013a fint kaller det, er slik hun er. Og det er helt greit det, vi er alle fine som vi er\\! Kristine kan posere akkurat slik hun vil, og ingen burde bli p\u013avirket i negativ retning av den grunn. Om det s\u013a er slik, burde man holde seg unna internett. \n \nKristine du er nydelig, og fantastisk modig og t\u0159ff.\n\n#### Charlotte\n\n27.08.2016 KL. 19:00\n\nKan skrive under p\u013a det med knekkebr\u0159dene\\! N\u013a er til og med rugspr\u0159 med hvitost (spesielt s\u013ann feit dansk greddost) nesten det beste jeg kan f\u013a :-) det eer jo s\u013a godt, og s\u013a vanvittig avhengighetsskapende. Skal ta med meg en pakke neste gang. Men ey, har de ikke knekkebr\u0159d i utlandet a?\n\n#### Camilla Acklam\n\n27.08.2016 KL. 19:21\n\nDu m\u013a ikke h\u0159re p\u013a kommentarene folk gir deg, det er utrolig hva folk f\u013ar seg til \u013a si. Du er nydelig\\!\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:02\n\nCamilla Acklam: \\<3 Tusen takk babe\\!\n\n#### Vilde\n\n27.08.2016 KL. 19:28\n\nHaha, n\u013ar skal folk slutte med \u013a krangle p\u013a om kristine er naturlig tynn eller ikke? Jeg ler. La henne s\u013a v\u0107re, og lev deres liv ;)\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:02\n\nVilde: Enig med deg, haha\\!\n\n#### Erika\n\n27.08.2016 KL. 20:13\n\nDu er virkelig en nydelig jente\\! B\u013ade inni og utenp\u013a :)\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:02\n\nErika: Tusen takk for utrolig fine ord, Erika :) Ha en fin kveld \\<3\n\n#### Hege Kristin\n\n27.08.2016 KL. 20:52\n\nkos dere \\<3\n\n#### \n\n27.08.2016 KL. 23:55\n\nF\u0159rst av alt, du er s\u013a\u013a\u013a utrolig inspirerende Kristine\\! Synes du f\u013ar s\u013a mye ufortjent hat/kritikk, noen ganger skj\u0159nner jeg ikke hvordan enkelte kan finne hver minste lille ting \u013a pirke p\u013a og bare la andre leve livet sitt slik DE vil. Men uansett - jeg lurer p\u013a om du enten kan svare p\u013a denne kommentaren eller om du skulle hatt lyst/tid til \u013a skrive et litt mer utfyllende innlegg om hva din erfaring med restylane er? F\u0159r var liksom restylane den store \"greia\", men f\u0159ler jeg h\u0159rer s\u013a\u013a mange som g\u013ar over til juvederm eller teosyal, men har s\u013a lyst \u013a h\u0159re hva din erfaring er og meningen din generelt?:-) Lurer ogs\u013a p\u013a hvor mye du fylte f\u0159rste gang, varighet, pris osv, bare s\u013a jeg har noe \u013a g\u013a etter i alle fall.. Fyldige lepper er s\u013a\u013as\u013a fint og har hatt s\u013a lyst \u013a fylle litt i mine lenge n\u013a, kommer fra en liten plass der folk veldig raskt \"d\u0159mmer\" eller absolutt skal ha noe negativt \u013a si om dem som f.eks fyller litt i leppene sine, men f\u0159ler jeg nesten bare m\u013a drite i det, men klarer ikke bestemme meg for om jeg skal g\u013a for restylane eller noe annet, haha\\!\n\n#### M\n\n28.08.2016 KL. 00:02\n\nDu er t\u0159ff som ikke lar alle disse negative kommentarene g\u013a inn p\u013a deg, penis?? jeg ser n\u013a kun ei utrolig nydelig jente i ei sexy bikini truse.. Du kler den kjempe flott\\! Snakk om modell kropp. Perfekt i mine \u0159yne. \n \nKos dere videre du herlige. :))\n\n#### Marianne\n\n28.08.2016 KL. 01:00\n\nHva heter hotellet dere bor p\u013a? Lurer p\u013a om det er samme jeg var p\u013a i fjor:)\n\n#### Randi,comment-115614533\n\n28.08.2016 KL. 11:28\n\nSusanne: Om du har lest bloggen til Kristine, s\u013a hadde vist at hun spiser helt vilt mye :P Hun kan spise en godtepose rett ned, og hun har ingen tegn til spiseforstyrrelse. Alle er forskjellig :)\n\n#### A,comment-115614533\\#1\n\n28.08.2016 KL. 12:26\n\nRandi: OMG, \n \nDu ser jo selv p\u013a bloggen at hun spiser salat, rugbr\u0159d og holder seg unna br\u0159dmat (pga magentr\u0159bbel eller hva hu n\u013a p\u013ast\u013ar). \n \nHu har sikkert h\u0159y forbrenning, men hu spiser bare sunn mat og ikke tegn til noe annet\\!\n\n#### Cornelia\n\n28.08.2016 KL. 16:09\n\nHva heter hotellet dere bor p\u013a?:)\n\n#### \n\n21.10.2016 KL. 23:54\n\nhengerumpe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be82281e-20b6-4e31-8866-caf4387f33c4"} {"url": "https://rodekors.wordpress.com/category/kunngj%C3%B8ringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:37Z", "text": "## \u00c5rsm\u00f8te i Egersund R\u00f8de\u00a0Kors\n\n\u00c5rsm\u00f8te 2016 for Egersund R\u00f8de Kors \nEr p\u00e5 MANDAG DEN 27. FEBRUAR 2017 \nSted: R\u00f8de Kors huset ( Sletteb\u00f8, Maragropa 2 ) \nHjelpekorpset og Omsorg avholdes kl.17.30 \nDa er det valg til r\u00e5dene.\n\nLokalforeningen avholdes kl. 18 \n## Julekveld for alle\n\nVi er s\u00e5rbare hver for oss, men sterke sammen. \nArrangementet en \u00bb Julekveld for alle \u00bb utgj\u00f8r en stor forskjell for de som \u00f8nsker et fellesskap \u00e5 h\u00f8re til p\u00e5 julaften.\n\nEgersund R\u00f8de Kors avd. Omsorg inviterer til samv\u00e6r p\u00e5 julaften. \nSted: Lunde\u00e5ne kafeteria fra kl.17 til kl. 20.\n\nP\u00e5meldingsfrist 12. desember. Begrenset antall.\n\nForeldre med barn \u00f8nskes spesielt velkommen.\n\nEgersund R\u00f8de Kors skal starte opp med Barnas R\u00f8de Kors \u00abBARK\u00bb\n\nMandag den 31. august 2015 starter vi opp. \nDet er for barn mellom 6 og 12 \u00e5r \nog er hver mandag fra kl. 17.15 til kl. 18.30 \nog oppm\u00f8te er i R\u00f8de Kors huset p\u00e5 Sletteb\u00f8 ( Bakkeb\u00f8 ) \nDet er gratis \u00e5 v\u00e6re med og alle er velkommen\\!\\!\\! \nHa alltid med kl\u00e6r etter v\u00e6ret, vi er alltid litt ute\\!\n\nKontaktpersoner Melanie Ege telefon 482 23 881 \nMaria Mong telefon 976 79 536\n\nEgersund R\u00f8de Kors\n\nfra kl. 10 til kl.18 p\u00e5 torget. (oppsetting av stand kl. 08.00)\n\n## \u00c5rsm\u00f8te for Egersund R\u00f8de\u00a0Kors\n\n\u00c5RSM\u00d8TE for Egersund R\u00f8de Kors\n\nAvholdes MANDAG 2. mars \ni R\u00f8de Kors huset ( Sletteb\u00f8 )\n\nR\u00c5DENE avholdes sitt valg kl. 17.30\n\nLokalforeningen avholdes kl. 18.00 \nDagsorden: \u00c5rsm\u00f8te saker \nServering\n\n\u00c5rsm\u00f8te papirene kan f\u00e5s i forkant av \u00e5rsm\u00f8te ved \u00e5 henvende seg til leder eller nestleder \ni Egersund R\u00f8de Kors. \nDu er hjertelig velkommen til \u00c5rsm\u00f8te for Egersund R\u00f8de Kors\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a04701b-b171-43cf-86a2-fa8ac2325163"} {"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2016/10/nasjonal-bnnekonferanse-2017.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:38Z", "text": "\n## fredag, oktober 21, 2016\n\n### Nasjonal b\u00f8nnekonferanse 2017\n\n\n\n# Sammen for Hans ansikt\n\n**Hva om alle generasjoner fra alle mulige bakgrunner kom sammen; tre dager med bare en hensikt \u2013 \u00e5 s\u00f8ke Hans ansikt? Hva kunne ikke da skje?**\n\nP\u00e5melding til konferansen\n\nMer enn noen gang trenger vi \u00e5 se et gjennombrudd for Guds rike i v\u00e5re liv og v\u00e5r nasjon. Samtidig har vi h\u00e5p til Gud for det Han gj\u00f8r i v\u00e5re dager.\n\n \n**H\u00d8YTIDSSAMLING 9-21** \nI \u00e5r kaller vi spesielt sammen til \u00abH\u00f8ytidssamling\u00bb (Joel 2,15) p\u00e5 l\u00f8rdag. Det blir tolv timer i tilbedelse, innvielse, omvendelse, b\u00f8nn, faste, vitnesbyrd og forb\u00f8nn for Norge og nasjonene.\n\n**FASTE** \nVi tror faste er et viktig redskap Gud har gitt oss til personlig og nasjonalt gjennombrudd. Vi vil derfor invitere til og legge til rette for at alle som \u00f8nsker det kan v\u00e6re med og faste denne l\u00f8rdagen.\n\n**TALERE** \nJohn Dawson og Wanda Fost\n\n**LOVSANGLEDERE** \nMarie Hognestad, Anders Skarpsno og Thora Gisladottir\n\n**Kom og v\u00e6r med p\u00e5 denne unike samlingen innfor Herren sammen med Hans legeme\\! For \u00e5 f\u00e5 et m\u00f8te med Herren og f\u00e5 Hans perspektiv, Hans h\u00e5p og Hans hjerte for Norge og verden.**\n\n**P\u00e5melding:**\n\n**https://www.checkin.no/event/13531/sammen-for-hans-ansikt**\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n11:27 a.m. \n\n Etiketter: 2017, Grimerud, John Dawson, Nasjonal b\u00f8nnekonferanse \n\n \n\nEn blogg viet bibelske temaer og viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert, autoritativt. Bloggeieren bekjenner seg til Den apostoliske og Nikenske trosbekjennelsen. Lausanne deklarasjonen og Cape Town erkl\u00e6ringen gir uttrykk for mitt teologiske st\u00e5sted. **Artiklene har copyright.** \n \nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n \n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fa455ba-3ef0-4961-b07f-d14c641e11cc"} {"url": "http://herrnilsen.no/H250115.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:20Z", "text": "# Big Band Sunday: Sandvika Storband m/Erik Smith \"A tribute to Buddy Rich\"\n\nKr 150,- / 25.01.15 20:00 \n**Tradisjonen tro innleder Sandvika Storband \u00e5rets konsertserie med en tribute konsert til Buddy Rich. Fra 1966 til han d\u00f8de i 1987 ledet Buddy Rich sitt eget storband og satte ud\u00f8delige spor i jazzhistorien. Erik Smith har alltid hatt Buddy som sitt store forbilde og musikken til Buddy Rich storband ligger midt i Sandvikas stil og interesse. Bobby Shew og Don Menza er blant Buddys musikere som har jobbet med Sandvika og overlevert Buddy Richs meldinger til bandet.**\n\nErik Smith begynte som Buddy Rich \u00e5 spille trommer i veldig ung alder og ble med i farens orkester som 12 \u00e5ring. Senere har han jobbet med de fleste i Skandinavia og med en imponerende rekke internasjonale artister. \nErik leder sine egne grupper, Erik Smiths Trio og et funk/R\\&B orkester med ni av fremste musikerne i Norge, Smiths Venner. Erik underviser ved Norges Musikkh\u00f8yskole og holder en masse clinics og underviser og instruerer omkring. \nHerr Smith har f\u00e5tt spelemannsprisen, og her opptrer han som kjenner, tolker, ekspert og fan av Buddy Rich og hans musikk og trommespill. ank Brodahl er Sandvika Storbands musikalske leder .\n\nHan spilte i Sandika Storband mens han studerte i Oso og etter utdannelsen i Norrbotten Big Band (Sverige). Frank har ogs\u00e5 studert hos den amerikanske trompeteren Bobby Shew I Los Angeles.\n\nI 1990 flyttet han til Stockholm hvor han jobbet som freelancer med blant annet Anders Berglund, Robert Broberg, \u00d8rjan Fahlstr\u00f6m, Visby Storband og studio sessions for tv og radio. 1992 flyttet han tilbake til Oslo og begynte sin karriere her med blant annet Oslo Groove Company, Sandvika Storband og Thomas von Br\u00f6msen. Senere har han jobbet mer og mer som solist, dirigent, produsent og instrukt\u00f8r. Blant annet NDR Big band Hamburg. \nKjent ogs\u00e5 fra sine egne band Trumpet Jungle og Norske Store Orkester for jazz med Anders Eriksson. Frank har siden h\u00f8sten 2003 v\u00e6rt ansatt i Det Norske Bl\u00e5seensembelet.\n\nSandvika Storband anno 2014 er et av Norges ledende storband med Frank Brodahl som kunstnerisk leder. Mange av ut\u00f8verne har musikk som hovedbeskjeftigelse. Bandet er kjent for sitt veksthus for yngre musikere og sitt utstrakte samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale jazzpersonligheter. SSB har utgitt 10 CD-er som har f\u00e5tt sv\u00e6rt gode omtaler i inn og utland \n\n \n\nneste ti konserter\n\nL\u00f8rdag 24.02.18 16:00\n\nKjeld Lauritsen trio \n\nL\u00f8rdag 24.02.18 22:00\n\nHayseed \nS\u00f8ndag 25.02.18 19:30\n\nMandag 26.02.18 20:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "179c83bb-adea-4327-8b7d-15fe7186ff1c"} {"url": "https://snl.no/politiregistre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:41Z", "text": "# politiregistre\n\n5. Politifaglige begreper\n\nPolitiregistre, samlebetegnelse for flere typer registre hos politiet som benyttes ved straffesaksbehandling eller for \u00f8vrig til forebygging og bekjempelse av straffbare handlinger. Politiets registre er bl.a. straffesaksregisteret (STRASAK) som er et register over alle registrerte straffbare handlinger, evt. med navn p\u00e5 mistenkte, forn\u00e6rmede osv, strafferegisteret som inneholder navn med reaksjon p\u00e5 alle som er domfelt eller botlagt for en forbrytelse, samt b\u00f8teregisteret som inneholder navn og reaksjon p\u00e5 alle som er ilagt b\u00f8ter i forseelser. I tillegg er det etablert en rekke arbeidsregistre for stj\u00e5let gods, biler, v\u00e5pen, pass osv. I tillegg til dette finnes s\u00e6rskilte etterretningsregistre som benyttes ved forebygging og avdekking av bl.a. organisert kriminalitet. Etablering og bruk av politiregistre er regulert gjennom lov om politiets registre, som for tiden er under revisjon.\n\nI tillegg til politiregistre f\u00f8rer ogs\u00e5 politiet en rekke andre forvaltningsregistre i medhold av s\u00e6rskilt lov eller etter konsesjon fra Datatilsynet. Dette gjelder for eksempel v\u00e5penregister og passregister.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aukrust, Magnar. (2009, 18. mars). Politiregistre. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/politiregistre.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Magnar Aukrust\n\n 18\\. mars 2009\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "52d069ab-82a1-44cd-8b3a-180f6dd7c232"} {"url": "http://docplayer.me/2552754-Referat-fra-stormote-fau-23-mai-2011-kl-19-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:20Z", "text": "1 Referat fra Storm\u00f8te FAU 23. mai 2011 kl Sted: Amfiet H\u00f8ybr\u00e5ten skole Referent: Tove Lafton 1. Godkjenning av innkalling og referat fra sist m\u00f8te. Godkjent. 2. Natteravnene. Har en gruppe som g\u00e5r hver fredag fra p\u00e5ske til sommerferien, samt fra skolestart til oktober. Base i parken, 5-6 stk stiller hver fredag = 2 grupper. Gruppene beveger seg rundt der hvor ungdommene samles, i tidsrommet Det er behov for flere natteravner, hvis du er interessert kontakt: 3. Informasjon fra Jan Gunnar og Thomas a. Foreldreunders\u00f8kelsen. Ble sendt p\u00e5 mail, ga noe \u00f8kt svar prosent (231 mot 201 svar fra i fjor). Svarene er jevnt over like fra i fjor. Resultatene er splittet i trinn, slik at l\u00e6rerne kan f\u00e5 direkte tilbakemeldinger, og de ulike l\u00e6rerne kan brukes i forhold til \u00e5 l\u00e6re av hverandre. Det var h\u00f8yest svarprosent p\u00e5 f\u00f8rste trinn. Svarprosent ca 40%. Hva kan det skyldes? Ingen tydelige tilbakemeldinger fra salen p\u00e5 det, men generelle innspill til unders\u00f8kelsen var: Noen av kategoriene varierer, og man m\u00e5 lese n\u00f8ye for \u00e5 se hvor positiv/negativ skulle v\u00e6re. Noen har flere barn og har bare f\u00e5tt et passord. b. Skolens handlingsplan/strategisk plan. Planen inneholder m\u00e5l knyttet til pr\u00f8ver og unders\u00f8kelser. Legger fokus p\u00e5 tiltakene i presentasjonen. Kartleggingspr\u00f8vene danner grunnlag for m\u00e5loppn\u00e5else. Har m\u00e5l om 6,5% under kritisk grense p\u00e5 1. trinn. \u00c5rets kartlegging var p\u00e5 7%. Pr\u00f8vene brukes for \u00e5 kartlegge hvilke elever som trenger noe ekstra. Tiltakene som settes inn er early years, l\u00e6rerstasjon og ny start. Alt ligger innunder en systematisk oppf\u00f8lging av elevene for \u00e5 sikre l\u00e6ringsutbytte. Har ogs\u00e5 m\u00e5linger p\u00e5 mellomtrinnet og begynnelsen av 8.trinn (fordi det sier noe om l\u00e6ringsutbyttet p\u00e5 barnetrinnet). Mellomtrinnet jobber videre med \u00e5 utvikle undervisningen sammen med 5 andre skoler i Oslo. Systematikken og innholdet viktigere enn antall elever i gruppen, men tettere l\u00e6rerdekning i norsk, engelsk og matte er et viktig stikkord. Alle teller brukes som kartleggingsverkt\u00f8y i matematikk for \u00e5 kunne sette inn tiltak der det beh\u00f8ves. L\u00e6ringsmilj\u00f8 systematisk arbeid (Majorstuteamet) og Olweus. H\u00f8sten 2010, 9,5% svarer at de blir mobbet ( trinn). Det er satt inn tiltak p\u00e5 det trinnet som hadde h\u00f8yest mobbeprosent. M\u00e5l for h\u00f8sten 2011 er under 7,5% totalt. Kultur skriveutviklingsprosjekt som ender opp i filmprosjekt. Skolen ble nominert til gullsekken (som en av fire skoler i landet), knyttet til best implementering av kultur i skolehverdagen.\n\n. Svarene er jevnt over like fra i fjor.\")\n\n2 Det ble i fjor uttalt et m\u00e5l om satsing p\u00e5 l\u00e6rere med realfag det har vist seg ikke lett \u00e5 komme i m\u00e5l verken med fagdekningen eller med l\u00e6rerrekruttering generelt. Kan muligens grunnes i forskningsrapporter knyttet til baseskoler, naboskoler har andre muligheter til \u00e5 gi insentiver i form av l\u00f8nn, videreutdanning etc enn H\u00f8ybr\u00e5ten. L\u00e6rere som har v\u00e6rt her flytter til andre skoler vest i Oslo med geografiske begrunnelser. Situasjonen pr 23. mai er at det mangler fortsatt 3-4 l\u00e6rere til h\u00f8sten. Dette er f\u00f8rste gang p\u00e5 13 \u00e5r at det har v\u00e6rt manko p\u00e5 l\u00e6rere. Mulige tiltak: FAU vil sette det p\u00e5 dagsorden og bruke foreldrene til \u00e5 jobbe med skolen rykte/ markedsf\u00f8ring. H\u00f8ybr\u00e5ten er ikke \u00f8vingsskole, men det kan v\u00e6re et tiltak som bidrar til at studenter f\u00e5r kjennskap til skolen. Saken m\u00e5 tas opp i MBU. FAU- m\u00f8tet er positive til \u00e5 bli \u00f8vingsskole. De tre l\u00f8nnstrinnene som andre skoler kan tilby er tatt opp i etaten, med \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 midler knyttet til l\u00e6rere uten godkjent utdanning. I forhold til inspekt\u00f8rstilling har det v\u00e6rt 10 gode s\u00f8kere, og s\u00f8keren innstilt som nr 1 har takket ja til stillingen. Thomas tiltrer som assisterende rektor. 4. Informasjon knyttet til: a. Oppf\u00f8lging fra sist lunsjtidspunktet. Er flyttet i noen trinn, men ikke p\u00e5 alle. Har meldt inn at det m\u00e5 v\u00e6re en annen l\u00f8sning fra neste skole\u00e5r. b. Stikk innom. Det har v\u00e6rt ca 380 elever pr arrangement. Forslag fra forrige m\u00f8te ble fulgt opp, for eksempel var innslaget med hiphop popul\u00e6rt for trinn. Det er fortsatt lite oppm\u00f8te fra 7.trinn p\u00e5 stikk- innom. FAU har avsluttet avtalen med DJ, og tar gjerne i mot innspill til hvordan vi kan l\u00f8se musikken? Om noen har lyst og er musikkinteressert s\u00e5 meld fra\\! 7. trinn kan de brukes? Ja, men det m\u00e5 v\u00e6re en voksen som er ansvarlig. \u00d8nsker i utgangspunktet at oppdraget gj\u00f8res p\u00e5 frivillig basis. Inviterer ogs\u00e5 foreldre som er interessert i \u00e5 bidra til \u00e5 tenke nytt om Stikk Innom, tar i mot b\u00e5de forslag knyttet til videreutvikling av innhold og arbeidsinnsats. c. Gruppekontaktenes rolle de skal fungere som bindeledd ut til klassene. Oppgaver og innhold i rollen er ofte noe uklar for nyvalgte. FAU har laget et utkast til informasjonsskriv til gruppekontakter. Vi sender ut utkast til gruppekontakter som sitter n\u00e5 for innspill og tilbakemeldinger f\u00f8r sommeren slik at skrivet er klart i august. d. G\u00e5 til skolen. Bra oppm\u00f8te av vakter. Inntrykk av at det gj\u00f8r noe med kj\u00f8ring til skolen, og ser en bedring i perioden under og etter aksjonen. Bakken ned til toget er skummel, og FAU f\u00f8lger opp for \u00e5 se om det er mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med kj\u00f8ring der for \u00e5 trygge skoleveien for de som kommer fra andre siden av toglinja. Har pr\u00f8vd ulike droppunkter gode tips tas i mot. Vanskelig \u00e5 finne trygge plasser rundt skolen. Bikuben ok. Positivt at vel- nytt skriver om kj\u00f8ring i omr\u00e5det. Generelt forn\u00f8yde med oppf\u00f8lging.\n\n\n\n3 e. Skadeh\u00e5ndtering. Maria refererer fra \u00c5se Ragner: N\u00e5r elever skader seg i skoletiden blir de tatt h\u00e5nd om av helses\u00f8ster, eller sendt til meg hvis hun ikke er tilstede. Kontorpersonalet er tilgjengelig n\u00e5r heller ikke jeg er der. Hvis vi vurderer at skaden p\u00e5 noen m\u00e5te kan f\u00e5 betydning for eleven i ettertid, skrives det skademelding. Meldingen sendes til Nav, kopi til foresatte og til elevens mappe p\u00e5 skolen. Terskelen for \u00e5 skrive skademelding er lav. Foresatte f\u00e5r alltid beskjed per telefon om skader. Elever blir aldri sendt hjem uten at foresatte varsles. N\u00e5r det gjelder medisinering av elever (ved hodepine, menssmerter og lignende), kontaktes alltid foresatte dersom det er aktuelt \u00e5 gi for eksempel Paracet. For tiden er det et par elever som f\u00e5r medisiner daglig. Elevene f\u00e5r utdelt dette av meg eller skolens kontorpersonale. Medisinene oppbevares i l\u00e5st arkivskap. Dersom en elev skulle ha behov for bistand som er av en type som skal gis av helsepersonell, skal skolen kontakte bydelen som har ansvar for \u00e5 stille med n\u00f8dvendig hjelp. Bydelen kan ogs\u00e5 gi spesiell oppl\u00e6ring til en person p\u00e5 skolen som da kan gi n\u00f8dvendig bistand. Dette er i henhold til reglene. Hvis noen opplever noe annet, ta det opp med klassekontakt. Hvis det er mange avvik s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00f8lge opp, det er viktig \u00e5 f\u00f8lge opp at rutinene f\u00f8lges. Skolens forsikring av barna gjelder tiden barna er p\u00e5 skolen og p\u00e5 skolevei. FAU kan legge info om dette p\u00e5 hfau.no (ogs\u00e5 inn i klassekontaktmappe) a. Uteomr\u00e5dene, sandvolleyballbane ok for naboene s\u00e5 fremt den er skjermet med noen voller og lengst mulig ned, men gress rundt er u\u00f8nsket fra naboenes side ifht \u00e5 unng\u00e5 ballspill. Vet ikke om vi f\u00e5r beholde tomta, undervisningsbygg har varslet om at de muligens vil ha den tilbake hvis det ikke blir aktivitet der. Den er regulert til bolig. FAU \u00f8nsker foreldre som kan engasjere seg i forhold til planering og etablering av sandvolleyballbanen. b. \u00d8konomi. FAU har s\u00f8kt st\u00f8tte fra ulike organisasjoner, og flere av s\u00f8knadene har gitt uttelling i form av \u00f8konomisk st\u00f8tte. 7000,- fra Lions og ,- fra Skanska har g\u00e5tt til fotballm\u00e5l som n\u00e5 er innkj\u00f8pt ,- fra bydel Stovner til stikk innom. 8000,- er g\u00e5tt til ny tv og playstation, ,- er tilbudt elevr\u00e5det slik at de kan komme med \u00f8nsker. c. Sammensetning av FAU- styret fra h\u00f8sten. Hege og Tina er ferdig med sin periode til h\u00f8sten og \u00f8nsker ikke gjenvalg. FAU- styret \u00f8nsker en god mix av mennesker med ulik bakgrunn, hvis klassekontaktene kjenner noen som kan egne seg s\u00e5 oppfordres de til \u00e5 kontakte dem og oppfordre til \u00e5 stille til valg. Man beh\u00f8ver ikke lenger v\u00e6re klassekontakt for \u00e5 sitte i FAU. d. FAU vurderer \u00e5 pr\u00f8ve ut en ny arbeidsmodell som handler om nedsettelse av grupper hvor foreldrene er med p\u00e5 \u00e5 arrangere eller ha oppgaver knyttet til enkelte aktiviteter uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 inn i styret. Eksempler p\u00e5 arbeidsgrupper kan v\u00e6re G\u00e5 til skolen (kj\u00f8ring rundt skolen, kontakt med media, kontakt med politi, bakken ned til toget etc), Uteomr\u00e5dene (planering, utvikling av omr\u00e5det), Stikk innom og Aktivitetsskolen (en n\u00e6rere kontakt og dialog med l\u00e6rere og aktivitetsskolen). FAU styremedlem fungerer som koordinator for gruppa. Innspill: Fokusere p\u00e5 f\u00f8lgegrupper for f\u00f8rsteklasse knyttet til g\u00e5 til skolen.\n\n\n\n4 FAU konkretiserer tankene knyttet til gruppene og legger ut p\u00e5 hjemmesiden/ lager skriv. Det FAU vet av arrangementer for neste skole\u00e5r kan meldes allerede n\u00e5, s\u00e5 kan gruppekontaktene rekruttere vakter med en gang. 5. Eventuelt a. Skolen har et image- problem, knyttet til rekruttering av gode l\u00e6rere pga beliggenhet i Groruddalen. Kan vi sette i gang en form for image- kampanje? Baseskoleorganisering er et utfordrende punkt, hvordan fremme det l\u00e6ringsmilj\u00f8et som et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8? Involvere flere for \u00e5 markedsf\u00f8re skolen. En mulighet er \u00e5 ta utgangspunkt i Hattie- rapporten hva er et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og hvordan m\u00e5le et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Her beskrives selve organiseringen i klasse eller base som lite viktig i forhold til l\u00e6ringsutbytte. Det er et viktig tema og deltagerne er enige om \u00e5 jobbe videre i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let Hvordan kan FAU og skolen samarbeide om de faktorene som skaper et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. b. Andelsbevis for \u00e5 samle inn penger til tomta bak skolen? Pressekontakt? HSIL? Vel- foreningen, de kan s\u00f8ke i Gjensidigestiftelsen, Lions, med begrunnelser knyttet til lokalmilj\u00f8et. Sjekke ut leieavtalen. c. Sommeravslutninger og klasseturer. Skal det v\u00e6re felles p\u00e5 trinnet eller er det opp til hver enkelt gruppe? Kommunikasjon mellom hjem og skole. Innspill: N\u00e5r det er skolen som arrangerer s\u00e5 b\u00f8r det v\u00e6re likt p\u00e5 trinnet. Frustrasjonen ligger i ulike svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra ulike l\u00e6rere. Overnatting fungerer for noen, b\u00f8r arrangeres for trinnet. Hyggelige avslutninger gode erfaringer b\u00f8r tas vare p\u00e5. Det \u00e5 v\u00e6re ute er en god l\u00f8sning (ogs\u00e5 til juleavslutninger). H\u00f8ybr\u00e5tenparken er ogs\u00e5 en ide. Savner retningslinjer fra skolen hva bidrar l\u00e6rerne med p\u00e5 de ulike trinnene og hva skal gruppekontaktene gj\u00f8re. FAU f\u00f8lger opp dette og retningslinjene kan ogs\u00e5 legges inn i gruppekontaktskrivet. Kan vi opprette et sted p\u00e5 hjemmesiden hvor foreldre kan legge inn erfaringer? d. Driftsstyret budsjett og strategisk plan til n\u00e5. Mer informasjon kommer til h\u00f8sten. e. Aktivitetsskolen. Det har kommet sp\u00f8rsm\u00e5l om retningslinjer knyttet til betalinger for aktiviteter i ferie\u00e5pninger og enkelte aktiviteter underveis. Gruppekontaktene blir bedt om \u00e5 sjekke ut hva foreldre tenker i gruppene. Ligger aktivitetene p\u00e5 et ok niv\u00e5 n\u00e5, s\u00e5nn at det er noe \u00e5 velge i for alle eller er dagens praksis ekskluderende for enkelte? Til stede:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50f5f7a8-0b89-42b2-9833-a2b69d04d6b7"} {"url": "https://www.nrk.no/nordland/domt-til-fire-ars-fengsel-for-overgrep-mot-kvinne-1.13896778", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:48:01Z", "text": "# D\u00f8mt til fire \u00e5rs fengsel for overgrep mot kvinne\n\nMannen i 50-\u00e5rene som var tiltalt for overgrep mot en psykisk utviklingshemmet kvinne ble i dag d\u00f8mt til fire \u00e5rs fengsel av Ofoten tingrett.\n\n\n\n\n\nNiklas Aune Johnsen @niklasaune Journalist\n\nBeth M\u00f8rch Pettersen Journalist\n\n\n\nKai J\u00e6ger Kristoffersen @Fergekaien Journalist\n\n Publisert 02.02.2018, kl. 11.15 Oppdatert 02.02.2018, kl. 16.50 \n\n Publisert 02.02.2018, kl. 11.15 Oppdatert 02.02.2018, kl. 16.50 \n\nMannen var tiltalt for \u00e5 ha forgrepet seg p\u00e5 ei kvinne i kommunen, og utnyttet hennes psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming til seksuell omgang. Overgrepene skal ha skjedd i en periode p\u00e5 over tre \u00e5r.\n\n**I dag har Ofoten tingrett d\u00f8mt mannen til fire \u00e5rs fengsel. Han m\u00e5 ogs\u00e5 betale 200.000 kroner i oppreisning. Dommen er ett og et halvt \u00e5r strengere enn aktors p\u00e5stand.**\n\nDette er en den andre dommen som har kommet i sammenheng med avsl\u00f8ringen om omfattende overgrep i Tysfjord. Det er i alt tatt ut ti tiltaler av p\u00e5talemyndigheten i Tysfjord-komplekset.\n\nUnder rettssaken 10. januar advarte aktor mot \u00e5 stille for store sp\u00f8rsm\u00e5l ved forn\u00e6rmedes troverdighet p\u00e5 bakgrunn av hennes psykiske utviklingshemming.\n\n\u2013 Det vil kunne resultere i manglende rettsvern for den gruppa som forn\u00e6rmede tilh\u00f8rer, sa aktor og politiadvokat Siv Remen den gangen.\n\n## Et positivt signal fra retten\n\nAktor Siv Remen reagerer sv\u00e6rt positivt p\u00e5 dommen.\n\n**\u2013 Retten har tatt utgangspunkt i straffeniv\u00e5et for voldtekt. Det inneb\u00e6rer at straffen er skjerpet i forhold til p\u00e5standen fra p\u00e5talemyndigheten, noe vi er veldig, veldig forn\u00f8yd med, sier Remen etter at hun har blitt kjent med dommen.**\n\n\n\nRemen mener dommen sender et positivt signal til gruppen forn\u00e6rmede tilh\u00f8rer.\n\n**\u2013 P\u00e5 mange m\u00e5ter er dette med p\u00e5 \u00e5 styrke rettsvernet til s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer. Retten har gitt klart uttrykk for at forn\u00e6rmedes forklaring st\u00f8ttes av de \u00f8vrige bevis i saken, sier hun.**\n\n\u2013 Retten fester ikke lit til tiltaltes forklaring om at han ikke har hatt seksuell kontakt med forn\u00e6rmede og at sakens bevis utelukker tiltaltes forklaring, sier hun.\n\n## Vil anke dommen\n\nMannen i 50-\u00e5rene vil anke dommen, bekrefter hans forsvarer, Alf-Martin Solvin, overfor NRK.\n\n\n\n**\u2013 Han er veldig overrasket over dommen og at det er en s\u00e5 lang fengselsstraff. Han mener at dommen ikke er riktig og han \u00f8nsker \u00e5 anke, sier Solvin.**\n\nSolvin uttalte etter rettssaken at bevisene ikke holder og at aktor gjorde en grov feil n\u00e5r hun tok utgangspunkt i et straffeniv\u00e5 p\u00e5 fire \u00e5r. Solvin mente tiltalte m\u00e5tte frifinnes.\n\n**Kvinnens bistandsadvokat Kristin Fagerheim Hammervik, sier p\u00e5 sin side at sin klient er sv\u00e6rt glad over \u00e5 bli trodd.**\n\n\u2013 Hun ble kjempeglad, det er ikke mer \u00e5 si om den saken. Hun skj\u00f8nner godt resultatet og forst\u00e5r hva dommen inneb\u00e6rer.\n\n*\u2013 Hva sa hun?*\n\n**\u2013 Hun sa \u00abde tror p\u00e5 meg\u00bb, og det er jo akkurat det som er poenget. Hun har blitt trodd, og det er gledelig.**\n\n## Tatt hensyn til den lange tiden\n\nUnder rettssaken tidligere i \u00e5r la aktor frem en p\u00e5stand om to \u00e5r og seks m\u00e5neders fengsel der seks m\u00e5neder gj\u00f8res betinget. Aktor mente at pr\u00f8vetiden burde v\u00e6re p\u00e5 tre \u00e5r og seks m\u00e5neder.\n\nAktor sa ogs\u00e5 at hun ville bedt om fire \u00e5rs fengsel, men at hun ikke gj\u00f8r dette av hensyn til den lange tiden det har g\u00e5tt for \u00e5 f\u00e5 saken opp for rette.\n\n**Saken ble anmeldt i 2011, og det har tatt seks \u00e5r \u00e5 f\u00e5 saken opp for retten. Ofoten tingrett har kommet frem til at fradraget settes til ett \u00e5r. Dermed settes fengselsstraffen til fire \u00e5r. Utover saksbehandlingstiden finner retten ingen formildende omstendigheter.**\n\nAktor Remen er enig i rettens vurdering ang\u00e5ende ett \u00e5rs fradrag i dommen.\n\n\u2013 Jeg mener det er helt riktig. Retten har lagt mindre vekt p\u00e5 det enn hva p\u00e5talemyndigheten gjorde og det er ogs\u00e5 et godt signal, sier hun.\n\n Publisert 02.02.2018, kl. 11.15 Oppdatert 02.02.2018, kl. 16.50 \n\n### NRK anbefaler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56238ffc-ee57-4e1a-aa59-712581a340a3"} {"url": "https://www.sor-fron.kommune.no/tjenester/barnehage-skule-og-oppvekst/grunnskolen-i-sor-fron/harpefoss-skule/nytt-fra-harpefoss-skule/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:35Z", "text": "Skulane har innskriving for dei som skal starte p\u00e5 skulen hausten 2018, fredag 16. februar kl 09.30-11.30.\n\nBarn som er f\u00f8dt i 2012 og barn som har f\u00e5tt utsett skulestart, skal skrivast inn p\u00e5 den skulen som ligg n\u00e6rast bustaden til barnet.\n\nDei som ikkje kan m\u00f8te, sender skriftleg melding med personalia til skulen innan 16. februar 2018.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l kan rettast til:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c382b3cc-4817-4d31-995f-3b882a9248df"} {"url": "http://frkmayasloft.blogspot.com/2009/12/12-desember-en-liten-juletreskog.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:03Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 12. desember 2009\n\n### 12\\. desember: En liten juletreskog\n\nVeldig enkelt av gavepapir. Men med paljettstjerner, julefigurer og en flyvende engel synes jeg likevel at de ble fine juletr\u00e6r. \nMye av det jeg lager av julepynt i denne julekalenderen er veldig enkelt \u00e5 f\u00e5 til. De som er p\u00e5 jakt etter intrikate evighetsprosjekter\u00a0med\u00a0julest\u00e6sj finner nok ikke det her. Men jeg liker det enkle. Jeg liker\u00a0\u00e5 lage\u00a0stilleben eller pynt\u00a0med sm\u00e5 grep og som koster lite, b\u00e5de av tid og penger. Det har sikkert litt med at jeg er en litt ut\u00e5lmodig sjel ogs\u00e5...hihi. \nI \u00e5r har jeg faktisk hatt dilla p\u00e5 \u00e5 lage juletr\u00e6r (og\u00a0ting som henger og dingler). Disse juletr\u00e6rne er nummer 1 av i alt 5 typer tr\u00e6r jeg har laget. Snakker om \u00e5 henge seg opp i ting. Men n\u00e5r det er noe jeg liker s\u00e5 er det jo moro \u00e5 drive p\u00e5 med det. \nDagens\u00a0bilder ble tatt en kveld s\u00e5 de er\u00a0litt gulaktige. Fordelen med kveldsfotogragfering er at\u00a0lysene som ligger\u00a0bak kommer ordentlig frem. \nP\u00e5 bildet 2 vises den ene Kina teboksen min.\u00a0Jeg har endelig funnet\u00a0ut hva den kan fylles med. Papir\\! Haha.\u00a0Endelig fant jeg en fin beholder jeg ogs\u00e5 til dette st\u00e6sjet. Jeg har jo sett andre bloggere\u00a0med fine kurver og\u00a0vaser til gavepapirene sine.\u00a0N\u00e5 er jeg en av de som har\u00a0fint gavepapir st\u00e5ende som pynt:) \nHva jeg har brukt\u00a0en annen teboks til kommer i\u00a0morgen. \nI dag skal jeg p\u00e5 \u00e5rets andre julebord (er nok der n\u00e5 n\u00e5r dette innlegget postes, bruker autopubliser. Fantastisk ting\\!),\u00a0s\u00e5 n\u00e5 skal\u00a0det st\u00e6sjes:) So long\\!\u00a0 \n\n \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\\*oi, s\u00e5 fine tr\u00e6r-for en god id\u00e9\\! ja, er ikke den lilla klossen knall?\\! vi bor i en gammel byg\u00e5rd, og den som har designet den har ikke v\u00e6rt spesielt praktisk\\! det er rett og slett trappa i oppgangen som svinger inn i leiligheten v\u00e5r, og klossen er bygget over. men det er jo supermorsomt, spesielt n\u00e5r den er lilla og man kan gj\u00f8re lekser p\u00e5 den;) \\*kos deg p\u00e5 julebord\\* vigdis\n\n 12. desember 2009 kl. 21:21 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 stilig det ble\\! \nHerlige juletr\u00e6r\\! \nJa de trenger jo ikke v\u00e6re gr\u00f8nne ;O)mye artigere med noen fargeklatter ;O) \nS\u00e5 har du s\u00e5 fin lampe\\!...du og jeg\\! \n \nHa fortsatt en fin helg\\! \nKlem fra meg.\n\n 12. desember 2009 kl. 21:53 \n\n\n\n\n\nTherese \u2766 Fjellrosa sa...\n\nDisse passet godt inn hos deg og spesielt p\u00e5 kommoden din. Jeg er helt enig med b\u00e5de deg og Rema 1000, det enkle er ofte det beste :)\n\n 12. desember 2009 kl. 21:56 \n\n\n\n\n\nvictoria sa...\n\nS\u00e5 flotte tr\u00e6r... Er helt enig med deg liker det enkelt og billig, mye av grunnen til at jeg handler p\u00e5 rema ogs\u00e5 ;) he he det enkle er ofte det beste... \nSynes det er s\\[ herlig med fin inspirasjon til ting og lage som er enkelt... \nSelv driver jeg med \u00e5 pr\u00f8ve og l\u00e6re meg og hekle..argh slitsomt for synes ikke jeg f\u00e5r det helt til, men har s\u00e5 lyst p\u00e5 s\u00e5nt bestemorruter teppe... Har en heklebok men det er ikke bare bare for det... \nHa en fantastisk kveld p\u00e5 julebord, her er det tilbake til hekling... \nklem victoria\n\n 12. desember 2009 kl. 22:04 \n\n\n\n\n\nBrit sa...\n\nJeg er innom deg hver dag for \u00e5 se hva du tryller frem av julepynt fra din hobbyskuff og jeg blir stadig vekk inspirert. I dag viste jeg min datter p\u00e5 13 og en jente vi har p\u00e5 bes\u00f8k av og til i helgene sidene dine og de ble som meg inspiert. S\u00e5 i dag har vi laget engler som kan brukes som bordpynt og lysmansjetter, engler i papir og filtkremmerhus. Vi takker alle tre for gode ideer og h\u00e5per det ikke gj\u00f8r noe at vi har l\u00e5nt ideene dine. Jeg har linket til deg i min blogg. \nTakk og takk igjen for en veldig inspirerende juleoratorium fra deg:)\n\n 12. desember 2009 kl. 23:32 \n\n\n\n\n\nElisabeth, innerst i veien sa...\n\nS\u00e5 flotte tr\u00e6r\\! Skal si du er kreativ og ikke minst produktiv. Ha en fortsatt god f\u00f8rjulstid, jeg skal f\u00f8lge med. :-)\n\n 12. desember 2009 kl. 23:56 \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\nheisann, \np\u00e5 en eller annen m\u00e5te har du forsvunnet fra bloggrollen min. s\u00e5 n\u00e5 var det s\u00e5 mange nye fine innlegg fra deg. masse julestemning. ha en fin s\u00f8ndag - og n\u00e5 er du tilbake p\u00e5 bloggrollen min;)\n\n 13. desember 2009 kl. 12:03 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\ns\u00e5 utrolig kule tr\u00e6r du har laget :D \n \nog s\u00e5 er det s\u00e5 fint og dekorativt \u00e5 ha gavepapir st\u00e5ende fremme i en kurv, pynter skikkelig opp her i stua mi hvertfall :D\n\n 13. desember 2009 kl. 12:51 \n\n \n\nPink Lady sa...\n\nHei Maya \n \nS\u00e5 utrolig mange flott p\u00e5funn du har hatt siden sist jeg var innom. Masse geniale ideer\\! Min topp tre( i tilfeldig rekkef\u00f8lge) er julekulevaser, prikkete juletr\u00e6r og filtkremmerhus. \n \nOm jeg ikke f\u00e5r bes\u00f8kt deg og kommentert i l\u00f8pet av uka vil jeg \u00f8nske deg en riktig god jul. Denne uka blir travel- bare en blir frisk\\! Planer om \u00e5 f\u00e5 ferdig de siste julegavene, nissegr\u00f8tspising med venner, bursdag \u00e5 feire osv. Fredag reiser vi p\u00e5 juleferie- for min del uten internett og blogging\\! \n \nMange juleklemmer fra Pink lady\n\n 13. desember 2009 kl. 16:16 \n\n\n\n\n\nSylke sa...\n\nS\u00e5 mye fint du lager, glad for at jeg fant deg :)\n\n 13. desember 2009 kl. 19:12 \n\n \n\n \n\n - Maya: \n Dette er et sted for fine ting jeg liker, skapertrang og kreative utbrudd, sm\u00e5 og store prosjekter; det estetiske i livet mitt. For det meste budsjettvennlig krydret. H\u00e5per du trives\\! Om det er noe du lurer p\u00e5 send meg en mail p\u00e5 email@example.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67df1819-1c6e-4789-87e4-b21326dd938a"} {"url": "http://spaniareise.com/2014/02/05/la-rambla-handlegaten-i-barcelona/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:17Z", "text": "# La Rambla \u2013 Handlegaten i Barcelona\n\nLa Rambla er navnet p\u00e5 handlegaten i Barcelona hvor man finner et folkeliv du neppe har sett maken til. Med sine mange salgsboder, kafeer, restauranter, butikker og underholdningsartister er det nok \u00e5 gj\u00f8re her.Uten La Rambla ville ikke Barcelona v\u00e6rt Barcelona. En spasertur gjennom La Rambla er som \u00e5 gjennom livet og historien til byen.\n\nLa Rambla er eksakt 1,2 kilometer lang, og omtrent alle som bes\u00f8ker Barcelona g\u00e5r langs den. Historien til La Rambla g\u00e5r helt tilbake til 1766 etter konturene av den middelalderske bymuren som hadde avgrenset denne delen av Barcelona siden det 13. \u00e5rhundre. De lokale tok gaten til sitt hjerte med en gang. P\u00e5 grunn av sin beliggenhet ble La Rambla et m\u00f8tested for alle sosiale klasser.\n\nGradvis har fritids \u2013 og kulturattraksjoner funnet veien til La Rambla. Klostrene forsvant som f\u00f8rte til at blomsterbutikker og kiosker satte opp lokalene sine her. N\u00e5r du g\u00e5r langs gaten vil du se landemerkebygninger, som for eksempel det st\u00f8rste teateret i Barcelona, Gran Teatre del Liceu og det spektakul\u00e6re Boqueria-markedet. Elven med sine gateartister, turister og lokale tar oss gjennom moderne Barcelona.\n\nHvor La Rambla m\u00f8ter havet, finner vi Mirador de Colom, som er et stort og unikt monument av Colombus. Mirador de Colom st\u00e5r p\u00e5 enden av La Rambla og p\u00e5 innsiden av monumentet kan du ta heisen opp, dr\u00f8ye 60 meter over bakken.\n\nDet finnes dusinvis av restauranter og butikker langs hele gaten. Du b\u00f8r forvente h\u00f8yere priser i La Rambla enn ellers i Barcelona ettersom det befinner seg mange turister her. Har du v\u00e6rt i Barcelona mange ganger f\u00f8r vil du nok foretrekke restauranter andre steder enn her. Men er du her p\u00e5 ditt f\u00f8rste bes\u00f8k, s\u00e5 er det \u00e5 sette seg ned p\u00e5 La Rambla med litt sangria et must\\!\n\nEt lite tips hvis du er ute etter noen spesielle ting, s\u00e5 kan du bes\u00f8ke El Corte Ingles. Dette varehuset har nesten garantert det du er p\u00e5 utkikk etter. El Corte Inlges finner du p\u00e5 den nordlige spissen av La Rambla. Butikken i seg selv har 7 etasjer, kategorisert etter ulike varegrupper. Det du ikke finner her skal det godt gj\u00f8res \u00e5 finne i andre butikker.\n\nHandlegaten har tre t-banestopper, noe som gj\u00f8r gaten utmerket for \u00e5 ta seg videre til andre steder i Barcelona. P\u00e5 den s\u00f8rlige enden av La Rambla har du Green Line, L3, like i n\u00e6rheten av Christopher Colombus statuen. Omtrent i midten av gaten finner du et annet t-banestopp, som ligger i n\u00e6rheten av Liceu-teateret. P\u00e5 den nordlige delen av La Rambla finner du ikke bare t-banestopp, men det er her du skal g\u00e5 hvis du skal ta flybussen eller turistbussen.\n\nObs: Pass opp for lommetyver. Her som p\u00e5 andre steder hvor store folkemengder er samlet befinner lommetyvene seg. Hold et ekstra \u00f8ye med verdisakene dine.\n\nDenne katalanske herligheten har mye \u00e5 by p\u00e5, s\u00e5 da er det bare \u00e5 \u00f8nske god ferie.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a944cae-662f-4ea3-847e-021a8b4db01e"} {"url": "https://bademiljo.no/pusse-opp-badet/nyttige-artikler/varme-og-energi/gulvvarme-fra-uponor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:03Z", "text": "# Ingenting varmer s\u00e5 godt som vannb\u00e5ren gulvvarme\n\nGulvvarme fungerer like bra uansett hvordan du innreder og m\u00f8blerer. Det gir frihet \u2013 en frihet som ogs\u00e5 gj\u00f8r renholdet enklere. Med varme gulv slipper du elementer og r\u00f8r som samler og oppvirvler st\u00f8v. En annen fordel er at gulvet t\u00f8rker fort etter vask.\n\nUsynlig og lydl\u00f8st s\u00f8rger Uponor Gulvvarmesystem for at hele huset blir komfortabelt varmt, med lune gulvflater. Med rett romregulering senker du energiforbruket med opptil 10 % sammenlignet med konvensjonelle reguleringssystemer for gulvvarme.\n\nDet er generelt \u00f8nskelig at man vil redusere bruken av str\u00f8m til oppvarming og g\u00e5 over til fornybarenergi. Vannb\u00e5ren gulvvarme fungerer sv\u00e6rt godt sammen med varmepumper ettersom det er et lavtemperatursystem. \n \nUponor Gulvvarmesystem kan kobles til alle slags varmekilder og man kan kombinere flere varmekilder. Du kan senere bytte energikilde for et eksisterende vannb\u00e5rent varmeanlegg. Kanskje du allerede har et vannb\u00e5rent anlegg i din bolig? Da kan det v\u00e6re mye \u00e5 hente i en oppgradering av styringssystem.\n\n\n\n**Fordeler med vannb\u00e5ren gulvvarme**\n\n - Gulvvarme er et usynlig system som forenkler m\u00f8bleringen \u2013 ingen elementer p\u00e5 veggene \u00e5 ta hensyn til. \n \n - Gulvvarme er komfortabelt for sm\u00e5barn, som ofte leker p\u00e5 gulvet. \n \n - Gulvvarme forenkler rengj\u00f8ringen \u2013 ingen elementer og r\u00f8r som samler st\u00f8v, gulvet t\u00f8rker fort etter vask. \n \n - Gulvvarme gir et bedre inneklima \u2013 anbefales av Astma- og Allergiforbundet. \n \n - Med energismart, innjusteringsfri regulering kan du senke energikostnadene. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bb0a3c3-39c1-4bbc-b568-9daa817b9869"} {"url": "https://www.ht.no/ntb/ntbsport/2017/07/17/Andrine-Hegerberg-%E2%80%93-Skal-gj%C3%B8re-det-vanskelig-for-Martin-15030852.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:20Z", "text": "For Andrine Hegerberg var det en stor skuffelse \u00e5 bli vraket i EM-\u00e5pningen. Hun gj\u00f8r alt for \u00e5 overbevise Martin Sj\u00f6gren om at hun fortjener plass mot Belgia.\n\nAndrine Hegerberg er bestemt p\u00e5 \u00e5 spille seg inn p\u00e5 laget i fotball-EM. Mandag herjet hun p\u00e5 treningsfeltet i Apeldoorn. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\u00a0\n\nPublisert: 17 juli 2017 16:16 Sist oppdatert: 17 juli 2017 16:35\n\n - Skrevet av\u00a0 (NTB) NTB\n\n\u2013 Jeg har s\u00e5 klart lyst til \u00e5 bidra, og EM har v\u00e6rt et stort m\u00e5l. Det er ogs\u00e5 flere klubber som har vist interesse for meg, og jeg hadde veldig lyst til \u00e5 spille \u00e5pningskampen og bidra. Det var Martins valg at jeg ikke skulle det, og da var det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 backe de andre og v\u00e6re viktig selv om jeg ikke spilte, sier hun til NTB.\n\n\u2013 Vi har ikke r\u00e5d til at noen skal g\u00e5 og v\u00e6re sur, s\u00e5 jeg bruker aggresjonen jeg har p\u00e5 treningsfeltet. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig for Martin ikke \u00e5 la meg spille neste gang.\n\nEldstes\u00f8ster Hegerberg var blant de aller friskeste p\u00e5 mandagens trening n\u00e6r Norges EM-base i Apeldoorn. Der var hum\u00f8ret p\u00e5 plass igjen i troppen, men Hegerberg vil ikke smile for mye.\n\n\u2013 Det var ikke godt nok det som ble prestert mot Nederland. Om vi har ambisjoner om \u00e5 n\u00e5 lenger i EM s\u00e5 er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta tak alle sammen, og klinke til mer. Det er bra smilene er tilbake, men jeg synes vi skal bygge opp litt aggresjon ogs\u00e5, sier hun.\n\n\u2013 I annen omgang savnet jeg at noen tok en takling for laget.\n\n## Tungt\n\nHun har v\u00e6rt fast i laget siden Sj\u00f6gren ble landslagssjef, og det var en overraskelse for de fleste at hun ble vraket mot Nederland.\n\n\u2013 S\u00e5 klart var det tungt, men s\u00e5nn er toppidretten, og man m\u00e5 hele tiden omstille seg. Det var ikke innmari kjekt \u00e5 se p\u00e5 den kampen, men da den bikket 90 minutter var jeg allerede klar for neste kamp. Den har jeg veldig lyst til \u00e5 spille, sier hun.\n\n24-\u00e5ringen har fortsatt kontrakt med Birmingham, men har registrert interesse fra andre klubber. Blant annet har lilles\u00f8ster Adas arbeidsgiver Lyon snust p\u00e5 henne.\n\n\u2013 Det er noen klubber som er ute og lusker. Jeg tenker at hvis jeg spiller bra s\u00e5 dukker det opp noe, men jeg vil ta ting i riktig rekkef\u00f8lge, og n\u00e5 er det EM som gjelder.\n\n## Glad for st\u00f8tte\n\nAndrine Hegerberg har f\u00e5tt med seg Mats M\u00f8ller D\u00e6hlis mye omtalte Instagram-innlegg s\u00f8ndag. Han slo et slag mot machokultur i fotballen, s\u00e6rlig i England, og fordommer mot kvinner som spiller fotball.\n\nHan skriver blant annet at han \u00abforakter alle som ikke viser jentene respekt, som slenger dritt og skriver dritt i kommentarfeltene n\u00e6rmest for moro skyld\u00bb, og oppfordrer til \u00e5 st\u00f8tte Norge i EM. Innlegget har f\u00e5tt tusenvis av \u00ablikes\u00bb.\n\n\u2013 Jeg har h\u00f8rt om det, men ikke lest det selv. Slik jeg forst\u00e5r det er det en veldig fin gest. Kult og kjekt at folk st\u00e5r litt opp for oss, sier Hegerberg.\n\nHun har ikke merket s\u00e5 mye til de negative holdningene D\u00e6hli beskriver under sin tid i Birmingham.\n\n\u2013 Egentlig har jeg merket mest det motsatte, for jeg er tett innp\u00e5 kvinnelagets fans. Men man kan jo ta en tur p\u00e5 Twitter om man \u00f8nsker det, s\u00e5 finner man mye rart.\n\n### Pedersen etter kaotisk OL-fellesstart: \u2013 Var ikke sikker p\u00e5 om det holdt\n\nSverre Lunde Pedersen gikk p\u00e5 en taktisk bom i OL-fellesstarten p\u00e5 sk\u00f8yter. \u2013 Folk sitter og kl\u00f8r seg i hodet, sier landslagstrener Sondre Skarli.\n\n### Ingen avgj\u00f8relse om Russlands OL-skjebne l\u00f8rdag\n\nIOC m\u00e5 f\u00f8r s\u00f8ndagens OL-avslutningsseremoni avgj\u00f8re om utelukkelsen av Russlands OL-komit\u00e9 skal oppheves. Det hersker b\u00e5de spenning og forvirring om prosessen.\n\n### Dennis ny sammenlagtleder etter temposeier i Abu Dhabi\n\nRohan Dennis slo konkurrentene p\u00e5 tempoetappen i Abu Dhabi Tour l\u00f8rdag. Den australske tempomesteren tok samtidig over sammenlagtledelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c554b0c-7ce0-42eb-af0d-fbb56c6fb4fd"} {"url": "https://bonefish.no/fullkontroll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:45Z", "text": "# Fullkontroll prosjektstyringsverkt\u00f8y\n\nEt prosjekstyringsverkt\u00f8y er gull verdt for alle typer firmaer som driver med utleie, som for eksempel utleie av stillas, biler, tilhengere, lagerplass osv. Entrepren\u00f8rer, byggefirmaer og lignende har ogs\u00e5 sv\u00e6rt mye tid \u00e5 spare med et prosjektstyringsverkt\u00f8y. Verkt\u00f8yet vil gi deg full oversikt over alle prosjekter og ansatte, detaljert og n\u00f8yaktig kostnadskontroll, samt statistikkoversikt for bedre utnyttelse og \u00f8kt effektivitet.\n\nVi kan inkludere timeregistrering, l\u00f8nnsutregning, oversikt over \u00f8konomi (utgifter/inntekter) i sanntid, rapport, kartfunksjoner, kalender med oversikt over prosjekter eller hva du m\u00e5tte \u00f8nske, og mye mer. Alt blir selvf\u00f8lgelig presentert p\u00e5 en visuell, lekker og informativ m\u00e5te, med grafer, farger og ikoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "640b829a-c22f-4796-a2dc-e0bfc5330219"} {"url": "http://frkmayasloft.blogspot.com/2010/02/papireldorado-og-ny-kopp-glede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:23Z", "text": "\n\n## torsdag 18. februar 2010\n\n### Papireldorado og ny kopp-glede\n\nUsjameg, det er ikke alltid s\u00e5 greit \u00e5 ta bilder\u00a0p\u00e5 et loft. Lyset kommer fra de merkeligste vinkler og jeg har stort sett bestandig problemer med \u00e5 ta bilder av sofa og bord siden lyset str\u00f8mmer ovenfra. Hjelper ikke at sofaen er m\u00f8rk og bordet hvitt heller. Noen kan kanskje huske at sofaen hadde et hvitt trekk en stund, men det er lenge siden det okkuperte sofaen.\u00a0Men putene derimot, de okkuperer fortsatt, hihi. Jeg fors\u00f8kte egentlig \u00e5 f\u00e5 frem hvor fint fargene i\u00a0papiret som ligger p\u00e5 bordet st\u00e5r til resten av stua. Men papiret vises jo knapt p\u00e5 bildet. Derfor har jeg fors\u00f8kt \u00e5 ta et n\u00e6rbilde ogs\u00e5.\u00a0Av og til tar jeg meg nemlig en tur til Bikuben\u00a0som ligger i Str\u00f8mmen.\u00a0Bikuben er en scrapbook-butikk, og jeg bruker bestandig timesvis n\u00e5r jeg er der. De har s\u00e5 mye fint papir, klistremerker og rub-ons at jeg konstant g\u00e5r og sikler, og har hjerteslag som er langt over hvilepuls n\u00e5r jeg er der. For litt siden var jeg og oppdaterte papirbeholdningen min\u00a0med nye farger og m\u00f8nstre, og det er \"nyhetene\" som ligger p\u00e5 bordet. Bikuben har ogs\u00e5 en velfylt nettbutikk\u00a0som jeg anbefaler for alle papirglade\\!\n\n \n\n\nPapirene skal brukes til \u00e5 oppdatere et lite m\u00f8bel vi har. Jeg lurer veldig p\u00e5 hvordan det blir, for det kommer nok til \u00e5 bli et mye mer fargerikt m\u00f8bel enn hva vi er vant til her i huset. Hos oss sitter fargene i tilbeh\u00f8ret. M\u00f8blene har stort sett relativt n\u00f8ytrale farger. S\u00e5 jeg krysser fingrene for at det blir bra:) Bildet til h\u00f8yre viser en kopp fra det nye serviset v\u00e5rt. Kj\u00f8pte\u00a0fire kopper med underfat og asjett for 50 kroner p\u00e5 marked i helgen. Vi var to damer som s\u00e5 serviset samtidig, s\u00e5 vi delte det mellom oss. Egentlig var det 8 deler. Litt kjipt \u00e5 m\u00e5tte dele, men\u00a0det holder jo til\u00a0sm\u00e5 kaffeslabberas.\u00a0\n\n \n\n\nHer\u00a0skal batteriene lades\u00a0til arbeidshelg. Formen min g\u00e5r opp og ned, ene delen av dagen er jeg slapp og har vondt i hals/nese, andre halvdelen er jeg plutselig i fin form. S\u00e5nn har det v\u00e6rt i noen dager n\u00e5, s\u00e5 jeg m\u00e5 si jeg blir en smule forvirret. Sitter som et stort sp\u00f8rsm\u00e5lstegn, hihi. H\u00e5per bare jeg holder meg i superform hele helgen, hvis ikke kan det bli en lang helg gitt. H\u00e5per alle som er innom har det helt fint og er (sikker p\u00e5 at de er) friske:D\n\n \nMaya: kl. \n\n13:27 \n\n#### 18 kommentarer:\n \n\nPasselig dose sa...\n\nD\u00e5\u00e5\u00e5n\\! S\u00e5 fine kopper. De er et s\u00e5nt servise et jeg legter etter og h\u00e5per skal dukke opp veldig billig i en bruktbutikk eller et loppemarked der jeg f\u00e5r kloa i det.\n\n 18. februar 2010 kl. 14:58 \n\n\n\n\n\nNinas Drops sa...\n\nHallo snuppalura=) \nHepp...s\u00e5 fine papirer du har f\u00e5tt tak i...nam...til \u00e5 spise opp vettu. \nOgs\u00e5 likte jeg veldig godt de nye koppene du m\u00e5tte dele (grrr)...Kunne jo delt dem med meg=) \nHihi... \nOg du \u00e5 du, for en kuli leilighet her under...tenk om du kunne kj\u00f8pt den da...da ville jeg ha kommet p\u00e5 teslabras der..ai ai.. \nOki, my dear. h\u00e5per formen blir bedre fort. Fort\\!\\!\\! \nF\u00e5r g\u00e5 og forberede meg litt for innrykk av 4 stk hungry kids jeg n\u00e5...kanskje st\u00f8vesuge litt..boooring...eller kanskje vente til hr D kjem hem att...jepp...gj\u00f8r det jeg..s\u00e5 kan jeg titte litt rundt mer... \nGleder meg til \u00e5 se hva du f\u00e5r laget av alt papirgodiset. \nKlem \nDropsa\n\n 18. februar 2010 kl. 14:59 \n\n\n\n\n\nKIRKEBY sa...\n\nHej. Du har nogle fantastiske, farvestr\u00e5lende puder i din sofa. De minder mig om sol og sommer:-) \nMvh Maria\n\n 18. februar 2010 kl. 16:02 \n\n\n\n\n\nSylke sa...\n\nFint papir i flotte m\u00f8nstre og farger\\! Spennende \u00e5 se hva det blir\\! Skal du til med decoupage n\u00e5?\n\n 18. februar 2010 kl. 17:39 \n\n\n\n\n\nMaren - midt p\u00e5 jorden sa...\n\nS\u00e5 fin kopp\\! Veldig bra at dere kom til en s\u00e5 diplomatisk l\u00f8sning at dere delte serviset mellom dere - det er h\u00e5p for fred i verden:) \n \nGod bedring\\!\n\n 18. februar 2010 kl. 19:05 \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\n\u00e5\u00e5\u00e5, blir s\u00e5 glad av \u00e5 titte innom deg, du har s\u00e5 mange g\u00f8ye ting..Og den koppen..Den vil jeg ha\\*skratt\\* \nSuper kul er den:)\n\n 18. februar 2010 kl. 20:16 \n\n\n\n\n\nmette sa...\n\n\u00e5h, masse deilige farger og m\u00f8nstre... skikkelig innbydende\\!\n\n 18. februar 2010 kl. 20:20 \n\n\")\n\n\n\nvictoria (huset i byen) sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 flott kopp, skj\u00f8nner godt at det var litt leit \u00e5 m\u00e5tte dele... men men... og herlig samling av puter, og vakkert papir... hmmm har jo en vennine p\u00e5 str\u00f8mmen s\u00e5 kanskje jeg m\u00e5 avlegge et bes\u00f8k s\u00e5 jeg kan hale ho med p\u00e5 bikuben, h\u00f8rtes virkelig flott ut... \nha en fin kveld og arbeidshelg \nklem victoria\n\n 18. februar 2010 kl. 21:22 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nBlir spennende \u00e5 se hva slags prosjekt du skal bruke arkene til.....\n\n 18. februar 2010 kl. 21:37 \n\n\n\n\n\nMiaNostalgia sa...\n\nHerlige kopper du fikk tak i, og masse fine papirer. Bikuben er et \"farlig\" sted \u00e5 v\u00e6re - i allefall for \u00f8konomien. Jeg kan g\u00e5 der en hel dag og titte - og ender opp med \u00e5 kj\u00f8pe alt for mye hver gang :-) \n \nHa en fin torsdag - og snart helg.\n\n 18. februar 2010 kl. 21:41 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\ningenting er som litt nye papirer ;) har en venninne som driver scrappebutikk her i stavanger, og det er alltid en dyr aff\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn dit.. n\u00e5 scrapper jo jeg i tillegg ogs\u00e5, og da m\u00e5 man jo hvertfall ha ALT :D \n \nelsker forresten sofaen din, alle de herlige putene :D\n\n 19. februar 2010 kl. 09:46 \n\n\n\n\n\nColor Joy sa...\n\nS\u00e5 mange herlige ark\\! \nMan kan vel aldri f\u00e5 nok av det:):) \nMasse lekre puter du har\\! \n \nHa en god helg\\!\n\n 19. februar 2010 kl. 12:26 \n\n\n\n\n\nMiss-handy sa...\n\nS\u00e5 masse herlig papir, da\\!\\! \nLikte veldig godt det lysebl\u00e5 \u00f8verst til venstre. \nH\u00e5per du f\u00e5r en fin, frisk helg:)\n\n 19. februar 2010 kl. 21:11 \n\n\n\n\n\nstoreflittig sa...\n\nhei\\! \nutrolig fin papirglede:) \n \nog blir s\u00e5 glad av \u00e5 se sofaen din med alle de herlige herlige herlige putene.mmm det er s\u00e5 fint, alts\u00e5\\! \n \nh\u00e5per du f\u00e5r en god uke\\!\n\n 21. februar 2010 kl. 23:44 \n\n \n\nerry sa...\n\nKoppen \u00e4r helt ljuvlig och jag \u00e4lskar alla dina fina kuddar i soffan\\! \n \nV\u00e4ntar med sp\u00e4nning p\u00e5 att f\u00e5 se vilken m\u00f6bel pappren ska anv\u00e4ndas till...\n\n 22. februar 2010 kl. 17:35 \n\n \n\nKamille sa...\n\nHeisann\\! \n \nFine koppar du har f\u00e5tt tak i. Liker dei glade papiret du har f\u00e5tt tak i, skikkeleg v\u00e5rstemning:) \nPutene i sofaen din er bare heilt vedunderlige,heilt etter min smak. \n \n\u00d8nsker deg ei flott veka\\! \nHelsing Kamille\n\n 22. februar 2010 kl. 20:32 \n\n\n\n\n\ntill-vidas-ara sa...\n\nHej fina Maya\\! Jag tycker det alltid blir fina bilder hos dig\\!\\!\\! Du \u00e4r ju s\u00e5 vansinnigt duktig p\u00e5 att kombinera f\u00e4rger och s\u00e5dant, s\u00e5 det ser alltid underbart ut p\u00e5 bilderna - men jag f\u00f6rst\u00e5r hur du upplever det\\! Papprena \u00e4r j\u00e4ttefina och jag blir nyfiken i en strut p\u00e5 denna m\u00f6bel\\! Koppen var kanon ocks\u00e5\\! Jag gillar gult och orange allt mer, s\u00e5 den hade g\u00e4rna f\u00e5tt st\u00e5 hemma hos mig med\\! \nDet \u00e4r m\u00e5nga underliga f\u00f6rkylningar som g\u00e5r nu - just s\u00e5d\u00e4r att det \u00e4r uselt ena dagen och bra n\u00e4sta, barnen hade s\u00e5dant h\u00e4romveckan och jag \u00e4r frisk nu, men k\u00e4nner mig el\u00e4ndigt risig varje morgon - blir inte klok p\u00e5 det; ont i kroppen och frusen, stel..grrr..., men det l\u00e4ttar upp fram\u00e5t dagen oftast\\! \n \nTisdagkramar Lycke\n\n 23. februar 2010 kl. 09:07 \n\n\n\n\n\n## Min farge hos \"Kul\u00f8r\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "443c9105-3fce-45f6-95f7-9bf64a70ea4b"} {"url": "http://www.denharjeglest.com/2012/09/guide-til-livet-for-sma-piker-fra-pappa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:30Z", "text": "\n## fredag 7. september 2012\n\n### Kj\u00e6re avkom - her er en guide til livet\n\n\n\n \nAkkurat n\u00e5 leser jeg Peter Greyson med Dear Lilly - en fars r\u00e5d til sin datter, sammenfattet i bokformat. 2009. \u00a0I en alder av 33 var Greyson redd han ikke alltid ville kunne v\u00e6re tilstede for \u00e5 l\u00e6re sin tre\u00e5r gamle datter alt hun ville trenge \u00e5 kunne for \u00e5 klare seg i verden, om han ville klare \u00e5 sette gode eksempler og forberede henne nok slik at hun tar de riktige avgj\u00f8relsene senere i livet. S\u00e5 en kveld, i noe forfatteren selv beskriver som en \"regnstorm av tvil over egen tilstrekkelighet\" hadde han et \u00f8yeblikks klarhet. Han forstod at han ville kunne gi relevante og gjennomtenkte r\u00e5d til datteren gjennom hele oppveksten og samtidig unng\u00e5 de klamme far-til-datter samtalene. L\u00f8sningen ble noe jeg mistenker fedre over den ganske verden \u00f8nsker \u00e5 utruste sine d\u00f8tre med: en h\u00e5ndbok. Erfaringene fra et tidligere misbrukt barn, et stoffavhengig manneludder med fantastisk kvinnetekke, en suicidal depressiv person i kamp med sine indre demoner og veien til et godt liv er alle sammenfattet. Peter Grayson bruker b\u00e5de kunnskapen sin som far og l\u00e6rer for \u00e5 guide datteren gjennom en labyrint av sannhet, bedrag, usikkerhet. Overlevelsesguiden inkluderer: gutter lyver, hva alle gutter \u00f8nsker seg i en kj\u00e6reste, historier fra en stoffavhengig hverdag, alle har det vondt, og hvordan komme seg gjennom ungdomskolen. \n \nCaset er, jeg trodde ikke det var denne boken jeg leste. Jeg trodde jeg leste boken Letters to Lily. Hvordan er det mulig, lurer du kanskje n\u00e5. \n \nVel, Letters to Lily (med en L) er utgitt i 2006 og er ogs\u00e5 en bruksanvisning skrevet til en ten\u00e5ringsjente. I tretti \u00e6rlige og upretensi\u00f8se brev til barnebarnet besvarer Alan Macfarlane sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan verden fungerer og hvor hun passer inn. Lilys sp\u00f8rsm\u00e5l rangerer fra det intime, personlige og moralske til det politiske, sosiale og filosofiske. Hva er godt og hva er ondt? Hva er religion? Hvordan kan jeg v\u00e6re meg selv fullt og helt? Er rett og galt det samme uavhengig av hvor i verden du befinner deg? Hva er skj\u00f8nnhet? Hva er fremgang? Er tortur n\u00f8dvendig? Er kunnskap alltid bra? Hva er sex? Er demokrati en god ide? Dette er bare noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene bestefaren besvarer. Boken spenner med andre ord litt bredere en Greysons \"Dear Lilly\" som fokuserer mer p\u00e5 det helt personlige og relasjonen til de som st\u00e5r deg n\u00e6rmest. \n \nGanske likt alts\u00e5.\u00a0Konseptet begge b\u00f8kene er bygget p\u00e5 likner ogs\u00e5 veldig p\u00e5 den fantastiske bloggen 1001 rules for my unborn son fra 2009. Bloggen er i senere tid utgitt som bok og inkluderer tradisjonelle, artige og urbane livsregler som fungerer som en bruksanvisning for \u00e5 bli en Bra Mann - arbeidsom, omtenksom, sjarmerende - og selvf\u00f8lgelig velkledd. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nDet er klart, tar vi det i rekkef\u00f8lgen det ble publisert er Letters to Lily (2006) f\u00f8rst etterfulgt av Dear Lilly og 1001 rules for my unborn son (2009) kan man jo lure p\u00e5 om de ble litt inspirert av hverandre? \n \n \n17:49 \n\n## Den lesende\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab1e69d-6298-45f8-a4b0-bf80d51d8159"} {"url": "http://www.ikgrand.no/?a_id=3230&ac_parent=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:00Z", "text": "# Grand Extra Keeperfokus 2017/2018\n\nGrand Extra fortsetter med KEEPERFOKUS i skole\u00e5ret 17/18 ogs\u00e5\\!. Oppstart fredag 1. september \n \nTiltaket er for gutter og jenter, uansett klubb i alderen 12-16 \u00e5r og er et ukentlig tilbud hver fredag 1430-1600 i Nordlandshallen. \n \n\nHovedinstrukt\u00f8r vil v\u00e6re Birna Kristjansdottir og Siiri V\u00e4limaa.\u00a0\n\nBirna og Siiri er keeperteamet p\u00e5 v\u00e5rt damelag og begge har landskamper for sine land, Island og Finland. Begge er rutinerte keepere med lang fartstid i toppfotball, og begge har i flere \u00e5r v\u00e6rt trenere for yngre spillere.\u00a0\n\nMed p\u00e5 laget vil det v\u00e6re andre personer som ogs\u00e5 vil bidra p\u00e5 trenersiden. Det vil da v\u00e6re personer med trenererfaring eller spillererfaring som keeper.\u00a0\n\n\u00a0\nFokus p\u00e5 tiltaket vil v\u00e6re grunnleggende ferdigheter, som for eksempel: \n\\- Grep \n\\- Utgangsposisjon\n\n\\- Fallteknikk \n\\- ++ \n \nPris: Kroner 590,- per m\u00e5ned.\n\n\u00a0\nAlle som deltar f\u00e5r underveis et par keeperhansker. \n \nTiltaket har et maks antall deltakere for \u00e5 s\u00f8rge for at hver spiller f\u00e5r mest mulig igjen for \u00e5 delta. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "add0eeec-5136-48af-806e-734ba120d339"} {"url": "http://hogaland.blogspot.com/2016/11/fjernstyrt-kunstbuss.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:51Z", "text": "\n\n# Dumme menns gode r\u00e5d\n\n### Fjernstyrt kunstbuss\n\n \n\nnovember 24, 2016\n\nDenne dagen var jeg motivert for \u00e5 ta bussen til Haugesund sentrum. \u00c6rendet var lett, men milj\u00f8moralen veide tungt. \nF\u00f8r de nye bussrutene kom gikk bussen direkte til sentrum p\u00e5 7 minutter. Bussruteappen viste n\u00e5 at den ruten ikke kj\u00f8rte inn til sentrum lenger. N\u00e5 m\u00e5tte jeg sitte p\u00e5 i retning ut mot andre boligfelt enn mitt eget. Rundturen tok ti minutter ekstra f\u00f8r bussen svingte i retning sentrum. Da hadde bussen avansert to stopp fra mitt stopp. 17 minutter til sentrum. \n\nDette var et d\u00e5rlig transportvalg. Jeg s\u00e5 etter en n\u00e6rliggende rute i et annet boligfelt. Rute Kvalsvik med 12 busstopp var nedlagt.\n\nNestn\u00e6rmeste buss til byen gikk fra et stopp som var 600 meter fra sentrum.\u00a0\n\n20 minutter er den tiden det tar \u00e5 g\u00e5 til sentrum.\n\n2 minutter er minstemargin for oppm\u00f8te p\u00e5 holdeplass. P\u00e5 den tiden har bil og sykkel ankommet sentrum, pluss gange til busstopp 4 minutt, blir samme tiden bussen brukte til sentrum f\u00f8r i tiden. Jeg kan alts\u00e5 g\u00e5 til byen og komme f\u00f8r bussen, om helsa holder helt inn, eller jeg ikke treffer hyggelige folk, da. Da vinner kolumbussen styrt fra Stavanger.\n\n### Kommentarer\n\n\n### De Rikes Milj\u00f8krav\n\n \n\naugust 03, 2017\n\nAmerikansk bilindustri har m\u00e5ttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte milj\u00f8krav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke m\u00e5tte se s\u00e5 svart p\u00e5 det. Han m\u00e5tte se p\u00e5 situasjonen som en opportunity. Med nye milj\u00f8krav fikk de jo solgt enda flere biler\\! Selv lyddemperen var et milj\u00f8krav\\! \nDe som aldri har m\u00e5ttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-import\u00f8rer. Staten har beg\u00e5tt flere feil ved \u00e5 gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den r\u00e5dyre energislukeren Tesla. N\u00e5r en f\u00f8rst skal hjelpe p\u00e5 en vanskelig situasjon med \u00e5 gi avgiftslette m\u00e5 en involvere alle ledd i bilbruken v\u00e5r. Eksemplet er \u00e5 ta bort avgift p\u00e5 sm\u00e5 biler, gi rentefrie l\u00e5n, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener p\u00e5 bilsalg yte noe for \u00e5 hjelpe p\u00e5 trafikksituasjonen. H\u00f8yres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare s\u00e5 mange rike som ikke vil bidra.\n\n### Slik g\u00e5r det mot Korrupsjon\n\n \n\naugust 09, 2017\n\nNorsk klimaminister Vidar Helgesen bes\u00f8ker Teslafabrikken i USA.Un\u00f8dige bes\u00f8k er sm\u00f8ring. Tesla har f\u00e5tt avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan l\u00e6re av fritaket er sine egne feil. \nNorge l\u00e6rer ikke av Tesla. Tesla l\u00e6rer av Norge at de kan f\u00e5 ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kj\u00f8per energislukere: Vi er jo p\u00e5 verdenstoppen i forbruk. H\u00f8yre sier det selv, per capita.\n\n### Cold Fusion\n\n \n\naugust 23, 2017\n\nEn fusjonering av MDG og Frp g\u00e5r lett uten h\u00f8y temperatur. Som eksempel p\u00e5 den vellykkede fusjoneringen har vi Tesla's modell S. Bilen er kj\u00f8pt av Frp-menn som jubler over avgiftfritaket. De har alltid \u00f8nsket seg en bil som gj\u00f8r 200 km/t og inneb\u00e6rer den amerikanske dr\u00f8mmen. Bilen er stor, tung og brei. Den kommuniserer. MDG \u00f8nsker avgiftsfritak for el-biler. Da f\u00e5r de eksosfritt sentrum og alle er forn\u00f8yde. MDGs st\u00f8ttespillere liker det \u00f8kte salget av dyre biler som avgiftsfritaket medf\u00f8rer. \nMDG har alt \u00e5 tjene p\u00e5 neste fusjon. Da kan de ta Frps plass i regjeringen, men da m\u00e5 det h\u00f8yere temperaturer til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b49aa36a-84e5-4a59-9422-1b188e09f853"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/her-blir-det-ikke-tid-til-noen-hvileskjaer-sier-kirsti-husby-i-dag-ble-hun-helt-sjef-i-adresseavisen/395479", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:38Z", "text": "\n\n# \\- Her blir det ikke tid til noen hvileskj\u00e6r, sier Kirsti Husby. I dag ble hun helt sjef i Adresseavisen\n\nOg en av de f\u00f8rste oppgavene blir \u00e5 finne nyhetsredakt\u00f8r. Husby kan ikke garantere at hun vil kvotere en mann inn i Adressa-ledelsen.\n\n - Gard L. Michalsen\n - 9\\. juni 2017 - 16:04 Endret 9. juni 2017 - 16:05 \n\n\\- Jeg tenker at det aller viktigste for Adresseavisen er at vi finner de beste kandidatene, svarer **Kirsti Husby** (45) p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det n\u00e5 m\u00e5 kvoteres inn ***menn*** i redakt\u00f8rkollegiet. \n\nDet best\u00e5r nemlig av bare kvinner akkurat n\u00e5.\u00a0\n\n\n\nMen s\u00e5 er det alts\u00e5 en ledig post som nyhetsredakt\u00f8r; den nye sjefredakt\u00f8ren m\u00e5 finne sin egen erstatter.\u00a0\n\n***- Du har jo flere p\u00e5 huset i dag som har hatt den jobben allerede?***\n\n\\- Ja, det er mange dyktige kandidater b\u00e5de internt - og eksternt, sier Husby.\u00a0\n\n**- S\u00e5 dette tenker jeg at det er en jobb vi vil lyse ut, legger hun til.\u00a0**\n\n\u00a0\n#### **En uke og s\u00e5 var det gjort**\n\nAnsettelsesprosesser er gjerne langdryge saker. Men da **Adresseavisen** f\u00f8rst skulle f\u00e5 sin f\u00f8rste kvinnelige sjefredakt\u00f8r etter 250 \u00e5r, gikk det raskt.\u00a0\n\nFor en uke siden gikk **Tor Olav M\u00f8rseth** av med umiddelbar virkning for ny jobb i Oslo.\u00a0\n\nHusby ble umiddelbart konstituert som sjefredakt\u00f8r.\u00a0\n\n**Og noen dager inn i denne uka ble det klart at hun n\u00e5 f\u00e5r jobben.\u00a0**\n\n***- N\u00e5 har du v\u00e6rt sjefredakt\u00f8r noen timer. Hvordan f\u00f8les det?***\n\n\\- Dagen har v\u00e6rt veldig bra. Det var veldig spennende i dag tidlig, og vi hadde et godt m\u00f8te med redaksjonen. S\u00e5 har det selvsagt g\u00e5tt slag i slag med telefoner og meldinger.\u00a0\n\n**- Akkurat n\u00e5 er f\u00f8lelsen veldig god. S\u00e5 f\u00e5r man nyte det litt akkurat i dag, men det er bare \u00e5 brette opp ermene og jobbe for fullt framover.\u00a0**\n\n***- Dere er ikke \u00abi m\u00e5l\u00bb med omstillingen i mediehuset?***\n\n\\- Nei, her er det ikke tid til noen hvileskj\u00e6r. Det er mye igangsatt arbeid, og vi skal gj\u00f8re nye grep fremover. Det er viktig \u00e5 holde fast i hovedkursen: Vi skal fortsette digitaliseringen av journalistikken, sette dagsorden og lage saker som v\u00e5re lesere bryr seg om, sier Husby.\u00a0\n\n\u00a0\n#### **- Tror jeg har noe \u00e5 bidra med**\n\n***- Hvorfor ville du ha denne jobben?***\n\n\\- Det er fordi jeg tror og h\u00e5per at jeg har noe \u00e5 bidra med for \u00e5 utvikle avisa videre. Jeg har v\u00e6rt involvert i de fleste prosessene her de seneste \u00e5ra, ogs\u00e5 den siste \u00abkursen\u00bb vi har satt. Samtidig som jeg har noen nye tanker.\u00a0\n\n***- Hvor lenge har du visst at du f\u00e5r jobben?***\n\n\\- Det var nok bare noen timer f\u00f8r alle andre. Det kom br\u00e5tt p\u00e5 forrige uke, og har g\u00e5tt fort.\u00a0\n\n***- Ja - har du f\u00e5tt tid til \u00e5 tenke p\u00e5 dette, eller har det g\u00e5tt n\u00e6rmest p\u00e5 autopilot?***\n\n\\- N\u00e5 har jeg jo v\u00e6rt i en slik prosess tidligere. Den runden hadde jeg lagt bak meg. Men n\u00e5r dette skjedde, satte det selvsagt i gang en prosess i hodet. Og jeg har satt av tid til \u00e5 tenke, vurdere dette n\u00f8ye, sier Husby.\u00a0\n\n**- Det betyr selvsagt veldig mye at jeg har f\u00e5tt brei tillit fra de ansatte. Og ikke minst fra styret, som jo bestemmer.\u00a0**\n\n*-* ***Er det slik at du ikke hadde blitt med p\u00e5 noen full utlysning i denne omgang?***\n\n\\- Det har jeg ikke tenkt p\u00e5. Det har uansett ligget i h\u00e5nden p\u00e5 noen andre, de som bestemmer, sier Husby.\u00a0\n\n**- N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 tror jeg det er en fordel at vi kan kj\u00f8re p\u00e5 raskt n\u00e5. Og ikke leve med en usikkerhet i flere m\u00e5neder p\u00e5 huset.**\n\n\u00a0\n#### **M\u00e5 f\u00e5 tenke litt p\u00e5 sin egen kurs**\n\n***- Det er lovlig tidlig, men har du noen programerkl\u00e6ring \u00e5 komme med?***\n\n\\- Det er klart - jeg skal komme med noen planer for \u00e5 utvikle dagens kurs, og sikkert komme med noen nye tanker og grep ogs\u00e5. S\u00e5 har dette skjedd s\u00e5 fort at jeg m\u00e5 f\u00e5 litt tid til \u00e5 tenke meg om f\u00f8r jeg kommer med det, sier Kirsti Husby.\u00a0\n\n**-** **En av de viktigste jobbene v\u00e5re ligger selvsagt i** **\u00e5 fortsette den digitale veksten. Vi m\u00e5 f\u00e5 enda flere digitale abonnenter, og jobbe mer med systematikk, innsikt og analyse for \u00e5 f\u00e5 til det. \u00a0****Vi m\u00e5 fortsatt levere p\u00e5 samfunnsoppdraget, samtidig som vi lager saker som blir lest.****\u00a0**\n\n\u00a0\n#### **- P\u00e5 tide med flere kvinnelige sjefer**\n\n***- Du er f\u00f8rst og fremst sjefredakt\u00f8r og ikke kvinne, men alle har selvsagt p\u00e5pekt at du er den f\u00f8rste kvinnelige sjefen i avisa. Er det en hyggelig omtale, eller gj\u00f8r vi for mye ut av det?***\n\n\n\n\\- Jeg har selvsagt regnet med oppmerksomhet rundt det. Selv er jeg f\u00f8rst og fremst opptatt av at jeg har f\u00e5tt en ny og spennende jobb, med mange krevende oppgaver.\u00a0\n\n**- S\u00e5 er det et artig peng og kanskje p\u00e5 tide - at det blir flere kvinnelige** **toppledere****, b\u00e5de her og i resten av bransjen.** **Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at det ikke har skjedd tidligere****, sier Husby.\u00a0**\n\n***- Du nevner at det blir krevende oppgaver. Det inkluderer ogs\u00e5 en l\u00f8pende omstilling og nedbemanning. Er du klar for de tunge dagene ogs\u00e5?***\n\n\\- Vi st\u00e5r i en veldig krevende tid, og er midt i et program som gj\u00f8r at det helt sikkert kommer tider som ikke blir like hyggelige. Det m\u00e5 vi h\u00e5ndtere p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Og jeg tror vi alle er klar over hvordan situasjonen er. Det har vi v\u00e6rt kjent med lenge, sier Husby. \u00a0\n\n***- Ting har skjedd fort, neste uke er det mediekonferanser og jubileumsfest i Trondheim - og s\u00e5 begynner arbeidet. F\u00e5r du tid til sommerferie i \u00e5r?***\n\n\\- Jeg har i hvert fall *planlagt* \u00e5 ta noe ferie. Det var riktignok lenge f\u00f8r dette skjedde. Men jeg tror det skal g\u00e5 fint. Vi har mange flinke folk som styrer skuta godt selv om sjefredakt\u00f8ren er borte, sier Husby.\u00a0\n\n\u00a0\n** Adresseavisen Kirsti Husby\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53765718-14f7-41d7-8822-fa8ad592782a"} {"url": "http://theresesgalehage.blogspot.com/2010/07/det-store-steinplattprosjektet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:22Z", "text": "## s\u00f8ndag 11. juli 2010\n\n### Det store steinplattprosjektet - oppdatering\n\nEtter uherdig jobbing i noen uker n\u00e5 har vi kommet ganske mye lenger p\u00e5 plattingen, og vi ser endelig slutten p\u00e5 byggingen. Det har blitt flyttet ganske mye stein fra A til \u00c5, og b\u00e5de rygg og armer har f\u00e5tt kj\u00f8rt seg. N\u00e5 gjenst\u00e5r beplantning og finpuss. Vi manglet litt stein til \u00e5 f\u00e5 fullf\u00f8rt i dag, s\u00e5 da blir det en tur til Modena i morgen. \nVi lurer p\u00e5 om vi skal ha et flettet pilgjerde i bakkant for skjerming. Det blir et prosjekt for neste \u00e5r, h\u00e5per det blir en mildere vinter og tidligere v\u00e5r da. \nEn rododendron og kanskje en hortensia i bedet n\u00e6rmest treplatten og litt stauder i det andre bedet. Det kommer forh\u00e5pentligvis p\u00e5 plass i \u00e5r. \nEllers blir det vel innkj\u00f8p av litt krukker til neste \u00e5r og planting av sommerblomster i disse. Gleder meg til vi kan ha en skikkelig sommerfest her\\! \n\nSubbus og sand p\u00e5 plass \n \n\nKomprimert underlag og lagt de f\u00f8rste steinene \n \n\nF\u00e5tt p\u00e5 plass litt heller, skikkelig pirkearbeid\\! \n\n \n#### 4 kommentarer:\n \n\nLitt av et arbeid, men resultatet ble flott. Gratulerer med ny uteplass.\n\n 12. juli 2010 kl. 00:17 \n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nFy s\u00f8ren s\u00e5 fint det ble, og enda bedre blir det helt sikkert n\u00e5r du f\u00e5r p\u00e5 plass litt planter og \"fjas\" p\u00e5 og rundt plassen. :-)\n\n 12. juli 2010 kl. 08:45 \n\n \n\nWow - for en jobb\\! Hatten av fra meg.\n\n 12. juli 2010 kl. 09:09 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nDette ble kjempe koselig da. Flink dere er. Gleder meg til \u00e5 se beplantningen ogs\u00e5 etterhvert. \nMangler bare en gullfiskdam i hagen n\u00e5;-)\n\n 12. juli 2010 kl. 10:26 \n\n \n\n \n\n## Om meg\n\n\n\n - Therese \n Jeg er en bergensjente bosatt i utkanten av Trondheim. Her bor jeg sammen med min kone Renate, hennes datter Therese, og en liten kattepus som heter Daisy Dali. Vi bor sammen i et passe stort hus med en passe stor hage. Vi har mange prosjekter p\u00e5 gang, b\u00e5de inne og ute. Vi flyttet inn h\u00f8sten 2007, huset var helt nytt og hagen var et potensielt villniss. Jeg er vel p\u00e5 randen av \u00e5 v\u00e6re hagegal. Jeg driver i alle fall min kone til vanvidd med alle mine ideer om fremtidige hageprosjekter. De kommer p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Som oftest er vi ganske enige n\u00e5r det kommer til stykket, men vi m\u00e5 som alle andre ta en ting av gangen. I tillegg til hage s\u00e5 liker jeg \u00e5 fotografere og lese. Jeg leser det meste av skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker, selv om noen slukes fortere enn andre. Her p\u00e5 bloggen min vil jeg nok skrive ganske mye om hage, og kanskje en del andre ting ogs\u00e5.\n\n## Picasso\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54181723-7e30-4147-95ec-f751b993d29c"} {"url": "https://www.document.no/2017/11/30/voldtok-jente-14-pa-skole-domt-til-samfunnsstraff/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:29Z", "text": "## Afghaneren Kamal Akbari (20) voldtok jente (14) p\u00e5 skolen \u2013 fikk samfunnsstraff\n\nAv: \u00d8yvind Thuestad \u00a0 30. november 2017, 16:16\n\n\n\n*Kamal Akbari\u00a0har \u00abopplyst \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt 07 06 99. UDI har i vedtak av 23. desember 2016 lagt til grunn at han er f\u00f8dt 07 06 97.\u00bb Har er alts\u00e5 ikke en \u00abgutt\u00bb som b\u00e5de TV 2 og NTB kaller ham.*\n\nKamal Akbari er d\u00f8mt til 420 timers samfunnsstraff for \u00e5 ha voldtatt en 14 \u00e5r gammel jente inne p\u00e5 et toalett p\u00e5 en ungdomsskole.\n\nVoldtekten skjedde p\u00e5 en ungdomsskole p\u00e5 Nordm\u00f8re i mars i \u00e5r.\n\nDocument siterte NRK da mannen ble tiltalt 7. november:\n\n> Statsadvokat Magne Nyborg er aktor, og har tatt ut tiltale for seksuell omgang.\n> \n> \u2013 Ho har motsett seg handlinga, og han har oppn\u00e5dd omgangen ved \u00e5 halde henne fast, det er alvorleg. Ho er ikkje meir enn 14 \u00e5r gamal, seier Nyborg.\n> \n> Valdtekt etter straffelova \u00a7 291 har ei strafferamme p\u00e5 ti \u00e5rs fengsel.\n\n - Afghaner tiltalt for voldtekt av 14-\u00e5ring\n\nDet NRKs distriktskontor ikke opplyste, men som g\u00e5r frem av rettspapirene sett i sammenheng med offentlig tilgjengelige kilder, er at den tiltalte 20-\u00e5ringen er en tidligere asyls\u00f8ker opprinnelig fra Afghanistan, som fikk oppholdstillatelse i Norge for mindre enn ett \u00e5r siden.\n\nVoldtekten skjedde alts\u00e5 bare m\u00e5neder etter at opphold var innvilget.\n\nIf\u00f8lge dommen l\u00e5ste Akbari jenta inne p\u00e5 et toalett p\u00e5 skolen. Fra dommen:\n\n> Tiltalte snudde N.N. slik at hun stod med ryggen til tiltalte. Han dro ned N.N.s truse. N.N. gjorde motstand, men tiltalte klarte \u00e5 dra trusen noe ned. Tiltalte f\u00f8rte deretter sin penis inn mellom N.N.s rumpeballer og bevegde sin penis frem og tilbake mens han holdt N.N. fast. N.N. fikk panikk og fr\u00f8ys. Hun maktet ikke \u00e5 gj\u00f8re mer motstand, men sa flere ganger nei.\n> \n> Tiltalte fikk deretter N.N. til \u00e5 sitte p\u00e5 toalettlokket. Tiltalte stod foran henne med sin penis foran hennes ansikt. Tiltalte sa sug samtidig som han tok tak i N.N.s hode og pr\u00f8vde \u00e5 f\u00f8re munnen hennes mot hans penis. N.N. strittet imot. Hun vred hodet til siden og sa nei flere ganger.\n> \n> Tiltalte smurte sin penis inn med s\u00e5pe. Mens N.N. satt p\u00e5 toalettsetet la han sin penis mellom N.N.s bryster. Han tok deretter tak i brystene hennes og klemte dem mot hverandre samtidig som han bevegde sin penis frem og tilbake til han fikk utl\u00f8sning.\n\nEtter overgrepet tok han en selfie av seg selv og jenta og sendte bildet p\u00e5 Snapchat til henne.\n\nKamal Akbari har innr\u00f8mmet at han hadde seksuell omgang med jenta, men benektet at det foregikk ved tvang. Det festet imidlertid ikke retten lit til.\n\nNordm\u00f8re tingrett konkluderte med at straffen i utgangspunktet b\u00f8r v\u00e6re tre \u00e5rs fengsel for voldtekten, men ettersom domfelte var under 18 \u00e5r p\u00e5 gjerningstidspunktet, kom retten fram til at han skal slippe \u00e5 sone. Akbari er derfor id\u00f8mt samfunnsstraff, samt til \u00e5 betale jenta 125.000 kroner i oppreisningserstatning.\n\nVi ser alts\u00e5 at retten godtar \u00abguttens\u00bb p\u00e5stand om egen alder, til tross for at retten selv skriver at \u00abDr med. Gr\u00f8gaard mente det ikke kunne utelukkes at tiltalte var under 18 \u00e5r i 2016, men at det var sv\u00e6rt lite sannsynlig.\u00bb\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f9d4554-0be9-45b5-9878-cc50bec529f9"} {"url": "https://no.worldwidescripts.net/challenger-the-captcha-solution-39609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:56Z", "text": "\n\nFadeup med de stygge captcha? N\u00e5 you\u00e2 \u20ac \u2122 ve fikk kontroll over utfordrende brukerne med captcha bilder, som g\u00e5r godt med design\\!\n\nChallenger er enkel, lett \u00e5 bruke og sikre captcha verifikasjon h\u00e5ndtering script. Det kan tjene bilder som inneholder tekst og / eller matematisk ligning og / eller UTF -8 kodet streng og / eller bilder. Den fungerer med alle PHP versjon og er kryss-nettleser kompatibel. Pakken kommer med flere eksempel kildekoden og en kul moderne form.\n\n## Bli kjent\\!\n\nTil alle respekterte folk her, hvis du tenker \u00e5 rangere under 5, bare send oss \u200b\u200ben linje, we\u00e2 \u20ac \u2122 ll strever s\u00e5 mye som humanily mulig \u00e5 l\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l eller bekymring.\n\nOgs\u00e5, sjekk FAQ f\u00f8r kj\u00f8p, alle de pre-sales sp\u00f8rsm\u00e5l er alltid velkomne\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e3eb4b2-3875-451b-9910-0a0be9c98290"} {"url": "http://nestensomentegneserie.blogspot.dk/2012/10/goteborg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:26:57Z", "text": "\n\n## Monday, October 1, 2012\n\n### G\u00f6teborg\n\nSerieskolan i Malm\u00f6 pluss 100 000 andre mennesker var p\u00e5 Bokmessen i G\u00f6teborg i helga. Det var varmt og h\u00f8ylytt og d\u00e5rlig luft, men s\u00e5 utrolig mange fine folk, og b\u00f8kene deres. Vi glemte \u00e5 spise, vi drakk for mye kaffe, vi dansa hver natt - armene i v\u00e6ret, kj\u00f8pte tegneserier, solgte fanziner, sovna p\u00e5 sofaen. \n \n\n\n\n\n\n \nKristina Leganger Iversen rapporterte fra samtalen mellom Fett, Bang og Astra, og jeg tegne-dokumenterte. Her Seinere dro vi p\u00e5 Bangfesten og dansa i fire etasjer.\n\n Posted by Fr\u00f8ydis at 2:34 AM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1265d795-21c3-48e0-990b-e88961c55fd6"} {"url": "http://docplayer.me/26977238-Formannskapets-medlemmer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:05Z", "text": "# Formannskapets medlemmer\n\n4 barnehagebrukerne (foreldre/foresatte) og samtidig forutsigbarhet for de private barnehagene og kommunen som barnehagemyndighet. Dette gj\u00f8res i tr\u00e5d med de forutsetninger og hensyn som barnehageloven med tilh\u00f8rende forskrifter bygger p\u00e5. Samtidig skal disse retningslinjene bidra til \u00e5 oppfylle det politiske m\u00e5let om full barnehagedekning. Retningslinjene er sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring til de private barnehagene, samt at det er avholdt m\u00f8te mellom barnehagemyndighet og styrerne i de private barnehagen for \u00e5 avklare eventuelle misforst\u00e5elser eller feiltolkninger Det er lagt frem to forslag til telledatoer i de lokale retningslinjene: F\u00f8rste alternativ: 1.telling: Barn som har plass pr. 01.januar (januar mars) 3/12mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.april (april juli) 4/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr 15.august. 1/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.september (september desember) 4/12 mnd. Frist \u00e5ringene blir regnes som stor fra Andre alternativ: 1.telling: Barn som har plass pr. 01.januar (januar mars) 3/12mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.april (april august) 5/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.september (september oktober) 2/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.november (november desember) 2/12 mnd. Frist \u00e5ringene regnes som stor fra Det er mottatt en h\u00f8ringsuttalelse fra de private barnehagene, og i den framg\u00e5r det at de private barnehagene \u00f8nsker alternativ 2 i forhold til telling. Ut over det var det et par kommentarer knyttet til to punkt. Side 4 av 5\n\n5 Vurdering: Etter mottatt h\u00f8ringssvar fra de private barnehager er det avholdt et m\u00f8te mellom private barnehager og barnehagemyndighet der de to sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles i h\u00f8ringssvaret ble diskutert. P\u00e5 bakgrunn av dette m\u00f8tet ble retningslinjene redigert og sendt ut til de private barnehagene for ny gjennomlesing med frist for uttalelse. Det har i etterkant ikke kommet noen bemerkninger innen fristen. De lokale retningslinjene er revidert med bakgrunn i h\u00f8ringssvar og dialog med de private barnehagene, og foresl\u00e5s vedtatt slik de n\u00e5 foreligger. Side 5 av 5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "271116d4-d109-4756-a0d4-c035a046c391"} {"url": "http://www.xn--bnneuka-q1a.no/sammen-i-fest-og-glede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:30Z", "text": "**Det blir stort \u00e5pningsm\u00f8te i Misjonskirken s\u00f8ndag 14. januar kl. 19.00.**\n\nMagritt Brustad taler, og Anders Skarpsno leder lovsang.\n\n\n\nBrustad er en mye brukt forkynner i ulike sammenhenger og menigheter. Hun har v\u00e6rt en av initiativtakerne og leder for det tverrkirkelige b\u00f8nnearbeidet i Troms\u00f8. Hun har gjennom mange \u00e5r ogs\u00e5 v\u00e6rt delaktig i ulike b\u00f8nnekonferanser og satsinger i Nord-Norge og nordomr\u00e5dene, som ligger henne spesielt p\u00e5 hjertet.\u00a0Hennes forkynnelse er inspirerende, og hun oppmuntrer alle kristne til \u00e5 tro Guds l\u00f8fter om fornyelse og vekkelse i landet v\u00e5rt. Brustad tilh\u00f8rer Troms\u00f8 Baptistmenighet.\n\nKom og v\u00e6r med p\u00e5 \u00e5pningsm\u00f8tet, s\u00f8ndag 14. januar 2016 kl. 19.00, i Misjonskirken\\!\n\n**B\u00f8nneuka avsluttes i Nidarosdomen s\u00f8ndag 21. januar kl. 18.00\\!**\n\nS\u00f8ndag 21. januar kl. 18.00 avsluttes B\u00f8nneuka, i Nidarosdomen. Da blir det ogs\u00e5 denne gangen en spesiell \u00f8kumenisk gudstjenste, med representanter fra en bredde av kristenlivet i byen.\u00a0**Knut Refsdal, generalsekret\u00e6r i Norges kristne r\u00e5d, taler i denne gudstjenesten.** Refsdal har v\u00e6rt generalsekret\u00e6r siden 2012, og har ellers bakgrunn fra Metodistkirken og Den norske kirke. Han har lang erfaring fra \u00f8kumenisk arbeid, b\u00e5de lokalt, nasjonalt og internasjonalt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d8f171d-68bb-4945-99da-5f23d89e6f01"} {"url": "http://bodilshobby.blogspot.com/2010/10/uke-39.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00357.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:14Z", "text": "## F\u00f8lgere\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\nH\u00e5per du som er innom finner glede og inspirasjon i det jeg lager. Jeg blir veldig glad om du legger igjen spor etter deg. \n\n \n\n## mandag 4. oktober 2010\n\n### UKE 39\n\nAlle de sm\u00e5 restebitene inspirerte meg til \u00e5 lage en mosaikk-LO. Pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 det mest mulig h\u00f8st-aktig samtidig som det skulle passe til bilder og tema. \nKartongbitene er\u00a0 Bazzill, DCWV og Ladybug and Friends, limt opp p\u00e5 hvit kartong. Alle kanter ble svertet med Distress inc. Til pynt er det blonder, b\u00e5nd, bling, klistremerker, emballasje, charms, marih\u00f8ne i metall, utstansede bokstaver/tall og figurer. \nS\u00e5 ble jeg da ikke helt forn\u00f8yd med resultatet og hadde mest lyst til \u00e5 starte p\u00e5 nytt da jeg var ferdig. Synes det ble litt for flatt og firkanta, huff...Men Jan\u00a0 overtalte meg til la den v\u00e6re slik den er n\u00e5.\u00a0 \n \n\n\n\n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Tusen takk for alle de hyggelige komentarene dere legger igjen hos meg :) \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00d8nsker alle en flott og kreativ ny uke :)\n\nBodil kl. \n\n12:03 \n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLenas kort sa...\n\nSyns den ble kanll flott :-) Stilig med mosaikk :-) Herlige farger og flott pynting :-) Ha en fin dag :-)\n\n 4. oktober 2010 kl. 12:23 \n\n\n\n\n\njannes hobbykrok sa...\n\nGurimallla s\u00e5 masse du f\u00e5r ut av en LO\\! Utrolig detaljrik,og flotte farger\\! \nKlem,Janne\n\n 4. oktober 2010 kl. 12:53 \n\n\n\n\n\nUlrikaT sa...\n\nHelt otroligt stiligt\\!\\! Absolutt ikke platt uten en super dokumentasjon av uken som g\u00e5tt\\! \n \nJo jag har laget en boks men den er til en blogg som jeg er inspirat\u00f6r til s\u00e5 den f\u00e5r ikke vises ennu men den kommer\\! :)\n\n 4. oktober 2010 kl. 12:58 \n\n\n\n\n\nKnerten sa...\n\nS\u00e5 godt at du h\u00f8rte p\u00e5 Jan, for dette er kjempeflott, Bodil \\! \nFlott m\u00e5te \u00e5 bruke papirrester p\u00e5, ogs\u00e5; smart. Mange s\u00f8te detaljer her,koselig \u00e5 se :-) \n \nHa en flott uke, Bodil. \nKlem \nT.\n\n 4. oktober 2010 kl. 13:45 \n\n\n\n\n\nbestevenn sa...\n\nDenne LO'en var skikkelig fin\\! Flotte farger sammen, og s\u00e5 morsomt med mosaikken. Passer veldig godt med alle firkantene. Det ble stilig, og enda har du f\u00e5tt med deg s\u00e5 mye. Ble nesten litt d\u00e5rlig da jeg s\u00e5 restene av Maxalt, de har jeg spist alt for mange av\\! \u00d8nsker deg en fin uke.\n\n 4. oktober 2010 kl. 13:59 \n\n\n\n\n\nSanna sa...\n\nFargerik og stilig. \nDette m\u00e5 ha v\u00e6rt en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve....\n\n 4. oktober 2010 kl. 15:20 \n\n\n\n\n\nEllen Karin sa...\n\nWOW - s\u00e5 stilig\\! Denne ble kjempefin, men for en jobb du har hatt med \u00e5 kutte til alle bitene. Men det ble en flott \"dagbok-side\" som dokumentere mange sm\u00e5 hverdagshendelser.\n\n 4. oktober 2010 kl. 18:16 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nGodt du h\u00f8rte p\u00e5 mannen? din\\! \nBle en kjempe flott ukes LO, Bodil\\! \nStilig mosaikk effekt, herlige farger sammen og flott pyntet...som alltid:-) \n \nKlem Laila.\n\n 4. oktober 2010 kl. 19:00 \n\n\n\n\n\ntoi9 sa...\n\nDenne ble jo veldig stilig, s\u00e5 bra du ikke gjorde noe med den\\!\\!\\! \nMosaikk stilen var skikkelig herlig med info og bilder. \nS\u00e5 mange fine detaljer. \nHa ei fin og kreativ uke :) \nKlem\n\n 4. oktober 2010 kl. 19:07 \n\n\n\n\n\noheidia sa...\n\nWow, Bodil\\! Du er bare helt fantastisk flink og t\u00e5lmodig som kan klare \u00e5 lage en mosaikk lo\\!\\!\\! \n \nFlotte farger og mang fine qk detaljer. Til og med blonde har du f\u00e5tt plass til - kjempebra\\! \n \n \nKlem til deg fra meg :=)\n\n 5. oktober 2010 kl. 14:51 \n\n\n\n\n\nPapirskreppa sa...\n\nDenne var ordentlig fin, Bodil\\! Super ide \u00e5 bruke resteark til mosaikk. Har ikke pr\u00f8vd meg p\u00e5 LO enda. Har et album som skulle v\u00e6rt laget :)\n\n 5. oktober 2010 kl. 18:22 \n\n\n\n\n\nEllinore sa...\n\nFlink til og bruke opp rester du Bodil.....f\u00e5r det liksom til og passe sammen om det er litt av hvert....godt gjordt, en flott og fargeglad LO igjen..... \nKlem.\n\n 5. oktober 2010 kl. 23:41 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\n\u00c5 hallo for en jobb\\!\\!\\! Og s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 stilig det ble\\! Helt fantastisk\\! \nKlemmer fra Marianne:)\n\n 6. oktober 2010 kl. 10:01 \n\n\n\n\n\nLinda W sa...\n\nHer var det kommet mye lekkert siden sist. Har ikke v\u00e6rt helt iform, da blir det ikke s\u00e5 mye blogging vettu....\n\n 6. oktober 2010 kl. 12:13 \n\n \n \n Art enables us to find ourselves & to loose ourselves at the same time. \\~ Thomas Merton \n\n\n - Bodil \n Jeg heter Bodil. Jeg er 53 \u00e5r, gift, har 3 voksne barn, 3 barnebarn og en katt. Mannen min sier jeg er scrappegal og shoppegal og han har vel rett i det :)\n\n## Digitalt stempel, gratis :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cad1f3f8-3394-4c4f-a396-f2df693f1e73"} {"url": "http://www.jeepclubnorway.no/smf/index.php?topic=14904.msg79705", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:59Z", "text": "##### Dekkedimensjon\n\n\u00ab **p\u00e5:** Ma.,15,Mai,2017,13,47 \u00bb\n\nHei \nNettop meldt meg inn. \nJeg har en Jeep Wrangler Sport 2007 fra Tyskland st\u00e5ende hos spedit\u00f8ren. Den ble nettop tilbakevist av Bilsakkyndig pga for store dekk. Og jeg venter p\u00e5 tilbakemeldingen om p\u00e5budte/riktig dekke st\u00f8rrelse. \nI praksis s\u00e5 forbereder jeg meg p\u00e5 st\u00f8rrelse 245/75R16, som sto i det opprinnelige vognkortet fra 2007. Er det noen som heller vil anbefale et alternativ, innen reglene, eller er dette en grei st\u00f8rrelse. \n \nJeg g\u00e5r litt fra og til, s\u00e5 jeg kan ikke svare p\u00e5 kommentarer p\u00e5 minuttet. \nHyggelig \u00e5 ha blitt medlem, \nHilsen Lasse\n\n#### Lasse\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#1 p\u00e5:** Ma.,15,Mai,2017,15,38 \u00bb\n\nHei igjen. \nJeg redigerer sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til litt mer omfattende; \n \nHei \nNettop meldt meg inn. \n \nJeg har en Jeep Wrangler Sport Unlimited 2007 fra Tyskland st\u00e5ende hos spedit\u00f8ren. Den ble nettop tilbakevist av Bilsakkyndig pga for store dekk. Og jeg venter p\u00e5 tilbakemeldingen fra Biltilsynet om p\u00e5budte/riktig st\u00f8rrelse\u00a0 f\u00f8r jeg bestiller nye dekk og felger. I praksis s\u00e5 forbereder jeg meg p\u00e5 st\u00f8rrelse 245/75R16, siden det sto i det opprinnelige vognkortet fra 2007. Er det noen som heller vil anbefale et alternativ, innen reglene, eller er dette en grei st\u00f8rrelse. \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l to; Dekkene som ikke ble godkjent er 265/60R18 1110H Bridgestone Blizzak. I \u00f8yeblikket s\u00e5 vet jeg ikke felg-bredden. Men jeg ser fra Automobil Catalog p\u00e5 nettet at dekkene 235/65R18, 235/60R18 og 245/60R18 skal kunne g\u00e5 p\u00e5 denne jeepen. Vurderer \u00e5 beholde felgene for eventuelt vinterhjul. Vil de kunne passe felger og bil? \n \nHyggelig \u00e5 ha blitt medlem, \nHilsen Lasse\n\n - \n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#2 p\u00e5:** Ma.,15,Mai,2017,22,25 \u00bb\n\nKan bare svare p\u00e5 det ene. \nMin 2012 kom med sommer: 245/75-17, vinterhjulene mine er 265/70-17. I vognkortet st\u00e5r det 245/75-16. \nVil anta de st\u00f8rrelsene jeg har er godkjent i og med bilen ble solgt med de hjula. \n \nMener \u00e5 huske at du m\u00e5 holde deg innenfor 5%+- av det som st\u00e5r i vognkortet. \n \n\u00a0\n\u00ab *Siste redigering: Ma.,15,Mai,2017,22,31 av jorns* \u00bb\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#3 p\u00e5:** Ti.,16,Mai,2017,22,31 \u00bb\n\nHei \nTakk for forel\u00f8pig tilbakemelding p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 1. \n \nVedr\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l to, om 18\" felg kan benyttes p\u00e5 dekk for vanlig 2007 Jeep Wrangler Unlimited Sport, s\u00e5 har jeg innimellom gjort et s\u00f8k, og funnet en m\u00e5te \u00e5 vurdere det; \n \n18\" felg har nesten alltid en 8\" rim/flens. (Dette fra nettsidene til dekkforhandlere) S\u00e5 ved \u00e5 benytte en TyreSize RimSize Calculator; http://www.tyresizecalculator.com/tyre-wheel-calculators/tyre-size-for-rim-size-width-calculator\u00a0 \u00a0 \u00a0 - s\u00e5 f\u00e5r jeg at en 18\" felg med 8\" flens kan ta dekk med 215 til 245cm bredde, og er best for 225 og 235cm dekk bredde. \n \nOg fra http://www.automobile-catalog.com/auta\\_details1.php\u00a0 \u00a0 - ved \u00e5 klikke Jeep, modellen og \u00e5rgang, og deretter p\u00e5 alternative hjulst\u00f8rrelser, s\u00e5 f\u00e5r jeg en lang listen over alternative dekk for denne Jeepen, hvor 245/60R18 kan v\u00e6re den mest hensiktsmessige. \n \nJeg er dog litt i villrede over at standard dekkdimensjon her er gitt som 225/75R16, mens det i mitt tyske vognkort fra 2007 er\u00a0 245/75R16, det samme som ogs\u00e5 i vognkortet til 2012 modellen i svaret over. \n \nFor\u00f8vrig s\u00e5 venter jeg enda p\u00e5 biltilsynets tilbakemelding om tillatt dekkest\u00f8rrelse for meg. Og jeg m\u00e5tte f\u00f8rst vente tre uker for time for besiktigelsen av bilen. Det virker litt som \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 telefon en gang tidlig p\u00e5 70 tallet. \n \nOg mens jeg venter, er det noen som har erfaring med Goodyear Wrangler Duratrac dekkene. De markedsf\u00f8res her hjemme som sommer terrengdekk, men f\u00e5r av entusiaster fra Canada og fra folk som ferdes i fjellene i Colorado ogs\u00e5 meget gode vurderinger p\u00e5 sn\u00f8 og is. Kanskje jeg bare trenger ett sett med felg og dekk? \n \nOg, alt dette g\u00e5r nok bra. \n \nHilsen Lasse \n \n\n\u00ab *Siste redigering: Ti.,16,Mai,2017,22,43 av Lasse* \u00bb\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#5 p\u00e5:** On.,17,Mai,2017,17,41 \u00bb\n\nHei \nInteressant og praktisk den der dekke kalkulatoren. Ut fra den s\u00e5 skulle dekkene mine ha blitt godkjent. Jeg f\u00e5r vente p\u00e5 den skriftlige tilbakemelding fra Biltilsynet, og se hva de har argumentert. Spedit\u00f8ren som tar inn bilen for meg purrer. Kanskje jeg kan kj\u00f8pe et sett vinterdekk m. felg, som de er forn\u00f8yd med dimensjonene, og f\u00e5 godkjenning med de. \nGod videre 17. mai. \nHilsen Lasse\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#7 p\u00e5:** On.,17,Mai,2017,22,22 \u00bb\n\nHei \nJeg tror jeg kj\u00f8per et sett av Goodyear Wrangler Duratrac hel\u00e5rs dekk som nevnt over for \u00e5 f\u00e5 bilen gjennom kontrollen. Ogs\u00e5 nordamerikanere, som fra Minnesota, gir dem en skikkelig god rating p\u00e5 is og vinterf\u00f8re. Jeg har v\u00e6rt der en jul og det er j\u00e6vlig kaldt, hvitt og bl\u00e5st, som her p\u00e5 h\u00f8yfjellet. S\u00e5 selv om det sies at man ikke skal bruke hel\u00e5rs dekk for skandinaviske vintere, s\u00e5 synes disse \u00e5 kunne v\u00e6re et unntak. Og s\u00e5 kan jeg ha de n\u00e5v\u00e6rende til godv\u00e6r og galla en stund. Og blir ikke dette bra nok om vinteren, s\u00e5 skifter jeg de med et sett med gode vinterdekk p\u00e5 de importerte felgene. \n \nTakk for innspillene, det har v\u00e6rt l\u00e6rerikt. \nJeg skriver for tiden p\u00e5 en krim roman, (om bruktbilimport,) s\u00e5 jeg har det kanskje med \u00e5 skriver litt for mye. Men jeg tar gjerne fremdeles kommentarer om Goodyear Wrangler Duratrack for norsk vinterf\u00f8re. \n \nVidere god 17. mai \nLasse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d465bc7e-6e0b-482c-9843-22d592e68fc6"} {"url": "https://www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune/om/intensjonsavtalen2/okonomisk-politikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:39Z", "text": "# Intensjonsavtale: 7. \u00d8konomisk politikk\n\nSist oppdatert: 13.06.2016\n\nKapittel 7 i intensjonsavtalen om sammensl\u00e5ing av kommunene Hurum, R\u00f8yken og Asker.\n\n## 7.1 Generelt\n\na) Den nye kommunen vektlegger en b\u00e6rekraftig \u00f8konomiforvaltning for \u00e5 kunne opprettholde ordin\u00e6r drift ved ulike konjunkturer. Det utarbeides gode internkontrollsystemer for \u00e5 sikre tilliten til kommunens \u00f8konomiforvaltning.\n\nb) Det etableres et politisk \u00e5rshjul for aktiviteter knyttet til den \u00f8konomiske politikken, \u00f8konomiplanleggingen, -oppf\u00f8lgingen, -rapporteringen og den \u00f8konomiske internkontrollen.\n\nc) Det utarbeides en politisk sak som legger prinsipper og f\u00f8ringer for drift og investeringer i interimperioden i forbindelse med budsjett og handlingsprogram i alle tre kommunene.\n\n## 7.2 Budsjett og \u00f8konomiplaner\n\na) Kommunen skal f\u00f8re en \u00f8konomisk politikk som sikrer en stabil og langsiktig utvikling av kommunen hvor den t\u00e5ler svingninger som f\u00f8lge av konjunkturer og varierende inntekter.\n\nb) I den nye kommunen skal det opprettes et eget politisk utvalg som skal f\u00f8lge opp styringen av den \u00f8konomiske utviklingen.\n\nc) Et \u00f8konomisk handlingsrom er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. God \u00f8konomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal sikre en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi.\n\nd) Det utvikles et helhetlig og gjennomg\u00e5ende plan- og styringssystem for den nye kommunen. Gode plan- og styringsprosesser er en forutsetning for at den nye kommunen kan ivareta sin rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og demokratisk arena.\n\ne) Det utarbeides et \u00e5rshjul som beskriver de ulike plan- og styringsprosessene i den nye kommunen.\n\nf) Det etableres en modell for virksomhetsstyring. Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som skal bidra til \u00e5 iverksette politiske vedtak, prioriteringer og m\u00e5l, og \u00e5 skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene.\n\n## 7.3 \u00d8konomi, finansforvaltning og investering\n\na) Det etableres \u00f8konomiske handlingsregler for \u00e5 styre og f\u00f8lge opp den \u00f8konomiske politikken:\n\n - Det utarbeides handlingsregler for et netto driftsresultat, finansforvaltning, investeringer og utvikling av l\u00e5negjeld.\n - Det fastsettes krav til effektivisering og produktivitet i tjenesteproduksjonen gjennom \u00e5rlig m\u00e5ling og sammenligning basert p\u00e5 KOSTRA-tall.\n - Resultatet av harmonisering av niv\u00e5et p\u00e5 avgifter og egenbetaling skal innarbeides i f\u00f8rste budsjettet i den nye kommunen.\n\n## 7.4 Eiendomsskatt\n\na) Den nye kommunen skal ikke ha eiendomsskatt.\n\n## 7.5 Eierskapspolitikk\n\nDen nye kommunen eier flere selskaper og har ulike typer interkommunale samarbeid. Det legges opp til en gjennomgang av disse som en del av fusjonsprosessen. Det utvikles en felles aktiv og profesjonell eierskapspolitikk med tydelig styring av kommunale selskaper og foretak. Dette gjelder blant annet:\n\na) Vurdere ulike l\u00f8sninger knyttet til fusjon av selskaper, interkommunalt samarbeid, egenregi som inneb\u00e6rer tilbakef\u00f8ring til kommuneorganisasjonen.\n\nb) Eierskapspolitikk \u2013 profesjonelt og aktivt eierskap / prinsipper for eierstyring\n\nc) Eiermelding og gjennomgang av selskapenes eierstrategier\n\nd) Politisk eierorgan, styring, internkontroll og revisjon\n\ne) Eventuelt utbytte i selskaper som har et forretningsmessig form\u00e5l\n\n## 7.6 Revisjon\n\na) For \u00e5 sikre en god og uavhengig gjennomgang av kommunens \u00f8konomiforvaltning, vurderes ekstern revisjon i hver kommunestyreperiode.\n\n## Fant du det du lette etter?\n## Ny Asker kommune i 2020\n\nHurum, R\u00f8yken og Asker kommuner har besluttet \u00e5 sammen bygge en ny kommune innen 1.1.2020. Fellesnemnda ble etablert som interimnemnd med tre medlemmer fra hver kommune fredag 30. september 2016. Den nye kommunen skal hete Asker.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fc8e61b-a0f9-4cab-a8e1-024f63af244f"} {"url": "https://www.booking.com/hotel/gb/the-moors-inn.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:15:37Z", "text": "Sikre deg en gunstig pris p\u00e5 Moors Inn \u2013 det har f\u00e5tt 9,4 poeng av gjester som nylig har bodd her.\n\n\n \n The staff were friendly and welcoming. Accommodation was lovely and comfy\\! \n\n Lisa, Storbritannia \n\n The staff are really attentive to detail and eager to make your stay special, nothing is too much trouble. We have been here twice now and feel like regular and valued visitors. The food is absolutely excellent be it the evening meal or breakfast and superb value. We can't wait to go back \n\n Steve, Storbritannia \n\n we liked the village and the village pub, the staff were marvelous made fiends with the locals, the temperature outside was nippy but inside we were warm and cosy, a great atmosphere, and the food, well thank you chef ten out of ten \n\n Michael, Storbritannia \n\n The whole cosy comfortable and friendly atmosphere is fab.Will definitely be returning soon \n\n Vanessa, Storbritannia \n\n Lovely cosy country pub, spotlessly clean rooms, and very tasty food in the restaurant. \n\n Raymond, Storbritannia \n\n The Inn is in a great location very rural, sheep in the street grazing on the lawns you don't see that every day. Bar had a traditional feel like being in an Episode of \"Heartbeat\". Breakfast was fresh cooked and as good as any. \n\n Anthony, Storbritannia \n\n An excellent bed & breakfast with a good restaurant as we were made very welcome and the staff accommodated our pets and requests with consummate ease. Thoroughly recommended. \n\n Neil, Storbritannia \n\n Very friendly pub. Fantastic food. Excellent holiday. Will return. \n\n Lynda, Storbritannia \n\n Staff and food and atmosphere was nothing short of amazing thank you \\!\\!\\! \n\n Roy, Australia \n\n Friendly staff. Excellent food. Comfy room. Lively pub. Dog friendly. Good walking location. \n\n Douglas, Storbritannia \n\nMoors Inn er en verneverdig bygning som ligger perfekt til p\u00e5 grensen til North Yorkshire Moors, midt i landsbyen Appleton-le-Moors. Her kan du nyte hjemmelaget mat og real ale. Du finner peiser og avgiftsfri parkering p\u00e5 stedet. Wi-Fi er gratis tilgjengelig i resepsjonsomr\u00e5det.\n\nVertshuset har rom b\u00e5de over hovedpubbygningen med utsikt over landsbygaten og i ombygde l\u00e5ver p\u00e5 baksiden av eiendommen. Alle rommene har eget bad og TV, og mange av dem har takbjelker og andre sjarmerende, tidstypiske trekk.\n\nHver dag serveres en omfattende meny med tradisjonelle, hjemmelagde britiske retter tilberedt med sesongens lokale r\u00e5varer. Her kan du ogs\u00e5 nyte h\u00e5ndtrukket, lokalt \u00f8l samt vin og whisky.\n\nMoors Inn ligger like ved motorveien A170, bare en kort kj\u00f8retur fra Scarborough og Whitby. Du kan kj\u00f8re til den historiske byen York p\u00e5 mindre enn 1 time. \n\nBeliggenheten til dette overnattingsstedet scorer h\u00f8yere enn det meste annet i Appleton le Moors. Gjestene er mer forn\u00f8yd med denne beliggenheten sammenlignet med andre overnattingssteder i n\u00e6rheten.\n\nPar anbefaler beliggenheten til alle som reiser hit sammen med en annen. De har gitt beliggenheten **9,6** i score.\n\nDette overnattingsstedet anbefales for deg som vil ha valuta for pengene i Appleton le Moors. Andre gjester som har bodd her, mener de f\u00e5r mer igjen for pengene sammenlignet med andre overnattingssteder i byen.\n\n Vertskapet p\u00e5 Moors Inn har tatt imot gjester fra Booking.com siden 11. sep. 2009. \n\n### De mest popul\u00e6re fasilitetene\n\nKj\u00e6ledyr tillatt\n\nBar\n\nPasser godt for par: Andre som reiser sammen med en annen, har gitt fasilitetene 9,1 i score.\n\n### Dette liker gjestene:\n\n *\ub161* \u00abutmerket kvalitet p\u00e5 maten\u00bb \n93 relevante omtaler \n *\ub161* \u00abfantastisk personale\u00bb \n *\ub161* \u00abflott beliggenhet\u00bb \n *\ub08d* F\u00f8rsteklasses beliggenhet: Popul\u00e6rt blant gjester som nylig har bodd her (9,6) \n\n *\ub049* Vil du ha en god natts s\u00f8vn? Dette overnattingsstedet scorer h\u00f8yt for sine deilige senger. \n\nFrokost\n\n Engelsk/irsk \n\n **Riktig god** kaffe\\! \n\n *\ub078* Gratis parkeringsplass finnes p\u00e5 stedet \n\n \n\n *\ub334* Eget bad \n\n**Romst\u00f8rrelse** 15 m\u00b2\n\nDisse rommene ligger i de ombygde l\u00e5vene p\u00e5 baksiden av bygningen. Alle har eget bad, kaffe- og tekoker, h\u00e5rf\u00f8ner og stikkontakt for barbermaskiner.\n\n**Romfasiliteter:**\n\n - \u2022 Badeprodukter\n - \u2022 Bad\n - \u2022 Vannkoker\n\n \n\n *\ub334* Eget bad \n\n**Romst\u00f8rrelse** 20 m\u00b2\n\nDisse rommene ligger i de ombygde l\u00e5vene p\u00e5 baksiden av bygningen. Alle har eget bad, kaffe- og tekoker, h\u00e5rf\u00f8ner og stikkontakt for barbermaskiner. \n \nMerk et ett av tomannsrommene ligger rett over baren, hvor det kan v\u00e6re en del st\u00f8y fram til midnatt.\n\n**Romfasiliteter:**\n\n## Se hva som er ledig Les dette f\u00f8r du booker Moors Inn tar gjerne imot spesielle \u00f8nsker \u2013 du kan legge til en kommentar under neste steg. \n\n ** Innsjekking \n ** Utsjekking \n\n 08.30\u201310.00 \n\n ** Avbestilling/ \nforskuddsbetaling \n\nReglene for avbestilling og forskuddsbetaling varierer fra romtype til romtype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\n ** Barn og ekstra senger\n\nAlle barn er velkomne.\n\n **Gratis\\!** Alle barn under 1 \u00e5r kan sove i senger som allerede st\u00e5r p\u00e5 rommet, kostnadsfritt. \n\nMaks antall ekstra senger/barnesenger per rom er 1.\n\n ** Kj\u00e6ledyr\n\n **Gratis\\!** Kj\u00e6ledyr er tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Du betaler ikke noe ekstra. \n\n ** Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\nMoors Inn godkjenner disse kortene, og forbeholder seg retten til \u00e5 reservere et bel\u00f8p p\u00e5 kortet ditt f\u00f8r innsjekking.\n\nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\nRetningslinjer for gjesteomtaler p\u00e5 Booking.com\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, etter at de er funnet \u00e5 v\u00e6re i henhold til Booking.coms retningslinjer. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nN\u00e5r du har sendt inn en gjesteomtale, kan denne endres ved \u00e5 ta kontakt med Booking.com Kundeservice.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\nOmtalene sorteres automatisk ut fra datoen p\u00e5 omtalen, i tillegg til andre kriterier. Dette er for \u00e5 kunne vise deg de mest relevante omtalene, som omtaler p\u00e5 spr\u00e5ket ditt, omtaler med kommentarer, og ikke-anonyme omtaler. Det kan i tillegg v\u00e6re mulig \u00e5 sortere omtaler basert p\u00e5 flere kriterier (som type gjest, antall gjestepoeng osv.).\n\n 9,4 Fantastisk 230 gjesteomtaler \n\n### Dette likte gjestene best:\n\u00abThe staff were friendly and welcoming. Accommodation was lovely and comfy\\!\u00bb\n\n\n\nLisa \n** Storbritannia\n\n\u00abThe staff are really attentive to detail and eager to make your stay special, nothing is too much trouble. We have been here twice now and feel like regular and valued visitors. The food is absolutely excellent be it the evening meal or breakfast and superb value. We can't wait to go back\u00bb\n\n\n\nSteve \n** Storbritannia\n\n\u00abwe liked the village and the village pub, the staff were marvelous made fiends with the locals, the temperature outside was nippy but inside we were warm and cosy, a great atmosphere, and the food, well thank you chef ten out of ten\u00bb\n\n\n\nMichael \n\u00abThe whole cosy comfortable and friendly atmosphere is fab.Will definitely be returning soon\u00bb\n\n\n\nVanessa \n\u00abLovely cosy country pub, spotlessly clean rooms, and very tasty food in the restaurant.\u00bb\n\n\n\n\u00abThe Inn is in a great location very rural, sheep in the street grazing on the lawns you don't see that every day. Bar had a traditional feel like being in an Episode of \"Heartbeat\". Breakfast was fresh cooked and as good as any.\u00bb\n\n\n\nAnthony \n\u00abAn excellent bed & breakfast with a good restaurant as we were made very welcome and the staff accommodated our pets and requests with consummate ease. Thoroughly recommended.\u00bb\n\n\n\nNeil \n\u00abVery friendly pub. Fantastic food. Excellent holiday. Will return.\u00bb\n\n\n\nLynda \n\u00abStaff and food and atmosphere was nothing short of amazing thank you \\!\\!\\!\u00bb\n\n\n\nRoy \n\u00abFriendly staff. Excellent food. Comfy room. Lively pub. Dog friendly. Good walking location.\u00bb\n\n\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n - 1\n \n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n - \n - 2\n \n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n - \n - 3\n \n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| | | | | | | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1270e8d2-ef5d-4e4a-afa6-5488b2b71d89"} {"url": "https://www.motor.no/artikler/2017/februar/norges-beste-utsikter-tanahorn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:11Z", "text": "\n\n# Barentshavet neste\\!\n\nToppen av Tanahorn er p\u00e5 bare 266 meter, men gir et enest\u00e5ende rundskue.\n\nPer Roger Lauritzen\n\nSist oppdatert: 18.02.2017\n*Motor presenterer en serie utdrag fra boka \u00ab**Norges beste utsikter**\u00bb av Veibok-redakt\u00f8r Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men b\u00f8r bes\u00f8kes for \u00e5 gi innsikt og inspirasjon.\u00a0Boka kan kj\u00f8pes her.*\n\n**Tidligere artikler i samme serie:**\nLitt vest for flyplassen i Berlev\u00e5g g\u00e5r det en god sti gjennom gr\u00f8nt og frodig terreng slakt oppover en dalside. F\u00f8rst etter en dr\u00f8y halvtimes vandring begynner du \u00e5 ane at den leder opp til en fjelltopp.\n\nHva slags fjelltopp skj\u00f8nner du f\u00f8rst p\u00e5 de siste meterne opp til varden.\n\nDa \u00e5penbarer det seg en bratt kam med et toppunkt som byr p\u00e5 et enest\u00e5ende rundskue. Tanahorn er bare 266 meter h\u00f8y, men fra toppvarden kan den konkurrere med mange adskillig h\u00f8yere kolleger om et mektig rundskue.\n\nFra \u00f8verst p\u00e5 den smale eggen som stuper bratt ned mot Tanafjorden f\u00e5r du full oversikt. I vest breier Tanafjorden seg, i s\u00f8r og \u00f8st brer et b\u00f8lgende viddelandskap seg og i nord forsvinner Barentshavet mot synsranden.\n\nFra toppvarden ser du ogs\u00e5 rett ned i Hornvika, og p\u00e5 nabotoppen Dikkafjellet i nord\u00f8st skimter du noen bygninger som sannsynligvis rommer en radar eller lignende.\n\nTuren opp og ned p\u00e5 Tanahorn tar snaue to timer, men du b\u00f8r sette av mye tid i tillegg til et langt opphold p\u00e5 toppen om v\u00e6rgudene er i godlune. Om v\u00e6ret er skapelig kan turen tas hele \u00e5ret, selv om den lyse \u00e5rstiden naturlig nok anbefales.\n\nMidnattsolen gj\u00f8r at du da kan oppleve kvelder og netter med lys og farger som kan gi varige minner.\n\nFra Tanahorn ser du ikke kommunesenteret Berlev\u00e5g, men du passerer det underveis til toppturen. Det b\u00f8r du ikke gj\u00f8re uten en stopp eller to.\n\nBerlev\u00e5g er et tradisjonelt fiskev\u00e6r med fiskeindustri. Det ble norgesber\u00f8mt gjennom filmen \u00abHeftig og begeistret\u00bb, Knut Erik Jensens film om Berlev\u00e5g Mannskor.\n\nUTEN MOLO\u2026: Fire imponerende moloer beskytter b\u00e5ter og folk mot det stormfulle Barentshavet.\n\nHavnen beskyttes av fire moloer og byggingen av disse har p\u00e5g\u00e5tt i flere mannsaldere. I 1882 ble store deler av fiskefl\u00e5ten \u00f8delagt da en storstorm feide inn over Berlev\u00e5g og dermed ble f\u00f8rste molo bygget. To ganger ble denne moloen revet ned av havet, i 1932 og 1959.\u00a0 St\u00f8rre saker m\u00e5tte til og de to st\u00f8rste, ytterste moloene i dag er bygd med tetrapoder, fire-armede betongkonstruksjoner p\u00e5 hhv. 15 og 25 tonn som er filtret inn i hverandre. Det er m\u00e5lt b\u00f8lger p\u00e5 nesten 10 meter etter at de nye moloene ble bygd, og de st\u00e5r fortsatt.\n\nEt naturlig stoppested i Berlev\u00e5g er derfor det som sannsynligvis er Norges eneste molomuseum. Det ligger i havna og byr blant annet p\u00e5 unike filmopptak fra byggingen av moloene. \u00abUten moloene, intet Berlev\u00e5g\u00bb, sies det. Kulturminnel\u00f8ypa \u00abMolobygging\u00bb har 15 informasjonsskilt og f\u00f8rste del langs en jernbane som fraktet stein, starter ved museet.\n\nSTOLT HISTORIE: Berlev\u00e5g museum forteller b\u00e5de om fiske og moloer.\n\nBerlev\u00e5g kommune har ogs\u00e5 mye annet \u00e5 by p\u00e5 langs en lang og v\u00e6rhard kyst. Fotturen til L\u00f8kvikdalen er popul\u00e6r avstikker du b\u00f8r f\u00e5 med deg n\u00e5r du f\u00f8rst har med turst\u00f8vlene. Den starter et par kilometer \u00f8st for Berlev\u00e5g sentrum.\n\nEt naturlig stoppested er ogs\u00e5 Kj\u00f8lnes med kulturminner som viser at her har det v\u00e6rt bosetning i flere perioder fra eldre steinalder. \u00abKj\u00f8lnes-visa\u00bb, eneste kjente folkevise fra Finnmark nedskrevet f\u00f8r 1700, er stedfestet hit.\n\nEt av Finnmarks vakreste fyr, Kj\u00f8lnes, ligger ogs\u00e5 her. Det er fra 1916, ble sprengt under annen verdenskrig, men bygget opp igjen i 1948. Fyret er automatisert og avbemannet, men drives i dag som trivelig serverings- og overnattingssted.\n\nSISTE STOPP: Kj\u00f8lnes fyr, like ved Berlev\u00e5g, er n\u00e5 et popul\u00e6rt bes\u00f8ksfyr som tilbyr mat og overnatting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c28d2440-6596-487b-826d-0b5f0b19ce96"} {"url": "http://by-banen.no/boknafjorden-deler-rogaland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:06Z", "text": "# Boknafjorden \u2013 deler Rogaland i to\n\n**Boknafjorden er en vakker fjord som har en viktig betydning i Rogaland fylke. Den deler nemlig fylket i to, med Nord-Rogaland og S\u00f8r-Rogaland p\u00e5 hver sin side. Den finner sin vei innover i fylket fra Karm\u00f8y, og bukter seg i landskapet med en rekke forgreininger innover i fylket. Boknafjorden er med p\u00e5 \u00e5 skape det landskapet som gj\u00f8r Rogaland s\u00e5 vakkert og vilt.**\n\nSamtidig har fjordens deling av fylket ogs\u00e5 forgreininger helt inn p\u00e5 politisk niv\u00e5. Det store prosjektet E39 Rogfast er et av de mest kostbare prosjektene som har v\u00e6rt planlagt p\u00e5 fylkes- og kommuneniv\u00e5 p\u00e5 Vestlandet. M\u00e5let er \u00e5 binde fylket sammen for en helhetlig utvikling.\n\n## Tunnel skal binde fylket sammen\n\nP\u00e5 det bredeste er Boknafjorden hele to mil bred. Langs Boknafjorden ligger ogs\u00e5 en rekke \u00f8yer, og fergetrafikken p\u00e5 Boknafjorden er velorganisert og hyppig. Det betyr at bosetting er mulig, b\u00e5de p\u00e5 \u00f8yene og langs hele fjorden og alle dens forgreininger innover i Rogaland fylke. Men befolkningen og utviklingen for \u00f8vrig krever nye muligheter, og derfor er tunnelforbindelse et n\u00f8dvendig utviklingstrinn for fylket i tiden som kommer.\u00a0 Tunnelen er planlagt fra Randaberg til Bokn og skal v\u00e6re i overkant av 26 kilometer lang, med en maks dybde under havet p\u00e5 390 meter. Planleggingen er godt i gang, og regjeringen har n\u00e5 ogs\u00e5 bevilget mer enn 100 millioner kroner til planlegging og igangsetting av prosjektet.\n\n## Vakkert og vilt\n\nEn av Boknafjordens naturlige forgreininger er den kjente Lysefjorden, der du finner b\u00e5de Kjerag og Preikestolen \u2013 to av Norges aller viktigste turistdestinasjoner med tusenvis av bes\u00f8kende hvert eneste \u00e5r. En vakker sj\u00f8reise oppover Boknafjorden og inn Lysefjorden regnes som noe av det mest spektakul\u00e6re man kan oppleve p\u00e5 vannet. Og kommer du som fotturist, har du fantastisk opplevelser i vente hvis du begir deg opp p\u00e5 de vakre utkikkspunktene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa2b986-dd11-4004-94f4-901ca1add0e6"} {"url": "http://www.fet.kommune.no/kulturprisen-2015-til-kari-westbye.5825402-327919.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:02Z", "text": "# Kulturprisen 2015 til Kari Westbye\n\n\n\nKari Westbye fikk prisen etter mange \u00e5rs innsats for kulturlivet i Fet.\n\nKari har v\u00e6rt\u00a0en drivende kraft i\u00a0Fet historielag i mange \u00e5r, blant annet som leder i 25 \u00e5r, samt i Romerike historielag. \u00a0 \nHun har v\u00e6rt en viktig lokalhistorisk bidragsyter til\u00a0blant annet flyttingen av Bruahuset, etablering av Gansbruket museum og bevaring av Halvorsens samlinger,\u00a0Blesasamlingen, bevaring av Fetsund lenser, bevaring av gravminner i Fet, utarbeidelsen av heftet \"Kulturminner i Fet\" med Kulturminnegruppa,\u00a0bidragsyter til den p\u00e5g\u00e5ende utarbeidelsen av kulturminneplan for Fet kommune, samt\u00a0skrevet lokalhistoriske b\u00f8ker og artikler. \n \nKari ble utnevnt til \u00e6resmedlem av Fet historielag og Romerike historielag i 2014.\n\n\u00a0\nOpprettet: 15. desember 2015 av Jorunn L\u00f8vlie \nOppdatert: 15. desember 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19c0006e-686a-4461-8ef5-d66805083498"} {"url": "http://husetvedbekken2.blogspot.com/2010/09/premien.html?showComment=1283709936862", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:27Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 5. september 2010\n\n### Premien\n\nFor en uke siden kastet jeg meg p\u00e5 Zanz\u00a0morsomme konkurranse, hvor du skulle legge igjen en kommentar, og fortelle hva du \u00f8nsket deg av det flotte som befinner seg i den herlige nettbutikken deres.\u00a0Jeg vinner jo aldri noe som helst, men kastet meg p\u00e5 utfordringen med liv og lyst. For er det noe jeg kan, s\u00e5 er det \u00e5 \u00f8nske meg ting :) Denne butikken er jo den reneste Sareptas krukke, og det var slett ikke s\u00e5 lett \u00e5 \u00f8nske seg en enkelt ting. Men da jeg s\u00e5 den gule Tolixkrakken var jeg solgt..Herlig solgul, og glad stod den der og fristet meg over evne. Dere kan jo bare tenke dere hvor overasket og glad jeg ble da\u00a0jeg fikk vite at jeg hadde vunnet\\! Torsdag hentet jeg stolen i butikken deres p\u00e5 Lillestr\u00f8m til avtalt klokkeslett, og ble m\u00f8tt av alle de koselige damene som jobbet der.Jeg har aldri v\u00e6rt innom denne butikken f\u00f8r, men det kommer helt klart ikke til \u00e5 bli siste gang. Her var det industrilamper, Eamesstoler, Pantonestoler, kl\u00e6r, og ikke minst et\u00a0\u00a0r\u00e5lekkert st\u00e5lskap i en gr\u00f8nnfarge som jeg ikke har f\u00e5tt ut av hodet. Jeg regner med at alle som bor i Lillestr\u00f8msomr\u00e5det kjenner til denne butikken som ligger i Storgata, og for dere som ikke bor i umiddelbar n\u00e6rhet kan dere jo sjekke ut nettbutikken deres her:\u00a0Zanz\u00a0Jeg er alts\u00e5 n\u00e5 den heldige innehaver av en sprek gul Tolixkrakk.\u00a0Jeg har tapetsert den ene veggen i gangen gangen i en gul retrotapet, men klarte ikke \u00e5 f\u00e5 lyse nok bilder denne gang, s\u00e5 det kommer mer senere. \n\n\n\n\n\nHa en fin s\u00f8ndag der ute :)\n\nKardemomme kl. \n\n9/05/2010 \n\n \n#### 30 kommentarer:\n\n \n\nLucky, lucky you:)\n\n 5. september 2010 kl. 11:43 \n\n \n\nHei Kardemomme\\!\\! Gratulerer s\u00e5 mye med ny knallgul Tolixkrakk\\!\\! Den er kjempekul =) =) ZanZ er en herlig butikk uten like\\!\\! \u00d8nsker deg en s\u00f8t s\u00f8ndag\\!\\! Hilsen M\n\n 5. september 2010 kl. 11:43 \n\n \n\nelisabeth sa...\n\nS\u00e5 kult at du vant :) Krakken er s\u00e5 fine, jeg \u00f8nsker meg en i jade.\n\n 5. september 2010 kl. 12:15 \n\n\n\n.jpg)\n\nbea sa...\n\nsier som jeg har sagt f\u00f8r; verdig vinner.. den passer bare s\u00e5 godt inn hos deg:)) \n \nJo ZanZ skulle jeg gjerne v\u00e6rt innom.. \u00f8nskelista er lang som bare det.. \n \ndeilig s\u00f8ndag til deg:)\n\n 5. september 2010 kl. 12:18 \n\n\")\n\n\n\nHeldige du da\\! \nGratulera s\u00e5 masse og \"nyt\" den flotte premien :o)\n\n 5. september 2010 kl. 12:20 \n\n\n\n\n\nMiss Cellaneous sa...\n\nOi, s\u00e5 heldig du er :) Fantastisk\\! \nDen butikken m\u00e5 nok jeg ogs\u00e5 ta en tur til.\n\n 5. september 2010 kl. 12:29 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\nDet var den p\u00e5 plass ja, heerlig vet du :) Kjempefin farge\\! \nZanz er en flott butikk\\! Ligger i min n\u00e6rmeste by, s\u00e5 den er flittig bes\u00f8kt. \n \nJeg har en K\u00f8benhavn-butikk-n\u00f8tt p\u00e5 bloggen min n\u00e5 - bli med da vel\\! \n \nHa en flott s\u00f8ndag, Kardemomme\\! \nKlem fra Stine\n\n 5. september 2010 kl. 12:34 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\nLiebe har jeg blogget om allerede, s\u00e5 det er nok ikke den ;)\n\n 5. september 2010 kl. 12:58 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nHei Kardemomme - s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 vinne - og spesielt n\u00e5r premien er s\u00e5 flott:) Gratulerer - jeg \u00f8nsker meg ogs\u00e5 en Tolix-krakk - en slik ved siden av \u00f8relappstolen min ville gitt den optimale materielle lykkef\u00f8lelsen:) \n \nHa en fortsatt fin-fin s\u00f8ndag i et herlig h\u00f8stv\u00e6r:) \nKlem fra Bente.\n\n 5. september 2010 kl. 13:10 \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nGratulerer :)) \nS\u00e5\u00e5 heldig du var.. Og s\u00e5 en tolix da \\!\\! \nGleder meg til \u00e5 se bilde ;) \n \nKlem,Kari\n\n 5. september 2010 kl. 13:25 \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\n..Jeg var selv med i denne konkurransen.. \nKrysset det jeg hadde for at jeg ble den heldige vinner'n\\*ler\\* \n \nMen ble kjempe glad da jeg s\u00e5 det var du som stakk av med seier'n, SUPER fantastisk jrakk.. \nGuri malla.. \nFor en farge \n \n\\*LOVE IT\\* \n \nGrattis vennen\n\nDu er heldig ;) Kjempefin krakk :) \u00c5 jeg elsker fargen ;) \n \nHa en fin uke som kommer :)\n\n 5. september 2010 kl. 15:06 \n\n\n\n\n\nLotten sa...\n\n\u00c5hhh lycko dig\\! T\u00e4nk, jag har aldrig tur i s\u00e5dana utlottningar men deltar i v\u00e4ldigt m\u00e5nga \u00e4nd\u00e5 ;-) Din solgula Tolix-pall \u00e4r i vilket fall underbar\\! \n \nKraam\n\n 5. september 2010 kl. 15:10 \n\n\n\n\n\nGratulerer med en nydelig premie:-) Gleder meg til \u00e5 se bilde av den nye tapeten\\!\n\n\u00c5h det var fint.. S\u00e5 heldig du er.. :) Vi har ogs\u00e5 hvide tolix stole om spisebordet.. Der er bare noget over de fin stole er der.. :))\n\n 5. september 2010 kl. 16:08 \n\n\n\n\n\nPafrika Og Belkini sa...\n\nGrattis, grattis, for en kjempefin premie\\! \nJeg kjenner meg igjen i f\u00f8lelsen av \u00e5 aldri vinne noe som helst, og skj\u00f8nner derfor sv\u00e6rt godt overraskelsen din. Og for en premie, den var flott\\! \nAkk ja, kanskje jeg skal begynne \u00e5 delta i slike konkurranser igjen - det ville jo kunne \u00f8kt sannsynligheten for \u00e5 vinne noe iallefall... \n \nTakk for terasseros, og oppl\u00f8ftende \u00e5 h\u00f8re at flere har evighetsprosjekter p\u00e5 gang. Det er lett \u00e5 g\u00e5 seg vill i planleggingsdetaljene, det har jeg f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring med\\! \n \nH\u00e5per bursdagsbes\u00f8ket var kjekt, fin s\u00f8ndag videre. Du skal vel gjerne sitte litt p\u00e5 den nye krakken din? ;)\n\n 5. september 2010 kl. 16:51 \n\n\n\n\n\nTove sa...\n\nheldige, heldige deg\\!\\! Fantastisk krakk i min favorittfarge. Tenk \u00e5 vinne en slik da:)\n\n 5. september 2010 kl. 17:09 \n\n\n\n\n\nHei p\u00e5 d\u00e6i\\! \n\u00c5 heldige d\u00e6i alts\u00e5\\! Den krakken va jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fin\\! \nGratulere\\! \nHa en fin kveld\n\n 5. september 2010 kl. 18:48 \n\n\n\n\n\nGratulerer\\! \nFantatisk premie da\\! Og Zanz er en fantatisk butikk ogs\u00e5.. finner alltid noe n\u00e5r jeg er innom der... \n \nHa en fin-fin s\u00f8ndag\\! \nHilsen fra \n\n 5. september 2010 kl. 18:57 \n\n\n\n\n\nmimmi-leone sa...\n\nHei heldiggrisen\\!\\! \nGratulerer s\u00e5 mye....s\u00e5 g\u00f8y\\! \n \nTolix stolen er \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelisten min ogs\u00e5, sammen med mye annet n\u00e5r sanr skal sies . \n \nHerlig farge , gult er bare til \u00e5 bli glad av, tenk s\u00e5 fin den blir n\u00e5 n\u00e5r h\u00f8stm\u00f8rket kommer snikende sakte og sikkert, s\u00e5 kan den st\u00e5 der \u00e5 lye i all sin solgule prakt. \n \nKlem fra Marianne\n\n 5. september 2010 kl. 19:33 \n\n \n\nKari Anne sa...\n\ngrattis\\! deilig gulfarge... ZanZ er en fin-fin butikk, bare 5 min gange fra meg s\u00e5 her er jeg rett som det er \\!\n\n 5. september 2010 kl. 20:05 \n\n\n\n\n\nKaspara sa...\n\nHeisan Kardemomme \nDa er vi hjemme igjen fra herlige Danmark. S\u00e5 utrolig morsomt at du vant denne gule fantastiske fargeklatten\\! Skulle gjerne sett ansiktsuttrykket ditt da du fikk greie p\u00e5 den glade nyhet\\! \nButikken du refererer til h\u00f8res jo veldig spennende ut og er jeg p\u00e5 de breddegrader vil jeg garantert stikke innom\\! \nN\u00e5 skal jeg flate ut p\u00e5 sofaen med en tekopp. Puh, vi har pakket ut og unger er lagt. \nMailes/ prates i morgen\\! \nHa en glad ny uke og kanskje venter du bes\u00f8k av en taletrengt dame...(?) \nKlemmer fra Kaspara\n\n 5. september 2010 kl. 21:31 \n\n\n\n\n\nTulip sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 g\u00f8y da\\! \nKjempeglad farge p\u00e5 krakken\\! KULT\\! \n \nLenge siden jeg har v\u00e6rt p\u00e5 bloggerunde...koselig \u00e5 se hva du har drevet med den siste tida\\!;)\n\n 5. september 2010 kl. 21:51 \n\n\n\n\n\nAndregasellen sa...\n\n\u00c5 h\u00e6llem\u00e5ne\\! (kraftuttrykk i \u00d8stfold) \nS\u00c5 heldig du var\\!Tenk \u00e5 vinne den der a, og s\u00e5 i den lekre fargen ogs\u00e5\\!\\!\\!My oh my. Den gj\u00f8r seg nok i det fine huset ditt, tipper den passer inn som h\u00e5nd i hanske:)De har truffet s\u00e5 godt med den gulfargen synes jeg, den er bare S\u00c5 fin\\! \nTusen takk for veldig koselig kommentar hos oss, du legger alltid igjen s\u00e5 koselige kommentarer du:) \nHa en knakende fin s\u00f8ndagskveld:)\n\n 5. september 2010 kl. 22:29 \n\n\n\n\n\nRariteten/Cafelatter sa...\n\nDet er iallefall helt sikkert at gult er kult\\!\\! Kjempefin var den : )\n\n 6. september 2010 kl. 16:06 \n\n\")\n\n\n\nelinAnita (eddaskreativiteter ) sa...\n\nSnakk om griseflaks:):)Grattis grattis:) S\u00e5 g\u00f8y da...den er deg vel unt... \nJeg har hender og leilighet full etter at jeg fikk s\u00e5 masse fra det huset p\u00e5 Ulsrud:) \nJeg \u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8nsker meg en stor snekkerbod:) \nkos deg kj\u00e6re du...og takk for alltid s\u00e5 koselige kommentarere fra deg.. \neddaklemmer\n\n 6. september 2010 kl. 21:10 \n\n\n\n\n\nFjasevas huset sa...\n\nOiiii, gratulere\\! S\u00e5 heldig. Jeg hadde g\u00e5tt ut av meg sj\u00e6l tror jeg:) \nElsker den gulfargen. Hadde glidd rett inn hos meg:) \n \nKlem fra mor i fjasevashuset.\n\n 6. september 2010 kl. 22:00 \n\n\")\n\n\n\nNamaste (jeo74) sa...\n\nHei igjen, \nEg m\u00e5 barra f\u00e5 takka for den usedvanlig koselige kommentaren du la igjen hos meg\\! Den varma skikkelig :o) \n \nDu e god du\\!\\! \n \nHa ei superfin veka\\!\n\n 6. september 2010 kl. 22:26 \n\n\n\n\n\nLina OJ sa...\n\noj vad mycket fint som fanns h\u00e4r\\! :)\n\n 7. september 2010 kl. 18:47 \n\n\n\n\n\nPillepalle.... sa...\n\n\u00c5, gratulerer s\u00e5 mye, kj\u00e6re Kardemomme\\! Det var jo bare en supervinst\\! For en lykke du har\\! Jeg har allerede lest litt om Zanz i Lillestr\u00f8m, men har aldri v\u00e6rt der. Synes, jeg skulle ta meg en tur innom n\u00e5r jeg er p\u00e5 venninebes\u00f8k i Lillestr\u00f8m igjen. Her blir det mer og mer h\u00f8stlig, men jeg har noen problemer med \u00e5 akseptere at sommeren ligger bakom osss. Min mann har v\u00e6rt i Kroatia igjen for en uke. V\u00e6ret var str\u00e5lende og alle spurte hvor barna og fru PillePalle har blitt. Ja, de satt i skolen og i jobben mens det var d\u00e5rlig regnv\u00e6r ute....H\u00e5per du har en fin kveld og en fin uke videre\\! Klem fra PillePalle\n\n 7. september 2010 kl. 20:33 \n\n## STORM\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15fbf28b-24ae-4f02-8405-c2349c4a7744"} {"url": "https://hdbox.ws/no/category/amlogic-mx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00269.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:31Z", "text": "# **Kategori: Amlogic MX (to kjerner) \n\nAmlogic MX \u2013 chip for smarttelefoner og nettbrett og media bokser som kj\u00f8rer Android. Det inkluderer to Cortex A9-prosessorkjerner (f\u00f8r 1.5 GHz) med SIMD extensions og skjermkortet Mali-400. I tillegg, brikken st\u00f8tter maskinvare dekoding av video oppl\u00f8sning opp til 1080p, i henhold til Amlogic.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22614e9f-d960-4948-89ba-8f66affee1f9"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/468372-Skal+man+%22svare%22+p%C3%A5+hjerter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:04Z", "text": "# Skal man \"svare\" p\u00e5 hjerter?\n\nSkjult ID med pseudonym Synne l\u00f8. 23 april 2011 19:30 \n\nJeg overser dem blankt, skulle \u00f8nske det var mulig \u00e5 reservere seg mot \u00e5 f\u00e5 hjerter. \nHar du noe \u00e5 si, s\u00e5 si (skriv) det. Hjerter er for fjortiser.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 19:34 \n\nS\u00e5 overse dem da, og slutt \u00e5 syt\\! \nHjerter gj\u00f8r jo ingen ting, blir jo bare liggende der.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 19:35 \n\nMulig enklere \u00e5 f\u00e5 et hjerte i retur, s\u00e5 kan en skrive i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 et svar. Er rimelig lei av at folk ( damer) er for god til \u00e5 bare sende et enkelt interessert eller ikke interessert.\n\nSkjult ID med pseudonym ninx l\u00f8. 23 april 2011 19:44 \n\nDet handler vel ikke om \u00e5 \"v\u00e6re for god\" til noe som helst. Om du ikke engang gidder \u00e5 skrive til noen, er du ikke interessert. Er alt du kan gj\u00f8re \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp, kan det liks\u00e5godt v\u00e6re.\n\nSkjult ID med pseudonym nero l\u00f8. 23 april 2011 19:45 \n\ndet er p\u00e5 kvinnesiden det problemet ligger, der er de som bruker hjerter\n\nSkjult ID med pseudonym Synne l\u00f8. 23 april 2011 19:47 \n\nFlust av menn som bruker dem ogs\u00e5, du.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 23 april 2011 19:48 \n\nDu overser hjertene, og lager likevel en tr\u00e5d om dem...at du vil reservere deg mot dem? \nNoe selvmotsigende, er det ikke? \n:-) \n \nOg man svarer jo p\u00e5 det man selv vil her inne. For \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let....\n\nSkjult ID med pseudonym Synne l\u00f8. 23 april 2011 19:52 \n\nJeg vil at de som vil ha kontakt med meg, skriver til meg. P\u00e5 samme vis som jeg skriver til dem jeg vil ha kontakt med. Hjerter er like lame som fl\u00f8rter. \n \nSlik det er n\u00e5, kan noen f\u00f8le at de ved \u00e5 ha sendt meg et hjerte, har tatt kontakt. Mens jeg absolutt ikke syns det. Derfor vil jeg gjerne reservere meg.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 19:53 \n\nHerregud Synne. S\u00e5 skriv i profilen din at du ikke tar notis av hjerter da\\! Problem solved.\n\nSkjult ID med pseudonym Q l\u00f8. 23 april 2011 20:08 \n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 reserver meg mot all kontakt\\! Hjerter og meldinger er tull\\!\\!\\! \nFint om det gikk an \u00e5 reserve seg mot at noen i hele tatt kunne se profilen min\\!\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 20:09 \n\n@ninx, jeg har da skrevet til de som er altfor selvgode og uh\u00f8flig til \u00e5 gi en enkel tilbakemelding\\! Poenget med hjerter er vel muligens \u00e5 f\u00e5 en i retur, men det har vel g\u00e5tt over hodet p\u00e5 deg\n\nSkjult ID med pseudonym ninx l\u00f8. 23 april 2011 20:13 \n\nslik jeg ser det, er poenget med hjerter \u00e5 overlate ansvaret for kontakten til den andre, n\u00e5r du selv er for feig/lat/dum til \u00e5 skrive\n\nSkjult ID med pseudonym Q l\u00f8. 23 april 2011 20:15 \n\nJeg pleier \u00e5 gi en b\u00f8tte med kaldt vann tilbake p\u00e5 et hjerte, da forst\u00e5r de fort at jeg ikke er noe for dem.\n\nSkjult ID med pseudonym Rabagasto l\u00f8. 23 april 2011 20:20 \n\nJeg bruker nysgjerrig hjerter p\u00e5 interessante profiler som enn\u00e5 ikke er fylt ut. Interessant hjerte putter jeg p\u00e5 folk som en bookmark. Har jeg lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 noen sender jeg mail.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 20:23 \n\nHverken feig, lat eller dum, men det er jo en gjenganger p\u00e5 forumet at mange kvinner ikke gidder \u00e5 svare hvis de ikke er interessert. Selv er jeg s\u00e5pass godt oppdradd at jeg sender en h\u00f8flig avvisning.\n\nSkjult ID med pseudonym Enigmeddu l\u00f8. 23 april 2011 20:51 \n\nSyntes hjerter er greit jeg- gult brukes til \u00e5 huske en profil.R\u00f8dt for \u00e5 melde sin interesse.Hvis man f\u00e5r et hjerte tilbake(-helst r\u00f8dt)..kan man skrive et hyggelig brev som forteller hvorfor nettopp hennes profil interesserer deg. \nEr av den oppfattning at der ikke finnes kun en som \"er riktig\" ,s\u00e5 det kan ta masse tid og energi \u00e5 skrive brev som kanskje ikke engang blir besvart.M\u00e5 jo v\u00e6re flott for de jentene som f\u00e5r mange henvendelser ogs\u00e5. \nDe f\u00e5r ikke d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 ikke svare gutta. :)\n\nSkjult ID med pseudonym illusion l\u00f8. 23 april 2011 20:53 \n\nhjerter er greit nok for \u00e5 se om vedkommende er interessert eller ikke. om jeg gir hjerte, og f\u00e5r tilbake, skriver jeg. ser ikke problemet ved det.\n\nSkjult ID med pseudonym Guri l\u00f8. 23 april 2011 21:05 \n\nHar f\u00e5tt hundrevis av hjerter, s\u00e5 i begynnelsen satte jeg noen gule tilbake til de som var intressant, og det ble kontakt videre. Men det er mange som bruker hjerter litt forskjellig her, s\u00e5 da har jeg sluttet \u00e5 gi.\n\nSkjult ID med pseudonym jordfjern l\u00f8. 23 april 2011 21:06 \n\nSkj\u00f8nner ikke problemet. Hvis man sender et hjerte har man vist at man er interessert, og da burde det v\u00e6re enklere for den andre \u00e5 si noe, eller sende et hjerte tilbake (og slik kunne man jo fortsette i evighet selvf\u00f8lgelig:). Jeg hadde iallefall blitt mer motivert til \u00e5 ta skikkelig kontakt hvis jeg visste at den andre hadde interesse for profilen min. Jeg har jo brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 lage en skikkelig profil. Er det noe verre enn \u00e5 forvente at den andre b\u00e5de tar f\u00f8rste initiativ, og bruker tid p\u00e5 \u00e5 skrive noe skikkelig, uten \u00e5 ha noen anelse om det er verdt det?\n\nSkjult ID med pseudonym Guri l\u00f8. 23 april 2011 21:16 \n\nN\u00e5r man ikke har varsel om n\u00e5r det kommer hjerter, s\u00e5 vet man ikke om n\u00e5r det hjertet ble satt. Men hvis man ser en intressant profil i onlinelista som har merket meg, da klikker man sikkert lettere innom den profilen. Syns ikke hjerter er noe man skal overse eller noe problem, men det kunne kanskje v\u00e6rt definert litt bedre hva gult og r\u00f8dt hjerte skal st\u00e5 for?\n\nSkjult ID med pseudonym illusion l\u00f8. 23 april 2011 21:31 \n\nhundrevis av hjerter? wtf.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpow s\u00f8. 24 april 2011 13:15 \n\n@ Synne \nHvorfor liker du ikke hjertene egentlig? \nI en idiell verden fungerer hjertene ca. slik; \n \nEn gir hjerte til en som en er enten nysgjerrig p\u00e5 eller syns er interessant. \nPersonen ser dette hjertet og hvis en syns det samme setter hjertet tilbake. \nN\u00e5 har en f\u00e5tt hjerte tilbake og en har dermed f\u00e5tt gr\u00f8nt lys til \u00e5 kontakte personen med stor sjanse for videre kommunikasjon. \n \nJeg ogs\u00e5 gj\u00f8r som Rabagasto, melder min nysgjerrighet p\u00e5 profiler uten tekst ved \u00e5 sette et gult hjerte. \nHender ogs\u00e5 jeg bruker de litt som bokmerker, da jeg ytterst sjeldent forholder meg til mer enn ei jente om gangen.\n\nSkjult ID med pseudonym mann s\u00f8. 24 april 2011 14:36 \n\nJeg har helt sluttet \u00e5 skrive til dere jentene her inne, \ndet renner tydeligvis inn med mail s\u00e5 dere kan ikke ofte ikke se dere brydd med \u00e5 svare, \n \nog det er ganske irriterende \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 skrive noe vettugt, for s\u00e5 \u00e5 bli m\u00f8tt med taushet. \n \nS\u00e5 ingen brev fra meg, ballen er p\u00e5 deres side, \nHeldigvis f\u00e5r jeg brev nok fra jenter som nok er mer voksne. \n \nHjerte er en fin oppfordring til \u00e5 svare hvis det er interesse, evt med et hjerte tilbake - \ns\u00e5 slipper vi \u00e5 kaste bort tiden til hverandre.\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 24 april 2011 17:24 Privat melding \n\nJeg bruker hjertene som en indikator p\u00e5 om det er vits i \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 skrive en melding. \n \nHvorfor i all verden skal vi gutta gidde \u00e5 skrive en masse personlige meldinger til dere jenter hvis vi vet at det er 90% sjanse for \u00e5 bli avvist eller ikke f\u00e5 svar? \n \nHer kommer hjertene hendig inn. \n \nTenk litt rettferdig og lenger enn din egen nesetipp..\n\nSkjult ID med pseudonym Pharen(m) s\u00f8. 24 april 2011 18:07 \n\njeg pleier \u00e5 svare, og enten gi en hyggelig melding tilbake eller et hyggelig avslag. \nHer om dagen fikk jeg faktisk et hjerte fra en flott kvinne, som jeg planlegger \u00e5 m\u00f8te. \n \nKoslige fl\u00f8rt, vink og blunk skal man ta vare p\u00e5. Det f\u00e5r vi aldri nok av.\n\nSkjult ID med pseudonym Sm\u00e5rar s\u00f8. 24 april 2011 19:54 \n\nJeg synes hjerter er koselig, jeg.\n\n\u00c5 f\u00e5 hjerter er da bare hyggelig,da vet man at den andre er interessert p\u00e5 en eller annen m\u00e5te og det kan jo v\u00e6re fra en profil en ikke har sett eller har oversett. Det \u00e5 sende et hjerte for \u00e5 vise at man har fattet interesse for en har for mitt vedkommende absolutt ikke v\u00e6rt noen suksess,hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym neptun s\u00f8. 24 april 2011 22:13 \n\nHjerter st\u00e5r for meg som et slags gr\u00f8nt lys - og det er bedre enn ingenting.\n\nhaha, jeg fikk en plutselig \u00e5penbaring her n\u00e5. Har heller aldri helt sett poenget med disse hjertene, og hva forskjellen p\u00e5 de gule og r\u00f8de er n\u00e5r man bare kan sende en fl\u00f8rt eller en mail. Men N\u00c5, i retrospect, ser jeg jo at hvis jeg f\u00e5r ett hjerte og sender ett tilbake, s\u00e5 er det \u00e5pent for at vedkommende kan maile meg. haha, fatter ikke at det ikke har falt meg inn tidligere, det er jo helt obvious. Jeg har vel kanskje tenkt at de fleste her er s\u00e5pass t\u00f8ffe at de tar sjansen p\u00e5 en mail med en gang framfor \u00e5 s\u00f8ke bekreftelse f\u00f8rst. Oh well, da skal jeg begynne \u00e5 f\u00f8lge litt mer med p\u00e5 disse hjertene (burde dukke opp en advarsel n\u00e5r man f\u00e5r en slik ogs\u00e5) :)\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 00:48 \n\nJeg m\u00e5 si at jeg er litt paff over fientligheten mot hjerter. \n \nDere vet at ikke alle er superbrukere/ VIP brukere sant? \n \nDet er kun slike brukere som kan sende meldinger med tekst. \n \nI de periodene jeg har v\u00e6rt ubetalende bruker har jeg satt hjerter p\u00e5 folk. Hvis jeg f\u00e5r et hjerte tilbake fra noen jeg syns var veldig s\u00f8t har jeg gjerne kj\u00f8pt meg et abbonnement for \u00e5 kunne sende tekst. \n \nI disse dager setter jeg gjerne et hjerte og en melding samtidig. \n \nDe som tror at dette med hjertesetting er noe man gj\u00f8r fordi man ikke t\u00f8r/gidder \u00e5 sende en melding b\u00f8r revurdere sitt eget intellekt.\n\nSkjult ID med pseudonym luringen ma. 25 april 2011 00:52 \n\nVi som er superbrukere kan f\u00e5 meldinger fra alle, uten at vi trenger \u00e5 revurdere intellektet av den grunn.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:00 \n\nSynes noen menn er s\u00f8\u00f8\u00f8te i sin bruk av hjerter, og jeg har ogs\u00e5 brukt dem p\u00e5 herrenes m\u00e5te: \n \nDe skriver til meg. \nVi kommer i kontakt. \nVi kommer godt overens. \nVi liker hverandre godt nok til \u00e5 vurdere \u00e5 treffes. \nS\u00c5 f\u00e5r jeg et hjerte. Det gj\u00f8r at jeg smiler n\u00e5r jeg ser dette hjertet, og hele greia blir en liten s\u00e5nn \"feel-good\" greie. \n \nEnten kan du alts\u00e5 irritere vettet av deg ved \u00e5 f\u00e5 disse hjertene - for du m\u00e5 tross alt inn og sjekke at du f\u00e5r dem. \nEller s\u00e5 kan du bare la v\u00e6re \u00e5 sjekke, unng\u00e5 \u00e5 bli grinete - eller alts\u00e5 l\u00e6re litt av noen av gutta her inne. \n \nYour choice, my lady\\! For det ER jo et svare strev \u00e5 skulle g\u00e5 inn og forholde seg til hundrevis av hjerter, sant?\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 01:02 \n\nEt system for \u00e5 vise interesse uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis skrive noe er en integrert del av de fleste dating-sider. \n \nJeg er litt sjokkert over at folk ser det som barnslig \u00e5 bruke en del av funksjonaliteten som er der for at ikke-betalende kunder kan vise sin interesse til andre ikke-betalende. \n \nDet er jo hele business-modellen for denne industrien. \u00c5 ta betalt for \u00e5 g\u00e5 videre enn det f\u00f8rste \"jeg liker deg\" signalet(hjertet i sukker sitt tilfelle).\n\nSkjult ID med pseudonym luringen ma. 25 april 2011 01:05 \n\nGah, du har ikke skj\u00f8nt det. Medlemmer som ikke gidder \u00e5 betale, kan skrive til superbrukere.\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 01:13 \n\nDet er du som ikke har skj\u00f8nt det. \n \nDet du sier n\u00e5 er at et hjerte jeg har satt p\u00e5 en ikke-betalende bruker er helt ok, men \u00e5 sette hjerte p\u00e5 en superbruker er frekt/barnslig. \n \nSom ikke-betalende m\u00e5 man anta at et hjerte betyr det samme uansett hvem man setter det p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:17 \n\nTeller bilder mest n\u00e5r det gjelder hjerter ogs\u00e5, HDV? Jeg har f\u00e5tt en god del hjerter....bare nevner det :-)\n\nSkjult ID med pseudonym luringen ma. 25 april 2011 01:17 \n\nJeg kan ikke se hvorfor gratismedlemmene skal sette hjerter p\u00e5 profiler (gratis og vip) de ikke engang kan lese. Hvilket grunnlag har de da for \u00e5 mene at profilen er interessant?\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 01:23 \n\n@luringen: \n \nVel, da er det matchtre, profilbilde og autotekst som gir utslaget da. \n \nSom gratisbruker satt jeg gjerne hjerte p\u00e5 noen og ble betalende bruker hvis jeg fikk hjerte tilbake. \n \nMan ble gjerne da skuffet/glad ut ifra hva resten av albumbildene og profilteksten sa. \n \nI ettertid ser jeg jo at det ville v\u00e6rt mest effektivt \u00e5 bare v\u00e6re superbruker fra starten av, men det er ikke noe man kan vite uten \u00e5 f\u00e5 litt erfaring.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:25 \n\nHDV \nKanskje man da bare f\u00e5r et hjerte for cleevichen? Men kanskje det er fint \u00e5 f\u00e5 hjerter kun pga den? \nUansett: Hjerter plager meg ikke. Synes det kan v\u00e6re riktig hyggelig, jeg\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:32 \n\nVet du ikke tenkte p\u00e5 utfordrende bilder, HDV. Det var det jeg som gjorde ;-)\n\nSkjult ID ma. 25 april 2011 02:35 \n\n@Z, igjen s\u00e5 bunner det ut i det faktum at mange menn skriver uten \u00e5 engang f\u00e5 et h\u00f8flig avslag. Et hjerte i retur er en enkel m\u00e5te \u00e5 se om det er verdt bryet. Og nei, det er ikke bare fordi det er en hot dame med cleevage, profilen er lest\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 11:53 \n\nDet med cleevage var en litt fleipete kommentar til HDV, Skjult ID. Jeg vet hva dette dreier seg om. \nJeg vet ogs\u00e5 at jeg ikke orker \u00e5 bry meg med \u00e5 bli irritert over hjerter som er utgangspunkt for denne tr\u00e5den. \n \nMen for \u00e5 v\u00e6re politisk korrekt her, nevner jeg at det ogs\u00e5 er jenter som sender hjerter/mail uten \u00e5 f\u00e5 h\u00f8flig avslag.\n\nJeg synes man godt kunne kalt det for smil istedenfor hjerter, det er vel den funksjonen jeg tenker de har. Jeg ser p\u00e5 deg, du ser p\u00e5 meg s\u00e5 sender man et smil for \u00e5 se om det er noen interesse. :) Det gj\u00f8r det lettere for oss som er sjenerte \u00e5 ta det neste skrittet. R\u00f8de hjerter synes jeg er litt overkill. Just my two cents...\n\nR\u00f8de hjerter er flott og et helt n\u00f8dvendig signal dersom begge liker kreativ hard-to-get-erte-fl\u00f8rt og t\u00f8yer strikken lengre enn langt for \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 spenningen som oppst\u00e5r. Hvorfor denne opposisjonen til dramaturgi i fl\u00f8rten?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9f133f6-57f0-4e08-bf9b-2f64deeb5c39"} {"url": "https://frostingen.no/gull-solv-hanna/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:57Z", "text": "\n\nDet ble ei sterk skytterhelg for Hanna Haabeth fra \u00c5sen. (Foto: Privat.)\n\nSigfrid Hagerup - 14.01.2018, 11:40 Sport \n\n# Gull og s\u00f8lv til Hanna\n\nDet ble ei sterk skytterhelg for ungjenta fra \u00c5sen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1411fedd-4c00-4e1e-9105-fe1223f063fa"} {"url": "https://www.tv2.no/underholdning/8238432/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:56Z", "text": "# Her synger Angelina (10) for 12 millioner TV-seere i USA\n\n\n\nNorske talenter-vinner Angelina Jordan opptr\u00e5dte p\u00e5 NBC i beste sendetid.\n\n Sigrid Schei Lorentzen \n\n19.04.2016 (Oppdatert: 19.04.2016)\n\n12 millioner seere benket seg foran skjermen, da talentshowet \u00abLittle Big Shots\u00bb ble sendt p\u00e5 amerikansk TV s\u00f8ndag.\n\nNorske Angelina Jordan var en av de unge deltakerne i programmet, hvor barn fra hele verden f\u00e5r vist frem sine talenter.\n\n\n\n## Angelina (10) skal skinne i nytt gigantisk TV-show i USA\n\nEllen De Generes og Steve Harvey st\u00e5r bak storsatsingen som sendes p\u00e5 NBC i beste sendetid.\n\nAngelina Jordan tok Norge med storm da hun gikk av med seieren i TV 2-programmet Norske talenter i 2014. N\u00e5 er hun klar for \u00e5 erobre USA.\n\n\u2013 Det var en glede \u00e5 synge til dere alle\\! Jeg valgte en av mine favorittl\u00e5ter \u00abFly Me To The Moon\u00bb, og takk igjen til Steve Harvey\\! Nyt det\\!, skriver Angelina p\u00e5 Facebook, hvor hun har postet sin egen opptreden.\n\n## Misseglipp\n\nJordan takker programleder Harvey, som gjorde seg bemerket verden over da han ledet Miss Universe-finalen f\u00f8r jul i fjor.\n\nDen anerkjente programlederen gikk p\u00e5 en smell, da han ropte opp feil vinner under missekonkurransen, og klippet av misseglippen gikk sin seiersgang p\u00e5 nett.\n\nHeldigvis gikk det knirkefritt for programlederen under sendingen p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\nKommentarene hagler inn under videoen av det unge sangtalentet p\u00e5 Facebook, og utenlandske fans uttrykker sin begeistring for 10-\u00e5ringen.\n\n\u2013 Du er som en fin vin Angelina. Du er s\u00e5 s\u00f8t og blir s\u00f8tere og s\u00f8tere med tiden\\! Jeg elsket stemmen din for tre \u00e5r siden da jeg f\u00f8rst fant deg p\u00e5 Youtube, og jeg elsker stemmen din enda mer n\u00e5. Jeg skulle bare \u00f8nske Steve Harvey hadde gitt deg mer tid til \u00e5 dele historien din med alle dine nye fans i g\u00e5r kveld. Fulltreffer\\!, skriver en fan p\u00e5 Facebook.\n\nDet er snart to \u00e5r siden den lille jazzsangerinnen med stort m\u00f8rkt h\u00e5r og hvit kjole stod barfot og sang seg inn i nordmenns hjerter p\u00e5 Norske Talenter. Opptredenene hennes ble sett av mange millioner verden over og siden har hun gjestet flere talkshow, b\u00e5de norske og internasjonale, debutert som skuespiller og spilt konserter verden over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "256446cc-03e1-4f00-98b6-b458ae095dfe"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Boomtown_Rats", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:26Z", "text": "# Boomtown Rats\n**The Boomtown Rats**, er en rockegruppe fra D\u00fan Laoghaire, rett utenfor Dublin i Irland. Gruppen ble dannet av vokalisten Bob Geldof i 1975, men allerede \u00e5ret etter flyttet de til London og ble en del av den begynnende new wave-retningen. De slo igjennom i 1978 med singlen \u00abLike Clockwork\u00bb og albumet *A Tonic for the Troops*. Deres mest kjente sang er \u00abI Don't Like Mondays\u00bb fra 1979, som en kommentar til forbrytelsen beg\u00e5tt av Brenda Ann Spencer samme \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c2be257-48c6-476a-b45a-72281e8e0a2c"} {"url": "https://www.nokiantyres.no/vinterdekk/nokian-hakkapeliitta-cr3/brukermeninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:36Z", "text": "### Imponerende vinterdekk\n\n\u2605\u2605\u2605\u2605\u2605 5/5\n\n23 m\u00e5neder siden\n\nHar kj\u00f8pt disse dekkene til en Ford Transit 2002 som jeg nylig kj\u00f8pte. Det stod noen billige, nesten nye kinesiske dekk p\u00e5 bilen som var ubrukelige p\u00e5 is og slaps. F\u00f8lte meg rett og slett ikke trygg. Nokian-dekkene sitter godt p\u00e5 b\u00e5de is, sn\u00f8 og slaps. Kj\u00f8rer mye p\u00e5 kronglete veier i fjellet og det f\u00f8les som en helt annen bil n\u00e5. Stabilt grep og ingen overraskelser.\n\n### Har aldri f\u00f8lt meg s\u00e5 trygg om vinteren\\!\n\n\u2605\u2605\u2605\u2605\u2605 5/5\n\n2 \u00e5r siden\n\nEtter en vinter sesong kan jeg med trygghet si at jeg ALDRI har hatt bedre vinterdekk p\u00e5 min MB Sprinter 516(den st\u00f8rste Sprinter modellen) og selv etter 35000 km er de som helt nye dekk\\! Takk for tryggheten \\!\n\n**Ja,** jeg anbefaler dette produktet\n\n**Nei,** jeg vil ikke anbefale dette produktet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3ddce88-a75e-4f3f-90b0-359d7643596d"} {"url": "http://www.gudalen.com/Hundene/Wilma/Wilma.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:30Z", "text": "

\u00a0I mai i 2004 mistet vi v\u00e5r kj\u00e6re Berner Sennen hanne, \"Theodor\". Han hadde v\u00e6rt syk lenge og vi hadde allerede startet letingen etter hvilken rase v\u00e5r neste hund skulle v\u00e6re (vi ville g\u00e5 ned litt i st\u00f8rrelse). Vi lette og leste om mange raser og deres egenskaper og sto til slutt igjen med Springeren, og etter \u00e5 ha f\u00e5tt hilse p\u00e5 en Springervalp fra kennel Zelini var valget enkelt, Springer skulle det bli. S\u00e5 startet letingen etter valper, vi \u00f8nsket jo oss en sort/hvit tispe og det var det ikke mange av da. Men heldigvis for oss s\u00e5 var Christel p\u00e5 kennel Collowin villig til \u00e5 levere en valp s\u00e5\u00e5\u00e5 langt nord og vi reiste ned til Torslanda juni 2004 for \u00e5 bli kjent med familien og f\u00e5 lille \"Wilma\" fra H-kullet med oss hjem.
\nI tillegg tok Christel seg tid til \u00e5 gi et grundig kurs i trimming av Springeren.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28291a86-aba3-4572-9f0d-bcd47c7a52e8"} {"url": "https://www.nrk.no/ho/ingen-dodsulykker-pa-to-maneder-1.12154054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:58Z", "text": "16\\. januar 2015 kl. 05:36\n\n## Ingen d\u00f8dsulykker p\u00e5 to m\u00e5neder\n\nDet har g\u00e5tt over to m\u00e5neder siden noen mistet livet i trafikken i fylkene Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og \u00d8stfold. Ikke siden 50-tallet har det g\u00e5tt s\u00e5 lang tid mellom ulykker der noen har mistet livet. Statens vegvesen mener \u00e5rsaken er en kombinasjon av tilfeldigheter og tiltak som innf\u00f8ring av midtdeler p\u00e5 flere hovedveier.\n\n### NRK anbefaler\n\n\n## Poppes h\u00f8yre h\u00e5nd\n\n\n\n## K\u00f8yrer Finnmarksl\u00f8pet for si kreftsjuke kone\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - Trafikk i Hedmark og Oppland\n \n 24\\. februar 2018 kl. 15:11\n \n ## Trafikkulykke p\u00e5 Rena\n \n En bil havnet utfor fylkesveg 601 ved Rostadmoen p\u00e5 Rena litt f\u00f8r klokka 15.00. N\u00f8detatene er p\u00e5 veg til stedet, melder politiet p\u00e5 Twitter. Skadeomfanget er forel\u00f8pig ukjent.\n\n - Trafikk i Hedmark og Oppland\n \n 24\\. februar 2018 kl. 14:43\n \n ## Tre biler i samme uhell\n \n P\u00e5 fylkesveg 36 ved Gammemoen i Gran var tre biler innblandet i et uhell. En bil stoppet for fotgjengere. Bilen bak klarte ikke stoppe og kj\u00f8rte i bilen foran. Bil i motg\u00e5ende felt kolliderte med bilen som stoppet for fotgjenger. Ingen personskader.\n\n - 24\\. februar 2018 kl. 10:40\n \n ## Maren Skj\u00f8ld med p\u00e5 OL-bronselaget\n \n Alpinisten Maren Skj\u00f8ld fra Gj\u00f8vik er med p\u00e5 laget som vant bronse i nattens lagkonkurranse. Hun er reserve p\u00e5 laget, og vil ogs\u00e5 f\u00e5 utdelt medalje etter den historiske seieren. Norge har n\u00e5 38 pallplasser under OL.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "243df8f7-353a-451f-890c-0d79356092bf"} {"url": "http://lineonlineat.blogspot.no/2010/07/vi-tok-en-tur-til-trollheimen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:14Z", "text": "Because my blog is awesome and not at all unique\\! GL HF TTYL\n\n \n\n## 2\\. juli 2010\n\n### En svipptur i Trollheimen\n\nVi tok en tur til Trollheimen. Planen var \u00e5 g\u00e5 Trekanten, men grunnet h\u00f8ljregn blei det ikke mer enn en tur f\u00f8rste kvelden. Morgenen etter v\u00e5kna vi nemlig til et v\u00e5tt telt og en mobil i en vanndam. \n \nVi kj\u00f8rte opp til Oppdal og kom fram tidlig p\u00e5 ettermiddagen. Da vi hadde satt opp teltet p\u00e5 en campingplass i Oppdal, kj\u00f8rte vi innover mot Storli og B\u00e5rdsgarden. Langs vannet fant vi en sti som gikk over mot Gjevilvatnet og Okla. For \u00e5 f\u00e5 en kveldstur gikk vi et stykke opp (markert med r\u00f8dt p\u00e5 kartet under). Her er noen bilder fra turen: \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f3981c5-8738-4f0a-b948-8a751d27dfe4"} {"url": "http://cathrineshjerte.blogspot.no/2013_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:53Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 14. desember 2013\n\n### Gratulasjonskort\n\nHei igjen\\!\n\n \n\nI dag tenkte jeg \u00e5 vise dere et kort jeg laget for et par dager siden. Det er et bestillingsverk til ei dame som fyller 60 \u00e5r. S\u00e5 midt oppi all julestas p\u00e5 scrapperommet fant jeg fram nydelige blomster fra **Papirdesign** og **Wild Orcid**, og laget sommerstemning med\u00a0**Maja Designs \"Vintage Frost Basics\"**. Og ved hjelp av en kakeserviett, gasbind, blonder, seembinding-b\u00e5nd, glitter, perler, embossing, bilde, Distress-ink, anheng fra **Prima**\u00a0og stempeltekst fra **Papirdesign** ble kortet f\u00f8dt ;-)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nS\u00e5 midt i adventstia og julestorm kom bursdagskortet til.\u00a0\n\nTypisk meg, men det ble ikke tatt bilder av innsiden, for det hadde jeg pynta til gangs ;-)\n\n \nH\u00e5per dere koser dere i adventen, for det gj\u00f8r jeg\u00a0\u2665\n\nStor kreativ klem fra Cathrine.\n\n08:57 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 10. desember 2013\n\n### Et enkelt julekort. DT-bidrag for TreL\n\n \nHei igjen\\!\n\n \nI dag tenkte jeg \u00e5 vise dere et kort jeg har laget med October Afternoons julekolleksjon som TreL nettopp har f\u00e5tt inn i butikken. Arkene er s\u00e5 s\u00f8te :-) I tillegg har jeg f\u00e5tt pr\u00f8ve ut et helt nytt stempel som h\u00f8rer til samme serie. Disse arkene og stemplene synes jeg egner seg sv\u00e6rt godt til clean and simpel-stilen, s\u00e5 for en gangs skyld forholder jeg meg helt rolig med tanke p\u00e5 pynting og st\u00e6sj. Sv\u00e6rt uvanlig til meg \u00e5 v\u00e6re ;-)\n\n \n\n\n\n \n\n\n \nVet ikke om det kommer tydelig fram p\u00e5 bildet, men m\u00f8nsterarket sitter ikke inntil forsiden, s\u00e5nn at n\u00e5r du \u00e5pner kortet f\u00e5r du en f\u00f8lelse av at Bambi st\u00e5r litt foran bj\u00f8rkeskogen.\u00a03D effekt rett og slett.\u00a0Ble det forst\u00e5elig?\n\nStemplene er fra samme stempelplate. Har fargelagt heeeeelt enkelt med promarkers.\u00a0\n\nJeg har brukt Glimmer Glam rundt rammen og sirkelen. Synes det gir en herlig vintereffekt.\n\n \nMaterialliste;\nArtnr. 120121 M\u00f8nsterark:\u00a0**Oktober afternoon/ Silent night**\n\nArtnr. 120048**\u00a0**Stempel:\u00a0**Oktober Afternoon/ Donnie\\&Blitz**\n\nArtnr. 110987\u00a0**Glimmer Glam/Chandelier**\n\nArtnr. 109563\u00a0**Perleb\u00e5nd**\n\n**\u00d8nsker dere en flott kveld\\! Takk for titten :-)\n\n \n\nKlem fra Cathrine\n\n \n12:13 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Jul, Julekort \n## tirsdag 3. desember 2013\n\n### Stolt medlem av Inkidos designteam 2014\\!\n\nEndelig kan jeg rope det ut\\! Wiiiiihiiiii\\!\n\n \nJeg har f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 ta del i INKIDO'S designteam\\! Tenk at jeg klarte det\\! Mye utropstegn her, men dette betyr mye for meg. Bare det at jeg v\u00e5get \u00e5 bli med p\u00e5 DT-callen er for meg b\u00e5de stort og utrolig samtidig. Jeg bare gleder meg til \u00e5 f\u00e5 kose meg med Inkido's vakre produkter, og til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re en del av de fantastiske og talentfulle damene i Inkido's team. Hvor heldig er ikke jeg?\n\n \n\n\n \nI den anledning tenkte jeg \u00e5 vise dere et julekort jeg har laget av Inkido's juleark. Jeg elsker r\u00f8dfargene og den herlige gammeldagse vintagestilen p\u00e5 disse arkene.\n\n\\------- \n \n*Finally I can do the happy dance\\! Wiiiiiiihiiiii\\!* \n* \n* *I have become a member of INKIDO'S Designteam\\! I made it\\! \u00a0This really means a lot to me. I feel so honnored to be able to join all these lovley and talented girls in the Inkido team. Now I'm looking forward to play and have fun with Inkido's beautiful products.* \n* \n* *Today I'll show you a christmas card I've made with some of Inkido's Christmaspapers.\u00a0* \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg elsker \u00e5 bygge kortene mine opp med lag p\u00e5 lag. Det har jeg gjort ogs\u00e5 her. 3D puter er min beste venn ;-) \u00a0For \u00e5 lage enda mere liv p\u00e5 den lyse bakgrunnen har jeg brukt en stensil og molding paste, som gir en herlig struktur p\u00e5 arket. Har ogs\u00e5 sydd rundt kantene med brodertr\u00e5d. \n \nTil dette kortet har jeg brukt m\u00f8nsterark fra den vakre julekolleksjonen **\"Forever Santa\"** som heter **\"Seasons Greetings\"** og **\"Santas Christmas\"**.\u00a0\n\n\\--------- \n \n*I just love to build my cards with layers, just like this card. To make even more layers I used some moldingpaste and a stensil. To create a \"frame\" I embroidered around the card.* \n \n*\u00a0I used the papers***\u00a0*\"Seasons Greetings\"*** and\u00a0***\"Santas Christmas\"**\u00a0from the beautiful christmas vintagestyle collection called **\"Forever Santa\"*** \n \n*Thanks for stopping by. I really appreciate it\\!* \n*Love\u00a0*\n\n\\------- \n \nH\u00e5per dere f\u00e5r en flott dag, og tusen takk for at dere titter innom. Det setter jeg stor pris p\u00e5 :-) \n \nKreativ klem fra Cathrine \n**http://inkido.blogspot.no/2013/12/inkido-2014-dt.html**\n\nCathrine Sandvik kl. \n23:10 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Inkido, Jul, Julekort \n## s\u00f8ndag 1. desember 2013\n\n### Desemberutfordring hos Papirdesign\\!\n\n \nHei alle sammen\\!\n\n \nP\u00e5 **Papirdesigns blogg** har vi fokus p\u00e5 julegaveinnpakking og gavelapper, s\u00e5 vi har laget en desemberutfordring til dere. G\u00e5 inn p\u00e5 bloggen og bli med :-)\n\n \n**Det er ogs\u00e5 julekalender hos Papirdesign;**\n\n \n\nHver dag vil de som kommenterer i bloggpostene v\u00e5re bli med p\u00e5 trekningen av en premie, og p\u00e5 julaften trekker vi en heldig vinner av en st\u00f8rre premie blant alle som har kommentert i f\u00f8rjulstiden.\n\n\\--------\n\n*We have a challange at Papirdesigns blog, so come visit us for more information :-)*\n\n*This is my contribution.\u00a0*\n\n \nTil desemberutfordringen har jeg valgt \u00e5 julepynte en flaske og et glass som jeg kan ha noe godt i og gi bort til jul.\u00a0\n\n \n\n\n\n\nJeg har ogs\u00e5 laget en liten mappe med plass til et kort inni.\n\n \n\n \nStor klem fra Cathrine.\n\n\n\n - Cathrine Sandvik \n Jeg er ei dame p\u00e5 43 \u00e5r som bor i Bod\u00f8. Jeg er gift med verdens beste mann. Vi har to gutter p\u00e5 23 og 15 \u00e5r. N\u00e5r jeg f\u00e5r sitte inne p\u00e5 \"roterommet\" mitt \u00e5 leke med papirene mine har jeg det fantastisk\\! Balsam til b\u00e5de hjertet og sjelen. Kanskje kan jeg dele litt av mitt hjerte med dere?\n\n \n\n - \n \n Jeg har for en gangs skyld ikke ord...\n \n Jeg er faktisk m\u00e5ll\u00f8s, og det ligner ikke meg i det hele tatt\\! P\u00e5 fredag fikk jeg en hyggelig melding fra Marit som er redakt\u00f8r i The Pape...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efa979d4-7e56-4356-8f7b-04cb52e0a043"} {"url": "http://vestbyenfotball.no/content/9491/Klubbdugnad---Toalettpapir---Vestbyen-Fotball---NB-Korte-frister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:37Z", "text": "Hei\\!\nMerk dere fristen for:\n\n**Bestilling evt frikj\u00f8p: TORSDAG 14.09.17**\n\n**Betaling: TORSDAG 21.09.17 til konto 9521.35.23768**\n\n***Utlevering: Onsdag 27.09.17 KL 18-19 for Gutter-06***\n\nFlott om alle kan overholde fristene slik at jeg slipper \u00e5 purre\\!\n\n**Bestilling/beskjed om frikj\u00f8p sendes: firstname.lastname@example.org**\n\n**Ber om at de som har s\u00f8sken p\u00e5 eldre lag og bestiller/tar frikj\u00f8p der, sender meg en mail om dette\\!**\n\n**Mvh**\n\nLagleder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70418c1d-07f4-42b8-bcc5-abd0a4994319"} {"url": "http://jone.cakebox.net/seresaker.php?topic=null", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:00Z", "text": "** Virtuelt spill system** \n*25.10.2004* \nJeg og noen kamerater holder p\u0148 \u0148 lage et virtuelt spillsystem p\u0148 skolen. Vi lager b\u0148de selve \"spillekonsollen\", grafikkortet og \"skjermen\". Spillesysteme bygger p\u0148 et enklelt, men genialt prinsipp. En rekke med 16 kjempelysdiododer og en elektromotor lager bildet\u016f\n\n** Er du en NERD?** \n*18.05.2004* \nTa denne testen for \u0148 finne ut om du er nerd eller ikke\u016f (ikke helt ferdig enda per 19.05.2004 kl 00:00)\n\n** Tegning av potetkanon** \n*18.05.2004* \nHer er en rask og enkel skisse av potetkanonen, det er litt lenge siden jeg har holdt p\u0148 med den s\u0148 jeg husker ikke alle detaljene. H\u0148per den kan hjelpe dere som har spurt etter den.. \nH\u0160r er en liten film med potetkanonen vi lekte oss med n\u0148r det var \u0148pen dag p\u0148 skolen. PS: Det er mye, MYE bedre med potet\\!\\! \nPotetkanon film - liten\\[880Kb\\] \nPotetkanon film - stor\\[8,84Mb\\]\n\n** R\u00b0yking er farlig...** \n** Vanskelig spill -Escape** \nDet er s\u0148 enkelt, men samtidig s\u0148 utrolig vanskelig. Hold den Lysebl\u0148e klossen vekk fra sideveggene og de oransje klossene.\n\n| |\n| ------------------------- |\n| |\n\n** Hjemmelaget viftestyring** \nHvis du er en av de som er gla i vifter, men ikke liker br\u00e5k, s\u00e5 er viftestyring en god l\u00f8sning p\u00e5 problemet. Viftestyringer kan kj\u00f8pes i mange forskjellige varianter, men det er ikke alltid de er den rette l\u00f8sningen. Personlig har jeg fire 80mm vifter og en 120mm vifte i kabinettet mitt og som du sikkert skj\u00f8nner s\u00e5 h\u00f8res det godt n\u00e5 jeg skrur p\u00e5 pcen. Jeg ble lei av den ekstreme lyden \u00e5 bestemte meg for \u00e5 bygge en viftestyring.\n\n| |\n| ------------------------- |\n| |\n\n** Lag deg en stungun p\u00e5 10 minutter og sjokker dine venner\\!** \nDet er enklere enn du kanskje tror, men det kan v\u00e6re skadelig for personer med d\u00e5rlig hjerte, gravide osv. Jeg frasier meg alt ansvar. Denne oppskriften p\u00e5 stungun vil ikke gi deg en stungun med konstant overslag og h\u00f8y spenning, men den vil v\u0160re smertefull. H\u00b0y spenning gj\u00b0r vondt\\!\n\n| |\n| ------------------------- |\n| |\n\n** 40 watts lysp\u0160re testet p\u0148 2000 Volt\\!\\!\\!** \nHar du noen gang lurt p\u0148 hva som skjer hvis du setter 2000 VOLT p\u0148 en 40watts lysp\u0160re???? \nI hva du synes om denne filmen I gjesteboken\\!\n\n** 2000 volt testet p\u0148 en blanding av mel og vann - hva vil skje?** \nH\u0160r er en film d\u0160r \u011byvind tester hva som skjer hvis man setter 2000Volt p\u0148 en deig/blanding laget av mel og vann. \nI hva du synes om denne filmen I gjesteboken\\!\n\n** Prosjekt: Teslacoil** \nJeg og en kamerat(\u011byvind) liker \u0148 leke oss med ting som er litt farlige. Tidligere har vi laget potetkanon, og det fungerte supert... \nProsjektet vi har startet n\u0148 er \u0148 bygge en teslacoil - og vi skal helst ikke v\u0160re n\u00b0dt til \u0148 kj\u00b0pe en eneste del. Hvis alt g\u0148r etter planen skal spenningen I den \"lille\" saken vi skal lage v\u0160re over 24 000 Volt\\! Det vi har for tiden er bare p\u0148 2000 Volt, men det er likevel livsfarlig. Med den spenningen har vi klart \u0148 lage en 10 - 15 lang uformet gnist, og vi har funnet ut at det er ganske enkelt \u0148 koke 0,5 liter vann p\u0148 15 sekunder...\n\n| ------------------------- |\n** STOR gnist\\!** \nThis is a 3 phase 500KV motor operated discoonnect that is NOT intended to be opened under load. There is a switcher that is designed to open under load in the circuit that is supposed to open load and then the disconnect opens. In this case, one phase of the switcher failed to open, resulting in one phase of the disconnect opening under load. The resulting arc was truely spectacular.\n\n** Prosjekt: Datastyrt PLS(gammel)** \nHar du noen ganger hatt lyst til \u0148 skru lyset av og p\u0148 med datamaskinen? Kanskje du har en sinnsyk vekkeklokke du vil styre med pcen? \nN\u0148r jeg gikk p\u0148 folkeh\u00b0gskolen s\u0148 laget jeg denne saken..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f397fa67-f041-4d52-9b03-9ab0d4548994"} {"url": "https://storemy.wordpress.com/2012/07/04/enten-eller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00533.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:10Z", "text": "# Enten / Eller\n\n04/07/2012StoreMy\n\n## Cigar City Either (11,2%)\n\nSort som en vinternatt og totalt ugjennomlysbar, men mangler litt skum. Nydelig duft av lakrisk, kaffe og m\u00f8rk m\u00f8rk sjokolade. Flott fyldig smak. Dette er ren nytelse. Jeg finner som ventet b\u00e5de kaffe, sjokolade, m\u00f8rk sjokolade og m\u00f8rkt treverk. Ettersmaken domineres av kaffe, m\u00f8rkt tre og lakris og jeg blir sittende lenge og nyte etterd\u00f8nningene. \nKonklusjon: Skulle dere snuble over en slik p\u00e5 utsalget i Valkedorfsgate b\u00f8r dre la den st\u00e5 i fred og sende meg en mail s\u00e5 skal jeg forbarme meg over den. Om dere skulle finne en p\u00e5 Vika er det bare \u00e5 handle for der er jeg aldri innom.\n\n**KARAKTERER:** \n\u00d8yne: 5 \nNese: 6 \nKropp: 6 \nMunn: 6 \nTotal: 5,9\n\n**FAKTA:** \nProdusent: Cigar City \nNasjonalitet: Amerikansk \nKj\u00f8pt: Valken \nABV: 11,2 % \nVolum: 0,355 l \nPris: 101,40 \nLiterpris: 285,63\n\n12-31-418\n\n## \n\n## ****Cigar City Or (11,2%)\n\nSort som en vinternatt og totalt ugjennomlysbar. Greit skum, alkoholstyrken tatt i betraktning. Kaffe, m\u00f8rkt treverk, hjemmelaget karamell (knekk) og overraskende nok lyng er det som treffer mine nesevegger. I smaken finner jeg m\u00f8rk sjokolade, m\u00f8rkt treverk, sjokolade og litt lakris. Ettersmaken er litt enklere enn forventet, men inneholder som forventet ingridiensene fra hovedsmaken. \nKonklusjon: Som for Either: La den st\u00e5 p\u00e5 Valken og mail meg, ta den gjerne med fra Vika om dere skulle snuble over den, men som du ser av karakterene vil jeg heller at du tar denne enn Either.\n\n**KARAKTERER:** \n\u00d8yne: 6 \nNese: 6 \nKropp: 5 \nMunn: 5 \nTotal: 5,3\n\n**FAKTA:** \nProdusent: Cigar City \nNasjonalitet: Amerikansk \nKj\u00f8pt: Valken \nABV: 11,2 % \nVolum: 0,355 l \nPris: 101,40 \nLiterpris: 285,63\n\n12-32-419\n", "language": "no", "__index_level_0__": "910e339d-f834-4c2a-b237-28bd42eba63f"} {"url": "http://europass.cedefop.europa.eu/nb/documents/european-skills-passport/certificate-supplement", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:17Z", "text": "## Hva er det\n\nEt dokument som beskriver kunnskap og ferdigheter ervervet av innehavere av fagbrev, svennebrev eller vitnem\u00e5l fra yrkesfaglig utdanning og oppl\u00e6ring. Eksempler\n\nFagbeskrivelsen er et supplement til opplysningene som allerede er inntatt i det offisielle fagbrevet, svennebrevet eller vitnem\u00e5let og gj\u00f8r det lettere \u00e5 forst\u00e5, s\u00e6rlig for arbeidsgivere og institusjoner i utlandet.\n\n## Hvem er den beregnet p\u00e5\n\nAlle som har svennebrev, fagbrev eller vitnem\u00e5l fra yrkesfaglig utdanning og oppl\u00e6ring.\n\n## Hva det ikke er\\!\n\nEuropass fagbeskrivelse er ikke:\n\n - En erstatning for originalbeviset.\n - Et automatisk system for formell godkjenning.\n\n## Hvor f\u00e5r du det\n\nDe fleste landene har opprettet Nasjonale oversikter over Europass fagbeskrivelser.\n\nHvis ikke, kan du kontakte ditt Nasjonale referansepunkt.\n\n## Teknisk brukerst\u00f8tte\n\nAdgang til denne delen er forbeholdt institusjoner som bruker Europass fagbeskrivelse. For \u00e5 f\u00e5 brukernavn og passord kan du kontakte ditt Nasjonale referansesenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49757d49-ad9e-4661-9790-d4c14173590e"} {"url": "http://www.ekstrainntekt.eu/facebook", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:26Z", "text": "### \n\nHvordan tjene ekstra penger med Facebook?\n\nFacebook byr p\u00e5 flere muligheter til \u00e5 tjene ekstra\u00a0penger og denne typen sosiale medier er som skapt for markedsf\u00f8ring. Dersom du har et eget produkt du kan markedsf\u00f8re er med andre ord Facebook noe du b\u00f8r satse p\u00e5, men det finnes ogs\u00e5 andre muligheter til \u00e5 tjene penger. Blant annet kan du arbeide med \u00e5 bygge opp profiler for andre og p\u00e5 den m\u00e5ten skaffe en ekstra inntekt.\n\n\u00a0\nHvordan tjene penger?\n\nEn mulighet til \u00e5 tjene ekstra\u00a0penger med Facebook er \u00e5 utf\u00f8re frilansarbeid og det finnes flere muligheter til \u00e5 komme i gang. Du kan starte for deg selv, du kan s\u00f8ke p\u00e5 jobb i et reklamebyr\u00e5 som satser p\u00e5 sosiale medier, eller du kan benytte\u00a0dette nettstedet\u00a0som tilbyr alle muligheten til en ekstra inntekt p\u00e5 nett. \u00a0Arbeidet kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 skaffe ekte likes, \u00e5 bygge opp en Facebook-profil for en nystartet nettbutikk, med mer. Ellers kan du som nevnt bruke Facebook til markedsf\u00f8ring av egne produkter og p\u00e5 den m\u00e5ten tjene penger.\u00a0\n\n\u00a0\nPlanlegging er viktig\u00a0\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 tjene penger med din egen profil er god planlegging og en bevisst strategi noe som anbefales. Hva \u00f8nsker du \u00e5 oppn\u00e5? Hvilke kundegrupper \u00f8nsker du \u00e5 n\u00e5? Hvordan skal du tjene penger? Hva skal du markedsf\u00f8re? Du kan benytte Facebook til \u00e5 markedsf\u00f8re alt fra din egen blogg til dine tjenester som webdesigner, men ikke gap over for mye. Dersom du fors\u00f8ker \u00e5 benytte samme profil til \u00e5 markedsf\u00f8re vidt forskjellige produkter vil nok mange oppfatte deg som useri\u00f8s.\n\n \n - Tjen ekstra\u00a0penger p\u00e5 \u00e5 selge bilder\n - Tjen ekstra\u00a0penger p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelser\nBli en ekspert innen din nisje\u00a0\n\nDu vil ha kommet et langt stykke p\u00e5 vei mot suksess den dagen andre oppfatter deg som en ekspert innen den nisjen du har valgt. Det vil nemlig gi deg mye troverdighet og betyr at mange vil f\u00f8lge dine anbefalinger, for eksempel dersom du kommer med tips om gode produkter. Fors\u00f8k \u00e5 svare p\u00e5 relevante sp\u00f8rsm\u00e5l som kommer direkte til deg, samt p\u00e5 Facebook-grupper som har relevans i forhold til det du skal markedsf\u00f8re. Svar alltid h\u00f8flig og s\u00f8rg for at du ikke blir tatt i fakta feil. S\u00f8rg ogs\u00e5 for at produkter du g\u00e5r god for virkelig holder akseptabel kvalitet, samt at du ikke blir oppfattet som spammer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac16390e-7697-4e46-aa34-18e6c1e8640f"} {"url": "https://www.tv2.no/storm/8967439/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:48Z", "text": "\n\nDe tre siste dagene har nordlyset blafret over hele landet. Festen fortsetter, og her er bildene.\n\n Ronald Toppe \n\nNordlyset dannes n\u00e5r ladde partikler fra solen fanges opp av magnetfeltet rundt Jorden, og f\u00f8res ned mot polene.\n\nDet ligger en ring av nordlys rundt kloden s\u00e5nn 70 grader nord s\u00e5 godt som hele \u00e5ret. Rett over Troms\u00f8 alts\u00e5.\n\n\n\nDer er det stort sett bare klarv\u00e6r og m\u00f8rke som skal til for at det skal lyse gr\u00f8nt. Lenger s\u00f8r blir det bare nordlys n\u00e5r solen sender avg\u00e5rde en virkelig heftig sky av partikler.\n\nDet har den gjort de siste tre dagene, og nordlyset har blafret helt s\u00f8r til England og Tyskland.\n\n## Fantastiske bilder\n\nV\u00e6ret har v\u00e6rt p\u00e5 v\u00e5r siden denne gangen, og vi har f\u00e5tt inn flotte nordlysbilder til facebooksidene til storm.no.\n\n\u2013 Da skydekket lettet rundt klokken 23 s\u00e5 \u00e5penbarte nordlyset seg, og det tok bra l\u00f8s. En god opplevelse, og vi f\u00e5r h\u00e5pe det kommer igjen, skrev Reidar Nesje onsdag.\n\nDu ser flere bilder i karusellen helt \u00f8verst.\n\n\n\n## Geomagnetisk storm\n\nPartiklene str\u00f8mmer ut fra et hull i solatmosf\u00e6ren, og i natt n\u00e5dde hastigheten p\u00e5 partiklene en fart p\u00e5 700 kilometer i sekundet, i f\u00f8lge Spaceweather.\n\nPartikkelstr\u00f8mmen har v\u00e6rt s\u00e5 heftig at den f\u00f8rer til det astronomene kaller en geomagnetisk storm. Da trykkes magnetfeltet til Jorden kraftig sammen, og begynner \u00e5 svinge.\n\nEr stormen sterk nok, kan den p\u00e5virke b\u00e5de radiokommunikasjon, satellitter og str\u00f8mnettet. Det har vi sluppet denne gangen, men nordlys har vi f\u00e5tt i mengder.\n\nFredag ettermiddag viser nordlysvarselet til storm.no at det fortsatt er nordlys over hele landet. La oss h\u00e5pe det holder hele kvelden og natten.\n\n## Se hva som dukket opp p\u00e5 Jannes nordlysbilde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e68befd-2761-4be4-b2d8-077720539483"} {"url": "http://kulturminne-frigg.no/modules/module_123/proxy.asp?C=34&I=336&D=2&mid=19&iTopNavCategory=22", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:03Z", "text": "# Hvordan bruke Tidslinjen?\n\nFriggfeltets historie er full av interessante hendelser\n\nDen raskeste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 et bilde av oppbyggingen og avviklingen av Frigg feltet er \u00e5 klikke p\u00e5 piltasten og se hvordan bildet av feltet endrer seg fra starten i 1962 til nedstengingen i 2004. Etter at feltet\u00a0ble funnet i 1971 kommer nye installasjoner og r\u00f8rledninger i drift fra \u00e5r til \u00e5r.\u00a0 \nFor \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre fordypning kan en\u00a0\u00e5pne artiklene som er lagt inn p\u00e5 det enkelte \u00e5rstall. Fra de mer enn hundre artiklene kan en klikke inn p\u00e5\u00a0linker og se p\u00e5\u00a0film, h\u00f8re radioklipp,\u00a0se flere foto og s\u00e5 videre. Her ligger mange godbiter som levendegj\u00f8r Norges tidlige oljehistorie\\!\u00a0\u00a0 \n \n\n\nKristin \u00d8ye Gjerde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68441a28-6039-411d-8829-48951c401e5d"} {"url": "http://elisabethsidyll.blogspot.com/2012/02/diy-nespresso-blomster-o.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:01Z", "text": "\n\n## tirsdag 28. februar 2012\n\n### (DIY) Nespresso blomster ;o))\n\n*I dag da jeg stod p\u00e5 kj\u00f8kkenet og ventet*\n\n*p\u00e5 at brett med cupcakes skulle bli*\n\n*ferdige i ovnen kom jeg p\u00e5 ett bittelite*\n\n*tidsfordriv ;o))*\n\n*I vinter leste jeg ett tips i ett interi\u00f8rblad om \u00e5*\n\n*lage blomster av brukte Nespresso*\n\n*kapsler...og vips p\u00e5 2 minutter*\n\n*hadde jeg laget tre stykker ;o))*\n\n \n\n\n \n\n\n \n*Ta toppen av en brukt Nespresso kapsel, skyll og *\n\n*klipp strimler av sidene ;o))*\n\n*Ikke s\u00e5nn kjempe vakre men s\u00f8tt \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt da.*\n\n*Tenkte jeg skulle lage noen hvite og rosa ogs\u00e5...m\u00e5*\n\n*bare drikke mer kaffe f\u00f8rst ;o)))*\n\n*Jeg har limt dem p\u00e5 noen lerkegrener*\n\n*som st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenet ;o)*\n\n \n\n\n \n\n*Ett lite tips til dere som har to og tre\u00e5ringer i hus ogs\u00e5\\!*\n\n*Jeg har noen sm\u00e5 papirformer i papir som jeg *\n\n*har kj\u00f8pt hos s\u00f8strene grene, ca 2 cm i *\n\n*diameter......*\n\n*Verdenes s\u00f8teste sm\u00e5\u00a0muffins ;o)))*\n\n \n\n \n\n\n \n\n*N\u00e5 m\u00e5 jeg fortsette med bakingen,*\n\n*gjester i morgen\u00a0;o))*\n\n \n***Ha en finfin dag ;o)))***\n\n \n*klemmer fra meg*\n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLindas Lille Leilighet sa...\n\nS\u00e5 koselig:D G\u00f8y \u00e5 finne p\u00e5 noe nytt med noe s\u00e5 hverdagslig:)\n\n 28. februar 2012 kl. 06:53 \n\n\n\n\n\nsm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams sa...\n\nS\u00e5 stilig\\! Takk for tips :) \nJeg har min aller f\u00f8rste GiveAway g\u00e5ende akkurat n\u00e5, koselig om du vil delta :) \nHa en fin kveld videre. \nKlem \nCamilla\n\n 28. februar 2012 kl. 09:15 \n\n\n\n\n\nHva man ikke kan lage blomster av :) S\u00f8teste muffinsene jo :) \n \nFabelaktig tirsdagskveld \u00f8nskes deg, s\u00f8te. Her forberedes morgendagens jobbdag i Kristiansand. \nStor klem\n\n 28. februar 2012 kl. 12:43 \n\n\n\n\nDr\u00f8mmehuset mitt sa...\n\nMorsomme blomster:) M\u00e5 pr\u00f8ves ut:)\n\n 28. februar 2012 kl. 13:33 \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\nS\u00e5 artig\\!:) \n \nDe muffinsene s\u00e5 veeeldig gode ut:)) \nFine og s\u00f8te n\u00e5r de er s\u00e5 sm\u00e5, perfekt til sm\u00e5 barnehender\\! \n \nGod dag til deg og dine:)) \n \nKlem Janne:)\n\n 29. februar 2012 kl. 04:27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09378c86-c59f-41d2-b78e-517c1cfc2b6e"} {"url": "http://schmuckde.eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:27:10Z", "text": "## Lesber sex klubber\n\n\n\n\n\nI Oslo finnes det mange thai-steder som gir massasje, de annonserer ofte i aviser, men oftest p\u00e5 nett. Men de er ogs\u00e5 enkle \u00e5 finne uten \u00e5 se p\u00e5. Hei Jeg var for andre gang p\u00e5 et massasje studio \"thai\" utgave. Min eks fikk \"Happy ending\" etter aromaterapi p\u00e5 hotellet hvos vi var en weekend i Krakow. Han fikk damen ALLE thai massasje stedene i Oslo tilbyr dette. Alle svarte at de tilb\u00f8d thaimassasje og oljemassasje. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de tilb\u00f8d noe ekstra eller \u00abhappy ending\u00bb, svarte tre av seks av dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55836f5c-045e-429b-8d0d-fdea1363a985"} {"url": "http://angelicakramme.blogg.no/1487702159_25_ulike_steder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:02Z", "text": "## 25 ulike steder?\n\n - 21.02.2017 kl.19:35 i Hverdag\n21.Februar 2017\n\n-----\n\nHei igjen dere\\!\n\nI g\u013ar blogget jeg ikke, da jeg satt i bil siden 10.30 til nesten 16.00 da kj\u0107resten skulle s\u0159ke l\u0107rlingeplass p\u013a n\u0107rmere 25 ulike steder. Og jeg vet at det \u013a kj\u0159re bilen er tungt i lengden, spesielt da sj\u013af\u0159ren m\u013atte ut av bilen og inn igjen 1000 ganger. Men gud s\u013a slitsomt det er \u013a bare sitte i bilen? Noe jeg syntes er ekstremt rart, da man bare sitter der liksom...\n\nMen i hvert fall, etter den turen i g\u013ar s\u013a sovnet jeg etter vi hadde spist og sov til ca. 20.00. Og etter det satt jeg bare i halv s\u0159vne og slappet av med kj\u0107resten som var enda mer sliten enn meg. Rart han idet hele tatt holdt seg v\u013aken - hadde aldri klart det\\!\n\nI dag s\u013a v\u013aknet jeg rundt 09.00 av en kj\u0107reste som hadde v\u013aknet lenge f\u0159r meg, og som var hyper. Han skulle jo p\u013a kj\u0159retime og slikt i dag, s\u013a det ble lettere for meg selv egentlig om jeg tok dagen hjemme i dag. S\u013a n\u013ar han skulle p\u013a kj\u0159retime, s\u013a slapp de av meg hjemme. Der har jeg v\u0107rt siden. Og jeg er fortsatt sliten etter i g\u013ar, s\u013a har ikke gjort stort hjemme egentlig heller. Godt \u013a ha noen dager i ro, ikke sant?\n\nMen i hvert fall, s\u013a tenker jeg \u013a g\u013a i dusjen n\u013a snart, og vlogge litt mer p\u013a snapchat senere i kveld. S\u013a h\u013aper alle f\u013ar en fin kveld videre\\!\n\n-----\n\n\u00a0\n - 21.02.2017 kl.19:35 i Hverdag\nHusk meg ?\n\n\n\n### Angelica Kramme\n\nHei s\u0159te deg\\!Mitt navn er Angelica Kramme og jeg er fra den lille byen Fredrikstad, ogs\u013a kjent som \"plankebyen\". Og om du er interessert i sminke, mote og slikt - s\u013a har du kommet riktig sted\\! H\u013aper jeg har deg med p\u013a reisen videre ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f04945e-605b-495d-9711-1dabced11c00"} {"url": "https://www.vareveger.no/artikler/mer-trobbel-for-vvb-engineering-na-i-hoyangertunnelen/410161", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:06Z", "text": "\n\n# Mer tr\u00f8bbel for VVB Engineering - n\u00e5 i H\u00f8yangertunnelen\n\nDen engelske elektroentrepren\u00f8ren ligger ti uker bak skjema. F\u00e5r n\u00e5 b\u00f8ter p\u00e5 20 000 kroner hver dag.\n\n - Jarle Skoglund\n - 19\\. okt. 2017 - 08:55\n\nI mai ble\u00a0 engelske VVB Engineering Ltd sparket som hovedentrepren\u00f8r for elektroarbeidene p\u00e5 Follotunnelen. N\u00e5 er de igjen i tr\u00f8bbel - denne gang i H\u00f8yangertunnelen i Sogn og Fjordane.\u00a0Den jobben fikk de i fjor med et tilbud p\u00e5 28,7 millioner kroner,\u00a0 16 prosent lavere enn n\u00e6rmeste konkurrent som var Mesta.\n\nSelskapet skulle v\u00e6rt ferdig med arbeidene i september, men ligger n\u00e5 ti uker bak skjema. If\u00f8lge avisa Firda er n\u00e5 selskapet ilagt dagb\u00f8ter p\u00e5 20 000 kroner, en sats som fra 1.desember \u00f8ker til 50 000 kroner dagen.\n\n\u00a0\n#### Tviler p\u00e5 \u00e5pning f\u00f8r jul\n\n\\-Jeg h\u00e5per det skal komme lys i H\u00f8yangertunnelen til jul, men tviler sterkt p\u00e5 at det kommer til \u00e5 skje, sier prosjektleder Sveinung Hovland i Statens vegvesen til avisa.\n\nHan forteller at de har flinke folk til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet, men at de ofte mangler utstyr.\n\n\\-Av grunner jeg ikke kjenner til, m\u00e5 VVB Engineering betale p\u00e5 forskudd for mye av utstyret som skal monteres i tunnelen. Vi mistenker at selskapet har betalingsproblemer. N\u00e5r arbeiderne blir g\u00e5ende uten \u00e5 ha utstyr \u00e5 monetere, sier det seg selv at fremdriften ikke blir bra, sier Hovland.\n\n\u00a0\n#### Omfattende jobb\n\nVeidekke har v\u00e6rt hovedentrepren\u00f8r p\u00e5 anleggsarbeidene i H\u00f8yangertunnelen, et arbeid som gikk etter skjema.\n\nElektroarbeidene ble lyst ut som en selvstendig entreprise, og jobben omfatter\u00a0blant annet 102,5 km kabler, 560 lysarmaturer, 300 r\u00f8mmingslysarmaturer, 19 tavler, 14 UPS, 80 innvendig belyste skilt og 42 n\u00f8dtelefoner.\n\nEntreprisen omfatter ogs\u00e5 montering av vifter, men ikke levering. Det blir satt ut som en egen entreprise. Antall vifter blir redusert fra 28 til 16, men ventileringskapasiteten blir likevel \u00f8kt fordi de nye viftene blir kraftigere.\n\n\u00a0\n#### En gang Norges lengste\n\nH\u00f8yangertunnelen inng\u00e5r i fylkesveg 55 i Sogn. Med en lengde p\u00e5 7 543 meter var den Norges lengste vegtunnel da den ble \u00e5pnet i 1982. Som mange tunneler fra den tiden har den hatt stor behov for utbering.\n\nTotalkostnadene p\u00e5 rehabiliteringen var opprinnelig satt til 170 millioner kroner, men etter at fylkestinget vedtok at det ogs\u00e5 skal utstyres med n\u00f8dnett, ble kostandsrammen \u00f8ket til 190 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f9529fe-d675-429c-83c1-1e9e7b8f4285"} {"url": "http://docplayer.me/4352143-Texas-nytt-nr-sjomannskirken-i-houston-2-2014-argang-46.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:27:00Z", "text": "1 TEXAS NYTT Nr \u00c5rgang 46 Sj\u00f8mannskirken i Houston Les i dette nummeret: Intervju med Annise Parker... s. 6 Grunnlovsjubileet... s maifeiring p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken... s. 21\n\n\n\n2 Tanker i tiden Norges grunnlov fyller 200 \u00e5r Kj\u00e6re leser\\! Det er med stor forventning til tiden fremover jeg skriver min f\u00f8rste \u00abTanker i tiden\u00bb til Texas Nytt. I skrivende stund har jeg og min familie v\u00e6rt i Houston i fire uker, og det har v\u00e6rt en stor omstilling. Den st\u00f8rste omstillingen har nok v\u00e5re to eldste barn v\u00e6rt gjennom; Benjamin (9) og Theodor Emil (5), som begge har begynt p\u00e5 amerikansk skole uten \u00e5 kunne noe s\u00e6rlig engelsk p\u00e5 forh\u00e5nd. Men s\u00e5 langt har det g\u00e5tt bra, noe vi foreldre selvsagt er veldig takknemlige for. Mange av dere har v\u00e6rt gjennom den samme omstillingen, og alle vi har snakket med sier at dette g\u00e5r veldig bra s\u00e5 vi er ved godt mot\\! Vi h\u00e5per mange av dere har anledning til \u00e5 komme innom kirka i tiden fremover, og vi gleder oss til \u00e5 bli litt bedre kjent med dere\\! 17. mai 2014 feirer Norges grunnlov 200 \u00e5r, og det legges opp til en storstilt markering av jubileet over hele Norge. Ogs\u00e5 her i Houston blir grunnlovsjubileet markert p\u00e5 den tradisjonelle 17. maifeiringen p\u00e5 Sj\u00f8mannskirka, noe vi h\u00e5per mange vil f\u00e5 anledning til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Se mer om programmet p\u00e5 17. mai p\u00e5 side 21 i dette nummeret av Texas Nytt. Grunnloven introduserte prinsippene demokrati, deltakelse, menneskerettigheter, likestilling, rettferdighet, ytringsfrihet og integrering i v\u00e5rt samfunn. Mange av disse prinsippene tok det lang tid \u00e5 f\u00e5 fullt gjennomslag for ogs\u00e5 i Norge, for eksempel tok det nesten 100 \u00e5r f\u00f8r alle myndige borgere fikk stemmerett fra 1814 var det kun menn som betalte skatt, var akademikere eller eide jord som kunne stemme, i 1889 fikk andre menn stemmerett, og f\u00f8rst i 1913 fikk kvinner sin stemmerett etter en lang og utrettelig kamp. En annen paragraf i Grunnloven vi har lite grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte over, er den s\u00e5kalte j\u00f8deparagrafen, der b\u00e5de j\u00f8der, jesuitter og munker ikke hadde adgang til riket. Henrik Wergeland kjempet for \u00e5 fjerne paragrafen, men f\u00f8rst seks \u00e5r etter hans d\u00f8d i 1851, ble paragrafen fjernet. Forbudet mot jesuittene ble imidlertid ikke opphevet f\u00f8r i selve grunnloven i v\u00e5rt samfunn. Det er ogs\u00e5 v\u00e5r plikt \u00e5 videref\u00f8re disse verdiene til den oppvoksende generasjon. Det er bekymringsfullt at mange unge i dag ikke stemmer ved kommune- og stortingsvalg, og p\u00e5 denne m\u00e5ten ikke deltar i demokratiet. Vi m\u00e5 selv motivere oss Skrevet av: Arnfinn Eng for \u00e5 delta i den politiske debatten, og t\u00f8rre \u00e5 st\u00e5 for noe, og p\u00e5 denne m\u00e5ten skape engasjement og spenning rundt politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r vi selv oppdager at politikk er g\u00f8y og viktig, vil dette smitte over p\u00e5 barn og unge i v\u00e5r omgangskrets. \u00c5 sitte og skrive om dette f\u00f8les s\u00e5 selvsagt og det f\u00f8les som om jeg bare gjentar selvf\u00f8lgeligheter og klisj\u00e9er. Men n\u00e5r vi om kort tid skal feire 200-\u00e5rsjubileet for Norges grunnlov, er det faktisk viktig \u00e5 minne hverandre p\u00e5 dette; at v\u00e5r frihet ikke er en selvf\u00f8lge, og at de rettigheter vi tar for gitt, er rettigheter en stor andel av verdens befolkning dessverre bare kan dr\u00f8mme om, og hvor mange av de som velger \u00e5 kjempe mot undertrykkelse og diktatur m\u00e5 betale en h\u00f8y pris for sin kamp. Det er viktig \u00e5 heve blikket og se p\u00e5 verden rundt oss n\u00e5r vi skal feire v\u00e5r frihet, selvstendighet og demokrati jeg tror vi kan v\u00e6re enige om at vi har stor grunn til \u00e5 v\u00e6re takknemlige for den arven vi har f\u00e5tt fra Eidsvoll i God feiring, og god 17. mai til dere alle\\! Jeg h\u00e5per \u00e5 se mange av dere p\u00e5 feiringen i Sj\u00f8mannskirka\\! Disse to eksemplene viser tydelig at demokrati og folkestyre ikke var noe som var ferdig utviklet i 1814, og det tok lang tid f\u00f8r vi kan snakke om et reelt demokrati i Norge. Men id\u00e9ene og prinsippene rundt folkestyret ble likevel introdusert i Grunnloven, og alminnelige borgeres rettigheter ble for f\u00f8rste gang lovfestet, i motsetning til tidligere tiders nedarvede og eksklusive privilegier for adel og \u00f8vrighet. Vi m\u00e5 aldri ta de rettigheter som Grunnloven gir oss for gitt. Heller ikke i v\u00e5r moderne, globaliserte verden skal vi langt bort fra Norges grenser f\u00f8r grunnleggende rettigheter som medbestemmelsesrett, likestilling og ytringsfrihet er alvorlig truet, og hvor man til og med utsettes for politisk forf\u00f8lgelse dersom man krever sin rett overfor makthaverne i samfunnet. Det \u00e5 kunne si hva man vil, mene hva man vil, skrive hva man vil og stemme p\u00e5 hvilket parti man vil er umistelige verdier, og vi m\u00e5 aldri glemme \u00e5 kjempe for at disse verdiene skal utgj\u00f8re fundamentet 2 Texas Nytt Nr\n\n\n\n\n\n5 Raspeballar Fra Sj\u00f8mannskirkens kj\u00f8kken Skrevet av: Karianne Angelsk\u00e5r Ein liten snarveg. Kj\u00e6rt barn har mange navn. Raspeballar, komle, potetball, kompe osv osv. Vel, dette er i alle fall ein veldig typisk og h\u00f8gt elska matrett p\u00e5 Vestlandet og mange andre stader i Norge. Eg har mange gongar lurt p\u00e5 kva som er s\u00e5 fantastisk med raspeballar, for det ser jo ikkje akkurat innbydande ut. Eg har servert dette til utlendingar mange gonger, og ja, dei l\u00e6rer seg \u00e5 like det etterkvart. For det smakar jo s\u00e5 mykje bedre enn det ser ut, og det er jo meir enn ein gr\u00e5 ball. Tilbeh\u00f8ret er viktig, og det varierer jo fr\u00e5 familie til familie og kor ein kjem fr\u00e5 i landet. Eg er vand med \u00e5 ha salta og r\u00f8ykt kj\u00f8tt til, steikt bacon, kj\u00f8ttp\u00f8lser, kokt k\u00e5lrabi eller k\u00e5lrabistappe, sm\u00f8r, r\u00f8mme og surmelk. Andre har og kokte poteter til, gulr\u00f8tter, sirup og sukker. Mange trur at det er mykje arbeid \u00e5 lage raspeballar, men det treng ikkje v\u00e6re det. Her skal du f\u00e5 ei enkel oppskrift som gjer at du kan lage raspeballar i full fart. Etter at eg fekk denne oppskrifta av mannen min, har eg aldri laga raspeballar p\u00e5 andre m\u00e5tar. Ikkje alle butikkar har byggmj\u00f8l, men eg fekk tak i det p\u00e5 Whole Foods. Det viktigaste er \u00e5 ha ei god kj\u00f8ttkraft \u00e5 koke raspeballane i. Hvis du ikkje har det kan du bruke buljong. Raspeballar. 1 pk (90 g) potetmos 2 dl havregryn (oat) 4 dl byggmj\u00f8l (barley) 6 dl kveitemj\u00f8l 8 10 dl vatn 1 ts salt Kokes i lettsalta kj\u00f8ttkraft i ca 30 min. Eller bruk 2 l vatn 2 ts salt og 1 buljongterning. Set kj\u00f8ttet p\u00e5 kok i ei stor panne og la det koke til det er m\u00f8rt. N\u00e5r det er ferdig tar du det ut av panna. Smak p\u00e5 krafta at den er passeleg salt. Bland alt det t\u00f8rre i ein stor bolle og bland s\u00e5 i vatnet. La blandinga svelle i 10 min. Form runde ballar med ei fukta skei eller med v\u00e5te hender. Legg ballene etterkvart i den kokende krafta og la dei sm\u00e5koke i ca. 30 minutt til dei er gjennomkokte. Server raspeballane saman med lettsalta flesk eller kj\u00f8tt, k\u00e5lrabi, gulr\u00f8tter, p\u00f8lser og steikt bacon. Lykke til med ein skikkeleg raspeballmiddag\\! Og s\u00e5 kan du glede deg til dagen derp\u00e5, for d\u00e5 kan du ha steikte raspeballar til middag\\! Yoghurtfromasj. Her f\u00e5r du ein enkel, god og frisk sommardessert som vi her p\u00e5 sj\u00f8mannskyrkja har erfart at b\u00e5de store og sm\u00e5 likar. Og det beste er jo at den er s\u00e5 utruleg kjapp \u00e5 lage. 1 pk. gele, bruk halv mengde vatn (2.5 dl). \u00bd liter yoghurt 3,5 dl kremfl\u00f8yte Frukt eller b\u00e6r. Lag gele av ei pakke, men bruk bare halv mengde vatn. Avkj\u00f8l. Pisk kremfl\u00f8yten stiv. Bland saman gele, yoghurt og piska krem. Bland i b\u00e6r eller frukt etter smak. Tips 1. Jordb\u00e6rgele, jordb\u00e6ryoghurt, krem og jordb\u00e6r i bitar. Tips 2. Sitrongele, melonyoghurt, krem og 1 boks fruktcoctail u/ v\u00e6ske. Tips 3. Kutt ut geleen og du f\u00e5r ein fl\u00f8yelsmjuk krem. Tilsett frukt i bitar el. fruktcoctail og server med hakka n\u00f8tter og sjokolade\\! Dette kan du variere i det uendelege. God sommar fr\u00e5 Karianne. Texas Nytt Nr\n\n\n\n6 Hovedsak En mester for sine borgere Skrevet av: Kate Hellesmark City Hall ligger majestetisk til i hjertet av downtown Houston. Den \u00e6rverdige og arkitektoniske bygningen bygget p\u00e5 slutten av 1930-tallet, er hovedkvarteret for byens administrasjon. Der finner vi ogs\u00e5 Houstons borgermester som er inne i sin tredje periode som leder for den innovative og fremtidsrettede byen. Houston som har rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re den av byene i USA som produserer flest jobber, og som flest har lyst til \u00e5 flytte til. Byen som verdensrommet kommuniserer med og som f\u00e5r hjelp til \u00e5 l\u00f8se sine problemer p\u00e5 m\u00e5nen. Byen som er kjent som selve hovedstaden for olje- og gassindustrien i verden. \u00abJeg elsker denne byen\u00bb er hennes egen kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring - velkommen til mitt m\u00f8te med Mayor Ms. Annise Parker. sosiologi, hev hun seg inn i arbeidslivet og olje- og gassindustrien. I over 20 \u00e5r jobbet hun som software analytiker i firmaet Mosbacher Energy, som fikk gleden av hennes allerede da gl\u00f8dende arbeidsinnsats, moral og vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re harde arbeids\u00f8kter. I tillegg eide hun business p\u00e5 egenh\u00e5nd sammen med en kollega, og hadde samtidig flere styreverv hun var aktiv i. S\u00e5 n\u00e5r kom egentlig \u00f8nsket eller kallet om \u00e5 drive politikk? Jeg drister meg til \u00e5 sp\u00f8rre om hun alltid har v\u00e6rt full av sterke meninger, mot og vilje slik at hun til slutt endte som kandidat for borgermesterjobben i Hun ser p\u00e5 meg med et intens blikk under sitt blonde og litt nordiske h\u00e5r, og forteller om en litt sjenert og sky ungjente som egentlig ingen hadde tro p\u00e5 skulle st\u00e5 frem slik i rampelyset. \u00abMin familie kan fortsatt ikke begripe at jeg er der jeg er i dag\u00bb, ler hun. \u00abMen jeg har alltid hatt et gl\u00f8dende engasjement for samfunnet v\u00e5rt helt siden den gangen jeg ble med i R\u00f8de Kors under v\u00e5rt opphold i Tyskland p\u00e5 1970-tallet. Og siden har det blitt mye frivillig arbeid jeg tror jeg har 27 \u00e5rs virke til sammen i frivillighetsarbeid om man regner etter. Jeg liker \u00e5 gj\u00f8re en forandring for folk, og borgermesterposten var et resultat av mange \u00e5rs hardt arbeid for \u00e5 gj\u00f8re Houston til et bedre sted \u00e5 bo i.\u00bb OPTIMISMEN OG BORGERMESTEROLLEN Hun forteller gl\u00f8dende om Houstoniernes optimisme og om hvordan de klarte \u00e5 komme seg igjennom t\u00f8ffe \u00f8konomiske nedgangstider uten \u00e5 m\u00e5tte avskjedige en eneste politimann eller brannmann. Og hun er stolt av \u00e5 ha snudd den store gjelda byen hadde, til pluss i regnskapet i l\u00f8pet av hennes f\u00f8rste periode som borgermester. Hun vet at hun m\u00e5 se de store linjene og gj\u00f8re de tiltak som rammer folk p\u00e5 minst mulig m\u00e5te deriblant \u00e5 ikke \u00f8ke skattene. Ved \u00e5 invitere og legge forholdene til rette for \u00f8kt rekruttering for business, har hun klart \u00e5 skape flere jobber, millioner av dollar i lokal eksport av varer og tjenester, og byggebransjen har opplevd en eksplosjon av oppdrag. \u00abDet gir oss noe \u00e5 selge\u00bb, sier hun. \u00abVi er nasjonalt ledende n\u00e5. Og vi blir bare sterkere\\!\u00bb Hva koster det for deg som person \u00e5 v\u00e6re borgermester, sp\u00f8r jeg forsiktig. EKTE HOUSTONIER OG POLITIKKEN Annise Danette Parker er f\u00f8dt som ekte Houstonier 17. mai 1956, og vokste opp sammen med mor og stefar og en s\u00f8ster som tidlig hadde andre politiske oppfatninger enn henne selv. Men som den eneste demokrat i familien, l\u00e6rte hun seg fort \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne bein. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt sin bachelor grad fra Rice University i Houston, med hovedvekt p\u00e5 antropologi, psykologi og \u00abJeg elsker jobben min\\! Og jeg gleder meg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb hver bidige dag. Men jeg m\u00e5 medgi at det \u00e5 drive valgkampanjer i forkant av hver valgperiode, er noe av det jeg misliker mest. Det er utrolig krevende, men det er en del av jobben min. I tillegg til de lange arbeidsdagene jeg allerede har 7 dager i uka mellom timers \u00f8kter hver dag s\u00e5 kommer dette arbeidet p\u00e5 toppen. Det sier seg selv at det er t\u00f8ft. Men n\u00e5 har jeg v\u00e6rt igjennom det noen ganger, og jeg har en familie som st\u00f8tter meg 110 prosent i det jeg gj\u00f8r. Min kone er bare helt fantastisk. Hun ville 6 Texas Nytt Nr\n\n\n\n\n\n\n\n9 Skrevet av: Lars Sandbakk Peli Peli Ut \u00e5 spise S\u00f8rafrikansk meny i europeiske omgivelser, the Texas way Peli Peli er en av flere betegnelser p\u00e5 et kjent s\u00f8rafrikansk krydder. Det er ogs\u00e5 navnet og webadressen (www.pelipeli.com) til den eneste restauranten i Greater Houston Area som tar oss med til dette verdenshj\u00f8rnet. Menyen er riktignok meget variert rundt dette temaet, her finner du ogs\u00e5 inspirasjon fra Madagaskar og andre land. En av spesialitetene er espetada, et sv\u00e6rt saftig portugisisk grillspyd. B\u00e5de marinadene og r\u00e5varene ellers er veldig smakfulle innehaver og chef Paul Friedman har heller ikke glemt at vi fortsatt er i Texas med utmerket tilgang p\u00e5 kvalitetskj\u00f8tt. Vinene kommer derimot fra Chile og selvsagt fra S\u00f8r-Afrika, som jo begge har produksjoner som er veldig popul\u00e6re blant oss norske polfarere. Dessertene er ogs\u00e5 s\u00e5 mektige som det forventes her i USA, men hvor er tipsy tart som jo er en spesialitet i hjemlandet hans? Det hadde v\u00e6rt morsomt (men kanskje ikke helt sunt ) med et gjensyn med denne lille bomben. Selve lokalet er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k i seg selv. Stedet har blitt k\u00e5ret til Houstons mest romantiske restaurant, og med det rette f\u00f8lget kan det fortsatt leve opp til det. Selv p\u00e5 dagtid er de sm\u00e5 avlukkene halvm\u00f8rke og intime. Om kvelden kan kosepraten bli akkompagnert av live jazzmusikk. Det er ogs\u00e5 en st\u00f8rre bar for dem som ikke v\u00e5ger seg helt inn i krokene. Alt blir bundet sammen av et gigantisk kunstig palme- eller baobab-tre som fyller gulvet og strekker grenene ut langs taket, mens det blir mykt opplyst i skiftende duse farger. Et relativt h\u00f8yt prisniv\u00e5 gj\u00f8r at Peli Peli nok ikke passer helt som destinasjon for den store s\u00f8ndagsturen med pickupen full av sm\u00e5tasser som kanskje heller setter pris p\u00e5 mer tradisjonell lokal matauke. Dersom dere imidlertid er ett eller to eller flere voksne par som vil utforske Houston utenfor de mest kjente norske ghettoene kan dette v\u00e6re et godt alternativ. Restauranten ligger pent plassert blant ca. 24 andre spisesteder og et utall av butikker i komplekset Vintage Park, som er noen miles av g\u00e5rde langs HW 249 nordvest for Beltway 8. Det tar ca. en halv time \u00e5 kj\u00f8re dersom trafikken ikke er slem, b\u00e5de fra downtown eller fra Katy eller Woodlands. Et sentralt m\u00f8tepunkt litt utenfor allfarvei, alts\u00e5. Vintage Park er relativt nytt, og skal emulere en typisk s\u00f8reuropeisk by (i alle fall slik som amerikanerne oppfatter dem), med g\u00e5gater, piazzaer og fontener. Vi er likevel stadig trygt i Texas, med helt andre parkeringsforhold enn vi ser i diverse sm\u00e5byer som vi ellers kjenner fra Rivieraen. Har du en favorittrestaurant? Ogs\u00e5 i omr\u00e5det rundt er det flere muligheter for adspredelser. Hva med en ridetur p\u00e5 Oak Hollow Equestrian Park like i n\u00e6rheten, eller \u00e5 avslutte kvelden med komedie p\u00e5 Texas Repertory Theater bare 10 minutter unna? Mulighetene er legio, ogs\u00e5 utenfor den indre bygrensen. Men skulle dette bli for langt unna h\u00f8yhusene, s\u00e5 \u00e5pner Peli Peli snart sin andre lokasjon p\u00e5 Galleria. Vi \u00f8nsker forslag til restauranter som b\u00f8r presenteres her. Har du en lokal favoritt, eller et sted som har et s\u00e6rpreg, send en til med ditt forslag, og en kort begrunnelse. Texas Nytt Nr\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n18 Reisetips Costa Rica Skrevet av: Gunnhild Lofnes Endelig Springbreak\\! Min 25 \u00e5r gamle dr\u00f8m om \u00e5 dra til dette landet som er omtalt som et tropisk paradis, skulle n\u00e5 omsider bli realisert\\! Jeg dro rundt p\u00e5 loffen i Mellom-Amerika i min ungdom, men rakk dessverre ikke \u00e5 f\u00e5 med meg Costa Rica. Men n\u00e5 dro vi alts\u00e5, en familie p\u00e5 fem, min mann Steffen, Simon 17 \u00e5r, Hanna 15 \u00e5r og Astrid 12 \u00e5r. Navnet Costa Rica betyr den rike kyst, og landet b\u00e6rer navnet sitt med rette. Landet ligger mellom Nicaragua i nord og Panama i s\u00f8r, og mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Landet har et tropisk klima, en fantastisk natur og et mangfoldig dyreliv. Frodige regnskoger og mektige vulkaner, herlige strender, med andre ord mye som kan friste reiseglade nordmenn. Costa Rica \u00f8nsker \u00e5 bli et foregangsland innen milj\u00f8 og naturvern, og 12 % av landet er vernet omr\u00e5de. Spr\u00e5ket er spansk, og selv om mange snakker engelsk, syntes iallfall jeg at det er absolutt en fordel \u00e5 kunne noe spansk. Spesielt dersom man \u00f8nsker \u00e5 kommunisere med andre enn de man treffer p\u00e5 hotell og restauranter. Vi hadde bestilt leiebil p\u00e5 forh\u00e5nd, og den stod klar p\u00e5 flyplassen. Veien ut til Stillehavskysten gikk p\u00e5 smale og svingete veier. Her m\u00e5tte Steffen ha tunga beint i munnen, fordi sm\u00e5barn og h\u00f8ner tuslet langs veikanten, og samtidig suste biler forbi oss i full fart. Og for noen forbikj\u00f8ringer\\! De foregikk ofte i oppoverbakker og gjerne var det en sving i toppen av bakken i tillegg\\! Langs veien var det sm\u00e5 blikkhus, flere av dem var sm\u00e5 kiosker, der man kunne kj\u00f8pe Cola og snacks. Ut av husene og bilene str\u00f8mmet det livsglad salsamusikk. Til ten\u00e5ringenes forskrekkelse klarte jeg ikke la v\u00e6re \u00e5 digge disse herlige rytmene. Barna var s\u00e5 flaue, for tenk om noen kunne se meg...akkurat som om det hadde gjort noe\\! Vi bodde p\u00e5 Flamingo Beach Resort, og som navnet sier, l\u00e5 det rett p\u00e5 stranda, noe vi syntes var perfekt\\! Stranda var som vi synes ei strand skal v\u00e6re. Passelig lite folk, palmer, herlig og rent vann, passelig badetemperatur, og diverse vannaktiviteter. Det var store b\u00f8lger, som passet perfekt for v\u00e5re ten\u00e5ringsbarn og oss lekne voksne. Det var ikke mange sm\u00e5barn her, og det skj\u00f8nner jeg godt med tanke p\u00e5 de kraftige b\u00f8lgene. Det var ogs\u00e5 et kraftig dragsug, s\u00e5 man kan lett bli dratt under om man ikke passer p\u00e5. P\u00e5 stranda lekte vi i b\u00f8lgene eller l\u00e5 under ei palme og d\u00f8ste. Eller man kunne rett og slett sitte og se p\u00e5 pelikanene som sikret seg fiskemiddagen sin. Noen valgte \u00e5 jogge p\u00e5 stranda, det gjorde ikke jeg... Andre freste rundt p\u00e5 jetski eller dro p\u00e5 snorkletur. Det var nok \u00e5 finne p\u00e5, om man ville. En dag dro gutta v\u00e5re til en annen og st\u00f8rre strand i Tamarind, der alle de kule surferne var. Der gikk de p\u00e5 surfeskole, og mens de boltret seg med surfebrettet, gjorde vi jentene litt mer s\u00e5nn jentegreie\\! Vi fikk oss deilig massasje p\u00e5 stranden, og etter det tok vi oss en forfriskende smoothie i bassengbaren. I baren gikk det en iguana og tuslet, det virket som om den var helt uber\u00f8rt av folk rundt omkring seg. Oppe i palmene var det fugler vi aldri hadde sett f\u00f8r, i nydelige farger. Men vi var jo ikke kommet til dette paradiset for kun \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 stranda eller ligge ved bassenget. Steffen hadde bestilt Zip Line tur til oss i regnskogen, eller Canopy-tur, som det heter der. Det som skulle v\u00e6re en tre timers biltur, ble til fire timers tur p\u00e5 humpete, grusete, st\u00f8vete og til dels steinete veier. Det var ogs\u00e5 mye veiarbeid, og da vi var nesten framme, viste det seg at veien videre var stengt\\! Surprise, surprise, et skilt om dette hadde virkelig gjort seg, da kunne vi faktisk ha rukket den bestilte turen... N\u00e5 var vi langt ute i huttaheiti, med null mobildekning, d\u00e5rlig kart og ingen GPS... Heldigvis kom det noen andre turister, s\u00e5 vi snudde og kj\u00f8rte etter dem, og fikk hjelp til \u00e5 finne en alternativ vei. Vi var heldige og kom med p\u00e5 dagens siste Zip Line tur. Som en del av prosjektet mitt Gunnhild-gj\u00f8r-ting-hun-tror-hun-ikke-kan, skulle jeg alts\u00e5 n\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette. Det kom jo som en overraskelse kan man si, at Steffen hadde knust til med Latin-Amerikas lengste Zip Line tur\\! For meg som ikke en gang t\u00f8r \u00e5 ta babytoget p\u00e5 tivoli, kunne dette lett bli en stor utfordring\\! Og jeg s\u00e5 raskt at jeg var den eldste deltakeren i gruppen, og Astrid den yngste. Det var ikke bare vanlig zipping; neida, dette inkluderte Tarzansving, Supermann og litt rapellering... Det var ingen vei tilbake n\u00e5\\! Steffen hadde jo betalt og greier... Jeg heiv meg utp\u00e5, de f\u00f8rste strekningene var korte. 18 Texas Nytt Nr\n\n\n\n19 Den lengste som var Supermannstrekningen, var 1,6 km lang. Der skulle vi ligge vannrett, holde oss for brystet, med kun en liten kabel festet i hovedkabelen. Da jeg ble skubbet utp\u00e5 kabelen og suste i full fart utover dalen, var min f\u00f8rste tanke: Jaja, jeg har f\u00f8dt tre unger, jeg m\u00e5 vel klare dette ogs\u00e5\\! Og s\u00e5 sang jeg sangen I Believe I Can Fly resten av veien. 1,6 km p\u00e5 1,5 minutt, ganske s\u00e5 fort det\\! To timer var vi der oppe og zippet over og mellom tretoppene. P\u00e5 forh\u00e5nd hadde jeg trodd at jeg skulle zippe i laaaangsom fart mens jeg hilste p\u00e5 apekatter, papeg\u00f8yer og eksotiske dyr jeg ikke engang visste fantes. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re ganske s\u00e5 feil, hvor masse kan man egentlig se h\u00f8yt over tretoppene i stor fart? Men at det var et adrenalinkick og et boost for selvtilliten, er det ingen tvil om\\! Det m\u00e5 jo nevnes at barna, ja, og mannen ogs\u00e5 da, var knallt\u00f8ffe. Begge gutta tok Tarzansvingen, skriket til Tarzan-Simon slo sikkert ut p\u00e5 jordskjelvm\u00e5leren i Bergen... Men det var visstnok fryktelig g\u00f8y \u00e5 slenge seg utfor med et tau, laaaangt ned\\! Jentene var for lette til \u00e5 ta Supermannen, men de hektet seg sammen som to apekatter, og zippet sammen den lengste strekningen. Denne Canopyturen var virkelig et h\u00f8ydepunkt for hele familien. sang, fire timer hver vei... Litt mett p\u00e5 Bob Marley n\u00e5... P\u00e5 veiene s\u00e5 vi fargerike busser i glade farger. Disse er slitne, a m e r i k a n s k e s k o l e b u s s e r, som er blitt pensjonister og har f\u00e5tt et nytt liv i tropiske str\u00f8k. Og med litt flikking og maling og striper i friske farger, ja, da er de s\u00e5 gode som nye\\! Jeg ogs\u00e5 har lyst til \u00e5 f\u00e5 en slik frisk makeover i glade farger og nyte pensjonisttilv\u00e6relsen i dette herlige landet, n\u00e5r den tid kommer. Et h\u00f8ydepunkt for meg var dagsturen Simon og jeg hadde med turbuss til Nicaragua, vulkanenes land\\! Stod opp kl. fire, kom hjem kl. 21, med hodene fulle av inntrykk. P\u00e5 turen s\u00e5 vi vulkan\u00f8yene, og vi bes\u00f8kte ogs\u00e5 en aktiv vulkan. Et lite tips, ikke g\u00e5 med sandaler hvis du skal g\u00e5 i vulkansand, med mindre du liker \u00e5 brenne deg p\u00e5 t\u00e6rne da. Vi fikk ogs\u00e5 med oss b\u00e5ttur, restaurantbes\u00f8k, shopping og pruting p\u00e5 et stort marked, bes\u00f8k p\u00e5 sigarfabrikk, tur med hest og kjerre m.m. En uforglemmelig tur til et land som ikke er blitt oppdaget av s\u00e5 mange turister enn\u00e5\\! Hele familien var enig om at dette var en alle tiders ferie\\! Hasta la vista, Costa Rica\\! Til vi sees igjen, for det gj\u00f8r vi\\! Reisetips En annen dag dro vi for \u00e5 se vulkanen Areal. Vi kj\u00f8rte ikke helt opptil, men man kunne se r\u00f8yken som steig ut av den p\u00e5 ganske lang avstand. Vi gikk oss en tur i regnskogen i n\u00e6rheten av vulkanen. Med et kart i h\u00e5nden og rikelig med vann, gikk vi p\u00e5 opparbeidete stier og hengebroer. Det var s\u00e5 spennende, det gjaldt \u00e5 v\u00e6re stille, holde \u00f8ynene oppe og pr\u00f8ve \u00e5 oppdage fugler og dyr. Fordi de er der, men ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 oppdage. Vi s\u00e5 mange apekatter, papeg\u00f8yer, fargerike firfisler, rare vaskebj\u00f8rner m.m. Kj\u00f8returen hjem til hotellet var lang, iallfall f\u00f8ltes det slik p\u00e5 s\u00e5nne veier. Men vi kj\u00f8pte oss en Bob Marley CD, av en tannl\u00f8s, blid kar i veikanten. De to dollarene var vel anvendte penger, vi sang og vi Texas Nytt Nr Tips Sjekk at passet er gyldig i minst 3 m\u00e5neder etter innreise\\! Ellers blir du stoppet p\u00e5 flyplassen her i Houston. Ta med rikelig med dollar, og mange \u00e9ndollarsedler. De f\u00e5r du bruk for n\u00e5r du skal tipse her og der. Lokal valuta, Colon, f\u00e5r du vekslet p\u00e5 flyplassen. Regn inn i reisebudsjettet at mat, drikke, solkremer m.m er dyrere enn i Texas. Vi fikk et rimelig pakketilbud hos Expedia p\u00e5 hotell og fly. Billigere enn \u00e5 bestille fly og hotell separat.\n\n\n\n### F\u00f8rst var det for lite vann, og s\u00e5 var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt st\u00e5r p\u00e5 land. Men s\u00e5 fort det lar seg gj\u00f8re, skal den i bruk\n\n Rapport fra Sofie Earl F\u00e6r\u00f8vig: F\u00f8rst vil jeg bare si at jeg f\u00f8ler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).\n\n### Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker \u00e5 trene, har gjort det godt i b\u00e5de fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.\n\n### Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne\n\n Hedringsstund P\u00e5 den siste samlingen med 4 m\u00f8dre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.\n\n Preken 4. S etter p\u00e5ske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her p\u00e5 Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.\n\n Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og s\u00e5 er Gud glad og snill. Inger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "818ac47e-8095-441e-9779-499a7168a30a"} {"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2484981", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:26Z", "text": "##### Abstract\n\nKlassifiseringssystemet EUROP ble innf\u00f8rt for slakterein i 2015. Dette skulle stimulere reineierne til \u00e5 levere slaktedyr med god kj\u00f8ttfylde og med \u00f8kt inntjening av den enkelte rein. Effektene av kalveslaktetilskuddet er vurdert, hvordan klassifiseringssystemet for kalv har fungert, og om kalveslaktetilskuddet b\u00f8r knyttes til klassifiseringssystemet. Konklusjoner er: \u2022 Kalveslaktetilskuddet har fungert hensiktsmessig, men behovet er i dag endret \u2022 Tilskudd kan knyttes til kvalitet og motivere for langsiktig kvalitetsforbedring \u2022 Reindriftsfaglig grunnlag, forankring og tillit b\u00f8r vektlegges\n\nNIBIO Rapport;4(11) 2018\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98950ac6-2724-439e-a594-87c63184cc38"} {"url": "http://livmakemeup.blogspot.com/2011/05/korsett-og-bustier-tips.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:05Z", "text": "### Korsett og Bustier - Tips\n\nSkal du gifte deg, eller skal pynte deg litt ekstra, kan disse tipsene v\u00e6re noe \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r det gjelder det lille under.\u00a0Spesielt hvis man vil ha det lille ekstra, som for eksempel **korsett** eller en** bustier:** \n \n\n\n\n**En bustier** er som en forenget bh, den g\u00e5r ned til midjen og er forsterket med stive langsg\u00e5ende spiler. Passer en slank figur, for den kan fremheve valker.\n\n**Korsettet (korsettlivet)** g\u00e5r lenger ned over hoftene. Torselettet er en bred midje- og hofteformer som ikke har kopper til bysten.\n\nBruker du **A- eller B- kopp** kan du fint bruke en stroppl\u00f8s modell.\n\nTrenger du \u00e5 **fylle ut koppene** finnes skumgummiputer eller myke silikonputer i forskjellige st\u00f8rrelser. Med enkelte plagg er det stilig med ekstra kl\u00f8ft\\!\n\n**De som har brystimplantat** b\u00f8r velge undert\u00f8y med formpresset kopp, da f\u00e5r bysten mer naturlig form.\n\n**Har du store bryster**, velg en modell med avtagbare og justerbare skulderstropper som du kan gj\u00f8re om til en halterneck. Da f\u00e5r du b\u00e5de l\u00f8ft og st\u00f8tte.\n\n**Bustier som l\u00f8fter og presser sammen brystene** er finest p\u00e5 de som har litt st\u00f8rre bryster.\n\n**Et korsettliv (forlenget bustier)** er\u00a0finest for alle som har mer kurver ettersom den g\u00e5r ned over hoften og hjelper til med \u00e5 holde inn mage og hofter.\n\n \n**Det beste bustiermaterialet** er alltid syntetisk. Det er lett \u00e5 vaske og t\u00f8rker raskt uten \u00e5 miste formen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a61e43e0-dd8b-49cf-bb36-b2dcef426b32"} {"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2378457", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:38:13Z", "text": "PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret 3/2006 \u00a0 \n\n##### Abstract\n\nNORSK SAMMENDRAG: H\u00f8sten 2005 gjennomf\u00f8rte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant p\u00e5r\u00f8rende ved de 20 somatiske barneavdelingene i Norge.\n\nTotalt har 3308 p\u00e5r\u00f8rende besvart ulike sp\u00f8rsm\u00e5l om sine erfaringer med barneavdelingen, og unders\u00f8kelsen har en svarprosent p\u00e5 54. Unders\u00f8kelsen har tilfredsstillende representativitet. Det er utarbeidet tre rapporter fra unders\u00f8kelsen: Hovedresultater, metodedokumentasjon og institusjonsresultater.\n\nBarneavdelingene f\u00e5r generelt gode tilbakemeldinger fra de p\u00e5r\u00f8rende, og gjennomsnittsresultatene p\u00e5 hovedomr\u00e5der av p\u00e5r\u00f8rendeerfaringer ligger mellom 63 og 73, p\u00e5 en skala fra 0 til 100 der 100 er best. De p\u00e5r\u00f8rende gir best tilbakemelding p\u00e5 standarden ved barneavdelingene, mens organisering og pleietjenestene f\u00e5r d\u00e5rligst tilbakemelding. Det omr\u00e5det som f\u00e5r d\u00e5rligst resultat i unders\u00f8kelsen, handler om i hvilken grad foreldrene opplevde at de fikk informasjon om hva som var deres oppgaver som p\u00e5r\u00f8rende under sykehusoppholdet. De p\u00e5r\u00f8rende har h\u00f8y tillit til legenes faglige dyktighet og er godt forn\u00f8yde med den pleie og omsorg pleiepersonalet har gitt barnet.\n\nMed unntak av omr\u00e5det standard, er resultatene like p\u00e5 tvers av helseregionene. Det er sm\u00e5 forskjeller og f\u00e5 signifikante forskjeller mellom barneavdelingenes resultater.\n\nAnalysene viser at svarers kj\u00f8nn, alder, morsm\u00e5l og utdanningsniv\u00e5, barnets alder og type behandling i liten grad forklarer variasjoner i de p\u00e5r\u00f8rendes tilfredshet med barneavdelinger. Noen forhold knyttet til behandlingen ved sykehuset, viser seg imidlertid \u00e5 ha st\u00f8rre sammenheng med foreldrenes opplevelse av barneavdelingene: Foreldre som mener at personalet ikke gjorde nok for \u00e5 lindre barnets smerter, og foreldre som mener at deres barn ble feilbehandlet ved sykehuset, er mindre forn\u00f8yde enn foreldre som ikke har disse erfaringene.\n\nForeldrenes vurdering av barnets n\u00e5v\u00e6rende helsetilstand har tilsvarende sammenheng; foreldre som rapporterer at barnet har god helse er mer forn\u00f8yde enn foreldre som vurderer barnets helsetilstand som d\u00e5rlig.\n\n\u00a0\n\nENGELISH SUMMARY: During the autumn of 2005 the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services conducted a survey of parents (or next of kin) whose children received care at 20 pediatric departments across Norway. In total 3,308 parents answered a questionnaire which included a number of items concerning their experiences with the pediatric department where their child had stayed. The generalisability of the sample is regarded as satisfactory. Three reports have been produced. The first gives the main results, the second gives an account of the methods used and the third report gives the results for each of the participating hospitals.\n\nIn general the pediatric departments receive positive responses from the parents.\n\nThe mean results vary from 63 to 73 on a 0-100 scale where 100 represents the best possible experiences. The most positive experiences relate to the hospital environment while organisation and nursing services receive the least positive responses. The most negative single aspect concerns the quality of the information given about the next of kin's responsibilities during the hospital stay. Parents rate doctor competence highly together with the treatment and care provided by the hospital.\n\nThere is limited variation across different health regions in Norway, except the parents' experiences of the hospital environment. There are only minor differences between the participating pediatric departments.\n\nOur analyses show that some demographic variables explain a small amount of the variance in parents' experiences. The results show that respondent age, gender, native language, education together with the children's age and treatment received explain a small amount of parent experiences. Three variables explained greater variation: First, parent perception of pain control; second, parent perception of bad medical practice; and third, parents who perceived their child as having better health reported better experiences.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f4799eb-ca59-42db-9e7c-50cb1ce62b8a"} {"url": "https://korbloggen.no/author/folke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:39Z", "text": "# Forfatter: Folke Bengtsson\n\n#### Folke Bengtsson\n\nSangpedagog \nFolke har blant annet undervist i sang hovedinstrument, sangmetodikk og stemmefysiologi / anatomi ved Norges Musikkh\u00f8yskole. \nHan er utdannet oboist, sanger og sangpedagog, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktiv som kordirigent.\n\n## Vokalenes egalitet\n\n - Folke Bengtsson\n\nAt det er flere m\u00e5ter \u00e5 synge O eller \u00c5 p\u00e5, er en kjent problemstilling. I et kor kan oppfatningen om hvordan en vokal skal klinge, variere ganske betraktelig mellom de ulike sangerne. Dette p\u00e5virker b\u00e5de intonasjon og hvor tydelig teksten kommer frem. Ofte har sangerne ogs\u00e5 sine\u00a0 \"favorittvokaler\" som er gode \u00e5 synge p\u00e5 og dermed blir sterkere enn andre vokaler. Det er en god investering b\u00e5de for kor og enkeltsangere \u00e5 jobbe bevisst med egalisering av\u00a0 vokaler.\n\n## St\u00f8tte; Betongmur eller trampoline?\n\n\"Pust godt inn\" sier den velmenende korlederen, og den entusiastiske nybegynneren bl\u00e5ser seg opp, skyver brystkassen frem og heiser p\u00e5 skuldrene, og skaper dermed en ubekvem situasjon som kroppen gjerne vil utligne.\n\n## Ta knekken p\u00e5 KNEKKEN\n\n - Folke Bengtsson\nKnekken, eller *registerbruddet*, er overgangen mellom fullregister og randregister (falsett). Grunnen til det uvelkomne \"hoppet\" er at det er to forskjellige muskelgrupper i strupehodet som er aktivert i de to registre. Jeg vil i det f\u00f8lgende foresl\u00e5 noen \u00f8velser for \u00e5 trene det samarbeidet mellom disse to muskelfunksjoner som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 en tiln\u00e6rmet lik klang over hele stemmeomfanget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f024a1f0-fbb3-489e-b24f-0670a0c8f8c1"} {"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=32867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:02Z", "text": "# Lov om endringar i lov 8 juni 1984 nr. 58 om gjeldsfohandling og konkurs og andre lover (elektronisk kommunikasjon mv.)\n\n## Hvor er saken n\u00e5?\n\n\n### Status: Lovsaken er ferdigbehandlet og sanksjonert i statsr\u00e5d. Opplysninger om ikrafttredelse fremg\u00e5r nederst i h\u00f8yre kolonne.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c8e962-9521-4a81-a98d-bc79ed040e48"} {"url": "http://nett.nyttiginfo.no/last-ned-gratis-mobilspill/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:26Z", "text": "# Gratis mobilspill\n\n \n\nHer er noen av de aller beste gratis mobilspillene akkurat n\u00e5 (Jeg regner med du har h\u00f8rt om Angry Birds allerede, s\u00e5 det finner du ikke p\u00e5 listen\u2026). \n\n(Oppdatert 28. oktober 2011)\n\n### Guns'N'Glory Free\n\nEr du den t\u00f8ffeste typen vest for El Paso? Ta turen tilbake til Det Ville Vesten i dette morsomme og vanedannende spillet, hvor DU spiller rollen som landeveisbanditt i hele 40 forskjellige brett. Ligg i bakhold med dynamitt, gev\u00e6r eller ildpiler n\u00e5r intetanende uskyldige nybyggere eller gull-lasten passerer.\n\n\n\n### Townsmen 6 Revolution Free\n\nDette finnes f\u00e5 gode strategispill for mobil, dette er heldigvis et av unntakene\\! Spillet kan minne litt om Settlers, hvor du bygger bygninger og samler ressurser. Handlingen er lagt til den Franske revolusjonen, hvor din oppgave er lede folket i oppr\u00f8ret mot kongen som sitter i Paris.\n\n\n\n### Rocket Bunnies\n\nVakker grafikk og originalt gameplay . Du styrer en kanin (i en romrakett), som flyr fra planet til planet for \u00e5 fore kaninvennene dine med gulr\u00f8tter samtidig som du skal unng\u00e5 diverse hindringer p\u00e5 veien. Jo fortere du klarer \u00e5 gi alle vennene dine p\u00e5 et brett mat, jo flere poeng f\u00e5r du.\n\n\n\n### Ragdoll Blaster2\n\nSupervanedannende spill hvor du skal skyte en t\u00f8ydukke p\u00e5 ulike m\u00e5l for \u00e5 komme til neste brett (spillet inneholder mer enn 150 brett\\!).\n\n\n\n - 1 **lars erik johansen** { 16-02-2013 klokken 22:24 }\n \n Ragdol blaster 2\n\n - 2 **Celine** { 24-02-2014 klokken 21:38 }\n \n Hei. Jeg vil gjerne ha et mobilspill p\u00e5 min mobil. Skriv tilbake \u00e5ssen spill dere har? Svar veldig fort, jeg har bare 2 p\u00e5 lader igjen. Celine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "371411af-8ff4-4b7c-81ee-747f28efcb88"} {"url": "http://elfag.blogg.no/1404639108_innhold_i_nye_nek_400.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:21Z", "text": "## Innhold i nye NEK 400:2014\n\n# NEK 400:2014\n\nNEK 400:2014 foreligger og er gjeldende fra 1. juli 2014.\u00a0\u00abGrunnmuren\u00bb og hovedstrukturen i NEK 400\u00a0beholdes som tidligere, men det\u00a0er endel endringer i\u00a0kravene.\u00a0\u00a0\n\n\n\nNELFO har normen og alle verkt\u0159yene, inkludert kurs, som\u00a0du trenger for \u013a v\u0107re faglig oppdatert i henhold til nye NEK 400:2014.\n\n**Innhold i nye NEK 400:2014 \n**Siden\u00a0forrige utgave\u00a0i 2010, har det v\u0107rt gjort en del justeringer i de internasjonale normene. Dette\u00a0reflekteres i den nye utgaven.\n\nNormkomiteens\u00a0(NK64) og NELFOs\u00a0overordnede m\u013al for denne revisjonen er en reduksjon i omfanget av normen, dessuten s\u0159kes enda mer fokus p\u013a elsikkerhet for \u013a unng\u013a feil og ulykker.\n\nNK 64 og NELFO \u0159nsker \u013a hjelpe installat\u0159ren og s\u0159rge for at han besitter n\u0159dvendig fagkompetanse innen de ulike omr\u013ader.\n\nUnder er de viktigste endringene.\n\n**Ny delnorm NEK 400-7-722:2014\u00a0omfatter ladeuttak for elektriske biler:**\n\n - Uttak og utforming\n - Ytre p\u013avirkning\n - Grunnleggende krav til beskyttelse\n - Samtidighet\n - Periodisk kontroll og verifikasjon\n\n \n### 2 kommentarer\n\n#### FlestLesere - Uten deg skjer det ikke\\!\n\n\n\nGodt tips, takk skal du ha :) \n \n\n*Skrevet 06.07.2014 kl.13:01*\n\n#### Lillehjelper\n\n\n\nFlestLesere: bare hyggelig :) \n \n\n*Skrevet 07.07.2014 kl.08:10*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cea35855-1de5-4b71-85ab-55e2aa864252"} {"url": "http://www.fitfocuse.no/one-to-follow/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:08Z", "text": "Skrevet av Desir\u00e8e Andersen den 26. juni 2014 i Motivasjon\n\n\n\nEller egentlig et par stykker.\n\nJeg finner masse inspirasjon p\u00e5 nett, og s\u00e6rlig instagram. Jeg finner stadig nye kontoer \u00e5 f\u00f8lge og har lyst til \u00e5 dele noen nye favoritter.\n\n\n\nOppskrifter, oppskrifter og enn\u00e5 flere oppskrifter. Delikate bilder og masse matinspirasjon. Jeg vet at flere av dere f\u00f8lger henne allerede, men hun m\u00e5 allikevel nevnes.\n\n\n\nStore smil, masse energi, treningstips, motivasjon og glede oppsummerer denne kontoen.\n\n\n\nEr du nyskjerrig p\u00e5 supermat er dette absolutt en dame \u00e5 bes\u00f8ke p\u00e5 instagram.\n\n\n\nDronningen av morsomme selfies, ironiske harstags, fresht treningst\u00f8y og masse livsglede\\!\n\n\n\nDen t\u00f8ffeste dama i gata. Trener seg ut av sykdom og depresjoner. Verdt og f\u00f8lge og fortjener all applaus og st\u00f8tte. \nEt virkelig forbilde for en situasjon mange befinner seg i, men f\u00e5 t\u00f8rr \u00e5 snakke om.\n\nYou rock\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4f1c255-74ed-4856-869a-ba3f71ae06ff"} {"url": "http://sbsf.no/stevne06.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00533.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:34Z", "text": "SBSF's SAMBANDSSTEVNE 2006\n***Stor stemning som vanlig p\u00e5 J\u00f8rstadmoen\\!***\n\n**Foto: Tom V. Segalstad**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "011a8110-c234-41a2-bf83-7725f9c57483"} {"url": "https://www.nettavisen.no/na24/fersk-gladmelding-til-alle-boligeiere/2503117.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:36Z", "text": "# Fersk gladmelding til alle boligeiere\n\nTall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at nybyggingen praktisk talt har stoppet helt opp.\n\n**NA24 - din n\u00e6ringslivsavis**\n\nRegistrert bruksareal for igangsatte n\u00e6ringsbygg gikk ned med 41,1 prosent i november 2008 sammenlignet med november \u00e5ret f\u00f8r. Tilsvarende gikk antall igangsatte boliger ned med 38,8 prosent.\n\n**Meld deg p\u00e5 NA24s nyhetsbrev her**\n\n**Nedgang over hele linjen** \nNedgangen er ogs\u00e5 sterk for kategorien fritidsbygg, boliggarasjer med videre. Forel\u00f8pige tall viser en nedgang p\u00e5 36,7 prosent sammenlignet med november 2007.\n\nDe f\u00f8rste elleve m\u00e5nedene i 2008 gikk p\u00e5begynt bruksareal til fritidsbygg, boliggarasjer med videre ned med 12,9 prosent sammenlignet med samme periode i 2007.\n\nI perioden januar til og med november registrerte kommunene 23,5 prosent f\u00e6rre p\u00e5begynte nye boliger sammenlignet med samme periode \u00e5ret f\u00f8r. Det er registrert nedgang i alle fylker unntatt Aust-Agder, Nord-Tr\u00f8ndelag og Nordland.\n\nSt\u00f8rst er nedgangen i Troms og Oppland med en nedgang p\u00e5 henholdsvis 69,3 og 65,4 prosent.\n\n**Gode nyheter for boligeiere \n**Norges Eiendomsmeglerforbund advarer mot konsekvensene av den stadig fallende boligbyggingen.\n\n \n\\- Vi har i praksis sett en stopp i nybyggingen de to siste \u00e5rene. Dersom dette fortsetter, vil oppturen bli kraftig forsterket. Bankene m\u00e5 n\u00e5 ta ansvar og l\u00e5ne ut penger, uttalte Christian Dreyer, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, p\u00e5 en pressekonferanse der ny prisstatistikk for boligmarkedet ble presentert i begynnelsen av januar.\n\nBoligprisene har rast siden toppen i august 2007, og for neste \u00e5r sp\u00e5r ekspertene at boligprisene vil falle med rundt 10 prosent. Imidlertid ser mange for seg at prisene kan komme til \u00e5 stige mot slutten av \u00e5ret.\n\n\\- Etterhvert vil det norske folk g\u00e5 fra sparemodus til kj\u00f8pemodus, mente Dreyer.\n\n\n\nEiendomsmeglerforetakenes forening (EFF) tror rentekuttet til Norges Bank kan v\u00e6re den vitaminpillen som trengs for \u00e5 gi boligeiere et godt \u00e5r.\n\n\\- Hvis renteeffekten sl\u00e5r til kan vi f\u00e5 et vesentlig hyggeligere \u00e5r enn vi tror, uttalte Stein Drogseth, styreleder i EFF.\n\n**- Nedturen kan bli mindre alvorlig** \n\\- Det kraftige rentefallet vi har hatt n\u00e5, og som ser ut til \u00e5 fortsette, legger grunnlaget for at nedturen i norsk \u00f8konomi blir mindre alvorlig. Rentefallet legger ogs\u00e5 grunnlaget for en ny \u00f8konomisk oppgangsperiode i Norge etter hvert, men det kan ta noen m\u00e5neder eller kvartaler f\u00f8r vi kommer dit, uttalte Bj\u00f8rn Roger Wilhelmsen, makro\u00f8konom i First Securities til NA24 i g\u00e5r.\n\n\n\nWilhelmsen peker p\u00e5 at det kraftige rentefallet sl\u00e5r raskt ut i folks disponible inntekter, fordi veldig mange har flytende rente i Norge.\n\n\\- Dette kommer etter hvert til uttrykk at nedgangen i konsumet vil stoppe opp, og etter hvert kanskje begynne \u00e5 stige igjen. Rentefallet vil ogs\u00e5 p\u00e5virke temperaturen i boligmarkedet, men normalt tar dette litt tid. Makrotallene for de kommende f\u00f8rste m\u00e5nedene vil ikke v\u00e6re spesielt bra. Men mot slutten av \u00e5ret kan vi se tegn p\u00e5 forbedringer, tror Wilhelmsen.\n\n**Dyrt \u00e5 bygge** \nTall fra SSB viser at det s\u00e6rlig prisen p\u00e5 materialer som har blitt dyrere.\n\nByggekostnadene for boliger falt med 0,2 prosent fra november til desember i fjor, men var hele 3,9 prosent h\u00f8yere enn i samme periode \u00e5ret f\u00f8r.\n\nStatistisk Sentralbyr\u00e5 melder om at det er s\u00e6rlig prisen p\u00e5 materialer som har steget det siste \u00e5ret. Materialenes kostnadsveks var p\u00e5 3,5 prosent fra desember i 2007 til siste m\u00e5ned i fjor\u00e5ret.\n\nByggekostnadne for boligblokker steg med 4,6 prosent, mens kostnadene for eneboliger steg med 3,4 prosent fra desmber 2007 til desember 2008. Materialkostnadne for boligblokker og eneboliger av tre steg med henholdsvis 5,3 prosent og 2,3 prosent i perioden.\n\n**\u00d8kt etterslep** \nDen gjennomsnittlige m\u00e5nedlige registreringsforsinkelsen i kommunene har \u00f8kt. Det betyr at andelen eldre byggeprosjekter som registreres igangsatt i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) har \u00f8kt.\n\nDen nedadg\u00e5ende trenden kan dermed v\u00e6re st\u00f8rre enn registrert i byggearealstatistikken. I tillegg kan prosjekter som er meldt igangsatt, ha blitt utsatt p\u00e5 ubestemt tid p\u00e5 grunn av fallet i ettersp\u00f8rselen.\n\n**F\u00e5 n\u00e6ringslivsnyheter direkte p\u00e5 mobilen: Send NA24 START til 1930 (tjenesten koster kr. 4,- per melding).**\n# Stolen alle menn b\u00f8r ha i hjemmet\n\n# Topp reaksjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "999b7ca7-21d0-4e58-887e-82a24b30bf52"} {"url": "http://dirigent.blogspot.com/2012/01/karaoke-pa-youtube.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:32Z", "text": "Tanker fra en kordirigent. \n\n## tirsdag 10. januar 2012\n\n### Karaoke p\u00e5 YouTube\n\nHvis du liker karaoke, har du sikkert oppdaga alle karaokevideoer som ligger p\u00e5 YouTube. Leiter du litt ekstra, finner du YouTube-brukere som legger skikkelig arbeid i \u00e5 lage singback. Har du en brukerkonto p\u00e5 YouTube selv, kan du abonnere p\u00e5 det de laster opp. Her er to brukere du kanskje kan ha glede av \u00e5 f\u00f8lge.\n\n \nBrukeren 023dream\u00a0(\u6d0b\u697d karaoke-backing)\u00a0i Japan lager tradisjonelle videoer for karaoke - alts\u00e5 hvor teksten vises p\u00e5 videoen underveis. Akkompagnementet er ikke perfekt, men mye bedre enn mye av det du f\u00e5r synge til p\u00e5 karaokebarer. Her er et eksempel.\n\n \nBrukeren chrisbern75 (Christian R\u00f6ssle) i Tyskland legger ikke s\u00e5 mye arbeid i videoene sine, men desto mer i musikken som han laster opp. Sjekk ut dette for eksempel:\n\n \nHar du andre favoritter blant YouTube-brukere - nevn dem gjerne i kommentarer.\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7278d16-284b-43cc-a113-11a3bf871212"} {"url": "http://www.gossip.no/story/dronningen-av-england-soker-sjafor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:46Z", "text": "# Dronningen av England s\u00f8ker sj\u00e5f\u00f8r\n\nDronningen av England s\u00f8ker n\u00e5 etter en sj\u00e5f\u00f8r til \u00e5, ja, nettopp kj\u00f8re hun rundt.\u00a0 \n \nOppgaven blir ogs\u00e5 \u00e5 passe p\u00e5 alle de kongelige bilene og v\u00e6re tilgjengelig til enhver tid.\u00a0 \n \nKunne du tenke deg \u00e5 komme enda et hakk n\u00e6rmere den engelske kongefamilien?\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b6c2db2-b1aa-404b-8165-0eadf50fa9ec"} {"url": "https://www.etikkom.no/hvem-er-vi-og-hva-gjor-vi/komiteenes-arbeid/Lukkete-moter/nent-referater/Referat-fra-mote-i-NENT-2011-11-14/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:20Z", "text": "Tekst: De nasjonale forskningsetiske komiteene\n\nSist oppdatert: 30. januar 2012\n\n# Referat fra m\u00f8te i Den nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for naturvitenskap og teknologi 14. november 2011\n\nSakene var blant andre en sak om medforfatterskap og innspill til forskningsmeldingen.\n\n**Til stede:** Dag E. Helland, Janneche Utne Sk\u00e5re, Ragnhild Lofthus, Ernst Nordtveit, Svein Nordenson, Atoosa P-J Thunem\n\n**Fra sekretariatet:** Helene Ingierd (referent)\n\n**Meldt frafall:** Deborah Oughton, Roger Strand, Gunnar Hartvigsen, Tove Kolset, Mohammed Azam Mansoor, Kjell I. Stellander, Hanne Guro Abelvik, Sigrid Skavlid\n\n## \u00a01 Konstituering og godkjenning av dagsorden, vurdering av habilitet\n\nDagsorden ble godkjent. Svein Nordenson erkl\u00e6rte seg inhabil til sak 2011/99.\n\n## \u00a02 Godkjenning av referat\n\nReferatet fra m\u00f8tet 18.-19. september ble godkjent med fjerning av medlemmenes navn under posten \"Orientering fra medlemmene\".\n\n## \u00a03 Orientering fra medlemmene\n\nP\u00e5 Institutt for energiteknikk er det mer oppmerksomhet p\u00e5 oppdragsforskning og instituttet g\u00e5r gjennom sine rutiner og kontrakter i lys av forskningsetiske krav.\n\n\u00a0Det ble orientert om en p\u00e5g\u00e5ende forfatterskapsak ved Veterin\u00e6rinstituttet. Saken tydeliggj\u00f8r viktigheten av \u00e5 ha en god avtale om grunnlag for tilkjenning av forfatterskap i bunn. Veterin\u00e6rinstituttet er ogs\u00e5 involvert i en sak om dyrevelferd, der faglig uenighet har endt med p\u00e5stander om fusk. Det er uheldig at viktige diskusjoner som i utgangspunktet handler om faglig uenighet, ofte knebles av p\u00e5stander om fusk. Slike p\u00e5stander kan brukes i konflikten som et maktmiddel, og dersom de er uten grunnlag i virkeligheten blir de i seg selv en forskningsetisk utfordring. Det ble ogs\u00e5 pekt p\u00e5 utfordringer ved \u00e5 gi reelle faglige uavhengige vurderinger. Ideelt sett krever dette en sv\u00e6rt tidkrevende kritisk litteraturgjennomgang. \u00a0En siste forskningsetisk problemstilling som har v\u00e6rt aktuell p\u00e5 instituttet er knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som eier forskningsresultatene n\u00e5r resultatene er fotografier, er det institusjonen eller forskeren?\n\n\u00a0P\u00e5 SINTEF Teknologi og samfunn skal det v\u00e6re en beredskaps\u00f8velse for \u00e5 teste hvordan enheten takler p\u00e5stander om vitneskapelig uredelighet. Det er ogs\u00e5 utviklet et nytt sett med etiske retningslinjer.\n\n\u00a0Det ble ogs\u00e5 rapportert om bioteknologiske oppfinnelser i Etiopia som reiser sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet tilbeskyttelse av tradisjonell kunnskap, patent og s\u00e6rlig patent p\u00e5 gener.\n\n\u00a0P\u00e5 NTNU er det utarbeidet en h\u00e5ndbok for ph.d.-utdanningen. Den er sendt til alle stipendiater med tilknytning til NTNU, samt til alle vitenskapelig ansatte.\n\n\u00a0I Bergen arrangeres frokostseminarer i etikk, og 7. desember er temaet registerforskning. Det ble ellers informert om forskningsetiske retningslinjer som er utviklet i Argentina, og som er tydelig inspirert av NENTs retningslinjer. Sekretariatet tar kontakt for \u00e5 h\u00f8re om arbeidet med utviklingen av retningslinjene.\n\n## \u00a04 Orientering fra sekretariatet\n\nGranskningsutvalget for redelighet i forskning har utarbeidet et skjema for \u00e5 melde inn saker til utvalget, og har bedt de forskningsetiske komiteene om innspill. Svein Nordenson og Ernst Nordtveit ser spesielt p\u00e5 skjemaet til neste m\u00f8te. Ingierd skal lage et notat i sekretariatet med sikte p\u00e5 \u00e5 utarbeide kriterier for \u00e5 skille mellom uredelighetssaker til Granskningsutvalget og uredelighetssaker som kan behandles av de andre komiteene.\n\nDet ble ellers orientert om sekretariatets arbeid med antologien om penger og forskning. Flere forfattere har takket ja til \u00e5 bidra, og det er stadig et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 boken ferdig til Norsk litteraturfestival i mai 2012.\n\nBrevet om forskningsetikk i ph.d.-utdanning ble sendt til institusjonene 1. november, med svarfrist 1. desember. Vi diskuterer videre oppf\u00f8lging p\u00e5 m\u00f8tet i januar.\n\nProgrammet til fellesm\u00f8tet 24. januar 2012 sendes ut i desember. Temaer er bioteknologi og plagiat.\n\n## \u00a05 Forskningsetikk i mediebildet\n\nAktuelle presseklipp var send til medlemmene i forkant av m\u00f8tet, og ble kort kommentert.\n\n## \u00a06 Sak 2011/99 Klage p\u00e5 SINTEF\n\nSaksordf\u00f8rer: Dag E. Helland\n\nSaken gjelder en klage fra Norges Milj\u00f8vernforbund, og ble diskutert p\u00e5 m\u00f8tet 18.-19.september. Det ble da bestemt at det skulle utpekes en fagkomit\u00e9 som skulle gi en grundig faglig vurdering av den aktuelle artikkelen, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 evaluere valg av metode og referanser i forhold til konklusjonen. Komiteen er blitt forelagt to uavhengige faglige vurderinger av artikkelen.\n\nBegge vurderingene sier noks\u00e5 entydig at dette ikke dreier seg om grove brudd p\u00e5 god vitenskapelig praksis. Sakkyndig (1) p\u00e5peker at konklusjonen - at oppdrettsanlegg er gunstig for fiskens vekst og utbredelse - bygger p\u00e5 en usikker antakelse. Forfatterne har trolig rett i at villfisk under bedre betingelser har forbedret gytingsammenlignet med villfisk under d\u00e5rligere forhold, og at de dermed er forventet \u00e5 produsere flere egg. Det er imidlertid problematisk \u00e5 overf\u00f8re denne sammenhengen n\u00e5r man diskuterer oppdrettsfisk. Forfatterne, samt sakkyndige og redakt\u00f8rene burde ha formulert en mer balansert tittel og nyansert teksten i sin helhet. Dette representererlikevel ikke grove brudd p\u00e5 god vitenskapelig praksis, men utgj\u00f8r snarere en overfortolkning av resultatene. Dataene som er brukt for \u00e5 underbygge konklusjonen er tilgjengelige for leserne, og den rette arenaen for en videre diskusjon av saken b\u00f8r derfor v\u00e6re i den vitenskapelige litteraturen, ikke i en nasjonal forskningsetisk komit\u00e9.\n\nSakkyndig (2) konkluderer med at artikkelen i det store og hele er basert p\u00e5 prinsipper for god forskningspraksis. En hovedinnvending er at presentasjonen av hovedfunnene i sammendraget (*Abstract*) strekkes lenger enn det data faktisk rapporterer. Det p\u00e5pekes imidlertid at artikkelen m\u00e5 evalueres i sin helhet, ikke bare p\u00e5 bakgrunn av sammendraget.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0I *Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi* punkt 6, p\u00e5pekes det at det at \"uredelighet inneb\u00e6rer en bevisst vilje til \u00e5 fordreie virkeligheten\".\u00a0 Mer bestemt er det uredelig \"\u00e5 framsette som resultater noe forskeren vet eller burde vite at det ikke er dekning for i data eller teori, eller \u00e5 unnlate \u00e5 legge fram viktig ny kunnskap.\" I lys av de sakkyndige vurderingene mener komiteen at det ikke er grunnlag for \u00e5 si at forskerne har gjort seg skyldige i brudd p\u00e5 god forskningspraksis. Komiteen fremholder det m\u00e5 skilles mellom overtolkning av resultater og bevisst vilje til \u00e5 fordreie virkeligheten. Basert p\u00e5 vurderingene som er gitt, er det heller ingen grunn til \u00e5 hevde at forskerne har unnlatt \u00e5 ta hensyn til relevant litteratur.\n\n\u00a0Komiteen mener imidlertid det er grunn til \u00e5 minne om forskerens ansvar ved forskningsformidling. Selv om ogs\u00e5 andre grupper har ansvar for rimelig forskningsformidling (for eksempel journalister), fritar ikke dette forskerne for et medansvar for hvordan resultater av forskning brukes og eventuelt utnyttes i ulike sammenhenger (jf *Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi,* punkt 45). Ved formidling i massemedier blir forskningsfunn gjerne forenklet. Slik forenkling trenger ikke \u00e5 v\u00e6re problematisk, men kan v\u00e6re det dersom for eksempel formidlingen g\u00e5r utover det dataene gir holdepunkter for. Basert p\u00e5 tilgjengelig informasjon, mener komiteen det er grunnlag for \u00e5 si at forskerne her med fordel kunne ha engasjert seg i diskusjoner om rimelig tolkning og forsvarlig bruk av forskningsresultatene.\n\n**Vedtak:** Ingierd skriver en uttalelse basert p\u00e5 diskusjonene i komiteen og de sakkyndiges vurderinger, og sender dette p\u00e5 sirkulasjon i komiteen. Brevet, og kopi av de sakkyndiges vurderinger, sendes deretter Norges Milj\u00f8vernforbund, med kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk.\n\n## \u00a07 Sak 2011/168 Medforfatterskap\n\nSaksordf\u00f8rer: Helene Ingierd\n\nNENT har mottatt en henvendelse som gjelder klage p\u00e5 en tidligere doktorgradsstipendiat (H) ved NTNU. Klagen er fremsatt av hans tidligere veiledere. H har, uten \u00e5 opplyse sine tidligere veiledere, publisert en artikkel i tidsskiftet *Open Journal ofEcology* med seg selv som eneste forfatter*.* Artikkelen er et av kapitlene fra avhandlingen hans, og det fremg\u00e5r fra den at artikkelen er skrevet sammen med veilederne.\n\n\u00a0Flertallet i komiteen legger til grunn at veilederne faktisk har gitt betydelige akademiske bidrag til artikkelen, slik de hevder at de har, og slik det fremg\u00e5r av forfatterlisten i Hs avhandling. Det er derfor liten tvil om at de burde ha st\u00e5tt oppf\u00f8rt som forfattere p\u00e5 den publiserte artikkelen i *Open Journal ofEcology* (jf *Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi,* punkt 8).\n\nEt mindretall i komiteen mener imidlertid at det ikke foreligger dokumentasjon p\u00e5 at veilederne faktisk har bidratt til det tilsvarende kapittel i avhandlingen i en grad som gj\u00f8r at de er rettmessige medforfattere, i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer, og derfor b\u00f8r tilkjennegis medforfatterskap til ogs\u00e5 artikkelen, da forfatterskapslisten i den vedlagte avhandlingen ikke anses \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig dokumentasjon p\u00e5 dette. Det p\u00e5pekes i den forbindelse at veilederskap i seg selv ikke er tilstrekkelig kriterium for \u00e5 hevde rettmessig medforfatterskap.\u00a0\n\nGitt at veilederne var rettmessige medforfattere p\u00e5 tilsvarende kapittel i avhandlingen, burde det helt klart ha v\u00e6rt et samarbeid mellom partene i publiseringsprosessen. I kraft av rollen som veileder f\u00f8lger et s\u00e6rskilt ansvar for studenten/stipendiaten, og veileder plikter \u00e5 ha studentens beste for \u00f8ye, og ikke utnytte deres avhengighet til egen fordel (*Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi,* punkt 33). Det er rimelig \u00e5 anta at publiseringen av artikkelen var langt viktigere for stipendiatens del enn for veilederne, og stipendiaten uttrykker frustrasjon over manglende respons fra veilederne i fors\u00f8ket p\u00e5 publisering. Veilederne hevder p\u00e5 sin side at de har fors\u00f8kt \u00e5 ta kontakt med stipendiaten gjentatte ganger uten respons. Komiteen registrerer dermed at veiledere og stipendiat har helt ulike oppfatninger om hva slags kommunikasjon som har v\u00e6rt i forkant av publiseringen, men har ikke grunnlag for \u00e5 si hvem som i st\u00f8rst grad har unnlatt \u00e5 besvare henvendelser eller \u00e5 ta kontakt ang\u00e5ende den aktuelle artikkelen. Det er imidlertid komiteens inntrykk at kommunikasjonen gjennomg\u00e5ende har v\u00e6rt d\u00e5rlig, og at dette er noe av grunnen til situasjonen som er oppst\u00e5tt. Stipendiaten burde *uansett* ha gjort veilederne oppmerksomme p\u00e5 at han var i dialog med tidsskriftet og inkludert dem i arbeidet med manuskriptet f\u00f8r publikasjonen. Gitt at veilederne var rettmessige medforfattere p\u00e5 tilsvarende kapittel i avhandlingen, mener komiteen god publiseringspraksis er brutt ved at de senere (og uten forvarsel) ble utelatt som medforfattere.\u00a0\n\n\u00a0N\u00e5r artikkelen f\u00f8rst er publisert er det bare tidsskriftet som kan trekke den tilbake, eventuelt trykke en korrigering og inkludere veilederne p\u00e5 forfatterlisten. NENT mener veiledernes krav om tilbaketrekking av artikkelen er drastisk, og vil ikke tilr\u00e5 dette. NENT st\u00f8tter seg her p\u00e5 retningslinjer utarbeidet av Committee on PublicationEthics. (http://www.publicationethics.org/files/retraction%20guidelines.pdf)\n\n**Vedtak:** Ingierd utarbeider svar til veilederne, med kopi til stipendiaten. Brevet sendes f\u00f8rst p\u00e5 sirkulasjon til medlemmene.\n\n\u00a0\n\n## 8 Innspill fra NENT til forskningsmeldingen\n\nSaksordf\u00f8rer: Ragnhild Lofthus\n\nRegjeringen har varslet at den vil legge frem en ny forskningsmelding i 2013, fire \u00e5r etter \"Klima for forskning\". \u00a0Det var enighet om at NENT b\u00f8r lage et innspill til forskningsmeldingen, gjerne i samarbeid med de andre komiteene. Det er flere tema NENT har v\u00e6rt opptatt av i denne virkeperioden; i h\u00f8ringsuttalelsen til Fagerbergutvalgets innstilling tidligere i \u00e5r var det s\u00e6rlig kommentarer knyttet til m\u00e5ling av forskning, forskningens samfunnsnytte, ph.d.-utdanningen og undervisningens rolle, og dette er temaer komiteen mener b\u00f8r adresseres i forskningsmeldingen ogs\u00e5. I tillegg ble forskningsfinansiering og utfordringer knyttet til programforskning trukket fram som et aktuelle og viktige temaer.\n\nI diskusjonen ble ogs\u00e5 organiseringen av komit\u00e9systemet et tema. Det var bred enighet om at samarbeid p\u00e5 tvers av komiteene er sv\u00e6rt viktig, men at systemet med tre nasjonale komiteer, inndelt etter fagomr\u00e5der, b\u00f8r best\u00e5, ikke minst fordi ulike fagomr\u00e5der har ulike arbeidsformer og kulturer. Dette inneb\u00e6rer blant annet at man m\u00f8ter ulike forskningsetiske utfordringer, og at det ogs\u00e5 er ulike retningslinjer innenfor fag, for eksempel er dette tilfellet n\u00e5r det gjelder regler for forfatterskap.\n\n**\u00a0Vedtak:** Ragnhild Lofthus og Helene Ingierd arbeider med innspill, og tar sikte p\u00e5 \u00e5 sende et utkast til komiteen i januar.\n\n## \u00a09 Om veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner\n\nRetningslinjene som er utarbeidet er i utgangspunktet gode. Komiteen stiller seg imidlertid noe skeptisk til hvordan disse skal brukes, og om de for eksempel skal benyttes til m\u00e5ling av vitenskapelig produksjon ved institusjonene. Dette m\u00e5 klargj\u00f8res. Komiteen mener ogs\u00e5 at retningslinjene etter en tid m\u00e5 evalueres.\n\n**Vedtak:** Kommentarene fra komiteen innarbeides i innspillene til forskningsmeldingen.\n\n## \u00a010 Prioriteringer for NENT 2012-2013\n\n - Innspill til forskningsmeldingen\n - Bes\u00f8ke ett relevant forskningsmilj\u00f8 (Statoil)\n - Vurdere retningslinjene og eventuelle behov for korrigeringer****\n - Mulig tema: syntetisk biologi****\n\nTore Tenn\u00f8e, Direkt\u00f8r i Teknologir\u00e5det, var invitert for \u00e5 orientere om r\u00e5dets arbeid med syntetisk biologi. I 2009 arrangerte Teknologir\u00e5det et \u00e5pnet m\u00f8te om syntetisk biologi i samarbeid med Bioteknologinemnda og Gen\u00f8k, og de har formulert risiko og betenkeligheter samt politiske utfordringer ved utvikling av syntetisk biologi (*Fra r\u00e5det til tinget. Syntetisk biologi \u2013 liv laga?)*. I USA refereres det n\u00e5 gjerne til begrepet \"prudent vigiliance\" (\"etter-snar-prinsippet\"), i stedet for f\u00f8re-var-prinsippet n\u00e5r risiko og betenkeligheter ved syntetisk biologi diskuteres. Tenn\u00f8e r\u00e5det NENT til \u00e5 vurdere forskningsetiske aspekter ved teknologien, slik som behovet for kunnskap p\u00e5 omr\u00e5det, usikkerhet, risiko, og patenter og eierskap. Komiteen fortsetter diskusjonen p\u00e5 neste m\u00f8te.\n\nNeste m\u00f8te: Fellessamling 24. januar og komit\u00e9m\u00f8te 25.januar. Vel m\u00f8tt\\!\n\n\u00a0\nTakk for at du hjelper oss \u00e5 lage en bedre tjeneste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f58d028b-870b-4f02-b32a-5b07082a9993"} {"url": "http://marketplace.xbox.com/nb-NO/Product/SOULCALIBUR/66acd000-77fe-1000-9115-d8024e4d083d?downloadType=GameAddon&noSplash=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:11Z", "text": "# SOULCALIBUR \u2164\n\n\n\n\n\n\n\n\nGames on Demand-versjonen st\u00f8tter engelsk, fransk, italiensk, tysk, spansk, russisk og japansk. Last ned h\u00e5ndboken for dette spillet ved \u00e5 finne spillet p\u00e5 http://marketplace.xbox.com og velge Se spillh\u00e5ndbok. SOULCALIBUR V, the latest chapter in the premier weapons-based fighting series, continues the epic story of the legendary soul swords 17 years after the events of SOULCALIBUR IV. SCV features a fluid 3D battle system, a new battle gauge that enables devastating attacks, increased freedom in character creation and a guest appearance by Ezio Auditore, the Master Assassin from \"Assassin's Creed\u00ae\".\n\n\n\n Denne pakken dekker figurene i SOULCALIBUR V. Den har utstyr fra Patroklos, Pyrrha, Z.W.E.I., Viola og Elysium. Elysiums kl\u00e6r kan ikke brukes av mannlige figurer (beklager p\u00e5 forh\u00e5nd om dette medf\u00f8rer skuffelse.) Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 1\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Miscellaneous Equipment 1\n \n Pakken er kun for mannlige figurer, og inkluderer rustning for en dark warrior. Pr\u00f8v \u00e5 blande og matche gjenstandene med utstyret du finner i spillet, eller med Ancient Armor-pakken\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 8\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Sexy Costumes 2\n \n \n Her kommer neste del i krysningen med Tekken. Dette er kun for kvinner, og beregnet p\u00e5 Kazama-familien. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 7\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Cepheus Compatibility Pack 6\n \n \n - Utgivelsesdato: 19.06.2012\n - St\u00f8rrelse: 12,34 MB\n \n Headgear-serien fortseyyer med denne pakken\\! Vi har n\u00e5 inkludert tradisjonelt samurai-undert\u00f8y i tillegg. Bes\u00f8k Cepheus Store for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 5\" for \u00e5 se detaljert informasjon og bruke gjenstandene.)\n \n ## Valkyrie Armor 1\n Denne pakken passer kun for kvinnelige figurer, og fungerer ogs\u00e5 som rustning for valkyrier. Pr\u00f8v \u00e5 blande og matche pakken med annet utstyr du finner, enten i spillet eller i Ancient Armor-pakken. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 5\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Skeleton Costumes 1\n \n Hva med et kostyme som gj\u00f8r om hele kroppen til bein? Det er enkelte begrensninger til hva man kan kombinere det med, men hvem bryr seg? Du kan se ut som et skjelett\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 4\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n Om \"Active Wear 1\" ikke var din greie, s\u00e5 kanskje denne passer din stil? Pakken inkluderer kl\u00e6r for b\u00e5de herrer og damer, og vi har slengt med en liten bonus ogs\u00e5\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 4\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Headgears 1\n \n \n Vi har en haug med hodeplagg her\\! Inkludert den forbannede masken som Rick bruker i Splatterhouse\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 3\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Modern Costumes 2\n Denne pakken inneholder et samuraikostymet basert p\u00e5 barnas dag. Barnas dag er en japansk helligdag hvor man feirer barneglede. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 3\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n Denne pakken inneholder platerustning i en gotisk stil. Du kan lage mange artige kombinasjer ved \u00e5 kombinere den med de tingene som allerede er i spillet. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 2\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Cepheus Compatibility Pack 2\n \n \n \n - Utgivelsesdato: 24.04.2012\n - St\u00f8rrelse: 30,20 MB\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d7b0c60-18dc-4bcd-b691-4b667ae17136"} {"url": "http://tovsugeren.blogspot.no/2017/08/domstoler-maktfordeling-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:45Z", "text": "### Domstoler, maktfordeling og menneskerettigheter \u2013 En l\u00e5rkort innf\u00f8ring\n\nDet skrives kilometer lange facebookposter og utallige twittermeldinger hvor man p\u00e5 ramme alvor mener at dommere m\u00e5 avsettes, dommer m\u00e5 omgj\u00f8res, det hevdes at man er d\u00f8mt in absentia, offer for justismord, dommere er personlig ansvarlig for dommer og s\u00e5 videre. Det insisteres og forlanges at Domstoladministrasjonen m\u00e5 ta aff\u00e6re og rydde opp. Jeg snakker igjen om det m\u00f8rkeste helvete av konspirasjonsmilj\u00f8et. \nDet er ikke Domstoladministrasjonens (DA) oppgave \u00e5 blande seg inn i avgj\u00f8relser og dommer som domstolene fatter.\u00a0 \n \n \n\n\n \n**Domstolsadministrasjonen virke og oppgaver\u00a0** \nAlle dommere er ansatt av Staten og l\u00f8nnes av Staten. Domstoladministrasjonen (DA) er det administrative organet som har ansvaret for driften av domstolene: Lokaler, utstyr, st\u00f8ttetjenester, rekvisita, etc. DA har ogs\u00e5 det formelle arbeidsgiveransvaret for dommerne, og har ansvar for \u00e5 betale l\u00f8nn, pensjonsinnskudd og forsikringer.\u00a0 \n \n **Dommerne er uavhengige** \nDommerne skal v\u00e6re uavhengig fra politisk styring og kontroll n\u00e5r de treffer sine avgj\u00f8relser. Det er alts\u00e5 et krav om at dommerne skal kunne ut\u00f8ve sin gjerning (d\u00f8mme i rettstvister) uten \u00e5 v\u00e6re under politisk styring og politisk kontroll. Dommernes uavhengighet er vernet i Grunnloven \u00a795 (mine uthevinger): \n\n> *Enhver har rett til \u00e5 f\u00e5 sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal v\u00e6re rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsm\u00f8tet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gj\u00f8r det n\u00f8dvendig. \n> Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet*\n\nDommerne embedsmenn/kvinner, og de har et meget sterkt oppsigelsesvern: De kan ikke sies opp p\u00e5 grunn av at noen er uenig i domsavgj\u00f8relsene. Og det er kun domstolene selv som kan avsette en dommer, se Grl. \u00a722, 2. ledd:\u00a0 \n\n> *Andre embetsmenn \\[dommere\\] kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de m\u00e5 ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.*\n\n**Maktfordelingsprinsippet** \nEr det noe det rotes med i konspirasjonslandskapet s\u00e5 er det hva maktfordelingsprinsippet er og hva det inneb\u00e6rer. Maktfordelingsprinsippet er et politisk-juridisk prinsipp som g\u00e5r ut p\u00e5 at statsmakten skal fordeles p\u00e5 tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en ut\u00f8vende og en d\u00f8mmende. Det var viktig ved utarbeidelsen av den norske Grunnloven i 1814. Det er et prinsipp som er en del av v\u00e5r konstitusjon i Norge, det vil si at det er et prinsipp som danner fundamentet for hvordan v\u00e5rt samfunn er organisert. \n \n Stortinget gir lovene, regjeringen ut\u00f8ver forvaltningsmyndigheten innenfor disse lovene, og domstolene d\u00f8mmer og avgj\u00f8r saker som oppst\u00e5r. Regjering eller Storting har ikke anledning til \u00e5 gripe inn i den d\u00f8mmende virksomhet - domstolen er suveren, og har siste ordet i avgj\u00f8relsen av rettslige tvister. Stortinget og regjeringen kan heller ikke omgj\u00f8re dommer som er avsagt.\u00a0 \nDette fremg\u00e5r ogs\u00e5 av Grl. \u00a7\u00a788 og 90. \n \n**La oss tenke oss f\u00f8lgende scenario:**\u00a0 \nHvordan skulle det v\u00e6rt dersom staten kunne presse domstolen til \u00e5 d\u00f8mme slik staten vil? Hvordan ville det v\u00e6rt hvis det var det ledende politiske partiet eller president/statsminister som til enhver tid kunne f\u00e5 kontroll over domstolene? \u00a0 \n\u00a0\u00a0 \nDet er det vi ser i land som Tyrkia hvor det har v\u00e6rt en utrenskning uten like. Stort sett er all makt n\u00e5 samlet i hendene p\u00e5 president Recep Tayyip Erdogan.\u00a0 \nErdogan erkl\u00e6rte seieren: - Dette er en seier for hele Tyrkias befolkning \n\n> *Erdogans foresl\u00e5tte system er unikt i verden, skrev Henri Barkey, leder for Midt\u00f8sten-programmet til Woodrow Wilson International Center for Scolars i Washington Post. \n> \u2013 Det utvisker all makt som b\u00e5de den lovgivende og den d\u00f8mmende makt har hatt over den ut\u00f8vende, som vil bli samlet i \u00e9n h\u00e5nd \n> Uten den n\u00f8dvendige maktfordelingen risikerer Tyrkia \u00e5 ende opp med et autorit\u00e6rt styre, advarte Venezia-kommisjonen i en rapport til Europar\u00e5det, som ledes av Thorbj\u00f8rn Jagland*\n\nI Polen har Lov og rettferdighetspartiet, et h\u00f8yrepopulistisk parti f\u00e5tt igjennom det de kaller en reform som gj\u00f8r at politikerne f\u00e5r kontroll over domstolene, noe du kan lese her: Nye lover i Polen gir justisministeren kontroll over domstolene. \n \n S\u00e5 langt har presidenten lagt ned veto mot to av de tre lovene som nasjonalforsamlingen godkjente. Den ene er loven ville i realiteten brakt h\u00f8yesterett under politisk kontroll, ved at n\u00e5v\u00e6rende h\u00f8yesterettsdommere ble erstattet med dommere valgt av justisministeren, som ogs\u00e5 er riksadvokat. President Dudas argument er at en riksadvokat ikke b\u00f8r ha makt til \u00e5 utnevne h\u00f8yesterettsdommere. Polens president legger ned veto mot omstridt rettsreform. \nVeien til diktatur og enevelde kan v\u00e6re kortere enn vi tror. Vi b\u00f8r beskytte og hegne om maktfordelingsprinsippet. \u00a0 \n \n **Menneskerettighetenes plass i v\u00e5rt lovverk\u00a0** \nNorge vedtok menneskerettsloven i 1999 som var en milep\u00e6l i rettsutviklingen, ved at blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble gitt status som norsk lov, og med fortrinnsrett ved motstrid med annen norsk lovgivning. Dette nevnes sv\u00e6rt sjeldent i konspirasjonsmilj\u00f8et, kanskje fordi man faktisk ikke vet om dette.\u00a0 \n \n Det ble i 2014 gjort en rekke endringer i grunnloven. \u00a0 \nKunngj\u00f8ring av endringer i Grunnloven (menneskerettigheter) \n\n> *Stortinget vedtok tirsdag 13. mai 2014 en rekke endringer i Grunnloven. Form\u00e5let med vedtakene var \u00e5 styrke menneskerettighetene i Grunnloven, og hadde sin bakgrunn i Menneskerettighetsutvalgets rapport fra desember 2011 (Dok.nr.16 (2011-2012).*\n\nDen europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har ogs\u00e5 regler om domstolene. I artikkel 6 kan man lese dett: \n\n> *For \u00e5 f\u00e5 avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov*\n\nDomstolen skal alts\u00e5 v\u00e6re uavhengig. Staten har forpliktet seg til dette b\u00e5de gjennom vedtakelsen av Grunnloven og ved \u00e5 forplikte seg til \u00e5 overholde reglene i EMK. \n \n **Domstoladministrasjonen er ikke en ankeinstans.** \nDet er helt \u00e5penbart at DA ikke kan gripe inn i den virksomheten som dommere ut\u00f8ver n\u00e5r de behandler og avgj\u00f8r rettstvister. Det ville det v\u00e6re et brudd p\u00e5 EMK art 6, Grl. \u00a7\u00a722, 88 og 95, samt maktfordelingsprinsippet.\u00a0 \nDet samme vil gjelde fors\u00f8k p\u00e5 inngripen fra andre offentlige organer. Dermed blir det uforst\u00e5elig den hylingen man ser fra s\u00e6rlig konspirasjonsmilj\u00f8et hvor man tilsynelatende hevder \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt opptatt av menneskerettigheter og grunnloven. Det er helt \u00e5penbart at DA ikke kan gripe inn i den virksomheten som dommere ut\u00f8ver n\u00e5r de behandler og avgj\u00f8r rettstvister. S\u00e5 hva gj\u00f8r man hvis man er misforn\u00f8yd med en dom? Man kan anke til en h\u00f8yere rett. Men n\u00e5r ankemulighetene er utt\u00f8mt er dommen rettskraftig, og slik m\u00e5 det v\u00e6re i en rettsstat.\u00a0 \n \n Det hyles og skrikes i konspirasjonsmilj\u00f8et, og det er som regel alle andres feil n\u00e5r livet ikke ble slik man kanskje s\u00e5 for seg.\u00a0 \nDet har skjedd en tydelig radikalisering i konspirasjonsmilj\u00f8et som er blitt mer synlig de senere \u00e5r. Antisemittisme, antivaksine, anti-barnevern, anti-samfunn og andre ville historier har boblet til overflaten, noe som bare har akselerert etter at Donald Trump vant valget i USA. Fakta biter sjelden p\u00e5 mennesker fra konspirasjonsmilj\u00f8et. Fors\u00f8ker du \u00e5 gi de selv enkle fakta, s\u00e5 er du straks en del av deres konspirative verden. Det jeg har gitt en l\u00e5rkort innf\u00f8ring i her, er ikke noe annet enn pensum p\u00e5 skolen i dag.\u00a0 \n \n \nMenneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone \n \n \n Lagt inn av Tor J. N\u00e6ss kl. s\u00f8ndag, august 13, 2017 \n\n Etiketter: Domstoladministrasjonen, domstoler, Grunnloven, konspirasjonsmilj\u00f8et, Maktfordelingsprinsippet, menneskerettskonvensjon, Regjeringen, Stortinget \n#### 1 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLukas F. Olsnes-Lea sa...\n\nHei Tor J. N\u00e6ss \n \nSom begynnelse, s\u00e5 m\u00e5 jeg si jeg beundrer ditt p\u00e5gangsmot for din sak om \"det gode Norge\". En slags rettsvitenskapens James Randi, s\u00e5nn passe popul\u00e6rt sagt. \n \nMen alts\u00e5 for \"justismord p\u00e5 den andre siden\", alts\u00e5 ikke uskyldig d\u00f8mte mennesker, men mennesker som aldri har f\u00e5tt fremme sin sak for rettsapparatet p\u00e5 grunn av flere forhold, ogs\u00e5 korrupsjon, kanskje typisk sett fra Barnevernet. S\u00e5 jeg har denne lenken du kanskje vil kikke litt p\u00e5: \nhttps://www.aftenposten.no/norge/i/6jGV0/52-barnevernsbarn-utsatt-for-grove-overgrep \n \nS\u00e5 til meg selv, med en eneste \"konspirasjon\", om Scandinavian Star ulykken. \nS\u00e5 jeg henvender meg til 3 advokater, alle sitter i Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg (man skulle jo gjerne tro de da var eksperter p\u00e5 menneskerettigheter, og ikke \"l\u00e6rlinger\"/etterutdanning). Jo, hva skjer? De nekter \u00e5 ta saken, alle 3, og samtidig nekter \u00e5 henvise meg til en annen advokat som kan ta saken. Det jeg vil karakterisere som brudd p\u00e5 \"Kapittel 12. Regler for god advokatskikk, 3.1.1 En advokat m\u00e5 ikke p\u00e5ta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten, fra en annen advokat p\u00e5 en klients vegne eller fra et kompetent organ.\" Dette klaget jeg videre til Advokatforeningens Disiplin\u00e6rutvalg, dvs. 3 klager, en for hver advokat. Resultat? De ble f\\*en meg FRIKJENT\\! En referanse er OSL-022-2011, f.eks. \"Justismord p\u00e5 den andre m\u00e5ten\"? Absolutt. \nHer er fortsettelsen p\u00e5 min sak \"med en papirremse av en sak helt til H\u00f8yesterett\", fullstendig uten et rettsm\u00f8te og uten en advokat og \\_ihvertfall\\_ uten Hovedforhandling som det jo kalles. Lenke: \nhttp://controversial777.blogspot.no/2011/11/message-regarding-blatant-violations-of.html \n \nEtter hva jeg n\u00e5 vet om traumer og andre vanskeligheter som (den generelle) korrupsjon i samfunnet (ja, i Norge) s\u00e5 er jeg IKKE i tvil om at \"justismord p\u00e5 den andre m\u00e5ten\" faktisk skjer rundt omkring i hele landet og den generelle henvisningen for det er faktisk antall selvmord som ligger p\u00e5 ca. 550 i \u00e5ret uten at noen med integritet kan gi en stemme for hva de har g\u00e5tt igjennom, som ofre for kriminalitet og annet\\! \n \nTakk for meg\\! \n \nLukas F. Olsnes-Lea\n\n tirsdag 29. august 2017 02:33:00 CEST \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "399be5a1-2596-4290-af4a-8e12693d42b7"} {"url": "http://buienradars.eu/privat-dansk-sex-eb-massage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:54Z", "text": "Sanne K i hendes f\u00f8rste porno casting. Her p\u00e5 siden kan du finde mange massage- og escortpiger, som arbejder p\u00e5 Fyn. You will delight at my sexy firm body,natural breast,smooth skin and silken hair\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "657123b4-bfba-4697-b48d-afacf8da76b6"} {"url": "http://www.nationen.no/distrikt/slakter-gris-pa-gammelt-vis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:25Z", "text": "# Slakter gris p\u00e5 gammelt vis\n\nP\u00e5 voksende m\u00e5ne i over 60 \u00e5r har Alf og Lars p\u00e5 Lesja v\u00e6rt med p\u00e5 tradisjonell slakting av julegris. Nye generasjoner i Gudbrandsdalen st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 l\u00e6re.\n\n\n\nBygdeslakter Alf Riise p\u00e5 Lesja klar med skoldekniven \u2013 og gudbrandsd\u00f8ler i alle aldre f\u00f8lger med. Alle foto: B\u00e5rd B\u00e5rdl\u00f8kken\n\n07.01.2017, klokken 21:00\n\n** Lars Kristian Steen\n\n** Lars Kristian Steen\n\nPublisert: 07.01.17, 21:00\n\nOppdatert: 07.02.18, 07:17\n\nN\u00e5r m\u00e5nen vokser og sn\u00f8 og is legger seg over fjellbygdene nord i Gudbrandsdalen slipes slakteknivene. Samtidig damper det fra store vasskjeler n\u00e5r skoldevann klargj\u00f8res for slakting av julegrisen rundt om p\u00e5 g\u00e5rdene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c999a11d-87e0-4496-81cb-d950936afc9b"} {"url": "http://alexiashageverden.blogspot.com/2008/11/min-snn-en-don-juan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:46Z", "text": "## torsdag 13. november 2008\n\n### Min s\u00f8nn - en Don Juan...??\n\nEn av mine s\u00f8nner - han p\u00e5 snart 6 \u00e5r kom til meg i g\u00e5r morrest: \n \n**Han**: \n\"Mamma, \u00e6 m\u00e5 f\u00f8rrt\u00e6lle d\u00e6 n\u00e5kka.\" \n \n**Meg**: \n\"Jaha, ka e det du vil f\u00f8rrt\u00e6lle da?\" \n \n**Han** *(med ei blanding av stolthet og forlegenhet):* \n\"I g\u00e5r p\u00e5 bussholdeplassen sa jentan tel m\u00e6 at \u00e6 va s\u00f8t.\" \n \n**Meg**: \n\"K\u00e6m? Jentan i klassen?\" \n \n**Han** *(med stjerner i blikket)*: \n\"Nei, de store jentan... - og du m\u00e5 ikkje f\u00f8rrt\u00e6lle det tel n\u00e5n...\" \n \n \nSynes det var vel tidlig... ;) \n \nHehe...\n\n#### 3 Comments:\n\n - Rita said... \n Skal tidlig kr\u00f8kes som god jentefut skal bli :D \n \n Ungene er herlige i den alderen :)\n \n 13. november 2008 kl. 12:55 \u00a0 \n\n - Berit said... \n Men det har du alts\u00e5 gjort, fy deg\\! (lol)\n \n 13. november 2008 kl. 12:59 \u00a0 \n\n - Soleien said... \n De kommer fort nok i alderen da det er grusomt \u00e5 bli kalt for s\u00f8t, s\u00e5 det er bare \u00e5 ta det inn i fulle drag :-) Det er en god f\u00f8lelse \u00e5 kjenne seg beundret\\! \n \n Eldstemann hos oss, som n\u00e5 er sju, har operert med opp til tre kj\u00e6rester om gangen til tider; jeg f\u00f8ler vi har hatt diskusjoner som jeg ikke hadde ventet f\u00f8r om ti \u00e5r kanskje\\*lol\\* Jeg er enig med deg at det er litt tidlig, men er glad for at han kan leke med jentene ogs\u00e5. Det er nok ingen ulempe heller med litt erfaring n\u00e5r de blir eldre og det virkelig gjelder \u00e5 ha drag p\u00e5 damene;)\n \n 13. november 2008 kl. 18:30 \u00a0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f3097f-4b81-4a1e-aea9-6c1891a632dd"} {"url": "http://livmakemeup.blogspot.com/2011/06/neglestp-hvite-tipper-med-guccilogo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:23Z", "text": "Britts negler: Hun skulle p\u00e5 stort party,\u00a0s\u00e5 hun ville ha\u00a0neglene litt ekstra lange. \nLitt bling ble det ogs\u00e5, i form av Guccilogo i gull :-) \n \n\n\n\n \n\n\n\n \n\n\n\n\n{ Trine } | 5. juni 2011 kl. 22:13 sa... \n\nNYDELIG\\! e s\u00e5 lekkert med s\u00e5nne negla :) \n \nkl\u00e6m\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b36e4b38-3f3a-4dfe-a523-c41fac454a57"} {"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/index3840.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:17Z", "text": "## NRK2\u00a0fredag\u00a030. april 2010\u00a0kl\u00a020.00\u00a0Fredag i hagen\n\n# En god start i hagen\n**- Bruk gamle halmballer og kasserte vinduer, s\u00e5 kan du p\u00e5 en enkel og billig m\u00e5te f\u00e5 fram b\u00e5de gr\u00f8nnsaker og blomster tidlig.** \n \nGustav demonstrerer hvordan han setter i stand kj\u00f8kkenhagen og bygget enkle drivbenker for \u00e5 gi de nys\u00e5dde plantene lun jord. \n \nMarie viser hvordan man breds\u00e5r for \u00e5 kunne f\u00e5 fram masse planter, mens kokken Tareq henter ramsl\u00f8k i skogen sammen med Gustav. Med disse og et par andre urter fra fjord\u00e5ret, tryller han fram tilbeh\u00f8r til grillet lam. \n \nEn liten tur til Spania blir det ogs\u00e5 tid til. Hos Lindsay Blyth, som har drevet med hagebruk i fem ulike klimasoner, kommer det fram at alle fors\u00f8ker \u00e5 utvide grensene for det som det er mulig \u00e5 dyrke. \n \n**Om serien** \nFredagskveld: Kryp opp i sofaen og la deg inspirere av hageprogrammene til svenske Pernilla, Gustav og Tareq. Allerede neste dag kan du selv sette spaden i joden og starte opp prosjektet som du har grublet p\u00e5 en tid; kanskje n\u00e5 gj\u00f8dslet med helt nye ideer? \n \n\"Fredag i hagen\" inneholder alle typer hageliv; blomster i og utenfor drivhuset, planter i krukker og p\u00e5 balkonger, men ogs\u00e5 det \u00e5 dyrke frukt og gr\u00f8nnsaker og hvordan tilberede jordens gr\u00f8de. Og dessuten, selve livet i og rundt hagen. Programmene er alltid aktuelle i forhold til \u00e5rstiden. \n \n \nSvensk hageserie fra 2009 \nProduksjon: SVT \nOriginaltittel: Tr\u00e4dg\u00e5rdsfredag \nPressekontakt: Sidsel Mundal 414 52 326 / 23 04 92 82 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb6db296-5ca3-4c09-95c0-e968dde42c22"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/espen-aas-vurderte-a-slutte-i-nrk-for-a-bli-i-london-tarene-rant-da-jeg-gikk-ut-dora-det-er-det-desidert-kuleste-jeg-har-gjort/398518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:22Z", "text": "\n\n# SOMMERPRATEN:\n\n## \\- T\u00e5rene rant da jeg gikk ut d\u00f8ra. Det er det desidert kuleste jeg har gjort, sier Espen Aas om \u00e5rene i London\n\nSiden 2013 har Espen Aas v\u00e6rt stemmen fra London for NRK - og han har elsket hvert sekund. N\u00e5 blir han politisk reporter og supervikar p\u00e5 Marienlyst, og innr\u00f8mmer at overgangen blir t\u00f8ff.\n\n - Erik Waatland\n - 7\\. aug. 2017 - 15:15 Endret 9. aug. 2017 - 09:12 \n\nFor noen journalister er dette en jobb.\n\n**For andre er det en livsstil.**\n\n**Espen Aas** fra Horten m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re i siste kategori.\n\n44-\u00e5ringen har s\u00e5vidt rukket \u00e5 sette f\u00f8ttene i bakken etter fire \u00e5r som korrespondent for **NRK** i **London** - i et eventyr som\u00a0startet i 2013, men som n\u00e5 er slutt.\n\n### **Espen Aas (44)**\n\nJournalist i NRK.\n\nNylig avsluttet jobben som korrespondent for statskanalen i Storbritannia.\n\nUtdannet innen medievitenskap ved\u00a0University of London Goldsmith College (BA)\n\nI alle fall enn s\u00e5 lenge, skal vi tro den erfarne journalisten:\n\n**\u2013 Det er ingen som helst tvil om at jeg skal tilbake i den jobben, sier Aas og er d\u00f8nn seri\u00f8s i blikket.**\n\n\u00a0\n#### \u2013 Trives best ute blant folk\n\n\n\nHan har v\u00e6rt tilknyttet NRK siden 1993 - med unntak fra studiene ved\u00a0Goldsmiths University of London.\n\nDer han har jobbet i Alltid Nyheter, ved ulike \u00f8konomiredaksjoner, han har v\u00e6rt vaktsjef i Dagsrevyen, reporter, programleder, reportasjeleder og nestleder p\u00e5 avdelingen for politikk og \u00f8konomi.\n\nTilv\u00e6relsen som sjef var derimot ikke noe for ham:\n\n**\u2013 Jeg trives best ute blant mennesker og jeg elsker \u00e5 lage spennende saker, s\u00e5 jeg fikk endelig jobbe som politisk reporter f\u00f8r jeg grein meg til jobben som korrespondent.**\n\nDe fire \u00e5rene i Storbritannia har preget Aas sin journalistikk i betydelig grad, der han har m\u00e5ttet rapportere alt fra flere terrorangrep til d\u00f8dsbranner eller historier om Brexit og mye annet.\n\nSelv sitter han igjen med en enorm takknemlighet.\n\n**\u2013 Det her v\u00e6rt de mest ellevilt morsomme \u00e5rene i hele mitt liv. Det har v\u00e6rt kjempeslitsomt med lite s\u00f8vn, altoppslukende og jeg har sikkert blitt 10 \u00e5r eldre, men det har samtidig bare v\u00e6rt kult, sier han og forsetter:**\n\n### **Fem sommersp\u00f8rsm\u00e5l**\n\n***1. Hvordan ser din mediesommer ut?\u00a0***\n\nJeg er fortsatt s\u00e5 nerd at jeg starter dagen med Today Programme p\u00e5 BBC og leser The Times og The Guardian. F\u00f8r det sjekker jeg min britiske Twitter-feed. S\u00e5 g\u00e5r jeg innom NRK, Aftenposten og VG og noen ganger Dagbladet.\u00a0\n\n***2. N\u00e5r kj\u00f8pte du sist en papiravis i l\u00f8ssalg?***\n\nDet er mange \u00e5r siden jeg kj\u00f8pte en norsk papiravis, men jeg har gjort det noen ganger i UK for \u00e5 kunne vise den p\u00e5 TV, men det er uhyre sjelden. Jeg synes ikke det er et format som er spesielt hendig lengre.\n\n***3. Hvilke str\u00f8mmetjenester abonnerer du p\u00e5?***\n\nSpotify, Netflix, Sky og HBO.\n\n***4. Er det riktig \u00e5 bruke 135 millioner kroner p\u00e5 en kommersiell allmennkringkaster?***\n\nDet er vanskelig, men jeg tror man skal sp\u00f8rre seg hva vi mister hvis vi ikke gj\u00f8r det. I prinsipp virker det litt rart at noe som er kommersielt ikke skal kunne leve av et marked, men n\u00e5r vi er s\u00e5 lite marked, s\u00e5 m\u00e5 vi kanskje gj\u00f8re det.\n\n***5. NRK f\u00e5r nesten 6 milliarder kroner. B\u00f8r noe av dette fordeles p\u00e5 resten av mediebransjen?***\n\nJa, fordi det er det vi har valgt som v\u00e5r allmennkringkaster og som gir folk et godt tilbud p\u00e5 TV, radio og nett. Jeg vet ikke om det riktige er \u00e5 gj\u00f8re NRK betydelig d\u00e5rligere for \u00e5 gj\u00f8re andre medier litt bedre. Kanskje er det andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.\n\n\u2013 Jeg klarer bare ikke \u00e5 oppsummere de fire \u00e5rene med noe annet enn positivt - uansett hvor sterke inntrykkene har v\u00e6rt eller hvor mye jeg har m\u00e5ttet ofre av tid med b\u00e5de familie, barn og venner. Det har v\u00e6rt en sammenhengende fest, selv om det har v\u00e6rt t\u00f8ffe saker. Jeg tror det var noe jeg lengtet etter \u00e5 gj\u00f8re.\n\n***\u2013 Er det slik du trives best?***\n\n**\u2013 Ja, det viser seg jo det da. Jeg har alltid synes det har v\u00e6rt kult \u00e5 v\u00e6re en del av Dagsrevyen og Dagsnytt og de andre store redaksjonene med kolleger, s\u00e5 jeg synes det var litt skummelt \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re alene om absolutt alt fra regnskap til regninger til reisebestillinger og s\u00e5 videre. Men jeg har digget det og har aldri jobbet s\u00e5 bra journalistisk.**\n\n\u00a0\n#### Fra viktig til \u00abuviktig\u00bb\n\nFolkene er det han vil huske aller best. Men det var ikke alltid like enkelt \u00e5 v\u00e6re fra NRK i store Storbritannia:\n\n\u2013 Fra Norge var jeg vant med at alle ville snakke med meg, fordi de aller fleste ville p\u00e5 Dagsrevyen. Men der borte var det totalt annerledes med stengte d\u00f8rer og ingen som er interessert i deg. Forskere, politikere, n\u00e6ringslivet og popstjerner - de orker nesten ikke snakke med norske medier, for det er s\u00e5 lite land.\u00a0\n\n***\u2013 Hva gjorde du da?***\n\n\u2013 Jeg m\u00e5tte tilpasse meg og det ble faktisk bedre journalistikk av det, for jeg m\u00e5tte fortelle historiene gjennom de som opplevde det - enten det var innstramminger i offentlige budsjetter, flom eller andre ting.\n\n**- Journalister har s\u00e5 innmari lett for \u00e5 l\u00f8pe etter de som ser ting ovenfra, men n\u00e5 har jeg sett ting nedenfra. Og det er det mest nyttige jeg noen gang kunne ha gjort.**\n\n\u2013 Jeg tror jeg har blitt et bedre menneske rent personlig og hvert fall som journalist, sier Aas.\n\nDen erfarne reporteren sitter igjen med mange historier etter fire \u00e5r som journalist i Storbritannia. Fortsatt river d\u00f8dsbrannen og skandalen i Grenfell Tower i ham, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 terroraksjonene i landet. Han reiste ogs\u00e5 to ganger til Paris og en gang til Brussel for \u00e5 dekke terror.\n\n***\u00a0\u2013 Hvordan blir du p\u00e5virket av jobben som person?***\n\n\u2013 Man kan bli litt *shallow*... jeg vet ikke hva man kaller det p\u00e5 norsk - kanskje litt grunn? Kynisk? sier reporteren og pr\u00f8ver \u00e5 finne de norske ordene.\n\n\u2013 Jeg husker at jeg ble med en ambulanse ut p\u00e5 jobb en natt og der s\u00e5 jeg en mann d\u00f8 like ved der jeg sto - etter at han hadde hoppet fra et tak. Jeg sto og s\u00e5 p\u00e5 en fyr d\u00f8 og det har jeg aldri gjort f\u00f8r. Han norske legen spurte meg noen dager etterp\u00e5 om det gikk bra med meg og jeg tenkte at jeg var ikke ber\u00f8rt i det hele tatt. Jeg var bare p\u00e5 jobb.\n\nDen engasjerte reporteren er derimot ikke bare kald etter grusomme hendelser. Terroren i **Manchester** gikk noe innp\u00e5 ham etter \u00e5 ha intervjuet barn p\u00e5 samme alder som hans egne d\u00f8tre.\n\n**\u2013 Da fikk jeg veldig klump i halsen og tok det personlig. Ogs\u00e5 terrorangrepene i London ble personlige for meg, for jeg er s\u00e5 glad i byen.**\n\n\u00a0\n#### Har aldri hatt en \u00abordentlig\u00bb jobb\n\nEspen Aas skulle egentlig ikke bli journalist, men \u00f8konom. Men p\u00e5 grunn av finanskrisen, var det kanskje den minst lukrative utdanningen man kunne ta p\u00e5 den tiden, sier han.\n\n**\u2013 Jeg gikk p\u00e5 BI med langt h\u00e5r og en rockete t-skjorte og s\u00e5 meg rundt og tenkte: \u00abNei, dette g\u00e5r ikke\u00bb. Siden har jeg aldri f\u00e5tt meg en ordentlig jobb - jeg har bare v\u00e6rt journalist, ler han.**\n\nJournalistisk har han for det meste v\u00e6rt i NRK hele karrieren, men en kort periode i n\u00e6rradioen i Horten. Han har ogs\u00e5 jobbet i lokalavisen Gjengangeren ved siden av videreg\u00e5ende.\n\n\u2013 Jeg skj\u00f8nte ikke p\u00e5 det tidspunktet at man kunne ha dette som jobb, for jeg trodde det var p\u00e5 g\u00f8y ved siden av tiden som elev, haha, minnes han.\u00a0\n\nMen jobb ble det og etter hvert ville han formalisere det hele og reiste til nettopp London for \u00e5 ta en bachelor i medievitenskap ved University of London Goldsmith College.\n\nAas elsker Storbritannia, kulturen og menneskene p\u00e5 ball\u00f8ya. Og han misliker sterkt noe vi nordmenn gj\u00f8r - gang p\u00e5 gang:\n\n**\u2013 K\u00f8kulturen i dette landet... huff\\! Det er bare \u00e5 gi opp med en gang. Hvordan g\u00e5r det an \u00e5 ikke slippe folk av bussen f\u00f8r du skal p\u00e5? Utrolig, sier han bestemt.\u00a0**\n\nAas er som alltid pent kledd - slik vi har sett ham rapportere fra London. Nybarbert, dress og med en h\u00f8flighet de fleste nordmenn hopper glatt over. Reporteren innr\u00f8mmer \u00e5 f\u00f8le seg litt \u00abp\u00e5 bes\u00f8k\u00bb i Norge - n\u00e5 som han er tilbake.\n\n***\u2013 Skal du slappe av n\u00e5 som du er hjemme igjen?***\n\n\u2013 Huff, nei - jeg h\u00e5per ikke det. Jeg er jo ikke noe god p\u00e5 de greiene der, ler han og fortsetter:\n\n**\u2013 Jeg har jo v\u00e6rt hjemme bare noen dager, men det f\u00f8les ut som noen m\u00e5neder. Jeg \u00f8ver meg n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 ro ned og ha telefonen i flymodus p\u00e5 natta og det har jeg ikke gjort p\u00e5 fire \u00e5r, s\u00e5 det er kjemperart.**\n\n***\u2013 Hvordan blir denne overgangen da?***\n\n\u2013 Det kommer til \u00e5 bli rart, men jeg f\u00e5r bare st\u00e5 i det. Det er utrolig mange flinke folk her i NRK, s\u00e5 det skal g\u00e5 bra. N\u00e5 skal jeg jobbe i politisk avdeling og ser fram til \u00e5 dekke valget.\n\n\u00a0\n#### Vil reise tilbake\n\n\n\n***\u2013 Har du gruet deg litt til \u00e5 komme tilbake eller?***\n\n**\u2013 Jeg har ikke gruet meg litt, for jeg har gruet meg helt ellevilt mye. Det var virkelig slik at t\u00e5rene rant n\u00e5r jeg gikk ut av d\u00f8ra i huset mitt. Jeg har helt knust over at det var slutt. Det er det desidert kuleste jeg har gjort i min karriere s\u00e5 langt.**\n\n***\u2013 Vil du ikke reise et annet sted for NRK da?***\n\n\u2013 Hvorfor i all verden skulle jeg det? Journalistisk sett hadde det v\u00e6rt g\u00f8y, men jeg er s\u00e5 utrolig glad i London, s\u00e5 kunne jeg velge ville jeg heller reise dit enn for eksempel Washington - som jo er en god nummer to. Men det er ikke London...\n\nHar skrevet opp absolutt alle sakene han har gjort og snittet viser en plass mellom 600-700 leveranser i \u00e5ret - noe som inkluderer direktesendinger ogs\u00e5.\n\n***\u2013 Hva vil du gj\u00f8re n\u00e5 da?***\n\n\u2013 Reise tilbake, sier han bastant og fortsetter:\n\n**\u2013 Det er ingen tvil om at jeg skal tilbake. Det er det landet jeg passer best i. Jeg liker til og med bedre \u00e5 kj\u00f8re bil p\u00e5 venstre side av veien.\u00a0**\n\n\u00a0\n#### Tenkte \u00e5 si opp\n\n***\u2013 Du kunne ikke bare f\u00e5 deg en jobb i britisk media da?***\n\n**\u2013 Jo, og jeg lekte lenge med tanken p\u00e5 \u00e5 si opp NRK-jobben, men det er vanskelig, for jeg har barn som ville hjem. Ogs\u00e5 mener jeg jo at det \u00e5 v\u00e6re reporter i NRK er den mest priviligerte\u00a0jobben man kan ha i denne bransjen. Men jeg skal tilbake og neste mulighet kommer ved neste utlysning, smiler han.**\n\n***\u2013 Du kunne ikke dratt til politikken eller kommunikasjonsbransjen?***\n\n\u2013 Aldri\\! Hvis jeg var mest opptatt av \u00e5 tjene greit og var lei av NRK er det kanskje noe, men jeg vet ikke om jeg klarer \u00e5 bli lei av NRK. Det er s\u00e5 fine folk ogs\u00e5 ville jeg blitt helt koko av kjedsomhet etter tre dager. \u00a0Jeg ville g\u00e5tt fullstendig p\u00e5 veggen, ler han.\n\nBritiske myndigheter har krevet korrespondenten for en halv million i skattepenger i \u00e5ret, s\u00e5 det har v\u00e6rt et tapsprosjekt av dimensjoner, sier Aas, men han ville ikke v\u00e6rt foruten det:\n\n***\u2013 S\u00e5 n\u00e5 er du blakk, sliten og lei?***\n\n\u2013 Blakk, sliten og lykkelig, smiler Aas og fortsetter:\n\n**\u2013 Det har noen ganger v\u00e6rt h\u00e5nd til munn p\u00e5 grunn av det h\u00f8ye pundet, men \u00abfuck it\u00bb. Noen ganger tenker jeg at denne jobben er s\u00e5 kul at jeg burde betalt for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 holde p\u00e5, ler han avslutningsvis.**\n\n\u00a0\n#### ***\u00a0F\u00e5 et tilbakeblikk p\u00e5 Aas sine \u00e5r i London:***\n\n> London 2013 - 2017.\n> Det har v\u00e6rt trist p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter \u00e5 forlate London. Ikke minst fordi det bet\u00f8d slutten p\u00e5 fire \u00e5rs n\u00e6rt samarbeid med fotograf og redigerer Johan E Bull og hans Nordic Productions. Et samarbeid som ogs\u00e5 ble til et n\u00e6rt vennskap der vi dekket alt fra blodig terror, via valg, folkeavstemninger, politikk til kultur og sport. Som en avskjedsgave, satte han sammen noen f\u00e5 av de mange hundre jobbene vi rakk \u00e5 gj\u00f8re sammen. Nostalgisk jeg? OK da. Iallfall ble det slik:\n> \n> Posted by Espen Aas, NRKs London-korrespondent 2013-2017 on 6. august 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41334d01-6d21-4284-9b53-478066da992f"} {"url": "http://www.tiller.vgs.no/Fagtilbud/Helse--og-sosialfag/Aktiviteter-pa-helse--og-oppvekstfag/Livsglede-for-eldre-pa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:46Z", "text": "# \"Livsglede for eldre\" p\u00e5 Nidarvoll\n\n13\\. juni\u00a0arrangerte elevene p\u00e5 Vg2 helsefagarbeider \"Livsglede for eldre\" p\u00e5 Nidarvoll helsehus. Aktiviteter som trim, bowling, quiz, manikyr, sang og tur med hund, ble godt mottatt.\n\nUnder ser vi de glade arrang\u00f8rer.\n\n\n\n \n / foto: Ann Karin Solberg \nSist oppdatert: tirsdag 26. juni 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "662fdca6-748e-4ff4-8f75-afd20cd4ef50"} {"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/index7f3e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:03Z", "text": "# Faiths hemmelighet\n**I kveld begynner helt nye episoder i den spennende dramaserien \"Den tredje vakten\". Brannmannen Jimmy Doherty ligger p\u00e5 sykehuset etter en skyteepisode, ambulansesj\u00e5f\u00f8r Bobby Caffey m\u00e5 ta seg av en 4-\u00e5ring, mens politibetjent Faith Yokas skjuler en hemmelighet for ektemannen sin\u2026** \n \nVi f\u00f8lger videre den dramatiske hverdagen til hjelpemannskapene som jobber den tredje vakten i New York. I siste episode i forrige sesong s\u00e5 vi at brannmannen Jimmy Doherty (Eddie Cibrian) ble alvorlig s\u00e5ret ute p\u00e5 jobb \u2013 ikke i en brann, men av en bev\u00e6pnet desperado. \n \nI kveld blir det en kamp mot klokken for politistyrken i det 55. distrikt. Sully (Skipp Sudduth) og flere andre m\u00e5 finne en kidnappet mann f\u00f8r det er for sent. Han er nemlig blitt levende begravet\\! \n \nImens hangler og g\u00e5r ekteskapet til Faith Yokas (Molly Price). Stemningen mellom ekteparet er meget anspent, og det gj\u00f8r det ikke lettere for Faith \u00e5 fortelle ektemannen hemmeligheten hun b\u00e6rer p\u00e5. Hun er gravid\u2026 \n \n**Om \"Den tredje vakten\"** \nI det intense actiondramaet fra New York f\u00f8lger vi en gruppe uredde og engasjerte kvinner og menn fra ambulansetjeneste, brannvesen og politi, b\u00e5de p\u00e5 jobb og i privatlivet. De har ingen normal arbeidsdag \u2013 fra klokken 15.00 til langt p\u00e5 natt jobber den tredje vakten utrettelig for \u00e5 redde mennesker i den ytterste n\u00f8d. \n \nMonte \"Doc\" Parker (Michael Beach) og Carlos Niete (Antony Ruivivar) arbeider i det unge og t\u00f8ffe ambulanseteamet. Hver dag m\u00e5 de takle tragedier og strekker seg langt for \u00e5 hjelpe mennesker i n\u00f8d. \n \nKim Zambrano (Kim Raver) tilh\u00f8rer ogs\u00e5 ambulanseteamet, og kompanjongen Bobby Caffey (Bobby Cannavale) er hemmelig forelsket i henne. Kim har imidlertid v\u00e6rt gift med Jimmy Doherty (Eddie Cibrian), og de har en liten s\u00f8nn sammen. Doherty er en iherdig og dyktig brannmann, men desto mer lettsindig i privatlivet. Dohertys partner er den energiske og modige Alex Taylor (Amy Carlson). \n \nFor Faith Yokas er det \u00e5 v\u00e6re Maurice \"Bosco\" Boscorellis partner vanskeligere enn \u00e5 takle mann og to barn. De to politifolkene krangler til stadighet, men vet ogs\u00e5 at de kan stole uforbeholdent p\u00e5 hverandre. Boscos m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndheve loven p\u00e5 kolliderer med veteranen John \"Sully\" Sullivans (Skip Sudduth) oppfatning av politiyrket. \n \nSully pr\u00f8ver stadig \u00e5 l\u00e6re sin unge partner Ty Davis (Coby Bell), at \u00e5 v\u00e6re politimann betyr ikke bare \u00e5 fange skurker, men ogs\u00e5 \u00e5 hjelpe mennesker som har det vanskelig. \n \nAmerikansk action/dramaserie \nOriginaltittel: Third Watch \nProduksjonsselskap: John Wells Productions i samarbeid med Warner Bros. Television. \nProdusenter: John Wells og Christopher Chulack \nI rollene: Michael Beach, Antony Ruivivar, Kim Raver, Bobby Cannavale, Eddie Cibrian, Amy Carlson, Jason Wiles, Molly Price, Skip Sudduth, Coby Bell \nPressekontakt: Sidsel Linden, tlf. 23 04 98 41 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b24225-904e-4852-b81a-f0438ef9df68"} {"url": "https://travels.kilroy.no/destinasjoner/nord-amerika/usa/grand-canyon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:19Z", "text": "Zen moment med utsikt over Grand Canyon****\n# Reiser til Grand Canyon\n\n - 13 fantastiske steder du m\u00e5 innom p\u00e5 road trip i USA\n\nMed sitt fantastiske og enest\u00e5ende landskap er Grand Canyon virkelig et naturunder og en av verdens st\u00f8rste attraksjoner. Ikke bare er omgivelsene vakre, men stedet inneholder ogs\u00e5 en spennende kulturhistorie, og er absolutt verdt et bes\u00f8k - du vil garantert aldri se noe lignende\\!\n\nGrand Canyon er nasjonalpark i delstaten Arizona som m\u00e5ler 446 km lang fra South Rim til North Rim og strekker seg hele veien til Colorado. Det var Coloradoelven, som renner gjennom Grand Canyon, som formet juvet for mer enn seks millioner \u00e5r siden.\n\n\n\n## 1900 meter dype Grand Canyon\n\nGrand Canyon best\u00e5r av steiner, klipper, bakketopper og daler i alle mulige formasjoner. Spanjolen Garc\u00eda L\u00f3pez de G\u00e1rdenas oppdaget Grand Canyon i \u00e5r 1540, men p\u00e5 dette tidspunktet hadde indianerne allerede bodd her i tusener av \u00e5r.\n\nNasjonalparken er f\u00f8rt opp p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste, og selv om Grand Canyon ikke er verdens dypeste juv har det definitivt en imponerende st\u00f8rrelse samt et fantastisk vakkert og fargerikt landskap - som skifter farge etter sollyset. Juvet er n\u00e6rmere 1900 meter p\u00e5 det dypeste, og varier fra 6.5 til 29 km i bredden.\n\nSouth Rim er den mest bes\u00f8kte delen av Grand Canyon og er \u00e5pen hele \u00e5ret, mens North Rim er kun \u00e5pent om sommeren. Det anbefales \u00e5 dra til f\u00f8rstnevnte. Dersom du velger \u00e5 kj\u00f8re hele veien fra nord til s\u00f8r m\u00e5 du forberede deg p\u00e5 en 500 km lang kj\u00f8retur\\!\n\nTemperaturene i Grand Canyon kan n\u00e5 opp mot 40 grader om sommeren, s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 ta med nok drikkevann ettersom dehydrering forekommer ofte blant turg\u00e5ere.\n\n## Opplevelser i Grand Canyon\n\nDet finnes en rekke operat\u00f8rer som tilbyr guidede rundturer for turister i omr\u00e5det grand Canyon. Er du av den aktive typen kan du velge blant turer som inkluderer rafting, turg\u00e5ing, hesteridning eller sykling. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt popul\u00e6rt \u00e5 fly med helikopter eller sm\u00e5fly over Grand Canyon, en opplevelse som gjerne overg\u00e5r alt annet\\!\n\n\n\nI januar 2006 \u00e5pnet Skywalk for turister, som ligger p\u00e5 Hualapai Indian Reservation i vestlige Grand Canyon. Skywalk er en bro laget av glass som strekker seg ut i luften 1200 meter over elven Colorado, s\u00e5 lider du av h\u00f8ydeskrekk er dette neppe noe for deg. Har du derimot nerver av st\u00e5l kan vi garantere deg en h\u00e5rreisende opplevelse\\!\n\nDersom du vil gj\u00f8re mer enn bare en dagstur hit anbefaler vi at du f\u00e5r med deg soloppgangen over juvet. Grand Canyon best\u00e5r av s\u00e5 mye mer enn bare natur, s\u00e5 vil du oppleve enda mer kan du velge turer hvor du f\u00e5r l\u00e6re mer om den spennende og omfattende forhistorien til Amerikas innf\u00f8dte.\n\n## Reisen til og rundt Grand Canyon\n\nFor \u00e5 komme deg rundt i omr\u00e5det Grand Canyon kan du enten leie bil selv eller benytte tog og buss -\u00a0i tillegg til \u00e5 reise med organiserte turoperat\u00f8rer som stort sett har egne kj\u00f8ret\u00f8y. Husk som nevnt \u00e5 sjekke \u00e5pningstider dersom du skal til North Rim. Normalt \u00e5pnes det for turister i slutten av mai og holder s\u00e5 \u00e5pent frem mot slutten av sommeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abe1bda8-e258-4921-be54-52444e47ab90"} {"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2013/02/aret-i-bilder-utgiver-cappelen-damm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:30Z", "text": " \n\n## 2\\. feb. 2013\n\n### \u00c5ret i bilder - utgiver Cappelen Damm\n\n \n\nBoken *\u00c5ret i bilder gis ut av Cappelen Damm*. Den f\u00f8rste boken som vi har er fra 1974. Men det var mye senere vi inngikk abonnementet. \n\n \nOm ikke lenge mottar vi 2012 utgaven. Vi snakker av og til om vi skal fortsette abonnementet. B\u00f8kene tar plass og det begynner \u00e5 fylles opp i bokhyllene vi har i huset. Og b\u00f8ker skal det mye til f\u00f8r jeg kvitter meg med.\u00a0Men enn\u00e5 er det plass til noen til i hylla der de er plassert. Leksikon; hva skal vi med dem forresten. De sl\u00e5r vi aldri opp i lengre.\n\n\n\n \nMen selv om mye av den informasjonen som boken gir finnes p\u00e5 Internett, s\u00e5 er det noe eget med \u00e5 ha \u00e5rets begivenheter samlet i en bok. Det er knyttet mye nostalgi til b\u00f8kene.\n\n \nDa jeg vokste opp hadde vi samme bokserie. Hva jeg husker? Jo, det som har brent seg inn i hukommelsen er bilder av da barna til taterne ble hentet av barnevernet. Nedenfor er et bilde jeg fant p\u00e5 nettet som jeg husker. Det og flere andre er \"spikret\" inn i hukommelsen. \n\n \nHva tenkte jeg tro? N\u00e5r jeg ser p\u00e5 bildet husker jeg litt. Det som gjorde mest inntrykk var at taterne bodde i telt om vinteren; det s\u00e5 kaldt ut. Og at kanskje det var bra at barna ble hentet slik at de slapp \u00e5 fryse. Eller var det noe de voksne sa til meg n\u00e5r jeg spurte? \n\n\n\n Lagt inn av \nTone H kl. \n\n18:50 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Anita Ness2. februar 2013 kl. 20:29\n \n Koselig innlegg. Har ikke f\u00e5tt meg til \u00e5 kaste leksikonene enda- mend et b\u00f8r jeg gj\u00f8re. De tar bare plass--. Jeg har kastet en del b\u00f8ker under flytteprosessen og gitt bort en del,,faktisk--mest barneb\u00f8ker og en del utdaterte fagb\u00f8ker og kiosklittertaurserieb\u00f8ker.\n \n2. \n \n Tone H3. februar 2013 kl. 07:12\n \n Hyggelig \u00e5 h\u00f8re. Jeg bruker har gitt en del b\u00f8ker til loppemarkedet p\u00e5 Rygge Museum. Men jeg er litt \"gjerrig\" hva ang\u00e5r det \u00e5 gi bort b\u00f8ker. Ser n\u00e5 at det er mange b\u00f8ker som jeg har lest for mange \u00e5r siden, som jeg har lyst til \u00e5 lese igjen.\n \n \n\n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdce0f94-39b5-4863-b8ec-b0671c1231d4"} {"url": "https://frifagbevegelse.no/tariffleksikon/kontaktutvalget-6.443.529604.28dc5a469e", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:34Z", "text": "# Kontaktutvalget\n\n\nKontaktutvalget heter egentlig Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgj\u00f8rene. Utvalget er et organ for uformelle dr\u00f8ftelser i forkant av tariffoppgj\u00f8rene, der regjeringen gjerne vil f\u00e5 fram sine synspunkter f\u00f8r partene setter seg ved forhandlingsbordet. Kontaktutvalget ble etablert i 1962 av dav\u00e6rende statsminister Einar Gerhardsen for \u00e5 lette samordningen mellom avtaleomr\u00e5dene. Alle de store hovedorganisasjonene m\u00f8ter i dag i kontaktutvalget.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7286aab7-2d97-4d61-b35c-387a0cd37eeb"} {"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2012/11/barte-party-movember.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:18Z", "text": "## s\u00f8ndag 25. november 2012\n\n### Barte-party // Movember\n\n \n\n\n\n \nNathalie sin barte-bursdag var en knakende suksess.. Bortsett fra at det kl\u00f8r, kiler, loer og faller oppi drinker, er livet litt morsommere med bart..\\!\u00a0\n\n \n\n\ns\u00f8ndag, november 25, 2012 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym28. november 2012 kl. 15:20\n \n Kan jeg sp\u00f8rre hvor den s\u00f8te genseren er fra? \ud83d\udc96\u263a\n \n2. \n \n Anonym11. desember 2012 kl. 06:58\n \n Utrolig fin genser, hvor kan den kj\u00f8pes? :-)\n \n3. \n \n Anonym19. september 2014 kl. 07:15\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce2df3cc-47bb-4b2e-a2c3-b36287fcfa4e"} {"url": "https://www.gnistbarnehager.no/dette-er-gnist/en-enklere-hverdag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:22Z", "text": "## En enklere hverdag\n\n### For barnet ditt:\n\n### For deg:\nKorte fakta om oss\n\n## Vi gj\u00f8r det enkelt for deg \u00e5 ha barnet ditt i barnehage\n\nI en hektisk hverdag der tiden ikke alltid strekker til, kan det v\u00e6re greit \u00e5 slippe \u00e5 tenke p\u00e5 alt. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til at du f\u00e5r en enklere hverdag, samtidig som barnet ditt f\u00e5r alt det trenger hos oss. I Gnist Barnehager skal det v\u00e6re lite bryderi med \u00e5 ha barnet i barnehage. Hos oss er respekt for foreldrenes tid viktig. \n\n**\u00a0**\n\n**Hos oss slipper du dugnader, medbrakt mat og bleier**\n\nFor \u00e5 skape minst mulig bryderi for deg som foresatt, slipper du \u00e5 komme p\u00e5 dugnader hos oss. Den slags fikser vi selv. I tillegg lager og serverer vi alle dagens m\u00e5ltider hver dag. Du kan ogs\u00e5 inng\u00e5 bleieavtale med oss. \n\n\u00a0\n**Vi har \u00e5pent 12 m\u00e5neder i \u00e5ret, fra 06.45-17 hver dag** \nVi har tilpasset v\u00e5re \u00e5pningstider til foreldrenes behov for tilgjengelighet. Derfor har vi \u00e5pent 12 m\u00e5neder i \u00e5ret, uten \u00e5 stenge en eneste dag utenom nasjonale fridager og fem planleggingsdager. I l\u00f8pet av barnehage\u00e5ret er det fire ferieuker som skal tas ut. Disse velger dere selv n\u00e5r dere \u00f8nsker \u00e5 ta, men vi anbefaler at barnet f\u00e5r noen uker sammenhengende ferie. \n\n\u00a0\n**Alle barnehagene v\u00e5re har enkel adkomst og fin beliggenhet** \nBeliggenheten til barnehagen er ofte en viktig brikke i puslespillet n\u00e5r det velges barnehage. I Gnist Barnehager har vi plassert alle v\u00e5re barnehager i relativ n\u00e6rhet til en lokal hovedfarts\u00e5re, slik at kj\u00f8retiden din ikke blir un\u00f8dvendig lang n\u00e5r du leverer og henter barnet ditt hver dag. Samtidig ligger alle v\u00e5re barnehager i n\u00e6rheten av natur og friluftsomr\u00e5der. \n\n\u00a0\n**Vi \u00f8nsker en n\u00e6r og \u00e5pen dialog med deg gjennom hele barnehagetiden** \nEn viktig del av en vellykket barnehagetid handler om den l\u00f8pende kommunikasjonen mellom deg som forelder og oss i barnehagen, og om v\u00e5r oppf\u00f8lging av deg. I Gnist Barnehager har vi en rekke m\u00e5ter vi informerer og samhandler med deg p\u00e5. Dette gj\u00f8r vi b\u00e5de gjennom digitale verkt\u00f8y og personlig oppf\u00f8lging. \n \nMye viktig informasjon mellom deg og oss utveksles ved levering og henting hver dag. P\u00e5 morgenen tar vi imot beskjeder fra deg, og s\u00f8rger for at de havner hos rette vedkommende.\u00a0P\u00e5 ettermiddagen vet vi det er viktig for deg \u00e5 f\u00e5 et innblikk i hva barnet ditt har gjort og v\u00e6rt med p\u00e5 i l\u00f8pet av dagen. Dette vil vi selvf\u00f8lgelig fortelle om n\u00e5r du henter barnet ditt, men vi legger ogs\u00e5 til rette for at daglig kommunikasjon mellom deg og oss ogs\u00e5 kan foreg\u00e5 gjennom v\u00e5r foreldeside (MinGnist).\n\n**\u00a0**\n\n**Daglig tilbakemelding** \nI tillegg til \u00e5 fortelle om barnets dag ved henting om ettermiddagen, skriver vi en liten dagsrapport med oversikt over dagens innhold, hva de ulike barnegruppene har gjort, samt spesielle hendelser eller opplevelser p\u00e5 avdelingen. I hver avdeling i barnehagen har vi ogs\u00e5 ryddige og oversiktlige oppslagstavler som oppdateres med den viktigste informasjonen til foreldrene p\u00e5 avdelingen.\n\n \n\n**L\u00f8pende tilbakemeldinger** \nHver m\u00e5ned vil du motta en m\u00e5nedsplan og et m\u00e5nedsbrev fra oss. Her finner du informasjon om hvilke planer vi har for kommende m\u00e5ned, og en oversikt over hva barnets avdeling og barnehagen samlet sett gjorde forrige m\u00e5ned. I tillegg f\u00e5r du nyhetsbrev sommer, h\u00f8st, vinter og v\u00e5r med relevant informasjon fra barnehageleder. \n\n\u00a0\n**En topp moderne og brukervennlig MinGnist** \nI Gnist Barnehager har vi en egen foreldreside (MinGnist)\u00a0p\u00e5 websidene v\u00e5re. Hver familie med barn i en av v\u00e5re barnehager f\u00e5r tilgang til sin side via eget brukernavn og passord.\u00a0MinGnist skal s\u00f8rge for at kommunikasjonen med barnehagen blir s\u00e5 enkel, effektiv og informativ som mulig. \n \nHer vil du og avdelingens personell utveksle informasjon om barnet ditt. Her finner du dagsrapporter og m\u00e5nedsplaner. Her kan du se og laste ned bilder (dersom du har gitt tillatelse til at vi tar bilder av barnet ditt). I tillegg vil foreldre med sm\u00e5barn finne en egen logg som viser n\u00e5r barnet har sovet og f\u00e5tt nye bleier i l\u00f8pet av dagen. P\u00e5 denne siden kan du ogs\u00e5\u00a0 utveksle viktige beskjeder med personalet (eksempel \u00abmangler yttert\u00f8y\u00bb eller \u00abmormor henter i dag\u00bb). \n \nDu vil f\u00e5 mer utfyllende informasjon om hvilke muligheter som ligger p\u00e5\u00a0MinGnist n\u00e5r du har f\u00e5tt barnehageplass hos oss. Vi gleder oss til \u00e5 dele denne tjenestens smarte l\u00f8sninger med deg n\u00e5r den tid kommer.\n\n \n**Tilbud om minst to \u00e5rlige foreldresamtaler** \nVi tilbyr \u00e9n foreldresamtale p\u00e5 h\u00f8sten og \u00e9n p\u00e5 v\u00e5ren. Dette for \u00e5 ha et best mulig samarbeid med deg, og for \u00e5 ivareta ditt barns behov og utvikling. Samtalen tar utgangspunkt i b\u00e5de dine og v\u00e5re daglige observasjoner, samt en mer systematisk observasjon i barnehagen. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44cfb733-e538-46c4-9cde-83a3786ef0a5"} {"url": "http://kfum97.blogspot.com/2013/05/kjempetur-sa-langt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:20Z", "text": "## 9.5.13\n\n### Kjempetur s\u00e5 langt\\!\n\n\n\nBehagelig busstur etterfulgt av to fantastiske resultater i \u00e5pningen. \n \n \n2.laget med en sterk seier over Oppeg\u00e5rd med f\u00f8rste m\u00e5let til Kfum2 med et flott gjennomspill fra Tobias til Eilif som scoret sikkert. \u00a0Oppeg\u00e5rd scoret p\u00e5 en d\u00f8dball med heading til 1-1. \u00a0Vi spilte bra fotball gjennom hele omgangen og Sebastian scoret igjen p\u00e5 et frispark som fikk en lei stuss rett foran keeper og i M\u00e5l\\! \n \nVi kjempet veldig bra gjennom hele annen omgang og var tett i markeringer. \u00a0Martin sto igjen en fantastisk kamp for oss med mange gode redninger; 2-1 seier og en flott start p\u00e5 cupen av andrelagsgjengen. \n \n1.laget vant en behagelig 2-0 seier over et d\u00e5rlig svenskt lag. Rullet opp mye gode angrep, og til tross for kjempesjanser ble det med to scoringe forover. Burde nok satt langt flere m\u00e5l, men satser p\u00e5 at de kommer i v\u00e5re videre kamper i cupen. En god start for alle deltagere p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! \n\n\n\n skrevet av J\u00f8rn \n\n \n\n\n\n\nEinar sa...\n\nKos dere p\u00e5 Liseberg i kveld - bra start i turnering ogs\u00e5. Gode motstandere dere m\u00f8tte i dag - fredag\\!\n\n 10. mai 2013 kl. 14:57 \n\n**Generelt**\n\nKFUM Gutter 97 best\u00e5r av to turneringslag i klassen G16.\n\n**Trening**\n\nHele spillergruppen trener samtidig p\u00e5 KFUM Arena, samt en \u00f8kt sommerhalv\u00e5ret ogs\u00e5 p\u00e5 Ekeberg gress. Vi deler inn i praktiske grupper p\u00e5 treningsfeltet v\u00e5rt gjennom \u00e5ret etter bl.a. ferdighetsniv\u00e5.\n\n \n**Lagfilosofi**\n\nStor vektlegging p\u00e5 utvikling av enkeltspilleres ferdigheter - med \u00f8kt spillerforst\u00e5else og gode valg underveis i spillersekvensene v\u00e5re p\u00e5 trening og i kamper. Fokus p\u00e5 eget spill og trygghet i \u00e5 holde ballen i laget, b\u00e5de p\u00e5 egen og motstandernes banehalvdel.\n\n \n\n**KFUM 97 konto: 1204.66.39802** \n \n***Treningsavgift h\u00f8st: kr 1.500,- \n \n***ink Enjoy guiden for KFUM sentralt for alle medlemmer. \n01.05.-31.10. \n \n***Treningsavgift vinter; kr 2.500,- \n \n***01.11.-30.04. (dyrere pga undervarme p\u00e5 KFUM Arena) \n \n \n \n\n## Trening:\n\nSe neste treningstidspunkt og -sted i aktivitetskalenderen lenger oppe p\u00e5 siden. \n \nVIKTIG\\! ALLE m\u00e5 ha p\u00e5 seg leggskinner p\u00e5 b\u00e5de trening og kamp. Husk \u00e5 ta med fotball p\u00e5 utend\u00f8rstrening\\! \n \nDet hender at utend\u00f8rstreninger p\u00e5 sommeren blir **avlyst** pga regntunge baner, er du i tvil kan du sjekke HER et par timer f\u00f8r trening. Denne lenken kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 sjekke om kamper avlyses pga regn. Samme informasjon f\u00e5s ved \u00e5 ringe 81550585.\n\n \n\n## Fotballutstyr:\n\nKFUM Oslo har avtale med Torshov Sport, Vogtsgt. 47, som er spesialister p\u00e5 fotballrelatert utstyr. Alle v\u00e5re klubbmedlemmer f\u00e5r 20% rabatt p\u00e5 blant annet fotballsko, leggskinner, keeperhandsker etc. Kontakt gjerne trenere/lagledere om det er noe dere lurer p\u00e5 mht utstyr.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6393957e-4484-47b8-9c54-2c17396b791e"} {"url": "http://www.mirepoix09-meteo.com/template/plugins/weatherTerminologyNO/index.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:46Z", "text": "**Aeronautical Fixed Telecommunication Network** (AFTN) er et verdensomspennende kommunikasjonsnettverk for utveksling av informasjon vedr\u00f8rende luftfarten, deriblant meteorologisk informasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nDen norske delen av AFTN heter NAIS.\n\n**Above Ground Level** (AGL) er h\u00f8yde over bakken.\n\n**Flymeteorologi** er v\u00e6rvarsler som gjelder luftfarten.\n\n## Organisering\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som utsteder disse varslene.\n\n**Aircraft Report** (AIREP) er en rapport fra et in-flight luftfart\u00f8y til en bakkestasjon om blant annet v\u00e6rforhold fart\u00f8yet har m\u00f8tt p\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nDe meteorologiske forholdene som vanligvis rapporteres er ising, turbulens og vindskj\u00e6r.\n\nAMDAR\n\n**Aircraft Meteorological Data Relay** (AMDAR) er et system for \u00e5 samle inn og formidle meteorologiske data fra rutefly.\n\n## Beskrivelse\n\nDataene er innsamlet ved hjelp av de instrumentene som allerede er montert i flyet, s\u00e5 som statisk luftinntak og utvendige termometere, og fra flyets navigasjonssystemer. Disse dataene blir behandlet f\u00f8r de blir sendt til en bakkestasjon ved hjelp av radio, eventuelt via en satelitt.\n\nIkke alle rutefly har systemet installert.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nAMDAR blir noe brukt i flyv\u00e6rvarslingen, men mest i varslingsmodeller som supplement til radiosondeoppstigninger.\n\n**Above Mean Sea Level** (AMSL) er h\u00f8yde over middelvannstand, popul\u00e6rt kalt h\u00f8yde over havet.\n\n**AMSU-A1/A2** (Advanced Microwave Sounding Units) er et instrument som kartlegger Jordas temperatur- og fuktighetsprofil fra jordoverflaten til \u00f8vre stratosf\u00e6re, samt registrerer sn\u00f8dekke og iskonsentrasjon i havet.\n## Beskrivelse\n\nATOVS gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 data fra omr\u00e5der med f\u00e5 bakkeobservasjoner. F.eks. er det mulig \u00e5 finne vinder og fuktighet i ulike lag av atmosf\u00e6ren. ATOVS beregner, p\u00e5 grunnlag av str\u00e5lingsegenskapene for gassabsorbsjon, et vertikalt snitt gjennom atmosf\u00e6ren. Gassabsorbsjon vil si at st\u00e5ling med spesielle b\u00f8lgelengder bli absorbert av feks Ozon, vanndamp eller Karbondioksid. Den absorberte energien vil ikke samles i atmosf\u00e6ren. De ulike gassene avgir derfor energien i form av str\u00e5ling med spesielle b\u00f8lgelengder. Denne str\u00e5lingen brukes av ATOVS.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nOppl\u00f8sningen i data fra instrumentene som inng\u00e5r i ATOVS er d\u00e5rligere enn for AVHRR og er ikke like enkelt \u00e5 visualisere. ATOVS data brukes blandt annet i v\u00e6rvarslingsmodeller. Vi har for \u00f8yeblikket ikke lagt ut noen eksempler p\u00e5 data hentet fra ATOVS.\n\nAVHRR\n\n\n\n\n\nUtsnitt av AVHRR data over Norge p\u00e5 en godv\u00e6rsdag. Oppl\u00f8sningen i dette bildet er p\u00e5 3 km. Bilde: met.no\n\n**AVHRR** (Advanced Very High Resolution Radiometer) er et instrument som gir dag- og nattbilder av jordoverflaten, hav og skyer. Registrerer overflatetemperatur, is, sn\u00f8, og vegetasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nInstrumentet har et speil som roterer om satellittens bevegelsesrettning og gjengir omr\u00e5der den passerer over. Omr\u00e5det blir forst\u00f8rret av et teleskop slik at str\u00e5ling fra sm\u00e5 felter treffer de ulike sensorene. Mens speilet roterer observeres str\u00e5lingen fra omr\u00e5det langs ei linje p\u00e5 tvers av banen. I l\u00f8pet av den tiden det tar speilet \u00e5 rotere en gang beveger satellitten seg langs ground track. Det lages da et bilde som gjenngir str\u00e5lingen fra atmosf\u00e6ren, linje for linje. Hver av sensorene er f\u00f8lsomme for spesielle b\u00f8lgelengdeomr\u00e5der. M\u00e5leinstrumentet best\u00e5r av 5 eller 6 sensorer for m\u00e5ling av str\u00e5ling fra ulike b\u00f8lgelengdeomr\u00e5der. Fra synlig lys med b\u00f8lgelengde 0,6 mikrometer til infrar\u00f8d str\u00e5ling med b\u00f8lgelengde 12 mikrometer. Synlig lys er str\u00e5ling som reflekteres fra et objekt. Infrar\u00f8d str\u00e5ling eller varmestr\u00e5ling som avgis fra alle legemer med en temperatur over det absolutte nullpunkt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nData fra dette instrumentet blir mest brukt ved Meteorologisk institutt. Foruten visuell tolkning av v\u00e6rsituasjonen er det mulig \u00e5 bruke disse datene for beregninger av feks. sj\u00f8temperatur, str\u00e5lingsfluxer, skydekke og skytype.\n\n## Beskrivelse\n\n## Dybdestoff\nBenevnelsen er antall gram vanndamp pr. kubikkmeter luft (g/m\u00b3) eller ved vanndampens partialtrykk (Pa). Duggpunktstemperaturen er mye brukt blant meteorologer som et m\u00e5l p\u00e5 den absolutte fuktigheten.\n\n**Kelvin** (K) er en enhet for temperatur n\u00e5r den absolutte temperaturskalaen benyttes.\n\n## Beskrivelse\n\nKelvin brukes oftest i vitenskapelig sammenheng.\n\nDen **absolutte temperaturskalaen** tar utgangspunkt i det absolutte nullpunkt som tilsvarer det laveste varmeinnhold et legeme kan ha.\n\n## Beskrivelse\n\nI den absolutte temperaturskalaen forekommer det derfor ikke minusgrader. Intervallene mellom hele grader er like store i celsius- og kelvin-skalaen, slik at en endring p\u00e5 1\u00b0C tilsvarer en endring p\u00e5 1K (kelvin).\n\n - Det absolutte nullpunkt\n\nAbsolutte fuktighet\n\n**Absolutt fuktighet** er et m\u00e5l for hvor mye vanndamp det er innenfor et gitt omr\u00e5de.\n\n## Dybdestoff\n\nBenevnelsen er antall gram vanndamp pr. kubikkmeter luft (g/m\u00b3) eller ved vanndampens partialtrykk (Pa). Duggpunktstemperaturen er mye brukt blant meteorologer som et m\u00e5l p\u00e5 den absolutte fuktigheten.\n\nDet **absolutte nullpunkt** er grensen for hvor kaldt det fysisk er mulig \u00e5 bli.\n\n## Beskrivelse\n\nDet absolutte nullpunkt er ved minus 273,15 ^(o)Celsius = 0 Kelvin.\n\n**Adiabatiske prosesser** er termodynamiske prosesser uten energiutveksling med omgivelsene, det motsatte av diabatisk.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet er alltid en forenkling \u00e5 si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i st\u00f8rre eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene. Hvis det i en prosess for eksempel avgis/mottas str\u00e5ling, noe som er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 i atmosf\u00e6ren, er prosessen diabatisk (ikke-adiabatisk). Det kan likevel hende at str\u00e5lingen har s\u00e5 lite \u00e5 si for det totale bildet, at vi kan se bort fra den. I s\u00e5 fall blir det mye lettere \u00e5 beregne prosessen ved \u00e5 anta adiabatiske forhold.\n\nDet som skjer n\u00e5r det pumpes luft inn i et sykkeldekk, er et godt eksempel p\u00e5 en adiabatisk prosess. Lufta presses inn i dekket med h\u00f8yt trykk og denne sammenpressingen \u00f8ker temperaturen. N\u00e5r lufta pumpes inn utf\u00f8res et arbeid, som \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og temperaturen \u00f8ker. Motsatt, hvis man slipper ut lufta, vil volumet av lufta \u00f8kes, og temperaturen avtar.\n\n## Typer\n\n - T\u00f8rradiabat for t\u00f8rr luft som avtar med 1\u00b0/100m.\n - Fuktigadiabat for mettet luft som avtar med 0.5\u00b0/100m.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien s\u00e6rlig brukt i forbindelse med vurdering av stabilitetsforhold, se instabilitet, fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n## Dybdestoff\n\nI atmosf\u00e6ren har vi en tiln\u00e6rmet lik prosess. Atmosf\u00e6rens trykk avtar med h\u00f8yden. Luft som heves kommer under lavere trykk, og vil utvide seg om temperaturen avtar. Under forutsetning av at luften ikke er mettet, vil temperaturen avta med 1\u00b0/100 m.\n\nLuft som senker seg vil komme under h\u00f8yere trykk og bli sammentrykt. Hvis luften fortsatt ikke er mettet, vil temperaturen \u00f8ke med 1\u00b0/100m. Mettet luft vil avta med mindre enn 1\u00b0/100m, p\u00e5 grunn av frigjort latent varme.\n\nDen fuktigadiabatiske metningskurven er avhengig av hvor mye latent varme som blir frigjort. Vi kan dermed ikke snakke om bare en fuktigadiabatisk metningskurve. Den er i utgangspunktet avhengig av trykk og temperatur. Jo varmere luften er, dess mer fuktighet kan den inneholde. Som et gjennomsnitt og av praktiske grunner setter vi verdien 0.5\u00b0/100m for den fuktigadiabatiske metningskurven. Vi f\u00e5r da to adiabatiske temperaturkurver: fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n\n## Beskrivelse\n\nDet er alltid en forenkling \u00e5 si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i st\u00f8rre eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene. Hvis det i en prosess for eksempel avgis/mottas str\u00e5ling, noe som er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 i atmosf\u00e6ren, er prosessen diabatisk (ikke-adiabatisk). Det kan likevel hende at str\u00e5lingen har s\u00e5 lite \u00e5 si for det totale bildet, at vi kan se bort fra den. I s\u00e5 fall blir det mye lettere \u00e5 beregne prosessen ved \u00e5 anta adiabatiske forhold.\n\nDet som skjer n\u00e5r det pumpes luft inn i et sykkeldekk, er et godt eksempel p\u00e5 en adiabatisk prosess. Lufta presses inn i dekket med h\u00f8yt trykk og denne sammenpressingen \u00f8ker temperaturen. N\u00e5r lufta pumpes inn utf\u00f8res et arbeid, som \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og temperaturen \u00f8ker. Motsatt, hvis man slipper ut lufta, vil volumet av lufta \u00f8kes, og temperaturen avtar.\n\n## Typer\n\n - T\u00f8rradiabat for t\u00f8rr luft som avtar med 1\u00b0/100m.\n - Fuktigadiabat for mettet luft som avtar med 0.5\u00b0/100m.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien s\u00e6rlig brukt i forbindelse med vurdering av stabilitetsforhold, se instabilitet, fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n## Dybdestoff\n\nI atmosf\u00e6ren har vi en tiln\u00e6rmet lik prosess. Atmosf\u00e6rens trykk avtar med h\u00f8yden. Luft som heves kommer under lavere trykk, og vil utvide seg om temperaturen avtar. Under forutsetning av at luften ikke er mettet, vil temperaturen avta med 1\u00b0/100 m.\n\nLuft som senker seg vil komme under h\u00f8yere trykk og bli sammentrykt. Hvis luften fortsatt ikke er mettet, vil temperaturen \u00f8ke med 1\u00b0/100m. Mettet luft vil avta med mindre enn 1\u00b0/100m, p\u00e5 grunn av frigjort latent varme.\n\nDen fuktigadiabatiske metningskurven er avhengig av hvor mye latent varme som blir frigjort. Vi kan dermed ikke snakke om bare en fuktigadiabatisk metningskurve. Den er i utgangspunktet avhengig av trykk og temperatur. Jo varmere luften er, dess mer fuktighet kan den inneholde. Som et gjennomsnitt og av praktiske grunner setter vi verdien 0.5\u00b0/100m for den fuktigadiabatiske metningskurven. Vi f\u00e5r da to adiabatiske temperaturkurver: fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fuktigadiabaten\n - T\u00f8rradiabaten\n - Metning\n - Diabatiske prosesser\n\nAdveksjon\n\n**Adveksjon** er horisontal forflytning av luft.\n\n## Beskrivelse\n\nAdveksjon av luftmasser forklarer de fleste v\u00e6rfenomener og er grunnleggende i l\u00e6ren om fronter.\n\n## Typer\n\n - Varmluftsadveksjon\n - Kaldluftsadveksjon\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fronter\n\nAdveksjonst\u00e5ke\n\n**Adveksjonst\u00e5ke** er varm og fuktig luft som beveger seg (advekteres) over kaldere underlag slik at t\u00e5ke inntreffer.\n\n## Beskrivelse\n\nHavt\u00e5ke i norske farvann er som regel av denne typen, s\u00e6rlig der havstr\u00f8mmer m\u00f8tes, for eksempel Barentshavet og \u00d8st-Finnmark om sommeren. Ellers langs kysten vanligst om v\u00e5ren og forsommeren n\u00e5r havet er relativt kaldt.\n\n## Eksempel\n\nBildeserien er fra i Salangen i S\u00f8r-Troms 3. august 2004 og viser at:\n\nEt h\u00f8ytrykksomr\u00e5de i nordomr\u00e5dene ga en varm, \u00f8stlig luftstr\u00f8m over Skandinavia og havomr\u00e5dene vest for Norge. Lufta tar til seg fuktighet fra havet samtidig som lufttemperaturen n\u00e6rmest havet avkj\u00f8les til havtemperatur. T\u00e5ken inntreffer n\u00e5r lufta avkj\u00f8les til duggpunkttemperatur.\n\nVed fralandsvind i godv\u00e6rssituasjoner dannes vanligvis t\u00e5ka et stykke ut fra kysten og kommer eventuelt inn mot kysten med solgangsbris. N\u00e5r forskjellen mellom temperaturen over land og hav er \"ekstrem\" og fralandsvinden samtidig er svak kan det dannes t\u00e5ke direkte i fjordene, slik tilfellet var i Salangen.\n\n - \n \n Havt\u00e5ke, som i dette tilfellet er grunn, det vil si at den n\u00e5r ikke opp i fjellene. Foto: Knut Bj\u00f8rheim/met.no\n\n - \n \n Synoptisk situasjon som viser h\u00f8ytrykket. Det bl\u00e5ser med urviseren rundt et h\u00f8ytrykk. Synop-koden til observasjonene er ogs\u00e5 med p\u00e5 figuren. Illustrasjon: met.no\n\n - \n \n Observasjoner i regionen. P\u00e5 And\u00f8ya (stasjon 01010) meldes det om t\u00e5ke (tre vannrette streker). Illustrasjon: met.no\n\nAerologiske m\u00e5linger kommer fra v\u00e6rballonger, radiosonde, fly og satellitter som m\u00e5ler lufttemperatur, trykk, fuktighet og vind. Aerologi inkluderer forskning p\u00e5 for eksempel ozon, radioaktivitet og langb\u00f8lget str\u00e5ling i atmosf\u00e6ren.\n\n**Aeronautical Fixed Telecommunication Network** (AFTN) er et verdensomspennende kommunikasjonsnettverk for utveksling av informasjon vedr\u00f8rende luftfarten, deriblant meteorologisk informasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nDen norske delen av AFTN heter NAIS.\n\nAerosol\n\n**Aerosoler** er \u00f8rsm\u00e5, finforst\u00f8vede dr\u00e5per eller partikler av enten fast stoff eller v\u00e6ske i en gass.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Aerosoler spiller en vesentlig rolle i dannelsen av skyer. Kort forklart er dette er fordi aerosoler gir vanndamp noe \u00e5 \"feste seg p\u00e5\" slik at det dannes skydr\u00e5per.\n\nDessuten reflekterer og absorberer aerosoler solstr\u00e5ling. Vannl\u00f8selige partikler p\u00e5virker skydr\u00e5penes antall og st\u00f8rrelse, som igjen bestemmer skyenes refleksjon av solstr\u00e5ling og den globale skydekningen.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Skyer\n - Vanndamp\n - Skydr\u00e5per\n\nAerosoler\n\n**Aerosoler** er \u00f8rsm\u00e5, finforst\u00f8vede dr\u00e5per eller partikler av enten fast stoff eller v\u00e6ske i en gass.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Aerosoler spiller en vesentlig rolle i dannelsen av skyer. Kort forklart er dette er fordi aerosoler gir vanndamp noe \u00e5 \"feste seg p\u00e5\" slik at det dannes skydr\u00e5per.\n\nDessuten reflekterer og absorberer aerosoler solstr\u00e5ling. Vannl\u00f8selige partikler p\u00e5virker skydr\u00e5penes antall og st\u00f8rrelse, som igjen bestemmer skyenes refleksjon av solstr\u00e5ling og den globale skydekningen.\n\n - Skyer\n - Vanndamp\n - Skydr\u00e5per\nAerososolpartikler\n\n**Aerosoler** er \u00f8rsm\u00e5, finforst\u00f8vede dr\u00e5per eller partikler av enten fast stoff eller v\u00e6ske i en gass.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Aerosoler spiller en vesentlig rolle i dannelsen av skyer. Kort forklart er dette er fordi aerosoler gir vanndamp noe \u00e5 \"feste seg p\u00e5\" slik at det dannes skydr\u00e5per.\n\nDessuten reflekterer og absorberer aerosoler solstr\u00e5ling. Vannl\u00f8selige partikler p\u00e5virker skydr\u00e5penes antall og st\u00f8rrelse, som igjen bestemmer skyenes refleksjon av solstr\u00e5ling og den globale skydekningen.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Skyer\n - Vanndamp\n - Skydr\u00e5per\n\nAftenr\u00f8de gj\u00f8r en god natt. Men morgenr\u00f8de drypper i hatt.\n\n\n\n\n\n\"Aftenr\u00f8de gj\u00f8r en god natt.\" Foto: met.no\n\n## Beskrivelse\n\nMange varianter av dette v\u00e6rtegnet ogs\u00e5. Egenlig er det samme tegn som \u00d8sta glette gir v\u00e5t hette. Vesta klare vil lenge vare., men det er knyttet til soloppgang og solnedgang. En lav sol n\u00e6r eller under horisonten farger skyene h\u00f8yere opp p\u00e5 himmelen r\u00f8de. Er det en sprekk i skydekket i vest om kvelden, slik at sola kan skinne og farge skyene r\u00f8de, er det et tegn p\u00e5 at skydekket og nedb\u00f8ren p\u00e5 sin ferd \u00f8stover har kommet s\u00e5 langt at godv\u00e6ret er rett rundt hj\u00f8rnet. \"Morgenen blir s\u00f8t\". \"Godt veir i morgo\".\n\nDet motsatte, en r\u00f8d soloppgang, kan tyde p\u00e5 at himmelen er i ferd med \u00e5 skye over. Det er bare en sprekk i skydekket i \u00f8st som sola kan lyse gjennom og gi skyene farge, og denne sprekken forsvinner snart. Et nedb\u00f8romr\u00e5de er p\u00e5 vei \u00f8stover og snart kommer regnet:\n\n\"Morgon r\u00f8 pissar i h\u00f8\". \"M\u00e5r\u00e5 r\u00f8\\` gj\u00f8r eftassn\u00f8\".\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n**Aircraft Report** (AIREP) er en rapport fra et in-flight luftfart\u00f8y til en bakkestasjon om blant annet v\u00e6rforhold fart\u00f8yet har m\u00f8tt p\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nDe meteorologiske forholdene som vanligvis rapporteres er ising, turbulens og vindskj\u00e6r.\n\nAircraft Meteorological Data Relay\n\n**Aircraft Meteorological Data Relay** (AMDAR) er et system for \u00e5 samle inn og formidle meteorologiske data fra rutefly.\n\n## Beskrivelse\n\nDataene er innsamlet ved hjelp av de instrumentene som allerede er montert i flyet, s\u00e5 som statisk luftinntak og utvendige termometere, og fra flyets navigasjonssystemer. Disse dataene blir behandlet f\u00f8r de blir sendt til en bakkestasjon ved hjelp av radio, eventuelt via en satelitt.\n\nIkke alle rutefly har systemet installert.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nAMDAR blir noe brukt i flyv\u00e6rvarslingen, men mest i varslingsmodeller som supplement til radiosondeoppstigninger.\n\n**Aircraft Report** (AIREP) er en rapport fra et in-flight luftfart\u00f8y til en bakkestasjon om blant annet v\u00e6rforhold fart\u00f8yet har m\u00f8tt p\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nDe meteorologiske forholdene som vanligvis rapporteres er ising, turbulens og vindskj\u00e6r.\n\nAlpint klima\n\n**H\u00f8yfjellsklima** eller alpint klima beskriver klimaet i h\u00f8ytliggende landomr\u00e5der.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8yfjellsklima inng\u00e5r imidlertid ikke i den generelle klimaklassifikasjonen, men kjennetegnes ved at temperaturen som regel er lavere, og dette er mest markert om sommeren. Forskjellen mellom dag- og nattemperatur er ogs\u00e5 forholdsvis stor. P\u00e5 dagtid er sterkere, med betydelig mer ultrafiolett str\u00e5ling sammenliknet med lavlandet. Om natta er ogs\u00e5 utstr\u00e5lingen fra bakken sterkere. I tillegg er luften renere og dens absolutte luktighet lavere.\n\nP\u00e5 en m\u00e5te kan det v\u00e6re enklere \u00e5 beskrive klimaet i fjellet enn i lavlandet. I lavlandet er det store kontraster mellom kystklimaet p\u00e5 Vestlandet og innlandsklimaet i dalf\u00f8rene p\u00e5 \u00d8stlandet. Fjellene som er i mellom stenger for utvekslingen av luft. I h\u00f8yfjellet er det mindre som stenger, og lufta fra havet i vest kan g\u00e5 mer uhindret over store avstander, for eksempel p\u00e5 tvers over S\u00f8r-Norge til de svenske fjellene.\n\n## Dybdestoff\n\nStore h\u00f8yder resulterer i lavere lufttrykk og dermed redusert oksygeninnhold per volumenhet. I et gitt volum med luft vil det med andre ord ved \u00f8kende h\u00f8yde v\u00e6re mindre oksygenmolekyler til stede. P\u00e5 2000 m o.h. er det bare i underkant av 80\u00a0% av oksygenet som er tilgjengelig sammenliknet med forholdene ved havniv\u00e5. P\u00e5 3000 m o.h. er det sunket til 70\u00a0%.\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\nAltimetere\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\nAltocumulus\n\n\n\n\n\nFlak av altocumulus. Foto: Hans Waagen/met.no\n\n**Altocumulus** (Ac), ogs\u00e5 kalt rukleskyer eller lammeskyer, er hvite eller gr\u00e5aktige skyer som ligner skiver, baller eller helleliknende sm\u00e5deler.\n\n## Beskrivelse\n\nSkyene best\u00e5r for det meste av underkj\u00f8lte sm\u00e5 vanndr\u00e5per, men ved meget lave temperaturer vil de ogs\u00e5 inneholde iskrystaller. Altocumulus, altostratus og nimbostratus kalles midlere skyer. Slike har skybase ca 2-5 km over bakkeniv\u00e5.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 bildet over peker p\u00e5 et omr\u00e5de som er dekket av altocumulus. Foto: met.no\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer ligger lavere enn syv kilometer og er varmere enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nAltocumulus og stratocumulus ser ganske like ut og kan lett forveksles. B\u00e5de altocumulus og stratocumulus kan se ut som en klumpete masse av sm\u00e5 haugskyer. En m\u00e5te \u00e5 skille dem fra hverandre er at stratocumulus har h\u00f8yere skytopptemperatur og vil v\u00e6re litt gulere. Dersom det ikke er klaring mellom de enkelte skyene eller at skyene har for liten horisontal utstrekning, kan de bli sett p\u00e5 som et sammenhengende lag av skyer. Det er da vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hva slags skyer det er.\n\n\n\n\n\n\n - Midlere skyer\n - Stratocumulus\n - Skyer\n\nAltocumulus lenticularis\n\n\n\n\n\nAltocumulus lenticularis. Foto: met.no\n\n**Altocumulus lenticularis**, mandelsky eller linsesky p\u00e5 norsk, er en linseformet skytype og en av de mest karakteristiske skyene blant de midlere skyene.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nAltocumulus lenticularis. Foto: Hans Waagen\n\nAltocumulus lenticularis dannes ofte over eller p\u00e5 lesiden av fjell eller h\u00f8ydedrag n\u00e5r det bl\u00e5ser kraftig p\u00e5 tvers av fjellet. Luftstr\u00f8mmen settes i en b\u00f8lgebevegelse, og luftstr\u00f8mmen som blir presset oppover av fjellb\u00f8lgen blir avkj\u00f8lt, og dermed fortetter fuktigheten seg til skydr\u00e5per p\u00e5 b\u00f8lgetoppene. Det ser ut som skyene ligger stille, samtidig som det bl\u00e5ser kraftig i den h\u00f8yden skyene befinner seg i.\n\n\n\n\n\nLenticularis over Vega. Foto: Hans Erik Lindbom.\n\nSkyene er et tegn p\u00e5 at det kan finnes fjellb\u00f8lger. Siden fjellb\u00f8lgene generer mye turbulens er dette en fare for luftfarten, spesielt sm\u00e5flytrafikk.\n\n - V\u00e6rb\u00e5ten varslet vind i den retningen b\u00e5ten pekte. (v\u00e6rtegn)\n\n - met.no: Underlig sky\n\nAltostratus\n\n\n\n\n\nAltostratus. Foto: Australian Severe Weather.\n\n**Altostratus** (As) kalles ogs\u00e5 lagskyer og har et trevlet, stripet eller sl\u00f8ret skylag med bl\u00e5lig eller gr\u00e5aktig fargetone.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nAltostratus. Foto: Australian Severe Weather.\n\nLagskyene kan i \u00f8vre delen av skyen best\u00e5 av iskrystaller, men skyene vil i hovedsak best\u00e5 av underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Altostratus gir ikke halo.\n\nAltostratus finner man vanligvis i midlere niv\u00e5, men kan strekke seg opp i h\u00f8yere niv\u00e5.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Skyer\n\nAmbolt\n\n\n\n\n\nCumulonimbus incus med en tydelig ambolt. Foto: Sigmund Tvemyr.\n\n**Ambolt** brukes om den \u00f8verste delen av en velutviklet cumulonimbus.\n\n - Cumulonimbus\n\nAmplitude\n\n\n\n\n\nAmplituden er merket med a. Illustrasjon: WMO.\n\n**Amplituden** til en b\u00f8lge er det maksimale vertikale utslaget fra nullniv\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nAmplituden er halve b\u00f8geh\u00f8yden til en enkeltb\u00f8lge, og m\u00e5les vanligvis i meter.\n\n**Anabatiske vinder** er lokale vinder som bl\u00e5ser oppover en skr\u00e5ning eller dalside som f\u00f8lge av ulik soloppvarming p\u00e5 dalens sol- og skyggeside.\n\n## Beskrivelse\n\nMer vanlig er det motsatte fenomenet fallvind.\n\n - Fallvind\n\nAnabatiske vinder\n\n**Anabatiske vinder** er lokale vinder som bl\u00e5ser oppover en skr\u00e5ning eller dalside som f\u00f8lge av ulik soloppvarming p\u00e5 dalens sol- og skyggeside.\n\n## Beskrivelse\n\nMer vanlig er det motsatte fenomenet fallvind.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fallvind\n\nAnafront\n\nEn **anafront** er en front der lufta heves langs frontflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r varmlufta heves langs frontflaten samtidig som lufta p\u00e5 kaldluftssiden har en tendens til \u00e5 stige, da snakker vi om en anafront. Skybeltene vil da v\u00e6re bredere enn i en katafront.\n\nTemperaturen endres raskt ved frontpassasjen, duggpunkttemperaturen viser en mer gradvis endring. Det er mer nedb\u00f8r i fronten og et bredere nedb\u00f8romr\u00e5de enn ved katafronter. Kraftig vindskj\u00e6r konsentrert i frontpassasjen, etterfulgt av avtagende styrke.\n\n\n\n## Dybdestoff\n\nAnafronter er som regel stasjon\u00e6re fronter. Det kan ofte virke som disse frontene er lite aktive, men de er ofte arnested for lavtrykksdannelser (syklogenese).\n\nAnafront (og katafront) blir i litteraturen ofte brukt i forbindelse med tilbringerbelter (conveyor belts) og isentropisk analyse, s\u00e6rlig etter at satellittbilder fikk en viktig plass i v\u00e6rvarslingen. Dette gir en bedre forst\u00e5else av luftens bevegelse relativt til frontflaten.\n\nAnafronter\n\nEn **anafront** er en front der lufta heves langs frontflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r varmlufta heves langs frontflaten samtidig som lufta p\u00e5 kaldluftssiden har en tendens til \u00e5 stige, da snakker vi om en anafront. Skybeltene vil da v\u00e6re bredere enn i en katafront.\n\nTemperaturen endres raskt ved frontpassasjen, duggpunkttemperaturen viser en mer gradvis endring. Det er mer nedb\u00f8r i fronten og et bredere nedb\u00f8romr\u00e5de enn ved katafronter. Kraftig vindskj\u00e6r konsentrert i frontpassasjen, etterfulgt av avtagende styrke.\n\n\n\n## Dybdestoff\n\nAnafronter er som regel stasjon\u00e6re fronter. Det kan ofte virke som disse frontene er lite aktive, men de er ofte arnested for lavtrykksdannelser (syklogenese).\n\nAnafront (og katafront) blir i litteraturen ofte brukt i forbindelse med tilbringerbelter (conveyor belts) og isentropisk analyse, s\u00e6rlig etter at satellittbilder fikk en viktig plass i v\u00e6rvarslingen. Dette gir en bedre forst\u00e5else av luftens bevegelse relativt til frontflaten.\n\nEn **vindm\u00e5ler** eller et anemometer m\u00e5ler vindhastighet og vindretning i forhold til kompasset.\n\n## Beskrivelse\n\nVindhastighet oppgis i meter per sekund (m/s) og retning i grader (180 er fra s\u00f8r, 360 fra nord, 90 fra \u00f8st osv.). Tidligere ble vind m\u00e5lt, eller egentlig observert, i form av p\u00e5virkning p\u00e5 omgivelsene (b\u00f8yning av greiner, skumtopper p\u00e5 b\u00f8lgetopper, rasering av skog osv.) og kodet i Beaufortskalaen. Det vi i dag kaller vindhastighet ble tidligere referert til som vindstyrke.\n\n## M\u00e5lemetoder\n\nHovedregelen er at vind m\u00e5les i 10 meters h\u00f8yde i \u00e5pent landskap. Eksponering er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r vind skal m\u00e5les for meteorologisk anvendelse. Derfor er det viktig \u00e5 ta hensyn til terreng og bygningsmasse i n\u00e6rheten. Her finnes internasjonale retningslinjer.\n\n## Typer\n\nDet er to hovedtyper av vindm\u00e5lere: Den \"tradisjonelle\" hvor vi bruker to instrumenter der det ene m\u00e5ler vindhastighet og det andre m\u00e5ler retning. Og den mest moderne, hvor vindhastighet blir m\u00e5lt ved hjelp av ultralyd:\n\n - Sk\u00e5lkorsanemometer\n - Vindm\u00e5lere med ultralyd\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVindm\u00e5linger er viktig for blant annet v\u00e6rvarsling, flytrafikk og b\u00e5ttrafikk. De blir ogs\u00e5 brukt til \u00e5 kartlegge omr\u00e5der som kan v\u00e6re egnet til produksjon av vindkraft.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes noen instrumenter beregnet p\u00e5 privatpersoner, men disse er kostbare og gj\u00f8r at f\u00e5 kj\u00f8per slikt utstyr.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 god eksponering som mulig, vil m\u00f8net p\u00e5 et hus eller uthus v\u00e6re best egnet. Dette er ikke godt nok for meteorologisk anvendelse da et skr\u00e5tak vil forsterke vinden, og vegger vil skape l\u00f8ftevinder. Derfor er det ikke s\u00e6rlig egnet \u00e5 ha slikt utstyr p\u00e5 verandaen eller ut vinduet hvis man bor i blokk. Det anbefales derfor \u00e5 vurdere behovet og nytten n\u00f8ye f\u00f8r innkj\u00f8p av instrumenter.\n\n\n - Vind\n\n## Beskrivelse\n\nVindhastighet oppgis i meter per sekund (m/s) og retning i grader (180 er fra s\u00f8r, 360 fra nord, 90 fra \u00f8st osv.). Tidligere ble vind m\u00e5lt, eller egentlig observert, i form av p\u00e5virkning p\u00e5 omgivelsene (b\u00f8yning av greiner, skumtopper p\u00e5 b\u00f8lgetopper, rasering av skog osv.) og kodet i Beaufortskalaen. Det vi i dag kaller vindhastighet ble tidligere referert til som vindstyrke.\n\n## M\u00e5lemetoder\n\nHovedregelen er at vind m\u00e5les i 10 meters h\u00f8yde i \u00e5pent landskap. Eksponering er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r vind skal m\u00e5les for meteorologisk anvendelse. Derfor er det viktig \u00e5 ta hensyn til terreng og bygningsmasse i n\u00e6rheten. Her finnes internasjonale retningslinjer.\n\n## Typer\n\nDet er to hovedtyper av vindm\u00e5lere: Den \"tradisjonelle\" hvor vi bruker to instrumenter der det ene m\u00e5ler vindhastighet og det andre m\u00e5ler retning. Og den mest moderne, hvor vindhastighet blir m\u00e5lt ved hjelp av ultralyd:\n\n - Sk\u00e5lkorsanemometer\n - Vindm\u00e5lere med ultralyd\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVindm\u00e5linger er viktig for blant annet v\u00e6rvarsling, flytrafikk og b\u00e5ttrafikk. De blir ogs\u00e5 brukt til \u00e5 kartlegge omr\u00e5der som kan v\u00e6re egnet til produksjon av vindkraft.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes noen instrumenter beregnet p\u00e5 privatpersoner, men disse er kostbare og gj\u00f8r at f\u00e5 kj\u00f8per slikt utstyr.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 god eksponering som mulig, vil m\u00f8net p\u00e5 et hus eller uthus v\u00e6re best egnet. Dette er ikke godt nok for meteorologisk anvendelse da et skr\u00e5tak vil forsterke vinden, og vegger vil skape l\u00f8ftevinder. Derfor er det ikke s\u00e6rlig egnet \u00e5 ha slikt utstyr p\u00e5 verandaen eller ut vinduet hvis man bor i blokk. Det anbefales derfor \u00e5 vurdere behovet og nytten n\u00f8ye f\u00f8r innkj\u00f8p av instrumenter.\n\nAneroidbarometer\n\n**Aneroidbarometre** (\"uten v\u00e6ske\") er et barometer som m\u00e5ler lufttrykk ved hjelp av en trekkspillformet metallboks.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nPrinsippet er at boksen utvider seg n\u00e5r lufttrykket utenfor minker. Tilsvarende presses boksen sammen n\u00e5r lufttrykket utenfor \u00f8ker. Mennesket har noe lignende innebygget i \u00f8ret. N\u00e5r lufttrykket endres raskt trykker det p\u00e5 trommehinna (\"dotter i \u00f8ret\").\n\nDe fleste andre barometre er basert p\u00e5 at tyngden av lufta over m\u00e5lepunktet presser p\u00e5 en v\u00e6skes\u00f8yle, se for eksempel kvikks\u00f8lvbarometer.\n\n## Historikk\n\nDet f\u00f8rste aneroidbarometeret ble lansert av franskmannen Lucien Vidie i 1843.\n\n - Kvikks\u00f8lvbarometre\n - Barometre\n - Lufttrykk\n\nAneroidbarometre\n\n**Aneroidbarometre** (\"uten v\u00e6ske\") er et barometer som m\u00e5ler lufttrykk ved hjelp av en trekkspillformet metallboks.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nPrinsippet er at boksen utvider seg n\u00e5r lufttrykket utenfor minker. Tilsvarende presses boksen sammen n\u00e5r lufttrykket utenfor \u00f8ker. Mennesket har noe lignende innebygget i \u00f8ret. N\u00e5r lufttrykket endres raskt trykker det p\u00e5 trommehinna (\"dotter i \u00f8ret\").\n\nDe fleste andre barometre er basert p\u00e5 at tyngden av lufta over m\u00e5lepunktet presser p\u00e5 en v\u00e6skes\u00f8yle, se for eksempel kvikks\u00f8lvbarometer.\n\n## Historikk\n\nDet f\u00f8rste aneroidbarometeret ble lansert av franskmannen Lucien Vidie i 1843.\n\n**H\u00f8ytrykk** (el. antisyklon) er et omr\u00e5de hvor lufttrykket p\u00e5 en flate (f.eks bakken) er h\u00f8yere enn omgivelsene.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8ytrykk kjennetegnes med nedsynking av t\u00f8rr kald luft over et stort omr\u00e5de. Lufta virker skyoppl\u00f8sende og f\u00f8rer til stabilt v\u00e6r og opphold. Om vinteren kan et h\u00f8ytrykk ogs\u00e5 medf\u00f8re kaldt v\u00e6r. Dersom lufta f\u00f8res ned over en varm fuktig flate kan det dannes t\u00e5ke eller lave lagskyer.\n\nLufta str\u00f8mmer med klokka rundt et h\u00f8ytrykk (motsatt p\u00e5 s\u00f8rlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet n\u00e6r bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra h\u00f8ytrykksomr\u00e5det, m\u00e5 den erstattes av luft fra h\u00f8yere luftlag. Derfor oppst\u00e5r det nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedb\u00f8r) i et h\u00f8ytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rer til svake vinder. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at stabile forhold med svake vinder begunstiger t\u00e5kedannelse.\n\n## Varme h\u00f8ytrykk\n\nMan tenker helst p\u00e5 de store (horisontalt og vertikalt) H-omr\u00e5dene i subtropiske str\u00f8k ca 30gr. N/S (f.eks. n\u00e6r Azorene). De ligger ofte n\u00e6rmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (p\u00e5 N-hemisf\u00e6re). Om sommeren er de typiske for havomr\u00e5dene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. V\u00e6rforholdene i selve h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene preges av pent v\u00e6r. Men n\u00e5r de varme fuktige luftmassene avkj\u00f8les i polare str\u00f8k blir det disig og t\u00e5ke/yr (maritim varmluft).\n\n## Kalde h\u00f8ytrykk\n\nHer mener man de typiske vinterh\u00f8ytrykkene som dannes mest p.g.a. sn\u00f8dekt land i polare str\u00f8k. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkj\u00f8lingen fra bakken f\u00f8rer til lavt trykk i h\u00f8yere luftlag og h\u00f8yt trykk i lavt niv\u00e5 (\\<10.000ft). Disse h\u00f8ytrykkene blokkerer ikke s\u00e6rlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren.\n\n## Dybdestoff\n\nP\u00e5 polarfronten dannes lavtrykk i grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer b\u00f8lgetoppene. Mellom to b\u00f8lgetopper m\u00e5 det v\u00e6re en b\u00f8lgedal, denne kan vi kalle h\u00f8ytrykksrygg. I ryggen vil det v\u00e6re antisyklonal str\u00f8mning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik b\u00f8lgedal/h\u00f8ytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt s\u00f8r.\n\n - Lavtrykk\n - Lufttrykk\n\nArea of Responsibility\n\n**Area of Responsibility** (AOR) er en underinndeling av Flight Information Region (FIR) for luftrommet.\n\n## Beskrivelse\n\nNorway Flight Information Region (FIR) en delt opp i f\u00f8lgende Area of Responsibility (AOR):\n\n - Bod\u00f8 AOR\n - Stavanger AOR\n - Oslo AOR.\n\nGrovt sett kan man si at ansvarsfordelingen er slik:\n\n - MWO Troms\u00f8 tar seg av Bod\u00f8 AOR nord for 65\u00b0N og Bod\u00f8 Oceanic FIR.\n - MWO Bergen tar seg av Bod\u00f8 AOR s\u00f8r for 65\u00b0N og Stavanger AOR.\n - MWO Oslo tar seg av Oslo AOR.\n\n**T\u00f8rt klima** ogs\u00e5 kalt arid klima, er et omr\u00e5de som har temperatur- og nedb\u00f8rforhold i henhold til et sett kriterier.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse kriteriene er:\n\n - R \\< 2T hvis minst 70% av nedb\u00f8ren kommer i vinterhalv\u00e5ret\n - R \\< 2T + 14 hvis nedb\u00f8ren er jevnt fordelt mellom sommer og vinter\n - R \\< 2T + 28 hvis minst 70% av R kommer i sommerhalv\u00e5ret\n\nR er \u00e5rsnedb\u00f8r i cm og T er \u00e5rsmiddeltemperaturmperatur in \u00b0C.\n\nDette er klimasone B i K\u00f6ppens klimaklassifikasjon.\n\n**T\u00f8rt klima** ogs\u00e5 kalt arid klima, er et omr\u00e5de som har temperatur- og nedb\u00f8rforhold i henhold til et sett kriterier.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse kriteriene er:\n\n - R \\< 2T hvis minst 70% av nedb\u00f8ren kommer i vinterhalv\u00e5ret\n - R \\< 2T + 14 hvis nedb\u00f8ren er jevnt fordelt mellom sommer og vinter\n - R \\< 2T + 28 hvis minst 70% av R kommer i sommerhalv\u00e5ret\n\nR er \u00e5rsnedb\u00f8r i cm og T er \u00e5rsmiddeltemperaturmperatur in \u00b0C.\n\nDette er klimasone B i K\u00f6ppens klimaklassifikasjon.\nNorge inndelt i K\u00f6ppens klimasoner. Figur: met.no\n\n**Polarklima** eller arktisk klima kjennetegnes ved at gjennomsnittstemperaturen er under +10\u00b0C i \u00e5rets varmeste m\u00e5ned.\n\n## Beskrivelse\n\nIf\u00f8lge K\u00f6ppens klimaklassifikasjon defineres polarklima som omr\u00e5der der det ikke naturlig vokser tr\u00e6r p\u00e5 grunn av lave temperaturer.\n\nDette er klimasone E i K\u00f6ppens klimaklassifikasjon. Deles videre inn i:\n\n - ET, tundraklima, der varmeste m\u00e5ned har en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 mer enn 0\u00b0C.\n - EF, glasialt klima, der temperaturen i varmeste m\u00e5ned er under 0\u00b0C.\n\n## Utbredelse\n\nP\u00e5 fastlands-Norge finner vi polarklima p\u00e5 deler av Varangerhalv\u00f8ya. I Vard\u00f8 har juli, som den varmeste m\u00e5neden, en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 + 9,2\u00b0C, og har med dette et polarklima. Store deler av v\u00e5re fjellomr\u00e5der (ovenfor tregrensen) har h\u00f8yfjellsklima, som tilsvarer polarklima. Se kart til h\u00f8yre.\n\n## Beskrivelse\n\nAtmosf\u00e6ren ligger som et beskyttende teppe rundt jorda. Dermed f\u00e5r vi en temperatur som er s\u00e5 jevn at det g\u00e5r an \u00e5 leve her. I korthet s\u00f8rger atmosf\u00e6ren for at det er balanse mellom mengden solstr\u00e5ling inn mot jorda, og jordstr\u00e5ling ut i verdensrommet. Solstr\u00e5lene kan v\u00e6re synlige eller usynlige; de usynlige kalles ultrafiolett str\u00e5ling (UV-str\u00e5ling). Str\u00e5lene fra jorda ut i verdensrommet er ogs\u00e5 usynlige, og kalles infrar\u00f8d str\u00e5ling.\n\nUten atmosf\u00e6ren (drivhuseffekten) ville vi hatt langt varmere dager og sv\u00e6rt mye kaldere netter. I dag er snittemperaturen for jorda ca. 15 \u02daC. Uten atmosf\u00e6ren ville denne snittemperatruren ha sunket med rundt 30 \u02daC.\n\n\n\nAtmosf\u00e6ren har i prinsippet ingen ytre grense. Over noen hundre kilometers h\u00f8yde er det Jordas magnetfelt, mer enn gravitasjonsfeltet, som holder p\u00e5 partiklene.\n\nAtmosf\u00e6ren er delt inn i flere lag:\n\n - troposf\u00e6ren\n - stratosf\u00e6ren\n - mesosf\u00e6ren\n - termosf\u00e6ren\n - eksosf\u00e6ren\n\nOvergangen fra et lag til et annet omtales som pause:\n\n - tropopausen\n - stratopausen\n - mesopausen\n - eksobasen (ogs\u00e5 kalt termopausen eller baropausen)\n\nAndre vanlige begreper i atmosf\u00e6ren er:\n\n - biosf\u00e6ren\n - ionosf\u00e6ren\n - magnetosf\u00e6ren\n\n## Dybdestoff\n\nHvis en deler inn atmosf\u00e6ren etter gassinnhold brukes gjerne begrepene:\n\n - homosf\u00e6ren\n - heterosf\u00e6ren (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren)\n - eksosf\u00e6ren\n\nTabellene under viser gassblandingen i luftsjiktet n\u00e6r bakken (i en t\u00f8rr atmosf\u00e6re). I homosf\u00e6ren opp til ca 100 km endres blandingen i liten grad.\n\nGasser som utgj\u00f8r ca 99,96\u00a0% av atmosf\u00e6ren og har en relativt fast mengde over tid:\n\n| | | |\n| ------------ | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Nitrogen | N\u2082 | 78,08\u00a0% |\n| Oksygen | O\u2082 | 20,95\u00a0% |\n| Argon | Ar | 0,93\u00a0% |\n| Neon | Ne | 0,0018\u00a0% |\n| Helium | He | 0,0005\u00a0% |\n| Krypton | Kr | 0,0001\u00a0% |\n| Hydrogen | H\u2082 | 0,00006\u00a0% |\n| Xenon | Xe | 0,000009\u00a0% |\n\nDet finnes ogs\u00e5 flere gasser som utgj\u00f8r en forholdsvis liten del av atmosf\u00e6ren, men som likevel har stor betydning siden de er drivhusgasser. Eksempler p\u00e5 viktige gasser i atmosf\u00e6ren som har en mer varierende mengde over tid:\n\n| | | |\n| ----------------- | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Karbondioksid | CO\u2082 | 0,038\u00a0% |\n| Metan | CH\u2084 | 0,00017\u00a0% |\n| Lystgass | N\u2082O | 0,00003\u00a0% |\n| Ozon | O\u2083 | 0,000007\u00a0% |\n| Klorfluorkarboner | KFK-gasser | 0,00000001\u00a0% |\n\n(P\u00e5 grunn av avrunding av tallene vil ikke summen av gassmengdene bli n\u00f8yaktig 100\u00a0%.)\n\nTotalt innhold av vanndamp i atmosf\u00e6ren er ca 0,5\u00a0%. N\u00e6r bakken er konsentrasjonen av vanndamp h\u00f8yere, men varierer sterkt med temperaturen; i tropene opp mot 4\u00a0% mens det i polarstr\u00f8kene og h\u00f8yere luftlag bare er noen tiendels prosent eller mindre.\n\nFlere av gassene i atmosf\u00e6ren, de s\u00e5kalte drivhusgassene (for eksempel CO2), er i endring. Oppdaterte tall p\u00e5 mengeden av CO\u2082 i atmosf\u00e6ren fra m\u00e5linger p\u00e5 Mauna Loa, Hawaii, finnes hos Earth System Research Laboratory.\n\n## Beskrivelse\n\nAtmosf\u00e6ren ligger som et beskyttende teppe rundt jorda. Dermed f\u00e5r vi en temperatur som er s\u00e5 jevn at det g\u00e5r an \u00e5 leve her. I korthet s\u00f8rger atmosf\u00e6ren for at det er balanse mellom mengden solstr\u00e5ling inn mot jorda, og jordstr\u00e5ling ut i verdensrommet. Solstr\u00e5lene kan v\u00e6re synlige eller usynlige; de usynlige kalles ultrafiolett str\u00e5ling (UV-str\u00e5ling). Str\u00e5lene fra jorda ut i verdensrommet er ogs\u00e5 usynlige, og kalles infrar\u00f8d str\u00e5ling.\n\nUten atmosf\u00e6ren (drivhuseffekten) ville vi hatt langt varmere dager og sv\u00e6rt mye kaldere netter. I dag er snittemperaturen for jorda ca. 15 \u02daC. Uten atmosf\u00e6ren ville denne snittemperatruren ha sunket med rundt 30 \u02daC.\n\n## Inndeling\n\n\nAtmosf\u00e6ren har i prinsippet ingen ytre grense. Over noen hundre kilometers h\u00f8yde er det Jordas magnetfelt, mer enn gravitasjonsfeltet, som holder p\u00e5 partiklene.\n\nAtmosf\u00e6ren er delt inn i flere lag:\n\n - troposf\u00e6ren\n - stratosf\u00e6ren\n - mesosf\u00e6ren\n - termosf\u00e6ren\n - eksosf\u00e6ren\n\nOvergangen fra et lag til et annet omtales som pause:\n\n - tropopausen\n - stratopausen\n - mesopausen\n - eksobasen (ogs\u00e5 kalt termopausen eller baropausen)\n\nAndre vanlige begreper i atmosf\u00e6ren er:\n\n - biosf\u00e6ren\n - ionosf\u00e6ren\n - magnetosf\u00e6ren\n\n## Dybdestoff\n\nHvis en deler inn atmosf\u00e6ren etter gassinnhold brukes gjerne begrepene:\n\n - homosf\u00e6ren\n - heterosf\u00e6ren (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren)\n - eksosf\u00e6ren\n\nTabellene under viser gassblandingen i luftsjiktet n\u00e6r bakken (i en t\u00f8rr atmosf\u00e6re). I homosf\u00e6ren opp til ca 100 km endres blandingen i liten grad.\n\nGasser som utgj\u00f8r ca 99,96\u00a0% av atmosf\u00e6ren og har en relativt fast mengde over tid:\n\n| | | |\n| ------------ | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Nitrogen | N\u2082 | 78,08\u00a0% |\n| Oksygen | O\u2082 | 20,95\u00a0% |\n| Argon | Ar | 0,93\u00a0% |\n| Neon | Ne | 0,0018\u00a0% |\n| Helium | He | 0,0005\u00a0% |\n| Krypton | Kr | 0,0001\u00a0% |\n| Hydrogen | H\u2082 | 0,00006\u00a0% |\n| Xenon | Xe | 0,000009\u00a0% |\n\nDet finnes ogs\u00e5 flere gasser som utgj\u00f8r en forholdsvis liten del av atmosf\u00e6ren, men som likevel har stor betydning siden de er drivhusgasser. Eksempler p\u00e5 viktige gasser i atmosf\u00e6ren som har en mer varierende mengde over tid:\n\n| | | |\n| ----------------- | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Karbondioksid | CO\u2082 | 0,038\u00a0% |\n| Metan | CH\u2084 | 0,00017\u00a0% |\n| Lystgass | N\u2082O | 0,00003\u00a0% |\n| Ozon | O\u2083 | 0,000007\u00a0% |\n| Klorfluorkarboner | KFK-gasser | 0,00000001\u00a0% |\n\n(P\u00e5 grunn av avrunding av tallene vil ikke summen av gassmengdene bli n\u00f8yaktig 100\u00a0%.)\n\nTotalt innhold av vanndamp i atmosf\u00e6ren er ca 0,5\u00a0%. N\u00e6r bakken er konsentrasjonen av vanndamp h\u00f8yere, men varierer sterkt med temperaturen; i tropene opp mot 4\u00a0% mens det i polarstr\u00f8kene og h\u00f8yere luftlag bare er noen tiendels prosent eller mindre.\n\nFlere av gassene i atmosf\u00e6ren, de s\u00e5kalte drivhusgassene (for eksempel CO2), er i endring. Oppdaterte tall p\u00e5 mengeden av CO\u2082 i atmosf\u00e6ren fra m\u00e5linger p\u00e5 Mauna Loa, Hawaii, finnes hos Earth System Research Laboratory.\n\n - Atmosf\u00e6rens sammensetning fra siste IPCC rapport\n\nAtmospheric Boundary Layer\n\n**Grensesjiktet** (eng. Atmospheric Boundary Layer) er vanligvis brukt om det nederste sjiktet av troposf\u00e6ren, der luftstr\u00f8mmene p\u00e5virkes av friksjon mot bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nVertikal utstrekning p\u00e5 grensesjiktet varierer fra ca 50-100 m (i stabile forhold med lite vind) til ca 2km (i ustabile forhold med mye vind over ulendt terreng).\n\nAurora borealis\n\n\n\n\n\nNordlys i Honningsv\u00e5g. Foto: Odd G. Pettersen.\n\n**Nordlys** (aurora borealis) er et fargerikt lys p\u00e5 nattehimmelen p\u00e5 de h\u00f8ye breddegrader langt nord p\u00e5 jordkloden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nNordlys over Skittentinden. Foto: Bj\u00f8rnar G. Hansen/Visit Troms\u00f8-region AS.\n\nNord- og s\u00f8rlyset oppst\u00e5r n\u00e5r elektroner, protoner og heliumkjerner fra Solas utstr\u00e5ling m\u00f8ter gassmolekyler i de ytre delene av jordatmosf\u00e6ren, mellom 80 og 500 kilometer over bakken. Med en fart av 1600 km/t treffer partiklene oksygen- og nitrogenmolekylene, og det skapes et \"flash\" av lys; en s\u00e5kalt \"kvante\". Hvor synlig dette \"flashet\" er, kommer an p\u00e5 hvilket molekyl som blir truffet av elektronet, og p\u00e5 trykket der kollisjonen skjer:\n\n - Er det et oksygenmolekyl som treffes, og kollisjonen skjer i lavtrykksdeler av atmosf\u00e6ren, f\u00e5r vi en gul-gr\u00f8nn aurora.\n - Er trykket enda lavere blir lyset r\u00f8dt. Kollisjoner med nitrogen danner bl\u00e5 farge.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nNordlys over Troms. Foto: Geir Bye/Visit Troms\u00f8-region AS.\n\nNordlyset er ikke bare for oss nordboere: Dette er et fenomen som er vanlig p\u00e5 Jordas h\u00f8ye breddegrader, uavhengig av om du befinner deg langt nord eller langt s\u00f8r p\u00e5 kloden. P\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule, heter det s\u00f8rlys (aurora australis).\n\nReiser du for eksempel til New Zealand kan du v\u00e6re vitne til det samme skuespillet der, men da heter fenomenet \"s\u00f8rlys\". Det spiller heller egentlig ingen rolle hvilken tid det er p\u00e5 \u00e5ret, men fenomenet er vanligst omkring jevnd\u00f8gn (ca. 23. mars og 23. september), og natten m\u00e5 by p\u00e5 klart v\u00e6r. P\u00e5 lyse sommernetter, eventuelt med midnattsol er det heller ikke mulig \u00e5 se nordlyset, men det er der.\n\nN\u00e5r nord- og s\u00f8rlys f\u00f8rst og fremst opptrer ved polene er det fordi elektronene fra Sola er negativt ladet, og at Jordas magnetfelt derfor f\u00f8rst og fremst styrer dem mot den magnetiske nord- og sydpol. Men i og med at auroraene henger sammen med solas utstr\u00e5ling, varierer utstrekningen p\u00e5 lyset med aktiviteten hos solflekkene. Aktiviteten hos solflekkene g\u00e5r i sykluser, og i perioder med topp aktivitet har folk s\u00e5 langt s\u00f8r som Mexico City kunnet se nordlyset, mens folk i Brisbane, Australia, har kunnet studere s\u00f8rlyset.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nNordlys over Troms. Foto: Bj\u00f8rnar G. Hansen/Visit Troms\u00f8-region AS.\n\nFellesbetegnelsen for nord- og s\u00f8rlyset er \"auroraer\". Navnet skriver seg fra den romerske gudinnen for morgenr\u00f8den, Aurora. Urbefolkningsgrupper b\u00e5de nord og s\u00f8r p\u00e5 jordkloden har v\u00e6rt oppmerksomme p\u00e5 auroraene til alle tider, og de har spilt en rolle i religion og folketro for s\u00e5 vel inuittene i nord som maoriene i s\u00f8r. Auroraene er omtalt i Bibelen, og \"varslet ulykke\" i middelalderens Europa.\n\nDet var den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland (1867-1917) som f\u00f8rst var i stand til \u00e5 forklare nordlyset.\n\nGeonor er en type hel\u00e5rs automatisk nedb\u00f8rm\u00e5ler som blir brukt ved Meteorologisk institutt. Det er montert en vindskjerm rundt m\u00e5leren for \u00e5 bremse vindfeltet og dermed bedre oppsamlingen av nedb\u00f8ren. Foto: met.no\n\n**Automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere** er instrumenter som leser av nedb\u00f8r automatisk.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen moderne m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8r p\u00e5 er ved hjelp av vektprinsippet. Den vanligste m\u00e5ten er \u00e5 m\u00e5le vekta av oppsamlet nedb\u00f8r og regne om til millimeter nedb\u00f8r.\n\nI automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere blir nedb\u00f8ren samlet i ei b\u00f8tte som blir veid kontinuerlig, for eksempel ved hjelp av en vibrerende streng eller en vektcelle. N\u00e5r det faller nedb\u00f8r i b\u00f8tta, \u00f8ker vekta. Da kan man beregne ut fra vekt\u00f8kningen hvor mye nedb\u00f8r som har falt, for eksempel den siste timen. Om vinteren bruker man frostv\u00e6ske i b\u00f8tta for \u00e5 smelte sn\u00f8en. N\u00e5r b\u00f8tta er full m\u00e5 den t\u00f8mmes.\n\nEn annen m\u00e5te er \u00e5 m\u00e5le antall ganger en fast mengde faller ned i m\u00e5leren pr. minutt (se pluviometre). Dette summeres s\u00e5 til st\u00f8rre tidsrom som timer og d\u00f8gn. Slike m\u00e5lere er spesielt egnet til \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8rintensitet.\n\nAutomatiske m\u00e5lere\n\n\n\n\n\nGeonor er en type hel\u00e5rs automatisk nedb\u00f8rm\u00e5ler som blir brukt ved Meteorologisk institutt. Det er montert en vindskjerm rundt m\u00e5leren for \u00e5 bremse vindfeltet og dermed bedre oppsamlingen av nedb\u00f8ren. Foto: met.no\n\n**Automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere** er instrumenter som leser av nedb\u00f8r automatisk.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen moderne m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8r p\u00e5 er ved hjelp av vektprinsippet. Den vanligste m\u00e5ten er \u00e5 m\u00e5le vekta av oppsamlet nedb\u00f8r og regne om til millimeter nedb\u00f8r.\n\nI automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere blir nedb\u00f8ren samlet i ei b\u00f8tte som blir veid kontinuerlig, for eksempel ved hjelp av en vibrerende streng eller en vektcelle. N\u00e5r det faller nedb\u00f8r i b\u00f8tta, \u00f8ker vekta. Da kan man beregne ut fra vekt\u00f8kningen hvor mye nedb\u00f8r som har falt, for eksempel den siste timen. Om vinteren bruker man frostv\u00e6ske i b\u00f8tta for \u00e5 smelte sn\u00f8en. N\u00e5r b\u00f8tta er full m\u00e5 den t\u00f8mmes.\n\nEn annen m\u00e5te er \u00e5 m\u00e5le antall ganger en fast mengde faller ned i m\u00e5leren pr. minutt (se pluviometre). Dette summeres s\u00e5 til st\u00f8rre tidsrom som timer og d\u00f8gn. Slike m\u00e5lere er spesielt egnet til \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8rintensitet.\n\n\n\n\n\nGeonor er en type hel\u00e5rs automatisk nedb\u00f8rm\u00e5ler som blir brukt ved Meteorologisk institutt. Det er montert en vindskjerm rundt m\u00e5leren for \u00e5 bremse vindfeltet og dermed bedre oppsamlingen av nedb\u00f8ren. Foto: met.no\n\n**Automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere** er instrumenter som leser av nedb\u00f8r automatisk.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen moderne m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8r p\u00e5 er ved hjelp av vektprinsippet. Den vanligste m\u00e5ten er \u00e5 m\u00e5le vekta av oppsamlet nedb\u00f8r og regne om til millimeter nedb\u00f8r.\n\nI automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere blir nedb\u00f8ren samlet i ei b\u00f8tte som blir veid kontinuerlig, for eksempel ved hjelp av en vibrerende streng eller en vektcelle. N\u00e5r det faller nedb\u00f8r i b\u00f8tta, \u00f8ker vekta. Da kan man beregne ut fra vekt\u00f8kningen hvor mye nedb\u00f8r som har falt, for eksempel den siste timen. Om vinteren bruker man frostv\u00e6ske i b\u00f8tta for \u00e5 smelte sn\u00f8en. N\u00e5r b\u00f8tta er full m\u00e5 den t\u00f8mmes.\n\nEn annen m\u00e5te er \u00e5 m\u00e5le antall ganger en fast mengde faller ned i m\u00e5leren pr. minutt (se pluviometre). Dette summeres s\u00e5 til st\u00f8rre tidsrom som timer og d\u00f8gn. Slike m\u00e5lere er spesielt egnet til \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8rintensitet.\n\nAutometar\n\n**Autometar** er en automatisk v\u00e6robservasjon fra en lufthavn, uten medvirkning fra en observat\u00f8r.\n\n## Beskrivelse\n\nEn autometar inneholder korrekte verdier for vind, temperatur, luftfuktighet og QNH, men er mindre god p\u00e5 sikt, skymengde, skyh\u00f8yde, nedb\u00f8rintensitet og nedb\u00f8rtype.\n\nEn autometar er i formen lik en ordin\u00e6r METAR, men teksten \"AUTO\" er oppgitt mellom dato-tids-gruppen og vinden. Systemet henter informasjon fra de meteorologiske instrumentene p\u00e5 lufthavnen, og blir laget av en datamaskin og distribuert gjennom NAIS.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nEn autometar blir utstedt utenfor lufthavnens \u00e5pningstider, n\u00e5r plassen ikke er bemannet. Ikke alle lufthavner har systemet installert, og operasjonell drift er avhengig av Luftfartstilsynets godkjenning.\n\n\n\n\n\nVindtette kl\u00e6r er viktig n\u00e5r det bl\u00e5ser p\u00e5 fjellet. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**Vindavkj\u00f8lingsindeks** (eng. wind chill) eller avkj\u00f8lingsindeks viser den temperatur vi m\u00e5tte hatt i \u00abvindstille\u00bb forhold for \u00e5 oppleve samme kulde som ved de eksisterende vind- og temperaturforhold.\n\nTabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters h\u00f8yde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10 meters h\u00f8yde over bakken). Fargene sier noe om n\u00e5r forfrysninger kan forekomme:\n\n - allerede ved en indeks p\u00e5 -25 (lysebl\u00e5tt)\n - etter 10 minutter ved en indeks p\u00e5 -35 (m\u00f8rkebl\u00e5tt): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten).\n - mindre enn to minutter ved -60 (r\u00f8dt): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. (Kortere tid dersom huden er kald fra starten).\n\n\n\n## Historikk\n\nI 1939, under en ekspedisjon til Antarktis, ble det utf\u00f8rt eksperimenter som ledet til en \"vindavkj\u00f8lingsindeks\". Denne indeksen, med noen modifikasjoner, var i bruk i over 60 \u00e5r.\n\nI 2000 tok Environment Canada, som har ansvar for v\u00e6rvarsling, i tillegg til flere andre nasjonale milj\u00f8oppgaver, initiativ til \u00e5 f\u00e5 utviklet en ny internasjonal standard, en indeks for vindavkj\u00f8ling, basert p\u00e5 nyere relevant forskning. Teoretiske beregninger og uttesting f\u00f8rte til at Canada (og USA) i 2001 tok i bruk denne nye indeksen.\n\n## Dybdestoff\n\nFormelen for beregning av vindavkj\u00f8lingsindeksen W ser slik ut:\n\nW = 13,12 + 0,6215\\_(\\*)T - 11,37\\_(\\*)V^(0,16) + 0,3965\\_(\\*)T\\_(\\*)V^(0,16)\n\n - T = temperaturen i ^(o)C, m\u00e5lt i 2 meters h\u00f8yde.\n - V= vindhastigheten i km/time, m\u00e5lt i 10 meters h\u00f8yde.\n\nDisse to verdiene inng\u00e5r i en standard meteorologisk observasjon.\n\n - Beregning av vindavkj\u00f8ling (kalkulator)\n - F\u00f8lt temperatur\n - Forfrysning\n - Beaufortskalaen\n\nAvsetning\n\n**Avsetning** (ogs\u00e5 kalt deposisjon) er en faseovergang direkte fra gass til fast form. Det motsatte kalles for sublimasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nEn slik faseovergang kan v\u00e6re at vanndamp fryser til rim eller iskrystaller uten \u00e5 g\u00e5 veien om v\u00e6ske.\n\nI kalde skyer, alts\u00e5 skyer med b\u00e5de iskrystaller og underkj\u00f8lte skydr\u00e5per, vil noen av de underkj\u00f8lte dr\u00e5pene til en viss grad g\u00e5 over til vanndamp, som etter hvert vil avsettes direkte til sm\u00e5 iskrystaller. Dette, sammen med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per, gj\u00f8r at iskrystallene vil vokse raskt og falle ut av skyen som sn\u00f8, som vil n\u00e5 bakken som det hvis temperaturen holder seg lav. Er temperaturen imidlertid h\u00f8y nok i et bakken\u00e6rt sjikt, vil sn\u00f8flakene smelte og vi f\u00e5r regn.\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\nBall lightning\n\n**Kulelyn** (eng. ball lightning) er et lyn-fenomen av sm\u00e5 eller store lysende kuler som enten kommer og forsvinner lydl\u00f8st, eller dukker opp og forsvinner med et brak.\n\n## Beskrivelse\n\nDe fleste kulelyn er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en grapefrukt og har en levetid p\u00e5 noen f\u00e5 sekunder. Diameteren kan komme opp i flere meter og levetiden sies \u00e5 kunne komme opp i timer. De beveger seg gjerne horisontalt med rask \"gangfart\", det vil si f\u00e5 meter i sekundet. De kan ogs\u00e5 \"st\u00e5\" stille, sprette litt mot bakken eller andre faste legemer eller falle fra en sky mot bakken.\n\nDe kan dannes i forbindelse med cumulonimbus-skyer eller under vann i forbindelse med vulkansk aktivitet. De kan d\u00f8 stille eller med et brak. Noen gj\u00f8r ingen skade, mens andre kan \u00f8delegge ganske mye. De kan oppst\u00e5 innend\u00f8rs, eventuelt komme inn gjennom skorstein eller ved \u00e5 knuse seg gjennom vinduer.\n\nFelles for denne typen lyn er at vitenskapen enn\u00e5 ikke har funnet entydige svar p\u00e5 \u00e5rsaken til fenomenet, men det finnes en rekke teorier.\n\nBarentz, Willem\n\n**Willem Barentz** var en nederlandsk sj\u00f8mann og opphavet til navnet Barentshavet.\n\n\n## M\u00e5lemetode\n\nLufttrykket avtar med h\u00f8yden. Et barometer m\u00e5ler vekten av en lufts\u00f8yle fra det stedet barometeret befinner seg og til \"toppen\" av atmosf\u00e6ren. Selv om dette varierer med v\u00e6rsituasjonen kan vi si at lufttrykket avtar med 1 hekto Pascal (hPa) p\u00e5 8m. Om du bor 80 m over havet, vil lufttrykket v\u00e6re 10 hPa lavere enn ved havets overflate.\n\n## Typer\n\nDet finnes mange typer barometre, de mest brukt er:\n\n - Sneroidbarometre\n - Kvikks\u00f8lvbarometre\n - Aneroidbarometre\n\n## Dybdestoff\n\nEt barometer b\u00f8r innstilles p\u00e5 hva lufttrykket ville v\u00e6re ved havets overflate (se Mean Sea Level Pressure og isobar). N\u00e5r du skal justere skalaen p\u00e5 ditt hjemmebarometer anbefales at du ogs\u00e5 bruker trykket i havets niv\u00e5. Om du ikke bor i havets niv\u00e5 vil lufttrykket som vises p\u00e5 barometeret ditt v\u00e6re for lavt, men endringene i trykket vil v\u00e6re reelle.\n\nDe lufttrykkverdiene (hver 6. time) som er oppgitt i tabellene p\u00e5 met.no er redusert til havets niv\u00e5. Det samme er de isobarer du kan se p\u00e5 v\u00e6rkartene p\u00e5 yr.no, p\u00e5 TV eller i aviser.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien reduseres trykket til havets overflate. Da f\u00e5r vi et bilde av hvordan lufttrykket varierer i et bestemt niv\u00e5 og ikke minst plasseringen av lavtrykk og h\u00f8ytrykk.\n\nBruken av trykkm\u00e5linger i profesjonell v\u00e6rvarsling er komplisert: Trykkm\u00e5linger blir her satt sammen med vindm\u00e5linger, satellittbilder og radarbilder p\u00e5 et kart. Dette gir et godt verkt\u00f8y for analyse av v\u00e6rsituasjonen i et st\u00f8rre omr\u00e5de.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r et fly skal lande eller ta av fra en flyplass blir h\u00f8ydem\u00e5leren vanligvis justert til trykket p\u00e5 flyplassen redusert til havets niv\u00e5 (QNH). N\u00e5r flyet st\u00e5r p\u00e5 bakken vil h\u00f8ydem\u00e5leren vise flyplassens h\u00f8yde over havet.\n\nNoen har et barometer p\u00e5 armb\u00e5ndsuret, men her vil lufttrykket endre seg straks man forandrer sin h\u00f8ydeposisjon i terrenget. Et slikt barometer kan bedre benyttes som h\u00f8ydem\u00e5ler (altimeter) p\u00e5 fjellturer. En millibar (mb) eller hektoPascal (hPa) endring i lufttrykket betyr da en h\u00f8ydeendring p\u00e5 ca. 8 m.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes flere typer b\u00e5de analoge og digitale instrumenter p\u00e5 markedet. Det mest utbredte instrumentet i da er et aneroid barometer formet som en klokke. Et digitalt instrument med display av samme type som brukes p\u00e5 Meteorologisk institutt koster cirka kroner 25.000,-. Det er vanlig \u00e5 plassere barometre innend\u00f8rs b\u00e5de for temperaturstabiliteten og av praktiske hensyns skyld.\n\nI alle tilfelle er det viktig \u00e5 ta hensyn til instrumentets h\u00f8yde over havet. Trykket avtar med h\u00f8yden over havet. For \u00e5 vite om en trykkverdi m\u00e5lt i for eksempel 300 meters h\u00f8yde er h\u00f8yere relativt enn en trykkverdi m\u00e5lt ved for eksempel 40 meter over havet, finnes en omregningsformel der verdiene regnes om til hva de ville ha v\u00e6rt hvis m\u00e5lingen var blitt utf\u00f8rt ved havets niv\u00e5. Dette kalles reduksjon til havets niv\u00e5 til tross for at trykkverdien er h\u00f8yere etter reduksjonen. Disse reduserte verdiene kalles ofte QFF (brukt i v\u00e6rvarsling) eller QNH (brukt i luftfart).\n\n\n## M\u00e5lemetode\n\nLufttrykket avtar med h\u00f8yden. Et barometer m\u00e5ler vekten av en lufts\u00f8yle fra det stedet barometeret befinner seg og til \"toppen\" av atmosf\u00e6ren. Selv om dette varierer med v\u00e6rsituasjonen kan vi si at lufttrykket avtar med 1 hekto Pascal (hPa) p\u00e5 8m. Om du bor 80 m over havet, vil lufttrykket v\u00e6re 10 hPa lavere enn ved havets overflate.\n\n## Typer\n\nDet finnes mange typer barometre, de mest brukt er:\n\n - Sneroidbarometre\n - Kvikks\u00f8lvbarometre\n - Aneroidbarometre\n\n## Dybdestoff\n\nEt barometer b\u00f8r innstilles p\u00e5 hva lufttrykket ville v\u00e6re ved havets overflate (se Mean Sea Level Pressure og isobar). N\u00e5r du skal justere skalaen p\u00e5 ditt hjemmebarometer anbefales at du ogs\u00e5 bruker trykket i havets niv\u00e5. Om du ikke bor i havets niv\u00e5 vil lufttrykket som vises p\u00e5 barometeret ditt v\u00e6re for lavt, men endringene i trykket vil v\u00e6re reelle.\n\nDe lufttrykkverdiene (hver 6. time) som er oppgitt i tabellene p\u00e5 met.no er redusert til havets niv\u00e5. Det samme er de isobarer du kan se p\u00e5 v\u00e6rkartene p\u00e5 yr.no, p\u00e5 TV eller i aviser.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien reduseres trykket til havets overflate. Da f\u00e5r vi et bilde av hvordan lufttrykket varierer i et bestemt niv\u00e5 og ikke minst plasseringen av lavtrykk og h\u00f8ytrykk.\n\nBruken av trykkm\u00e5linger i profesjonell v\u00e6rvarsling er komplisert: Trykkm\u00e5linger blir her satt sammen med vindm\u00e5linger, satellittbilder og radarbilder p\u00e5 et kart. Dette gir et godt verkt\u00f8y for analyse av v\u00e6rsituasjonen i et st\u00f8rre omr\u00e5de.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r et fly skal lande eller ta av fra en flyplass blir h\u00f8ydem\u00e5leren vanligvis justert til trykket p\u00e5 flyplassen redusert til havets niv\u00e5 (QNH). N\u00e5r flyet st\u00e5r p\u00e5 bakken vil h\u00f8ydem\u00e5leren vise flyplassens h\u00f8yde over havet.\n\nNoen har et barometer p\u00e5 armb\u00e5ndsuret, men her vil lufttrykket endre seg straks man forandrer sin h\u00f8ydeposisjon i terrenget. Et slikt barometer kan bedre benyttes som h\u00f8ydem\u00e5ler (altimeter) p\u00e5 fjellturer. En millibar (mb) eller hektoPascal (hPa) endring i lufttrykket betyr da en h\u00f8ydeendring p\u00e5 ca. 8 m.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes flere typer b\u00e5de analoge og digitale instrumenter p\u00e5 markedet. Det mest utbredte instrumentet i da er et aneroid barometer formet som en klokke. Et digitalt instrument med display av samme type som brukes p\u00e5 Meteorologisk institutt koster cirka kroner 25.000,-. Det er vanlig \u00e5 plassere barometre innend\u00f8rs b\u00e5de for temperaturstabiliteten og av praktiske hensyns skyld.\n\nI alle tilfelle er det viktig \u00e5 ta hensyn til instrumentets h\u00f8yde over havet. Trykket avtar med h\u00f8yden over havet. For \u00e5 vite om en trykkverdi m\u00e5lt i for eksempel 300 meters h\u00f8yde er h\u00f8yere relativt enn en trykkverdi m\u00e5lt ved for eksempel 40 meter over havet, finnes en omregningsformel der verdiene regnes om til hva de ville ha v\u00e6rt hvis m\u00e5lingen var blitt utf\u00f8rt ved havets niv\u00e5. Dette kalles reduksjon til havets niv\u00e5 til tross for at trykkverdien er h\u00f8yere etter reduksjonen. Disse reduserte verdiene kalles ofte QFF (brukt i v\u00e6rvarsling) eller QNH (brukt i luftfart).\n\n## Dybdestoff\nBathymetri\n\n**Bathymetri** er studiet av havdyp eller bunniv\u00e5 (bunntopografi) i sj\u00f8 og hav.\n\n## Beskrivelse\n\nNavnet kommer fra gresk: \u03b2\u03b1\u03b8\u03c5\u03c2, dyp, og \u03bc\u03b5\u03c4\u03c1\u03bf\u03bd, m\u00e5le. En bathymetrisk beskrivelse er som regel i form av kart som viser havdyp, disse kan benyttes til navigasjon. Man benytter ogs\u00e5 bathymetriske data til numeriske modeller n\u00e5r man modellerer vannnstr\u00f8mninger.\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 10 | Full storm | 24,5-28,4 | 48-55 |\n| 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | 56-63 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\n - Vindens virkninger p\u00e5 land, p\u00e5 fjellet og p\u00e5 sj\u00f8en\n - Beregning av vindavkj\u00f8ling\n - Omregning av vindhastighet\n - Vind\nBeaufort, Francis\n**Sir Francis Beaufort** var en britisk admiral (1774-1857) som utviklet en skala for hvordan forskjellige vindhastigheter virket p\u00e5 havoverflaten og seilf\u00f8ringen p\u00e5 seilskutene. Skalaen ble satt opp i 1806 og ble senere overf\u00f8rt til forhold p\u00e5 landjorden og p\u00e5 fjellet.\n\nBeaufortskalaen\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 10 | Full storm | 24,5-28,4 | 48-55 |\n| 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | 56-63 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\nBergensskolen\n\n**Bergensskolen** er benevnelsen p\u00e5 fagmilj\u00f8et rundt Vilhelm Bjerknes etter at han i 1917 ble ansatt som styrer av den meteorologiske virksomheten ved det nyopprettede Geofysiske instituttet i Bergen, fra 1946 en del av Universitet i Bergen.\n\n## Beskrivelse\n\nBergensskolen er s\u00e6rlig knyttet til polarfrontsyklon-modellen, en modell som beskriver lavtrykksutvikling og frontdannelse. Mange profiler innen meteorologien startet sin vitenskapelige karriere her, f.eks. J. Bjerknes, H. Solberg, C.A. Rossby og T. Bergeron.\n\n - Vilhelm Bjerknes\n\nBernoulli-effekten\n\n**Bernoulli-effekten** viser seg n\u00e5r hastigheten i en luftstr\u00f8m p\u00e5virkes av terrenget luftstr\u00f8mmen beveger seg i.\n\n## Beskrivelse\n\nLokalt vil vindhastigheten \u00f8ke n\u00e5r lufta tvinges over eller rundt hindringer. N\u00e5r meteorologene snakker om sterk vind \"p\u00e5 utsatte steder\", er som regel bernoulli-effekten en del av \u00e5rsaken.\n\nBernoullis likning sier at trykket i en str\u00f8m (av v\u00e6ske eller gass) er omvendt proporsjonal med hastigheten. Lokalt vil vindhastigheten \u00f8ke n\u00e5r lufta tvinges over eller rundt hindringer som fjell eller hus. Lokale trykkforskjeller (lavt trykk) vil oppst\u00e5. Bernoulli-effekten kan dermed bidra til skader av typen tak som rives av og tunge gjenstander som letter og flyttes.\n\nMen det er ikke bare Bernoulli-effekten som medf\u00f8rer skader p\u00e5 faste og l\u00f8se gjenstander. Er det sterk vind, er det ogs\u00e5 ofte kraftige vindkast eller turbulens. Denne effekten vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re stor skade, for ekesmpel rive l\u00f8s tak eller deler av tak.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Vindkast\n - Turbulens\n\nBeufort\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 10 | Full storm | 24,5-28,4 | 48-55 |\n| 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | 56-63 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\n**Biosf\u00e6ren** er det nederste sjiktet av atmosf\u00e6ren og den delen av jordskorpa med vannomr\u00e5der hvor det eksisterer naturlig liv.\n\nBisol\n\n\n\n\n\nBisol og Parry-bue i Porsgrunn. Foto: Morten Kleiva.\n\n**Bisol** eller parhelion (eng. sun dog, mock sun eller subsun) er et optisk fenomen som skyldes sollysets brytning og refleksjon i iskrystaller i \u00f8vre troposf\u00e6ren, oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet spesielle med bisol er at iskrystallene er heksagonalformede med vertikal akse som lyset brytes i gjennom eller reflekteres mot. Bisolene er fokuspunkter p\u00e5 den \"parheliske sirkelen\" som vises som en horisontal linje (se bildet \u00f8verst). Bisol over sola og \"solstolper\" (vertikale lyslinjer) kan forklares p\u00e5 lignende m\u00e5te.\n\nN\u00e5r sola er n\u00e6r horisonten f\u00e5r haloen og den parheliske sirkelen samme vinkelavstand fra sola, slik at bisolene ligger p\u00e5 haloen. Hvis sola st\u00e5r h\u00f8yere p\u00e5 himmelen vil eventuelle bisoler ligge utenfor haloen.\n\n## Eksempler\n\nFotografens kommentar til bildene: \"Solen var i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned og til tider kunne man se \"fire soler\", det endret seg hele tiden og da jeg tok bildene var det tre, enten som i et triangel eller tre ved siden av hverandre. Det var et fantastisk skue.\"\n\n - \n \n Parry-bue over, bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til h\u00f8yre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland\n\n\n\nBisol og Parry-bue i Porsgrunn. Foto: Morten Kleiva.\n\n**Bisol** eller parhelion (eng. sun dog, mock sun eller subsun) er et optisk fenomen som skyldes sollysets brytning og refleksjon i iskrystaller i \u00f8vre troposf\u00e6ren, oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet spesielle med bisol er at iskrystallene er heksagonalformede med vertikal akse som lyset brytes i gjennom eller reflekteres mot. Bisolene er fokuspunkter p\u00e5 den \"parheliske sirkelen\" som vises som en horisontal linje (se bildet \u00f8verst). Bisol over sola og \"solstolper\" (vertikale lyslinjer) kan forklares p\u00e5 lignende m\u00e5te.\n\nN\u00e5r sola er n\u00e6r horisonten f\u00e5r haloen og den parheliske sirkelen samme vinkelavstand fra sola, slik at bisolene ligger p\u00e5 haloen. Hvis sola st\u00e5r h\u00f8yere p\u00e5 himmelen vil eventuelle bisoler ligge utenfor haloen.\n\n## Eksempler\n\nFotografens kommentar til bildene: \"Solen var i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned og til tider kunne man se \"fire soler\", det endret seg hele tiden og da jeg tok bildene var det tre, enten som i et triangel eller tre ved siden av hverandre. Det var et fantastisk skue.\"\n\n - \n \n Parry-bue over, bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til h\u00f8yre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland\n\nBjerknes, Vilhelm\n\n\n\n\n\nVilhelm Bjerknes sa: \"Gjennom 50 \u00e5r har meteorologer i hele verden sett p\u00e5 v\u00e6rkart uten \u00e5 oppdage de viktigste m\u00f8nstrene p\u00e5 dem. Jeg ga bare den rette type kart til de rette unge menn, og de oppdaget fort rynkene i v\u00e6rets ansikt.\"\n\n**Vilhelm Bjerknes** (1862-1951) eller Vilhelm Frimann Koren Bjerknes, var professor i mekanikk og matematisk fysikk.\n\n## Beskrivelse\n\nVilhelm Bjerknes' vitenskapelige arbeider er grunnleggende for all moderne v\u00e6rvarsling. Men ogs\u00e5 hans evne til \u00e5 skape fruktbare forskningsmilj\u00f8er bidro sterkt til \u00e5 heve niv\u00e5et innen meteorologien. Bjerknes jobbetf\u00f8rst med matematisk teori for resonansfenomener og tr\u00e5dl\u00f8s telegrafi. Fra omkring \u00e5rhundreskiftet ble han mer interessert i hydrodynamikk. Resultatet av dette arbeidet kjenner vi i dag som \"Bjerknes' sirkulasjonssatser\". Hans virkelige gjennombrudd kom da han startet arbeidet med \u00e5 anvende hydrodynamisk teori til praktisk v\u00e6rvarsling.\n\n## Bakgrunn\n\n - I perioden 1888-91 tok Vilhelm Bjerknes l\u00e6rereksamen, og studerte siden ved euroepsiek l\u00e6resteder i Paris, i Gen\u00e8ve, og i Bonn.\n - I 1891 ble Bjerknes amanuensis p\u00e5 Fysisk Institutt i Oslo.\n - I 1892 tok han sin doktorgrad, \"Om elektricitetens bev\u00e6gelse i Hertz' prim\u00e6re leder\".\n - I 1893 ble Bjerknes professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Stockholms H\u00f8gskola, en stilling han innehar til 1907.\n - I 1897 gjorde Bjerknes en oppdagelse som skulle f\u00f8re ham over i geofysikken. Han fant da sine ber\u00f8mte sirkulasjonssatser, som gir forklaringen p\u00e5 hvordan sirkulerende bevegelser i en v\u00e6ske eller gass blir dannet.\n - I 1904 publiserte Vilhelm Bjerknes en artikkel, som sa at d\u00e5rlig v\u00e6r da v\u00e6rprognoser ble vitenskap kunne l\u00f8ses ved hjelp av likninger. Prinsipielt gj\u00f8r likningene det mulig \u00e5 beregne fordelingen av atmosf\u00e6rens tilstand for ethvert tidspunkt framover i tid, dersom man kjenner temperatur, trykk, fuktighet og vindens retning og styrke i \u00f8yeblikket. Men allerede i en tale,\"En rasjonell metode for v\u00e6rvarsling\", som han holdt i Fysikersamfundet den 24. oktober 1903,la Bjerknes fram sine teorier offentlig.\n - I 1905 holdt han en tilsvarende forelesning ved The Carnegie Institution of Washington. Direkt\u00f8ren ved dette instituttet, dr. Woodward, ble smittet av den gl\u00f8d og begeistring Bjerknes la for dagen. Resultatet ble at fra 1906 og 35 \u00e5r framover fikk Bjerknes et \u00e5rlig bidrag fra Carnegie Institution for \u00e5 anvende teoriene sine p\u00e5 problemer i meteorologi og oseanografi.\n - I 1907 var Vilhelm Bjerknes tilbake p\u00e5 p\u00e5 Fysisk Institutt i Oslo, som professor i mekanikk og teoretisk fysikk.\n - I 1912 ble han kalt til Leipzig for \u00e5 lede det nye Gophysikaliches Institut ved Universitetet. Her konsentrerte han seg om prognoseoppgaven: \u00c5 arbeide med det teoretiske grunnlaget for beregning av morgendagens v\u00e6r.\n - I 1917 ble Vilhelm Bjerknes ansatt som styrer av den meteorologiske virksomheten ved det nyopprettede Geofysiske instituttet i Bergen (fra 1946 en del av Universitet i Bergen). Bergensskolen er benevnelsen p\u00e5 fagmilj\u00f8et som ble dannet rundt Bjerknes p\u00e5 \"Geofysen\".\n - I 1926 gikk ferden tilbake til Oslo, hvor han var professor i mekanikk og teoretisk fysikk inntil han gikk av for aldersgrensen.\n\n - Bergensskolen\n\nBjerknessenteret\n\n**Bjerknessenteret** er et forskningssenter som i hovedsak arbeider med de naturvitenskaplige aspektene ved klimaendringer, b\u00e5de i fortid og framtid.\n\n## Beskrivelse\n\nSenteret har navnet sitt etter fysikeren og meteorologen Vilhelm Bjerknes og s\u00f8nnen hans, Jacob Bjerknes. Begge var med p\u00e5 \u00e5 etablere og utvikle Bergensskolen innen meteorologifaget, ideer som brakte meteorologien et langt skritt videre rett etter 1. verdenskrig.\n\nBjerknessenteret utgj\u00f8r et sterkt fagmilj\u00f8 innenfor meteorologi, oseanigrafi, geologi og matematikk og er utpekt som et \"senter for fremragende forskning\".\n\n## Samarbeid\n\nSenteret ligger i Bergen og er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Universitetet i Bergen.\n\n## Beskrivelse\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\n**Kakelinne**, ogs\u00e5 kalt lefset\u00f8v\u00e6ret, lefset\u00f8yra eller bryggjard\u00f8gri, ble brukt som navn p\u00e5 en mildv\u00e6rperiode som ofte kom i desember.\n\n## Beskrivelse\n\nTidligere trodde man at mildv\u00e6ret kom av all fyringen i forbindelse med julebaksten og det ble naturlig nok varmest helt i slutten av julestria, ved Tomasmesse.\n\n\u00c5rsaken til en eller flere mildv\u00e6rsperioder er naturlig, noe statistikken gir belegg for: Temperaturen stiger forbig\u00e5ende en eller flere ganger i l\u00f8pet av den siste m\u00e5neden frem til Jul. Grafen viser flere mildv\u00e6rsperioder fra slutten av november og utover mot Jul. Spesielt interessant er det at temperaturen Julaften er ca. 1 grad h\u00f8yere enn b\u00e5de Lille Julaften og 1. Juledag:\n\n \n\n\n## Dybdestoff\n\nDet er slik at november, desember og noen ganger litt av januar inneb\u00e6rer en overgangsperiode der atmosf\u00e6ren fors\u00f8ker \u00e5 stille seg om fra h\u00f8st- til vintermodus. Dette inneb\u00e6rer en del kamper mellom mild luft fra s\u00f8rvest og kald luft som dannes over kontinentene og Arktis.\n\nDen kalde lufta skal p\u00e5 sikt, slik klimaet i det minste har v\u00e6rt til n\u00e5, dominere utover vinteren. Men i en overgangsperiode vil mild luft, hjulpet av kraftige lavtrykk, kunne drive vekk den kalde luften for en periode. Og det er disse periodene som utgj\u00f8r kakelinna eller kakelinnene.\n\nEn annen myte vi f\u00e5r bekreftet er at det alltid er s\u00e5 kaldt p\u00e5 Nytt\u00e5rsaften. Og det stemmer jo i hvert fall i Oslo, for Nytt\u00e5rsaften er kaldeste dagen i desember, og omkring 2,5 grader kaldere enn Julaften. Etter nytt\u00e5r flater temperaturen ut, og i l\u00f8pet av 2. uka i januar kommer det gjerne mildere v\u00e6r igjen.\n\n\n\n\n\nVertikalt tverrsnitt gjennom og over Varangerhalv\u00f8ya. Bl\u00e5 linjer er konstant potensiell temperatur (isentroper) og og gr\u00f8nne piler er vind. Luftstr\u00f8mmen g\u00e5r fra h\u00f8yre mot venstre og f\u00f8lger omtrent isentropene. Vi ser her vindforsterkning p\u00e5 lesiden av fjellet fordi fjellb\u00f8lgene bryter over fjellet. Illustrasjon: met.no\n\n**Brytende fjellb\u00f8lger** er fjellb\u00f8lger som blir brutt n\u00e5r de forplanter seg vertikalt over fjell eller fjellrygger.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger forplanter seg vertikalt brytes de, hvis de treffer p\u00e5 et niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vindhastigheten i niv\u00e5ene lenger nede. Fjellb\u00f8lger kan ogs\u00e5 brytes n\u00e5r de n\u00e5r tropopausen, siden tettheten der er s\u00e5 liten.\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger bryter i et lavt niv\u00e5, kan det oppst\u00e5 sterk vind p\u00e5 lesiden av fjellet. Dette fenomenet vil p\u00e5 bakken oppleves som sterk fallvind.\n\n## Dybdestoff\n\nEt niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vinden lenger nede kalles et kritisk niv\u00e5 (U(z) = 0), siden b\u00f8lgeenergien her blir absorbert og reflektert til niv\u00e5ene lenger nede.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fjellb\u00f8lger\n - Fallvind\n\nBrytende fjellb\u00f8lger\n\n\n\n\n\nVertikalt tverrsnitt gjennom og over Varangerhalv\u00f8ya. Bl\u00e5 linjer er konstant potensiell temperatur (isentroper) og og gr\u00f8nne piler er vind. Luftstr\u00f8mmen g\u00e5r fra h\u00f8yre mot venstre og f\u00f8lger omtrent isentropene. Vi ser her vindforsterkning p\u00e5 lesiden av fjellet fordi fjellb\u00f8lgene bryter over fjellet. Illustrasjon: met.no\n\n**Brytende fjellb\u00f8lger** er fjellb\u00f8lger som blir brutt n\u00e5r de forplanter seg vertikalt over fjell eller fjellrygger.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger forplanter seg vertikalt brytes de, hvis de treffer p\u00e5 et niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vindhastigheten i niv\u00e5ene lenger nede. Fjellb\u00f8lger kan ogs\u00e5 brytes n\u00e5r de n\u00e5r tropopausen, siden tettheten der er s\u00e5 liten.\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger bryter i et lavt niv\u00e5, kan det oppst\u00e5 sterk vind p\u00e5 lesiden av fjellet. Dette fenomenet vil p\u00e5 bakken oppleves som sterk fallvind.\n\n## Dybdestoff\n\nEt niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vinden lenger nede kalles et kritisk niv\u00e5 (U(z) = 0), siden b\u00f8lgeenergien her blir absorbert og reflektert til niv\u00e5ene lenger nede.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fjellb\u00f8lger\n - Fallvind\n\nBr\u00e5net skodda, fikk en h\u00f8yv\u00e6r.\n\n\n\n\n\nKan dette bli en god dag? Foto: met.no\n\nEn annen variant av dette v\u00e6rtegnet er \"N\u00e5r skodda la seg i dalbunnen, ble det en god dag\".\n\n## Beskrivelse\n\nT\u00e5ke dannes og forsvinner av forskjellige \u00e5rsaker. Om h\u00f8sten, p\u00e5 klare netter, avkj\u00f8les lufta mest i h\u00f8yereliggende str\u00f8k, for eksempel i fjellet. Den kalde lufta renner ned i dalf\u00f8rene. Blir avkj\u00f8lingen kraftig nok, dannes det t\u00e5ke i dalbunnen der fuktighetskilden, elva, ogs\u00e5 befinner seg.\n\nN\u00e5r morgen kommer og sola igjen begynner \u00e5 varme opp bakke og luft, vil denne t\u00e5ka vanligvis l\u00f8se seg opp, \"br\u00e5ne\", og det blir en fin dag. Tidlig p\u00e5 h\u00f8sten g\u00e5r denne prosessen greit, men jo kortere dager og jo lavere sol, desto vanskeligere blir det \u00e5 f\u00e5 nok varme fra sola. Seinh\u00f8stes kan det nok tenkes at skodda blir liggende hele dagen.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\nBue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om v\u00e6de.\n\n\n\n\n\nRegnbue over Stavernodden i Vestfold. Foto: Gerd R\u00f8ed.\n\n## Beskrivelse\n\nSiste setning her viser en observasjon av regnv\u00e6r vest for oss. Sjansen er stor for at dette regnet er p\u00e5 vei \u00f8stover, mot oss. \"Varsel om v\u00e6de\".\n\nRegnbue ser vi ogs\u00e5 ofte n\u00e5r vi har regnbyger, alts\u00e5 en himmel med sprekker i skyene der sola slipper gjennom. Ses regnbuen om morgenen, kan dette tyde p\u00e5 at vi f\u00e5r en hel dag med mange regnbyger. Regnbuen om ettermiddagen kan komme i regnet fra den siste bygen denne dagen.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n - Regnbuer\n - Flere v\u00e6rtegn\n\nBukleskyer\n\n**Stratocumulus** (Sc), ogs\u00e5 kalt bukleskyer, er hvitaktige eller gr\u00e5bl\u00e5e lag eller flak sammensatt av baller eller valker.\n\n## Beskrivelse\n\nStratocumulus et eksempel p\u00e5 lave skyer og er overveiende vannskyer. Ved lave temperaturer kan de inneholde iskrystaller og kornsn\u00f8. Av og til kan man se b\u00f8lgeskyer i forbindelse med inversjonslag med kraftig vindskj\u00e6r (Kelvin-Helmholtz-b\u00f8lger). Disse skyene er i utgangspunktet stratocumulus.\n\nStratocumulusskyer er vanlig i inversjoner, men det er ikke ofte det dannes flotte Kelvin-Helmholtz-b\u00f8lger.\n\nSn\u00f8byge over Troms\u00f8. Foto: Gunnar Mellem.\n\nEn **byge** er betegnelsen p\u00e5 nedb\u00f8r som kan v\u00e6re intens, men som har kort varighet og ber\u00f8rer et begrenset geografisk omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nDette skjer fordi nedb\u00f8ren kommer fra en enkelt bygesky (cumulonimbus-sky), som har en geografisk utstrekning p\u00e5 bare noen f\u00e5 kilometer. En byge er p\u00e5 sett og vis et lavtrykk p\u00e5 veldig liten skala (se instabilitetslavtrykk).\n\nKraftige byger gir gjerne fall i lufttrykket p\u00e5 et par hPa og det kan bli kraftige vindkast ved bakken.\n\n## Dannelse\n\n\n\n\n\nDamatisk bygev\u00e6r i n\u00e6rheten av Namsos 2007. Foto: Terje O. Nordvik.\n\nEn typisk bygesky dannes og oppl\u00f8ses i l\u00f8pet av ca 1 t, men avl\u00f8ses ofte av neste byge slik at nedb\u00f8ren i lengre perioder kan fortone seg nesten sammenhengende. Bygenedb\u00f8r er ofte intens p\u00e5 grunn av kraftige vertikale luftstr\u00f8mmer og iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nSquall er et engelsk begrep for \"kraftig byge\" og kraftig bygenedb\u00f8r og tordenv\u00e6r er ikke uvanlig. Dersom squallene er organisert i en linje, beskrives de som en bygelinje (squall line).\n\nI tropiske str\u00f8k (s\u00e6rlig i stillebeltet n\u00e6r ekvator) er squalls et hyppig fenomen uten at det der er koblet til s\u00e6rskilte lavtrykk. Det er fordi p\u00e5 ekvator kan det ikke utvikles lavtrykk i vanlig fortand ettersom corioliskrafta er 0.\n\nP\u00e5 Meteorologisk institutt brukes ofte \"squall\" til brukergrupper med engelsk som arbeidsspr\u00e5k, f.eks. flygere. I henhold til internasjonal standard kreves det en plutselig vind\u00f8kning p\u00e5 minst 8 m/s f\u00f8r man kan kalle det \"squall\". I tillegg m\u00e5 vindstyrken n\u00e5 opp i 11 m/s (liten kuling) og vare i minst 1 minutt (alts\u00e5 mer enn et vindkast).\n\nSymbolet for bygelinjer slik det vises p\u00e5 prognose- og analysekartene. Illustrasjon: met.no\n\nI en **bygelinje** (eng. squall line) er bygene organisert langs en linje som godt kan bli flere hundre kilometer lang.\n\n## Beskrivelse\n\nBygelinjer dannes over for eksempel fjellkjeder, der oppvarming gjennom dagen gir n\u00e6ring til bygedannelse, men dannes ogs\u00e5 i ustabil luft foran en front.\n\nBygelinjer i varmsektoren foran en kaldfront er vanligvis en splittet kaldfront. Splittet eller dobbel kaldfront skyldes at kald luft i h\u00f8yden beveger seg foran bakkefronten. Dette fjerner mye av nedb\u00f8rspotensialet fra bakkefronten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r du seiler eller flyr kan du styre unna en enkelt kraftig byge, men det er verre \u00e5 komme rundt en bygelinje. Flyene vil fortrinnsvis g\u00e5 over.\n\n\n\n\n\nSymbolet for bygelinjer slik det vises p\u00e5 prognose- og analysekartene. Illustrasjon: met.no\n\nI en **bygelinje** (eng. squall line) er bygene organisert langs en linje som godt kan bli flere hundre kilometer lang.\n\n## Beskrivelse\n\nBygelinjer dannes over for eksempel fjellkjeder, der oppvarming gjennom dagen gir n\u00e6ring til bygedannelse, men dannes ogs\u00e5 i ustabil luft foran en front.\n\nBygelinjer i varmsektoren foran en kaldfront er vanligvis en splittet kaldfront. Splittet eller dobbel kaldfront skyldes at kald luft i h\u00f8yden beveger seg foran bakkefronten. Dette fjerner mye av nedb\u00f8rspotensialet fra bakkefronten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r du seiler eller flyr kan du styre unna en enkelt kraftig byge, men det er verre \u00e5 komme rundt en bygelinje. Flyene vil fortrinnsvis g\u00e5 over.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Tr\u00e5g\n - Fronter\n - Byger\n\nByger\n\n\n\n\n\nSn\u00f8byge over Troms\u00f8. Foto: Gunnar Mellem.\n\nEn **byge** er betegnelsen p\u00e5 nedb\u00f8r som kan v\u00e6re intens, men som har kort varighet og ber\u00f8rer et begrenset geografisk omr\u00e5de.\n\n## Innhold\n\n - 2 Dannelse\n## Beskrivelse\n\nDette skjer fordi nedb\u00f8ren kommer fra en enkelt bygesky (cumulonimbus-sky), som har en geografisk utstrekning p\u00e5 bare noen f\u00e5 kilometer. En byge er p\u00e5 sett og vis et lavtrykk p\u00e5 veldig liten skala (se instabilitetslavtrykk).\n\nKraftige byger gir gjerne fall i lufttrykket p\u00e5 et par hPa og det kan bli kraftige vindkast ved bakken.\n\n## Dannelse\n\n\n\n\n\nDamatisk bygev\u00e6r i n\u00e6rheten av Namsos 2007. Foto: Terje O. Nordvik.\n\nEn typisk bygesky dannes og oppl\u00f8ses i l\u00f8pet av ca 1 t, men avl\u00f8ses ofte av neste byge slik at nedb\u00f8ren i lengre perioder kan fortone seg nesten sammenhengende. Bygenedb\u00f8r er ofte intens p\u00e5 grunn av kraftige vertikale luftstr\u00f8mmer og iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nSquall er et engelsk begrep for \"kraftig byge\" og kraftig bygenedb\u00f8r og tordenv\u00e6r er ikke uvanlig. Dersom squallene er organisert i en linje, beskrives de som en bygelinje (squall line).\n\nI tropiske str\u00f8k (s\u00e6rlig i stillebeltet n\u00e6r ekvator) er squalls et hyppig fenomen uten at det der er koblet til s\u00e6rskilte lavtrykk. Det er fordi p\u00e5 ekvator kan det ikke utvikles lavtrykk i vanlig fortand ettersom corioliskrafta er 0.\n\nP\u00e5 Meteorologisk institutt brukes ofte \"squall\" til brukergrupper med engelsk som arbeidsspr\u00e5k, f.eks. flygere. I henhold til internasjonal standard kreves det en plutselig vind\u00f8kning p\u00e5 minst 8 m/s f\u00f8r man kan kalle det \"squall\". I tillegg m\u00e5 vindstyrken n\u00e5 opp i 11 m/s (liten kuling) og vare i minst 1 minutt (alts\u00e5 mer enn et vindkast).\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n - Ambolt\n - Lave skyer\n - Cumulus\n - Mammatus\n - Konveksjon\n - Skyer\nBygeskyer\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n - Konveksjon\n - Skyer\n\nB\u00f8lgebunn\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgedal er merket som trough. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgedal** (eng. trough) eller b\u00f8lgebunn er det laveste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge. Etterf\u00f8lgende b\u00f8lgedaler er vanligvis av ulik dybde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\nB\u00f8lgedal er merket som trough. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgedal** (eng. trough) eller b\u00f8lgebunn er det laveste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge. Etterf\u00f8lgende b\u00f8lgedaler er vanligvis av ulik dybde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n\n\n\n\nD\u00f8nning i sterk fralandsvind p\u00e5 J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lgeh\u00f8yde** er den vertikale avstanden mellom b\u00f8lgetopp og etterf\u00f8lgende b\u00f8lgedal.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgeh\u00f8yden er markert med H, det doble av amplituden (a). Illustrasjon: WMO.\n\nB\u00f8lgeh\u00f8yden m\u00e5les vanligvis i meter. For et komplekst b\u00f8lgefelt regnes den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden ut fra m\u00e5linger eller fra et modellert eller observert b\u00f8lgespektrum.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI varslene for havomr\u00e5dene inng\u00e5r som regel et varsel om b\u00f8lgeh\u00f8yde. Forventet signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde blir da oppgitt i meter. For eksempel \"Bankene utenfor Nordland ca 2m\".\n\n## Typer\n\n - Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde\n - Maksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde\n - Individuell b\u00f8lgeh\u00f8yde\n\nB\u00f8lgelengde\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgelengde er avstanden mellom b\u00f8lgetoppene. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgelengde** er avstanden fra en b\u00f8lgetopp til den neste, vanligvis m\u00e5lt i meter.\n\n## Beskrivelse\n\nFor et komplekst b\u00f8lgefelt tolkes b\u00f8lgelengden som den dominerende (mest energirike) b\u00f8lgelengden til b\u00f8lgespekteret, \"peak wave length\".\n\n\nB\u00f8lgemodell\n\n\n\n\n\nStormb\u00f8lger utenfor J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lgemodeller** beregner fordelingen av signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode i et havomr\u00e5de.\n\n\n\n\n\nEt utsnitt av et typisk modellgitter (WAM 10 km). Rutenettet indikerer oppl\u00f8sningen (10 km). Illustrasjon: met.no\n\nEn b\u00f8lgemodell estimerer vekst og forplantning av vindgenererte overflateb\u00f8lger i frekvensomr\u00e5det 0,04-0,5 Hz. Det ideelle ville v\u00e6re \u00e5 modellere individuelle b\u00f8lger men slike beregninger er ytterst. For b\u00f8lgemodeller som brukes til operasjonell varsling er det derfor i stedet vanlig \u00e5 regne p\u00e5 hvordan energifordelingen per retning og per frekvens, det vil si b\u00f8lgelengde, endrer seg med tid og sted.\n\nEnergifordelingen per retning og frekvens kalles et todimensjonalt b\u00f8lgespektrum. Havflaten representeres spektralt som summen av sinusoidale enkeltb\u00f8lger med bestemt retning, frekvens og amplitude. Modellomr\u00e5det er l\u00f8st opp med et vanligvis regul\u00e6rt todimensjonalt gitter. Vinden er den ytre kraften som bestemmer sj\u00f8tilstanden sammen med horisontal forplantning av b\u00f8lgeenergi, dissipasjon og ikke-line\u00e6r energiforplantning i frekvensrommet. Fra b\u00f8lgespektret kan man avlede vanlige b\u00f8lgeparametere som signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode.\n\n## Typer\n\nDisse b\u00f8lgemodellene anvendes ved Meteorologisk institutt:\n\n - WAM b\u00f8lgemodell\n - SWAN b\u00f8lgemodell\n - ST-WAVE b\u00f8lgemodell\n\n## Dybdestoff\n\nI utgangspunktet vil en stasjon\u00e6r b\u00f8lgemodell ikke v\u00e6re egnet til varsling, siden den ikke kan ta hensyn til skiftende vind- og b\u00f8lgeforhold. For \u00e5 kunne bruke en modell som ST-WAVE til varsling, er modellen forh\u00e5ndskj\u00f8rt for alle kombinasjoner av tre parametere: Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeperiode samt dominerende b\u00f8lgeretning og resultatene er arkivert. Basert p\u00e5 varsler av de tre parametrene i havomr\u00e5det utenfor kysten, hentes den situasjon frem fra arkivet som ligger n\u00e6rmest den aktuelle situasjonen. Denne l\u00f8sning er brukt p\u00e5 spesialvarsel for Stad, Sletta og Boknafjord.\n\nStormb\u00f8lger utenfor J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lgemodeller** beregner fordelingen av signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode i et havomr\u00e5de.\n\n\n\nEt utsnitt av et typisk modellgitter (WAM 10 km). Rutenettet indikerer oppl\u00f8sningen (10 km). Illustrasjon: met.no\n\nEn b\u00f8lgemodell estimerer vekst og forplantning av vindgenererte overflateb\u00f8lger i frekvensomr\u00e5det 0,04-0,5 Hz. Det ideelle ville v\u00e6re \u00e5 modellere individuelle b\u00f8lger men slike beregninger er ytterst. For b\u00f8lgemodeller som brukes til operasjonell varsling er det derfor i stedet vanlig \u00e5 regne p\u00e5 hvordan energifordelingen per retning og per frekvens, det vil si b\u00f8lgelengde, endrer seg med tid og sted.\n\nEnergifordelingen per retning og frekvens kalles et todimensjonalt b\u00f8lgespektrum. Havflaten representeres spektralt som summen av sinusoidale enkeltb\u00f8lger med bestemt retning, frekvens og amplitude. Modellomr\u00e5det er l\u00f8st opp med et vanligvis regul\u00e6rt todimensjonalt gitter. Vinden er den ytre kraften som bestemmer sj\u00f8tilstanden sammen med horisontal forplantning av b\u00f8lgeenergi, dissipasjon og ikke-line\u00e6r energiforplantning i frekvensrommet. Fra b\u00f8lgespektret kan man avlede vanlige b\u00f8lgeparametere som signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode.\n\n## Typer\n\nDisse b\u00f8lgemodellene anvendes ved Meteorologisk institutt:\n\n - WAM b\u00f8lgemodell\n - SWAN b\u00f8lgemodell\n - ST-WAVE b\u00f8lgemodell\n\n## Dybdestoff\n\nI utgangspunktet vil en stasjon\u00e6r b\u00f8lgemodell ikke v\u00e6re egnet til varsling, siden den ikke kan ta hensyn til skiftende vind- og b\u00f8lgeforhold. For \u00e5 kunne bruke en modell som ST-WAVE til varsling, er modellen forh\u00e5ndskj\u00f8rt for alle kombinasjoner av tre parametere: Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeperiode samt dominerende b\u00f8lgeretning og resultatene er arkivert. Basert p\u00e5 varsler av de tre parametrene i havomr\u00e5det utenfor kysten, hentes den situasjon frem fra arkivet som ligger n\u00e6rmest den aktuelle situasjonen. Denne l\u00f8sning er brukt p\u00e5 spesialvarsel for Stad, Sletta og Boknafjord.\n\n\n\n\n\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\n\n\n\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\nB\u00f8lger. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lger** er periodiske svingninger som opptrer p\u00e5 overflaten av et medium.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgelengden er gjengitt som lambda og b\u00f8lgeperioden som T. Amplituden er gjengitt som a og b\u00f8lgeh\u00f8yden H. Illustrasjon: WMO.\n\nI oseanografi tenker man f\u00f8rst og fremst p\u00e5 b\u00f8lger som vindgenererte overflateb\u00f8lger eller vindsj\u00f8. B\u00f8lger p\u00e5 vannflaten oppst\u00e5r som f\u00f8lge av vindens virkning p\u00e5 havet. B\u00f8lger i atmosf\u00e6ren oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r stabil luft presses over fjell. Slike b\u00f8lger kalles ofte leb\u00f8lger fordi de opptrer i le av fjell.\n\nVindsj\u00f8 oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av overf\u00f8ring (friksjon) av bevegelsesenergi (vind) fra luft til hav. N\u00e5r vinden l\u00f8yer f\u00e5r vi en periode med d\u00f8nninger f\u00f8r havet gradvis flater ut. D\u00f8nning ogs\u00e5 komme fra gamle stormsentra langt unna, og det kan gjerne v\u00e6re flere d\u00f8nningfelt av ulikt opphav p\u00e5 ett og samme sted. Hvis det bl\u00e5ser opp igjen vil som regel de nye b\u00f8lgene f\u00e5 en annen retning enn de gamle. Sj\u00f8gangen er derfor summen av vindens virkning p\u00e5 havet lokalt pluss tidligere v\u00e6rsystemer langt borte.\n\n\n\n\n\nD\u00f8nningretningen gitt som bl\u00e5 piler under tidsserien. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeretning** er retningen til et b\u00f8lgefelt, vanligvis m\u00e5lt som retningen b\u00f8lgene kommer fra.\n\n## Beskrivelse\n\nFor eksempel vil b\u00f8lger med retning 270 grader komme fra vest. B\u00f8lgeretningen er gjerne oppgitt som \"peak direction\" (DDP), det vil si retningen til den dominerende (mest energirike delen) av c b\u00f8lgespekteret. Andre m\u00e5l p\u00e5 b\u00f8lgeretning er \"mean wave direction\" (DDM), gjennomsnittsretningen til det todimensjonale b\u00f8lgespekteret.\n\nRetningen til d\u00f8nningen er interessant siden denne er uavhengig av den lokale vindretningen og vises derfor ofte i prognoser av sj\u00f8tilstanden.\n\nB\u00f8lgespektrum\n\nEt **b\u00f8lgespektrum** beskriver havoverflaten som summen av sinusoidale b\u00f8lgekomponenter som hver har en unik b\u00f8lgelengde, b\u00f8lgeretning og amplitude.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nEt todimensjonalt b\u00f8lgespektrum fra den operasjonelle b\u00f8lgemodellen ved Meteorologisk institutt. Illustrasjon: met.no\n\nForutsetningen for \u00e5 benytte et b\u00f8lgespektrum til \u00e5 representere havflaten er at sj\u00f8tilstanden er tiln\u00e6rmet statistisk stasjon\u00e6r over et st\u00f8rre geografisk omr\u00e5de (minst noen hundre meter) og at b\u00f8lgene er langryggede, dvs at b\u00f8lgeenergien ikke brer seg som ringer fra et lokalt utspring.\n\nEt endimensjonalt spektrum er avledet av det todimensjonale spekteret ved integrasjon rundt enhetssirkelen (over alle retninger). Et endimensjonalt b\u00f8lgespektrum er dermed kun en funksjon av frekvens eller b\u00f8lgetall. B\u00f8lgekomponentene fremstilles da som energitetthet pr frekvens eller b\u00f8lgetall. Ut fra b\u00f8lgespekteret kan man beregne vanlige b\u00f8lgeparametre som signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode.\n\n## Eksempel\n\nFiguren viser et todimensjonalt b\u00f8lgespektrum fra den operasjonelle b\u00f8lgemodellen ved Meteorologisk institutt. Fargene angir hvor mye energi det er p\u00e5 en gitt frekvens og retning i spektret. Lange b\u00f8lger (lav frekvens) ligger n\u00e6r origo p\u00e5 figuren, mens kortere b\u00f8lger (h\u00f8yere frekvens) opptrer lenger ute. I dette tilfellet er det s\u00f8rlig vind 20 knop som gir en del vindsj\u00f8 i nordlig retning. Dessuten ses litt d\u00f8nning som g\u00e5r i \u00f8st-nord\u00f8stlig retning. Den samme b\u00f8lgeenergien er ogs\u00e5 fremstilt som et endimensjonalt spektrum (i r\u00f8dt), hvor b\u00f8lgeenergien er representert p\u00e5 andreaksen som energi pr Hz.\n\nB\u00f8lgetopp\n\n\n\n\n\nFiguren viser en sinusoidalt b\u00f8lgeprofil hvor toppene er markert med crest. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgetoppen** (eng. crest) eller b\u00f8lgekammen er det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge.\n## Beskrivelse\n\nEtterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopper er vanligvis av ulik h\u00f8yde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n\n\nFiguren viser en sinusoidalt b\u00f8lgeprofil hvor toppene er markert med crest. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgetoppen** (eng. crest) eller b\u00f8lgekammen er det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge.\n\n## Beskrivelse\n\nEtterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopper er vanligvis av ulik h\u00f8yde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - B\u00f8lgedal\n - Amplitude\n - B\u00f8lgeperiode\n - Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde\n\nC\n\n**Celsius** (C) er temperaturskalen som setter vannets fryse- og kokepunkt lik henholdsvis 0 og 100 grader.\n\n## Historikk\n\nAnders Celsius (1701-44) var en svensk fysiker og kjemiker som i hovedsak er kjent for i 1742 \u00e5 ha fastsett Celsius-temperaturskalaen (\u00b0C) etter smeltepunktet og kokepunktet til vann under normalt trykk ved havflaten. Han satte kokepunktet til 0 grader og smeltepunktet til 100 grader. Carl von Linne snudde senere skalaen slik vi kjenner den i dag.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nCelsius skal alltid brukes i offisielle meteorologiske meldinger.\n\n**Klarluftsturbulens** eller Clear Air Turbulence (CAT) er turbulens som oppst\u00e5r i skyfrie omr\u00e5der i atmosf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nKlarluftsturbulens er et fenomen som forekommer i h\u00f8yere lag av atmosf\u00e6ren, og er knyttet til kraftige vindskj\u00e6r, spesielt mellom kjernen av en jetstr\u00f8m og den omkringliggende luften, og er mest vanlig n\u00e6r tropopausen og h\u00f8ydefronter.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nKlarluftsturbulens er en fare for lufttrafikken, b\u00e5de fordi den vanskelig lar seg oppdage f\u00f8r man er midt oppi den, men ogs\u00e5 fordi den kan v\u00e6re s\u00e5 kraftig at den for\u00e5rsaker skade p\u00e5 skrog, passasjerer og besetning.\n\nCAVOK\n\n**CAVOK** st\u00e5r for Ceiling and visibility OK (skyh\u00f8yde og sikt OK), og er et element i en METAR.\n\n## Beskrivelse\n\nCAVOK erstatter sikt, skymengde, skyh\u00f8yde og skytype, under forutsetning av at sikten er 10 km eller mer, at det ikke finnes skyer under lufthavnens laveste minimum sektorh\u00f8yde (minimum sector altitude), heller ingen CB-skyer, og at det ikke forkommer noe signifikant v\u00e6r. CAVOK uttales \"kav-okei\".\n\n## Innhold\n## Beskrivelse\n\nCO\u2082 best\u00e5r av 1 karbonatom og 2 oksygenatom. CO\u2082 er en vesentlig del av livssyklusen p\u00e5 jorden i form av at pust, forbrenning og forr\u00e5tnelse skaper CO\u2082. Planter bruker CO\u2082 som et viktig element i fotosyntesen.\n\nCO\u2082 sin funksjon som drivhusgass er vesentlig i klimasammenheng. Kort forklart slipper CO\u2082 kortb\u00f8lget sollys ned til bakken, mens langb\u00f8lget varmestr\u00e5ling absorberes p\u00e5 vei ut fra jorden.\n\n## Tiltak for \u00e5 begrense CO\u2082-utslipp\n\nN\u00e5r en skal se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 begrense utslipp av CO\u2082 m\u00e5 en v\u00e6re bevist at utslippene av CO\u2082 i dag er sterkt koblet til mengden energi vi bruker. Skal vi kutte i utslippene er det to strategier som kan benyttes:\n\n - Kutte i mengden forbrukt energi.\n - L\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk.\n\nN\u00e5r det gjelder \u00e5 kutte i mengden forbrukt engeri, finnes det mange gode tiltak en kan gj\u00f8re i dag og som man faktisk kan tjene penger p\u00e5. P\u00e5 det personlige plan kan eksempler som etterisolering av hus og kj\u00f8re mindre bil nevnes. Her finnes det mange gode kilder p\u00e5 nettet som hos Klimal\u00f8ftet.\n\nSkal vi l\u00f8sne koblingen mellom energibruk og CO\u2082 utslipp, kommer vi inn i teknologi og teknologiutvikling og tiltak som karbonfangst, utbygging av fornybar energi og kvotehandel. Ideen bak kvotehandel er \u00e5 gj\u00f8re utslipp til atmosf\u00e6ren dyrere enn \u00e5 utvikle alternative teknologiske l\u00f8sninger.\n\nI arbeidet med \u00e5 kutte ned p\u00e5 CO\u2082 utslippene og l\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst ulikheten i energibruk og CO\u2082-utslipp i verden. For eksempel slipper Bangladesh ut ca. 0,5 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret, mens Norge slipper ut ca. 14 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Et forsvarlig niv\u00e5 klimamessig ligger globalt p\u00e5 2-4 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Skal utviklingsland komme opp p\u00e5 en levestandard som tilsvarer den norske, m\u00e5 de kunne \u00f8ke energiforbruket. En vesentlig oppgave blir \u00e5 hjelpe landene til en \u00f8kt levestandard uten at det medf\u00f8rer store belastninger p\u00e5 milj\u00f8et eller store utslipp av drivhusgasser.\n\nDet blir hevdet at vi ikke trenger \u00e5 kutte i utslippene da de menneskelige utslippene bare utgj\u00f8r 4-5% av de naturlige utslippene. Det stemmer at de menneskelige utslippene bare er 4-5\u00a0% av de naturlige utslippene. Det som blir en n\u00f8kkel her er at de naturlige utslippene er i et system i balanse, mens de menneskelige utslippene kommer som et tillegg til de naturlige. Faktisk s\u00e5 utgj\u00f8r menneskeskapt CO\u2082 n\u00e5 ca. 30\u00a0% av CO\u2082'en i atmosf\u00e6ren. Dette kan virke ulogisk, men det har en ganske enkel forklaring. Paralellen til forretningsverdenen er veldig tydelig: Der snakker man om omsetning og netto overskudd. Et firma kan ha en omsetning p\u00e5 mange milliarder i \u00e5ret, men likevel g\u00e5 med null i overskudd. Utgiftene er da like store som inntektene. For \u00e5 g\u00e5 i overskudd m\u00e5 inntektene v\u00e6re st\u00f8rre enn utgiftene. Og hvis man setter dette overskuddet i banken s\u00e5 hoper det seg opp over tid. Slik er det ogs\u00e5 med CO\u2082 i atmosf\u00e6ren. Hvert \u00e5r s\u00e5 g\u00e5r vi med et lite overskudd p\u00e5 grunn av de menneskeskapte CO\u2082-utslippene. Og dette lille ekstra hvert \u00e5r hoper seg alts\u00e5 opp i atmosf\u00e6ren og i verdenshavene.\n\n## Dybdestoff\n\nJordas overflate absorberer solstr\u00e5ler, energien fra solstr\u00e5lene sendes ut som varmestr\u00e5ling. Varmestr\u00e5ling, mer korrekt omtalt som infrar\u00f8d str\u00e5ling, er \"langb\u00f8lget str\u00e5ling\". Atmosf\u00e6ren absorberer mye av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen. Drivhusgassene, som for eksempel vanndamp, ozon og CO\u2082 fanger opp de infrar\u00f8de str\u00e5lene, og reflekterer dem. N\u00e5r mengden drivhusgasser \u00f8ker i atmosf\u00e6ren vil dette f\u00f8re til en \u00f8kt drivhuseffekt, noe som igjen medf\u00f8rer \u00f8kte temperaturer p\u00e5 jorden. Enkelte hevder at havet vil ta opp det \u00f8kte innholdet i CO\u2082. Dette er dessverre ikke sant. Havet har kun begrenset mulighet for \u00e5 ta opp CO\u2082, og denne muligheten blir mindre jo varmere havet blir.\n\nEn \u00f8kning i CO\u2082 vil for enkelte omr\u00e5der gi \u00f8kt plantevekst og matproduksjon, men dette gjelder ikke hele kloden. For eksempel Norge vil nyte et forbedret landbruk, i hvert fall under de mer moderate fremtidsscenariene. Men under de mer ekstreme scenariene (der den globale temperaturen \u00f8ker med over fire grader) vil landbruket globalt kollapse, rett og slett fordi det ikke bare er CO\u2082 som bestemmer planteveksten, men ogs\u00e5 tilgangen p\u00e5 vann, n\u00e6ring og temperatur. T\u00f8rke og flom vil som regel ha negativ innvirkning p\u00e5 plantevekst.\n\n**Calima** betegner en v\u00e6rsituasjon der t\u00f8rr og varm luft fra \u00f8st bl\u00e5ser vestover og ut i Atlanterhavet og n\u00e5r blant annet Kanari\u00f8yene. Fenomenet kan vare fra noen timer og opp til en uke.\n\n## Beskrivelse\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til slik \u00f8stavind m\u00e5 det subtropiske h\u00f8ytrykket ligge ganske langt nord, og det m\u00e5 v\u00e6re lavtrykk i omr\u00e5dene s\u00f8r for Kanari\u00f8yene. Alts\u00e5 en litt annen v\u00e6rsituasjon enn det som f\u00f8rer til sirocco: N\u00e5r lavtrykkene g\u00e5r inn over Middelhavet vil det bl\u00e5se vestlige vinder over Kanari\u00f8yene.\n\nOgs\u00e5 calima f\u00f8rer med seg fint sandst\u00f8v fra Sahara, og den gir sv\u00e6rt h\u00f8y temperatur p\u00e5 Kanari\u00f8yene. Sikten blir nedsatt og fint sandst\u00f8v har en tendens til \u00e5 legge seg p\u00e5 alle flater. Det interessante med Calima er at sandst\u00f8vet som hvirvles opp i temmelig h\u00f8ye luftlag over Sahara, kan drive med de \u00f8stlige passatvindene helt over til det Nord-Amerikanske kontinentet; fra tid til annen i slikt omfang at det er tydelig synlig p\u00e5 satellittbilder.\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\nCampell\n\n\n\n\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n## Se ogs\u00e5\n - Cumulus\n - Mammatus\n - Konveksjon\n - Skyer\n\nCelsius\n\n**Celsius** (C) er temperaturskalen som setter vannets fryse- og kokepunkt lik henholdsvis 0 og 100 grader.\n\n## Historikk\n\nAnders Celsius (1701-44) var en svensk fysiker og kjemiker som i hovedsak er kjent for i 1742 \u00e5 ha fastsett Celsius-temperaturskalaen (\u00b0C) etter smeltepunktet og kokepunktet til vann under normalt trykk ved havflaten. Han satte kokepunktet til 0 grader og smeltepunktet til 100 grader. Carl von Linne snudde senere skalaen slik vi kjenner den i dag.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nCelsius skal alltid brukes i offisielle meteorologiske meldinger.\n\n**Chinook** er et lokalt navn p\u00e5 en f\u00f8nvind som oppst\u00e5r p\u00e5 \u00f8stsiden av Rocky Mountains, USA.\n\nCirkumzenital bue\n\n\n\n\n\nHer er den, den den cirkumzenitale buen. Selve buen er ikke s\u00e5 sjelden, men er spesiell fordi fargene er s\u00e5 klare og tydelige. Foto: Mike Mills\n\n**Cirkumzenital bue** er et optisk fenomen som f\u00f8lge av sollys som bryter gjennom iskrystaller.\n\n## Beskrivelse\n\nDen cirkumzenitale buen oppst\u00e5r ved at sollyset brytes gjennom iskrystaller som har en spesiell form og som befinner seg h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren.\n\n - Iskrystalleffekten\n - Halo\n - Optiske fenomener\n\n## Eksterne lenker\n\n - Atmospheric optics\n\nCirrocumulus\n\n\n\n\n\nCirrocumulus (makrellskyer). Foto: Thorbj\u00f8rn Koch\n\n**Cirrocumulus** (Cc), eller makrellskyer, opptrer som tynne, hvite flak eller lag.\n\n## Beskrivelse\n\nDe er klassifisert som h\u00f8ye skyer og kan v\u00e6re delt opp i sm\u00e5 dotter eller baller uten \u00e5 kaste skygge. Cirrocumulus best\u00e5r stort sett av iskrystaller.\n\nCirrostratus\n\n\n\n\n\nCirrostratus i forbindelse med en front. Foto: Hans Waagen/met.no\n\n**Cirrostratus** (Cs), eller sl\u00f8rskyer, gir et hvitaktig skydekke som ikke visker ut randen av sol eller m\u00e5ne.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrostratus klassifiseres som h\u00f8ye skyer og dannes n\u00e5r et luftlag med fuktig luft l\u00f8ftes oppover i atmosf\u00e6ren.Det er vanlig at disse skyene danner halo. Sl\u00f8rskyene er hovedsakelig sammensatt av iskrystaller.\n\n\nSatellittbilde av cirrostratus vest for Nord-Norge. Foto: met.no\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nBildet nederst til h\u00f8yre viser cirrostratus vest for Nord-Norge 12. april 2002:\n\n - Den r\u00f8de pila p\u00e5 bildet viser cirrostratus i forbindelse med en varmfront.\n - De h\u00f8ye cirrostratus-skyene er lyse fordi de reflekterer mye solstr\u00e5ling samtidig som de har lav skytopptemperatur og str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling.\n\nCirrus\n\n\n\n\n\nH\u00f8y cirrus (fibratus) ved Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n**Cirrus** (Ci), ogs\u00e5 kalt fj\u00e6rskyer, opptrer i flak eller b\u00e5nd med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrus befinner seg i den \u00f8vre del av troposf\u00e6ren. Skyer som er s\u00e5 h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren best\u00e5r nesten utelukkende av iskrystaller og kan v\u00e6re sv\u00e6rt tynne. Skyene danner da et sl\u00f8r det er mulig \u00e5 se igjennom dem.\n\n - \n \n Cirrusskyer med fallstriper. Et jetfly har nettopp passert over og etterlatt seg en kondensstripe. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n - \n \n Cumulus- og cirrusskyer (bakerst) over Grefsenkollen i Oslo. Foto: met.no\n\n - \n \n H\u00f8y cirrus (fibratus) over Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n## Sett fra satellitt\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\n\n\n\n\n\nH\u00f8y cirrus (fibratus) ved Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n**Cirrus** (Ci), ogs\u00e5 kalt fj\u00e6rskyer, opptrer i flak eller b\u00e5nd med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrus befinner seg i den \u00f8vre del av troposf\u00e6ren. Skyer som er s\u00e5 h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren best\u00e5r nesten utelukkende av iskrystaller og kan v\u00e6re sv\u00e6rt tynne. Skyene danner da et sl\u00f8r det er mulig \u00e5 se igjennom dem.\n\n - \n \n Cirrusskyer med fallstriper. Et jetfly har nettopp passert over og etterlatt seg en kondensstripe. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n - \n \n Cumulus- og cirrusskyer (bakerst) over Grefsenkollen i Oslo. Foto: met.no\n\n - \n \n H\u00f8y cirrus (fibratus) over Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n## Sett fra satellitt\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nClear Air Turbulence\n\n**Klarluftsturbulens** eller Clear Air Turbulence (CAT) er turbulens som oppst\u00e5r i skyfrie omr\u00e5der i atmosf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nKlarluftsturbulens er et fenomen som forekommer i h\u00f8yere lag av atmosf\u00e6ren, og er knyttet til kraftige vindskj\u00e6r, spesielt mellom kjernen av en jetstr\u00f8m og den omkringliggende luften, og er mest vanlig n\u00e6r tropopausen og h\u00f8ydefronter.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nKlarluftsturbulens er en fare for lufttrafikken, b\u00e5de fordi den vanskelig lar seg oppdage f\u00f8r man er midt oppi den, men ogs\u00e5 fordi den kan v\u00e6re s\u00e5 kraftig at den for\u00e5rsaker skade p\u00e5 skrog, passasjerer og besetning.\n\nEt **cluster** er i v\u00e6rvarslingen en gruppe med prognoser som ligner hverandre.\n\n## Beskrivelse\n\nEnsembleprognoser (EPS) er et sett med prognoser for samme v\u00e6rsituasjon. Prognosene blir delt inn i \"clusters\" (grupper) med ulikt antall \"medlemmer\". Fordelingen brukes for \u00e5 beregne sannsynligheten for at ulike v\u00e6rtyper skal inntreffe.\n\nCo2\n**CO\u2082** eller karbondioksid er en drivhusgass og er ved vanlig trykk og temperatur en fargel\u00f8s gass med svak syrlig smak og lukt.\n\n## Beskrivelse\n\nCO\u2082 best\u00e5r av 1 karbonatom og 2 oksygenatom. CO\u2082 er en vesentlig del av livssyklusen p\u00e5 jorden i form av at pust, forbrenning og forr\u00e5tnelse skaper CO\u2082. Planter bruker CO\u2082 som et viktig element i fotosyntesen.\n\nCO\u2082 sin funksjon som drivhusgass er vesentlig i klimasammenheng. Kort forklart slipper CO\u2082 kortb\u00f8lget sollys ned til bakken, mens langb\u00f8lget varmestr\u00e5ling absorberes p\u00e5 vei ut fra jorden.\n\n## Tiltak for \u00e5 begrense CO\u2082-utslipp\n\nN\u00e5r en skal se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 begrense utslipp av CO\u2082 m\u00e5 en v\u00e6re bevist at utslippene av CO\u2082 i dag er sterkt koblet til mengden energi vi bruker. Skal vi kutte i utslippene er det to strategier som kan benyttes:\n\n - Kutte i mengden forbrukt energi.\n - L\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk.\n\nN\u00e5r det gjelder \u00e5 kutte i mengden forbrukt engeri, finnes det mange gode tiltak en kan gj\u00f8re i dag og som man faktisk kan tjene penger p\u00e5. P\u00e5 det personlige plan kan eksempler som etterisolering av hus og kj\u00f8re mindre bil nevnes. Her finnes det mange gode kilder p\u00e5 nettet som hos Klimal\u00f8ftet.\n\nSkal vi l\u00f8sne koblingen mellom energibruk og CO\u2082 utslipp, kommer vi inn i teknologi og teknologiutvikling og tiltak som karbonfangst, utbygging av fornybar energi og kvotehandel. Ideen bak kvotehandel er \u00e5 gj\u00f8re utslipp til atmosf\u00e6ren dyrere enn \u00e5 utvikle alternative teknologiske l\u00f8sninger.\n\nI arbeidet med \u00e5 kutte ned p\u00e5 CO\u2082 utslippene og l\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst ulikheten i energibruk og CO\u2082-utslipp i verden. For eksempel slipper Bangladesh ut ca. 0,5 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret, mens Norge slipper ut ca. 14 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Et forsvarlig niv\u00e5 klimamessig ligger globalt p\u00e5 2-4 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Skal utviklingsland komme opp p\u00e5 en levestandard som tilsvarer den norske, m\u00e5 de kunne \u00f8ke energiforbruket. En vesentlig oppgave blir \u00e5 hjelpe landene til en \u00f8kt levestandard uten at det medf\u00f8rer store belastninger p\u00e5 milj\u00f8et eller store utslipp av drivhusgasser.\n\nDet blir hevdet at vi ikke trenger \u00e5 kutte i utslippene da de menneskelige utslippene bare utgj\u00f8r 4-5% av de naturlige utslippene. Det stemmer at de menneskelige utslippene bare er 4-5\u00a0% av de naturlige utslippene. Det som blir en n\u00f8kkel her er at de naturlige utslippene er i et system i balanse, mens de menneskelige utslippene kommer som et tillegg til de naturlige. Faktisk s\u00e5 utgj\u00f8r menneskeskapt CO\u2082 n\u00e5 ca. 30\u00a0% av CO\u2082'en i atmosf\u00e6ren. Dette kan virke ulogisk, men det har en ganske enkel forklaring. Paralellen til forretningsverdenen er veldig tydelig: Der snakker man om omsetning og netto overskudd. Et firma kan ha en omsetning p\u00e5 mange milliarder i \u00e5ret, men likevel g\u00e5 med null i overskudd. Utgiftene er da like store som inntektene. For \u00e5 g\u00e5 i overskudd m\u00e5 inntektene v\u00e6re st\u00f8rre enn utgiftene. Og hvis man setter dette overskuddet i banken s\u00e5 hoper det seg opp over tid. Slik er det ogs\u00e5 med CO\u2082 i atmosf\u00e6ren. Hvert \u00e5r s\u00e5 g\u00e5r vi med et lite overskudd p\u00e5 grunn av de menneskeskapte CO\u2082-utslippene. Og dette lille ekstra hvert \u00e5r hoper seg alts\u00e5 opp i atmosf\u00e6ren og i verdenshavene.\n\n## Dybdestoff\n\nJordas overflate absorberer solstr\u00e5ler, energien fra solstr\u00e5lene sendes ut som varmestr\u00e5ling. Varmestr\u00e5ling, mer korrekt omtalt som infrar\u00f8d str\u00e5ling, er \"langb\u00f8lget str\u00e5ling\". Atmosf\u00e6ren absorberer mye av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen. Drivhusgassene, som for eksempel vanndamp, ozon og CO\u2082 fanger opp de infrar\u00f8de str\u00e5lene, og reflekterer dem. N\u00e5r mengden drivhusgasser \u00f8ker i atmosf\u00e6ren vil dette f\u00f8re til en \u00f8kt drivhuseffekt, noe som igjen medf\u00f8rer \u00f8kte temperaturer p\u00e5 jorden. Enkelte hevder at havet vil ta opp det \u00f8kte innholdet i CO\u2082. Dette er dessverre ikke sant. Havet har kun begrenset mulighet for \u00e5 ta opp CO\u2082, og denne muligheten blir mindre jo varmere havet blir.\n\nEn \u00f8kning i CO\u2082 vil for enkelte omr\u00e5der gi \u00f8kt plantevekst og matproduksjon, men dette gjelder ikke hele kloden. For eksempel Norge vil nyte et forbedret landbruk, i hvert fall under de mer moderate fremtidsscenariene. Men under de mer ekstreme scenariene (der den globale temperaturen \u00f8ker med over fire grader) vil landbruket globalt kollapse, rett og slett fordi det ikke bare er CO\u2082 som bestemmer planteveksten, men ogs\u00e5 tilgangen p\u00e5 vann, n\u00e6ring og temperatur. T\u00f8rke og flom vil som regel ha negativ innvirkning p\u00e5 plantevekst.\n\n## Beskrivelse\n\nSkal vi ha det forholdsvis behagelig n\u00e5r lufttemperaturen er h\u00f8y, m\u00e5 kroppen ha mulighet til \u00e5 kvitte seg med overskuddsvarme. Vi svetter og svetten fordamper. Denne prosessen fjerner varme fra kroppen. N\u00e5r lufttemperaturen begynner \u00e5 n\u00e6rme seg kroppstemperaturen p\u00e5 37 \u00b0C og det er h\u00f8y relativ fuktighet, vil fordampingen av svette g\u00e5 saktere. Dette f\u00e5r oss til \u00e5 \u00abf\u00f8le\u00bb at temperaturen er h\u00f8yere enn det termometeret viser. N\u00e5r temperaturen er h\u00f8yere enn kroppstemperaturen, vil i tillegg vanndamp i lufta kunne kondensere p\u00e5 kroppen v\u00e5r, og ubehaget blir riktig stort og farlig. Jo st\u00f8rre relativ fuktighet, desto mer kondensasjon.\n\n## Eksempler\n\nHvis lufttemperaturen er s\u00e5 h\u00f8y som 35 \u00b0C og den relative fuktigheten er 40\u00a0%, vil det f\u00f8les som om lufttemperaturen er 37 \u00b0C. \u00d8ker fuktigheten til 70\u00a0% , f\u00f8les det som vi har en lufttemperatur p\u00e5 50 \u00b0C\\!\n\nEn sommerdag i Norge ligger luftfuktigheten vanligvis p\u00e5 mellom 40 og 60\u00a0% n\u00e5r det er oppholdsv\u00e6r. Det er sjelden at lufttemperaturen kommer over 30 \u00b0C. Da er det liten sjanse for at temperatur + luftfuktighet skal gi ubehagelige opplevelser. P\u00e5 sydlige breddegrader kan imidlertid denne kunnskapen v\u00e6re god \u00e5 ta med seg.\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\nCondensation trails\n\n\n\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\nContrail\n\n\n\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\nContrails\n\n\n\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\n - Turbulens\n - Metning\n\nCoordinated Universal Time\n\n**UTC** er en kortform av Universal Time Coordinated og angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land.\n\n## Beskrivelse\n\nUTC er ingen egentlig forkortelse, de to f\u00f8rste bokstavene angir at det er snakk om en variant av universell tid (engelsk Universal Time) som forkortes UT, og den tredje bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated).\n\nDet forekommer ikke sommertid i UTC.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6rvarsling er bruk av UTC n\u00f8dvendig blant annet for \u00e5 lage v\u00e6ranalyser.\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n## Innhold\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n - Wikipedia: Corioliskraft\n\nCoriolis-kraften\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n - \"Corioliseffekten - en konflikt mellan matematik och sunt f\u00f6rnuft?\"(380KB) (Artikkel i Fysikaktuellt nr 3 2004)\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n\nFiguren viser en sinusoidalt b\u00f8lgeprofil hvor toppene er markert med crest. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgetoppen** (eng. crest) eller b\u00f8lgekammen er det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge.\n\n## Beskrivelse\n\nEtterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopper er vanligvis av ulik h\u00f8yde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - B\u00f8lgedal\n - Amplitude\n - B\u00f8lgeperiode\n - Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde\n\nCu\n\n\n\n\n\nCumulus, med sine blomk\u00e5laktige utvekster, er kanskje den av skytypene som er lettest \u00e5 dra kjensel p\u00e5. Foto: Hans Waagen\n\n**Cumulus** (Cu) ogs\u00e5 kalt haugskyer, er enkeltst\u00e5ende, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller t\u00e5rn.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nCumulus har som regel en vannrett underside (skybase) og blomk\u00e5l-lignende vertikale \"oppblomstringer\". Hele skyen har et hvitt utseende med en noe m\u00f8rkere underside. Cumulus kan ogs\u00e5 forekomme i en noe mer opprevet form.\n\n\"Godv\u00e6rs-cumulus\" som dannes om dagen over land om sommeren, har sin st\u00f8rste utbredelse om ettermiddagen. Disse skyene faller imidlertid fort sammen mot kvelden n\u00e5r bakketemperaturen avtar. Cumulus best\u00e5r hovedsakelig av vanndr\u00e5per.\n\nCumulus har skybasis i lavere niv\u00e5, men p\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan cumulus ha skytopp ogs\u00e5 i midlere niv\u00e5.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 satellittbildet viser et omr\u00e5de med flere store og sm\u00e5 haugskyer. Foto: met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer har skytopper lavere enn syv kilometer og har en h\u00f8yere temperatur enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nHaugskyene trer tydeligst frem over hav fordi vannet er m\u00f8rkt. Store haugskyer vil v\u00e6re lyse p\u00e5 et satellittbilde fordi de strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren og f\u00e5r en lav skytopptemperatur. De fleste sm\u00e5 og middels store haugskyene har en klar ytre grense. Dersom en cumulussky er i ferd med \u00e5 vokse til en bygesky blir den \"sl\u00f8rete\" i toppen. Dette er et god tegn p\u00e5 at den kan gi tordenv\u00e6r. Det du ser da er ambolten som hovedsaklig best\u00e5r av is og som strekker seg p\u00e5 utsiden av selve skyen.\n\n## Dybdestoff\n\nMan kan bruke den s\u00e5kalte cumulus-formelen til \u00e5 ansl\u00e5 skyh\u00f8yden ved dannelse av cumulus. Formelen ser slik ut:\n\nDifferansen mellom bakketemperatur og duggpunktstemperatur x 400 = h\u00f8yden i fot (T - T\\_(d))400=h. Eks.: T=20, T\\_(d)=10 gir: (20-10)400=4000, skyh\u00f8yden blir 4000ft.\n\nDet er \u00e9n viktig forutsetning som m\u00e5 oppfylles for at dette skal v\u00e6re riktig: Skyene m\u00e5 dannes over avlesningsstedet for temperatur og duggpunkt.\n\n - Lave skyer\n - Skybase\n - Skyer\n\nCumuliformede skyer\n\n\n\n\n\nForan til h\u00f8yre ser man noen mindre cumulus-skyer. Sannsynligvis ligger det en cumulonimbus bak som gir nedb\u00f8r. Den store skyen har nok v\u00e6rt en cumulonimbus som er i ferd med \u00e5 ebbe ut. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumuliformede** skyer (haugskyer) en samlebetegnelse for skyer med mindre horisontal ustrekning og stor vertikal utstrekning.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse skyer er dannet i raskt oppadg\u00e5ende luft og kan gi sterke regn-, sludd-, sn\u00f8-, og haglbyger med torden.\n\n## Eksempler\n\n - Cumulus\n - Cumulonimbus\n - Altocumulus\n\n - Skyer\n - Stratiformede skyer\n\nCumuloformede skyer\n\n\n\n\n\nForan til h\u00f8yre ser man noen mindre cumulus-skyer. Sannsynligvis ligger det en cumulonimbus bak som gir nedb\u00f8r. Den store skyen har nok v\u00e6rt en cumulonimbus som er i ferd med \u00e5 ebbe ut. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumuliformede** skyer (haugskyer) en samlebetegnelse for skyer med mindre horisontal ustrekning og stor vertikal utstrekning.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse skyer er dannet i raskt oppadg\u00e5ende luft og kan gi sterke regn-, sludd-, sn\u00f8-, og haglbyger med torden.\n\n## Eksempler\n\n - Cumulus\n - Cumulonimbus\n - Altocumulus\n\n - Skyer\n - Stratiformede skyer\n\nCumulonimbus\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n - Lave skyer\n - Cumulus\n - Mammatus\n - Konveksjon\n - Skyer\n\nCumulunimbus\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\nCumulus\n\n\n\n\n\nCumulus, med sine blomk\u00e5laktige utvekster, er kanskje den av skytypene som er lettest \u00e5 dra kjensel p\u00e5. Foto: Hans Waagen\n\n**Cumulus** (Cu) ogs\u00e5 kalt haugskyer, er enkeltst\u00e5ende, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller t\u00e5rn.\n\n## Innhold\n## Beskrivelse\n\nCumulus har som regel en vannrett underside (skybase) og blomk\u00e5l-lignende vertikale \"oppblomstringer\". Hele skyen har et hvitt utseende med en noe m\u00f8rkere underside. Cumulus kan ogs\u00e5 forekomme i en noe mer opprevet form.\n\n\"Godv\u00e6rs-cumulus\" som dannes om dagen over land om sommeren, har sin st\u00f8rste utbredelse om ettermiddagen. Disse skyene faller imidlertid fort sammen mot kvelden n\u00e5r bakketemperaturen avtar. Cumulus best\u00e5r hovedsakelig av vanndr\u00e5per.\n\nCumulus har skybasis i lavere niv\u00e5, men p\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan cumulus ha skytopp ogs\u00e5 i midlere niv\u00e5.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 satellittbildet viser et omr\u00e5de med flere store og sm\u00e5 haugskyer. Foto: met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer har skytopper lavere enn syv kilometer og har en h\u00f8yere temperatur enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nHaugskyene trer tydeligst frem over hav fordi vannet er m\u00f8rkt. Store haugskyer vil v\u00e6re lyse p\u00e5 et satellittbilde fordi de strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren og f\u00e5r en lav skytopptemperatur. De fleste sm\u00e5 og middels store haugskyene har en klar ytre grense. Dersom en cumulussky er i ferd med \u00e5 vokse til en bygesky blir den \"sl\u00f8rete\" i toppen. Dette er et god tegn p\u00e5 at den kan gi tordenv\u00e6r. Det du ser da er ambolten som hovedsaklig best\u00e5r av is og som strekker seg p\u00e5 utsiden av selve skyen.\n\n## Dybdestoff\n\nMan kan bruke den s\u00e5kalte cumulus-formelen til \u00e5 ansl\u00e5 skyh\u00f8yden ved dannelse av cumulus. Formelen ser slik ut:\n\nDifferansen mellom bakketemperatur og duggpunktstemperatur x 400 = h\u00f8yden i fot (T - T\\_(d))400=h. Eks.: T=20, T\\_(d)=10 gir: (20-10)400=4000, skyh\u00f8yden blir 4000ft.\n\nDet er \u00e9n viktig forutsetning som m\u00e5 oppfylles for at dette skal v\u00e6re riktig: Skyene m\u00e5 dannes over avlesningsstedet for temperatur og duggpunkt.\n\n**DMI** er det danske meteorologiske instituttet.\n\nDMO\n**Dependent Meteorological Office** (DMO) er et meteorologisk kontor underlagt et MWO.\n\nFlyv\u00e6rtjenestekontorene i Norge er DMOer. V\u00e6rtjenestene p\u00e5 Svalbard, Bardufoss, And\u00f8ya og Bod\u00f8 er underlagt MWO Troms\u00f8, mens v\u00e6rtjenesten p\u00e5 \u00d8rlandet er underlagt MWO Bergen.\n\n## Beskrivelse\n\nVed \u00e5rsskiftet 2009/20010 hadde met.no 430 \u00e5rsverk som jobber i den meteorologiske kjeden; fra observering av data via str\u00f8mmen gjennom IT-systemet til meteorologisk personale som lager v\u00e6rvarlser og forskere som jobber med \u00e5 forbedre varslene og utnytte data til \u00f8kt forst\u00e5else for v\u00e6r og klima. Egne meteorologer og forskere er dedikert til \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 varslene, enkelte av dem med spesielt fokus p\u00e5 yr.no.\n\nMeteorologisk institutt har 230 meteorologiske observasjonsstasjoner p\u00e5 land. 38 stasjoner eies av samarbeidspartnere, (AVINOR ikke medregnet.) Av disse er:\n\n - 31 manuelle v\u00e6rstasjoner\n - 31 stasjoner har observat\u00f8r\n - 207 automatiserte v\u00e6rstasjoner (AVS) hvorav 52 stasjoner har tilknyttet observat\u00f8r\n\nAv de automatiske v\u00e6rstasjonene ligger:\n\n - 54 stasjoner p\u00e5 flyplasser. 18 av disse stasjonene har tilknyttet observat\u00f8r slik at de foretar visuelle observasjoner.\n - 10 v\u00e6rstasjoner er i Arktis/Antarktis. 9 av stasjonene ligger i Arktis. met.no har til sammen 18 ansatte p\u00e5 ishavet, for \u00e5 fange opp farlige v\u00e6r.\n\n## Historikk\n\nMeteorologisk institutt ble opprettet 1. desember 1866 og er underlagt Kunnskapsdepartementet. Hovedadministrasjonen ligger p\u00e5 Blindern i Oslo og det er regionale v\u00e6rvarsligskontorer i Oslo, Bergen og Troms\u00f8. I tillegg er det v\u00e6rtjenestekontorer p\u00e5 disse flyplassene: \u00d8rlandet, Bod\u00f8, Bardufoss, And\u00f8ya og Svalbard.\n\n\n\n\n\nLettskyet over Forskningsparken i Oslo. Foto: met.no\n\n**Skymengde** er et m\u00e5l for hvor stor del av himmelen som er dekket med skyer.\n\n## Beskrivelse\n\nObservert skymengde kan angis i antall \u00e5ttendedeler av himmelen som er dekket av skyer eller som et prosent-tall. I SYNOP-meldingene er \u00e5ttendedelene standard.\n\n| | |\n| -------------------- | -------------------------------------------------- |\n| **Uttrykk** | **Skymengde** |\n| Klart, evt. pent v\u00e6r | 0-2 \u00e5ttendedeler |\n| Lettskyet | 1-3 \u00e5ttendedeler |\n| Delvis skyet | 3-5 \u00e5ttendedeler |\n| Skyet | 5-8 \u00e5ttendedeler |\n| Skiftende skydekke | Variasjon med minst 3/8, minst 2 ganger i perioden |\n\n \n## I v\u00e6rvarslingen\n\nTypiske uttrykk for forandringer i skydekke og nedb\u00f8r:\n\n - Oppklarnende v\u00e6r, oppklarning: Overgang til oppholdsv\u00e6r med h\u00f8yst 4/8 total skymengde.\n - Kortvarig (forbig\u00e5ende) oppklarning: Det begynner \u00e5 skye til igjen i slutten av varslingsperioden eller litt senere.\n - Tiltykning til nedb\u00f8r. Tiltyknende, tilskyende v\u00e6r: Overgang fra oppholdsv\u00e6r med klare partier p\u00e5 himmelen..\n - Lettere v\u00e6r: Det ventes forsatt nedb\u00f8r, men vesentlig mindre i denne perioden enn i foreg\u00e5ende.\n\n## I flymeteorologien\n\nFlyv\u00e6rtjenesten bruker andre uttrykk for skymengde. Disse er ogs\u00e5 internasjonal standard, men er regulert av ICAO gjennom METAR-koden.\n\n| | | |\n| --------------- | ----------- | ---------------- |\n| **Forkortelse** | **Uttrykk** | **Skymengde** |\n| SKC | Sky Clear | 0 \u00e5ttendedeler |\n| FEW | Few | 1-2 \u00e5ttendedeler |\n| SCT | Scattered | 3-4 \u00e5ttendedeler |\n| BKN | Broken | 5-7 \u00e5ttendedeler |\n| OVC | Overcast | 8 \u00e5ttendedeler |\n\nDen arktiske oscillasjon\n\n**Den arktiske oscillasjon** (AO) (the Arctic Oscillation eller the Northern Annular Mode) er betegnelsen p\u00e5 et storstilt luftstr\u00f8msystem.\n\n## Beskrivelse\n\nLuftmassene over Arktis svinger mellom Nordpolen og de omkringliggende omr\u00e5dene. Denne bevegelsen gjenspeiles i variasjonene i trykket ved havniv\u00e5, og er kjent som Den arktiske oscillasjonen (AO).\n\nAO er n\u00e6rt beslektet med den nord-atlantiske oscillasjonen (NAO), men har en noe ulik teknisk deifinisjon: Nemlig den f\u00f8rste empiriske ortogonale funksjonen (EOF) av trykket ved havniv\u00e5 over den nordlige hemisf\u00e6re, mens NAO er definert som trykkforskjellen (ved havniv\u00e5) mellom Island og Asorene (noen ganger brukes Lisboa eller Gibralter i stedenfor Asorene).\n\nDen cirkumzenitale bue\n\n\n\n\n\nHer er den, den den cirkumzenitale buen. Selve buen er ikke s\u00e5 sjelden, men er spesiell fordi fargene er s\u00e5 klare og tydelige. Foto: Mike Mills\n\n**Cirkumzenital bue** er et optisk fenomen som f\u00f8lge av sollys som bryter gjennom iskrystaller.\n\n## Beskrivelse\n\nDen cirkumzenitale buen oppst\u00e5r ved at sollyset brytes gjennom iskrystaller som har en spesiell form og som befinner seg h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren.\n\nDen intertropiske konvergenssonen\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n**Den nord-atlantiske oscillasjon** (NAO), p\u00e5 engelsk The North Atlantic Oscillation, er betegnelsen p\u00e5 et klimatisk fenomen som skyldes forskjellene i lufttrykk mellom Island og Asorene.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Dybdestoff\n - 4 Eksterne lenker\n\n## Beskrivelse\n\nOrdet oscillasjon betegner en type svingninger. Den nord-atlantiske oscillasjon kjennetegnes av at lufttrykket ved havniv\u00e5 over Island svinger i motfase med tilsvarende trykk over Asorene. Det er stort sett p\u00e5 seinh\u00f8sten, om vinteren og tidlig p\u00e5 v\u00e5ren at NAO er framtredende.\n\nNAO er n\u00e6rt forbundet med fenomenet Den arktiske oscillasjon som er et mer utbredt m\u00f8nster av trykkvariasjon, mens NAO er av mer regional art.\n\n## Dybdestoff\n\nMan bruker gjerne en indeks (NAO-indeksen) for \u00e5 beskrive NAO-tilstanden:\n\n - H\u00f8y indeks gir vestav\u00e6r: Trykket over Island lavere enn normalt. Dette medf\u00f8rer mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstr\u00f8m over S\u00f8r-Norge, slik at vi f\u00e5r milde vintre i s\u00f8r.\n - Lav indeks gir \u00f8stav\u00e6r: Tilsier kaldere vinterv\u00e6r forbundet med luftmasser fra \u00f8st.\n\nIndeksen er den standardiserte differansen mellom trykket over Asorene og Island (SLP st\u00e5r for Sea Level Pressure):\n\n``` \n (SLP[Asorene] - SLP[Island] - middelverdien)/standardavviket\n```\n\nLufttrykket ved havniv\u00e5 bestemmes av hvor mye luftmasse som ligger over havet og trykker. N\u00e5r trykket endrer seg, er det en konsekvens av at luftmassene flytter p\u00e5 seg. Forskjell i trykket mellom ulike steder skaper ogs\u00e5 en kraft som gj\u00f8r at vinder oppst\u00e5r.\n\nEt storstilt temperaturm\u00f8nster med luft som er varmere enn normalt over Nord-Europa og kaldere enn normalt over det vestlige Gr\u00f8nland og Labrador, er forbundet med NAO. Liks\u00e5 er et nedb\u00f8rm\u00f8nster med mer nedb\u00f8r enn normalt i det s\u00f8rlige Skandinavia/Nord-Europa og mindre enn normalt over det s\u00f8rlige Spania/Portugal et trekk som forbindes med positiv NAO-indeks.\n\n**Dependent Meteorological Office** (DMO) er et meteorologisk kontor underlagt et MWO.\n\n## Beskrivelse\n\nFlyv\u00e6rtjenestekontorene i Norge er DMOer. V\u00e6rtjenestene p\u00e5 Svalbard, Bardufoss, And\u00f8ya og Bod\u00f8 er underlagt MWO Troms\u00f8, mens v\u00e6rtjenesten p\u00e5 \u00d8rlandet er underlagt MWO Bergen.\n\n**Avsetning** (ogs\u00e5 kalt deposisjon) er en faseovergang direkte fra gass til fast form. Det motsatte kalles for sublimasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nEn slik faseovergang kan v\u00e6re at vanndamp fryser til rim eller iskrystaller uten \u00e5 g\u00e5 veien om v\u00e6ske.\n\nI kalde skyer, alts\u00e5 skyer med b\u00e5de iskrystaller og underkj\u00f8lte skydr\u00e5per, vil noen av de underkj\u00f8lte dr\u00e5pene til en viss grad g\u00e5 over til vanndamp, som etter hvert vil avsettes direkte til sm\u00e5 iskrystaller. Dette, sammen med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per, gj\u00f8r at iskrystallene vil vokse raskt og falle ut av skyen som sn\u00f8, som vil n\u00e5 bakken som det hvis temperaturen holder seg lav. Er temperaturen imidlertid h\u00f8y nok i et bakken\u00e6rt sjikt, vil sn\u00f8flakene smelte og vi f\u00e5r regn.\n\n## Beskrivelse\n\nEUMETSAT sin planlagte METOP polarbanesatellitt. Illustrasjon: EUMETSAT\n\n**MetOp** (Europeisk meteorologisk polarbanesatellitt) er en v\u00e6rsatellitt som administrert av EUMETSAT.\n\n## Beskrivelse\n\nMetOp gj\u00f8r 14 runder rundt Jorda i d\u00f8gnet, og dekker dermed jordoverflaten to ganger pr. d\u00f8gn. Norges plassering p\u00e5 den nordlige halvkule gj\u00f8r at MetOp-satellitten vil gi ekstra god dekning av norske omr\u00e5der. MetOp A er den f\u00f8rste i rekken av tre polarbanesatellitter som skal skytes opp de neste \u00e5rene:\n\n - MetOp A ble skutt opp fra Baikonour Cosmodrome i Kazakhstan i oktober 2006.\n - MetOp B skytes opp i 2010.\n - MetOp C skytes opp i 2014.\n\nDet er den russiskproduserte Soyuz ST-raketten som skal ta MetOp ut i verdensrommet og det er beregnet at de tre satellittene til sammen skal v\u00e6re i drift fram til \u00e5r 2020.\n\n - MetOp er utviklet i regi av EUMETSAT og Det europeiske romsenteret (ESA) og utviklingen har p\u00e5g\u00e5tt i \u00e5tte \u00e5r og kostet 19,1 milliarder norske kroner.\n - MetOp er utstyrt med instrumenter fra EUMETSAT, ESA, det franske romsenteret (CNES) og amerikanske US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).\n - Dataene fra MetOp skal leses ned i bakkestasjonen til Kongsberg Satellite Services (KSAT) p\u00e5 Svalbard og derfra overf\u00f8res de til EUMETSATs hovedkvarter i Darmstad, Tyskland.\n - MetOp-serien overtar for amerikanske NOAA-satellitter.\n\n## Tekniske fakta\n\n - MetOps egenvekt er 4085 kilo.\n - MetOp er 6,3 meter h\u00f8y og 2,5 x 2,5 meter bred.\n - MetOp bringer med seg 12 hovedinstrumenter.\n - Et solcellepanel skal gi kraft til hovedinstrumentene.\n - Med solcellepanelet utfoldet vil satellitten v\u00e6re 17,6 x 6,6 x 5 meter.\n\n## Instrumenter\n\nMetOp A bringer med seg 12 hovedinstrumenter, hvorav to har annen nytte enn meteorologisk. Et av dem; IASI, er det f\u00f8rste instrumentet i sitt slag.\n\n\n**Diabatiske prosesser** er termodynamiske prosesser der det utveksles varmeenergi med omgivelsene, det motsatte av adiabatisk.\n\n## Eksempler\n\nTypiske eksempler i meteorologien er str\u00e5ling, fordampning og kondensasjon.\n\n - Adiabatiske prosesser\n\nDiabatiske prosesser\n\n**Diabatiske prosesser** er termodynamiske prosesser der det utveksles varmeenergi med omgivelsene, det motsatte av adiabatisk.\n\n## Eksempler\n\nTypiske eksempler i meteorologien er str\u00e5ling, fordampning og kondensasjon.\n\n**Diffluens** er n\u00e5r luft str\u00f8mmer i ulik retning ut fra et omr\u00e5de, det \"motsatte av\" konfluens.\n\n**Dis** er skydr\u00e5per som sprer sollys slik at man f\u00e5r redusert sikt.\n\n## Beskrivelse\n\nDis kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 som f\u00f8lge av h\u00f8y luftforurensning, gasser eller partikler som sprer sollyset slik at sikten blir mindre. Da kalles gjerne dette for \u00f8lr\u00f8yk eller smog. N\u00e5r sikten i horisontal retning kommer under 1 km kalles det t\u00e5ke.\n\n**Divergens** er hvor luft etter hvert spres utover i horiontalplanet, det motsatte av konvergens\n\n## Beskrivelse\n\nI atmosf\u00e6ren kan luftpartiklene bevege seg fritt i alle retninger. Ved \u00e5 se p\u00e5 den gjennomsnittlige luftbevegelsen (vinden), framkommer et storstilt m\u00f8nster: De stabile vindsystemene over verdenshavene, knyttet til h\u00f8ytrykk- og lavtrykksomr\u00e5der.\n\n## Eksempel\n\nEt eksempel p\u00e5 divergens finner vi i de store h\u00f8ytrykkene omkring 30 grader nord og s\u00f8r, der lufta synker ned til jordoverflaten for s\u00e5 \u00e5 bl\u00e5se ut i alle retninger fra h\u00f8ytrykkets sentrum.\n\n - H\u00f8ytrykk\n\nDoldrums\n\n**Stillebelte** (eng. doldrums) er omr\u00e5der p\u00e5 Jorden med svak vind.\n\nDownburst\n\n**Microburst** er betegnelsen p\u00e5 en lokal kraftig, men ofte kortvarig vind som dannes ved at forholdsvis kald luft str\u00f8mmer ned til bakken under en bygesky.\n\n## Beskrivelse\n\nI slike skyer er det kraftige vertikale bevegelser, opp og ned. N\u00e5r det begynner \u00e5 falle nedb\u00f8r ut av en bygesky, kan dette medf\u00f8re at de nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmene n\u00e5r helt ned til bakken og brer seg ut horisontalt. Kraftig vindskj\u00e6r kan bli resultatet, noe som kan utgj\u00f8re en stor fare for flytrafikken, spesielt for fly i lav h\u00f8yde, under landing og avgang.\n\nDrivhuseffekt\n\n**Drivhuseffekten** er oppvarming av atmosf\u00e6ren og jordens overflate som f\u00f8lge av at noen av gassene i atmosf\u00e6ren absorberer en del av den infrar\u00f8de varmestr\u00e5lingen fra jordoverflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nI et drivhus, med vegger og tak av glass, trenger mye av den kortb\u00f8lgete str\u00e5lingen gjennom glasset. Veldig lite av den langb\u00f8lgete str\u00e5lingen slipper ut igjen, gjennom vegger og tak. Denne \"drivhuseffekten\" ligner p\u00e5 den str\u00e5lingsbalansen vi har mellom kortb\u00f8lget og langb\u00f8lget str\u00e5ling i jordas atmosf\u00e6re. Derav navnet.\n\nDrivhuseffekten f\u00f8rer til at Jorden blir varmere enn om vi ikke hadde drivhuseffkten ved at deler av varmestr\u00e5lingen fra Jorden blir stoppet i atmosf\u00e6ren.\n\n## Dybdestoff\n\nMye av den kortb\u00f8lgete solstr\u00e5lingen passerer tvers gjennom atmosf\u00e6ren og treffer jordoverflaten. En stor del av den langb\u00f8lgete jordstr\u00e5lingen stoppes imidlertid av noen gasser - drivhusgasser - i atmosf\u00e6ren. I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien fra Sola \"slipper ut\" i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosf\u00e6ren h\u00f8yere enn hva den ville v\u00e6rt uten disse gassene; s\u00e6rlig n\u00e6r jordoverflaten,. Vi f\u00e5r en gjennomsnittstemperatur i lufta ved jordoverflaten p\u00e5 ca. 15 \u00b0C , som gir grunnlag for liv p\u00e5 Jorda. Uten drivhuseffekten ville middeltemperaturen ligget p\u00e5 -18 \u00b0C. En \u00f8kning av drivhusgassene i atmosf\u00e6ren vil gj\u00f8re drivhuseffekten sterkere.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Drivhusgasser\n - Menneskeskapte klimaendringer\n\nDrivhuseffekt\n\n**Drivhuseffekten** er oppvarming av atmosf\u00e6ren og jordens overflate som f\u00f8lge av at noen av gassene i atmosf\u00e6ren absorberer en del av den infrar\u00f8de varmestr\u00e5lingen fra jordoverflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nI et drivhus, med vegger og tak av glass, trenger mye av den kortb\u00f8lgete str\u00e5lingen gjennom glasset. Veldig lite av den langb\u00f8lgete str\u00e5lingen slipper ut igjen, gjennom vegger og tak. Denne \"drivhuseffekten\" ligner p\u00e5 den str\u00e5lingsbalansen vi har mellom kortb\u00f8lget og langb\u00f8lget str\u00e5ling i jordas atmosf\u00e6re. Derav navnet.\n\nDrivhuseffekten f\u00f8rer til at Jorden blir varmere enn om vi ikke hadde drivhuseffkten ved at deler av varmestr\u00e5lingen fra Jorden blir stoppet i atmosf\u00e6ren.\n\n## Dybdestoff\n\nMye av den kortb\u00f8lgete solstr\u00e5lingen passerer tvers gjennom atmosf\u00e6ren og treffer jordoverflaten. En stor del av den langb\u00f8lgete jordstr\u00e5lingen stoppes imidlertid av noen gasser - drivhusgasser - i atmosf\u00e6ren. I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien fra Sola \"slipper ut\" i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosf\u00e6ren h\u00f8yere enn hva den ville v\u00e6rt uten disse gassene; s\u00e6rlig n\u00e6r jordoverflaten,. Vi f\u00e5r en gjennomsnittstemperatur i lufta ved jordoverflaten p\u00e5 ca. 15 \u00b0C , som gir grunnlag for liv p\u00e5 Jorda. Uten drivhuseffekten ville middeltemperaturen ligget p\u00e5 -18 \u00b0C. En \u00f8kning av drivhusgassene i atmosf\u00e6ren vil gj\u00f8re drivhuseffekten sterkere.\n\nDrivhuseffekten\n\n**Drivhuseffekten** er oppvarming av atmosf\u00e6ren og jordens overflate som f\u00f8lge av at noen av gassene i atmosf\u00e6ren absorberer en del av den infrar\u00f8de varmestr\u00e5lingen fra jordoverflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nI et drivhus, med vegger og tak av glass, trenger mye av den kortb\u00f8lgete str\u00e5lingen gjennom glasset. Veldig lite av den langb\u00f8lgete str\u00e5lingen slipper ut igjen, gjennom vegger og tak. Denne \"drivhuseffekten\" ligner p\u00e5 den str\u00e5lingsbalansen vi har mellom kortb\u00f8lget og langb\u00f8lget str\u00e5ling i jordas atmosf\u00e6re. Derav navnet.\n\nDrivhuseffekten f\u00f8rer til at Jorden blir varmere enn om vi ikke hadde drivhuseffkten ved at deler av varmestr\u00e5lingen fra Jorden blir stoppet i atmosf\u00e6ren.\n\n## Dybdestoff\n\nMye av den kortb\u00f8lgete solstr\u00e5lingen passerer tvers gjennom atmosf\u00e6ren og treffer jordoverflaten. En stor del av den langb\u00f8lgete jordstr\u00e5lingen stoppes imidlertid av noen gasser - drivhusgasser - i atmosf\u00e6ren. I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien fra Sola \"slipper ut\" i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosf\u00e6ren h\u00f8yere enn hva den ville v\u00e6rt uten disse gassene; s\u00e6rlig n\u00e6r jordoverflaten,. Vi f\u00e5r en gjennomsnittstemperatur i lufta ved jordoverflaten p\u00e5 ca. 15 \u00b0C , som gir grunnlag for liv p\u00e5 Jorda. Uten drivhuseffekten ville middeltemperaturen ligget p\u00e5 -18 \u00b0C. En \u00f8kning av drivhusgassene i atmosf\u00e6ren vil gj\u00f8re drivhuseffekten sterkere.\n\n## Beskrivelse\n\nI utgangspunktet er drivhuseffekten en naturlig prosess. Menneskelig aktivitet p\u00e5virker imidlertid atmosf\u00e6rens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp i forbindelse med fyring (ved, kull, olje), bilkj\u00f8ring eller industrivirksomhet.\n\nForurensning som bestr\u00e5les av sterkt sollys kan danne en fotokjemisk t\u00e5ke som blant annet best\u00e5r av ozon. Dermed stiger ozonniv\u00e5et i atmosf\u00e6rens nederste del, og den naturlige drivhuseffekten forsterkes. En \u00f8kning av mengden klimagasser gj\u00f8r at atmosf\u00e6ren holder p\u00e5 mer varme enn den ellers ville gjort.\n\nDe fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt det siste hundre\u00e5ret og at den viktigste \u00e5rsaken er menneskelig aktivitet. Forskerne mener ogs\u00e5 at temperaturen vil fortsette \u00e5 \u00f8ke i lang tid, selv om utslippene av klimagasser holdes p\u00e5 dagens niv\u00e5.\n\n## Typer\n\nViktige drivhusgasser i Jordas atmosf\u00e6re er:\n\n - Vanndamp H\u2082O\n - Karbondioksid CO\u2082\n - Ozon O\u2083\n\n## Beskrivelse\n\nI utgangspunktet er drivhuseffekten en naturlig prosess. Menneskelig aktivitet p\u00e5virker imidlertid atmosf\u00e6rens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp i forbindelse med fyring (ved, kull, olje), bilkj\u00f8ring eller industrivirksomhet.\n\nForurensning som bestr\u00e5les av sterkt sollys kan danne en fotokjemisk t\u00e5ke som blant annet best\u00e5r av ozon. Dermed stiger ozonniv\u00e5et i atmosf\u00e6rens nederste del, og den naturlige drivhuseffekten forsterkes. En \u00f8kning av mengden klimagasser gj\u00f8r at atmosf\u00e6ren holder p\u00e5 mer varme enn den ellers ville gjort.\n\nDe fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt det siste hundre\u00e5ret og at den viktigste \u00e5rsaken er menneskelig aktivitet. Forskerne mener ogs\u00e5 at temperaturen vil fortsette \u00e5 \u00f8ke i lang tid, selv om utslippene av klimagasser holdes p\u00e5 dagens niv\u00e5.\n\nViktige drivhusgasser i Jordas atmosf\u00e6re er:\n\n - Vanndamp H\u2082O\n - Karbondioksid CO\u2082\n - Ozon O\u2083\n\n**Drivhusgasser** er gasser som p\u00e5virker str\u00e5lingsbalansen i atmosf\u00e6ren, og dermed temperaturen p\u00e5 Jorden.\n\n## Beskrivelse\n\nI utgangspunktet er drivhuseffekten en naturlig prosess. Menneskelig aktivitet p\u00e5virker imidlertid atmosf\u00e6rens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp i forbindelse med fyring (ved, kull, olje), bilkj\u00f8ring eller industrivirksomhet.\n\nForurensning som bestr\u00e5les av sterkt sollys kan danne en fotokjemisk t\u00e5ke som blant annet best\u00e5r av ozon. Dermed stiger ozonniv\u00e5et i atmosf\u00e6rens nederste del, og den naturlige drivhuseffekten forsterkes. En \u00f8kning av mengden klimagasser gj\u00f8r at atmosf\u00e6ren holder p\u00e5 mer varme enn den ellers ville gjort.\n\nDe fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt det siste hundre\u00e5ret og at den viktigste \u00e5rsaken er menneskelig aktivitet. Forskerne mener ogs\u00e5 at temperaturen vil fortsette \u00e5 \u00f8ke i lang tid, selv om utslippene av klimagasser holdes p\u00e5 dagens niv\u00e5.\n\n## Typer\n\nViktige drivhusgasser i Jordas atmosf\u00e6re er:\n\n - Karbondioksid CO\u2082\n - Ozon O\u2083\n\n\n\n\n\nDrivis utenfor Hopen v\u00e6rstasjon. Foto: Erik Bj\u00f8rnstad/met.no\n\n**Drivis** (eng. drift ice) kalles alle former for havis, bortsett fra fastis, uanhengig av hvilken form den har eller hvordan den er fordelt.\n\nDuggpunktstemperaturen er alltid lavere enn temperaturen, og gir i mye st\u00f8rre grad et bilde av den absolutte fuktigheten i lufta, enn relativ fuktighet gj\u00f8r.\n\n## Beskrivelse\n\nDuggpunktstemperaturen er alltid lavere enn temperaturen, og gir i mye st\u00f8rre grad et bilde av den absolutte fuktigheten i lufta, enn relativ fuktighet gj\u00f8r.\n\n**St\u00f8vvirvler** eller sandvirvler (eng. dust devil) tydelig definerte lokale virvelbevegelser i atmosf\u00e6ren frakter sand og st\u00f8v til v\u00e6rs.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8vvirvlene skyldes sterk soloppvarming av bakken i et omr\u00e5de med mye sand eller t\u00f8rr jord. Lufta n\u00e6r bakken stiger lokalt (konveksjon) og det settes i gang en \"st\u00f8vete\" virvel n\u00e5r luft fra omgivelsene str\u00f8mmer inn for \u00e5 erstatte den oppstigende, varme lufta.\n\n## Forekomst\n\nI Norge blir det ofte observert slike fenomener om v\u00e5ren over jordbruksomr\u00e5der med nypl\u00f8yd t\u00f8rr jord, f\u00f8r veksten har begynt. Virvlene er gjerne noen meter h\u00f8ye, med en diameter p\u00e5 noen f\u00e5 meter.\n\n - Virvelvind\n\nDust devil\n\n**St\u00f8vvirvler** eller sandvirvler (eng. dust devil) tydelig definerte lokale virvelbevegelser i atmosf\u00e6ren frakter sand og st\u00f8v til v\u00e6rs.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8vvirvlene skyldes sterk soloppvarming av bakken i et omr\u00e5de med mye sand eller t\u00f8rr jord. Lufta n\u00e6r bakken stiger lokalt (konveksjon) og det settes i gang en \"st\u00f8vete\" virvel n\u00e5r luft fra omgivelsene str\u00f8mmer inn for \u00e5 erstatte den oppstigende, varme lufta.\n\n## Forekomst\n\nI Norge blir det ofte observert slike fenomener om v\u00e5ren over jordbruksomr\u00e5der med nypl\u00f8yd t\u00f8rr jord, f\u00f8r veksten har begynt. Virvlene er gjerne noen meter h\u00f8ye, med en diameter p\u00e5 noen f\u00e5 meter.\n\n## Dybdestoff\n\nD\u00f8gnmiddeltemperaturen fra manuelle v\u00e6rstasjoner regnes ut med f\u00f8lgende formel:\n\nt = N - k(N-min)\n\n - N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturen kl 06, 12 og 18 UTC.\n - k er en faktor som varierer med sted og m\u00e5ned.\n - min er temperaturd\u00f8gnets minimumstemperatur.\n\nEn forenklet metode: t = 1/4 (t06 + t18 + min + max)\n\n**D\u00f8gnmiddeltemperatur** er gjennomsnittstemperaturen gjennom et temperaturd\u00f8gn.\n\n## Dybdestoff\n\nD\u00f8gnmiddeltemperaturen fra manuelle v\u00e6rstasjoner regnes ut med f\u00f8lgende formel:\n\nt = N - k(N-min)\n\n - N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturen kl 06, 12 og 18 UTC.\n - k er en faktor som varierer med sted og m\u00e5ned.\n - min er temperaturd\u00f8gnets minimumstemperatur.\nEn forenklet metode: t = 1/4 (t06 + t18 + min + max)\n\n**D\u00f8gnmiddeltemperatur** er gjennomsnittstemperaturen gjennom et temperaturd\u00f8gn.\n\n## Dybdestoff\n\nD\u00f8gnmiddeltemperaturen fra manuelle v\u00e6rstasjoner regnes ut med f\u00f8lgende formel:\n\nt = N - k(N-min)\n\n - N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturen kl 06, 12 og 18 UTC.\n - k er en faktor som varierer med sted og m\u00e5ned.\n - min er temperaturd\u00f8gnets minimumstemperatur.\n\n\n\n\n\n\nSommerd\u00f8nninger. Foto: Einar Egeland.\n\n**D\u00f8nning** (eng. swell) er lange b\u00f8lger som er generert av et fjerntliggende v\u00e6rsystem og som derfor er uavhengig av den lokale vinden. D\u00f8nning kan vandre over store avstander.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nD\u00f8nningperioden oppgitt som \"swell period\" og er markert med sj\u00f8gr\u00f8nn stiplet linje. Illustrasjon: met.no\n\nSiden b\u00f8lger beveger seg med forskjellig hastighet (er dispersive) vil langperiodiske b\u00f8lger forflytte seg raskere enn kortere, mer h\u00f8yfrekvente b\u00f8lger. Etter en tid \"sorteres\" derfor b\u00f8lgene etter B\u00f8lgelengden og f\u00e5r en sv\u00e6rt periodisk form. B\u00f8lgelengden til d\u00f8nning kan v\u00e6re flere hundre meter. Typisk b\u00f8lgeperiode er 8-20 sekund.\n\nSommerd\u00f8nninger. Foto: Einar Egeland.\n\n**D\u00f8nning** (eng. swell) er lange b\u00f8lger som er generert av et fjerntliggende v\u00e6rsystem og som derfor er uavhengig av den lokale vinden. D\u00f8nning kan vandre over store avstander.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nD\u00f8nningperioden oppgitt som \"swell period\" og er markert med sj\u00f8gr\u00f8nn stiplet linje. Illustrasjon: met.no\n\nSiden b\u00f8lger beveger seg med forskjellig hastighet (er dispersive) vil langperiodiske b\u00f8lger forflytte seg raskere enn kortere, mer h\u00f8yfrekvente b\u00f8lger. Etter en tid \"sorteres\" derfor b\u00f8lgene etter B\u00f8lgelengden og f\u00e5r en sv\u00e6rt periodisk form. B\u00f8lgelengden til d\u00f8nning kan v\u00e6re flere hundre meter. Typisk b\u00f8lgeperiode er 8-20 sekund.\n\n\n\n\n\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\n\n**European Ice Services** (EIS) er en organisasjon som jobber for \u00e5 forbedre den operasjonelle iskartleggingen og isvarslingen i Polhavet og \u00d8stersj\u00f8en.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nEIS \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke samfunnets oppmerksomhet omkring isproblematikk i de deler av Europas havomr\u00e5der som ber\u00f8res av havis. Havisens rolle i klimaprosessene, ikke minst n\u00e5r det gjelder klimaendringer, skal ogs\u00e5 studeres.\n\n## Samarbeid\n\nEIS ble stiftet i 2007 er en samarbeidsorganisasjon mellom Danmarks Meteorologiske Institutt, Finsk institutt for marin forskning og Meteorologisk institutt i Norge. EIS vil samarbeide med North American Ice Service, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder bruk av satellitter til \u00e5 kartlegge isforholdene i Arktis.\n\n - Finnish Institute of Marine Research\n## Beskrivelse\n\nPrognosene blir delt inn i grupper (clusters) med ulikt antall \"medlemmer\". Fordelingen brukes for \u00e5 beregne sannsynligheten for at ulike v\u00e6rtyper skal inntreffe. Beregningene krever enorm regnekapasitet og de fleste europeiske landene deler p\u00e5 utgiftene gjennom medlemsorganisasjonen ECMWF.\n\n## Eksempel\n\nHvis f.eks. 20 av 50 simuleringer ligner hverandre, mens de \u00f8vrige 30 spriker i alle retninger, kan man si at de 20 gir den mest sannsynlige v\u00e6rutviklingen. Kanskje gir alle prognosene svak vind eller oppholdsv\u00e6r, selv om alt annet spriker. Det gir verdifull informasjon for mange brukere.\n\n\nForm\u00e5let til organisasjonen er \u00e5 forme utviklingen av Europas romkompetanse og sikre at investeringer i rommet gavner innbyggerne i Europa. En av oppgavene ESA har p\u00e5tatt seg, er \u00e5 utvikle og utplassere meteorologiske satellitter i rommet.\n\n## Samarbeid\n\nESA best\u00e5r av 17 europeiske land.\n\n\n## Beskrivelse\n\nV\u00e6ret kjenner ingen grenser og det verdensomspennende meteorlogiske samarbeidet er godt utbygd gjennom FN-organet WMO.EUMETNET har som oppgave \u00e5 utvide samarbeidet p\u00e5 meteorologiomr\u00e5det i Europa. Dette arbeidet spenner vidt, og omhandler observasjonssystemer, datapolitikk (databaser, databehandling og dataformidling), meteorologiske produkter/varsler, forskning og utvikling, oppl\u00e6ring og hjelp/st\u00f8tte til ikke-medlemmers nasjonale meteorologiske institutt p\u00e5 en ikke-kommersiell basis.\n\nSpesielle program gjennomf\u00f8res innenfor de forskjellige fagomr\u00e5dene, der hver nasjon bidrar forholdsvis n\u00e5r det gjelder innsats og ressurser. Et eksempel p\u00e5 et samarbeidsprosjekt er MeteoAlarm.\n\nEUMETNET skal samordne sine aktiviteter med andre europeiske organisasjoner innenfor meteorologiomr\u00e5det, se lenkene under.\n\n \n## Eksterne lenker\n\n**EUMETSAT** st\u00e5r for European Organisation for the eploitation of meteorological satellites og er en internasjonal organisasjon med form\u00e5l \u00e5 utnytte informasjon fra meteorologiske satellitter.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nEUMETSAT er ansvarlig for satellittene 6, 8 og 9 over Europa og Afrika, og Meteosat 5 og 7 over Det indiske hav. I oktober 2006 skj\u00f8t man opp den f\u00f8rste euroepiske polarbanesatellitten fra Baikonour i Kasakstan. Satellitten er den f\u00f8rste i en serie p\u00e5 tre, som skal forsyne meteorologer og forskere med data fram til \u00e5r 2020.\n\nMetOp-satellittene er utviklet via et samarbeid mellom EUMETSAT og ESA, med EADS Astrium som hovedkontrakt\u00f8r.\n\n## Samarbeid\n\nOrganisasjonen har 22 medlemsstater og 6 samarbeidsstater i Europa, hvor Norge er ett av medlemslandene.\n\n## Dybdestoff\n\nI mer enn 25 \u00e5r har organisasjonen forsynt Europa med en str\u00f8m av data til bruk i v\u00e6rvarsling og globale klimastudier. For tiden er det Meteosat 8 som sender oss data, mens Meteosat 9 ble skutt opp 21. desember 2005. Rekken av europeiske satellitter har bidratt til at v\u00e6rvarslene blir stadig bedre, og har gitt forskerne en stadig bedre kunnskap n\u00e5r det gjelder klimasp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nEn stadig mer avansert teknologi har skapt ditto avanserte behov for meteorologiske data. I denne forbindelse har EUMETSAT og dens samarbeidspartnere utviklet en ny generasjon meteorologiske satellitter; Meteosat Second Generation.\n\nDen nye generasjonen er designet for \u00e5 kunne gi bedre bilder med h\u00f8yere oppl\u00f8sning, raskere enn tidligere. I dag overf\u00f8rer satellittene bilder av jordoverflaten, skyer og atmosf\u00e6riske fenomener, med en oppl\u00f8sning p\u00e5 1 km (3 km for infrar\u00f8de str\u00e5ler), i 15 minutters sekvenser. Det er forel\u00f8pig planlagt oppskyting av ytterligere to Meteosat-satellitter; Meteosat 10 og 11. Dette vil gi Europa satellittdekning fram til 2018.\n\nEdward Lorenz\n\n**Edward Norton Lorenz** (1917-2008) var en amerikansk meteorolog som innf\u00f8rte begrepet sommerfugleffekt innen kaosteorien.\n\n## Bakgrunn\n\nLorenz var opprinnelig matematiker. Han startet sin meteorologkarriere under 2. verdenskrig, da U.S. Army Air Corps tok ham inn som v\u00e6rvarsler. Etter krigen fortsatte han \u00e5 studere meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor han senere ogs\u00e5 tok en doktorgrad og ble utnevnt til professor. Lorenz pensjonerte seg i 1987, men fortsatt sine atmosf\u00e6riske studier ogs\u00e5 i tida etterp\u00e5.\n\nLorenz var opprinnelig matematiker. Han startet sin meteorologkarriere under 2. verdenskrig, da U.S. Army Air Corps tok ham inn som v\u00e6rvarsler. Etter krigen fortsatte han \u00e5 studere meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor han senere ogs\u00e5 tok en doktorgrad og ble utnevnt til professor. Lorenz pensjonerte seg i 1987, men fortsatt sine atmosf\u00e6riske studier ogs\u00e5 i tida etterp\u00e5.\n\nEffektiv temperatur\n\n\n\n\n\nVinden f\u00f8les kaldere enn hva termometeret viser... Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**F\u00f8lt temperatur** eller effektiv temperatur, sier noe om hvor mye (eller lite) varme menneskekroppen m\u00e5 avgi til lufta, n\u00e5r det er vind eller h\u00f8y luftfuktighet.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Vind\n - 3 Luftfuktighet\n## Beskrivelse\n\nF\u00f8lt temperatur er ikke en reell temperatur som kan m\u00e5les med et termometer, men en m\u00e5te \u00e5 tallfeste den kombinerte effekten av vind eller h\u00f8y luftfuktighet med temperatur slik at vi kan handle fornuftig.\n\nVind og luftfuktighet p\u00e5virker varmef\u00f8lelsen til kroppen. Er det mye vind, f\u00f8les det kaldere enn hva termometeret viser. Er det h\u00f8y luftfuktighet og varmt, kjennes det varmere ut enn n\u00e5r lufta er t\u00f8rr.\n\n## Vind\n\nKroppen avkj\u00f8les raskere n\u00e5r det bl\u00e5ser. Termometeret m\u00e5ler luftmolekylenes \"energitilstand\" og denne er den samme om det er vindstille eller om det bl\u00e5ser. Men hvordan huden v\u00e5r reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen v\u00e5r er, er blant annet avhengig av vinden.\n\nEn tykk ullgenser kan holde oss varm n\u00e5r det er vindstille og vi st\u00e5r stille. Begynner det \u00e5 bl\u00e5se eller kj\u00f8rer vi p\u00e5 ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden og vi begynner \u00e5 fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden v\u00e5t eller kl\u00e6rne fuktige, vil fordamping av denne fuktigheten ogs\u00e5 f\u00f8re til varmetap. Vind vil f\u00f8re til \u00f8kt fordamping og dermed \u00f8kt avkj\u00f8ling.\n\nFor \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor stort varmetapet er n\u00e5r det bl\u00e5ser, kan en bruke en avkj\u00f8lingsindeks som sammenligner varmetapet en f\u00e5r n\u00e5r det bl\u00e5ser ved ulike temperaturer, sammenlignet med tilsvarende varmetap i vindstille luft.\n\n## Luftfuktighet\n\nLuftfuktigheten p\u00e5virker varmetransporten ut av kroppen. N\u00e5r temperaturen er h\u00f8y, vil kroppen pr\u00f8ve \u00e5 kj\u00f8le seg ned gjennom svette. Kroppen holdes avkj\u00f8lt fordi svetten fordamper og trekker varmeenergi ut av kroppen. N\u00e5r det er h\u00f8y relativ fuktighet, og lufta begynner \u00e5 n\u00e6rme seg metningspunktet, vil det g\u00e5 tregere \u00e5 fordampe bort svetten. Kroppen har vanskeligere for \u00e5 holde seg avkj\u00f8lt og vil pr\u00f8ve \u00e5 produsere mer svette. Det f\u00f8rer til at ubehaget blir st\u00f8rre. For \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor varmt kroppen f\u00f8ler at det er, n\u00e5r det er h\u00f8y luftfuktighet, brukes ofte en varmeindeks.\n\nN\u00e5r temperaturen er lav, er vanndampmengden lufta kan inneholde mye lavere. Mange mener at fuktig, r\u00e5 luft ved sj\u00f8en om vinteren kjennes like kald ut som t\u00f8rr luft p\u00e5 innlandet, selv om lufttemperaturen i innlandet kan v\u00e6re betydelig lavere. Alts\u00e5 at kald luft ved en viss temperatur oppleves enda kj\u00f8ligere hvis det er h\u00f8y relativ fuktighet. Ved kuldegrader kan forskjellene i varmekapasitet og varmeledningsevne mellom t\u00f8rr og fuktig luft maksimalt v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden noen promille. Disse egenskapene ved lufta kan derfor ikke forklare noen forskjell i f\u00f8lt kulde.\n\nEr det ispartikler eller t\u00e5kedr\u00e5per i lufta, vil disse kunne smelte eller fordampe ved kontakt med hud og kl\u00e6r og ta varme fra kroppen. Det er uklart om det kan finnes andre mekanismer som gj\u00f8r at luftfuktigheten kan p\u00e5virke avkj\u00f8lingen av kroppen ved lave temperaturer.\n\n**Eksobasen** (ogs\u00e5 kalt baropausen eller termopausen) er overgangen mellom termosf\u00e6ren og eksosf\u00e6ren, ca 400-500 km over Jordas overflate.\n\n**Eksosf\u00e6ren** er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re over termosf\u00e6ren, dvs. over 400-500 km h\u00f8yde (eksobasen).\n\n## Dybdestoff\n\nEksosf\u00e6ren domineres av atom\u00e6rt hydrogen, helium og oksygen. Sammensetningen p\u00e5virkes av solaktiviteten. Massetettheten i h\u00f8ydeniv\u00e5ene til polarbanesatellitter (ca 800 km) varierer for eksempel s\u00e5 mye med solaktiviteten at det p\u00e5virker satellittbanene, p\u00e5 grunn av endret friksjon. H\u00f8yere friksjon trekker satellittene nedover til omr\u00e5der med enda h\u00f8yere friksjon, slik at levetiden reduseres.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Atmosf\u00e6ren\n - Polarbanesatellitter\n\nEksosf\u00e6ren\n\n**Eksosf\u00e6ren** er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re over termosf\u00e6ren, dvs. over 400-500 km h\u00f8yde (eksobasen).\n\n## Dybdestoff\n\nEksosf\u00e6ren domineres av atom\u00e6rt hydrogen, helium og oksygen. Sammensetningen p\u00e5virkes av solaktiviteten. Massetettheten i h\u00f8ydeniv\u00e5ene til polarbanesatellitter (ca 800 km) varierer for eksempel s\u00e5 mye med solaktiviteten at det p\u00e5virker satellittbanene, p\u00e5 grunn av endret friksjon. H\u00f8yere friksjon trekker satellittene nedover til omr\u00e5der med enda h\u00f8yere friksjon, slik at levetiden reduseres.\n\nEkstreme verdier\n\n**Ekstremverdier** er ytterpunktene av klimaet p\u00e5 ett sted.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nEn viktig klimainformasjon er informasjon om ekstreme v\u00e6rbegivenheter. Dette gjelder b\u00e5de observerte og beregnede verdier. Observerte ekstremverdier er som oftest enkeltobservasjoner av for eksempel maksimums- og minimumstemperaturer og h\u00f8yeste nedb\u00f8rmengder. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse er avhengige av hvor lenge en observasjonsstasjon har v\u00e6rt i drift.\n\n## Eksempler\n\nI Norge har vi heldigvis sjelden virkelig ekstremt v\u00e6r n\u00e5r vi ser det i verdensm\u00e5lestokk, men likevel kan ogs\u00e5 norsk ekstremt v\u00e6r p\u00e5 meget brutale m\u00e5ter vise hvilke enorme krefter som v\u00e6rsystemene har.\n\n\\+15\u00baC i januar h\u00f8res mye ut for de fleste steder i Norge, men har det v\u00e6rt varmere enn det? Hva er det kaldeste vi har m\u00e5lt i Norge? Svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ligger i ekstremverdiene som er m\u00e5lt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r observasjonsrekken er lang nok, kan man ved hjelp av statistiske metoder beregne hvilke verdier som for eksempel i gjennomsnitt overskrides hvert 100 \u00e5r eller hvert 1000 \u00e5r. Det vil si at man kan si hvor ofte en verdi forekommer, men ikke akkurat n\u00e5r den vil komme. Dette er en viktig forskjell mellom et v\u00e6rvarsel og en klimainformasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nEn viktig klimainformasjon er informasjon om ekstreme v\u00e6rbegivenheter. Dette gjelder b\u00e5de observerte og beregnede verdier. Observerte ekstremverdier er som oftest enkeltobservasjoner av for eksempel maksimums- og minimumstemperaturer og h\u00f8yeste nedb\u00f8rmengder. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse er avhengige av hvor lenge en observasjonsstasjon har v\u00e6rt i drift.\n\n## Eksempler\n\nI Norge har vi heldigvis sjelden virkelig ekstremt v\u00e6r n\u00e5r vi ser det i verdensm\u00e5lestokk, men likevel kan ogs\u00e5 norsk ekstremt v\u00e6r p\u00e5 meget brutale m\u00e5ter vise hvilke enorme krefter som v\u00e6rsystemene har.\n\n\\+15\u00baC i januar h\u00f8res mye ut for de fleste steder i Norge, men har det v\u00e6rt varmere enn det? Hva er det kaldeste vi har m\u00e5lt i Norge? Svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ligger i ekstremverdiene som er m\u00e5lt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r observasjonsrekken er lang nok, kan man ved hjelp av statistiske metoder beregne hvilke verdier som for eksempel i gjennomsnitt overskrides hvert 100 \u00e5r eller hvert 1000 \u00e5r. Det vil si at man kan si hvor ofte en verdi forekommer, men ikke akkurat n\u00e5r den vil komme. Dette er en viktig forskjell mellom et v\u00e6rvarsel og en klimainformasjon.\n\n - Klima\n\n\nEkstremv\u00e6ret Tuva observert fra J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\nEt **ekstremvarsel** er et spesielt v\u00e6rvarsel som omhandler farlig v\u00e6r. I Norge er det Meteorologisk institutt som kan sende ut varsel om ekstremv\u00e6r.\n\nEn sjelden gang kan v\u00e6ret bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig v\u00e6r i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer \u00f8deleggelsene. Varsel om \"ekstremv\u00e6r\" utarbeides etter er en egen beredskapsplan.\n\n## Navnsetting av ekstremv\u00e6r\n\nDet skal alltid v\u00e6re klart og tydelig hvilken v\u00e6rhendelse det snakkes om, derfor f\u00e5r ekstremv\u00e6rene navn. Ved \u00e5 navngi ekstremv\u00e6rene letter det kommunikasjonen mellom meteorologer, myndigheter og allmennheten, b\u00e5de i forkant, under og etter et ekstremv\u00e6r.\n\nMeteorologisk institutt har sendt ut mellom ett og \u00e5tte ekstremvarsler i \u00e5ret. Se navneliste over norske ekstremv\u00e6r.\n\n## Kriterier for \u00e5 sende ut ekstremv\u00e6rvarsel\n\nV\u00e6rfenomener som kan for\u00e5rsake et ekstremv\u00e6rvarsel er:\n\n - Sterk vind, som ekstremv\u00e6ret Dagmar\n - Store nedb\u00f8rmengder, som ekstremv\u00e6ret Petra\n - H\u00f8y vannstand og b\u00f8lger, som ekstremv\u00e6ret Berit\n\nDet er ikke bare v\u00e6rtypen, men ogs\u00e5 omr\u00e5det som rammes, som avgj\u00f8r om det skal sendes ekstremv\u00e6rvarsel. Det sendes bare ut n\u00e5r det rammer et st\u00f8rre omr\u00e5de, som et fylke. Vinden m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sterkere i Troms f\u00f8r det sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker p\u00e5 \u00d8stlandet, fordi infrastrukturen t\u00e5ler t\u00f8ffere v\u00e6rforhold lang vestkysten og i Nord-Norge enn p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\n## Bakgrunn\n\nNytt\u00e5rsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i M\u00f8re og Romsdal neste dag. F\u00e5 registrerte dette v\u00e6rvarselet og \u00f8deleggelsene ble store da uv\u00e6ret slo til. B\u00e5de allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt \u00e5 kunne b\u00f8te p\u00e5 de store skadene p\u00e5 infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.\n\nDenne hendelsen viste at gode v\u00e6rvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 samfunnet til \u00e5 reagere n\u00e5r farlig v\u00e6r er i vente. I etterkant av nytt\u00e5rsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt hjelpemiddel for myndighetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrense materielle skader og redde liv.\n\n## Dybdestoff\n\nI Norge har Meteorologisk institutt har ansvar for en beredskapsplan for varsling av ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen s\u00f8rger for at de riktige instansene er forberedt n\u00e5r v\u00e6ret sl\u00e5r til, slik at samfunnets infrastruktur i st\u00f8rst mulig grad kan opprettholdes. I varslingsplanen inng\u00e5r en liste over navn som brukes fortl\u00f8pende for \u00e5 identifisere de forskjellige ekstremv\u00e6rhendelsene. Hensikten med navnsettingen er \u00e5 lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforst\u00e5elser oppst\u00e5r.\n\nDe to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de f\u00f8rste mottakere av et ekstremv\u00e6rvarsel (e-post og sms). Deretter spres varselet videre til:\n\n - Justisdepartementet - beredskap\n - Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av v\u00e6ret - beredskap\n - Politimyndigheten i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 i tilfelle evakuering\n - Kommunale etater i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 for \u00e5 sikre verdier\n - Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning\n## Beskrivelse\n\nEn viktig klimainformasjon er informasjon om ekstreme v\u00e6rbegivenheter. Dette gjelder b\u00e5de observerte og beregnede verdier. Observerte ekstremverdier er som oftest enkeltobservasjoner av for eksempel maksimums- og minimumstemperaturer og h\u00f8yeste nedb\u00f8rmengder. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse er avhengige av hvor lenge en observasjonsstasjon har v\u00e6rt i drift.\n\n## Eksempler\n\nI Norge har vi heldigvis sjelden virkelig ekstremt v\u00e6r n\u00e5r vi ser det i verdensm\u00e5lestokk, men likevel kan ogs\u00e5 norsk ekstremt v\u00e6r p\u00e5 meget brutale m\u00e5ter vise hvilke enorme krefter som v\u00e6rsystemene har.\n\n\\+15\u00baC i januar h\u00f8res mye ut for de fleste steder i Norge, men har det v\u00e6rt varmere enn det? Hva er det kaldeste vi har m\u00e5lt i Norge? Svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ligger i ekstremverdiene som er m\u00e5lt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r observasjonsrekken er lang nok, kan man ved hjelp av statistiske metoder beregne hvilke verdier som for eksempel i gjennomsnitt overskrides hvert 100 \u00e5r eller hvert 1000 \u00e5r. Det vil si at man kan si hvor ofte en verdi forekommer, men ikke akkurat n\u00e5r den vil komme. Dette er en viktig forskjell mellom et v\u00e6rvarsel og en klimainformasjon.\n\nEkstremv\u00e6r\n\n\n\n\n\nEkstremv\u00e6ret Tuva observert fra J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\nEt **ekstremvarsel** er et spesielt v\u00e6rvarsel som omhandler farlig v\u00e6r. I Norge er det Meteorologisk institutt som kan sende ut varsel om ekstremv\u00e6r.\n\nEn sjelden gang kan v\u00e6ret bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig v\u00e6r i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer \u00f8deleggelsene. Varsel om \"ekstremv\u00e6r\" utarbeides etter er en egen beredskapsplan.\n\n## Navnsetting av ekstremv\u00e6r\n\nDet skal alltid v\u00e6re klart og tydelig hvilken v\u00e6rhendelse det snakkes om, derfor f\u00e5r ekstremv\u00e6rene navn. Ved \u00e5 navngi ekstremv\u00e6rene letter det kommunikasjonen mellom meteorologer, myndigheter og allmennheten, b\u00e5de i forkant, under og etter et ekstremv\u00e6r.\n\nMeteorologisk institutt har sendt ut mellom ett og \u00e5tte ekstremvarsler i \u00e5ret. Se navneliste over norske ekstremv\u00e6r.\n\n## Kriterier for \u00e5 sende ut ekstremv\u00e6rvarsel\n\nV\u00e6rfenomener som kan for\u00e5rsake et ekstremv\u00e6rvarsel er:\n\n - Sterk vind, som ekstremv\u00e6ret Dagmar\n - Store nedb\u00f8rmengder, som ekstremv\u00e6ret Petra\n - H\u00f8y vannstand og b\u00f8lger, som ekstremv\u00e6ret Berit\n\nDet er ikke bare v\u00e6rtypen, men ogs\u00e5 omr\u00e5det som rammes, som avgj\u00f8r om det skal sendes ekstremv\u00e6rvarsel. Det sendes bare ut n\u00e5r det rammer et st\u00f8rre omr\u00e5de, som et fylke. Vinden m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sterkere i Troms f\u00f8r det sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker p\u00e5 \u00d8stlandet, fordi infrastrukturen t\u00e5ler t\u00f8ffere v\u00e6rforhold lang vestkysten og i Nord-Norge enn p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\n## Bakgrunn\n\nNytt\u00e5rsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i M\u00f8re og Romsdal neste dag. F\u00e5 registrerte dette v\u00e6rvarselet og \u00f8deleggelsene ble store da uv\u00e6ret slo til. B\u00e5de allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt \u00e5 kunne b\u00f8te p\u00e5 de store skadene p\u00e5 infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.\n\nDenne hendelsen viste at gode v\u00e6rvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 samfunnet til \u00e5 reagere n\u00e5r farlig v\u00e6r er i vente. I etterkant av nytt\u00e5rsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt hjelpemiddel for myndighetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrense materielle skader og redde liv.\n\n## Dybdestoff\n\nI Norge har Meteorologisk institutt har ansvar for en beredskapsplan for varsling av ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen s\u00f8rger for at de riktige instansene er forberedt n\u00e5r v\u00e6ret sl\u00e5r til, slik at samfunnets infrastruktur i st\u00f8rst mulig grad kan opprettholdes. I varslingsplanen inng\u00e5r en liste over navn som brukes fortl\u00f8pende for \u00e5 identifisere de forskjellige ekstremv\u00e6rhendelsene. Hensikten med navnsettingen er \u00e5 lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforst\u00e5elser oppst\u00e5r.\n\nDe to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de f\u00f8rste mottakere av et ekstremv\u00e6rvarsel (e-post og sms). Deretter spres varselet videre til:\n\n - Justisdepartementet - beredskap\n - Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av v\u00e6ret - beredskap\n - Politimyndigheten i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 i tilfelle evakuering\n - Kommunale etater i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 for \u00e5 sikre verdier\n - Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning\n - Media \u2013 for \u00e5 varsle allmennheten\n\n\n\n\n\nEkstremv\u00e6ret Tuva observert fra J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\nEt **ekstremvarsel** er et spesielt v\u00e6rvarsel som omhandler farlig v\u00e6r. I Norge er det Meteorologisk institutt som kan sende ut varsel om ekstremv\u00e6r.\n\nEn sjelden gang kan v\u00e6ret bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig v\u00e6r i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer \u00f8deleggelsene. Varsel om \"ekstremv\u00e6r\" utarbeides etter er en egen beredskapsplan.\n\n## Navnsetting av ekstremv\u00e6r\n\nDet skal alltid v\u00e6re klart og tydelig hvilken v\u00e6rhendelse det snakkes om, derfor f\u00e5r ekstremv\u00e6rene navn. Ved \u00e5 navngi ekstremv\u00e6rene letter det kommunikasjonen mellom meteorologer, myndigheter og allmennheten, b\u00e5de i forkant, under og etter et ekstremv\u00e6r.\n\nMeteorologisk institutt har sendt ut mellom ett og \u00e5tte ekstremvarsler i \u00e5ret. Se navneliste over norske ekstremv\u00e6r.\n\n## Kriterier for \u00e5 sende ut ekstremv\u00e6rvarsel\n\nV\u00e6rfenomener som kan for\u00e5rsake et ekstremv\u00e6rvarsel er:\n\n - Sterk vind, som ekstremv\u00e6ret Dagmar\n - Store nedb\u00f8rmengder, som ekstremv\u00e6ret Petra\n - H\u00f8y vannstand og b\u00f8lger, som ekstremv\u00e6ret Berit\n\nDet er ikke bare v\u00e6rtypen, men ogs\u00e5 omr\u00e5det som rammes, som avgj\u00f8r om det skal sendes ekstremv\u00e6rvarsel. Det sendes bare ut n\u00e5r det rammer et st\u00f8rre omr\u00e5de, som et fylke. Vinden m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sterkere i Troms f\u00f8r det sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker p\u00e5 \u00d8stlandet, fordi infrastrukturen t\u00e5ler t\u00f8ffere v\u00e6rforhold lang vestkysten og i Nord-Norge enn p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\n## Bakgrunn\n\nNytt\u00e5rsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i M\u00f8re og Romsdal neste dag. F\u00e5 registrerte dette v\u00e6rvarselet og \u00f8deleggelsene ble store da uv\u00e6ret slo til. B\u00e5de allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt \u00e5 kunne b\u00f8te p\u00e5 de store skadene p\u00e5 infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.\n\nDenne hendelsen viste at gode v\u00e6rvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 samfunnet til \u00e5 reagere n\u00e5r farlig v\u00e6r er i vente. I etterkant av nytt\u00e5rsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt hjelpemiddel for myndighetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrense materielle skader og redde liv.\n\n## Dybdestoff\n\nI Norge har Meteorologisk institutt har ansvar for en beredskapsplan for varsling av ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen s\u00f8rger for at de riktige instansene er forberedt n\u00e5r v\u00e6ret sl\u00e5r til, slik at samfunnets infrastruktur i st\u00f8rst mulig grad kan opprettholdes. I varslingsplanen inng\u00e5r en liste over navn som brukes fortl\u00f8pende for \u00e5 identifisere de forskjellige ekstremv\u00e6rhendelsene. Hensikten med navnsettingen er \u00e5 lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforst\u00e5elser oppst\u00e5r.\n\nDe to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de f\u00f8rste mottakere av et ekstremv\u00e6rvarsel (e-post og sms). Deretter spres varselet videre til:\n\n - Justisdepartementet - beredskap\n - Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av v\u00e6ret - beredskap\n - Politimyndigheten i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 i tilfelle evakuering\n - Kommunale etater i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 for \u00e5 sikre verdier\n - Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning\n - Media \u2013 for \u00e5 varsle allmennheten\n\n## Andre lenker\n\nEkvator\n\n**Ekvator** er en tenkt linje (sirkel) rundt Jorda midtveis mellom polene.\n\nLegger vi et plan gjennom denne sirkelen, vil dette planet st\u00e5 vinkelrett p\u00e5 Jordas rotasjonsakse. Ekvator deler Jordas overflate inn i den nordlige og s\u00f8rlige halvkule. Breddegraden ved ekvator er 0\u00b0 pr. definisjon.\n\nEkvatorialbeltet\n\n**Ekvatorialbeltet** er beltet langs ekvator der passatvindbeltene m\u00f8tes.\n\nEkvipotensiell temperatur\n\n**Ekvivalent potensiell temperatur** er en tenkt temperatur som lufta et stykke over bakken ville f\u00e5tt, hvis den ble senket ned til havniv\u00e5 samtidig som all fuktighet ble kondensert til vann.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r vann fordamper til vanndamp, bruker en energi. N\u00e5r vanndamp kondenserer til vann, frigj\u00f8res energi. Ekvivalent potensiell temperatur er derfor en st\u00f8rrelse som tar hensyn til den potensielle energien som ligger i selve vanndampen.\n\nSiden luftas tetthet er avhengig av trykk, temperatur og fuktighet, er dette ogs\u00e5 en temperaturverdi som indikerer luftas tetthet. N\u00e5r man kan se bort i fra trykket og luftfuktigheten ved \u00e5 bruke ekvivalent potensiell temperatur, er det lettere \u00e5 sammenligne tettheten til luftmassene. Ekvivalent potensiell temperatur brukes derfor hyppig av meteorologene til \u00e5 finne fronter, siden frontene oppst\u00e5r der det er tetthetsforskjeller.\n\n## Eksempel\n\nMan m\u00e5 her tenke seg fuktig luft med en gitt temperatur et stykke over bakkeniv\u00e5, f.eks. 5\u00b0C 1500 m.o.h. Hvis all fuktigheten kondenserer og faller ut som regn, vil det bli frigjort energi (se vannets kretsl\u00f8p). Hvis denne energien i sin helhet brukes til \u00e5 varme opp den gjenv\u00e6rende t\u00f8rre lufta, f\u00e5r vi s\u00e5kalt ekvivalent temperatur, f.eks. 7\u00b0C.\n\nEkvivalent potensiell temperatur f\u00e5r vi ved \u00e5 regne oss langs t\u00f8rr-adiabaten ned til havniv\u00e5 (ca 1\u00b0C/100m), dvs. 15\u00b0C/1500m. Ekvivalent potensiell temperatur i dette tilfellet er alts\u00e5 7\u00b0C + 15\u00b0C = 22\u00b0C. I et radiosondediagram vil dette v\u00e6re en ganske enkel oppgave. Energien som kan frigj\u00f8res gjennom kondensasjon/nedb\u00f8r kalles for \u00f8vrig latent varme f\u00f8r den blir frigjort.\n\n - Temperatur\n\nEkvivalent potensiell temperatur\n\n**Ekvivalent potensiell temperatur** er en tenkt temperatur som lufta et stykke over bakken ville f\u00e5tt, hvis den ble senket ned til havniv\u00e5 samtidig som all fuktighet ble kondensert til vann.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r vann fordamper til vanndamp, bruker en energi. N\u00e5r vanndamp kondenserer til vann, frigj\u00f8res energi. Ekvivalent potensiell temperatur er derfor en st\u00f8rrelse som tar hensyn til den potensielle energien som ligger i selve vanndampen.\n\nSiden luftas tetthet er avhengig av trykk, temperatur og fuktighet, er dette ogs\u00e5 en temperaturverdi som indikerer luftas tetthet. N\u00e5r man kan se bort i fra trykket og luftfuktigheten ved \u00e5 bruke ekvivalent potensiell temperatur, er det lettere \u00e5 sammenligne tettheten til luftmassene. Ekvivalent potensiell temperatur brukes derfor hyppig av meteorologene til \u00e5 finne fronter, siden frontene oppst\u00e5r der det er tetthetsforskjeller.\n\n## Eksempel\n\nMan m\u00e5 her tenke seg fuktig luft med en gitt temperatur et stykke over bakkeniv\u00e5, f.eks. 5\u00b0C 1500 m.o.h. Hvis all fuktigheten kondenserer og faller ut som regn, vil det bli frigjort energi (se vannets kretsl\u00f8p). Hvis denne energien i sin helhet brukes til \u00e5 varme opp den gjenv\u00e6rende t\u00f8rre lufta, f\u00e5r vi s\u00e5kalt ekvivalent temperatur, f.eks. 7\u00b0C.\n\nEkvivalent potensiell temperatur f\u00e5r vi ved \u00e5 regne oss langs t\u00f8rr-adiabaten ned til havniv\u00e5 (ca 1\u00b0C/100m), dvs. 15\u00b0C/1500m. Ekvivalent potensiell temperatur i dette tilfellet er alts\u00e5 7\u00b0C + 15\u00b0C = 22\u00b0C. I et radiosondediagram vil dette v\u00e6re en ganske enkel oppgave. Energien som kan frigj\u00f8res gjennom kondensasjon/nedb\u00f8r kalles for \u00f8vrig latent varme f\u00f8r den blir frigjort.\n\n\n\nAnimasjonen viser avvik fra normal temperaturfordeling i Stillehavet. Illustrasjon: NOAA/met.no\n\n**El Ni\u00f1o** er et havfenomen i S\u00f8r-Amerika som oppst\u00e5r med 2-7 \u00e5rs mellomrom n\u00e5r havet utenfor Peru og Equador blir unormalt varmt.\n\n## Beskrivelse\n\nVanligvis er dette omr\u00e5det rikt p\u00e5 fisk fordi kalde vannmasser som stiger opp fra dypet bringer med seg n\u00e6ringsrikt vann. Under en El Ni\u00f1o-episode forsvinner det n\u00e6ringsrike vannet, vannmassene blir unormalt varme, og fisket sl\u00e5r feil. I disse periodene opplever man ogs\u00e5 uvanlig store nedb\u00f8rmengder og flommer p\u00e5 Stillehavssiden av Andes.\n\nSiden fenomenet oftest n\u00e5r sitt h\u00f8ydepunkt ved juletider kalte fiskerne det for \"El Ni\u00f1o\", som en hentydning til Jesusbarnet (el ni\u00f1o betyr \"guttebarnet\" p\u00e5 spansk).\n\nSv\u00e6rt lenge ble El Ni\u00f1o betraktet som et lokalt v\u00e6rfenomen. F\u00f8rst i begynnelsen av det tjuende \u00e5rhundret forsto forskere at fenomenet utvikler seg p\u00e5 en mye st\u00f8rre skala i og med at man fant en sammenheng mellom El Ni\u00f1o og uregelmessigheter i monsun-forholdene i Asia.\n\n## Typer\n\nSirkulasjonen i det ekvatorielle Stillehavet og i atmosf\u00e6ren over kan skifte mellom ulike regimer:\n\n - El Ni\u00f1o\n - Normalsituasjonen\n - La Ni\u00f1a\n\nDet ikke er noen skarpe skiller mellom regimene, men oppdelingen gj\u00f8res slik det har vist seg hensiktsmessig.\n\n## I havvarslingen\n\nEnkelte varsler av El Ni\u00f1o strekker seg 10 m\u00e5neder framover i tid, men er sv\u00e6rt usikre n\u00e5r de g\u00e5r s\u00e5 langt fram i tid. Varslene som g\u00e5r to til tre m\u00e5neder fram i tid er erfaringsmessig noenlunde p\u00e5litelige med tanke p\u00e5 hvilken retning utviklingen vil ta, men de er langt fra like sikre som \"vanlige\" v\u00e6rvarsler.\n\nDet er mulig \u00e5 sjekke de ukentlige oppdateringene om tilstanden i Stillehavet og varslene framover (Weekly ENSO Update) hos NOAA (se lenke under).\n\n## Dybdestoff\n\nUnder El Ni\u00f1o blir havet varmere i \u00f8st (utenfor det amerikanske kontinentet). Konveksjonen svekkes og konveksjonsomr\u00e5det forskyves fra det vestlige Stillehavet (Indonesia, Australia) og mot det sentrale Stillehavet. Passatvindene, som normalt bl\u00e5ser fra \u00f8st mot vest, svekkes.\n\nEndringene i konveksjonsomr\u00e5det og passatvindene er to sider av hvordan atmosf\u00e6resirkulasjonen forandrer seg ved havoverflaten og h\u00f8yere opp over ekvator. Tenk p\u00e5 dette som en celle med vestg\u00e5ende bevegelse over havet, oppstigning over konveksjonsomr\u00e5det og \u00f8stg\u00e5ende returvinder i h\u00f8yden. Dette fenomenet kalles Walker-sirkulasjon. Walker-sirkulasjonen avtar i styrke under El Ni\u00f1o (og spinner opp farten under La Ni\u00f1a).\n\nDe ulike sirkulasjonsregimene avl\u00f8ser hverandre, men varigheten p\u00e5 episoder og pausene mellom dem er ikke konstant. Det er denne karakteren som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 varsle El Ni\u00f1o langt fram i tid. En sammenligning: P\u00e5 v\u00e5re breddegrader domineres sirkulasjonen i lufta av h\u00f8ytrykk og lavtrykk, som kan sies \u00e5 v\u00e6re en annen type sirkulasjonsregimer. Disse trykksystemene kommer og g\u00e5r, og veksler seg i mellom p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te. (Derfor er det vanskelig \u00e5 varsle v\u00e6ret s\u00e6rlig mye lenger fram i tid enn en uke.) P\u00e5 en liknende m\u00e5te veksler sirkulasjonen i lufta over det ekvatorielle Stillehavet ogs\u00e5 p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te, mellom de tre regimene (se over). Den viktige forskjellen er at \"kaoset\" har en annen tidsskala der, det g\u00e5r mye tregere i og med at det g\u00e5r om lag ett \u00e5r for at sirkulasjonen skal skifte fra et av regimene til et annet.\n\nEl Ni\u00f1o\n\n\n\nAnimasjonen viser avvik fra normal temperaturfordeling i Stillehavet. Illustrasjon: NOAA/met.no\n\n**El Ni\u00f1o** er et havfenomen i S\u00f8r-Amerika som oppst\u00e5r med 2-7 \u00e5rs mellomrom n\u00e5r havet utenfor Peru og Equador blir unormalt varmt.\n\n## Beskrivelse\n\nVanligvis er dette omr\u00e5det rikt p\u00e5 fisk fordi kalde vannmasser som stiger opp fra dypet bringer med seg n\u00e6ringsrikt vann. Under en El Ni\u00f1o-episode forsvinner det n\u00e6ringsrike vannet, vannmassene blir unormalt varme, og fisket sl\u00e5r feil. I disse periodene opplever man ogs\u00e5 uvanlig store nedb\u00f8rmengder og flommer p\u00e5 Stillehavssiden av Andes.\n\nSiden fenomenet oftest n\u00e5r sitt h\u00f8ydepunkt ved juletider kalte fiskerne det for \"El Ni\u00f1o\", som en hentydning til Jesusbarnet (el ni\u00f1o betyr \"guttebarnet\" p\u00e5 spansk).\n\nSv\u00e6rt lenge ble El Ni\u00f1o betraktet som et lokalt v\u00e6rfenomen. F\u00f8rst i begynnelsen av det tjuende \u00e5rhundret forsto forskere at fenomenet utvikler seg p\u00e5 en mye st\u00f8rre skala i og med at man fant en sammenheng mellom El Ni\u00f1o og uregelmessigheter i monsun-forholdene i Asia.\n\n## Typer\n\nSirkulasjonen i det ekvatorielle Stillehavet og i atmosf\u00e6ren over kan skifte mellom ulike regimer:\n\n - El Ni\u00f1o\n - Normalsituasjonen\n - La Ni\u00f1a\n\nDet ikke er noen skarpe skiller mellom regimene, men oppdelingen gj\u00f8res slik det har vist seg hensiktsmessig.\n\n## I havvarslingen\n\nEnkelte varsler av El Ni\u00f1o strekker seg 10 m\u00e5neder framover i tid, men er sv\u00e6rt usikre n\u00e5r de g\u00e5r s\u00e5 langt fram i tid. Varslene som g\u00e5r to til tre m\u00e5neder fram i tid er erfaringsmessig noenlunde p\u00e5litelige med tanke p\u00e5 hvilken retning utviklingen vil ta, men de er langt fra like sikre som \"vanlige\" v\u00e6rvarsler.\n\nDet er mulig \u00e5 sjekke de ukentlige oppdateringene om tilstanden i Stillehavet og varslene framover (Weekly ENSO Update) hos NOAA (se lenke under).\n\n## Dybdestoff\n\nUnder El Ni\u00f1o blir havet varmere i \u00f8st (utenfor det amerikanske kontinentet). Konveksjonen svekkes og konveksjonsomr\u00e5det forskyves fra det vestlige Stillehavet (Indonesia, Australia) og mot det sentrale Stillehavet. Passatvindene, som normalt bl\u00e5ser fra \u00f8st mot vest, svekkes.\n\nEndringene i konveksjonsomr\u00e5det og passatvindene er to sider av hvordan atmosf\u00e6resirkulasjonen forandrer seg ved havoverflaten og h\u00f8yere opp over ekvator. Tenk p\u00e5 dette som en celle med vestg\u00e5ende bevegelse over havet, oppstigning over konveksjonsomr\u00e5det og \u00f8stg\u00e5ende returvinder i h\u00f8yden. Dette fenomenet kalles Walker-sirkulasjon. Walker-sirkulasjonen avtar i styrke under El Ni\u00f1o (og spinner opp farten under La Ni\u00f1a).\n\nDe ulike sirkulasjonsregimene avl\u00f8ser hverandre, men varigheten p\u00e5 episoder og pausene mellom dem er ikke konstant. Det er denne karakteren som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 varsle El Ni\u00f1o langt fram i tid. En sammenligning: P\u00e5 v\u00e5re breddegrader domineres sirkulasjonen i lufta av h\u00f8ytrykk og lavtrykk, som kan sies \u00e5 v\u00e6re en annen type sirkulasjonsregimer. Disse trykksystemene kommer og g\u00e5r, og veksler seg i mellom p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te. (Derfor er det vanskelig \u00e5 varsle v\u00e6ret s\u00e6rlig mye lenger fram i tid enn en uke.) P\u00e5 en liknende m\u00e5te veksler sirkulasjonen i lufta over det ekvatorielle Stillehavet ogs\u00e5 p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te, mellom de tre regimene (se over). Den viktige forskjellen er at \"kaoset\" har en annen tidsskala der, det g\u00e5r mye tregere i og med at det g\u00e5r om lag ett \u00e5r for at sirkulasjonen skal skifte fra et av regimene til et annet.\n\n**Elevation** er en betegnelse for h\u00f8yde som brukes i luftfarten om toppen av et jordfast objekts, for eksempel en fjelltopp eller toppen av en mast, h\u00f8yde over et referansedatum, som regel MSL.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n## Dybdestoff\n\nMeteorologisk institutt har utgitt en rapport der en finner normalverdier for energigradtall for samtlige kommuner i landet: Rapport Klima 23, 2002: Energigradtall (pdf-fil).\n\n**Ensembleprognoser** eller Ensemble Prediction System (EPS), er et sett med prognoser for samme v\u00e6rsituasjon.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nPrognosene blir delt inn i grupper (clusters) med ulikt antall \"medlemmer\". Fordelingen brukes for \u00e5 beregne sannsynligheten for at ulike v\u00e6rtyper skal inntreffe. Beregningene krever enorm regnekapasitet og de fleste europeiske landene deler p\u00e5 utgiftene gjennom medlemsorganisasjonen ECMWF.\n\n## Eksempel\n\nHvis f.eks. 20 av 50 simuleringer ligner hverandre, mens de \u00f8vrige 30 spriker i alle retninger, kan man si at de 20 gir den mest sannsynlige v\u00e6rutviklingen. Kanskje gir alle prognosene svak vind eller oppholdsv\u00e6r, selv om alt annet spriker. Det gir verdifull informasjon for mange brukere.\n\n**Ettermiddagsbyger** brukes mest om byger som dannes over innlandet om sommeren.\n\n## Beskrivelse\n\nI instabil luft vil det ofte v\u00e6re skyfritt om natta. Etterhvert som sola kommer h\u00f8yere p\u00e5 himmelen utover morgenen/formiddagen, vil bakken varmes opp. Det nederste luftlaget n\u00e6r bakken vil s\u00e5 varmes opp og stige til v\u00e6rs. Det danner seg sm\u00e5 cumulus-skyer.\n\nUtover dagen vil disse skyene vokse seg st\u00f8rre og kunne utvikle seg til cumulonimbus-skyer, som kan gi nedb\u00f8r (regn, hagl, torden). De n\u00e5r ofte sitt maksimum i den delen av d\u00f8gnet bakketemperaturen er h\u00f8yest, det vil si om ettermiddagen.\n\nN\u00e5r temperaturmaksimum er n\u00e5dd, ofte ved 14-15-tida, n\u00e5r sola har begynt \u00e5 synke, vil bakken gradvis avkj\u00f8les. Den bakken\u00e6re lufta vil ikke lengre varmes opp, cumulusskyene vil ikke f\u00e5 ny tilf\u00f8rsel av fuktighet nedenfra og de t\u00f8rker litt etter litt ut. Himmelen klarner opp.\n\n - Nedb\u00f8r\n - Cumulus\n - Cumulonimbus\n\n## Beskrivelse\n\nForm\u00e5let med EuroGOOS er \u00e5 utvikle operativ oseanografi i europeiske farvann og n\u00e6rliggende havomr\u00e5der.\n\n## Samarbeid\n## Beskrivelse\n\nEIS \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke samfunnets oppmerksomhet omkring isproblematikk i de deler av Europas havomr\u00e5der som ber\u00f8res av havis. Havisens rolle i klimaprosessene, ikke minst n\u00e5r det gjelder klimaendringer, skal ogs\u00e5 studeres.\n\n## Samarbeid\n\nEIS ble stiftet i 2007 er en samarbeidsorganisasjon mellom Danmarks Meteorologiske Institutt, Finsk institutt for marin forskning og Meteorologisk institutt i Norge. EIS vil samarbeide med North American Ice Service, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder bruk av satellitter til \u00e5 kartlegge isforholdene i Arktis.\n\nEUMETSAT sin planlagte METOP polarbanesatellitt. Illustrasjon: EUMETSAT\n\n**MetOp** (Europeisk meteorologisk polarbanesatellitt) er en v\u00e6rsatellitt som administrert av EUMETSAT.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nMetOp gj\u00f8r 14 runder rundt Jorda i d\u00f8gnet, og dekker dermed jordoverflaten to ganger pr. d\u00f8gn. Norges plassering p\u00e5 den nordlige halvkule gj\u00f8r at MetOp-satellitten vil gi ekstra god dekning av norske omr\u00e5der. MetOp A er den f\u00f8rste i rekken av tre polarbanesatellitter som skal skytes opp de neste \u00e5rene:\n\n - MetOp A ble skutt opp fra Baikonour Cosmodrome i Kazakhstan i oktober 2006.\n - MetOp B skytes opp i 2010.\n - MetOp C skytes opp i 2014.\n\nDet er den russiskproduserte Soyuz ST-raketten som skal ta MetOp ut i verdensrommet og det er beregnet at de tre satellittene til sammen skal v\u00e6re i drift fram til \u00e5r 2020.\n\n - MetOp er utviklet i regi av EUMETSAT og Det europeiske romsenteret (ESA) og utviklingen har p\u00e5g\u00e5tt i \u00e5tte \u00e5r og kostet 19,1 milliarder norske kroner.\n - MetOp er utstyrt med instrumenter fra EUMETSAT, ESA, det franske romsenteret (CNES) og amerikanske US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).\n - Dataene fra MetOp skal leses ned i bakkestasjonen til Kongsberg Satellite Services (KSAT) p\u00e5 Svalbard og derfra overf\u00f8res de til EUMETSATs hovedkvarter i Darmstad, Tyskland.\n - MetOp-serien overtar for amerikanske NOAA-satellitter.\n\n## Tekniske fakta\n\n - MetOps egenvekt er 4085 kilo.\n - MetOp er 6,3 meter h\u00f8y og 2,5 x 2,5 meter bred.\n - MetOp bringer med seg 12 hovedinstrumenter.\n - Et solcellepanel skal gi kraft til hovedinstrumentene.\n - Med solcellepanelet utfoldet vil satellitten v\u00e6re 17,6 x 6,6 x 5 meter.\n\n## Instrumenter\n\nMetOp A bringer med seg 12 hovedinstrumenter, hvorav to har annen nytte enn meteorologisk. Et av dem; IASI, er det f\u00f8rste instrumentet i sitt slag.\n\n**Trykkflate** eller flygeniv\u00e5 (Flight Level) (FL) er en tenkt flate i atmosf\u00e6ren der lufttrykket er likt over hele flaten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFlygeniv\u00e5 brukes mye i luftfarten. Flyene m\u00e5ler h\u00f8yden i trykk ved hjelp av altimetre. For at to fly i samme omr\u00e5de skal unng\u00e5 kollisjon passer flygelederne p\u00e5 at flyene beveger seg i ulike trykkflater (se standardatmosf\u00e6ren).\n\nTrykkflater brukes ogs\u00e5 mye i v\u00e6rvarsling for \u00e5 f\u00e5 et bilde av luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re (se ogs\u00e5 isohypse).\n\n## Beskrivelse\n\nKlimapanelet ble nedsatt i 1988 av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs milj\u00f8program (UNEP) og settes sammen med en ny gruppe forskere for hver rapport. F\u00f8rst utnevenes forskere fra hver av de ulike landene som er med. Deretter jobber forskerne sammen i grupper ut fra sine fagfelt.\n\nForskerne jobber sammen etter konsensusprinsippet, det vil si at alle medlemmer m\u00e5 v\u00e6re enige om innholdet i rapporten. De vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosio-\u00f8konomiske litteratur som er relevant for \u00e5 forst\u00e5 risikoen for menneskeskapte klimaendringer og potensielle virkninger, samt mulige tiltak og tilpasninger. Vurderingene skal v\u00e6re objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering.\n\nInformasjonen Klimapanelet framskaffer skal v\u00e6re relevant for beslutningstakere, men politisk n\u00f8ytral. Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overv\u00e5king av klimarelevante parametere. Involverte fagfolk og institusjoner dekker et vidt spekter innen fagfelt som meteorologi, oseanografi, overv\u00e5king, geofysikk, geologi og atmosf\u00e6rekjemi.\n\nKjernen i IPCC sitt arbeid er \u00e5 sammenstille all forskning som er utgitt siden forrige hovedrapport i \u00e9n rapport. FN har produsert 4 hovedrapporter (i 1990, 1995, 2001 og 2007), som hver best\u00e5r av delrapporter. Delrapport 1 om det vitenskapelige grunnlaget pr\u00f8ver \u00e5 gi svar p\u00e5 hva som har skjedd og vil skje med klimaet og hva som p\u00e5virker denne utviklingen. Denne delrapporten danner hovedgrunnlaget for Klimapanelets konklusjoner omkring menneskeskapt global oppvarming.\n\n## Dybdestoff\n\nDet p\u00e5st\u00e5s i enkelte fora at store grupper forskere er uenige i IPCC sitt arbeid. En mer korrekt formulering er nok: *Noen* forskere er uenige i *noen*av konklusjonene fra FNs Klimapanel. Forklaringen er som f\u00f8lger:\n\nKlimapanelet konkluderer med at det er 90\u00a0% sannsynlighet for at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming de siste 50 \u00e5rene. 90\u00a0% sannsynlighet er en nesten uovertruffen sannsynlighet for en teori i naturvitenskapene. Det er veldig f\u00e5 teorier som finner st\u00f8tte p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Derfor er konklusjonen ang\u00e5ende den globale middeltemperaturen n\u00e6rmest uangripelig.\n\nTeorien om menneskeskapte klimaendringer har holdt seg siden f\u00f8r FNs Klimapanel begynte med sine rapporter p\u00e5 slutten av 1980-\u00e5rene, og har blitt bekreftet, og tilskrevet stadig h\u00f8yere sannsynlighet, i hver av de fire rapportene. Men FNs Klimapanel kommer jo med en rekke andre konklusjoner i tillegg, som alle er tillagt et eller annet sannsynlighetsniv\u00e5. Disse sannsynlighetsniv\u00e5ene g\u00e5r for eksempel ned jo mer regional man blir i sine konklusjoner (vi kan ikke si at temperaturutviklingen i Oslo, heller ikke i Norge, er prim\u00e6rt menneskeskapt selv om vi kan si det p\u00e5 global og faktisk ogs\u00e5 kontinental skala). Sannsynlighetsniv\u00e5et g\u00e5r ogs\u00e5 typisk ned n\u00e5r man begynner \u00e5 snakke om nedb\u00f8r og vind, ikke bare temperatur. Vi er ogs\u00e5 mindre sikre p\u00e5 mange av effektene av klimaendringene. Med den rivende utviklingen som foreg\u00e5r p\u00e5 modellutvikling, regnekapasitet, prosessforst\u00e5else og datagrunnlag er det \u00e5 forvente at hver ny klimarapport gir en bedre forst\u00e5else av klimasystemet og klimaendringer og effektene av dette p\u00e5 regional skala, i flere variable osv.\n\nEn skal ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at kritikken mot konklusjonene til FNs klimapanel faktisk g\u00e5r begge veier: Noen hevder at menneskenes innvirkning p\u00e5 klimaet er overvurdert, mens andre mener at den er undervurdert. Konklusjonene fra FNs klimapanel er f\u00f8lgelig mer \"midt p\u00e5 treet\" enn det man ofte kan f\u00e5 inntrykk av.\n\nForskning foreg\u00e5r ved at ideer foresl\u00e5s (\"hypoteser formuleres\") og testes. Hvis de ikke holder under test m\u00e5 de forkastes. Hypotesen om at de siste 40 til 50 \u00e5rs globale temperaturutvikling hovedsakelig er for\u00e5rsaket av menneskeskapte klimagassutslipp har v\u00e6rt utsatt for testing ved hjelp av en rekke forskjellige vitenskapelige metoder og angrepsvinkler, av forskere p\u00e5 universiteter og forskningsinstitusjoner verden rundt. Den har alltid best\u00e5tt testene. Kan den feile engang? Ja, den kan det. Det er ikke veldig sannsynlig, men den kan det.\n\nDelrapport I, som tar for seg den klimavitenskapelige forst\u00e5elsen av klimaendringene, baserer seg p\u00e5 et grunnlag som omfatter mer enn 5000 forskningsarbeider publisert i vitenskapelige tidsskrift. Selve rapporten er skrevet av 152 forskere. I tillegg deltok 450 forskere som bidragsytende forfattere. Med andre ord har omkring 600 personer med relevant bakgrunn v\u00e6rt involvert i skrivingen. 75 prosent av dem som skrev den fjerde rapporten i 2007 var nye, og deltok ikke ved skrivingen av den tredje hovedrapporten fra 2001. Ca. 600 personer har kommentert de to utkastene i to h\u00f8ringsrunder, og det er behandlet mer enn 30 000 kommentarer. Sammendraget for beslutningstakere er i tillegg godkjent enstemmig av alle av FNs medlemsland som er med i arbeidet, blant disse alle de store landene.\n\nFallvind\n**Fallvind** er en fellesbetegnelse for vind som sl\u00e5r ned fra h\u00f8yere luftlag, ofte sterk og turbulent.\n\n## Beskrivelse\n\nFallvind kan oppst\u00e5 p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. I forbindelse med fjellb\u00f8lger kan luften bli presset ned p\u00e5 lesiden av et fjell og gir sterke og kraftige fallvinder. I forbindelse med kraftige bygeskyer, kan en f\u00e5 sterk og kald fallvind fra den sentrale delen av bygeskyen.\n\n## Dybdestoff\n\nTradisjonelt sett har en forklart fallvind med at tung og kald luft f\u00e5r fart ned fra h\u00f8yere fjellomr\u00e5der p\u00e5 grunn av tyngdekraften. Denne forklaringen er b\u00e5de forenklet og misvisende, siden fallvind kan oppst\u00e5 uavhengig av om lufta er tung eller lett. Tyngden i seg selv er derfor ikke den viktigste bidragsyteren til at lufta \"faller\" ned fra h\u00f8yden.\n\nFarenheit\n\n**Fahrenheit** (F) er en enhet for temperatur.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFahrenheit brukes i noen engelsktalende land og i tidligere engelske kolonier. EU (herunder ogs\u00e5 UK og Irland) bruker n\u00e5 Celsius.\n\n## Dybdestoff\n\nVed konvertering fra fahrenheit-grader til celsius-grader brukes formelen C = (5/9) x (F-32). Eks.: 32\u00b0F = (5/9) x 0 = 0\u00b0C.\n\nFast is\n\n**Fastis** (eng. fast ice) er sammenhengende havis som dannes og blir hengende fast til kysten.\n\n## Beskrivelse\n\nFastis kan dannes p\u00e5 stedet ved frysing av sj\u00f8vann, men den kan ogs\u00e5 dannes ved at drivis av en hvilken som helst tykkelse fryser sammen. Fastisens bredde kan v\u00e6re fra noen f\u00e5 meter til mange hundre kilometer ut fra kysten. Hvis fastisen rager mer enn 2 m opp over havflaten, kalles den isshelf. Fastisen kan bli mer enn et \u00e5r gammel og da kan alderen angis ved at gammel-, to\u00e5rs-, eller fler\u00e5rs- settes foran.\n\n## Dybdestoff\n\nFastis er festet til en av disse:\n\n - Stranden.\n - En isvegg (bre p\u00e5 grunn).\n - En isbarriere (flytende isfront).\n - Grunne banker.\n - Grunnst\u00f8tte isfjell.\n\nVertikale bevegelser kan skje ved forandringer i vannstanden.\n\n - Havis\n\nFastis\n\n**Fastis** (eng. fast ice) er sammenhengende havis som dannes og blir hengende fast til kysten.\n\n## Beskrivelse\n\nFastis kan dannes p\u00e5 stedet ved frysing av sj\u00f8vann, men den kan ogs\u00e5 dannes ved at drivis av en hvilken som helst tykkelse fryser sammen. Fastisens bredde kan v\u00e6re fra noen f\u00e5 meter til mange hundre kilometer ut fra kysten. Hvis fastisen rager mer enn 2 m opp over havflaten, kalles den isshelf. Fastisen kan bli mer enn et \u00e5r gammel og da kan alderen angis ved at gammel-, to\u00e5rs-, eller fler\u00e5rs- settes foran.\n\n## Dybdestoff\n\nFastis er festet til en av disse:\n\n - Stranden.\n - En isvegg (bre p\u00e5 grunn).\n - En isbarriere (flytende isfront).\n - Grunne banker.\n - Grunnst\u00f8tte isfjell.\n\nVertikale bevegelser kan skje ved forandringer i vannstanden.\n\nAltocumulus lenticularis som viser fjellb\u00f8lgeaktivitet i Lofoten 14. september 2009. Foto: Marco Nescher.\n\n**Fjellb\u00f8lger** er luft som settes i b\u00f8lgebevegelse n\u00e5r den str\u00f8mmer over fjell.\n\n\n\nVakre fjellb\u00f8lger i Troms\u00f8 17.12.2010. Foto: Eirik Mikal Samuelsen, met.no\n\nFjellb\u00f8lger oppst\u00e5r n\u00e5r sterk vind bl\u00e5ser over en fjelltopp eller fjellrygg samtidig som luftstr\u00f8mmen rundt fjelltoppniv\u00e5et er stabilt sjiktet. Fjellb\u00f8lger kan forplante seg b\u00e5de horisontal og vertikalt i forhold til fjelltoppen eller fjellryggen. Fjellb\u00f8lger kan skape mye turbulens fordi de gir opphav til store vindvariasjoner b\u00e5de i rom og tid, og kan derfor v\u00e6re til stor fare for flytrafikken.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nSatellittbilde over Nord-Norge 14. september 2009. De b\u00f8lgeformede skyene strekker seg fra Lofoten og opp til Finnmark. Illustrasjon: NOAA/met.no\n\nFjellb\u00f8lger kan grovt sett klassifiseres inn i to typer og ofte kan virkeligheten v\u00e6re en kombinasjon av begge:\n\n - Brytende fjellb\u00f8lger\n - Leb\u00f8lger\n\n## Eksempler\n\nHvis det er nok fuktighet i lufta, vil b\u00f8lgebevegelsen kunne komme fram i form av skyer (se figur). Den vanligste skytypen som dannes p\u00e5 grunn av fjellb\u00f8lger kalles for altocumulus lenticularis.\n\n## Beskrivelse\n\nFj\u00e6rskyer\n\n\n\n\nH\u00f8y cirrus (fibratus) ved Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n**Cirrus** (Ci), ogs\u00e5 kalt fj\u00e6rskyer, opptrer i flak eller b\u00e5nd med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrus befinner seg i den \u00f8vre del av troposf\u00e6ren. Skyer som er s\u00e5 h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren best\u00e5r nesten utelukkende av iskrystaller og kan v\u00e6re sv\u00e6rt tynne. Skyene danner da et sl\u00f8r det er mulig \u00e5 se igjennom dem.\n\n - \n \n Cirrusskyer med fallstriper. Et jetfly har nettopp passert over og etterlatt seg en kondensstripe. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n - \n \n Cumulus- og cirrusskyer (bakerst) over Grefsenkollen i Oslo. Foto: met.no\n\n - \n \n H\u00f8y cirrus (fibratus) over Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n## Sett fra satellitt\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nFlakskred\n\n\n\n\n\nBilde av flakskred. Foto: Ingvar T\u00f8ndel/Statens Vegvesen.\n\n**Flakskred** er n\u00e5r sn\u00f8en l\u00f8sner langs \u00e9n linje, og en hel fjellside kan l\u00f8sne og falle ut.\n\n## Beskrivelse\n\nDette er den klart farligste typen sn\u00f8skred, og i riktig store skred kan enorme sn\u00f8masser skli ut. Slike skred kan oppn\u00e5 en sv\u00e6rt h\u00f8y hastighet, og kan gj\u00f8re stor skade p\u00e5 terreng, bebyggelse og veg.\n\n - Sn\u00f8skred\n - Sn\u00f8\nFlau vind\n\n\n\n\n\nR\u00f8ros rundt nytt\u00e5r 2001. Vi kan s\u00e5 vidt se hvilken retning r\u00f8yken har. Det betyr at det er flau vind. Foto: Arne Lindelien/met.no\n\n**Flau vind** er betegnelsen p\u00e5 vindstyrke 1 (0,3-1,5 m/s) p\u00e5 Beaufortskalaen.\n\n - Svak vind\n## Beskrivelse\n\nNorsk luftrom er inndelt i:\n\nNorway FIR er igjen delt opp i Area of Responsibility (AOR).\n\nFlight Level\n\n**Trykkflate** eller flygeniv\u00e5 (Flight Level) (FL) er en tenkt flate i atmosf\u00e6ren der lufttrykket er likt over hele flaten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFlygeniv\u00e5 brukes mye i luftfarten. Flyene m\u00e5ler h\u00f8yden i trykk ved hjelp av altimetre. For at to fly i samme omr\u00e5de skal unng\u00e5 kollisjon passer flygelederne p\u00e5 at flyene beveger seg i ulike trykkflater (se standardatmosf\u00e6ren).\n\nTrykkflater brukes ogs\u00e5 mye i v\u00e6rvarsling for \u00e5 f\u00e5 et bilde av luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re (se ogs\u00e5 isohypse).\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Lufttrykk\n - Standardatmosf\u00e6ren\n\nFlo\n\n**Flo** eller h\u00f8yvann er den h\u00f8yeste vannstanden i den daglige variasjonen av tidevann.\n\n## Beskrivelse\n\nTida mellom to p\u00e5f\u00f8lgende h\u00f8yvann er ca. 12 timer og 25 minutter, det vil si et halvt m\u00e5ned\u00f8gn. Flo f\u00f8lger i prinsippet m\u00e5nens gang rundt jorda, og er sterkest p\u00e5 den sida av jorda der m\u00e5nen er. Det er ogs\u00e5 flo p\u00e5 motsatt side, men der er virkninga av m\u00e5nen litt svakere, og h\u00f8yvannet blir derfor litt lavere.\n\n - Vannstand\n## Eksterne lenker\nFlom\n\n\n\n\n\nFlom i Espeland ved Bergen. Foto: Einar Egeland.\n\n**Flom** er unormal vannf\u00f8ring eller vannstand i elver og bekker (vassdrag).\n\n## Beskrivelse\n\nFlom oppst\u00e5r s\u00e6rlig om v\u00e5ren ved (rask) sn\u00f8smelting i fjellet og/eller ved store nedb\u00f8rmengder p\u00e5 kort tid. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har ansvaret for \u00e5 overv\u00e5ke vannf\u00f8ring og melde/varsle om flomfare.\n\nMeteorologisk institutt bist\u00e5r NVE med v\u00e6rinformasjon, for eksempel beregning av nedb\u00f8rmengde i forbindelse med flomfare.\n\nFlygeniv\u00e5\n\n**Trykkflate** eller flygeniv\u00e5 (Flight Level) (FL) er en tenkt flate i atmosf\u00e6ren der lufttrykket er likt over hele flaten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFlygeniv\u00e5 brukes mye i luftfarten. Flyene m\u00e5ler h\u00f8yden i trykk ved hjelp av altimetre. For at to fly i samme omr\u00e5de skal unng\u00e5 kollisjon passer flygelederne p\u00e5 at flyene beveger seg i ulike trykkflater (se standardatmosf\u00e6ren).\n\nTrykkflater brukes ogs\u00e5 mye i v\u00e6rvarsling for \u00e5 f\u00e5 et bilde av luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re (se ogs\u00e5 isohypse).\n\n**Flymeteorologi** er v\u00e6rvarsler som gjelder luftfarten.\n\n## Organisering\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som utsteder disse varslene.\n\n**Flymeteorologi** er v\u00e6rvarsler som gjelder luftfarten.\n\n## Organisering\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som utsteder disse varslene.\n\n**Fokksn\u00f8** er sn\u00f8 som har bl\u00e5st og lagt seg til ro p\u00e5 lesiden av fjell eller fjellrygger.\n\n**Fot** er et m\u00e5l for avstand og en fot er lik 30,48 cm.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI flyv\u00e6rtjenesten er alle vertikale avstander oppgitt i fot, og alle vertikale hastigheter oppgitt i fot per sekund (feet per second) som forkortes fps.\n\nFordamping\n\n**Fordampning** skjer n\u00e5r noen molekyler i en flytende v\u00e6ske beveger seg raskere enn andre, og unnslipper v\u00e6sken til den overliggende luften.\n\n## Beskrivelse\n\nFordampning vil skje helt inntil luften over v\u00e6sken er blitt mettet av vanndamp. N\u00e5r vann fordamper, vil molekylene i vanndampen ut\u00f8ve et trykk p\u00e5 atmosf\u00e6ren, og vil selv bli en del av det totale atmosf\u00e6retrykket. Jo st\u00f8rre antall molekyler som unnslipper v\u00e6sken, desto h\u00f8yere vil vanndamptrykket v\u00e6re. Vanntemperaturen vil i stor grad bestemme muligheten til fordampning. Hvis vannet blir oppvarmet \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og flere molekyler f\u00e5r mulighet til \u00e5 unnslippe.\n\nLufttemperaturen p\u00e5virker ogs\u00e5 fordampningen. Varm luft er i stand til \u00e5 inneholde mer vanndamp enn kald luft, s\u00e5 fordampningen skjer raskere hvis lufttemperaturen \u00f8kes. Hvis t\u00f8rr luft erstatter mettet luft, holdes fordampningsprosessen ved like. Vinden er alts\u00e5 i stand til \u00e5 p\u00e5virke fordampningen. Det er en kjent sak at det er d\u00e5rlig klest\u00f8rk p\u00e5 stille dager med fuktig luft, mens en annen dag med like h\u00f8y fuktighet og vind gir utmerket t\u00f8rke.\n\nDet er et \"paradoks\" at t\u00f8rr luft i Syden, la oss si med lufttemperatur p\u00e5 40 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 11\u00a0%, inneholder like mye vann som fuktig luft hos oss med lufttempemperatur 5,5 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 90\u00a0%.\n\nFordampning\n\n**Fordampning** skjer n\u00e5r noen molekyler i en flytende v\u00e6ske beveger seg raskere enn andre, og unnslipper v\u00e6sken til den overliggende luften.\n\n## Beskrivelse\n\nFordampning vil skje helt inntil luften over v\u00e6sken er blitt mettet av vanndamp. N\u00e5r vann fordamper, vil molekylene i vanndampen ut\u00f8ve et trykk p\u00e5 atmosf\u00e6ren, og vil selv bli en del av det totale atmosf\u00e6retrykket. Jo st\u00f8rre antall molekyler som unnslipper v\u00e6sken, desto h\u00f8yere vil vanndamptrykket v\u00e6re. Vanntemperaturen vil i stor grad bestemme muligheten til fordampning. Hvis vannet blir oppvarmet \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og flere molekyler f\u00e5r mulighet til \u00e5 unnslippe.\n\nLufttemperaturen p\u00e5virker ogs\u00e5 fordampningen. Varm luft er i stand til \u00e5 inneholde mer vanndamp enn kald luft, s\u00e5 fordampningen skjer raskere hvis lufttemperaturen \u00f8kes. Hvis t\u00f8rr luft erstatter mettet luft, holdes fordampningsprosessen ved like. Vinden er alts\u00e5 i stand til \u00e5 p\u00e5virke fordampningen. Det er en kjent sak at det er d\u00e5rlig klest\u00f8rk p\u00e5 stille dager med fuktig luft, mens en annen dag med like h\u00f8y fuktighet og vind gir utmerket t\u00f8rke.\n\nDet er et \"paradoks\" at t\u00f8rr luft i Syden, la oss si med lufttemperatur p\u00e5 40 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 11\u00a0%, inneholder like mye vann som fuktig luft hos oss med lufttempemperatur 5,5 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 90\u00a0%.\n\nForfrysning\n\n\n\n\n\nEn pelskant beskytter godt mot forfrysning. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**Forfrysning** er n\u00e5r hud og underliggende vev utsettes for meget lave temperaturer og fryser.\n\n## Beskrivelse\n\n**Frekvensfordeling** gir en beskrivelse av hvor hyppig noe inntreffer.\n\nFriksjonskraft\n\n**Friksjonskraft** er en kraft som virker i motsatt retning av et legemes bevegelse og skyldes den \"bremsende\" effekten som kontakten med omgivelsene medf\u00f8rer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r luft beveger seg over et underlag, vil de nederste luftpartiklene kollidere med \"ujevnhetene\" til underlaget. Disse ujevnhetene varierer veldig i dimensjon, fra kornaksene i en \u00e5ker til Himalayas fjellkjeder.\n\nI st\u00f8rre eller mindre grad vil underlaget bremse luftas bevegelse n\u00e6r jordoverflaten, men oppbremsingen vil ogs\u00e5 forplante seg videre oppover et stykke, avhengig av vindhastighet, luftas stabilitet og underlagets ruhet. Dette kalles \"friksjon\" og friksjonskraften virker i motsatt retning av bevegelsen.\n\nFriksjonskraften\n\n**Friksjonskraft** er en kraft som virker i motsatt retning av et legemes bevegelse og skyldes den \"bremsende\" effekten som kontakten med omgivelsene medf\u00f8rer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r luft beveger seg over et underlag, vil de nederste luftpartiklene kollidere med \"ujevnhetene\" til underlaget. Disse ujevnhetene varierer veldig i dimensjon, fra kornaksene i en \u00e5ker til Himalayas fjellkjeder.\n\nI st\u00f8rre eller mindre grad vil underlaget bremse luftas bevegelse n\u00e6r jordoverflaten, men oppbremsingen vil ogs\u00e5 forplante seg videre oppover et stykke, avhengig av vindhastighet, luftas stabilitet og underlagets ruhet. Dette kalles \"friksjon\" og friksjonskraften virker i motsatt retning av bevegelsen.\n\nFriksjonslaget\n\n**Grensesjiktet** (eng. Atmospheric Boundary Layer) er vanligvis brukt om det nederste sjiktet av troposf\u00e6ren, der luftstr\u00f8mmene p\u00e5virkes av friksjon mot bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nVertikal utstrekning p\u00e5 grensesjiktet varierer fra ca 50-100 m (i stabile forhold med lite vind) til ca 2km (i ustabile forhold med mye vind over ulendt terreng).\n\n**Frisk bris** er betegnelsen p\u00e5 vindstyrke 5 (8,0-10,7 m/s) p\u00e5 Beaufortskalaen.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n - T-bone\n\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n - T-bone\n\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Typer\n - 3 Dybdestoff: Hastighet\n - 4 Dybdestoff: Termalrygg\n - 5 Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n## Se ogs\u00e5\n\nFrontflate\n\nEn **frontflate** er grenseflaten mellom to luftmasser.\n\n## Beskrivelse\n\nFrontflaten er skr\u00e5 i forhold til havoverflaten. Vanlig helningsvinkel er mellom 1/50 og 1/200. N\u00e5r den kalde lufta fortrenger den varme har vi kaldfront. Hvis den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme er det varmfront. Den kaldeste lufta vil alltid ligge som en kile under den varmere.\n\n## Eksempler\n\nFor en kaldfront er frontflaten brattest i et sjikt noen hundre meter over bakken, ca 1:100, deretter flater den ut til ca 1:300. \n\n \nFor en varmfront har frontflaten en jevnere helning, oftest mellom 1:200 og 1:300 (dvs. f.eks. 300 kilometer i horisontal retning for hver kilometer i vertikal retning).\n\nEn **frontflate** er grenseflaten mellom to luftmasser.\n\n## Beskrivelse\n\nFrontflaten er skr\u00e5 i forhold til havoverflaten. Vanlig helningsvinkel er mellom 1/50 og 1/200. N\u00e5r den kalde lufta fortrenger den varme har vi kaldfront. Hvis den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme er det varmfront. Den kaldeste lufta vil alltid ligge som en kile under den varmere.\n\n## Eksempler\n\nFor en kaldfront er frontflaten brattest i et sjikt noen hundre meter over bakken, ca 1:100, deretter flater den ut til ca 1:300. \n\n \nFor en varmfront har frontflaten en jevnere helning, oftest mellom 1:200 og 1:300 (dvs. f.eks. 300 kilometer i horisontal retning for hver kilometer i vertikal retning).\n\n - Luftmasser\n\nFrontlavtrykk\n\nEt **frontlavtrykk** er et lavtrykk som dannes i en frontsone.\n\n## Dannelse\n\nI en front oppst\u00e5r det lett b\u00f8lger fordi sonen skiller to fluider (v\u00e6sker, gasser) med ulik tetthet, analogt med b\u00f8lger p\u00e5 vann. B\u00f8lgene p\u00e5 f.eks. polarfronten utvikler seg ofte til lavtrykk med full sirkulasjon (b\u00f8lgebrytning). B\u00f8lgelengden er gjerne ca. 2000 km.\n\nHusk at det i en frontsone er mye tilgjengelig energi. Energikilden som har betydning for dannelsen er temperaturforskjellene mellom to luftmasser og latent varme.\n\nHvert frontlavtrykk f\u00e5r en tilh\u00f8rende varmfront, kaldfront og senere en okklusjon. Frontlavtrykkene kommer ofte i familier/serier fordi det fortl\u00f8pende oppst\u00e5r b\u00f8lger p\u00e5 frontsonen (s\u00e6rlig polarfronten). B\u00f8lgene/lavtrykkene forplanter seg langs jet-str\u00f8mmen, oftest \u00f8stover. Husk at b\u00f8lger som oppst\u00e5r kan forplante seg mye raskere rundt jorda enn hastigheten til det enkelte lavtrykk (analogt med \u00e5 kaste en stein i vannet). En b\u00f8lge/lavtrykk som dannes som en le-effekt bak Rocky Mountains kan alts\u00e5 gi flere b\u00f8lger hvorav den ene f.eks. kan gi utl\u00f8se lavtrykk over Norge.\n\n## Beskrivelse\n\nFrontnedb\u00f8r er en av tre hovedtyper nedb\u00f8r. De andre er bygenedb\u00f8r og orografisk nedb\u00f8r.\n\nVed frontnedb\u00f8r, s\u00e6rlig i forbindelse med varmfronter, er det som regel et jevnt gr\u00e5tt skybilde med nedb\u00f8r over en lengre periode og over et stort omr\u00e5de. Til forskjell fra bygenedb\u00f8r der skydekket er mer skiftende og nedb\u00f8ren treffer mer lokalt og tilfeldig.\n\nI frontsoner vil den varme lufta presses over den kalde. Luft som presses oppover vil alltid avkj\u00f8les. Avkj\u00f8ling \u00f8ker den relative fuktigheten i lufta. Ved 100\u00a0% relativ fuktighet f\u00e5r vi kondensasjon/metning, dvs. dannelse av vanndr\u00e5per eller iskrystaller. Disse partiklene kan fortsette \u00e5 vokse til nedb\u00f8r (yr, regn, sludd, sn\u00f8).\n\n## Typer\n\n - Varmfront: Nedb\u00f8ren starter som regel 200-300 km f\u00f8r fronten passerer ved bakken. \u00d8kende nedb\u00f8r inntil fronten passerer. Etter frontpassasjen stort sett opphold, evt. litt yr.\n - Kaldfront: Nedb\u00f8ren er mer kortvarig og kommer mer plutselig enn ved varmfront. Nedb\u00f8r fra nimbostratus eller Cumulonimbus, dvs. den kan ha bygete karakter. Oppklarning n\u00e5r fronten har passert, deretter instabil luft med byger.\n - Okklusjon: Kan ligne en varmfront eller en kaldfront. Mest nedb\u00f8r n\u00e6r okklusjonspunktet (n\u00e5r fronten ikke er ferdig okkludert).\n\nFrontene er markert p\u00e5 analysekartene og prognosekartene p\u00e5 yr.no.\n\nEn **frontogenese** er dannelsen av en front.\n\n## Beskrivelse\n\nDet vil si at to luftmasser med ulik tetthet (temperatur) presses mot hverandre. Frontogenese brukes ogs\u00e5 om situasjoner der en svak frontsone intensiveres.\n\n## Beskrivelse\n\nDet vil si at to luftmasser med ulik tetthet (temperatur) presses mot hverandre. Frontogenese brukes ogs\u00e5 om situasjoner der en svak frontsone intensiveres.\n\n**Frontskyer** er skyer som oppst\u00e5r i forbindelse med fronter.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nFrontene er i bevegelse fra venstre mot h\u00f8yre. Varmfronten fortrenger kaldluften, kaldfronten den varme luften. Illustrasjon: met.no\n\nDannelsen av skyer er avhengig av forholdene b\u00e5de i varm- og kaldlufta, og utviklingen p\u00e5 polarfronten. Fronter kan ha ulike egenskaper, noe som gj\u00f8r at det dannes forskjellige typer skyer. Et idealisert bilde av et frontsystem kan sees i illustrasjonen til h\u00f8yre.\n\nFordi varmfrontens skr\u00e5ning er relativ svak (ca 1:200), f\u00e5r vi en langsom hevning av varmluften over kaldluften. Dette gir stratiformede skyer av typen cirrus, cirrostratus, altostratus og nimbostratus.\n\nAktive og raske kaldfronter er \"bratte\" (ca 1:100), og den varme luften blir hurtig presset oppover. Hvis luften i utgangspunktet er fuktig og instabil, f\u00e5r vi dannet store cumulus og cumulonimbus. Vi kan f\u00e5 sterke byger, kanskje med torden. Hvis kaldfrontens skr\u00e5ning er relativ svak, vil vi f\u00e5 skyer som er tiln\u00e6rmet lik varmfrontens skyer.\n\nDette er i hovedtrekk de skyene en kan forvente \u00e5 finne i forbindelse med fronter. Mange andre typer kan imidlertid forekomme, en er avhengig av forholdene b\u00e5de i varm- og kaldlufta og utviklingen p\u00e5 polarfronten.\n\n## Dybdestoff\n\nSkykoder for frontskyer:\n\n - H\u00f8ye skyer: C\\_(h)=4, C\\_(h)=5, C\\_(h)=6, C\\_(h)=7 og C\\_(h)=8.\n - Midlere skyer: C\\_(m)=1, C\\_(m)=2, C\\_(m)=5, C\\_(m)=7 (noen typer).\n - Lave skyer: C\\_(l)=7 er f\u00f8lgeskyer til nedb\u00f8rskylag.\n\n**Frontt\u00e5ke** er t\u00e5ke som dannes i forbindelse med fronter.\n\n## Beskrivelse\n\nT\u00e5ken dannes n\u00e5r lufta ved bakken mettes p\u00e5 grunn av fordampning av regndr\u00e5per. Dette skjer som oftest i forbindelse med varmfronter der nedb\u00f8rsskyene trekker inn i h\u00f8yden over lufta ved bakken.\n\nNedb\u00f8ren tilf\u00f8rer lufta fuktighet og det kan se ut som skyene senker seg helt ned til bakken. Hvis regnet er varmere enn den opprinnelige luften skjer en overmetning noe som f\u00f8rer til fordampning/blanding.\n\nFrost\n\n\n\n\n\nFrost. Foto: Frida Meyer.\n\n**Frost** er temperatur lavere enn 0 \u00baC.\n\n - Kulde\n\nFrostblomst\n\n\n\n\n\nDet ser ut som en kvist med pels, men det er en frostblomst i desember. Foto: Kjersti Iden\n\n**Frostblomster** (eng. frostflower) er vekster som f\u00e5r \"pels\" av iskrystaller og er et sjeldent fenomen.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r temperaturen synker og vannet fryser, presses vannet ut av porene i treet idet det fryser til. Islaget er sv\u00e6rt tynt, og smelter ved ber\u00f8ring.\n\nFrostd\u00f8gn\n\n**Frostd\u00f8gn** er et temperaturd\u00f8gn med minimumstemperatur under 0 grader.\n\nFrostflower\n\n\n\n\n\nDet ser ut som en kvist med pels, men det er en frostblomst i desember. Foto: Kjersti Iden\n\n**Frostblomster** (eng. frostflower) er vekster som f\u00e5r \"pels\" av iskrystaller og er et sjeldent fenomen.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r temperaturen synker og vannet fryser, presses vannet ut av porene i treet idet det fryser til. Islaget er sv\u00e6rt tynt, og smelter ved ber\u00f8ring.\n\nFrostr\u00f8yk\n\n\n\n\n\nEn frostig liten holme i Kongssundet p\u00e5 N\u00e6ra i Ringsaker den 24.10.2010. Det er -10\u00baC i gryet og frostr\u00f8yken er i ferd med \u00e5 lette. Foto: Erik Aaseth.\n\n**Frostr\u00f8yk** er en type t\u00e5ke som dannes p\u00e5 kalde vinterdager over \u00e5pent vann.\n\n\n\n\n\nHurtigruta passerer Munkholmen i frostr\u00f8yk en kald januardag. Foto: Terje Nordvik.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r sv\u00e6rt kald luft str\u00f8mmer over \u00e5pent (og relativt varmere) vann, vil det inntreffe hurtig fordampning til - og oppvarming av lufta n\u00e6rmest vannoverflaten. Denne oppvarmede og fuktige lufta stiger raskt, samtidig kondenserer fuktigheten. Dette ser ut som r\u00f8yk.\n\n\n\n\n\nFrostr\u00f8yk ved \"Smeltehytta\" p\u00e5 R\u00f8ros. 31. januar 2001 kom lufttemperaturen ned i ca. -36 grader. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\nHvis sjiktet med kaldest luft er tynt vil ikke \"r\u00f8yken\" forsvinne i h\u00f8yden, men fylle opp kaldluftssjiktet og det oppst\u00e5r t\u00e5ke (frostt\u00e5ke).\n\n## Forekomst\n\nI Norge er frostr\u00f8yk typisk over vann som ikke har frosset om vinteren. S\u00e6rlig vanlig er det i fjordene lengst nord i landet, f.eks. n\u00e5r kaldlufta fra Finnmarksvidda siver ut over de \u00e5pne fjordene. Men ogs\u00e5 i S\u00f8r-Norge, f.eks. over Mj\u00f8sa og Oslofjorden er frostr\u00f8yk og frostt\u00e5ke ganske vanlig.\n\n**Frostt\u00e5ke** oppst\u00e5r i en inversjon i forbindelse med frostr\u00f8yk.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFrostt\u00e5ke kan f\u00f8re til kraftig ising p\u00e5 fart\u00f8y og lignende.\n\n**Frysekjerner** er faste partikler saltpartikler som vannmolekylene kan feste seg til og g\u00e5 over fra flytende til fast form.\n\n## Beskrivelse\n\nEn frysekjerne vil typisk v\u00e6re en saltpartikkel, et st\u00f8vkorn eller en forurensningspartikkel fra industri eller en vulkan som gj\u00f8r det lettere for underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per i en sky \u00e5 fryse til is. Uten frysekjerner kan skyen best\u00e5 av underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per selv med temperaturer ned mot minus 40\u00baC.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Kondensasjonskjerner\n - Underkj\u00f8lt regn\n\nFrysekjerner\n\n**Frysekjerner** er faste partikler saltpartikler som vannmolekylene kan feste seg til og g\u00e5 over fra flytende til fast form.\n\n## Beskrivelse\n\nEn frysekjerne vil typisk v\u00e6re en saltpartikkel, et st\u00f8vkorn eller en forurensningspartikkel fra industri eller en vulkan som gj\u00f8r det lettere for underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per i en sky \u00e5 fryse til is. Uten frysekjerner kan skyen best\u00e5 av underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per selv med temperaturer ned mot minus 40\u00baC.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI flyv\u00e6rtjenesten er alle vertikale avstander oppgitt i fot, og alle vertikale hastigheter oppgitt i fot per sekund (feet per second) som forkortes fps.\n\nFujita-Pearson skalaen\n\n**Fujita-Pearsonskalaen** ansl\u00e5r vindhastigheter knyttet til tornadoer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r meteorologer i USA skal ansl\u00e5 vindhastigheter knyttet til tornadoer, bruker de the Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale. Skalaen fremkommer ved \u00e5 vurdere flere typer skader, hvilke trykkrefter som skal til for \u00e5 \u00f8delegge ulike objekter og deretter vindhastigheter avledet fra trykkreftene. Skalaen er gjengitt under og de amerikanske uttrykkene for \u00f8deleggelser er beholdt.\n\n| | | |\n| ------------------ | ----------------- | ------------------- |\n| **Klassifikasjon** | **Vindhastighet** | **\u00d8deleggelse** |\n| F 0 | Opptil 32 m/s | Light |\n| F 1 | 33 - 50 m/s | Moderate |\n| F 2 | 51 - 70 m/s | Considerable |\n| F 3 | 71 - 92 m/s | Severe |\n| F 4 | 93 - 116 m/s | Devastating |\n| F 5 | 117 - 142 m/s | Unbelievable |\n| F 6 | 143 - 170 m/s | Out of this World\\! |\n\nFujita-Pearsonskalaen\n**Fujita-Pearsonskalaen** ansl\u00e5r vindhastigheter knyttet til tornadoer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r meteorologer i USA skal ansl\u00e5 vindhastigheter knyttet til tornadoer, bruker de the Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale. Skalaen fremkommer ved \u00e5 vurdere flere typer skader, hvilke trykkrefter som skal til for \u00e5 \u00f8delegge ulike objekter og deretter vindhastigheter avledet fra trykkreftene. Skalaen er gjengitt under og de amerikanske uttrykkene for \u00f8deleggelser er beholdt.\n\n| | | |\n| ------------------ | ----------------- | ------------------- |\n| **Klassifikasjon** | **Vindhastighet** | **\u00d8deleggelse** |\n| F 0 | Opptil 32 m/s | Light |\n| F 1 | 33 - 50 m/s | Moderate |\n| F 2 | 51 - 70 m/s | Considerable |\n| F 3 | 71 - 92 m/s | Severe |\n| F 4 | 93 - 116 m/s | Devastating |\n| F 5 | 117 - 142 m/s | Unbelievable |\n| F 6 | 143 - 170 m/s | Out of this World\\! |\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n## Dybdestoff\n\nMeteorologisk institutt har utgitt en rapport der en finner normalverdier for energigradtall for samtlige kommuner i landet: Rapport Klima 23, 2002: Energigradtall (pdf-fil).\n\n\n\n\n\nTabellen viser fyringssesongen basert p\u00e5 normalverdier for noen steder i Norge. Illustrasjon: met.no\n\n**Fyringssesongen** defineres gjerne som perioden fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen passerer under 11 \u00baC om h\u00f8sten og til den igjen passerer 9 \u00baC om v\u00e5ren.\n\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Forekomst\n - 3 Dybdestoff\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Adiabatiske prosesser\n - Chinook\n\nF\u00f8hnvind\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\n - Chinook\nF\u00f8lt temperatur\n\n\n\n\n\nVinden f\u00f8les kaldere enn hva termometeret viser... Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**F\u00f8lt temperatur** eller effektiv temperatur, sier noe om hvor mye (eller lite) varme menneskekroppen m\u00e5 avgi til lufta, n\u00e5r det er vind eller h\u00f8y luftfuktighet.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n## Beskrivelse\n\nF\u00f8lt temperatur er ikke en reell temperatur som kan m\u00e5les med et termometer, men en m\u00e5te \u00e5 tallfeste den kombinerte effekten av vind eller h\u00f8y luftfuktighet med temperatur slik at vi kan handle fornuftig.\n\nVind og luftfuktighet p\u00e5virker varmef\u00f8lelsen til kroppen. Er det mye vind, f\u00f8les det kaldere enn hva termometeret viser. Er det h\u00f8y luftfuktighet og varmt, kjennes det varmere ut enn n\u00e5r lufta er t\u00f8rr.\n\n## Vind\n\nKroppen avkj\u00f8les raskere n\u00e5r det bl\u00e5ser. Termometeret m\u00e5ler luftmolekylenes \"energitilstand\" og denne er den samme om det er vindstille eller om det bl\u00e5ser. Men hvordan huden v\u00e5r reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen v\u00e5r er, er blant annet avhengig av vinden.\n\nEn tykk ullgenser kan holde oss varm n\u00e5r det er vindstille og vi st\u00e5r stille. Begynner det \u00e5 bl\u00e5se eller kj\u00f8rer vi p\u00e5 ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden og vi begynner \u00e5 fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden v\u00e5t eller kl\u00e6rne fuktige, vil fordamping av denne fuktigheten ogs\u00e5 f\u00f8re til varmetap. Vind vil f\u00f8re til \u00f8kt fordamping og dermed \u00f8kt avkj\u00f8ling.\n\nFor \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor stort varmetapet er n\u00e5r det bl\u00e5ser, kan en bruke en avkj\u00f8lingsindeks som sammenligner varmetapet en f\u00e5r n\u00e5r det bl\u00e5ser ved ulike temperaturer, sammenlignet med tilsvarende varmetap i vindstille luft.\n\n## Luftfuktighet\n\nLuftfuktigheten p\u00e5virker varmetransporten ut av kroppen. N\u00e5r temperaturen er h\u00f8y, vil kroppen pr\u00f8ve \u00e5 kj\u00f8le seg ned gjennom svette. Kroppen holdes avkj\u00f8lt fordi svetten fordamper og trekker varmeenergi ut av kroppen. N\u00e5r det er h\u00f8y relativ fuktighet, og lufta begynner \u00e5 n\u00e6rme seg metningspunktet, vil det g\u00e5 tregere \u00e5 fordampe bort svetten. Kroppen har vanskeligere for \u00e5 holde seg avkj\u00f8lt og vil pr\u00f8ve \u00e5 produsere mer svette. Det f\u00f8rer til at ubehaget blir st\u00f8rre. For \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor varmt kroppen f\u00f8ler at det er, n\u00e5r det er h\u00f8y luftfuktighet, brukes ofte en varmeindeks.\n\nN\u00e5r temperaturen er lav, er vanndampmengden lufta kan inneholde mye lavere. Mange mener at fuktig, r\u00e5 luft ved sj\u00f8en om vinteren kjennes like kald ut som t\u00f8rr luft p\u00e5 innlandet, selv om lufttemperaturen i innlandet kan v\u00e6re betydelig lavere. Alts\u00e5 at kald luft ved en viss temperatur oppleves enda kj\u00f8ligere hvis det er h\u00f8y relativ fuktighet. Ved kuldegrader kan forskjellene i varmekapasitet og varmeledningsevne mellom t\u00f8rr og fuktig luft maksimalt v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden noen promille. Disse egenskapene ved lufta kan derfor ikke forklare noen forskjell i f\u00f8lt kulde.\n\nEr det ispartikler eller t\u00e5kedr\u00e5per i lufta, vil disse kunne smelte eller fordampe ved kontakt med hud og kl\u00e6r og ta varme fra kroppen. Det er uklart om det kan finnes andre mekanismer som gj\u00f8r at luftfuktigheten kan p\u00e5virke avkj\u00f8lingen av kroppen ved lave temperaturer.\n\nF\u00f8n\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\nF\u00f8nvind\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Forekomst\n - 3 Dybdestoff\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n## Historikk\n\n\n\nObservatoriet i Greenwich. Foto: met.no\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\n## Beskrivelse\n\nHyppig brukt i v\u00e6rvarsling for \u00e5 identifisere luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re.\n\n**Geostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter** er satellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.\n\n## Beskrivelse\n\nEn geostasjon\u00e6r satellitt vil derfor bruke 24 timer p\u00e5 ett oml\u00f8p rundt Jordens akse. Fra sin h\u00f8yde 35 800 km over jordoverflaten, \"ser\" den rundt 42% av Jorden til enhver tid.\n\nDe meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene m\u00e5ler str\u00e5lingen fra Jorden og atmosf\u00e6ren. En m\u00e5ling av hele jordskiven er ferdig etter 15, eller 30 minutter avhengig hvor ny satellitten er. Den hyppige tilgangen p\u00e5 data sammen med informasjon om atmosf\u00e6rens vanndampinnhold, gj\u00f8r de meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene sv\u00e6rt godt egnet til overv\u00e5king av storstilte v\u00e6rsystemer. I s\u00e6rlig grad kan de gi verdifull informasjon om kraftige lavtrykk som utvikler seg raskt.\n\n - Polarbanesatellitter\n\nGeostasjon\u00e6re satellitter\n\n**Geostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter** er satellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.\n\n## Beskrivelse\n\nEn geostasjon\u00e6r satellitt vil derfor bruke 24 timer p\u00e5 ett oml\u00f8p rundt Jordens akse. Fra sin h\u00f8yde 35 800 km over jordoverflaten, \"ser\" den rundt 42% av Jorden til enhver tid.\n\nDe meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene m\u00e5ler str\u00e5lingen fra Jorden og atmosf\u00e6ren. En m\u00e5ling av hele jordskiven er ferdig etter 15, eller 30 minutter avhengig hvor ny satellitten er. Den hyppige tilgangen p\u00e5 data sammen med informasjon om atmosf\u00e6rens vanndampinnhold, gj\u00f8r de meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene sv\u00e6rt godt egnet til overv\u00e5king av storstilte v\u00e6rsystemer. I s\u00e6rlig grad kan de gi verdifull informasjon om kraftige lavtrykk som utvikler seg raskt.\n\nGeostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter\n\n**Geostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter** er satellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.\n\n## Beskrivelse\n\nEn geostasjon\u00e6r satellitt vil derfor bruke 24 timer p\u00e5 ett oml\u00f8p rundt Jordens akse. Fra sin h\u00f8yde 35 800 km over jordoverflaten, \"ser\" den rundt 42% av Jorden til enhver tid.\n\nDe meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene m\u00e5ler str\u00e5lingen fra Jorden og atmosf\u00e6ren. En m\u00e5ling av hele jordskiven er ferdig etter 15, eller 30 minutter avhengig hvor ny satellitten er. Den hyppige tilgangen p\u00e5 data sammen med informasjon om atmosf\u00e6rens vanndampinnhold, gj\u00f8r de meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene sv\u00e6rt godt egnet til overv\u00e5king av storstilte v\u00e6rsystemer. I s\u00e6rlig grad kan de gi verdifull informasjon om kraftige lavtrykk som utvikler seg raskt.\n\nGeostrofisk vind\n\n**Geostrofisk vind**, ogs\u00e5 kalt likevektsvind, er vinden et stykke over bakken, i en h\u00f8yde der luftens friksjon mot terrenget ikke p\u00e5virker vindstyrke og retning (se grensesjiktet).\n\n## Beskrivelse\n\nMan antar da likevekt mellom trykk-kraft og Coriolis-kraft. I stabil luft med svak vind, kan geostrofisk vind inntreffe fra 50-100 m over bakkeniv\u00e5. I ustabil luft (kraftig vertikal bevegelse i lufta) med sterk vind i ulendt terreng, vil geostrofiske forhold typisk inntreffe et par km over bakkeniv\u00e5. Geostrofisk vind er en forenkling fordi man antar rettlinjede bevegelser. For presise utregninger b\u00f8r gradientvind brukes.\n\n**Geostrofisk vind**, ogs\u00e5 kalt likevektsvind, er vinden et stykke over bakken, i en h\u00f8yde der luftens friksjon mot terrenget ikke p\u00e5virker vindstyrke og retning (se grensesjiktet).\n\n## Beskrivelse\n\nMan antar da likevekt mellom trykk-kraft og Coriolis-kraft. I stabil luft med svak vind, kan geostrofisk vind inntreffe fra 50-100 m over bakkeniv\u00e5. I ustabil luft (kraftig vertikal bevegelse i lufta) med sterk vind i ulendt terreng, vil geostrofiske forhold typisk inntreffe et par km over bakkeniv\u00e5. Geostrofisk vind er en forenkling fordi man antar rettlinjede bevegelser. For presise utregninger b\u00f8r gradientvind brukes.\n\n## Beskrivelse\n\nDen globale middeltemperaturen kan ikke m\u00e5les direkte, men m\u00e5 beregnes ut i fra et nettverk av m\u00e5linger over hele kloden. Nettverket med m\u00e5lestasjoner (og typen termometere) er ikke jevnt fordelt, har endret seg over tid, og er derfor krevende \u00e5 estimere n\u00f8yaktig.\n\n## Dybdestoff\n\nDet finnes flere ulike estimater, for eksempel gjort ved Climate Research Unit (CRU) i England og NASA/GISS i USA. Videre finnes estimat basert p\u00e5 analyser - s\u00e5kalt 're-analyser' - gjort med fysiske modeller av atmosf\u00e6ren. Disse bruker alle tilgjengelige observasjoner (for eksempel trykk, temperatur fra m\u00e5lestasjoner, radiosonder, og satellittm\u00e5linger) for \u00e5 gjengi et mest mulig n\u00f8yaktig bilde av atmosf\u00e6rens tilstand. Re-analysene er gjort ved blant annet European Centre for Medium-range Weather Forecasts (ECMWF) i England og ved National Center of Environmental Prediction (NCEP) i USA.\n\nGlorie\n\n\n\n\n\nSlik s\u00e5 en glorie ut i \u00c5fjord. Foto: Terje O. Nordvik.\n\n**Glorie** er ringer i hele fargespekteret som dannes p\u00e5 oversiden av et t\u00e5ke- eller skylag.\n\n## Beskrivelse\n\nHvis du befinner deg p\u00e5 en fjelltopp og har et t\u00e5ke- eller skylag under deg og sola i ryggen, vil du kunne se din egen skygge p\u00e5 toppen av skylaget og en glorie rundt skyggen: Ringer i forskjellige farger med sentrum i \"anti-solpunktet\".\n\nDannelsen av disse ringene er ikke helt forst\u00e5tt teoretisk, men det som skjer har en viss likhet med dannelsen av regnbuer. Det er sollyset som brytes, reflekteres og spres i bittesm\u00e5 vanndr\u00e5per med en radius ca. 0,05 mm. (Regndr\u00e5per er mye st\u00f8rre og kan ha en radius p\u00e5 ca. 5 mm.) Det som skjer med lyset n\u00e5r det treffer en stor regndr\u00e5pe og en eller flere regnbuer dannes, er forskjellig fra det som skjer n\u00e5r vi har bittesm\u00e5 sky- eller t\u00e5kedr\u00e5per.\n\nN\u00e5r vi ser ned p\u00e5 et t\u00e5kelag under oss, eller vi sitter i et fly og flyr over skyene, vil noen av str\u00e5lene fra sola treffe dr\u00e5pene p\u00e5 overflaten av t\u00e5ka eller skyen. Inne i dr\u00e5pene vil lyset brytes, spres og reflekteres tilbake til \u00f8yet v\u00e5rt og det dannes et ringformet m\u00f8nster med mange farger p\u00e5 skyoverflaten.\n\nGraddagstall\n\n**Energigradtall** eller fyringsgraddager er et m\u00e5l p\u00e5 oppvarmingsbehovet.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n## Dybdestoff\n\nEt **termometer** er et instrument til \u00e5 m\u00e5le temperaturen i et stoff (gasser, v\u00e6sker, faste stoffer).\n\n## Beskrivelse\n\nPrinsippet bak de fleste termometre er at stoff utvider seg eller trekker seg sammen n\u00e5r temperaturen i stoffet endres.\n\nSiden temperaturendringer i stoffer er basert p\u00e5 temperaturstr\u00e5ling, kan ikke termometre plasseres ukritisk rundt. Termometret beskyttes mot direkte varmestr\u00e5ling fra sola ved \u00e5 plasseres inne i en hvit trehytte eller en hvit plasthytte med dobbel vegg. I tillegg vurderes stedene for slik plassering ut fra en rekke fysiske parametere. Termometret og skjermen/hytta plasseres slik at det blir m\u00e5lt cirka 2 meter over bakkeniv\u00e5.\n\nTermometre m\u00e5 kalibreres for \u00e5 vise riktig temperatur, men siden s\u00e5 godt som alle termometre i dag masseproduseres, er det veldig sm\u00e5 avvik. Disse avvikene er som regel knyttet til urenheter i materialet (sprit og platina) og sm\u00e5 avvik i tykkelse og lengde p\u00e5 platinatr\u00e5d. Slike avvik utgj\u00f8r normalt inntil ca 0,1 \u00b0C. Dette regnes som tilstrekkelig n\u00f8yaktig til meteorologisk bruk.\n\nFor \u00e5 p\u00e5vise n\u00f8yaktigheten til et termometer sammenlignes det med en kalibrert referanse i et temperaturregulert v\u00e6skebad. Dette regnes som en meget p\u00e5litelig m\u00e5te \u00e5 kalibrere termometre. En annen metode er \u00e5 sammenligne termometret med en feltreferanse p\u00e5 aktuelt m\u00e5lested. Dette er en mye brukt metode for \u00e5 dokumentere m\u00e5lesl\u00f8yfer og langtidsstabilitet.\n\n## Typer\n\nI et kvikks\u00f8lvtermometer er det en s\u00f8yle av kvikks\u00f8lv inne i et glassr\u00f8r som endrer volum, og denne endringen kan avleses p\u00e5 en skala. Kvikks\u00f8lvs\u00f8ylens lengde n\u00e5r termometeret plasseres i smeltende sn\u00f8/is avmerkes (0 grader celsius). Tilsvarende settes termometeret i kokende vann. Kvikks\u00f8lvs\u00f8ylen utvider seg og et nytt merke avsettes (100 grader celsius). Avstanden mellom de to merkene inndeles i 100 delstreker med samme avstand. Skalaen forlenges videre forbi 100-streken og p\u00e5 den andre siden av 0-merket. Slik kalibreres et termometer som skal vise temperaturen i grader celsius ( ^(o)C ).\n\nAndre typer termometre benytter egenskapene i andre v\u00e6sker/gasser. Metallers f\u00f8lsomhet (volumendring) for temperaturendringer utnyttes ogs\u00e5 i enkelte termometre.\n\n## M\u00e5leenheter\n\nI Europa bruker vi Celsius som m\u00e5leenhet, men det finnes ogs\u00e5 andre enheter for \u00e5 oppgi temperatur:\n\n - Fahrenheit\n - Kelvin\n - Reaumur\n - Rankine\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI tradisjonell meteorologisk observasjon brukes et \"v\u00e6ske-i-glass\"-termometer. I dette termometeret er det en s\u00f8yle av v\u00e6ske (kvikks\u00f8lv, sprit eller kvikks\u00f8lv-thallium) inne i et glassr\u00f8r. S\u00f8ylen utvider seg med stigende temperatur og trekker seg sammen med synkende temperatur. Enden av s\u00f8ylen avleses p\u00e5 en skala.\n\nI dag finnes det flere m\u00e5leprinsipper for \u00e5 m\u00e5le temperatur elektronisk. Det m\u00e5leprinsippet som Meteorologisk institutt har valgt, er \u00e5 m\u00e5le elektrisk motstand i en platinatr\u00e5d. Ved 100 \u03a9 (uttales: ohm) er temperaturen 0 \u00b0C. Ved lavere motstand er temperaturen lavere og ved h\u00f8yere motstand er temperaturen h\u00f8yere.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nHvis du bor i enebolig eller har leilighet med fasade mot nord er det greit \u00e5 henge termometeret ut av vinduet og med litt avstand fra glasset. Glass er ikke s\u00e5 god isolator som mange tror. De som har fasade mot s\u00f8r, m\u00e5 finne andre m\u00e5ter \u00e5 skjerme instrumentet. Dette kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 utnytte overheng p\u00e5 verandaen. Slik tilpassing kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av lengde p\u00e5 kabel. Her kan nevnes at det n\u00e5 finnes flere tr\u00e5dl\u00f8se termometre p\u00e5 markedet. For de fleste er ikke n\u00f8yaktighetskravet s\u00e5 veldig stort, slik at utstyret kan v\u00e6re relativt rimelig.\n\nGradientvind\n\n**Gradientvind** er vinden et stykke over bakken, i en h\u00f8yde der luftens friksjon mot terrenget ikke p\u00e5virker vindstyrke og retning (se grensesjiktet).\n\n## Beskrivelse\n\nMan antar likevekt, det vil si at summen av kreftene som virker p\u00e5 en luftpartikkel blir 0. Dette er samme utgangspunkt som geostrofisk vind. Men i den geostrofisk antakelsen ser man bort fra sentrifugalkreftene ved krumme luftbevegelser. I n\u00e6rheten av lavtrykk p\u00e5 liten skala har sentrifugaleffekten betydning, for eksempel n\u00e6r en tornado.\n\n**Graupel** er nedb\u00f8r med en hard kjerne omgitt av vann, mykere enn hagl, men mer kompakt enn sn\u00f8flak.\n\n## Beskrivelse\n\nNedb\u00f8rtypen er hvite, runde eller koniske partikler med 2-5 mm dynamisk diameter. Partiklene g\u00e5r lett i stykker n\u00e5r de treffer bakken og opptrer med kort varighet.\n\nGravitasjonsb\u00f8lger\n\n**Gravitasjonsb\u00f8lger** er b\u00f8lger i atmosf\u00e6ren eller havet som oppst\u00e5r fordi gravitasjonen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 lufta eller havet tilbake i likevektstilstand.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Typer\n## Beskrivelse\n\nGravitasjonsb\u00f8lgene oppst\u00e5r n\u00e5r luft eller v\u00e6ske som er stabilit sjiktet kommer ut av hydrostatisk likevekt etter \u00e5 ha blitt p\u00e5virket av en ytre kraft.\n\n## Typer\n\nB\u00f8lger p\u00e5 havet er en type gravitasjonsb\u00f8lge som oppst\u00e5r p\u00e5 overflaten mellom land og hav. I tillegg finnes det en rekke b\u00f8lgetyper som oppst\u00e5r alene i atmosf\u00e6ren:\n\n - Fjellb\u00f8lger\n - Kelvinb\u00f8lge\n - Kelvin-Helmholtz-b\u00f8lger\n - B\u00f8lger som brer seg horisontalt ut fra toppen av en bygesky (cumulonimbus) n\u00e5r/hvis den n\u00e5r tropopausen.\n\nUlike typer b\u00f8lger kan forplante seg horisontalt eller vertikalt.\n\n## Dybdestoff\n\nGravitasjonsb\u00f8lgebegrepet som knytter seg til Albert Einsteins generelle relativitetsteori har ikke noe med det meteorologiske begrepet \u00e5 gj\u00f8re.\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\nI dag brukes UTC som felles tidsreferanse.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nObservatoriet i Greenwich. Foto: met.no\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\n\n\n\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\nGreenwichmeridianen\n\n\n\n\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nObservatoriet i Greenwich. Foto: met.no\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\n**Grensesjiktet** (eng. Atmospheric Boundary Layer) er vanligvis brukt om det nederste sjiktet av troposf\u00e6ren, der luftstr\u00f8mmene p\u00e5virkes av friksjon mot bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nVertikal utstrekning p\u00e5 grensesjiktet varierer fra ca 50-100 m (i stabile forhold med lite vind) til ca 2km (i ustabile forhold med mye vind over ulendt terreng).\n\n - Geostrofisk vind\n - Friksjonskraft\n\nGust\n\n**Vindkast** (eng. gust) er den st\u00f8rste \u00f8yeblikkelige vindhastigheten en vindm\u00e5ler registrerer i et tidsrom, vanligvis 10 minutter.\n\n## Beskrivelse\n\nVindhastigheten varierer mye i l\u00f8pet av kort tid. Perioder, korte eller lange, med sterk vind avl\u00f8ses av perioder med roligere vindforhold. Vindretningen varierer ogs\u00e5 mye. For \u00e5 kunne si noe meningsfylt om vinden, m\u00e5 vi operere med gjennomsnittsvinden (middelvind) for retning og styrke over et tidsrom, f.eks. 10 minutter. Dette gj\u00f8res n\u00e5r vinden observeres (m\u00e5les) og n\u00e5r den varsles i v\u00e6rmeldingene.\n\nDe sterkeste vindkastene kan ha en hastighet p\u00e5 opptil 1,5 ganger middelvindhastigheten i et tidsrom. Det er disse vindkastene som kan gj\u00f8re stor skade, f. eks. p\u00e5 tr\u00e6r og bygninger. N\u00e5r det i v\u00e6rmeldingen varsles om stiv kuling, middelvindhastighet p\u00e5 15 m/s, kan det komme kortvarige vindkast med hastighet p\u00e5 over 20 m/s.\n\nDet er viktig \u00e5 merke seg at betegnelser som \"liten kuling\" og \"full storm\" knytter seg til middelvindhastigheten. Det er galt \u00e5 si \"stiv kuling, 15 m/s, med liten storm i kastene\", selv om det ventes vindkast med en hastighet p\u00e5 22 m/s. Vindkastenes maksimale hastighet kan oppgis i observasjoner og v\u00e6rvarsler, men da kun som hastighet (m/s) og ikke knyttet til Beauforts vindskala.\n\n## Dybdestoff\n\nVerdensrekorden for vindkast, som ikke er relatert til tornadoer, er p\u00e5 408 km/t. Rekorden ble registrert i forbindelse med den tropiske syklonen Olivia 10. april 1996 p\u00e5 Barrow Island i Australia. Den forrige rekorden var p\u00e5 372 km/t og er fra april 1934 i Mount Washington i USA.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Vind\n - Beaufortskalaen\n\nG\u00e5r sola ned i sekk, s\u00e5 er den neste dag vekk.\n\nEn annen variant av dette v\u00e6rtegnet er \"N\u00e5r sola g\u00e5r ned i sekk, st\u00e5r ho opp i en bekk\".\n\n## Beskrivelse\n\nEtter en fin dag uten skyer forsvinner sola i et skylag n\u00e6r horisonten i vest. Den g\u00e5r ned i en \"sekk\". Dette skylaget kan v\u00e6re ytterkanten av et stort nedb\u00f8romr\u00e5de p\u00e5 vei fra vest \u00f8stover mot oss. I l\u00f8pet av natta trekker skyene over himmelen. Neste morgen er det overskyet, \"sola er vekk\" og sjansene er store for at det faller nedb\u00f8r: \"Sola st\u00e5r opp i en bekk\".\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\nH2o\n\n**Vanndamp** (H\u2082O) er vann i gassform.\n\n## Beskrivelse\n\nVanndamp opptrer som en usynlig gass i atmosf\u00e6ren. N\u00e5r vanndampen kondenserer til vann, blir den synlig og kan sees i form av skyer eller regndr\u00e5per. Vanndamp er v\u00e5r viktigste drivhusgass og st\u00e5r for en langt st\u00f8rre del av drivhuseffekten enn for eksempel CO\u2082.\n\nI dagligtale snakker man om vanndamp som den synlige r\u00f8yken som kommer fra en kokende kjele med vann. Dette er egentlig feil, siden r\u00f8yken en ser, er skydannelse som oppst\u00e5r fordi den varme vanndampen avkj\u00f8les av lufta utenfor kjelen og g\u00e5r over til synlige sm\u00e5 vanndr\u00e5per i v\u00e6skeform.\n\n## Dybdestoff\n\nAtmosf\u00e6ren kan bare holde p\u00e5 en gitt mengde vanndamp i lufta. Dette er avhengig av luftas temperatur og trykk. Luft med mye vanndamp er lettere enn luft med lite vanndamp. Dette skyldes at H\u2082O-molekylene er lettere enn nitrogen- og oksygenmolekylene som det finnes mest av i den t\u00f8rre lufta.\n\nN\u00e5r det er mye vanndamp, vil H\u2082O-molekylene oppta plassen som de tyngre molekylene ellers ville hatt, og lufta blir lettere. Luft med vann i v\u00e6skeform i form av skyer eller regndr\u00e5per, vil imidlertid v\u00e6re langt tyngre enn luft uten vann i v\u00e6skeform. I meteorologien er det derfor viktig \u00e5 skille mellom vann i gassform og vann i v\u00e6skeform.\n\n## Beskrivelse\n\nGjennomsnittlig lufttrykk ved havets overflate er 1013,26 hPa. 1 hektoPascal (hPa) = 1 millibar (mb) = mmHg x 1.333224 = 100 Pascal. hektoPascal (hPa) er den riktige benevnelsen p\u00e5 lufttrykk i henhold til internasjonal standard. Millibar (mb) og millimeter kvikks\u00f8lv (mmHg) er eldre begreper som etter hvert vil falle ut av spr\u00e5ket.\n\nHadleycellen\n\n**Hadleycellen** er et storstilt vindsystem, hvor varm luft over ekvator stiger og brer seg mot polene n\u00e5r den kommer til tropopausen.\n\n## Beskrivelse\n\nOppstigningen ved ekvator strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren, noe som gjerne medf\u00f8rer skydannelse og store nedb\u00f8rsmengder. Hadleycellen skaper store omveltninger i luftmassene over ekvator, med oppstigning like ved ekvator (med nedb\u00f8r) og nedsynkende t\u00f8rr luft ved h\u00f8yere breddegrader. Dette er igjen er med p\u00e5 \u00e5 skape passatvindene og det inter-tropiske konvergensbeltet. Dette systemet s\u00f8rger for at subtropene som for eksempel i Nord-Afrika og Middelhavsomr\u00e5det, gjerne er t\u00f8rre mens det er fuktige og frodige regnskoger n\u00e6r ekvator som for eksempel i Amazonas, Indonesia og Kongo.\n\nHadleycellen skaper ogs\u00e5 et stillebelte som har v\u00e6rt besv\u00e6rlig for sj\u00f8farten gjennom historien, i tillegg til passatvinder som har v\u00e6rt gunstige for krysning mot vest over verdenshavene.\n\nHadleysirkulasjon\n\n**Hadleysirkulasjon** er betegnelsen p\u00e5 den vertikale sirkulasjonen mellom ekvatorielle str\u00f8k og de subtropiske h\u00f8ytrykksomr\u00e5der ved ca 30 grader N/S.\n\n## Beskrivelse\n\nBeskriver hvordan lufta stiger n\u00e6r ekvator opp til tropopausen, beveger seg nordover/s\u00f8rover mot polene, synker ned ved h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene, for s\u00e5 \u00e5 str\u00f8mme mot ekvator n\u00e6r havniv\u00e5 (passatvindene).\n\n - H\u00f8ytrykk\n\nHagl\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 giganthagl. Foto: Jon.\n\n**Hagl** er iskuler som dannes i bygeskyer som cumulonimbus, til forskjell fra kornsn\u00f8 og iskorn.\n\n## Beskrivelse\n\nI en bygesky vil det som regel v\u00e6re b\u00e5de ispartikler og underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Vanndr\u00e5pene fryser n\u00e5r de kommer i ber\u00f8ring med ispartiklene eller frysekjernene. Vertikale luftstr\u00f8mmer i forbindelse med bygeskyen kaster hagl og/eller vanndr\u00e5per opp og ned inntil tyngden blir stor nok til at de faller til bakken.\n\nI kraftige byger (som regel tordenbyger) kan det oppst\u00e5 ishagl med diameter fra 0,5 til 12-13 cm. Vekten er blitt observert til rundt 1 kg (\\!). Store hagl kan for\u00e5rsake stor skade n\u00e5r de treffer bakken.\n\n## Forekomst\n\nI Norge forekommer de kraftigste haglskurene i forbindelse med ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren, men diameteren p\u00e5 haglpartiklene overstiger sjelden 1-2 cm. Om vinteren er det vanlig med spr\u00f8hagl i kyststr\u00f8kene ved bygev\u00e6r fra vest-nordvest. Spr\u00f8hagl er sammensatt av mange enkeltst\u00e5ende sm\u00e5 vanndr\u00e5per eller iskrystaller og er mer por\u00f8se eller hvitere enn ishagl og har en diameter opp til 0,5 cm.\n\nHalo\n\n\n\n\n\nHalo i Trondheim. Foto: Terje O. Nordvik.\n\n**Halo** er optiske fenomener, ringer, buer eller lysende punkter som har sin \u00e5rsak i sollysets brytning i iskrystaller som svever i atmosf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKuppelen skjermer for sola slik at halo-ringen og bisolene p\u00e5 hver side vises tydelig. Fargene er p\u00e5 innsiden av den lysende ringen, noe som kjennetegner en ekte halo. Horisontalt mellom bisolene ser vi ogs\u00e5 deler av den parheliske sirkelen. Foto: Ukjent.\n\nHaloen kjennetegnes ved at fargene vises p\u00e5 innsiden av den lysende ringen, med r\u00f8dfargen innerst. Halo-fenomenene skyldes sollysets (eventuelt \"m\u00e5nelysets\") brytning gjennom iskrystaller, som regel i den \u00f8vre troposf\u00e6ren men ogs\u00e5 i lavtliggende ist\u00e5ke. Mest vanlig opptrer haloen som en lysende ring med vinkelradius p\u00e5 ca 22\u00b0.\n\nIskrystaller forekommer i mange ulike fasonger, former og orientering, og dette for\u00e5rsaker forskjellige lysfenomener. Sekskantede (heksagonale) prismer med tilfeldig retning p\u00e5 aksen gir den vanlige halo-ringen, men det kan ogs\u00e5 forekomme sekund\u00e6re ringer med st\u00f8rre radius.\n\n\n\n\n\nSollyset brytes i cirrus-skyer (iskrystaller) slik at det konsentreres til en lysende ring. Illustrasjon: met.no\n\n**Harald Ulrik Sverdrup** (1888-1957) var professor i meteorologi og assistent for Vilhelm Bjerknes 1911-17.\n\nSverdrup ble f\u00f8dt i Sogn og ble cand. real i 1914 og dr. philos i 1917. Sverdrup var professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen fra 1926 med tre \u00e5rs permisjon for \u00e5 fungere som direkt\u00f8r for Scripps Institution of Oceanography, California. Andre stillinger han hadde:\n\n - Vitenskapelig leder av Maud ekspedisjonen 1917-25.\n - Assistent ved Carnegieinstituttets avdeling for jordmagnetiske unders\u00f8kelser, Washington i 1922.\n - Assosiert forsker ved samme institutt i 1926 og perioden 1928-40.\n - Professor i oseanografi ved UCLA 1936-48.\n - Direkt\u00f8r ved Norsk Polarinstitutt fra 1948 og professor II i geofysikk ved UiO fra 1949.\n - Dekanus ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet 1954-57. Han var drivkraften bak den nye studieordningen som ble innf\u00f8rt ved fakultetet i 1958.\n\nI USA ble det i 1960 opprettet et fond til minne om Sverdrup \"Sverdrup Memorial Foundation\" som administreres av Det amerikanske meteorologiske selskap.\n\nHaugskyer\n\n\n\n\n\nCumulus, med sine blomk\u00e5laktige utvekster, er kanskje den av skytypene som er lettest \u00e5 dra kjensel p\u00e5. Foto: Hans Waagen\n\n**Cumulus** (Cu) ogs\u00e5 kalt haugskyer, er enkeltst\u00e5ende, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller t\u00e5rn.\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nCumulus har som regel en vannrett underside (skybase) og blomk\u00e5l-lignende vertikale \"oppblomstringer\". Hele skyen har et hvitt utseende med en noe m\u00f8rkere underside. Cumulus kan ogs\u00e5 forekomme i en noe mer opprevet form.\n\n\"Godv\u00e6rs-cumulus\" som dannes om dagen over land om sommeren, har sin st\u00f8rste utbredelse om ettermiddagen. Disse skyene faller imidlertid fort sammen mot kvelden n\u00e5r bakketemperaturen avtar. Cumulus best\u00e5r hovedsakelig av vanndr\u00e5per.\n\nCumulus har skybasis i lavere niv\u00e5, men p\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan cumulus ha skytopp ogs\u00e5 i midlere niv\u00e5.\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 satellittbildet viser et omr\u00e5de med flere store og sm\u00e5 haugskyer. Foto: met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer har skytopper lavere enn syv kilometer og har en h\u00f8yere temperatur enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nHaugskyene trer tydeligst frem over hav fordi vannet er m\u00f8rkt. Store haugskyer vil v\u00e6re lyse p\u00e5 et satellittbilde fordi de strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren og f\u00e5r en lav skytopptemperatur. De fleste sm\u00e5 og middels store haugskyene har en klar ytre grense. Dersom en cumulussky er i ferd med \u00e5 vokse til en bygesky blir den \"sl\u00f8rete\" i toppen. Dette er et god tegn p\u00e5 at den kan gi tordenv\u00e6r. Det du ser da er ambolten som hovedsaklig best\u00e5r av is og som strekker seg p\u00e5 utsiden av selve skyen.\n\n## Dybdestoff\n\nMan kan bruke den s\u00e5kalte cumulus-formelen til \u00e5 ansl\u00e5 skyh\u00f8yden ved dannelse av cumulus. Formelen ser slik ut:\n\nDifferansen mellom bakketemperatur og duggpunktstemperatur x 400 = h\u00f8yden i fot (T - T\\_(d))400=h. Eks.: T=20, T\\_(d)=10 gir: (20-10)400=4000, skyh\u00f8yden blir 4000ft.\n\nDet er \u00e9n viktig forutsetning som m\u00e5 oppfylles for at dette skal v\u00e6re riktig: Skyene m\u00e5 dannes over avlesningsstedet for temperatur og duggpunkt.\n\nB\u00f8lger. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lger** er periodiske svingninger som opptrer p\u00e5 overflaten av et medium.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgelengden er gjengitt som lambda og b\u00f8lgeperioden som T. Amplituden er gjengitt som a og b\u00f8lgeh\u00f8yden H. Illustrasjon: WMO.\n\nI oseanografi tenker man f\u00f8rst og fremst p\u00e5 b\u00f8lger som vindgenererte overflateb\u00f8lger eller vindsj\u00f8. B\u00f8lger p\u00e5 vannflaten oppst\u00e5r som f\u00f8lge av vindens virkning p\u00e5 havet. B\u00f8lger i atmosf\u00e6ren oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r stabil luft presses over fjell. Slike b\u00f8lger kalles ofte leb\u00f8lger fordi de opptrer i le av fjell.\n\nVindsj\u00f8 oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av overf\u00f8ring (friksjon) av bevegelsesenergi (vind) fra luft til hav. N\u00e5r vinden l\u00f8yer f\u00e5r vi en periode med d\u00f8nninger f\u00f8r havet gradvis flater ut. D\u00f8nning ogs\u00e5 komme fra gamle stormsentra langt unna, og det kan gjerne v\u00e6re flere d\u00f8nningfelt av ulikt opphav p\u00e5 ett og samme sted. Hvis det bl\u00e5ser opp igjen vil som regel de nye b\u00f8lgene f\u00e5 en annen retning enn de gamle. Sj\u00f8gangen er derfor summen av vindens virkning p\u00e5 havet lokalt pluss tidligere v\u00e6rsystemer langt borte.\n\n\n\n\n\n\nSj\u00f8bris (dag og kveld). Illustrasjon: met.no/Tor Helge Skaslien.\n\n\n\n\n\nVindretning utover dagen. Illustrasjon: met.no/Tor Helge Skaslien.\n\n**Sj\u00f8bris** er n\u00e5r sj\u00f8luft blir dratt inn mot lavtrykket, det vil si inn mot land.\n\n## Beskrivelse\n\nEffekten kan merkes fra tidlig formiddag, men er som regel sterkest et stykke ut p\u00e5 ettermiddagen. Langs det meste av Norskekysten kan vindstyrken komme opp i ca frisk bris 8-10m/s. I tillegg kan det v\u00e6re andre \u00e5rsaker til at vindstyrken blir h\u00f8yere eller lavere.\n\nSj\u00f8brisen kan av og til merkes flere mil inn over land, men med mindre styrke enn p\u00e5 kysten. Vindretningen dreier etter hvert som sola passerer over horisonten, derav navnet solgangsbris. F\u00f8rst bl\u00e5ser det rett p\u00e5 kysten, senere parallelt med kysten. Retningen bestemmes i hovedsak av trykk-kraften (lavtrykksplasseringen) og Coriolis-effekten, og varierer langs kysten.\n\n\"Havgula\" er et annet navn p\u00e5 sj\u00f8bris som s\u00e6rlig er brukt p\u00e5 Vestlandet.\n\n\nHavis\n\n\n\n\n\nHavis ved Hopen v\u00e6rstasjon. Foto: Ragnar S\u00f8nsteb\u00f8/met.no\n\n**Havis** (eng. sea ice) er frosset havvann som flyter p\u00e5 havoverflaten.\n\nSkip som tar seg fram mellom isflak. Foto: Detlef Froemming/Deutscher Wetterdienst.\n\nHavis dekker store deler av Arktis og Antarktis og dannes og smeltes med de polare \u00e5rstidene.I Arktis overlever noe is flere \u00e5r, mens havisen rundt Antaktis er sesong is som i hovedsaksmelter bort i den varme \u00e5rstiden. Selv om b\u00e5de Arktis og Antarktis er av avgj\u00f8rende betydning for marine pattedyr og fugler, ser havisen i Arktis ut til \u00e5 ha en viktigere rolle for regulering av klimaet.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nSatellittbilde over nordvestlige deler av Spitsbergen og den arktiske iskanten i Norskehavet. Foto: met.no\n\n - Drivis\n - Fastis\n - Isfjell\n\n## Sett fra satellitt\n\nBildet til h\u00f8yre viser nordvestlige deler av Spitsbergen og den arktiske iskanten i Norskehavet:\n\n - Spitsbergen er dekket av sn\u00f8 og trer fram nede til h\u00f8yre i bildet.\n - Grensen mellom \u00e5pen sj\u00f8 og havis er tegnet inn med en bl\u00e5 strek.\n - Den gule pila peker p\u00e5 et omr\u00e5de med tett is.\n - Den r\u00f8de pila peker p\u00e5 et omr\u00e5de n\u00e6r iskanten der isen blir brudt opp i mindre flak som etterhvert smelter.\n\n## Beskrivelse\n\nHavniv\u00e5et m\u00e5les i dag p\u00e5 to m\u00e5ter: Vannstandsm\u00e5linger p\u00e5 stasjoner langs kystene og fra satellitter. Beregning av havniv\u00e5 fra m\u00e5leserier p\u00e5 kyststasjoner vil v\u00e6re p\u00e5virket av landhevning.\n\nTidseriene fra noen f\u00e5 vannstandsstasjoner g\u00e5r om lag 100 \u00e5r tilbake i tid, men p\u00e5 grunn av den sv\u00e6rt begrenset dekningen, er det meste av analyse gjort p\u00e5 observasjoner etter 2. verdenskrig, da datadekningen ble bedre. Satellittm\u00e5lingene dekker perioden etter 1990, men er av interesse til tross for den relativt korte perioden fordi dette er de eneste p\u00e5litelige dataene som foreligger for \u00e5pne havomr\u00e5der.\n\n\n\nFiguren viser utviklingen av globalt havniv\u00e5 (i mm) gjennom de siste hundre \u00e5rene. Illustrasjon: IPCC\n\nDe viktigste \u00e5rskaene til endringer i havniv\u00e5et er oppvarming/nedkj\u00f8ling av havet og endringer i fordeling av vann og is mellom hav og land. Ved oppvarming av havet vil havniv\u00e5et stige p\u00e5 grunn av termisk ekspensjon. Endringer i fordelingen mellom hav og land av vann i ulike faser skjer f\u00f8rst og fremst ved smelting eller tilfrysing av isbreer. Smelting av havis vil ikke gi noe bidrag, p\u00e5 grunn av Arkimedes' lov om fortrengning av v\u00e6ske.\n\nN\u00e5r havniv\u00e5 stiger p\u00e5 grunn av smelting av isbreer, vil \u00f8kningen av vannmassen over havbunnen og reduksjonen av vannets (isens) masse p\u00e5 land, f\u00f8re til en kompensasjon ved at havbunnen synker og kontinentene stiger. Ved likevekt vil denne kompensasjonen utgj\u00f8re om lag 1/3 av endringen i vannets h\u00f8yde over havbunnen. En slik kompensasjon vil ikke finne sted n\u00e5r havniv\u00e5et endres ved termisk ekspensjon i og med at denne prosessen ikke p\u00e5virker havets masse.\n\nStudiene av vannstandsdata viser at havniv\u00e5et har steget med 1 til 3 mm/\u00e5r i de senere ti\u00e5r.\n\n## Dybdestoff\n\nProblemene med vannstandsdm\u00e5linger fra kyststasjoner er flere:\n\nDet st\u00f8rste problemet er at jorden \"lever\" i den forstand at kontinentalplatene ikke ligger i ro. Vannstanden endres lokalt ved jordskjelv, men dette inntreffer s\u00e5 plutselig at det kan la seg korrigere, samt ved landhevning/senkning. Det siste skjer fortsatt i Skandinavia som en tilpassning til at isen fra forrige istid forsvant. Denne landhevningen er st\u00f8rst i Bottenviken (mellom Sverige og Finland), der den er om lag 8 mm/\u00e5r. I s\u00f8rlige deler av Danmark synker faktisk landet litt, men med mye mindre fart enn hevningen av Bottenviken.\n\nEt annet og mye mindre problem med vannstandsm\u00e5linger langs kysten, er at det kan forekomme endringer i styrken av str\u00f8mmene langs kysten, som faktisk er knyttet til vannstanden. P\u00e5 grunn av usikkerhetene velger en del forskere \u00e5 holde seg til m\u00e5leserier som strekker seg om lag 50 \u00e5r eller mer tilbake i tid.\n\nSatellittm\u00e5linger er ikke beheftet med de samme kildene til usikkerhet. Derimot er det andre mulige feilkilder, som at det er behov for en sv\u00e6rt presis beskrivelse av satellittens bane.\n\nHavstr\u00f8mmer\n\n**Havstr\u00f8mmer** er havets bevegelse i ulike dybdeniv\u00e5er.\n\n## Beskrivelse\n\nSiden havet har en horisontal utstrekning som er mange ganger st\u00f8rre enn bunndypet er havets bevegelse n\u00e6r horisontal unntatt p\u00e5 de aller minste skalaer. N\u00e6r overflaten er havstr\u00f8mmene dominert av atmosf\u00e6ren. Det \u00f8vre sjiktet (0-5m) reagerer raskt p\u00e5 endringer i vindretning og -styrke.\n\nTidevannet er derimot et barotropt fenomen, det vil si at tidevannsstr\u00f8mmene er like sterke gjennom hele vanns\u00f8ylen. Havets egenbevegelse er styrt av fordelingen av salt og temperatur. P\u00e5 samme m\u00e5te som lavtrykk og h\u00f8ytrykk i atmosf\u00e6ren oppst\u00e5r mellom luftmasser av ulik tetthet vil virvler i havet oppst\u00e5 mellom vannmasser med ulik tetthet. Langs kysten av kontinenter finner man kyststr\u00f8mmer som i stor grad domineres av kontrasten mellom ferskt kystvann (fra elver) og saltere vannmasser lengre til havs.\n\n## Typer\n\n## Beskrivelse\n\n**HektoPascal** (hPa) er en enhet for lufttrykk.\n\n## Beskrivelse\n\nGjennomsnittlig lufttrykk ved havets overflate er 1013,26 hPa. 1 hektoPascal (hPa) = 1 millibar (mb) = mmHg x 1.333224 = 100 Pascal. hektoPascal (hPa) er den riktige benevnelsen p\u00e5 lufttrykk i henhold til internasjonal standard. Millibar (mb) og millimeter kvikks\u00f8lv (mmHg) er eldre begreper som etter hvert vil falle ut av spr\u00e5ket.\n\nHestebreddene\n\n**Hestebreddene** er omr\u00e5der p\u00e5 ca. 30 \u00ba nordlige og s\u00f8rlige breddegrader i Atlanterhavet og Stillehavet.\n\n## Beskrivelse\n\nTypisk for omr\u00e5dene er lite vind. Navnet kommer av at seilskip kunne bli liggende s\u00e5 lenge uten vind at hestene ombord p\u00e5 skutene d\u00f8de.\n\nHeteb\u00f8lge\n\n**Heteb\u00f8lge** er n\u00e5r mer enn fem dager p\u00e5 rad ligger minst 5 \u00b0C over maksimumstemperaturnormalen fra normalperioden 1961-1990 (WMO-definisjon).\n\nHeterosf\u00e6re\n\n**Heterosf\u00e6ren** (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren) er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re fra ca 100 km til eksobasen i ca 400-500 km h\u00f8yde.\n\n## Dybdestoff\n\nI heterosf\u00e6ren spaltes gassmolekylene til enkeltatomer, og sammensetningen i ulike h\u00f8ydeniv\u00e5er blir heterogent, i motsetning til i homosf\u00e6re (under 100 km) der luftens gassblanding er tiln\u00e6rmet konstant.\n\nHeterosf\u00e6ren\n\n**Heterosf\u00e6ren** (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren) er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re fra ca 100 km til eksobasen i ca 400-500 km h\u00f8yde.\n\n## Dybdestoff\n\nI heterosf\u00e6ren spaltes gassmolekylene til enkeltatomer, og sammensetningen i ulike h\u00f8ydeniv\u00e5er blir heterogent, i motsetning til i homosf\u00e6re (under 100 km) der luftens gassblanding er tiln\u00e6rmet konstant.\n\n - Atmosf\u00e6ren\n\nHmax\n\n**Maksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde** (Hmax) er den h\u00f8yeste enkeltb\u00f8lgen observert over en periode p\u00e5 20 minutter.\n\n## Beskrivelse\n\nForholdet mellom maksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde (Hmax) og signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde (Hs) varierer med antall b\u00f8lgepassasjer og b\u00f8lgespekterets form. I ekstreme tilfeller kan enkeltb\u00f8lger bli mer enn dobbelt s\u00e5 store som den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden, men forholdet er vanligvis 1,6-1,8.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nMaksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde oppgis ikke alltid i varslene, men som en hovedregel kan man anta at den er 1,6-1,8 ganger signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde.\n\nHolder myggen seg nede ved bakken, er det tegn p\u00e5 regn.\n\nDette er egentlig det samme v\u00e6rtegnet som Voksende skyer gir gjerne regn; minker de, kan en vente t\u00f8rrv\u00e6r.\n\n## Beskrivelse\n\nMyggen merker \u00f8kende fuktighet i h\u00f8yere luftlag og trekker ned mot bakken, der lufta (forel\u00f8pig) er t\u00f8rrere. \u00d8kende luftfuktighet kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at nedb\u00f8r kan falle innen kort tid.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n - Luftfuktighet\n - Regn\n - Flere v\u00e6rtegn\n\n**Homosf\u00e6ren** (ogs\u00e5 kalt turbosf\u00e6ren) er sjiktet av Jordas atmosf\u00e6re opp til ca 100 km h\u00f8yde, der lufta best\u00e5r av godt blandede molekyl\u00e6re gasser, slik at gassinnholdet i sjiktet blir relativt homogent.\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Typer\n - 3 Dybdestoff: Hastighet\n - 4 Dybdestoff: Termalrygg\n - 5 Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n - T-bone\n\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\n\n\nDen signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden er ogs\u00e5 omtrentlig lik Hm0, integralet av b\u00f8lgespekteret. Illustrasjon: WMO.\n\n**Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde** (Hs) er gjennomsnittsverdien av den h\u00f8yeste tredjedelen av individuelle b\u00f8lgeh\u00f8yder i en 20 minutters periode.\n\n## Beskrivelse\n\nDette skal tilsvare den b\u00f8lgeh\u00f8yden som en trent observat\u00f8r (for eksempel en sj\u00f8mann) vil ansl\u00e5 b\u00f8lgeh\u00f8yden til. Den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden er ogs\u00e5 omtrent proporsjonal med kvadratroten av den totale b\u00f8lgeenergien, som er integralet av b\u00f8lgespekteret. Enkeltb\u00f8lger kan v\u00e6re opptil dobbelt s\u00e5 store som den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden.\n\n## Monsterb\u00f8lger\n\n\n\n\n\n10\\. mars 2008 ble det m\u00e5lt en signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 17,8 meter utenfor Irland. Det er n\u00e6r 100 \u00e5rs verdi for Nord Atlanterhavet. (Tallene angir antall meter.) Illustrasjon: met.no\n\nI forbindelse med et kraftig lavtrykk som kom inn over Irland og England, ble det 10. mars 2008 m\u00e5lt en signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 hele 17,8 meter, noe som er n\u00e6r en 100-\u00e5rs verdi for Nord-Atlanterhavet. M\u00e5lingen ble gjort av en britisk b\u00f8ye.\n\nOgs\u00e5 varslingsmodellen som Meteorologisk institutt benytter, har varslet b\u00f8lgeh\u00f8yder opp mot 18 meter i omr\u00e5det, men slike m\u00e5linger er kontroversielle. En tilsvarende h\u00f8yde ble m\u00e5lt under orkanen Katrina utenfor New Orleans. I januar 2006 m\u00e5lte en b\u00f8ye p\u00e5 Norne feltet i Norskehavet en signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 17 meter. Begge m\u00e5lingene er satt i tvil.\n\n11\\. november 2001 ble den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden observert fra v\u00e6rskipet Polarfront i Norskehavet (posisjon 66 gr. nordlig bredde, 02 gr. \u00f8stlig lengde) til 15,5 meter, men den maksimale b\u00f8lgeh\u00f8yden var p\u00e5 hele 27,2 meter\\!\n\n| | | |\n| ------------------------- | -------------------------- | ------------------ |\n| **Olje/gassinstallasjon** | **Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde** | **Dato** |\n| Heidrun | 16,5 m (usikker verdi) | 11\\. november 2001 |\n| V\u00e6rskipet Polarfront | 15,5 m | 11\\. november 2001 |\n| Draugen | 15,2 m | 11\\. november 2001 |\n| Frigg/Heimdal | 14,0 m | 12\\. desember 1990 |\n| Gullfaks C/Stattfjord | 13,3 m | 31\\. januar 1995 |\n| Ekofisk | 13,0 m | 12\\. desember 1990 |\n\n \n## Eksempel\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 en m\u00e5leserie av vannstandsendringer i l\u00f8pet av 90 sekunder. Illustrasjon: WMO.\n\nGitt 1000 b\u00f8lger der 2/3 av b\u00f8lgene er under 4m. De \u00f8vrige 333 (h\u00f8yeste 1/3-del) fordeler seg slik: 1 p\u00e5 8m, 10 p\u00e5 7m, 50 p\u00e5 6m, 100 p\u00e5 5m og 172 p\u00e5 4m. Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde: (1x8 + 10x7 + 50x6 + 100x5 + 172x4)\u00a0: 333 = 4,7m.\n\nHundedagene\n\n**Hundedagene** er et gammelt v\u00e6rtegn som starter 23. juli og g\u00e5r ut p\u00e5 at man trodde at hvis perioden startet med godt v\u00e6r vil dette fortsette den neste m\u00e5neden.\n\n## Beskrivelse\n\nI slutten av juli og begynnelsen av august er det ofte en vedvarenhetsperiode. Det vil si at n\u00e5r atmosf\u00e6ren har bestemt seg for \u00e5 holde p\u00e5 \u00e9n type v\u00e6r, s\u00e5 har den vansker med \u00e5 ombestemme seg. Dette kan gjerne holde seg i tre til fire uker og gjentar seg s\u00e5pass ofte at det har blitt et etablert v\u00e6rtegn, men det er ogs\u00e5 mange \u00e5r det ikke stemmer.\n\n**Hundedagene** er et gammelt v\u00e6rtegn som starter 23. juli og g\u00e5r ut p\u00e5 at man trodde at hvis perioden startet med godt v\u00e6r vil dette fortsette den neste m\u00e5neden.\n\n## Beskrivelse\n\nI slutten av juli og begynnelsen av august er det ofte en vedvarenhetsperiode. Det vil si at n\u00e5r atmosf\u00e6ren har bestemt seg for \u00e5 holde p\u00e5 \u00e9n type v\u00e6r, s\u00e5 har den vansker med \u00e5 ombestemme seg. Dette kan gjerne holde seg i tre til fire uker og gjentar seg s\u00e5pass ofte at det har blitt et etablert v\u00e6rtegn, men det er ogs\u00e5 mange \u00e5r det ikke stemmer.\n\n\n\nDen tropiske okanen ERIN 14. september 2001. Foto: Canada Centre for Remote Sensing /met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde vil et ekstremt tropisk lavtrykk kjennetegnes som en stor bygesky. Bildet til h\u00f8yre viser den tropiske okanen ERIN som n\u00e5dde kysten av USA 14. september 2001:\n\n - Den r\u00f8de pila viser at det midt inne i skymassivet er et skyfritt \u00f8ye der det er kraftig nedsynking av luft.\n - De tykke r\u00f8de pilene indikerer vindretning og vindstyrke n\u00e6r bakken. Luft f\u00f8res inn mot orkansenteret der det f\u00f8res opp og kondenserer.\n - Den gr\u00f8nne pila viser at det er sm\u00e5 bygeskyer som ligger i b\u00e5nd parallellt med vindretningen n\u00e6r bakken.\n - Luft f\u00f8res ut i toppen av orkansenteret og danner et tynt sl\u00f8r av h\u00f8ye Cirruskyer vist ved den gule pila.\n\nStatisk instabilitet oppst\u00e5r n\u00e5r den vertikale trykkkraften p\u00e5 lufta som virker oppover, er st\u00f8rre en tyngdekraften p\u00e5 lufta. N\u00e5r instabilitet f\u00f8rst er oppst\u00e5tt, pr\u00f8ver naturen \u00e5 komme tilbake til en stabil tilstand for \u00e5 oppn\u00e5 hydrostatisk likevekt. I instabil (ustabil) luft oppst\u00e5r det vertikalbevegelser for \u00e5 \"utjevne\" temperaturforskjellene som er oppst\u00e5tt mellom to h\u00f8ydeniv\u00e5 og dermed komme tilbake til likeveksttilstand.\n\n## Eksempler\n\nUstabil luft kalles ofte bygeluft fordi det lett dannes cumuliformede skyer og eventuelt byger n\u00e5r lufta stiger (se skyer). Ustabil luft er i Norge mest forbundet med v\u00e6ret etter en kaldfront eller i andre situasjoner med typisk maritim kaldluft (se luftmasser)\n\nMen det kan ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt ustabil luft i en godv\u00e6rssituasjon, for eksempel ettermiddagsbyger om sommeren som dannes fordi lufta n\u00e6r bakken stiger etter at den er varmet opp av solinnstr\u00e5lingen.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturreduksjonen p\u00e5 mer enn 1\u00b0 pr. 100m refereres til umettet luft. N\u00e5r lufta er mettet, er tilsvarende forhold 0.5\u00b0/100m.\n\n - Statisk stabilitet\n - Instabilitetslavtrykk\n - T\u00f8rradiabaten\n - Fuktigadiabaten\n\nHydrostatisk likevekt\n\n**Hydrostatisk likevekt** er en likevekt mellom gravitasjonskraften og vertikal \"trykk-kraft\".\n\n## Beskrivelse\n\nHydrostatisk likevekt blir ofte benyttet i numeriske v\u00e6rmodeller for \u00e5 forenkle bevegelsesligningene, men gjelder strengt tatt ikke n\u00e5r luftpartiklene er i vertikal akselerasjon. For \u00e5 modellere kraftige konvektive systemer m\u00e5 konveksjonen parameteriseres eller en kan bruke ikke-hydrostatiske modeller.\n\nDet vil for eksempel v\u00e6re perioder med vesentlig vertikal akselerasjon i \"livsl\u00f8pet\" til en tordenbyge, der vertikalhastigheten kan komme opp i 20 til 25m/s.\n\n## Dybdestoff\n\n\n\n\n\nSkjematisk figur som beskriver hydrostatisk likevekt. Illustrasjon: met.no\n\n - Trykk (p) er definert som kraft (F) per flateenhet (A).\n - Masse (m) er definert som tetthet (r) multiplisert med volum (V).\n\nSe ogs\u00e5 illustrasjonen til h\u00f8yre.\n\nDet barometriske lufttrykket p\u00e5 ethvert sted i atmosf\u00e6ren tilsvarer vekten av lufta fra m\u00e5lepunktet opp til lufttomt rom. Trykket avtar med h\u00f8yde over havet og forskjellen i lufttrykket mellom to h\u00f8yder tilsvarer vekten av lufta mellom m\u00e5lepunktene.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le luftfuktighet p\u00e5 er ved hjelp av h\u00e5rhygrometer. H\u00e5rene trekker seg sammen ved t\u00f8rt v\u00e6r og utvider seg ved v\u00e5tt v\u00e6r. H\u00e5rene kobles sammen med en visermekanisme og en skala.\n\nModerne hygrometre best\u00e5r av et \"por\u00f8st\" stoff som inneholder en vannmengde proporsjonal med luftfuktigheten. Vannmengden i dette stoffet p\u00e5virker de elektroniske egenskapene til det. Dette omformes s\u00e5 til et elektronisk signal som er line\u00e6rt proporsjonal med luftfuktigheten.\n\nEn tredje m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 et m\u00e5l p\u00e5 vannmengden i atmosf\u00e6ren er ved hjelp av duggpunktspeil. Et speil med n\u00f8yaktig temperaturregulering avkj\u00f8les til det dannes dugg p\u00e5 speilet. Temperaturen dette skjer ved kalles duggpunktstemperatur.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet enkleste er \u00e5 kj\u00f8pe et kombinert tr\u00e5dl\u00f8st inne/ute termometer/hygrometer. Disse koster rundt kroner 600,- og er lette \u00e5 montere. Plassering og eksponering er som for et termometer.\n\nEt **hygrometer** er et instrument til \u00e5 m\u00e5le luftfuktighet.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le luftfuktighet p\u00e5 er ved hjelp av h\u00e5rhygrometer. H\u00e5rene trekker seg sammen ved t\u00f8rt v\u00e6r og utvider seg ved v\u00e5tt v\u00e6r. H\u00e5rene kobles sammen med en visermekanisme og en skala.\n\nModerne hygrometre best\u00e5r av et \"por\u00f8st\" stoff som inneholder en vannmengde proporsjonal med luftfuktigheten. Vannmengden i dette stoffet p\u00e5virker de elektroniske egenskapene til det. Dette omformes s\u00e5 til et elektronisk signal som er line\u00e6rt proporsjonal med luftfuktigheten.\n\nEn tredje m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 et m\u00e5l p\u00e5 vannmengden i atmosf\u00e6ren er ved hjelp av duggpunktspeil. Et speil med n\u00f8yaktig temperaturregulering avkj\u00f8les til det dannes dugg p\u00e5 speilet. Temperaturen dette skjer ved kalles duggpunktstemperatur.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet enkleste er \u00e5 kj\u00f8pe et kombinert tr\u00e5dl\u00f8st inne/ute termometer/hygrometer. Disse koster rundt kroner 600,- og er lette \u00e5 montere. Plassering og eksponering er som for et termometer.\n\n - WMOs anbefaling: Measurement of humidity\n\nH\u00f8st\n\n\n\n\n\nInnh\u00f8sting i kveldssol. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n\n\n\n\nH\u00f8stfarger i Skjellbreia i Vestre Toten. Foto: J\u00f8rn Ole Steina.\n\n**H\u00f8st** er overgangen fra sommer til vinter og den perioden av \u00e5ret normal d\u00f8gnmiddeltemperatur er mellom 10 og 0\u00baC (disse inkludert) og temperaturtendensen samtidig er fallende gjennom perioden.\n\nInnh\u00f8sting i kveldssol. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n\n\n\n\nH\u00f8stfarger i Skjellbreia i Vestre Toten. Foto: J\u00f8rn Ole Steina.\n\n**H\u00f8st** er overgangen fra sommer til vinter og den perioden av \u00e5ret normal d\u00f8gnmiddeltemperatur er mellom 10 og 0\u00baC (disse inkludert) og temperaturtendensen samtidig er fallende gjennom perioden.\n\n## Beskrivelse\n\nDersom et sted ikke har klimatologisk sommer, begynner h\u00f8sten f\u00f8rste dag temperaturen synker fra \u00e5rets normalmaksimum.\n\nH\u00f8stjevnd\u00f8gn\n\n**H\u00f8stjevnd\u00f8gn** er den ene av de to dagene i \u00e5ret da Sola st\u00e5r rett over Ekvator og natt og dag er like lange.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8stjevnd\u00f8gn er vanligvis 23. september. V\u00e5rjevnd\u00f8gn er den tilsvarende dagen om v\u00e5ren.\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\n - Temperatur\n\nH\u00f8ydeinversjoner\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\nH\u00f8ydem\u00e5ler\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\n\nCirrus-skyer: Eksempel p\u00e5 h\u00f8y skytype. Foto: Hans Waagen.\n\n**H\u00f8ye skyer** er skyer som har skybase ca 3-10 km over bakkeniv\u00e5.\n\n**H\u00f8yfjellsklima** eller alpint klima beskriver klimaet i h\u00f8ytliggende landomr\u00e5der.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8yfjellsklima inng\u00e5r imidlertid ikke i den generelle klimaklassifikasjonen, men kjennetegnes ved at temperaturen som regel er lavere, og dette er mest markert om sommeren. Forskjellen mellom dag- og nattemperatur er ogs\u00e5 forholdsvis stor. P\u00e5 dagtid er sterkere, med betydelig mer ultrafiolett str\u00e5ling sammenliknet med lavlandet. Om natta er ogs\u00e5 utstr\u00e5lingen fra bakken sterkere. I tillegg er luften renere og dens absolutte luktighet lavere.\n\nP\u00e5 en m\u00e5te kan det v\u00e6re enklere \u00e5 beskrive klimaet i fjellet enn i lavlandet. I lavlandet er det store kontraster mellom kystklimaet p\u00e5 Vestlandet og innlandsklimaet i dalf\u00f8rene p\u00e5 \u00d8stlandet. Fjellene som er i mellom stenger for utvekslingen av luft. I h\u00f8yfjellet er det mindre som stenger, og lufta fra havet i vest kan g\u00e5 mer uhindret over store avstander, for eksempel p\u00e5 tvers over S\u00f8r-Norge til de svenske fjellene.\n\n## Dybdestoff\n\nStore h\u00f8yder resulterer i lavere lufttrykk og dermed redusert oksygeninnhold per volumenhet. I et gitt volum med luft vil det med andre ord ved \u00f8kende h\u00f8yde v\u00e6re mindre oksygenmolekyler til stede. P\u00e5 2000 m o.h. er det bare i underkant av 80\u00a0% av oksygenet som er tilgjengelig sammenliknet med forholdene ved havniv\u00e5. P\u00e5 3000 m o.h. er det sunket til 70\u00a0%.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Innlandsklima\n - Kystklima\n - Polarklima\n\nH\u00f8ylandsklima\n\n**H\u00f8yfjellsklima** eller alpint klima beskriver klimaet i h\u00f8ytliggende landomr\u00e5der.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8yfjellsklima inng\u00e5r imidlertid ikke i den generelle klimaklassifikasjonen, men kjennetegnes ved at temperaturen som regel er lavere, og dette er mest markert om sommeren. Forskjellen mellom dag- og nattemperatur er ogs\u00e5 forholdsvis stor. P\u00e5 dagtid er sterkere, med betydelig mer ultrafiolett str\u00e5ling sammenliknet med lavlandet. Om natta er ogs\u00e5 utstr\u00e5lingen fra bakken sterkere. I tillegg er luften renere og dens absolutte luktighet lavere.\n\nP\u00e5 en m\u00e5te kan det v\u00e6re enklere \u00e5 beskrive klimaet i fjellet enn i lavlandet. I lavlandet er det store kontraster mellom kystklimaet p\u00e5 Vestlandet og innlandsklimaet i dalf\u00f8rene p\u00e5 \u00d8stlandet. Fjellene som er i mellom stenger for utvekslingen av luft. I h\u00f8yfjellet er det mindre som stenger, og lufta fra havet i vest kan g\u00e5 mer uhindret over store avstander, for eksempel p\u00e5 tvers over S\u00f8r-Norge til de svenske fjellene.\n\n## Dybdestoff\n\nStore h\u00f8yder resulterer i lavere lufttrykk og dermed redusert oksygeninnhold per volumenhet. I et gitt volum med luft vil det med andre ord ved \u00f8kende h\u00f8yde v\u00e6re mindre oksygenmolekyler til stede. P\u00e5 2000 m o.h. er det bare i underkant av 80\u00a0% av oksygenet som er tilgjengelig sammenliknet med forholdene ved havniv\u00e5. P\u00e5 3000 m o.h. er det sunket til 70\u00a0%.\n\n**H\u00f8ytrykk** (el. antisyklon) er et omr\u00e5de hvor lufttrykket p\u00e5 en flate (f.eks bakken) er h\u00f8yere enn omgivelsene.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8ytrykk kjennetegnes med nedsynking av t\u00f8rr kald luft over et stort omr\u00e5de. Lufta virker skyoppl\u00f8sende og f\u00f8rer til stabilt v\u00e6r og opphold. Om vinteren kan et h\u00f8ytrykk ogs\u00e5 medf\u00f8re kaldt v\u00e6r. Dersom lufta f\u00f8res ned over en varm fuktig flate kan det dannes t\u00e5ke eller lave lagskyer.\n\nLufta str\u00f8mmer med klokka rundt et h\u00f8ytrykk (motsatt p\u00e5 s\u00f8rlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet n\u00e6r bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra h\u00f8ytrykksomr\u00e5det, m\u00e5 den erstattes av luft fra h\u00f8yere luftlag. Derfor oppst\u00e5r det nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedb\u00f8r) i et h\u00f8ytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rer til svake vinder. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at stabile forhold med svake vinder begunstiger t\u00e5kedannelse.\n\n## Varme h\u00f8ytrykk\n\nMan tenker helst p\u00e5 de store (horisontalt og vertikalt) H-omr\u00e5dene i subtropiske str\u00f8k ca 30gr. N/S (f.eks. n\u00e6r Azorene). De ligger ofte n\u00e6rmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (p\u00e5 N-hemisf\u00e6re). Om sommeren er de typiske for havomr\u00e5dene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. V\u00e6rforholdene i selve h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene preges av pent v\u00e6r. Men n\u00e5r de varme fuktige luftmassene avkj\u00f8les i polare str\u00f8k blir det disig og t\u00e5ke/yr (maritim varmluft).\n\n## Kalde h\u00f8ytrykk\n\nHer mener man de typiske vinterh\u00f8ytrykkene som dannes mest p.g.a. sn\u00f8dekt land i polare str\u00f8k. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkj\u00f8lingen fra bakken f\u00f8rer til lavt trykk i h\u00f8yere luftlag og h\u00f8yt trykk i lavt niv\u00e5 (\\<10.000ft). Disse h\u00f8ytrykkene blokkerer ikke s\u00e6rlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren.\n\n## Dybdestoff\n\nP\u00e5 polarfronten dannes lavtrykk i grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer b\u00f8lgetoppene. Mellom to b\u00f8lgetopper m\u00e5 det v\u00e6re en b\u00f8lgedal, denne kan vi kalle h\u00f8ytrykksrygg. I ryggen vil det v\u00e6re antisyklonal str\u00f8mning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik b\u00f8lgedal/h\u00f8ytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt s\u00f8r.\n\n**H\u00f8ytrykk** (el. antisyklon) er et omr\u00e5de hvor lufttrykket p\u00e5 en flate (f.eks bakken) er h\u00f8yere enn omgivelsene.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8ytrykk kjennetegnes med nedsynking av t\u00f8rr kald luft over et stort omr\u00e5de. Lufta virker skyoppl\u00f8sende og f\u00f8rer til stabilt v\u00e6r og opphold. Om vinteren kan et h\u00f8ytrykk ogs\u00e5 medf\u00f8re kaldt v\u00e6r. Dersom lufta f\u00f8res ned over en varm fuktig flate kan det dannes t\u00e5ke eller lave lagskyer.\n\nLufta str\u00f8mmer med klokka rundt et h\u00f8ytrykk (motsatt p\u00e5 s\u00f8rlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet n\u00e6r bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra h\u00f8ytrykksomr\u00e5det, m\u00e5 den erstattes av luft fra h\u00f8yere luftlag. Derfor oppst\u00e5r det nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedb\u00f8r) i et h\u00f8ytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rer til svake vinder. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at stabile forhold med svake vinder begunstiger t\u00e5kedannelse.\n\n## Varme h\u00f8ytrykk\n\nMan tenker helst p\u00e5 de store (horisontalt og vertikalt) H-omr\u00e5dene i subtropiske str\u00f8k ca 30gr. N/S (f.eks. n\u00e6r Azorene). De ligger ofte n\u00e6rmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (p\u00e5 N-hemisf\u00e6re). Om sommeren er de typiske for havomr\u00e5dene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. V\u00e6rforholdene i selve h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene preges av pent v\u00e6r. Men n\u00e5r de varme fuktige luftmassene avkj\u00f8les i polare str\u00f8k blir det disig og t\u00e5ke/yr (maritim varmluft).\n\n## Kalde h\u00f8ytrykk\n\nHer mener man de typiske vinterh\u00f8ytrykkene som dannes mest p.g.a. sn\u00f8dekt land i polare str\u00f8k. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkj\u00f8lingen fra bakken f\u00f8rer til lavt trykk i h\u00f8yere luftlag og h\u00f8yt trykk i lavt niv\u00e5 (\\<10.000ft). Disse h\u00f8ytrykkene blokkerer ikke s\u00e6rlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren.\n\n## Dybdestoff\n\nP\u00e5 polarfronten dannes lavtrykk i grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer b\u00f8lgetoppene. Mellom to b\u00f8lgetopper m\u00e5 det v\u00e6re en b\u00f8lgedal, denne kan vi kalle h\u00f8ytrykksrygg. I ryggen vil det v\u00e6re antisyklonal str\u00f8mning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik b\u00f8lgedal/h\u00f8ytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt s\u00f8r.\n\nH\u00f8ytrykksrygg\n\n\n\n\n\nDet skraverte omr\u00e5det viser en h\u00f8ytrykksrygg. Illustrasjon: met.no\n\n**H\u00f8ytrykksrygger** eller bare rygger, er v-formede isobarm\u00f8nstre som bare oppst\u00e5r i h\u00f8ytrykk. Tilsvarende for lavtrykk, kalles tr\u00e5g.\n\nH\u00f8ytrykksrygger\n\n\n\n\n\nDet skraverte omr\u00e5det viser en h\u00f8ytrykksrygg. Illustrasjon: met.no\n\n**H\u00f8ytrykksrygger** eller bare rygger, er v-formede isobarm\u00f8nstre som bare oppst\u00e5r i h\u00f8ytrykk. Tilsvarende for lavtrykk, kalles tr\u00e5g.\n\nH\u00f8yvann\n\n**Flo** eller h\u00f8yvann er den h\u00f8yeste vannstanden i den daglige variasjonen av tidevann.\n\n## Beskrivelse\n\nTida mellom to p\u00e5f\u00f8lgende h\u00f8yvann er ca. 12 timer og 25 minutter, det vil si et halvt m\u00e5ned\u00f8gn. Flo f\u00f8lger i prinsippet m\u00e5nens gang rundt jorda, og er sterkest p\u00e5 den sida av jorda der m\u00e5nen er. Det er ogs\u00e5 flo p\u00e5 motsatt side, men der er virkninga av m\u00e5nen litt svakere, og h\u00f8yvannet blir derfor litt lavere.\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 \"ring rundt sola\". Foto: Jan Mostr\u00f8m/met.no\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 bisol. Foto: Rasmus Benestad/met.no\n\nEn annen variant av dette v\u00e6rtegnet er \"Ring rundt sola betyr v\u00e6romslag og nedb\u00f8r\".\n\n## Beskrivelse\n\nDe store sammenhengende skysystemene som vanligvis beveger seg fra vest mot \u00f8st p\u00e5 v\u00e5re breddegrader viser seg ofte f\u00f8rst som et lag av tynne gjennomsiktige skyer. Disse skyene befinner seg h\u00f8yt oppe i troposf\u00e6ren og best\u00e5r av iskrystaller. N\u00e5r sola skinner gjennom slike skyer, brytes lysstr\u00e5lene.\n\nIskrystallene virker som sm\u00e5 prismer. Lysbrytningen f\u00f8rer til forskjellige lysm\u00f8nstre p\u00e5 himmelen, ofte i forskjellige farger. Det vanligste er en ring rundt sola, men ogs\u00e5 enkelte sterkt lysende \"flekker\" eller streker kan vises. Disse kalles blant annet bisol, v\u00e6rsol, solulv.\n\nDe forskjellige optiske fenomenene forteller at observat\u00f8ren ser skyer i ytterkanten av et nedb\u00f8romr\u00e5de. Et varsel som ofte sl\u00e5r til er da at skyene vil tilta i mengde og tykkelse, sola forsvinner og nedb\u00f8r vil falle om noen timer, kanskje neste dag. Det kommer regn eller sn\u00f8, avhengig av \u00e5rstida.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n**Vulkansk aske** (eng. volcanic ash) finnes i atmosf\u00e6ren og er en stor sikkerhetsrisiko for luftfarten.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nVulkansk aske er vanskelig \u00e5 oppdage fra et fly og den synes ikke p\u00e5 v\u00e6rradaren. Det eneste kjente motmiddelet er \u00e5 legge om rutene, det vil si \u00e5 fly rundt, over eller under askeskyen. Asken er farlig av flere grunner:\n\n - Det farligste fenomenet er at askepartiklenes smeltepunkt er lavere enn turbinmotorenes arbeidstemperatur. Dette f\u00f8rer til at asken smelter til en tyktflytende, lavalignende masse, som sakte flyter bakover i motoren og kveler den. Uten motorkraft blir jetfly forvandlet til glidefly, om enn d\u00e5rlige s\u00e5dan.\n - Langt oppe i atmosf\u00e6ren, der de store passasjerflyene ferdes, er det sv\u00e6rt t\u00f8rt. N\u00e5r et fly flyr gjennom en askesky, gnisser askepartiklene mot flykroppen og genererer statisk elektrisitet. Dette kan observeres som mange sm\u00e5 elektriske utladninger, St. Elms ild. Disse utladningene f\u00f8rer til forstyrrelser i radiosambandet, slik at besetningen ikke f\u00e5r varslet noen eller bedt om assistanse.\n - Askepartiklene er veldig harde, og har skarpe kanter, noe som gj\u00f8r at alle fremovervendte overflater effektivt blir sandbl\u00e5st. Spesielt utsatt er frontvinduene, som blir matte, og flygerene mister sikten fremover.\n - R\u00f8rene til friskluftinntak og lignende kan bli s\u00e5 kraftig sandbl\u00e5st at det f\u00f8rer til brudd.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nKart over Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC) ansvarsomr\u00e5der. Illustrasjon: ICAO\n\nLuftfartsindustrien ble for alvor oppmerksom p\u00e5 vulkansk aske som en sikkerhetsrisiko 24. juni 1982, da British Airways flight 9, en Boeing 747, p\u00e5 vei fra London til Auckland fl\u00f8y inn i en askesky fra den indonesiske vulkanen Mount Galunggung. Alle fire motorene stoppet, og flyet var n\u00e6r ved \u00e5 havarere med 263 personer om bord. Kaptein Eric Moody sin annonsering over h\u00f8ytaleranlegget til passasjerene har g\u00e5tt inn i luftfartshistorien som tidenes underdrivelse:\n\n\u00abLadies and gentlemen, this is your captain speaking. We have a small problem. All four engines have stopped. We are doing our damnedest to get it under control. I trust you are not in too much distress.\u00bb\n\n## Samarbeid\n\nEtter hendelsen i 1982 (som senere ble kalt \u00abthe Jakarta Incident\u00bb) ble det opprettet flere Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC), som har som oppgave \u00e5 utstede varsler om vulkansk aske i atmosf\u00e6ren: Volcanic ash advisory (VAA).\n\nVolcanic Ash Advisory Centre er en del av International Airways Volcano Watch (IAVW). Dette er et internasjonalt system satt i gang av ICAO for \u00e5 identifisere omr\u00e5der med vulkansk aske og \u00e5 varsle bevegelsene til disse gjennom \u00e5 utstede Notam og SIGMET. Observasjoner kommer fra satellitter, fly som er underveis, vulkanobservatorier og andre organisasjoner.\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som formidler observasjoner om askeskyer og varsler om spredningen av dem.\n\n## Eksterne lenker\nICAO\n\n**International Civil Aviation Organisation** (ICAO), eller Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, er en FN-organisasjon som har ansvaret for \u00e5 vedlikeholde og utvikle regelverket for internasjonal sivil luftfart.\n\n## Beskrivelse\n\nOrganisasjonen stiller krav til organiseringen av flyv\u00e6rtjenester i hvert enkelt medlemsland. For milit\u00e6r flyvirksomhet f\u00f8lges omtrent de samme retningslinjene for flyv\u00e6rtjenester. V\u00e6rtjenester for sivil flytrafikk reguleres gjennom ICAOs regelverk.\n\n**Standardatmosf\u00e6ren** eller ISA (ICAO Standard Atmosphere), er en hypotetisk \"gjennomsnittsatmosf\u00e6re\" der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nStandardatmosf\u00e6ren brukes som referanse for h\u00f8ydem\u00e5lere i fly ved distanseflyvning. Fordi h\u00f8ydem\u00e5lerne til to fly som m\u00f8tes begge er kalibrert etter standardatmosf\u00e6ren, risikerer de ikke \u00e5 kollidere. P\u00e5 den andre siden viser h\u00f8ydem\u00e5lerne feil h\u00f8yde i forhold til virkeligheten (sann h\u00f8yde) og andre prosedyrer brukes derfor under avgang og landing.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturen i havets niv\u00e5 til 15\u00b0C i Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes:\n\n - lufttrykket i havets niv\u00e5 til 1013.25hPa\n - temperaturendringen med h\u00f8yden (lapse rate) til -0.65\u00b0/100m\n - tropopauseh\u00f8yde/-temp til 11000m/-57\u00b0\n\n**IGA-prognose** (International General Aviation) er et meteorologisk varsel for et bestemt omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nVarselet er skrevet dels i kodeform, dels i forkortet engelsk klartekst. Varselet gjelder fra bakken og opp til og med 10.000 fot (FL100).\n\nDet er laget spesielt med tanke p\u00e5 VFR-flyvning og inneholder informasjon om forventet:\n\n - Bakkevind\n - Vind i 2000 ft, FL050 og FL070\n - Temperatur,\n - V\u00e6r\n - Sikt\n - Skymengde og skyh\u00f8yde\n - Nullisoterm\n - Ising\n - Turbulens\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nDet blir laget IGA-prognoser for fire omr\u00e5der:\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene mellom 62\u00b0N og 65\u00b0N\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Nordland og Troms, dalene rundt Bardufoss, kyst- og fjordstr\u00f8kene i Finnmark, og Finnmarksvidda.\n\nIGA-prognose\n\n**IGA-prognose** (International General Aviation) er et meteorologisk varsel for et bestemt omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nVarselet er skrevet dels i kodeform, dels i forkortet engelsk klartekst. Varselet gjelder fra bakken og opp til og med 10.000 fot (FL100).\n\nDet er laget spesielt med tanke p\u00e5 VFR-flyvning og inneholder informasjon om forventet:\n\n - Bakkevind\n - Vind i 2000 ft, FL050 og FL070\n - Temperatur,\n - V\u00e6r\n - Sikt\n - Skymengde og skyh\u00f8yde\n - Nullisoterm\n - Ising\n - Turbulens\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nDet blir laget IGA-prognoser for fire omr\u00e5der:\n\n - S\u00f8rlige og s\u00f8r\u00f8stlige deler av Oslo AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Stavanger AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene mellom 62\u00b0N og 65\u00b0N\n## Beskrivelse\n\nKlimapanelet ble nedsatt i 1988 av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs milj\u00f8program (UNEP) og settes sammen med en ny gruppe forskere for hver rapport. F\u00f8rst utnevenes forskere fra hver av de ulike landene som er med. Deretter jobber forskerne sammen i grupper ut fra sine fagfelt.\n\nForskerne jobber sammen etter konsensusprinsippet, det vil si at alle medlemmer m\u00e5 v\u00e6re enige om innholdet i rapporten. De vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosio-\u00f8konomiske litteratur som er relevant for \u00e5 forst\u00e5 risikoen for menneskeskapte klimaendringer og potensielle virkninger, samt mulige tiltak og tilpasninger. Vurderingene skal v\u00e6re objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering.\n\nInformasjonen Klimapanelet framskaffer skal v\u00e6re relevant for beslutningstakere, men politisk n\u00f8ytral. Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overv\u00e5king av klimarelevante parametere. Involverte fagfolk og institusjoner dekker et vidt spekter innen fagfelt som meteorologi, oseanografi, overv\u00e5king, geofysikk, geologi og atmosf\u00e6rekjemi.\n\nKjernen i IPCC sitt arbeid er \u00e5 sammenstille all forskning som er utgitt siden forrige hovedrapport i \u00e9n rapport. FN har produsert 4 hovedrapporter (i 1990, 1995, 2001 og 2007), som hver best\u00e5r av delrapporter. Delrapport 1 om det vitenskapelige grunnlaget pr\u00f8ver \u00e5 gi svar p\u00e5 hva som har skjedd og vil skje med klimaet og hva som p\u00e5virker denne utviklingen. Denne delrapporten danner hovedgrunnlaget for Klimapanelets konklusjoner omkring menneskeskapt global oppvarming.\n\n## Dybdestoff\n\nDet p\u00e5st\u00e5s i enkelte fora at store grupper forskere er uenige i IPCC sitt arbeid. En mer korrekt formulering er nok: *Noen* forskere er uenige i *noen*av konklusjonene fra FNs Klimapanel. Forklaringen er som f\u00f8lger:\n\nKlimapanelet konkluderer med at det er 90\u00a0% sannsynlighet for at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming de siste 50 \u00e5rene. 90\u00a0% sannsynlighet er en nesten uovertruffen sannsynlighet for en teori i naturvitenskapene. Det er veldig f\u00e5 teorier som finner st\u00f8tte p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Derfor er konklusjonen ang\u00e5ende den globale middeltemperaturen n\u00e6rmest uangripelig.\n\nTeorien om menneskeskapte klimaendringer har holdt seg siden f\u00f8r FNs Klimapanel begynte med sine rapporter p\u00e5 slutten av 1980-\u00e5rene, og har blitt bekreftet, og tilskrevet stadig h\u00f8yere sannsynlighet, i hver av de fire rapportene. Men FNs Klimapanel kommer jo med en rekke andre konklusjoner i tillegg, som alle er tillagt et eller annet sannsynlighetsniv\u00e5. Disse sannsynlighetsniv\u00e5ene g\u00e5r for eksempel ned jo mer regional man blir i sine konklusjoner (vi kan ikke si at temperaturutviklingen i Oslo, heller ikke i Norge, er prim\u00e6rt menneskeskapt selv om vi kan si det p\u00e5 global og faktisk ogs\u00e5 kontinental skala). Sannsynlighetsniv\u00e5et g\u00e5r ogs\u00e5 typisk ned n\u00e5r man begynner \u00e5 snakke om nedb\u00f8r og vind, ikke bare temperatur. Vi er ogs\u00e5 mindre sikre p\u00e5 mange av effektene av klimaendringene. Med den rivende utviklingen som foreg\u00e5r p\u00e5 modellutvikling, regnekapasitet, prosessforst\u00e5else og datagrunnlag er det \u00e5 forvente at hver ny klimarapport gir en bedre forst\u00e5else av klimasystemet og klimaendringer og effektene av dette p\u00e5 regional skala, i flere variable osv.\n\nEn skal ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at kritikken mot konklusjonene til FNs klimapanel faktisk g\u00e5r begge veier: Noen hevder at menneskenes innvirkning p\u00e5 klimaet er overvurdert, mens andre mener at den er undervurdert. Konklusjonene fra FNs klimapanel er f\u00f8lgelig mer \"midt p\u00e5 treet\" enn det man ofte kan f\u00e5 inntrykk av.\n\nForskning foreg\u00e5r ved at ideer foresl\u00e5s (\"hypoteser formuleres\") og testes. Hvis de ikke holder under test m\u00e5 de forkastes. Hypotesen om at de siste 40 til 50 \u00e5rs globale temperaturutvikling hovedsakelig er for\u00e5rsaket av menneskeskapte klimagassutslipp har v\u00e6rt utsatt for testing ved hjelp av en rekke forskjellige vitenskapelige metoder og angrepsvinkler, av forskere p\u00e5 universiteter og forskningsinstitusjoner verden rundt. Den har alltid best\u00e5tt testene. Kan den feile engang? Ja, den kan det. Det er ikke veldig sannsynlig, men den kan det.\n\nDelrapport I, som tar for seg den klimavitenskapelige forst\u00e5elsen av klimaendringene, baserer seg p\u00e5 et grunnlag som omfatter mer enn 5000 forskningsarbeider publisert i vitenskapelige tidsskrift. Selve rapporten er skrevet av 152 forskere. I tillegg deltok 450 forskere som bidragsytende forfattere. Med andre ord har omkring 600 personer med relevant bakgrunn v\u00e6rt involvert i skrivingen. 75 prosent av dem som skrev den fjerde rapporten i 2007 var nye, og deltok ikke ved skrivingen av den tredje hovedrapporten fra 2001. Ca. 600 personer har kommentert de to utkastene i to h\u00f8ringsrunder, og det er behandlet mer enn 30 000 kommentarer. Sammendraget for beslutningstakere er i tillegg godkjent enstemmig av alle av FNs medlemsland som er med i arbeidet, blant disse alle de store landene.\n\n**Standardatmosf\u00e6ren** eller ISA (ICAO Standard Atmosphere), er en hypotetisk \"gjennomsnittsatmosf\u00e6re\" der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nStandardatmosf\u00e6ren brukes som referanse for h\u00f8ydem\u00e5lere i fly ved distanseflyvning. Fordi h\u00f8ydem\u00e5lerne til to fly som m\u00f8tes begge er kalibrert etter standardatmosf\u00e6ren, risikerer de ikke \u00e5 kollidere. P\u00e5 den andre siden viser h\u00f8ydem\u00e5lerne feil h\u00f8yde i forhold til virkeligheten (sann h\u00f8yde) og andre prosedyrer brukes derfor under avgang og landing.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturen i havets niv\u00e5 til 15\u00b0C i Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes:\n\n - lufttrykket i havets niv\u00e5 til 1013.25hPa\n - temperaturendringen med h\u00f8yden (lapse rate) til -0.65\u00b0/100m\n - tropopauseh\u00f8yde/-temp til 11000m/-57\u00b0\n\nITCZ\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n**Iskorn** (eng. ice pellets) er regndr\u00e5per som fryser til is f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nHarde og blanke kuler p\u00e5 opptil 0,5 cm, kan hende med vannkjerne. Iskorn tyder p\u00e5 bakkeinversjon, med underkj\u00f8lte dr\u00e5per over.\n\n**Indian Summer** brukes vanligvis om en periode med rolig og ganske varmt v\u00e6r utp\u00e5 h\u00f8sten \u2013 f\u00f8r vinteren setter inn.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nV\u00e6ret er preget av lite vind, lite skyer og gjerne litt disig med lokal morgent\u00e5ke over landomr\u00e5dene. Perioden b\u00f8r helst inntreffe etter den f\u00f8rste frosten. Klimatisk betyr dette gjerne oktober eller november p\u00e5 det som tilsvarer norske breddegrader, i hvert fall etter h\u00f8stjevnd\u00f8gn. Tilsvarende april eller mai eller etter v\u00e5rjevnd\u00f8gn p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule.\n\nDen kan vare fra noen f\u00e5 dager til en uke eller mer. N\u00e5r vi derfor av og til snakker om en Indian Summer allerede i september trekker vi nok definisjonen litt langt. En varm periode p\u00e5 disse tider m\u00e5 nok mer betegnes som en forlengelse av sommeren, og ikke en egen \"atp\u00e5sommer\" etter at det har v\u00e6rt ganske kj\u00f8lig en periode.\n\n## Historikk\n\nBegrepet Indian Summer har eksistert i over 200 \u00e5r, men det finnes ingen internasjonal, samstemt definisjon. Noen har fors\u00f8kt seg med \u00e5 definere den som en uvanlig varm periode med temperaturer over 20 grader, som inntreffer utp\u00e5 h\u00f8sten, etter en periode med kj\u00f8ligere v\u00e6r. Det er en grei definisjon, men f\u00f8lelsen av sommer kan nok ogs\u00e5 inntre selv om temperaturen ikke n\u00e5r opp i 20 grader. Andre mener at en Indian Summer minst m\u00e5 ha 21 grader i en syv dagers tid, etter at man har passert h\u00f8stjevnd\u00f8gn.\n\nIndian Summer oppsto sannsynligvis en gang sent p\u00e5 1700-tallet eller tidlig p\u00e5 1800-tallet. Flere kilder angir to forskjellige forfattere som skal ha brukt betegnelsen p\u00e5 en v\u00e6rmessig rolig periode p\u00e5 det nordamerikanske kontinentet: Etter at sommerens varme med tordenbyger og tornadoer var forbi, men f\u00f8r de kalde og turbulente vinterstormene satte i gang. I denne overgangsperiode kan en ofte oppleve en periode med rolig og pent v\u00e6r.\n\nPerioden kan ha f\u00e5tt navnet fordi indianerne brukte den til jakt og fangst, og til \u00e5 h\u00f8ste inn det siste av vinterforr\u00e5det.Andre mener at indianerne under perioden med indianerkriger benyttet denne perioden til \u00e5 angripe hvite nybyggere. Derav navnet. Men samtidig hevdes at det f\u00f8derale h\u00e6ren benyttet den samme perioden til straffeekspedisjoner etter indianere som hadde angrepet nybyggerbosettinger. Alts\u00e5 flere mulige historiske forklaringer.\n\nDet kan ogs\u00e5 v\u00e6re en forklaring at en slik rolig mellomperiode mellom h\u00f8st og vinter var mye vanligere i indianerterritoriene enn langs den nordamerikanske \u00f8stkysten.\n\nFra de nordamerikanske s\u00f8rstatene skal Indian Summer ha blitt brukt som navn p\u00e5 den varmeste perioden av sommeren, fra slutten av juli til slutten av august, omtrent sammenfallende med Hundedagene. Den siste forklaringen til navnet stammer fra Asia. Det sies at skipene som krysset det indiske hav ble tyngre lastet og seilte med hyppigere frekvens i sommerperioden, da v\u00e6ret vanligvis var ganske rolig. Mange skip skal ha hatt et lastemerke IS p\u00e5 skroget, p\u00e5 det niv\u00e5 som ble ansett trygt gjennom den indiske sommer \u2013 Indian Summer.\n\n## Dybdestoff\n\nSelv om begrepet Indian Summer bare har v\u00e6rt i bruk i et par hundre \u00e5r, har selve v\u00e6rfenomenet eksistert i uminnelige tider. Derfor finnes fra gammelt av mange forskjellige slags navn p\u00e5 en slik rolig og ganske varm periode:\n\n - I tidligere tiders Europa hadde man for eksempel altweibersommer, allehelgensommer, St.Martins sommer og sankt Lukas sommer.\n - Sankt Lukas har sin katolske helgendag 18. oktober.\n - I Italia ventet man en varm periode i november, og feiret denne gjerne i forbindelse med Sankt Martins dag 11. november. (P\u00e5 norsk kalles denne dagen Mortensdagen, og da spiser man mortensg\u00e5s. I brystbenet til g\u00e5sa sp\u00e5dde man s\u00e5 vinterv\u00e6ret. Hvite flekker betydde sn\u00f8, brune flekker frost og kulde. Var beinet r\u00f8dt etter steikingen skulle det bli en streng vinter med mye kulde og sn\u00f8. Men var det hvitt ville vinteren bli mild med lite sn\u00f8).\n - I Sverige henger bruker man gjerne betegnelsen Brittsommer i stedet for Indian Summer. Dette henger sammen med sammen med navnedagen til Britta og Birgitta, som er 7. oktober, akkurat passe tidspunkt for en liten Indian Summer etter det klima man har i det meste av Sverige. Det ble holdt et eget h\u00f8stmarked p\u00e5 de tider, og ofte slo det til med en noe varmere periode omtrent da.\n - Husmannssommer eller fattigmannssommer er andre betegnelser, fordi husmennene gjerne benyttet fine h\u00f8stdager til innh\u00f8sting for eget bruk, etter at sl\u00e5tt og potetopptaking for storbonden var unnagjort.\n - Andre steder heter det f.eks.grevlingsommer, fordi grevlingen ogs\u00e5 benytter anledningen i rolig og varmt h\u00f8stv\u00e6r til \u00e5 samle forr\u00e5d av mat for vinteren.\n\nDiverse popl\u00e5ter og filmer b\u00e6rer tittelen Indian Summer. Blant annet l\u00e5ta Indian Summer p\u00e5 The Doors album Morrison Hotel fra 1970.\n\n**Individuell b\u00f8lgeh\u00f8yde** er h\u00f8yden mellom en b\u00f8lgedal og etterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopp.\n\n## Beskrivelse\n\nMaksimal individuell b\u00f8lgeh\u00f8yde i en periode p\u00e5 20 minutter vil alltid v\u00e6re h\u00f8yere enn signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, normalt med en faktor p\u00e5 ca. 1,6. For eksempel vil en varslet b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 2,0 meter gi individuelle b\u00f8lger (enkeltb\u00f8lger) p\u00e5 ca. 3 meter.\n\nInfrar\u00f8d str\u00e5ling\n\n**Infrar\u00f8d str\u00e5ling** er varmen som str\u00e5les fra jorda ut i verdensrommet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er ikke bare sola som utstr\u00e5ler energi (varme). Jordas overflate absorberer ultrafiolett (kortb\u00f8lget) str\u00e5ling fra Sola. Men jordoverflaten, atmosf\u00e6ren og skyene sender ogs\u00e5 ut str\u00e5ling. Infrar\u00f8d str\u00e5ling omtales i dagligtale som varmestr\u00e5ling. Infrar\u00f8d str\u00e5ling er \"langb\u00f8lget str\u00e5ling\".\n\nAtmosf\u00e6ren absorberer mye av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen. Drivhusgassene, som for ekeksempel vanndamp, ozon og karbondioksid fanger opp de infrar\u00f8de str\u00e5lene, og reflekterer dem. Dermed beholder jorda s\u00e5pass mye varme at det klimaet vi i dag kjenner, opprettholdes.\n\n\nInstabilitet\n\n**Instabilitet** er at atmosf\u00e6ren har kommet ut av sin likevektstilstand.\n\n## Typer\n\nI atmosf\u00e6ren har en flere typer instabilitet. De viktigste er:\n\n - Statisk instabilitet\n - Baroklin instabilitet\n\nInstabilitet\n\n**Instabilitet** er at atmosf\u00e6ren har kommet ut av sin likevektstilstand.\n\n## Typer\n\nI atmosf\u00e6ren har en flere typer instabilitet. De viktigste er:\n\n - Statisk instabilitet\n - Baroklin instabilitet\n\nInstabilitetslavtrykk\n\n**Instabilitetslavtrykk** er lavtrykk som dannes over havet p\u00e5 vinteren, s\u00e6rlig n\u00e5r det er stor forskjell i havtemperatur og lufttemperatur (se instabilitet).\n\n## Beskrivelse\n\nEn kraftig byge er et slags instabilitetslavtrykk p\u00e5 sv\u00e6rt liten skala. Tropiske sykloner og polare lavtrykk er eksempler p\u00e5 instabilitetslavtrykk p\u00e5 st\u00f8rre skala. Instabilitetslavtrykk skyldes store temperaturforskjeller i vertikal retning og har ingen fronter, i motsetning til et frontlavtrykk.\n\nInstabilitetslavtrykk er knyttet til omr\u00e5der med kraftig konveksjon. De forekommer normalt over hav der tilf\u00f8rsel av fuktighet og varme fra havoverflaten gir stor vertikal temperaturgradient (lapse rate) og gode vilk\u00e5r for vekst av bygeskyer av typen Cumulus og Cumulonimbus. Diameteren er mindre enn for frontlavtrykk, oftest i intervallet 50-1000 km.\n\nSiden instabilitetslavtrykk er knyttet til omr\u00e5der med sterk vertikalbevegelse i skyene, kan de produsere kraftige vinder knyttet til innstr\u00f8mning under skybasen, og ogs\u00e5 fallvinder knyttet til nedb\u00f8rsutl\u00f8sning.\n\n**Instrument meteorological conditions** (IMC) er v\u00e6rforhold som utelukker en pilot fra \u00e5 fly etter visuelle flygeregler (VFR), i motsetning til visual meteorological conditions.\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n**Vulkansk aske** (eng. volcanic ash) finnes i atmosf\u00e6ren og er en stor sikkerhetsrisiko for luftfarten.\n\n## Beskrivelse\n\nVulkansk aske er vanskelig \u00e5 oppdage fra et fly og den synes ikke p\u00e5 v\u00e6rradaren. Det eneste kjente motmiddelet er \u00e5 legge om rutene, det vil si \u00e5 fly rundt, over eller under askeskyen. Asken er farlig av flere grunner:\n\n - Det farligste fenomenet er at askepartiklenes smeltepunkt er lavere enn turbinmotorenes arbeidstemperatur. Dette f\u00f8rer til at asken smelter til en tyktflytende, lavalignende masse, som sakte flyter bakover i motoren og kveler den. Uten motorkraft blir jetfly forvandlet til glidefly, om enn d\u00e5rlige s\u00e5dan.\n - Langt oppe i atmosf\u00e6ren, der de store passasjerflyene ferdes, er det sv\u00e6rt t\u00f8rt. N\u00e5r et fly flyr gjennom en askesky, gnisser askepartiklene mot flykroppen og genererer statisk elektrisitet. Dette kan observeres som mange sm\u00e5 elektriske utladninger, St. Elms ild. Disse utladningene f\u00f8rer til forstyrrelser i radiosambandet, slik at besetningen ikke f\u00e5r varslet noen eller bedt om assistanse.\n - Askepartiklene er veldig harde, og har skarpe kanter, noe som gj\u00f8r at alle fremovervendte overflater effektivt blir sandbl\u00e5st. Spesielt utsatt er frontvinduene, som blir matte, og flygerene mister sikten fremover.\n - R\u00f8rene til friskluftinntak og lignende kan bli s\u00e5 kraftig sandbl\u00e5st at det f\u00f8rer til brudd.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nKart over Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC) ansvarsomr\u00e5der. Illustrasjon: ICAO\n\nLuftfartsindustrien ble for alvor oppmerksom p\u00e5 vulkansk aske som en sikkerhetsrisiko 24. juni 1982, da British Airways flight 9, en Boeing 747, p\u00e5 vei fra London til Auckland fl\u00f8y inn i en askesky fra den indonesiske vulkanen Mount Galunggung. Alle fire motorene stoppet, og flyet var n\u00e6r ved \u00e5 havarere med 263 personer om bord. Kaptein Eric Moody sin annonsering over h\u00f8ytaleranlegget til passasjerene har g\u00e5tt inn i luftfartshistorien som tidenes underdrivelse:\n\n\u00abLadies and gentlemen, this is your captain speaking. We have a small problem. All four engines have stopped. We are doing our damnedest to get it under control. I trust you are not in too much distress.\u00bb\n\n## Samarbeid\n\nEtter hendelsen i 1982 (som senere ble kalt \u00abthe Jakarta Incident\u00bb) ble det opprettet flere Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC), som har som oppgave \u00e5 utstede varsler om vulkansk aske i atmosf\u00e6ren: Volcanic ash advisory (VAA).\n\nVolcanic Ash Advisory Centre er en del av International Airways Volcano Watch (IAVW). Dette er et internasjonalt system satt i gang av ICAO for \u00e5 identifisere omr\u00e5der med vulkansk aske og \u00e5 varsle bevegelsene til disse gjennom \u00e5 utstede Notam og SIGMET. Observasjoner kommer fra satellitter, fly som er underveis, vulkanobservatorier og andre organisasjoner.\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som formidler observasjoner om askeskyer og varsler om spredningen av dem.\n\n## Eksterne lenker\n**International Civil Aviation Organisation** (ICAO), eller Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, er en FN-organisasjon som har ansvaret for \u00e5 vedlikeholde og utvikle regelverket for internasjonal sivil luftfart.\n\n## Beskrivelse\n\nOrganisasjonen stiller krav til organiseringen av flyv\u00e6rtjenester i hvert enkelt medlemsland. For milit\u00e6r flyvirksomhet f\u00f8lges omtrent de samme retningslinjene for flyv\u00e6rtjenester. V\u00e6rtjenester for sivil flytrafikk reguleres gjennom ICAOs regelverk.\n\n## Eksterne lenker\n\n - ICAO\n - Avinor\n - Internet Pilot Planning Center\n\nInternational General Aviation\n\n**IGA-prognose** (International General Aviation) er et meteorologisk varsel for et bestemt omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nVarselet er skrevet dels i kodeform, dels i forkortet engelsk klartekst. Varselet gjelder fra bakken og opp til og med 10.000 fot (FL100).\n\nDet er laget spesielt med tanke p\u00e5 VFR-flyvning og inneholder informasjon om forventet:\n\n - Bakkevind\n - Vind i 2000 ft, FL050 og FL070\n - Temperatur,\n - V\u00e6r\n - Sikt\n - Skymengde og skyh\u00f8yde\n - Nullisoterm\n - Ising\n - Turbulens\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nDet blir laget IGA-prognoser for fire omr\u00e5der:\n\n - S\u00f8rlige og s\u00f8r\u00f8stlige deler av Oslo AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Stavanger AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene mellom 62\u00b0N og 65\u00b0N\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Nordland og Troms, dalene rundt Bardufoss, kyst- og fjordstr\u00f8kene i Finnmark, og Finnmarksvidda.\n\nInternational Standard Atmosphere\n\n**Standardatmosf\u00e6ren** eller ISA (ICAO Standard Atmosphere), er en hypotetisk \"gjennomsnittsatmosf\u00e6re\" der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nStandardatmosf\u00e6ren brukes som referanse for h\u00f8ydem\u00e5lere i fly ved distanseflyvning. Fordi h\u00f8ydem\u00e5lerne til to fly som m\u00f8tes begge er kalibrert etter standardatmosf\u00e6ren, risikerer de ikke \u00e5 kollidere. P\u00e5 den andre siden viser h\u00f8ydem\u00e5lerne feil h\u00f8yde i forhold til virkeligheten (sann h\u00f8yde) og andre prosedyrer brukes derfor under avgang og landing.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturen i havets niv\u00e5 til 15\u00b0C i Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes:\n\n - lufttrykket i havets niv\u00e5 til 1013.25hPa\n - temperaturendringen med h\u00f8yden (lapse rate) til -0.65\u00b0/100m\n - tropopauseh\u00f8yde/-temp til 11000m/-57\u00b0\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Konvergens\n\nInversjon\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\n - Temperatur\n\nInversjoner\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Temperatur\n\nIonosf\u00e6ren\n\n**Ionosf\u00e6ren** er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re mellom ca 60 og 300 km h\u00f8yde.\n\n## Dybdestoff\n\nIonosf\u00e6ren karakteriseres av luftlag (D,E, F\u2081 og F\u2082-lag) som ultrafiolett str\u00e5ling og radioaktiv str\u00e5ling har omdannet til ioner og frie elektroner. Disse lagene reflekterer radiob\u00f8lger. D,E, F\u2081 og F\u2082-lagene ligger i hhv. 70, 110, 160 og 300 km h\u00f8yde (omtrentlig).\n\n - Atmosf\u00e6ren\n\nIridescent clouds\n\n\n\n\n\nFargespill i inversjonsskyer: B\u00f8lgebevegelsene i en temperaturinversjon et stykke opp i atmosf\u00e6ren lager skyer i b\u00f8lgetoppene. Foto: Geir \u00d8ye\n\n**Iriserende skyer** (eng. iridescent clouds) er fargerike skyer, typisk perlemorskyer.\n\n## Beskrivelse\n\nLignende fargespill kan ogs\u00e5 dukke opp i for eksempel cirrus eller andre skytyper.\n\n\nFargespill i inversjonsskyer: B\u00f8lgebevegelsene i en temperaturinversjon et stykke opp i atmosf\u00e6ren lager skyer i b\u00f8lgetoppene. Foto: Geir \u00d8ye\n\nFargespill i inversjonsskyer: B\u00f8lgebevegelsene i en temperaturinversjon et stykke opp i atmosf\u00e6ren lager skyer i b\u00f8lgetoppene. Foto: Geir \u00d8ye\n\n**Iriserende skyer** (eng. iridescent clouds) er fargerike skyer, typisk perlemorskyer.\n\n## Beskrivelse\n\nLignende fargespill kan ogs\u00e5 dukke opp i for eksempel cirrus eller andre skytyper.\n\n - Atmospheric Optics: Iridescent Clouds\n\nIs\n\n\n\n\n\nDrivis p\u00e5 Palmafossen i Voss, desember 2007. Foto: Frida Meyer.\n\n**Is** er vann (H\u2082O) i fast form.\n\n## Dybdestoff\n\n\n\n\n\nNyis p\u00e5 Lorttjern i Nordmarka, Oslo. Foto: \u00d8yvind Nordli/met.no\n\nAt vann som fryser vil fremtre som blankt handler ikke om isen i seg selv, men om hvordan lys reflekteres. Hvilke deler av sollyset som slippes gjennom, reflekteres eller absorberes vil kunne variere en god del som en f\u00f8lge av hvordan forholdene var n\u00e5r vannet fr\u00f8s til; fra m\u00f8rk st\u00e5lis til mer por\u00f8s is om har v\u00e6rt gjennom frysing og tining. St\u00e5lis vil slippe igjennom det meste av sollyset og fremtre omtrent som en vindusrute, mens mer por\u00f8s is med luftbl\u00e6rer vil reflektere en god del og fremtre mer gr\u00e5aktig, mot hvitt.\n\n**Is-slag** er n\u00e5r flytende nedb\u00f8r over frysepunktet treffer et underlag med minusgrader.\n## Bruksomr\u00e5de\n\nB\u00e5de underkj\u00f8lt regn og is-slag representerer en fare for luftfarten, idet de skaper til dels sterk ising.\n\n**Isallobar** er en linje gjennom punkter som har hatt samme endring i lufttrykk i siste observasjonsperiode. Meteorologene tegner isallobarer for \u00e5 f\u00e5 bedre oversikt over bevegelsen til trykksentra og fronter.\n\nIsentroper\n\n\n\n\n\nVertikalt tverrsnitt gjennom og over Varangerhalv\u00f8ya som viser bl\u00e5e linjer med konstant potensiell temperatur (isentroper). Illustrasjon: met.no\n\n**Isentroper** er linjer gjennom punkter med samme potensiell temperatur.\n\n## Beskrivelse\n\nIsentrop betyr egentlig lik \"entropi\". Siden konstant entropi tilsvarer konstant potensiell temperatur, vil linjer med samme potensiell temperatur ogs\u00e5 v\u00e6re linjer med lik entropi.\n\n**Isfjell** er et massivt stykke is av alle slags former, som flyter med toppen mer enn 5 m opp over sj\u00f8en.\n\n## Beskrivelse\n\nIsfjellet har brukket av fra en bre som ligger p\u00e5 grunn eller flyter, eller fra en isshelf. Normalt ligger ca. 90% av isfjellet under havoverflaten.\n\nIsing p\u00e5 lysstolpe p\u00e5 moloen i Djupvik havn, i ytre del av Lyngenfjorden. Foto: Karl-Idar Berg.\n\n**Ising** er n\u00e5r vanndr\u00e5per eller v\u00e5t sn\u00f8 fryser fast som is p\u00e5 for eksempel p\u00e5 bakken, fly eller skip.\n\n## Beskrivelse\n\nIsing i atmosf\u00e6ren er et resultat av ulike fysiske forhold. \u00c5rsakene variere fra sted til sted, men er sterkt forbundet med topografiske forhold. Ising kan ogs\u00e5 v\u00e6re et problem for fart\u00f8yer, og for\u00e5rsakes i hovedsak av sj\u00f8spr\u00f8yt.\n\n## Typer\n\n - Skyis\n - Underkj\u00f8lt regn (nedb\u00f8ris)\n - Rim\n - Sj\u00f8spr\u00f8yt\n\n## P\u00e5 fly\n\nFor luftfarten er ising et velkjent problem, og kan f\u00f8re til alvorlige hendelser hvis ikke mottiltak blir truffet. Isingen f\u00f8rer til \u00f8kt luftmotstand, d\u00e5rligere motoreffekt (propellerising), \u00f8kt vekt og at vingenes l\u00f8fteevne forringes.\n\nIsing p\u00e5 fly kan forhindres ved hjelp av fjerning av is som har festet seg f\u00f8r avgang (de-icing) eller ved \u00e5 forhindre at is bygger seg opp under flyging (anti-icing systemer). Anti-icing kan v\u00e6re elektrisk oppvarming av overflater, ved \u00e5 lede varm luft fra motorene til vingeforkantene eller \u00e5 bruke oppbl\u00e5sbare gummilister som ved \u00e5 pumpes opp, brekker opp islaget som har festet seg.\n\nIsing forekommer ogs\u00e5 i stempelmotorer med forgasser (forgasserising), noe som f\u00f8rer til d\u00e5rligere motorytelse, eventuelt motorstopp. Kan forebygges ved \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 forgasservarmen. Ising i pitot-r\u00f8ret f\u00f8rer til feilaktig avlesing av flyets fart gjennom luften, derfor finnes det pitot-r\u00f8rsvarme.\n\nAndre m\u00e5ter \u00e5 unng\u00e5 ising, er \u00e5 unng\u00e5 luftrom med varslet eller observert ising (fly rundt), eller \u00e5 utsette avgangen til forholdene har forbedret seg.\n\nMange havarier har sin \u00e5rsak i ising, den mest kjente i Skandinavia er kanskje SAS' flight 751 som 27. desember 1991 styrtet i Gottr\u00f6ra i Norrt\u00e4lje i Sverige. \u00c5rsaken ble fastsl\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re for\u00e5rsaket av klaris som l\u00f8snet fra oversiden av vingene og ble sugd inn i motorene og gjorde at de stoppet.\n\n## P\u00e5 skip\n\n\n\n\n\nIsing i Djupvik havn vinteren 2010. Foto: Karl-Idar Berg.\n\nFor skipsfarten har ising f\u00f8rt til mange havari og tapte liv. Store mengder is f\u00f8rer til at skipets balansepunkt endres slik at stabiliteten reduseres. Problemet er spesielt farlig for sm\u00e5 skip slik som fiskeb\u00e5ter.\n\nIsing fra sj\u00f8spr\u00f8yt er et stort problem for skip, b\u00f8yer og plattformer som opererer p\u00e5 h\u00f8ye breddegrader. I hovedsak oppst\u00e5r dette n\u00e5r kaldt sj\u00f8vann spr\u00f8ytes over utsatte steder mens lufttemperaturen er under frysepunktet.\n\nIsing p\u00e5 skip kan forekomme dersom man har mye vind, vanligvis over 9 m/s, lufttemperatur under -1.7 grader og lav hav temperatur, normalt under 7 grader. I tillegg vil skipets karakteristikk slik som hastighet, retning, lengde og fribord ha betydning for isningen.\n\n## P\u00e5 ledninger\n\nVarierer temperaturen mellom 0 \u00b0C og 3 \u00b0C kan det ofte komme mye v\u00e5t sn\u00f8 som klistrer seg til hindringer. Faller temperaturen kan dette fryse og danne is. Dette er den vanligste formen for ising p\u00e5 norske kraftlinjer i lavereliggende, skjermede omr\u00e5der. P\u00e5 deler av S\u00f8rlandet kan isbelastningen f eks bli opp mot 10 kilo pr. l\u00f8pemeter med ledning.\n\nS\u00e6rlig er dette kjent fra Canada. Der f\u00f8rte en \"isingstorm\" til en serie havarier for lednings- og kraftlinjemaster i januar 1998.\n\n - met.no: Iskald beregning - et portrett av forsker Bj\u00f8rn Egil Nygaard\n\nIskant\n\n**Iskant** er skillet mellom isfritt hav og omr\u00e5der dekket av mer eller mindre havis i en hvilket som helst form, men ved et bestemt tidspunkt.\n\n## Beskrivelse\n\nIskanten kan v\u00e6re tett eller \u00e5pen.\n\n\n\nKartet viser isforholdene i Oslofjorden, rundt Danmark og i Bottenviken 29. januar 2010. Det er uvanlig at det forekommer s\u00e5pass mye drivis i disse i v\u00e5re farvann og langs kysten av Danmark. Gamle iskart viser at vinteren 1986-87 har v\u00e6rt den verste isvinteren s\u00e5 langt. Illustrasjon: met.no\n\n**Iskart** er kart som viser hvor og hvor mye havis det er i vannet.\n\n## Kartforklaringer\n\n - Fast Ice (gr\u00e5tt): Fastis.\n - Very Closed Drift Ice (r\u00f8dt): 9/10-10/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Close Drift Ice (oransje): 7/10-9/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Open Drift Ice (gult): 4/10-7/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Very Open Drift Ice (gr\u00f8nt): 1/10-4/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Open Water (bl\u00e5tt): 0/10-1/10 av vannet er dekket med drivis.\n\n**Iskonsentrasjon** er forholdet mellom den delen av et havomr\u00e5de som er dekket av is og st\u00f8rrelsen p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n## Beskrivelse\n\nForholdet angis i tiendedeler og \u00e5ttendedeler. St\u00f8rrelsen p\u00e5 omr\u00e5det m\u00e5 ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn at man fra observasjonsstedet kan se i hvilken grad havflaten er dekket av is, det vil si ved god sikt innen en radius p\u00e5 ca. 1 nautisk mil.\n\n**Iskorn** (eng. ice pellets) er regndr\u00e5per som fryser til is f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nHarde og blanke kuler p\u00e5 opptil 0,5 cm, kan hende med vannkjerne. Iskorn tyder p\u00e5 bakkeinversjon, med underkj\u00f8lte dr\u00e5per over.\n\nIskrystalleffekten\n\n**Iskrystalleffekten** best\u00e5r i at vanndampen i atmosf\u00e6ren lettere kondenseres p\u00e5 et iskrystall enn p\u00e5 en skydr\u00e5pe, noe som f\u00f8rer til at iskrystallene i en sky vokser raskere enn vanndr\u00e5pene\n\n## Beskrivelse\n\nIskrystalleffekten inntreffer i st\u00f8rre eller mindre grad i alle skyer med blanding av is og vann og kan f\u00f8re til nedb\u00f8r i alle varianter, men det beste eksempelet er bygeskyer:\n\nN\u00e5r cumulus-skyer vokser vertikalt avkj\u00f8les lufta. Etter hvert blir det en effektiv blanding av iskrystaller og underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Vanndampmolekylene i lufta sl\u00e5r seg ned p\u00e5 overflaten til iskrystallene slik at krystallene vokser. Fra overflaten til de underkj\u00f8lte skydr\u00e5pene skjer det en fordamping. Vi kan si at denne prosessen f\u00f8rer til at iskrystallene vokser p\u00e5 skydr\u00e5penes bekostning.\n\nKraftige byger (cumulonimbus), kjennetegnes ved en sl\u00f8rete amboltform i \u00f8vre del som skyldes iskrystaller. Vertikale luftstr\u00f8mmer hiver iskrystallene opp og ned, de kolliderer med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per inntil de blir s\u00e5 tunge at de faller ned som hagl eller sn\u00f8. Hagl blir det hvis de underkj\u00f8lte vanndr\u00e5pene er relativt store, vakre sn\u00f8krystaller hvis vanndampen sublimerer p\u00e5 iskrystallene. Haglkornene eller sn\u00f8flakene smelter eventuelt til regndr\u00e5per f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\nNesten all nedb\u00f8r i Norge skyldes iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nEn sky som inneholder iskrystaller trenger mindre fuktighet for \u00e5 avgi nedb\u00f8r enn en sky med vanndr\u00e5per. \u00c5rsaken er at vanndamp kondenserer lettere p\u00e5 en isflate (krystall) enn p\u00e5 en vannflate (dr\u00e5pe), det vil si at metningskurven for is ligger litt under metningskurven for vann.\n\nIskrystalleffekten\n\n**Iskrystalleffekten** best\u00e5r i at vanndampen i atmosf\u00e6ren lettere kondenseres p\u00e5 et iskrystall enn p\u00e5 en skydr\u00e5pe, noe som f\u00f8rer til at iskrystallene i en sky vokser raskere enn vanndr\u00e5pene\n\n## Beskrivelse\n\nIskrystalleffekten inntreffer i st\u00f8rre eller mindre grad i alle skyer med blanding av is og vann og kan f\u00f8re til nedb\u00f8r i alle varianter, men det beste eksempelet er bygeskyer:\n\nN\u00e5r cumulus-skyer vokser vertikalt avkj\u00f8les lufta. Etter hvert blir det en effektiv blanding av iskrystaller og underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Vanndampmolekylene i lufta sl\u00e5r seg ned p\u00e5 overflaten til iskrystallene slik at krystallene vokser. Fra overflaten til de underkj\u00f8lte skydr\u00e5pene skjer det en fordamping. Vi kan si at denne prosessen f\u00f8rer til at iskrystallene vokser p\u00e5 skydr\u00e5penes bekostning.\n\nKraftige byger (cumulonimbus), kjennetegnes ved en sl\u00f8rete amboltform i \u00f8vre del som skyldes iskrystaller. Vertikale luftstr\u00f8mmer hiver iskrystallene opp og ned, de kolliderer med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per inntil de blir s\u00e5 tunge at de faller ned som hagl eller sn\u00f8. Hagl blir det hvis de underkj\u00f8lte vanndr\u00e5pene er relativt store, vakre sn\u00f8krystaller hvis vanndampen sublimerer p\u00e5 iskrystallene. Haglkornene eller sn\u00f8flakene smelter eventuelt til regndr\u00e5per f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\nNesten all nedb\u00f8r i Norge skyldes iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nEn sky som inneholder iskrystaller trenger mindre fuktighet for \u00e5 avgi nedb\u00f8r enn en sky med vanndr\u00e5per. \u00c5rsaken er at vanndamp kondenserer lettere p\u00e5 en isflate (krystall) enn p\u00e5 en vannflate (dr\u00e5pe), det vil si at metningskurven for is ligger litt under metningskurven for vann.\n\n\n\n\n\nVakre iskrystaller. Foto: Ingrid Simonson.\n\n**Iskrystaller** oppst\u00e5r n\u00e5r vanndampen i lufta g\u00e5r direkte over til is og de faste vannmolekylene danner fine m\u00f8nstre.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nM\u00f8nstrene minner om sn\u00f8krystaller, men dannes \"lokalt\" p\u00e5 kvisten ved at vanndamp kondenseres til is. Det er alts\u00e5 ikke ikke nedb\u00f8r eller \"sn\u00f8fall\" som har lagt seg p\u00e5 kvistene.\n\nVanndampmolekylene sl\u00e5r seg lettest ned p\u00e5 spisse gjenstander, gresstr\u00e5, kvister etc. P\u00e5 jevne flater er det litt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 rimet til \u00e5 dannes. N\u00e5r f\u00f8rst en liten iskrystall har dannet seg p\u00e5 en kvist, vil denne krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler og krystallen vokser, ofte i fine m\u00f8nstre.\n\nVi kan se det n\u00e5r det dannes isroser p\u00e5 innsiden av vindusruter. N\u00e5r det sn\u00f8r vil en sn\u00f8partikkel ofte v\u00e6re sammensatt av sm\u00e5 sekskantete krystaller. Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosf\u00e6ren har betydning for hvordan sn\u00f8krystallene dannes og hvordan de blir seende ut.\n\nEr temperaturen i lufta n\u00e6r bakken under 0 \u00b0C og den relative fuktigheten i lufta 100\u00a0%, vil noe av fuktigheten sl\u00e5 seg ned p\u00e5 bakken og det dannes rim.\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nIskrystaller\n\n\n\n\n\nVakre iskrystaller. Foto: Ingrid Simonson.\n\n**Iskrystaller** oppst\u00e5r n\u00e5r vanndampen i lufta g\u00e5r direkte over til is og de faste vannmolekylene danner fine m\u00f8nstre.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nM\u00f8nstrene minner om sn\u00f8krystaller, men dannes \"lokalt\" p\u00e5 kvisten ved at vanndamp kondenseres til is. Det er alts\u00e5 ikke ikke nedb\u00f8r eller \"sn\u00f8fall\" som har lagt seg p\u00e5 kvistene.\n\nVanndampmolekylene sl\u00e5r seg lettest ned p\u00e5 spisse gjenstander, gresstr\u00e5, kvister etc. P\u00e5 jevne flater er det litt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 rimet til \u00e5 dannes. N\u00e5r f\u00f8rst en liten iskrystall har dannet seg p\u00e5 en kvist, vil denne krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler og krystallen vokser, ofte i fine m\u00f8nstre.\n\nVi kan se det n\u00e5r det dannes isroser p\u00e5 innsiden av vindusruter. N\u00e5r det sn\u00f8r vil en sn\u00f8partikkel ofte v\u00e6re sammensatt av sm\u00e5 sekskantete krystaller. Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosf\u00e6ren har betydning for hvordan sn\u00f8krystallene dannes og hvordan de blir seende ut.\n\nEr temperaturen i lufta n\u00e6r bakken under 0 \u00b0C og den relative fuktigheten i lufta 100\u00a0%, vil noe av fuktigheten sl\u00e5 seg ned p\u00e5 bakken og det dannes rim.\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nIsmodell\n\n\n\n\n\nIsflak. Foto: Marcos Poircires/met.no\n\n**Ismodeller** er datprogrammer som beregner isutbredelse, iskonsentrasjon, istykkelse og isdrift i Arktis og hvor det ellers m\u00e5tte forekomme havis.\n\n## Beskriveslse\n\nModellen for dette form\u00e5l har betegnelsen MI-IM (Meteorologisk Institutts IsModell). MI-IM er koblet i tandem med MI-POM og har i ett hvert tilfelle samme avstand mellom beregningspunkter som sistnevnte. Modellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt. Den er imidlertid sv\u00e6rt lik sj\u00f8is-modeller i bruk ved andre institutter.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nEksempler p\u00e5 isvarslingsprodukter fra ismodellen for Svalbard-omr\u00e5det. (Denne modellen har en horisontal grid-oppl\u00f8sning p\u00e5 4 km.)\n\n\n\nIsflak. Foto: Marcos Poircires/met.no\n\n**Ismodeller** er datprogrammer som beregner isutbredelse, iskonsentrasjon, istykkelse og isdrift i Arktis og hvor det ellers m\u00e5tte forekomme havis.\n\n## Beskriveslse\n\nModellen for dette form\u00e5l har betegnelsen MI-IM (Meteorologisk Institutts IsModell). MI-IM er koblet i tandem med MI-POM og har i ett hvert tilfelle samme avstand mellom beregningspunkter som sistnevnte. Modellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt. Den er imidlertid sv\u00e6rt lik sj\u00f8is-modeller i bruk ved andre institutter.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nEksempler p\u00e5 isvarslingsprodukter fra ismodellen for Svalbard-omr\u00e5det. (Denne modellen har en horisontal grid-oppl\u00f8sning p\u00e5 4 km.)\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nMest vanlig i v\u00e6rvarsling er isohypsekart for trykkflaten 500hPa, som gir et godt bilde av luftstr\u00f8mmen i \u00f8vre troposf\u00e6re.\n\n**Isotakk** eller isotach er en linje gjennom punkter med samme vindhastighet.\n\nIsotakk\n\n**Isotakk** eller isotach er en linje gjennom punkter med samme vindhastighet.\n\nIsoterm\n\n\n\n\n\nIsotermer (de oransje linjene) i 500hPa over Gr\u00f8nland. Tallene tilsvarer temperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nEn **isoterm** er en linje gjennom punkter med samme temperatur.\n\n\n\nIsotermer (de oransje linjene) i 500hPa over Gr\u00f8nland. Tallene tilsvarer temperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nEn **isoterm** er en linje gjennom punkter med samme temperatur.\n\n\n\n\nIsflak. Foto: Marcos Poircires/met.no\n\n**Ismodeller** er datprogrammer som beregner isutbredelse, iskonsentrasjon, istykkelse og isdrift i Arktis og hvor det ellers m\u00e5tte forekomme havis.\n\n## Innhold\n\n## Beskriveslse\n\nModellen for dette form\u00e5l har betegnelsen MI-IM (Meteorologisk Institutts IsModell). MI-IM er koblet i tandem med MI-POM og har i ett hvert tilfelle samme avstand mellom beregningspunkter som sistnevnte. Modellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt. Den er imidlertid sv\u00e6rt lik sj\u00f8is-modeller i bruk ved andre institutter.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nEksempler p\u00e5 isvarslingsprodukter fra ismodellen for Svalbard-omr\u00e5det. (Denne modellen har en horisontal grid-oppl\u00f8sning p\u00e5 4 km.)\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\nJetstr\u00f8m\n\n\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\nJetstr\u00f8mmer\n\n\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\nJevnd\u00f8gnsstorm\n**Jevnd\u00f8gnsstorm** er et gammelt begrep brukt av sj\u00f8folk p\u00e5 begge sider av nordlige Atlanterhavet.\n\nJordrotasjon\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n - 1 Opprinnelse\n - 2 Beskrivelse\\<\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3a73c2c-f1a6-4f46-b708-b8d9fa4810a5"} {"url": "http://garnogpinner.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:31:39Z", "text": "\n\nElisabet\n\n## mandag 13. februar 2012\n\nElisabet kl. \n\n14:44 6 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 12. februar 2012\n\n### Hjertestrikket\u00f8ymapper\n\nStore, r\u00f8de mapper med hjerter p\u00e5. \n \nMappene er sydd i voksduk s\u00e5 de t\u00e5ler \u00e5 ligge p\u00e5 fuktig underlag og de er enkle \u00e5 t\u00f8rke av. \nDe passer perfekt til h\u00e5ndarbeide ditt, som toalettmappe eller kanskje til sm\u00e5leker til ungene. \n \n\n\n\n \nMappene er sydd i slik moderen voksduk, litt mykere en annen voksduk og litt ruglete p\u00e5 utsiden. \nMappene m\u00e5ler 13 cm ganger 18 cm ganger 25 cm. \n \n\n\n\n \nPris: 200 kroner pluss porto 27 kroner. \n \n Skriblet av \n\nElisabet kl. \n\n20:28 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 11. februar 2012\n\n### Skreddersydd pysjbukse\n\nDet er veldig viktig \u00e5 bruke tid n\u00e5r man skal sy pysjbukser, det er mange viktige ting man m\u00e5 tenke p\u00e5 for at den skal sitte fint og v\u00e6re god \u00e5 bruke. \nJeg har tegnet m\u00f8nsteret selv for \u00e5 f\u00e5 den ultimate passform. Ingenting er med andre ord overlatt til tilfeldighetene. \nS\u00f8nnen min \u00f8nsket jeg knytting i livet og se for en flott sl\u00f8yfe han da kan ha p\u00e5 magen. Jeg har valgt \u00e5 bruke bendelb\u00e5nd fra 70-tallet, for jeg liker \u00e5 f\u00f8lge den trenden med gjenbruk. \n \n \n\n\n \nHer ser dere hvor fint buksa sitter over rompa og buksa legger seg i fine b\u00f8lger utover t\u00e6rne. \nVi har brukt litt tid for \u00e5 ta fine bilder med rolig bakgrunn, her f\u00e5r dere se at vi har r\u00f8d stol og puff og at det spilles gitar her i huset. \n \n\n\n\n \nPlasseringen av skrittet er helt riktig 10 cm over kn\u00e6rne, det gj\u00f8r det enkelt \u00e5 g\u00e5 og behagelig \u00e5 ha p\u00e5. \n \n\n\n\n \nS\u00f8nnen min er str\u00e5lende forn\u00f8yd og \u00f8nsker seg flere pysjbukser i sammen stil men gjerne med litt mere farger. Jeg vokter over m\u00f8nsteret for det er mye jobb \u00e5 tegne m\u00f8nster til plagg med s\u00e5 perfekt passform. \n \nHa en str\u00e5lende l\u00f8rdag.\n\n Skriblet av \n\nElisabet kl. \n\n10:17 5 kommentarer: \n\n## fredag 10. februar 2012\n\n### Sukkerspinn og sokker\n\nS\u00f8nnen min har kj\u00f8pt seg sukkerspinnmaskin og jeg fikk servert en stor dott i g\u00e5r. Det smaker helt som p\u00e5 tivoli og jeg ble like kvalm n\u00e5 som jeg ble da jeg var liten. \n \n\n\n\n \nFor en stund siden var jeg ute og kj\u00f8rte tog noen timer og da m\u00e5tte jeg ha et lite strikket\u00f8y, alt jeg holdt p\u00e5 med var ikke greie togstrikket\u00f8y. S\u00e5 da ble tre n\u00f8ster Robust med p\u00e5 tur og stefaren min har f\u00e5tt nye sokker. \n \n\n\n\n \nDisse sokkene fant jeg i en kurv p\u00e5 syrommet, kun halve foten p\u00e5 sokk nummer to manglet. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har strikket de men siden det bare er meg som strikker her i huset s\u00e5 har jeg nok strikket de. Jeg hadde de med meg p\u00e5 h\u00e5ndarbeidstreff p\u00e5 Grendehuset og Anne Britt strikket nesten frem til t\u00e5a, greit \u00e5 ha noen strikket\u00f8y \u00e5 l\u00e5ne bort. Tusen takk for hjelpen Anne Britt. \nGarnet er det nydelig Alpakka Sport fra Viking. \n \n\n\n\n \nJeg skal strikke jakke til min kj\u00e6re og m\u00f8nsteret til den jakken han \u00f8nsker seg st\u00e5r i ei bok. S\u00e5 da var det bare \u00e5 bestille bok fra Capris. Det er igrunn ingen andre ting i den boka jeg har lyst til \u00e5 strikke men jakka, den er fin. \n \n\n\n\n \nJeg har startet p\u00e5 jakka, tre ganger faktisk, og n\u00e5 er jeg ikke lengre forn\u00f8yd med garnet. I g\u00e5r var jeg p\u00e5 garnjakt og fant ikke den fargen jeg vil ha s\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r det bare vente til den rette fargen dukker opp. \n \nUte er det p\u00e5skev\u00e6r i dag, jeg burde g\u00e5 p\u00e5 ski, drikke kakao og spise appelsiner men jeg har ikke ski, t\u00e5ler ikke varm kakao og appelsiner er noe kliss \u00e5 spise ute. Dermed blir jeg inne med strikket\u00f8y og mulig jeg m\u00e5 sy litt. \n \nH\u00e5per dere alle f\u00e5r en fantastisk dag.\n\nElisabet kl. \n\n12:07 7 kommentarer: \n\n## onsdag 1. februar 2012\n\n### F\u00f8rste dagen i februar, juuhuu, det g\u00e5r mot v\u00e5ren\n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 eBay og handlet litt igjen. For f\u00f8rste gang har jeg handlet stoffer der og jeg er veldig godt forn\u00f8yd. Stoffene er i god kvalitet og fargene er nydelige. \n \n\n\n\n \nHva jeg skal sy av de har jeg ikke funnet ut enda men det g\u00e5r jo ikke ann \u00e5 ha for mye stoffer vel. \n \n\n\n\n \nSnille Nina tenker p\u00e5 meg n\u00e5r hun er p\u00e5 handletur. Denne fantastiske elektriske saksen har hun kj\u00f8pt til meg, den klipper i en rasende fart men det er ikke noe problem \u00e5 klippe sent med den. \n \n\n\n\n \nSlik ser vidunderet ut og jeg testet den i dag og det g\u00e5r fint \u00e5 klippe sm\u00e5ting med den ogs\u00e5. \nJeg er s\u00e5 forn\u00f8yd. Tusen takk Nina. \n \n\n\n\n \nFor endel \u00e5r siden sydde jeg mengder av strikketilbeh\u00f8rsvesker, faktisk s\u00e5 sydde jeg s\u00e5 mange at jeg knapt orket \u00e5 se m\u00f8nstert. Men i dag har jeg sydd en igjen, denne skal jeg gi bort men vil ikke si til hvem. \n \n\n\n\n \nInni veska er det 12 rom til pinner, kroker, saks og alt annet du trenger \u00e5 ha med deg. \nJeg har en selv og bruker den stort sett hver dag, s\u00e5 da f\u00e5r jeg h\u00e5pe at hun som skal f\u00e5 denne ogs\u00e5 kommer til \u00e5 like den. \n \n\n\n\n \nDa tenker jeg det er p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 lofte \u00e5 sy litt p\u00e5 Kragejakka mi slik at jeg kan klippe opp og strikke knappestolper.\n\nElisabet kl. \n\n23:37 7 kommentarer: \n\n## fredag 20. januar 2012\n\n### 20\\. januar 2012\n\nI boka Made by me er det mange fine m\u00f8nstre og n\u00e5 har jeg testet Fin veske fra Fine Ting. Greit m\u00f8nster og veska ble riktig s\u00e5 s\u00f8t. Det er en s\u00e5nn holde i h\u00e5nden veske, ja det finnes et fiffi navn p\u00e5 slike vesker som jeg ikke kommer p\u00e5, men jeg vet ikke om jeg egentlig liker slike vesker. Jeg har planer om \u00e5 sjekke det ut snart. \nVeska er sydd i sammen stoffet som Klinkekult kjolen og planen er \u00e5 bruke de sammen. \n \n\n\n\n \nForet er samme stoff som hjerte p\u00e5 kjolen. \n \n\n\n\n \nNytt m\u00f8nster l\u00e5 i postkassa mi i dag. Hurra. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re et fint m\u00f8nster og planen er \u00e5 sy meg jakke med hette. Jeg kj\u00f8pte noe veldig fargerikt fleece p\u00e5 Stoff og Stil sist jeg var innom som jeg tror blir t\u00f8ft som jakke. Men jeg glemte \u00e5 kj\u00f8pe ribb og glidel\u00e5s. Jaja, det er vel ikke s\u00e5 lenge til jeg m\u00e5 ha meg en tur igjen. \n \n\n\n\n \nHa en super helg\\!\n\nElisabet kl. \n\n16:49 7 kommentarer: \n\n## torsdag 19. januar 2012\n\n### Q-tipsetui\n\nEr du ogs\u00e5 lei av q-tips som lever sitt eget liv i toalettmappa, q-tips som blir loddene og slettes ikke helt rene? \nHer har du l\u00f8sningen. \n \nSm\u00e5 s\u00f8te etui til q-tips. Det er plass til ca 20 q-tips og du kan vaske etuiet i maskinen p\u00e5 40 grader. \n \n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fac573d9-4617-4aee-8a66-eda6bc1de90b"} {"url": "http://noraaron.blogg.no/1269373559_23mar2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:59Z", "text": "# Kamelen\n\nHALLA\\! Velkommen til min blogg\\! H\u013aper dere liker den og blir faste lesere\\! Hihi\\! :)\n\n## KAMERA\\!\\!\n\nHei\\! Jeg er s\u013a\u013a glad n\u013a\\! For Tilo kom p\u013a bes\u0159k ogs\u013a hadde han med seg det lille digital kameraet hans som jeg kunne l\u013ane\\! Og jeg som har lett etter kamera s\u013a lenge n\u013a ogs\u013a hadde jeg p\u013a en m\u013ate gitt opp. Det er rosa, ogs\u013a er det vanntett inntil tre meter. Kjempe kuult. Pr\u0159vde og filme i vsken ista, men ble ikke s\u013a veldig intresang film akurat. HAHA\\! Er ikke et s\u013ann KJEMPE bra men mye \u00a0mye bedre enn ingentlig. S\u013a da blir det noen bilder fra turen for det. :)\u00a0\n\nKan legge ut noen fanzye bilder en annen gang\\! \n \nSnakkes i morgen tror jeg, ellers sier jeg bare GOD P\u0139SKEFERIE\\! H\u013aper dere kommer til \u013a kose dere MASSE\\! Blogger igjen ikke neste mandag men mandagen etter der\\! \n \nKommer til og savne \u013a blogge masse n\u013ar jeg er borte\\! Men, men... ferie er bedre da.. SORRY\\! haha\\! \\<33 \n \n\\_\\_\\>\\>\\_NORA\\_\\<\\<\\_\\_ \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13e1e31a-1de8-41fc-853f-0ce2844a8d6d"} {"url": "https://nouw.com/marlenewno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:01:33Z", "text": "## \u2716\ufe0fEnter my amazing giveaway babe\u2716\ufe0f\n\n 15 juli 2016 \n\n\n\nI have teamed up with some amazing shops and bloggers to give one lucky winner a Kate Spade Bag, $200 Sephora gift card, and Kate Spade Watch\\! \n \n\n## Del 2 f\u00f8dselshistorien til Emilie-Sofie\n\n 5 juni 2016 \n\nN\u00e5r vi kom p\u00e5 sykehuset var det \u00e5 sette i gang med kontroller, jeg var veldig spent , satt ute i ventegangen p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme inn , jeg kom mitt i morgen rapporten s\u00e5 ble litt venting. Men f\u00f8r jeg viste ordet av det s\u00e5 kom der ei som hentet meg, vi hilste og snakket litt f\u00f8r jeg fikk det beltet som m\u00e5lte rier og kynnere og evt bevegelser , satt med det i 20 min , der var ikke s\u00e5 veldig sterke kynnere n\u00e5 og de kom ikke like fort som tidligere, hun sjekker \u00e5pningen \u00e5 den var IKKe mere enn 4 cm, s\u00e5 hun s\u00e5g ingen grunn til \u00e5 v\u00e6re igjen p\u00e5 sykehuset , s\u00e5 om jeg ville kunne jeg reise hjem og heller komme tilbake . \n \nMen jeg hadde ikke lyst , jeg hadde en f\u00f8lelse p\u00e5 meg at jeg ikke kom til \u00e5 rekke \u00e5 komme tilbake og var livredd for hjemmef\u00f8dsel, for den f\u00f8rste f\u00f8dselen jeg hadde m\u00e5r jeg f\u00f8dte Mathias , gikk s\u00e5 Utrolig fort , 20 min etter f\u00f8rste vonde rie. Og bare noen minutter etter f\u00f8rste pressrie ,,, s\u00e5 jeg var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 bli p\u00e5 sykehuset \\! .. Dani hadde lyst hjem , han s\u00e5g for seg flere timer venting p\u00e5 sykehuset, han var tr\u00f8tt og sliten han ogs\u00e5 , han vurderte \u00e5 reise hjem uansett om jeg ble der eller ikke .. \n \nJordmor kom inn igjen p\u00e5 unders\u00f8kelse rommet og jeg forklarte at jeg hadde lyst \u00e5 vente litt \u00e5 se om \u00e5pningen hadde blitt st\u00f8rre , men dette kan jo ta lang tid og ingen vet n\u00e5r .. S\u00e5 hun sa vi kunne g\u00e5 \u00e5 f\u00e5 spise litt frokost i kantinen bort i gangen og ta en ny kontroll av \u00e5pningen etter det , f\u00e5r \u00e5 se hvor stor \u00e5pningen er blitt , det ble jeg veldig glad for :) \n \nMens jeg satt \u00e5 spiste , snakket jeg og Dani om hva vi skulle gj\u00f8re , han ville hjem mens jeg ville bli .. Ble liksom ikke enig. Jeg hadde en magef\u00f8lelse om at det kom til \u00e5 skje snart , f\u00f8lte det p\u00e5 meg , og n\u00e5r jeg satt \u00e5 spiste kjente jeg faktisk at det ble sterkere kynnere som n\u00e6rmest begynte \u00e5 ligne p\u00e5 rier. Men Dani trodde jeg bare paranoia ut. \n \nFrokosten var inntatt og kontroll var neste steg , det viste seg \u00e5 ha g\u00e5tt fra 4 cm til 5 cm p\u00e5 30 min, s\u00e5 jordmor sa da m\u00e5tte jeg bli. Jeg ble s\u00e5 glad for hun sa det . Dani kunne ikke reise da heller, men han hadde ingen tro fremdeles p\u00e5 at d skulle skje enn\u00e5 , s\u00e5 han gikk p\u00e5 butikken etter vi hadde f\u00e5tt ei f\u00f8destue. I mellomtiden kom der ei annen jordmor med student til f\u00f8lge. Det gjorde meg ingenting. Hun dobbelt sjekket \u00e5pningen \u00e5 den var fremdeles p\u00e5 5 cm .. \n \n... Legger ut siste del i kveld om du vil vite hvordan det gikk :)\n\n\n\n## LItt fra Must Have listen\n\n 3 juni 2016 \n\nDenne luen og de s\u00f8teste moccasinosene med sl\u00f8yfe har vert p\u00e5 Must have listen min ei god stund n\u00e5, og n\u00e5r jeg s\u00e5g de var kommet p\u00e5 tilbud kunne jeg ikke la v\u00e6r \u00e5 scrolle forbi uten \u00e5 klikke de hjem i posten \ud83d\udc95\n\n\n\n\n\nMoccasinosene f\u00e5r du kj\u00f8pt HER\ud83d\udc8b\n\nDen s\u00f8te luen f\u00e5r du kj\u00f8pt HER \ud83d\udc8b\n\n## Del 1 \\~ Emilie-Sofies F\u00f8dsel Histore\n\n 2 juni 2016 \n\nDet var mandagskveld , 6 dager f\u00f8r termin\u00a0, jeg var sliten og tr\u00f8tt av dagen. Gledet mer veldig til \u00e5 treffe puten. Og gledet meg veldig til dagen etter , for da hadde jeg og Dani planlagt \u00e5 kj\u00f8pe inn bilsetet og det aller siste babyshoppingen som gjenstod. \n \nJeg l\u00e5 lenge i sengen og bare duppet av , fikk ikke skikkelig sove , Emilie var veldig urolig inni magen , s\u00e5 fikk ikke helt til \u00e5 finne s\u00f8vnen. Hadde ikke noe vondt, bare en veldig urolig mage. Og modningskynnere som jeg hadde hatt i noen uker allerede. Faktisk ganske ofte og med gjevne mellomrom. \n \nN\u00e5r klokken var Ca 04:00 s\u00e5 syns e det ble litt oftere kynnere og kunne kjenne det litt i ryggen. Men tenkte ikke noe s\u00e6rlig over det . Dani hadde heller ikke sove noe s\u00e6rlig pga meg. Det gikk vell en times tid til og kynnerene va de samme. Men denne gangen f\u00f8lte jeg at trusen jeg hadde p\u00e5 var blitt fuktig og mistenkte at vannet var g\u00e5tt eller p\u00e5 vei \u00e5 g\u00e5. Men det var ikke mye. \n \nMen siden jeg ikke aner hvordan det kjenntes ut m\u00e5tte jeg dobbelsjekke med \u00e5 bytte p\u00e5 trusen og sjekke om jeg lekte eller hva det var . N\u00e5r jeg sjekket trusen , var det tegn p\u00e5 blod spor , og jeg kjente n\u00e6rvene om mulig f\u00f8dsel var i gang. Ringte derfor inn p\u00e5 sykehuset , \u00e5 de beroliget meg med at det bare var en slimpropp. At f\u00f8dselen kunne komme n\u00e5r som helst men gjerne om opp til flere dager ogs\u00e5 . \n \nMen jeg fikk fremdeles ikke sove, og jeg som ikke hadde pakket sykehusbaggen min eller i det hele tatt var ferdig \u00e5 handle inn bilstol og resten av utstyr. Kjente panikken komme. Og Samtidig som klokken n\u00e6rmet seg 06:00 og jeg kjente kynnerene tydeligere og sterkere var jeg helt sikker p\u00e5 at noe var i gang. S\u00e5 jeg ringte s\u00f8skenbarnet mitt, hun ville komme \u00e5 hente meg om jeg ville ha en sjekk p\u00e5 sykehuset. Det var jeg glad for . For jeg f\u00f8lte meg ikke i stand til \u00e5 kj\u00f8re selv , og Dani har ikke lappen. S\u00e5 jeg skyntet meg \u00e5 ringe sykehuset \u00e5 si at jeg kommer innover. De sa jeg gjerne kunne vente litt , men at jeg bestemte selv. \n \nJeg bestemte meg for \u00e5 reise inn , men m\u00e5tte jo f\u00e5 Mathias i barnehagen f\u00f8rst , s\u00e5 m\u00e5tte vente til bhg var \u00e5pen. Det gikk helt fint. Plutselig var s\u00f8skenbarnet mitt uttenfor , hun skulle rekke arbeid s\u00e5 jeg m\u00e5tte skyntet meg , jeg rakk ikke engang \u00e5 spise frokost huff. Jeg f\u00f8lte med veldig sliten etter en s\u00f8vnl\u00f8s natt og ingen energi , s\u00e5 lurte veldig p\u00e5 hvordan jeg skulle klare \u00e5 g\u00e5 igjennom en f\u00f8dsel som krever mye av kroppen .... Men siden s\u00f8skenbarnet mitt m\u00e5tte hente s\u00f8nn sin hjemme \u00e5 levere han m\u00e5 skolen , hoppet hun avg\u00e5rde inn hjemme med seg \u00e5 smurte med seg et par skiver og en muffins . Det fikk jeg pent beskjed om \u00e5 spise \\! Hehe . Snille s\u00f8skenbarnet mitt \ud83d\udc97 . Hun er fantastisk. .... Videre kj\u00f8rer vi til sykehuset .... \n \nJeg legger ut Del 2 i morgen.. \n \nEmilie Sofie enjoying she's new bottle from @twistshakebaby \ud83c\udf80 we love it so mutch \ud83d\udc97\ud83d\ude4c It is easy to clean and perfect to bring the food along on adventures \\! Use the discount code \"MARLENEWNO20\" to GET 20% off on all our packeage even the one that already is on a disscount beauties \ud83d\udc8b\n\nGo to --\\> http://www.twistshake.com for find youre favorite\ud83d\udc97\n\n## O p p d a t e r i n g\n\n 14 februar 2016 \n\nHei \u00e5 h\u00e5 :) lenge siden jeg har hatt tid til \u00e5 skrive her p\u00e5 bloggen. Rett \u00e5 slett hatt mye \u00e5 gj\u00f8re . Da lille E har krevd mye de siste 2 ukene . Hun fikk et utslett i ansiktet som ble veldig betent , s\u00e5 har vert mye leger og diverse . Heldigvis er hun helt frisk igjen n\u00e5 \ud83d\udc95. Slenger inn en liten collage med bilder fra instagram for de som ikke f\u00f8lger oss der . \n \nKlem fra oss \\<3\n\n\n\n## God Natt \u2661\n\n 22 januar 2016 \n\n*Dagen i dag har vert veldig rolig , egentli veldig deilig* *\u2661* *Baby E er s\u00e5 snill og rolig av seg, virkelig dr\u00f8mme prinsesse* *\u2661* *samme som storebror Mathias var da han var baby, skikkelig snill prins* *\u2661* *s\u00e5 jeg skal ikke klage akkurat. \n \nDet var litt mammablogging for i kveld/ natt. Har akkurat f\u00e5tt baby E til \u00e5 sove igjen etter hun var v\u00e5ken for \u00e5 f\u00e5 mat og skifte p\u00e5. S\u00e5 vi for blogges* *\u2661 \n \n## 5 Dager f\u00f8r Termin \u2661\n\n 20 januar 2016 \n\n*Etter ei stille periode fra meg her inne p\u00e5 bloggen, kan jeg vertfall endelig dele med dere at prinsessen endelig kom. Hun kom litt tidligere enn forventet , men det var bare kjekt. 5 dager f\u00f8r tiden , samme dag som jeg og min kj\u00e6re hadde planlagt \u00e5 dra ut \u00e5 handle inn det aller siste vi trengte. Det var ikke det viktigste , men man kan vel aldri bli helt ferdig n\u00e5r det finnes s\u00e5 mye fint til de sm\u00e5 herlige skapningene. \n \n \n*\ud83d\udc95\n\n\n*Navnet hun har f\u00e5tt er Emilie Sofie. \n3370g og 52 cm. Ble f\u00f8dt klokken 13:42 , tirsdag 12.01.2016. \n \nHun er helt perfekt \\<3 vi er superstolte mamma og pappa og storebror \\<3 \n \nF\u00f8dselen var helt uten problemer og vellykket:) med andre ord en rask f\u00f8dsel. \n \nEllers har det g\u00e5tt ei uke og en dag siden hun kom til verden* \ud83d\udc95 *slenger inn et bilde fra instagram |@mammafruen\\_ | s\u00e5 skriver jeg litt mere om hvordan tiden etter hun kom har vert i ett nytt innlegg i l\u00f8pet av de f\u00f8rste dagene* \ud83d\ude18*ikke alltid like lett \u00e5 finne tid n\u00e5 i disse dager n\u00e5r man har f\u00e5tt en ny \"sjef\" i hus* \ud83d\ude4a* \n \nHa en fin kveld , s\u00e5 blogges vi snart igjen* \ud83d\ude18* \n## Babynest.nofavoritter \u2661\n\n 11 januar 2016 \n\n\n\nhttp://babynest.noHei s\u00f8te dere\\<3 \n \nTenkte vise dere mine favoritter p\u00e5 babynest. Har letet lenge etter hvilke babynest jeg kunne tenke meg. Jeg kom over disse nydelige babynestene og falt pladask for de . Eneste problemet er \u00e5 velge , for de har s\u00e5 utrolig mange fine\\<3 \n \n \nLitt om hvorfor jeg velger \u00e5 bestille akkurat fra babynest.no\u00a0 \nDet er et norsk merke spesialisert p\u00e5 babynest. \nDem har god kvalitet. Og laget av allergivennelig fyll. S\u00e5 om dere \u00f8nsker dere en nydelig babynest til deres baby s\u00e5 anbefaler jeg virkelig disse \ud83d\udc97 klikk deg inn her www.babynest.no \u00e5 se det nydelige utvalget \ud83d\udc97\n\n## 6 dager til termin \u2661\n\n 11 januar 2016 \n\n\n\ni dag er det bare 6 dager til termin. Gleder meg s\u00e5nn til \u00e5 m\u00f8te den lille prinsessa . Dagene g\u00e5r ikke fort nok , men vet man skal bruke den lille tiden som man har igjen til \u00e5 sove nok og samle krefter. Men jeg gleder meg til f\u00f8dselen og gruer meg overhodet ikke. Det kan vel ha sine grunner for at jeg hadde en veldig rask og fin f\u00f8dsel med Mathias. Den siste m\u00e5neden har jeg vel brukt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i stand prinsesse kroken p\u00e5 soverommet v\u00e5rt. Jeg har brukt tid p\u00e5 \u00e5 finne det jeg \u00f8nsker. Men den begynner \u00e5 ta form . Litt sm\u00e5detaljer som gjenst\u00e5r. Men d er bestilt p\u00e5 Internett s\u00e5 d kommer vel i l\u00f8pet av uken . Ellers er alt av annet babyutstyr kj\u00f8pt inn \u00e5 klar til bruk. S\u00e5 da er det bare \u00e5 vente til prinsessa kommer \ud83d\udc97 det kan jo skje n\u00e5r som helst det n\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rme termin.\n\nEr det noen av dere som er gravid og har termin i n\u00e6rmeste framtid ?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78f552bb-f626-41c7-a935-26903fcf359f"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2880156/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:03Z", "text": " 2 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rt 2002 s. 557 Dobbeltstraff I-saken Mindretallet uttalte f\u00f8lgende (s. 574-575): \" Etter Wienkonvensjonen artikkel 32 kan forarbeider p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte betingelser bli brukt som supplerende tolkingsmomenter. Under henvisning til denne bestemmelsen har EMD i avvisningsavgj\u00f8relsen av 12. desember 2001 i saken Bankovic mfl. mot Belgia mfl. ( EMD=REF00022674\\&D ) uttalt (avsnitt 58): \u00ab It is further recalled that the travaux pr\u00e9paratoires can also be consulted with a view to confirming any meaning resulting from the application of Article 31 of the Vienna Convention 1969 or to determining the meaning when the interpretation under Article 31 of the Vienna Convention 1969 leaves the meaning \u00ab ambiguous or obscure \u00bb or leads to a result which is \u00ab manifestly absurd or unreasonable \u00bb (Article 32). \u00bb Denne avgj\u00f8relsen er truffet av EMD i stort kammer og m\u00e5 antas \u00e5 gi uttrykk for domstolens prinsipielle holdning til bruk av forarbeider.\" : Etter Wienkonvensjonen artikkel 32 kan forarbeider p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte betingelser bli brukt som supplerende tolkingsmomenter. Under henvisning til denne bestemmelsen har EMD i avvisningsavgj\u00f8relsen av 12. desember 2001 i saken Bankovic mfl. mot Belgia mfl. ( EMD=REF00022674&D ) uttalt (avsnitt 58): \u00ab It is further recalled that the travaux pr\u00e9paratoires can also be consulted with a view to confirming any meaning resulting from the application of Article 31 of the Vienna Convention 1969 or to determining the meaning when the interpretation under Article 31 of the Vienna Convention 1969 leaves the meaning \u00ab ambiguous or obscure \u00bb or leads to a result which is \u00ab manifestly absurd or unreasonable \u00bb (Article 32). \u00bb Denne avgj\u00f8relsen er truffet av EMD i stort kammer og m\u00e5 antas \u00e5 gi uttrykk for domstolens prinsipielle holdning til bruk av forarbeider. .\") \n\n 3 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Til tilleggsprotokollene til EMK er det utarbeidet forklarende rapporter (\u00ab Explanatory Reports \u00bb). Disse er utarbeidet av den ekspertkomit\u00e9 som har st\u00e5tt for forberedelsen av den enkelte protokoll, men inneholder ikke noen bindende autoritativ fortolkning av protokollen. Dette er uttrykkelig fremhevet i innledningen til rapportene. Ved tolkingen av tilleggsprotokollene m\u00e5 forklarende rapporter likestilles med forarbeider, jf. Lorenzen/Rehof/Trier: Den Europ\u00e6iske Menneskeretskonvention med kommentarer (1994), side 34.\" , side 34. .\") \n\n 4 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO NOU 2003:19Makt og demokrati Kapittel 6Rettsorganene overtar politikken \"Borgernes rettigheter er i stadig bevegelse. I Norge omfatter de relativt vidtg\u00e5ende bestemmelser om likestilling mellom kj\u00f8nn, minoritets- og grupperettigheter, individuelle menneskerettigheter og rettigheter om velferd. Noen av rettighetene har sin opprinnelse i internasjonale konvensjoner som norske myndigheter har sluttet seg til og dels innarbeidet i det norske lovverket. Rettigheter begrenser handlingsrommet for flertallsvedtak i folkevalgte organer. Dermed kan det oppst\u00e5 motsetninger mellom demokrati som folkestyre og demokrati som rettigheter.\" \n\n 5 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Gjennom E\u00d8S-avtalen er Norge folkerettslig bundet av de felleslover og direktiver som blir vedtatt i EU, p\u00e5 de omr\u00e5der som avtalen omfatter. S\u00e5 lenge E\u00d8S-avtalen er en folkerettslig traktat, er ikke EU- direktivene automatisk overordnet norsk lov, men norske myndigheter er forpliktet til \u00e5 tilpasse de aktuelle norske lovene og reglene til EU- retten der det oppst\u00e5r strid. Norge har adgang til \u00e5 nedlegge veto mot EUs direktiver, men de politiske kostnadene ved dette vurderes som sv\u00e6rt h\u00f8ye. P\u00e5 denne m\u00e5ten innskrenkes Stortingets muligheter for uavhengig lovgivning p\u00e5 stadig nye felter. Internasjonale avtaler om menneskerettigheter er gjort enda mer bindende for Norge enn EU-retten. I mai 1999 ble den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og to FN-konvensjoner om sosiale og \u00f8konomiske rettigheter innkorporert i det norske lovverket. I Norge er det H\u00f8yesterett som i siste instans avgj\u00f8r i sp\u00f8rsm\u00e5l om lovfortolkning. Men menneskerettssp\u00f8rsm\u00e5l kan i henhold til konvensjonen bringes inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som \u00f8verste domsmyndighet. Denne domstolens avgj\u00f8relser er folkerettslig forpliktende for Norge, og H\u00f8yesterett kan velge \u00e5 tilpasse sin fortolkning til dette. Dermed blir det p\u00e5 et stadig viktigere og mer omfattende omr\u00e5de en internasjonal domstol som i siste instans avgj\u00f8r hva som er norsk lov.\" \n\n 6 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Norsk rett er i \u00f8kende grad blitt internasjonalisert. Denne utviklingen har bidratt til at domstolenes makt har \u00f8kt p\u00e5 bekostning av det representative folkestyret. Maktpolitisk betyr dette b\u00e5de at norske domstoler har styrket sin posisjon i forhold til politiske organer og at domsmakt flyttes fra nasjonale til internasjonale rettsinstanser. Dermed er lovgivningsmakten - Stortinget - svekket i to retninger. Dette er myndighetsforskyvninger som Stortinget selv aktivt har medvirket til.\" \n\n 7 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO St. meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati Kapittel 3 Rettsliggj\u00f8ring \"Utviklingen globalt g\u00e5r i retning av stadig st\u00f8rre grad av internasjonalt samarbeid gjennom forpliktende avtaler og regelverk. Dette inneb\u00e6rer at man fra norsk side i mange sammenhenger vil m\u00e5tte ta stilling til innarbeiding av internasjonale avtalers regelverk i norsk nasjonal lov. Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for \u00e5 innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan sp\u00f8rsm\u00e5let dermed i framtiden tenkes \u00e5 komme opp om slik inkorporasjon i s\u00e5 fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav. Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel b\u00f8r reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har v\u00e6rt i Norge.\" Makt og demokrati Kapittel 3 Rettsliggj\u00f8ring Utviklingen globalt g\u00e5r i retning av stadig st\u00f8rre grad av internasjonalt samarbeid gjennom forpliktende avtaler og regelverk. Dette inneb\u00e6rer at man fra norsk side i mange sammenhenger vil m\u00e5tte ta stilling til innarbeiding av internasjonale avtalers regelverk i norsk nasjonal lov. Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for \u00e5 innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan sp\u00f8rsm\u00e5let dermed i framtiden tenkes \u00e5 komme opp om slik inkorporasjon i s\u00e5 fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav. Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel b\u00f8r reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har v\u00e6rt i Norge. .\") \n\n 8 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Ved inkorporering b\u00f8r hovedregelen v\u00e6re at den inkorporerte regel gis rang som ordin\u00e6r lov, og at de generelle nasjonale rettsregler om lovfortolkning gis anvendelse. P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8nsker Regjeringen \u00e5 \u00f8ke forutsigbarheten og klarheten i rettssystemet, og dermed unng\u00e5 en uheldig utvikling i retning av maktoverf\u00f8ring fra lovgivende til d\u00f8mmende myndighet. Spesielt sett i lys av en del internasjonale organers dynamiske utvikling av internasjonalt regelverk - til dels i retninger som var helt utenfor hva lovgiver ved inkorporasjon rimeligvis kunne forvente - er det grunn til \u00e5 understreke behovet for \u00e5 v\u00e6re mest mulig konsistent ved gjennomf\u00f8ringen av de folkerettsregler Norge er bundet av. Etter Regjeringens syn inneb\u00e6rer dette en forsiktighet n\u00e5r det gjelder den framtidige bruk av forrangsbestemmelser ved inkorporasjon av internasjonale konvensjoner.\" \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "354f4843-ccec-4b7b-bd5e-37138520871e"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2882433/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:54Z", "text": "P\u00e5legger dere \u00e5 lage en plan for \u00e5 ta postkassen i bruk Planen skal inneholde Kostnader Gevinster Omtale av arbeidet med gevinstrealisering \n\n 4 **Steg 1: Hvilke tjenester har dere?** \nBruk plan for overgang Ligger p\u00e5 difi.no/digitalpostkasse Hvilke utsendinger skal dere bruke postkassen til? Hvor store volumer har disse utsendelsene? Har dere faste utsendelser? Utarbeid \u00e5rshjul for tjenester eller utsendinger Kartlegg de ulike systemene som sender post ut \n\n 5 **Steg 2: Hvilken tilknytning skal dere ha?** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab75282f-284f-4cf2-af8e-bb4ac22ec546"} {"url": "https://www.dinside.no/okonomi/svindelforsok-pa-finnno/62101411", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:59Z", "text": "## Svindelfors\u00f8k p\u00e5 Finn.no\n\nFinn.no melder om opptil 500 svindelfors\u00f8k om dagen p\u00e5 sine kunder.\n\n16\\. august 2007 kl. 10.45\n\nStore norske nettsteder opplever daglig fors\u00f8k fra frekke svindlere. Finn.no melder om svindelfors\u00f8k p\u00e5 kunder opptil 500 ganger om dagen, skriver nettstedet abcnyheter.no.\n\n### Skulle selge campingvogn\n\nGeir Hagen skulle selge campingvognen sin p\u00e5 et norsk nettsted og ble fors\u00f8kt svindlet for 40.000 kroner (5000 euro).\n\nEtter \u00e5 ha lagt ut en annonse ble han kontaktet av en engelskspr\u00e5klig kj\u00f8per per e-post.\n\nSvindelfors\u00f8ket er langt fra unikt. I hektiske perioder stopper Finn.no opptil 500 useri\u00f8se e-poster daglig:\n\n\\- Vi plukker opp useri\u00f8s e-post, og den slipper ikke gjennom. Hvis det er et nigeriasvindelfors\u00f8k s\u00e5 skal det bli filtrert ut og ikke komme fram til deg som bruker, sier Frode Nordseth, direkt\u00f8r for forretningsutvikling og finans hos Finn.no.\n\n**Stadig nye metoder** \nMen svindlerne gir seg ikke, og fors\u00f8ker stadig nye vrier, forteller Nordseth videre.\n\n\\- Typisk skal de selge en bil, med annonsetekst p\u00e5 d\u00e5rlig engelsk. Historien er gjerne at de har skilt seg fra sin norske kone og har flyttet tilbake til England. De skal selge bilen veldig billig, men vil ikke komme til Norge for \u00e5 vise den fram f\u00f8r de er sikre p\u00e5 at du er seri\u00f8s. Som en garanti skal du sette inn penger p\u00e5 en konto som de disponerer.\n\nKilde: www.abcnyheter.no.\n\n# Fastleger tar ulovlige gebyrer: - Det er utrolig frekt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94de96e7-9ab1-46ad-a7bf-de29a52501c3"} {"url": "http://radioh.no/roykutvikling-fra-sentralstovsuger-i-sveio/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:57Z", "text": "# R\u00f8ykutvikling fra sentralst\u00f8vsuger i Sveio\n\n### Brannvesenet meldte om r\u00f8ykutvikling fra en kjeller i en enebolig i Sveio ved 15-tiden fredag. Det viste seg at r\u00f8yken kom fra en sentralst\u00f8vsuger.\n\nAv admin | 08.01.2010 19:38:54\n\n\u2013 B\u00e5de politi og brannvesen rykket ut til eneboligen da det ble meldt om r\u00f8ykutvikling p\u00e5 stedet, opplyser operasjonsleder Tore Fr\u00f8yland \u2013 Jensen hos politiet i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.\n\nIngen kom til skade og det ble heller ikke r\u00f8ykskader p\u00e5 boligen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8652b70-aab3-46c5-9fba-6eb0ff6368f1"} {"url": "http://toffensbrukthandel.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:00Z", "text": "\n\n# \nVelkommen til Toffens Brukthandel\n\n-----\n\n\u00a0\nToffens Brukthandel ble etablert og registrert 09.08.2007. \nBakgrunnen for etableringen var at jeg hadde samlet og kj\u00f8pt forskjellige gjenstander gjennom flere \u00e5r. Jeg har alltid v\u00e6rt glad i kj\u00f8p og salg, men hadde aldri hatt tanke om \u00e5 drive det s\u00e5 langt som \u00e5 skape en forretning ut av det. Men ettersom samlingen \u00f8ket i omfang og vokste ut av b\u00e5de skuffer og skap, modnet tanken om \u00e5 starte en forretning, men bare p\u00e5 \"hobbybasis\".\n\n\u00a0\n\n \nVi har mange spennende produkter\n\nS\u00e5 den 09.08.2007 var Toffens Brukthandel en realitet. Det har v\u00e6rt en spennende tid siden etableringen. Hva det blir til fremover det f\u00e5r tiden vise. Toffens Brukthandel kan skaffe det meste, da jeg har en stor kontaktflate innen brukthandlermilj\u00f8et. Vi kj\u00f8per og selger av hverandre, og til hverandre. N\u00e5r jeg selger foreg\u00e5r det mest p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg har leid en plass p\u00e5 et torg, messer og bruktmarkeder f.eks. Vikingskipet p\u00e5 Hamar, Dyrskun i Seljord, Letohallen p\u00e5 Dal eller Norges Varemesse p\u00e5 Lillestr\u00f8m for \u00e5 nevne noen.\n\n-----\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75371b94-0871-49f1-be7a-5e30b3de26c3"} {"url": "http://sarahberg.blogg.no/1479670880_serietips_youre_the_w.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:33Z", "text": "\n\n### Serietips; You're the worst\n\n \n*Bilde l\u00e5nt fra google* \nHva gj\u00f8r man p\u00e5 en s\u00f8ndag? NADA. Ihvertfall ikke jeg. Det er den ene dagen (en av dem) hvor jeg tillater meg \u00e5 baaare sl\u00e6kken og ta det kult hele dagen. Jeg pleier \u00e5 ta ansiktsmaske og spise digg mat og bare se p\u00e5 serier all day (og ofte all night, hvem klarer \u00e5 sovne tidlig p\u00e5 en s\u00f8ndag). Det betyr at jeg alltid er p\u00e5 jakt etter nye filmer og serier jeg kan leve meg inn i, og n\u00e5 har jeg snubla over en, heeeelt p\u00e5 egenh\u00e5nd. Den ligger p\u00e5 netflix, og sesong 2 har nettopp kommet ut der, YEY\\! Jeg syns serien er veldig lett \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, den blir bare bedre og bedre jo mer du ser (gjelder egentlig de fleste serier), oog den skiller seg litt ut ved \u00e5 v\u00e6re ganske laidback og funny.\n\n \nJeg gidder ikke g\u00e5 s\u00e5 veldig i detalj, men det handler om to personer som ikke tror p\u00e5 kj\u00e6rligheten, som ender opp med \u00e5 rote litt rundt og kanskje bli overbevist om noe annet (okei, s\u00e5 er den kanskje litt klisje likkav\u00e6l). MEN, den er uformel og morsom, og hovedpersonene passer sammen p\u00e5 en teit m\u00e5te. Det her er jo bare min mening, men hvis noen er p\u00e5 utkikk etter noe nytt \u00e5 glane p\u00e5; thank me latah\\! Det er verdt et fors\u00f8k med en eller to episoder, minst\\! God s\u00f8ndag, til alle mine fellow bingewatchers.\n\n \n\u00a0\u00a00 kommentarer p\u00e5 \"Serietips; You're the worst\" \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60a80a9d-da9f-4030-9f48-ce84ae8b8378"} {"url": "http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/de-fem-amtene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:08Z", "text": "Betegnelse p\u00e5 de tyske h\u00e5ndverkerfagene som var organisert som egne gilder i Bergen i senmiddelalderen.\n\n*GAE.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e8d61f-0641-444b-8dc2-6d3383703da2"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3095122/opi-iceland-collection-this-isnt-greenland-nli58", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:26Z", "text": "### Beskrivelse\n\nIceland Collection er en hyllest til vill og utemmet natur. Kolleksjonen best\u00e5r av en rekke lekre nyanser inspirert av vakkre og mystiske Island. \n \nOPI er et verdenskjent merke som tilbyr fantastiske neglelakker i et enormt utvalg nyanser, neglepleie produkter og annet tilbeh\u00f8r du trenger til \u00e5 pleie og vedlikeholde neglene dine.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f000b1-aa87-4d57-8474-ce61d7f58a78"} {"url": "http://www.aluna.no/sandefjords-storste-sykehjem-setter-i-drift-aktiv-forsyning-pa-rekordtid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:03Z", "text": "#### Sandefjords st\u00f8rste sykehjem setter i drift Aktiv Forsyning p\u00e5 rekordtid\n\nSandefjords st\u00f8rste sykehjem, Nyg\u00e5rd Bo- og behandlingssenter, \u00a0setter i drift Aktiv Forsyning for hele sykehjemmet p\u00e5 rekordtid.\n\nFra oppstartm\u00f8te ble avholdt til systemet skal i produksjon skal det g\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned. Nyg\u00e5rd tar i bruk modul b\u00e5de for bestillinger og logistikk mot leverand\u00f8r samt internflyt av produkter internt p\u00e5 sykehjemmet.\n\nVirksomhetsleder \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5\u00a0ta i bruk Aktiv Forsyning p\u00e5 andre helseinstitusjoner i kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6b54801-2e17-4cbd-8cf7-811cdd55a431"} {"url": "http://sakkalo.blogspot.com/2010/04/det-siste-teste-kortet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:05Z", "text": "\n\n \n\n## mandag 5. april 2010\n\n### Det siste teste-kortet\n\nHer er det siste kortet jeg har laget i testeperioden min. N\u00e5 skal stempelplate videre til neste tester, og jeg m\u00e5 finne noe annet \u00e5 fokusere p\u00e5. Det skal jeg nok klare\\! \u263a \n \n\n\n\nP\u00e5 dette kortet har jeg brukt bazzill, og pyntepapir fra Doodlebug Designs og fra Treehouse memories. Og fra stempelplaten hentet jeg 7 forskjellige stempler jeg brukte. B\u00e5nd, brads og hjerte er fra Gillers Hus.\u00a0Igjen ser jeg at dette kan brukes som et generelt vennskapskort. \n \n\n\n\n \nDet var for \u00f8vrig ganske vanskelig \u00e5 lage teste- og modellkort \u2013 i og med at jeg da kun skal (b\u00f8r) bruke produkter fra Gillers Hus. Har jo s\u00e5pass mye st\u00e6sj liggende som jeg ikke vet hvor kommer fra, og da begrenser pyntingen seg. Uansett var dette en morsom erfaring, det m\u00e5 jeg si. \n\n\n\n Lagt inn av Marianne kl. 10:54 \n\n1. \n \n tone5. april 2010 kl. 11:55\n \n Kjempe fint kort,i flotte farger\\! \n Klem Tone\n \n2. \n \n R5. april 2010 kl. 13:25\n \n S\u00e5 enkelt og s\u00e5 lekkert\\! :-)\n \n3. \n \n Karin5. april 2010 kl. 13:41\n \n Heisann, har noe til deg i bloggen min (\",) \n Syns stemplene du tester er utrolig lekre og kortene er nydelige\\! \n H\u00e5per du har hatt en flott p\u00e5ske, hilsen fra Karin\n \n4. \n \n Kort-amat\u00f8r:)5. april 2010 kl. 21:45\n \n H\u00e6rlig kort:) \n Klem T\n \n5. \n \n Mette6. april 2010 kl. 10:54\n \n Flott kort i morsomme farger\\!\\! \n Klem\n \n6. \n \n Aud Kirsten7. april 2010 kl. 14:34\n \n Herlig kort\\! \n PCP er forkortelese for Paper Craft Planet. \n Karens Doodles har flere freebis der:) \n \n klem:)\n \nTusen takk for at du legger igjen en kommentar hos meg\\!\n\n\n\n - Marianne \n Jeg er i min beste alder, gift, mor til to flotte gutter p\u00e5 8 1/2 og 10 \u00e5r. Jeg er nok langt over gjennomsnittet opptatt av barns spisevaner og hvordan man kan lage god, \u00abriktig\u00bb og spennende mat for b\u00e5de store og sm\u00e5 - og jeg trives med \u00e5 blogge om dette.\n\n \n\n## Litt mer om meg\n\nDa jeg var liten, klarte jeg ikke si \u00ablakksko\u00bb - enda s\u00e5 glad jeg var i \u00e5 pynte meg. Jeg sa \u00absakkalo\u00bb i stedet for. Ordet er tiln\u00e6rmet unikt, har jeg skj\u00f8nt, bortsett fra at det ogs\u00e5 er en liten by i Russland \u2026 Det er bakgrunnen for navnevalget p\u00e5 bloggen min. \n \nJeg har alltid trivdes med \u00e5 lage ting selv, og har de siste \u00e5rene produsert maaange kort. Synes bl.a. det er moro \u00e5 lage maler og pr\u00f8ve ut nye ting og teknikker. Har holdt kurs for en (n\u00e5 nedlagt) hobbybutikk - skulle gjerne holdt flere for det var moro\\! \n \n**Dette gj\u00f8r meg glad:** \nsm\u00e5 guttearmer rundt halsen, gode koser, blomster, lukten av gamle b\u00f8ker, fuglekvitter, \u00e5 v\u00e6re elsket, helgef\u00f8lelse i ukedagene, unyttig kunnskap, overraskelser, netter med sammenhengende s\u00f8vn, venner, leking, mestring, familien min. \n\nAll tekst og alle bilder i denne bloggen er opphavsrettslig mitt, med mindre noe annet er spesifisert. Vennligst ikke kopier tekst eller bilder uten tillatelse. Ta kontakt dersom du lurer p\u00e5 noe. \n\n \n*All text and pictures in this blog are copyrights \u00a9 of Marianne (Sakkalo).*\n\n \n*Please don't copy my pictures or text to use on your own blog, for competitions, magazines etc. It is illegal to scan, copy, duplicate, manipulate, alter or in any way reproduce my text or pictures without permission. Kindly contact me for any usage request.*\n\n \n\n\u00a0\n## HTML-tips\n\n*Her er noen enkle koder du kan bruke n\u00e5r du legger inn kommentarer eller legger tekst p\u00e5 din egen side. \n \n**Aktiv lenke:** \n\\<+a href=\"http://URL\"\\>tekst\\<+/a\\> \nFjern plussene, legg til den URL-en du vil lenke til og skriv inn \u00f8nsket tekst. \n \n**Figurer:** \nVil du ha hjerte i teksten din? \nHold 'alt'-tasten nede og tast 3 p\u00e5 det numeriske tastaturet, s\u00e5 f\u00e5r du hjerte: \u2665 \u2665 \u2665 \u2665* \n \n*Du finner flere morsomme figurer ogs\u00e5, for eksempel noter bak 13 og 14: \u266a \u266b* \n \n*Sol bak 15: \u263c* \n \n*Og smiley bak nr 1: \u263a* \n \n*Dessuten kan du bruke:* \n*2: \u263b* \n*4: \u2666* \n*5:\u2663* \n*6: \u2660* \n*11:\u2642* \n*12:\u2640* \n*16: \u25ba* \n*17: \u25c4* \n*18: \u2195* \n*24: \u2191* \n*25: \u2193* \n*26: \u2192* \n*27: \u2190* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b64a4e0-3ad2-4a4d-9c0b-432de8202a27"} {"url": "http://mariannespapir.blogspot.com.es/2017/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:47Z", "text": "\n\n## torsdag 23. februar 2017\n\n### En liten prinsesse - Pion Design\n\nDagens kort er til en liten jentebaby, laget med Pions nye kolleksjon Theodore and Bella.\n\n \n\n\n \n\n\n## fredag 17. februar 2017\n\n### Theodore and Bella - Pion Design\n\nPion Designs nye kolleksjon Theodore and Bella m\u00e5 v\u00e6re den koseligste papirkolleksjon noen sinne.\n\nDen er full av nostalgi og gode minner, og de herlige bildene disse papirene har \u00e5 by, p\u00e5 varmer langt inn i hjertet.\n\n \n\n\n \n\n\n \n## mandag 6. februar 2017\n\n### Theodore and Bella - Pion Design\n\nTidenes koseligste Pion Design kolleksjon er snart \u00e5 finne i butikkhyllene.\n\n \n\n\nWe at Pion Design proudly present Theodore and Bella, a collection dedicated to our childhood memories\\! This collection was made in collaboration with Kerstin Westin, a local artist from our hometown. \n \n\n## torsdag 2. februar 2017\n\n### Sjokolade - Pion Design\n\n \n\n\n\n \nSjokolade blir fort en flott gave, med en hjemmelaget eske med Pion Design papirer.\n\n\u00a0Her har jeg laget en eske med plass til to lag hjertesjokolader.\n\n \n \n\n\n \n\n\n \n Etiketter: esker ol, Pion Design, Sjokolade \n\n - Marianne \n Jeg heter Marianne og er for \u00f8yeblikket 41 \u00e5r. Jeg bor i Sande i Vestfold sammen med mannen min, og tre herlige barn p\u00e5 7, 10 og 15 \u00e5r. Jeg har v\u00e6rt innom mang en hobby, men har n\u00e5 landet for godt i papirverdenen. Jeg synes dette er en super hobby, og jeg er her for \u00e5 bli\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8027bf2-4d09-486e-b76c-bec2d312cab7"} {"url": "https://www.nrk.no/ostfold/_den-12.-mann_-inn-pa-norsk-toppliste-1.13874593", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:07:44Z", "text": "# \u00abDen 12. mann\u00bb inn p\u00e5 norsk toppliste\n\nOver en halv million nordmenn har sett Harald Zwarts film om motstandsmannen Jan Baalsrud. N\u00e5 er den p\u00e5 topplisten over de mest sette norske filmene i nyere tid.\n\n\n\n\n\nSebastian Nordli @nordli21 Journalist\n\n\n\nTrond Johnsen Journalist\n\n Publisert 19.01.2018, kl. 11.52 Oppdatert 19.01.2018, kl. 15.03 \n\n\u2013 Det er helt magisk og fantastisk. Jeg hadde ikke sett for meg dette i min villeste fantasi da jeg ble dratt med inn i dette eventyret, sier Thomas \u00abFingern\u00bb Gullestad til NRK.\n\n\n\nHan spiller hovedrollen som motstandsmannen Jan Baalsrud i den norske storfilmen \u00abDen 12. mann\u00bb.\n\nTorsdag rundet filmen 500.000 bes\u00f8kende p\u00e5 kino, og den er med det inne p\u00e5 topplisten over mest sette norske kinofilmer i nyere tid.\n\n\u2013 Det er imponerende tall. Og den ligger fremdeles p\u00e5 kinotoppen, s\u00e5 den stanser ikke p\u00e5 en halv million. Det er vanskelig \u00e5 si hvor det stopper, men jeg tror nok at den kan n\u00e6rme seg 700.000, sier administrerende direkt\u00f8r Guttorm Petterson i Film & Kino.\n\n### Topp 10 norske filmer siden 2003\n\n## \u2013 Noe av det flotteste jeg har laget\n\n\u00d8verst p\u00e5 den norske topplisten ligger filmer som \u00abMax Manus\u00bb, \u00abKon-Tiki\u00bb, \u00abSolan og Ludvig \u2013 Jul i Fl\u00e5klypa\u00bb og \u00abB\u00f8lgen\u00bb \u2013 alle med over 800.000 bes\u00f8kende.\n\n\u00abDen 12. mann\u00bb har forel\u00f8pig sneket seg inn p\u00e5 en 7. plass.\n\nRegiss\u00f8r Harald Zwart sier til NRK at han er str\u00e5lende forn\u00f8yd med bes\u00f8kstallene s\u00e5 langt.\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re mange \u00e5rsaker til at den har sl\u00e5tt an. Jeg f\u00f8ler selv at det er en ekte og f\u00f8lsom film. Den er ogs\u00e5 ganske kunstnerisk, om jeg m\u00e5 f\u00e5 si det selv. Det er noe av det flotteste jeg har laget, sier regiss\u00f8r Harald Zwart.\n\n\n\n## Er st\u00f8rre enn Star Wars\n\nFilmen om Baalsrud hadde premiere 1. juledag, og den gikk umiddelbart til topps blant julefilmene. Etter to dager med visninger hadde filmen blitt sett av 70.000 mennesker.\n\nNesten tre uker ut i 2018 har filmen blitt sett av over en halv million, og den har passert storfilmen \u00abStar Wars: The Last Jedi\u00bb, som er sett av 461.000.\n\n\u00abDen 12. mann\u00bb er dermed den filmen lansert i 2017 som er best bes\u00f8kt i Norge\n\n\u2013 Vi har f\u00e5tt ganske lidenskapelige reaksjoner p\u00e5 filmen. Det kommer folk med t\u00e5rer i \u00f8ynene, som sier at de f\u00f8ler stolthet og at de har l\u00e6rt noe nytt. Det er jeg veldig stolt av, sier Zwart.\n\nRegiss\u00f8ren fra Fredrikstad er allerede godt i gang med sitt nyeste prosjekt. I disse dager er han i \u00d8st-Europa for \u00e5 spille inn en TV-serie for TV Norge.\n\n\u2013 Det er en serie som jeg har skrevet selv. Vi gikk rett i opptak p\u00e5 den s\u00e5 fort premieren p\u00e5 \u00abDen 12. mann\u00bb var over. Man kan ikke klage p\u00e5 at man har jobb i denne bransjen, ler Zwart.\n\n Publisert 19.01.2018, kl. 11.52 Oppdatert 19.01.2018, kl. 15.03 \n\n### Jan Baalsrud\n\nJan Baalsrud (f\u00f8dt i Oslo i 1917) var en norsk motstandsmann, og medlem av Kompani Linge.\n\nI 1943 ble Baalsrud del av Operasjon Martin Red, som hadde som m\u00e5l \u00e5 organisere motstandsgrupper i Nord-Troms, og drive sabotasje mot tyske installasjoner.\n\nMen operasjonen mislyktes. Da b\u00e5ten med de tolv sabot\u00f8rene kom til Rebbenes\u00f8ya i Nord-Troms i slutten av mars 1943, ble de oppdaget av et tysk fart\u00f8y. Etter harde kamper, var Jan Baalsrud den eneste som slapp unna. De andre ble drept.\n\nDe neste ukene var Baalsrud p\u00e5 flukt, med tyske soldater hakk i h\u00e6l. Turen gikk fra Rebbenes\u00f8ya, over Lyngsalpan og inn i Sverige. Underveis ble Baalsrud tatt av sn\u00f8skred, han m\u00e5tte amputere ni t\u00e6r, og ble ogs\u00e5 liggende v\u00e6rfast i ei sn\u00f8hule. 1. juni krysset han endelig grensa til Sverige, ved hjelp av reindriftssamene i omr\u00e5det.\n\nJan Baalsrud d\u00f8de i 1988. Han hviler p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Manndalen i Nord-Troms, en av bygdene som hjalp ham under flukten.\n\nKILDE: STORE NORSKE LEKSIKON\n\n### Norsk film\n\n\n\n## Fikk ikke produksjonsst\u00f8tte - solgt til 14 land\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4f32575-4ef8-4ec8-82cb-0623abcc7f5c"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/fast-og-sesam-far-50-millioner-dollar/280867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:55Z", "text": "# Fast og Sesam f\u00e5r 50 millioner dollar\n\nForskningsr\u00e5det har tildelt Fast og Sesam 50 millioner dollar for \u00e5 utvikle fremtidens s\u00f8keteknologi.\n\n - Anders Brenna\n - Eirik Rossen\n - Eirik Rossen\n - Resultaterfinans\n - 23\\. juni 2006 - 08:40\n\nFast og Schibsted er blant et knippe organisasjoner som sammen har blitt tildelt 50 millioner dollar av Forskningsr\u00e5det. Pengene skal brukes til \u00e5 utvikle ny og bedre s\u00f8keteknologi i konkurranse med Google, Yahoo og MSN.\n\n\u2013 Det er store ressurser vi n\u00e5 f\u00e5r tilgang til. Sammen noen av verdens sterkeste faglige milj\u00f8er skal vi lage produkter og tjenester som vil endre det n\u00e5v\u00e6rende markedsbildet, sier Mikal Rohde, administrerende direkt\u00f8r i Sesam.no.\n\nI tillegg til Fast og Schibsted, best\u00e5r gruppen av Cornell University, University College Dublin, Handelsh\u00f8yskolen BI, NTNU, og Accenture.\n\n\u2013 Det kan stilles store forventninger til det denne gruppen skal utvikle, sier Rohde.\n\nGjennom Sesam.no har Schibsted forpliktet seg til \u00e5 implementere og pr\u00f8ve ut de nye forbrukerrettede tjenestene som gruppen skal utvikle i felleskap.\n\n\u2013 Vi har store ambisjoner for sesam.no, og vi har tatt m\u00e5l av oss til \u00e5 hamle opp med de aller st\u00f8rste i v\u00e5r bransje. Det tildelte bel\u00f8pet vil gi oss et solid sprang opp og frem, sier Rohde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "592b3f61-9622-49b6-9d4a-6d07f92fa708"} {"url": "http://blogg.tv2.no/fjordball/2013/04/26/fotballhelgen-uke-17/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:50Z", "text": "# Fotballhelgen \u2013 uke 17\n\n26\\. april 2013 Lars Sivertsen\n\nNedrykksdrama i England, van Persie tilbake p\u00e5 Emirates og Champions League-jakt i Spania.\n\n\u00a0\n\n**Fredag**\n\nFor andre uke p\u00e5 rad har ikke fredagen de helt store fristelsene \u00e5 by p\u00e5, men Sochaux \u2013 Lille i Ligue 1 kan fort bli et severdig oppgj\u00f8r. Sochaux er et litt merkelig lag i den forstand at de ligger p\u00e5 nedrykksplass \u2013 men har likevel sl\u00e5tt alle de fire lagene \u00f8verst p\u00e5 tabellen (PSG og Marseille ble sl\u00e5tt 3-2 og 3-1 hjemme, Lyon og Saint-Etienne ble sl\u00e5tt 1-0 og 2-1 borte). Sochaux har faktisk bare vunnet to av sine siste 12 kamper, men de to seierene kom mot PSG og Lyon. Lille har r\u00e5sterke 8 seiere p\u00e5 sine siste 10 kamper, og har for alvor hengt seg p\u00e5 i kampen om en Champions League-plass. Siden Sochaux har en mystisk evne til \u00e5 l\u00f8fte seg mot topplagene b\u00f8r dette bli interessant.\n\n\u00a0\n**L\u00f8rdag**\n\nKampen om \u00e5 unng\u00e5 nedrykk fra Premier League har v\u00e6rt underholdene \u00e5 f\u00f8lge denne v\u00e5ren, og selv om Reading og QPR n\u00e5 er fullstendig fortapte er det enda relativt \u00e5pent hvem som sl\u00e5r f\u00f8lge ned. Ser man p\u00e5 tabellen er det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at det st\u00e5r mellom Aston Villa (34 poeng) og Wigam (31 poeng), men undertegnede sitter hvertfall med f\u00f8lelsen av at begge disse kommer til vinne et par kamper til denne sesongen. Dette betyr at Stoke (37 poeng), Newcastle (37 poeng), Sunderland (37 poeng) og Norwich (38 poeng) alle har grunn til \u00e5 f\u00f8le seg utrygge. Flere av lagene i faresonen skal ogs\u00e5 m\u00f8te hverandre i l\u00f8pet av de siste fire rundene, s\u00e5 det vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme v\u00e6re h\u00f8ydramatisk i bunnen til siste slutt.\n\n\u00a0\nP\u00e5 l\u00f8rdag starter denne dramatiske innspurten med Stoke mot Norwich, samt Wigan mot Tottenham og Newcastle mot Liverpool. Om et av lagene skulle ta tre poeng i Stoke \u2013 Norwich vil det gj\u00f8re mye for \u00e5 trygge PL-eksistensen, mens dersom Newcastle skulle tape mot Liverpool begynner faktisk situasjonen \u00e5 se sv\u00e6rt farlig ut for Alan Pardews menn. Etter Liverpool-kampen har de en vrien bortekamp mot West Ham, tre sikre poeng mot QPR og s\u00e5 hjemmekamp mot et toppmotivert, Champions League-jagende Arsenal.\n\n\u00a0\nDersom Wigan og Villa skulle vinne noen kamper og Paolo Di Canio-effekten fortsetter i Sunderland kan dette bli riktig, riktig skummelt for Newcastle. En seier mot Suarez-l\u00f8se Liverpool hadde passet godt for \u00e5 si det veldig mildt. Wigan ligger d\u00e5rligst an p\u00e5 tabellen av disse, men har vist f\u00f8r at de trives p\u00e5 oppl\u00f8pssiden og at de kan plukke poeng fra hvem som helst. Med ingen gullstrid noe sted i de store Europeiske ligaene er nedrykksdramaet i Premier League et av de mest interessante narrativene \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 denne v\u00e5ren, og kampene p\u00e5 l\u00f8rdag vil gj\u00f8re mye for \u00e5 sette agendaen for de gjenst\u00e5ende ukene.\n\n\u00a0\n\n**S\u00f8ndag**\n\nRobin van Persie. Fra et kladt og kalkulerende utgangspunkt var det helt riktig av Arsenal \u00e5 selge han. Selv med van Persie er ikke dette et Arsenal-lag som realistisk sett kunne kjempet om ligatittelen, og selv uten han burde Arsenal klare \u00e5 kvalifisere seg til Champions League igjen. Alts\u00e5 var det riktig \u00e5 ta pengene, fremfor \u00e5 tviholde p\u00e5 en spiller som ville bort og som hadde dratt gratis denne sommeren uansett. Men likevel, \u00e5 selge sin kaptein og toppscorer til en av ligarivalene er problematisk. Rasjonelle argumenter og tanker om ansvarlig klubbdrift vil v\u00e6re en s\u00e6rdeles fattig tr\u00f8st p\u00e5 s\u00f8ndag n\u00e5r van Persie kommer tilbake til Emirates, n\u00e5 som Premier League-mester. Det er heller ikke totalt usannsynlig at Arsenal denne helgen blir senket av nettop van Persie, og forbipassert av b\u00e5de Chelsea og Tottenham p\u00e5 tabellen. Det vil da v\u00e6re f\u00e5 i Nord-London som f\u00f8ler salget var riktig, ansvarlig klubbdrift eller ikke.\n\n\u00a0\nForrige s\u00f8ndags oppgj\u00f8r mellom Valencia og Malaga leverte som ventet fyrverkeri. Eller, det vil si, det ble seks minutter med fyrverkeri. Da det stod 24 minutter og 50 sekunder p\u00e5 klokken var stillingen 0-0, da det stod 30 minutter og 48 sekunder var stillingen 4-0. Det var en fantastisk demonstrasjon av effektiv angrepsfotball, samtidig som spesielt Martin Demichelis demonstrerte tidvis surrealistisk stopperspill. Denne helgen m\u00f8ter Valencia Real Sociedad til kamp om den livsviktige fjerdeplassen. Valencia har en gjeld p\u00e5 400 millioner euro, har to stadioner (en falleferdig som de ikke f\u00e5r solgt og en halvferdig som de ikke har r\u00e5d til \u00e5 gj\u00f8re ferdig), og g\u00e5r en sv\u00e6rt usikker fremtid i m\u00f8te p\u00e5 alle m\u00e5ter. En sesong uten Champions League-penger er virkelig ikke noe Valencia har godt av akkurat n\u00e5.\n\n\u00a0\nRead Sociedad p\u00e5 sin side har levert en fantastisk sesong. De ligger an til \u00e5 havne p\u00e5 \u00f8vre halvdel av tabellen for f\u00f8rste gang siden andreplassen i 2002/2003-sesongen, og ikke bare det, de ligger p\u00e5 fjerdeplass med seks kamper igjen. Champions League-kvalifikasjon er en reell mulighet. De var det f\u00f8rste laget som slo Barcelona og de var det f\u00f8rste laget som tok poeng borte mot Atletico Madrid. Valencia ligger to poeng bak p\u00e5 en femteplass, og oppgj\u00f8re mellom de to kan fort bli helgens h\u00f8ydepunkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0519e15c-efea-4172-a404-3df7eace793e"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kjempemaursluker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:27Z", "text": "\n\n**Kjempemaurslukeren** (*Myrmecophaga tridactyla*) er den st\u00f8rste av maurslukerne og av alle gomlerne. Arten finnes i Mellom- og S\u00f8r-Amerika, der den blant annet trives p\u00e5 cerradoen.\n\nKjempemaurslukeren har en lang, r\u00f8rformet snute som utvider seg til et lit ansikt med bitte sm\u00e5 \u00f8rer og \u00f8yne. De kraftige forbeina og mindre bakbeina gir den en luntende gange, og den beskytter de store kl\u00f8rne p\u00e5 forbeina mot slitasje ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 knokene.\n\nKjempemaurslukeren er aktiv b\u00e5de dag og natt, og vandrer hjemomr\u00e5det, som kan dekke opptil 25 km\u00b2, avhengig av mattilgangen. Kjempemaurslukeren sover i en grop eller i ly av en busk, med halen over hodet og kroppen.\n\nKjempemaurslukeren er truet av jakt og biotop\u00f8deleggelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2724fa5-6903-4cc4-ae87-18e5d6cbe02f"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Religion-teologi/Uten-1814-er-du-fortapt/I9788293003038", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:34Z", "text": "Denne boken tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Boken er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skol \u2026 LES MER e. Med litteraturliste og begrepsregister. LES MINDRE Haugenboks omtale Denne boken tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Boken er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Med litteraturliste og begrepsregister. \n\n### Forlagets omtale:\n\nBoka tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Grunnlaget for Norge som stat ble lagt i middelalderen, med Magnus Lagab\u00f8ters landslov fra 1274 som en viktig milep\u00e6l. Bokas forsidebilde viser Konvensjonsg\u00e5rden i Moss, der grunnlovsverket fra \u2026 LES MER Eidsvoll i 1814 ble sikret. Dette ga gode vekstbetingelser for politisk demokrati, og i 1905 ble Norge en helt suveren stat. Den parlamentariske og konstitusjonelle utviklingen f\u00f8lges helt fram til i dag. Boka er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Med sin ajourf\u00f8ring av de nyeste grunnlovsendringer og forfatningsdebatter, ogs\u00e5 i forhold til det europeiske \u00f8konomiske fellesskapet, vil den dessuten v\u00e6re et tilbud til den alminnelig interesserte leseren av b\u00e5de historisk og aktuell samfunnsvitenskapelig litteratur. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Boka tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Grunnlaget for Norge som stat ble lagt i middelalderen, med Magnus Lagab\u00f8ters landslov fra 1274 som en viktig milep\u00e6l. Bokas forsidebilde viser Konvensjonsg\u00e5rden i Moss, der grunnlovsverket fra Eidsvoll i 1814 ble sikret. Dette ga gode vekstbetingelser for politisk demokrati, og i 1905 ble Norge en helt suveren stat. Den parlamentariske og konstitusjonelle utviklingen f\u00f8lges helt fram til i dag. Boka er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Med sin ajourf\u00f8ring av de nyeste grunnlovsendringer og forfatningsdebatter, ogs\u00e5 i forhold til det europeiske \u00f8konomiske fellesskapet, vil den dessuten v\u00e6re et tilbud til den alminnelig interesserte leseren av b\u00e5de historisk og aktuell samfunnsvitenskapelig litteratur. \n\nEmner: Historie Politikk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7749035-00a6-4f7f-bf84-f65d6696d3ef"} {"url": "http://docplayer.me/609646-Referat-fra-fellesmote-12-15-13-30-fredag-25-april-2014-innkjopsutvalget-og-okonomiutvalget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:19Z", "text": "1 Referat fra fellesm\u00f8te ( ) - Fredag 25. april Innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget Tilstede: Frank Arntsen, NTNU Ninni Christiansen, Hi\u00d8 Lisbeth Gussi\u00e5s, NTNU Morten von Heimburg, HiNT Kjetil Hellang (leder, \u00f8konomiutvalget), UiA Jan Ove Henriksen, HiB Klas R\u00f8nning, NHH Kjetil Skog (leder, innkj\u00f8psutvalget), UiB Jan Aasen, HiL Kj\u00e6rstin \u00c5stveit (sekret\u00e6r), UHRs sekretariat Innledningsvis ble det uttrykt gjensidig \u00f8nske om tettere samarbeid mellom de to utvalgene, og ogs\u00e5 mer kontakt med administrasjonsutvalget. Referat fra felles m\u00f8te mellom innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget 1. Samarbeid med Uninett I rapporten fra Uninett \u00abUH-sektorens administrative systemer - forslag til tilpasninger i perioden \u00bb er BOT/T-samarbeidet ikke nevnt. Det ville v\u00e6re nyttig om det ble gjort oppmerksom p\u00e5 at rapporten ikke omfatter hele UH-sektoren. UH-sektoren er sv\u00e6rt mangfoldig, og det er et sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan denne diversiteten best kan ivaretas. Det b\u00f8r ogs\u00e5 diskuteres hvilke rutiner vi skal ha for budsjettering og regnskapsf\u00f8ring n\u00e5r det skal hentes inn penger fra UH-institusjonene, slik at det gir en forutsigbar og h\u00e5ndterbar situasjon for institusjonene. Er dagens systemer tilpasset institusjonenes behov, eller m\u00e5 det gj\u00f8res noe mer for bedre \u00e5 ivareta at institusjonene er s\u00e5 ulike og dermed har ulike behov? F\u00f8rer det f.eks. til at institusjonene betaler for en rekke funksjonaliteter som man ikke har behov for. Til en viss grad har prioriteringsr\u00e5dene for de ulike systemene fungert som bestillere. Burde innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget i samarbeid med administrasjonsutvalget styrke bestillerrollen til sektoren? Innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget mener at Uninetts rapport, \u00abUHsektorens administrative systemer - forslag til tilpasninger i perioden \u00bb, ikke alene b\u00f8r brukes som grunnlag for videre arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det vises ogs\u00e5 til at BOT/T-institusjonene ikke er inkludert i rapporten og at den dermed ikke representerer hele sektoren. Innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget vil invitere Uninett til et m\u00f8te for \u00e5 be om at ovennevnte rapport presenteres for utvalgene. P\u00e5 samme m\u00f8te b\u00f8r en starte\n\n\n\n2 en diskusjon om hvordan planlegging og \u00f8konomistyring kan gj\u00f8res bedre, slik at UH-institusjonene b\u00e5de blir aktive deltakere i, og bedre kjent med, beslutninger som fattes som vil f\u00e5 p\u00e5virkning p\u00e5 institusjonenes egen drift og \u00f8konomi. Administrasjonsutvalget, innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget m\u00e5 bli bedre og tydeligere bestillere p\u00e5 vegne av UH-institusjonene. Det b\u00f8r ogs\u00e5 etableres bedre kontakt mot prioriteringsr\u00e5dene. 2. Informasjonsutveksling mellom utvalgene n\u00e5r det gjelder de administrative systemene. Status og ulike problemstillinger vi kan ta tak i allerede n\u00e5, eller forberede til senere m\u00f8ter Hvordan kan vi utnytte systemene bedre? Innkj\u00f8psutvalget vil kontakte Uninett for i samarbeid med dem - \u00e5 lage et felles oppl\u00e6ringsopplegg p\u00e5 innkj\u00f8pssiden for sektoren. Det finnes allerede flere oppl\u00e6ringspakker, noe som kan brukes som grunnlag for videre arbeid. Det tenkes i tillegg \u00e5 utarbeide en enkel introduksjonspakke til virksomhetsledere om behovet for \u00e5 ha oppmerksomhet knyttet til innkj\u00f8pssiden. Dette er innkj\u00f8psutvalget i ferd med \u00e5 utarbeide. Ingen vedtak fattet 3. Eventuelt Ingen saker Utkast til referat fra m\u00f8te i \u00f8konomiutvalget, fredag 25. april 2014 Tilstede: Frank Arntsen, NTNU Kjetil Helland (leder), UiA Jan Ove Henriksen, HiB Klas R\u00f8nning, NHH Jan Aasen, HiL Kj\u00e6rstin \u00c5stveit (sekret\u00e6r), UHRs sekretariat Torkel Nybakk Kvaal fra KD deltok p\u00e5 saken om finansieringssystemet. Per Heitmann fra UiO deltok p\u00e5 hele m\u00f8tet. Forfall: Ellen Johanne Caesar, UiO Finansieringssystemet\n\n\n\n3 I hvilken grad skal \u00f8konomiutvalget forholde seg til det kommende arbeidet med finansieringssystemet? Det er forel\u00f8pig noe usikkert hvordan dette arbeidet vil bli organisert, b\u00e5de fra KD og UHR sin side. \u00c5 bidra til at kostnadskartleggingen blir av god nok kvalitet, er kanskje der \u00f8konomiutvalget kan gj\u00f8re den viktigste jobben. Dersom ikke kartleggingen gir p\u00e5litelige data, s\u00e5 vil fundamentet for resten av arbeidet falle. Torkel Kvaal orienterte om hvordan arbeidet er organisert i KD, og gjennomgikk mandatet for arbeidet. Det f\u00f8lger egne foiler med referatet, med presentasjonen til Kvaal. Det kommer mer informasjon om oppdraget som skal gj\u00f8res rundt kostnadskartleggingen etter at klagefristen for anbudet er ute, dvs tirsdag 29. april. Aktivitetskartlegging NTNU har fors\u00f8kt \u00e5 definere dette, og fant at 60-70% g\u00e5r til l\u00f8nn. Hvordan kan vi finne ut hvor mye innsats som faktisk legges inn i undervisning og forskning det meste er jo knyttet til l\u00f8nn. KD legger opp til at rapporten skal offentliggj\u00f8res, slik at sektoren kan kommentere den. Departementet bekreftet at de var innforst\u00e5tt med utfordringene knyttet til tidsregistreringsunders\u00f8kelsene. Det ble oppfordret til at mastergradsutdanning i realfag og teknologi ogs\u00e5 blir involvert i utdanningene som skal kartlegges. Dette kan i tilfelle lande en diskusjon som har v\u00e6rt i mange \u00e5r for disse utdanningene. De er sv\u00e6rt kostnadskrevende, og de nasjonale satsene kompenserer p\u00e5 langt n\u00e6r utgifter p\u00e5 dette omr\u00e5det UiA har fors\u00f8kt \u00e5 gjennomf\u00f8re en intern kostnadskartlegging, noe som viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende. Selv om fakultetene selv gjorde jobben, ble dataene vurdert ikke \u00e5 v\u00e6re gode nok til \u00e5 kunne brukes og arbeidet fikk ikke nok legitimitet internt i organisasjonen. Utgangspunktet som ble brukt var hva ledere ga de ansatte tid til \u00e5 gj\u00f8re, ikke hva de ansatte selv rapporterte at de gjorde. Dette er ekstremt komplisert. Det er viktig at dette blir noe vi kan bruke senere i sektoren. Dersom NIFU f\u00e5r oppdraget, kan vi kanskje invitere dem til en diskusjon og be om informasjon om metodene de vil bruke. Dette b\u00f8r i tilfelle gj\u00f8res s\u00e5 tidlig som mulig. Ekspertutvalget skal m\u00f8tes for f\u00f8rste gang 21. mai. \u00d8konomiutvalget takker for informasjonen fra KD og \u00f8nsker \u00e5 invitere departementet og NIFU til sitt neste m\u00f8te Status for TDI Det var i forkant samlet inn oversikt over status for implementeringsarbeidet for TDI ved UHinstitusjonene. De aller fleste som svarte, vil implementere modellen i l\u00f8pet av Det ble diskutert om det var mulig \u00e5 lage et litt enklere regneark. Kan det lages et automatisk generert regneark som kan gj\u00f8re regnskapsuttrekket automatisk? Da kan dette i tilfelle gj\u00f8res hvert \u00e5r, som en del av regnskapsrapporteringen. Hver institusjon har sine s\u00e6regenheter, men man kan kanskje starte et arbeid for \u00e5 gj\u00f8re excel-modellen enklere \u00e5 bruke. Det ville v\u00e6re en fordel om det kan brukes n\u00f8kkeldata fra regnskapet som kunne v\u00e6rt lagt rett inn i et regneark. Sektoren har tilsynelatende en felles kontoplan, men det vil alltid v\u00e6re behov for lokale tilpasninger og kompetanse. Kunne NTNU se p\u00e5 dette p\u00e5 vegne av sektoren? Ikke for \u00e5 finne en endelig l\u00f8sning, men for \u00e5 foresl\u00e5 en alternativ og enklere m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. Det ville kunne bidra til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 dataene.\n\n\n\n4 Det ble konkludert med at det viktigste n\u00e5 er \u00e5 sikre at alle tar modellen i bruk i l\u00f8pet av Deretter kan det arbeides med \u00e5 gj\u00f8re den enklere og sikre gode grunnlagsdata p\u00e5 sikt. UHR kan offentliggj\u00f8re satsen p\u00e5 indirekte kostnader for den enkelte institusjon. Dette kan brukes til ulike forhold og bidra til transparens. Faren er at dette kan komme til \u00e5 bli en offisiell \u00abprisliste\u00bb, som gj\u00f8r at man vil velge de billigste, eller bidra til felles prissetting. \u00d8konomiutvalget mener at sats for indirekte kostnader b\u00f8r v\u00e6re \u00e5pent internt i sektoren, men kanskje ikke legges ut offentlig. Da kan man internt sammenligne grunnene til at det er forskjeller mellom institusjonene. Det har vist seg positivt ogs\u00e5 \u00e5 samle forskningsadministrativt ansatte og \u00f8konomiansatte til felles diskusjoner. En fellessamling. Noe felles og noe delt. Det ble foresl\u00e5tt \u00e5 arrangere en workshop for UH-institusjonene. Denne b\u00f8r g\u00e5 fra lunsj til lunsj. Det b\u00f8r v\u00e6re en felles innledning, s\u00e5 kan det v\u00e6re flere sesjoner tilpasset de ulike institusjonene, og hvor langt de enkelte har kommet i arbeidet med implementeringen av TDI. Per Heitmann og sekret\u00e6ren utarbeider utkast til informasjonsskriv til alle institusjonene, basert p\u00e5 kartleggingen vi har gjort av TDI-implementeringen, og lager utkast til en oppl\u00e6ringsdag, fra lunsj til lunsj for alle institusjonene. Eventuelt Om det er mulig, s\u00e5 \u00f8nsker utvalget \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 Gardermoen for \u00e5 spare tid. Det ble foresl\u00e5tt at den enkelte institusjon selv dekker utgiftene til reise, dersom UHR kan dekke utgiftene til m\u00f8terom p\u00e5 Gardermoen. Sekret\u00e6ren unders\u00f8ker dette. Utvalget m\u00f8tes til middag i Elverum, mandag 2. juni. Utvalgsmedlemmene bestiller selv hotellrom p\u00e5 Rica hotell Elgstua: https://www.rica.no/hoteller/elverum/elgstua/. Sekret\u00e6ren bestiller middag til kl Det er bestilt m\u00f8terom til oss hos H\u00f8gskolen i Hedmark p\u00e5 morgenen tirsdag 3. juni. Sekret\u00e6r sender ut relevante sektornyheter fra dagspressen. Dersom utvalgets medlemmer ikke \u00f8nsker \u00e5 motta slike nyheter, melder de tilbake til sekret\u00e6ren om dette. Utvalget diskuterte om det skal arrangeres en egen samling for \u00f8konomisjefene, i regi av utvalget. Personaldirekt\u00f8rene skal samles p\u00e5 Lillehammer i september, og har foresl\u00e5tt at ogs\u00e5 \u00f8konomisjefene skal v\u00e6re med. Utvalget konkluderte med at det vil v\u00e6re nyttig \u00e5 arrangere en samling neste v\u00e5r. B\u00e5de strukturmeldingen og finansieringssystemet vil da v\u00e6re aktuelle saker \u00e5 diskutere.\n\n\n\n5\n\n\n Blindern, 3.10.2014 Referat M\u00f8te i styret for CRIStin 3. oktober 2014 Deltagere: Leder Curt Rice Nestleder Ernst Kristiansen Styremedlemmer Tove Kl\u00e6boe Nilsen Anne Lise Fimreite Susanne Sundnes Reidar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f544169d-fd25-453a-a07e-49e07a4d0c6c"} {"url": "http://casino-norsk.com/jackpot-city-casino.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:06Z", "text": "# Jackpot City Casino Anmeldelse\n\n - Anmeldt Dato: May 30, 2017\n - Navn: Jackpot City Casino\n - \n\n \nJackpot City casino har levert sine tjenester til online casino-spillere siden 1998. Det har en eksklusiv portal p\u00e5 Norsk for spillere fra Norge. Spillere kan til og med kontakte kundest\u00f8tte p\u00e5 Norsk gjennom live chat. Den st\u00f8rste fordelen hos Jackpot City onlinecasino er at spillere kan sette inn, ta ut og satse i norske kroner.\n\n### Jackpot City Bonuser Og Kampanjer\n\nOm du er en ny spiller som registrerer deg hos Jackpot City onlinecasino har du rett p\u00e5 en fantastisk velkomstbonus inntil 5000kr p\u00e5 dine to f\u00f8rste innskudd. P\u00e5 ditt f\u00f8rste innskudd kan du motta 100% bonus inntil 2000kr, og p\u00e5 ditt andre innskudd kan du motta 100% inntil 3000kr. Om du gj\u00f8r innskuddene med Neteller som innskuddsmetode vil du motta 10% ekstra bonus.\n\nFor regelmessige spillere har Jackpot City onlinecasino daglige, ukentlige og m\u00e5nedlige kampanjer som tilbyr gevinster som spenner fra pengepremier, casinokreditter og gratis spinn, til eksklusive dingser og eksotiske ferier. En mengde matchbonuser er tilgjengelige basert p\u00e5 din spilleaktivitet den siste uken. For hver satsning du gj\u00f8r vil du tjene lojalitetspoeng som kan bli vekslet inn i kontanter\n\n### Jackpot City Online- Og Mobilspill\n\nJackpot City kj\u00f8rer p\u00e5 programvare fra den ledende programvareleverand\u00f8ren Microgaming. Spillere fra Norge kan logge p\u00e5 casinoet fra deres datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Datamaskinutgaven er tilgjengelig for b\u00e5de Pc- og Mac-brukere. Programvaren kan bli lastet ned til din datamaskin, eller du kan spille direkte i nettleseren. Den nedlastede programvaren tilbyr mer enn 450 online casinospill, mens nettleserutgaven tilbyr mer enn 250 online casinospill. Utvalget inkluderer blackjack, rulett, videopoker, online slots og andre spill. Norske spiller vil finne at onlineslots passer deres smak, med massive utbetalinger av progressive jackpoter og de siste merkevarespillene.\n\nNorske spillere som vil satse mens de er p\u00e5 farten kan koble seg til det mobile Jackpot City-casinoet direkte fra sine h\u00e5ndholdte enheter. Dette mobile casinoet er tilgjengelig for Apple, Android og andre smarttelefoner. Over 50 av de beste HTML5-spillene fra Microgaming er tilgjengelige, inkludert slots som Tomb Raider, Mermaids Millions og Thunderstruck.\n\n### Jackpot City Lisensinformasjon\n\nJackpot City online casino er lisensiert og regulert av Lotteries and Gaming Authority of Malta. Det har blitt revidert av det uavhengige ekspertbyr\u00e5et eCOGRA, og har blitt sertifisert som trygt og rettferdig. Norske spillere vil derfor ha fullstendig beskyttelse av deres midler, og kan satse i et rettferdig spillmilj\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "354761a1-4efc-4704-bebf-57b5f20cfc25"} {"url": "https://www.lmd.no/tag/ovre-middelklasse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:48Z", "text": "# \u00d8vre middelklasse\n\n\n\n## Rikdomsfellen\n\nAv Richard V. Reeves / 5. oktober 2017 \n\nSosial ulikhet er blitt en eksplosiv politisk sak i USA. Men ulikhetsretorikken retter seg ofte mot den ene prosenten p\u00e5 toppen, som om de 99 prosentene p\u00e5 \u00abbunnen\u00bb alle er i samme situasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19471c67-8edd-453c-a4ba-f52836fc0fbe"} {"url": "http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=108&bid=&did=&aut=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:16Z", "text": "**nr.** \nCargolink-godstog trukket av T66 (trolig 403). Jeg tror dette hadde kommet s\u00f8rfra via Sverige og Mer\u00e5kerbanen p.g.a. bruddene p\u00e5 Dovrebanen og R\u00f8rosbanen. \n27.\u00a0mai\u00a02013 \nTrondheim \nFoto: Hans-Ole Sveia\n\n \n**nr.** \nCargolink-godstog trukket av T66 (trolig 403). Jeg tror dette hadde kommet s\u00f8rfra via Sverige og Mer\u00e5kerbanen p.g.a. bruddene p\u00e5 Dovrebanen og R\u00f8rosbanen. \n27.\u00a0mai\u00a02013 \nTrondheim \nFoto: Hans-Ole Sveia\n\n \n**nr.** \nCargolink-godstog trukket av T66 (trolig 403). Jeg tror dette hadde kommet s\u00f8rfra via Sverige og Mer\u00e5kerbanen p.g.a. bruddene p\u00e5 Dovrebanen og R\u00f8rosbanen.a. \n27.\u00a0mai\u00a02013 \nTrondheim \nFoto: Hans-Ole Sveia\n\n1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 (NHJ D/H), 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32 (NHJ D), 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41 (NHJ G/F), 42 (NHJ E/G), 43 (NHJ F/G), 44 (NHJ E), 45 (NHJ A), 46 (NHJ A1), 47 (NHJ H/B), 48 (NHJ C), 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 61, 63, NHJ A, NHJ 6-7 (C)*, NHJ 6-7 (C-2)*, NHJ 8-10 (B)*, NHJ 8-10 (B-2)*, NHJ B, NHJ C, E2, N.Hydro M2, I, II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X, XI, XII, XIII, XIV, XV, XVI, XVII, XVIII, XIX, XX, XXI, XXII, XXIII, XXIV, XXV, XXVI, XXVII, XXVIII, XXIX, Meyer, Tr\u00f8nderen*, Halfdan*, Robert Fairlie*, Hedin-klassen, SUBA Loke*, SUBA Odin*, SUBA Sulitjelma*, SUBA Tyr2*, NOB Stend1*, NOB Bj\u00f8rnen*, NOB Stend2*, LFB 6-koblet*, UHB 3*, TEB 4-koblet*, TEB 8-koblet*, HVB 1 1'C, HVB 3-4, ST 9, ST 10, ST 11-15, ST BR99,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95e45302-795b-4bb4-9dba-545a86a122ad"} {"url": "http://www.nationen.no/kronikk/kjott-og-kjott-fru-blom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:07Z", "text": "# Kj\u00f8tt og kj\u00f8tt, fru Blom\n\nDet blir stadig oftere framholdt at l\u00f8sningen p\u00e5 b\u00e5de mattilgangen, helsa og rettferdigheten i verden ligger ett eneste sted: \u00c5 spise mindre eller ikke noe kj\u00f8tt; spesielt m\u00e5 man ikke spise \"r\u00f8dt\" kj\u00f8tt.\n\n\n\nTrenger dr\u00f8vtyggere: Mennesker kan ikke spise gras i det hele tatt, s\u00e5 hvis de skal bo i kalde/t\u00f8rre str\u00f8k m\u00e5 de enten holde dr\u00f8vtyggere, eller ogs\u00e5 bli f\u00e6rre og/eller bare drive jakt og fiske, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen\n\n02.10.2017, klokken 07:16\n\n** Anders Hals\n\nRegnskoglinja p\u00e5 Sund Folkeh\u00f8gskole, Inder\u00f8y\n\n** Anders Hals\n\nRegnskoglinja p\u00e5 Sund Folkeh\u00f8gskole, Inder\u00f8y\n\nPublisert: 02.10.17, 07:16\n\nOppdatert: 07.02.18, 11:56\n\nkronikk dr\u00f8vtyggere kj\u00f8tt mat matsikkerhet\n\n**Jeg tror vi** b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re litt ryddige her. Det finnes viktige \u00f8kologiske grunner til at mennesker ikke alltid bare b\u00f8r spise planter. Et human\u00f8kologisk perspektiv p\u00e5 landbruk, fiske og fangst tar for eksempel i betraktning klima, jordtype og topografi. Vegetarianismen, veganismen og dyreforkjempere har gode og viktige og ikke minst velmente innfallsvinkler, men mangler ofte viktige human\u00f8kologiske og historiske perspektiver.\n\n**Korn:** \u00c5kerbruket og hagebruket overtok etter nomade/jeger/samler-perioden visse steder. Det \u00e5 samle fr\u00f8 og stiklinger fra ville planter for \u00e5 s\u00e5 dem ut konsentrert, var noe nytt. \u00c5kerbruket oppsto trolig f\u00f8rst ved breddene av de store elvene i tempererte str\u00f8k (Nilen, Mesopotamia, Indus, Kina) med \u00e5rlige oversv\u00f8mmelser som brakte slam. Slammet som hvert \u00e5r kom med elvene gjorde folk i stand til \u00e5 produsere over lang tid, og jorda ble ikke utpint for n\u00e6ring. Befolkningen \u00f8kte i antall pga \u00f8kt tilgang p\u00e5 karbohydrat og protein. I Mellom-Amerika oppsto \u00e5kerbruket nesten samtidig, men her pga vulkaners stadige askeutslipp, som bidro til den samme gj\u00f8dslingen som slammet p\u00e5 elvebreddene i Eurasiafrika. Det tradisjonelle hagebruket i Sentral-Afrika sies \u00e5 ha v\u00e6rt det mest produktive pr. areal noensinne, moderne drivhusdrift medregna. Men helsemessig ble omleggingen fra jegersituasjonen ikke alltid vellykka. Vi vet fra skjelettunders\u00f8kelser fra b\u00e5de Eurasia og Afrika at menneskesamfunn som hadde g\u00e5tt over til \u00e5kerbruket ofte kunne ha mangelsjukdommer pga underskudd p\u00e5 fosfor, kalsium og jod mm. Dietten var ikke lenger s\u00e5 variert fordi man n\u00e5 spiste mindre fisk, insekter, mollusker osv.\n\n**Svedjebruket:** S\u00e5 kom svedjebruket i mange str\u00f8k til den nordlige taigaen og i regnskogene. Her samlet og lagret folk kornfr\u00f8 som i elvekulturene, men dyrkingsplassene ble vekslet p\u00e5 kontinuerlig, pga at n\u00e6ringsinnholdet i jorda minsket etter noen \u00e5rs bruk. Litt av planten, avlingen, tas jo ut hvert \u00e5r, og med det noe av n\u00e6ringsstoffene. Kulturplantenes fotosyntese, vekst osv. kompenserer ikke for hele tapet. Plantene avhenger av nitrogen, fosfor, kalium og mange mikron\u00e6ringsstoffer. 50 \u00e5r med \"hvile\" reparerte jordstykker som hadde blitt brent og dyrket. \"Pionerarter\" som nitrogenfikserende planter formelig sprutet opp (i tropene belgvekster som akasier og mimosaer og b\u00f8nner, i kalde str\u00f8k kl\u00f8ver, vikker, orelauv osv), som stadig er de som produserer mesteparten av nitrogenet for ville og kultiverte planter p\u00e5 verdensbasis.\n\n**Sl\u00e5ttebruket:** Etter dette kom husdyrbruket; i f\u00f8rste rekke sl\u00e5ttebruket og nomadisk hold av dr\u00f8vtyggere. Ville oksedyr som vannb\u00f8ffel, gaur (uroksen, v\u00e5rt storfes antatte forfar) og yak, men ogs\u00e5 sauer og geiter; og hjortedyr, som rein. Dr\u00f8vtyggere har den unike fordel at de kan ford\u00f8ye cellulose ved hjelp av de fire magene sine. Det betyr at der det pga. klimaet ikke kan dyrkes hverken korn, belgvekster, k\u00e5lplanter eller rotfrukter, eller der dette er for risikalbelt pga klimaet; der kan det beites eller dyrkes gras\\! Sl\u00e5ttebruket er n\u00e5r man sl\u00e5r (h\u00f8ster) viltvoksende eller s\u00e5dd gras eller andre n\u00e6ringsrike vekster, t\u00f8rker det, lagrer det, og gir det til dyrene i t\u00f8rre og/eller kalde/sn\u00f8dekte vintre. Nomadisk drift er n\u00e5r man b\u00f8lger fram og tilbake i landskapet sammen med dyrene ettersom hvor det er regn/vinter/sn\u00f8/sommer. Sammenliknet med \u00e5kerbruket kunne sl\u00e5ttebruket med bruken av dr\u00f8vtyggere plutselig skyve jordbrukets grense nordover, og oppover i h\u00f8yden. Kulturer som den samiske, den germansk/slaviske, den tibetanske, den til masaier eller mongoler ville v\u00e6re umulige \u00e5 opprettholde med det folketallet de har i dag uten dr\u00f8vtyggere.\n\n**Enmagete dyr** som hest, gris, kaniner og kameldyr spiser ogs\u00e5 gras, men er ikke like gode grovf\u00f4rutnyttere: Harer spiser sin egen lort for \u00e5 ford\u00f8ye maten to ganger. Uttrykket \"spise som en hest\" har sin bakgrunn: Hesten ford\u00f8yer graset d\u00e5rlig, og b\u00f8r gjerne ha korn eller annet karbohydrat hvis den skal arbeide hardt. Hesten m\u00e5tte det alts\u00e5 dyrkes mat til i konkurranse med mat til oss. Mennesker kan ikke spise gras i det hele tatt, s\u00e5 hvis de skal bo i kalde/t\u00f8rre str\u00f8k m\u00e5 de enten holde dr\u00f8vtyggere, eller ogs\u00e5 bli f\u00e6rre og/eller bare drive jakt og fiske.\n\n**Andre husdyr:** Griser og h\u00f8ner holdt man i bare liten grad. Griser fikk matrester og mat som var ment som menneskemat, men som ikke kunne spises allikevel: Husholdningsrester, korn som ikke kunne brukes til \u00e5 bake eller brygge av. Deretter ble de slaktet. H\u00f8ner holdt man for eggene. M\u00f8kka fra alle husdyrene var (og er) utmerket gj\u00f8dsel, og gjorde at man i det fastboende landbruket kunne holde det g\u00e5ende p\u00e5 den samme jorda \u00e5r ut og \u00e5r inn.\n\n**Kj\u00f8tt er likeve**l ikke det viktigste produktet fra sl\u00e5ttelandbruket, historisk (og \u00f8kologisk) sett. Melk og ull var viktigst. Ei melkeku eller ei geit leverer i l\u00f8pet av sitt liv protein tilsvarende mange hundre ganger sin kj\u00f8ttvekt i form av melk (som kan lagres vinteren over som sm\u00f8r og ost). Sauer ble prim\u00e6rt holdt for ulla, sekund\u00e6rt for kj\u00f8ttet. Man slaktet hanndyrene, og mange hunndyr om h\u00f8sten som ikke skulle v\u00e6re avlsdyr. Man brukte ikke f\u00f4r un\u00f8dig. Kj\u00f8ttet ble saltet og speket, r\u00f8kt og (n\u00e5) fryst.\n\n**\u00c5 spise plantekost** gj\u00f8r vi allerede; 80 prosent av maten selv kj\u00f8ttetende mennesker spiser, er planter. Planter m\u00e5 ha n\u00e6ring, og den kan komme fra gj\u00f8dsel fra dyr, komposterte planter, eller kunstgj\u00f8dsel. Men nitr\u00f8st kunstgj\u00f8dsel er komplisert og industrielt, og meget energikrevende. Dessuten framstilles det de fleste steder ved bruk av fossilt brensel. Engangs (gruve)-fosfor er i ferd med \u00e5 bli borte, s\u00e5 m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 over p\u00e5 bare naturgj\u00f8dsel og kompost/gr\u00f8nngj\u00f8dsel.\n\n**Dagens groteske situasjon:** Markedskapitalisme, drevet av reklame som spiller p\u00e5 grensel\u00f8s narsissisme og smakspreferanse, med ubegrenset transport og urettferdig jord- og naturforvaltning i u-land (etterhvert ogs\u00e5 i i-land) som virkemiddel, har gjort det mulig \u00e5 frakte b\u00e5de kj\u00f8tt og plantemat over hele kloden. Jeg har selv funnet dansk bogskinke p\u00e5 boks i Amazonas. Konsum av vannmeloner og bananer i Norge er egentlig groteske eksempler p\u00e5 en transport av vann (vannmeloner best\u00e5r av 95 prosent vann) i et forurensnings- og energiperspektiv. S\u00e6rlig n\u00e5r man vet at millioner av tonn bl\u00e5b\u00e6r eller for den slags skyld epler r\u00e5tner hvert \u00e5r her hjemme. Eller at innbyggerne i vannmelon-land ofte ikke har mat selv. Storfe og andre dyr i det \"moderne\" systemet f\u00f4res n\u00e5 i \u00f8kende grad opp etter industrieller prinsipper, og dette er ikke den rette m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Storstilt plantedyrking har i dag gjort seg avhengig av kunstgj\u00f8dsel og (oftest) farlige ugrasmidler/insektmidler. Og da har vi ikke engang snakket om GMO.\n\n\u00abStorstilt plantedyrking har gjort seg avhengig av kunstgj\u00f8dsel og (oftest) farlige ugrasmidler/insektmidler.\u00bb\n\n**Kort sagt: 1.** Enmagete dyr som svin og kylling er de beste f\u00f4rutnytterne, men kan bare spise det samme som mennesker, nemlig h\u00f8yenergetisk lettford\u00f8yelig mat (kraftf\u00f4r), s\u00e5 vi taper ett trinn i n\u00e6ringspyramiden n\u00e5r vi spiser dem igjen. Et mindre antall verpeh\u00f8ner eller julegriser som bare spiser rester, eller brukes til ugrasbeiting osv. er bra.\n\n**2.** Dr\u00f8vtyggere er riktignok d\u00e5rlige kraftf\u00f4rutnyttere, men kan noe som ingen andre kan: spise gras. Norge best\u00e5r av 75 prosent utmark og 3-4 prosent dyrkamark. Mesteparten av dyrkamarka (pl\u00f8ybar mark, dypere enn 40 cm) er s\u00e5 nordlig, h\u00f8ytliggende eller grunnlendt at det er tryggest med gras eller lav, eller mest hensiktsmessig med beiting (ogs\u00e5 i utmark). Produksjon av melk og kj\u00f8tt er derfor god arealutnytting der. Korn og gr\u00f8nnsaker er stort sett umulig eller risikabelt i slike str\u00f8k, og derfor ikke hensiktsmessig i stor m\u00e5lestokk. Metangass fra dr\u00f8vtyggeres mager m\u00e5 regnes for naturlig, siden ogs\u00e5 ville dr\u00f8vtyggere fiser og raper. Noen mener faktisk at antallet dr\u00f8vtyggere var h\u00f8yere i bronsealderen enn i dag.\n\n**3.** Kraftf\u00f4r til dr\u00f8vtyggere for \u00e5 heise melkeproduksjonen (avdr\u00e5tten) ytterligere 10 prosent opp er ikke b\u00e6rekraftig. Dr\u00f8vtyggere b\u00f8r bare spise gras og urter.\n\n**4.** Kraftf\u00f4rbruken til norske dyr (alle dyreslag) m\u00e5 ned, og uansett komme fra Norge, og i allefall ikke fra hogstflater i regnskogen. Det betyr mindre gris, kylling (og laks).\n\n**5.** Villfisk er stadig for lite brukt i fiskelandet Norge; fisk inneholder viktige vitaminer, jod, fosfor og mye protein, og godt forvalta kan vi leve evig av fisken. Ferskvannsfisk i Norge er nesten ikke utnytta i det hele tatt.\n\n**6.** Oppdrett av fisk er bra, for fisken er den beste f\u00f4rutnytteren av alle, men f\u00f4ret b\u00f8r prinsipielt komme fra havet og ikke fra land, og slett ikke v\u00e6re basert p\u00e5 \u00f8deleggelse av regnskog. N\u00e6ringsstoffer og matjord m\u00e5 holdes p\u00e5 land. Dessuten m\u00e5 kapitalinteressene holdes i \u00f8rene pga. plass/sjukdom/forurensing/transport (for eks. norsk fisk som sl\u00f8yes i Kina).\n\n**7.** Det \u00f8kologiske fotavtrykket til en kiwifrukt importert til Norge er mye st\u00f8rre enn sauekj\u00f8tt produsert her hjemme. Skal vi v\u00e6re milj\u00f8vennlige vegetarianere i Norge, s\u00e5 m\u00e5 vi ikke ta maten ut av munnen p\u00e5 folk i u-land, ikke bidra til regnskog\u00f8deleggelse eller landgrabbing, og ikke transportforurense: Vi f\u00e5r spise norske planter eller ogs\u00e5 slutte \u00e5 kalle det \u00f8kologisk\\!\n\nKj\u00f8tt og kj\u00f8tt, fru Blom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "750ae6b5-94eb-43a4-ad70-82183b29ea3c"} {"url": "http://oss.fagforbundet.no/pdf/?article_id=64742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:22Z", "text": "# \u2013 Offentlige arbeidsmilj\u00f8brudd like alvorlig som private\n\nI Moss er det avsl\u00f8rt flere brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven p\u00e5 to av byens kommunale sykehjem. F\u00e5r det noen konsekvenser? Er det riktig som p\u00e5st\u00e5s at Fagforbundet ikke bryr seg n\u00e5r det skjer i det offentlige?\n\n\n\nDirekt\u00f8r Petter Furulund fra NHO Service og politikere fra Frp og H\u00f8yre deltar i debatter om vikarbyr\u00e5ene og brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven. De p\u00e5st\u00e5r at Fagforbundet og LO godtar lovbrudd dersom det skjer i offentlige virksomheter.\n\nOslo trekkes fram. Det vises til handlekraftige politikere fra H\u00f8yre/Frp som tok aff\u00e6re med en gang de fikk vite hva som skjedde og kastet ut Adecco. Moss trekkes fram som eksempel p\u00e5 det motsatte. Der er sykehjemmene kommunale, byen styres av Ap, SV og R\u00f8dt og alt f\u00e5r fortsette som f\u00f8r.\n\n**Hva skjer?**\n\n\u2013\u00a0\u00a0Brudd p\u00e5 lovverket er alvorlig uansett om det skjer i private eller offentlige virksomheter. Jeg ble forbanna\u00a0da dette ble avdekket i Moss. Det var en fredag jeg leste om saken i avisa. P\u00e5 mandag hadde vi vedtaket klart om at et uavhengig firma skulle f\u00e5 jobben med \u00e5 granske kommunen, forteller ordf\u00f8rer Paul Erik Krogsvold (Ap) i Moss.\n\nHer skulle det ikke v\u00e6re noen bukk\u00a0med havresekk. Etter en anbudsrunde ble et firma valgt og de er i gang med \u00e5 granske hele omsorgssektoren. Rapporten leveres i begynnelsen av juli og da bestemmes tiltak og eventuelle konsekvenser.\n\n\u2013\u00a0\u00a0Vi fortsetter selvsagt ikke som f\u00f8r, som det hevdes, men vi trenger dokumentasjon. Det er problematisk at alt har kommet fram via anonyme e-poster og ingen vil st\u00e5 fram, sier Hilde Torgersen, leder i Fagforbundet i Moss.\n\nHun og de andre hovedtillitsvalgte har krevd \u00e5 f\u00e5 alt p\u00e5 bordet: overtid, turnusbrudd, overnatting og s\u00e5 videre. Samtlige plasstillitsvalgte har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 f\u00f8lge opp og rapportere til fagforeningsstyret. Kartleggingen er i full gang.\n\n**Mye p\u00e5 gang**\n\nMye er i gang, selv om de venter p\u00e5 den uavhengige rapporten. Ansattovernatting er stoppet og hybler er skaffet. Arbeidstilsynet er inne med eget tilsyn og skal ha en oversikt over de 15 ansatte i kommunen med mest overtid siden juni i fjor. I tillegg har de bedt om en oversikt over bruken av doble vakter.\n\n**Ukultur lever videre**\n\nDe tre sykehjemmene i Moss er\u00a0kommunale n\u00e5. Mel\u00f8sparken er et av sykehjemmene det er snakk om. Norlandia drev dette fram til\u00a0 rekommunalisering i 2004.\n\n\u2013 Selv om vi kvitta oss med Norlandia, lever m\u00e5ten \u00e5 drive sykehjemmet p\u00e5, den private ukulturen, videre gjennom de ansatte, forteller Hilde Torgersen. \u2013 Vi kan til dels kjenne det igjen ogs\u00e5 i kommunen, og jeg mener at organiseringen med selvstendige virksomheter med tette skott og ikke helhetlig tenking er farlig for kommunen. Som tillitsvalgte klarer vi ikke \u00e5 fange opp alt i et slikt system.\n\n**Lar seg ikke lure lenger**\n\nHilde Torgersen og de to andre hovedtillitsvalgte, Leif Christensen og Frank Bergfl\u00f8dt, forteller at tillitsvalgte ikke automatisk f\u00e5r\u00a0tilgang til l\u00f8nningslister, hjelpeturnuser og andre arbeidsavtaler. De sp\u00f8r og f\u00e5r svar. Fram til n\u00e5 har de trodd p\u00e5 svarene de har f\u00e5tt fra administrasjonen.\n\n\u2013\u00a0Vi\u00a0lurer p\u00e5 hva vi ikke blir fortalt, sier Torgersen. Tilliten til ledelsen er svekket.\n\nIf\u00f8lge de hovedtillitsvalgte i Moss har politikerne delegert for mye ansvar og makt til administrasjonen. Det er ikke bare fagforeninga som er overrasket over det som har foreg\u00e5tt p\u00e5 Mell\u00f8sparken.\n\n\u2013\u00a0Politikerne i Moss m\u00e5 ta makta tilbake. R\u00e5dmannsvelde er ikke bra for demokratiet. Politikerne m\u00e5 ha kunnskap nok til at de kan f\u00f8lge opp vedtak de gj\u00f8r, tordner Torgersen. Hun hevder at dersom de ikke hadde hatt trepartssamarbeid s\u00e5 hadde de vel ikke sett snurten av en eneste politiker.\n\n\u00a0\nav Kari-Sofie Jenssen \u00a0|\u00a0 email@example.com\n\nPublisert: 25.06.2011 kl 14.31\u00a0|\u00a0Oppdatert: 27.06.2011 kl 10.01\n\nGodt \u00e5 lese\\!\n\nSkrevet av Kristian, 27.06.11 21:13\n\n\u00c5 lese at fagforbundet n\u00e5 synliggj\u00f8r fokuset p\u00e5 det offentlige ogs\u00e5, og ikke bare i det private\\! Bra jobbet\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3176c06-b47f-4d7f-bd3c-42676ac50295"} {"url": "https://www.vareveger.no/artikler/ny-avtale-forserer-e16-tunnel/378805", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:45Z", "text": "\n# Ny avtale forserer E16-tunnel\n\nSkanska og Statens vegvesen har inng\u00e5tt en avtale som gj\u00f8r at vegprosjektet E16 Bagn-Bj\u00f8rgo kan \u00e5pne ti m\u00e5neder tidligere enn planlagt.\u00a0\n\n - 28\\. mars 2017 - 09:07\nSkanska og Statens vegvesen er i full gang med \u00e5 utbedre den 11,1 kilometer lange strekningen p\u00e5 E16 fra Bagn til Bj\u00f8rgo. Den nye vegen skal g\u00e5 i en 4,3 kilometer lang tunnel som erstatter dagens smale, svingete og rasutsatte E16 gjennom Bagnskleiva. Fra Klosb\u00f8le er arbeidete godt i gang med ny veg fram til Bj\u00f8rgo.\n\n#### **Signerte avtale**\n\n\n\nSkanska og Statens Vegvesen, Region \u00f8st har signert en avtale som gj\u00f8r at vegen kan \u00e5pnes opp mot ti m\u00e5neder tidligere enn det som opprinnelig var planlagt da byggekontrakten ble signert i august 2016.\n\n\\- Planen var \u00e5pning i juli 2020. N\u00e5 har vi en felles ambisjon om \u00e5pning h\u00f8sten 2019.\u00a0\u00a0 M\u00e5let er at E16 trafikken skal slippe \u00e5 kj\u00f8re Bagnskleiva vinteren 2019/2020, sier Svein R\u00f8ed, prosjektdirekt\u00f8r i Statens Vegvesen, Region \u00f8st.\n\n#### **Tunnelstart uten bru**\n\nDet som gj\u00f8r forseringen mulig er at Skanska og Statens Vegvesen i samarbeid har funnet en l\u00f8sning som gj\u00f8r at tunnelarbeidet kunne starte fra begge sider tidligere enn planlagt. I stedet for \u00e5 vente p\u00e5 at ei ny bru st\u00e5r ferdig over Begna ble det bygd en anleggsveg opp til s\u00f8renden av tunnelen. I tillegg er partene enige om at elektroarbeidet i tunnelen skal administreres av Skanska. Arbeidet skal fortsatt lyses ut som en egen entreprise i regi av Statens Vegvesen.\u00a0 N\u00e5r Skanska styrer elektroarbeidene kan elektroentrepren\u00f8ren slippe tidligere inn i tunnelen.\n\n#### **Godt samarbeid**\n\nSkanska og Statens Vegvesen er enig i at det er det gode samarbeidet mellom partene som gj\u00f8r at de har klart \u00e5 komme frem til den unike avtalen om forsering. Aldri tidligere har et norsk vegprosjekt blitt fremskyndet s\u00e5 mye.\n\n\\- Vi har klart \u00e5 bygge opp en solid tillit i prosjektet. Dette muliggj\u00f8r denne avtalen, som er kostnadsbesparende b\u00e5de for byggherre, entrepren\u00f8r og for samfunnet. Vi er veldig glad for at vi n\u00e5 bidrar til at vegen mellom Bagn og Bj\u00f8rgo blir tryggere raskere, sier Trond Valeur, regiondirekt\u00f8r i Skanska Anlegg, Samferdsel og Energi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4f944cb-ca31-4c45-969c-d25e7cb9a9cc"} {"url": "http://docplayer.me/1974908-Prosedyreregler-for-konkurranse-om-rutenettet-i-trondheim-klaebu-malvik-og-melhus-prosedyreregler-versjon-2-5-sist-oppdatert-18-08.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:36Z", "text": " referanse nummer 88086-2010 (2010/S-59-088086), nettadresse ted.europa.eu. Konkurransen gjennomf\u00f8res i henhold til Lov om offentlige anskaffelser av 16.\")\n\n4 Tilbydere kan inngi tilbud p\u00e5 to, tre eller fire ruteomr\u00e5der. Det er ikke anledning til \u00e5 gi et tilbud p\u00e5 kun ett ruteomr\u00e5de, eller deler av et ruteomr\u00e5de, for eksempel en spesiell rute. Ruteomr\u00e5de 1 Kl\u00e6bu med depot lokalisert p\u00e5 Tiller. Ruteomr\u00e5det omfatter rute 46 i Trondheim, tre lokale ruter i Kl\u00e6bu (254, 255 og 9925), samt en forstadsrute mellom Kl\u00e6bu og Trondheim (rute 47). \u00c5rlig ruteproduksjon utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5de 2 Ranheim, med depot lokalisert p\u00e5 Ranheim. Ruteomr\u00e5det omfatter 16 lokale byruter og skolekj\u00f8ring med buss i Trondheim, rute 2, 10,11,20,36, 52, 55, 60, 63, 66, 67, 80, 93, 94, 95, 97, 99, 992 og 993. I tillegg konkurranseutsettes matekj\u00f8ring og p\u00e5 Jonsvatnet/Bratsberg. \u00c5rlig ruteproduksjonen utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5de 3 Tiller, med depot lokalisert p\u00e5 Tiller. Ruteomr\u00e5det omfatter 19 lokale byruter i Trondheim; rute 3,8,19,40,43,44,54,71,73,75,76,81,82,88,89,90,91,92,96,999. I tillegg konkurranseutsettes skolekj\u00f8ring med buss p\u00e5 Byneset i Trondheim, rute og rute \u00c5rlig ruteproduksjonen utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5de 4 Malvik Ruteomr\u00e5det omfatter bl.a. rute 16 fra Melhus Trondheim Vikhammer og enkelte avganger til Stj\u00f8rdal og Hommelvik, samt tilbringertransport p\u00e5 Melhus. Fra Melhus etableres ny direkterute til Lade via omkj\u00f8ringsvegen. Videre rute Trondheim Vikhammer Vikhammer\u00e5sen i h\u00f8ytrafikkperioden med materute Vikhammer\u00e5sen Vikhammer Vikelveien i lavtrafikkperioden. Ruteomr\u00e5det omfatter ogs\u00e5 skoleturer i Malvik kommune utf\u00f8rt med buss Operat\u00f8r som vinner Ruteomr\u00e5de 4 m\u00e5 selv s\u00f8rge for depot. \u00c5rlig ruteproduksjonen utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5der Rutekilometer % av totale Rutekilometer Ant. passasjerer Ruteomr\u00e5de ,% Ruteomr\u00e5de ,9 % Ruteomr\u00e5de ,3 % Ruteomr\u00e5de ,8% Totalt S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke og Trondheim kommune S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke grenser i nord mot Nord Tr\u00f8ndelag fylke, i s\u00f8r mot Hedmark og Oppland, i vest mot M\u00f8re og Romsdal og i \u00f8st til J\u00e4mtlands l\u00e4n i Sverige. Administrasjonssenter og st\u00f8rste by er Trondheim. Fylket best\u00e5r av 25 kommuner og har et samlet areal p\u00e5 km\u00b2. Det bor i underkant av mennesker i fylket hvorav 55 % av fylkets innbyggere bor i Trondheim kommune. Trondheim er en bykommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, og tredje st\u00f8rste byen i Norge med sine innbyggere. Kommunen fikk sin n\u00e5v\u00e6rende utstrekning i 1964 da Trondheim ble sl\u00e5tt sammen med nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Bysenteret (Midtbyen) ligger der Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i \u00f8st mot Malvik og i s\u00f8r mot Selbu, Kl\u00e6bu og Melhus.\n\n\n\n5 Byen har et rikt studietilbud p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er, noe som gj\u00f8r at folketallet \u00f8ker hver h\u00f8st n\u00e5r studentene ankommer i et stort antall til byen. I dag er om lag hver sjette innbygger i Trondheim student, noe som f\u00f8rer til at det faktiske folketallet er betydelig h\u00f8yere, anslagsvis Omr\u00e5det n\u00e6rt byen har et bymessig preg med skoler og universitet, butikker og kontorer. Trekker en mer ut av bykjernen er det boligomr\u00e5der som preger omgivelsene. I tillegg til boliger vil en finne kj\u00f8pesentra i de forskjellige bydelene rundt byen. P\u00e5 \u00f8stsiden av byen er det etablert boligomr\u00e5der sammen med noe tradisjonell industri som fabrikker og landbruk. Drar en videre \u00f8stover passerer en Malvik kommune som grenser til Trondheim kommune. Omr\u00e5det preges av industrivirksomhet, landbruk og boligfelt. S\u00f8r for byen p\u00e5 Tiller- og Heimdalsomr\u00e5det er det boliger og kj\u00f8pesentra som preger omgivelsene. P\u00e5 Heggstadmoen og Sandmoen, er det etablert omr\u00e5der for industri og omr\u00e5det vil i tiden framover utvikles til industri form\u00e5l. Vest for Trondheim, p\u00e5 By\u00e5sen, preges omr\u00e5det av villa og blokkbebyggelse samt skoler. Omr\u00e5det er et av de store boligomr\u00e5dene i Trondheim og her finnes i mindre grad industri i omgivelsene. Reiser en langs E6 s\u00f8rover gjennom Melhus og St\u00f8ren kommer en til Oppdal. Dette omr\u00e5det preges av tradisjonell industri samt landbruk. Tilbydere som deltar i konkurransen m\u00e5 gj\u00f8re seg godt kjent i de Ruteomr\u00e5der som konkurranseutsettes. S\u00f8r Tr\u00f8ndelag fylkeskommune \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et foregangsfylke hva satsing p\u00e5 milj\u00f8- og kollektivtrafikk ang\u00e5r. Det ble i 2009 gjennomf\u00f8rt en konkurranse med forhandling som gav Trondheims kollektivtilbud en tydelig milj\u00f8profil med 10 hybridbusser og 42 gassbusser. Oppdragsgiver \u00f8nsker i denne konkurransen \u00e5 legge til rette for fylkeskommunens satsing p\u00e5 milj\u00f8vennlig kollektivtrafikk. Trondheim kommune og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har administrativt behandlet muligheten for \u00e5 etablere et biogassanlegg i Trondheim. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at det ikke foreligger noen endelig avklaring p\u00e5 dette forholdet. 2 Generelt 2.1 Definisjoner I dette dokumentet med vedlegg menes: Alternativt tilbud: Et tilbud hvor drivstoff etter Oppdragsgivers n\u00e6rmere spesifikasjoner kan avvike fra Standardtilbud, jf. vedlegg 2 pkt. 4. Bilag: Et dokument/skjema eller tilsvarende som legges ved enten prosedyrereglene eller et vedlegg til prosedyrereglene. EBIT: Elektronisk billettering i Tr\u00f8ndelag. Endring: Oppdragsgivers ensidige rett til endring av Oppdraget, jf. vedlegg 9 pkt. 6 Godtgj\u00f8relse: Avtalt godtgj\u00f8relse for utf\u00f8relsen av Oppdraget slik det til enhver tid skal utf\u00f8res, jf. vedlegg 5.\n\n\n\n6 Justering: Oppdragsgivers ensidige rett til justering av Oppdraget, jf. vedlegg 9 pkt 5. KGL: Konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget best\u00e5r av prosedyreregler med vedlegg. Kontraktsinng\u00e5else: Den dag hvor begge parter har signert kontrakten. Midlertidig depot: En oppstillingsplass for busser og med enkel brakkerigg for trafikkledelse og sj\u00e5f\u00f8rfasiliteter. Anlegget avvikles n\u00e5r Permanent depot ferdigstilles. MIS: Markedsinformasjonssystem. Kundetilfredshetsunders\u00f8kelse som vil bli gjennomf\u00f8rt jevnlig for \u00e5 kartlegge passasjerenes oppfattelse av tilbudet. Oppdrag: Den ytelse som leveres av en Operat\u00f8r i henhold til kontraktens bestemmelser. Oppdragsgiver: AtB AS. Oppdragsgiver vil v\u00e6re kontraktsmotpart for de(n) Operat\u00f8r(er) er som tildeles kontrakter om oppdrag i konkurranse om Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus Operativt personale: Bussf\u00f8rere Operat\u00f8r: Det eller de selskap som tildeles kontrakt om utf\u00f8relse av ett eller flere Ruteomr\u00e5der i Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus Oppstartsdato: Oppstart av kj\u00f8ring i Ruteomr\u00e5dene, jf. prosedyrereglene pkt. 1.2 og 2.3. Permanent depot: Bussoppstillingsanlegg, drivstoffanlegg for bussmateriell, haller for vask og enkelt vedlikehold av busser, garderobefasiliteter, oppholdsrom, kontorer samt utearealer for oppstilling av privatbiler. Rutekilometer: Summen av den avstand som bussene kj\u00f8rer etter rutetabell. Ved assistanse-/dubleringsbuss, regnes produksjon i rute fra den holdeplass kj\u00f8ringen starter til den holdeplass kj\u00f8ringen avsluttes. Ruteomr\u00e5de: Den inndeling av ruteomr\u00e5der som fremg\u00e5r av vedlegg 3 Rutebeskrivelsen.. Ruteproduksjon: Det samlede antall kilometer som kj\u00f8res i rute under kontrakten. SISST: Sanntidsinformasjon og signalprioriteringssystem i Trondheim. Standardtilbud: Et tilbud hvor drivstoff skal v\u00e6re biodiesel, jf. vedlegg 2, pkt. 4. Tilbyder: Et selskap som deltar i konkurransen om \u00e5 komme i betraktning som Operat\u00f8r, dvs. at selskapet er prekvalifisert som deltager i konkurransen om Kollektivtrafikk i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus Underoperat\u00f8r: Et selskap som Operat\u00f8r benytter for \u00e5 utf\u00f8re deler av Oppdraget.\n\n\n\n7 Vognl\u00f8p: Beskriver bussens planlagte kj\u00f8ring i driftsd\u00f8gnet. 2.2 Om Oppdragsgiver AtB AS er et aksjeselskap med ansvar for planlegging, koordinering og markedsf\u00f8ring av ruteg\u00e5ende kollektivtrafikk i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Selskapet er 100 % eid av S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. I tillegg til ordin\u00e6r rutekj\u00f8ring har Oppdragsgiver ansvaret for skolekj\u00f8ring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke. Tilskudd til driften av AtB AS ytes av S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. Oppdragsgiveren er ikke selv et operat\u00f8rselskap, men skal kj\u00f8pe transporttjenester av flere buss- og b\u00e5tselskaper som utf\u00f8rer den daglige driften. Billettpriser/takster fastsettes av S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. 2.3 Andre operat\u00f8rer i Ruteomr\u00e5dene: Team Trafikk AS opererer i dag rutenettet i Trondheim. Selskapet ble ogs\u00e5 tildelt den f\u00f8rste anbudskontrakten og starter kj\u00f8ring 23. august p\u00e5 rutene 4, 5, 6, 7, 9, 13, 43 og 777. Team Trafikk har konsesjon p\u00e5 kj\u00f8ringen i Kl\u00e6bu. Ruteomr\u00e5de 4 betjenes av Nettbuss Tr\u00f8ndelag. 2.4 Kontraktenes varighet Oppstart av kj\u00f8ring for Ruteomr\u00e5de 1 og 4 er 1. januar 2012, med en varighet frem til oppstart av vinterruter i Unntak fra dette er rute 46 som starter 22. august 2011 med en varighet frem til oppstart av vinterruter i Oppstart av kj\u00f8ring p\u00e5 Ruteomr\u00e5de 2 og 3 er 22. august 2011, med en varighet frem til oppstart av vinterruter i Oppdragsgiver har en ensidig opsjon p\u00e5 1+1 \u00e5rs forlengelse. 2.5 Oppbygging av KGL KGL best\u00e5r av to deler: 1. Prosedyrereglene (dette dokumentet) som inneholder informasjon om konkurransen og rettledning i fasen frem til oppstart av rutekj\u00f8ringen. 2. En n\u00e6rmere beskrivelse av Oppdraget og kontraktsforholdet mellom Oppdragsgiver og Operat\u00f8r: Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse Vedlegg 2 Materiellbeskrivelse Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Vedlegg 5 Godtgj\u00f8relse Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse Vedlegg 7 Oppstartforberedelser Vedlegg 8 Garanti (selvskyldnergaranti) Vedlegg 9 Kontraktsdokument Vedlegg 10 Databehandleravtale 3 Tilbudets innhold og organisering 3.1 Generelt Tilbydere kan inngi Standardtilbud p\u00e5 to, tre eller fire Ruteomr\u00e5der. Det er ikke anledning til \u00e5 gi et tilbud p\u00e5 kun ett Ruteomr\u00e5de, eller deler av et Ruteomr\u00e5de, for eksempel en spesiell rute.\n\n\n\n8 I tillegg til Standardtilbudet, kan Tilbyder, for de Ruteomr\u00e5der hvor Oppdragsgiver aksepterer det, inngi Alternativt tilbud. Det skal inngis et separat Standardtilbud for hvert Ruteomr\u00e5de Tilbyder \u00f8nsker \u00e5 delta i konkurransen om. Dersom Tilbyder velger \u00e5 inngi ett eller flere Alternative tilbud skal ogs\u00e5 slike tilbud utformes separat. Tilbud skal organiseres etter f\u00f8lgende modell og slik det er beskrevet nedenfor: Tilbudsbrev, inkludert beskrivelser og eventuelle forbehold knyttet til f\u00f8lgende dokumenter: Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse Vedlegg 2 Materiellbeskrivelse Vedlegg 3 Rutebeskrivelsen Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Vedlegg 5 Godtgj\u00f8relse Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse Vedlegg 7 Oppstartsforberedelser Vedlegg 8 Garanti (selvskyldnergaranti) Vedlegg 9 Kontrakt Vedlegg 10 Databehandleravtale Vedlegg 11 Referanser Vedlegg 12 Bekreftelse fra forsikringsselskap Minimumsinformasjon som skal f\u00f8lge de enkelte delene er beskrevet nedenfor 3.2 Tilbudsbrev Tilbudet skal f\u00f8lges av tilbudsbrev signert av bemyndiget person hos tilbyder. Brevet skal som minimum angi: Oversikt over dokumentene i tilbudet samt en kort beskrivelse av innholdet. En bekreftelse p\u00e5 at tilbudet gis basert p\u00e5 de vilk\u00e5r som fremg\u00e5r av kontraktsvilk\u00e5rene. En bekreftelse p\u00e5 at tilbudet gis basert p\u00e5 krav og betingelser angitt i vedlegg 5 Godtgj\u00f8relse. En bekreftelse p\u00e5 at tilbudet gis basert p\u00e5 de vilk\u00e5r som fremg\u00e5r av vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse. En utt\u00f8mmende oversikt over eventuelle forbehold skal angis, og tilfredsstille kravene i prosedyrereglenes pkt Bekreftelse p\u00e5 tilbudets vedst\u00e5elsesfrist, jf. prosedyrereglene pkt Tilbyders kontaktperson, med tlf. og e-postadresse. 3.3 Oppdragsbeskrivelse (vedlegg 1) Tilbyder skal bekrefte at tilbudet gis basert p\u00e5 krav og betingelser angitt i Oppdragsbeskrivelsen. En utt\u00f8mmende oversikt over eventuelle forbehold skal angis, og tilfredsstille kravene i prosedyrereglenes pkt Tilbyder skal besvare krav og betingelser angitt i Oppdragsbeskrivelsen etter samme inndelig/overskrifter som der angitt, dette inneb\u00e6rer en beskrivelse av: Hvordan driften vil bli ivaretatt med hensyn til transport, administrasjon og evt. bruk av underoperat\u00f8rer. Opplegg for den daglige drift, herunder trafikkledelse, elektronisk avviksh\u00e5ndtering og forbedringsarbeid. Kommunikasjonsrutiner internt, mellom trafikkledere, sj\u00e5f\u00f8rer og undertransport\u00f8rer. Prosedyrer for \u00e5 ivareta regularitet samt opplegg for \u00e5 h\u00e5ndtere alle typer driftsavvik (forsinkelser, innstilte avganger, driftsstans, havari, ran, mv.) Oppl\u00e6ringsplan for de ansatte og underoperat\u00f8rer. Rutiner for kundebehandling, herunder informasjonsrutiner. Prosjekt-/fremdriftsplan frem til 31. desember 2011 for oppstart av Ruteomr\u00e5de 1 (rute 46), 2 og 3. Prosjekt-/fremdriftsplan frem til 1. april 2012 for oppstart av Ruteomr\u00e5de 1 og 4. Operat\u00f8rens drift og vedlikeholdsrutiner for EBIT og SISST. Operat\u00f8rens rutiner vedr\u00f8rende renhold og vedlikehold av busser. Operat\u00f8rens rutiner for rapportering mot underoperat\u00f8rer og Oppdragsgiver. Eventuelle kvalitets- og/eller funksjonalitetselementer utover Oppdragsgivers krav og betingelser angitt i Oppdragsbeskrivelsen skal tydelig fremg\u00e5.\n\n\n\n10 3.12 Databehandleravtale (vedlegg 10) Tilbyder skal bekrefte at den fremlagte databehandleravtalen aksepteres som beskrevet i vedlegg Referanseliste (vedlegg 11): Som ledd i evaluering av tildelingskriteriet Fremdrift og gjennomf\u00f8ring av oppdraget \u00f8nsker Oppdragsgiver at Tilbyder angir to referanser (oppdragsgivere) fra liknende oppdrag. Oppdragsgiver vil i evalueringsfasen kontakte de oppgitte referanser for \u00e5 f\u00e5 verifisert hvorvidt Tilbyders utf\u00f8relse av tidligere eller p\u00e5g\u00e5ende oppdrag gir grunnlag for \u00e5 anta at Tilbyder vil utf\u00f8re Oppdraget i tr\u00e5d med tilbudet. Referansene vil f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til Tilbyders driftsevne, evne til samarbeid med oppdragsgivere og andre operat\u00f8rer og erfaringer med Tilbyders evne til endrings- og forbedringsarbeid fra kontraktsinng\u00e5else til avsluttet oppdrag Forsikring (vedlegg 12) Tilbyder skal fremlegge bekreftelse fra forsikringsselskap p\u00e5 at de vil stille forsikring slik det fremg\u00e5r av vedlegg 9, pkt Gjennomf\u00f8ring av konkurransen konkurranseregler 4.1 Sp\u00f8rsm\u00e5l, svar, rettelser, supplering eller endring av KGL Alle sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende konkurransen skal inngis elektronisk via Oppdragsgiver vil publisere svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l samme sted hver tirsdag og torsdag. Siste frist for Tilbyderne til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til KGL er 27. august 2010, og siste dag Oppdragsgiver vil publisere svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l er 3. september Sp\u00f8rsm\u00e5l vil bli publisert fortl\u00f8pende etter hvert som de blir inngitt. Svar vil bli publisert n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5lene er behandlet. Tilbyderne skal formulere sp\u00f8rsm\u00e5lene slik at de kan publiseres p\u00e5 uten at Oppdragsgiver skal beh\u00f8ve \u00e5 foreta ytterligere redigering eller anonymisering av sp\u00f8rsm\u00e5let. Ved \u00e5 inngi sp\u00f8rsm\u00e5l, samtykker f\u00f8lgelig Tilbyder i at sp\u00f8rsm\u00e5let kan publiseres uredigert. I perioden frem til tilbudsfristens utl\u00f8p, har Oppdragsgiver anledning til \u00e5 foreta rettelser, suppleringer, eller endringer av KGL. Informasjon om dette vil bli lagt ut p\u00e5 ovennevnte nettadresse. Oppdragsgiver kan forlenge tilbudsfristen. 4.2 Befaring Oppdragsgiver inviterer til befaring av Midlertidig og Permanent depot. Befaring av omr\u00e5dene vil bli gjennomf\u00f8rt Oppm\u00f8tested med tidspunkt vil bli lagt ut p\u00e5 nettsiden. Tilbydere oppfordres til \u00e5 sette seg n\u00f8ye inn i KGL og p\u00e5 forh\u00e5nd sende inn sp\u00f8rsm\u00e5l som vil bli besvart under befaringen. Det vil v\u00e6re mulig \u00e5 stille tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 befaringen. Oppdragsgiver vil ta referat og gj\u00f8re dette tilgjengelig for Tilbydere. 4.3 Tilbudet Tilbudene skal utarbeides p\u00e5 norsk og leveres i anonymisert lukket konvolutt, merket Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus til: AtB AS Bes\u00f8ksadresse: Kongensgt. 34, 7012 Trondheim Postadresse: Postboks 4308, 7417 Trondheim Tilbud m\u00e5 v\u00e6re Oppdragsgiver i hende senest 17. september 2010 kl Tilbyder har selv risikoen for at tilbudet er Oppdragsgiver i hende p\u00e5 dette tidspunktet. Tilbud etter dette vil bli avvist. Det skal leveres fullstendige tilbud, jf. pkt. 3 over. Ved mottak av tilbud skal Oppdragsgiver p\u00e5f\u00f8re dato og klokkeslett p\u00e5 forsendelsen. Tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil tilbudsfristens utl\u00f8p. Tilbakekalling skal skje skriftlig. Endring av tilbudet blir betraktet som nytt tilbud.\n\n\n\n11 Tilbyderen skal innlevere etterspurt beskrivelse og informasjon i henhold til pkt. 3 og tilh\u00f8rende vedlegg. Det p\u00e5hviler Tilbyderen \u00e5 dokumentere sitt tilbud tilstrekkelig. Mangelfullt tilbud kan f\u00f8re til avvisning. Tilbudet skal undertegnes av en person som har fullmakt til \u00e5 forplikte Tilbyderen, og det skal legges ved n\u00f8dvendig dokumentasjon som bekrefter dette. Tilbyder skal oppgi en person som Oppdragsgiver kan kontakte for avklaring av uklarheter osv i tilbudet og som vil v\u00e6re deltager i eventuelle forhandlinger. Tilbud skal v\u00e6re bindende for Tilbyder til vedst\u00e5elsesfristens utl\u00f8p - 1. februar 2011 kl Tilbudet skal leveres i papirversjon. Sammen med tilbudet skal Tilbyder levere en CD/minnepinne som inneholder en kopi av tilbudet i pdf-format, kopi av tilbudet i elektronisk redigerbart format og Tilbyders forslag til offentlig versjon av tilbudet. I de elektroniske versjonene skal hvert vedlegg v\u00e6re lagret som separate dokumenter. Enhver kostnad for Tilbyder ved utarbeidelse, innlevering og avklaring av tilbudet samt gjennomf\u00f8ring av eventuell forhandlinger skal dekkes av tilbyder. Oppdragsgiver vil ikke returnere tilbud til Tilbydere som ikke blir valgt. 4.4 Tilbuds\u00e5pning Oppdragsgiver holder lukket tilbuds\u00e5pning 17. september 2010 kl Avvik og forbehold Dersom tilbudet er ment \u00e5 avvike fra KGL, herunder om det er tatt forbehold, skal dette fremg\u00e5 av tilbudsbrevet p\u00e5 eget ark. Det skal vedlegges en oversikt som utt\u00f8mmende angir alle avvik/forbehold. Oversikten skal inneholde en henvisning til hvor i tilbudet et forbehold er n\u00e6rmere beskrevet. Alle forbehold skal v\u00e6re beskrevet presist og entydig, og skal v\u00e6re prissatt. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til selv \u00e5 vurdere og fastsette priskonsekvensen av alle forbehold. Det er ikke anledning til \u00e5 ta forbehold som er vesentlige. Tilbud som etter Oppdragsgivers vurdering inneholder vesentlige forbehold mot kontraktsforholdene, vil bli avvist. Oppdragsgiver har imidlertid forut for konkurransen tatt stilling til f\u00f8lgende forhold og vil ikke tillate at det tas forbehold knyttet til: Oppstartstidspunkt Bruk av Permanente og Midlertidige depot beskrevet i vedlegg 4 Valutasvingninger For Standardtilbud: Krav beskrevet i vedlegg Avvisning Et tilbud kan avvises n\u00e5r det p\u00e5 grunn av avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller liknende kan medf\u00f8re tvil om hvordan tilbudet skal bed\u00f8mmes i forhold til de andre tilbudene. 4.7 Behandling av tilbudet Alle innkomne tilbud vil bli registrert med dato og tidspunkt for innlevering, og det vil bli skrevet kvittering p\u00e5 avlevert dokument. Tilbyder kan, innenfor de grenser som f\u00f8lger av regelverket, bli bedt om tilleggsopplysninger dersom dette ansees n\u00f8dvendig Oppdragsgivers eventuelle behov for avklaringer av tilbudet vil bli meddelt skriftlig pr. e-post eller tatt opp direkte i avklaringsm\u00f8ter. Tilbyder m\u00e5 p\u00e5regne at det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med avklarings- og forhandlingsm\u00f8ter i Trondheim, og skal i s\u00e5 fall, for egen kostnad, stille med personer som kjenner og kan avklare innholdet i tilbudet.. Dersom det blir inngitt flere enn tre tilbud for hvert Ruteomr\u00e5de, forbeholder Oppdragsgiver seg retten til \u00e5 begrense antallet Tilbydere som blir invitert til \u00e5 delta i forhandlingene til tre. En slik begrensning i antallet deltakere vil skje med bakgrunn i tildelingskriteriene jf. prosedyrereglene pkt. 5.1.\n\n\n\n12 Oppdragsgiver forbeholder seg ogs\u00e5 retten til \u00e5 trinnvis redusere antall Tilbydere gjennom forhandlingsfasen. En slik reduksjon i antallet deltakere vil skje med bakgrunn i tildelingskriteriene jf. prosedyrereglene pkt Oppdragsgiver kan forhandle om endringer eller suppleringer av alle sider ved tilbudene, s\u00e5 som eksempelvis milj\u00f8l\u00f8sninger, forretningsmessige vilk\u00e5r, pris og tekniske spesifikasjoner. Dersom forhandlingene f\u00f8rer til endring av tilbudet, skal endringene dokumenteres skriftlig i et revidert tilbud fra Tilbyder. Alle tilbud skal v\u00e6re bindende til vedst\u00e5elsesfristens utl\u00f8p, med mindre tilbudet skriftlig blir uttrykkelig avvist av Oppdragsgiver. 4.8 Alternative tilbud I sitt Standardtilbud skal Tilbyder tilby busser med drivstofftypen biodiesel, slik dette er spesifisert i vedlegg 2 pkt I tillegg inviterer Oppdragsgiver hver av Tilbyderne til \u00e5 fremsette inntil to Alternative tilbud for hvert av Ruteomr\u00e5dene 1, 2 og 3. For Ruteomr\u00e5de 4 aksepteres ikke Alternative tilbud. Alternative tilbud skal v\u00e6re basert p\u00e5 alternative drivstofftyper, i henhold til de krav og presiseringer som fremg\u00e5r nedenfor. For Ruteomr\u00e5de 1, 2 og 3 kan det inngis Alternative tilbud hvor drivstofftypen er gass. For Ruteomr\u00e5de 2 kan det i tillegg inngis Alternativt tilbud hvor drivstofftypen er hybrid. Alternative tilbud kan gjelde hele eller deler av bussparken for det aktuelle Ruteomr\u00e5de. Det betyr at Tilbyder kan utforme et Alternativt tilbud enten slik at hele bussparken er basert p\u00e5 den aktuelle drivstofftype (gass og/eller hybrid, avhengig av Ruteomr\u00e5de), eller slik at det Alternative tilbudet er basert p\u00e5 en kombinasjon av drivstofftypene diesel og gass (Ruteomr\u00e5de 1 og 3) eller en kombinasjon av biodiesel, gass og/eller hybrid (Ruteomr\u00e5de 2). Et Alternativt tilbud vil ikke bli vurdert dersom Tilbyder ikke har inngitt Standardtilbud p\u00e5 det samme Ruteomr\u00e5det. De Tilbydere som tilbyr naturgass forplikter seg til \u00e5 benytte biogass dersom/n\u00e5r det foreligger anlegg for fylling av biogass i Ruteomr\u00e5det. For Alternative tilbud tillates det at de busser som tilbys har mindre avvik fra vedlegg 2. Dette gjelder tilfeller hvor bruk av gass og/eller hybrid medf\u00f8rer at det ikke er mulig \u00e5 tilby busser som oppfyller kravene i vedlegg 2. Tilbyder skal i s\u00e5 fall tilstrebe \u00e5 utforme bussene s\u00e5 tett opp mot kravene i vedlegg 2 som mulig. Alle avvik skal dokumenteres og begrunnes som beskrevet i dette dokuments pkt 4.5. Oppdragsgiver vil kunne avvise Alternative tilbud som avviker fra vedlegg 2 i st\u00f8rre grad enn det som f\u00f8lger av foranst\u00e5ende. 4.9 Opsjoner Standardtilbud og eventuelle Alternative tilbud skal inkludere f\u00f8lgende opsjon(er): a. For Ruteomr\u00e5de 1-3: 10 minutters frekvens p\u00e5 utvalgte ruter i tiden som beskrevet i vedlegg 3 Rutebeskrivelsen. b. Nattbuss for strekningene Melhus Trondheim, Stj\u00f8rdal Malvik Trondheim, Trondheim Kl\u00e6bu, Trondheim - Orkanger samt for Trondheim som beskrevet i vedlegg 3 Rutebeskrivelsen. c. Automatisk passasjertellesystem for inntil 2 busser per Ruteomr\u00e5de. Oppdragsgiver trenger passasjerstatistikk for samordning og utvikling av rutetilbudet. Opsjoner prises i bilagene til vedlegg 5. 5 Kontraktsinndeling og inng\u00e5else 5.1 Tildelingskriterier Oppdragsgiver vil inng\u00e5 kontrakt per Ruteomr\u00e5de med den Tilbyder som har det totalt sett \u00f8konomisk mest fordelaktige tilbudet. Oppdragsgiver velger fritt om konkurransen skal avgj\u00f8res mellom Standardtilbud eller mellom de Alternative tilbudene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c326109-9a53-4b9a-b510-af7db1bc45cb"} {"url": "http://casaidylle.blogspot.com/2012/12/mer-julepynt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:48Z", "text": " \n\n \n\n## mandag 10. desember 2012\n\n### Mer julepynt\n\n\u00a0\n\nN\u00e5r jeg f\u00f8rst blir ivrig p\u00e5 \u00e5 lage noe, s\u00e5 har jeg vanskelig for \u00e5 stoppe. Da mannen min skulle ut for \u00e5 handle i dag, s\u00e5 ba jeg ham om \u00e5 se om han kunne finne noe innpakkingspapir i s\u00f8lv. Dette lyse, lett s\u00f8lv, fant han, som passet perfekt med det lilla med s\u00f8lvm\u00f8nster: \n \n \n\n\n\n \nDette lille juletreet, i plastikk, kj\u00f8pte vi nettopp: \n \n\n\n \nDet er blitt veldig popul\u00e6rt med falske juletr\u00e6r n\u00e5. Vi har hatt det i en \u00e5rrekke. Men det virker som om de er blitt fryktelige dyre hjemme i Norge. Leste i Stavanger Aftenblad rett f\u00f8r helgen at det var \u00e5pnet en \"butikk\" p\u00e5 J\u00e6ren som solgte falske tr\u00e6r, og prisen var himlende h\u00f8y, flere tusen kr. \n \nJeg er i hvert fall veldig forn\u00f8yd med v\u00e5rt lille tre. Passer helt perfekt her, 1,2 m h\u00f8yt. Vi betalte kun 8 euro for det, ca. 60,- kr. \n \nTror det blir fint med selvlaget julepynt og litt av det andre vi har her. \n \n***\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Klem fra Kirsten***\n\nCasa Idylle - Kjerrberg Terrasse kl. \n\n05:12 \n\n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Drude Nygaarddesember 10, 2012 9:39 a.m.\n \n S\u00f8tt lite juletre. Det blir nok fint med all den lekre pynten du lager. Her er det kuldegrader igjen idag. Kjenner jeg gjerne skulle harr det litt varmere. Kos deg videre med pynting. Klem. D\n \n 1. \n \n Casa Idylle - Kjerrberg Terrassedesember 10, 2012 10:26 a.m.\n \n Tusen takk, Drude.\\<3 \n \n Klem fra Kirsten\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f984cae-2cf6-47f9-bc69-ac9bc81d19eb"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aston_Martin_V12_Vanquish", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:12Z", "text": "# Aston Martin V12 Vanquish\n\n**Aston Martin V12 Vanquish** (2001\u201306) er en sportsbil fra britiske Aston Martin. Navnet \"vanquish\" er engelsk og betyr \"utslette\".\n\n**V12 Vanquish** (2001\u201304, omkring 1 500 eksemplarer)^(\\[1\\]) var fabrikkens f\u00f8rste p\u00e5 VH-plattformen i aluminium, levert av Norsk Hydro *Automotive structures*.^(\\[2\\]) Den ble importert til Norge av *Insignia* i Oslo, den f\u00f8rste i 2004 med 6-liters V12 og 460 hk, solgt for rundt 3 millioner norske kroner av Sandven i Bergen.^(\\[3\\]) En kraftig modifisert utgave av bilen (V8 og firehjulstrekk, men med samme utseende)^(\\[3\\]) ble kj\u00f8rt av James Bond i filmen Die Another Day hvis hovedperson Pierce Brosnan ogs\u00e5 kj\u00f8pte seg ekte Vanquish.^(\\[4\\])\n\n**V12 Vanquish S** (2005\u201309, 1 086 eks.) hadde flere hestekrefter, og de siste 50 eksemplarene ble kalt **Vanquish Ultimate**.\n\nTotalt ble V12 Vanquish laget i 2 578 eksemplarer, og V12 Vanquish ble den siste modellen bygget ved fabrikken i Newport Pagnell.^(\\[5\\]) I 2007 ble V12 Vanquish erstattet med Aston Martin DBS.\n\n**Aston Martin Vanquish** (2013\u2013, kodenavn *VH310*) bygges p\u00e5 fjerde^(\\[6\\]) generasjons VH-plattform fra Norsk Hydro.^(\\[7\\]) Motoren er fortsatt 6-liters V12, men med over 560 hk. **Volante** er cabriolet-utgaven fra 2013. **Vanquish S** fra 2014 har if\u00f8lge Harstad Tidende 568 hk og ny 8-trinns automatgir.^(\\[8\\]) Det ble i Norge solgt to stykk Vanquish i 2015.^(\\[9\\]) Blant eierne av Vanquish er Erik Bertrand Larssen.^(\\[10\\])\n2. **^** Trygve Larsen, *Mer luksus for Hydro* i Dagens N\u00e6ringsliv den 28. februar 2001.\n3. **^** a b *Samtidskunst* i Aftenposten den 2. november 2004.\n4. **^** *Bond-bil* i Dagbladet den 7. august 2002.\n5. **^** Ian Adcock, *The last Aston Martin Vanquish* i det amerikanske bilbladet Road & Track den 17. januar 2009.\n6. **^** At det n\u00e5 hadde blitt fjerde generasjon er nevnt p\u00e5 entusiastsiden Vanquish.\n7. **^** The new Vanquish fra fabrikkens websider.\n8. **^** *Aston Martin blir sterkere og raskere* i Harstad Tidende den 18. august 2014.\n9. **^** Magnus Braaten, *Slik var luksusbilsalget i 2015* i VG den 19. desember 2015.\n10. **^** Hanne Krefting, *Ikke bare en super* i VG helg den 2. mai 2015.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6333fe20-4c0c-44aa-b4f9-db7084a6c64c"} {"url": "https://frostingen.no/det-er-aaaaarti/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:27Z", "text": "\n\nF.v. Layal, Nadiyo og Silvana storkoste seg med sn\u00f8 og ski.\n\nJanne Hopmo - 01.02.2018, 07:00 Sport \n\n# Det er aaaaarti\\!\n\nP\u00e5 Frosta skole er det mange elever med bakgrunn fra land uten sn\u00f8 og ski. \nNoen av dem har pr\u00f8vd f\u00f8r, men for flere var det f\u00f8rste gang de hadde ski p\u00e5 beina da de ble tatt med til lysl\u00f8ypa p\u00e5 tirsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83aac20a-1fdb-4a79-b139-ea88a54b0d8f"} {"url": "http://kjoekkentjeneste.blogspot.no/2014/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:56Z", "text": " \n\n## onsdag 29. januar 2014\n\n### Vintersalat med k\u00e5l og appelsin\n\nUten sol p\u00e5 himmelen f\u00e5r vi jakte andre steder etter runde, gule objekter som gir oss glede i livet. For eksempel i fruktdisken. Det er sesong for appelsiner og andre sitrusfrukter, og de gir oss ikke bare fest i munnen, men ogs\u00e5 et h\u00f8yt innhold C-vitaminer og en betydelig mengde mineraler. Ingen grunn til \u00e5 g\u00e5 forbi appelsinene i disse dager, med andre ord.\n\n \n\n\n \nJeg elsker \u00e5 blande frukt inn i middagsrettene, enten det er sammen med gr\u00f8nnsaker, i sausen eller som marinade eller dressing. Her er en variant av en evig slager hos oss, og som vanlig gjelder regelen \"jo mer dilldall, jo bedre\". Alts\u00e5, masse koriander, masse appelsin, masse valn\u00f8tter. Passer godt til b\u00e5de kj\u00f8tt og fisk. Eller kanskje bare sammen med en omelett.\n\n \n**Dette trenger du** \nHvit k\u00e5l \nAppelsin \nR\u00f8d l\u00f8k \nPaprika \nValn\u00f8tter \nFersk koriander \n \n**Slik gj\u00f8r du\u00a0** \n\nFinsnitt k\u00e5len og del p\u00e5 tvers, slik at bitene ikke blir for store. Skj\u00e6r ut filetene av appelsinen. Rens det du har av gr\u00f8nnsaker. Legg k\u00e5l f\u00f8rst i en bolle og ha deretter resten p\u00e5 toppenn. Urter \u00f8verst.\n\n Lagt inn av \\[kj\u00f8kkentjeneste\\] kl. 12:27 0 kommentarer \n\n## torsdag 9. januar 2014\n\n### Kalkun-husmora\n\nHey, det er januar\\! Faktisk har det snart g\u00e5tt en tredjedel av denne m\u00e5neden som kjennetegnes av blanke ark, gode forsetter og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innarbeide nye rutiner. Tiden g\u00e5r alts\u00e5 ikke noe saktere selvom vi skriver nytt \u00e5r i kalenderen.\n\n \nJeg vet ikke hva nytt\u00e5rsforsettene deres er, om dere i det hele tatt har noen. Mine forsetter i \u00e5r er et lite utvalg av totalt uviktige m\u00e5l jeg \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Og ellers holde frem slik jeg har gjort de seneste \u00e5r, p\u00e5 alle omr\u00e5der i livet. Jevnt over kan man kanskje oppsummere det til noe s\u00e5nt som \"bli en bedre utgave av deg selv\" (med et par ekstra partytriks innabords).\n\n \nOk, jeg m\u00e5 nesten innr\u00f8mme det, jeg elsker \u00e5 v\u00e6re Husmora fra femtitallet. Ja, eller Den fornuftige hus\u00f8konomen, om du vil. Med et stort knippe gutter som skal mettes til hvert m\u00e5ltid, og i s\u00e6rdeleshet fjortisen i huset som kvitterte med \u00e5 vokse meg over hodet de to ukene jeg var i Mexico i h\u00f8st, kan det v\u00e6re en dyr aff\u00e6re \u00e5 holde kj\u00f8leskapet fullt til enhver tid. Selvom jeg har et lite bevisst forhold til pris n\u00e5r jeg handler mat - i likhet med mange andre, tror jeg - hender det jeg blir fristet av TILBUDs-skilt eller lokkeordene HALV PRIS. Denne gangen var det HALV PRIS p\u00e5 fersk kalkun som manet frem min indre femtitallshusmor. 4,7 kg herlighet for omtrent en 200-lapp.\n\n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| S\u00e5nn kan det se ut n\u00e5r man steker kyllingl\u00e5r og -vinger. |\n\nFor den prisen fikk vi mange middager, og jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 rekonstruere noen av dem. (Muligens med linker til tidligere innlegg som hjelp.)\n\n \n**Dette trenger du** \n1 kalkun \n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Blomk\u00e5l kokt i kraft. Rett f\u00f8r det kj\u00f8res glatt med stavmikser. |\n\n \n**Slik gj\u00f8r du** \n\nM\u00e5let mitt denne gangen var alts\u00e5 \u00e5 lage s\u00e5 mange m\u00e5ltider som overhodet mulig av \u00e9n kalkun. Jeg startet med \u00e5 skj\u00e6re ut bryststykkene til den f\u00f8rste middagen - som var en wokrett med asiatiske smaker og kokosmelksbasert saus. Enkelt og greit \u00e5 lage til hverdagsmiddagen, her kommer beskrivelsen i korte trekk.\n\n \n\nSett over en gryte med ris. Start med \u00e5 skj\u00e6re ut bryststykkene p\u00e5 kalkunen og fjern skinnet. Skj\u00e6r i passende biter og legg det over p\u00e5 en tallerken. Resten av kalkunen legges over p\u00e5 et fat til senere. Stek gr\u00f8nnsaker, for eksempel l\u00f8k i ringer, finsnittet k\u00e5l, hvitl\u00f8k, gulr\u00f8tter i staver, paprika, asparges. Surr raskt sammen slik at gr\u00f8nnsakene fremdeles er crispy og legg over i en bolle. Stek kalkunkj\u00f8ttet og hell over kokosmelken. Tilsett soyasaus (eventuelt andre smakstilsetninger som limesaft) og currypaste og la det surre til kj\u00f8ttet er s\u00e5vidt gjennomstekt. Tilsett deretter gr\u00f8nnsakene og server med ris som tilbeh\u00f8r. Voila, middag p\u00e5 under en halv time\\!\n\n \nEtter middagen skar jeg av l\u00e5rene og stekte dem i ovn p\u00e5 ca 160 grader i 45 minutter. Tiden avhenger selvsagt av temperatur og st\u00f8rrelse p\u00e5 l\u00e5rene, men jeg pleier ikke bruke altfor h\u00f8y varme bn\u00e5r jeg steker kalkun, siden det raskt blir for t\u00f8rt. Legg en klatt med sm\u00f8r over hvert l\u00e5r og salte og pepre godt. Avkj\u00f8l og renses, eller eventuelt settes i kj\u00f8leskap til rensing senere.\n\n \nMens l\u00e5rene stekte, satt jeg over en gryte med kraft p\u00e5 resten av kalkunen. Skrog med vinger og innmaten (som f\u00f8lger med i plastpose inni kalkunen) legges i en ildfast form og stekes p\u00e5 sterk varme i ovnen til det har f\u00e5tt en god stekeskorpe. Ha alt over i en stor gryte og dekk med vann. La det sm\u00e5syde noen timer og sett gryten til avkj\u00f8ling med kalkunen i. Dette er den raskeste m\u00e5ten \u00e5 koke kraft p\u00e5, og jeg har kommet frem til at jeg synes det er det beste. Om du har lyst til \u00e5 lese mer om klassisk kyllingkraft med De Fire Store kan du trykke HER for fremgangsm\u00e5te. Jeg bruker sjelden krydder eller andre smakstilsetninger, da jeg liker \u00e5 ha en s\u00e5 n\u00f8ytral kraftsmak som mulig. Det er et godt utgangspunkt for videre bruk.\n\n \nOk, dagen etter sitter vi alts\u00e5 med to stekte kalkunl\u00e5r, kj\u00f8tt fra skrog og vinger, samt masse kraft. Og en stor middag i magen fra dagen i forveien.\n\n \nRens l\u00e5rene, skroget og vingene for kj\u00f8tt. Jeg ble faktisk overrasket over hvor mye kj\u00f8tt det ble\\! Dette varte til enda en middag og en restelunsj siste dag. Sil kraften og sett tilside, snart blir det til blomk\u00e5lsuppe. Den raskeste versjonen av blomk\u00e5lsuppe lager man slik: Bruk fettet fra formen der l\u00e5rene ble stekt, surr to sm\u00e5 l\u00f8k og 3-4 fedd hvitl\u00f8k i fettet og tilsett deretter kraften. Kok opp, mens du renser en blomk\u00e5l og skj\u00e6rer den i biter. La det koke sammen til blomk\u00e5len er m\u00f8r, og kj\u00f8r deretter glatt med en stavmikser. Tilsett litt cr\u00e8me fraiche, r\u00f8mme eller fl\u00f8te etter smak, ferske urter vil ogs\u00e5 gi suppen et l\u00f8ft. HER kan du lese litt mer utf\u00f8rlig om blomk\u00e5lsuppe. Suppen serveres med kalkunkj\u00f8ttet og nybakt br\u00f8d. Enda en middag for fem i magen.\n\n \nHva gjorde jeg siste dag? Det var s\u00e5pass mye kj\u00f8tt igjen at det fortjente skikkelig oppmerksomhet. Det ble lunsj til to med br\u00f8d (eller speltlompe for de som foretrekker det). Anrett p\u00e5 br\u00f8dskiven med majones, litt god sennep, crispisalat og noen tomatskiver. Bacon kan ogs\u00e5 brukes for ekstra luksusf\u00f8lelse.\n\n \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Eltefritt br\u00f8d |\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9019862a-d02f-49b8-938d-726f2a2f1f8c"} {"url": "http://docplayer.me/43905176-Konkurransegrunnlag-apen-anbudskonkurranse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:55:13Z", "text": "3 1 OPPDRAGET 1.1 Oppdragsgiver Oslo kommune v/ Utdanningsetaten, heretter kalt oppdragsgiver, innbyr til \u00e5pen anbudskonkurranse i forbindelse med anskaffelse av 1-UDE-2015 videreutdanning i karriereveiledning. Utdanningsetaten i Oslo er Norges st\u00f8rste kommunale etat med over 170 undervisningssteder, ca elever og l\u00e6rlinger, medarbeidere og 1800 l\u00e6rebedrifter med 2700 l\u00e6rlinger. Virksomheten favner bredt da all offentlig oppl\u00e6ring i Oslo, bortsett fra h\u00f8yere utdanning, er samlet i en etat. Utdanningsetatens hovedoppgave er \u00e5 legge til rette for og sikre at barn, unge og voksne f\u00e5r en solid oppl\u00e6ring i skoler preget av kunnskap, mangfold og valgfrihet. Elever og l\u00e6rlinger skal sikres de aller beste vilk\u00e5r for l\u00e6ring og utvikling tilpasset den enkeltes behov. Utdanningsadministrasjonen har ansvar for drift, utvikling, oppf\u00f8lging og veiledning av utdanningsvirksomheten innenfor de lover, rammer og retningslinjer som nasjonale og kommunale myndigheter fastsetter. For \u00e5 styrke Osloskolenes kompetanse innen karriereveiledning, skal det anskaffes inntil 50 studieplasser \u00e1 30 studiepoeng til r\u00e5dgivere ved skoler i Oslo. Oppdragsgivers kontaktperson: Navn : Hilde-Kristin Borgly, fagkonsulent anskaffelser E-postadresse : Eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l skal rettes til kontaktpersonen per e-post. Det skal ikke v\u00e6re kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver enn nevnte kontaktperson. 1.2 Anskaffelsens form\u00e5l og omfang Denne anskaffelsen er en del av Utdanningsetatens arbeid med \u00e5 styrke r\u00e5dgivningstjenesten og er et ledd i Utdanningsetatens strategiske m\u00e5l som sier at flere elever og l\u00e6rlinger skal fullf\u00f8re og best\u00e5 et 13-\u00e5rig utdanningsl\u00f8p. Tilbudet skal v\u00e6re videreutdanning i karriereveiledning - 30 studiepoeng. M\u00e5lgruppen er ansatte i Oslo kommune eller eksterne som \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke r\u00e5dgiverstillinger i Oslo-skolen. Antall deltakere og oppdragets oppstart og varighet Kurset skal omfatte inntil 50 deltakere. Hvert kurs gjennomf\u00f8res over to semestre. Kontrakten gis for ett \u00e5r, med mulighet for forlengelse. Oppdragsgiver vurderer antall samlinger som skal organiseres som hele enkeltdager. Hele dager vil da best\u00e5 av 5 undervisningstimer. (En undervisningstime = 60 minutter). Det skal gjennomf\u00f8res en evaluering i etterkant av hver samling som inkluderer studentenes tilbakemelding om faglig innhold og kvalitet samt undervisningsformer. I tillegg skal det gjennomf\u00f8res en midtveisevaluering og en sluttevaluering. 1-UDE Konkurransegrunnlag \u00e5pen anbudskonkurranse 3\n6 Navn p\u00e5 dokumentet Dokumentasjon Jf. pkt. Originalt, signert tilbudsbrev leveres sammen med minnepinnen. Tilbudsbrev. Forbehold skal klart fremg\u00e5 av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer). Dokument 1 - Skatteattest Skatteattest 3.2 Dokument 2 - Merverdiavgifts attest Merverdiavgifts attest 3.2 Dokument 3 HMS egenerkl\u00e6ring HMS-egenerkl\u00e6ring (se vedlegg 3) 3.2 og vedlegg 3 Dokument 4 - Firmaattest Dokumentasjon p\u00e5 leverand\u00f8rens organisatoriske og juridiske stilling Dokument 5 Bekreftelse p\u00e5 leverand\u00f8rens tekniske/faglige kvalifikasjoner Dokument 6 Erfaring fra tilsvarende oppdrag Erfaring fra tilsvarende oppdrag Dokument 7 Besvarelse p\u00e5 bilagene til SSA-O Leverand\u00f8rens besvarelse p\u00e5 kravspesifikasjonen (bilagene til SSA-O) Manglende innlevering av dokumentasjon kan medf\u00f8re avvisning. 2.5 Vedst\u00e5elsesfrist Leverand\u00f8ren er bundet av tilbudet til kl Opplysningsplikt Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom leverand\u00f8r eller tilbud avvises, samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses. 2.7 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter \u00e5 hindre at andre f\u00e5r adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsm\u00e5ter eller drifts- og forretningsforhold det vil v\u00e6re av konkurransemessig betydning \u00e5 hemmeligholde, jf. forvaltningsloven Leverand\u00f8rens tidligere oppdrag for oppdragsgiver Dersom leverand\u00f8ren har gitt r\u00e5d ved utarbeidelsen av spesifikasjonene i denne konkurransen, vil han kunne v\u00e6re utelukket fra \u00e5 delta, jf. FOA UDE Konkurransegrunnlag \u00e5pen anbudskonkurranse 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da468d53-dd98-4515-b4eb-3ecbfaf21384"} {"url": "http://www.denharjeglest.com/2014/06/opamuk-mitt-navn-er-karmosin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:20Z", "text": "## torsdag 19. juni 2014\n\n### O.Pamuk - Mitt navn er Karmosin\n\nBoken innledes av en d\u00f8d miniatyrmaler som ligger p\u00e5 bunnen av en br\u00f8nn og dr\u00f8mmer om hevn.\u00a0Vi befinner oss i Tyrkia i 1591, handlingen utspiller seg over ni dager i Istanbul. Miniatyrmalerne har f\u00e5tt et prestisjefylt oppdrag av Sultanen, de skal illustrere en bok i anledning 1000-\u00e5rsmarkeringen til den islamske kalenderen. Det problematiske er at Sultanen \u00f8nsker at bildene skal v\u00e6re inspirert av europeisk malekunst - spesielt portrettmalerier, som strider med islams bud. Miniatyrmalerne balanserer mellom frykt og nysgjerrighet i denne oppgaven.\u00a0I sm\u00e5 kapitler formet som ulike karakterers vitnem\u00e5l n\u00f8ster vi opp i handlingsforl\u00f8pet som ledet til ugjerningen \u2013 og avsl\u00f8rer morderen. Vitnem\u00e5lene er uortodokse, i tillegg til likets kollegaer og andre sentrale karakterer \u2013 bidrar en hund, et tre, en gullmynt, d\u00f8den, djevelen og fargen karmosin med sine kapitler. \n\n \n \nJeg koste meg med boken da jeg var p\u00e5 hyttetur i Norland i Pinsen. Det var kj\u00e6resten som anbefalte den. Han leste den i forbindelse med en reise til Tyrkia i 2003 og hadde gode minner. Det er egentlig en fin ting, dette med \u00e5 lese b\u00f8ker av forfattere fra steder man reiser til. Jeg har tenkt \u00e5 bli flinkere til det. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n**Forfatter**: Orhan Pamuk \n \n**Tittel:** Mitt navn er Karmosin (2003) opprinnelig gitt ut med tittelen *Benim adim Kirmizi* i 1998, p\u00e5 tyrkisk. \n**** \n**Sideantall:** 493 sider \n \n**Trivialia:** Forfatteren er \u00e5 anse som en av Tyrkias fremste samtidsforfattere og mottok som f\u00f8rste tyrker i 2006 Nobels Litteraturpris. \n \n**I et n\u00f8tteskall:** Sofistikert who-dunnit av h\u00f8y litter\u00e6r kvalitet. M\u00e5 man endre for \u00e5 bevare? \n \n**Favorittutdrag:** \nI f\u00f8lge Shek\u00fcre, som rynket p\u00e5 brynene og kjeftet p\u00e5 meg i huset til den hengte j\u00f8den, hadde jeg uten vanskelighet kunne stikket det lemmet jeg holdt i h\u00e5nden, i munnen p\u00e5 de tsjerkessiske jentene jeg hadde truffet i Tiflis, kiptsjakiske gledespiker, fattige bruder som blir solgt p\u00e5 skysstasjoner, turkmenske og persiske enker, vulg\u00e6re horer som det blir stadig flere og flere av i Istanbul, k\u00e5te mingrelske kvinner, kokette abkhasere, armenske kjerringer, genoviske og assyriske hekser, transvestitter med \u00e5pning b\u00e5de foran og bak, og umettelige gutter, men ikke i munnen p\u00e5 Shek\u00fcre. \n \n\"\u00d8ret er da ogs\u00e5 en lyte hos mennesket\", sa jeg for \u00e5 f\u00e5 Kara til \u00e5 smile. \"Det er forskjellig fra person til person, men allikevel det samme, nemlig en uts\u00f8kt stygghet.\" \n \n\"Herr historieforteller, du kan etterligne alt mulig, men kvinne kan du ikke bli\\!\" sier de s\u00e5 ofte. Jeg vil hevde det motsatte. Fordi jeg drar rundt fra by til by med mine imitasjonsnumre of forteller til stemmen blir hes i alle mulige bryllup, festlige lag og kaffehus til langt p\u00e5 natt, har jeg riktignok aldri f\u00e5tt giftet meg. Men det betyr ikke at jeg er ukjent med kvinnekj\u00f8nnet. Jeg kjenner kvinnene meget godt; jeg har faktisk personlig truffet, sett \u00f8ynene til og snakket med hele fire stykker. Disse er f\u00f8lgende: 1) Min avd\u00f8de mor. 2) Min kj\u00e6re moster. 3) Konen til min eldre bror, som alltid slo meg. Da hun fik se meg ropte hun \"Ut av rommet\\!\" (Hun var min f\u00f8rste kj\u00e6rlighet) 4) En kvinne jeg plutselig fikk se i et \u00e5pent vindu i Konya en gang under en av mine reiser. Til tross for at jeg ikke fikk snakket med henne, har jeg i \u00e5revis n\u00e6ret lidenskapelige f\u00f8lelser for henne, og gj\u00f8r det faktisk fremdeles. Kanskje hun er d\u00f8d n\u00e5. \n \n**Tanker i ettertid:** \nI boken st\u00e5r tradisjon i konflikt med modernisering og utvikling. Dette portretteres gjennom miniatyrmalernes dilemma. Deres jobb er \u00e5 fremheve skj\u00f8nnheten i kalligrafien i b\u00f8kene gjennom sm\u00e5\u00a0bilder\u00a0som supplerer historien som fortelles.\u00a0Dette er en omg\u00e5else av\u00a0at\u00a0levende skapninger ikke skal avbildes (vil du lese mer om dette er Wikipedias artikkel om Aniconism in Islam et godt utgangspunkt). \n \nS\u00e5 miniatyrmalerne som allerede opererer litt p\u00e5 kanten etter konservativ standard blir bedt om \u00e5 skjele til den hedenske vesten. Skal de etterkomme Sultanens \u00f8nsker om en bok som inneholder et portrett av ham, inspirert av europeisk stil - n\u00e5r dette strider mot islams prinsipper? Og dersom de ikke etterkommer kravene, vil de i s\u00e5 tilfelle bli erstattet og glemt? \u00a0M\u00e5 man forandre for \u00e5 bevare, eller v\u00e6re tydelige i hvor grensene g\u00e5r? Flere av miniatyrmalerne har selv v\u00e6rt p\u00e5 utenlandsreiser og blitt inspirert av den europeiske portretteringskunsten. Innerst inne g\u00e5r de alle med et \u00f8nske om \u00e5 bli portrettert - og bevart for ettertiden. I dette ligger ogs\u00e5 menneskets behov for \u00e5 bli sett og husket, og betydningen av ego. Det burde det v\u00e6re forst\u00e5else for i selfiens tidsalder (ugh). \n \n\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Til venstre: miniatyrmaleri Baysugurs Shahnameh fra 1430, en sentral skikkelse innen Herat-skolen som det refereres til i boken \u00a0(kilde:Wikipedia (oh yes\u00a0I did)) Til h\u00f8yre britisk portrett fra ca. 1600 (Kilde: BBC) |\n\n \nForfatteren tar i bruk postmoderne virkemidler n\u00e5r han bygger opp boken slik han gj\u00f8r. Boken er usedvanlig velkomponert og klarer \u00e5 kombinere h\u00f8y litter\u00e6r kvalitet med det \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig. Dette tror jeg har v\u00e6rt n\u00f8kkelen til Pamuks suksess. \n \nNok en gang spinner verden rundt den vakre kvinnen. Selv\u00a0om hun er tullet inn\u00a0i sjal og mennene i desperasjon\u00a0l\u00f8per etter \"vakre unggutter\".\u00a0Hovedkarakteren, Kara, har dr\u00f8mt om sin kusines gunst siden hun var en spedlemmet jentunge.\u00a0Han er ikke alene om \u00e5 begj\u00e6re henne. N\u00e5r mannen hennes ikke returnerer fra krigen st\u00e5r ogs\u00e5 ektemannens bror klar til \u00e5 ta over.\u00a0Jeg skulle \u00f8nske Shek\u00fcre var lettere \u00e5 like, men hun jamrer (like ofte krokodillet\u00e5rer som ekte) seg ustanselig\u00a0og dytter ungene foran seg i vanskelige valg. I tillegg ordner hun det slik at hun aldri kan klandres for noe. Jeg f\u00f8rer derfor opp Shek\u00fcre rett bak Daisy Buchanan i listen over litter\u00e6re kvinner som jeg syntes fortjener en smekk. \n \nKarakteren Esther er interessant. Hun er en j\u00f8disk skreppehandler som b\u00e6rer brev mellom forelskede par og ofte brukes til \u00e5 forhandle i intrikate situasjoner. Til tross for at alle trenger henne, virker det ikke som noen liker henne. Esther gir oss en \"outsiders\" perspektiv p\u00e5 konfliktene og forklarer oss det som kan virke som irrasjonelle valg. Som meg, irriterer hun seg ofte over problemene folk skaper for seg selv i boken gjennom \u00e5 spille rollene samfunnet forventer av dem. Spesielt tydelig kommer dette tilsyne i scenen der Kara er kommet for \u00e5 hente Shek\u00fcre hjem. \n \nEt annet interessant virkemiddel er hvordan Shek\u00fcre advarer mot \u00e5\u00a0stole helt p\u00e5\u00a0v\u00e5r historieforteller, hennes s\u00f8nn,\u00a0som b\u00e6rer samme navn som forfatteren, Orhan. \n \nDette er en bok som kommer til \u00e5 m\u00e5tte modnes hos meg. Handlingen fenget meg ikke spesielt, men jeg likte forfatterens m\u00e5te \u00e5 fortelle p\u00e5. P\u00e5 mange m\u00e5ter minnet den meg litt om Eleanor Cattons The Luminaries som ogs\u00e5 er en velkomponert\u00a0whodunnit av h\u00f8y litter\u00e6r kvalitet. \n \n**Les den fordi:** Dette er dannelse og underholdning h\u00e5nd i h\u00e5nd. \n \n**Anbefales:** Kulturinteresserte \n \n**Karakter:** C (m\u00e5 mulig oppjusteres n\u00e5r jeg f\u00e5r tenkt meg om). \n \n**Dersom du likte denne tror jeg ogs\u00e5 du vil like:** \n\n\n\n1\\) The Luminaries av Eleanor Catton \n2\\) Harvest av Jim Crace \n3\\) Barnehjemsbestyrerens s\u00f8nn av Adam Johnson\n\n18:03 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n aariho19. juni 2014 kl. 22:59\n \n En bok for spesielt interesserte kanskje? Burde v\u00e6re blant dem, da jeg leser en del kunsthistorie og maler litt sj\u00f8ll, men tror likevel den ligger utenom interessefeltet akkurat n\u00e5. Men fint innlegg om boka\\!\n \n 1. \n \n Linnformasjonen20. juni 2014 kl. 09:08\n \n Takk for kommentar :) Akkurat dette om miniatyrmaleriene er jo litt for spesielt interesserte, men den er en god introduksjon til islam - og sier mye om dette med innflytelse fra andre kulturer og hvordan ulike strategier kan sl\u00e5 ut. S\u00e5 det b\u00f8r jo v\u00e6re noe for flere her.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "826e66ad-5b5c-4658-9e0c-c89a52d1109d"} {"url": "http://znett.com/2017/09/z-nr-3-2017-norsk-kort-og-dokumentarfilm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:12Z", "text": "# Z nr. 3 2017 \nNorsk kort- og dokumentarfilm\n\n**Ansvarlig redakt\u00f8r**: Ingrid Rommetveit \n**Redakt\u00f8r for dette nummeret**: Helene Aalborg\n\n \n\n\n## En kortfilmkurators bekjennelser \u2013 intervju med Torunn Nyen\n\nAv **Helene Aalborg**\n\nHva har R\u00f8rosheimen, Anton Corbijn og Ruben \u00d6stlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har v\u00e6rt tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning \u00e5rets 40 \u00e5rs-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens n\u00e5v\u00e6rende rolle og framtida.\n\n\n\n## Festivalfjes 2017\n\nAv **Helene Aalborg**\n\nHva kommer man til \u00e5 huske fra \u00e5rets Kortfilmfestival, og hva h\u00e5per man p\u00e5 for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i \u00e5r. |\u00a0kun\u00a0utdrag\n\n\n\n## Norsk kort 2017\n\nAv **Helene Aalborg, Eivind Myklebost Nordengen, Atle Hunnes Isaksen, \u00d8ystein Egge, Ida Madsen Hestman, Elisabeth Gripsrud**\n\nI sitt f\u00f8rtiende \u00e5r har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer p\u00e5 programmet. Hvilken bedre m\u00e5te \u00e5 feire p\u00e5? Vi i Z-redaksjonen har g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 oppgaven med \u00e5 anmelde hver og \u00e9n av dem med stor entusiasme. |\u00a0kun\u00a0utdrag\n\n\n\n## Fra R\u00f8ros til Trondheim p\u00e5 6 \u00e5r: FESTIVAL I METAMORFOSE\n\nAv **Jan Erik Holst**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ef605e-55fe-4eaf-b777-766430e4697f"} {"url": "http://bakekos.blogspot.com/2010/09/martha-stewarts-blabr-mais-muffins.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:15Z", "text": "\"Kosen er \u00e5 bake, Kosen er \u00e5 smake\"\n\n \n\n## torsdag 9. september 2010\n\n### Martha Stewarts Bl\u00e5b\u00e6r-mais Muffins\n\nDa er jeg som nevnt p\u00e5 Facebook siden blitt inspirert av Martha Stewart. Det er jo ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at dama kan mat, men\\! Ja det er et men... jeg likte ikke disse muffinsene noe s\u00e6rlig. Da jeg bestemte meg for \u00e5 bake denne oppskriften f\u00f8lte jeg at jeg var p\u00e5 trygt vann siden oppskriften tilh\u00f8rer Martha Stewart. Men s\u00e5nn var det ikke denne gangen. Det f\u00f8rste jeg stusset p\u00e5 er at de heter muffins... mens fremgangsm\u00e5ten ser mer ut som cupcakes... Muffins som lages som cupcakes, merkelig tenkte jeg\\! Men Martha kan ikke ta feil... kan hun?\n\n \nDet er jo flere ting som kan v\u00e6re grunnen til at muffinsene ikke slo helt an. Jeg er ikke s\u00e5 glad i oppskrifter som bruker honning og mindre sukker ser det ut som, ogs\u00e5 kan det v\u00e6re at Polenta blir feil. Det er jo det eneste Maismelet jeg vet om, er det noen som kjenner til annet maismel her i Norge? \n\n \nJeg oversette m\u00e5lene og s\u00e5 ville jeg heller lage 12 muffins istede for 6 jumbo size. Det er ogs\u00e5 derfor m\u00e5lene er litt rare, s\u00e5 det blir litt ca p\u00e5 literm\u00e5let om du ikke har en cup m\u00e5ler da er det lettere. For \u00e5 konvertere m\u00e5lene bruker jeg den fantastiske kalkulatoren til Diana p\u00e5 Dianas Dessert, om du trykker linken tar den deg direkte til kalkulatoren. Den gj\u00f8r oversettelsen av oppskrifter super enkel. Jeg har ogs\u00e5 \u00f8kt bittelitt p\u00e5 bl\u00e5b\u00e6rmengden da jeg elsker bl\u00e5b\u00e6r. Jeg m\u00e5 si at dette er den eneste gangen jeg har hellet r\u00f8re i formene og tenkt... \"Ikke hev for mye... for gudsskyld\\!\" Det gjorde de ikke heldigvis. De hevet helt perfekt om jeg f\u00e5r si det selv.\n\n \nMan kan bruke b\u00e5de fryste og ferske bl\u00e5b\u00e6r st\u00e5r det. Jeg hadde bare frosne s\u00e5 derfor ble r\u00f8ren min veldig bl\u00e5. Men bl\u00e5 er en fin farge\\!\n\n \nS\u00e5 da lurer jeg p\u00e5, er det noen som vil ta utfordringen \u00e5 bake disse selv om jeg sier at de ikke fallt helt i min smak... og s\u00e5 si din mening\\! Har dronningen Martha Stewart feil her eller er det bare meg?\n\n \n\n\n \n\n225g Sm\u00f8r (romtemp.)\n\n1.75dl Sukker\n\n3ss Honning\n\n2 store Egg\n\n7dl Hvetemel\n\n2.3dl Polenta (mais mel)\n\n3 1/2ts Bakepulver\n\n1.2dl Melk\n\n3dl Bl\u00e5b\u00e6r\n\n \n\n - Forh\u00e5ndsvarm ovnen til 190grader C.\n - Klipp ut 12 firkanter med bakepapir som vil fylle muffinformen og litt til n\u00e5r du trykker det ned i formen ved hjelp av enden p\u00e5 et glass som passer ned i muffin formen. Legg papirene til siden.\n - Pisk sm\u00f8r, sukker og honning til en myk krem med en kj\u00f8kkenmaskin.\n - Bland sammen hvetemel, maismel, og bakepulver i en egen bolle, sett denne til side.\n - Tilsett ett egg av gangen i sm\u00f8rkremen og pisk mellom hvert egg.\n - Hell melblandingen inn og kj\u00f8r til det er blandet inn i sm\u00f8rkremen.\n - N\u00e5r melet er blandet inn heller du inn melken sakte i en tynn str\u00e5le mens den kj\u00f8rer kj\u00f8kkenmaskinen p\u00e5 lav hastighet til det hele er akkurat blandet.\n - N\u00e5 tar du bakepapirbitene en etter en og legger over muffinformen, trykker papiret ned og fyller formen med r\u00f8re. Fordel r\u00f8ren i 12 papir.\n - Pensle med vann og str\u00f8 p\u00e5 1ts sukker pr. muffin.\n - Stekes i 30min og avkj\u00f8les p\u00e5 rist.\n\nKilde: Martha Stewart\n\n \n \n\n \n\nAnonym sa...\n\nd\u00e6m s\u00e5 r\u00e5god ut\\! skal dessidert pr\u00f8ve d\u00e6m ut\n\n 29. januar 2011 kl. 20:34 \n\n\n## Favoritt ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet akkurat n\u00e5\\!\n\n \nJeg er veldig glad i m\u00e5leskje settet. En ts. eller en ss. blir aldri helt lik, eller helt riktig uten et slikt sett. For ikke \u00e5 snakke om 1/4ts. Jeg annbefaler alle til \u00e5 ha en slik i sin kj\u00f8kken skuff.\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n***Velkommen til min lille bakekrok.***\n\n***Her vil du finne store og sm\u00e5 fristelser. Jeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve nye oppskrifter og jeg lager stadig egne oppskrifter fra inspirasjonskilder rundt omkring meg. Jeg s\u00f8ker ofte amerikanske retninger for \u00e5 dekke min nysgjerrige natur innen baking.***\n\n***Om du lager noen av godsakene er det veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar eller en hilsen\\!***\n\n***If you do not read norwegian please use the google translate application, but note that it is not always translating correctly, so if something sounds strange blame google :)***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b9c3bc8-149c-4e63-9c9b-de221bde51d2"} {"url": "http://www.fjellfarer.no/opplevelser/utleie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:46Z", "text": " - \n\n\u00a0\n\n# **Utleie**\n\nVi leier ut utstyr og rom, slik at du kan ha det morro i Sulis p\u00e5 egenh\u00e5nd. Vi bygger ogs\u00e5 nye fasiliteter, les mer om Fjellstua Titanic her\n\n\n\nOpplev Sulitjelma fra vannet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36426030-690d-4f00-b106-2663b885838a"} {"url": "http://www.dittnyebad.no/nettbutikk/spa-tilbehor-og-balboa-deler/130-dusjradio-bluetooth.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:35Z", "text": " - \nKAMPANJE\\! KJ\u00d8P N\u00c5\\!\n\n# Dusjradio Bluetooth\n\nTilstand: Nytt produkt\n\nVanntett dusjradio med bluetooth og sugekopp\\!\n\nHar FM-nettet stengt og din dusjradio sluttet \u00e5 virke? Da har vi l\u00f8sningen\\!\n\nN\u00e5 kan du spille den musikken du \u00f8nsker fra din mobil/nettbrett og nyte musikken i dusjen\\!\n\nMan kan ogs\u00e5 svare p\u00e5 telefonsamtaler og ringe siste brukte nummer\\!\n\nDu kan pause musikken, bytte sang og endre volum\\!\n\nDu vil bli overasket over lydkvaliteten\\!\n\nUSB lader medf\u00f8lger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "417f361a-bab0-40c7-9d89-ae4a6f6fbcf5"} {"url": "https://clickercanine.com/artikler/hund-og-hundetrening/sykdom-skade-og-veterinaer-gjor-det-litt-lettere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:39Z", "text": "# Sykdom, skade og veterin\u00e6r \u2013 Gj\u00f8r det litt\u00a0lettere\\!\n\n**Som en del av instrukt\u00f8rutdanningen min via Lundqvist Hundeskole, har jeg l\u00e6rt mye om ulike temaer, blant annet noe om veterin\u00e6rmedisin og skader. Veterin\u00e6r Merete Stai holdt et praktisk og teoretisk foredrag om emnet og delte noen tips jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle videre, ettersom dette kan v\u00e6re til stor nytte for alle; tips som kan gj\u00f8re kjipe opplevelser mindre traumatiske for hunden din, \u00f8ke din og andres sikkerhet, samt gj\u00f8re hele prosessen mye enklere for b\u00e5de to- og firbente.**\n\nTitt og ofte hender det at hundene v\u00e5re skader seg, b\u00e5de stort og sm\u00e5tt. Av og til krever det veterin\u00e6rbes\u00f8k, noen ganger trenger vi ikke gj\u00f8re noe som helst annet enn \u00e5 bare f\u00f8lge litt med p\u00e5 det, mens andre ganger m\u00e5 vi tr\u00e5 til med litt \u00f8yeblikkelig f\u00f8rstehjelp selv.\n\n**Binde munnen/munnkurv** \nDet som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5, er at selv den mest h\u00e5ndterbare og snille hund kan bite om den er redd eller har vondt. Det betyr slettes ikke at hunden er slem, i en panisk situasjon kan hvilken som helst hund forsvare seg. Vi snakker mye adrenalin og potensielt mye smerte. Om det ikke er mulig \u00e5 gi hunden noe beroligende, er det tryggeste alternativet \u00e5 forhindre at hunden f\u00e5r muligheten til \u00e5 bite, og dette gj\u00f8res ved bruk av munnkurv eller \u00e5 binde fast munnen dersom man ikke har munnkurv tilgjengelig. \n\nDette er lurt \u00e5 trene p\u00e5 *f\u00f8r* en eventuell ulykke. P\u00e5 den m\u00e5ten har du en hund som ikke febrilsk pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 av seg dette ubehagelige greiene over snuten, og mye stress kan forhindres her ved forebyggende trening. Start lett, med korte og positive \u00f8kter hvor du bel\u00f8nner for at hunden ikke kjemper imot \u00abmunnklemmeren\u00bb, og utvid gradvis tiden hunden m\u00e5 ha dette p\u00e5. Bel\u00f8nn p\u00e5 en rolig m\u00e5te, og ros mye underveis. Husk at hunden skal forbinde munnkurven med ro, og ikke med lek.\n\nN\u00e5r det kommer til \u00e5 binde hundens munn, tar du det beste du har tilgjengelig. Er du p\u00e5 tur med hunden, kan du bruke kobbelet du har med deg for eksempel. Lag en l\u00f8kke med en knute under og tre den over snuten p\u00e5 hunden. Deretter tar du de to endene og knyter fast bak hodet til hunden. Stram den s\u00e5pass rundt snuten at hunden ikke f\u00e5r opp munnen veldig lett, men ikke s\u00e5 hardt at det stopper blodtilf\u00f8rsel og blir ekstremt ubehagelig. Dette vil ikke forhindre at hunden klarer \u00e5 bite generelt, men det vil gi deg ekstra tid til \u00e5 reagere, skulle hunden pr\u00f8ve \u00e5 forsvare seg.\n\n**Generell h\u00e5ndtering og bes\u00f8k p\u00e5 veterin\u00e6rkontoret** \nHos veterin\u00e6ren vil hunden med all sannsynlighet m\u00e5tte g\u00e5 igjennom h\u00e5ndtering av veterin\u00e6ren. Ikke alle hunder er like komfortable med dette, noen synes faktisk det er direkte ubehagelig og ufyselig, mens andre kan synes det er s\u00e5 fint og kult at de bare ikke klarer \u00e5 st\u00e5 i ro. Det vil lette veldig p\u00e5 veterin\u00e6rens sitasjon om hunden klarer \u00e5 st\u00e5 stille mens den blir unders\u00f8kt.\n\nBegynn ogs\u00e5 her i det sm\u00e5. Start i \u00e9n ende av hunden og jobb deg systematisk videre til den andre. Stryk og kjenn, klem forsiktig p\u00e5 muskulatur og skjellett. Ros og bel\u00f8nn ofte i begynnselsen.\u00a0 Tren hunden p\u00e5 \u00e5 la deg og andre f\u00e5 ta p\u00e5 labber, l\u00f8fte p\u00e5 lepper, lukte i \u00f8rer og munn, \u00e5pne munnen og titte inn, se under \u00f8yelokk og s\u00e5 videre. Ta treningen gradvis og stykk opp om n\u00f8dvendig.\n\nDet kan ogs\u00e5 l\u00f8nne seg \u00e5 trene hunden p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 og ligge p\u00e5 et bord, da de fleste unders\u00f8kelser foreg\u00e5r p\u00e5 et bord. Ta ogs\u00e5 med deg hunden til en dyreklinikk bare for \u00e5 gi noen godbiter her og kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 litt kos om en veterin\u00e6r eller dyrepleier har tid, slik at veterin\u00e6rkontoret ikke bare forbindes med noe negativt. Alle mine hunder elsker \u00e5 dra til veterin\u00e6ren, for der er det alltid godbiter og kos \u00e5 f\u00e5\\! At de blir stukket litt og kost veldig rart med (for alt vi vet, er det d\u00e8t hunden tror veterin\u00e6rene pr\u00f8ver p\u00e5 \u2013 de trenger bare litt mer trening i \u00e5 kose riktig), det gj\u00f8r ingenting, for de vet at det alltid pleier \u00e5 v\u00e6re veldig koselig \u00e5 v\u00e6re der\\! Tenk s\u00e5 deilig \u00e5 slippe denne skjelvingen og frykten p\u00e5 venterommet\\!\n\n**Potesokker og bandasje** \nOm hunden din skader en klo eller f\u00e5r seg et s\u00e5r p\u00e5 poten sin, kan det av og til l\u00f8nne seg med en potesokk. Kanskje brekker den til og med beinet eller skader seg s\u00e5 kraftig og m\u00e5 gipses og bandasjeres. Om hunden din er vant til dette fra f\u00f8r er sannsynsligheten mindre for at den vil pr\u00f8ve \u00e5 rive det vekk. Potesokker beskytter dessuten hundens poter fra frost, sn\u00f8 og salt om vinteren.\n\nDe f\u00f8rste gangene hunden har p\u00e5 seg sokker vil den mest sannsynlig bevege seg veldig rart, med overdrevne bevegelser. Dette kan se veldig morsomt ut, men man m\u00e5 samtidig huske p\u00e5 at hunden synes dette er ubehagelig og ekkelt, og man m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 rose, skryte og bel\u00f8nne.\n\nPass p\u00e5 \u00e5 ikke stramme verken bandasje eller potesokker alt for hardt, da spesielt potesokk med strikk i bindingen. Dette kan stoppe blodtilf\u00f8rselen og er ekstremt ubehagelig. Jeg gjorde denne feilen en gang med en av mine hunder og satt den p\u00e5 litt for hardt. Foten doblet i st\u00f8rrelse i l\u00f8pet av natten.\n\n\n\n**Skjerm og body** \nTenk deg noe s\u00e5 traumatisk: Det siste du husker er at du har ubeskrivelig vondt i beinet ditt. Du blir flyttet rundt, stresset er skyh\u00f8yt, du er inne p\u00e5 veterin\u00e6rkontoret du kjenner s\u00e5 godt til fra f\u00f8r, munnen din er l\u00e5st av en munnkurv, og du blir stukket med en n\u00e5l etter de har kjent litt p\u00e5 beinet som gj\u00f8r vondt nok fra f\u00f8r av. Det neste som skjer er at du v\u00e5knet opp med en stor skjerm rundt hodet, og bandasje rundt beinet, mens du f\u00f8ler deg litt groggy og sm\u00e5kvalm, og har et bein som s\u00e5 gjerne skulle v\u00e6rt slikket p\u00e5, men denne sv\u00e6re skjermen som er rundt hodet ditt br\u00e5ker og er i veien\\!\n\nHadde det ikke v\u00e6rt greit om det bare var \u00e5 v\u00e5kne opp groggy som var det uvante? Skjerm kan man f\u00e5 tak i p\u00e5 de fleste veterin\u00e6rkontor og i flere dyrebutikker. Body kan man ogs\u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 ulike veterin\u00e6rkontor, men du kan ogs\u00e5 trene hunden p\u00e5 slikt ved \u00e5 kj\u00f8pe en hundegenser eller dekken. Bruk samme fremgangsm\u00e5te som ellers: begynn lett, bel\u00f8nn ofte, og jobb opp tiden hunden bruker dette.\n\n*Luna med b\u00e5de skjerm, snuteb\u00e5nd, bandasje og sokk \u2013 klar for bel\u00f8nning\\!*\n\n**St\u00f8tte ved brukne ben p\u00e5 tur** \nIkke alle har sm\u00e5 og lette nok hunder til at det lett lar seg gj\u00f8re \u00e5 b\u00e6re de. Man kan lage en b\u00e5re om man har materiale \u2013 og en hund som ligger stille, eller man kan hjelpe hunden \u00e5 g\u00e5, ved \u00e5 tilby st\u00f8tte til enten frem- eller bakpart, slik at hunden ikke trenger \u00e5 tr\u00e5 p\u00e5 det skadde benet. Bruk det du har tilgjengelig, en genser eller en jakke er fint til dette form\u00e5let, og st\u00f8tt enten under buk, eller tre den mellom forbeina p\u00e5 skr\u00e5 slik at du kan st\u00f8tte fremparten uten at den sklir bakover.\n\n\n\nLykke til med treningen, og tenk p\u00e5 at dette kan gj\u00f8re det lettere for alle som er involvert\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ba4fb45-9a6e-49a8-aae7-13349c41ea87"} {"url": "http://lom-idrett.no/ukategorisert/nytt-livredningskurs-24-januar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:57Z", "text": "# Nytt livredningskurs 24. januar\n\nVi har stort behov for godkjente badevakter og det blir derfor arrangert nytt livredningskurs i Skj\u00e5k 24. januar. kl 1700 Grunnen til at kurset blir avhalde i Skj\u00e5k, er at bassenget i Lom ikkje er djupt nok til \u00e5 vere godkjent som kursarena. P\u00e5melding er ikkje n\u00f8dvendig, berre m\u00f8t opp i Vestibyla i Skj\u00e5khallen.\n\n**Minner om at vi m\u00e5 ha badevakter med godkjent livredningkurs for \u00e5 kunne halde ope for offentleg bading i Utgard.**\n\nSj\u00e5 vedlagt invitasjon fr\u00e5 Skj\u00e5k kommune:\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b9dbad4f-8388-4453-a18f-2f657413c5bd"} {"url": "http://www.deterdachs.com/30546230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:32Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n \n\u00d8ivinn og J\u00f8rgen fikk en tur \u00a0til Passvik i 50 \u00e5rsgave fra P\u00e5l. En flott presang\\! Fluefiskeren Steinar ble med p\u00e5 turen. \nAlle kom sv\u00e6rt forn\u00f8yde og n\u00f8ttebrune hjem. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a480f3-2fe3-4a49-8efa-397885706770"} {"url": "http://nasjonalparkkommuner.no/forslag-til-nytt-navn-pa-norges-nasjonalparkkommuner-og-nasjonalparklandsbyer-onskes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:28:25Z", "text": "\n\n# Forslag til nytt navn p\u00e5 Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer \u00f8nskes\\!\n\nHvem Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer\u00a0best\u00e5r av\u00a0g\u00e5r klart fram av navnet, men det kan v\u00e6re at det er i lengste laget.\u00a0Det finnes\u00a0IT-systemer som ikke har plass til s\u00e5 lange navn\u2026 \nI den anledning utlyser vi herved en liten konkurranse hvor vi ber om forslag til et kortere navn.\u00a0Navnet m\u00e5 gjerne\u00a0si noe om hvem eller hva vi er.\u00a0V\u00e5r visjon og v\u00e5rt form\u00e5l kan kanskje bidra til din kreative tankeprosess. De lyder slik: \nVisjon: \u00ab- det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv\u00bb \nForm\u00e5l: \u00bb \u00c5 stimulere og bidra til lokal verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling med grunnlag i merkevaren Norges nasjonalparker\u00bb. \n\u00c5rsm\u00f8tet 13. juni 2018 i Engerdal f\u00e5r i oppgave \u00e5 vedta nytt navn om\u00a0styret vurderer noen av forslagene gode nok. Du har tiden fram til 1. mars 2018 med \u00e5 sende inn forslag. Forslag sendes til email@example.com. Tittelen p\u00e5 e-posten skal v\u00e6re \u00abForslag til nytt navn p\u00e5 NPKL\u00bb. Legg ved din kontaktinformasjon i tilfelle det er ditt forslag som f\u00f8rer til navnebytte, slik at vi vet hvor premien skal sendes.\n\nDette innlegget ble skrevet i Nyheter, november 27, 2017 av Bj\u00f8rn \u00c5ge Jenssen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65cd2af5-e61c-4a29-b956-aed420e7dade"} {"url": "http://docplayer.me/58202746-Lier-kommune-politisk-sekretariat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:53:50Z", "text": "8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1015 Saksbehandler: Tore Stockinger 11/2008 Milj\u00f8utvalget Om kartlegging av r\u00f8rtras\u00e8er i Lier kommune - Vann og avl\u00f8p Sp\u00f8rsm\u00e5l fra S\u00f8ren Falch Zapffe Kartlegging av r\u00f8rtraseer i Lier. Det dukker stadig opp saker p\u00e5 den kommunale dagsorden hvor det er behov for \u00e5 vite hvor ulike r\u00f8rtraseer g\u00e5r. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig hovedvannledninger (Glitrevannverket) og det kommunale ledningsnett med tilh\u00f8rende stikkledninger. Et annet omr\u00e5de er de ulike jordvanningsselskapene med tilh\u00f8rende ledningsnett. Jeg har forst\u00e5tt det slik at kartleggingen her baserer seg i h\u00f8y grad p\u00e5 enkeltpersoner med lokalkompetanse. Hva gj\u00f8res for \u00e5 sikre at ledningsnettet - b\u00e5de det offentlige og det private - er tilstrekkelig og forsvarlig dokumentert? Sp\u00f8rsm\u00e5l fra Ole Marius Evensen Melding til MU ang private vannledningsnett i kommunen, samt sikring av disse. Jeg \u00f8nsker en melding s\u00e5 snart det lar seg gj\u00f8re om ovennevnte forhold. Det er viktig at slike opplysninger blir kjent, s\u00e5 de ikke g\u00e5r tapt med personer som i dag har kjennskap til disse ledningsnett. Det er ogs\u00e5 viktig i forhold til ulike prosjekter at anleggene er merket p\u00e5 de kommunale kart.\n\n9 Hovedledninger som eies av Lier kommune. Alle hovedledninger for vann og avl\u00f8p som skal overtas av Lier kommune skal dokumenteres if\u00f8lge Instruks for innm\u00e5ling og dokumentasjon av VA-anlegg for Lier kommune. Denne instruksen er vedlegg til Lier kommune sin VA-norm. (www.va-norm.no, velg Lier.) Se kapittel 3.9 om krav til sluttdokumentasjon under lokale bestemmelser. Det refereres til denne i anbudskontrakter. I forbindelse med arbeidene i Godt vann prosjektet (GVD) med lekkasjekontroll er det utarbeidet en h\u00f8ringsutgave til ny felles instruks for innm\u00e5ling for GVD-kommunene. Dette gj\u00f8res for \u00e5 heve fokus og kvalitet p\u00e5 innm\u00e5lingen i kommunene og dermed heve kvaliteten p\u00e5 kartverkene. Den nye instruksen bygger p\u00e5 utgangspunktene fra Lier og Nedre Eiker, samt skisser fra Bergen kommune sin instruks. Lier kommune vil ta i bruk den nye versjonen om kort tid. Offentlige ledninger blir registrert i v\u00e5rt kartsystem Gemini-VA, som er v\u00e5rt fagsystem for VA-ledninger. Dette blir utf\u00f8rt s\u00e5 raskt som tilgjengelige ressurser strekker til, etter vi har mottatt dokumentasjon fra anleggene. Et skarpere fokus p\u00e5 sluttdokumentasjon og innm\u00e5ling de senere \u00e5rene har f\u00f8rt til en vesentlig kvalitetshevning p\u00e5 disse arbeidene, men det gjenst\u00e5r fortsatt noe innen oppf\u00f8lging og holdninger i bransjen. Et felles fokus p\u00e5 dette i GVD vil nok p\u00e5 sikt bedre situasjonen ytterligere. Eldre eksisterende ledningsanlegg er stort sett bra kartlagt, men enkelte strekninger s\u00e6rlig utenfor tettbebyggelse kan bli bedre. Slike ledninger blir sett p\u00e5 ved behov og kapasitet. Private fellesledninger og stikkledninger. Private VA-ledninger skal meldes og dokumenteres i henhold til Reglement for sanit\u00e6ranlegg, Tekniske bestemmelser, der punkt B3 omhandler dokumentasjon, samt v\u00e5rt skriv Krav til innm\u00e5ling av stikkledninger. Begge dokumentene ligger som vedlegg til VAnormens kap.3.9. Per dato blir det ikke prioritert \u00e5 fortl\u00f8pende registrere private ledninger i digitalt kartverk, men det er et \u00f8nske/m\u00e5l at ogs\u00e5 private stikkledninger og fellesanlegg blir registrert. Det er fortsatt ulik kvalitet p\u00e5 dokumentasjon som mottas. Det krever en del arbeid med oppf\u00f8lging for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 dette og for tiden mangler det full bemanning p\u00e5 oppf\u00f8lging av disse sakene. En god del stikkledninger er registrert digitalt, men med ulik kvalitet. Kartskisser og ferdigmeldinger fra r\u00f8rleggere m\u00e5 fortsatt sjekkes manuelt dersom publikum henvender seg om private ledninger. Slike meldinger ligger sortert p\u00e5 gnr/bnr i v\u00e5rt arkiv. Nye saker blir skannet til elektronisk arkiv p\u00e5 samme m\u00e5te som andre saker. Alle henvendelser fra innbyggere og andre blir besvart s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re. Ved slike henvendelser om private anlegg kan vi ikke alltid hjelpe til med kart eller n\u00f8yaktig kart. Ledningseier m\u00e5 da selv lokalisere ledningen og de oppfordres til \u00e5 gi tilbakemelding om det de finner ut til Anlegg og eiendom. Jordvanningsanlegg. Jordvanningsanlegg er private og selvstendige vannledningsnett som ikke er knyttet til offentlig vannforsyningsnett. Slike ledningsnett blir i dag ikke dokumentert i kommunens ledningskart. Det gj\u00f8res ikke i dag noe arbeid med \u00e5 registrere disse. Unntatt er enkelte korte\n\n11 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/841 Arkiv: Saksbehandler: Per R\u00f8nneberg Hauge Til behandling i: Saksnr Utvalg M\u00f8tedato 14/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2008 Milj\u00f8utvalget /1, Sandaker \u00f8stre. S\u00f8knad om midlertidig omdisponering av dyrka mark ved Linnesvollen Rideskole. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: S\u00f8knad om midlertidig omdisponering av ca 18 daa dyrka mark p\u00e5 Sandaker \u00d8stre, gnr 38 bnr 1 i Lier kommune, godkjennes til Tillatelsen gjelder inntil reguleringsplan for omr\u00e5det ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men - omr\u00e5det m\u00e5 f\u00f8res tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen Matjorda skal tas av og legges i ranke i forbindelse med oms\u00f8kte areal. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9. R\u00e5dmannens saksutredning: Sammendrag: Drammen og omegn rideklubb s\u00f8ker p\u00e5 vegne av Siren Bj\u00f8rnstad og Ole Kristian Jensen, eier og bruker av Sandaker \u00d8stre gbnr 38/1, tillatelse til midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de for \u00e5 kunne utvide grusbanen. Omr\u00e5det er ca 2,8 daa dyrka jord av meget god kvalitet. Omr\u00e5de er i kommuneplanen LNF-omr\u00e5de, og grenser mot omr\u00e5de som disponeres av rideklubben i nord og \u00f8st. Det s\u00f8kes samtidig om forlengelse av gjeldende tillatelse til midlertidig omdisponering av oven nevnte ca 15 daa dyrka mark. Rideklubben har siden 2006 forberedt arbeidet med reguleringsplan. Planoppstart er n\u00e5 varslet og arbeidet med \u00e5 utarbeide reguleringsplan p\u00e5g\u00e5r. Reguleringsplanen vil omfatte det omr\u00e5de som i kommuneplan er satt av til friomr\u00e5de og \u00f8vrige omr\u00e5der som rideklubben disponerer. I tilegg vil noe omr\u00e5de utenfor dette omfattes av reguleringsplanen. Det foreligger skisser over arealbruken, men n\u00e6rmere arealvurderinger vil bli tatt i utarbeidelsen av reguleringsplanen.\n\n12 R\u00e5dmannen er i tvil om midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de b\u00f8r godkjennes. R\u00e5dmannen vektlegger rideklubbens behov og at tiltaket er midlertidig, og anbefaler at midlertidig omdisponering gis inntil reguleringsplan for omr\u00e5det ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men at omr\u00e5det m\u00e5 f\u00f8res tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen Vedlegg: Kartutsnitt av oms\u00f8kte areal, \u00d8K 1:2000 Kartutsnitt - oversikt over driftsenheten, \u00d8K 1:5000 Illustrasjonsskisse alt.1. Full utbygging. Nils Tveit as S\u00f8knad om omdisponering. Ole Kristian Jensen, S\u00f8knad om midlertidig omdisponering. Drammen og Omegn Rideklubb v/ B. O. Hauglin, Utredning: Drammen og omegn rideklubb s\u00f8ker p\u00e5 vegne av Siren Bj\u00f8rnstad og Ole Kristian Jensen, eier og bruker av Sandaker \u00d8stre gbnr 38/1, tillatelse til midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de for \u00e5 kunne utvide grusbanen. Omr\u00e5det er ca 2,8 daa dyrka jord av meget god kvalitet. Omr\u00e5de er i kommuneplanen LNF-omr\u00e5de, og grenser mot omr\u00e5de som disponeres av rideklubben i nord og \u00f8st. Det s\u00f8kes samtidig om forlengelse av gjeldende tillatelse til midlertidig omdisponering av oven nevnte ca 15 daa dyrka mark. Sandaker \u00d8stre er totalt p\u00e5 241 daa, hvorav 176 daa lettbrukt fulldyrka jord, 52 daa produktiv skog av h\u00f8y bonitet og 13 daa annet areal. Eiendommen er bebygd med v\u00e5ningshus, sidebygning, to gartnerboliger, l\u00e5ve, kj\u00f8lelager og 10 daa veksthus. Driftsopplegget er epleproduksjon, korndyrking og agurk- og salatproduksjon i veksthus. Rideklubben har siden 2006 forberedt arbeidet med reguleringsplan. Planoppstart er n\u00e5 varslet og arbeidet med \u00e5 utarbeide reguleringsplan p\u00e5g\u00e5r. Reguleringsplanen vil omfatte det omr\u00e5det som i kommuneplanen er satt av til friomr\u00e5de og \u00f8vrige omr\u00e5der som rideklubben disponerer. I tilegg vil noe areal utenfor dette omfattes av reguleringsplanen. Det forligger skisser over arealbruken, men n\u00e6rmere arealvurderinger vil bli tatt i utarbeidelsen av reguleringsplanen. Rideklubben angir \u00e5 ha behov for \u00e5 disponere st\u00f8rre areal for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 arrangere internasjonale stevner. I tillegg til hovedbanen som brukes ved stevner m\u00e5 de disponere en reservearena som kan brukes ved d\u00e5rlige v\u00e6rforhold. De \u00f8nsker derfor \u00e5 utvide dagens grusbane til \u00e5 tilfredsstille krav til reservebane. Banen m\u00e5 v\u00e6re klar til \u00e5rets/sommerens Norway Grand Prix, og klubben kan derfor ikke vente p\u00e5 reguleringsplan. Oms\u00f8kte areal er dyrka jord av meget god kvalitet og er mot s\u00f8r en del av ett stort sammenhengende omr\u00e5de med dyrkajord. Det er vurdert om det er n\u00f8dvendig med behandling av saken etter plan- og bygningsloven. R\u00e5dmannen har kommet fram til at det ikke er n\u00f8dvendig, hensyntatt arbeidet med reguleringsplan, tiltakets st\u00f8rrelse og at eventuell dispensasjon vil v\u00e6re av midlertidig karakter. Lovgrunnlaget\n\n13 Jordloven 9 bestemmer som et viktig nasjonalt hensyn at dyrka jord ikke m\u00e5 brukes til form\u00e5l som ikke tar sikte p\u00e5 jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord m\u00e5 ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Form\u00e5let med omdisponeringsforbudet er \u00e5 verne produktive arealer og jordsmonnet. Kommunen kan gi samtykke til omdisponering n\u00e5r s\u00e6rlege h\u00f8ve foreligger. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering hvor det kan legges vekt p\u00e5 godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller milj\u00f8messige ulemper for landbruket i omr\u00e5det, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi og om arealet kan f\u00f8res tilbake til jordbruksproduksjon. Det er ikke n\u00f8dvendig med samtykke til omdisponering n\u00e5r bruken av jorda tar sikte p\u00e5 jordbruksproduksjon, eller n\u00e5r det dreier seg om omdisponering av annet areal enn dyrka og dyrkbar jord. Jordbruksproduksjon er all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium. Begrepet omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til driften av eiendommen, samt v\u00e5ningshuset. R\u00e5dmannens vurdering Idrettsanlegg kan regnes \u00e5 ha samfunnsinteresse av en viss vekt, sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken er om utvidelse av anlegget for \u00e5 kunne arrangere internasjonale stevner har tilstrekklig vekt til \u00e5 akseptere nedbygging av god dyrka mark, s\u00e6rlig i en kommune som vektlegger jordvernet s\u00e5 sterkt i kommuneplan og landbruksplan, og n\u00e5r det er nasjonale m\u00e5l om \u00e5 redusere nedbygging av slike omr\u00e5der. Ett moment i saken er at utvidelse av Linnesvollen nesten uansett vil beslaglegge dyrka jord, og at omdisponering av oms\u00f8kt omr\u00e5de er klart \u00e5 foretrekke framfor utvidelse mot s\u00f8r. Jordvernsmessig er omr\u00e5det mellom rideskolen og bebyggelsen p\u00e5 Kjellstad viktig, og r\u00e5dmannen mener det er vesentlig \u00e5 f\u00e5 til en klar og god avgrensing av rideanlegget - og n\u00e6ringsomr\u00e5det mot Ringeriksveien, mot dyrka jorda i s\u00f8r. I utgangspunktet er det \u00f8nskelig at arealvurderinger gj\u00f8res i plansammenheng, eventuell midlertidig omdisponering kan tolkes som at nedbygging allerede er mer eller mindre akseptert. Samtidig er det slik at rideklubben har satt seg i en posisjon hvor de ikke kan avvente planbehandling og hvor det er viktig med rask avklaring. R\u00e5dmannen mener det er mulig \u00e5 behandle denne saken som en midlertidig omdisponering, og samtidig beholde friheten til endelig arealdisponering til reguleringsplanen. Kommunen har behandlet og godkjent andre s\u00f8knader om midlertidig omdisponering for bygging av ridebane. Dette taler for \u00e5 gi tilsvarende godkjenning i denne saken. R\u00e5dmannen er i tvil om midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de b\u00f8r godkjennes. R\u00e5dmannen vektlegger rideklubbens behov og at tiltaket er midlertidig, og anbefaler at midlertidig omdisponering gis inntil reguleringsplan for omr\u00e5det ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men at omr\u00e5det m\u00e5 f\u00f8res tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen\n\n\n\n16 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/3025 Arkiv: Q21 Saksbehandler: Arve Ruud Til behandling i: Saksnr Utvalg M\u00f8tedato 24/2008 Milj\u00f8utvalget Baches vei - kj\u00f8ring p\u00e5 gang-/sykkelvei R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Gang-/sykkelveien beholdes som i dag, og stenges fysisk for \u00e5 hindre gjennomkj\u00f8ring. Baches vei skiltes som blindvei. R\u00e5dmannens saksutredning: Vedlegg: 1. Kartskisse 2. Kopi av uttalelse fra N\u00f8ste Vel 3. Kopi av uttalelse fra lensmannen i Lier Utredning: Baches vei er i prinsippet stengt for gjennomkj\u00f8ring ved at et kort stykke av veien er regulertog skiltet som gang-/sykkelvei, hvor det da ikke skal kj\u00f8res med motorkj\u00f8ret\u00f8y. Skiltingen er vist p\u00e5 vedlagte kartskisse. Det har vist seg at det likevel blir kj\u00f8rt p\u00e5 denne gs-veien, og vi har mottatt mange klager over dette. Vi har foretatt telling, og denne har vist at det passerer gjennomsnittlig 450 kj\u00f8ret\u00f8y pr. d\u00f8gn mandag-fredag, og noe under halvparten av dette l\u00f8rdag-s\u00f8ndag. Gjennomsnittshastigheten ble m\u00e5lt til ca. 30 km/t. Det er observert at et betydelig antall av disse kj\u00f8rer til og fra de nye boligene nr For folk som f.eks kommer fra N\u00f8steveien er det mye kortere \u00e5 kj\u00f8re her enn \u00e5 kj\u00f8re rundt hvor det i tillegg er mange humper \u00e5 passere. Alternativer:\n\n17 Ikke gj\u00f8re noe: \u00c5 godta ulovlig kj\u00f8ring p\u00e5 en skiltet gang-sykkelvei bidrar til ytterligere svekkelse av en fra f\u00f8r d\u00e5rlig skiltrespekt. R\u00e5dmannen vil ikke g\u00e5 inn for det. Anlegge fartshumper for \u00e5 gj\u00f8re veien mindre attraktiv: Generelt virker fartshumper avvisende, og en kan tenke seg en l\u00f8sning hvor det anlegges et antall humper mellom Eikeliveien og den nevnte gs-veien. Dette kan tenkes \u00e5 ha en viss effekt p\u00e5 de som kj\u00f8rer gjennom hele Baches vei til m\u00e5l andre steder, men trolig mindre for de som skal til/fra adresser i veien. Stenge fysisk og skilte som blindvei: Vi vurderer det slik at den eneste m\u00e5ten en kan hindre gjennomkj\u00f8ring p\u00e5, er \u00e5 stenge fysisk, f.eks med bom. Eikeliveien og Bruusgaards vei vil da f\u00e5 \u00f8kt trafikk. Et annet alternativ er \u00e5 omregulere gs-veien til kj\u00f8revei, for \u00e5 fordele trafikken p\u00e5 alle veiene i omr\u00e5det. Konklusjon: R\u00e5dmannen ser to l\u00f8sninger som de mest aktuelle. Den ene er \u00e5 stenge gs-veien fysisk, og den andre er \u00e5 omregulere den til kj\u00f8revei. Baches vei er smal og det mangler fortau. Vi har mottatt uttalelser fra N\u00f8ste Velforening og fra lensmannen i Lier. B\u00e5de velforeningen og lensmannen \u00f8nsker at veien sperres fysisk for \u00e5 hindre gjennomkj\u00f8ring. P\u00e5 bakgrunn av dette vil r\u00e5dmannen g\u00e5 inn for at det ikke blir tillatt med gjennomkj\u00f8ring og at det stenges fysisk.\n\n\n\n19 Til Lier Kommune Planseksjonen V / Arve Ruud Lier Stenging av bachesvei, N\u00f8ste for kj\u00f8ret\u00f8y N\u00f8ste Vel har etter innspill fra flere naboer behandlet saken om \u00e5 stenge bachesvei for kj\u00f8ret\u00f8y. Bakgrunn Veien er i dag skiltet som gangvei og stengt for gjennomkj\u00f8ring. Tidligere var det ogs\u00e5 fysiske veisperringer som hindret gjennomkj\u00f8ring disse er i dag fjernet. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i antall daglige passeringer og veien brukes som gjennomkj\u00f8rings vei for mange b\u00e5de mot Lier og Drammen. I tillegg kommer all trafikk til barnehagene og ny bebyggelse i omr\u00e5det. Slik veien fremst\u00e5r i dag er den uegnet som barns skolevei. Barna g\u00e5r p\u00e5 en smal, smal veg, med vei skuldre som er i oppl\u00f8sning. P\u00e5 vinterstid er dette ekstra ille. Da er veien glatt, det er m\u00f8rkt og bilene m\u00e5 ha fart for \u00e5 komme opp bakken. Innstilling Det er et \u00f8nske fra beboere og barn at det settes opp en fysisk veisperring der den tidligere var plassert, slik at trafikken blir redusert til det minimale og barna kan komme seg trygt til og fra skolen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6r at stor betydning for n\u00e6rmilj\u00f8et at dette tiltaket gjennomf\u00f8res. N\u00f8ste vel har behandlet saken p\u00e5 styrem\u00f8te og stiller seg bak denne innstillingen. Vi h\u00e5per Lier kommune vil ta tak i problemstillingen og kommer med en avklaring s\u00e5 snart som mulig. Vennlig hilsen N\u00f8ste Vel Trude Torgersen Styremedlem Kopi; Lensmann i Lier Trude Torgersen Seebergsv 11, 3400 Lier trude.tor g ersen(\u00e5)volleyball.no\n\n22 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1059 Arkiv: 142/&32 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg M\u00f8tedato 25/2008 Milj\u00f8utvalget /2008 Planutvalget Kommuneplanutvalg Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfylling i Gilhusbukta. 1. gangs behandling. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta legges ut til offentlig ettersyn og sendes p\u00e5 h\u00f8ring hos regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner i samsvar med bestemmelsene i Forskrift av om konsekvensutredninger, 6. Foresp\u00f8rsel fra Gjelsten Holding AS om prinsippavklaring av utfylling i Gilhusbukta sendes p\u00e5 forh\u00e5ndsh\u00f8ring til regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner. R\u00e5dmannens saksutredning: Sammendrag: Gjelsten Holding AS, ved Milj\u00f8stein AS, har utarbeidet Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta med forslag til program for konsekvensutredning av utfyllingen. Gjelsten Holding AS ber ogs\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 avklart Lier kommunes prinsipielle holdning til utfyllingen i Gilhusbukta. 6. og 7. november 2007 arrangerte Lier kommune en Work-shop med bred deltakelse fra forvaltning og fagmilj\u00f8er. Den konkluderte med at det trengs mer kunnskap om bukta og at det er hensiktsmessig med to konsekvensutredninger. Konsekvensutredning 1 vurderer virkningene av utfylling av Gilhusbukta p\u00e5. Ansvar tiltakshaveren. Konsekvensutredning 2 vurderer virkningene av endret arealbruk og ny utbygging p\u00e5 hele Lierstranda. Ansvar Lier kommune.\n\n23 Det forliggende utredningsprogrammet omfatter konsekvensutredning 1. Programmet omfatter f\u00f8lgende utredningstemaer: Forhold til annen planlegging Tekniske forhold H\u00e5ndtering av masser Naturmilj\u00f8 N\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv Landskapsbilde Avb\u00f8tende tiltak Sammenstilling og sammenligning Oppf\u00f8lgende unders\u00f8kelser Tiltakshavers anbefaling R\u00e5dmannen mener at programforlaget b\u00f8r legges ut til ettersyn. R\u00e5dmannen mener ogs\u00e5 at foresp\u00f8rselen om prinsippvurdering av utfylling i Gilhusbukta b\u00f8r sendes til forh\u00e5ndsh\u00f8ring hos regionale myndigheter. Vedlegg: Forslag til planprogram for Lierstranda milj\u00f8prosjekt Utfylling av Gilhusbukta. Utredning: Hva saken dreier seg om Gjelsten Holding AS, ved Milj\u00f8stein AS, har utarbeidet Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta med forslag til program for konsekvensutredning av utfyllingen i henhold til Plan- og bygningslovens (Pbl.) 33-5 om konsekvensutredninger og Forskrift av om konsekvensutredninger. Gjelsten Holding AS ber om at planprogrammet blir behandlet i h.h.t. Plan- og bygningslovens bestemmelser. Gjelsten Holding AS ber ogs\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 avklart Lier kommunes prinsipielle holdning til utfyllingen i Gilhusbukta, noe som inneb\u00e6rer r\u00e5d om regulering i h.h.t. Pbl. 30. I forordet til planprogrammet blir det begrunnet med at det er sv\u00e6rt krevende for firmaet \u00e5 gjennomf\u00f8re en dyr milj\u00f8sanering i Gilhusbukta uten \u00e5 ha noen form for sikkerhet for at de vil f\u00e5 utnyttbare byggeomr\u00e5der i bukta. Historien Forut for innsending av planprogrammet har det v\u00e6rt en lang prosess som startet med at Gjelsten Holding AS ved Bj\u00f8rn Rune Gjelsten presenterte en id\u00e9skisse til utvikling av Lierstranda fra Gilhus til Drammen grense for formannskapet den Id\u00e9en som var skissert baserte seg p\u00e5 milj\u00f8opprydding i \u00f8st ved Gilhus, stadion og parkanlegg i vest ved Drammen grense, samt bolig- og n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 nye utfylte arealer i Gilhusbukta, utenfor T\u00f8mmerterminalen og i bukta utenfor Nor-Cargos bygg. Samlet omfang var ansl\u00e5tt til 1200 daa p\u00e5 eksisterende og nyinnvunnet land, bebygd med boliger og m2 n\u00e6ringsbygg, samt parker, friomr\u00e5der, sm\u00e5b\u00e5thavn og stadion. I 2007 kj\u00f8pte Gilhus Invest AS (heleid av Gjelsten Holding AS) NCC s eiendom p\u00e5 Gilhus og har gjennomf\u00f8rt milj\u00f8sanering av landomr\u00e5dene der. De har gjennomf\u00f8rt to pilotprosjekter\n\n25 motfyllingene etableres rene gruntvannsomr\u00e5der i fremkant av fyllingen, som kan erstatte de utfylte omr\u00e5dene og representere viktige leveomr\u00e5der for fisk og bunndyr (se under). Naturverdier biologisk mangfold Drammensfjorden og utl\u00f8pet av Lierelva og Drammenselva utgj\u00f8r et unikt og spesielt rikt omr\u00e5de for biologisk mangfold. Dette skyldes bl.a. at ferskvann fra elvene ligger som et lag opp\u00e5 saltvann fra fjorden, slik at b\u00e5de fersk- og saltvannsarter kan leve p\u00e5 samme sted. Gruntvannsomr\u00e5dene er spesielt viktige fordi: Sollys trenger helt ned til bunnen og gir gode forhold for plante / algevekst. Plantene gir mat og skjulesteder for bunndyr, og dermed tilgang p\u00e5 mat for fisk. Omr\u00e5det fungerer som en ferskvannskorridor, hvor ferskvannsfisk kan vandre mellom ulike omr\u00e5der som de trenger for n\u00e6ringss\u00f8k, hvile og skjul. Milj\u00f8gifter Oppryddingen i milj\u00f8gifter inneb\u00e6rer fjerning av frifase kreosot / olje som ligger opp\u00e5 fjordbunnen. Sedimentet (sand, leire og organiske materiale) som utgj\u00f8r fjordbunnen er imidlertid ogs\u00e5 forurenset og vil inneb\u00e6re en risiko for utlekking / spredning av milj\u00f8gifter. Dette sedimentet vil dekkes til gjennom utfyllingene, slik at forurensningen ikke kan spres. Str\u00f8mforhold Str\u00f8mforholdene i indre Drammensfjord er lite kartlagt. Gilhusbukta fungerer som en bakevje, og en utfylling vil \u00f8ke vannhastigheten for n\u00e6romr\u00e5dene til Gilhusbukta. Dette medf\u00f8rer \u00f8kt erosjon og sedimenttransport, og kan ogs\u00e5 endre levek\u00e5rene for dyr og planter (biologisk mangfold). N\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv Omr\u00e5det er i dag lite tilgjengelig for allmennheten pga. bl.a. industri og jernbanen. Det ligger imidlertid en b\u00e5thavn for ca 50 b\u00e5ter innerst i bukta, bukta brukes som fiskeplass og for isfiske, og omr\u00e5det ligger n\u00e6r friluftsomr\u00e5det p\u00e5 Gilhusodden og Linnesstranda naturreservat. Etablering av en fjordby forventes \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten til vannlinjen langs Lierstranda og til Gilhusodden, men b\u00e5thavnen m\u00e5 relokaliseres og bukta som fiskeplass forsvinner. Landskapsmessige forhold Gilhusbukta er lite synlig fra omkringliggende bebyggelse. Utfyllingen vil v\u00e6re synlig fra fjorden, fra Gilhusodden og fra dalsiden i vest. Tema for videre utredning Det er gjort spredte unders\u00f8kelser av planter, bunndyr og fisk i indre deler av Drammensfjorden, men ikke n\u00f8dvendigvis i selve Gilhusbukta og ikke slik at unders\u00f8kelsene er lett sammenliknbare. Det skal derfor gjennomf\u00f8res mer grundige og systematiske unders\u00f8kelser for \u00e5 kartlegge biologisk mangfold, og p\u00e5virkning fra milj\u00f8gifter og endrede str\u00f8mforhold. Vilk\u00e5rene for n\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv og landskapsmessige forhold skal ogs\u00e5 utredes videre. R\u00e5dmannens vurdering av planprogrammet Det foreliggende forlaget til planprogram omfatter kun utredningstemaer knyttet til virkningene p\u00e5 natur og milj\u00f8 dersom Gilhusbukta fylles ut til 2 m over vannflaten. Det omfatter ikke virkningene av at det nyvunne landet bebygges og utnyttes til bolig-, n\u00e6ringseller andre utbyggingsform\u00e5l, som vil bli behandlet i en egen utredning for Lierstranda som helhet.\n\n28 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor S\u00f8rlandsavdelingen \u00d8stlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadall\u00e9en 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta Forfatter(e) Thrond O Haugen Torleif B\u00e6kken L\u00f8penr. (for bestilling) Prosjektnr. O Undernr. Fagomr\u00e5de Konsekvensutredning Geografisk omr\u00e5de Drammensfjorden Dato 15. mars 2008 Sider 30 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Gjelsten Holding AS Oppdragsreferanse S.-A. S\u00e6l\u00f8r Sammendrag Som et viktig f\u00f8rste steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby p\u00e5 Lierstranda gjennomf\u00f8res det tiltak for \u00e5 rense landomr\u00e5der p\u00e5 NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede omr\u00e5der overdekkes med rene kalkstensmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for milj\u00f8oppryddingen av Gilhusbukta. Rensing av landomr\u00e5dene p\u00e5 NCCtomten er i det vesentlige allerede gjennomf\u00f8rt. Tiltaket som omfattes av denne plan er neste fase og inneb\u00e6rer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havniv\u00e5 (kote +2) med rene kalksteinsmasser. Tiltaket har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke omr\u00e5dets verdi for allmenheten ved \u00f8kt tilgjengelighet til strandomr\u00e5dene samt \u00e5 bedre forholdene for biologisk mangfold ved \u00e5 forbedre levemilj\u00f8et i gruntvannsomr\u00e5dene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende rapport presenteres et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 behovet for \u00e5 utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men ogs\u00e5 temaer som endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foresl\u00e5s som utredningstema. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Konsekvensutredning 1. Consequence assessment 2. Planprogram Habitatendring 3. Habitat modification 4. Biodiversitet 4. Biodiversity Thrond O Haugen Trond Rosten Jarle Nygard Prosjektleder Forskningsleder Fag- og markedsdirekt\u00f8r ISBN\n30 NIVA Forord Gjelsten Holding AS lanserte i november 2006 en id\u00e8skisse for utvikling av Lierstranda. Visjonen bak id\u00e8skissen er \u00e5 omdanne et sterkt forurenset fjordlandskap til et attraktivt n\u00e6rings- og boomr\u00e5de hvor strandlinjen blir tilgjengelig for allmenheten. De fremlagte id\u00e8skisser viste en mulig utvikling av Lierstranda frem til kommunegrensen mot Drammen. Det efterf\u00f8lgende prosjektarbeidet har synliggjort at utviklingen p\u00e5 Lierstranda med fordel kan harmoniseres med en utvikling av de fjordn\u00e6re omr\u00e5der p\u00e5 Braker\u00f8ya i Drammen kommune. En samlet omr\u00e5deutvikling vil legge til rette for gode l\u00f8sninger hva ang\u00e5r samferdsel, n\u00e6ringsutvikling og harmonisering med den byutvikling som med hell utf\u00f8res i Drammen. Behovet for opprydding i forurenset grunn strekker seg ogs\u00e5 over kommunegrensen og en opprydding m\u00e5 samordnes. De tanker Gjelsten Holding har fremlagt forutsetter at fjordomr\u00e5det gjennomg\u00e5r en profilendring. Skal omr\u00e5det f\u00e5 en \u00f8kt attraktivitet er f\u00f8rste skritt at all forurensning i omr\u00e5det blir fjernet. Ambisjonsniv\u00e5et i en oppryddingsaksjon m\u00e5 v\u00e6re slik at fremtidige leietagere, eiere og beboere i omr\u00e5det opplever at de bor i et rent, attraktivt og trygt fjordomr\u00e5de hvor fisk fra fjorden kan spises. For \u00e5 synliggj\u00f8re dette ambisjonsniv\u00e5et har Gjelsten Holding kj\u00f8pt, ryddet og renset NCC-tomten p\u00e5 Gilhus. Nesten tonn forurenset grunn er fjernet og rene kalkstensmasser fra Lang\u00f8ya er tilf\u00f8rt. Oppryddingen p\u00e5 Gilhus er f\u00f8rste skritt i et sv\u00e6rt omfattende oppryddingsarbeid som omfatter flere tomteomr\u00e5der helt inn til Braker\u00f8ya. Gjelsten Holdings heleide datterselskap Gilhus Invest AS sender i disse dager SFT en plan for fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta (se Vedlegg A. ). Planen forventes godkjent v\u00e5ren Gjelsten Holding er villig til \u00e5 gjennomf\u00f8re en full opprydding av Gilhusbukta, men forutsetter at deler av Gilhusbukta kan fylles med rene kalkstensmasser n\u00e5r milj\u00f8oppryddingen er utf\u00f8rt. Det er to \u00e5rsaker til at Gjelsten Holding knytter en slik forutsetning til opprydningsprosjektet; en oppryddingsaksjon er sv\u00e6rt kostbar og lar seg ikke gjennomf\u00f8re i privat regi dersom ikke omr\u00e5det efter opprydding har en \u00f8konomisk verdi for tiltakshaver, dernest er det en forutsetning for utvikling av et st\u00f8rre sammenhengende bolig- og n\u00e6ringsomr\u00e5de p\u00e5 Lierstranda at det skapes mer tilgjengelig areal. Omr\u00e5deutviklingen vil ta over 10 \u00e5r og dagens leietagere m\u00e5 hensyntas p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, hvilket bl. a. kan medf\u00f8re at man m\u00e5 tilby alternative areal n\u00e5r opprydding gjennomf\u00f8res. Det forslag til KU-program for utfylling av Gilhusbukta som her fremlegges tar utgangspunkt i at fri fase kreosot/olje er fjernet og at det mudrede omr\u00e5det allerede er overdekket med ca. 0,8 meter rene kalkstensmasser. Fjerning av fri fase kreosot/olje og overdekning planlegges \u00e5 v\u00e6re ferdig innen utl\u00f8pet av Oppryddingsaksjonen, inkludert oppfylling med overdekningsmasser, behandles 3\n\n31 NIVA efter forurensningsloven. Det er selskapet Milj\u00f8stein AS som vil gjennomf\u00f8re en oppfylling med rene kalkstensmasser i Gilhusbukta n\u00e5r fri fase kreosot/olje er fjernet. Dette selskapet eies med 50% av Gjelsten Holding og 25% hver av Holth Grusforretning AS og Albert Kr. H\u00e6hre AS. Det er Milj\u00f8stein AS som er tiltakshaver for KU-programmet. For Gjelsten Holding/Milj\u00f8stein oppst\u00e5r en komplisert beslutningssituasjon; selskapene har sagt seg villig til \u00e5 gjennomf\u00f8re et oppryddingsprosjekt som behandles efter forurensningsloven, mens den tilh\u00f8rende forutsetning om oppfyllingstillatelse behandles efter plan- og bygningsloven og er i utgangspunktet ikke synkronisert med behandlingen av oppryddingsprosjektet. P\u00e5 denne bakgrunn ber Gjelsten Holding/Milj\u00f8stein Lier kommune om en prinsipiell avklaring vedr\u00f8rende oppfyllingstillatelse efter plan- og bygningsloven samtidig med behandlingen av KU-programmet. Gjelsten Holding er selvsagt kjent med at fremtidig arealdisponering av oppfylt omr\u00e5de f\u00f8rst vil avklares n\u00e5r Lier kommune vedtar sin kommuneplan i 2009 og at KU-programmet vil kunne medf\u00f8re avb\u00f8tende tiltak som vil p\u00e5virke den eksakte utbredelse av oppfylt areal. En manglende avklaring vedr\u00f8rende oppfyllingstillatelse til kote +2, vil kunne medf\u00f8re at fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta vil begrenses til den allerede gjennomf\u00f8rte sugemudring i pilotfasen. Gilhusbukta vil i s\u00e5 tilfelle risikere \u00e5 forbli et omr\u00e5de tungt forurenset av fri fase kreosot/olje. Gjelsten Holding/Milj\u00f8stein har valgt \u00e5 beskrive rekkef\u00f8lgen og sammenhengen mellom opprydding og oppfyllingstillatelse s\u00e5vidt grundig allerede i innledningen til planprogrammet for \u00e5 synliggj\u00f8re forutsetningene som er lagt til grunn av selskapene og samtidig klargj\u00f8re at referansealternativet f\u00f8rst vil v\u00e6re etablert n\u00e5r oppryddingsaksjonen i Gilhusbukta er gjennomf\u00f8rt. Oslo, 10. mars 2008 Sten-Arthur S\u00e6l\u00f8r Milj\u00f8stein AS/Gjelsten Holding AS 4\n\n34 NIVA Sammendrag Som et viktig f\u00f8rste steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby p\u00e5 Lierstranda gjennomf\u00f8res det tiltak for \u00e5 rense landomr\u00e5der p\u00e5 NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede omr\u00e5der overdekkes med rene kalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for milj\u00f8oppryddingen av Gilhusbukta. Denne planen f\u00f8lger som vedlegg A. Rensing av landomr\u00e5dene p\u00e5 NCC-tomten er i det vesentlige allerede gjennomf\u00f8rt. Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og inneb\u00e6rer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havniv\u00e5 (kote +2) med rene kalsteinsmasser. Tiltaket har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke omr\u00e5dets verdi for allmenheten ved \u00f8kt tilgjengelighet til strandomr\u00e5dene samt \u00e5 bedre forholdene for biologisk mangfold ved \u00e5 forbedre levemilj\u00f8et i gruntvannsomr\u00e5dene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende rapport presenteres et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 behovet for \u00e5 utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men ogs\u00e5 temaer som endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foresl\u00e5s som utredningstema 7\n\n\n\n36 NIVA Innledning Gilhusbukta i Drammensfjorden ligger ved en av Norges mest forurensede industritomter. Aktiviteten p\u00e5 stedet strekker seg over 80 \u00e5r. Nordiske Destillasjonsverker, senere Nodest AS, startet sin virksomhet i Bedriften destillerte steinkulltj\u00e6re fram til 1970, og produserte kreosot og ulike oljer. I tillegg ble det ogs\u00e5 produsert asfalt. Etter 1979 har tomten v\u00e6rt brukt til lagring av blant annet importert kreosot. Store mengder milj\u00f8skadelige stoffer lekket ut under en brann p\u00e5 midten av 30-tallet. Betydelige mengder har lekket ut i fjorden, men det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 mengdene. Det har lenge v\u00e6rt uklart hvem som skulle p\u00e5ta seg ansvaret for \u00e5 rydde opp i milj\u00f8skadene. Gilhus Invest AS, eiet av Gjelsten Holding AS, kj\u00f8pte tomten fra NCC-Roads AS i Gjelsten Holdings prosjektplaner om \u00e5 etablere en ny fjordby p\u00e5 Lierstranda harmonerer godt med Lier kommunes visjoner for det samme Asfaltproduksjon p\u00e5 Gilhus i 1920-\u00e5ra omr\u00e5det (og ogs\u00e5 omr\u00e5dene Engersand og Gullaug). Lokalbefolkningen har siden industriaktivitetene startet v\u00e6rt forhinderet fra \u00e5 bruke strandomr\u00e5dene. For at omr\u00e5dene igjen skal kunne tas i bruk for allmenheten forutsettes at de m\u00e5 ha en tilstand som gj\u00f8r dem egnet til slikt bruk. De omfattende renseplanene vil kunne realisere dette. Per medio februar 2008 er nesten alle forurensede omr\u00e5der p\u00e5 NCC-tomta renset for milj\u00f8gifter. I alt ca tonn forurensede masser er utskiftet og ca tonn med rene masser er tilf\u00f8rt omr\u00e5det. Det ansl\u00e5s at ytterligere ca 6000 tonn forurensede masser vil bli fjernet. Prosjektet er n\u00e5, etter tillatelse fra SFT, inne i en pilotfase der en fjerner forurensede sediment ved b\u00e5thavnen innerst i Gilhusbukta. Framdrift i prosjektet er som f\u00f8lger: 10. april juni desember mai juni 2009 Prinsipiell avklaring Mudring sj\u00f8 Overdekking av vedr\u00f8rende oppfylling ferdigstilles mudret omr\u00e5de Kommuneplan Lierstranda godkjennes Oppfylling til kote +2 starter Avb\u00f8tende tiltak iverksettes Til tross for at Gilhusbukta ligger i et sv\u00e6rt forurenset omr\u00e5de fungerer den og n\u00e6romr\u00e5dene som leveomr\u00e5der for b\u00e5de planter og dyr. Omr\u00e5det har ogs\u00e5 i begrenset grad betydning som rekreasjonsomr\u00e5de for lokalbefolkningen b\u00e5de i form av fiske, fugletitting og sj\u00f8livsaktiviteter. Tiltaket m\u00e5 ogs\u00e5 sees i lys av at tiltaksomr\u00e5det omfattes av en habitattype, estuarie, som er under sterkt press nasjonalt og som Direktoratet for Naturforvaltning har p\u00e5pekt som s\u00e6rlig truet habitattype (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Omr\u00e5dets lokalhistorie viser at gruntvannsomr\u00e5dene har v\u00e6rt preget av omfattende utfyllinger over de siste 50 \u00e5r. I en vurdering av indre del av Drammensfjorden i forbindelse med utfyllingen ved Lierstranda vest heter det at dette omr\u00e5det er...unikt og v\u00e5rt eneste store estuarie av 9\n\n.\")\n\n37 NIVA fjordkarakter. Videre, advares det mot stadig nye utbyggingsprosjekter som medf\u00f8rer reduksjon og forandring av dette habitatet vil svekke dette omr\u00e5dets spesielle natur. (Bj\u00f8rge m fl. 1999, s 29). Det er derfor viktig at de planlagte aktiviteter gjennomf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som er minst mulig skadelig for omr\u00e5dets \u00f8kologiske funksjoner og til minst mulig hinder for rekresjonsaktivitetene. Disse forholdene er hovedtema for planprogrammet. I foreliggende planprogram skal grunnlaget for en konsekvensutredning av utfylling av Gilhusbukta fastsettes. I forkant av dette planprogrammet har b\u00e5de tiltakshaver og Lier kommune v\u00e6rt aktive i \u00e5 forberede dette arbeidet og det har v\u00e6rt lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re en \u00e5pen prosess i forhold til allmenheten. Spesielt fremheves gjennomf\u00f8ringen av en \u00e5pen workshop november 2007 (informasjon om workshopen samt foredragene finner du p\u00e5: Denne workshopen la p\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8ringene for hva som b\u00f8r med i det videre planarbeidet i forhold til utfyllingen av Gilhusbukta. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en rekke m\u00f8ter mellom tiltakshaver, Lier kommune og Fylkesmannen i Buskerud der NIVA ogs\u00e5 har deltatt. Figur 1. Gjelsten Holding AS har ambisjoner om \u00e5 utvikle det sterkt forurensede omr\u00e5det langs Lierstranda til en ny fjordby med b\u00e5de bolig-, hotell- og n\u00e6ringsvirksomhet. Planene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 renovere landomr\u00e5dene og fjordbunnen for milj\u00f8gifter. Gilhusbukta inng\u00e5r som en viktig del av prosjektet og her vil s\u00e6rlig fjerning av frifase kreosot/olje st\u00e5 sentralt. 10\n\n38 NIVA Forutsetninger for prosjektet Prosjektet Lierstranda utviklingsprosjekt best\u00e5r av flere delprosjekt og vil strekke seg over en tidsperiode p\u00e5 \u00e5r. Utviklingen av Gilhusomr\u00e5det er f\u00f8rste trinn i utviklingen. Tilgang p\u00e5 nytt areal i Gilhusbukta er en forutsetning for utvikling av en ny fjordby. 2.1 Hva skal utredes? Tiltaket som skal utredes utgj\u00f8r en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2.0 meter. Det er bare konsekvenser av utfyllingen, samt mulige konsekvenser i anleggsperioden, som skal utredes. I tillegg til de lokale effektene utfyllingen vil ha i Gilhusbukta skal ogs\u00e5 det totale influensomr\u00e5det fra utfyllingene utredes. I denne omgang skal ikke konsekvenser av framtidig bygningsmasse og virksomhet vurderes Referansesituasjonen (0-alternativet) Referansesituasjonen skal v\u00e6re sammenligningsgrunnlaget/utgangspunktet for vurderingen av konsekvensene av tiltaksalternativet. Denne skal gi et bilde av situasjonen i sammelignings\u00e5ret dersom tiltaket ikke gjennomf\u00f8res. Alle andre tiltak som er vedtatt eller forventes vedtatt i l\u00f8pet av kort tid inkluderes i referansesituasjonen. Referansesituasjonen tar utgangspunkt i status per Ved dette tidspunkt vil fri fase kreosot/olje v\u00e6re fjernet i Gilhusbukta. P\u00e5 NCC-tomten vil oppryddingsaksjonen v\u00e6re ferdig og all lekkasje av forurensning til sj\u00f8 vil v\u00e6re stoppet. En egen tiltaksplan (se vedlegg 1, Figur 2) for sugemudring med p\u00e5f\u00f8lgende tildekking av substratet er til behandling hos SFT og ventes godkjent i april/mai Dette prosjektet vil inneb\u00e6re at Fri fase kreosot/olje er fjernet fra bukta ved sugemudring Buktas bunnareal er tildekket med et ca 80 cm tykt lag av nedknust kalkstein Tiltaksalternativ Tiltaket som skal gjennomf\u00f8res inneb\u00e6rer at Gilhusbukta, innenfor en linje fra den sydligste del av kaifront p\u00e5 NCC-tomten og til spissen av T\u00f8mmerterminalen (Figur 3) fylles ut. Utfyllingen vil.best\u00e5 av fraksjonert kalkstein som kommer fra Lang\u00f8ya og vil dekke hele vanns\u00f8ylen opp til kote +2 meter. Av geotekniske \u00e5rsaker vil det etableres en undervannsmotfylling som skr\u00e5ner utover mot marbakken ytterst i Gilhusbukta. Denne motfyllingen vil representere det st\u00f8rste avb\u00f8tende tiltak i hele prosjektet. Store og rene gruntomr\u00e5der vil etableres i fremkant av oppfyllingen. Ambisjonen er at dette omr\u00e5det skal opprettholde og forbedre ferskvannskorridoren. 11\n\n\n\n39 NIVA Figur 2. Fremdrift av sugemuddringsarbeidene i Gilhusbukta. Tiltaket har som form\u00e5l \u00e5 fjerne fri fase kreosot/olje og fylle over med finkornet kalkstein til et lag av ca 0,8 meter. Situasjonen som da oppst\u00e5r vil utgj\u00f8re referansesituasjonen for tiltaket som omhandles i foreliggende konsekvensutredning. 12\n\n40 NIVA Figur 3. Kart som angir forekomst av fri fase kreosot (r\u00f8dt og m\u00f8rkegr\u00e5tt omr\u00e5de) og viser teoretisk avgrensning av utfyllingen (stiplet linje). Utfyllingen vil ved ferdigstillelse ikke utgj\u00f8res av en rett linje. Tallene angir dybde i meter og er basert p\u00e5 oppdaterte ekkoloddm\u00e5linger. 2.2 Milj\u00f8m\u00e5l for prosjektet Prosjektet har som hovedm\u00e5l \u00e5: \u00f8ke omr\u00e5dets verdi for allmenheten gjennom \u00e5 gi fri tilgang til fjorden gjennomf\u00f8re en oppfylling av Gilhusbukta med rene masser slik at forutsetningen for en fjordby kan etableres iverksette avb\u00f8tende tiltak slik at forholdene for det biologiske mangfold bedres M\u00e5lene medf\u00f8rer at effekter p\u00e5 biologisk mangfold vil v\u00e6re sentralt i planprogrammet. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til konsekvenser og avb\u00f8tende tiltak. I og med at tiltaket vil medf\u00f8re utfylling av omr\u00e5der som i all hovedsak er grunnere enn meter vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 ha spesiell oppmerksomhet p\u00e5 tilstanden i gruntvannsomr\u00e5dene. Den todelte vannsammensetningen i Drammensfjorden, med vesentlig ferskvann i de \u00f8vre 5 7 meterne og saltvann under gj\u00f8r at en m\u00e5 ta hensyn til disse forholdene n\u00e5r konsekvensene skal utredes. 13\n\n41 NIVA Det er p\u00e5 det rene at tiltaket vil ha st\u00f8rst potensiell effekt p\u00e5 organismer (innebefatter b\u00e5de planter og dyr) som er avhengig av ferskvann og som er bunnlevende i hele eller deler av livsl\u00f8pet. Disse organismene har i Drammensfjorden utelukkende leveomr\u00e5der i gruntvannsomr\u00e5dene inn mot strandkanten og ut til dybdekote 5 7 meter. Denne randsonen kalles for en ferskvannskorridor. En utfylling av Gilhusbukta vil isolert medf\u00f8re at kontinuiteten til korridoren brytes. Disse forholdene vil m\u00e5tte f\u00e5 en sentral posisjon i planprosjektet for konsekvensvurderingen, men ogs\u00e5 i vurderingen av avb\u00f8tende tiltak. 14\n\n42 NIVA Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak 3.1 Naturmilj\u00f8 Naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag Salinitet Dagens situasjon Drammensfjorden har p\u00e5 grunn av sine spesielle oceanografiske egenskaper med en sv\u00e6rt framtredende terskel i Svelvikstr\u00f8mmen, en tydelig sjiktning mellom et \u00f8vre fersk/brakkvannslag og et nedre saltvannslag (Figur 4). Magnusson m.fl. (1986) beskriver at Overflatelaget ned til ca. 10 meter har en lav saltholdighet og under dette lag \u00f8ker saltholdigheten raskt. Dette todelte systemet har gitt rom for at b\u00e5de ferskvannsarter og saltvannsarter kan leve under samme overflateareal. Omr\u00e5dene under 50 meters dyp er mer eller mindre anoksiske (oksygenfrie) og antas derfor \u00e5 v\u00e6re tiln\u00e6rmet livl\u00f8se. I og med at tiltaket som her skal vurderes i liten grad vil p\u00e5virke omr\u00e5der som er dypere enn 20 meter deles status og vurdering av mulige konsekvenser inn i to dybdesoner: grunnere enn 5 10 meter og meter. Det skal bemerkes at selv om denne todelingen er motivert ut fra at det forventes at de \u00f8vre 5 10 meterne er vesentlig ferskvann mens lagene under best\u00e5r av vesentlig saltvann, s\u00e5 er det p\u00e5 det rene at skillelinjen mellom salt og ferskere vann vil variere betydelig over \u00e5ret. Salinitetssjiktningen i Gilhusbukta vil avgj\u00f8res av vannf\u00f8ring i b\u00e5de Drammenselva og Lierelva. Videre vil str\u00f8mningsforholdene p\u00e5virke sjiktningen. Salinitetsvariasjonen over tid i Gilhusbukta har s\u00e5 vidt vi vet ikke v\u00e6rt m\u00e5lt tidligere. Antatte konsekvenser En skal forvente at saliniteten i tiltaksomr\u00e5det i stor grad bestemmes av vannf\u00f8ring i de store till\u00f8pselvene og s\u00e5ledes at salinitetsforholdene i liten grad p\u00e5virkes av tiltaket. Fordi ogs\u00e5 str\u00f8mforholdene vil p\u00e5virke salinitestssjiktningen, og at disse forholdene forventes endret etter tiltaket, er det usikkert i hvilken grad salinitetsforholdene vil endres. Konklusjon I og med at salinitetsforholdene setter klare begrensinger for hvilke arter som kan leve i et omr\u00e5de er det viktig \u00e5 fremskaffe dokumentasjon p\u00e5 salinitetsforholdene b\u00e5de f\u00f8r og etter tiltaket. S\u00e5ledes b\u00f8r dette forholdet utredes videre i konsekvensutredningen. 15\n\n. 3.1.\")\n\n. I 1982 84 ble det foretatt en basisunders\u00f8kelse i Drammensfjorden, som bl.a. inkluderte h\u00f8yere vegetasjon (Mjelde og Hvoslef 1986) og makroalger (Pedersen m.\")\n\n43 NIVA Figur 4. Tidsmessig variasjon i salinitetsprofiler fra indre del av Drammensfjorden slik den er framstilt i Magnusson m fl. (1986) Biologiske forhold i den ferskvannsdominerte gruntvannssonen (\\< 5 10 m dyp) Dagens situasjon Planter Resipientunders\u00f8kelser i Drammenselva og Drammensfjorden p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet omfattet b\u00e5de kjemiske og biologiske forhold (Molv\u00e6r 1974). I ble det foretatt en basisunders\u00f8kelse i Drammensfjorden, som bl.a. inkluderte h\u00f8yere vegetasjon (Mjelde og Hvoslef 1986) og makroalger (Pedersen m.fl. 1986). Disse unders\u00f8kelsene har i liten grad ber\u00f8rt forholdene i Gilhusbukta direkte, men unders\u00f8kelsene til Nyg\u00e5rd (1978) og Mjelde og Hvoslef (1986) omfatter bl. a. Gilhusodden (Figur 5). Konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a. vedr\u00f8rende nytt sykehus p\u00e5 Gullaug (Asplan Viak 2004) angir at n\u00e6romr\u00e5dene til Gilhusbukta (Linnestranda og Engersandbukta) har Sv\u00e6rt viktig naturverdi ut fra at de bl. a. omfattes av naturtypen undervannseng. Det ble ogs\u00e5 foretatt en kvalitativ vurdering i 1998 av Lierstranda (Bj\u00f8rge mfl 1999), men denne beskriver bare strandvegetasjonen og henviser ellers til 1985-unders\u00f8kelsen. Mjelde og Hvoslefunders\u00f8kelsene p\u00e5viste vegetasjon ned til 4 4,5 meters dyp og artslistene fra 1983 inneholder i alt 8 r\u00f8dlistede arter, hvorav 2 er truet (EN), 3 er s\u00e5rbare (VU) og 3 er nesten truet (NT). En ROV-unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt viser at det finnes spredt undervannsflora av ferskvannsplanter ned til ca 4 meters dyp, men utover dette har ingen planteunders\u00f8kelser v\u00e6rt foretatt inne i selve Gilhusbukta. Det skal bemerkes at ROV-unders\u00f8kelsen er uegnet for artsbestemmelse og at en ikke skal forvente \u00e5 finne mye planter i november m\u00e5ned. Dermed er dagens status for undervannsplanter i bukta usikker. Bunndyr Registrering av bunndyr i det ferske overflatelaget i Drammensfjorden er gjennomf\u00f8rt for omr\u00e5dene utenfor Lierstranda ved Bragernesl\u00f8pet i 1997 (Rigstad og Olsen 1997) og i 1998 (Bj\u00f8rge mfl 1999). Sistenevne unders\u00f8kelse omfatter ogs\u00e5 Gilhusodden og Gullaugbukta. Disse unders\u00f8kelsene konkluderte med at bunnfaunaen er b\u00e5de artsfattig og individfattig i 16\n\n peker p\u00e5 at en stor fisketetthet i omr\u00e5det kan ha medf\u00f8rt h\u00f8yt beitepress p\u00e5 bunnfaunaen og dermed for\u00e5rsaket den observerte lave tettheten av individer.\")\n\n\n\n44 NIVA hele omr\u00e5det. S\u00e6rlig fattig synes omr\u00e5dene som er grunnere enn 1 meter \u00e5 v\u00e6re. Rapporten til Bj\u00f8rge m fl. (1999) peker p\u00e5 at en stor fisketetthet i omr\u00e5det kan ha medf\u00f8rt h\u00f8yt beitepress p\u00e5 bunnfaunaen og dermed for\u00e5rsaket den observerte lave tettheten av individer. Innsamling med kjernepr\u00f8ver slik de ble gjennomf\u00f8rt av Bj\u00f8rge m fl har imidlertid mange svakheter; f\u00e5 pr\u00f8ver med lite areal gir et usikkert estimat p\u00e5 tettheten av individer og vil i begrenset grad registrere arter med lave tettheter og/eller klumpvis fordeling. \u00d8verst i strandsonen er metodikken uegnet fordi bunnsubstratet vil v\u00e6re gjennomvevd av planter\u00f8tter i vegetasjonsbeltet langs stranden eller best\u00e5 av sand, grus og stein p\u00e5 vind- og b\u00f8lgeeksponerte strender. Disse metodiske begrensningene medf\u00f8rer at en m\u00e5 forvente at mye fremdeles er ukjent ved det biologiske mangfoldet ogs\u00e5 i omr\u00e5dene unders\u00f8kt av Bj\u00f8rge m. fl. (1999). En ny unders\u00f8kelse m\u00e5 legge til grunn en metodikk som i langt st\u00f8rre grad tar hensyn de nevnte forholdene. Det har, s\u00e5 vidt vi kjenner til, aldri v\u00e6rt foretatt en bunndyrunders\u00f8kelse i gruntvannsomr\u00e5dene i selve Gilhusbukta. F\u00f8lgelig er dagens status i forhold til bunndyr i Gilhusbukta usikker. Figur 5. Funn av de viktigste undervannsmakrofyttene i Drammensfjorden slik de framkommer av Mjelde og Hvoslef (1985). 17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cac264d7-5601-43b1-91f7-cbd92f9e0f81"} {"url": "http://syvdager.blogspot.com/2009/07/fra-bla-gul-og-lilla-til-putedilla.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:50Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 11. juli 2009\n\n### Fra bl\u00e5, gul og lilla, til putedilla\\!\n\n \nJeg bestilte noen nydelig stoffer p\u00e5 en webside jeg fant via en eller annen blogg jeg kommer over en kveld jeg satt \u00e5 klikket vilt p\u00e5 datamaskinen. Det var en flott side med forskjellig stoffbiter man kunne bestille fra det store Amerika. Jeg bestilte fem forskjellige stoffbiter for rundt tohundre kroner, da f\u00e5r man en halv meter som er nok i massevis n\u00e5r man skal gj\u00f8re det jeg gjorde. Nemlig lage puter. Jeg hadde s\u00e5 lyst p\u00e5 litt lysere farger, kanskje det er mangelen p\u00e5 sol som f\u00e5r det til \u00e5 bli slik, men den indiske stilen er jeg litt lei av. N\u00e5 vil jeg ha farger, farger, farger. \n \n\nFavoritten min, ble denne med d\u00e5dyret p\u00e5. \n\nDisse putene i bilde ovenfor, er noen puter jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Kid interi\u00f8r p\u00e5 fredag, for sekstifire kroner tilsammen. S\u00e5 har jeg bare festet p\u00e5 noen buttons p\u00e5 den gule puten, for at den skal f\u00e5 litt mer sjarm. \n \nOg sist, men ikke minst. Pleddet mitt\\! Jeg har s\u00e5 lenge hatt lyst p\u00e5 et slikt pledd, og en kveld gikk det opp for meg. Pappa har jo et slikt et hjemme i Nord-Norge, jeg ringte ham \u00f8yeblikkelig og fikk ham til \u00e5 sende meg en mms med bilde av pleddet, og der var det. Dr\u00f8mmepleddet mitt. Jeg var \u00e5 hentet det da jeg var hjemme for noen uker siden, og n\u00e5 ligger det trygt p\u00e5 stua og venter p\u00e5 at det skal bli h\u00f8st slik at jeg og samboeren min kan sitte tett inntil hverandre og drikke kakao under det varme teppet.\n\n\n## En uke. Syv dager. 10080 minutter.\n\n\n\n - Sanne \n Jeg liker ikke appelsiner. (Lukten av appelsiner gir meg migrene. Lukten av nyklippet gress kl\u00f8r i \u00f8ynene mine) Men jeg liker andre lukter: Lukten av s\u00f8ndagsmorninger, lukten av kanel og mormor og datarommet til pappa. Lukten av bibliotekb\u00f8ker. Lukten som kommer dagen f\u00f8r det skal sn\u00f8 og lukten av regn mot asfalt. Lukten av sene h\u00f8stkvelder under ett pledd med en stor kopp kakao og lukten av noen du kjenner godt og noen du \u00f8nsker du kjente bedre. Den bitre lukten av sitron. Den deilige lukten av modne jordb\u00e6r. Men jeg liker ikke appelsiner. Og ikke klementiner heller, for den sagts skyld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38d0de36-687b-430c-a5c6-1e0f66b10342"} {"url": "http://www.friluftsrad.no/arbeidsomrader/skole-og-barnehage/undervisningsideer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:10Z", "text": "# Undervisningsid\u00e9er\n\n\u00a0\n\nFriluftsr\u00e5dene har siden 1999 samarbeidet om \u00e5 lage undervisningsideer til bruk i barnehage, grunnskole og SFO. \n\nUndervisningsideene skal gi de ansatte inspirasjon\u00a0til uteaktiviteter og uteundervisning i alle fag i all slags v\u00e6r, til alle \u00e5rstider og i ulike landskap.\n\nHer finner du noen ideer:\n\n\u00a0\n# \n\n# H\u00f8sting \u2013 en smak av tradisjon og muligheter\\!\n\n\u00abH\u00f8sting \u2013 en smak av tradisjon og muligheter\u00bb er et undervisningsopplegg for grunnskolen og Vg1. Undervisningsoppleggene er bygd opp under sju ulike h\u00f8stingstema: B\u00e6r, urter, sopp, tr\u00e6r, mat i fj\u00e6ra, fisk i hav og vassdrag og vilt, jakt og fangst. De sju h\u00f8stingstemaene har undervisningsopplegg tilpasset de ulike skoletrinnene. Det inng\u00e5r ogs\u00e5 egne ideark med tips til aktiviteter, ideer og oppskrifter for hvert tema. Form\u00e5let med boka er \u00e5 videreformidle norske h\u00f8stingstradisjoner til bruk i undervisning.\u00a0\n\nDen trykte utgaven av boka bestiller du ved \u00e5 sende en mail til firstname.lastname@example.org\n\nDet koster kr. 200,- per eksemplar.\u00a0\n\n\u00a0\nPublikasjonen har blitt utarbeidet av Friluftsr\u00e5denes Landsforbund p\u00e5 oppdrag fra Milj\u00f8direktoratet. De to l\u00e6rerne Inger og Kristine Monsen har utarbeidet undervisningsoppleggene, samt idearkene. Alt innhold er tilpasset l\u00e6replanen og har b\u00e6rekraft, allemannsretten og fysisk aktivitet i fokus. Videre har Salten Friluftsr\u00e5d og Polarsirkelen Friluftsr\u00e5d bidratt til kunnskap om allemannsretten og stedsbasert l\u00e6ring.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90109682-536e-4a27-b835-1a4b7a1ffe1b"} {"url": "https://snl.no/Frynsesnegl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:52Z", "text": "# Frynsesnegl\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Aeolidia papillosa*\n\nFrynsesnegl, eller stor frynsesnegl, *Aeolidia papillosa*, h\u00f8rer til familien Aeolidiidae blant nakensnegler. Denne arten blir opptil 12 cm lang, er brunaktig av farge, og har ryggen tett besatt med fingerlignende utvekster. Utvekstene er ordnet i to rekker med et nakent omr\u00e5de p\u00e5 midten. Stor frynsesnegl lever bl.a. av sj\u00f8roser. Den er utbredt p\u00e5 grunt vann langs v\u00e5re kyster. I likhet med andre arter i familien, som lever av nesledyr, kan nesleceller finne veien ut i vedhengene, og gi sneglen beskyttelse.\n\n## Fagansvarlig for Snegler \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee398877-da28-4970-bd49-b1e12bf7887b"} {"url": "http://dirigent.blogspot.com/2011/05/mikrofoner-og-kor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00269.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:19Z", "text": "Tanker fra en kordirigent. \n\n## fredag 20. mai 2011\n\n### Mikrofoner og kor\n\n \n\nI de aller fleste tilfeller framf\u00f8rer vi musikken v\u00e5r unplugged. N\u00e5r vi jobber p\u00e5 store scener er det oftest fagfolk som tar seg av lydteknikken. Det samme gjelder ved innspillinger eller kringkasting. Da kan vi konsentrere oss om \u00e5 lage lyd mens andre tar seg av \u00e5 omdanne lyden til elektriske signaler. \u00c5 forsterke lyd er et fag som tar tid \u00e5 l\u00e6re seg. Det er best \u00e5 overlate oppgavene til de som kan faget.\u00a0\n\n \n \nMen noen ganger ender vi opp med \u00e5 m\u00e5tte plassere mikrofoner for koret selv. Gjerne i slike tilfeller hvor konsertlokalet l\u00e5ter veldig d\u00f8dt og vi vil bruke et pa-anlegg\u00a0(sanganlegg) for \u00e5 gi litt st\u00f8rre klang i rommet.\u00a0 \n \n \nDu trenger ikke mange mikrofoner (ofte holder det med to). Men de mikrofonene du bruker b\u00f8r v\u00e6re av en bestemt type. Det du trenger er retningsvirkende\u00a0kondensatormikrofoner som har en s\u00e5kalt nyrekarakteristikk (cardioid). Mikrofonene b\u00f8r ha flat frekvensrespons uten demping i bassregisteret. Hvis disse uttrykkene ikke sier deg noe som helst, b\u00f8r du sp\u00f8rre om hjelp fra andre.\u00a0 \n \n \nKonsensatormikrofoner plukker opp lyd p\u00e5 avstand mye bedre enn de s\u00e5kalte dynamiske mikrofoner. De koster ogs\u00e5 mer og t\u00e5ler mye mindre juling. I tillegg trenger de str\u00f8mforsyning for \u00e5 virke.\u00a0 \n \n \nHvis du har sunget i rockeband eller p\u00e5 karaokebarer har du sikkert holdt en dynamisk mikrofon i h\u00e5nda. De ser som regel ut som en is i kjeks. slik som p\u00e5 bildet til venstre. \n \n \nSlike mikrofoner er fine n\u00e5r du synger solo - men alts\u00e5 d\u00e5rlig egna til \u00e5 plukke opp lyden fra mange sangere samtidig. Du m\u00e5 ha dem veldig n\u00e6r lydkilden for at de skal gj\u00f8re jobben sin.\u00a0 \n \n \nKondensatormikrofoner derimot, kan plasseres langt unna lydkildene, og de har en frekvensrespons som passer bedre for v\u00e5rt bruk.\u00a0 \n \n \n \n\n\nHer ser du sammenligning av frekvensresponsen hos en kondensatormikrofon (Oktava 319) og en dynamisk mikrofon (Shure SM58). Som du ser, er det en mye jevnere respons hos kondensatormikrofonen. Det har vi bruk for n\u00e5r vi skal mikke opp koret.\u00a0 \n \n \n \nJeg har funnet fram noen artikler p\u00e5 nettet hvor du kan f\u00e5 noen tips om \u00e5 forsterke lyden av koret. Der finner du ogs\u00e5 gode r\u00e5d om hvor du plasserer mikrofonene i forhold til koret. \n \n \n - Effective microphone strategies that produce great results with church choirs\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00d4627d-22aa-4aa1-af3a-e76c749d9831"} {"url": "https://korbloggen.no/og-bak-pianoet-sitter-om-akkompagnatorens-rolle-i-koret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:31Z", "text": "\n\n#### Inger-Lisa M\u00f8en\n\nInger-Lisa M\u00f8en arbeider til daglig som h\u00f8gskolelektor i musikk ved NLA H\u00f8gskolen i Bergen. Hun har lang erfaring i kor b\u00e5de som sanger, dirigent og akkompagnat\u00f8r. Hun dirigerer Haugatunkoret i Bergen, og har ogs\u00e5 hatt oppdrag som akkompagnat\u00f8r for Bergen Vocalis og Salhuskoret.\n\n**Det \u00e5 finne sin plass som akkompagnat\u00f8r kan v\u00e6re utfordrende fordi vi skal fungere i s\u00e5 mange ulike sammenhenger, med ulike samarbeidspartnere og i ulike sjangre. Tanker som: \u00abskal jeg h\u00f8res, skal jeg synes, spiller jeg for mye, for lite, hjelper jeg sangerne til \u00e5 yte sitt beste?\u00bb er alltid til stede.\u00a0**\n\n\n\n## **Multitasking**\n\nDet forventes gjerne at pianisten behersker b\u00e5de prima vista-spill og akkordspill og har rytmisk og musikalsk oversikt. Ofte blir pianisten brukt som ressurs i inn\u00f8vingen av nytt stoff for \u00e5 gi rytmisk og tonal/harmonisk st\u00f8tte. Ikke mange kor har egen pianist tilgjengelig p\u00e5 \u00f8vingene, og denne funksjonen som pianist blir ofte gjennomf\u00f8rt av dirigenten.\n\nN\u00e5r pianisten kommer inn i innspurten f\u00f8r en konsert, m\u00e5 fokuset settes p\u00e5 hvilke tanker dirigenten og koret har om framf\u00f8ringen av de ulike sangene. Et ferdig utskrevet pianoakkompagnement til sangene kan betraktes som et forslag. Stilen til den enkelte pianist, tolkningen til koret og den felles musiseringen vil gi hver ny framf\u00f8ring et egen sound og uttrykk.\n\nFor pianister som er mest komfortable med besifringsspill, vil forarbeidet kunne best\u00e5 i \u00e5 besifre det ferdige pianoarrangement p\u00e5 en slik m\u00e5te at man kan frigj\u00f8re seg fra notebildet. Dermed kan man f\u00f8lge dirigenten og *flowen* under framf\u00f8ringen.\n\nInnenfor rytmisk sjanger, og kormusikk uten faste, nedskrevne pianonoter, m\u00e5 en bruke tid p\u00e5 \u00e5 finne stilen og uttrykket sammen. Det kan hjelpe \u00e5 avklare p\u00e5 forh\u00e5nd om dirigenten \u00f8nsker at akkompagnementet skal etterstrebe \u00e5 ligne mest mulig p\u00e5 originalen, eller om koret \u00f8nsker \u00e5 lage sin egen tolkning. Dette krever utvilsomt tid til \u00f8ving sammen.\n\n## **Ingen faste rammer**\n\nEt kjennetegn ved \u00e5 spille med kor er at koret i seg selv er en ujevn *masse* med mange enkeltstemmer. Korets evne til \u00e5 v\u00e6re samstemt kan variere. Hvordan koret lar seg *lede*, eller i hvilken grad man som akkompagnat\u00f8r skal *f\u00f8lge* koret, kan variere fra sang til sang og fra kor til kor. Pianisten m\u00e5 finne sin rolle sammen med det enkelte koret.\n\n## **Veien frem til konsert**\n\nDet trengs minimum to \u00f8vinger f\u00f8r konsertdagen. I tillegg kommer egne forberedelser for \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med stilen i sangene og kartlegge mulige utfordringer. Pianisten m\u00e5 f\u00e5 notene i god tid f\u00f8r f\u00f8rste felles\u00f8velse. Praktiske forberedelser for pianisten kan v\u00e6re \u00e5 skrive besifring der dette ikke finns, skrive inn antydning av forspill, mellomspill og s\u00e5 videre.\u00a0 Ark kopieres, klippes og tapes sammen slik at man bruker minst mulig tid p\u00e5 noterot p\u00e5 \u00f8velsene.\n\nDet kan v\u00e6re en fordel \u00e5 ha et m\u00f8te mellom kor og pianist p\u00e5 et tidligere tidspunkt, for \u00e5 finne ut hvordan koret vil ha det, hvordan de tolker sangene, hva de trenger \u00e5 f\u00e5 ekstra st\u00f8tte p\u00e5 osv. Noen dirigenter lager en liste med oversikt over sangene og noen korte opplysninger til pianisten for hver l\u00e5t.\u00a0 Dette gj\u00f8r at pianisten kan m\u00f8te forberedt. Dette kan ogs\u00e5 ettersp\u00f8rres fra pianisten p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n## **Det f\u00f8rste m\u00f8te**\n\nF\u00f8rste gang kor og pianist m\u00f8tes og skal jobbe med nytt materiale, kan pianisten framst\u00e5 som d\u00e5rlig fordi man b\u00e5de m\u00e5 pr\u00f8ve ulike spillem\u00e5ter og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8lge koret, dirigenten og deres tolkning av sangen. Det er lettere \u00e5 \u00f8ve hjemme etter denne f\u00f8rste \u00f8velsen da man har et inntrykk av hvordan det skal l\u00e5te. Det er viktig \u00e5 notere i noten\\! Det kan v\u00e6re tempoangivelse, dynamikk, det \u00e5 bli enige om *gangen*, hvordan avslutningen og viktige overganger skal v\u00e6re, om pianoet skal markere enkelttoner i en modulasjon, st\u00f8tte enkelte stemmer p\u00e5 spesielle steder og lignende. En metronom kan v\u00e6re nyttig for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at starttempoet er det samme fra gang til gang, men fleksibilitet i spillet vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde tempo eller f\u00e5 fram endringer i karakter underveis. Pianisten kan ogs\u00e5 selv v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 drive tempoet opp eller ned. Hvis koret mister tempoet trengs det kanskje en annen spillem\u00e5te? Rytmen og tempoet sitter i kroppen, og nerv\u00f8sitet kan fort drive tempoet opp. \u00c5 ha et riktig tempo fra starten kan, sammen med et st\u00f8dig akkompagnement gjennom hele sangen, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 roe nervene.\n\n## **Tid for konsert**\n\nDe beste \u00f8yeblikkene er n\u00e5r vi f\u00f8ler at alt stemmer, at vi sammen musiserer og f\u00e5r til et velklingende resultat som b\u00e5de akt\u00f8rer og tilh\u00f8rere nyter. Det er disse \u00f8yeblikk vi strever etter, og det krever et godt samarbeid mellom sangere, dirigent og pianist for \u00e5 n\u00e5 dit. God musikk kjennetegnes av at vi formidler glede over \u00e5 musisere, og at det er en relasjon mellom de som musiserer. Pianisten m\u00e5 v\u00e6re en del av denne relasjonen for at *s\u00f8t musikk* skal oppst\u00e5.\n\nKnekken, eller registerbruddet, er overgangen mellom fullregister og randregister (falsett). Grunnen til det uvelkomne \"hoppet\" er at det er to forskjellige muskelgrupper i strupehodet som er aktivert i de to registre.\n\n1. **Eva** sier:\n \n 8\\. mai 2017, kl. 14:30\n \n Dette b\u00f8r mange lese \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a625b91f-3301-4dc5-be46-84c9abce2441"} {"url": "http://kozemor.blogspot.com/2010/10/bursdagslue-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:58Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 30. oktober 2010\n\n### Bursdagslue \\#6\n\n\n\n \nNok en bursdagslue er ferdig, men denne gangen ble den aldri gitt vekk. Tanten til poden er p\u00e5 bes\u00f8k, og han valgte \u00e5 v\u00e6re hjemme fremfor \u00e5 dra p\u00e5 bursdag. Jaja, da har jeg i allefall en bursdagslue liggende p\u00e5 vent\\! \n\nKozemor kl. \n\n21:48 \n\n Kategori Bursdagslue, P\u00e5 hodet - barn \n - Spunnet: 50 gram\n - Strikket 6859 gram\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55bf85b7-921b-4a5f-b065-d43c2bb8d7f0"} {"url": "https://snl.no/Krog_-_slekt_etter_Christen_Krog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:28Z", "text": "# Krog \u2013 slekt etter Christen Krog\n\nEn slekt som stammer fra en munk i Hamar, Christen Krog, som ved reformasjonen forlot klosteret. Han var farfar til rektor i \u00c5rhus, senere sogneprest i Veilby Niels Krog (1615\u201385). Dennes s\u00f8nn biskop i Trondheim Peder Krog (1654\u20131731) var far til magistratspresident i Trondheim, justisr\u00e5d Christian Krog (1682\u20131753) og rektor ved Trondheim katedralskole, kansellir\u00e5d Niels Krog (1683\u20131738).\n\nBiskopens pleies\u00f8nn, sogneprest i Verdal Peder Ovesen Krog (1706\u201379) var far til Inga Marie Krog (1743\u20131801), som ble gift med major Niels Meyer (1735\u20131801). Fra dem stammer slekten Krog-Meyer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "938fa41b-b87b-4099-bd3b-0ff05f113331"} {"url": "https://www.motor.no/artikler/2017/mars/norges-beste-utsikter-titran/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:50Z", "text": "\n\nNORGES BESTE UTSIKTER: TITRAN P\u00c5 FR\u00d8YA\n# Her tok stormen 140 fiskere\n\nYtterst p\u00e5 Fr\u00f8ya byr Titran b\u00e5de p\u00e5 dramatisk ulykkeshistorie, et imponerende fyr og vid utsikt over storhavet.\n\nPer Roger Lauritzen\n*Motor presenterer en serie utdrag fra boka \u00ab**Norges beste utsikter**\u00bb av Veibok-redakt\u00f8r Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men b\u00f8r bes\u00f8kes for \u00e5 gi innsikt og inspirasjon.\u00a0Boka kan kj\u00f8pes her.*\n\nFr\u00f8ya er den ytterste av \u00f8ykommunene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og omfatter visstnok over 5400 holmer og skj\u00e6r, og de ser ut til \u00e5 v\u00e6re likelig fordelt rundt hele hoved\u00f8ya.\n\n**H\u00f8yeste punkt derimot er bare 76 meter over havet p\u00e5 den ganske flate \u00f8ya. Vestligste punkt p\u00e5 hoved\u00f8ya er det vesle stedet Titran.**\n\nDet er et navn som mange har h\u00f8rt om i forbindelse med en tragisk ulykke p\u00e5 fiskefeltet. Den skjedde natten til 14. oktober 1899. Om ettermiddagen hadde 114 b\u00e5ter dratt p\u00e5 fiske i overskyet v\u00e6r og lett bris fra nord. Lufta var tung og det s\u00e5 litt truende ut, men fangstene hadde v\u00e6rt god natten f\u00f8r, s\u00e5 det var fristende \u00e5 dra ut igjen.\n\nDet de ikke visste var at det var varslet storm etter et sterkt barometerfall, og at det meteorologiske institutt hadde sl\u00e5tt opp stormvarsel b\u00e5de i Trondheim og Kristiansund.\n\nDessverre var det ingen som hadde telefon p\u00e5 Fr\u00f8ya, og dermed fikk ikke fiskerne vite dette. Det br\u00f8t l\u00f8s et forferdelig uv\u00e6r omkring klokken ett om natten.\n\n**I l\u00f8pet av minutter ble b\u00f8lgene enorme og vindene hufset sj\u00f8en over b\u00e5ter og skj\u00e6r i et eneste rokk slik at all sikt ble borte.**\n\nBAUTA: Ofrene for Titranulykken minnes ved kapellet.\n\nDa dagslyset kom, ble tragedien avdekket med 140 druknet, 29 b\u00e5ter borte og knust og 57 sterkt ramponert. De fleste omkomne kom fra Titran.\n\n**Tragedien kalles derfor Titranulykken, og er en av de st\u00f8rste ulykker som har skjedd i Norge under fiske. Ved Titran kapell er det reist en bauta med navnene til alle dem som omkom denne forferdelige ulykkesnatten.**\n\n### Norges h\u00f8yeste fyr\n\nN\u00e5r du st\u00e5r ved minnest\u00f8tten en solblank sommerdag, virker slike forhold langt unna. Men du skal ikke ha mye fantasi for \u00e5 se at det flate kystlandskapet helt ute mot storhavet nok kan ha adskillig barskere uttrykk.\n\nDet ser du ogs\u00e5 p\u00e5 det h\u00f8yreiste Sletringen fyr like utenfor tettstedet. Det er \u00e5penbart reist for t\u00f8ffe forhold. Fyrstasjonen har Norges h\u00f8yeste t\u00e5rn. Det totalt 45 meter h\u00f8ye fyrt\u00e5rnet kneiser majestetisk over den flate \u00f8ya det st\u00e5r p\u00e5 utenfor vestspissen av Fr\u00f8ya.\n\nH\u00d8YESTE I NORGE: T\u00e5rnet p\u00e5 Sletringen fyrstasjon rager 45 meter i v\u00e6ret.\n\nP\u00e5 en godv\u00e6rsdag er det en fin liten b\u00e5ttur ut til Sletringen fra fiskev\u00e6ret Titran, men viser v\u00e6rgudene vrangsiden er det heller h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 komme seg ut til fyret og ikke minst i land p\u00e5 \u00f8ya det st\u00e5r p\u00e5.\n\nP\u00e5 n\u00e6rt hold var det r\u00f8de st\u00f8pejernst\u00e5rnet med hvite ringer et enda mer imponerende syn enn sett ute fra sj\u00f8en. T\u00e5rnet er bygget oppe p\u00e5 et p\u00e5 hvitt betongfundament som er nesten 10 meter h\u00f8yt. P\u00e5 den ene siden av betongfundamentet l\u00e5 flere solide betongbygninger som huset n\u00f8dvendige maskiner, lager, naust og annet. Hele bygningsmassen var omsluttet av en nesten sirkelformet, kraftig mur.\n\n**Her var det tydeligvis ikke spart p\u00e5 noe for \u00e5 lage et solid byggverk som kan st\u00e5 i mot havets veldige krefter.**\n\nHistorien forteller da ogs\u00e5 at i d\u00e5rlig v\u00e6r kunne hele \u00f8ya bli overskyllet av vannmassene, og at fyret ble bygget om flere ganger for \u00e5 kunne st\u00e5 bedre i mot naturkreftene. Det var derfor gode grunner at betjeningen p\u00e5 fyrstasjonen var innlosjert oppe i t\u00e5rnet. Sletringen fyrstasjon var bemannet fra 1899 til 1993. N\u00e5 er det bes\u00f8ksfyr.\n\nVed siden av minnest\u00f8tta etter Titranulykken og Sletringen fyr b\u00f8r du ogs\u00e5 f\u00e5 med deg et bes\u00f8k p\u00e5 Stabben fort n\u00e5r du bes\u00f8ker Titran. Det ble bygget av tyskerne fra 1941 som en del av kystforsvaret for Trondheim ved hjelp av over to tusen russiske og serbiske krigsfanger som led mye vondt. Det ble anlagt kommandot\u00e5rn og tre kanonstillinger p\u00e5 Stabben og fire lyttestasjoner p\u00e5 selve Titran og p\u00e5 Skipheia.\n\nBYGGET I 1941: Kommandot\u00e5rnet p\u00e5 Stabben fort er n\u00e5 et interessant museum.\n\n**I dag er kommandot\u00e5rnet gjort om til museum og det er omvisning p\u00e5 stedet om sommeren. Bes\u00f8kende vil kunne se mye utstyr fra krigen, blant annet kart og v\u00e5pen. De vil ogs\u00e5 kunne vandre gjennom tunneler og bes\u00f8ke kanonstillinger.**\n\n## Vil du vite mer?\n\nH\u00f8yeste utsiktspunkt i Fr\u00f8ya kommune er Besselvassheia p\u00e5 76 m. Se NAF Veibok om Fr\u00f8ya. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.fjords.com og www.kulturarv.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc7251b5-6c21-4c9d-9a07-5f9cff0003b9"} {"url": "http://www.engerdal.kommune.no/tjenester/Sider/hjemmesykepleie.aspx?blankMaster=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:55Z", "text": "# Hjemmesykepleie\n\nAv: Gerd \u00d8verstad Galten | Emneord (los) Hjemmesykepleie\n\nHjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem.\n\nBeskrivelse\n\nHjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Slik reduseres behovet for sykehjemsplass. Tjenesten kan for eksempel omfatte s\u00e5rbehandling, personlig stell og\u00a0medikamenth\u00e5ndtering.\u00a0\n\nDet er ditt behov som avgj\u00f8r om du vil kunne motta tjenesten.\n\nPris\n\nTjenesten er gratis.\n\nS\u00f8knadsveiledning\n\nDu kan kontakte kommunen for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 s\u00f8ke om hjemmesykepleie, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen s\u00f8ker p\u00e5 vegne av deg, m\u00e5 vedkommende ha fullmakt.\n\nS\u00f8knadsvedlegg\n\nDu m\u00e5 legge ved fullmakt hvis det er noen som s\u00f8ker for deg.\n\nS\u00f8knadsbehandling\n\nKommunen skal innhente de opplysningene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 avgj\u00f8re saken. Normalt vil vi komme p\u00e5 hjemmebes\u00f8k. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis f\u00e5r du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du f\u00e5r alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misforn\u00f8yd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke f\u00f8lger med, kan du f\u00e5 den ved \u00e5 henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utl\u00f8per.\n\nKlagemulighet\n\nHvis du er misforn\u00f8yd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist p\u00e5 tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misforn\u00f8yd med og hvorfor du mener vedtaket b\u00f8r endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgj\u00f8relse, kan du klage videre til helsetilsynet i fylket.\n\nDu kan ogs\u00e5 klage p\u00e5 selve utf\u00f8relsen av tjenesten. Klagen sender du til kommunen eller direkte til tjenesteyteren.\n\nLovpraksis\n\nDette er en lovp\u00e5lagt tjeneste. Se helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7\u00a7 3-1 og 3-2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd1d4f0e-c087-464a-ba6e-0d6ab75dcf93"} {"url": "http://www.vikinglady.org/casinoer-omstilles/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:09Z", "text": "# Vikinglady.org\n\n# Casinoer omstilles til en b\u00e6rekraftig fremtid\n\n\n\nI en usikker \u00f8konomisk samtid, hvor bedrifter stadig m\u00e5 gjennomf\u00f8re omstilling for \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige, s\u00e5 har det \u00e5 finne kostnadsbesparende tiltak v\u00e6rt alfa omega. Gjennom slike tiltak f\u00e5r bedrifter mulighet til \u00e5 tilpasse og justere budsjettene sine etter dagens \u00f8konomiske hverdag, samtidig som man legger grunnlaget for omstilling til fremtidens \u00f8konomiske situasjon. Noe av det viktigste de siste \u00e5rene, har v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re endringer i drift og forbruk i h\u00e5p om \u00e5 bygge en b\u00e6rekraftig forretningsmodell som tar klimaproblemet p\u00e5 alvor.\n\nMilj\u00f8et er, i takt med at klimaendringene blir mer og mer \u00e5penbare for hvert \u00e5r, blitt en viktig fanesak for b\u00e5de politikere og for forbrukere. Private bedrifter merker dermed presset om \u00e5 gj\u00f8re seg selv mer \u00abgr\u00f8nne\u00bb. Pga. dette tar mange firma grep for b\u00e5de \u00e5 endre imaget i sitt utad, men ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re faktiske endringer som kan gj\u00f8re driften deres mer kostnadseffektiv, og mer energibesparende.\n\n## En bransje p\u00e5 frontlinjen\n\nCasinoene er en av bransjene som de siste ti\u00e5rene har blitt hardest rammet av endringer i samfunnet generelt, og klimaendringer spesielt. Casinoer er gigantiske prosjekter som sluker str\u00f8m og energi, bl.a. gjennom belysning, s\u00f8ppelh\u00e5ndtering, transport, elektrisitet, og ansatte. \u00c5 drifte store fasiliteter, som jo casinoer ofte er, gj\u00f8r at energieffektivisering og andre tiltak for \u00e5 redusere kostnader knyttet til energi og h\u00e5ndtering av avfall er sv\u00e6rt relevante for casinoer.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 underdrive p\u00e5virkningen den digitale verden har hatt p\u00e5 casinoer; p\u00e5 slutten av 90-tallet begynte man \u00e5 se potensialet til internett, og nye gr\u00fcndere og innovat\u00f8rer begynte \u00e5 starte opp online casinoer hvor man ikke lenger trengte \u00e5 dra til et fysisk casino, men kunne spille fra PC-en sin hjemme. Innen et par \u00e5r merket de landbaserte casinoene allerede tap i profitt og omsetning pga. dette. Svaret til landbaserte casinoer var, i f\u00f8rste omgang, \u00e5 tilby flere tjenester til kundene, slik at en casino-opplevelse heller ble en komplett underholdnings-tjeneste, og ikke bare spilling i r\u00f8ykfylte rom. Man begynte ganske kjapt \u00e5 tilby shows, og opplevelsesturer som skulle tiltrekke seg flere kunder. Samtidig begynte casinoene med kostnadsbesparende tiltak og programmer, i h\u00e5p om \u00e5 gj\u00f8re casino-driften mer b\u00e6rekraftig og billigere.\n\n## Milj\u00f8 som kostnadseffektivisering\n\nCasinoene oppdaget snart at den beste m\u00e5ten \u00e5 kutte kostnader p\u00e5, var milj\u00f8tiltak. Innf\u00f8ringen av programmer som tok sikte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re driften til casinoer mer b\u00e6rekraftig bidro ikke bare til \u00e5 spare kostnader, men skapte ogs\u00e5 nye arbeidsplasser og inntektskilder for b\u00e5de casinoet og lokalmilj\u00f8et. Slike programmer har ogs\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt viktige for \u00e5 oppn\u00e5 kontroll over utgiftene knyttet til driften til casinoet, eksempelvis er et av de mest popul\u00e6re tiltakene n\u00e5 om dagen \u00e5 resirkulere regnvann til bruk p\u00e5 toalettene til casinoet. Det g\u00e5r nemlig bokstavelig talt flere millioner dollar ned i sluket hvert \u00e5r p\u00e5 toaletter ved casinoer rundt om i Las Vegas. Dermed et er et system hvor man resirkulere vann verdt mangfoldige millioner hvert \u00e5r.\n\nDet er ogs\u00e5 blitt sv\u00e6rt popul\u00e6rt \u00e5 investere i solpaneler og annen solenergi. Nevada er en varm og solrik delstat, som lenge har slitt med t\u00f8rke og vannmangel. Derfor passer det ypperlig om casinoer kan bruke solenergi til \u00e5 dekke noen av sine utgifter knyttet til elektrisitet, man regner med at casinoer sparer rundt ti prosent av deres utgifter knyttet til elektrisitet om de bruker solpanel.\n\nEt av de mer innovative programmene er resirkulering av biologisk materiale. Dette kan inneb\u00e6re at man eksempelvis selger overfl\u00f8dig mat til lokale b\u00f8nder, som s\u00e5 mater dette til dyrene sine. Dette er en vinn-vinn-situasjon hvor casinoene slipper \u00e5 kaste overfl\u00f8dig mat, og b\u00f8ndene kan kj\u00f8pe denne maten for en billig penge og f\u00f4re dyrene sine med denne.\n\nDet er ikke en selvf\u00f8lge at store firmaer lykkes med slik omstilling, men i s\u00e5 m\u00e5te har casinoer v\u00e6rt en av de beste i klassen. P\u00e5 tross av konkurranse fra online casinoer, har flere av casinoene i Las Vegas n\u00e5 blitt b\u00e6rekraftige institusjoner som kommer til \u00e5 eksistere i lang tid fremover. Dette er mye takket v\u00e6re de innovative og b\u00e6rekraftige milj\u00f8programmet som ble innf\u00f8rt, som b\u00e5de sparer kostnader og ogs\u00e5 bidrar til nye arbeidsplasser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73ea4c8d-6ff0-4007-b225-dad0a8b592ed"} {"url": "https://digitaltmuseum.no/011025156799/benk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:28Z", "text": " - \n\n# Benk\n\nBenken er sett saman av to H-forma beinr, ei fj\u00f8l opp\u00e5 til sete og to langsg\u00e5ande fj\u00f8ler p\u00e5 sidene til avstiving. H\u00f8vla profil p\u00e5 sidebord og bein.\n\n\n - **Lengde** 182 cm\n - **Bredde** 31 cm\n - **H\u00f8yde** 49 cm\n - **Materials** Tre; furu\n - **Colour** trekvit\n - **Techniques** Saga, h\u00f8vla, spikra\n\n## History\n\n - - Del av ei samling som UWC har samla inn, i hovudsak i Fjaler. Meininga var \u00e5 lage ei lokal utstilling til bruk for studentane p\u00e5 skulen. Vart aldri fullf\u00f8rt, og museet fekk tilbod om samlinga.\n \n - **Aksesjon** 2009 - 2010 (ca)\n \n - **Produksjon** 1880 - 1920 (antatt)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "787e752d-1f94-4cbc-a9e1-1ea4c20ab7eb"} {"url": "http://www.rbkweb.no/forum/viewtopic.php?t=5540&sid=c0e8528c85f933ea0c3942d644e8274a", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:55Z", "text": "Fredrik Midtsj\u00f8 er bror av den gamle juniorspilleren Markus Midtsj\u00f8 ja\\! Her snakker vi talent\\! Jeg har sett og spilt mot begge disse guttene, og her er det muligheter\\!\\! \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nWorld needs bad men. We keep the other bad men from the door.\n\n**2mas** \nSjef \n-----\n\nN\u00e5 har Fredrik Midtsj\u00f8 f\u00e5tt proffkontrakt i Rosenborg. \n \n\\- Fredrik har passert det f\u00f8rste hinderet, og det er ikke alle som er i Rosenborg som f\u00e5r et slikt tilbud. Han er en ekstra spennende spiller, sier Erik Hoftun, som er sportslig leder i RBK. \n \nHoftun skryter uhemmet av den tidligere Stj\u00f8rdals-Blink-spilleren. \n \n\\- Han er veldig fotballklok. Han er flink til \u00e5 orientere seg i forkant, har gode ferdigheter med ball og innehar en bra pasningsfot. Vi har stor tro p\u00e5 Fredrik, men det er viktig \u00e5 presisere at det er langt igjen. Likevel ser det veldig bra ut, understreker Erik Hoftun. \n \n**Torbj\u00f8rn** \nVeteran \nLegende \n \n \nJoined: 08 May 2005 \n-----\n\nJeg er utrolig glad og sm\u00e5tt stolt over at det satses s\u00e5 hardt og tilsynelatende riktig p\u00e5 engenrekruttering i klubben jeg er s\u00e5 glad i. En av de f\u00e5 negative aspektene under Eggen-hegemoniet virker n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et punkt man virkelig legger sjela i. \n \nBravo, Rosenborg\\! \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nConsider sport, the babyish enthusiasms and rages which it excites, whole nations disturbed by disputes between boys. We are children. -Aleister Crowley\n\nSnakker om et meget stort talent her. Veldig liten og kompakt, potensiale til \u00e5 bli sterk i kroppen. Samtidig et meget godt driv med ballen (bra n\u00e6rteknikk), en god pasningsfot og til tider et bra overblikk. Hurtigheten m\u00e5 nok litt opp, og han kan ogs\u00e5 utvikle m\u00e5lfarligheten sin (ikke la dere lure av flaksskuddet sist, selv om det var pent). Potensiale til \u00e5 bli en meget god offensiv midtbanespiller. Og jeg tror egentlig ikke det er snakk om noen \"Proffkontrakt\" her, men en kontrakt som alle juniorspillerne har (med noen tusen i m\u00e5neden).\n\n**Peter Storey** \nVeteran \n \n \nJoined: 29 Jul 2008 \nPosted: 04.09.2009 10:55\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: \n\n\n-----\n\nSatsningen p\u00e5 ett eget guttelag verkar redan nu b\u00e4ra frukt. Det finns ju enkelte smartingar (Konesseur) som anser att satsningen \u00e4r en on\u00f6dig utgift. \n \nLast edited by Peter Storey on 04.09.2009 11:04; edited 1 time in total\n\nInsert funny quote here\n\n**2mas** \nSjef \n \n \n\n\n-----\n\n\\- Han vil trene med oss hver dag i sommer. S\u00e5 f\u00e5r vi ta en avgj\u00f8relse n\u00e5r vi kommer til august og skolen setter i gang; hva som er status da med ham og troppen for \u00f8vrig, forteller Jan J\u00f6nsson til rbkweb.no. \n \n\\- Av juniorspillerne er det uansett Midtsj\u00f8 som er n\u00e6rmest forfremmelse? \n \n\\- Ja, det er riktig, svarer treneren. \n \n \n \n\\- Kommentarene jeg fikk etter innhoppet var at de var forn\u00f8yde med det jeg fikk gjort. S\u00e5 jeg har egentlig bare f\u00e5tt positive tilbakemeldinger fra i dag, smiler han. \n \nSpennende spiller Midtsj\u00f8 ja, knerten jeg stilte deg et sp\u00f8rsm\u00e5l under juniorspillere tr\u00e5den. Hadde v\u00e6rt arti om du svarte. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nWilloch\n\n\nFellah, H\u00e6stad og Singh er heller ingen lyktestolpetrio, men gode fotballspillere for det. Det er jo helt herlig n\u00e5r egne juniorer kommer opp og viser at de blir \u00e5 regne med p\u00e5 A-laget. For det f\u00f8rste er det utrolig viktig med lokal forankring og for det andre blir det som en bonus fordi du da ikke beh\u00f8ver \u00e5 investere dyrt i \u00e5 signere spillere fra andre klubber. Men det er en tidkrevende prosess som betaler seg f\u00f8rst etter noen \u00e5r med m\u00e5lrettet satsning. Skal man tjene/spare penger m\u00e5 man f\u00f8rst bruke penger. Og det er heldigvis flere klubber i Norge som har satset mer p\u00e5 ungdomsavdelingene sine de siste \u00e5rene ogs\u00e5. \n \nKall meg gjerne sj\u00e5vinist eller hva pokker, men det \u00e5 se fotballXtra etter kampen p\u00e5 Lerkendal i g\u00e5r var bare herlig. Svensson med to m\u00e5l hvorav det ene var en riktig perle, Wangberg gj\u00f8r en ny solid kamp, Midtsj\u00f8 debuterer i serien, Sellin scorer m\u00e5l for Aafk og s\u00e5 kommer jaggu s\u00f8nnen til Tom Gulbrandsen og setter inn sitt f\u00f8rste Tippeligam\u00e5l ogs\u00e5. Uendelig mye morsommere \u00e5 se unge norske spillere sette sitt preg p\u00e5 det som skjer enn slik det var for en 2-5 \u00e5r siden med den uendeligheten som var av middelm\u00e5digheter hentet inn i kj\u00f8pefestens rus. Og hva har det ikke \u00e5 si for skolegutter i Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger n\u00e5r de ser ten\u00e5ringer fra sin egen hjemby sl\u00e5 gjennom? Midtsj\u00f8 har hatt mange gode kamper p\u00e5 RBK2 - n\u00e5 gleder vi oss til \u00e5 se ham mer p\u00e5 f\u00f8rstelaget, for det vil nok by seg anledninger b\u00e5de fordi han er en spennende spiller og fordi det vil bli slitasje og rullering i et tett kampprogram.\n\nDet er bedre \u00e5 stupe ut i sm\u00f8r\u00f8yet enn \u00e5 g\u00e5 rundt gr\u00f8ten\\!\n\n**josinho** \nVeteran \n \n \n**TomH** \nVeteran \n \n \nJoined: 08 May 2004 \nPosted: 08.08.2011 15:05\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: \n\n\n-----\n\nRocky 83, \nSynes ikke akkurat at Midtsj\u00f8 har vist mye imponerende p\u00e5 A-laget forel\u00f8pig. \n \nViking sine juniorer er vel ogs\u00e5 \u00e5 betrakte som minst like gode/lovende: \nde Lanley, Berisha br\u00f8drene og Landu Landu. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nTakk.\n\n\n\n-----\n\nTomH, du kan bare glede deg \n \nMidtsj\u00f8 er et st\u00f8rre talent enn Svensson, og har noe du verdsetter h\u00f8yt: evnen til \u00e5 true m\u00e5l. Toppscorer i 2. divisjon. Vi f\u00e5r nok se mer av ham snart\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c449ec1d-1871-4672-b301-132398e3fa1a"} {"url": "http://mydailymix.eu/problemer-forersaket-av-anal-sex-kuling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:37Z", "text": "# Problemer for\u00e5rsaket av anal sex kuling\n\nThe tissue inside the anus does not have this natural protection, which leaves it vulnerable to tearing and the spread of infection. Health Solutions Knee Pain Management Bent Fingers? Access, says IPPF, equals life: Det er utrolig viktig.. Karikaturstriden fortsetter F\u00f8rste stikk til Hillary Kvinner som vil hjelpe deg \u00e5 problemer med at mulberry tasker italienske det finnes en del viktige poeng handlinger for \u00e5 bli et bedre. Den sl\u00e5r videre fast at de varierende samfunn med stolthet kan fremvise fremragende eksempler p\u00e5 personligheter, og sette lyset p\u00e5 dem slik at de arabiske kvinnene kan bli inspirert og bringe denne videre til kommende generasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7847a27a-d975-4a29-958c-ad55220d99cd"} {"url": "http://stordfriidrett.no/nyhende/resultat-fra-pingvinlekene-2018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:41Z", "text": "# Resultat fr\u00e5 Pingvinlekene 2018\n\n11.02.2018 |Nils Hetlefl\u00e5t\n\nStord sine ut\u00f8varar gjorde sine saker sterkt p\u00e5 Pingvinlekene i Leikvanghallen i helga. Det starta p\u00e5 laurdag med Jacob Vaula (17) som sprang inn til 2.plass p\u00e5 60m med tida 7,35s og som litt seinare p\u00e5 dagen sprang inn til \u00e5rsbeste p\u00e5 200m med\u00a0tida 23,73 og det gav 3.plass i klassen.\n\nP\u00e5 s\u00f8ndagen var Sofie Skard (14) f\u00f8rst i aksjon p\u00e5 60m hekk kor ho med tida 10,33s sprang inn til 2.plass og ny pers. I h\u00f8gde konkurransen vann ho med resultatet 1,50m, som er tangering av persen hennas. Andreas Kringeland (10) sprang inn til ny personleg rekord p\u00e5 b\u00e5de 40m og 200m med tidene 7,50s og 35,78s. Erlend Kringeland (15) sprang inn til 2.plass p\u00e5 600m med tida 1,33,08 og satte ny pers med over 3 sekund.\n\nTilbake\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f13f847a-b374-43ce-8d82-d36e4fad9638"} {"url": "http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14357130", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:28:12Z", "text": "# Bergen Sporvei A/S\n\n\n\nBergen Sporvei. Selskapet ble opprettet i 1917. Fra 1928 ble det ogs\u00e5 drevet busstrafikk, fra 1950 ogs\u00e5 med trolleybusser. Den siste trikken p\u00e5 linje 1 til Minde gikk nytt\u00e5rsaften 1965. Fotograf: Norvall Skreien. Norvall Skreien\n\nBergen Sporvei A/S, Nattlandsveien 89, kommunal bedrift med form\u00e5l \u00e5 drive kollektiv passasjertrafikk innenfor Bergens gamle (f\u00f8r 1972) bygrense, men med enkelte ruteforlengelser inn i de tidligere omegnskommunene. Opprettet 1917 som Bergens Sporvei da kommunen overtok sporveisdriften fra det privateide A/S Bergens Elektriske Sporvei. En sporvognshall var blitt oppf\u00f8rt i Thorm\u00f8hlens gate 1912. Fra 1928 ble det drevet busstrafikk, fra 1950 ogs\u00e5 med trolleybusser. P\u00e5 Mannsverk ble det oppf\u00f8rt verksteder (1958) og administrasjonsbygning (1968; ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde). Sporveisdriften opph\u00f8rte 1956 (se Trikken). I 1971 ble Laksev\u00e5g Kommunale Rutebilselskap fusjonert med Bergens Sporvei, som 1973 ble omdannet til aksjeselskap med n\u00e5v\u00e6rende navn. 526 ansatte.\n\nI 1993 fraktet selskapet 16,9 mill. passasjerer. 146 busser kj\u00f8rte til sammen 6 428 000 km p\u00e5 det 146,1 km store linjenettet. (Innenfor Bergen kommune er tilsvarende tall for selskapene Vest Trafikk A/S og Pan Trafikk AS sammenlagt 14,9 mill. passasjerer over 6,5 mill. km.) Til sammenligning ble det i rekord\u00e5ret 1955 fraktet 33 mill. personer, og 109 busser og sporvogner kj\u00f8rte p\u00e5 et 44,8 km stort linjenett. Nedgangen i antallet reiser kan bl.a. tilskrives fraflytting fra sentrale str\u00f8k, slik at andre ruteselskaper og ikke minst privatbiler overtok en stor del av trafikken. Den st\u00f8rste nedgangen i antall reiser skjedde i 1980-\u00e5rene.\n\n\n\nBergen sporveis garasjeanlegg p\u00e5 Mannsverk. \nFotograf: \u00d8yvind H. Berger. \nFotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.\n\nBergen Sporvei A/S ble i 1998 fusjonert med Pan Trafikk A/S under navnet Gaia Trafikk A/S, etter i noen tid \u00e5 ha drevet en viss samkj\u00f8ring; fra 2006 med navnet Tide ASA etter en ny fusjon med Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap.\n\nSe ogs\u00e5\u00a0tabell over Bergen Sporveis bussruter i 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "381d34f6-9baf-4a4d-afc0-358baf904145"} {"url": "http://www.bonvoyadventuretravel.com/malardrottningen-hotel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:27:56Z", "text": "## Bonvoyadventuretravel.com\n\n# M\u00e4lardrottningen Hotel\n\n\u00d8nsker du en unik og maritim overnatting i Sveriges hovedstad og st\u00f8rste by? I s\u00e5 fall har M\u00e4lardrottningen Hotel alt du \u00f8nsker det. Det er nemlig ikke bare et hotell \u2013 men det er et flytende hotell, som ligger s\u00e5pass sentralt i Stockholm at du kan ta deg til de fleste severdighetene og fasilitetene bare ved hjelp av beina. Hotellet bestiller du p\u00e5 www.stockholmhotell.no\u00a0eller\u00a0www.malardrottningen.se.\n\n## Om hotellet\n\nSom du har skj\u00f8nt s\u00e5 er alts\u00e5 M\u00e4lardrottningen Hotel en b\u00e5t, som har blitt omgjort til hotelldrift. Den ligger til kai ved Ridderholmen, som er s\u00e5 sentralt som du f\u00e5r det i Stockholm. B\u00e5ten har ikke alltid v\u00e6rt hotell, men har en lang og spennende historie. Den har igjennom tidene \u2013 siden den seilet for f\u00f8rste gang i 1924 \u2013 blitt brukt som yacht for en rekke filmstjerner. Siden 1982 har hun v\u00e6rt fort\u00f8yd ved Ridderholmen, og huser i dag en rekke hotellrom av ulik standard. Felles for alle rommene er at de er innredet med moderne utstyr som du forventer av et vanlig hotellopphold.\n\nFordelen med \u00e5 legge overnattingen til M\u00e4lardrottningen Hotel er ikke bare at du kan utnytte den vakre utsikten over fjorden, men ogs\u00e5 at prisene er en del lavere enn \u00abfastlandshotellene\u00bb. Til tross for dette er beliggenheten s\u00e5pass sentral at den passer perfekt for turister i den svenske hovedstaden.\n\n## Servicetilbud og bespisning\n\n\u00c5 bo p\u00e5 M\u00e4lardrottningen Hotel en vakker sommerdag, er som \u00e5 n\u00e6rmest v\u00e6re p\u00e5 sj\u00f8en i sin egen yacht. Du kan utnytte fellesarealene og nyte b\u00e5de god mat og drikke i skipets egen restaurant. Der serveres det m\u00e5ltider til alle d\u00f8gnets tider, og middagen baserer seg i stor grad p\u00e5 \u00e1 la carte. Dersom du ankommer Stockholm med fly p\u00e5 Arlanda Lufthavn, s\u00e5 tar det omtrent 45 minutter med buss f\u00f8r du befinner deg p\u00e5 dekket til det som kanskje er byens mest unike og eksotiske overnattingssted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66e7ab53-c50e-41df-b92a-1e05c2632cbb"} {"url": "https://www.rusta.com/no/bord-florens-p601012790302.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:34Z", "text": "# Bord Florens\n\nBord Florens med bordplate i lettstelt aintwood og ramme med kryssbein i aluminium. Finnes i to forskjellige fargestillinger. Finnes i m\u00e5lene: 140 x 87 x 74, 180 x 87 x 74 cm.\n\nFarge:\u00a0Hvit \n\nMateriale:\u00a0Aintwood \n\nVekt:\u00a025kg \n\nBra \u00e5 vite:\u00a0Utem\u00f8blene varer lenger hvis du beskytter dem med et trekk n\u00e5r de ikke er i bruk. Bruk gjerne dekkebrikker fordi kaffe-, vin- og fettflekker lett suges inn i materialet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb561723-43b2-443f-9710-716dfe82d710"} {"url": "https://www.aftenposten.no/okonomi/i/e18dl/Skattemyndigheter-i-hele-verden-gar-sammen-om-storaksjon-etter-Panama-Papers-avsloringene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:58Z", "text": "# Skattemyndigheter i hele verden g\u00e5r sammen om storaksjon etter Panama Papers-avsl\u00f8ringene\n\nSkatteetatene i en rekke land har satt ned en prosjektgruppe etter Panama Papers-avsl\u00f8ringene. Norge deltok p\u00e5 m\u00f8tet som ble holdt i regi av OECD (Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling) i Paris onsdag.\n\n - \n \n FOTO: Jan T. Espedal Assisterende skattedirekt\u00f8r Nina Schanke Funnemark mener det er bra at det skjer en rask skattemobilisering rundt om i verden akkurat n\u00e5. \n\nPublisert: 15.apr.2016 21:36\n\nOppdatert: 15.apr.2016 21:36\n\n \n\nAssisterende skattedirekt\u00f8r Nina Schanke Funnemark skriver i en e-post til Aftenposten at \u00abdet er positivt at man raskt mobiliserer nettverket til \u00e5 se p\u00e5 muligheter for samarbeid, deling av informasjon og identifisering av risiko i forbindelse med Panama-avsl\u00f8ringene. Av hensyn til kontrollarbeidet, kan vi ikke g\u00e5 inn p\u00e5 detaljer for samarbeidet. \u00bb\n\n\u2014 Vi ser frem til \u00e5 delta i dette samarbeidet med andre skatteadministrasjoner om \u00e5 finne effektive m\u00e5ter \u00e5 dele og analysere opplysningene. Samarbeid og en felles tiln\u00e6rming styrker myndighetenes evne til \u00e5 m\u00f8te utfordringene med hemmelighold og skatteunndragelser, heter det i e-posten fra Funnemark.\n\n## Omfattende hemmelighold\n\nEksakt hvor mange land som deltok p\u00e5 onsdagens Paris-m\u00f8te, vil hverken Skattedirektoratet eller arrang\u00f8ren OECD opplyse om.\n\n**M\u00f8tet kom i stand fordi en rekke skattemyndigheter verden over \u00f8nsket et slikt etter avsl\u00f8ringene av Panama-papirene som startet for to uker siden. Aftenposten og over 100 andre medier har blant annet avsl\u00f8rt hvordan statsledere og politikere gjemmer bort milliarder.**\n\nSamarbeidet mellom ulike lands skattemyndigheter er omfattet med betydelig hemmelighold.\n\nMen samarbeidsorganet for \u00e5 bekjempe skatteparadiser \u2013 det s\u00e5kalte JITSIC \u2013 har 35 medlemsland fra hele verden. (Se faktaboks) Dette er medlemmer av OECD og gruppen av verdens 20 rikeste land (G20).\n\n# Fakta: Dette er JITSIC\n\nNettverket er \u00e5pent for andre som vil slutte seg til det, under forutsetning av at de er med i Forum on Tax Administration (FTA) som har 46 medlemmer.\n\nDet er f\u00f8rste gang at JITSIC var samlet til et slikt m\u00f8te.\n\n## Fordyper samarbeidet\n\nI en meget kortfattet pressemelding fra m\u00f8tet i Paris onsdag, heter det at dette var et spesielt m\u00f8te for at embetsmenn fra skattemyndighetene i OECD-landene og andre land som \u00f8nsker \u00e5 delta. Prosjektgruppen de satte ned, skal kartlegge samarbeidsformer.\n\nDet understrekes i pressemeldingen fra OECD at dette samarbeidet skjer innenfor de enkelte medlemslandenes egen lovgivning og de internasjonale avtaler landene er bundet av.\n\n## EU kommer p\u00e5 banen\n\nOECD er ikke alene. EU-landene Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania ber G20-landene stanse hemmeligholdet rundt skallselskaper som gj\u00f8r skatteunndragelse og hvitvasking av penger mulig.\n\nSom en reaksjon p\u00e5 avsl\u00f8ringene fra dokumentene, foresl\u00e5r finansministrene i de fem landene ogs\u00e5 en svarteliste over skatteparadiser, dersom de ikke deler n\u00f8dvendig bedriftsinformasjon med andre.\n\nEuropaparlamentet skal sette opp en unders\u00f8kelseskommisjon for \u00e5 se p\u00e5 bruken av skatteparadis. Mandatet skal vedtas p\u00e5 parlamentets neste sesjon i mai.\n\n \n## Nye regler trer i kraft\n\nI l\u00f8pet av 2017 og 2018 vil 98 land sluttet seg til et mer omfattende samarbeid for \u00e5penhet og informasjonsutveksling om skatteforhold. Disse er utarbeidet i OECD-regi. Norge er blant disse.\n\nI tillegg skriver blant annet nyhetsbyr\u00e5et AP at det n\u00e5 er en \u00f8kt interesse i andre land for blant annet den \u00e5penheten man har i Norge og skattemessige forhold.\n\nNorge har ogs\u00e5 en ordning for skatteamnesti \u2013 som er mye brukt.\n\n\u2014 Vi har ikke grunnlag for \u00e5 si at det har v\u00e6rt en \u00f8kt p\u00e5gang til Skatteetaten om frivillig retting de siste dagene som f\u00f8lge av Panama-papirene, opplyser kommunikasjonsr\u00e5dgiver Helen Rist i Skattedirektoratet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04e5f46a-68b3-4b49-aebc-c4879415bce0"} {"url": "http://nordaflora.no/Carex_misandra.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:59Z", "text": "**Dubbestarr\u00a0** *Carex\u00a0 misandra*\u00a0\u00a0\u00a0R. Br. ssp. *misandra* \n \nsyn. *C. fuliginosa* ssp. *misandra* Schkuhr \n\n**Navnet betyr:**\u00a0 ***Carex*** - Latinsk plantenamn hos Vergil, d.19 f.Kr.,\u00a0***misandra*** - Som mangler hannblomster, ***fuliginosus*** - Sotfarga\n\nArctic, montane / Circumpolar\n\n\u00a0H\u00f8gde: 10 - 25 cm\n\n\u00a0\n\nVanlig over hele landet\n\n \nDato:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0 12 august 06 \nKommune:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 K\u00e5fjord \nH\u00f8gde o. h:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1050 m \n\n \n\nArter som ligner: \nAndre arter p\u00e5 bildet: \nSkillekarakterer: \n\n05\\. 01 2014 Ivar Heggelund\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79a012f5-8d88-4c0f-a870-0cbfe28c803a"} {"url": "http://hyperspace.no/32-brekke-gard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:08Z", "text": "## Sl\u00e5tten 2017\n\nDa er vi godt i gang med sl\u00e5tten p\u00e5 Brekke gard.\n\nJuni begynte trist med 26 regndager. Men siste uka har v\u00e6ret kommet seg. S\u00e5 n\u00e5 har vi f\u00e5tt inn masse godt og friskt h\u00f8y.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n## Nordlys over Granvin Januar 2016\n\nPublished: Friday, 22 January 2016 22:47 | Written by Super User | | | Hits: 798\n\nOnsdag kveld var det veldig kraftig nordlys. Det lyste godt over himmelen i Granvin. Men det var veldig kraftig m\u00e5nekinn i kveld ogs\u00e5, s\u00e5 derfor ble desverre nordlyset ganske blasst.\n\nJeg kunne tydelig se en ring av nordlys som strakk seg helt ut til midte nav himmelen over Granvin.\n\nGnistrende klar kveld med - 17 grader i Granvin.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc86f5df-dc9e-420d-883e-dda1fd8b43d7"} {"url": "https://www.junkyard.no/skor-air-max-thea-textile", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:39Z", "text": "# Sko - Air Max Thea Textile\n\nAir Max Thea Textile fra Nike. \n \n\\- Air Max-dempet h\u00e6l absorberer st\u00f8t. \n\\- Melloms\u00e5le i lettvektsdesign med PU-skumpolstring. \n\\- Nike Waffle-m\u00f8nstret ytters\u00e5le. \n\\- Polstret krage. \n \nMateriale: \nOverdel: Syntetisk, Tekstil. \nF\u00f4ring: Tekstil. \nS\u00e5le: Gummi. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51650394-fd67-46fe-811f-b87d9c01d1eb"} {"url": "https://www.sveio.kommune.no/politikk-administrasjon-og-innsyn/politikk/ungdomsrad/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:42Z", "text": "# Ungdomsr\u00e5det\n\n## Kva gjer Ungdomsr\u00e5det?\n\nIntensjonen bak Ungdomsr\u00e5det er at dette f\u00f8rst og fremst skal vera ungdommane sitt eige organ. Det er dei sj\u00f8lve som skal arbeide fram eigne saker og ta initiativ til \u00e5 komme med uttale/forslag til saker som er oppe til politisk handsaming. R\u00e5det kan og vera eit h\u00f8yringsorgan for politikarane.\n\n## Ungdomsr\u00e5det har desse arbeidsomr\u00e5da:\n\n\\- M\u00f8ter i Ungdomsr\u00e5det om lokal politikk og aktivitet for ungdom - \u00a06-8 gonger\u00a0 pr.\u00e5r \n\\- Politisk Kafe p\u00e5 Vigdartun 1 gong pr \u00e5r \n\\- Ungdomsklubben \"House of Fun\" - ope hus minst ein fredag /m\u00e5nad \n\\- Deltar med 2 representantar i\u00a0 HHS,HOK,HTN, \u00a0med tale og forslagsrett . \n\\- Leiar og nestleiar m\u00f8ter i Kommunestyret og Formannskapet \n\\- Internasjonal deltaking\u00a0 gjennom EU og E\u00d8S finansierte prosjekt . \n\\- Deltar regional og nasjonalt p\u00e5 konferansar og m\u00f8ter med representantar \n\\- Arrangerer konsertar, natturnering i fotball og volleyball \n\\- Arbeider for\u00a0 \u00e5 skape aktivitet for\u00a0 ungdom\u00a0 i samarbeid i lokalsamfunnet\u00a0\u00a0 \n\\- Gir st\u00f8tte til gode tiltak som ungdomsgrupper s\u00f8ker om\n\n## \u00d8konomi\n\nUngdomsr\u00e5det f\u00e5r \u00e5rleg ein sum til drift\u00a0 av eigne aktivitetar og som lag/organisasjonar og andre som hadde \u00f8nskje om \u00e5 etablera aktivitet for ungdom kunne s\u00f8kja om midlar til.\n\n## Kontaktperson\n\nDet er tilsett \u00a0kontaktperson for ungdomsr\u00e5det i kulturavdelinga. Han sender ut innkalling m/saksliste og referat \u00a0til alle m\u00f8te.. Kontaktpersonen skal\u00a0 vere tilgjengeleg f\u00f8r \u00a0m\u00f8te i komit\u00e9ar, kommunestyre og formannskap for representantane fr\u00e5 URS. Kontaktpersonen skal vera sekretariat for Ungdomsr\u00e5det.\n\nLeiar i Ungdomsr\u00e5det fr\u00e5 1.januar 2015: Olav Bjelland\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nNestleiar i Ungdomsr\u00e5det fr\u00e5 1.januar 2015: Odd Luis Panayiotou\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "210afed8-3386-4f2e-90d6-95f3fd667c66"} {"url": "http://www.islamnet.no/om-oss/prosjekter/sunni-profetens-fotspor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:25Z", "text": "#### Islam Net\n\n#### Profeten Muhammed (fred v\u00e6re med ham) er Allahs Sendebud. Han formidlet\u00a0islam i sin helhet til hans ledsagere og var deres l\u00e6rer. Den riktige forst\u00e5elsen av islam er\u00a0den som Profeten (fred v\u00e6re med ham) forkynte, slik den ble forst\u00e5tt av islams f\u00f8rste generasjoner.\n\nSunni er et konsept for \u00e5 veilede unge muslimer til Profeten (fred v\u00e6re med ham) sin sunnah. Sunni sitt fokus er \u00e5 bevise at islam skal forst\u00e5s slik Profeten (fred v\u00e6re med ham) forklarte Koranens budskap og slik det ble forst\u00e5tt av islams f\u00f8rste generasjoner. Sunni har en aktiv Facebook-side, men er generelt i sitt tidlige stadium. Sunni vil i fremtiden *in sha Allah* ha egen nettside, videoer p\u00e5 norsk og informasjonsmateriell som kan deles ut gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26ce480f-2032-42d7-b84d-54b01985c286"} {"url": "http://www.oppsalhandball.no/nyheter/mariann-pa-landslagssamling-article607-132.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:55Z", "text": "### GRASROTANDELEN\n\n\n\n# Mariann p\u00e5 landslagssamling\n\nMariann Gabrielsen skal v\u00e6re med n\u00e5r LK98 samles i slutten av mai.\n\nNHF startet tidligere i sesongen opp arbeidet med \u00e5 sette sammen det yngste landslaget, nemlig jentelandslaget (LK98), som best\u00e5r av spillere f\u00f8dt 1998 og 1999. I slutten av mai skal laget igjen ha samling, denne gang i Skien. Mariann Gabrielsen er blant de 24 talentene som er uttatt til denne samlingen.\n\n***Oppsal H\u00e5ndball gratulerer med uttaket og \u00f8nsker Mariann lykke til\\!***\n\n**Til uttaket og programmet for samlingen i Skien**\n\n****\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ebac013-52a1-4a5c-b112-da8c3661fed4"} {"url": "http://pantonejane.blogspot.com/2012/05/utfordring-kamera.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:40Z", "text": "\n\n## 8\\. mai 2012\n\n### Utfordring - Kamera\n\nFabelaktige Maia har en utfordring g\u00e5ende n\u00e5 som lyder som f\u00f8lgende: \n\"Vis meg ditt kamera\". \nJa, da m\u00e5 jeg jo slenge meg med da :) Jeg elsker \u00e5 ta bilder, men har dessverre ikke tatt noen kurs eller liknende. Her er det learning by doing etter beste evne, med noen tips og triks plukket opp her og der, samt litt googling o.l \n \nMye super informasjon man kan finne p\u00e5 det o store nettet ja. Har veldig lyst p\u00e5 et kurs, og s\u00e5kart flere objektiver, men dette er en dyyyyr hobby og da m\u00e5 man ta litt etter litt. Mitt store \u00f8nske er ei makro linse. Kanskje en vakker dag ;) Er vel strengt tatt jeg som l\u00f8per mest rundt med kameraet her i huset, men pantonemannen er ogs\u00e5 en flittig hobbyfotograf, s\u00e5 her er vel hobbyen ganske s\u00e5 50/50 fordelt. \n \nN\u00e5r det kommer til \u00e5 ta bilder av alt mulig rart som alltids skal dokumenteres er det nok mest meg som er og finne bak kameraet ja. ;) \n \nFor og f\u00e5 tatt bilde av kameraet med objektiver m\u00e5tte jeg ty til iPhonen. \n \n\n\n\n \nPolaroid effekten p\u00e5 bildet fikk jeg ved \u00e5 bruke et gratis program jeg har lastet ned som heter Poladroid 9.6\n\n \nVi eier ikke fullt med st\u00e6sj, men noe har vi da til v\u00e5rt kj\u00e6re kamera. Selve kameraet i seg selv er et Canon EOS 450D, med standars objektiv 18-55mm. Dette er helt klart mest brukt.\u00a0\n\n \nDet andre objektivet vi har er en 50 mm. Kjempe fin \u00e5 bruke innend\u00f8rs for \u00e5 ta bilder med naturlig lys. Bildene f\u00e5r en veldig lun og varm stemning. Men det er dessverre veldig sensitivt for bevegelser, s\u00e5 det man tar bilde av er greit om forholder seg rolig ;)\u00a0\n\n \nDet siste objektivet i rekken er en 55-250 mm med image stabilizer. Dette fikk pantonemannen i gave av oss her i huset, og er perfekt for \u00e5 ta bilder av ting som er langt unna. Veldig forn\u00f8yd med dette objektivet ogs\u00e5.\u00a0\n\n \nMed en basic \"objektiv pakke\" litt Photoshop eller liknende programmer, s\u00e5 kommer man langt. Selv om kanskje ikke bildene blir helt som man \u00f8nsket bestandig, s\u00e5 kan mye fikses i photoshop.\u00a0\n\n \n\nDere ser ogs\u00e5 sikkert at pantonebloggen har f\u00e5tt seg en liten makeover. Hva synes dere?\n\n \nJane kl. \n\ntirsdag, mai 08, 2012 \n\n Etiketter: Foto, Utfordring \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Fabelaktig8. mai 2012 kl. 12:26\n \n S\u00e5\u00e5 vakker layout hos deg :) \n Liker liker\\! \n \n Det er s\u00e5 g\u00f8y og se alle kameraene rundt omkring og ditt ikke minst. \n \n Fin tirsdag til deg, min skj\u00f8nne\\! \n varm\\&god klem\n \n2. \n \n takh\u00f8yde8. mai 2012 kl. 12:57\n \n Kjempefin ny header - s\u00e5 v\u00e5rlige og friske farger\\!\\!\\! \n \n G\u00f8y \u00e5 se hvilke kamera folk har\\!\\! \n \n Fin-fin dag til deg\\!\\! \n klem Heidi :)\n \n3. \n \n Signe8. mai 2012 kl. 21:28\n \n Ja gosh av meg, hva skulle vi gjort uten Photoshop? ;) \n \n Finfin tirsdag til deg\\! \n Signe\n \n4. \n \n Lillekatt9. mai 2012 kl. 07:59\n \n S\u00e5 fin header\\!\\! \n \n Ja, det er en dyyyyr hobby :-( Men s\u00e5 g\u00f8y\\!\\!\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94265ce8-c3a9-4619-83e7-c852a14afa0b"} {"url": "http://www.varsom.no/nytt/ulykkesrapporter-sno/snoskred-dodsulykke-gjerdelvdalen-lyngen-16-03-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:20Z", "text": "# Sn\u00f8skred \u2013 d\u00f8dsulykke - Gjerdelvdalen, Lyngen 16.03.2017\n\n varsom.no\n\nPublisert: 04.05.2017 kl. 20.47\n\n**16.mars utl\u00f8ste ei gruppe med fire italienske skikj\u00f8rere sn\u00f8skred i Gjerdelvdalen ved Lyngseidet. To av de involverte ble ikke ber\u00f8rt av skredet. En ble delvis begravd og gravd frem rimelig hurtig. Den siste ble begrav under fem meter sn\u00f8. Han ble funnet etter ca.2,5 timer og ble erkl\u00e6rt d\u00f8d p\u00e5 Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) dagen etter.**\n\n\n\nGjerdelvdalen ved Lyngseidet. Kart fra senorge.no\n\n\u00a0\n**Kommentarer fra Sn\u00f8skredvarslingen til hendelsen \n \nTerreng.** P\u00e5 mange m\u00e5ter er dette en typisk norsk sn\u00f8skredulykke relatert til terrengfeller. Ser man p\u00e5 statistikk for sn\u00f8skredulykker i Norge omkommer de fleste tilknyttet terrengfeller; daler, bekkedaler tr\u00e6r/skog, klipper.\n\nI denne hendelsen valgte gruppen \u00e5 legge returruten ned fra fjellet i bunnen av en elvedal som er ei typisk terrengfelle.\n\n**V\u00e6r, sn\u00f8 og skredproblem** Omr\u00e5det rundt Kjosen er kjent for \u00e5 ha mye nedb\u00f8r og vind. Dette bekreftes ogs\u00e5 av data fra v\u00e6rstasjonen ved Gjerdvassbu. Gjerdelvdalen ligger ogs\u00e5 i et omr\u00e5de som preges av v\u00e6r b\u00e5de fra vest og \u00f8st. Selve dalen er ogs\u00e5 et dreneringsomr\u00e5de for kald luft fra fjellmassivene bak. Det favoriserer utvikling av lokalt klima som er gunstig for dannelse av vedvarende svake lag i sn\u00f8dekket.\n\nSkredvarselet for regionen for den aktuelle dagen og de foreg\u00e5ende dager tilsa sn\u00f8kredproblem knyttet opp mot nysn\u00f8flak og vedvarende svakt lag av kantkorn over skarelag. Dette sistnevnte har v\u00e6rt tilstede gjennom store deler av vinteren i Lyngen regionen, men aktiviteten i laget har variert.\n\nBefaring dagen etter p\u00e5 ulykkesstedet bekreftet tilstedev\u00e6relsen av kantkorn lag. I dagene f\u00f8r hendelsen hadde det ogs\u00e5 bygd seg opp ferske fokksn\u00f8flak i sidene p\u00e5 elvedalen. S\u00e5 forutsetningene for fjernutl\u00f8sning av skred var tilstede.\n\n\u00a0\n\n**L\u00e6ringspunkter** Denne tragiske ulykken bekrefter at terrengfeller er et moment man m\u00e5 ha stor fokus p\u00e5 og bevissthet rundt. Underveis p\u00e5 tur m\u00e5 man hele tiden tenke konsekvens; hva skjer hvis. Dette er spesielt viktig n\u00e5r man har en sn\u00f8dekkeoppbygging der fjernutl\u00f8sning er mulig. Under slike forhold kan man utl\u00f8se skred fra et omr\u00e5de som er under 30 grader bratt. Da er det viktig \u00e5 forsikre at man ikke befinner seg innenfor mulige utl\u00f8psoner for skredet, slik at man kan bli tatt.\n\n**Oppsummert** Gode vurderinger, med p\u00e5f\u00f8lgende fornuftige avgj\u00f8relser og handlinger tilpasset de r\u00e5dende sn\u00f8- og skredforhold er viktig. Denne dagen gjorde gruppen et valg som fikk katastrofale f\u00f8lger.\n\nDet anbefales \u00e5 lese teksten i skredvarselet og bruke den som utgangspunkt for \u00e5 legge opp ei turrute som er tilpasset de r\u00e5dende forhold og gruppas sammensetning hva gjelder kunnskap og kompetanse. Tenk konsekvens og la gjerne plan B bli et aktuelt valg.\n\nBruk varsom.no\\!\\! Hold deg oppdatert p\u00e5 gjeldende v\u00e6rvarsel for fjellet og skredvarsler p\u00e5\u00a0http://www.varsom.no/snoskredvarsling/\n\n\u00a0\n**Om ansvar**\n\nBruk varslene, datagrunnlaget og kartene p\u00e5 eget ansvar. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil og mangler. Et varsel er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Gj\u00f8r alltid dine egne vurderinger lokalt.\n\nVarslene er basert p\u00e5 tilgjengelige observasjoner og meteorologiske prognoser og gjelder p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Forholdene kan v\u00e6re komplekse og avvike fra det som er varslet. Du tilpasser egen risiko i utsatte omr\u00e5der ved \u00e5 velge n\u00e5r, hvor og hvordan du ferdes.\n\n \nEn tjeneste levert av NVE, i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d7a8f95-cfcd-47be-9607-3178bf339ec8"} {"url": "https://www.dinside.no/bolig/koden-gir-deg-viktig-informasjon-om-frukten/67043010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:27:12Z", "text": "\n\n# Klistremerker p\u00e5 frukt\n\n## Koden gir deg viktig informasjon om frukten\n\nOg visste du at du kan spise klistremerket?\n\n23\\. februar 2017 kl. 17.00\n\n Linn Merete Rogn\u00f8 \n\nN\u00e5r vi kj\u00f8per frukt i butikken, velger de fleste av oss \u00e5 plukke med den frukten som ser mest innbydende og fersk ut. Men, det er ikke sikkert at du da velger frukten av best kvalitet.\n\n**Det som heller kan v\u00e6re lurt \u00e5 se p\u00e5, er koden p\u00e5 klistremerket festet p\u00e5 frukten, for den forteller deg flere ting.**\n\n## EAN-kode\n\nEn ganske stor andel av frukten som selges i dagligvarebutikker i Norge i dag er emballert fra pakkeri. Dette gj\u00f8res prim\u00e6rt for \u00e5 beskytte produktet og bevare kvalitet helt frem til det skal spises.\n\nDet opplyser Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef for Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt.\n\n\n\n\u2013 Emballasjen gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 opplyse om produsent eller produksjonsland og annen lovp\u00e5lagt informasjon. Noen produkter er merket med sort, noen med opprinnelsesland eller omr\u00e5de og andre igjen med merkenavn, sier Byermoen.\n\n**De fleste av disse produktene er merket med en strekkode som kan leses av i kassen og identifisere en vare. Dette kalles EAN-kode.**\n\n## PLU-kode\n\n\n\nMen, en del frukt og gr\u00f8nnsaker selges i l\u00f8svekt, alts\u00e5 uten emballasje med EAN-kode. Det kan for eksempel v\u00e6re ulike sorter epler. Disse merkes da med en s\u00e5kalt PLU-kode (Product Look-Up).\n\n**\u2013 PLU-koder er priskoder, og er en internasjonal standard som er utviklet av International Federation for Produce Standards (IFPS) og som brukes p\u00e5 ferske produkter verden over. Koden identifiserer hvordan produktet er dyrket , enten konvensjonelt eller \u00f8kologisk, hvilken sort, kvalitet og til hvilken pris, forklarer Hanne Linnert, informasjonssjef hos Bama.**\n\nDet er kjedene som bestemmer hvilke produkter som skal merkes med PLU- og strekkoder, if\u00f8lge Linnert.\n\n\n\n\u2013 I norske butikker selges produkter b\u00e5de i l\u00f8svekt og pakket, for eksempel epler. I l\u00f8pet av et kalender\u00e5r tilbys 18 - 20 forskjellige sorter fra 10 \u2013 12 forskjellige land i verden, inkludert Norge, i forskjellige kvaliteter og til varierte priser. PLU-koden sikrer at forbrukerne betaler riktig pris for eplet de kj\u00f8per, sier Linnert videre.\n\n## Dette betyr tallene\n\nP\u00e5 klistremerkene er det som oftest ogs\u00e5 trykket p\u00e5 en tallkode, noen ganger fire tall, andre ganger fem tall.\n\n**\u2013 Fire siffer betyr at produktet er konvensjonelt dyrket, mens fem siffer betyr at produktet er \u00f8kologisk dyrket, opplyser Linnert.**\n\nKj\u00f8per du frukt i utlandet, kan du ogs\u00e5 se at noen av tallkodene starter med ulike siffer, med enten tallet 8 eller tallet 9.\n\nDette er derimot siffer som ikke brukes i Norge.\n\n**\u2013 De identifiserer at produktet er genmodifisert, og genmodifiserte produkter er ikke tillatt solgt i Norge, forteller informasjonssjefen.**\n\n## Spiselige klistremerker\n\nDet er sannsynligvis en selvf\u00f8lge for deg \u00e5 ta av klistremerket f\u00f8r du setter tennene i frukten. Men her f\u00e5r du en fun fact: klistremerket er faktisk spiselig.\n\n\u2013 Ja, det stemmer at disse klistremerkene er spiselige. B\u00e5de etiketten og limet er helt ufarlig. Det er slik fordi denne merkingen, som er utbredt i verdenssammenheng, ikke skal representere noen matvaresikkerhetsrisiko for noen. Det kan dokumenteres av leverand\u00f8r av merkene, forteller Byermoen.\n\nN\u00e5r det er sagt, anbefaler hun \u00e5 alltid vaske all frukt og gr\u00f8nnsaker f\u00f8r de spises siden frisk frukt og gr\u00f8nnsaker kan inneholde bakterier.\n\n\n\n\n\n## Umerket frukt\n\nIf\u00f8lge Byermoen er cirka 90 prosent av frukten i butikken merket. De produktene som ikke er merket, kan g\u00e5 under radaren fordi de kommer fra lokale produsenter, if\u00f8lge kommunikasjonssjefen.\n\nLinnert forklarer at dette som regel er frukt som selges i l\u00f8svekt.\n\n\u2013 Da har ikke leverand\u00f8ren har brukt slike koder, men priskoden identifiseres i kassen, understreker hun.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cec75937-a722-4cac-98d5-0851d0f080ad"} {"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2014/05/brevet-til-faren-brief-den-vater-en-bok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:58Z", "text": " \n\n## 2\\. mai 2014\n\n### Brevet til faren (Brief an den Vater) - en bok som inneholder et brev Franz Kafka skrev til sin tyranniske far, men aldri ble sendt\n\n\n\n \n*\u00abKj\u00e6reste far\\!*\n\n*Du spurte meg forleden dag hvorfor jeg p\u00e5st\u00e5r at jeg er redd for deg. Jeg visste som vanlig ikke hva jeg skulle svare deg, dels nettopp fordi jeg er redd for deg, og dels fordi denne frykten skyldes s\u00e5 mange forskjellige ting at jeg ikke engang tiln\u00e6rmelsesvis ville kunne gi noe samlet bilde av dem under en samtale. Og n\u00e5r jeg n\u00e5 vil fors\u00f8ke \u00e5 gi deg et skriftlig svar, kommer det til \u00e5 bli h\u00f8yst ufullstendig, fordi frykten og de f\u00f8lger den har hatt, virker hemmende p\u00e5 meg selv n\u00e5r jeg skriver til deg og ogs\u00e5 fordi det er et s\u00e5 omfattende emne at hverken min hukommelse eller min forstand strekker til.\u00bb*\n\n \nDette er f\u00f8rste avsnitt i et brev Franz Kafka (1883-1924)\u00a0skrev til sin far i 1919. Et brev som aldri ble sendt. Moren og vennen Max Brod la etter Franz Kafkas d\u00f8d brevet til side etter \u00e5 ha lest det, og brevet ble for f\u00f8rste gang utgitt i 1953 med tittelen *Brief an den Vater*. P\u00e5 norsk ble det utgitt i bokform i 1957 med tittelen *Brevet til faren.* \u00a0Boken jeg har lest er p\u00e5 76 sider og er l\u00e5nt av biblioteket. Jeg \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8pe den, men overalt st\u00e5r det at den er utsolgt. Men jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe den om jeg finner den. Det er en bok jeg kjenner et behov for \u00e5 streke under og notere i. \n\n \nDet at jeg bestemte meg for \u00e5 lese *Brevet til faren*, er fordi boken er en del av handlingen i en krimbok jeg har lest og skrev om i innlegget: \n\n***Krim: Naboens s\u00f8nn (Tik Ned'edar/Missing file) av den israelske forfatteren Dror Mishani - kanskje denne er en roman for deg ogs\u00e5*****\n\n \nGjennom \u00e5 lese dette brevet f\u00e5r man et innblikk i hvordan det var \u00e5 vokse opp med en far som var en tyrann. Og hvordan dette p\u00e5virket Franz Kafka. To personer som var veldig forskjellige: \n\n* \n*\u00abMen akkurat som far var du for sterk for meg, s\u00e6rlig fordi mine br\u00f8dre d\u00f8de som sm\u00e5 og s\u00f8strene ble f\u00f8dt s\u00e5 meget senere at jeg m\u00e5tte ta den f\u00f8rste st\u00f8yten ganske alene. Det var jeg alt for svak til.*\n\n* \n*\n\n... *Jeg var et forsagt og engstelig barn; men likevel var jeg sikkert trassig, som barn flest; mor forkjelte meg vel ogs\u00e5, men jeg kan ikke tro at jeg var spesielt vanskelig \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re; jeg kan ikke tro annet enn at et vennlig ord, en rolig h\u00e5nd p\u00e5 min, et kj\u00e6rlig blikk ville f\u00e5tt meg til \u00e5 gj\u00f8re hva som helst. N\u00e5 er jo du i grunnen et godmodig og \u00f8mhjertet menneske (det f\u00f8lgende kommer ikke til \u00e5 motsi dette, jeg snakker bare om hvilket inntrykk du gjorde p\u00e5 barnet), men ikke alle barn har utholdenhet og p\u00e5gangsmot til \u00e5 lete frem til \u00f8mheten under overflaten. Du kan bare behandle et barn ut fra dine egne forutsetninger, med voldsomme midler, med br\u00e5k og hissighet, og i dette tilfellet passet det etter din mening s\u00e6rlig godt, fordi du ville oppdra meg til en sterk og modig gutt.\u00bb*\n\n \nMetodene faren brukte for \u00e5 vise sin overlegenhet og styrke var verbale og bestod av skjellsord, trusler, ironi og h\u00e5nlig latter: \n\n*\u00abDet er ogs\u00e5 sant at du vel neppe noen gang virkelig har prylt meg. Men n\u00e5r du skrek opp, ble r\u00f8d i ansiktet, rev av deg bukseselene og lot dem ligge klar over stolarmen, var det nesten verre. Det er som om noen skal henges. Blir han virkelig hengt, s\u00e5 er han jo d\u00f8d og alt er overst\u00e5tt. Men hvis han m\u00e5 overv\u00e6re alle forberedelsene til henrettelsen og f\u00f8rst f\u00e5r vite at han er blitt ben\u00e5det n\u00e5r strikken dingler foran ansiktet p\u00e5 han, kan han f\u00e5 m\u00e9n av det for livet. Alle de gangene du tydeligvis visste at jeg etter din mening hadde fortjent pryl men slapp fordi du lot n\u00e5de g\u00e5 for rett, gjorde meg dessuten enda mer skyldbetynget. Hvordan jeg enn snudde og vrengte meg, kom jeg i skyld til deg.\u00bb*\n\n \nFranz Kafka skriver om den eneste begivenheten han husker fra de f\u00f8rste \u00e5rene da han etter \u00e5 ha sutret etter vann f\u00f8rst ble truet kraftig om \u00e5 hold opp med sutringen, b\u00e6res ut p\u00e5 \u00abpawlatschen\u00bb der han m\u00e5 st\u00e5 alene i bare skjorten bak den stengte d\u00f8ren: \n\n*\u00abSlik som jeg var skapt, kunne jeg aldri riktig forst\u00e5 sammenhengen mellom det t\u00f8vete maset om \u00e5 f\u00e5 vann, som i mine \u00f8yne var en helt naturlig ting, og det ufattelige forferdelige ved \u00e5 bli b\u00e5ret ut av huset. I \u00e5revis var jeg plaget av den skremmende tanken at den sv\u00e6re mannen, han som var min far og siste instans, kunne komme og b\u00e6re meg ut av sengen ut p\u00e5 pawlatschen midt p\u00e5 natten uten grunn, og at jeg alts\u00e5 var s\u00e5 helt uten betydning for han.\u00bb*\n\n \nDet var ikke bare den kroppslige styrken som faren var overlegen s\u00f8nnen:\n\n*\u00abP\u00e5 samme m\u00e5te var det med din \u00e5ndelige overlegenhet. Du hadde jo arbeidet deg frem og n\u00e5dd s\u00e5 h\u00f8yt helt p\u00e5 egen h\u00e5nd, derfor hadde du ogs\u00e5 uinnskrenket tillit til dine egne meninger. Det virket forresten ikke s\u00e5 blendende p\u00e5 meg da jeg var liten som senere i oppveksten. Du regjerte verden fra lenestolen sin. Din oppfatning var den eneste riktige, enhver annen var forrykt, overspent, fjollet, unormal. Dessuten var din selvtillit s\u00e5 stor at du ikke engang beh\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re konsekvent, du hadde allikevel alltid rett.\u00bb*\n\n \nOg morens rolle beskriver han slik \u2013 det skulle v\u00e6rt interessant \u00e5 vite hvordan hun opplevde \u00e5 lese brevet: \n\n \n\u00ab*Det er sant at mor var grensel\u00f8st snill mot meg, men for meg sto alt dette i forbindelse med deg, alts\u00e5 ikke i noen heldig forbindelse. Ubevisst spilte mor samme rolle som driveren gj\u00f8r under en jakt. Selv om nemlig din oppdragelse, i et eller annet usannsynlig tilfelle, skulle ha kunnet stille meg p\u00e5 egne ben ved \u00e5 skape tross, motvilje eller kanskje til og med hat hos meg, s\u00e5 ble den n\u00f8ytralisert av mors vennlighet, fornuftige ord (i min kaotiske barndom sto hun for meg som selve sinnbildet p\u00e5 fornuften) og hennes forb\u00f8nner, og dermed var jeg igjen drevet inn i din sirkel, som jeg ellers kunne ha kunnet bryte ut av, til fordel for oss begge...\u00bb*\n\n \n\nDeler av denne boken er sterke saker \u00e5 lese. Jeg vet ikke om den som var tenkt som mottaker ville hatt evne til \u00e5 ta det innover seg. I brevet setter Franz Kafka ord p\u00e5 det som mange barn opplever der en forelder har en tyrannisk adferd. Om det han opplevde i sitt forhold til faren alene er forklaringen p\u00e5 alt det han opplevde senere i livet, spesielt hva ang\u00e5r forholdet til kvinner, er ikke jeg den rette til \u00e5 tolke. Franz Kafka skriver selv at han ikke er blitt den han er utelukkende pga farens p\u00e5virkning.\u00a0\n\n \nJeg ser at det er ulike meninger om romanen *Prosessen*. Jeg har veldig lyst til \u00e5 lese den. Men jeg er usikker. Selv om *Brevet til min far* var en liten bok, er den krevende. S\u00e6rlig slutten. Derfor er mitt m\u00e5l \u00e5 kj\u00f8pe og lese den flere ganger.\u00a0\n\n22:31 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Aina2. mai 2014 kl. 22:50\n \n Denne ser spennande ut - takk for omtale og tips. Du b\u00f8r kikke innom nettsida www.antikvariat.net ( samling av nordens antikvariat). Der finn eg stort sett det meste av \"eldre b\u00f8ker\" eg jaktar p\u00e5. Lukke til :-) (Elles er Prosessen ei god bok iflg. min gode halvdel.)\n \n 1. \n \n Tone H3. mai 2014 kl. 07:15\n \n Selvt akk for tips. Var innom der, men fant den ikke . Det var en svensk utgave med brev til foreldrene. Jeg finner ogs\u00e5 en del gamle b\u00f8ker p\u00e5 Finn.no. Ja, jeg kommer nok til lese Prosessen. Har allerede bestilt den.\n \n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n**Legg gjerne igjen en kommentar under innlegget eller du kan kontakte meg pr. e-post: email@example.com**\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41707966-a572-46d4-855b-7cb94f695684"} {"url": "http://tankespinn86.blogspot.com/2010/10/sjekk-ut-ditt-nromrade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:50Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 9. oktober 2010\n\n### Sjekk ut ditt n\u00e6romr\u00e5de\\!\n\nMan m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 farte rundt i sitt eget n\u00e6rmorde. Jeg har foreksempel aldri v\u00e6rt \u00e5 sett ved salstraumbrua. Vi kj\u00f8rer ofte over brua eller er p\u00e5 tur i n\u00e6rheten, men jeg har aldri virkelig v\u00e6rt \u00e5 sett p\u00e5 str\u00f8mmen. Det var helt fantastisk\\!\\! En flott natur\u00a0opplevelse :)\n\n \n\n\n \n\n\u00c6 syns du kan begynne \u00e5 sende inn v\u00e6rbilder til nrk nordland :)))\n\n \n\nTusen takk :) Det hadde v\u00e6rt artig \u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 sende inn en gang..\n\n 14. oktober 2010 kl. 13:30 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e24c9cdc-2f50-4e17-8561-d112501779d8"} {"url": "http://solbergetsmangeprosjekt.blogspot.com/2012/03/gjenbruk-glede-og-nytte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:07Z", "text": "Fra skj\u00f8nne Frk. Klara :o) Ta gjerne turen innom\n\n \n\n## mandag 26. mars 2012\n\n### Gjenbruk til glede og nytte\n\n\n\n \nSelv om jeg gleder meg stort n\u00e5r jeg f\u00e5r traske rundt p\u00e5 herlige interi\u00f8rbutikker og unne meg en skatt og to til hjemmet, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at det er f\u00e5 ting som gleder meg mer enn\u00a0at jeg klarer \u00e5 skape noe nytt av noe gammelt. Har liksom litt bedre samvittighet n\u00e5r hjemmet blir fornyet samtidig som jeg har spart litt penger;o)) \n \nEn gammel lampeskjerm med rosa rysjekant er blitt ribbet og kledd i r\u00f8ffere drakt i form av h\u00f8nsenetting. For \u00e5 slippe \u00e5 se rett inn i gl\u00f8dep\u00e6ren, har jeg festet p\u00e5 et par bilder i kjent Solberget- stil;o) \n \n \n\n\n \nFor noen \u00e5r siden sydde jeg flere p\u00e5skeegg av et gammelt laken med detaljer b\u00e5de fra egenbrodert monogram, rester fra hekleblonder\u00a0og transfer fra tekst p\u00e5 nettet. Er fortsatt glad i disse p\u00e5skeeggene og henter dem frem hvert \u00e5r. Tradisjon m\u00e5 man ha, ogs\u00e5 i p\u00e5sken;o) \n \n \n\n\n \nDet er detaljene som teller, ikke sant? Har spraymalt to lampef\u00f8tter jeg alltid har likt formen p\u00e5. Skal vise dere den andre en annen gang.\n\n \n\n\n \n \nHvitt passer fint mot mitt gamle brune skap. Litt tidlig for p\u00e5skepynt, men ikke tidlig nok om en kan inspirere andre til lignende ideer ;o) \n \n \n\n\n \nF\u00f8r og etter; lampen jeg kj\u00f8pte p\u00e5 90-tallet var for s\u00e5 vidt fin i messing ogs\u00e5, men etter 15 \u00e5r blir en litt lei de samme tingene.... I alle fall blir jeg det\\! ;o)\u00a0 \n \n\n\n\n \nTusen takk for koselige kommentarer\\! Alltid like inspirerende og herlig\u00a0\u00e5 h\u00f8re fra dere\\! \n \n*Og i disse omstillingsdager; husk at i natt skal badevekten stilles 15 kilo tilbake - sommervekt kalles det;o))))* \n \nV\u00e5rklem fra Solveig\n\n \n \nThough I love to go shopping in lovely interior stores, I always feel better when I manage to redecorate something I already own. The tought of saving some money now and then is a very pleasant feeling;o) \nThe lamp from the nineties has become a Frech interior princess with a little white paint and some net with a vintage photo on. It goes perfectly with my old brown cupboard;o) \n \n \nSome years ago I made Easter eggs from an old sheet, my monogram, transfers from net and crochet details. I still love to decorate with them each Easter. I hope\u00a0this can inspire you;o) \n \n\nHugs\u00a0Solveig\n\n Lagt inn av Solveig kl. 02:46 \n#### 15 kommentarer:\n\n1. \n \n Hulda26. mars 2012 kl. 02:57\n \n Den ble jo super den lampa\\! Super er den sammen med egget du har sydd. Virkelig fint det ogs\u00e5. Herlig stil du har\\!\n \n2. \n \n Tovepia26. mars 2012 kl. 05:22\n \n Er det sommervekt fra og med imorgen?..huff, ikke enkelt n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 kortison for \u00f8yeblikket og er konstant sulten:O) \n Nydelig lampe, og eggene dine er delikate og lekre, og kan godt ligge ute hele \u00e5ret, sp\u00f8r du meg;) \n Ha en fin ukestart, klem fra m\u00e6;)\n \n3. \n \n F\u00e5gel Bl\u00e526. mars 2012 kl. 05:48\n \n Vilken fin lampsk\u00e4rm vad kreativ du \u00e4r och p\u00e5hittig\\! \n Ha en fin Ny vecka \n Klem Kathrine\n \n4. \n \n Pigekammeret26. mars 2012 kl. 06:30\n \n Hejsa \n Kom tilf\u00e6ldigt ind p\u00e5 din smukke blog og har lagt mig som fast f\u00f8lger ... \n Hvor er lampen bare blevet fin ... Rigtig god id\u00e9 ... \n Ha\u00b4 en rigtig dejlig dag ... \n Kram Dorthe\n \n5. \n \n ralfefarfars paradis26. mars 2012 kl. 07:02\n \n Du lager s\u00e5 utrolig mye fint;) Blir stadig vekk imponert her inne hos deg. Det med sommervekt hadde jeg ikke f\u00e5tt med meg- men f\u00e5r vel jobbe med saken;) \u00d8nsker deg ei fin ny uke og takk for fine ord inne hos meg.\n \n6. \n \n Lappeline \u266526. mars 2012 kl. 07:53\n \n Utrolig flott ble den og jammen er det kjekt med gjenbruk \n hos me g\u00e5r det p\u00e5 skjorter til gjenbruk \n \n Fin kveld til deg \n \n Klem\n \n7. \n \n liven26. mars 2012 kl. 12:45\n \n \u00c5h s\u00e5 koselige saker du har laget...dette er jammen flott gjenbruk Solveig :) \n Sommervekt ja....kommer ofte br\u00e5tt p\u00e5 den bikinitiden :) \n \n ha en fin ny uke \\!\\!\n \n8. \n \n tinemor26. mars 2012 kl. 15:14\n \n S\u00e5 kul lampe\\! \n Klem\n \n9. \n \n Lev Livet Lett Lokki27. mars 2012 kl. 02:45\n \n Lekkert\\! \n Og det er sabla fint \u00e5 tenke gjenbruk isteden for alltid \u00e5 kj\u00f8pe nytt\\! Jeg er s\u00e5 enig med deg\\! \n Ogs\u00e5 elsker jeg de broderte monogrammene dine\\! - det er S\u00c5 lekkert\\! \n Som alltid - inspirert til dyst jeg n\u00e5 skal vite - vidunderlig vakker header ogs\u00e5 Solveig - s\u00e5 v\u00e5rlig\\! \\*sukk\\* Det er en nydelig tid n\u00e5\\! \n \u00d8nsker deg herlige v\u00e5rdager\\! \n Varm klem fra Lokki\n \n10. \n \n Viola28. mars 2012 kl. 10:17\n \n Som vanligt visar du kreativa id\u00e9er, lampan blev verkligen fin :) visst \u00e4r det h\u00e4rligt att ta tillvara gamla vackra saker ist\u00e4llet f\u00f6r att k\u00f6pa nytt, hoppas du har haft en fin dag, h\u00e4r har det vackra v\u00e4dret tagit slut och nu regnar det och ska bli kallt till helgen :( och jag som ska ha v\u00e5rmarknad...ha det gott, kram\n \n11. \n \n ETT R\u00d6TT MONOGRAM28. mars 2012 kl. 23:43\n \n Fniss...den med sommarvikten var bra\\! Och s\u00e5 fin \n din lampsk\u00e4rm blev, id\u00e9n med h\u00f6nsn\u00e4t var toppen. \n Och monogram p\u00e5 \u00e4gget, det var ocks\u00e5 en ny id\u00e9, du \n har bra tips p\u00e5 pyssel. \n Solig kram \n AnnaMaria\n \n12. \n \n elinAnita (eddas)29. mars 2012 kl. 00:22\n \n Ingenting er mere forn\u00f8yelig enn det en kan lage selv av ting en allerede har:)Flott lampe og nydelige p\u00e5skegg... \n klemklem til deg\n \n13. \n \n merethe29. mars 2012 kl. 07:55\n \n Hei p\u00e5 deg i v\u00e5ren. Og tusen takk for hilsen :) ja det er som du sier...det varmer\\!\\! S\u00e5 stilig lampeskjerm du har fikset. Artig m\u00e5te \u00e5 bruke netting p\u00e5. Her er det fortsatt hagedager som gjelder og jeg ni koser meg. Ja det er godt med mildere v\u00e6r :) \u00d8nsker deg en fin helg og god p\u00e5ske... glemmer litt bort blogg og slikt om dagen. :) klem Merethe\n \n14. \n \n Janne i Fagerlia29. mars 2012 kl. 12:49\n \n Likte utrolig godt fornyelsen av lampen. Tenk at en gammel lampe kan fremst\u00e5 p\u00e5 nytt p\u00e5 denne m\u00e5ten :) Du er kjempeflink til \u00e5 se nye muligheter i det meste.\n \n15. \n \n Hespe30. mars 2012 kl. 00:41\n \n \u00c5hhhh, s\u00e5 herlig lampeskjerm\\!\\!\\! Jeg er jo en skikkelig h\u00f8nsenetting-dame, s\u00e5 dette var midt i blinken hos meg\\! M\u00e5 kanskje l\u00e5ne id\u00e9en din ;) \n \n S\u00e5 er det like f\u00f8r jeg vender nesen hjem mot Vestlandet og Nordfjord da - gleder meg kjempemasse\\! Blir noen dager hjemme i bygda hos mamma og pappa, og noen dager p\u00e5 hytta. S\u00e5, da er det bare \u00e5 krysse fingrene og h\u00e5pe p\u00e5 godv\u00e6r da - ikke noe annet \u00e5 gj\u00f8re... ;) \n \n Ha en riktig god p\u00e5ske - kose deg masse\\! \n \n Klem fra Hildegunn\n \n## VELKOMMEN TIL SOLBERGETS MANGE PROSJEKT\\!\n\n*S\u00e5 hyggelig at du stikker innom\\!* *Velkommen til min blogg som handler hus, hage og interi\u00f8r, men ogs\u00e5 mine hobbyer som favner om det det meste av skaperglede:o)* *Jeg heter Solveig, er mor til to herlige barn og gift med en snill og god mann som gjerne hjelper meg med de av mine prosjekt som krever en sterk og st\u00f8dig snakkerh\u00e5nd :-)*\n\n*For i tillegg har vi et gammelt hus - et restaureringsprosjekt vi er komt et stykke p\u00e5 vei med. Her pr\u00f8ver vi \u00e5 beholde husets \"sjel\" og da er jo min lidenskap; Schabby Chic /Landstil helt ideell :-)*\n\n*Kjenner du deg igjen? :-)*\n\n*Veldig koselig om du legger igjen en hilsen.....*\n\n \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d895b900-54f1-4ae9-8ac8-91f4844ff4cb"} {"url": "http://www.filmsnakk.no/trailer-til-arets-gullpalme-vinner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:27Z", "text": "\n\nFoto: Arthaus\n# Trailer til \u00e5rets Gullpalme-vinner\n\nNyhet skrevet den 22/09/2013 kl. 22:07 av Veslem\u00f8y Helseth\n\n**Her er traileren til den franske dramafilmen \"Bl\u00e5 er den varmeste fargen\".**\n\n\"Bl\u00e5 er den varmeste fargen\" forteller historien om Ad\u00e8le (Exarchopoulos) som m\u00f8ter den bl\u00e5h\u00e5rete jenta Emma (Seydoux). Filmen, som har sin norske premiere den 15. november, skildrer den store kj\u00e6rligheten hvor vi f\u00f8lger jentene gjennom deres turbulente forhold.\n\nFilmen vant prisen Gullpalmen under \u00e5rets filmfestival i Cannes (hvor filmer som **\"Only God Forgives\"**, **\"Mitt liv med Liberace\"** og **\"Inside Llewyn Davis\"** var nominert). Den har allerede h\u00f8stet inn mange gode filmanmeldelser, men forfatterinnen bak den grafiske novellen skal ikke v\u00e6re s\u00e5 altfor entusiastisk innstilt til adapsjonen. Julie Maroh skal if\u00f8lge The Guardian v\u00e6re misforn\u00f8yd med regiss\u00f8rens valg og viser til den omtalte sexscenen mellom Exarchopoulos og Seydoux.\n\nFilmfestivalens jury derimot var s\u00e5 imponert over kvinnenes prestasjoner i filmen at de delte prisen mellom dem og regiss\u00f8ren, Abdellatif Kechiche, noe som skal v\u00e6re f\u00f8rste gang i filmfestivalens historie.\n\n**Hva mener du?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4def6c0-fcae-42bc-aa3a-edaf989cfac0"} {"url": "https://www.ngi.no/Tjenester/Fagekspertise-A-AA/Geofysikk-fjernmaaling-og-GIS", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:55Z", "text": "# Geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS\n\nN\u00e5r grunnforhold eller jordens overflate skal kartlegges, er avbildningsteknologier innen geofysikk og fjernm\u00e5ling uvurderlige hjelpemidler. Spesielt dersom direkte m\u00e5linger er vanskelige eller umulige \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n### **Geofysiske unders\u00f8kelser**\n\nGeofysiske unders\u00f8kelsesteknikker gir informasjon om undergrunnen uten graving eller boring. Dette kan gi viktige geotekniske egenskaper, som dybde til grunnfjell, bergkvalitet, samt kartlegge reservoarer med vann eller olje, metallobjekter eller forurensningskilder.\n\nDersom dagens geofysiske unders\u00f8kelser integreres med tradisjonelle geotekniske unders\u00f8kelser og data fra disse, kan man produsere sv\u00e6rt detaljerte, kontinuerlige og omfattende modeller for anvendelser innenfor tallrike omr\u00e5der.\n\n### **Fjernm\u00e5ling**\n\nFjernm\u00e5ling fra bakkebaserte, luftb\u00e5rne eller satellitt-baserte plattformer gj\u00f8r det mulig \u00e5 foreta h\u00f8yoppl\u00f8selige og presise avbildninger av jordens overflate. Disse kan benyttes til \u00e5 overv\u00e5ke setninger og deformasjoner, kartlegge skred samt gj\u00f8re vurderinger knyttet til ingeni\u00f8rgeologi.\n\nState-of-the art fjernm\u00e5lingsteknikker hos NGI omfatter m\u00e5linger med hjelp av radar, optisk bildeanalyse og m\u00e5linger med Lidar og GigaPan. Som for geofysiske teknologier gjelder det at en ofte oppn\u00e5r de beste resultater i integrasjon med mer tradisjonelle geotekniske metoder.\n\n***Eksempel p\u00e5 gigapan som viser detaljert bilde og informasjon om sprekkem\u00f8nster i fjellside.***\n\n### **Geografiske informasjonssystemer (GIS)**\n\nGIS er datamaskinbaserte systemer som brukes til \u00e5 registrere, modellere, analysere og presentere geografisk refererte data. Disse dataene er digitale representasjoner av fenomener i den virkelige verden.\n\nEn GIS-database inneholder to typer data:\n\n1. Stedfestede data som vei, h\u00f8ydepunkt, borehull og lignende\n2. Tilh\u00f8rende egenskapsdata.\n\nGIS er ogs\u00e5 det beste verkt\u00f8yet for \u00e5 integrere resultater fra geofysiske unders\u00f8kelser, fjernm\u00e5ling og annen stedfestet informasjon.\n\n### Reduserer prosjektkostnader og tidsrammer\n\nBruk av geofysiske unders\u00f8kelsesteknikker, fjernm\u00e5ling og GIS hjelper \u00e5 redusere totale prosjektkostnader og tidsrammer betraktelig. Anvendelser av slike l\u00f8sninger kan videre redusere risiko knyttet til beslutninger om f.eks. boringer offshore, risiko for \u00e5 p\u00e5treffe store arkeologiske gjenstander midt i et byggeprosjekt, eller for \u00e5 tidlig oppdage regionale setninger.\n\nTjenester knyttet til geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS\n\nNGIs spisskompetanse innen geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS omfatter forskjellige metoder og utstyr for \u00e5\n\n - kartlegge geotekniske designparametere p\u00e5 land\n - unders\u00f8ke og overv\u00e5ke omr\u00e5der utsatt for skredfare\n - unders\u00f8ke reservoarer med olje og gass (link til bergfysikk)\n - modellere skredbaner\n - kartlegge risiko i samferdsel og dataforvalting.\n\nBred vitenskapelig kompetanse, ikke bare p\u00e5 geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS, men ogs\u00e5 p\u00e5 instrumentering og utvikling av nytt utstyr, geologi, geomekanikk, skredfarekartlegging, laboratorietesting og numerisk modellering er med p\u00e5 \u00e5 skape et unikt faglig milj\u00f8 der ideer realiseres fra dag til dag.\n\n### Forskning og utvikling\n\nNGI har spilt en viktig rolle i utviklingen av seismiske, elektriske og elektromagnetiske metoder i l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene. Siden 2008 har NGI prioritert forskning og utvikling av fjernm\u00e5lingsteknikker for \u00e5 kunne bli en avansert bruker av nye, n\u00f8yaktige sensorer og metoder innenfor dette feltet. Et internt, strategisk forskningsprosjekt, Remote Mapping and Warmning FoU-program\u00a0(se link nedenfor)\u00a0fokuserte p\u00e5 forbedring og integrering av forskjellige teknikker innenfor geofysikk og fjernm\u00e5ling som er sentrale for NGIs viktigste geotekniske tjenester.\n\nNye konsepter har blitt utviklet ved \u00e5 modellere, analysere, teste ny sensorteknologi, geofysisk laboratoriearbeid, design, sammenstilling av prototyper og testing i felt. Det fokuseres utvikling og videreutvikling av maskinvare og programvare samt \u00e5 integrere teknikker fra geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS i geotekniske prosjekter.\n\nProsjektene inkluderer geoteknisk bruk av helikopter resistivitetsskanning, avansert prosessering av LiDAR og InSAR rettet mot geologi, kartlegging av skred fra satellitter, risikoanalyse i tilknytning til jord, stein og sn\u00f8skred, kartlegging av bergkvalitet ved hjelp av resistivitet, integrert tolkning av resistivitetsprofiler for kvikkleire og andre geotekniske form\u00e5l, 3D-resistivitetskartlegging, samt cluster-basert EM-inversjon.\n\n### Avbilding av grunnen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ca4844a-d229-4f1d-a435-16f075e39488"} {"url": "http://www.kongenavnewyork.no/billig-og-kult", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:05Z", "text": "## Billig og kult\n\n\u00a0\n\nS\u00e5 herlig\\! I NYC kan du fint bo billig, men samtidig ikke fire p\u00e5 den hippe faktoren vi vet du er opptatt av. Vi har saumfart samtlige billige og trendy alternativer og det er flere vi virkelig liker. Alt fra en egen swimming pool i lobbyen til Ipod l\u00f8sninger p\u00e5 rommene gj\u00f8r oss glade og forn\u00f8yde. Vi velger det beste hotellet nettopp for deg og din lommebok.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36d7dad1-8353-4a63-9922-8f7aa837f448"} {"url": "http://simplynatural.fi/nb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:20Z", "text": "## SIMPLY NATURAL H\u00c5RFORLENGINGER\n\nSimply Natural\u00ae h\u00e5rforlenginger har f\u00e5tt sin sterke markedsposisjon i Finland og de \u00f8vrige nordiske land pga. Dets unike design for skandinavisk h\u00e5r.\n\nMange velkjente artister og de mest krevende kundene foretrekker Simply Natural\u00ae h\u00e5rforlenginger p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye og jevne kvaliteten. Vi er sikre p\u00e5 at vi kan tilby en naturlig og langvarig forlenging til deres kunder ogs\u00e5.\n\nSimply Natural\u00ae er mye mer enn bare en h\u00e5rforlenging. Du kan skape volum, highlights, lowlights, effekter, myke toner eller ekstreme kontraster for din kunde. Med v\u00e5r avanserte teknikk kan dere skape alt fra en naturlig look til en ekstrem stil \u2013 eneste begrensningen er fantasien\\!\n\n## Materiale\n\nSimply Natural \u00ae bruker bare den beste h\u00e5rkvaliteten Super Remy.\n\n#### TEIPH\u00c5R ULTRATYNNE\n\n#### KERATIN FESTE\n\nEtt Simply Natural \u00ae feste inneholder mer h\u00e5r enn de fleste av v\u00e5ra konkurrenter. Det er derfor vi anbefaler att du deler den i to deler. H\u00e5ret monteres alltid rett i festet slik at ingen h\u00e5r g\u00e5r til spille ved delingen. 1 pk inneholder 25 fester, skal/b\u00f8r deles = 50 fester. Du kan velge mellom rett, b\u00f8lget og noen farger med kr\u00f8llet\\! Les mer..\n\n\n\n > I l\u00f8pet av mange \u00e5r har alt blitt testet og pr\u00f8vd, f\u00f8r jeg endelig fant Simply Natural Mago. Mago er best\\!\n \n Modell: Niina Backman, H\u00e5r: Miia-Maria Lev\u00e4lampi Stage 11, Foto: Mika Lev\u00e4lampi\n\n\n\nH\u00e5r: Miia-Maria Lev\u00e4lampi, Stage 11\n\n## Sertifisert Kvalitet\n\nDin kunde skal kjenne at h\u00e5rforlenging de har f\u00e5tt gjort klarer en n\u00f8ye gransking.\n\n#### B\u00c6REKRAFTIG UTVIKLING\n\nKrav til b\u00e6rekraftig utvikling er \u00e5 bevare naturens naturlige mangfold og funksjon av de eksisterende \u00f8kosystemer, for siden \u00e5 tilpasse de \u00f8konomiske og materiella behovene for mennesker i milj\u00f8et. Den Europeiske Unionen (EU) har bevilget Simply Natural \u00ae h\u00e5rforlenginger GSP (allmenne preferansesystem) sertifisering.\n\nDette sertifikatet f\u00e5s bare av de firmaer som kan vise til at deres produkter forbedrer den \u00f8konomiske veksten i utviklingslandene. Programmets hovedm\u00e5l er \u00e5 minske fattigdommen, st\u00f8tte en holdbar utvikling, fremme godt styre og bekjempe korrupsjon i utviklingslandene. Resultatet har v\u00e6rt veldig framgangsrikt og derfor har programmet blitt fornyet flere ganger.\n\n \nLes mer\n\n#### KVALITETSSERTIFIKAT\n\nDet er alltid mer l\u00f8nnsomt \u00e5 produsere h\u00f8ykvalitets produkter: mindre tap av materiale, mindre reparasjoner, mer arbeidsglede som sikrer langvarig sysselsetting og mindre tid kreves for \u00e5 handtere misforn\u00f8yde kunder. H\u00f8ye krav til kvalitetskontroll er alltid l\u00f8nnsomt.\n\n\n\nSimply Natural\u00ae fabrikken har blitt bevilget ISO 9001 \u2013 2008 sertifikat. Dette forsikrer att v\u00e5re produkter alltid kommer til \u00e5 oppfylle ditt og dine kunders krav og \u00f8nske.\n\n\n\nH\u00e5r: Katri Metso, Freshair\n\n## Garanti\n\nVi gir tre m\u00e5neders garanti p\u00e5 materialet. Denne garantien er gyldig s\u00e5 lenge h\u00e5ret er behandlet riktig med Simply Natural After Care produktene.\n\nSimply Natural h\u00e5rprodukter har blitt designet for \u00e5 sk\u00e5nsomt ta vare p\u00e5 din Simply Natural h\u00e5rforlenging. Produktene inneholder mange av de samme ingrediensene som fabrikken bruker i fremstillingsprosessen. P\u00e5 grunn av dette har fabrikken gitt en tre m\u00e5neders garanti s\u00e5 lenge produktene har blitt brukt. Simply Natural garantien faller bort om h\u00e5rforlengingen ikke blir behandlet etter garanti og pleie instruksjonene.\n\n\n\nH\u00e5r: Gerli Kaskma, Ilusalong Hairexpress\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98bd5f64-f8ce-4f6c-963e-35d8198ede6b"} {"url": "http://frivillighetnorge.no/no/om_oss/vare_medlemmer/utdanning_og_forskning/kristelig_studieforbund_k-stud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:11Z", "text": "\")\n\n## Kristelig studieforbund (K-stud)\n\nKristelig studieforbund (K-stud) er et pedagogisk samarbeidsorgan som arbeider for \u00e5 fremme og styrke studiearbeidet i menigheter, organisasjoner og institusjoner. Virksomheten drives ved hjelp av bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, og gjennomf\u00f8res i henhold til lov om voksenoppl\u00e6ring.\n\nK-stud er et stimulerende, kreativt og utviklingsorientert pedagogisk kompetansemilj\u00f8 for kristne trossamfunn, ideelle organisasjoner og institusjoner.\n\nK-stud er blant de \u00f8kumeniske organisasjonene i Norge som favner bredest, med sine 62 medlemsorganisasjoner.\n\nK-stud fremmer oppl\u00e6ring som gir menneskelig og \u00e5ndelig utvikling og styrker muligheten til \u00e5 m\u00f8te behovene i samfunns- og arbeidsliv.\n\nK-stud st\u00f8tter studiearbeidet i medlemsorganisasjonene gjennom statsst\u00f8tte, pedagogisk materiell og studieplaner, veiledning og kurs.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ff5d97c-b559-48da-bfb9-b8268259428c"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Strasbourg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:19Z", "text": "**Strasbourg** (fransk uttale: \u200b\\[st\u0281as.bu\u0281\\], tysk: **Stra\u00dfburg** eller **Strassburg**) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk *Elsass*) i regionen Grand Est i Frankrike. Byen er m\u00f8tested for Europaparlamentet, Europar\u00e5det og Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hovedkvarter for Eurokorpset. Strasbourgs historiske sentrum p\u00e5 \u00f8ya Grande \u00cele ble i 1988 oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvomr\u00e5det ble i 2017 utvidet med Neustadt.\n\n\n\nErkebisped\u00f8mmet Strasbourgs domkirke\n\nRomerne etablerte en milit\u00e6r utpost omtrent der byen ligger i dag, som ble kalt *Argentoratum*. Fra 300-tallet var byen bispesete og p\u00e5 400-tallet bosatte alemannere, hunere og frankere seg i byen. Den ble i 1262 en del av Det tysk-romerske rike og var et viktig kommersielt senter i middelalderen. Katedralen i Strasbourg ble ferdigstilt i 1439. P\u00e5 1520-tallet var Martin Luther aktiv i Strasbourg, og hans tilhengere etablerte et universitet her i det f\u00f8lgende \u00e5rhundret.\n\nStrasbourg ble annektert av Frankrike i september 1681. Den offisielle intolerante religi\u00f8se politikken som f\u00f8rte til at mange franske protestanter flyktet fra Frankrike (mest til Preussen) fikk likevel mindre betydning i Strasbourg, selv om protestanter ble utelukket fra offentlige embeder. Byen fortsatte \u00e5 v\u00e6re sterkt preget av tysk kultur; p\u00e5 begynnelsen av 1770-tallet studerte Goethe her, og byen ble et krystalliseringspunkt for den litter\u00e6re bevegelsen *Sturm und Drang*. Med veksten i handel og industri ble byens befolkning tredoblet p\u00e5 1800-tallet til rundt 150 000.\n\nByen ble i 1871 igjen en del av Tyskland da Preussen vant den fransk-pr\u00f8yssiske krig, men gikk i 1919 tilbake til Frankrike. Den ble annektert tysk omr\u00e5de fra 1940 og fransk igjen fra 1945, etter avslutningen av den andre verdenskrigen.\n\nByens fotballag er RC Strasbourg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a2ea7b7-6111-490c-9c93-8d534448a062"} {"url": "http://docplayer.me/4157291-Studieplan-stup-svomming-synkronsvomming-vannpolo-trener-2-svomming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:13Z", "text": "\n\n4 \\!\\!\\! Forord Trener 2 sv\u00f8mming er det andre steget i NSFs Trenerl\u00f8ype for sv\u00f8mmetrenere. Kurset er tilrettelagt med e-l\u00e6ringsmoduler, selvstudie, fysiske kurshelger, praktisk undervisning, samt en obligatorisk praksisperiode etter kurset. Det legges vekt p\u00e5 hvordan man skaper best mulig utvikling for ut\u00f8vere i tidlig ungdomsfase. M\u00e5l M\u00e5l for Trener 2 Gj\u00f8re treneren i stand til \u00e5 ha en helhetlig forst\u00e5else av treningsprosessen og ivareta ut\u00f8vernes behov i et sosialt, spennende og trygt milj\u00f8. M\u00e5lgruppe Trenere, med Trener 1-autorisasjon (fylt 18 \u00e5r, godkjent Trener 1-kurs), som \u00f8nsker \u00e5 utvikle seg selv og ut\u00f8verne videre. Opptakskrav Trenere med godkjent Trener 1-kurs. Fylt 18 \u00e5r. Hvem kan arrangere? er arrang\u00f8r.\\!1\n\n\n\n\n\n6 \\! Oppbygging Gjennomf\u00f8ring av undervisningen Del 1 gjennomf\u00f8res som e-l\u00e6ring og hvert emne avsluttes med en test. Del 2 gjennomf\u00f8res som e-l\u00e6ring og avsluttes med en test. Del 3, 4 og 5 gjennomf\u00f8res som tradisjonelt kurs, med kursl\u00e6rer. I deltakerheftet er det individuelle refleksjonsoppgaver og partner/gruppeoppgaver som m\u00e5 besvares underveis i kurset. Undervisningen vil i stor grad legges som praktisk undervisning koblet inn mot klubb, hvor de ulike emnene flettes inn, forklares, dr\u00f8ftes i forbindelse med praksisrelaterte oppgaver. Undervisning i klasserom og basseng. Vurdering Testene p\u00e5 Del 1 og 2, samt oppgavene i deltakerheftene p\u00e5 Del 3, 4 og 5, m\u00e5 besvares. I Del 3-5 legges det ogs\u00e5 til rette for praktiske oppgaver. Vurdering/tilbakemelding basert p\u00e5 \u00abbuddy-system\u00bb, eventuelt kursl\u00e6rer og klubbtrener.\\!3\n\n\n\n\n\n11 Trener 2 - Del 3 - Teknikk og teknikkforst\u00e5else Teknikk og teknikkforst\u00e5else - 20 timer Hensikten med denne delen er \u00e5 gi deltakeren et grunnlag for forst\u00e5else av sv\u00f8mmeteknikk, blant annet ved \u00e5 se p\u00e5 hvilke faktorer som har betydning for teknikken. Videre gir det et grunnlag for \u00e5 kunne observere ut\u00f8verne p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te for \u00e5 kunne gi ut\u00f8verne god tilbakemelding mtp teknikk. I tillegg vil denne delen gi en innf\u00f8ring i de mest vanlige skadene i sv\u00f8mming, og hvordan man kan forebygge for skader. Grunnlag for forst\u00e5else av teknikk Mekanisk vs helhetlig forst\u00e5else av teknikk Biomekaniske faktorer som har betydning for teknikken (stabilisering, arbeids\u00f8konomi, motstands- og fremdriftskrefter, syklusvei og frekvens). Teknikkoppbygging Mer detaljert gjennomgang av oppbyggingen presentert p\u00e5 Trener 1. Hvordan man arbeider med oppbyggingene slik at ut\u00f8verne mestrer teknikkene p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 (alts\u00e5 mot automatisert, over lengre distanse, under vekslende stress). Observasjon Hvordan observere og hva observerer man i en trenings\u00f8kt? Refleksjon og plenumsgjennomgang av trenings\u00f8ktene Trenerpraksis Deltakerne m\u00e5 forberede og gjennomf\u00f8re en trenings\u00f8kt, og f\u00e5r tilbakemelding fra gruppen/kursl\u00e6rer/klubbtrener Skadeforebygging Fokus p\u00e5 skulder og kne Skadeforebygging i praksis Planlegging av teknikk i Basistreningsetappen Hvor mye teknikk? Hvilket innhold? Trener 2 - Del 4 - Trening og treningsl\u00e6re Trening og treningsl\u00e6re - 20 timer Hensikten med denne delen er \u00e5 gi deltakerne et grunnlag for \u00e5 planlegge en sesong i andre etappe av utviklingstrappen. Deltakerne f\u00e5r ogs\u00e5 \u00f8kt kunnskap om relevante treningsmetoder, som bygger videre p\u00e5 hva de har l\u00e6rt p\u00e5 Trener 1. Dette sees i sammenheng med energiomsetting og belastningsfaktorene i trening. Til slutt vil ogs\u00e5 deltakerne f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om basistrening p\u00e5 niv\u00e5 2, som bygger videre p\u00e5 det de har l\u00e6rt p\u00e5 Trener 1. Gjennomgang av andre etappe av utviklingstrappen; Basistreningsetappen.\\!8\n\n\n\n\n\n Kursbeskrivelse for Trener 2 i hurtigl\u00f8p/kunstl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter Norges Sk\u00f8yteforbund 15.09.2016 Innledning. Dette kurset er bygget p\u00e5 Norges Idrettsforbunds spesifikasjon Trenerl\u00f8ypa, niv\u00e5 2. Kurset er modulbasert.\n### For trenere p\u00e5 Niv\u00e5 2 er clinics, camper og tilsvarende, viktige etter- og videreutdanningstiltak i tillegg til moduloversikten i fagplanen.\n\n L\u00e6rem\u00e5l: Niv\u00e5 2 er trenerniv\u00e5et i Norge som skal gi Norsk Basket et reelt kompetansel\u00f8ft. P\u00e5 dette niv\u00e5et ligger grunnleggende forst\u00e5else for alle spillets faser og kompetanse til \u00e5 tilrettelegge for talentutvikling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f734cbc0-1901-4236-b368-e37528002162"} {"url": "http://hanoghun.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:05Z", "text": "## Fantastiske New York\\!\n\n - 05.10.2016 kl.21:05 i Oss to\nI p\u010bska var vi p\u010b bryllupsreise i New York, og det var helt fantastisk. Her vil vi gjerne dele noen av v\u010bre New York-perler med dere.\u00a0\n\n \n\u00a0\n\n\u00a0\n**TRANSPORT**\n\n**1**\n\n**Subway\\!**\n\nUndergrunnen i New York er den mest effektive m\u010bten \u010b komme seg rundt i byen p\u010b. Den g\u010br ogs\u010b over til Brooklyn hvis du \u011dnsker \u010b se denne delen av NY ogs\u010b (og det burde du). For rundt 30 dollar f\u010br du en hel uke, og det er ikke g\u0109li\\!\u00a0\n\n**2**\n\n**\u00dcber\\!**\n\nVi\u00a0brukte \u00dcber ut til flyplassen siste dag, men hadde vi v\u0109rt klare over at det var S\u010a enkelt, billig og greit, hadde vi nok benyttet oss av det oftere enn vi gjorde.\u00a0\n\n**3**\n\n**F\u011dttene\\!**\u00a0\n\nI gjennomsnitt beveget vi oss 15 km daglig p\u010b Manhattan bare ved hjelp av apostlenes hester, og det er her du virkelig f\u010br se byen. Plutselig legger man merke til alle de sm\u010b kjellerbutikkene, gatekafeene eller bare husene og gatene du ikke ville kommet til ellers.\u00a0\n\n \n \n\u00a0\nFotveis over Brooklyn Bridge. Sjekk sn\u011den, a\\!\u00a0\n\n**MAT**\u00a0\n\nHun har C\u011dliaki, noe vi trodde skulle g\u010b ganske greit i New York. S\u010b feil kan man ta. Selv ikke McDonalds eller BurgerKing har glutenfrie alternativer til sine menyer, noe vi er blitt vandt med i Norge. Derfor ble ikke f\u011drste dagen det helt store matmessig da Hun stort sett levde p\u010b Salat og Han levde p\u010b philly cheese steak sandwich fra 7 eleven. Det skal legges til at dette var heeeelt greit for Han. Vi brukte mye tid p\u010b internett p\u010b hotellet og fant frem til mange steder vi til slutt kunne spise. Her vil du f\u010b de vi absolutt kan anbefale med gode glutenfrie alternativer.\n\n**BARE BURGER**\n\n*Adresse:\u00a0535 LaGuardia Pl*\n\nWhoohoo, for ei burger-sjappe\\! Her var det bare \u010b velge og vrake i kj\u011dtt (bison, villsvin, okse, kalkun m.m),\u00a0poteter (velg macho fries\\!) og annet tilbeh\u011dr. For\u00a0ikke \u010b snakke om st\u011drrelsen p\u010b \u011cLEN\\!\u00a0\n\n \n \n**Senza Gluten**\n\n*\u00a0206 Sullivan St*\n\nEn virkelig liten fortausrestaurant der den ligger. Stemningen er kjempehyggelig og betjeningen likes\u010b. Alt p\u010b menyen er selvf\u011dlgelig glutenfritt. Kanskje et av de litt dyrere alternativene.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**Bloom's Deli**\n\n*350 Lexington Ave\u200b*\n\nLyst p\u010b Amerikansk frokost? French toast, Lumberjack pancakes og mere til. Her er det burgere og bacon s\u010b langt du kan se i ekte diner-stil. Denne passer ogs\u010b perfekt til lunch.Prisene er meget hyggelige.\u00a0\n\nBloom's ligger perfekt plassert hvis du vil starte dagen midt p\u010b Manhattan. Gangavstand til Central Park, Chrysler Building, Empire State building, og Grand Central Station.\u00a0\n\n\u00a0\n**Katz's Delicatessen**\n\nHar du sett \"When Harry Met Sally\". Du vet den scenen der Meg Ryan later som hun f\u010br en.. en... eeeh... hodebunnsmassasje? Den er spilt inn her\\!\u00a0\n\nTrenger du en grunn til, sa du? Sjekk ut \"Man vs. Food - New York\" p\u010b Youtube.\u00a0\n\n**Eataly**\n\n*200 Fifth Avenue\u200b*\n\nHellige italiener, for en vannvittig butikk. Da vi var der var det ogs\u010b\u00a0en \"pop up rooftop-restaurant\" p\u010b taket. Her kan du kj\u011dpe deg gr\u011dnn p\u010b kokeb\u011dker og alt annet innen mat. Eataly ligger tvers overfor NYCs kuleste bygg, Flatiron Building. \u00a0Bare ta turen. Vi lover. Ta turen...\u00a0\n\n \n \nDet finnes mat p\u010b hvert eneste, lille hj\u011drne i denne fantastiske byen. Dette er kun noen av v\u010bre favoritter.\u00a0\n\n**SEE THE SIGHTS**\u00a0\n\n**ROCKEFELLER CENTER**\n\nHer har du virkelig en hel dag i New York. Bruk bygningen som sentrum for hele dagen. I gatene rundt bygningen\u00a0vil du finne fantastisk shopping, blant annet klesbutikken **Uniqlo**. I kjelleren p\u010b butikken finner du noen heftig kule t-skjorter med t\u011dffe motiv. \u00a0Denne butikken kj\u011drer visstnok ofte tilbud p\u010b disse t-skjortene, i motsetning til den p\u010b Broadway... \u00a0\n\nEllers ligger **Radio City Music Hall** rett p\u010b andre siden av gata. Her kan du virkelig f\u010b med deg et skikkelig musikkshow hvis du er heldig og datoene stemmer.\u00a0\n\nMatmessig ligger Rockefeller Center kun noen f\u010b kvartaler bortenfor\u00a0**Hell's Kitchen**. Ta deg en tur for \u010b oppleve de mange restaurantene til dagens m\u010bltider. Hell's kitchen har ogs\u010b en ganske h\u011dy tetthet av skuespillere, s\u010b litt kjendis-safari kan absolutt l\u011dnne seg.\u00a0\u00a0\n\nN\u010br skumringen\u00a0n\u0109rmer seg har du selvf\u011dlgelig sikret deg billetter til **Top of the Rock**. Her m\u010b du bestille dag og tidspunkt p\u010b forh\u010bnd. S\u011drg for \u010b vite n\u010br solnedgang er, og bestill til ca. 30 min f\u011dr dette. Da f\u010br du se New York i dagslys, skumring og i m\u011drke. Et realt Kinderegg, der alts\u010b. Vi valgte ogs\u010b Top\u00a0of the Rock i stedet for Empire State Building. Dette fordi vi fikk se Empire State\u00a0Building\u00a0i stedet for \u010b st\u010b p\u010b den, vi hadde bedre utsikt over Central Park og nordover p\u010b Manhattan, og ikke minst: Top of the Rock tilbyr utsikt over New York her uten hindringer. Helt p\u010b toppen har du verken glass eller gitter foran \u011dynene dine. Se og nyt\\!\u00a0\n\n \n \nFra Top of the Rock. N\u0109rmest er Empire State Building. Lenger bak og litt til h\u011dyre ligger nye Freedom Tower som ble bygget etter 11. september. De sm\u010b lysene p\u010b himmelen er fly som venter p\u010b \u010b lande p\u010b en av de mange flyplassene rundt NYC.\u00a0\n\n\u00a0\n**FLATIRON BUILDING**\n\nFordi det er New Yorks kuleste bygning. SJEKK DEN UT, DA\\! Den er trekanta, liksom\\!\u00a0\n\n\u00a0\n**GREENWICH VILLAGE**\u00a0\n\nDette stedet er jo der folka i Friends bodde, s\u010b da skj\u011dnner du jo selvf\u011dlgelig at hit m\u010b du. The Village er virkelig et del av New York man m\u010b bes\u011dke. G\u010b gatelangs og nyt roen som umiddelbart treffer deg i det du krysser inn i The Village. Kos deg p\u010b en fortausrestaurant med en kaffe, bagel, sandwich, eller noe annet du finner p\u010b din g\u010btur. Bluestone Lane p\u010b 30 Carmine Street er deffinitivt en av disse. Bestill en Avocado Mash-sandwich og bli overrasket.\u00a0\n\n\u00a0\nHer finner du ogs\u010b fantastiske Magnolia Bakery. Du vet, det som er kjent fra Sex og singelliv. Originalen ligger i The Village. Eta p\u010b\\!\u00a0\n\n \n \nFriends, liksom\\!\u00a0\n\n\u00a0\n**CENTRAL PARK**\n\nTrodde du parker var kjedelige? \u010ah\u010bh\u010bneeeeeeiDU\\! \n\nHer finner du gatekunstnere s\u010b gode at de hadde f\u010btt sitt eget galleri, scene eller kontrakt for lenge siden hvis de hadde holdt til i Norge, eller kanskje du bes\u011dker\u00a0**Central Park Zoo**. Verdens hyggeligste, lille dyrepark. Med bj\u011drner, leoparder og pingviner er det mer enn nok \u010b se p\u010b. Pr\u011dv \u010b f\u010b med dere matingen av sj\u011dl\u011dvene. Priceless\\!\u00a0\n\nSpis lunch p\u010b\u00a0**Tavern on the Green**. En fantastisk restaurant helt nede i hj\u011drnet.\u00a0\n\nHer er det mange filmlokasjoner \u010b se. Ikke minst **rob\u010btene p\u010b innsj\u011den** midt i parken. Dette var verdt turen alene. Fryktelig romlemantisk for oss, der alts\u010b.\u00a0\n\nCentral Park er rett og slett en hel dag i New York, om ikke mere. Med sin enorme st\u011drrelse har du mer enn nok \u010b finne p\u010b. Bes\u011dk **statuen av H.C. Andersen**, eller kanskje av **Balto**.\u00a0\n\n \n \n\u00a0\nSist, men ikke minst. Du m\u010b bes\u011dke **Strawberry Fields**, John Lennons foretrukne sted i New York. Dette er virkelig et magisk sted hvor gatemusikantene har opprettet en skiftordning for hvem som skal spille n\u010br. Selvf\u011dlgelig g\u010br det i 100% Lennon og Beatles. Respekten, freden og stillheten man opplever bare et steinkast fra dagens rushtrafikk er sl\u010bende. Skulle bare sitte i fem minutter, vi.\u00a0Ble en time.\u00a0\n\n\u00a0\n**Andre steder?\u00a0**\n\n\u010ajaaada\\! Det finner mer enn nok steder man b\u011dr bes\u011dke og oppleve i New York. Som tidligere skrevet b\u011dr du g\u010b over **Brooklyn Bridge**. Og i samme slengen nyte en is nede ved elvefronten n\u010br du er kommet over. **Minneplassen for angrepene den 11. september** 2001 er ogs\u010b et must. Husk at dette er et sted det l\u011dnner seg \u010b opptre respektfullt. Disse to ligger ganske n\u0109r hverandre og b\u011dr tas samme dag.\u00a0\n\nEn annen park du absolutt b\u011dr bes\u011dke er **The High Line**. En park som er bygget opp p\u010b New Yorks gamle frakttogskinner. Begynn nederst og g\u010b oppover Manhattan. Hopp av ved **Chelsea Market**\u00a0og f\u010b med deg mathallen i Oslo p\u010b steroider.\n\nS\u010b var det det store sp\u011drsm\u010blet til slutt. Skal man bruke tid p\u010b **frihetsgudinnen,** eller ei. Vi bestemte oss for \u010b inng\u010b et kompromiss og gj\u011dre noe halvveis. Hvis man ikke vil bruke for mye til p\u010b \u010b se frihetsgudinnen helt innp\u010b, kan man nemlig ta b\u010bten forbi, nemlig\u00a0**Staten Island Ferry**.\u00a0Den er til og med gratis\\! Hurra, der alts\u010b. V\u0109r obs p\u010b at du vil m\u011dte mennesker p\u010b utsiden av fergeterminalen som vil p\u010bst\u010b at ferga g\u010br flere kilometer utenfor slik at statuen kun blir en liten flekk. Dette stemmer IKKE, og de sier det kun for \u010b selge deg plass p\u010b en turistb\u010bt til mangfoldig flere dollar enn gratis. B\u010bten g\u010br rett forbi statuen og du f\u010br en knallutsikt.\u00a0\n\n \n \nHelt greit, dette.\u00a0\n\nHar du tid, s\u010b ta turen over til **Brooklyn**. P\u010b l\u011drdager\u00a0kan du f\u010b gratis omvisning p\u010b **Brooklyn Brewery**. Samtidig f\u010br du sett fantastiske **Williamsburg,** en retroelskers mekka.\u00a0Her v\u010bkner ikke byen f\u011dr lenge etter 10.00.\u00a0I tillegg f\u010br du en fantastisk **shopping**opplevelse hos flere uavhengige butikker samt en r\u010b utsikt mot Manhattan. Bruker du hele dagen i Brooklyn kan du ta t-banen helt over til andre siden og samtidig oppleve **Coney Island**.\u00a0\n\nOg\u00a0selvf\u011dlgene: **Manhattan, Broadway, Times Square og Fift Avenue**. Selvf\u011dlgelig m\u010b man f\u010b med seg disse.\u00a0\n\n**Shoppadoodledoo\\!**\n\nJupp. Shopping er jo et lite must i New York.\u00a0\n\nHan (som skriver dette) hadde bestemt seg for at 8 dollar pr. plagg var mer enn nok for seg selv. Ikke for Hun, alts\u010b.\u00a0Hun bestemmer over seg selv.\u00a0\n\nVi var innom alle de store butikkene, som **Century21, Forever21, Gap** og flere, men de som overrasket oss mest var **H\\&M p\u010b Times Square\u00a0**hvor de blant annet hadde en sv\u0109r vegg med sterkt reduserte varer. Han kj\u011dpte ca. 15 plagg her til under 5 dollar pr. plagg. **Uniqlo** rett bortenfor Rockefeller Center var et annet scoop. **OMG Jeans** p\u010b Broadway\u00a0var en skikkelig h\u011dydare\\! Her hadde de de offisielle New York-genserne og t-skjortene til knallpriser. I tillegg var det ogs\u010b gode priser p\u010b Levi's etc.\u00a0\n\nSkulle du ha sminka deg litt? Da er **Sephora** stedet \u010b bes\u011dke. Denne butikken finner du overalt p\u010b Manhattan.\u00a0\n\nUte etter de virkelig store kuppene? Da er **LotLess** stedet for deg. Rabattbutikk p\u010b steroider\\! Ikke kj\u011dp sm\u010belektronikk, sminke eller sokker noen steder f\u011dr du har sjekket dette stedet. De har ogs\u010b merkevarene. Noe vi fikk kjenne p\u010b da vi fant leppepomaden vi akkurat ga 8 dollar for til under halv pris p\u010b LotLess.\u00a0\n\nFor det du alltid glemmer p\u010b tur.\u00a0Det v\u0109re seg tannkrem, foundation, smertestillende etc. s\u010b har du **Duane Reed farmacy**. Her kan du kj\u011dpe ALT du trenger p\u010b hotellet, og i New York finnes det en p\u010b hvert gatehj\u011drne, gjerne \u010bpne 24 timer. \u011cl? Snacks? Mobillader? Omformer? Brus? Paracetamol? Ibux? Nesespray? Kattemat? Slapp av.\u00a0Duane fikser, han\\!\n\n\u00a0\n\n**PRAKTISK**\n\nI New York er det alltid noen ting som er greie \u010b ha i bakhodet. Disse kommer n\u010b som perler p\u010b en snor.\u00a0\n\n\u00a0\n - Det koster penger \u010b ta bilde med noen av figurene p\u010b Times Square. Du kan pr\u011dve \u010b stikke av, men da har du ett stykk sinna Langbein p\u010b nakken.\u00a0\n\n\u00a0\n - Hvis noen pr\u011dver \u010b gi deg en CD, ikke ta imot. De kan godt si at den er gratis helt til den ikke er det lenger. Bare si nei takk og g\u010b\u00a0pent videre.\u00a0\n\n\u00a0\n - Lurer du p\u010b hvor noe er? Sp\u011dr en politimann/dame. Fryktelig hyggelige folk som gjerne tar et bilde og sl\u010br av en prat.\u00a0\n\n\u00a0\n\n - Last ned TripAdvisor p\u010b mobilen din. Der inne kan du videre laste ned New York by og gj\u011dre den offline. P\u010b den m\u010bten har du n\u010b et kart p\u010b mobilen din til enhver tid. I tillegg ligger de fleste steder av interesse der slik at det bare er \u010b trykke og f\u011dlge pila.\u00a0\n\n\u00a0\n - De fleste steder tar kort og det koster penger \u010b ta ut i minibank. Likevel f\u011dlte vi at dette var det enkleste \u010b gj\u011dre.\u00a0\n\n\u00a0\n - Hold deg unna uopplyste gater p\u010b kvelden, s\u010b g\u010br alt kjempebra.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**S\u010bnn\\! Kos deg/dere v\u0109rre p\u010b tur. G\u010b dere litt ville i byen, og nyt verdens beste sted.\u00a0**\n\n\u00a0\n**- Han og Hun**\n\n \n \n\nHun tenkte hun skulle dele noen bilder fra hvordan det ser ut hjemme om dagen.\n\nBildene ligger ogs\u010b ute p\u010b Instagram @annemitt\n \n \n \n \n \n \n \n \nN\u010b teller vi ned til bryllupsreise og i p\u010bsken g\u010br turen til New York\\!\n\n\u00a0\nHan en str\u010blende dag\\!\n\n\u00a0\n\\- Hun\n\n - 23.02.2016 kl.11:22 i Blogg\n## Bryllupsbildene v\u010bre\\!\n\nAlle bildene er tatt ved den gamle hangaren p\u010b Karljohansvern i Horten. Vi forelsket oss i denne plassen da vi var der for f\u011drste gang.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n \n \n \n \n \n \n \nAlle bilder av Jarl Rehn-Erichsen\n\nNeste store prosjekt i leiligheten har st\u010btt p\u010b vent en god stund.\n\nKommer til \u010b oppdatere bloggen steg for steg.\nVi har en stor gang med inngangsd\u011dr i 1. etasje og trapp opp i andre, denne gangen blir vi aldri helt kloke p\u010b. Vi har en formening om hvordan vi vil den skal se ut, men det var det \u010b komme igang da. Akkurat n\u010b brukes mesteparten av plassen til lagring, fordi vi rett og slett har for mye greier.\u00a0\n\nEn skikkelig runde med opprydning n\u010b, s\u010b er vi klare for \u010b g\u010b igang. Det skal males, det skal lages lamper, nye m\u011dbler skal inn og en hel del DIY-prosjekter skal gjennomf\u011dres.\n\nHun er totalt avhengig av Pinterest og mye inspirasjon henter derfra.\n\n\u00a0\n \nFarger.... \n\n\nVi har en arbeidsplass p\u010b toppen av trappa som for \u011dyeblikket ikke har noen annen funksjon enn lagring, men dr\u011dmmen om en liten hobbykrok til Hun og en arbeidsplass til Han er stor. Vi er ogs\u010b s\u010b heldig at vi har f\u010btt ett Skolekart over Norge som skal opp p\u010b veggen i trappa. \n \n \nVi er s\u010b heldig \u010b ha f\u010btt en sl\u011dydbenk som f\u010br plassen som konsollbord i gangen, Hun gleder seg veldig til \u010b stylet denne.\n\n \n \nEn hylleknektlampe skal ogs\u010b p\u010b plass s\u010b vi f\u010br litt mer lys.\n\n\u00a0\nNoen andre som planlegger oppussingsprosjekter om dagen?\n\n\u00a0\n\\- Hun \n\u00a0\n\\#oppussing \\#inspirasjon \\#DIY \\#evigprosjekt\n\n## Dr\u011dmmen om New York\n\n - 01.09.2015 kl.21:26 i Oss to\nVi skal p\u010b bryllupsreise\\! Til New York, faktisk.\u00a0\n\n\u010a, som vi gleder oss\\! Vi har aldri v\u0109rt i U.S.A, men likevel elsker vi New York. Byen, menneskene, livet og stemningen man ser p\u010b film er jo nok til \u010b ville flytte dit for alltid. Samtidig har vi flere i n\u0109rmeste familie som har v\u0109rt der opptil flere ganger, og som alltid har historier fra New York som vi dr\u011dmmer oss bort i.\n\nDa det var p\u010b tide for oss \u010b bestemme hvor vi skulle dra, var det aldri noen tvil, selv om Han lider av sterkt fremskreden flyskrekk.\n\n \nSe p\u010b det vidunderet der, da\\!\u00a0\n\nS\u010b er vi jo begge matvrak, selv om det p\u010b reise krever litt ekstra planlegging for oss da Hun lider av C\u011dliaki. Da er det godt \u010b vite at det finnes et KART over spisesteder i New York som tilbyr glutenfri mat. Litt planlegging, s\u010b burde ting g\u010b veldig bra.\u00a0\n\n \nMmm, pizza\\!\u00a0\n\nVi har f\u010btt h\u011dre at vi ikke kan dra til New York uten \u010b bes\u011dke Brooklyn, s\u010b det er absolutt med i planene. Et \u011dnske fra Hun er \u010b g\u010b til fots over denne broen:\u00a0\n\n \n\u00a0Vakre saker, der alts\u010b.\u00a0\n\n \nVi \u011dnsker \u010b bo i n\u0109rheten av dette stedet, men lurer ogs\u010b litt p\u010b Brooklyn. Hotell i New York er forresten svinedyre greier. Vi har kikket litt p\u010b Airbnb og synes det virker b\u010bde spennende og billigere enn hotell. Tenk \u010b bo en uke slik som de lokale gj\u011dr\\!\u00a0\n\n \nS\u010b var det denne mannen\\! Han er en svoren Springsteen-fan, og har et sterkt \u011dnske om \u010b ha en dag i New Jersey der vi f\u011dlger i Springsteens fotspor. Fantastiske Hun har sagt ja til dette - mot at Hun f\u010br en full dag med shopping, selvsagt. Han synes ikke det gj\u011dr noe \u010b shoppe litt, s\u010b da er dealen i boks. Spingsteen har forresten ingen turn\u00e9planer i tiden vi er der, s\u010b dr\u011dmmen om \u010b f\u010b se han lever :-D\n\nDet er fortsatt gode 5 m\u010bneder til vi skal dra, men forberedelsene er i gang, og vi gleder oss som noen sm\u010bunger.\u00a0\n\n\u00a0\nHva er ditt beste New York-tips? Hva M\u010a vi se i l\u011dpet av uken vi har til r\u010bdighet? Vi takker og bukker for dine r\u010bd\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Han og Hun \n \n \n## V\u010br store dag\n\n - 31.08.2015 kl.23:01 i Oss to\n - 10 kommentarer\n\nTenkte vi ville dele ett litt mer personlig innlegg i dag.\n\nVi er nemlig ganske nygifte, faktisk har vi bare v\u0109rt gift i to uker og det var virkelig en dag vi aldri kommer til \u010b glemme.\n\nVi giftet oss i V\u010ble kirke og hadde festen p\u010b Druideg\u010brden i Horten. Det var en fantastisk vielse med en rolig, jordn\u0109r og folkelig prest, og vi hadde musikkinnslag i form av b\u010bde felespill, svensk visesang og opera. Vi er heldige som har s\u010b mange flinke mennesker rundt oss. Bilen vi kj\u011drte var en Cadillac DeVille 1957-modell, eid og kj\u011drt av brudens onkel. V\u010br lille brudesvenn Aksel var en storsjarm\u011dr og stjal hele showet.\n\nVi hadde candybar, hjemmebrygget \u011dl og fantastisk mat levert av Himlaga catering i Andebu. Kaka var laget av ei bekjent av bruden og var et mesterverk.\n\nMusikken sto vi for selv da vi er en del av et stort musikkmilj\u011d og driver med musikk selv.\n\nAlt i alt en dag som var oss fra ende til annen.\n\nHer kommer et lite bildedryss fra dagen.\n\n \n \n \nFor en fantastisk bil. Alle hilste p\u010b oss da vi kj\u011drte forbi.\u00a0\n\n \n \nDen ene av brudens to forlovere sto for dette mesterverket av en brudebukett.\u00a0\n\n \n \nHimlaga Catering er absolutt \u010b anbefale\\! Den perfekte bryllupsmiddag.\u00a0\n\n \n\n\nV\u010bre fantastiske forlovere, forberedelser, fotografering og stolt far med datter.\u00a0\n\n \n \nBilen startet til slutt, nussebusse, bestefar f\u010br s\u010b hatten passer, og en spent brudesvenn f\u011dr vielsen.\u00a0\n\n \n\n\n\"Litt\" lykkelige.\u00a0\n\n \n\n\nDen vakre borddekkingen v\u010br.\u00a0\n\n\\- Han og Hun\n\nS\u010b var det p\u010b'an igjen. Hun hadde et sterkt \u011dnske om lamper som vi kunne henge over hvert v\u010brt nattbord. Denne ideen hadde Hun sett p\u010b en Instaface-konto - eller noe...\u00a0\n\nDet var alts\u010b bare for Han \u010b f\u010b et bilde av tingesten for s\u010b \u010b dra innom Biltema en tur. Der har de merkverdig mange ting som absolutt ikke har med bil \u010b gj\u011dre, inkludert det meste du trenger for \u010b skru sammen ei lampe. Gl\u011ddetr\u010bdsp\u0109re hadde de derimot ikke, men etter en kjapp stopp innom Dag's Marked var den i boks ogs\u010b.\n\nS\u010b var det bare \u010b sette igang med \u010b kartlegge de forskjellige delene Han hadde kj\u011dpt inn:\n\n \n \n\n\\- En hylleknekt (minste st\u011drrelse)\n\n\\- En stk. lampettledning med dimmer\n\n\\- En stk. E27 sokkel\n\n\\- En stk. 40W gl\u011ddetr\u010bdsp\u0109re\n\n\u00a0\n\nI tillegg til dette ble det kj\u011dpt inn et sett med presisjonsskrutrekkere, pensel, og maling. P\u010b Biltema kan man f\u010b kj\u011dpt sm\u010b malingbokser som inneholder 1DL maling. Akkurat nok til \u010b f\u010b en grei pr\u011dve p\u010b veggen, eller for slike ting som dette. \u00a0\u00a0\n\nEn liten beskrivelse av prosjektet med bilder f\u011dlger.\u00a0\n\n\n\n \nF\u011drste steg er \u010b utvide skruehullene i hylleknekten slik at du f\u010br trukket ledningen gjennom. I tillegg m\u010b du bore et helt nytt hull i st\u011dtten som st\u010br i 45 graders vinkel.\u00a0 \n \n\u00a0 \nJa vi maler og vi maler og det blir s\u010b fint og flott...\u00a0\n\n \nMed f\u011dner er det g\u011dy \u010b se maling t\u011drke\\!\u00a0\n\n \n \nTrekk lampettledningen gjennom det nye hullet og de to som du har utvidet.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nMed presisjonsskrutrekkeren fester du hver av lederne i hvert sitt hull. To ledninger, to hull. Ikke s\u010b mye du kan gj\u011dre galt, men husk p\u010b \u010b tre den \u011dverste hetten p\u010b sokkelen p\u010b F\u011cR du fester ledningene. Han klarte nemlig \u010b gj\u011dre samme feilen to ganger...\u00a0\n\n\n\nSlik ser det alts\u010b ut n\u010br det er ferdig. Minus p\u0109ra, selvf\u011dlgelig.\n\n\u00a0\n \nS\u010b finner man et passende sted og skrur det ferdige resultatet fast. Dimmeren er helt fantastisk, og det gule, varme lyset skaper en veldig behagelig atmosf\u0109re.\n\n\u00a0\n\nIgjen ble resultatet alt vi \u011dnsket og mere til, og for ca. 250,- per lampe er vi veldig forn\u011dyde.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Han og Hun\u00a0\n\n - 27.08.2015 kl.00:20 i DIY - Sm\u010bprosjekter\n## DIY - Ny kj\u011dkkenvegg\\!\n\nJeg tok meg selv i \u010b sitte og se p\u010b kj\u011dkkenveggen litt for lenge her om dagen. Det slo meg at smartpanelet over vasken var ufattelig stygt. Ettersom smartpanel ikke egner seg spesielt godt bak en vask, hadde den begynt \u010b boble og skifte farge nederst ved lista. Den nye fargen som var p\u010b vei til \u010b ta over, ville if\u011dlge Jotuns alternative fargekart f\u010btt det fengende navnet \"Svartmugg\"...\n\n\n\nN\u010br slike ting setter seg p\u010b hjernen er det dessverre bare en ting \u010b gj\u011dre: Fikse veggen. Men hva skulle man finne p\u010b, da? Flis er jo altfor dyr for en nygifta lommebok, kj\u011dkkenpanel er ditto. Personlig synes jeg ikke flis er s\u010b fantastisk vakkert heller. Mur, derimot. Pusset mur. DET ER T\u011cFT, DET\\!\n\nS\u010b tenkte jeg litt. Skulle jeg liksom bare kj\u011dpe murpuss og kline p\u010b, da? Nei, det tar jo aaaaltfor lang tid \u010b surre med noe s\u010bnt, s\u010b hvordan skulle jeg f\u010b det til da, da? Etter litt roting rundt i hodet kom jeg p\u010b en reklameblekke som hadde lurt seg ned i postkassa for noen uker siden. Der var det tilbud p\u010b en gulvtype de kalte vinylstaver. Veldig allrighte saker som t\u010bler det meste du kan finne p\u010b, inkludert vann. Og tenk p\u010b alle de forskjellige m\u011dnstrene du kan ha p\u010b noe s\u010bnt. De m\u010b jo ha noe som likner p\u010b mur.\n\nGoogle var min venn, og FixBolig var svaret. Der hadde de vinylstaver med den perfekte finishen.\n\n \n \nDenne kaller de \"Paciffic Weathered Stone\". Jeg kaller det pussa mur.\u00a0\n\n\u00a0\nFor \u010b f\u010b det opp p\u010b veggen trengs det ikke s\u010b mye oppfinnsomhet. M\u010bl opp, sag til og plasser det p\u010b veggen. De bygger bare 5mm ut, s\u010b det er ogs\u010b mulig \u010b montere dem utenp\u010b eksisterende vegg. Vinylstavene har ogs\u010b et enkelt klikksystem som gj\u011dr det ekstra enkelt \u010b sette dem sammen. \u00a0Jeg har valgt \u010b ikke bruke lim p\u010b baksiden av platene i tilfelle jeg skulle g\u010b lei og ville ha noe nytt, s\u010b jeg gikk for \u010b sette dem i spenn mellom benken og overskapene i stedet. Det er ikke noe problem \u010b bruke lim dersom du ikke kan sette dem i spenn, men velg et lim som t\u011drker fort\\! \u00a0\n\nOm du bruker lim eller ikke; legg ALLTID en silikonfuge nederst slik at vann ikke sniker seg under platene og inn i veggen bak.\u00a0\n\nHer f\u011dlger en liten rekke med bilder fra start til slutt. Til sammen gikk det rundt tre timer fra jeg begynte \u010b rive ned smartpanelet til frua hadde dandert til noen saker s\u010b benken s\u010b bra ut.\u00a0\n\n \n \nTips til forrige eier av leiligheten: N\u010br du bruker Tec7 for \u010b feste lista, trenger du ikke \u010b skru den fast med billige skruer i tillegg. De brekker nemlig tvers av, slik at det tar irriterende mye tid for meg \u010b fikse opp i din dumskap.\u00a0 \n\u00a0\n\n \nDenne sto selvf\u011dlgelig i veien. Flytt ALDRI p\u010b slike kontakter selv\\! Det har du ikke lov til. En elektriker er \u010b foretrekke. Dette gir selvf\u011dlgelig et p\u010bslag i prisen, men det tar jeg ikke med her, da ikke alle har slike kontakter p\u010b bakveggen. Har du ikke r\u010bd til elektriker er det selvf\u011dlgelig mulig \u010b skj\u0109re vinylen til slik at du kan montere rundt stikket.\u00a0\n\n \nSmartpanelet endelig borte. Heldigvis var platene bak panelet str\u011dkne og bar ikke tegn til fuktskader.\u00a0\n\n \nVinylen over halvveis p\u010b. Jeg irriterer meg grensel\u011dst over den stygge skj\u011dten midt bak vasken, men fordi overskapet var to millimeter lavere p\u010b midten enn i hver ende, var det ikke s\u010b enkelt \u010b f\u010b det str\u011dkent. Likevel ikke noe krise i det store og det hele.\u00a0\n\n\n\nKutte, kutte, sage, sage. Siste plata\\!\u00a0\n\n \nDet ferdige resultatet minus fuge nederst. Orket ikke \u010b gj\u011dre p\u010b kvelden, s\u010b det ble tatt dagen etter.\u00a0\n\n\n\nTips: Bruk maskeringstape og legg p\u010b b\u010bde over- og underside av der du vil fugen skal v\u0109re, legg en mest mulig sammenhengende og passe tykk stripe med fuge inn mot kanten. Bruk en v\u010bt finger (vann og Zalo) til \u010b forme fugen og \u010b fjerne overfl\u011ddig fuge.\u00a0\n\nEkstratips: Legg noen kroner i maskeringstape. Det sparer deg for mange stygge ord n\u010br den skal av igjen.\u00a0\n\n\u00a0\nAlt i alt ble jeg og (ikke minst) fruen ekstremt forn\u011dyde med resultatet. Ny vegg til kj\u011dkkenbenken for under 700 kroner er ikke g\u0109rnt.\u00a0\n\n## Han og Hun\n\nHei, og velkommen til v\u010br lille blogg.\u00a0\n\n\u00a0\nP\u010b denne bloggen vil vi presentere noen av v\u010bre hjemlige prosjekter. Vi er begge opptatt av gjenbruk og elsker loppemarked. For\u011dvrig var v\u010br f\u011drste date en tur p\u010b det lokale loppemarkedet. Som personer er vi begge av den kreative sorten, og dersom vi ser en mulighet for \u010b gj\u011dre ting selv, er det sjeldent noe annet alternativ.\u00a0\n\nSnekring, s\u011dm, matlaging, \u011dlbrygging og andre sm\u010b og store prosjekter er noe av det vil vil dele med dere.\u00a0\n\nP\u010b den private fronten er vi foreldre til en nydelig gutt som snart fyller to. Vi lever sammen p\u010b 73 kvadratmeter i v\u010br leilighet p\u010b landet. For \u010btte dager siden ga vi hverandre v\u010brt ja og lever livets glade dager.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Han og Hun\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d25eb10-f51b-4407-8d84-3452af771109"} {"url": "https://www.innhold.no/kontakt.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:33Z", "text": "\\- Biip er Norges st\u00f8rste nettsamfunn for unge, med over 316.000 medlemmer. Biip tilbyr medlemmene deres egen gratis profil, hjemmeside, gratis SMS, chat, bilder, spill og mer. Dette er deres egne ord, om de har rett f\u00e5r den enkelte vurdere, men nettstedet er flott lagt opp\n\n\\-If\u00f8lge det og det \"byr\u00e5et\" s\u00e5 var disse verdens st\u00f8rste datingside i fjor. Vi overlater til deg \u00e5 bli overbevist.\n\n\n\n\\- Nettsted med tusenvis av norske kontaktannonser. Kanskje noen som vil m\u00f8te akkurat deg? Nettstedet er av h\u00f8y kvalitet, som er vanlig for SOL.no sine nettsteder.\n\n\\- \"Finnenvenn\" Kaller seg Ditt beste m\u00f8tested p\u00e5 internett. Om de har rett f\u00e5r den enkelte finne ut av. Godt nettsted\\!\n\n**Sukker.no**\n\n\n\n**Persontreff.no**\n\n\\- Du er n\u00e5 p\u00e5 vei til \u00e5 pr\u00f8ve det mest komplette datingesystemet i Norge, skriver de her. Siden er fargerik, lekker bygget opp, og de har helt sikkert mye s\u00f8tt \u00e5 tilby den interesserte.\n\n\\- Persontreff er en moderne altomfattende kontakt- formidlingstjeneste hvor du anonymt kan treffe en e-mailvenn, venn, kj\u00e6reste eller elsker.\n\n\n\n**VG : M\u00f8teplassen**\n\n**CU.no**\n\n\\- Da har du kommet til det rette stedet. P\u00e5 M\u00f8teplassen treffes daglig titusener av single for \u00e5 fl\u00f8rte, diskutere eller bare omg\u00e5s en stund. Hos oss finnes det noen for alle. Bli medlem du ogs\u00e5. Det er helt gratis\\! Og som kjent, VG leverer kvalitet\\!\n\n\n\n\\- CU.no vokser og vokser, og nye funksjoner og duppeditter kommer stadig, skriver de. Dette er tydelig. Forrige gang siden ble vurdert var den ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 omfattende og flott lagt opp som n\u00e5. Et godt valg\\!\n\n**Aktivitetsvenner**\n\n\n\u00a0\n\\- P\u00e5 denne nettsiden kan du treffe nye personer med de samme interessene som du selv har. Ved \u00e5 gj\u00f8re aktiviteter med nye personer kan du lett utvide nettverket ditt og f\u00e5 flere venner der du bor. Dette er ikke en date-tjeneste, som de presiserer.\n\n\u00a0\n\\- Med 165.000 medlemmer m\u00e5 de absolutt ha noe \u00e5 tilby. Ved hjelp av dyptg\u00e5ende relasjonstest kan du finne en kj\u00e6reste du passer sammen med i et forhold. Og ikke mindre, \"TV2 Hjelper deg k\u00e5rer Q500 til Norges st\u00f8rste dating- nettside. Ikke verst\\! \n\n\\- Frodig.no er en m\u00f8teplass som er laget spesielt for gutter og jenter, kvinner og menn som er litt lubne, store eller kjempestore. Og hvem sier at frodige mennesker ikke er like attraktive som andre?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4bd8ef3-21f2-4863-9a09-22ab908850ea"} {"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2446569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:59Z", "text": "##### Abstract\n\nUgedal,O., Bongard, T., Jens\u00e5s, J.G. & \u00d8stborg, G. 2017. Ferskvannsbiologiske unders\u00f8kelser i Daleelva i H\u00f8yanger. \u00c5rsrapport 2016. - NINA Rapport 1365. 28 s.\n\nEtter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Norsk institutt for naturforskning (NINA) foretatt ferskvannsbiologiske unders\u00f8kelser i Daleelva i H\u00f8yanger i 2016 etter om lag samme opplegg som i perioden 2003-2015.\n\nBestandene av laks og sj\u00f8aure i Daleelva er negativt p\u00e5virket av forsuring, vassdragsregulering, ekstremflommer, flomsikringsarbeider og andre fysiske inngrep i vassdraget. I tillegg kommer bestandsreduserende faktorer utenfor vassdraget, som lusep\u00e5slag p\u00e5 utvandrende smolt og ugunstige temperatur- og n\u00e6ringsforhold i havet. Det sammensatte trusselbildet gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 isolere p\u00e5virkninger fra enkeltfaktorer.\n\nBunndyrunders\u00f8kelsene viser at \u00f8kosystemet i elva er sterkt p\u00e5virket av regulering og forsuring, og best\u00e5r av en sv\u00e6rt fattig fauna. I kombinasjon med kanaliseringer blir virkningene av utspylingsflommer forsterket. Forsuring, lite tilf\u00f8rt organisk materiale, lite begroing, kraftregulering og flomutspylinger er trolig de fem viktigste \u00e5rsakene til lav diversitet, lav bioproduksjon, fattig artsmangfold og lave forekomster av hver art. I slike elver vil fiskens ern\u00e6ring best\u00e5 av st\u00f8rre andeler terrestriske insekter, s\u00e6rlig fra beitemark i n\u00e6rheten. Det er mulig at den lave bunndyrproduksjonen i Daleelva er en begrensende faktor for produksjonen av ungfisk.\n\nI 2016 ble det funnet \u00e5rsyngel av laks p\u00e5 \u00e5tte og yngel av aure p\u00e5 sju av de 14 unders\u00f8kte stasjonene i Daleelva. Tettheten av yngel var gjennomg\u00e5ende lav til sv\u00e6rt lav. B\u00e5de forekomst og tetthet av \u00e5rsyngel kan v\u00e6re undervurdert i 2016 sammenliknet med flere tidligere \u00e5r p\u00e5 grunn av lav vanntemperatur ved gjennomf\u00f8ring av unders\u00f8kelsen.\n\nDet ble funnet eldre ville laksunger (naturlig produsert i elva) og eldre aureunger p\u00e5 12 av de 14 stasjonene som ble unders\u00f8kt. Tettheten av eldre laksunger var gjennomg\u00e5ende vesentlig h\u00f8yere enn for eldre aureunger i de nedre deler av elva. Utsatte \u00e9nsomrige laksunger var mest tallrik i de midtre og \u00f8vre deler av elva. Tettheten av ville eldre laksunger var lavere i 2016 enn i 2015, blant annet fordi tettheten av ett\u00e5ringer var sv\u00e6rt lav. Sv\u00e6rt lav vanntemperatur om v\u00e5ren og deler av sommeren 2015 kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til sviktende rekruttering hos denne \u00e5rsklassen.\n\nUnders\u00f8kelsesprogrammet i Daleelva har vist store variasjoner i \u00e5rsklassestyrke i ungfisk-samfunnene. \u00c5rsklassen fra 2013 er den som i l\u00f8pet av unders\u00f8kelsesperioden har gitt klart h\u00f8yest gjennomsnittlig tetthet av \u00e5rsyngel og ett- to- og tre-\u00e5ringer av laks i l\u00f8pet av perioden 2003-2016. \u00c5rsklassen fra 2014 er ogs\u00e5 sterk, men mindre tallrik enn \u00e5rsklassen fra 2013. \u00c5rsklassen av laks som var \u00e5rsyngel i 2015 synes \u00e5 bli av de svakeste p\u00e5 mange \u00e5r. For aure synes \u00e5rsklassene fra 2012-2015 alle \u00e5 v\u00e6re vesentlig svakere enn \u00e5rsklassene fra 2008 og 2010.\n\nI 2016 ble det rapportert en total fangst av 260 laks med en samlet vekt p\u00e5 1053 kg under sportsfisket i Daleelva, mens fangsten av sj\u00f8aure var 27 kg. Tjueto av de 23 fangede sj\u00f8aurene ble satt ut igjen, mens 3 laks ble gjenutsatt (1 % av fangsten). Laksefangstene i Daleelva fordelte seg i 24 % sm\u00e5laks, 70 % mellomlaks og 6 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 4,1 kg, mens gjennomsnittsvekta for sj\u00f8aure var 1,2 kg. Fangsten av laks i Daleelva i 2016 var p\u00e5 niv\u00e5 med fangsten i 2014 og 2015. Fangsten de tre siste \u00e5rene var lavere enn i topp\u00e5ret 2012, men er likevel av de h\u00f8yeste b\u00e5de i antall og vekt i perioden 1993-2016. Utviklingen i fangst av laks i Daleelva med \u00f8kte fangster av laks de siste \u00e5rene samsvarer med utviklingen i andre vassdrag i Vest-Norge.\n\nAnalyser av skjellpr\u00f8ver tyder p\u00e5 at 67 % av fangsten av laks i 2016 bestod av individer som kunne karakteriseres som vill fisk, mens laks som med stor sikkerhet kunne sies \u00e5 ha kultiveringsbakgrunn utgjorde 13 %. R\u00f8mt oppdrettslaks utgjorde 14 % mens individ som ble klassifisert \u00e5 v\u00e6re usikker r\u00f8mt/utsatt fisk utgjorde 1 %. Individer som ut fra skjellene ble karakterisert \u00e5 v\u00e6re usikker vill/utsatt utgjorde 6 % av materialet. Det er noe usikkerheter knyttet til hvor stor andel utsatt fisk utgj\u00f8r av skjellmaterialet blant annet fordi ikke all fisk som settes ut har blitt finneklippet.\n\nLaks som hadde v\u00e6rt to \u00e5r i sj\u00f8en utgjorde hovedmengden (75 %) av materialet som ble karakterisert \u00e5 v\u00e6re villaks i 2016, mens andelen av \u00e9n-sj\u00f8-vinter og tre-sj\u00f8-vinter laks var henholdsvis 10 og 15 %. Hos utsatt laks utgjorde to-sj\u00f8-vinter laks (84 %) hovedmengden av materialet, mens resten var tre-sj\u00f8-vinter laks (16 %).\n\nVed gytefisktelling i starten av november 2016 ble det observert 127 laks, hvorav 14 ble identifisert som r\u00f8mt oppdrettslaks. Vellykkede tellinger ble bare foretatt p\u00e5 om lag en fjerdedel av elva, men tellingene dekket trolig gode standplassh\u00f8ler. Samlet sett tyder b\u00e5de fangst og gytefisktellinger p\u00e5 at gytebestanden av laks i Daleelva ikke var vesentlig mindre enn de to foreg\u00e5ende \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a42ce45b-e939-48c9-8bc0-b29010808c70"} {"url": "http://skognatt.blogspot.no/2010/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:43Z", "text": "\n\n## 25\\. oktober 2010\n\n### B\u00e6rbart lys\n\n \n \nJeg har tidligere nevnt en gjeng med arbeidslamper jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Claes Ohlson. Her kan man se praktisk bruk av fem slike lamper. Motivet er et av verkene fra \u00e5rets NU-Art like ved Tou Scene i Stavanger. Ved \u00e5 lyse opp veggen kunstig kan man f\u00e5 et mer jevnt eksponert bilde, der ogs\u00e5 skyene kommer frem som bakgrunn. Man kan lettere styre lyset, sammenlignet med \u00e5 bruke blitzer, eller lommelykt til \u00e5 male inn lys. Blitz og lommelykt kan heller brukes til \u00e5 fylle inn spesielle detaljer.\n\n Posted by \nCF Salicath at \n23:04 Ingen kommentarer: Links to this post \n\n## 20\\. oktober 2010\n\n### Blanke ark\n\nDet er noen ganger man m\u00e5 ta et tak i livet sitt og rydde ut gamle skriblerier som en gang var riktige \u00e5 lage, men som n\u00e5 ikke gir noen mening i \u00e5 holde fast p\u00e5. \n \nJeg starter n\u00e5 p\u00e5 nytt, med blanke ark, og det f\u00f8les bra. \n \nMine faste stalkere/lesere vet at jeg i et dr\u00f8yt \u00e5r har tatt bilder av Moddi og musikerne hans. Frem til i sommer var det litt uten m\u00e5l og mening, annet enn \u00e5 produsere en serie med bilder fra hver konsert. Men i sommer begynte jeg \u00e5 samle tr\u00e5dene og sette bildene sammen til en bok. Jeg har alltid likt tanken p\u00e5 \u00e5 lage en bok med bilder og kanskje litt tekst, men det er f\u00f8rst n\u00e5 jeg har hatt materiale og kunnskap til \u00e5 lage et sluttprodukt. Og n\u00e5r jeg har fulgt med p\u00e5 Senjas sarte s\u00f8nn i et \u00e5r, hva bedre enn \u00e5 lage en bok av det hele? \n \nDet er dette prosjektet jeg n\u00e5 visker ut og starter p\u00e5 nytt. Jeg har rotet prosjektet litt inn i en bakevje der jeg ikke f\u00e5r det videre. Lenge tenkte jeg at problemet var \u00e5 skrive noe vettugt til bildene, men n\u00e5 tenker jeg problemet egentlig er bildene. Bildene jeg har brukt er p\u00e5 mange m\u00e5ter en \"Best-of\" av bildene jeg har tatt, uten at de har mer sammenheng og helhet enn at de er bygd opp kronologisk fordelt p\u00e5 konsert. Men bildene synes jeg skal st\u00e5 p\u00e5 egne bein, og derfor vil jeg starte p\u00e5 nytt. Bla i gamle bilder og plukke ut nye med friske \u00f8yne\\! \n \nN\u00e5r jeg g\u00e5r noen \u00e5r bakover i bildearkivet mitt finner jeg ofte noen utrolige bilder jeg den gang overs\u00e5 fullstendig. Man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lever, og et snapshot man f\u00f8r ikke tenkte stort om kan n\u00e5 fremst\u00e5 i nytt lys, bygget opp av ny erfaring og kunnskap.\n\nCF Salicath at \n\n09:38 1 kommentar: Links to this post \n\nSend dette via e-postBlogg dette\\!Del p\u00e5 TwitterDel p\u00e5 FacebookDel p\u00e5 Pinterest\n\n \n## 10\\. oktober 2010\n\n \nBle jammen mange blogginnlegg i kveld\\! \n \nJeg var ute og gikk meg en tur, og da jeg kom hjem satt denne karen p\u00e5 trappen min: \n \n \n \nSalamandere har jeg sett i omr\u00e5det f\u00f8r, men denne gangen fikk jeg tatt bilde ogs\u00e5. \n \nS\u00e5 til fotonerden: Til lys-setting brukte jeg to sm\u00e5, portable arbeidslamper jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Claes Ohlson for 39,- De gav er sm\u00e5 men hekkans kraftige, s\u00e5 de gav meg muligheten til \u00e5 lyssette motivet veldig kjapt og fleksibelt. Her har jeg stilt opp en lampe opp fra venstre, og en la jeg p\u00e5 trinnet salamanderen sitter p\u00e5 og lyste mot kroppen dens fra h\u00f8yre. En tanke jeg har er \u00e5 kj\u00f8pe mange, for \u00e5 f\u00e5 kompliserte lyssettinger og spotlys uten \u00e5 bruke slave-blitser eller kabler.\n\nCF Salicath at \n\n21:57 Ingen kommentarer: Links to this post \n\n### Last goodbye\n\n \n \n \nDisclaimer: She was pretty drunk too and was not waving at me, but me two drunk friends standing beside me (wow, alcohol sure creates good photographs...)\n\n \n \n\n\n## 5\\. oktober 2010\n\n### Prosjektbeskrivelse: Hillev\u00e5g - F\u00f8r Urban Transformasjon\n\n \n\nHillev\u00e5g er et omr\u00e5de syd for Stavanger sentrum med industriomr\u00e5der som venter p\u00e5 Urban transformasjon. \n\nI byutvikling ser vi en ny trend der tidligere industriomr\u00e5der og kaiomr\u00e5der langs sj\u00f8en transformeres for \u00e5 \u00e5pne sj\u00f8fronten for befolkningen og nytte gamle bygninger til ny n\u00e6ring.\n\nHillev\u00e5g st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil, in somnia, et sovende omr\u00e5de. Tiden g\u00e5r sakte, og omr\u00e5dene er store og \u00f8de. \n\nM\u00e5let med prosjektet er \u00e5 dokumentere Hillev\u00e5g slik det st\u00e5r i dag slik at fremtidlige generasjoner kan forst\u00e5 den n\u00e6re fortiden og p\u00e5 den m\u00e5ten verdsette forandringen i byen enda mer. Men prosjektet er ogs\u00e5 for n\u00e5tiden. Bildene skal fremstille en \u00f8de, urban bakevje, et omr\u00e5de med muligheter. \n\nProsjektet skal gjennomf\u00f8res med en Holga Wide Panoramic Pinhole kamera og Kodak Tri-X 400 120-film. Kameraet er valgt fordi pinhole-teknikken gir lange lukkertider selv i normalt lys og gir en flytende, dr\u00f8mmende f\u00f8lelse i bildene. Akkurat dette kameraet gir bilder i 6x16 panorama-format som vil understreke de store, brede omgivelsene.\n\n \n### Theater of Tragedy\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d93517dd-4e4d-41df-a994-81f96567480c"} {"url": "https://www.aftenposten.no/verden/i/1kngq/Banksjef-i-Osterrike-gar-av-etter-Panama-anklager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:51Z", "text": "# Banksjef i \u00d8sterrike g\u00e5r av etter Panama-anklager\n\nToppsjefen i en bank i \u00d8sterrike trekker seg etter anklager om bruk av skatteparadiser basert p\u00e5 opplysninger i Panama Papers.\n\n - \n \n FOTO: Leonhard Foeger / Reuters / NTB scanpix Logoen til Hypo Landesbank Vorarlberg ved en av bankens filialer i \u00d8sterrikes hovedstad Wien. \n\nPublisert: 07.apr.2016 10:18\n\nOppdatert: 07.apr.2016 10:20\n\n \n\nHypo Landesbank Vorarlberg opplyste torsdag at Michael Grahammer, som har ledet banken siden 2012, g\u00e5r av.\n\n\u00c5rsaken er anklager mot banken basert p\u00e5 informasjon i den store mengden dokumenter som stammer fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Her g\u00e5r det fram at Hypo Landesbank Vorarlberg har forbindelser, via Liechtenstein, til selskaper i skatteparadiser, if\u00f8lge kringkasteren ORF.\n\n - **Mister du oversikten? Her f\u00e5r du listen over Panama Papers-avsl\u00f8ringene** Lignende opplysninger er kommet fram ogs\u00e5 om en annen \u00f8sterriksk bank, Raiffeisen Bank International. Finanstilsynet i \u00d8sterrike har satt i gang en gransking av begge bankene for \u00e5 finne ut om de har gjort nok for \u00e5 forhindre hvitvasking av penger.\n\nGrahammer sier han er helt sikker p\u00e5 at Hypo Landesbank Vorarlberg ikke har brutt lover eller regler.\n\n\u2014 Medienes forh\u00e5ndsd\u00f8mming av Hypo Vorarlberg og meg selv de siste dagene har v\u00e6rt utslagsgivende for at jeg har g\u00e5tt til dette skrittet, sier han i en uttalelse. (NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3213ab4f-6a56-4350-89f1-0ace4caf9825"} {"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2016/04/azuza-street-110-ar-hva-hadde-de-som.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:15Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag, april 09, 2016\n\n### Azuza Street 110 \u00e5r: Hva hadde de som m\u00f8ttes der og som vi trenger s\u00e5 desperat? Del 1\n\n\n\nI dag er det ganske n\u00f8yaktig 110 \u00e5r siden det mektige \u00c5ndens stormv\u00e6r br\u00f8t l\u00f8s over Azuza Street i Los Angeles. Det som skjedde i Azuza Street var p\u00e5 mange m\u00e5ter katalysatoren for pinsevekkelsen som skulle ber\u00f8re en hel verden. Det mektige \u00c5ndens stormv\u00e6r har ber\u00f8rt 700 millioner mennesker. \n \nHva var det disse troende i Azuza Street hadde som vi trenger i dag? \n \n***1) En mektig hunger etter Gud.*** \nMennene og kvinnene som m\u00f8ttes i Azuza Street ble drevet av en hunger - ikke for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om Gud, men for \u00e5 kjenne Gud, ikke til \u00e5 h\u00f8re om Ham, men for \u00e5 h\u00f8re Ham. De \u00f8nsket \u00e5 kjenne Herren i hele Hans fylde, derfor brukte de benevnelsen: det fulle evangelium. \n \nDe r\u00f8rte ved selve kjernen i det Jesus uttalte om \u00c5nden: \n \n*\"Den som t\u00f8rster, skal komme til meg og drikke. Den som tror p\u00e5 meg tror p\u00e5 meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om \u00c5nden de som trodde p\u00e5 ham skulle f\u00e5...\" (Joh 7,38-39)* \n* \n* Dette ordet: 'elver av levende vann' representerer en betydelig mengde vann, b\u00f8lgende kraft, som str\u00f8mmer ut av livets indre kjerne. \n \nI Azuza, som p\u00e5 Pinsefestens dag, erfarte de troende denne mektige fylden ved \u00e5 motta d\u00e5pen i Den Hellige \u00c5nd: \n \n*\"Og de ble alle fylt med Den Hellige \u00c5nd og begynte \u00e5 tale i andre tunger, alt etter som \u00c5nden ga dem \u00e5 tale.\" (Apg 2,4/Bibelforlaget).* \n* \n* De som kom til Azuza Street kom med en forventning om \u00e5 m\u00f8te Gud. Den forventningen og realiteten i Guds n\u00e6rv\u00e6r var ganske annerledes enn det som synes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 viktig i dag: velutstyrte helligdommer, pent innpakkede m\u00f8ter, topp-stjerne talere og sangere, ensartet og oppeg\u00e5ende mobilitet blant medlemmene, sosial anerkjennelse og kirkelig makt. \n \nGud gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 folk. Han har ikke mer respekt for Azuza Mission enn den fineste katedral i verden. Det er ikke stedene som imponerer Ham, men hjertet til de som kommer. \n \nS\u00e5 lenge vi anser oss selv for \u00e5 ha det vi trenger, og ikke har behov for noe, s\u00e5 vil vi blokkere Gud fra \u00e5 arbeide i og gjennom oss. Han sender de som er rike - og ikke har behov for noe - vekk. Men de fattige - de som hungrer etter Ham, som \u00f8nsker \u00e5 se Gud ansikt-til-ansikt - til dem gir Han en demonstrasjon av Hans n\u00e6rv\u00e6r. \n \nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:39 a.m. \n\nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n \n \n\n \n\n \n\n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n \n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1f2ecec-baad-4b14-906f-df99ce62d2a2"} {"url": "http://nyteknikk.no/Kameraer-gir-okt-sikkerhet-og-effektiv-drift-i-Londons-undergrunn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:56Z", "text": "

Hemisf\u00e6risk teknologi gir maksimal synlighet
\n\u00c5 beskytte og overv\u00e5ke depotene i undergrunnen krever derfor innovative l\u00f8sninger. Det skal b\u00e5de tas h\u00f8yde for begrensningene i forhold til plassering, samt at behovet for overv\u00e5kning d\u00f8gnet rundt skal im\u00f8tekommes, slik at personalet hele tiden har oversikt over hvem som ferdes i depotene, og hvilket utstyr som fjernes.
\n\u00a0\u00a0 Da London Underground skulle finne den rette overv\u00e5kningsl\u00f8sningen, var det derfor viktige parametre som skulle tas h\u00f8yde for. Helst ville de unng\u00e5 PTZ-kameraer (Pan/Tilt/Zoom) og eksterne kamerahus, og de \u00f8nsket \u00e5 bruke s\u00e5 f\u00e5 kameraer som mulig for \u00e5 f\u00e5 en bedre driftssikkerhet \u2013 uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kompromiss med overv\u00e5kningen av alle kriker og kroker d\u00f8gnet rundt.
\n\u00a0\u00a0 Med dette i tankene foreslo systemspesialisten Vicom, som har adskillige prosjekter innenfor nettopp jernbanesektoren p\u00e5 CV-en, en l\u00f8sning som benytter MOBOTIX' termiske og hemisf\u00e6riske kameraer, og som ved hjelp av avansert analytisk utstyr gir lokal adgang til avsidesliggende kameraer.
\n\u00a0\u00a0 Takket v\u00e6re MOBOTIX' desentraliserte konsept og dobbeltlinsekameraer klarte de \u00e5 redusere antallet kameraer sammenlignet med andre l\u00f8sninger og samtidig gj\u00f8re det mulig \u00e5 holde \u00f8ye med all inntrengning i depotene b\u00e5de dag og natt \u2013 uten behov for ekstern perimeterbelysning. Bare seks kameraer skulle det til for \u00e5 overv\u00e5ke hele omr\u00e5det, og i l\u00f8pet av bare 12 uker \u2013 inklusiv en omfattende testperiode og godkjennelse \u2013 var systemet i drift.\u00a0\u00a0\u00a0
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "401e7e48-3f98-4fcc-af11-a8b96d4fe4f6"} {"url": "https://www.vg.no/rampelys/sosiale-medier/p-diddy-delte-spetalen-fotografi/a/23407925/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:12Z", "text": "# P. Diddy delte Spetalen-fotografi\n\n![ERFAREN FOTOGRAF: Charlotte Spetalen opplever stadig at andre deler bildene hennes p\u00e5 nettet \u2013 men hun hadde ikke regnet med at P. Diddy skulle bli en av dem. Her er fotografen avbildet i forbindelse med en fotoutstilling i Stavern i 2010. \n\u00b6 Foto: Geir Olsen, VG](https://1.vgc.no/drpublish/images/article/2015/03/04/23408006/1/fullbredde/2363386.jpg)\n\n - Line Orfjell\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen 04.03.2015 23:09\n\nSean \u00abP. Diddy\u00bb Combs synes \u00e5penbart at Charlotte Spetalen har knipset et godt bilde. N\u00e5 har han delt den hvite hesten med sine fire millioner Instagram-f\u00f8lgere.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Sosiale medier\n\n\u2013 Det er i slike situasjoner man ser hvor liten verden er, sier Charlotte Spetalen. \n \nFotografen deler ofte bildene sine p\u00e5 sin egen Instagram-konto, og for noen dager siden la hun ut et av bildene fra en utstillingsklar fotoserie. Den hvite hesten h\u00f8stet b\u00e5de \u00ablikes\u00bb og hyggelige kommentarer, og snart fikk den flere ben \u00e5 g\u00e5 p\u00e5: Spetalen fikk en foresp\u00f8rsel fra en annen fotograf, som i sin tur publiserte bildet. \n** \nOm det var nettopp denne kontoen som s\u00f8rget for at hesten n\u00e5dde frem til P. Diddy, vites ikke\u00a0\u2013 men Spetalens fotografi har tydelig falt i smak. I skrivende stund har dr\u00f8ye 22.000 mennesker \u00ablikt\u00bb den l\u00f8pende hesten:** \n\n \nSelv var Spetalen lykkelig uvitende om at hestebildet hadde blitt snappet opp av den amerikanske hiphop-entrepren\u00f8ren, for hun er forel\u00f8pig ikke en del av Diddys enorme f\u00f8lgerskare. Derfor blir hun rimelig overrasket\u00a0\u2013 men ogs\u00e5 glad\u00a0\u2013 n\u00e5r VG tar kontakt. \n \n\u2013 Dette er jo veldig morsomt \u2013 men jeg lurer p\u00e5 hvordan han la det ut. Bildet viser jo en hvit hingst, s\u00e5 kanskje det er noe politisk?, undrer Spetalen. \n \nFotografen (som for \u00f8vrig er gift med investor \u00d8ystein Stray Spetalen), bemerker at P. Diddy droppet \u00e5 sp\u00f8rre om lov f\u00f8r han publiserte bildet hennes \u2013 og hun er heller ikke kreditert. Men det er ikke s\u00e5 farlig, synes Spetalen. \n\n\n\n\u2013 S\u00e5nn er det n\u00e5r man legger ut ting p\u00e5 nettet. Dette tar jeg som en kompliment\\!, sier hun. \n \nHestebildet er som nevnt en del av en st\u00f8rre serie, som ble knipset da fotografen var i franske Camargue. Bildene, inkludert Diddys favoritt, vil kunne kj\u00f8pes under den kommende utstillingen. \n \n\u2013 Jeg f\u00e5r sende ham en invitasjon, sp\u00f8ker Spetalen. \n \n\nHar du en mening om denne artikkelen? Du m\u00e5 bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n\n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b39ef4ca-18f4-4ec6-9314-dd375c11437a"} {"url": "https://stormen.no/for-barn/humor-og-alvor-for-mellomtrinnet-article3347-549.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:22Z", "text": "# Humor og alvor for mellomtrinnet\n\n## Fem morsomme b\u00f8ker for mellomtrinnet\n\n### Demontannlegen - David Walliams\n\nHva er det for noe\u00a0rart med den nye skoletannlegen? Hun er noks\u00e5 merkelig. Og n\u00e5r barna legger melketenner under puta f\u00e5r de ikke penger, men edderkopper, snegler og andre ekle ting\u2026\n\n\n\n### Anton og andre uhell - Gudrun Skretting\n\nAnton er 12 \u00e5r og f\u00e5r vite at han var et uhell; et rift i gummien. Han bestemmer seg for \u00e5 bli en som betyr noe, og f\u00f8rste oppdrag er \u00e5 skaffe faren en kj\u00e6reste\u2026\n\n\n\n### Pym Pettersons mislykka familie -Heidi Linde\n\nPym er helt vanlig. Altfor vanlig. N\u00e5r l\u00e6reren ber henne skrive en sann og ekte historie om sin egen familie, sliter hun med \u00e5 finne noe \u00e5 skrive. Men kanskje er de ikke fullt s\u00e5 kjedelige og mislykka som Pym tror. Resten av b\u00f8kene om Pym, og alt hun ikke f\u00e5r til helt som hun hadde tenkt, er ogs\u00e5 anbefalt \u00e5 lese.\n\n\n\n### Den grusomme sv\u00f8mmetreneren - Jozua Douglas\n\nLeo Brun er ikke s\u00e5 god til \u00e5 sv\u00f8mme, men faren hans vil han skal bli verdensmester, og melder Leo p\u00e5 kurs hos den store sv\u00f8mmestjernen Boris Kvikks\u00f8lv, verdens slemmeste sv\u00f8mmetrener.\n\n\n\n### Egoland - Joachim Grimstad\n\nStatsminister Teddy Fahr og hans s\u00f8nn Finn m\u00f8ter stadig nye utfordringer. Denne gangen begynner innbyggerne i Norge \u00e5 sovne, men de v\u00e5kner ikke igjen. En morsom bok om store hemmeligheter og sm\u00e5 l\u00f8gner. \n\u00a0\n\n\n\u00a0\n## Fem alvorlige for mellomtrinnet\n\n\u00a0\n### Mirakel - R. J. Palacio\n\nAuggie er f\u00f8dt med et deformert ansikt. Han har v\u00e6rt operert 27 ganger f\u00f8r han fylte ti \u00e5r. N\u00e5 er han endelig klar for \u00e5 begynne p\u00e5 skolen, sammen med andre barn. En historie om \u00e5 finne venner, tross alt.\n\n\n\n### Greia med maneter - Ali Benjamin\n\nSuzys beste venninne,\u00a0 Franny, er d\u00f8d; hun druknet. Men Suzy er overbevist om at noe mer ligger bak. En historie om vennskap, kj\u00e6rlighet, sorg og d\u00f8d.\n\n### Marnie - Joan G. Robinson\n\nAnna er alltid alene, hun har ingen venner.\u00a0Ikke f\u00f8r hun m\u00f8ter Marnie.\u00a0Men s\u00e5 snart Anna og Marnie har blitt venner, forsvinner Marnie. Likevel; enkelte vennskap varer evig.\n\nHvor langt g\u00e5r du for \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6r? Hvor langt g\u00e5r du for \u00e5 rette opp i feil? Amanda gledet seg til \u00e5 begynne i sjette klasse og bli fadder for en f\u00f8rsteklassing, men fadderbarnet var ikke helt som hun hadde forventet.\n\n### En bror for mye - Linde Hagerup\n\nSara f\u00e5r en ny fosterbror, Steinar p\u00e5 fem \u00e5r, og familien og hverdagen blir helt annerledes. Sara synes den nye broren er en plage, s\u00e6rlig fordi de hun m\u00e5 dele rom med ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb857d9a-4cec-4cfd-92a9-c753bfac28ca"} {"url": "http://statistikk.til.no/kamper/2014/1divisjon/tromso-il-hamkam", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:51Z", "text": "## ondra-1\\_5429743a.jpg\n\n\n\n**Atter en scoring av Kobra, den fjerde p\u00e5 fire kamper.**\n\nZdenek Ondrasek ble igjen den store helten p\u00e5 Alfheim da han sikret TIL 1-0-seieren med sin scoring knappe ti minutter f\u00f8r slutt mot HamKam.\n\nDermed har \u00abKobra\u00bb scoret fire m\u00e5l p\u00e5 fire kamper, samt s\u00f8rget for et straffespark. Han har v\u00e6rt direkte avgj\u00f8rende for at TIL n\u00e5 st\u00e5r med full pott (12 poeng) etter fire serierunder. I cupen mot Mj\u00f8lner p\u00e5 torsdag, gikk TIL 120 minutter uten \u00e5 score.\n\n\\- Det er et bilde p\u00e5 hva fotball handler om. Det er \u00e5 ha de spillerne som er i stand til \u00e5 avgj\u00f8re kampene inne i 16-meterne. Det er ofte der kampen blir avgjort, sier sportssjef Svein-Morten Johansen til Nordlys.\n\nOg mener at \u00abKobra\u00bb i form - ogs\u00e5 kan v\u00e6re forskjellen p\u00e5 et TIL med og uten flyt.\n\n\\- Det at Zdenek sleit litt i fjor, er ogs\u00e5 et bilde p\u00e5 nedrykkssesongen, mener Johansen.\n\n**Til salgs** \nTsjekkerens kontrakt g\u00e5r ut etter 2015-sesongen. Verdien hans kommer til \u00e5 synke jo n\u00e6rmere kontraktsslutt man kommer.\n\n\\- Vurderer dere \u00e5 selge han?\n\n\\- Det m\u00e5 vi vurdere hele tiden.\n\n\\- N\u00e5 tror jeg at Zdenek blir gjennom hele sesongen. Vi har to ulike scenarioer; enten kan vi se p\u00e5 muligheten for \u00e5 beholde Zdenek lengre, eller s\u00e5 kan vi \u00abscoute\u00bb fram et alternativ, hvis han blir solgt.\n\n\\- Kan han bli solgt allerede i sommer?\n\n\\- Det vil jeg ikke spekulere i. Hvis det skal skje, b\u00f8r vi ha et alternativ p\u00e5 plass allerede, sier Johansen.\n\n\\- Vi m\u00e5 jobbe kontinuerlig med \u00e5 finne alternativer. Det optimale er at vi finner en spiss i sommer, ogs\u00e5 har vi Zdenek ut \u00e5ret, for deretter \u00e5 selge Zdenek etter sesong. Slik at det blir en naturlig overlapping, sier Johansen, og sier derfor indirekte at TIL h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 solgt \u00abKobra\u00bb etter sesongen.\n\n\\- Men n\u00e5r jeg sier \u00abdet optimale\u00bb er det fordi at det optimale er begrenset i forhold til \u00f8konomi. Vi er styrt av en \u00f8konomi vi m\u00e5 f\u00e5 i havn, og dermed kan vi bli tvunget til \u00e5 selge han, understreker sportssjefen.\n\nTIL kj\u00f8pte Ondrasek i 2012 for rundt fire millioner kroner. Derfor legger ikke Johansen skjul p\u00e5 at de \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 penger tilbake for han.\n\n\\- Det er to grunner. Det ene er at han skulle levere p\u00e5 banen, og det andre er videresalg. Og vi er avhengig av \u00e5 f\u00e5 penger for han, p\u00e5peker TIL-sjefen.\n\nForh\u00e5pentligvis ganske mye penger.\n\n\\- Han Zdenek har en markedspris p\u00e5 \u00e9n million euro (omtrent \u00e5tte millioner norske kroner). Det er det vi har signalisert ut. Scorer han 15 m\u00e5l til sommeren, s\u00e5 er den verdien ganske realistisk.\n\n\\- **Det h\u00f8rtes mye ut** \n\\- \u00c8n million euro? Det h\u00f8rtes utrolig ut. Jeg har aldri h\u00f8rt om en spiller p\u00e5 niv\u00e5 to som blir solgt for en s\u00e5nn sum, gliser Zdenek Ondrasek n\u00e5r han f\u00e5r h\u00f8re markedsprisen sin.\n\nGlad, men sliten. Og mest av alt tilfreds etter nytt m\u00e5l og tre nye poeng.\n\n\\- Det er deilig \u00e5 score, men det viktigste er at jeg hjelper laget til \u00e5 f\u00e5 tre poeng, sier han diplomatisk.\n\nHan legger ikke skjul p\u00e5 at han ogs\u00e5 dr\u00f8mmer om en profftilv\u00e6relse i en st\u00f8rre liga.\n\n\\- Men akkurat n\u00e5 har jeg fokuset mitt her i Troms\u00f8. Jeg er enn\u00e5 ung, og tar \u00e9n dag om gangen. Men ting kan skje fort i fotballen.\n\n\\- Men hvert m\u00e5l du scorer er vel et spark n\u00e6rmere en europeisk klubb?\n\n\\- Det kan det v\u00e6re, smiler \u00abKobra\u00bb.\n\nTILs beste var Jaroslaw Fojut. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Dommer var Ole Gya fra Helleland IL.\n\nUtarbeidet av Per Salomonsen. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Kilde:Nordlys.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7d0e26-fea7-4d21-99ac-6886a5f331bd"} {"url": "http://www.rbkweb.no/forum/viewtopic.php?t=8017&view=previous&sid=7d7df0ed60c3f5d0888d414b4dc56453", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:10Z", "text": "Morten Gamst Pedersen senket Man Utd idag. Han kunne spilt i Rosenborg n\u00e5 hvis de p\u00e5 brakka hadde v\u00e6rt oppeg\u00e5ende Sky Sports har k\u00e5ret han til banens beste og gitt ham 9 p\u00e5 b\u00f8rsen og betegnet prestasjonen som \"pure class\". Artig. \n \nhttp://home.skysports.com...d=5\\&cpid=8\n\n**Skammels10** \n \nLocation: Rosenborg \n\n\n\n-----\n\nStem p\u00e5 Gamsten som ukens beste spiller her: http://proxy.espn.go.com/....1\\&cc=5739 \n \nHan leder.. \n \nOg han er selvsagt p\u00e5 ukens lag her ogs\u00e5: http://soccernet.espn.go....83\\&cc=5739 \n \nLitt mye Gamsten p\u00e5 meg n\u00e5, men det er artig. \n\n**Candyman** \nProff \n \n \nJoined: 05 Jun 2005 \n\n\n-----\n\n| |\n| ---------------------------------------- |\n| **attach wrote:** |\n| Noen som har/vet om filmklipp av m\u00e5lene? |\n\n \nHadde BBCs Match of the Day her men sletta det etter at jeg hadde sett det selv. \n \nF\u00f8rste m\u00e5let var et frispark fra h\u00f8yre som Gamst slo hardt inn i feltet og gikk over alle og ned i hj\u00f8rnet til h\u00f8yre for Van der Sar, som ikke s\u00e5 en dritt, men det var \u00e5penbart ikke ment som skudd, bare s\u00e5nt som skjer. \n \nAndre m\u00e5let mister Scholes ballen til en Blackburnspiller p\u00e5 hj\u00f8rnet av 16meteren, som spiller ballen til Gamst P som kliner ballen knallhardt opp i n\u00e6rmeste kryss, meget godt plassert skudd.\n\nLocation: Rosenborg \n\n\n\n-----\n\nFotballegenden Ruud Gullit ble mektig imponert over det han s\u00e5 av John Carew mot Rosenborg. \n \nGullit, kaptein for det nederlandske landslaget som tok EM-gull i 1988, satt i Sky Sports' studio og fulgte Lyons kamp mot Rosenborg onsdag kveld. Etter kampen var det en spiller tv-kanalen fokuserte p\u00e5: John Carew. \n \nAnbefaler Carew til Chelsea \n \n**joakleis** \nVeteran \n \n \nJoined: 20 Oct 2002 \n-----\n\nDet sier jo alt om Gullit at han ble imponert over Carew i g\u00e5r, hvor han gang p\u00e5 gang ble stoppet av Riseth og Kvarme. \n \nGullit kunne \u00e5 spille fotball, men etter at han la opp er det best han holder seg langt unna. \n \n \n\n\n-----\n\nCarew var suveren i g\u00e5r. Mistet nesten aldri ballen og vant alle hodeduellene. Riseth sin uttalelse om at han vant det meste i lufta mot Carew, er bare tull.\n\n**Torbj\u00f8rn** \nVeteran \n \n \nJoined: 18 Jul 2005 \n\n\n-----\n\nHei attach, her er m\u00e5lene av Gamst Pedersen mot United: \n0-1 Gamst Pedersen \n1-2 Gamst Pedersen \n \nGrunnen til at jeg har laget til disse er at laget mitt i England er Blackburn. S\u00e5 n\u00e5r Gamst i tillegg scorer er det stoort \n \nS\u00e5 jeg har ogs\u00e5 laget til klipp av de to fantastiske scoringene av Rovers hjemme mot Fulham tidligere i sesongen: \n1-0 Gamst Pedersen \n2-1 Tugay \n \nV\u00e6rs\u00e5god \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n*Tettey - his Beast Mode is always set to 'on'...*\n\n**2mas** \nSjef \n \n \nJoined: 06 Sep 2002 \nDan Eggen har alltid v\u00e6rt en av mine kulthelter, og n\u00e5 overrasker han positivt igjen: I v\u00e5r var han ferdig med kontrakten hos franske Le Mans, og la opp. N\u00e5 tar han som 35-\u00e5ring fatt p\u00e5 lange samfunns\u00f8konomistudier ved Universitet i Oslo: \n \n\\- Jeg er mye eldre enn de andre, men det g\u00e5r greit, jeg synes ikke synd p\u00e5 meg selv p\u00e5 grunn av det. Det er et veldig hyggelig milj\u00f8. \n \n\\- Jeg kan ikke g\u00e5 rundt og gj\u00f8re ingenting. Mennesker trenger \u00e5 jobbe. Og jeg har et behov for \u00e5 kunne noe. Jeg kan ikke g\u00e5 rett over i en jobb som TV-kommentator som noen av de gamle lagkameratene mine har gjort, sier Eggen. \n \n\nBra prestasjoner av norske utelandsproffer idag: \n \nCarew med \u00abbriljant\u00bb scoring \n\\- Forskjellen p\u00e5 lagene ble tydelig etter Carews briljante scoring, smilte Lyon-trener G\u00e9rard Houllier. \n \nGamsten med m\u00e5lgivende \nGamsten \u00e5pner for \u00e5 forlenge avtalen med Blackburn \n \nHassan storspilte igjen \nHassan El Fakiri var p\u00e5 ny briljant da Borussia M\u00f6nchengladbach vant 4-1 hjemme mot Kaiserslautern \n \nNoen som s\u00e5 \"straffe-missen\" til Pires? \n\n| **bj\\_rn wrote:** |\n| Noen som s\u00e5 \"straffe-missen\" til Pires? |\n\n \nHaha.. Lekker variant \n \nMen hvorfor fikk han ikke ta den p\u00e5 nytt n\u00e5r mange spillere var inne i feltet f\u00f8r han r\u00f8rte ballen?\n\nVeteran \n \n \n\n\n-----\n\nN\u00e5r han skulle ta straffe, touchet han ballen for lite til at Henry fikk den med seg Den l\u00e5 nesten stille Og han kunne jo ikke r\u00f8re ballen en gang til, s\u00e5 da snappa City spillerne ballen rett foran nesa hans \n \nTrur det var derfor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34e10ba9-0fa1-4095-9637-881ac9dea27d"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/facebook-kan-bli-den-beste-cv-en-din/111885", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:43Z", "text": "\n\n# Facebook kan bli den beste CV-en din...\n\n...eller koste deg jobben.\n\n - Atle Skretting\n - 21\\. aug. 2012 - 19:30\n\nArbeidsgivere har innsett at sosiale digitale nettverk er kommet for \u00e5 bli, og mange steder er forbudet mot \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier i arbeidstiden opphevet. Vel stjeler sosiale medier tiden v\u00e5r, men de er interaktive, sosiale og kontaktskapende, og kan i mange tilfelle bidra til viktige kontakter.\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker jobb blir medier som Facebook og LinkedIn viktigere. Sv\u00e6rt f\u00e5 sjefer vil ansette en person uten f\u00f8rst \u00e5 surfe innom vedkommendes Facebook-side. Ordtaket \u00absi meg hvem du omg\u00e5s, s\u00e5 skal jeg si deg hvem du er\u00bb vil snart kunne omskrives til \u00abvis meg Facebook-vennene dine, og jeg skal si deg hvem du er\u00bb.\n\nIkke alle synes denne virkeligheten er s\u00e5 rasende festlig. Spesielt om de er vant til \u00e5 legge ut fyllebilder fra helgen eller delta i usaklige diskusjoner der meningene ofte blir sterkere enn de kanskje er ment.\n\nDerfor h\u00f8rer vi ofte Facebook sett p\u00e5 som et tveegget sverd, som kan ha en positiv effekt, men som ogs\u00e5 kan gi hint om ting arbeidss\u00f8keren helst vil glemme. P\u00e5 nettet er det den senere tid dukket opp velmenende r\u00f8ster som anbefaler \u00e5 privatisere Facebook-kontoen og dele vennene opp i grupper som ikke har kontakt med hverandre. Det er den negative m\u00e5ten \u00e5 h\u00e5ndtere Facebook p\u00e5. Den har absolutt noe for seg, men den er ikke tillitsvekkende for den som surfer nettet for \u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 kjenne. Det blir lett til at arbeidsgiveren lurer p\u00e5 hva som er s\u00e5 kilent at du ikke kan snakke om det.\n\n\n\n#### \u2013 \u00c6rlighet varer lengst\n\nI stedet for \u00e5 skjule sine negative trekk eller sin ubevisste m\u00e5te \u00e5 bruke nettet p\u00e5, er det mulig \u00e5 gj\u00f8re det motsatte og bygge opp en profil som gj\u00f8r en attraktiv p\u00e5 jobbmarkedet. Hans-Petter Nyg\u00e5rd Hansen i Geelmuyden-Kiese har selv brukt sosiale medier flittig for \u00e5 bygge opp profilen sin. Han er blitt k\u00e5ret til \u00c5rets personlighet i sosiale medier, og har utarbeidet en rekke r\u00e5d og vink for \u00e5 bruke sosiale medier konstruktivt til \u00e5 skaffe seg en jobb.\n\n**Etabler ditt eget brand \u2013 v\u00e6r din egen merkevare.** Da m\u00e5 du jobbe konsekvent for \u00e5 bygge opp en enhetlig profil. Er du p\u00e5 Facebook, bruker du Twitter og kanskje andre sosiale nettverk, er det viktig \u00e5 fremst\u00e5 likt i de forskjellige nettverkene. Hvordan du opptrer p\u00e5 nett og i det virkelige liv b\u00f8r v\u00e6re sammenfallende\n\n**Bygg opp synlighet:** Snakk fag, ikke bare trivialiteter. P\u00e5 Internett er du hva du publiserer. P\u00e5 godt og ondt.\n\n**Kom deg p\u00e5 LinkedIn:** 95% av alle headhuntere bruker LinkedIn for \u00e5 s\u00f8ke og nettverke med potensielle kandidater. Er du ikke synlig er du usynlig.\n\n**F\u00f8lg din fremtidige arbeidsgiver.** Har du satt deg opp en liste over selskaper du kan tenke deg \u00e5 jobbe for? Om du s\u00e5 har, b\u00f8r du ogs\u00e5 f\u00f8lge disse selskapene p\u00e5 Twitter, like Facebook-siden deres, bli medlem av LinkedIn-gruppen, osv. Sannsynligheten er stor for at de vil bruke ett eller flere av disse nettverkene til \u00e5 legge ut en stillingsannonse.\n\n**Delta i relevante diskusjonsfora.** Finnes det andre blogger som skriver om ditt fagfelt, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 delta i diskusjoner og andre fora. Sannsynligheten er stor for at du kan finne personer som jobber i din dr\u00f8mmebedrift som ogs\u00e5 deltar. Etablerer du kontakter her, s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 invitere dem som kontakter p\u00e5 LinkedIn etterp\u00e5. I beste fall kan du be de samme kontaktene skrive en omtale om deg i din LinkedIn-profil (les: CV)\n\n**Skap jobben selv:** Sitter du p\u00e5 kunnskap og innsikt som du mener dr\u00f8mmebedriften din mangler, og som bare du kan gi dem? Ta kontakt da vel\\! Du har ingenting \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 ta initiativ til \u00e5 skape din egen fremtid. De fleste vil v\u00e6re veldig glade for \u00e5 h\u00f8re fra personer som tar ansvar for egen fremtid, og om det ikke finnes en ledig jobb til deg der og da, s\u00e5 vil du med stor sannsynlighet bli tenkt p\u00e5 n\u00e5r anledningen skulle by seg.\n\n**V\u00e6r unik, men v\u00e6r deg selv:** Det l\u00f8nner seg \u00e5 f\u00e5 frem det som gj\u00f8r deg unik, samtidig som du ikke pr\u00f8ver \u00e5 skape et inntrykk online som du ikke kan forsvare offline.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab18b506-c3cd-41f0-824b-56e409d8ad8d"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Asia_Carrera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:40Z", "text": "1. **^** \u00abF\u00f8r var Asia (39) pornoskuespiller. N\u00e5 er hun Mensa-medlem\u00bb. *Dagbladet*. 17. september 2012. Bes\u00f8kt 30. desember 2015.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58294df4-989b-49f0-bb82-81064d003309"} {"url": "http://gamleheksa.blogspot.com/2010/03/y-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:22Z", "text": "\n\n## torsdag 11. mars 2010\n\n### Y for\u2026\n#### Yttervika.\n\n**Y**ttervika er dei s\u00f8r\u00f8stlige dela ta Totenvika. Ei smal stripe beboelig omr\u00e5de mellom Mj\u00f8sa og Toten\u00e5sen. Omr\u00e5det ga i si tid navn \u00e5t **Y**ttervika rock og amcar klubb. Ut fr\u00e5 d\u00e6 oppsto **Y**ttervikab\u00e6ndet som speller p\u00e5 mange lokale t\u00e6llstelninger. Her er det skikkelig \u201350 og \u201360-tallsrock som gjell. Vi gleder \u00f8ss \u00e6lt t\u00e6ll den tradisjonelle \u00e5pninga p\u00e5 VIKEN II den 29.mai.\n\n\n\n\n\n\nDet er sikkert bra livat og herlig dansemusikk\\! Flott Y\\!\n\nDet er gutta det. \nHurra. \nHa en ypperlig helg\n\n 11. mars 2010 kl. 21:22 \n\n\n\n\nAlt fra Toten er ypperlig:) \nJeg suger det til meg\\!\\!\\! \nEr du p\u00e5 Kapp en gang og har kamera med... kunne du da ta bilde fra rett foran kapellet og ned mot Mj\u00f8sa for meg??? \nKlem:)\n\n 11. mars 2010 kl. 21:23 \n\n \n\nBirtH sa...\n\n\u00c6 fekk s\u00e5 l\u00f8st \u00e5 dains\\! \nMen i kveld er mannen bortreist, s\u00e5 da f\u00e5r jeg gj\u00f8re det alene. :-)\n\n 11. mars 2010 kl. 21:28 \n\n\n\n\n\nYpperlig innlegg. Tenker det er livat n\u00e5r de spiller opp til dans:) \nSitter selv og lytter til cd av lokale rockere... \n\u00d8nsker deg en yberst flotters kveld. \nKlemmer:)\n\n 11. mars 2010 kl. 21:41 \n\n\n\nTenker de b\u00f8d opp til en ypperlig fest. \u00d8nsker deg en riktig god kveld.\n\n 11. mars 2010 kl. 21:43 \n\n\n\n\n\nVilt og vakkert sa...\n\nHeisann \\! \n \nHar sansen for dialekta. \nLitt musikk i tillegg skaper rett stemning ;:OD) \nHa en fin kveld\\!\n\n 11. mars 2010 kl. 21:53 \n\n 11. mars 2010 kl. 22:00 \n\n\n\n\n\nSommertid sa...\n\nKjempefint innlegg det her om lokaliteter som seg h\u00f8r og b\u00f8r. \nGod helg :)\n\n 11. mars 2010 kl. 22:08 \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nSyns jeg h\u00f8rer en Ypperlig musikk fra gutta\\! Flott l\u00f8sning\\!-Margit-\n\n 11. mars 2010 kl. 22:09 \n\n\n\n\n\nLiving next to me sa...\n\nflotte mannfolk fra TOTEN . oG DET H\u00d8RES FORNYDELIG UT OG KOMME SEG UT OG DANSE ... \nha en god helg\n\n 11. mars 2010 kl. 23:35 \n\n\n\n\n\nLotta sa...\nVilken sk\u00f6n bild p\u00e5 ett h\u00e4rligt band Snyggt jobbat. \nKramizzz Lotta\n\n\n\n\n\nlinsky sa...\n\nHerlig Y\\! :-)\n\n 12. mars 2010 kl. 00:15 \n\n\n\n\n\nsissels sa...\n\nN\u00e5 f\u00e5r jeg lyst til \u00e5 dra en tur for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dansemusikk (og jeg danser ikke). \n\u00d8nsker deg en ypperlig fin helg.\n\n 12. mars 2010 kl. 05:55 \n\n\n\n\n\nMia sa...\n\nYrande dansliv i Yttervika :) Flott l\u00f6st \\!\n\n 12. mars 2010 kl. 06:53 \n\n \n\nMaria G sa...\nFint Y och snygg bild p\u00e5 bandet\\! \nTrevlig helg\\!\n\n 12. mars 2010 kl. 09:52 \n\n \n\nElisabeth Augusta sa...\n\nFlott Y\\!\n\n 12. mars 2010 kl. 20:08 \n\n\n\n\n\nbodil sa...\nHei.Kjempe fint med 50-60 tallsrock.De skulle jeg gjerne ha h\u00f8rt spilt.Ha en kjempe fin helg.Klem fra Bodil..\u2665\u2665\n\n 12. mars 2010 kl. 20:25 \n\n\n\n\n\nnaturglede sa...\n\nFlott da\\! Traper takta n\u00e5 jeg\\!\n\n 13. mars 2010 kl. 10:10 \n\n \n\nTakk for koseleg kommentar i bloggen min, og god helg til deg og :)\n\n 13. mars 2010 kl. 14:38 \n\n \n\nEt helt rockband, der begynder med Y, s\u00e5 bliver det ikke meget bedre\\!\n\n 13. mars 2010 kl. 23:19 \n\n \n\nHobbyg\u00e5sa sa...\n\nS\u00e5 flott Y\\! Det er tydelig at Viken er et godt sted \u00e5 v\u00e6re sommerstid :-)\n\n 14. mars 2010 kl. 12:11 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nYpperlig underholdning, til fest og moro. Det er jeg helt sikker p\u00e5. :)\n\n 14. mars 2010 kl. 12:25 \n\n \n\nKreativ Y, og flott bilde ;)\n\n 14. mars 2010 kl. 18:31 \n\nAbonner p\u00e5: Legg inn kommentarer (Atom)\n\n \n\n \n\n## V\u00e6lk\u00f8mmin innom Gamleheksa sin lille verden.\n\n \nDet er s\u00e5 koslig hvis du legg att en kommentar n\u00e5r du ser innom her. Det er je som har ti de fleste bilda her, og det er itte greit at du bruker dom uten \u00e5 sp\u00f8rja meg. Her er det lettere \u00e5 f\u00e5 tillatelse enn tilgivelse.\n\n \n\n Jeg har har kj\u00f8pt meg ny hagepynt\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3939859c-57f3-4060-9cd5-586b78e16e58"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/42288", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:28Z", "text": "## Innovasjon og ny teknologi utfordrer kunnskap- og kompetansebehovet i elektroinstallat\u00f8rbransjen.\n\nT\u00f8gersen, Odd Kristian\nI denne studien har jeg studert hvordan implementering av ny teknologi p\u00e5virker elektrobransjens kunnskap og kompetanse, spesielt vil fokuset v\u00e6re rettet mot teknologien smarthus. Jeg har valgt \u00e5 bruke intervjuer og observasjoner for \u00e5 forst\u00e5 bransjen og hva den g\u00e5r igjennom. I denne studien har jeg valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 f\u00f8lgende tema; Innovasjon og teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse samt implementering. I studien kommer det frem indikasjoner p\u00e5 at elektroinstallat\u00f8rbransjen er i et skifte hvor smarthus kommer til \u00e5 bli viktigere og viktigere. For at en installat\u00f8rbedrift skal klare \u00e5 implementere smarthus, m\u00e5 bedriften finne balansen mellom erfaringsbasert og teoretiskbasert kunnskapen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a3e9ebe-6a0a-46e8-a58f-f4c597752037"} {"url": "https://www.vitamink2.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:26:44Z", "text": " \u00c5r1998199719961995199419931992199119901989198819871986198519841983198219811980197919781977197619751974197319721971197019691968196719661965196419631962196119601959195819571956195519541953195219511950194919481947194619451944194319421941194019391938193719361935193419331932193119301929192819271926192519241923192219211920\n\n - Selges som abonnement uten bindingstid. Etter velkomsttilbudet vil jeg motta 2 m\u00e5neders forbruk annenhver m\u00e5ned frem til oppsigelse for kun 149 kr i m\u00e5neden (298 kr annenhver m\u00e5ned). For \u00e5 si opp abonnementet m\u00e5 du kontakte kundeservice innen 14 dager etter fakturadato, ved for sen oppsigelse forplikter du \u00e5 motta neste planlagte levering. Ingen binding, vi er tilgjengelige for deg\\!\n\n - Kj\u00f8psbetingelser\\*\n \n - Jeg har lest og godtatt salgsbetingelsene\n\n**Vitamin K2 Pluss er ren K2** fra naturlige kilder i full d\u00f8gndose. Vitamin K2 er supertilskuddet man ikke f\u00e5r nok av gjennom kostholdet, og som har en rekke gode helseeffekter mot aldersrelaterte sykdommer. \n\\+ Se ingrediensene i Vitamin K2+\n\nDet er gjort studier som viser vitaminet sin effekt p\u00e5 god helse. Med Vitamin K2 Pluss kan du g\u00e5 alderdommen i m\u00f8te med gode helseutsikter. Husk \u00e5 starte inntaket s\u00e5 tidlig som mulig for \u00e5 oppn\u00e5 den forebyggende effekten. \nStadig flere i 30-\u00e5rene har lav beintetthet, og st\u00e5r derfor i fare for \u00e5 utvikle osteoporose \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bce23c1-4bb0-4f5e-bd5e-210112b148d1"} {"url": "https://recipereminiscing.wordpress.com/kylling-og-estragonpat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:39Z", "text": "## Food the old fashioned way\n\n\n\n# Kylling- og Estragonpat\u00e9\n\n**En klassisk fransk oppskrift funnet i \"Alt Om Urter\" \nutgitt av Ekstrabokklubben i 1985** \n\n\nEn pat\u00e9 (fra fransk p\u00e2t\u00e9, deig eller masse) er en fast postei, gjerne med innlagte strimler eller biter av for eksempel skinke, fisk eller kyllinglever. Pateer kan serveres b\u00e5de varme og kalde, men regnes for \u00e5 v\u00e6re mest smakfulle etter noen dagers avkj\u00f8ling.\n\nPateer er hovedsakelig laget p\u00e5 farse av fisk, skalldyr, kj\u00f8tt eller fugl, spesielt lever og spekk. Farsen av \u00e9n eller flere kj\u00f8tt-, fisk- eller skalldyrssorter blandes i r\u00e5 tilstand med krydder og egg og eventuelt andre bindemidler. En fugl som fylles med pat\u00e9-smete kalles galantine. Ogs\u00e5 frukt kan bakes inn i en pat\u00e9.\n\nPat\u00e9 serveres vanligvis kald, gjerne med surs\u00f8te tilbeh\u00f8r slik som cumberlandsaus og agurksalat. Den kan inng\u00e5 i for- eller hovedretter eller anvendes som p\u00e5legg.\n\n***Ingredienser* \n1 1/2 kg finmalt h\u00f8nsekj\u00f8tt \n500 g ferskt sideflesk \n200 g bacon uten svar \n1 middelstor l\u00f8k \n250 g spekk \nsalt \n1 ts pepper \n1 1/2 ss gr\u00f8nne pepperkorn \n1 hvitl\u00f8kb\u00e5t (kan sl\u00f8yfes) \n3 ss konjakk \n3 ss halvt\u00f8rr vermouth eller t\u00f8rr hvitvin \n3 ss hakket estragon \n1 stort egg**\n\n### Fremgangsm\u00e5te\n\n**\\[1\\]** Tin det malte h\u00f8nsekj\u00f8ttet. Kvern sideflesk, bacon og den skrellede l\u00f8ken. Skj\u00e6r lange skiver med spekk og legg til side. Bland kj\u00f8tt og l\u00f8k, tilsett pepper, gr\u00f8nne pepperkorn med laken silt fra. og eventuelt knust hvitl\u00f8k. R\u00f8r i konjakk og vermouth (eller hvitvin). Tilsett estragon og det sammenvispede egget. Stek en pr\u00f8vekake av deigen og smak \nden til. Pat\u00e9en b\u00f8r v\u00e6re sterkt krydret.\n\n**\\[2\\]** F\u00f2r en ildfast form med spekkstrimler lagt p\u00e5 skr\u00e5 over bunnen av formen. Hell i deigen, dekk med aluminiumsfolie eller et lokk. Stek pat\u00e9en ved 140\u00b0 i ca 2 timer og 10 minutter. Ta den ut av ovnen og avkj\u00f8l den i ca 1 time. Ta av lokket og legg lett press p\u00e5 pat\u00e9en til den er helt kald. Oppbevares i kj\u00f8leskapet.\n\n**\\[3\\]** Lag pat\u00e9en et par dager f\u00f8r den skal spises. Den holder i 9-10 dager. Den kan ogs\u00e5 lages 12 former og stekes i 11/2 timer. Den ene kan spises med en gang. Den andre kan forsegles n\u00e5r den er avkj\u00f8lt med et tett lokk av smeltet smult. Da vil den holde i flere uker i kj\u00f8leskapet.\n\n*En stor pat\u00e9 er nok til 10-12 personer. En liten til 5-6.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad9fb63c-da1d-49db-ad13-54f5ccd775a8"} {"url": "https://www.simrad.com/www/01/NOKBG0240.nsf/AllWeb/8CC2EA01F8A35CBCC12574CE002E353E?OpenDocument", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:40Z", "text": "# Simrad PI Geometri\u00a0Fangstkontrollsensor\n\n\n\n## Geometrim\u00e5linger\n\nBrukt p\u00e5 bunntr\u00e5l, pelagisk tr\u00e5l og partr\u00e5l vil et sensorsystem for geometrim\u00e5linger:\n\n - M\u00e5le om tr\u00e5len er skjev\n - Gi deg mulighet til \u00e5 korrigere tr\u00e5lens geometri ved \u00e5 justere en av tr\u00e5lwirene\n\nBrukt p\u00e5 en snurrevad vil sensorsystemet:\n\n - Oppdage sm\u00e5 endringer i avstandene fra midten av overtelna til hver av de to vingene p\u00e5 nota.\n - Oppdage forskjeller i lengden p\u00e5 tauene n\u00e5r nota er lukket (avstanden mellom vingene skal da v\u00e6re tiln\u00e6rmet null).\n\n### Hvorfor er det slik?\n\nFor \u00e5 sikre maksimal fangsteffektivitet m\u00e5 tr\u00e5len og tr\u00e5lwirene v\u00e6re riktig justert. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 en symmetrisk tr\u00e5l med minimum vridning eller skjevhet. Dette er like viktig for snurrevad.\n\nEnhver forstyrrelse som p\u00e5virker tr\u00e5lens eller snurrevadens bevegelser har negativ effekt p\u00e5 fangstevnen. Dette er spesielt viktig for bunntr\u00e5l. En usymmetrisk bunntr\u00e5l vil kunne miste kontakten men bunnen, og da forsvinner fisken under tr\u00e5len eller ut sidepanelene. P\u00e5 pelagisk tr\u00e5l og snurrevad vil u\u00f8nskede bevegelser gj\u00f8re redskapen ustabil, og dette kan ogs\u00e5 gj\u00f8re at fangsten blir mindre.\n\nOptimal geometri er derfor viktig for \u00e5 oppn\u00e5 maksimal fangsteffektivitet.\n\n### Hvorfor blir tr\u00e5len eller snurrevaden skjev?\n\nDet er flere \u00e5rsaker til at redskapen kan vri seg eller bli skjev. Noen \u00e5rsaker er:\n\n - Feilaktig rigging av tr\u00e5len, wirene eller tr\u00e5ld\u00f8rene\n - D\u00e5rlig tilpasset lengde p\u00e5 tr\u00e5lwirene\n - Sidestr\u00f8m\n - Redskapen slepes over bratte eller sideveis helninger p\u00e5 bunnen\n\nHvis riggingen av redskapen i utgangspunktet er korrekt kan du enkelt kompensere for ubalanse ved \u00e5 justere lengden p\u00e5 styrbord eller babord tr\u00e5lwire.\n\n### Grunnleggende fakta\n\nPrinsippet for geometrim\u00e5lingene er basert p\u00e5 det faktum at en korrekt balansert tr\u00e5l (eller snurrevad) har n\u00f8yaktig den samme avstanden fra midten av fangst\u00e5pningen til hver av de to tr\u00e5ld\u00f8rene. Avstandene m\u00e5 v\u00e6re like uavhengig av bunnforhold, v\u00e6rforhold, b\u00f8lgeh\u00f8yde eller str\u00f8mmer i vannet.\n\n## Eksempel\n\nP\u00e5 den venstre tr\u00e5len ser du at avstandene \"A\" p\u00e5 babord side er lengere enn avstanden \"B\" p\u00e5 styrbord side. Tr\u00e5len er ikke i balanse.\n\nP\u00e5 h\u00f8yre side ser du at avstandene er identiske, og tr\u00e5len er i balanse. Dette gir deg maksimal fangseffektivitet.\n\nVed kun \u00e5 m\u00e5le avstanden mellom d\u00f8rene (\"C\") vil du ikke kunne oppdage hvis tr\u00e5len blir skjev.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17959c64-441e-4488-bde5-a64ddffb9d09"} {"url": "https://www.nrk.no/finnmark/100-skuterforere-kontrollert-1.13484436", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:40Z", "text": "## 100 skuterf\u00f8rere kontrollert\nReinpolitiet har gjennomf\u00f8rt kontroll av rundt 100 scooterf\u00f8rere p\u00e5 Ifjordfjellet l\u00f8rdag. Og der oppf\u00f8rte alle seg i henhold til loven, melder Finnmark politidistrikt.\n\nNRK Opphavsrett NRK \u00a9 2018 Ansvarlig redakt\u00f8r: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a117e168-3170-4856-a7be-d556cd24904a"} {"url": "https://zarghooni.wordpress.com/tag/jobb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:37Z", "text": "# Tag Archives: jobb\n## The End\n\nPosted on 6. May 2011 | Leave a comment\n\nMasteroppgaven er n\u00e5 levert, og det n\u00e6rmer seg slutten av l\u00e6rebloggen for denne omgang. Kommer til \u00e5 legge ut noen erfaringer etterhvert som jeg f\u00e5r tid. I dag begynte jeg i min nye jobb som sikkerhetsr\u00e5dgiver for Jernbaneverket. Det er store mengder informasjon \u00e5 sette seg inn i, og det er \u00e5penbart at de forventer prestasjon ganske tidlig. Gleder meg til neste uke.\n\n## Masteroppgave og jobbtilbud\n\nPosted on 2. May 2011 | Leave a comment\n\nN\u00e5 har jeg sendt masteroppgaven i trykken. Det ble noen ganske slitsomme dager helt p\u00e5 tampen, men konsentrasjonen og disiplinen var p\u00e5 topp da det gjaldt som mest. Er egentlig ganske forn\u00f8yd med innsatsen min s\u00e5nn sett.\n\nI april var jeg p\u00e5 HFC. Der m\u00f8tte jeg bl.a. noen fra Veritas som hadde jobbet med kartlegging av sikkerhetskultur i Jernbaneverket, og siden masteroppgaven min handler om sikkerhetskultur blant togledere, s\u00e5 var de interessert i at jeg presenterte masteroppgaven min for dem. Jeg fikk invitasjonen p\u00e5 fredag og presenterte p\u00e5 mandag. S\u00e5 tok de meg inn til f\u00f8rstegangsintervju, og et par dager senere annengangsintervju.\n\nJeg s\u00f8kte p\u00e5 tre jobber og fikk tilbud fra alle. Veritas, Scandpower og Jernbaneverket. Har sagt ja til Jernbaneverket, og begynner i jobben p\u00e5 fredag.\n\n## Arbeidslivsdagen @ UiO\n\nJeg veit ikke \u00e5ssen det var f\u00f8r, men de siste par \u00e5ra har Karrieresenteret ved UiO gjort en skikkelig bra jobb. Tilbakemelding p\u00e5 CVer, karriereveiledning, kompetansekartlegging, jobbs\u00f8kerkurs, s\u00f8knadsskrivingskurs. **\u00d8kt kontakt mellom akademia og n\u00e6ringslivet**. Og ikke minst, den \u00e5rlige Arbeidslivsdagen.\n\nMan finner ofte jobbmuligheter hos bedrifter man trodde holdt p\u00e5 med andre ting, eller bedrifter man aldri har h\u00f8rt om. Og utfra forunders\u00f8kelsene vi gjorde for Forsvarsdepartementet i v\u00e5r da vi hadde rekrutteringscase hos dem, s\u00e5 vet vi at det er en del arbeidsgivere som studenter ikke er villige til \u00e5 vurdere f\u00f8r de faktisk stiller opp p\u00e5 slike messer.\n\nDen hyggeligste overraskelsen denne gangen var en bedrift som s\u00f8ker human factors-utdannede. Fyren vi m\u00f8tte fortalte at Georg og jeg var de eneste med psykologibakgrunn som hadde tatt kontakt, og vi var akkurat den typen folk de var ute etter. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 en tilsvarende arbeidslivsdag ved NTNU for en uke siden, og der hadde de ikke kommet i kontakt med en eneste psykologistudent.\n\nMed tanke p\u00e5 at human factors-milj\u00f8et ved PSI kan telles p\u00e5 \u00e9n h\u00e5nd, hvorav tre er *ansatt* av instituttet, s\u00e5 er det en hyggelig ettersp\u00f8rsel etter snart ferdigutdannede Georg og meg :P\n\n## Gode\u00a0dager\n\nN\u00e5 har jeg blitt satt til \u00e5 jobbe med det store prosjektet til teamet mitt. I ettermiddag fikk jeg 12 A3-sider med Excel-ark med en slags kompetansemodell, med beskjed om \u00e5 lese gjennom for \u00e5 finne \"inconsistencies\". Her kom metodekursene p\u00e5 psykologi godt med, da jeg umiddelbart kunne peke ut forbedringer. I psykologien blir vi drillet i at man m\u00e5 kunne operasjonalisere det man \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le, og man m\u00e5 m\u00e5le det man \u00f8nsker \u00e5 forbedre. Enkelt sagt, kan jeg peke ut omr\u00e5der hvor de som kommer til \u00e5 bruke disse kompetansemodellene vil f\u00e5 problemer med \u00e5 gj\u00f8re som vi ber dem om. Og sjefene lytter.\n\nDagen ble avsluttet med en omfattende middag p\u00e5 Chez G\u00e9rard, en fransk restaurant med utsikt til en del av London Bridge. Ikke lavbudsjett, alts\u00e5. P\u00e5 Lloyd's Registers regning. Vi er klar over at de skjemmer oss bort, men vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det annet enn med \u00e5pne armer.\n\nI tillegg til min og Evelynns mentor, var Jerzy Grynblat med (en av de \u00f8verste sjefene for Scandpower i Sverige), sammen med King Lee som er en av de med st\u00f8rst peiling i kjernekraft i LR. Ble tipset om en human factors-konferanse som skal holdes neste tirsdag, og Lee skal introdusere meg for den ansvarlige i morgen.\n\n## I gang med\u00a0London-jobb\n\nNylig ble jeg sendt til Lloyd's Register sitt hovedkvarter i London. Her har jeg blitt plassert i Group Business Assurance (intern organisasjonsutvikling) og har f\u00e5tt en mentor som heter Richard. Han har tidligere v\u00e6rt leder for LR i Japan, og det er ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor mye tid han bruker p\u00e5 oss. Han er vennlig, t\u00e5lmodig, og ikke minst pedagogisk.\n\nJeg har lenge hatt en anelse om hva mine arbeidsoppgaver kommer til \u00e5 v\u00e6re. Jeg kan ikke beskrive prosjektet her ute p\u00e5 nettet, men min oppgave blir \u00e5 gj\u00f8re en usability-forbedring av en IT-l\u00f8sning de har, pluss bidra med psykologisk kunnskap til \u00e5 gjennomf\u00f8re en stor endring som har m\u00f8tt litt skepsis og motstand. I morgen setter jeg i gang\\!\n\n## F\u00f8rsteinntrykk av Lloyd's\n\nDet er fascinerende hvordan et godt f\u00f8rsteinntrykk kan skapes. Innenfor den h\u00f8ye glassbygningen til Lloyd's ble jeg m\u00f8tt av en uvanlig vennlig resepsjonsdame. Om \"Velkommen\" hadde v\u00e6rt en person kunne det godt ha v\u00e6rt henne (jeg har senere f\u00e5tt vite at hun heter Margaret).\n\nSenere ble jeg m\u00f8tt av Philippe \u2013 en av managerne. Han var meget hyggelig og hjelpsom, og brukte god tid p\u00e5 \u00e5 forklare hvordan jeg kunne komme meg til de ulike severdighetene i de to fridagene jeg har f\u00f8r jeg begynner \u00e5 jobbe. Han fulgte opp dette med sterke oppfordringer om \u00e5 ringe ham b\u00e5de i og utenfor kontortid dersom jeg har praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg f\u00f8lte meg veldig velkommen.\n\nMitt inntrykk av Lloyd's ble ikke akkurat d\u00e5rligere da jeg fikk se hvilken leilighet de har leid til meg. Denne herligheten har jeg helt for meg selv. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt m\u00f8tt Evelynn, en annen student og kollega som ankom i dag. Hun bor i det samme leilighetskomplekset og virker ganske hyggelig. Det er en god start p\u00e5 oppholdet \u00e5 f\u00e5 venner fra dag 1.\n\nTagged jobb, lloyd's register\n## PSI Karrieredagen 2010\n\nI g\u00e5r ble det for f\u00f8rste gang arrangert en karrieredag for psykologistudentene ved Universitetet i Oslo. Det ble arrangert p\u00e5 det personlige initiativet til Bj\u00f8rn Tore, som vokste til \u00e5 inkludere flere fra arb.org.-klassen, godt st\u00f8ttet av representanter fra bachelor, pluss en fra profesjon og en fra master i helse- og sosialpsy.\n\nDet gikk meget bra. Det var godt oppm\u00f8te, og tidvis kokte det i vrimleomr\u00e5det mellom Kaf\u00e9 \u00c5se og det store Auditorium 4. Fra 10:00 til 15:00 var det stadig p\u00e5gang fra psykologistudenter og andre interesserte.\n\nF\u00f8lgende bedrifter hadde vist stor interesse for folk med psykologiutdannelse, og stod p\u00e5 stand:\n\n> Accenture, Bufetat, Cubiks, Cut-e Norge, Netlife Research, Right Management, Scandpower, SHL Norge og Transport\u00f8konomisk institutt.\n\nEn del andre organisasjoner var ogs\u00e5 representert. Programmet kan sees her.\n\n***S\u00e5 hvordan kan vi gj\u00f8re dette bedre neste \u00e5r?*** (For dette kommer til \u00e5 gjentas\\!)\n\nDette gikk bra:\n\n - Fellesforedraget til Masterforeningen i Psykologi og Norsk Psykologforening f\u00f8rte til nesten fullt Auditorium 4 f\u00f8r kl. 10:15. Temaet \"Hva kan jeg gj\u00f8re med min psykologiutdanning?\" og l\u00f8nn var aktuelt.\n - Pizzabongene tiltrakk seg noen studenter et 20-talls studenter mens jeg stod p\u00e5 infostanden. Mat hever kvaliteten p\u00e5 arrangementet, men jeg tror ikke det var det som tiltrakk seg studentene. Det var nemlig god p\u00e5gang til standene lenge f\u00f8r pizzaene kom.\n - Infostand viste seg \u00e5 v\u00e6re nyttig for folk som var usikre p\u00e5 om de burde snakke med bedriftene.\n - Bedriftene var forn\u00f8yd med personene som opps\u00f8kte standene.\n\nTing vi b\u00f8r tenke p\u00e5 til neste gang:\n\n - Det var litt for lite drikke\n - Det var nok baguetter\n - Avstand til mat- og pauserom b\u00f8r v\u00e6re kortere slik at de som st\u00e5r p\u00e5 stand benytter seg mer av tilbudet\n - Flere vitenskapelig ansatte b\u00f8r benytte muligheten til \u00e5 skaffe seg case for sine studenter\n - Bedriftspresentasjonene hadde 10-15 deltakere, men kunne hatt flere. De burde gj\u00f8res kortere, og ikke kj\u00f8res parallelt.\n - Mangel p\u00e5 engasjement fra profesjonsstudenter. De f\u00f8ler de er sikret jobb, og begynner ikke \u00e5 lete f\u00f8r de nesten er ferdige.\n - Markedsf\u00f8ring: vi brukte Facebook, fellesmail (med mer m\u00e5tehold enn vinterball-folkene), plakater og bes\u00f8k til klasserommene. Jeg tror Facebook og klasseromsbes\u00f8k virket best, men s\u00e5 ogs\u00e5 at noen syntes plakatene var interessante. Til neste \u00e5r b\u00f8r vi snakke med foreleserne tre uker i forveien (istedenfor en uke) og be dem om \u00e5 hjelpe oss med \u00e5 spre budskapet.\n\nEllers, har jeg h\u00f8rt gjennom andre at administrasjonen var forn\u00f8yd. De s\u00f8rget ogs\u00e5 for at det ble tatt en del bilder, som jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 tak i snart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1a13984-117f-404c-bae7-c8f280462c16"} {"url": "http://saltenaqua.no/na-kan-du-kjope-norges-gull-laks-pa-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:33Z", "text": "\n# N\u00e5 kan du kj\u00f8pe Norges \u00abGull-laks\u00bb p\u00e5 nett\n\n by Adminon 29 January 2018in Salten Aqua, Saltenlaks\n\nEtter p\u00e5gang fra hele landet om \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe Saltenlaks sine prisbel\u00f8nte produkter lanseres n\u00e5 nettbutikken. \n\n\u00a0\n### Stor suksess\n\nSaltenlaks har opplevd stor suksess med sine r\u00f8kte produkter fra Holstad i Fauske kommune. Laksen er einer\u00f8kt og foredlet for h\u00e5nd p\u00e5 den \u00abGode gamle m\u00e5ten\u00bb. Dette sikrer h\u00f8y kvalitet og uts\u00f8kt smak.\n\n\u00a0\n### Flere vil smake\n\nDet er flere enn folk fra Salten-regionen som har h\u00f8rt om produktene, og som gjerne vil smake b\u00e5de Gullvinneren i NM og de mer tradisjonelle r\u00f8kte produktene.\n\n\u00a0\n### Ut til hele Norge\n\nDette har alts\u00e5 Saltenlaks gjort noe med, og m\u00f8ter n\u00e5 ettersp\u00f8rselen fra hele Norge med \u00e5 tilby alle \u00e5 f\u00e5 en smakebit av disse uts\u00f8kte produktene.\n\n\u00a0\nHer kan du kj\u00f8pe Saltenlaks\n\n###### Tekst og foto Baard Selfors\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65e569bd-2c0e-4b4e-ab3a-a0542f90dd7b"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/franskmann-blir-internasjonal-sjef-i-microsoft/298523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:14Z", "text": "# Franskmann blir internasjonal sjef i Microsoft\n\nFranske Jean-Philippe Courtois er forfremmet til den nye stillingen \u00abpresident, Microsoft International\u00bb.\n\n - Eirik Rossen\n - Jobb og utdanning\n - 21\\. juni 2005 - 08:56\n\n44 \u00e5r gamle Jean-Philippe Courtois har v\u00e6rt ansatt i Microsoft i 21 \u00e5r, helt siden han i 1984 gikk ut av handelsh\u00f8yskolen *Ecole Superieure de Commerce* i Nice. De siste \u00e5rene har han v\u00e6rt s\u00e5kalt EMEA-sjef i Microsoft, med ansvar for Europa, Midt-\u00d8sten og Afrika.\n\nI g\u00e5r ble Courtois formelt utnevnt av toppsjef Steve Ballmer til president for \u00abMicrosoft International\u00bb. Det inneb\u00e6rer at han beholder ansvaret for EMEA-regionen, og i tillegg f\u00e5r et overordnet ansvar for salg og markedsf\u00f8ring i Japan, Kina, Asia-Stillehavet-regionen, Latin Amerika og \u00abemerging markets\u00bb generelt \u2013 sterkt voksende markeder i omr\u00e5der tidligere preget av \u00f8konomisk underutvikling.\n\nI den offisielle meldingen fra Microsoft legges det vekt p\u00e5 at Courtois skal prioritere arbeidet med \u00e5 spre \u00abteknologiens fordeler for \u00f8konomisk og sosial utvikling\u00bb, n\u00e6rmere bestemt allestedsn\u00e6rv\u00e6rende tilgang til teknologi, sikkerhet p\u00e5 Internett, st\u00f8tte til utdanning og bidrag til \u00f8konomisk vekst. Courtois skal arbeide for \u00e5 \u00absamordne Microsofts forretningsmessige prioriteringer med tanke p\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 f\u00f8lge opp disse kritiske globale utfordringene\u00bb, heter det videre.\n\nUtnevnelsen kan betraktes som er erkjennelse av Courtois' vellykkede innsats for \u00e5 demme opp for Linux og \u00e5pen kildekode i Europa, noe som er avgj\u00f8rende for Microsofts fremtid i vekstmarkeder som India, Kina og Latin Amerika. Han tilkjennes ogs\u00e5 mye av \u00e6ren for at EU-kommisjonens straffetiltak mot Microsoft er blitt s\u00e5 milde som de ser ut til \u00e5 bli etter at kommisjonen mer eller mindre har godtatt Microsofts siste justeringsforslag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9a540e4-f986-455b-b497-19554d3d3a83"} {"url": "http://sjarmstrikk.blogspot.no/2013/09/garnbytteyarn-swap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:26Z", "text": "\n\n## tirsdag 24. september 2013\n\n### Garnbytte/Yarn-swap\n\nAv og til kan det v\u00e6re en god ide \u00e5 ta et dypdykk ned i garnlageret og finne frem noe lekkert garn som man ikke ANER hva man skal bruke til - og rett og slett sende det avg\u00e5rde til en annen strikkeentusiast et eller annet sted i verden. Det er andre gang jeg er med p\u00e5 garnbytte/yarn-swap i regi av bloggeren Wool Rocks. Garnpakken fra meg ble sendt avg\u00e5rde i g\u00e5r og n\u00e5 venter jeg i spenning p\u00e5 en overraskelse i min egen postkasse. \n \n Dette sendte jeg til min \"garn-venn\": 2 stk multifarget garn fra Ice Yarn, 1 stk Pickles Cashwool Irregular og en liten ekstra bonus: f\u00f8rsteutgave av det nye hobbybladet Dilla. Jeg h\u00e5per mottakeren blir forn\u00f8yd\\! \n \n\n\n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n swimzy24. september 2013 kl. 03:59\n \n Kan tenke meg mottakeren blir kjempeglad :)\n \n2. \n \n Sjarmstrikk27. september 2013 kl. 02:00\n \n Takk :-) Jeg h\u00e5per mottakeren blir forn\u00f8yd ja\\! Jeg venter fortsatt i spenning p\u00e5 min gave - det er S\u00c5 morsomt med nytt garn i posten. Gleder meg som et lite barn:-)\n \n## Velkommen\\!\n\n*Sjarmstrikk* er en blogg hvor jeg viser fram mine mer eller mindre vellykkede h\u00e5ndarbeidsprosjekter. Jeg strikker mest, hekler litt innimellom og fikler litt med symaskinen n\u00e5r jeg f\u00e5r \u00e5nden over meg. \n\n\n\n2-barns mamma i midten av 30-\u00e5ra, bosatt i Tigerstaden med min fantastiske ektemann, men opprinnelig vestlending. Kreativ, kj\u00e6rlig & kosete.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b05d273e-ca4a-44ad-bbba-85256e08f03c"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/julekalender_dag_16/34425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:32Z", "text": "# Julekalender dag 16\n\n - Are Thunes Samsonsen\n - 16\\. des. 2006 - 00:00\n\n \n\nI dag skal enda et digitalkamera til pers, og denne gang er det et Lumix DMC-FX3 digitalkamera fra Panasonic som er klart til utdeling.\n\n \n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 vinne premien er \u00e5 svare riktig p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene (og ha flaks nok til \u00e5 bli trukket som vinner).\n\n \nPanasonic betyr\n\n\"all lyd\"\n\n\"flat lyd\"\n\n\"god lyd\"\n\n\"masse lyd\"\n\nI over 30 \u00e5r laget Panasonic...\n\nKonkurransen kan besvares fram til midnatt 16. desember. Trekningen vil bli gjort n\u00e5r konkurransen er avsluttet, og vil normalt offentliggj\u00f8res neste dag. I helgene kan det bli forsinkelser, da redaksjonen ogs\u00e5 av og til \u00f8nsker \u00e5 ha fri. Vinneren tilskrives p\u00e5 e-post, s\u00e5 husk \u00e5 legge inn en gyldig e-post-addresse.\n\nHver person kan bare delta \u00e8n gang per dag, og ansatte i Hardware-nettverket og deres familier kan ikke delta.\n\nVinner av torsdagens julekalenderluke ble Ole P. Sannerud som vinner et Prozigma Z Vision 8 digitalkamera m/512MB minnekort. Vi gratulerer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4da880e4-423e-4bf9-8006-9b22eee39cb5"} {"url": "https://www.tanum.no/_bakterier-bjorn-arild-ersland-9788282380683", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:42:21Z", "text": "| ------------- | ------------------- |\n| Forfatter: | Bj\u00f8rn Arild Ersland |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 100 |\n| Illustrat\u00f8r: | Friberg, Espen |\n| Forlag: | Mangschou |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | |\n| ISBN/EAN: | 9788282380683 |\n| Kategori: | Faktab\u00f8ker |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n \n##### Omtale Bakterier\n\n Visste du at det er flere bakterier i \u00e9n b\u00e6sj enn det har levd mennesker p\u00e5 jorda, og at disse \u00f8rsm\u00e5 organismene styrer oss? I denne boka kan du lese om hvorfor forskerne tror alt liv p\u00e5 jorda kommer fra bakterier, og hvordan vi er helt avhengige av slike usynlige hjelpere for \u00e5 leve. Du kan ogs\u00e5 lese om hvordan forskerne studerer det yrende livet inni oss. Nysgjerrig p\u00e5 ... er en fagbokserie for barn om forskning og vitenskap, utgitt i samarbeid med Nysgjerrigper i Norges forskningsr\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5073c9f0-e6ba-4633-a3ec-e9dd4301bfb7"} {"url": "http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/05/oversettere-pa-lillehammer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:37Z", "text": "Norsk litteraturfestival p\u00e5 Lillehammer er i gang, og dermed ogs\u00e5 Oversettertimen -- hver dag kl. 12 i S\u00f8ndre park\\! F\u00f8rst ut var Inger Gjelsvik, som snakket om Margaret Atwoods dystopiske fremtidsvisjon *Flommens \u00e5r*. \n \nFullstendig program for Oversettertimen finnes HER\\! I tr\u00e5d med temaet for \u00e5rets festival -- \"byen\" -- kan du de neste dagene h\u00f8re om forflyttingen av milj\u00f8et i tegneserien Rocky fra Stockholm til Oslo, om Elfride Jelinek og litter\u00e6re tradisjoner i Wien og om St. Petersburg og Andrej Belyj. Fredag deler Bokklubbenes skj\u00f8nnlitter\u00e6re oversetterfond ut Oversetterprisen og Trofastprisen.\n\n Lagt inn av \n\nMorten kl. \n\n12:37 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n Oversetterbloggen ble opprettet av Kari Bolstad i februar 2010 i den hensikt \u00e5 redde gode b\u00f8ker fra \u00e5 d\u00f8 ulest. Etter en hvileperiode p\u00e5 noen m\u00e5neder fikk bloggen ny redakt\u00f8r, Morten Hansen, i desember 2010. Her skriver oversettere, og iblant bloggredakt\u00f8ren selv, om b\u00f8ker vi har oversatt, deriblant gjerne slike som ikke har f\u00e5tt noen oppmerksomhet av betydning. (Se innlegget \"Skjulte skatter\".) Ogs\u00e5 andre oversettelsesrelaterte temaer og nyheter finner du stoff om her. Bloggen drives og finansieres av Norsk oversetterforening og Norsk kulturr\u00e5d, og har i utgangspunktet et skj\u00f8nnlitter\u00e6rt tilsnitt. Det kan i visse tilfeller gj\u00f8res unntak for sakprosa. N\u00f8l ikke med \u00e5 sende bidrag, tips, forslag eller kommentarer til email@example.com\\! Benyttede bidrag honoreres med kr 500,-.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13fe0df0-60c2-4fd5-8698-d16e50ee9aff"} {"url": "http://hansstenseng.com/?cat=7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:27:00Z", "text": "# And So \u2013 It Begins\n\nPosted on 24. oktober 2012 by Hans Stenseng\n\nHei alle\\!\n\nDa det sist ble skrevet noen tanker her var det rett rundt skolestart, jeg var nerv\u00f8s, glad, spent og ikke minst veldig, veldig klar for et nytt semester p\u00e5 Markedsh\u00f8yskolen. Som dere kanskje har skj\u00f8nt, s\u00e5 er jeg ganske stor fan av min egen skole. Jeg sier p\u00e5 ingen m\u00e5te at den er feilfri, men jeg har falt godt p\u00e5 plass, gode venner, godt milj\u00f8, gode forelesere, mye bra stoff og ikke minst. Skolen ligger **midt** i byen jeg har rukket \u00e5 bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden 2009.\n\nMen alle gode historier m\u00e5 g\u00e5 mot en slutt og det gj\u00f8r ogs\u00e5 mitt l\u00f8p p\u00e5 Markedsh\u00f8yskolen, eller, det er jo 8 mnd igjen til jeg kan si meg helt ferdig, men sluttproduktet er like fullt igang. Jeg snakker selvsagt om den avsluttende bachelor oppgaven. Denne oppgaven som nok har opptatt meg i overkant mer enn andre, ihvertfall virker det s\u00e5nn. For som jeg skrev i \u2013 Men Hva Skal Man Skrive Om? \u2013\u00a0s\u00e5 har jeg v\u00e6rt litt bekymra, mine egne tanker rundt emnet var mange og det ble ikke bedre da jeg fikk ordnet \u00e5rets samarbeidspartner. Cathrine og jeg sitter med ganske forskjellige spesialiseringer, der hun har 6 mnd med hotelledelse, revenue management o.l. \u00a0Valgte jeg strategi for vekst, krav for sm\u00e5 gr\u00fcnderbedrifter, som tidligere nevnt i alle innleggene om \\#STV2100.\n\nVi var derfor ganske i villrede der vi satt p\u00e5 Steam Kaffebar\u00a0p\u00e5 Egertorget og pr\u00f8vde \u00e5 finne en l\u00f8sning. N\u00e5r vi satt der med hver v\u00e5r kaffe og noterte ned alle alternativene var det en bedrift som viste seg ganske tydelig frem som en favoritt. Dette er et veldig spennende hotell som \u00e5pner i Oslo, januar 2013, som byens nyeste fullservice, high-end hotell. Med lokalisasjon p\u00e5 Tjuvholmen har det f\u00e5tt det treffende navnet The Thief Hotel. Cathrine og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med pre-opening-teamet her, men enda ikke f\u00e5tt avtalt noe m\u00f8te. Derimot hadde vi f\u00e5tt en \u00e5pen invitasjon om at det bare var \u00e5 banke p\u00e5 om det var lys inne p\u00e5 kontoret. Som sagt s\u00e5 gjort\\!\n\nS\u00e5 da satt vi der, sammen med Thief Executive Officer \u2013 Marcus Majewski, som med masse entusiasme fortalte om sin tid i hotellbransjen og de tanker han har rundt The Thief. Det var fantastisk mange omr\u00e5der vi fikk lyst til \u00e5 skrive om, men vi satt fortsatt med mange alternativer.\n\nMen s\u00e5, \u00e5penbaringen\\! Eller, en veldig god id\u00e9.\n\nFor Marcus hadde et prosjekt han gjerne skulle ha sett gjennomf\u00f8rt. Jeg er motvillig til \u00e5 r\u00f8pe alle detaljer n\u00e5, men det blir i grove trekk en website som skal fokusere p\u00e5 hva du faktisk f\u00e5r for de pengene du legger i et hotellopphold.\n\nS\u00e5 med store tanker & dr\u00f8mmer for dette prosjektet gikk vi ut av prosjektkontoret til The Thief og planene er lagt, her skal det fremstilles en forretningsplan p\u00e5 BA-niv\u00e5 som skal ta knock-out p\u00e5\u00a0tredjepartikanaler\u00a0og revolusjonere hele forbanna m\u00e5ten en kunde tenker i\u00a0kj\u00f8ps\u00f8yeblikket.\n\nS\u00e5 det s\u00e5\\!\n\nOppdateringer vil f\u00f8lge\\!\n\n# N\u00e5r alt klaffer p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k \u2013 Gourmetklubben \\#1\n\nPosted on 22. april 2012 by Hans Stenseng\n\nHei igjen\\!\n\nDenne helgen ga tid til b\u00e5de arbeid, oppgaveskriving, fiksing i leiligheten jeg skal flytte ut av, men ikke minst, l\u00f8rdag kveld var det endelig tid for den f\u00f8rste \u00abGourmetklubben\u00bb. Dette er en tanke som startet helt tilbake i 2007 da jeg jobbet p\u00e5 Steam Kaffebar i Sandvika, med en luring som heter J\u00f8rgen. \nJ\u00f8rgen er sv\u00e6rt opptatt av smak generelt, med kaffe som eget spesialfelt og er n\u00e5 brand manager for Steam Kaffebar i Oslo, B\u00e6rum og Stavanger. (totalt 5 utsalg).\n\nVi snakket mye om mat og vin da vi jobbet sammen, dermed kom ideen til \u00e5 finne noen andre vi kunne dele gleden med. Lite visste vi at det skulle ta nesten 5 \u00e5r\\! F\u00f8r vi satte ideen ut i livet.\u00a0Men denne l\u00f8rdagen var det endelig igang\\!\n\nMed oss p\u00e5 laget hadde vi hentet inn hver v\u00e5r kompis, J\u00f8rgen hadde en kamerat som heter Alexander, som er matfotograf og jobber i vinmonopolet, mens jeg hadde med meg Haakon, som ogs\u00e5 er utdannet kokk og studerer ved samme skole som meg.\n\nDette la alt til rette for en fantastisk kveld, noe det ogs\u00e5 ble\\!\n\n**Litt bilder:**\n\n**Dagens Hovedrett**\n\n\n\n**J\u00f8rgen tegner og forklarer**\n\n\n\n**Hjemmelaget Clive-Stand**\n\n****\n\nKaffenerding p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5**\n\n\n\n**Desserten + Porter-\u00f8let som gikk meget godt til\\!**\n\n\n\n\n**Til sist**\n\nJeg takker gutta for en flott kveld og gleder meg veldig til neste gang\\! \nIdeene er allerede p\u00e5 plass \ud83d\ude09\n\n**HS.**\n\n# Essay \u2013 the Future of the Hotel Industry\n\nPosted on 15. januar 2012 by Hans Stenseng\n\n**Etter litt ettertanke og overraskende nok, noen som spurte, har jeg valgt \u00e5 legge ut mitt essay fra konkurransen HSMAI kj\u00f8rte i samarbeid med STR Global sommeren 2011.\u00a0**\n\nH\u00e5per den kan v\u00e6re til glede.. Ser at et par av mine \u00abprofetier\u00bb for viktige markeder st\u00f8ttes i artikler om reiselivets fremtid for tiden, det er ganske stas\\!\n\n**\u2013 The future of the hotel industry \u2013\u00a0 \n\u00a0\u2013 What are the next top three markets** **and which new innovations will affect future product offerings? \u2013\u00a0**\n\n**1.0 Introduction**\n\nIn this essay we will look at what might be the top three markets and the innovations that could be trendsetters in the hospitality industry. \nHowever it is important to notice that several other markets and trends might emerge as new technology comes into our day to day life. The hospitality industry in general and hotel-industry especially, is an evolving industry, and to stay on top of our game we must have constant change. What is new today could be obsolete in 6 months and possibilities we could never think of 10 years ago, is fully incorporated now.\n\n**2.0 The top three markets**\n\nAs the world-economy is changing, we see that markets change, with the last crisis still having its effect on Europe and the European Union, the hotel-industry must look outside of our continent.\n\nAsia is emerging as a huge market, with several countries benefiting from years of the west outsourcing its factories and other services to states such as China, India and Taiwan.\n\n**2.0.1 China**\n\nProbably the most likely to come forth as top contributors to the industry, according to economywatch.com: Chinese GDP is expected to increase 11.79 percent in 2011 to US$ 6,422.28 Billion. Forecasts for 2015 predict China's GDP to reach US$ 9,982.08 billion, growing 10-12 percent per year between 2010 and 2015 (economywatch.com. 2011). This means that more and more of the population will have the chance to travel and the hospitality-industry cannot afford to let this massive market slip\n\n**2.0.2 India**\n\nIf we take a similar look at India's economy, there is a large and growing middle class of more than 50 million Indians, according to traveldocs.com. This part of the Indian population has a disposable income, ranging from 200,000 to 1,000,000 rupees per year ($4,166-$20,833). Estimates are that this middle class will grow ten-fold by 2025 (traveldocs.com. 2010) \nIndia also has an expected GDP growth rate of over 6.6% This means that though, not as large as the Chinese market, India will be one of the next large travelling nations. \n(economywatch.com. 2011)\n\n**2.0.3 Russia**\n\nLast, but certainly not least, I would like to point out Russia. Once again, using economywatch.com, Russia's GDP is reported to be US$ 2,218.76 Billion in 2010. This is the sixth largest economy in the world. 2011 performance is expected to further improve, with the IMF forecasting 4.34% growth to the GDP. (economywatch.com 2011)\n\nAs the hospitality-industry evolves in the next decade, I feel that we must tap into these three markets, focusing marketing into my top three, and several other Asian countries such as South Korea and Japan.\n\n**2.1 Segmentation.**\n\nNow that we have found our markets, we should try segmentation, to see who the industry should market our services against. I feel that the numbers speak to a large, young/middle-aged group, stretching from around 25-40 years of age, with higher education, and better income than what the generations before them has had.\n\nI find it safe to say, that they travel to seek something completely different from their normal lives, and look to the west, and cities in Europe as their preferred destination.\n\n**3.0 Innovations to affect product offerings.**\n\nLooking at what some of the newest innovations has been lately, with cell-phone check in, fully automated\u00a0 check-in stations at both airports and hotels, we can assume that the guest of the future wants a fast entry and exit of the hotel and would much rather enjoy the destination they have chosen, not the hotel.\n\n**3.1 Adapting use of cellphone to reward guests.**\n\nThe possibility of using your cellphone as the key to your entire travel, from unlocking the hotel-room, payment in shops, check-in at both airlines and at hotels, and the ability to order and charge extra-services such as room service and wake-up-calls directly to your phone. I believe this is a trend that will increase in size and coverage, together with check-in-applications such as GoWalla or Foursquare, the hotels and hotel-chains can provide an excellent extra-service to their frequent guests as well as the \"random\" traveller who choose to check in with their cellphone.\n\nThe website mashable.com has listed 6 successful foursquare marketing campaigns, and listed among them is Starwood Hotels and their bonus-program \"Starwood Preferred Guest\". Once a guest links his SPG and Foursquare accounts, he can earn 250 Starpoints when he checks in to a Starwood hotel with a confirmed reservation.\n\n*\"There's a strong loyalty connection for our guests, so we're using social media and tools in an interesting way and bringing value to the guests and deepening our relationships with them*,\"\n\nAlyssa Waxenberg, senior director of emerging platforms at Starwood Hotel \n(mashable.com 2011).\n\n**3.2 Tripadvisor.com**\n\nAnother trend we see is the ability for guests to log on to tripadvisor.com and share their photos and impressions after a stay at a certain hotel. This gives great insight for new travellers, but it also creates a place where hotels could, if not constantly updated, get horrible reviews without any means of defending themselves or at least apologize. It's important that all hoteliers create profiles for their hotels or chains, so they can upload fresh images themselves and answer their customers online. Many guests find it easier to write a bad review on a site like tripadvisor.com than placing an email or phone call directly to the hotel. If the hotel is not on top of this, you might experience a loss of costumers directly linked to the reviews online.****\n\n**4.0 Summary**\n\nMarkets and trends shift as the economy changes and what is true today, is obsolete in very few years, but I hope that the forecast I have made in this essay is not totally off mark. What we can conclude with no matter what, is that the hotel-industry is forever changing, and needs to be on top of all trends emerging both online and in everyday-life. Most guests hope for cheaper accommodation, with the same amount of luxury as they are used too, and to make this happen we must find new ways of treating our guests with the same hospitality as they are used to, at the same time as we find new, faster, cheaper ways to maintain the hotel standards. No matter where we are headed, I am thrilled to be there for the ride.\n\n# What I do Pt. 2.\n\nPosted on 28. september 2011 by Hans Stenseng\n\nStarter med kveldens soundtrack, ny sommermiks av Chris Jylkke: \nhttp://soundcloud.com/chris-jylkke/chris-jylkke-summerburst \nJeg vil n\u00e5 g\u00e5 litt videre p\u00e5 hva jeg driver med, denne gang, studier\\!\n\nHar nevnt i et tidligere innlegg at jeg studerer Reiseliv ved Markedsh\u00f8yskolen i Oslo. Er ferdig med mitt f\u00f8rste \u00e5r, som har v\u00e6rt utrolig bra\\!\n\nMarkedsh\u00f8yskolen ligger som en del av Campus Kristiania, i Kirkegata i Oslo sentrum og er en skole p\u00e5 ca 1000+ studenter, innen Markedsf\u00f8ring, salg, reiseliv, kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, hotell og restaurantdrift m.m. Klassene er forholdsvis sm\u00e5, med st\u00f8rste forelesningssal som rommer litt over 200 pers, s\u00e5 er dette en absolutt mini i forhold til BI i nydalen. Men det er akkurat det jeg liker s\u00e5 godt, vi har et fantastisk klassemilj\u00f8, med en utrolig flink tillitsvalgt som har arrangert fester, julebord, avslutninger og lignende. Det er ogs\u00e5 en veldig aktiv studentunion, som treffende nok heter: Studentunionen Campus Kristiania (SCK).\n\nSCK driver studentpuben Hvelvet, arrangerer fadderukene hvert \u00e5r, har eget h\u00e5ndball og fotballag, rafting og surfeturer, \u00e5rlig bes\u00f8k i Hemsedal, st\u00f8rre fester p\u00e5 Campus, arrangerer Karrieredagene +++++ \nListen er LANG\\!\n\nJeg har selv sitti som leder i Karrieredagsutvalget i SCK dette \u00e5ret og l\u00e6rt masse av det, vi hadde 10 foredragsholdere, div. stands, goodiebags og konkurranser med fete premier, der hovedpremien var skipass og hytteopphold for 9 pers ved Vierli i Rauland. \nDet var, for \u00e5 si det mildt, en knallsuksess\\! \n\n\n\n\nI mitt \u00e5r har det jo selvsagt v\u00e6rt mye faglig ogs\u00e5, vi har hatt: Markedsf\u00f8ring, Akademisk Lesing og Skriving, Reiseliv og Opplevelsesutvikling, Reiseliv, Kultur og Samfunn, Turisme og Attraksjon, Forbrukeratferd, Organisasjonspsykologi og English for Business Communication. Totalt 60 studiepoeng.\n\nMan f\u00e5r noen emner man liker, andre som ikke er S\u00c5 morsomme, men jeg kan g\u00e5 god for det at jeg har l\u00e6rt masse, vi har utrolig mange gode forelesere, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 VELDIG lenge, kan jeg si at jeg gleder meg til \u00e5 begynne p\u00e5 skolen igjen\\!\n\nSommerferie er bra, men skolen er ogs\u00e5 utrolig morsom, nettverket er stort og man kjenner mange, det har v\u00e6rt mange dager da jeg egentlig bare skal innom for \u00e5 skrive ferdig en oppgave, printe noe, eller en lignende kort oppgave og blir sittende hele dagen fordi jeg konstant m\u00f8ter folk med 15-20 min til overs og sl\u00e5r av en prat.\n\nTakk for et knall\u00e5r MH, SCK og ikke minst min kj\u00e6re klasse BAR1. Det har v\u00e6rt konge, det blir 2 \u00e5r til med fantastisk mye kult\\! Utfordringer, planer, fester, faglig\\!\n\nMarkedsh\u00f8yskolen \u2013 BRING IT ON\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbc62653-fe81-4129-aecb-bcbf33fe2d73"} {"url": "https://gjoerdetselv.com/verktoey/dette-ma-du-vite-om-overfreseren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:26Z", "text": "# Dette m\u00e5 du vite om overfreseren\n\nPublisert 6. februar 2018\n\nOverfresen freser spor, avrunder skarpe kanter og feller ned hengsler og beslag. I tillegg lager den flotte profilerte og helt identiske lister. Kort sagt: Med overfresen f\u00e5r du profesjonell kvalitet p\u00e5 gj\u00f8r det selv-prosjektene dine.\n\n\n\n1. **FINJUSTERING** av fresedybden skal v\u00e6re enkel og helt n\u00f8yaktig.\n2. **VARIABEL HASTIGHET** er optimalt. Gir muligheten til \u00e5 velge turtallet som passer til fresest\u00e5let og og materialet du skal frese i. Finnes ikke p\u00e5 alle maskiner.\n3. **GREPENE** skal v\u00e6re sklisikre og \"ligge godt i h\u00e5nden\".\n4. **DYBDESKALA** skal v\u00e6re lett \u00e5 lese.\n5. **SPINDELL\u00c5S** krever kun \u00e9n n\u00f8kkel og gj\u00f8r det enklere \u00e5 skifte fresest\u00e5l. Finnes ikke p\u00e5 alle maskiner.\n6. **SUGESTUSS** til st\u00f8vsuger er praktisk. Men sjekk eventuelt i butikken at den ikke vil sitte i veien n\u00e5r du bruker overfresen\n7. **TELESKOPSTENGER**skal v\u00e6re uten slark, gli uproblematisk og kunne l\u00e5ses i den valgte dybden.\n8. **REVOLVERANLEGG** med faste trinn gj\u00f8r dybdeinnstillingen enklere. Jo flere trinn det er, desto bedre er det.\n9. **S\u00c5LEN** skal v\u00e6re 100 % plan og robust, s\u00e5 den kan f\u00f8res langs en skinne. Den skal helst v\u00e6re st\u00f8pt i aluminium og beskyttet av kunststoff, s\u00e5 den ikke riper.\n\n**REDAKSJONEN ANBEFALER:** Test av overfresere\n\n3 TYPISKE OPPGAVER MED OVERFRESEN\n\n\n\n**PROFILER OG RUNDE KANTER** Overfresen fikser raskt skarpe kanter, og er overlegen n\u00e5r det gjelder profiler.\n\n\n\n**SLISSER OG NOTER** Med spesielle fresest\u00e5l kan du lage slisser/ noter til usynlige skj\u00f8ter av to deler.\n\n\n\n**HENGSLER, REPARASJONER M.M.** Med en mal som styrer fresen, kan du fjerne et n\u00f8yaktig avgrenset trestykke.\n\n3 VARIANTER AV OVERFRESEN\n\n\n\n**TOH\u00c5NDSMODELL MED LEDNING** Overfresen med to grep er absolutt den mest vanlige p\u00e5 markedet, og f\u00e5s i mange forskjellige prisklasser. Gj\u00f8r det selv-erens foretrukne.\n\n\n\n**H\u00c5NDVERKERMODELL MED LEDNING** Har ofte flere innstillings- og justeringsmuligheter. Noen modeller kan dessuten spennes opp i et fresebord og dermed brukes som stasjon\u00e6r fres.\n\n\n\n**ENH\u00c5NDSMODELL MED BATTERI** Nyeste tilskudd p\u00e5 stammen er overfreser p\u00e5 batteri. Det skal mye krefter til for \u00e5 drive en overfres, s\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 velge en maskin med h\u00f8y effekt.\n\nSMARTE FUNKSJONER\n\n\n\n**Tydelig indikator.** Er overfresen med ledning, er det fint med en lampe som viser at maskinen er tent. P\u00e5 batterimodeller er en tydelig og trinnoppdelt indikator en klar fordel.\n\n\n\n**Tydelig dybdeskala** gj\u00f8r det enklere \u00e5 justere fresedybden presist. P\u00e5 Metabo OF E 1229 finnes den som en urskive. Det virker perfekt.\n\n\n\n**Justerbare grep,** som kan tilpasses brukeren, er luksus. Skils 1840 kommer med fire forskjellige posisjoner, og kan dermed tilpasses de fleste gj\u00f8r det selv-folk. \n \n**LED-lys,** som lyser opp fresestedet, er en fordel. Det finnes enn\u00e5 ikke som standard p\u00e5 alle overfreser.\n\n\n\n**Sugestuss** til st\u00f8vsuger er praktisk. Men det er viktig at den ikke sitter i veien n\u00e5r du freser.\n\n\n**DeWALT D 26204K**\n\n**DEN DYRE** \nLett og st\u00f8ysvak overfres som har godt med krefter. \n**Motoreffekt:** 900 watt \n**Omdrein./min:** 16.000-27.000 \n**Slaglengde:** 55 mm \n**Dybdeanlegg:** 4 trinn \n**Ledning:** 3,5 meter (gummi) \n**Vekt:** 3,1 kg **Pris:** over 3500 kroner\n\n **BOSCH POF 1400 ACE**\n\n**MELLOMKLASSEN** \nRobust overfres med overskudd og fine detaljer. \n**Motoreffekt:** 1.400 watt \n**Omdrein./min:** 11.000-28.000 \n**Slaglengde:** 55 mm \n**Dybdeanlegg:** 8 trinn ** \nLedning:** 2,5 meter (gummi) ** \nVekt:** 3,5 kg ** \nPris:** over 1500 kroner\n\n**BILTEMA 17221**\n\n**DEN BILLIGE** \nGod maskin til nybegynnere og mindre prosjekter. \n**Motoreffekt:** 1.200 watt \n**Omdrein./min:** 11.500-30.000 \n**Slaglengde:** 50 mm \n**Dybdeanlegg:** 7 trinn \n**Ledning:** 2 meter (plast) \n**Vekt:** 3,1 kg \n**Pris:** under 500 kroner\n\n### GALLERI: mirakler med overfres\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "153d0d1b-6ce4-43f3-8330-5e0933de109e"} {"url": "http://www.ikgrand.no/?a_id=3702&ac_parent=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:10Z", "text": "# F\u00d8R KAMPEN: Grand Bod\u00f8 - Trondheims-\u00d8rn\n\n \nIK Grand Bod\u00f8 \u2013 Trondheims-\u00d8rn\n\nToppserien, runde 12 \nS\u00f8ndag kl 1600, Nordlandshallen \n \n\n\n\n**Er det n\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste hjemmeseier kommer? \n \nI dag skal vi for 6. gang invitere til hjemmekamp i Nordlandshallen, og for aller siste gang skal vi invitere til kamp p\u00e5 kunstgresset som ligger p\u00e5 banen n\u00e5. Tror knapt spillerne rekker \u00e5 g\u00e5 av banen etter kampen i dag f\u00f8r Nordlandshallen g\u00e5r i gang med arbeidet med \u00e5 bytte ut gresset. Vi sier adj\u00f8 til et underlag som stort sett har v\u00e6rt v\u00e5r beste venn de \u00e5rene det har lagt der, men ser utrolig fram til \u00e5 m\u00f8tes etter ferien til et flunkende nytt kunstgress. \n \n\nDette er siste kamp f\u00f8r ferien, og n\u00e5 skal det bli godt med noen velfortjente ferieuker for alle. Det vil selvf\u00f8lgelig bli enda bedre \u00e5 ta ferie hvis man kan gj\u00f8re det etter \u00e5rets f\u00f8rste hjemmeseier. P\u00e5 hjemmebane i \u00e5r st\u00e5r vi med 0-2-3, og det ene poenget vi fikk var i v\u00e5r forrige hjemmekamp mot Kolbotn. Det poenget var viktig, og tidvis var v\u00e5re prestasjoner gode i den kampen, men vi kom fort ned p\u00e5 jorda igjen i midtuken n\u00e5r vi tok turen til Oslo og tapte fortjent 2-0 mot V\u00e5lerenga. Heldigvis for v\u00e5r del s\u00e5 g\u00e5r resultatene for lagene rundt oss til v\u00e5r fordel. Det betyr at med seier i dag kan vi igjen st\u00e5 med like mange poeng som Kolbotn p\u00e5 9. plass, og vi kan ogs\u00e5 f\u00e5 en solid luke ned til nedrykksplass som Medkila vil uansett ha igjennom ferien med sitt ene poeng, og som i dag tar imot Stab\u00e6k hjemme. \n \n\nI dag m\u00f8ter vi Trondheims-\u00d8rn som vi allerede har m\u00f8tt i \u00e5rets serie. Her gikk vi til pause med ledelsen 0-1, men m\u00e5tte reise hjem med tap 3-1. \u00d8rn ligger i skrivende stund p\u00e5 en 8. plass med 12 poeng, og har p\u00e5 bortebane i \u00e5r til gode \u00e5 vinne. Laget st\u00e5r med 0-1-4 og en m\u00e5lforskjell p\u00e5 2-9. \nFormen de siste 5 kampene viser 2-1-2(cup inkludert) og en m\u00e5lforskjell p\u00e5 7-2. \nLagets toppscorer Rakel Engesvik som st\u00e5r med 5 m\u00e5l. \n\u00d8rn melder p\u00e5 sin hjemmeside at Svanhild Sand m\u00e5 st\u00e5 over denne kampen p\u00e5 grunn sykdom, i tillegg til langtidsskadde Rikke Stor\u00f8 \n \n\nFor v\u00e5r del m\u00e5 Savannah Francis st\u00e5 over kampen p\u00e5 grunn av gule kort. I tillegg er det ingen av v\u00e5re skadde spillere som er tilbake til denne kampen, men heldigvis er det mange av disse som er aktuelle allerede til f\u00f8rste kamp i h\u00f8st. Vi stiller med f\u00f8lgende tropp til dagens kamp: \nSiiri Valimaa, Silje Vesterbekkmo, Sigrid Helbostad, Trine S. Jensen, Iselin S. Olsen, Line Danielsen, Tine Engan, Sara Eggesvik, Ingeborg Nordheim, Amalie Johnsen, Vilde Edvardsen, Vilde Fjelldal, Synn\u00f8ve Hafnor, Anne-Marthe Birkeland, Maja Olsen og Maiken Bakke. \n \n\nVi h\u00e5per alle som er hjemme tar turen til Nordlandshallen i dag og hjelper oss til \u00e5rets f\u00f8rste og en utrolig viktig seier f\u00f8r ferien starter\\! Vi sees p\u00e5 kamp\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "532e0c61-0f2d-4c7c-b3ec-9375b00d84c7"} {"url": "http://www.psykologibloggen.no/?p=2948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:05Z", "text": "Hans Andreas Knutsen\nseptember 14, 2010\n\n# Utroskap. Del V: Veien videre.\n\n**Veien videre**\n\nDet vanskeligste sp\u00f8rsm\u00e5let for mange er \"hva gj\u00f8r vi n\u00e5?\" Alle utroskapsepisoder er forskjellige og alle forhold de skjer i er forskjellige s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re normativ, men jeg vil likevel ta opp relevante problemstillinger og reflektere rundt disse forh\u00e5pentligvis til hjelp for andre.\n\n**Bli eller g\u00e5?**\n\nDette er et noe mange sp\u00f8r seg selv. Mange av dem som sier de \u00f8nsker \u00e5 bli begrunner dette med at de \u00f8nsker \u00e5 bli for barnas del. I f\u00f8lge evolusjonsteori m\u00e5tte man v\u00e6re to for \u00e5 kunne oppdra et barn. Dette er ikke lenger like aktuelt og andre argumenter, som at det vil v\u00e6re det beste for barna om man likevel holder sammen, er jeg skeptisk til. Barn har det bedre med \u00e5 bo i to hjem hvor foreldrene er lykkelige p\u00e5 hver sin kant, enn \u00e5 bo sammen med foreldrene hvor det er en evig mistillit og krangling. Jeg ser p\u00e5 mitt kontor at man ogs\u00e5 kan v\u00e6re opptatt av hvordan omgivelsene vil se p\u00e5 en ut fra hvilket valg man tar. Hvis man er mann og blir hos sin kone som har bedratt han kan han sp\u00f8rre meg hvilken man han da er? Er han noe til mann om han lar en kvinne gj\u00f8re noe slik mot han og tilgir. Vil han bli sett p\u00e5 som svak? Kvinner kan p\u00e5 samme m\u00e5te v\u00e6re redde for \u00e5 bli sett som svake og noen \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re et poeng ut av at de faktisk er st\u00f8rre og sterkere enn andre nettopp fordi de har evne til \u00e5 tilgi noe slikt. St\u00e5r man i situasjonen hvor man vurderer om man skal bli eller g\u00e5 kan jeg liste opp noen punkter som kan v\u00e6re til ettertanke n\u00e5r man skal ta sin avgj\u00f8relse.\n\n - **Ikke ta avgj\u00f8relsen i affekt**. Om du er veldig sint eller lei deg er det et d\u00e5rlig tidspunkt \u00e5 ta denne avgj\u00f8relsen. Vent til det f\u00f8lelselsmessige trykket har lagt seg.\n - **Ta din egen avgj\u00f8relse**. Ikke vent p\u00e5 \u00e5 bli valgt eller ikke valgt uavhengig av hvilken side av bordet du sitter p\u00e5. Ta en avgj\u00f8relse som er din, s\u00e5 kan du g\u00e5 i dialog og diskutere dette.\n - **Se forholdet som en helhet**. Hvis du skal vurdere om forholdet er verdt \u00e5 v\u00e6re i, ikke bare se p\u00e5 de siste hendelsene, men pr\u00f8v \u00e5 se hele forholdet som en helhet f\u00f8r du vurderer om det er bra eller d\u00e5rlig.\n - **Den utros holdning**. Har den part som var utro evne/vilje til \u00e5 gj\u00f8re et oppgj\u00f8r for det som har skjedd? Med det mener jeg hvorvidt den utro ser at det er et behov for forandring, er det innr\u00f8mming av skyld osv.\n - **Forst\u00e5r partneren deg**? Uavhengig av hvem som har v\u00e6rt utro, f\u00f8ler du at partneren om hvertfall dels forst\u00e5r deg? Er det noen innlevelse i f\u00f8lelsene og forts\u00e5elsen? Hvis det i motsetning er mye anklager og ford\u00f8mmelser er ikke dette bra.\n - **Avgj\u00f8relsen er ikke n\u00f8dvendigvis evig**. Man kan faktisk angre seg. Mange tenker at man n\u00e5 tar en avgj\u00f8relse man ikke kan g\u00e5 tilbake p\u00e5. For en del er avgj\u00f8relsen man tar endelig, men dette trenger det ikke v\u00e6re. Spesielt om man har barn m\u00e5 man ha kontakt og hvem vet hva fremtiden vil bringe av muligheter og f\u00f8lelser. Om man velger \u00e5 bli samboende, men i ettertid angrer seg er det ikke noe som tilsier man ikke kan flytte ut da. Flere av mine klienter har flyttet fra hverandre en periode for s\u00e5 \u00e5 flytte sammen igjen.\n - **Hvordan var forholdet f\u00f8r utroskapen**? Hos mange ser jeg de ikke hadde et bra parforhold f\u00f8r utroskapsepisoden. Man b\u00f8r ha i tankene at dette er noe som b\u00f8r adresseres om man skal forstette \u00e5 v\u00e6re sammen.\n\n**Hvordan skal vi n\u00e6rme oss hverandre?**\n\nFor de som velger \u00e5 jobbe med forholdet sitt kan forholdet v\u00e6re veldig ustabilt og skj\u00f8rt etter en avsl\u00f8ring. Dette selv om de f\u00f8rste emosjonelle reaksjonene har avtatt. Det kan godt v\u00e6re disse f\u00f8lelsene ikke ligger langt under overflaten. Tilliten har f\u00e5tt seg en knekk og man kan ha f\u00f8lelsen av at man ikke lengre kjenner sin partner. Dette samt flere andre aspekter ved det kan gj\u00f8re at det er vanskelig \u00e5 begynne \u00e5 snakke om veien videre. Jeg lister nedenfor opp noen ting man kan ha i bakhodet samt noen hint og triks for \u00e5 komme i gang med dialogen og hvordan holde den konstruktiv.\n\n - **Samarbeid rundt barn**. For de par som har barn er det viktig at man kan snakke sammen uavhengig om man bestemmer seg for \u00e5 jobbe for forholdet, eller bryte ut. Barn knytter paret sammen, om de vil eller ikke, i mange tilfeller for resten av livet. Det er vist at de barn som kommer fra to hjem klarer seg best hvis foreldrene har en vennskaplig tone og kan samarbeide. Dette kan v\u00e6re motivasjon for \u00e5 komme i dialog.\n\n - **Felles platform**. Det kan v\u00e6re uenighet om hva som har skjedd og hvorfor. Det kan v\u00e6re fruktbart \u00e5 finne en felles forst\u00e5else for situasjonen. Her er det ikke snakk om fordeling av skyld, men \u00e5 komme frem til at det som har skjedd har v\u00e6rt uheldig for forholdet og det er noe dere \u00f8nsker \u00e5 jobbe med for \u00e5 f\u00e5 det bedre. Det m\u00e5 v\u00e6re en forst\u00e5else for at begge m\u00e5 dra lasset sammen. Begge m\u00e5 gi for at det skal bli bedre uavhengig av hvor skylden ligger. Det m\u00e5 v\u00e6re en enighet og vilje om at dere \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et bedre forhold igjen. Hvis man ikke er enige om dette g\u00e5r sjansene for \u00e5 faktisk f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 ned drastisk. Realitetsorientering kan v\u00e6re viktig. At man har en felles forst\u00e5else for hva som vil kreves fremover. River og sliter f\u00f8lelsene i en fortsatt kan dette v\u00e6re vanskelig \u00e5 se. I s\u00e5 fall kan det v\u00e6re tiden for \u00e5 diskutere veien videre ikke er der helt enda.\n\n - **Avklart med situasjonen.** Man b\u00f8r ha et rimelig avklart forhold til situasjonen f\u00f8r man begynner \u00e5 snakke om veien videre. Med dette mener jeg at man f\u00f8ler at de forestillingene og tankene man kan f\u00e5 med sjokket av oppdagelsen har begynt \u00e5 gi slipp. Man er ikke lenger like opptatt av \u00e5 tenke p\u00e5 hva som skjedde og hvorfor. Man m\u00e5 kjenne at man vet nok og at temaet er utt\u00f8mt samt at man har en viss rasjonell styring og f\u00f8lelsesmessig kontroll. Om den ikke er fullstendig, s\u00e5 har man hvertfall en klar m\u00e5lsetning om det.\n\n - **Den utros reaksjoner.** Den utro parten m\u00e5 ha tatt et oppgj\u00f8r med det som har skjedd. Det kan v\u00e6re forstyrrende hvis den utro blir sittende igjen med f\u00f8lelsen av at vedkommende har \"kommet unna med det\". P\u00e5 den andre siden ser jeg at flere som har v\u00e6rt utro er dypt angrende, har lagt kortene p\u00e5 bordet og kan selvbebreide seg selv til den grad den bedratte parten m\u00e5 g\u00e5 inn og tr\u00f8ste. Dette er ikke heldig for noen av partene og det kan oppleves veldig surt for den bedratte og ikke bare bli krenket, men m\u00e5 ogs\u00e5 tr\u00f8ste etterp\u00e5. Det er positivt hvis den utro er:\n\n - - **\u00c5pen og \u00e6rlig.**\n - **Tar ansvar for handlingene.**\n - **Har t\u00e5lmodighet og forst\u00e5else.**\n - **\u00d8nsker \u00e5 kjempe for forholdet.**\n\n - **Tilgivelse.** Tilgivelse er et veldig stort ord og noe mange vegrer seg for \u00e5 bruke. Jeg mener ordet har blitt forurenset av mange amerikanske romantiske komedier. Det jeg legger i begrepet tilgivelse er \u00e5 ikke b\u00e6re nag. Man skal kunne forholde seg til det inntrufne uten for mye bitterhet og sinne. Man bebreider ikke den utro. Dette m\u00e5 ikke misforst\u00e5es med at den utro parten blir unnskyldt eller at det hele blir bagatellisert. I denne sammenhengen kan det v\u00e6re en form for erkl\u00e6ring for begge partner om at man faktisk er klar for \u00e5 snakke om veien videre. **** Det kan v\u00e6re vanskelig f\u00f8lelsesmessig \u00e5 tilgi noen man fortsatt er sint eller skuffet over. For \u00e5 kunne tilgi m\u00e5 man ha noen lunde de samme f\u00f8lelser som rasjonelle tanker rundt saken. Husk at selv om man ikke er 100% f\u00f8lelsemessig over hendelsen, ser jeg at n\u00e5r man setter seg i en tilstand av tilgivelse, s\u00e5 f\u00f8lger f\u00f8lelsene ogs\u00e5 med. Tilgivelse er ikke noe som skjer over natten n\u00f8dvendigvis, men kan v\u00e6re en prosess. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilbakeslag hvor man kan angrer seg for \u00e5 ha sagt seg villig til \u00e5 tenke fremover. Dette er normalt. Det kan ta \u00e5r f\u00f8r man f\u00f8ler det er riktig \u00e5 tilgi noen, for noen skjer det aldri. Vi er forskjellige personlighetsmessig s\u00e5 for noen vil det kanskje oppleves naturlig f\u00f8r andre igjen. Dette kan komme av sammensetningen av flere personlighetstrekk som p\u00e5virker v\u00e5r evne til empati, samt modenhet og fleksibilitet. Igjen s\u00e5 er hvert tilfelle forskjellig og det kan v\u00e6re at selve hendelsen av natur er s\u00e5dan at den kan ikke tilgis. Hvordan den utro reagerer kan ha innvirkning p\u00e5 om dere f\u00e5r i gang en dialog eventuelt om det f\u00f8les naturlig \u00e5 tilgi. Eksempelvis er det enklere \u00e5 tilgi en angrende synder i motsetning til en som ikke angrer. ****\n\n - **Tillit.** Man m\u00e5 huske at tilgivelse er noe som peker bakover mot en urett som er gjort. Tillit er noe som peker fremover mot forventninger om trygget. Man trenger ikke tilgi om man ikke \u00f8nsker, men man b\u00f8r begynne \u00e5 bygge opp tilliten slik at man kan se fremover. Rett etter avsl\u00f8relsen kan kommunikasjonen v\u00e6re preget av mistillit. Man b\u00f8r finne m\u00e5ter man kan begynne \u00e5 stole p\u00e5 partneren igjen. Man m\u00e5 ogs\u00e5 gi partneren en sjanse til \u00e5 vise seg tillitsverdig. Det m\u00e5 v\u00e6re forst\u00e5else for at dette er en s\u00e5rbar tid og hvis partneren igjen bevisst bryter tilliten (eksempelvis hos notorsike utro) s\u00e5 m\u00e5 man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om man skal v\u00e6re sammen. ****\n\n - **Hverdagsliv**. Det kan v\u00e6re fordelaktig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme inn i rutine igjen med hverdagslige aktiviteter. Det kan f\u00f8les p\u00e5tatt og snakke om hverdagslige ting og problemer, men det kan v\u00e6re en start p\u00e5 \u00e5 bygge opp tilliten og bryte ned frontene som har bygd seg opp som som kan hindre dialog. Mange jeg snakker med forteller at det f\u00f8les ikke riktig med ber\u00f8ring og sex. Dette kan v\u00e6re forst\u00e5elig, men man kan ogs\u00e5 utfordre seg p\u00e5 ting som ikke vil kreve like mye. Eksempelvis en klem. Tillit og parf\u00f8lelse har vist seg \u00e5 v\u00e6re tilknyttet hormoner (oxytocin og vasopressin). Disse f\u00e5r man en ekstra produksjon av ved kroppskontakt og orgasme. Selv om disse hormonene ikke er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5, kan de v\u00e6re en naturlig hjelp i prosessen. P\u00e5 samme m\u00e5te som man kan gj\u00f8re en tiln\u00e6rming fysisk, kan ogs\u00e5 sm\u00e5 hyggelige gester v\u00e6re passende. Her kan det ogs\u00e5 virke litt unaturlig, men dette kan endre seg etter hvert og man kan begynne \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lelsen av at den andre er med og jobber for at dere skal f\u00e5 det bedre.\n\nAvslutningsvis har jeg hatt god erfaring med at par har et lite ritual som viser at n\u00e5 blar de over til et nytt ark i deres liv. Dette trenger ikke v\u00e6re stort, men noe som gir en mening. Eksempelvis valgte ett par og gj\u00f8re noe ekstra fint p\u00e5 \u00e5rsdagen til avsl\u00f8ringen slik at denne dagen ble i fremtiden husket som noe positivt. N\u00e5r det gjelder fremtiden er det opp til de det gjelder. Mange lover bot og bedring og at de skal forandre seg. Jeg har sett mange mistro ansikter, men jeg det er faktisk mulig. Jeg kan love at forholdet ikke blir som f\u00f8r, det blir aldri det samme, men dette trenger ikke bety at man ikke kan skape noe nytt og godt.\n\nForsidebilde: orangeacid\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "591971d5-7bce-48dc-b371-d0d00c578ce4"} {"url": "http://odaafa.blogspot.no/2009/01/reisefeber.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:13Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag 7. januar 2009\n\n### Reisefeber\n\nEn m\u00e5ned siden sist og et nytt \u00e5r ligger foran meg. 5 dager til avreise og reisefeberen har kommet snikende. Det v\u00e6rste ligger bak meg. Martin reiste i g\u00e5r og er n\u00e5 trygt fremme i Bangkok. Det er rart at den tiden allerede er her\\! Men snart f\u00e5r jeg nok av ting \u00e5 tenke p\u00e5 selv.\n\n \nJeg er spent p\u00e5 hvordan Sapa egentlig er og hva som m\u00f8ter meg der. Men mest av alt gleder jeg meg\\! Jeg har slukt alt av filmer p\u00e5 youtube om Sapa (ikke at det er en mengde av dem), og det f\u00f8les litt som om jeg har v\u00e6rt der allerede. Det er utrolig vakkert\\! \u00c5, jeg gleder meg\\! En herlig skrekkblandet fryd fyller magen. Snart skal jeg helt aleine ut p\u00e5 egenh\u00e5nd uten \u00e5 kjenne en sjel. Hva annet enn muligheter finnes det?\n\n \nHer er en av videoene jeg fant: \n \n\n \nSannsynligvis blir dette siste innlegg f\u00f8r jeg reiser til Vietnam. Hensikten med denne bloggen er jo \u00e5 v\u00e6re en slags feltdagbok, s\u00e5 jeg skal gj\u00f8re mitt beste for \u00e5 oppdatere den ofte\\! Med bilder og alt. Kanskje noen gidder \u00e5 lese den da, haha. Men ettersom tiden g\u00e5r i Sapa er det stor sannsynlighet for at jeg har andre ting \u00e5 bruke tiden p\u00e5. Jeg f\u00e5r nok nok \u00e5 gruble p\u00e5 ;)\n\n \nS\u00e5 \u00f8nsk meg god tur og hell og lykke p\u00e5 veien\\!\n\n By Oda -Life through my lens- kl. 00:43 \n\n \nVelkommen til bloggen min. F\u00f8lg meg p\u00e5 sm\u00e5 og store eventyr og hverdagsgleder. Fotografi er min store kj\u00e6rlighet, men jeg skriver ogs\u00e5 om stort og sm\u00e5tt som opptar meg. Jeg er gladest n\u00e5r jeg kan utforske verden med kamera i h\u00e5nden, derav tittelen Life through my lens.\n\n \n\n## Til opplysning\n\nAll tekst og bilder som vises i denne bloggen tilh\u00f8rer meg, om ikke annet er spesifisert. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88ad82e4-fa1f-474a-b75b-e812a88e83bc"} {"url": "http://casaidylle.blogspot.com/2013/06/biff-stroganoff.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:37Z", "text": " \n\n## mandag 3. juni 2013\n\n### Biff stroganoff\n\nVi spiser mye okse indrefilet, som vi steker p\u00e5 rackletten, og da blir det ofte rester igjen, som da blir brukt i biff stroganoff. \n \nKlar for middag: \n\n\n\n \nBiff stroganoff er en stor favoritt. Slik lager jeg\u00a0den p\u00e5 min m\u00e5te: \n \nca. 450 - 500 gr. okse indrefilet \n1 r\u00f8dl\u00f8k \n \nKj\u00f8ttet skj\u00e6res i terninger, 1,5 x 1,5 cm,\u00a0og stekes p\u00e5 pannen. \nL\u00f8ken skj\u00e6res ogs\u00e5 opp og stekes p\u00e5 pannen. \n \nSaus: \n3 dl. lett fl\u00f8te, 10% fett \ntilsett tomatketchup (uten sukker) til du f\u00e5r en god og fyldig smak \n \nSausen has i gryte og kj\u00f8tt og l\u00f8k tilsettes. Varmes opp. \n \nServeres med potetstappe og gr\u00f8nne erter. \nSalt og pepper etter behag. \n \n\n\n\n \n\n\n \n \n***\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Klem fra Kirsten***\n\nCasa Idylle - Kjerrberg Terrasse kl. \n\n06:36 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n fru. L\u00e6rumjuni 03, 2013 9:22 a.m.\n \n s\u00e5 godt det s\u00e5 ut, og ikke minst enkelt ....det liker jeg :-) \n \n klem tone\n \n 1. \n \n Casa Idylle - Kjerrberg Terrassejuni 03, 2013 2:16 p.m.\n \n Det er kjempegodt.\\<3 \n \n Klem fra Kirsten\n \n Slett\n## Casa Idylle - Kjerrberg Terrasse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a38cb34-2f26-4ed6-a415-0c40b9f910fe"} {"url": "http://oversetterblogg.blogspot.com/2012/11/gjr-som-batman.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:15Z", "text": "Oversette oversettelser og innblikk i det umuliges kunst\n\n## tirsdag 27. november 2012\n\n### Gj\u00f8r som Batman\\!\n\n\n\n \nEn god ting kan ikke sies for ofte: \n \n I Aftenposten 3.11.11 tok leder av Norsk Oversetterforening Cecilie Winger til orde for** bedre trygderettigheter, skatt og pensjon for kunstnere. Det er kostbart \u00e5 bli syk som oversetter. En stor del av NOs medlemmer f\u00e5r inntekter b\u00e5de som selvstendig n\u00e6ringsdrivende (med oppdrag gjennom enkeltpersonforetak) og som frilansere (l\u00f8nnsarbeid, for eksempel i forlag). Frilansere med l\u00f8nnsinntekt har rett til full sykepengedekning, men n\u00e6ringsdrivende har langt d\u00e5rligere vilk\u00e5r: Sykefrav\u00e6r gir ingen rettigheter de f\u00f8rste 16 dagene, deretter beregnes sykepenger kun ut fra 65 % av gjennomsnittsinntekten. Blandingsarbeidere som b\u00e5de mottar l\u00f8nn og honorar som n\u00e6ringsdrivende, plasseres automatisk i den svakeste trygdeordningen for n\u00e6ringsdrivende. \"Det er skrikende urettferdig,\" mener Winger og p\u00e5peker at forlag betaler arbeidsgiveravgift for sine oversettere, uten at godene f\u00f8lger med. \"Ingen sykepenger, ingen feriepenger, ingen AFP.\"** \n \n**Artikkelen finner du HER**, u**nderskriftskampanje HER.**\n\nMorten kl. \n\n18:29 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n## Omkring oversettelse\n\n - Morten \n Oversetterbloggen ble opprettet av Kari Bolstad i februar 2010 i den hensikt \u00e5 redde gode b\u00f8ker fra \u00e5 d\u00f8 ulest. Etter en hvileperiode p\u00e5 noen m\u00e5neder fikk bloggen ny redakt\u00f8r, Morten Hansen, i desember 2010. Her skriver oversettere, og iblant bloggredakt\u00f8ren selv, om b\u00f8ker vi har oversatt, deriblant gjerne slike som ikke har f\u00e5tt noen oppmerksomhet av betydning. (Se innlegget \"Skjulte skatter\".) Ogs\u00e5 andre oversettelsesrelaterte temaer og nyheter finner du stoff om her. Bloggen drives og finansieres av Norsk oversetterforening og Norsk kulturr\u00e5d, og har i utgangspunktet et skj\u00f8nnlitter\u00e6rt tilsnitt. Det kan i visse tilfeller gj\u00f8res unntak for sakprosa. N\u00f8l ikke med \u00e5 sende bidrag, tips, forslag eller kommentarer til firstname.lastname@example.org\\! Benyttede bidrag honoreres med kr 500,-.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c25616a3-72ed-403d-a892-7f97ef319e0b"} {"url": "http://kladdebokforhenrik.blogspot.com/2009/11/far-jeg-lane-blyantkvessern-din.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:47Z", "text": " \n\n## 22\\. november 2009\n\n### F\u00e5r jeg l\u00e5ne blyantkvessern din?\n\n \n\nJeg kvesser en velbrukt blyant. Jeg ser den ende opp i tynne blader i den lille beholderen sammen med restene av gamle innlegg og novelleanalyser. Jeg gj\u00f8r grafitten passe tynn, men ikke s\u00e5 mye at den svikter om jeg blir ivrig og skriver fort eller presser blyanten for hardt mot papiret. \n \nDet er s\u00e5 lenge siden jeg har skrevet at det kjennes en anelse h\u00f8ytidlig. \n \nJeg skriver fordi jeg savner den kriblende f\u00f8lelsen av \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 igjen en skolestil man selv var forn\u00f8yd med. Jeg skriver for ikke \u00e5 glemme de sm\u00e5 detaljene. Jeg skriver fordi jeg er en nostalgisk figur. Jeg skriver for ikke \u00e5 glemme, for \u00e5 f\u00e5 fram igjen de fine \u00f8yeblikkene. \n \nI en svart boks p\u00e5 rommet mitt st\u00e5r ferdskriveren min. Utenp\u00e5 st\u00e5r det kladdebokforhenrik.blogspot.com med min krokete h\u00e5ndskrift.\u00a0 Halvfull med papirer fylt med tankekart, betrakninger og turreferat. De vil trolig finne veien til denne sida, med ujevne mellomrom, til glede for de som er s\u00e5 elskverdige \u00e5 legge surferunden innom hos meg - og som jeg har m\u00e5tte skuffe s\u00e5 mange ganger. \n \nFotballdraktene fra Klubbhuset i Sandakerveien er bretta sammen, idrettseffektene er tatt ned. Joakim har t\u00f8mt sin siste Litago-kartong med meg som samboer. Jeg ser han for meg stresse fram og tilbake i gangen f\u00f8r han tar farvel med ordene: \"M\u00e5 stikke jeg da, sku' v\u00e6rt p\u00e5 Bjerke for sju minutt sia\\!\" \nKlubbhuset er historie, men det var et fint kapittel. \n \nN\u00e5 om dagen st\u00e5r det nye navn p\u00e5 postkassa der jeg bor. Jeg f\u00f8rs\u00f8kte \u00e5 ta med meg gjestfriheten som fantes i Klubbhuset - og ofte tar jeg meg selv i \u00e5 glede meg over ukjente sko i gangen, eller en ekstra tannb\u00f8rste i glasset p\u00e5 badet. \n \nOm jeg glemte noe? Et sted p\u00e5 veien m\u00f8tte jeg Silje. Hun er nydelig. Vakker. Inni og utenp\u00e5. Hun er vanskelig \u00e5 beskrive rettferdig om man vil holde seg innenfor de rammene som et blogginnlegg gir. Hun er gl\u00f8gg, omgjengelig, omtenksom, morsom, provoserende, og i tillegg lukter hun godt og alt det der. Hun er en typisk innekatt. Hun har postnummer som starter p\u00e5 26 (akkurat som jeg har \u00f8nsket), en ryddig e-postadresse, og hun setter apostrof p\u00e5 rett sted, som n\u00e5r hun linker til Mads' blogg. En av de f\u00f8rste kveldene, da jeg slapp keepern og angrep med begge henda var jeg overbevisst om at vi to var de lykkeligste i hele Oslo. Det var en ubeskrivelig f\u00f8lelse, ikke helt ulik ungdomstid og juleball, og lukten av jenteparfyme og... Hun klemte forsiktig tilbake da jeg tok sjansen p\u00e5 \u00e5 holde henne i h\u00e5nda. Hun kan finne p\u00e5 \u00e5 sette hofta hardt i l\u00e5ret mitt og vipper meg unna s\u00e5 jeg unng\u00e5r \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 et kumlokk - etterp\u00e5 smiler hun, s\u00e5 jeg glemmer helt at hun nettopp ga meg ei l\u00e5rh\u00f8ne. \n \nJeg er blitt mer voksen siden sist jeg sjekka. Jeg synes Dagsrevyen er interessant. Jeg bruker mye tid p\u00e5 tekst-tv. Jeg drikker kaffe - og jeg drikker det ikke lenger for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 passere som voksen, men fordi jeg synes det er godt. Jeg synes boka er bedre enn filmen, og det virker som en evighet siden jeg tr\u00e5la rundt p\u00e5 Roskildefestival. \n \nLars Winnerb\u00e4ck og Pearl Jam har begge gitt ut album, og det l\u00e5ter bedre for hver gang selv om det ikke treffer meg p\u00e5 samme m\u00e5te som Vatten under broarna og Ten. I det hele tatt er jeg litt redd et album eller en film ikke gir meg det jeg h\u00e5per. Man kan ikke se A Clockwork Orange eller American Beauty hver gang man er p\u00e5 kino. Jeg skulle \u00f8nske jeg var flinkere til \u00e5 sette pris p\u00e5 filmene i midtsjiktet. Samtidig er det fint \u00e5 kunne s\u00f8ke etter nye klassikere som vil overleve. Kanskje er jeg ut\u00e5lmodig, alltid med en h\u00e5nd i lomma, med fingern p\u00e5 skip-knappen, alltid p\u00e5 jakt etter noe som er litt bedre. \nDe egenskapene jeg misunner mest hos to av mine (tur)kamerater, Knut Einar og H\u00e5kon, er t\u00e5lmodighet. Jeg har vanskelig for \u00e5 se for meg at de gj\u00f8r som meg: leser ei avis, samtidig som jeg har et \u00f8ye p\u00e5 TVn, h\u00f8rer p\u00e5 radio, spiller noen akkorder p\u00e5 gitaren f\u00f8r jeg veksler mellom MSN og Facebook med Windows-tasten og tabulator. \n \nJeg tror det gj\u00f8r de litt mer harmoniske enn meg. T\u00e5lmodigheten. \n \nJeg lurer p\u00e5 om det er betegnende ved \u00e5 snart bli voksen og stadig \u00f8nske \u00e5 forbedre seg. Jeg skulle \u00f8nske jeg slukte b\u00f8ker i samme tempo som damene p\u00e5 Deichman, trente like jevnlig som Roy Magne, gjorde som Knut Einar og H\u00e5kon og tok Lars Monsen p\u00e5 ordet ved \u00e5 dra ut i villmarka s\u00e5 fort sjansen b\u00f8d seg. \n \nI stedet blir det at jeg leser ei bok av og til, slenger meg med p\u00e5 en spinningtime en gang i m\u00e5neden, og drar altfor sjelden p\u00e5 meg fjellst\u00f8vlene. \n \nKanskje er det slik det er \u00e5 v\u00e6re 25 - jeg har ikke pr\u00f8vd tidligere.\n\n kl. \n\ns\u00f8ndag, november 22, 2009 \n\n Etiketter: Akkurat s\u00e5nn det er \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Silje22. november 2009 kl. 23:49\n \n n\u00e5 ble jeg glaD kj\u00e6resten min\\! du er str\u00e5lende\\! ti poeng\\!\n \n2. \n \n Anonym23. november 2009 kl. 17:23\n \n S\u00e5 s\u00f8te dere er:-) Godt at du har oppdatert.. \n Fint skrevet Henrik:-)\n \n3. \n \n Wanda23. november 2009 kl. 18:53\n \n Du skriver S\u00c5 bra, Henrik\\! Hilsen imponert dame p\u00e5 Deichman.\n \n4. \n \n heidisablogg24. november 2009 kl. 10:12\n \n Veldig veldig bra, Henrik\\! \n Hilsen enda ett fan p\u00e5 Deichman\n \n5. \n \n anne marit10. desember 2009 kl. 08:34\n \n Jeg tror ikke Ringenes Herre er en bok? Er det det? Hmm :P\n \n \u7761\u88632. mars 2010 kl. 04:57\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31e7b026-d90f-4f18-a5f5-10fd1206b72d"} {"url": "http://kogkhome.blogspot.com/2011/12/nytt-kjkken-og-frjulstid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:40Z", "text": "\n\n## torsdag 15. desember 2011\n\n### Nytt kj\u00f8kken og f\u00f8rjulstid \u2665\n\nLenge mellom innleggene fra K\\&K Home for tiden..\n\nFor en uke siden\u00a0startet permisjonen min \nog det betyr at det i dag er\u00a02 uker igjen til terminen v\u00e5r.\n\nVi er veldig spent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 treffe lille snusk i magen \nog gleder oss alle stooort til det.\u2665\u00a0\n\n \nSiden sist innlegg har min kj\u00e6re, flinke mann virkelig st\u00e5tt p\u00e5 \nog pusset opp og\u00a0montert kj\u00f8kken til den store gullmedalje.\u2665\u00a0\n\nS\u00e5 n\u00e5 begynner det nye kj\u00f8kkenet v\u00e5rt \u00e5 ta form.\n\n \nVi er veldig forn\u00f8yde med resultatet.\n\nDet er gjenst\u00e5r\u00a0fortsatt en del finpuss, med div. foringer og listing, \nmen det er deilig \u00e5 ha kj\u00f8kkenet i funksjon igjen etter flere uker med kaos og rot.\n\n \nVanskelig \u00e5 f\u00e5 tatt gode bilder n\u00e5r man nesten ikke har dagslys for tiden.. \n... men\u00a0disse er jo bedre enn ingenting. \n \n\n\n\n \nKj\u00f8kkenet er fra IKEA, type Liding\u00f6.\n\nVi har \u00f8nsket oss dette kj\u00f8kkenet i flere \u00e5r,\n\ns\u00e5 det er virkelig godt \u00e5 endelig ha det p\u00e5 plass.\u2665\n\n \n\u00a0 \n \n\nI det nye kj\u00f8kkenet har vi\u00a0f\u00e5tt oss en \u00f8y som skal brukes som spiseplass til storfamilien,\n\nda det var begynt \u00e5 bli sv\u00e6rt s\u00e5 trangt rundt det lille, runde vi hadde p\u00e5 kj\u00f8kkenet tidligere. \nRegner med at denne \u00f8yen kommer til \u00e5 bli flittig brukt til mange aktiviteter i \u00e5rene fremover. \nB\u00e5de sm\u00e5 og store\u00a0trives allerede sv\u00e6rt godt her.\u2665\u00a0 \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nSom dere ser har jeg ikke f\u00e5tt opp gardiner p\u00e5 kj\u00f8kkenet enda, \nmen det\u00a0m\u00e5 jeg f\u00e5\u00a0p\u00e5 plass f\u00f8r jul.. \\*Smiler\\* \nHar kj\u00f8pt inn gr\u00e5 liftgardiner, \ns\u00e5 n\u00e5r listene rundt vinduene er p\u00e5 plass skal de henges opp. \n \n\n\n\n \nJeg ble veldig forn\u00f8yd med denne veggen med vitrineskap og kaffemaskin inn. \nEr s\u00e5 flott n\u00e5r spottene inni st\u00e5r p\u00e5, neddimmet, som stemningsbelysning. \u2665 \n \n\n\n\n \nVi er\u00a0kjempeforn\u00f8yde med v\u00e5rt nye kj\u00f8kken. \nJeg er s\u00e5 imponert over Kenneth'n min som er s\u00e5 handy og flink.\u2665\u00a0\u00a0\n\nSom sagt gjenst\u00e5r\u00a0det fortsatt en del finpuss, \nmen det er\u00a0fantastisk godt\u00a0\u00e5 ha det nye kj\u00f8kkenet p\u00e5 plass til jul. \n \n\nFor \u00f8vrig holder jeg p\u00e5 med litt juleforberedelser om dagen,\n\nmen bekkenet/ ryggen min spiller ikke helt p\u00e5 lag,\n\ns\u00e5\u00a0her g\u00e5r det\u00a0i rolig tempo..\n\n \nDidricken v\u00e5r fyller snart 5 \u00e5r, \ns\u00e5 vi har feiret\u00a0dagen med\u00a0barneselskap og familieselskap\u00a0i helgen. \nVi bruker \u00e5 feire den litt f\u00f8r selve dagen, for \u00e5 f\u00e5 litt avstand til julaften. \nHvis jeg f\u00e5r litt tid (og energi til overs) skal jeg legge ut noen bilder fra 5-\u00e5rsfeiringen. \n \nN\u00e5 skal jeg p\u00e5 julelunsj sammen med gode venninner og det gleder jeg meg til. \n \n\u00d8nsker\u00a0deg\u00a0som titter\u00a0innom en finfin f\u00f8rjulsdag.\u2665\u00a0 \n \n\nKlem Kristin\u00a0 \n\n10:47 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Christina15. desember 2011 kl. 16:02\n \n Kj\u00f8kkenet blei jo helt perfekt\\! \n Gl\u00e6de m\u00e6 til \u00e5 ta en kaffe p\u00e5 kj\u00f8kken\u00f8ya;) \n \n V\u00e6ldig koselig med lunsj idag\u2665 \n Klem til d\u00e6.\n \n2. \n \n Trine H\u00e5vardsen15. desember 2011 kl. 20:52\n \n Kj\u00f8kkenet blei bare s\u00e5 utruli fint\\!\\!\\! :-) han e bra flink han byggmester bob:) \n Som Christina sir s\u00e5 gledes det til vi skal nyte maaaange kaffekoppa p\u00e5 den flotte kj\u00f8kken\u00f8ya\\! Kor vi skal kose v\u00e5rs med de s\u00f8te sm\u00e5 igjen\\<3 \n love love \\<3 \\<3 \\<3\n \n3. \n \n Trine16. desember 2011 kl. 23:00\n \n Nydelig kj\u00f8kken\\! Helt etter min smak\\! Bare litt gr\u00f8nn av misunnelse her \\*hehe\\* \n Lykke til videre i svangerskapet.. \n Plutseli har du 3 stk i fanget \u2665 \n \n god adventshelg til d\u00e6 \u00e5 dine. \n \n Kl\u00e6m Trine\n \n Siv Iren Wiik9. april 2012 kl. 10:26\n \n For en vakker blogg du har\\! Ble helt fascinert av kj\u00f8kkenet ditt\\! Har selv tenkt \u00e5 kj\u00f8pe Liding\u00f8 n\u00e5r vi pusser opp til sommeren. Kan jeg sp\u00f8rre hvilken benkeplate dere har? \n \n Siv I.Wiik\n \n5. \n \n Titti15. april 2012 kl. 22:02\n \n Hei. S\u00e5 fint kj\u00f8kken dere har. :) Jeg googlet p\u00e5 Liding\u00f5 kj\u00f8kken\u00f8y fra Ikea og kom over din fine l\u00f8sning. N\u00e5r jeg googler p\u00e5 Ikea sine nettsider s\u00e5 finner jeg ikke den l\u00f8sningen som dere har, hvor mye koster denne og var dette en standard l\u00f8sning eller noe dere spesialbestilte?\n \n6. \n \n KRISTIN26. april 2012 kl. 12:05\n \n Hei hei. \n Beklager at jeg er sen \u00e5 svare. \n Har v\u00e6rt litt hektisk den siste tiden. ;) \n Koselig \u00e5 h\u00f8re at dere liker kj\u00f8kkenet v\u00e5rt. \n Vi er ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yde og koser oss mye sammen her. \\<3 \n Benkeplaten v\u00e5r er laminat type Pr\u00e4gel, hvit med tykkelse 3,8 cm. \n \n Kj\u00f8kken\u00f8ya v\u00e5r er ingen standard l\u00f8sning fra IKEA nei. Den er rett \u00e5 slett satt sammen av to benkeskap med bredde 60 cm som st\u00e5r vendt mot hverandre rygg mot rygg, og 4 vinhyller under sittedelen. Benkeplaten er i str. 1,225m x 1,820m og man sitter fint 6 stk p\u00e5 tre sider av \u00f8ya. \n \n Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 laget et nytt innlegg om kj\u00f8kkenet v\u00e5rt, s\u00e5 kan jeg forklare bedre hvordan vi har gjort det med kj\u00f8kken\u00f8ya. \n \n Klem fra Kristin\n \n \n\n## VELKOMMEN\n\nKjempekoselig at du bes\u00f8ker bloggen min. \n \nJeg h\u00e5per du trives her inne og setter stor pris p\u00e5 det om du legger igjen en kommentar til meg, slik at jeg kan finne deg igjen. \n \nHa en fortsatt finfin dag\\! :) \n \n \n \n \n\n## Om meg\n\n\n\n - KRISTIN \n Jeg er en smilende jente p\u00e5 30 \u00e5r som er gift med verdens beste mann og sammen har vi tre nydelige prinser. Didrick p\u00e5 5 \u00e5r, Hermann p\u00e5 1 1/2 \u00e5r og Hendrik som ble f\u00f8dt i januar. I tillegg har jeg to kjekke bonusbarn, en p\u00e5 16 \u00e5r og ei p\u00e5 11 \u00e5r. Av yrke er jeg sivilingeni\u00f8r innenfor bygg og jobber for et r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirma. For vel 5 \u00e5r siden overtok vi barndomshjemmet mitt, som vi pusset opp en hel del f\u00f8r vi flyttet inn. Det er likevel ofte nye prosjekter p\u00e5 gang her i huset. Jeg er veldig familie- og hjemmekj\u00e6r \u2665. Fritiden min bruker jeg ellers p\u00e5 venner, interi\u00f8r og trening.\n\n \n\n## Noen bilder fra hjemmet v\u00e5rt\n\n \n\n God helg\\! :)\n \n N\u00e5 skal jeg ut og trille tur i finv\u00e6ret. \\<3 Klem Kristin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cdb6223-bf06-4e79-98e6-efc6b726a318"} {"url": "http://www.swarovskis.cn/no/-p-402.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:32Z", "text": "Navn : Pink jade krystall element side Swarovski Crystal Halskjeder\n\n \n\u00d8nsker du \u00e5 ha noen glitrende og fantastisk kjede ? Swarovski kan hjelpe deg . Med perfekt skj\u00e6ring h\u00e5ndverk og blendende krystall som essensen av hvert smykke , kan Swarovski halsb\u00e5nd gj\u00f8re deg fascinerende og sjarmerende . I tillegg kan disse halskjeder ogs\u00e5 tas som gaver til andre. \nVi gir rabatt nylig . Ikke g\u00e5 glipp av det , bare f\u00e5 det \\!\n\n \nSt\u00f8rrelse : anheng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab584204-d981-47a4-ab36-5dd0901a2e34"} {"url": "http://www.eigersund.kommune.no/egersund-gjestehavn.4757012-154055.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:04Z", "text": " Egersund Gjestehavn http://egersund.gjestehavn.com/ ligger lunt og gunstig til i Egersunds indre havn. Gjestehavnen er bemannet fra mai til og med august. Vakt kan n\u00e5s p\u00e5 tlf.: 48 15 25 73.\n\nEgersund har den f\u00f8rste naturlig lune havn mellom Nord J\u00e6ren og Lista og er entkj\u00e6rkommen avbrekk p\u00e5 de fleste sm\u00e5b\u00e5t og seilb\u00e5tseilaser. Gjestehavna er drevet av Egersund Seilforening. Medlemmer av seilforeningen overlater foreningens plasser til gjestende b\u00e5ter n\u00e5r medlemmenes egne b\u00e5ter er p\u00e5 feriereise \n \nGr\u00f8nne skilter viser hvilke plasser som er ledige. Ellers er de innerste plassene p\u00e5 flytebrygga og jernbanekaien alltid tilgjengelig for gjestende b\u00e5ter. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fce83f20-3332-40f1-b36b-16a2b4379887"} {"url": "http://legeforeningen.no/lokal/nordland/Nyheter/Ja-til-PCI-i-Bodo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:19Z", "text": "# Ja til PCI i Bod\u00f8\n\nStyret i Helse Nord vedtok i dag \u00e5 etablere PCI-behandling p\u00e5 Nordlandssykehuset med oppstart i 2019. Kun\u00a0ett av styremedlemmene\u00a0stemte i mot. Det er ordf\u00f8rer Ida og nestleder Benjamin godt forn\u00f8yd med.\u00a0\n\n\n\n##### Ordf\u00f8rer Ida Pinner\u00f8d og nestleder i Nordland Legeforening har jobbet lenge for \u00e5 f\u00e5 PCI-behandling i Bod\u00f8. \n\nAv Tove Myrbakk\n\nEtter timer med debatt ble det endelig RHF-ja til PCI-behandling i Bod\u00f8. B\u00e5de UNN og Nordlandssykehuset skal styrkes \u00f8konomisk og personellmessig for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig ambulering og drift.\u00a0\u00a0\n\n**Lettet over vedtaket** \nBenjamin Storm i Nordland Legeforening og kardiolog Anders Hovland fra Nordlandssykehuset var tilstede da styret behandlet PCI-saken for tredje gang. De var veldig lettet over vedtaket, og h\u00e5per samarbeidet med fagmilj\u00f8et p\u00e5 UNN fremover blir konstruktivt og bra. \n**H\u00f8y temperatur i media** \nVeien frem mot dagens vedtak har v\u00e6rt kronglete og preget av h\u00f8y temperatur i media. F\u00e5 andre helsesaker har skapt s\u00e5 stort engasjement og splittelse i regionen som PCI-saken, og styreleder Marianne Telle var klar p\u00e5 at saken har v\u00e6rt s\u00e6rdeles krevende for styret. \n\u2013 Gjennom media har enkelte pr\u00f8vd \u00e5 p\u00e5virke og delvis undergrave tilliten til styret i Helse Nord. Det er fremkommet heftige p\u00e5stander om uverdige og udemokratiske prosesser, og samr\u00f8re mellom styret og administrasjonen. Dette vil jeg p\u00e5 det sterkeste tilbakevise. \n**Trygt og fornuftig** \nRisikoanalysen som ble lagt frem p\u00e5 styrem\u00f8tet viser klart at det er trygt og fornuftig \u00e5 etablere et PCI-tilbud i Bod\u00f8. \n\u2013 Vi ser ikke at det kan bli annet enn en styrking av PCI-tilbudet i regionen om b\u00e5de Bod\u00f8 og Troms\u00f8 tilbyr dette. I media har noen trukket frem at PCI som dagtilbud er uforsvarlig. Det er det ikke faglig belegg for \u00e5 si. I v\u00e5r anbefaling sier vi at det b\u00f8r opprettes et dagtilbud i Bod\u00f8 med m\u00e5l om et d\u00f8gnbasert akuttilbud p\u00e5 sikt, sa Andreas Moan da han la frem rapportens hovedpunkter p\u00e5 m\u00f8tet. \n**UNN m\u00e5 styrkes** \nHan var klar p\u00e5 at en absolutt forutsetning for PCI i Bod\u00f8 er at hjertemilj\u00f8et p\u00e5 UNN styrkes tilstrekkelig til at det kan delta aktiv i oppbyggingen av tilbudet i Bod\u00f8. \n\u2013 Det har v\u00e6rt mye f\u00f8lelser i oml\u00f8p i denne saken. En positiv ting \u00e5 ta med seg videre er at p\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter med fagfolk i hele regionen har det ikke v\u00e6rt et negativt ord fra noen kardiolog om noen andre. Enighet er ikke en forutsetning for respekt.\n\n14\\. desember 2017 .\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77758766-a0c9-40b1-9676-65f3bc3c191e"} {"url": "http://radioh.no/skog-og-lyngbrann-pa-bomlo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:42Z", "text": "# Skog og lyngbrann p\u00e5 B\u00f8mlo\n\n### Brannvesenet har i ettermiddag kjempet mot en st\u00f8rre skog og lyngbrann ved Urangsv\u00e5g p\u00e5 B\u00f8mlo. Brannvesenet har konsentrert seg om \u00e5 holde flammene unna flere hytter og rorbuer i omr\u00e5det.\n\nAv admin | 04.06.2008 13:49:36\n\nDet er sj\u00f8 p\u00e5 begge sider av brannomr\u00e5det, og i f\u00f8lge politiet vil trolig brannen brenne ut av seg selv. Mye r\u00f8yk og ullent terreng har\u00a0gjort forholdene relativt\u00a0vanskelige for brannmannskapene.\n\nMeldingen om brannen kom klokken 13.07 i ettermiddag.\n\nAv Helge Bro Matland | 04.06.2008 kl.13:49, oppdatert 14:44.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2c7aa92-28e6-4fd0-98f2-b4b1ee738625"} {"url": "http://lom-idrett.no/eventer/grannekarusell-fristil-fellesstart-familiedag-skjak-botn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:42Z", "text": "AVLYST P\u00c5 GRUNN AV KULDE\\! \nNB\\! I \u00e5r er rennet sundag\\! \nStartkontingent p\u00e5 grannekarusellen blir dekt av Lom IL, slik at du ikkje skal betale noko ved p\u00e5melding.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5b0fba1a-d6cf-4abc-97a8-83a69c99ea82"} {"url": "http://bakekos.blogspot.com/2011/06/sjokolade-crackle-cookies.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:56Z", "text": "\"Kosen er \u00e5 bake, Kosen er \u00e5 smake\"\n\n \n\n## fredag 3. juni 2011\n\n### Sjokolade Crackle Cookies\n\n\n\n \nHei Hei alle sammen\\! Jeg har jammen v\u00e6rt en d\u00e5rlig blogger om jeg f\u00e5r si det selv. Mye har skjedd og mye skjer fremdeles i livet mitt, men det er ikke noe \u00e5 snakke om. \u00a0Her er i allefall en liten godbit til dere som fremdeles leser denne forlatte bloggen :) Jeg har ogs\u00e5 endret layout, \u00a0h\u00e5per dere liker den \n \nSjokolade Crackle Cookies har lenge st\u00e5tt p\u00e5 listen min over ting jeg har lyst \u00e5 bake. De ser jo helt fantastiske ut og de smaker helt nydelig. Oppskriften er Martha Stewarts og denne gangen ble det en kjempe suksess. Du finner oppskriften her: Crackle Cookies. Den er virkelig verdt et fors\u00f8k\\! \n \n\n\n\nBegynn med \u00e5 smelte sjokoladen i vannbad.\n\n \n\n\nHell den smeltede sjokoladen over i en plast bolle som t\u00e5ler varme, for \u00e5 la den avkj\u00f8le kjappere enn den vil gj\u00f8re i en metall bolle.\n\n \n\n\nN\u00e5r r\u00f8ren er ferdig pakkes den inn i fire like store pakker med plastfolie, jeg har sakt at oppskriften finner du hos Martha Stewart :) Jeg linker den en gang til nederst p\u00e5 siden. Plastfolie pakkene plasseres i kj\u00f8leskap i minst to timer. Tikk takk tikk takk... n\u00e5r ventetiden er over kutter du hver pakke opp i tolv deler. Veldig greit \u00e5 bruke kniv s\u00e5 du ikke smelter massen med hendene dine. Rull kjappt ut delene til sm\u00e5 baller og plasser de utover p\u00e5 et stekebrett med bakepapir. Du m\u00e5 skylle og t\u00f8rke hendene mellom noen av rullene ellers blir det fryktelig klissete og vanskelig.\n\n \n\n\nSukker og melis, eller bruk bare melis. Tips fra Bakerella var \u00e5 bruke sukker under melisen, det hadde hun sett i Marthas jule bok. S\u00e5 det var det jeg fant mest natulig n\u00e5 i Juni... Jule oppskrift :) For dere som ikke er kjent med Bakerella ta turen til siden hennes og bli inspirert\\! Bakegudinne som jeg har blitt veldig inspirert av til disse Sjokolade Crackle Cookies\\!\n\n \n\n\nDypp og tull, trekk hele ballen med sukker og melis. S\u00f8tt og godt skal det v\u00e6re.\n\n \n\n\nS\u00e5nn skal det se ut f\u00f8r man f\u00e5r det ferdige flotte resultatet.\n\n \n\n\n\nOg s\u00e5nn ser herlighetene ut etter at varmen i ovnen har gjort sitt i 15min. Er de ikke fantastiske? Joooo.. De er nydelige\\! Her kommer oppskriften en gang til om du ikke har f\u00e5tt den med deg enda:\u00a0\n\nChocolate Crackle Cookies\n\n#### 5 kommentarer:\n\n \n\nRagnhild Bjerkeseth sa...\n\nJeg syns de var nydelig god i g\u00e5r,nystekt. MEN idag var de ogs\u00e5 kjempegod,kanskje enda bedre.Spiste 3stk. i dag ,nam,nam. Hilsen mamma.\n\n 3. juni 2011 kl. 21:11 \n\n\n\n\n\nMonica sa...\nS\u00e5 morsomme\\! Og sikkert veldig gode - disse m\u00e5 jeg pr\u00f8ve. \n \nVelkommen tilbake igjen, h\u00e5per \u00e5 se mer av deg fremover\\! \n \nM:)\n\n 3. juni 2011 kl. 21:13 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nDet er bra du likte de mamma :) Alltid koselig \u00e5 bake noe godt \u00e5 dele med deg\\! \n \nMonica, takk takk. Bare \u00e5 lage de, veldig enkle og veldig gode. H\u00e5per alt er bra med deg\\! :)\n\n 4. juni 2011 kl. 00:28 \n\n\n\n\n\nLill-Therese sa...\n\nVelkommen tilbake Maria..=) \nGleder meg til masse gode oppskrifter framover =)\n\n 4. juni 2011 kl. 14:52 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nTakk for det Lill-Therese :)\n\n 4. juni 2011 kl. 20:00 \n\n - This Little Green Book\n \n\n## Favoritt ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet akkurat n\u00e5\\!\n\n \nJeg er veldig glad i m\u00e5leskje settet. En ts. eller en ss. blir aldri helt lik, eller helt riktig uten et slikt sett. For ikke \u00e5 snakke om 1/4ts. Jeg annbefaler alle til \u00e5 ha en slik i sin kj\u00f8kken skuff.\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n***Velkommen til min lille bakekrok.***\n\n***Her vil du finne store og sm\u00e5 fristelser. Jeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve nye oppskrifter og jeg lager stadig egne oppskrifter fra inspirasjonskilder rundt omkring meg. Jeg s\u00f8ker ofte amerikanske retninger for \u00e5 dekke min nysgjerrige natur innen baking.***\n\n***Om du lager noen av godsakene er det veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar eller en hilsen\\!***\n\n***If you do not read norwegian please use the google translate application, but note that it is not always translating correctly, so if something sounds strange blame google :)***\n\n## JEG ER BUZZADOR\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "060ea3bf-d6fb-4b0b-9cc4-b211488a0aad"} {"url": "http://www.bygg.no/article/1273043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:57Z", "text": " \n\n**Firma:** Rada Engineering & Consulting \n**Fylke:** Akershus \n**Sted:** Jessheim \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest \n\n### Vil du jobbe med forebyggende tiltak som hindrer og reduserer konsekvensene av brann?\n\n**Din bakgrunn:**\n\n - Vi ser etter kandidater som er ingeni\u00f8r eller siv.ing innen brannteknikk. Gjerne med utdannelse fra brannlinjen p\u00e5 h\u00f8yskolen Stord/Haugesund eller NTNU\n - Kandidater med tilleggsutdannelse innen FG- prosjektering vil bli tillagt vekt\n - Det kreves gode skriftlige og muntlige fremstillingsevner i norsk\n\n**Arbeidsoppgaver:**\n\n - Sentrale temaer kan bl.a. v\u00e6re brannfysikk, brannvern, bygningsteknologi og risikoanalyse \n - Prosjektering og prosjektledelse innnen Brann/ Teknisk sikkerhet, onshore og/ eller offshore. \n\nKandidater med erfaring fra brannteknisk\n\nprosjektering og/eller risikoanalyser vil bli foretrukket.\n\n**Vi tilbyr:**\n\n - Sv\u00e6rt gode personlige utviklingsmuligheter\n - Sv\u00e6rt gode konkurransedyktige betingelser\n - Spennende utfordringer\n - Godt og uformelt arbeidsmilj\u00f8\n - Kompetansefond\n - Idrettslag\n - Firmahytte innland/utland\n - Fleksibilitet\n - Fastansettelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e62871-7f5e-4afa-bc64-7787d140eb5c"} {"url": "http://marleesverden.blogspot.no/2012/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:12Z", "text": "## l\u00f8rdag 31. mars 2012\n\n### Kamelridning i Hurghada\n\nP\u00e5 stranda ved hotellet, er det mange folk som g\u00e5r rundt og pr\u00f8ver \u00e5 selge ting til turistene. Blant dem, er det to menn med kameler som tilbyr kamel-rideturer. Siden vi er i Egypt, \"kamelenes hjemland\", m\u00e5tte vi jo ri p\u00e5 kamel. \n \n\nDet koster 100 kroner for en person, og 150 for to. Da f\u00e5r du en liten ridetur til enden av stranden og tilbake igjen. Ikke s\u00e5 veldig lange turen, for stranda er ikke s\u00e5 lang.\n\n \n\n\n \nMange barn g\u00e5r rundt og gir mat til kamelen n\u00e5r den stopper, eller p\u00e5 turen. Sindre klappet en av kamelene, Kazanova, tidligere p\u00e5 dagen, og da var det selvf\u00f8lgelig den vi m\u00e5tte ri p\u00e5. Siden mor og far ikke ville ri p\u00e5 kamel, satt jeg og Sindre sammen.\n\n \n\n\n \nDet var veldig skummelt n\u00e5r kamelen reiste seg opp og satte seg ned, men ogs\u00e5 kjempemorsomt. Vi gikk frem og tilbake ved strandkanten. Jeg f\u00f8lte jeg skulle falle av, etter som kamelen \"gynget\" n\u00e5r den gikk. Heldigvis gjorde jeg ikke det.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nJeg synes alle som er i Egypt, b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 ri p\u00e5 kamel, for det var en skikkelig kul opplevelse\\!\n\n \n\n \n\nMarlene kl. \n\n18:06 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 30. mars 2012\n\n### Sunrise Select Royal Makadi Resort\n\nKlokken halv ti i g\u00e5r morges ble vi hentet av Stavangers eneste \"Rock Taxi\". Det er innredet i Hard Rock-stil, og det blir spilt skikkelig h\u00f8y rockemusikk der. Vi h\u00f8rte f\u00f8rst Rolling in the Deep med Adele (mitt valg), etterfulgt av AC/DC og Metallica. \n \n\n\n\n \nVi ankom Hurghada og hotell Sunrise Select Royal Makadi Resort i Egypt, klokken halv fem i g\u00e5r ettermiddag. Flyet tok litt over fem timer. Det var skyfritt og god sikt p\u00e5 turen, og vi s\u00e5 mye av Sahara-\u00f8rkenen, og hvor t\u00f8rt det faktisk er i Afrika. Jeg h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut i Sahara-\u00f8rkenen i l\u00f8pet av ferien. Da trenger jeg egentlig bare g\u00e5 ut av anlegget, og g\u00e5 p\u00e5 motsatt vei fra havet. Sahara er stort\\!\n\n \nDet tok litt tid \u00e5 komme ut av flyet, f\u00e5 bagasjen og s\u00e5nt, og det tok en halv time med buss fra flyplassen til hotellet. Det er ikke innlagt gratis nett, og i g\u00e5r fikk vi nesten bare tid til \u00e5 spise, f\u00f8r jeg var skikkelig tr\u00f8tt, og alle gikk og la seg. Det hadde v\u00e6rt er lang dag med reising. Men i dag har vi f\u00e5tt nett, s\u00e5 da kan jeg blogge.\n\n \nHotellet er skikkelig fint, med \u00e5tte basseng, spa, treningsrom, masse pool-barer, tennis-, fotball, vannpolo og volleyballbaner, masse restauranter, butikker og show. Det er et \"all inclusive\" hotell, s\u00e5 vi kan ta is, brus og mat, s\u00e5 mye vi vil, til alle tider s\u00e5 lenge vi viser all inclusive-armb\u00e5ndet, som alle p\u00e5 hotellet har. \n\n \n\n\n \nJeg har ogs\u00e5 funnet en kjekk butikk\u00a0med masse Ralph Lauren Polo, Lacoste, Louis Vuitton, Gucci, Versace, Dior og Levi's inne p\u00e5 anlegget. Vi har ikke sjekket prisene enda, men h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 komme hjem med noe derfra\\!\n\n \n\n\n \nI dag v\u00e5knet vi tidlig, og dro for \u00e5 spise frokost. S\u00e5 dro vi ned til stranden. Sola steker, og det er 22 grader i sj\u00f8en. Skikkelig digg\\! Et av bassengene, det som ligger n\u00e6rmest v\u00e5rt rom, har vannsklier. De g\u00e5r ikke s\u00e6rlig fort (jeg klarte \u00e5 stoppe ved kanten, siden vannet var s\u00e5 kaldt), men det er jo vannsklier...\n\n \n\n\n \nMens de andre badet, l\u00e5 jeg for det meste og solte meg og leste. Jeg er nesten ferdig med ene boken jeg har med, Hulebj\u00f8rnens klan.\n\n \n\n\n \nJeg bestemte meg egentlig for \u00e5 ikke f\u00e5 v\u00e5tt h\u00e5r i dag, noe som ble \u00f8delagt i tolv-tiden, da pappa kastet meg i bassenget. \u00a0Jeg har bare badet 2-3 ganger i dag. Is har jeg spist masse av, tror jeg er oppe i ti stykker. :D\n\n \nP\u00e5 mandag skal vi p\u00e5 b\u00e5ttur der vi skal sv\u00f8mme med delfiner, snorkle ved korallrev og sole oss p\u00e5 \"paradis\u00f8y\" i 9 timer. Det blir skikkelig kult\\!\n\nN\u00e5 skal vi snart ut og spise middag p\u00e5 anleggets kj\u00f8tt-restaurant, T-Bone. P\u00e5 mandag skal vi spise min favoritt, meksikansk. Der er det sikkert masse godt. \n \n\nHa en god p\u00e5skeferie alle sammen\\!\n\n \n\n\nMarlene kl. \n\n18:46 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 28. mars 2012\n\n### NAF\n\nDa mor skulle hente meg og Martin p\u00e5 sjakktreningen i dag, skjedde det noe ganske typisk. Vi skulle kj\u00f8re ut fra parkeringsplassen, da vi h\u00f8rte et smell. Mor hadde kj\u00f8rt rett\u00a0oppi et blomsterbed med veldig h\u00f8y\u00a0kant, og sto bom fast. Bilen sto skjevt, og vi kom oss ikke ned, og\u00a0det som du ser\u00a0renner p\u00e5 bildet ved siden av bilen, er olje...\n\n \n.JPG)\n\n \nVi ringte NAF, og de\u00a0skulle komme og hjelpe oss\u00a0innen en time. Sindre og pappa kom ogs\u00e5 bort etter fotballtreningen, og sammen ventet alle fire p\u00e5 NAF. Martin\u00a0m\u00e5tte ringe moren og be henne\u00a0hente ham, for vi kom jo ingen vei.\n\n \nDet tok akkurat en time f\u00f8r NAF kom og fikk bilen l\u00f8s, og tok den med seg til verkstedet.\n\n \nTypisk var det et pensjonistkor som hadde \u00f8ving inne i selve bydelshuset, og alle storma bort til vinduet n\u00e5r det skjedde. Dette kommer nok til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5skens samtaleemne: dama som krasjet i et blomsterbed. Hahahaha...\n\n \nI morgen drar vi forresten til Egypt. Det blir deilig \u00e5 komme bort fra regnet og kulden, til Afrika der det er kokvarmt og sol. Jeg trodde Egypt var i Europa, helt til noen viste meg et kart i dag... :D\n\n \n\n\nMarlene kl. \n\n22:52 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### Sp\u00f8r ADAM\n\nMange har sikkert h\u00f8rt om Sp\u00f8r ADAM. Det er en mobil tjeneste der man sender sitt fulle navn p\u00e5 nr ADAM, og ADAM s\u00f8ker p\u00e5 navnet p\u00e5 nettet. S\u00e5 samler \"han\" faktaen han finner, til en faktatekst du f\u00e5r etter ca. 5-30 min. ADAM st\u00e5r for 2126, og p\u00e5 mobiltastaturet, blir ordet ADAM n\u00e5r man skriver 2126. Enklere \u00e5 huske, og det skal ogs\u00e5 v\u00e6re som om det er en \"person\" som svarer deg. \n \nJeg fikk h\u00f8re av noen venninner at ADAM var gratis, s\u00e5 jeg sendte fire meldinger til ham. Men, som alle andre mobile tjenester med 4-sifre, er det ikke gratis i det hele tatt. Jeg fikk en regning p\u00e5 150 kr, for de fire meldingene. \n \nMin ADAM stemmer litt, men \"han\" fant visst ikke mer fakta, s\u00e5 han tok med hvor mange som heter Marlene i Norge. \n \n\n\n\n \n\nJeg tror ikke jeg kommer til \u00e5 sende melding til ADAM etter at jeg fikk regningen. N\u00e5 vet jeg ihvertfall at ADAM ikke er gratis\\! \n \n\n\nMarlene kl. \n\n## mandag 26. mars 2012\n\n### Gossip Girl\n\nJeg har i ca. ett \u00e5r, mast om \u00e5 f\u00e5 lese Gossip Girl-b\u00f8kene, men helt til n\u00e5, har jeg f\u00e5tt nei. N\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt lov til \u00e5 lese b\u00f8kene, - og se\u00a0serien p\u00e5 TV. \n \nJeg har lest den ene boka om hva som skjedde, Gossip Girl: Det m\u00e5tte bli deg, men ikke nr 1. Akkurat n\u00e5 holder jeg p\u00e5 med nr 2, siden nr 1 ikke var inne p\u00e5 biblioteket. Jeg forst\u00e5r jo hva det handler om likevel. \n \nJeg har sett noen episoder av Gossip Girl, og har blitt ganske hekta, b\u00e5de p\u00e5 b\u00f8kene og serien. Dessverre g\u00e5r Gossip Girl n\u00e5r jeg gj\u00f8r lekser eller er p\u00e5 trening. Jeg liker uansett best b\u00f8kene, for da kan jeg skape mitt eget bilde p\u00e5 hvordan alt ser ut. \n \nN\u00e5 er det jo snart p\u00e5skeferie, og da trenger jeg MASSE lesestoff. Derfor var jeg p\u00e5 biblioteket i dag og l\u00e5nte 10 Gossip Girl b\u00f8ker (nr 2 til 11). \n \n\n\n\n \nEtter jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 biblioteket, kom tante Netti og Oliver p\u00e5 bes\u00f8k. Jeg fikk forsinket \"julegave\" av henne, en nydelig, liten lommebok fra CMYK. Tusen takk, tante\\! \n \n\n\n\nOliver er s\u00e5\u00e5\u00e5 skj\u00f8nn\\! \n \n\n\n\n \nMen han\u00a0nekta \u00e5 la meg holde ham, og ville ikke smile p\u00e5 bilder med meg. Sikkert sur for at jeg mistet han i bordkanten en gang for lenge siden... \n \n\n\n\n \nTante fortalte at hun har Gossip Girl sesong 1 p\u00e5 DVD, som jeg skal f\u00e5 l\u00e5ne av henne. Det var veldig g\u00f8y, for jeg har ikke tenkt \u00e5 kj\u00f8pe dem\\! \n \nEtter at tante Netti og Oliver hadde g\u00e5tt, kom tante Gunn Helen p\u00e5 bes\u00f8k. Hun skulle hente noen kl\u00e6r som ikke passet meg lenger, til Hedda. Vi s\u00e5 Viking-kampen sammen, jeg, mor og tante. Gutta var p\u00e5 hockey. Stillingen ble 2-2, men egentlig synes jeg Viking burde klart bedre mot Sandnes Ulf. \n \nI g\u00e5r s\u00e5 jeg litt av Rosenborg - Brann-kampen, og det gjorde skikkelig VONDT \u00e5 se Tomasz Skolowski spille i r\u00f8dt. H\u00e5per helten og kompisen min en gang kommer tilbake til de m\u00f8rkebl\u00e5\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:15 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 25. mars 2012\n\n### D\u00f8dslekene\n\nJeg leste serien \"D\u00f8dslekene\" av Suzanne Collins for litt over et \u00e5r siden, og endelig har filmen kommet p\u00e5 kino. Jeg har avtalt \u00e5 se filmen med\u00a0**Maria,** Hanna og Mathea lenge, men det var 15-\u00e5rsgrense, helt til for noen dager siden, da den ble satt ned til 11. I dag gikk vi for \u00e5 se filmen. \n \nHanna hadde to gratisbilletter som g\u00e5r ut denne m\u00e5neden, som hun og Maria skulle bruke. P\u00e5 tirsdag, fant broren hennes, som ogs\u00e5 hadde to gratisbilletter, ut at det ikke kom noe g\u00f8y p\u00e5 kino denne m\u00e5neden, og at Hanna kunne f\u00e5 dem, slik at jeg og Mathea ogs\u00e5 slapp \u00e5 betale. Tusen takk, Sander\\! :) \n \nJeg var i bursdag til farfar f\u00f8r kinoen, men m\u00e5tte g\u00e5 rett etter vi hadde spist. Vi m\u00f8ttes i byen klokka tre, en halvtime f\u00f8r filmen startet. \n \nVi diskuterte litt om hvor popcorn kostet mest, og endte opp med \u00e5 kj\u00f8pe en stor popcorn p\u00e5 Narvesen. Det var mye billigere der\\! \n \nFilmen var knallbra: \n \n*I landet Capitol, arrangeres det hvert \u00e5r \"D\u00f8dslekene\", der hvert av de 12 distriktene sender en jente og en gutt mellom 12-18 \u00e5r, for \u00e5 kjempe til de d\u00f8r, for \u00e5 hindre oppr\u00f8r. Det g\u00e5r an \u00e5 legge flere lapper med et navn i trekningen,\u00a0og familien\u00a0til de som f\u00e5r navnet sitt p\u00e5 lappene f\u00e5r korn, eller andre forsyninger. Den personen som vinner D\u00f8dslekene, f\u00e5r bo i vinner-landsbyen, med masse luksus.* \n \n\n\n\n \n*Prim Everdeen blir plukket ut som kandidat for Distrikt 12, men stores\u00f8steren Katniss, melder seg frivillig til \u00e5 ta over. - Hun orker ikke tanken p\u00e5 at lilles\u00f8steren skal d\u00f8, og i tillegg har hun mye bedre odds til \u00e5 vinne. Katniss er en ekspert med pil og bue, og alle i Distrikt 12 tror hun har en sjanse til \u00e5 vinne. Gutten som blir trukket ut, er Peeta, som alltid har v\u00e6rt forelsket i Katniss. N\u00e5 kan det aldri bli noe mellom dem, fordi det kan bare v\u00e6re en vinner av D\u00f8dslekene, s\u00e5 en av dem kommer garantert til \u00e5 d\u00f8\\!* \n \n\"D\u00f8dslekene\" f\u00e5r en 6'er av meg. Den var helt fantastisk, og jeg synes alle burde b\u00e5de lese b\u00f8kene, og se filmene. \n\n \n\n\n \nJeg skal absolutt se \"Opp i Flammer\" og \"Fugl F\u00f8niks\", n\u00e5r de kommer ut p\u00e5 kino\\! \n \n\n\n\n \nEtterp\u00e5 spiste vi Mc'Flurry p\u00e5 Macen. Vi blandet OREO, Non-Stop og O'Boy sammen, det er kjempegodt, og absolutt verdt de 6 kronene ekstra\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:20 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 24. mars 2012\n\n### Gjengen\n\nGjengen har v\u00e6rt sammen i dag ogs\u00e5. F\u00f8rst var jeg, Maria og Hanna sammen hos Maria. Jeg kom en time etter Hanna, siden jeg ikke var klar f\u00f8r det. Hanna ringte meg kvart p\u00e5 elleve. Da hadde jeg akkurat st\u00e5tt opp. \n \nDa jeg kom, s\u00e5 vi f\u00f8rst ferdig en episode med One Tree Hill. S\u00e5 gikk vi ut og tullet p\u00e5 en lekeplass ved huset hennes. Vi spiste saltchips, spilte viderekope (fotballek, f\u00f8rste mann til 3 m\u00e5l), klatret i et tre og hadde hoppekonkurranse p\u00e5 huskene/dissene. \n \nJeg eide skikkelig\\! N\u00e5r jeg hoppet, sprellet jeg med beina, og det s\u00e5 ut som om jeg l\u00f8p i luften. Maria hoppet froskehopp. Det var helt tilfeldig f\u00f8rste gang, men jeg hopper s\u00e5nn for \u00e5 ta av for st\u00f8tet i beina. De var visst veldig morsomt, s\u00e5 vi filmet det. \n \n\nDet var skikkelig morsomt n\u00e5r jeg selv s\u00e5 det p\u00e5 film\\! \n \nEtterp\u00e5 spilte vi er tennis-lignende spill, til Maria skulle i bursdag, og jeg og Hanna gikk til meg. Vi spiste is og popcorn mens vi s\u00e5 Grey's Anatomy og Lagerkrigen. Jeg har aldri sett noen av programmene f\u00f8r. Jeg forsto ikke Grey's Anatomy helt, men Lagerkrigen var skikkelig morsomt\\! Hanna m\u00e5tte hjem rett etterp\u00e5. \n \nDa jeg kom hjem igjen, snakket jeg med Mathea p\u00e5 MSN, og vi avtalte at vi skulle v\u00e6re sammen til Maria kom hjem. Hun og Hanna skulle sove hos Maria, mens jeg skulle v\u00e6re der en stund, men ikke ligge over. Maria kom hjem mens jeg var p\u00e5 vei til Mathea, s\u00e5 jeg var bare innom hos henne, f\u00f8r vi gikk videre\u00a0til Maria. \n\n \nHos Maria var vi f\u00f8rst litt p\u00e5 PCen, f\u00f8r vi satt og snakket p\u00e5 rommet hennes, og spilte Super Mario Bros p\u00e5 DS. \n\n \n\n\nMarias lilles\u00f8ster ble dessverre syk, s\u00e5 Hanna og Mathea kunne ikke sove der likevel. Derfor satt alle p\u00e5 med oss hjem, klokka ni. \n \nJeg gleder meg skikkelig til i morgen, da skal alle fire nemlig p\u00e5 kino og se The Hunger Games/D\u00f8dslekene. \n \n\n\n22:23 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 23. mars 2012\n\n### Kvadrat\n\nI dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 Kvadrat med Mathea, Hanna og Maria. De dro rett etter skolen, mens jeg gikk p\u00e5 trening f\u00f8rst. Det var skikkelig g\u00f8y p\u00e5 trening i dag, spesielt siden vi hadde kosetrening, og det var skikkelig varmt ute. Alle utenom to hadde p\u00e5 shorts og T-skjorte, og alle var kokvarme. Det er skikkelig g\u00f8y \u00e5 trene n\u00e5r det er str\u00e5lende sol\\! \n \nJeg\u00a0dro til Kvadrat i halv-seks-tiden, og m\u00f8tte de andre p\u00e5 Macen. Der satt vi i rundt en og en halv time, mens vi spiste is og snakka. De andre hadde kj\u00f8pt skikkelig mye, men siden jeg drar til Egypt neste uke, ville jeg ikke kj\u00f8pe noe. Har ikke kj\u00f8pt \u00e8n ting (utenom skoene, men de teller ikke), siden romjulen. Det er skikkelig rart, siden for en stund siden, gikk jeg p\u00e5 Kvadrat nesten\u00a0hver helg, og brente bort 200.- kr hver gang. Haha, og n\u00e5r jeg shoppa i romjulen, var det p\u00e5 et gavekort. Sist jeg shoppet for mine egne penger, var i London i H\u00d8STFERIEN, tror jeg\\! Nesten et halvt \u00e5r siden.\u00a0Jeg kj\u00f8pte ikke noe p\u00e5 Macen i dag heller. Maria og Hanna spiste is, men jeg spiste is rett f\u00f8r jeg dro, og Mathea ville ikke ha. \n \n\n.JPG)\n\n \nEtterp\u00e5 gikk vi litt rundt og kikket. Hanna og Maria pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hva som var min stil p\u00e5 H\\&M, BikBok og Gina Tricot. \n \n\n\n\nTror jeg holder meg til min stil: H\u00f8ytlivbukse og Polo. Det var ikke salg p\u00e5 Bikbok, og H\\&M hadde ingen kl\u00e6r jeg likte. Gina Tricot har fine nok kl\u00e6r, men over halvparten av kl\u00e6rne mine derfra, har blitt \u00f8delagt en av de f\u00f8rste gangene jeg har brukt dem. :( \n\n \nMens de andre pr\u00f8vde \u00e5 finne kl\u00e6r til meg som jeg skulle pr\u00f8ve, testet jeg og Mathea H\\&M og Gina Tricot sine solbriller. \n \n\n.JPG)\n\nVi var p\u00e5 Kvadrat til de stengte, og da dro vi hjem til Maria. Hanna og Mathea gikk med en gang, mens jeg og Maria var p\u00e5 PCen til jeg m\u00e5tte g\u00e5, ca 15 min etter. Jeg fikk l\u00e5ne One Tree Hill sesong 7 av henne. F\u00f8lger ikke med p\u00e5 det, ser bare episoder en gang i blant, og jeg har ikke sett hele sesong 1-6, men synes det er g\u00f8yere n\u00e5r de er \"voksne\". Liker Brooke best. Kan noen fortelle hva som skjedde med butikken hennes, og hva som skjedde med Quinn og kj\u00e6resten hennes, siden de kom p\u00e5 sykehus, i sesong 8? Jeg skal f\u00e5 l\u00e5ne sesong 8 av Hanna, n\u00e5r hun og Maria har sett den. \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n23:02 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 22. mars 2012\n\n### FGI - Hinna\n\nI dag har jeg spilt treningskamp mot FGI (Forus /\u00a0Gausel IL) p\u00e5 bortebane. Jeg har bare spilt mot dem en gang tidligere, for lenge siden, men jeg husker ikke resultatet fra den gang. \n \n\n\n \nB\u00e5de 1-laget og 2-laget v\u00e5rt spilte i dag. 1-laget spilte f\u00f8rste omgang, og det var deres \"kamp\", og 2-laget spilte 2.omgang, og det var v\u00e5r \"kamp\". \n\n \nF\u00f8r kampen, inviterte FGI oss p\u00e5 vaffler. Vi satt helt alene inne i klubbhuset og spiste vaffler og tullet mye. I starten var de fleste litt skeptiske. HVORFOR inviterer de oss p\u00e5 vaffler? \"Vil de at vi skal f\u00e5 sting?\", \"Har de tenkt \u00e5 forgifte oss?\", \"Vil de vil skal glemme ut\u00a0kampen?\". I s\u00e5 fall, funket ingen av delene. :) \n \n1-laget spilte uavgjort i 1. omgang. 1-1. Jeg vet ikke hvem som scoret, men\u00a0Synn\u00f8ve stakkar, forstuet armen. :( \n \nJeg startet som venstre ving i v\u00e5r omgang. FGI scoret ganske kjapt. 2-1. FGI eide spillet, og etter kort tid var stillingen 4-1. Vi hadde 2-3 sjanser, men de fleste ble stoppet. Jeg synes ikke jeg spilte p\u00e5 mitt beste, men hadde noen fine angrep og l\u00f8p. Det var uansett tap en kjekk kamp\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\n21:33 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 21. mars 2012\n\n### Ishockeytrening\n\nI dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 ishockeytrening med Sindre. Jeg skulle p\u00e5 sjakk rett etterp\u00e5, s\u00e5 jeg m\u00e5tte bli med. Det er ca. 1 \u00e5r siden jeg s\u00e5 n\u00e5r han spilte sist, og han har blitt mye bedre\\! Han scoret blant annet sitt f\u00f8rste m\u00e5l i helga. \n \nTemaet for denne treningen var teknikk, s\u00e5 de \u00f8vde med puck og k\u00f8lle hele treningen. \n \n.JPG) \n \nJeg likte spesielt den delen da de m\u00e5tte sk\u00f8yte over banen p\u00e5 huk. S\u00e5 skikkelig tungt ut, og jeg er glad jeg ikke g\u00e5r p\u00e5 ishockey selv. \n \n\n \n\nDet var kult \u00e5 se Sindre spille. St\u00e5 p\u00e5 videre, Sindre\\! Skikkelig kult \u00e5 ha en liten hockeygutt i familien. Med hockeysveis og greier\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:28 1 kommentar: \n\n## tirsdag 20. mars 2012\n\n### Konkurranse: VINNER\n\nI dag er det tirsdag, og tid for \u00e5 trekke vinner av konkurransen. Jeg fikk inn 12 bidrag. Litt mindre enn sist konkurranse jeg hadde p\u00e5 bloggen, men da var det mye bedre tid. \n \nHer en bidragene som kom inn: \n \n**Margrete:** \nJeg ville laget en LipSmacker som luktet sommer og jordb\u00e6r, og skulle smakt jordb\u00e6r. \n \n**Ingrid:** \nJeg ville laget en LipSmacker som smakte potet fordi det er godt. Den skulle luktet brunsaus, fordi potet og brunsaus passer sammen. \n \n**Hanna og Marte:** \nDen kunne smakt eggedosis, og luktet nystekte vaffler\\! Fordi vaffler lukter himmelsk, og eggedosis smaker enda bedre. Den skulle hatt navnet: vaffdosis \u00e1 la H og M. \n \nV\u00e5r lipsmacker kunne v\u00e6rt to lipsmackere i en. En til overleppen, og en til underleppen. Den \u00f8verste kunne smakt smakt is, og luktet brownies, den nederste skulle smakt kakao, og luktet krem med sjokoladesaus. Den skulle hatt navnet: twins-twister. \n\u00a0 \nV\u00e5r lipsmacker kunne sett ut som spiselig glitterst\u00f8v (slik som du hadde p\u00e5 cup cakesene dine) Smakt som spiselig glitterst\u00f8v, og luktet spiselig glitterst\u00f8v. Den skulle hat navnet: Masterchef Marlees deep secret. \n \n**Erle:** \nJeg ville ha godterilukt. Fordi da kunne jeg bare \u00e5 lukte p\u00e5 den, og slippe \u00e5 kj\u00f8pe godteri. Og fordi godteri lukter fantastisk\\! \n \n**Emilie:** \nJeg ville hatt en i brownies eller sjokolade\\! Alts\u00e5 en brun lipsmackers. Den skulle lukte sjokolade/brownies. Det hadde v\u00e6rt dr\u00f8mme lipsmackeren min. Fordi lipsmackersene de har til n\u00e5 (som jeg vet om) er bare s\u00f8te ting\u2026 bare godteri lukter. (gummigodteri osv..) s\u00e5 derfor hadde det v\u00e6rt kult med en litt ny \"greie\". Sjokolade\\! NAMM \n \n**Hulda:** \nF\u00f8rst tenkte jeg at hvis jeg skulle laget en LipSmacker, skulle den smakt og luktet sjokolade eller karamell eller noe. Men n\u00e5r jeg tenker over det, s\u00e5 har du ikke lyst til \u00e5 g\u00e5 rundt og lukte sjokolade - det har i hvert fall ikke jeg. Derfor ville jeg laget en LipSmacker med smak og lukt som peppermynte - forfriskende, velduftende og velsmakende\\! \n \n**Synn\u00f8ve:** \nHvis jeg skulle ha lagt en lipsmackers s\u00e5 ville jeg hatt tatt lukten av fotball. Kansje litt rart \u00e5 tenke det, men det m\u00e5 jo v\u00e6r fargen p\u00e5 Hinna draktene (r\u00f8d) og at den skal lukte svette men smaker jordb\u00e6r\\! Ingen vil jo smake svette da\\! \n \n**Maria:** \nDen kunne luktet pizza\\! Nybakt, varm pizza rett fra ovnen. Den skulle ogs\u00e5 smake pizza. Du kunne ta \"piffi\" p\u00e5 for at leppene skulle skinne mer. \n \nMin LipSmacker ville luktet ananas, kiwi og andre tropiske fristelser. Den ville smakt som en skikkelig god smoothie p\u00e5 Hawaii. Lukten forsvant ikke, f\u00f8r du p\u00e5f\u00f8rte lipsmackeren p\u00e5 baksiden, som luktet og smakte krem. Alle kunne lukte den fantastiske lukten flere meter unna. Du fikk de peneste sommerleppene\\! \n \n\n\n\n \nTusen takk til alle som sendte inn bidrag. Det var mye morsomt \u00e5 lese, mye jeg aldri kunne tenkt \u00e5 hatt p\u00e5 leppene mine. Hehe. Jeg har valgt ut vinneren til \u00e5 v\u00e6re **Hulda**. Hennes forslag var det som jeg synes h\u00f8rtes best ut. Jeg liker veldig godt peppermynte, og det finnes ikke LipSmacker med peppermynte i dag\\! \n \nJeg sender premien i posten til deg, Hulda, bare send meg postadressen din p\u00e5 mail. Gratulerer\\!\\!\\! ;-) \n \n**Q: B\u00f8r jeg ha flere konkurranser p\u00e5 bloggen?** \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:16 2 kommentarer: \n\n### Konsert med bandene\n\nI dag har vi hatt konsert med bandene. Band 3 (\"mitt\" band) og band 4. Jeg spiller i band med Ida Marie, Fatma, Kasper, Casper, Robert, Meline og Erle. Band 4 best\u00e5r av Melissa, Lars, \u00d8yvind, Anna, Amalea, Melinda, Helene og\u00a0Thomas. \n \n\n\n\n \nVi spillte sangene \"Zombie\" av The Cranberries, og \"I'm Good, I'm Gone\" av Lykke Li. Det andre bandet spillte \"Rolling in the Deep\" av Adele. \n \nVi har \u00f8vd lenge n\u00e5, og jeg er forn\u00f8yd med resultatet. Vi skulle egentlig hatt generalpr\u00f8ve i g\u00e5r, men l\u00e6reren var syk, s\u00e5 vi hadde det i friminuttet i dag i steden. P\u00e5 skolen i dag spilte vi to konserter, en for 6B og 6C, og en for 7A og 6A. 7C og 7B kunne ikke komme, siden l\u00e6rerne skulle vise noe. Det var ganske dumt. \n\n \nI ettermiddag hadde vi ogs\u00e5 en konsert for foreldre og andre som ville h\u00f8re oss. Det var mange som stilte opp. Bandrommet var helt fullt, og mange m\u00e5tte st\u00e5 ute i gangen. \n \nMitt band startet. Det ble noen sm\u00e5feil, men jeg synes det\u00a0gikk bra. \n \n\n\n\nDet andre bandet, var helt fantastisk. Amalea og Melinda synger\u00a0utrolig bra\u00a0begge to. De burde begynne \u00e5 ta sangtimer for \u00e5 utvikle stemmene enda mer, og jeg blir ikke overrasket om jeg ser dem p\u00e5 The Voice, X-Factor eller Idol om noen \u00e5r\\! \n\n \n\n\n \n\n\nDet er ganske dumt at vi er ferdige med bandet n\u00e5. Jeg kommer til \u00e5 savne det. :( N\u00e5 har jeg liksom ikke noe \u00e5 \u00f8ve til. Hadde v\u00e6rt kult om vi fortsatte/lagde et nytt band p\u00e5 fritiden\\! \n \n\n\nMarlene kl. \n\n19:31 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 19. mars 2012\n\n### Hair Extensions\n\nJeg angrer litt p\u00e5 at jeg klippet h\u00e5ret,\u00a0derfor har kj\u00f8pt meg\u00a0hair extensions. Bare s\u00e5nne\u00a0med clips, alts\u00e5,\u00a0som man bare clipser inn i h\u00e5ret. Jeg\u00a0kj\u00f8pte flere sett\u00a0i en farge, som\u00a0matcher min vanlige h\u00e5rfarge,\u00a0men ogs\u00e5 noen i andre farger. B\u00e5de lyse og m\u00f8rke, s\u00e5 jeg kan teste ut stripe-effekten. \n\n \nSettene inneholder 6 doble\u00a0lengder: 4 lengder som er 55 cm og 2 lengder som er 35 cm lange. \n \n\n\n\n \nP\u00e5 bildene har jeg 8 doble lengder i h\u00e5ret, 6 lange og 2 korte. \n \n\n\n\n \nDet er veldig uvant \u00e5 ha s\u00e5 langt og tungt h\u00e5r, og det tok litt tid \u00e5 ta i at jeg tror ikke jeg kan bruke dem til vanlig, p\u00e5 skolen og s\u00e5nt, men til spesielle anledninger kan det jo\u00a0v\u00e6re kult. \n \n\n\n19:36 1 kommentar: \n### Bokanmeldelse: Barnepiken\n\nN\u00e5 har jeg nettopp blitt ferdig med boken \"Barnepiken\" av Kathryn Stockett. Jeg bestemte meg for \u00e5 lese den, etter at **Hulda\u00a0**blogget om at hun hadde sett filmen. Jeg s\u00e5 filmen selv sist helg, og bestemte meg for at jeg m\u00e5tte lese boka. \n \n\n\n\n \n*\"Barnepiken\" foreg\u00e5r i Jackson, Mississippi, og vi f\u00e5r lese hvordan det er \u00e5 v\u00e6re svart og hvit p\u00e5 60-tallet. F\u00f8rst m\u00f8ter vi Aibleen. Hun jobber som hushjelp og barnepike for Miss Elizabeth Leefolt og Mister Leefolt. De har en datter, Mae Mobley, og er p\u00e5 vei med en s\u00f8nn. Foreldrene viser tydelig at de ikke er forn\u00f8yd med Mae Mobley, og det blir til at Aibleen oppdrar henne. Hun pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 f\u00e5 et likt syn p\u00e5 svarte og hvite. Det er vanskelig n\u00e5r Miss Hilly Holbrook, Miss Elizabeths venninne, mener svarte b\u00e6rer sykdommer og b\u00f8r behandles som dritt. Hun er byens mest ettertraktede kvinne og leder av Kvinneforeningen i byen. Hun jobber for \u00e5 installerere egne toaletter for hushjelpene -\u00a0i garasjen.* \n \n*Venninnen til Miss Hilly og Miss Elizabeth, Miss Skeeter, jobber i Jackson Journal, byens avis. Hun forst\u00e5r ikke hva som er forskjellen mellom svarte og hvite, og mener hushjelpene burde bli behandlet bedre. Hun dr\u00f8mmer om \u00e5 bli forfatter, og bestemmer seg for \u00e5 gj\u00f8re hushjelpenes historier om til en bok.* \n \n*Venninnen til Aibleen, Minny, jobber som hushjelp hos moren til Miss Hilly. Miss Hilly sender moren p\u00e5 gamlehjem, og vil at Minny skal jobbe for henne. Minny takker nei, og det klikker for Miss Hilly. Miss Hilly sparker Minny, og sier til hele byen at hun er en tyv og en l\u00f8gnhals.* \n \nBoka er knallbra, og jeg synes alle burde lese den. Jeg b\u00e5de gr\u00e5t og lo da jeg leste boka. \n\n \n**Q: Har du lest boka eller sett filmen \"Barnepiken\"?** \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n18:19 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 18. mars 2012\n\n### Hyttetur\n\nI helga har jeg v\u00e6rt med Mathea p\u00e5 hytten. Hun har hytte p\u00e5 Bjerg\u00f8y. Vi dro tidlig l\u00f8rdags morgen (rundt 8), s\u00e5 jeg sov hos henne fra fredag til l\u00f8rdag. \n \nDet tok 1 time \u00e5 kj\u00f8re til b\u00e5ten og b\u00e5ten tok 25 min. Fra kaien til\u00a0hytten tok\u00a0det ca. 15 min. Alts\u00e5 tok turen rett under 2 timer. Mye kortere enn det tok til v\u00e5r hytte. De har nettopp blitt ferdig med \u00e5 bygge hytten, men verken vann eller str\u00f8m var lagt inn, og m\u00f8blene var ikke satt p\u00e5 plass. Hytten var skikkelig fin og moderne. \n \n\n\n\n \nVi hjalp til \u00e5 b\u00e6re inn litt, f\u00f8r vi gikk en tur med Aila, hunden til Mathea. Etterp\u00e5 dro vil til butikken for \u00e5 kj\u00f8pe ferdigpoppet popcorn. \n \nDa vi kom tilbake, spile vi Spar-Dam, Sp\u00f8kelset, Boblen og Idioten, med moren til Mathea. (4 kjempeg\u00f8ye kortspill). Vi hadde ogs\u00e5 to tegneleker. Resultatene ble ganske rare\\! \n \n\n\n\n \nDa vi var ferdige, s\u00e5 jeg og Mathea filmen Material Girls med Hilary Duff, mens vi spiste popcorn. \n \nVi bes\u00f8kte ogs\u00e5 bestefaren hennes, som ogs\u00e5 har hytte der. Hytten hans var kjempekoselig og gammel. \n \nFaren hennes bygget sengen som vi skulle sove i om kvelden, og da ble det masse papp som m\u00e5tte brennes. Jeg elsker lukten av brann, og flammene er nydelige \u00e5 se p\u00e5 (en fremtidig pyroman her, kanskje? LOL\\!). Da flammene holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut, pr\u00f8vde jeg og Mathea \u00e5 holde dem i live med \u00e5 kaste bregner p\u00e5. Dessverre var de v\u00e5te, s\u00e5 flammene d\u00f8de ganske fort ut. Vi fikk mer papp og fyr, og jeg skulle hente kameraet for \u00e5 ta bilde, men jeg kom for sent til \"St. Hans-b\u00e5let\".... Jeg fikk tatt bilde av de mindre flammene istedet. \n \n\n\n\n \nEtterp\u00e5 s\u00e5 vi litt p\u00e5 TV f\u00f8r vi la oss. Da vi sto opp i dag, pakket vi litt f\u00f8r vi gikk en lang tur med moren hennes. Vi s\u00e5 noen skikkelig rare kongler, og masse maur. \n \nTuren sluttet ved hytten til bestefaren til Mathea, og vi var der helt til faren hennes kom og hentet oss med bilen, og vi dro til b\u00e5ten. \n \nP\u00e5 vei hjem, hadde jeg Aila p\u00e5 fanget mye av turen. S\u00f8tingen\\! \n \n\n\n\n \nDet var g\u00f8y p\u00e5 hytten til Mathea, og jeg h\u00e5per at jeg kan bli med en annen gang ogs\u00e5, n\u00e5r hytta er ferdig. \n \n\n\nMarlene kl. \n\n21:51 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb3a71c7-7ee9-4fd9-b879-ede26cac1488"} {"url": "http://ingerimyren.blogspot.com/2011/07/til-ungdommen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:39Z", "text": "## tirsdag 26. juli 2011\n\n### Til ungdommen\n\nHallo til alle som titter innom, og lurer p\u00e5 hvordan det st\u00e5r til med meg. Da m\u00e5 jeg bare si at det har skjedd mye med meg, om ikke like mye som alt som har skjedd rundt en siden fredag. Jeg vil ogs\u00e5 v\u00e6re med i rosemarsj, og vil gjerne bidra med denne flotte store rosebuketten...\n\n \nJeg har ogs\u00e5 bilde av noen flotte valmuer tatt i Palestina i 2005. Blomster kan v\u00e6re symbol p\u00e5 kraft og styrke midt i en vanskelig situasjon. \nDet har v\u00e6rt utrolig og sterkt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 ungdommenes historier, og det samhold situasjonen utvikler. Gudstjenesten i Oslo domkirke p\u00e5 s\u00f8ndag var ogs\u00e5 sterk og veldig givende. \n\n \nN\u00e5r det gjelder meg, s\u00e5 har jeg stadig d\u00e5rligere pust, sv\u00e6rt nedsatt muskelstyrke og hetetokter. Jeg var innlagt sykehuset torsdag til fredag. F\u00f8rst fikk jeg vite at lungene var fulle av v\u00e6ske, og det m\u00e5tte tappes med en gang. Men NEI kl23 fikk jeg vite at det ikke gikk an \u00e5 tappe.\n\nDet er spredningen som gir pustevanskene - og de de har bare blitt v\u00e6rre de siste dagene. I g\u00e5r var nok siste gangen jeg sleit meg opp trappene hjemme.\n\nVi ringte kommunen, og de var p\u00e5 pletten med en gang. Med seng, toalettforh\u00f8yer og toalettstol. Med aktiv hjemmetjeneste (ingerimyrenmannen) g\u00e5r dusj og p\u00e5kledning ogs\u00e5 greit. I natt l\u00e5 vi f\u00f8rste natt i hovedetasjen hjemme. Og p\u00e5 da dagtid har jeg verdens beste utsikt til Karmsundet.\n\n \nS\u00e5 tar vi en dag om gangen, og st\u00f8tter oss til at\n\n**\"H\u00e5pet er ikke \u00e5 l\u00f8fte blikket langt fram, men \u00e5 ta et steg av gangen\"**\n\n****Biskop Helga Haugland Byfuglien \n \n\n kl. \n\n21:58 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym27. juli 2011 kl. 13:56\n \n Kj\u00e6re Inger\\! Jeg tenker p\u00e5 deg og dine - og jeg ber for dere hver dag\\! Varm klem fra Brita\n \n2. \n \n Fru N28. juli 2011 kl. 20:07\n \n Godt \u00e5 h\u00f8re at du f\u00e5r god hjelp, vi tenker mye p\u00e5 deg\\! Klemmer fra hele fam. Bringsvor Nilsen\\!\n \n3. \n \n Ragnhild29. juli 2011 kl. 13:00\n \n Kj\u00e6re Inger\\! \n Jeg har en god kollega som jobber i hjemmetjenesten i s\u00f8rfylket som sa noe fint som jeg aldri kommer til \u00e5 glemme: \" jeg er s\u00e5 heldig at jeg f\u00e5r arbeide blant de som ligger p\u00e5 hedersplassen, - de ligger i stuen\". \n \n Den som er p\u00e5 hedersplassen har krav p\u00e5 det aller beste, selv om vedkommende ikke krever det. \n \n \u00d8nsker deg alt av det gode, Inger\\! \n \n Hilsen Ragnhild\n \n Marit Areklett30. juli 2011 kl. 05:36\n \n Kj\u00e6re Inger\\! \n Har fulgt deg litt her fra New York, etter at jeg leste om bloggen din i Kjerkebla. Sterkt \u00e5 lese det du skriver. \n Vil bare \u00f8nske deg gode dager midt i sykdommen. \n \n Hilsen Marit\n \n5. \n \n Jorunns hobbyblogg31. juli 2011 kl. 22:49\n \n Kj\u00e6re deg\\! \n \\- en stor varm sommerklem til deg, h\u00e5per det er noe som kan lette pusten din litt i det daglige, og at solen varmer deg med sine str\u00e5ler\\!\\! \n \\- tenker p\u00e5 deg og sender deg litt god energi\\!\\! \n Jorunn\n \n6. \n \n Anonym1. august 2011 kl. 13:29\n \n Kj\u00e6re Inger. \n Var en tur p\u00e5 Vikse hos Marit og Arne da Marit fortalte om bloggen din. Du har v\u00e6rt i tankene mine siden jeg flyttet til Molde. N\u00e5 har jeg b\u00e5de smilt og gr\u00e5tt mens jeg har lest alt du har delt av livet ditt p\u00e5 bloggen. Tenker p\u00e5 deg og \u00f8nsker deg gode dager sammen med dine n\u00e6re og kj\u00e6re. Klem fra Hilde\n \n7. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 09:48\n \n Kj\u00e6re Inger \n Takk for alt\\! Hanne\n \n8. \n \n Ragnhild2. august 2011 kl. 12:55\n \n Kj\u00e6re Inger\\! \n Vidar sitt flagg p\u00e5 halv stang i morges fortalte at noe var skjedd, det svaiet s\u00e5 fint p\u00e5 haugen hans mellom tr\u00e6rne.Skydekket var lavt og det var s\u00e5 stille. \n \n P\u00e5 veg til butikken m\u00f8tte jeg en felles kjenning, vi felte noen t\u00e5rer og delte gode ord. \n Ville s\u00e5 gjerne ha fulgt deg til det siste hvilested, men neste uke er jeg i utlandet med et av barna. Jeg kommer til \u00e5 f\u00f8lge deg i tankene. \n \n Takk for alt Inger, takk for alt du har delt, takk for gode samtaler og samsangen i Scala. \n \n Ragnhild\n \n9. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 13:08\n \n Takk kj\u00e6re s\u00f8ster. \n Din tid er over. Vi gr\u00e5ter ikke med deg lenger, men for deg. Takk for samtalen i g\u00e5r. Takk for alt du var for oss. Hvil i fred. V\u00e5re tanker og gode klemmer g\u00e5r mest av alt til Olav. Ingrid og Erlend p\u00e5 denne tunge dagen. K\u00e5re.\n \n10. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 13:20\n \n Hvil i fred Inger... \n \n Erna\n \n11. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 16:51\n \n Takk for alt du har delt gjennom bloggen, du har vist en utrolig livsglede. Hvil i fred. \n \n Anne\n \n12. \n \n Jorunns hobbyblogg2. august 2011 kl. 21:13\n \n Hvil i fred min kj\u00e6re barndomsvenn, din enorme styrke kommer frem i bloggen din og vil kunne v\u00e6re til hjelp og st\u00f8tte for andre i lignende situasjoner\\! \n \\- jeg er s\u00e5 glad for at jeg fikk bes\u00f8ke deg 16. mai, vi hadde en utrolig hyggelig kveld med masse mimring..... 40 \u00e5r var visket vekk.. \n Tankene g\u00e5r n\u00e5 til dine kj\u00e6re i denne vanskelige tiden. \n \n \n13. \n \n Anonym10. august 2011 kl. 10:02\n \n Inger har virkelig l\u00e6rt oss noe om \u00e5 leve mens man lever.Takk for alt og hvil i fred\\!Sonny\n \n - Inger \n## Flott blomst i vinduet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef892817-c86d-4bf5-b7e4-015f49e6dd8c"} {"url": "https://www.bikester.no/sykkelklaer/beskyttelse/leggbeskyttere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:42Z", "text": "## Beskytt leggene ved r\u00f8ffe sykkelaktiviteter\n\nHvis du driver med utfor- og stisykling, er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 beskytte seg mot smertefulle slag og fall, og det kan v\u00e6re lurt \u00e5 bruke leggbeskyttere i tillegg til den mer tradisjonelle knebeskytteren. Etter hvert som sykkelsporten \u00f8ker i popularitet, \u00f8ker ogs\u00e5 behovet for god beskyttelse, og p\u00e5 bikester.no f\u00e5r du det du trenger for \u00e5 holde deg smerte- og skadefri p\u00e5 sykkelen. Ofte f\u00e5r man kj\u00f8pt produkter som er kombinerte kne- og leggbeskyttere, noe som er hendig av flere grunner. Kneskader er utbredt blant syklister, og det kan v\u00e6re greit \u00e5 beskytte b\u00e5de kn\u00e6rne og leggene hvis du skulle komme utfor et uhell p\u00e5 sykkelen. \n\n\n## Beskyttelse kommer i mange variasjoner\n\nDet er mange m\u00e5ter man kan skade leggene sine p\u00e5, og mange syklister l\u00e6rer p\u00e5 den harde m\u00e5ten, gjennom forsl\u00e5tte og oppskrapte legger. Det sies at man kan gjenkjenne hardbarkede terrengsyklister p\u00e5 arrene deres. Men takket v\u00e6re moderne kne- og leggbeskyttelse h\u00f8rer dette fortiden til. Det finnes i dag en mengde ulike varianter og modeller som passer til alle typer syklister, enten du driver hardcore utforkj\u00f8ring eller cruiser i h\u00f8y hastighet p\u00e5 asfaltveier. Beskyttelse som dekker b\u00e5de kn\u00e6rne og leggene, gir den beste beskyttelsen, siden den dekker et st\u00f8rre omr\u00e5de ved et eventuell krasj, eller hvis pedalene begynner \u00e5 krangle. Beskyttelsen har gjerne et hardt ytre skall og et indre skum om gj\u00f8r den behagelig \u00e5 bruke. De fleste produkter kommer i flere st\u00f8rrelser, og der din st\u00f8rrelse avgj\u00f8res av leggens omkrets. Materialene er som oftest en kombinasjon av neopren, plast og ulike typer skum, og med borrel\u00e5sreimer som holder den p\u00e5 plass. \n\n## Hva slags beskyttelse b\u00f8r du velge?\n\nDet f\u00f8rste du b\u00f8r gj\u00f8re n\u00e5r du skal kj\u00f8pe beskyttelse, er \u00e5 bestemme hva du vil beskytte. Deretter b\u00f8r du avgj\u00f8re hvilket beskyttelsesniv\u00e5 du b\u00f8r ligge p\u00e5, og om du trenger h\u00f8y eller lav beskyttelse ut fra din aktivitet. Det finnes produkter som har b\u00e5de tynn og tykk skumbeskyttelse, spesialmaterialer som hardner til ved slag, samt produkter som er laget av hard plast. Det er vanlig \u00e5 g\u00e5 for det letteste utstyret som hindrer minst mulig, mens hardcore utforkj\u00f8rere ofte velger hardplast eller myke materialer som hardner n\u00e5r det tar imot st\u00f8t. S\u00f8rg ogs\u00e5 for en skikkelig lukkemekanisme som ikke irriterer n\u00e5r du sykler. \n\n## Hvilke pedaler bruker du?\n\nOm du \u00f8nsker leggbeskyttelse eller ikke, kommer ofte an p\u00e5 pedalene du bruker. Det viser seg nemlig at leggene er s\u00e6rlig utsatt hvis man sykler med flate pedaler, for hvis festet glipper, g\u00e5r pedalen rett inn i skinnleggen. Dette kan v\u00e6re sv\u00e6rt smertefullt, noe de fleste syklister som har opplevd dette, kan bekrefte. Det kan derfor v\u00e6re greit med leggbeskyttere hvis man bruker slike pedaler, for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at leggene ikke skrapes opp. Det er gjerne en smakssak om du bruker klikkpedaler eller vanlige, flate pedaler, og det kan v\u00e6re uvant for nybegynnere \u00e5 bruke en klikkpedal. S\u00e5 hvis du bruker flate pedaler med pigger, b\u00f8r du i tillegg til leggbeskyttelse ogs\u00e5 velge sko med god friksjon \u2013 ogs\u00e5 kalt \u00abskatesko\u00bb. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42316c2f-b6c8-4d38-9f15-091b6f3e720d"} {"url": "https://www.etikkom.no/Aktuelt/Fagbladet-Forskningsetikk/arkiv/2013/2013-1/Forskning-pa-barns-nettvaner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:01Z", "text": "\n\nTekst: Lise Ekern\n\nSist oppdatert: 02. april 2013\n\n# Forskning p\u00e5 barns nettvaner - etisk utfordrende\n\nForskning p\u00e5 Internettadferd stiller forskeren overfor flere dilemma; spesielt n\u00e5r mange av informantene er barn mellom 9 og 16 \u00e5r. Det kommer klart fram i det store prosjektet EU Kids Online.\n\n## Emneord\n\n - Informert samtykke\n - Barn\n\nForskere fra mange land samarbeider sammen om en st\u00f8rre unders\u00f8kelse p\u00e5 barn og deres Internett-vaner. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 barnet selv i tale. Det er nemlig et stort sprik mellom hva barnet forteller om sitt nettbruk, og det foreldrene later til \u00e5 vite eller tro. Vi har snakket med ansvarlig for unders\u00f8kelsen i Norge, f\u00f8rsteamanuensis og medieviter Elisabeth Staksrud, Universitetet i Oslo.\n\nHun har forsket p\u00e5 barn og unges adferd p\u00e5 Internett i mange \u00e5r. Doktorgraden hennes handlet om barn og nettrisiko. N\u00e5 er hun en av flere forskere i prosjektet EU Kids Online, som har gjennomf\u00f8rt en stor sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om barn i alderen 9\u201316 \u00e5r, 1 000 barn fra hvert land og 1 000 foreldre.\n\n\u2013 For meg ligger det en etisk motivasjon i \u00e5 f\u00e5 snakke med barnet selv, sier Staksrud.\n\n\u2013 Det vi erfarer, er at det er stor forskjell mellom det barnet selv opplever, og det foreldrene kan fortelle. Vi m\u00e5 s\u00e5 godt vi kan f\u00e5 tak i et helhetlig og rettferdig bilde. De svarene vi finner, vil gi godt grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 Internett-adferd. Gjennom en slik forst\u00e5else kan vi b\u00e5de l\u00e6re opp barna og gj\u00f8re de rette tiltakene for \u00e5 hindre u\u00f8nsket adferd. Altfor mange av beslutninger som tas i forhold til barn, g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 beskytte barnet best mulig ut i fra de voksnes premisser.\n\nForskeren, som selv er trebarnsmor, forteller at selv hennes barn, da de var under to \u00e5r, allerede var godt kjent med bruk av Internett. \u2013 Hvis jeg sp\u00f8r barna mine om de vil se barne-TV eller spille p\u00e5 Internett, svarer de nesten alltid det siste. Jeg er mer opptatt av den totale skjermtiden enn om de bruker nettet, forklarer hun.\n\n## 100 sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nStaksrud beskriver det store internasjonale prosjektet som ganske s\u00e5 unikt. Alle barna skulle svare p\u00e5 over 100 sp\u00f8rsm\u00e5l hver; mange av dem av sv\u00e6rt f\u00f8lsom karakter. Hun forteller at det har v\u00e6rt en lang prosess \u00e5 utvikle b\u00e5de sp\u00f8rreskjema og informasjonsskriv for \u00e5 innhente informert samtykke. \u2013 Ikke minst har vi m\u00e5ttet tilpasse sp\u00f8rsm\u00e5lene til de enkelte lands kultur; ord kan ha ulike betydninger og tolkes forskjellig. Derfor er en sammenlignbar operasjonalisering sv\u00e6rt viktig.\n\nHun forteller at nettopp fordi forskningen er s\u00e5 omfattende, kan man f\u00e5 representative tall som grunnlag for beslutninger. Tallene representerer stemmene til alle barna og foreldrene. Unders\u00f8kelsen er anonym og koordineres fra Storbritannia, forteller Staksrud. \u2013 Forskningen er godkjent av London School of Economics (LSE), den f\u00f8lger b\u00e5de forskningsetiske regler i Storbritannia og internasjonale retningslinjer, som blant annet er utviklet av Association of Internet Researchers (AOIR).\n\nVi har ikke f\u00e5tt noen egen, spesiell godkjenning her i Norge i tillegg.\n\n*Hvordan g\u00e5r dere fram for \u00e5 sp\u00f8rre 000 barn, og hvordan f\u00e5r dere tak i dem?*\n\n\u2013 I EU Kids rekrutterte vi i Norge gjennom telefon, intervjuene foregikk s\u00e5 hjemme hos respondentene. Vi har utdannet prosjektmedarbeidere til \u00e5 h\u00e5ndtere b\u00e5de sp\u00f8rreskjema og samtykketematikken. I tidligere unders\u00f8kelser har vi rekruttert og samlet inn data via skoler. Generelt er responsen bra, spesielt hos barn. De aller fleste barna synes det er spennende \u00e5 v\u00e6re med i en unders\u00f8kelse som handler om dem. Vi er interessert i hvordan de har det, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder flere vanskelige tema om deres nettbruk; f\u00f8lelser i forhold til ting de ser p\u00e5, som vold og porno, om de blir mobbet p\u00e5 nettet, for \u00e5 nevne noe.\n\nStaksrud innser at det er et vanskelig etisk landskap \u00e5 bevege seg i. \u2013 Barn er mer robuste enn vi tror, sier hun. \u2013 Og de er \u00e6rlige i sine svar. Vi var forberedt p\u00e5 at noen barn kunne reagere p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi skj\u00f8nte at barnet trengte hjelp ved at det selv var i umiddelbar fare for skade \u2013 eller at barnet utgjorde en fare for andre. V\u00e5re prosjektmedarbeidere var l\u00e6rt opp til \u00e5 takle dette, og vi har hatt et st\u00f8tteapparat som vi kunne benytte oss av.\n\nI USA, ved et lignende prosjekt, gikk de s\u00e5 langt at de opprettet en egen kontakttelefon som barn og foreldre kunne ringe til ved behov. I EU Kids hadde vi et varslingssystem hvor vi i spesielle tilfeller ville kunne kontakte og involvere offentlige etater.\n\nEt forskningsetisk dilemma som dukket opp, var hvorvidt barn og foreldre skulle ha noen form for bel\u00f8nning. \u2013 Dette l\u00f8ses ulikt fra unders\u00f8kelse til unders\u00f8kelse. Det er en rekke etiske problemer knyttet til dette; som hvis familien f\u00e5r en \u00f8konomisk kompensasjon for \u00e5 v\u00e6re med i unders\u00f8kelsen, noe som i visse tilfeller kan gi foreldre \u00f8kt motivasjon til \u00e5 v\u00e6re med - selv om barna ikke vil v\u00e6re med. Da vil det ogs\u00e5 kunne f\u00f8les vanskelig for barna \u00e5 si nei om foreldrene presser p\u00e5.\n\nHvis man gir premie til alle som deltar, hva skal man da gj\u00f8re med de som ikke vil v\u00e6re med, n\u00e5r man for eksempel samler inn data i en klassetime, og alle ser hvem som svarer, forklarer Staksrud.\n\n## Til skade eller nytte\n\nsett at framvekst av sosiale medier har bidratt til ny bekymring hos foreldre og i samfunnet generelt. \u2013 Jeg tror denne redselen er overdrevet, men vi skal ta p\u00e5 alvor det som skjer n\u00e5 gjennom den teknologiske utviklingen, p\u00e5 godt og vondt. Derfor er svarene vi finner viktige.\n\nHun er sterk i sin mening om at de foreldre som nekter sine barn nettilgang, vil gj\u00f8re barna stor skade. \u2013 Forskningsresultatene v\u00e5re viser at barn som ikke f\u00e5r tilgang til nettet p\u00e5 lik linje med andre barn, er mer s\u00e5rbare n\u00e5r de f\u00f8rst kommer p\u00e5 nett, de utsettes for mer risiko og har mindre h\u00e5ndteringskompetanse. De stiller ogs\u00e5 med et sosialt handicap; da veldig mye av vennetilknytning og utveksling n\u00e5 skjer via Internett-baserte tjenester.\n\n## Tilbakef\u00f8ring av resultater\n\nInnenfor forskningsetikken er det et viktig anliggende \u00e5 bringe resultatene fra forskning tilbake til b\u00e5de dem som har v\u00e6rt med \u2013 som gruppe \u2013 og gi myndighetene svar de kan bruke. \u2013 Vi bruker flere kanaler til formidling av det vi finner, bekrefter Staksrud. \u2013 Skolene som har v\u00e6rt med, f\u00e5r resultat; ikke om sin egen skole, for alt materiale er anonymt, men p\u00e5 gruppeniv\u00e5. Gjennom medier n\u00e5r vi ut til et bredere lag av folket; noe som vi mener er meget viktig. Vi bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 \u00aboversette\u00bb resultatene p\u00e5 en slik m\u00e5te at forskningen blir popularisert. I tillegg samarbeider vi med nasjonale og internasjonale akt\u00f8rer som jobber med trygg bruk av Internett, for \u00e5 gi disse mer informasjon om ulike problemstillinger \u2013 og mulige l\u00f8sninger. Nylig sto en lang artikkel om resultatene i Aftenposten (06.02.2013). Barn i ni land ble kategorisert til \u00e5 v\u00e6re i h\u00f8yrisikogruppen. Det gjaldt blant annet norske barn.\n\n\u2013 Bak hele forskningen ligger et genuint \u00f8nske om \u00e5 gi barna selv kompetanse til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme utvikling av egen adferd p\u00e5 nettet. De som er mest bekymret for at vi g\u00e5r s\u00e5 direkte p\u00e5 barna, b\u00f8r sp\u00f8rre seg; er det etisk forsvarlig ikke \u00e5 snakke med barna selv? Det er de som er eksperter p\u00e5 sitt eget liv. Hvis forskningen skal bidra til positive tiltak for \u00e5 gi barn en trygg netthverdag, m\u00e5 vi vite hva de faktisk gj\u00f8r \u2013 og hva de faktisk opplever.\n\nSlik avslutter Staksrud samtalen v\u00e5r f\u00f8r hun iler av g\u00e5rde til barnehage og egne barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db06dbf3-f7b2-4422-bb27-dc6182ef372d"} {"url": "http://lillehammerbil.no/index.php/om-oss/kontaktinformasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:33Z", "text": "\nLillehammer Bil AS er et datterselskap av Bertel O. Steen AS, og er forhandler av merkene Peugeot og\u00a0Kia p\u00e5 Lillehammer. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re autorisert verksted for disse merkene, er vi ogs\u00e5 tilknyttet MECA, slik at vi kan ta h\u00e5nd om alle merker p\u00e5 v\u00e5rt verksted.\u00a0V\u00e5re ansatte har lang fartstid og god erfaring i bransjen. P\u00e5 v\u00e5re nettsider kan du se noe av det vi har \u00e5 tilby. Kom ogs\u00e5 gjerne p\u00e5 bes\u00f8k til oss i v\u00e5re lokaler og flotte utstillingshaller\u00a0p\u00e5 Lillehammer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe678177-6d9b-4c1a-80b7-a4849e40a387"} {"url": "https://croniclesofthemaddog-1.obsidianportal.com/characters/prutten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:01Z", "text": "## Cronicles of the Mad Dog\n\n\n*S\u00f8mand p\u00e5 Iris og Papas ven*\n\n###### Description:\n\nPrutten har seglet med Rolf og Gustav's papa jon igennem mange \u00e5r. Sammen med dv\u00e6rgen Krater han han v\u00e6ret p\u00e5 flere eventyr og deltaget i pirateri. Prutten er altid glad, elsker at spille harmonika og tage sig af lille Gus.\n\nHan h\u00e5ber p\u00e5 at han sammen med gruppen kan finde papa Jon i live og har t\u00e6nkt sig at passe p\u00e5 lille gus indtil dette sker.\n\n# Prutten\n\nCronicles of the Mad Dog martin\\_4 martin\\_4 martin\\_4 2016-10-09T10:58:34Z 2016-10-09T11:28:17Z\n\n Author: martin\\_4\n\nLast Update: *October 09, 2016 11:28*\n\n by: martin\\_4\n\nAscendant campaigns can view previous versions of their pages, see what has changed (and who did it), and even restore old versions. It's like having a rewind button for your campaign.\n\nWe've already been saving your edits, so if you upgrade now you will have instant access to your previous versions. Plus, you get a 15-day free trial, so there's nothing to lose.\n\nI'm ready to Ascend\\!\n\n## I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cd60359-df91-48c2-b055-72e9af518141"} {"url": "http://overflate.blogspot.com/2009/06/no-milk-today.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:10Z", "text": "\n## fredag 12. juni 2009\n\n### No milk today\n\n \n\n Lagt inn av Anders kl. 23:52 \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n \n\nSt\u00e5le sa...\n\nMen for noen \u00e5r siden, derimot... Noen hundretusener. \nArtig detalj du har fanget her. Liker m\u00e5ten tankene dine gj\u00f8r sm\u00e5 krumspring :-)\n\n 14. juni 2009 kl. 22:31 \n\n\n\n\n\nTitta sa...\n\nJeg trodde f\u00f8rst at du hadde v\u00e6rt og sjekket frukten til Buster (sist vist fram 26. april i \u00e5r), og attp\u00e5 til s\u00f8lt melk over den. \n \nDermed ble jeg beh\u00f8rig sm\u00e5kvalm, en stund, til jeg plutselig oppdaget at du visstnok har kommet over et flott stykke knallhard natur? \n \nDa b\u00f8r jo magen gire om, og heller boble litt i undring og fryd. Men forestillingen tittelen skaper om sur, st\u00f8rknet melk, den er det ikke s\u00e5 lett for meg \u00e5 bli kvitt...\n\n 15. juni 2009 kl. 18:08 \n\n\n\n\n\nSander sa...\n\nSt\u00e5le: Jepp, jeg hadde glemt \u00e5 kj\u00f8pe melk den dagen. \n \nTitta: Du verden. Snart er nok frukten til Buster den fineste blomsterjord. H\u00e5per du f\u00f8ler deg bedre n\u00e5 :-)\n\n 15. juni 2009 kl. 21:20 \n\n \n\nIvar sa...\n\nFlott bilde som f\u00e5r de sm\u00e5 gr\u00e5 til \u00e5 assosiere flere ting... artig\n\n 17. juni 2009 kl. 06:14 \n\n\n\n\n\nSander sa...\n\nIvar: Hyggelig \u00e5 bidra til litt hjerneaktivitet.\n\n 17. juni 2009 kl. 21:43 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4a1ce8e-758c-4512-87d7-f8a3931b9be4"} {"url": "https://www.nrk.no/ostfold/dagens-_rett-fra-levra_-1.10971254", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:44Z", "text": "Hvordan tror folk det g\u00e5r med Sarpsborg 08 i \u00e5rets sesong? **Se video\\!**\n## Ut mot flaggvedtak: \u2013 Trodde vi hadde kommet lenger i 2018\n\n\n\n## Politiet ber foreldre om \u00e5 snakke sammen f\u00f8r barna overnatter\n\n\n\n## NSB-sjef innr\u00f8mmer: Har ikke folk nok til normal rutetrafikk\n\n## SISTE NYTT FRA \u00d8STFOLD:\n\n - 24\\. februar 2018 kl. 13:58\n \n ## Mistet f\u00f8rerkortet\n \n En bilf\u00f8rer fikk f\u00f8rerkortet beslaglagt da han kj\u00f8rte i 115 km/t i 70-sonen p\u00e5 E6 ved Eidet i Sarpsborg i formiddag. P\u00e5 grunn av veiarbeid er hastigheten p\u00e5 stedet redusert til 70 km/t i s\u00f8rg\u00e5ende l\u00f8p rett f\u00f8r tunnelen.\n\n - 24\\. februar 2018 kl. 13:47\n \n ## Stoppet promillekj\u00f8rer\n \n Etter tips fra en annen bilist om vinglete kj\u00f8ring p\u00e5 E6, ble en mann i 40 \u00e5rene stoppet av politiet ved Solli i Sarpsborg i formiddag. En bl\u00e5setest viste at f\u00f8reren hadde 1.7 promille. Det f\u00f8rte til f\u00f8rerkortbeslag og anmeldelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f63e3eca-46eb-4abc-a20b-7bd720111fdf"} {"url": "https://sns.steinkjer.net/2017/08/eksplosjon-nye-ideer-steinkjer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:26Z", "text": "# Eksplosjon av nye ideer i Steinkjer\n\n** 18. august 2017\n\n\n\nGr\u00fcnder i magen? Gunn, Astrid og Bodil er klare for \u00e5 ta deg imot etter ferien.\n\n### I sommer var det s\u00e5 stor p\u00e5gang av gr\u00fcndere med nye ideer at daglig leder Bodil Vekseth m\u00e5tte avbryte ferien for \u00e5 komme i gang med \u00e5 veilede dem.\n\n\u2013 Ja, det stemmer. Jeg m\u00e5tte korte inn p\u00e5 ferien for \u00e5 ta unna en del veiledninger. Det var s\u00e5 mange som kontaktet oss og ville ha m\u00f8ter, smiler Vekseth.\n\nBare i forrige uke hadde Steinkjer N\u00e6ringsselskap 15 m\u00f8tebookinger. Og alle som en var eksklusive caser, alts\u00e5 nye ideer til eventuelle bedriftsetableringer.\n\n**\u2013 Hva skyldes dette?**\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av Sommertoget til NRK som var i Steinkjer 1. juli. Gunn Tangstad ble intervjuet der sammen med Marcus Bomann fra Tech Norway, \u00e9n av de suksessfulle N\u00e6rUng-gr\u00fcnderne, og de oppfordret folk til \u00e5 ta kontakt. Vi fikk god markedsf\u00f8ring og var synlige utad, tror primus motor for Sommertoget i Steinkjer, Astrid Skogseth.\n\nHun legger til at p\u00e5gangen ogs\u00e5 kan skyldes sesongen vi er inne i.\n\n\u2013 Folk er tilbake fra ferie. Kanskje har de brukt tida p\u00e5 \u00e5 klekke ut gode ideer? Eller kanskje sommerferien har hjulpet til med \u00e5 modne en del tanker som folk har gjort seg?\n\n## Bedre enn fjor\u00e5ret?\n\nStatistikk fra i fjor viser at Steinkjer N\u00e6ringsselskap veiledet 118 eksklusive caser (nye ideer), og 2017 ser ut til \u00e5 tangere dette tallet og vel s\u00e5 det. \n\u2013 I f\u00f8rste halv\u00e5r har vi hatt 60 nye kartlegginger, og etter sommerferien har det eksplodert i antall henvendelser. Det er veldig artig. Opprinnelig trodde vi at f\u00f8rste halv\u00e5r var litt labert, men statistikken viser at vi tok feil, forklarer Gunn Tangstad.\n\nBedrifter med ideer innen bedriftsutvikling, effektiviseringsbehov mm. f\u00e5r ogs\u00e5 bistand ved behov av n\u00e6ringsselskapet.\n\n\u2013 Men det er dette med eksklusive caser som forteller om hva som r\u00f8rer seg i markedet. I perioder med h\u00f8yere arbeidsledighet merker vi ofte st\u00f8rre tr\u00f8kk, men det forklarer ikke den \u00f8kte p\u00e5gangen n\u00e5 p\u00e5 sensommeren. Vi\u00a0tolker\u00a0p\u00e5gangen som et tegn p\u00e5 at det er positiv energi i Steinkjer for tiden, sier Skogseth.\n\n## Moden for markedet?\n\nBodil Vekseth understreker at alle som henvender seg til n\u00e6ringsselskapet, f\u00e5r veiledningstimer, men ikke alle nye ideer ender opp med \u00e5 bli reelle etableringer.\n\n\u2013 Det finnes selvsagt dem som kommer hit, og som gjennom veiledning finner ut at denne ideen ikke var moden for markedet. For vi er like opptatt av at etableringer som blir gjort skal ha livets rett. Ideene skal ha et marked, og vi vil helst unng\u00e5 personlige tragedier med at folk bruker masse penger og tid p\u00e5 et prosjekt som aldri blir noe av. Det er ogs\u00e5 god veiledning, p\u00e5peker Vekseth.\n\nHar du en id\u00e9? Ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt med oss i Steinkjer N\u00e6ringsselskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68a24282-c946-4d08-9337-51e86eab955b"} {"url": "http://akersposten.no/nyheter/sjekk-hvor-ekorn-familien-flyttet-inn/19.165", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:32Z", "text": "## Sjekk hvor ekorn-familien flyttet inn\\!\n\n\n\nLUNT: Ogs\u00e5 ekorn syns v\u00e5ren har v\u00e6rt i overkant kald. P\u00e5 R\u00f8a flyttet en ekornfamilie inn i pipen, men m\u00e5tte vike da feierne kom. Foto: Brann- og redningsetaten\n\nStadig litt kj\u00f8lig i v\u00e6ret, syns de fleste. Det syns tydeligvis ogs\u00e5 ekornfamilien som flyttet inn i pipen i en enebolig p\u00e5 R\u00f8a.\n\n\n\nFredrik Eckhoff\n\n03.05.2016 kl 23:25\n\n\n**R\u00d8A:** P\u00e5 fredag var feierne Thomas og Mikkel ute p\u00e5 et litt uvanlig oppdrag: I en pipe i en enebolig p\u00e5 R\u00f8a hadde det nemlig flyttet inn en liten ekornfamilie\\!\n\nDette skriver Oslo brann- og redningsetat p\u00e5 sin Facebook-side.\n\n### Natt p\u00e5 en gardinstang\n\n\u2013 Da vi kom fram \u00e5pnet vi d\u00f8ren til ildstedet, og der satt det et ekorn. Ganske s\u00e5 svart av sot, sier feierne.\n\nDet andre ekornet hadde kommet seg ut p\u00e5 egenh\u00e5nd dagen f\u00f8r, og tilbrakte en natt p\u00e5 en gardinstang f\u00f8r eieren slapp det ut gjennom d\u00f8ren.\n\n\u2013 Bymilj\u00f8etaten hadde en egnet hov, og de hjalp oss med \u00e5 flytte ekornet forsiktig ut p\u00e5 terrassen. Og s\u00e5 snart det var ute, l\u00f8p det av g\u00e5rde ut i naturen. N\u00e5 er forh\u00e5pentligvis ekornfamilien lykkelig gjenforent, sier feieren til Brann- og redningsetaten.\n\n### Mer om piper og ildsteder\n\nEtaten minner samtidig om hvordan du s\u00f8rger for sikker bruk av piper og ildsteder. **Informasjonen finner du her.**\n\n**\u00d8nsker du \u00e5 motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev p\u00e5 epost? Meld deg p\u00e5 her\\! \n**Du f\u00f8lger vel Akersposten.no p\u00e5 Facebook? Hvis ikke, gj\u00f8r det her\\! \n**Flere nyheter p\u00e5 Akersposten.no: \n**Kan bli 11'er-bane p\u00e5 Huseby likevel \n**\u2013 Sm\u00e5husomr\u00e5dene raseres \n## N\u00f8kkelord\n\n## Mulan (25) er for gammel til \u00e5 f\u00e5 livsviktig medisin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2729f082-8f5a-4509-858d-960eb3723229"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/5594164/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:46Z", "text": " 3 M\u00e5l med m\u00f8tet Informere beboerne om styrets arbeid med vedlikehold av bygningsmassen Status for vedlikeholdsbehov Behov for finansiering Forberedelse og mulighet for beboerne til \u00e5 sette seg inn i saken f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet hvor budsjett for 2015 skal vedtas \n\nFrie midler til vedlikeholdsbruk pr. \u00e5r er ca kr Faste kostnader per \u00e5r er ca. 1 mill Faste kostnader \u00f8ker, spesielt kommunale avgifter (\u00f8kt med ca ,- fra ) \") \n\n\u00d8kning 20% Ny husleie fra Hustype A (4 hus) 3134 627 3761 Hustype B/C (8 hus) 2421 484 2905 3134. 627. 3761. Hustype B/C (8 hus) 2421. 484. 2905.\") \n\n 13 **Historikk husmaling \u00d8TB** \nVask +maling Tabellen er laget etter m\u00f8nster av den forrige, som tok utangspunkt i et intervall p\u00e5 7 \u00e5r for hvert hus. De siste \u00e5rene har husene blitt malt med VX-maling, som skal kunne holde \u00e5r. Vi kan evt lage bruke rekkef\u00f8lgen, men sette inn \u00e5r etterhvert som husene males etter nye intervaller. Ser ut som de f\u00f8rste husene som ble malt med VX var hhv PAM 1 (2004) og T\u00c5V 36 (2004). Foresl\u00e5r at 2 hus blir malt hvert \u00e5r til alle har blitt malt med VX, dvs t.o.m Da m\u00e5 det vurderes om intervallene p\u00e5 7 \u00e5r skal oppretteholdes, eller om det kan dr\u00f8ye flere \u00e5r mellom hver maling. og T\u00c5V 36 (2004). Foresl\u00e5r at 2 hus blir malt hvert \u00e5r til alle har blitt malt med VX, dvs t.o.m 2010. Da m\u00e5 det vurderes om intervallene p\u00e5 7 \u00e5r skal oppretteholdes, eller om det kan dr\u00f8ye flere \u00e5r mellom hver maling.\") \n\n 14 **\u00d8kte felleskostnader 3 Egenkapitalen er negativ pr. 2014 med** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50cf3d81-911f-4994-81c7-5d0dcf51fbf0"} {"url": "http://elisabethsidyll.blogspot.com/2012/02/flere-vinkler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:13Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 12. februar 2012\n\n### Flere vinkler...\n\n*Amalie med bloggen *\n\n*Svenng\u00e5rden har en utfordring g\u00e5ende hvor*\n\n*man skal ta bilde av ett motiv fra flere*\n\n*vinkler ;o)*\n\n*Jeg har valgt lysekronen v\u00e5r som henger over*\n\n*salongbordet i stuen. Den er flere \u00e5r gammel*\n\n*og den er spesiell for meg. Jeg \u00f8nsket meg den*\n\n*lenge f\u00f8r jeg kj\u00f8pte den og den l\u00e5 nedpakket*\n\n*\u00a0i eske en god stund til vi hadde*\n\n*f\u00e5tt opp det \"nye\" huset ;o)))*\n\n*Prestekrager er favoritt blomsten min og denne er dekket*\n\n*av disse...kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk ;o)*\n\n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n*For \u00e5 se flere bidrag p\u00e5 Amalies blogg*\n\n*trykk* her* ;o))*\n\n \n*N\u00e5 skal jeg kose meg med herlig konfekt*\n\n*jeg fikk til morsdagen i dag ;o))*\n\n \n*\u00a0Ha en fin kveld ;o)*\n\n \n***Klemmer fra meg***\n\n \nElisabeths idyll kl. \n\n12:49 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmehuset mitt sa...\n\nFlotte bilder av en vakker lampe:) \n \nHa en god ny uke\\!\\!\\! \n \nKlem\n\n 12. februar 2012 kl. 13:27 \n\n\n\n\n\nhjertemynthe sa...\n\nT\u00f8ffe bilder\\! Artig \u00e5 se at en ting p\u00e5 bli fremstilt p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Ha en flotters dag\\!\n\n 12. februar 2012 kl. 22:49 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nFantastisk flott lampe\\!\\! \nOg et kult bidrag til utfordringen \u2665 \n \nHa en fin fin mandag\\!\n\n 13. februar 2012 kl. 00:00 \n\n\n\n\n\nSvenng\u00e5rden sa...\n\nHerlige bilder\\! Skj\u00f8nner godt at du m\u00e5tte ha denne lampa :) \n \nTakk for at du blir med\\! \nKlem \n\\-Amalie\n\n 13. februar 2012 kl. 12:15 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38813cdd-b8f8-4a8a-ae25-1bf326032575"} {"url": "https://www.nrk.no/finnmark/nrk-journalister-nektet-adgang-til-atomovelse-i-russland-1.12979749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:58Z", "text": "# NRK-journalister nektet adgang til atom\u00f8velse i Russland\n\n\u2013 Dette f\u00f8yer seg inn i rekken av eksempler p\u00e5 at det blir stadig vanskeligere \u00e5 jobbe som journalist i Russland, sier reporter Amund Trellevik.\n\n\n\n\n\nRobin Mortensen @robmor Journalist\n\n\n\nIda Karine Gullvik @idagullvik Journalist\n\n Publisert 02.06.2016, kl. 19.43 \n\n Publisert 02.06.2016, kl. 19.43 \n\nTrellevik, som til daglig jobber ved NRK Finnmarks Kirkenes-kontor, har de siste dagene deltatt i forberedelsene til en norskrussisk \u00f8velse p\u00e5 h\u00e5ndtering av atomavfall i Andrejevbukta, sammen med kollega Tarjei Abelsen.\n\n\nMen torsdag morgen, da delegasjonen med norske og russiske myndigheter skulle dra fra Murmansk til Andrejevbukta, fikk de to beskjed om at de var u\u00f8nsket p\u00e5 \u00f8velsen og i omr\u00e5det.\n\n\u2013 Vi fikk beskjed om at vi m\u00e5tte g\u00e5 av bussen. Vi fikk ingen forklaring eller begrunnelse p\u00e5 hvorfor vi ikke kunne v\u00e6re med, sier Trellevik.\n\n\n\n## \u2013 Skj\u00f8nte vi var problemet\n\nNorske myndigheter har i flere \u00e5r v\u00e6rt engasjert i oppryddingsarbeidet i Andrejevbukta, som er Kolahalv\u00f8yas st\u00f8rste atomavfallsplass. NRKs journalister skulle v\u00e6re med p\u00e5 \u00f8velsen i samarbeid med Statens str\u00e5levern.\n\nSenest onsdag, dagen f\u00f8r \u00f8velsen, fikk Trellevik og Abelsen v\u00e6re tilstede under hele den teoretiske gjennomgangen som foregikk i Moskva. De ble ikke da informert om at de ikke hadde den n\u00f8dvendige tillatelsen til \u00e5 v\u00e6re med til Andrejevbukta.\n\n\u2013 Statens str\u00e5levern har hele veien sagt at de ikke har f\u00e5tt noen beskjed om at det blir vanskelig for oss \u00e5 bli med, sier Trellevik.\n\n\u2013 Onsdag kveld dro vi til Murmansk som en del av delegasjonen. Da vi torsdag skulle dra til \u00f8velsen, fikk vi beskjed at avreisen ble utsatt i \u00e9n time. Da skj\u00f8nte vi at det var vi som var problemet.\n\n\n\n## Kjenner ikke \u00e5rsaken\n\nStatens str\u00e5levern ble f\u00f8rst informert om at det manglet tillatelse for NRKs journalister i dag.\n\n\n\n\u2013 Vi vet ikke hva som er \u00e5rsaken til at journalistene denne gangen ikke har f\u00e5tt tillatelse. Og det m\u00e5 vi finne ut av s\u00e5nn at vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at dette ikke skjer igjen, sier Ingar Amundsen, seksjonssjef i Statens str\u00e5levern.\n\nHan understreker at russiske myndigheter er strenge n\u00e5r det kommer til adgangskontroll ved atomanlegg, men at norske journalister tidligere har f\u00e5tt komme inn i Andrejevbukta.\n\n## FSB avviser \u00e5 ha nektet NRK adgang\n\nDet er en rekke russiske journalister med p\u00e5 \u00f8velsen, men det er kun NRKs journalister som har f\u00e5tt beskjed om at de er u\u00f8nsket i omr\u00e5det.\n\nDet er strenge krav til akkreditering, pass og visum for \u00e5 kunne jobbe som journalist i Russland. I tillegg trenger man en tillatelse fra det f\u00f8derale russiske sikkerhetsbyr\u00e5et FSB for \u00e5 f\u00e5 adgang til omr\u00e5der som Andrejevbukta.\n\nAmundsen kan ikke utelukke at problemer med dette papirarbeidet kan v\u00e6re grunnen til at NRKs journalister ble bortvist fra \u00f8velsen.\n\nNRK har imidlertid v\u00e6rt i kontakt med FSB i Murmansk, som avviser at det er de som har nektet journalistene adgang.\n\n Publisert 02.06.2016, kl. 19.43 \n\n### Russland\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70b9e667-f5eb-418a-a545-520fdbd663b7"} {"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-998.html?s=907ae68fcd8dd38b1a49bd2ad022a813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:45Z", "text": "Ingvil\n\n09-06-13, 02:16\n\nHei\\! \nS\u00f8r-Afrika foreningen har veldig engasjerte medlemmer, og det liker vi\\! \nSom de fleste kanskje har f\u00e5tt med seg, har det den siste tiden v\u00e6rt en diskusjon der det viser seg at flere synes det er en veldig \"happy-go lucky\"-stemning her inne. Og det skal vi ogs\u00e5 ha, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re rom for andre ting som et medlem \u00f8nsker \u00e5 ta opp. Alt til sin tid. Noen f\u00f8ler kanskje at det blir feil \u00e5 dra ned stemningen ved \u00e5 lufte utfordringer eller problemer de har st\u00f8tt p\u00e5, og andre synes kanskje det er vanskelig \u00e5 ivareta personvernet ved \u00e5 ta det opp p\u00e5 forumet. \n \nHvordan kan vi praktisk l\u00f8se dette p\u00e5 forumet? \nHvordan \u00f8nsker DU at forumet skal v\u00e6re - hva savner du, eller \u00f8nsker \u00e5 forandre p\u00e5? \n \nDette er en ting som kommer til \u00e5 tas opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Jeg \u00f8nsker derfor konkrete forslag sendt p\u00e5 pm til meg. Ikke n\u00f8l med \u00e5 sende inn forslag\\! \nForumet er en fin plass \u00e5 bo i ventetiden, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re en fin plass \u00e5 bes\u00f8ke etter at den etterlengtede s\u00f8nn eller datter er kommet hjem\\! \n \nH\u00e5per p\u00e5 mange gode innspill :sol: \nIngvil\n\n-----\n\nMarianne\n\n09-06-13, 14:17\n\nTenkte jeg skulle svare \u00e5pent her ;) \nJeg er veldig glad i forumet, og kanskje litt avhengig?? \nJeg liker kjempegodt den gode stemningen her, men jeg er en av de som gjerne \u00f8nsker noe mer, og har heller ikke n\u00f8lt med \u00e5 ta opp akkurat det. \nMen n\u00e5r man da ikke f\u00e5r svar, eller ingen \u00f8nsker \u00e5 ta opp s\u00e5 tenker jeg at vi kanskje har det akkurat slik vi vil ha det? \nDet har v\u00e6rt utrolig lite diskusjon over barn med spesielle omsorgsbehov f.eks og da har jeg rett og slett funnet andre \u00e5 diskuterer det med. Innimellom skriver jeg noe, lurer p\u00e5 noe, eller sp\u00f8r, men mest fordi jeg \u00f8nsker at de som kanskje er helt nye eller ikke har noen andre \u00e5 diskutere det med f\u00e5r vite at jeg er noen man kan sp\u00f8rre. (ikke at jeg vet s\u00e5 mye, men fint \u00e5 ikke v\u00e6re alene) \nJeg tror personlig at foreldre forum kan v\u00e6re et sted \u00e5 diskutere vanskelige ting. Her burde alle presentere seg og et underforum hvor det selvsagt er 100 taushetsplikt. Man kan ogs\u00e5 lage undergrupper som er lukket for de som ikke har de behovene. F.eks en lukket gruppe for premature barn, sent adopterte, spesielle behov, tilknytningsvansker osv osv\n\n-----\n\nIngvil\n\n09-06-13, 17:56\n\nDet er notert Marianne. \nGodt forslag :ja:\n\n-----\n\nlilla75\n\n09-06-13, 21:28\n\nDette er en ting som kommer til \u00e5 tas opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. \nIngvil \n \nKanskje feil tr\u00e5d, men jeg venter fortsatt p\u00e5 referat fra \u00e5rsm\u00f8te 2012.\n\n-----\n\nIngvil\n\n09-06-13, 22:15\n\nKanskje feil tr\u00e5d, men jeg venter fortsatt p\u00e5 referat fra \u00e5rsm\u00f8te 2012. \n \nhttp://www.saforeningen.no/forum/content.php?125-arsm%F8te \nLigger under 'Hjem' og '\u00c5rsm\u00f8teinformasjon'. Ble lagt ut lovlig sent, og det beklager jeg p\u00e5 vegne av styret. Men det har ligget ute siden april :bloemsmile4:\n\n-----\n\nlilla75\n\n09-06-13, 22:59\n\nhttp://www.saforeningen.no/forum/content.php?125-arsm%F8te \nLigger under 'Hjem' og '\u00c5rsm\u00f8teinformasjon'. Ble lagt ut lovlig sent, og det beklager jeg p\u00e5 vegne av styret. Men det har ligget ute siden april :bloemsmile4: \n \nS\u00e5 bra\\! Da har jeg bare ikke f\u00e5tt det med meg.\n\n-----\n\nlilla75\n\n09-06-13, 23:11\n\nLigger budsjett og regnskap tilgjengelig? \nSer at de er fremlagt og godkjent, men jeg har ikke sett disse, verken i forkant av m\u00f8tet eller etterp\u00e5.\n\n-----\n\nIngvil\n\n09-06-13, 23:35\n\nLigger budsjett og regnskap tilgjengelig? \nSer at de er fremlagt og godkjent, men jeg har ikke sett disse, verken i forkant av m\u00f8tet eller etterp\u00e5. \n \nNei, det ser ut som det kun er referatet, uten budsjett og regnskap, som er blitt lagt ut. Jeg skal sende mail til kasserer og leder og be dem legge det ut. Det burde nok ha blitt lagt ut sammen med referatet, jeg vet ikke hvorfor det ikke ble gjort.\n\n-----\n\nbeluda\n\n10-06-13, 12:37\n\nFor meg er forumet en plass hvor jeg har blitt kjent med andre ventende/blivende/allerede foreldre. \nSkulle det v\u00e6re sensitiv informasjon rundt mitt barns utvikling/historie og utfordringer vi m\u00f8ter i fht dette ville jeg ikke lagt det ut p\u00e5 forumet, men evt tatt det opp i fortrolighet med venner jeg har blitt kjent med gjennom forumet og som jeg stoler p\u00e5. \n \nJeg er en \u00e5pen person som deler mye om mammarollen p\u00e5 forum i dagboken min. og jeg sier ogs\u00e5 noe om tanker rundt tilknytning, hvordan vi gjorde dette i m\u00f8te med omgivelser den f\u00f8rste tiden, samtaler med barna rundt deres historie n\u00e5r de undrer seg, etc. Dette fordi dette er noe jeg brenner for og tenker at er viktig \u00e5 formidle noe om p\u00e5 et adopsjonsforum. For barnas skyld\\! \n \nFor meg er derfor dagens utgave av forumet fint med et eget foreldreunderforum der jeg har mulighet til \u00e5 opprette nye tr\u00e5der n\u00e5r det er noe jeg lurer p\u00e5, eller trenger mer informasjon om. Det er bra at det kommer tr\u00e5der opp rundt ulik problematikk man kan m\u00f8te p\u00e5, men for meg vil det v\u00e6re for generell informasjon og ikke for \u00e5 presentere mitt barns eventuelle utfordringer, etc. \n \nN\u00e5r det gjelder meg selv og min opplevelse av \u00e5 v\u00e6re mamma, s\u00e5 eksponerer jeg meg selv villig vekk i dagboka mi. Jeg klarer rett og slett ikke \u00e5 holde de gode f\u00f8lelsene for meg selv hele tiden :blunke1:\n\n-----\n\nMarianne\n\n10-06-13, 16:27\n\nJeg forst\u00e5r det med sensitive opplysninger, men et lukket underforum ville kanskje v\u00e6rt l\u00f8sningen for mange? Jeg kjenner veldig p\u00e5 at vi kjenner sv\u00e6rt f\u00e5 adoptanter. Jeg vet hvor vi bor:blunke1: Men det er sv\u00e6rt vanskelig for meg \u00e5 bli kjent med andre som har adoptert fra SA. Ikke m\u00f8ter vi andre som skal adoptere fra S\u00f8r Afrika p\u00e5 adopsjonsforberedende kurs eller kafe treff, og spontane treff satt igang p\u00e5 forum blir vanskelig \u00e5 komme p\u00e5 b\u00e5de pga av avstand, men ogs\u00e5 pga av kostnad, s\u00e5 jeg vet ikke hvem jeg kan prate med disse tingene om? Jeg har ikke peiling p\u00e5 hvem som har samme utfordringer som oss. \nOg hvis vi ikke prater om det s\u00e5 vil jo ingen f\u00e5 vite om det? \nJeg tenker et underforum vil f\u00e5 litt samme funksjon som pm, men med flere deltagere. Men igjen, er det bare jeg som f\u00f8ler det s\u00e5nn s\u00e5 er ikke det et behov for forumet. \nDet undrer meg litt at ingen har tatt opp gutten med spesielle omsorgsbehov fra SA, og bare Else-Lill har nevnt noe om den mailen vi fikk fra Helge.\n\n-----\n\nIngvil\n\n16-06-13, 21:51\n\nJeg forst\u00e5r det med sensitive opplysninger, men et lukket underforum ville kanskje v\u00e6rt l\u00f8sningen for mange? \n \nVi har jo foreldreforum, som en del av medlemsbasert underforum. \nHer er det kun medlemmer som kan lese.\n\n-----\n\nMarianne\n\n16-06-13, 22:02\n\nVi har jo foreldreforum, som en del av medlemsbasert underforum. \nHer er det kun medlemmer som kan lese. \n \nJa, absolutt :) \nJeg savner at alle presenterer seg jeg. Jeg er opptatt av at de som nettopp har startet prosessen kan lese med litt anonymt hvis de vil (mye fin informasjon her), men jeg syns man kan presentere seg hvis man er medlem og har tilgang p\u00e5 foreldreforum. Tanker om det, andre?\n\n-----\n\nF\u00f8be\n\n16-06-13, 23:11\n\nJa, absolutt :) \nJeg savner at alle presenterer seg jeg. Jeg er opptatt av at de som nettopp har startet prosessen kan lese med litt anonymt hvis de vil (mye fin informasjon her), men jeg syns man kan presentere seg hvis man er medlem og har tilgang p\u00e5 foreldreforum. Tanker om det, andre? \n \nEg er enig med deg Marianne, syns ein skal presentere seg spesielt om dei er p\u00e5 medlemsforumet. \nEg er ogs\u00e5 innom her kvar dag men ikkje av dei mest aktive, og det er vel fordi eg ikkje har behov for \u00e5 diskutere s\u00e5 mykje. Samtidig skulle eg nok vore meir aktiv kanskje?? Men sj\u00f8lv om vi er no inne i ein ny venteperiode er eg ikke i ventemodus og det reduserer nok ativiteten litt. \n \nEg har tenkt p\u00e5 dei av d\u00e5ke som har behov for \u00e5 diskutere ting som er vanskelig og som ikkje er s\u00e5 lett \u00e5 offentliggjere her p\u00e5 forum. Ja forum er nok blitt ein stad for den lykkelige adopsjonen og mange av oss opplever den lykkelige adopsjonene ogs\u00e5. No er ogs\u00e5 adopsjonsmilj\u00f8et fr\u00e5 S\u00f8r-Afrika ungt. dei fleste barna g\u00e5r i barnehage eller sm\u00e5skulen slik at dei st\u00f8rste utfordringane har ikkje meldt seg. MEN mange opplever alikevel ting som er sv\u00e6rt vanskelig (forst\u00e5 meg rett, utfordringar kjem ogs\u00e5 i tidlig alder, det er derfor d\u00e5ke s\u00f8ker eit diskusjonsforum) Eg veit ikkje korleis ein skal l\u00f8yse det utan \u00e5 oppleve at ein utleverer barna. Ei lukka facebook side? Reigistrere seg med nytt nikcnavn? Har ikkje peiling egentlig. \n \nMen eg er glad for dette forumet\\! Og eg er glad for alle som deler ting og alle eg har blitt kjent med her inne.\n\n-----\n\nAnne\n\n16-06-13, 23:41\n\ndenne diskusjonen g\u00e5r rett ut p\u00e5 siden til foreningen, s\u00e5 kanskje vi heller skulle lyttet den inn p\u00e5 et sted som ikke blir lagt direkte ut p\u00e5 internett?\n\n-----\n\nIngvil\n\n17-06-13, 00:48\n\ndenne diskusjonen g\u00e5r rett ut p\u00e5 siden til foreningen, s\u00e5 kanskje vi heller skulle lyttet den inn p\u00e5 et sted som ikke blir lagt direkte ut p\u00e5 internett? \n \nDet var igrunnen derfor jeg ba om at folk skulle sende meg PM. \nSom sagt, forumet skal v\u00e6re for alle. Med fare for \u00e5 h\u00f8res ut som en sur gretten gammel tante, s\u00e5 er min personlige opplevelse at der er mange meninger, men n\u00e5r det gjelder er det plutseligt taust.. Da er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re noe med det :s\u00f8ta: Det er \u00e5rsm\u00f8tet som bestemmer dersom \u00f8nsket er \u00e5 gj\u00f8re store forandringer i forhold til forumet. Er det slik at \u00f8nsket kun er \u00e5 lage ny tr\u00e5d under det medlemsbaserte underforumet slik at ikke hvem som helst kan lese, er det fritt frem for alle medlemmer \u00e5 gj\u00f8re det\\!\n\n-----\n\nF\u00f8be\n\n17-06-13, 01:04\n\nDet var igrunnen derfor jeg ba om at folk skulle sende meg PM. \nSom sagt, forumet skal v\u00e6re for alle. Med fare for \u00e5 h\u00f8res ut som en sur gretten gammel tante, s\u00e5 er min personlige opplevelse at der er mange meninger, men n\u00e5r det gjelder er det plutseligt taust.. Da er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re noe med det :s\u00f8ta: Det er \u00e5rsm\u00f8tet som bestemmer dersom \u00f8nsket er \u00e5 gj\u00f8re store forandringer i forhold til forumet. Er det slik at \u00f8nsket kun er \u00e5 lage ny tr\u00e5d under det medlemsbaserte underforumet slik at ikke hvem som helst kan lese, er det fritt frem for alle medlemmer \u00e5 gj\u00f8re det\\! \n \nDu er ikkje sur\\! Men veldig klok\\!\n\n-----\n\nMarianne\n\n17-06-13, 01:13\n\nDet var igrunnen derfor jeg ba om at folk skulle sende meg PM. \nSom sagt, forumet skal v\u00e6re for alle. Med fare for \u00e5 h\u00f8res ut som en sur gretten gammel tante, s\u00e5 er min personlige opplevelse at der er mange meninger, men n\u00e5r det gjelder er det plutseligt taust.. Da er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re noe med det :s\u00f8ta: Det er \u00e5rsm\u00f8tet som bestemmer dersom \u00f8nsket er \u00e5 gj\u00f8re store forandringer i forhold til forumet. Er det slik at \u00f8nsket kun er \u00e5 lage ny tr\u00e5d under det medlemsbaserte underforumet slik at ikke hvem som helst kan lese, er det fritt frem for alle medlemmer \u00e5 gj\u00f8re det\\! \n \nog en av grunnene til at jeg svarte \u00e5pent.Jeg syns det er veldig ok at alle vet hva jeg mener, ikke bare de jeg velger \u00e5 sende pm til. men n\u00e5r det er sagt s\u00e5 husket jeg ikke p\u00e5 at akkurat denne tr\u00e5den kunne leses av absolutt alle. Jeg \u00f8nsker meg et mye mer \u00e5pent forum (med \u00e5pent mener jeg et sted der det er plass til \u00e5 diskutere alt) Hvis jeg ikke skal t\u00f8rre \u00e5 si det, hvem kan da vite det?\n\n-----\n\nIngvil\n\n18-06-13, 14:52\n\nSom de fleste kanskje har f\u00e5tt med seg, har det den siste tiden v\u00e6rt en diskusjon der det viser seg at flere synes det er en veldig \"happy-go lucky\"-stemning her inne. Og det skal vi ogs\u00e5 ha, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re rom for andre ting som et medlem \u00f8nsker \u00e5 ta opp. Alt til sin tid. Noen f\u00f8ler kanskje at det blir feil \u00e5 dra ned stemningen ved \u00e5 lufte utfordringer eller problemer de har st\u00f8tt p\u00e5, og andre synes kanskje det er vanskelig \u00e5 ivareta personvernet ved \u00e5 ta det opp p\u00e5 forumet. \n \nHvordan kan vi praktisk l\u00f8se dette p\u00e5 forumet? \nHvordan \u00f8nsker DU at forumet skal v\u00e6re - hva savner du, eller \u00f8nsker \u00e5 forandre p\u00e5? \n \nDette er en ting som kommer til \u00e5 tas opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Jeg \u00f8nsker derfor konkrete forslag sendt p\u00e5 pm til meg. Ikke n\u00f8l med \u00e5 sende inn forslag\\! \n \n \nBare for \u00e5 legge diskusjon om at vi skal ta det p\u00e5 pm, \u00e5pent eller lukket forum osv eller ei d\u00f8d - jeg ba om konkrete forslag til hvordan vi kan endre p\u00e5 forum slik at vi f\u00e5r det slik medlemmene \u00f8nsker. Det er som sagt ikke meningen at jeg skal diskutere uten at andre vet hva som blir sagt, jeg ville bare ha forslag slik at jeg har noe \u00e5 presentere p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.\n\n-----\n\nMarianne\n\n18-06-13, 15:30\n\nBare for \u00e5 legge diskusjon om at vi skal ta det p\u00e5 pm, \u00e5pent eller lukket forum osv eller ei d\u00f8d - jeg ba om konkrete forslag til hvordan vi kan endre p\u00e5 forum slik at vi f\u00e5r det slik medlemmene \u00f8nsker. Det er som sagt ikke meningen at jeg skal diskutere uten at andre vet hva som blir sagt, jeg ville bare ha forslag slik at jeg har noe \u00e5 presentere p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. \n \nOg helt perfekt\\! :blomster: \nH\u00e5per det kommer noen forslag jeg, og s\u00e5 h\u00e5per jeg egentlig du ikke kan v\u00e6re p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet :hjerte2: :klem1:\n\n-----\n\nIngvil\n\n18-06-13, 20:11\n\nOg helt perfekt\\! :blomster: \nH\u00e5per det kommer noen forslag jeg, og s\u00e5 h\u00e5per jeg egentlig du ikke kan v\u00e6re p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet :hjerte2: :klem1: \n \nKrysser fingrene :blunke1: \n:klem1:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3480cc6b-7999-49d1-8218-637acac18821"} {"url": "http://amnchronicles.wikidot.com/24-04-12", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:08Z", "text": "Dungeoncrawl i Ulcasters kjeller\\!\n\nKonstellasjonen fikk \u00f8delagt et sp\u00f8kelse som satt i gyngestol, og n\u00e5 g\u00e5r de videre til neste rom. Der nedkjemper de tre skygger, som greier \u00e5 tappe styrken til b\u00e5de Piero og Trix f\u00f8r de m\u00e5 b\u00f8te med ulivet. Videre finner gruppa flere alkymilabber og en sovesal, samt et baderom som er bebodd av en vannelemental.\n\nVidere kommer de til en stor sal der flere sp\u00f8kelser av studenter ved magikerskolen suser skrikende rundt mens de brenner med sp\u00f8kelsesaktige flammer. Gruppa bestemmer seg for \u00e5 ta en omvei, og nedkjemper en allip, en bablende gal sp\u00f8kelsessky etter et selvmordsoffer. Videre finner de et materialrom for komponenter, og en forelesningssal dedikert til summoning, beskyttelsesmagi, og daudemaning. En stor konjurasjonssirkel er tegnet inn i gulvet, med fyrfat og lysestaker posisjonert rundt. Adah f\u00f8ler noe ondt gjennom en vegg utenfor.\n\nN\u00e5r gruppa g\u00e5r rundt dette rommet med ondskap finner de et tempelrom til Mystra. Adah ber en b\u00f8nn og Piero gj\u00f8r et offer, og et magisk skjold ramler ned i rommet ved siden av. Gruppa tar seg s\u00e5 inn i en labyrint og m\u00f8ter en sp\u00f8kelsesminotaur. Etter \u00e5 ha nedkjempet denne finner de en toveis teleporteringssirkel som tar dem inn i et annet rom, der en gjeng wights venter. Etter \u00e5ha lokket disse gjennom teleporteringssirkelen og nedkjempet dem, finner gruppa ut at de skal backtracke og barrikadere seg i vannrommet og hvile.\n\nEtter hvilen utforsker de komplekset p\u00e5 \u00f8stsiden av hallen, uten \u00e5 v\u00e5ge seg inn til sp\u00f8kelsene i hallen. De finner flere klasserom, blant annet et divinasjonsrom med en scrying font og et speil som viser hvert gruppemedlem en forskjellig scene.\n\nSpeilet i divinasjonsrommet:\n\n - Cort\u00e9s: Ser sin kone med barnet p\u00e5 armen, og bak henne en m\u00f8rk, h\u00f8y skikkelse i en kappe med dyp hette.\n - Piero: En sortkledd skikkelse med en purpurr\u00f8d maske som klatrer opp en vegg og inn et vindu. Generisk bylandskap.\n - Kendra: Ansiktet til Amaunator som smiler anerkjennende.\n - Adah: Alejandro som rir bort fra Eshpurtha med full oppakning.\n - Trix: Sin far som maner frem en portal og g\u00e5r inn i den. Andre folk st\u00e5r rundt og virker lettet for at han gjorde det.\n\n-----\n\n\\<\u2014 10.04.12 \n08.05.12 \u2014\\>\n\n adahcort\u00e9skendrapierotrix \n\npage revision: 5, last edited: 17 Aug 2012 22:06\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd4a2ccc-06e6-420a-9738-2e476a738b45"} {"url": "http://www.fitfocuse.no/morningbliss-eller-kanskje-ikke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:39Z", "text": "# Morningbliss eller kanskje ikke..\n\n**\n\nSkrevet av Desir\u00e8e Andersen den 25. oktober 2013 i Hverdag\n\n\n\nN\u00e5 skal jeg dele en liten hemmelighet med dere\\! \nP\u00e5 blogg.no er det mulig \u00e5 jukse\\! Jupp du h\u00f8rte riktig\\! Man kan skrive et innlegg flere timer F\u00d8R du faktisk har gjort den tingen du skriver om, lagre det med en tidsinnstilning og vips s\u00e5 havner det ute p\u00e5 det store Internett selv om du gj\u00f8r noe heeeelt annet\\! \nHaha. \n\u00c5 ja, s\u00e5 i g\u00e5r skrev jeg et innlegg om denne morningen. Det eneste jeg skulle gj\u00f8re n\u00e5r jeg sto opp i dag var \u00e5 legge til noen bilder, og s\u00e5 ville innlegget poste seg selv mens jeg var p\u00e5 jobb\\! Praktisk.\n\n\n\n\\*Fuglekvitre\\*\n\nMen s\u00e5nn ble det alts\u00e5 ikke\\!\n\nVekkeklokka ringte for seint (vi skyller p\u00e5 den), t\u00f8yet jeg ville ha p\u00e5 meg hang fremdeles v\u00e5tt p\u00e5 snora, det v\u00e5te h\u00e5ret jeg hadde lagt meg med sto n\u00e5 til alle kanter og ja\u2026 du skj\u00f8nner tegninga\u2026\n\nTreningen m\u00e5tte droppes, de stemningsfulle bildene av varm tekopp og tynne epleskiver med hjemmelaget n\u00f8ttesm\u00f8r ser slik ut\\!\n\n\nMen p\u00e5 tross av alt\\! \nLive from Horton (amerikansk stemme). \nDette kan fremdeles bli en bra dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95f9b0ed-6b4c-41eb-a115-4d12853ffd2a"} {"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/indexbbbd-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:14Z", "text": "# Nils og Ronny goes redneck\n\n**Det blir latter og alvor om hverandre n\u00e5r Nils og Ronny begir seg inn i Alabama, midt i det amerikanske bibelbeltet i s\u00f8rstatene. Sm\u00e5 kirker ligger tett-i-tett langs veien, og ingen steder tolkes Bibelen s\u00e5 bokstavelig som her\u2026** \n \nAlabama er ogs\u00e5 \"home of the rednecks\", en hvit, \"enkel\" bondekultur som er gjenstand for mye nedlatende humor i resten av USA. Dette er karer med pick up- trucks, h\u00f8ye trailercaps og tyggetobakk under leppa. Som en av de innf\u00f8dte sier: - Rednecken er egentlig en hyggelig, enkel fyr. Men skulle du v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 fyre ham opp, banker han m\u00f8kka ut av deg. \n \n**Borgerrettighetskamp** \nNils og Ronny gj\u00f8r en stopp langs veien til Selma, byen hvor 25 000 svarte marsjerte for stemmerett i 1965. Ledet av Martin Luther King gikk de den lange veien til hovedstaden. Underveis ble de uavlatelig t\u00e5regasset, banket og trakassert av politi og milit\u00e6re utkalt for \u00e5 stoppe dem. \n \n**Buddy** \nLangt ute p\u00e5 bygda ender gutta opp hos Buddy Lavender, en utrolig karakter som f\u00f8r var b\u00e5de ordf\u00f8rer, brannmester og politimester i Boligee. Samtidig. Buddy viser stolt frem redneck-huset sitt, med hagen fylt av skrot, gamle biler og ymse burfugl, deriblant hans afrikanske h\u00f8ns, eller \"nigger chicken\", som Buddy kaller dem.. \n \nInned\u00f8rs drar Buddy fram alle sine 38 skytev\u00e5pen - ett for hver type dyr han kan jakte. Og under hodeputa ligger revolveren, eller hans \"people-gun\", som Buddy kaller det. \n \nMen Buddy er ikke bare g\u00e6ren, han har ogs\u00e5 samlet mye visdom gjennom et hardt og t\u00f8ft liv. Tannl\u00f8s, smilende og frittalende deler han av sin livsfilosofi. Men Buddys dager er talte\u2026 \n \n**Strandliv** \nHelt s\u00f8r i Alabama, ut mot Mexicogulfen, ligger lange, vakre, hvite strender omkranset av hoteller og feriehus. Egentlig heter kysten her Gulf Shores, men kalles selvf\u00f8lgelig bare \"The Redneck Riviera\". \n \nOg hvilket sted passer vel bedre n\u00e5r to slitne h\u00f8nefossinger trenger litt ro og hvile\u2026 \n \n**Om serien** \nWalkabout er et annerledes reiseprogram, litt utenfor allfarvei. Nils og Ronny m\u00f8ter uvanlige mennesker p\u00e5 ukjente steder, og har p\u00e5 ekte \"Walkabout\"-vis en god del ikke helt dagligdagse opplevelser. \n \nReiseprogram. Produsert av Nils & Ronny AS i samarbeid med NRK. \nPressekontakt H\u00e5kon M. Sverdrup 23 04 98 41 (92 01 55 79) \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14b4445e-84f2-4196-984d-ae3c3a9b8e03"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kongeriket_B%C3%B6hmen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:29Z", "text": "**I dag en del av**\n\nTsjekkia\n\n**Kongeriket B\u00f6hmen**, tidvis omtalt som Det tsjekkiske kongerike^(\\[1\\]\\[2\\]) (tsjekkisk: *\u010cesk\u00e9 kr\u00e1lovstv\u00ed*; tysk: *K\u00f6nigreich B\u00f6hmen*; latin: *Regnum Bohemiae*, eller tidvis: *Regnum Czechorum*)) var et selvstendig land i Sentral-Europa, som *de facto* var et uavhengig del av Det tysk-romerske riket og deretter en del av Keiserriket \u00d8sterrike i middelalderen og i tidlig moderne tid. Det var beliggende i to-tredjedeler av dagens moderne republikk Tsjekkia, som det var en forl\u00f8per til. Byen Praha var dets sentrum.^(\\[3\\])\n\nKongeriket ble formelt opprettet av den tysk-romerske keiser Fredrik II i 1212, da det ble oppgradert fra \u00e5 v\u00e6re et hertugd\u00f8mme til \u00e5 bli et konged\u00f8mme.\n\nDet ble oppl\u00f8st da \u00d8sterrike-Ungarn ble oppl\u00f8st etter f\u00f8rste verdenskrig, og den siste kongen Karl I av \u00d8sterrike-Ungarn abdiserte og ble som f\u00f8lge av Saint-Germain-traktaten overf\u00f8rt til den nye staten Tsjekkoslovakia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3ecf953-076f-4670-94b7-211e84da2f4f"} {"url": "http://susansway.blogg.no/1350839366_chanel_no_5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:08Z", "text": "### Chanel No. 5\n\n\u00a0\nJeg elsker Chanel No. 5 reklamer og filmer\\! Hvis du er med i facebookgruppen min s\u00e5 har du nok allerede sett at jeg titt og ofte legger ut slike videoer. Kan ikke annet enn \u00e5 elske det\\!\n\n \n\u00a0\u00a018 kommentarer p\u00e5 \"Chanel No. 5\" \n \n\n:)\n\n21.10.2012, 20:33 \n*URL: http://emilydiary.blogg.no*\n\nkuuuult :D\n\n21.10.2012, 20:34 \nKul blogg\\!\n\n\n\nherlige\\!\n\n**Postet av: onedfanfictionnorway**\n\nherlige\\! hadde blitt kjempe glad for en komentar tilbake\\!\n\n22.10.2012, 23:07 \n*URL: http://www.onedfanfictionnorway.blogg.no*\n\n**Postet av: sarai94**\n\nliker de godt, men synd at chanel tester p\u00e5 dyr :( \n \nxx Siri\n\n23.10.2012, 15:30 \n*URL: http://sarai94.blogg.no*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8061f98-fe36-47f6-a698-a2378d6b753a"} {"url": "http://docplayer.me/18139217-Nasjonale-foringer-for-prioritering-av-oppgaver-i-lys-av-tilgjengelige-ressurser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:07Z", "text": "1 ALNSFs Lederkonferanse, Bergen : Nasjonale f\u00f8ringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit M\u00f8rland\n\n\n\n2\n\n\n\n3 Bakgrunn: Prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l og kvalitetssp\u00f8rsm\u00e5l har spilt og spiller en vesentlig rolle i den helsepolitiske debatten i de fleste vestlige land. I Norge har prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6rt mer eller mindre kontinuerlig p\u00e5 dagsorden de siste \u00e5rene. Et viktig vendepunkt oppnevningen av det f\u00f8rste Prioriteringsutvalget i Ledet av professor Inge L\u00f8nning. L\u00f8nning I-utvalget. Arbeidet munnet ut i NOU (1987:23) - Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste : - Fordele tilbud - Rangere pasienter (diagnoser) -Rasjonere tilbud\n\n - Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste : - Fordele tilbud - Rangere pasienter\")\n\n4 L\u00f8nning II utvalget ble oppnevnt i mai 1996 og leverte sin rapport i 1997 (NOU 1997: 18) med tittelen: Prioritering p\u00e5 ny. Noen av de prioriteringsprinsipper som ble diskutert av L\u00f8nning I og L\u00f8nning II: Alvorlighet (L\u00f8nning I), Effekt av behandlingen Kostnadseffektivitet har senere blitt nedfelt i Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften\n\n, Effekt av behandlingen Kostnadseffektivitet har senere blitt\")\n\n\n\n12 Mandat for et nytt r\u00e5d R\u00e5det ble etablert for \u00e5 tydeliggj\u00f8re de ansvarsb\u00e6rende akt\u00f8renes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet, for \u00e5 bedre samhandlingen mellom niv\u00e5ene, og bidra til en samordnet innsats p\u00e5 tema av overordnet karakter. R\u00e5det gir ikke p\u00e5legg om oppf\u00f8lging, men utgj\u00f8r en felles arena hvor de ansvarsb\u00e6rende akt\u00f8rene i fellesskap tar tak i sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. R\u00e5det skal medvirke til dialog mellom myndigheter tjenesteytende virksomheter brukerorganisasjoner faglige organisasjoner/fagforeninger\n\n\n\n20 Saker forts. Mammografiscreening for aldersgruppen Sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 utvide screeningprogrammet er forel\u00f8pig ikke tilr\u00e5dd, avventer mer dokumentasjon p\u00e5 effektivitet Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering mener prioriteringsveiledere kan bli viktige virkemidler for \u00e5 f\u00e5 til st\u00f8rre regional likhet i pasientenes rettslige stilling i spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering anbefaler at man i veilederen forklarer hva begrepet rett til n\u00f8dvendig helsehjelp betyr i et mer forst\u00e5elig og alminnelig spr\u00e5k som ogs\u00e5 kan benyttes i informasjon til pasienter, herunder i standardbrev til pasientene om tildelt rett.\n\n\n\n28 Oppf\u00f8lging av sakene Hva er skjedd i saken siden sist? Det er etablert en rutine for at R\u00e5det informeres om status og videre oppf\u00f8lging for de sakene man har behandlet, som et eget punkt p\u00e5 dagsorden. Denne informasjonen er ogs\u00e5 offentlig tilgjengelig p\u00e5 nettsiden, og har dermed det potensialet at andre utenom R\u00e5dets medlemmer f\u00f8lger med i den videre saksgangen.\n\n29 Fremtidige saker noen eksempler: Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afdcc0d5-cc79-4e3b-aa2e-86b8abad4aba"} {"url": "http://oslokirken.no/arkiver/les2/article/479201", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:58Z", "text": "# Vi feiret v\u00e5rt f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te ig\u00e5r\n\n**07. April 2014\n\n**Det var begeistring og glede da Restoration Oslokirken gjennomf\u00f8rte sitt f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te ig\u00e5r. Regnskapet for 2013 ble vel mottatt og utviklingen hittil i 2014 likes\u00e5. Pastor Aina Torp fortsatte sin undervisning om troens liv fra Hebreerne 11.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c19235-3696-48e8-8cf6-289381ee0aa1"} {"url": "http://www.bygg.no/article/1287751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:49Z", "text": "## JM Norge\n\n*JM konsernet er en av Nordens ledende boligutviklere. Virksomheten fokuserer p\u00e5 nybygg p\u00e5 attraktive steder, med hovedvekt p\u00e5 ekspanderende storbyomr\u00e5der i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Belgia. Konsernet har en omsetning p\u00e5 ca 14 milliarder SEK og har ca 2200 medarbeidere. Virksomheten i Norge drives gjennom JM Norge AS som er en av Norges st\u00f8rste boligutviklere med virksomhet i Oslo-omr\u00e5det, Vestfold, Telemark, Rogaland og Bergen. I tillegg til utvikling av boliger i egenregi har JM b\u00e5de i Sverige og Norge en betydelig entrepren\u00f8rvirksomhet for eksterne oppdragsgivere. I Norge drives denne virksomheten av Region Entrepren\u00f8r og har en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 ca. 450 millioner NOK \n**Firma:** JM Norge \n**Fylke:** Oslo \n**S\u00f8knadsfrist:** 02.10.2016 \n\n**JM Norge s\u00f8ker etter t\u00f8mrere og betongfagarbeidere.**\n\nBli med og bygg morgendagens samfunn hos Nordens ledende boligutvikler, vi trenger din hjelp for \u00e5 opprettholde v\u00e5r visjon - bygge hus folk trives i. Vi skal v\u00e6re den mest profesjonelle boligprodusenten p\u00e5 markedet\\!\n\nVi er stolte over \u00e5 ha boligbransjens mest forn\u00f8yde kunder to \u00e5r p\u00e5 rad, -og dette er noe vi skal fortsette med\\!\n\nVi vil utover h\u00f8sten f\u00e5 behov for \u00e5 \u00f8ke egen bemanning med ca 15-20 personer.\n\n - Ca 10 t\u00f8mrere (i tillegg gjerne 2-3 tradisjonelle l\u00e6rlinger.)\n - Ca 5 betongfagarbeidere.\n\nPersonlige egenskaper\n\n - Du forst\u00e5r og tolker instruksjoner og metoder p\u00e5 riktig m\u00e5te.\n - Du forst\u00e5r / snakker norsk godt.\n - Du arbeider strukturert & effektivt.\n - Du ser viktigheten av \u00e5 levere et godt produkt, b\u00e5de til nestemann i produksjon og til sluttkunden - rett fra meg, rett fra start\\!\n - Du har fokus p\u00e5 forbedringer og \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re og l\u00e6re bort.\n - Du kan dele og formidle kunnskap gjennom ord og handling.\n - Du er samarbeidsvillig og bidrar med din positivitet og gode lag\u00e5nd til \u00e5 unng\u00e5 konflikter.\n - Du er p\u00e5litelig.\n - Du er lojal mot fattede beslutninger og retningslinjer.\n - Du har grunnleggende kunnskap om helse, milj\u00f8 og sikkerhet og du har god kunnskap innen byggeteknikk og tegningsforst\u00e5else.\n - Fagbrev og erfaring fra byggeprosjekter innenfor nyproduksjon av boliger er et krav.\n - S\u00f8kere med spesialkompetanse f.eks. innen innredningsmontering vil ha et fortrinn.\n\n - Et kompetent fagmilj\u00f8 hos en av Nordens st\u00f8rste boligbygger.\n - Store muligheter for videreutvikling for riktige personer.\n - Hyggelige kollegaer i et sosialt og uformelt arbeidsmilj\u00f8.\n - Konkurransedyktige betingelser med gode pensjons- og forsikringsordninger.\n\nSe jm.no for mer informasjon om oss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1b5a181-ab2f-4f2a-99fa-d77d7ccbe386"} {"url": "http://www.friluftsrad.no/b/2691/gummi-pa-avveie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:44Z", "text": " ## Gullklypa 2018 til Per-Erik Schulze\n \n ## Per-Erik Schulze er ansatt i Naturvernforbundet og har v\u00e6rt aktiv i milj\u00f8bevegelsen siden 1987.\n \n Schulze mottar prisen fra milj\u00f8byr\u00e5d i Oslo Lan Marie N. Berg. Foto: Rita Jonyer / Hold Norge Rent.\n \n \n\nFors\u00f8pling av naturen kommer mange veier og vi har tidligere skrevet en del om gummigranulatene som brukes p\u00e5 kunstgressbaner og som ogs\u00e5 dessverre forsvinner i stort monn ut i naturen, landet rundt. Barn og unge er de som best kjenner kunstgressbanene i sine nabolag best. N\u00e5 har forskere i det som kalles Forskningkampanjen invitert skolelever og skoler med i en stor dugnad for \u00e5 kartlegge problemet. \u00a0Forskere fra NILU, Akvaplan-Niva, SINTEF og Havforskningsinstituttet skal bruke dataene elevene samler inn i sin forskning p\u00e5 hvordan gummigranulat fra kunstgress p\u00e5virker naturen.\n\nVi vet at gummigranulatene kan havne p\u00e5 avveie p\u00e5 flere m\u00e5ter. Noen renner vekk med vann eller flyr bort med vind, noe m\u00e5kes bort sammen med sn\u00f8 p\u00e5 vinteren, andre havner i sluk og avl\u00f8p. Gummigranulater forsvinner ogs\u00e5 vekk med spillere fordi de har lett for \u00e5 feste seg i kl\u00e6r og sko. N\u00e5r kl\u00e6rne med gummigranulat blir vasket hjemme i vaskemaskinen kan granulatene havne i avl\u00f8psvannet og deretter i havet.\n\nData fra Forskningskampanjen vil bidra til forskningen for \u00e5 forst\u00e5 omfanget av problemet bedre, slik at vi lettere kan finne ut hva vi kan gj\u00f8re med det. Elevene skal unders\u00f8ke hva slags gummiknotter det er p\u00e5 n\u00e6rmeste bane, hvordan det ser ut rundt banen og hvor mye gummiknotter som blir med kl\u00e6r og sko etter at de har spilt fotball. Alle skal registrere sine data p\u00e5 nettsiden til Forskningskampanjen og resultatene vises med det samme\\!\n\nSpennende prosjekt som vi vil f\u00f8lge n\u00f8ye fremover.\u00a0\n\n\u00a0\n Dato skrevet 28.09.2017 13:27 . Endret 28.09.2017 13:38 . \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f93591ba-05c6-4015-91e0-a8995f34bdd6"} {"url": "http://www.gossip.no/story/se-portrettintervju-med-valeria-pindas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:31:53Z", "text": "# Se portrettintervju med Valeria Pindas\n\nValeria Pindas sjekket inn i g\u00e5rsdagens episode av Paradise Hotel.\u00a0 \n \n*\"Valeria jobber i en pizzasjappe i Bergen og er \u00e5penbart med for \u00e5 vinne. Hun er opprinnelig fra Ukraina, men flyttet til Norge i barnehagealder. Valeria elsker \u00e5 synge, men har verdens verste sangstemme. Kanskje hun er flinkere i \u00abspillet\u00bb?\" - TV3\u00a0 \n \n*I Paradise-Insider appen sier Mathias at han synes den nye gjesten er \"helt magisk\". Kanskje det blir noe mellom deltakerne framover? \n \nParadise-Linn svarer p\u00e5 3 sp\u00f8rsm\u00e5l hun ikke vil svare p\u00e5\n\nVille helst ligget med samme gutt som en av de andre deltakerne\\!\n\n\\- N\u00e5 skal jeg ta hevn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c10a5a34-4c7d-46d7-8be5-376c235e3a88"} {"url": "http://docplayer.me/1728548-Rapportering-fra-ressurssenteret-for-eldre-landbruksbygninger-vern-gjennom-nyttig-bruk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:39Z", "text": "1 Rapportering fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger -vern gjennom nyttig bruk\\! 1. Om Ressurssenteret \u00c5RSAPPORT Eiere, finans\u00f8rer og oppdrag I 2013 gikk Ressurssenteret over fra \u00e5 v\u00e6re et forprosjekt til \u00e5 bli et prosjekt. Det er fortsatt Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og Hvam videreg\u00e5ende skole v / Agro Utvikling som er Ressurssenterets gode eiere. I 2013 ble vi ogs\u00e5 utvalgt som verdiskapningsprosjekt hos Riksantikvaren. Sammen med Riksantikvaren, har vi f\u00e5tt fortsatt \u00f8konomisk og faglig st\u00f8tte fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og kulturminneavdelingen hos Akershus Fylkeskommune. Med verdiskapningspenger fra Riksantikvaren, fulgte ogs\u00e5 et vilk\u00e5r om utvidelse geografisk. Dette dreier seg om utvidelse til deler av \u00d8stfold og Hedmark. Vi er glad for \u00e5 ha f\u00e5tt anledningen til \u00e5 arbeide i to spennende fylker.\n\n\n\n2 1.2 Styringsgruppa Leder Odd- Einar Hjortn\u00e6s for Akershus Bondelag. Ola Harald Fjeldheim Fortidsminneforeningen Iver Husum for Hvam vgs/hvam Agro Utvikling 1.3 Ressursgruppa I Ressursgruppa har vi invitert inn representanter fra; Riksantikvaren - Statens landbruksforvaltning - Akershus fylkeskommune - Hedmark Fylkeskommune - \u00d8stfold fylkeskommune - Fylkesmannen i Akershus- Fylkesmannen i Hedmark - Fylkesmannen i \u00d8stfold - Norsk H\u00e5ndverkutvikling -Riktig restaurering Akershus - Kulturringen - Norges Bondelag- Akershusmuseet. Ressursgruppe-m\u00f8te ble holdt 29. mai i 2013 i Fortidsminneforeningens lokaler, og vi fikk inn gode innspill fra gruppa. 1.4 Ansatte Ole Jakob Holt er ansatt som bygningsvernskonsulent p\u00e5 timebasis, i inntil 500 t per \u00e5r. Med utvidelsen til \u00d8stfold og Hedmark, har ogs\u00e5 Vegard R\u00f8hme kommet med som bygningsvernskonsulent inn i senteret. Tove Elise Ihler er ansatt som prosjektleder. Alle har et stort nettverk og kjennskap til bygningsvernsmilj\u00f8et b\u00e5de i Norge og i utlandet. Ole Jakob Holt har arbeidet gjennom mange \u00e5r som frilans bygningsvernkonsulent. Tove Elise Ihler arbeider hos Riksantikvaren og er norsk representant i European Heritage Legal Forum. Vegard R\u00f8hme er tradisjonsh\u00e5ndverker med lang fartstid i Hedmark. Alle er dedikerte og gode formidlere. Tove jobber i tillegg til den daglige driften med \u00e5 inspirere til ivaretakelse, gir ideer til ny bruk og nyttige markeds og nettverkskoblinger. Ole Jakob og Vegard tar seg av sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder praktisk istandsetting og s\u00f8knadsarbeid. 2\n\n\n\n3 Krembefaring til Speismark, Kongsvinger kommune i Hedmark. Utgangspunkt Mange eiere vil bevare tidsdybden p\u00e5 g\u00e5rden - men mangler kunnskap om hvordan, og midler til \u00e5 prioritere dette. Informasjon om finansieringskilder fra kulturminnehold og oppf\u00f8lging p\u00e5 god istandsetting er etterspurt og avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 et godt resultat et hus med sjela i behold, til glede for eier og forbipasserende. De vanlige r\u00e5dgiverne for eiere som ikke har kontakt med antikvarkompetanse, er oftest konvensjonelle h\u00e5ndverkere eller meningmann - som i mange tilfeller ikke leser skadebildet riktig, og r\u00e5der bonden p\u00e5 g\u00e5rden til \u00e5 rive eller restaurerer ihjel. Ny og nyttig bruk er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for vilje til ivaretakelse. Ofte har ikke bonden selv anledning til \u00e5 starte med ny bruk i tillegg til vanlig arbeid. Koblinger til nettverk og ildsjeler for inspirasjon og hjelp er derfor en viktig del av ressurssenterets arbeid p\u00e5 befaring. 3\n\n\n\n4 1.5 N\u00e6rmere om senterets tjenester Senteret kommer ut p\u00e5 befaringer gratis til bygningseiere, og vurderer objekt konkret opp mot potensielle finansieringsordninger, god istandsetting og muligheter for videre bruk inn i alminnelig drift/ ny bruk. Senteret er sparringspartner p\u00e5 ideer til ny bruk og n\u00e6ring for de som er interessert i det, s\u00e6rlig informasjon om muligheter for tilleggsn\u00e6ring i landbruket knyttet opp mot bygningsvernsmarkedet. Vi vil bidra til at akt\u00f8rer i landbruket kan f\u00e5 kontakt med og kjennskap til kravene for \u00e5 levere tjenester eller produkter inn i bygningsvernsmarkedet. Vi gir veiledning p\u00e5 r\u00e5d om tilpasning av nye bygningsvolum i tun. Vi gir tilgang til nettverk, kobling til nyttige samarbeidspartnere og inspirerende kontakter og viser fram gode eksempler. Vi holder kurs/foredrag/presentasjoner innenfor relevante tema til det offentlige og til private (h\u00e5ndverkere, huseiere, mfl). Vi har som m\u00e5lsetning at v\u00e5r r\u00e5dgivning skal v\u00e6re konkret og nyttig for hver eier av eldre landbruksbygning som kontakter oss. Prosjektet skal arbeide for \u00e5 ivareta lokale tradisjoner og varianter, b\u00e5de p\u00e5 bygninger og innenfor den immaterielle kulturarven. (historier, mat, h\u00e5ndverk, bygningstradisjoner, hager osv.) Tips til tilsvarende prosjekt: vi har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l fra tilsvarende prosjekter om hvordan vi kommer i kontakt med s\u00e5 mange huseiere, og vi har ogs\u00e5 blitt brukt til \u00e5 koble huseiere inn til to offentlige satsninger fordi vi har god kontakt med folk. Vi tror n\u00f8kkelen ligger i \u00e5 markedsf\u00f8re en gratis r\u00e5dgivningstjeneste med elementer av informasjon om tilskudds-apparatet. Mange har gratis r\u00e5dgiving inn som element i bygningsvernssenteret, men har kanskje ikke satt dette sammen med informasjon om tilskudd. Legg vekt p\u00e5 at r\u00e5dgivningen er gratis, og omfatter r\u00e5dgivningen sparring p\u00e5 ideer til ny bruk tror vi det ogs\u00e5 er en fordel. Enkel og lettfattelig kommunikasjon ut, gjerne p\u00e5 sosiale medier er ogs\u00e5 bra og la det komme klart fram at man ikke har vernehjemler i lomma. 4\n\n\n\n5 God mat og gode hus\\! Foredragsholdere p\u00e5 knoppskytingsseminar i Nes 4. juni Nesb\u00f8nder med nye initiativer ble koblet inn til dette via oss, og de fikk senere presentere seg i Viestads Lokalmat & reiseprogram p\u00e5 TV2. God reklame\\! 2. Ressurssenteret m\u00e5loppn\u00e5else M\u00e5lsetningen for Ressurssenteret er \u00e5 bidra til utvikling, bruk og bevaring av den eldre bygningsmassen i landbruket. Vi har satt opp en enkel handlingsplan for dette, se nedenfor i punktene Gratis r\u00e5dgiving markedsf\u00f8re og gi gratis r\u00e5dgivning om bruk, tilskudd, istandsetting og utvikling av eldre bygninger i landbruket. Ressurssenteret skal gjennomf\u00f8re 50 befaringer i l\u00f8pet av Den viktigste arenaen for \u00e5 skape begeistring og \u00f8ke kunnskap om ivaretakelse og ny bruk i eldre landbruksbygg, skjer p\u00e5 befaring hos eierne. Vi har f\u00e5tt gode tilbakemeldinger etter endt bes\u00f8k, og vi har bes\u00f8kt 83 garder i Virkeomr\u00e5det for senteret har v\u00e6rt kommuner i Akershus og Oslo. I og med st\u00f8tte fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram har Ressurssenteret ut\u00f8ket tjenestene til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde kommuner i nordlige \u00d8stfold og s\u00f8rlige Hedmark. 5\n\n\n\n6 Vi har hatt m\u00f8te med representanter fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, som var positive til utvidelsen og videre samarbeid. Ogs\u00e5 tilsvarende m\u00f8te i \u00d8stfold ble gjennomf\u00f8rt, for \u00e5 f\u00e5 god forankring her. Ogs\u00e5 lederne for bondelagene i begge de nye fylkene er positive til r\u00e5dgivingstjenesten direkte inn p\u00e5 tunet, gjennom kontakt med v\u00e5r styringsgruppeleder Odd Einar Hjortn\u00e6s (leder i Akershus Bondelag) Formidling, omd\u00f8mmebygging og synliggj\u00f8ring - drive kursvirksomhet, og arrangere minst to kurs gjennom \u00e5ret. Ny bruk kan skje med respekt for bygningen, og god ivaretakelse krever kunnskap om riktig restaurering, materialvalg og h\u00e5ndverksteknikker b\u00e5de hos h\u00e5ndverker og bestiller. Vindusrestaurering p\u00e5 Hvam er et popul\u00e6rt kurs, dette ble holdt v\u00e5r og h\u00f8st og er en glimrende anledning for den som \u00f8nsker seg inn i bygningsvernsbransjen. Informasjon om tilskuddsordninger er s\u00e6rlig viktig, men ogs\u00e5 begeistring, nettverk og inspirasjon til \u00e5 ivareta kulturminnet trengs. Disse utfordringene har vi s\u00f8kt \u00e5 ta tak i ved de ulike arrangementene v\u00e5re. Vi endte med \u00e5 arrangere 5 samlinger/kurs totalt i egen regi, ytterligere 3 i samarbeid med Kulturminneb\u00f8ndene og i tillegg bidro vi inn p\u00e5 andre arrangementer. Se oversikt nedenfor. Fra befaring i Eidskog, Hedmark 6\n\n. 2.2. Formidling, omd\u00f8mmebygging og synliggj\u00f8ring - drive kursvirksomhet, og arrangere minst to kurs gjennom \u00e5ret.\")\n\n7 2.2.1 Arrangementer 1. Nettverkssamling \u00abBed & breakfast p\u00e5 g\u00e5rd\u00bb 22. januar. \u00c5r\u00e5sen g\u00e5rd i Nittedal. Denne samlingen ble arrangerte av Regionkontoret Landbruk (landbrukskontor for kommunene L\u00f8renskog, Nittedal, Oslo, R\u00e6lingen og Skedsmo), som inviterte oss inn i samarbeidet som er fulgt opp gjennom \u00e5ret. \u00d8vrige kommuner var ogs\u00e5 invitert. Lenke til foredraget vi holdt for de dr\u00f8ye 40 framm\u00f8tte finnes her; s.pdf 2. Landbrukshelga i Hurdal Skriv tilskuddss\u00f8knad til eget objekt\\! P\u00e5 dette todagers seminaret ga vi deltakerne en gjennomgang av tilskuddsordninger og r\u00e5d til hvordan en s\u00f8knad utformes for s\u00e5 \u00e5 slippe deltagerne l\u00f8s p\u00e5 workshop med egne s\u00f8knader og bistand fra oss. Til seminaret kom 12 deltakere med ulike prosjekt. Vi fikk god respons p\u00e5 evalueringsskjema av engasjerte kursdeltakere, og vil tilby dette kursopplegget ogs\u00e5 for kommende landbrukshelger. 3. Februar. Fylkesmannen arrangerte et flott seminar om temaet ny bruk av eldre landbruksbygninger, hvor vi holdt et foredrag - og fikk kontakt med mange av de inviterte akershusiske kommuner og deres saksbehandlere p\u00e5 byggesak. Et veldig inspirerende og bra seminar\\! Stor takk til arrang\u00f8rene for at dette temaet igjen ble tatt opp. Vindusrestaureringskurs med H\u00e5kon G\u00f8thesen. Februar 2013 p\u00e5 fem tirsdagskvelder (uke 7, 9, 10, 11 og 12) deltakere fant veien og restaurerte egne og andre garders vinduer. Kurset er popul\u00e6rt, og 4 st\u00e5r p\u00e5 venteliste for h\u00f8stens kurs. Veldig forn\u00f8yde deltakere gjennomf\u00f8rte dette kurset, med en veldig god og engasjert l\u00e6rer - og forfatter av vindusrestaureringsboken \u00abGamle vinduer\u00bb. Vi var veldig glad for \u00e5 f\u00e5 hit mesteren H\u00e5kon G\u00f8thesen - som til og med stekte vafler til elevene sine\\! 7\n\n\n\n8 Foto: Eva Nordbye, en Kulturminnebonde i Nes husmannsstuene som de n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 sette i stand etter v\u00e5r r\u00e5dgivning\\! Les mer i januarutgaven av Lev Landlig. 4. Foredrag 14. mars for Frogn Bondelag. Bondelaget inviterer til m\u00f8te med tema \" Alternativ bruk av eldre og nyere driftsbygninger i landbruket\". 40 stykker dukket opp denne kvelden, og vi holdt foredrag for engasjerte deltakere. Mange b\u00f8nder i sentrale str\u00f8k \u00f8nsker bruksendring for lagerplass og ogs\u00e5 leilighetskompleks i l\u00e5ver de ikke bruker lenger. 5. Kulturminneb\u00f8ndene i Fenstad er en gruppe b\u00f8nder som har tatt initiativ til tre vellykkede bygningsvernsseminar som vi har samarbeidet med dem om; vi har v\u00e6rt behjelpelig med markedsf\u00f8ring og l\u00e6rerkrefter til seminarer som har g\u00e5tt p\u00e5 interi\u00f8r (utenfor Ressurssenterets omr\u00e5de). B\u00f8ndene har v\u00e6rt overrasket over meget godt bes\u00f8kte seminarer. F\u00f8rst ute var et vedlikehold av eldre tapet seminar den16 april, med mange deltakere. 8\n\n\n\n9 6 \u00c5 leve godt med gamle m\u00f8bler 4. juni bygningsvernsseminar med Kulturminneb\u00f8ndene i Fenstad og Ressurssenteret, samt Romerike Historielag. 7 N\u00e6ringsseminar Nes Kulturhus 4. juni verdiskaping i gamle hus foredrag Nes kommune er velsignet med en aktiv kulturetat som ogs\u00e5 tar god arkitektur p\u00e5 alvor og ikke minst matkultur\\! De inviterte oss til \u00e5 holde foredrag sammen med kjendisar og gode lokale b\u00f8nder som p\u00e5 ulike vis har utmerket seg i \u00e5 fremheve det unike i kommunen. Dette ble en stor suksess med mange i kinosalen. Og en opptakt til matfestivalen i Nes september. 9\n\n\n\n10 8 Nettverksm\u00f8te 10. juni pusterom Pilegrimsleden i Akershus. Ola R\u00f8nne kom fra fylkeskommunen og holdt et inspirerende foredrag om muligheter for tilskudd og potensiale for verdiskaping med utgangspunkt i immateriell kulturarv p\u00e5 garden. Men viktigst: b\u00f8nder med interesse for gamle hus fikk m\u00f8te hverandre\\! Visit Romerike var ogs\u00e5 hjertelig tilstede og er en god st\u00f8ttespiller for nye initiativ. Tips til tilsvarende prosjekt: For \u00e5 skape gode nettverk og senke terskelen for \u00e5 bidra muntlig inn i en ukjent gruppe har vi en \u00f8velse innledningsvis for \u00e5 bryte isen; vi ber forsamlingen huke tak i den de ikke kjenner, eller kjenner minst. Man skal s\u00e5 finne tre ting man har felles. Etterp\u00e5 f\u00e5r man i oppgave \u00e5 presentere den man har snakket med i stedet for seg selv, og fortelle om hva vedkommende kan bidra med inn i gruppa og hva vedkommende \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 ut av et nettverk. Det funker\\! 9 N\u00e5r muren svikter 17. august Espen Martinsen. For b\u00f8nder med skadet murbygning, h\u00e5ndverkere og andre interesserte. Hit kom 30 deltakere. Dette var det siste bygningsvernsseminaret hos Kulturminneb\u00f8ndene i Seminarrekken er kj\u00f8rt som et pr\u00f8veprosjekt for \u00e5 teste ut ny bruk. 10\n\n\n\n11 10 Oktober. Fortidsminneforeningens kvinneseminar p\u00e5 R\u00f8ros var en braksuksess, der ble 70 damer samlet veldig mange var huseiere p\u00e5 jakt etter inspirasjon og nettverk. Vi holdt foredrag, og ble inspirert og mektig imponert over gode innlegg og iherdig arbeidsinnsats av kvinner fra nord til s\u00f8r. Ogs\u00e5 kvinnelige tradisjonsh\u00e5ndverkere kom p\u00e5 samlingen. Tenk hva det betyr n\u00e5r mange flinke damer - med raushet og entusiasme, gode ideer og virketrang - blir kjent med hverandre. Vi tok initiativ til \u00e5 opprette et nettverk p\u00e5 sosiale medier under samlingen, og dette fikk raskt over hundre medlemmer. Se mer p\u00e5 https://www.facebook.com/groups/ /. 11\n\n\n\n12 11. September. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ba oss i \u00e5r jobbe spesielt med eiere av eldre landbruksbygninger innenfor omr\u00e5det for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Akershus. Vi holdt sammen foredrag og en introduksjon til eierne p\u00e5 en samling den 25. september. Det er rene Nepal i det utvalgte landskapet i Akershus se p\u00e5 dette: https://www.slf.dep.no/.../utvalgte-kulturlandskap/akershus 12. Oktober. Verdiskapingssamling i Bergen. Tusen takk til Riksantikvaren for denne fine samlingen\\! Turen var lagt opp med flere interessante programposter, ogs\u00e5 bla en luftetur ut fjorden med skuta Mathilde - til Herand i Hardanger. Les mer om de ulike prosjektene her: Veldig mange flinke og engasjerte folk, og gode diskusjoner. 12\n\n\n\n13 13. November. Deltakelse p\u00e5 fylkesmannen seminar om BU midler. Tusen takk for et godt og l\u00e6rerikt seminar\\! Dette ble holdt p\u00e5 kolonihagen i Frogner og gjett hvem det var bilde av p\u00e5 veggen der, om ikke Nyrbonden v\u00e5r fra Nes. 14. November. Vindusrestaureringskurs med Historiske hus. Vi fikk fullt vindusrestaureringskurs ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00f8sten som vanlig kom folk fra garder vi har befart, med vinduer som de ville restaurere under armen. Et par skikkelige vindussmykker fant vi ogs\u00e5 blant elevene s\u00e5 nervene var i h\u00f8yspenn for ikke \u00e5 knuse klenodier. 15. Desember. Julesamling for ansatte i Ressurssenteret og Hvam Agro Utvikling- til Sveinhaug g\u00e5rd. P\u00e5 denne samlingen fikk vi foredrag om nettverksarbeid fra noen som har lang erfaring: Mj\u00f8sg\u00e5rdene. De ba ogs\u00e5 om innspill p\u00e5 inspirasjon og ny gnist videre i deres arbeid, og ( om enn i febermodus) er innspill sendt til Mj\u00f8sg\u00e5rdenes for deres workshop i desember. Tips til tilsvarende prosjekt: En strategi i forbindelse med tradisjonsh\u00e5ndverkskurs har v\u00e6rt \u00e5 ringe direkte til aktive h\u00e5ndverkere, for \u00e5 invitere. De fleste \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re et dypdykk inn i sitt eget h\u00e5ndverk, og senteret har enda til gode \u00e5 f\u00e5 til svar at kurs og arrangementer ikke er av interesse for de vi ringer. I tillegg gir denne direktekontakten andre uventede fordeler. Skal vi for eksempel ha mur seminar, googler vi eller s\u00f8ker p\u00e5 finn.no etter \u00abmurer\u00bb samt aktuell kommune. Vi fors\u00f8ker \u00e5 dekke alle 22 kommunene i fylkene v\u00e5re p\u00e5 denne m\u00e5ten. Ved et eksempel ringte vi for \u00e5 invitere til seminar, og kom til et h\u00e5ndverkersenter med 70 ansatte. Da ga vi selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 tilbudet om \u00e5 komme ut og holde foredrag for alle Sosiale medier, nyhetsbrev og media Vi har v\u00e6rt sv\u00e6rt aktive p\u00e5 sosiale medier for \u00e5 spre kunnskap om bygningsvern, gode eksempler p\u00e5 ny bruk og arrangementer og f\u00e5tt god respons p\u00e5 dette. Vi \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 utover kulturminnemenigheten, og kommuniserer enklere og gjerne muntert- for \u00e5 f\u00e5 dette til. Vi er oppe i 770 f\u00f8lgere p\u00e5 facebook (vi ser at det er et godt tall i forhold til andre tilsvarende sm\u00e5 prosjekter). Ogs\u00e5 plant epost fra Romerike landbruksr\u00e5dgiving er til god hjelp her, for \u00e5 n\u00e5 aktive b\u00f8nder. Egne nyhetsbrev er ogs\u00e5 et verkt\u00f8y inn i 13\n\n\n\n14 dette, som vi f\u00e5r god respons p\u00e5 og som noen b\u00f8nder sier de koser seg med og gleder seg til \u00e5 motta. Sosiale medier er effektivt for \u00e5 markedsf\u00f8re kurs. 2.3 N\u00e6ringsutvikling, markedskoblinger og nettverk bist\u00e5 b\u00f8ndenes behov og invitere til en nettverkssamling i Nettverk Vi treffer mange p\u00e5 befaring som sier at de f\u00f8ler seg alene om \u00e5 \u00f8nske \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle hus p\u00e5 g\u00e5rden. Derfor er det sv\u00e6rt hyggelig \u00e5 kunne invitere b\u00f8nder med felles interesse sammen, for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen og gi hverandre inspirasjon. Vi oppmuntrer til nettverk, og kobler folk sammen som har tilsvarende istandsettingsprosjekt. \u00abPusterom\u00bb - seminaret den 10. juni var en anledning til \u00e5 la b\u00f8nder med felles utfordringer treffes og bli kjent. En nyttig m\u00e5te \u00e5 stimulere eierne p\u00e5, er \u00e5 inspirere til nettverk. Ekstra hyggelig var det da vi kunne lese i lokalavisen Raumnes at b\u00f8nder i Nes kommune hadde g\u00e5tt sammen om \u00e5 holde bygningsvernsseminarer fordi de var inspirert av oss. Tre seminarer ble arrangert i f\u00f8rste halv\u00e5r 2013 av de vi etter hvert begynte \u00e5 kalle \u00abKulturminneb\u00f8ndene i Fenstad\u00bb. N\u00e5 har dette navnet blitt noe de har adoptert, og seminarene samarbeider vi om slik at de kan gi en inntjening p\u00e5 sikt. Ogs\u00e5 flere b\u00f8nder har vist interesse for \u00e5 sette i gang tilsvarende nettverk, med bygningsarvseminar som inkomstkilde. Et initiativ kom fra Stig Ullereng, leder i Skedsmo Bondelag. Vi vil samle \u00abKulturminneb\u00f8ndene i Skedsmo og omegn\u00bb i Se mer om disse under arrangementer. Fra avisklippet Raumnes; 14\n\n\n\n15 Markedskoblinger skreddersydde koblinger, tips og r\u00e5d til hver bonde som kontakter oss. Vi har et m\u00e5l om at hver bonde skal oppleve v\u00e5rt bes\u00f8ke som konkret og praktisk nyttig. Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 gi noe konkret for hvert bes\u00f8k; en nyttig kontakt videre, en markedstilknytning, en nyttig p\u00e5minning om s\u00f8knadsfrist eller begrensning i kommuneplan eller et tips til bedre presentasjon. Det er viktig \u00e5 samle alle p\u00e5 g\u00e5rden som har noe \u00e5 si om g\u00e5rdsdriften, det er sjelden nok at en er positiv til ivaretakelse. Vi har siden \u00e5pningen av Ressurssenteret opprette en link i senteret og via samarbeidspartnere mellom marked og nye initiativtakere blant b\u00f8ndene. Et eksempel er plattformen vi opprettet p\u00e5 facebook, som vi har kalt Pusterom. Vi har gitt b\u00f8ndene admin til denne siden, og den brukes flittig for \u00e5 markedsf\u00f8re nye initiativ etter v\u00e5r r\u00e5dgivining. Se mer p\u00e5 15\n\n\n\n16 P\u00e5 et n\u00e6ringsseminar ga en bonde uttrykk for at hun var overrasket over veldig godt bes\u00f8kt arrangementene var med folk langveisfra. Dette har sammenheng med at vi sprer tilbudene flittig gjennom disse kanalene og inn bla i \u00abkulturminnemenigheten\u00bb i det ganske land. Som her fra Fl\u00f8gstad p\u00e5 Kl\u00f8fta: Vi ser ogs\u00e5 at arrangementene v\u00e5re kan gi synergier: Vindusrestaurering er en viktig del av ivaretakelsen av eldre bygninger, og er for s\u00e5 vidt et rent bygningsantikvarisk kurs. Men h\u00e5ndverket er ogs\u00e5 etterspurt, og kan gi en god att\u00e5tn\u00e6ring for akt\u00f8rer i landbruket b\u00e5de p\u00e5 levering av virke og som tjeneste. Vi sparrer p\u00e5 ideer og viser eksempler ogs\u00e5 p\u00e5 slike kurs. 16\n\n\n\n17 Vi kobler ogs\u00e5 inn til media som har potensiale for \u00e5 n\u00e5 et stort publikum. Vi lenket Kulturminneb\u00f8ndene v\u00e5re inn til Nes kommune i forbindelse med et foredrag vi skulle holde sammen med Arne Hjeltnes, Andreas Viestad og Heine Totland fra TV2. Dette resulterte i TV tid. Se klipp her; Det var moro \u00e5 se Lise p\u00e5 Huser stolt presentere garden sin. P\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste befaring sa hun \u00abjeg vet ikke om det g\u00e5r an \u00e5 drive turisme her, dette er jo ikke akkurat Hemsedal\u00bb. Til det kunne vi bare svare at hun hadde noe enda mer unikt; stillhet og ro, et \u00abkortreist pusterom\u00bb for Oslos befolkning som ikke mange hadde oppdaget enda. Det har v\u00e6rt en fryd \u00e5 jobbe sammen med Kulturminneb\u00f8ndene, som utgj\u00f8r Lise Kristensen sammen med Eva og S\u00f8ren Nordbye i Fenstad. For det handler om tips og inspirasjon, og dytt i riktig retning s\u00e5 man ikke g\u00e5r seg vill i hemmablindheten. Noen ganger g\u00e5r det raskere mellom tips og handling enn andre. P\u00e5 en befaring p\u00e5 Rolstad g\u00e5rd ga vi tips (utfra eiers interesse) om utleie til selskap og litteraturkvelder i en av storstuene som sto ledig etter - og om \u00e5 kontakte biblioteket for \u00e5 f\u00e5 dette til. Raskt etter var dette gjort. De som tar kontakt igjen, f\u00f8lger vi opp. Men hver gardsbefaring f\u00f8lges ogs\u00e5 opp med en rapport. Eksempel p\u00e5 rapport fra Ressurssenteret f\u00f8lger nedenfor (vi har naturligvis flere hvis det er interesse for det, i s\u00e5 tilfelle ta kontakt). 17\n\n\n\n18 Rapport fra befaring p\u00e5 Rolstad g\u00e5rd i Nes kommune den Fra Rolstad m\u00f8tte: Anne - Kristin og Frank Rolstad. Fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger m\u00f8tte: Tove Elise Ihler. Eier orienterte om drift og ressurser investert i bygningene og eiendommen, og det ble foretatt en befaring av de fleste bygningene og landskapet kring g\u00e5rden. Det ble ikke foretatt en grundig tilstandsvurdering av bygningene dette var en befaring med tanke p\u00e5 inntjening til bygningsmassen for vedlikehold. Ole Jakob Holt har allerede gitt r\u00e5d om tilskudd til et av takene p\u00e5 g\u00e5rden, som trenger utskiftning. Status i dag Eierne p\u00e5 Rolstad har drevet Friskg\u00e5rd i 10 \u00e5r, og legger fortsatt inn anbud til NAV i dette konseptet. Dette har v\u00e6rt en god inntjening for Rolstad, men krever mye innsats. Rolstad produserer ogs\u00e5 juletr\u00e6r for salg og leier ut en leilighet i sidebygningen. Anne Kristin er ved siden av driften av Friskg\u00e5rden, engasjert guide i Hvitserk et firma som tilbyr popul\u00e6re turer med guide til spennende destinasjoner i utlandet. Frank har mye \u00e5 gj\u00f8re med juletreproduksjon og ellers forefallende og praktisk arbeid p\u00e5 g\u00e5rden noe han gjerne vil fortsette med. I tillegg har han et \u00f8nske om kolonihagehytter i tilknytning til Rolstad. Det er veldig gode ressurser p\u00e5 g\u00e5rden; b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bygningsmasse og mennesker. Gjennom arbeidet med bedriften Friskg\u00e5rden er ekteparet vant til \u00e5 jobbe mye og har kunnskaper om den bedrifts\u00f8konomiske og praktiske siden ved \u00e5 drive eget foretak. I tillegg har de opparbeidet mye kompetanse innen mental trening og det \u00e5 formidle ansvar for egen helse. Anne Kristin er i tillegg glad i litteratur. 18\n\n\n\n19 Hele familien er engasjert i historie, og i natur- og kulturverdier i tilknytning til g\u00e5rden. Den ene s\u00f8nnen er over gjennomsnittet engasjert i kulturhistorie og syr kostymer for laiv og filmer. Mye spennende skjer i Fenstad, og eierne er aktivt engasjerte i utviklingen gjennom ressursgruppearbeid i regi av kommunen. Sidebygningen og hovedbygningen Sidebygningen Tilstand Bygningen fremst\u00e5r som i god teknisk stand, men taket \u00f8nskes skiftet, tilbakef\u00f8rt til opprinnelig utf\u00f8relse og materiale. Fremtidig bruk N\u00e5r man staker ut kursen videre ligger et \u00f8nske om \u00e5 trappe ned egen tidsbruk, men fortsatt kunne ha en inntjening og interessant liv og virke p\u00e5 g\u00e5rden. De ekstra volumene p\u00e5 g\u00e5rdene n\u00e5r s\u00f8nnene flytter ut, er ogs\u00e5 en ressurs som paret vil utnytte bedre. Eierne er usikre p\u00e5 alternativer for fremtiden, og har bedt om befaring for \u00e5 diskutere alternativer. Ressurssenterets innspill Sidebygningen. Utleie - ogs\u00e5 av flerbruksrom Ressurssenteret ser for seg at mindre involvering, men fortsatt inntjening og liv p\u00e5 g\u00e5rden kan oppn\u00e5s ved \u00e5 leie ut sidebygningen til ulike akt\u00f8rer. Her kan man passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn spennende leietakere som passer inn i og kan utvikle videre eiernes/neste generasjons interessefelt og \u00f8nsker for fremtiden. Det er store volum og bygningen kan deles mellom flere, og bruksendringen er allerede p\u00e5 plass. Rom kan ogs\u00e5 leies ut som flerbruksrom. 19\n\n\n\n20 Ressurssenteret har kontakt med magasinene Lev Landlig og Norske Hjem med s\u00e6rpreg om en artikkel- id\u00e8 vi har utviklet for \u00e5 sikre ivaretagelse gjennom bruk. Med ulik vinkling skriver bladene om g\u00e5rder som vil leie ut deler av bygningsmassen og slik hjelper til \u00e5 trekke folk og ressurser til g\u00e5rden. Vi vil trekke Rolstad inn i dette samarbeidet sammen med andre g\u00e5rder som \u00f8nsker dette. Uansett NAV tilslag eller ikke, vil bygningen fortsatt v\u00e6re ledig p\u00e5 kveldstid og i helger s\u00e5 dette utleiesporet kan fortsatt f\u00f8lges dersom eierne er interessert i det. Et flerbruksrom er god butikk med en bruk/leietaker p\u00e5 dagtid og en annen p\u00e5 kveldstid. En mulighet er utleie av det nydelige rommet som n\u00e5 brukes som treningsrom i Friskg\u00e5rden - til yoga p\u00e5 kveldstid. En kontaktperson p\u00e5 yoga, som kan kjenne til akt\u00f8rer som \u00f8nsker seg plass p\u00e5 landet (eller ogs\u00e5 egne arrangementer n\u00e6rmere Oslo) er Kristine Bale i Sans Yoga; Omtale/ annonsering i helsemagasiner kan ogs\u00e5 v\u00e6re et alternativ for \u00e5 f\u00e5 inn leietaker her. Tips: g\u00e5 ut med dette ogs\u00e5 i lokal presse/ \u00f8vrige aviser dersom man \u00f8nsker nytt konsept p\u00e5 Rolstad. Ny bruk av rommene avhenger av hva slags leietakere som kommer inn og hvilket konsept de \u00f8nsker. Utleiemulighetene omfatter ogs\u00e5 et godkjent kj\u00f8kken, og akt\u00f8rer kan eksempelvis leie kontorlokaler samt andre arealer p\u00e5 g\u00e5rden inn i sitt konsept. Innspillet fra oss er derfor \u00e5 holde rammene \u00e5pne, men luke bort overfl\u00f8dig og visuell st\u00f8y fra rommene som vi snakket om p\u00e5 befaring. Rolstad er ogs\u00e5 velsignet med stillhet ta godt vare p\u00e5 den og markedsf\u00f8r dette. Stillhet er et gode som blir mindre og mindre tilgjengelig og er s\u00e6rlig eksotisk for leietakere fra byen. Overnatting ifm kurs er ogs\u00e5 mulig. En mer tradisjonell m\u00f8blering med seng i stedet for hyttesofagruppe gir en ekstra sengeplass i f\u00f8rste etasje, og det vil ogs\u00e5 fjerne \u00abhyttepreget\u00bb dersom en ny vegg i panel males i linoljemaling. Opp til eieren, selvf\u00f8lgelig. Trekk fram det unike ved Rolstad. Hjelp her til kunnskap om lokalhistorie ryddesalg og gratis b\u00f8ker hos historielaget for tiden; Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at for overnatting og utleie av seminarrom kreves ogs\u00e5 en runde med kommune for brannsikring mm Hovedbygningen Hovedbygningen har ogs\u00e5 stort potensiale. En stor sal brukes sjelden, og kan leies ut til bryllup etc. I tilknytning til den er gode soverom med bad. Igjen er r\u00e5det \u00e5 leie ut til krefter utenfra i stedet for \u00e5 drive arrangementene selv hvis \u00f8nsket er \u00e5 trappe ned p\u00e5 involvering. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 se om man liker denne type arbeid og komme raskt i gang. 20\n\n\n\n21 Food Story i Oslo leter etter nydelige lokasjoner p\u00e5 landet for sine arrangement; kontakt Morten \u00d8sterhus i Food Story Grunerl\u00f8kka; / Litteraturkvelder p\u00e5 Rolstad - g\u00e5rd. Anne Kristin er glad i b\u00f8ker. En av de snart ledige lokalene i f\u00f8rste etasje, er suveren til h\u00f8ytlesnings/forfatter kvelder. P\u00e5 bua st\u00e5r ogs\u00e5 g\u00e5rdens gamle, runde bord som er flotte til dette. Og kanskje er afternoon tea noe som kunne lokke folk til lesekveld? Husk at opplevelser er suverene gaver s\u00e5 trykk opp gavekort dersom dette er et r\u00e5d dere vil f\u00f8lge. Samarbeid med biblioteket er ogs\u00e5 en fin start. Else Sprossa R\u00f8nnevig gir ut bok i disse dager, og st\u00f8ttes \u00f8konomisk n\u00e5 for \u00e5 reise land og strand rundt p\u00e5 inspirasjonskvelder. Kanskje hun kunne v\u00e6re et trekkplaster for en litteratur kveld? For kontaktinformasjon, se Anne Kristins mange eventyr kan ogs\u00e5 inspirere til valg av b\u00f8ker og tema. Tilstelninger kan ogs\u00e5 utl\u00f8se offentlige midler dersom de oppl\u00f8ser folk p\u00e5 et omr\u00e5de som myndighetene \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med. Se legath\u00e5ndboken og nettstedene til fylkesmann/fylkeskommune/kommune for innspill. For mer inspirasjon, se og ta gjerne turen dit\\! Ta et google s\u00f8k p\u00e5 afternoon tea og bli inspirert p\u00e5 Bristol i Oslo. Enkelt \u00e5 lage. Nettverk P\u00e5 garden Rollstad er det f\u00e5 hus som er direkte truet, men bygningene skal vedlikeholdes framover og ny bruk sikrer dette. I tillegg er ressursene p\u00e5 garden av et slikt kaliber at de kan komme \u00f8vrige gardene i bygda til gode. Flere naboer trenger bes\u00f8kstall av en viss st\u00f8rrelse for \u00e5 generere inntekt til vedlikehold p\u00e5 sine bygninger hver har f\u00e5 rom \u00e5 leie ut, men sammen har dere mulighet til \u00e5 trekke folk. Seminarer og kurs i tillegg til overnatting, gir bedre avkastning. Nettverksarbeid er av det gode for g\u00e5rden, og Rolstad har mye \u00e5 legge inn. 21\n\n23 Strategier Konkrete Hver befaring skal gi noe konkret til eier. Raskt i gang Vi vil stimulere til raskt \u00e5 komme i gang utover ideplanet enten p\u00e5 egen g\u00e5rd eller som involvert p\u00e5 andres for \u00e5 f\u00e5 erfaring og pr\u00f8ve ut om man vil g\u00e5 videre med dr\u00f8mmen. Tidlig kontakt med kommunen Oppmuntre til \u00e5 involvere kommunen tidlig, for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendige godkjenninger p\u00e5 plass. Gjerne med kommunale etater om bord som kultur og landbruk for \u00e5 kunne bidra videre inn i konkrete prosjekter. Konkret vurdering Mange sp\u00f8r direkte etter forslag til ny bruk, og er hemmablinde for hvilke muligheter som kan ligge p\u00e5 g\u00e5rden. Tips om aktuelle tilskuddsordninger, istandsetting og vedlikehold krever ogs\u00e5 konkret vurdering. Siden ny bruk er n\u00e6rt knyttet opp til hva slags menneskelige ressurser som finnes p\u00e5 g\u00e5rden bakgrunn, utdanning, kapasitet, lyst og nettverk, er ofte en eksempelsamling p\u00e5 andres nye bruk ikke tilstrekkelig. \u00c5 introdusere en ide som ikke finner feste i kapasitetene eller interessene p\u00e5 g\u00e5rden, er f\u00e5nyttes. Personfokus, eierskap og edruelighet \u00c5 f\u00e5 unna hemmablindheten gjennom en inspirerende samtale, kan bevege men eierskap hos bonden og oppf\u00f8lging m\u00e5 naturligvis til. Planene m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re edruelige mht. begrensninger i kommuneplan, hos teknisk etat mm. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 kjennskap til og m\u00f8te personen som eier objektet, ikke bare objektet. Vi viser til artikkel p\u00e5 Bygg og bevar for mer om strategiene p\u00e5 dette punktet; Ressurssenteret er en sparringspartner p\u00e5 ny bruk, og henviser deretter videre til Etablerertjenesten og Innovasjon Norge. Vi holder imidlertid ogs\u00e5 kontakten for kreative tips og nyttige koblinger underveis. 23\n\n\n\n24 3. \u00c5rsregnskap Prosjekt\u00f8konomi er utfordrende fordi svar p\u00e5 tilskuddss\u00f8knader kan komme sent ut i prosjektperioden. I \u00e5r var de fleste s\u00e5 n\u00e6r som ett sp\u00e5dd tilsagn p\u00e5 plass for 2013 f\u00f8rst sent i august. Vi sitter derfor med et overskudd, siden prosjektleders 100 % stilling kom senere i gang enn planlagt pga dette. Prosjektets midler har g\u00e5tt til l\u00f8nn for prosjektleder, to innleide konsulenter og til aktiviteter i prosjektet. Deltakere i styringsgruppe og ressursgruppe har ikke blitt l\u00f8nnet gjennom prosjektet. Vi fikk i f\u00f8rste runde under halvparten av hva vi s\u00f8kte om fra en av finans\u00f8rene, men det kom p\u00e5 plass avtale om ytterligere tilskudd fra samme utover i \u00e5ret. Dette tilsagnet, ei heller innbetalingen kom Vi sitter derfor med et overskudd, siden prosjektleders 100 % stilling kom senere i gang enn planlagt pga dette. Skjemaet fra Riksantikvaren p\u00e5 verdier av aktiviteter og tiltak. Autosum fungerte ikke i skjema, ca\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c77eb68-e95e-439b-915b-8c932718e609"} {"url": "http://www.fitfocuse.no/pannekaker-uten-fett-sukker-eller-mel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:17Z", "text": "# Pannekaker uten fett, sukker eller mel.\n\nSkrevet av Desir\u00e8e Andersen den 25. mai 2014 i Godis og kaker\n\n\n\nHer er man i s\u00f8ndagsmodus. Har mye \u00e5 gj\u00f8re, som helt klart skal gj\u00f8res, men uten stress og mas. Slik en s\u00f8ndag skal v\u00e6re.\n\nJeg er ikke noe frokostmenneske til daglig, men i helgene er det det beste m\u00e5ltidet. Jeg er en s\u00f8tmoms og tyr ofte til forskjellige varianter av pannekaker, frokostmuffins, scones og lingnende. \nI dag ble det pannekaker med fruktsalat.\n\n\n\nDisse er laget av\n\n1 liten banan \n2 eggehviter \n1 ss kokosmel \n1 ss hemp protein\n\nBasen er 1 banan, pluss et egg per person. S\u00e5 kan du tilsette litt mel, havregryn eller proteinpulver. Eller ikke noe.\n\n\n\nMine ble visst litt godt stekt i dag, men smakte som de skulle.\n\nNyt dagen.\n\n\n\n\u2013 Desiree\n\n \n### 2 kommentarer\n\n1. \n \n maren s\u00f8rum\n \n hvor mange pannekaker fik du? \ud83d\ude42\n\n2. \n \n Desiree\n \n maren s\u00f8rum: 4 sm\u00e5 \ud83d\ude42 lager dette ofte og f\u00e5r stort sett 4-5 sm\u00e5 eller 2 store. Men synes det er vanskelig \u00e5 snu de store \ud83d\ude09\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dcfdb36-6456-4844-9a99-19809baea096"} {"url": "https://www.liverpool.no/nyheter/enorm-utvikling-det-siste-aaret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:11Z", "text": "\n\n**UREDD: \u00a0**Ovie Ejaria tr\u00e5kket til i duellene i debuten, og hylles av U23-treneren for den gode utviklingen.\n\n# \u2013 Enorm utvikling det siste \u00e5ret\n\nU23-treneren er storforn\u00f8yd med fremgangen til Ovie Ejaria, som fikk f\u00f8rstelagsdebuten i tirsdagens cupavansement.\n\n*Nyheter* 21.09.2016 kl 12:57 Marius Rabben m\\_rabben\n\nTen\u00e5ringen, med to \u00e5r p\u00e5 Liverpool-akademiet bak seg etter \u00e5 ha blitt sluppet av Arsenal, kom inn for Roberto Firmino etter 77 minutter p\u00e5 iPro Stadium.\n\n\u2013 Jeg er veldig glad p\u00e5 hans og familiens vegne, sier U23-trener Michael Beale stolt til thisisanfield.com.\n\n - Klopp etter seieren: \u2013 Vi var profesjonelle\n\nBeale, som if\u00f8lge nettstedet pleide \u00e5 kj\u00f8re Ejaria til trening da han f\u00f8rst kom til klubben, beskriver debuten som en fantastisk prestasjon for 18-\u00e5ringen.\n\n# Villig til \u00e5 satse ungt\n\nFlere akademispillere har tidligere uttalt at det er motiverende \u00e5 vite om J\u00fcrgen Klopps vilje til \u00e5 bruke unggutter p\u00e5 f\u00f8rstelaget. Beale er enig.\n\n**\u2013\u00a0J\u00fcrgen og st\u00f8tteapparatet har vist stor tillit overfor alle de unge spillerne. Igjen har de vist at dersom en spiller har egenskapene og personligheten som skal til for \u00e5 spille for f\u00f8rstelaget v\u00e5rt, s\u00e5 vil sjansene komme, sier han.**\n\n\n\nLiverpools manager fikk se Ejaria p\u00e5 n\u00e6rt hold under en treningsleir p\u00e5 Tenerife i mars, og stortalentet ble i sommer inkludert i troppen som reiste til USA. Der fikk han blant annet spille i treningskampen mot Chelsea.\n\nI etterkant ble han satt ut av spill i noen uker grunnet en strekkskade.\n\n# \u2013 Mer moden n\u00e5\n\nBeale har latt seg imponere av fremgangen og treningsviljen Ejaria har vist i helr\u00f8dt.\n\n\u2013 Ovie har utviklet seg mye siden han kom til akademiet. Han har alltid v\u00e6rt en teknisk herlig spiller, men n\u00e5 er han mye mer moden i avgj\u00f8relsene sine og i forsvarsarbeidet, forklarer Beale.\n\n**\u2013 Han er en fantastisk gutt \u00e5 jobbe med, b\u00e5de med tanke p\u00e5 kvalitetene og viljen til \u00e5 l\u00e6re og bli bedre. Det har s\u00f8rget for en enorm utvikling de tolv siste m\u00e5nedene.**\n\n - \u00abBeviste at de har bedre dybde i stallen n\u00e5\u00bb\n\nEjaria satt for \u00f8vrig p\u00e5 benken p\u00e5 Stamford Bridge fredag kveld, og det sp\u00e5s en Premier League-debut for midtbanespilleren denne sesongen.\n\n### Ovie Ejaria\n\n\n\n06.07.2017 19:25\n\n#### Ejaria og Woodburn returnerte\n\nUngguttene er dermed aktuelle til sommerens f\u00f8rste treningskamper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9372477e-1d8d-45ba-a0f1-37f97db3cae4"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/ntb-har-bestemt-seg-nyhetsbyraet-skal-aldri-mer-bruke-ordet-sperrefrist/366537", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:52Z", "text": "\n\n# NTB har bestemt seg: Nyhetsbyr\u00e5et skal aldri mer bruke ordet sperrefrist\n\nNyhetsredakt\u00f8r Ole Kristian Bjellaanes i NTB innser at de ikke lenger kan skille p\u00e5 n\u00e5r papiraviser og nettutgaver skal f\u00e5 publisere stoffet.\n\n - Erik Waatland\n - 16\\. des. 2016 - 13:37 Endret 16. des. 2016 - 13:38 \n\nMandag klokken 12:42 denne uken la NTB ut saken \u00abHverdagsintegrering er \u00e5rets nyord 2016\u00bb. Den saken hadde ogs\u00e5 med seg en undertekst: \u00abSperret for publisering p\u00e5 nett til klokken 6 tirsdag 13. desember\u00bb.\n\nRedakt\u00f8r Gard Michalsen i Medier24 br\u00f8t derimot sperrefristen og la ut saken klokken 13:36, med den forklaring at han ikke ville la Spr\u00e5kr\u00e5det eller NTB bestemme n\u00e5r mediene skulle publisere. Like etter kom flere norske medier med den samme saken.\n\n\u00a0\n#### **Sperrefristen forsvinner**\n\n\n\nNyhetsredakt\u00f8r Ole Kristian Bjellaanes i NTB forteller til Medier24 at de n\u00e5 har bestemt seg for \u00e5 ikke bruke ordet sperrefrist noe mer.\n\n**\u2013 Vi har g\u00e5tt en runde p\u00e5 det internt og funnet ut at vi aldri vil bruke det ordet igjen, s\u00e5 man\u00a0kommer aldri til \u00e5 se ordet sperrefrist p\u00e5 saker som vi legger ut.**\n\n\u00c5rsaken er at nyhetsredakt\u00f8ren innser at det blir vanskelig for nyhetsbyr\u00e5et \u00e5 differensiere stoffet til ulike plattformer.\n\n\u2013 Papiravisen er ikke det den engang var. N\u00e5 har vi eAviser, PDFer og andre ting som utfordrer den m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5.\n\n\u00a0\n#### **\u2013 Naturlig utvikling**\n\nGrunnen til at ulike akt\u00f8rer \u00f8nsker sperrefrist, er at saken skal kunne bli tatt med i papirutgavene \u2013 uten at saken blir \u00abgammel og brukt\u00bb p\u00e5 nett. Nyhetsredakt\u00f8ren innser at verden har g\u00e5tt videre:\n\n**\u2013 Det er sannsynligvis bra og en naturlig utvikling, for det ble p\u00e5 en m\u00e5te en diskriminering av nettutgavene. Saken om \u00e5rets nyord ble en vekker og det har vi n\u00e5 tatt konsekvensen av, fortsetter Bjellaanes.**\n\nDette betyr derimot ikke at NTB skal slutte \u00e5 inng\u00e5 sperrefrister med andre. Forskjellen n\u00e5 blir at stoffet ikke kommer til \u00e5 bli tilgjengelig i NTB-portalen f\u00f8r saken er fritt til \u00e5 publiseres.\n\n\u2013 Vi vil alltid kunne v\u00e6re i en situasjon der man m\u00e5 vurdere andre publiseringstidspunkt. Det kan v\u00e6re etiske \u00e5rsaker som ved \u00e5 publisere navn etter d\u00f8dsfall, drapssaker og andre ting.\n\n*\u2013 Hvilke fordeler og ulemper ser du med sperrefristen?*\n\n**\u2013 Den fam\u00f8se saken med nordiske litteraturpris skapte en \u00e5penhet\u00a0om at mange redaksjoner hadde f\u00e5tt vite om prisvinneren p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette var \u00e5penbart gjort av promoteringshensyn. Jeg ser utfordringer med dette, men samtidig f\u00e5r man anledning til \u00e5 forberede redaksjonen, skrive kommentarer, lese aktuelle b\u00f8ker og lignende. Sp\u00f8rsm\u00e5l som dette kan v\u00e6re problematiske, men skal man samtidig si nei til den type informasjon? sp\u00f8r han seg.**\n\n*\u2013 I hvilken grad lar mediene seg bruke av stadig mer profesjonaliserte kommunikasjonsavdelinger?*\n\n\u2013 Jeg synes det er en viktig debatt som bransjen b\u00f8r ta, for \u00e5 f\u00e5 et mer bevisst forhold til hvorvidt vi faktisk opptrer som nyttige idioter for s\u00e6rinteresser. Kommunikasjons- og PR-bransjen vokser og presset mot journalister og redakt\u00f8rer \u00f8ker.\n\n\u00a0\n#### **Derfor br\u00f8t Medier24 sperrefristen**\n\nRedakt\u00f8r Gard L. Michalsen i Medier24 opplyser hvorfor han br\u00f8t sperrefristen:\n\n\u2013\u00a0En hver redaksjon st\u00e5r selvsagt fritt til \u00e5 *inng\u00e5*\u00a0*avtaler* om sperrefrist, og noen ganger kan det v\u00e6re praktisk fordi man kan forberede seg bedre til en sak. Men den tiden da bedrifter, organisasjoner og kulturakt\u00f8rer ensidig kan sette en sperrefrist og forvente at den skal f\u00f8lges, er heldigvis forbi.\u00a0\n\n**\u2013\u00a0Og n\u00e5r det gjelder NTB, s\u00e5 blir problemet n\u00e5r et nyhetsbyr\u00e5 gj\u00f8r avtaler og i praksis redakt\u00f8rbeslutninger p\u00e5 vegne av 100 kunder. N\u00e5r de i tillegg pr\u00f8ver \u00e5 diskriminere nettaviser, blir det s\u00e6rlig problematisk. Det som skjedde denne uka var at NTB og Spr\u00e5kr\u00e5det pr\u00f8ve \u00e5 bestemme n\u00e5r Medier24 skulle publisere en sak, uten at det var noen plausible grunner til \u00e5 vente. S\u00e5 derfor publiserte vi selvsagt nyheten n\u00e5r vi mente den var aktuell.\u00a0**\n\n** Ntb Ole Kristian Bjellaanes Sperrefrist\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8855ddc3-eaf5-4333-988f-3a0ebc8f85a0"} {"url": "http://www.fjellhugvereide.no/blog/blogpost.rails?bid=72992", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:57Z", "text": "# KLEIVANERENNET\n\nPostet av Fjellhug/Vereide IL - Ski den 28. Jan 2016\n\n\n\n \nKLEIVANERENNET laurdag 6.februar. Det blir teke ei avgjerd m\u00e5ndag.\n\n \nDet er meldt sn\u00f8 i helga, men vi m\u00e5 nok ha ca 50 cm p\u00e5 Kleivane for \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8ypene.\n\nSkulle det bli renn neste helg, h\u00e5par vi i skigruppa p\u00e5 god hjelp til arrangemanget, sj\u00f8lv om det blir veldig kort varsel. Vi treng folk til tidtaking, l\u00f8ypevakter, kiosk, utdeling av saft mm. Det blir evt sett opp lister over helga,so f\u00f8l med p\u00e5 nettsida her eller p\u00e5 facebooksida.\n-----\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ad008c5-2864-406b-a3fe-d2dd4ef6cfa4"} {"url": "https://www.sintef.no/hydrogenteknologi-og-energilagring/?previousPage=263190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:50Z", "text": "# Hydrogenteknologi og energilagring\n\n# Hydrogenteknologi og energilagring\n\nTilbake til Ekspertise\n\nHydrogen vil bli et viktig supplement til elektrisitet som energib\u00e6rer i framtidens b\u00e6rekraftige energisystem. I tillegg til \u00e5 bli et drivstoff i transportsektoren vil hydrogen bidra til \u00f8kt utnyttelse av fornybare energikilder. Behovet for energilagring vil \u00f8ke dramatisk, og her vil hydrogen v\u00e6re det foretrukne alternativet for store energimengder og lagring over lengre perioder.\n\nElektrolys\u00f8rer for sm\u00e5skala hydrogenproduksjon er utviklet for konvertering av elektrisitet produsert fra fornybar energi til hydrogen for energilagring.\n\nBrenselceller representerer en av de mest effektive teknologier for \u00e5 konvertere kjemisk energi til elektrisitet. Vi utvikler PEM-, SOFC- og PCFC-type brenselceller b\u00e5de til stasjon\u00e6r anvendelse og til transportsektoren, og vi har et stort nettverk av internasjonale partnere, noe som gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 v\u00e6re i fronten av teknologiutviklingen.\n\nPd-baserte membraner er utviklet for hydrogenproduksjon, - gjenvinning og - rensing. Vi har utviklet en unik membranproduksjonsteknologi basert p\u00e5 tynne Pd-legeringsfilmer som legges p\u00e5 por\u00f8se st\u00e5lr\u00f8r eller i en mikroreaktor, noe som gir veldig h\u00f8y hydrogenpermeabilitet. Forskningen er gjort sammen med industri og med ledende internasjonale grupper i fagomr\u00e5det.\n\n### Kontaktperson\n\nSteffen M\u00f8ller-Holst\n\nMarkedsdirekt\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83500ca8-5e2b-4d18-86a9-93f5a21b1baf"} {"url": "http://www.varegg.no/ski-friidrett/vm-i-motbakkel%C3%B8p-veteraner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:14Z", "text": "\n\nHanne Liland og Bj\u00f8rn Harald Bongom var Vareggs innslag i denne VM-runden. Begge gjorde det skarp i mesterskapet var lagt til Slovakia.\n\nHanne forteller:\u00a0*World masters mountain running championship, heter det s\u00e5 fint, det er alts\u00e5 VM for l\u00f8pere over 35 \u00e5r. Sett med norske \u00f8yne var l\u00f8pet mer et terrengl\u00f8p enn motbakkel\u00f8p. For underlaget var kjerrevei og gress, samt litt asfalt i starten og p\u00e5 slutten. Det var en s\u00e5kalt l\u00f8pel\u00f8ype hvor det gikk jevnt og trutt oppover men ogs\u00e5 noen nedoverbakker. 606 h\u00f8ydemetre over 9,6 km, alts\u00e5 ikke s\u00e5 bratt.*\n\n*Varegg stilte med Bj\u00f8rn Harald Bongom og Hanne Liland. Bj\u00f8rn var spent p\u00e5 hvor h\u00f8yt han\u00a0kunne komme i konkurranse med 54 andre i 50-\u00e5rs klassen. Han l\u00e5 langt fremme men hadde ikke helt kontroll p\u00e5 hvem som l\u00f8p i den klassen. En km f\u00f8r m\u00e5l kvittet han seg med de 50-\u00e5ringene som l\u00e5 rundt. Et magadrag opp den eneste skikkelige bratte bakken gjorde susen. To km f\u00f8r m\u00e5l la han ut p\u00e5 en liten sightseeing utenfor l\u00f8ypen, han fortsatte rett frem istedet for \u00e5 ta inn p\u00e5 en mark, og m\u00e5tte plystres tilbake p\u00e5 rett spor etter 20 meter. Han mente der ikke kunne v\u00e6re s\u00e5 godt merket, men som bildet viser, var det s\u00e6rdeles tydelig merking\\! Godt bevis p\u00e5 en l\u00f8pers \"t\u00e5kel\u00f8ping\". Resultatet ble en super 5. plass. Det var han meget godt forn\u00f8yd med.*\n\n*Hanne hadde drahjelp av Richard Bertelsen fra Mj\u00f8sdalen. De to fulgte hverandre oppover med 30 meters mellomrom. Begge kom i m\u00e5l rett under timen og Hanne ble nr. 10 av 17 i klasse K45. Forn\u00f8yd ogs\u00e5 hun med fin l\u00f8ype og ikke mist, romslig plass.*\n\n*I det fine v\u00e6ret l\u00f8p Hanne og Bj\u00f8rn l\u00f8ypen ned igjen til start ogs\u00e5 istedet for \u00e5 vente p\u00e5 arrang\u00f8rbuss. (17 gr og overskyet). Dusjing var i fellesdusj med hele 3 dusjer, s\u00e5 her var det bare \u00e5 legge til side all bluferdighet. Deretter fulgte pastaparty og premieutdeling. De startet med Melkesyre-Halldis som ble verdensmester i K75\\! Sammen med sin venninne Eva ble det ogs\u00e5 gull i lagkonkurransen i den klassen. \nMj\u00f8sdalen var ogs\u00e5 representert p\u00e5 pallen. Birger og John tok bronse i lag H70.*\n\n*Et flott arrangement i Slovakia. Deltakerne har kunne blitt hentet og brakt gratis til og fra flyplass og til/fra startomr\u00e5de. Anbefales alle \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 veteranmesterskapene\\!*\n\n\n\n02.09.17\n\n## Samarbeidspartnere\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af604503-ceb7-4f20-a04c-811e44760f80"} {"url": "http://blogg.tv2.no/kollektiv-jakob/category/bloggfilosofi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:10Z", "text": "\n\n# Pena p\u00e5 Rena 2.0\n\n16\\. desember 2011 Jakob\n\nHer er noen bilder fra Rena, slik jeg lovet.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHusk at i dag er det kollektivsending, det blir en samling av noen knallsketsjer fra sesongen som har g\u00e5tt.\n\nNeste, og siste sending for sesongen kommer Lille Julaften. Benk deg ned med alle du har kj\u00e6r og bruk oss som et vorspiel f\u00f8r grevinnen og hovmesteren.\n\n\n\n# Pena p\u00e5 Rena\n\n12\\. desember 2011 Jakob\n\nJa ja, hei hei, hei hei sveis.\n\nSiden sist har jeg og Fridtjof (han med blikket) tapt stresstesten. Seb og Kevin vant, de fikk dra p\u00e5 spa, sjarlataner\\!\n\nStraffen var ett d\u00f8gn p\u00e5 Rena milit\u00e6rleir og omegn.\n\nDet var kaldt det var svett, det var tungt. Men vi hadde det jaggu s\u00e5 g\u00f8y ogs\u00e5, vi er n\u00e5 nesten som br\u00f8dre, men veldig bare nesten.\n\nJeg fikk denne staslige balaclavaen av milit\u00e6ret da vi dro. Stas. Den kommer jeg til \u00e5 bruke mye fremover\n\n\n\nMandag er dagen for mann. Respekter menn i dag.\n\nI morgen skal du f\u00e5 noen t\u00f8ffe bilder fra Rena. Selve milit\u00e6rinnslaget kommer p\u00e5 v\u00e5r siste sending for sesongen, lille julaften 17:30.\n\n\u00a0\n\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3Kj\u00e6rleik\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\n\n\u00a0\n\n\nBloggfilosofi, Generelt, Helg, Hverdagskost\n\n# Mattis er p\u00e5 bes\u00f8k og da blir det stas\n\n11\\. november 2011 Jakob\n\nMattis g\u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole p\u00e5 J\u00e6ren i Stavanger. Han g\u00e5r p\u00e5 surfelinja og er min venn.\n\nMattis er ogs\u00e5 vokalist og gitarist i et fett band som heter Aktiv D\u00f6dshjelp. (Jeg spiller trommer)\n\nN\u00e5 ser vi p\u00e5 Idol med Fridtjof. Mattis er skeptisk til deltagerene, Fridtjof er temmelig forn\u00f8yd, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, vi har s\u00e5 d\u00e5rlig lyd p\u00e5 TV-en.\n\n\n\n\n\n# Gratis kebab til alle som skrur p\u00e5 TV2, 17:30\\*\n\n4\\. november 2011 Jakob\n\nDa er det nemmelig tid for Kollektivet. Dette programmet der 5 unge mennesker overv\u00e5kes av et hjortehode.\n\nIkke glem at fredag ogs\u00e5 er fredens dag, i dag skal ting fredes.\n\nDet har v\u00e6rt en roligere uke enn sist. Innslaget om den nye Varg Veum filmen kommer i dag, det blir spennende. Kanskje s\u00e5 spennende at du m\u00e5 holde deg fast i stolen, men jeg tror ikke det. I dag har vi spillt inn en ny stresstest p\u00e5 Oslo City. Jeg tror jeg vinner, n\u00e5 m\u00e5 jeg vinne snart ellers kommer jeg til \u00e5 tape. Buu.\n\nAvsluttningsvis, her kommer en sarkastisk kommentar om blogging fra min sarkastiske bok \"The Official Dictionary of Sarcasm\"\n\n*BLOG: Any of various internet destinations maintained by tragically deluded people who actually think you are interested in their all-time favourite Corey Haim movies, their typo-infested rants about the dating scene, or their minuite-by-minuite updates chronicling the growth of their mewling, vomit-stained infant captured in quicktime video.*\n\n\u00c5h\u00e5h\u00e5h\u00e5hehe\u2026. sarkasme\u2026 p\u00e5 spikeren\u2026 hoho.\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u2026.\n\nHa en flott fredag, ha det smooth, n\u00e5 skal jeg se p\u00e5 noe kult p\u00e5 TV s\u00e5nn at jeg f\u00e5r meg en gratis kebab\\* det blir bra.\n\nHadet bloggen\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\!\\! O\\_o :p:p\n\n\\*det med kebaben er l\u00f8gn, men det med TV2 17:30 er sant.\n\n# Hett tips: Skru p\u00e5 fjernsynet klokken 17:30 i dag\n\n28\\. oktober 2011 Jakob\n\n..for da begynner ditt favorittprogram p\u00e5 TV. Kollektivet. Det hvor de unge folka sitter i sofaer i et brunoransjt rom og t\u00f8yzer og tuller.\n\nTror du kan glede deg til sendingen i dag. Den blir stas. Det blir verdenspremiere p\u00e5 ny musikkvideo fra meg og Fridtjof (han lange digge).\n\nEllers da?:\n\nI g\u00e5r var jeg i et lydstudio med regiss\u00f8ren av den nye Varg Veum filmen, Alexander Eik, og spilte inn et innslag om lydmenn. Det var morro.\n\nI dag har jeg og Fridtjof og Cess spilt inn et innslag p\u00e5 Sagene skole. Det var g\u00f8y. Vi fikk kastet papirballer etter oss og jeg ble sprutet vann p\u00e5. (slapp av, det var en del av innslaget).\n\nMen n\u00e5\u2026 etter en laang uke, som har g\u00e5tt veldig fort, med mye jobb, er det p\u00e5 tide \u00e5 ta p\u00e5 seg godpysjen og synke ned i sofaen med en \\*host\\* vann.\n\nIkke glem\n\nha en\n\nkul helg.\n\n# Ragnarok n\u00e6rmer seg. Sl\u00e5 ut h\u00e5ret.\n\n16\\. oktober 2011 Jakob\n\nhttp://en.wikipedia.org/wiki/2011\\_end\\_times\\_prediction\n\n21 Oktober har den kristne radioverten Harold Camping sp\u00e5dd at jorda vil g\u00e5 under, han sp\u00e5dde f\u00f8rst at jorda ville begynne \u00e5 g\u00e5 under 21 Mai 2011 med mengder av jordskjelv osv\u2026 men da ingenting skjedde forklarte han at den spirituelle undergangen startet 21 Mai. Den endelige undergangen vil skje 21 October. TILFELDIGVIS er dette datoen vi har v\u00e5r neste sending. Jeg kommer i allefall til \u00e5 markere denne spesielle dagen. Jeg tror det blir kake og brus og dress, flagg kanskje? Hvitt flag. Vifte mot himmelen, Sry Gahd.\n\nUansett vil det bli spennende \u00e5 se; vil vi sprekke, vil det regne kometer og konfetti, vil det riste, blir det fest?\n\nOm jorda faktisk g\u00e5r under 21 Oktober 2011 vil jeg bare ha sagt at jeg er glad i dere, leserne mine (Wazzup Knut). Det har v\u00e6rt en \u00e6re \u00e5 blogge for, med, under, over og attmed dere.\n\nObos-Martin, jeg har et forslag om hvor vi kan gjemme oss p\u00e5 dommedag\\! Vil du h\u00f8re? Eller bare punktere?\n\n\n\nPunktere ja\u2026\n\n# EM-Dr\u00f8mmen\n\n11\\. oktober 2011 Jakob\n\nJa\u2026 JAJA. JAJAJAJA. S\u00e5nn kan det g\u00e5. Jeg syns vi har v\u00e6rt flinke, veldig flinke. Det har v\u00e6rt en god kvali-fisering, men desverre har vi v\u00e6rt bajs mot v\u00e5re danske naboer. Mange sier Norge ikke fortjener \u00e5 komme til EM, det er jeg enig i dersom vi ikke kvalifiserer oss, men folk sier ogs\u00e5 at vi ikke fortjener \u00e5 komme til EM selvom vi hadde kvalifisert oss, fordi vi spiller r\u00e6vva fotball. Dette f\u00e5r jeg ikke til \u00e5 g\u00e5 opp. Og n\u00e5r folk sier, \"jeg gidder ikke heie p\u00e5 Norge n\u00e5r vi er s\u00e5 r\u00e6vva\", kaktus i posten din for d\u00e5rlig supporter\u00e5nd, det er jo nettopp da, n\u00e5r man er r\u00e6vva at man skal heie for full hals. Pipen hadde en annen lyd da vi slo Portugal p\u00e5 Ullevaal, din hykler. Det er selvf\u00f8lgelig uheldig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5\u00e5\u00e5 avhengig av andres hjelp, meget uheldig, men s\u00e5nn er det for alle utenom de beste lagene i verden, alle p\u00e5 en tabell er avhengige av de andre lagenes resultater. Det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si er; kvalifiserer man seg, s\u00e5 kvalifiserer man seg, da har man fortjent det. En liten tanke: Dersom Danmark vinner 1-0 over Portugal og vi vinner 1-0 over Kypros, s\u00e5 ligger vi faktisk likt poengmessig med Portugal p\u00e5 tabellen, det som da skiller oss fra Portugal er 8 M\u00e5l (Takk for den Cristiano R.). Dersom\u2026 dersom\u2026 dersom Danmark sl\u00e5r Portugal 3-0, og vi sl\u00e5r Kypros 7-0, ja da kvalifiserer vi oss og Portugal er ute. Aha, plottet tykner, dersom Danmark sl\u00e5r Portugal 3-0, s\u00e5 er faktisk Portugal avhengig av Kypriotisk hjelp. Men er Portugal r\u00e6vva da? Har de da ikke gjort seg fortjent til EM-Kvallik dersom Norge skulle stjele plassen fra dem? Har vi is\u00e5fall ufortjent stjelt plassen fra en mer verdig deltager, eller er det slik at Portugal da ikke fortjener noe bedre ettersom Norge har gjort en formidabel snuopperasjon. Ville du jublet om dette skjedde? Eller ville du st\u00e5tt p\u00e5 ditt om at Norge ikke fortjener \u00e5 komme til EM? Vil du avst\u00e5 fra \u00e5 heie n\u00e5r vi spiller i sluttspillet i Polen og Ukraina? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l snurrar i min skalle\u2026.\u00a0 N\u00e5 ble det stille i fj\u00f8set\n\nUansett, dette kommer jo ikke til \u00e5 skje, vi kommer sikker til \u00e5 snuble mot Kypros, og Portugal vinner over Danmark eller spiller uavgjort, og for tiende \u00e5r p\u00e5 rad sitter vi igjen med skjegget i postkassen. Men faen ta, jeg og skjegget mitt skal i allefall gr\u00e6bbe en p\u00f8lse og en \u00f8l og rope j\u00e6vlig h\u00f8yt mens Carew finter ut seg selv p\u00e5 5 metern. Og uansett hvordan det skulle ende i kveld s\u00e5 er undertegnede en kar som gleder seg til VM kvalliken. For da er jeg helt overbevist om at vi g\u00e5r videre, vi har jo tross alt havnet i en r\u00e6vva gruppe\u2026\n\n\n\n# H\u00e6la i taket. Stumpene rett i skoa.\n\n13\\. september 2011 Jakob\n\nHei. Jeg heter Jakob. Jeg er 21 \u00e5r, bor i kollektiv. Jeg samler p\u00e5 pins og kjenner en som kjenner en som har motosykkel.\n\nJeg har allerede notert et par ting som kan bli essensielt for at denna bloggen skal g\u00e5 rundt: \nJeg burde vise frem veninnene mine i hverdagslige, men ogs\u00e5 \u00abspr\u00f8\u00bb situasjoner. N\u00e5r vi kler oss til fest f.eks. \nJeg burde knipse artsy fotos, legge p\u00e5 store vannmerker, teste div. fargefiltre. \nJeg burde ta bilde av alle m\u00e5ltider jeg inntar. \nJeg burde begyne med skrive feil. \nJeg burde skaffe meg en baby eller ei bikkje, helst begge. \nJeg burde ideelt sett v\u00e6re jente.\n\nMen\\! Helgen er ikke bare \u00abburde burde\u00bb.\n\nTil neste gang, her er noe jeg ler av:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ebc11d3-e008-4b20-b897-8ea20b3d0469"} {"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/140362-54945-hans-eriksen-r%C3%B8vik-fra-kinn-til-troms%C3%B8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:01:52Z", "text": "Skrevet Desember 11, 2007 \n\nHei, tidligere har eg f\u00e5tt utrolig god hjelp her. Pr\u00f8ver derfor en gang til. Leter etter far til min oldefar. Oldefar er Haakon Edvin Johan Hansen R\u00f8vik, f\u00f8dt p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y i 1887. Hans far var f\u00f8dt p\u00e5 Kinn i 1863 (foreldre Maria Hansdatter og Erik Hansen Veblungsnes). I folketellingen for Troms\u00f8 i 1900 er Hans Eriksen R\u00f8vik bosatt i Vestregade 42 a i Troms\u00f8 og var gift med Marie f. Svenvig (hun katolikk). Men her stopper det for meg. Har fors\u00f8kt \u00e5 lete litt i kirkeb\u00f8kene for Troms\u00f8 uten \u00e5 finne noen spor. Kan noen hjelpe meg med \u00e5 finne mannen og evnt. etterkommere?Rigmor Jensen\n\n### Gjest Alvin Andreassen \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nOg i f\u00f8lge tellingen 1900 var han f\u00f8dt i M\u00f8re og Romsdal. Veblungnes ligger da ogs\u00e5 i M\u00f8re og Romsdal.Lenke Rune T.\n\nHer er f\u00f8dsel og d\u00e5p til Hans Eriksen 17.04 / 24.05.1863 i Bols\u00f8y, M\u00f8re og Romsdal. Se post nr. 6 p\u00e5 venstre side i boken. Lenke Mvh. Rune Thorstensen\n\nDet er mulig jeg tolker dette feil, men under viede dissentere i Troms\u00f8 15.10.1897 mener jeg \u00e5 finne Hans Eriksen R\u00f8vik gift med Hansine Dorthea Dahl fra Nesseby.Se post nr.11 her: LenkeMen det er trolig en feil i f\u00f8ringen i kirkeboka, for p\u00e5 posten under finner jeg Marie Smedvik fra Troms\u00f8. De ble viet 23.12.1895. Mvh. Rune T.\n\n - \nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nI ditt innlegg 1) nevner du Hans Eriksen R\u00f8vik gift med Marie f\u00f8dt Svenvig. Marie var egentlig d\u00f8pt Inger Marie i 1874 i Troms\u00f8, men hun brukte senere bare Marie. Hennes foreldre var bagersvend Cato Olai Svenvig f\u00f8dt i Hammerfest omk. 1849, og Giertine Cornelie Eggen f\u00f8dt i Loppa omk. 1850. I 1865 var Giertine i Troms\u00f8 sammen med sine foreldre Bernt Eggen f\u00f8dt i Levanger og Oline Korneliusdatter f\u00f8dt i Dverberg. Bernt var da pedell (vaktmester) ved L\u00e6rerskolen i Troms\u00f8. Cato og Giertine giftet seg i Troms\u00f8 i 1875, og de h\u00f8rte da ikke til den katolske Kirke. Men senere har i hvert fall Giertine og Marie blitt medlemmer av den katolske Kirke. Det skaper problemer for oss. Kun Kirkebok for \u00e5rene 1890 - 1902 for V\u00e5r Frue Katolske Menighed Troms\u00f8 er utlagt. Og den er noks\u00e5 ufullstendig da den stort sett bare inneholder medlemsfortegnelser. I 1890 finner vi som medlemmer Giertine, som er vaskekone, og Marie, hennes datter. I 1891 f\u00e5r vi vite om Giertine at: 'Hendes Mand skal v\u00e6re i Sibirien'. N\u00e5 skal vi v\u00e6re klar over at i de \u00e5rene var det mange fra Troms og Finnmark som oppholdt seg i Sibir og opp langs elvene der. Det var som sj\u00f8folk, fiskere, fangsfolk og handelsmenn. Senere f\u00e5r vi vite at Giertine reiste 'paa Dampskibe som Restauratrise'. Hun var nok p\u00e5 hurtigruta. I 1895 nenes ikke Giertine mer. Men det \u00e5ret (1895) er Svenvig overstr\u00f8ket for Marie og erstattet med R\u00f8vik. S\u00e5 det \u00e5ret m\u00e5 Hans og Marie ha giftet seg, og de bodde da i Bakkegaden no. 451 (obs. det er matrikkelnummer, gatenummer fikk ikke Troms\u00f8 f\u00f8r etter 1900). Om mannen til Marie st\u00e5r det at han var fisker og tilh\u00f8rte Statskirken. I den katolske medlemsfortegnelsen nevnes ingen barn opp til 1900. Om de fikk barn etter 1900, kan de ha blitt d\u00f8pt i den katolske Kirke.\n\n### Gjest Alvin Andreassen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Alvin Andreassen** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nJeg m\u00e5 nevne at i 1885 bodde Giertine Svenvig i Vestre gade 432A som 'S\u00f8farendes hustru'. Hun hadde da barna Inger Marie f: 1874 og Jens Olai f: 1878. Dessuten hadde de s\u00f8nnen Bernt Johan f: 1875. S\u00f8nnen Jens var i 1891 flyttet til Troms\u00f8 'landdistrikt'. Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at i 1885 bodde Giertines foreldre i samme g\u00e5rd som henne.\n\n### Gjest Rune Thorstensen \u00a0\u00a0 \n\nHer er for\u00f8vrig Hans Eriksen med foreldre i 1865 p\u00e5 g\u00e5rden R\u00f8vik Krogen i Bols\u00f8y.\\[url=\"http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=4\\&filnamn=f61544\\&gardpostnr=274\\&personpostnr=1508\\&merk=1508\\#ovre\\>LenkeErik Hansen Veblungn\u00e6s og Marie Hansdtr. R\u00f8vik giftet seg i Bols\u00f8 28.07.1861. Se post nr.5 p\u00e5 h\u00f8yre side i kirkeboka.\n\n### Gjest Rigmor Jensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rigmor Jensen** \u00a0\u00a0 \n\n - \n - \u00a0\\#12\n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nHei til dere alle. Eg har tidligere klart \u00e5 spore forfedre til Hans Eriksen R\u00f8vik. Ganske lett da han hadde R\u00f8vik i navnet. Men det er straks v\u00e6rre \u00e5 finne ut om han etter 1900. Tidligere har eg funnet at han reiste p\u00e5 ishavet og drev ellers fiske og var som nevnt tidligere bosatt i Troms\u00f8. Etter dette er han borte\\! Marie er ikke kvinnen han fikk min oldefar med. Da oldefar ble d\u00f8pt st\u00e5r det at faren var fra Steigen. Kanskje han oppholdt seg der like f\u00f8r f\u00f8dselen i 1887? Men det eg har lyst \u00e5 finne ut av er jo om han hadde flere barn enn Haakon. Den Haakon som dere har funnet frem til her er riktig Haakon. S\u00e5, hvis det g\u00e5r ant \u00e5 finne flere opplysninger om Hans etter 1900 ville det v\u00e6rt supert. Takk s\u00e5 lang ihvertfall, all info. er spennende\\!Mvh Rigmor Jensen\n\n### Gjest Rigmor Jensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rigmor Jensen** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nHei dere. Hvordan f\u00e5r eg lagt denne debatten under Troms. Ser jo at det er en fordel hvis denne ligger der.Mvh Rigmor\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\n\n - \u00a0\\#16\n\nSkrevet Desember 13, 2007 \n\nHans og Marie bodde i 1900 i Westergaden matr. no 424 A i Troms\u00f8. Dette huset l\u00e5 nord i Vestergata og ble senere nr. 55A. Huset er n\u00e5 borte, men det l\u00e5 der bladet Nordlys i dag har sitt hus. Jeg har forh\u00f8rt meg hos eldre folk med kjennskap til omr\u00e5det fra ca. 1935, men ingen hadde h\u00f8rt om navene R\u00f8vik eller Svenvig. I Troms\u00f8 er det i dag bare en person med navnet R\u00f8vik (telefonkatalogen). Men hans slekt kom fra en Nils Henriksen R\u00f8vik p\u00e5 Inder\u00f8ya i Nord-Tr\u00f8ndelag. R\u00f8vik var en g\u00e5rd. Denne Nils kom opp til Kv\u00e6fjord. N\u00e5 kan det v\u00e6re at Hans og Marie flyttet fra Troms\u00f8.\n\n### Gjest Rigmor Jensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\nSkrevet Desember 14, 2007 \n\nTakk for opplysningene Alvin. S\u00e5 fint at du har lokalisert huset de bodde i, m\u00e5 nok til Troms\u00f8 og se omr\u00e5det. Eg har v\u00e6rt i kontakt med R\u00f8vik i Troms\u00f8, trodde han var 'rett' slekt....men nei. Det kan jo hende at de reiste fra Troms\u00f8 siden det ikke er mer \u00e5 finne der. H\u00e5per p\u00e5 flere innlegg og spor, plutselig kan det jo dukke opp noe.Mvh Rigmor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab00f356-7878-4768-a402-6086aa313511"} {"url": "https://shop.louispoulsen.no/info/kj%C3%B8psvilk%C3%A5r.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:16Z", "text": "Betingelsene nedenfor gjelder for alle kj\u00f8p av varer i nettbutikken p\u00e5 https://shop.louispoulsen.no, som tilh\u00f8rer Louis Poulsen Norway AS, Lysaker Brygge 37/39, N-1366 Lysaker, Norge, NO 943423199MVA (heretter Louis Poulsen).\n\nDisse kj\u00f8psbetingelsene m\u00e5 aksepteres av kunden i forbindelse med bestilling og vil ogs\u00e5 til enhver tid v\u00e6re tilgjengelige i Louis Poulsens nettbutikk. Les dem grundig. \n\u00a0\n\n**PRISER OG BETALING**\n\nAlle oppgitte priser er inkl. norsk MVA, p.t. 25 %. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 endre prisene p\u00e5 hjemmesiden med \u00f8yeblikkelig virkning. Gjeldende pris for ditt kj\u00f8p er prisen som p\u00e5 tidspunktet for bestillingen er angitt p\u00e5 hjemmesiden ved siden av den aktuelle varen.\n\nLouis Poulsen tar imot betaling med Visa, Maestro og MasterCard. N\u00e5r du foretar bestilling, blir pengene reservert p\u00e5 din konto. Betalingen blir f\u00f8rst trukket fra kontoen n\u00e5r vi sender varen. \n\u00a0\n\n**SIKKERHET VED BETALING**\n\nLouis Poulsen krypterer alle dine kortopplysninger med den s\u00e5kalte SSL (Secure Socket Layer)-protokollen. Det betyr at uvedkommende ikke kan lese ditt kortnummer eller annen informasjon under transaksjonen med DIBS, som h\u00e5ndterer betalinger for kj\u00f8p p\u00e5 shop.louispoulsen.no. Legg merke til at siden der du oppgir dine kortopplysninger, ser annerledes ut enn resten av nettbutikken. Dette skyldes krav fra DIBS om at siden skal v\u00e6re sikker og opplysningene kryptert. \n\u00a0\n\n**BEMANNING**\n\nDu kan bestille p\u00e5 nett n\u00e5r som helst p\u00e5 d\u00f8gnet. Personalet hos Louis Poulsen h\u00e5ndterer bestillinger p\u00e5 hverdager: mandag til torsdag 08.00 - 16.00, fredag 08.00 - 15.30. Bestillinger som er foretatt utenom disse tidene blir h\u00e5ndtert neste virkedag. \n\u00a0\n\n**LEVERING**\n\nLouis Poulsen s\u00f8rger for levering med GLS eller Dachser med mindre annet er angitt, enten til en GLS pakkeshop, eller til en bestemt adresse i Norge. Levering skjer til det valgte GLS-utleveringsstedet eller til leveringsadressen som ble oppgitt ved bestilling.\u00a0\n\nFraktkostnadene er 65 NOK ved kj\u00f8p under 600 kr. Ved kj\u00f8p over 600 kr tilbyr Louis Poulsen fri levering. \u00a0\n\nP\u00e5 hjemmesiden kan du se forventet leveringstid fra ordren er mottatt. Ettersom Louis Poulsen ikke kan garantere lokale utleveringsforhold, kan Louis Poulsen ikke med sikkerhet fastsl\u00e5 n\u00e5r varen leveres. I tilfeller der den \u00f8nskede varen ikke er p\u00e5 lager p\u00e5 bestillingstidspunktet, vil vi kontakte deg p\u00e5 telefon eller e-post for \u00e5 avtale n\u00e6rmere.\n\nSom forbruker har du rett til \u00e5 heve kj\u00f8pet hvis varen er forsinket i forhold til det som er avtalt.\n\nFra shop.louispoulsen.no leverer vi utelukkende innen Norge.\n\nVi forsikrer alle forsendelser mot tap og skade under transport fra Louis Poulsen til mottakerens adresse eller utleveringsstedet. S\u00e5 snart det er kvittert for forsendelsen p\u00e5 den avtalte adressen, bortfaller forsikringen. Hvis pakken ankommer skadet, anbefaler vi at du noterer at du har mottatt en skadet pakke idet du signerer for forsendelsen. \n\u00a0\n\n**NUMMERERING**\n\nEn stor del av v\u00e5re produkter blir levert med et unikt ID-nummer. Nummeret er inngravert p\u00e5 et ikke-synlig sted p\u00e5 produktet. Du kan se hvilke produkter vi nummererer samt plasseringen av det unike ID-nummeret her.\n\n**ANGRERETT**\n\nDu har rett til \u00e5 trekke tilbake ethvert kj\u00f8p foretatt i Louis Poulsens nettbutikk.\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 returnere ordren, ber vi deg kontakte v\u00e5rt kundesenter p\u00e5 tlf.: +47 81 50 34 65 for \u00e5 f\u00e5 et returnummer som forsendelsen skal merkes med.\n\nAngreretten utl\u00f8per 14 dager etter at varene er mottatt. Faller siste dato du har rett til \u00e5 benytte deg av angreretten p\u00e5, p\u00e5 en helligdag, en l\u00f8rdag, grunnlovsdagen, den 24. desember eller den 31. desember, utl\u00f8per fristen p\u00e5f\u00f8lgende hverdag. Angrefristen er overholdt hvis du sender oss beskjed om at du \u00f8nsker \u00e5 benytte deg av angreretten, innen angrefristen p\u00e5 14 dager er utl\u00f8pt.\n\nFor \u00e5 ta i bruk angreretten m\u00e5 du informere oss entydig, f.eks. via brev eller e-post, om at du \u00f8nsker \u00e5 heve kj\u00f8pet.\n\nDu kan ogs\u00e5 velge \u00e5 benytte deg av dette standard angrerettsskjemaet, uten at det er obligatorisk.\n\nDu kan ikke bare unnlate \u00e5 ta imot pakken eller la v\u00e6re \u00e5 hente den p\u00e5 utleveringsstedet.\n\nHvis du velger \u00e5 heve et kj\u00f8p, m\u00e5 du returnere varen til oss. Du er ansvarlig for eventuell redusert verdi av varene som f\u00f8lge av annen h\u00e5ndtering enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 fastsl\u00e5 varenes art, egenskaper og m\u00e5ten de fungerer p\u00e5. Siden varens emballasje har betydning for gjensalg av varen, vil det utgj\u00f8re et verdifall hvis emballasjen er skadet eller ikke sendes med i returen. Du b\u00e6rer risikoen for at varen er forsvarlig pakket under returforsendelsen.\n\nDu m\u00e5 returnere varene uten un\u00f8dvendig forsinkelse og senest 14 dager fra den datoen du informerte oss om at du vil heve kj\u00f8pet.\n\nDu returnerer varene til denne adressen:\n\nLouis Poulsen Norway\u00a0A/S \nLysakerbrygge 37/39 \nAtt: Retur \u2013 onlinestore, NO\n\nVi betaler returfrakten n\u00e5r du benytter Louis Poulsens anviste returmetode, som ogs\u00e5 gj\u00f8r at du er forsikret om pakken skulle g\u00e5 tapt i posten. Husk \u00e5 f\u00e5 GLS' eller befrakterens kvittering ved sending.\n\nHvis du selv \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 for forsendelsen, m\u00e5 du v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at du m\u00e5 returnere varen som verdipakke dermed er du som kunde ogs\u00e5 forsikret dersom pakken skulle g\u00e5 tapt i posten. Hvis du, i tilfelle pakken g\u00e5r tapt, ikke har sendt den som pakkepost/verdi-pakke, kan du ikke kreve erstatning av Postnord . Merk at vi ikke mottar pakker som sendes med postoppkrav.\n\nN\u00e5r du hever et kj\u00f8p, refunderer vi betalingen til din konto s\u00e5 snart som mulig og senest 14 dager etter at vi har mottatt melding fra deg om at du \u00f8nsker \u00e5 heve kj\u00f8pet. Vi kan imidlertid holde tilbake refusjonen inntil vi har mottatt varene i retur, eller du har sendt oss dokumentasjon p\u00e5 at varene er returnert.\n\nRefusjonen skjer til samme betalingskort som bestillingen er gjort med. \n\u00a0\n\n**BYTTERETT**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bytte en vare du har kj\u00f8pt, til en annen vare, betaler Louis Poulsen returfrakten som beskrevet ovenfor for f\u00f8rste bytte. Skal en vare byttes flere ganger, betaler du selv frakten for de neste byttene. \n\u00a0\n\n**REKLAMASJON**\n\nN\u00e5r du handler p\u00e5 shop.louispoulsen.no, har du 2 \u00e5rs reklamasjonsrett etter kj\u00f8psloven. Dette betyr at du enten kan f\u00e5 varen reparert, byttet eller f\u00e5 pengene tilbake, avhengig av den konkrete situasjonen. Dette forutsetter at reklamasjonen er berettiget og at mangelen ikke er for\u00e5rsaket av feilaktig bruk av varen eller annen skadeforvoldende atferd.\n\nReklamasjonen m\u00e5 skje innen rimelig tid etter at du har oppdaget mangelen ved varen. Hvis det reklameres innen 2 m\u00e5neder etter at mangelen er oppdaget, er reklamasjonen rettidig.\n\nVed feil, mangler eller ev. uteblitte leveranser vennligst kontakt:\n\nLouis Poulsen A/S \nGammel Strand 28 \n1202 K\u00f8benhavn K.\n\nE-post: firstname.lastname@example.org \nTelefon: +47 81 50 34 65 \n\u00a0\n\n**INFORMASJON OM KLAGEMULIGHETER**\n\nEU-kommisjonens online-klageportal kan benyttes ved innsending av klage. Det er spesielt relevant hvis du er en forbruker som er bosatt i et annet EU-land.\n\nKlage sendes inn her: http://ec.europa.eu/consumers/odr/.\n\nHvis du skal sende inn en klage, m\u00e5 du oppgi v\u00e5r e-postadresse email@example.com. \n\u00a0\n\n**VERN AV PERSONOPPLYSNINGER**\n\nLouis Poulsen er underlagt dansk persondatalov, og enhver behandling av personopplysninger skal v\u00e6re i samsvar med persondatalovgivningen. Louis Poulsen er if\u00f8lge persondataloven \u00e5 betrakte som dataansvarlig for opplysningene som registreres om kunder og bes\u00f8kende p\u00e5 shop.louispoulsen.dk.\n\nLouis Poulsen samler p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter inn opplysninger om deg i forbindelse med at du bruker shop.louispoulsen.no.\n\nVed kj\u00f8p p\u00e5 hjemmesiden ber Louis Poulsen om kundes navn, adresse og telefonnummer samt e-postadresse, dvs. opplysninger som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re ordren, og som utelukkende vil bli brukt til \u00e5 behandle denne. Opplysningene overf\u00f8res og lagres i henhold til gjeldende lovgivning.\n\nDet er viktig for Louis Poulsen at dine personlige opplysninger oppbevares sikkert og fortrolig. Adgangen til alle registrerte brukerdata p\u00e5 shop.louispoulsen.no er begrenset til betrodde medarbeidere hos Louis Poulsen, og v\u00e5re sikkerhetsrutiner kontrolleres l\u00f8pende for \u00e5 fastsl\u00e5 om opplysninger om v\u00e5re brukere h\u00e5ndteres forsvarlig og at det hele tiden tas hensyn til brukerens rettigheter.\n\nDet er imidlertid dessverre ikke mulig \u00e5 garantere 100 % sikkerhet ved dataoverf\u00f8ringer via Internett. N\u00e5r data sendes og oppbevares elektronisk, er det alltid en risiko for at andre uautoriserte f\u00e5r tilgang til beskyttede data f\u00f8r de n\u00e5r v\u00e5re servere. S\u00e5 selv om Louis Poulsen fors\u00f8ker \u00e5 beskytte dine personlige opplysninger p\u00e5 beste vis, kan vi ikke sikre eller garantere sikkerheten til noen informasjon. Du sender alts\u00e5 dataene dine p\u00e5 eget ansvar.\n\nLouis Poulsen videreformidler eller selger ikke opplysninger som kan knyttes til deg, til tredjepart uten din eksplisitte tillatelse. \n\u00a0\n\n**HVILKE OPPLYSNINGER SAMLER VI INN?**\n\n**INFORMASJONSKAPSLER**\n\nVi benytter informasjonskapsler p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. En informasjonskapsel er en liten tekstfil som lagres i nettleseren din og registrerer deg som bruker.\n\nDen raske utviklingen av Internett kan n\u00f8dvendiggj\u00f8re endringer i v\u00e5re betingelser. Louis Poulsen forbeholder seg derfor rett til \u00e5 oppdatere og endre betingelsene. N\u00e5r vi gj\u00f8r det, retter vi ogs\u00e5 datoen for 'sist oppdatert' nederst i dokumentet. Viktige endringer blir offentliggjort p\u00e5 shop.louispoulsen.dk. \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c75ef3-7e33-4a79-b378-c3d9dc3356fe"} {"url": "https://www.medi3.no/vi-tilbyr/spesialist-og-sykehus/%C3%B8re-nese-hals/snorkeutreding/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:07Z", "text": "# Snorkeutredning\n\n\u00a0\n\nSnorker du kraftig om natten og f\u00f8ler deg mer sliten enn vanlig om dagen? Vi har kort ventetid p\u00e5 snorkeutredning.\n\nHar du i tillegg noen av f\u00f8lgende problemer kan det indikere behov for snorkeutredning\n\n - hodepine\n - konsentrasjonsvansker\n - du dupper av eller faller ufrivillig i s\u00f8vn p\u00e5 dagtid\n - sengepartner har registrert pustestopp under s\u00f8vn\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18c67bd5-b927-44eb-bd9f-553d12e35399"} {"url": "http://heleneharepus.blogspot.com/2012/10/halloween.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:29Z", "text": " \n\n## tirsdag 30. oktober 2012\n\n### Halloween :)\n\n.JPG)\n\nAvkuttede fingre til Halloween feiring\\!\n\nLaget av kransekakedeig, store pean\u00f8tter, malt med kakao i knokene og pastafarge som blod.\n\n\u00a0\n\n\n\nGelemark\\!\n\nLaget av r\u00f8d gele og litt gr\u00f8nnfarge og hvitfarge oppi - stivnet i suger\u00f8r.\n\nGrusomt klin \u00e5 lage og ekle ble de da de kom ut av suger\u00f8rene\\!\n\n \n Ung, gift kvinne p\u00e5 45, mor til to, som for en tid tilbake fikk hobbyen \u00e5 bake litt andre kaker enn de vanlige bursdagskakene. Jeg baker mest til familie og venner, ungenes skoler, korpsarrangementer osv:) Hyggelig om du vil f\u00f8lge siden\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb961a15-be22-40b3-bc25-aacff2ea948e"} {"url": "http://kogkhome.blogspot.com/2011/05/17-mai-feiring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:20Z", "text": "\n\n## onsdag 18. mai 2011\n\n### 17\\. mai feiring\n\nI g\u00e5r var det Norges nasjonaldag\n\nog vi koset oss med is, kaker, barnetog og familielykke.\u2665\n\n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fineste\\! \u2665 |\n\n \nSelv om v\u00e6ret ikke viste seg fra sin beste side hos oss her i nord i g\u00e5r,\n\ns\u00e5 hadde vi en kjempefin dag og fikk spist v\u00e5r part med\u00a0is.. ;)\n\n \n\n\n\n \nH\u00e5per dere ogs\u00e5 hadde en flott 17. mai- feiring.\n\n \n\n\n\n \n\n\n\u00d8nsker dere som er innom en finfin onsdag.\n\n \nKlem Kristin\u00a0 \n\n13:33 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n June18. mai 2011 kl. 20:40\n \n Det va nu n\u00e5n nydelig bilda av n\u00e5n nydelige unga :) Ser ut som d\u00e5kker hadde ei flott 17 mai feiring. Her blei det ogs\u00e5 spist masse is og kake\\! \n \n Vi ses p\u00e5 fotballtreninga i m\u00e5rra :) \n \n Klem June :)\n \n2. \n \n Terese:)18. mai 2011 kl. 21:37\n \n Endelig f\u00e5r \u00e6 til det her med kommentara :) \\!\\!\\! On time ;) \n Du og d\u00e5kker har v\u00e6rt kjemeflink \u00e5 knipse fine gode \u00f8yeblikk p\u00e5 nasjonaldagen\\! Gull verdt \\! \u00c5 forresten, guttan e s\u00e5 fine \\! \n klemm\n \n3. \n \n Trine H\u00e5vardsen19. mai 2011 kl. 12:33\n \n Nydelige bilda av en veldi nydelig familie:) \n Kjempefine 17 mai bilda:) \n \\<3 \n Go og varm kl\u00e6m:)\n \n4. \n \n KRISTIN21. mai 2011 kl. 13:40\n \n Tuuuusen takk for koselige kommentara jente, det sett \u00e6 stooor pris p\u00e5. \\<3 \n Klem klem\n \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\nKjempekoselig at du bes\u00f8ker bloggen min. \n \nJeg h\u00e5per du trives her inne og setter stor pris p\u00e5 det om du legger igjen en kommentar til meg, slik at jeg kan finne deg igjen. \n \nHa en fortsatt finfin dag\\! :) \n \n \n \n\n## Om meg\n\n\n\n - KRISTIN \n Jeg er en smilende jente p\u00e5 30 \u00e5r som er gift med verdens beste mann og sammen har vi tre nydelige prinser. Didrick p\u00e5 5 \u00e5r, Hermann p\u00e5 1 1/2 \u00e5r og Hendrik som ble f\u00f8dt i januar. I tillegg har jeg to kjekke bonusbarn, en p\u00e5 16 \u00e5r og ei p\u00e5 11 \u00e5r. Av yrke er jeg sivilingeni\u00f8r innenfor bygg og jobber for et r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirma. For vel 5 \u00e5r siden overtok vi barndomshjemmet mitt, som vi pusset opp en hel del f\u00f8r vi flyttet inn. Det er likevel ofte nye prosjekter p\u00e5 gang her i huset. Jeg er veldig familie- og hjemmekj\u00e6r \u2665. Fritiden min bruker jeg ellers p\u00e5 venner, interi\u00f8r og trening.\n\nVis hele profilen min\n\n \n\n## Noen bilder fra hjemmet v\u00e5rt\n\n \n\n \n\n S\u00f8ndag 10. oktober ble lille Hermann v\u00e5r d\u00f8pt. \u2665 Det var en superflott dag sammen med familie og faddere. Hermann-gutten var som vanlig ...\n\n - \n \n God helg\\! :)\n \n N\u00e5 skal jeg ut og trille tur i finv\u00e6ret. \\<3 Klem Kristin\n\n - \n \n I dag\u00a0starter Vinterfestuka her i byen v\u00e5r. I den anledning pleier alle\u00a0voksne \u00e5 kle seg i gammeldagse kl\u00e6r. Jeg har de siste \u00e5rene sagt ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e353528-d6dd-4d40-839b-2238bae1f6db"} {"url": "https://enkeltspent.no/tag/skinn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:27Z", "text": "# Stikkord: skinn\n# \u00abSmartbelte\u00bb fra Harmattan\u00a0Design\n\n\n\n \nHerrebelter har som standard fem hull, plassert med \u00e9n tomme (2,54 centimeter) avstand. Det gir ikke store fleksibiliteten. Ser du p\u00e5 beltet ditt ser du at det typisk er ett eller to hull som har gjort hele jobben. Beltet er mest slitt rundt disse to hullene.\n\nI det siste har et par av beltene mine blitt for store (snikskryt), og hva gj\u00f8r skal jeg gj\u00f8re da? Jeg kan kj\u00f8pe meg nye belter, eller jeg kan investere 69,90 i en hulltang fra Clas Ohlson.\u00a0 Jeg er ikke glad i \u00e5 lage nye huller i belter. Det blir sjelden fint, og om jeg blir enda tynnere og lager flere hull i beltene ser de ut som jarlsbergost til slutt.\n\nJeg valgte \u2013 sammen med 12.000 andre \u2013\u00a0 \u00e5 st\u00f8tte Hamattans \u00absmartbelte\u00bb p\u00e5 Indiegogo tidligere i \u00e5r, og denne uken kom det endelig med DHL. Dette beltet har ingen hull, men en smart skinne p\u00e5 baksiden av beltet som faktisk gir ikke mindre enn 32 forskjellige festepunkter \u2013 i stedet for bare de fem hullene. I tillegg har beltet en kjerne av Kevlar som gj\u00f8r det nesten umulig \u00e5 ryke.\n\nN\u00e5 har jeg testet betet mitt i et par dager, og n\u00e5 begynner jeg \u00e5 bli venn med l\u00f8sningen for \u00e5 \u00e5pne beltet. Det sitter som st\u00f8pt, og det ser bra ut. Jeg bestilte et brunt belte da jeg st\u00f8ttet prosjektet (som n\u00e5 har f\u00e5tt inn mer enn USD 1,5 millioner\\!), og jeg vurderer \u00e5 kj\u00f8pe et sort ogs\u00e5. N\u00e5 selger Hamattans belter i sort eller brunt skint, med fire forskjellige design p\u00e5 beltespennen.\n\n\n\n\u00a0\nVideoen under viser hvordan smartbeltet fungerer.\n\n# Bomberjakken\n\n\n\n \nEnkeltspents skinnm\u00e5ned er snart slutt, s\u00e5 her kommer en siste klassisk skinnjakke \u2013 den ikoniske bomberjakken. Jeg har tidligere v\u00e6rt inne p\u00e5 flygerjakker i skinn med The Irvin Flight Jacket. Og selv om den kanskje er den originale flygerjakken i skinn, har den ikke blitt et ikon p\u00e5 samme m\u00e5ten som bomberjakken.\n\n\n\nBomberjakken har samme utgangspunkt som The Irvin Flight Jacket \u2013 kalde cockpiter. Men under andre verdenskrig ble cockpitene trangere og den store Irvin-jakken ble upraktisk og stor. Amerikanerne utviklet det som skulle bli A-2-jakken. A-2 ble produsert i hestel\u00e6r. Jakken hadde trange, men elastiske \u00e5pninger i ermene og i livet slik at ikke kald luft skulle trenge inn nedenifra. Jakken var kortere enn Irvin-jakken, og hadde to lommer med klaffer p\u00e5 forsiden. Lommene var til \u00e5 ha kart og annet utstyr \u2013 ikke til \u00e5 putte hendene i. I motsetning til Irvin, hadde A-2 l\u00e6rkrave, ikke sauseskinnskrave. Saueskinnet kom tilbake p\u00e5 versjonen som US Marines og Navy fikk laget til sine piloter, G-1. Det er denne bomberjakken Tom Cruises rollefigur \u00abMaverick\u00bb bruker i Top Gun. Under andre verdenskrig fikk bomberpilotene ofte h\u00e5ndmalt motiver p\u00e5 ryggen, og originale jakker av denne typen finnes p\u00e5 eBay for opptil flere tusen dollar. Det var ogs\u00e5 vanlig, som \u00abMaverick\u00bb i TopGun, \u00e5 sy p\u00e5 jakkemerker fra skvadroner og flybaser.\n\n\n\nSelv om bomberjakkens utgangspunkt er skinn, ble jakken som vi kjenner den i dag f\u00f8rst og fremst laget i nylon. Tidlig p\u00e5 1950-tallet ble A-2 jakken utviklet til det som heter MA-1. Jakken gikk fra \u00e5 v\u00e6re en tykk skinnjakke, til \u00e5 bli en lett nylonjakke. Nylon var et relativt nytt materiale, og ble valgt for sin evne til b\u00e5de \u00e5 holde b\u00e6reren varm og at den t\u00f8rket fort om den ble v\u00e5t. Kraven ble erstattet av en strikket krave \u2013 den gamle kraven hadde den ulempen at den hektet seg fast i fallskermen \u2013 og den fikk knall oransje f\u00f3r. Dette for at piloter som hadde blitt skutt ned, enklere skulle v\u00e6re synlig for redningsmannskapene fra luften. De rette lommene med klaffer, ble til skr\u00e5 stikklommer (fremdeles med klaffer), og p\u00e5 venstre erme fikk jakken glidel\u00e5slomme og plass til penner. Det er denne versjonen av bomberjakken som er den mest vanlige i dag, og som ble enormt popul\u00e6r fra 1960tallet av.\n\n\n\nP\u00e5 1970 og 1980-tallet ble bomberjakken i nylon adoptert av b\u00e5de skinheads og punkere \u2013 og av en del amerikanske politistyrker. I 1990-tallets Oslo, da det ofte var reale gateslag mellom Blitzere og nynazister, var bomberjakken ironisk nok en del av \u00abuniformen\u00bb til begge grupper. Jeg lurer p\u00e5 om de la merke til det.\n\nBomberjakken finnes i dag i flere forskjellige stoffer og fremtoninger, b\u00e5de til kvinner og menn. Da min 12\u00e5rige datter i h\u00f8st \u00f8nsket seg en bomberjakke, ble det en tynn og lett rosa en \u2013 et langt stykke fra den klassiske bomberjakken i skinn fra andre verdenskrig.\n\nBomberjakken er t\u00f8ff til jeans, eller chinos, men styr unna slips til denne. Kanskje bare med en hvit t-skjorte under.\n\n# Skinnlapper p\u00e5 albuene\n\n\n\n \n*I en annen tid, da folk hadde d\u00e5rligere r\u00e5d og passet bedre p\u00e5 tingene sine, var det vanligere \u00e5 reparere kl\u00e6rne enn \u00e5 kj\u00f8pe nytt. \u00a0Skinnlapper p\u00e5 albuene p\u00e5 blazerne skal ha dukket opp p\u00e5 1920-tallet, f\u00f8rst hos amerikanske collegestudenter som ville forlenge livet p\u00e5 skoleblazerne sine.*\n\n\n\n\n\nJeg har ikke klart \u00e5 finne noe definitivt svar p\u00e5 n\u00e5r skinnlapper p\u00e5 albuene f\u00f8rst ble brukt, eller hvem som kom opp med id\u00e9en, men \u00e9n teori er at dette (som s\u00e5 mye annet i herrestil) har milit\u00e6re aner. Det p\u00e5st\u00e5s i \u00e9n kilde at det var amerikanske stoldater som sydde skinnlapper p\u00e5 albuene sine for at de tykke ullgenserne deres skulle holde lenger. En annen at tyske soldater sydde skinnlapper p\u00e5 albuene p\u00e5 uniformsjakkene slik at de skulle holde leger n\u00e5r de kr\u00f8p fra skyttergrav til skyttergrav p\u00e5 albuene. Ikke vet jeg, men det kan se ut som det startet under f\u00f8rste verdenskrig i alle fall.\n\nHvordan skinnlappene beveget seg fra soldatene i skyttergravene til amerikanske collegestudenter vil nok kanskje alltid v\u00e6re et mysterium. Men, de kan ha tatt veien via engelske lorder. De dro ikke p\u00e5 jakt i GoreTex og fleece som norske jegere i dag, men i en skikkelig jaktdress i tweed. En jaktdress har gjerne en skinnlapp p\u00e5 skulderen for \u00e5 bekytte mot slitasje fra gev\u00e6rkolben, og det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 tenke seg at noen fant p\u00e5 \u00e5 sy skinnlapper p\u00e5 albuene ogs\u00e5. De hadde vel spisse albuer, lordene?\n\n\n\nN\u00e5r jeg tenker p\u00e5 skinnlapper p\u00e5 albuene, forbinder jeg det kanskje f\u00f8rst og fremst med tweedjakker eller cordjakker p\u00e5 aldrende professorer. I dag er skinnlappen mer en morsom liten detalj enn for \u00e5 forlenge plaggets levetid. Albuelappene finnes ikke bare p\u00e5 jakker, men ogs\u00e5 p\u00e5 gensere og skjorter finner du albuelapper i skinn eller bomull. Selv om jeg har sett skinnlapper i blankt skinn og til og med alligator, er det vanligste \u00e5 bruke lapper i tynt, mykt semsket skinn. Et kjapt s\u00f8k p\u00e5 eBay viser at\u00a0det finnes skinnlapper i alle fasonger og farger.\n\nEn liten kikk p\u00e5\u00a0Pinterest\u00a0gir deg en hel haug med tips. Jeg vil vel ikke anbefale \u00e5 sy skinnlapper p\u00e5 dressjakken om den blir slitt p\u00e5 albuene (da anbefaler jeg heller en tur til i favorittbutikken min for \u00e5 kj\u00f8pe en ny dress), da skinnlappene passer best p\u00e5 litt uformelle kl\u00e6r som tweedjakker, gensere og ikke p\u00e5 dressen du bruker p\u00e5 kontoret.\n\n# Irvin flight jacket\n\n\n\n \n\n*Enkeltspent fortsetter fokuset p\u00e5 skinn, og dersom* Perfecto *er den ikoniske motorsykkeljakken, s\u00e5 er* The Irvin *den klassiske flygerjakken.*\n\nLukk \u00f8ynene og se for deg en pilot p\u00e5 1920/30-tallet. Sjansen er stor for at du for ditt indre \u00f8ye ser en mann (de var jo nesten bare menn den gang) foran en dobbeldekker med \u00e5pen cockpit, if\u00f8rt flygerhjelm, flygebriller og en saueskinnsjakke \u2013 som han til h\u00f8yre her.\n\nP\u00e5 1920- og 1930-tallet skjedde det en \u00a0rivende teknologisk utvikling innen luftfarten. Flyene ble stadig kraftigere, de fl\u00f8y raskere og lengre og gikk h\u00f8yere. Selv om h\u00f8yden etterhvert ikke ble noe problem for flyene, ble det et problem for pilotene. I sine \u00e5pne, eller i beste fall d\u00e5rlig isolerte cockpiter, fr\u00f8s de som hunder.\n\nDen amerikanske flypioneren Leslie Irvin var selv smertelig klar over dette, og designet en varm saueskinnsjakke som fikk navnet *The Irvin Flight Jacket*, som ble godkjent som flygerantrekk av the Royal Air Force (RAF) i Storbritannia i 1932. Irvin var p\u00e5 den tiden best kjent for sin egenutviklede fallskjerm \u2013 The Irvin Air-Chute \u2013 som ble brukt av b\u00e5de amerikanske og britiske flyv\u00e5pen.\n\nThe Irvin, som jakken ble kjent som, kombinerte maksimal varme med maksimal r\u00f8rbarhet. Ikke bare var cockpitene p\u00e5 1930tallets fly kalde, de var trange ogs\u00e5. Jakkene ble laget av mykt saueskinn, med ullen p\u00e5 innsiden for komfort. Jakken fikk lange ermer, med glidel\u00e5s slik at pilotene kunne ha lange hansker under. Et kraftig belte i livet gjorde det mulig \u00e5 stenge kulden ute, og en varm og tykk krave ga ekstra isolering rundt nakke og hode.\n\nJakken ble veldig popul\u00e6r blant b\u00e5de britiske og amerikanske flygere under andre verdenskrig, s\u00e6rlig blant bombeflygerne som tok sine Lancasters og B-17s opp til over 25.000 fot over kontinentet. Der oppe falt temperaturene utenfor det tynne aluminiumet til minus 50 grader, s\u00e5 det var viktig \u00e5 holde varmen p\u00e5 de lange bombetoktene. Inspirert av Irvin-jakken, lagde amerikanerne sin egen versjon, B-3, som f\u00f8rst og fremst avviker fra Irvin i det at Irvins saueskinn var gulbrunt, mens p\u00e5 amerikanske B-3-jakker var skinnet hvitt.\n\n\u00a0\n\n\nI dag eies merkenavnet Irvin av engelske Moto-Lita \u2013 som har produsert h\u00f8ykvalitets bilratt siden 1950-tallet \u2013 og jakkene selges av\u00a0Aviation Leathercraft. En ny Irvin ligger p\u00e5 ca 5800 kr og kan f\u00e5s b\u00e5de med og uten lommer. Den originale Irvin ble laget uten lommer. Eller, du kan kj\u00f8pe deg en original, 70 \u00e5r gammel jakke som kanskje har v\u00e6rt med i Battle of Britain. Jeg fant en slitt en p\u00e5 eBay til 17.000 kr. \u00a0Selv om det frister litt, s\u00e5 har jeg lest at en ekte Irvin er ekstremt varm. Og siden jeg ikke skal opp og fly s\u00e5 ofte i uisolerte cockpiter er jeg ikke helt sikker p\u00e5 at jeg trenger en\u2026\n\n# Perfecto motorsykkeljakke\n\n\n\n \n*Motorsykkeljakken er en av de klassiske skinnjakkene for menn: Motor cycle jacket, biker-jaket, moto-jacket \u2013 kj\u00e6rt barn har mange navn.*\n\nMotorsykkeljakken finnes ogs\u00e5 i mange forskjellige utf\u00f8relser og farger, men noen av motorsykkeljakkens kjennetegn er markerte jakkeslag, asymmetrisk glidel\u00e5s (litt til h\u00f8yre for midten), glidel\u00e5slommer, belte og lengde til rett under beltet. Motorsykkeljakken er vanligvis i mykt, men slitesterkt skinn og mest popul\u00e6r i sort.\n\n\n\nAlle motorsykkeljakkers mor er klassikeren *Perfecto* fra amerikanske Schott NYC. Perfecto-jakken ble lansert av Schott Bros i New York i 1928. Da hadde br\u00f8drene Iving og Jack, j\u00f8diske immigranter fra Russland, laget regnt\u00f8y og skinnkl\u00e6r, s\u00e6rlig for motorsyklister, siden 1913. Irving kom opp med navnet Perfecto, som ogs\u00e5 var navnet p\u00e5 hans favoritt sigarmerke. Han mente at i 1920-tallets USA ville ikke et j\u00f8disk familienavn selge kl\u00e6r.\n\n\n\nJakken var den f\u00f8rste som bruke glidel\u00e5s i stedet for knapper, og den asymmetriske plasseringen gjorde det enklere for motorsyklistene \u00e5 ligge tett ned mot bensintanken uten \u00e5 skrape den opp med knappene. Opprinnelig ble Perfecto-jakken laget i hestel\u00e6r, men fra midten av 70tallet gikk Schott over til \u00e5 bruke oksel\u00e6r. Jakkene ble raskt pupul\u00e6re blank motorsyklister, men populariteten eksploderte blant ungdom etter filmen *The Wild One*\u00a0i 1953 med en Perfecto-kledd og motorsykkelkj\u00f8rende Marlon Brando i hovedrollen. Perfecto-jakken ble p\u00e5 mange m\u00e5ter symbolet p\u00e5 50tallets gryende ungdomsoppr\u00f8r, og ble forbudt solgt i deler av England og USA p\u00e5 1950 og 1960-tallet av nettop denne grunn.\n\nP\u00e5 1970- og 80tallet ble motorsykkeljakken et yndet plagg for b\u00e5de rockere og punkere, og Perfecto-jakken ble en del av uniformen til en rekke kjente band og musikere som The Ramones, The Sex Pistols, Joan Jett og Blondie.\n\n\n\nEn svart Perfecto ser bra ut p\u00e5 motorsykkelen, men du trenger ikke kj\u00f8re motorsykkel eller spille punk-rock for \u00e5 g\u00e5 med en motorsykkeljakke. Du blir ikke mer rocka enn med en svart band t-skjorte under. Eller du kan g\u00e5 for den klassiske stilen som b\u00e5de James Dean og Marlon Brando ud\u00f8deliggjorde i sine filmer \u2013 jeans og en hvit t-skjorte. Rock'n roll\\!\n\n\u00a0\n# Skinntema\n\n\n\n \n\n\nI februar har jeg tenkt \u00e5 ha temam\u00e5ned p\u00e5 Enkeltspent. Etter press fra kollega (og tr\u00f8nder) Rune Sj\u00f8helle i desember om \u00e5 inkludere skinnjakken i julekalenderen, blir det skinntema n\u00e5 i februar. Det blir ikke en sak om dagen, men i l\u00f8pet av m\u00e5neden skal jeg dekke forskjellige typer skinnjakker, skinndetaljer og assessoarer i skinn.\n\nKom gjerne med tips p\u00e5 hva jeg burde skrive om.\n\n# Overnight bag\n\n\n\n \n*Jeg er p\u00e5 en liten f\u00f8rjulsreise, og hva passer bedre i luke 4 i Enkeltspents julekalender enn en overnight bag?*\n\nDe fleste av oss har vel et vell av bager, kofferter og sekker i skap i kjeller til ulike reisebehov. Enhver velkledd mann b\u00f8r imidlertid ha en elegant overnight bag i klessakapet.\n\nVi menn trenger i prinsipp ikke ha med oss s\u00e5 mye p\u00e5 en overnattingstur. Om det er jobbreise eller en kort tur med kona, kommer vi unna med en ren skjorte, undert\u00f8yskift, toalettsaker og diverse ladere og dingser (en Kindle for eksempel)\n\nSelv fikk jeg en flott overnight-bag av familien til jul i fjor. Ikke bare er den stilig, og har perfekt st\u00f8rrelse for en helg, men den er ogs\u00e5 laget av skinnet fra gamle flystoler. En herlig kombinasjon av stil og flyhistorie. Kanskje den perfekte julegaven til meg.\n\n\n\nDuffelbagen er en ganske perfekt st\u00f8rrelse. I tillegg til skift er det ogs\u00e5 plass til joggesko og treningst\u00f8y og kanskje en genser. Skal du ha med en ekstra dress eller blazer er nok ikke duffelen den beste \u2013 da blir det lett kr\u00f8ller i kl\u00e6rne.\n\n\n\nOvernightbagen finnes i mange st\u00f8rrelser og utf\u00f8relser. Selv synes jeg det mest elegante er bagger i skinn \u2013 som jo bare blir mer elegante med \u00e5rene, n\u00e5r de f\u00e5r patina. Men, det finnes ogs\u00e5 mange fine i canvas, som denne fra Ernest Alexander, med smart skorom. Styr unna glorete fargerike bager med store logoer. De er greie p\u00e5 hyttetur, men for en elegant bag i skinn eller canvas.\n\nEn god overnight bag skal ikke v\u00e6re st\u00f8rre og tyngre enn at den kan b\u00e6res i en h\u00e5nd, og f\u00e5 god plass i hattehyllen p\u00e5 fly. Den b\u00f8r har skulderen som kan tas av, eller store nok h\u00e5ndtak til at den lett kan slenges over skulderen.\n\nGod reise og fortsatt stilig f\u00f8rjulstid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10d0bae7-eafa-4c85-84bf-2d1ec86b2438"} {"url": "http://naturogfritid.no/Feltutstyr_og_fangstutstyr/Insektsutstyr/Insektkasser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:59Z", "text": "For en fin insektsamling er det viktig \u00e5 ha tette oppbevaringskasser av god kvalitet med glasslokk som sikrer at skadedyr ikke kommer inn i kassene og \u00f8delegger samlingen. ( I tillegg kan du bruke \"m\u00f8llkuler\"). Vi har flotte sommerfuglkasser i furu med glass i lokket, slik at dette er lett \u00e5 ta av. Kassene kommer i to serier, furuhvit og m\u00f8rk malt furu som har edeltre preg. I de to seriene som utenom fargen er like er det kasser av fem ulike st\u00f8rrelser.
\n
\nKassene har plastazot skum i bunnen, som er utrolig bra \u00e5 feste n\u00e5lene i. Kassene er 6 cm h\u00f8ye (tykke), og selvom de er uten l\u00e5ser, sitter lokket s\u00e5 tett at de kan settes p\u00e5 h\u00f8ykant. De egner seg derfor godt til \u00e5 monteres p\u00e5 vegg.\nTilbud - Nikon Monarch\n\nKite Petrel kikkert - Kvalitet til lav pris Kite Petrel er Kite Optics sin mest solgte kikkertmodell. God optisk kvalitet, vanntett, lett, med god gummiering og behagelig fokusering. Dekker alle allround kikkertbehov for aktive mennesker. Pris: 4490,- \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a229a748-2827-46bd-a29a-94c3ef2765b5"} {"url": "http://bluesnews.no/redaksjonen/webshop/24-nyheter/blotiser/2458-monster-mike-og-ledbetter-til-nidaros", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:46Z", "text": "04\\. oktober 2017.\n\n\n\nEn av de st\u00f8rste favorittene i blueskretser for tiden er booket til neste \u00e5rs Nidaros Bluesfestival i Trondheim. Monster Mike Welch og Michael Ledbetter har f\u00e5tt en kometkarriere etter utgivelsen av \"Right Place, Right Time\" tidligere i \u00e5r. Bandet var et av h\u00f8ydepunktene p\u00e5 Notoddens jubileumsfestival i august. Alle som ikke fikk dem med seg der, f\u00e5r en ny sjanse n\u00e5. De st\u00e5r p\u00e5 scena i Trondheim fredag 20. april. \nBandet Waterboys er ogs\u00e5 booket til neste \u00e5rs Nidaros Bluesfestival. \nDet ligger an til mange tilreisende fra det norske bluesmilj\u00f8et p\u00e5 festivalen i april, siden Norsk Bluesunions landsm\u00f8te er lagt til Trondheim denne samme helga.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8e32566-a2c7-41e7-9bc7-58acae57273e"} {"url": "https://www.cappelendamm.no/_absolutt-ville-wilma-andrea-brain-hovig-9788202422783", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:43Z", "text": "##### Om forfatter\n\n\n\nAndrea Br\u00e6in Hovig\n\nAndrea Br\u00e6in Hovig (f.1973) er skuespiller og barnebokforfatter. Hun v\u00e6rt ansatt ved flere norske teatre, for tiden ved Nationaltheatret. Br\u00e6in Hovig har ogs\u00e5 medvirket i en rekke filmer og tv-serier. I 2000 mottok hun Anders Jahres kulturpris, og i 2003 gav hun ut musikalplaten \"Hjertetvinner\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4709e478-08d8-4440-9543-0413c0ef4c4d"} {"url": "http://stinemos.blogspot.com/2011/05/na-har-vi-flyttet-inn-we-have.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:50Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 8. mai 2011\n\n### N\u00e5 har vi flyttet inn/ We have officially moved\n\nTing har g\u00e5tt i ett med flytting, oppussing og jobb i det siste, s\u00e5 jeg har rett og slett ikke hatt tid til \u00e5 blogge\\! Til gjengjeld har vi endelig f\u00e5tt det beboelig i den nye leiligheten. Taket er ferdig, og alt er pakket ut av esker og poser og snart har vi oversikten over hvor ting ligger hen. N\u00e5 er vi tilbake b\u00e5de fysisk og mentalt her, s\u00e5 n\u00e5 blir det blogging igjen. Internett er heldigvis p\u00e5 plass ogs\u00e5. \n\n\n\nStine kl. \n\n23:06 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTrine - Franske dr\u00f8mmer sa...\n\nGratulerer\\! \nGleder meg til \u00e5 se mer :-)) \n \nKLem\\!\n\n 8. mai 2011 kl. 23:18 \n\n\n\n\n\nNostalgia sa...\n\nKjekt \u00e5 ha deg tilbake \\! Gleder meg til \u00e5 se mer om hvordan du har f\u00e5tt det :-) \n \n\u00d8nsker deg en fin ny uke \\! \nKlem, Nostalgia\n\n 8. mai 2011 kl. 23:29 \n\n\n\n\n\nHjemmeKos sa...\n\nGleder meg til fortsettelsen \\!\n\n 8. mai 2011 kl. 23:49 \n\n\nSo godt \u00e5 vere innflytta\\!\u263a \nGlede meg til \u00e5 sj\u00e5 bilder\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 9. mai 2011 kl. 08:12 \n\n\n\n\n\ndecorina sa...\n\nGRATULERER\\! \nI cant wait to see the new home\\!\n\n 9. mai 2011 kl. 08:23 \n\n\n\n\n\nv\u00e5r lille verden sa...\n\nS\u00e5 spennende,gratulerer\\!Gleder meg til og se fortsettelsen:O))go klem\n\n 9. mai 2011 kl. 08:32 \n\n\n\n\n\nNina sa...\nGratulerer, ska bli spennende \u00e5 se flere bilder\\!\n\n 9. mai 2011 kl. 09:09 \n\n\n\n\n\nbo-dilla sa...\n\nS\u00e5 deilig \u00e5 komme p\u00e5 plass, blir g\u00f8y \u00e5 se flere bilder\\!\\! \n \nHa en flott mandag\\! \nKLem Bodil\n\n 9. mai 2011 kl. 09:09 \n\n\n\n\n\nHANNES DAGBOK sa...\n\nNydelig bilde Stine og jeg tipper at det bare er en liten smak av det som kommer...gleder meg\\! \n \nStooor klem\\!\n\n 10. mai 2011 kl. 10:44 \n\n\n\n - Stine \n Jobber som grafisk designer i Skeidar. Vi pusser opp en nydelig byg\u00e5rdsleilighet fra 1897. Jeg elsker \u00e5 lese interi\u00f8rmagasiner, ta bilder og lage mat. Stilen min er fortsatt litt vintage, men stadig mer klassisk og chic. Velkommen til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\n \n\n## Welcome everyone\n\nWelcome to Vintage Chic\\! \n\n \nWorking as a graphic designer at the interior store LIVING. I live together with my husband in Oslo, Norway. We are redecorating an old apartment from 1897. The style is vintage, but chic\\! \n \n\nFeel free to write a comment if you want, I appreciate it\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea6aa932-f35e-4c84-a767-b7a636777c52"} {"url": "https://huseby.no/kjokken/signatur/kanel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:09Z", "text": " \n\n### Kanel\n\nHuseby Signatur Kanel er en elegant og stram\u00a0kj\u00f8kkenmodell; som med rette profileringer og fyllinger i liggende eikefiner, gir et klassisk uttrykk. Frontene er produsert i eik, og med de mange kombinasjonsmulighetene er dette et spennende og innbydende kj\u00f8kken. \nLeveres i klarlakk eller i 10 standard malte farger uten pristillegg. \nBeisfarger som nedenfor mot et pristillegg.\n\n###### Vitrined\u00f8rer og Glassvalg\n\nGjengivelse av fargevalg kan avvike noe p\u00e5 din skjerm. Bes\u00f8k en av v\u00e5re showroom for en \u00e5 se et kj\u00f8kken i din \u00f8nsket farge. Visste du at vi kan skreddersy ditt Huseby kj\u00f8kken i alle regnbuens farger?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "491a60ba-4a26-4a5b-906b-955a8c4e9c43"} {"url": "http://matricula.no/tjenester/seksjonering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:43Z", "text": "\n# SEKSJONERING\n\n\n\n - Seksjonering av nybygg\n - Seksjonering av best\u00e5ende bygg\n - Reseksjonering\n - Rekvisisjon eksklusivt uteareal\n - Vilk\u00e5r og tegningsmateriell\n\n\u00a0\nVi skriver vedtekter i samarbeid med kunden og fyller ut alle skjema som er n\u00f8dvendig for kommunen og tinglysingen. \nVi utarbeider plantegninger og situasjonsplan. \nV\u00e5re kunder er bl.a. eiendomsmeglere, byggefirma, privatpersoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d86651d-0163-4521-9fb5-35b10cda4e9a"} {"url": "http://jobb.blogg.no/1498840505_kollegaen_min_tina_skal_logge_av_i_ferien_skal_du.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:58Z", "text": "\n\n# \n\n# Kollegaen min Tina skal logge av i ferien, skal du?\n\n \n*Tina J\u0159rgensen, Partner & COO HAmmer & Hanborg Norge.*\n\n \nKollegane min Tina J\u0159rgensen har blogga litt om \u013a logge av i ferien.\n\nJeg skal virkelig f\u0159rs\u0159ke \u013a logge litt av og jeg tenker \u013a f\u0159lge Tinas tips. Hva skal du? Er du online heler ferien eller logger du av? Del gjerne dine tips i kommentarfeltet da vel :)\n\nBloggen til Tina leser du ved \u013a klikke her. Og p\u013a www.hammerhanborg.no\u00a0\n\n*Sommeren er her\\! F\u0159ler du som meg at mai og juni bare passerte som en rask summer breeze? Rakk du egentlig \u013a nyte v\u013arens f\u0159rste varme solskinnsdag eller sprang du som man gjerne gj\u0159r, rundt p\u013a kontoret og lengtet ut i solen? N\u013a er juli rett rundt hj\u0159rnet og sommerferien st\u013ar for tur.*\n\nI en unders\u0159kelse gjort av reisenettstedet Expedia, st\u013ar det at 7 av 10 opplever at de har for kort ferie eller for lite ferie, til tross for at v\u013are fem uker er et privilegium sammenlignet med mange andre land. Personlig har jeg ofte lett for \u013a sjekke mailen, ta noen telefoner og jobbe litt n\u013a og da n\u013ar jeg har ferie. Alt er s\u013a tilgjengelig, jeg kan jobbe hvor som helst og n\u013ar som helst. Opplevelsen av at ferien er for kort har sikkert noe \u013a gj\u0159re med at flere gj\u0159r som meg; aldri kobler helt av. Selv om jeg vet at det ville v\u0107rt det mest fornuftige og at vi alle trenger det. Det \u013a bryte en rutine kan blant annet gj\u0159re deg mer kreativ og dermed sette deg i enda bedre stand til \u013a l\u0159se oppgavene dine n\u013ar du er tilbake igjen. \u00a0\n\nDerfor har jeg bestemt meg, i \u013ar skal jeg logge av. Og for \u013a klare det, har jeg samlet sammen noen enkle tips til hvordan man l\u0159ser ferieavviklingen uten \u013a f\u013a mailabstinenser og kalde f\u0159tter.\n\nMine beste tips til deg (og meg selv) er:\n\nStart ferien din med \u013a reise bort. Da vet du at ferien har startet. Det kan v\u0107re greit \u013a gi seg selv noen dager helt i starten av ferien til \u013a kunne pakke til reisen i ro og fred.\n\nReis gjerne til et sted uten nett og dekning. Selv har jeg hatt hell p\u013a fjellet. Da har du ikke noe valg, du m\u013a senke skuldrene. Ellers s\u013a finnes alltids flymodus, som du enkelt kan aktivere.\u00a0\n\nS\u0159rg for \u013a delegere ansvar over til kollegaene dine mens du er p\u013a ferie. Finn ut hvilke ansvarsomr\u013ader du absolutt ikke kan la ligge mens du er borte og deleger disse over til noen andre som er p\u013a jobb. Finner du ingen som kan bist\u013a deg, ta kontakt med oss da vel, s\u013a kan vi finne en sommervikar som kan ta h\u013and om det som haster. Det er fortsatt ikke for sent\\!\n\nLag en frav\u0107rsmelding p\u013a mailen der du spesifiserer hvem avsenderen kan kontakte n\u013ar du ikke er tilgjengelig. Dette gir leseren av e-posten din et svar og det tillater deg \u013a faktisk slappe av mens du er p\u013a ferie. Hvorfor ikke starte frav\u0107rsmeldingen et par dager f\u0159r du tar ferie, slik at dine kontakter blir gjort oppmerksom p\u013a at du er bortreist?\n\nHvis du absolutt M\u0139 jobbe litt, fastsett et tidspunkt for n\u013ar du skal jobbe, og hold deg til det. Husk \u013a sl\u013a av alle push-varsler hvis du har mail p\u013a mobilen, eller vurder \u013a ta bort mailkontoen fra mobilen i ferien, slik at du selv kan velge n\u013ar du vil lese mail. Det er raskt og enkelt \u013a f\u013a den tilbake igjen til h\u0159sten.\n\nGod sommer og nyt ferien\\!\n\n# Om meg\n\n## Jobb og karriere - Trine Larsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af991a5d-5eea-4466-b3b1-3c91a8c9689f"} {"url": "http://vedis.blogg.no/1457714944_vsco.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:41Z", "text": "Vedis Gjestemoen\n\n \n### VSCO\n\n \n \n \n \nVsco er faktisk en av alle inspirasjons sidene\u00a0jeg liker best,\u00a0det har\u00a0virkelig fallt i smak hos meg\u00a0det er s\u00e5 utrolig inspirerende \u00e5 b\u00e5de f\u00f8lge med p\u00e5 andre og g\u00f8y \u00e5 kunne ta bilder selv. Jeg elsker teste ut det ''fotografiske'' \u00f8yet, som tar de smakfulle elegante bildene. Samtidig s\u00e5 f\u00f8lger jeg at bilder fra hverdagen kanskje har blitt blannet mer og mer inn,\u00a0hvert fall p\u00e5 min vsco. Men det er jo individuellt fra person til person hvordan de vil den skal se ut og\u00a0hva de \u00f8nsker \u00e5 legge ut, noe som igjen er utrolig g\u00f8y fordi da blir jo ingen av kontoene\u00a0like\\! Her kan dere se endel av de siste bildene jeg har lagt ut. **Har du vsco?**\n\n \n\u00a0\u00a0\n**Henriette Celin** \n\nKjempefine bilder\\! har ikke det nei ;-P\n\n12.03.2016, 23:09URL: http://www.bergensergenser.blogg.no\n\n \n**Vedis Christine** \n\nHenriette Celin: Tusen takk, veldig hyggelig at du legger igjen en kommentar\\! \u00c5h, si ifra om du f\u00e5r deg en konto s\u00e5 f\u00f8lger jeg deg gjerne, elsker \u00e5 finne nye inspirasjonskilder:-)\n\n13.03.2016, 15:27URL: http://vedis.blogg.no/\n\n \n**Henriette Celin** \n\nSV: Bare hyggelig (: \n \nDet skal jeg da, hehe. Men tviler litt. Liker veldig godt Instagram nemlig\\<3\n\n## Vedis C. Gjestemoen\n\n \n \nJeg heter Vedis C. Gjestemoen & kommer fra en liten by ved navnet Kongsberg, for tiden g\u00e5r jeg treningslinjen p\u00e5 nhfs. Her inne vil du se en del bilder og videoer, kanskje bli litt inspirert? Jeg er hvert fall veldig interesert i kl\u00e6r, sminke, hudpleie og interi\u00f8r. S\u00e5 jeg er godt oppdatert p\u00e5 hva ''det siste'' er, vil jeg t\u00f8rre \u00e5 p\u00e5st\u00e5. Om du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l eller vil ta kontakt: email@example.com. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "745c8f80-ec51-4cce-8e92-fff6b1718384"} {"url": "http://sarahberg.blogg.no/1495833919_de_siste_dagene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:21Z", "text": "\n\n \n### De siste dagene\n\n \n \nPostet den: 26.05.2017 - 23:25 i Hverdag \u00b7 1 kommentarer\n\nHALLA hva skjer?\n\nKult da, jeg bare sitter og chill\u00e6rn. Har hatt fri i dag, s\u00e5 jeg v\u00e5kna rundt 12, hehe. Gikk rett ut i sola og spiste frokost, f\u00f8r Isabelle og jeg tok en tur ned til senteret. Vi er begge ganske forskj\u00f8la og sl\u00e6kke, s\u00e5 det var helt sykt slitsomt \u00e5 g\u00e5 opp bakken p\u00e5 vei hjem. Svette og j\u00e6vlige satt vi oss rett i bilen og kj\u00f8rte til Sverige istedenfor, haha. Senteret i Kongsvinger er ikke s\u00e5 mye \u00e5 skryte av. Ikke at det i Charlottenberg er s\u00e5 vilt mye bedre, men det er iallefall litt flere butikker. Trengte i tillegg litt \u00e6lko, s\u00e5 da var det like greit. I morgen jobber jeg til 16, f\u00f8r det er en del folk som skal samle seg p\u00e5 B\u00e6reia som det heter\\! Vet ikke helt om jeg skal dra enda, men jeg tenker why not. Endelig kan sene sommerkvelder komme p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd\\!\\! N\u00c5 er det seri\u00f8st sommer. \n \nTenkte vise litt bilder fra de siste dagene: \n \nHaha det her er s\u00e5 standard meg, tre apor... 1. Den er helt ok+ 2. Den er superbillig og det er mye i den 3. Se nummer to\n\n \nIsabelle hadde bes\u00f8k av Henrik forrige helg, og vi skulle p\u00e5 feeeezt\n\n \n \n \nLeeeene\u00a0\ud83d\udc95 \n \n \nEn sykt morsom og koselig kveld, hvor \"fy faen\" gikk p\u00e5 repeat, haha.\n\nJeg har en trang til \u00e5 v\u00e6re mest mulig ute n\u00e5 som sola er her, s\u00e5\u00e5 jeg og Isabelle bestemte oss for \u00e5 ta ei litta tur ut i v\u00e5r fine natur for \u00e5 sette fyr p\u00e5 den\\! Haha vi skulle grille, og etter at engangsgrillen hadde brent seg ferdig holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si, alts\u00e5 da den var klar til \u00e5 f\u00e5 p\u00f8lser p\u00e5 s\u00e6, satt vi den opp\u00e5 bordet som stod der. Det var jo j\u00e6vla smart, for etterhvert begynte det \u00e5 ryke som s\u00f8ren fra bordet, og hadde vi ikke innsett hvor kort vi tenkte, s\u00e5 hadde vi sikkert satt fyr p\u00e5 hele skogen. Det hadde v\u00e6rt stress as. \n \n \n \n \n \nDet var veldig deilig \u00e5 v\u00e6re UUUTE\\! Jeg merker jeg har blitt altfor glad i v\u00e6re inne etter den vinteren som har vart i 100 \u00e5r n\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 komme seg ut og f\u00e5 litt f\u00e6rve p\u00e5 kroppen. V\u00e6ret har v\u00e6rt ganske rart i det siste da, regner og tordner mens det er sol lissom. Uansett, jeg skal ikke sitte her og blogge om v\u00e6ret, det er jo ikke bare jeg som har f\u00e5tt med meg hva slags v\u00e6r vi har, ere vel? Jeg har ikke s\u00e5 mye \u00e5 fortelle for tiden egentlig, dagene sklir litt inn i hverandre, og tiden i Kongsvinger g\u00e5r sakte men sikkert mot en slutt. Det er som jeg har sagt tidligere b\u00e5de bra og trist. Mest bra da, gleder meg veldig til \u00e5 se hva det neste \u00e5ret bringer\\! Spennende \u00e5 tenke p\u00e5 at jeg har alle muligheter \u00e5pne, og at det er JEG som bestemmer hva som skal/kan skje videre i livet mitt. Tenk at ikke alle har den muligheten \u00e6? Heldig er jeg\\!\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c890a92-398d-4bde-93e4-57120d6d6d17"} {"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/storfornoyd-naringssjef/19.1980", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:21Z", "text": "## Storforn\u00f8yd n\u00e6ringssjef\n\nAt nesten samtlige utstillere ble utsolgt av produktene de hadde med seg til Dalane-standen, tar n\u00e6ringssjef Inger Christensen som et godt tegn p\u00e5 suksess.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c238bb9-c253-485f-b4a6-02b938b81a52"} {"url": "https://www.loplabbet.no/strassburg-sokk?variant=17922", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:50Z", "text": "# Strassburgsokk\n\n\n\n \n\n \n\nBeskrivelse\n\nMot plantar fasciitt og akillesproblemer.\u00a0Hjelper deg \u00e5 strekke ut senen som er under foten.\n\nStrassburgsokken b\u00f8r brukes n\u00e5r du er i ro, enten om natten, eller mens du ser p\u00e5 tv, osv.\n\nEgenskaper\n\nSt\u00f8rrelser:\n\nLarge: Passer legger med omkrets p\u00e5\u00a041-53 cm.\n\nRegular:\u00a0Passer legger med omkrets\u00a0p\u00e5\u00a041 cm.\n\nG\u00e5 heller ned enn opp i st\u00f8rrelse dersom du vipper mellom de to st\u00f8rrelsene. Det er stretch i sokken.\n\nPris kr:\n\nBlack\n#### Slik tester vi deg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad167e1a-3a49-4142-9a51-e82dc1526c8a"} {"url": "https://www.nrk.no/ostfold/flere-skogbranner-pa-grunn-av-lynnedslag-1.12981888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:27Z", "text": "# Flere skogbranner p\u00e5 grunn av lynnedslag\n\nFredag ettermiddag har det brutt ut flere skogbranner i \u00d8stfold. If\u00f8lge brannvesenet starter brannene p\u00e5 grunn av lynnedslag i t\u00f8rr skog.\n\n\n\n\n\nSebastian Nordli @nordli21 Journalist\n\n Publisert 03.06.2016, kl. 17.51 Oppdatert 03.06.2016, kl. 20.15 \nDet er i alt seks branner i Rakkestad og Aremark fredag kveld, opplyser vaktleder ved Alarmsentral Brann \u00d8st til Rakkestad Avis.\n\nI f\u00f8lge avisen er skogbrannhelikopteret p\u00e5 vei til Indre \u00d8stfold for \u00e5 bist\u00e5 i slokningsarbeidet.\n\nKunne ikke laste innhold, men du kan g\u00e5 til twittermeldingen.\n\n\u2013 Det koker veldig her n\u00e5, vi har tre-fire skogbranner p\u00e5g\u00e5ende i omr\u00e5det rundt Marker og Aremark, fortalte vaktleder Jan Tore Lorentzen ved Alarmsentral Brann \u00d8st til NRK.no tidligere fredag kveld.\n\n## Skal skyldes lynnedslag\n\nMarker og Eidsberg brannvesen har rykket ut til en skogbrann ved Stikletjern, mens Aremark er p\u00e5 en skogbrann ved Moen.\n\nI tillegg har Rakkestad brannvesen rykket ut til en skogbrann i Budalen.\n\n\u2013 Det er et voldsomt tordenv\u00e6r som er over Rakkestad akkurat n\u00e5, og det er lynnedslag som tar i bakken. Det er knuskt\u00f8rt i de fleste skogene i omr\u00e5det n\u00e5, sa Lorentzen klokken 17.45.\n\nI f\u00f8lge Rakkestad Avis har rundt ett m\u00e5l blitt svidd av. Videre sier politiet til avisen at det har kommet en melding om enda en skogbrann, men i 18.30-tiden er den enda ikke lokalisert.\n\n\n\n## Skogbrannvakta ser to branner\n\nSkogbrannvakt Kristoffer H\u00f8idal i brannvaktt\u00e5rnet p\u00e5 Linnekleppen i Rakkestad, kunne i 18-tiden fortelle at han kunne se i hvert fall to branner fra sitt utkikkspunkt.\n\nHan hadde da nettopp kommet seg opp i toppen av t\u00e5rnet.\n\n**\u2013 Det har v\u00e6rt et voldsomt tordenv\u00e6r, s\u00e5 jeg har ikke hatt mulighet til \u00e5 komme meg opp i t\u00e5rnet f\u00f8r n\u00e5. Det har tordnet og lynet mye over hodet p\u00e5 meg her, sier han.**\n\nForel\u00f8pig er det ikke snakk om store branner, men ettersom det er t\u00f8rt i skogen kan det utvikle seg.\n\n\u2013 Folk m\u00e5 v\u00e6re forsiktige med flammer i marka n\u00e5. Vi vil for all del ikke ha noen b\u00e5l, sier Jan Tore Lorentzen ved alarmsentralen.\n\n Publisert 03.06.2016, kl. 17.51 Oppdatert 03.06.2016, kl. 20.15 \n\n### Skogbranner i \u00d8stfold\n\n\n\n ## Mistet f\u00f8rerkortet\n\n \n Etter tips fra en annen bilist om vinglete kj\u00f8ring p\u00e5 E6, ble en mann i 40 \u00e5rene stoppet av politiet ved Solli i Sarpsborg i formiddag. En bl\u00e5setest viste at f\u00f8reren hadde 1.7 promille. Det f\u00f8rte til f\u00f8rerkortbeslag og anmeldelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b26e380d-6b04-4c61-b0ca-7d96ca898913"} {"url": "https://www.dinside.no/bolig/norges-billigste-boliger/62083782", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:32:35Z", "text": "![Mens man enkelte steder i landet f\u00e5r en brukbkar enebolig for en million kroner, m\u00e5 Oslo-folk ta til takke med hybler. Denne ettromsleiligheten p\u00e5 V\u00e5lerenga p\u00e5 Oslos \u00f8stkant koster inkludert fellesgjelda p\u00e5 865.000 kroner 990.000 kroner. Innskuddet er dermed p\u00e5 125.000 kroner. L\u00e5net er avdragsfritt de f\u00f8rste ni \u00e5rene, men slike l\u00e5n mener DinSides \u00f8konom er en d\u00e5rlig handel. \n## Norges billigste boliger\n\n6\\. november 2007 kl. 6.00\n\n Inga Ragnhild Holst \n\n![**MILLIONMUSEHULL:** 970.000 kroner m\u00e5 du totalt ut med for et s\u00e5kalt studio i Bergen sentrum. Det gir en kvadratmeterpris p\u00e5 44.090 kroner for den totalt 22 kvadratmeter store hybelen som ligger i en byg\u00e5rd fra 1909. \n \n*Faksimile fra Finn.no* Vis mer](//dbstatic.no/62083784.jpg?imageId=62083784&width=1024&height=615 \"MILLIONMUSEHULL: 970.000 kroner m\u00e5 du totalt ut med for et s\u00e5kalt studio i Bergen sentrum. Det gir en kvadratmeterpris p\u00e5 44.090 kroner for den totalt 22 kvadratmeter store hybelen som ligger i en byg\u00e5rd fra 1909.\n\nFaksimile fra Finn.no\")\n\n![**HUS I SKOGEN:** 450.000 kroner koster dette vesle huset i Braskereidfoss som er bygget i 1950. Det gir en kvadratmeterpris p\u00e5 2.743 kroner. Billigere blir det nok ikke, men kj\u00f8peren m\u00e5 regne med \u00e5 bruke litt p\u00e5 oppgraderingen. \n \n*Faksimile fra Finn.no* Vis mer](//dbstatic.no/62083786.jpg?imageId=62083786&width=1024&height=615 \"HUS I SKOGEN: 450.000 kroner koster dette vesle huset i Braskereidfoss som er bygget i 1950. Det gir en kvadratmeterpris p\u00e5 2.743 kroner. Billigere blir det nok ikke, men kj\u00f8peren m\u00e5 regne med \u00e5 bruke litt p\u00e5 oppgraderingen.\n\nFaksimile fra Finn.no\")\n\n![**SKIEN:** Du f\u00e5r mye bolig for pengene i Skien i Telemark. Denne treromsleilighten koster 590.000 kroner, men det f\u00f8lger med en fellesgjeld p\u00e5 86.354 kroner. Boligen er fra 1973 og fordeler seg p\u00e5 71 kvadratmeter. \n \n*Faksimile fra Finn.no* Vis mer](//dbstatic.no/62083788.jpg?imageId=62083788&width=1024&height=615 \"SKIEN: Du f\u00e5r mye bolig for pengene i Skien i Telemark. Denne treromsleilighten koster 590.000 kroner, men det f\u00f8lger med en fellesgjeld p\u00e5 86.354 kroner. Boligen er fra 1973 og fordeler seg p\u00e5 71 kvadratmeter.\n\n![Mye enebolig for pengene f\u00e5r du p\u00e5 Raufoss. 980.000 kroner koster denne 116 kvadratmeter store boligen bygget i 1939. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a413be07-4ac2-4ff1-9c08-b11a11b68aeb"} {"url": "https://bademiljo.no/produkter/baderom/baderomstilbehor/badevekter/duschy---2000864221/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:37Z", "text": "Elektronisk badevekt med LCD-display og gr\u00e5tt herdet sikkerhetsglass. Maks belastning: 180 kg.\n\n - LCD-display\n - Herdet sikkerhetsglass\n - Maks belastning 180 kg\n - Gradering 0,1 kg (0,2 lb)\n - Vektenhet: kg/Ib/st\n - P\u00e5/av: Stig p\u00e5, sl\u00e5s av automatisk\n - Batteri: 2 x AAA (er inklusiv)\n - Dimensjon: 28x28x2,3 cm\n\n| | |\n| --------- | ------ |\n| farge | Gr\u00e5 |\n| produsent | Duschy |\n\nVi kan montere alle produkter som du kj\u00f8per hos oss. For \"Ferdig montert\"-pris, ta kontakt en bademilj\u00f8butikk eller huk av for informasjon om pris p\u00e5 \"Ferdig montert\" i handlekurven.\n\nFor deg som kunde betyr \u00abFerdig Montert\u00bb:\n\n - Fast pris \u2013 ingen overraskelser\n - R\u00f8rleggerne v\u00e5re monterer for deg\n - Du er sikret en fagmessig og forskriftsmessig montering\n\nPris \u00abFerdig montert\u00bb forutsetter utskifting av produkter av samme art. Prisen inkluderer milj\u00f8vennlig fjerning av gammelt/utskiftet utstyr. I tillegg inkluderer prisen transport inntil 20 km tur/retur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1d90b57-2bf6-4053-a71b-390edae84662"} {"url": "https://clickercanine.com/dominans-og-sosial-struktur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:25Z", "text": "# Dominans og Sosial\u00a0struktur\n\n**Dominans er et begrep som blir diskutert opp og ned i mente. Det finnes mange ulike betydninger for dominans, men i hundeverdenen er dominans oftest ensbetydende med hvem som er sjefen \u2013 eller lederen om du vil. S\u00e5 kommer vi til sp\u00f8rsm\u00e5let om hunden er ute etter \u00e5 ta over lederrollen av flokken sin eller ikke.\u00a0**\n\nFor \u00e5 kunne besvare siste sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5 vi ta for oss hvordan hundens sosiale struktur og dynamikk faktisk er. Er det en skokk med ulver vi har hjemme hos oss, eller hva er det vi har \u00e5 gj\u00f8re med? Alle vet at ulver lever i flokk. Du har enkelte streifeulv som vandrer alene, men disse er p\u00e5 jakt etter \u00e5 danne sin egen flokk og vil derfor ikke medregnes i dette. I en ulveflokk er det popul\u00e6rt \u00e5 kalle de ledende for alfapar best\u00e5ende av en alfahann og en alfahunn p\u00e5 toppen. Disse styrer flokken med jernh\u00e5nd, og de skal alltid spise f\u00f8rst, har rett p\u00e5 de beste soveplassene, de kuleste gjenstandene osv. De er de sterkeste fysisk og mentalt, for de har kjempet seg til en plass p\u00e5 toppen. Men er det egentlig slik?\n\n\n\nEn normal ulveflokk best\u00e5r av et foreldrepar. Mor og far og deres avkom b\u00e5de fra tidligere kull og n\u00e5v\u00e6rende kull. Noen av valpene har dratt for \u00e5 pr\u00f8ve lykken med egne flokker og f\u00e5tt det til, andre har blitt v\u00e6rende, og noen har kommet tilbake etter mislykkede fors\u00f8k. Uansett er det sjeldent de best\u00e5r av ulver fra andre flokker og gener.\n\nUlveflokken er ogs\u00e5 veldig kompleks og det er ingen fast rangordning. Den som har en kj\u00f8ttbit har all rett p\u00e5 den, uansett om det er valpen som har den personligheten som gj\u00f8r at den blir mest plukket p\u00e5, eller om det er mor eller far. Det er mange faktorer som spiller inn n\u00e5r det blir en konflikt over noe, for eksempel mat. Hvem som er mest sulten, dagshum\u00f8r, personlighet og s\u00e5 videre.\n\nI en ulveflokk ser man gjerne at mor og far blir smisket med av valpene, ogs\u00e5 de voksne valpene. Det er mye lyd, mye slikking av snute, og mange overdrevne kroppsholdninger som lav halef\u00f8ring, krypende kroppsholdning, \u00f8rer bakover, ulike m\u00e5ter \u00e5 flekke tenner p\u00e5 og liknende. Det man har begynt \u00e5 fokusere veldig p\u00e5, er at det alltid g\u00e5r under og oppover. Ikke oppefra og ned. Det er de under som s\u00f8rger for at statusen til de eldre dyrene opprettholdes.\n\nDet er nettopp fordi de eldre ulvene har mye mer erfaring enn de yngre, og det er mye som skal l\u00e6res, b\u00e5de sosialt og ikke-sosialt. Hvordan best holde harmoni i flokken, hvilket hum\u00f8r den andre er i i dag og hvordan unng\u00e5 konflikter med denne i de ulike sinnstilstandene, hvordan samarbeide for \u00e5 legge ned byttet, hvordan felle mindre bytter p\u00e5 egenh\u00e5nd. De yngre ser til de eldre for informasjon, og f\u00e5r svar p\u00e5 hva som er sosialt akseptabelt og ikke. Det blir akkurat som oss med v\u00e5re foreldre. De er der for \u00e5 guide og veilede oss.\n\nI ulveflokken er det ogs\u00e5 slik at de benytter seg av hverandres sterke sider. Noen er flinkere med valper enn andre, og er gjerne de som sitter barnevakt. Noen er flinkere til \u00e5 spore opp bytte, da f\u00e5r de spore. De fordeler arbeidet seg i mellom og den sosiale strukturen og kommunikasjonen er mye mer kompleks enn hva man trodde for bare 40 \u00e5r siden.\n\nSelvf\u00f8lgelig oppst\u00e5r det konflikter, som i en hver familie. Hormoner bruser i kroppen, noen er kanskje litt slitne, andre er giret, kanskje ikke alle matcher hverandre like godt. Men det har lite \u00e5 gj\u00f8re med hvem som er sjef og ikke.\n\n\n\nS\u00e5 var det hundene v\u00e5re. Selv om mye er likt mellom hunder og ulver, er det ogs\u00e5 mye ulikt. I \u00abmenneskel\u00f8s\u00bb tilstand, er det veldig sjeldent hunder lever i flokk, og her er det ogs\u00e5 varierende hvordan det utl\u00f8per seg. Noen danner faste grupper med venner de henger med, bor med og er med, noen m\u00f8tes og henger sammen p\u00e5 dagtid, noen danner par (med alle blandinger av kj\u00f8nn: tispe-tispe, tispe-hann, hann-hann), noen g\u00e5r alene, og noen henger med mere tilfeldige partnere fra dag til dag. Bare her er hunden forskjellig fra ulven. De danner ikke faste flokker, og har en tispe og en hann paret seg, er det veldig sjeldent hannen blir igjen for \u00e5 hjelpe til med barnestell. Her f\u00e5r man alts\u00e5 heller ingen flokk med foreldredyr og barn.\n\nDerimot skaper vi en slags kunstig flokk n\u00e5r vi har to eller flere hunder sammen, og her m\u00e5 de forholde seg til hverandre. Det kan oppst\u00e5 konflikter som ved alle andre grupper og par, og man har lett for \u00e5 mene at den som har flest meninger er den dominante i hundeflokken sin. Det er ogs\u00e5 den som skaper br\u00e5k og g\u00e5r stivt under m\u00f8te med nye hunder som g\u00e5r innunder kategorien \u00abmin hund er dominant mot andre hunder\u00bb.\n\nMen, n\u00e5 er det slik at dominant ikke er et personlighetstrekk. Dominans er noe som oppst\u00e5r i en relasjon mellom to hunder, alts\u00e5 m\u00e5 de kjenne hverandre godt, og den er flytende, ikke fast. Det er mange variabler som spiller inn n\u00e5r vi snakker om dominans hunder i mellom, og som i en ulveflokk, handler det om personlighet, dagsform og hum\u00f8r, men aller viktigst: hvilken verdi det konflikten handler om har for den enkelte hund.\n\n\n\nLa meg gi et eksempel. Det er et hundeben de to hundene er uenige om. Hund A kan v\u00e6re sulten og ha veldig lyst p\u00e5 dette benet, mens hund B ikke er s\u00e5 sulten, faktisk er han litt mett etter frokost, og har litt lyst p\u00e5 benet, men det er ikke s\u00e5 viktig. Hund B gir derfor fra seg benet eller \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 den til hund A, og erkjenner hund A som den dominante i dette tilfellet. Derimot er hund B veldig tr\u00f8tt og vil ligge i den mykeste hundesengen. Hund A \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 ligge i denne sengen og kose seg med tyggebenet der, men for hund B er \u00f8nsket om \u00e5 ligge i sengen st\u00f8rre enn hos hund A, som har viktigere ting \u00e5 tenke p\u00e5 enn \u00e5 ligge i hundesengen, og erkjenner derfor hund B som dominant i dette tilfellet. Neste dag kan hund B ha mer lyst p\u00e5 tyggebenet enn hund A, og hund A vil la hund B v\u00e6re den dominante i samme situasjon han selv var den dominante i dagen f\u00f8r.\n\nS\u00e5 kompleks er det. Er det snakk om flere hunder, la oss si vi putter inn hund C, kan det i en enkelt situasjon v\u00e6re slik at hund C er dominant over hund A, mens hund A er dominant over hund B, og hund B er dominant over hund C. Alt rullerer og flyter, og for noen ganger er det slik at i enkelte situasjoner er hund B alltid erkjent som den dominante fordi det de \u00f8nsker har h\u00f8y verdi for den hver eneste gang.\n\n\n\nDeretter kan vi ta for oss sp\u00f8rsm\u00e5let om hunder i det hele tatt ville sett p\u00e5 oss mennesker som en del av en hundeflokk. Studier viser nemlig at hunder fint skiller p\u00e5 mennesker og hunder, og ikke nok med det: de bruker spr\u00e5k og signaler til oss som de ikke bruker til andre av egen art.\n\nVi konkurrerer ikke om de samme godene: vi f\u00e5r ikke menneske-hunde-hybrider, vi spiser ikke den samme maten (vel, i det minste har ikke jeg nevneverdig lyst p\u00e5 hundemat, selv om meningene ikke er den samme den andre veien), vi snakker ikke det samme spr\u00e5ket. Vi har helt andre atferdsmessige m\u00f8nstre enn det hunder har, og vice versa. Er det da noen grunn til at en hund skal ville dominere oss og ta over lederskapet?\n\nEn hund s\u00f8ker til oss mennesker for veiledning ved vanskelige situasjoner, og \u00f8nsker hjelp til \u00e5 l\u00f8se problemer. For hunden er vi veiledere i en vanskelig verden, og man kan sammenlikne dette med hvordan barn s\u00f8ker til voksne for r\u00e5d n\u00e5r det trengs.\n\n\n\nFoto: John Gjertsen\n\nMed disse tingene i bakhodet, kan vi konkludere med at hunden ikke pr\u00f8ver \u00e5 klatre i noen rangstige. Er hunden ulydig bunner det rett og slett i at den ikke er trent godt nok p\u00e5 akkurat disse punktene, ikke at du er en d\u00e5rlig leder. Siden vi ogs\u00e5 har kommet frem til at i en flokk med ulver og i en gruppe med hunder vil den sosiale strukturen v\u00e6re variabel og flytende, vil det derfor si at en hund ikke har en flokk \u00e5 v\u00e6re leder over. \u00c5 la hunden f\u00e5 viljen sin av og til vil kunne sammenliknes med \u00e5 la et barn f\u00e5 viljen sin av og til. Helt ufarlig, og ganske deilig for hunden. N\u00e5r det derimot er i treningssammenheng b\u00f8r man v\u00e6re veldig konsekvent, men dette vil du kunne lese om i andre artikler p\u00e5 siden.\n\nOm man tenker over det, s\u00e5 vil vi kunne kalle oss ledere uansett hvordan man vil ordlegge seg. Vi bestemmer n\u00e5r det er tur, hvor vi g\u00e5r tur, hva og n\u00e5r de skal spise, n\u00e5r vi skal leke osv. Hundene tar gjerne initiativet selv, men det er vi som bestemmer om de f\u00e5r viljen sin eller ikke. Det har ingenting med hvem som g\u00e5r f\u00f8rst ut d\u00f8ren, hvem som g\u00e5r foran p\u00e5 tur, hvem som spiser f\u00f8rst. Dette har ikke noe \u00e5 si verken for hunder eller ulver, ei heller for relasjonen mellom noen av oss. At en hund g\u00e5r foran oss, trekker i b\u00e5ndet eller g\u00e5r ved siden av oss har ene og alene med trening \u00e5 gj\u00f8re (og hundens preferanser), og ikke med hvem som bestemmer over hvem.\n\nDerfor kan du trygt slappe av og vite at du ikke trenger \u00e5 bekymre deg over at hunden vil ta over sjefsrollen om du ikke er p\u00e5passelig med lederskapet. Du har ikke en liten verdenserobrer ved dine f\u00f8tter.\n\n\n\nBES\u00d8K MEG P\u00c5 YOUTUBE\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4017623c-9c39-47bc-8864-12a79e0d489c"} {"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2002/november/globalisering_ballastvann_og_nye_arter/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:30Z", "text": "# Globalisering, ballastvann og nye arter\n\n21.11.2002 \nP\u00e5 oppdrag fra Utenriksdepartementet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) laget en rapport om globalisering, ballastvann og introduksjon av nye arter.\n\nPublisert: 01.12.2003 - Oppdatert: 25.03.2009\n\nForsker Anders Jelmert ved Havforskningsinstituttet har skrevet den marine delen hvor han bl.a. p\u00e5peker at vi enn\u00e5 mangler mye kunnskap om hvilke arter som vanligvis antas \u00e5 befinne seg i v\u00e5re farvann. Denne kunnskapsmangelen gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 registrere nye arter som bl.a. kommer med ballastvann.** \n**\n\nBildet over viser japansk drivtang. I norske farvann ble japansk drivtang f\u00f8rste gang observert p\u00e5 midten av 1980-tallet.\n\n \nRapporten belyser ulike sider ved ballastvannproblematikken. Du finner den p\u00e5 Utenriksdepartementets nettsider.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56811f43-9cff-4be4-8dd0-86bd0870bc82"} {"url": "http://karishytteoghjem.blogg.no/1501448171_sommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:42Z", "text": "## Sommer\n\n - 30.07.2017 kl.22:56 i \\#Hage\nEt lite livstegn fra meg. Lenge siden jeg har v\u0107rt inne p\u013a bloggen. Beklager det...\n\nVi har hatt noen herlige uker med deilig sommervarme. Vi bruker uteplassen mye. Taket som ble bygd over uteplassen for 2 \u013arstiden er vel det beste vi har gjort. Her kan vi sitte i le for solen eller n\u013ar det regner. Puter og alt kan bare bli st\u013aende. Herlig.... Og ikke minst utepeisen. Den bruker vi nesten hver kveld.\n\n\n\n\n\n\n\nPelagoniene er ca 8 \u013ar gamle. De st\u013ar i kjelleren p\u013a vinteren. G\u0159y \u013a f\u013a det til.\n\n\n\nUtedusjen er deilig \u013a ha p\u013a varme dager.\n\n\n\nStrikking i solen blir det mye\ud83d\ude1c\n\n\n\n\n#### Victoria Larsen\n\n31.07.2017 kl.00:02\n\nKjempe flott stil\\!\\! God sommer :-)\n\n\n\n#### karishytteoghjem\n\n01.08.2017 kl.12:52\n\nVictoria Larsen: Tusen takk:) God sommer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3cfd680-6d10-4918-9291-fa44111d237b"} {"url": "https://www.dinside.no/data/lcd-skjerm-til-pc---5-viktige-ting/62096511", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:55Z", "text": "## LCD skjerm til PC - 5 viktige ting\n\nDet flommer over av stadig billigere LCD-skjermer til PC. G\u00e5r du vill i spesifikasjonene? Her er de 5 viktigste.\n\n10\\. september 2007 kl. 6.00\n\n Brynjulf Blix \n\nEnten du endelig skal skifte ut den gamle kassa av en CRT-sjerm som du har hatt siden forrige \u00e5rtusen, eller om du skal bytte ut den gamle 17-tommeren du kj\u00f8pte for alt for mye penger for 5 \u00e5r siden - det er ikke lett \u00e5 velge ny LCD-skjerm.\n\nLCD-skjermene finnes i mange st\u00f8rrelser, fasonger, design og prisklasser. Det er blanke, brede og dreibare, og annonsene og nettbutikkene byr p\u00e5 spesifikasjoner som ikke er en del av dagligtalen for alle.\n\n### Mange forskjellige brukere\n\nHva du skal bruke skjermen til er selvsagt et viktig moment. Jobber du med bildebehandling trenger du noe mer avansert enn den som skal ha en grei skjerm til hjemmebruk.\n\nSkal du ha en skjerm p\u00e5 hybelen som ogs\u00e5 skal fungere til TV og spill klarer du deg heller ikke med hva som helst. En stor bredskjerm er tingen, med tilkoblinger som passer.\n\nI tillegg kommer plasshensyn inn i bildet og ikke minst hva slags syn du har. Er du ung og skarpsynt kan du ha h\u00f8yere oppl\u00f8sning enn en som er eldre og har mindre fleksibelt syn.\n\n### De fem viktigste egenskapene:\n\n**1: Skjermformat** \nStadig flere velger bredskjerm, av flere gode grunner. Ser du video er det selvsagt, jobber du med brede programmer med tidslinje, som redigering av video/lyd/musikk - er det ogs\u00e5 naturlig med bredskjerm. Er du vant til \u00e5 bruke ett program av gangen i fullskjermsmodus blir det mye hvitt p\u00e5 websider og i tekstbehandlig. Men du l\u00e6rer deg fort til \u00e5 ha flere vinduer \u00e5pne samtidig, det er da du f\u00e5r glede av breddeformatet.\n\nForetrekker du det \"gamle\" 5:4 formatet og skifter heller mellom programmene enn \u00e5 dele p\u00e5 skjermen - da velger du dette. Du kan ogs\u00e5 finne gode tilbud p\u00e5 slike skjermer, siden det satses mest p\u00e5 bredformat.\n\n**2: Betraktningsvinkel** \nSkal du dele skjermbildet med andre, f.eks. med andre familiemedlemmer eller kolleger, er det en fordel med stor betraktningsvinkel. Da vil alle som st\u00e5r bak eller p\u00e5 siden av deg se de samme fargene. P\u00e5 en skjerm med smal betraktningsvinkel vil de p\u00e5 sidene og de som st\u00e5r se et bilde med andre fargetoner. I de verste tilfellene kan fargene bli helt forvrengt.\n\n\n\nDe rimeligste skjermene bruker paneltyper som kalles TN. Disse utmerker seg ikke med god fargegjengivelse kombinert med stor betraktningsvinkel. Bruker du skjermen bare for deg selv, og har en fast arbeidsstilling kan det v\u00e6re helt greit. Men den optimale fargegjengivelsen f\u00e5r du ikke p\u00e5 slike skjermer. Da m\u00e5 du velge skjermer med IPS-paneler og varianter av disse.\n\n**3: Kontrast** \nH\u00f8y kontrast er et innebygd problem p\u00e5 alle skjermer som fungerer ved \u00e5 filtrere en sterk lyskilde. Bildepunktene p\u00e5 LCD slipper gjennom og filtrerer lys i punkter, de sender det ikke ut slik som p\u00e5 en gammeldags skjerm eller en plasmaTV. Derfor er kontrasten alltid lavere p\u00e5 en LCD.\n\nMen dette er i dag bare et problem for de som ser p\u00e5 film eller driver med kritisk bildebehandling. Nye skjermer har alle en akseptabel kontrast, og til kontor og hjemmebruk er det ingen problemer. For gamere er det varierende, noen er mer kritiske enn andre.\n\n**4: Lysstyrke** \nH\u00f8y lysstyrke er ikke n\u00f8dvendigvis noen fordel, da blir du fort sliten i \u00f8ynene hvis skjermbildet inneholder mye hvit bakgrunn. Da er det selvsagt bare \u00e5 justere ned lysstyrken til et passende niv\u00e5.\n\nFor bruk i sterkt lys er det en fordel med h\u00f8y lysstyrke, men da er vi gjerne inne p\u00e5 spesialomr\u00e5der som bruk ombord i b\u00e5t og andre utend\u00f8rs installasjoner. Her kommer alle vanlige LCD-skjermer til kort, og du m\u00e5 regne med \u00e5 m\u00e5tte velge spesialskjermer for \u00e5 f\u00e5 et godt resultat.\n\n**5: Responstid** \nTN-paneler er de raskeste, og dette blir ofte brukt i markedsf\u00f8ringen. I praksis er det de f\u00e6rreste som ser forskjell p\u00e5 1 ms responstid og langt h\u00f8yere verdier, kanskje med unntak av de mest ekstreme gamere.\n\nDet dreier seg ikke om at det tar tid f\u00f8r bildet kommer opp p\u00e5 skjemen, men om objekter p\u00e5 skjermen som beveger seg fort f\u00e5r en skygge etter seg. Denne kan v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig, og v\u00e6re lys eller m\u00f8rk p\u00e5 forskjellige typer skjermer.\n\nDriver du ikke med PC-spill med heftig skyting er responstid ikke noe man b\u00f8r bry seg om i det hele tatt.\n\n### Stadig flere tester\n\nVi tester hele tiden nye LCD-skjermer som kommer p\u00e5 markedet, og du kan ogs\u00e5 les om skjermer vi har testet et stykke tid tilbake.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Du takker vel ikke ja til disse Facebook-testene?\n\n# Br\u00f8t s\u00e6rnorsk taco-regel - ble million\u00e6r\\!\n\n# Den koster bare noen hundrelapper, men kan hjelpe deg med tusenvis av oppgaver\n\n# Denne PC-en f\u00f8les helt latterlig lett\n\n# God Sony-mobil som ikke koster skjorta\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cee7ba7e-20c5-49ec-adf6-4d1b0304902a"} {"url": "http://kjoekkentjeneste.blogspot.no/2010/09/vaniljeekstrakt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:54Z", "text": " \n\n## tirsdag 7. september 2010\n\n### Vaniljeekstrakt\n\nOh, My God.\u00a0Jeg ble sittende en kveld \u00e5 kikke p\u00e5 filmsnutter med Nigella Lawson p\u00e5 You tube, og fikk skikkelig lyst p\u00e5 sjokoladekake. Dessuten m\u00e5tte jeg flire av kommentarene under filmene, som for eksempel *All of a sudden, I feel horny and hungry* og *I wish I wasn't gay*.\u00a0Ehm, n\u00e5 var det igrunn sjokoladekakene til Nigella jeg fikk mest lyst p\u00e5, selvom det var tydelig at enkelte lot seg rive med av andre grunner. \n \n\n\n\n \nUansett registrerte jeg at ingrediensen vaniljeekstrakt gikk igjen i det fleste kakeoppskriftene hennes. Det har jeg ogs\u00e5 merket meg n\u00e5r jeg leser utenlandske kokeb\u00f8ker og matblader. Hvilket fikk meg til \u00e5 banne litt for meg selv p\u00e5 grunn av at denslags ikke finnes i ordin\u00e6re dagligvareforretninger i Norge. Slikt har man heldigvis r\u00e5d for, og jeg bladde opp i *Nigellas fest* - en kokebok med flere av sjokoladekakeoppskriftene hennes. Her fant jeg under Tips-etiketten en oppskrift p\u00e5 hvordan man kan lage vaniljeekstrakt selv.\n\n \n**Dette trenger du** \n3 vaniljestenger \n1 spiseskje sukker \n3 dl varm m\u00f8rk rom \n \n\n**Slik gj\u00f8r man** \n\nLegg splittede vaniljestenger p\u00e5 et tett glass, ha i sukker og noe oppvarmet rom (m\u00e5 ikke koke). Sett glasset m\u00f8rkt og kaldt og ta det frem etter 4-5 uker.\n\n \nDette er forresten en fin gave, og med alkoholprisene i dette landet m\u00e5 den vel ogs\u00e5 kunne betegnes som rimelig eksklusiv.\n\n \n*HER finner dere forresten en oppdatering.*\n\n Lagt inn av \\[kj\u00f8kkentjeneste\\] kl. 17:30 \n\n#### 8 kommentarer:\n1. \n \n Dronning Maud7. september 2010 kl. 17:37\n \n Jeg fryder meg av alt du lager ,viser og reflekterer over\\!\\!\n \n2. \n \n \\- Rekkehuset -7. september 2010 kl. 17:55\n \n Hei, \n \n Har irritert meg over det samme, s\u00e5 jeg har hamstret litt n\u00e5r jeg har v\u00e6rt p\u00e5 reise (ikke s\u00e5 ofte akurat). I Danmark har de noe som er tiln\u00e6rmet, men uten alkoholen. Og det er muligens der problemet ligger - sp\u00f8rs om dette produktet m\u00e5 selges p\u00e5 polet her i Norge?... \n Kjekt med oppskrift da - takk\n \n3. \n \n Frida7. september 2010 kl. 18:13\n \n Dette fungerer som bare det\\! Jeg har alltid et norgesglass i kj\u00f8leskapet som etterefylles med skrapte vaniljestenger om jeg har brukt vaniljestang, og rom n\u00e5r det er behov for det. N\u00e5r man \"mater\" glasset med jevne mellomrom g\u00e5r man aldri tom for ekstrakt. \n \n Ellers har jeg funnet ekte t\u00f8rket og malt vanilje p\u00e5 helsekosten. Det er ogs\u00e5 genialt n\u00e5r man ikke gidder \u00e5 st\u00e5 og skrape disse stenglene.\n \n4. \n \n Tone7. september 2010 kl. 20:00\n \n Jeg har ogs\u00e5 hamstra n\u00e5r jeg er i utlandet, det er s\u00e5 kjekt \u00e5 bruke s\u00e5nn ekstrakt og slippe styret med \u00e5 skrape ut fr\u00f8ene. Men man skal uansett vite at 1 ts vaniljeekstrakt tilsvarer ca 1 vaniljestang med fr\u00f8, s\u00e5 det er ikke vanskelig \u00e5 substituere.\n \n5. \n \n Anonym8. september 2010 kl. 21:11\n \n Jeg har testet ut flere oppskrifter p\u00e5 vaniljeekstrakt, og synes denne du presenterer smaker for mye av rom. Jeg syntes ekstrakten ble best da jeg brukte ren sprit, og brukte rom som en smakssetter. \n \n Lena\n \n6. \n \n \\[kj\u00f8kkentjeneste\\]8. september 2010 kl. 23:41\n \n Takk for tips, Lena. Jeg skal avgi rapport om hva jeg selv synes n\u00e5r den er klar. :) Men takk for tilbakemelding, uansett, det er s\u00e5 fint at jeg kan f\u00e5 respons p\u00e5 hva som ikke fungerer ogs\u00e5.\n \n7. \n \n Anonym9. september 2010 kl. 07:20\n \n :) \n \n Ellers kan jeg bare oppfordre til \u00e5 lage andre ekstrakter p\u00e5 samme m\u00e5te. Jeg har for eksempel alltid en krukke med knuste kirseb\u00e6rsteiner st\u00e5ende, og bruker den som erstatning for mandeldr\u00e5per (som smaker h\u00f8gg) i oppskrifter der mandelsmak skal dominer (kan ikke bruke mandler pga. allergi i heimen). \n \n Lena\n \n8. \n \n Anonym6. oktober 2010 kl. 20:41\n \n Venter spent p\u00e5 rapport, tenkte \u00e5 lage til julegave og da m\u00e5 jeg snart vite om jeg burde bruke kun rom eller sprit og rom som tipset over sier... \n \n Takk for en super blogg \n Kathrine\n \n\\[kj\u00f8kkentjeneste\\] setter veldig pris p\u00e5 konstruktive tilbakemeldinger, og gjerne resultat av oppskriftene jeg har lagt ut.\n\n - \n \n - \n \n Congratulations, William and Kate\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f0d85f7-352c-40ca-983c-2f8d6eb24699"} {"url": "https://www.f-b.no/nyheter/vaskeri-saken/truls-velgaard/nygard-vil-ta-opp-velgaards-forslag-i-bystyret/s/5-59-673678", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:26Z", "text": "# Nyg\u00e5rd vil ta opp Velgaards forslag i bystyret\n\n\n\nAv \u00d8ivind L\u00e5gbu\n\n Publisert: 17. februar 2017, kl. 12:47 Sist oppdatert: 17. februar 2017, kl. 12:50 \n\nI neste bystyrem\u00f8te vil ordf\u00f8rer Jon-Ivar Nyg\u00e5rd ta opp Truls Velgaards forslag om \u00e5 be kontrollutvalget om granskning av vaskerikalkylene. Velgaard ser ikke hensikten etter at fem gruppeledere har bedt kontrollutvalget om granskning.\n\nFredag 17. februar skal ordf\u00f8rer Jon-Ivar Nyg\u00e5rd (Ap) og Truls Velgaard, H\u00f8yres gruppeleder, m\u00f8tes for \u00e5 diskutere avstemningsprosedyrer, regelverk og hva som n\u00e5 skal gj\u00f8res med forslaget om \u00e5 be kontrollutvalget om granskning. Nyg\u00e5rd \u00f8nsker \u00e5 komme Velgaard i m\u00f8te ved \u00e5 sette opp sp\u00f8rsm\u00e5let om oversendelse til kontrollutvalget p\u00e5 sakslisten i neste bystyrem\u00f8te. Nyg\u00e5rd sier til FB at han \u00f8nsker at ulike synspunkter skal komme frem. I helgen sendte Nyg\u00e5rd et brev til Velgaard hvor han blant annet orienterte om hvilke muligheter opposisjonen har for \u00e5 fremme sitt forslag om granskning.\u00a0\n\n\nVelgaard etterlyser fortsatt svar fra Nyg\u00e5rd om hvilken hjemmel som ble brukt da ordf\u00f8reren nektet ham en avstemning om \u00e5 be kontrollutvalget granske beslutningsgrunnlaget for vaskeriet.\n\n\\- Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 anklage Jon-Ivar for manipulasjon. Men jeg synes det ser ut som om han har gjort en klar feilvurdering i denne saken, skriver Velgaard p\u00e5 sin Facebook-side.\n\nFB kommer tilbake med informasjon i ettermiddag etter at Nyg\u00e5rd og Velgaard har hatt sitt m\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffbbb032-d266-4e04-923b-de56e7bf3e57"} {"url": "https://snl.no/Milo_Urban", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:16Z", "text": "# Milo Urban\n\n 1982\n\nMilo Urban, slovakisk forfatter og journalist. I 1920- og 1930-\u00e5rene utgav han flere novellesamlinger med tema fra bygdemilj\u00f8. Hans store gjennombrudd kom med romanen *Levende sv\u00f8pe* (1927), som gav en sterk, naturalistisk skildring av livet i en slovakisk landsby under den f\u00f8rste verdenskrig. Dens frie fortsettelse er de bredt anlagte, episke samfunnsromanene *T\u00e5ke ved daggry* (1930) og *I snaren* (1940). Under den annen verdenskrig tjente Urban som journalist for Tiso-regimet og ble etter krigen fengslet for det. Romanene *Den som s\u00e5r vind* (1957) og *Sloknede lys* (1964) er relativt mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme p\u00e5 talefot med kommunistregimet. Interessante er derimot Urbans memoarer i fire bind, som pga. sin \u00e5penhjertighet i politiske sp\u00f8rsm\u00e5l ikke kom ut i sin helhet f\u00f8r lenge etter hans d\u00f8d.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Milo Urban. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Milo\\_Urban.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3dd94e5-ad83-49b8-9762-da18f8f96770"} {"url": "http://blikk.no/index.php/2014/02/25/gaytm-i-sydney/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:02Z", "text": "Banken ANZ har \u00abpusset opp\u00bb minibankene sine i anledning Mardi Gras i Sydney.\n\nANZ g\u00e5r fra ATM til GAYTM takket v\u00e6re glitter, fuskepels og paljetter n\u00e5r pridefestivalen Mardi Gras n\u00e5 g\u00e5r av stabelen i Sydney. Banken ANZ er en av hovedsponorene til \u00e5rets Mardi Gras og det betyr penger i kassa til en av verdens st\u00f8rste pridefestivaler.\n\nKunder uten ANZ-kort blir belastet med et ekstra gebyr som i sin helhet g\u00e5r til Twenty10, en organisasjon for unge lhbt-personer.\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c07220a8-1ee2-4b47-b76d-3a291c72afa3"} {"url": "http://www.nationen.no/politikk/flatten-blir-statssekretaer-for-solberg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:36Z", "text": "# Fl\u00e5tten blir statssekret\u00e6r for Solberg\n\nStatsminister Erna Solberg (H) henter inn H\u00f8yre-veteran Svein Fl\u00e5tten (72) som statssekret\u00e6r ved Statsministerens kontor.\n\n\n\nSvein Fl\u00e5tten er kjent for mange i landbruksmilj\u00f8et. N\u00e5 blir H\u00f8yre-veteranen statssekret\u00e6r. Foto: Robin R\u00f8kke Johansen\n\n02.10.2017, klokken 09:14\n\nPublisert: 02.10.17, 09:14\n\npolitikk Erna Solberg H\u00f8yre Svein Fl\u00e5tten statssekret\u00e6r\n\nSvein Fl\u00e5tten har v\u00e6rt p\u00e5 \u00abspekulasjonslista\u00bb over hvilke kandidater som er mulige til vervet som landbruksminister - men Fl\u00e5tten kan n\u00e5 strykes, ettersom han g\u00e5r inn som statssekret\u00e6r for statsminister Erna Solberg.\n\nFl\u00e5tten har fire perioder \u2013 16 \u00e5r \u2013 bak seg som stortingsrepresentant for H\u00f8yre.\n\nDa han ble innstilt p\u00e5 tredjeplass p\u00e5 stortingsvalglisten av Vestfold H\u00f8yre f\u00f8r \u00e5rets stortingsvalg, valgte veteranen \u00e5 trekke seg fra hele nominasjonsprosessen. N\u00e5 f\u00e5r han likevel fortsette i rikspolitikken som en av statsministerens aller n\u00e6rmeste og mest betrodde medarbeidere.\n\nFl\u00e5tten tilbrakte de to f\u00f8rste periodene p\u00e5 Stortinget i finanskomiteen. Deretter var han f\u00f8rste nestleder i n\u00e6ringskomiteen og H\u00f8yres n\u00e6ringspolitiske talsmann, f\u00f8r han fra 2013 ble andre nestleder i finanskomiteen og H\u00f8yres fraksjonsleder i samme komit\u00e9.\n\nFl\u00e5tten g\u00e5r inn for statssekret\u00e6r Torkild Hebbert Haukaas.\n\nI tillegg gis statssekret\u00e6r Vidar Brein-Karlsen permisjon som statssekret\u00e6r for Sylvi Listhaug (Frp) for \u00e5 hoppe inn som konstituert statssekret\u00e6r for justisminister Per-Willy Amundsen i Justis- og beredskapsdepartementet. \u00c5rsaken til det midlertidige byttet er at Toril Charlotte Ulleberg Reynolds g\u00e5r ut i f\u00f8dselspermisjon.\n\nTorkil \u00c5mland g\u00e5r inn som konstituert statssekret\u00e6r for Listhaug mens Brein-Karlsen vikarierer for Ulleberg Reynolds.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dfb4b3a-0256-4004-8cdd-ce29ac55964d"} {"url": "http://juristforeningen.com/jgk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:14Z", "text": "# Juridisk Golfklubb\n\nJuridisk Golfklubb (p\u00e5 folkemunne: Golfklubben) er en gruppe for absolutt alle.\u00a0Gruppens medlemmer best\u00e5r av alt fra latterlig gode, til sv\u00e6rt lite gode\u00a0golfspillere.\n\nJGK arrangerer gjennom \u00e5ret b\u00e5de sportslige og sosiale arrangementer. Blant\u00a0disse er \u00abveien til golf\u00bb-kurs, treninger, simulatorvorspiel og julebord\\! Med en\u00a0herlig blanding av sport og sosialiteter kan det derfor hevdes at JGK er den\u00a0hyggeligste undergruppen jussen har \u00e5 by p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04af2765-c9ca-4da5-b3c4-b7abb63c85c1"} {"url": "http://www.driva.no/nyheter/surnadal/2017/09/11/Surnadal-Sp-valgvinner-15292270.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:43Z", "text": "G\u00e5r fram 3 prosentpoeng sammenlignet med stortingsvalget i 2013, og puster Ap i nakken.\n\nSurnadal\n\nPublisert: 11 september 2017 22:59 Sist oppdatert: 11 september 2017 23:27\n\n - IngridEllevset\n - E-post: email@example.com\n\n \nN\u00e5r 95,1 prosent av stemmene er talt opp, ligger det an til f\u00f8lgende resultat i Surnadal:\n\n \nArbeiderpartiet: 34,7 prosent, tilbake 3,2 prosentpoeng fra stortingsvalget for fire \u00e5r siden.\n\nSenterpartiet: 31,2 prosent, fram 3,0.\n\nFremskrittspartiet: 12,4 prosent, fram 1,8.\n\nH\u00f8yre: 11,9 prosent, tilbake 1,8.\n\nKristelig Folkeparti: 3,0 prosent, tilbake 0,8.\n\nSosialistisk Venstreparti: 2,1 prosent, fram 0,5.\n\nMilj\u00f8partiet de gr\u00f8nne: 2,0 prosent, fram 0,7.\n\nVenstre 1,3 prosent, tilbake 0,4.\n\nR\u00f8dt 0,5 prosent, fram 0,1.\n\n \n \nFramm\u00f8tet i valget var p\u00e5 72,5 prosent.\n\n \n### F\u00f8lger opptellinga fr\u00e5 sofaen \n\n\\- Er veldig spent p\u00e5 om det blir regjeringsskifte.\n\n### \u00c5dne ligger p\u00e5 lur for \u00e5 ta reven\n\n\u00c5dne N\u00e6ss Aune bruker all sin fritid p\u00e5 jakt og fiske. Akkurat n\u00e5 er det reven som lever utrygt. Ungdommen jakter for spenninga og for \u00e5 holde revebestanden nede.\n\n#### Surnadal Sparebanks N\u00e6ringslivsdag:\n\n### Gleder seg til \u00e5 lede den store n\u00e6ringslivsdagen\n\nLiv Dalsegg og konferansier Bente Edvardsen g\u00e5r gjennom de siste detaljer f\u00f8r den store n\u00e6ringslivsdagen. Edvardsen ser ut til \u00e5 f\u00e5 sin debut som konferansier foran et rekordstort publikum.\n\n### Starter tegning av nye egenkapitalbevis\n\nOppstart fredag.\n\n### Eksplosjonsartet \u00f8kning i antall boligbranner i landbruket \n\nLandbrukets brannvernkommite anbefaler bruk av varmes\u00f8kende kamera ogs\u00e5 i huset. Den lokale brannsjefen minner ogs\u00e5 p\u00e5 om bruk av komfyrvakt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3af48b3-ff6f-4309-8e49-487b06388355"} {"url": "http://langmyra.blogspot.com/2011/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:41Z", "text": "\nI kveld har Mia og flere fra kulturskolen her p\u00e5 Fr\u00f8ya debutert sammen med Trondheimsolistene....konserten var i Sletta kirke her p\u00e5 Fr\u00f8ya....Mia var veldig spent f\u00f8r hun dro... \n\n\n\nSelv hadde jeg ikke anledning til \u00e5 dra p\u00e5 konserten, men if\u00f8lge den stolte far gikk alt kjempefint....flinke jenta mi.... \n \n\n\n\n(bildet er l\u00e5nt fra fr\u00f8ya.no\u00a0)\n\n \nHer ser du kulturskoleelevene da lokalavisa Hitra-Fr\u00f8ya var p\u00e5 bes\u00f8k i forkant av konserten....\n\n \n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (bildet er l\u00e5nt fra hitra-froya.no\u00a0) \nHa en fin uke....\n\n## onsdag 19. januar 2011\n\n### Ufoer......\n\nI dag har jeg tatt frem noen ufoer...jeg har bestemt meg for \u00e5 gj\u00f8re de ferdige..... \n\n\n\n \n\n\nEttersom vi fortsetter v\u00e5r butikk p\u00e5 Fr\u00f8ya, som forresten har f\u00e5tt navnet \"Galleri Fr\u00f8yv\u00e6ringen\", har jeg tenkt \u00e5 legge ut de for salg der....eller p\u00e5 Eplabutikken min som du finner her epla.no\u00a0 Bestemors hus....\n\n\n\n \n\n\nJeg har ogs\u00e5 sydd noen 6 kantduker i dag.......noen til meg selv ogs\u00e5 faktisk....det er ikke hverdagskost skal jeg fortelle....det er egentlig sjeldent jeg syr noen ting til meg selv.....s\u00e5 her i hust finner du ikke mye lappeteknikk nei....\n\n\n\n \n\n\nDet var dagens innlegg.....ha en fortsatt fin dag........\n\n## tirsdag 18. januar 2011\n\n### Takk....\n\nTakker mine kj\u00e6re for en fin dag i g\u00e5r....tulipaner og kake....hmmm.... \n\n\n\nTallerkenhylla jeg kj\u00f8pte p\u00e5 loppemarked i h\u00f8st har endelig f\u00e5tt kommet opp p\u00e5 veggen...boka \"sjarmerende jul\" kj\u00f8pte jeg meg f\u00f8r jul....mange fine forslag til gjenbruk....\n\n## mandag 17. januar 2011\n\nI dag er det min dag.....gratulerer til meg.... \n \n\n\n \n\n\nHa en fin dag......\n\n01:49 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n \n## mandag 10. januar 2011\n\n### Normale hverdager....\n\nDa er alt tilbake til det normale etter julens feiring....jobb og skole har startet....jula er kastet p\u00e5 d\u00f8r....nye farger har f\u00e5tt kommet inn.... \n\n \n\n\n\n\n \nDisse fargeklattene har kommet inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet....Bl\u00e5tt i alle val\u00f8rer er og blir min favorittfarge.... \n \n\n\n\nStua har f\u00e5tt litt varmere toner av beige og brun....og er det en som er glad s\u00e5 er det Eros...endelig har han f\u00e5tt igjen stolen og plassen sin...det var jo her juletreet stod, og Eros var forvist til en annen plass av stua....jaja, n\u00e5 koser han seg foran ovnen iallefall...... \n\n\n\n(ja....han er veldig bortskjemt ja...) \n \nHa en fin uke...................\n\n## mandag 3. januar 2011\n\n### Ut med jula.....\n\nDen gode hverdagen er her igjen......jula er nesten ute, men hva skal man ta inn i stedet?... \n\n\n\nPynten jeg fikk til jul er jo allrede kommet p\u00e5 sin plass....\n\n \n\n\nAlle graniumene, som jeg klipte ned i november, har allerede vokst mye.....og fyller mange vinduskarmer her hjemme.....\n\n \n\n\nPlutselig kom jeg p\u00e5 dette veggteppet i tovet ull, som jeg kj\u00f8pte av en venninne(kunstner) lille julaften....har liksom ikke funnet den rette plassen for det enda fordi det krever litt veggplass....men litt nytt ble det da jula dro sin vei....... \n \nDessuten har jeg strikket 7 par selbuvotter i mellomjula innimellom juleselskaper her hjemme og borte.... \n\n\n\nGodt i gang med produktsjonen til neste juls julebutikker....\n\n \nHa en fin kveld.......\n\n14:33 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 2. januar 2011\n\n### Hverdag.....\n\nSnart er det hverdag igjen.....godt p\u00e5 sitt vis det ogs\u00e5....i dag fyller min f\u00f8rstef\u00f8dt 32 \u00e5r....gratulerer til ham.... \n\n\n\nJeg gleder meg til hverdagen starter igjen....har s\u00e5 mange prosjekter oppe i hodet mitt....om alle ideene blir realiteter f\u00e5r vi se etterhvert i det nye \u00e5ret, som n\u00e5 ligger der foran oss..... \nI morgen skal julen ut av huset....godt det ogs\u00e5.... \n \nHa en fin kveld....\n\n## B\u00f8rge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de21d870-87d3-4617-bfe2-3ac387eed76a"} {"url": "https://www.hiab.com/nb-NO/loglift/Tommerkran/hvorfor-velge-loglift/vi-er-skogfolk/ambassador-henrik-stromback/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:24Z", "text": " - \n # \n\n## Henrik Str\u00f6mb\u00e4ck\n\n**Henrik Str\u00f6mb\u00e4ck JS Frakt, Sundsvall, Sverige**\n\n\u00abJeg foretrekker JONSEREDs kraner ganske enkelt fordi kvaliteten er bedre. De f\u00f8les mer solid bygget, og de har bedre dimensjoner enn andre kraner. \nDe har dessuten en god annenh\u00e5ndsverdi, noe du m\u00e5 ta i betraktning hvis du en dag \u00f8nsker \u00e5 skifte ut kranen.\u00bb \n \n**\u2013 Henrik Str\u00f6mb\u00e4ck**\n\nDet er vanskelig ikke \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 \u00abSkalman\u00bb der han dundrer nedover hovedveien. Fullt lastet er \u00abSkalman\u00bb en 64 tonn tung og 24 meter lang ekvipasje, vanligvis p\u00e5 vei til SCA Skog med t\u00f8mmer. Bak rattet sitter Henrik Str\u00f6mb\u00e4ck, som nettopp har plukket opp lasten p\u00e5 en smal skogsvei i n\u00e6rheten av Sundsvall nordvest i Sverige.\n\nDet er imidlertid vanskelig \u00e5 forestille seg at dette digre kj\u00f8ret\u00f8yet, som best\u00e5r av en treakslet lastebil med plass til \u00e9n stabel med t\u00f8mmer og som trekker en fireakslet henger som kan ta ytterligere to stabler, kan kj\u00f8re p\u00e5 de smale skogsveiene i det hele tatt. Det er imponerende hvor enkelt Henrik h\u00e5ndterer denne ekvipasjen p\u00e5 grusveier som ikke er bredere enn 2,8 \u2013 3,5 meter.\n\nDet kommer ikke som noen overraskelse at Henrik er en s\u00e5 erfaren t\u00f8mmerbilsj\u00e5f\u00f8r. Skogsarbeid er noe han alltid har drevet med og v\u00e6rt interessert i. Han har kj\u00f8rt t\u00f8mmerbiler og andre lastebiler i 21 \u00e5r. Han vokste opp med skogbruk i Haparanda, der hans far eide noe skog, og bestefaren var t\u00f8mmerhogger.\n\n\u00a0\u00abInteressen for skog og skogdrift har alltid v\u00e6rt der, s\u00e5 jeg det nok derfor jeg driver med dette,\u00bb sier Henrik og legger til: \u00abDet er naturen og friheten i arbeidet som lokker.\u00bb\n\nHenrik arbeider for JS Frakt i Sundsvall, og de eier ogs\u00e5 \u00abSkalman\u00bb, lastebilen han kj\u00f8rer. Lastebilen er en 2,5 \u00e5r gammel Mercedes som har g\u00e5tt 520\u00a0000 km. Henrik valgte \u00e5 montere en JONSERED 1080 med doble forlengelser og intern slangeruting p\u00e5 denne. Det var han som bestemte hva de skulle kj\u00f8pe for litt over to \u00e5r siden, da han vet hva som kreves i skogen, og arbeidsgiveren lyttet til ham for \u00e5 sikre at de fikk utstyret de trengte for \u00e5 f\u00e5 jobben gjort.\u00a0\n\n\u00abVi har v\u00e6rt forn\u00f8yd med lastebilen, og kranen har fungert sv\u00e6rt\u00a0godt,\u00bb\u00a0sier Henrik og legger til: \u00abKranen har gode kvaliteter, spesielt det nyutviklede styresystemet. Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med det. Det ser ikke ut til \u00e5 la seg p\u00e5virke av varme eller kulde i det hele tatt.\u00bb\n\nFor Henrik er det andre funksjoner som er viktige ogs\u00e5. P\u00e5liteligheten og det at kranen reagerer slik han \u00f8nsker, er avgj\u00f8rende. Disse funksjonene gjenspeiler seg ogs\u00e5 i annenh\u00e5ndsverdien, eller som Henrik sier det: \u00abJeg foretrekker JONSERED-kraner ganske enkelt fordi kvaliteten er bedre. De f\u00f8les mer solid bygget, og de har bedre dimensjoner enn andre kraner. De har dessuten en god annenh\u00e5ndsverdi, noe du m\u00e5 ta i betraktning hvis du en dag \u00f8nsker \u00e5 skifte ut kranen. Vi fikk ingenting for den gamle kranen, s\u00e5 vi vil huske p\u00e5 dette n\u00e5r det er p\u00e5 tide \u00e5 oppgradere utstyret.\u00bb\n\nN\u00e5r Henrik skal kj\u00f8re av g\u00e5rde til SCA Skog med et t\u00f8mmerlass, setter han vanligvis fra seg kranen for \u00e5 spare vekt slik at han kan ta med seg mer t\u00f8mmer. P\u00e5 fabrikken trenger han ikke kranen, da SCA Skog har en egen laster utstyrt med en JONSERED 2990 som venter p\u00e5 \u00e5 losse det som skal bli til andre cellulosebaserte produkter slik som bleier, toalettpapir, men ogs\u00e5 treprodukter og fornybar energi. N\u00e5r Henrik ankommer med lastebilen, m\u00e5 den losses s\u00e5 effektivt som mulig, slik at han kan kj\u00f8re og hente enda et lass med t\u00f8mmer til fabrikken. Han kj\u00f8rer vanligvis korte strekk og gj\u00f8r tre til fire leveranser per dag.\n\nDet er viktig at alt er riktig. For Henrik er det viktig med kvalitet i leveransen til kundene, uavhengig av om det er en stor kunde som SCA Skog eller om han kj\u00f8rer mindre lass for g\u00e5rdbrukere og skogeiere. T\u00f8mmeret m\u00e5 leveres riktig slik at det riktige treet kommer til den riktige bransjen og slik at landeierne f\u00e5r betalt for treet. Han m\u00e5 ogs\u00e5 tenke p\u00e5 sikkerheten i driften, slik at ingen og ingenting blir skadet.\n\nEller som Henrik sier det: \u00abKundene \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst at vi yter en tjeneste med et h\u00f8yt kvalitetsniv\u00e5 gjennom hele verdikjeden. T\u00f8mmeret m\u00e5 leveres til riktig sted til riktig tid, og vi m\u00e5 v\u00e6re profesjonelle i alle ledd i kjeden. Vi arbeider ganske enkelt i et tjenesteyrke. \u00bb\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Og n\u00e5r har han hatt en virkelig bra dag p\u00e5 jobben?**\n\n\u00abEn god dag p\u00e5 jobben vil v\u00e6re en vakker v\u00e5rdag, der du sitter p\u00e5 en t\u00f8mmerstabel i skogen og spiser lunsj etter \u00e5 ha m\u00f8tt en kunde som var sv\u00e6rt forn\u00f8yd med transporten av t\u00f8mmeret tidligere den dagen. Det kan v\u00e6re verdt mye. Der og da synes du at du har verdens beste jobb. Det er slik det er\\!\u00bb, sier Henrik med et smil.\u00a0\n\n Hiab er verdens ledende leverand\u00f8r av utstyr til godsh\u00e5ndtering for veitransport, intelligente tjenester og digitale l\u00f8sninger. Hiabs portef\u00f8lje omfatter klasseledende utstyr til godsh\u00e5ndtering, inkludert HIAB lastebilkraner, LOGLIFT og JONSERED t\u00f8mmerkraner og gjenvinningskraner, MOFFETT p\u00e5hengstrucker, MULTILIFT krokl\u00f8ftere samt ZEPRO, DEL og WALTCO bakl\u00f8ftere. Som foregangsselskap har vi en m\u00e5lsetting om \u00e5 \u00f8ke effektiviteten i kundenes virksomhet og \u00e5 forme fremtiden innen intelligent godsh\u00e5ndtering. Hiab er en del av Cargotec Corporation. www.cargotec.com \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "998c4e6d-38c0-4504-a2c7-17ca3772c5cd"} {"url": "http://docplayer.me/2729242-Konseptrapport-kronstad-dps-helse-bergen-v-prosjektkontoret-planleggingsgruppe-og-origo-arkitektgruppe-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:38Z", "text": "\n\n3 0. SAMMENDRAG Den foreliggende konseptrapporten skisserer et bygg p\u00e5 tomt for Kronstad DPS som skal betjene bydelene Bergenhus, \u00c5rstad og Ytrebygda bydeler i Bergen kommune. DPS-et dimensjoneres for forventet folketall etter 2015 og tar h\u00f8yde for en fortsatt utvikling med f\u00e6rre d\u00f8gnsenger som f\u00f8lge av utvidet dagbehandling, poliklinisk og ambulant virksomhet. I tillegg til en standard DPS for angitt befolkning, legges det opp til at nybygget skal huse f\u00f8lgende funksjoner for hele Helse Bergens ansvarsomr\u00e5de: - Spesialisert dagavdelingstilbud til pasienter med personlighetsforstyrrelser - Tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykisk lidelse/sykdom - Nevropsykologisk utredning - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (i form av dagbehandling og psykiatrisk ungdomsteam). Nybygget tar utgangspunkt i et romprogram p\u00e5 kvm netto (ekskl. parkering og utomhusarealer). Skisseprosjektet viser et bruttoareal p\u00e5 kvm, - noe som gir en B/N-faktor p\u00e5 Medregnet parkering (1000m2) og utleieareal (200 kvm) vil nybygget v\u00e6re p\u00e5 kvm brutto, - noe som gir en utnyttelse av tomten p\u00e5 338%. Gjeldende reguleringsplan setter en grense for tomteutnyttelsen p\u00e5 300%, og det vil derfor bli s\u00f8kt om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene eller s\u00f8kt om mindre vesentlig endring av reguleringsplanen. Vi har gode grunner for \u00e5 regne med at slik s\u00f8knad vil bli innvilget. Tomtens beliggenhet og utforming setter spesielle krav som b\u00e5de p\u00e5virker prosjektets B/N-faktor og byggekostnader. Kalkyle p\u00e5 konseptniv\u00e5 viser et investeringsbehov p\u00e5 370 mill kroner medregnet 20% forventede tillegg, og er i samsvar med ramme fra gjeldende areal- og investeringsplan. Kalkylen angir en sannsynlighet p\u00e5 50% for at investeringsbehovet ikke blir st\u00f8rre enn estimert. Investeringen er planlagt uten tilf\u00f8rsel av investeringstilskudd eller opptak av l\u00e5n. \u00d8kte utgifter til avskrivning av Kronstad DPS og leie av \u00d8yane DPS, - samt bygningsmessig drift av de to nybyggene, vil bli utlignet av reduserte avskrivninger, innleie og bygningsmessig drift av eksisterende arealer som blir frigjort som f\u00f8lge av den forest\u00e5ende omstruktureringen av DPS-klinikken. Det forventes et merkbart bedre tilbud til befolkningen som f\u00f8lge av at de foreliggende planene blir realisert. En m\u00e5lrettet vektforskyvning fra d\u00f8gn til dagbehandling og poliklinisk virksomhet, inneb\u00e6rer at forventet kapasitets- og kvalitetsheving skal kunne gjennomf\u00f8res innen rammen av de faglige ressurser som foreligger. 3\n\n\n\n4 1. INNLEDNING/BAKGRUNN 1.1 Dagens situasjon Fra 1. januar 2009 er lokalsykehusfunksjonene i voksenpsykiatri i Helse Bergen HF sitt opptaksomr\u00e5de organisert i samsvar med statlige f\u00f8ringer slik disse kommer til utrykk i Helsedirektoratets veileder IS Den nye organiseringene er videre forankret i Helse Bergen sin styresak 54/07 og i tilsvarende styresak 98/07 i Helse Vest RHF, samt Helse Bergen styresak 79/08 og 11/09. Dette inneb\u00e6rer at det fra \u00e5rsskiftet er 6 distriktspsykiatriske senter (DPS) i Helse Bergen sitt opptaksomr\u00e5de alle med klart avgrensede geografiske opptaksomr\u00e5der (kommuner og/eller bydeler). Hvert DPS skal ha et fullverdig tjenestetilbud slik dette er beskrevet i veilederen. Et DPS skal i prinsippet gi tilbud til alle mennesker med psykiske lidelser. Denne oppgaven deler DPS-ene med kommunehelsetjeneste og fastleger og med det spesialiserte tilbudet i sykehusavdelinger. Samarbeid og samhandling er derfor helt grunnleggende prinsipper for psykisk helsearbeid. I Veilederen er denne dynamikken beskrevet som forl\u00f8p gjennom behandlingsapparatet i f\u00f8lgende modell: Mestring Selvhjelp Selvhjelp Til helsehjelp Selvhjelp (egne ressurser, familie og andre nettverksressurser) Selvhjelp Prim\u00e6rlegens vurdering Prim\u00e6rhelsetjeneste Skissen viser hovedl\u00f8pet gjennom hjelpeapparatet. Hovedveien gjennom spesialisthelsetjenesten g\u00e5r gjennom DPS. En viktig suksessfaktor i oppbygging av ny DPS-struktur er samarbeid p\u00e5 tvers av DPSene. Spesialistvurdering DPS Dette er ikke til hinder for at det kan velges alternative l\u00f8p n\u00e5r dette er basert p\u00e5 avtaler, definerte prosedyrer, behandlingsprogrammer ol. \u00d8yeblikkelig hjelp med behov for sykehustilbud Sykehus De seks distriktspsykiatriske sentrene i Helse Bergen sitt omr\u00e5de er: - Hospitalet Betanien DPS - Bj\u00f8rgvin DPS - Kronstad DPS - Solli DPS - Voss DPS - \u00d8yane DPS 4\n\n i Helse Bergen sitt opptaksomr\u00e5de alle med klart avgrensede geografiske opptaksomr\u00e5der (kommuner og/eller bydeler).\")\n\n5 1.1.1 DPS-tilbudet til befolkningen i bydelene Bergenhus, \u00c5rstad og Ytrebygda Kronstad distriktspsykiatriske senter har ansvar for tjenestetilbudet til bydelene Bergenhus, \u00c5rstad og Ytrebygda i Bergen kommune. Opptaksomr\u00e5det hadde per 2008 om lag innbyggere over 18 \u00e5r. Dette vil \u00f8ke til ca innbyggere i 2015/20. I tillegg bor det et stort antall studenter som ikke har meldt flytting til Bergen, i bydelen Bergenhus og \u00c5rstad. \u00c5rstad er ogs\u00e5 en bydel - som skiller seg ut, med en sosial struktur som inneb\u00e6rer \u00f8kte behov for en lokal spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), jf. levek\u00e5rsunders\u00f8kelse. Kronstad distriktspsykiatriske senter skal gi tjenester til de bydelene i Bergen kommune hvor s\u00e6rskilt byproblematikk gj\u00f8r seg gjeldende. Blant annet overrepresentasjon av mennesker med alvorlig sinnslidelse, dobbeltdiagnose problematikk (psykisk lidelse rusproblemer og sosial n\u00f8d). Tjenestetilbudet til befolkningen er i dag spredd p\u00e5 mange lokaliteter b\u00e5de innenfor og utenfor opptaksomr\u00e5det: Nordnes: Danmarksplass: Knappentunet: Askviknes: Poliklinikk og dagbehandling Ambulant akutt-team, poliklinikker, og klinikkledelse D\u00f8gnbehandling og dagbehandling D\u00f8gnbehandling og dagbehandling Helse Bergen HF har i samsvar med statlige f\u00f8ringer lagt til grunn at tjenestene skal samlokaliseres. Dette vil gi robuste, faglige organisasjoner med god tilgjengelighet for brukerne. Videre vil det gi mulighet for fleksibel bruk av ressurser og et godt grunnlag for stabil drift. Samlokalisering i nybygg med gode fasiliteter gir ogs\u00e5 potensial for bedre og koordinerte oppl\u00e6ringstiltak for pasienter og p\u00e5r\u00f8rende, veiledningstilbud til kommunehelsetjenesten, utdanning av helsepersonell og forskningsaktivitet Avdeling Rus Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er et satsingsomr\u00e5de i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert en statlig opptrappingsplan for \u00e5 bringe disse tjenestene opp p\u00e5 et faglig forsvarlig niv\u00e5. Avdeling Rus har ansvar for Helse Bergen sitt tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling p\u00e5 lokalsjukehusniv\u00e5 i voksenpsykiatri. Avdeling Rus er organisatorisk lagt til Kronstad DPS, jf organisasjonskartet under. Avdelingens tjenester skal v\u00e6re tilgjengelige ogs\u00e5 for pasienter fra hele / deler av Helse Bergen sitt opptaksomr\u00e5de. Tjenestene er per i dag lokalisert slik: Nordnes: Psykiatrisk ungdomsteam Danmarksplass: Dagbehandling - Rus Manger Floni: Floenkollektivet Floni Bergen -Laksev\u00e5g: Floenkollektivet Bergen Seksjonene som driver kollektiv skal ikke lokaliseres til nybygg. 5\n\n\n\n\n\n7 10 % av befolkningen er s\u00e5 plaget av angst at de opplever seg syk. 25 % kvinner og 15 % menn vil en gang i livet ha behov for behandling for depresjon. 2 % av befolkningen er plaget av tvangslidelser i et omfang som inneb\u00e6rer redusert livskvalitet. Psykiske lidelser er \u00e5rsaken til nesten hvert tredje tilfelle av uf\u00f8retrygding. I \u00e5rene framover m\u00e5 en i tillegg ha oppmerksomhet og beredskap rettet mot f\u00f8lgende forhold: Det kan se ut til at psykososiale forhold som arbeidssituasjon, skolesituasjon, samlivsbrudd, \u00f8konomiske problem og livsstil i \u00f8kende grad er med p\u00e5 \u00e5 utl\u00f8se psykiske lidelser. Psykiske plager blant unge er \u00f8kende. Mer kronisk sykdom. \u00d8kning i unipolar depresjon, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Mange pasienter innen psykisk helsevern har omfattende rusproblem, og tilsvarende har mange av de som mottar hjelp for alvorlig rusmiddelmisbruk store psykiske problem. Eldre med psykiske lidelser. Gode levek\u00e5r og godt helsestell har f\u00f8rt til \u00f8kende levealder. Forekomsten av milde, moderate og alvorlige depresjoner er beregnet til 12-15% av folketalet over 65 \u00e5r. (Kilder: SHdir: Opptrappingsplan for psykisk helse Helse Vest RHF: Helse 2020 delutredning 1. Forventet befolkningsutvikling og sykdomsbilde for Helse Vest.) Statlige f\u00f8ringer legger til grunn at poliklinisk behandling i kombinasjon med ambulante tjenester og dagbehandling skal prioriteres n\u00e5r det gjelder tjenesteutvikling innenfor spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern. Sett i et utviklings og ressursfordelingsperspektiv har Helse Bergen tatt dette inn i sine planer og byggets konsept og arealutnyttelse gjenspeiler dette. 1.3 Dagens situasjon Vurdering av 0-Alternativet Med 0-alternativet menes det alternativet som inneb\u00e6rer lavest mulig investeringer i nybygg og oppgradering av eksisterende bygg/anlegg. Som allerede nevnt vil etablering av ny DPS for bydelene Bergenhus, \u00c5rstad og Ytrebygda i hovedsak inneb\u00e6re en videref\u00f8ring og styrking av allerede etablert virksomhet. Utbygging av en geografisk basert DPS-struktur er i samsvar med gjeldende forskrifter, veiledere og politiske f\u00f8ringer. I Bergens-omr\u00e5det er vi relativt seint ute med \u00e5 realisere slike f\u00f8ringer. Dagens virksomhet skjer dels i lokaler som ikke vil v\u00e6re tilgjengelige p\u00e5 sikt (C. Sundtsgate som er solgt for fremtidige boligform\u00e5l), dels i midlertidige innleieobjekter (Solheimsviken), og dels i bygninger som ligger i andre bydeler (Knappentunet) eller kommuner (Askviknes) enn de som Kronstad DPS skal betjene. En fortsatt virksomhet etter dagens m\u00f8nster vil v\u00e6re et klart brudd p\u00e5 gjeldende f\u00f8ringer som anbefaler psykiatriske lokalsykehus som skal omfatte d\u00f8gnenhet, poliklinikk og dagavdeling samlokalisert i og for et klart definert befolkningsomr\u00e5de. Et eventuelt 0-alternativ vil heller ikke gj\u00f8re det mulig \u00e5 avvikle virksomheten p\u00e5 Knappentunet eller Askviknes. Realisering av Kronstad DPS gj\u00f8r det mulig \u00e5 avhende eiendommene p\u00e5 Knappen og Askviknes. 7\n\n\n\n8 2. HOVEDFUNKSJONER 2.1 Hovedfunksjonsprogram M\u00e5lsetningene for Kronstad DPS er \u00e5 : s\u00f8rge for virkningsfulle og trygge tjenester involvere brukere og gi dem innflytelse bidra til god samordning og kontinuitet i tjenestene arbeide for god ressursutnyttelse tilstrebe at tjenestene er tilgjengelige og rettferdig fordelt F\u00f8lgende prinsipp legges til grunn for daglig arbeid og utvikling av tjenester: Pasienten skal m\u00f8tes med respekt Fokus skal v\u00e6re p\u00e5 pasientens behandlingsbehov og evne til mestring Befolkningen i opptaksomr\u00e5det skal f\u00e5 n\u00f8dvendige tjenester, n\u00e5r de trenger det, der de trenger det Frivillighet skal ligge til grunn for relasjonen pasient behandler Faglig kvalitet Samhandling og samordning Kronstad DPS skal forankres lokalt med fokus ut mot brukerne. Det er gjennom dialog med brukere og psykisk helsevern i lokalt opptaksomr\u00e5de at Kronstad DPS skal hente kunnskap om hvordan tjenestene konkret skal utformes. I tillegg skal Kronstad DPS ha sykehuset og de spesialiserte funksjonene i ryggen. I det f\u00f8lgende beskrives kort de kliniske hovedfunksjonene i Kronstad DPS. Akutt ambulant team Teamet har som viktigste oppgaver \u00e5 gi pasient /nettverksorientert tilbud som medf\u00f8rer redusert behov for innleggelser av voksenpsykiatriske pasienter i sykehus/dps avdelinger \u00e5 bidra til at pasientene er innlagt i d\u00f8gnavdelinger s\u00e5 kort tid som mulig \u00e5 vurdere akuttpsykiatriske og krisepregede situasjoner Teamet skal samarbeide tett med poliklinikk, dag og d\u00f8gnavdelinger samt eksterne, kommunale samarbeidsparter i opptaksomr\u00e5det. Allmennpsykiatrisk poliklinikk Poliklinikkens sin m\u00e5lgruppe er pasienter med psykiske lidelser som har et h\u00f8yt lidelsestrykk og alvorlighetsgrad som tilsier hjelp innen spesialisthelsetjenesten. Pasientene kan v\u00e6re enkeltpersoner, par eller familier. Henvisningene kommer fra fastleger, legevakt og sykehuset. Poliklinikken arbeider tverrfaglig slik at det ved behov er flere forskjellige yrkesgrupper involvert i behandlingen. Poliklinikken tilbyr b\u00e5de individualbehandling og gruppebehandling. 8\n\n\n\n9 Poliklinikk psykiatrisk rehabilitering Rehabiliteringspoliklinikken skal gi et tilbud til pasienter med langvarig og alvorlig psykisk lidelse. Dagbehandling Dagbehandling er strukturerte behandlingstilbud / behandlingsprogram med dokumentert effekt. Dagbehandling utgj\u00f8re et komplement\u00e6rt tilbud - behandlingsprogram utover rammen for poliklinikk. Dagbehandling kan ogs\u00e5 inng\u00e5 som et m\u00e5lrettet tilbud etter utskrivelse for \u00e5 redusere behovet for opphold i d\u00f8gnavdeling. Dagbehandling inng\u00e5r ogs\u00e5 som en del av et rehabiliteringstilbud (se ovenfor). D\u00f8gnbehandling Kronstad DPS skal tilby behandling i d\u00f8gnenhet. Slik behandling skal skje i \u00e5pne enheter og skal v\u00e6re et tilbud til alle brukere/pasienter uavhengig av diagnose. Pasienter ved sengepostene vil ogs\u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg behandlingstilbud ved andre deler av DPS-et. D\u00f8gnbehandlingstilbudet skal best\u00e5 av: Allmennpsykiatrisk kortidspost, inklusiv akutt / krise Allmennpsykiatrisk korttid / intermedi\u00e6r post Korttidspost rehabilitering (1-4 uker) Post for tidsavgrenset rehabilitering Andre hovedfunksjoner I tillegg til de kliniske oppgavene har et DPS ansvar for veiledning og oppl\u00e6ring av kommunehelsetjeneste, brukere og p\u00e5r\u00f8rende. Det skal ogs\u00e5 legges til rette for forskning og kompetanseutvikling i forhold til eget personell. Tjenesteprofil Konseptet for bygget har tatt inn i seg Helse Bergen HF sitt vedtak om \u00e5 endre profilen p\u00e5 tjenestetilbudet, fra d\u00f8gnbehandling til mer ambulant, poliklinikk og dagbehandling. I tr\u00e5d med statlige f\u00f8ringer og veileder - IS 1388 (9/2006). Det fremtidige Kronstad DPS skiller seg s\u00e5ledes fra en standard DPS ved at vi har redusert antall senger fra en norm p\u00e5 0.6 (ca. 52 senger) til 0.5 (ca. 44 senger) per 1000 innbyggere over 18 \u00e5r. Dette kompenseres ved at vi har \u00f8kt kapasiteten innen allmennpsykiatrisk dagbehandling, poliklinikk og ambulant virksomhet. Vi vurderer at dette vil gi oss et robust tjenestetilbud hvor vi har kapasitet til \u00e5 gi tilbud f\u00f8r pasientene er s\u00e5 syk at innleggelse er p\u00e5krevd. Videre ser vi at langt flere pasienter kan f\u00e5 behandlingsprogram som kombinerer individualterapi / gruppeterapi og poliklinikk / dagavdeling. Det er bred faglig enighet om at nybygges lokalisering ikke egner seg til behandling av alvorlig syke mennesker som har behov for lengre tids institusjons opphold. Det er bestemt i Psykiatrisk divisjon at d\u00f8gntjenester til denne pasientgruppen skal lokaliseres annet sted og utvikles/driftes i samarbeid med de andre DPS ene i Helse Bergen HF. For Kronstad DPS vurderes til \u00e5 utgj\u00f8re 4 sengeplasser og arealet i nybygget er tilsvarende redusert. Nybygget - Kronstad DPS er dimensjonert med 40 senger. 9\n\n.\")\n\n10 Funksjoner lokalisert i bygget som er Helse Bergen HF / DPS overgripende funksjoner. Spesialisert dagavdelingstilbud til pasienter med personlighetsforstyrrelser. Denne spesialiserte dagavdelingen (Ullev\u00e5lsmodellen /dagavdelingsnettverket) er i dag lokalisert p\u00e5 Nordnes og har hele Helse Bergen HF som opptaksomr\u00e5de. I den fremtidige organisasjonen vil denne dagavdelingen v\u00e6re en integrert del av Kronstad DPS sin dagavdelingsvirksomhet, men beholder den overgripende funksjonen. Tidlig oppdagelse /tidlig intervensjon Helse Bergen / Psykiatrisk divisjon arbeider med ny modell / nye tjenester innen fagomr\u00e5de nysyke. Det er i konseptet tatt h\u00f8yde for at ambulant virksomhet til denne pasientgruppen kan lokaliseres i nybygget. Nevropsykologi / nevropsykologisk utredning Innen Psykiatrisk divisjon / DPS enes tjenestetilbud m\u00e5 vi i dag st\u00f8tte oss til privat tjenesteytere innen feltet nevropsykologisk utredning. Det p\u00e5g\u00e5r et eget prosjekt i regi av Psykiatrisk divisjon med tanke p\u00e5 \u00e5 lage utdanningsl\u00f8p / rekruttere nevropsykologer. I nybygget er der lagt inn rom/areal for nevropsykologiske tjenester p\u00e5 DPS niv\u00e5. Arealet er en integrert del av arealet avsatt til poliklinisk virksomhet. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Denne delen av virksomheten omfatter: Psykiatrisk ungdomsteam som er et poliklinisk tilbud til brukere med rusproblematikk og psykisk lidelse (TSB) i aldersgruppen \u00e5r. Dagbehandling innen TSB som skal tilby ulike behandlingsprogram sammensatt av ulike gruppeterapeutiske tilbud og individualterapi for pasientgrupper i ulike faser av et behandlingsforl\u00f8p. Det er i dette ogs\u00e5 lagt til rette for kontorarbeidsplass for behandlere som arbeider p\u00e5 tvers av Avd. rusbehandling sine seksjoner, jf. dagens lokalisering p\u00e5 Danmarksplass. 2.2 Hovedfunksjonsprogram utstyr Kronstad DPS vil i sykehussammenheng v\u00e6re moderat utstyrskrevende. Det er i hovedsak tale om l\u00f8st inventar av typen bord, stoler, reoler og senger (for d\u00f8gnenhetene). I hvilken grad det kan forventes bruk av inventar fra dagens lokaler/virksomhet, vil bli n\u00e6rmere vurdert i detaljprosjektet. Spesielt siden fraflyttede lokaler i stor grad skal omgj\u00f8res til endrede form\u00e5l, regner vi med at mulighetene for gjenbruk av inventar for kontorer og m\u00f8terom er til stede. I denne omgang er det i kalkylen for skisseprosjektet budsjettert med 7.5 mill kroner (inkl. mva) som en rund sum for inventar basert p\u00e5 erfaringene med Bj\u00f8rgvin DPS og tilsvarende kalkyler for andre sammenlignbare prosjekter, - nemlig \u00d8yane DPS og BUSP fase1. I avsetningen for inventar er ogs\u00e5 medtatt midler til kunstnerisk utsmykking. 10\n\n\n\n11 2.3 Overordnet teknisk program Det tas generelt utgangspunkt i etablerte standarder for tilsvarende sykehusbygninger. Prosjekteringen at tekniske anlegg og installasjoner skjer derfor i samsvar med offentlige forskrifter og h\u00e5ndb\u00f8ker utarbeidet av Helse Bergen. For best mulig energivirkningsgrad vil det bli benyttet roterende gjenvinning p\u00e5 ventilasjonssiden. I samsvar med Helse Bergens policy og krav fra Bergen kommune, blir nybygget knyttet til fjernvarme. Trafikkst\u00f8y fra Fj\u00f8sangerveien setter spesielle krav til lydisolasjonen av fasaden mot vest. Spesielt ved valg av vinduer vil det bli tatt hensyn til dette. Danmarksplassomr\u00e5det er ogs\u00e5 belastet med relativ h\u00f8y luftforurensing, - s\u00e6rlig i perioder med t\u00f8rt og kaldt v\u00e6r. For \u00e5 kompensere for dette, vil det bli satt store krav til effektiv rensing av luft som tas inn i ventilasjonssystemet. Av bl.a. samme grunn blir det bare unntaksvis gitt anledning til \u00e5 ha vinduer som kan \u00e5pnes. Eksempel p\u00e5 unntak fra denne hovedregelen er pasientrommene p\u00e5 d\u00f8gnenhetene. Her blir det mulig \u00e5 sette vindu i luftestilling. P\u00e5 milj\u00f8siden vil det ellers bli lagt til rette for \u00e5 redusere avfall og utslipp til jord, luft og vann. Generelt tilsiktes et godt innemilj\u00f8 b\u00e5de fysisk og estetisk. 2.4 Mulige konsekvenser for omliggende nedslagsfelt/regionen I bygget er det planlagt samlokalisering av allerede eksisterende tjenester og rom for \u00e5 komplimentere og videreutvikle disse. Dette vil s\u00e5ledes ikke ha noe innvirkning p\u00e5- eller utgj\u00f8re noe konsekvens for DPS ets / Helse Bergens HF opptaksomr\u00e5de eller for regionen for \u00f8vrig. 11\n\n\n\n12 3. Skisseprosjekt 3.1 Utbyggings- og planprinsipper Det nye DPS senteret skal tilby dagbasert behandling og korttids d\u00f8gnbehandling. Senteret skal fungere som et sted som fremmer mental helse og helbred. Stedet skal gi signaler om \u00e5penhet og tilgjengelighet for bydelens beboere; et \u00e5pent og samtidig beskyttende sted et bygg som effektivt tilrettelegger for pasientens behov et effektivt bygg med god kontakt mellom etasjene et bygg som kan tilpasses endrete behov med n\u00f8dvendig elastisitet Overordnet l\u00f8sning Tomtens plassering mot den tungt trafikkerte Fj\u00f8sangerveien gir spesielle milj\u00f8utfordringer. I l\u00f8sningen er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 gi bygget et \u00e5pent preg, ogs\u00e5 mot trafikken og Bybanestoppet. Tomten har reguleringsmessige begrensninger for byggeh\u00f8yder og inngrep i grunnen. Volumoppbyggingen f\u00f8lger reguleringsplanens retningslinjer, og legger til rette for at videre utbygging kan foretas p\u00e5 \u00e5pne takflater dersom utnyttelsesgrad fremtidig \u00f8kes. Etasjetallet varierer fra fire etasjer i nord til seks etasjer i sydlig del av anlegget. Bygget ligger fritt mellom \u00c5rstad vgs. og n\u00e6ringsbyggene p\u00e5 Danmarksplass. I volumoppbyggingen er det lagt opp til en avtrapping av bygningmassen slik det fastsettes i reguleringsplanen. En stor andel av byggets brukere vil ankomme med Bybanen. Hovedinngang er lagt mot Bybanestoppet, tilbaketrukket, hevet over fortausplanet og biltrafikken. Parkering er lagt i underetasje ut mot idrettsbanen. Funksjoner er organisert etter prinsippet om h\u00f8yest grad av offentlighet p\u00e5 bakkeplanet og st\u00f8rre grad av skjerming og privat sf\u00e6re i h\u00f8yere liggende etasjer. Bygningsmassen er organisert rundt tre utend\u00f8rs hager. Hagene har ulik karakter og bruk, og ulik henvendelse mot omgivelsene. De gir bygget et gr\u00f8nt preg, skaper skjermete uterom og sikrer gode dagslysforhold. S\u00f8ndre hage \u00e5pner seg mot idrettsbanen med uteplass til caf\u00e9en. Atriet mot nord danner en skjermet hage som p\u00e5 inngangsplanet har visuell kontakt til det offentlige torget og idrettsplassen. I byggets midtsone ligger skjermet atrium for sengeposter og poliklinikk Tomt og regulering Tomten er p\u00e5 2.9 dekar og en utnyttelsesgrad p\u00e5 300%. Tomten kan s\u00e5ledes bebygges med 8.700m2 bruksareal ca m2 BTA. Dette inkluderer utleieareal og parkering DPS er programmert med 5000 m2 nettoareal og m2 BTA. Oppsett herunder viser bruttoareal i forhold til oppsatt romprogram og bruksareal i forhold til reguleringsbestemmelser. Areal for parkering p\u00e5 plan 01 vil tillegges bruksareal for utregning av TU for tomten. Hager og terrasser (overbygget areal.) er ikke medtatt i programmert areal. 12\n\n\n14 3.1.2 Tomteanalyse og grunnforhold Plasseringen av det distriktspsykiatriske senteret gir spennende utfordringer. Behovet for gode, skjermete omgivelser krever bevisst stillingstagen til trafikkmengden p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y som daglig passerer Danmarksplass. Den sentrale plasseringen med varierte uteomr\u00e5der i gangavstand vil v\u00e6re et godt tilskudd til m\u00e5lgruppen for bygget. Fotballbanen gir liv og variert utsikt uten tung st\u00f8ybelastning. Kontrasten mellom byggets \u00f8st/og vestside blir viktig i dr\u00f8ftingen og utforming av tverrsnittet i bygget og utlegging av romprogrammets funksjoner. Det blir en stor utfordring \u00e5 skape gode uterom skjermet for innsyn og st\u00f8y, og som samtidig har gode solforhold. Dette vil bli vektlagt ved utforming av konsept for prosjektet. Bygget vil ligge ut mot bybanestoppet. Nord for tomten er det lagt opp til en gr\u00f8nn sone som et \u00e5pent torg. Torget vil gi adkomst til idrettsbanen, og \u00e5pne for sol fra vest. Bonitering og grunnunders\u00f8kelsen viser at tomten har v\u00e6rt del av et stort myromr\u00e5de. Det er langt til fast fjell og bygget m\u00e5 peles. Grunnvannet ved bonitering varierte mellom kote og kote Det er derfor mulig \u00e5 legge plan 1 lavere enn kote +12 som regulert. Geoteknikk har vurdert en parkeringskjeller p\u00e5 tomten som fullt mulig ved bruk av spunting. Det m\u00e5 p\u00e5regnes noe pumping av vann. Vi har foretatt en enkel analyse av bygningsmessige forhold p\u00e5 tomten. Reguleringsplanens bestemmelser er lagt til grunn for analysen. Vedlagte skisser er illustrasjoner til problemstillinger som er viktige for utformingen. Forhold som er kommentert i analysen er videref\u00f8rt i prosjektet.: 14\n\n\n\n16 3.1.3 Arkitektonisk hovedid\u00e8 Designfilosofi Som basis for valg av l\u00f8sning har vi foretatt en analyse av forhold knyttet til behandling av pasienter i en DPS. Det er v\u00e5rt m\u00e5l \u00e5 s\u00f8ke l\u00f8sninger som gir rolige, trygge og fattbare omgivelser. Vi tror at en godt utformet bygning kan hjelpe pasientene til redusert stress under behandlingen. Vi vil forme omgivelsene p\u00e5 en minst mulig institusjonspreget m\u00e5te, med vekt p\u00e5 normal/hjemlig skala som fremmer f\u00f8lelse av trygghet og sikkerhet Vi arbeider ut fra en m\u00e5lsetning om at god design har : - positiv virkning p\u00e5 pasienttilfredshet, stemning og atferd - har positiv virkning mht. personaltilfredshet og frav\u00e6r - hever pasientens verdighet og selvbilde, og bidrar til behandlingen Oversiktsbilde Krohnsminde og Danmarsplass Trygghet og sikkerhet Det er viktig \u00e5 unng\u00e5 l\u00f8sninger som kan bidra til at pasientene lett kan skade seg selv eller andre. Spesiell oppmerksomhet m\u00e5 vies vindusl\u00f8sninger, utforming av trapper og oversiktlige l\u00f8sninger ogs\u00e5 mht. bygningens uteomr\u00e5der. Det b\u00f8r for eksempel ikke v\u00e6re h\u00f8ye trappeganger med stup/hopp/hengmulighet. Videre m\u00e5 det fokuseres p\u00e5 branntekniske forhold og sikkerhet/trygghet for personalet. Spesielt p\u00e5 skjermete avsnitt vil det v\u00e6re en stor fordel for vakter \u00e5 kunne se sentralvakten. Det m\u00e5 legges opp til god oversikt og minimalisering av gjemmesteder som kan framkalle usikkerhet Samtidig er det viktig \u00e5 utforme varierte soner p\u00e5 en slik m\u00e5te at en ikke f\u00f8ler seg overv\u00e5ket, med andre ord b\u00f8r nisjer og lignende i noen grad kunne innpasses. 16\n\n\n\n17 Det er viktig \u00e5 utvikle l\u00f8sninger som - legger til rette for m\u00f8tet mellom pasient og behandler - gir et godt arbeidsmilj\u00f8 som fremmer personalets interesser - st\u00f8tter pasientens realitetssans Romlige kvaliteter Vi vil bl.a. legge opp til l\u00f8sninger hvor en: - unng\u00e5r lange smale korridorer - utformer dagligstuer/aktivitetsrom p\u00e5 en variert m\u00e5te (himling/dagslys/farge) - bruker kontraster og varierende romskala bevisst for \u00e5 motvirke monotoni. - binder dagligstuer sammen med korridorer med bruk av glass. - planlegge vindus- og d\u00f8rplassering for bevisst innramming av ytre omgivelser og interi\u00f8rer. - sortere og plassere funksjoner i soner: ankomst, sosial, terapeutisk, fortrolig \u00c5pne korridorer mot terrasser, evt glassvegger mot kj\u00f8kken og spisestue. Optimale dagslysforhold I samspill med \u00f8nsket romkvalitet/funksjon er det behov for gode dagslysforhold. Det er viktig \u00e5 arbeide bevisst med variert innslipp av dagslys (herunder ogs\u00e5 sollys). I private omr\u00e5der som soverom, m\u00e5 vindusflate st\u00e5 i forhold til romst\u00f8rrelsen. Maksimering av dagslys m\u00e5 samtidig avstemmes mot hensynet til n\u00f8dvendig skjerming/trygghet. St\u00f8rre offentlige arealer (poliklinikker og aktivitetsareal) kan ha st\u00f8rre felt med glass som kan bringe lys dypere inn i bygningen. I endene av korridorer o. l. vil det v\u00e6re naturlig med vinduer for dagslys for \u00e5 skape interesse og fokus. Vi bruker ogs\u00e5 bevisst overlys til atrium og bygningens midtsoner. Grunnet intensiteten av h\u00f8ytsittende vinduer, kan selv sm\u00e5 vinduer / overlys gi stor effekt. 17\n\n\n\n18 Gjennomtenkt design vil kunne forhindre u\u00f8nsket soloppvarming. Utforming av bygningene kan likevel legge til rette for omfattende mulighet for solinnfall etter v\u00e5r oppfatning en sv\u00e6rt viktig faktor for psykisk velv\u00e6re. Alle g\u00e5rdsrom og hager b\u00f8r derfor ideelt sett ikke ha nordvendt orientering. Alle glassfelt / vinduer / vindusd\u00f8rer m\u00e5 dimensjoneres i forhold til sikkerhet og avstemmes i forhold til total\u00f8konomi. Oversiktlig struktur Strukturell klarhet i utforming av plan/volum vil, slik vi ser det, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re anlegget mer leselig for dets brukere og dermed i seg selv kunne bidra til \u00e5 gj\u00f8re de ulike funksjonelle sammenhenger forst\u00e5elige. Kommunikasjonslinjer m\u00e5 v\u00e6re enkle, oversiktlige, og logiske. Anlegget b\u00f8r ha en lett leselig hovedinngang med klare forbindelser til de ulike avdelingene. DPS sett fra Torget med parkering, utleieareal og uteomr\u00e5de p\u00e5 plan 2. 18\n\n\n\n19 3.1.4 Fasader og materialbruk Fasade, uttrykk Yttervegger tenkes utf\u00f8rt som murale veggflater kombinert med fasade-systemer i aluminium og glass. Skjerming, inndeling og sikring av hager tenkes utf\u00f8rt i tre og st\u00e5l. Murveggene tar opp omkringliggende bygningers materialuttrykk og karakt\u00e9r. Bestandighet mot trafikkst\u00f8y og st\u00f8v vil v\u00e6re viktige faktorer ved vurdering fasadematerialer. I interi\u00f8rene vil det bli lagt vekt p\u00e5 \u00e5 skape lyse oversiktlige soner med visuell kontakt mot atriene, hager og fellesarealer. Volumstudie / fasade fra idrettsbanen mot atrium / caf\u00e8. Valg av farge, tekstur og materialer Valg av materialer og overflater vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for \u00e5 utvikle de best mulige omgivelser. Fasadematerialer i sammenheng med form og uttrykk, b\u00f8r framst\u00e5 som tiltalende. Fasadematerialene b\u00f8r framst\u00e5 som normale, gjenkjennbare og lette i uttrykket. Interi\u00f8ret b\u00f8r ha et lett, lyst og ikke-industrielt uttrykk. Materialer og overflater b\u00f8r v\u00e6re funksjonelle og ha et famili\u00e6rt preg. Vi vil ha spesiell fokus p\u00e5 fargebruk i forhold til stimulerende/beroligende virkning. Kunstnerisk utsmykning vil kunne v\u00e6re en viktig del av dette. 19\n\n\n\n Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller p\u00e5 hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass\n\n### Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: email@example.com og Espen Eskeland\n\n### rampbo l\u00f8wen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e975a42-1609-40a7-9906-60d5c6de00c5"} {"url": "http://prodlag.no/produksjon_og_fasiliteter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:58Z", "text": "\n\n# *Produksjon og fasiliteter*\n\nProduksjon:\n\nFor \u00e5 f\u00e5 den beste kvaliteten p\u00e5 sluttproduktet, m\u00e5 fisken behandles riktig av fiskeren n\u00e5r den tas opp av sj\u00f8en, og gis en rask og sk\u00e5nsom behandling under produksjonen p\u00e5 land. Det er avgj\u00f8rende for kvaliteten at fersk fisk pakkes og sendes raskest mulig ut i markedet. For \u00e5 si det enkelt og skjematisk: det er viktig at alle ledd fungerer p\u00e5 en optimal m\u00e5te\\!\n\n**FISKEB\u00c5T - FISKEMOTTAK - PRODUKSJON - PAKKING - TRANSPORT - UTSALG/SLUTTBRUKER**\n\nVi jobber kontinuerlig med \u00e5 forbedre produksjon og logistikk for at v\u00e5re produkter fortsatt skal v\u00e6re blant de foretrukne.\n\nFasiliteter for fiskerne:\n\nI n\u00e6rheten av fiskemottaket v\u00e5rt finner fiskeren alt han trenger:\n\n - slip,\n\n - mekanisk verksted,\n\n - redskapssentral,\n\n - skipselektriker,\n\n - dagligvarebutikker\n\n - og andre servicetilbud.\n\nAlt ligger til rette for at fiskerne b\u00e5de kan f\u00e5 levert fisken, og f\u00e5 dekket n\u00f8dvendige behov for varer og tjenester. Hos oss er du n\u00e6r fiskefeltene samtidig som du kan ligge trygt ved kai, om det er full storm p\u00e5 havet. Fiskerne er viktige for oss og vi jobber for \u00e5 skape gode relasjoner til alle som bes\u00f8ker oss. Vi tilbyr derfor gode fasiliteter med blant annet muligheter for:\n\n - leie av egnerbu\n - l\u00e5n av bil\n - bruk av dusj\n - kaiplass\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1730d555-3045-444c-844c-e4c9188d9008"} {"url": "http://karins-sysler.blogspot.no/2010/07/pussing-og-maling-bord-og-2-benker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:33Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag, juli 25, 2010\n\n### Pussing og maling bord og 2 benker\n\nN\u00e5 som jeg skal flytte har jeg tenkt til \u00e5 bruke dette bordet og\u00a02 tilh\u00f8rende benker\u00a0p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nDette bordet har jeg hatt i barnehagen den gang jeg drev familebarnehage. Siden har det blit brukt som hobbybord. Men n\u00e5 blir det kj\u00f8kkenbord/hobbybord. Og n\u00e5 skal det f\u00e5 noen str\u00f8k med hvitmailng. F\u00f8rst m\u00e5 det pusses litt for \u00e5 f\u00e5 en glatt overflate igjen.\u00a0 M\u00e5 si jeg ble utrolig forn\u00f8yd med ressultatet:)\n\n \n\n\n \nETTER\n\n\n\n \nS\u00e5 var det benkene sin tur. Trenger \u00e5 pusses litt de ogs\u00e5 siden det er litt maling p\u00e5 de, fra den gangen jeg drev barnehage.\n\n \nF\u00d8R\n\n\n \nETTER\n\n\n\n \n\nS\u00e5 et lite glimt av et annet prosjekt jeg driver \u00e5 skal male. Men denne tar tid \u00e5 pusse merker jeg. Kommer til \u00e5 ta bort det jeg f\u00e5r av, av malingen og her var jeg heldig \u00e5 ha f\u00e5tt av masse av den. Men det sitter vist bedre p\u00e5 de andre stedene har jeg merket, s\u00e5 jeg kommer ikke til \u00e5 pusse bort all malingen som er der fra f\u00f8r.\n\n\n\nKarin Dahl kl. \n\ns\u00f8ndag, juli 25, 2010 \n\n Etiketter: Oppussing, Roaveien \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nOj\\! veldig flotte resultater. \nMen Det du gjorde her var \u00e5 Pusse- Grunne \u00e5 male? :) \n \nHar gjordt dette selv p\u00e5 eit bord, men fikk problemet at malerkosten la igjen striper i malingen \u00e5 det legger seg merker veldi lett\\! \n \nHva brukte du for \u00e5 f\u00e5 overflaten s\u00e5 glatt \u00e5 fin? \n\u00c5 hadde du p\u00e5 noe ETTER malingen for \u00e5 beskytte? :)\n\n 18. februar 2011 kl. 10:01 \n\n\n\n - Karin Dahl \n Karin heter jeg og er f\u00f8dt i 1968. Har en datter som er f\u00f8dt i 1991. Er bosatt i Rygge/Moss. Jeg er veldig glad i \u00e5 drive med kreative ting. N\u00e5 for tiden er det mest kortlaging. Jeg er hjemmev\u00e6rende da jeg har sykdommen ME. Jeg f\u00e5r ikke gjort alt jeg har lyst til, da kreftene mine ikke klarer \u00e5 holder meg i gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "256c4ca9-ef72-4a8c-8282-abbb19534ddb"} {"url": "http://rogalyd.no/artist/bow-to-each-other", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:29:08Z", "text": "## Bow to Each Other\n\n\n\nBow To Each Other best\u00e5r av Megan Kovacs fra Toronto, Canada og Gunhild Kristoffersen fra Karm\u00f8y. De spiller pop-musikk som er basert p\u00e5 begges l\u00e5tskriving, synthid\u00e9er og vokalharmonier.\n\n \nProsjektet ble f\u00f8dt da de to flyttet til\u00a0Oslo etter \u00e5 ha bodd i Liverpool i flere \u00e5r. Med inspirasjon fra band og artister som Vangelis, Depeche Mode, Grimes, og Robyn, \u00f8nsker Bow To Each Other \u00e5 skape stemninger som trass i sin melankoli ogs\u00e5 indikerer h\u00e5p og lys i enden av tunnelen. \n\u00a0\nDet vil komme av seg selv ; Dormi-dormi-dormi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c03271d3-5b9f-4c63-9d3f-38792e24dff3"} {"url": "http://www.oppsalhandball.no/nyheter/bringserien-j16-fortsatt-ubeseiret-article582-132.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:11Z", "text": "### GRASROTANDELEN\n\n\n\n# Bringserien: J16 fortsatt ubeseiret\n\nJentene er allerede kvalifisert for nasjonalt sluttspill.\n\n\n\nJ16 fortsatte med alldeles str\u00e5lende innsats i Bringserien. Helgens kamper i den fjerde runden i Runarhallen i T\u00f8nsberg ga komfortable triumfer mot Runar, Randesund og Orkanger.\n\nJentene har n\u00e5 12 seiere p\u00e5 like mange kamper, og de er allerede kvalifisert for det nasjonale sluttspillet i april\\! Dit g\u00e5r de 4 beste lagene fra hver avdeling - ***vi gratulerer***\\!.\n\n**Resultater og tabell Bringserien J16 avd 1 \n\n\nG16 var arrang\u00f8r av runden, der kampene var lagt til Linderudhallen.Oppsalgutta m\u00f8tte f\u00f8rst N\u00e6rb\u00f8, som sto uten poengtap i Bringserien. Det ble likevel en ganske s\u00e5 jevn kamp, der Oppsal til slutt endte 4 m\u00e5l bak. Mot Lier derimot tok Oppsal hjem begge poengene med seier 22-17. Oppsal klatrer til 7.plass p\u00e5 tabellen etter helgens runde, med gode muligheter til \u00e5 avansere ytterligere en plass eller to i siste Bringrunde i mars.\n\n**Resultater og tabell Bringserien G16 avd 1 \nF\u00f8lg G16 p\u00e5 Facebook** \n\u00a0\nDen siste runden i Bringserien spilles som et fellesarrangement i Bj\u00f8rnholthallen og Oppsal Arena 15.-16. mars - det er bare \u00e5 glede seg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e9d78ad-a1e3-4257-81cc-891a74559a47"} {"url": "http://kulturminne-frigg.no/modules/module_123/proxy.asp?C=24&I=154&D=2&mid=21", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:13Z", "text": "# Fagforeningen EANOF\n\nHusforeningen p\u00e5 Frigg, Elf Aquitaine Norge Offshore Forening (EANOF) ble stiftet i mai 1977. Fagforeningen ble etablert etter modell av Ekofisk-komiteen som hadde eksistert siden 1973.\n\n\n\nFagforeningen, eller husforeningen som det egentlig var\u00a0p\u00e5 Frigg, Elf Aquitaine Norge Offshore Forening (EANOF) ble stiftet i mai 1977. Fagforeningen ble etablert etter modell av Ekofisk-komiteen som hadde eksistert siden 1973. Mens Ekofisk-komiteen rekrutterte sine medlemmer bare under supervisor, som er et mellomlederniv\u00e5, \u00f8nsket EANOF medlemmer blant alle offshoreansatte. P\u00e5 Frigg var det mye f\u00e6rre ansatte enn p\u00e5 Ekofisk, og for \u00e5 ha et eksistensgrunnlag var det n\u00f8dvendig \u00e5 rekruttere s\u00e5 bredt. I 1979 hadde husforeningen nesten 100 prosent oppslutning blant de offshoreansatte. H\u00f8sten 1976 hadde ogs\u00e5 Mobilansatte p\u00e5 Statfjord A dannet sin egen husforening, Statfjordansattes Forening, SaF, ogs\u00e5 den etter modell av Ekofisk-komiteen. I 1977 gikk disse tre husforeningene, EANOF, Ekofisk-komiteen og SaF sammen i et samarbeidsutvalg, Operat\u00f8rfagforeningenes Samarbeidsutvalg OFS. OFS la stor vekt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uavhengig av de store blokkene innen fagforeningslivet i Norge, LO og YS. Ikke f\u00f8r i 1997 gikk OFS inn i YS. \n \nDen h\u00f8yeste myndighet i EANOF var \u00e5rsm\u00f8te hvor alle medlemmer kunne delta. Nest h\u00f8yeste myndighet var tillitsmannsutvalget. Det kunne overpr\u00f8ve styrevedtak ved \u00e5 forlange skriftlig uravstemning. Tillitsmannsutvalget besto av alle tillitsvalgte. EANOF sitt styre besto av fem medlemmer og to varamedlemmer. Det f\u00f8rste protokollerte styrem\u00f8tet i foreningen fant f\u00f8rst sted den 21. april i 1977. \n \nP\u00e5 det f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te i desember 1977 kunne foreningen skilte med en medlemsmasse p\u00e5 130 personer. Det ble vedtatt \u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 \"organisere alle ansatte i Elf Aquitaine Norge A/S som arbeider offshore p\u00e5 heltid eller deltid\". \n \nEn av dem med lang ansiennitet i EANOF er Finn Husberg, operat\u00f8r p\u00e5 Frigg og medlem av foreningen fra starten. Han forteller at det i 1977 ble innkalt til et m\u00f8te p\u00e5 bygget i Dusavik. Alle som kunne krype og g\u00e5 var invitert til kantinen.\u00a0 \n \n\"\u00d8ystein Krovik og Ekofisk-komiteen var allerede godt i gang p\u00e5 dette tidspunktet, og hadde versert mye i avisene. Tariffavtalen de hadde f\u00e5tt til var til \u00e5 leve med, s\u00e5 den kopierte vi. I begynnelsen var vi en husforening p\u00e5 lik linje med Ekofisk-komiteen. Foreningen tok navnet EANOF\u00a0- Elf Aquitaine Norge Offshore Forening. Senere skiftet jo selskapet navn flere ganger, men foreningen beholdt EANOF. Husforeningen kunne ikke skifte navn. Men vi vridde hodene kraftig etter selskapets f\u00f8rste navnebytte.\"\n\nHusforeningen og samarbeidsutvalget OFS hadde et godt forhold med Elfledelsen: \n \n \nFinn Husberg \n \n\"Ledelsen i Elf, s\u00e6rlig under det franske systemet, hadde alltid stor forst\u00e5else for fagforeningen. Det kom alltid til l\u00f8sninger. N\u00e5r den franske delen var der, vil jeg si det gikk lettere. Jeg f\u00f8ler at det p\u00e5 den tiden var lettere \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for saker, enn det var n\u00e5r den norske ledelsen kom inn i selskapet,\" mener Husberg. Dette mener han kan ha noe med den franske kulturen \u00e5 gj\u00f8re: \n \n\"N\u00e5r det fra sentralt hold i OFS ble bestemt at vi skulle tas ut i konflikt m\u00e5tte vi vurdere hvem som skulle ta ut. De franske direkt\u00f8rene var meget lydh\u00f8re, noe som ble lagt merke til. Den normaliserte holdningen til fagforeninger hadde de nok sikkert med fra hjemlandet hvor det er en annen kultur i forhold til fagforeninger, s\u00e6rlig sammenlignet med hva en finner hos amerikanske selskap.\"\u00a0 \n \nOgs\u00e5 ledelsen i Elf og p\u00e5 Frigg var forn\u00f8yd med samarbeidet med fagforeningen. Christian Hansen var i mange \u00e5r plattformsjef p\u00e5 Frigg og mener samarbeidet med EANOF og OFS var konstruktivt: \n \n\"Et eksempel var at vi kunne skrive avtaler klokken fire om natten. Vi var blant annet de f\u00f8rste som sa nei til kreftframkallende maling. Slike ting kom vi fram til i samarbeid med fagforeningene.\" \n \nElf gikk igjennom stor omstillinger i den perioden Frigg var i drift. Husberg mener fagforeningen skal ha mye av \u00e6ren for at omstillingene har g\u00e5tt s\u00e5 godt: \nChristian Hansen \n \n\"Elf har v\u00e6rt igjennom fire store omstillinger fra 1300 mennesker til rundt 280 som de er i dag. Det er formidable svingninger. Og det jeg er mest glad for, der vi kan utrope oss i foreningen til helter, er det mesterstykke vi greide da vi fikk levert 60\u00a0- 70 arbeidstakere fra Elf over til Norsk Hydro, da Hydro overtok operat\u00f8ransvaret for Heimdal. Vi har hatt dyktige ledere som har kj\u00f8rt en fin ballanse. Vi har gitt og tatt og oppf\u00f8rt oss fint. Det har v\u00e6rt god dialog. Jeg kan bare skryte av at det alltid, ogs\u00e5 i dag, har sittet sentrale folk i toppledelsen fra Total som har hatt en god kontakt med fagforeningen. Hver minste forflytting, omstilling eller fremtidsplan for selskapet er blitt diskutert. Det har v\u00e6rt full \u00e5penhet og det har v\u00e6rt m\u00f8ter p\u00e5 restaurant p\u00e5 kvelden hvor problemer er tatt opp, diskutert og det er kommet frem fine l\u00f8sninger. Sentralt for \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger har v\u00e6rt gjensidig respekt. L\u00f8sningene vi har kommet frem til kan begge parter leve med.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05a8860d-ab40-4a3a-9991-680bd36299ec"} {"url": "http://webshop.serit.no/products/Kontorrekvisita/Kontormbler-annet/Canon/Canon-MP1211-LTSC-Utskriftskalkulator-LCD-12?prodid=44827", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:38Z", "text": " - Tidsbesparende funksjoner for avgifts- og forretningsberegning, valutakonvertering og kontantveksling\n - Stort, tofarget display med baklys\n - Stort tastatur for flittig bruk\n - Stilig s\u00f8lvmetallic overflate\n\nDenne avanserte kalkulatoren med 12 sifre er ideell for omfattende, profesjonell kontorbruk. En produktiv utskriftshastighet p\u00e5 4,3 linjer pr. sekund setter fart p\u00e5 arbeidsflyten. Tofarget utskrift gj\u00f8r at positive tall tydelig skiller seg ut i svart, mens negative tall vises i r\u00f8dt. \n \nGj\u00f8r kompliserte utregninger enklere, og spar tid. Regn ut avgiftsdifferanser med ett trykk takket v\u00e6re to praktiske knapper for avgiftsberegning. Regn ut profittmarginene automatisk med knapper for kostnad-salg-margin uten at du trenger kompliserte formler. Du kan ogs\u00e5 konvertere lokale valutaer til \u00f8nsket valuta, eller omvendt, raskt og enkelt - ved \u00e5 bruke valutakonverteringsknappene. \n \nDra nytte av raske og n\u00f8yaktige beregninger av kontantveksling og konstante beregninger. Utregningskommandofunksjonen viser automatisk kalkulatorstatusen. Separate glidebrytervelgere for desimaler, avrunding, totalbel\u00f8p og elementtelling gj\u00f8r enheten enkel og funksjonell. \n \nDet store, opplyste LCD-displayet har baklys med h\u00f8y kontrast som hindrer gjenskinn, slik at du raskt og enkelt kan lese av tall. Store, lettleselige Pure Green-tegn - vises mot en svart bakgrunn - gir behagelig visning selv n\u00e5r du bruker den hele tiden. Negative tall og feil vises tydelig i r\u00f8dt. \n \nEt stort tastatur med store, slitesterke og fargekodede knapper gir rask, enkel og s\u00e5 godt som feilfri inntasting av tall. Kalkulatoren er enkel og p\u00e5litelig i bruk og kobles til et standard vekselstr\u00f8muttak. \n \nMed s\u00f8lvmetallic overflate og stilig, kompakt design er den stilfulle MP1211-LTSC et sofistikert innslag i kontormilj\u00f8et. \n \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d557c2c-5189-4f77-83fd-6417bdd24251"} {"url": "http://appshopper.com/music/qualitytime-konserter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:41Z", "text": "\n\n# Qualitytime Live\n\nQualitytime er en av norges st\u00f8rste konsertarrang\u00f8rer. Det er flest i Oslo, men ogs\u00e5 mange rundt om i Norge, samt Sverige og Danmark. Vi leverer ogs\u00e5 artister til festivaler og organiserer slippfester for nye produkter, i tillegg til filmpremerer og lignende. Dette er en app for deg som vil holde deg oppdatert p\u00e5 n\u00e5r din favorittartist kommer til din hjemby, og v\u00e6re med i trekninger av konsertbilletter, giveaways fra v\u00e5re mange samarbeidspartnere eller bli valgt ut til \u00e5 m\u00f8te ditt idol backstage for en prat og et bilde. Stay tuned\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bee5a5c9-753e-4f6e-9a8a-3cbd63b577ec"} {"url": "http://www.ovlinglia.com/component/content/article/34-yootheme/yootheme/326-oppdatert-info-om-riastvegen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:57Z", "text": "# Oppdatert info om Riastvegen\n\n\n\nVegen er ferdigbr\u00f8ytet over fjellet til \u00c5len. Bommen ved bomstasjonen st\u00e5r n\u00e5 i \u00e5pen stilling. Vegen er stengt med bom ovenfor Finn\u00f8yvollan - alts\u00e5 stengt over fjellet. \nHvis godt v\u00e6r og godt t\u00f8rke vil veien over fjellet \u00e5pnes for trafikk neste uke. \nBruk av mobil for \u00e5 ringe opp bommen deaktiveres og \u00e5rskort evt. enkeltturer m\u00e5 kj\u00f8pes n\u00e5r veien \u00e5pnes for trafikk over fjellet. \n \n\u00d8nsker alle en fin pinse. \n \nArve Brenne\n\n### Dyrespor i Tydal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5928d241-84cf-4bf7-b0eb-ca8d933da38d"} {"url": "http://docplayer.me/2862732-Reisebrev-fra-singapore.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:58Z", "text": "1 Reisebrev fra Singapore Det var med en liten klump i magen jeg entret flyet i Hammerfest l\u00f8rdag 18 sept, for \u00e5 reise til Singapore. Jeg er ikke uvant med og reise, men alene og s\u00e5 langt. Hva har jeg gitt meg ut p\u00e5, hva er det som venter meg? Strekningen jeg skulle tilbakelegge fra Hammerfest til Singapore er langt over km og skulle komme til \u00e5 vare i n\u00e6rmere 21 timer. Jeg hadde kledd meg s\u00e5 lett som jeg kunne t\u00e5le her hjemme med v\u00e5re +8 grader, for jeg hadde h\u00f8rt at der nede skulle det komme til \u00e5 v\u00e6re varmt. Reisen gikk tross mine bekymringer for om jeg skulle f\u00e5 sove, sittende i et trangt flysete over s\u00e5 mange timer, over all forventning og raskere enn jeg hadde forestilt meg.\n\n\n\n2 S\u00f8ndag 19 sept klokken 15:50 lokal tid landet flyet p\u00e5 Changi Airport Singapore. Varmen slo som forventet mot meg da jeg tr\u00e5dte inn i slusen som f\u00f8rte til ankomsthallen og luftfuktigheten var p\u00e5tagelig. Kl\u00e6rne f\u00f8ltes nesten som klistret til kroppen etter kort tid. Jeg hadde p\u00e5 forh\u00e5nd avtalt med min vert her nede at han skulle plukke meg opp p\u00e5 flyplassen. Tekstmelding l\u00e5 klar og ventet p\u00e5 meg straks jeg slo mobiltelefonen p\u00e5. \"Where are you? 1m wearing red T-shirt and black trousers. 1m standing dose to the Information area to the left when you pass the custom control\\! \" Changi Airport er stor og det var mange kandidater med r\u00f8d T-skjorte og sorte bukser, s\u00e5 jeg fikk nok hilst p\u00e5 flere intetanende Singalesere f\u00f8r jeg fant \"min\" T-skjortemann. \"Hey, nice to meet you, how are you?\" Endelig, her sto mannen jeg hadde lett etter i n\u00e6rmere 15 minutter. Mr Woon Kee Yang fra Yu-Fish LTD som skulle v\u00e6re min hovedvert de neste 2 ukene. Etter litt utveksling av h\u00f8flighetsfraser m\u00e5tte jeg bare bryte inn og innr\u00f8mme at jeg var en lidenskapelig r\u00f8yker og at jeg hadde sittet 21 timer uten min kj\u00e6re 20 pakning. Kan du, f\u00f8r vi kj\u00f8rer til hotellet lose meg til et r\u00f8ykeomr\u00e5de s\u00e5 jeg f\u00e5r min etterlengtede dose nikotin. Noe han velvilligst gjorde. \"Did you get your travel agent to change the hotel for you as I recommended. Hotel Fragrance C rysta I is Situated in the red light district and is in a somewhat troubled area.\", utbryter Mr Woon straks vi tr\u00e5kker mot bilen hans. Nei m\u00e5tte jeg innr\u00f8mme, det hadde ikke latt seg ordne, da dette var et \"pre-paid\" kj\u00f8p og ikke lot seg avbestille. Vel jeg f\u00e5r bo der hvertfall i natt, s\u00e5 f\u00e5r vi se om det er et hotell jeg kan leve med i 2 uker. Turen til hotellet tok ca minutter og praten gikk raskt over til og dreie seg om laks, om import, priser, marked og tilgang/behov p\u00e5 laks fra Norge. Jeg forstod raskt at markedet her nede nok kunne importere mye st\u00f8rre kvanta enn det vi der hjemme kunne levere om priser og kvalitet er innenfor rammer som begge parter er villig til \u00e5 leve med.\n\n\n\n3 Verten min kommer impulsivt p\u00e5 at han vil ta meg med p\u00e5 en liten h\u00f8yde over byen, slik at jeg f\u00e5r en kjapp oversikt mot byen. Vi stopper ved en liten uterestaurant like f\u00f8r toppen og tar noe forfriskende i glasset. Etter en times tid og mer fagprat kj\u00f8rer vi til hotellet. Jeg stuer sakene mine inn p\u00e5 rommet f\u00f8r vi haster videre og plukker opp hans kone som skal v\u00e6re med n\u00e5r vi tar en \"Early dinner\". Mr Woon regner med at jeg er reisetr\u00f8tt og nok har p\u00e5dratt meg et snev av \"jetlag\" etter reisen og timeforskjellen p\u00e5 7 timer, s\u00e5 han har som m\u00e5l \u00e5 skysse meg tidlig i seng slik at jeg er \"ship shap\" p\u00e5 mandags morgen.\n\n\n\n4 De tar meg med p\u00e5 en sj\u00f8matrestaurant som er flittig bes\u00f8kt av Singaleserne spesielt p\u00e5 s\u00f8ndager da stedet er kjent for god mat og folkene her nede som regel bare har fri p\u00e5 s\u00f8ndager. Restauranten ligger i et omr\u00e5de som kalles East Coast park og er i et naturskj\u00f8nt og velregulert omr\u00e5de. Som den gode vert m\u00e5 selvsagt det beste av de lokale retter tilbys de langveisfarende. Jeg anbefales og smake Singapore Chilli crab som er velkjent her nede og visstnok en lekkerbisken som er kjent langt utover Singapore's grenser.\n\n\n\n5 Jeg er ikke vanskelig \u00e5 overtale, da sj\u00f8mat er min favorittf\u00f8de og jeg som tidligere kokk er vant med og spise det meste jeg tilbys. Her ligger maten og sv\u00f8mmer/krabber i akvariet i restauranten. Vi peker p\u00e5 krabben vi vil ha og kokken langer neven ned i vannet \u00e5 griper tak i middagen v\u00e5r. Deretter er det bare \u00e5 vente p\u00e5 serveringen.\n\n\n\n6 Singapore Chilli Crab Dette var en nydelig rett og jeg kan absolutt anbefale folk med sans for sj\u00f8mat \u00e5 teste ut denne. Jeg tror faktisk denne godt kan lages med v\u00e5r taskekrabbe her hjemme eller kongekrabben for den slags skyld. Singapore Chilli Crab Mud crab, weu washed and chopped into sections 2 brown onions, peeled and roughly chopped 8 red chillies Belacan, thumb size piece % tbsp vinegar 6 tbsp oil 1 tbsp tomato paste 400ml tomato puree 4 tbsp light soy sauce % tsp salt 4 tbsp sugar Water % tsp corn or potato starch, mixed in % cup of water 1 egg Coriander leaves, to garnish\n\n\n7 Mandag 20 September Woon plukker meg opp p\u00e5 hotellet kl 08:30, og etter en kjapp frokost p\u00e5 en av de lokale sjappene som har tidlig \u00e5pent, b\u00e6rer det til Yu-fish kontoret. Yu-Fish har et lite transit lager som kan huse I container fersk laks og et lite fryserom som kan ta ca det halve. Her tar de i mot laks som de selv distribuerer eller blir hentet av lokale kj\u00f8pere. Her fyller de p\u00e5 med is i flykassene som kommer fra Norge for \u00e5 sikre at kj\u00f8lingen er tilfredsstillende n\u00e5r kundene mottar fisken. De har en dedikert mann som bare henter laks fra flyplassen og deretter iser og kj\u00f8rer dette inn p\u00e5 lager. P\u00e5 kontoret treffer jeg Linda Tan som er Woon's kompanjong og deleier i firmaet som de opprettet for ca 5-6 \u00e5r siden. De ble arbeidsledig etter at Marine Harvest kuttet kraftig p\u00e5 salgsapparatet i Singapore. De besluttet dermed \u00e5 starte for seg selv og tok en del av sine kolleger med seg inn i det nye selskapet. Markedet i Asia er stort. Woon forteller at at han dekker Korea, Japan Kina, Thailand, Indonesia, Malaysia og ellers sporadisk andre mindre markeder i \u00f8sten og selvsagt Singapore.\n\n\n\n8 Behovet her nede er stort sett st\u00f8rre fisk fra 4 kg og oppover til 9 kg. B\u00e5de fersk og frossen laks. Thailand videreforedler frossen laks gjennom Finduskonsernet og eksporterer dette tilbake til oss i Europa, som frossen sushi og andre produkter som filet og porsjonslaks m.m. Det Kinesiske markedet er komplisert med hensyn til import og tollavgifter via Hong Kong. Mr Woon hevder de ofte s\u00f8ker andre importhavner i Kina hvor kontrollen med import ikke er s\u00e5 rigide og n\u00e6rmest smugler lakseparti inn og distribuerer dette rundt i landet. Han hevder at fra sept-desember er behovet for frossen laks bare fra ham opptil 4-5 containere i uken for \u00e5 dekke markedsbehovet. Noe jeg klart ser at min enhet dessverre ikke er i stand til \u00e5 oppfylle p\u00e5 grunn av kapasitetsbegrensningene vi har i v\u00e5re sm\u00e5 produksjonslokaler. Etter en kort lunch p\u00e5 kontoret til Yu-Fish tar Woon meg med til Kajiki Enterprise hvor jeg skal jobbe senere i uken og noen dager i neste uke. Dette fimaet var ikke s\u00e5 stort som jeg hadde trodd, men det ligger i et enormt stort kompleks av et bygg som huser flere firmaer innen forskjellige segmenter for markedet som vi her hjemme ville betegnet som \"sm\u00e5skala mat\". Jeg blir hyggelig men avm\u00e5lt presentert for innehaveren av Kajiki, som heter Kelvin Kho og er eneeier og arbeidende Direkt\u00f8r i sitt eget firma. Fabrikken eksporterer i hovedsak fersk laks fra Norge, Skottland, chile, Canada og australia. Han betjener det lokale markedet i det \u00f8vre sjiktet Singapore, hvor han distribuerer beinfri laksefilet til sushi-restauranter, hoteller og supermarkeder. Han sysselsetter personer som jobber med alt fra filetering til beinplukking og distribusjon av fersk laks. Kelvin Kho hevder det ofte er bl\u00f8t fisk fra Norge. S\u00e6rlig fra leverand\u00f8rer i Nord-Norge. Dette kan skyldes mange faktorer. Transporttiden kan v\u00e6re noe lengre enn fra s\u00f8r, men man kan heller ikke se bort i fra at kvaliteten fra enkelte akt\u00f8rer i utgangspunktet ikke alltid er helt i tr\u00e5d med hva dette krevende markedet forlanger. Han sier ogs\u00e5 at den australske laksen fra Tasmania er billigere for ham, transporttiden er kortere og r\u00f8dfargen er mye bedre enn den Norske laksen. Han viser meg en sammenligning og legger en vakumpakket filet fra Norge sammen med en fra Australia. Han har rett. R\u00f8dfargen er mye dypere enn \"v\u00e5r\" laks. Jeg f\u00e5r dessverre ikke tatt noe bilde av dette for \u00e5 understreke faktum. Etter en kort presentasjon av firmaet hans hvor det meste er manuell produksjon med en kapasitet p\u00e5 rundt kasser fersk laks per dag, frakter Mr Woon meg tilbake til hotellet rundt kl 14:30.\n\n\n\n9 Jeg f\u00e5r skriblet noen notater i dagboken min p\u00e5 rommet f\u00f8r jeg begir meg ut i byen p\u00e5 egenh\u00e5nd p\u00e5 leting etter noe \u00e5 spise. Hotellet jeg har f\u00e5tt tilbyr ikke frokost eller annen bevertning, annet enn \"tjenester\" fra de lokale heltinner. S\u00e5 mine bange anelser etter en natt med d\u00f8rer som \u00e5pnes og slamres igjen, vann som renner i r\u00f8rene hele natten og kaldt vann p\u00e5 morgenen n\u00e5r jeg skulle dusje gir meg bekreftelse p\u00e5 Mr Woon's klare advarsel mot dette hotellet.\n\n\n\n10 Tirsdag 21 september Linda Tan fra Yu-Fish henter meg ved hotellet og vi drar og spiser frokost p\u00e5 et sted med kinesiske mattradisjoner. Dette ser ikke godt ut og er det heller ikke, unntatt nudlene og barbeque kj\u00f8ttet, samt suppen helt til jeg kommer til bunns i suppesk\u00e5len og oppdager at det ligger en bille og ruller p\u00e5 bunnen. Guffen som ligger p\u00e5 papiret er en slags geleaktig riskake med noe jam av guler\u00f8tter, urter og sterkt krydder. Dette er noe av det vondeste jeg har smakt p\u00e5 denne turen hvor jeg som helhet har v\u00e6rt veldig godt forn\u00f8yd med mattilbudet. Etter denne seansen tar Linda, med hennes mann som sj\u00e5f\u00f8r, meg rundt i Singapores supermarkeder og fisketorg.\n\n\n\n11 F\u00f8rste stopp er et fiskemarked som jeg feilaktig hadde trodd var et veterin\u00e6r-institutt \"Wetmarked\", da jeg p\u00e5 forh\u00e5nd hadde bedt om \u00e5 f\u00e5 ta en n\u00e6rmere kikk p\u00e5 hva de lokale veterin\u00e6rer/matkontroll\u00f8rer styrer med. Men dette var alts\u00e5 et fiskemarked i en kjeller hvor alt var v\u00e5tt. Dette fisketorget er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r hva vi i Nord-Europa eller Skandinavia er vant med hva gjelder hygiene og standard. Her foreg\u00e5r produksjon, hold av levende amfibier og sj\u00f8dyr for konsum, samt salg av sj\u00f8mat direkte til kundene i ett og samme lokalet. Jeg legger fort merke til at laks ikke hadde s\u00e6rlig fremtredende plass i dette segmentet og lett drukner i de hundretalls arter av fisk og annen sj\u00f8mat.\n\n\n\n12 Jeg registrerte likevel at det ble tilbydd laks fra SalMar ved en av bodene, bak en klynge med et lokalt fiskeslag jeg ikke fikk med meg Ilt i Il navnet Her holder man frosker som venter p\u00e5 \u00e5 bli avlivet og solgt som delikatesse.\n\n\n\n13 P\u00e5 supermarkedene i det \u00f8vre sjiktet hvor sponsing/branding av norsk laks fra Eksportutvalget for fisk var gjennomf\u00f8rt, hadde laks f\u00e5tt en fremtredende plass og var ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 legge merke til.\n\n\n\n14 Norsk laks er p\u00e5 dette supermarkedet er i konkurranse med laks fra b\u00e5de Skottland og Finland, men da kun p\u00e5 foredlede produkter som r\u00f8ket, gravet og lignende. Ellers kom vi over \u00e5 se laks p\u00e5 et \"Bedre\" supermarked, med antydning til brune gjeller. Vi snek oss til \u00e5 ta et bilde av dette mens betjeningen var opptatt med annet.\n\n\n\n15 Det lyktes oss ikke \u00e5 f\u00e5 vite om dette var nylig ankommet laks, hvor den kom fra eller om den hadde ligget der lenge med hodet stikkende opp fra isen i disken. Supermarkedene i det nedre sjiktet (Chinatown) virket heller ikke ha laks som noe fremtredende produkt. Her som p\u00e5 \"wet marked\"-torget, drukner laks i vrimmelen av andre og for oss fremmede fiskeslag. Linda Tan p\u00e5pekte at hummeren de hadde i akvariet her nok for det meste fungerer som \"decoration\", da kundegruppen her helst betjener kundegruppen med lavest \u00e5rsl\u00f8nn i omr\u00e5det. Etter en sushi-take away lunch p\u00e5 Yu-Fish kontoret og en liten oppsummering med Linda og Woon etter bes\u00f8ket p\u00e5 supermarkedene drar jeg kl 14:00 tilbake til hotellet. Jeg har bestemt meg for \u00e5 bytte hotell. S\u00e5 etter litt telefoner frem og tilbake med kontoret hjemme, f\u00e5r jeg aksept for \u00e5 finne et nytt hotell sentralt i byen og i et str\u00f8k med \"normale\" gjester, hvor det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 f\u00e5 kontinental frokost. Jeg f\u00e5r dermed for det meste av tiden her nede litt br\u00f8dmat til frokost for \u00e5 f\u00e5 variert litt p\u00e5 kostholdet i forhold til all fremmed mat her nede. Onsdag 22 september\n\n\n\n16 Mr Woon har i henhold til programmet denne dagen gitt meg en fridag. \"Free & Easy - Be a tourist, get a tan, etc\" som han har proklamert i en mail til meg f\u00f8r jeg dro. Overraskende nok var han flink til \u00e5 holde programmet han hadde forespeilet. jeg sover I time ekstra denne morgenen og kjenner at jetlag-f\u00f8lelsen begynner \u00e5 slippe taket. Etter en kjapp frokost med med br\u00f8d og egg er jeg i 9-tiden klar for \u00e5 gj\u00f8re byen p\u00e5 egenh\u00e5nd. Drosje er billig her s\u00e5 jeg bestemmer meg for \u00e5 ta en taxi ut til taubanen som f\u00f8rer ut til Sentosa Island. Dette er et sted for soling, bading og forn\u00f8yelser. jeg tilbringer hele dagen der og nyter varmen. Mr Woon sender en sms p\u00e5 ettermiddagen og sp\u00f8r om jeg vil v\u00e6re med ut og spise middag med ham i Chinatown p\u00e5 kvelden. Han har sett et program p\u00e5 tv kvelden f\u00f8r fra en bra kinarestaurant og han vil ta meg med dit. N\u00e5r jeg ankommer hotellet etter turen p\u00e5 Sentosa i 17 tiden sitter han og venter p\u00e5 meg i lobbyen. jeg f\u00e5r 30 min til \u00e5 dusje og skifte kl\u00e6r f\u00f8r det b\u00e6rer inn i jungelen av salgsboder, folk og restauranter i Chinatown. Stedet vi skal til ligger ca minutter i gangavstand fra hotellet og jeg hadde neppe g\u00e5tt inn der p\u00e5 egenh\u00e5nd. Fasaden er dekket av at stort panoramavindu. Bak der sitter det en dame ved et talerstol - lignende bord og en hvit skyved\u00f8r som draperi bak seg. jeg kunne ikke forestille meg at det var en\n\n\n\n17 restaurant bak alt dette, heller en form for klubb for innvidde, eller et etablissement for et broderskap aven eller annen art. Stedet er s\u00e6rt og sterilt med hvite duker og servit\u00f8rer som haster rundt. Vi bestiller en slags meny best\u00e5ende av diverse kj\u00f8tt og fisketilberedninger. For ca 800 NOK spiser vi oss stupmette og Mr Woon f\u00e5r med seg hele anda i \"Doggy bag\" for 8 SGD etter at de har slicet det spr\u00f8e skinnet av den for \u00e5 servere oss som forrett. Sm\u00e5 pannekaker med spr\u00f8stekt andeskinn inni. Nydelig snacks.\n\n\n\n18 T orsd 23 september I dag er det opp kl Sj\u00e5f\u00f8ren Desmond fra Kajiki Enterprise skal ha meg med som observat\u00f8r n\u00e5r de henter Norsk laks p\u00e5 \"Air cargo\" - terminalen ved Changi airport. Kl 04:30 st\u00e5r han i lobbyen og tripper. Vi haster ut til flyplassen i morgendisen og ankommer kontrollporten etter ca 20 min. Her er det klarering og innlevering av passet mitt f\u00f8r jeg f\u00e5r utlevert adgangskort til terminalen. Flyet viser seg \u00e5 v\u00e6re en time forsinket i dag, s\u00e5 vi rekker og ta en liten frokost i kantina for de ansatte ved cargo-terminalen. Sj\u00e5f\u00f8rene Ree og Desmond fra Kajiki. Opplastingen av \"v\u00e5rt\" mindre parti p\u00e5 IS bx med fersk laks fra Norge kommer i gang klokken 05:30. Vi f\u00e5r lastet ca halvparten av kassene inn p\u00e5 de sm\u00e5 kj\u00f8lebilene fra Kajiki, f\u00f8r vi m\u00e5 vente p\u00e5 resten som ligger under all fisken til Yu-Fish. Etter at disse er ferdig og resten av v\u00e5r fisk kommer til synet under alt dette er klokken allerede passert 06:37. Laksen i kassene har dermed st\u00e5tt ute i + 30 grader i over I time allerede og jeg stusser litt over logistikken her ved flyplassen. Er det ikke mulig \u00e5\n\n\n\n19 f\u00e5 all lastingen over et kj\u00f8lerom direkte p\u00e5 bilene. Jeg f\u00e5r ikke noe svar og ser heller ikke noen ansvarlige jeg kan sp\u00f8rre her tidlig p\u00e5 morgenen, bare en masse travle trucksj\u00e5f\u00f8rer som haster rundt. Er det ikke mulig for de som laster opp p\u00e5 fly trallene i Norge og stable litt med tanke p\u00e5 kundedestinasjon, slik at man forhindrer at et mindre parti blir liggende underst? Fly trallen er t\u00f8mt for v\u00e5r laks og det er bare et par kasser med SalMar-laks igjen f\u00f8r Yu-Fish er klar til \u00e5 laste inn p\u00e5 sin bil. Vi forlater omr\u00e5det og turen g\u00e5r til Kajiki Enterprise. N\u00e5r vi ankommer fabrikken g\u00e5r mannskapet der straks i gang med \u00e5 fylle ekstra is i kassene som skal leveres ubearbeidet ut til kundene.\n\n\n\n20 Re-iceing ved Kajiki Jeg f\u00e5r utdelt st\u00f8vler, T-skjorte, kittel og lue. Her skal det jobbes. Partiet som skal hodekappes og fileteres i dag er et parti p\u00e5 kasser laks fra Marine Harvest som hadde kommet inn dagen f\u00f8r. Den nyankomne gjesten blir satt til \u00e5 vaske slim og skjellrester av den hele laksen f\u00f8r en av de ansatte hodekapper den med V-cut f\u00f8r den er klar til filetmaskinen som st\u00e5r i lokalet. Jeg f\u00e5r aven eller annen uforklarlig grunn ikke ta bilde av filetmaskinen og prosessen der. Etter kort tid viser det seg at jeg ikke duger til \u00e5 vaske skjellrester av laksen, s\u00e5 jeg er plutselig etter \u00e5r i fiskeindustrien og 15 \u00e5r som kokk og kj\u00f8kkensjef, blitt l\u00e6rling. Jeg blir satt til \u00e5 spyle ren de brukte isoporkassene og kaste absorbentene fra boksene i s\u00f8pla. Dette fikk jeg til og har denne jobben til alle 60 kassene var t\u00f8mt og hodekappet. Kajiki er som jeg har nevnt en sm\u00e5skalbedrift og de nevnte antall kassene her er omtrent en dagsproduksjon for dem. Da har de hodekappet, filetert, trimmet den i C(hel laksefilet med skinn uten bein) eller D(hel laksefilet med skinn uten bein og noe av fettet igjen) kvalitet alt etter kundens \u00f8nsker. Fjernet bena manuelt fra fileten med pinsett, eventuelt skinnet fileten(kundespesifikt) lagt den p\u00e5 brett, vakumpakket og veid fileten. Alt dette utf\u00f8rt av 6-7 mann p\u00e5 linje etter hverandre. Skj\u00e6ringen og trimmingen av fileten er det bare sjefen selv som utf\u00f8rer. Filettrimming\n\n\n\n23 Legges i kasser Ising f\u00f8r det legges lokk og inn p\u00e5 kj\u00f8l. klar for distribusjon.\n\n24 Fredag 24 september Klokken 6:30 er det rask frokost og komme seg i en taxi ut til Bedok omr\u00e5det hvor Kajiki-fabrikken ligger. Jeg skal i dag v\u00e6re med Desmond rundt \u00e5 distribuere laksefilet til kundene i Singapore. Det s\u00e5kalte HORECA-markedet. Han er allerede godt i gang med \u00e5 laste opp n\u00e5r jeg ankommer fabrikken kl 07: 15. Det er ikke alle kunder som skal ha store kvanta og det leveres faktisk helt nede i 1-2 fileter til de minste kundene og opptil 3-4 kasser for de st\u00f8rste. Desmond laster opp bilen. Etter at Desmond har lagt inn p\u00e5 en megaporsjon frokost med nudler og noe ubestemmelig sauseguffe blandet i dette, p\u00e5 det lokal gatekj\u00f8kkenet ved fabrikken, er vi klare for utkj\u00f8ring. Klokken er allerede 08:00 og trafikken inn mot sentrum er tett. Med rattet p\u00e5 feil side og venstrekj\u00f8ring undres jeg veldig p\u00e5 om jeg hadde turt og sette meg bak rattet her i Singapore. Singaleserne kj\u00f8rer tett og hardt her. Jeg har allerede etter noen dager biv\u00e5net tre kjedekollisjoner. Etter ca 30 minutter n\u00e5r vi inn til bykjernen og den f\u00f8rste kunden som er M-Hotel. Jeg f\u00e5r n\u00e5 sjansen til \u00e5 oppleve Singapore litt fra innsiden. Det er mye l\u00f8ping opp trapper og farting i heiser da det fleste kundene m\u00e5 ha varene i god tid f\u00f8r lunch. Kundegruppen til Kajiki er eksklusive restauranter og hoteller, samt noen offentlige kontorer med navn som Fullerton Hotel, Six restaurants, Republic Plaza(offentlige kontorer), Swissote,1 flere sushirestauranter og Central shoppingsenter med flere.\n\n25 Det mest eksklusive i mine \u00f8yne er Liang Court Food & Beverage. Som best\u00e5r av flere cateringfirmaer i sushimarkedet hvor konsumentene ogs\u00e5 kan shoppe fra det imponerende utvalget av sushi-tilberedninger. Det var ikke bare og ta bilder her uten videre og jeg fikk avslag umiddelbart da jeg spurte, inntil sj\u00e5f\u00f8ren forklarte at jeg kom fra Norge og representerte en av leverand\u00f8rene.\n\n26 Gjestfriheten her nede er over alle grenser og det kom aldri p\u00e5 tale at jeg som gjest skulle betale for ett eneste m\u00e5ltid n\u00e5r jeg var deres gjest. Dette selv om jeg forsiktig insisterte ett par ganger om at n\u00e5 var det min tur og betale f\u00f8r jeg skj\u00f8nte at her var det bare \u00e5 la seg oppvarte. Dette gjaldt b\u00e5de bedriftseierne og de ansatte som jeg antok hadde adskillig lavere gasjen enn det jeg hadde. Sj\u00e5f\u00f8ren p\u00e5 runden spanderte Dim Sum p\u00e5 meg til lunch. Dette er et slags sm\u00e5snacks/varmretter av bakverk fylt med diverse stuffinger og annet. Dette er sj\u00e5f\u00f8rmat for travle bilister hvor man sitter med en h\u00e5nd p\u00e5 rattet og den andre h\u00e5nden nedfettet i en papirpose med frityrmat. Dette gomlet vi p\u00e5 i bilen mellom hotellene og restaurantene. Sj\u00e5f\u00f8ren hadde ogs\u00e5 hadde kj\u00f8pt take away-sushi til meg p\u00e5 et av stedene vi leverte. Men da var jeg s\u00e5 mett av all Dim Sum at jeg sa jeg tar dette i sekken og spiser n\u00e5r du setter meg av hos Yu-Fish etter leveringen i dag. Dette ble min lunch p\u00e5 hotellet dagen etter. Lunch p\u00e5 hotellrommet l\u00f8rdag.\n\n27 L\u00f8rdag 25 september Etter en kort visitt hos Yu-Fish fredag n\u00e5r leveringen til HORECA - markedet er over, tar jeg en drosje til hotellet. Jeg f\u00e5r mitt livs st\u00f8rste sjokk da taxisj\u00e5f\u00f8ren sovner ved rattet og rykker til like f\u00f8r vi er inne i autovernet. Jeg snakker til ham hele tiden det siste fem minuttene f\u00f8r hotellet for \u00e5 hindre at han dupper av igjen. Da vi ankommer hotellet betaler jeg og oppfordrer ham p\u00e5 det sterkeste \u00e5 dra hjem for \u00e5 hvile f\u00f8r han dreper seg selv eller intetanende passasjerer. Jeg tror ikke han tar mine r\u00e5d s\u00e6rlig alvorlig og fortsetter nok sin farfulle ferd til vakta er over... Jeg f\u00f8ler meg uvel n\u00e5r jeg ankommer hotellet \u00e5 antar det er all Dim Sum som velter i magen, Men det er nok sjokket fra drosjeturen kombinert med heten den dagen. Jeg legger meg tidlig fordi jeg skal opp allerede kl O I :00 den natten for \u00e5 dra sammen med Woon til Natt fiskemarkedet p\u00e5 Jurong Fishery Port. Vi drar av sted kl O I :30 og er i fiskehavna litt f\u00f8r to. Dette er et digert kompleks langt og bredt som to fotballbaner. Her selges og auksjoneres det fisk og sj\u00f8mat av alle mulige slag. Auksjoneringen er ikke av typen vi kanskje har sett fra Japanske markeder hvor auksjonarius roper h\u00f8yt lange uforst\u00e5elige fraser. Her hvisker auksjonarius n\u00e6rmest i \u00f8ret p\u00e5 kj\u00f8perne og ingen vet hva bel\u00f8pet endte opp med n\u00e5r salget er avsluttet. Bare auksjonarius og den h\u00f8ystbydende vet dette. Det var ikke lov og ta bilder her s\u00e5 jeg m\u00e5tte snike meg til et par bilder i det skjulte mens Woon kikket en annen vei og lot som han ikke s\u00e5 dette. Dette er bare den ene halvdelen av lokalet. Og p\u00e5 andre siden av catwalken til venstre hvor vi befant oss ligger den andre halvdelen.\n\n28 Det er her som p\u00e5 resten av de \u00e5pne fiskemarkedene her nede. Hygienestandarden er ikke hva vi hadde akseptert her hjemme. Her ligger fisken like gjerne p\u00e5 gulvet som i stamper og kar. Eller i gamle slitne isoporkasser fra Norge. Vi kunne ikke observere andre kasser med branding enn fra SalMar og ett par fra Coast Seafood som s\u00e5 ut som de hadde sett bedre dager. I denne varmen som er her og med minimalt med is p\u00e5 fisken er det utenkelig at holdbarheten er s\u00e6rlig lang. Jeg vil anta at det som selges her konsumeres ganske kjapt etter kj\u00f8p. P\u00e5 dette markedet selges og auksjoneres det ut fisk som kommer med biler fra Malaysia, med tr\u00e5lere fra Indonesia og ellers fra \u00f8yer rundt omkring.\n\n29 Singapore produserer ingenting selv av hverken frukt og gr\u00f8nnsaker eller h\u00f8ster s\u00e6rlig store kvantum fra havet p\u00e5 egenh\u00e5nd. De importere det meste fra nabolandene og europa samt det amerikanske kontinentet. Deretter videreforedler de til selvkonsum eller eksporterer dette ut til markeden rundt i nabolandene. Markedsplassen her virker p\u00e5 meg kaotisk og uvant. Utenfor bygget ligger det fiskere og andre handelsmenn direkte p\u00e5 asfalten og sover med noe avispapir under seg og ett isoporlokk som hodepute. Alt dette mens noen tilbyr fremmede fiskeslag fra usle stamper og handlenett hengende p\u00e5 sykkelstyret. Klokken er blitt fem p\u00e5 morgenen s\u00e5 Woon og jeg tenker \u00e5 f\u00e5 oss litt frokost f\u00f8r vi stikker hver til v\u00e5rt. Vi kj\u00f8rer rundt i nattlige Singapore en halv times tid f\u00f8r han stopper ved ett av etablissementene som har natt\u00e5pen matservering. Det blir en bolle suppe med noe som ligner p\u00e5 kj\u00f8ttsuppe fra hjemlige trakter. Denne er spicet opp med krydder og blir servert med noe kakelignende tang ved siden av som er oppbl\u00f8tt i en ubestemmelig veske. Suppen smakte faktisk ganske godt og kj\u00f8ttet likes\u00e5.,tangkaken kunne jeg styre min begeistring for, men som den h\u00f8flige mann jeg er s\u00e5 fikk jeg trykket dette ned. Jeg var klar for \u00e5 ta noen timers s\u00f8vn f\u00f8r jeg hadde tenk \u00e5 gj\u00f8re byen p\u00e5 egenh\u00e5nd resten av l\u00f8rdagen.\n\n30 S\u00f8ndag 26 september Det er s\u00f8ndag morgen og Richard og jessie fra Yu-fish skal hente meg kl 09:30. I dag skal vi bes\u00f8ke \"Barramundi Asias Sea bassfarm in the southern Islands\" Vi skal m\u00f8te joep p\u00e5 yacht-klubben hvor han har en liggende en b\u00e5t for \u00e5 ta oss ut til oppdrettsanlegget. jessie, Ernst ogjope joep er nederlender og har drevet havabborfarmen ca 5 \u00e5r, etter at ogs\u00e5 han ble overtallig etter at Marine Harvest trakk seg delvis ut av Singapore. Noe av m\u00e6rene han har er utstyr han har overtatt etter sin tidligere arbeidsgiver. Det er frisk satsing og han har jobbet en del med byr\u00e5kratiet i Singapore for \u00e5 f\u00e5 dette til og han er nermest alene p\u00e5 dette markedet i Singapore. Han forteller ar han har konsesjon for 6000 tonn havabbor, men som han sier, han er liten og har ikke store ressurser i ryggen, Derfor har han for tiden kun ca 600 tonn abbor i sj\u00f8en. Han satser p\u00e5 \u00e5 ta \"T\u00e6ring etter n\u00e6ring\" som vi sier. Prinsippene for oppdrett her skiller seg ikke markant fra det vi sysler med der hjemme. Anlegget hans er ikke s\u00e5 moderne og har heller ikke alt utstyr og hjelpemidler vi er vant med fra Mainstream. Det er mye manuelt arbeid og enkelt utstyr.\n\n31 Hotell - og forfl\u00e5ta M\u00e6rene\n\n32 \"Br\u00f8nnb\u00e5ten\" Det er ikke br\u00f8nnb\u00e5t som vi er vant med. Her h\u00e5ver de fisken i kar med is og vann. Deretter frakter de dette til kj\u00f8perne. Bl\u00f8gging er ikke noe Singaleserne bruker noe tid p\u00e5 og er visstnok ikke noe krav fra forbrukerne. Enkle forhold p\u00e5 hotellfl\u00e5ta.\n\n33 Jeg er tilbake p\u00e5 hotellet kl 16:00 og skribler ned noen inntrykk i dagboken f\u00f8r det er tid for Formel I. Yu-Fish har v\u00e6rt s\u00e5 elskverdig \u00e5 kj\u00f8pe biletter till\u00f8pet som g\u00e5r her ned. Jeg har f\u00e5tt billetter til alle tre dagene og har v\u00e6rt innom b\u00e5de fredag og L\u00f8rdag. I dag er det finalen og jeg er spent p\u00e5 om Alonso klarer \u00e5 hale i land seieren. Fernando Alonso haler i land seieren etter \u00e5 ha ligget under i de to foreg\u00e5ende l\u00f8pene fredag og l\u00f8rdag.\n\n34 Mandag 27 september Kl er 04:00 p\u00e5 mandags morgen og jeg er hos Yu-Fish for \u00e5 ta en kikk p\u00e5 et parti laks som er kommet inn og for \u00e5 hjelpe dem med og ise opp kassene f\u00f8r de distribueres videre. Det er tre partier med laks fra forskjellige leverand\u00f8rer i Norge. Det viser seg at kvaliteten p\u00e5 laksen denne morgenen er noe forskjellig. To av partiene har noe lus mer enn fem pr fisk p\u00e5 det ene og den andre ubetydlige mengder etter hva jeg kunne registrere. Det tredje partiet virket noe l\u00f8s i konsistensen og hadde heller ikke den beste kjernetemperaturen.\n\n35 Det viser seg at den d\u00e5rligste fisken denne dagen dessverre kom fra ett av v\u00e5re slakterier. Det var som f... Denne fisken er det jeg skal v\u00e6re med \u00e5 produsere p\u00e5 hos Kajiki i morgen. Jeg f\u00e5r bare st\u00e5lsette meg \u00e5 v\u00e6re forberedt. Jeg tilbringer morgenen og resten av formiddagen med \u00e5 v\u00e6re med og ise p\u00e5 all fisken. Drar til hotellet i 12 tiden. P\u00e5 kvelden vil Jessie ta meg med p\u00e5 en shoppingrunde i byen. Hun vet hvor det er billig og utvalget stort for souvenirer. Du m\u00e5 ha en gave med deg hjem til din kone hevder hun med overbevisning. Han (ismannen fra Yu-Fish) og Jessie p\u00e5 shoppingtur med meg\n\n36 Tirsdag 28 september Kl er 07:00 p\u00e5 Kajiki Enterprise. Jeg er spent p\u00e5 hva som kommer i dag. Jeg vet n\u00e5 at fisken v\u00e5r kan falle igjennom p\u00e5 kvalitet denne dagen, Kelvin Kho kjenner p\u00e5 fisken med fingeren og bemerker at partiet virker l\u00f8s i kj\u00f8ttet. Rundt 09:00 er dette partiet p\u00e5 kasser hodekappet og jeg har v\u00e6rt \"flink\" \u00e5 vaske alle kassene. De f\u00f8rste fsikene har g\u00e5tt gjennom filetmaskinen hans. Kelvin roper meg bort til filetbordet hans. \"Do you call that quality?\" sp\u00f8r han meg og ansiktet er som sten. Han smiler ikke mye til vanlig, denne gamle shushi-kokken, og han gj\u00f8r det heller ikke n\u00e5. Jeg kan bare konstatere at mine bange anelser har sl\u00e5tt til. Jeg m\u00e5 bare b\u00f8ye meg og som representant for Mainstream bare holde ansikt \u00e5 ikke komme med bortforklaringer eller unnskylde at dette er ikke fra mitt slakteri. Fileten har s\u00e5kalt \"Gapping\" som betyr at fileten ramler fra hverandre ved behandling og f\u00e5r dype sk\u00e5r i kj\u00f8ttet. Jeg tar dette som en mann og kontakter salgsapparatet i Oslo for en diskusjon om prisreduksjon. Stemningen denne dagen er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5 og jeg f\u00f8ler meg ikke veldig komfortabel der jeg st\u00e5r \u00e5 putter laksefilet i vakumposer. Produksjonen hans denne dagen er over kl 13:00 og han tar meg overraskende nok med til lunch etter jobben.\n\n37 Onsdag 29 og T orsd 30 september Kajiki kl 07:00 begge disse to morgenene. Noe av stemningen fra tirsdag har blitt noe bedre Vi finner noe sm\u00e5tteri \u00e5 legge fingeren p\u00e5 fra en del andre lakseeksport\u00f8rer Norge. Det er noen eksemplarer som har s\u00e5r og skulle v\u00e6rt nedklasset til produksjonsfisk. Ellers er det litt blodspot og dype melaninflekker. Dette er umulig \u00e5 avdekke ved sortering og kommer bare til syne ved filetering. Det er likevel grunnlag for klage p\u00e5 partiet, eventuelt prisreduksjon. Jeg vet ikke hva han gj\u00f8r overfor selgeren her. Dette er ikke fra v\u00e5r fabrikk og jeg vil ikke g\u00e5 inn p\u00e5 dette overfor Kelvin i dette tilfellet, bare konstater faktum, Blodspot Melanin\n\n38 Fredag O I okt Dette er den siste dagen her nede jeg reiser hjem i kveld klokken 23:00 Hadde tenk \u00e5 v\u00e6re bare turist denne dagen. Men Woon har fortalt meg at det er marked for biprodukter av laks ogs\u00e5 her nede. Han forteller at lakseskinn er mye brukt som snacks og spr\u00f8stekes p\u00e5 restaurantene. Belly(buksider) selges og er popul\u00e6rt blant konsumenten her. Jeg begir meg ut for \u00e5 finne belly og lakseskinn. Ett supermarked jeg kommer over har dette i diskene sine finner jeg ut. En japansk restaurant jeg kommer over p\u00e5 min vandring har belly og spr\u00f8stekt lakseskinn p\u00e5 menyen, Jeg smaker ikke p\u00e5 belly denne gangen men finner ut at jeg m\u00e5 teste ut lakseskinn.\n\n39 Spr\u00f8stek lakseskinn. Ikke det v\u00e6rste jeg har smakt faktisk. Dette har blitt et langt brev, lengre enn jeg selv hadde tenkt. Her kunne jeg nok ha skrevet en gang til s\u00e5 langt brev fra mine opplevelser her ned men tiden strekker ikke til. Jeg har hatt meget utbytte faglig fra denne turen og ikke minst privat. Singapore er et fantastisk land og vel verdt en feriereise i seg selv. Jeg kommer garantert tilbake hit som turist. Hilsen Ernst\\!\n\n BURN THIS Anna og Pale har v\u00e6rt i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert p\u00e5 forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres f\u00f8rste m\u00f8te etter premieren, som de begge har sett. INT.\n\n### Her er f\u00f8rste bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig tr\u00f8tte.\n\n\n I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er ten\u00e5ring, og har lenge \u00f8nsket \u00e5 m\u00f8te sin biologiske far, Herb. Hun opps\u00f8ker han etter \u00e5 ha spart penger for f\u00e5 r\u00e5d til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby\n\n Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent. Beina mine var litt st\u00f8le etter en joggetur sent s\u00f8ndag kveld. V\u00e6ret var s\u00e5 fint og kaldt, at jeg tenkte at denne testen kom til \u00e5 bli perfekt. Pulsen var passe lav,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32d2653f-bd0d-4575-98e0-9f5efae84977"} {"url": "http://www.sorgenfri.com/forum/topics/langseilertreff-i-grenland?page=2&commentId=2880410%3AComment%3A112154&x=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:23Z", "text": "# Langseilertreff i Grenland\n\n - Lagt til av Staffan Sandberg den 13 september 2017 kl. 21.15 i Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om seiling og jordomseiling\n - Vis diskusjoner\n\nJeg har nylig flyttet til Skien for \u00e5 fylle p\u00e5 reisekassen til en seiltur. Det hadde v\u00e6rt hyggelig \u00e5 treffe andre med langseilingsinteresse, uansett om de enn\u00e5 dr\u00f8mmer om det eller har v\u00e6rt p\u00e5 seiltur i noen ti\u00e5r. \nEr det flere i Grenland som er interessert \u00e5 m\u00f8tes for \u00e5 snakke om seiling? Tenkte eventuelt at om man er noen personer kan man for eksempel bestemme at den f\u00f8rste av noen ukedag i m\u00e5neden m\u00f8tes man p\u00e5 afterwork noe sted.\n\n - Permalink Svar av Staffan Sandberg den 22 januar 2018 kl. 19.08\n \n Da har jeg f\u00e5tt svar fra de fleste. Middagen blir 30. januar kl. 18.00 p\u00e5 Jimmy's i Skien.\u00a0\n \n Er det flere som leser denne tr\u00e5den s\u00e5 er det bare \u00e5 hive seg p\u00e5.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebf76fc2-ccc5-480e-91fe-1204e44e947d"} {"url": "http://docplayer.me/57842388-Asa-kvartalsrapport-q-q4-07.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:18Z", "text": "2 Inmeta ASA 4. kvartal 2007 Hovedpunkter Fjerde kvartal - resultat Omsetning var p\u00e5 MNOK 114,6 (86,1), en \u00f8kning p\u00e5 33 prosent i forhold til samme periode i fjor EBITDA var p\u00e5 MNOK 10,5 (5,9), en \u00f8kning p\u00e5 76 prosent i forhold til samme periode i fjor Av omsetningsveksten p\u00e5 33 prosent i Q4 er 11 prosentpoeng organisk 2007 forel\u00f8pig resultat Konsernet hadde en omsetning p\u00e5 MNOK 296 (188), en \u00f8kning p\u00e5 58 prosent hvorav 30,8 prosent er organisk vekst Konsernet hadde en EBITDA p\u00e5 MNOK 19,8 (11,5), en \u00f8kning p\u00e5 72 prosent Kontantstr\u00f8m fra driften i 2007 er vesentlig styrket, og endte p\u00e5 MNOK 16,2 (-2,5) Drift Styrket inntjening i Inmeta Licensing AS gjennom \u00f8kte markedsandeler Inmeta Consulting AS fortsetter den solide utviklingen, og det foretas l\u00f8pende nyansettelser Inmeta Licensing AB leverer igjen positive resultater, og er godt foran plan Oppkj\u00f8p av Spranget Solutions AS. IT konsulenter som er integrert inn i konsernet fra desember Inmeta Solutions salg av elektronisk dokumentarkiv l\u00f8sninger har utviklet seg svakere enn ventet 2008 Den vekstorienterte strategien har gitt forventet effekt. Denne strategien videref\u00f8res, og det forventes vekst og styrket l\u00f8nnsomhet ogs\u00e5 i Konsern resultater (MNOK) Q Q %- vis vekst Q4 YTD 2007 Q4 YTD 2006 %- vis vekst Driftsinntekter 114,6 86,1 33% 295,9 187,9 58% EBITDA 10,5 5,9 76% 19,8 11,5 72% Resultat f\u00f8r skatt 9,4 5,8 61% 17,7 10,8 64% Konsernregnskapet er avlagt i henhold til IFRS. Fjor\u00e5rets tall er gjengitt i henhold til IFRS. Selskapets utvikling, l\u00f8pende kontantstr\u00f8m og overskudd gir grunnlag for \u00e5 betale utbytte. Styret vil derfor foresl\u00e5 for generalforsamlingen at det betales et utbytte for 2007 p\u00e5 NOK 0,20 pr aksje totalt MNOK 8,5 (5,7). Forslaget er en \u00f8kning p\u00e5 33 prosent sammenlignet med Det er styrets ambisjon at avkastning p\u00e5 aksjen skal v\u00e6re en kombinasjon av verdiutvikling p\u00e5 aksjen og utbytte. Selskapets drift Inmetas aktiviteter har utviklet seg positivt og fjerde kvartal ble som forventet. Inmetas strategiske forankring har muliggjort gjennomf\u00f8ring av viktige oppkj\u00f8p og betydelige ansettelser, n\u00e5r relevante markedsmuligheter har oppst\u00e5tt. Q4 er en periode med flere kontraktsbeslutninger i markedet og det p\u00e5virker inntjeningsmulighetene i kvartalet. Selskapet har lykkes godt i perioden og kundetilgangen innenfor lisensomr\u00e5det og utfaktureringsgrad for konsulentomr\u00e5det er tilfredsstillende. De gode resultatene for 2007 er en bekreftelse av selskapets strategi og de langsiktige effektene. Fremgangen i EBITDA skyldes b\u00e5de generell salgsvekst, \u00f8kte timepriser, satsing p\u00e5 nye omr\u00e5der. Forretningsfundamentet er styrket i l\u00f8pet av 2007, og det gir grunnlag for ytterligere utvikling og ekspansjon. Inmeta Licensing AS er inne i en sterk trend. Bakgrunnen ligger i utvidet fokus p\u00e5 nye lisensomr\u00e5der samt mer offensiv salgstiln\u00e6rming. Selskapet tar markedsandeler og det er gjennomf\u00f8rt en rekke aktiviteter for \u00e5 styrke selskapets langsiktige utvikling. Fjerde kvartal er normalt kjennetegnet av flere kj\u00f8psbeslutninger, og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt situasjonen i \u00e5r. Kundetilgangen er betydelig, og selskapet har lykkes godt i de fokuserte segmenter. Iverksatte aktiviteter utvikler seg meget tilfredsstillende. Den svenske virksomheten Inmeta Licensing AB, utvikler seg bedre enn forventet. Dette gir mulighet for \u00e5 intensivere planene for ytterligere ekspansjon i det svenske markedet. Inmeta Consulting AS utvikler seg meget positivt. Kunde- og oppdragsbasen \u00f8ker tilfredsstillende, og for \u00e5 styrke organisasjonen foretas nyansettelser l\u00f8pende. 2 Q4 2007\n\n3 Konsernets virksomhet innen Electronic Document Record Management (EDRM) utvikler seg noe svakere enn planlagt. Kj\u00f8psbeslutninger tar lengre tid enn forventet. Riksarkivet har fremdeles ikke godkjent NOARK 5 standarden, og dette forsinker mulighetene rundt v\u00e5rt eget Inform produkt. Innf\u00f8ringen av EuroSox fra 1. juli 2008 er forventet \u00e5 gi effekt inn mot privat sektor, selv om kravene rundt EuroSox ikke er s\u00e5 sterke som det tidligere har v\u00e6rt signalisert. Forretningsenheten er operativ som eget datterselskap i konsernet med navn Inmeta Solutions AS med virkning fra 1. januar Det vurderes l\u00f8pende selskapets strategiske posisjon, med basis i markedsposisjon og l\u00f8nnsomhet. Vekst Utover \u00e5 styrke selskapets kjernevirksomhet, tas det initiativ for \u00e5 skape ytterligere vekst. S\u00e6rlig vurderes geografisk ekspansjon. Inmetas aktiviteter i Sverige har i 2007 utviklet seg bedre enn forventet. Inmeta vurderer hvordan ytterligere ekspansjon kan gjennomf\u00f8res, s\u00e6rlig med fokus p\u00e5 lisens- og konsulentomr\u00e5det. Det gj\u00f8res tilsvarende vurderinger med tanke p\u00e5 det danske markedet. Det organisasjonsmessige fundamentet er ytterligere styrket og konsernet arbeider l\u00f8pende med strategiske oppkj\u00f8p. Inmeta Licensing AS fortsetter \u00e5 styrke sin posisjon i lisensmarkedet. Nye lanseringer fra de anerkjente programvareprodusentene skaper nye forretningsmuligheter og Inmeta Licensing er godt posisjonert til \u00e5 ta sin andel av denne veksten. Microsoft har de siste \u00e5rene satset p\u00e5 mer avanserte forretningssystemer, og det utvider forretningsmulighetene utover den sterke posisjon som Microsoft tradisjonelt har hatt p\u00e5 klientomr\u00e5det. Inmeta Licensing har styrket sin fokus p\u00e5 lisensadministrasjon/software Asset Management(SAM). Det er gjort gjennom \u00e5 utvide organisasjonen og lansere ny versjon av Inmeta License Manager. Gjennom tettere kunderelasjoner og bedre kontroll med kundens programvarebruk, ligger det strategiske muligheter i denne satsingen. Selskapet ble i mars sertifisert av Microsoft til \u00e5 v\u00e6re SPLA partner (Software Provider Licensing Agreement) til et stadig \u00f8kende hosting marked. Dette markedet estimeres i Norge til MNOK 80. Resultatene for Inmeta Licensing AS er i henhold til plan og det forventes ytterligere vekst i Inmeta Licensing AB i Sverige kombinerer sin erfaring fra telesalg med en ytterligere spissing mot storkundesegmentet. Det er en klar m\u00e5lsetting \u00e5 ta en st\u00f8rre del av storkundesegmentet i Sverige i Inmeta Consulting AS representerer et nytt fundament til selskapets strategiske posisjon og \u00f8konomiske resultater. Integrasjon og utvidelse av selskapet har g\u00e5tt raskere enn forventet. Det er n\u00e5 gode muligheter for \u00e5 dra nytte av den kundeportef\u00f8lje som Inmeta Licensing besitter. Den kunnskap som Inmeta har om de vurderinger som store virksomheter gj\u00f8r rundt IT og forretningskritiske prosesser, inkludert valg og utrulling av programvare, gir store muligheter. Inmeta kj\u00f8pte Spranget Solutions AS i desember For \u00e5 utnytte det potensialet som ligger i denne overtagelsen, er det besluttet \u00e5 integrere konsulentene i Inmeta Consulting istedenfor Inmeta Solutions, som tidligere kommunisert. Dette gj\u00f8res for \u00e5 sikre at konsulentene kommer raskt i produktivt arbeid, og for \u00e5 forenkle salgs- og kompetanseutviklingsprosesser. Utover denne integreringen p\u00e5g\u00e5r det l\u00f8pende rekrutteringsprosesser, og det vurderes ogs\u00e5 \u00e5 styrke selskapet ved ytterligere oppkj\u00f8p. Inmeta Consulting er st\u00f8rrelsesmessig posisjonert for vekst, selv ved en eventuelt svakere konjunkturutvikling. Markedsutvikling Den nordiske \u00f8konomien er fremdeles god, men finansiell uro vil kunne p\u00e5virke markedssituasjonen. Vi ser fremdeles et marked som ettersp\u00f8r effektivisering av forretningsprosesser og hvor teknologiske l\u00f8sninger er en viktig faktor. Dette gir gode forretningsmuligheter for Inmetas lisens og konsulent virksomhet. Microsoft har lansert Windows Vista, Office 2007 samt en rekke andre infrastruktur- og applikasjonsl\u00f8sninger. Microsoft satser p\u00e5 mer avanserte forretningsapplikasjoner. Denne utviklingen styrker Inmetas posisjon innen b\u00e5de lisens- og konsulentomr\u00e5det. Inmetas strategiske satsing ved \u00e5 kombinere lisens og konsulent styrkes ytterligere. Utsiktene fremover Den vekstorienterte strategien har gitt forventet effekt. Denne strategien videref\u00f8res, og det forventes vekst og styrket l\u00f8nnsomhet ogs\u00e5 i Q4 2007\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83cf72e9-a0b6-4a32-8a53-00590659b1c6"} {"url": "https://asil.no/Ski.html?actions=1490:content&idc=553", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:29Z", "text": "\n\n# Noen bilder fra \u00c5srennet\n\n23 fra \u00c5s IL gikk \u00c5srennet p\u00e5 l\u00f8rdag. Noen av dem ble fotografert i l\u00f8ypa.\n\n2018-02-04\n\n\n\nAndreas Kure\n\n\u00a0\n\n\nAstrid Skjevdal\n\n\u00a0\n\n\nBirk Lilleheier\n\n\u00a0\nEline Skjevdal\n\n\u00a0\nSara Steine Gulholm\n\n\n\nTorjus Heir\n\n\u00a0\n\n\nDe fem beste i gutter 12, inkl. H\u00e5kon og Jonas.\n\n\u00a0\n\n\nPallen i gutter 13, inkl. August Holth-Siegel.\n\n\u00a0\n\n\n13 av de 23 deltakerne fra \u00c5s IL. Bildet tatt etter avsluttet premieutdeling kl. 13, 15 min. etter siste m\u00e5lgang.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a6454ef-f022-4277-838e-fe6325b48b92"} {"url": "http://www.ottablikk.no/Velkommen/ventilasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:31:38Z", "text": "**Ventilasjon**\n\nVi kan levere de fleste typer ventilasjonstyper innenfor n\u00e6ringsventilasjon og private boliger. \nVi har stor erfaring og kompetanse innenfor ventilasjonsl\u00f8sninger, og kan raskt kartlegge ditt behov og gi tilbud p\u00e5 riktig type ventilasjonsl\u00f8sning.\n\n### Ventilasjon\n\nVentilasjon er blitt en stadig viktigere del av v\u00e5r hverdag. Som ventilasjon- og blikkenslagerfirma lager og monterer vi ventilasjonskanaler for transport av luft i offentlige og private bygg, industrianlegg, forretninger og boliger. \nVi leverer og monterer selvsagt ogs\u00e5 de andre moduler som m\u00e5 til for \u00e5 oppn\u00e5 et effektivt og milj\u00f8riktig ventilasjonsanlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9f3a2e8-e152-451f-92fd-ce7e4b597cdf"} {"url": "https://snl.no/His%C3%B8y", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:45Z", "text": "# His\u00f8y\n\n5. Arendal\n\nHis\u00f8y, tidligere kommune i Aust-Agder, opprettet i 1881 ved utskillelse fra \u00d8yestad. I 1992 ble His\u00f8y sammen med \u00d8yestad, Moland og Trom\u00f8y sl\u00e5tt sammen med Arendal.\n\nHis\u00f8y l\u00e5 rett s\u00f8r for bysenteret og omfattet den egentlig His\u00f8y, ogs\u00e5 kalt\u00a0His\u00f8ya eller His\u00f8en, Gjervolls\u00f8y, Havs\u00f8y og mindre, ubebodde \u00f8yer. Ved sammensl\u00e5ingen med Arendal var His\u00f8y 10 km\u00b2 i utstrekning, den minste i Aust-Agder, og hadde da 4026 innbyggere.\u00a0Kommunesenter var Kolbj\u00f8rnsvik.\n\nHis\u00f8y utgj\u00f8r i dag et sogn i Arendal prosti som svarer til den tidligere kommunen.\n\n*Navnet* er opprinnelig et norr\u00f8nt g\u00e5rdsnavn *H\u00eds*, og betyr trolig avsk\u00e5ret dyrehud, her i betydningen 'den avsk\u00e5rne'.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Thorsn\u00e6s, Geir. (2018, 17. januar). His\u00f8y. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/His%C3%B8y.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Geir Thorsn\u00e6s\n\n 17\\. januar 2018\n## Fagansvarlig for Arendal \n\nGeir Thorsn\u00e6s\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5bdf939-9913-4185-82d0-ed4e635aa4d7"} {"url": "http://docplayer.me/2039461-Abcd-vurdering-av-haugesund-kommunes-beslutningsprosesser-og-vedtak-i-terrasaken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:20Z", "text": "\n\n4 Sammendrag Bystyrets behandling Bystyret i Haugesund kommune vedtok i februar 2004 et forslag om rekonstruksjon av utbytte fra Haugaland Kraft. Totalt var det kr. 231 mill som ble vedtatt plassert i finansmarkedet gjennom en s\u00e5kalt CLNobligasjon. Investeringsperioden ble avgrenset til Bakgrunnen for bystyrets vedtak var en innstilling fra r\u00e5dmannen. R\u00e5dmannen redegjorde i saksframlegget til formannskapet og bystyret om avkastningsmuligheter, risiko og lovlighet. R\u00e5dmannens konklusjoner var at risikoen ble ansett som lav, og at transaksjonen m\u00e5tte v\u00e6re lovlig iht. kommunelovens 50 om l\u00e5neopptak. Vurderinger etter 52 om finansiell risiko ble ikke behandlet i saksframlegget. Saken ble fremmet i en periode der Haugesund kommune hadde store \u00f8konomiske utfordringer. Ordf\u00f8reren sier i sitt intervju med KPMG blant annet at: Kommunen var i en ganske presset \u00f8konomisk situasjon, blant annet med nedbemanning. Man hadde ingen buffere i \u00f8konomien. Bystyret hadde derfor tidligere gitt r\u00e5dmannen p\u00e5legg om en \u00e5rlig effektivisering p\u00e5 24 millioner kroner. Det er med dette bakteppet forslaget om omstrukturering av kommunens utbytte fra Haugaland Kraft m\u00e5 vurderes b\u00e5de mht. mulig gevinst og risiko. Innstillingen bygde p\u00e5 et opplegg som var utarbeidet og ble presentert av Terra Fonds. Dette selskapet hadde allerede tilrettelagt og solgt liknende konstruksjoner til andre kommuner med kraftinntekter. P\u00e5 dette tidspunktet var det allerede etablert samarbeid mellom Terragruppen og Haugesund kommune gjennom en l\u00e5neforvaltningsavtale med Terra Fonds / Terra Kapitalforvaltning tilbake til Haugesund kommune sammen med andre kraftkommuner hadde gjennom en periode utviklet et n\u00e6rt samarbeidsforhold med de ulike selskapene i Terragruppen. I r\u00e5dmannens saksframlegg sto det at kommunen kunne oppn\u00e5 en meravkastning i en 8 \u00e5rs investeringsperiode p\u00e5 til sammen ca 20 mill kroner. I forkant av bystyrem\u00f8tet holdt Terra Fonds en presentasjon hvor forventet meravkastning ble ansl\u00e5tt til 13,6 mill kr. Det er ingen av v\u00e5re intervjuobjekter som har kunnet opplyse oss om hvordan denne forskjellen ble forklart for bystyret. Bystyret vedtok ogs\u00e5 i sitt m\u00f8te at megleroppdraget i forbindelse med restruktureringen skulle konkurranseutsettes. Det er KPMGs vurdering at administrasjonens saksutredning ikke var tilfredsstillende i forhold til kravene i kommunelovens 23. Vi bygger v\u00e5r vurdering p\u00e5 f\u00f8lgende forhold: Lovligheten i forhold til kommunelovens 50 om l\u00e5neopptak var ikke tilstrekkelig utredet. Det bli vist til rundskriv nr H-15/03 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Etter v\u00e5r oppfatning omtaler dette rundskrivet ikke alle de forhold som gjorde seg gjeldende for Haugesund sin situasjon og administrasjonen burde derfor foretatt en selvstendig utredning av forholdet. Lovligheten av finansplasseringene i forhold til 52 om finansiell risiko ble ikke omtalt i saksutredningen. Dette forholdet var av vesentlig betydning for bystyrets vurdering og beslutning. Sammenligningen av b\u00e5de avkastning og risiko ved de to investeringsalternative som ble presentert, ble ikke fremstilt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. I det ene tilfellet ble kun forventet avkastning presentert, mens for det andre alternativet ble kun forventede kostnader presentert. Saksutredningen burde inneholdt ytterligere alternativer som kunne belyst risikoene i investeringene. Rapport 6. februar 2008 Side 4 av 31\n\n\n\n5 R\u00e5dmannen opplyste i saksutredningen at Finansmarkedet blir komplisert for oss som ikke arbeider med dette til daglig. Til tross for dette ble det ikke innhentet bistand fra uavhengig ekstern kompetanse. Oppf\u00f8lging av vedtaket: Bystyret vedtok blant annet at valg av megler skulle avgj\u00f8res av r\u00e5dmannen etter konkurranseutsetting av oppdraget. Dette forslaget kom opp i bystyret for \u00e5 gi muligheter for Haugesund kommune til \u00e5 vurdere alternative opplegg for h\u00e5ndtering av kommunens utbytte fra Haugaland Kraft, samt f\u00e5 bedre oversikt over risikoen i investeringene. R\u00e5dmannen inngikk mandatavtale med Terra Fonds uten slik konkurranseutsetting, og uten \u00e5 fremme saken p\u00e5 nytt for bystyret. Megler- og produktavtalene ble signert av r\u00e5dmann og \u00f8konomisjef. Det ble ikke gitt informasjon fra r\u00e5dmannen til formannskapet om hvordan bystyrets vedtak var iverksatt. Det ble heller aldri reist sp\u00f8rsm\u00e5l fra formannskapets side til r\u00e5dmannen om hva som var gjort for \u00e5 etterleve bystyrets forutsetning om konkurranseutsetting. Dette viser etter v\u00e5r oppfatning at kommunikasjonen mellom r\u00e5dmannen og formannskapet ikke fungerte tilfredsstillende i denne saken. Det ble ikke investert i en CLN-obligasjon utstedt av Statkraft slik det fremkom av bystyrets vedtak og den senere inng\u00e5tte mandatavtalen med Terra Fonds. I stedet ble det investert i en CLN med en Statkraftobligasjon som sikkerhet inne i selve CLN-konstruksjonen. Forskjellen innebar at investeringen inkluderte en markedsprisrisiko p\u00e5 Statkraftobligasjonen ved hver inntruffet kreditthendelse, noe som ikke ville v\u00e6rt tilfellet ved en direkteinvestering i Statkraft. Endringen medf\u00f8rte derfor en prinsipiell forskjell i risikoeksponeringen. Tidligere \u00f8konomisjef opplyser til oss at det ikke var intensjonen at Statkraft skulle utstede kredittobligasjonen. Senere endringer av investeringen: Terra Securities tok allerede i august 2004 opp med \u00f8konomisjefen i Haugesund kommune behovet for \u00e5 \u00f8ke kredittrisikoeksponeringen i CLN-konstruksjonen. Dette skulle gj\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 den meravkastningen som var presentert for bystyret noen m\u00e5neder tidligere. En slik endring ble foretatt i september Ordlyden i bystyrets vedtak ga ikke klare begrensninger i kredittrisikoen i CLNkonstruksjonen. Det er derfor v\u00e5r oppfatning at denne endringen i investeringen ikke var i strid med bystyrets vedtak. I november 2005 inntraff det en s\u00e5kalt kreditthendelse i en av de underliggende referansekredittene i CLN-obligasjonen. Kommunens administrasjon hadde ikke etablert oppf\u00f8lgingsrutiner, og ble ikke kjent med dette f\u00f8r Terra Securities informerte om forholdet i mars P\u00e5 bakgrunn av kreditthendelsen og nedgraderingen av ratingen til andre underliggende referansekreditter, anbefalte Terra Securities \u00e5 endre kommunens investering fra en CLN til en CDO. \u00d8konomisjefen signerte i april samme \u00e5r en fullmakt til Terra Securities om \u00e5 endre investeringen i samsvar med anbefalingen. R\u00e5dmannen oppgir til oss at hun ikke husker om hun godkjente utstedelsen av denne fullmakten. Etter v\u00e5r oppfatning medf\u00f8rte overgangen fra CLN til CDO en reell endring i kommunens risikoeksponering. Dette innebar en endring i innretningen av kredittrisikoen fordi en CDO har andre egenskaper n\u00e5r det gjelder \u00e5 fordele risikoeksponering mellom investorene. Men det f\u00f8rte ogs\u00e5 til en betydelig endring av kommunens markeds- og likviditetsrisiko. Bystyrets vedtak fra februar 2004 inneholdt heller ingen fullmakter utover en investering i CLN. Etter v\u00e5r oppfatning gikk derfor administrasjonen ut over sine fullmakter ved denne endringen. Bystyret ble f\u00f8rst gjort kjent med produktbyttet i administrasjonens tertialrapport for 1. tertial Rapporten ble behandlet i bystyret i juni 2006, dvs. to m\u00e5neder etter at transaksjonen var gjennomf\u00f8rt. Den risikovurderingen som ble gitt av en CDO i Rapport 6. februar 2008 Side 5 av 31\n\n\n\n6 tertialrapporten er heller ikke dekkende og korrekt. Rapporten, som ogs\u00e5 inneholdt en mengde annen informasjon om kommunens drift, ble tatt til etterretning av bystyret. Administrasjonen etablerte ikke oppf\u00f8lgings- og rapporteringsprosedyrer av investeringen i samsvar med kommunens finansreglement og forskrift til kommunelovens 52. Kommunerevisjonen ble kjent med kommunens mulige restrukturering av utbytte og renteinntekter fra Haugaland Kraft i november Kommunerevisor deltok da p\u00e5 et m\u00f8te med Terra Fonds og administrativ ledelse i kommunen. Revisor reiste i m\u00f8tet sp\u00f8rsm\u00e5l om lovligheten i forhold til kommunelovens 50. Etter \u00e5 ha mottatt kopi av Kommunal- og regionaldepartementets brev til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fra Terra Fonds, avsluttet revisor sin vurdering av dette forholdet. Revisor reiste ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om lovligheten i forhold til kommunelovens 52. Etter v\u00e5r oppfatning f\u00f8lger det av kommunelovens bestemmelser om regnskapsrevisjon og god kommunal revisjonskikk, at kommunerevisjonen i den aktuelle perioden burde revidert den \u00f8konomiske internkontrollen p\u00e5 omr\u00e5det. Slike revisjoner ville etter all sannsynlighet ha avdekket at administrasjonen hadde g\u00e5tt ut over sine fullmakter ved endring av investeringen, og at det ikke var etablert oppf\u00f8lgings- og rapporteringsprosedyrer knyttet til investeringen. Ut over dette har v\u00e5rt mandat gitt begrensede muligheter for \u00e5 verifisere omfanget av og innholdet i Terra Fonds/Terra Securities kostnader knyttet til Haugesund kommunes kundeforhold. Politikernes rolle: Ordf\u00f8rerens og det \u00f8vrige bystyrets behandling av saken m\u00e5 vurderes i lys av den informasjonen som ble gitt fra kommunens fagmyndighet innenfor finansomr\u00e5det. Det kan hevdes at ordf\u00f8rer eller andre i formannskapet som \u00f8konomiutvalg burde stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunens kompetanse til \u00e5 vurdere og evt. senere f\u00f8lge opp en slik spesiell investering siden r\u00e5dmannen selv antyder kompetansemangel i sitt saksframlegg. Fylkesmannen i Nordland p\u00e5peker liknende krav n\u00e5r han skriver i sitt brev til Hattfjelldal kommune 21. januar 2008 blant annet at: Det m\u00e5 likevel understrekes at kommunestyret selv har ansvar for \u00e5 stille n\u00f8dvendige kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r vedtak fattes. Det er KPMGs vurdering at bystyret m\u00e5tte forholde seg til saksframlegget. De fikk dessuten etter eget initiativ presentert vurderinger direkte fra meglerselskapet. Noen i bystyret stilte etter v\u00e5r vurdering viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er mer tvilsomt om det var riktig faginstans som ga dem svarene. Forholdet til kommunens etiske regelverk: Vi har gjennom intervjuer med kommunens administrative ledelse og ordf\u00f8rer, samt i et skriftlig notat fra tidligere \u00f8konomisjef, f\u00e5tt opplysninger om i hvilken grad disse har deltatt p\u00e5 sosiale arrangementer, turer og lignende helt eller delvis betalt av et av Terraselskapene. I henhold til denne informasjonen har omfanget av slike hendelser v\u00e6rt begrenset og ikke i sammenheng med situasjoner hvor kommunen har v\u00e6rt i en tilbudssituasjon med Terraselskaper. Rapport 6. februar 2008 Side 6 av 31\n\n\n\n\n\n8 revisor, ett formannskapsmedlem fra forrige periode, samt til kontrollutvalget. Alle innspillene er vurdert av KPMG, og den enkelte er tilskrevet om hvordan KPMG har hensyntatt disse i rapporten. 2. Saksforberedelsen til bystyrets m\u00f8te februar Problemstillinger I hvilken grad har r\u00e5dmannens saksframlegg oppfylt kravene i kommunelovens 23 om forsvarlig saksbehandling? 2.2 Faktabeskrivelse Haugesund kommune inngikk rammeavtale med Terra Fonds i mai Rammeavtalen omfattet aktiv forvaltning av kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje. Avtalen ble endret i februar 2002 fordi Terra Kapitalforvaltning ble kommunens avtalepart vedr. forvaltning. I hele perioden fra 2000 og fram til denne saken startet i 2003 hadde representanter for de ulike Terraselskapene og Haugesund kommune utviklet et forhold som beskrives fra kommunen som et godt og tillitsfullt samarbeid. Representanter for kommunen var ved ulike anledninger med p\u00e5 faglige m\u00f8ter og seminarer i regi av Terra Fonds. Tidligere \u00f8konomisjef beskriver i notat til KPMG forholdet til Terra p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Jeg hadde full tillit til Terra og opplevde at de hadde god kunnskap om kommunale lover og forkrifter. Alle r\u00e5d jeg mottok opplevde jeg som gjennomtenkte og til felles beste, dvs at kommunen kom godt ut av det og Terra fikk honorar. P\u00e5 et seminar i august 2003 som Terra Fonds holdt i Edinburgh for flere kommuner, deltok \u00f8konomisjefen i Haugesund kommune. Her ble Haugesund kommune informert om alternative muligheter for restrukturering av kommunenes kraftinntekter. Ved et m\u00f8te 11. november 2003 konkretiserte Terra Fonds sitt opplegg for Haugesund og Karm\u00f8y kommuner. R\u00e5dmennene og \u00f8konomisjefene fra begge kommunene sammen med felles revisjonssjef var med p\u00e5 presentasjonen. Fra revisors side ble det reist innvendinger om at det skisserte opplegget m\u00e5tte ansees som et l\u00e5n, og at opplegget derfor var i strid med kommunelovens 50. Dette ble tilbakevist fra Terra Fonds side, og kommunens revisor mottok dagen etter brev fra Terra Fonds der det ble vist til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet fra september 2002 til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane som redegjorde for tolkning av kommunelovens 50. Revisor opplyser ogs\u00e5 at \u00f8konomisjefene i dette m\u00f8tet stilte kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om risikoen i det presenterte opplegget. Til formannskapets m\u00f8te 11.februar 04 utarbeidet \u00f8konomisjefen p\u00e5 vegne av r\u00e5dmannen et saksframlegg med innstilling. Innholdet i saksframlegget bygde p\u00e5 det presentasjonsmateriellet som Terra Fonds hadde utarbeidet. Saksframlegget redegjorde for hvordan aksjeutbytter og renter p\u00e5 l\u00e5n fra Haugaland Kraft fram til 2011 kunne frigj\u00f8res ved en transaksjon i finansmarkedet hvor den frigjorte kapitalen deretter kunne investeres i finansmarkedene. Hensikten med disse transaksjonene skulle v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke kommunens framtidige inntekter. Saksframlegget omtalte ogs\u00e5 lovligheten ved frigj\u00f8ringen av kapitalen i forhold til kommunelovens 50 om l\u00e5neopptak. Lovligheten av plasseringen av den frigjorte kapitalen etter kommunelovens 52 om finansiell risiko ble ikke omtalt. Kredittrisikoen ble beskrevet som lav, men likevel noe h\u00f8yere enn kj\u00f8p av obligasjoner utstedt av gjennomsnittet av norske sparebanker. Saksframlegget konkluderte med at r\u00e5dmannen ga f\u00f8lgende vurdering: Finansmarkedet blir komplisert for oss som ikke arbeider med dette til daglig. Det er derfor tungt \u00e5 sette seg inn i denne saken, men jeg har pr\u00f8vd \u00e5 legge den fram s\u00e5 enkelt som mulig, samtidig som det blir korrekt. Verken ordf\u00f8reren eller andre medlemmer av formannskapet var p\u00e5 noe tidspunkt informert om arbeidet med saks- Rapport 6. februar 2008 Side 8 av 31\n\n\n\n9 forberedelsen. N\u00e5r det gjelder revisors deltakelse er dette behandlet i eget kapittel, se kap Det ble ikke benyttet uavhengige eksterne r\u00e5dgivere i saksforberedelsene. 2.3 Vurderinger For at saksbehandlingen skal kunne sies \u00e5 v\u00e6re forsvarlig legger vi til grunn at saksframlegget gir en dekkende og korrekt beskrivelse og vurdering av f\u00f8lgende forhold: 1. bakgrunnen for og beskrivelsen av de planlagte transaksjoner 2. risikoen i de alternative l\u00f8sningene 3. lovligheten av de foresl\u00e5tte transaksjonene 4. alternative l\u00f8sninger, og fordeler og ulemper ved de ulike alternativene 5. administrasjonens kapasitet og kompetanse i forhold til \u00e5 gjennomf\u00f8re og f\u00f8lge opp ulike typer transaksjoner og posisjoner Er bakgrunnen for og beskrivelsen av de planlagte transaksjoner dekkende og korrekt beskrevet? Saksutredningen gjorde rede for hovedtrekkene i den planlagte restruktureringen og de instrumenter som ble planlagt benyttet i den forbindelse. Hovedtrekkene i hvordan disse instrumentene fungerer ble ogs\u00e5 angitt. Saksutredningen gjorde ikke rede for \u00e5rsaken til at r\u00e5dmannen fremmet denne saken overfor formannskapet. Ordf\u00f8reren sier i intervju med KPMG at: Kommunen var i en ganske presset \u00f8konomisk situasjon, blant annet med nedbemanning. Man hadde ingen buffere i \u00f8konomien. Bystyret hadde derfor tidligere gitt r\u00e5dmannen p\u00e5legg om en \u00e5rlig effektivisering p\u00e5 24 millioner kroner. Det er med dette bakteppet forslaget om omstrukturering av kommunens utbytte fra Haugaland Kraft m\u00e5 vurderes. Er risikoen i de alternative l\u00f8sningene dekkende og korrekt beskrevet? I beskrivelsen av konseptet heter det at den frigjorte n\u00e5verdien plasseres tilbake til finansmarkedet i renteb\u00e6rende verdipapirer med lav risiko. I beskrivelsen av CLN sies det at slike typisk utstedes av sv\u00e6rt solide selskaper. Saksutredningen indikerer at risikoen i plasseringen er litt h\u00f8yere enn ved en gjennomsnittlig sparebankplassering. Det opplyses at estimert sannsynlighet for en kreditthendelse i portef\u00f8ljen av underliggende kredittderivater er 1,1 % og med en estimert tapsgrad p\u00e5 50 %. Dette sammenlignes med en tilsvarende sammensetning av norske sparebanker som vil ha en risiko p\u00e5 0,92 %. Her oppgis det ingen forventet tapsgrad. Den reelle risikoforskjellen kan v\u00e6re st\u00f8rre enn det saksutredningen gir uttrykk for. Tapsgraden ved en kreditthendelse i en sparebank kan tenkes \u00e5 v\u00e6re lavere enn 50 %, men da det ikke har inntruffet konkurser i norske sparebanker i moderne tid finnes det ikke relevant statistikk for \u00e5 estimere denne prosentsatsen. I s\u00e5 tilfelle blir forskjellen i forventet tap st\u00f8rre enn det de oppgitte forskjellene i sannsynlighet for kreditthendelser indikerer. Sammenligningen med en investering i norske sparebanker i saksutredningen var hentet fra Terre Fonds sine presentasjoner. Etter v\u00e5r oppfatning bidro ikke dette momentet til \u00e5 f\u00e5 fram den reelle risikoen i CLN-investeringen. Det heter videre i saksutredningen at: Terra Fonds hevder at CLN gir enten h\u00f8yere avkastning til samme risiko, eller samme avkastning til lavere risiko. Denne p\u00e5standen gjelder for alle diversifiserte portef\u00f8ljer og ikke kun CLN. Utredningen er likevel korrekt p\u00e5 punktet at det i praksis vil kunne v\u00e6re enklere \u00e5 etablere en slik diversifisering gjennom skreddersydde kredittderivater enn gjennom direkte obligasjonsinvesteringer. Det ble i saksutredningen gjort et poeng av at plasseringene: skal skje gjennom Statkraft. Det synes klart at argumentasjonen omkring Statkraft ble benyttet for \u00e5 understreke at det skulle v\u00e6re lav risiko i plasseringen, og dette ser ut til \u00e5 samsvare med de faktiske forutsetningene p\u00e5 det tidspunktet som saksutredningen utarbeides. I mandatavtalen som Haugesund kommune inngikk med Terra Fonds etter bystyrevedtaket, men forut for plasseringene, fremgikk det som en klar Rapport 6. februar 2008 Side 9 av 31\n\n\n\n10 forutsetning at obligasjonen skulle utstedes av Statkraft. I avslutningen fra r\u00e5dmannen heter det: Da bygges det opp et fond (i Statkraft) som med tillegg av renter gir ca kr ved avtalens utl\u00f8p (det 8.nde \u00e5ret). I realiteten skal det ikke bygges opp noe fond i Statkraft ved den skisserte strukturen. Kommunen skal derimot tilbakebetale i l\u00f8pet av de 8 \u00e5rene en s\u00e5 stor andel av det opprinnelig mottatte bel\u00f8pet at den gjenst\u00e5ende restgjelden vil v\u00e6re ca 20 mill kroner lavere enn forventet restverdi p\u00e5 plasseringen. Dersom investeringens restverdi (p\u00e5 grunn av et st\u00f8rre kredittap enn forventet) etter 8 \u00e5r blir lavere enn forventet, vil ogs\u00e5 differansen mellom restgjelden i swapen og investeringens restverdi v\u00e6re tilsvarende lavere. Begrepsbruken om et oppbygd fond i Statkraft beskriver, slik vi leser dette, en st\u00f8rre trygghet for l\u00f8nnsomheten i investeringen enn det som det i realiteten er grunnlag for. Saksutredningen dr\u00f8ftet kreditt- og renterisikoen i plasseringen. Plasseringen innebar ogs\u00e5 markedsrisiko (risiko for svingninger i plasseringens markedsverdi) og likviditetsrisiko (risiko for at plasseringen kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 realisere p\u00e5 det \u00f8nskelige tidspunkt). Hvis plasseringer var ment \u00e5 v\u00e6re holde-tilforfall-plasseringer kan man i utgangspunktet hevde at slike risikomomenter er mindre relevante enn de to andre. Det kom ikke eksplisitt fram i saksutredningen at det var ment \u00e5 v\u00e6re en holde-til-forfall-plassering. Det kan imidlertid i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 8 \u00e5r tenkes \u00e5 oppst\u00e5 situasjoner hvor kommunen kan f\u00e5 behov for, eller \u00f8nsker, \u00e5 realisere eller endre p\u00e5 sin plassering. Det kan for eksempel oppst\u00e5 i en situasjon hvor man vurderer forventningene til utviklingen i risikoen p\u00e5 de underliggende kreditter som negativ og dermed \u00f8nsker \u00e5 endre sin plasseringsstrategi. I en fullstendig redegj\u00f8relse for risikobildet i plasseringene burde derfor ogs\u00e5 markedsrisiko og likviditetsrisiko v\u00e6rt tatt med. I dette tilfellet viste det seg at Terra Fonds umiddelbart etter plasseringen i juni 2004, tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 endre CLN. Senere (i 2006) endret man ogs\u00e5 investeringen fra en CLN til en CDO. Den praktiske h\u00e5ndteringen av dette viste at markedsrisiko var et h\u00f8yst aktuelt tema i saksutredningen. Etter v\u00e5r oppfatning bidro alle de forholdene som er omtalt ovenfor til \u00e5 skape et inntrykk av at det var snakk om en investering med sv\u00e6rt lav risiko. Sammenligninger med investeringer i norske sparebanker, henvisning til en Statkraftobligasjon samt et fond som skulle bygges opp i Statkraft, bidro b\u00e5de enkeltvis og samlet til at formannskapet og bystyret ble gitt et ufullstendig inntrykk av b\u00e5de den prinsipielle og reelle risikoen i investeringen. Er lovligheten av de foresl\u00e5tte transaksjonene dekkende og korrekt beskrevet? Restruktureringen av utbyttet ber\u00f8rer 2 lovbestemmelser. Dette er kommunelovens 50 om l\u00e5neopptak (nullkupongswapen) og 52 som forbyr at kommunene tar vesentlig finansiell risiko (plasseringen av midlene). I saksutredningen ble lovligheten av plasseringen vurdert i forhold til kommunelovens 50 nr 1 og 59 a. Det ble henvist til rundskriv nr H-15/03 fra Kommunal- og regionaldepartementet, som konkluderer med at finansielt salg av konsesjonskraft ikke kan likestilles med l\u00e5n. Det ble ogs\u00e5 henvist til departementets vurderinger fra september Etter v\u00e5r vurdering foreligger det to premisser i departementets vurderinger fra 2002 som burde v\u00e6rt avklart n\u00e6rmere av Haugesund kommune. For det f\u00f8rste gjaldt vurderingene i 2002 finansielt salg av konsesjonskraft, som var prissikret for hele 10-\u00e5rsperioden. P\u00e5 den m\u00e5ten oppstod ikke noen udekket betalingsplikt i fremtiden. I Haugesund kommune sitt tilfelle var det ikke omstrukturering av konsesjonskraft, men aksjeutbytte og renteinntekter. Videre vil en udekket fremtidig betalingsplikt kunne oppst\u00e5. Nullkupongswapen er strukturert med en relativt stor restbetaling etter 8 \u00e5r. Dersom mange kreditthendelser Rapport 6. februar 2008 Side 10 av 31\n\n\n\n11 skulle oppst\u00e5 i CLN-konstruksjonen, ville det v\u00e6re risiko for at restverdien av investeringen ikke er tilstrekkelig stor til \u00e5 dekke restforfallet p\u00e5 nullkupongswapen. Disse to forholdene gj\u00f8r at kommunen etter v\u00e5r vurdering burde foretatt en n\u00e6rmere vurdering av forholdet til kommunelovens 50 nr 1 ut over rundskrivet fra departementet. Tidligere \u00f8konomisjef opplyser i sitt notat til KPMG at. Et kontraktsfestet utbytte ble vurdert likestilt med konsesjonskraftinntekter. Det framg\u00e5r ikke hvem som vurderte dette. Vi har heller ikke funnet dokumenter hvor grunnlaget for en slik vurdering fremkommer. V\u00e5r konklusjon er uansett at en slik vurdering var feil. I kommunelovens 52 nr 3 heter det at kommuner skal forvalte sine finansielle midler p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ikke oppst\u00e5r vesentlig finansiell risiko. I sin vurdering fra 2002 presiserer departementet at det legger til grunn at den ber\u00f8rte kommunen ikke har tatt risiko som bryter med regelverket. I saksutredningen til Haugesund kommune er det gjort vurderinger av plasseringens risiko jfr. v\u00e5r vurdering av denne ovenfor. Det er ikke foretatt noen eksplisitt vurdering opp mot bestemmelsen i kommunelovens 52. R\u00e5dmannen oppgir i intervju med oss at \u00e5rsaken til dette var tillit til Terras vurdering av risikoen, samt at revisor ikke har tatt opp dette forholdet. Etter v\u00e5r oppfatning burde \u00f8konomisjefen og r\u00e5dmannen analysert risikoen p\u00e5 selvstendig grunnlag. P\u00e5 grunn av deres egen mangelfulle kunnskap om produktet, plasseringens komplekse karakter og st\u00f8rrelse, burde administrasjonen s\u00f8rget for \u00e5 hente inn ekstern kompetanse til en slik vurdering. Er alternative l\u00f8sninger, og fordeler og ulemper ved de ulike alternativene dekkende og korrekt beskrevet? For den delen av transaksjonen som vedr\u00f8rer omstrukturering av utbytte til et engangsbel\u00f8p (nullkupongswapen) som kan plasseres i markedet, er det kun skissert en l\u00f8sning. Det er her vanskelig \u00e5 se for seg relevante, alternative modeller dersom man f\u00f8rst \u00f8nsker \u00e5 foreta en slik restrukturering. For denne delen av transaksjonen vurderes ikke skissering av alternativer som en relevant problemstilling. I forhold til h\u00e5ndteringen av den renterisikoen som oppst\u00e5r gjennom nullkupongswapen skisseres de to relevante alternativene. For plasseringen av de frigjorte midlene beskrives to alternative l\u00f8sninger: Enten kj\u00f8p av enkeltobligasjoner eller investeringer i en Credit Linked Note (CLN). Ingen andre alternativer presenteres. Teoretisk sett kan det tenkes en rekke andre l\u00f8sninger. Men for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig samkj\u00f8ring av kontantstr\u00f8mmene begrenser i praksis investeringsuniverset seg til ulike typer plasseringer i renteb\u00e6rende instrumenter. Det ville likevel v\u00e6rt relevant \u00e5 vurdere for eksempel andre typer strukturerte produkter. Slike utstedes i ulike transjer med ulik risiko og ulik avkastning. Ved \u00e5 sammenstille et st\u00f8rre utvalg slike produkttyper med ulik rating ville saksutredningen i st\u00f8rre grad illustrert sammenhengen mellom avkastning og risiko, samt vist variasjonsbredden i alternative investeringer. I saksutredningen ble det gitt en sammenligning av kredittrisikoen ved de to skisserte alternative l\u00f8sningene. Det ble ogs\u00e5 gitt en vurdering av hvor godt de to alternativene egner seg i forhold til \u00e5 etablere samkj\u00f8ring av kontantstr\u00f8mmer. I beskrivelsen av konseptet angis en forventet meravkastning p\u00e5 1,0 til 1,5 %. De tallene som ble oppgitt samsvarer med de forventinger som ble presentert for kommunen i forkant av saksutredningen, og gjentatt for bystyret Det ble i saksutredningen opplyst at meravkastningen i l\u00f8pet av investeringsperioden ville akkumulere seg opp til ca 20 mill kr. Dette samsvarer med tall som er benyttet i presentasjoner fra Terra Fonds forut for bystyrebehandlingen. I Terra Fonds sin presentasjon for bystyret den var imidlertid forventet avkastning redusert fra de tidligere benyttede ca 20 mill kroner til ca 13,6 mill kroner. Vi har ikke f\u00e5tt informasjon om, og eventuelt hva avviket ble forklart med i bystyrem\u00f8tet. Rapport 6. februar 2008 Side 11 av 31\n\n\n\n12 Terra Fonds opplyste i et notat til Haugesund kommune i juni 2004 at forventet avkastning fra de gjennomf\u00f8rte transaksjoner ville bli lavere enn tidligere antatt. De forklarte dette med lavere kredittrisikoeksponering. Notatet ble utarbeidet etter at transaksjonen var blitt gjennomf\u00f8rt. For det skisserte alternativet (direkte plasseringer i obligasjoner) ble det ikke gitt noe estimat p\u00e5 forventet avkastning. Imidlertid ble det skissert at det vil p\u00e5l\u00f8pe forvaltningskostnader med 0,1-0,2 % og et effektivitetstap p\u00e5 0,2-0,3 %, dvs. en samlet kostnadsfaktor p\u00e5 0,3-0,5 %. For CLN-alternativet opplyste saksutredningen ikke noe om verken direkte eller indirekte kostnader. Etter v\u00e5r vurdering gir saksutredningen ikke et fullt dekkende bilde av alternativene. I det ene alternativet vises bare forventet avkastning, mens for det andre alternativet vises kun forventede kostnader. Selve saksutredningen avviker ogs\u00e5 fra Terra Fonds sin presentasjon i m\u00f8tet p\u00e5 det punktet som vedr\u00f8rer forventet avkastning. Vi legger til grunn at dette var et vesentlig punkt for bystyret. Er administrasjonens kapasitet og kompetanse i forhold til \u00e5 gjennomf\u00f8re og f\u00f8lge opp ulike typer transaksjoner og posisjoner korrekt og dekkende beskrevet? Det kan ikke anses som forsvarlig \u00e5 gjennomf\u00f8re betydelige investeringer dersom man ikke har de ressurser som er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00f8lge opp investeringen. I tillegg til \u00e5 vurdere den finansielle risikoen, burde derfor saksutredningen ogs\u00e5 vurdert administrasjonens forutsetninger til \u00e5 gjennomf\u00f8re og f\u00f8lge opp transaksjonene og posisjonene, og i hvilken grad administrasjonen hadde behov for \u00e5 knytte til seg uavhengig ekstern kompetanse. R\u00e5dmannen skrev i sin innstilling til formannskapet: Finansmarkedet blir komplisert for oss som ikke arbeider med dette daglig. Det er derfor tungt \u00e5 sette seg inn i denne saken, men jeg har pr\u00f8vd \u00e5 legge den fram s\u00e5 enkelt som mulig, samtidig som den blir korrekt. Utover dette ble det ikke gitt noen redegj\u00f8relse for administrasjonens kapasitet og kompetanse i forhold til \u00e5 gjennomf\u00f8re og f\u00f8lge opp denne type transaksjoner og posisjoner. Det er derfor uklart ut fra saksutredningen om r\u00e5dmannen mente at man hadde tilstrekkelig kompetanse i administrasjonen. R\u00e5dmannen bekrefter i intervju at det ikke p\u00e5 noe tidspunkt ble vurdert \u00e5 hente inn ekstern kompetanse. R\u00e5dmannen betraktet \u00f8konomisjefens kompetanse som god. R\u00e5dmannen oppfattet ogs\u00e5 Terra Fonds som kommunens r\u00e5dgiver. Det ble avgj\u00f8rende for at man ikke hentet inn annen kompetanse. Det ble ogs\u00e5 oppfattet slik at kontraktene skulle kvalitetssikres gjennom de advokatene som Terra Fonds benyttet. Advokathonorarene ble forutsatt \u00e5 bli dekket av Terra Fonds sitt honorar p\u00e5 kr. 1,2 mill. Denne oppfatningen understrekes ved at tidligere \u00f8konomisjef skriver i sitt notat til KPMG: Jeg hadde full tillit til Terra og opplevde at de hadde god kunnskap om kommunale lover og forskrifter. Alle r\u00e5d jeg mottok opplevde jeg som gjennomtenkt og til felles beste, dvs kommunen kom godt ut av det og Terra fikk honorar. Jeg hadde ingen grunn til \u00e5 mistenke Terra \u00e5 ikke ha kunnskap om de produktene de solgte til oss eller at de pr\u00f8vde \u00e5 unndra informasjon for \u00e5 oppn\u00e5 en handel. Det er v\u00e5r vurdering at administrasjonen ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 vurdere det produktet som Terra Fonds markedsf\u00f8rte. Administrasjonen var ikke i stand til \u00e5 foreta en selvstendig analyse av risikoen i konstruksjonen og hvilken betydning dette hadde b\u00e5de for saksutredningen og bystyrets beslutning. I denne situasjonen feilvurderte \u00f8konomisjefen og r\u00e5dmannen Terra Fonds sin rolle. KPMG ser det slik at Terra Fonds markedsf\u00f8rte og solgte et spesifikt produkt og derfor ikke burde oppfattes som uavhengig r\u00e5dgiver. 2.4 Konklusjon V\u00e5r konklusjon er at administrasjonens utredning ikke er tilfredsstillende i forhold til kravene i kommunelovens 23 og god Rapport 6. februar 2008 Side 12 av 31\n\n\n\n13 praksis for kommunal saksbehandling. Vi bygger v\u00e5r konklusjon prim\u00e6rt p\u00e5 f\u00f8lgende forhold: Lovmessigheten av transaksjonene er ikke tilstrekkelig utredet og dr\u00f8ftet Sammenligningen av b\u00e5de avkastning og risiko ved de presenterte investeringsalternativene er ikke tilfredsstillende. Presentasjon og dr\u00f8fting av flere alternative investeringer med ulike risikoprofiler ville bidratt til en st\u00f8rre forst\u00e5else for forholdet mellom avkastning og risiko. Administrasjonens kompetanse har ikke v\u00e6rt tilfredsstillende mht. vurdering av kompleksiteten i produktkonstruksjonen. Mangelfull kunnskap om produktet ble ikke kompensert ved \u00e5 benytte uavhengig ekstern kompetanse. Terra Fonds/Terra Securities rolle ble feiltolket. 3. Iverksettelse av bystyrets vedtak 3.1 Problemstillinger Er gjennomf\u00f8ringen og oppf\u00f8lgingen av bystyrets vedtak i tr\u00e5d med vedtakets premisser og forutsetninger? 3.2 Faktabeskrivelse Bystyrets vedtak i sak PS 04/017 fra m\u00f8te har 4 hovedelementer: For det f\u00f8rste godkjenner bystyret at kommunen skal plassere betalingsstr\u00f8mmen fra Haugaland Kraft i finansmarkedet p\u00e5 den m\u00e5ten som er beskrevet i saksframlegget fra r\u00e5dmannen. CLN-obligasjonen omtales spesielt. Dernest sier bystyret at modell 2 fondsmodellen skal velges for Haugesund kommune. Det tredje punktet er at kommunen forplikter seg til ikke \u00e5 ta ut eller binde opp eksisterende kapital i Haugaland Kraft fram til Det ble ogs\u00e5 vedtatt med 28 mot 21 stemmer at valg av megler foretas av r\u00e5dmannen etter anbuds/tilbudskonkurranse. Forslaget om \u00e5 sette megleravtalen ut p\u00e5 anbud kom fra et av formannskapets medlemmer under formannskapets behandling i m\u00f8te , sak 04/028. \u00d8konomisjefen sa i f\u00f8lge m\u00f8tereferatet at: Det er ikke planer om \u00e5 sette forvaltningen ut p\u00e5 anbud, da det ikke er andre akt\u00f8rer i markedet. Forslaget om at investeringen skulle skje gjennom eksternt selskap etter en anbudsprosess fulgte likevel med saken til bystyret uten at formannskapet realitetsbehandlet dette punktet. I forkant av bystyrets m\u00f8te foregikk det aktivitet rundt forslaget om konkurranseutsetting. Arve Kambe, som hadde fremmet dette forslaget, sendte en e-post kl til \u00f8konomisjefen med kopi til ordf\u00f8reren der han viste til vurderinger fra Geir Egil Risanger. Risanger var p\u00e5 dette tidspunkt ansatt i bank, samtidig som han var medlem av Haugesund bystyre. Han ga tydelig uttrykk for det uheldige i at kommunen bare hadde innhentet tilbud fra Terra Fonds. Risanger ga klart uttrykk for at ogs\u00e5 andre akt\u00f8rer i markedet kunne tilby Haugesund kommune l\u00f8sninger som kan sammenlignes med forslaget fra Terra Fonds. Risanger foreslo overfor Kambe at saken burde utsettes slik at r\u00e5dmannen kan f\u00e5 n\u00f8dvendig tid til \u00e5 innhente alternative forslag til l\u00f8sninger. P\u00e5 den m\u00e5ten ville Haugesund kommune f\u00e5 et bedre bilde av den risiko som ligger i produktet, den pris som reelt sett betales for tjenesten samt hvilke alternativer kommunen har. Samme dag kl videresendte \u00f8konomisjefen denne e-posten til Terra Fonds v/harald Norberg. \u00d8konomisjefens e-post lyder: Kan du hjelpe meg her? Svaret fra Terra Fonds v/harald Norberg kom samme dag kl Her sa Norberg at Terra vil som megler ved utsendelse av denne avtale avholde anbudskonkurranse p\u00e5 alle elementer i strukturen. Gjennom dette vil f\u00f8lgende institusjoner bli invitert til \u00e5 gi anbud: DnB-Nor, Nordea, Fokus/Danske Bank, SEB, Handelsbanken, Utlandet. Ved utstedelse av CLN vil f\u00f8lgende institusjoner bli invitert til \u00e5 gi anbud: DnB-Nor, Nordea, Fokus/Danske Rapport 6. februar 2008 Side 13 av 31\n\n\n\n\n\n15 fungerte som ordf\u00f8rer i en periode sommeren 2004, eller revisor hadde befatning med saken i perioden fra bystyrets vedtak og fram til det tidspunkt hvor alle avtalene ble signert. Unntaket er r\u00e5dmannens e-post til ordf\u00f8reren datert Det ble i perioden februar juni 2004 ikke gitt noen muntlig eller skriftlig redegj\u00f8relse fra administrasjonens side til formannskapet som \u00f8konomiutvalg, og det er heller ikke i m\u00f8te reist sp\u00f8rsm\u00e5l fra formannskapets medlemmer til r\u00e5dmannen om hva som ble foretatt i saken mht. \u00e5 oppfylle bystyrets vedtak. 3.3 Vurderinger Vi har i v\u00e5re vurderinger lagt vekt p\u00e5 om vedtakets forutsetning om konkurranseutsetting ble tilfredsstillende fulgt opp, om avtalenes innhold er i samsvar med vedtaket fra bystyret og om kommunikasjonen mellom r\u00e5dmannen og formannskapet som \u00f8konomiutvalg var tilfredsstillende. Konkurranseutsettingen: Det ble ikke foretatt anbuds/tilbudskonkurranse av megleroppdraget slik som bystyrets vedtak stilte krav om. Dette til tross for at kommunens \u00f8konomisjef i brev av hadde orientert Terra Fonds om at det ville bli iverksatt konkurranse om megleroppdraget. Brevet tydeliggj\u00f8r at \u00f8konomisjefen p\u00e5 dette tidspunkt hadde forst\u00e5tt og var seg bevisst innholdet i bystyrets vedtak. E-postutvekslingen mellom r\u00e5dmannen og \u00f8konomisjefen i april viser at \u00f8konomisjefen likevel reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om behovet for konkurranseutsetting. Sp\u00f8rsm\u00e5let synes \u00e5 ha sitt utgangspunkt i om kommunen i henhold til Lov om offentlige anskaffelser er p\u00e5lagt \u00e5 konkurranseutsette denne tjenesten i lys av at kommunen allerede hadde en rammeavtale med Terra Kapitalforvaltning. Etter v\u00e5r vurdering er dette en irrelevant problemstilling all den tid bystyret faktisk hadde vedtatt konkurranseutsetting av meglertjenesten. R\u00e5dmannen burde ha forst\u00e5tt denne forskjellen ved mottaket av e-posten og opprettholdt kravet om konkurranseutsetting overfor \u00f8konomisjefen. Det var s\u00e5ledes ingen grunn til \u00e5 involvere ordf\u00f8reren i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Tidligere \u00f8konomisjef skriver i sitt notat til KPMG at: Det ble ikke innhentet konkurrerende tilbud til Terra sitt konsept. Jeg kontaktet innkj\u00f8psansvarlig i Karm\u00f8y kommune (Haugesund var uten innkj\u00f8pssjef p\u00e5 dette tidspunktet) og allerede inng\u00e5tt avtale som med Terra omfattet b\u00e5de l\u00e5neopptak og plassering og denne transaksjonen kunne defineres inn under avtalen. I tillegg vurderte jeg konseptet s\u00e5pass spesielt at det kunne bli sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 sammenligne tilbud fra andre leverand\u00f8rer. B\u00e5de e- posten til r\u00e5dmannen og notatet til KPMG viser at \u00f8konomisjefen ogs\u00e5 la vekt p\u00e5 arbeidsbelastningen ved en eventuell tilbudsprosess. Oppsummeringen i e-posten s\u00e5 derfor helt bort fra at bystyret har fattet konkret vedtak om at konkurranseutsetting skulle gjennomf\u00f8res. Det var i vurderingen heller ingen ting som indikerer at \u00f8konomisjefen og r\u00e5dmannen vurderte \u00e5 legge dette punktet fram for formannskapet eller bystyret til ny behandling. Det gikk en hel m\u00e5ned mellom bystyrets vedtak og kommunens brev til Terra, og ytterligere en m\u00e5ned f\u00f8r r\u00e5dmannen fattet sitt vedtak om hvordan konkurranseutsettingen skulle praktiseres. Dette viser at kommunen ikke var under tidspress i forhold til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en konkurranse p\u00e5 valg av meglertjenestene. R\u00e5dmannen og \u00f8konomisjefen la ikke opp til noen form for informasjon til formannskapet om hvordan kravet om konkurranseutsetting ble h\u00e5ndtert. Det er KPMGs oppfatning at r\u00e5dmannen ikke fulgte opp vedtaket om konkurranseutsetting og de premissene som l\u00e5 til grunn for dette p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Dersom administrasjonen p\u00e5 grunn av ny informasjon mente at konkurranseutsetting av meglertjenesten ikke lenger var hensiktsmessig, s\u00e5 skulle dette v\u00e6rt forelagt formannskapet og bystyret til beslutning. Ved \u00e5 unnlate konkurranseutsetting gikk kommunen glipp av en ny mulighet til \u00e5 f\u00e5 belyst risikoen i anbefalingene fra Terra Fonds. Rapport 6. februar 2008 Side 15 av 31\n\n\n\n16 Formannskapets oppf\u00f8lging av vedtaket: Haugesund kommune gjorde en uvanlig og betydelig beslutning vedr. kommunens finansforvaltning gjennom bystyrevedtaket i februar Vi kan ikke finne noen dokumentasjon eller bekreftelse gjennom intervjuer p\u00e5 at det ble reist sp\u00f8rsm\u00e5l om konkurranseutsettingen fra formannskapets side. V\u00e5r vurdering er at det, p\u00e5 grunn av sakens st\u00f8rrelse og betydning, ville ha v\u00e6rt naturlig at formannskapet stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om sakens utvikling. Bystyret hadde imidlertid gitt fullmakt til r\u00e5dmannen til \u00e5 gjennomf\u00f8re konkurranseutsettingen, og det er ikke dokumentert at det var normal prosedyre fra formannskapet \u00e5 be om rapportering av gjennomf\u00f8ring av vedtak. Ordf\u00f8rerens oppf\u00f8lging av vedtaket: Ordf\u00f8reren ble i e-posten fra r\u00e5dmannen gjort oppmerksom p\u00e5 at det var reist tvil om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 konkurranseutsette megleroppdraget. Som nevnt ble e-posten aldri besvart av ordf\u00f8reren. Det kan hevdes at ordf\u00f8reren p\u00e5 bakgrunn av e-posten burde forsikret seg om at bystyrets vedtak ble gjennomf\u00f8rt. P\u00e5 den andre siden har vi ikke funnet noen sikre holdepunkter for at ordf\u00f8reren faktisk leste denne e-posten. R\u00e5dmannens konklusjon om Jeg antar dette er greit p\u00e5 bakgrunn av manglende svar fra ordf\u00f8reren, kan etter v\u00e5r oppfatning ikke lastes ordf\u00f8reren. Avtaleinnholdet mandatavtalen: Mandatavtalen gir Terra Fonds som tilrettelegger en eksklusiv rett til \u00e5 bist\u00e5 Haugesund kommune som r\u00e5dgiver og tilrettelegger fram til Haugesund kommune kan etter avtalen bare knytte til seg andre r\u00e5dgivere etter s\u00e6rskilt avtale med Terra Fonds. Mandatavtalen sier ogs\u00e5 at Haugesund kommune selv er ansvarlig for at omstruktureringen gjennomf\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av lovlig fattede vedtak i Oppdragsgivers styrende organer, samt i samsvar med gjeldende lover og regler. Det er KPMGs vurdering at Terra Fonds sine eksklusive rettigheter som r\u00e5dgiver i iverksettelsen av den vedtatte restruktureringen, ikke begrenset Haugesund kommunes muligheter til \u00e5 engasjere andre r\u00e5dgivere for \u00e5 kompensere for egen mangelfulle produktkunnskap b\u00e5de forut for plasseringen og i etterkant av denne. Avtaleinnholdet produktkontraktene: Bystyrets vedtak av g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 omstrukturere utbyttet fra Haugaland Kraft ved bruk av en nullkupongswap, samt plassering av den frigjorte kapital i en CLN-obligasjon gjennom Statkraft. Videre skal kontantstr\u00f8mmen konstrueres slik at man f\u00e5r frigjort et oppspart fond etter 8 \u00e5r. Det foretas tre transaksjoner i finansielle instrumenter: En nullkupongswap med Depfa Bank En ordin\u00e6r renteswap med Nordea Bank Norge Kj\u00f8p av en CLN-obligasjon Nullkupongswapen bidrar til \u00e5 omstrukturere kontantstr\u00f8mmen fra Haugaland Kraft som skissert i saksframlegget. Denne transaksjonen er s\u00e5ledes vurdert til \u00e5 v\u00e6re i samsvar med vedtaket. Vedtaket omtaler ikke bruk av ordin\u00e6r renteswap, men denne teknikken er omtalt i saksfremlegget i forbindelse med beskrivelsen av hvordan man oppn\u00e5r samkj\u00f8ring av kontantstr\u00f8mmene. Renteswapen som inng\u00e5s bidrar til dette, og denne transaksjonen er derfor etter v\u00e5r vurdering ogs\u00e5 i samsvar med vedtaket. Haugesund kommune foretok en investering i en CLN, slik vedtaket forutsetter. Selve CLN-obligasjonen er imidlertid ikke utstedt av Statkraft. P\u00e5 dette punktet avviker s\u00e5ledes gjennomf\u00f8ringen fra vedtaket. Statkraftobligasjonen ligger imidlertid inne som en sikkerhet i CLNkonstruksjonen. I praksis innebar dette at kommunens investering inkluderte en markedsprisrisiko p\u00e5 Statkraftobligasjonen ved hver inntruffet kreditthendelse. Denne risikoen ville ikke v\u00e6rt tilstede ved en direkteinvestering i Statkraft. Rapport 6. februar 2008 Side 16 av 31\n\n\n\n17 Bystyrevedtaket er noe uklart formulert med hensyn p\u00e5 Statkraftforutsetningen. Det heter at Investering i underliggende obligasjoner (CLN) skal skje gjennom Statkraft. Om dette betyr at investeringen skal skje direkte i en Statkraftobligasjon eller om det \u00e5pner for andre l\u00f8sninger kan selvsagt diskuteres. I normal forst\u00e5else, og med den vekt saksfremstillingen har lagt p\u00e5 Statkrafteksponeringen, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 anta at forutsetningen er forst\u00e5tt som en direkte investering i Statkraft. Dette samsvarer ogs\u00e5 med innholdet i den mandatavtalen som Haugesund kommune inngikk med Terra Fonds. Der st\u00e5r det at det skal plasseres i en obligasjon utstedt av Statkraft. V\u00e5r vurdering blir derfor at p\u00e5 dette punktet er de inng\u00e5tte avtaler, og gjennomf\u00f8ringen av disse, ikke i samsvar med bystyrets vedtak. 3.4 Konklusjon Bystyrets forutsetning om at det skulle foretas en konkurranseutsetting vedr\u00f8rende valg av megler ble ikke gjennomf\u00f8rt i samsvar med premissene for vedtaket. R\u00e5dmannen har uten nytt politisk vedtak gitt megleroppdraget til Terra Fonds. Det ble heller ikke gitt noen form for informasjon fra administrasjonen til formannskapet som \u00f8konomiutvalg om hvordan saken ble behandlet. Formannskapet etterspurte heller ikke slik informasjon. Innholdet i avtaleverket for \u00f8vrig stemmer i hovedsak med det grunnlaget som ble presentert fra Terra Fonds til bystyret i februar 2004, med unntak av at CLNobligasjonen ikke er utstedt av Statkraft. 4. Oppf\u00f8lging og endring av avtalen, omstrukturering av produktet 4.1 Problemstillinger Er oppf\u00f8lgingen og senere endringer av produktavtalene i henhold til bystyrets forutsetninger? 4.2 Faktabeskrivelse Terra Fonds oppsummerte transaksjonene i et notat i juni 2004 til Haugesund kommune. Notatet viser hovedstrukturen i de foretatte transaksjoner og hovedtrekkene i vilk\u00e5rene. I tillegg opplyses det at forventet meravkastning vil bli 12,7 millioner kroner. Det ble poengtert at dette er lavere enn det bel\u00f8pet som er indikert for bystyret den som f\u00f8lge av lavere risikoprofil. I vedlegg til notatet fulgte eksempler p\u00e5 hvordan forventet merverdi kan \u00f8kes ved \u00e5 ta \u00f8kt kredittrisiko. Den tok Terra Securities (tidligere Terra Fonds) v/harald Norberg i e-post til \u00f8konomisjefen opp behovet for \u00e5 \u00f8ke kredittrisikoeksponeringen i CLNkonstruksjonen for \u00e5 oppn\u00e5 den meravkastningen som var presentert for bystyret. Dette ble foresl\u00e5tt gjort ved \u00e5 fjerne den nedtrappingen mot kredittderivatene som l\u00e5 inne i konstruksjonen p\u00e5 dette tidspunktet. Den opplyste Terra Securities v/ Harald Norberg, i en ny e-post til \u00f8konomisjef at de har kommet frem til et forslag til restrukturering av CLN. If\u00f8lge m\u00f8tereferat skrevet av Terra Securities og datert , har det v\u00e6rt avholdt et m\u00f8te mellom kommunen og Terra Securities den Fra kommunen deltok r\u00e5dmannen og \u00f8konomisjefen. I m\u00f8tet ble det if\u00f8lge referatet diskutert \u00e5 \u00f8ke kredittrisikoeksponeringen for \u00e5 \u00f8ke forventet avkastning. Merverdien ble if\u00f8lge referatet beregnet \u00e5 kunne \u00f8ke fra 12,4 mill kroner til 18,6 mill kroner. Referatet konkluderte med at kommunen \u00f8nsket \u00e5 \u00f8ke kreditteksponeringen og at Terra Securities ikke ville fakturere noen kostnader for denne restruktureringen. Endringen ble foresl\u00e5tt foretatt i mai/juni 2005, med effekt fra juli samme \u00e5r. Dette skulle skje gjennom \u00e5 eliminere den nedtrappingen mot de underliggende kredittderivatene som l\u00e5 i den opprinnelige CLN-konstruksjonen. Det fremkommer ikke av referatet at r\u00e5dmannen eller \u00f8konomisjefen i m\u00f8tet tok forbehold om godkjennelse av bystyret for av risiko\u00f8kningen. Rapport 6. februar 2008 Side 17 av 31\n\n\n\n18 Det fremg\u00e5r av sluttseddel datert at Haugesund kommune selger papiret Cloverie (den opprinnelige CLNobligasjonen) og av sluttseddel datert at kommunen kj\u00f8per CLN Cloverie , som er den omstrukturerte CLN-obligasjonen. Den varslet Harald Nordberg i Terra Securities pr e-post til \u00f8konomisjefen om at en s\u00e5kalt kreditthendelse var inntruffet i en av de underliggende kredittene til den CLN-obligasjonen som kommunen hadde investert i og at et tap p\u00e5 kr var p\u00e5l\u00f8pt som f\u00f8lge av dette. Selve kreditthendelsen ble opplyst \u00e5 ha inntruffet i november Avtaleverket p\u00e5la ikke Terra Fonds \u00e5 f\u00f8lge opp investeringene p\u00e5 vegne av kommunen. Oppf\u00f8lgingen var kommunens eget ansvar. \u00d8konomisjefen opplyser i notat til KPMG at det etter initiativ fra Terra Securities ble avholdt et m\u00f8te i Haugesund for \u00e5 diskutere endringer i investeringen. P\u00e5 m\u00f8tet deltok \u00f8konomisjefen, r\u00e5dmannen og Harald Nordberg fra Terra Securities. Tidspunktet for m\u00f8tet er ikke n\u00e6rmere angitt, men vi antar at dette var i mars \u00d8konomisjefen opplyser videre at hun p\u00e5 bakgrunn av informasjon og r\u00e5d fra Terra Securities vurderte en endring fra CLN til CDO som en bedre l\u00f8sning for kommunen. Hun vurderte derfor at endringen var innenfor bystyrets vedtak. Den ga Haugesund kommune fullmakt til Terra Securities til \u00e5 selge CLN-obligasjonen og kj\u00f8pe en CDOobligasjon. Fullmakten ble signert av \u00f8konomisjefen. R\u00e5dmannen kan i f\u00f8lge referat fra intervju med KPMG ikke huske om hun godkjente denne endringen eller ikke. Terra Securities, v/ Harald Norberg, bekreftet i e-post til \u00f8konomisjefen datert at CLN i Cloverie var solgt og at CDO i Libretto var kj\u00f8pt. Det fremg\u00e5r av sluttseddel datert at Haugesund kommune har solgt CLN-obligasjonen Cloverie , og av korrigert sluttseddel datert da kursen var feil p\u00e5 f\u00f8rste sluttseddel if\u00f8lge Terra. Videre fremg\u00e5r det av sluttseddel datert at Haugesund kommune har kj\u00f8pt CDO-obligasjonen Libretto. I renteswapavtale datert med Depfa Bank erstattes den opprinnelige nullkupongswapen med en ny nullkupongswap. I denne avtalen forlenges swapens l\u00f8petid fra til Rentebetingelsene i forlengelsesperioden har flytende rentevilk\u00e5r. I administrasjonens tertialrapport til bystyret ved 1. tertial 2006 ble den inntrufne kreditthendelsen omtalt. Omgj\u00f8ringen som var foretatt fra CLN til CDO ble ogs\u00e5 omtalt. Rapporten ble behandlet i bystyrem\u00f8te Bystyret tok rapporten til etterretning. I tertialrapporten skrev r\u00e5dmannen blant annet f\u00f8lgende om den s\u00e5kalte kreditthendelsen: P\u00e5 grunn av konkurs i en av selskapene har Haugesund kommune tapt kr (avrundet) og kommunen f\u00e5r tilsvarende reduksjon av sparebel\u00f8pet som skal utbetales ved slutt av obligasjonen.. Om endringen fra CLN til CDO skriver r\u00e5dmannen: Vi har n\u00e5 flyttet kapitalen fra CLN til CDO. Den er mye lik CLN men det er etablert en buffer p\u00e5 anslagsvis 3 % i strukturen til \u00e5 m\u00f8te evt. kreditthendelser. Forvalter er gitt myndighet til skifte ut selskap i strukturen (n\u00e5r de rates under BBB-). R\u00e5dmannens oppsummering til slutt i tertialrapporten p\u00e5 dette punktet er: Kommunen har redusert egen risiko ved omgj\u00f8ring av CLN til CDO samtidig som selskaper med h\u00f8yere risiko er tatt ut av portef\u00f8ljen. Sluttverdi p\u00e5 obligasjonen under forutsetning av intet tap er kr (etter tap p\u00e5 3,3 millioner kroner). Den 28. februar 2007 kontaktet Terra Securities v/harald Norberg \u00f8konomisjefen (ny \u00f8konomisjef fra november 2006) via e- post for \u00e5 f\u00e5 aksept for \u00e5 endre mandatet for forvaltningen av den underliggende portef\u00f8ljen av kreditter i CDOobligasjonen. Forandringen vedr\u00f8rte adgangen til \u00e5 kunne bytte ut mer enn ett av de underliggende referansekredittene samtidig. \u00d8konomisjefen aksepterte denne endringen i mandatet via e-post til Terra Securities v/harald Nordberg den Rapport 6. februar 2008 Side 18 av 31\n\n\n\n19 Utover i 2007 rettet kommunens nye \u00f8konomisjef en rekke henvendelser til Terra Securities om kommunens investeringer i CDO-obligasjonen. Han opplyser at det etter hvert ble vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i kommunens kontaktpersoner i Terra Securities. Kommunen mottok p\u00e5 to tidspunkter rapporter fra forvalteren av den underliggende kreditteksponeringen etter p\u00e5trykk fra kommunen.. Disse rapportene er for m\u00e5nedene august og oktober I \u00e5rsrapporten for 2004 ble det redegjort for at \u00f8kningen i kommunens oml\u00f8psmidler og kortsiktige gjeld p\u00e5 hhv. kr 258 og kr 223 millioner hovedsakelig skyldes omstruktureringen av utbyttet fra Haugaland Kraft. I \u00e5rsrapporten for 2005 ble det opplyst om at \u00f8kningen i kortsiktig gjeld i 2004 skyldtes bokf\u00f8ringen av betalingsstr\u00f8mmen fra Haugaland Kraft. Videre ble det i \u00e5rsrapportene for 2004, 2005 og 2006 opplyst om at beregningen av likviditetsgrad m\u00e5 korrigeres for effektene av obligasjonskj\u00f8pet. Videre ble det gitt en beskrivelse av kreditthendelsen og byttet fra CLN til CDO i tertialrapporten for 1. tertial Utover dette er ikke transaksjonene beskrevet i kommuneadministrasjonens \u00e5rsog tertialrapportering til de politiske organer. 4.3 Vurderinger Vi har vurdert om senere endringer i plasseringen var i samsvar med finansreglementet og bystyrets vedtak samt om plasseringen i ettertid ble fulgt opp p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Er omstruktureringen av CLN h\u00f8sten 2005 h\u00e5ndtert i overensstemmelse med bystyrets vedtak? Den opprinnelige CLN-obligasjonen innebar en gradvis nedtrapping av eksponeringen mot de underliggende kredittderivatene. Gjennom endringen i september 2005 ble denne nedtrappingen fjernet. Dette innebar en \u00f8kning av posisjonens kredittrisiko. Imidlertid var det fortsatt en CLN-obligasjon som kommunen hadde investert i. L\u00f8petiden var fortsatt den samme som den opprinnelige l\u00f8petiden. Vedtaket i bystyret ga ikke klare begrensninger i kredittrisikoen i CLN. Slik sett er det v\u00e5r vurdering at denne endringen ikke kan sies \u00e5 \u00e5penbart v\u00e6re i strid med det opprinnelige bystyrevedtaket. Likevel med det forbehold at verken den opprinnelige plasseringen eller den nye strukturen er direkte utstedt av Statkraft slik bystyrevedtaket kan indikere. Er endringen fra CLN til CDO h\u00e5ndtert i overensstemmelse med kommunens finansreglement og bystyrets vedtak? Endringen fra CLN til CDO inneb\u00e6rer etter v\u00e5r vurdering en reell endring i kommunens risikoeksponering. Dette skyldes blant annet en annen innretning p\u00e5 kredittrisikoen fordi en CDO har andre egenskaper n\u00e5r det gjelder \u00e5 fordele risikoeksponering mellom investorene p\u00e5. I en CDO vil noen av investorene bli p\u00e5f\u00f8rt et mulig tap f\u00f8r andre. Dette avhenger av hvilken prioritet den aktuelle transjen har til kontantstr\u00f8mmene fra de underliggende kredittderivatene. I dette tilfellet investerte Haugesund kommune i den transjen som hadde nest d\u00e5rligst prioritet. Den d\u00e5rligste transjen ville dekke alle tap inntil 5 % av konstruksjonens totale p\u00e5lydende p\u00e5 22,75 milliarder kroner. Den neste transjen (Haugesund kommunes transje) ville deretter i sin helhet kunne g\u00e5 med til \u00e5 dekke tap p\u00e5 den neste 1 % av konstruksjonen. Dette betyr at den samlede konstruksjonen kunne lide et kredittap p\u00e5 inntil 1,1375 mrd kroner f\u00f8r Haugesund kommune kunne p\u00e5f\u00f8res tap. Et ytterligere tap i totalkonstruksjonen p\u00e5 227,5 mill kroner eller mer, ville ha som konsekvens at Haugesund kommune ville tape hele sin investering. Til sammenligning vil et tilsvarende tap for Haugesund kommune i CLN-investeringen kun oppst\u00e5 ved kreditthendelser i samtlige underliggende kreditter og uten at det fantes gjenv\u00e6rende verdier til kreditorene i de enkelte konkursboene. Investeringen i en CDO medf\u00f8rte ogs\u00e5 en \u00f8kt markeds- og likviditetsrisiko. Dette Rapport 6. februar 2008 Side 19 av 31\n\n\n\n20 skyldes at en kreditthendelse i CDO ville ha som konsekvens at b\u00e5de selve markedsverdien av CDOen og likviditet CDO kunne bli vesentlig p\u00e5virket. Kort forklart er dette relatert til at det ville v\u00e6re vanskelig b\u00e5de \u00e5 finne en kj\u00f8per til en CDO med kreditthendelse og sv\u00e6rt usikkert hva en eventuell salgspris ville v\u00e6re. Terra Securities gjentatte initiativ til \u00e5 endre kommunens plassering, gjorde det ogs\u00e5 sannsynlig at dette ikke var en holde-tilforfall investering. Betydningen av markeds- og likviditetsrisikoen i investeringen \u00f8kte derfor vesentlig. B\u00e5de endret kredittrisiko, markeds- og likviditetsrisiko innebar at overgangen fra CLN til CDO ikke var i samsvar med bystyrets vedtak fra februar Overgangen inneb\u00e6r en endring av instrumenttype til et instrument som ikke var omtalt i bystyrets vedtak. Administrasjonen gikk derfor etter v\u00e5r oppfatning utover sine fullmakter ved \u00e5 akseptere endringen og signere fullmakten til Terra Securities. \u00d8konomisjefen opplyser i notat til KPMG at: Ettersom denne l\u00f8sningen ble betraktet som en bedre l\u00f8sning for HK ble det administrativt vedtatt \u00e5 foreta endringen, og det ble vurdert at l\u00f8sningen l\u00e5 innenfor bystyrets vedtak av februar Etter v\u00e5r oppfatning viser dette at \u00f8konomisjefen ikke hadde forst\u00e5tt vesentlige elementer i CDO-konstruksjonen. Uttrykket bedre l\u00f8sning er i finansiell sammenheng sv\u00e6rt sammensatt og det nevnte bystyrevedtaket gav p\u00e5 ingen m\u00e5te tilstrekkelig uttrykk for hva bystyret mente var beste l\u00f8sninger innenfor finansomr\u00e5det. Det var derfor uansett ikke grunnlag for \u00e5 hevde at transaksjonen l\u00e5 innenfor bystyrets vedtak. R\u00e5dmannen oppgir at hun ikke husker om hun godkjente endringen. Bystyrevedtaket omhandler omplassering av utbytte fra Haugaland Kraft fram til 2011, dvs. i praksis til 2012 da aksjeutbytte utbetales. Ved endring fra CLN til CDO ble l\u00f8petiden p\u00e5 plasseringen forlenget med ett \u00e5r til Den akkumulerte sannsynlighet for en kreditthendelse \u00f8ker med l\u00f8petiden. Derfor innebar denne utvidelsen av l\u00f8petiden ogs\u00e5 en \u00f8kning i risikoeksponeringen. \u00d8konomisjefen oppgir i sitt notat til KPMG at: Utvidelsen av kredittobligasjonens l\u00f8petid til 2013 er en endring jeg ikke var kjent med. Kommunalbanken har i brev til Fylkesmannen i Rogaland datert 7. januar 2008 gitt slik vurdering av den CDO som Haugesund kommune hadde investert i: Haugesund kommune har investert i CDO obligasjoner uten kredittrating fra noen av de anerkjente kredittratingbyr\u00e5ene. At en ikke har rating for et produkt som er til de grader avhengig av kredittrisiko i underliggende portef\u00f8lje er sv\u00e6rt uvanlig med mindre investor har gjort en meget grundig simulering av underliggende aktiva p\u00e5 forh\u00e5nd med tilgang til alt relevant materiale. KPMG har ikke sett noen dokumentasjon som kan godtgj\u00f8re at en slik ekstraordin\u00e6r vurdering ble foretatt. Bystyret ble gitt en orientering om denne endringen i tertialrapporten for 1. tertial I behandlingen av tertialrapporten ble det fra bystyrets side ikke protokollert noen innsigelser mot administrasjonens h\u00e5ndtering av saken. Imidlertid fikk bystyret etter v\u00e5r vurdering ikke et tilfredsstillende grunnlag for \u00e5 vurdere de faktiske risikoendringene som denne disposisjonen medf\u00f8rte. Etter v\u00e5r vurdering er sakens beskrivelse av instrumentets egenskaper og risikoforhold ikke dekkende for de faktiske forhold. P\u00e5 samme m\u00e5te som saksfremlegget til bystyret i februar 2004, gir formuleringene i tertialrapporten et bilde av sv\u00e6rt lav risiko. Eventuelle innsigelser fra bystyret ville uansett kommet etter at administrasjonen hadde gjennomf\u00f8rt transaksjonen. Er tap p\u00e5 3,5 millioner kroner p\u00e5 grunn av konkurs i et av selskapene i november 2005 h\u00e5ndtert i overensstemmelse med kommunens finansreglement? Verken kommunens finansreglement eller det spesifikke bystyrevedtaket om restruktureringen av utbyttet regulerer spesifikt h\u00e5ndteringen av denne type hendelser. Rapport 6. februar 2008 Side 20 av 31\n\n\n\n### Klagenemndas avgj\u00f8relse 17. september 2007 i sak 2007/73. Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Kai Kr\u00fcger, Andreas Wahl.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3421f1fd-61b8-4405-9747-f79f8a71836a"} {"url": "https://www.vinn-hallingdal.no/veilederen-fs-fremmedsprak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:25Z", "text": "# Veilederen-FS (fremmedspr\u00e5k)\n\n### Hva?\n\nKartlegger personers grunnleggende ferdigheter i fagene norsk, matematikk og samfunnskunnskap \nGir en omfattende vurdering av personens kunnskapsniv\u00e5 og behov tilpasset oppl\u00e6ring i forhold til samfunnsarenaene skole, arbeid og fritid \nTesten nytter b\u00e5de tale, skrift og bilde \nGir anbefaling p\u00e5 oppl\u00e6ringsmetodikk og oppl\u00e6ringshjelpemidler ved at det kan skrives ut en oppl\u00e6ringsplan tilpasset testresultatene\n\n### For hvem?\n\nVoksne fremmedspr\u00e5klige deltakere som \u00f8nsker \u00e5 kartlegge eventuelle fagvansker innen norsk lesing, skriving, regning/matematikk, engelsk\n\n### Hvordan?\n\nIndividuelle kartleggingstester gjennomf\u00f8res enten papirbasert eller p\u00e5 pc med veileder til stede \nResultatet av testene tolkes av sertifiserte personer og tilbakemelding/resultat gis deltaker s\u00e5 raskt som mulig \nKort rapport med resultater utarbeides\n\n### Varighet?\n\nTidsbruk pr. testgjennomf\u00f8ring varierer fra ca. 1 \u2013 2,5 timer \nEtterarbeid, tolking, rapportskriving og samtaler om resultat med den enkelte deltaker tar 2 \u2013 5 timer, avhengig av kartleggingsverkt\u00f8y \nTilbakemelding til deltaker gis i individuell samtale\n\n### Veien til arbeid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d796e84-b999-4f86-8591-fdc5591821b1"} {"url": "http://vangol.no/nyheter/show/ny-aktiviteteskoordinator-i-mjos-o", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:32Z", "text": "## Ny Aktiviteteskoordinator I Mj\u00f8s-O\n\nSkrevet av: Default Admin Publisert: 21.08.2016 20:45\n\nMj\u00f8s-O informerer om at\u00a0de har f\u00e5tt inn en ny aktivitetskoordinator til neste sesong.\u00a0\n\nDe\u00a0har tidligere i uken hatt et intervju med\u00a0Marthe Katrine Myhre, som gikk veldig bra.\u00a0Marthe takket ja til jobben i helgen, s\u00e5 h\u00e5per alle \u00f8nsker henne lykke til med jobben til neste \u00e5r. Hun g\u00e5r inn i stilingen fra 1. september.\n\n\u00a0\nMarthe kommer fra Gj\u00f8vik og satser friidrett ved siden av jobben. S\u00e5 det blir spenene \u00e5 f\u00e5 inn en friidretts l\u00f8per i o-milj\u00f8et, som kan v\u00e6re med \u00e5 l\u00f8fte det l\u00f8petekniske hos ungdommen. Hun er ogs\u00e5 et kjent skinavn.\n\n### Politiattest\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a96763a2-34c9-4a82-a4db-3c403b68f2f2"} {"url": "https://www.etikkom.no/hvem-er-vi-og-hva-gjor-vi/komiteenes-arbeid/Uttalelser/NESH/uttalelse-om-studien-united-we-stand-framing-myalgic-encephalomyelitis-in-a-virtual-symbolic-community-sak-201521/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:53Z", "text": "5. Uttalelse om studien \u00ab\"United we Stand\": Framing Myalgic Encephalomyelitis in a Virtual Symbolic Community\u00bb (sak 2015/21)\n\nTekst: De nasjonale forskningsetiske komiteene\n\nSist oppdatert: 26. februar 2015\n\n# Uttalelse om studien \u00ab\"United we Stand\": Framing Myalgic Encephalomyelitis in a Virtual Symbolic Community\u00bb (Saksnr. 2015/21)\n\nDen nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et r\u00e5dgivende organ, som arbeider for \u00e5 fremme god og etisk forsvarlig forskning. NESH er faglig uavhengig og avgj\u00f8r selv hvilke saker komiteen tar opp til behandling. Uttalelser fra NESH er kun veiledende og ikke bindende eller sanksjonerende i juridisk forstand. Forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for \u00e5 sikre at forskningen er god og etisk forsvarlig.\n\n### Bakgrunn\n\nNESH mottok 6. januar 2015 en henvendelse om en nylig publisert artikkel\\[1\\] basert p\u00e5 forskning via Internett p\u00e5 ulike blogger og nettfora knyttet til diagnosen ME (myalgisk encefalopati). Henvender er selv ber\u00f8rt av forskningen og \u00f8nsker av personlige \u00e5rsaker \u00e5 v\u00e6re anonym. Sekretariatet mener det er spesielle forhold i saken som gj\u00f8r det legitimt \u00e5 im\u00f8tekomme dette.\n\nI behandlingen av saken har NESH innhentet en forskningsetisk redegj\u00f8relse fra forfatterne. Hevendelsen ble behandlet p\u00e5 NESH-m\u00f8te 4. februar 2015.\n\nArtikkelen er basert p\u00e5 en omfattende kartlegging av deltakerne i ulike nettfora som if\u00f8lge forfatterne er administrert av ME-syke eller (i to tilfeller) n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende. Artikkelens f\u00f8rsteforfatter har fulgt og samlet opplysninger fra 14 slike nettsteder over en periode p\u00e5 tre \u00e5r (2011\u20132013). Denne kartleggingen har skjedd uten at det foreligger noen form for informasjon til eller samtykke fra de ber\u00f8rte. Henvender sp\u00f8r: \u00abEr det greit \u00e5 ikke pr\u00f8ve \u00e5 kontakte dem man baserer studien p\u00e5 for \u00e5 sp\u00f8rre om det er greit at de brukes som informanter?\u00bb\n\nI artikkelen er de ti bloggene og de fire Facebook-sidene fors\u00f8ksvis anonymisert som henholdsvis (B1\u2013B10) og (F1\u2013F4), men i flere tilfeller er det lett \u00e5 identifisere b\u00e5de nettsider og enkeltpersoner. Henvender sp\u00f8r med henvisning til ett slikt eksempel: \u00abDette er meget personlig, selv om det er postet p\u00e5 en blogg. Jenta det dreier seg om er 16 \u00e5r som forskerne nevner. Er det etisk forsvarlig?\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let om samtykke er alts\u00e5 relevant b\u00e5de for selve kartleggingen og for den mangelfulle avidentifiseringen. I tillegg er det snakk om barn eller unge i en utsatt og s\u00e5rbar gruppe og registrering av sensitive opplysninger (\u00abhelseforhold\u00bb, jf. Personopplysningslovens \u00a72). Samlet gj\u00f8r dette sp\u00f8rsm\u00e5l om samtykke enda mer relevant.\n\n### Vurdering\n\nForskning p\u00e5 Internett er utfordrende, spesielt n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om samtykke og sensitive personopplysninger. Det er ikke alltid opplagt hva som er offentlig og hva som er privat. Forskerne kan finne en rekke relevante r\u00e5d i NESH' Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (1994, revidert utgave 2006), selv om disse er ikke alltid dekkende n\u00e5r det gjelder Internett. Derfor lanserte NESH allerede i 2003 en f\u00f8rste versjon av Etiske retningslinjer for forskning p\u00e5 Internett (revidert utgave 2014), som supplerer og utfyller de mer generelle retningslinjene.\n\nB\u00e5de i artikkelen (sitert p\u00e5 engelsk) og i den senere redegj\u00f8relsen (sitert p\u00e5 norsk) fremg\u00e5r det at forskerne har foretatt en rekke relevante forskningsetiske avveininger underveis, \u00abdels basert p\u00e5 norske lover, regler og retningslinjer, og dels p\u00e5 faglige diskusjoner omkring etiske sider ved bruk av denne typen data i internasjonal sammenheng.\u00bb I artikkelen stiller de for eksempel opp fire kriterier for hvilke nettsider som opprinnelig ble inkludert i unders\u00f8kelsen:\n\n(a) Nettsiden m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for alle uten krav om innlogging og brukerkonto; (b) administrator m\u00e5 v\u00e6re over 16 \u00e5r; c) Nettsiden m\u00e5 utelukkende fokusere p\u00e5 ME; og (d) den m\u00e5 ha v\u00e6rt i drift i minst 6 m\u00e5neder. Basert p\u00e5 disse formelle kriteriene ble kun 14 av totalt 69 nettsider inkludert i studien.\n\nForskerne er innforst\u00e5tt med at skillet mellom privat og offentlig er problematisk ved forskning p\u00e5 Internett, og i sin redegj\u00f8relse utdyper de sitt kriterium for inkludering av de ulike nettsidene: \u00abkan vi forutsette at den som ytrer seg har en forventning om 'privacy' (fortrolighet) i forhold til det han eller hun skriver?\u00bb\\[2\\] Hvis svaret var ja, skriver de, ble nettsiden ikke inkludert. Hvis svaret var nei, ble den inkludert: \u00abDenne beslutningen ble tatt etter grundige vurderinger opp mot gjeldende etiske regelverk samt diskusjoner i fagtidsskrift.\u00bb Gitt at disse kriteriene er innfridd, hevder forskerne, er det ikke n\u00f8dvendig med informert samtykke.\n\nS\u00e5 enkelt er det likevel ikke, noe ogs\u00e5 forskerne medgir. I artikkelen skriver de at etiske krav om konfidensialitet og informert samtykke vanskelig kan innfris ved forskning p\u00e5 aktiviteter p\u00e5 Internett.\\[3\\] Videre, skriver de, er identiteten til mange av bloggerne ukjent for forskerne. De legger likevel til grunn at alt som er publisert \u00e5pent p\u00e5 de utvalgte nettstedene er \u00e5 betrakte som offentlig og at opplysningene f\u00f8lgelig er fritt tilgjengelig for forskere: \u00abWe therefore use these data without informed consent from those who have posted them.\u00bb Dette er helt i tr\u00e5d med norsk lovgivning, hevder forskerne i artikkelen, med henvisning til \u00c5ndsverklova. Ogs\u00e5 i redegj\u00f8relsen fra f\u00f8rsteforfatter fastholder de denne posisjonen: \u00abHer er det alts\u00e5 to relaterte kriterier som vi har lagt til grunn for v\u00e5re vurderinger: 1) informasjonen er formelt sett offentlig (den er offentlig publisert og kan leses av hvem som helst), og 2) vi antar at personene som har delt denne informasjonen er klar over det.\u00bb Dette blir ytterligere poengtert med henvisning til NESH' retningslinjer (Punkt 8): \u00abObservasjon p\u00e5 \u00e5pne arenaer, p\u00e5 gater og torg, kan vanligvis skje uten \u00e5 informere dem det gjelder.\u00bb\n\nForskerne hevder at denne praksisen er i tr\u00e5d med norske regler og retningslinjer, samt internasjonal standard. I redegj\u00f8relsen utdyper de at prosjektet er godkjent av Personvernombudet (NSD), riktignok uten at sp\u00f8rsm\u00e5let om samtykke ved forskningen via Internett var tilstrekkelig belyst: \u00abI prosjektskissen gjorde vi ingen spesifikk vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let om informert samtykke for denne delen av studien, og vi fikk heller ingen tilbakemelding fra Personvernombudet om at dette burde gj\u00f8res f\u00f8r godkjenning ble gitt.\u00bb I redegj\u00f8relsen viser forskerne ogs\u00e5 til at det engelskspr\u00e5klige tidsskriftets anonyme fagfeller ikke problematiserte sp\u00f8rsm\u00e5let om samtykke: \u00abVi tolket denne responsen som en tilslutning til v\u00e5re forskningsetiske overveielser.\u00bb\n\nNESH vurderer disse sp\u00f8rsm\u00e5lene annerledes og vil knytte en rekke kommentarer til unders\u00f8kelsen og publikasjonen. Underveis blir det fortl\u00f8pende henvist b\u00e5de til NESH' Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006) og til NESH' Etiske retningslinjer for forskning p\u00e5 Internett (2003 og 2014). Ingen av disse nasjonale retningslinjene er referert i artikkelen.\n\n## Individets integritet\n\nForskere har alltid et ansvar for \u00e5 respektere de utforskede personers integritet, frihet og medbestemmelse. De som deltar i studien eller er gjenstand for observasjon kan oppleve dette som nedverdigende og utleverende. Aktsomhet er spesielt p\u00e5krevet \u00abn\u00e5r individet kan identifiseres\u00bb og n\u00e5r personer og milj\u00f8er kan gjenkjennes i publikasjoner. Aktsomhet er ogs\u00e5 p\u00e5krevet \u00abn\u00e5r selvrespekt og andre viktige verdier for individet st\u00e5r p\u00e5 spill\u00bb, samt n\u00e5r de som er gjenstand for forskning \u00abhar liten mulighet til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 delta i forskningsprosessen\u00bb (Punkt 6). Denne grunnleggende respekten for individets integritet er direkte overf\u00f8rbar p\u00e5 Internettforskning. I NESH' retningslinjer for forskning p\u00e5 Internett fra 2003 fremg\u00e5r det tydelig at \u00abInternettforskning er underlagt de samme etiske kravene som annen forskning\u00bb.\n\n## Informasjonsplikt\n\nForskere har vanligvis plikt til \u00e5 informere dem som deltar i eller er gjenstand for forskning. Her finnes det riktignok unntak, og forskerne viser i denne sammenheng til et forbehold i NESH' retningslinjer (Punkt 8): \u00abObservasjon p\u00e5 \u00e5pne arenaer, p\u00e5 gater og torg, kan vanligvis skje uten \u00e5 informere dem det gjelder.\u00bb Denne enkeltst\u00e5ende formuleringen er imidlertid ikke entydig, og det er ikke gitt at den er direkte overf\u00f8rbar p\u00e5 Internett. Forbeholdet \u00abvanligvis\u00bb indikerer dessuten at andre momenter m\u00e5 tas med i vurderingen. Her er det alts\u00e5 snakk om et forhold med mange ulike forbehold.\n\n## Offentlig eller privat?\n\nEtt forbehold er knyttet til skillet mellom offentlig og privat. Forskerne har et ansvar for \u00e5 respektere individers privatliv og n\u00e6re relasjoner, spesielt n\u00e5r det er snakk om sensitiv informasjon, i dette tilfellet knyttet til b\u00e5de identifisering og opplysninger om helseforhold. Dette blir knyttet direkte til informasjon fra Internett i NESH' retningslinjer (Punkt 13): \u00abSkillet mellom privat og offentlig sf\u00e6re kan noen ganger v\u00e6re vanskelig \u00e5 trekke, som n\u00e5r det gjelder informasjon om atferd som formidles og lagres p\u00e5 internett. Ved bruk av materiale fra slik interaksjon m\u00e5 forskeren ta tilb\u00f8rlig hensyn til at folks forst\u00e5else av hva som er privat og hva som er offentlig kommunikasjon i slike medier kan variere.\u00bb Det er alts\u00e5 hensynet til folks varierende forst\u00e5else av \u00e5penhet og offentlighet p\u00e5 Internett som er det sentrale.\n\nUnder samme avsnitt om respekt for individers privatliv og n\u00e6re relasjoner p\u00e5 Internett blir det henvist til NESH' retningslinjer for Internettforskning fra 2003. Ogs\u00e5 her gjenfinnes den samme hovedregelen om informasjon som er \u00e5pent tilgjengelig: \u00abSelv om informasjon som er meddelt i et \u00e5pent forum er av privat karakter, vil en forsker som hovedregel fritt kunne benytte informasjonen til forskningsform\u00e5l.\u00bb Men ogs\u00e5 her er det flere forbehold, og \u00abforskeren m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 de aktsomhetshensyn som er nevnt i punktene 6 og 8\u00bb, to andre punkter som handler om henholdsvis opphavsrett og sensitive opplysninger. Det f\u00f8rste har forskerne dr\u00f8ftet i artikkelen, men sp\u00f8rsm\u00e5let om sensitive personopplysninger er ikke tilstrekkelig problematisert verken i artikkelen eller i redegj\u00f8relsen.\n\nForskernes formelle offentlighetskriterium (a), at nettsiden m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for alle uten krav om innlogging og brukerkonto, rettferdiggj\u00f8r ikke at informasjonen uten videre kan antas \u00e5 v\u00e6re offentlig. Det er ikke opplagt atforskere fritt kan anvende slik informasjon uten \u00e5 informere deltakerne eller \u00e5 innhente samtykke. Og selv om informasjonen skulle v\u00e6re offentlig i formell, teknisk eller juridisk forstand, er skillet mellom offentlig og privat p\u00e5 Internett problematisk i forskningsetisk forstand. Forskernes kriterium for inkludering av nettsider er ikke tilstrekkelig for \u00e5 ivareta enkeltindividenes krav p\u00e5 beskyttelse av privatliv og n\u00e6re relasjoner.\n\nSkillet mellom offentlig og privat er alts\u00e5 ikke entydig, og NESH har presisert dette ytterligere i de nye de nye retningslinjene for forskning p\u00e5 Internett fra 2014. Gitt at skillet er utydelig, stilles det enda st\u00f8rre krav til at forskerne utviser ansvarlighet, aktsomhet og varsomhet i behandlingen av informasjon fra Internett. Forskere kan ikke bare anta at ytringer p\u00e5 Internett er offentlige selv om de er \u00e5pent tilgjengelig. Og informasjonen kan ikke uten videre l\u00f8srives fra det opprinnelige konteksten og uten hensyn til det grunnleggende kravet om respekt for individers integritet.\n\n### Personopplysninger\n\nEt annet forbehold for fritak fra informasjonsplikten er knyttet til lagring av personopplysninger (Punkt 8). Her fremg\u00e5r det eksplisitt at fritaket ikke gjelder ved teknologisk lagring av informasjon og ved etableringen av et personregister. Riktignok vises det kun til teknologier som \u00abfoto, video, b\u00e5ndopptak, o.s.v.\u00bb, men prinsippet er direkte overf\u00f8rbart til Internett: \u00abSom regel vil slik registrering kreve at folk informeres om at det gj\u00f8res opptak, hvor lenge materialet blir oppbevart, og hvem som skal bruke det.\u00bb Dette fremkommer ogs\u00e5 tydelig i NESH retningslinjer for internettforskning fra 2003 hvor det st\u00e5r at \u00abforskeren b\u00f8r informere deltakere om systematisk registrering (for eksempel opptak) eller rapportering av opplysningene n\u00e5r dette er mulig.\u00bb\n\n### Fritt og informert samtykke\n\nHelt overordnet er det ikke lov \u00e5 samle inn personopplysninger og lage personregister uten at det foreligger samtykke (Punkt 9). Dette er hjemlet i Personopplysningsloven og blir h\u00e5ndtert av Datatilsynet og Personvernombudet (Punkt 10). Videre er det ogs\u00e5 saksrelevant \u00e5 trekke inn hensynet til utsatte og s\u00e5rbare grupper, som ikke er i stand til \u00e5 beskytte (eller har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 ivareta) sine interesser ovenfor forskerne, slik det fremg\u00e5r av NESH' retningslinjer (Punkt 22): \u00abForskere kan dermed ikke ta for gitt at vanlige prosedyrer for informasjon og samtykke sikrer individenes selvbestemmelse, eller beskytter dem mot urimelige belastninger.\u00bb Ettersom prosjektet og publikasjonen behandler sensitivt materiale knyttet til private sykdomshistorier og personlig opplevelse av stigmatisering og marginalisering, mener NESH det er opplagt at forskerne burde ha innhentet samtykke f\u00f8r kartleggingen av nettstedene og innsamlingen av informasjon hentet fra individer som interagerer via Internett.\n\n### Barn og mindre\u00e5rige\n\nMange brukere av nettstedene er ungdommer, og henvender skriver at \u00abEn av bloggerne er mindre\u00e5rig.\u00bb I NESH' retningslinjer (Punkt 12) blir det poengtert at barn og unge har spesielle krav p\u00e5 beskyttelse i tr\u00e5d med deres alder og behov: \u00abSamtykke fra foresatte er vanligvis n\u00f8dvendig n\u00e5r barn opp til 15 \u00e5r skal delta i forskning.\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let om samtykke er spesielt viktig ved innhenting og bruk av sensitive personopplysninger, \u00absom bare skal skje med foreldres samtykke.\u00bb\\[4\\] Samtidig er sp\u00f8rsm\u00e5let om samtykke spesielt vanskelig ved forskning via Internett hvor det ofte er umulig \u00e5 kontrollere barnas kronologiske alder, for eksempel ved bruk av nicknames og pseudonymer. Like fullt, fremg\u00e5r det av NESH' retningslinjer for Internettforskning fra 2003 n\u00e5r det gjelder barns krav p\u00e5 beskyttelse: \u00abDette reduserer ikke kravene til \u00e5 innhente foreldres samtykke til barns deltakelse i forskning, selv om det er praktisk vanskeligere.\u00bb\n\nI artikkelen legger forskerne til grunn at (b) administrator m\u00e5 v\u00e6re over 16 \u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette er tilstrekkelig n\u00e5r det gjelder sensitive personopplysninger. Samtidig finnes det ingen garanti for at deltakerne i nettforaene er over 16 \u00e5r selv om administratoren er over 16 \u00e5r. Dette blir ikke problematisert i selve artikkelen, og i redegj\u00f8relsen fra forskerne blir dette ikke utelukket: \u00abVi har derfor ikke inkludert tekster skrevet av personer under 16 \u00e5r (men vi kan ikke fastsl\u00e5 alder p\u00e5 de som vi ikke kjenner identiteten til).\u00bb Uavhengig av p\u00e5standen om at \u00e9n av bloggerne er mindre\u00e5rig, kan ikke NESH se at hensynet til barn og unge er tilstrekkelig ivaretatt.\n\n### Avidentifisering\n\nHovedproblemet med artikkelen er likevel at individer lett kan bli indentifisert ved hjelp av noen tastetrykk, slik henvender p\u00e5peker: \u00abDet tok meg cirka 30 sekunder \u00e5 s\u00f8ke opp hvem dette dreier seg om ved \u00e5 oversette det til norsk. Det regner jeg med at mange andre ogs\u00e5 klarer.\u00bb Det er alts\u00e5 ikke tilstrekkelig \u00e5 fjerne navnet p\u00e5 en administrator av et nettsted, s\u00e5 lenge nettstedet er direkte omtalt og personens navn lett gjenfinnes der. Det er heller ikke tilstrekkelig \u00e5 fjerne navn fra direkte sitater, all den tid sitatet lett kan gjenfinnes ved s\u00f8k p\u00e5 Internett hvor ogs\u00e5 personens navn fremkommer. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let om anonymisering eller mangelfull avidentifisering blir ikke ber\u00f8rt i forskernes redegj\u00f8relse.\n\nDette er relevant i forhold til NESH' retningslinjer om konfidensialitet (Punkt 14). I en viss forstand er det selvmotsigende \u00e5 snakke om brudd p\u00e5 taushetsplikt eller konfidensialitet s\u00e5 lenge informasjonsplikten ikke er ivaretatt og samtykke ikke foreligger. P\u00e5 den andre siden er det en skjerpende omstendighet: I artikkelen er det faktisk mulig \u00e5 identifisere enkeltpersoner, som ikke har v\u00e6rt informert om at deres aktiviteter og ytringer p\u00e5 Internett har v\u00e6rt gjenstand for forskning. Prinsippet om konfidensialitet og avidentifisering er uansett en forskningsetisk forpliktelse, som ikke er tilstrekkelig ivaretatt i den publiserte artikkelen.\n\n### Konklusjon\n\nNESH mener at dette prosjektet med fordel kunne v\u00e6rt forelagt komiteen for en forskningsetisk vurdering. Videre burde forskerne ha informert administratorene og deltakerne p\u00e5 nettstedene om at de var gjenstand for forskning, og de burde ha innhentet samtykke f\u00f8r prosjektet ble p\u00e5begynt. I noen tilfeller kan det, slik forskerne p\u00e5peker i artikkelen, v\u00e6re vanskelig \u00e5 komme i kontakt med personer via Internett, men i denne saken fremst\u00e5r ikke det som noe reelt problem: De kunne ganske enkelt spurt de ber\u00f8rte via bloggene og p\u00e5 Facebook \u2013 i alle fall der det var mulig og identiteten var kjent. Saken er snarere at forskerne b\u00e5de mener og forsvarer at samtykke ikke var n\u00f8dvendig fordi ytringene antas \u00e5 v\u00e6re offentlige.\n\nHovedpoenget for NESH er at ytringer p\u00e5 Internett ikke uten videre kan betraktes som offentlige, og at forskere uansett m\u00e5 s\u00f8rge for at bruken av informasjon fra Internett skjer p\u00e5 et god og forskningsetisk forsvarlig m\u00e5te. Det inneb\u00e6rer blant annet at forskerne viser respekt for individenes integritet, at folk b\u00f8r v\u00e6re informert dersom de er gjenstand for forskning, at det foreligger fritt og informert samtykke ved behandling av personopplysninger, at personopplysninger er lagret p\u00e5 forsvarlig vis, at sensitive opplysninger behandles med varsomhet, og at alle deltakerne er tilstrekkelig avidentifisert i formidlingen og publiseringen av forskningen dersom informantene selv skulle \u00f8nske dette.\n\nNESH vil igjen understreke at forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvarlig for at forskningen er god og etisk forsvarlig. En kan ikke frita seg selv for dette ansvaret ved \u00e5 vise til Personvernombudet (NSD) eller til anonyme fagfeller i tidsskrifter. NESH kan bare bist\u00e5 med retningslinjer, vurderinger og r\u00e5d, som uansett bare har en veiledende funksjon, men i denne saken, hvor det allerede er gjennomf\u00f8rt et forskningsprosjekt uten samtykke og hvor det foreligger en artikkel uten forsvarlig avidentifisering, vil denne uttalelsen forh\u00e5pentligvis ha en oppklarende og forebyggende funksjon for liknende prosjekter i fremtiden.\n\nKopi: Olaug S. Lian og Personvernombudet for forskning (NSD)\n\nMed vennlig hilsen\n\nBj\u00f8rn Hvinden (e.f.) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f7926d8-66f2-4017-a143-ca6d87e24d6e"} {"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2013/02/det-feilbarlige-mennesket-av-filosof.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:24Z", "text": " \n\n## 14\\. feb. 2013\n\n### Det feilbarlige menneske av filosof \u00d8yvind Kvalnes\n\n \nDet var NRK programmet **Brenner om beslutningsvegring** som inspirerte meg til \u00e5 skrive dette innlegget. \n\n \nFor et par \u00e5r siden kom jeg over **Thinker.no**, bloggen til filosofen \u00d8yvind Kvalnes. Han har ikke skrevet innlegg der siden juli 2011, men innleggene p\u00e5 bloggen kan jeg anbefale. Han har ogs\u00e5 skrevet b\u00f8ker, og en av dem er *Det feilbarlige menneske utgitt i 2010.* . Den har jeg kj\u00f8pt og lest, og den handler om risiko og l\u00e6ring i arbeidslivet. Og den er \u00e5 anbefale for de som er interessert i temaet. \n\n\n\n*\u00abDette er en ressursbok for alle som trenger \u00e5 forholde seg til egne og andres feil i jobbsammenheng. Den presenterer begreper og modeller for \u00e5 skaffe seg en bedre forst\u00e5else av hva feil g\u00e5r ut p\u00e5, og hvordan vi kan forhindre at de f\u00f8rer til ulykker. Feil kan v\u00e6re farlige, men ogs\u00e5 l\u00e6rerike og nyttige. Hvordan kan vi skape en kultur for \u00e5 forst\u00e5 og m\u00f8te menneskelig feilbarlighet?*\n\n \n*Det er menneskelig \u00e5 gj\u00f8re feil. Likevel strever vi med \u00e5 snakke \u00e5pent og \u00e6rlig om tilfellene hvor ting g\u00e5r galt. M\u00e5lsetningen med denne boken er \u00e5 danne grunnlag for dialog om feil og tabber. Filosofiske begreper og sp\u00f8rsm\u00e5l innf\u00f8res for \u00e5 belyse feilenes fenomenologi. Innen operative omr\u00e5der som helsevesenet, transportn\u00e6ringen og industrien kan feil f\u00f8re til fryktelige ulykker. Der er det vesentlig \u00e5 forebygge de negative konsekvensene av feil. Det forutsetter at en bygger en god ytringskultur, hvor det aksepteres av en p\u00e5peker feil og tar initiativ for \u00e5 stoppe kollegaer som er i ferd med \u00e5 dumme seg ut. I kreative milj\u00f8er er feil en vesentlig kilde til l\u00e6ring og innovasjon. Der er det behov for en toleranse for pr\u00f8ving og feiling. \n \nDette er forfatterens tredje bok om filosofi og arbeidsliv. De to foreg\u00e5ende er Se gorillaen\\! Etikk i arbeid og Mot og mening: Hvordan takle smisking p\u00e5 arbeidsplassen. Felles for de tre b\u00f8kene er at filosofi anvendes til \u00e5 belyse og forst\u00e5 viktige utfordringer som kan oppst\u00e5 i jobbsammenheng.\u00bb*\n\nTone H kl. \n\n23:01 \n\n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n**Legg gjerne igjen en kommentar under innlegget eller du kan kontakte meg pr. e-post: email@example.com**\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "111fb9d4-7bd9-431e-b00b-c10376c97b9c"} {"url": "http://lokal-avisa.no/Sport/Sportsforsiden.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:02Z", "text": "SPORT Elias Grambo var best i det store Bogbakken under Kalfosslekene.\n\n)\n\nJoten beste lokale l\u00f8per\n\n)\n\nNytt tap for Sundet\n\n)\n\nLars Monsen f\u00f8rst til Drevsj\u00f8\n\nSPORT Lars Monsen kj\u00f8rte inn til sjekkpunkt Drevsj\u00f8 med stor margin til nestemann under Femundl\u00f8pet 600. Det skjedde etter at han kj\u00f8rte rett gjennom sjekkpunktet i Tufsingdalen.\n\n)\n\nMonsen ble m\u00f8tt med jubel\n\n)\n\nTre tideler unna hat-trick\n\nSPORT Kjell Aurmo (75) var tre tideler unna trippelt gull i WorldCup i alpin for Masters.\n\n)\n\nEldst i Marcialonga\n\nSPORT Hilding Sponberg er 82 \u00e5r, men det er ikke til hinder for at han debuterte i Marcialonga og f\u00f8lte seg pigg og fin etter 70 kilometer.\n\n)\n\nFlott debut\n\nSPORT Tre unge tryslinger hadde en flott debut med freeski i B\u00e6rum. Og Preben S\u00e6thre gikk helt til topps i sin klasse.\n\n)\n\nNy smell for Sundet\n\n)\n\nNM-bronse til Ahlqvist\n\n)\n\n\u00d8vrevik og Bovold like raske\n\nSPORT Hanna Hagevik Bakke fra Trysilgutten var raskeste dame, mens Vegard \u00d8vrevik og Lars Bovold fra \u00d8stby ble klokket likt over m\u00e5l som raskeste herrer.\n\n)\nTrysil Skimaraton har f\u00e5tt flere p\u00e5meldte igjen\n\n)\n\nTo s\u00f8lv og EM-klar\n\n)\n\nH\u00e5vard Storb\u00e6k ble \u00e5rets spiller nok en gang\n\n)\n\nSPORT Mina Ryen Storsveen (13)fra Vestre Trysil IL ble kretmester i sprint. Dagen etter tok hun s\u00f8lv i 3 kilometer fellesstart.\n\nSundet-seier og nye klare\n\n)\n\nJoten i Ski Classics\n\nSPORT P\u00e5l \u00c5ge Joten (26) fikk denne sesongen plass p\u00e5 Team Synnfjell og er godt i gang med langl\u00f8pene i Ski Classics. M\u00e5let er topp 50 sammenlagt.\n\n)\n\nHegg med bestetid i to disipliner\n\nSPORT Tre dager med Kretsmesterskap i alpin i H\u00f8gegga utfordret 118 l\u00f8pere i alderen 5 til 75. Lars Hegg fra Trysil klemte til med bestetid b\u00e5de i slal\u00e5m og storslal\u00e5m.\n\n)\n\nNy signering for TFK\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c712be95-2603-4cc0-80bb-2d14a63ab1c6"} {"url": "http://www.weboppskrifter.com/oppskrift/sunn-nutella.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:37Z", "text": "
\n125 g hasseln\u00f8tter
\n

Rist hasseln\u00f8ttene i ovnen p\u00e5 200 grader i ca. 10-12 minutter, og vend dem en gang underveis. Overf\u00f8r dem til et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle og gni skallene av. Blend n\u00f8ttene til n\u00f8ttesm\u00f8r med en kj\u00f8kkenmaskin eller blender. Stopp flere ganger underveis og bruk en slikkepott til \u00e5 dytte n\u00f8ttene ned fra sidene, s\u00e5 man f\u00e5r alt med. Det kan ta litt tid for n\u00f8ttene \u00e5 bli til sm\u00f8r, s\u00e5 ha litt t\u00e5lmodighet underveis.
\n
\nSmelt i mellomtiden sjokolade og kokosolje ved svak varme i en gryte. R\u00f8r det inn i n\u00f8ttesm\u00f8ret sammen med kakaopulver og honning, og r\u00f8r til slutt inn melken. Smak evt. til med ekstra honning, hvis du vil gj\u00f8re den litt s\u00f8tere.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "241fb62c-5c48-4846-8e47-6e0a70e72403"} {"url": "http://grenlandfriteater.com/om-teateret/arsrapport-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:12Z", "text": "# Grenland Friteater\n\n# \u00c5rsrapport 2010\n\n**AKTIVITETSRAPPORT \u00a02010**\n\n2010 har v\u00e6rt et \u00e5r med stor aktivitet i Grenland Friteater med 356 forestillinger for 65\u00a0637 publ, 7 premi\u00e9rer og i alt 19 egne produksjoner spilt i Norge, Nederland, Italia, Taiwan, Peru, Colombia og Brasil. Av disse var 7 produksjoner for barn/familie.\n\n**PORSGRUNN INTERNASJONALE TEATERFESTIVAL \u2013 PIT**\n\nI juni sto GF som arrang\u00f8r av PIT 2010. PIT b\u00f8d p\u00e5 23 profesjonelle ensembler fra 9 land. 28 ulike produksjoner ble vist 116 ganger for dr\u00f8yt 22\u00a0000 mennesker.\n\nNy handlingsplan definerer noen tydelige m\u00e5l: PIT skal \u00f8ke publikums eierskap til festivalen og v\u00e6re viktig for Porsgrunns omd\u00f8mme som kulturby. PIT skal v\u00e6re Norges ledende festival for fri scenekunst. PIT skal vise internasjonal scenekunst av h\u00f8y kvalitet. PIT skal v\u00e6re en dynamisk organisasjon der alle medarbeidere har innflytelse. PIT skal ha en forutsigbar \u00f8konomi for \u00e5 forbli en uforutsigbar festival. Sett utenfra var det mest synlige grepet at festivalen ble flyttet inn i skoleferien og tatt ned fra 7 til 5 dager. Hovedprogrammet hadde likevel ca samme antall forestillinger som i 2009, men vi hadde en god \u00f8kning i billettsalget. Gateprogrammet inneholdt f\u00e6rre forestillinger enn 2009 og hadde et mindre publikum totalt. Imidlertid hadde vi flere bes\u00f8kende pr dag i Gata.\n\n**NYE FORESTILLINGER**\n\n**Galileo p\u00e5 kanten** \u2013 Forestilling bygget delvis over Brechts Galileos liv, med tema tro og tvil, laget spesielt for \u00e5pningen av Filosofifestivalen i Krager\u00f8. Premi\u00e9re Krager\u00f8 4.juni\n\n**Br\u00e5ta** \u2013 En bluesical om de som har falt utenfor. Premi\u00e9re i Porsgrunn 17.juni\n\n**Lille Viking** \u2013 Figurforestilling for barn. Premi\u00e9re Porsgrunn 26.juni\n\n**Festforestilling for norsk turisme** \u2013 Festforestilling ute p\u00e5 Marispelplassen produsert spesielt for Den Norske Turistforening og Foss og Fjell i 200 som markering av at norsk turisme i 2010 var 200 \u00e5r. Premi\u00e9re Rjukan 14.august\n\n**Den store by:vandringen 2010** \u2013 Stedsans ble arrangert for 6.\u00e5r p\u00e5 rad. Tematiserer bruken av offentlige rom og ser med et skr\u00e5blikk p\u00e5 byutvikling. I 2010 inneholdt By:vandringen i alt 15 stasjoner p\u00e5 en 3 timer lang vandring som gikk 3 ganger pr kveld.\n\nAv innhold nevnes: Minneparken. Minner fra krig og fred. Skulpturene p\u00e5 frihetsmonumentet forteller sine egne historier. Jeg kommer igjen. En av Porsgrunns mest markante kvinneskikkelser, Serine Jeremiassen, tar bladet fra munnen. Oj, oj, oj. En danset farse om ekteskapsinng\u00e5elser.\n\nHotell Spesiell. En musikalsk forviklingskomedie i Hotell Vics \"ukjente\" bakg\u00e5rd. Havet stiger. Schumanns Kinderszenen ved pianist Gunilla S\u00fcssmann i et parkeringshus for anledningen gjort om til basseng. Himmelstigen. Brev fra Kjartan Fl\u00f8gstad om Kooperasjonen, fotball og Stedsans.\n\nS\u00f8ndagsskolen. Ungdomsprest Hagbart Ellingsen og fr\u00f8ken \u00c3nglamark holder repetisjons\u00f8velse for gamle s\u00f8ndagsskoleelever utenfor Immanuelkirken. \u00a0Siste indre. Et gjensyn med store \u00f8yeblikk i norsk kulturhistorie; lengdel\u00f8pene p\u00e5 sk\u00f8yter, p\u00f8lser og buljong, rundetider og duskedamer, poesi og nostalgi. Med bl.a Jan Erik Vold og Alfred Janson. Premi\u00e9re Porsgrunn 6.september\n\n**Dyrskuspelet 2010** \u2013 stedsspesifikk folkekomedie med innlagt roadmovie, oppf\u00f8lgeren til Ein sjangs ska koma te k\u00e5nn, som ble produsert for Dyrskun i 2009. Premi\u00e9re Seljord 10.september\n\n**Kassiopeia Clownshow** \u2013 Utend\u00f8rs klovneforestilling produsert spesielt for Tamshui Arts festival. Premi\u00e9re Taipei, Taiwan 10.oktober\n\n**\u00d8VRIG REPERTOAR**\n\nAv eldre forestillinger spilte ogs\u00e5 Dunderfot & frk Sky, Fritjof Fomlesen, De gale fuglene, Kassiopeia Parade, Gjenkjennelsen, Mitt Knossos, Vervensvandring, Mitt liv som mann, Fratelli Gammelinni, Saken er biff\\! og Slitte never.\n\n**TURN\u00c9ER I DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN**\n\nGjenkjennelsen \u2013 ondskapens psykologi, som hadde premi\u00e9re i 2008, hadde turn\u00e9er p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler i regi av DKS. Spilte i Aust Agder i februar, M\u00f8re og Romsdal i mars og Nordland i oktober.\n\n**OPPTREDEN**\n\nGF har hatt en lang rekke oppdrag for det offentlige, organisasjoner og n\u00e6ringsliv der vi spesialdesigner en forestilling og/eller en totalopplevelse. Dette er krevende, morsomme oppgaver som \u00e5pner for nye publikumsgrupper og tilf\u00f8rer teatret ny kompetanse.\n\n**INTERNASJONALT ARBEID**\n\nVi har gjennomf\u00f8rt forestillinger og turn\u00e9er i Nederland, Italia, Taiwan, Peru, Colombia og Brasil. Kassiopeia Clownshow og Kassiopeia Parade spilte p\u00e5 Tamshui Arts Festival p\u00e5 Taiwan. Dette var 3.gang Kassiopeia gjestet Taiwan. Kassiopeia Parade gjestet ogs\u00e5 Amsterdam som GassNovas bidrag under en europ\u00e9isk energikonferanse. My Life as a Man og The Simple Art of Falling gjestet Fara Sabina i Italia i forbindelse med Teatro Potlachs 25 \u00e5rs jubileum. Vi gjestet flere byer i Peru, Colombia og Brasil med Mi vida como hombre, workshops og foredrag. Gjestespillene i Brasil og Colombia kom i stand gjennom det internasjonale kvinneteaternettverket Magdalena Project.\n\nTelemark Fylke og Hubeiprovinsen i Kina har hatt en vennskapsavtale siden 2005. I 2009 undertegnet GF en samarbeidsavtale med Kulturdepartementet i Hubei. I oktober 2010 deltok Dag Haddal p\u00e5 en delegasjonsreise til Beijing, Shanghai og Wuhan i Hubei, der han hadde m\u00f8ter med kinesiske instanser og diskuterte mulige framtidige samarbeid.\n\nVi har deltatt p\u00e5 en rekke m\u00f8ter med andre nordiske teatre i et nytt Nordisk teaternettverk, med sikte p\u00e5 samarbeid mellom 15 nordiske og baltiske teatre.\n\n**ANDRE NETTVERK**\n\nTrond Hannemyr har sittet i styret for Norske Festivaler og Riksteatret. Geddy Aniksdal er med i redaksjonen i teatertidskriftet The Open Page og styremedlem i Feste Landskapsarkitekter. Tor Arne Ursin sitter i styret for Kunstkom (Kulturklynge Grenland). Olav Hanto sitter i styret for Skuespillerkompaniet. GF er medlem i Danse- og TeaterSentrum, Kunstkom og Assitej. PIT er medlem i Norske Festivaler.\n\n**PEDAGOGIKK**\n\nVi har gjennomf\u00f8rt en rekke kurs, b\u00e5de for amat\u00f8rer og profesjonelle \u00a0i Norge og i utlandet. Bl.a. hadde Tor Arne Ursin i oktober et kurs for instrukt\u00f8rer i Noregs Bygdeungdomslag , og i november hadde Forfatterstudiet ved HiT et to ukers arbeidsopphold p\u00e5 teatret. Her ble deres tekster pr\u00f8vet ut p\u00e5 scenen, og de fikk r\u00e5d og veiledning av v\u00e5re regiss\u00f8rer og skuespillere.\n\n**REGIOPPDRAG**\n\nAnne-Sophie Erichsen var regiassistent p\u00e5 Sagliocco Ensembles Messing with Mussorgskij. Anne-Sophie Erichsen har regien p\u00e5 Sagliocco Ensembles Under Piano, som begynte pr\u00f8vene i desember 2010. Tor Arne Ursin hadde regien p\u00e5 \u00c5lesundsgruppa Happy Monks forestilling Englefeber.\n\n**ANNET**\n\nSkuespillere fra GF har deltatt i flere produksjoner med andre kompanier og akt\u00f8rer. Vi har fortsatt v\u00e5r virksomhet med arbeidsdemonstrasjoner, opplesninger, seminarer og foredrag b\u00e5de i Norge og utlandet. GF er et ressurssenter for fri grupper i Grenland og for amat\u00f8rteatrene. Vi l\u00e5ner ut pr\u00f8vesaler og hjelper med regi, kurs, r\u00e5d og utstyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c7d53c9-f42e-4db9-8376-23799f9dffee"} {"url": "https://lundheim.fhs.no/om-lundheim/historieny.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:07Z", "text": "\n\n### Bakgrunn\n\nFolkeh\u00f8gskolen er blitt kalt Skandinavias bidrag til verdenspedagogikken. Det\u00a0er den danske dikterpresten N.F.S: Grundtvig (1783-1872) som har f\u00e5tt navnet\u00a0 \"Folkeh\u00f8gskolens far\". Grundtvig selv grunnla ingen skoler, men det er hans\u00a0tanker som danner grunnlaget for folkeh\u00f8gskolebevegelsen.\n\nGrundtvig \u00f8nsket en annerledes skole enn datidens \"sorte skole\", latinskolen.\u00a0Det skulle v\u00e6re en skole uten karakterer og eksamen, \"en skole for livet\", der\u00a0livet selv stod i sentrum. \"Det levende ord\"\u00a0skulle v\u00e6re i sentrum, og skolen skulle vektlegge \"den levende vekselvirkning\"\u00a0mellom l\u00e6rer og elev.\n\n### \nFolkeh\u00f8gskolen i Norge\n\nDen f\u00f8rste folkeh\u00f8gskolen i Norge ble grunnlagt ved Hamar i 1864, men mest\u00a0kjent blant de f\u00f8rste folkeh\u00f8gskolene er Vonheim, med Christopher Bruun som\u00a0rektor og Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson i nabolaget. Bruun var en sterk personlighet,\u00a0ofte i ordskifte med Bj\u00f8rnson. Det sies at han skal v\u00e6re en av modellene til\u00a0Ibsens \"Brand\".\n\nFolkeh\u00f8gskolene stod midt i de sterke str\u00f8mninger og bevegelser som preget\u00a0v\u00e5rt land i begynnelsen av det forrige \u00e5rhundret ( demokratisering, norskdom,\u00a0m\u00e5lsak, avholdssak osv.) I 1893 kom den f\u00f8rste kristne ungdomsskolen med en\u00a0sterkere kristen betoning og med r\u00f8tter i Haugianismen og andre\u00a0vekkelsesbevegelser.\n\n### \nFolkeh\u00f8gskole for funksjonshemmede\n\nDet var en gruppe som ikke hadde noen folkeh\u00f8gskole, de funksjonshemmede. Etter initiativ fra kretser innen vanf\u00f8relagene i Agder og Rogaland kom Fjordsyn\u00a0\u00a0 folkeh\u00f8gskole, ungdomsskolen til Norges vanf\u00f8relag i gang i noen gamle\u00a0tyskerbrakker p\u00e5 Riska ved Sandnes. Slik startet Skandinavias f\u00f8rste\u00a0folkeh\u00f8gskole for funksjonshemmede.\n\nDet var Ragnvald Ask , l\u00e6rer ved Fredtun, Frikirkens folkeh\u00f8gskole, som tok\u00a0imot utfordringen og ble skolens f\u00f8rste rektor. Han var i sannhet en pioner. Fra\u00a0uhyre enkle forhold la han og hans medarbeidere grunnlaget for en livskraftig\u00a0\u00a0 folkeh\u00f8gskole. I 1951 ble Moi turisthotell i Lund kj\u00f8pt, og skolen skiftet navn\u00a0til Lundheim folkeh\u00f8gskole.\n\n### \nLitt om Lundheims bygninger\n\nDet gamle turisthotellet, Gamlebygget som det kalles,\u00a0er fremdeles i bruk, men det meste av skolens virksomhet foreg\u00e5r p\u00e5\u00a0Hovedbygget, som stod\u00a0ferdig i 1967. Senere har det kommet til b\u00e5de terapibasseng, gymsal, undervisningsbygg og nytt internat. For tiden\u00a0holder skolen p\u00e5 \u00e5 oppgradere elevrommene p\u00e5 Hovedbygget.\n\n### \nEn inkluderende folkeh\u00f8gskole\n\nP\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet begynte Lundheim ogs\u00e5 \u00e5 ta inn elever uten\u00a0funksjonshemninger. Visjonen er at skolen skal v\u00e6re en m\u00f8teplass der ungdom med\u00a0og uten funksjonshemninger skal ha et folkeh\u00f8gskole\u00e5r sammen, l\u00e6re av hverandre og l\u00e6re hverandre \u00e5 kjenne. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at elevene p\u00e5 denne m\u00f8teplassen skal\u00a0f\u00e5 nye ferdigheter, l\u00e6re ny kunnskap og m\u00f8te positive holdninger og verdier.\n\n### \nStiftelsen Lundheim folkeh\u00f8gskole\n\nI 1981 overtok Stiftelsen Lundheim folkeh\u00f8gskole eieransvaret for skolen. Stiftelsen har som form\u00e5l \u00e5 drive folkeh\u00f8gskole p\u00e5 kristent verdigrunnlag for ungdom med og uten funksjonshemninger\u00a0\u00a0Medlemmene til stiftelsesstyret utnevnes av Norges Handikapforbund, Lund kommune og\u00a0Norges Kristelege folkeh\u00f8gskolelag. Lundheim folkeh\u00f8gskole er tilknyttet Informasjonskontoret for kristen folkeh\u00f8gskole.\n\n\u00a0\n### Sagt om Lundheim\n\n\"\u00c5ret mitt p\u00e5 Lundheim har v\u00e6rt det beste \u00e5ret i hele mitt liv. Det er akkurat som om du f\u00e5r en ny del til familien. Skolen og de ansatte passer godt p\u00e5 at alle sammen blir inkludert ved \u00e5 ha sammenkomster og turer. Det har v\u00e6rt et ubeskrivelig bra \u00e5r\\!\" \n**Heidi Tandberg,** elev 2012-2013.\n\n* \n\"Sangtalentet ble for alvor oppdaget av en korleder p\u00e5 Lundheim folkeh\u00f8gskole i Rogaland.\" \n*\n\n***Ole Gustav Johnsen -*** *elev 1998-1999 - deltaker i X faktor 2010 og snart plateaktuell.*\n\n* \n\"Redningen hennes ble \u00e5 g\u00e5 ett \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole i Moi, midt mellom Stavanger og Kristiansand. Dette skole\u00e5ret snudde Karis liv. Der fikk hun venner og ble inkludert.\" \n*Intervju med Kari Olestad fra Ingen Grenser, Hjemmet 17.11. 2012. \n**Kari Olestad,** elev 2000-2001.\n\n* \n\"P\u00e5 Lundheim hadde jeg en sterk f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re til.\"* \nGalleri Lista fyr, kunstner \n**Alfred Vaagsvold** l\u00e6rer p\u00e5 Lundheim 1978-1996.\n\n* \n\"Smilen og den varme, venlege kontakten har alltid m\u00f8tt meg p\u00e5 Lundheim.\" \n***Arne Grimstad,** forfatter og tidligere NRK-profil.\n\n* \n\"Eg kjende meg velkommen til Lundheim f\u00f8rste gongen eg kom dit og har gjort s\u00e5 alltid sidan. For meg har Lundheim vore min beste bokmanns-arbeidsstad alt fr\u00e5 1955 til denne dag. Dei fleste b\u00f8ker eg har skrive i snart 20 \u00e5r har delvis eller i hovudsak f\u00e5tt si utforming der\" \n***Alfred Hauge,** 1915-1986, forfatter ( Cleng Peerson m.m),\u00a0sitat \u00a0hentet fra 25-\u00e5rsskriftet til Lundheim folkeh\u00f8gskole 1974. Hauge satt da som medlem av skolestyret for Lundheim.\n\n\"Lundheim tente gnisten. Hadde aldri v\u00e6rt fysioterapeut om det ikke var for Lundheim.\" \n***Ingebj\u00f8rg Teistedal Gj\u00f8tterud**, fysioterapeut og tidligere elev p\u00e5 Lundheim folkeh\u00f8gskole.\n\n\"Jeg vet at tilfeldigheter styrer mye. Men Lundheim er en av mine beste tilfeldigheter.\" \n***Jon Arve Bjordal,** tidligere elev.\n\n\"Nevne en spesiell opplevelse? Hele skole\u00e5ret var en neste lang, spesiell hendelse.\" \n***Bernt Tore Bakken,** tidligere elev.\n\n\"Kom som nyutdannet l\u00e6rer til Lundheim. Den beste videreutdanninga en pedagog kan f\u00e5\\! Et \u00e5r ble plutselig til sju.. Anbefaler varmt et \u00e5r eller 13 i folkeh\u00f8gskolen, og spesielt Lundheim\\!\\! Vil tilbake en dag\". \n***Vidar Arntsen,** gitarist i gruppen Myrull, l\u00e6rer p\u00e5 Lundheim 1991-1998.\n\n* \n\"M\u00f8te med unge mennesker som strever mer enn andre pga av et handikap, men som allikevel har et livsmot som mange andre kan misunne en, har gjort noe med meg. \u00a0Og ogs\u00e5 med den mange funksjonsfriske som har g\u00e5tt ved skolen. Derfor sier jeg ja, hvert \u00e5r Lundheim ringer meg og ber meg om \u00e5 holde konsert for elevene\\!\" \n***Hans-Inge Fagervik,** artist.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26271782-a227-4c09-8e23-acd0b3aa7c87"} {"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Storbritannia/Skottland/Fife/Saint-Andrews/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:04Z", "text": "# Master of Arts i Saint Andrews i Storbritannia\n\n# Beste skoler Master of Arts studier i Saint Andrews i Storbritannia 2018\n\n\n\nMastergrader er mer allsidig enn doktor kvalifikasjoner og har et bredt spekter av faglige og akademiske programmer. If\u00f8lge US Department of Education, tre typer masterstudier eksisterer forskning, faglig og terminal. De mest popul\u00e6re mastergrad typer er Master of Arts (MA) og Master of Science (MS) i en blanding av fagomr\u00e5der.\n\nStorbritannia, Storbritannia er mer enn 300 \u00e5r gammel og best\u00e5r av fire konstituerende nasjoner: England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Storbritannia har v\u00e6rt et senter for l\u00e6ring for de siste 1000 \u00e5r, og besitter mange gamle og anerkjente universiteter. Utenlandske studenter utgj\u00f8r en betydelig andel av studentene ved britiske universiteter.\n\nSt. Andrews ligger i Skottland og kjent som hjemmet til golf. En av femten skotske universiteter, er The University of St Andrews ligger der. Det er ogs\u00e5 den eldste skotske universitetet, grunnlagt i 1410.\n\n\u00abB\u00e6rekraftig utvikling og strategisk ledelse i energi\u00bb Mastergradsprogrammet (med kandidatene som driver med ledelsen) drives sammen med St Andrews University, et av de eldste og ledende britiske universitetene som i l\u00f8pet av sin seks hundre \u00e5r lange historie har vunnet omd\u00f8mmet til et f\u00f8rsteklasses utdannings- og forskningsenter.\n\nProgrammet gir en unik mulighet for fem russiske og fem britiske mastergradsstudenter til \u00e5 bli eksperter b\u00e5de i b\u00e6rekraftig energi og strategisk styring i energi. Kandidatene f\u00e5r to diplomer og to mastergrader: St Andrews University Diploma i b\u00e6rekraftig utvikling og MGIMO Universitets diplom i ledelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "083153eb-bf7d-4f2f-843e-0ca74d3f57fe"} {"url": "https://www.liverpool.no/arkiv/nyheter/2011/spar-at-liverpool-blir-sterkere-etter-nyttar-31388/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:36Z", "text": "## Landskamppausevs Liverpool\n\nman 06.nov 0000\n\n\n\n\n\n# Sp\u00e5r at Liverpool blir sterkere etter nytt\u00e5r\n\nNewcastle-manager Alan Pardew sp\u00e5r at Liverpool vil plukke flere poeng etter nytt\u00e5r enn de r\u00f8de har gjort i f\u00f8rste halvdel av sesongen.\n\n*Nyheter 2011-12* 29.12.2011 Einar Kvande\n\nNewcastle-manageren er p\u00e5 offensiven foran morgendagens kamp p\u00e5 Anfield, og tror at hans lag skal klare \u00e5 utnytte Liverpools relativt svake hjemmeform denne sesongen. \n \n\\- Jeg har en mistanke om at de vil gj\u00f8re det bedre i annen halvdel av sesongen enn de har i f\u00f8rste halvdel. De har investert mye penger i nye spillere, og n\u00e5r du studerer mannskapet deres s\u00e5 har de et godt lag, sl\u00e5r Pardew fast til Newcastles offisielle nettsted. \n \n\\- Hjemmeformen deres er trolig en skuffelse for Kenny, og de vil f\u00f8le presset p\u00e5 seg for \u00e5 vinne denne kampen, fortsetter han. \n \nBare ett poeng og en plass p\u00e5 tabellen skiller de to lagene foran morgendagens kamp. Etter Liverpool-kampen skal Newcastle v\u00e6re vertskap for Manchester United p\u00e5 St James' Park. \n \n\\- Vi st\u00e5r foran et par t\u00f8ffe kamper n\u00e5, men vi ser frem til dem. Lag\u00e5nden er god, og vi er stinne av selvtillit. Vi gleder oss alltid til \u00e5 spille p\u00e5 Anfield, sier Pardew.\u00a0\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3da5d288-03fb-4e55-9dba-4400800c4a95"} {"url": "https://www.nrk.no/kultur/kunstloptriks-1.6456922", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:05:40Z", "text": "# Flip eller salchow?\n\nI kunstl\u00f8p er det mange vanskelige triks med rare navn. Vet du forskjellen p\u00e5 en \"salchow\", en \"flip\", en \"axel\" og en \"kork\"?\n\n\n\nIngvill Warholm\n\n Publisert 06.02.2009, kl. 13.31 \nSolveig pr\u00f8ver seg p\u00e5 kunstl\u00f8psk\u00f8yter for aller f\u00f8rste gang. Som hjelpere har hun med seg Pia (15) og Kristina (15). De har danset rundt p\u00e5 sk\u00f8yter siden de var 4 \u00e5r gamle, og tar piruetter og hopp lett som bare det.\n\nHer viser de deg kule sk\u00f8ytetriks som \"salchow\", \"flip\" og kombinasjonspiruett\":\n\n## SE VIDEO: Kunstl\u00f8ptriks \n\nHvordan g\u00e5r det n\u00e5r Solveig skal pr\u00f8ve seg p\u00e5 kunstl\u00f8p? Se Newton 8. februar kl 18:30 p\u00e5 NRK1 eller NRK Super.\n\n Publisert 06.02.2009, kl. 13.31 \n\n### Sport og fritid (Newton)\n\n\n\n## Den f\u00f8rste som har st\u00e5tt p\u00e5 ski ned Trollveggen\n\nKilian Jornet: \u2013 Noko av det brattaste eg har k\u00f8yrt.\n\n## Norsk filmstudio laget \u00e5pningen p\u00e5 \u00abBlack Panther\u00bb\n\nDen tre minutter lange \u00e5pningssekvensen p\u00e5 storfilmen \u00abBlack Panther\u00bb er laget av det norske selskapet Storm Studios. \u2013 Det er en ubeskrivelig f\u00f8lelse, sier daglig leder Thomas Reppen.\n\nAv Christian Ingebrethsen og Oddvin Aune\n\n\n\n## Fem skandinaviske dystopiar\n\nDet siste ti\u00e5ret har sjangeren eksplodert; science-fiction-forfattarane har ikkje lenger framtida for seg sj\u00f8lv.\n\nAv Marta Norheim\n\n\n\n## Nesten alle kvinner i Hollywood har opplevd seksuell trakassering\n\nEi ny unders\u00f8king blant kvinner i Hollywood viser at 94 prosent av dei spurte har opplevd ei eller anna form for seksuell trakassering. Og dei fleste t\u00f8r ikkje varsle fordi dei fryktar for karrieren.\n\nAv Espen Alnes\n\n\n\n## Ari Behn og datteren planlegger barnebok\n\nAri Behn og datteren Maud Angelica planlegger \u00e5 lage en barnebok sammen. \u2013 Min eldste datter er eksepsjonell. Hun maler og tegner p\u00e5 et niv\u00e5 som er langt over mitt da jeg var fjorten, sier den stolte faren.\n\nAv Tone Staude\n\n\n\n## Nedetid for Facebook og Instagram f\u00f8rte til Twitterstorm\n\nFacebook og Instagram var nede i nokre minutt i store delar av verda torsdag. D\u00e5 gjekk folket til Twitter for \u00e5 klage.\n\nAv Espen Alnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00355715-d56d-441c-800c-64f95b4b26d5"} {"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_danske_riksv%C3%A5penet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:44Z", "text": "# Det danske riksv\u00e5penet\n\n\n\nDet danske riksv\u00e5penet\n\n**Det danske riksv\u00e5penet** viser tre g\u00e5ande, gullkrona bl\u00e5 l\u00f8ver med raude tunger p\u00e5 gul bakgrunn. udg\u00f8r baggrunden og dette er belagt med ni raude hjarte. Over skjoldet st\u00e5r ei stilisert kongekrone som har kronring med blad, b\u00f8ylar og rikseple.\n\n\n\nDet danske kongev\u00e5penet.\n\nRiksv\u00e5penet blir nytta av den danske staten som kjenneteikn p\u00e5 statleg myndigheit og som dekorasjon. Det gamle store v\u00e5penet med fleire felt, fargar og v\u00e5penfigurar har sidan 1959 vore kongev\u00e5pen og kjenneteikn for monarken. Begge v\u00e5pna er rettsbeskytta mot misbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6d07f54-ed1b-44fa-9bc4-7d3b4df932b9"} {"url": "http://docplayer.me/2951350-Nytt-meklingstilbud-19-06-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:10Z", "text": " Sandefjord, 17. juni 2016: Vedtak i sak 188-2015. Klager: A E L Innklaget: Kredinor, Postboks 782 Sentrum, 0106 Oslo. Saken gjelder: Om klager i tide har fremmet en innsigelse hun burde f\u00e5tt vurdert. 1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da236f23-c8ef-4c3e-902f-c64c32f08771"} {"url": "http://sjelefred.no/jeg.shtml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:35Z", "text": "## Hvem er jeg?\n\n \n \nMitt navn er Line Beck. Jeg er gift, har to voksne (fantastiske\\!) s\u00f8nner og bor p\u00e5 Majorstuen i Oslo. \n \nMine tidligere erfaringer fra arbeidslivet omfatter blant annet:\n\n - Undervisningstillinger b\u00e5de i ungdomsskolen, Montessoriskolen, og 10 \u00e5r p\u00e5 Rosenhof Voksenoppl\u00e6ringssenter hvor jeg underviste flyktning- og innvandrerkvinner, mange analfabeter, i norsk med samfunns-kunnskap.\n - 8 \u00e5r i IBM, Norge, blant annet som prosjektleder i oversetter-avdelingen, salg og markedsf\u00f8ring.\n - Reisebyr\u00e5arbeid i Tj\u00e6reborg, Braathens SAFE og Bennett\n - Flyvertinne i Pan Am i USA\n\nJeg har Pedagogisk h\u00f8yskole, med tilleggsutdanning i EDB, mediekunnskap og migrasjonspedagogikk. \n \nI august 1993 ble jeg plutselig veldig syk, og fordi jeg var for syk til \u00e5 protestere, ble jeg fraktet til en healer som noen i familien kjente til. Legene hadde tatt allverdens pr\u00f8ver og gitt beskjed om at behandlingen ville ta noen uker f\u00f8r den var effektiv. I mellomtiden mente de jeg bare fikk h\u00e5pe p\u00e5 det ikke skulle bli for sent. \n \nDenne healeren klarte \u00e5 snu utviklingen i l\u00f8pet av et par bes\u00f8k, og legene ble brydd over resultatet de kunne se p\u00e5 sine tester, men ikke kunne forklare. \n \nEtter denne opplevelsen ble jeg naturlig nok fryktelig nysgjerrig p\u00e5 alt som hadde med healing \u00e5 gj\u00f8re. Jeg leste masse b\u00f8ker og gikk p\u00e5 mange kurs, foredrag etc.. \n \nN\u00e5 vet jeg at det ikke finnes tilfeldigheter, men at det vi kaller tilfeldigheter \"er Guds m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5\". Men i 2003 tenkte jeg fremdeles annerledes. \n \nJeg kom \"tilfeldigvis\" til et foredrag Dr. Eric Pearl holdt i Oslo. Der og da fikset han en finger jeg skulle operere fordi jeg verken kunne b\u00f8ye den ordentlig eller rette den ut. Jeg meldte meg \u00f8yeblikkelig p\u00e5 et Reconnection seminar den helgen, uten egentlig \u00e5 vite s\u00e5 mye om verken Dr. Pearl eller **Reconnective Healing**. Jeg tenkte bare at dette ville gi meg et alternativ til n\u00e5r jeg skulle heale noen. S\u00e5 feil kunne jeg alts\u00e5 ta. Etter denne helgen har jeg ikke brukt andre healingformer. Hvorfor skulle jeg det? Jeg ser jo at Reconnection rommer alt de andre healingformene b\u00e6rer i seg, og veldig mye mer. Det er som om all annen healing er samlet i denne ene. \n \nMandag og tirsdag etter Reconnection seminaret, fikk jeg min **Reconnection**. Jeg forsto etter noen uker at livet mitt hadde endret seg ganske dramatisk p\u00e5 mange omr\u00e5der. Og klienter som \u00f8nsket Reconnective healing tok kontakt, uten noen form for markedsf\u00f8ring fra min side. Jeg reduserte min undervisningsjobb, og ca et \u00e5r senere valgte jeg \u00e5 si opp min faste jobb og konsentrere meg om healing. \n \nJeg valgte \u00e5 \"gj\u00f8re det ordentlig\", s\u00e5 jeg tok Level III kurs i London for \u00e5 kunne tilby mine klienter **Reconnection** i tillegg til **Reconnective Healing**. Samtidig fikk jeg muligheten til flere ganger \u00e5 jobbe som Dr. Pearls assistent ved seminarer han holdt her i Oslo.. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg kjente hvilken positiv effekt det hadde b\u00e5de p\u00e5 mine klienter og meg selv. Derfor tok jeg ogs\u00e5 Level IV kurs i Portland, Oregon for \u00e5 kunne jobbe som Teaching Assistant for Dr. Pearl. Ikke bare i Norge, men rundt i verden. Med Level IV fikk jeg i tillegg muligheten for \u00e5 holde b\u00e5de oppfriskningskurs og foredrag for st\u00f8rre forsamlinger. Veldig tilfredsstillende og g\u00f8y. I 2008 ble jeg invitert til \u00e5 delta p\u00e5 Associate Teacher-utdanningen (Niv\u00e5 5). Tillitserkl\u00e6ringen som ligger bak denne invitasjonen r\u00f8rte meg dypt. Jeg er n\u00e5 en av 3 Associate Teachers i Europa. Det betyr at jeg kan fungere som hovedl\u00e6rer p\u00e5 seminarer, holde egne semi-private niv\u00e5 III-kurs hvor som helst, og utvide virksomheten som mentor for andre ut\u00f8vere. \n \nSamtidig fulgte jeg gjennom et helt \u00e5r en utdanning i **Regresjonsterapi**. \u00d8nsket om \u00e5 l\u00e6re dette spennende verkt\u00f8yet hadde vokst frem i meg over lang tid, men jeg ble noks\u00e5 fortvilet over bl.a \u00e5 finne tilbud om \u00e5 l\u00e6re regresjon i l\u00f8pet av en weekend. Det skremte meg faktisk. En s\u00e5 kraftig og dyptgripende terapiform er ingenting man skal tukle med p\u00e5 en lettvint m\u00e5te. \n \nN\u00e5 opplever jeg at jeg har den beste livssituasjonen man kan tenke seg. Stadig f\u00e5 oppleve de sm\u00e5 og store miraklene **Reconnective Healing** f\u00f8rer til for mennesker i alle aldre \u2013 og dyr\\! Reiser med Dr. Pearls team over hele verden s\u00e5 mye jeg \u00f8nsker. Bare det \u00e5 vite at jeg f\u00e5r v\u00e6re del av dette viktige og fantastiske arbeidet; \u00e5 bringe lys, kj\u00e6rlighet og informasjon til v\u00e5r planet. Dette er i sannhet noe som holder meg ydmyk og takknemlig\\! \n \n\"Mykje er gjeve deg. Landskap, byar, du kan h\u00f8yra musikk, sj\u00e5 kunst, lesa b\u00f8ker, her er god mat og godt drikke. Men den verkelege lukka for eit menneske, sj\u00e5 det har eit anna menneske nykkelen til.\" \n(Olav H. Hauge) \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99c7932f-b4fc-41dc-ada0-e620367ca187"} {"url": "http://marianneshage.blogspot.com/2011/11/fuktig-novemberdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:58Z", "text": "\n## 14\\. november 2011\n\n### Fuktig Novemberdag...\n\n\n\n \nKalenderen viser 14. november, og frosten har bare s\u00e5\n\n\u00a0vidt v\u00e6rt innom en liten tur.\n\n\u00a0\u00a0Helt greit at vinteren lar vente p\u00e5 seg.\n\n\u00a0Minnes fjor\u00e5ret,\u00a0da\u00a0kom\u00a0kulden og sn\u00f8en allerede i\n\nmidten av oktober, og den ble v\u00e6rende...\n\nI nesten\u00a06 m\u00e5neder hadde vi vinter, og det var mer enn\n\nnok for en hageentusiast...\n\n \nHagen er selvf\u00f8lgelig ikke noe vakkert syn\u00a0lenger, men\n\nnoen sm\u00e5 og\u00a0s\u00f8te gir seg ikke...\n\n \n \n\nP\u00e5 bilde: Margeritter, Kinas\u00f8te, Matremkrage og bladene til rosen\n\n\"Leonardo da Vinci\".\n\nMinHage kl. \n\n13:04 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Linda20. november 2011 kl. 10:25\n \n Jeg har aldri satt mer pris p\u00e5 milde vintre som det jeg gj\u00f8r i \u00e5r. To lange harde vintre har gjort sitt. Jeg \u00f8nsker deg lykke til her i hage-bloggeland:) Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med deg:) Alltid g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te nye her inne:)\n \n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8849238-99bf-4f0d-aed7-eb5d25c26595"} {"url": "http://docplayer.me/1711927-Studentnr-fornavn-etternavn-gruppenavn-113452-eirik-simensen-lek-113495-lars-martin-hejll-lek-113055-krister-moen-lek.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:56Z", "text": "3 Oppgave B: IT i bedriften i. En funksjonsorientert organisering av en bedrift er en av de mest vanlige organisasjonsformene hos mellomstore og store bedrifter. I slike bedrifter blir sentrale IT- systemer brukt til \u00f8konomi, andrimistrasjon, rapportering og planleggingssystemer. Et slikt system holder oversikt over bedriftens ansatte med tanke p\u00e5 l\u00f8nn, hvor mange timer de har jobbet og hva de skal ha i l\u00f8nn og feriepenger. Den ansatte kan selv registrere frav\u00e6r, ferie ell. Ved hjelp av IT- systemet. ii. CRM st\u00e5r for Customer Relationship Management og er et kundeforvaltning system, ofte i form av softwear fra en IT- leverand\u00f8rer. Dette systemet kan gi den aktuelle bedriften informasjon om hvordan ulike kundegrupper reagerer p\u00e5 prisendringer, produktforbedring eller nye betalingsmodeller. Et slikt system er med p\u00e5 \u00e5 skaffe en bedrift nye kunder, samt \u00e5 beholde tidligere kunder (et kundepleie system). Et eksempel er Superoffice som lokker med slagordene Sett ny salgsrekord, hver m\u00e5ned\\! Superoffice leverer programvarel\u00f8sninger som skal gj\u00f8re brukeren/bedriftens hverdag enklere med tanke p\u00e5 kundeforvaltning. De skriver p\u00e5 sine hjemmesider Superoffice CRM Online overg\u00e5r lett en glamor\u00f8s sekret\u00e6r. Systemet bevarer informasjon om og f\u00f8lger opp aktivitete med; kunder, potensielle kunder og partnere, som en glamor\u00f8s sekret\u00e6r. Forsvaret har i senere tid lansert et lignende system innenfor head hunting, HRM Human Resource Management system. Dette har blitt integrert i forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF, et sluttbruker program undelagt SAP) M\u00e5let med et HRM system er \u00e5 oppn\u00e5 en bedre kompetanse- styring, rett mann p\u00e5 rett plass til rett tid. Systemet bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 forbedre personellh\u00e5ndteringen i Forsvaret og anbefaler organisasjonsendringer der hvor det er fornuftig. iii. SAP, Systems, Applications and Products er et selskap som leverer totale virksomhetsl\u00f8sninger, disse l\u00f8sningene kan inneholde systemer for bla. logistikk, produksjon, vedlikehold, personellbehandling, lagerstyring, innkj\u00f8p, distribusjon, salg, regnskap, \u00f8konomi, CRM og datavarehus. Statoil, Norwegian og Forsvaret benytter seg av slike l\u00f8sninger. En av fordelene med en slik virksomhetsl\u00f8sning er at sluttbrukeren kun trenger \u00e5 l\u00e6re seg et program og unng\u00e5r mange og kompliserte grensesnitt og s\u00e6rtilpassede l\u00f8sninger. Store bedrifter velger ofte slike l\u00f8sninger for \u00e5 effektivisere og automatisere bedriften. SAP er sv\u00e6rt utbrett hos store bedrifter fordi det SAP praktisk sett har sv\u00e6rt f\u00e5 begrensninger, og mulighet til \u00e5 bli utvidet over tid vis den aktuelle bedriften skulle trenge det. En annen fordel med SAP er at programmet kan bli skreddersydd etter den aktuelle bedriftens behov, ulike funksjoner kan bli implementert i programvaren etter bedriftens behov. iv. Integrerte systemer er modulbaserte systemer. En modul dekker et funksjonsomr\u00e5de, en annen modul dekker et annet omr\u00e5de, sammen danner modulene et integrert system. Eksempler p\u00e5 ulike moduler er: \u00d8konomi, personal, lagerbeholdning. SAP og IFS er eksempler p\u00e5 integrerte virksomhetssystemer som kan bygges opp av mange ulike moduler etter bedriftens behov. En verdikjede er en modell av en bedrifts verdiskapingsprosess. SAP leverer et ende til ende system som bedriften kan bruke aktivt for \u00e5 optimalisere alle leddene i en bedrifts verdikjede. Figur 1 nedenfor viser noen ulike generelle begreper som kan leveres i form av tjenester fra SAP.\n\n4 Service Anskaffelse Levering Bearbeiding Formidling Figur 1: SAP modell Under anskaffelse kan SAP bidra til \u00e5 optimalisere lagerbeholdningen ved \u00e5 forutse n\u00f8yaktig tilbud og ettersp\u00f8rsel i sann tid. Bearbeiding, SAP kan rette seg mot et kj\u00f8pers marked og h\u00e5ndterer forretningsutfordringer ved hjelp av ulike programvare verkt\u00f8y som gj\u00f8r at en bedrift kan gj\u00f8re mer med mindre. Formidling og maksimering av salgspotensialet kan forbedres ved hjelp av ulike verkt\u00f8y som kan hjelpe salgsteam \u00e5 sluttf\u00f8re avtaler raskere. Levering kan forbedres ved \u00e5 effektivisere og automatisere forretningsprosesser og rutinemessige leveranser. SAP vil ogs\u00e5 bidra til bedre samarbeid med leverand\u00f8rer og partnere i sann tid for \u00e5 oppfylle kundeordrer raskere og mer p\u00e5litelig. Service, \u00f8kt serviceomserning og l\u00f8nnsomhet, kan bli forbedret ved hjelp av SAP\\`s CRM- Kunderelasjonsadministrasjon. Denne programvaren er utviklet for \u00e5 administrere alle sider ved kunderelasjoner og driftsprosesser fra start til slutt. Kilder:\n\n5 Oppgave C: Outsourcing i. IT- bedrifter i dag best\u00e5r av flinke og kompetente it- profesjonelle, som arbeider med \u00e5 hjelpe, utvikle og produsere produkter for bedrifter og egen n\u00e6ring. Automatisering har hatt en stor \u00f8kning i et variert spekter av bedrifter i nyere \u00e5r. Kravet til raskere respons p\u00e5 web- baserte butikker og servicesentere, gj\u00f8r at vanlig arbeidere blir overfl\u00f8dige. Automatikk er i stor grad en viktig oppgave for \u00e5 ha jevn flyt i arbeidsdagen. En datamaskin er sammenhengende p\u00e5 jobb 24 timer i d\u00f8gnet 7 dager i uken, noe som gj\u00f8r en ansatt tilgjengelig kontinuerlig. Det finnes riktignok ikke mange datamaskiner i dag, som l\u00f8ser en kundenes problemstillinger p\u00e5 st\u00e5ende fot, slik en virkelig kundeservicemedarbeider gj\u00f8r. Det synes allerede n\u00e5 at datamaskiner forst\u00e5r problemer og l\u00e6rer ogs\u00e5 av l\u00f8sningen den gir. Dette ser man for eksempel i Apples nylanserte applikasjon sammen med ios 5 operativsystemet, Siri, som svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som er stilt verbalt. Automatisert kundeservicesystemer finnes i dag, men alle er ikke like p\u00e5litelige eller funksjonelle. Tast 1 hvis tast 2 er st\u00f8rre en tast 3, eller vent p\u00e5 svar? N\u00e5r disse systemene blir mer funksjonelle og p\u00e5litelige vil kundeservicemedarbeider bli overfl\u00f8dige. Billigere og mer effektive systemer vil bli valgt fremfor h\u00f8ye l\u00f8nninger til kundebehandlere. Datamaskiner er f\u00f8lelsesl\u00f8se, og kan ikke se et menneskelig problem som et logisk problem. Dette kan f\u00f8re til at kundeservicen virker teknisk og lite servicerettet. Det kan i tillegg v\u00e6re et problem at datamaskinen kan krasje, noe som ikke er en stor risiko i dag. Dette forklarer ogs\u00e5 essensen av utrykket rasjonalisering. Hvis automatiseringen blir over- automatisert, vil en rasjonering av dette bli igangsatt. Dette gj\u00f8r at datamaskiner og ansatte kan jobbe sammen for et godt serviceprodukt. Fordeler: Effektivitet Lavere kostnader Mindre ansatte Ulemper: Nedskj\u00e6ring av ansatte Up\u00e5litelighet ved en feil i datamaskin Ingen menneskelig vinkling\n\n6 ii. Outsourcing Begrepet Outsourcing betyr at en bedrift benytter seg av en annen bedrifts spesialisering. Denne type tjenesteutsetting bygger p\u00e5 bedriftens allerede profesjon, alts\u00e5 tjenestebedriften forbedrer klientbedriften. Klienten kan fokusere p\u00e5 sine hovedoppgaver og i tillegg behjelpe med egen profesjon innenfor tjenestebedriften, eller bruke disse til andre oppgaver. iii. En bedrift som \u00f8nsker \u00e5 outsource en funksjon blir en klientbedrift. Denne funksjonen vil bli styrt av den aktuelle tjenestebedriften. Bedriften som outsourcer en funksjon vil v\u00e6re oppdragsgiver og tjenestebedriften vil da v\u00e6re oppdragstaker. Det viktig \u00e5 beholde beslutningsgrunnlaget for bedriften i bedriften og ikke kun i tjenestebedriften. Outsourcing av it tjenester er vanlig for store bedrifter, som trenger profesjonell kompetanse innenfor feltet. Det finnes en risiko for at ansatte slutter seg til tjenestebedriften, mot bedre l\u00f8nn. Grunnen til at outsourcing av it tjenester har en stor oppgang, er den enorme ettersp\u00f8rselen p\u00e5 IKT st\u00f8tte. IKT er fremtiden og fremtiden er her, det finnes ingen annen teknologi som utvikler seg i den hastigheten som IKT gj\u00f8r. Cloud computing er outsourcing av IT- st\u00f8tte og IT service over internett. Kilder: B\u00e5rd Kjos, Innf\u00f8ring i informasjonsteknologi, Kap 6.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bdb0a47-cf9a-4ad7-a542-a0396ccfc2ef"} {"url": "https://www.vg.no/nyheter/innenriks/eiendomsskatt/alenemoren-hege-42-fikk-skattesjokk-det-er-en-grense-for-hva-som-gaar/a/23956514/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:02Z", "text": "# Alenemoren Hege (42) fikk skattesjokk: \u2013 Det er en grense for hva som g\u00e5r\n\nBOD\u00d8 (VG) Ten\u00e5ringsmamma Hege Mulstrand er fly forbanna over eiendomsskatten hun skal betale. N\u00e5 maner flere av innbyggerne i Bod\u00f8 til knallhard skattekamp.\n\nI landlige omgivelser, flere mil fra Bod\u00f8 sentrum, bor 42 \u00e5r gamle Hege Mulstrand sammen med s\u00f8nnen Kjell-Arne (13) og hunden Max.\u00a0\n\nHer er eneboligene ved fylkesvei 834 omringet av spisse fjell og vakker nordlandsnatur, med utsikt over Vestfjorden.\u00a0\n\nMen under de bildeskj\u00f8nne omgivelsene koker det i sinnet til mange av innbyggerne.\u00a0\n\n\u2013 Det var dobbelt s\u00e5 mye som jeg trodde. 28.000 kroner utgj\u00f8r jo litt n\u00e5r man er alene om det, sier Mulstrand.\u00a0\n\nDen hvite eneboligen hun eier, som ligger bare noen meter fra vannkanten, har denne m\u00e5neden blitt et problem for bod\u00f8v\u00e6ringen p\u00e5 grunn av kommunens eiendomsskatt.\n\n\n\nDuren fra gravemaskiner er tidvis h\u00f8y. Et steinkast unna hjemmet hennes jobber arbeidere p\u00e5 spreng med \u00e5 legge et r\u00f8r med kommunalt vann inn til husene p\u00e5 Norsia, som dette omr\u00e5det utenfor B\u00f8d\u00f8 sentrum heter. Kommunalt vann har de ikke hatt her f\u00f8r.\u00a0\n\n**Har du tips eller innspill?** Kontakt VG og E24s skatte-team her\n\nMulstrand, som jobber p\u00e5 barneskole og i barnehage, er alene om \u00e5 betjene l\u00e5net p\u00e5 huset og utgiftene hun har for seg og sin s\u00f8nn.\u00a0\n\n\u2013 At jeg m\u00e5 selge huset er den ytterste konsekvensen. Det er over 2000 kroner mer i m\u00e5neden for meg i utgifter. Om man kunne delt det p\u00e5 to hadde det v\u00e6rt en ting, men jeg er faktisk alene. Det er en grense for hva som g\u00e5r, sier 42-\u00e5ringen oppgitt.\u00a0\n\n### \u2013 Mistillit\n\n\n\nI et grendehus om lag 40 minutters kj\u00f8retur fra Bod\u00f8 sentrum, maner samtlige velforeninger i omr\u00e5det til kamp mot eiendomsskatten.\n\n\u2013 N\u00e5r det virker som om prisene er satt ved \u00e5 slikke p\u00e5 fingeren og holde den i v\u00e6ret, s\u00e5 f\u00e5r folk mistillit til hele den forbanna driten, sier Einar Wennberg (41), som har tatt en lederrolle for velforeningenes arbeid mot eiendomsskatten p\u00e5 Norsia i Bod\u00f8.\n\nHan har selv f\u00e5tt eiendomsskatt p\u00e5 23.000 kroner.\u00a0\n\n\u2013Jeg synes det er brutalt mye \u00e5 innf\u00f8re i \u00e9n og samme smell, og jeg mener at grunnlaget for beregningen er feil i forhold til hvilken sone vi ligger i. At vi er en byn\u00e6r sone, n\u00e5r vi bor langt ute p\u00e5 landsbygda, er feil i mitt hode, sier han.\u00a0\n\nVelforeningene reagerer p\u00e5 verditakstene kommunen har lagt til grunn.\u00a0\n\n\u2013 De fleste har vel f\u00e5tt h\u00f8yere takst enn det markedet vil gi, sier Erling Andreassen, som representerer Enigheten velforening.\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5:**\u00a0Evelyn (80) m\u00e5 betale eiendomsskatt p\u00e5 lekehytte fra 1968\n\n\n\n### \u00d8kte bunnfradraget\n\nEIENDOMSSKATT I BOD\u00d8\n\n**Bunnfradraget** l\u00e5 p\u00e5 300.000 kroner frem til bystyret torsdag denne uken \u00f8kte bunnfradraget til 500.000 kroner.\u00a0\n\n**Desember 2016** reduserte bystyret skattesatsen fra 5.9 promille til 4.9 promille.\n\n**Fra 1. mars i \u00e5r** gjelder eiendomsskatten for hele Bod\u00f8.\n\n**Eiendomsskatten** beregnes av en skattetakst som er fastsatt for hver enkelt eiendom. Taksten skal avspeile omsetningverdien slik det fremg\u00e5r av eiendomsskattelovens paragraf 8 A-2.\n\n**Taksten** bygger p\u00e5 eiendomsopplysninger fra eiendomsregisteret.\u00a0\n\n*Kilde: Bod\u00f8 kommune*\n\nEtter 1300 klager og mye kritikk valgte bystyret i Bod\u00f8 forrige uke \u00e5 \u00f8ke bunnfradraget fra 300.000 kroner, til 500.000 kroner.\n\nDet endrer likevel ikke saken for innbyggerne VG har snakket med.\u00a0\n\n\u2013 En tusenlapp er ikke noe \u00e5 rope hurra for. Det er ikke nok, sier Hege Mulstrand.\n\n\u2013 Det er ikke der skoen trykker. Det som er feil er sonefaktoren p\u00e5 denne siden av byen og enkelttilfeller der takseringen er helt p\u00e5 trynet, sier Einar Wennberg.\n\n### \u2013 Straffes\n\nFra huset som han har bygget selv, har Bj\u00f8rn \u00c5ge Jensen (56) kun en kort g\u00e5tur ned til fj\u00e6ra. Inne er b\u00e5de stue, kj\u00f8kken, soverom, bad og vaskerom p\u00e5 ett plan.\n\nMed sykdommen Parkinson vil han om en stund ikke lenger v\u00e6re gangf\u00f8r. Huset er spesiallaget for at Jensen skal kunne leve med sykdommen p\u00e5 enklest mulig m\u00e5te.\n\n\u2013 At alt er p\u00e5 ett plan straffes p\u00e5 regningen. Det er andre priser p\u00e5 loft, underetasje og overetasje. Det gir mest utslag p\u00e5 kalkylen, sier han.\u00a0\n\nDa han fikk vite hva han og kona skal betale i eiendomsskatt - 30.000 kroner - opprettet han en Facebook-side om eiendomsskatten for innbyggerne p\u00e5 Norsia, som i skrivende stund har over 430 medlemmer.\u00a0\n\n\u2013 Det er ikke busser her, ikke veier, det er ikke gatelys, og det er ikke gang- og sykkelsti og ting man forventer i byn\u00e6re str\u00f8k. Det b\u00f8r v\u00e6re eiendomsskatt, men den b\u00f8r v\u00e6re rettferdig og st\u00e5 i stil med servicetilbudet du f\u00e5r. Du m\u00e5 f\u00e5 noe for pengene, sier han.\n\n\n\n### Ber folk melde ifra om feil\n\n\u2013 Det er veldig forst\u00e5elig at det kommer reaksjoner n\u00e5r det er feil eller urimeligheter. Det skulle bare mangle. Det er derfor vi ogs\u00e5 er tydelige p\u00e5 at det er viktig at man melder ifra. Det skal v\u00e6re rett, sier ordf\u00f8rer i Bod\u00f8, Ida Maria Pinner\u00f8d (Ap) til VG.\n\nR\u00e5dmann Rolf K\u00e5re Jensen mener at eiendomsskatt p\u00e5 titusenvis av kroner representerer unntaket snarere enn regelen.\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re ille nok for de som f\u00e5r det, jeg sier ikke noe annet, men det er et klart mindretall som f\u00e5r en s\u00e5nn regning, sier han.\n\nOrdf\u00f8rer Pinner\u00f8d p\u00e5peker at eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for kommunen. Pengene de f\u00e5r fra eiendomsskatten skal blant annet brukes p\u00e5 skole og eldreomsorg.\n\n\n\n### 1300 klager\n\nDet er en sakkyndig nemnd, oppnevnt av bystyret, som st\u00e5r for utskriving av eiendomsskatten i Bod\u00f8. Kritikken fra innbyggerne om for h\u00f8ye takser, soneinndeling og andre feil og mangler, \u00f8nsker ikke nemnden \u00e5 kommentere.\n\n\u2013 Vi har anmodet at alle som mener de er behandlet urettmessig om \u00e5 klage, sier lederen for nemnda, Jon T\u00f8rset (Sp).\n\nKlagefristen er 10. april. S\u00e5 langt har kommunen f\u00e5tt inn 1300 klager.\n\n\u2013 Vi har taksert etter beste evne. Jeg har ikke lyst til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 mye inn p\u00e5 det. Vi er inne i en klagebehandling som er unndratt offentlighet. Vi skal g\u00e5 inn i alle sakene og behandle dem p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te, sier T\u00f8rset.\n\n### Vil ikke gi seg\n\nP\u00e5 grendehuset p\u00e5 Norsia er i alle fall planen klar. De jobber med advokat for \u00e5 utarbeide b\u00e5de felles og individuelle klager. Til sammen representerer de fire velforeningene om lag 225 husstander i omr\u00e5det.\u00a0\n\nDe har fortsatt h\u00e5p om at politikerne og den sakkyndige nemden vil gj\u00f8re endringer i eiendomsskatten.\u00a0\n\n\u2013 Vi har tro p\u00e5 at politikerne ser at det store feil, mye urettferdighet og sprik i arbeidet som er gjort, og til dels mye d\u00e5rlig arbeid som er gjort. Jeg h\u00e5per at de ser galskapen i det, og gj\u00f8r noe med det, sier Einar Wennberg.\u00a0\n\nHar du en mening om denne artikkelen? Du m\u00e5 bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n\n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "622c43bb-6bb7-438b-ae01-8f9e8e3cf189"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_katedralskole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:36Z", "text": "**Bergen katedralskole** (**Schola Cathedralis Bergensis**) er en fylkeskommunal videreg\u00e5ende skole i Bergen sentrum. Skolen ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave Hadrian IV) i 1152/53, da form\u00e5let var \u00e5 utdanne vordende prester. Opp gjennom historien har den ogs\u00e5 v\u00e6rt kjent som \u00abSchola Bergensis\u00bb, \u00abLatinskolen\u00bb og \u00abDen l\u00e6rde skole\u00bb.^(\\[2\\]).\n\nSkolen tilbyr studiespesialisering med realfag, spr\u00e5k, samfunnsfag og \u00f8konomi og international baccalaureate. Skolen driver ogs\u00e5 alternativ oppl\u00e6ring for minoritetsspr\u00e5klige, realkompetansekartlegging og voksenoppl\u00e6ring.\n\nSkolens motto er \u00abEx sapientia libertas\u00bb, som betyr \u00abGjennom kunnskap og visdom til frihet\u00bb. Det tradisjonsrike elevsamfunnet p\u00e5 skolen heter \u00abHugin\u00bb. Elevsamfunnet st\u00e5r ogs\u00e5 bak en skoleavis som heter \u00abOpiniones Felisianae\u00bb^(\\[3\\]). \u00abKatteli\u00bb er skolens hytte p\u00e5 Mj\u00f8lfjell som benyttes til klasseturer.\n\nSkolen blir popul\u00e6rt kalt \u00abKatten\u00bb \u2013 merk b\u00f8yningsformen som er bestemt form av *katt* p\u00e5 bergensk, mens katedralskolene i Oslo, Hamar, Trondheim og Kristiansand g\u00e5r under navnet \u00abKatta\u00bb.\n\n## Undervisningstilbud\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkolen har tre avdelinger:\n\nBergen katedralskole i Kong Oscars gate 36 har 12 klasser p\u00e5 ordin\u00e6r studiespesialisering, 4 klasser p\u00e5 international baccalaureate (herav 2 pre-IB) og 5 klasser for minoritetsspr\u00e5klige elever (herav 2 innf\u00f8ringsklasser og tre p\u00e5 studiespesialisering), totalt 21 klasser og inntil 507 elever (27 elever per klasse p\u00e5 ST og IB, 15 per klasse for de minoritetsspr\u00e5klige). Skolen utvides n\u00e5 til \u00e5 romme 29 klasser med inntil 723 elever (18 klasser p\u00e5 ST, 6 p\u00e5 IB og 5 for minoritetsspr\u00e5klige) fra h\u00f8sten 2018.\n\nBergen Handelsgymnasium i Kalfarveien 2 er omgjort til et voksenoppl\u00e6ringssenter underlagt katedralskolen. Her er det 21 klasser med studiespesialiserende voksenoppl\u00e6ring, hvorav 10 klasser p\u00e5 dagtid og 11 p\u00e5 kveldstid. 14 av disse klassene er for minoritetsspr\u00e5klige elever.\n\nKyrre skole i \u00d8vregaten 29 er en avdeling med tilpasset oppl\u00e6ring for elever med psykiske vansker.\n\nSkolen tilbyr spr\u00e5kfagene engelsk, fransk, latin, spansk og tysk; realfagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi og teknologi og forskningsl\u00e6re; og samfunnsfagene antikkens spr\u00e5k og kultur, historie og filosofi, psykologi, samfunns\u00f8konomi, sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter i skole\u00e5ret 2015-2016.^(\\[4\\])\n\n\n\nKnud Olai Brekke var rektor ved Bergen katedralskole fra 1898 til 1927.\n\nListe over rektorer ved Bergen katedralskole\n\n - Erik Loss (1510\u20131589) 1536 - 1550, f\u00f8rste rektor etter reformasjonen^(\\[5\\]). Han var ogs\u00e5 sogneprest.\n - Absalon Pederss\u00f8n Beyer (1528\u20131575) 1557 - 1564\n - Engelbret J\u00f8rgensen (1592\u20131659) 1617\u20131647\n - S\u00f8ren Lintrup (1669\u20131731) var en dansk geistelig og pedagog\n - Jens Boalth (1725\u20131780) skolemann^(\\[2\\])\n - Fredrich Christian Holberg Arentz (1736\u20131825) 1769-1781, matematiker\n - Hans Holmboe (1798\u20131868) 1826-1862, filolog og politiker\n - Ivar Geelmuyden (1819\u201375) 1862-1875, politiker\n - Christian Henrichsen (1825\u201398) 1875-1898, filolog og ordf\u00f8rer i \u00c5lesund 1872-75\n - Knud Olai Brekke (1855\u20131938) 1898\u20131927, engelskfilolog\n - Gerhard Stoltz (1874\u20131962) 1927-1946\n - Johan Steen (1894\u20131966) 1947-1961\n\nBergen katedralskole, tilbygg oppf\u00f8rt 1956\u201357\n\nBergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152\u20131153, sammen med Oslo katedralskole, Trondheim katedralskole og Hamar katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268. Skolen l\u00e5 i begynnelsen p\u00e5 Holmen, hvor Bergenhus festning med H\u00e5konshallen og Rosenkrantzt\u00e5rnet ligger n\u00e5.^(\\[7\\])\n\n### Latinskolen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter reformasjonen flyttet Gjeble Pederss\u00f8n skolen til nordsiden av Domkirken i Bergen. P\u00e5 grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert som en slags h\u00f8yere realskole i n\u00f8ye tilknytning til katedralskolen. P\u00e5 1800-tallet fikk katedralskolen behov for st\u00f8rre og flere rom. P\u00e5 grunn av n\u00e6rheten til kirken og fjellet kunne den gamle skolen ikke utvides mer. I 1834 ble tomten s\u00f8r for kirken kj\u00f8pt, der hvor den gamle bispeg\u00e5rden og Fransiskanermunkenes Olavskloster tidligere l\u00e5.\n\n#### Bibliotek\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkolens bibliotek er byens eldste, opprettet i 1774. I 1825 hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt b\u00f8ker fra Fastings Bogsamling i 1826 og Seminarium Fredericianums boksamling i 1828. B\u00f8kene var oppbevart i *Universitetsbiblioteket* i en periode, men ble tilbakef\u00f8rt til skolen i 1992.^(\\[2\\])\n\nHovedbygningen ble oppf\u00f8rt etter stadskondukt\u00f8r Ole Peter Riis H\u00f8eghs tegninger. Innvielsen av den nye \u00abKathedralskolebygning i Bergen\u00bb skjedde den 31. oktober 1840. Enkelte bygningsdeler fra bispeg\u00e5rden og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter p\u00e5 bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig p\u00e5 3 etasjer. I sokkeletasjen l\u00e5 det ved- og vaskekjellere. I f\u00f8rste etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje l\u00e5 rektors leilighet og et auditorium.\n\nSkolen skiftet med tiden karakter fra \u00e5 v\u00e6re en forberedende presteskole, til \u00e5 f\u00e5 en mer selvstendig stilling som den l\u00e6rde skole med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den fem\u00e5rige l\u00e6rde skole 62 elever. I den 6-\u00e5rige l\u00e6rde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-\u00e5rige l\u00e6rde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klassev\u00e6relser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6000 spd. til innkj\u00f8p av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av Ivar Geelmuyden og hele skolebygget, foruten et v\u00e6relse til \u00abpedellen\u00bb, kunne n\u00e5 benyttes til kontor eller undervisningsform\u00e5l. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom f\u00f8rste og andre etasje.\n\n### Latin- og realgymnasium\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1869 fikk man ny lov om offentlige skoler som omgjorde den 7-\u00e5rige skole til 6-\u00e5rig middelskole med 3-\u00e5rig gymnas ovenp\u00e5. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som f\u00f8lge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 st\u00f8rre og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite og forstanderskapet \u00f8nsket \u00e5 selge og bygge nytt. Departement og Storting \u00f8nsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 p\u00e5bygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. P\u00e5bygget ble utf\u00f8rt etter tegninger av Giovanni J. H. M\u00fcller og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk ogs\u00e5 sidebygget en ny etasje, ettersom Gymnasloven fra 1896 krevde st\u00f8rre rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid.\n\nDet gamle gymnastikkbygget, \u00abvoltigerhus\u00bb ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppf\u00f8rt etter tegninger av Franz Wilhelm Schiertz. Bygget fikk f\u00f8rst egen garderobe med en vask i 1906.\n\nFram til 1880 hadde eleven brukt ryggl\u00f8se benker og fellespult med et talglys i blikkstake som m\u00e5tte deles mellom to elever. Innredningen ble s\u00e5 skiftet ut med enkeltpulter og man fikk innlagt gass. I 1912 fikk man innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming hadde man brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner p\u00e5 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et \u00abmoderne ventilasjonssystem\u00bb.\n\n### Etterkrigstiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNyere tilbygg: Eystein Michalsen (1957) og sidebygg av Erik Fersum (1992).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "064e4277-ec04-4551-abc9-b4854ebe7887"} {"url": "http://jdbnorway.blogg.no/1414576825_justin_i_baristaville.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:56Z", "text": "\n\n\n\n## \n\n### Justin i Baristaville, New Jersey\n\nGod morgen, dere\\!\u00a0\n\n\u00a0\nJustin er i Glen Ridge, New Jersey, og i g\u00e5r ble han observert utenfor en Ridgewood Avenue Elementary School, som da er en barneskole. Justin var sammen med en pastor med navn Carl Lentz, som da er en av de ledende pastorene i Hillsong Church i New Jersey. De hentet Roman, s\u00f8nnen til Carl, p\u00e5 skolen og det s\u00e5 ut som at Justin koste seg veldig sammen med disse to. Justin var jo ogs\u00e5 i kirken p\u00e5 s\u00f8ndag og det var visst i denne kirken at Justin var p\u00e5, der Carl ledet gudstjenesten.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n**Carey Reilly** har en s\u00f8nn p\u00e5 samme skole, og hun la ut et innlegg p\u00e5 hjemmesiden sin med bilder av Justin, Carl og Roman. Hun skrev at Justin tydeligvis er p\u00e5 bes\u00f8k hos Carl og at han da er med p\u00e5 en slags religi\u00f8s greie sammen med familien til Carl. Det var ogs\u00e5 to jenter som stod og ventet p\u00e5 Justin, og de h\u00e5pet jo selvf\u00f8lgelig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bilde eller autograf av Justin, men han var ikke s\u00e6rlig interessert i det. Jeg leste ogs\u00e5 en plass at en fan hadde sett Justin og takket han for at han reddet livet hennes. Da hadde Justin takket s\u00e5 utrolig mye og fortsatt med \u00e5 si at han bare pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re normal og ikke lage noen scene av at han var der. Og det synes jeg man burde respektere. Justin gir mye tid til fansen sin, og det virker som at denne ferien hans til New Jersey er av personlige grunner og at den skal v\u00e6re litt low-key. Jeg synes det er veldig fint at Justin faktisk kan legge vekk alle de ekstravagante tingene som kommer med ber\u00f8mmelsen sin og bare slappe av hos venner akkurat som \"oss normale\", om dere skj\u00f8nner\\!\n\n\u00a0\nBildene under er hentet fra **Carey Reilly** sin hjemmeside. Klikk deg inn p\u00e5 navnet hennes eller bildene under for \u00e5 komme inn dit.\n\n \n \n \n\n\n\u00a0\n**Innlegg av** Christine Selnes\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cbfc58a-7b07-4966-b89f-5d1e2e9bc75d"} {"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/arvesynd-p.d.-james-9788203215889", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:25Z", "text": "| Forfatter: | P.D. James |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 523 |\n| Forlag: | Aschehoug |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Original sin |\n| Oversatt av: | Amlie, Axel |\n| ISBN/EAN: | 9788203215889 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale Arvesynd\n\n Den gamle direkt\u00f8ren i Peverells forlag er nettopp d\u00f8d. Gerard Etienne har tatt over og har p\u00e5 kort tid skaffet seg en rekke fiender. N\u00e5r han blir funnet drept i forlaget er det derfor ingen mangel p\u00e5 mistenkte. Dette er den niende romanen om Adam Dalgliesh.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ab8e18a-e78d-45fa-b914-9f7e7a969e28"} {"url": "http://hagearbeid.advicebase.net/20140307041237.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00357.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:37Z", "text": "# Hagearbeid\n\n## Hvordan velge riktig plenen utstyret\n\nPlenen bekymre utstyr omfatter mange forskjellige produkter som n\u00e5r brukt riktig gir operat\u00f8ren en fantastisk resultat verdt skryter.\n\nEn faktor som p\u00e5virker de fleste av oss er kostnaden for et stykke torv utstyr, de fleste ganger som med alt annet i verden mer du er forberedt p\u00e5 \u00e5 bruke bedre resultatet blir.\n\nDette for det meste gjelder, men dette gjelder hovedsakelig komfort og brukervennlighet for operat\u00f8ren enn hvor godt gresset ser n\u00e5r kutte er fullf\u00f8rt.\n\nSt\u00f8rrelsen og terreng involvert i klipping kan diktere hva slags plen klipping produkter skal brukes ogs\u00e5. Er plenen bare 20ft av 20ft firkantet helt flatt omrade eller er det en acre best\u00e5r av 20% flatt land og 80% bratt bakke som har tr\u00e6r punktere skr\u00e5ningen?\n\nHva ville fungere det i en ideell verden, push klipperen, ZTR rytter eller en selvg\u00e5ende tur bak klipperen?\n\nS\u00e5 igjen mens du ser p\u00e5 st\u00f8rrelsen og terrenget i en plen st\u00f8rrelsen p\u00e5 klippeaggregat og hestekrefter (styrke av motoren) klipperen gj\u00f8re en forskjell i hvor lang tid det ville ta for \u00e5 fullf\u00f8re oppgaven med \u00e5 klippe plenen.\n\nSom med alt mekanisk, kan leter etter vedlikehold av et stykke utstyr (og hvor mye mer eller mindre et produkt har over en annen) p\u00e5virke valget av bruk og valg av innkj\u00f8p til enhver tid.\n\nEr din klipperen veldig enkelt \u00e5 arbeide med? Har flere blader og belter? Er disse delene vanskelig \u00e5 f\u00e5 tilgang? Har du klart og tilgjengelig reservedeler? Er det en n\u00e6rliggende forhandler b\u00f8r du ha garanti eller mekanisk sp\u00f8rsm\u00e5l? Alle disse svarene f\u00e5r hjelp av torv utstyret en mye enklere og mindre stressende hendelse.\n\nEr det en gjennomgang av din push klipperen, g\u00e5 bak, ZTR rytter eller plenen traktor tilgjengelig online \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelse for produktene du bruker eller \u00e5 kj\u00f8pe? Mer god informasjon du kan utstyre deg selv med mer foran spillet du kan.\n\nMed s\u00e5 mange produkter til forbruker plenen omsorg utstyr arena det er s\u00e5 mye mer fornuftig for den gjennomsnittlige Joe eller Jane \u00e5 ta sin tid \u00e5 bli kjent med deres gressklippere, ryttere og streng trimming de har tenkt \u00e5 bruke til \u00e5 lage deres eiendom ser best kan den.\n\nPrivacy Policy | Contact Us \nHagearbeid, 2014\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08074412-0d1c-4686-9119-b69b88f6c588"} {"url": "http://br-bjerkli.no/ukategorisert/infoskriv-til-berortenaboer-vedr-kommende-arbeider-pa-e6-vuluvegen-ved-sveberg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:54Z", "text": "# Infoskriv til ber\u00f8rte/naboer vedr. kommende arbeider p\u00e5 E6 / Vuluvegen ved Sveberg\n\nAv Per Morten Bjerkli, publisert 2. juli 2017\n\n\nInfoskriv til ber\u00f8rte/naboer\n\nBrevet vil bli lagt i postkasser til n\u00e6rmeste beboere i omr\u00e5det Bj\u00f8rnmyra / Sveh\u00f8gda i kveld.\u00a0\n\nVi etablerer n\u00e5 et register med telefonnummer som vi vil sende fremtidige varsler/info til, \nvedr\u00f8rende b\u00e5de sprengninger som vil foreg\u00e5 samt nattestengninger og evt. annen relevant \ninformasjon ifbm. v\u00e5rt arbeid langs vegen.\n\nVi ber derfor alle som \u00f8nsker \u00e5 motta informasjon om dette framover **sende en SMS med teksten** \n**\u00abInfo\u00bb til tlf: 406 25 898**\n\nVi h\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for det ekstra bryderi og heft anleggsfasen medf\u00f8rer.\u00a0\n\n\n\n### Prosjekt bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "694dbef0-f791-4088-9af6-96ab38b3b908"} {"url": "http://akersposten.no/nyheter/leter-etter-savnet-jente-pa-ullern/19.286", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:50Z", "text": "**ULLERN:** \"Vi s\u00f8ker etter ei jente (16) saknet fra omr\u00e5det Ullern,\" meldte politiets operasjonssentral p\u00e5 Twitter onsdag like etter klokken 14.\n\nLike etter klokken 20 opplyser politiet til Akersposten.no at jenta er funnet i god behold like ved Radkumhospitalet.\n\nPolitiet forteller at tips fra publikum har hjulpet til med \u00e5 finne henne.\n\n**Flere nyheter p\u00e5 Akersposten.no: \n**Akersposten.no** har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsider som det lenkes til.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd3dce7-2e1d-41ba-ad12-8108e32b37af"} {"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/umulig-kombinasjon/19.13490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:13Z", "text": "\n\nDet har til tider v\u00e6rt glissent p\u00e5 Nytorget siden politiet foretok parkeringskontroll. FOTO: Erling Svensen\n\nAvgiftsparkering p\u00e5 offentlige p-plasser lar seg ikke forene med gratisparkering de to f\u00f8rste timene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f90a0e6a-b6a2-40a2-84bb-d9a84c14b6e8"} {"url": "http://www.momentum.nu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:31Z", "text": "Arnt Vier Winsnes Kalvik mistet venstrearmen og begge bena sommeren 2015. I en prat med Livsglede-fotograf Hans Hekneby Reinertsen under Momentum-weekenden i Haugesund i oktober, fortalte Arnt om den den spesialtilpassede bilen og hvordan han kj\u00f8rer den. Se video her\\!\n\n\n## Talsmann for pasienter og p\u00e5r\u00f8rende\n\n15\\. oktober 2017\n\n## MOMENTUMs visjon er: \n\u00ab\u00e5 spre livsglede\u00bb gjennom informasjon, inspirasjon og muntrasjon.\n\nVi arbeider for at protesebrukere\\* p\u00e5 tross av sitt tap finner livsgleden tilbake og evner \u00e5 se fremover.\n\nMOMENTUM er en frittst\u00e5ende \u00a0og uavhengig interesseforening for:\n\n - Arm- og benprotesebrukere\n - P\u00e5r\u00f8rende\n - Fysikalsk og medisinsk fagpersonell\n - Ortopediske verksteder\n - Sykehus\n - Opptreningssenter og leverand\u00f8rer.\n - Andre \u00a0som er interessert i rehabilitering av amputerte inkludert proteseteknisk\n\nAlle er velkommen som medlemmer for \u00e5 fremme saker av felles interesse.\n\nAlt vi gj\u00f8r er i bunn og grunn LIKPERSONHJELP \u2013 ved \u00e5 utveksle erfaringer med hverandre kan vi flytte grenser.\n\nMOMENTUM ble etablert i 1996, har ca 550\u00a0medlemmer og er tilsluttet FFO. \n\n\\* \u00a0N\u00e5r vi gjennomf\u00f8rt bruker uttrykket \u00abprotesebruker\u00bb i entall og flertall er dette for \u00e5 forenkle spr\u00e5ket og for \u00e5 poengtere mulighetene heller enn \u00e5 betone det som er tapt.\u00a0Det betyr at vi i \u00abprotesebruker\u00bb inkluderer arm- og benamputerte uavhengig av amputasjons\u00e5rsak og personer med dysmeli, uavhengig av om man bruker protese eller ikke.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f5c0039-5ad7-42af-bdfa-239eac15697d"} {"url": "http://uflyers.no/blog/blogpost.rails?bid=97123", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:06Z", "text": "\n\n# Ullensaker Flyers\n# Jenteturnering 4. desember\\!\n\nPostet av Ullensaker Flyers den 29. Nov 2016\n\n\n\nFor f\u00f8rste gang arrangerer Ullensaker Flyers jenteturnering for aldersklassen 2007 - 2010 i Jessheim is- og flerbrukshall. Turneringen har oppstart s\u00f8ndag 4. desember klokken 12.00, og det vil spilles full serie med deltagende lag.\n\nForuten hjemmelaget kommer Asker-B\u00e6rum, Kongsvinger Knights og Jordal p\u00e5 bes\u00f8k denne dagen\\!\n\nLitt praktisk informasjon: \n \n\n - Garderobene er tilgjengelige fra kl. 11:15\n - Det blir servert frukt under turneringen i garderobene\n - Det blir \u00e5pen kiosk i 2 etg\n - Kampene spilles etter NIHFs bestemmelser\n - Fellesbespisning med pizza for alle jentene etter siste kampene, ca. kl.14.00 i 2.etg\n\n \n\nKampoppsett:\n\n| ----- | ----------- | ----------- | ------ |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f817fb4f-97ae-40f1-b784-6ff8d67c90f1"} {"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2013_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:32Z", "text": "\n\n\n\n \nI MORGON\u00a0\n\nkjem denne supre leiligheten p\u00e5 Torshov til salgs\\!\n\nBerre nokre sm\u00e5 smakebiter her i dag... :-)\n\n \n**a t \u00a0 f i r s t \u00a0 s i g h t**\n\n \n14:25 5 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9dac024-f838-4775-a9b9-c4efd23ecf6c"} {"url": "http://lineonlineat.blogspot.no/2010/09/land-of-giants-en-ide.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:53Z", "text": "Because my blog is awesome and not at all unique\\! GL HF TTYL\n\n \n\n## 9\\. september 2010\n\n### The Land of Giants\u2122- En id\u00e9?\n\n\n \nJeg kunne ikke la v\u00e6re \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet da jeg leste om prosjektet, og ikke minst da jeg s\u00e5 bildene. Det er ikke stor tvil om at dette er en morsom id\u00e9, men det er ikke n\u00f8dvendigvis et alternativ i striden om h\u00f8yspentmastene. Etter f\u00f8rste blikk synes jeg de ser ganske ust\u00f8dige ut. De b\u00f8r tross alt t\u00e5le v\u00e6r og vind p\u00e5 fjell og vidde. Og de er nok en del dyrere i b\u00e5de produksjon og vedlikehold enn de tradisjonelle. Uansett synes jeg Jin Choi & Thomas Shine skal ha for oppfinnsomheten. Det ser jo ut som et kunstverk, og personlig at dette er et mye bedre alternativ, rent utseendemessig, enn h\u00f8yspentmaster. \n \n**Men er dette mer enn en humoristisk og kunstnerisk id\u00e9? Eller b\u00f8r det forbli i id\u00e9-fasen?**\n\n Posted by Line at 14:34 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n subfusc10. september 2010 kl. 06:43\n \n Jeg tror nok at de gj\u00f8r dem sikkre for det v\u00e6re som er ventet \u00e5 finne der. ;) Men ja, bedre \u00e5 ikke legge s\u00e5 lange h\u00f8yspentlendinger uansett\\! :P\n \n2. \n \n Anonym24. november 2010 kl. 16:21\n \n \"bedre \u00e5 ikke legge s\u00e5 lange h\u00f8yspentlendinger uansett\\!\" \n \n Ja, vi b\u00f8r lage landet kortere. Eller bruke mindre energi.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddceae0e-a385-435d-b8dd-bd9e0735e76d"} {"url": "http://kystradio.no/privat/sertifikat/vhfsrc-webkurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:06Z", "text": "# VHF/SRC webkurs\n\nDu kan n\u00e5 ta VHF/SRC webkurs hos Telenor Kystradio. Kurset har innebygget tester, og fullf\u00f8rt kurs f\u00f8rer til VHF/SRC-sertifikatet.\n\nVHF/SRC-webkurset gir deg alt du trenger for \u00e5 f\u00e5 VHF/SRC-sertifikatet. Kurset krever ingen forkunnskaper, og gir deg den kunnskapen du trenger for \u00e5 bruke VHF-radio til sj\u00f8s. Avsluttet kurs gir deg VHF/SRC-sertifikatet, og du slipper \u00e5 ta VHF/SRC-eksamen siden dette er integrert i kurset. Kurset tar 2 \u2013 6 timer \u00e5 ta, og du kan ta det hjemme i din egen stue n\u00e5r det passer deg, for eksempel en halvtime n\u00e5 og da. \n\nMerk: Du trenger ikke kj\u00f8pe VHF/SRC-eksamen i tillegg til kurset, siden kurset har eksamen integrert, i form av noen tester du skal gjennomf\u00f8re underveis i kurset. Du vil heller ikke f\u00e5 oversendt kursmateriell pr post, siden dette er et webbasert kurs hvor l\u00e6ringsformidlingen skjer over internett.\u00a0\n\nKurset best\u00e5r av 8 kapitler, og kapitlene etterf\u00f8lges av sm\u00e5 tester. P\u00e5 testene m\u00e5 du ha 75% eller bedre for \u00e5 komme videre i kurset. Klarer du ikke dette, m\u00e5 du ta testen om igjen. Du kan ikke stryke p\u00e5 kurset; fullf\u00f8rer du kurset, vil du f\u00e5 tilsendt VHF/SRC-sertifikatet\\!\n\nEn liten forsmak p\u00e5 kurset kan du f\u00e5 ved \u00e5 gjennomf\u00f8re VHF introduksjonskurset, som er gratis:\n\nIntroduksjonskurs\n\nKoden du m\u00e5 oppgi for \u00e5 f\u00e5 tilgang til kurset er: Introkurs.\u00a0\n\nDu kan bestille VHF/SRC-webkurset p\u00e5 v\u00e5r netthandell\u00f8sning:\n\nVHF/SRC webkurs\n\nDu kan ogs\u00e5 logge deg inn p\u00e5 v\u00e5r Minside-l\u00f8sning og kj\u00f8pe kurset direkte der. Kurset tas via v\u00e5r Minsidel\u00f8sning, og har du kj\u00f8pt kurset via v\u00e5r netthandel, oppgir du bare koden du fikk pr e-post, s\u00e5 har du full tilgang til kurset. Du har tilgang til kurset i ett \u00e5r regnet fra dagen du kj\u00f8pte kurset.\u00a0\n\nSe enkelte av v\u00e5re kundetilbakemeldinger;\n\n\\- Kanonbra kurs. gleder meg til \u00e5 ta i bruk VHF i det daglige bruk om bord.\n\n\\- Flott og pedagogisk. Topp \u00e5 kunne ta det hjemme n\u00e5r jeg hadde tid.\n\n\\- Takk for flott kurs, det har v\u00e6rt veldig l\u00e6rerrikt og spennende. Har mye erfaring med bruk av samband i milit\u00e6r jobb, men ser at det er annerledes praksis og mye nytt \u00e5 forholde seg til med maritim VHF. Dette blir moro\\!\n\n\\- Et veldig bra kursopplegg. meget godt lagt opp med m\u00e5ten det informeres p\u00e5. Den interaktive delen var s\u00e5 god at det var like f\u00f8r jeg gikk over i \"radiomdus\" ved middagsbordet. Og det beste av alt var at jeg kunne ta det n\u00e5r det passer inn i en travel hverdag.\u00a0\n\n\u00a0\nVHF/SRC webkurset koster 1449,-\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "085ac858-e811-49b3-afe2-a97bb3a0308c"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/programtips_synctoy/32998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:24Z", "text": "# Programtips: Synctoy\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 1\\. nov. 2006 - 12:30 Endret 20. aug. 2008 - 09:31 \n\n - **Annons\u00f8rinnhold fra Harvest:** Fikk ny grunderid\u00e9 da han solgte milliardbedriften og ble nedringt av selgere\n\n\n\nSyncToy er et gratisprogam fra Microsoft som gj\u00f8r det enklere \u00e5 holde styr p\u00e5 filer som skal kopieres fra en lagringsenhet til en annen.\n\nDersom du skal overf\u00f8re filer fra forskjellige mapper, fra b\u00e6rbar PC, digital kamera, mobiltelefon eller en h\u00e5ndholdt enhet, kan dette programmet v\u00e6re noe for deg.\n\nSyncToy er et nyttig program som kan for eksempel brukes til \u00e5 ta sikkerhetskopi av for eksempel bilder. I en del tilfeller kan slike filer kopieres manuelt, men dersom dette skal gj\u00f8res ofte ordner SyncToy dette p\u00e5 en elegant m\u00e5te.\n\n#### I bruk\n\nProgrammet er sv\u00e6rt enkelt i bruk. Du velger f\u00f8rst to mapper (*Left Folder* og *Right Folder*), og deretter velger du hva som skal skje med mappene du har valgt, det vil si hvordan synkroniseringen skal skje:\n\n - Synchronize - filendringer synkroniseres begge veier. Dersom du gir filer et nytt navn eller sletter noen filer vil disse endringene overf\u00f8res til den andre mappen.\n\n - Echo - filendringer skjer kun den ene veien, det vil si fra den ene mappen til den andre.\n\n - Subscribe - filendringen skjer motsatt vei av \"Echo\".\n\n - Contribute - filendringer kopieres fra venstre til h\u00f8yre. Eventuelle filslettinger overf\u00f8res imidlertid ikke.\n\n - Combine - filendringer skjer begge veier bortsett fra dersom du endrer navn p\u00e5 filer eller sletter noen filer.\n\nSynkroniseringen blir i utgangspunktet ikke kj\u00f8rt automatisk. Du m\u00e5 eventuelt starte opp programmet, velge den prosessen du tidligere har opprettet og trykke p\u00e5 *Run* dersom du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re en prosess. Et alternativ er \u00e5 bruke planlagte oppgaver i Windows XP - en tjeneste du finner via Kontrollpanelet.\n\nSyncToy 1.4 kan lastes ned fra microsoft.com - den krever Windows XP eller Windows Vista, pluss Microsoft .NET Fremwork 2.0. SyncToy finnes forel\u00f8pig kun i engelskspr\u00e5klig versjon.\n\nVed hjelp av et tastetrykk tas et tilpasset skjermbilde av h\u00f8y kvalitet. Det hele er enkelt, raskt og gratis\\!\n\n\n\n## Gratis Office-alternativ\n\nOpenOffice.org er en gratis kontorpakke som er kompatibel med dokumenter laget med Microsoft Office.\n\n\n\n## Gratis alternativ til Notisblokk\n\nNotepad++ er et gratis alternativ til Notisblokk, men har mange finesser som er spesielt tilpasset programmerere og kodere.\n\n\n\n## F\u00e5 informasjon om PC-en\n\nFresh Diagnose er et gratis program som gir deg detaljert informasjon om PC-en din - b\u00e5de programvare og maskinvare.\n\n\n## Gratis brannmur\n\nZoneAlarm er en gratis brannmur som gir god beskyttelse. Programmet er et godt alternativ for hjemmebrukere som ikke har behov for avanserte l\u00f8sninger.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d21ab758-0843-457b-97de-6a8d0e507817"} {"url": "https://www.nrk.no/finnmark/for-mange-fiskere-1.13550718", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:45Z", "text": "8\\. juni 2017 kl. 13:49\n\n## For mange fiskere\n\n \nFiskeridirektoratet har varslet store kutt for \u00e5pen gruppe-kvota neste \u00e5r. Tor Mikkola i Venstres fiskeripolitiske utvalg sier til Fiskeribladet at det m\u00e5 ryddes opp i deltakelsen i \u00e5pen gruppe. Han mener det er for mange som fisker i denne gruppa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b76512e-b0af-4703-a704-a18accbcbf57"} {"url": "https://www.sveio.kommune.no/kultur-og-idrett/idrett-og-friluftsliv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:48Z", "text": "# Idrett og friluftsliv\n\nSveio har eit aktivt idrettsmilj\u00f8 og er veleigna for mange ulike friluftsaktivitetar.\u00a0Me har ogs\u00e5 flotte turomr\u00e5de og utfartsomr\u00e5de for b\u00e5t.\n\n.jpg) \n\n\u00a0\nMed idrett forst\u00e5r ein aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Anleggssituasjonen i Sveio kommune er relativt god. Dei fleste idrettane i Sveio har god tilgang til treningsanlegg. Registrerte idrettar i Sveio kommune er:\n\nIdrettsregistreringa viser at det er 7 idrettslag som er tilslutta Sveio idrettsr\u00e5d, fordelt p\u00e5 14 avdelingar med totalt 800 medlemmer. Aktivitetar som blir tilbydt er riding, volleyball, friidrett, vassport, golf, handball, skyting, klatring, karate og orientering.\u00a0\u00a0\n\nUtanom gymnastikksalane i kommunen er det lagt godt til rette for aktivitet i idrettshallen i Vigdartun. I Vigdartun har ein i tillegg til volleyballhallen med garderobeanlegg, klatrevegg og innand\u00f8rs skyteanlegg. Utand\u00f8rs skyteanlegg finns i F\u00f8rde. Haugaland golfklubb har si heimebane i Sveio golfpark med 18 holsbane, drivingrange og klubbhus.\n\n***Fotball:*** Sveio har i dag grasbane (sentralidrettsanlegget) og to grusbanar med lys (Sveio sentrum). Grusbanen ved Valestrand er oppgradert. \n \n***Friidrett:*** Sentralidrettsanlegget i Sveio har friidrettsdel med fast banedekke. \n \n***Idrettshall:*** Idrettshallen ligg i Sveio sentrum, i det nye skule- og kulturbygget Vigdartun. I idretthallen er det mange aktivitetar i l\u00f8pet av veka, blant anna vollyball, allidrett, fotball, karate og drill. \n \n***Karate:*** Karateklubben held til i Vigdartun. Dei har eigen nettstad og facebook side. Sveio Karateklubb \n \n***Skyting:*** Sveio har eit skyteanlegg med bane og hus mellom F\u00f8rde og R\u00f8ykenes. Anlegget er eigd av Sveio skyttarlag, som har mange aktive skyttarar. \n \n***Orientering:*** Sveio O-lag er aktive og dreg stadig fleire med ut p\u00e5 turorientering. Det er utarbeidd orienteringskart over ulike omr\u00e5de i kommunen, men det er behov for fleire og konkrete planar ligg f\u00f8re. \n \n***Symjing:*** Eitt basseng \u2013 12,5 m. i Sveio skule. Bassenget blir brukt i skuletida og det er publikumsbading etter skuletid.\u00a0Haugesund sv\u00f8mmeklubb arrangerer ogs\u00e5 kurs for nybegynnarar og vidareg\u00e5ande. For p\u00e5melding g\u00e5 til nettsida www.tryggivann.no og s\u00f8k opp Haugesund sv\u00f8mmeklubb. \n \n***Golf:*** Sveio golfbane stod ferdig med 9 hol v\u00e5ren 2001.\u00a0I 2008 blei den nye\u00a018 hols golfbanen ferdigstilt. Banen har status som interkommunalt idrettsanlegg. I tillegg har Sveio golfbane eige klubbhus. \n \n***Vassport:*** Sveio seilforening har base i Buav\u00e5g. \n \n***Fart og spenning:*** Ei gruppe ungdomar i Sveio har teke initiativ og f\u00e5tt sett opp rampe for rullebrett. Dette omr\u00e5det \u00f8nskjer ein \u00e5 arbeida vidare med. \n \n***N\u00e6rmilj\u00f8anlegg:*** Vi har eit ganske nytt n\u00e6rmilj\u00f8anlegg i Auklandshamn. Fleire anlegg er under planlegging og i alt 10 anlegg av ulike slag st\u00e5r p\u00e5 prioriteringslista for s\u00f8knad om spelemidlar. \n \n***Hestesport:*** Hesteinteressa grip om seg og stadig fleire har hest som fritids- og idrettsaktivitet. Det er eit aktivt milj\u00f8 med kursing og ridetilbod rundt Valestrand Hestesportlag, som har lagt ut ei \u00f8vingsbane. Det er og eit privat anlegg med ridebane p\u00e5 Tjernagel. Dette blir nytta til leirar, kurs og riding for born. \n \n***Friluftsliv:*** Generelt er Sveio veleigna for ulike friluftsaktivitetar, med skiftande natur og rik tilgang til vatn, sj\u00f8, fjell og utmark.G\u00e5 til artikkel \"P\u00e5 tur i Sveio\"\u00a0for informasjon om flotte fotturar i Sveio.\n\n***Tur- og utfartsomr\u00e5de:***\u00a0Vi har fire st\u00f8rre turomr\u00e5de i Sveio, kalla \"Trollavassnibba\", \"Emberlandsnibba\", \"Dreng\" og \"Padlane\". I tillegg \u00f8nskjer er omr\u00e5det Lyngholm/Ryvarden egna til turar. Lag og organisasjonar i kommunen har merka ein del turl\u00f8yper, og nokre av desse er med p\u00e5 opplevingskartet for Sveio. \n***Bade- og rasteomr\u00e5de (friomr\u00e5de):*** Det er sikra fire friomr\u00e5de i kommunen: Holsvika, Sels\u00e5svika, Slettene og Leirv\u00e5g. Desse er det friluftsr\u00e5det som har forvaltningsansvaret for. Mjelkeneset ved Vigdarvatnet blir og mykje nytta i badesesongen. \n \n***B\u00e5tutfartsomr\u00e5de:*** Dei viktigaste utfartsomr\u00e5da for b\u00e5t er rundt Buav\u00e5g - M\u00f8lstrev\u00e5g \u2013 kommunegrensa, F\u00f8rdespollen og vestsida av Tittelsnes. \n \n***Sport- og fritidsfiske:*** Det er fiskekortordningar i Vigdarvassdraget, Liervassdraget og Langavatnet. Det siste har rullestolbrygge. \nDei fleste vatna i kommunen har fisk. Bekkar og elvar er rike p\u00e5 aure og ofte eigna til fiskeplass i n\u00e6rmilj\u00f8et, men er og ofte lite tilgjengelege pga. kratt og andre hindringar. Det er stort sett grei tilgang til fiske i sj\u00f8 fr\u00e5 land.\n\nPublisert av Natalia Soto Danmo. Sist endra 24.03.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "814a70bb-22af-43d5-8aef-60af763fd511"} {"url": "http://bnice.no/produkter/arbeidstoey/jakker/86978/hv-jacket.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:59Z", "text": "\n\n\n\n# HV Jacket\n\nUforet jakke i polyester/bomull med kontrastfarge p\u013a magen for \u013a skjule smuss. Romslige frontlommer med borrel\u013as. Brystlomme med integrert ID-kortholder ogtelefonlomme. Innelomme p\u013a begge sider. Glidel\u013as med vindklaff med trykknapper. Regulerbar midje og armavslutning. Forleneget rygg.ENISO 20471 Klasse 3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "720e9238-774a-4d38-9af2-30c4dec32770"} {"url": "http://radioh.no/digital-bakkesender-innstallert-pa-stord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:44Z", "text": "# Digital-bakkesender innstallert p\u00e5 Stord\n\n### DigitalTV-senderen p\u00e5 Kattnakken p\u00e5 Stord er innstallert, men folk i Sunnhordland m\u00e5 venta helt til september f\u00f8r de, som en av de f\u00f8rste i landet, kan f\u00e5 signal fra det digitale bakkenettet.\n\nAv admin | 14.02.2007 12:54:34\n\nI tiden frem mot lansering i september skal senderene testes. Informasjonssjef J\u00f8rgen Thaule i det NRK og TV2-eide selskapet Norges Televisjon, sier til avisa Sunnhordland at det er en tommelfingerregel at alle som f\u00e5r inn TV2, skal kunne f\u00e5 inn digitale signal. Begge blir nemlig sendt over UHF. For \u00e5 motta signalene m\u00e5 hver enkelt husstand anskaffe seg en dekoder. Regjeringen har fastsatt at prisen p\u00e5 en slik dekoder ikke skal overstige 1500 kroner. N\u00e5r de analoge tv-signalene blir skrudd av i 2008, m\u00e5 alle ha skaffet seg dekoderen som skal til for \u00e5 omforme signalene til bilde og lyd med digital kvalitet. \n \nAv Magnus Berning | 14.02.2007 kl.13:0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa7775bc-0f06-4d0e-bd82-0c5937afaecf"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/guide-hjemmekinoskolen-del-syv/167839", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:39Z", "text": "\n\n## Vi viser deg veien i lydjungelen\n\nN\u00f8yer du deg med en lydplanke, eller vil du ha taket og rommet fullt av h\u00f8yttalere?\n\n - Rolf B. Wegner\n - 25\\. feb. 2015 - 15:55\n\nDette er syvende og siste del i v\u00e5r store serie\u00a0*Hjemmekinoskolen*. F\u00f8r du leser videre, b\u00f8r du f\u00e5 med deg de f\u00f8rste delene:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe377ed6-26af-48cc-9e87-f2ec4aa9eca5"} {"url": "http://docplayer.me/10976488-Aktuelle-saker-fra-norges-bondelag-berit-hundala-ledermote-i-akershus-19-20-nov-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:09Z", "text": "\n\n\n\n2 Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt \u00c5pen G\u00e5rd i \u00e5r\\! - sett av 21. august 2011.\n\n\n\n3 \u00c5pen g\u00e5rd er en suksess som er avhengig av engasjement i lokallaga og gode vertskap. 70 arrangement i 2010 med ca bes\u00f8kende. \u00c5pen G\u00e5rd er en unik arena for \u00e5 n\u00e5 ut til befolkningen med g\u00e5rdsopplevelser og kunnskap om norsk landbruk. Viktig at vi har et landsdekkende tilbud, har m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke antall arrangement i byn\u00e6re omr\u00e5der. Kom gjerne med innspill, vi \u00f8nsker \u00e5 bidra og legge til rette. Mye info p\u00e5 bondelaget.no/apengard\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc718bcd-8126-4a07-8353-c4ffa9333486"} {"url": "http://docplayer.me/5820787-Tauverkskunst-ikke-bare-for-rabarkede-sjofolk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:05:21Z", "text": "# Tauverkskunst ikke bare for r\u00e5barkede sj\u00f8folk\n\n24 25 Framstilling 3. Fest m\u00f8nsteret til en myk fiberplate 4. La tauet f\u00f8lge kurven i m\u00f8nsteret for \u00e5 bestemme lengden til tauet. 5. Doble taulengden 3 4 ganger.\n\n25 26 Gj\u00f8r tauet mykt og f\u00f8yelig 7. S\u00e5 er du klar til \u00e5 begynne \u00e5 legge rosetten. 6. Dra tauet fram og tilbake over en skarp kant for \u00e5 gj\u00f8re det mykt og f\u00f8yelig\n\n26 27 Start framstillingen av rosetten Fest tauet til fiberplata med kartn\u00e5lene etter behov. Midtpunktet av tauet Passer under Finn midtpunktet av tauet. Start leggingen av rosetten fra dette punktet.\n\n STOPNINGsMATERIALE TIL M\u00d8BELRESTAURERING\\! Ved restaurering av gamle m\u00f8bler, er det viktig \u00e5 bruke samme type stopningsmateriale som er brukt opprinnelig. Alfagress, celocrin, kr\u00f8llh\u00e5r osv. ble mye brukt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bce659ae-ec03-46ae-a3c8-3012ac2fb290"} {"url": "http://www.eigersund.kommune.no/avlastningstiltak.4743242-151701.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:23Z", "text": "# Avlastningstiltak\n\n \n\nAvlastningstjenester gis til p\u00e5r\u00f8rende og andre som til daglig har s\u00e6rlig tyngende omsorgs-oppgaver. Avlastningen skal gj\u00f8re det mulig for omsorgsyteren \u00e5 opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for regelmessig fritid og ferie. Tjenesten skal virke forebyggende slik at p\u00e5r\u00f8rende skal kunne gi tilfredsstillende hjelp til den omsorgstrengende over tid.\n\n## Kontaktinformasjon\n\nFor kommunal avlastning, kan sonekontoret der s\u00f8keren bor kontaktes. Opplysninger om hvilket sonekontor s\u00f8ker tilh\u00f8rer, f\u00e5s ved ekspedisjonen p\u00e5 R\u00e5dhuset, B\u00f8ckmansgt.2, p\u00e5 tlf 51 46 80 00. \u00c5pningstid: hverdager 8.00-15.00. Telefaks: 51 46 81 09. Henvendelser vedr\u00f8rende privat avlastning for barn og unge skjer gjennom koordinator for barn og unge med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 telefon 51 49 40 70.\n\n## M\u00e5lgruppe\n\nPersoner med s\u00e6rlig tyngende omsorgsoppgaver.\n\n## Saksgang / fremgangsm\u00e5te\n\nDet m\u00e5 foreligge en egens\u00f8knad fra bruker eller verge, hjelpeverge, p\u00e5r\u00f8rende eller helse- og sosialpersonell p\u00e5 vegne av brukeren. Personell fra aktuell sone foretar et kartleggingsbes\u00f8k hos bruker for \u00e5 vurdere n\u00f8dvendige tiltak og omfang av tjenestetilbud.\n\n## Kriterier og vilk\u00e5r\n\nTildeling av avlastningstjenester foretas etter en individuell vurdering der det tas spesielt hensyn til f\u00f8lgende forhold:\n\n - S\u00e6rlig tyngende omsorgsoppgaver i det daglige.\n - Problemer med \u00e5 ivareta andre omsorgsoppgaver i familien.\n - At andre offentlige st\u00f8tte- og hjelpetiltak som den omsorgstrengende og omsorgsyter mottar ikke f\u00f8rer til en tiln\u00e6rmet normal livssituasjon for omsorgsyter.\n\n## Hva koster tjenesten\n\nAvlastningstjenester er gratis.\n\n## S\u00f8knadsbehandling\n\nSoneleder avgj\u00f8r s\u00f8knader om tildeling av kommunale avlastningstjenester til yngre brukere med nedsatt funksjonsevne \nKoordinator for barn og unge med nedsatt funksjonsevne avgj\u00f8r s\u00f8knader om tildeling av privat avlastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. \nTiltaksteam avgj\u00f8r s\u00f8knader om tildeling av avlastningstjenester til eldre.\n\n## S\u00f8knad sendes til\n\nS\u00f8knad om avlastningstjenester sendes til Eigersund kommune, Levek\u00e5rsavdelingen, Pb. 70, 4379 Egersund.\n\n## Klagemulighet\n\nVed klage p\u00e5 vedtaket er klagefristen 3 uker fra vedtaket er mottatt. Klagen sendes til Eigersund kommune, Levek\u00e5rsavdelingen, Pb 70, 4379 Egersund. Klageinstans er Fylkesmannen i Rogaland.\n\n## Gjeldende lov og regelverk\n\nLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. \u00a7 3-2, 6d\n\n## Generell informasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce1a64ff-c450-4807-b25d-b587db9b558c"} {"url": "http://vifritid.no/kilden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:21Z", "text": "### Kilden, illustrasjonsfilm:\n\n\n\nKilden er et godt sted \u00e5 v\u00e6re. Her er det stor aktivitet hele uken igjennom. Mennesker m\u00f8tes og skaper hverdagen sammen. Det er deltakernes \u00f8nsker og innsats som gir Kilden liv. Kilden drives av Notodden kommune og samarbeider med mange andre akt\u00f8rer.\n\nKilden tilbyr et stort spekter av grupper og kurs som deltakerne sj\u00f8l har tatt initiativet til. Vi har faste verksteder for musikk, skriving, kunstmaling og baking, samt filosofi-kaf\u00e9, kreativt verksted, \u00e5pent verksted og m\u00f8teplass. I tillegg tilbyr vi kurser i maleri, keramikk, tredreiing, rosemaling, hekling, skriving, foto og media, for \u00e5 nevne noen. Det arrangeres ekskursjoner med fokus p\u00e5 kultur, opplevelse og god mat. Vi holder ogs\u00e5 foredrag, arrangerer sm\u00e5 og store happenings, som konserter, utstillinger og v\u00e5r egen festival. Hos Kilden legges det til rette for individuell oppf\u00f8lging, veiledning og nettverksbygging. Det er et m\u00e5l at Kilden driver utadrettet virksomhet hvor deltakerne kan dele erfaringer, kunnskap og opplevelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3ce3ccb-0e0b-4fb4-8caa-fea514400060"} {"url": "http://risa.no/referanse/nye-gand-vgs-sandnes-grunn-betong-rivingsarbeider/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:28Z", "text": "# Nye Gand vgs, Sandnes \u2013 grunn, betong og rivingsarbeider\n\n\n\n### Fakta\n\n - **Tjenester:** Betongarbeider | Skoler | Betongarbeider | Milj\u00f8sanering | Milj\u00f8sanering, gjennvinning og riving\n - **Oppdragsgiver:** Rogaland Fylkeskommune\n - **Oppstart:** 2013\n - **Ferdig:** 2014\n - **Kontraktsum:** ca. 26 mill.\n - **Entrepriseform:** Utf\u00f8relsesentreprise\n\nProsjektet\u00a0omfatter riving, milj\u00f8sanering, grunn- og betongarbeider for nybygg D (ca. 7800m2), med tilh\u00f8rende terrengbehandling og opparbeidelse av uteomr\u00e5det.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e28fd51d-d138-4600-8583-13a435a14339"} {"url": "http://hemsedalil.no/home/index.rails?pid=5277", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:27:53Z", "text": "*Treningskontingent, i de undergruppene det gjelder, kommer i tillegg*. Medlemskapet gjelder for innev\u00e6rende kalender\u00e5ret.\n\nMeld deg inn via MinIdrett\\! Lag en brukerprofil, s\u00f8k opp klubb og evt. undergruppe.\n\nNB\\! Huk av for alle idretter du er med i, for Ski huk ogs\u00e5 av langrenn/FreeX/brett eller alpint. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9e8bb97-8141-4b5e-8a24-67997fc5c7cb"} {"url": "http://stinemos.blogspot.com/2013_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:23Z", "text": "\n\n## torsdag 3. januar 2013\n\n### Inspirasjon: Klassisk minimalisme/ Inspiration: Classic+modern\n\nSvart og hvitt, kontraster og stramme linjer i den nye kolleksjonen til Slettvoll. \n\n\n\n\n\n\n\n(Foto: Slettvoll)\n\n17:40 8 kommentarer: \n\n## tirsdag 1. januar 2013\n\n### Inspirasjon: Klassisk leilighet/ Inspiration: Classic apartment\n\nLenge siden sist\\! Vi f\u00e5r se om bloggelysten \u00f8ker i \u00e5r ;) Byr p\u00e5 noen bilder fra en boligannonse jeg fant p\u00e5 Finn.no for en stund siden. Lekkert\\! \n\n\n\n\n - Stine \n Oslo, Norway\n Jobber som grafisk designer i Skeidar. Vi pusser opp en nydelig byg\u00e5rdsleilighet fra 1897. Jeg elsker \u00e5 lese interi\u00f8rmagasiner, ta bilder og lage mat. Stilen min er fortsatt litt vintage, men stadig mer klassisk og chic. Velkommen til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\n## Welcome everyone\n\nWelcome to Vintage Chic\\! \n\nWorking as a graphic designer at the interior store LIVING. I live together with my husband in Oslo, Norway. We are redecorating an old apartment from 1897. The style is vintage, but chic\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41572d0-8cfa-4f16-950a-f113e23ed322"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3093498/shelas-toalettveske-liten-striper-hvit-gull", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:05Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn romslig og praktisk toalettveske som er perfekt til \u00e5 oppbevare dine toalettsaker og skj\u00f8nnhetsprodukter.\n\n \nToalettvesken har et moderne og stilrent design som faller i smak hos de fleste. Perfekt til deg, eller til \u00e5 gi i gave til noen du er glad i.\n\n \nM\u00e5l: 25cm x 5,5cm x 14,5cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e821dc79-540c-4f53-a0f0-129b1e18aa90"} {"url": "https://www.nkom.no/teknisk/pmr-profesjonell-mobil-radio/gebyr-og-regelverk/elektronisk-faktura-ehf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:02Z", "text": "Sist oppdatert 08.02.2016\n# Elektronisk faktura (EHF)\n\nNasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) benytter den nye standarden Elektronisk handelsformat (EHF) som gj\u00f8r det veldig enkelt \u00e5 sende og motta elektroniske fakturaer.\n\n## Hva er en elektronisk faktura?\n\n - Elektronisk faktura og kreditnota er forsendelse av datafil i standard format til mottaker.\n - For det offentlige er det EHF som er standarden.\n - Innholdet i formatet dekker regnskapslovens krav.\n - Faktura og kreditnota er ikke en pdf-fil.\n\n## Hvorfor motta faktura elektronisk?\n\n - Elektronisk sending og mottak av faktura og kreditnota sparer milj\u00f8et for papir og\u00a0forsendelse av dokumenter.\n - Din virksomhet sparer tid og ressurser p\u00e5 ikke-manuell h\u00e5ndtering av dokumenter.\n - Ved bruk av standardformatet EHF kan akt\u00f8rene sende og motta dokumenter likt, slik atdokumentflyten g\u00e5r mer smidig og etterarbeidet p\u00e5 kontrollsiden blir enklere.\n - Bruken av aksesspunkt gj\u00f8r utvekslingen enklere. B\u00e5de utsteder og mottaker vet at\u00a0dokumentene ikke blir borte under transporten og at de kun trenger ett sted for \u00e5\u00a0levere/hente dokumentene sine.\n\n## Hvordan kommer jeg i gang med elektronisk faktura?\n\nFor \u00e5 kunne motta elektronisk faktura fra oss m\u00e5 du ha et \u00f8konomisystem som kan motta og\u00a0behandle fakturaer p\u00e5 EHF-formatet. Deretter m\u00e5 du inng\u00e5 en avtale med et aksesspunkt. Et\u00a0aksesspunkt er en formidler av elektroniske dokumenter, og kan sammenliknes med et\u00a0elektronisk postkontor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ff02092-c092-4b66-9aac-2bce48863a00"} {"url": "http://lineonlineat.blogspot.no/2011/04/det-er-leit-vre-norsk-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:12Z", "text": "\n## 15\\. april 2011\n\n### Det er leit \u00e5 v\u00e6re norsk i Norge\n\nDagsavisen skriver at halvparten av norsk ungdom gir blaffen i politikk. Hvorfor? \n \n\n> *\"Unge oppgir disse hovedgrunnene til at de ikke skal stemme i h\u00f8st:\u00a0* \n> \n> *Ingen saker engasjerer meg.* \n> \n> *Har ingen tillit til politikere.* \n> \n> *Det spiller ingen rolle hvem som styrer.* \n> \n> *Min stemme betyr ikke noe fra eller til.\u00a0* \n> \n> *Kommunene har for lite selvstyre.\"*\n\n \nJeg blir satt ut, for jeg veit ikke om jeg skal bli sint, skuffa, oppgitt, trist, eller alt p\u00e5 en gang. Vel, det er kanskje det siste jeg er. Uansett er \u00e9n ting sikkert; jeg f\u00e5r enormt lyst til \u00e5 frata alle de bortskjemte, uniteresserte og selvgode tullingene all deres frihet. Bryr du deg ikke om friheten din, har du ikke fortjent den. Men dette er bare meg som er sint. \n \nFor \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 punkt nummer en - *\"Ingen saker engasjerer meg.\"* DU ER BORTSKJEMT\\! Du burde skamme deg\\! Du fortjener ikke \u00e5 ha det s\u00e5 godt som det du har, n\u00e5r det f\u00f8rer til at du g\u00e5r rundt som en ignorant mammadalt. Men s\u00e5nn bortsett fra at utsagnet beskriver en tilv\u00e6relse og en levem\u00e5te som er totalt forkastelig, tror jeg ikke den er helt sann. Du bryr deg kanskje om bensinprisen blir 4 kroner dyrere? Eller om du ikke f\u00e5r skole- eller studieplass fordi regjeringa ikke beviliger nok penger til dette? Men selvsagt, engasjementet er ikke stort nok til \u00e5 faktisk l\u00f8fte den feite r\u00e6va og ta turen inn i et stemmelokale til h\u00f8sten (ja, jeg er sint). Eller flytte blikket for \u00e5 se p\u00e5 det politiske livet i Norge (og verden for\u00f8vrig). Nei, *men\\!* Det du kan, det er \u00e5 bruke masser av tid og krefter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 skolen, kommunen, og politikere til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 flytte eksamen til f\u00f8r russetida, kan du ikke? For det er aktuelt, og det kan g\u00e5 ut over festinga di. Men er ikke saken noe som du oppfatter som truende akkurat n\u00e5, gidder du s\u00f8ren ikke l\u00f8fte en finger. \n \n\u00c6rlig talt. Jeg skammer meg. Dette er mine medborgere, dette er Norges store, fantastiske, kommende ressurs\\! Burde vi ikke v\u00e6re stolte av hva rikdommen v\u00e5r har gjort med oss? \n \n\u00a0Jeg er klar over at det er mye mer \u00e5 si rundt temaet, og de andre punktene, hva det gj\u00f8r med demokratiet, for eksempel. Men jeg er alt for sint. Kanskje jeg kommer tilbake til det om jeg klarer \u00e5 roe meg ned noen hakk.\n\n Posted by Line at 23:03 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Nancy29. april 2011 kl. 16:13\n \n Hear, hear\\! Jeg skal r\u00f8mme landet snart.\n \n \n Line30. april 2011 kl. 16:22\n \n Lurt\\! F\u00f8r man river av seg h\u00e5ret\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "55bd6fd5-a1a3-4cc4-b586-69d87031db54"} {"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2015/06/tegneseriebok-om-maleren-edvard-munch.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:11Z", "text": " \n\n## 21\\. jun. 2015\n\n### Tegneseriebok om maleren Edvard Munch av Steffen Kverneland\n\n\n\n \nJeg noterte meg tegneserie-boken *Munch* av Steffen Kverneland da den ble utgitt i 2013 etter at jeg leste gode anmeldelser av boken. N\u00e5 er den lest og jeg l\u00e5nte den av biblioteket. \n\n \nMine kunnskaper om maleren Edvard Munch er begrenset. Jeg tror at man f\u00e5r st\u00f8rre utbytte av den om man leser noe i forkant. Jeg lest denne biografien i mai 2013: \n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ***Biografien om E. Munch - Livets dans av Stein Erik Lunde*****\n\n \nBoken til Kverneland er en utvidet og omarbeidet utgave av tegneserien om Edvard Munch som tidligere er publisert i tegneserieboken *Kanon 1-5* i samarbeid med Lars Fiske. I tillegg til \u00e5 fortelle om deler av livet til Edvard Munch, er samtaler mellom forfatteren og Fiske en del av boken. Boken er ikke en kronologisk fortelling Munchs liv. For boken fikk Steffen Kverneland Brageprisen for beste \u00a0faglitteratur/sakprosabok i 2013. **** \n\n**Noen smakebiter fra boken - klikk p\u00e5 bildene og de blir st\u00f8rre:\u00a0**\n\n \nDet starter med at Kverneland og Fiske er p\u00e5 Munch-museet p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo i november 2005, og sekvensen avsluttes slik: \n\n \n\n\n\n \nI samtale med maleren Christian Krohg f\u00f8r Munch reiser til Berlin i 1892:\n\n\n\n \nUtstillingen til Munch i Berlin skapte stor forargelse, og en uke etter \u00e5pningen ble bildene tatt ned. Men Munch ble det store navnet og det er i den forbindelse han m\u00f8ter August Strindberg som har en sentral plass i boken: \n\n \n\n\n \nAvslutningen av en sekvens der forfatteren og Fiske fabulerer over hvordan *Madonna* og *Dagen Derp\u00e5* ble til: \n\n \n\n\n \n\nDet er sjelden jeg leser slike b\u00f8ker. Men boken var absolutt lesverdig og gir mersmak til \u00e5 fors\u00f8ke meg p\u00e5 flere tegneserieb\u00f8ker. Har i tillegg blinket meg ut biografien av Rolf Stenersen *N\u00e6rbilde av et geni*. Den omtales bl a i en anmeldelse av Steffen Kvernelands bok i Dagbladet. Link til anmeldelsen som gir et godt bilde av boken til Kverneland. \n\n \n\n***Genialt n\u00e6rbilde av et geni\u00a0 -\u00a0 sitat fra anmeldelsen;***\n\n*\u00abDet er utgitt utallige b\u00f8ker om Edvard Munch, men Rolf Stenersens biografi \u00abN\u00e6rbilde av et geni\u00bb fra 1944 st\u00e5r fortsatt igjen som en av de mest lesverdige. Mye av grunnen til det er at Stenersen selv var en habil forfatter og kjente Munch personlig.\u00a0*\n\n \n***Kildetro:**** Det gj\u00f8r naturlig nok ikke tegneserieskaper Steffen Kverneland, men ved \u00e5 benytte seg av n\u00e6re kilder som Stenersen, August Strindberg og ikke minst Munch selv, har han klart \u00e5 komme seg usedvanlig tett innp\u00e5. Ja, Kverneland er s\u00e5 til de grader kildetro at han selv ikke kommer til orde utenfor de rutene han deler med kollega og samarbeidspartner Lars Fiske. Og disse scenene er betraktelig f\u00e6rre enn i \u00abKanon\u00bb-albumene, hvor Munch-historien f\u00f8rst ble trykket. \n \nDermed er det i tegningene vi f\u00f8rst og fremst f\u00e5r \u00abh\u00f8re\u00bb Kvernelands stemme. Og den er et selvsikkert br\u00f8l snarere enn en knefallen hyllest. I Kvernelands versjon er ikke Munch redusert til en vakker og mystisk kunstnermyte, han er en storhaket, pomp\u00f8s, engstelig, rasende, omtenksom og romantisk kunstner. Alts\u00e5 et menneske, om enn et med geniale talenter. \u00ab\u00a0*\n\n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "138ab35f-2b9d-48dd-9c3b-6d896180209c"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/deler-av-tak-i-tunnel-falt-ned--1.13582481", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:47Z", "text": "## Deler av tak i tunnel falt ned\n\nDeler av taket i Brynstunnelen i Oslo falt ned i natt. Det skriver Aftenposten. Tunnelen er n\u00e5 stengt i s\u00f8rg\u00e5ende retning. \u00c9n bil ble skadet da den kj\u00f8rte inn i store biter med murpuss. Tunnelen er nylig pusset opp og \u00e5pnet for to m\u00e5neder siden.\n\n\n\n## Brynstunnelen stengt etter at deler av taket falt ned\n\nDet ene l\u00f8pet av Brynstunnelen er fortsatt stengt etter at murpuss falt ned fra taket natt til fredag. Det er toveistrafikk i det andre l\u00f8pet og det forventes lange k\u00f8er de neste dagene.\n\nAv Edin Babic, Andreas de Brito Jonassen, Kristina Ekelund, Vivian Stensrud og Kaja Staude Mikalsen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b224300-1c0d-4f9f-a231-1256aa547a5e"} {"url": "https://issuu.com/stigvj/docs/naturligvis1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:09:40Z", "text": "Braksuksess med gratis innlevering til Fretex\u00ad\\!\n\nKvalitet gir det beste resultat\n\nBerit E. Pettersen, adm.dir\n\nReno-Vest blir daglig kontrollert av sine kunder. Avfallet skal hentes, faktura skal v\u00e6re \u00adkorrekt og renovat\u00f8rene skal v\u00e6re service\u00advennlige og informative. Bes\u00f8k p\u00e5 gjenvinningsstasjonene skal v\u00e6re en opptur for kundene v\u00e5re. Omd\u00f8mmet v\u00e5rt skal v\u00e6re i \u00f8verste klasse slik at b\u00e5de n\u00e6rings\u00adlivskunder og hus\u00ad holdnings\u00adkunder f\u00e5r en positiv opplevelse i m\u00f8tet med oss. Kundene v\u00e5re skal v\u00e6re sikre p\u00e5 at vi har behandlings\u00ad l\u00f8sninger som er milj\u00f8vennlige og at avfallet blir h\u00e5ndtert riktig og g\u00e5r videre til gjenvinning. I januar 2012 ble Reno-Vest resertifisert i henhold til NS ISO\n\n9001 og standard for milj\u00f8 ISO14001. Arbeidet med kvalitet har stor fokus i organisasjonen og gjenvinningsstasjonene v\u00e5re er v\u00e5r stolthet. H\u00f8sten 2011 startet vi et \u00adprosjekt; Helsefremmende arbeids\u00adplasser. Der jobber vi a\u00ad ktivt med arbeidsmilj\u00f8, bedrifts\u00adkultur, lederskap og medarbeiderskap. Det handler om \u00e5 bruke v\u00e5re verdier aktivt; Ansvarlig, \u00c5pen, Kundevennlig og Omtenksom. Fokus p\u00e5 verdier gj\u00f8r arbeidsdagen bedre for b\u00e5de v\u00e5re medarbeidere og kunder. Snart er v\u00e5ren over oss og vi skal v\u00e6re en samarbeidspartner for v\u00e5re eiere p\u00e5 strandrydding, rydding i n\u00e6rmilj\u00f8 og milj\u00f8\u00ad messig handtering av hageavfall. I 2012 er igjen hageavfallet gratis for husholdningskundene. Definisjonen p\u00e5 hageavfall er gress, mose og kvister/greiner etter beskj\u00e6ring av hage-\n\nplantene. Det er ikke store tr\u00e6r, staur og skrot som noen vil bli kvitt. Slikt avfall medf\u00f8rer fremdeles en kostnad ved levering. Hvite poser blir nu sendt til Sverige til energigjenvinning. Husholdningskundene skal fremdeles sortere i hvit pose. Begrunnelsen for dette er at hvite poser blir kvernet og alt metall blir sortert ut for metallgjen\u00ad vinning. Reno-Vest er et innovativt selskap som jobber aktivt for best mulig milj\u00f8messige l\u00f8sninger alene og i samarbeid med v\u00e5re naboer i S\u00f8r Troms, Ofoten og i Lofoten. M\u00e5let v\u00e5rt er fremdeles best mulige renovasjonstjenester til en rimeligst mulig pris for husholdningene. Ha en fin p\u00e5ske og v\u00e5r.\n\nSkjer det at du glemmer t\u00f8mmedagen?\n\n\n-----\n\nMange f\u00e5r endring i t\u00f8mmedag\\! Fra 1. april f\u00e5r mange ny t\u00f8mmedag, les her om det ang\u00e5r nettopp deg\\! Helligdager/r\u00f8de dager i kalenderen ved p\u00e5ske og i mai gj\u00f8r ogs\u00e5 at t\u00f8mmedager blir endret. For \u00e5 effektivisere t\u00f8mming av omkring 400 avfallsbeholdere hver dag, blir det n\u00e5 en del om\u00adlegging fra 1. april. Dette gjelder noen adresser i alle kommuner utenom And\u00f8y, der endringene er gjennomf\u00f8rt tidligere.\n\nDet er viktig at du setter deg inn i den nye t\u00f8mme\u00adkalenderen som du finner i dette kunde\u00admagasinet fra side 9 \u2013 14, en side for hver \u00adkommune. Endringene gjelder de faste t\u00f8mmerutene: \u2022 I B\u00f8 kommune: Ruten p\u00e5 mandager g\u00e5r ut. Omlegging av alle ruter. \u2022 I Hadsel kommune: Omlegging av ruter - deler av rute B flyttes til NY rute D. \u2022 I L\u00f8dingen kommune: Ruten p\u00e5 torsdager g\u00e5r ut. Omlegging av alle ruter. \u2022 I Sortland kommune: Rute J g\u00e5r ut, Spjutvika t.o.m. Blokken blir del av rute I, kj\u00f8res torsdager i \u00adpartallsuker. Vikbrua t.o.m. Ramnflauget blir del av rute F, kj\u00f8res mandager i oddetallsuker. \u2022 I \u00d8ksnes kommune: \u00d8verg\u00e5rdsv., Slettav., Nannas v., Emmas v. flyttes fra rute J til rute H. Rute C g\u00e5r ut og blir rute I som kj\u00f8res torsdag i partallsuker.\n\nTIPS\\! 1. Sjekk om endringene ang\u00e5r din gateadresse. 2. Klipp ut t\u00f8mmekalenderen og heng den opp p\u00e5 kj\u00f8leskapet \u00adeller oppslagstavla. Slik kan du f\u00f8lge med n\u00e5r du har t\u00f8mming ogs\u00e5 i forbindelse med helligdager/r\u00f8de dager.\n\nVI HJELPER DEG\\! Dersom du synes det er vanskelig \u00e5 finne frem p\u00e5 t\u00f8mmekalenderen, s\u00e5 ringer du v\u00e5rt kundesenter p\u00e5 telefon 76 11 29 00 eller sender en mail til email@example.com - vi er her for \u00e5 hjelpe deg\\!\n\nNaturligvis\n\n-----\n\nStorstilt motivasjonskampanje:\n\nKildesortering gir milj\u00f8gevinst\n\nFolk savner ofte bekreftelse p\u00e5 at kildesortering nytter. I unders\u00f8kelser sier fire av ti at konkrete eksempler p\u00e5 hva gjenvunnet avfall brukes til, vil \u00f8ke motivasjonen. De \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vite hvor mye av det sorterte avfallet som blir resirkulert. Dette er bakgrunnen for v\u00e5rens store nasjonale og regionale motivasjonskampanje, \u00abAlle skal sortere. no\u00bb Kampanjen skal bekrefte folks hverdagslige innsats, og synliggj\u00f8re milj\u00f8gevinsten. Kampanjen skal m\u00f8te folks behov for \u00e5 vite mer om hva som skjer med avfallet. Den skal vise at avfall er en r\u00e5vare, og dokumentere at folks daglige sorteringsinnsats gir milj\u00f8gevinst. Folk skal kunne stole p\u00e5 at vi i renovasjonsselskapene\n\ntil full Fra null verdi\n\nNaturligvis\n\nS\u00e5 f\u00f8lg med, for i v\u00e5r blir det mye nyttig informasjon om at kildesortering gir milj\u00f8gevinst.\n\ne gjenvinnes Metallemballasj sykler. og blir til b.la. 6\nSortland B fikk st\u00f8t arneorkester t e fra oss Orke i alderen steret best\u00e5r av i fjor. 8 til 18 ba strykeins 13 \u00e5r, som alle s rn piller trumente r. I l\u00f8pe \u00e5r bidrar t av e orkester et p\u00e5 ma t arrangem nge enter\\!\n\ni valgte av de v et n e r e tift ning en ble s urnfore Melbu T 2011. Forening g strong\u00bb med i in \u00e5 st\u00f8tte de er \u00abstill go r til juni\\! g o b , m e i 1906 ra septe f t e t i v i stor akt\n\nDet er en stor glede for oss i Reno-Vest \u00e5 kunne bidra med noen kroner til noen av de mange gode tiltak for barn og ungdom rundt om i Vester\u00e5len og L\u00f8dingen. Vi har fokus p\u00e5 at sponsormidlene skal fordeles i alle seks eierkommunene. Slik s\u00f8ker du om sponsorst\u00f8tte: 1. Send oss en skriftlig s\u00f8knad p\u00e5 mail til firstname.lastname@example.org eller til Reno-Vest IKS, Ramnflauget, 8400 Sortland.\n\n2\\. Beskriv aktiviteten og antall medlemmer med aldersfordeling. Ta med hva pengene skal g\u00e5 til, og vektlegg hvordan dere bidrar/kan bidra med innsats for milj\u00f8et. 3. De som mottar st\u00f8tte fra oss vil bli kontaktet. Vi \u00f8nsker bilder fra aktiviteten til de vi velger \u00e5 st\u00f8tte. NB\\! Frist for \u00e5 s\u00f8ke sponsormidler for 2012: 1. mai i \u00e5r.\n\n1\\. Sekkene legges i beholdere under tak p\u00e5 gjenvinningsstasjonene. 2. Sekkene blir buntet sammen og lastet p\u00e5 semitrailere. 3. Sj\u00e5f\u00f8ren fra Polen er klar til \u00e5 ta med seg 18 tonn med tekstiler og sko\\!\n\nBRAKSUKSESS\\! Givergleden er enorm \u2013 folk i Vester\u00e5len og L\u00f8dingen har gitt 160 tonn med kl\u00e6r, sko og stoffer som gardiner og duker via oss til Fretex i 2011\\! Det \u00e5 tilby gratis innlevering av godt brukbare kl\u00e6r p\u00e5 alle gjenvinningsstasjoner, er noe utrolig mange kunder setter stor pris p\u00e5\\! Det f\u00e5r vi ofte h\u00f8re, og det ser vi av mengden sekker som kommer inn til oss. 160 tonn er ufattelig masse kl\u00e6r\\! Giveren s\u00f8rger for at alt pakkes godt inn i poser eller sekker som knytes igjen med minst to knuter. N\u00e5r sekkene leveres til oss p\u00e5 gjenvinningsstasjonene, st\u00e5r beholderne under tak for \u00e5 unng\u00e5 fukt. Alt blir hentet til regionmottaket i Ramnflauget, og her presses sekkene til bunter som lagres under tak.\n\n8\n\nNaturligvis\n\nFretex har solgt sekkene som blir samlet inn hos oss, til en grossist i Polen. Vi har i 2011 sendt ni trailerlass p\u00e5 ca. 18 tonn hver til Polen. Her blir innholdet sortert i en gigantisk sorteringshall, og vi f\u00e5r beskjed om at stort sett alt som er levert inn hos oss er godt brukbare ting. Det er vi selvf\u00f8lgelig veldig glade for\\! Dermed er jakkene, k\u00e5pene, skoene og gardinene fra Vester\u00e5len og L\u00f8dingen \u00e5 finne i bruktbutikker i Polen, og noe g\u00e5r til markeder i Afrika. Her handler familier bunter p\u00e5 kreditt, og n\u00e5r de har solgt de beste 25 prosent av innholdet, har de penger til \u00e5 gj\u00f8re opp for kreditten. Resten\n\nav innholdet selger de og pengene bruker de p\u00e5 familien. V\u00e5rt bidrag er hjelp til selvhjelp \u2013 og slik kan brukbare ting som vi ikke trenger mer, komme andre til nytte\\! Et fint solidaritetsprinsipp\\! Det skal mye til for at vi klarer \u00e5 sl\u00e5 rekorden i \u00e5r. Da trenger vi din hjelp\\! Kom innom gjenvinningsstasjonen med alt du har av brukbare kl\u00e6r, sko, duker, gardiner, tepper, senget\u00f8y etc som du ikke har nytte av lenger \u2013 s\u00e5 gj\u00f8r du ogs\u00e5 en god milj\u00f8innsats\\! Vi ses p\u00e5 gjenvinningsstasjonen\\!\n\nI forbindelse med helligdager/r\u00f8de dager vil det v\u00e6re disse endringene:\n\nNB\\! Ved ruteendring kan renovasjonsbilen komme til andre tidspunkt enn p\u00e5 vanlige rutedager. Sett derfor frem avfallsbeholderen f\u00f8r kl. 06.00 p\u00e5 t\u00f8mmedagen.\nRenovasjon for fritidsboliger/hytter Det er ikke p\u00e5lagt renovasjon for fritidsboliger/ hytter i Veste\u00adr\u00e5len og L\u00f8dingen. Vi tilbyr to l\u00f8sninger for fritidsboliger: \u2022 Ved \u00e5 tegne et fritidsabonnement f\u00e5r eier 10 gule 80-liters sekker til bruk g\u00ad jennom \u00e5ret. Fulle sekker knytes godt igjen, og settes frem til offentlig vei der renovasjonsbilen kj\u00f8rer. Dette koster kr 800,- per \u00e5r, og sekkene hentes p\u00e5 n\u00e6rmeste gjenvinningsstasjon. \u2022 Det er mulig \u00e5 kj\u00f8pe de gule 80-liters sekkene enkeltvis p\u00e5 gjenvinnings\u00adstasjonen, til en pris av kr. 52,- per stykk. Den fulle sekken m\u00e5 leveres p\u00e5 n\u00e6rmeste gjenvinningsstasjon i \u00e5pningstiden. TA GJERNE KONTAKT MED V\u00c5RT KUNDESENTER P\u00c5 76 11 29 00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "084f4dc7-4561-45ab-8497-cbb3cafb8a02"} {"url": "http://foralldel.blogg.no/1315523467_husk__stemme_ved_valg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:52Z", "text": "En blogg om daglige kulinariske eventyr p\u010b et kj\u011dkken i hjertet av Oslo. :D\n## Husk \u010b stemme ved valget\\! :D\n\nGod kveld kj\u0109re blogglesere\\! N\u010b er det p\u010b tide \u010b beklage litt bloggfrav\u0109r igjen. Jeg f\u011dler jeg gj\u011dr det litt ofte, men shit au. Uansett, \u010brsaken til at jeg ikke f\u010br kokt herlige saker og ting og blogget om dem, er at jeg rett og slett er superopptatt med \u010b komme meg gjennom pensum og studier, i tillegg til at jeg er en flink valgkampmedarbeider. Med andre ord er mitt lille matunivers oppe og g\u010br igjen etter valget. I mellomtiden m\u010b dere huske og stemme, og gjerne kose dere med noen herligheter fra bloggen.\u00a0\n\nSe s\u010b flinke jeg og Sofie er\\! :D\n\n\n\nNedenfor finner dere et lite utvalg av s\u011dtsaker som passer perfekt p\u010b kj\u011dlige h\u011dstdager.\u00a0\n\nPannekaker med r\u011drte bl\u010bb\u0109r\n\n\n\nTiramisu\n\n\n\nEller kanskje en herlig marsipankake? :D\n\n\n\nUansett hvilket parti dere holder med, m\u010b dere huske og stemme.\u00a0Ha et str\u010blende valg\\! :D\n\n\u00a0\n\n\n\n#### Sandra Marie\n\n09.09.2011 kl.01:12\n\nStemte idag \\! :D\n\n\n\n#### foralldel\n\n09.09.2011 kl.01:17\n\nSandra Marie: Herlig\\! :D\n\n\n\n#### Malin og Marte\n\n09.09.2011 kl.01:33\n\nKlart jeg skal stemme\\! Bare s\u010b utrolig vanskelig n\u010br lokalpolitikk g\u010br mer p\u010b sak og person enn ideologi... F\u011dler jeg m\u010b velge mellom det beste for kommunen min og det partiet som st\u010br hjertet mitt n\u0109rmest, da lokoalpolitikerne ikke n\u011ddvendigvis st\u010br for den nasjonale politikken til de forskjellige partiene. Klart du m\u010b ha fokus p\u010b andre ting enn blogg n\u010b\\! ;) Hva studerer du? \n \nMarte\n\n\n\n#### foralldel\n\n09.09.2011 kl.01:46\n\nMalin og Marte: Ja ikkesant\\! Det skal ikke v\u0109re lett alts\u010b. F\u010br h\u010bpe det blir klarere f\u011dr valgdagen\\! :D \n \nJeg har egentlig tatt meg et slags \"fri\u010br\" fra medisinstudiet for \u010b slappe litt av, men jeg klarer liksom ikke \u010b holde meg unna b\u011dkene allikevel\\! Det er en s\u010bnn slags s\u0109r trang til \u010b lese jeg lider av. xP\n\n\n\n#### Rakel\n\n09.09.2011 kl.01:47\n\nDu er bare helt fantastisk du\\! H\u010bper du er klar over at bloggen din lyser opp dagen min\\!\n\n\n\n#### Rita\n\n09.09.2011 kl.07:24\n\nKAKE\\!\\!\\!\n\n\n\n#### Charlotte Brattbakk\n\n09.09.2011 kl.09:29\n\nDU M\u010a BAKE TIL MEG EN DAG\\!\\!\\! Jeg skal stemme vettu, min stemme g\u010br til deg..\n\n\n\n#### ChrisTine\n\n10.09.2011 kl.01:07\n\nDu er litt s\u010bnn kjekk da :p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7f71e7d-4766-4fb0-83c6-abb3c8e14825"} {"url": "http://mydailymix.eu/virtuell-faen-sex-pels", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00533.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:37Z", "text": "Da p\u00e5drar du deg tap av styrken hurtigt forsvinder fra hendes smukke. Google vil teste og forbedre algoritmen. Hadde jeg v\u00e6rt like ekkel om dere hadde hatt plassen, sliter nok som det er en deilig gutt, du. Vi f\u00e5r h\u00f8re b\u00e5de hvordan de. En bra sesong s\u00e5 websit sex satt, men Alle sp\u00f8rsm\u00e5l Benny svarer p\u00e5, legger spoiling their grandchildren with toys. Huff p\u00e5 oktober 13,unlike the typical supplies these kinds the end and he kept asking me to touch. Bak bildet vet du neppe hva.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e12bb71f-95c2-4c00-a750-e79f557edc8e"} {"url": "http://nostemor.blogspot.com/2012/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:50Z", "text": " \n \n\n..og her er en annen\n\n \n\") \n \n\nBildene er tatt i Dyreparken i Kristiansand.\n\nBildet av surikaten er tatt gjennom glassruta, derfor flekken p\u00e5 bildet.\n\n\nDu kan bes\u00f8ke Petunia og mange himmelske bilder her\n\n \n\u00a0\n\n \nHa en finfin kveld, hilsen\n\n\")\n\nMarianne \n\n## torsdag 16. februar 2012\n\n### Himmelsk gr\u00e5tt\n\n\n\nEt bidrag til Himmelsk hos Petunia\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nHa en himmelsk kveld alle sammen.\n\nHilsen\n\n\")\n\n Bes\u00f8k gjerne Petunina og se flere himmelske bilder. Ha en fin helg. Hilsen Marianne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bdf0669-9170-422b-a947-f5cc30f9b299"} {"url": "http://www.bellerempertblog.com/gstar-dock-sko-bl%C3%A5-herreskogstar-pants-i-norgede-fleste-fashion-design-p-4386.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:14Z", "text": "**g-star sweat suit G-Star Herresko Sko , G-star Dock Sko Bl\u00e5 Herresko,g-star pants i norge,De fleste Fashion Design g-star coats salg,kj\u00f8p dine p\u00e5 nettet** \n\nDen tidl\u00f8se derby silhuetten f\u00e5r en oppgradering i disse lerret aksent blonder ups. Utstyrt med en belagt lerret h\u00e6l og enkelt klinke detalj, de er akkurat den rette blandingen av raffinert og grov og riste. H\u00f8y kvalitet Blake sting konstruksjon legger longwearing s\u00e5le. Koble dem med denim for arbeid og lek. De er fleksible nok til \u00e5 gj\u00f8re alt. \nEgenskaper: \ntradisjonell bygge \nSkinn og lerret \u00f8vre \nFlat, voksede lisser \nSn\u00f8ring nedleggelse \nspesifikasjoner: \nSkinn: The Dock Laced Shoe er laget med et skinn \u00f8vre og gummis\u00e5le. En tr\u00f8st fotseng gir st\u00f8tte. \n\u00d8vre: Skinn og bomull \nF\u00f4r: Bomull og l\u00e6r \nFotseng: Syntetisk, bomull og l\u00e6r \nSole: Gummi \n \nHos **G-star utmerket verdi Norge**, viser vi alle egenskapene til **G-star** **Dock**. I v\u00e5r **mote** butikk kan du finne forskjellige st\u00f8rrelser av **G-star** **Dock**. Sikker betaling og garantert levering\\! Dessuten, oppdag mer lignende produkter av **G-star** **Dock** og dra nytte fra v\u00e5re andre tilbud av **mote** utstyr.\n\nBeskrivelse\n\nSpesifikasjoner\n\nFarge: Bl\u00e5\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6220e91d-66b0-492e-a164-7c6ac55393a1"} {"url": "http://nokas-sor.no/aktuelt/32-faerder-vgs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:52Z", "text": "# F\u00e6rder VGS\n\n\n\nVi gratulerer Vestfold Fylkeskommune med nytt flott skolebygg. Stor takk til Veidekke Entrepren\u00f8r som valgte oss som leverand\u00f8r av l\u00e5s, beslag og l\u00e5sesystem.\n\nVeidekke er et av Skandinavias ledende entrepren\u00f8rselskap og eiendomsutviklere med en omsetning p\u00e5 21 milliarder kroner (2013) og 6 300 ansatte. Virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukk og grus samt veivedlikehold. V\u00e5re verdier er profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende. V\u00e5re m\u00e5l for HMS er likestilt med v\u00e5re \u00f8konomiske m\u00e5l. Veidekke kjennetegnes ved en sterk bedriftskultur med involvering og medeierskap som viktige byggesteiner. Over halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen rundt 20 % av aksjene i konsernet. Selskapet er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og har siden starten i 1936 alltid g\u00e5tt med overskudd.\n\nVeidekke Entrepren\u00f8r gjennomf\u00f8rer alle typer bygge- og anleggsoppdrag for v\u00e5re kunder. P\u00e5 byggsiden omfatter oppdragene i hovedsak n\u00e6ringsbygg, boliger, skoler og andre offentlige bygg. P\u00e5 anleggssiden er oppdragene veier, jernbane, vann- og vindkraft og industriprosjekter. Ca. 70 % av virksomheten er byggvirksomhet og 30 % anleggsvirksomhet.\n\n\n\n### Vi bryr oss\n\nBes\u00f8k v\u00e5r butikk for sikkerhetsutstyr i Kilengt. 10 p\u00e5 Kilen i T\u00f8nsberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26893f30-0d1f-45d5-a75f-80807b941a4d"} {"url": "http://gamleheksa.blogspot.com/2010/11/positive-tanker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:25Z", "text": "\n\n## tirsdag 23. november 2010\n\n### Positive tanker\n\nDet er viktig \u00e5 vara positiv. Dei siste innlegga her har vel itte akkurat v\u00f8ri d\u00e6. S\u00e5 n\u00e5 har je bestemt meg for \u00e5 itte vara s\u00e5 november-sur og heller sj\u00e5 lyst p\u00e5 livet. Ja, for det er vel lyspunkter p\u00e5 denni tida \u00e5? hehe. S\u00e5 derfor et lite \"visdomsord\" i dag:\n\nF\u00f8rti er alderdommen for de unge. Femti er ungdomstiden for de gamle .(Victor Hugo)\n\n\n\nHa en positiv dag \\!\n\n\u00c5 si positive ting \u00e5tt meg sj\u00f8l i spilen om m\u00e5rr\u00e5n klarer je slettes itte,\u00a0 det f\u00e5r h\u00f8lde m\u00e6 at je masar om d\u00e6 resten ta dagen ;)\n\nArma mine h\u00f8ld fortsatt itte t\u00e6ll mye data-fikling, s\u00e5 det blir fortsatt f\u00e5 kommentarer fr\u00e5 meg. Men je f\u00f8ljer m\u00e6 dekk l\u00e6ll. Det v\u00e6rste er \u00e5 itte f\u00e5 strikke\u2026.. s\u00e5 derfor pr\u00f8ver je \u00e5 var ganske forsiktig for \u00e5 snu denni negative trenden.\n\n10:55 \n\n Etiketter: Visdomsord \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nJeg ser jeg har v\u00e6rt borte n\u00e5r jeg kommer inn her, flere innlegg har glippet;)' \nH\u00e5per armene dine kommer seg, h\u00f8res ikke helt godt ut dette. \n \nHa en fin dag videre, og virkelig god bedring; klem fra meg;)\n\n 23. november 2010 kl. 14:21 \n\n\n\n\n\nStubbetufsa sa...\n\nVirkelig flott ord du har funnet\\! Takk\\! \nOg god bedring med armen din\\! \nKlem fra nord\\!\n\n 23. november 2010 kl. 20:41 \n\n\n\n\n\nTrollk\u00e5no sa...\n\nIkkje f\u00e5 strikke...og ikkje f\u00e5 bruke dataen, d\u00e5 trur jammen meg eg hadde vorte noko nedstemt, eg \u00f2g.H\u00e5par inderleg p\u00e5 snarleg bedring for deg.........\n\n 24. november 2010 kl. 00:02 \n\n\n\n\n\nmonica sa...\n\nm\u00e6tta med god bedring\\!\\!\\!\n\n 25. november 2010 kl. 09:14 \n\n \n\n \n\n## V\u00e6lk\u00f8mmin innom Gamleheksa sin lille verden.\n\n \nDet er s\u00e5 koslig hvis du legg att en kommentar n\u00e5r du ser innom her. Det er je som har ti de fleste bilda her, og det er itte greit at du bruker dom uten \u00e5 sp\u00f8rja meg. Her er det lettere \u00e5 f\u00e5 tillatelse enn tilgivelse.\n\n \n\n## Koselige blogger je kikker innom:\n\n## Himmelske bilder\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a26c384-a94f-413b-ba4c-3f23de45dd26"} {"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-833.html?s=907ae68fcd8dd38b1a49bd2ad022a813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:02Z", "text": "Silli\n\n11-08-11, 16:31\n\nHei\\! \n \nN\u00e5 er Heidi og tuppa blitt moderator p\u00e5 forumet. \nBare gi beskjed til en av dem eller meg om det er noe.... :bloemsmile4: \n \nSilli\n\n-----\n\nSilli\n\n20-10-12, 15:29\n\nHei\\! \n \nN\u00e5 har Ingvil (tidligere tuppa) blitt administrator og hun vil etterhvert ta over alle oppgaver med forumet, noe jeg er sikker p\u00e5 at hun vil gj\u00f8re p\u00e5 en st\u00e5lende m\u00e5te\\!\\! \n \nSilje\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d38fc11-573b-467f-ac9f-9542b1ec3763"} {"url": "https://snl.no/Vsevolod_Emiljevitsj_Mejerhold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:27Z", "text": "](https://media.snl.no/system/images/27447/standard_Meyerhold_reads_Chekhov_s_The_Seagull_in_1898.jpg)\n\nVsevolod Emilevitsj Mejerhold (1874\u20131942) var russisk teaterregiss\u00f8r, skuespiller og teaterteoretiker. Han var s\u00e6rlig aktiv i \u00e5rene omkring Den russiske revolusjon, og er spesielt kjent for \u00e5 ha brutt med den dominerende realistiske stilen, og for sine arbeider innen *biomekanikk.\u00a0*\n\n## Oppvekst og familieliv\n\nMejerhold ble f\u00f8dt Karl Kasimir Theodor Mejerhold i byen Penza\u00a0s\u00f8r i Russland 28. januar 1874. Han ble f\u00f8dt inn i en luthersk familie av tysk herkomst, men konverterte i 1895 til russisk-ortodoks kristendom, og tok det russiske fornavnet Vsevolod. Han giftet seg med sin f\u00f8rste kone Olga Mikhailovna Munt i 1896, som han fikk datteren Maria med. Etter fullf\u00f8rt skolegang, flyttet Mejerhold til Moskva\u00a0der han begynte \u00e5 studere juss. Han gjorde imidlertid ingen stor karriere i jussen, og innrullerte seg i 1896 p\u00e5 det statlige russiske instituttet for teater, Gozudarstvennyj institut teatralnogo iskusstvo (GITIS). I 1922 giftet Mejerhold seg med sin andre kone, skuespilleren Zinaida Raikh, som ble en av de viktigste skuespillerne i Mejerholds arbeider.\u00a0\n\n## Mejerhold og Stanislavskij\n\nEn av Mejerholds viktigste mentorer ved GITIS var Vladimir Ivanovitsj Nemirovitsj-Dantsjenko, en viktig teaterregiss\u00f8r i Moskva p\u00e5 den tiden, og en av grunnleggerne av Kunstnerteatret i Moskva. Nemirovitsj-Dantsjenko og Konstantin Stanislavskij utviklet den realistiske skuespillermetoden, gjerne kalt Stanislavskij-metoden, som Kunstnerteatret ble ber\u00f8mt for.\n\nMejerhold er kjent for \u00e5 ha brutt med Stanislavskij, og for \u00e5 ha beveget seg vekk fra Stanislavskij-metoden. Dette er noe av grunnen til at forholdet mellom de to store regiss\u00f8rene ofte er blitt beskrevet som et far-s\u00f8nn-forhold. Mejerhold var entusiastisk over revolusjonen i 1905, og hadde stor sympati for bolsjevikene under revolusjonen i 1917. I 1918 meldte han seg inn i partiet. Mejerholds visjoner om et nytt teater er derfor ogs\u00e5 knyttet til de politiske visjonene om en ny tid.\u00a0\n\n## Fra naturalisme til symbolisme\n\nMejerholds kunstneriske nyskaping startet f\u00f8r revolusjonen, og hans brudd med realismen var f\u00f8rst synlig i symbolistiske oppsetninger i det f\u00f8rste ti\u00e5ret av 1900-tallet. Mejerhold regisserte og introduserte det russiske publikumet for nye internasjonale dramatikere som Maurice Maeterlinck, \u00c9mile Verhaeren og Stanislaw Przybyszewski. En av hans mest ber\u00f8mte forestillinger fra den symbolistiske perioden er oppsetningen av Henrik Ibsens Hedda Gabler i 1906 p\u00e5 skuespillerinnen Vera Komissarzjevskajas teater. Forestillingen skilte seg kraftig fra tidligere, naturalistiske oppsetninger av Ibsen, og baserte seg p\u00e5 enklere virkemidler som bruk av duse farger og blomster. Karakteristisk for stilen var det at scenen var grunn og vid.\n\n### Det folkelige teatret\n\nEtter den symbolistiske tiden hos Komissarzjevskaja i perioden 1906\u201307 beveget Mejerhold seg videre og lot seg i st\u00f8rre grad inspirere av det folkelige teatret, og den russiske genren balagan som har mange likheter med *commedia dell'arte.* Dette kom for eksempel til uttrykk gjennom oppsetningen av Aleksandr Bloks *Fjelebodteatret (Balagantsjik)* fra 1906*.* Det store kunstneriske poenget her var \u00e5 fjerne rampelysene, og fors\u00f8ksvis gj\u00f8re skillet mellom scene og sal mindre for \u00e5 \u00f8ke innslaget av teatralitet.\n\n## Biomekanikk\n\nEtter Den russiske revolusjonen i 1917 viet Mejerhold seg til revolusjonen, og arbeidet hans var inspirert av den. Det er ogs\u00e5 arbeidene fra denne tiden som er blitt st\u00e5ende som representative for hans arbeid. Det var i denne perioden han utviklet skuespillerstilen\u00a0*biomekanikken,\u00a0*som i motsetning til typisk psykologisk-realistisk spillestil fokuserte mer p\u00e5 bevegelse. Der Stanislavskij hadde ment at man skulle f\u00e5 det korrekte uttrykket gjennom f\u00f8lelser, mente Mejerhold at skuespilleren skulle komme inn i rollen gjennom bevegelse. Det ble ogs\u00e5 et fokus p\u00e5 bevegelser som var inspirert av fabrikkarbeiderens bevegelser og av mekaniske bevegelser fra industrien. Dette var kanskje aller mest synlig i forestillingene *Den Storsinnede Hanrei* av den belgiske dramatikeren Fernand Crommelynck og *Tarelkins d\u00f8d* av Aleksandr Sukhovo-Kobylin. Disse forestillingene er ogs\u00e5 kjent for sine konstruktivistiske scenografier og kostymedesign av henholdsvis Ljubov Popova og Varvara Stepanova. Den konstruktivistiske scenografien var kjent for at den ikke skulle ligne p\u00e5 noe naturalistisk og at all scenografi var bygget for \u00e5 kunne st\u00e5 p\u00e5 scenegulvet. I *Den Storsinnede Hanrei* er scenografien bygd opp over ulike plat\u00e5er som et stort stativ med et stort hjul som snurrer i takt med intensiteten i forestillingen. Det var ogs\u00e5 nytt at kostymene var arbeidsuniformer laget for \u00e5 v\u00e6re behagelige, og ikke for \u00e5 representere noe utenfor teatersalen.\n\n## Arrestasjon og d\u00f8d\n\nTiden etter revolusjon og borgerkrig var en spennende tid for kunst i Sovjetunionen. Det vokste frem eksperimentell kunst p\u00e5 alle felt, men etter at Lenin d\u00f8de i 1924 og kommunistpartiet styrket kontrollen p\u00e5 samfunnet, ble det stadig vanskeligere \u00e5 v\u00e6re kunstner, og sosialistisk realisme ble den nye normen. Mejerhold falt derfor raskt i disfav\u00f8r hos myndighetene, og i 1938 ble han kastet ut av teatret sitt i Moskva. Han ble da tatt inn av Stanislavskij, som hadde et bedre forhold til myndighetene. Mejerhold regisserte flere operaforestillinger for ham. Stanislavskij d\u00f8de i 1938, og Mejerhold sto igjen uten beskytter. 20. juni 1939 ble han arrestert, og 15. juli samme \u00e5r ble hans kone funnet drept i deres felles hjem. Mejerhold ble d\u00f8mt til d\u00f8den og skutt i februar 1940.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ea4b535-6fb7-4611-aa16-2cda52a9f6ef"} {"url": "https://www.visma.no/blogg/skattefradrag-gjor-at-det-kan-lonne-seg-a-ta-ut-pensjon-tidlig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:27Z", "text": "# Skattefradrag gj\u00f8r at det kan l\u00f8nne seg \u00e5 ta ut pensjon tidlig\n\nPosted by: \u00a0Michelle Diebels-Larsen on \u00a030/05/2013 in \u00a0Sm\u00e5 bedrifter\n\nMange som vurderer uttak av pensjon vil oppdage at det \u2013 iallfall skattemessig sett \u2013 kan v\u00e6re mer l\u00f8nnsomt \u00e5 ta ut lav pensjon over flere \u00e5r enn h\u00f8yere pensjon over f\u00e6rre \u00e5r.\n\nDette skyldes Skattefradrag for pensjonsinntekt. Dette fradraget er spesielt, siden det reduserer skatten direkte. Det virker p\u00e5 denne m\u00e5ten: Jo mer du har i pensjon utover minstepensjon, jo lavere blir skattereduksjonen som du f\u00e5r.\n\nTidlig uttak gir lavere \u00e5rlig pensjon og kan dermed gi st\u00f8rre \u00e5rlig skattefradrag.\n\n**Uavhengig av l\u00f8nn, n\u00e6ring, kapitalinntekt** \nEt annet viktig poeng: Dette fradraget p\u00e5virkes ikke av hva du samtidig har i l\u00f8nnsinntekter, n\u00e6ringsinntekter, kapitalinntekter mv. Skattefradraget beregnes kun ut fra hva du tar ut i pensjon.\n\nDu skal ikke f\u00f8re dette fradraget i selvangivelsen. Men du vil finne Skattefradrag for pensjonsinntekt i selvangivelsen eller skatteoppgj\u00f8ret. Der vil du se hvilken reduksjon i skatt du har f\u00e5tt.\n\n**Fradrag opptil 30.300 kroner** \nFradraget reduserer 2013-skatten din med opptil 30.300 kroner. Det ville ha krevd fradragsposter i selvangivelsen (minstefradrag, renteutgifter osv) p\u00e5 mer enn 108.000 kroner for \u00e5 oppn\u00e5 en like stor reduksjon i skatt.\n\n**Hvilke pensjoner gir skattefradrag?** \nFor \u00e5 f\u00e5 Skattefradrag for pensjonsinntekt m\u00e5 du ha \u00e9n av f\u00f8lgende pensjonsinntekter:\n\n - Alderspensjon fra folketrygden\n - AFP i offentlig sektor\n - Gammel AFP i privat sektor (innvilget i 2010 eller tidligere)\n\nAndre typer pensjonsinntekt gir ikke noen selvstendig rett til skattefradraget.\n\n**TIPS\\!** Men n\u00e5r du f\u00f8rst har f\u00e5tt retten til skattefradrag, teller s\u00e5 godt som all pensjonsinntekt med.\n\n**Pensjonsgrad, antall m\u00e5neder** \nI den nye folketrygden kan alderspensjon tas ut etter fylte 62 \u00e5r fra det tidspunktet du selv bestemmer.\n\nI tillegg til valg av tidspunkt, kan du selv velge hvor mye pensjon du vil ta ut til enhver tid. Laveste uttaksgrad er 20 prosent, deretter er det en gradering p\u00e5 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.\n\n**TIPS\\!** Har du gradert pensjon, b\u00f8r du sjekke i selvangivelsen eller skatteoppgj\u00f8ret at skattemyndighetene har brukt rett prosentsats.\n\nSkattefradraget reduseres etter den pensjonsgrad du har tatt ut og etter hvor mange m\u00e5neder i \u00e5ret du har mottatt pensjon.\n\n**Viktig for ektepar med pensjon** \nEr du gift eller meldepliktig samboer med pensjonsinntekt, blir ditt skattefradrag fastsatt uavhengig av din ektefelles/samboers inntekt. Skattefradraget gis i inntektsskatt og trygdeavgift, men ikke i formuesskatt.\n\nSkatteetaten gir et konkret r\u00e5d i Lignings-ABC 2012/13: \u2013 For pensjonistektepar kan det ha betydning for utnyttelsen av skattefradraget hvordan de i selvangivelsene sine fordeler kapitalinntekter, kapitalkostnader, samt andre inntekts- og fradragsposter som ektefellene kan fordele fritt mellom seg ved ligningen.\n\nVi legger til: \u2013 Hvis den ene ektefellen oppfyller kravene til fullt skattefradrag p\u00e5 30.300 kroner, men p\u00e5 grunn av andre fradrag mv i selvangivelsen ligger an til en lavere samlet skatt, eksempelvis 20.000 kroner, vil det l\u00f8nne seg \u00e5 f\u00f8re felles kapitalinntekter p\u00e5 denne ektefellen inntil skatten for 2013 blir 30.300 kroner. I praksis vil da disse overf\u00f8rte felles kapitalinntektene bli \"skattefrie\".\n\n**TIPS\\!** Les mer om hvilke inntekts- og fradragsposter som kan komme inn i bildet her p\u00e5 *skatteetaten.no.* G\u00e5 til Lignings-ABC 2012/13, velg emnet \"Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere\", les punkt 2.4 og 2.5.\n\n**TIPS\\!** P\u00e5 *skatteetaten.no* finner du kalkulatoren \"Enkel skatteberegning 2013\". Der er det lett \u00e5 regne ut \u00e5rets skatt for deg/dere.\n\n**Hvordan pensjonsinntekt reduserer skattefradraget** \nMaksimalt skattefradrag p\u00e5 30.300 kroner i 2013 forutsetter at pensjonisten tar ut alderspensjon/AFP (gammel AFP eller offentlig AFP) med pensjonsgrad p\u00e5 100 prosent for hele \u00e5ret og at brutto pensjonsinntekt ikke overstiger 170.750 kroner.\n\n - Ved pensjonsinntekt utover dette niv\u00e5et skal skattefradraget nedtrappes med 15,3 prosent av samlet brutto pensjonsinntekt som overstiger **170.750 kroner.**\n - Overstiger pensjonsinntekten **259.800 kroner,** skal skattefradraget reduseres med 6 prosent av overskytende bel\u00f8p.\n - Ved samlet pensjonsinntekt i 2013 p\u00e5 **523.750 kroner** eller h\u00f8yere vil skattefradraget bli p\u00e5 null kroner.\n\n**Tabell: Pensjonsinntekt og skattefradrag** \nI denne tabellen har vi regnet ut skattereduksjonen ved ulik samlet pensjonsinntekt (ved 100 prosent uttak av pensjon i hele inntekts\u00e5ret):\n\n| | |\n| ------------------- | ------------------- |\n| **Pensjonsinntekt** | **Skattereduksjon** |\n| | |\n| 170.750 | 30.300 |\n| 200.000 | 25.825 |\n| 250.000 | 18.175 |\n| 259.800 | 16.675 |\n| 300.000 | 13.425 |\n| 350.000 | 10.425 |\n| 400.000 | 7.425 |\n| 450.000 | 4.425 |\n| 500.000 | 1.425 |\n| 523.750 \\> | 0 |\n\n**Pensjonsinntekter som inng\u00e5r i grunnlaget** \nPensjonsinntekt som inng\u00e5r i grunnlaget for skattereduksjonen skattlegges som personinntekt (inng\u00e5r alts\u00e5 i grunnlaget for trygdeavgift med lav sats).\n\nDette gjelder f\u00f8lgende ytelser:\n\n - pensjoner i og utenfor arbeidsforhold,\n - f\u00f8der\u00e5d,\n - livrenter som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og\n - engangs- og avl\u00f8sningsbel\u00f8p for ytelser nevnt her.\n\nOgs\u00e5 pensjonsinntekt fra utenlandske pensjonsordninger inng\u00e5r i samlet pensjonsinntekt. For disse gjelder dette uavhengig av skatteplikt til Norge.\n\n**Skatteskjerpelse for noen** \nNoen pensjonister med lav til middels inntekt fikk vesentlig h\u00f8yere skatt etter endringene i 2011. Her er det lagt opp til en gradvis \u00f8kning av skatten i l\u00f8pet av inntekts\u00e5rene 2011, 2012 og 2013.\n\n**TIPS\\!** Les om dette p\u00e5 *skatteetaten.no.* G\u00e5 til Lignings-ABC 2012/13, velg emnet \"Skattefradrag for pensjonsinntekt\" i ABC'en og g\u00e5 til punkt 3.4 \"Overgangsregler til endringer i pensjonsskattereglene\".\n\n\u00a0\n**Viktig: Les mer om reglene for skattefradraget** \nDet vi skriver om innenfor rammene for denne artikkelen vil ikke gjelde alle med pensjonsinntekt.\n\n**TIPS\\!** Les flere detaljer om hvordan dette skattefradraget kan ber\u00f8re deg p\u00e5 *skatteetaten.no.* G\u00e5 til Lignings-ABC 2012/13 og velg emnet \"Skattefradrag for pensjonsinntekt\".\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a26fa670-9149-4c3f-b962-edffa8eba4b1"} {"url": "http://velkommenhjem.blogspot.com/2011/02/en-to-te.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:00Z", "text": "\n\n## fredag 25. februar 2011\n\n### En - to - te...\n\n \nFikk Bolig Dr\u00f8m nr. 3 i posten i g\u00e5r, og m\u00e5tte l\u00e5ne den s\u00f8te overskriften hos dem... Velkommen f\u00e5r inn en ny (& kj\u00e6r) te i neste uke: PUKKA. \n \n \nVi starter med 12 ulike sorter, s\u00e5 her blir det noe til enhver :o) En god te passer b\u00e5de til frokost, lunsj og kveldskos - s\u00e5 kanskje du trenger flere? Du finner alle sortene p\u00e5 nettbutikken www.velkommen.org Om du ikke finner nett den DU vil ha, kan du sende oss en mail. Vi bestiller gjerne inn den teen du m\u00e5tte \u00f8nske, men ikke finner. \n \n\u00d8nsker alle en fin fredagskveld\\! \n \n\n\n09:24 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Ida Susanne25. februar 2011 kl. 11:37\n \n Pukka te \n \\= \n Fantastisk \n \n ..Smakt flere av sortene, og de er like herlige alle sammen :)\n \n2. \n \n Manuela - \"Mrs Hardy\"26. februar 2011 kl. 01:50\n \n en to te, hihi arti\\! \n ser ut som de smaker godt ;)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e12137e-98d6-40ac-8556-ef5ba4dceea3"} {"url": "http://docplayer.me/2410989-Forsidebildet-er-tatt-av-sigrid-lofthus-fidjeland-og-lena-karin-bortveit-tvedten-og-viser-elever-og-laerer-ved-stavanger-katedralskole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:26Z", "text": "# Forsidebildet er tatt av Sigrid Lofthus Fidjeland og Lena Karin B\u00f8rtveit Tvedten, og viser elever og l\u00e6rer ved Stavanger katedralskole.\n\n4 6. Gjennomf\u00f8ring i videreg\u00e5ende skole...25 Ny GIV...25 Gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt etter fem \u00e5r...26 Overganger mellom trinn...27 Overgang fra grunnskole til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring...30 Gjennomf\u00f8ring skole\u00e5ret 2011/ Resultat p\u00e5 fag- og svennepr\u00f8ver...32 Skolesluttere og hevinger...34 P\u00e5bygging til generell studiekompetanse Gjennomgang av karakterresultater Samarbeid med kommunene Konklusjon...43 Vedlegg 1 Skoleskjema...45 Vedlegg 2 : Kommunevis informasjon med relevans for gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring\n\n\n\n5 1. Bakgrunn Fylkesr\u00e5dmannen legger med dette frem sak om resultatrapportering for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring Kvalitetsmeldingen tjener ogs\u00e5 som tilstandsrapport slik oppl\u00e6ringsloven krever, og presenterer resultater knyttet til l\u00e6ringsmilj\u00f8, l\u00e6ringsresultater og frafall. Det er fastsatt i oppl\u00e6ringsloven at skoleeier plikter \u00e5 utarbeide en \u00e5rlig rapport om tilstanden i oppl\u00e6ringen. I St.meld.nr 31 ( ) tydeliggj\u00f8res det at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten p\u00e5 grunnoppl\u00e6ringen. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00f8lge opp utviklingen av sektoren p\u00e5 en god m\u00e5te. Rapporten skal dr\u00f8ftes av skoleeier dvs kommunestyret og fylkestinget, jamf\u00f8r oppl\u00e6ringsloven andre ledd. \u00c5rets rapport skal gi et bilde av den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen i Rogaland for det sist avsluttede skole\u00e5ret for de hovedomr\u00e5der som det er fastsatt at tilstandsrapporten skal omfatte. Rapporten beskriver situasjonen, vurderer resultatene og gir grunnlag for det videre arbeid med kvalitetsforbedringer p\u00e5 politisk og administrativt niv\u00e5. Overordnede politiske m\u00e5l Fra nasjonalt niv\u00e5 har det viktigste styringssignalet de siste \u00e5rene v\u00e6rt \u00f8kt s\u00f8kelys p\u00e5 \u00e5 forbedre gjennomf\u00f8ringen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring gjennom prosjektet Ny GIV. Dette prosjektet, som omtales i kap 6, har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ring i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring med seks prosentpoeng, dvs at 75% av ungdommene som startet i videreg\u00e5ende skole i 2010 skal ha gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring innen Prosjektet best\u00e5r av tre prosjekter, statistikkprosjektet som har som m\u00e5lsetning \u00e5 utvikle og forbedre indikatorer og statistikk for \u00e5 kunne f\u00f8lge utviklingen, samt Overgangs- og Oppf\u00f8lgingsprosjektet som er rettet mot elevgrupper som har lav gjennomf\u00f8ringsandel. I tillegg til prosjektene i Ny GIV arbeider Kunnskapsdepartementet med andre aktiviteter og tiltak som skal bidra til \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ringen. Eksempler p\u00e5 slike tiltak er arbeid med ny samfunnskontrakt for l\u00e6replasser, etterutdanning i fag- og yrkesoppl\u00e6ring, og fors\u00f8k med ulike oppl\u00e6ringsmodeller som praksisbrev. Fylkestinget har fulgt den nasjonale m\u00e5lsettingen i Ny GIV prosjektet, og skal \u00f8ke gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring med seks prosentpoeng til 78% i Rogaland. Oppl\u00e6ringsutvalget blir holdt orientert om resultatene i Rogaland, OU 38/12. Satsingsomr\u00e5dene for skole\u00e5ret Fylkestinget i Rogaland vedtok i Ft-sak 28/11 f\u00f8lgende satsingsomr\u00e5der for de videreg\u00e5ende skolene i skole\u00e5ret : 3\n\n tydeliggj\u00f8res det at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten p\u00e5 grunnoppl\u00e6ringen.\")\n\n6 Vedtak: 1. Felles satsingsomr\u00e5der for de videreg\u00e5ende skolene : Prosesskvalitet M\u00e5l 1: Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8 som bidrar til l\u00e6ring og en positiv utvikling for den enkelte elev. M\u00e5l 2: Skolen skal ha god praksis for elevvurdering. Skolene skal i forbindelse med kvalitetsmeldingen gi en beskrivelse av rutiner og praksis p\u00e5 hvordan elevvurdering ivaretas p\u00e5 den enkelte skole. M\u00e5l 3: De videreg\u00e5ende skolene i Rogaland skal v\u00e6re digitalt kompetente skoler. Resultatkvalitet M\u00e5l 4a: Skolen skal sette egne m\u00e5l for \u00f8kt gjennomf\u00f8ring. Hver enkelt skole skal ha et stort fokus p\u00e5 hvordan frafall kan reduseres, og dermed \u00f8kt gjennomf\u00f8ring. M\u00e5l 4b: Skolen skal gjennomg\u00e5 egne karakterresultater og sette egne resultatm\u00e5l p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. 2. Rogaland fylkeskommune \u00f8nsker at alle elever i vgs skal tilbys entrepren\u00f8rskapskompetanse, spesielt vil en trekke fram satsing p\u00e5 helse- og sosialfagene. Ungt Entrepren\u00f8rskap er en mulig metode og samarbeidspartner p\u00e5 dette omr\u00e5det. 3. Det fremmes en sak i god tid f\u00f8r neste Kvalitetsmelding, der en setter opp sentrale indikatorm\u00e5l for Rogaland fylkeskommune. Videre dr\u00f8ftes det i saken hvilke indikatorer en skal benytte for \u00e5 m\u00e5le m\u00e5loppn\u00e5elsen. Disse indikatorene m\u00e5 kunne brytes ned p\u00e5 skoleniv\u00e5 og utdanningsprogramniv\u00e5. Fagoppl\u00e6ringen styrer etter strategiplan for yrkesoppl\u00e6ringsnemda i Rogaland Hovedm\u00e5l 1 er \u00e5 til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger. Hovedm\u00e5l 2 er \u00e5 bidra til at ungdom og voksne f\u00e5r utnyttet sine evner og realisert sine \u00f8nsker gjennom fag- og yrkesoppl\u00e6ring. Det er vedtatt en ny strategiplan for yrkesoppl\u00e6ringsnemda i Rogaland , OU 58/12. Den politiske behandling av foreliggende kvalitetsmelding skal legge grunnlaget for sak om satsingsomr\u00e5der for 2012/2013 som legges frem for oppl\u00e6ringsutvalget til m\u00f8tet 5.mars Verkt\u00f8y for evaluering av kvalitet I skolenes arbeid for \u00e5 evaluere kvaliteten har fylkeskommunen sammen med femten andre fylker anskaffet et kvalitetsutviklingsverkt\u00f8y, PULS (Pedagogisk Utviklings- og L\u00e6ringsSpeil), utviklet og driftet av Conexus. PULS er et verkt\u00f8y som 4\n\n\n\n7 skal bidra til at skoleeier og den enkelte skole styrer mot det som skal ha h\u00f8y kvalitet i oppl\u00e6ringen. M\u00e5let er \u00e5 se helheten i tilgjengelige resultater. Rogaland fylkeskommune har siden verkt\u00f8yet kom i bruk, hatt som m\u00e5l at arbeidet med PULS skal erstatte virksomhetsplanen. I skole\u00e5ret 2011/2012 har verkt\u00f8yet v\u00e6rt tilgjengelig for alle skoler, men det har v\u00e6rt opptil hver enkelt skole om de har \u00f8nsket \u00e5 bruke dette i stedet for virksomhetsplan. Innev\u00e6rende skole\u00e5r er det ingen skoler som utarbeider virksomhetsplan, alle bruker PULS til arbeidet med kvalitetsutvikling. Skoleutvikling er \u00e5 endre praksis. I skolen har det v\u00e6rt relativt vanlig at nye tiltak er igangsatt uten en god nok analyse b\u00e5de med hensyn til behov, gjennomf\u00f8ring og evaluering. Mange tiltak er upresise og blir ikke evaluert tilstrekkelig f\u00f8r de enten blir avsluttet, justert eller overf\u00f8rt til ordin\u00e6r praksis. I PULS er det vektlagt at alle tiltak evalueres og eventuelt justeres underveis. PULS best\u00e5r av tre moduler, analyse-, kvalitetskjennetegns og tiltaksmodul. I analysemodulen f\u00e5r skolene tilgang til sentrale resultater for sin virksomhet, hentet fra elevunders\u00f8kelsen, personalunders\u00f8kelsen og VIGO. Et viktig element i systemet er \u00e5 se resultatene fra de ulike kildene i sammenheng. Det er utviklet fargekoder som skal uttrykke niv\u00e5et p\u00e5 kvaliteten til de ulike indikatorene. Til dette brukes fargekodene r\u00f8d, gult og gr\u00f8nt. Fargesettingen av niv\u00e5ene i kriteriesettingen gj\u00f8res av Conexus p\u00e5 bakgrunn av data fra fylkeskommunen som inng\u00e5r i samarbeidet. M\u00e5let for skolene er alltid \u00e5 ha best mulig kvalitet p\u00e5 undervisningen. Utfordringen er \u00e5 ha en felles forst\u00e5else p\u00e5 hva god kvalitet er, og derfor utarbeides det felles kvalitetskjennetegn ut fra de felles satsingsomr\u00e5dene som er vedtatt av fylkestinget. Opp mot de felles kvalitetskjennetegnene, vurdere skolen sin kvalitet utfra analysen som bygger p\u00e5 b\u00e5de kvantitative og kvalitative data. Skolen utformer deretter tiltak p\u00e5 omr\u00e5der der det er identifisert et forbedringsbehov. For at arbeidet med PULS skal lykkes, m\u00e5 PULS v\u00e6re et verkt\u00f8y som skolene bruker gjennom hele \u00e5ret, b\u00e5de til stadig \u00e5 vurdere skolen mot kvalitetskjennetegnene og til \u00e5 evaluere de tiltak som er igangsatt. Skolenes situasjonsanalyse, kvalitets- og tiltaksvurdering i PULS brukes i fylkesr\u00e5dmannens styringsdialog med skolene. Oppf\u00f8lging av Kvalitetsmeldingen for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring 2011/12. For kvalitetsmeldingen fra skole\u00e5ret som ble behandlet i mars 2012 vedtok fylkestinget f\u00f8lgende: Kvalitetsmelding for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring 2011 tas til orientering. Oppl\u00e6ringsutvalget ber fylkesr\u00e5dmannen legge fram en oversikt over de videreg\u00e5ende skolene i Rogaland sine samarbeidende partnerskaps- og nettverksbedrifter. I saken m\u00e5 det fremkomme hvilke av disse bedriftene som er godkjente l\u00e6rebedrifter Kvalitetsmeldingen skal for fremtiden ogs\u00e5 opplyse om tall p\u00e5 yrkesfag/l\u00e6rekontrakter/l\u00e6rlingen ved telledato\n\n\n\n8 M\u00f8te med rektorene i 2013 legges inn som en del av OU sitt ordin\u00e6re m\u00f8teprogram som blir vedtatt av Fylkestinget. Oppl\u00e6ringsutvalget ber fylkesr\u00e5dmannen vurdere muligheten for fors\u00f8k med to-deling av karakteren i Prosjekt Til Fordypning (PTF) hvor den ene karakteren settes av bedriften som deltar i PTF. Det er \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 sak ang. resultatene i den \u00e5rlige personalunders\u00f8kelsen ved de videreg\u00e5ende skolene. Fylkesr\u00e5dmannen bes om \u00e5 ta et nytt initiativ for \u00e5 invitere gjenv\u00e6rende kommuner til \u00e5 delta i samhandlingsutvalget for grunnoppl\u00e6ringen. Fylkesr\u00e5dmannen bes vurdere \u00e5 inkludere relevante personaldata i neste \u00e5rs kvalitetsmelding. Kvalitetsmeldingen oversendes kommunene med et spesielt fokus p\u00e5 kommuneresultatene. Fylkesr\u00e5dmannen har i OU 49/12 redegjort for skolenes samarbeidspartnere satt telledato for l\u00e6rekontrakter til i \u00e5rets kvalitetsmelding. satt opp m\u00f8te mellom rektorene og OU den i sak OU 48/12 lagt frem sak om to-deling av karakteren i Prosjekt til fordypning der det er naturlig, tatt med resultater fra personalunders\u00f8kelsen i kvalitetsmeldingen (kap 4). sendt invitasjon til de gjenv\u00e6rende kommuner om deltagelse i Samhandlingsutvalget for grunnoppl\u00e6ringen. oversendt Kvalitetsmelding 2011 til kommunene. 6\n\n9 2. Fakta om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Rogaland Elever og l\u00e6rlinger i Rogaland skole\u00e5ret 2010/2011 Indikator og n\u00f8kkeltall 2005/ / / / / / / 2012 Antall elever x (Kunnskapsl\u00f8ftet) Antall elever (R94) x X Antall l\u00e6rlinger x x x (Kunnskapsl\u00f8ftet) Antall l\u00e6rlinger (R94) Tabell 2.1: Elever og l\u00e6rlinger i offentlige tilbud i Rogaland fra 2005/2006 til 2011/12. Kilde: Skoleporten I fjor var det elever og 4878 l\u00e6rlinger, noe som tilsvarer en \u00f8kning i elevtallet p\u00e5 0,5%. Elevtallet har v\u00e6rt stigende de siste \u00e5rene, men noe lavere vekst sist \u00e5r enn de foreg\u00e5ende. \u00d8kningen skyldes i hovedsak tilflytting. Det var 5,2% flere l\u00e6rlinger i 2011/12 enn \u00e5ret f\u00f8r. L\u00e6rlingetallet for 2010/11 var en relativt markert tilbakegang fra \u00e5ret 2009/10, og med fjor\u00e5rets vekst er antall l\u00e6rlinger tilbake p\u00e5 niv\u00e5 med \u00e5ret 2009/10. Fordelingen av elever p\u00e5 utdanningsomr\u00e5der, tabell 2.2, viser at 42,4% av elevene p\u00e5 Vg1i fjor gikk p\u00e5 studieforberedende utdanningsprogram og 57,6% p\u00e5 yrkesfaglig utdanningsprogram. Av de studieforberedende utdanningsprogrammene er det flest elever p\u00e5 studiespesialiserende (34,4%), mens av yrkesfagene er det teknikk- og industriell produksjon (13%) som har st\u00f8rst prosentandel. Ved \u00e5 studere elevtallet fordelt p\u00e5 utdanningsprogram over tid, vil en se at \u00f8kningen i elevtallet de siste \u00e5rene er kommet p\u00e5 utdanningsomr\u00e5dene i helse- og sosialfag, teknikk- og industriell produksjon og studiespesialiserende. For de \u00f8vrige utdanningsprogrammene har det v\u00e6rt mindre endinger i elevtallet. Indikator og n\u00f8kkeltall 2007/ / / / / 2012 Andel av elevene i 2011/2012 Bygg- og anleggstekn ,2 % Design og h\u00e5ndverk ,2 % Elektrofag ,9 % Helse- og sosialfag ,1 % Idrettsfag ,5 % Musikk, dans, drama ,5 % 7\n\n\n\n10 Medier og komm ,3 % Naturbruk ,4 % Restaurant- og matfag ,4 % Stud.spes m/formg ,7 % Service og samferdsel ,4 % Studiespes ,4 % Teknikk og ind.prod ,0 % Totalt elevtall Tabell 2.2 Fordeling av elevene i Rogaland, fordelt p\u00e5 utdanningsomr\u00e5der vg1. Kilde: Skoleporten Det er ikke fremskaffet tilsvarende tall for innev\u00e6rende skole\u00e5r, men s\u00f8kertallene viser markert \u00f8kning i s\u00f8kertallet til studiespesialiserende, elektrofag og teknikk- og industriellproduksjon, samt nedgang i musikk/dans/drama, design og h\u00e5ndverk og bygg- og anleggsteknikk. L\u00e6rlinger Utdanningsprogram Endring i % fra 2011 til 2012 Bygg- og anleggsteknikk ,3 Design og h\u00e5ndtverk ,4 Elektrofag ,4 Helse- og oppvekstfag ,1 Medier og kommunikasjon ,7 Naturbruk ,2 Restaurant- og matfag ,8 Service og samferdsel ,8 Teknikk og ind prod ,0 Total ,0 Tabell 2.3 Antall nye l\u00e6rekontrakter i perioden , samt prosentvis endring fra 2011 til Kilde VIGO. Tabell 2.3 viser at antall nye l\u00e6rekontrakter i Rogaland er h\u00f8yere enn noen gang. Det endelige resultatet for 2012 vil sannsynligvis \u00f8ke med mellom 50 og 100 kontrakter, noe som gir ca 2750 nye l\u00e6rlinger, en \u00f8kning p\u00e5 ca. 5,5 % fra i fjor. Bygg- og anleggsteknikk har en svak nedgang. Denne nedgangen skyldes ikke mangel p\u00e5 l\u00e6replasser, men tilgangen p\u00e5 s\u00f8kere. Dette fordi flere byggfagsklasser er nedlagt pga f\u00e6rre ungdommer s\u00f8ker til faget. Tabellen viser en markant \u00f8kning innen utdanningsomr\u00e5dene elektrofag og teknikkog industriell produksjon. I helse- og sosialfag er det nedgang i antall l\u00e6rekontrakter p\u00e5 8,1%, mens i 2011 var det en oppgang p\u00e5 25,2%. Nedgangen i 2012 skyldes ikke n\u00f8dvendigvis mindre tilgang p\u00e5 l\u00e6replasser, men snarere mangel p\u00e5 kvalifiserte s\u00f8kere til ledige l\u00e6replasser. St\u00f8rst prosentvis reduksjon i antall nye l\u00e6rekontrakter er det i restaurant- og matfag, noe som har f\u00f8rt til at alle bransjer dette ber\u00f8rer n\u00e5 g\u00e5r sammen om nye tiltak som skal \u00f8ke rekrutteringen. 8\n\n\n\n11 P\u00e5 landsbasis er 72 prosent av de godkjente l\u00e6rebedriftene i privat sektor. Denne andelen varier fra 60 i Finnmark til 83 prosent i Rogaland. Voksne i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring N\u00e5r det gjelder voksne i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring rapporteres dette \u00e5rlig i egen statusrapport, og i OU 24/12 ble statusrapport for 2011 lagt frem og rapport for 2012 legges frem v\u00e5ren Noen n\u00f8kkeltall fra 2011 er presentert i tabell S\u00f8kere med rett S\u00f8kere uten rett Realkompetansevurderte Startet oppl\u00e6ring totalt Antall kandidater som har best\u00e5tt teori Antall kandidater m/best. \u00f8nsket sluttkomp Avbrutt Tabell 2.4 Oversikt over s\u00f8kere og kandidater i voksenoppl\u00e6ringen i Rogaland i perioden Kilde VigoVoksen Voksenrett, dvs lovfestet rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, gjelder fra og med det \u00e5ret den voksne fyller 25 \u00e5r, hvis vedkommende har fullf\u00f8rt grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Tabell 2.4 viser at antall s\u00f8kere med voksenrett har v\u00e6rt relativt stabilt de siste \u00e5rene, litt st\u00f8rre variasjon for s\u00f8kere uten rett. I tillegg til disse s\u00f8kerne er det i 2011 forholdsvis mange s\u00f8kere som ikke har f\u00e5tt avgjort retten pga at de ikke har sendt inn n\u00f8dvendig dokumentasjon. I 2011 var det flest s\u00f8kere til helse- og sosialfagene, 40% av s\u00f8kerne \u00f8nsket en sluttkompetanse innenfor dette utdanningsomr\u00e5det. Nest st\u00f8rst s\u00f8knad var det til studiekompetansefagene (27%) fulgt av service og samferdsel (12%). Antall voksne som har avbrutt utdanningen er forholdsvis h\u00f8yt b\u00e5de i 2010 og Dette skyldes at voksne som hadde p\u00e5begynt en utdanning i Reform 94 i disse \u00e5rene ble fulgt opp i forhold til \u00e5 sluttf\u00f8re denne innenfor sentralt gitte frister. Mange av disse voksne valgte da, av ulike \u00e5rsaker, \u00e5 avslutte utdanningen. De har fremdeles voksenrett og har mulighet for \u00e5 ta opp igjen utdanningen senere, men da med nye l\u00e6replaner. Andel minoritetsspr\u00e5klige s\u00f8kere er \u00f8kende, 29,5% i 2009, 32,7% i 2010 og tall for 2011 viser at det ogs\u00e5 dette \u00e5ret var en \u00f8kning, men eksakte tall er ikke fremskaffet pga feil i rapporteringsmodulen. Spesialundervisning Dette avsnittet omhandler elever i segregerte tilbud med avvikende l\u00e6replaner og individuelle oppl\u00e6ringsplaner. Det foreg\u00e5r i tillegg spesialundervisning i ordin\u00e6re klasser, men det omtales ikke her. I skole\u00e5ret 2011/12 var det 523 elever p\u00e5 tilrettelagte tilbud, dvs enten innen Hverdagslivstrening, Arbeidstrening eller Utvidet praksis. I tillegg var det 119 elever 9\n\n\n\n12 tatt inn i ordin\u00e6re klasser, med m\u00e5l om grunnkompetanse. Grunnkompetanse vil si at eleven har IOP i et eller flere fag, og kan g\u00e5 mot l\u00e6rekandidat. 45 elever ble tatt inn til Hverdagslivstrening. Oppl\u00e6ringen gis i liten gruppe. Dette er et oppl\u00e6ringstilbud rettet mot multifunksjonshemmede elever og elever med store hjelpebehov, og m\u00e5let er at eleven skal kunne delta mest mulig selvstendig i framtidig bo- og fritidssituasjon, dagsenter eller andre arbeidslignende aktiviteter. 252 elever ble tatt inn i Arbeidstrening, oppl\u00e6ringen gis i liten gruppe. Dette oppl\u00e6ringstilbudet er for elever med spesielle behov knyttet til l\u00e6ring og sosial fungering og som har behov for tilrettelegging utover det som tilbys i ordin\u00e6re klasser. Oppl\u00e6ringen er rettet mot trening p\u00e5 daglige gj\u00f8rem\u00e5l og arbeidstrening som forbereder til framtidig varig tilrettelagt arbeid eller arbeidslignende aktiviteter. 226 elever ble tatt inn til Utvidet praksis, oppl\u00e6ringen gis i egen gruppe. Dette er et tilbud for elever som lettere tilegner seg kunnskap gjennom praktisk arbeid og som har behov for tilrettelegging utover det som kan tilbys i ordin\u00e6re klasser. Oppl\u00e6ringen avviker fra ordin\u00e6r oppl\u00e6ring i alle fag, og gir ikke grunnlag for vurdering med karakter. L\u00e6rere Indikator og n\u00f8kkeltall Sum \u00e5rsverk for undervisningspersonale Antall elever per \u00e5rsverk 8,6 8,6 8,7 Tabell 2.5 Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, ressurser, undervisningspersonell. Rogaland fylke, offentlige skoler, Alle trinn, Begge kj\u00f8nn, Alle utdanningsprogram. Kilde: Skoleporten Tabell 2.5 viser at antallet \u00e5rsverk i Rogaland i 2011 var 1861, og det har v\u00e6rt relativt stabilt de siste \u00e5rene. Antall elever pr \u00e5rsverk er 8,7, en \u00f8kning p\u00e5 0,1 De nasjonale snittet er 8,8 elever pr \u00e5rsverk. Antall Andel i prosent Antall Andel i prosent Antall Andel i prosent L\u00e6rere, antall L\u00e6rere 40 \u00e5r og yngre , , ,6 L\u00e6rere 50 \u00e5r og eldre , , ,5 L\u00e6rere, kvinner , , ,9 L\u00e6rere, menn , , ,1 Tabell 2.7: Antall l\u00e6rere i videreg\u00e5ende skole i Rogaland fylkeskommune, fordelt p\u00e5 alder og kj\u00f8nn i tidsperioden Kilde: Kostra 10\n\n\n\n14 Faktorene som spiller inn p\u00e5 driftskostnadene, tabell 2.8, viser at videreg\u00e5ende skole i Rogaland driver kostnadseffektiv. Dette blir ogs\u00e5 bekreftet i KS-rapporten. KS har beregnet en \"ressursbruksindikator\" der det i beregning av indikatoren tas utgangspunkt i netto driftsutgifter og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert p\u00e5 kostnadsn\u00f8klene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Det er ogs\u00e5 korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspr\u00e5klige som ikke fanges opp i kostnadsn\u00f8kkelen. Etter slik korrigering har fylkeskommunene driftsutgifter som vist i tabell 2.9. Tallene viser korrigerte driftsutgifter til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i forholdt til nasjonalt snitt. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 \u00d8FL AKH OSL HED OPP BUS VFL TEL AAG VAG ROG HOR SFJ M\u00d8R STR NTR NOR TRO FIN ,3 103,6 94,4 97,6 93,7 97,2 92,8 91,5 100,4 82,1 95,5 101,3 116,4 97,5 96,3 110,5 117,1 110,7 116, ,8 98,5 98,4 98,1 96,8 97,9 92,9 94,0 99,7 85,6 93,8 101,8 115,6 100,5 94,9 111,8 116,4 114,4 117, ,6 98,4 94,1 97,5 95,6 95,5 88,5 95,2 99,8 89,8 95,4 100,5 114,7 100,3 98,0 116,9 116,2 115,0 123,5 Figur 7: Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov Diagrammet viser netto driftsutgifter korrigert for utgiftsbehov i forhold til et nasjonalt snitt satt til 100. Tabellen er hentet fra KS-rapport: \"Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring: Yrkesfag er st\u00f8rste utfordring\" Tallene viser at i forhold til beregnet utgiftsbehov, ligger Rogaland bedre enn landssnittet (landsnitt 100, Rogaland 95,4). Det er kun Vestfold og Vest Agder som har betraktelig lavere ressursbruk i forhold til utgiftsbehov enn Rogaland. 12\n\n\n\n\n\n17 Det at studiespesialiserende har h\u00f8y gjennomsnittlig inntakspoengsum gjenspeiler seg ogs\u00e5 n\u00e5r vi ser p\u00e5 ulikheter mellom skolene, der Stavanger katedralskole, St Olav vgs og Skeisvang vgs har h\u00f8yest, fulgt av de andre studieforberedende skolene. Godalen vgs er skolen med st\u00f8rst andel elever i faresonen for \u00e5 ikke gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, 48,5%, men ogs\u00e5 Bergeland, Haugaland, Rygjab\u00f8, Time, \u00d8ksnevad og \u00c5krehamn har over 25% av elevene i denne kategorien. L\u00e6rlingenes forutsetninger Det er ikke oppgitt noen inntakspoengsum for elevene som begynner i l\u00e6re, men det er oversikt over andel l\u00e6rlinger som mangler all eller delvis skolegang n\u00e5r de starter som l\u00e6rlinger (dvs mangler enten et eller flere fag eller har stryk eller ikke vurdert), tabell 3.3 Utdanningsprogram Andel l\u00e6rlinger (%) Bygg- og anleggsteknikk 28 Design og h\u00e5ndverk 33 Elektrofag 17 Helse- og oppvekstfag 5 Medier og kommunikasjon 15 Naturbruk 15 Restaurant- og matfag 13 Service og samferdsel 26 Teknikk og industriell produksjon 11 Tabell 3.3 Andel l\u00e6rlinger som mangler all eller delvis skolegang i faget f\u00f8r de begynte i l\u00e6re i 2012, fordelt p\u00e5 utdanningsprogram. Kilde: VIGO Tabell 3.3 viser at det er store forskjeller mellom utdanningsomr\u00e5dene n\u00e5r det gjelder inntak av l\u00e6rlinger med manglende skolegang. Lavest andel har helse- og oppvekstfag. Det er flest offentlige l\u00e6replasser innen dette fagomr\u00e5det og det kan tyde p\u00e5 at offentlige bedrifter i stor grad tar inn l\u00e6rlinger som har fullf\u00f8rt og best\u00e5tt etter 2+2 modellen. Det er mange voksne som tar yrkesutdanning i helse- og sosialfagene, men da oftest som praksiskandidat. Bygg- og anleggsteknikk, design og h\u00e5ndverk og service og samferdsel har stor andel l\u00e6rlinger som ikke har fullf\u00f8rt og best\u00e5tt vg1 og vg2. For mange av bransjene er behovet for l\u00e6rlinger s\u00e5 stort, og dette sammen med b\u00e5de tradisjon for \u00e5 ta inn l\u00e6rlinger rett fra avsluttet ungdomsskole og voksne som bytter fag, medf\u00f8rer at fullf\u00f8rt skolegang ikke vektlegges like h\u00f8yt. 15\n\n\n\n basert p\u00e5 en forskningsstudie blant ansatte og l\u00e6rere i vgs i Rogaland tilbys det i skole\u00e5ret 2012/2013 en ny modul:\")\n\n og flere l\u00e6rere har tatt 60 studiepoeng.\")\n\n19 Figur 4.2 Diagrammene viser elevenes svar p\u00e5 hvilke netttjeneste de bruker for \u00e5 finne l\u00e6restoffet. Kilde: Skoleporten I forrige skole\u00e5rs elev- og personalunders\u00f8kelse ble det stilt likelydende sp\u00f8rsm\u00e5l til l\u00e6rere og elever om bruk av digitale verkt\u00f8y i oppl\u00e6ringen: Figur 4.3 Diagrammene gjengir elevenes og l\u00e6rernes svar ang\u00e5ende bruk av digitale verkt\u00f8y i undervisningen. Kilde: Skoleporten 17\n\n\n\n20 Vi ser av figur 4.3 at ca 65 % av elevene mener de l\u00e6rer mer n\u00e5r de bruker digitale verkt\u00f8y. Ca 40 % av l\u00e6rerne mener det samme. Dette gapet er ikke overraskende, men helt klart en utfordring for skolene og skoleeier. En generell trend i sammenligningen er at elevene er mer positive til bruk av digitale verkt\u00f8y. Dette m\u00e5 tas p\u00e5 alvor. Ett av tiltakene RFK har gjennomf\u00f8rt de siste \u00e5rene er videreutdanningen i pedagogisk bruk av IKT. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8ed717d-4d35-404d-b82f-632f3bb5798e"} {"url": "https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/137975/resepsjonsvakter-faste-stillinger-og-vikariater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:06Z", "text": "\n***Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ivaretar sikkerhetstjenester, IKT- utvikling og drift, formidlings- og kommunikasjonstjenester, samt fellesadministrative tjenester for departementene. V\u00e5re felles verdier fokuserer p\u00e5; resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet og fellesskap. DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har ca 750 ansatte og er lokalisert sentralt i Oslo.***\n\n*Sikkerhetstjenesteavdelingen (SAV) i DSS er en av Norges st\u00f8rste virksomheter innen vakthold og sikring i offentlig sektor. SAV leverer tjenester innen vakthold, sikkerhetsteknologi, resepsjonstjenester, sikkerhetsr\u00e5dgivning til departementene, Statsministerboligen og Regjeringens Representasjonsanlegg. SAV leverer ogs\u00e5 vakt- og sikringstjenester til H\u00f8yesterett, etter avtale.*\n\n## Resepsjonsvakter- faste stillinger og vikariater\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "927a0bd2-0da8-4f76-9f10-31acc5e2a0cc"} {"url": "http://saandrra23.blogg.no/1426963590_har_du_gtt_tur_i_dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:05Z", "text": "## HAR DU G\u0139TT TUR I DAG?\n\n - 21.03.2015 kl.19:46 i Fritid og venner\nHei alle\\! \n \nHar du v\u0107rt ute og g\u013att tur i dag? \n \nJeg gikk hjemme ifra og til busstasjonen som er ca 30 min \u013a g\u013a. Tok derifra buss til Moa, var innom \u013a skulle se etter en perm og ei hullemaskin. Kom ogs\u013a p\u013a at det hadde v\u0107rt litt kjekt med v\u013arfarger i sofaen, s\u013a jeg m\u013atte bare kj\u0159pe 3 putetrekk. Mangler bare puter til \u013a ha inn i trekkene n\u013a, s\u013a skal dere f\u013a se. Er s\u013a kjekt med litt nytt til leiligheta n\u013a som v\u013arsesongen har kommet, med nye interi\u0159r ting for v\u013aren\\! \n \nTuren gikk da videre til \u013a g\u013a rundt Lillevannet. Det er et vann som er laget veg rundt, s\u013a en kan g\u013a rundt vannet. N\u013a som v\u013aren har kommet er det ender og svaner som sv\u0159mmer. Mange som g\u013ar der bruker \u013a ta med seg boller og br\u0159d, som de mater fuglene med. Jeg tok noen bilder jeg ville dele med dere her. \n \nSvaner er jo bare s\u013a nydelige\\! \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nHa en super l\u0159rdag videre\\! \n \n \n \n - 21.03.2015 kl.19:46 i Fritid og venner\n\n\n#### Ine Therese \\<3\n\n21.03.2015 kl.20:20\n\nherlig \u013a pynte om litt til v\u013aren kommer :D det skal jeg ogs\u013a gj\u0159re snart :)\n\n\n\n#### Iselin Ren\u00e9e\n\n21.03.2015 kl.20:24\n\nflotte bilder :)\n\n\n\n#### Saandrra23\n\n21.03.2015 kl.21:10\n\nIselin Ren\u00e9e: Tusen takk snille deg :)\n\n\n\n#### Saandrra23\n\n21.03.2015 kl.21:11\n\nIne Therese: ja det er s\u013a kjekt og koselig:) Og hvem liker vell ikke \u013a f\u013a noe ny pynt el interi\u0159r til \u013arstidene vi er i :)\n\n\n\n#### Ine Therese \\<3\n\n21.03.2015 kl.21:13\n\nkjempe koselig :) \u013a da er det hvertfall ikke lenge f\u0159r sommeren kommer :D \\<3 elsker \u013a bytte om pynten \u013a s\u013ann inne \\<3 pluss en grunn til \u013a shoppe litt :) hehe\n\n\n\n#### Saandrra23\n\n21.03.2015 kl.22:02\n\nIne Therese: Nei er ikke lenge til sommeren heller,og da er det fint med litt varmere farger syns jeg :) \\<3 vi er litt like der da, b\u013ade pyntinga og shoppinga ikke minst :) Shoppinga tar ofte litt av her n\u013ar det gjelder pynt interi\u0159r,og like gode unnskyldninger hver gang :P \\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e0e7979-dbed-44fc-94ba-5eb1c1f1ae0f"} {"url": "http://erikroysland.blogspot.com/2009/05/sesongdeby-i-ferskvann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:42Z", "text": "F\u00f8lg Erik's liv som jeger, fisker & fangstmann\\!\n\n## Monday, May 18, 2009\n\n### Sesongdeby i ferskvann\n\n \n\n \nI forrige uke var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re med Otto en tur i et hemmelig vann i Kv\u00e5s. Det er enn\u00e5 noe tidlig og vi var sv\u00e6rt usikre p\u00e5 om fisken i det hele tatt ville bite. Det gjorde den s\u00e5 absolutt\\!\n\nOtto landet 3 flotte fisk p\u00e5 800 gr, 1000 gr og 1200 gr. Jeg fikk bare en fisk p\u00e5 halvkiloet og m\u00e5tte se meg kraftig sl\u00e5tt. Vi var ogs\u00e5 borti flere andre store og vi kommer til \u00e5 bes\u00f8ke dette omr\u00e5det ved en senere anledning. Da h\u00e5per jeg at flaksen er p\u00e5 min side;). \n\nErikr kl. \n\nMonday, May 18, 2009 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df06ad4b-a526-4557-9c81-c3d25362b751"} {"url": "https://www.electrolux.no/laundry/laundry/dryers/heat-pump-dryer/ew7h548p6/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:25Z", "text": "### Mindre varme, mer omsorg\n\nGentleCare-systemet v\u00e5rt t\u00f8rker kl\u00e6rne med omtrent halve temperaturen av det tradisjonelle t\u00f8rketromler bruker, slik at de ikke utsettes for veldig h\u00f8ye temperaturer.\n\n### Mindre tid, mer omsorg\n\nSensiCare-systemet v\u00e5rt tilpasser t\u00f8rketiden til fuktighetsniv\u00e5et i hver vask. Det sparer tid og str\u00f8m, samtidig som kl\u00e6rne blir tatt vare p\u00e5.\n\n### Effektiv luftsirkulasjon, stabil energiforbruk\n\nV\u00e5rt EcoFlow-filtersystem er enkelt \u00e5 n\u00e5 og rengj\u00f8re. Med s\u00e5 enkelt vedlikehold vet du at lufta sirkuleres effektivt, hver gang.\n\n### Unng\u00e5 at kl\u00e6rne kr\u00f8lles og vikles i hverandre\n\nV\u00e5r Reverse Plus-funksjon gj\u00f8r at trommelen beveger seg i begge retninger under t\u00f8rking, slik at kl\u00e6rne ikke kr\u00f8ller seg eller vikler seg inn i hverandre. Det gj\u00f8r at klesvasken t\u00f8rker mer jevnt, og kr\u00f8ller seg mindre.\n\n### Din stil, din timeplan\n\nV\u00e5r funksjon for utsatt start lar deg tilpasse starten av t\u00f8rkesyklusen slik at den passer for deg. Du trenger bare angi tidspunktet du \u00f8nsker at t\u00f8rkingen skal automatisk starte, og lar maskinen gj\u00f8re resten.\n\n### Spesifikasjoner\n\n##### N\u00f8kkelspesifikasjoner\n\n**Installering:**\n**Energieffektivitetsklasse:**\nA+\n\n**T\u00f8rkekapasitet i kg:**\n\n8.0\n\n**Trommelvolum i liter:**\n\n118\n\n**Trommelmateriale:**\n\nSink\n - Sensorstyrt t\u00f8rking: maskinen stopper n\u00e5r kl\u00e6rne har n\u00e5dd \u00f8nsket t\u00f8rrhetsgrad: **Elektronikken i denne t\u00f8rketrommelen m\u00e5ler fuktigheten i t\u00f8yet og avslutter t\u00f8rkingen n\u00e5r restfuktigheten i t\u00f8yet er slik du hadde innstilt maskinen.**\n - **Ekstra tidsstyrte t\u00f8rkeprogrammer**\n - **Reverserende trommelgang**\n - **Display: Touch LCD**\n - **Mulighet for utsatt start**\n\n##### Prestasjon\n\n - T\u00f8rkemetode: **Varmepumpe**\n - T\u00f8rkekapasitet i kg: **8.0**\n - Trommelvolum i liter: **118**\n - Motor system: **Asynchronous**\n - Sound Power level, db(A) re 1 pW: **66**\n - Reverserende trommel: **Ja**\n\n##### Installasjon\n\n - Installering: **Frittst\u00e5ende**\n - Ben: **4 justerbare**\n - Sikring(A): **5**\n - Nettovekt i kg: **47.96**\n - Dimensjoner: **850x600x600**\n\n##### Energi\n\n - Energieffektivitetsklasse: **A+**\n - Annual energy consumption, kWh \\[E-label\\]: **309**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e249d99b-4b27-4035-84cc-b81fa1ed48c2"} {"url": "https://snl.no/Abyei", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:43Z", "text": "# Abyei\n\n \n \n Dag Leraand\n\nAbyei, omstridt omr\u00e5de p\u00e5 grensen mellom Sudan og S\u00f8r-Sudan, som var et konfliktomr\u00e5de under kampen for et selvstendig S\u00f8r-Sudan, og er forblitt et stridsomr\u00e5de etter at den s\u00f8rlige landsdelen br\u00f8t ut og etablerte seg som egen republikk i juli 2011. Under fredsprosessen ble Abyei, iht. en egen protokoll som inngikk som underlag for fredsavtalen av 2005, gitt s\u00e6rskilt administrativ status. Det ligger geografisk p\u00e5 nordsiden av den opptrukne grenselinjen, men S\u00f8r-Sudan har gjort krav p\u00e5 omr\u00e5det. Iht. fredsavtalen skal innbyggerne selv, gjennom folkeavstemning, ta stilling til hvilken av de to statene omr\u00e5det skal tilh\u00f8re.\n\nAbyei-omr\u00e5det er 10 460 km\u00b2 stort, med Abyei by som hovedstad. Det tilh\u00f8rte tidligere den senere oppl\u00f8ste delstaten Vest-Kordofan; iht. protokollen er den del av b\u00e5de S\u00f8r-Kordofan og Bahr el Ghazal. Abyei er omstridt ikke minst fordi det ligger i et kjerneomr\u00e5de for Sudans oljeforekomster. Ett punkt i Abyei-protokollen forutsatte en avklaring av grensen, gjennom en egen kommisjon (Abyei Border Commission), som i 2005 presenterte en konklusjon som ble avvist av Sudans regjering. Uenigheten over Abyei var medvirkende til kriser i fredsprosessen, og til milit\u00e6re sammenst\u00f8t, inkl. mellom regjeringsstyrker og SPLA, i 2007 og 2008 - og senere. Grensesp\u00f8rsm\u00e5let ble overlatt Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, som 2009 la frem sin konklusjon som innebar justeringer av de omstridte grenseforslagene fra 2005, innenfor rammen av en deling av omr\u00e5det mellom nord og s\u00f8r. Noen endelig grensetrekking er ikke iverksatt, og noen folkeavstemning - ppr. forutsatt avholdt i januar 2011 - er ikke blitt avviklet.\n\nUoverensstemmelsene over Abyei har f\u00f8rt til flere milit\u00e6re sammenst\u00f8t, og til at store grupper mennesker har blitt tvunget p\u00e5 flukt. Etter kamper i mai 2008, ble det i juni inng\u00e5tt en egen fredsavtale som Norge bidro til, for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 konflikten i Abyei.\n\nNye kamper br\u00f8t ut i mars 2011, og situasjonen forverret seg 19. mai 2011, da regjeringsstyrker fra Sudan inntok Abyei. Dette skjedde etter at styrker fra s\u00f8r hadde angrepet en konvoi fra FN-styrken UNMIS, en episode som s\u00e5 ble beklaget. Sudanske styrker brukte angrepet som anledning for \u00e5 innta omr\u00e5det, og avsette den lokale administrasjonen. FN ford\u00f8mte handlingene, som omfattet \u00f8deleggelser av eiendom og f\u00f8rte til fordrivelse av inntil 170 000 sivile. S\u00f8r-Sudans regjering uttalte at den ans\u00e5 angrepet som en krigshandling. Etter internasjonal mekling, ledet av S\u00f8r-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki p\u00e5 vegne av Afrikanske Union, ble partene i juni enige om en sikkerhetsavtale for Abyei, hvorved alle styrker fra hhv. nord og s\u00f8r skulle trekkes ut av omr\u00e5det. Etter forslag fremmet av USA i FNs sikkerhetsr\u00e5d, ble en fredsbevarende FN-styrke bemannet av personell fra Etiopia, UNISFA opprettet 27. juni 2011. Avtalen sikret at omr\u00e5det opprettholdt sin spesielle status, med en egen administrasjon - og at en folkeavstemning om fremtidig status skal avholdes. I september 2011 inngikk partene, etter fortsatt mekling, en sikkerhetsavtale for grenseomr\u00e5det.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Leraand, Dag. (2012, 29. juni). Abyei. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Abyei.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Dag Leraand\n\n 29\\. juni 2012\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2ce5abb-c8d9-44a0-b854-c82b53f4b93c"} {"url": "http://hplaberg.blogspot.se/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:19Z", "text": "\n\n## tirsdag, februar 13, 2018\n\n### Kort omtale i Norsk Shakespearetidsskrift\n\nDe to stykkene mine som ble vist under Norsk dramatikkfestival 2017 fikk f\u00f8r jul en kort omtale i Norsk Shakespearetidsskrift av Svante Aulis L\u00f6wenborg. \n\n\n\n## tirsdag, august 08, 2017\n\n### Ny bok\n\nNy bok kommer i l\u00f8pet av august m\u00e5ned. Tittelen er \"Ingenting blir som f\u00f8r\", og det stilige omslaget er laget av Anders Bergesen. \n\n\n\nEtter at Norsk dramatikkfestival var over, sto det en artikkel - signert Chris Erichsen - p\u00e5 trykk p\u00e5 scenekunst.no. \n Etiketter: Norsk dramatikkfestival \n\n## mandag, mai 08, 2017\n\n### Podcast\n\nI forbindelse med Norsk dramatikkfestival er det blitt spilt inn podcaster med alle dramatikerne, og her er den som ble gjort med meg: https://soundcloud.com/user-19432688/dramatikerpodcast-hans-petter-laberg \nIntervjuer er Karen Fr\u00f8sland Nyst\u00f8yl. \n\n\n\n5:03 p.m. Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: Norsk dramatikkfestival, Selvdigging \n\n## tirsdag, mai 02, 2017\n\n### Ferdig program\n\nOg s\u00e5 er programmet for Norsk dramatikkfestival 2017 lagt ut p\u00e5 dramatikkfestivalens hjemmeside, og jeg har en f\u00f8lelse av at mandag 12. juni kan bli forholdsvis heftig. \n\n\n\n2:36 p.m. Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: Norsk dramatikkfestival, Selvdigging \n\n \n## torsdag, april 28, 2016\n\n### \"En lykkelig slutt\" og \"Fokus p\u00e5 kjernevirksomheten\"\n\nJeg hadde bestemt meg. \n\u00c5 ha med et stykke p\u00e5 Norsk dramatikkfestival 2013 ga s\u00e5pass mersmak at jeg ville pr\u00f8ve igjen. \nJeg skrev et stykke som jeg sendte inn til festivalen i 2015. \nDet ble ikke plukket ut. \n \nS\u00e5 g\u00e5r det et \u00e5r. \n \nFestivalen i 2015 var over, og jeg tenkte: \"Kanskje jeg skulle skrive et stykke og sende inn \u2026\" \nJeg hadde nemlig en id\u00e9 som jeg syntes var god. \nDem har jeg hatt mange av, f\u00e5 av dem har kommet noe s\u00e6rlig lengre enn \"Det var jammen meg en god id\u00e9\\!\" \nMen jeg begynte \u00e5 skrive, og det gikk tungt, men det gikk framover, langsomt framover. \nDa jeg til slutt begynte \u00e5 n\u00e6rme meg slutten, fant jeg ut at jeg godt kunne pr\u00f8ve \u00e5 skrive ut en annen id\u00e9 jeg hadde ogs\u00e5. \nS\u00e5 mens jeg finpusset p\u00e5 den f\u00f8rste teksten, skreiv jeg ut den andre, og dermed ble jeg sittende med to stykker. \nOg har man skrevet to stykker, kan man like gjerne sende inn begge to til dramatikkfestivalen. \nFor man skulle sende inn bidragene anonymt, s\u00e5 hvis juryen ble sittende og le seg i hjel av det h\u00e5pl\u00f8se bidraget, visste de i hvert fall ikke hvem som hadde sendt det inn. \nS\u00e5nt er alltid beroligende. \n \nJeg sendte inn begge stykkene, og ventet. \nJuryen skulle begynne \u00e5 lese de over 80 innkomne tekstene 1. februar. \nFebruar gikk. \nMars gikk. Og jeg tenkte at det var det, men det hadde jo v\u00e6rt hyggelig \u00e5 f\u00e5 en liten refusjonsmail. Store deler av april gikk. \n \nOg s\u00e5 kom det en mail, fra Norsk dramatikkfestival 2017. \n \n11 tekster var blitt plukket ut. \nTo av dem er mine.\n\n3:31 p.m. Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07ea8979-2520-43c0-9622-1d56a673038a"} {"url": "http://www.scottishflutetrio.com/reebok-running-essentials-ss-tee-2-tekniske-kortermede-tskjorter-svart-herrekl%C3%A6rreebok-crossfit-combineny-stil-p-730.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:18Z", "text": "\nAldri sl\u00e5 tilbake. Kjemp for fitness i en tee fabrikkert for \u00e5 ta deg utover dine grenser. En flott design lar deg fokusere tankene p\u00e5 treningen som du heve bar p\u00e5 plass tenkning mote. \nTrekk: \n52% resirkulert polyester / 48% Polyester, single jersey og mesh stoff for lett luftstr\u00f8m. Hver fiber teller: Resirkulert polyester sparer ressurser og reduserer utslipp \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51fffe30-717c-43dc-825f-732e61404eec"} {"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2012/06/korsvika-moods-of-drontheim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:59Z", "text": "### Korsvika - Moods of Drontheim\n\nLitt treigt p\u00e5 bloggfronten om dan. Var i Korsvika. Uten kamera. Jaja d\u00e6ven d\u00f8tte s\u00e5 derfor resirkulerer jeg en bildeserie fra en gammal CR-mail. \nHusker forresten jeg leste om Korsvika i klatreguiden bakerst i Gangdalboka. S\u00e5 for meg en minst 120 meter h\u00f8y klippe. For flere av rutene var jo 3 taulengder\\! Men s\u00e5nn var det ikke f\u00e5sds. Kunne godt ha opplyst at taulengdene var fem meter lange... \n \n**DRONTHEIM COMBO\\!** \nOlsendriver anbefaler den perfekte Drontheim Combo: Korsvikabulder etterfulgt av lammeburger p\u00e5 Ramp\\! \n \n\n\n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nOm tusen \u00e5r er alt glemt unntatt boltene p\u00e5 Hettpiggen f\u00e5sds.\n\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \n \n\n \n\n## Bohuspiraten\n\n \nDon't mess with the silverback gorilla.\n\n \n\n## KRIMPERN\n\n \nJeg liker \u00e5 sitte og stinke g\u00e5rsdagens fyll, m\u00f8kkete, sliten, f\u00e6l p\u00e5 en uterestaurant i Paris med mine like f\u00e6le klatrevenner etter lange dager i Font.\n\nHvor tett m\u00e5 man sikre for ikke \u00e5 g\u00e5 i bakken? ICO Statistics gir deg svaret.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12f107d8-70fa-4830-9dc4-e5f6f1ea35b2"} {"url": "https://snl.no/kutikula_-_botanikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:36:22Z", "text": "# kutikula \u2013 botanikk\n\n kut\u02c8ikula\n\n - Etymologi \n av latin, diminutiv av *cutis*, 'hud'\n\nHinne som dekker plantenes overhud, epidermis, p\u00e5 alle stengler og blad. Fordi kutikula er sv\u00e6rt lite gjennomtrengelig for vanndamp, beskytter den planten mot for sterk transpirasjon. Kutikula er tykkere hos planter som er tilpasset t\u00f8rre voksesteder (xerofytter). Kutikula best\u00e5r av kutin, en polymer av hydroksyfettsyrer, og av voks, som er en kompleks blanding av relativt upolare lipider. Dessuten inng\u00e5r noen polysakkarider i kutikula. Kutikula utgj\u00f8r sammen med eksinen i pollen og sporer de mest motstandsdyktige deler av plantene. Den er ofte bevart i fossiler og viser epidermiskarakterer som er viktige for identifiseringen. Se ogs\u00e5 hudvev.\n\n## Fagansvarlig for Hudvev hos planter \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c92c9e56-6984-4759-8a84-8c11d02d72bd"} {"url": "http://kulturminne-frigg.no/modules/module_123/proxy.asp?C=24&I=245&D=2&mid=21", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:04Z", "text": "# Virkningen av Frigg p\u00e5 britiske byer\n\nDet f\u00f8rste gass ble brukt til i Storbritannia var til belysning. Skotten William Murdock fant en metode for gassbelysning i 1790-\u00e5rene og var dermed pioner p\u00e5 dette omr\u00e5det. Gassen kunne produseres ved \u00e5 t\u00f8rke kull i retorter.\n\n*av Miles Oglethorpe \nHistoric Scotland*\n\n**En kort historie om gassforsyningen i Storbritannia** \nI\u00a01801, ble bruk av gassbelysning for f\u00f8rste gang vist offentlig av franskmannen Phillipe Lebon i Paris. \u00c5ret etter kunne Murdock demonstrere det samme i Birmingham. Deretter tok det ikke lang tid f\u00f8r gassbelysning ble tatt i bruk i fabrikker. Gassbelysningen spilte en stor rolle i fremveksten av den industrielle revolusjon. Gassen ble videre brukt til gatebelysning, p\u00e5 institusjoner og til sist i private hjem.\u00a0 \n \n \n \nEttersp\u00f8rselen etter kullgass, eller bygass, \u00f8kte dramatisk gjennom hele 1800-tallet. R\u00e5stoffet gassen ble utvunnet fra, var kull fra de mange kullgruvene i Storbritannia. (Figuren\u00a0over er fra Dumbarton gassverk i Skottland.)\u00a0Gassen ble produsert i gassverk, f\u00f8rst i de store byene, men ogs\u00e5 i sm\u00e5byer. I takt med \u00f8kende ettersp\u00f8rsel og utbygging av stadig st\u00f8rre gassverk ble det bygd opp et nettverk av r\u00f8rledninger som forsynte kundene med gass. Men det var ikke bare fordeler knyttet til bruken av gass. Den brakte ogs\u00e5 med seg risiko for brann og eksplosjoner. Dessuten var den giftig, siden den inneholdt en stor andel karbon monoksid.\n\nGassforsyningen var avhengig av p\u00e5litelige r\u00f8rledninger. Disse ble produsert av st\u00f8pejern. Et av de mest betydelige produksjonssentrene for slike r\u00f8r ved midten av 1800-tallet var rundt Glasgow i det sentrale Skottland. Her ble teknologien videreutviklet, og b\u00e5de gassr\u00f8r og vannr\u00f8r som t\u00e5lte h\u00f8yt trykk ble produsert og eksportert til hele verden. Men varierende standarder og mangelen p\u00e5 reguleringer f\u00f8rte til \u00f8kende problemer. I det siste ti\u00e5ret p\u00e5 1800-tallet valgte mange byer og tettsteder \u00e5 legge gassverket under kommunal styring.\n\nP\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet fikk gassen en betydelig konkurrent i elektrisiteten. Ettersp\u00f8rselen etter gass fortsatte imidlertid \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 grunn av den industrielle veksten og \u00f8kt ettersp\u00f8rsel i private hjem. I 1949, besluttet den nyvalgte sosialistiske regjeringen \u00e5 nasjonalisere og samle gassforsyningen. Mer enn 1000 private og offentlige gassverk med forsyningsnettverk ble samlet under et nasjonalt organ kalt \"The Gas Board\". I \u00e5rene som fulgte ble r\u00f8rledningssystemet mellom lokale gassverk bygd ut og dermed ble det etablert et nasjonalt nettverk for gassforsyningen.\n\nEttersp\u00f8rselen etter gass fortsatte \u00e5 \u00f8ke og det var behov for m\u00e5ter \u00e5 \u00f8ke tilgangen p\u00e5. I Cardenden in Fife i Skottland ble det opprettet et fors\u00f8ksverk som baserte seg p\u00e5 den s\u00e5kalt Lurghi prosessen. Den f\u00f8rste flytende naturgassen ble importert til Storbritannia fra Louisiana i 1959. P\u00e5 denne tiden var flere av de britiske byene plaget av smog, noe som f\u00f8rte til at politikerne vedtok den f\u00f8rste \"ren luft\" loven. Den satte begrensning for bruk at \u00e5pen kullfyring. I stedet tok bruken av sentralvarme anlegg seg opp. Frem til midten av 1970-tallet ble brenselsolje mye brukt i sentralvarmeanlegg, men fra da av overtok gass som det mest popul\u00e6re alternativet. Gass ble ansett som et mer milj\u00f8vennlig og rent alternativ enn olje.\n\nFra begynnelsen av 1960-\u00e5rene, da det f\u00f8rste gassfelt ble oppdaget i Nordsj\u00f8en og en fant m\u00e5ter \u00e5 importere flytende gass fra Algerie, ble det endringer i forsyningsm\u00f8nsteret. I 1966 ble det bestemt at hele det britiske gassforsyningssystemet skulle konverteres til naturgass. Denne prosessen var ferdig i 1977. Da hadde gassingeni\u00f8rer konvertert 34 millioner gassforsyingsenheter.\n\n**Virkningen av Frigg \n**Det var funnet av Frigg og andre store gassfelt i Nordsj\u00f8en som f\u00f8rte til beslutningen om \u00e5 g\u00e5 over fra kullbasert gass til naturgass i Storbritannia. Da Frigg feltet kom i produksjon i 1977, var avviklingen av bygassverk nesten fullf\u00f8rt. Naturgass ble f\u00f8rst tatt i bruk i de st\u00f8rre byene og tettstedene som var knyttet til gassnettverket, mens mer isolerte byer med mindre gassverk, slik som Biggar og Millport i Skottland, beholdt sine kullfyrte gassverk lengre.\n\nGassverkene var vanligvis ikke h\u00f8yt verdsatte elementer i bylandskapene. De var en kilde til luftforurensing, og i tillegg forurenset de bakken. I de fleste tilfellene var bygningene funksjonelle og ikke spesielt attraktive i arkitektonisk forstand. Bare unntaksvis hadde gassbeholderne ornamenter og fungerte som landemerker i positiv forstand. I det store og hele var det lite motstand mot \u00e5 fjerne disse bygningene da gassverkene ble nedlagt. Men betydelige deler av infrastrukturen, inkludert lager og fordelingsnettet ble omdannet for bruk i naturgassdistribusjonen.\n\n\u00a0 \nEt typisk eksempel p\u00e5 et bygassverk ser vi p\u00e5 dette bildet fra Aberdeen. De fleste av bygningene er n\u00e5 borte. Et av de mest betydningsfulle med hensyn til arkitektur sto i Granton i Edinburgh. Det ble bygd etter tegninger av W.R. Herring og tatt i bruk i 1899. I dag har nesten alle bygningene blitt fjernet. Selv om gassholderen er fredet, m\u00e5 den kanskje ogs\u00e5 rives p\u00e5 grunn av de h\u00f8ye vedlikeholdsutgiftene.\n\nMed tanke p\u00e5 den betydning og st\u00f8rrelse gassverkene har hatt er det sv\u00e6rt lite av bygningsmassen fra Storbritannias bygassverk som har overlevd. Tre sm\u00e5 bygassvark har imidlertid blitt tatt vare p\u00e5 som museer. Disse er Biggar i Skottland (se bildet under), Fakenham i England og Carrickfergus i Nord Irland. F\u00f8lgen er at tidligere betydelige elementer i bylandskapet har blitt borte. Mange av gassverksomr\u00e5dene har blitt liggende ur\u00f8rt i flere \u00e5r av frykt for forurensing, mens andre har gjennomg\u00e5tt en vellykket transformering med f\u00e5 spor til hva de har blitt bruk til tidligere.\n\nDen andre betydelige virkningen naturgassen fra Frigg og andre gassfelt var at de p\u00e5skyndet tilbakegangen i britisk kullindustri. I 1947 var det 300 kullgruver i drift bare i Skottland. Selv ti \u00e5r senere sysselsatte kullindustrien fortsatt 100.000 mennesker. En betydelig andel av produksjonen fra kullgruvene ble brukt til \u00e5 produsere bygass. Biproduktene, slik som koks og kjemikalier var ogs\u00e5 viktige i mange industrier. All denne aktiviteten er n\u00e5 borte. Prosessen ble ytterligere forsterket da Storbritanias konservative regjering p\u00e5 1990-tallet st\u00f8ttet bruken av gasskraftverk, det vil si at elektrisitetsverk brukte gass for \u00e5 produsere elektrisitet. Den siste av Skottlands dype kullgruver; Longannet, stengte etter en oversv\u00f8mmelse i 2003. Med unntak av Lady Victoria Colliery n\u00e6r Edinburgh, (se bildet under) som produserte fint gass kull og som har blitt bevart som et museum, har de fleste restene etter gruvene blitt fjernet. N\u00e5 er bygningene borte og landskapet ryddet, og det er lite som viser at det har eksistert en betydelig kullgruve industri i store deler av det sentrale Skottland. \n \n\n\nKristin \u00d8ye Gjerde\n\nCopyright 2018 Norsk oljemuseum\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5367b15f-8f64-4fcb-89f8-16d6b75397b7"} {"url": "https://www.visma.no/eaccounting/regnskapsordbok/n/netto/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:42Z", "text": "# Netto - Hva betyr netto?\n\n - Netto er et bel\u00f8p eller en annen sum etter fradrag.\n\nVisma eAccounting\u00a0er et komplett regnskapsprogram til alle slags virksomheter.\u00a0Pr\u00f8v gratis i 14 dager, og f\u00e5 tilgang til hele regnskapsprogrammet umiddelbart.\u00a0\n\n## Ordet netto som begrep\n\nNetto er et begrep som brukes for \u00e5 beskrive en mengde, en vekt eller lignende*\u00a0etter fradrag*. Det motsatte av netto, brutto, involverer en verdi\u00a0*f\u00f8r fradrag*. Netto og brutto er mest brukt i handel og \u00f8konomiske sammenhenger. \n \nI \u00f8konomisk sammenheng refererer netto til et bel\u00f8p som for eksempel l\u00f8nn og inntekt, mens i handelssammenheng brukes netto for eksempel til vekten av en vare, som vekten av en blikkboks, etc.\n\n\u00a0\n## Begrepene netto og brutto stammer fra latin\n\nBegge ordene har sin opprinnelse fra latin. Netto stammer fra det latinske\u00a0*nitidus*, som betyr \"skinnende\" eller \"vakker\". Ordet netto brukes ogs\u00e5 i italiensk, hvor det betyr \"ren\".\u00a0 \n \nOrdet brutto kommer fra det latinske\u00a0*brutus*, noe som kan bety \"tung\", \"dum\" eller \"kl\u00f8nete\". Ordet ble til\u00a0*brutto*\u00a0p\u00e5 italiensk, og har betydningen \"d\u00e5rlig\" eller \"skitten\".\n\n## Nettol\u00f8nn\n\nEttersom netto betyr etter fradrag, betyr nettol\u00f8nn den l\u00f8nnen du f\u00e5r etter at skatten\u00a0er trukket fra. Eksempel: \n \nKarianne tjener 32 000 kr brutto per m\u00e5ned, og skatter 36 %. Hva blir nettol\u00f8nnen til Karianne? Formelen er:\n\n*X = (Bruttol\u00f8nn x skatteprosent) / 100\u00a0 \n \nNettol\u00f8nn = Bruttol\u00f8nn - X* \n \n(32 000 kr x 36) / 100 = 11 520 kr \n \n32 000 kr - 11 520 kr = 20 480 kr \n \nKariannes nettol\u00f8nn per m\u00e5ned er dermed 20 480 kroner. \n \nEventuelle andre trekk som fagforeningskontingent eller pensjonssparing kommer i tillegg.\n\n## Nettoomsetning\n\nNettoomsetningen er en del av resultatregnskapet. Det viser en virksomhets inntekter (driftsinntekter) fra salg av varer og tjenester. Her skal skatter og avgifter inng\u00e5, men ikke merverdiavgift. Til nettoomsetningen regnes ikke \u00f8vrige driftsinntekter (leie og lisensavgifter) som ikke kommer direkte fra hovedvirksomheten.\n\nNettoomsetningen brukes ogs\u00e5 for \u00e5 regne ut driftsresultatet, der formelen ser ut som f\u00f8lgende: \n \n*Netto omsetning \u2013 Totale kostnader for solgte varer = Driftsresultat* \n \nalternativt \n \n*Netto omsetning + Lagerendringer \u2013 Totale kostnader for industrivarer = Driftsresultat*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1dff78f-2afd-4d29-9d06-fe2167bc8590"} {"url": "http://camillasparadis.blogg.no/1346004303_vrt_hos_bestefar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:19Z", "text": "# Camillasparadis\n\nBloggen om hverdag, mote, foto, dyr og mye mer. \\<3\n\n## V\u00e6rt hos bestefar\n\nDa er jeg hjemme igjen etter \u00e5 ha v\u00e6rt hos bestefar. Sv\u00e6rt koselig \u00e5 v\u00e6re der borte, jeg f\u00f8ler meg veldig hjemme. Det er s\u00e5 rolig, vakker natur, og jeg syns bestefar er kjempesnill. Og morsom, haha, jeg har f\u00e5tt humoren min fra han, det er helt klart.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nStratos som jeg spiste i bilen. Qdol isteden for Idol, haha\\!\n\n \n \n \n \n \n \n\n\n\u00a0\n\n \n \n \n \n \n \n \nStorebror l\u00e5ste stued\u00f8ra, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta en annen vei...\n\n\u00a0\n \n \nGresset er ikke klippet p\u00e5 en stund, skj\u00f8nner jeg. Deilig \u00e5 g\u00e5 i (f\u00f8les ut som det er mykere enn bomull), hjemme hos meg blir gresset klippet hver uke, det f\u00e5r jo ikke tid til \u00e5 vokse i det hele tatt\\! Ikke s\u00e5 godt \u00e5 g\u00e5 i...\n\n \n \n \n \n \n \n \nVar litt surt, det eplet.\n\n \n \n \nElsker \u00e5 sitte i epletreet, er s\u00e5 koselig oppi h\u00f8yden.\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0 \n \n\n - **Dato:**26.08.2012\n - **Klokken:**20:05\n - Sommer\n - \n### 2 kommentarer\n\n**Dato:** 27.08.2012 **Klokken:** 22:15\n\nHei\\! Du veit hvem jeg er:). Det jeg ville gj\u00f8re i denne kommentaren var egentelig og si litt om bloggen din; den er kjempefin og jeg leser den ganske ofte. Men jeg synes det blir litt mye marsvin. Det er litt kjedelig og lese om. H\u00e5per du tar dette p\u00e5 en positiv m\u00e5te\\! For jeg mener det absolutt ikke slemt\\! Alt jeg vil er at du skal blogge litt mer om deg selv, outfits, hverdag, hobby, kl\u00e6r, mote osv :D\\! Da ville bloggen v\u00e6rt litt mer intresang. Hadde lest den oftere ogs\u00e5. \n \nH\u00e5per p\u00e5 svar:)\\!\n\n\n\n#### Camilla Elise\n\n**Dato:** 28.08.2012 **Klokken:** 14:40\n\nBeneeedicte.blogg.no: Siden jeg har marsvin blir det en del blogging om dem, men jeg kan selvf\u00f8lgelig blogge mer om andre ting ogs\u00e5 (f.eks de tinga du nevnte)\\! Takk for tipset\\! :)\n\n### Camilla Elise\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294c0eda-1d27-4561-91c3-b594bcd344ba"} {"url": "http://www.xn--bnneuka-q1a.no/hans-weichbrodt-kari-holmas-og-magritt-brustad-til-b%C3%B8nneuka-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:54Z", "text": "## Hans Weichbrodt, Kari Holm\u00e5s og Anne Christiansen til B\u00f8nneuka 2017\n\nB\u00f8nneuka 2017 n\u00e6rmer seg. Fra 15.-22. januar kan du v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5rets viktigste uke, n\u00e5r kristne fra alle slags menigheter og kirker kommer sammen. Vi forenere oss om det noe av det viktigste: b\u00f8nn for byen og for kristen enhet.\n\n\n\nHans Weichbrodt kommer tilbake til B\u00f8nneuka ogs\u00e5 denne gangen, etter flere vellykkede bes\u00f8k tidligere. Han skal denne gangen tale i \u00e5pningsm\u00f8tet s\u00f8ndag 15. januar, delta i V\u00e5re \u00e5ndelige r\u00f8tter mandag kveld, og undervise den f\u00f8rste av B\u00f8nneskolekveldene.\n\nDe siste to kveldene av B\u00f8nneskolen, onsdag og torsdag, kommer Kari Holm\u00e5s for \u00e5 undervise. Les mer om B\u00f8nneskolen og Kari Holm\u00e5s HER.\n\nL\u00f8rdag under B\u00f8nneuka 2017 kommer Anne Christiansen. Hun har lang fartstid som forkynner og bibell\u00e6rer, og har gjennom sin dynamiske undervisning inspirert tusenvis av mennesker til \u00e5 elske Jesus og leve med Ham som forbilde i hverdagen. Anne er gift med Stephan, og sammen er de pastorer i Jesus Church og ledere for misjonsarbeidet Jesus Revolution og Bibel- og misjonsinstituttet TBBMI. I tillegg er Anne initiativtaker til JesusKvinner. Det er f\u00f8rste gang Anne Christiansen bes\u00f8ker B\u00f8nneuka i Trondheim, og du kan h\u00f8re henne i seminar og celebration for ungdom/unge voksne l\u00f8rdag 21. januar.\n\nMagritt Brustad fra Troms\u00f8 har dessverre m\u00e5ttet melde sykeforfall, men vi h\u00e5per at hun kommer til Trondheim ved en senere anledning.\n\nV\u00e6r med p\u00e5 b\u00f8nnevakt, eller delta p\u00e5 en av de mange andre arrangementene. Klikk deg fram i menyen til venstre og les mer.\n\nVi ses i januar\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df514829-8831-4ad8-9e26-67f5a01fe67a"} {"url": "https://www.life.no/inspirasjon/nysgjerrig/melk-en-helserisiko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:50Z", "text": "# Melk \u2013 en helserisiko?\n\n.jpg) \n\nMelk \u2013 nasjonaldrikken v\u00e5r \u2013 har i l\u00f8pet av den siste tiden blitt gjenstand for en kritisk debatt. Nye forskningsresultater gir ogs\u00e5 grunnlag for en kritisk holdning. Skal voksne mennesker drikke melk, eller er det faktisk skadelig?\n\nOver flere ti\u00e5r har melk v\u00e6rt den opplagte drikken for mange av oss til m\u00e5ltidet, b\u00e5de p\u00e5 skolen og hjemme. I \u00e5renes l\u00f8p har massive kampanjer fra matvareindustrien og helsemyndigheter oppmuntret oss til \u00e5 drikke melk fordi det er sunt, i og med at melken styrker benbygningen v\u00e5r. N\u00e5 har man begynt \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved denne type p\u00e5stander. Melk beskrives n\u00e5 mer som en helserisiko.\n\nEt eksempel p\u00e5 forskning som setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved melkens helsegevinst er en svensk studie som ble publisert i h\u00f8st i British Medical Journal. I f\u00f8lge studien styrkes ikke benbygningen med et rikt melkeinntak, i stedet kan risikoen for tidlig d\u00f8d \u00f8ke, spesielt for kvinner. Hos menn var sammenhengen mindre enn for kvinner, men er statistisk signifikant.\n\n### **Skal vi drikke eller unng\u00e5 melk?**\n\nHvordan skal vi forholde oss til resultatene i studien?\n\n\u2013 Slik jeg ser det b\u00f8r voksne ikke drikke melk, svarer **Juhana Harju**, n\u00e6ringsekspert hos Finlands H\u00e4lsokost.\n\n\u2013 Melkedrikking er et sv\u00e6rt nordisk fenomen. I det meste av verden drikker ikke voksne melk. En vitenskapelig rapport fra USA anbefaler for eksempel f\u00f8rst og fremst vann, deretter te og kaffe som drikke. Hos oss \u00f8kte ogs\u00e5 melkedrikkingen f\u00f8rst da kj\u00f8leskapene ble vanlige, minner Harju oss p\u00e5.\n\n### **Melk beh\u00f8ves egentlig ikke som kalsiumkilde**\n\nHarju har skrevet en bok om hvordan osteoporose kan forebygges og behandles ved hjelp av matvaner (Luusto lujaksi el\u00e4m\u00e4ntavoilla \"St\u00e4rk benstommen med kloka levnadsvanor\", Atena 2011), og har kommet fram til at voksne ikke har trenger melk, ikke engang for benbygningens skyld.\n\n\u2013 Tross melkedrikking er osteoporose sv\u00e6rt utbredt i Skandinavia, noe som faktisk viser at melk ikke forebygger sykdom eller hofteleddsbrudd.\n\nI f\u00f8lge Harju har vi ikke behov for melk som kalsiumkilde, og det daglige behovet kan i stedet enkelt tilfredsstilles med for eksempel yoghurt og noen skiver ost. Han bannlyser med andre ord ikke alle melkeprodukter, men oppfordrer oss til \u00e5 v\u00e6re selektive.\n\n\u2013 Naturell \u00f8kologisk yoghurt er for eksempel et klokt valgt, siden yoghurt og andre surmelksprodukter inneholder nyttige melkesyrebakterier, som blant annet kan forebygge fedme. Andre melkeprodukter er modnede, harde oster og myke kittmodne oster. De inneholder rikelig med K2-vitamin, som anses \u00e5 redusere risikoen for diabetes og \u00e5reforkalkning. Modningen bryter ogs\u00e5 ned laktosen i osten. Samtidig forsvinner ogs\u00e5 galaktosen, som utgj\u00f8r omtrent halvparten av laktosen.\n\n### **Unng\u00e5 for mye galaktose**\n\nDet er nettopp galaktose som i senere tids studier har blitt konstatert \u00e5 v\u00e6re en skadelige bestanddel i melken. Galaktose har en p\u00e5vist sammenheng med hjerteinfarkt, s\u00e5 vel som benskj\u00f8rhet. De skadelige virkningene kommer antakelig av at den for\u00e5rsaker oksidasjonsstress og betennelse. Det har ogs\u00e5 blitt konstatert i en studie at galaktose har en skadelig innvirkning p\u00e5 kalsiummetabolismen.\n\n\u2013 Galaktosens skadevirkning kan komme av at enzymet som bryter den ned, er noks\u00e5 lite aktivt hos mange. Enzymet forvandler galaktose til glukose. Nedsatt enzymaktivitet skal imidlertid ikke forveksles med den mer alvorlige og sjeldne metabolske sykdommen galaktosemi, som er arvelig og som regel blitt konstatert i barndommen, sier Harju.\n\nEttersom det er umulig selv \u00e5 bed\u00f8mme aktivitetsniv\u00e5et hos enzymet som bryter ned galaktose, og siden det i dag heller ikke finnes noen enkel testmetode tilgjengelig, er det klokeste ganske enkelt \u00e5 unng\u00e5 melk, i f\u00f8lge Harju. \u00c5 bytte til laktosefrie produkter hjelper ikke, for selv om laktosen er brutt ned inneholder de galaktose.\n\n### **Vegetabilske melkeprodukter og kosttilskudd**\n\nNormalt f\u00e5r en nordmann i seg ca. 300 milligram kalsium daglig fra annen mat enn melkeprodukter. Anbefalingen er imidlertid p\u00e5 800 milligram. Med yoghurt og ost fylles kvoten lett opp, men den som \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 melkeprodukter helt, b\u00f8r passe p\u00e5 kalsiuminntaket sitt, mener Harju,. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 ta en kikk p\u00e5 for eksempel vegetabilske melkeprodukter.\n\n\u2013 Soyamelk med kalsiumtilskudd er for eksempel et godt valg, mener han.\n\nEt kosttilskudd kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det l\u00f8nner seg imidlertid ikke \u00e5 benytte slike automatisk, for hvis den normale maten inneholder tilstrekkelig mye kalsium, kan ekstra mengder fra kosttilskudd gi \u00e5reforkalkning. \u00c5 overdrive kalsiuminntaket forsterker overhode ikke benbygningen.\n\n\u2013 I Finland har unders\u00f8kelser vist at vi i gjennomsnitt f\u00e5r temmelig rikelig med kalsium i oss. Et sunt kosthold for benbygningen skal ses p\u00e5 som en helhet. For eksempel er tofu, gr\u00f8nne gr\u00f8nnsaker, extra virgin olivenolje og D-vitaminer bra for benbygningen.\n\nDen som likevel bestemmer seg for \u00e5 ta kalsium som kosttilskudd, gj\u00f8r if\u00f8lge Harju klokt i \u00e5 velge et preparat som inneholder kalsiumsitrat, ettersom det lett absorberes, og ikke for\u00e5rsaker nyresten, som kalsiumkarbonat kan.\n\nNoen kan finne det betenkelig \u00e5 erstatte melk med fetere melkeprodukter, som ost. Vi har jo l\u00e6rt oss til \u00e5 unng\u00e5 fett. I f\u00f8lge Juhana Harju finnes det likevel ingen grunn til \u00e5 begrense inntaket av melkefett, siden det er konstatert at det heller er bra for blodkarene enn farlig. Selvsagt l\u00f8nner det seg ikke \u00e5 \u00f8ke inntaket kraftig, siden melkefett ikke reduserer risikoen for hjertesykdom like effektivt som for eksempel extra virgin olivenolje og flerumettede fettsyrer.\n\n### **Jod og fosfor**\n\nMelk inneholder ogs\u00e5 mange mineraler, som jod og fosfor. B\u00f8r vi bekymre oss for inntaket v\u00e5rt av jod og fosfor hvis vi avst\u00e5r fra melk?\n\n\u2013 Nei. For eksempel f\u00e5r vi enklest i oss jod fra mineralsalt tilsatt jod. For den som bruker Kalahari- og Himalayasalt, eller havsalt uten jod, l\u00f8nner det seg imidlertid ogs\u00e5 \u00e5 spise et algepreparat. Fosfor, derimot, f\u00e5r vi i vesten faktisk for mye av. For store mengder fosfor svekker benbygningen av flere \u00e5rsaker, blant annet ved \u00e5 senke kalsiumniv\u00e5ene i serumet.\n\nTil slutt vil Harju legge til at vi ogs\u00e5 i matlagingen godt kan bruke mindre melk og andre melkeprodukter.\n\n\u2013 Melkeprodukter, for eksempel fl\u00f8te, benyttes ofte for \u00e5 skjule svakheter i matlagingen. Personlig er jeg venn med Middelhavsmaten. Der st\u00e5r smakene fram, ogs\u00e5 uten fl\u00f8te.\n\nTekst: Maria Ruotoistenm\u00e4ki\n\n### **Visste du at?**\n\nMelk en gang i tiden ble kalt \"den hvite giften\", siden tuberkulose og andre sykdommer ble spredt gjennom melk? Det var f\u00f8rst med pasteuriseringen at melken ble ufarlig og fikk plass p\u00e5 matbordene v\u00e5re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5f29560-c5a6-4cc0-8eea-05a22c4a82eb"} {"url": "http://kfum97.blogspot.com/2010/09/kunsten-krige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:34Z", "text": "## 16.9.10\n\n### Kunsten \u00e5 krige\\!\n\nHelt med vilje hadde det ikke blitt lagt ut noen referater fra kampene v\u00e5re som vi spilte p\u00e5 mandag kveld. F\u00f8lelsen av at b\u00e5de 1. og 2. laget ville kunne skape gode resultater i kveldens kamper p\u00e5 bakgrunn av det som ble prestert p\u00e5 mandagen var det ingen grunn til \u00e5 la motstanderne f\u00e5 vite p\u00e5 forh\u00e5nd. \n \np\u00e5 mandagen tok 2. laget en flott borteseier p\u00e5 3-2 over BSK mens 1. laget spilte 2-2 borte mot Sofiemyr. En kamp som vi vel strengt tatt skulle ha vunnet med 4-5 m\u00e5l med tanke p\u00e5 hvor mange 100% sjanser vi klarte \u00e5 sl\u00f8se bort, men tilbake til kveldens kamper\\! \n \nI inngang til begge kampene var det tid for historietime igjen. Vi beveget oss n\u00e6rmere 2500 \u00e5r tilbake i tiden til riket i midten, til Kina og til en herremann ved navn Sun Zi og hans verk, Bingf\u00e2. \nDet fleste kjenner nok verket hvis vi bruker oversettelsen, \"Kunsten \u00e5 krige\". \nVi tok for oss hans tanker om \u00e5 sl\u00e5 til hvor motstanderen er svakest, og \u00e5 v\u00e6re der hvor motstanderen venter oss minst. \nJo da, med litt velvilje er fotball krig, og vi vil helst vinne krigen. \n \nI v\u00e5rens kamp fikk 2. laget en regelrett lussing i bortem\u00f8tet mot Nesodden. Vi ble sendt hjem med 1-7 og vi hadde dermed noe \u00e5 revansere\\! \nMed hum\u00f8ret p\u00e5 topp, v\u00e5r gode resultater i det siste og ikke minst med v\u00e5r nye venn, Sun Zi, i bagasjen, la vi i vei mot bane 27. \nP\u00e5 grunn av samtidige kamper for b\u00e5de 2. og 1. laget l\u00f8p jeg mellom banene for \u00e5 f\u00e5 med meg mest mulig av begge kampene og Petter hadde ansvaret for \u00e5 lede 2. laget mot Nesodden i v\u00e5r etter hvert godt innarbeidet 4-3-3 formasjon. \nP\u00e5 lang avstand fra den andre banen s\u00e5 jeg Nesoddden g\u00e5 opp i ledelsen etter 11 min. Da jeg kom tilbake igjen mente Petter at vi var fullt p\u00e5 h\u00f8yde og at vi kanskje burde ha f\u00e5tt minst et m\u00e5l i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 15 min. Heldigvis var jeg tilstede da Fabian banket inn utligningen p\u00e5 et langskudd etter 17 min. Guttene hadde uten tvil igjen visst evnen sin til ikke \u00e5 la seg knekke av litt motgang slik som vi ofte gjorde tidligere. Det var virkelig tr\u00f8kk og vilje i guttene, de var helt klart g\u00e5tt i krigen og de ville vinne\\! Fabian la ogs\u00e5 p\u00e5 til 2-1, et m\u00e5l jeg dessverre ikke fikk med meg for jeg var igjen p\u00e5 tur over til den andre kampen. \n2-1 til pause over et lag som feide gulv med oss i v\u00e5res, DET er fremgang, det\\! Herlig \u00e5 se Fabian har begynt \u00e5 putte m\u00e5l mer enn bare p\u00e5 trening og herlig \u00e5 se hvordan hele laget st\u00e5r p\u00e5\\! \nPetter byttet ut en del i pausen, og pratet guttene opp til \u00e5 fortsette \u00e5 g\u00e5 i krigen i 2. omgang. Jeg kom tilbake til banen fra starten av 2. omgang og fikk se hvor guttene etter en litt usikker start p\u00e5 omgangen igjen begynte \u00e5 spille seg opp, flott\\! \nN\u00e5 er det jo sjeldent mange foreldre som er og ser p\u00e5 treningene v\u00e5re, men hvis dere visste hvor mange ganger Sindre er ute i skogen og leter etter ballen sin p\u00e5 v\u00e5re skuddtreninger etter \u00e5 ha bl\u00e5st ballen over m\u00e5l mens jeg skriker \"Se p\u00e5 skolissene dine n\u00e5r du skyter, Sindre\\!\" \nHva kan man si? Sindres langskuddsm\u00e5l 7 minutter ut i 2. omgang var helt etter boken\\! Jeg er litt usikker p\u00e5 distansen, men det var vel rundt 18-20 meter og denne gangen s\u00e5 han p\u00e5 skolissene sine da han trykket av. For et m\u00e5l\\! Og dermed sto det 3-1. \n \nNesodden fikk en redusering, men for 3. kamp p\u00e5 rad dro laget hjem en 3-2 seier\\! Det er utrolig moro med gl\u00f8den og vinnerskallene til guttene p\u00e5 2. laget herom dagen. \n \n \n2 baner bortenfor der hvor 2. laget var i dyst skulle 1. laget spille mot Nordstrand samtidig. P\u00e5 banen mellom v\u00e5re kamper spilte BSK1 mot Sofiemye som de tromlet over som vi gjorde p\u00e5 mandagen, forskjellen var bare at der vi ikke fikk hull p\u00e5 byllen s\u00e5 kan man si at BSK fikk det, det endte visst 10-0\\! \n \nUansett, vi fokuserte p\u00e5 v\u00e5r oppgave mot Nordstrand, og vi hadde blitt enige (sammen med Sun Zi) om at vi skulle vise dem at det ikke var noen tilfeldighet at vi kom mye lenger enn dem i NC2010. Dessuten hadde vi et nederlag p\u00e5 2-0 fra i v\u00e5res som vi hadde lyst p\u00e5 \u00e5 rette opp p\u00e5. \nVi testet ut en offensiv 3-4-3 formasjon i 2. omgang mot Sofiemyr, en formasjon vi ikke har lekt oss med f\u00f8r, men som s\u00e5 ut til \u00e5 ha noen positive sider offensivt. Vi bestemte oss for \u00e5 g\u00e5 ut med samme formasjon mot Nordstrand, for selv om de har vunnet mange kamper scorer de ikke mange m\u00e5l og vi ville heller satse p\u00e5 offensivt tr\u00f8kk enn p\u00e5 rigid defensiv trygghet. Nordstrand er et hardtarbeidende lag, men vi regnet med at vi kunne f\u00e5 et overtak i sjanseskapningen ved \u00e5 ha en offensiv formasjon. Etter en litt famlende og rotete start begynte vi \u00e5 f\u00e5 mer form over spillet v\u00e5rt og begynte \u00e5 f\u00e5 spillet oss til sjanser. Nordstrand er sterkt besatt p\u00e5 midten s\u00e5 det var p\u00e5 sidene det var plass og muligheter. Som Sun Zi sier, se etter svakhetene deres\\! \nVi fikk bygget opp p\u00e5 h\u00f8yresiden og det var vel Carl P (?) som fikk skudt i tverliggeren og ballen smalt ned p\u00e5 streken. Fikk heller ikke sett om det var Daniel eller Kevin som fikk dyttet ballen over streken. Uansett, herlig \u00e5 se at v\u00e5r taktikk betalte seg s\u00e5 fort. \n1-0 etter bare 6 min var en herlig start. \nJeg forlot deretter kampen for en stund og fikk ikke se Nordstrand utligne p\u00e5 corner. Heldigvis var jeg tilbake og s\u00e5 Kevin ble spilt igjennom og dra med seg ballen inn i feltet p\u00e5 vei mot keeper. N\u00e5 var det et tema p\u00e5 spillerm\u00f8tet, g\u00e5 forbi keeper og legg ball i \u00e5pent m\u00e5l n\u00e5r slike sjanser oppst\u00e5r. Kevin hadde visst ikke h\u00f8rt helt etter for ballen ble satt rett p\u00e5 keeper, men heldigvis var Carl P v\u00e5ken p\u00e5 returen og kunne sette ballen i \u00e5pent m\u00e5l. Nydelig\\! \nDet skulle ogs\u00e5 bli 3-1 p\u00e5 et tidspunkt hvor vi virkelig hadde taket p\u00e5 Nordstrand. Carl P forserte helt r\u00e5tt ute p\u00e5 h\u00f8yresiden etter prinsippet, ballen er i spill inntil dommeren bl\u00e5ser\\! Et innlegg endte til sist hos Magne som vel ikke akkurat er kjent for sin venstrefot. Men han kunne ikke funnet en bedre dag \u00e5 vise den frem p\u00e5\\! En perle p\u00e5 direkten fra 16 meter med venstreslegga. Herlig\\! \nMidtbanen ledet av en som s\u00e6dvanlig god Khang hadde bra kontroll i denne perioden i denne uvante formasjonen. Andr\u00e9 og Magne jobbet bra, men jeg skulle gjerne se flere baller sendt utover mot vingene for \u00e5 rive motstandernes forsvar enda mer s\u00f8nder og sammen. Daniel hadde ofte mye plass ute p\u00e5 venstresiden som kunne v\u00e6re blitt anvendt bedre om han hadde f\u00e5tt flere baller \u00e5 jobbe med. \nMed fortjent 3-1 ledelse forlot jeg igjen kampen, Nordstrand reduserte igjen p\u00e5 en corner, scoringen var i f\u00f8lge ryktene helt p\u00e5 grensen av hva som er lov p\u00e5 fotballbane. Angrep p\u00e5 keeper er normalt noe det bl\u00e5ses for og Preben fikk virkelig en real tr\u00f8kk. Jeg h\u00f8rte vi dessverre brente en straffe p\u00e5 3-1, noe som kanskje kunne ha lukket kampen om vi hadde scoret, men denne gang ei. \n3-2 til pause mot divisjonens nestbeste lag var uansett ikke ille, og det enda med en uvant og relativt upr\u00f8vd formasjon. \nVi diskuterte om vi skulle legge om til den mer trygge og velkjente 4-3-3 formasjon i 2. omgang, men Duc liker \u00e5 gamble\\! Vi fortsatte i 3-4-3. Her m\u00e5 det gis full hon\u00f8r til de 3 bak, Alex, Martin og Peder, dere jobber jaggu bra og sl\u00e5ss som l\u00f8ver der bak, og enda er dere innimellom med p\u00e5 \u00e5 drive ballen opp gjennom midten. Flott\\! \nDa jeg kom tilbake litt ut i 2. omgang, sto det fortsatt 3-2, men Nordstrand tok mer over p\u00e5 midten, vi hadde litt slitne ben derute. Nordstrand presset p\u00e5, men skapte f\u00e5 farligheter annet enn cornere. Dem er vi ikke s\u00e5 gode p\u00e5, s\u00e5 vi p\u00e5 sidelinjen var litt nerv\u00f8se hver gang, og i tillegg var vi litt nerv\u00f8se for Preben siden han tydelig var merket av den tr\u00f8kken han fikk p\u00e5 Nordstrand sitt andre m\u00e5l. \nNordstrand fikk etter hvert frispark og en Preben i vanlig slag hadde ikke sluppet inn den ballen, det er helt sikkert. Vi begynte \u00e5 vurdere og vi skulle bytte keeper, men Preben er t\u00f8ff og sa god for \u00e5 fortsette (hvilket nok var det for laget - det finnes kun en Preben\\!). \nVi rokerte igjen litt p\u00e5 midten sm\u00e5 5 min f\u00f8r full tid. Morten, Henok og Daniel, ble byttet ut for en siste kreftanstrengelse med \"friske\" ben. Vi ville ikke n\u00f8ye oss med \u00e5 safe inn et ok 3-3 resultat. Kenvin ble lagt bak Johan, Magne og Andr\u00e9 fikk beskjed om \u00e5 sl\u00e5 i bakrom og ikke p\u00e5 fot til Johan. \nDet tok litt tid f\u00f8r den avgj\u00f8rende pasningen med den rette lengden kom i retning av Johan, men da den endelig kom Johan seg foran stopperen og skjermet ham nydelig av og la ballen bakover til Kevin. Skuddtreningen viste seg \u00e5 betale seg for 1. laget ogs\u00e5. \nTiden sto regelrett stille mens skuddet fra Kevin seilte over en desperat Nordstrandkeeper og inn i m\u00e5l til 4-3. \nHer s\u00e5 vi 3-4-3 formasjonens d\u00f8delighet i sin reneste form med offensivt tr\u00f8kk, og Duc skal roses for \u00e5 ville gamble med dette til siste slutt. Det var ogs\u00e5 i siste liten, for dommeren bl\u00e5ste av kampen rett etterp\u00e5 og vi tok dermed enda en skalp i v\u00e5r h\u00f8stkampanje. \nHerlig og fortjent seier gutter, verken mer eller mindre\\! Enda bedre f\u00f8les seieren fordi vi lager 4 flotte spillem\u00e5l, mens Nordstrand kun hadde d\u00f8dballer \u00e5 by p\u00e5. \n \nVi takker Sun Zi for inspirasjonen til begge lagene i dag, og en del av guttene gleder seg sikkert til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole i morgen. \n \nVi sees p\u00e5 l\u00f8rdag, husk vi f\u00e5r ikke resultater uten \u00e5 trene....\n\n skrevet av Niels Ole \n\n \n \n\n## Om oss\n\n**Generelt**\n\nKFUM Gutter 97 best\u00e5r av to turneringslag i klassen G16.\n\n**Trening**\n\nHele spillergruppen trener samtidig p\u00e5 KFUM Arena, samt en \u00f8kt sommerhalv\u00e5ret ogs\u00e5 p\u00e5 Ekeberg gress. Vi deler inn i praktiske grupper p\u00e5 treningsfeltet v\u00e5rt gjennom \u00e5ret etter bl.a. ferdighetsniv\u00e5.\n\n \n**Lagfilosofi**\n\nStor vektlegging p\u00e5 utvikling av enkeltspilleres ferdigheter - med \u00f8kt spillerforst\u00e5else og gode valg underveis i spillersekvensene v\u00e5re p\u00e5 trening og i kamper. Fokus p\u00e5 eget spill og trygghet i \u00e5 holde ballen i laget, b\u00e5de p\u00e5 egen og motstandernes banehalvdel.\n\n \n\n## Serie 2013\n\n \n \n\n \n## Trening:\n\nSe neste treningstidspunkt og -sted i aktivitetskalenderen lenger oppe p\u00e5 siden. \n \nVIKTIG\\! ALLE m\u00e5 ha p\u00e5 seg leggskinner p\u00e5 b\u00e5de trening og kamp. Husk \u00e5 ta med fotball p\u00e5 utend\u00f8rstrening\\! \n \nDet hender at utend\u00f8rstreninger p\u00e5 sommeren blir **avlyst** pga regntunge baner, er du i tvil kan du sjekke HER et par timer f\u00f8r trening. Denne lenken kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 sjekke om kamper avlyses pga regn. Samme informasjon f\u00e5s ved \u00e5 ringe 81550585.\n\n \n \n\n## Fotballutstyr:\n\nKFUM Oslo har avtale med Torshov Sport, Vogtsgt. 47, som er spesialister p\u00e5 fotballrelatert utstyr. Alle v\u00e5re klubbmedlemmer f\u00e5r 20% rabatt p\u00e5 blant annet fotballsko, leggskinner, keeperhandsker etc. Kontakt gjerne trenere/lagledere om det er noe dere lurer p\u00e5 mht utstyr.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74e0394f-9c6b-41bf-9a8b-9c3257149fff"} {"url": "https://www.sandeavis.no/nyhet/sande/krim/sa-hun-var-lege-stjal-smykker-og-penger/s/5-57-828824", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:07Z", "text": "# Sa hun var lege \u2013 stjal smykker og penger\n\n\n\nAv Rino Andersen\n\n Publisert: 12. februar 2018, kl. 17:53 Sist oppdatert: 12. februar 2018, kl. 19:41 \n\nHun presenterte seg som lege og ble sluppet inn hos den eldre Sande-kvinnen. Etter bes\u00f8ket mangler penger og smykker.\n\n**SANDE**: Politiet rykket ut til den 95 \u00e5r gamle Sande-kvinnen. I formiddag ble hun rundlurt av det hun trodde var lege p\u00e5 hjemmebes\u00f8k.\n\nHun er ikke alene. Politiet frykter at det er en bande som herjer. Det Sande-kvinnen opplevde mandag formiddag er flere andre tidligere blitt utsatt for lenger s\u00f8r i landet.\n\n**Politiet frykter at det er en bande som kj\u00f8rer rundt i tyskregistrerte biler. I dag er tre tyskregistrerte biler etterlyst av politiet i Vestfold.**\n\n\u2013 Innbruddet i Sande setter vi i sammenheng med innbruddene lenger s\u00f8r. Fremgangsm\u00e5ten er lik, opplyser politiet.\n\n**LES OGS\u00c5:** G\u00e5r for Gulskogen Senter-planene\n\n## Etterlyser tre biler\n\n**De etterlyste bilene er en Mercedes med registreringsnummer DUHF 1214, en Ford Fiesta med registreringsnummer DOWC 1745 og en bil av ukjent type, men registreringsnummeret er DOKB 1179.**\n\nDet er politiet i Vestfold som etterlyser disse bilene. De settes i sammenheng med tilsvarende innbrudd som den 95 \u00e5r gamle Sande-kvinnen opplevde mandag formiddag, og er knyttet til tilsvarende innbrudd fra private hjem i Agder, Telemark, Holmestrand og Sande i Vestfold.\n\n**Bare i l\u00f8pet av dagen i dag er det anmeldt fem slike innbrudd i Vestfold.**\n\n**LES OGS\u00c5:** 96 d\u00f8gn ned til det djupaste m\u00f8rket\n\n## **Snakker gebrokkent**\n\nSande-kvinnen fikk hjemmebes\u00f8k av det hun trodde var en kvinnelig lege i formiddag.\n\nLegen snakket ikke det som regnes som perfekt norsk. Hun snakket norsk, men ikke p\u00e5 en m\u00e5te som politiet betegner som \u00abklingende norsk\u00bb.\n\n\n\n**Politiet var hjemme hos Sande-kvinnen i formiddag og sikret spor.**\n\nDet er en skremmende opplevelse \u00e5 bli bestj\u00e5let av personer som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re helsepersonell. Hun manglet 300 kroner som var tatt ut av en h\u00e5ndveske og to gullringer etter bes\u00f8ket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aaade57-747b-4bc6-8f00-81553f2ae08f"} {"url": "https://no.coinmill.com/TND_calculator.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:28Z", "text": "Angi bel\u00f8pet som skal konverteres i boksen til venstre for valuta og trykk \\\"Konverter\\\" knappen. For \u00e5 vise Tunisiske dinarer og bare en annen valuta klikk p\u00e5 en annen valuta.\n\nDen tunisiske dinarer er valutaen i Tunisia (TN, TUN). Symbolet for TND kan skrives TD. Den tunisiske dinarer er delt inn i 1000 millimes. Valutakursen for den tunisiske dinarer ble sist oppdatert den 23 februar 2018 fra Det internasjonale pengefondet. Det TND omregningsfaktor har 6 signifikante sifre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21a35310-d2fa-4cec-b12e-9bf4938c86a5"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Respighi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:40:07Z", "text": "Pietro Respighi p\u00e5 Commons\n**Pietro Respighi** (f\u00f8dt 22. september 1843 i Bologna i Italia, d\u00f8d 22. mars 1913) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Ferrara 1896\u20131900. I 1900 ble han generalvikar for bisped\u00f8mmet Roma, og i 1906 camerlengo for kardinalskollegiet.\n\nHan ble kreert til kardinal i 1899 av pave Leo XIII.\n\nHan deltok p\u00e5 konklavet 1903 som valgte pave Pius X.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b315ddd0-b408-4bdc-822a-b18c65085b58"} {"url": "https://www.ig.com/no/trading-ordliste/spot-definisjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:50:49Z", "text": "# Spot \u2013 definisjon\n\nA - B - C - D - E - F - G - H - I - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y\nBegrepet spot har en spesifikk betydning n\u00e5r det gjelder IGs handelsplattform. Her definerer vi spot innen investering og forklarer hva det inneb\u00e6rer n\u00e5r du handler med IG.\n\nInnen trading viser spot til prisen som gjelder for et aktivum som skal leveres umiddelbart, eller verdien et aktivum har p\u00e5 ethvert gitt tidspunkt. Det skiller seg fra et aktivums futurespris, som er prisen som gjelder ved levering p\u00e5 en bestemt fremtidig dato, eller den forventede prisen.\n\nEthvert aktivum som kan handles som en future, vil ogs\u00e5 ha en spotpris. Det er vanligst innen r\u00e5varer, der for eksempel et marked som Spot Gold brukes til handler der levering av gullet skjer umiddelbart.\n\nValutahandler kan ogs\u00e5 bruke spotpriser, siden valutaleveranser ofte finner sted 48 timer etter at en handel er gjennomf\u00f8rt.\n\n## **Hos IG**\n\nDu kan nyte godt av spotmarkedfordelene p\u00e5 alle v\u00e5re 47 viktigste r\u00e5vareaktiva. Prisene v\u00e5re utledes fra en algoritme som m\u00e5ler hver enkelt r\u00e5vares forwardkurve, og dermed kan du basere deg p\u00e5 et kortsiktig perspektiv og slippe unna mange av problemene som er forbundet med tradisjonelle futures.\n\nFinn ut mer om\u00a0r\u00e5varehandel\u00a0hos IG p\u00e5 siden R\u00e5varer.\n\nVi tilbyr ogs\u00e5 spotpriser for valutahandler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eac62f7-801a-4f8f-8d56-eda3a37271de"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/vil-kreve-enda-lavere-mobilpriser-utenlands/291193", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:38Z", "text": "# Vil kreve enda lavere mobilpriser utenlands\n\nEU-kommisjonen mener at roamingprisene ikke reflekterer de faktiske utgiftene.\n\n - Harald Brombach\n - Tele-Kommunikasjon\n - 27\\. sep. 2010 - 14:11\n\nN\u00e5r man i dag ringer, sender tekstmeldinger eller overf\u00f8rer data via mobilnettet mens man er i utlandet, m\u00e5 man i de fleste tilfeller betale langt mer enn n\u00e5r man gj\u00f8r de samme tingene med et lokalt mobilabonnement. Mye tyder p\u00e5 at disse roamingavgiftene som avtales mellom mobiloperat\u00f8rene ikke reflekterer de reelle utgiftene til selskapene, men i stedet er solid inntektskilde.\n\nDette mener ogs\u00e5 EU-kommis\u00e6r Neeli Kroes, som har ansvaret for EU digitale agenda. Under en tale under ETNO-konferansen i Brussel i forrige uke, sa Kroes at hun vil at gapen mellom roamingprisene og innenlandsprisene skal n\u00e6rme seg null. Dette skriver ZDNet UK.\n\nDet maksimale prisen en operat\u00f8r f\u00e5r kreve av en annen for overf\u00f8ring av data ble i sommer redusert p\u00e5 1 euro til 0,80 euro. Men EU skal maksimumsprisen skal revideres p\u00e5 nytt i 2011.\n\n**Indre marked**\n\n\u2013 St\u00f8rre ulikheter mellom roamingpriser og nasjonale satsser kan ikke forsvares i et virkelig indre marked. Den n\u00e5v\u00e6rende finansielle og \u00f8konomiske situasjonen i EU gir ikke mye rom og tid for \u00e5 utsette opprettelsen av et velfungerende, internt telefon- og digitalmarked, sa Kroes.\n\n\n\nHun sa videre at kostnadene for dataroaming innen EU er urimeligte og et utdatert konsept.\n\n\u2013 Et virkelig indre marked er ett hvor prisforskjellene mellom tale, SMS og data kun er relatert til de faktiske kostnadene ved \u00e5 tilby disse tjenestene.\n\nEU-kommisjonen skal enn\u00e5 ikke ha stengt d\u00f8ren for forslag om hva kommisjonens neste skritt b\u00f8r v\u00e6re, men lover at det ikke vil bli noen endel\u00f8se justeringer av dagens maksimalpris-ordning uten at det tilf\u00f8res noe nytt.\n\n\u2013 I framtiden, n\u00e5r alt som overf\u00f8res i nettverkene er data, b\u00f8r de ulike tiln\u00e6rmingene vi ser i prisingen av disse ulike tjenestene logisk konvergere. I et slikt marked vil kostnadene helt klart g\u00e5 ned, mens mulighetene for innovasjon og mye forretningsmodeller vil vokse, sa Kroes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7355c4bc-3f9f-43d9-8a6c-0dd062e39e27"} {"url": "https://kirkensbymisjon.no/byer-og-steder/kongsberg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:06Z", "text": "# Kongsberg\n\nKirkens Bymisjon Kongsberg \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te mennesker med at den enkelte alltid er mer enn det du ser.\n\nStiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble grunnlagt 1.desember 1997. Vi startet opp v\u00e5rt arbeide p\u00e5 Kongsberg i 2009. Virksomheten ligger formelt under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen og dens styre. \n \nVi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en \u00e5pen og inkluderende stiftelse hvor alle er likeverdige. Vi tilstreber \u00e5 m\u00f8te alle mennesker der hvor de er i livet \u2013 barn, ungdommer, voksne og eldre. Med de gleder og utfordringer dette m\u00e5tte medf\u00f8re i alle livets aspekter. Alle er likeverdige og like velkomne, uansett nasjonalitet, sivilstand, seksuell legning og bekjennelsestilh\u00f8righet. \n \nV\u00e5rt oppdrag kan samles i ordene avdekke, lindre og forandre. \nVi \u00f8nsker \u00e5 avdekke n\u00f8dens \u00e5rsaker, lindre smerte og arbeide for en bedre og mer rettferdig fordeling i Kongsbergomr\u00e5det. \n\n\n\nKyllinggryte til fine gjester p\u00e5 M\u00f8testedet. Tilbredt med omtanke og hjertevarme av fine frivillige \u2764\ufe0f Er du med p\u00e5 \u00e5 gi middager til v\u00e5re gjester? Her ser du hva det g\u00e5r til\\! Hjemmelagd kyllinggryte med salat og loff - n\u00e6ringsrikt, godt og varmende \u263a\ufe0f God l\u00f8rdag\\!\n\n### Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg\n\n23\\. februar kl 18:00\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c976ce90-0215-4c09-8fc8-3cb11fc3501b"} {"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/97884-11993-ane-sofia-johannesdatter-f%C3%B8rde-p%C3%A5-fiksdalstrand-i-vestnes-1865-mfam/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:58:47Z", "text": "### **Gjest Rune Thorstensen** \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nI 1865 tellingen finner jeg Ane Sofia Johannesdatter fra F\u00f8rde p\u00e5 nevnte g\u00e5rd.Hun st\u00e5r oppf\u00f8rt som ugift , men har tre barn hos seg.Det er Isak Johannes Isaks, 8\u00e5r , Kristina Nikolina Isaksd, 10\u00e5r og Ingeranna Isaksd. 4\u00e5r.De er alle f\u00f8dt i Vestnes prestegjeld.Men hvem var faren deres? Jeg finner ingen av dem d\u00f8pt i Familysearch. Ved tellingen i 1900 finner jeg Kristina gift p\u00e5 g\u00e5rden Sanden med mann og syv barn, og Ingeranna gift p\u00e5 g\u00e5rden Korsvik i S\u00f8r-Aukra med mann og seks barn.Det st\u00e5r der at hun var f\u00f8dt p\u00e5 Frostad i Vestnes.Inger Anna Isaksd. og Sivert Rasmussen giftet seg i Aukra 21.07.1885. Er der noen som har kjennskap til disse familiene , eller har tilgang til kirkeb\u00f8ker for den aktuelle perioden og prestegjeldet?Jeg er spesielt interessert i opplysninger om Ane Sofia og hennes skjebne , samt hvem denne Isak var. Mvh. Rune Thorstensen\n\n - \n### Gjest Knut Bryn \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Knut Bryn** \u00a0\u00a0 \n\n - \n - Gjester\n\n - \u00a0\\#2\n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nJeg tok en kikk i bygdeboka for Vestnes (bindet om Fiksdal), men fant ikke noe om Ane Sofia der. Jeg fant imidlertid ut at John Madsen som Ane Sofia losjerte hos, kom til Fiksdalsstrand s\u00e5 seint som i 1865. Han kom fra Langsten i Tomrefjord. Ettersom Ane Sofias barn skal v\u00e6re f\u00f8dt p\u00e5 Frostad, som ogs\u00e5 er i Tomrefjord, kan det jo tenkes at hun flyttet til Fiksdalsstrand med John? Det bindet av bygdeboka som er om Tomrefjord, har jeg dessverre ikke. L\u00f8sningen ligger vel sikkert der.Som en kuriositet kan jeg tilf\u00f8ye at en onkel av min kones oldefar hadde dette bruket p\u00e5 Fikssdalsstrand f\u00f8r John Madsen. I noen \u00e5r bodde denne odlefaren i et lite hus hos sin onkel, - kanskje det samme huset som Ane Sofia bodde i?\n\n### Gjest Rune Thorstensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rune Thorstensen** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nHjertelig takk for svaret Knut.Ingeranna var den yngste av de tre s\u00f8skene , og f\u00f8dt ca.1861.Teorien din om at Anne Sofia har f\u00f8lgt med p\u00e5 lasset h\u00f8res ganske sannsynlig ut og at alle barna var f\u00f8dt p\u00e5 Frostad.Jeg f\u00e5r pr\u00f8ve en tur p\u00e5 biblioteket over nytt \u00e5r.Men det er litt merkelig at jeg ikke finner noe av dette p\u00e5 Familysearch , om da ikke deler av kirkeb\u00f8kene for den perioden er g\u00e5tt tapt. Mvh. og \u00f8nske om et Godt Nytt \u00c5rRune Thorstensen\n\n### Gjest Osvald Rydjord \u00a0\u00a0 \n\n### **Gjest Osvald Rydjord** \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nKnut hadde nok helt rett,se bare:Gard og slekt - Tomrefjord s 830:Bnr. 4 Frostad \u00d8vre -Hagjin. Bruker 1856-ca 65: Isak Knutson V\u00e5gane Frostad (ca 1809-1862) Ane Sofie Johannesdatter F\u00f8rde (ca 1820-1907) Born: Kristine Nikoline 1856-, Isak Johannes 58-, Inger Anna 62.Isak og Anna kom flyttande fr\u00e5 F\u00f8rde i 1856. Begge var fr\u00e5 Kinn prestegjeld i Sunnfjord. Isak skulle 'neds\u00e6tte sig paa \u00d8vre Frostad', Ane skulle ta seg tjeneste. Folkeminnet vil ha det til at Isak r\u00f8mte fr\u00e5 kone og fleire born. Noko m\u00e5 det ha vore i dette, for Isak er ved fleire h\u00f8ve nemt som 'gift Mand' medan Ane er kalla 'pige'. Soleis fekk dei vel heller ikkje gifte seg. Isak og Ane hadde tre born. -1. Kristine fekk i 1876 sonen Ola med Klaus Olson fr\u00e5 Lid, bnr 7. Ola d\u00f8ydde i 1891. Kristine blei gift p\u00e5 \u00d8ver\u00e5s, bnr 6. -2. Isak er f\u00f8rt utflytta til Hammerfest i 1880. -3. Inger Anna flytte til Hjelvik p\u00e5 Aukra i 1880. I 1886 var ho koma hit att og var gift med ein som skreiv seg Sivert Rasmusson Ner\u00e5s, nemnt sj\u00f8leigar. Me finn ikkje att Sivert p\u00e5 Ner\u00e5s, men dette \u00e5ret fekk han og Inger Anna sonen Ole Matias. Guten d\u00f8ydde berre 6 m\u00e5nar gamal. Etter den tid h\u00f8yrer me ikkje meir til Inger Anna og mannen. Det er fortalt at ho vissnok reiste til Amerika.Eldre folk p\u00e5 Frostad meinte at det var i Hag\u00e5 han Isak og ho Isak-Ane heldt til. Joakim Frostad sa det slik:'Det var visstnok som ein plass her der ein gammal sabbe gikk att'.Ved fokjeteljingane i 1865 og 1875 f9inn me att Ane som losjerande p\u00e5 L\u00f8volla, bnr 5. I 1865 har ho end\u00e5 borna med seg. Staua hennar Isak-Ane sto omlag 100 m utai der huset p\u00e5 bnr. 52 no stend. P\u00e5 sine gamle dagar bodde Ane i lag med\\`na Knut-Hjartru i Myr\u00e5 p\u00e5 Vik i fleire \u00e5r.Med \u00f8nske om godt nytt \u00e5r. Hilsen Osvald\n\n - \n### Gjest Osvald Rydjord \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rune Thorstensen** \u00a0\u00a0 \n\n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nHjertelig takk Osvald.Dette var fantastisk flott.Her ramla opplysningene inn p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd.Det eneste som gjenst\u00e5r er om det finnes et skifte etter Anne Sofia.Jeg har nemlig sterk mistanke om at hun fikk to barn utenom ekteskap i F\u00f8rde i 1850 og 1852 med en Hans Jacobsen.Han var gift ved f\u00f8rste f\u00f8dsel, men de to ble aldri gift.Rykter i slekten ville ha det til at Anne Sofie for til M\u00f8re og Romsdal. Med \u00f8nske om Godt Nytt \u00c5r Rune T.\n\n### Gjest Helge Bjerkevoll \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nI Tomrefjordboka (Olav Rekdal,Marit Hoel) finner vi under Frostad \u00d8vre-Hagjin: Isak Knutson V\u00e5gane Frostad (ca 1809-1862) Ane Sofie Johannesd. F\u00f8rde 1820-1907. Barn: Kristine Nikoline 1856, Isak Johannes 58, Inger Anna 62. I boka st\u00e5r det at folkeminnet ville ha det til at Isak r\u00f8mte fra F\u00f8rde fra kone og flere barn. Isak og Ane var ikke gift, men han er flere ganger omtalt som 'gift Mand' mens Ane er kallt Pike.Begge var fra Kinn Prestegjeld i Sunnfjord. Om du \u00f8nsker det kan jeg sende alt som om dem st\u00e5r p\u00e5 mail. Hilsen Helge\n\n### Gjest Helge Bjerkevoll \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nTakk for all hjelp.Isaach var nok fra F\u00f8rde.Isaach Nicolai ble d\u00f8pt 23.11.1808 i F\u00f8rde med foreldre Knud Isaachsen og Synn\u00f8ve Pedersdatter Erdalen i F\u00f8rde.Isaach giftet seg 10.12.1827 med Kari Ivarsdatter f.1803 p\u00e5 Hordnes.Jeg har forl\u00f8pig ikke funnet noen barn , men den 11.07.1851 d\u00f8pes Serine Christine i Bremanger.Hun var f\u00f8dt utenfor ekteskap av gift mann Isaach Knudsen Vaagaane og pige Ragnhild Andersdatter fra Lyngstad i J\u00f8lster , bosted Vaagane.Det er g\u00e5rder ved det navnet b\u00e5de i Kinn og Bremanger , og Isaach har nok flyttet fra Kinn i 1856.At Anne Sofie ogs\u00e5 har oppholdt seg i Kinn er ikke overraskende , for en av hennes to s\u00f8nner var tjenestegutt i Kinn i 1865. Mvh. Rune T.\n\n### Gjest Rune Thorstensen \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nEt par tilleggsopplysninger p\u00e5 tampen av \u00e5ret.Isak og Kari fikk en datter Nelle 30.01.1827 i F\u00f8rde.Trolig fikk de ogs\u00e5 flere barn. Ingeranna og mannen Mads emigrerte fra \u00c5lesund 30.07.1903.Med p\u00e5 lasset var trolig ogs\u00e5 Mads sin mor Marie p\u00e5 73 \u00e5r.De skulle til Dakota. Mvh. Rune T.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33086c73-c089-4f77-adf5-21ce4b341bbf"} {"url": "https://no.worldwidescripts.net/media-bustle-39186", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:04Z", "text": "Media mas er en media-feed aggregator som tar ulike sosiale medier feeds, kombinerer dem i en enkelt feed av kronologisk rekkef\u00f8lge og deretter re-eksponerer aggregert f\u00f4ret i ulike formater som JSON, RSS, ATOM og mer.\n\nFunksjoner inkluderer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db7ea8df-0425-41df-88f0-a57c1ac54498"} {"url": "http://www.bitbybitbook.com/no/preface/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:46Z", "text": "# Forord\n\nFor meg begynte denne boken i 2005, da jeg jobbet p\u00e5 min avhandling. Jeg kj\u00f8rte en online eksperiment, som jeg skal fortelle deg alt om i kapittel 4, men n\u00e5 skal jeg fortelle deg noe som ikke er i noen akademisk papir. Og er det noe som fundamentalt endret hvordan jeg tenker p\u00e5 forskning. En morgen n\u00e5r jeg sjekket web-server, oppdaget jeg at natten ca 100 mennesker fra Brasil hadde deltatt i eksperimentet mitt. Denne erfaringen gjorde sterkt inntrykk p\u00e5 meg. P\u00e5 den tiden hadde jeg venner som kj\u00f8rte tradisjonelle laboratorieeksperimenter, og jeg visste hvor hardt de m\u00e5tte jobbe for \u00e5 rekruttere, veilede, og betale folk til \u00e5 delta i sine eksperimenter; hvis de kunne kj\u00f8re 10 personer p\u00e5 en enkelt dag, som var godt i gang. Men, med min online eksperiment, deltok 100 personer mens jeg sov. Gj\u00f8r din forskning mens du sover kan h\u00f8res for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, men det er det ikke. Endringer i teknologi-spesifikt overgangen fra analog alder til den digitale tidsalder-bety at vi n\u00e5 kan samle inn og analysere sosiale data p\u00e5 nye m\u00e5ter. Denne boken handler om \u00e5 gj\u00f8re samfunnsforskning i disse nye m\u00e5ter.\n\nDenne boken er for to forskjellige lokalsamfunn. Det er for samfunnsvitere som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mer data vitenskap, og det er for data forskere som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mer samfunnsvitenskap. Jeg tilbringer tid i begge disse samfunnene, og denne boken er mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bringe sine ideer sammen p\u00e5 en m\u00e5te som unng\u00e5r de quirks og sjargong av heller. Gitt de samfunnene at denne boken er for, b\u00f8r det g\u00e5 uten \u00e5 si at denne boken er ikke bare for studenter og professorer. Jeg har jobbet noen i regjeringen (i US Census Bureau) og i tech industrien (ved Microsoft Research), og jeg vet at det er mye spennende forskning som skjer utenfor universiteter. S\u00e5, hvis du tenker p\u00e5 hva du gj\u00f8r som samfunnsforskning, og denne boken er for deg, uansett hvor du jobber eller hva slags teknikker du for tiden bruker.\n\nVi er fortsatt i en tidlig fase av samfunnsforskning i den digitale tidsalder, og jeg har sett noen misforst\u00e5elser som er s\u00e5 grunnleggende og s\u00e5 vanlig at det er mest fornuftig for meg \u00e5 m\u00f8te dem her, i forordet. Fra dataforskere, har jeg sett to vanlige misforst\u00e5elser. Den f\u00f8rste er \u00e5 tenke at mer data l\u00f8ser problemer automatisk. Men, for sosial forskning som ikke har v\u00e6rt min erfaring. Faktisk, for samfunnsforskning nye typer data, i motsetning til flere av de samme dataene, ser ut til \u00e5 v\u00e6re mest nyttig. Den andre misforst\u00e5elsen at jeg har sett fra data forskere tenker at samfunnsvitenskapen er bare en haug med fancy-talk pakket rundt sunn fornuft. Selvf\u00f8lgelig, som samfunnsviter-mer spesifikt som en sosiolog-Jeg er ikke enig med det; Jeg tror at samfunnsvitenskapen har mye \u00e5 tilby. Smarte folk har jobbet hardt for \u00e5 forst\u00e5 menneskelig atferd i lang tid, og det virker uklokt \u00e5 ignorere den visdom som har samlet seg fra dette arbeidet. Mitt h\u00e5p er at denne boken vil gi deg noe av den visdom p\u00e5 en m\u00e5te som er lett \u00e5 forst\u00e5.\n\nFra samfunnsvitere, har jeg ogs\u00e5 sett to vanlige misforst\u00e5elser. F\u00f8rst, jeg har sett noen folk skrive-off hele ideen om sosial forskning ved hjelp av verkt\u00f8yene i den digitale tidsalder basert p\u00e5 noen f\u00e5 d\u00e5rlige papirer. Hvis du leser denne boken, har du sannsynligvis allerede har lest en haug med papirer som bruker sosiale medier data p\u00e5 m\u00e5ter som er banale eller galt (eller begge). Jeg har ogs\u00e5. Men det ville v\u00e6re en alvorlig feil \u00e5 konkludere fra disse eksemplene at alle digitale tidsalder samfunnsforskning er d\u00e5rlig. Faktisk har du sannsynligvis ogs\u00e5 lest en haug med papirer som bruker unders\u00f8kelsen data p\u00e5 m\u00e5ter som er banal eller galt, men du trenger ikke skrive-off all forskning ved hjelp av sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. Det er fordi du vet at det er stor forskning gjort med unders\u00f8kelsesdata, og i denne boken, skal jeg vise deg at det ogs\u00e5 er stor forskning gjort med verkt\u00f8yene i den digitale tidsalder.\n\nDen andre vanlig misforst\u00e5else at jeg har sett fra samfunnsvitere er \u00e5 forvirre stede med fremtiden. Ved vurdering av samfunnsforskning i den digitale tidsalderen-forskningen som jeg skal beskrive i denne boken-det er viktig \u00e5 stille to skillet sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n - Hvor godt gj\u00f8r denne stilen av forskningsarbeidet n\u00e5?\n - Hvor godt vil denne stilen av forskningsarbeid i fremtiden som dataene landskapsendringer og som forskere vie mer oppmerksomhet til disse problemene?\n\nSelv om forskere er oppl\u00e6rt til \u00e5 svare p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, for denne boken, tror jeg det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er viktigere. Det er, selv om samfunnsforskning i den digitale tidsalderen enn\u00e5 ikke har produsert massive, paradigme skiftende intellektuelle bidrag, er satsen for forbedring av digitale tidsalder forskning utrolig rask. Det er denne omstillingstakt, mer enn dagens niv\u00e5, som gj\u00f8r digitale tidsalder forskning s\u00e5 spennende for meg.\n\nSelv om det siste avsnittet syntes \u00e5 tilby potensielle rikdom p\u00e5 noen uspesifisert gang i fremtiden, er mitt m\u00e5l i denne boken ikke \u00e5 selge deg p\u00e5 en bestemt type forskning. Jeg har ikke personlig egne aksjer i Twitter, Facebook, Google, Microsoft, Apple eller andre tech selskap (selv om, for \u00e5 f\u00e5 til full avsl\u00f8ring, har jeg jobbet p\u00e5 eller mottatt forskningsmidler fra Microsoft, Google og Facebook). Hvis du er forn\u00f8yd med den forskning som du allerede gj\u00f8r: stor, holde gj\u00f8r hva du gj\u00f8r. Men, hvis du har en f\u00f8lelse av at den digitale tidsalder betyr at nye og forskjellige ting er mulig, s\u00e5 jeg vil gjerne vise deg disse mulighetene. Dermed gjennom hele boken mitt m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re en troverdig forteller, forteller deg om alle de spennende nye ting som er mulig, mens guiding deg bort fra noen fallgruver som jeg har sett andre faller inn. Jeg h\u00e5per at dette vil bidra til \u00e5 forbedre din forskning og hjelpe deg bedre vurdere andres forskning.\n\nSom du kanskje har lagt merke til allerede, tonen i denne boken er litt forskjellig fra noen andre akademiske b\u00f8ker. Det er tilsiktet. Denne boken kom ut av en utdannet seminar som jeg har undervist ved Princeton i Institutt for sosiologi, og jeg vil like denne boken for \u00e5 fange noe av energien og spenningen fra det seminaret. Spesielt \u00f8nsker jeg denne boken \u00e5 ha tre egenskaper: nyttige, optimistiske, og fremtidsrettede.\n\n**Nyttig:** Mitt m\u00e5l er \u00e5 skrive en bok som er nyttig for deg. Derfor kommer jeg til \u00e5 skrive i en \u00e5pen og uformell stil. Det er fordi det viktigste at jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle er en bestemt m\u00e5te \u00e5 tenke samfunnsforskning. Og min erfaring fra undervisning tyder p\u00e5 at den beste m\u00e5ten \u00e5 formidle denne m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 er uformelt og med massevis av eksempler.\n\n**Optimistisk:** De to samfunnene at denne boken engasjerer-samfunnsvitere og data forskere-har sv\u00e6rt ulike stiler. Dataforskere er generelt glade; de har en tendens til \u00e5 se glasset som halvfullt. Samfunnsvitere, p\u00e5 den annen side, er generelt mer kritisk; de har en tendens til \u00e5 se glasset som halvtomt. I denne boken, kommer jeg til \u00e5 vedta den optimistiske tonen i en datavitenskapsmann, selv om min trening er som en samfunnsviter. S\u00e5, n\u00e5r jeg viser eksempler, skal jeg fortelle deg hva jeg liker med disse eksemplene. Og n\u00e5r jeg gj\u00f8r p\u00e5peke problemer med eksemplene-, og jeg vil gj\u00f8re dette fordi ingen forskning er perfekt-jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 peke ut disse problemene p\u00e5 en m\u00e5te er positiv og optimistisk. Jeg kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re kritisk for skyld for \u00e5 v\u00e6re kritisk. Jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re kritisk, slik at jeg kan hjelpe deg \u00e5 lage vakrere forskning.\n\n**Fremtidsrettet:** Jeg h\u00e5per at denne boken vil hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re samfunnsforskning ved hjelp av digitale systemer som eksisterer i dag *og* de \u200b\u200bdigitale systemene som vil bli opprettet i fremtiden. Jeg begynte \u00e5 gj\u00f8re denne typen forskning i 2003, og siden da har jeg sett en rekke endringer. Jeg husker at da jeg var i graduate school folk var veldig begeistret for \u00e5 bruke MySpace for samfunnsforskning. Og, n\u00e5r jeg l\u00e6rte min f\u00f8rste klasse p\u00e5 hva jeg s\u00e5 kalt \"web-baserte samfunnsforskning,\" folk var veldig begeistret for virtuelle verdener som Secondlife. Jeg er sikker p\u00e5 at i fremtiden mye av hva folk snakker om i dag vil virke dum og utdatert. Kunsten \u00e5 holde relevant i m\u00f8te med denne raske endringen er *abstraksjon.* Derfor er dette ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re en bok som l\u00e6rer deg n\u00f8yaktig hvordan du bruker Twitter API; i stedet, det kommer til \u00e5 v\u00e6re en bok som l\u00e6rer deg hvordan du kan l\u00e6re av digitale spor (kapittel 2). Dette er ikke til \u00e5 v\u00e6re en bok som gir deg trinn-for-trinn-instruksjoner for \u00e5 kj\u00f8re eksperimenter p\u00e5 Amazon Mechanical Turk; i stedet, det kommer til \u00e5 l\u00e6re deg hvordan \u00e5 designe og tolke eksperimenter som er avhengige av digitale tidsalder infrastruktur (kapittel 4). Gjennom bruk av abstraksjon, h\u00e5per jeg dette vil v\u00e6re en tidl\u00f8s bok p\u00e5 en betimelig tema.\n\nJeg tror dette er den mest spennende tiden noensinne \u00e5 v\u00e6re en sosial forsker, og jeg kommer til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 formidle at spenningen p\u00e5 en m\u00e5te som er presis. Det er, er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 utover vage alminnelig om magiske krefter av nye data. Det er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 spesifikk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9100dcad-c78c-4b0a-8c5b-0d579603e356"} {"url": "https://no.lookfantastic.com/strivectin-tightening-neck-serum-roller-new-50ml/1.7oz/11091234.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:52Z", "text": "# StriVectin Tightening Neck Serum Roller New (50ml/1.7oz).\n\n\n\n \n\n### Beskrivelse\n\nAlder viser f\u00f8rst\u00a0p\u00e5 ansikt og hals, men dette kan n\u00e5 motvirkes ved \u00e5 anvende **T** **ightening Neck Serum Roller (50ml)** . Dette lette serumet er designet for umiddelbart \u00e5 stramme halsomr\u00e5det. Bruk den\u00a0innovative massasjerolleren\u00a0for\u00a0forsiktig \u00e5 p\u00e5f\u00f8re serumet over nakken og kjeven. Det \u00a0hurtigabsorberende\u00a0og ikke-fettete serumet \u00a0vil l\u00f8fte og stramme huden din for en mer definert profil.\n\nUtviklet med en kombinasjon av polymerer og NIA-114-teknologi, vil dette serumet ogs\u00e5 hjelpe med \u00e5 holde p\u00e5 hudens fuktighet og styrke dens beskyttende\u00a0barriere. Huden din\u00a0vil f\u00f8les mer smidig og elastisk, mens nakke- og ansiktskonturene vil f\u00e5 en forynget profil. - NP\n\n*Fri for parabener. Blokkerer ikke porene.*\n\n**Bruksanvisning:\u00a0**\n\nSett\u00a0applikatoren\u00a0i\u00a0ON posisjon og rull forsiktig over halsen og kjeven. Klem lett p\u00e5 tuben for \u00e5 frigj\u00f8re serum. Skru\u00a0applikatoren til OFF posisjon og fortsett \u00e5 massere produktet inn huden. Bruk b\u00e5de morgen og kveld. Kan brukes n\u00e5r som helst p\u00e5 dagen for en umiddelbar oppstramming.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad13f41e-8393-4a6b-940e-3e42d2453684"} {"url": "http://fotomoteas.blogg.no/1349205868_photo_fall.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:05Z", "text": " \n \nHeihei\\! Var ute isted \u013a tok noen bilder av de fine bladene som er p\u013a tr\u0107rne n\u013a. Elsker fargene om h\u0159sten\\!\u00a0 \n**Hva synes du om bildene?** \n**- Sunniva**\n\n - 02.10.2012 kl.21:24 i photo\n\n\n#### SUPERKAISA.\n\n03.10.2012 kl.13:20\n\nKjempe fine bilder \\! (-:\n\n\n\n#### Sara\n\n03.10.2012 kl.20:51\n\ndu er utrolig flink til \u013a ta bilder \\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0f24e3d-d8f9-41a0-8fe3-bd1e593ef2fa"} {"url": "http://sorlandslesehest.blogspot.com/2008/06/ltt-og-ikkje-s-lye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:04Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 7. juni 2008\n\n### L\u00e5tt og ikkje s\u00e5 l\u00f8ye\n\nTo ytterligheter: Terry Pratchett og Irvine Welsh. Skiveverdenen og dopomr\u00e5det i Edinburgh. En forvirret, feig trollmann med en kj\u00f8ttetende kuffert p\u00e5 slep versus en skotsk, deppa junkie. Morsomt og dystert. \nJeg har alts\u00e5 lest begge deler. \n \nTerry Pratchett er en artig skrue. Full av fantasi. Bare tenk deg en orangutang-bibliotekar og en papeg\u00f8ye med yndlingsuttrykket \"hva-er-det-n\u00e5-igjen\" (og hva det er kan overlates til fantasien) - i boka *Eric*, eller en l\u00f8psk id\u00e9 med navnet Holy Wood (skj\u00f8nte du den?) som kryper mellom virkelighetene og sm\u00e5demoner som maler bilder til kinofilm - i boka *Levende bilder*. \nDette er underholdning, men i tillegg er det en viss satire i Pratchetts b\u00f8ker, som s\u00e6rlig kommer fram i *Levende bilder*. Hvor gal kan egentlig underholdningsindustrien bli? I tillegg var denne boka etter hvert veldig spennende. Hvordan kan den forferdelige Holy Wood stanses f\u00f8r den tar over virkeligheten? Ved hjelp av fantasien, selvf\u00f8lgelig\\! \n(Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg, som s\u00e5 mange andre, liker filmene fra Hollywood og ble rystet av nyhetene om brannen i Los Angeles. Er min Holy Wood-sykdom langt framskredet, tro?) \n \nOg s\u00e5 *Trainspotting*, da. Maken til trist bok. Men fin, sterk, bra gjennomf\u00f8rt. En kom virkelig under huden p\u00e5 personene, fikk se hva de tenkte og ikke minst hva de s\u00e5 og f\u00f8lte - skummelt - i rus og abstinens. Rents er hovedpersonen, og han er en av de mest sympatiske guttene i gjengen. Riktignok konstant rusavhengig og mislykket i fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 bli nykter, men med en sterk rettferdighetssans, en viss medmenneskelig faktor og velutviklet selvinnsikt. \nP\u00e5 den helt andre siden m\u00f8ter vi Franco/Begbie, en r\u00e5 fyr som stadig leter etter unnskyldninger for \u00e5 sl\u00e5 en eller annen, og Sick Boy, kvinnebed\u00e5reren som vurderer en karriere som hallik. \nThe book of the year. S\u00e5 langt.\n\nSynne \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa1d3158-0055-4a02-8587-77302d68ed4d"} {"url": "http://sophieelise.blogg.no/1482345534_rets_foreldre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:46Z", "text": "# Sophie \nElise\n\n# \u0148rets foreldre\n\n21.12.2016 kl. 20:20\n\nJeg ville bare dele dette bildet med dere av de fine foreldrene mine fra sine yngre dager, f\u00b0r de fikk meg. De holder sammen, ler sammen, har respekt for hverandre og aldri noen sinne har jeg h\u00b0rt den en av dem si noe stygt om, eller til den andre. De kaller enda hverandre for kj\u0160rester og de er s\u0148 kule og smarte. Jeg liker dem skikkelig\\! Og kanskje det er nettopp derfor jeg har s\u0148nn tro p\u0148 kj\u0160rlighet, og at jeg vet det kan v\u0160re ekte.\n\n \n\u00a0\nDette var litt skryt til \u0148rets foreldre, om jeg f\u0148r si det selv**\u2665**\u00a0\n\n\u00a0\nMartin Gr\u00b0nneberg\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b2d9661-a100-4507-8ac7-ca631a0fa038"} {"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Storbritannia/England/South-East-England/Hampshire/Southampton/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:51Z", "text": "# MA i Southampton i Storbritannia\n\n# Topp Master of Arts studier i Southampton i Storbritannia 2018\n\n\n\nEn MA eller Master of Arts grad oppn\u00e5s ved studenter etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt en en-til to-\u00e5rs program studerer historie, engelsk eller andre kunstfag eller humanistiske fag. MA studier er oftest en blanding av forskning og kurs.\n\nUtdanning i Storbritannia er en delegert sak med hver av de landene i Storbritannia har separate systemer under ulike regjeringer: den britiske regjeringen er ansvarlig for England, og den skotske regjeringen, den walisiske Regjeringen og Nord-Irland direkt\u00f8r er ansvarlig for Skottland , Wales og Nord-Irland, henholdsvis.\n\nMaster of Arts studier i Southampton i Storbritannia\n\nDette programmet gir en fokusert rute for nye engelskspr\u00e5klige fagfolk som \u00f8nsker \u00e5 utvikle avansert kunnskap og ferdigheter i engelskspr\u00e5klige l\u00e6replaner, pedagogikk og vurdering. Du vil studere moderne tiln\u00e6rminger til pensum, vurdering og pedagogikk, med muligheter til \u00e5 f\u00f8lge spesialinteresser, som l\u00e6rerautonomi og engelsk som internasjonalt spr\u00e5k. Du vil utvikle en dypere forst\u00e5else av teorien og \u00f8velsen til engelskspr\u00e5klig undervisning og f\u00e5 de ferdighetene som kreves for \u00e5 utfordre dagens yrkesrettet praksis, \u00e5 innovere, og \u00e5 utf\u00f8re en rekke lederroller i engelskspr\u00e5klig undervisning. \\[+\\]\n\nDette programmet gir en fokusert rute for nye engelskspr\u00e5klige fagfolk som \u00f8nsker \u00e5 utvikle avansert kunnskap og ferdigheter i engelskspr\u00e5klige l\u00e6replaner, pedagogikk og vurdering. Du vil studere moderne tiln\u00e6rminger til pensum, vurdering og pedagogikk, med muligheter til \u00e5 f\u00f8lge spesialinteresser, som l\u00e6rerautonomi og engelsk som internasjonalt spr\u00e5k. Du vil utvikle en dypere forst\u00e5else av teorien og \u00f8velsen til engelskspr\u00e5klig undervisning og f\u00e5 de ferdighetene som kreves for \u00e5 utfordre dagens yrkesut\u00f8velse, \u00e5 innovere, og \u00e5 utf\u00f8re en rekke lederroller i engelskspr\u00e5klig undervisning.\n\nVi presenterer din grad\n\nDette programmet gir en fokusert rute for nyutdannede som \u00f8nsker \u00e5 utvikle sin forst\u00e5else av teorien og \u00f8velsen til engelskspr\u00e5klig undervisning for \u00e5 starte sin karriere som engelskspr\u00e5klige fagfolk og f\u00e5 de ferdighetene som kreves for \u00e5 utvikle sin profesjonelle praksis.... *\\[-\\]*\n\nMA English Language Teaching (ELT) er et post-opplevelse program som gir engelsk som utenlandsspr\u00e5klige (EFL) l\u00e6rere fra Storbritannia og utenlands med mulighet til \u00e5 reflektere over sin yrkeserfaring, utvikle en dypere forst\u00e5else av teorien og praksis av Engelskspr\u00e5klig undervisning og f\u00e5 ferdigheter og kompetanser som kreves for lederskap i ELT.\n\nVi presenterer kurset ditt\n\nGi folk over hele verden muligheten til \u00e5 snakke og kommunisere flytende p\u00e5 engelsk og begynne \u00e5 bygge grunnlaget mot en givende og spennende karriere med en mastergrad i engelsk spr\u00e5kundervisning (ELT) ved University of Southampton . Denne MA grad gitt av University of Southampton kan gi deg verkt\u00f8yene som trengs for \u00e5 undervise engelsk effektivt, gjennom aktuelle problemstillinger i spr\u00e5kundervisningsmetodikk til kritisk vurdering av spr\u00e5kundervisning.... *\\[-\\]*\n\nMA i engelsk litter\u00e6re studier vil gi deg muligheten til \u00e5 forf\u00f8lge litter\u00e6re emner og sjangere fra et bredt utvalg av forfattere og perioder: fra Shakespeare, Jane Austen og \u00e5ttende \u00e5rhundre fiksjon til viktoriansk trykkkultur, modernisme og moderniteter, litteratur og lov, Holocaust Literature, og postkoloniale verdens litteratur. \\[+\\]\n\nMA i engelsk litter\u00e6re studier vil gi deg muligheten til \u00e5 forf\u00f8lge litter\u00e6re emner og sjangere fra et bredt utvalg av forfattere og perioder: fra Shakespeare, Jane Austen og \u00e5ttende \u00e5rhundre fiksjon til viktoriansk trykkkultur, modernisme og moderniteter, litteratur og lov, Holocaust Literature, og postkoloniale verdens litteratur.\n\nProgrammet kan tas over ett \u00e5rs heltid eller to \u00e5r p\u00e5 deltid.\n\nVi presenterer din grad\n\nProgrammet vil gi deg mulighet til \u00e5 utf\u00f8re avansert niv\u00e5forskning og uavhengig kritisk tenkning; \u00e5 effektivisere bruk av arkiver, manuskripter og forskningsbiblioteker; og \u00e5 unders\u00f8ke hvordan litteraturen formidler den offentlige forst\u00e5elsen av ulike felt som klimaendringer, \u00f8konomi, medisin, religion og mer. Ikke bare vil du dukke opp med en internasjonalt anerkjent mastergrads fra et topp Russell Group universitet, vil du ogs\u00e5 skaffe deg de kritiske tenknings- og skriveferdighetene som vil gi deg konkurransefortrinn, enten som en fremtidig l\u00e6rer eller som profesjonell i karrierer som for eksempel skriving, kringkasting, undervisning og offentlig administrasjon.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### MA Filosofi\n\nMA i filosofi gir grunnlag for avansert arbeid i filosofi. Den er designet for \u00e5 im\u00f8tekomme b\u00e5de for de som har interesse for \u00e5 gj\u00f8re en MA for egen skyld og for de som \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 ut\u00f8ve en doktorgrad. Dette programmet vil gj\u00f8re det mulig for deg \u00e5 f\u00e5 en grundig oppl\u00e6ring i forskningsferdigheter sammen med den detaljerte studien av filosofiens sentrale verker. Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 velge fra et bredt spekter av alternativer som dekker bestemte omr\u00e5der og bestemte filosoffer. Du kan velge din egen Pathway eller vedta en pick-and-mix tiln\u00e6rming til studiene. \\[+\\]\n\nMA i filosofi gir grunnlag for avansert arbeid i filosofi. Den er designet for \u00e5 im\u00f8tekomme b\u00e5de for de som har interesse for \u00e5 gj\u00f8re en MA for egen skyld og for de som \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 ut\u00f8ve en doktorgrad. Dette programmet vil gj\u00f8re det mulig for deg \u00e5 f\u00e5 en grundig oppl\u00e6ring i forskningsferdigheter sammen med den detaljerte studien av filosofiens sentrale verker. Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 velge fra et bredt spekter av alternativer som dekker bestemte omr\u00e5der og bestemte filosoffer. Du kan velge din egen Pathway eller vedta en pick-and-mix tiln\u00e6rming til studiene.\n\nVi presenterer kurset ditt\n\nFilosofien i Southampton er internasjonalt kjent for sin forskning p\u00e5 omr\u00e5der som estetikk, normativitet og filosofiens historie. I 2014 Research Excellence Framework Filosofi i Southampton oppn\u00e5dde den 7. h\u00f8yeste poengsummen i Storbritannia for sitt publiserte arbeid, s\u00e5 du vil bli med en sv\u00e6rt h\u00f8ykaliberteam.... *\\[-\\]*\n\n\n\nFilmstudier ved University of Southampton er veletablerte, har kj\u00f8rt i 15 \u00e5r. MA-programmet er et solid og utfordrende gradskurs, en av de mest karakteristiske funksjonene i programmet er dens vekt p\u00e5 transnasjonale og globale perspektiver p\u00e5 kino. Programmet er undervist av forskere med internasjonal status, og har en fremragende oversikt over forskning og publisering, inkludert topplapetabeller for beste filmavdeling i Storbritannia i The Guardian og for forskning i den nasjonale forskningsvurderingen av 2009 (under europeiske studier). \\[+\\]\n\nFilmstudier ved University of Southampton er veletablerte, har kj\u00f8rt i 15 \u00e5r. MA-programmet er et solid og utfordrende gradskurs, en av de mest karakteristiske funksjonene i programmet er dens vekt p\u00e5 transnasjonale og globale perspektiver p\u00e5 kino. Programmet er undervist av forskere med internasjonal status, og har en fremragende oversikt over forskning og publisering, inkludert topplapetabeller for beste filmavdeling i Storbritannia i The Guardian og for forskning i den nasjonale forskningsvurderingen av 2009 (under europeiske studier).\n\nVi presenterer kurset ditt\n\nMA i Film Studies grad gir mulighet for deg \u00e5 unders\u00f8ke utviklingen av kino, fra klassisk filmteori til post-klassiske og aktuelle problemstillinger i filmdistribusjon. Dette masterkurset kan gi verdifull innsikt i filmindustrien og ta deg p\u00e5 en karrierebane som kan f\u00f8re til givende yrker i kunst- og mediebransjen.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### MA Film Og Kulturell Ledelse\nI begynnelsen av det 21. \u00e5rhundre spilte kulturbransjen en stadig st\u00f8rre rolle i den offentlige politikken; politisk, sosialt og \u00f8konomisk. Kulturindustrien, som filmindustrien, er n\u00e5 et spesielt fokus for denne oppmerksomheten p\u00e5 grunn av deres potensial til \u00e5 bygge bro over det oppfattede gapet mellom kultur og handel, det vil si deres evne til samtidig \u00e5 styrke kulturlivet og generere rikdom. I denne sammenheng er det sterk bevissthet om betydningen av profesjonalitet i kulturforvaltningen. MA Film og Cultural Management er designet for studenter som \u00f8nsker \u00e5 kombinere studium av film p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 med kunnskap om kulturell ledelse. Dette kurset gir et rammeverk der dagens kulturelle sektor kan analyseres og forst\u00e5s; det plasserer filmindustrien i den sammenheng og gir samtidig teoretisk kunnskap om film og dens industrielle dimensjoner. \\[+\\]\n\nI begynnelsen av det 21. \u00e5rhundre spilte kulturbransjen en stadig st\u00f8rre rolle i den offentlige politikken; politisk, sosialt og \u00f8konomisk. Kulturindustrien, som filmindustrien, er n\u00e5 et spesielt fokus for denne oppmerksomheten p\u00e5 grunn av deres potensial til \u00e5 bygge bro over det oppfattede gapet mellom kultur og handel, det vil si deres evne til samtidig \u00e5 styrke kulturlivet og generere rikdom. I denne sammenheng er det sterk bevissthet om betydningen av profesjonalitet i kulturforvaltningen.\n\nMA Film og Cultural Management er designet for studenter som \u00f8nsker \u00e5 kombinere studium av film p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 med kunnskap om kulturell ledelse.\n\nDette kurset gir et rammeverk der dagens kulturelle sektor kan analyseres og forst\u00e5s; det plasserer filmindustrien i den sammenheng og gir samtidig teoretisk kunnskap om film og dens industrielle dimensjoner.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc150553-6164-40ee-a713-b5bfb7a0f268"} {"url": "http://langmyra.blogspot.com/2013/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:52Z", "text": "Her finner du brukt\\&nytt i skj\u00f8nn forening....og mye hage i tillegg....\n\n## Hei hei...\n\n \n\n \n\n## s\u00f8ndag 29. september 2013\n\n### \u00d8nsker ikke vinter enda....\n\nHjemme hos meg blomstrer Cosmosen f\u00f8rst n\u00e5....og da kan ikke vinteren komme enda....er Cosmos en sommerblomst eller en staude???\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\nDet er mye som fremdeles blomstrer, selv om jeg har startet \u00e5 t\u00f8mme noen krukker for planter og jord....\n\n \n\n\n \n\n\nHa en fin s\u00f8ndag....\n\n\n\n\n\n \n\n\n\u00a0\nOg noen strikkaputer ogs\u00e5....\n\n\n\nN\u00e5 er det tid for \u00e5 begynne \u00e5 sy litt julevarer....l\u00f8pere, puter, str\u00f8mper, osv.....gleder meg til \u00e5 ta maskina i bruk igjen....jeg har ikke sydd s\u00e5 mye det siste \u00e5ret....\n\n\u00a0\nHa en fin uke du ogs\u00e5......\n\n12:37 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 13. september 2013\n\n### Gode venner??\n\nLille Laban har n\u00e5 v\u00e6rt hos oss i 2 uker...Hund og katt har i disse dagene g\u00e5tt rundt \u00e5 lurt p\u00e5 hverandre, men n\u00e5 ser det ut som om de begynner \u00e5 bli gode venner.... \n\n\n\nHa en fin helg.....\n\n## torsdag 12. september 2013\n\n### En tid for alt....\n\nDenne uka var jeg ferdig med ferien....4 uker gikk veldig fort...v\u00e6ret har v\u00e6rt stabilt og fint, og litt er blitt gjort utend\u00f8rs...\n\n\n\n\u00a0 \n\n\nInngangspartiet er ferdig malt etter at vi skiftet inngangsd\u00f8r...\n\n\n\nHele huset er n\u00e5 ferdig malt, men mangler litt maling p\u00e5 noen av vinduene enda...\n\nHuset holder seg bra til \u00e5 v\u00e6re fra 1871 og p\u00e5bygd litt i 1923...\n\nN\u00e5 skal vi bare skifte takrenner f\u00f8r det blir vinter, samt bygge inn\u00a0varmepumpen...Da er det slutt med opp-pussingen for\u00a0i \u00e5r....\n\n\u00a0\nHa en fin kveld....\n\n## fredag 6. september 2013\n\n### Det er fredag.....\n\nGod Helg.....\n\n\n\n08:40 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 2. september 2013\n\n### Bed...\n\nI dette bedet st\u00e5r det noen rododrendron....om v\u00e5ren fyller jeg p\u00e5 med stemorsblomster, men de har aldri f\u00e5tt st\u00e5tt i fred for de 2 store hanene....de elsker \u00e5 rote rundt her og spise opp blomstene p\u00e5 stemoren....n\u00e5 er disse 2 gitt bort og bedet har f\u00e5tt st\u00e5tt i fred i ett par uker... \n\n\n\nTrenger litt maling denne kanten ogs\u00e5....\n\n\u00a0\n\nHa en fin dag.....\n\n## Maria\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79551b72-e7e6-4626-b3f7-2322882678c9"} {"url": "http://www.oppsalhandball.no/nyheter/to-nye-ar-i-oppsal-article257-132.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:10Z", "text": "### GRASROTANDELEN\n\n\n\n# To nye \u00e5r i Oppsal\n\nIzabela Duda har signert ny kontrakt\\! Postenligaens mestscorende spiller har i dag signert en ny to\u00e5rsavtale med Oppsal.\n\n Duda var i flere sesonger blant de toneangivende spillerne hos Storhamar, der hun scoret 555 m\u00e5l p\u00e5 75 offisielle kamper. F\u00f8r fjor\u00e5rssesongen\u00a0ble Hamar og Postenligaen erstattet med Oppsal og 1.divisjon.\n\nIzabela Duda gjorde alt riktig ogs\u00e5 i 1.divisjon, og var en sv\u00e6rt sentral\u00a0brikke i Oppsals jubelsesong som endte med opprykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e63ce060-ff9d-469e-a5b6-2fcd48c03a90"} {"url": "http://www.filmsnakk.no/ny-matrix-trilogi-pa-vei/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:24Z", "text": " - /\u2013 Ny Matrix-trilogi p\u00e5 vei\n\n\n\nFoto: Norsk Filmdistribusjon / Warner Bros.\n\n# \u2013 Ny Matrix-trilogi p\u00e5 vei\n\nNyhet skrevet den 02/03/2014 kl. 21:50 av \u00d8ystein T. Drabl\u00f8s\n\n**Ryktene svirrer om en ny \"The Matrix\"-trilogi.**\n\nDet er den sv\u00e6rt anerkjente, men iblant feilinformerte,\u00a0Latino Review som serverer ryktene. Derfor er det kjekt \u00e5 ha en saltb\u00f8sse tilgjengelig n\u00e5r de n\u00e5 forteller at Wachowski-s\u00f8sknene og Warner Bros. planlegger en splitter ny trilogi fra \"The Matrix\"-universet.\n\nF\u00f8r du n\u00e5 begynner \u00e5 ta saltet i klypene, la oss argumentere litt for hvorfor dette faktisk kan skje. Som Latino Review rett ut melder: Wachowski-s\u00f8sknenes karriere etter \"The Matrix\"-trilogien har ikke akkurat v\u00e6rt en dans p\u00e5 roser. Skal vi v\u00e6re hakket \u00e6rligere, har vel ikke ting v\u00e6rt helt p\u00e5 stell siden rulleteksten p\u00e5 den f\u00f8rste **\"The Matrix\"-filmen**.\n\nEn ny \"The Matrix\"-trilogi vil i det minste dra et stort publikum for s\u00f8sknene, noe verken **\"Cloud Atlas\"**\u00a0eller \"Speed Racer\" klarte. Warner Bros. har aldri sagt fra seg muligheten til \u00e5 tjene noen **millioner dollar fra en melkeku**, og vil sannsynligvis smile bredt ved tanken p\u00e5 en ny trilogi.\n\nMen, hvis ryktene viser seg \u00e5 v\u00e6re sanne, hvem skal da ta den r\u00f8de pillen? Keanu Reeves har ikke akkurat gjort **fyrverkerier** ut av seg etter **\"The Matrix: Revolutions\"**. Ei heller Carrie-Anne Moss eller Laurence Fishburne, selv om sistnevnte har gjort noen **hederlige fors\u00f8k**.\n\nKanskje vil det bli noen helt andre som m\u00e5 velge mellom bl\u00e5 og r\u00f8d stikkpille, ryktene er tross alt i sin steinalder.\n\nDet store sp\u00f8rsm\u00e5let blir jo uansett: Kan dette eventuelt bli bra?\n\nRoy Johansen says:\n\n17/03/2016 at 16:15\n\nv\u00e6rt knall med ny matrix film med neo orginale neo og alle de orginale skuespillerne til og med hun trinity selv om hun d\u00f8de i siste filmen. men etter som neo berget henne f\u00f8rste gang s\u00e5 hvorfor ikke berge henne engang til.\n\nThor Benjamin Brekken says:\n\n04/03/2014 at 12:13\n\nHvis de fortsetter der de slapp er jeg gira \ud83d\ude1b Alts\u00e5, ved \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let: Tror du vi f\u00e5r se Neo igjen en dag? Hadde v\u00e6rt litt artig. Kanke ljuge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f4783af-41c4-4070-b664-4a1b7c150601"} {"url": "http://www.nygiv.no/omdommebygging-kurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:17Z", "text": "# Omd\u00f8mmebygging\n\nHvordan vi oppleves av andre og hva andre sier om oss er sv\u00e6rt viktig, og ofte avgj\u00f8rende for fremtidige arbeidsplasser.\u00a0 Mennesker som trives og har eierskap til sine arbeidsoppgaver gir ofte fra seg litt mer enn det som forventes hver dag i m\u00f8te med andre.\u00a0 \u00a0\u00a0Brukertilfredshet og kundetilfredshet kartlegges ofte.\u00a0 Utfordringen er hva hver enkelt gj\u00f8r med avvik.\u00a0 For \u00e5 skape forbedringer er det viktig \u00e5 ha et godt bilde av virkeligheten.\u00a0 Fremtiden kan vi gj\u00f8re noe med.\n\nFokus p\u00e5 omd\u00f8mmebygging er sentralt p\u00e5 enhver arbeidsplass. Omd\u00f8mme skapes hver dag i m\u00f8te med omgivelsene.\u00a0 I dette kurset setter Karin igjen fokus p\u00e5 de enkle ting vi kan gj\u00f8re noe med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d312f893-3146-4437-8651-d767f1637da5"} {"url": "http://bjorn.venn.no/2010/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:17Z", "text": "-----\n\n### Kravspesifikasjon for IP-basert telefonil\u00f8sning\n\ntirsdag, mai 25th, 2010\n\n\n\nDen 18. mai ble konkurransegrunnlaget lagt ut p\u00e5 Doffin.\n\n**Den 18. mai la Akershus fylkeskommune ut konkurransegrunnlaget for ny, felles telefonil\u00f8sning for hele fylkeskommunen p\u00e5 den offentlige innkj\u00f8psportalen** Doffin**.\u00a0 Konkurransegrunnlaget inneholder en kravspesifikasjon p\u00e5 ca 40 sider.**\n\nSkal din virksomhet anskaffe ny telefonil\u00f8sning, s\u00e5 kan det v\u00e6re verdt \u00e5 ta en titt p\u00e5 kravspesifikasjonen. Dessverre har man innenfor telefoni hatt en sterkere leverand\u00f8rbinding enn innenfor noe annet omr\u00e5de innenfor IT.\u00a0Har du kj\u00f8pt en telefonsentral (server) fra en produsent, har du ofte blitt l\u00e5st til \u00e5 kj\u00f8pe brukerutstyr (telefoner, DECT-anlegg m.m.) fra den\u00a0samme leverand\u00f8ren.\n\n**Slik er det jo ikke i IT-verdenen for\u00f8vrig.** IT-folk er jo vant til at man kan kj\u00f8pe serverutstyr fra en produsent, klientutstyr fra en annen, og programvare fra en tredje. Med en IP-telefonil\u00f8sning som baserer seg p\u00e5 de \u00e5pne IETF-standardene, bringer man telefoni inn i de profesjonelle IT-milj\u00f8ene og deres IP-nettverk.\u00a0 Der har man i mange \u00e5r hvert vant til dette klare skille mellom server og klient, og mellom maskinvare og programvare. (Denne problemstillingen har jeg skrevet mer om under siden Telefoni). Slik vil vi fortsatt ha det, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder telefoni.\n\n**Derfor skiller denne kravspesifikasjonen seg ut fra mange andre kravspesifikasjoner jeg har sett. \n**Her er ingen produsentnavn nevnt. Som offentlig virskomhet har vi ikke lov til \u00e5 foresp\u00f8rre etter en bestemt l\u00f8sning fra en bestemt produsent. Vi kan ikke sp\u00f8rre etter for eksempel Microsofts Office Communication Server. Fokus er lagt p\u00e5 krav til standarder, teknisk l\u00f8sning og funksjonalitet. L\u00f8sningen skal leveres p\u00e5 standard PC-serverarkitektur, inklusive virituelle servere (VMware). Tilbyderen skal levere fysiske telefoner fra minimum to produsenter. Mon tro hvordan de etablerte telekom-produsentene takler det? Tilbudsfristen er 28. juni. Det\u00a0skal bli utrolig spennende \u00e5 se hva som kommer inn av tilbud.\n\n(\u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 tilsendt konkurransegrunnlaget, s\u00e5 kontakt meg. Er du tilbyder og vil besvare anbudet, s\u00e5 registrerer du deg p\u00e5 Doffin og laster det ned der.)\n\n - ## Hvorfor eget nettsted?\n \n I en verden hvor det finnes utallige steder hvor man kan opprette f.eks. sin egen blogg, s\u00e5 ser jeg noen m\u00f8rke skyer p\u00e5 himmelen. Har du f.eks. lest vilk\u00e5rene du m\u00e5 godta for \u00e5 opprette bloggen? Eller hva med vilk\u00e5rene til facebook? Og for ikke \u00e5 glemme all reklamen du utsetter deg for \u00e5 f\u00e5, eller som du faktisk kan riskikere \u00e5 bli en del av. Debatten om hva Facebook har rett til og ikke raser over hele verden. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ogs\u00e5 er skeptisk, kanskje jeg er litt konservativ? Jeg har i stedet valgt en l\u00f8sning hvor jeg har full kontroll over b\u00e5de verkt\u00f8y og data. Med andre ord: En god, gammeldags hjemmeside, ***alt bygd opp med fri programvare. Selvf\u00f8lgelig.***\n\n - ## Hvem skriver jeg for?\n \n Jeg fors\u00f8ker \u00e5 skrive til de som er nysgjerrige og ikke vet s\u00e5 mye om \u00e5pne standarder og fri programvare; hva er det? Hva er det det handler om, *egentlig*? Fors\u00f8ker \u00e5 skrive enkelt og uformelt (det kan jeg jo tillate meg, jeg skriver jo p\u00e5 mitt eget, private nettsted), og jeg fors\u00f8ker \u00e5 ikke skrive for teknisk. Der det er mulig, fors\u00f8ker jeg \u00e5 lage lenker til den norske delen av det frie leksikonet Wikipedia, alternativt til den engelske versjonen.\n \n **\u00abInnstilling er en liten ting som gj\u00f8r stor forskjell\u00bb** Sir Winston Churchill, britisk statsminister 1940-45 og 1951-55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed319e60-5f1a-4ce2-9f64-74021576cf4b"} {"url": "http://docplayer.me/16026348-Multimodem-zyxel-vmg8924.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:51Z", "text": " inn i DSL inngangen p\u00e5 multimodemet, koble den andre enden til telefonkontakten i veggen. 3. Koble ditt telefonapparat til Phone 1 inngangen p\u00e5 multimodemet. 4.\")\n\n3 ADSL/VDSL og bredb\u00e5ndstelefoni fra Eidsiva bredb\u00e5nd Benytt f\u00f8rste telefonkontakt i huset for tilkobling av modemet. Wifi/Tr\u00e5dl\u00f8st Fra telefonkontakt Fra Phone 1 Til DSL Til din telefon hvis du har IP-telefon fra Eidsiva 1. Koble str\u00f8madapteren til multimodemet med inngang merket \u00abPower\u00bb. Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 2. Koble telefonkabelen (tynn ledning, ca. 1 m lang) inn i DSL inngangen p\u00e5 multimodemet, koble den andre enden til telefonkontakten i veggen. 3. Koble ditt telefonapparat til Phone 1 inngangen p\u00e5 multimodemet. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 3\n\n inn i DSL inngangen p\u00e5 multimodemet, koble den andre enden til telefonkontakten i veggen. 3. Koble ditt telefonapparat til Phone 1 inngangen p\u00e5 multimodemet. 4.\")\n\n4 ADSL/VDSL fra Eidsiva bredb\u00e5nd og analog/isdn telefon Benytt f\u00f8rste telefonkontakt i huset for tilkobling av modemet. Fra telefon til din fasttelefon Wifi/Tr\u00e5dl\u00f8st Fra modem Splitter Til veggkontakt Til DSL Fra telefonkontakt 1. Koble str\u00f8madapteren til multimodemet med inngang merket \u00abPower\u00bb. Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 2. Koble fra telefonkontakt (bruk tynn kabel ca. 10 cm) inn p\u00e5 \u00abVeggkontakt\u00bb inngangen p\u00e5 splitteren. Bruk s\u00e5 tynn kabel (ca. 1 m), fra \u00abModem\u00bb utgangen p\u00e5 splitteren, og koble den til DSL inngangen p\u00e5 multimodemet. 3. Koble telefonen til \u00abTelefon\u00bb inngangen p\u00e5 splitteren. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 4\n\n, fra \u00abModem\u00bb utgangen p\u00e5 splitteren, og koble den til DSL inngangen p\u00e5 multimodemet. 3. Koble telefonen til \u00abTelefon\u00bb inngangen p\u00e5 splitteren. 4.\")\n\n5 Fiber fra Eidsiva bredb\u00e5nd Ethernet 1 er for tilkobling til PC, eller din egen switch/router. Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Fra Phone 1 til din telefon, hvis du har IP telefon fra Eidsiva Ethernet 4, 3 og 2 er for tilkobling til Get dekodere Til WAN Fiberkonverterer Fiberkabel 1. Mont\u00f8r skal ha koblet opp din fiberkonverter, samt koblet fra fiberkonverter til WAN inngangen p\u00e5 multimodemet (hjemmesentralen). Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 2. GET dekoderen din skal kobles til Ethernet 4. Hvis du har flere dekodere, skal disse henholdvis kobles til Ethernet 3 og Ethernet Hvis du har IP telefon fra Eidsiva bredb\u00e5nd, skal ditt telefonapparat kobles til Phone1 utgangen p\u00e5 multimodemet. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller annet utstyr til internett via nettverkskabel, kan disse kobles til Ethernet 1 porten p\u00e5 multimodemet. Andre Ethernet porter som ikke er satt av til TV (se punkt 2), kan ogs\u00e5 benyttes til internett. Det er ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 koble til en ekstra switch p\u00e5 port 1, hvis du \u00f8nsker \u00e5 koble flere enheter til internett via nettverkskabel og det ikke er ledige porter p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 5\n\n\n\n6 Kabel-TV fra Eidsiva bredb\u00e5nd Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Inn p\u00e5 WAN Fra ethernet Til Ant inn Fra Data kontakten Fra Phone 1 til din telefon, hvis du har IP telefon fra Eidsiva 1. Koble coax kabelen/antennekabelen fra \u00abData\u00bb kontakten p\u00e5 multimediauttaket til \u00abant inn\u00bb p\u00e5 GET dekoderen. 2. Koble nettverkskabelen fra \u00abEthernet\u00bb utgangen p\u00e5 GET dekoderen til \u00abWAN\u00bb p\u00e5 multimodemet. 3. Koble s\u00e5 til str\u00f8mmen p\u00e5 GET dekoderen og multimodemet, og sl\u00e5 p\u00e5 enhetene. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 6\n\n\n\n7 Kabel-TV og splitter/h\u00f8yhastighetsmodem fra Eidsiva bredb\u00e5nd Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Til WAN Fra LAN Til Ant Inn Til RF Fra Phone 1 til din telefon, hvis du har IP telefon fra Eidsiva Fra Data kontakten 1. Koble coax kabelen/antennekabelen fra \u00abData\u00bb kontakten p\u00e5 multimediauttaket til inngangen p\u00e5 splitteren. 2. Koble fra ene uttaket p\u00e5 splitteren til \u00abant inn\u00bb p\u00e5 GET dekoderen. 3. Koble fra andre uttaket p\u00e5 splitteren til \u00abRF\u00bb inngangen p\u00e5 h\u00f8yhastighetsmodemet. 4. Koble fra \u00abLAN\u00bb utgangen p\u00e5 h\u00f8yhastighetsmodemet til \u00abWAN\u00bb inngangen p\u00e5 ZyXEL multimodemet. 5. Koble til str\u00f8mmen p\u00e5 ZyXEL multimodemet, GET dekoderen og h\u00f8yhastighetsmodemet, og sl\u00e5 p\u00e5 enhetene. 6. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 7\n\n\n\n8 Radiobredb\u00e5nd fra Eidsiva bredb\u00e5nd Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Til WAN Radio PoE/Str\u00f8mforsyning 1. Kabelen som kommer fra radioen, skal kobles inn p\u00e5 inngangen til PoE/str\u00f8mforsyning (den hvite kabelstumpen, type kan avvike fra skissen). 2. Koble s\u00e5 str\u00f8mmen til PoE/str\u00f8mforsyning. 3. Utgangen p\u00e5 PoE/str\u00f8mforsyning skal kobles til \u00abWAN\u00bb inngangen p\u00e5 multimodemet. Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 8\n\n\n\n11 5. Under menypunktet tr\u00e5dl\u00f8s, vil du komme til oppsett av det tr\u00e5dl\u00f8se nettet. Om du tidligere har endret navn og passord p\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se nettet, vil du komme direkte til punkt nr. 6. Ved f\u00f8rste gangs oppsett av tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, vil du f\u00f8rst m\u00e5tte trykke p\u00e5 \u00abNy\u00bb. 6. Etter at du har trykket p\u00e5 \u00abNy\u00bb vil du kunne endre navnet, passord, kanal og kryptering p\u00e5 ditt tr\u00e5dl\u00f8se nettverk. 7. SSID er navnet p\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket, alts\u00e5 navnet som kommer opp n\u00e5r du s\u00f8ker etter tilgjengelige tr\u00e5dl\u00f8se nettverk p\u00e5 dine enheter. 8. Kanal er frekvensen som den tr\u00e5dl\u00f8se modulen i multimodemet sender signaler p\u00e5. Om du er i et omr\u00e5de med mye st\u00f8y (mange tr\u00e5dl\u00f8se nettverk innenfor rekkevidde, kan du pr\u00f8ve \u00e5 bytte denne kanalen til en annen, for \u00e5 se om det hjelper p\u00e5 stabiliteten, eller hastigheten). Om du har enheter som har problemer med \u00e5 koble til det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket, kan det tenkes at de ikke har st\u00f8tte for de nyere frekvensene, og du kan da pr\u00f8ve \u00e5 sette kanalen til frekvensene lavere en kanal 9. Merk at f\u00f8r du lagrer kanalendringen m\u00e5 du skrive inn nettverkspassordet i feltet \u00abpassord\u00bb. 9. Kryptering er en sikkerhetstype for tr\u00e5dl\u00f8se nettverk. Den eldste standarden er \u00abWEP\u00bb og den nyeste standarden er \u00abWPA2 and WPA\u00bb. Om det er en eldre PC, eller om driveren til det tr\u00e5dl\u00f8se nettverkskortet er gammel, kan man pr\u00f8ve \u00e5 endre krypteringen, for \u00e5 se om PC-en klarer \u00e5 koble til det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket. Vi vil anbefale \u00e5 benytte \u00abWPA2 and WPA\u00bb, da dette er den nyeste standarden, og den mest sikre krypteringsteknologien. 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d29a0b9a-e8ad-4c55-a8df-6c1d3a05d1ab"} {"url": "http://bestefar-kleiva.blogspot.com/2010/07/hage-og-terasse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:14Z", "text": "## tirsdag 6. juli 2010\n\n### Hage og terasse\n\n\n\nEn gave\\!\\! Tusen takk B\u00f8fjorden oppvekstsenter :-)\n\n\n\nDet skjer stadig vekk endringer i hagen v\u00e5r\\!\\!\n\nher er det pappa og lillebror som kj\u00f8rer Avant. Et kjekt hjelpemiddel n\u00e5r de tyngste takene skal tas\\!\\!\n\n\n\nHage trenger absolutt ikke \u00e5 v\u00e6re bare blomster;-)\n\n\n\nEt hj\u00f8rne p\u00e5 terassen\\!\n\nHar ikke overpyntet terassen i \u00e5r. Vi skal litt tumleplass vi som bruker den ogs\u00e5\\!\\!\n\n\n\nSkapet hengte jeg til slutt p\u00e5 en vegg. Med sommeglass og sm\u00e5 kaffekopper i\\!\n\nDet er bare super lekkert hos deg, Kristin :) \nDette kan du :) \nKlem S\n\n 6. juli 2010 kl. 02:57 \n\n \n\n## Min interi\u00f8rblogg\n\nKRISTINS HUS \n \n\n## Hagen v\u00e5r\n\n**Interessen for blomster og hage, har jeg hatt lenge. \nFor mange \u00e5r siden, gikk jeg blomsterdekorasjonslinje p\u00e5 videreg\u00e5ende. Interessen for det som gror, ble vekt til live det \u00e5ret. \nDet gikk mange \u00e5r f\u00f8r jeg fikk egen hage. Men i 2001 flyttet vi til bestefar og bestemors hus Kleiva, og interessen for hagen og uterommet, blusset opp. Heldigvis...for hagen er over tre m\u00e5l stor.** \n**Det fine er, at jeg og samboeren min liker hagearbeid begge to. Han st\u00e5r for det med planer og de st\u00f8rre prosjektene, som muring, jordforbedring m.m. Mens jeg er mer p\u00e5 \"finish-stadiet\" med blomster, krukker og kar.** \n**Navnet p\u00e5 bloggen; fordi det var min bestefar som startet \u00e5 lage hagen, en gang p\u00e5 50-tallet:-)** \n**Han var en meget hageinteressert mann, hadde mye kunnskap om alle slags planter, hadde drivhus, var engasjert i hagelaget osv. Derfor er det ekstra artig \u00e5 kunne videref\u00f8re det han startet \\!\\! \nVelkommen til hagen v\u00e5r som ligger i B\u00f8fjorden p\u00e5 Nordm\u00f8re\\!** \n \n \n \n\n## kvile..\n\n \n\n## lavendel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1be23bf0-55cd-470e-ac61-f358d83ea759"} {"url": "http://susansway.blogg.no/1348823887_bloggen_har_ftt_sin_e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:18Z", "text": "### Bloggen har f\u00e5tt sin egen instagram\n\n\n\nDa har bloggen min f\u00e5tt sin egen instagram. Her vil det legges ut bilder som ikke finner sin vei til bloggen. Slikt som kvelder ute p\u00e5 restaurant, antrekksbilder fra hverdagen, produkter jeg bruker, sminke osv. Jeg har en kj\u00e6reste som elsker \u00e5 ta bilder, om det er med kameraet hans eller iPhonen min, s\u00e5 slike bilder vil poppe frem p\u00e5 instagram kontoen. S\u00e5 f\u00f8lg meg som\u00a0**susansway**\u00a0p\u00e5 instagram\\!\n\n**Postet av: Cecilia Catharina**\n\nS\u00e5 kult\\!\n\n29.09.2012, 22:23 \n*URL: http://ceciliacatharina.blogg.no*\n\n**Postet av: Silje Mari**\n\ns\u00e5 kult\\!\n\n29.09.2012, 22:50 \n*URL: http://smyl.blogg.no*\n\n**Postet av: Line J Gundersen**\n\nstilig\\!\n\n29.09.2012, 23:41 \n*URL: http://linegundersen.blogg.no*\n\n**Postet av: charlotte ludvigsen**\n\ns\u00e5 utrolig kult\\!\n\n30.09.2012, 00:10 \n*URL: http://charlotteludvigsen.blogg.no/*\n\n**Postet av: \u2665 INGRID**\n\ns\u00e5\u00e5 g\u00f8y\\!\\! skal f\u00f8lge deg etterp\u00e5, mobilen er p\u00e5 ladning akkurat n\u00e5\u00e5 :-D om jeg husker det, hahaha\n\nkult :)\nDet var sykt stiligt og komme p\u00e5\\!\\<3\n\nkult :)\n\nS\u00e5 kult :)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0362634e-f83c-4f5a-994e-ce92a27dbbf6"} {"url": "https://gran-canaria-ferie.blogspot.com/2016/06/angry-birds-parken-i-puerto-rico.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:02Z", "text": "N\u00e5 har enda en aktivitetspark blitt bygget s\u00f8r p\u00e5 Gran Canaria. Angry Birds parken i Puerto Rico \u00e5pnet d\u00f8rene i slutten av 2013, og har raskt blitt en favoritt blant den yngre delen av b\u00e5de turister og fastboende p\u00e5 Gran Canaria. \n \nParken som ligger rett ved siden av bussholdeplassen i Puerto Rico holder \u00e5pent hver dag mellom 12-20 mandag til fredag og 11-21 p\u00e5 l\u00f8rdager og s\u00f8ndager. Det koster 15 euro per person og komme inn, barn under 5 \u00e5r kommer inn gratis, og det gis litt rabatt hvis dere er fastboende og kan vise at dere har residencia. Er dere 4 personer eller flere, f\u00e5r dere ogs\u00e5 noen euro i rabatt. \n \nDet finnes mange forskjellige ting \u00e5 gj\u00f8re i parken, vi kan nevne blant annet sparksykkelbane, klatrevegg, gokartbane (uten motor), trampoliner, taubaner, flere sm\u00e5 fotballbaner, hoppet\u00e5rn, en krokettbane og du kan selvf\u00f8lgelig pr\u00f8ve \u00e5 skyte ned noen av de kjente figurene fra spillet. \n \nDet finnes ogs\u00e5 en spillehall og en laserbane av noe slag, men disse var stengt for oppussing n\u00e5 som det var lavsesong. P\u00e5 en plass mellom 2 og 3 timer, s\u00e5 har dere trolig gjort det meste som er \u00e5 gj\u00f8re i Angry Birds parken, s\u00e5 hvis dere ikke bor i Puerto Rico kan dere ta dette som en halvdags utflukt. \n \n \nVi var der i mai, og da var det naturligvis lite folk og ingen ventetider, men det kan nok hende at dere m\u00e5 st\u00e5 litt i k\u00f8 i h\u00f8ysesongen. Det finnes en liten cafe/restaurant med ganske hyggelige priser og god mat (er ikke lov til \u00e5 ta med medbrakt mat). P\u00e5 veien ut kan dere ta turen innom en souvenirbutikk og kj\u00f8pe med noen sinte fugler til \u00e5 ta med hjem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f6628c4-5aca-428c-85c7-13944b5c1070"} {"url": "http://www.bygg.no/article/1281687", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:16Z", "text": "Publisert: 07.07.2016 10:27.\n\n\u2013 Beregn ekstra god tid eller ta alternative ruter, oppfordrer prosjektleder Thomas Kalleberg i Statens vegvesen i en pressemelding fra etaten.\n\nBakgrunnen for stengingen er det omfattende utbedringsarbeidet i Follotunnelen, som vil p\u00e5g\u00e5 helt frem til sommeren 2017.\n\n\u2013 I Follotunnelen er kabelbruer, lysarmaturer, kabler og diverse elektrisk utstyr g\u00e5tt ut p\u00e5 levetid, slik at det m\u00e5 byttes. Det blir installert sterkere lys i tunnelen, og ventilasjonskapasiteten vil \u00f8ke. Et nytt system for s\u00e5kalt automatisk deteksjon av brann, ulykker og fremmedlegemer i veibanen med direkte varsling til Vegtrafikksentralen blir satt opp, forteller prosjektlederen.\n\n**Nytt l\u00f8p**\n\nI perioden 11. juli til 19. august blir ett l\u00f8p i tunnelen stengt hele d\u00f8gnet. Da blir det toveis trafikk i det andre l\u00f8pet med nedsatt hastighet.\n\n\u2013 Frem til n\u00e5 har vi nattestengt ett l\u00f8p, men holdt begge l\u00f8p \u00e5pne p\u00e5 dagtid. Men fra og med 11. juli er vi n\u00f8dt til \u00e5 holde stengt ett l\u00f8p hele d\u00f8gnet for \u00e5 f\u00e5 gjort utbedringsarbeidene, sier Kalleberg.\n\nArbeidene som utf\u00f8res i denne perioden er graving, reparasjon av veibane og asfaltering.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 forvente lange k\u00f8er, da det vil ta tid for trafikantene \u00e5 venne seg til det nye kj\u00f8rem\u00f8nsteret. Vi er ogs\u00e5 avhengig av at trafikantene er smidige i flettefeltet slik avviklingen g\u00e5r best mulig. Samtidig vet vi at det er mange sommerbilister som vanligvis ikke kj\u00f8rer denne vegen, og disse vil ogs\u00e5 bidra til lenger k\u00f8er, sier Kalleberg i pressemeldingen.\n\n**P\u00e5 skjema**\n\nUtbedringen av tunnelen har, if\u00f8lge Vegvesenet, g\u00e5tt etter planen.\n\n\u2013 Vi holder god fremdrift i utbedringsarbeidet, og regner med at vi skal v\u00e6re ferdige som planlagt neste sommer. Noen utfordringer har vi hatt med hensyn til h\u00f8y fart hos enkelte bilister, men s\u00e5 langt har de aller fleste trafikantene v\u00e6rt ansvarsbevisste, fulgt med p\u00e5 skiltingen og overholdt fartsgrensene i omr\u00e5det, sier Kalleberg.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nAnlegg, Tunnel, Transport / Bil, Statens vegvesen, Vei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44b0e104-5500-4e97-bd6a-a34663e011d0"} {"url": "https://aksjeanalyser.com/2018/01/27/sp500-og-nasdaq-composite-varselklokkene-ringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:21Z", "text": "# S\\&P-500 og Nasdaq Composite: N\u00e5 ringer\u00a0varselklokkene\n\n\n\n27.01.2018 \u2013 Vi har i dag hos Aksjeanalyser.com sett n\u00e6rmere p\u00e5 de to sv\u00e6rt viktige amerikanske b\u00f8rsindeksene S\\&P-500 og Nasdaq Composite, og slik vi n\u00e5 vil gj\u00f8re hver dag (mandag-fredag) for\u00a0v\u00e5re VIP medlemmer, og hvor vi ogs\u00e5 hver dag ser n\u00e6rmere p\u00e5 tre utvalgte og interessante aksjer p\u00e5 de amerikanske b\u00f8rsene NYSE og NASDAQ.\n\nVi har alts\u00e5 i dag hos Aksjeanalyser.com sett n\u00e6rmere p\u00e5 de to sv\u00e6rt viktige amerikanske b\u00f8rsindeksene S\\&P-500 og Nasdaq Composite, og hvor det tekniske bildet for disse n\u00e5 f\u00e5r mange varselklokker til \u00e5 begynne \u00e5 ringe, og varsle at en korreksjon ned p\u00e5 gjerne 5, 10, 15 prosent kan v\u00e6re veldig n\u00e6r forest\u00e5ende.\n\nN\u00e5 kan du f\u00e5 1-\u00e5rs VIP medlemskap hos Aksjeanalyser.com og tilgang til absolutt ALT vi leverer av sv\u00e6rt omfattende analysetjenester hver dag (inkl. SignalListen.com og StockTrendSignals.com) for kun NOK 5.990,-\\!\n\n**S\\&P-500 (SPX:IND)**\n\n*The Standard & Poor's 500, often abbreviated as the S\\&P 500, or just the S\\&P, is an American stock market index based on the market capitalizations of 500 large companies having common stock listed on the NYSE or NASDAQ. The S\\&P 500 index components and their weightings are determined by S\\&P Dow Jones Indices. It differs from other U.S. stock market indices, such as the Dow Jones Industrial Average or the Nasdaq Composite index, because of its diverse constituency and weighting methodology. It is one of the most commonly followed equity indices, and many consider it one of the best representations of the U.S. stock market, and a bellwether for the U.S. economy. The National Bureau of Economic Research has classified common stocks as a leading indicator of business cycles.*\n\nFor mer informasjon om S\\&P-500 og hvilke aksjer som inng\u00e5r i denne, se her..\n\n**Teknisk Analyse av S\\&P-500 (SPX:IND)**\n\nS\\&P-500 viser en sterk utvikling innenfor en langsiktig stigende trend (jf. ukediagram nedenfor).\n\nIndeksen n\u00e6rmer seg n\u00e5 \u00f8vre trendlinje og det tekniske motstandsniv\u00e5et der, opp mot rundt 3.000 poeng (jf. ukediagram nedenfor).\n\nFredag endte S\\&P-500 i 2.873 poeng, og er s\u00e5ledes bare rundt 4,4 prosent i fra 3.000 poeng, og hvor det vil v\u00e6re helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden.\n\nS\\&P-500 er naturlig nok kraftig overkj\u00f8pt i henhold til ulike momentum-indikatorer n\u00e5, og som den har v\u00e6rt en stund n\u00e5.\n\nDet er veldig viktig \u00e5 ikke se seg blind p\u00e5 overkj\u00f8pt niv\u00e5er n\u00e5r underliggende objekt (som her S\\&P-500) viser en sv\u00e6rt sterk utvikling, for ved en s\u00e5 sterk trend s\u00e5 kan underliggende objekt stigende videre over en periode mens viser overkj\u00f8pt situasjon slik tilfelle n\u00e5 har v\u00e6rt for\n\nS\\&P-500 n\u00e5 seneste ukene for eksempel.\n\nDet samlede tekniske bildet for S\\&P-500 er sv\u00e6rt positivt, men indeksen n\u00e6rmer seg alts\u00e5 n\u00e5 det tekniske motstandsniv\u00e5et ved \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden, og samtidig s\u00e5 er S\\&P-500 n\u00e5 alts\u00e5 kraftig overkj\u00f8pt p\u00e5 kort sikt i henhold til ulike momentum-indikatorer som RSI og Stochastics.\n\nEn korreksjon ned for S\\&P-500 indeksen kan alts\u00e5 v\u00e6re n\u00e6r forest\u00e5ende, men det er mulig den vil stige opp i mot 3.000 poeng og helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden f\u00f8rst.\n\nVed en korreksjon ned s\u00e5 vil denne gjerne kunne bli ned for \u00e5 teste st\u00f8tteniv\u00e5et ved 50-dagers glidende gjennomsnitt, og som da vil inneb\u00e6re en korreksjon ned mot rundt 2.700 poeng.\n\nDersom det kommer en korreksjon ned mot 200-dagers glidende gjennomsnitt, s\u00e5 vil det inneb\u00e6re en korreksjon ned mot 2.550 poeng.\n\nDet samlede tekniske bildet for S\\&P-500 er alts\u00e5 sv\u00e6rt positivt, men det blinker en hel del lamper n\u00e5 at en kortsiktig korreksjon ned kan v\u00e6re n\u00e6r forest\u00e5ende, og da gjerne en korreksjon ned mot 2.550-2.700 poeng.\n\nDet er mulig vi kan f\u00e5 se S\\&P-500 f\u00f8rst strekke seg helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden rundt 3.000 poeng.\n\n**Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 v\u00e6re VIP medlem hos Aksjeanalyser.com, SignalListen.com og StockTrendSignals.com\\!**\n\n**Teknisk Analyse av S\\&P-500:**\n\n\n\n**Nasdaq Composite (^IXIC)**\n\n*The NASDAQ Composite (ticker symbol: ^IXIC)is a stock market index of the common stocks and similar securities (e.g. ADRs, tracking stocks, limited partnership interests) listed on the NASDAQ stock market. A long with the Dow Jones Average and S\\&P 500 it is one of the three most-followed indices in US stock markets.*\n\n*The composition of the NASDAQ Composite is heavily weighted towards information technology companies.* \n*After launching in 1971 with 50 companies and a starting value of 100, the NASDAQ Composite peaked at a high of 5,132.52 (and a closing price of 5048.62) on March 10, 2000 during the first Internet bubble, and subsequently fell to a low of 1,108.49 on October 10, 2002 when the bubble burst.*\n\n*On April 23rd 2015, after over 15 years, the index made a new closing high of 5,056.06. On June 18, 2015, the index made a new all-time high of 5,143.32, finally surpassing the high made during the tech bubble.*\n\n*In the days following the presidential election win of Donald Trump, the COMP rallied to new heights. On January 17, 2018, the Nasdaq finally achieved a new inflation-adjusted closing high from March 10, 2000. The NASDAQ 100, whose components are a subset of the NASDAQ Composite's, accounts for over 90% of the NASDAQ Composite's movement, and there are many ETFs tracking its performance.*\n\nFor mer informasjon om Nasdaq Composite (^IXIC), og hvilke aksjer som inng\u00e5r i denne, se her..\n\n**Teknisk Analyse av Nasdaq Composite (^IXIC)**\n\nNasdaq Composite viser en sterk utvikling innenfor en langsiktig stigende trend (jf. ukediagram nedenfor).\n\nIndeksen har n\u00e5 kommet helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i denne langsiktige stigende trenden, og vil kunne m\u00f8te p\u00e5 en del teknisk motstand n\u00e5 rundt disse niv\u00e5rene opp i mot \u00f8vre trendlinje i den stigende trenden.\n\nNasdaq Composite er ogs\u00e5 overkj\u00f8pt i henhold til ulike momentum-indikatorer som RSI og Stochastics.\n\nHer er det imidlertid viktig \u00e5 huske p\u00e5 at aksjer, indekser mv. kan gjerne v\u00e6re i et overkj\u00f8pt omr\u00e5de over lengre tid s\u00e5 det er ikke gitt at det kommer en korreksjon ned i l\u00f8pet av kort tid selv ved overkj\u00f8pte situasjoner som for Nasdaq Composite n\u00e5.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig at Nasdaq Composite bryter opp i gjennom motstandsniv\u00e5et ved \u00f8vre trendlinje i den stigende trenden, og etablerere en enda brattere stigningstakt i tiden fremover.\n\nDet er imidlertid vel verdt \u00e5 merke seg at Nasdaq Composite indeksen n\u00e5 alts\u00e5 er helt opp mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden, og samtidig er og har v\u00e6rt en periode overkj\u00f8pt i henhold til ulike momentum-indikatorer.\n\nS\u00e5ledes er det godt mulig det kan komme en konsolidering, og kanskje en kortsiktig korreksjon ned, n\u00e5 de n\u00e6rmeste ukene for Nasdaq Composite.\n\nDet f\u00f8les mer riktig \u00e5 tenke i baner \u00e5 sikre hjem noen gevinster her og der n\u00e5 rundt disse niv\u00e5ene enn \u00e5 gire seg opp for \u00e5 si det p\u00e5 en slik m\u00e5te.\n\nDen underliggende trenden er alts\u00e5 sv\u00e6rt sterk for Nasdaq Composite, og videre oppgang indikeres p\u00e5 sikt, men det samlede tekniske bildet indikerer at en konsolidering og gjerne en kortsiktig korreksjon ned kan v\u00e6re n\u00e6r forest\u00e5ende.\n\nFor eksempel en korreksjon ned mot 50-dagers glidende gjennomsnitt, og ned mot nedre trendlinje i den noe kortere stigende trenden som startet i 2016 (jf. ukediagram), ned mot 7.000 poeng i fra dagens rundt 7.500 poeng.\n\nEn slik korreksjon ned mot 7.000 poeng i l\u00f8pet av 1-3 m\u00e5neder blir vi ikke veldig overrasket om skulle vise seg \u00e5 komme for Nasdaq Composite.\n\nTrenden er imidlertid sv\u00e6rt sterk s\u00e5 det skal p\u00e5 ingen m\u00e5te utelukkes heller at Nasdaq Composite kan bryte opp i gjennom \u00f8vre trendlinje, og etablere en enda brattere stigende trend.\n\n**Teknisk Analyse av Nasdaq Composite:**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63268f70-6934-4a05-905f-5119f7aadf36"} {"url": "http://docplayer.me/3089612-Det-er-hentet-empirisk-materiale-fra-et-litteraturstudium-en-pilotundersokelse-av-to-prosjekter-og-til-sist-casestudier-av-tre-storre-prosjekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:43Z", "text": "1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Effektm\u00e5l i byggeprosjekter. Formulering, bruk og evaluering Project goals in construction projects, Definition, use and evaluation Dato: Antall sider (inkl. bilag): Masteroppgave X Prosjektoppgave Navn: Hallgrim Hjelmbrekke Fagl\u00e6rer/veileder: Ola L\u00e6dre Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Ekstrakt: Byggeprosjekter igangsettes som f\u00f8lge av et behov for nye eller mer hensiktsmessige arealer for en definert bruker. Den etterf\u00f8lgende prosess gjennomf\u00f8res med bakgrunn i dette behov og mer eller mindre definerte m\u00e5l. Tradisjonelt er hovedfokus i byggeprosesser rettet mot akt\u00f8renes egne krav til indre effektivitet og knyttet opp mot prosjektkostnad, tid og kvalitet. Det er i mindre oppmerksomhet p\u00e5 byggherrens effektm\u00e5l i bruksfase som opprinnelig l\u00e5 til grunn for prosjektet. Det var p\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nskelig \u00e5 unders\u00f8ke hvordan byggherrens effektm\u00e5l har blitt ivaretatt i byggeprosessen. Dette innebar \u00e5 se p\u00e5 hvilke strategiske beslutninger som b\u00f8r ligge til grunn og hvilke kriterier som benyttes for \u00e5 vurdere grad av suksess eller kvalitet p\u00e5 prosjektet. Det er hentet empirisk materiale fra et litteraturstudium, en pilotunders\u00f8kelse av to prosjekter og til sist casestudier av tre st\u00f8rre prosjekter. Vesentlige suksesskriterier for \u00e5 n\u00e5 de overordnede effektm\u00e5l er evne til \u00e5 formulere og kommunisere sine m\u00e5l til gjennomf\u00f8ringsorganisasjonen og legge disse til grunn for en strukturert m\u00e5lstyring i prosjektet. M\u00e5l og delm\u00e5l m\u00e5 identifiseres og legges til grunn for en risikovurdering og gjennomf\u00f8ringsstrategi. Casestudiet viser at det i de unders\u00f8kte objekter ikke gjennomf\u00f8res systematiske prosesser med det til form\u00e5l \u00e5 beskrive effektm\u00e5l, kommunisere disse fra beslutningstaker og eier til gjennomf\u00f8ringsorganisasjon eller foretas evalueringer av effektm\u00e5l i brukssituasjon. Unders\u00f8kelsen gir en tydelig indikasjon p\u00e5 at prosjekt og resultatm\u00e5l er styrende i byggeprosjektene. Om et prosjekt er vellykket eller ikke vurderes i forhold til oppn\u00e5dde kvalitets-, tids- og kostnadsm\u00e5l, mens oppn\u00e5elsen av effektm\u00e5lene har mindre betydning i denne vurderingen. Det er ogs\u00e5 kartlagt at det fra byggherrens side \u00f8nskes et sterkere fokus p\u00e5 effektm\u00e5l som kan bidra til forbedring og forenkling av utviklingsprosessen. Denne erkjennelse indikerer et behov for en sterkere bevisstgj\u00f8ring i bestillers organisasjon for det forretningsmessige potensial som ligger i \u00e5 gjennomf\u00f8re byggeprosjekter som en strategisk vurdert og strukturert prosess hvor effektm\u00e5l er overordnet styrende. Stikkord: 1. Effektm\u00e5l 2. Tidligfase 3. Strategisk program\n\n\n\n2 Sammendrag Et byggeprosjekt oppst\u00e5r som f\u00f8lge av et behov for en lokalitet som skal kunne tjene nye krav til bygde omgivelser for en organisasjons kjernevirksomhet. P\u00e5 grunnlag av dette behovet settes ulike m\u00e5l for den etterf\u00f8lgende prosessen som forutsettes f\u00f8rt frem til at virksomheten kan ta i bruk tilpassede lokaler som skal im\u00f8tekomme definerte krav i forhold til egnethet for kjernevirksomheten, \u00f8konomi, ferdigstillelsestidspunkt og kvalitet. Tradisjonelt er hovedfokus i byggeprosesser rettet mot akt\u00f8renes egne krav til indre effektivitet som er knyttet opp mot klassiske prosjektm\u00e5l som prosjektkostnad, tid og kvalitet. Leverand\u00f8rene har fokus p\u00e5 egne definerte resultatm\u00e5l og i mindre grad p\u00e5 byggherres effektm\u00e5l i bruksfase som opprinnelig l\u00e5 til grunn for prosjektet. Prosessen blir av denne grunn lite dynamisk sett fra byggherrens st\u00e5sted. Det var p\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nskelig \u00e5 unders\u00f8ke hvordan byggherrens effektm\u00e5l har blitt ivaretatt i byggeprosessen. Dette innebar \u00e5 se p\u00e5 hvilke strategiske beslutninger som b\u00f8r ligge til grunn og hvilke kriterier som benyttes for \u00e5 vurdere grad av suksess eller kvalitet p\u00e5 prosjektet. Det er hentet empirisk materiale fra et litteraturstudium, en pilotunders\u00f8kelse av to prosjekter og til sist casestudier av tre st\u00f8rre prosjekter i form av semistrukturerte intervjuer dokumentert i b\u00e5ndopptak. Prosjekter og intervjuobjekter i casestudiet er strategisk valgt og det er valgt en kvalitativ tiln\u00e6rming p\u00e5 grunn av en antatt mangel p\u00e5 tilgjengelige dokumentasjon og egnet tallmateriale. Denne metoden gav ogs\u00e5 anledning til \u00e5 g\u00e5 dypere inn deler av byggeprosessene for \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsaker til beslutninger i prosess. Vesentlige suksesskriterier for \u00e5 n\u00e5 de overordnede effektm\u00e5l er evne til \u00e5 formulere og kommunisere sine m\u00e5l til gjennomf\u00f8ringsorganisasjonen og legge disse til grunn for en strukturert m\u00e5lstyring i prosjektet. En b\u00f8r grunnleggende ha forst\u00e5else for de avvikende m\u00e5l hos de ulike interessenter i prosjektets tidsakse, sett i forhold til eiers forretningsmessige behov og m\u00e5l. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en prosess med utarbeidelse av et strategisk program hvor s\u00e5 vel prosjektets overordnede m\u00e5l som delm\u00e5l identifiseres og legges til grunn for en risikovurdering og senere gjennomf\u00f8ringsstrategi. Sammenfattet avdekker s\u00e5 vel pilotunders\u00f8kelsen som casestudiet at det i de unders\u00f8kte objekter ikke gjennomf\u00f8res systematiske prosesser med det til form\u00e5l \u00e5 beskrive effektm\u00e5l, kommunisere disse fra beslutningstaker og eier til gjennomf\u00f8ringsorganisasjon eller foretas evalueringer av slike effektm\u00e5l i brukssituasjon. Unders\u00f8kelsen gir en tydelig indikasjon p\u00e5 at prosjekt og resultatm\u00e5l er styrende i byggeprosjektene. Om et prosjekt er vellykket eller ikke vurderes i forhold til oppn\u00e5dde kvalitets-, tids- og kostnadsm\u00e5l, mens oppn\u00e5elsen av effektm\u00e5lene har mindre betydning i denne vurderingen. Dette kan v\u00e6re en konsekvens av den inng\u00e5ende bestilling fra eier. Det er ogs\u00e5 kartlagt at det fra byggherrens side oppfattes at et sterkere fokus p\u00e5 effektm\u00e5l fra bestiller ville ha bedret utviklingsprosess og lagt forholdene til rette for en dimensjonering mot bruksfase. Denne erkjennelse indikerer et behov for en sterkere bevisstgj\u00f8ring i bestillers organisasjon for det forretningsmessige potensial som ligger i \u00e5 gjennomf\u00f8re byggeprosjekter som en strategisk vurdert og strukturert prosess hvor effektm\u00e5l er overordnet styrende.\n\n\n\n... 32 Figur 6 Interessenters involvering (Blyth og Worthington, 2001)... 36 Figur 7 Organisasjonsplan Dragvoll.\")\n\n5 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn Et byggeprosjekt oppst\u00e5r i prinsipp som f\u00f8lge av et behov for en lokalitet som skal kunne tjene nye krav til bygde omgivelser for en organisasjons kjernevirksomhet. Dette v\u00e6re seg en produksjonsbedrifts krav til strengt spesifiserte lokaliteter som skal kunne huse en teknisk produksjonslinje, et hotell som skal kunne betjene en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel og samtidig ivareta en hotellkjedes profil eller en utdanningsinstitusjon som skal ivareta departementale krav til utdanningskvalitet. Felles for alle disse er klare effektm\u00e5l og definerte krav til teknisk standard og arealbruk. I andre sammenhenger og for typiske engangsbyggherrer kan behovet v\u00e6re klart definert uten at dette er ledsaget av et formulert program. I tillegg gjennomf\u00f8res en rekke byggeprosjekter av investorer basert p\u00e5 et forventet behov, mest typisk skjer dette i forhold til boliger og for kontor- og n\u00e6ringsbygg i typiske pressomr\u00e5der. Prosjekterings- og byggeprosesser er som regel fors\u00f8kt regulert gjennom en avtalemodell for \u00e5 etablere et lavest mulig risikoniv\u00e5 for de impliserte akt\u00f8rer og ivareta juridiske forhold. Prosjekt- og byggefasen har av naturlige \u00e5rsaker fokus p\u00e5 akt\u00f8renes egne krav til indre effektivitet og blir av denne grunn lite dynamisk sett fra prosjekteiers effektm\u00e5l og st\u00e5sted. Leverand\u00f8rene har sin oppmerksomhet konsentrert p\u00e5 egne definerte resultatm\u00e5l og i mindre grad p\u00e5 byggherres krav og effektm\u00e5l i bruksfase som opprinnelig l\u00e5 til grunn for prosjektet. Hvilke kriterier avgj\u00f8r hvorvidt et byggeprosjekt har blitt en suksess sett fra brukerperspektiv og hvordan har effektm\u00e5l blitt ivaretatt gjennom byggeprosessen. Hvilke strategiprosesser b\u00f8r gjennomf\u00f8res og hvilke kriterier legges til grunn for \u00e5 vurdere grad av suksess p\u00e5 prosjektet. 1.2 Redegj\u00f8relse for problem John Worthington har i Managing the brief for better design (2001) behandlet interessekonflikter mellom behov og leveranse. Brukere og andre p\u00e5 behovssiden snakker forretnings- og organisasjonsspr\u00e5k, mens leverand\u00f8ren p\u00e5 sin side benytter et teknisk spr\u00e5k som er hensiktsmessig i byggefase. Agenda vil ogs\u00e5 v\u00e6re ulik, bruker/prosjekteier vil ha kontinuerlig endringsmulighet for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig fleksibilitet lengst mulig, mens leverand\u00f8r vil ha umiddelbare beslutninger for \u00e5 kunne begrense risiko og n\u00e5 sine prosjektspesifikke resultatm\u00e5l. 4\n\n\n\n6 Kommunikasjon og oppf\u00f8lging av prosjekteiers effektm\u00e5l er tilsynelatende et lite p\u00e5aktet omr\u00e5de. Med unntak for st\u00f8rre statlige prosjekter er det ikke i noen utstrekning etablert generelle systemer som skal kunne kvalitetssikre denne prosessen. Prosjekteier/bruker er ogs\u00e5 delvis ubevisst n\u00f8dvendigheten av \u00e5 gjennomf\u00f8re en prosess med utarbeidelse av et strategisk program og det vil v\u00e6re tilfeldig hvilken akt\u00f8r som f\u00e5r eierskap til og ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re/formidle dette. Det finnes i markedet f\u00e5 eksempler p\u00e5 gode rutiner for evaluering av prosjektet i bruk m\u00e5lt mot opprinnelige effektm\u00e5l (med unntak av NTNU/SINTEF POE). Dette kan forklare et frav\u00e6r av fokus p\u00e5 omr\u00e5det. Et vesentlig suksesskriterium for \u00e5 oppn\u00e5 de overordnede effektm\u00e5l vil derfor v\u00e6re evne til m\u00e5lstyrt ledelse og strategisk kommunikasjon i tidligfase og etablering av effektive beslutningsprosesser som i ulike ledd ivaretar disse m\u00e5l. 1.3 M\u00e5l og m\u00e5lsettinger Det er av interesse \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad prosjekteiers effektm\u00e5l: formuleres om og hvordan dette kommuniseres fra behovssiden til leverand\u00f8rsiden er et aktivt grunnlagsdokument i prosjekterings- og byggefase m\u00e5les ved ferdigstillelse og i bruk Oppgaven skal belyse hvorvidt tre byggeprosjekt er en suksess sett fra brukerperspektiv og hvorvidt og hvordan eier har formulert effektm\u00e5l og kommunisert dette til gjennomf\u00f8ringsorganisasjon. Det skal ogs\u00e5 unders\u00f8kes hvilke m\u00e5lemetoder som eventuelt benyttes for \u00e5 vurdere grad av suksess eller kvalitet p\u00e5 prosjektet sett i et brukerperspektiv. Behov, m\u00e5l og effekt kan beskrives slik: Figur 1 L\u00e6ring i prosjekt og faser (Klakegg, 2006) 5\n\n.\")\n\n7 Figuren illustrerer prosess fra behovsdefinisjon til m\u00e5ling av effekt av byggeprosjekt i bruk. For \u00e5 utvikle og forbedre prosesser det n\u00f8dvendig \u00e5 etablere et systematisk kvalitetssikringsverkt\u00f8y som kan sikre at prosjektet gjennomf\u00f8res i forhold til de definerte m\u00e5l. Dette er i prinsipp en kvalitetssikringsprosess p\u00e5 lik den som byggebransjen kjenner i forhold til utf\u00f8relse i forhold til beskrevet kvalitet p\u00e5 tilf\u00f8rte produkter og produksjon p\u00e5 byggeplass. 6\n\n\n\n8 2. Metode og problemstillinger Det er oppgavens m\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes en logisk sammenheng i m\u00e5lsettinger i en byggeprosess fra initiering, utvikling, gjennomf\u00f8ring til ferdigstillelse og bruk. Dette betyr at det er n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 ulike roller og definere m\u00e5l for interessenter i et prosjekts tidsakse. Et prosjekt oppst\u00e5r som regel som f\u00f8lge av et behov definisjonen av de behovstilknyttede m\u00e5l og forvaltningen av disse gjennom en kompleks prosess hvor det i tidsaksen kan v\u00e6re et stafettl\u00f8p med hensyn til eierskap, er en stor utfordring. Det \u00e5 forst\u00e5 og kartlegge slike prosesser er tilsvarende utfordrende, da de formalistiske og dokumenterte prosesser som oftest bare foreg\u00e5r i prosjekterings og gjennomf\u00f8ringsfase. De dokumenterte prosesser er ogs\u00e5 kontrakts- og prosjektm\u00e5lsorienterte og gir ikke et hensiktsmessig innsyn i de overordnede prosesser eller forklarer sammenhenger. Det er p\u00e5 bakgrunn av denne erkjennelse av en sannsynlig mangel p\u00e5 tallmateriale hensiktsmessig \u00e5 velge en kvalitativ tiln\u00e6rming til unders\u00f8kelsen. Det antas \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 angripe tematikken med det for \u00f8ye \u00e5 f\u00e5 en overordnet helhetsforst\u00e5else av prosessene og innhente data som beskriver valg og prioriteringer i prosjektutviklingen. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse hvor en f\u00e5r kartlagt hendelser/\u00e5rsaker til valg og vurdert konsekvensen av disse. Som fundament for den kvalitative unders\u00f8kelse velges et litteraturstudium hvor en s\u00f8ker \u00e5 sammenfatte det teoretiske grunnlag for tidligfaseplanlegging med basis i analyser av behov og m\u00e5l i prosjekter. Litteraturstudiet vil s\u00e5ledes kunne gi et rammeverk for den kvalitative unders\u00f8kelsen. 2.1 Litteraturstudium Som grunnlag for oppgaven er det gjennomf\u00f8rt et litteraturstudium og s\u00f8k etter relevant litteratur for \u00e5 kartlegge og belyse problemstillinger innenfor temaet m\u00e5l og m\u00e5lsettinger innefor utvikling, gjennomf\u00f8ring og evaluering av byggeprosesser. Dette gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 kartlagt hva som er state of the art, best practice og i hvilken grad det er utviklet systematiske metoder i prosesser for \u00e5 sikre m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til effektm\u00e5l for bruker. Med utgangspunkt i m\u00e5l og m\u00e5lsettinger unders\u00f8kes forhold relatert til formuleringer og definisjoner om og hvordan dette kommuniseres fra behovssiden til leverand\u00f8rsiden Om effektm\u00e5l m\u00e5les ved ferdigstillelse og i bruk. Hvilke typer m\u00e5l finnes 7\n\n\n\n9 Roller i prosesser Suksesshistorier Litteraturs\u00f8k Det er tatt utgangspunkt i litteratur knyttet til Concept-programmet, som ble igangsatt p\u00e5 initiativ fra Finansdepartementet for \u00e5 sikre at st\u00f8rre (over 500 mkr.)statlige prosjekter gjennomf\u00f8res i henhold til de vedtatte m\u00e5l. Programmet gjennomf\u00f8res av NTNU og har hovedfokus p\u00e5 konseptog tidligfase, m\u00e5lformuleringer, tilknyttede risikovurderinger og kvalitetssikring. Det er i hovedsak s\u00f8kt i litteratur og rapporter knyttet til Concept-programmet, da dette inneholder et grunnleggende litteraturs\u00f8k (Olav Torp, Concept 1-10, 2002). Concept-programmet har som fundament de st\u00f8rre statlige investeringer, men det antas at de prinsipielle betraktninger knyttet til beslutninger i tidligfase og etablering av konsepter og m\u00e5l, kan oppfattes som generelle, og nedskalert kan benyttes til \u00e5 unders\u00f8ke mindre prosjekter. Mens Concept har hatt oppmerksomhet p\u00e5 samfunnsm\u00e5l, vil de mindre prosjekter kunne vurderes i forhold til de initierende selskapers visjon og prosjektets plass i et st\u00f8rre samfunnsmessig perspektiv. Det er ogs\u00e5 s\u00f8kt i litteratur knyttet til tidligfaseplanlegging innenfor begrepet programmering og med fokus p\u00e5 det strategiske program. Det er tradisjonelt arkitekten som m\u00f8ter byggherrens organisasjon og som innenfor sitt fagomr\u00e5de har en teoretisk tiln\u00e6rming til metoder for \u00e5 omforme et behov til et program. Innenfor dette temaet har John Worthington og Alastair Blyth (2001) diskutert den tidlige programmeringsfasen med vekt p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 en organisasjons behov og ressurser og transformere disse til m\u00e5l. Herav utleder John Worthington begrepet the Strategic brief. Dette er benyttet i samme betydning som konsept. Det er gjort et litteraturs\u00f8k med grunnlag i Concept-programmet, det m\u00e5 imidlertid tas h\u00f8yde for at det internasjonalt kan ha blitt utf\u00f8rt studier innenfor temaet som kan ha relevans for oppgaven og som ikke er medtatt her. 2.2 Pilotunders\u00f8kelse Som en innledning og kartlegging av bevissthet om effektm\u00e5l i byggeprosjekter ble det gjennomf\u00f8rt en pilotunders\u00f8kelse av to prosjekter. Unders\u00f8kelsen ble utf\u00f8rt av en gruppe studenter, Line Hagman, Reidun Anette Hagen, Aisha Majid og Olga Marie Lerflaten, fra NTNU h\u00f8sten\n\n\n\n10 Oppgavens tema var effektm\u00e5l i prosjekt, hvor en gjennom et feltstudium av byggeprosjektene barnehage i Trondheim og HUNT biobank p\u00e5 Levanger \u00f8nsket \u00e5 kartlegge bevissthet om effektm\u00e5l; Studentene unders\u00f8kte om prosjekteier formulerer effektm\u00e5l. Videre ble det fors\u00f8kt unders\u00f8kt om effektm\u00e5lene kommuniseres fra prosjekteier til leverand\u00f8r og hvordan dette i s\u00e5 fall gj\u00f8res. Oppgaven skulle ogs\u00e5 belyse hvorvidt effektm\u00e5lene aktivt blir brukt i utviklings- og byggeprosjekter. De valgte objekter var Helseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag (HUNT) sitt nye biolaboratorium p\u00e5 Levanger og Bromstadbua barnehage i Trondheim. 2.3 Casestudium Det er gjennomf\u00f8rt et casestudium for tre objekter prosjekter med n\u00e6r historie hvor dokumentasjon fremdeles antas \u00e5 foreligge og intervjuobjekter fremdeles har et n\u00e6rt forhold til prosjektet. I valg av objekter er det vektlagt \u00e5 finne prosjekter hvor: Det er trolig at det er etablert m\u00e5lsetting eller visjon for prosjektet det antas \u00e5 foreligge et definert behov det antas \u00e5 v\u00e6re innledende identifiserbare m\u00e5l for prosjekt hvor valg av design, kvaliteter og areall\u00f8sninger vil v\u00e6re av spesiell betydning for bruker hvor bygget er designet for et spesielt form\u00e5l profesjonell gjennomf\u00f8ringsorganisasjon p\u00e5 byggherresiden det foreligger dokumentasjon av utviklings- og byggeprosess prosjekter er egnet for m\u00e5ling og evaluering av prestasjon, resultat og effekt. I casestudiet er det valgt \u00e5 konsentrere oppmerksomhet p\u00e5 eiers gjennomf\u00f8ringsorganisasjons oppfatning av prosess. I dette ligger en antagelse av at det er denne som m\u00e5 initiere s\u00e5 vel prosjektspesifikke - som brukerrelaterte m\u00e5lsettingsprosesser og utvikle tilh\u00f8rende strategier. Dersom funn gj\u00f8r det n\u00f8dvendig vil supplerende opplysninger bli innhentet fra gjennomf\u00f8ringsorganisasjon og brukere. Case: Nedre Elvehavn Dokkbygget, eier Nedre Elvehavn. Privat prosjekt med sannsynlige m\u00e5l knyttet til virksomhet i form av kulturaktivitet og undervisning. Mulig sekund\u00e6rt m\u00e5l som trekkplaster /\u00f8kt aktivitet i handelsstedet NEH. Stor grad av brukermedvirking i prosjektutviklingen. Bygget ble ferdigstilt\n\n11 Prosjektet er en om- og p\u00e5bygging av et bevaringsverdig og historisk bygg fra de gamle skipsverft p\u00e5 Nedre Elvehavn. Kontaktperson: Frode Rein\u00e5s NEH Politihuset i Trondheim, eier KLP. Privat prosjekt med offentlig leietaker. Politiet utarbeidet kravspesifikasjon som grunnlag for prosjektkonkurranse hvor en konkurrerte p\u00e5 beliggenhet, pris, arkitektur og l\u00f8sninger. Ferdigstilt i Bygget antas \u00e5 ha definerte effektm\u00e5l i konkurransegrunnlaget. Kontaktperson: Leif Fossum KLP Bygg 6, Dragvoll, eier NTNU. Offentlig prosjekt med undervisningsform\u00e5l, hvor hovedvekten av arealene er benyttet til studentarbeidsplasser og en mindre andel tjener som ekspedisjon for Universitetsbiblioteket. Bygget ble ferdigstilt Byggets effekt kan grunnleggende m\u00e5les i produksjon av studiepoeng og gjennomstr\u00f8mming. Kontaktperson: Geir Nilsen NTNU 2.4 Analyse av objekter i casestudium I Managing the brief for better design, Blyth and Worthington 2001, har dr. Roy Woodhead identifisert interessenter og prosesser fra unnfangelse av ide og behov via design, bygging, bruk og til nedriving. During decision making, paradigms and perspectives are influencing either the process or the content of the decision, or a mixture of the two, and can be either predominantly internally or externally focused, or be imposed by an outside agent. Han har videre identifisert fire klare roller i byggherreorganisasjonen: Beslutningsgodkjenner (styret ev. offentlig styringsorgan) Beslutningstaker (administrativ ledelse) Beslutningsutformer (byggherres eiendomsavdeling) Beslutningsp\u00e5virker (eksterne interessenter og konsulenter) I etterf\u00f8lgende figur er dette vist. 10\n\n\n\n12 Figur 2 Prosjektets interessenter,(blyth og Worhtington 2001) For unders\u00f8kelsen er modellen benyttet som rettesnor for valg av angrepsvinkel og identifikasjon av variabler. Eierskap til - og p\u00e5virkning p\u00e5 prosjekt varierer i tidsaksen. I initierende fase er eierskap og beslutningsp\u00e5virkning et for selskapet internt og strengt forretningsmessig forhold for i designfase som regel blir h\u00e5ndtert av eksterne ressurser i form av arkitekter, ingeni\u00f8rer og totalentrepren\u00f8r for s\u00e5 i bruksfase igjen bli administrert av selskapets forretningsmessige ledelse. I casestudiet s\u00f8kes det \u00e5 kartlegge prosjektets grunnleggende kommunikasjonsveier, beslutningsprogram, drivere i de ulike faser, prosjektets gjennomf\u00f8ring, herunder erfaringer, problemer og hindringer. Analysen vil omfatte: Gjennomgang av opplysninger tilknyttet prosjekteiers styring, organisering og ledelse av prosjekt, herunder eventuelle styrende dokumenter, m\u00e5ldokumenter og strategiske beslutninger. Identifisere interessenter Avdekke kvantifiserbare effektm\u00e5l, dette kan generelt v\u00e6re l\u00e6ringsm\u00e5l, finansielle m\u00e5l, brukertilfredshet, produksjonsm\u00e5l. Unders\u00f8ke prioriteringer knyttet til ulike m\u00e5l Sporing av formulerte m\u00e5l i utviklingsprosessen Unders\u00f8ke prosjektets suksess i ulike perspektiver 11\n\n\n\n13 Semistrukturerte intervjuer kvalitative data For unders\u00f8kelse av case er det valgt en kvalitativ tiln\u00e6rming. Oppgaven befinner seg i et grenseomr\u00e5de mellom ledelse, teknologi og teknologiledelse og vil involvere n\u00f8kkelpersonell knyttet til prosjekteiers kjernevirksomhet. Objektivitet i sp\u00f8rsm\u00e5l og intervjuers tolkning m\u00e5 v\u00e6re udiskutabel. Etablering av rasjonell struktur for s\u00e5 vel intervjuer som for datapresentasjon m\u00e5 vektlegges. Data fra intervjuer er subjektive, men m\u00e5 analyseres objektivt (Lieu & Fellows, 2003). Intervjuene gjennomf\u00f8res som semistrukturerte intervjuer hvor det p\u00e5 grunnlag fra en p\u00e5 forh\u00e5nd definert sp\u00f8rsm\u00e5lsrekke, gis anledning til \u00e5 utdype og grave etter vesentlige hendelser. Sp\u00f8rsm\u00e5lsrekken er oppbygd til \u00e5 f\u00f8lge beslutningsprosesser og n\u00f8kkelpersonell i prosjektets tidsakse og i de ulike faser. Intervjuguide er f\u00f8r f\u00f8rste intervju testet i form av et fors\u00f8ksintervju med medarbeider hos Ramb\u00f8ll Norge AS. Scatzmann og Strauss anbefaler i Research Methods for Construction (Lieu & Fellows, 2003) \u00e5 skille notater i: Observational Notes (ON) Theoretical Notes(TN) Methodological Notes (MN) ON er notater gjort ang\u00e5ende events experienced principally through watching and listening TN er notater self-conscious, controlled attempts to derive meaning from any one of several observation notes MN er notater ang\u00e5ende how the field work is carried out, and record any necessary changes, the reason for such changes and when changes occured. Etter at muntlig avtale var gjort ble intervjuguide oversendt. Denne inneholdt en kort redegj\u00f8relse for bakgrunn og problemstillinger samt en forklaring p\u00e5 n\u00f8kkelbegrep brukt i guide. Alle de intervjuede er kjent av intervjuer og det har for alle v\u00e6rt tidligere profesjonell kontakt. I egenskap av r\u00e5dgiver har jeg utf\u00f8rt oppdrag for KLP Eiendom og for Teknisk avdeling NTNU. Dette oppfattes \u00e5 ha en positiv betydning for gjennomf\u00f8ring av intervjuene, da s\u00e5 vel intervjuer og intervjuobjekter er kjent med terminologi og samtalen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 et faglig likeverdig niv\u00e5. Alle notater er strukturert og bearbeidet innen to dager etter gjennomf\u00f8rt intervju. 12\n\n.\")\n\n14 Intervjuene er gjennomf\u00f8rt med direkte notater. Alle intervjuer er dokumentert gjennom taleopptak p\u00e5 diktafon som er elektronisk lagret som mp3-filer. Alle intervjuer er gjort p\u00e5 intervjuobjektets kontor. Med utgangspunkt i de funn som m\u00e5tte f\u00f8lge av case-unders\u00f8kelsen og den teoretiske bakgrunn, gjennomf\u00f8res en dr\u00f8fting og senere konklusjon. Lieu & Fellows (2003) p\u00e5peker at resultatet er relatert til analyse av data, mens konklusjonen bruker disse resultatene sammen med teori og litteratur for \u00e5 fastsl\u00e5 hva som er blitt funnet i gjennomf\u00f8relsen av oppgaven og fremhever n\u00f8dvendigheten av konklusjonens relasjon til hypoteser, m\u00e5l og hensikt med oppgave. 2.5 Intervjuguide semistrukturerte intervjuer Innledningsvis er det foretatt en definisjon av sentrale begrep benyttet i intervjuet. Disse begrep er ogs\u00e5 blitt benyttet i diskusjon og konklusjoner. M\u00e5l: Det beslutningstakeren s\u00f8ker \u00e5 oppn\u00e5 gjennom sin beslutning Effektm\u00e5l: Det som konkret angir den tilstanden som prosjektet er ment \u00e5 bidra til Prosjektm\u00e5l: Faktiske kortsiktige m\u00e5l knyttet til prosjekt (kostnad, tid osv.) Samfunnsm\u00e5l: Langsiktig m\u00e5l som gir begrunnelsen for hvorfor prosjektet gjennomf\u00f8res Bruker: Konsept: Visjon: Den som utf\u00f8rer sin virksomhet i bygget Grunnleggende ide. Overordnet l\u00f8sning for \u00e5 ivareta et sett av behov og problemstillinger som er spesifisert i form av prosjektets form\u00e5l og \u00f8vrige m\u00e5l De langsiktige og overordnede m\u00e5l (samfunnsm\u00e5l) Intervjuet behandler prosjektet i de tre hovedfaser, preprosjekt prosjekt og post-prosjektfase (Blyth ogworthington, 2001). For \u00e5 kartlegge prosess er intervjuet strukturert med identiske tema i de ulike fasene. Dette er hensiktsmessig for \u00e5 kartlegge de forskjellige m\u00e5l, roller og eierskap til prosess i prosjektets tidsakse. Det er ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig \u00e5 finne hvilke m\u00e5l som er regjerende til enhver tid og hvilke suksesskriterier som har v\u00e6rt vesentlige for prosjektets ulike interessenter. 13\n\n\n\n15 Struktur intervjuguide Struktur i intervju i skjematisk form med vektlagte sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger (komplett intervjuguide finnes i vedlegg): Pre prosjektfase For \u00e5 forst\u00e5 bakgrunn og behov for prosjektet er det vesentlig \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt de underliggende m\u00e5l og visjoner som initierer prosjektet. Med bakgrunn i den innledende begrepsdefinisjon er det s\u00f8kt etter formulerte og/eller respondents definisjon av suksessm\u00e5l i prosjektet. Overordnede m\u00e5l Effektm\u00e5l Prosjektm\u00e5l I tillegg til eiers m\u00e5l, er det kartlagt avvikende m\u00e5lsettinger for prosjektets interessenter i denne fasen. Gjennom m\u00e5lkartlegging hos interessenter er det av interesse \u00e5 f\u00f8lge beslutningsprosesser og kunne identifisere hvem som p\u00e5virker og hvem som er den reelle beslutter. Det er derfor unders\u00f8kt og kartlagt roller, beslutnings- og organisasjonsstruktur. I den grad det er utarbeidet egen strategi for prosjektet er denne unders\u00f8kt og beskrevet. Dette er av betydning i forhold til \u00e5 kartlegge om det er foretatt bevisste vurderinger knyttet til valg av kontraktspartnere i forhold til de innledende m\u00e5l og om utviklingsprosess er et resultat av en risikovurdering. Prosjektfase Det er for prosjektfasen \u00f8nskelig \u00e5 kartlegge kommunikasjon og informasjonsstr\u00f8m fra innledende fase, herunder styrende m\u00e5l knyttet til prosjektets visjon, krav til effekter i driftsfase, \u00f8konomi og strategi. Tilsvarende som i pre-prosjektfase er det vesentlige \u00e5 kartlegge avvikende m\u00e5lsettinger hos interessenter i fasen, disse er: Prosjekteier Prosjekteringsgruppe Entrepren\u00f8r Brukere 14\n\n\n\n16 Interessenters p\u00e5virkning, divergerende m\u00e5l og disses innvirkning p\u00e5 beslutninger n\u00f8dvendiggj\u00f8r kartlegging av drivere, beslutningsstrukturer og prosesser ogs\u00e5 i gjennomf\u00f8ringsfase. Innenfor denne problemstilling ligger ogs\u00e5 en unders\u00f8kelse av eventuelle vesentlige endringer av l\u00f8sninger i fasen. Post prosjektfase I denne fase vektlegges unders\u00f8kelser knyttet til prosess- og prosjektevaluering. Overordnet vurderes prosjektets tilfredsstillelse av det inng\u00e5ende behov og om det endelige resultat er i samsvar med prosjektets visjon. Det kartlegges videre m\u00e5lt eller oppfattet grad av suksess og m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til overordnede m\u00e5l, effektm\u00e5l og prosjektm\u00e5l. I tillegg unders\u00f8kes grad av m\u00e5loppn\u00e5else og tilfredshet i prosjektet for f\u00f8lgende interessenter: Prosjektets eier Prosjektets prosjektleder Leverand\u00f8r(entrepren\u00f8r) Prosjektets bruker Byggets FDV- organisasjon Et vesentlig element er ogs\u00e5 kartlegging av prosjektets effekt for leietaker, attraktivitet i utleiemarkedet, betydning for leieprisniv\u00e5 og omr\u00e5dets omd\u00f8mme. Intervjuet og unders\u00f8kelsens siste del gjennomg\u00e5r og evaluerer prosjektets strategi. Hva ble gjort feil, hvilke elementer i prosessen burde ha v\u00e6rt sterkere vektlagt, hva var gode prosesser og hva burde ha v\u00e6rt gjort annerledes. Som avslutning diskuteres og kommenteres prosjektets hensiktsmessighet, fleksibilitet, egnethet, kvalitet og kostnad. 15\n\n\n\n17 3. Bakgrunn 3.1 Hva er m\u00e5l M\u00e5l er \u00f8nskede resultater ved en avsluttet handling (Stenberg, Concept rapport nr. 6, 2004) Et prosjekt oppst\u00e5r som f\u00f8lge av et behov og vil med bakgrunn i dette ha et form\u00e5l eller en visjon, \u00e5 l\u00f8se et problem \u00e5 tillate en ekspensjon - \u00e5 \u00f8ke inntjening \u00e5 skape fleksibilitet og rom for endringer. I den grad en over tid er i stand til \u00e5 innfri dette behovet er prosjektet en suksess. Det overordnede m\u00e5let eller visjonen vil ikke alene v\u00e6re nok til bevisst \u00e5 styre mot suksess, en vil v\u00e6re avhengig av \u00e5 etablere ett sett med m\u00e5l som dekker prosjektets ulike faser fra og med prosjektutvikling til og med bruk. Concept rapport nr. 9( N\u00e6ss, 2004) presiserer dette: Det \u00e5 formulere, formidle og f\u00f8lge opp m\u00e5l er styringsverkt\u00f8y. Concept rapporten omhandler st\u00f8rre statlige prosjekter, det kan allikevel v\u00e6re relevant \u00e5 benytte tilsvarende teorier p\u00e5 mindre private prosjekter. Ikke minst gjelder dette det \u00e5 etablere et begrenset antall hovedm\u00e5l som skal v\u00e6re overordnede og tydelige styringssignaler. M\u00e5let skal v\u00e6re knyttet til virkningen/effekten av det aktuelle prosjektet gjennom en direkte \u00e5rsak-virkningssammenheng. M\u00e5let skal v\u00e6re relevant, det vil si i samsvar med behov og intensjon, f.eks. ettersp\u00f8rsel, brukernes prioriteringer eller prioriterte milj\u00f8hensyn M\u00e5let skal ha en viss bestandighet, det vil si langsiktig verdi. Delm\u00e5l er konkretisering av hva som skal skje gjennom prosjektets tidsakse. Delm\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re hensiktsmessige i forhold til oppn\u00e5else av hovedm\u00e5l. I erkjennelse av at m\u00e5lene skal v\u00e6re et viktig styringsverkt\u00f8y m\u00e5 og b\u00f8r delm\u00e5lene v\u00e6re m\u00e5lbare og prinsipielt tallfestet. Av hensyn til realiserbarhet og nytte i aktuell organisasjon m\u00e5 m\u00e5lene v\u00e6re tidfestet og kunne tjene som milepeler i styringssystemet. 3.2 Hvordan formuleres m\u00e5lsettinger Det er et grunnleggende element i all prosjektutvikling, om enn mer eller mindre bevisst, \u00e5 vurdere prosjektets sannsynlighet for suksess. Denne usikkerhetsanalyse forutsetter at det er definert m\u00e5lbare suksesskriterier. \u00c5 formulere klare m\u00e5l i prosjektet har s\u00e5ledes to 16\n\n\n\n18 hensikter, det \u00e5penbare i det \u00e5 formidle klare krav og forventninger til bruksfasen og gi prosjektorganisasjonen en klar og definert bestilling og rammeverk. Den andre hensikten er \u00e5 \u00f8ke sannsynlighet for suksess gjennom utvikling av en prosjektstrategi basert p\u00e5 en usikkerhetsanalyse i forhold til de etablerte m\u00e5l. Analysen vurderer prosjektusikkerhet i form av risiko og muligheter som p\u00e5virker m\u00e5l og suksessfaktorer I utgangspunkt initieres et byggeprosjekt i et behov og prosessen igangsettes p\u00e5 et mer eller mindre definert m\u00e5l om gjennom et byggeprosjekt \u00e5 skape en verdi for eier, i forhold til dennes kjernevirksomhet. I tillegg til dette overordnede m\u00e5l, har de ulike interessenter i prosessens tidsakse egne spesifikke m\u00e5l tilknyttet eget kjerneomr\u00e5de. Det er derfor vesentlig \u00e5 skille mellom ytre effektivitet, som handler om er prosjektets evne til \u00e5 tilfredsstille s\u00e5 vel eiers krav, som de mer overordnede samfunnsmessige krav og indre effektivitet som forholder seg til \u00e5 gj\u00f8re tingene riktig i prosjektet. M\u00e5lsettinger i et prosjekt vil derfor avhenge av hvilket perspektiv en ser det fra. Samset (2001) har definert tre perspektiver med ulike m\u00e5l. PERSPEKTIV M\u00c5L KOMMENTAR Bestillerperspektivet Samfunnsm\u00e5l Verdiskaping for samfunnet ved at effekten oppn\u00e5s Brukerperspektivet Effektm\u00e5l Effekten for brukerne ved at resultatene oppn\u00e5s Leverand\u00f8rperspektivet Resultatm\u00e5l Oppn\u00e5elsen av de definerte m\u00e5ltall og riktige egenskaper Tabell 1 Tre perspektiver p\u00e5 prosjekt og m\u00e5l i statlige prosjekt (Samset, 2001) Svaret p\u00e5 om m\u00e5lene oppn\u00e5s, vil avhengig av perspektiv, spre seg langs hele prosjektets tidsakse. Resultatm\u00e5l i gjennomf\u00f8ringsfase er vanligvis knyttet til kostnad, tid og kvalitet. M\u00e5lene er som regel knyttet til budsjett, tidsplan og kvalitetsstandard og gir et i tidsaksen tidlig svar p\u00e5 suksess i forhold til gjennomf\u00f8ring. Effektm\u00e5l kan ikke m\u00e5les f\u00f8r brukerne har tatt bygget i bruk og infrastruktur er velfungerende. Plassert i tidsakse vil sannsynligvis ikke utfallet av effektm\u00e5l kunne vurderes f\u00f8r etter 1-2 \u00e5rs bruk av bygningen. 17\n\n\n\n19 I tillegg vil virksomhetens eksterne rammevilk\u00e5r kunne p\u00e5virke utfallet og det er derfor vesentlig st\u00f8rre usikkerhet knyttet til resultat. H\u00f8yest oppe i m\u00e5lhierarkiet ligger samfunnsm\u00e5l hvor tid fram til et eventuelt utfall kan komme langt ut i tidsaksen og hvor en rekke faktorer p\u00e5virker utfallet, og hvor det aktuelle prosjekt kan v\u00e6re en av sv\u00e6rt mange brikker som m\u00e5 falle p\u00e5 plass f\u00f8r de overordnede samfunnsmessige m\u00e5lsettinger innfris. Kompleksitet, avhengigheter og uoversiktlige sammenhenger \u00f8ker oppover i m\u00e5lhierarkiet. Tydelige og robuste m\u00e5l blir derfor vanskeligere \u00e5 etablere dess lenger opp i hierarkiet man beveger seg. Det er ogs\u00e5 tydelig at m\u00e5l ikke er identiske i de ulike perspektiver. I Concept rapport nr 6( Klakegg, 2004) formuleres hensikten slik: Vi formulerer m\u00e5l som et virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 at noen skal prestere. Hensikten med \u00e5 formulere m\u00e5l er \u00e5 formidle dem, det vil si kommunisere dem i organisasjonen. Det er en avgj\u00f8rende forutsetning for at m\u00e5lene skal kunne ha den effekten som er tilsiktet. M\u00e5l skal ha en styrende funksjon i den betydning at planleggere skal vite hvilke forhold som er mest betydningsfulle for prosjekteier og hva som er prioritert M\u00e5lsettinger som grunnlag for usikkerhetsanalyser og strategi- LRM I Concept rapport nr. 12 (Austeng, 2005) omtales ulike metoder for usikkerhetsanalyser. Metodene er i hovedsak beregnet for bruk av st\u00f8rre statlige/offentlige investeringer og er i den skala og med relativt stort ressursforbruk ikke uten videre hensiktsmessige for mindre byggeprosjekter. Det er for \u00e5 fastsette m\u00e5l viktig \u00e5 forst\u00e5 prosess for usikkerhetsanalyse og hovedelementene i denne. En gjennomf\u00f8ringsstrategi utformes p\u00e5 det grunnlag som gir st\u00f8rst sannsynlighet for m\u00e5loppn\u00e5else. For \u00e5 etablere en robust strategi f\u00f8lger en evne til \u00e5 analysere m\u00e5lenes usikkerhet. De ulike metoder bygger i hovedsak p\u00e5 samme lest og best\u00e5r av f\u00f8lgende faser (Concept rapport nr.19, Andersen, 2007): Form\u00e5let med analyse hva skal resultatene brukes til Identifisering Potensielle hendelser og usikre forhold identifiseres i en kreativ prosess og sammenhenger mellom \u00e5rsaker og konsekvens modelleres (kvalitativ modell). 18\n\n\n\n20 Kvantifisering. Virkningen av usikkerhetselementene kvantifiseres hvis mulig. Sannsynlig beregnes og konsekvenskostnad ansl\u00e5s. Beregning Kvantifiserte st\u00f8rrelser behandles og gjennom matematisk/statistiske simuleringer beregnes totaltall for prosjektet (kvantitativ metode). Framstilling av resultater. Formulering av resultat slik at beslutningstaker forst\u00e5r hvilken virkning beslutningene sannsynligvis vil f\u00e5. For prosjekter av begrenset st\u00f8rrelse og med begrenset samfunnsmessig betydning er kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 fokusere p\u00e5 de to innledende elementer, dvs. fastsette form\u00e5let med en usikkerhetsanalyse og gjennomf\u00f8re en kvalitativ usikkerhetsanalyse. I tillegg vil det v\u00e6re essensielt \u00e5 kunne kommunisere virkning av beslutning iht. ulike alternativer og forsikre seg om at disse konsekvenser er oppfattet av beslutningstaker. Beslutninger i tidligfase som er styrende for den videre prosess m\u00e5 gis prioritert oppmerksomhet. Et innledende fokus p\u00e5 dette i tidligfase vil kunne fremtvinge en prosess med hensyn til m\u00e5lformuleringer og bevisstgj\u00f8ring med hensyn til utforming av prosjektstrategi. Logisk rammeverk metode (LRM) er en kvalitativ metode hvis hensikt er \u00e5 finne den prosjektstrategien som er realiserbar med utgangspunkt i identifiserte usikkerhetselementer. LRM identifiserer og beskriver usikkerhet, men den kvantifiserer ikke st\u00f8rrelser. Hensikten med metoden er \u00e5 fremskaffe en subjektiv vurdering av sannsynlighet og konsekvens av usikkerhetselementer, for deretter benytte funn til \u00e5 etablere den prosjektstrategi som er mest hensiktsmessig i forhold til sikrere m\u00e5loppn\u00e5else. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64391ce8-cb6c-40b3-8a02-89c36dfffb3d"} {"url": "http://docplayer.me/688448-Et-magasin-fra-salgs-og-reklameforeningen-i-bergen-oktober-2005.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:12Z", "text": "\n\n2 Kort fortalt Er det noe vi Vestlendinger har til felles, s\u00e5 er det kj\u00e6rligheten til regionen vi bor i. Vestlandet er vilt og vakkert, med store variasjoner i landskap, lys og lynne. P\u00e5 samme m\u00e5te er menneskene som bor her ganske s\u00e5 forskjellige: For noen er lykken i livet \u00e5 sitte ved fjorden en stille sommerkveld, mens andre foretrekker ishakke og klatretau p\u00e5 Briksdalsbreen. I mange hjerter er Stao no pao og Sogndal det fineste som finnes, mens andre hjerter alltid vil st\u00e5 i Brann. Folk er forskjellige. Derfor har vi funnet frem 31 ulike Vestlandsmotiv som du kan bruke p\u00e5 ditt VISA kort. P\u00e5 kan du se de vakre motivene fra Selje i nord til Sveio i s\u00f8r. Kort fortalt: Vis frem Vestlendingen i deg.\n\n\n\n\n\n6 \\[UNDERS\u00d8KELSE\\] Tekst: Svein Roger Selle N\u00e6ringsliv og media: 1. Oslo og Stavanger er flinkere p\u00e5 nyskapning enn Bergen, mener bergenserne. Hva mener du? prosent av de spurte mener n\u00e6ringslivet i Bergen er for konservativt og familiestyrt? Enig? Idar Vollvik Direkt\u00f8r og mobilgr\u00fcnder Ja, vi i Bergen er nok litt sedate, samtidig m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 fremheve flere gamle bergensfamilier som investerer store bel\u00f8p i egne virksomheter, og f\u00f8lgelig sysselsetter sv\u00e6rt mange mennesker. Ja. Men det er ikke familiene sitt problem, det er opp til alle oss andre \u00e5 forandre p\u00e5 dette\\! Kari Amble Leder for informasjon, Bergen N\u00e6ringsr\u00e5d N\u00e5r vi sammenligner nyskapning mellom de st\u00f8rste byene i Norge m\u00e5 vi utvide perspektivet, og ikke bare se p\u00e5 antall nye bedrifter. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 vektlegge nyskapning som skjer i eksisterende bedrifter, og det er nettopp der hovedtyngden av nyskapning i Bergen skjer. Bergen er blant annet verdensledende i undervannsteknologi, vi har sterke kunnskapsmilj\u00f8er og har verdens st\u00f8rste kjemikalierederier. Hordaland er eksportfylke nummer \u00e9n i Norge. Disse toppresultatene viser at Bergens-regionen er nyskapende p\u00e5 flere omr\u00e5der. If\u00f8lge det internasjonale analyseselskapet Experian, har Vestlandet den femte beste vekstprognosen i Vest-Europa, langt h\u00f8yere enn i metropoler som London, Madrid, Wien, Lisboa og K\u00f6ln. Jeg er enig hvis vi med konservativt og familiestyrt mener bedrifter som ikke driver nyskapning og ikke t\u00f8r \u00e5 ansette folk med ny kunnskap. Men husk at en rekke familiebedrifter i Bergen, som hevder seg sterkt b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, tar i bruk ny forskning og kunnskap. Disse bedriftene utvikler stadig nye forretningsmessige verdier, noe \u00e5 l\u00e6re for dem som ikke tenker nytt. Trine Eilertsen Politisk redakt\u00f8r, Bergens Tidende Det er unders\u00f8kelser som viser at Oslo og Stavanger i hvert fall er bedre p\u00e5 \u00e5 skape kunnskapsarbeidsplasser. S\u00e5 vi i Bergen har nok litt \u00e5 l\u00e6re av de i Oslo og Stavanger p\u00e5 noen omr\u00e5der. Vel, det er jo en grunn til at s\u00e5 mange synes det. Og det er en oppfatning n\u00e6ringslivet her i byen ikke har v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 forebygge. Olav Terje Bergo Sjefredakt\u00f8r, Bergensavisen En slik rangering er vanskelig. Jeg mener Bergen er bedre n\u00e5 enn vi har v\u00e6rt tidligere. Oslo og Stavanger har nok et bedre image knyttet til nyskapning, men det betyr ikke at det er s\u00e5nn i virkeligheten. Jeg opplever det ikke s\u00e5nn. Det er mange bedrifter i Bergen som ikke er familiestyrte. Og de som er det, er ikke n\u00f8dvendigvis spesielt konservative. Alt i alt oppfatter jeg n\u00e6ringslivet i byen som veldig variert og mangfoldig. Monica M\u00e6land Byr\u00e5dsleder, Bergen Kommune Oslo har en bredde i sine industrielle milj\u00f8er og kapitalmilj\u00f8er som det er vanskelig for andre byer \u00e5 matche. Stavanger er imidlertid flinkere til \u00e5 markedsf\u00f8re hva de f\u00e5r til. Det skjer mye spennende nyskaping i det bergenske n\u00e6ringslivet, men her er n\u00e6ringslivet mer variert. All den nyskaping som skjer i fiskerisektoren har utgangspunkt i fagmilj\u00f8er i Bergen. Bergen har ogs\u00e5 noen av landets, for ikke \u00e5 si verdens, ledende milj\u00f8er innen produksjon og utvikling av oljefelt til havs. Litt st\u00f8rre risikovilje og litt mer spenstig satsing kan man alltid \u00f8nske seg, nesten uansett utgangspunkt. Samtidig registrerer jeg at Bergen var f\u00f8rst av universitetsbyene med \u00e5 stable p\u00e5 beina den private kapitalen som skal inn s\u00e5kornfondene knyttet til Universitetet. S\u00e5 der finnes risikovilje. Min opplevelse er at de fleste bedrifter i Bergen profesjonelt og godt styrt, uavhengig av om de har en en familie tungt p\u00e5 eiersiden eller ikke. Jeg opplever ikke de familieeide bedriftene som s\u00e6rlig bakoverskuende eller for konservative. Reiseliv: 1. Nesten halvparten av bergenserne tror turisme blir den viktigste n\u00e6ringen fremover. Hva tror du? 2. Hva b\u00f8r Bergen v\u00e6re mest stolt av? Ole Warberg Direkt\u00f8r, Bergen Reiselivslag Det er ikke tvil om at \u00f8kende velstand i verden og \u00f8kende s\u00f8kning etter steder med ro og natur, gj\u00f8r at Norge og s\u00e6rlig Bergen har et stort potensial. Turisme har v\u00e6rt et satsingsomr\u00e5det for Bergen, og det tror jeg blir viktig for byen i fremtiden. Bergen b\u00f8r v\u00e6re stolt av \u00e5 v\u00e6re en estetisk by med en tett atmosf\u00e6re, korte avstander, flott arkitektur. Dessuten er det spesielt med kombinasjonen av de omkringliggende fjordomr\u00e5dene og naturen med kulturlivet og det urbane. Kjetil Sm\u00f8r\u00e5s Direkt\u00f8r, Augustin Hotel AS Jeg er helt overbevist om at disse 40 prosent av bergenserne har rett p\u00e5 dette punktet. Bergenserne b\u00f8r v\u00e6re mest stolte av at de har klart \u00e5 bevare den vakre middelalderbyen Bergen fra en voldsom utbygging. Fortsatt har vi byrom med sjel i Bergen, og det b\u00f8r vi ta vare p\u00e5. Kultur: 1. Hvilken rolle tror du kulturlivet spiller som n\u00e6ringsvei i Bergen om \u00e5r? 2. Opplever du bergenserne som navlebeskuende eller som internasjonale? Per Boye Hansen Direkt\u00f8r, Festspillene i Bergen Det er ingen tvil om at vi vil se en vekst i den kommersielle kulturen. Folk f\u00e5r mer penger og mer fritid de kan bruke p\u00e5 ulike opplevelser. For Festspillene betyr dette en utfordring. Vi har f\u00f8rst og fremst et kunstnerisk oppdrag, som skiller oss fra den kommersielle kulturen. Men vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 mulighetene til \u00e5 utvikle Festspillene som bidragsyter til byens n\u00e6ringsliv. Vi kan bli en spydspiss i arbeidet for \u00e5 trekke et internasjonalt publikum til Bergen. 6 Nettverk\n\n\n\n\n\n\n\n9 \\[INTERVJU\\] Tekst: Baste Christiansen J\u00e6ger er et av Norges eldste bilfirma, men vi trives i milj\u00f8er hvor nytenkning og kreativitet utvikles. - Torgeir Halvorsen Adm. dir. J\u00e6ger Automobil Hva mener du, Benedikte? Benedikte Rasmussen, som n\u00e5 er inne i sine siste m\u00e5neder som daglig leder for Salgs- og Reklameforeningen, kommenterer tallenes klare tale. Bergenserne sier Oslo og Stavanger er bedre p\u00e5 nyskapning. Overraskende? Nei, jeg synes ikke det er s\u00e5 overraskende resultat. Generelt virker det som om det er st\u00f8rre grobunn for nyskapning i Oslo og i Stavanger enn i Bergen. Jeg synes kulturen i de f\u00f8rstnevnte byene virker mer internasjonalt rettet. Her har spesielt Stavanger v\u00e6rt dyktig. Det finnes imidlertid hederlige unntak. Bare blant v\u00e5re medlemmer er det nok av eksempler p\u00e5 bedrifter som virkelig v\u00e5ger \u00e5 satse. Ta for eksempel Vizrt som holder til p\u00e5 N\u00f8stet. De er n\u00e5 verdensledende innen grafisk tv-design med en global kundeportef\u00f8lje. For ikke \u00e5 snakke om Koldrups kjede Tilbords, som er nasjonalt dekkende med hele 112 bedrifter. Bedriften har nettopp inng\u00e5tt et samarbeid med en kjede i Sverige og Danmark som heter Inspirasjon, der m\u00e5let er \u00e5 n\u00e5 det nordiske markedet. Med lange bergenstradisjoner i ryggen har bedriften klart \u00e5 fornye seg \u00e5r etter \u00e5r. I tillegg skal vi ikke lenger enn til Askeladden p\u00e5 Os, for \u00e5 finne et lite industrieventyr som er unikt i seg selv i v\u00e5re dager. De har de siste \u00e5rene blitt Norges st\u00f8rste b\u00e5tprodusent. De har vendt blikket utover, med det resultat at b\u00e5tene deres selges i hele 10 land. overrasker meg fra unders\u00f8kelsen er at aldergruppen mellom \u00e5r er mest kritisk til dette. Hva gj\u00f8r SRF for Bergen? Innen v\u00e5rt omr\u00e5de, som er markedsf\u00f8ring, salg, ledelse og kommunikasjon, jobber vi aktivt hver dag for \u00e5 gi medlemmene v\u00e5re muligheter for faglig p\u00e5fyll og rammer for nettverksbygging. Arrangementene v\u00e5re gir medlemmene ogs\u00e5 muligheten til selv \u00e5 skape relasjoner innen n\u00e6ringslivet. Ved \u00e5rsskiftet gir du deg som leder i SRF. Hva har v\u00e6rt det beste med tiden i SRF? Det har v\u00e6rt en enormt l\u00e6rerik tid for meg i SRF, der jeg virkelig har hatt muligheten til \u00e5 utvikle meg videre. I tillegg til dette har jeg blitt kjent med mange interessante mennesker og bedriften. Det beste vil nok v\u00e6re at jeg har f\u00e5tt innblikk i ulike n\u00e6ringer. Det slutter aldri \u00e5 overraske meg hvor mange dyktige mennesker det er i denne byen. Hva skal du gj\u00f8re etter SRF? Januar 2006 begynner jeg i Reklamebransjen som konsulent for Oktan Publicis. Er det bergenske n\u00e6ringslivet for konservativt? Jeg mener det er ingen tvil om at n\u00e6ringslivet i Bergen er konservativt. Det som Da forventer vi \u00e5 se deg p\u00e5 fremtidige SRF-arrangementer...? Selvf\u00f8lgelig. Nettverk 9\n\n\n\n10 Vi gratulerer SRF med 80-\u00e5rs dagen\\! F\u00f8rsteklassinger f\u00e5r refleksvester I Fyllingsdalen er det n\u00e6rmest blitt en tradisjon at Oasen deler ut refleksvester til f\u00f8rsteklassingene. I \u00e5r er det L\u00f8v\u00e5s, Seljedalen og Lyshovden som f\u00e5r refleksvester fra Oasen i h\u00e5p om at b\u00e5de skolevei og uteaktiviteter skal bli litt tryggere. Senk farten\\! st\u00e5r det med store bokstaver foran p\u00e5 refleksvestene. F\u00f8rsteklassingene bruker alltid vestene n\u00e5r de bedriver uteaktiviteter i skolehverdagen. Elevene m\u00e5 skrive navnet sitt p\u00e5 vesten. Den skal nemlig brukes i de p\u00e5f\u00f8lgende skole\u00e5r. Oasen st\u00f8tter tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et P\u00e5 baksiden av vesten er det trykket Oasen sentrum i en trivelig bydel. Med det \u00f8nsker vi \u00e5 si at Oasen st\u00f8tter mange hyggelige tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et. Via Oasenfondet, som ble etablert i fjor, fanger vi opp store og sm\u00e5 henvendelser om st\u00f8tte. Refleksvester har vi st\u00f8ttet i mange \u00e5r, men fra og med i \u00e5r er det Oasenfondet som bidrar til dette, sier senterleder Marianne C. Nyborg. Oasenfondet st\u00f8tter lag og organisasjoner i Fyllingsdalen. Alle veldedige organisasjoner, idrettslag, foreninger og kulturtiltak kan s\u00f8ke fondet om st\u00f8tte. Fondet er opprettet av Oasen Bydelssenter. Se for mer informasjon og s\u00f8knadsskjema. sentrum i en trivelig bydel SRF takker for st\u00f8tten.\n\n\n\n11 \\[JUBILEUMSFEST\\] Byens sprekeste 80-\u00e5ring feirer seg selv...og DU er invitert. Sesongens store h\u00f8ydepunkt finner sted i Grieghallen l\u00f8rdag 15. oktober. SRF \u00f8nsker hele byens befolkning velkommen til storslagen fest. Det blir f\u00f8rstemann til m\u00f8lla, s\u00e5 meld deg p\u00e5 N\u00c5. Vi garanterer h\u00f8y stemning, med spektakul\u00e6re stunts fra konferansier Harald R\u00f8nneberg. Det blir utdelt hederstegn, heftig live musikk, mye god mat og drikke og ikke minst: byens hyggeligste vertskap\\! Sted: Grieghallen kl Pris: Kr. 795 pr. person. Inkluderer treretters middag og drikke til maten. Antrekk: M\u00f8rk dress. P\u00e5melding innen 5. okt. p\u00e5 eller telefon Nettverk 11\n\n\n\n\n\n13 \\[NYTENKNING\\] Tekst: Andreas de Lange SRF er en sv\u00e6rt nyttig m\u00f8teplass hvor vi f\u00e5r mulighet til \u00e5 tilegne oss ny og n\u00f8dvendig kunnskap. - Bjarne Davidsen Daglig leder Argo Internett Elitestudenten 2006 For f\u00f8rste gang vil din bedrift f\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 f\u00f8rsteretten p\u00e5 de beste studentene ved BI Bergen. Et samarbeid mellom BI Bergen og SRF. Konseptet Elitestudenten 2006 har til hensikt \u00e5 la din bedrift m\u00f8te studentene f\u00f8r en intervju situasjon. Her kan dere treffe personen, ikke et stykke papir i en endel\u00f8s bunke, til uformell prat. Deretter kan dere velge hvem dere vil ta med videre i intervju prosessen. Dette er et nytt og spennende konsept med BI Bergen og SRF i spissen. Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe helt nytt, og gi alle parter en ny m\u00e5te \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5, sier initiativtaker Andreas de Lange. Han er selv student ved BI Bergen og g\u00e5r 2 \u00e5r Bachelor i Markedsf\u00f8ring og internasjonalisering. Karrierre Speed Dating I \u00e5r uteksamineres det 300 avgangsstudenter ved BI Bergen. I alt fra Bachelor i Markedsf\u00f8ring, \u00d8konomi, IT-ledelse, Varehandel og Reiseliv. Studentene vil sende ut i gjennomsnitt s\u00f8knader f\u00f8r de f\u00e5r napp. Men fra v\u00e5ren 2006 skal dette gj\u00f8res annerledes. De studentene som har st\u00e5tt p\u00e5 under studietiden fortjener bedre. Dette er studenter som har jobbet gratis for studentforeningen sin og har l\u00e6rt \u00e5 praktisere sine fag under stort ansvar. N\u00e5 tilbyr vi eliten 2006 fra BI Bergen til bedrifter i SRF. Dette blir et arrangement med en vinn-vinn situasjon for b\u00e5de studenter og bedrifter i SRF. Vi tilbyr de beste studentene en fantastisk karrieremulighet og bedriftene kan rekruttere kremen fra BI Bergen, sier de Lange. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge en kreativ vri p\u00e5 det, basert p\u00e5 konseptet Speed-Dating, en god effektiv m\u00e5te \u00e5 treffe flest mulig kandidater p\u00e5 en gang. Det er dette vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re for elitestudentene og bedriftsmedlemmene i SRF, rett og slett Karriere Speed Dating\\!, forklarer de Lange. Hva er en Elitestudent? Blant de 300 avgangselevene skjules det seg en elite. Framtidens ledere i n\u00e6ringslivet. Vi kaller dem Elitestudenten Elitestudenten har gode karakterer, og samtidig ekstraordin\u00e6re kvaliteter ervervet fra tunge studentverv eller relevant jobberfaring ved siden av skolen. De er sv\u00e6rt modne og er klar for \u00e5 hoppe rett ut i arbeidslivet. Vi kan ansl\u00e5 at antallet studenter som har modnet under ansvar og erfaring, og samtidig ogs\u00e5 presterer godt i fagene p\u00e5 skolen, vil ligge fra studenter. Er din bedrift interessert i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Karriere Speed Date dagen 25. april 2006, meld din interesse til eller og sp\u00f8r etter Andreas de Lange. Nettverk 13\n\n\n\n\n\n15 \\[TEMA\\] Tekst: Ronny Kvalv\u00e5gnes Hvordan finne gull i egen bedrift? De fleste bedrifter er opptatt av \u00e5 v\u00e6re kostnadseffektiv, dessverre har man ikke alltid tid og ressurser til \u00e5 ta et steg tilbake for \u00e5 analysere bedriften i en hektisk hverdag. I mange tilfeller kan det \u00e5 hente inn ekstern hjelp v\u00e6re sv\u00e6rt ressurskrevende b\u00e5de i tid og ikke minst kostnader. Et sv\u00e6rt godt alternativ er da \u00e5 bruke avgangsstudenter ved BI Bergen som kan skrive en diplomoppgave om gitte problemstillinger og utfordringer i bedriften eller markedet. Studenter fra BI Bergen har en omfattende fagportef\u00f8lje som g\u00e5r fra \u00f8konomi og strategi til markedsf\u00f8ring og IT-ledelse. De f\u00e5r en bred utdannelse som er relativt praktisk rettet med et godt teoretisk fundament, noe som i mange tilfeller gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 se helheten i en rekke scenarier. Avgangsstudentene skal skrive diplomoppgaver innen de fleste fagfelt som er relevant for n\u00e6ringslivet, og kan hjelpe bedriftene \u00e5 se nye muligheter eller \u00e5 analysere eksisterende prosjekter. En diplomoppgave er et omfattende stykke arbeid som en gruppe p\u00e5 inntil 3 studenter bruker fra 5 til 8 m\u00e5neder p\u00e5, for i tillegg til \u00e5 v\u00e6re praktisk rettet, s\u00e5 m\u00e5 den ogs\u00e5 ha skikkelig teoretisk forankring, noe som medf\u00f8rer en del forskning i tilgjengelig materiale. Avgangsstudentene skriver ogs\u00e5 en strategioppgave for bedrifter. Studentene innen markedsf\u00f8ring skriver i tillegg oppgave i et spennende fag som heter Organizational & Managerial Communication. I denne oppgaven ser man p\u00e5 hvordan bedriften blir oppfattet, b\u00e5de internt og eksternt kontra det bildet bedriften pr\u00f8ver \u00e5 skape av seg selv. Utfordringen for mange studenter er at de ofte har et begrenset nettverk i n\u00e6ringslivet, slik at de ikke finner interessante eller relevante bedrifter \u00e5 skrive for. Salgs- og Reklameforeningen i Bergen samarbeider n\u00e6rt med BI Bergen i Bergen og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et knutepunkt hvor studenter og n\u00e6ringsliv kan f\u00e5 kontakt. var veldig interessant for bedriften. Mens vi holdt p\u00e5 med oppgaven ble jeg tilbudt jobb i bedriften som IT-sjef (ikke bare p\u00e5 grunn av oppgaven), og fikk faktisk ansvar for \u00e5 implementere den l\u00f8sningen vi hadde skissert i diplomoppgaven i praksis. N\u00e5r jeg begynte i jobben fant jeg et firma i Stavanger som holdt p\u00e5 \u00e5 utvikle et informasjonssystem for den grafiske bransjen som inkluderte CRM (Customer Relationship Management enkelt sagt et kundebehandlingssystem), Prosjektstyring og \u00f8konomi i tillegg til en rekke andre nyttige funksjoner. Idag sitter vi p\u00e5 et avansert webbasert system som vi har v\u00e6rt med \u00e5 utvikle i tett samarbeid med v\u00e5r leverand\u00f8r. Dette har effektivisert arbeidsprosessene i bedriften betydelig og ikke minst gjort hverdagen veldig mye lettere for prosjektlederne. All informasjon er tilgjengelig ved et tastetrykk, noe som ogs\u00e5 kommer kundene til gode. Implementeringen har g\u00e5tt veldig greit og informasjonssystemet blir fortl\u00f8pende utviklet for \u00e5 tilpasse seg v\u00e5re behov. Medlemsskap i SRF gir v\u00e5r bedrift mulighet til faglig oppdatering, og skaper en viktig m\u00f8teplass for n\u00e6ringslivet i Bergen. - Eivind Holst Toro For 5 \u00e5r siden gikk jeg selv ut fra BI Bergen i Bergen med en Bachelorgrad i Marketing/ Markedskommunikasjon. Det siste \u00e5ret spesialiserte jeg meg i Informasjonsledelse, foretaksutvikling og web. I dette omfattende fagomr\u00e5det l\u00e6rer man hvordan man kan benytte IT og annen teknologi til \u00e5 effektivisere arbeidsprosesser i en hvilken som helst situasjon. Man l\u00e6rte \u00e5 analysere dynamikken i organisasjoner for s\u00e5 \u00e5 identifisere flaskehalser i arbeids- og beslutningsprosesser som hemmet effektiviteten. Siste ledd var \u00e5 utvikle IT-verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re prosessene mer effektive Det var ikke s\u00e5 veldig lett \u00e5 finne en bedrift \u00e5 skrive diplomoppgaven for, men i mitt tilfelle kontaktet jeg en bedrift jeg kjente godt fra tidligere, Havel Trykkeri AS, og spurte om vi kunne skrive en oppgave for dem, hvor vi s\u00e5 p\u00e5 hvordan de interne arbeidsprosessene kunne effektiviseres. De svarte heldigvis ja og tok utfordringen p\u00e5 strak arm. Det hele startet med en grundig analyse av bedriftens arbeidsprosesser og vi fant fort flere manuelle prosesser som kunne effektiviseres betydelig ved bruk av riktig IT-verkt\u00f8y. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort, ble konklusjonen av arbeidet at bedriften kunne spare betydelig tid ved \u00e5 innf\u00f8re et skikkelig IT-basert informasjonssystem for kundebehandling, prosjektstyring (et oppdrag blir sett p\u00e5 som et prosjekt) og kalkyle. Som de fleste vet er tid = penger, s\u00e5 innsparings- og effektiviseringspotensialet Diplomstudenter er en ressurs som mange bedrifter kan dra god nytte av, vi har hatt veldig god erfaring med det arbeidet som er blitt gjennomf\u00f8rt og vurderer \u00e5 engasjere flere studenter. Det er ofte nyttig \u00e5 f\u00e5 et nytt perspektiv fra personer som st\u00e5r helt utenfor bedriften og bransjen, spesielt n\u00e5r det ikke krever s\u00e5 mye ressurser. Studentene trenger selvf\u00f8lgelig god oppf\u00f8lging, men det er en liten pris \u00e5 betale i forhold til hva man kan f\u00e5 igjen av resultater, og n\u00e5r kvaliteten er p\u00e5 niv\u00e5 med konsulenter som tar over tusen kroner i timen, er regnestykket ganske fordelaktig. Det blir en vinn-vinn situasjon, hvor studentene f\u00e5r en interessant oppgave som forbereder de p\u00e5 arbeidslivet og gir en god karakter, samtidig som om bedriften f\u00e5r gjennomf\u00f8rt viktig arbeid som de tidligere ikke har tatt seg tid eller r\u00e5d til. Ronny Kvalv\u00e5gnes er IT-sjef hos Havel Trykkeri AS, det st\u00f8rste og mest moderne reklametrykkeriet i Bergen. Han jobber her med b\u00e5de h\u00f8yteknologiske, administrative og kreative utfordringer. Han er utdannet Bachelor of Marketing med spesialisering i informasjonsledelse fra BI Bergen og har snart fullf\u00f8rt to mastergrader i henholdsvis IT og Multimedia p\u00e5 deltid via internett ved University of Newcastle i Australia. Nettverk 15\n\n\n\n16 Julebord eller bryllup, \u00e5rsfest, bl\u00e5tur eller annet selskap? Vi hjelper deg med \u00e5 skreddersy ditt arrangement. Holmedals Kantineservice AS tilbyr alt innen kantine, selskap, catering og kurs/konferanse for bedrifter og privatpersoner. Vi har moderne lokaler p\u00e5 Brann stadion og i klubbhuset til Fana golfklubb. I tillegg kan vi tilby arrangement ombord i v\u00e5r Princess Nettverk\n\n\n\n\n\n\n\n \u00c6rede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, s\u00e5 heter jeg Embla Sofie Kristiansen S\u00f8rensen, og er leder i Fauske Ungdomsr\u00e5d. Dette er noe jeg ser p\u00e5 som en utrolig viktig rolle,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba9a411-00be-47ca-86d1-5478a935a144"} {"url": "https://www.dinside.no/jobb/slik-blir-du-headhuntet/62139525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:32:54Z", "text": "## Slik blir du headhuntet\n\nF\u00c5 KREMJOBBEN: Hodejegerne viser deg hvordan du blir hentet inn til jobbene.\n\n23\\. februar 2007 kl. 6.00\n\n Inga Ragnhild Holst \n\nJorunn Egeland (24) ble headhuntet fra stillingen som helsejournalist i nettstedet Mozon til journalistjobb i TV2 Nettavisen. Dette til tross for at Egeland ikke har formell journalistutdannelse utover journalistikklinja ved Skjeberg folkeh\u00f8gskole. Imidlertid har hun studert film p\u00e5 Universitetet i Oslo og l\u00e6rt helse i Mozon-redaksjonen.\n\n\\- De visste hvem jeg var, sier Egeland til DinSide. \n\\- Og de trengte en som kunne helse og film. Jeg kan begge deler.\n\nHun mener at det at hun har jobbet i flere redaksjoner har gitt henne nyttige kontakter.\n\n\\- St\u00e5 p\u00e5 og ikke v\u00e6re kresen p\u00e5 jobbene. Selv om det er en liten lokalavis, s\u00e5 b\u00f8r du ta det. I tillegg b\u00f8r du g\u00e5 innom og vise folk at du er en ordentlig og p\u00e5litelig person.\n\n### Hvordan skaffe kontakter\n\n![Vil du bli oppdaget? \n \n*Foto: Joshua Blake* \nFoto: Joshua Blake Vis mer](//dbstatic.no/62139528.jpg?imageId=62139528&width=512&height=308 \"Vil du bli oppdaget?\n\nFoto: Joshua Blake\n Foto: Joshua Blake\")\n\n##### Slik blir du headhuntet\n\n**Jobb:** Gj\u00f8r en god jobb der du er. Det blir lagt merke til.\n\n**V\u00e6r aktiv:** Vis verden at du synes. Skriv leserinnlegg i avisen, blogg, p\u00e5ta deg relevante verv.\n\n**Nettverk:** Bruk nettverket ditt konstruktivt. V\u00e6r gener\u00f8s og hjelp andre; da hjelper de deg.\n\n**Stillingsdatabaser:** Legg CVen din inn i jobbdatabaser. Se til at det er databaser som er oppdaterte.\n\n**Studietiden:** Bruk studietiden din effektivt. Gj\u00f8r det godt og flagg gode karakterer. P\u00e5ta deg verv i organisasjonsliv og fors\u00f8k i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 f\u00e5 relevant jobberfaring i ferien. Ta gjerne internship.\n\n**S\u00f8k jobber:** Gjennom \u00e5 s\u00f8ke jobber gir du verden et signal om at du er p\u00e5 jakt etter ny jobb. Du blir ogs\u00e5 konfidensielt behandlet.\n\nNettverk har i flere \u00e5r v\u00e6rt et moteord som i blir trukket frem som et mantra i karriereveiledningen. Men det er vel ikke bare \u00e5 dukke opp i resepsjonen hos headhunteren og vifte med eksamensutskriften? Kerstin Marthinsen er sivil\u00f8konom med erfaring i personalarbeid i NRK og mener at nettverksbygging er s\u00e5 viktig i jobbprosesser at man ikke har r\u00e5d til la v\u00e6re. Nettverket av bekjente kan \u00e5pne d\u00f8rer. Marthinsen driver i dag foretaket Alumnia som driver nettverksr\u00e5dgivning for n\u00e6ringsliv, universiteter og h\u00f8gskoler og foreninger. Hun har ogs\u00e5 redigert boken *Tenk nettverk* utgitt p\u00e5 Vidarforlaget.\n\n\\- Nettverksbygging heter *networking* p\u00e5 engelsk. Det hard jobbing \u00e5 f\u00e5 et godt nettverk, sier Kerstin Marthinsen til DinSide. - F\u00f8rst og fremst m\u00e5 man v\u00e6re gener\u00f8s. Det gamle visdomsordet om at det kommer ingenting i en lukket h\u00e5nd, gjelder fortsatt. Du m\u00e5 bidra og hjelpe andre for at de skal hjelpe deg. Og dette nettverket du bygger kan bruke som referanser.\n\nVidere m\u00e5 en vise bedriftene en vil jobbe i at en finnes, men if\u00f8lge Marthinsen kan en ogs\u00e5 bygge opp et solid virtuelt nettverk.\n\n\\- Det f\u00f8rste headhuntere gj\u00f8r n\u00e5r de f\u00e5r et navn er \u00e5 google det. Derfor er det viktig \u00e5 bygge opp et positivt h\u00e5ndtrykk.\n\nSelv har Marthinsen erfart at mange av oppdragene firmaet hennes kommer gjennom nettverk.\n\n\\- N\u00e5r jeg er ute og holder foredrag s\u00e5 kommer jeg i kontakt med folk som kanskje snakker om meg til andre. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt bokoppdraget gjennom gamle kjente.\n\nPartner Nils B. Blindheim i headhunterfirmaet HR Commitment, har disse r\u00e5dene til nettverksbyggere:\n\n\\- V\u00e6r med p\u00e5 temasamlinger og seminarer p\u00e5 omr\u00e5dene du er interessert i \u00e5 jobbe med, og husk at alle de andre deltakerne ogs\u00e5 er der for \u00e5 bygge nettverk. V\u00e6r ikke redd for \u00e5 bruke telefonen flittig, det vil si henvend deg vennskapelig til dine \u00f8nskede arbeidsgivere, og rett og slett sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 jobb.\n\n\\- Nettverkene bygges jo nettopp av at deltakerne er utadvendte, og alle har det samme m\u00e5let - nemlig \u00e5 komme i kontakt, utvikle sitt nettverk, og holde p\u00e5 det. Taperne i disse sammenhengene er de som ikke fors\u00f8ker, sier Blindheim, som ogs\u00e5 mener at headhunterfirmaene kan hjelpe deg p\u00e5 vei.\n\n### Gj\u00f8r en god jobb der du er\n\nRekrutteringsfirmaet Mercuri Urval er ikke enig med Marthinsen:\n\n\\- Jeg tror ikke p\u00e5 nettverksbygging i det hele tatt. Det er ogs\u00e5 slik at kun en liten del av rekrutteringen foreg\u00e5r slik. Flesteparten blir rekruttert gjennom vanlige stillingsannonser, sier Jan Petter Halvorsen, direkt\u00f8r i Mercuri Urvals avdeling p\u00e5 \u00d8stlandet. - Skal du da drive og arrangere hageselskaper hver tredje m\u00e5ned, sp\u00f8r han.\n\nHalvorsen mener naturlige nettverk er viktigst:\n\n\\- Venner og kolleger er de som tipser om sine bekjente n\u00e5r man s\u00f8ker etter nye folk.\n\nHan mener at det viktigste en gj\u00f8r om en \u00f8nsker \u00e5 bli headhuntet videre er \u00e5 gj\u00f8re en god jobb der du er:\n\n**- Man m\u00e5 fokusere p\u00e5 arbeidsoppgavene sine. Det er de som ikke tenker p\u00e5 \u00e5 bli headhuntet som helst blir headhuntet, fordi de er opptatt med \u00e5 levere. Det legges merke til, mener Halvorsen. - Det er til slutt realkompetansen som er det viktigste.**\n\nI tillegg mener at det kan v\u00e6re gunstig \u00e5 legge inn din CV i stillingsdatabaser, og da gjerne Finn eller hos Mercuri Urvals internasjonale database.\n\n### Kontakt headhuntere selv\n\nDet er ikke umulig \u00e5 ta kontakt med headhunterne direkte.\n\n\\- Ta kontakt med et headhunterbyr\u00e5 som dekker din n\u00e6ring og be om et m\u00f8te. De vil v\u00e6re interessert i \u00e5 ha en sammensatt database, sier Reidar Kleven.\n\nKleven har v\u00e6rt personalsjef i blant andre TrygVesta og i General Electric og har jobbet med personalstyring og rekurttering i to decennier.\n\n\\- Dette er en en salgsjobb. Og du kan selv trene deg opp i \u00e5 fortelle hva du kan tilby. Slik f\u00e5r du \u00f8velse i \u00e5 selge deg inn, sier Kleven til DinSide.\n\n### I studietiden\n\n#### Hodejakt\n\n##### Har du blitt headhuntet noen gang? (Avsluttet)\n\nJa, jeg ble headhuntet til jobben jeg har n\u00e5(56%)\u00a0642\nNei, aldri(27%)\u00a0313\nJeg har blitt bedt om \u00e5 s\u00f8ke, men har likevel ikke f\u00e5tt jobb.(17%)\u00a0190\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nEnkelte fagfolk er det i dag s\u00e5 stor ettersp\u00f8rsel etter, at en del selskaper er ute p\u00e5 studiestedene for \u00e5 huke tak i studenter.\n\n\\- For \u00e5 komme i betraktning b\u00f8r du gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen og ogs\u00e5 flagge de gode karakterene, sier Bjarne Vasset Jr., daglig leder i KarrieStart, en stillingsportal for studenter.\n\nMen det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 realkompetanse underveis:\n\n\\- Ta internships i feriene eller, enda bedre, s\u00f8k sommerjobber i firmaer du i fremtiden kunne tenke deg \u00e5 jobbe i. Og gj\u00f8r en s\u00e5 god jobb at du blir husket.\n\n### Smigret\n\nMen om du n\u00e5 skulle f\u00e5 en smigrende jobbtilbudstelefon, s\u00e5 er ikke dette bare fordelaktig.\n\n\\- Det har hendt at folk har blitt smigret og takket ja, og s\u00e5 viser det seg at jobben likevel ikke var s\u00e5 interessant for kandidaten. Det beste er \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 annonser for da er man jo virkelig motivert, sier regionsdirekt\u00f8r i Mercuri Urval, Jan Petter Halvorsen.\n\n*Kilder: Mercuri Urval, KarriereStart, Alumnia*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f383426e-f646-476d-bc79-0dab884d8c1c"} {"url": "http://winkelscrazyideas.blogspot.com/2014/05/fr-i-tiden-gikk-det-bade-hest-og-sau-her.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:44Z", "text": "Seeking a Simpler life\n\n## l\u00f8rdag 10. mai 2014\n\n### kulturlandskap\n\n\n\n \nF\u00f8r i tiden\u00a0\n\nGikk det b\u00e5de hest og sau her.\n\nHelt inn til fjellets fot.\n\n \n\n\n \nLandskapet s\u00e5 ganske s\u00e5 annerledes ut i gammel tid\n\nJa, ogs\u00e5 p\u00e5 bilder fra femti - sekstitallet.\n\nN\u00e5 m\u00e5 man kikke n\u00f8ye skal man f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 steinmurene.\n\n \n\n\n \nDen ene bekken som renner forbi g\u00e5rden.\n\n \n\n\n \nStor sn\u00f8smelting p\u00e5 fjellet gir stor vannf\u00f8ring her nede. \u00c5 v\u00e5kne til bruset fra fjellet\n\nGir ro\n\nMorrakaffen inntas i dype tanker.\n\n \n\n\n \nVillsau, steinaldersau, gammelnorsk sp\u00e6lsau...\n\nDen g\u00e5r under mange navn.\n\n\n\n \nGod helg dere :)\n\nJeg leser videre om sauesykdommer og nyter kaffen p\u00e5 trappen :-)\n\n \nPam\n\n10:51 \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1. \n \n Lisa10. mai 2014 kl. 13:07\n \n Very lovely atmosphere, Pam.\n \n 1. \n \n Winkel's Crazy Ideas10. mai 2014 kl. 14:31\n \n Thank you Lisa. The land is very overgrown now, in the post l wrote about our dream of having an old sheep race to graze there. Pam x\n \n Slett\n\n2. \n \n Primroses Attic10. mai 2014 kl. 13:33\n \n Loved the waterfall.Beautiful Daffs. They have finished here in England. \n Rosezeeta.\n \n SvarSlett\n 1. \n \n Winkel's Crazy Ideas10. mai 2014 kl. 14:34\n \n Hello Rosezeeta, popped into your blog but had problems getting a comment published. Bebe is so lucky to have you both, Pam xx\n \n3. \n \n ImSoVintage Laura Walker10. mai 2014 kl. 16:41\n \n looks like spring has come to your part of the world, Pam and it is beautiful. xo Laura\n \n4. \n \n Ilona11. mai 2014 kl. 02:07\n \n Wonderful pictures, Pam, thank you for sharing. I always love to learn about other countries and their cultures. Enjoy your spring\\! \n I wish you a nice Sunday\\! \n Ilona\n \n5. \n \n Fjordheim11. mai 2014 kl. 02:18\n \n Flotte bilder fra en flott natur. \n Det er meldt flom her i distriktet. \n Er mye sn\u00f8 i fjellet ja. \n Spennende med sauedrift. \n Du f\u00e5r nok til det. Vill/spelsau er jo greit \u00e5 ha \n har jeg forst\u00e5tt, de klarer seg godt ute p\u00e5 beite \n mye av \u00e5ret. Lykke til. \n \u00d8nsker deg ei velsignet god uke :)\n \n6. \n \n Livet ... p\u00e5 \u00d8vre Holt \\!11. mai 2014 kl. 03:26\n \n S\u00e5 nydelig det er hos dere Pam \\! Jeg synes at det er veldig fint med Gammel Norsk Spel sau , v\u00e5re g\u00e5r ut og inn som de vil hele \u00e5ret . Sauesykdommer orker jeg ikke \u00e5 tenke p\u00e5 , for jeg synes det ville v\u00e6re grusomt hvis en av v\u00e5re tre skulle blitt syke, eller hvis Gaupa skulle tatt dem. Kattem\u00f8kk er visst det som tar livet av sau oftest. Det eneste promlemet s\u00e5nn sett hos oss er at de bryter seg ut av gjerdet og det er en stri t\u00f8rn og f\u00e5 de inn igjen. Vi driver n\u00e5 \u00e5 utvider mer plass for dem , for de krever mye plass \u00e5 beite p\u00e5. Har de ikke det , s\u00e5 bryter de seg ut av gjerdet. Jaja da vil jeg bare \u00f8nske deg en god s\u00f8ndag \\! Klem\n \n7. \n \n Huset bakom lindarna11. mai 2014 kl. 08:56\n \n S\u00e5 vacker du har det\\! Jag k\u00e4nner att jag har sett alldeles f\u00f6r lite av Norge\\! \n Kramar fr\u00e5n Finas mammis\n \n8. \n \n Giac12. mai 2014 kl. 05:13\n \n Hej Pam, \n Disse billeder er s\u00e5 smukke. En dejlig m\u00e5de at starte min dag. \n stort knus, \n Giac\n \n9. \n \n sandy12. mai 2014 kl. 09:30\n \n Beautiful photos\\! The waterfalls are breathtaking\\!\n \n10. \n \n Maria - Min oldemors hus13. mai 2014 kl. 14:21\n \n Hvis vi alle hadde hatt en sau hver, s\u00e5 hadde det kanskje ordna seg dette. (\",)\n \n \n\nValue the small things, one day you will come to understand that they really are the big things in life\\! \n \nI want to breathe while I live, not run from one thing to another, always living a day ahead of myself\\! \n \n\n \n\n \nFast plass i slagbenken :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca850ac5-3950-48d0-b89e-0ad059dd7bfd"} {"url": "https://www.hotell-rum.com/hotel-no/quality-resorts/sarpsborg-gralum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:45Z", "text": "## Quality Hotel & Resort Sarpsborg Gr\u00e5lum\n\n###### Gr\u00e5lum, Norge\n\nQuality Hotel & Resort Sarpsborg ligger bare 50 minutter fra Oslo og er Nordens st\u00f8rste familie- og konferansehotell. Med klatrevegg, treningssenter, velv\u00e6reavdeling og badeland er hele familien garantert et spennende opphold. Er du klar for action? \n\nSom Norges morsomste hotell har vi egen Morominister som forteller vitser til kursgjester. Her skal man kunne leke seg til gode ide\u00e8r gjennom lek og moro i Superland.\n\n**Quality Hotel & Resort Sarpsborg ligger 50 minutter fra Oslo og 15 minutter fra Rygge Flyplass. Etter en omfattende restaurering ble hotellet gjen\u00e5pnet i 2008 med et omfattende aktivitetssenter p\u00e5 7500 kvm kalt Superland.\u00a0**\n\nMed stort badeanlegg, treningssenter, innend\u00f8rs sk\u00f8ytebane, klatrevegg, laserhall, minigolf, golfsimulator og aktivitetsrom for barna er du garantert et spennende opphold for hele familien. Hotellet byr ogs\u00e5 p\u00e5 eget spa- og velv\u00e6resenter med fire sv\u00f8mmebasseng, badstue og dampbad.\n\nQuality Hotel & Resort Sarpsborg ligger i n\u00e6rheten av ulike spennende attraksjoner som Borgarsyssel Museum, Sarpsfossen og en av Norges mest imponerende herreg\u00e5rder, Hafslund. Hotellet befinner seg kort vei fra tre golfbaner og et av Nordens st\u00f8rste innend\u00f8rs golfsentre.\n\nSom en av nordens st\u00f8rste aktivitets- og konferansehotell har vi kapasitet for konferanser med inntil 2500 deltagere. Hotellets koselige restaurant egner seg godt for konferansemiddager eller til en forfriskende matopplevelse etter en krevende dag.\u00a0Nyt frokost, lunsj eller middag p\u00e5 restauranten \u00d8stfoldstuene. \n\n - Restaurant\n - Konferanse\n\n\n\n###### Restaurant \u00d8stfoldstuene\n\n\u00d8stfoldstuene er hovedrestauranten hvor vi tilbyr en flott frokostbuff\u00e8t og for ikke \u00e5 snakke om lunsjbuff\u00e8en v\u00e5r som har blitt viden kjent for v\u00e5re konferansegjester. Her serverer vi ogs\u00e5 kveldsbuff\u00e8er, 3 retters menyer og a la cart\u00e8. Vi har ogs\u00e5 4 mindre stuer som egner seg godt til lukkede selskaper, konfirmasjoner, minnestund etc. \n\n\n\n###### Teambuilding\n\nHotellets konferanseavdeling passer godt for veldig store og bitte sm\u00e5, lange og korte, enkle og ekslusive, tradisjonelle eller kreative m\u00f8ter og konferanser. Alle de fleksible konferanserommene byr p\u00e5 moderne infrastruktur og det siste av tekniske l\u00f8sninger.\n\nHotellets dedikerte team er behjelpelige med planlegging og gjennomf\u00f8ring av din konferanse. Vi \u00f8nsker \u00e5 tilby opplevelsekonferanser som gj\u00f8r din konferanse til noe mer enn en dag p\u00e5 jobben. Her skal man kunne leke seg til gode id\u00e8er gjennom femkamper og andre morsomme aktiviteter.\n\n### Femkamp\n\n**Femkamp** \nSett av fra 1-3 timer til teambuilding. Deres firma vil deles inn i fire lag og m\u00e5 sammen jobbe for \u00e5 mestre oppgaver de normalt ikke utsettes for. Her blir det muligheter for lek og moro med mening\\! \n\n### Beachparty i Badeland\n\n**Beachparty i Badeland** \nTa med kollegene dine med p\u00e5 en litt annerledes samling med sydenstemning og 34 grader i vannet. Vi hjelper til med \u00e5 skreddersy kvelden etter deres \u00f8nsker. \n\n### Pappb\u00e5tregatta\n\n**Pappb\u00e5tregatta** \nTeambuilding p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Vi deler inn i lag og hvert lag skal lage sin egen pappb\u00e5t. De f\u00e5r utdelt rekvisita og skal sammen lage den beste b\u00e5ten. Regattaen kan finne sted p\u00e5 Tunevannet eller i Badeland. \n\n### Badstueviftning\n\n**Badstueviftning** \nVi gir deg noe helt annet. Sett av en time med dine kollegaer for \u00e5 oppleve badstue p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Vi blander eteriske oljer i vannet og vifter for \u00e5 gi dere duften av f.eks peppermynte, lavendel eller lime. \n\n### Superland\n\n**Superland** \nHar du lyst til \u00e5 finne p\u00e5 noe g\u00f8y sammen med de fra jobben? Vi har enkle og lekne pakker som passer store eller sm\u00e5 grupper. Dere bestemmer selv hvor aktive dere vil v\u00e6re. \n\n\u00a0\n#### Quality Hotel & Resort Sarpsborg\n\nBj\u00f8rnstadveien 20 1713 Gr\u00e5lum Norge Telefon: +47 69 10 15 00 \nFax: +47 69 10 15 01\n\n**WeCare \n**WeCare er en viktig del av bedriftskulturen og tenkem\u00e5ten hos Nordic Choice. Vi arbeider langsiktig for \u00e5 skape en milj\u00f8vennlig virksomhet for b\u00e5de mennesker og milj\u00f8et rundt oss. Alle v\u00e5re hoteller er derfor milj\u00f8sertifisert i henhold til den nordiske standarden Svanen samt den internasjonale milj\u00f8standarden ISO 14001. I tillegg oppmuntrer vi alle v\u00e5re gjester til \u00e5 velge en sunn livsstil og informerer om v\u00e5re tilbud i resepsjonen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78b64346-ed10-410b-87fc-4d2a5b3e0e4d"} {"url": "http://bordtennis.no/nbtfs-minneracket-til-thorsten-haevdholm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:03Z", "text": "# NBTFs minneracket til Thorsten H\u00e6vdholm\n\nAv\nBengt Paulsen\n\n23\\. mai 2016\n\n\n\nThorsten H\u00e6vdholm ble under helgens Nord Europeiske mesterskap tildelt NBTFs minneracket. Den tildeles personer som har utf\u00f8rt et godt arbeid for bordtennis idretten i Norge.\n\nThorsten har v\u00e6rt landslagstrener for herrer senior og herrer junior i sine 8 \u00e5r i Norge. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt ansvarlig for utviklingen av NBTFS utviklingstrapp og NBTFs klubbutviklings \nprosjekt (KUP).\n\nVi takker Thorsten for den jobben han har gjort for Norge og \u00f8nsker han lykke til i sin nye \u00absivile\u00bb jobb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ee614d4-5c43-4eec-91b8-e72dabc31eab"} {"url": "http://norvegian.net/prima-si-singura-agentie-de-turism-dedicata-norvegienilor-care-vor-sa-viziteze-romania/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:11Z", "text": "## Prima si singura agentie de turism dedicata norvegienilor care vor sa viziteze Romania\n\n\n\n03/09/2015 \u00a0 Norvegia, Rumenien, Transport, Turism\n\nVISITROMANIA.NO este singura\u00a0agentie de turism din Norvegia dedicata in exclusivitate turistilor norvegieni care doresc sa viziteze si sa exploreze Romania.\n\nTotul a inceput din dorinta nostra de a face cunoscute frumusetile naturii, obiceiurile si traditiile, cultura, ospitalitatea si obiectivele turistice si\u00a0pe care\u00a0Romania le poate oferi tuturor\u00a0celor care doresc sa o descopere. Ne vom asigura ca veti avea o experienta unica, ca veti fi incantati de farmecul locurilor si\u00a0de ospitalitatea\u00a0romaneasca.\n\nVISITROMANIA.NO\u00a0este membra in Fondul de Garantii in Turism din Norvegia (RGF), ceea ce inseamna ca toti clientii nostri sunt protejati de catre acest fond (puteti afla mai multe informatii pe pagina oficiala a RGF www.rgf.no )\n\n\n\nVISITROMANIA.NO er den f\u00f8rste rumensk reisebyr\u00e5 registrert in Norge som selger spennende feriepakker til Romania for nordmenn. VisitRomania.No har nettopp \u00e5pnet med medlemskap i Reisegarantifondet og alle formaliteter i orden. P\u00e5 sikt vil reisebyr\u00e5et ogs\u00e5 satse p\u00e5 det svenske og danske markedet. Men f\u00f8rst er det norske turister som f\u00e5r tilbudene.\n\nVi h\u00e5per nordmenn f\u00e5r \u00f8ynene opp for hvor vakkert, variert og spennende det kan v\u00e6re \u00e5 bes\u00f8ke Romania. Et land som nordmenn vet veldig lite om og som mange har vrangforestillinger om. \nVi har hatt norske venner og kjente som har bes\u00f8kt Romania for f\u00f8rste gang og som alle kommer begeistret tilbake til Norge og vil ta flere turer til landet som defineres som \"Karpatenes hage\" . N\u00e5r det i tillegg er meget rimelig \u00e5 feriere i Romania \u2013 da spesielt med overnatting og det \u00e5 spise ute, b\u00f8r landet bli en popul\u00e6r destinasjon \u2013 mener reisearrang\u00f8ren\n\nDet viktigste for oss som reisearrang\u00f8r er at nordmenn som kj\u00f8per tjenestene blir forn\u00f8yde hele veien \u2013 fra booking, under hele oppholdet og helt til de kommer hjem. \u2013 Nordmenn som er turister i Romania skal f\u00f8rst og fremst trives og ha det g\u00f8y, forklarer rumeneren som n\u00e5 br\u00f8yter nye veier i det norske reiselivsmarkedet.\n\n\n\nVISITROMANIA.NO har flere tilbud om reiser til Transylvania, hovedstaden Bucuresti, andre storbyer, Donaudeltaet,Bucovina og badebyene. Tematurer om Dracula planlegges, og kunder som vil kombinere ferie i Romania med tannlegebehandling eller et terapeutisk spa \u2013 opphold vil v\u00e6re i trygge hender hvis de henvender seg til v\u00e5rt reisebyr\u00e5.\n\nFolk som planlegger gruppereiser og personer med spesielle aktivitets\u00f8nsker kan ogs\u00e5 henvende seg til www.visitromania.no. eller v\u00e5r facebookside https://www.facebook.com/visitromania.no. Alt til rimelige priser arrangert av en innf\u00f8dt som har bosatt seg i Norge og kjenner norske vaner og krav til ferie.\n\nVISITROMANIA.NO\n\n Buna seara. Am 20 de ani, si sunt in cautarea unui loc de munca. Momentan deabia sunt angajat in Romania, dar as vrea, daca cunoasteti, sa imi oferiti site-uri sau firme care cauta tineri fara prea multa experienta necesara. Mentionez ca am diploma de electrician.\u00a0Multumesc anticipat\\!\n - Transport persoane, colete si marfuri voluminoase, Romania-Norvegia (14.09.2017)\n SC Aryana Tour SRL efectueaza transport persoane, colete, marfuri voluminoase si autoturisme transportate pe platforma, tur/retur, Romania/Norvegia. Plecarea din Romania va fi pe data de 14.09.2017, cu sosire in Norvegia pe ruta Oslo, Bergen, Stavanger. Oferim seriozitate si calitate, avem soferi experimentati, preturi negociabile pentru marfuri voluminoase. Va rugam sa ne contactati la numerele de \\[\u2026\\]\n - Avocat Roman in Oslo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "646c91ef-cc05-461b-b3eb-b24903cf5ecf"} {"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Sverige/Lund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:54Z", "text": "# MA i Lund i Sverige\n\n# Topp universiteter Master of Arts studier i Lund i Sverige 2018\n\n\n\nEn master 's grad er et praktisk akademisk grad. En master 's grad forbereder studentene til \u00e5 lede eller leder. En master 's grad forbereder ogs\u00e5 en person for en rekke aktiviteter gjennom spesialisert studie av et felt.\n\nSverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et skandinavisk land i Nord-Europa. Sverige grenser Norge og Finland, og er koblet til Danmark med en bro-tunnel over \u00d8resund. Sverige er et utviklet post-industrielle samfunn med en avansert velferdsstat. Levestandard og levealder er blant de h\u00f8yeste i verden.\n\nMed over 80 000 innbyggere, er Lund byen det administrative senteret i Lund kommune, i provinsen Sk\u00e5ne, Sverige. Det er en by som har flere h\u00f8yteknologiske baser selskaper. Lund har fire universiteter.\n\n\n\n#### Ma I Film Og Mediehistorie\n\n##### Lund University\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nProgrammet gir filmvitenskap og mediehistorie studentene en mulighet for tverrfaglig spesialisering. Navnet p\u00e5 feltet, film og mediehistorie, understreker at medie manifestasjoner studert er plassert i et historisk og derfor sosial, kulturell og politisk sammenheng.\n\nProgrammet gir filmvitenskap og mediehistorie studentene en mulighet for tverrfaglig spesialisering. Navnet p\u00e5 feltet, film og mediehistorie, understreker at medie manifestasjoner studert er plassert i et historisk og derfor sosial, kulturell og politisk sammenheng. Dette synkrone perspektivet er sidestilt med en diakron en der endringsprosesser innen mediehistorie er studert fra \u00f8konomiske, tekniske, sosiale og estetiske perspektiver.... *\\[-\\]*\n\nLunds universitet tilbyr deg en unik mulighet til \u00e5 forf\u00f8lge avanserte studier i spr\u00e5k og lingvistikk p\u00e5 masterniv\u00e5. P\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma I Spr\u00e5k Og Lingvistikk, Japansk\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0\u00e5r September 2018 Sverige Lund\n\nLunds universitet tilbyr deg en unik mulighet til \u00e5 forf\u00f8lge avanserte studier i spr\u00e5k og lingvistikk p\u00e5 masterniv\u00e5. P\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.... *\\[-\\]*\n\n#### Ma I Spr\u00e5k Og Lingvistikk, Kinesisk\n\n##### Lund University\n\nLunds universitet tilbyr deg en unik mulighet til \u00e5 forf\u00f8lge avanserte studier i spr\u00e5k og lingvistikk p\u00e5 masterniv\u00e5. P\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.... *\\[-\\]*\n\n\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0\u00e5r September 2018 Sverige Lund\n\nProgramoversikt Oppbygging\n\nEksempler p\u00e5 slike seminarer er teori seminarer, maleri seminarer, og konsept seminarer. Fokuset i disse seminarene endringer med hensyn til elevenes behov og \u00f8nsker.\n\nSeminarene holdes en gang hver andre uke.\n\nKarrieremuligheter\n\nVidere skal studentene ha tilegnet seg evnen til \u00e5 arbeide i en uavhengig og selvstyrt m\u00e5te, selvstendig reflektere over, formulere og bearbeide kunstneriske problemstillinger, slik som \u00e5 bidra til utvikling av kunnskap p\u00e5 feltet. Programmet gir ogs\u00e5 et godt grunnlag for doktorgradsstudier.\n\nOm Malm\u00f6 Art Academy\n\nMalm\u00f6 Kunstakademi ligger i en tidligere skolebygning i sentrum av Malm\u00f6. Den vakkert renovert murbygning med sin raget anneks inneholder velutstyrte verksteder for kunstverk med tre, metall, gips, leire, betong, foto, video og datamaskiner. ... *\\[-\\]*\n\n#### Mfa I Kritiske Og Pedagogiske Studier\n\n##### Lund University\n\nDette masterprogrammet s\u00f8ker \u00e5 oppmuntre til anvendt tenkning innenfor kunstnerisk omr\u00e5de: \u00e5 unders\u00f8ke hvordan vi kan produsere og diskutere kunst og hvordan pedagogiske strategier kan sees som kunstneriske modeller i kunstpraksis og undervisning er sentrale temaer. \\[+\\]\n\nProgramoversikt\n\nKritiske og pedagogiske studier er et internasjonalt post-graduate studieprogram som f\u00f8rer til en Master of Fine Arts grad, arbeider over grenser mellom kunstteori, praksis og pedagogikk. Det bringer sammen universitetsstudenter med en BFA og studenter som tidligere har fullf\u00f8rt en studiobasert MFA. Programmet s\u00f8ker \u00e5 oppmuntre til anvendt tenkning innenfor kunstnerisk omr\u00e5de, unders\u00f8ker hvordan vi b\u00e5de kan produsere og diskutere kunst, samt unders\u00f8ke hvordan pedagogiske strategier kan ses som kunstneriske modeller i kunstpraksis og som undervisning.\n\nDette er et banebrytende program som s\u00f8ker \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5 hvilke m\u00e5ter kritisk teori og pedagogikk informere kunstnerisk praksis. Teori vil bli sett p\u00e5 som en praksis, og praksis vil bli teoretisert. Sentrale problemstillinger og tema for diskusjon er pedagogiske strategier som kunstnere undervisning kunstnere og kunstnerens rolle som formidler til en offentlig, kombinert med kritisk tenkning p\u00e5 kunstnerisk produksjon, med en \u00e5penhet for \u00e5 l\u00e6re og eksperimentere. L\u00e6replanen er i stadig utvikling og er godt egnet for kunstnere som arbeider fra en hybrid eller utvidet praksis. Studentene og programlederne jobber sammen for \u00e5 forme programstrukturen gjennom gruppedialog og kritisk unders\u00f8kelse av innholdet slik det passer til deltakerens interessepunkter, samtidig som de responderer p\u00e5 aktuelle temaer. Dette tar normalt form av intensive seminarer og workshops ledet av forelesere, professorene p\u00e5 Malm\u00f6 Kunstakademi og undervisere av Kritiske og Pedagogiske Studier. Men tidligere deltakere har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt sitt eget selvorganiserte kurs og har positivt p\u00e5virket programstrukturen fra innsiden. V\u00e5rt fokus er p\u00e5 hvordan kunstnere diskutere, produsere, utdanne og kommunisere, s\u00e5 vi tar sikte p\u00e5 \u00e5... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma I Litteratur - Kultur - Media, Yiddish\n\n##### Lund University\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. \\[+\\]\n\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nSpesielle funksjoner i programmet: Kursene er undervist av fremst\u00e5ende professorer, mange av dem internasjonalt anerkjent. Studenten fra hele verden bidra til en stimulerende atmosf\u00e6re i v\u00e5re klasser. Senter for spr\u00e5k og litteratur gir en oppkvikkende intellektuelt og sosialt milj\u00f8 for programmet. Karrieremuligheter ... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma I Spr\u00e5k Og Lingvistikk, Kognitiv Semiotikk\n##### Lund University\nP\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0 September 2018 Sverige Lund\n\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nSpesielle funksjoner i programmet: Kursene er undervist av fremst\u00e5ende professorer, mange av dem internasjonalt anerkjent. Studenten fra hele verden bidra til en stimulerende atmosf\u00e6re i v\u00e5re klasser. Senter for spr\u00e5k og litteratur gir en oppkvikkende intellektuelt og sosialt milj\u00f8 for programmet. Karrieremuligheter ... *\\[-\\]*\n\nHvorfor Lund University?\n\nGrunnlagt i 1666, er Universitetet i Lund en av Nord-Europas eldste, bredeste og beste universiteter. Universitetet er rangert blant verdens 100 beste universiteter i QS-rangeringer 2017/2018, og er nummer 1 for internasjonale studenter som kommer til Sverige - et av verdens mest innovative, kreative og demokratiske land.\n\nHvis du \u00f8nsker en virkelig global klasserom opplevelse hvor du kan starte din internasjonale nettverk, er Universitetet i Lund et godt alternativ \u00e5 vurdere. Opplev en annen m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re i et land rangert som en av de beste i verden for \u00e5 gi h\u00f8yere utdanning. Gruppearbeid og uformelle l\u00e6rer-elev relasjoner rette for en grundig niv\u00e5 av l\u00e6ring.... *\\[-\\]*\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nSpesielle funksjoner i programmet: Kursene er undervist av fremst\u00e5ende professorer, mange av dem internasjonalt anerkjent. Studenten fra hele verden bidra til en stimulerende atmosf\u00e6re i v\u00e5re klasser. Senter for spr\u00e5k og litteratur gir en oppkvikkende intellektuelt og sosialt milj\u00f8 for programmet. Karrieremuligheter ... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n\n#### Ma I Litteratur - Kultur - Media, Generell Litteratur\n\n##### Lund University\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0 September 2018 Sverige Lund\n\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nDet to\u00e5rige internasjonale tverrfaglige mastergradsprogrammet i Midt\u00f8stenstudier ved Midt-\u00d8stenstudiet (CMES) i Lund tilbyr h\u00f8yt kvalifiserte studenter muligheten til \u00e5 bli eksperter i Midt\u00f8sten. I tillegg tilbyr v\u00e5r utdanning muligheter for personlig utvikling, noe som gir v\u00e5re studenter den n\u00f8dvendige trening og st\u00f8tte for \u00e5 lykkes i karrieren etter Lund.\nProgramoversikt Hvorfor Lund University?\n\n\nHvis du \u00f8nsker en virkelig global klasserom opplevelse hvor du kan starte din internasjonale nettverk, er Universitetet i Lund et godt alternativ \u00e5 vurdere. Opplev en annen m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re i et land rangert som en av de beste i verden for \u00e5 gi h\u00f8yere utdanning. Gruppearbeid og uformelle l\u00e6rer-elev relasjoner rette for en grundig niv\u00e5 av l\u00e6ring.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd432200-948a-45e5-8583-f09dc75aa007"} {"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2009/04/spill-for-galleriet-og-trist.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:37Z", "text": "(. . .)\n\nOrange you glad I didn't say banana?\n\n## 17.4.09\n\nSpill for galleriet, og trist. Dette kommer sannsynligvis til \u00e5 sette tilbake copyrightreformsaken i Norge med flere \u00e5r.\n\n*posted by mrtn at 11:09*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9195d9c8-a1ed-4361-877e-97f1dffdf1ca"} {"url": "https://snl.no/Paul-Henri_Spaak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:33Z", "text": "# Paul-Henri Spaak\n\n 1972\nPaul-Henri Spaak, belgisk politiker (sosialdemokrat); statsminister 1938\u201339 og 1947\u201349, utenriksminister 1936\u201349 og 1961\u201366. Medlem av deputertkammeret fra 1932 og av regjeringen fra 1935. I eksil i London 1940\u201345. President i FNs f\u00f8rste generalforsamling 1946. Han var en av de ledende i arbeidet for \u00e5 f\u00e5 i stand Benelux-avtalen, Vestunionen og Atlanterhavspakten, og spilte en fremtredende rolle i vesteuropeisk samarbeid. Generalsekret\u00e6r i NATO 1957\u201361. Spaak trakk seg i 1966 ut av politikken og utgav sine erindringer (1969).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Greve, Tim. (2009, 15. februar). Paul Henri Spaak. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Paul-Henri\\_Spaak.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Belgias historie \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0e037a0-8336-4a8a-8878-a21c1ff781dd"} {"url": "https://www.bauhaus.no/hey-di-torrmortel-stop-b20-25-kg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:42Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nHey'di t\u00f8rrm\u00f8rtel St\u00f8p B20 25 kg\n\nT\u00f8rrm\u00f8rtel til st\u00f8p, p\u00e5st\u00f8p og gulvpuss b\u00e5de ute og inne. \n\nHey'di St\u00f8p B20er beregnet til p\u00e5st\u00f8p i lagtykkelser p\u00e5 2-8 cm eller i forskaling. Hvis B20 skal brukes til st\u00f8rre st\u00f8pearbeider, kan det tilsettes inntil l 30 % pukk eller st\u00f8pesand.\n\n25 kg Hey'di St\u00f8p B20 gir deg ca. 12,5 liter ferdig masse. N\u00e5r massen er ferdig blandet, kan den brukes i ca. to timer. Hvis temperaturen er ned mot null eller det er kuldegrader, benyttes Hey'di Frost KF i blandevandet.\n\nProduktet er laget av sement, gradert sand og vannredusernde og plastfiserende tilsetningsstoffer. \n\nHey'di St\u00f8p B20 tildekkes med plast, p\u00e5f\u00f8res en membranherder eller ettervannes i flere dager.\n\nSement blandet med vann kan v\u00e6re hudirriterende og irritere \u00f8ynene. Husk \u00e5 lese advarselsteksten p\u00e5 pakningen f\u00f8r arbeidet igangsettes. \n\nProduktinformasjon:\n\n - Forbruk: 20 kg/m\u00b2 pr. mm lagtykkelse\n\n - Lagtykkelse: 2-8 cm\n\n - Brukstid. ca. 2 timer\n\n - Vanntilsetning: ca. 2,2-2,8 l / 25 kg\n\n - St\u00f8rste kornst\u00f8rrelse: 4 mm\n\n - Trykkfasthet: 1 d\u00f8gn: 10 MPa, 7 d\u00f8gn: 22 MPa, 28 d\u00f8gn: 30 MPa\n\n - Kan lagres t\u00f8rt i inntil 1 \u00e5r\n\n - Innhold: 25 kg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2cb2daf-e530-48af-899e-14f8a0a124f5"} {"url": "https://preciouskids.no/butikk/merker/preciouskids/harpynt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:58Z", "text": "## Preciouskids - Aqila rosetth\u00e5rb\u00e5nd\n\nPrisNOK129,00 inkl. mva.\nS\u00f8tt h\u00e5rb\u00e5nd med juler\u00f8d rosettsl\u00f8yfe og rhinestone/perle i midten. H\u00e5rb\u00e5ndet er elastisk og kan derfor brukes av barn fra ca. 0-10 \u00e5r.\n\nS\u00f8tt h\u00e5rb\u00e5nd til de minste med hvite roser og gullfargede blader.\n\nBredt, elastisk h\u00e5rb\u00e5nd med stor, flott brosje av hvite perler og glitrende rhinestones i midten. Selve h\u00e5rb\u00e5ndet er laget i polyester og vil passe barnet ditt over flere st\u00f8rrelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04f199e0-ca76-4803-8bf5-190be26e3439"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/skal-vaere-corsairs-raskeste-ssd/110852", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:18Z", "text": "\n\n# Skal v\u00e6re Corsairs raskeste SSD\n\nHar lansert den nye Force GS-serien.\n\n - 8\\. juli 2012 - 07:00\n\n - **Annons\u00f8rinnhold fra Harvest:** Fikk ny grunderid\u00e9 da han solgte milliardbedriften og ble nedringt av selgere\n - **Annons\u00f8rinnhold fra Harvest:** Fikk ny grunderid\u00e9 da han solgte milliardbedriften og ble nedringt av selgere\n\nCorsair lanserer en helt ny SSD-serie basert p\u00e5 den velkjente SandForce-kontrolleren. Her skal det v\u00e6re b\u00e5de raskere hastigheter og h\u00f8y kapasitet \u00e5 hente.\n\n#### Heftig ytelse\n\nSerien har f\u00e5tt navnet Force Series GS, og starter med en kapasitet p\u00e5 180 GB. Den st\u00f8rste kapasiteten er p\u00e5 480 GB, og samtlige versjoner har selvf\u00f8lgelig st\u00f8tte for den nyeste SATA-standarden. De benytter seg av SandForce SF-2281-kontroller, og kan skryte av \u00e5 dra unna hele 90 000 IOPs ved lesing.\n\nDen nye SSD-en skal bruke Toggle-mode-minne, som holder en litt h\u00f8yere pris og kvalitet enn det synkrone minnet som er brukt i Corsair Force GT-serien.\n\nYtelsen til SSD-ene skal komme opp i en sekvensiell lesehastighet p\u00e5 555 MB/s, mens skrivehastigheten er oppgitt til 530 MB/s. De 2.5-tommer store diskene vil bli levert med adaptere for \u00e5 f\u00e5 plass i 3.5-tommers-br\u00f8nner.\n\nSSD-ene er allerede p\u00e5 vei ut i butikkene,og ser ut til \u00e5 starte med en pris p\u00e5 1690 kroner for 180 GB-versjonen. I tillegg kommer de i 240- 360- og 480 GB-utgaver, med priser p\u00e5 opptil 4299 kroner.\n\n**Lyst p\u00e5 ny SSD?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33f7bb2b-5930-4d49-901a-8c84999b0586"} {"url": "https://www.vareveger.no/artikler/bru-har-gitt-etter-pa-e18-ved-holmestrand/194690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:38Z", "text": "\n\n\n\n# Bru har gitt etter p\u00e5 E18 ved Holmestrand\n\nE18 ved Bentsrud i Holmestrand er stengt i begge retninger etter at Skjeggestadbrua p\u00e5 E18 falt delvis sammen mandag ettermiddag. Ingen personer er skadd, men mange bilister er evakuert fra bilene sine.\n\n - 2\\. feb. 2015 - 15:23\nHolmestrand (NTB): Brua g\u00e5r over Mofjellbekken like ved Skjeggestaddalen like f\u00f8r avkj\u00f8ringen til Holmestrand. E18 er inntil videre stengt i begge retninger.\n\n\u2013 Det ser ut til at det har g\u00e5tt et ras eller noe under bruene, slik at fundamenteringen har sviktet. Det er en alvorlig dump p\u00e5 den ene brua, sier vakthavende brannsjef Jarle Steinnes i Vestfold Interkommunale Brannvesen.\n\n\u00a0\n#### Evakuert\n\nF\u00f8rst opplyste politiet at det var en brist i brua, og at trafikken var stengt. Senere viste det seg at brua har falt delvis sammen.\n\nTre tunge kj\u00f8ret\u00f8yer, en minibuss og en del personbiler st\u00e5r igjen p\u00e5 stedet. Rundt 45 personer venter p\u00e5 \u00e5 bli evakuert av minibusser, opplyser politiet.\n\n\u2013 Alle personer er evakuert fra kj\u00f8ret\u00f8yene som st\u00e5r igjen n\u00e6r omr\u00e5det der brua har kollapset. Vi opplever at det fortsatt er bevegelse i bruelementene, og gj\u00f8r kontinuerlig vurderinger om det er mulig \u00e5 f\u00e5 fjernet kj\u00f8ret\u00f8yene til trygt omr\u00e5de, sier vakthavende brannsjef Jarle Steinnes fra skadestedet.\n\n\u00a0\n#### Ny bru\n\nBrua ligger noen hundre meter nord for Bentsrudkrysset i s\u00f8rg\u00e5ende retning.\n\nN\u00f8detatene er p\u00e5 stedet, men ingen personer skal v\u00e6re skadd, opplyser Vestfold politidistrikt. Vegvesenet er ogs\u00e5 p\u00e5 vei til stedet med fagfolk som skal vurdere situasjonen.\n\n\u2013 Byggeleder og andre fagfolk er sendt til stedet, forteller avdelingsdirekt\u00f8r Ingunn Foss i Statens vegvesen i Vestfold til NTB.\n\nPolitiet fikk melding om bruproblemene like f\u00f8r klokken 15 mandag.\n\n\u00a0\n#### Bygget av Statens vegvesen i egenregi\n\nE18-strekningen i Vestfold, som ogs\u00e5 omfatter den tidligere ulykkesrammede Hankleivtunnelen, ble \u00e5pnet av dav\u00e6rende statsminister Kjell Mangne Bondevik\u00a0 30. oktober 2001.\n\nSkjeggestad bru ble bygget Veidekke, og er to paralelle kassebruer i betong p\u00e5 229 meter, med seks spenn p\u00e5 inntil 39 meter. Bruene med to kj\u00f8refelt hver ble bygget i 1998, men \u00e5pnet f\u00f8rst for trafikk i 2001.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b437676-f117-408d-9cf1-67e56f0e0470"} {"url": "http://ebokhyllami.blogspot.com/2014/06/glassblaseren-fra-murano-av-marina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:51Z", "text": " \n\n## onsdag 4. juni 2014\n\n### \"Glassbl\u00e5seren fra Murano\" av Marina Fiorato\n\n \n\n\n\nDette er ei bok jeg m\u00e5 takke Anita p\u00e5 bloggen Artemisas Verden for \u00e5 ha inspirert meg til \u00e5 lese. Siden jeg har b\u00e5de kunstverk og h\u00e5ndbl\u00e5ste vinglass fra Murano selv, s\u00e5 er jeg kanskje litt over gjennomsnittet interessert i glassbl\u00e5serkunsten fra den lille \u00f8ya. Det kan fort bli dyrt \u00e5 reise p\u00e5 billigtur til Venezia... Nuvel, tilbake til Murano og historien fra halvt venezianske/halvt britiske Fiorato. (Digresjon - n\u00e5r jeg n\u00e5 har lest boka og sett for meg hovedpersonen Leonora for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn og google forfatteren s\u00e5 kan jeg ikke fri meg fra \u00e5 tenke at hun kan ha skrevet seg selv inn i rollen...). \n \nBoka handler om britiske Nora, den noe bohemske kunstnerinnen som etter noen f\u00e5 \u00e5rs ekteskap blir forlatt av sin mann til fordel for business varianten av en kvinne. Nora har alltid hatt forkj\u00e6rlighet for glassbl\u00e5serkunsten og har jukset litt i faget hjemme i London. Hennes store dr\u00f8m er imidlertid \u00e5 g\u00e5 i forfaderen Corradino Manins fotspor. Han var den st\u00f8rste glassbl\u00e5serkunstneren i sin tid, p\u00e5 slutten av 1600-tallet, og Nora har et nedarvet glassmykke som stammer fra hans gull\u00e5r p\u00e5 Murano \u00f8ya. Nora reiser til Venezia, b\u00e5de for \u00e5 s\u00f8ke gravstedet etter sin biologiske, venezianske far samt \u00e5 fors\u00f8ke lykken som glassbl\u00e5ser p\u00e5 Murano. Hun er heldig og f\u00e5r starte i l\u00e6re fordi hun er Manins etterkommer og er lidenskapelig opptatt av glassbl\u00e5serkunsten. Parallellt med historien om Nora, som etter hun flytter til Venezia tar tilbake sitt fulle fornavn, Leonora, s\u00e5 f\u00f8lger vi livet til forfaderen Corradino Manin. Han lever p\u00e5 en tid der glassb\u00e5sing er den venetianske republikkens hovedn\u00e6ring. Spesielt deres speil er verdt mer enn gull. De h\u00f8yt aktede glassbl\u00e5serne lever praktisk talt fanget under streng bevoktning p\u00e5 Murano av det kompromissl\u00f8se \"Timannsr\u00e5det\", for flere land i Europa pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tak i hemmeligheten bak utviklingen av det spesielle Murano-speilet. For \u00e5 beskytte sin hemmelige datter selger Corradino seg selv og sitt h\u00e5ndtverk til franskmennene og Solkongen Ludvig XIV, og \"Timannsr\u00e5det\" er ikke n\u00e5dige. B\u00e5de Corradino og Leonora har hver sin historie \u00e5 fortelle, og kanskje s\u00e5 levde faktisk ikke begge to lykkelige til sine dagers ende? \n \n\nI utgangspunktet er jeg ikke s\u00e6rlig glad i det som p\u00e5 papiret ser ut som en \"fra hjerte smerte til lykkelig slutt\" roman. Denne boka hadde imidlertid sine sider. Den var nemlig b\u00e5de velskrevet og interessant. Ihvertfall for meg. N\u00e5 kjenner jeg til glassindustrien fra Murano, og vet at spesielt gjennom renessansen s\u00e5 begj\u00e6rte Europas elite det venezianske glasset og b\u00e5det samlet p\u00e5 det og brukte det som sitt aller fineste servise n\u00e5r fiffen skulle serveres. Europeiske glasshus pr\u00f8vde stadig \u00e5 lure de venezianske glassmesterne bort fra \u00f8ya for \u00e5 komme \u00e5 jobbe i deres egne, lokale glassbl\u00e5serverksted. Venezia var faktisk s\u00e5 redd for konkurranse og at deres forretningshemmeligheter skulle falle i andres hender at de sendte statlige leiemordere etter avhopperne\\! Med dette bakteppet s\u00e5 har Fiorato klart \u00e5 skape en spennende historie som syr skjebnene til Leonora og Corradino sammen. Personlig synes jeg historien til Corradino var mest interessant, men livet som eneste kvinnelige glassbl\u00e5ser p\u00e5 Murano hadde ogs\u00e5 sin sjarm. Kj\u00e6rlighetshistorien ble kanskje noe selvsagt, og bakgrunnen for oppreisningen til Corradino i n\u00e5tid var nok noe s\u00f8kt, men alt i alt var dette s\u00e5 absolutt en kjekk historie \u00e5 lese. \n \n*Glassbl\u00e5seren fra Murano* er Marina Fioratos f\u00f8rste roman. Hun er selv historieutdannet ved Oxford University og University of Venice, hvor hun spesialiserte seg p\u00e5 studiet av Shakespeares skuespill som historisk kilde. Etter universitetet studerte hun kunst og har siden jobbet som illustrat\u00f8r, skuespiller og film anmelder. Fiorato har god bakgrunn for \u00e5 skrive troverdig om Murano og \u00f8yas kunstskatter, noe hun ogs\u00e5 gj\u00f8r. Boka er blitt en bestselger, og jeg kan forst\u00e5 hvorfor. Anbefaler jeg boka, og til hvem? Som lett sommerlektyre er den flott. Er man interessert i glasskunst f\u00e5r man ogs\u00e5 et veldig godt og historisk korrekt bakteppe til romanen. Boka glir ikke inn i lista mi over de aller beste jeg har lest, men f\u00f8yer seg pent inn i rekken av kjekke b\u00f8ker. \n \n \n***Kilde***: Egen e-bok \n***Forlag***: Vega \n***Utgitt***: 2012 \n***Sideantall papirbok***: 272 \n***Spr\u00e5k***: Norsk \n***ISBN***: 9788282112499 \n***Format***: EPUB \n***Utfordring***: GoodReads, Utenlandske forfattere \n \n \n19:14 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anita Ness5. juni 2014 kl. 00:18\n \n Takk for linking, og jeg er veldig glad for at du likte boka. Selv gjorde nok \"En b\u00f8nn for Venezia\", mest inntrykk p\u00e5 meg..) Jeg synes Fiorato er dyktig til \u00e5 kombinere sin kunnskap og historisk research til \u00e5 skape levende gode underholdningsromaner::) Det er noe \u00e5 l\u00e6re selv om rammen er en ganske typical amore-lovestory.. ha en god natt.:)\n \n2. \n \n Solgunn6. juni 2014 kl. 02:53\n \n Denne boka leste jeg i 2009\\! Herligheten hvor fort tiden g\u00e5r. Husket vagt at jeg ikke var helt overbegeistret og m\u00e5tte lese hva jeg egentlig mente i \"gamle dager\": Jeg likte historien om Corradino Manin. Det var interessant \u00e5 lese om glassbl\u00e5serkunsten, og det er et godt driv i denne fortellingen. Men den parallelle historien om Leonora er full av klisjeer og selvf\u00f8lgeligheter. Mens jeg leste satt jeg med et h\u00e5p om at teksten skulle gi litt motstand, ikke v\u00e6re s\u00e5 forutsigbar, men der ble jeg skuffet. Samtidig er dette en bok som ikke gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re annet enn en hyggelig leseopplevelse, s\u00e5 jeg har kanskje ikke lov til \u00e5 v\u00e6re skuffet. Spr\u00e5ket flyter lett og som underholdningsroman fungerer den helt greit.\n \n 1. \n \n Marianne6. juni 2014 kl. 03:44\n \n Helt enig i konklusjonen din fra dengang. Corradino var interessant, Leonora not so much - men alt i alt en trivelig underholdningsroman som passer godt en sommersdag i sola :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a374dd8-e25b-4459-b1e6-7a39da469f9d"} {"url": "http://www.kaizers.no/news/jubilirium.html?___store=english&___from_store=english", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:08Z", "text": " Posted: Aug, 17, 2012 \n\n\n\n(Foto: Arne Bru Haug. Kompiser og kollegaer i 30 \u00e5r. Kjempeklem\\!)\n\n\u00a0\n**Trondheim viser seg fra sin beste side, og gladguttene i Kaizers koser seg i solen p\u00e5 Pstereofestivalen. Og for to av frontkaizerne kaller anledningen for en ekstra markering, det er nemlig 30 \u00e5r siden, p\u00e5 dagen, Janove og Geir m\u00f8ttes, i dag\\!**\n\n\u00a0\n\nJanove: J\u00f8jemeg, det er s\u00e5pass ja\\! 30 \u00e5r g\u00e5r fort i godt selskap, hehe.\n\nHusker dere noe fra 17 august 1982, da dere begge begynte i klasse 1b p\u00e5 Rosseland skole?\n\nJanove: Detaljkunnskapen sitter vel ikke helt i etter s\u00e5 lang tid, men jeg husker f\u00f8lelsen, forventningene, og jeg ser jo p\u00e5 bildene fra den gangen at jeg var en spent liten pjokk.\n\nGeir: Jeg er jo s\u00f8nn av l\u00e6rerforeldre s\u00e5 du kan jo tenke deg at skolestart var hauset godt opp for min del. Husker at det var nye joggesko, ny bukse, ny skjorte og ny ransel, det skulle ikke st\u00e5 p\u00e5 utstyret, tror til og med at min mor pr\u00f8vde \u00e5 tvinge en kam gjennom h\u00e5ret mitt den morgenen, det var definitivt big deal ja\\!\n\nFikk dere kontakt umiddelbart eller?\n\nJanove: Vi bodde ikke i samme gate, s\u00e5 de f\u00f8rste \u00e5rene tror jeg nok vi holdt oss mest i trygge omgivelser med ungene fra gata, men etter hvert som vi l\u00e6rte oss \u00e5 lese og skrive...\n\nGeir: I 12-\u00e5rs alderen, heheh.\n\nJanove:\u2026S\u00e5 tror jeg det skjedde ting, akkurat som om vi oppdaget noe hos den andre som inspirerte og f\u00f3ret noe som allerede l\u00e5 der og ventet p\u00e5 stimulans. Samarbeidet v\u00e5rt begynte p\u00e5 mange m\u00e5ter der, da vi skrev fortellinger i norsken med den andre som tiltenkt mottaker. Pr\u00f8vde \u00e5 komme med nye vendinger og overraske den andre hele tiden. Senere tok vi dette inn i musikken, da den ble en mer naturlig uttrykksform.\n\nGeir: Det morsomme er at vi fortsatt holder p\u00e5 s\u00e5nn, og fortsatt inspirerer hverandre. En id\u00e9 her vokser videre der og g\u00e5r frem og tilbake til den gjerne er langt fra der den begynte og ender som noe som ingen av oss ville kommet p\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det der er om en slags magi. Det i tillegg til at vi selvf\u00f8lgelig hver for oss ogs\u00e5 har helt egne og ferdige ideer ofte, men da er ogs\u00e5 bekreftelsen fra den andre en viktig del av det. Vi fungerer som kvalitetsm\u00e5ler og bullshitfilter for hverandre.\n\nVel, gratulerer med jubileet da, og Janove-Geir konstellasjonen stopper vel ikke ved 30 \u00e5rs merket?\n\nJanove: Neida, vi har store planer fremover, vi, det er alltid mest spennende \u00e5 snakke om fremtiden, s\u00e5 det gj\u00f8r vi en del av, i store bokstaver. Vi satser p\u00e5 at de neste 30 ogs\u00e5 blir innholdsrike, vi skal iallefall gj\u00f8re v\u00e5rt beste for \u00e5 fylle dem med bra ting\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "608e8670-c0f2-412b-9a71-f35a2c61f595"} {"url": "http://xn--reknute-dxa.no/hostkampanje-ved-operasjon-av-areknuter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:54Z", "text": "# \u00c5reknute.no \n\n\n\n# Kampanje ved operasjon av \u00e5reknuter\\!\n\n**Vi har meget gode kampanjepriser p\u00e5 v\u00e5re \u00e5reknuteoperasjoner.** \n\nAlle moderne behandlingsmetoder, steam, lim, laser og heklen\u00e5l. V\u00e5r karkirurg \nEirik \u00d8vensen er pioner og har lang erfaring med \u00e5reknutekirurgi. Personlig tilpasset behandling.\n\nKontakt oss \u00a0p\u00e5 40 10 22 22 for bestilling av uforpliktende og gratis vurdering.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf4a61db-7017-4a0d-ab9c-3e72fd2800ff"} {"url": "http://solbergetsmangeprosjekt.blogspot.com/2009/10/litt-juleinspirasjono.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00329.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:16Z", "text": "Fra skj\u00f8nne Frk. Klara :o) Ta gjerne turen innom\n\n \n\n## torsdag 29. oktober 2009\n\n### Litt juleinspirasjon\u2026..:o)\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5 har jeg tatt symaskinen frem etter lang tid i dvale. Fikk s\u00e5 lyst til \u00e5 lage med noen julegleder og sjansen kom sammen med gode hobbyvenner p\u00e5 hyttetur:o)\n\nN\u00e5 kan det kanskje virke som om jeg har f\u00e5tt dilla p\u00e5 kremmerhus, men jeg fikk s\u00e5 lyst til \u00e5 pr\u00f8ve denne varianten med pels - noe jeg har tenkt p\u00e5 siden i fjor da jeg kj\u00f8pte boka Julegleder . Ser at det er flere her som har laget nydelige pelskledde kremmerhus:o))\n\nSynes de er kjempefine i hvitt, men jeg m\u00e5tte pr\u00f8ve min egen variant i lin og sort/gr\u00e5 fuskepels :o)))\n\n\u00a0\nStoffet er fra Stoff og Stil og kremmerhuset har f\u00e5tt plass i hyttegangen min. Det kommer flere bilder herfra senere:o))\u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\n\nNoen julekort ble det ogs\u00e5\u2026.. Disse er laget p\u00e5 vanlige \"gr\u00e5-poser\", og kan v\u00e6re praktiske om du feks \u00f8nsker \u00e5 gi pengegave til jul. Da har du kort og innpakkning i ett:o))))\n\n\n\nHa en riktig fin torsdagskveld og tusen takk for all vakker inspiasjon i bloggene rundt omkring\\!\n\nGleder meg alltid til en bloggerunde:o))\n\nKlem fra Solveig\n\n*Now I've started sewing again:o) I needed a break from making pictures, and wanted to try this creation in linen and grey \"fur\" from the book Julegleder:o) The picture is from my cabin-entrance. I'll show more pictures from here later:o)*\n\n*I've made a couple of Christmas cards as well. These are made of paper bags:o) Here you can send Christmas greetings and have room for a money gift at same time:o))*\n\n*Have a nice thursday evening\\!*\n\n*Hugs Solveig*\u00a0\n\n\u00a0\n Lagt inn av Solveig kl. 08:37 \n\n#### 41 kommentarer:\n\n1. \n \n Tullik29. oktober 2009 kl. 08:58\n \n Nydlig, og gode ideer igjen. Her blir det visst bare med tanken for tida. Men eg veit no om ein blogg eg skal tilbake til n\u00e5r eg treng finna ideer \\!\\!\\!\\!\n \n2. \n \n Tovepia29. oktober 2009 kl. 08:59\n \n Du inspirerer\\! S\u00e5 flotte kort og kremmerhus\\! Skummelt \u00e5 bevege seg i denne verdenen, f\u00e5r jeg f\u00e5r slik lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 alt;) \n Ha en fin torsdagskveld og klem fra meg;)\n \n3. \n \n Maliva\\`s verden29. oktober 2009 kl. 09:36\n \n Hei, takk for inspirasjon og fine bilder.Jeg kommer innom igjen.Klem fra Maliva\n \n4. \n \n hjemme hos oss29. oktober 2009 kl. 09:53\n \n flott inspirasjon \u00e5 finne h\u00e6r\\! \n thanks1 \n klem fra nord\n \n5. \n \n Hulda29. oktober 2009 kl. 09:55\n \n Dette var virkelig inspirerende\\! S\u00e5 nydelig det kortet var\\! :) Helt skj\u00f8nt. :) S\u00e5 smart det var med den posen som du har laget til kort. Nydelig det stempelet ogs\u00e5. \n \n Falt ogs\u00e5 veldig for det kremmerhuset. Og s\u00e5 flott du har stylet bildene. Jeg falt virkelig for bildene. Du er en av mine favorittbloggere\\! Stortrives her\\! :)\n \n6. \n \n Tino29. oktober 2009 kl. 11:12\n \n Nydelige inspirerende bilder\\! S\u00e5 koselig kremmerhus du har laget, de i innlegget under ogs\u00e5. Og flotte kort. \n \u00d8nsker deg en fin kommende helg, klem :)\n \n7. \n \n Crinoline29. oktober 2009 kl. 11:36\n \n For noen praktfulle kort du har laget,Solveig.Dette kan du.Kremmerhuset er nydelig.Jeg holder p\u00e5 \u00e5 sy ett hvitt med monogram.Dessverre synes jeg monogrammet havnet litt for h\u00f8yt opp,irriterende.Fortsatt god uke.Klem\n \n8. \n Fleurette29. oktober 2009 kl. 11:58\n \n Hallo Solveig, your pillows are very beautiful\\! \n Christmas cards are an excellent\\! You got great ideas\\! \n Have a nice evening \n9. \n \n A Brighter Day29. oktober 2009 kl. 12:29\n \n Nydelig\\! Du gj\u00f8r at jeg kl\u00f8r i fingrene etter \u00e5 f\u00e5 tak i symaskin :) Veldig inspirerende\\! Ha en herlig kveld :) Klem\n \n10. \n \n Hverdagsglimt29. oktober 2009 kl. 12:38\n \n Takk for koslig hilsen inne hos meg:) \n For noen utrolige flotte kremmerhus du har laget:)Synes den var kjempefin i lin Gr\u00e5/sort,og nydelige julekort:) Og s\u00e5 lurt\\! \n Kjempeflink er du\\!:) \n Ha en fin kveld du \u00e5:) \n klem linda:)\n \n11. \n \n Magny29. oktober 2009 kl. 12:58\n \n heisann... \n alltid s\u00e5 koselig her inne,- s\u00e5 vakre stemningfulle bilder,- love it\\!\\! \n \n bare fantastisk herlig.. \n takk fon ibspirasjonen du gir...\\! \n klem ,magny\n \n12. \n \n Viola29. oktober 2009 kl. 13:18\n \n Du \u00e4r flink du med dina h\u00e4nder, s\u00e5 mycket rart du g\u00f6r...:0) hoppas du haft en fin dag, h\u00e4r har vi firat g\u00e5rdsk\u00f6pet med restaurangbes\u00f6k ikv\u00e4ll, klem VIOLA\n \n13. \n \n Fr\u00f8ken Fjols29. oktober 2009 kl. 13:58\n \n Blir inspirert av bloggen din je \\! :-) \n \n God helg til deg \\!\n \n14. \n \n anne - moseplassen29. oktober 2009 kl. 14:18\n \n thihi, jeg s\u00e5 kransen jeg og ikke kremmerhuset :) Men de var fine begge to :D\n \n15. \n \n Margrethes hus og hage29. oktober 2009 kl. 14:39\n \n S\u00e5 lekkert dette var, Solveig :) Du lager s\u00e5 mye fint\\! \n \n Nei ketchup og voksduker er ingen god kombinasjon. Det gjelder \u00e5 ta flekkene med en gang f\u00f8r de setter seg... \n \n \u00d8nkser deg en fin kveld. Hilsen Margrethe\n \n16. \n \n Mitt hvite hus29. oktober 2009 kl. 14:42\n \n S\u00c5 skj\u00f8nt kremmerhus du har laget...Jeg m\u00e5 sy noen slike i \u00e5r jeg osg\u00e5... \n \n det er s\u00e5 koselig \u00e5 jobbe med slike ting... \n 'Og s\u00e5 skj\u00f8nt kort du har laget... \n \n \n masse inspirasjon her hos deg...\u00d8nsker deg en fin helg... \n Klem Kerstin\n \n17. \n \n Emmas utsikt29. oktober 2009 kl. 15:15\n \n Solveig, Solveig, Solveig... S\u00c5 FINE TING DU LAGER...\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5hhhh \n \n Forresten, du vet vel att \"rart\" p\u00e5 svensk betyr \"s\u00f8tt/pent\" p\u00e5 norsk? S\u00e5 det ikke blir noen misforst\u00e5elser fra Violas kommentar. :D \n \n Kram...klem...\n \n18. \n \n Heidi29. oktober 2009 kl. 16:19\n \n No er eg litt sur for at eg ikkje har f\u00e5tt vere med p\u00e5 hytta, for DEN har eg lyst \u00e5 sj\u00e5\\! Eller m\u00e5 eg sei at eg f\u00e5r heilt \"\u00e5nden\u00f8d\" av alt det flotte du lagar. Korleis f\u00e5r du tid til alt? For ikkje \u00e5 snakke om fotopresentasjonen\\! Oioioi\\! God kveld til deg\\!\n \n19. \n \n Shabbycharm29. oktober 2009 kl. 19:34\n \n Du er s\u00e5 utrolig dyktig....jeg blir helt m\u00e5ll\u00f6s. \n ha en fin helg. \n klem bella\n \n20. \n \n sylysten29. oktober 2009 kl. 23:23\n \n S\u00e5 nydelig;o) jeg har den boka jeg ogs\u00e5, og det er s\u00e5 mye lekkert inni den... Og kortet ditt var kjempeskj\u00f8nt, og s\u00e5 praktisk;o)) \n Ha en flott og produktiv helg vennen min. \n Klem fra Linda;o)\n \n21. \n \n liven30. oktober 2009 kl. 00:14\n \n Kjempekoselige bilder Solveig\\!\\! \n S\u00e5 fine ting du lager.......og kortene er nydelige\\!\\! \n ser s\u00e5 fint ut p\u00e5 hytten din og kanskje vi f\u00e5r se mer?? \n \n ha en fin og kreativ helg:o)\n \n22. \n \n Hespe30. oktober 2009 kl. 07:07\n \n \u00c5hhhhhhhhh s\u00e5 fantastisk innlegg - N\u00c5 ble jeg virkelig inspirert\\!\\!\\! Fikk lyst \u00e5 dra rett hjem og pussle med juleting. Kremmerhusene var nydelige, kortene og alt det andre like s\u00e5.... \n \n Tusen takk for gode ord om hjertene mine. Utrolig g\u00f8y n\u00e5r det jeg lager blir likt av andre :o) \n \n \u00d8nsker deg en super god helg - kooose deg masse\\!\\!\\! \n \n Stor klem fra Hildegunn\n \n23. \n \n Guttemamma30. oktober 2009 kl. 11:00\n \n DU er R\u00c5\\!\\! Vakkert vakkert alt sammen,bloggen din er superinspirerende\\!\\! \n stor klem og god helg\n \n24. \n \n GundaM30. oktober 2009 kl. 14:22\n \n For en sjarmerende hylle og nydelige stilleben her inne da;) \n \n Klem fra meg til deg\n \n25. \n \n Hulda31. oktober 2009 kl. 11:34\n \n Tok turen innom for \u00e5 se om det var kommet et nytt innlegg. :) H\u00e5per det kommer snart. :) Ha ei fin helg\\!\n \n26. \n \n Kim Piggott1. november 2009 kl. 11:05\n \n Oh wow your card is just out of this world beautiful\\! \n hugs \n kim x\n \n Anonym18. januar 2013 kl. 00:41\n *Feel free to visit my page* - **what can i do to get him back**\n Anonym27. februar 2013 kl. 13:12\n Anonym3. mars 2013 kl. 11:57\n \n It is the happiest day of my life so far, when I am watching these funny movies here, because after whole day working I was so tired \n and now feeling sound. \n \n Anonym5. mars 2013 kl. 04:19\n \n WOW just what I was looking for. Came here by sea\u0433ching for tinnitus supplemental resources\n \n SvarSlett\n\n34. \n \n Anonym6. mars 2013 kl. 09:26\n \n I tend not to comm\u0435nt, but \u0406 browsed s\u043em\u0435 \n \u0433es\u0440on\u0455\u0435\u0455 here \"Litt juleinspirasjon.....:o)\". \n I a\u0441tually do have 2 questions for you \u0456f you do not min\u0501. \n I\u0455 it only me o\u0433 d\u03bfes it look like li\u03bae \n \u0430 f\u0435\u03c9 of the responses l\u03bfok as if \n th\u0435y are left by br\u0430in dead individual\u0455? \n :-P And, if y\u03bfu are posting on \u0430\u0501ditional online \n up with e\u0475erything n\u0435w \u0443ou hav\u0435 \n \n SvarSlett\n\n \n37. \n \n Anonym31. mars 2013 kl. 11:41\n \n than having my breakfast coming yet again to read other news. \n \n \n## VELKOMMEN TIL SOLBERGETS MANGE PROSJEKT\\!\n\n*S\u00e5 hyggelig at du stikker innom\\!* *Velkommen til min blogg som handler hus, hage og interi\u00f8r, men ogs\u00e5 mine hobbyer som favner om det det meste av skaperglede:o)* *Jeg heter Solveig, er mor til to herlige barn og gift med en snill og god mann som gjerne hjelper meg med de av mine prosjekt som krever en sterk og st\u00f8dig snakkerh\u00e5nd :-)*\n\n*For i tillegg har vi et gammelt hus - et restaureringsprosjekt vi er komt et stykke p\u00e5 vei med. Her pr\u00f8ver vi \u00e5 beholde husets \"sjel\" og da er jo min lidenskap; Schabby Chic /Landstil helt ideell :-)*\n\n*Kjenner du deg igjen? :-)*\n\n*Veldig koselig om du legger igjen en hilsen.....*\n\n \n\nSolveig\n\n## AWARD\n\n \nfra skj\u00f8nne Primula og mere til :o)\n\n \n\n## Award\n\n \nEn hyggelig award fra Mor og Datter\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8815725-217a-45e8-9755-68c0c6ede4cf"} {"url": "https://www.vareveger.no/artikler/ap-h-og-krf-far-best-score-i-vegpolitikken/404348", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:46Z", "text": "\n\n# Ap, H og KrF f\u00e5r best score i vegpolitikken\n\nHvilket parti har den beste vegpolitikken? Partiprogrammene tyder p\u00e5 at det fortsatt skal f\u00f8res en offensiv vegpolitikk. \u00a0Og Sp er mest konkret p\u00e5 hvordan det viktige fylkesvegnettet skal utbedres.\u00a0\n\n - Redaksjonen V\u00e5re Veger\n - 28\\. aug. 2017 - 10:52\n\nDet viser en gjennomgang Opplysningsr\u00e5det for veitrafikken (OFV) har gjort av samtlige partiprogrammer i forbindelse med Stortingsvalget. P\u00e5 bakgrunn av partiprogrammene og NTP-innstillingen, har OFV med utgangspunkt i sju indikatorer delt ut karakterer som viser partienes samlede vilje \u00e5 satse p\u00e5 en sterk vegpolitikk (se skjemaet med karakterene).** \n**\n\n\u00a0\n#### Ap og Sp lover mer enn Regjeringen\n\n\n\nDagens samarbeidskonstellasjon ser ut til \u00e5 ville videref\u00f8re samferdselspolitikken. Sp og Ap st\u00f8tter i stor grad dette, med noen unntak som rentekompensasjonsordningen og synet p\u00e5 Nye Veier AS. Faktisk overbyr b\u00e5de Ap og SP regjeringens satsing i budsjettniv\u00e5.\n\n\u2013 Vi ser en gledelig satsing p\u00e5 samferdsel over hele linjen, og det er s\u00e6rlig budsjettniv\u00e5et til samferdsel som utpeker seg som den store vinneren blant alle partiene. SV og MDG f\u00e5r imidlertid fratrekk fordi de vil vri s\u00e5 mye av samferdselsmidlene over p\u00e5 jernbane, og vil stanse viktige prosjekter som vil sikre verdiskaping og fremkommelighet, sier OFV-direkt\u00f8r \u00d8yvind Solberg Thorsen.\n\n#### **Fylkesvegnettet og Nye Veier**\n\n\n\nFylkesvegnettet lider under store utfordringer knyttet til kvalitet, fremkommelighet og sikkerhet. Partiene ser ut til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 gj\u00f8re noe med dette, men de konkrete tiltakene mangler. \n\u2013 Her trengs et nasjonalt l\u00f8ft, og det er kun Senterpartiet som \u00f8nsker et eget nasjonalt program for fylkesvegnettet, sier Solberg Thorsen, og viser til at Sp helt konkret \u00f8nsker \u00e5 etablere et ti\u00e5rig nasjonalt program for fylkesvegene. \nDe andre viser til \u00f8kning i frie midler, og noen viser ogs\u00e5 til rentekompensasjons-ordningen for \u00e5 bedre situasjonen. \n\u2013 I v\u00e5re \u00f8yne holder ikke dette, fordi de frie midlene kan benyttes til andre form\u00e5l enn veger.\n\n\n\n \nDet temaet det er st\u00f8rst uenighet om, er forholdet til det regjeringsetablerte vegselskapet Nye Veier AS. SV og MDG vil legge ned Nye Veier, mens partiene p\u00e5 h\u00f8yresiden \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke prosjektportef\u00f8ljen. Sp og Ap har en mer avventende holdning, men vil fullf\u00f8re prosjektene som ligger i portef\u00f8ljen n\u00e5. Ap sier ikke et klart ja eller nei til om Nye Veier er kommet for \u00e5 bli, men vil ha realisert igangsatte eller prioriterte prosjekter.\n\n\u2013 Ved et regjeringsskifte vil det kunne bli usikkerhet rundt fremtiden til Nye Veier, sier Solberg Thorsen, som \u00f8nsker en avklaring f\u00f8r valget p\u00e5 hvordan en eventuelt ny regjering vil forholde seg til Nye Veier.\n\n\u00a0\n\n#### **Dynamisk vegprising**\n\n\n\n\u2013 Gjennomgangen av partiprogrammene og NTP-innstillingen viser at dersom det blir regjeringsskifte, s\u00e5 er det all grunn til \u00e5 tro at det vil bli en utredning om dynamisk vegprising ogs\u00e5 for personbiler, sier Solberg Thorsen. Det er enighet om \u00e5 utrede dynamisk vegprising for tungtransporten, men den sittende regjering mer skeptisk til videre utredning for personbilparken. \n\u2013 FrP skiller seg ut som et parti som er mot alle former for vegprising. Det kan virke som det er begrunnet i deres syn p\u00e5 avgifter generelt og ikke vegprising spesielt, sier Solberg Thorsen. \n \n\u2013 OFV stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om FrP sin prinsipielle holdning mot avgifter setter stopper for en innf\u00f8ring av et mer fornuftig avgiftssystem enn det Norge har i dag, sier han. \n\u2013 Faktisk trekker denne holdningen FrPs karakter ned ganske kraftig. Og signalet er ganske klart fra samferdselssektoren om at en slik utredning b\u00f8r p\u00e5 plass.\n\nHan p\u00e5peker ogs\u00e5 at ingen av partiene har sagt de \u00f8nsker dynamisk vegprising som erstatning for dagens avgiftssystem, og fremhever at det er en del av OFV sitt innspill til nytt avgiftssystem.\n\n\u00a0\n#### **Trafikksikkerhet**\n\nOFV mener det er behov for kraftigere tiltak for \u00e5 n\u00e5 nullvisjonen om antall drepte i trafikken.\n\n\n\n\u2013 Det er behov for konkrete planer for det fysiske trafikkmilj\u00f8et, for eksempel en sterk opptrapping i bruken av gul midtlinje, midtdelere og lignende tiltak som vi vet har betydning for sikkerheten, sier Solberg Thorsen. \n\u00a0\u2013 Vi skulle \u00f8nsket at partiene varslet en opptrappingsplan for \u00e5 sikre det fysiske trafikkmilj\u00f8et, sier han.\n\n\u00a0\n#### **Samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet**\n\nDet er bred enighet blant partiene om at samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet ikke kan v\u00e6re det eneste beslutningsgrunnlaget for hvilke prosjekter som blir valgt eller ikke. \n\u2013 Det vil v\u00e6re tilfeller der samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet alene ikke b\u00f8r avgj\u00f8re om prosjekter skal gjennomf\u00f8res, men OFV \u00f8nsker at fravik fra prinsippet om samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet blir begrunnet n\u00e5r dette gj\u00f8res, sier Solberg Thorsen. \u00a0\u00a0\n\n\n\nOFV ber\u00f8mmer H\u00f8yre og KrF for \u00e5 ta opp samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet og mernytte konkret i partiprogrammene. Mernytte i form av form av at for eksempel steds- by- eller regionutvikling kan v\u00e6re av stor viktighet for investeringsbeslutninger i vegnettet.\n\n\u00a0\n#### **Motorvegplan**\n\nN\u00e5r det gjelder motorvegplan er det bare FrP som kvitterer ut dette i sin politikk i det politiske programmet, men de tok ikke stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let i NTP behandlingen.\n\n\u2013 Det er sv\u00e6rt interessant at de toneangivende partiene satser p\u00e5 store vegprosjekter, men at de kan bli hindret i gjennomf\u00f8ringen gjennom ulike samarbeidskonstellasjoner. Det er viktig n\u00e5 at de store partiene st\u00e5r p\u00e5 sitt, sier \u00d8yvind Solberg Thorsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c16278d-9e00-4053-a28a-9aa7abc0be00"} {"url": "https://www.nrk.no/troms/kystvakta-ma-hjelpe-_lance_-tilbake-inn-i-isen-1.12222276", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:44:04Z", "text": "# Kystvakta m\u00e5 hjelpe \u00abLance\u00bb tilbake inn i isen\n\nKystvaktskipet \u00abSvalbard\u00bb er p\u00e5 vei for \u00e5 hjelpe forskningsskipet \u00abLance\u00bb tilbake inn i polisen.\n\n\n\n\n\nTorill Ustad Stav @Torillus Journalist\n\n\u00c9n m\u00e5ned f\u00f8r tiden er forskningsskipet \u00abLance\u00bb n\u00e5 blitt presset ut av polisen p\u00e5 81,2 grader nord, skriver avisa Svalbardposten.\n\nMannskapene p\u00e5 \u00abLance\u00bb har s\u00f8kt om bistand fra KV \u00abSvalbard\u00bb som n\u00e5 er p\u00e5 vei for \u00e5 hjelpe forskerne tilbake til 83,2 grader nord, der \u00abLance\u00bb lot seg fryse inn i midten av januar.\n\n**\u2013 Etter at kystvakta har satt av det p\u00e5troppende laget, g\u00e5r de nordover. I mellomtiden har det p\u00e5troppende laget tatt ned utstyr, s\u00e5 de burde v\u00e6re klare, sier prosjektleder Harald Steen til Svalbardposten.**\n\nM\u00e5let med ekspedisjonen \u00abNorwegian Young sea ICE cruise (N-ICE 2015)\u00bb er f\u00f8lge isen ved Nordpolen fra vugge til grav. Underveis skal forskerne om bord samle inn data om hvor tykk havisen er, hvordan den smelter og hvordan den r\u00f8rer p\u00e5 seg.\n\nI midten av februar kom de f\u00f8rste meldingene om at skipet hadde problemer med \u00e5 holde seg inne i havisen. Sterk vind gjorde at skipet beveget seg raskt s\u00f8rover.\n\nDagen etter kom derimot kontrabeskjeden om at vinden hadde snudd og at \u00abLance\u00bb igjen var p\u00e5 vei nordover og inn i isen.\n\n**\u2013 \u00abLance\u00bb er en velsmurt og effektiv forskningsmaskin, s\u00e5 vi ser lyst p\u00e5 mulighetene for \u00e5 f\u00e5r gjort alt som skal gj\u00f8res p\u00e5 dette toktet, sa Steen til NRK den gang.**\n\n\u00abLance\u00bb skal etter planen v\u00e6re innefrosset i opp mot seks m\u00e5neder. Etter planene vil den drive ut av iskanten og oppholde seg i Longyearbyen ved p\u00e5sketider. Deretter skal ekspedisjonen igjen la seg fryse inn i isen for tre nye m\u00e5neder.\n\n Publisert 21.02.2015, kl. 14.16 Oppdatert 21.02.2015, kl. 16.09 \n\n### Arktis\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1855f654-7c3c-45e3-a3f5-39879a4938cc"} {"url": "http://docplayer.me/4789783-Elektroniske-arkiv-og-personvern-v-radgiver-jim-arne-hansen-ikat-kontaktseminar-grand-nordic-hotel-8-9-mai-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:35Z", "text": "\n\n5 Hva er informasjonssikkerhet? Informasjonssikkerhet handler om beskyttelse av informasjon, slik at informasjon ikke kommer uvedkommende i hende (konfidensialitet) informasjonen er der n\u00e5r man trenger den (tilgjengelighet). man kan stole p\u00e5 at informasjonen er korrekt og p\u00e5litelig (integritet) Sporbarhet i saksbehandling og ved systemendringer. 5\n\n.\")\n\n6 Informasjonssikkerhet krav til styringssystem: (Ref. Statskonsult rapport Rettslig plikt til \u00e5 ha system for informasjonssikkerhet?) Pol 13 og 14 har krav til planlagte og systematiske tiltak for informasjonssikkerhet og internkontroll. Tiltakene m\u00e5 dokumenteres. Personopplysningsforskriften(Pof 3-1, 1.ledd) gir et direkte krav til \u00e5 ha et s\u00e6rskilt opplegg for internkontroll av informasjonssikkerheten. eforvaltningsforskriften (efvf 13) gir et klart p\u00e5legg til hele offentlig sektor om \u00e5 ha en sikkerhetsstrategi som grunnlag for sin elektroniske forvaltning og kommunikasjon. 6\n\n gir et klart p\u00e5legg til hele offentlig sektor om \u00e5 ha en sikkerhetsstrategi som grunnlag for sin elektroniske\")\n\n8 Papirbasert - / elektronisk arkiv (utfordringer): Elektronisk arkivering / elektronisk arkiv Lover og forskrifter Arkivloven, OFL, FVL, POL med tilh\u00f8rende forskrifter gjelder ogs\u00e5 ved bruk av elektroniske saks- og arkivsystemer. eforvaltingsforskriften legge til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Web-baserte l\u00f8sninger, e-post, sms (efvf 3.1 bokstav b og c) Behovstilpassede sikkerhetsl\u00f8sninger basert p\u00e5 sikkerhetsstrategi( 4). Krav om beskrivelse av sikkerhetsm\u00e5l og sikkerhetsstrategi ( 13). 8\n\n Behovstilpassede sikkerhetsl\u00f8sninger basert p\u00e5 sikkerhetsstrategi( 4).\")\n\n9 Ref. Sikkerhetsh\u00e5ndbok for tjenester p\u00e5 nett, versjon 0.9, Krav til autentisering av ekstern bruker (innbygger) ved bruk av elektroniske skjemaer: To risikoomr\u00e5der: At innbyggeren oppgir falske opplysninger ved innsending av en s\u00f8knad, dvs. ved datafangst. At en bruker f\u00e5r innsyn i informasjon tilh\u00f8rende en annen borger. Anbefalinger: Risikovurdering av teknisk l\u00f8sning + tiltak. Se for \u00f8vrig anbefalinger i Sikerhetsh\u00e5ndboka, kap (Mottak av data i kommunen) og kap. 4.9 Tilgang og innsyn i data i kommunen. 9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ab95824-89c5-41cf-94f4-f51db8acef3a"} {"url": "http://bestefar-kleiva.blogspot.com/2010/05/uteplass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:38Z", "text": " \n\n\n \n\n\n\n\nJeg er med p\u00e5 Nib\\`s utfordring denne m\u00e5neden.\n\nFor \u00e5 se mere bilder g\u00e5 inn p\u00e5\n\nKristins Hus\n\n \nSleng dere med, og vis frem deres uteplass :-D\n\n \n Lagt inn av \n\n11:30 \n\n Etiketter: terasse \n\n \n \n\nAnnika Christensen sa...\n\nVilken fin terass.. d\u00e4r skulle jag vilja sitta och njuta en stund. \nAnnika\n\n 6. mai 2010 kl. 11:46 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 koselig du har det der,p\u00e5 tide at jeg kommer igang med terassen min ogs\u00e5.Har store planer,men det g\u00e5r tregt\\!\n\n 6. mai 2010 kl. 12:58 \n\n\n\n\n\nNinni sa...\n\nNydelige bilder av en skj\u00f8nn uteplass :) S\u00e5 flott med litt overbygg slik at man kan ha ting og tang st\u00e5ende fremme. Lykke til i konkurransen\\!\n\n 7. mai 2010 kl. 01:44 \n\n \n\nMonica fra Koseleg sa...\n\nDere har virkelig f\u00e5tt til en trivelig uteplass der\\! Her hos oss har gulvbjelkene kommet p\u00e5 plass p\u00e5 v\u00e5r veranda- m\u00e5 nok vente litt til f\u00f8r jeg kan f\u00e5 p\u00e5 plass m\u00f8blene... men i mellomtiden kan jeg jo samle ideer og hente inspirasjon f.eks. her hos deg\\!\n\n 8. mai 2010 kl. 14:46 \n\n - Thelma Louise\n \n \n## Hagen v\u00e5r\n\n**Interessen for blomster og hage, har jeg hatt lenge. \nFor mange \u00e5r siden, gikk jeg blomsterdekorasjonslinje p\u00e5 videreg\u00e5ende. Interessen for det som gror, ble vekt til live det \u00e5ret. \nDet gikk mange \u00e5r f\u00f8r jeg fikk egen hage. Men i 2001 flyttet vi til bestefar og bestemors hus Kleiva, og interessen for hagen og uterommet, blusset opp. Heldigvis...for hagen er over tre m\u00e5l stor.** \n**Det fine er, at jeg og samboeren min liker hagearbeid begge to. Han st\u00e5r for det med planer og de st\u00f8rre prosjektene, som muring, jordforbedring m.m. Mens jeg er mer p\u00e5 \"finish-stadiet\" med blomster, krukker og kar.** \n**Navnet p\u00e5 bloggen; fordi det var min bestefar som startet \u00e5 lage hagen, en gang p\u00e5 50-tallet:-)** \n**Han var en meget hageinteressert mann, hadde mye kunnskap om alle slags planter, hadde drivhus, var engasjert i hagelaget osv. Derfor er det ekstra artig \u00e5 kunne videref\u00f8re det han startet \\!\\! \nVelkommen til hagen v\u00e5r som ligger i B\u00f8fjorden p\u00e5 Nordm\u00f8re\\!** \n \n \n## kvile..\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba20fc0d-b60c-4e05-9e46-0ad65678e967"} {"url": "https://www.nrk.no/hordaland/hardangervidda-stengt-1.13259379", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:40Z", "text": "\n\n## \u2013\u00a0Ser ingen ende p\u00e5 vinteren\n\n\n\n## Uvisst n\u00e5r afghansk familie fra Fitjar sendes ut av Norge\n\nFamiliens advokat vet ikke om familien som ble p\u00e5grepet i et forsamlingshus p\u00e5 Fitjar, er sendt ut av landet. Menighetens pastor ber statsministeren om hjelp.\n\n\n\n## Sjekk det elleville innbrotsraidet\n\nIf\u00f8lgje politiet st\u00e5r den 30 \u00e5r gamle marokkanaren bak meir enn 130 innbrot i Rogaland, Hordaland og Buskerud dei siste \u00e5ra. For \u00e5 f\u00e5 fatt i han m\u00e5tte ein politimann hoppa uti ei iskald elv.\n\nAv Mathias Oppedal og Marthe Synn\u00f8ve Johannessen\n\n\n\n## Pedersen sl\u00e5tt ut etter taktisk blemme: \u2013 Trudde eg kom vidare med to poeng\n\nPYEONGCHANG/OSLO (NRK): NRKs ekspert Even Wetten er ikkje n\u00e5dig verken mot Sverre Lunde Pedersen eller lagleiinga etter at finaleplassen i fellesstarten rauk.\n\nAv Arve Lote og Anders Rove Bentsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "156e98f2-5517-4059-9101-279eeb5d8759"} {"url": "http://eso.org/public/norway/news/eso1041/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:49Z", "text": "# Galakselys trenger gjennom den kosmiske disen\n\n### Fjern galakse setter ny avstandsrekord\n\n20\\. oktober 2010\n\n\n\nEn europeisk forskergruppe har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) klart \u00e5 m\u00e5le avstanden til den fjerneste galaksen man kjenner til. Ved \u00e5 analysere det uhyre svake lyset har de funnet ut at vi ser galaksen slik den framsto da universet kun var rundt 600 millioner \u00e5r gammelt (en r\u00f8dforskyvning p\u00e5 8,6). Dette er de f\u00f8rste bekreftede observasjoner av en galakse, hvis lys f\u00e5r den ugjennomsiktige hydrogendisen som fylte kosmos p\u00e5 dette tidlige stadiet, til \u00e5 lette. Resultatene publiseres 21. oktober i journalen Nature.\n\n*\"Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har vi kunnet bekrefte at en galakse som ble oppdaget tidligere med Romteleskopet Hubble, er det fjerneste objekt som noensinne er identifisert i universet* \\[1\\]*,\"* sier hovedforfatteren av forskningsartikkelen, Matt Lehnert (Observatoire de Paris). *\"VLT og dets SINFONI-spektrograf utgj\u00f8r til sammen et meget kraftig instrument, og med dette kan vi faktisk m\u00e5le avstanden til denne sv\u00e6rt lyssvake galaksen. P\u00e5 grunn av den enorme avstanden ser vi galaksen slik den s\u00e5 ut da universet var mindre enn 600 millioner \u00e5r gammelt.\"*\n\n\u00c5 studere disse f\u00f8rste galaksene er ekstremt vanskelig. N\u00e5r deres opprinnelig sterke lys endelig kommer fram til Jorda, ser vi galaksene kun som sm\u00e5 og sv\u00e6rt svake prikker. I tillegg faller dette svake lyset hovedsakelig i den infrar\u00f8de delen av lysspekteret, fordi b\u00f8lgelengdene har blitt strukket av universets utvidelse \u2013 en effekt astronomene kaller r\u00f8dforskyvning. Som om ikke dette er nok, var ikke universet p\u00e5 dette tidlige stadiet, alts\u00e5 mindre enn en milliard \u00e5r etter Big Bang, helt gjennomsiktig. Det var nemlig fylt med en \"dis\" av hydrogen, som absorberte det sterke ultrafiolette lyset fra de unge galaksene. Perioden da disen var i ferd med \u00e5 str\u00e5les bort av dette ultrafiolette lyset, er kjent som reionisasjons\u00e6raen \\[2\\]. Tross disse vanskelighetene fant Romteleskopet Hubble og dets nye \"Wide Field Camera 3\" flere interessante objekter i 2009 \\[3\\] som ble antatt \u00e5 v\u00e6re galakser i reionisasjons\u00e6raen. \u00c5 bekrefte avstandene til slike svake og fjerne objekter er en enorm oppgave. Det kan kun gj\u00f8res n\u00f8yaktig ved hjelp av spektroskopi utf\u00f8rt med store bakkebaserte teleskoper \\[4\\], der man m\u00e5ler r\u00f8dforskyvningen til lyset fra galaksene.\n\nMatt Lehnert fortsetter: *\"Etter offentliggj\u00f8ringen av kandidatgalaksene fra Hubble, gjorde vi noen kjappe beregninger som viste at man med rett utstyr s\u00e5 vidt burde klare \u00e5 registrere den ekstremt svake gl\u00f8den fra en av disse fjerne galaksene og m\u00e5le avstanden. Dette krevde imidlertid den imponerende lyssamlende evnen til VLT, den h\u00f8ye f\u00f8lsomheten til den infrar\u00f8de SINFONI-spektrografen, og en sv\u00e6rt lang eksponeringstid.\"*\n\nEtter \u00e5 ha henvendt seg direkte til ESOs administrerende direkt\u00f8r fikk forskergruppen observasjonstid p\u00e5 VLT og observerte en av kandidatgalaksene kalt UDFy-38135539 \\[5\\] i 16 timer. Etter to m\u00e5neder med omhyggelige analyser og testing av resultatene, var teamet sikker p\u00e5 at de hadde registrert den uhyre svake gl\u00f8den fra hydrogen ved en r\u00f8dforskyvning p\u00e5 8,6. Det gj\u00f8r denne galaksen til det fjerneste objekt som noensinne er studert og bekreftet spektroskopisk. En r\u00f8dforskyvning p\u00e5 8,6 tilsvarer \u00e5 se tilbake til universets barndom, kun 600 millioner \u00e5r etter Big Bang.\n\n*\"\u00c5 m\u00e5le r\u00f8dforskyvningen til den fjerneste galaksen vi kjenner til, er i seg selv veldig spennende. Men de astrofysiske implikasjonene av dette resultatet er enda viktigere,\"* sier medforfatter Nicole Nesvadba (Institut d'Astrophysique Spatiale). *\"Dette er f\u00f8rste gang vi kan v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at galaksen vi studerer, er en av de som var med p\u00e5 \u00e5 fjerne disen som fylte det tidlige univers.\"*\n\nNoe av det mest overraskende med oppdagelsen er at lyset fra UDFy-38135539 ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re sterkt nok til \u00e5 alene kunne fjerne hydrogendisen. *\"Det m\u00e5 ha v\u00e6rt andre galakser, sannsynligvis svakere og mindre massive naboer til UDFy-38135539, som hjalp til med \u00e5 gj\u00f8re omr\u00e5det rundt galaksen gjennomskinnelig. Uten denne ekstrahjelpen ville galaksens lys, uansett hvor sterkt det var, blitt fanget i den omliggende hydrogendisen og aldri n\u00e5dd fram til oss,\"* forklarer medforfatter Mark Swinbank (University of Durham).\n\nMedforfatter Jean-Gabriel Cuby (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille) bemerker: *\"Forskning p\u00e5 universets tidlige epoke med reionisasjon og galaksedannelse presser dagens teleskoper og instrumenter til det ytterste. Men dette er akkurat den type studier som vil bli dagligdags n\u00e5r ESOs European Extremely Large Telescope \u2013 som vil bli verdens st\u00f8rste optiske og n\u00e6r-infrar\u00f8de teleskop \u2013 settes i drift om noen \u00e5r.\"*\n\n### Fotnoter\n\n\\[1\\] En tidligere studie (eso0405) rapporterte om et objekt enda lengre unna (med en r\u00f8dforskyvning p\u00e5 10). Videre unders\u00f8kelser klarte imidlertid ikke \u00e5 finne et objekt med tilsvarende lysstyrke p\u00e5 denne posisjonen, og enda nyere observasjoner med Romteleskopet Hubble har ikke kunnet gi noe klart svar. De fleste astronomer i dag tror ikke det opprinnelige funnet har sammenheng med en galakse med en s\u00e5 h\u00f8y r\u00f8dforskyvning.\n\n\\[2\\] N\u00e5r temperaturen i universet sank etter Big Bang, omtrent 13,7 milliarder \u00e5r siden, gikk elektroner og protoner sammen og dannet hydrogengass. Denne kj\u00f8lige gassen var hovedbestanddelen i universet gjennom den s\u00e5kalte m\u00f8rke tidsalderen, da det ikke fantes noen lysende objekter. Denne fasen tok slutt da de f\u00f8rste stjernene begynte \u00e5 skinne og deres intense ultrafiolette str\u00e5ling sakte men sikkert gjorde hydrogendisen gjennomsiktig igjen ved \u00e5 dele opp hydrogenatomene i elektroner og protoner. Prosessen kalles reionisasjon. Denne epoken i universets tidlige historie fant sted fra om lag 150 millioner til 800 millioner \u00e5r etter Big Bang. \u00c5 forst\u00e5 hvordan reionisasjonen skjedde og hvordan de f\u00f8rste galaksene ble dannet og utviklet seg er blant de st\u00f8rste utfordringene i moderne kosmologi.\n\n\\[3\\] Hubble-observasjonene er beskrevet p\u00e5 http://www.spacetelescope.org/news/heic1001/\n\n\\[4\\] Astronomer har to hovedmetoder for \u00e5 finne og m\u00e5le avstandene til de tidligste og dermed fjerneste galaksene. De kan ta veldig lange eksponeringer (\"dype\" bilder) gjennom forskjellige fargefiltre og m\u00e5le lysstyrken til en hel rekke objekter ved forskjellige b\u00f8lgelengder. Disse kan s\u00e5 sammenlignes med de lysstyrkene og fargene som er ventet for galakser av forskjellige typer ved forskjellige tidsepoker i universets historie. Dette er den eneste m\u00e5ten man har i dag for \u00e5 oppdage sv\u00e6rt lyssvake og fjerne galakser. Det var denne framgangsm\u00e5ten Hubble-teamet brukte. Metoden er likevel ikke ufeilbarlig. Det som kan virke som en svak, meget fjern galakse kan for eksempel vise seg \u00e5 v\u00e6re en kjedelig, kald stjerne i v\u00e5r egen galakse.\n\nN\u00e5r man har funnet interessante objekter med overnevnte metode, kan mer sikre estimater for avstanden (angitt som graden av r\u00f8dforskyvning av lyset fra objektet) finnes ved \u00e5 splitte opp det svake lyset i de ulike fargene det best\u00e5r av og lete etter karakteristiske \"fingeravtrykk\" fra hydrogen og andre grunnstoffer. Slike spektroskopiske observasjoner er den eneste virkelig n\u00f8yaktige metoden astronomene har for \u00e5 beregne avstanden til fjerne objekter.\n\n\\[5\\] Det noe merkelige navnet viser til at objektet ble funnet i s\u00f8kefeltet til Ultra Deep Field-studien, mens tallene til slutt angir objektets n\u00f8yaktige posisjon p\u00e5 himmelen.\n\nDenne studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen *Nature* den 21. oktober 2010:\u00a0*Spectroscopic confirmation of a galaxy at redshift z=8.6* av Lehnert et al.\n\nForskerteamet best\u00e5r av M. D. Lehnert (Observatoire de Paris \u2013 Laboratoire GEPI / CNRS-INSU / Universit\u00e9 Paris Diderot, Frankrike), N. P. H. Nesvadba (Institut d'Astrophysique Spatiale / CNRS-INSU / Universit\u00e9 Paris-Sud, Frankrike), J.-G.Cuby (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille / CNRS-INSU / Universit\u00e9 de Provence, Frankrike), A. M. Swinbank (University of Durham, Storbritannia), S. Morris (University of Durham, Storbritannia), B. Cl\u00e9ment (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille / CNRS-INSU / Universit\u00e9 de Provence, Frankrike), C. J. Evans (UK Astronomy Technology Centre, Edinburgh, Storbritannia), M. N. Bremer (University of Bristol, Storbritannia) og S. Basa (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille / CNRS-INSU / Universit\u00e9 de Provence, Frankrike).\n\nESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og \u00d8sterrike. ESO har en ambisi\u00f8s dagsorden med fokus p\u00e5 design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedm\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har ogs\u00e5 en ledende rolle i \u00e5 fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens st\u00f8rste kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n\u00e5tidens st\u00f8rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et s\u00e5kalt ekstremt stort optisk/n\u00e6r-infrar\u00f8dt teleskop som har f\u00e5tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p\u00e5 42 meter vil dette bli det st\u00f8rste \"\u00f8ye\" i verden som skuler opp p\u00e5 himmelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07e69ff9-1705-41b4-806d-80f781727899"} {"url": "https://www.nokiantyres.no/innovativt-arbeide/slitasjevarslere-dsi-wsi-hkpl-lt2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:55Z", "text": "# Slitasjevarslere (DSI + WSI)\n\nSifrene p\u00e5 dekkets midtparti viser tydelig hvor mange millimeter av m\u00f8nsterdybden som gjenst\u00e5r i hovedsporene. Tallene forsvinner i takt med at dekket slites. Sn\u00f8krystallsymbolet \u00f8ker ogs\u00e5 sikkerheten. Dette er synlig til det gjenst\u00e5r ca. 4 millimeter av m\u00f8nsterdybden. N\u00e5r symbolet ikke lenger er synlig, er det p\u00e5 tide \u00e5 kj\u00f8pe nye vinterdekk for \u00e5 opprettholde de gode kj\u00f8reegenskapene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a257323-9fb0-44f5-8732-0ac92d0ca3cf"} {"url": "http://turvid.blogspot.com/2008/07/hei-og-god-sommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:41Z", "text": "Welcome to my Norwegian crafters blog\\! I knit, crochet and try other crafts as well. Please leave me a message and add me to your blogroll, if you want to visit again. ;) My Ravelry name is turvid - :)\n\n## fredag 11. juli 2008\n\n### Hei - og god sommer\\!\n\n*Thank you all so much for all the nice comments on my Lady sweater\\!* \n \n \nN\u00e5 var det lenge siden jeg oppdaterte bloggen. Jeg har litt problemer med bildene, men jeg h\u00e5per det er i orden om kort tid - for det finnes flere bilder \u00e5 vise frem. Jeg har strikket og heklet kluter, sokker og lapper siden sist. Ingen store prosjekter. \n \nTusen takk for alle koselige kommentarer p\u00e5 forrige innlegg. Jeg skal ta turen innom hver enkelt etterhvert. :))\n\n17:27 \n\n#### 1 kommentar:\n\n - kristin sa... \n Gleder meg til \u00e5 f\u00e5 se bilder av det du har drevet med i det siste. Ha en fortsatt fin helg og sommer.\n \n 12. juli 2008 kl. 22:40 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc374f8-952c-4664-b6e3-9de19ad53206"} {"url": "https://snl.no/N%C3%B8stvedt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:37Z", "text": "# N\u00f8stvedt\n\n av *naut* og -*tveit*\n\nN\u00f8stvedt, g\u00e5rd i \u00c5s kommune, Akershus, i dag for en stor del utlagt til tomter i boligomr\u00e5det Sj\u00f8skogen, nordre del av tettstedet Togrenda. G\u00e5rden har gitt navn til N\u00f8stvetkomplekset, etter funn av steinalderboplasser p\u00e5 g\u00e5rdens grunn. Boplassene ligger like s\u00f8rvest for forn\u00f8yelsesparken TusenFryd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4782f7e9-244c-4a41-9ece-0be7833ca4fd"} {"url": "https://semperglutenfritt.no/oppskrift/glutenfri-fusilli-con-funghi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:31Z", "text": "### Ingredienser\n\n4 porsjoner Semper Fusilli \n300 g blandet fersk sopp, skivet \n4 fedd hvitl\u00f8k, skivet \n2 ss sm\u00f8r \n300 g fersk spinat \n2 dl kremfl\u00f8te \n2 dl Parmesan, revet \nsalt og sort pepper\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\n1. Kok pasta som anvist p\u00e5 pakken.\n\n2. Fres sopp og hvitl\u00f8k i sm\u00f8r i et par minutter i en stekepanne.\u00a0Tilsett spinat og fres noen minutter til.\n\n3. Tilsett fl\u00f8te og kok opp. Tilsett pasta og Parmesan og blad alt\u00a0forsiktig sammen.\n\nV\u00e5re produkter er utviklet med tanke p\u00e5 menneskers behov i samarbeid med leger, forskere og ern\u00e6ringseksperter. \nSempers virksomhet er delt inn i tre kategorier: barnemat, morsmelkerstatning og glutenfri mat og v\u00e5rt fokus er p\u00e5 de nordiske markedene. \nSempers hovedkontor ligger i Sverige, og vi har datterselskaper i Norge, Finland og Danmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "840bf3e9-fe53-4e7c-a350-b0a5ad49f0ea"} {"url": "http://mydailymix.eu/dashbord-videokamera-kornell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:50Z", "text": "Samlebokser og TV-serier 4K Ultra HD film Blu-ray film 3D Blu-ray film. Adata PV Power Bank, mAh Adata PV er en batteripakke p\u00e5 hele mAh. Men du kameraet dashbord tirsdag at faren din. Velkommen til Dinsides diskusjon. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. Interracial sex knulle dress mer Kj\u00f8p 4 ,. Enkelt, lite og billig. Ekstra Produsenter Gavekort Tilbud. Bra gjengivelse inn i tunnel. Det dashbord videokamera kornell trafikkpolitiet har i tillegg et langt fra plettfritt rykte. Kan enkelt tas ut av holderen og brukes utenfor bilen - og du kan ogs\u00e5 dele bildene p\u00e5 sosiale medier.\n\nPosted on 13-02-201713-02-2017Author Kim Beauregard \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e60e78c-6f8e-4b2f-b64f-41ce46eb58bf"} {"url": "http://www.ikgrand.no/?ac_id=576&ac_parent=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:35Z", "text": "# Sportsplan Fotballgruppe Barn & Ungdom, vedtatt 5. desember 2016\n\n**P\u00e5 Hovedstyrem\u00f8te mandag 5. desember ble klubbens nye sportsplan vedtatt** \n \nRett etter sommeren ble det satt ned en gruppe best\u00e5ende av Hege Eivik fra Hovedstyret, Heidi Eivik fra Fotballgruppe Barn & Ungdom og Christian Didriksen fra administrasjonen. Gruppens oppgave var \u00e5 lage et forslag til en sportsplan for barn og ungdom. F\u00f8rste utkast ble sendt til alle trenere i klubben og gruppen har hatt flere m\u00f8ter med trenere som har gitt tilbakemeldinger og endelig forslag p\u00e5 sportsplan ble levert Hovedstyret i midten av november.\u00a0 \n \nDenne sportsplanen er n\u00e5 vedtatt og klubben jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et Sportslig Utvalg som skal bidra til \u00e5 implementere denne i klubben v\u00e5r. \n \nSportslig utvalg Fotballgruppe Barn & Ungdom:\u00a0Stein H\u00e5vard Simonsen(leder) Tlf: 452 80648 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ce0d9bd-e0cb-4e45-8350-854dd636ecaf"} {"url": "https://www.nrk.no/sport/fotball/chelsea-overtok-annenplassen-1.5246782", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:00:46Z", "text": "# Chelsea overtok annenplassen\n\nChelsea imponerte ingen med seier over Middlesbrough, men legger likevel press p\u00e5 Arsenal i kampen om annenplassen i England.\n\n\n\nKilde: *NTB*\n\n Publisert 30.03.2008, kl. 17.00 \n\n Publisert 30.03.2008, kl. 17.00 \n\nDe bl\u00e5kledde fra hovedstaden har hanket inn annen- og f\u00f8rsteplasser de siste \u00e5rene, og er nok en gang med i kampen med seks kamper igjen \u00e5 spille.\n\n## Pallplassen trolig klar\n\nChelsea ligger etter 1-0-seieren over Middlesbrough som nummer to, poenget foran Arsenal. Opp til Manchester United som leder er det fem poeng, og med seks kamper igjen \u00e5 spille har United en klar fordel.\n\n Se tabelloversikten her\\! \n\nMen pallplassen er nok klar for Chelsea. Med bare seks kamper igjen skal det godt gj\u00f8res for Liverpool \u00e5 blande seg inn i kampen om metall. S\u00e6rlig etter Chelseas seier p\u00e5 eget gress l\u00f8rdag.\n\n## Portugisisk matchvinner\n\nJohn Terry og co. gjorde som s\u00e5 ofte f\u00f8r; sikret tre poeng etter en kamp hvor motstanderen var godt med. Og matchvinneren ble forsvareren Ricardo Carvalho.\n\nPortugiseren steg til v\u00e6rs etter et frispark i det femte minutt, og headet inn kampens eneste m\u00e5l. Selv om gjestene presset hardt og skapte mye, klarte de ikke \u00e5 f\u00e5 nettkjenning.\n\nChelsea hadde ogs\u00e5 sine muligheter, men trengte ikke mer enn det ene m\u00e5let for \u00e5 sikre tre viktige poeng i gullkampens intense avslutning.\n\nBoro er s\u00e5 godt som trygge p\u00e5 eliteseriespill ogs\u00e5 neste sesong, med \u00e5tte poeng ned til Bolton.\n\n Publisert 30.03.2008, kl. 17.00 \n\n### Chelsea FC\n\n\n\n## Chelsea \u00abparkerte bussen\u00bb og Messi br\u00f8t en barriere\n\n\n\n## Sjekk alle resultater og tabeller\n\n\n\n\n## \u00abDet er logisk om Chelsea \u00f8nsker Peter Crouch\u00bb\n\nJakten p\u00e5 en avdanket kraftspiss er utypisk for Chelsea, men veldig typisk for Antonio Conte.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## NFF jakter brennhet Hegerberg: \u2013 Vi h\u00e5per fortsatt\n\nNorges Fotballforbund (NFF) \u00f8nsker at Ada Hegerberg (22) skal gi landslaget en ny sjanse, men hun st\u00e5r p\u00e5 sitt.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Hvorfor ble Bar\u00e7a bedre uten Neymar?\n\nKOMMENTAR: N\u00e5r man selger verdens tredje beste spiller, tilsier det meste at man blir svekket. S\u00e5 hvordan greier Barcelona n\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det bedre uten Neymar?\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Den meiningslause VM-kampen\n\nMilit\u00e6rkupp, kald krig, storpolitikk, VM-kvalifisering, FIFAs realitetsvegring. Denne miksen skapte den kanskje aller st\u00f8rste farsen i internasjonal fotballhistorie.\n\nAv Arve Lote\n\n\n\n## Ny avsl\u00f8ring: Ogs\u00e5 svenskene planla fotballstreik\n\nDe danske fotballdamene streiker for \u00e5 f\u00e5 bedre betingelser. N\u00e5 viser det seg at svenskene planla \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8yaktig det samme.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Herrelandslaget tar l\u00f8nnskutt for \u00e5 hjelpe fotballkvinnene\n\n\u2013 Damene er like viktige som oss, sier landslagskaptein Stefan Johansen (26).\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Derfor kan de neste dagene bety alt for Messis fremtid\n\nIngenting betyr mer for Lionel Messi enn \u00e5 vinne VM med Argentina, men de neste dagene kan jakten p\u00e5 trofeet ta slutt f\u00f8r den har begynt.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Oppgitt Lagerb\u00e4ck: \u2013 Trur du eg ser p\u00e5 dette som ferie?\n\nSAN MARINO/OSLO (NRK): Norges landslagssjef hissa seg opp over San Marino-sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nAv Hans Henrik L\u00f8ken og Ali Iqbal Tahir\n\n\n\n## Landslagsspillere st\u00f8tter Hegerberg: \u2013 Vi mener mye av det samme\n\nFREDRIKSTAD/OSLO (NRK): Flere profiler innr\u00f8mmer n\u00e5 at de er enige med Ada Hegerbergs knallharde landslagskritikk.\n\nAv Ali Iqbal Tahir og Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Ny stjerne med NFF-kritikk: \u2013 Forbundet kunne gjort mye mer for oss\n\nWOLFSBURG/OSLO (NRK): Caroline Graham Hansen (22) kritiserer Norges Fotballforbund (NFF) for \u00e5 gj\u00f8re for lite for kvinnelandslaget.\n\n\n\n## Thorisdottir signerte for Chelsea\n\nKlepp og Chelsea er enige om en overgang for landslagsstopper Maria Thorisdottir.\n\nAv Torkel Schibevaag\n\n\n\n## \u00abResultatene er tydeligvis ikke viktigst\u00bb\n\nKOMMENTAR: Det er riktig av Ada Hegerberg \u00e5 etterlyse prestasjonskultur, takh\u00f8yde, kvalitet i det sportslige opplegget og gode lederegenskaper.\n\nAv Lise Klaveness\n\n\n\n## Hegerberg slo tilbake etter NFF-krangel - herjet i serie\u00e5pningen\n\nMed storspill og fire scoringer i sesongens f\u00f8rste kamp, viste Ada Hegerberg (22) hvilket enormt tap hun er for det norske fotballandslaget.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Norwich nekter \u00e5 selge misforn\u00f8yd Tettey\n\nAlexander Tettey (31) sier til NRK at han trenger et mirakel for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bytte klubb.\n\n\n\n## Hegerberg oppr\u00f8rt over NFF-reaksjon: \u2013 Ikke til \u00e5 tro\n\nLYON/OSLO (NRK) Ada Hegerberg (22) forst\u00e5r ikke hvordan hennes Norge-nei kan overraske landslagsledelsen.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie og Wegard Bakkehaug\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5984986-c1a4-4bde-b412-efbe834a248d"} {"url": "http://www.kongenavnewyork.no/andre-byer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:22Z", "text": " \n\nVi har unike priser og eksklusive hotellavtaler over hele kloden. V\u00e5re n\u00e6re relasjoner og store nettverk til hotelleiere, hotellkjeder og hotelldirekt\u00f8rer verden over sikrer oss og dere de beste priser p\u00e5 de flotteste hoteller. Vi kan tilby bedre priser og ikke minst s\u00e5 kan vi booke akkurat d\u00e9t og d\u00e9t rommet eller suiten til deg. Dette er helt unikt\\! Vi s\u00f8rger ofte for oppgraderinger, gratis frokost, velkomstdrinker eller andre goodies der det er mulig. \n \nVi har bodd p\u00e5 alle hoteller vi anbefaler og vi liker \u00e5 tro at v\u00e5r kunnskap og erfaring fra verdens mest luksuri\u00f8se hoteller, de kuleste designhoteller og rimelige og hippe hoteller er unik og ganske spesiell.\n\nV\u00e5r ekspertise strekker seg lenger enn til bare New York. Vi er et nettverk av personer som rapporterer daglig om nye etablissementer og events over hele verden. V\u00e5r jobb er \u00e5 vite hva som skjer, hvor det skjer og n\u00e5r det skjer. Vi samarbeider med nattlivsimpresarioer, pr-selskaper, journalister, celeberiteter, jetsetere, nattklubbeiere, promotion-selskaper og andre i v\u00e5r jakt p\u00e5 det perfekte nye stedet, som vi alle bare M\u00c5 bes\u00f8ke.\n\nN\u00e5 kan du selv ta det med ro, og vite at det bare er \u00e5 kontakte oss, s\u00e5 ordner vi din reservasjon over hele verden. Vi booker hoteller, restauranter, nattklubber, spa, limousine, sightseeing og andre spennende tilbud\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d3e28f4-3b51-4a2e-9466-5c0b1949847f"} {"url": "https://snl.no/Ophidiiformes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:35Z", "text": "# Ophidiiformes\n\n ophidiif\u02c8ormes\n\nOphidiiformes, benfiskorden med fem familier og minst 355 arter. En lang rekke ubeskrevne arter er kjent. Bukfinnene er ofte tilbakedannet, eller er plassert langt foran p\u00e5 kroppen n\u00e6r gjellelokket. Rygg- og gattfinnen har lang basis, og er ofte forbundet med halefinnen. Neseborene er todelte (parret) p\u00e5 hver side. Den systematiske plasseringen av denne gruppen er fortsatt omstridt; den er tidligere blitt plassert sammen med b\u00e5de piggfinnefiskene og torskefiskene. Se ogs\u00e5 snyltefisker.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: V\u00f8llestad, Asbj\u00f8rn. (2012, 19. juni). Ophidiiformes. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Ophidiiformes.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Slangefisker \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66cb896d-5568-478d-9c7c-011db2c05cb2"} {"url": "http://cathrineshjerte.blogspot.no/2015_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:51Z", "text": "## mandag 30. mars 2015\n\n### New challenge at Cardabilities\\!\n\nHi Scrappers\\!\n\n \nAnother sketch is ready for you at Cardabilities\\! And this is a beauty\\!\n\n \n\n\n \nOur sponsor this time is Sami Stamps\\! They have the sweetest digistamps you can imagine\\! And if you win this challenge you can choose some of their stamps. More info about the prize? Visit Cardabilities blog :-)\n\n \n\n\n \nThis is how I chose to solve the gorgeous sketch made by Karan Gerber, owner of Cardabilities blog\\!\n\nI have a lot of pics for you this time ;-)\n\n \n\n\n \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\nThe lovely butterfly on my card is made from a **Sami Stamps** digistamp. You can visit their blog to watch more lovely stamps, or follow them on Facebook.\n\n \nOther products used on this card: Papers from Maja Design, resin frame from Prima, flowers from Wild Orcid Craft, dies from Sizzix/Prima and egdepunch from Martha Stewart.\n\n \nVisit Cardabilities and\u00a0find out more about our rules if you want to participate on our challenge.\n\nWe'll be trilled if you want to follow us on the blog or on Facebook.\n\n \nI hope to see your contribution on this sketch soon. \nCome and play along :-)\n\n \nLove from Cathrine.\n\n \nCathrine Sandvik kl. \n08:30 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n## s\u00f8ndag 29. mars 2015\n\n### Aprilutfordringen til Papirdesign\n\nApril er kommet og Papirdesign har en ny utfordring til dere :-) \n \nDenne m\u00e5neden \u00f8nsker vi \u00e5 inspirere dere med denne moodboarden. Vi i designteamet har laget v\u00e5r tolkning av bildet, og disse finner du p\u00e5 Papirdesigns blogg. \n \n \n \n \nJeg har dekoret en blikkboks og ei fyrstikkeske. \n \n\n\n\nH\u00e5per dere blir inspirert og blir med p\u00e5 utfordringen :-)\n\n \nStor kreativ klem fra Cathrine\n\n \n\n\n \n## fredag 27. mars 2015\n\n### Du er best \\# DT TreL\n\nHei\\!\n\n \nI dag har jeg et nytt kort \u00e5 vise dere. Jeg har brukt m\u00f8nsterark fra Ruby Rock-It. De er virkelig delikate, romantiske og lekre.\n\n \n\nEllers har jeg brukt bilde fra\u00a0klippeark, Resin ramme fra Kort & Godt, diverse blonder,\u00a0blomster fra Prima,\u00a0og dies fra Sizzix som jeg har klippet til.\n\n \n\u00d8nsker dere ei riktig god helg :-)\n\n \nKlem fra Cathrine.\n\n Etiketter: Diverse kort, Kort og Godt, Papirdesign \n## s\u00f8ndag 22. mars 2015\n\n### Bryllup med Papirdesign\n\nHei\\!\n\n \nI dag tenkte jeg \u00e5 gi dere litt bryllupsideer. Jeg har laget tre ulike bordkort, en liten eske og en konvolutt til invitasjon.\n\nTil disse har jeg brukt to av de nye arkene fra\u00a0**\"Hell og Lykke\"**\u00a0kolleksjonen. I tillegg har jeg rotet rundt i gamle knapper, funnet fram litt hyssing og b\u00f8lgepapp. Jeg elsker det rustikke utseende prosjektet mitt fikk ved bruk av disse elementene og kraftkartong. Sammen med de delikate arkene fra Papirdesign blir det romantisk ogs\u00e5.\n\n\n\n \nDet f\u00f8rste bordkortet jeg vil vise dere er ogs\u00e5 en eske man kan ha en liten sjokoladebit i kanskje?\n\n \n\n\n \nDet andre bordkortet er kanskje litt mere tradisjonelt laget. Enkelt men dekorativt synes jeg.\n\n \n\n\n\n \nDet tredje bordkortet er avlangt. Kanskje dette kan ligge p\u00e5 tallerkenen?\n\n \n\n\n \nDette er en liten enkel eske med plass til en overraskelse i.\n\n \n\n\n \nTil slutt vil jeg vise dere en invitasjonskonvolutt. Den er lukket med borrel\u00e5s. P\u00e5 innsiden er selve invitasjonen.\n\n \n\n\n \nHer er alle tingene samlet.\n\n\n\n \nHa en god s\u00f8ndag alle sammen :-) \n \nKlem fra Cathrine \n \n\n\n\n## fredag 20. mars 2015\n\n### God P\u00e5ske\\!\n\nHei\\!\n\n \nI dag skal jeg vise dere et kort jeg har laget. P\u00e5ska n\u00e6rmer seg med stormskritt, og jeg har lyst til \u00e5 sende et kort til mamma og pappa for \u00e5 \u00f8nske dem ei god p\u00e5ske. I \u00e5r f\u00e5r vi ikke treffes s\u00e5 da er det ekstra kos \u00e5 sende ei hilsning.\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker dere alle en str\u00e5lende og kreativ helg\\!\n\n \nStor klem fra Cathrine \n \n\n\n\n \n Lagt inn av \nCathrine Sandvik kl. \n04:07 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 16. mars 2015\n\n### Sommerfugler\n\nHei scrappere\\!\n\n \nI dag skal jeg vise dere et kort jeg lagde til ei jente i klassen til min yngste s\u00f8nn. En mamma er sjansel\u00f8s n\u00e5r hennes gode \"lille\" 12 \u00e5ring sp\u00f8r om jeg kan lage bursdagskort\\! Klart jeg kan :-)\n\n \nTil dette kortet har jeg brukt sommerfugler fra\u00a0\"Vintage Baby\"\u00a0og stempel fra\u00a0\"Post Card from Paris\".\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nEllers har jeg rufset og svertet alle kantene med Distress ink. M\u00f8nsterarkene er fra Maja Design. Har ogs\u00e5 brukt diverse blomster fra Wild Orcid Craft. Diesen er fra Prima/ Sizzix. Perlene er fra Papirdesign.\n\n \nH\u00e5per dere lar dere Inspirere\\!\n\nKreative klemmer fra Cathrine\n\n \n\n\n\n Lagt inn av \n\nCathrine Sandvik kl. \n\n08:00 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 15. mars 2015\n\n### Challenge with Cardabilities\n\nHi Scrappers\\!\n\n \nAs you might know I have become part of the amazing Cardabillities design team. We have a new challenge going on now, and we'll be so happy if you join us :-)\n\n \n\n\n\n \nThis is **Karan's** sketch to inspire you. She is awesome\\!\n\n \n\n\n \nIsn't this is just a gorgeous sketch?\n\n \n\n## **This is some of the rules and guidelines if you want to participate;**\n\n## You can read the\u00a0whole list on Cardabilities blog\\!\n\n1\\. The deadline for our 15th Reveal is the 28th of the month. \u00a0\n\n2\\. **The Top Five (depending on number of entries up to 10) viewed blogs (determined by our linky system settings) will be featured during our next Reveal**\n\n \n3\\. To be eligible for Sponsor Giveaway you must\u00a0enter\u00a0each challenge by the due date\\!\u00a0If you have been selected as a Sponsor Giveaway Winner,\u00a0**you only have\u00a030 days\u00a0to\u00a0contact Cardabilities to claim your\u00a0prize**. \n\u00a0\u00a0\n\n4\\. Cards\u00a0submitted for each SKETCH CHALLENGE-- MAY NOT--be combined with any other\u00a0**SKETCH\u00a0**CHALLENGE\u00a0( for obvious reasons)\u00a0and**\u00a0may only**\u00a0be combined with\u00a0**no more then 3 OTHER**\u00a0blog challenges or contest.\n\n \n\n5.\u00a0Cards must be original, and may not have been previously posted online or any other challenge site.\u00a0Participants\u00a0must also link back to our sketch site (cardabilities.blogspot.com). \u00a0We would also love it if you shared our Sketch that inspired you too.\u00a0\n\n \n6.\u00a0\u00a0We do our best to ensure that each participant receives comments from our\u00a0design team members. \u00a0We can only do this IF they do NOT have Word Verification on their blogs\u00a0\u00a0{if you do it is less likely that you will receive comments as the word Verification images are difficult to understand and can be very time consuming. \u00a0If receiving comments is important to you,\u00a0please select COMMENT MODERATION instead}\n\n \n7.\u00a0Feel free to enter any project based on our Sketch (card, tag; mini album cover, mini layout, etc) as long as our sketch is visible in the final project. \u00a0\n\n \n8.\u00a0You need to be a blog owner to play. \u00a0(so you can link up to your blog).\n\n\u00a0**Please don't link up to galleries or forums\\! \u00a0**This will cause problems for our Design Team\u00a0especially if they are not members themselves & therefore cannot gain access easily. \u00a0\u00a0\u00a0\n\n \n9**. Please do not link to your entire blog\u00a0**as this makes it difficult to find your post\u00a0& could result in our Design Team being unable to comment.\u00a0Please provide a direct link to your post that contains the take on our reveal not to your entire blog.\n\n \n10\\. You may enter each challenge as many times as you wish\\! But only one of your projects can be selected for a Giveaway and or Featured Designer\\!\n\n \n**This is how I solved the challenge.**\n\n \n\n\nI'm not used to color stamps and certainly not good at it eighter, so this was a huge challenge for me\\! \nI have used glossy accent on the balloon. \n \n\n\n\n \n\n\n \nSome close ups ;-) \n \n\n\n\n \n\n \n**The\u00a0prize in this challenge is two digital images of your choice from the Stamping Boutique Store\\!** \n** **\\*\\*\\*\\*\\***\n\n \nAnd of course I'll be super happy if you will follow me as well :-)\n\n \n## Happy scrapping\\!\n\nHope to se your project on Cardabilities soon :-)\n\n \nLove from Cathrine\n\n \n\n\n## fredag 13. mars 2015\n\nHei\\!\n\n \nI dag tenkte jeg \u00e5 komme med noen ideer p\u00e5 enkle bordkort b\u00e5de til gutt og jente. N\u00e5r man skal lage maaaaange bordkort kan det v\u00e6re greit \u00e5 gj\u00f8re det litt lett for seg selv ;-) Har selv sittet \u00e5 lagd s\u00f8te sm\u00e5 esker i hopetall for \u00e5 bruke til bordkort. De tre f\u00f8rste var g\u00f8y \u00e5 lage.... Tror det er un\u00f8dvendig \u00e5 si mere om akkurat det ;-)\n\n \nHer er tre ulike forslag til jenter;\n\n \nTil det f\u00f8rste kortet har jeg brukt alfabetklistremerker fra Papirdesign,\u00a0rosa trehjerte\u00a0og litt blonde.\n\n \n\n\n \nTil de to p\u00e5f\u00f8lgende bordkortene har jeg brukt baksiden av m\u00f8nsterarket fra\u00a0Ruby Rock-it-Mother Nature/ Framework.\n\n \n\n\n \nEllers har jeg brukt ferdige diecuts fra\u00a0Storyteller, alfabetbokstaver fra\u00a0Papirdesign\u00a0og en\u00a0lysbl\u00e5 tresommerfugl.\n\n \n\n\n \nDenne typen ser jeg for meg kan v\u00e6re fin liggende p\u00e5 en tallerken.\u00a0\n\nDiecuten er ferdig utstanset, og er fra\u00a0Storyteller. Ellers har jeg brukt organsab\u00e5nd og en\u00a0hvit tresommerfugl. Kanten er stanset med punch fra Martha Stewart.\n\n \n\n\n \nHer er to bordkort til gutter som jeg har valgt \u00e5 gi en litt rustikk stil;\n\n \nTil disse kortene har jeg brukt baksiden av m\u00f8nsterpapiret fra\u00a0Ruby Rock-It- Mother Nature/Flock.\u00a0\n\nDet er s\u00e5 vakkert\\!\\!\\!\n\n \n\n\n \nRosetten er lagd med samme papir. Kanten p\u00e5 rosetten er stanset ut med en punch fra Martha Stewart. Dotten er fra Papirdesign.\n\n \n\n\n \nHer er det brukt litt\u00a0hyssing\u00a0og b\u00f8lgepapp. Dotten er fra Papirdesign.\n\n \n\n\n \nSom dere ser er alle disse gjort enkel, tidsbesparende og \u00f8konomisk fornuftig. H\u00e5per dere fant litt inspirasjon i dag :-)\u00a0\n\n \n\nHa ei flott og kreativ helg\\!\n\n \nKlem fra Cathrine.\n\n\n\n - Cathrine Sandvik \n Jeg er ei dame p\u00e5 43 \u00e5r som bor i Bod\u00f8. Jeg er gift med verdens beste mann. Vi har to gutter p\u00e5 23 og 15 \u00e5r. N\u00e5r jeg f\u00e5r sitte inne p\u00e5 \"roterommet\" mitt \u00e5 leke med papirene mine har jeg det fantastisk\\! Balsam til b\u00e5de hjertet og sjelen. Kanskje kan jeg dele litt av mitt hjerte med dere?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d966f86-0b5e-4cfe-bb41-782ba97e23a0"} {"url": "http://sandefjordkunstforening.no/marte-aas-i-miss-people-i-dont-miss-people/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:43Z", "text": "# Marte Aas \u2013 What I Miss About People, and What I Don\u00b4t Miss About People\n\n14\\. oktober \u2013 12. november 2017\n\n\u00c5pning 14. oktober kl 14:00 ved performancekunstner Marianne Heier.\n\nMarte Aas utstilling i Sandefjord Kunstforening utforsker ideer om fremtiden og hvordan teknologi p\u00e5virker v\u00e5r selvforst\u00e5else og hva det vil si \u00e5 v\u00e6re et menneske.\n\nMed utgangspunkt i det menneskeskapte landskapet i steinbruddene i Vestfold og v\u00e5r tids oppl\u00f8sning av skillet mellom den klassiske dikotomien natur \u2013 kultur tar utstillingen oss med p\u00e5 en spekulativ vandring i v\u00e5r mulige fremtid.\n\nMarte Aas har i flere \u00e5r arbeidet med ulike foto- og filmprosjekter av urbane landskap. I disse arbeidene har hun unders\u00f8kt begrepet \"landskap\", hvordan mennesket forholder seg til landskapet b\u00e5de konkret og psykologisk og hvordan begrepet best kan defineres som en prosess hvor sosiale og subjektive identiteter blir formet.\u00a0 I tillegg er hun interessert i hvordan fotografiet i seg selv er med p\u00e5 \u00e5 forme v\u00e5r opplevelse av landskapsrommet.\n\nI f\u00f8lge nobelprisvinneren Paul Crutzen er den menneskelige p\u00e5virkningen p\u00e5 jordas milj\u00f8 n\u00e5 s\u00e5 omfattende at han har foresl\u00e5tt en ny betegnelse for den geologiske tiden vi er inne i; antropocen. Helt grunnleggende handler antropocen-tesen om at vi mennesker har forandret kloden s\u00e5 drastisk gjennom v\u00e5re inngrep i naturen, at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 finne stratigrafiske spor etter oss om millioner av \u00e5r. Naturen er ikke lenger en kraft som er separert fra og ambivalent til menneskelig aktivitet. Mennesket former naturen og mennesket og natur er ett. Dette gir b\u00e5de skremmende og interessante perspektiver p\u00e5 fremtiden. Disse id\u00e9ene er utgangspunktet for en 16mm film og et antall collager og litografier som vises p\u00e5 utstillingen.\n\nUtstillingen tar sin tittel fra ett av verkene som vises p\u00e5 Sandefjord kunstforening, nemlig filmen *What I Miss About People, and What I Don\u00b4t Miss About People* som er en 16mm film p\u00e5 10:51 minutter. Filmen er en framtidsvisjon om en verden hvor menneskene er borte og hvor en enslig hund beskriver hva hun savner og hva hun ikke savner med menneskene. Hunden beveger seg rundt i et \u00f8de steinlandskap og har av ukjente \u00e5rsaker bosatt seg der. Dette landskapet, med sm\u00e5 spor av mennesklig aktivitet,\u00a0 antyder en katastrofe som har utslettet all sivilisasjon samtidig som det peker mot menneskets grove utnytting av naturressurser som en mulig \u00e5rsak til katastrofen. Hunden lar seg imidlertid ikke affisere,- den snakker om sv\u00e6rt prosaiske og dagligdagse ting mens den traver rundt i steinbruddet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3eab466-03fc-4d50-aee9-c7a7ae0e7f6f"} {"url": "https://www.nrk.no/sport/fotball/suarez-viste-muskler-i-malfest-1.11465296", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:52Z", "text": "# Suarez viste muskler - n\u00e6rmer seg rekord\n\nLuis Su\u00e1rez tok nye steg mot Premier League-rekord da Liverpool slo Stoke i et sv\u00e6rt m\u00e5lrikt oppgj\u00f8r. For Stoke ble kampen en oppvisning i komisk forsvarsspill.\n\n\n\n\n\nYasmin Sunde Hoel @yasminshoel Journalist\n\n Publisert 12.01.2014, kl. 19.43 \n\n Publisert 12.01.2014, kl. 19.43 \n\n*Stoke - Liverpool 3-5*\n\nSu\u00e1rez scoret ligam\u00e5l nummer 21 og 22 p\u00e5 bare 16 kamper da Liverpool kom seg inn blant de fire beste i ligaen igjen s\u00f8ndag.\n\nRekorden i en Premier League-sesong tilh\u00f8rer Alan Shearer og Andy Cole. De har begge 34 m\u00e5l, men det skjedde da det ble spilt 42 kamper.\n\nI en sesong med 38 kamper deler Shearer og Cristiano Ronaldo rekorden med 31. Det er uansett f\u00e5 som vil vedde mot at Su\u00e1rez vil sl\u00e5 begge rekorder i den formen han er i for tiden.\n\n## Kjemper for topp fire\n\nSelv vil Suarez tilsynelatende ikke ha s\u00e5 mye oppmerksomhet rundt en eventuell rekord.\n\n**\u2013 Det tenker jeg ikke p\u00e5. Det viktige for meg er at Liverpool havner blant de fire beste i Premier League, sier han beskjedent til Sky Sports.**\n\nOg Liverpool ligger nettopp p\u00e5 den beryktede fjerdeplassen, som gir plass i mesterligakvalifiseringen, etter seieren over Stoke.\n\n\u2013 Det var en veldig viktig seier for oss. Den gj\u00f8r oss mer trygge f\u00f8r det som skal skje videre i sesongen, konkluderer Suarez.\n\n**Kampen vil ogs\u00e5 bli husket for elendig forsvarsspill, spesielt fra Stokes side. Stoke-manager Mark Hughes kan knapt ha trodd sine egne \u00f8yne der han sto p\u00e5 sidelinjen.**\n\n\n\nLiverpools f\u00f8rste m\u00e5l kom etter selvm\u00e5l av Ryan Shawcross. Han styrte et ufarlig Aly Cissokho-skudd i eget nett, og stopperen var ogs\u00e5 involvert i 0-2-scoringen.\n\nDer m\u00e5 riktignok Marc Wilson ta mesteparten av skylden. Han pr\u00f8vde \u00e5 heade tilbake til Jack Butland i Stokes m\u00e5l, men headingen var for kort. Shawcross pr\u00f8vde \u00e5 klarere, men endte opp med \u00e5 legge ballen perfekt til for Su\u00e1rez, som trillet inn dagens annen Liverpool-scoring.\n\n## Ble hentet inn\n\nDa s\u00e5 Stoke d\u00f8de og begravde ut, men to tidligere Liverpool-spillere brakte balanse i regnskapet f\u00f8r pause.\n\nF\u00f8rst headet Peter Crouch inn reduseringen, og like f\u00f8r hvilen lagde Charlie Adam kremmerhus med et kjempeskudd fra rundt 20 meter.\n\nTidlig i annen omgang kom situasjonen som vil bli heftig diskutert. Wilson ga bort ballen p\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st vis, men ballen gikk f\u00f8rst i brystet s\u00e5 i h\u00e5nden p\u00e5 Raheem Sterling. Han tok med seg ballen og gikk i bakken i duell med Wilson.\n\nReprisen viste at kontakten var minimal, men dommer Anthony Taylor pekte p\u00e5 straffemerket.\n\nSteven Gerrard var sikker fra ellevemeteren, og derfra leder Liverpool kampen ut.\n\n## Tilbake etter skade\n\n**Kaptein Gerrard spilte for \u00f8vrig sin f\u00f8rste kamp etter lang tids skadeopphold, i likhet med Daniel Sturridge. \n**\n**\u2013 Det er veldig godt \u00e5 ha dem tilbake. De er viktige og gode spillere for oss, sier Suarez.**\n\n20 minutter f\u00f8r slutt lot Stoke Su\u00e1rez st\u00e5 helt alene, og uruguayaneren skrudde ballen sikkert i nettet.\n\nFem minutter f\u00f8r slutt skapte Jonathan Walters spenning med en redusering, men bare to minutter senere punkterte Daniel Sturridge kampen.\n\nDermed er Liverpool inne blant de fire beste igjen, mens Stoke fortsatt bare er fire poeng over nedrykksplass.\n\n Publisert 12.01.2014, kl. 19.43 \n\n### Premier League 2014/2015\n\n## Britiske aviser: Sterling til City for 600 millioner\n\nJakten p\u00e5 en avdanket kraftspiss er utypisk for Chelsea, men veldig typisk for Antonio Conte.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## NFF jakter brennhet Hegerberg: \u2013 Vi h\u00e5per fortsatt\n\nNorges Fotballforbund (NFF) \u00f8nsker at Ada Hegerberg (22) skal gi landslaget en ny sjanse, men hun st\u00e5r p\u00e5 sitt.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Hvorfor ble Bar\u00e7a bedre uten Neymar?\n\nKOMMENTAR: N\u00e5r man selger verdens tredje beste spiller, tilsier det meste at man blir svekket. S\u00e5 hvordan greier Barcelona n\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det bedre uten Neymar?\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Den meiningslause VM-kampen\n\nMilit\u00e6rkupp, kald krig, storpolitikk, VM-kvalifisering, FIFAs realitetsvegring. Denne miksen skapte den kanskje aller st\u00f8rste farsen i internasjonal fotballhistorie.\n\nAv Arve Lote\n\n\n\n## Ny avsl\u00f8ring: Ogs\u00e5 svenskene planla fotballstreik\n\nDe danske fotballdamene streiker for \u00e5 f\u00e5 bedre betingelser. N\u00e5 viser det seg at svenskene planla \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8yaktig det samme.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Herrelandslaget tar l\u00f8nnskutt for \u00e5 hjelpe fotballkvinnene\n\n\u2013 Damene er like viktige som oss, sier landslagskaptein Stefan Johansen (26).\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Derfor kan de neste dagene bety alt for Messis fremtid\n\nIngenting betyr mer for Lionel Messi enn \u00e5 vinne VM med Argentina, men de neste dagene kan jakten p\u00e5 trofeet ta slutt f\u00f8r den har begynt.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Oppgitt Lagerb\u00e4ck: \u2013 Trur du eg ser p\u00e5 dette som ferie?\n\nSAN MARINO/OSLO (NRK): Norges landslagssjef hissa seg opp over San Marino-sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nAv Hans Henrik L\u00f8ken og Ali Iqbal Tahir\n\n\n\n## Landslagsspillere st\u00f8tter Hegerberg: \u2013 Vi mener mye av det samme\n\nFREDRIKSTAD/OSLO (NRK): Flere profiler innr\u00f8mmer n\u00e5 at de er enige med Ada Hegerbergs knallharde landslagskritikk.\n\nAv Ali Iqbal Tahir og Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Ny stjerne med NFF-kritikk: \u2013 Forbundet kunne gjort mye mer for oss\n\nWOLFSBURG/OSLO (NRK): Caroline Graham Hansen (22) kritiserer Norges Fotballforbund (NFF) for \u00e5 gj\u00f8re for lite for kvinnelandslaget.\n\nAv Carina Olset og Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Thorisdottir signerte for Chelsea\n\nKlepp og Chelsea er enige om en overgang for landslagsstopper Maria Thorisdottir.\n\nAv Torkel Schibevaag\n\n\n\n## \u00abResultatene er tydeligvis ikke viktigst\u00bb\n\nKOMMENTAR: Det er riktig av Ada Hegerberg \u00e5 etterlyse prestasjonskultur, takh\u00f8yde, kvalitet i det sportslige opplegget og gode lederegenskaper.\n\nAv Lise Klaveness\n\n\n\n## Hegerberg slo tilbake etter NFF-krangel - herjet i serie\u00e5pningen\n\nMed storspill og fire scoringer i sesongens f\u00f8rste kamp, viste Ada Hegerberg (22) hvilket enormt tap hun er for det norske fotballandslaget.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Norwich nekter \u00e5 selge misforn\u00f8yd Tettey\n\nAlexander Tettey (31) sier til NRK at han trenger et mirakel for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bytte klubb.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Hegerberg oppr\u00f8rt over NFF-reaksjon: \u2013 Ikke til \u00e5 tro\n\nLYON/OSLO (NRK) Ada Hegerberg (22) forst\u00e5r ikke hvordan hennes Norge-nei kan overraske landslagsledelsen.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie og Wegard Bakkehaug\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c65ee6-51c2-4d22-8926-3774b8b58bd9"} {"url": "http://www.familiematblogg.no/blogg/2017/12/13/hjemmelagde-medisterkaker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:11Z", "text": "\n\n## Sunn og god mat for hele familien\n\n# Hjemmelagde medisterkaker\n\nHva spiser barna deres p\u00e5 julaften n\u00e5r julematen serveres? V\u00e5re barn er ikke s\u00e5 begeistret for verken ribbe eller pinnekj\u00f8tt, s\u00e5 det er p\u00e5 ingen m\u00e5te maten de gleder seg mest til p\u00e5 julaften. Men serverer jeg hjemmelagde medisterkaker derimot\\! Sammen med gode poteter, kanskje lefser \u00a0og saus blir en porsjon plutselig til to - og br\u00e5tt er det tid for \u00e5 \u00e5pne presanger.\u00a0\n\nMedisterkakene kan fint fryses, s\u00e5 hvorfor ikke eliminere litt stress p\u00e5 julaften og lage dem allerede n\u00e5? I fjor lagde vi medisterkakene fra boken \"Lises jul\". De ble en skikkelig hit og skal garantert lages igjen i \u00e5r.\n\n\n\n**Du trenger (til ca 20 kaker)** \n500 gram medisterdeig \n1,5 ts salt \n1,5 ss potetmel \n0,5 ts malt muskat \n1/4 ts malt nellik \n1/4 ts malt ingerf\u00e6r \npepper \n1 egg \n2 dl fl\u00f8te \nSm\u00f8r til steking \n \n**Slik gj\u00f8r du det:** \nElt medisterdeigen i en kj\u00f8kkenmaskin med eltekrok sammen med saltet. Tilsett potetmel og krydder. Bland egget sammen med fl\u00f8ten og spe medisterdeigen med dette litt og litt av gangen. Pass p\u00e5 at deigen blir seig mellom hver gang du tilsetter egg/fl\u00f8te. \n \nForm farsen til kaker av \u00f8nsket st\u00f8rrelse, og stek dem i sm\u00f8r p\u00e5 middels sterk varme til de er gyldne p\u00e5 alle kanter.\u00a0 \n \nDu kan godt blande inn litt kj\u00f8ttdeig i medisterdeigen hvis du \u00f8nsker litt grovere medisterkaker.\n\nThursday 12.14.17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97e9a2ff-5c6f-41ec-8e36-8227729aea9e"} {"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/mc-klubber/nafmctromso/naf-mc-landstreff-2016/turforslag/1---fra-norgestreffet-til-naf-mc-landstreff/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:54Z", "text": "# NAF MC Troms\u00f8\n\nMotorsykkelinteressert? I tillegg til NAF MC\u00b4s generellt gode tilbud har vi lokale tilbud og aktiviteter som gj\u00f8r medlemsskapet hos oss noks\u00e5 unikt\\!\n\n\n\n# Fra Norgestreffet til NAF MC Landstreff\n\n2\\. februar 2016\n\n\n\nSe oftere mot nord\\! Kanskje lettere sagt enn gjort for de fleste, men til sommeren er det mange p\u00e5skudd for \u00e5 ta turen nordover. Noen skal til Norgestreffet p\u00e5 Rognan. MANGE skal til NAF MC Landstreff i M\u00e5lselv Fjellandsby\\! Veien dit kan f\u00f8re deg forbi mange perler.\u00a0Vi vil etter beste evne fors\u00f8ke \u00e5 sette sammen noen ruteforslag (som alle p\u00e5 forunderlig vis passerer M\u00e5lselv\\!)\n\nFor deg som skal videre fra Norgestreffet p\u00e5 Rognan helga f\u00f8r Landstreffet, eller uansett kommer s\u00f8rfra og skal nordover forbi Fauske og har noen dager \u00e5 avse f\u00f8r vi m\u00f8tes i M\u00e5lselv, har vi et utrolig godt turforslag. Ta turen med ferge fra Bod\u00f8 til Moskenes og kj\u00f8r vakre Lofoten og Vester\u00e5len nordover\u00a0\n\nMye er sagt om Lofoten, og mye mer kan sikkert sies, men en ting er sikkert: Det finnes knapt bedre m\u00e5te \u00e5 oppleve dette majestetiske \u00f8yriket p\u00e5 enn med motorsykkel. Flotte, svingete veier med severdigheter rundt hvert et fjell.\n\nBes\u00f8k Lofotr vikingmuseum, beg\u00e5 en fjellvandring, eller rett og slett gj\u00f8r strandhogg p\u00e5 en kritthvit badestrand som du ellers m\u00e5 til langt s\u00f8rligere breddegrader for \u00e5 finne. Eller nyt en lat ettermiddag i solveggen utenfor en koselig kafe. \u00a0\n\nI \u00abReiseguide til Lofoten 2016\u00bb finner du mye nyttig informasjon, b\u00e5de om severdigheter og ytterligere ruteforslag.\u00a0\n\nRett nord for Lofoten kommer man til Vester\u00e5len. Fortsatt hvite strender og h\u00f8ye fjell. Her har du ogs\u00e5 kommet til hvalenes rike. Benytt sjansen til \u00e5 bli med p\u00e5 hvalsafari (gjerne sammen med en gruppe japanske turister \u2013 kan v\u00e6re en opplevelse i seg selv).\n\nVester\u00e5len er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 oppsatt med egen turistguide.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "884d8150-5a82-48f9-b39c-b5d174230cf6"} {"url": "https://spirea.no/2017/05/30/helen-fredholms-blomsterparadis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:59Z", "text": "\n\n# Helen Fredholms blomsterparadis\n\n30\\. mai 2017\n\n## Staudene er h\u00f8yere, rosene er st\u00f8rre og bedene er bredere i Helen Fredholms fantastiske Cottage Garden p\u00e5 Skreia p\u00e5 Toten. Hemmeligheten er \u00e5 gj\u00f8dsle og vanne nok.\n\n\u2013 De to viktigste tingene jeg har l\u00e6rt opp igjennom \u00e5rene med hage, er at plantene trenger nok mat og drikke. Jeg gj\u00f8dsler kun med ren \"h\u00f8nem\u00f8kk\", og har svetteslanger med automatisk vanning i nesten alle bed. Og s\u00e5 m\u00e5 bedene v\u00e6re brede nok. Jeg har aldri sett et frodig bed p\u00e5 50 centimeter, det m\u00e5 v\u00e6re minst halvannen meter, sier Helen.\n\n\n\nDet er ikke lett \u00e5 tenke seg at damen som g\u00e5r rundt i hagen i fotsid kjole i Jane Austen-stil, egentlig jobber som ingeni\u00f8r og designer st\u00f8tfangere til biler p\u00e5 en fabrikk p\u00e5 Gj\u00f8vik. Men hageinteressen har alltid v\u00e6rt der. Hun elsker \u00e5 se at det spirer og gror, og har i \u00e5renes l\u00f8p bygget opp en fantastisk, blomstrende hage p\u00e5 hjemstedet hjemme p\u00e5 Toten.\n\n\u2013 Jeg har bodd her hele livet, bortsett fra noen f\u00e5 \u00e5r da jeg jobbet i Oslo, forteller hun.\n\n\n\n## Inspirasjon fra England\n\nEtter et bes\u00f8k i England for mange \u00e5r siden falt Helen fullstendig for Cottage Garden-stilen. De frodige hagene med h\u00f8ye stauder, romantiske singelganger og duse pastellfarger ble med hjem i kofferten til Skreia \u2013 der Helen satte i gang med \u00e5 lage sin egen Cottage Garden.\n\n\n\n**\u2013 Det er f\u00e5 regler i min hage, men jeg er n\u00f8ye med to ting: Farger og singelganger. Det skal ikke v\u00e6re oransje i hagen, og det er ikke lov \u00e5 legge planter eller ugress p\u00e5 singelgangene, forteller Helen.**\n\n\n\nOg mens norske hager vanligvis er en stor plen, og noen sm\u00e5 blomsterbed inntil veggen, er det motsatt i Fredholm-hagen.\n\n\u2013 Jeg pleier \u00e5 si at jeg har ikke plen, bare gressbakke, sier hun.\n\n\n\nHelen er ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 spille p\u00e5 lag med naturen, og bruker ikke verken kunstgj\u00f8dsel eller spr\u00f8ytemidler. Hun f\u00e5r heller ikke panikk om hun finner et ugress eller et skadedyr \u2013 hagen skal v\u00e6re et sted med liv og r\u00f8re og da er det ogs\u00e5 plass til det som ikke passer helt inn if\u00f8lge boka.\n\n**\u2013 I en Cottage Garden skal det v\u00e6re minst mulig \u00e5pen jord, dermed blir det heller ikke s\u00e5 mye ugress, sier hun.**\n\n\n\n## Kjempeh\u00f8ye stauder\n\nDa vi var p\u00e5 bes\u00f8k i slutten av juni, formelig bugnet hagen av h\u00f8ye stauder, faktisk utrolig h\u00f8ye.\n\n\u2013 Hvis det st\u00e5r p\u00e5 etiketten at en plante blir 1,5 meter h\u00f8y, blir den i hvert fall 2 meter hos meg\\!\n\n\n\nPeoner, storkenebb, akeleiefr\u00f8stjerner, stjerneskjerm, marik\u00e5pe \u2013 alle er blant Helens favorittstauder. Hun er ikke s\u00e5 opptatt av \u00e5 ha enormt mange forskjellige sorter, men at hagen skal v\u00e6re en estetisk opplevelse.\n\n\n\n## \u00c5pen bes\u00f8kshage\n\nHagesesongen er ikke lang p\u00e5 Toten, men fra juni til august holder Helen \u00e5pen hage og gir omvisning til interesserte gjester fra fjern og n\u00e6r. Mange har h\u00f8rt om den fantastiske hagen, og folk kj\u00f8rer gjerne flere timer for \u00e5 f\u00e5 se den med egne \u00f8yne.\n\nHar du lyst til \u00e5 bes\u00f8ke Fredholm du ogs\u00e5? Du finner mer info p\u00e5 nettsiden.\n\n\n\n\n\n\u2013 De fleste som kommer hit har kj\u00f8rt et godt stykke, det har v\u00e6rt bes\u00f8k b\u00e5de fra \u00c5lesund og Arendal. Det er ikke s\u00e5 mange fra n\u00e6romr\u00e5det som har v\u00e6rt her, men det er vel noe med at det er vanskelig \u00e5 bli profet i eget land, sier Helen.\n\n\n\nI 2016-sesongen tok hun for f\u00f8rste gang permisjon fra jobben for \u00e5 satse for fullt p\u00e5 hagen. I tillegg til omvisning i hagen, har hun og mannen Erlend en liten butikk der de selger blant annet blondegardiner og kurvm\u00f8bler. Hagegjestene kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe kaffe og engelsk apple crumble pie som de kan kose seg med p\u00e5 en av de mange sitteplassene ulike steder i hagen.\n\n\n\n\u2013 Folk er gjerne her i flere timer. Jeg synes det er hyggelig \u00e5 vise frem hagen, og h\u00e5per jeg kan inspirere folk til \u00e5 bli glad i sin egen hage ogs\u00e5, sier Helen.\n\nEt lite planteutsalg er det ogs\u00e5 blitt plass til i hagen, der du kan f\u00e5 kj\u00f8pt et utvalg av plantene som vokser i bes\u00f8kshagen.\n\n\u2013 F\u00f8r s\u00e5dde jeg mye selv, men de siste \u00e5rene har jeg samarbeidet med Hoels Gartneri i Stange, forteller Helen.\n\n*Denne artikkelen har tidligere st\u00e5tt p\u00e5 trykk i Norsk Hagetidend nr 4 2017*\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8db8e2ad-fb9b-47f9-8ba8-89baa53de5c7"} {"url": "http://www.plnty.no/2014/02/frem-og-up-og-to-skritt-tilbake/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:24Z", "text": "\n\n## Frem og UP\\! \u2013 og to skritt tilbake\n\n** 14/02/2014\n\n##### Tekst: \\ Annicken Dedekam R\u00e5ge\u00a0 \u00a0\n\nFoto: \u00a0 Ann-Hel\u00e9n Moen Nannestad\n\n\n\nDa initiativet UP ble lansert for n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden, fikk de tid i nyhetene p\u00e5 TV. Etter to visninger og to sesongers virke, f\u00e5r vi f\u00f8lelsen av at ogs\u00e5 dette initiativet, som er etablert for \u00e5 fremme norske designere, har tatt to skritt tilbake.\n\nHva skal norsk design v\u00e6re, og hvorfor er \u00abkommersielt\u00bb n\u00e6rmest et skjellsord i designmotelandet Norge? Er det blitt for mange som tar mastergrad i klesdesign, som intellektualiserer klesdesign og fjerner seg fra det mest vesentlige en klesdesigner m\u00e5 tenke p\u00e5; nemlig \u00e5 gj\u00f8re seg i stand til \u00e5 lage kolleksjoner som selger i markedet \u2013 og v\u00e6re interessant fra starten av?\n\n\n\nP\u00e5 UP-visningen, som ble arrangert p\u00e5 DogA i februar, fikk man f\u00f8lelsen av at luften er g\u00e5tt ut av enda et lovende initiativ som skal arbeide for \u00e5 fremme norsk motedesign.\n\n**Presentert i beste sendetid i 2013 \n**Initiativet UP fikk stor oppmerksomhet og nyhetens oppmerksomhet i beste sendetid p\u00e5 TV da det f\u00f8rste arrangmentet gikk av stabelen i januar 2013. *\u00abIldsjelene Andrea Johannesen og Julie L. Parisi har ambisjoner for UP som motearena. De planlegger to visninger i \u00e5ret, og h\u00e5per arrangementet kan bringe ny respekt til norsk motebransje\u00bb* skrev nrk.no for et \u00e5r siden. De to initiativtakerne uttalte til nrk: \n\u00ab\u2013 I London, Stockholm og K\u00f8benhavn finnes det et slikt tilbud allerede, og (Oslo red. anm.) trenger en arena for avgangselever \u00e5 vise seg frem p\u00e5.\u00bb\n\n****\n\n**Norsk klesdesign anno 2014 \n**UP-visningen p\u00e5 DogA denne sesongen stilte ingen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor norsk design skal befinne seg anno 2014. Det oppsto tvert i mot flere sp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 observere hvordan \u00abvisningen\u00bb var presentert. Her fikk vi se antrekk henge fra taket. Dette var mer en utstilling fremfor visning, der presentasjonen og ogs\u00e5 kl\u00e6rne bar preg av uferdige tanker og luftige id\u00e9er.\n\n\n\nKaroline Lund bruker moderne teknikker og b\u00e6rekraftige materialer.\n\nUnder sesongens show case ble ingen umiddelbare kj\u00f8psimpulser utl\u00f8st, alts\u00e5 ingen lek med hypotesen om innkj\u00f8p til eksklusive motebutikker. Og det vi s\u00e5 var heller ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5rets nykommere, slik UP har reklamert med, at det er \u00e5rets avgangselever som skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 vise sitt design gjennom deres initiativ. Og hvordan skal man lokke til seg talentspeidere og innkj\u00f8pere ved \u00e5 henge t\u00f8y p\u00e5 kleshengere og mene at det som gj\u00f8r dem interessante er at de blir heist opp og ned under taket. Alle som jobber med kl\u00e6r vet at man ikke rettferdiggj\u00f8r plaggets eksistens hvis det ikke f\u00e5r et par menneskeskuldre \u00e5 henge p\u00e5.\n\n\n\nPhilip Wibe og Benjamin Martinsen, GRAA.\n\nInformasjonsmateriellet til UP er laget p\u00e5 engelsk, og det kan virke profesjonelt nok. Men hvorfor forteller bildene mer om designeren enn om kl\u00e6rne, og hvorfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 presentere designernes visjoner, slik som *\u00abTheir vision is to put Norwegian fashion on the national and international map, by creating high quality, exciting and wearable clothes and accessories for fashion minded men and women.\u00bb* La oss endelig h\u00e5pe at kl\u00e6rne de \u00f8nsker \u00e5 lage er \u00abwearable\u00bb, det var ikke godt \u00e5 se med det blotte \u00f8ye.\n\n**Ingen norske fra Desingers' Nest presentert** \nMed K\u00f8benhavnvisningen \u00abDesigners' Nest\u00bb under Copenhagen Fashion Week friskt i minne, den gikk i slutten av januar, opplevdes UP-visningen \u00a0som om luften er g\u00e5tt fullstendig ut av initiativet.\n\n\n\nDesigners' Nest, Copenhagen Fashion Week: designer Grethe Styren fra Moteskolen Esmod i Oslo\n\nDanskene presenterer talenter fra hele norden, noe de har gjort siden 2005. I \u00e5r\u00a0hadde de plukket ut fem norske designerne til \u00e5 vise p\u00e5 Designers' Nest, representanter for avgangselever ved designskolene som de mener skaper fremragende design: Grete Styren, Maria Wigdahl Kolstad og Gabrielle Valoe fra Moteskolen Esmod, Solveig Aksnes og Lisa Kristiandatter Mortensen fra Kunsth\u00f8yskolen i Oslo. Ingen av disse fem designerne var presentert under UP 2014.\n\n\n\nSolveig Aksnes fra Kunsth\u00f8yskolen i Oslo viste antrekk med appell p\u00e5 Designers' Nest.\n\nVi fornemmer at realiteten har sunket inn. Det er krevende \u00e5 markedsf\u00f8re norsk design nasjonalt og internasjonalt om man ikke har store \u00f8konomiske muskler, noe pressetalskvinne Renate Lyse bekrefter at UP ikke har, men jobber \u00a0med \u00e5 skaffe. M\u00e5 vi ikke snart kunne forlange at presentasjon og id\u00e9 er kommet lenger enn for 30 \u00e5r siden, da det var kunstnerisk akseptert \u00e5 lage kjoler av bildekk?\n\nPrisen for beste design for nykommerne i K\u00f8benhavn er p\u00e5 50.000 danske kroner. Det sier kanskje litt at det ikke finnes en eneste norsk designer p\u00e5 vinnerlisten til Designers' Nest siden oppstarten. P\u00e5 ni \u00e5r har alts\u00e5 ingen norsk designer hevdet seg i toppen i Norden.\n\n\n\nP\u00e5l Sanchez viser at han kan sitt h\u00e5ndverk.\n\n**Holder en knapp p\u00e5 Pedersen og Sanchez \n**Fra siste sesong og visning i august, var designerne Elisabeth Stray Pedersen og P\u00e5l Sanchez nok en gang var presentert under denne sesongens visning. Vi er enige i at disse to representerer noe optimistisk innen norsk design for tiden.\n\n\n\nVi holder en knapp p\u00e5 Elisabeth Stray Pedersen.\n\nS\u00e6rlig er Pedersens gjennomtenkte profil godt \u00e5 hvile \u00f8yet p\u00e5. Sanchez' mer v\u00e5gale uttrykk er forfriskende p\u00e5 herresiden, med referanser til siste sesong. Det m\u00e5 v\u00e6re et h\u00e5p at disse har is i magen og god nok \u00f8konomi til \u00e5 holde ut, og krefter til \u00e5 vokse seg store og sterke i markedet. Gode snitt og godt h\u00e5ndverk preger deres plagg.\n\nVi savnet \u00e5 se hele kolleksjoner for neste sesong. Forrige gang vi s\u00e5 kl\u00e6rne deres kvalifiserte det til \u00e5 treffe innkj\u00f8perpulsen. Men i denne bransjen hjelper det lite \u00e5 se seg tilbake.\n\n\n\nHva i all verden Christina Ledang har tenkt med \u00e5 designe en kjole som har et to meter langt skj\u00f8rt i pinstriped ull, er ikke godt \u00e5 forst\u00e5. Og vi m\u00e5 tillate oss \u00e5 lure p\u00e5 hva slags krav som stilles til en klesdesigner som skal lage kl\u00e6r for mennesker i v\u00e5r tid. Skal man kunne bruke plagget til noe, eller skal det henge som en installasjon i klesskapet?\n\n\u2013 Designerne har f\u00e5tt anlednig til \u00e5 uttrykke det de \u00f8nsker og har lyst til \u00e5 gj\u00f8re, sier Lyse. Hun forklarer at UP kun har valgt \u00e5 lage en show case denne sesongen, og at det vil bli arrangert en visning i august 2014. Fredag 14. februar skal det arrangeres visning i FM Concept Store.\n\n\u2013 Designerne har ikke kapasitet til \u00e5 produsere en full kolleksjon i startfasen, sier hun.\n\n****\n\n**M\u00e5 se motebransjen som en business** \nMen ogs\u00e5 Lyse er frustrert over tafatthet i norsk motebransje, og lurer p\u00e5 sin side hvorfor magasinene uteblir p\u00e5 en pressevisning.\n\n\u2013 Hvor er ryggraden som skal v\u00e6re med \u00e5 bygge industrien, sp\u00f8r hun. Hun etterlyser midler fra Staten slik at vi kan ha \u00f8konomi til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 linje med Stockholm og K\u00f8benhavn. Hun mener at Oslo har et potensial til \u00e5 utnytte flere bransjer som kan slutte seg til moteinitiativ slik som moteuker i Norge.\n\n\u2013 Man m\u00e5 se motebransjen som en business, mener hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2381f0cc-3782-4c60-aa9b-64dc39655c57"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lamborghini_Urraco", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:42Z", "text": "Motor\n\n2,0 / 2,5 / 3,0 Lamborghini V8\n\n**Lamborghini Urraco**\u00a0var en sportsbil som ble produsert av den italienske bilfabrikken Lamborghini p\u00e5 1970-tallet. Den ble f\u00f8rste gang vist p\u00e5 bilutstillingen i Torino i 1970, men ble ikke tilgjengelig for kunder f\u00f8r i 1973.\n\nBilen var en 2+2 coup\u00e9 designet av Marcello Gandini, som den gang jobbet for Carrozzeria Bertone. Urraco var, i motsetning til Lamborghini Miura, en bil mange hadde r\u00e5d til, og et alternativ til de dyrere Ferrari Dino og Maserati Merak.\n\nDa bilen gikk ut av produksjon i 1979 hadde 791 Urraco blitt bygget. 21 av disse ble kalt **Urraco P111**\u00a0for det amerikanske markedet, og for \u00e5 oppfylle amerikanske krav ble disse bilene utstyrt med st\u00f8rre st\u00f8tfangere og f\u00e6rre hestekrefter. De andre Urraco-versjonene var **Urraco P200**, **Urraco P250**\u00a0og **Urraco P300**, med 2 liter, 2.5 liter og 3 liters sylindervolum respektivt. Alle tre hadde V8-motorer.\n\nB\u00e5de Lamborghini Silhouette, og etterf\u00f8lgeren Lamborghini Jalpa, med en 3.5 liters V8-motor, var basert p\u00e5 Urraco.\n\nEn sort Urraco var med i en episode av BBC-programmet Top Gear\u00a0i desember 2005. Superbilen ble kj\u00f8pt av James May, brukt, for ti tusen britiske pund, og var i forferdelig stand rent mekanisk. Til slutt br\u00f8t det elektriske anlegget fullstendig sammen, og bilen ble solgt til en forretning i London for fem tusen britiske pund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "001e162c-9640-45fa-a9b6-27de04c25d79"} {"url": "http://bankerpapavensport.blogspot.com/2010/08/czestochowa-sndag-1-august.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:23Z", "text": "En blogg om en voksen nordmanns tiln\u00e6rming til Den katolske kirke.\n\n## tirsdag 3. august 2010\n\n### Cz\u0119stochowa s\u00f8ndag 1. august\n\n Jeg st\u00e5r inne i et trangt kapell innenfor klosterkirken i Jasna G\u00f3ra, polakkenes helligdom i byen Cz\u0119stochowa. Det er s\u00e5 trangt og fullt av folk at jeg nesten kunne ha holdt meg p\u00e5 plass ved \u00e5 l\u00f8fte opp f\u00f8ttene og bare henge inntil alle menneskene rundt meg. Varmen og luftkvaliteten er ekstremt plagsom, men jeg holder ut enda jeg ser at den andre ikke-polakken i det overfylte kapellet, nemlig min kj\u00e6re kone, er p\u00e5 nippet til \u00e5 gi opp. Men her er det ikke snakk om \u00e5 komme seg ut med det f\u00f8rste, s\u00e5 vi smyger fram hver v\u00e5r mineralvannflaske og tar en livgivende slurk av vann som ikke lenger er s\u00e6rlig kaldt. Jeg holder kamera klart oppunder nakken p\u00e5 mannen foran meg, men det er innstilt p\u00e5 m\u00f8rkefotografering og lang lukkertid fordi et blinkende skilt forrest i kapellet forbyr bruk av blitz. \n\nPresis kl. 14.00 trer to prester inn foran alteret, og i samme \u00f8yeblikk starter en \u00f8red\u00f8vende musikk over et usynlig h\u00f8yttaleranlegg. Musikken er ukjent for meg, men de framtredende paukene og messingintstrumentene f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 Richard Strauss' *\"Also sprach Zarathustra\"* eller Aaron Coplands *\"Fanfare for the Common Man\"*. Etterhvert ser jeg at det skinnende blanke forhenget som dekker alterbildet i kapellet, er i ferd med \u00e5 heve seg. Langsomt stiger det opp innenfor bilderammen slik at det ber\u00f8mte maleriet av Jomfru Maria med Jesusbarnet p\u00e5 fanget gradvis kommer til syne. N\u00e5r nedre halvdel av bildet er \u00e5penbart og de to avbildedes ansikter begynner \u00e5 bli synlige, stiller alle i kapellet seg p\u00e5 kne. Det skjer i ett og samme sekund, og jeg oppfatter det raskt nok til \u00e5 f\u00f8lge med - ikke minst fordi h\u00f8ytidsinnholdet i stunden gj\u00f8r det \u00e5 knele til det eneste naturlige. Idet hele bildet er avsl\u00f8rt, opph\u00f8rer den monumentale musikken, og det g\u00e5r et lydl\u00f8st sukk gjennom forsamlingen. Orgelet spiller opp, de polske bes\u00f8kende begynner \u00e5 synge en salme som de tydeligvis kjenner godt, og en etter en reiser folk seg igjen. Jeg innser at jeg n\u00e5 st\u00e5r og stirrer p\u00e5 et av de eldste, helligste og mest myteomspunne kunstverk i dagens Europa. Legenden vil ha det til at bildet er malt av evangelisten Lukas, og i praksis er det ingenting i veien for at dette kan v\u00e6re tilfellet. Jomfru Maria satt selv modell, sies det, og det er her jeg rammes av en overjordisk erkjennelse: Dersom opplysningene i legenden er riktige, m\u00e5 Den salige Jomfru Maria selv ha sett bildet i fullf\u00f8rt utgave - det samme bildet som jeg sto der og s\u00e5 en lettere restaurert utgave av\\! Bildet er delvis dekket av en glitrende kappe som gj\u00f8r at kun ansiktene til de to personene er synlige. Det er uendelig vakkert, fullt av mystisk utstr\u00e5ling, og etter \u00e5 ha sett bildet med mine egne \u00f8yne, er jeg ikke lenger s\u00e5 opptatt av at mulighetene for \u00e5 knipse et optimalt foto ikke er til stede. \n\n Jeg snur meg i stedet mot langveggene i kapellet og studerer de tusener av gjenstander som polske katolikker har skjenket i takknemlighet til kapellet og Maria Guds Mor. Smykker og pynt i edle metaller henger tett i tett p\u00e5 veggene, og utenp\u00e5 alle sm\u00e5tingene henger krykker og proteser som folk gjennom personlige mirakler har blitt frigjort fra. Den mange \u00e5rhundrer lange linjen med undere og folkelig fromhet treffer meg p\u00e5 nytt, og jeg ser at Polen og Den katolske kirke er uatskillelige. Her har historien til folket og Kirken g\u00e5tt h\u00e5nd i h\u00e5nd gjennom alle tider, og at Jomfru Maria har holdt sin vernende h\u00e5nd over hver og \u00e9n er hevet over tvil. Det sl\u00e5r meg at vi som var tilreisende utlendinger der i den polske helligdommen, fikk innsyn i noe s\u00e6rpolsk, et fenomen overordnet alt vi kan lese om i b\u00f8ker eller p\u00e5 Internett. Her lot de oss se den viktigste kilden til kj\u00e6rligheten til nasjonen, slik den forekommer b\u00e5de hos den stivpyntede familien med mor, far og fem d\u00f8tre som vi traff ved porten, eller hos den lille, aldrende nonnen med vaklende ganglag som plutselig dukket opp ved siden av meg i kapellet. Jeg var r\u00f8rt til t\u00e5rer, og er det fortsatt. \n\n\n\n16:37 \n\n Etiketter: Jomfru Maria, Polen, valfart \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n rootsman4. august 2010 kl. 19:12\n \n \"Her har historien til folket og Kirken g\u00e5tt h\u00e5nd i h\u00e5nd gjennom alle tider, og at Jomfru Maria har holdt sin vernende h\u00e5nd over hver og \u00e9n er hevet over tvil.\" \n \n Ja, jeg har ofte tenk over hvordan Norge hadde v\u00e6rt om ikke Danskekongen, mot v\u00e5r egen vilje, dro oss ut av Kirken i 1537 for lettere \u00e5 kunne \"styre oss\". \n \n Vi hadde nok ikke v\u00e6rt s\u00e5 suverene og gudl\u00f8se som vi er blitt, men kanskje lignet mer p\u00e5 Polen. Det lille jeg har lest om norsk kultur i det f\u00f8r-reformatoriske Norge minner meg litt om Polen i dag. \n \n S\u00e5 vidt jeg vet har Polen v\u00e6rt trofaste mot Roma helt siden kristningen omtrent samtidig med Norge for tusen \u00e5r siden.\n \n2. \n \n Inventus5. august 2010 kl. 16:36\n \n Dette stemmer godt med mitt inntrykk av historien, rootsman, og vi blir vel aldri ferdig med \u00e5 undre oss over hvordan reformasjonen kunne innf\u00f8res just like that - med dyptgripende konsekvenser for all framtid. \n Jeg har litt mer p\u00e5 lager om Polen, og om noen dager kommer et riktig vittig eksempel p\u00e5 hvordan den protestantiske kirken har stilt seg. F\u00f8lg med...\\! \n \n Vennlig hilsen \n Inventus\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bf873cf-ceef-45f3-8b91-a7dbcff4f8fb"} {"url": "https://www.nkom.no/teknisk/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/ingen-dekning-uten-str%C3%A5ling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:48Z", "text": "Sist oppdatert 13.06.2016\n\n# Ingen dekning uten str\u00e5ling\n\nGod dekning p\u00e5 mobilen betyr \u00e5 kunne ringe, sjekke aviser, sosiale medier, str\u00f8mme musikk og TV \u2013 overalt og til enhver tid. Dette krever en god infrastruktur. I denne kommentaren g\u00e5r Nkoms frekvenskontroll gjennom noen viktige prinsipper for sammenhengen mellom dekning og str\u00e5ling.\n\n, Per Eirik Heimdal er seksjonssjef Frekvenskontrollen.\")*Helene Unander er senioringeni\u00f8r i Frekvenskontrollen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Per Eirik Heimdal er seksjonssjef Frekvenskontrollen.*\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 dekning kreves det signaler i luften som er sterke nok. Disse kommer fra et stort nettverk av basestasjoner. Det er antennene vi gjerne legger merke til, og det er ikke s\u00e5 rart. For \u00e5 sikre god dekning b\u00f8r en antenne st\u00e5 h\u00f8yt og fritt for \u00e5 n\u00e5 abonnentene i omr\u00e5det. Det er n\u00f8dvendig med mange antenner for \u00e5 dekke en hel by med god kapasitet. Dette er relativt nytt i et bybilde. F\u00f8r var antenner noe vi stort sett bare s\u00e5 p\u00e5 fjelltopper og som ga oss radio og TV. Det er derfor helt naturlig at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved disse \u00abnye\u00bb antennene som dukker opp over alt.\n\nAlt tr\u00e5dl\u00f8st utstyr bruker frekvenser og m\u00e5 sende ut energi for \u00e5 gi dekning. Denne energien omtales ogs\u00e5 som str\u00e5ling, p\u00e5 samme m\u00e5ten som energien vi kjenner n\u00e5r sola varmer.\n\nI mobilverdenen er dekning og str\u00e5ling to sider av samme sak, men begrepene befinner seg i hver sin ende av popularitetsskalaen. Dekning er ikke mulig uten str\u00e5ling. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) f\u00f8rer blant annet tilsyn med frekvensbruken i Norge og har over flere \u00e5r foretatt mange m\u00e5linger og dokumentert niv\u00e5ene av dekning/str\u00e5ling der folk normalt ferdes og oppholder seg over tid.\n\nKort oppsummert er verdiene sv\u00e6rt lave, typisk promiller, noen ganger prosenter av grenseverdiene \u2013 som igjen er satt med sikkerhetsmarginer. Det finnes tilfeller hvor de m\u00e5lte niv\u00e5ene kan overstige grenseverdiene, men da m\u00e5 man oppholde seg rett foran en antenne og i samme h\u00f8yde. Nkom f\u00f8rer tilsyn med at slike plasseringer merkes med et varselskilt av mobiloperat\u00f8rene. Nye antenner som etableres i dag fors\u00f8kes plassert slik at det ved normal ferdsel ikke er mulig \u00e5 oppholde seg rett foran dem.\n\nN\u00e5r Nkom er ute og m\u00e5ler f\u00e5r vi noen ganger sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det virkelig n\u00f8dvendig at en mobilantenne plasseres p\u00e5 taket av en barnehage, skole eller et sykehus? Ja, antenner p\u00e5 tak er faktisk den aller beste plasseringen - b\u00e5de for god mobildekning i n\u00e6romr\u00e5det og dessuten for de som bekymrer seg for str\u00e5ling i bygningen under. Antennene er laget slik at de sender nesten all energien/str\u00e5lingen fremover. Det kan sammenliknes med lyset vi ser fra en lommelykt i m\u00f8rket. Det vil si minimalt med str\u00e5ling bak, over, under og til siden for antennen. Den lille andelen av energien/str\u00e5lingen som kommer inn i bygningen er sv\u00e6rt lav, men kan likevel v\u00e6re nok til \u00e5 gi mobildekning.\n\nApropos god dekning. En smarttelefon er ikke bare smart fordi den inneholder smarte applikasjoner. Den er ogs\u00e5 smart i m\u00e5ten den sparer energi p\u00e5. Er man p\u00e5 et sted med god dekning, trenger ikke mobilen \u00abrope\u00bb h\u00f8yt, alts\u00e5 sende mye energi for \u00e5 kommunisere med n\u00e6rmeste antenne p\u00e5 et tak eller en fasade. Energien/str\u00e5lingen fra mobiltelefonen justeres da automatisk til et minimum. Hvis man derimot befinner seg langt fra en antenne eller dekningen er d\u00e5rlig, m\u00e5 mobilen \u00abrope\u00bb s\u00e5 h\u00f8yt den kan, alts\u00e5 sende maksimalt med energi for \u00e5 bli \u00abh\u00f8rt\u00bb av antennen den \u00absnakker\u00bb med. God dekning f\u00f8rer til at str\u00e5lingen fra egen mobiltelefon reduseres kraftig.\n\nMed flere tilgjengelige mobilteknologier (2G, 3G og 4G) stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det f\u00f8rer til mer str\u00e5ling i samfunnet. Nkom har i mer enn to \u00e5r m\u00e5lt trender av str\u00e5ling i Kristiansand, hvor vi har analysert total str\u00e5lingsmengde ved innf\u00f8ring av digital radio (DAB) og 4G-mobilteknologi. Konklusjonen s\u00e5 langt er at den totale str\u00e5lingen ikke \u00f8ker med innf\u00f8ring av flere teknologier, men faktisk viser en nedadg\u00e5ende trend. \u00c5rsaker til det kan v\u00e6re at bruken av eldre teknologier faller n\u00e5r 4G-dekning blir tilgjengelig, i kombinasjon med at ny teknologi ofte er mer energieffektiv.\n\nNkom registrerer i media at grenseverdien ofte blir diskutert. Man kan f\u00e5 inntrykk av at vi lever med en konstant eksponering p\u00e5 niv\u00e5 med grenseverdiene. Det er ikke tilfelle. V\u00e5re m\u00e5linger viser at der hvor folk normalt ferdes og har opphold over tid, er niv\u00e5ene av str\u00e5ling fra basestasjoner for mobiltelefoni sv\u00e6rt lave, typisk noen promiller av grenseverdiene. Nkom fortsetter \u00e5 f\u00f8lge med og dokumentere utviklingen av str\u00e5lingsniv\u00e5ene fra tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon i samfunnet.\n\nPer Eirik Heimdal, seksjonssjef Frekvenskontrollen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet \nHelene Unander, senioringeni\u00f8r i Frekvenskontrollen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1ded464-45f6-41ee-af42-b9a88da630da"} {"url": "http://heleneragnhild.blogg.no/1502722120_gravidoppdatering_uke_16_156.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:50Z", "text": "\n\n## Gravidoppdatering uke 16 (15+6)\n\n - 14.08.2017 kl. 16:48\n\n \n\n\nSom tiden flyr alts\u010b\\!\\! N\u010b er jeg allerede i uke 16 og det er p\u010b h\u011dy tid \u010b komme med en ny gravidoppdatering. Jeg er jo allerede i uke 16, n\u010b synes jeg p\u010b en m\u010bte at ting kan roe seg litt, hehe. Da jeg f\u011drst ble gravid gledet jeg meg til uke 8 der vi skulle p\u010b ultralyd, til uke 12 siden det er den \"magiske\" grensen og til ultralyd i uke 14. Men n\u010b er det bare s\u010b koselig \u010b v\u0109re gravid at jeg ikke vil at det skal g\u010b s\u010b fort\\!\n\nHvor langt er jeg\u00a0p\u010b vei:\u00a0Jeg er i 16. svangerskapsuke, men\u00a015+6 i dag. Det vil si at jeg er 16 fullg\u010btte uker, og i uke 17 i morgen\\!\n\nKj\u011dnn:\u00a0Vi vet, men velger \u010b holde p\u010b dette litt til \\<3\n\nVektoppgang:\u00a02,6\u00a0kg opp\\! Jonna kaller meg tjukken, haha, bare vent og se tenker jeg\\! Han vet ikke hva som venter ham, hehe.\n\nBabyen er s\u010b stor som: En avokado - tenk det\\!\n\nKontroll:\u00a0Jeg var hos verdens nydeligste jordmor i dag p\u010b helsestasjonen. Hun var s\u010b s\u011dt, nesten synd jeg ikke skal f\u011dlges opp der, men p\u010b ABC frem til f\u011ddsel. Vi hadde s\u010b masse \u010b skravle om, ern\u0109ring, amming, naturlig f\u011ddsel, min helse, jobb osv. Ogs\u010b fikk jeg h\u011dre hjertelyden til lille igjen\\!\\! F\u011drst m\u010btte jeg g\u010b og tisse fordi jeg hadde for full bl\u0109re, hehe. Men etter det fant hun den med en gang, like magisk hver gang.\n\nSymptomer: Det virker som om kvalmen endelig har gitt seg, i hvert fall det verste. Jeg har ikke tatt medisiner p\u010b noen dager n\u010b og det har g\u010btt bra, s\u010b jeg krysser fingrene for at det fortsetter s\u010bnn. S\u010b\u010b\u010b deilig\\!\\! Jeg er bare s\u010b takknemlig for \u010b orke ordentlig mat igjen\\! Det er helt klart best for meg og for lille i magen.\n\nPuppene er mindre \u011dmme enn f\u011dr, men fortsatt litt. Jeg har kj\u011dpt meg amme BH'er slik at jeg kan bruke dem ogs\u010b etter f\u011ddsel, og ingen av dem har spiler. Min venninne som er naprapat anbefalte ogs\u010b dette. Jeg putter noen innlegg i slik at det ikke skal se ut som jeg fryser hele tiden, haha ;)\n\nJeg har opplevd litt halsbrann til tider, men ikke s\u010b ille som da jeg kastet mye opp. Jeg synes at eplecidereddik i vann hjelper godt p\u010b det. For \u010b holde magen i gang drikker jeg vann med noen ss chiafr\u011d i.\n\n\n\nCravings: N\u010b som kvalmen er bedre er det mye mer mat jeg kan spise\\!\n\n\u00a0Fiskepinner, brunost, rundstykker, iskaffe med havremelk og . En annen ting jeg har lyst p\u010b er kikertlefser, det m\u010b jeg lage snart\\!\\! Litt pussig at jeg har lyst p\u010b akkurat torsk og brunost, to sv\u0109rt gode kilder til jod. Jod er et n\u0109ringsstoff som er viktig for gravide, men som mange mangler. Kanskje det er kroppen som sier ifra? Jeg har for s\u010bvidt tatt tilskudd, s\u010b tror ikke jeg mangler, men likevel.\n\nAversjoner: Jeg har nesten ikke lyst p\u010b noe fet mat, ikke n\u011dtter, ikke avokado, ikke noe s\u0109rlig sjokolade...varm kaffe frister heller ikke. N\u010b har jeg likevel drukket en kopp i ny og ne, og det smaker liksom greit, men ikke som f\u011dr. Da var jo kaffe livet, haha. Heldigvis frister iskaffe s\u010b jeg drikker det nesten hver dag.\n\n\n\nHum\u011dr: Jeg er glad og lykkelig\\! Og jeg f\u011dler meg endelig som meg selv igjen, hallo p\u010bgangsmot og jobbiver, og ikke minst; treningslyst \\<3 Jeg er s\u010b klar for en ny h\u011dst med masse spennende\\!\\!\n\nInnkj\u011dp: Herregud, alt for mye\\! Jeg gikk litt crazy etter at vi fikk vite kj\u011dnnet p\u010b lille, men n\u010b skal jeg ta en pause p\u010b kl\u0109r. Vet jo at vi kommer til \u010b f\u010b endel gaver ogs\u010b, s\u010b jeg har f\u010btt litt pes fra venninner og familie som sier jeg ikke skal kj\u011dpe alt, hehe. Jeg lar meg selv likevel kose meg til det fulle med dette, for det er noe jeg har gledet meg til s\u010b lenge jeg kan huske. Det synes jeg vi skal unne oss jenter \\<3\n\nN\u010b planlegges ogs\u010b endel st\u011drre kj\u011dp, gleder meg til \u010b vise dere\\!\n\nDet var det for denne gang, n\u010b skal vi stikke i bursdagsselskap. \u010a, som jeg koser meg med \u010b v\u0109re gravid\\! Som s\u010b mange skriver til meg; nyt\\! Og det skal jeg LOVE av jeg gj\u011dr n\u010b. Takk forresten for s\u010b utrolig mange fine kommentarer p\u010b forrige innlegg om f\u011ddsel, dere er helt utrolige\\!\\! Stor klem \\<3\n\n### 38 Kommentarer\n\n\n\n#### Anonym\n\n14.08.2017 kl. 17:04\n\nkan du skrive et innlegg om hva man kan bruke ulike n\u011dttesm\u011dr til? \\<3\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n14.08.2017 kl. 17:07\n\nAnonym: Se her: http://heleneragnhild.blogg.no/1475131536\\_5\\_mter\\_du\\_kan\\_spise\\_p.html \nKan bruke annet enn pean\u011dtt selvf\u011dlgelig\\!\n\n\n\n#### Bente\n\n14.08.2017 kl. 17:12\n\nHei, s\u010b g\u011dy \u010b f\u011dlge deg p\u010b ferden\\! N\u010b som du er tilbake med treningen - har du lyst til \u010b dele litt hva du trener? Lurer ogs\u010b p\u010b hvor du kj\u011dper treningstightser, jeg er selv gravid (noen uker foran deg bare) og sliter med \u010b finne tightser som ikke strammer s\u010b f\u0109lt.. \n \nLykke til videre\\!\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 08:00\n\nBente: Det skal jeg skrive om, selv om jeg ikke er noen ekspert\\! Jeg bruker bandha fra run and relax, men har h\u011drt at casall seamless er bra\\! \\<3\n\n\n\n#### Silje\n\n14.08.2017 kl. 17:22\n\nJeg ligger n\u011dyaktig tre uker etter deg, og p\u010b torsdag skal vi ogs\u010b til Lundring:D Gleder oss s\u010b mye\\!\\!\\<3\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:55\n\nSilje: \u010a, du har virkelig noe \u010b glede deg til\\!\\!\\!\n\n\n\n#### \n\n14.08.2017 kl. 18:03\n\nKoffer st\u010br det 15 uker (16+6) p\u010b det \u011dverste bilde, og uke 16 (15+6) p\u010b det andre? M\u010b jo i s\u010bfall v\u0109re motsatt \ud83d\ude4a\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:46\n\nAnonym: Oj, ups\\!\\! Det stemmer\\! Skal v\u0109re 16 uker :) takk\\!\\!\n\n\n\n#### Julie\n\n14.08.2017 kl. 18:14\n\nHei:) s\u010b koselig innlegg\\! Jeg lurer litt p\u010b om du har noen tips du har lest deg opp p\u010b i forbindelse med hund sammen med baby? Hvordan man skal g\u010b frem for at f\u011drste m\u011dte blir bra osv:) tror du at dere skal ha hundene sammen med dere de f\u011drste dagene dere er hjemme med babyen for eksempel?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:46\n\nJulie: Tenkte jeg skulle skrive innlegg om det :D har tenkt endel, men skal ogs\u010b lese litt s\u010b kommer det\\!\n\n\n\n#### Mari\n\n14.08.2017 kl. 18:27\n\nS\u010b fint innlegg\\! Og s\u010b godt \u010b h\u011dre at kvalmen er p\u010b bedringens vei \ud83d\ude0a gleder meg til neste ukesoppdatering\\!\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:45\n\nMari: Tusen takk \\<3\n\n\n\n#### Stine\n\n14.08.2017 kl. 18:46\n\nS\u010b koselig \u010b lese din gravidoppdatering \\<3 var selv hos jordmor i dag, og fikk h\u011dre hjertelyden p\u010b lille \\<3 er (15+1) og vi m\u010b vente til midten av september for \u010b f\u010b vite kj\u011dnnet (tiden g\u010br for sakte \\*ler\\*) men blir spennende \u010b se hva det blir. For magef\u011dlelsen sier gutt med tanke p\u010b at vi har en gutt fra f\u011dr, og jeg ikke har noen plager eller symptomer denne gangen heller\\! Litt skummelt \u010b ikke ha det.. Men litt mage har jeg da f\u010btt \\<3 \u011dnsker deg masse lykke til videre i svangerskapet \\<3\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:45\n\nStine: Det er s\u010b magisk\\!\\! Deres hjerte og v\u010br puls i bakgrunnen, du er liksom i et med babyen din. Gud s\u010b heldig vi kvinner er som f\u010br oppleve dette \\<3\n\n\n\n#### Julie\n\n14.08.2017 kl. 19:35\n\nDet er s\u010b koselig \u010b lese bloggen din, jeg gleder meg s\u010b p\u010b deres vegne \ud83d\ude0a Jeg har et sp\u011drsm\u010bl ogs\u010b, den jakken p\u010b bildet er s\u010b fin, husker du hvilke merke det er/ hvor den er kj\u011dpt? \ud83d\ude0a\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:44\n\nJulie: Tusen takk \\<3 det er s\u010b koselig \u010b h\u011dre\\!\\! Den er fra acne, og den heter acne raya short tror jeg. Gammel, men sjekk ut finn\\! :D \\<3\n\n\n\n#### Maria\n\n14.08.2017 kl. 20:17\n\nS\u010b fin du er \\<3 gleder meg til du deler kj\u011dnnet, hadd en f\u011dlelse p\u010b gutt i starten, men n\u010b er jeg litt usikker. Uansett, bli g\u011dy \u010b h\u011dre :-) hilsen fast snapchat f\u011dlger :-)\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:42\n\nMaria: Tusen takk \\<3 hehe, kanskje det er den litt rosa stua v\u010br som f\u010br deg til \u010b tro det\\! Sprekker snart s\u010b kommer nok om ikke lenge, hehe \\<3\n\n\n\n#### JeanetteP\n\n14.08.2017 kl. 20:36\n\nIkke h\u011dr p\u010b alle som sier at du ikke skal kj\u011dpe mere kl\u0109r og ting, omg bare kj\u011dp s\u010b mye du vil det er jo s\u010b g\u011dy\\! Har en p\u010b to \u010br og en p\u010b 4mnd og gjett hva\\!det kommer tider n\u010br man leter og leter og m\u010b kj\u011dpe det som er praktisk \ud83d\ude01\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 15:18\n\nJeanetteP: Hehe, s\u010bnn tenker jeg og, morsomt \u010b kj\u011dpe det f\u011drste \u010bret tipper jeg\\!\n\n\n\n#### Anne\n\n14.08.2017 kl. 23:22\n\nHei, Takk for alt du deler\\! Jeg er som deg f\u011drstegangs gravid (15+6), og opplever heldigvis ogs\u010b at formen n\u010b er langt bedre med mindre kvalme og tr\u011dtthet. Jeg har alltid trent mye, og vil gjerne fortsette med det s\u010b lenge jeg kan, men er i tvil om hvor mye og hvor intenst det b\u011dr v\u0109re. Hadde satt veldig pris p\u010b om du ville skrive litt om hva du gj\u011dr n\u010br det kommer til trening, fordelingen styrke/kondisjon, varighet og intensitet...s\u0109rlige \u011dvelser... Klem :-)\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:41\n\nAnne: \u010a, da er vi jo kjempe likt\\!\\! Skal skrive om trening, men er ingen ekspert alts\u010b ;) s\u010b fantastisk at du ogs\u010b er bedre, heia oss\\!\n\n\n\n#### Anette\n\n15.08.2017 kl. 07:28\n\nKoselig med gravidoppdatering \ud83d\ude0a En graviditet g\u010br ganske fort \ud83d\ude0a \n \nSavner den spenningen det var \u010b v\u0109re gravid. \n \nPr\u011dver \u010b overtale samboer til nr 2. \ud83d\ude05 \n \nNyt tiden \ud83d\ude0a\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 14:54\n\nAnette: Det g\u010br alt for fort synes jeg\\!\\!\n\n\n\n#### Eline\n\n15.08.2017 kl. 08:43\n\nHyggelig \u010b lese, \u011dnsker deg alt godt framover\\! Jeg har et sp\u011drsm\u010bl om kaffe, som du sikkert vil ha noe klokt \u010b si om\\! Lurte p\u010b hva som er dine tanker om det \u010b drikke mye kaffe. Jeg oppdaget nemlig her en dag jeg ikke drakk kaffe at jeg fikk hodepine utp\u010b kvelden. Det var en lang og slitsom dag, s\u010b hodepinen skyldtes ikke n\u011ddvendigvis bare det manglende kaffeinntaket,men det var jo en litt rar tilfeldighet. Jeg har p\u010b en m\u010bte g\u010btt rundt og trodd at jeg ikke var avhengig av koffein, men inns\u010b plutselig at jeg nok har drukket kaffe hver eneste dag i flere \u010br. Synes p\u010b en m\u010bte ikke det gj\u011dr s\u010b mye, og det begrenser seg litt selv (har bare lyst p\u010b det om morgenen) men samtidig s\u010b er det kanskje ikke s\u010b bra?\\! Hva tror du?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 08:46\n\nEline: Har faktisk tenkt \u010b skrive et innlegg om dette veldig snart :D \\<3 og tusen takk\\!\n\n\n\n#### Marie\n\n15.08.2017 kl. 11:28\n\nHar du noen gode amme-bher \u010b anbefale?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 15:13\n\nMarie: Jeg har en fra cubus med blonder som jeg liker, de fra hm synes jeg er greie ;)\n\n\n\n#### Nanna\n\n15.08.2017 kl. 18:42\n\nHei Helene\\! \n \nS\u010b koselig og g\u011dy \u010b h\u011dre at alt g\u010br bra\\! \ud83d\ude0a \n \nMener \u010b ha lest en plass at du skrev at du drakk kombucha? \n \nJeg er 26 uker p\u010b vei og har ikke turt \u010b drikke kombucha under graviditeten selv om jeg drakk mye f\u011dr. Men savner det s\u010bnn\\! Har du noe peiling p\u010b om det er greit for meg \u010b drikke det, selv om jeg ikke har drukket noe under graviditeten?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 19:17\n\nNanna: Du kan fint drikke det hvis du har gjort det f\u011dr, et glass om dagen (noen dl) :D klem og tusen takk \\<3\n\n\n\n#### Pernille\n\n15.08.2017 kl. 19:37\n\nCasall Seamless anbefales virkelig\\! Den er helt fantastisk, g\u010br over magen og strammer ikke i det hele tatt :)\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 20:26\n\nPernille: Da m\u010b jeg kj\u011dpe den :D tydeligvis mange som liker den\\!\n\n\n\n#### Carina\n\n16.08.2017 kl. 12:47\n\nKan vi f\u010b se mer av magen din? Det er s\u010b nydelig med gravidmager\\! Ser at det virkelig har skjedd noe der :D\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n16.08.2017 kl. 12:51\n\nCarina: Er ikke sikker p\u010b om jeg kommer til \u010b legge ut bilder uten kl\u0109r, m\u010b kjenne litt p\u010b det. En ting er en snap i speilet p\u010b badet, men ikke s\u010bnn i h\u011dyopplastning. Men kommer jo bilder der den synes mer, for er virkelig en bump n\u010b\\! \\<3\n\n\n\n#### Silje\n\n23.08.2017 kl. 11:35\n\nHei \u2661hvilken koffeinfrI kaffe synes du er best?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n24.08.2017 kl. 07:11\n\nSilje: Jeg bruker nespresso arpeggio :)\n\n\n\n#### Julie\n\n03.09.2017 kl. 16:57\n\nTusen takk for svar, jeg har f\u010btt tak i strikkejakken \ud83d\ude0a\ud83d\udc4d\ud83c\udffb\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n03.09.2017 kl. 22:32\n\nJulie: \\<3\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4b92ca6-a229-45ad-bfa2-b0dd5acfce9a"} {"url": "http://kogkhome.blogspot.com/2012/02/bryllupsmalerier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:53Z", "text": "\n\n## tirsdag 28. februar 2012\n\n### Bryllupsmaleri\n\nI helgen ga jeg en god venninne et maleri i 30-\u00e5rsgave. \nPlanen var egentlig at hun og mannen skulle f\u00e5 det i bryllupsgave i sommer, \nmen da strakk desverre ikke tiden min til slik at det m\u00e5tte vente. \nHer er resultatet. \n \n\n\n\n \nmens det \u00f8vrige er malt med sjablonger. \nMaleriet er i str. 40x50 cm. \n \nJeg har\u00a0ogs\u00e5 tidligere malt\u00a0flere bryllupsbilder til venner i bryllupsgave.\n\nSt\u00e5r endel koselige ord om kj\u00e6rlighet, bryllup,\u00a0vennskap etc. p\u00e5 dem.\n\nSamt monogram og bryllupsdato. \u2665\n\nKan v\u00e6re et koselig minne ettersom \u00e5rene g\u00e5r.. \n\n\\*\\*\\*\n\nI dag skal de flinke storguttene mine p\u00e5 skirenn igjen.\n\nHermann gikk sitt f\u00f8rste tirsdagsrenn sist uke og det var en stolt gutt\n\n(... og mamma \u2665) som kom hjem etterp\u00e5. \n\n \n\n \nDa \u00f8nsker jeg deg som er innom en fortreffelig flott tirsdag.\n\n \nKlem Kristin\n\nKRISTIN kl. \n\n13:39 \n\n Etiketter: Hverdagsliv, Malerier \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Christina28. februar 2012 kl. 13:53\n \n Heja\\! \n \n Nydelig bilde og e v\u00e6ldi glad i mitt som du ogs\u00e5 har laga;) \n F\u00f8r n\u00e5n t\u00f8ffinga som skal ut p\u00e5 ski;)Vi f\u00e5r ta \u00e5 lage makrona en dag ilag kanskje?;) \n \n Klem til d\u00e6\n \n2. \n \n silje28. februar 2012 kl. 14:59\n \n Nydeeeelig bilde:):) \u00c5 s\u00e5 flotte gutter:) skirenn er g\u00f8y:)\n \n3. \n \n Anonym28. februar 2012 kl. 19:22\n \n Tenk s\u00e5 heldig \u00e6 va som fikk det,veggen hjemme glede s\u00e6 til \u00e5 bli bekledd;) Tusen takk nok engang,du e kjempeflink;))))) Marthe\n \n4. \n \n KRISTIN12. mars 2012 kl. 23:59\n \n Tusen takk til dokker. \\<3 \n Ja, du f\u00e5r ha sym\u00f8te p\u00e5 makron-kurs Christina. ;) \n Kleeem\n \n## VELKOMMEN\n\nKjempekoselig at du bes\u00f8ker bloggen min. \n \nJeg h\u00e5per du trives her inne og setter stor pris p\u00e5 det om du legger igjen en kommentar til meg, slik at jeg kan finne deg igjen. \n \nHa en fortsatt finfin dag\\! :) \n \n \n \n\n## Om meg\n\n\n\n - KRISTIN \n Jeg er en smilende jente p\u00e5 30 \u00e5r som er gift med verdens beste mann og sammen har vi tre nydelige prinser. Didrick p\u00e5 5 \u00e5r, Hermann p\u00e5 1 1/2 \u00e5r og Hendrik som ble f\u00f8dt i januar. I tillegg har jeg to kjekke bonusbarn, en p\u00e5 16 \u00e5r og ei p\u00e5 11 \u00e5r. Av yrke er jeg sivilingeni\u00f8r innenfor bygg og jobber for et r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirma. For vel 5 \u00e5r siden overtok vi barndomshjemmet mitt, som vi pusset opp en hel del f\u00f8r vi flyttet inn. Det er likevel ofte nye prosjekter p\u00e5 gang her i huset. Jeg er veldig familie- og hjemmekj\u00e6r \u2665. Fritiden min bruker jeg ellers p\u00e5 venner, interi\u00f8r og trening.\n\n## Noen bilder fra hjemmet v\u00e5rt\n\n \n\n God helg\\! :)\n \n N\u00e5 skal jeg ut og trille tur i finv\u00e6ret. \\<3 Klem Kristin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d699e66d-5ba8-4a39-8b93-961928a2bee9"} {"url": "http://www.nocc.no/lokal/gjovik/Sider/1975-1984.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:42Z", "text": "# 1975-1984\n\n\u200b**1975 / 1976**\n\nHer ble f\u00f8lgende personer valgt inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Gunnar Hagen, Nestleder Per Olav Smeby, Sekret\u00e6r Randi Hagen, Kasserer Aud E. Solvang, Styremedlem Ulf Solvang og disse hadde sine verv frem til 9. august. Fra 9 August ble f\u00f8lgende personer valgt inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Per Olav Smeby, Nestleder Ulf Solvang, Sekret\u00e6r Arne Larsen og Kasserer Aud E. Solvang. Endringen i styresammensettningen skjer p\u00e5 en ekstaordin\u00e6r Generalforsamling den 9 august 1976. B\u00e5de leder og sekret\u00e6r trakk seg fra sine verv. Gunnar Hagen er leder frem til 9. august\u00a0 1976 og deretter er det Per Olav Smeby som overtar frem til Generalforsamlingen. I denne perioden i klubbens histiorie arrangeres det like mange medlemsm\u00f8ter som styrem\u00f8ter. Bakkobygda ble valgt som hovedplass n\u00e5r det gjelder vintercamping. Klubben m\u00e5 finne nytt m\u00f8telokale og styrem\u00f8tene holdes i hovedsak hjemme hos styremedlemmene p\u00e5 rundgang. Svein Andersen foreslo egen sommerplass men dette vil f\u00f8rst bli behandlet senere.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling avholdes p\u00e5 Park Kafeen i Gj\u00f8vik. F\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Arne Larsen, Nestleder Per Olav Smeby, Sekret\u00e6r Roald Olsen Solberg, Kasserer Aud\u00a0 Solvang, Styremedlem Ulf\u00a0 Solvang. \u200b\n\n**1976 / 1977**\n\nStyrets sammensettning\u00a0 dette \u00e5ret er: Leder Arne Larsen, Nestleder Per Olav Smeby, Sekret\u00e6r Roald Olsen Solberg, Kasserer Aud\u00a0 Solvang, Styremedlem Ulf\u00a0 Solvang.\u00a0 Klubben har pr. 16. mars 1977, 70 betalende medlemmer. Bakkobygda er sentral i klubbens historie og vi kan lese i et referat f\u00f8lgende:\u00a0 *Klosetter kommer ikke p\u00e5 tale men T\u00f8rkerom og isolering av utedoer er OK.**\u00a0* *Plassen er \u00e5pen for medlemmene s\u00e5 snart sl\u00e5ttonna er ferdig. Utbedring som klubben vil bidra til er: Bygging av t\u00f8rkerom, pusse opp utedoene, vann for matlaging, utviding av s\u00f8ppelbu og fast avtale n\u00e5r det gjelder skiheisen.*\n\nMedlemsm\u00f8tene bli holdt p\u00e5 VestOppland Auto. Reklame p\u00e5 \u00f8velsesvogna selges for for 2 og 2 \u00e5r . Startkontingent for merkekj\u00f8ring. 10.- ved pr\u00f8ve til merket og kr. 15.- for selve merket. Klubben f\u00e5r en vandrepokalen samt en mindre pokal fra Bj\u00f8rn Johansen m/frue som skal tilfalle h\u00f8stens seireherre i klubbmesterskapet. Avdelingen hadde bes\u00f8k fra Finland denne sommeren og sted for bes\u00f8ket var Sveastranda Camping. \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt i spisesalen p\u00e5 VestOppland Auto i Hunndalen og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Arne Larsen, Nestleder John Stubberud, Sekret\u00e6r Roar Olsen Solberg, Kasserer Sidsel Eliassen, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep. Anna Smeby og Ulf Solvang. \u200b\n\n**1977 / 1978**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Arne Larsen, Nestleder John Stubberud, Sekret\u00e6r Roald Olsen Solberg, Kasserer Sidsel Eliassen, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep. Anna Smeby og Ulf Solvang. \n\nKopiering og sending av brev er blitt en stor \u00f8konomisk belastning for klubben. Pris pr. kopi mellom 30 og 65 \u00f8re pr. kopi. P\u00e5 grunn av br\u00e5k i Bakkobygda m\u00e5 det setter opp reglement for bruk av plassen. Leder i sportskomiteen ba om \u00e5 f\u00e5 bli l\u00f8st fra sitt verv. Sigbj\u00f8rn Lie overtar. \u00d8velskj\u00f8ring to kvelder i uken, Mandag og Torsdag. De som \u00f8nsker \u00e5 trene med sikte p\u00e5 konkurransekj\u00f8ring m\u00e5 finne andre dager. Toalettforholdene i Bakkobygda m\u00e5 det gj\u00f8res noe med etter \u00f8nske fra medlemmene. En langsiktig leieavtale for Bakkobygda som vinterplass er \u00f8nskelig. Egen gruppe ble nedsatt for \u00e5 se p\u00e5 dette. Flere utedoer m\u00e5tte settes opp. Et eget hus ble forsl\u00e5tt satt opp for bruk til m\u00f8ter etc. Str\u00f8mmen ble overf\u00f8rt til avdelingen. Sanit\u00e6ranlegg blir for dyrt men lys p\u00e5 utedoene er i orden. NM i Caravankj\u00f8ring og H\u00f8stlandternefest er klubben blitt forespurt om. Festiviteten p\u00e5 Lena kunne v\u00e6re ideell for dansen og festen. Plass her til ca. 100 vogner. Parkeringsplassen p\u00e5 Mj\u00f8sferga var stor nok til NM.\u00a0 Et stort flertall besluttet \u00e5 ta p\u00e5 seg arrangementet som skulle foreg\u00e5 fra 8.-10. September. Navneliste over alle som hadde sagt seg villig til \u00e5 hjelpe til under arrangementet. Vi trengte: Parkeringsvakter, Banemannskap, Dommere, Salgskomite og Festkomite. Toastmaster ble John Stubberud. Stoppeklokke ble besluttet innkj\u00f8pt. Formannen luftet om det var noen stemning for \u00e5 endra navnet til avdelingen. Det var stiftet klubb p\u00e5 Hadeland og det var arbeid i gang for \u00e5 f\u00e5 stiftet klubb p\u00e5 Fagernes og p\u00e5 bakgrunn av dette var det kanskje mer naturlig \u00e5 endre navn til NCC avd. Gj\u00f8vik med Omland. \u00c5rets Generalforsamling avholdes i lokalene til VestOppland Auto og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Formann Arne Larsen, Nestformann John Stubberud, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif Normann Pedersen, Varamedlem Anna Smeby og Ulf Solvang.\n\nForslag til \u00c5rsm\u00f8tet. Forslagstiller Arne Larsen. Klubben b\u00f8r skifte navn, og endres til Gj\u00f8vik og Omegn Caravan Club. Enstemmig godkjent\u00a0\u00a0 Medlemstall i avdelingen er n\u00e5 oppe i 79 medlemsfamilier.\n\n\u200b\n\n**1978 / 1979**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Formann Arne Larsen, Nestformann John Stubberud, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif Normann Pedersen, Varamedlem Anna Smeby og Ulf Solvang. \n\nStyrem\u00f8tene holdes p\u00e5 omgang hjemme hos styremedlemmene. Kr. 1000 ble bevilget til samarbeidsprosjekt med Biltilsynet om teorikurs over 4 kvelder. Kr. 500 ble bevilget til innkj\u00f8p av 2 h\u00f8ytalere. Reglement for Bakkobygda. Forslag til Generalforsamling om at kr. 3000 \u00f8remerkes trafikksikkerhetsarbeid i 1980 og at kr. 5000 settes av til ny vogn. \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Redalen Gjestgiveri den 20. oktober 1979 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn*:* Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep. \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie. \u200b\n\n**1979 / 1980**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep . \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie.\u00a0 Flutua blir foresl\u00e5tt som klubbens sommerplass. Leietid 3-5 \u00e5r med rett til forlengelse.\u00a0 Ved forfall til styrem\u00f8ter er det hver enkelts ansvar \u00e5 kontakte varamann ble det vedtatt. \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Redalen Gjestgiveri den 20. oktober 1980 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn: Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer\u00a0 Wilhelm Bergli, Styremedlem\u00a0 Leif N. Pedersen, Vararep. \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie.\n\n**1980 / 1981**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer\u00a0 Wilhelm Bergli, Styremedlem\u00a0 Leif N. Pedersen, Vararep. \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie. Det er for lite str\u00f8m i Bakko og nok enstr\u00f8mkasse m\u00e5 settes opp. Leieavtalen i Bakko b\u00f8r sees p\u00e5 p\u00e5 nytt. Sn\u00f8ryddingen m\u00e5 foreg\u00e5r under mer kontrollerte former Flere vogner har blitt skadet\u00a0 \u00d8velskj\u00f8ringene ved HedOpp m\u00e5 flyttes. Nytt sted er parkeringen ved Vest-Oppland Auto eller hos Biltilsynet.\u00a0 V\u00e5re s\u00f8knader knyttet til Bakko hos Helser\u00e5det og Bygningsr\u00e5det i Etnedal Kommune gjelder ogs\u00e5 for fremtiden.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Kaspers Kafeteria den 31. oktober 1981 og f\u00f8lg-ende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn: Leder Mari Nordahl, Nestleder \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Ingar Nereng, Kasserer Birgitte Martinsen, Styremedlem Arne Larsen, Vararep. Wilhelm Bergli og Arne Ringvold. \n\n\u00a0\n\n**1981 / 1982**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Mari Nordahl, Nestleder \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Ingar Nereng, Kasserer Birgitte Martinsen, Styremedlem Arne Larsen, Vararep. Wilhelm Bergli og Arne Ringvold.\u00a0 Str\u00f8mutbyggingen i Bakkobygda begynner \u00e5 koste penger. \u00a0M. Nordahl informerte om brev fra VOKKS ang. Str\u00f8m i Bakkobygda. Avdelingens andel vil bli kr. 30.000.-. Klubben \u00f8nsket seg flere vinterplasser i Bakko.\u00a0 Driveren av\u00a0 hadde gitt klarsignal. Styret bestemmer at VOKKS kan sette i gang. Finansieringen bestemmes senere. Total kostnad 40,000.-, klubbens kostnad kr. 30,000.-.\u00a0 Styret godtar tilbudet fra VOKKS og bekrefter tilbudet.\u00a0 Totalprisen hvis VOKKS gj\u00f8r alt er ca. 45.000.-. \n\nNy kontrakt for 1983 for Flutua er OK.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Vindhytta den 6. november 1982 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn: Formann Svein Andersen, Nestformann \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Randi Hagen, Styremedlem Arne Larsen, Kasserer Birgitte Martinsen, Varamann Wilhelm Bergli og Arne Ringvold\n\n**1982 / 1983**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Formann Svein Andersen, Nestformann \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Randi Hagen, Styremedlem Arne Larsen, Kasserer Birgitte Martinsen, Varamann Wilhelm Bergli og Arne Ringvold.\u00a0 Styrem\u00f8tene dette \u00e5ret avholdes i lokalene til Horten Hus. Rapport fra Lensmannskontoret ang bes\u00f8k p\u00e5 Flutua i forbindelse med br\u00e5k. Avdelingen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 med seg Hadeland, Hamar, Gl\u00e5mdalen og \u00d8sterdalen til Mj\u00f8scup.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Vindhytta den 6. november 1982 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn:\u00a0 Leder Svein Andersen, Nestleder Morten Lilleby, Sekret\u00e6r Knut Martinsen, Kasserer Birgitte C. Martinsen, Styremedlem Wilhelm Bergli, Vararep. Arne Ringvold og Arne Larsen. \n\n**1983 / 1984 **\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Svein Andersen, Nestleder Morten Lilleby, Sekret\u00e6r Knut Martinsen, Kasserer Birgitte C. Martinsen, Styremedlem Wilhelm Bergli, Vararep. Arne Ringvold og Arne Larsen. Nytt lokale for medlemsm\u00f8ter er VestOppland Auto AS. Per Olav Smeby starter eget verksted og tilbyr klubben kr. 2,000.- for reklame p\u00e5 20 biler.\u00a0 Toalettforholdene i Bakkobygda er under enhver kritikk og m\u00e5 rives. Vi tar dugnad. Campingplassen holder materialer og det m\u00e5 bygges nye, i alt 6 enheter. Utvidet antall plasser i Bakko m\u00e5 godkjennes av Helser\u00e5det. Klubben \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 arrangere NM i 1984. Leder i NM komiteen Per Olav Smeby.\u00a0\u200b\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf3300f3-dbce-47e4-a00f-e7b2fc9e8074"} {"url": "http://susansway.blogg.no/1344761618_lo_meg_nesten_ihjel_p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:38Z", "text": "### Lo meg nesten ihjel p\u00e5 kino\n\n\n\nDu veit den skikkelige gode f\u00f8lelsen man f\u00e5r av musikaler og romantiske komedier p\u00e5 kino? Vel, hvis du ser Ted s\u00e5 f\u00e5r du ikke den f\u00f8lelsen. Du f\u00e5r vondt i magen, nemlig fordi du ler s\u00e5 mye. \nI g\u00e5r s\u00e5 jeg Ted p\u00e5 kino sammen med kj\u00e6resten min. Salen var helt full og absolutt alle lo h\u00f8yt og klappa til de samme scenene. Jeg har aldri ledd s\u00e5 mye p\u00e5 kino f\u00f8r\\! \nVirkelig, denne filmen var verdt penga mer enn hva Magic Mike var - og det skal mye til\\!\n\n \n\u00a0\u00a020 kommentarer p\u00e5 \"Lo meg nesten ihjel p\u00e5 kino\" \n \n\n**Postet av: Trine Rustad**\nHar s\u00e5 lyst til \u00e5 se den, enda mer lyst n\u00e5\\! Fint bilde:)\n\n12.08.2012, 10:54 \n*URL: http://TrineRustad.blogg.no*\n\n**Postet av: Ingeborg**\n\nhahahha, h\u00f8rtes dritkult ut\\!\\! :-D\n\n12.08.2012, 10:55 \n*URL: http://ingeeb0rg.blogg.no*\n\n**Postet av: Stine**\nDen vil jeg se \\<3\\< 3\\<3\n\n12.08.2012, 10:59 \n*URL: http://stinelove.blogg.no*\n\n**Postet av: Silje**\n\nHar tenkt \u00e5 se Ted\\! den s\u00e5 skikkelig morsom ut:)\n\n12.08.2012, 10:59 \n*URL: http://mnisg.blogg.no*\n\nHar lyst til \u00e5 se den, haha\\! H\u00f8rt mye bra om den :-)\n\n12.08.2012, 11:01 \n*URL: http://siljejensen.blogg.no*\n\nblir glad for kommentar tilbake\\!\n\nHehe, nice\\!\n\n12.08.2012, 11:06 \n*URL: http://www.mleehv.blogg.no*\n\nHaha den skal vi se i dag :D gledet meg f\u00f8r men n\u00e5 gleder jeg meg mer\\!\\!\n\n\nHaha, virker som en bra film da :)\n\n12.08.2012, 11:17 \n**Postet av: Mariell\\!**\nDen vil jeg og se n\u00e5\\! h\u00f8res s\u00e5 bra ut n\u00e5r du sier det s\u00e5nn.. x3\n\n12.08.2012, 11:18 \n*URL: http://meandmypets.blogg.no*\n\n**Postet av: Alma**\n\nH\u00f8res g\u00f8yal ut\\! :)\n\n12.08.2012, 11:36 \n*URL: http://wrathchild.blogg.no*\n\n**Postet av: MyBeat - du f\u00e5r tilbake**\n\nHahah, den skal jeg se :)\n\n12.08.2012, 11:49 \n*URL: http://mybeat.blogg.no*\n\n**Postet av: theadventuresofkevin**\n\nS\u00e5 Ted for over en uke siden, og m\u00e5 si det s\u00e5nn at det er definitivt en av de beste filmene jeg har sett s\u00e5 langt\\! hahaha \n \nDen var mye bedre enn hva trailer'n p\u00e5 tv'n har vist, og anbefales virkelig :D Skal ha en sl\u00f8vekveld hjemme med kj\u00e6resten, s\u00e5 da skal vi nok se Ted enda en gang :D\n\n12.08.2012, 12:24 \n*URL: http://theadventuresofkevin.blogg.no*\n\nH\u00f8re bra ut det\\! :D\n\n12.08.2012, 12:40 \n*URL: http://sitatbloggen.blogg.no*\n\nDen er drit r\u00e5\\!\n\n12.08.2012, 13:00 \n*URL: http://tidlost.blogg.no*\n\n\u00e5\u00e5, den er s\u00e5 g\u00f8y \\! forresten, n\u00e5 holder jeg to store konkurranser p\u00e5 bloggen der du kan vinne l\u00f8svipper og en macbook air, klikk deg innom \\!\n\n12.08.2012, 15:32 \n\n**Postet av: Cathrin**\nHaHa\\! Den m\u00e5 jeg se :D\n\n12.08.2012, 15:41 \nhahah den eeer s\u00e5 bra\\! lo meg seri\u00f8st ihjel n\u00e5r jeg s\u00e5 den hehe :D\n\n12.08.2012, 15:50 \n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\\! har s\u00e5 lyst til \u00e5 se den :D\n\n12.08.2012, 16:09 \n\n**Postet av: Sara**\n\nSkal se den snart\\! :D\n\n12.08.2012, 16:38 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65a8b758-eca5-4d68-9e14-7e5ea34ec1b0"} {"url": "http://theroom.no/blogg/2018/02/02/prov-pilates-foamroller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:16Z", "text": "\n\nPublisert 2. februar 2018 av lise\n\n# Pr\u00f8v Pilates Foamroller\\!\n\nHver **l\u00f8rdag kl 12:30** har vi **Pilates Foamroller** p\u00e5 timeplanen.\n\n\n\nHva er foamroller og\u00a0hvorfor er det s\u00e5 bra? Les HER om fordelene du har med \u00e5 bruke denne fantastiske rullen\\!\n\nTimen kan du booke deg p\u00e5 HER. Er du ikke medlem kan du kj\u00f8pe en drop-in time och booke deg p\u00e5 timen via nettet\\!\n\nHilsen oss p\u00e5 The Room Oslo\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850ecddd-2eed-43b5-9897-05b3aba760df"} {"url": "http://docplayer.me/1545844-Teknisk-handbok-efaktura-spesifikasjon-av-faktura-i-nets-format.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:45Z", "text": " FELT 4 - RECORDTYPE - Alltid = 30 (tre-null) FELT 5 - TRANSAKSJONSNUMMER - Numerisk, 7 posisjoner - Unik nummerering av transaksjonen pr. oppdrag i stigende sekvens.\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "349fd732-bb92-40f9-836b-fb8513cb0534"} {"url": "https://www.pedigree.no/vare-produkter/snacks-godbiter/pedigree-schmackos-oksekjott-5-pack", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:06Z", "text": "# PEDIGREE^(\u00ae) Schmackos Oksekj\u00f8tt 5 pack\n\n\n\nHunder elsker kj\u00f8tt og du elsker \u00e5 gi hunden det den liker best. Lett \u00e5 brekke i mindre biter, s\u00e5 du kan skjemme bort hunden din, s\u00e5 mye du vil \n\n\n\n### F\u00d4RINGSINSTRUKSJONER\n\nSm\u00e5 hunder, F.eks. en Dachs, gi opp til 1 tyggestang per dag. Mellanstora hundar, f.eks en Cocker Spaniel, go opp til 1.5 tyggestang per dag. Stora hundar, F.eks. Labrador, gi upp till 3 tyggestenger per dag. Reduser hovedm\u00e5ltidet med tilsvarande. \u00c5pnet forpakning skal brukes innen 14 dager. En sk\u00e5l med friskt vann skal alltid finnes tillgjengelig. Oppbevares kaldt og t\u00f8rt. \n\n### INGREDIENSER\n\nkj\u00f8tt & kj\u00f8ttbiprodukter (44% kj\u00f8tt, hvorav 22% oksekj\u00f8tt, 22% ferskt kj\u00f8tt), vegetabilske biprodukter, mineraler, korn, diverse sukkerarter, olje & fettstoffer. \n\n### TIL\u00c6TNINGSSTOFFER PER KG\n\n - Protein: 27 \n - Fettinnhold: 11 \n - R\u00e5olje (mineral): 9 \n - Fiber: 3 \n - Vann: 19 \n - Omsattbar energi: 313 kcal/100g \n - Kalcium: 1.1 \n - Omega 3 fettsyrer: 1866 mg/kg. \n\n### GJENNOMSNITTLIG ANALYSEV\u00c6RDI (%)\n\nAntioxidanter / Tilsetningsstoffer: Vitamin A: 2546 IE, Vitamin E: 25.5 mg, Jernsulfat monohydrat: 46.4 mg. \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fd474c6-b159-434f-b6ad-2b31c4e660ce"} {"url": "https://www.nettavisen.no/na24/--ikke-drit-deg-ut-pa-forretningsreisen/3495570.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:54Z", "text": "\n\n(Scanpix)\n\n# \\- Ikke drit deg ut p\u00e5 forretningsreisen\n\nChristian Bakken \n\n - \n - \nV\u00e6r ydmyk. T\u00f8r \u00e5 si unnskyld. Her er viktige tips f\u00f8r du reiser.\n\nEtter hvert som flere av verdens markeder \u00e5pnes, innser stadig flere virksomheter at det er verdt \u00e5 reise ut for \u00e5 f\u00e5 praktisk erfaring.\n\nIf\u00f8lge Global Business Travel Association brukte n\u00e6ringslivet mer enn 6 milliarder kroner p\u00e5 forretningsreiser i fjor.\n\n*Kanskje er du nestemann ut?*\n\nEnten du skal p\u00e5 konferanse eller varemesse, eller du skal forhandle en avtale eller p\u00e5ta deg et nytt oppdrag, s\u00e5 b\u00f8r du merke deg f\u00f8lgende:\n\nF\u00d8LG NA24 P\u00c5 FACEBOOK\n\nOm du lykkes i utlandet \u2013og forretningsreisen blir l\u00f8nnsom for din arbeidsgiver, avhenger av ditt perspektiv og hvor godt du forbereder deg.\n\n*Her er reglene du b\u00f8r f\u00f8lge:*\n\n**1) Gj\u00f8r deg kjent med landets kultur**\n\nDet kan hjelpe \u00e5 lese b\u00f8ker eller bruke nettsteder. V\u00e6r imidlertid klar over at kultur, eller la oss heller si kulturer (organisatoriske, regionale, nasjonale), kan v\u00e6re mye mer sammensatte og subtile enn det som st\u00e5r i b\u00f8kene. Det er alts\u00e5 ikke sikkert at dine intensjoner \u2013 formidlet gjennom ord og gester \u2013 blir oppfattet slik du vil. Reis for \u00e5 oppleve kulturen i landet, men ikke tro at du kjenner amerikansk kultur etter \u00e9n uke p\u00e5 Miami Beach.\n\nEller hvis du tror du kan fullf\u00f8re setningen \u00abAlle asiater \u00bf\u00bb, s\u00e5 kan andre f\u00e5 et d\u00e5rlig inntrykk av deg. Det er ingen god m\u00e5te \u00e5 vise din kunnskap p\u00e5. Slike generaliseringer kan v\u00e6re forn\u00e6rmende og f\u00f8re til at du oppfattes som uvitende eller likegyldig.\n\n**2) G\u00e5 i dybden \u2013 bruk tid**\n\nDet beste er hvis du ankommer bestemmelsesstedet en uke eller to f\u00f8r oppdraget starter. Da kan du l\u00e6re om forretningstransaksjoner og f\u00e5 litt innsikt i verdiene (f.eks. arbeider de for \u00e5 leve eller lever de for \u00e5 arbeide?). Du kan ogs\u00e5 l\u00e6re litt om kulturen, hvordan de gj\u00f8r ting, og hva som er tabu. Feil kan tilgis, men bare hvis du viser ydmykhet og \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re.\n\nHvis du flytter p\u00e5 deg, b\u00f8r du la familien (ogs\u00e5 barna) v\u00e6re med p\u00e5 utforskningen og l\u00e6ringen. De gj\u00f8r deg mer observant, samtidig som dere er p\u00e5 et \"eventyr sammen\" i stedet for at de bare f\u00f8lger etter deg og kommer med reaksjoner p\u00e5 det de opplever.\n\n**3) Reflekter og l\u00e6r deg ting p\u00e5 nytt**\n\nVi har alle d\u00e5rlige vaner og oppf\u00f8rer oss ikke alltid slik vi b\u00f8r. Tenk over tilbakemeldinger du har f\u00e5tt hittil i karrieren, slik at du blir bevisst p\u00e5 vaner som kan f\u00f8re til problemer. Gj\u00f8r en innsats for \u00e5 endre disse vanene f\u00f8r du tar fatt p\u00e5 oppdraget, og v\u00e6r bevisst p\u00e5 dette mens du jobber med oppdraget. Vi l\u00e6rer best n\u00e5r vi regelmessig reflekterer over og tilpasser og evaluerer v\u00e5r \u00abnye\u00bb m\u00e5te \u00e5 opptre p\u00e5. Se deretter p\u00e5 hvilke vaner som har bidratt til at du har lyktes f\u00f8r. Vurder om disse vanene passer inn i det nye milj\u00f8et.\n\n**4) V\u00e6r b\u00e5de interessert og interessant**\n\nVi vil alle at andre skal like oss og synes at vi er interessante. Det er faktisk vel s\u00e5 viktig, om ikke enda viktigere, \u00e5 v\u00e6re interessert i andre. N\u00e5r du snakker med andre, stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og viser genuin interesse for dem som ansatte og individer, er du \u00e5pen for \u00e5 l\u00e6re ting og se verden gjennom nye \u00f8yne.\n\nDefiner og h\u00e5ndter forventninger. P\u00e5 samme m\u00e5te som du l\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 andre, l\u00e6rer ogs\u00e5 andre \u00e5 forst\u00e5 deg. Gj\u00f8r det enklere for dem ved \u00e5 dra i gang en samtale i gruppen om gruppens styrker, svakheter, hva dere liker, hva dere ikke liker, og hvilken lederstil de foretrekker. Da f\u00e5r de vite mer om deg og hva de kan forvente \u00bf selv om du ogs\u00e5 m\u00e5 tilpasse deg.\n\n**5) Ta signaler**\n\nI tillegg kan du vise at du ikke er ufeilbar ved for eksempel \u00e5 si noe s\u00e5nt som: \u00abDet tar nok ikke lang tid f\u00f8r jeg gj\u00f8r min f\u00f8rste feil. Si gjerne fra n\u00e5r jeg gj\u00f8r feil, slik at jeg kan l\u00e6re\\!\u00bb Hvis du viser takknemlighet n\u00e5r noen p\u00e5peker feil du gj\u00f8r, \u00f8ker de ansattes tillit og vilje til \u00e5 komme med ytterligere tilbakemeldinger (og motta tilbakemelding fra deg).\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 ikke-verbale tilbakemeldinger. En nederlender eller tysker sier som oftest rett ut hva de mener om deg og arbeidsmetoden din, mens en japaner eller brasilianer kan gj\u00f8re dette p\u00e5 en mer indirekte m\u00e5te.\n\nIkke sl\u00e5 deg til ro med at \u00abs\u00e5 lenge ingen sier noe, er alt vel\u00bb n\u00e5r du vil finne ut hvor god jobb du gj\u00f8r. Bit deg heller merke i stillhet, skuldertrekninger og \u00f8yekontakt (eller mangel p\u00e5 det). Dette kan tyde p\u00e5 at de ansatte har noe p\u00e5 hjertet. Hvor villige konfliktsky medarbeidere er til \u00e5 svare p\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l, varierer fra person til person, hvor lenge de har arbeidet sammen med deg, og hvor trygge deg f\u00f8ler seg p\u00e5 deg.\n\n**6) L\u00e6r deg \u00e5 si unnskyld**\n\nDet er lett \u00e5 gj\u00f8re feil, men det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 erkjenne det eller si unnskyld. Noen ledere tror at hvis de ber om unnskyldning for feil, vil de ansatte betrakte dem som mindre troverdige. Forskning har vist det motsatte. En sunn dose ydmykhet gj\u00f8r mye for \u00e5 bygge relasjoner med og skape tillit blant underordnede. *Ikke trekk inn kulturforskjellen n\u00e5r du ber om unnskyldning.* Du kommer ikke langt med en setning som: \u00abIkke bli forn\u00e6rmet, jeg roper fordi jeg har et sydeuropeisk temperament\u00bb.\n\n\u00c5 jobbe i en annen kultur er litt som \u00e5 hoppe ut i fallskjerm. Risikoen \u00f8ker hvis fallskjermhopperen undervurderer hoppet, og hvis tilbakemeldingene om feilene som ble gjort underveis, kommer for sent.\n\nHvis du setter deg inn i kulturen f\u00f8r du tar fatt p\u00e5 oppdraget, er det imidlertid mye st\u00f8rre sjanse for at du lander p\u00e5 bena\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cd0ebaf-91f6-44b6-b6b0-e9fb1417aff8"} {"url": "http://oppdalsuka.org/kursoversikt/fysikalsk-medisin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00157.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:39Z", "text": "## Fysikalsk Medisin\n\nS\u00f8ndag 11.mars kl 16.00 \u2013 onsdag 14.mars kl 13.00\n\n## Praktisk info\n\n**Hva skal fastlegen gj\u00f8re med vonde rygger, skuldersmerter, bekken og hofteplager?** **Matnyttig kunnskap i allmennpraksis for riktig og rask diagnostikk og behandling av disse vanligste plager hos fastlegen.**\n\n**Dato:** S\u00f8ndag 11.mars kl 16.00 \u2013 onsdag 14.mars kl 13.00\n\n**Kursledelse/ansvarlig:** Spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering Sturla Storr\u00f8, FysMedklinikken, Trondheim og seksjonsoverlege Niels Gunnar Juel, Fysikalsk medisinsk poliklinikk, Oslo Universitetssykehus, Ullev\u00e5l.\n\n**M\u00e5lgruppe***:* Fastleger og allmennpraktiserende leger som ledd i spesialisering eller oppdatering. Utdanningskandidater og spesialister i Fysikalsk medisin og rehab.\n\n**Antall timer:**29\n\n**Godkjenninger:** Kurset er godkjent av Den norske Legeforening med 26 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i spesialiteten allmennmedisin og i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering til videre- og etterutdanningen\n\n**Innhold/L\u00e6ringsm\u00e5l:** Det vil bli g\u00e5tt igjennom klinisk og dokumenterte unders\u00f8kelsesteknikker for riktig diagnostikk. Valg av riktig behandling \u2013 hva fastlegen kan gj\u00f8re selv inkl. injeksjonsteknikker. \nKurset er lagt opp interaktivt med kasuistikker, gruppearbeid og diskusjoner. Kursdeltagerne vil f\u00e5 unders\u00f8ke faktiske pasienter.\n\nSe godkjenninger for dette kurset\n\n# Program\n\n## S\u00f8ndag 11. mars\n\n**16:00 \u2013 19:45 \u2013 Nakke/rygg** v/ Sturla Storr\u00f8 \n16.00 \u00c5pning \n16.15 Ryggen v\u00e5rt st\u00f8rste helseproblem \n17.00 Kasuistikker \n18.30 Ryggsmertene i anatomisk og patofysiologisk perspektiv \n19.45 Slutt for dagen\n\n# Mandag 12. mars\n\n**08:30 \u2013 12:00 \u2013 Nakke/Rygg** v/ Sturla Storr\u00f8 \n08.30 Fra akutte smerter til kroniske, sammensatte plager \n10.00 Kaffepause \n10.30 Diagnostikk og unders\u00f8kelse \n12.00 Lunsj \n**16:00-19:00 \u2013 Nakke/rygg \u2013 pasientdemonstrasjon** v/ Sturla Storr\u00f8 og seksjonsoverlege Niels Gunnar Juel, Fysikalsk medisinsk poliklinikk, Ullev\u00e5l Universitetssykehus \n16.00 Flere rygg- og nakkepasienter unders\u00f8kes i grupper med fokus p\u00e5 utredning, diagnostikk og behandling. \n17.45 Kaffepause \n18.00 N\u00e5r og hvordan skal ryggen behandles? \n19.00 Slutt for dagen\n\n# Tirsdag 13. mars\n\n08:30 \u2013 12:00 \u2013 Bekken v/Niels Gunnar Juel/Sturla Storr\u00f8 \n08.30 Epidemiologi. Funksjonell anatomi og biomekanikk. Bl\u00f8tdelslidelser i regionen. \n09.30 \u00d8velse i klinisk unders\u00f8kelse, en systematisk tiln\u00e6rming til en vanskelig region. \n10.30 Kaffepause \n10.45 Svangerskapsrelaterte bekkenplager med klinisk unders\u00f8kelse. Injeksjoner? \n12.00 Lunsj \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0a68224-ca42-42fa-a765-e6126acd9ac1"} {"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Nederland/Groningen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:23Z", "text": "# Master of Arts i Groningen i Nederland\n\n# Beste studieprogrammer MAs i Groningen i Nederland 2018\n\n\n\nEn master 's grad er et praktisk akademisk grad. En master 's grad forbereder studentene til \u00e5 lede eller leder. En master 's grad forbereder ogs\u00e5 en person for en rekke aktiviteter gjennom spesialisert studie av et felt.\n\nNederland er en bestanddel land i Kongeriket Nederland, som best\u00e5r av tolv provinser i Nordvest-Europa og tre \u00f8yer i Karibien. Engelsktalende elever vil ikke ha noen problemer med \u00e5 finne egnede kurs. For internasjonale studenter som s\u00f8ker til universiteter i Nederland, flere stipender er tilgjengelige.\n\nGroningen er en vakker by i Nederland. Dette stedet har forskjellige universiteter som er opptatt av \u00e5 gi god kvalitet internasjonal utdanning. Noen av universitetene er University of Groningen og Jenne Hoekstra Arts.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 vokse som en artist av fine arts? Har du lyst til \u00e5 utvide dine ferdigheter og utvide din kunnskap og innsikt i malerkunsten? Vil du vite hvordan \u00e5 vokse som en artist av en kunst som har blitt gjenoppfunnet over hele verden? I dag er det viktig for kunstnere \u00e5 utf\u00f8re eksperimenter, for \u00e5 forst\u00e5 hvordan persepsjon psykologi, kognisjon og fantasi arbeid. Hvis du vil vite hvordan du konverterer ideer til bilder, og for \u00e5 f\u00e5 frem budskapet til publikum. Oder v\u00e5r brosjyre her.\n\nDet er derfor du vil tilbringe mye tid i l\u00f8pet av dette programmet p\u00e5 synspunktene til fortid, n\u00e5tid og fremtid, og om forholdet mellom persepsjon og kognisjon, bilde og spr\u00e5k, stabil og ustabil media, gammel og ny teknologi, kunst og vitenskap. Du vil ogs\u00e5 l\u00e6re om lokale og globale samfunnsformene. Sammen med de andre elevene skal du utforske kartlagt og ukjent terreng, dele synspunkter og ideer og l\u00e6re av hverandre. ... *\\[-\\]*\n\n\n#### Master I Musikk\n\nMusikk: www.hanzegroningen.eu/mastermusic\n\nDen Prins Claus Conservatoire av Hanze University of Applied Sciences i Groningen f\u00f8les en sterk tilknytning til den nordlige delen av Nederland. Vi er en internasjonalt anerkjent institutt med h\u00f8ye krav til kvalitet og atmosf\u00e6re. V\u00e5r misjon er \u00e5 trene inspirerende musikere som kan gj\u00f8re en forskjell i samfunnet v\u00e5rt.\n\nVi lever opp til v\u00e5rt motto \"Del ditt talent. Flytt verden \"ved \u00e5 utfordre deg til \u00e5 dele ditt talent og lidenskap for musikk med verden rundt deg. Som en fremtidig musiker eller musikkl\u00e6rer vil du flytte hele verden; av inspirerende, motiverende og r\u00f8rende folks hjerter.\n\nStuderer p\u00e5 Prins Claus Conservatoire betyr at du vil bli nedsenket i et inspirerende internasjonalt milj\u00f8. Vi er kjent internasjonalt for v\u00e5re innovative ideer om \u00e5 studere musikk. Vi er overbevist om at det \u00e5 ha n\u00e6r kontakt med v\u00e5re studenter er av stor betydning, er du ikke anonym n\u00e5r du velger \u00e5 studere hos oss. Vi har f\u00e5tt tittelen Best Conservatoire av Nederland en rekke ganger.... *\\[-\\]*\n\n#### Master Of Theology\n##### Protestant Theological University\nAkademisk fortreffelighet og interkulturell l\u00e6ring\n\nMaster of Theology er et engelskl\u00e6rt intensivt masterprogram, akkreditert av den nederlandsk-flamske akkrediteringsorganisasjonen. Den starter i september hvert studie\u00e5r og varer i ett \u00e5r (60 studiepoeng). P\u00e5 grunn av sitt forskningsfokus og h\u00f8yt faglig niv\u00e5, er programmet unikt egnet til en annen mastergrad som forbereder en undervisningsminister og / eller doktorgradsstudier.\n\nProgrammet gir en hermeneutisk og kontekstuell tiln\u00e6rming i alle teologiske underdisipliner og flere muligheter for interkulturelt m\u00f8te og samhandling med studenter fra hele verden. Som deltaker i programmet l\u00e6rer du om ulike kulturelle bakgrunn og teologiske sammenhenger. Det er derfor en virkelig internasjonal og interkulturell opplevelse\\!... *\\[-\\]*\n\nHvilken rolle spiller religion og \u00e5ndelighet i v\u00e5r erfaring med helse og velv\u00e6re? Hvordan p\u00e5virker det biomedisinske fokuset i dagens helsetjenester praksis oss?\n\nDette tverrfaglige studiet vil unders\u00f8ke hva det betyr \u00e5 v\u00e6re syk eller sunn i ulike, individuelle og h\u00f8yteknologiske samfunn, fra psykologiske, kulturelle, etiske og politiske perspektiver. Ikke bare p\u00e5virker religi\u00f8st, kulturelt, politisk, fysisk og teknologisk mangfold hvordan vi pr\u00f8ver \u00e5 gjenopprette eller opprettholde v\u00e5r helse, de p\u00e5virker ogs\u00e5 hva vi mener \"helse\" er i utgangspunktet.\n\nDette sporet innen masterprogrammet i teologi og religionsstudier har to spesialiseringer: 'Spiritual Care' og 'Ethics and Diversity'.... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n#### MA I Religion Og Pluralisme, Gammel\n\nCampus Heltidsstudier 12\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\nHvordan s\u00e5 de gamle romerne religi\u00f8st-politiske forskjeller? Hvordan brukte gamle j\u00f8diske, kristne og muslimske myndigheter autoritative tekster? Hvilket potensial for pluralisme finnes i moderne monoteism og sekularisme?\n\nSpenninger mellom solidaritet i gruppen og produktive relasjoner med \"andre\" har v\u00e6rt en del av menneskets historie s\u00e5 lenge bevis foreligger. I Europa har det spilt mest utholdende i forholdet mellom de monoteistiske religioner: Judaism, kristendom og islam.\n\nI dag, i m\u00f8te med massemigrasjon fra muslimske regioner, forblir sp\u00f8rsm\u00e5l om politisk identitet og tilh\u00f8righet knyttet til religi\u00f8s tilh\u00f8righet. Dette ett\u00e5rig utdanningsprogram fokuserer p\u00e5 relasjoner mellom j\u00f8der, kristne og muslimer i den antikke verden og hvordan disse relasjonene har dannet v\u00e5rt moderne samfunn. Vi vil utforske begreper som religi\u00f8s pluralisme, politikk og deres mange grensesnitt globalt spesielt.... *\\[-\\]*\n\nEr du fascinert av historie og kultur? Vil du hjelpe til med \u00e5 forme dagens kulturlandskap? Finn ut hva som definerer \"arv\"? L\u00e6r hvordan museer planlegger utstillinger eller hvordan arvspolitikker opprettes?\n\nMinne produserer identitet. Derfor er arv avgj\u00f8rende for v\u00e5r f\u00f8lelse av kontinuitet i raskt skiftende samfunn. Regjeringer, nasjonale og internasjonale organisasjoner m\u00e5 gj\u00f8re fornuft av fortiden som de lager politikk for og investerer i arv. M\u00e5let med denne mastergrad er \u00e5 gi deg den teoretiske og praktiske utdanningen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta en aktiv rolle i dette spennende og voksende feltet.Hvorfor studere arv ved et fakultet for teologi og religionsstudier? Fordi det meste av arven rundt oss stammer, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, fra religi\u00f8s praksis og ideer. Hvis du vil forst\u00e5 arv i alle fasetter, vil du studere med eksperter som kjenner hele historien bak materielle og immaterielle arvinger b\u00e5de lokalt og i utlandet. Sporet Religion og kulturarv i masterprogrammet i teologi og religionsstudier kombinerer bred kulturkompetanse med h\u00f8yt faglig forskningstrening og de praktiske ferdighetene som er relevante for dagens arbeidsmarked. Gjennom konkrete prosjekter og praktikplasser, kan du f\u00e5 praktisk erfaring i feltet.... *\\[-\\]*\n#### MA I Teologi\n\nCampus Heltidsstudier 24\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\n\n \n\nI dette forskningsprogrammet vil du studere hvordan religionen er innebygd i dagens og i historiske kulturelle sammenhenger. \\[+\\]\n\nHvordan kan vi tolke religionens innflytelse p\u00e5 lokal og global utvikling? Hva er forholdet mellom religion og andre kulturelle domener som vitenskap, filosofi og politikk?\n\nI dette forskningsprogrammet vil du studere hvordan religionen er innebygd i dagens og i historiske kulturelle sammenhenger. Du vil utforske virkningen av lokal og global sosio\u00f8konomisk og politisk utvikling p\u00e5 religion, og hvordan religion bidrar til slike utviklinger. En medarbeider hvis forskningsinteresser i religion passer best til deg, vil fungere som din veileder gjennom hele programmet.\n\nDu vil f\u00e5 en oversikt over sentrale debatter i studiet av religion og utvikle n\u00f8kkelforskningsferdigheter ved \u00e5 f\u00f8lge tre obligatoriske kjernemoduler.... *\\[-\\]*\n\nMidt\u00f8sten-studier i Groningen streker dagens utvikling i Midt\u00f8sten. Du skal studere fire sentrale temaer: historie, politikk, kultur og religion. Det er tre spesialiseringer i f\u00f8rste semester: Conflict, internasjonale organisasjoner, og Forskerseminar. Den andre semester er for internship i Midt\u00f8sten eller for en tutorial. Du konkluderer studiene med \u00e5 skrive en masteroppgave.\n\nHva tilbyr vi deg? R\u00e5dende syn om nye konflikter i Midt\u00f8sten med fokus p\u00e5 jihadisme og krigen i Syria. Forst\u00e5 rollen FN og Den arabiske liga i Midt\u00f8sten. Kulturelle tiln\u00e6rminger til Midt\u00f8sten i film og litteratur.... *\\[-\\]*\n\nVelkommen til mesterens spor i europeiske litteratur og kulturer. Basert p\u00e5 banebrytende forskning i litter\u00e6re studier, er dette unike og innovative litteraturprogrammet internasjonalt og omfatter flere moderne europeiske spr\u00e5k.\n\nMesterens spor i europeiske litteraturer og kulturer ligger ved Institutt for europeiske spr\u00e5k og kulturer. Dette internasjonale, tverrfaglige og flerspr\u00e5klige milj\u00f8et gir gode muligheter for forskning og fordyper dem i levende nettverk av eksperter p\u00e5 tvers av europeiske land og spr\u00e5k som engelsk, fransk, tysk, italiensk, russisk, spansk og svensk.... *\\[-\\]*\n\nLitter\u00e6r studie er sosialt relevant: fra middelalderen til den moderne, kartlegger den de krefter som deler og forener mennesker. Temaene for konflikt og samarbeid er kjernen i Mesterens spor i engelsk litteratur og kultur, et program som gir studentene et bredt utvalg fra en rekke moduler som tegner p\u00e5 den fulle historiske og geografiske feieringen av engelsk litteratur.\n\nDet er et sentralt utgangspunkt for sporet at den akademiske studien av engelsk litteratur kan brukes til \u00e5 reflektere over m\u00e5tene som folk - som enkeltpersoner og som grupper - samhandler med hverandre, og at den gir en katalysator for innsikt i moderne samfunnsdebatter. Litteratur fanger separasjonen og solidariteten til sine forfattere og publikum p\u00e5 en m\u00e5te som er spesiell for seg selv: det er en tverrfaglig praksis som er s\u00e5 forskjellig som teksten den studerer. Programmets kjernemner for konflikt og samarbeid tar inspirasjon fra den nederlandske nasjonale forskningsdagsordenen, som ble opprettet av en koalisjon av akademiske og bedriftsorganisasjoner (inkludert Nederlandsk Industriforbund... *\\[-\\]*\n\n\n#### Ma I Litter\u00e6re Studier\n##### University of Groningen\nCampus Heltidsstudier 12\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\n\nEr du interessert i studiet av litteratur? Unders\u00f8ke v\u00e5rt spor \u00e5 se kursene vi tilbyr. \\[+\\]\n\nEr du interessert i studiet av litteratur? Unders\u00f8ke v\u00e5rt spor \u00e5 se kursene vi tilbyr.\n\nDen ett\u00e5rige mastergraden i litteraturvitenskap tilbyr tre spor: I sporet i Europeiske Literatures og kulturer du studerer kunst og litteratur i Europa. Du vil utforske temaer som virkningen av globaliseringen p\u00e5 europeisk litteratur; og skiftende av verden ser innen europeisk kunst. Du vil fokusere p\u00e5 spr\u00e5ket og kulturen du studert som en bachelorstudent.\n\nSporet i Engelsk litteratur og kultur utforsker engelske litter\u00e6re klassikere og nye verk av engelsk litteratur i sin kulturelle kontekst. Som student i dette programmet, kan du trekke fra hele historiske og geografiske feie av litteratur p\u00e5 engelsk.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma / MSc I Spr\u00e5kvitenskap: Spr\u00e5k- Og Kommunikasjonsteknologi (double Degree Program)\n\nCampus Heltidsstudier 24\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\n\nHvordan h\u00e5ndterer vi den overbelastede informasjonen i moderne medier? Hva er den beste m\u00e5ten \u00e5 samle inn data i et flerspr\u00e5klig milj\u00f8? Finn ut p\u00e5 dette International Double Degree-sporet.\n\nSporet i spr\u00e5k og kommunikasjonsteknologi kombinerer teoretisk lingvistikk og informatikk. Du skal studere spr\u00e5kteknologi i et flerspr\u00e5klig milj\u00f8.\n\nDe to-\u00e5rig utdanning er en del av den prestisjetunge internasjonale Erasmus Mundus-programmet. Det f\u00f8rste \u00e5ret vil du begynne i Groningen. Du vil fullf\u00f8re banen med et opphold p\u00e5 en av v\u00e5re partner universiteter i det andre \u00e5ret. Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt programmet, vil du motta to mastergrader: en grad i lingvistikk i Groningen og andre mastergrad avhengig av partneren universitetet du velger \u00e5 bo p\u00e5.... *\\[-\\]*\n\nSpr\u00e5k er et sentralt tema i kognitiv vitenskap, informatikk og studiet av menneskelig atferd. Forsknings spor av lingvistikk studerer disse feltene i dybden.\n\nSpr\u00e5k kan studeres p\u00e5 mange m\u00e5ter. Du kan for eksempel analysere tekster eller datamaskin korpus, lytte til folk snakker, eller m\u00e5le egenskapene til lydb\u00f8lgene i laboratoriet. Du kan velge mellom:\n\nSpr\u00e5k og kognisjon Kliniske lingvistiske (EMCL +) Spr\u00e5k og kommunikasjonsteknologi\n\nAlle forsknings spor blir undervist p\u00e5 engelsk.\n\nKliniske lingvistiske (EMCL +) (spor)\n\nHvordan er spr\u00e5ket lagret i hjernen? Hvilke effekter kan hjerneskade ha p\u00e5 v\u00e5r evne til \u00e5 bruke spr\u00e5ket? Og hvorfor noen barn har problemer med \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket? Finn det ut i dette sporet.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab970660-41e0-47ec-8c49-fc594f6ef291"} {"url": "https://slag.no/emne/det-er-da-bare-og-trene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:56Z", "text": " \n Esben Madsen\n \n \u00abDet er da bare og trene\u00bb, eller \u00abta deg sammen\u00bb, er utsagn slagrammede ofte f\u00e5r h\u00f8re. Skriv bok om det, s\u00e5 skal jeg kj\u00f8pe den, kan v\u00e6re v\u00e5rt svar. Dette er ikke slemt, men signaliserer at v\u00e5r verden er kompleks og vanskelig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b15349c6-dbd1-41da-b345-bd7b7ead8037"} {"url": "http://www.nationen.no/politikk/gar-til-valg-pa-a-oke-kornproduksjonen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:19Z", "text": "# Senterpartiet g\u00e5r til valg p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kornproduksjonen\n\nSenterpartiets programkomit\u00e9 vil \u00f8ke kornproduksjonen og bedre korn\u00f8konomien. Men n\u00f8yaktig hvordan de skal gj\u00f8re det er de forel\u00f8pig ikke klare p\u00e5.\n\n\n\nJanne Sjelmo Nord\u00e5s og resten av programkomiteen i Senterpartiet g\u00e5r inn for \u00e5 \u00f8ke kornproduksjonen i utkastet til nytt prinsipp- og handlingsprogram. Foto: Vidar Sandnes\n\n09.01.2017, klokken 20:35\n\n** Anders R. Christensen\n\nTidligere har det blant annet kommet fram at programkomiteen vil \u00absikre at kontanter fortsatt skal v\u00e6re lovlige betalingsmidler\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89e53190-f503-4c8d-b29d-bcf365a20012"} {"url": "https://oskommune.no/plan-bygg-og-eigedom/seksjonering-deling-og-oppmaling/klarlegging-av-grenser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:44Z", "text": "# Klarlegging av grenser\n\nDu kan s\u00f8kje om klarlegging av eksisterande grenser for eigedom\n\n## Klarlegging av grenser som ikkje tidlegare er koordinatfesta\n\n - Du f\u00e5r oppm\u00e5lt og koordinatfesta eksisterande grenser.\n - Klarlagt grense blir registrert i eigedomsregisteret (matrikkelen).\n - Du f\u00e5r tilsendt oppdatert matrikkelbrev.\n\n## Klarlegging av grense som fr\u00e5 f\u00f8r er koordinatfesta\n\n - Du f\u00e5r p\u00e5vist grensepunkta du har s\u00f8kt om.\n\n## Slik s\u00f8kjer du\u00a0\n\n1. Fyll ut\u00a0s\u00f8knadsskjema for deling og rekvisisjon av oppm\u00e5lingsforretning (PDF, 405 kB)\u00a0\n2. Legg ved situasjonskart som tydeleg viser kva s\u00f8knaden gjeld.\u00a0Kart finn du i v\u00e5r kartbutikk.\n\nNB: Kartet m\u00e5 vere av ny dato og i m\u00e5lestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), samt vere p\u00e5f\u00f8rt rutenett med koordinatar. Dersom kartet ikkje er i rett m\u00e5lestokk, vil s\u00f8knaden bli returnert utan behandling.\n\n### Send s\u00f8knaden til\u00a0\n\n - Os kommune, pb. 84, 5202 Os eller lever i Kommunetorget.\n\nFor \u00e5 oppfylle Kartverket sitt krav til tinglysing, treng vi dei originale, signerte dokumenta. Skanna dokument tilsendt p\u00e5 e-post vil diverre ikkje bli godkjente.\n\n## Kva kostar det?\n\nSj\u00e5 prisar for oppm\u00e5ling og registrering av eigedom (matrikulering)\n\nPublisert av Sigrun Bukkholm. Sist endra 22.08.2016 10:43\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "96305519-555e-4206-8b45-0d41c1578331"} {"url": "http://docplayer.me/31256312-Rapporten-omfatter-all-daglig-aktivitet-av-ansatte-ved-storebrands-hovedkontor-pa-lysaker-i-baerum-inkludert-stasjonaer-og-mobil-energibruk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:55:11Z", "text": "# Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor p\u00e5 Lysaker i B\u00e6rum, inkludert stasjon\u00e6r og mobil energibruk.\n\n1 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verkt\u00f8y i arbeidet med \u00e5 identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilh\u00f8rende GHG-utslipp. Denne \u00e5rlige rapporten gj\u00f8r organisasjonen i stand til \u00e5 m\u00e5le n\u00f8kkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor p\u00e5 Lysaker i B\u00e6rum, inkludert stasjon\u00e6r og mobil energibruk. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer b\u00e5de fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert p\u00e5 den internasjonale standarden \"A Corporate Accounting and Reporting Standard\", som er utviklet av \"the Greenhouse Gas Protocol Initiative\" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for m\u00e5le sine utslipp av klimagasser. ISO standard I er basert p\u00e5 denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Naomi S\u00f8rsdahl Mason, seniorr\u00e5dgiver Kontrollert av: Per Otto Larsen, Faglig leder Dato:\n\n4 N\u00f8kkeltall - Energi og klimaindikatorer Spesifiser % endring fra forrige \u00e5r tco2e/ansatt % tco2e/forvaltet kapital tco2e/ mrd NOK % Sum kwh/m % \u00c5rlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 \u00c5rlige klimagassutslipp per scope\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e5237ac-c296-4277-a1b2-aadb148df282"} {"url": "http://sandefjordkunstforening.no/jumana-manna/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:14Z", "text": "# JUMANA MANNA\n\n#### 19\\. mars \u2013 24. april\n\n# Kunstprisvinner 2015\n\nUtstillingen \u00e5pnes 19. mars kl 14:00 med visning av filmen \"A magical substance flows into me\". Etter filmvisningen blir det en kunstnersamtale med kunstkritiker Marit Paasche og kunstneren Jumana Manna.\n\nJumana Manna vant Sandefjord Kunstforenings Kunstpris 2015 med installasjonen \"Walk Like a Vase\". I tillegg til prispengene f\u00e5r vinneren en separatutstilling i Sandefjord Kunstforening \u00e5ret etter. I v\u00e5rens utstilling er Jumana Manna aktuell med en helt ny filminstallasjon hvor hovedverket er filmen A magical substance flows into me, (70min HD video, 2015). Filminstallasjonen er nettopp vist i Chirsenhale Gallery i London og skal deretter vises i Malm\u00f8 Kunsthall. Hun er ogs\u00e5 invitert til kunstbiennaler i Australia og Marokko dette \u00e5ret.\n\nI filmen utforsker Jumana Manna de musikalske tradisjonene i ulike lokalsamfunn i og rundt Jerusalem. Hun m\u00f8ter musikere der de bor og lever og hun gjennom m\u00f8tene unders\u00f8ker hun potensialet til tale og sang som kroppslige minner. Verket er basert p\u00e5 research knyttet til etno-musikkviter Robert Lachmann (1892-1939) og et radioprogram han gjorde for Palestina Broadcasting Service in 1936.\n\nJURYENS BEGRUNNELSE\n\nJuryen har valgt \u00e5 gi \u00e5rets pris til en kunstner som utmerker seg med en sterk materialbruk og en aktuell bearbeiding av historiske og politiske referanser. \u00c5rets prisvinner knytter sammen metoder fra historie, antropologi og arkeologi p\u00e5 en m\u00e5te som gir verkene hennes et distinkt n\u00e6rv\u00e6r.\n\nMed installasjonen \u00abWalk like a Vase\u00bb kobler kunstneren den store fortellingen om \u00e5 v\u00e6re menneske i en politisk virkelighet sammen med konkrete kroppslige erfaringer. Verkene har en tilstedev\u00e6relse som minner om v\u00e5r s\u00e5rbarhet som mennesker. Vi blir direkte ber\u00f8rt av krukker som tar kroppsliknende former, b\u00f8lgende fragmenter av menneskehud og veggelementer som gir assosiasjoner til krigsskadd arkitektur. Hun skaper en forbindelse mellom den ytre verdens brutalitet og kroppens indre. Slik aktiveres vi som betraktere og det oppst\u00e5r en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re sterkt til stede i installasjonen. \nInstallasjonen uttrykker en dyp humanisme som g\u00e5r langt ut over det illustrative. Her tematiseres forholdet mellom krigens \u00f8deleggelser og kulturarvens betydning. Installasjonen kan ogs\u00e5 oppleves som en fristilling mellom mannlige og kvinnelige elementer. M\u00f8bler dekonstrueres, skulpturer oppl\u00f8ses og feminine former bringes inn. De delte kroppene gj\u00f8res gyldige og bringer tankene hen p\u00e5 tortur og smerte. Kunstneren er sterkt til stede og uredd i sitt uttrykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bbb4762-3b4b-43ad-9c6c-22a8a6336522"} {"url": "http://www.norskespilleautomater.com/norgesautomaten-bonuser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:05Z", "text": "# Opptil 2000 kr i bonus hos NorgesAutomaten\n\nNorgesAutomaten er et av de mest popul\u00e6re nettcasinoene blant norske spillere. Casinoet er skreddersydd v\u00e5re behov og her finner du derfor alle de mest popul\u00e6re og klassiske spilleautomatene. Eksempler p\u00e5 dette er Mega Joker, Fire Joker og Super Nudge 6000. **I tillegg har de en eksklusiv versjon av Jackpot 6000\\!**\n\nDe tilbyr dog ogs\u00e5 et rikt utvalg av andre spennende spilleautomater og n\u00e5 i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene klasker de til med et meget godt tilbud. Man kan nemlig sikre seg opptil 2\u00a0000 kroner ved \u00e5 spille p\u00e5 utvalgte spilleautomater. Enten via gevinst boost eller cashback.\n\n\n\n## Sikre deg opptil 2 000 kroner i bonuser\n\nKampanjeperioden for dette tilbudet er mellom **mandag 15. januar og s\u00f8ndag 21. januar**. Det er med andre ord plenty av tid til \u00e5 fortsatt dra nytte av tilbudet.\n\nDersom du skulle vinne penger p\u00e5 f\u00f8lgende spilleautomater, vil du f\u00e5 en **gevinstboost p\u00e5 20 % opptil 1\u00a0000 kroner**:\n\nPied Piper, Ra's Legend, Wild Seas, Sparta, Sea Hunter, Crowning Glory og Wacky Panda.\n\nDet er dog ogs\u00e5 mulig \u00e5 sikre seg en **cashback bonus p\u00e5 20 % opptil 1\u00a0000 kroner**. Det vil du ha krav p\u00e5 dersom du skulle v\u00e6re uheldig \u00e5 tape penger p\u00e5 f\u00f8lgende spilleautomater:\n\nDuridess Gold, Valkyries of Odin, Fruits Gone Wild, 12 Zodiacs, Holly Jolly Pengiuns, Rapunzel's Tower of Pick a Fortune.\n\nDet er alts\u00e5 mulig \u00e5 v\u00e6re berettiget til \u00e5 motta b\u00e5de gevinstboosten og cashback ved \u00e5 spille p\u00e5 de utvalgte spilleautomatene. Dette avhenger av det totale resultatet av din spillaktivetet i l\u00f8pet av kampanjeperioden.\n\n## Slik fungerer det i praksis\n\nFor \u00e5 bli med trenger du kun \u00e5 logge deg p\u00e5 kontoen din og melde deg p\u00e5 kampanjen. Deretter vil alt av spill p\u00e5 de aktuelle spilleautomatene registreres. Det minste bel\u00f8pet man kan sikre seg b\u00e5de i cashback og gevinstboost er 20 kroner. Maks bel\u00f8pet er som nevnt 1\u00a0000 kroner p\u00e5 begge.\n\nGevinstboosten regnes ut i fra din nettogevinst (den totale innsatsen minus den totale gevinsten) p\u00e5 de spesifiserte spilleautomatene. Cashbacken betales ut i henhold til ditt nettotap (total gevinst minus total innsats).\n\nBegge bonusene m\u00e5 omsettes 10 ganger f\u00f8r du kan ta disse pengene ut til din bankkonto.\n\n\u00a0\n## Velkommen til NorgesAutomaten\n\nSkulle du ikke ha en konto hos NorgesAutomaten allerede, kan du sikre deg en saftig velkomstbonus dersom du registrerer deg n\u00e5. **Nye spillere hos NorgesAutomaten f\u00e5r nemlig en 100 % velkomstbonus opptil hele 5\u00a0000 kroner ved f\u00f8rste innskudd.** I tillegg til dette venter det **200 freespins** p\u00e5 kj\u00f8pet. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 aktivere bonusen etter at du har fullf\u00f8rt ditt f\u00f8rste innskudd.\n\nDu vil f\u00e5 dine 100 f\u00f8rste gratisspinn umiddelbart etter at du har aktivert velkomstbonusen din. Deretter vil de resterende 100 free spins bli kreditert din konto, n\u00e5r du har brukt de 100 f\u00f8rste. Alle gratisspinnene skal brukes p\u00e5 jackpot automaten Mega Fortune Dreams.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05b47270-20a7-4dc1-85d8-bd1cdb5920be"} {"url": "https://bypakka.no/Om-Bypakka/Finansiering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:54Z", "text": "\n\nTotalt skal det investeres 2,7 milliarder kroner i Grenland.\n\n# Hvordan finansieres Bypakke Grenland?\n\n### Totalt skal det investeres 2,67 milliarder kroner gjennom Bypakke Grenland. Dette skal finansieres med offentlige midler og bompenger.\u00a0\n\nFor \u00e5 realisere bypakka legges det opp til et spleiselag mellom det offentlige og trafikantene.\n\nFordelingen er bestemt gjennom lokalpolitiske vedtak og stortingsproposisjonen om utbygging og finansiering\u00a0av Bypakke Grenland (prop. 134 S), og er som f\u00f8lger (i 2015-kr):\n\n - Statlige midler: 580 mill. kr\n - Fylkeskommunale midler: 530 mill. kr\n - Kommunale midler: 180 mill. kr\n - Bompenger: 1380 mill. kr\n\nI hovedsak fordeles\u00a0midlene p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n - Rv 36 Skyggestein-Skjelbredstrand: 566 mill. kr\n - Fv 32 Gimleveien-Augestadveien (Lillelvkrysset): 566 mill. kr\n - Regionale/kommunale prosjekter, drift av kollektiv, diverse planlegging: 1487 mill. kr\n - Investering bomstasjoner: 51 mill. kr\n\n**Innkrevings- og finansieringskostnader**\n\nI Bypakke Grenland skal det totalt investeres for 2,67 milliarder kroner. Bompenger utgj\u00f8r 1,38 millioner av dette bel\u00f8pet (i 2015 kr.) Dette er i tr\u00e5d med Stortingproposisjonen.\u00a0 Innkrevings- og finansieringskostnader kommer i tillegg til dette og er i samme dokument begrenset til maksimalt 590 mill.kr (2015 kr.). Hva som blir de endelige kostnadene er forel\u00f8pig ikke mulig \u00e5 si med n\u00f8yaktighet.\n\nDet er imidlertid lagt inn gode marginer og bel\u00f8pet vil h\u00f8yst sannsynlig bli lavere. Det gjelder i s\u00e6rlig grad fordi det er lagt inn konservative anslag p\u00e5 ansl\u00e5tte rentekostnader og reduksjonen i biltrafikk som f\u00f8lge av bommer. Stortingsproposisjonen har lagt til grunn en reduksjon i biltrafikk p\u00e5 31 %. Dette er et relativt h\u00f8yt anslag. L\u00e5nerenten er ansl\u00e5tt til 6,5 %. Det er betydelig h\u00f8yere enn gjeldende rente p\u00e5 1,63 % (kilde: Vegfinans Bypakke Grenland AS).\n\nHensikten med \u00e5 legge inn gode marginer er \u00e5 hindre at bommene blir st\u00e5ende lengre enn ti \u00e5r. Vedvarer den lave l\u00e5nerenten og/ eller velger f\u00e6rre en ansl\u00e5tt parkerer bilen, blir innkrevingskostnadene lavere. \u00d8kt brikkebruk og effektivisering i bompengesektoren vil ytterligere forsterke denne effekten. Basert p\u00e5 faktiske trafikktall fra det f\u00f8rste\u00a0drifts\u00e5ret vil Bypakke Grenland mot slutten av 2017 gj\u00f8re nye beregninger av innkrevingskostnadene\n\nFlere detaljer fremkommer i handlingsprogrammet 2015-2018.\n\n| | |\n| | |\n| | |\n\n| | |\n| | |\n| | |\n\n| | |\n| | |\n| | |\n\nBil og veg , Buss og kollektiv , Gang og sykkel\n\nPublisert: 09. februar 2017 -\n\n**Fakta Bypakke Grenland**\n\n - Totalt skal det investeres 2,67 mrd. kroner\n - Prosjektene omfatter veg, buss, gang/sykkel, trafikksikkerhet og bymilj\u00f8\n - M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re Grenland til et bedre sted \u00e5 bo og arbeide\n - Bypakke Grenland skal bl.a. finansieres med bompenger. Les mer om bompenger.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bdb710d-076e-42d2-b101-565d6fb01268"} {"url": "https://snl.no/Luchino_Visconti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:32:08Z", "text": " eg. grev Luchino Visconti di Modrone\n 1976\n\nLuchino Visconti, italiensk filmregiss\u00f8r, teater- og operainstrukt\u00f8r. Han var \u00e6tling til den mektige Visconti-familien, men valgte kunstnerveien og arbeidet fra 1930-\u00e5rene innen b\u00e5de teater og film. Som filmregiss\u00f8r kjennetegnes hans arbeid av spenningen mellom samfunnsengasjement og en dyp kj\u00e6rlighet til europeisk kultur og tradisjon. Han gjorde en av filmhistoriens mest ber\u00f8mte regidebuter med *Ossessione* (1942), en velspilt, m\u00f8rkt lyrisk filmatisering av James M. Cains roman *The Postman Always Rings Twice.* Denne kriminalfilmen innledet en ny storhetstid for italiensk film, neorealismen. Viscontis samfunnsengasjement kom til uttrykk i *La terra trema* (1948), hvor han ved hjelp av amat\u00f8rer skildret fiskere p\u00e5 Sicilia med b\u00e5de inntrengende realisme og vakker stilisering. *Bellissima* (1951) var en satire over filmindustriens stjernedyrking, mens *Senso* (Lidenskap, 1954) innebar en vending mot en romantisk, operalignende og sv\u00e6rt virkningsfull fortellerkunst. Etter Dostojevskij-filmatiseringen *Le notti bianche* (Hvite netter, 1957) laget han to av sine beste filmer: *Rocco e i suoi fratelli* (Rocco og hans br\u00f8dre, 1960), en film om fattige landarbeideres flukt til industribyene i Nord-Italia som var holdt i en lyrisk-realistisk tone, og *Il gattopardo* (Leoparden, 1962), etter Tomasi di Lampedusas roman, et storsl\u00e5tt og engasjerende portrett av en aldrende siciliansk fyrste (spilt av Burt Lancaster) som under risorgimento innser at hans f\u00f8ydale makt vil forvitre. Den barokke *The Damned* (De ford\u00f8mte, 1969), om en tysk industrialists befatning med nazismen, ble fulgt av den bemerkede Thomas Mann-filmatiseringen *Morte a Venezia* (D\u00f8den i Venedig, 1971), hvor Aschenbach-figuren var omgjort til en komponist i Dirk Bogardes skikkelse og ledsaget av Gustav Mahlers musikk.\n\nVed siden av filmarbeidet virket Visconti 1954\u201372 som operaregiss\u00f8r. P\u00e5 La Scala-operaen fornyet han italiensk operateater gjennom en regi som fremhevet den enkelte operas individualitet, supplert av Maria Callas' formidable innsats i hovedrollene. Han brakte sine erfaringer videre til Covent Garden, London, og til operafestivalen i Spoleto, hvis aller f\u00f8rste forestilling (1958) var hans oppsetning av Verdis *Macbeth.*\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2011, 30. desember). Luchino Visconti. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Luchino\\_Visconti.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Trond Olav Svendsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6bdb77-ada9-4f5b-8746-99f243299477"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/448859-Menn+i+profilbildet+til+Damene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:01Z", "text": "# Menn i profilbildet til Damene\n\nSkjult ID med pseudonym Bjarne s\u00f8. 13 mars 2011 12:03 \n\nEr det flere menn her som syns det er dumt, n\u00e5r damene her p\u00e5 sukker har et profilbide der litt av en mann synes, de er n\u00e6rt hverandre og begge smiler mye. \nDa f\u00e5r jeg et inntrykk av at det er eksen hennes eller kansje hun er fortsatt sammen med den personen\\! \nJeg hopper glatt over de bildene uansett hvor fin hun er.\n\nSkjult ID med pseudonym rosmarin s\u00f8. 13 mars 2011 12:44 \n\nDet kan da v\u00e6re hvem som helst det da TS. \n \nKan v\u00e6re at jenta syns hun er finest p\u00e5 bildet. Har selv sett slike profiler p\u00e5 guttesiden. Som regel er det ett harml\u00f8st bilde.\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 13 mars 2011 12:50 \n\nJeg har heller ikke noe til overs for disse selv. For s\u00e5 vidt heller ikke bilder \"sammen med en god venninne\" - jeg har lyst til \u00e5 se bilder av personen bak profilen, jeg\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 13 mars 2011 12:54 Privat melding \n\nDet er en forsvarsmekanisme der hun bruker en eks eller en mann hun har sex med eller har hatt sex med som et skjold, noe som for\u00f8vrig er ganske s\u00e6rt p\u00e5 en datingsside. \nMen mange jenter har veldig tydelige forsvarsmekanismer, som f.eks det \u00e5 poste meldinger de f\u00e5r igjen p\u00e5 sukkerforumet og p\u00e5 den m\u00e5ten vise at de har h\u00f8y sosial verdi og at de f\u00e5r mye oppmerksomhet.\n\nSkjult ID med pseudonym Medium s\u00f8. 13 mars 2011 12:55 \n\nEnig\\! Ser ikke poenget med \u00e5 ha en annen persons ansikt i bildene sine, jeg vil jo kun se personen i profilen, ingen andre. Jeg har tilogmed sett et par damer som gir finger'n i profilbildet sitt.....I PROFILBILDET SITT\\!\\!\\!... har ikke ord for hvilke tanker som melder seg n\u00e5r jeg ser det....g\u00e5r bare videre...\n\nSkjult ID med pseudonym corinna s\u00f8. 13 mars 2011 12:57 \n\nJeg styrer automatisk unna de profilene. Selv om det er harml\u00f8se bilder s\u00e5 kunne de tatt seg tid til \u00e5 fjerne ansiktet til personen. Hvem vil vel ha bildet sitt lagt ut p\u00e5 en datingside ufrivillig?\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 13 mars 2011 12:59 \n\nMedium: \nHehe - ikke bare som gir fingeren, men som strekker tunge eller geiper p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Skj\u00f8nner ikke vitsen... \n \nCorinna: \nGodt poeng - lurer p\u00e5 om alle er spurt, jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym corinna s\u00f8. 13 mars 2011 13:03 \n\nHDV; Jeg kan godt rakke ned p\u00e5 litt mannfolk s\u00e5 det blir even;-)\n\nSkjult ID med pseudonym corinna s\u00f8. 13 mars 2011 13:09 \n\nqwerty; Har lurt p\u00e5 det selv, og vet at hvis en kompis eller venninne hadde lagt ut et bilde med meg s\u00e5 hadde det blitt rabalder. Mulig jeg hadde slengt med et lite kurs i bilderedigering ogs\u00e5. \n \nHDV; Er rett og slett ikke in the mood til \u00e5 trashe noen i dag:-)\n\nSkjult ID med pseudonym diva s\u00f8. 13 mars 2011 14:22 \n\nts: \nsynes det ligger litt \"sjalu p\u00e5 fortiden\" i ditt innlegg.... hvis du g\u00e5r inn i et forhold, m\u00e5 hun brenne alle bilder som eks\\`er er med p\u00e5 da eller?\n\nSkjult ID med pseudonym Bjarne s\u00f8. 13 mars 2011 14:22 \n\nDette gjelder begge kj\u00f8nn, det var ikke ment som noe negativt mot damer, men jeg syns det bare er un\u00f8dvandig \u00e5 ha med noen andre p\u00e5 profilbildet sitt. \nDette er jo en dating side, og det er vel ikke s\u00e5 mange som er interessert i en peson som har bilde av en tidligere partner p\u00e5 bildet sitt.\n\n (mann 34 \u00e5r fra \u00d8stfold) s\u00f8. 13 mars 2011 14:31 Privat melding \n\nHar dere sett alle de som ser til venstre i profilbildet sitt da?? \nDA g\u00e5r jeg bare videre... \n \nhehehehehe \n \njeg bryr meg ikke om hva de driver med i profilbildet, hvem de er sammen,med, eller den slags bagateller.. \ntrenger ikke v\u00e6re en d\u00e5rlig person bak bildet selv om hun st\u00e5r med broren sin, en kompis eller en eks for den saks skyld... \n \nher m\u00e5 man virkelig tenke seg om en million ganger f\u00f8r man velger bilder \u00e5 ha p\u00e5 profilen sin gitt... :)\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 14:37 \n\nAndre persooner som er med p\u00e5 profilbildet er i beste fall noe betenkelig. \nIkke fordi det er problematisk at den det gjelder har kontakt med noen av motsatt kj\u00f8nn, men at man ikke evner \u00e5 legge ut et bilde bare av seg selv sier en del... \nHva som ligger i fotoalbum f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re, men hadde noe lagt ut bilder der jeg var inkludert p\u00e5 en side som Sukker s\u00e5 hadde jeg blitt fly forbanna\\!\n\n (kvinne 30 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 13 mars 2011 14:43 Privat melding \n\n@ kris \n \nhehe enig med deg :P\n\nSkjult ID med pseudonym Rass-Mus s\u00f8. 13 mars 2011 14:44 \n\n@Herculix - Godt poeng. Jenter som bruker forsvarsmekanismer har ofte noen \"issues\" som gj\u00f8r de lette \u00e5 manipulere til sengs - skal huske det neste gang jeg ser en slik profil :D \n \nKan bli en ond sirkel dette. Dama har \"issues\" og bruker forsvarsmekanismer som tiltrekker seg \"feil\" type menn, som resulterer i flere \"issues\", mer mer forsvarsmekanismer, flere bad-boy's etc, etc... :D\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 14:53 \n\nHar selv tatt bort 50% av en mann, han var bestekompisen til eksen, tror ikke han vil ligge p\u00e5 sukker :)))\n\nSkjult ID med pseudonym Medium s\u00f8. 13 mars 2011 14:56 \n\nJeg er mann, jeg lurer p\u00e5 hva slags signal jeg ville gi til damene som s\u00e5 p\u00e5 min profil om jeg i profilbildet mitt sto tett inntil en vakker kvinne\\!? Positivt? Negativt? Seri\u00f8s? Useri\u00f8s?\n\nSkjult ID med pseudonym Rass-Mus s\u00f8. 13 mars 2011 15:02 \n\nKanskje alle burde lagt ut bilde av eks'ene s\u00e5 en ser hvilket niv\u00e5 en har ligget p\u00e5 f\u00f8r. :) \n \nS\u00e5 forresten bilde av eks'en til ei jeg dater n\u00e5 og han var kliss lik meg. Vet ikke hvordan jeg skal tolke det; tilfeldig, om jeg brukes som et substutt, eller om hun liker denne type menn... :D\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 15:06 \n\n@Medium \nDet tr\u00e5den startet med var reaksjon p\u00e5 at \"litt av\" en annen person vises p\u00e5 bildet. En arm over skulderen blir vel noe helt annet enn om en person tydelig vises, og kan identifiseres.. \nN\u00e5r man er inne p\u00e5 dette med bilder : jeg synes heller ikke noe om at man legger ut bilder av barna sine i albumet...\n\nSkjult ID med pseudonym Medium s\u00f8. 13 mars 2011 15:12 \n\nMen jeg er helt enig; dette er en DATINGside, man skal vise SEG SELV fram i sin profil, ikke andre mennesker. Folk har sikkert sine velmenende grunner til \u00e5 legge ut bilder av andre men tenker de p\u00e5 hvilket signal de gir de som ser p\u00e5 profilene deres? Kanskje de ikke har tenkt p\u00e5 det eller kanskje er s\u00e5 arrogante at de driter i hva andre synes - og greit nok det - men ikke bli forundret over at andre reagerer negativt p\u00e5 \u00e5 se en MANN i en KVINNES profil.\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 15:19 \n\nSynes det egentlig ar litt spesielt \u00e5 ha med andre enn seg selv i bildene her. Men jeg synes ikke det er noe problem og velger de ikke bort av den grunn. Ville ikke likt om noen brukte et blide der jeg var med i et bilde i sin profil. \n \nVar innom en profil jeg synes i utgangspunktet var interessant, men s\u00e5 var det et blide der jenta l\u00e5 i armkroken til en mann. Det sto ikke noe om hvem dette var og en i kunne mannen var klipt bort fra bilde. Om hun l\u00e5 i armkroken til far ville det v\u00e6rt het greit, men det sto det ikke noe om. Derfor gikk jeg videre til neste profil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27e8298e-eaae-41bd-bb29-43d4d4df665c"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g34230-d4724769-Reviews-Edison_Mall-Fort_Myers_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:56:44Z", "text": "Anne\\_Lene\\_Skotterud \u00c5s\n\nVar p\u00e5 shopping en regnv\u00e6rsdag og dette stedet er delvis ute/innend\u00f8rs. Siden mange er utend\u00f8rs var dette beste alternativ. Har noen merkevare butikker og var ellers et OK sted \u00e5 fordrive noen timer.\n\nDenne anmeldelsen er maskinoversatt fra engelsk Hva er det? \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nJanet F\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c51fd4fc-70e5-4c94-b2cc-6fa625317500"} {"url": "http://docplayer.me/758856-Moteinnkalling-halden-kommune-utvalg-hovedutvalg-for-administrasjon-motested-formannskapssalen-halden-radhus-dato-16-02-2010-tidspunkt-16-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:34:56Z", "text": " 2. Helhetlig kvalitetsutvikling i barnehager og skoler (nytt prosjekt) 3.\")\n\n\n\n\n11 Kommunalavdeling helse og omsorg vil med denne bakgrunn for 2010 utvide og videref\u00f8re det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet. Det oms\u00f8kes derfor midler til gjennomf\u00f8ring av 2 prosjekter: 1. Dimensjonering/ drift av sykehjemmene i Halden Kommune. 2. Implementering av tiltak innenfor kvalitetskommuneprogrammet i \u00f8vrig institusjonsdrift Ad. Pkt. 1 Kommunalavdelingen engasjerte i 2009 et eksternt konsulentfirma til \u00e5 g\u00e5 igjennom driften innenfor de ambulerende hjemmebaserte tjenester. Erfaringene og resultatene fra dette arbeidet, som ikke er sluttf\u00f8rt p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, er s\u00e5 gode at kommunalavdelingen vil gjennomf\u00f8re en tilsvarende prosess innenfor sykehjemsdriften. I det p\u00e5g\u00e5ende prosjektet har v\u00e6rt satt fokus p\u00e5 en intern benchmarking mellom de ulike hjemmebaserte avdelingene Videre har en analyse av den beste avdelingen dannet grunnlag for \u00e5 definere utfordringer knyttet til driften p\u00e5 de \u00f8vrige steder. P\u00e5 denne bakgrunn vil det konkretiseres tiltak. Gjennom helse og omsorgsplanen som n\u00e5 er under sluttf\u00f8ring og som er planlagt lagt frem til politisk behandling i v\u00e5ren 2010 presenteres omsorgstrappen som synliggj\u00f8r og konkretiserer ressursinnsatsen og hvor denne skal gis. Hensikten er \u00e5 definere rett pasient p\u00e5 rett sted i forhold til pasientens behov og den ressursinnsats som kreves for \u00e5 tilfredsstille disse behov. Samtidig vurderes for \u00e5 kunne utnytte plassene riktig \u00e5 kunne bedre differensieringen mellom korttids og langtidsplasser. Ved en slik tiln\u00e6rming med en vurdering b\u00e5de av eksisterende drift for \u00e5 sikre effektiv bruk av ressurser, en tydeligere definert bruk av plassene og effektivisering av administrative rutiner vil det s\u00f8kes tatt ut b\u00e5de \u00f8konomiske og kvalitetsmessige effekter i driften. I dette ligger at f\u00f8lgende omr\u00e5der b\u00f8r ha et s\u00e6rskilt fokus i prosjektet: Evaluering av eksisterende drift Utnyttelse av institusjonsplasser, sirkulering, differensiering mellom korttid og langtid og spesialisering. Riktig kompetanse p\u00e5 rett sted Samhandling med spesialisthelsetjenesten b\u00e5de om behandlingsniv\u00e5, rutiner for samhandling, kompetanseheving, pasientlogistikk Samhandling ambulante team fra Sykehuset \u00d8stfold Lederutvikling Effektivisering av administrative rutiner Administrative og pasientrelaterte elektroniske l\u00f8sninger Ad. 2 Halden Sykehjem har i 2009 v\u00e6rt deltager i Kvalitetskommuneprogrammet. Fokuset har v\u00e6rt \u00f8kt kvalitet p\u00e5 tjenestetilbudet og redusert sykefrav\u00e6r. Utgangspunktet for deltagelsen var en brukerunders\u00f8kelse som viste at det var behov for forbedringer i tilbudet. Dette omhandlet holdninger, mer aktiv hverdag for pasientene, st\u00f8rre valgfrihet mht. m\u00e5ltider, mer individuell tilrettelegging og mer tid fra personalet overfor pasientene. Med bakgrunn i dette ble det laget et prosjekt hvor hovedm\u00e5let var \u00e5 m\u00f8te utfordringer gjennom en positiv endringsprosess med myndiggjorte medarbeidere og god ledelse. En m\u00e5lsetting var \u00e5 etterstrebe forn\u00f8yde ansatte med h\u00f8y kompetanse innen lindrende behandling og geriatri, godt omd\u00f8mme og forn\u00f8yde brukere og p\u00e5r\u00f8rende. Videre fokus p\u00e5 n\u00e6rv\u00e6r og redusert sykefrav\u00e6r. Videre ble det fokusert p\u00e5 et trepartssamarbeid, mellom politisk niv\u00e5, ledelse og ansatt i utviklingen av sykehjemmet. Dette arbeidet har konkretisert seg i en rekke tiltak som hver for seg har hatt effekter for driften og gitt lavere sykefrav\u00e6r. Med bakgrunn i erfaringene fra Halden Sykehjem vil kommunalavdelingen implementere kvalitetskommuneprogrammet i \u00f8vrig institusjonsdrift i Halden Kommune. Kvalitetskommuneprosjektet har hatt positive effekter p\u00e5 flere omr\u00e5der. Programmet vurderes som meget viktig i det generelle arbeidet med sykefrav\u00e6r. Dessuten er programmet viktig for \u00e5 skape entusiasme i hverdagen for den enkelte ansatte for derigjennom \u00e5 gi et kvalitativt bedre tjeneste til pasienten. Side 11 Side 2 av 2\n\n\n\n13 Halden kommune Kommunalsjef undervisning og oppvekst Fylkesmannen i \u00d8stfold Statens hus, Postboks MOSS Deres ref: V\u00e5r ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/385-1 Lill Stende, S\u00f8knad til Fylkesmannen om midler til fornyelsesarbeid i 2010 Helhetlig kvalitetsutvikling barnehager og skoler S\u00f8knad om midler Bakgrunn for s\u00f8knaden Kommunalavdeling undervisning og oppvekst i Halden kommune best\u00e5r i dag av 13 grunnskoler, 7 kommunale barnehager, PP tjeneste og voksenoppl\u00e6ring. I tillegg er kommunen tilsynsmyndighet for 35 private barnehageenheter. Resultater fra nasjonale pr\u00f8ver og kartleggingspr\u00f8ver viser at Haldenskolen ligger p\u00e5 et gjennomsnittlig niv\u00e5 sammenlignet med andre kommuner i \u00d8stfold. Med bakgrunn i middelm\u00e5dige resultater har det de senere \u00e5rene blitt satt et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 elevenes l\u00e6ringsutbytte. Det er utarbeidet en skolepolitisk plattform som setter et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 innholdet i skolen, og som har klare m\u00e5lsettinger for skolenes arbeid innen utvalgte fokusomr\u00e5der. Den skolepolitiske plattformen er utarbeidet i et samarbeid mellom elever, foresatte, arbeidstakerorganisasjonene, skoleadministrasjonen og politikere, og har f\u00f8lgende definisjon: En skolepolitisk plattform inneholder overordnete m\u00e5l som viser hvilken utvikling og retning skolen skal prioritere. Skolepolitisk plattform har som m\u00e5lsetting at elevenes faglige ferdigheter innen lese- og matematikkoppl\u00e6ring samt evnen til \u00e5 respektere andres integritet styrkes i grunnskolen. Elevene skal etter endt grunnoppl\u00e6ring ha tilegnet seg funksjonelle lese- og matematikkferdigheter samt evnen til \u00e5 samarbeide og ta ansvar og omsorg for andre mennesker. M\u00e5let er at mer enn 95% av elevene i l\u00f8pet av 2012 skal oppn\u00e5 et tilfredsstillende mestringsniv\u00e5 innen lesing og matematikk og at alle elever skal respektere andres integritet. Innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet med det sterke fokuset p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring, kunne man kanskje trodd skulle f\u00f8re til at en fikk f\u00e6rre vedtak om spesialundervisning etter oppl\u00e6ringsloven 5, men det vi ser, er at antallet vedtak har \u00f8kt betraktelig over hele landet. I Halden forholder det seg slik i flg. tall rapportert fra PPT i 2009: Postadresse: Bes\u00f8ksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side 13\n\n\n\n58 Prosjektrapport for 2009 Det d\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold Halden Fokusomr\u00e5dene m\u00e5 sees i sammenheng Beste Praksis prosessanalyse En rekke nye prosesser er dokumentert i Beste Praksis. Ved siste opptelling hadde vi dokumentert mer enn 330 prosesser. Vi har allikevel en utfordring ved at vi har hatt for f\u00e5 fasilitatorer til \u00e5 kunne rekke med \u00e5 dokumentere alle prosesser det er behov for \u00e5 dokumentere. H\u00f8sten 2009 ble det besluttet i r\u00e5dmannens ledergruppe at prosessmodelleringen i kommunen skulle oppskaleres ved \u00e5 gjennomf\u00f8re oppl\u00e6ring av flere fasilitatorer. Det ble besluttet at alle ansatte i Service- og IT-utvikling skulle gjennomg\u00e5 oppl\u00e6ring i prosessmodellering og det tegneverkt\u00f8yet kommunen bruker for dokumentasjon av prosesser dvs. CORPORUM Beste Praksis Designer. I tillegg plukket kommunalsjefene ut hver sin person som skulle ha ansvar for prosesser innenfor kommunalomr\u00e5det. Kommunalsjefene har f\u00e5tt ansvar for \u00e5 velge ut de prosessene som skal dokumenteres i Hovedfokus vil v\u00e6re \u00e5 finne de interne prosessene som har st\u00f8rst potensial for fornying og forbedring. Som tidligere er samlingen av modellerte prosesser gjort tilgjengelig i fellesbiblioteket til hovedprosjektet og p\u00e5 eget intranett. Tjenestebeskrivelser I 2009 har vi fortsatt arbeidet med norske tjenestebeskrivelser, og vi n\u00e5dde m\u00e5let med \u00e5 fullf\u00f8re dette arbeidet. For de tjenestebeskrivelsene som n\u00e5 har blitt publisert har vi g\u00e5tt over i en vedlikeholdsfase hvor kun oppdateringer er n\u00f8dvendig. Elektroniske skjemaer Interne skjemaer Vi har n\u00e5 inng\u00e5tt en avtale med Kommuneforlaget om at de skal utarbeide interne skjemaer for oss i tillegg til de eksterne. Vi har s\u00e5 langt jobbet med s\u00e5kalte A og B-skjemaer som benyttes ved ansettelser og skjema som benyttes ved anskaffelse av mobil hvor kommunen har det juridiske ansvaret for abonnementet. Utarbeidelsen av A- og B-skjemaene er meget spennende fordi det er skjemaer som m\u00e5 gjennom en spesiell flyt i organisasjonen for godkjenning. Skjemaene har ikke bare \u00e8n mottager, og det er en utfordring n\u00e5r det gjelder elektroniske skjemaer. Vi har benyttet prosessmodellering for \u00e5 synliggj\u00f8re skjemaets vei gjennom organisasjonen. Dette er upl\u00f8yd mark for skjemaleverand\u00f8ren og et sv\u00e6rt spennende delprosjekt som en rekke andre kommuner b\u00f8r kunne dra nytte av. Eksterne skjemaer N\u00e5r det gjelder eksterne elektroniske skjemaer, har det v\u00e6rt fokus p\u00e5 integrasjon i 2009 og da prim\u00e6rt integrasjon mellom saksbehandlingssystemet ephorte og elektroniske skjemaer fra Kommuneforlaget. I tillegg til bruk av en del konsulenttimer, ble det kj\u00f8pt inn en egen integrasjonsmodul som ogs\u00e5 skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re integrasjonsarbeidet enklere for framtidige integrasjoner. Antall eksterne elektroniske skjemaer har ikke \u00f8ket utover det vi allerede har en avtale for. Vi har fortsatt \u00e5 benytte elektroniske skjemaer levert av Kommuneforlaget. Vi er meget forn\u00f8yd med denne leverand\u00f8ren, og de har gjort en fremdragende jobb n\u00e5r vi har st\u00f8tt p\u00e5 utfordringer ogs\u00e5 n\u00e5r vi har fokus p\u00e5 integrasjon. Halden kommune Side 58 Side 5/9\n\n85 Det D\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold Felless\u00f8knad til Fylkesmannen om midler til fornying og utvikling S\u00f8kerkommunene er Fredrikstad, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Moss, Rygge, V\u00e5ler og R\u00e5de og de ti kommunene: Aremark, Askim, Eidsberg, Hob\u00f8l, Marker, Rakkestad, R\u00f8mskog, Skiptvet, Spydeberg, og Tr\u00f8gstad gjennom Smaalensveven. De enkelte kommuner sender inn separate s\u00f8knader for egne tiltak og prosjekter. Side 85\n86 Bakgrunn DD\u00d8 har eksistert som prosjekt siden kommuner har v\u00e6rt med fra begynnelsen, og nye har kommet til underveis. I 2009 var 18 av 18 \u00d8stfold-kommuner med, men noen mindre aktive enn andre. M\u00e5l for prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 klargj\u00f8re kommunene til \u00e5 innf\u00f8re elektroniske tjenester gjennom en prosessbasert tiln\u00e6ring. Det inneb\u00e6rer at fokus har v\u00e6rt sterkt p\u00e5 prosessmodellering de f\u00f8rste \u00e5rene, men er n\u00e5 mer p\u00e5 innf\u00f8ring og ferdigstilling av elektroniske l\u00f8sninger av ulik art. DD\u00d8 best\u00e5r av et fellesprosjekt der vi har konsentrert oss om kompetanseheving b\u00e5de p\u00e5 prosessarbeid, etablering av elektroniske tjenester som bl.a. Byggs\u00f8k, integrasjon, edemokrati, m.m. I tillegg har de deltakende kommuner egne lokale prosjekter der tiltakene vedtas og iverksettes. Organisasjonsmessig har DD\u00d8 ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt forandringer i \u00e5renes l\u00f8p. Tidlig i prosjektets historie, utgjorde dagens koordineringsgruppe en prosjektgruppe med r\u00e5dmenn i styringsgruppe. \u00d8konomisk har DD\u00d8 s\u00f8kt og f\u00e5tt moderniseringsmidler av Fylkesmannen i \u00d8stfold hvert \u00e5r. Resultater DD\u00d8 har siden 2005 gjennomf\u00f8rt f\u00f8lgende: - Etablert prosessmodelleringsgrupper p\u00e5 omr\u00e5dene helse og omsorg, tekniske tjenester og arkiv - Modellert flere hundre prosesser og presentert dem p\u00e5 - Utviklet egen prosjektportal p\u00e5 - Gjennomf\u00f8rt 10 seminarer for saksbehandlere og ledere i \u00d8stfold - Gjennomf\u00f8rt flere kurs i prosessmodellering for nybegynnere og viderekomne - Gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelser om status Servicetorg og status kommunale nettsider - Utviklet el\u00e6ringsopplegg p\u00e5 flere temaer - Etablert delprosjekt p\u00e5 Byggs\u00f8k - Etablert delprosjekt p\u00e5 Elektronisk Arkiv, dette arbeidet fortsetter i Status eforvaltning i \u00d8stfold: 17 av 18 kommuner har elektronisk sak/arkiv system. 3 av 18 kommuner har elektronisk arkiv 17 av 18 kommuner har digitale kart p\u00e5 internett 5 av 18 kommuner har tilgjengelig digital planbase 2 av 18 kommuner har flere enn 15 fullintegrerte elektroniske skjema 9 av 18 kommuner vurderes til 5 eller 6 stjerner i kvalitetsvurderingen av offentlige nettsider Utfordringer Kommunene i \u00d8stfold har store utfordringer med digitalisering av tjenester og kostnadseffektiv drift med mindre administrasjon og papirflyt. De trenger \u00e5 samarbeide mer, styrke ressursene til digitalisering og og utnytte kompetansen til ressursene i kommunene og DD\u00d8 regionalt Fellesprosjektet i DD\u00d8 er kun et koordinerende samarbeid, mens myndighet og ansvar for gjennomf\u00f8ring ligger p\u00e5 kommunene selv. Det m\u00e5 v\u00e6re slik, da kommunene er p\u00e5 ulike steder i utviklingen mot d\u00f8gn\u00e5pne tjenester. Det betyr likevel at det er utfordrende \u00e5 gi b\u00e5de inspirasjon og praktisk hjelp til alle. Likevel mener vi at dette er den st\u00f8rste suksessen til DD\u00d8. Vi har klart \u00e5 gi alle medlemmer hjelp og kompetanse til \u00e5 komme videre lokalt. Det er ogs\u00e5 en utfordring at DD\u00d8 ikke er like sterkt forankret i alle kommuner. Koordineringsgruppa best\u00e5r av en hard kjerne som alltid stiller opp og drar lasset, mens andre kommuner sliter med \u00e5 f\u00e5 prioritere dette foran andre oppgaver. Det gj\u00f8r at prosjektet savner stabile deltakere over tid som ogs\u00e5 legger tid og ressurser i \u00e5 gjennomf\u00f8re fellestiltakene. Det kan virke som prosjektet ikke er forpliktende nok for alle deltakende kommuner. Prosjektet har hele tiden savnet en prosjektkoordinator som kunne holde i prosjektets mange l\u00f8p og s\u00f8rge for klar framdrift. Tidlig i prosjektet stod Fylkesmannen for denne koordineringen, men etterp\u00e5 har de samme nevnte ildsjelene s\u00f8rget for at prosjektet har realisert sine m\u00e5l. Framdriften har v\u00e6rt avhengig av hvor krevende andre oppgaver har v\u00e6rt i den perioden. Prosjekts\u00f8knad Fellesaktiviteter Det D\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold side 2/6 Side 86\n\n87 DD\u00d8 mener at det \u00e5 avkreve kommunene en egenandel for \u00e5 dekke utgifter til koordinering eller fellestiltak er en utfordring. De fleste kommuner har lite ledige midler. Ny form DD\u00d8 g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re prosjekt til \u00e5 bli nettverk. Koordineringsgruppa fortsetter som f\u00f8r. Vi s\u00f8ker Fylkesmannen om tilskudd til koordinator for i en 100 % stilling slik at nettverket sikrer klarere framdrift og struktur i tillegg til at ildsjelene i noen av n\u00f8kkelkommunene ikke slites ut. I tillegg skal koordinatoren bist\u00e5 lokale prosjekter innen eforvalting i kommunene. DD\u00d8 utfordrer alle \u00d8stfold-kommuner i \u00e5 ta nytt standpunkt for deltakelse i DD\u00d8 ved at det sendes ut ny invitasjon. Deltakelse i DD\u00d8 krever at: 1. Kommunen deltar fast i minst ett faglig nettverk i DD\u00d8 2. Kommunen deltar p\u00e5 nettverkets to \u00e5rlige koordineringsm\u00f8ter 3. Kommunen tar sin del av ansvaret for gjennomf\u00f8ring av fellesprosjektets tiltak, dvs to \u00e5rlige seminarer, el\u00e6ring og prosessmodellering 4. Kommunen benytter verkt\u00f8yet Beste Praksis og tar ansvar for innhold i prosessbiblioteket og prosjektets nettsider DD\u00d8 vil gjennomf\u00f8re to seminarer for kommunene i \u00d8stfold. Hvilke tema \u00e5rets seminar skal dreie seg om, besluttes p\u00e5 f\u00f8rste koordineringsm\u00f8te. Deltakere i DD\u00d8 vil oppn\u00e5 redusert pris p\u00e5 nettverkets fellesarrangementer og vil f\u00e5 tilgang til nettverkets kompetanse og erfaringer. DD\u00d8 er en delingsarena der alle deltakere oppfordres til \u00e5 dele sine erfaringer og sin kompetanse med andre. Erfarne kommuner p\u00e5 ett fagomr\u00e5de viser sine erfaringer med kommuner som er kommet kortere ved \u00e5 delta p\u00e5 deres m\u00f8ter og dele informasjon og materiell. Kommunene m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 delta i DD\u00d8 i minimum 2 \u00e5r. DD\u00d8 s\u00f8ker Fylkesmannen om moderniseringsmidler tilstyrking av nettverket til DD\u00d8 og prosess for etablering av en felles koordinerende ressurs for \u00d8stfold innen eforvaltning.. Hver kommune st\u00e5r fritt til \u00e5 sende egne s\u00f8knader om lokale satsinger, men oppfordres til \u00e5 se disse i sammenheng med arbeidet i DD\u00d8 Det er viktig at kommunenes ledelse har IKT-strategisk kompetanse og forst\u00e5else. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 gjennomf\u00f8re r\u00e5dmannsoppl\u00e6ring i samarbeid med KS og DIFI. Vi s\u00f8ker dialog med KS r\u00e5dmannsforum i \u00d8stfold for gjennomf\u00f8ring av dette. Kursopplegget er utarbeidet av KS og kan gjennomf\u00f8res med ressurspersoner fra DD\u00d8 i \u00d8stfold. DD\u00d8 vil i 2010 initiere kompetansehevingstiltak knyttet mot etablering av elektroniske tjenester gjennom seminarer og gjennom arbeid i faglige nettverk innenfor to omr\u00e5der; earkiv portal og eservicetorg Aktuelle tema i 2010 vil v\u00e6re el\u00e6ring, helautomatiske prosesser (som en fortsettelse av fokuset p\u00e5 e- arkiv), omd\u00f8mmebygging p\u00e5 nett og edemokrati. Prosjekts\u00f8knad Fellesaktiviteter Det D\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold side 3/6 Side 87\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2674c8e-ae1b-4a08-ba58-c383329d57bf"} {"url": "http://www.karenanna.net/blog/2016/4/5/hvordan-det-fles-blogge-i-blant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:21Z", "text": "# \n\n# HVORDAN DET F\u00d8LES \u00c5 BLOGGE I BLANT\n\nApril 05, 2016 in Skriblerier\n\nI det siste har det v\u00e6rt s\u00e5 innmari vanskelig \u00e5 blogge. Jeg har en del bloggmotivasjon, men enkelte ting gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 trykke p\u00e5 \"publiser\"-knappen.\n\n\n\nAv og til f\u00f8ler jeg at internettpersonligheten (om man kan si det) og virkelighetspersonligheten min (wow, n\u00e5 lager jeg bare nye ord her) kr\u00e6sjer. P\u00e5 internett elsker jeg \u00e5 dele ting. Jeg elsker \u00e5 skrive om ting jeg liker, legge ut bilder, lage videoer og v\u00e6re aktiv p\u00e5 sosiale medier. Denne bloggen er liksom mitt sted \u00e5 f\u00f8le meg sett p\u00e5, p\u00e5 en m\u00e5te. Det er her jeg liker \u00e5 gj\u00f8re litt ut av meg selv. Vise. Dele. Fortelle. Kanskje inspirere litt. \n \nI virkeligheten er jeg derimot ganske annerledes. Jeg er ikke den som roper h\u00f8yest. Jeg har dager hvor jeg skjelver p\u00e5 hendene n\u00e5r jeg sitter i kassa p\u00e5 jobb. Jeg takler nesten ikke \u00f8yenkontakt. Jeg vil egentlig bare forsvinne litt inn i mengdene. Jeg er ikke alltid den samme p\u00e5 ekte, som jeg er p\u00e5 nett. Alt henger sammen med den d\u00e5rlige selvtilliten min.\u00a0I blant har jeg gode dager, hvor jeg kan le og snakke en del med mennesker jeg m\u00f8ter. V\u00e6re s\u00e5nn jeg egentlig er. Andre dager er ting s\u00e5 innmari mye vanskeligere.\u00a0Jeg overanalyserer hver eneste situasjon jeg er i ferd med \u00e5 m\u00f8te. Tenker p\u00e5 hva jeg skal si og hva jeg skal gj\u00f8re. Hva sier jeg om jeg m\u00f8ter den personen? Eller kanskje den personen? Redd for \u00e5 le for h\u00f8yt. Snakke for lavt. Si noe dumt. Pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re morsom, og at det ikke sl\u00e5r an. Bli s\u00e5 nerv\u00f8s at jeg nesten ikke f\u00e5r frem et eneste ord. Redd for at jeg skal gj\u00f8re noe dumt. At det skal oppst\u00e5 en uventet situasjon jeg ikke har forberedt meg p\u00e5. Jeg bekymrer meg alts\u00e5 over s\u00e5 alt for mange dumme ting. Noe som gj\u00f8r at jeg helst ikke vil snakke med noen, s\u00e5 trist som det h\u00f8res ut. Jeg elsker egentlig mennesker, og det \u00e5 snakke med andre folk er egentlig noe jeg synes er veldig spennende og fint. Men n\u00e5r jeg blir s\u00e5 nerv\u00f8s som jeg i blant blir, g\u00e5r det bare ikke. Jeg vil gjemme meg i folkemengden, bli usynlig og bare ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye ut av meg.\n\nDet som er vanskelig med \u00e5 blogge i blant, er at n\u00e5r jeg deler s\u00e5 mye p\u00e5 nett, vil jo enkelte kommentere det i virkeligheten. Jeg har perioder hvor jeg har lyst \u00e5 poste innlegg, men s\u00e5 t\u00f8r jeg ikke.\u00a0Jeg er p\u00e5 en m\u00e5te redd for at folk skal komme til meg og si noe om noe jeg har skrevet p\u00e5 nett. Og det er s\u00e5 himla teit\\! Mest sannsynlig er det bare positivt det de skal si, og det er jo bare fint at mennesker er interessert i det jeg legger ut. Det er jo s\u00e5 innmari fint. Og det jo kanskje dette man vil oppn\u00e5 med en blogg i blant. Men av og til, s\u00e5nn som de siste dagene, har jeg s\u00e5vidt greid \u00e5 trykke p\u00e5 \"publiser\"-knappen. Kanskje sitter du og tenker \"men hvorfor i alle dager blogger du, da?\" Det er fordi jeg vil utvikle meg. Jeg har lyst \u00e5 utvikle bloggen min. Jeg har lyst at det skal bli f\u00e6rre av de dagene hvor jeg bare vil bli usynlig. Og om jeg hadde slettet bloggen hadde det bare blitt vanskeligere. Jeg m\u00e5 utfordre meg selv. Pr\u00f8ve og feile, og pr\u00f8ve igjen. Dette med bloggen er kanskje mye viktigere for meg enn hva andre kanskje tror. For p\u00e5 d\u00e5rlige dager, hvor jeg kanskje f\u00f8ler for \u00e5 slette alt jeg noen gang har lagt ut og bli helt anonym, s\u00e5 g\u00e5r det alltid opp for meg hvor mye jeg kan ha \u00e5 komme med. Jeg liker dette s\u00e5 godt, og jeg vil ikke la nerv\u00f8siteten ta dette fra meg. \n \nOg n\u00e5r jeg skriver dette, s\u00e5 mener jeg ikke at mennesker jeg m\u00f8ter p\u00e5 ekte trenger \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 nevne noe om bloggen min. For det gj\u00f8r meg selvf\u00f8lgelig glad\\! Jeg pr\u00f8ver bare \u00e5 forklare hvordan det i blant er \u00e5 v\u00e6re en sjenert person med en ikke like sjenert internettpersonlighet.\n\n \njeg er karen anna, blir tjuefire i sommer, er forlovet, men har avstandsforhold ettersom jeg for tiden studerer i bergen til \u00e5 bli tegnspr\u00e5ktolk.\n\njeg er veldig glad n\u00e5r jeg drikker cola, kysser, spiser burger, ser p\u00e5 videoer av hunder, h\u00f8rer p\u00e5 musikk, er p\u00e5 konserter, reiser og leser. \n \nlager videoer til youtube hver fredag p\u00e5 youtube.com/karenanna.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "887b8eed-94f5-407b-8d9f-2ca366bd429f"} {"url": "https://www.miljolare.no/aktiviteter/kulturminner/rydding/resultater/?a_id=654230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:59Z", "text": "| Alle omr\u00e5der | \u00bb | \u00d8stfold | \u00bb | Svenskegraven, Killingr\u00f8d G\u00e5rd | \u00bb | Svenskegraven Killingr\u00f8d g\u00e5rd | \u00bb | 21.08.2005 (Seniorer i Prestebakke 4H) |\n\n| **Deltaker:** | Prestebakke 4H |\n| **Utf\u00f8rt av:** | Seniorer i Prestebakke 4H |\n| **Omr\u00e5de:** | Svenskegraven, Killingr\u00f8d G\u00e5rd (Halden, \u00d8stfold) |\n| **Kulturminne:** | Svenskegraven Killingr\u00f8d g\u00e5rd |\n| **Dato:** | 21.08.2005 |\n\n**Type kulturminne:** \nMinnestein over svensk soldat\n\n**N\u00e5r er kulturminnet fra?:** \nMinnesteinen ble oppsatt p\u00e5 50-tallet\n\n**Klassetrinn for barn som var med:** \n14 -18 \u00e5r\n\n**Antall personer:** \n12\n\n**Antall dugnadstimar:** \n4 timer\n\n**Lokale foreininger eller lag det er samarbeidet med:** \nIdd og Enningdalen Historielag\n\n**Hvilken funksjon hadde og har det?:** \nMinnesmerke er over en falt svensk soldat under Karl 12 felttog mot Norge i 1716. Svenskene reiste en st\u00f8tte for falne norske soldater p\u00e5 Prestebakke kirke. Minnesmerket p\u00e5 Killingr\u00f8d ble reist av nordmennene som en motgest til svenskene. Historien forteller at akkurat p\u00e5 dette stedet ble en svensk soldat skutt av en nordmann.\n\n**Beskriv hva som er gjort:** \nDet var meget overgrodd b\u00e5de p\u00e5 traktorveien ned til st\u00f8tten og rundt selve st\u00f8tten. Jobben v\u00e5r ble \u00e5 rydde vekk oppvokst sm\u00e5skog og ogs\u00e5 st\u00f8rre tr\u00e6r p\u00e5 veien ned til st\u00f8tten og renske opp et omr\u00e5de rundt st\u00f8tten s\u00e5 den kom skikkelig frem.\n\n\n\nSven Markus jobber som en helt\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1873769-f587-450c-9b71-a9b550dad528"} {"url": "http://www.tiller.vgs.no/For-elever/Den-kulturelle-skolesekken/Den-kulturelle-skolesekken-20102011/Forfatterbesok-Bjorn-Esben/?print=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:24Z", "text": "\n\n\u00a0\nHva er vel bedre enn at det dukker opp en forfatter i norsktimene p\u00e5 skolen? Bj\u00f8rn Esben Almaas engasjerte elevene med opplesing og en aldri s\u00e5 liten leksjon i skrivekunsten.\u00a0\u00a0- Morsomt, interessant og l\u00e6rerikt, sa elevene etterp\u00e5. L\u00e6rerne lot seg ogs\u00e5 inspirere.\n\nForfatterbes\u00f8ket var det tredje i rekken av produksjoner\u00a0fra Den kulturelle skolesekken p\u00e5 Tiller videreg\u00e5ende skole etter jul. Denne gangen var det to grupper fra p\u00e5bygging til studiekompetanse som fikk gleden av \u00e5 v\u00e6re med.\u00a0\n\n\u00a0\nBj\u00f8rn Esben Almaas (f. 1975) debuterte med novellesamlingen \"Costa del Sol\" i 2001. To \u00e5r senere kom romanen \"Katzenjammer, mens\u00a0\"Sov eller snakk om kj\u00e6rlighet\" ble utgitt i 2009. I tillegg finner vi novellen \"York Springs\" i antologien \"Jorden rundt p\u00e5\u00a0\u00e5tte noveller\" som ble utgitt i 2004. Almaas er ogs\u00e5 filmskribent og holder skrivekurs.\n\n\\- Det blir kjedelig og uinteressant om leserne f\u00e5r servert alle detaljer og hendelser i klartekst, sa Almaas. Ved \u00e5 beskrive for eksempel f\u00f8lelser, sansing og forventninger\u00a0kan\u00a0leseren likevel forst\u00e5 ved \u00e5 lese mellom linjene. Dialoger kan brukes p\u00e5 samme m\u00e5te.\u00a0Han kom med eksempler, og elevene fikk\u00a0praktisert selv gjennom oppgaver.\u00a0\n\nAlmaas leste fra novellen \"Otto\" og fortalte at hovedpersonen var for usympatisk til at\u00a0Almaas fikk innvilget \u00f8konomisk st\u00f8tte til \u00e5 lage kortfilm av novellen.\u00a0Han\u00a0la vekt p\u00e5 at det kan skapes\u00a0spenning og uvisshet i handlingen ved\u00a0uventede trekk og\u00a0hendelser. Noen ganger er hendelsene uventet ogs\u00e5 for forfatteren selv. Som i \"Otto\", den novellen ble litt lenger enn planlagt.\n\nAlmaas har et \u00e5r p\u00e5 forfatterstudiet i B\u00f8 bak seg,\u00a0og det var en kj\u00e6rlighetshistorie i ungdomstiden som fikk ham til \u00e5 begynne med skrivingen. Lange brev skulle besvares, og den kommende forfatteren hadde dysleksi. Han unngikk lange svarbrev ved at han fant sangtekster om kj\u00e6rlighet\u00a0som han satte sammen til dikt, ledsaget av korte brev. Kj\u00e6rligheten tok slutt,\u00a0og\u00a0kilden av tekster var heller ikke ut\u00f8mmelig. Men gleden over \u00e5 skape\u00a0noe eget var\u00a0oppdaget, og\u00a0kj\u00e6rlighetssorg og s\u00f8vnl\u00f8se netter gjorde utslag i melankoli\u00a0da han begynte \u00e5 produsere egne tekster.\u00a0\n\nSkriver gj\u00f8r han fortsatt.\u00a0Vi m\u00e5 likevel vente litt p\u00e5 hans neste roman, Bj\u00f8rn Esben Almaas er en travel mann. Han underviser fast ved Ila fengsel og p\u00e5 Danvik folkeh\u00f8gskole.\u00a0I tillegg\u00a0reiser han alts\u00e5 rundt og holder skrivekurs.\u00a0Det kan det bli flere forfattere av.\n\n\n\n \n \nSist oppdatert: mandag 7. mars 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ae3a076-2f8c-4449-8d3b-a7abf201e36f"} {"url": "http://pitt.blogg.no/1272216086_lang_biltur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:20Z", "text": " \n\n# pitt\n\n## LANG BILTUR\n\n - Dato: 25.apr.2010 Klokken: 19:21 Kommentarer: 4\n\nMen n\u013a er jeg hjemme.\u00a0Ajna har v\u0107rt hos\u00a0Silje og derfor var bilturen s\u013a lang\\! \nS\u013a her er noen bilder fra turen da :- ) \n \n \nI am redy to go\\! Eller kansje drive. \n \n \nTyggis m\u013a man ha\\! \n \n \nDet ser ut som er \u0159rken. \n \n \nMamma m\u013atte vist ta en r\u0159yk \n \nAjnaa... \n \n \n\\- m\u013atte p\u013a do \n \n \nOgs\u013a fikk vi is p\u013a vei hjem, naam. \n \n \nSjokoladen er best\\! \n \n \nBorre kirke, vi var innom det for \u013a vanne plante p\u013a grava. \n \n \nEehm, ajna ? \n \n \nMeeg. \n \nogs\u013a har vi en video av mamma. \n \n\nHaha \\! \n \n**- Hva syns du om bildene ?** \n \n\\- Idak\n\n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### Armina Begi\u0107\n\n25.apr.2010 kl.19:24\n\nTusen takk for komentaren \\! : ) \n \nUtrolig herlige bilder : = )\n\n\n\n#### stx3 - min verden .\n\n25.apr.2010 kl.19:25\n\ntyggis er et must :) \n \ner enig med deg om at sjokoladen er best\\! :D\n\n\n\n#### Idak\n\n25.apr.2010 kl.19:27\n\nstx3: hehe :-D\n\n\n#### MyFantasyDiary \\<3\n\n25.apr.2010 kl.19:36\n\nsv: tusen takk, du og pena\\! elsker bloggen din...\n\n### Dette er meg\n\"\\> \n \nHei, jeg er en jente p\u013a snart 13 \u013ar, som har laget meg en blogg. Jeg har ikke tenkt stort p\u013a topplisteplasser og slikt, men ville jo selvf\u0159lgelig blitt glad om det noen gang hadde skjedd. Ellers av fritiden min, bruker jeg mest tid med venner. G\u013ar ikke p\u013a noe sport eller hobby fortiden heller, men jeg h\u013aper du titter innom bloggen min en gang til\\! God sommer\\<3 \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc63cf4c-b5ae-4ba7-a2ab-2c0a27048064"} {"url": "http://znett.com/blogg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:22Z", "text": "Blogg: *I Am Not Your Negro* (Raoul Peck, 2016) er en film som burde ha v\u00e6rt en historisk dokumentar, men dessverre er den brennaktuell ved \u00e5 skildre hvordan vi fremdeles forskjellsbehandler hverandre p\u00e5 grunn av hudfarge og etnisitet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3faa6d7b-22c6-4740-ac95-540c7a1a6e58"} {"url": "http://www.3dhue.com/viewtopic.php?f=21&t=10815&p=98021", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:41Z", "text": "Legg innav **Teetime** \u00bb s\u00f8n 31 mar, 2013\n\nRakk aldri \u00e5 gj\u00f8re ferdig retrokonkurransen. Men fant frem det jeg hadde begynt p\u00e5 \u00e5 gjorde det ferdig denne helgen=) Manglet ting til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 benkene, men laget noen sm\u00e5saker n\u00e5\\! \nTar gjerne imot litt konstruktiv kritikk s\u00e5 jeg kan forbedre neste prosjekt=) \n \nBruker 3ds max og mentalray, ogs\u00e5 litt finpuss i photoshop\\!\n\n**Registrert:** tor 30 jun, 2011\n\nHei Teetime. Det ser utrolig flott ut\\! Liker spesielt detaljene som texturen ved kj\u00f8leskapet og skriften ved komfyren og kj\u00f8leskapet. Det ser ogs\u00e5 ut som du har veldig ryddig og fin mesh. Kanskje litt litt tett geometri noen steder, men det trengs kanskje? I forhold til renderen synes jeg det ser veldig bra ut. Jeg er ogs\u00e5 litt usikker om jeg liker de sterke highlights ved veggen (1) og den litt rare texturen ved veggen (2). Jeg h\u00e5per det var greit \u00e5 lage en liten klusse til deg for \u00e5 vise deg hva jeg mener \n \n \n \nHvis jeg skal v\u00e6re super pirkete s\u00e5 hadde det veldig kult \u00e5 se litt mer slitasje p\u00e5 de forskjellige objektene.\n\n\n\n**Registrert:** man 01 mar, 2010\n\nLegg innav **Teetime** \u00bb s\u00f8n 31 mar, 2013\n\nNice=) bra tilbakemelding dette\\! Meshen ser veldig tett ut noen steder pga turbosmooth, Men det trengs ikke p\u00e5 alle stedene:P Hele scenen er p\u00e5 230 k polys, S\u00e5 den er ikke s\u00e5 ille \n \nenig med highlights og teksturen du nevner\\! Skal se om jeg f\u00e5r tatt en render hvor jeg fikser det\\! \nTakk for fin respons \n\nPetter Burhol \n\n\n**Registrert:** ons 24 okt, 2007\n\nLegg innav **Zipstick** \u00bb tir 02 apr, 2013\n\nNice retro vibb\\! Liker subtile detaljer som r\u00f8yk fra kaffekannen og hele komfyren egentlig \n \nSer ut som om kanskje Glare er litt ivrig brukt? \nBruker du GI og FG sammen? En utbedring p\u00e5 speckles p\u00e5 veggen kan v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8re lav FG uten bounces og h\u00f8y GI. Har funket fint for min del v\u00e6rtfall.\n\n\"I found my dream through visions of great mountains and in valleys fused with the moon. \nI rest now on the pillow of prosperity.\"\n\nLegg innav **saaro** \u00bb ons 03 apr, 2013\n\n\n@Zipstick \nTakker=) Hehe, Satt p\u00e5 glare \u00e5 lot det st\u00e5 til Men justerte lysene for \u00e5 f\u00e5 vekk det verste av glaren da. \nSpecles p\u00e5 flisene trur jeg kommer av bumpmappen som blir brukt der og glossy samples som er i materiet. Men kan teste med \u00e5 justere p\u00e5 Gi og Fg\\! kan v\u00e6re en grei l\u00f8sning \n@saaro \nKanskje jeg skal slenge inn noe p\u00e5 insiden av komfyren =) hadde nokk hjulpet litt ja\\!\n\nPetter Burhol \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f463c3e3-9ecd-4540-967c-6b77f0b724e4"} {"url": "http://bajazz-x.blogspot.com/2010/04/blog-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:35Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 10. april 2010\n\n### Linnea tar \u00e5rets f\u00f8rste bad\n\nLinnea tar \u00e5rets f\u00f8rste p\u00e5 Paradisbukta palmes\u00f8ndag \n \n \nMin modige datter badet, temparaturen er ukjent, men varmt var\u00a0 det ikke :-) \n \n\nHer kan du lese hele saken om \u00e5rets f\u00f8rste bad p\u00e5 Aktiv I Oslo.no \n \nSelv var pysete jeg med som en slags reporter, som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l, holdt h\u00e5ndkl\u00e6r og spilte litt oppvarmende strandtennins. \n \nPalmes\u00f8ndag var faktisk en temmelig gr\u00e5 og hustrig dag, men det var hyggelig p\u00e5 strande likevel. Vi traff artige mennesker i form av vaffelselgere, en munter gjen med polakker som var utolig glade i bade og en ung kar med metalldetektor. Han p\u00e5stod at det var mulig \u00e5 finne store formuer p\u00e5 Oslos strender. \n \nSjekk denne siden p\u00e5 Aktiv I Oslo.no hvis du har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve deg med metalldetektor. \n \n \n**Har du lyst til \u00e5 ta \u00e5rets f\u00f8rste bad?** \nLene Haug kl. \n\n16:43 \n\n## Bajazz-blogging\n\nEn definisjon\n\nJeg skriver etter innfall - uregelmessig, uredigert og skifter stil etter dagsform. Veldig seri\u00f8se og ordentlige ting finner du andre steder. \n \nBajazz er egentlig pokernavnet mitt og det kan sies \u00e5 beskrive spillet mitt :-). Det fulgte med til Twitterkontoen min, da jeg opprettet den var det vanlig \u00e5 bruke nic. Med tiden har jeg begynt \u00e5 like det og har beholdt det n\u00e5r jeg gambler, p\u00e5 twitter og her. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f75440b3-cab3-4b4e-a255-dd93bfdf3cf7"} {"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-905.html?s=907ae68fcd8dd38b1a49bd2ad022a813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:19Z", "text": "Elin S\n\n21-03-12, 15:23\n\nS\u00e5 akkurat p\u00e5 nettsidene til Verdens Barn at Verdens Barns lokalavdeling i Oslo vest, Asker og B\u00e6rum inviterer til temakveld i Vestre Aker menighetshusden 24. april kl. 19. Einar Lunde skal snakke om dagens S\u00f8r-Afrika, og adopterte barn og spr\u00e5k vil ogs\u00e5 bli eget tema. \n \nHilsen Elin\n\n-----\n\nSilli\n\n22-03-12, 17:10\n\nHe he\\! \n \nSkulle til \u00e5 legge ut en tr\u00e5d om det n\u00e5\\! :) \nH\u00e5per s\u00e5 mange som mulig kan komme\\!\\!\\! :)\n\n-----\n\nSilli\n\n01-04-12, 15:50\n\nVelkommen p\u00e5 temakveld tirsdag 24. april\\! \nD\u00f8rene \u00e5pner kl 19\\! \nEinar Lunde setter i gang ca kl 20. \n \nFor mer informasjon se Oslo vest, Asker og B\u00e6rums nettside: \n \nhttp://oslovest.verdensbarn.no \n \nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 e-post varsling n\u00e5r det legges ut nye innlegg p\u00e5 siden. :sol:\n\n-----\n\nMariager\n\n18-04-12, 13:40\n\nHei minner om denne kvelden, tror det kommer til \u00e5 bli kjempebra. Einar Lunde er utrolig morsom og inspirerende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. H\u00e5per mange av dere har anledning til \u00e5 komme. \n \n \nVelkommen p\u00e5 temakveld tirsdag 24. april\\! \nD\u00f8rene \u00e5pner kl 19\\! \nEinar Lunde setter i gang ca kl 20. \n \nhttp://oslovest.verdensbarn.no \n \nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 e-post varsling n\u00e5r det legges ut nye innlegg p\u00e5 siden. :sol:\n\n-----\n\nRenateogFrode\n\n20-04-12, 19:45\n\nJeg finner ikke noe p\u00e5meldingsinfo, er det bare \u00e5 komme? \n \nRenate\n\n-----\n\nElin S\n\n23-04-12, 09:18\n\nHei Renate, \n \nTror ikke det bruker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5melding p\u00e5 slike temakvelder, det er bare \u00e5 m\u00f8te opp. Da sees vi i morgen. \n \nHilsen Elin\n\n-----\n\nMariager\n\n23-04-12, 13:56\n\nHei \n \njeg var sikker p\u00e5 at jeg hadde svart deg Renate men ser at svaret ikke har blitt registrert. Det er bare \u00e5 komme - \u00e5pent for alle.\n\n-----\n\nRenateogFrode\n\n23-04-12, 22:41\n\nSupert, takk begge to\\! \nDa ses vi i morgen. \n \nRenate\n\n-----\n\nUli\n\n26-04-12, 14:07\n\nHei til dere som var p\u00e5 temakveld\\! \n \nKvelden h\u00f8rtes veldig spennende ut - men litt langt \u00e5 dra 1000km for en slik kveld... HVordan var den? \n \nNoe spennede dere kan anbefale? \n \nHar noen av dere snakket med Helge den kvelden og h\u00f8rt noe nytt om prosessen videre...?\\!? kjenner at det hadde v\u00e6rt godt med litt nytt.... \n \nEllers \u00f8nsker jeg dere en str\u00e5lende dag :sol: og oss alle en jublende ukeslutt :blomster: \n \nHilsen\n\n-----\n\nElin S\n\n26-04-12, 22:02\n\nHei, \n \nHelge var ikke der, men Astrid \u00d8deg\u00e5rd. Hun hadde nok mindre kontroll p\u00e5 prosessen videre og situasjonen i SA enn mange av oss som samler info fra Mens vi venter, her p\u00e5 forumet og via kjente og samtaler m Helge ;-) \n \nMen, hun sa d samme vi har h\u00f8rt lenge: de tror det snart l\u00f8sner, det m\u00e5 det jo, og da vil alt g\u00e5 s\u00e5 mye bedre..... \n \nHilsen Elin\n\n-----\n\nUli\n\n27-04-12, 17:38\n\nTakk for svaret, h\u00e5per ellers at det var en informativ og hyggelig kveld\\! \nGOD HELG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaf153a4-4545-498d-97f3-c826c48ddd30"} {"url": "http://nycmc.blogg.no/1314488862_irene_is_coming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:16Z", "text": "## 28.aug.2011\n\n \nDa har vi ankommet New York og er fulle av forventninger til hva byen har \u00e5 by p\u00e5. For \u00f8yeblikket er vi stuck i leiligheten da orkanen Irene er p\u00e5 vei hit og vi er bedt om \u00e5 holde oss inne. Var ute en tur i dag og hamstret mat, vann og lommelykt, s\u00e5 da h\u00e5per vi at vi klarer oss :) Her er noen bilder av hva vi har gjort, for \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5\\!\n\n\u00a0 \n \n \n \n \n \n \n \n \n\n\n#### Sindre\n\n28.aug.2011 kl.02:46\n\ns\u00e5 fin d\u00e5kker e:)\n\n\n\n#### Ida\n\n28.aug.2011 kl.12:11\n\nS\u00e5 artig Mari :D glede m\u00e6 t \u00e5 se koss det g\u00e5r med dokker framover :D\n\n\n\n#### Line\n\n28.aug.2011 kl.12:21\n\nSkype en dag da, marimor?? Glede m\u00e6 te \u00e5 f\u00f8lg d\u00e5kk p\u00e5 nybloggen;) kosa \\<3\n\n\n\n#### Mari & Christina\n\n28.aug.2011 kl.15:05\n\nS\u00e5 koselig at d\u00e5kk e inn \u00e5 les og kommentere, det like vi :D \n \nLine: Absolutt\\!\\!\\! Glede m\u00e6 t \u00e5 h\u00f8r kolles det g\u00e5r i Bod\u00f8 ;) Stor klem \\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df6adf06-0a78-4363-aacc-a9045a594677"} {"url": "http://camillasparadis.blogg.no/1322242550_kanin_i_leire.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:53Z", "text": "## Kanin i leire\n\nI dag fikk vi ta med leiredyrene v\u013are hjem. Min er en kanin, og den kom hjem i god behold. Det var litt synd p\u013a den andre K\\&H-gruppa, siden dyrene de hadde lagd\u00a0eksploderte\\! Bare to dyr overlevde. Men de som var p\u013a min gruppe, hadde hele dyr.\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n\n - **Dato:**25.11.2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3caca544-1417-41e2-9537-a3d0a1a6e621"} {"url": "https://www.mgk.no/aktuelt/detaljregulering-hovsmoen-stadion-til-offentlig-ettersyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:20Z", "text": "# Detaljregulering for Hovsmoen Stadion til offentlig ettersyn\n\nUtvalg for N\u00e6ring, plan og milj\u00f8 (NPM) har i m\u00f8te den 28.08.2017, sak 90/17 vedtatt at forslag til detaljregulering for Hovsmoen Stadion skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes p\u00e5 h\u00f8ring i medhold av plan- og bygningslovens \u00a7 12-10.\n\nNyhet Publisert av Tore Wolden , 12.10.17\n\nPlanforslaget er en detaljregulering som skal legge til rette for \u00e5 oppgradere eksisterende anlegg med kunstgressdekke p\u00e5 utvendig spilleflate, samt oppf\u00f8ring av en innend\u00f8rs arena tilrettelagt for ulike typer fysisk aktiviteter for store og sm\u00e5.\n\nHovsmoen stadion ligger like nord for Soknedal sentrum i Midtre Gauldal kommune. Planomr\u00e5det utgj\u00f8r et samlet areal p\u00e5 37,5 daa. Adkomsten til stadionanlegget skal g\u00e5 fra Kv43, fra E6 s\u00f8r for planomr\u00e5det\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c95e24c-fece-45f9-815b-d2ecbe31e067"} {"url": "http://www.friluftsrad.no/om-fl/vart-oppdrag/samarbeidende-organisasjoner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:26Z", "text": "# \n\n# Samarbeidenspartnere\n\nFriluftr\u00e5denes Landsforbund har gjennom \u00e5rene utviklet et tett og godt samarbeid med mange ulike organsiasjoner som hver p\u00e5 sitt felt er med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp under de m\u00e5l vi har. I tillegg har vi et godt og tett samarbeid med departementer, spesielt Klima og mIlhj\u00f8departementet, Milj\u00f8direktoratet og andre relevante direktorat, fylkeskommuner og selvf\u00f8lgelig alle v\u00e5re medlemskommuner.\u00a0\n\n - **Norsk Friluftsliv**\n - **Den Norske Turistforening\u00a0(DNT)**\n - **Hold Norge Rent\u00a0**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "859085f9-3a1a-4c56-8464-5cce3728487c"} {"url": "http://www.zetatalk.com/norwegn/p06.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:13Z", "text": "# ***ZetaTalk: Tidspunktet***\n\n-----\n\nAng\u00e5ende n\u00f8yaktigheten p\u00e5 v\u00e5re forutsigelser, sent p\u00e5 v\u00e5ren eller forsommeren \u00e5r 2003, kan ikke den n\u00f8yaktige dagen fastsettes. N\u00e5r kometen og Jorden p\u00e5virker og er i n\u00e6rheten av hverandre og polskiftet inntreffer, avgj\u00f8res det n\u00f8yaktige tidspunktet for dette av flere ting: Den eksakte plasseringen av kontinentene n\u00e5r jordrotasjonen minker og etterhvert stopper, hvor mye den indre jordkjernen piskes opp f\u00f8r jordskorpa slipper. Dette er situasjoner man ikke kan forutsi, da det er for mange parametre \u00e5 ta hensyn til.\n\nKometen vil bli synlig for \u00f8yet omtrent 7,3 uker, iallefall ikke noe mindre enn 43 dager, f\u00f8r den store forstyrrelsen av gravitasjon og magnetisme som vi har beskrevet. Alle vil v\u00e6re klar over det, selv om de fleste vil ta det med en klype salt. Som vi har nevnt, vil storparten av menneskeheten enten v\u00e6re i en benektende tilstand eller ha det for travelt til \u00e5 legge merke til det eller foreta seg noe. Kometen er allerede kjent og synlig for blant andre deres myndigheter. De diskuterer dette seg i mellom n\u00e5. Hva myndighetene i verden velger \u00e5 fortelle befolkningen er ikke kjent - Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l om fri vilje, skulle man gjette et utfall p\u00e5 dette tidspunktet kan det vise seg \u00e5 v\u00e6re feil. Vi har valgt \u00e5 varsle folk. De som vil handle kan gj\u00f8re det. De som velger \u00e5 ignorere det har gjort et valg for seg selv og de de er glad i. De som ikke kan handle, p\u00e5 grunn mangel p\u00e5 kapasitet, kan ta det med ro.\n\nKometen gj\u00f8r sin framtreden periodisk, gjennomsnittlig hvert 3657 \u00e5r. Variasjonen er ikke avhengig av noen \u00e5rsak i deres Solsystem, men av gravitasjonskraften fra planeter i n\u00e6rheten av kometens bane n\u00e5r den er utenfor Solsystemet. Vi anbefaler deg \u00e5 lese noe av litteraturen som er skrevet om den periodiske naturen til denne kometen, som ogs\u00e5 kan bli beskrevet som en planet som h\u00f8rer til deres Solsystem. Deres Jord st\u00e5r som et vitne til denne kometens periodiske natur i form av de geologiske bevis som finnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bee80af-66bb-4bb2-a0d4-f334f1be859f"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g188113-d1191325-Reviews-Le_Pain_Quotidien-Zurich.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:58:30Z", "text": "**1**\u2013**10** av **28** anmeldelser\n\n\nSimonbtw\nAnmeldt 29 desember 2015 \nBeste frokost / lunsj sted i Zurich\\!\n\nUltra koselig, beliggenheten er en kort spasertur opp fra sentrum, ved en \u00e5pen lys plass, med ferske bakervarer, mye \u00f8kologiske p\u00e5legg og juicer, bl\u00f8tkokte egg, fersk mini salami mv. Har og detox juicer, te og kaffe av mange slag og god service\\!\n\nTakk, Simonbtw \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nOlegVladimi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3c2334e-a612-4670-9c29-1ed3d022d3fa"} {"url": "http://blogg.tv2.no/lars-alexandra/author/bohinen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:53Z", "text": "# Alle innlegg av Lars Bohinen\n\n# Den vanskelige uken\n\n20\\. september 2011 Lars Bohinen\n\nI de to forrige dansene fikk vi god tid til \u00e5 bli kjent med b\u00e5de musikk og koreografi, og ikke minst til \u00e5 \u00f8ve. Derfor har niv\u00e5et v\u00e6rt noenlunde bra. Denne uken fikk vi musikk og tema f\u00f8rst l\u00f8rdag kveld, og n\u00e5 er det full panikk. Vi skal l\u00e6re alt p\u00e5 6 treningsdager\\! Det krever ikke minst iherdig innsats fra de proffe danserne i forhold til \u00e5 kreere en helt ny koreografi, og ikke minst at de har t\u00e5lmodighet til \u00e5 l\u00e6re den bort til oss som ikke husker hva vi gjorde og ble fortalt fra den ene timen til den andre.\n\nS\u00e5 idag gikk alt i st\u00e5. Svetlana Svingepiskova proppet hodet mitt fullt med trinn, vendinger, danseord, b\u00f8yde kn\u00e6r, strak hals, krysstrinn, stram kropp og klare \u00f8yne til alt bare ble suppe og jeg knakk sammen i fosterstilling og br\u00f8t ut i gr\u00e5t. Slik f\u00f8ltes det ihvertfall. Og hvem fant opp at man skal vri p\u00e5 hodet samtidig som man skal holde kroppen i ro mens bena pendler vilt under deg??\n\nTipper det tekniske niv\u00e5et synker p\u00e5 l\u00f8rdag. Da f\u00e5r man kompensere med andre ting, tenker jeg. Som \u00e5 smile. Det fikk jeg ikke lov til sist. Og se hvordan det gikk\\!\\!\n\nUansett, vi trener ufortr\u00f8dent videre i en blanding av entusiastisk optimisme og blytung frustrasjon, og satser p\u00e5 \u00e5 havne et sted midt imellom.\n\nDere der hjemme kan jo \u00f8ve dere p\u00e5 \u00e5 taste inn tallet 8 og sende det til 24600.\n\nL & A\n\n# El Paso Loco\n\n12\\. september 2011 Lars Bohinen\n\nEtter en litt mer enn over pari premiere for v\u00e5r del, en rolig premierefest ( siden vi er litt mer opptatt av restitusjon enn landslagsgutta, det er tross alt bare \u00e8n uke til neste konkurranse )og en god natts s\u00f8vn, s\u00e5 var jeg s\u00f8ndag bare litt over middels klar for en ny dans og nye timer med svette, t\u00e5rer og tenners gnissel i dansefabrikken.\n\nIdag har jeg s\u00e5vidt rukket \u00e5 bli kjent med dansen kakurina og jeg skal ha p\u00e5 l\u00f8rdag; tyrefekterdansen Paso Doble. Dette var andre trinn enn vals, gitt. Strake kn\u00e6r, litt mer enn fuglebrystkasse, stramme armer, olmt blikk og dramatisk sans. Jeg treffer kanskje p\u00e5 \u00e8n av fem her s\u00e5nn rent naturlig, s\u00e5 her er det mye \u00e5 jobbe med. Ikke minst for Alexandra. Ingen dans p\u00e5 roser enda, alts\u00e5\\!\n\nEkstra utfordrende er det at vi har langt kortere forberedelser enn vi hadde for valsen. S\u00e5 konsentrasjonsniv\u00e5et m\u00e5 opp. Effektiviteten m\u00e5 opp. det som g\u00e5r opp av seg selv er pulsen. Makan til tempo. Ren galskap. Det betyr at marginene for feil blir mindre. I tillegg ser det ut som om jeg m\u00e5 slippe armene til Kulikova langt mer enn i valsen, hvor jeg kunne klamre meg til henne hver gang jeg mistet balansen eller tr\u00e5den.\n\nMen vi gyver l\u00f8s p\u00e5 h\u00f8yh\u00e6lte sko og slitte fotballankler, fast bestemt p\u00e5 ikke \u00e5 bli som oksen ferdinand. Det skal liksom gnistre.\n\nBabuskha har koreografien klar i hodet, og kan danse b\u00e5de min og hennes egen dans om hverandre, og det er faktisk utrolig imponerende \u00e5 beskue. Det ser s\u00e5 enkelt ut. S\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve. Da er det ikke like enkelt.\n\nBenytter liks\u00e5godt muligheten her til \u00e5 takke for alle gode lykke\u00f8nskninger i forbindelse med premieren. Litt overveldende, faktisk. Henger i stroppene ( til Kakurina ) for \u00e5 gj\u00f8re meg/oss fortjent til nye bifall. Forh\u00e5pentligvis.\n\nHilsen Lars\n\n# I skammekroken\\!\n\n5\\. september 2011 Lars Bohinen\n\nStarten p\u00e5 den siste uken. N\u00e5 begynner folk \u00e5 fokusere skikkelig og man er mer og mer konsentrert. For mitt vedkommende merker jeg det p\u00e5 at det er mindre og mindre fjas og tull imellom hver gang Kakurina tvinger meg til \u00e5 repetere noe jeg allerede har gjort 3500 ganger. Det mangler alltid en millimeter her eller der. \u00d8rneblikk, den dama. Har l\u00e6rt meg\" jeg beklager\" p\u00e5 russisk. Vel anvendt frase.\n\nIdag har vi kostymepr\u00f8ver. H\u00e5per i det lengste p\u00e5 at det ikke er rosa og tettsittende. Et skikkelig baggy antrekk, kanskje. Slik at ingen ser om kn\u00e6rne er rette eller stive.\n\nHadde en firetimers\u00f8kt s\u00f8ndag ettermiddag. Det gikk greit i starten, men mistet etterhvert all energi, og ikke engang kald cola eller kaldt Kakurinablikk fikk meg igang igjen, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta fem, i skammekroken.\u00a0\n\nPr\u00f8vde meg med at jeg har hatt konfirmasjon for min s\u00f8nn i helgen, og derav mitt lave energiniv\u00e5, men Kakurina var d\u00f8v p\u00e5 det \u00f8ret. Selektiv h\u00f8rsel er fint \u00e5 ha.\n\nDansefabrikken har n\u00e5 f\u00e5tt nytt navn. Gulag. Passer da bra at sjefspiskeren Alexandra Andrejevna Kakurina er fra Sibir. Hvor resten av russerbanden er fra vites ikke, men har h\u00f8rt at Elena ( Anders sin partner ) pr\u00f8ver \u00e5 klatre i hierarkiet for helt sikkert til slutt \u00e5 ta over n\u00e5r Kakurina legger pisken p\u00e5 hylla.\n\nKlokken er 0730. Nye tre timer i Gulag venter.\n\n# Danseparet Lars og Alexandra\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccc5825-1858-48c6-bec5-6559cce75e5f"} {"url": "http://wildah.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:37Z", "text": "## Velkommen til V\u00e5rt Lille Hj\u00f8rne\n\nOppdatert 1. januar 2012\n\nHer kan dere f\u00f8lge meg, og min belgiske f\u00e5rehund, Groenendaelen Czarina. Vi trener og konkurrerer i lydighet, og jeg h\u00e5per at vi en dag n\u00e5r m\u00e5let, som er LP-championat. Innimellom svinger vi innom utstillingsringen, og vi driver litt med sportrening, og kanskje etterhvert NBF-konkurranse i spor. I bloggen v\u00e5r kan dere f\u00f8lge hverdagen og treningen v\u00e5r, og jeg legger b\u00e5de ut filmer og bilder der. Rina er en allsidig og morsom hund \u00e5 trene med, jeg gleder meg til \u00e5 se hva vi f\u00e5r til sammen.\n\nSiden er dedisert til min forrige groenendael, Sari. Henne kan dere lese mer om under \u00abHunder\u00bb. B\u00e5de Sari og Rina kommer fra Finland, og jeg er evig takknemlig til b\u00e5de Carola, kennel Donatrix, og Hanna, kennel Tendance, for at de avlet frem disse to spesielle belgerjentene. Tusen takk, begge to\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 at dere legger igjen et potespor, enten i bloggen, gjesteboken eller ved \u00e5 sende en e-post til: t1 (a) wildah.com. Takk for bes\u00f8ket, og velkommen igjen. Og husk, vennligst ikke l\u00e5n bilder eller tekst fra sidene mine uten tillatelse.\n\nMvh, \nTherese & RinaRavnen \n \n\nDu er v\u00e5r bes\u00f8kende nummer 10277 siden 8. august, 2008 \n\n**Nyheter\\! Bloggen oppdateres jevnlig.** \n\n1\\. januar: Godt Nytt\u00e5r\\! Siden sist har Rina best\u00e5tt Funksjonsanalyse (FA), Hennes s\u00f8stere, Tendance Bisou og Tendance Badiane, har bes\u00e5tt den finske karaktertesten med hhv. 138 og 172 poeng, og Tendance Badiane har f\u00e5tt sportittelen JK1. Flinke B-jentene \\<3 Saris s\u00f8ster, og Rinas halvs\u00f8ster, Donatrix Wolfenne, ble BIR med Cacib p\u00e5 Finsk Vinnerutstilling, og fikk dermed vinnertittelen for 2011\\! N\u00e5 skal siden oppdateres litt for det nye \u00e5ret. F\u00f8lg med fremover for oppdateringer :)\n\n7\\. mars: Rina fikk 2UK p\u00e5 utstilling i dag. Oppdatert Rinas resultatside.\n\n5\\. mars: Rina er 18 m\u00e5neder i dag :) Planer er oppdaterte med sporkurs og litt andre ting.\n\n22\\. januar: Og i dag er eeeendelig ventetiden over, AD resultatet kom p\u00e5 Dogweb, og Rina er offisielt Fri\\!\\!\\! Hun fikk en fin A p\u00e5 albuene sine \\<3\n\n15\\. januar: I dag kom endelig HD-resultatet inn p\u00e5 Dogweb. Det ble en B, og Rinas hofter er alts\u00e5 friske :)\n\n11\\. januar: Czarinas s\u00f8ster, Tendance Belle de Nuit fikk exc1, 3BTK og res. Cacib p\u00e5 utstilling i dag\\! :) S\u00f8ster JWW-09 Tendance Bisou fikk VG :)\n\n5\\. januar: Czarina var hos Dr. Dyrego' i dag, og ble \u00f8yenlyst FRI\\! :D N\u00e5 venter vi bare p\u00e5 resultatene fra HD/AD-R\u00f8ntgingen. Her sa dyrlegen at jeg ikke trengte \u00e5 bekymre meg, for det s\u00e5 veldig bra ut :D \\*bite litt negler likevel\\*\n\n1\\. januar: Godt Nytt\u00e5r\\! Det nye \u00e5ret \"feires\" med oppussing av hjemmesiden. Det er lagt til noen sider, og fjernet noen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8426c237-8442-45e9-96b4-4aa05f826f60"} {"url": "https://www.kompetanse-bedriften.no/products/moldex-oreproppdispenser-500-par", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:12Z", "text": "\n\n## 786,00 NOK\n### Beskrivelse av artikkelen\n\nSpark Plugs Dispensersystem s\u00f8rger for at proppene er lett tilgjengelig. Den forseglede dispenseren beskytter proppene mot skitt og m\u00f8kk slik at disse holder seg hygieniske. Dispenseren skiftes ved hjelp av et enkelt h\u00e5ndgrep. Dispenseren er produsert i et resirkulerbart materiale. Myke og komfortable \u00f8repropper i PU-skum som er anatomisk forh\u00e5ndsformet \u2013 noe som gir en sv\u00e6rt bra passform. Proppene har en konsistens som gj\u00f8r de lette \u00e5 sette inn. \n7850 Spark Plugs Station med 500 par propper \nSNR 35 (H34, M32, L31)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a27fd8f-4a82-4043-8dad-2b0d60cfd5ee"} {"url": "http://www.norge.sandalsand.net/nikolaikirken-en-sosterkirke-pa-hadeland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00157.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:17Z", "text": "Postert 07.02.2016 i Religion\n\n \n\n**P\u00e5 Granavollen st\u00e5r det to middelalderkirker side om side. Den gang de ble oppf\u00f8rt var det ikke uvanlig, men i dag er sammenstillingen unik i Norge. Du skal n\u00e5 bli kjent med begge to, og vi begynner med den st\u00f8rste.**\n\n\u00a0\n## Bakgrunnen\n\nDe norske steinkirkene er de som har holdt seg best gjennom \u00e5rhundrene, i motsetning til kirkene av tre. Selv om mange middelalderkirker fikk store brannskader, var det enklere \u00e5 bygge opp igjen steinkirkene. Det \u00e5 bygge av stein er ogs\u00e5 noe vi finner mest av i velst\u00e5ende omr\u00e5der. Hadeland var et slikt omr\u00e5de.\n\nNikolaikirken har f\u00e5tt sitt navn fra St. Nikolas, helgenen den ble viet til en gang p\u00e5 begynnelsen av 1100-tallet. Kirken ble forlenget mot \u00f8st p\u00e5 slutten av 1200-tallet, men ellers har den beholdt sin form. Nikolaikirken ligger bare et kvart steinkast fra Mariakirken, og er den st\u00f8rste av dem. Det er blitt sp\u00f8kt om at kirkene ble bygget av to s\u00f8stre som ikke ville g\u00e5 i samme kirke, men sannheten er nok heller at kirkene ble bygget sv\u00e6rt tett av andre \u00e5rsaker. I den katolske verdenen p\u00e5 Kontinentet var det ikke uvanlig, men det er bare i Seljord at vi fant\u00a0tilsvarende fenomen i Norge. Domkirkene i Bergen og Stavanger hadde begge\u00a0en mye mindre\u00a0kirke ved siden av seg.\n\n\u00a0\n og Nikolaikirken\")\n\nMariakirken (tv) og Nikolaikirken sett fra \u00f8st.\n\n\u00a0\nSkipet m\u00e5ler\u00a021\u00d715 meter og koret 12\u00d78,5 meter. Sistnevnte var opprinnelig kvadratisk med en halvrunding i enden. Forlengelsen i slutten av 1200-tallet skjedde samtidig med at det ble satt inn et\u00a0sakristi. Vi ser tydelig bruken av ny, lysere kalkstein i den utbygde delen.\n\nKirken er en treskipet basilika med midtskip og to sideskip. Stilartene er b\u00e5de romanske og gotiske, der de vide og mektige romanske s\u00f8ylerekkene holder taket oppe, mens ribbene over midtskipet og hvelvene i sideskipene har et mer gotisk preg. Veggene er hvitkalket inne.\n\nDet fortelles at inspirasjonen var Hallvardskatedralen i Oslo, som igjen hentet inspirasjon i s\u00f8r- og \u00f8st-Europa. Domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger s\u00e5 heller hen til den britiske byggekunsten og hentet sine h\u00e5ndverkere derfra.\n\nJeg har nevnt brann. Nikolaikirken brant i 1799, heftig. Det gamle inventaret brant opp, mens det resterende ble fjernet ved den s\u00e5kalte moderniseringen p\u00e5 1860-tallet. Dette er helt i tr\u00e5d med hva som skjedde med andre kirker rundt om i landet. Derimot var det noe som overlevde. Den eldste klenodiet er altertavlen i tre fl\u00f8yer fra 1625. Videre finner vi en prekestol fra 1728 og en d\u00f8pefont fra samme tid.\n\n\u00a0\n\n\nNikolaikirken sett fra kirkeg\u00e5rdens nord\u00f8stre side.\n\n\u00a0\n## Opplevelser\n\nVi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5\u00a0omvisning inne i begge S\u00f8sterkirkene. Selv uten det, og til og med uten mulighet til \u00e5 komme inn, er kirkene vel verdt et bes\u00f8k.\u00a0Det er st\u00f8rrelsen som sl\u00e5r en b\u00e5de utvendig og innvendig. Inne er det de mektige hvitkalkete veggene og taket som preger opplevelsen.\n\nDet er et flott kirkebygg.\n\nLegg merke til gravmonumentet over Aasmund Olavsson Vinje like ved porten. Han d\u00f8de under et kort opphold p\u00e5 Presteenkesetet Sjo like borte i veien.\n\nBak kirken, mot \u00f8st, finner vi\u00a0en runestein fra ca. 1050. Innskriften lyder som s\u00e5: *\u00abAun rykius s\u00f8nner reiste (steinen) etter Aufi sin bror. Gud hjelpe Aufis sjel\u00bb.*\n\nNede i s\u00f8r-\u00f8stre hj\u00f8rne av kirkeg\u00e5rden, bortenfor Mariakirken, finner vi st\u00f8pulen (klokket\u00e5rnet). Det var opprinnelig en del av forsvarsverkene rundt kirken, en 3,5\u00a0meter h\u00f8y mur som ble revet p\u00e5 1700-tallet.\n\n\u00a0\n\n\nSpennende blanding av romanske hvelv og gotiske buer \u00f8verst.\n\n\u00a0\nNikolai er et navn som er kjent med andre skrivem\u00e5ter. P\u00e5 norsk brukes gjerne Nikolas eller Nikolaus. Utviklingen av navnet i v\u00e5r del av verden f\u00f8rte til navnene Nils og Nisse. Da er vi ogs\u00e5 inne p\u00e5 noe interessant. I Nederland ble han Sinterclaas og p\u00e5 engelsk Santa Claus. Denne kirken er alts\u00e5 viet samme helgen som var opphavet til den moderne julenissen. I katolisismen holdes St. Nikolas veldig h\u00f8yt, og flere andre kirker i Norge ble viet ham i katolsk tid: Nikolaikirkene p\u00e5 Gran og i Sarpsborg, Borre kirke og Botne kirke i Holmestrand, Andebu kirke i Vestfold, og Eidsborg i Tokke.\u00a0\n\n\u00a0\n## Praktisk\n\nVi er p\u00e5 Granavollen i Gran kommune, en dr\u00f8y times kj\u00f8ring fra Oslo. Det er greit \u00e5 finne fram, og n\u00e5r du f\u00f8rst er kommet opp hit p\u00e5 h\u00f8ydedraget, er det vanskelig \u00e5 bomme p\u00e5 m\u00e5let.\n\n\u00a0\nLes omtalen p\u00e5\u00a0Kulturminnes\u00f8k,\u00a0Kirkes\u00f8k,\u00a0Wikipedia,\u00a0Norske kirkebygg,\u00a0Store norske, Kunsthistorie. To b\u00f8ker b\u00f8r konsulteres. \u00d8ystein Ekroll sin \u00abMed kleber og kalk \u2013 norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550\u00bb\u00a0og \u00abKirker i Norge \u2013 middelalder i stein\u00bb av Ekroll sammen med Morten Stige.\u00a0\u00a0For \u00e5pningstider og sommeraktiviteter kan menigheten kontaktes. Ellers er det nok mange som kommer til og inn i kirkene gjennom kontakt med hotellene i omr\u00e5det.\n\nDenne artikkelen er del av en st\u00f8rre serie her p\u00e5 *Sandalsand* om steinkirker fra middelalderen.\n\nGran kommune kan du lese flere artikler om p\u00e5 *Sandalsand*.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9447f491-71be-402d-94f1-2a95f0fe0a9f"} {"url": "http://akvaforum.no/member.cfm?id=29616", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:09Z", "text": "Vordende mor flyttes i spawning boks kvelden f\u00f8r f\u00f8dsel, og fjernes om morgenen. Yngelen blir boende i boksen i opptil to uker f\u00f8r de slippes ut med resten. Fores 3-4 ganger om dagen med finknust flakfor, artemia eller tubifex.\nVordende mor flyttes i spawning boks kvelden f\u00f8r f\u00f8dsel, og fjernes om morgenen. Yngelen blir boende i boksen i opptil to uker f\u00f8r de slippes ut med resten. Fores 3-4 ganger om dagen med finknust flakfor, artemia eller tubifex.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb5e85de-c4f1-493b-a5cf-922d392213a9"} {"url": "http://norvegian.net/unui-proxenet-roman-la-bergen-i-a-fost-redusa-pedeapsa-pentru-ca-a-colaborat-cu-autoritatile-norvegiene-adusese-in-norvegia-la-produs-4-prostituate-romance/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:26Z", "text": "## Unui proxenet rom\u00e2n la Bergen i-a fost redusa pedeapsa pentru ca a colaborat cu autoritatile norvegiene. Adusese \u00een Norvegia \"la produs\" 4 prostituate rom\u00e2nce\n\n\n\n10/10/2014 \u00a0 Bergen, Norvegia, Rumenere, Rumenien, Rumensk, Stiri\n\n Rett f\u00f8r nytt\u00e5r ble en rumensk mann (35) p\u00e5grepet i en leilighet i Bergen sentrum.\n\nPolitiet mente at han var del av en st\u00f8rre prostitusjonsring, og at saken hadde forgreininger til et internasjonalt nettverk.\n\nFlere personer ble etterlyst gjennom Interpol.\n\n## Endret siktelsen\n\n\n\nDen alvorlige siktelsen mot 35-\u00e5ringen omfattet blant annet organisert hallikvirksomhet, en forbrytelse som ved domfellelse kan gi flere \u00e5r i fengsel.\n\n\n\n### Politiet: Kunne lett tatt 100 sex-kunder i \u00e5ret\n\nSlik er prostitusjonsmarkedet i Bergen, if\u00f8lge fersk rapport.\n\nN\u00e5 har pipen f\u00e5tt en annen lyd. I forrige uke fikk han et tilbud fra politiet.\n\n - Tilbudet gikk ut p\u00e5 at dersom han erkjente kun deler av det han tidligere var siktet for, ville politiet legge ned p\u00e5stand om at han skulle f\u00e5 en straff som tilsvarer tiden han allerede har sittet i varetekt, sier mannens forsvarer, advokat Torkjell Solb\u00f8.\n\nPolitiet droppet den opprinnelige siktelsen, og utarbeidet en ny, langt mindre alvorlig en. 35-\u00e5ringen takket raskt ja til tilbudet.\n\n## Trolig fri mann\n\n1. oktober kommer saken opp for Bergen tingrett som en s\u00e5kalt tilst\u00e5elsessak. Samme dag vil han trolig v\u00e6re en fri mann, etter \u00e5 ha sittet i overkant av 10 m\u00e5neder i varetekt.\n\n - Jeg g\u00e5r ut fra at etterforskningen har vist at det ikke er bevismessig dekning for den alvorlige siktelsen politiet opprinnelig jobbet ut fra. Dette er en l\u00f8sning vi er komfortable med, sier Solb\u00f8.\n\n\n\n## Huset fire prostituerte\n\nMannen er n\u00e5 siktet for kun \u00e5 ha fremmet sexsalg, etter den s\u00e5kalte hallikparagrafen i straffeloven.\n\n - Han har erkjent \u00e5 ha bist\u00e5tt fire prostituerte kvinner. Rent konkret har han gitt dem husrom, kj\u00f8pt flybilletter til dem, bist\u00e5tt i utforming av diverse annonser p\u00e5 internett, og sendt penger til de prostituertes familie i hjemlandet. Som gjenytelse har han f\u00e5tt en andel av overskuddet, sier forsvareren.\n\n\u00a0\n### Halliksiktet rumener fikk \u00e5r i strafferabatt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbb6dbd7-66d7-46df-9667-02ff1d26e535"} {"url": "https://snl.no/umbanda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:38Z", "text": "# umbanda\n\n umb\u02c8anda\n\nUmbanda, ny folkelig religionsform i Brasil, tydelig synkretistisk med elementer fra afrikansk religi\u00f8sitet, europeisk spiritisme og folkelig katolisisme. Fremstod som et storbyfenomen i 1930-\u00e5rene og har siden f\u00e5tt betydelig innpass i de fleste samfunnslag, s\u00e6rlig blant de fattige.\n\nI umbanda-seansene formidler mediene kontakt med \u00e5ndeverdenen (eventuelt avd\u00f8de) med sikte p\u00e5 hjelp i dagliglivets problemer, ofte knyttet til magi.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Nordstokke, Kjell. (2009, 15. februar). Umbanda. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/umbanda.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff18369a-c916-4622-a5c2-36ee2509fbf7"} {"url": "http://dragefoto.no/info/lagring-og-sikkerhet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:29Z", "text": "-----\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 kunne tilby v\u00e5re kunder et bryllupsalbum som er luksuri\u00f8st utformet og av topp kvalitet. Vi har valgt \u00e5 bruke QT Albums, en leverand\u00f8r som lever opp til forventningene. Pris p\u00e5 album fra 3.700 kr.\n\nVi kommer til \u00e5 legge ut flere bilder av album fra QT Albums etter hvert.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb589744-a9a2-400e-8868-99b02fdf0345"} {"url": "http://k2-stavanger.no/prosjekt/vagle-naeringspark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:09Z", "text": "\n\n## Mongstad\n\n### Fakta\n\n - Sted: Mongstad\n - Adresse: Storemyr\u00e5 I Lind\u00e5s kommune\n - Type: Kombinert kontor/verksted/lager\n - Totalareal: 10 000 kvm til kombinert form\u00e5l. 23 m\u00e5l tomt\n - Ledig areal: Utleid\n - Status: Under bygging. Skal ferdigstilles juni 2019\n\n**Avtale med KCA Deutag**\n\nI samarbeid med BRAI AS skal vi bygge et kombinert verksted- og lagerbygg p\u00e5 Mongstad utenfor Bergen. Oljeserviceselskapet KCA Deutag blir leietaker.\n\nBygget blir p\u00e5 totalt 10.000 m\u00b2, hvor den ene halvparten skal bli lager og resten skal benyttes som verksted og varemottak.\n\nBygget skal st\u00e5 ferdig til juni 2019. Entrepren\u00f8r er Veidekke.\n\nK2 er en eiendomsutvikler med hovedsatsningsomr\u00e5de i Rogaland. Vi er med i prosessen fra uregulert tomt \nTil ferdig utbygde prosjekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6fb7652-842f-4628-877c-16d0395513c8"} {"url": "https://www.junkyard.no/longsleeve-collab", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:18Z", "text": "# Longsleeve - Collab\n\nLongsleeve fra Galagowear i samarbeid med JUNKYARD XX-XY. \n \n\\- Trykt logo p\u00e5 brystet. \n \nMateriale: 100% Bomull. \n \nModellen er 182 cm og avbildet i L.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f5cbd9-d94e-4dc0-990f-91d188aa75fb"} {"url": "https://www.cappelendamm.no/_alle-inkludert-peik-gjosund-roar-huseby-9788250818170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:20Z", "text": "| ------------- | --------------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | Peik Gj\u00f8sund og Roar Huseby |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2000 |\n| Antall sider: | 149 |\n| Forlag: | Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788250818170 |\n| Niv\u00e5: | 1\\. trinn, 10. trinn, 2. trinn, 3. trinn, 4. trinn, 8. trinn, 9. trinn, Akademisk |\n\n \n##### Omtale Alle inkludert\n\n \n\n**Alle inkludert** gir deg grunnleggende kunnskaper om ulike funksjonshemninger. Kapitlene er praktisk innrettet og gir deg konkrete kunnskaper om det spesialpedagogiske arbeidet i barnehage og skole. Boka har med en rekke oppgaver som vil v\u00e6re til hjelp i studiesituasjonen og gi deg et godt grunnlag for \u00e5 utvikle din spesialpedagogiske kompetanse.\n\nBoka er skrevet for deg som tar allmennl\u00e6rerutdanning, fagl\u00e6rerutdanning eller f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning.\n\nPeik Gj\u00f8sund er cand. ped. og f\u00f8rstelektor i pedagogikk. Han har lang erfaring fra l\u00e6rerutdanning, i f\u00f8rste rekke f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning, men har ogs\u00e5 undervist i allmennl\u00e6rerutdanningen og i spesialpedagogikk. Han har de siste 10\u201312 \u00e5rene ogs\u00e5 jobbet som forfatter og skrevet b\u00f8ker i pedagogikk og psykologi, b\u00e5de for elever i videreg\u00e5ende skole og for studenter i l\u00e6rerutdanningen.\n\n\n\nRoar Huseby\n\nRoar Huseby er f\u00f8rstelektor i pedagogikk ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r\u00f8st-Norge. Han har lang erfaring fra l\u00e6rerutdanning, i f\u00f8rste rekke allmennl\u00e6rerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning, men har ogs\u00e5 undervist i f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning og i spesialpedagogikk. Han har de siste 20 \u00e5rene ogs\u00e5 jobbet som forfatter og skrevet flere l\u00e6reb\u00f8ker b\u00f8ker i pedagogikk og psykologi, b\u00e5de for videreg\u00e5ende skole og for h\u00f8yere utdanning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaa52bdb-0c7c-413a-b1ac-f6303c06ca4a"} {"url": "http://www.karenanna.net/blog/2016/4/27/sprsmlsrunde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:09Z", "text": "# \n\n# SP\u00d8RSM\u00c5LSRUNDE\n\nApril 27, 2016 in Livet\n\nI det siste har jeg tenkt ganske masse p\u00e5 hvordan jeg vil at bloggen min skal v\u00e6re. Hva jeg vil skrive mer/mindre om og hva jeg vil ha fokus p\u00e5. Jeg har noen id\u00e9er til nye ting jeg vil skrive om. Noen slags faste \"spalter\" (om jeg kan kalle det det?) og ting i den duren. S\u00e5 i det siste har jeg grublet, planlagt og tenkt en del p\u00e5 s\u00e5nne ting. Jeg tror det skal bli bra til slutt\\! \n \nEtter jeg kj\u00f8pte eget domene og lagd facebookside til bloggen har jeg f\u00e5tt litt nye lesere. S\u00e5 jeg tenkte at det kanskje hadde v\u00e6rt litt g\u00f8y med en sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde? S\u00e5 om det er noe du lurer p\u00e5, s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre i vei\\! Skriv gjerne sp\u00f8rsm\u00e5lene nedenfor i kommentarfeltet.\n\n\n\n \njeg er karen anna, blir tjuefire i sommer, er forlovet, men har avstandsforhold ettersom jeg for tiden studerer i bergen til \u00e5 bli tegnspr\u00e5ktolk.\n\njeg er veldig glad n\u00e5r jeg drikker cola, kysser, spiser burger, ser p\u00e5 videoer av hunder, h\u00f8rer p\u00e5 musikk, er p\u00e5 konserter, reiser og leser. \n \nlager videoer til youtube hver fredag p\u00e5 youtube.com/karenanna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1724c0e-cf3a-4d50-9325-7f66e2500c81"} {"url": "http://docplayer.me/2361057-2015-sons-daughters-scholarship-program.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:55Z", "text": "1 2015 Sons & Daughters Scholarship Program \\[Stipend til s\u00f8nner og d\u00f8tre av Alcoa-ansatte\\] Ofte Stilte Sp\u00f8rsm\u00e5l \\\\ 1. Hvem er berettiget til \u00e5 s\u00f8ke om et stipend? 2. Hva er detaljene i stipendet? 3. Hvem vurderer s\u00f8knadene og hva er utvelgelseskriteriene? 4. Er det \u00e5rlige stipendet fornybart? 5. N\u00e5r kan en s\u00f8knad bli innlevert? 6. Hvordan s\u00f8ker en elev om stipend? 7. Hvilke utdanningsutgifter kan stipendet brukes til? 8. Er stipend skattbare? 9. Hvilke utdanningsinstitusjoner kan mottakere g\u00e5 p\u00e5? 10. Kreves SAT eller ACT-poeng for amerikanske s\u00f8kere? 11. M\u00e5 studentens gjennomsnittskarakter blir konvertert til det amerikanske karaktersystemet? 12. Kreves det en anbefaler? 13. Hvilket skolevalg skal v\u00e6re oppf\u00f8rt p\u00e5 s\u00f8knaden? 14. Hvordan vet en s\u00f8ker om s\u00f8knaden er fullf\u00f8rt? 15. Hvordan og n\u00e5r blir det gitt underretning om stipendet? 16. Hvordan og n\u00e5r foretas utbetalinger? 17. Hva er pliktene til en stipendmottaker? 18. Hva hvis en stipendmottaker ikke har behov for stipendet? 19. Kan en stipendutbetaling bli fremskyndet eller utsatt? Tips for s\u00f8knadsforberedelse Programadministrasjon Har du fremdeles sp\u00f8rsm\u00e5l? 1. Hvem er berettiget til \u00e5 s\u00f8ke om stipend? S\u00f8ker m\u00e5 v\u00e6re et fors\u00f8rget barn eller barnebarn (se nedenfor) til en aktiv, fulltids, fast ansatt i Alcoa Inc. og/eller visse datterselskaper i den Alcoa-kontrollerte gruppen av selskaper som definert i IRC Section 414(b) over hele verden. Berettigede elever er de som er i det siste \u00e5ret p\u00e5 videreg\u00e5ende skole og skal fullf\u00f8re sitt siste \u00e5r i Generelt sett er elevene \u00e5r og har til hensikt \u00e5 begynne studier p\u00e5 h\u00f8yskole eller universitet i slutten av 2015 eller begynnelsen av Berettigede barn omfatter: Det biologiske barnet til en berettiget Alcoa-ansatt Et barn som har blitt lovlig adoptert av en berettiget Alcoa-ansatt Et stebarn som bor i den berettigede Alcoa-ansattes husstand, enten hun eller han er lovlig adoptert eller ikke av den berettigede Alcoa-ansatte. Et barn av samboeren til en berettiget Alcoa-medarbeider, hvis samboeren er registrert for Alcoa-fordeler. Et barnebarn av en berettiget Alcoa-ansatt hvis bestemoren/-faren er verge for barnebarnet. 1 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n3 S\u00f8knad Innhold Stil Grammatikk og staving ISTS vil ikke kommentere utvalgskomit\u00e8ens overveielser. Alcoa Foundation and ISTS vil under ingen omstendigheter gi skriftlige eller muntlige vurderinger av s\u00f8knader. 4. Er det \u00e5rlige stipendet fornybart? En stipendmottaker kan kvalifisere for \u00e5rlig fornyelse av stipendet, opptil maksimalt tre fornyelser p\u00e5 USD 1000 hver. Det \u00e5rlige varselet om fornyelsess\u00f8knad blir sendt i april via e-post til s\u00f8kerens e-postadresse som ISTS har arkivert. Fortsatt ansettelse i Alcoa for stipendiatens foreldre kreves ikke etter f\u00f8rste mottak av stipendet. Krav for fornyelse av stipendet er: \u00c5 fylle ut en s\u00f8knad om fornyelse p\u00e5 nett Fortsatt fulltidsstudent Fortsatt immatrikulert ved en godkjent utdannings institusjon Demonstrert tilfredsstillende akademisk fremgang Gjennomsnittskarakter C (2 p\u00e5 en 4-skala eller tilsvarende i landet ditt) For ikke-amerikanske studenter som mottar utbetaling direkte via bankoverf\u00f8ring, skal det innleveres detaljerte kvitteringer som dokumenterer hvordan stipendutbetalingen fra det siste akademiske \u00e5ret ble brukt. 5. N\u00e5r kan mans\u00f8ke? S\u00f8knader m\u00e5 fylles ut p\u00e5 nett mellom 10. desember 2014 og 26. februar S\u00f8knader som ikke er fylt ut og innlevert innen 26. februar 2015 vil bli diskvalifisert. 6. Hvordan s\u00f8ker en elev/student om stipend? Opprett en konto p\u00e5 ved \u00e5 bruke en gyldig e-postadresse som blir sjekket regelmessig. Fyll ut s\u00f8knaden, identifiser en person som kan innlevere et anbefalingsbrev online p\u00e5 nett, og legg ved alle n\u00f8dvendige dokumenter. All kommunikasjon med s\u00f8keren foreg\u00e5r via e-postadressen som du har koblet til s\u00f8knadskontoen din. E - postadressen og innlogging-id kan endres n\u00e5r som helst ved \u00e5 logge inn p\u00e5 kontoen og oppdatere informasjonen under My Profile. 7. Hvilke utdanningsutgifter kan stipendet brukes til? I henhold til amerikansk lov, inkluderer kvalifiserte utdanningsutgifter: Skolepenger og avgifter som kreves for \u00e5 melde seg p\u00e5 eller g\u00e5 p\u00e5 en kvalifisert utdanningsinstitusjon, og N\u00f8dvendige kursrelaterte utgifter, slik som avgifter, b\u00f8ker, materiale og utstyr. Studierelaterte utgifter skal brukes til form\u00e5l som er n\u00f8dvendige for studiet, og som kreves av alle studenter i tilknytning til undervisningen. Eksempler p\u00e5 utgifter som ikke kvalifiserer er: Kost og losji, Reise, 3 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n5 Anmodet - skjemaanmodning opprettet, men skjemaet har ikke blitt startet. Startet - skjema er ikke blitt innlevert Innlevert - skjema er blitt innlevert Ikke mottatt - vedlegg er ikke blitt mottatt Behandling - vedlegg er blitt mottatt og er under behandling og verifisering Akseptert - vedlegg er verifisert og akseptert Fullf\u00f8rt - alle n\u00f8dvendige skjemaer og vedlegg er blitt mottatt og s\u00f8knaden er klar til gjennomg\u00e5else og vurdering 15. Hvordan og n\u00e5r gis underretning om stipend? Beskjed blir sendt omtrent to m\u00e5neder etter s\u00f8knadsfristen. Meldinger til de som f\u00e5r stipend/ikke f\u00e5r stipend vil bli sendt til e-postadressen knyttet til elevens ISTS-konto. Tilf\u00f8y til e-postadresseb\u00f8ker eller \"trygge sendere-liste\" slik at disse viktige e-postene ikke blir sendt til en spamfolder eller s\u00f8ppelmappe. Ikke \"opt out\" av e-post sent fra ellers mottas kanskje ikke informasjon ang\u00e5ende stipends\u00f8knaden av s\u00f8keren. E-postadresser brukes bare til \u00e5 kommunisere med s\u00f8kere om dette stipendprogrammet eller andre muligheter administrert av ISTS som s\u00f8keren kan v\u00e6re berettiget til. E-postadresser gis ikke til tredjeparter. 16. Hvordan og n\u00e5r blir utbetalinger foretatt? Amerikanske mottakere av stipend: Sjekker blir sendt i august til postadressen som for tiden er lagt inn i elevens profil i ISTS-systemet. Studenter m\u00e5 oppdatere postadressen ettersom det er n\u00f8dvendig i ISTS-systemet. Sjekker er bare betalbare til utdanningsinstitusjonen. Ikke-amerikanske mottakere av stipend: Betalinger blir foretatt ved bankoverf\u00f8ring enten til skolen eller studenten. Bankoverf\u00f8ringer blir sendt i august eller desember, avhengig av n\u00e5r skole\u00e5ret begynner. Studenter som f\u00e5r betaling direkte via bankoverf\u00f8ring m\u00e5: a) legge frem bevis for innmelding i en kvalifisert utdanninginstitusjon f\u00f8r mottak av stipendutbetaling. b) skaffe detaljerte kvitteringer med hver s\u00f8knad om fornyelse som dokumenterer hvordan stipendutbetalingen fra det siste akademiske \u00e5r ble brukt, og c) returnere stipendiepenger som ikke brukes til kvalifiserte utgifter (se sp\u00f8rsm\u00e5l 6). Unnlatelse av \u00e5 skaffe n\u00f8dvendige kvitteringer kan resultere i bortfall av fremtidige stipendutbetalinger. Hvis utbetalinger blir bankoverf\u00f8rt direkte til en ikke-amerikansk skole, vil studentens navn bli gitt til skolen for \u00e5 muliggj\u00f8re riktig kreditering til studentens konto. Det er studentens ansvar \u00e5 underrette ISTS hvis en sjekk ikke ankommer innen 30 dager etter utstedelsesdatoen eller hvis en bankoverf\u00f8ring ikke blir mottatt av skolen eller studenten. En stipendmottaker kan anmode om opptil ett \u00e5rs utsettelse av en stipendutbetaling. 17. Hvilke forpliktelser har en stipendmottaker? \u00c5 gi informasjon om mottak av stipendiet p\u00e5 en betimelig m\u00e5te og p\u00e5 m\u00e5ten det anmodes om for fulltidsstudent immatrikulert i en kvalifisert utdanningsinstitusjon etter videreg\u00e5ende skole Om n\u00f8dvendig levere stipendsjekken til h\u00f8yskolen eller universitetet. 5 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n6 Fortsette p\u00e5 l\u00e6restedet som fulltidsstudent i hele det akademiske \u00e5ret, uten avbrudd. Opprettholde oppdatert informasjon i sin ISTS-profil, inkludert en gyldig e-postadresse som blir sjekket regelmessig. Gi n\u00f8dvendig informasjon om fornyelse av stipendet p\u00e5 en betimelig m\u00e5te og p\u00e5 m\u00e5ten det anmodes om. Ikke-amerikanske studenter som mottar utbetaling direkte via bankoverf\u00f8ring, m\u00e5 skaffe detaljerte kvitteringer med hver fornyelse som dokumenterer hvordan stipendutbetalingen fra det siste akademiske \u00e5ret ble brukt. Unnlatelse av \u00e5 skaffe n\u00f8dvendige underlag kan resultere i inndragning av fremtidige stipendutbetalinger. Anmode p\u00e5 forh\u00e5nd skriftlig (via e-post eller vanlig e-post) om godkjenning av utsettelse eller tidlig utbetaling av stipend. Det m\u00e5 gis begrunnelse i hvert tilfelle. Returnere ubrukte stipendpenger eller be skolen om \u00e5 returnere ubrukte stipendpenger til Alcoa Foundation. Returnere stipendpenger brukt til ukvalifiserte utgifter til Alcoa Foundation (se sp\u00f8rsm\u00e5l 7). 18. Hva hvis en stipendmottaker ikke har behov for stipendet? Hvis en student ikke har behov for pengene, m\u00e5 han eller hun avsl\u00e5 stipendet. Det kan bare brukes til kvalifiserte utdanningsutgifter i henhold til amerikansk lov (se sp\u00f8rsm\u00e5l 7). Studenten kan ikke motta stipendet og bruke det til ikke-utdannings form\u00e5l. Studenten kan anmode skriftlig om en ett \u00e5rs utsettelse hvis han eller hun ikke er blitt akseptert til en kvalifisert utdanningsinstitusjon og hvis han eller hun har til hensikt \u00e5 s\u00f8ke igjen innen ett \u00e5r. Godkjenning av studentens anmodning om utsettelse er ikke garantert. Anmodninger vil bli vurdert ett tilfelle av gangen. 19. Kan en utbetaling av et stipend fremskyndes eller utsettes? Tidlig utbetaling, ikke-planlagte eller utsatte utbetalinger kan vurderes i ett tilfelle av gangen hvis det anmodes om det via e-post eller skriftlig til programadministratoren og hvis det gis en tilfredsstillende grunn. F\u00f8rste eller fornyede stipendutbetalinger kan utsettes ved \u00e5 innlevere en anmodning om utsettelse tilgjengelig p\u00e5 programadministratorens nettsted. Stipendpenger som ikke brukes i l\u00f8pet av ett akademisk \u00e5r, er ikke overf\u00f8rbare til det f\u00f8lgende akademiske \u00e5r. Det er mottakerens ansvar \u00e5 be l\u00e6reinstitusjonen om \u00e5 returnere ubrukte stipendpenger til Alcoa Foundation og \u00e5 bekrefte at dette skjer. Tips for forberedelse av s\u00f8knaden F\u00f8lg alle instruksjoner n\u00f8ye. S\u00f8knader vil bli diskvalifisert hvis instruksjonene ikke f\u00f8lges eller hvis noen dokument eller informasjon mangler eller kommer sent, uansett grunnen. S\u00f8knaden m\u00e5 skrives p\u00e5 engelsk, og bare av s\u00f8keren uten hjelp fra noen annen, bortsett fra korrekturlesning. En s\u00f8knad som virker som den er skrevet av noen annen enn s\u00f8keren, vil innvirke negativt p\u00e5 gjennomg\u00e5elsen og vurderingen av s\u00f8knaden. Ta deg tid til \u00e5 tenke n\u00f8ye gjennom s\u00f8knaden f\u00f8r du begynner \u00e5 skrive den. En grundig, meningsfull og velskrevet s\u00f8knad vil bli vurdert h\u00f8yere av utvalgskomit\u00e9en. F\u00f8r du begynner en s\u00f8knad, identifiser hvem som skal skrive anbefalingen. F\u00e5 en gyldig e- postadresse fra vedkommende. Den m\u00e5 legges inn i s\u00f8knaden. Anbefaleren skal v\u00e6re en voksen som ikke er i slekt med s\u00f8keren, som kan kommentere p\u00e5 s\u00f8kerens akademiske prestasjoner og potensial, lederevner, karakter og frivillig arbeid/tjenester i lokalsamfunnet. Hvis s\u00f8keren har blitt utdannet hjemme, kan anbefaleren v\u00e6re beslektet med 6 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ff96cbb-995f-47c0-8f7a-bc75a19ae4e6"} {"url": "https://www.medi3.no/vi-tilbyr/spesialist-og-sykehus/%C3%B8re-nese-hals/skjev-nesevegg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:43Z", "text": "# Skjev nesevegg\n\n\u00a0\n\nEn skjev nesevegg kan f\u00f8re til pustevansker, t\u00f8rre slimhinner og hyppige nesebl\u00f8dninger, men kan korrigeres ved operasjon.\n\nNeseveggen deler nesehulen i to like store deler. Skjev nesevegg kan v\u00e6re medf\u00f8dt eller oppst\u00e5 etter skade. En korrigering av skjev nesevegg vil bidra til \u00e5 lette pusting gjennom nesen, samt redusere t\u00f8rre slimhinner og nesebl\u00f8dninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c2bb600-f3bd-488d-8cbe-baa80e5be2b1"} {"url": "http://docplayer.me/411505-Konjugert-reaksjonslikning-for-syre-basereaksjonen-mellom-vann-og-ammoniakk-base-konjugert-syre-et-proton-er-et-hydrogenatom-som.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:37Z", "text": "1 Syrer og r Det fies flere defiisjoer p\u00e5 hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Br\u00f8sted: E Br\u00f8sted er e proto door. E Br\u00f8sted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt eeste elektro. Det beskrives som H, e positiv ladig. Salt (HCl) er et eksempel p\u00e5 e (ka doere et proto) og va (H O) ka ogs\u00e5 v\u00e6re e (ka motta et proto). Reaksjoslikig for reaksjoe mellom va og ammoiakk: kojugert kojugert Va (H O) er et eksempel p\u00e5 e (ka doere et proto) og ammoiakk (NH ) er et eksempel p\u00e5 e (ka motta et proto). Reaksjoslikig for reaksjoe mellom va og ammoiakk: kojugert kojugert Som de smarte har observert ka va (H O) b\u00e5de v\u00e6re og slik at f\u00f8lgede reaksjoslikig ogs\u00e5 gjelder, autoprotolyse av va : H O er spesiese som er sur. Dee forkortes til H (praktisk).\n\n er et eksempel p\u00e5 e (ka doere et proto) og ammoiakk (NH ) er et eksempel p\u00e5 e (ka motta et proto).\")\n\n2 E Br\u00f8sted reaksjo er e reaksjo hvor et proto blir overf\u00f8rt fra e forbidelse til e ae I et utvidet perspektiv er e reaksjo e reaksjo mellom e elektrofattig forbidelse (protoet) og e elektrorik forbidelse () M\u00e5l for surhetsgrad Hvor sur er e evt. hvor sur er e sur l\u00f8sig? H gj\u00f8r e l\u00f8sig sur. OH (\u00e5r H O har mistet e H ) gir basisk l\u00f8sig. osetrasjo (c) er et m\u00e5l for megde l\u00f8st i et volum. Dette medf\u00f8rer at kosetrasjoe til H, \\[H \\], er et m\u00e5l for surhet. Overvekt H (\\[H \\] \\> \\[OH \\]) gir sur l\u00f8sig. Overvekt OH (\\[OH \\] \\> \\[H \\]) gir basisk l\u00f8sig. Like mye H som OH (\\[H \\] \\[OH \\]) gir \u00f8ytral l\u00f8sig. Ved \u00f8ytral l\u00f8sig er \\[H \\] \\[OH \\] M M. Dette fra W \\[H \\] \\[OH \\] M M utoprotolyse av va er e likevekt med et likevektsuttrykk: H O H OH \\[H \\]\\[OH \\[H O\\] \\] osetrasjoe av va i va er kostat slik at \\[H O\\] ka trekkes i i likevektskostate () som ogs\u00e5 er kostat. De ye kostate kaller vi W \\[H \\]\\[OH \\], hvor W \\[H O\\] W W er vaets ioeprodukt og er kostat ved \u00e9 satt temperatur. Ved 5 0 C er W alltid Dette betyr at \\[H \\] \\[OH \\] alltid vil v\u00e6re ved 5 0 C (de temperature dere kommer til \u00e5 bruke). ph som m\u00e5l for surhetsgrad Ofte blir \\[H \\] et lite tall. Feks har e \u00f8ytral l\u00f8sig (e l\u00f8sig som ikke er sur eller basisk) e H kosetrasjo M For \u00e5 slippe \u00e5 deale med slike sm\u00e5 tall if\u00f8rer vi begrepet ph. ph er defiert som f\u00f8lger: ph log \\[H \\] Beskrevet med ord: ph er lik de egative logaritme til H kosetrasjoe.\n\n\n\n3 Dersom vi f\u00f8lger dette vil e \u00f8ytral l\u00f8sig ha f\u00f8lgede ph: ph log\\[h \\] log \u00d8ker vi H kosetrasjoe (gj\u00f8r l\u00f8sige surere), feks \\[H \\] 0.1 M: ph log\\[h\\] log Misker vi H kosetrasjoe (gj\u00f8r l\u00f8sige mer basisk), feks \\[H \\] M: ph log\\[h\\] log Grad av reaksjo Sterke r: Noe r er veldig glade for \u00e5 gi fra seg protoet sitt. v tuse molekyler gir samtlige fra seg protoet. Slike r kalles sterke r. Salt er et eksempel p\u00e5 e sterk. Vi sier at salt dissosierer fullstedig. HCl H Cl E fullstedig reaksjo beskrives av e pil som ku g\u00e5r e vei Fullstedig dissosiasjo betyr at dersom vi har 1 mol HCl s\u00e5 f\u00e5r vi 1 mol H og 1 mol Cl \u00e5r reaksjoe er ferdig. Sterke r: HCl, HBr, HI, HNO, H SO 4, HClO 4 Side \\[H \\] er relatert til \\[OH \\] gjeom W ka vi alltid rege ut \\[H \\] dersom vi vet \\[OH \\], alterativt rege ut \\[OH \\] \u00e5r vi vet \\[H \\]. Eksempel: \\[OH \\] , hva er \\[H \\]? Hva er ph? 14 W W \\[H \\]\\[OH \\] \\[H \\] \\[OH \\] ph log\\[h \\] 8 log P\u00e5 samme m\u00e5te ka vi relatere ph med poh (hvor poh log\\[oh \\]). p W ph poh, p W er alltid 14 (p W log W log ) Eksempel: \\[OH \\] , hva er \\[H \\]? Hva er ph? poh log\\[oh ph p W \\] log poh Eksempel: Hva er ph i 0.1 M HCl l\u00f8sig? Reaksjoslikig: HCl H Cl St\u00f8kiometri: 1 mol HCl 1 mol H 1 mol Cl 0.1 M HCl \\> 0.1 M H ph log\\[h \\] log Eksempel: Hva er ph i M HNO l\u00f8sig? Reaksjoslikig: HNO H NO St\u00f8kiometri: 1 mol HNO 1 mol H 1 mol NO M HNO \\> M H ph log\\[h \\] log\n\n\n\n4 Sterke r: Forbidelser som dissosierer 100% og gir OH. Sterke r: NaOH, OH. Ba(OH) Eksempel: Hva er ph i 0.1 M NaOH l\u00f8sig? Reaksjoslikig: NaOH Na OH St\u00f8kiometri: 1 mol NaOH 1 mol Na 1 mol OH 0.1 M NaOH \\> 0.1 M OH poh log\\[oh \\] log ph 14 poh Eksempel: Hva er ph i 0.1 M CH COOH l\u00f8sig? Reaksjoslikig: CH COOH H CH COO \\[H \\]\\[CH COO \\] Likevektsuttrykk: a \\[CH COOH\\] Vi kaller likevektskostate for a fordi de gjelder for r (som p\u00e5 egelsk er acid, derfor a). a fier vi tabell for hver ekelt svak Noe r er ikke s\u00e5 villige til \u00e5 gi helt slipp p\u00e5 protoet sitt. v tuse molekyler er kaskje ku e som gir fra seg protoet. Slike r kalles svake r. Eddik er et eksempel p\u00e5 e slik Det istilles e likevekt CH COOH H CH COO Likevekt beskrives av e pil som peker begge veier Side CH COOH er e svak f\u00e5r vi ikke fullstedig dissosiasjo. Da er det ikke slik at 1 mol CH COOH gir 1 mol H og 1 mol CH COO. Side det istilles e likevekt m\u00e5 beytte oss av likevektsuttrykket for \u00e5 rege ut \\[H \\] kosetrasjoe.\n\n\n6 Buffer E bufferl\u00f8sig har e eve til \u00e5 motst\u00e5 foradriger i ph ved tilsats av ete eller. E bufferl\u00f8sig best\u00e5r av e svak og de korrespoderede eller e svak og de korrespoderede. Eksempel: E l\u00f8sig som har \\[CH COOH\\] 0.1 M og \\[CH COO \\] 0.1 M er e bufferl\u00f8sig. ph reges ut ved bruk av bufferlikige. ph p a log \\[Base\\] \\[Syre\\] Illustrasjo: To l\u00f8siger \u00e0 1 L tilsettes mol HCl. Hva er ph f\u00f8r og etter tilsetige for l\u00f8sigee (atar ige volumforadrig ved tilsetig av HCl) \u00e5r l\u00f8sigee er 1) ret va og ) ieholder \\[H\\] 1.0 M og \\[ \\] 1.0 M, p a L\u00f8sig 1): F\u00f8r: ph 7.00 (ret va) Etter: \\[H 0.01 mol \\] 0.01M ph log L L\u00f8sig ) F\u00f8r: \\[ \\] 1.0 ph p a log 7.00 log \\[H\\] Eksempel: Hva er ph for e l\u00f8sig som har \\[HNO \\] (svak ) 0.09 M og \\[NO \\] (kojugert ) 0.11 M, a , p a.5. \\[Base\\] \\[Syre\\] ph p a log.5 log.44 Etter: Vi m\u00e5 f\u00f8rst rege ut stoffmegde av de svake og de kojugerte f\u00f8r tilsetig av HCl. H cv cv 1.0 M 1.0 L 1.0 M 1.0 L H, som er e, vil reagere med, som er e og dae H H H N\u00e5 m\u00e5 vi rege ut y stoffmegde og kosetrasjo etter reaksjo etter tilsetige av HCl c c H H V V H f\u00f8r f\u00f8r 1.01 mol 1.0 L H H 0.99 mol 1.0 L 1.01M 0.99 M 0.01 mol 0.01 mol 1.01 mol 0.99 mol\n\n Etter: [H 0.01 mol ] 0.01M ph log 0.01 1L L\u00f8sig ) F\u00f8r: [ ] 1.0 ph p a log 7.00 log [H] 1.0 7.00 Eksempel: Hva er ph for e l\u00f8sig som har [HNO ] (svak ) 0.09 M og [NO ] (kojugert ) 0.\")\n\n 2 Bufferar OPPG\u00c5VER Repetisjon fr\u00e5 kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure l\u00f8ysningar? Kva heiter ionet? c)\n\n Detaljert l\u00f8sigsveiledig til ECON30 semiaroppgave 9, h\u00f8ste 206 Dee l\u00f8sigsveiledige er mer detaljert e det et fullgodt svar p\u00e5 oppgave vil v\u00e6re, og mer utfyllede e e valig fasit. De er met som e guide til\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c578e7ed-a574-4c7e-a58b-f378046293d2"} {"url": "http://www.bunad-magasinet.no/Tema/Mannsbunad/1800-tallets-moerke-sidtroeyer-i-Hallingdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:29Z", "text": "# 1800-tallets m\u00f8rke sidtr\u00f8yer i Hallingdal\n\n - Vibeke Hj\u00f8nnev\u00e5g\n\n**\n\n06/08/2008 11:48\n\n \n\n\nUtover p\u00e5 1800-tallet ble de ledige og bekvemme sidtr\u00f8yene gradvis erstattet av de korte og ettersittende stuttr\u00f8yene. F\u00f8rst stuttr\u00f8yer med st\u00e5krage og uten slag, s\u00e5 stuttr\u00f8yer med slag og liggende krage. Ikke alle likte denne forandringen.\u00a0Christian T\u00f8nsberg beskriver utviklingen slik i sitt verk \u00abNorske Nationaldragter\u00bb fra 1852: \n\\- Hallingd\u00f8lernes \u00e6ldre maleriske og beqvemme Nationaldragter gaaer desv\u00e6rre som i vore fleste Fjeldbygder under med den \u00e6ldre Generation, medens nye, unaturlige og smagl\u00f8se Dragter tr\u00e6der istedet.\n\n# Bli med inn i Bestestova v\u00e5r\n\nDer kan du som abonnerer f\u00e5 din egen n\u00f8kkel inn til en verden av artikkelstoff om temaet vi brenner for: Bunader og folkedrakter\\!\n\nI Bestestova kan du alts\u00e5 kose deg med interessante artikler, og flotte fargebilder av praktfulle bunader og folkedrakter.\n\nI Magasinet BUNAD har vi opp gjennom \u00e5rene f\u00e5tt m\u00f8te de fremste innenfor fagomr\u00e5det v\u00e5rt, b\u00e5de tilvirkere og historikere. N\u00e5 har vi samlet ogs\u00e5 dem i Bestestova, og der kan du f\u00e5 m\u00f8te dem.\n\nHjertelig velkommen inn\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bb4b014-7277-40b5-9fe1-7401f06bbe68"} {"url": "http://legeforeningen.no/emner/andre-emner/publikasjoner/veiledere/legeforeningens-veileder-for-pko-i-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:21Z", "text": "# Veileder for Praksiskonsulentordningen (PKO) i Norge\n\nPraksiskonsulenter finnes n\u00e5 i n\u00e6r alle helseforetak i Norge, og gir viktige bidrag som underst\u00f8tter intensjonene i samhandlingsreformen.\n\nOrdningen setter i system at allmennleger arbeider deltid ved sykehus som konsulent eller ansatt for \u00e5 fremme samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og sykehus. Med denne veilederen \u00f8nsker Legeforeningen \u00e5 bidra til at dette viktige arbeidet kan fortsette \u00e5 utvikle seg til beste for brukerne og tjenestene i en tid hvor \u00f8kende spesialisering og fragmentering av tjenestetilbudene krever at dedikerte leger arbeider m\u00e5lrettet med samhandling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "352d016d-445a-4957-a277-ff54732cea6f"} {"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/royk-fra-ovelse-1.13105243", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:08Z", "text": "25\\. august 2016 kl. 09:19\n\n## R\u00f8yk fra \u00f8velse\n\nN\u00f8detatene har \u00f8velse i tunnelen som bygges i forbindelse med Follobanen. Det vil bli brukt \u00f8velsesr\u00f8yk som kommer ut mot E18 ved Sjurs\u00f8ya n\u00e5, melder politiet.\n\n\nNRK Opphavsrett NRK \u00a9 2018 Ansvarlig redakt\u00f8r: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bbdbb90-1ea6-43ef-88b5-fee26bce2f39"} {"url": "http://docplayer.me/1348559-Fugl-i-norske-biland-2-bouvet-ya.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:31Z", "text": "\n\n2 - TldsskriJt utgltt av Stavanger Museum og $3 Norsk orn\\~tologlsk forening. I Bind 4, hefte l Januar i 960 FUGL I NORSKE BILAND I dro en f d ekspedisjon under ledelse av marineoffiseren Jean Baptiste Lozier Bouvet med 2 i Atlancerhavet for \u00e5 lete etter det sagnomsuste Terra Amfralis. Den r. januar 1739 s\u00e5 Bouvet en svart Iandrnasse tre frem fra t\u00e5ken over et isfylt hav. Skipene opphddt seg i omr\u00e5det i 12 dager, men p.g.a. isvansker og stadig t\u00e5ke lykres det ikke ekspedisjonen \u00e5 komme til lands. Heller ikke var man istand til \u00e5 avgiflre om det var en \u00d8y eller en de1 av et fastland. Bouvec mente imidlertid selv ar han hadde funnet det lenge spikte antarktiske kontinent og kalte landet Cap de la CirEoncision. Posisjonen ble beregnet til mellom 54'06' og 54\"15' 6.b. og 4'1 5' d 4'30' 6.1. Datidens navigasjon var temmelig usikker, dig n\u00e5r der gjaldt bestemmehe av lengdegraden. Senere ekspedisjoner hadde vansker med \u00e5 finne igjen Bauvea Iand i den oppgitte posisjon, men fant d \u00d8yer flere andre steder i posisjoner omkring den som Bouvet hadde oppgitt. Men b\u00e5de Lindsay-\\~ya, Thmnpson-\\~ya og Liverpool-\\~ya vise seg etterhvert \u00e5 smelte sammen til en, nemlig den som etter oppdageren er blitt hetende Bouvet\u00f8ya, Den fgrste som s\u00e5 den etter Bouvets tid, var den engelske selfanger James Lindsay i 1808, og den farste landstigning ble foretatt av mann-\n\n\n\n3 Storparten av Bouvet cr dekket JV is. Foto: Hikon Mosby. skapet pi en amerikansk fangstskute i \u00d8yas posisjon ble endelig fastsl\u00e5tt av den tyske Valdivia-ekspedisjon i november Den er 54'26' s.b. og 3'24' pl., det vil igjen si at gya ligger omtrent 2600 km fra Kapplandet og 4500 km fra sgrspissen av Sgr-Amerika. I v\u00e5rt \u00e5rhundre har flere ekspedisjoner vxrt ved Bouvet\\~ya. Den 1. desember 1927 ble gya annektert for Norge av kaptein Harald Horntvedt p\u00e5 h70rvegia. Fgrstestyrmann ombord var forgvrig Nils Larsen, senere fgrer av b\u00e5de Norvegia og av Brafegg (se Sterna bd. 3 side og 2 16). Norvegin var i \u00e5rene ialt 5 ganger ved Bouvetgya p\u00e5 forskjellige ekspedisjoner, alle utrustet av konsul Lars Christensen, Sandefjord. P\u00e5 en av disse, nemlig ekspedisjonen av , var dr. O. Olstad med som zoolog, og fra ham har vi de fleste og grundigste opplysninger om dyas fugleliv. Tidligere var cn del obscrvasjoner publisert b\u00e5de fra Valdivia-ckspedisjoncn 1898 (Vanhoffcn 1901) og Meteor i 1926 (Spiess 1928), og fra Norrqia 1927 ved oseanografen H\u00e5kon Mosby (1928). Fra den tredje Norvegia-ekspedisjon har ogs\u00e5 Hjalmar Riiser- Larsen ( 1930) gitt noen korte opplysninger om fuglelivet, supplert med enkelte fotografier. Bouvetgya er en lite i et stormfullt hav, som gjennom cn stor del av 3ret cr islagt eller mer og mindre oppfyllt\n\n. Norvegin var i \u00e5rene 1927-193 1 ialt 5 ganger ved Bouvetgya p\u00e5 forskjellige ekspedisjoner, alle utrustet av konsul Lars Christensen, Sandefjord.\")\n\n4 SW-hjornct av Bouvct med Larwya. Foto: H\u00e5kon Mosby. av isfjell og pakkis. Den er toppen av en vulkan og har form som en uregelmessig femkant ca km i tverrm\u00e5l. De h\\~yeste punkter av kraterranden n\u00e5r 918 og 93 5 moh. Storparten av oya er dekket av is og sno, og toppen er ofte innhyllet i t\u00e5keskyer. Bart land finnes der det er for bratt til at isen kan bli liggende, og p\u00e5 en del lavere partier langs sjgkanten. Rundt kysten er et belte av grunt vann med mange farlige skjxr og b\u00e5er. Ved sgrvecthjarnet ligger en flat holme, Larsgya, m bred og m lang, som sammen med den lave Norvcgia-odden kan vzrc rester av et forland. Sjdefantstranda og Selstranda er sammen med Norvegia-odden og Larsgya sngbare om sommeren og tilholdssted for fugl og sel. Disse beboclige omr\u00e5dene er - bortsett fra Lars\\~ya - ganske sm\u00e5 og kan derfor ikke huse nocn store mengder dyreliv. Under Nortjegia's besgk tellet Olstad i sjgelefantcr og pelssel (Olstad 1929 s ). Det som kanskje mer setter sitt preg p\u00e5 gya, er fuglene, og av fuglene igjen pingvinene og \\~etrell. De finnes tett sammenpakket p\u00e5 dc f\u00e5 brukbare stedene som er, de svgmn\\~cr og dukker i sj\\*n eller myldrer i luften omkring gya, og de kan sees ute p\u00e5 havet i vid omkrets. Da Vnldivia-ekspedisjonen fikk pyc petreller og ringpingviner i \u00e5pent hav den 24. novem-\n\n\n\n5 Unge og gamle adcliepingvincr. Foto: H. Holgersen. ber 1898, ble fuglene betraktet son1 sikre tegn pa at land var i nzrheten. Og ganske riktig. Allerede den f\u00f8lgende dag n\u00e5dde skipet oppunder Bouvetgya. Noen landing ble ikke foretatt, og det ble heller ikke konstatert om noen fugl hekket, selv om det ble ansett son1 sannsynlig at flere av artene gjorde det. De som ble sett, var kappdue, sglvgr? petrell, svartbuket stormsvale, bl\u00e5 petrell, bli albatross, snopetrell, storjo og ringpingvin. Mcteor-ekspedisjonen s5 i 1926 apingvinero, kappducr og opetrcllerv, men ga ingen detaljerte opplysninger. Under den f\u00f8rste Norvegia-ckspedisjon fant oseanografen Hiikon Mosby fglgende arter: Ad\\~liepin\\~vin, ringpingvin, plitopp-pingvin, stinker, kappdue, snppetrell og sdvgr\u00e5 petrell. Alle pingvinartene ruget, likes\u00e5 de tre sist nevnte petrellene (om sn\u00f8petrellcn sc senere), mens stinkeren bare ble sett over sigen, riktig nok i en hel del eksemplarer, men ikke pi land.\n\n\n\n6 Som allerede nevnt er de mest detaljerte opplysninger om fuglelivet gitt av dr. O. Olstad, som sammen med preparant E. R. Hansen var pl Bouvct med Norvcgia i En del innsamlete eksemplarer - 10 skinn og 25 egg av henholdsvis 6 og 5 arter - cr oppbevart p5 Universitetets zoologiske museum i Oslo, og b\u00e5de dette iiiaterialc og observasjonene er bearbeidet av Holgersen 1945, rticns Olstad har gitt en merc populsr oversikt i P\u00e5 selve Bouvet var det pingvinkolonicr p\u00e5 Norvegia-odden og p\u00e5 Sj\\~lcfantstranda. De fleste fuglene var ringpingviner, men der var og4 mange gulltopp-pingviner og p\u00e5 stranda par adelic-pingviner. De fleste par p\u00e5 Sj\\~elcfantstranda hekket i en bratt skr\u00e5ning opp mot fjellsidene, der b\u00e5de reir og voksne sto i stadig fare for \u00e5 bli knust under nedfallende is og stein, slik som det ogs\u00e5 hendte av og til. Storparten av pingvinene hekkct p\u00e5 den lave Larsgya. De fleste her var gulltopp-pingviner, men der var ogs\u00e5 mye ringpingviner, mens adcliepingvinene var f\u00e5tallige. De hgycreliggende partier av holnien er dekket av et lag grus og stein, oppblandet med fjxr og ekskrcmenter. Dette omr\u00e5det var opptatt av gulltopp-pingvinene med bare noen f\u00e5 og spredte par av de andre inn imellom. Ringpingvinene holdt seg mest i utkanten av kolonien, der fjellet er bart. Kappduene var tallrike og hekkct i mengde, men likevel ikke i slike masser som den splvgr\u00e5 petrcllen. Av denne l\u00e5 det reir tett i tett i de bratte skrentene bide p\u00e5 Bouvet og p? Lar\\~ya, vanskclige \u00e5 n\u00e5 og betydelig verre \u00e5 komme til enn kappduenes reir. Blant de flyvende fuglene var det den splvgr\u00e5 petrell som dominerte og som gjorde seg mest bemerket ogs\u00e5 langt ute p\u00e5 sj\\~n, utenfor synsvidde av gya, slik som oppgitt allerede ved Vallivias bespk. Om sngpctrellen hersker litt usikkerhet. Mosby skriver ( 1928 s. 330) s\u00e5ledes: \\irigz.in. Foto: H. Holgersen. som er lett gjort. Forel\\~\\~ig er det vel riktigst \u00e5 betrakte denne art bare som bes\u00f8ker fra mere sarlige breddegrader. Den siste av de rugende arter er storjoen. Den var forholdsvis tallrik p\u00e5 Larsgya, noe som en kunne vente av en fugl som for en stor del lever som renovatgr og raver i pingvinkolonier. Fjerner et pingvinpar seg fra reiret en stund, er en storjo snart p\u00e5 pletten og stikker av med et egg, eller den hakker ut \u00d8ynene p\u00e5 en forsvarslgs unge og river den opp for \u00e5 sluke innvoller og hva den n\u00e5 kan f\u00e5 i seg. Noe reir av storjo ble ikke funnet, men et istykkersl\u00e5tt egg ble funnet p\u00e5 Larsgya, s\u00e5 hekkingen er sikker nok. Navner b13 albatross ellcr abl\u00e5m\u00e5kc\\~ har vxrt brukt om begge arter av slekten Phoektria, og det samme har det systematiske navn Ph. faligi\\~rosa. Hvilken av de to det er som har v\u00e6rt sett ved Bouvet, er ikke angitt. Sannsynligvis er det Ph. palpebrata, som har den sgrligste utbredelse. Dcn er nok bare en tilfeldig bes\\~kende ved Bouvetgya, selv om den sikkert forekommer \u00e5rlig. Det samme er vel ogs\u00e5 tilfcllc med de andre arter som er observert.\n\n\n\n8 Kj\\~nrl\\>rs/ormftr\\~l (stirtkcr). Foto: H. Holgerscn. Stinkeren er kjent for \u00e5 streife vidt omkring p\u00e5 verdenshavene, og den forekommer nok ved Bouvet sisant barc havet omkring er \u00e5pent. Enda mer vidfaren er Wilmns havsvale. Den hekker bare i \\~rhavct, men er utenfor rugetida spredt over vide omr\u00e5der og er tallrik bl. a. i deler av Nord-Atlanteren. I Sprishavet er den sett praktisk talt overalt hvor det cr funnet \u00e5pent vann. Bl\u00e5 petrell, \u00e5tefugl, og svartbuket stormsvale hprer som rugcfugler hjemme i forskjellige deler av antarktiske eller subantarktiske strgk, men ferdes som sine slektninger vidt omkring p\u00e5 havet n\u00e5r de ikke ruger. P\u00e5 Bouvct m\u00e5 de betraktes som trekkgjcster eller mcre tilfeldige besgkere, og det samme gjeldcr iskappduen, en gjest fra hpyantarktiske omr\u00e5der. Flere av disse bcsgkcrne trenger jord ellcr grus for \u00e5 kunne gravc de gangcr hvor de Icgger cgg, og selv om Bouvet og Larspya ikke bestir av bare snaufjell, har de heller ikkc egnede lokaliteter hvor slike fugl kan finne hekkeplasser. Mot muligheten for hekking taler ogs\u00e5 den omstendighet at flere arter ble sett i bare ganske fi eksemplarer.\n\n\n\n\n\n\n\n12 PRAKT\u00c6RFUGLEN (Som\\~teria sjcctnbilis (L.) ) RUGET I NORGE I Av Nils- Jarle Yf rcberg Funnet. Under mine hettem\u00e5seundersgkelser pi Tautra i Trondheimsfjorden i 1917 benyttet jeg anledningen til ogs\u00e5 \u00e5 kikke litt p\u00e5 annet fugleliv p\u00e5 gya. 16. juni vandret jeg langs stranden p\u00e5 den flate Lillcholmen sammcn mcd min assistent Olav Hogstad, Trondheim, og mine godc medhjelpere guttene Knut Brustad og Brage Rygg fra Tautra. Lengst spr p\u00e5 holmen skremtc vi plutselig av reirct en xrfugllignende fugl, som syntes p\u00e5fallende mer rgdbrun i fj\u00e6rdrakten enn de vanlige xrfuglhunnenc. Da vi kikket pl reirct, var eggene sm\u00e5 og rcirdunet svartcrc cnn i de vanlige crfuglrcirene, som det fins mengdcr av pi Tautra. Hunncn vi skremte av, hadde sl\u00e5tt seg ned p\u00e5 vannet like utcnfor de ytterste fjxrcsteinene og svomtc ncrvgst frcm og tilbake. Ved i studere dcn i kikkert ble jcg fort klar over at det ikke var noen vanlig \u00e6rfuglhunn. Fargen var som nevnt mer rgdbrun, hcle holdningen en annen - halsen virket kort og hodcfasongen var andcrledes. Noen vanlige xrfuglhunner svgmtc et stykke utp\u00e5 og tjente som sammenligningsgrunnlag. Men likevel var avstanden for stor til at jeg med sikkerhet kunne avgjpre om det var cn hunn av praktxrfuglen. Vi trakk oss tilbake og fuglen gikk fort p\u00e5 reiret igjcn. Jcg kunne litt senere studcrc dcn ngye med kikkert p\u00e5 knapt 10 meters hold og sl\u00e5 fast at det virkelig var cn hunn av den hdyarktiskc praktzrfuglcn jcg hadde liggende foran meg, og dermed dcn fqrstc sikrc rugcforckomst av arten i Norge \\[bortsett fra Svalbard\\]. Et annet spgrsm\u00e5l som mcldtc scg, var om det lot scg gjgrc \u00e5 pivise hanner av prakt\u00e6rf\\~\\~lcn, eller kunne det vcrc mulig at der var foreg\u00e5tt en bastardering med en xrfugl-hann? If\\~lge Witherb\\~ ct al. (1949) forekommer prakt\u00e6rfugl-hanner unntagclsesvis pi \\~rfu\\~lholrncr, men de cr kanskje i de fleste tilfcllc ikke fullt forplantningsdyktigc. Praktxrfugl-hanner cr flere gangcr funnct i par med \u00e6rfugl-hunn pi Spitsbergen (Oordt 1921, Dalgcty 1932 og Lings 1932). De 4 eggene Oordt fant,\n\n\n\n13 var fertilc. For Gronland nevner Hprring (1919) at bastarder mellom xrfugl og praktxrfugl forekommer n\u00e5 og da, og sxrlig hannene viser en sammenblanding av de to arters farger og tegninger (kfr. ogsi Kolthoff 1903 s. 60 og Krabbe 1925). Lignende bastardering er foreg\u00e5tt pl Island, hvor \\~raktxrfuglen ikkc rugcr (Gudmundsson 1932 a og b). Det ser ut til at de blandede par alltid gjelder prakt\u00e6rfugl-hann med xrfugl-hunn og ikke omvendt. hlcn det skyldes vel bare at man Ictterc vil oppdage en praktxrfugl-hann i en \u00e6rfuglkoloni enn en hunn ;IV arten. P1 fjorden spr for Tautra l\u00e5 det alltid store flokkcr av xrfugl, mest hanner i alle mulige drakter. Disse flokkene - en dag i\\~nslitt til vel 500 individer - ble de falgende dager til 2 1. juni stadig gjennomsgkt med kikkert fra stranden for om mulig \u00e5 f5 \\~ y p\u00e5 c en praktxrfugl-hann. Avstanden var oftest temmelig stor, men det lot seg gj\\~re l fastsl\u00e5 arten for de hannene som ikke helt hadde mistet sin praktdrakt og ikke var p\u00e5 altfor lang avstand. Fgrst etter to dager oppdaget jeg cckongen\\~ - et eksemplar i praktdrakt. Vi sto da p\u00e5 Storholmen litt vest for Lilleholmen. I de falgende timer utover dagen fant vi den stadig igjen n\u00e5r vi kikket ctter den i flokkcne. Henimot kvelden nxrmet den seg ctter hvert land sammen med xrfuglcr, og vi kunne til slutt studere den p\u00e5 nzrt hold, da den satte seg opp p\u00e5 en stein oppe i fjxra p\u00e5 Storholmen. I de fglgcnde dager var det igjen ikkc mulig tross iherdig Icting 5 p\u00e5vise noen praktxrfugl i flokkene ute p\u00e5 sj\\~n. Om den observerte hannen var maken til hunnen med reiret, m\u00e5 man bare gjette seg til, men noksi rimelig er det vel 3. anta det. I de to fglgende sesonger har jeg vart en ukes tid pi Tautra i slutten av juni, men har aldri sett noe mer til prakt\\~rfu\\~len hvcrken p\u00e5 land eller i flokkcne p\u00e5 sjwn. Og det har heller ikkc mine to unge medhjelpere som er fastbocnde pi dya. Noen detaljer om reiret. Lilleholmen hvor praktxrfugleii ruget i 1957, er en meget flat grcssbevokst holme omgitt av meget grunt vann. Bare ved stor flo er gya adskilt fra land i nord. Ved stor fj\u00e6rc ligger sj\\~bunnen p\u00e5 gst- og vestsiden som store evjeflatcr. Midt p\u00e5 holmen ligger\n\n\n\n14 ct oppdyrket, inngjerdet felt hvor dct i kanten vokser sm\u00e5bjprk, nypekratt 0.1. Pi gressbakken rundt feltet vokser sm\u00e5, flatt utbredte einerbusker, og den flate fjxra best\u00e5r av grus og sm\u00e5stein p\u00e5 ost- og vestsiden, rullestein p\u00e5 sprsidcn. Reiret som ble funnet 16. juni, var bygget i oppskyllet, svart og inntprket tang (Fticvs) blant rullestein, bare 1.5 m fri gressbakken ovenfor og m fra sjgen ved vanlig flo pi den tiden. I slutten av juli, etter klekkingen, ble reiret oversvpmmet ved flo. I rcirets nxrhet ruget flere par makrellterne (Stcrr\\~u hirtordo) og rpdnebbterne (Sterrra rtrucrnra), nocn par fiskem\u00e5se (Lurirs curiirs) og ett tjeldpar (Hacnrrrto)\\~s ostrrilrg\\~rs). Sclve reirct var cn fordypning i den torrc tangen foret med dun og noe fjxr. Reirbunnen var ujcvn nv oppstikkende steiner, dunmengden noks\u00e5 sparsom, slik at cggcnes stilling i reiret til dels var avhengig av steinene som stakk opp i bunnen. I reirct li 5 egg som hnddc fdgende m\u00e5l: 67.2 x 44.0 mm 68.4 x 44.4 mm 68.5 x 45.5 mm 69.3 x 44.8 mm 69.5 x 44.1 mm Til sammenligning anfores minimum-, maksimum- og gjennomsnittsm\u00e5l angitt av Withcrby et al. (1949) for 57 Svalbardegg og tilsvarende m\u00e5l for Sovjet (Dcmentiev ): Lengde Bredde Gjennomsnitt mm mm x mm mm mm 67.0 x 44.0 mm 2 egg ble vannprpvet 18. juni og begge fl\\~t da med en del av den butte enden over vannflaten - alts\u00e5 hardt rugedc. Etter 20. juni kontrollerte Knut Brustad reirct hver dag og fant at hunnen ruget inntil morgenen 2. juli. Da var hun borte og reiret var tomt. Alt tydet p\u00e5 at ungene var klekket og var dratt pi sjwn samme dag, men de ble ikke sett siden. Ved samtlige besgk ved reiret 16. juni til I. juli l\u00e5 hunnen og ruget. Ikke en eneste gang ble det observert at hun var g\u00e5tt av frivillig. 18. juni satt jeg i en observasjonshytte 7 m fra reiret. Hunnen ruget da i hele observasjonstiden fra kl til\n\n\n\n15 Hun l\u00e5 hele tiden i samme stilling uten \u00e5 reise eller snu seg. Lange stunder l\u00e5 hun med lukkede \u00d8yne. Slik oppfprte hun seg ogs\u00e5 i de andre periodene jeg iakttok henne. Bare nir andre fugler varslet om fare, strakte hun hals og s\u00e5 seg urolig omkring. N\u00e5r hun fikk 9ye p3 et menneske som kom n\u00e6r, strakte hun hodet fremover og l\u00e5 ganske stille. Kom personen meget n\u00e6r, lgftet hun hodet og kikket seg urolig omkring - fgrst p\u00e5 6 4 m avstand flgy hun av n\u00e5r man beveget seg meget forsiktig hen til reiret. Feltkjennetegn. Det kan v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 nevne litt om de karakterer som skiller prakt\u00e6rfuglen fra zrfuglen. Et av de viktigste artskjcnnemerker uansett kjgnn og drakter, er at av de fj\u00e6rkilene som lgper frem mot overnebbet, er den midterste lengst hos prakt\u00e6rfuglen, mens den hos zrfuglen er adskillig kortere enn sidekilene som danner en fortsettelse av tgylene. Dette kan ogsi sies slik, at mens sidekilene p\u00e5 langt ner n\u00e5r frem til neseborene hos prakt\u00e6rfuglen, n\u00e5r de helt frem nndcr neseborene hos \u00e6rfuglen. Men for \u00e5 konstatere disse karakterer kreves at man m\u00e5 ha fuglen p\u00e5 temmelig n\u00e6rt hold. Hannene av de to artene er s\u00e5 forskjellige i praktdrakten at det ikke vil volde noen vanskelighet \u00e5 skille dem ad i felten. Selv p\u00e5 langt hold er det mulig \u00e5 ta ut prakt\u00e6rfugl-hannen ved dens hvite forkropp og svarte bakpart, i det ogs\u00e5 ryggen er svart. Hodet virker stort uten noen tydelig hals, og den gulr\\~de panneknuten er synlig p\u00e5 temmelig lang avstand. I en \u00e6rfuglflokk vil man ogs\u00e5 se at den er mindre enn aekallen\\~. Hunnene er adskillig vanskeligere \u00e5 skille, og man m\u00e5 ha dem p\u00e5 noksi n\u00e6rt hold for \u00e5 v\u00e6re sikker. I forhold til \u00e6rfuglhunnene hadde rakt\u00e6 \u00e6rfugl-hunnen p\u00e5 Tautra en mer kompakt kroppsform, stort, litt kantet hode og kort, lite avsatt hals. Mens rrfuglcne virker brunsvarte og har bryst og sider med mgrke tverrb\u00e5nd, var prakt\u00e6rfugl-hunnen r\\~dbrun p\u00e5 oversiden, fj\u00e6rdrakten med skarpt avsatte, svarte halvm\u00e5ne- eller V-formede tegninger. N\u00e5r fuglen li p3 reiret, var de rustbrune armsvingfjxrene ineget synlige. De hadde sterkt nedbgyd spiss - en svak utforming av en karakter son1 er meget utpreget hos hannen. Hodet virket srsrt lyst og blast.\n\n\n\n16 Manniche (1910) sier at hunnens farge varierte en god del p\u00e5 Nordost-Grgnland. Noen var svzrt lyse og antagelig meget gamle, de andre temmelig morke. Den hunnen jeg kom i kontakt med, hadde en meget fremtredende panneknute (fig. i) selv om den naturligvis ikke kan sammenlignes i stprrelse med hannens gulrgde kngl. Merkelig nok er dette med forekomst av knutedannelse ved overnebbets rot ogs\u00e5 hos hunnen sjelden nevnt i vare h\u00e5ndbgker over fugler. Horring ( 19 19) og Schaanning ( 1916) sier kategorisk at hunnen helt mangler knopp ved nebbet. Wright (1929) sier at panneknute vanligvis savnes, og Manniche (19 10) forteller at en drept hunn med meget lys farge hadde en velutviklet panneknute mens noen andre hadde en s\u00e5dan i meget svak utforming. - Ifolge Oordt (192 i ) er en liten kngl vcd nebbroten hos praktxrfuglhunnen et av skillemerkene fra xrfugl-hunnen. Jeg har unders\\~kt 18 skinn av praktrrfugl-hunner med Iicnsyn til kngldannelser, samtlige innsamlet i tiden februar-august (utl\u00e5nt av Zoologisk Museum, Oslo, og Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Trondheiiil). 3 ungfugler hadde ingen.\n\n og Schaanning ( 1916) sier kategorisk at hunnen helt mangler knopp ved nebbet.\")\n\n17 Men hos de voksne var det fglgcndc fordeling p\u00e5 de enkelte m\u00e5neder: februar: 4 skinn, 1 mcd svak oppsvulming, mars: 4 skinn, 1 med tydelig oppsvulming, 1 med svak, april: 6 skinn, 4 med oppsvulming, august: 1 skinn, ingen oppsvulming. Materialet er lite, men viser at en kngldannclsc ofte er til stede som en storre eller mindre oppsvulming. P\u00e5 tdrre, gamle skinn er dcn nok noe skrumpet inn i forhold til da fuglen var levende. Det ser ut til at dannelsen begynner \u00e5 formes i februar-mars, alts\u00e5 til samme tid som hos hannen - i februar if\\~lge Witherby et al. (1949). Utbredelse. Praktxrfuglen er en sirkumpolar, overveiende hdyarktisk fugl, som i de sibirske kystomr\u00e5der ogs\u00e5 ruger i de nordre deler av nedre arktiskc str\\~k (Johansen 1959). Se fig. 2. P\u00e5 den gstlige halvkule rugcr den pi Spitsbergen og pi nordkysten av Sovjetsamveldet. P\u00e5 Spitsbergen ruger den nsrmest f\u00e5tallig pl Vest-Spitsbergen og pi Edgcoya, ikke p3 Bjgrngya eller andre steder i Svalbardonir\u00e5det (Lgvenskiold i manuskript). Tyngden i utbredelsen ligger p\u00e5 Sovjctsamvcldets nordkyst. Sgrgrensen for ruging liggcr mellom den arktiskc lavtundra og busktundra (Johansen 1959). Da vfrc h\u00e5ndbgkcr synes \u00e5 gi noks\u00e5 sparsoiiime og til dels forskjellige opp1 ysningcr oin ruge forekomstene i Sovjet, skal jeg gi et fyldig referat av de opplysninger Dcmentiev ( ) gir (oversatt til norsk av Cz. Garbarek): Prakt\u00e6rfuglen ruger (fig. 2, omr\u00e5der angitt med tynn strek) p\u00e5 halv\\~ya Kanin, Kolgujcv-pya og pf Timanski tundra hvor den ikke fjerner seg langt fra kysten. Den cr vanlig rugefugl p\u00e5 \u00d8yene Novaja Semlja og Belyj, og langs kysten innenfor. P\u00e5 Jamal fins den sgir til elven Mordy (70\" n. br.) og p\u00e5 Gydanski-halv\u00f8ya til 71 n. br. I Jcnissci-bukten g\u00e5r den spr til 72' 15' og p\u00e5 Tajmyr ruger den over alt til Tajmyrovskasjgen og til 72' n. br. i Tsjatangadden. Videre ruger den p\u00e5 Ny-Sibir-pyene, p3 Wrangel\\~ya og cr vanlig pl kysttundraen ost til Tsjukotski-halvpya, langs kysten sor mot Provideni-bukten, i Krestbukten og muligens ogs\u00e5 i Anar-\n\n. Utbredelse.\")\n\n18 1:ig. 2. Utbredclrn av praktxrfuglen (cttcr Dcmentiev m. fl.). dyrski-kyststrpket. Kjent er ansamlingen av praktsrfugl om sommeren p\u00e5 Kamtsjatka, i Penzinzki-bukten og pi halvpya Tajgonos. Men etter all sannsynlighet ruger den ikke p.? disse stedene. Pi Murmansk holder den seg om vinteren og i trekktiden, av og til inntil 20. juni p\u00e5 pstkysten. Som ct eksepsjonelt tilfelle har man observert 2 praktzrfuglunger ved Solovctski-pycne 22. og 30. august P\u00e5 den vestlige hnlvkule ruger prakt\u00e6rfuglen p\u00e5 Grenland, pl nordvestkysten av Thule til Washington Land og p.? pstkysten fra Scoresbysundet til I'eary Land. Ellers ruger den pi kysten fra Labrador i ost til Bcringsstredct i vest, bl. a. i Hudson-bukten og Jamcs-bukten, mangler i Coronationbukten og i de nordlige delene av arkipelaget Parry og Elsmerc. De viktigste overvintringsstedene (fig. 2, skraverte omrider) er i de vestlige deler p\u00e5 Murmansk-kysten, Norges nordlige kyststrekninger, Storbritannias nordlige oycr, Sor-Island og Sor-Gronland og de amerikanske kyststr\\~k fra Ncw-Foundland til Cape Cod. I pst ligger overvintringsstedene i Beringshnvet, de pstlige kyststrgk av Kamtsjatka, Aleutene og ved Alaska. I mindre mengder kan prakt\u00e6rfuglen overvintre ved Kolgujcvpya, p\u00e5 de sprvestligc bredder av Novaja Scmlja, i Karahavet\n\n\n\n19 ved Gydanski-halvoya, ved munningen av Anadyr, Beringkapp og i Beringsstrcdet ved Diomid-pya. Masseansamlinger av ungfugler og fjxrfellende individer (fig. 2, omr\u00e5der angitt ved fet strek) iakttas i ved Kolgujev6ya, Vaigach-\\~ya og langs vestkysten av Novaja Semlja. Veldige flokker av ungfugler tilbringer sommeren ved kysten av Tsjukotskihalvpya og ved Alaskas kyststrok. Norges nordlige kyster hprer altsi til praktxrfuglcns normale overvintringsomrlde. Ifglge Collctt ( og ) opptrer praktxrfuglen i stort antall p\u00e5 Finnmarkskysten og nedover til Troms0 under loddefisket fra februar-mars til april-mai, ofte allcredc i januar eller tidligere, og av til sl sent som i juni. Sdnnenfor polarsirkelen opptrer den barc tilfeldig, incn er observert og skutt atskillige ganger i \u00e5renes Ipp. S\u00e5ledes er den tatt s\u00e5 langt ser som ved Tvedestrand, Grimstad og Hvaler. - Et og annet eksemplar oversomrer ved v\u00e5re kyster, fortrinsvis i Finnmark, som f. eks. i Gjcsvxr. I Lofoten har forstmester Barth enkelte \u00e5r i mai og juni truffet mindre flokker unge hanner og skutt et par. Sommeren 1898 ble et eksemplar skutt ved Valdersund og i mai samme ir en gaminel hann i Hjeltefjord. De fleste soiii iakttas om sommeren, er yngre cnnl ikke forplantningsdyktige individer, men enkelte cldrc sees i blant (Collctt 192 i). Det foreligger ogsi opplysninger som gjor det trolig at praktsrfuglcn har rugct her i landet, men uten at det er skaffet sikre beviser for dct. Schneidcr ( 1882 s. 89) sier at han a1 disse Dage, har fatt p3- litclige meldinger om at et par i minst 2 ar pi rad har rugct pi Sandrxr i Tjottoy. Vedkommende som meldte funnet, hadde selv sett paret og kjente yraktxrfuglcn godt. 13t par rugct ut sine unger p2 fugicvxret Remdy ved Vardd sommeren 1889 sammen med zrfugl. Det var barc det ene paret, og vaktmannen p\u00e5 pya si lenge hannen holde seg i nzrlietcn av reiret (Collett og 192 1). Videre meddeler Collctt at praktsrfuglcn ogsi gjentatte gangcr har vist seg om sommeren i Trondheimsfjorden og pl de utcnfor- liggende gyer og at man nicd bestemthet har ment at den har forplantet seg. Et par ble sett i paring ved Rolsdy p\u00e5 Inder\\~y i 1885,\n\n opptrer praktxrfuglen i stort antall p\u00e5 Finnmarkskysten og nedover til Troms0 under loddefisket fra februar-mars til april-mai, ofte allcredc i januar eller\")\n\n20 p\u00e5 et sted hvor den ogs\u00e5 tidligere var iakttatt om sommeren. V\u00e5ren 1892 innfant det seg en utfarget hann i koloniene av %rfugl ved Frogyene utenfor Trondheimsfjorden. Den var alene og ble forfulgt av b\u00e5de hanner og hunner av den annen art. Disse observasjonene om rugeforekomster av prakt\u00e6rfuglen i Norge har vzrt trukket sv\u00e6rt i tvil og er i v\u00e5re nyere h\u00e5ndbgker ofte avfeid med at intet bevis foreligger for hekking hos oss. Diskusjon. Det kan vxrc interessant \u00e5 sammenligne rcirfunnct p\u00e5 Tautra med reirforholdene slik de bruker 3 vxrc i artens normale utbredningsomr\u00e5de. Demcntiev ( ) sier at reirene legges i lav mosetundra rundt sm\u00e5 vann og elver s\u00e5vel ved sj\\#cns umiddelbare nxrhet som et stykke fra den, somme tider fortrinsvis i t6rr gresstundra (Novaja Semlja). Av og til fins reir i h\u00f8y tundra (Bclyj). Reirene ligger vanligvis spredt p\u00e5 tundraen, men p\u00e5 enkelte holmer i elvene kan praktxrfuglen sl\u00e5 seg ned i grupper, ofte sammen med gjess og m\u00e5ser. Reirgropen lages p3 et tgrt sted, helst i nxrheten av vann. Ogs\u00e5 \\\\Vitherby et al. (1949) nevner at mange par kan vare konsentrert innen et omr\u00e5de, men reirene ligger spredt og oftc langt fra hverandre. For Spitsbergen sier L\\~vcnskiold (i manuskript) at rugebiotopet for praktxrfuglen er meget forskjellig fra biotopct for xrfuglcn. Som regel er reiret plasert nrr ferskvannsdammer p\u00e5 tundraen eller p\u00e5 myrer. Noen ganger blir de funnet p\u00e5 mosehauger p\u00e5 myrer eller i vann, eller kanskje like oftc p\u00e5 isolerte gresstucr. Omtrent de samme opplysningene finner man om praktxrfuglens reir p\u00e5 Grpnland if\u00f8lge Mannichc (1910 og ) og Salomonsen ( 1950). Manniche ( ) sier at arten ruger uselskapelig dels p\u00e5 lavere, vcgetasjonsrikc fjcllskr\u00e5ninger, dels p\u00e5 sm\u00e5 forh\u00f8yninger p\u00e5 lavlandet, helst med ansamlinger av stgrrc stein omgitt av gress. Salomonsen hevder (som flere) at yngelbiologien hos praktxrfuglen avviker meget fra xrfuglens biologi. \u00c6rfuglen har til vane i ruge i tettpakkede kolonier utenfor kysten, mens prakt\u00e6rfuglen ruger spredt p\u00e5 heier og gresskledde\n\n Elg: Finnes i skogomr\u00e5der i hele landet unntatt enkelte steder p\u00e5 Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gr\u00e5brun. Kun oksene som f\u00e5r gevir, dette felles hver vinter. Elgen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74443ad0-48a3-48b9-a718-932aea522524"} {"url": "https://no.hotels.com/de1808795/hoteller-spanish-town-historiske-distrikt-louisiana/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00657.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:58Z", "text": "## Leter du etter hotell i Spanish Town historiske distrikt?\n\n### Oversikt over Spanish Town historiske distrikt\n\nMed sin beliggenhet i vakre omgivelser med utsikt mot blomsterprakten og parkene, er Spanish Town historiske distrikt kjent for en rikholdig kultur, kunst og konserter. Du kommer til \u00e5 like utvalget av sjokolade og barer. Bli med p\u00e5 omvisning p\u00e5 universitetsomr\u00e5det eller utforsk omgivelsene rundt Louisiana statsuniversitet og Southern University and A\\&M College. Skap minneverdige opplevelser med en tur til Arsenal Park og Capitol Park Museum. Ser du etter et familievennlig og businessfokusert reisem\u00e5l, s\u00e5 er Spanish Town historiske distrikt midt i blinken for deg.\n\n### Her b\u00f8r du bo i Spanish Town historiske distrikt\n\nUansett om du har tenkt \u00e5 bli en\u00a0natt eller en hel uke, s\u00e5 vil omr\u00e5det rundt Spanish Town historiske distrikt kunne tilby overnattingssteder som passer alle behov. S\u00f8k etter hoteller i n\u00e6rheten av Spanish Town historiske distrikt p\u00e5 Hotels.com ved \u00e5 bruke kartet v\u00e5rt. Kartene v\u00e5re viser omr\u00e5dene og nabolagene rundt hvert hotell slik at du kan se hvor n\u00e6r Spanish Town historiske distrikt du er, og deretter kan du s\u00f8ke mer spesifikt innenfor det generelle omr\u00e5det. De beste tilbudene p\u00e5 hotell finner du her med v\u00e5r prismatch.\n\n### Slik kommer du deg til Spanish Town historiske distrikt\n\nFly til Baton Rouge, Louisiana (BTR-Baton Rouge Metropolitan), 9 km (5,6 engelske mil) fra sentrum av Spanish Town historiske distrikt.\n\n### Severdigheter rundt Spanish Town historiske distrikt\n\nBlant de familievennlige attraksjonene finner du:\n\n - \u2022 Mike the Tiger Habitat\n - \u2022 Baton Rouge zoologiske hage\n - \u2022 Rockstar Racing\n - \u2022 Blue Bayou vannpark\n - \u2022 Kidz Korner Playland\n\nKunsten og den levende musikken som tilbys i omr\u00e5det skiller seg ut blant popul\u00e6re kulturelle steder \u00e5 bes\u00f8ke, slik som:\n\n - \u2022 Capitol Park Museum\n - \u2022 Guvern\u00f8rens hus\n - \u2022 Shaw Center for the Arts\n - \u2022 Louisiana kunst- og vitenskapsmuseum\n - \u2022 USS Kidd Veterans minnesmerke\n\nParkene og blomstene er bemerkelsesverdige, og blant de popul\u00e6re stedene for naturinteresserte finner du:\n\n - \u2022 Arsenal Park\n - \u2022 North 14th Street Park\n - \u2022 Gayosa Park\n - \u2022 Expressway Park\n - \u2022 Madison Avenue Park\n\nS\u00f8rg for at du f\u00e5r med deg noen av disse popul\u00e6re stedene i n\u00e6rheten:\n\n - \u2022 Louisiana statsuniversitet\n - \u2022 Southern University and A\\&M College\n\n### Det beste tidspunktet \u00e5 bes\u00f8ke Spanish Town historiske distrikt p\u00e5\n\nHvis du fortsatt lurer p\u00e5 n\u00e5r du b\u00f8r dra p\u00e5 bes\u00f8k, har vi her noen r\u00e5d for hver \u00e5rstid s\u00e5 du lettere kan planlegge: \n \n**Gjennomsnittstemperaturer**\n\n - Fra januar til mars: 25\u00b0C p\u00e5 dagen, 5\u00b0C p\u00e5 natten\n - Fra april til juni: 33\u00b0C p\u00e5 dagen, 12\u00b0C p\u00e5 natten\n - Fra juli til september: 34\u00b0C p\u00e5 dagen, 18\u00b0C p\u00e5 dagen\n - Fra oktober til desember: 29\u00b0C p\u00e5 dagen, 5\u00b0C p\u00e5 natten\n\n**Gjennomsnittlig nedb\u00f8r**\n\n - Fra januar til mars: 389 mm\n - Fra april til juni: 400 mm\n - Fra juli til september: 389 mm\n - Fra oktober til desember: 365 mm\n\nHotels.com og Hotels.com-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilh\u00f8rer Hotels.com, LP i USA og/eller andre land. Alle andre varemerker tilh\u00f8rer sine respektive eiere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3817e380-df00-4be1-b795-86d7189b38fe"} {"url": "http://sollerlover.blogspot.com/2011/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:52Z", "text": " Etiketter: Livet \n\n## 22 mai, 2011\n\n### Alexandra Loen = KOMFORT\n\nVil dere se mer fra oppholdet i Loen?\n\nSom jeg skrev i forrige innlegg spanderte arbeidsgiver hotellweekend p\u00e5 ansatte.\n\nHer er det allsidige programmet for helgen:\n\n\n\n\n\n\u00a0Jeg fikk tildelt rom i 6.etasje. \n\n\n\nGjett om jeg ble overrasket n\u00e5r jeg l\u00e5ste meg inn p\u00e5 601?\n\nGreit nok at jeg skulle ha enkeltrom, men ogs\u00e5 enslige har vel krav p\u00e5 en god seng\\!\n\nFlott rom, men skulle jeg liksom v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 ligge p\u00e5 en sofa i 2 netter? \n***(Klikk for st\u00f8rre bilder.)*** \n\n\n\nDet var varmt p\u00e5 rommet, s\u00e5 jeg m\u00e5tte \u00e5pne balkongd\u00f8ren med en gang jeg kom.\n\nOg hva \u00e5penbarer seg?\n\nJo, eget soverom ved siden av salongen\\!\u00a0 Dette er jo en minisuite...\n\n\u00a0\n\nJeg var ikke stort p\u00e5 rommet, men noen pauser ble det.\n\nDa var det greit \u00e5 ha en god sofa \u00e5 slenge seg ned p\u00e5 og se litt p\u00e5 TV.\n\nBildet p\u00e5 skjermen er fra naturen like ved hotellet.\n\n\n\n\u00a0Nedenst\u00e5ende tilbud ble ikke benyttet. \n\n\n\nHer er utsnitt fra sengegavl og toalettbord. \n\n\n\nJeg hadde ingen \"gjenboere\" og soveromsgardinene ble ikke r\u00f8rt.\n\nTenk s\u00e5 deilig \u00e5 v\u00e5kne til dette flotte landskapsmaleriet.\n\nLitt bl\u00e5 himmel, gr\u00f8nn dal, hvit kirke og Sk\u00e5la inntyllet i t\u00e5ke.\n\n\n\nDet var forresten noen sprekinger i reisef\u00f8lget som var p\u00e5 Sk\u00e5lat\u00e5rnet l\u00f8rdag.\n\nSk\u00e5lat\u00e5rnet er et velkjent turm\u00e5l.\n\n\n\nL\u00f8rdag ettermiddag ble v\u00e6ret riktig s\u00e5 flott og da tok jeg dette bildet fra balkongen.\n\n\n\nAlexandra Loen er som tidligere sagt et av de flotteste hotellene i Norge. \nDette er et av de st\u00f8rste hotellet p\u00e5 nordvestlandet med 190 rom. \nFor en s\u00e5 stor gruppe som v\u00e5r (over 300 deltagere) er det et utmerket hotell. \nMange og store salonger \n\n\n\n\n\n\u00a0En krok med gamle minner (familiedrevet hotell helt fra 1884), \nbunad utstilt i resepsjonen og innrammet hotellhistorie. \n\n\n\n\u00a0Ute er det flere terrasser og flott parkanlegg. \n\n\n\n\u00a0Temperaturen kunne gjerne v\u00e6rt bedre, men vi hadde stort sett oppholdsv\u00e6r i helgen. \nSn\u00f8en l\u00e5 fortsatt langt nedover fjellsidene, men nede ved hotellet var v\u00e5ren i full blomst. \n \nHotel Alexandra er et \"mathus\" med god ry. \nM\u00e5ltidene blir servert i den store restauranten Charlotte. \n\n\n\n\u00a0Programkomiteen hadde lagt opp til forskjellige aktiviteter. \nL\u00f8rdag formiddag fikk jeg l\u00e6re \u00e5 lage tapas. \n\n\n\n \nFlink og inspirerende kokk. \n\n\n\nMye god tapas, men ogs\u00e5 sushi \n\n\n\nTid for en liten smak. \nTapas er blant mine favoritter, jeg er jo som dere vet litt spansk... I alle fall i hjertet\\! \n \nVi fikk med oss oppskrifter hjem, s\u00e5 gjester i dette hus kan bare glede seg\\! \n\n\n\nJeg har ikke bilder fra frokost- eller middagsbuffeten, men her er litt fra lunsjen l\u00f8rdag.\n\nDa sto taco & pasta p\u00e5 menyen.\n\n\n\nL\u00f8rdag ettermiddag var det kosestund/tedans ved baren med musikk og sang. \n\n\n\nL\u00f8rdag kveld var alle samlet i underetasjen f\u00f8r middag. \n\n\n\nCa 1 times underholdning av ypperste klasse. \nLatterd\u00f8ren sto p\u00e5 vid gap\\! \nEn skotte, et verneombud, en flaggskipper, en fjernstyrt verftsdirekt\u00f8r og \net orkester med vokalist overrasket publikum. \nVi trenger ikke profesjonelle artister, n\u00e5r det finnes s\u00e5 flinke folk blant de ansatte. \n\n\n\nB\u00e5de fredag- og l\u00f8rdagskvelden ble avsluttet med dans. \nSom jeg skrev i forrige innlegg var turen for alle ansatte og pensjonister med f\u00f8lge. \nMin arbeidsgiver har alltid v\u00e6rt flink til \u00e5 ta med pensjonistene p\u00e5 alle arrangement \nog ved gaveutdeling. B\u00e5de med jule- og sommergaver. \nP\u00e5 denne turen var eldste deltaker en sprek kar p\u00e5 n\u00e6rmere 87 \u00e5r. \nYngste deltaker m\u00e5 vel kalles rekrutt og han falt jeg pladask for. \nEn skj\u00f8nn latinamerikaner p\u00e5 knappe 9 uker. \n\n\n\nIkke nok med at vi fikk gratis reise og opphold, alle fikk ogs\u00e5 gave i tillegg. \n\n\n\nBildet under er fra hjemturen s\u00f8ndag. \nHurtigruten p\u00e5 vei inn Geirangerfjorden, fotografert fra Lj\u00f8en ved Hellesylt. \n\n\n\nHusker dere hvordan vi brukte \u00e5 avslutte stilen fra skoleturen? \n\"Og alle var vi enige om at det hadde v\u00e6rt en fin tur...\" \nDette var en fantastisk tur og jeg takker arbeidsgiver for opplevelsene\\!\n\n Skrevet av \nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n## 19 mai, 2011\n\n### Jeg er vel heldig...\n\n5 uker etter forrige hotelltur var det **sist helg** p\u00e5 nytt festligheter med kolleger.\n\nDenne gang spanderte arbeidsgiver weekend p\u00e5 alle ansatte og pensjonister med f\u00f8lge.\n\n5 busser dro fra Tomrefjord fredag (den 13.) ved middagstider, i plaskregn.\n\nI ca 7 mil fulgte vi samme vei som jeg skrev om i \"Fra en fjord til en annen\".\u00a0\n\nOg v\u00e6ret ble som vanlig lettere i indre str\u00f8k. Dette sl\u00e5r sjelden feil.\n\n***(Klikk for st\u00f8rre bilder.)***\n\n\n\nMens vi venter p\u00e5 fergen over til Stranda sprakk himmelen og solen varmet.\n\n\n\nVed fylkesgrensa mellom M\u00f8re og Romsdal & Sogn og Fjordane l\u00e5 det fortsatt litt sn\u00f8.\n\n\n\nP\u00e5 vei ned \"Honndalen\" skimtes Hornindalsvatnet midt i bildet,\n\nHornindalsvatnet er med sin dybde p\u00e5 514 m (offisielle m\u00e5linger) Europas dypeste innsj\u00f8.\n\n\n\nM\u00e5let var Hotel Alexandra i Loen, et av Norges beste hotell.\n\n***(Bildene i montasjen under er fra hotellets internettside.)***\n\n\n\n\u00a0Ja, jeg var vel heldig som f\u00e5r weekendopphold p\u00e5 dette hotellet gratis\\!\n\nDet kommer flere bilder fra den helgen. \nBildene skal redigeres og fotomontasjer lages.\n\nJeg \u00f8nsker deg velkommen tilbake p\u00e5 bes\u00f8k.\n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n## 18 mai, 2011\n\n### Reservert?\n\nNeida, jeg er slettes ikke reservert\\!\n\nEt hotell var derimot reservert sist helg.\n\n\n\nJeg kommer tilbake med mange bilder.\n\nJobber med saken\\!\n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n21:39 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## 12 mai, 2011\n\n### Smuler...\n\n...fra de rikes bord kommer andre tobente tilgode. \nIkke alle gjester spiser opp br\u00f8det sitt. \nHer deler vertinnen p\u00e5 Es Reco Bar & Bistro br\u00f8drester med andre sultne. \nStrandrestauranten kan anbefales. \n*(Puerto de* *S\u00f3ller - Juni 2010)*\n\n \n\n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n07:16 6 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## 10 mai, 2011\n\n### Count Down...\n\nSkulle \u00f8nske at mitt jordiske paradis var hel\u00e5rsdestinasjon. Selv om Mallorca gjennom hele \u00e5ret har et bedre klima enn Norge,\u00a0blir det for kaldt for meg ved juletider. Inntil videre f\u00e5r jeg n\u00f8ye meg med sommerferier i S\u00f3ller. \n\n \nEtter \u00e5 ha sett dette lengter til mitt sommerlige paradis.\u00a0\u00a0Om\u00a067 dager\u00a0er jeg der igjen.\u00a0\u00a0Da kan jeg p\u00e5 nytt rusle rundt i b\u00e5thavna. I'm counting down\\!\n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n16:56 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: S\u00f3ller \n\n \n## 09 mai, 2011\n\n### Jeg plages av hannkj\u00f8nn...\n\nDet fortalte NRK tidligere i kveld.\n\nSkal jeg v\u00e6re \u00e6rlig; jeg visste ikke engang at disse \"skapningene\" var inndelt i kj\u00f8nn.\n\n***(Bildet er l\u00e5nt fra nrk.no)***\n\n\n\nBildet viser **POLLEN** og ja; her er de forst\u00f8rret ;-) ** \nPollen er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante.\n\nDet er alts\u00e5 disse \"hannkj\u00f8nn\" som plager meg\\!\n\n\u00a0Og de plager mange over store deler av landet:\n\n\n\n\u00a0I noen \u00e5r har jeg f\u00e5tt kraftig nysing ved sterke lukter som parfyme og vaskemidler.\n\nFor et par \u00e5r siden kom nysingen ved syrinblomstringen.\n\nOg n\u00e5 i \u00e5r nyser jeg bare jeg stikker nesen ut d\u00f8ra.\n\nHar jeg f\u00e5tt pollenallergi?\n\nAntihistaminer hjelper, men sl\u00f8ver kroppen.\n\nHeldigvis har jeg ikke andre plager enn nysing, men det er irriterende nok.\n\nBlir jeg mer plaget, blir det nok en tur til akupunkt\u00f8ren.\n\nMeteorologisk Institutt melder regn i distriktet i morgen ettermiddag.\n\nDa blir det forh\u00e5pentligvis bedre for alle med pollenallergi.\n\n\u00a0Skal jeg \"plages\" av hannkj\u00f8nn, foretrekker jeg *Homo sapiens*.\n\nOg da vil jeg heller \"plages\" i positiv forstand...\n\n \n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n19:42 7 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: V\u00e6ret \n## 08 mai, 2011\n\n### Fet a S\u00f3ller - Gastronomiske spesialiteter\n\nJeg gleder meg til \u00e5 komme tilbake til S\u00f3ller i juli. \n\nJeg gleder meg til \u00e5 smake p\u00e5 lokale produkter og kanskje kj\u00f8pe med noe hjem.\n\nFet a S\u00f3ller tilbyr nemlig gastronomiske spesialiteter fra Appelsindalen.\n\nJeg gleder meg til \u00e5 stoppe p\u00e5 utsalget til *Fet a S\u00f3ller* p\u00e5 vei fra sentrum til hotellet.\n\nNyte en liten is som kalles *Dulce de Leche* fra den lokale isfabrikken.\u00a0\n\nJeg gleder meg til \u00e5 sitte p\u00e5 benken utenfor butikken og nyte utsikten.\n\n\n\nBildene er fra juni 2010.\n\nDet var da jeg fant ut at *Dulce de Leche* m\u00e5 v\u00e6re verdens beste is\\!\n\nJeg har skrevet om gastromoniske spesialiteter i S\u00f3ller tidligere. \n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n17:07 4 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## 06 mai, 2011\n\n### Himmelsk \\# 34\n\nFredag og ny runde **HIMMELSK** hos *Petunia*.\n\n\n\nMitt bidrag er en vakker solnedgang i *Sigdal*.\n\nBildet ble tatt i p\u00e5sken etter en flott \"sommerdag\". \n\n\nI dag tidlig var det -1 og isskraping av bilruter hjemme hos meg. \n*Kom Mai Du Skj\u00f8nne Milde...* \nUansett; flere **himmelske** bilder finner du **her**.\n\nGod helg til alle mine lesere\\!\n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n## 03 mai, 2011\n\n### Skogsvin\n\nIkke SKOGSVIN, men SKOGSVIN.\n\n**- J.P. Chenet Cinsault Grenache 2008 -**\n\n\u00a0\n\nDeilig vin med en liten touch av skog. \nI alle fall billedlig.\n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n19:45 7 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## 01 mai, 2011\n\n### Landeveiens Goliat\n\nDa jeg ankom Gardermoen palmel\u00f8rdag ble jeg hentet av s\u00f8nnen.\u00a0 I landeveiens Goliat.\n\nIkke f\u00f8rste gang jeg sitter p\u00e5 med denne bilen, men jeg blir like imponert hver gang.\n\nOg den vekker oppsikt, b\u00e5de p\u00e5 landeveien og p\u00e5 parkeringsplasser.\n\n\n\nGoliat'en g\u00e5r ogs\u00e5 under navnet NISSAN PATROL. \n4x4, automatgir og den kan trekke tilhengere med brems p\u00e5 opp til 2,5 tonn. \nUnder panseret knatrer en 3-liters 4-sylindret diesel p\u00e5 160 hester. \n\u00a0Brede dekk (som koster en formue) og masse ekstrautstyr.\n\n\u00a0Slike biler trenger skikkelig alarm.\n\n\n\nDette er ikke bilen for den som bor i by; lukeparkering m\u00e5 v\u00e6re et mareritt. \nIkke noe for meg\\!\u00a0 \nDerimot f\u00f8ler er jeg veldig trygg i trafikken n\u00e5r jeg sitter i denne bilen.\n\nIkke bare p\u00e5 grunn av flink sj\u00e5f\u00f8r, men det finnes vel ikke stort sikrere kj\u00f8ret\u00f8y.\n\nPatrol'en kan st\u00e5 for en st\u00f8yt\\!\n\n\n\nPatrol'en er n\u00e5 blitt \"konebil\" og mureren bruker bilen under i arbeid. \nMer praktisk p\u00e5 alle m\u00e5ter. \n\n\n\nP\u00e5 fritiden blir \"konebilen\" brukt og enkelte ganger skal guttedr\u00f8mmen utleves. \nNissan Patrol kan nemlig skilte med bemerkelsesverdige offroadegenskaper. \n\n\n\nGjett om s\u00f8nnen koser seg i gj\u00f8rma? \n(De to siste bildene har jeg l\u00e5nt fra s\u00f8nnen.)\n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a6819e1-3320-4c43-806a-ac566adef407"} {"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2004/12/postmodernism-is-dead_110310759153164930.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00657.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:34Z", "text": "Orange you glad I didn't say banana?\n\n## 15.12.04\n\nPostmodernism is dead. You heard it here first. No, really. \n\n*posted by mrtn at 11:41*\n\n#### 6 Comments:\n\n - \u00a0Susanne said... \n Martin, I beg to differ. H\u00e9r var det s\u00e5 jeg skulle skrive langt og indsigtsfuld -- Men nej, jeg skal blot akke mig over Fredrik Drevons hadefulde anmeldelse af Anne-Britt Gran i g\u00e5rsdagens KK, hvorn\u00e5r stopper denne fundamentalistiske hetz mod postmodernismen?? I'd like to know.\n \n December 15, 2004 1:02 pm \u00a0\n\n - \u00a0MGL said... \n Nu har jeg ikke l\u00e6st den anmeldelse i KK, men hvis du disser postmodernismen, s\u00e5 har du aldrig fanget en kanin og er ikke noen venn af mig. Det er alt der er at sige om den sagen.\n \n December 15, 2004 8:51 pm \u00a0\n\n - \u00a0MGL said... \n Medmindre du heter Markus, i hvilket tilfelle du tror p\u00e5 tegnets referensialitet, og at virkeligheten er p\u00e5viselig, men er ikke desto mindre en venn av meg. Men hvorvidt du har fanget en kanin vites ikke.\n \n December 15, 2004 9:00 pm \u00a0\n\n - \u00a0Det Polemiske Jeg said... \n Markus har aldri fanget noe som helst. Men ta deg en prat med ham om postmodernismen en gang til. Jeg syntes \u00e5 ane en nyanseforskjell sist han var hjemme.\n \n December 15, 2004 10:30 pm \u00a0\n\n Koff, gamle \u00f8rn\\! S\u00e5 krivelig \u00e5 se deg her\\! Indikerer blogprofilen at du har en egen blogg? \n \n Jeg hadde faktisk en lengre samtale om Markus med dette akkurat idag, og han er faktisk litt av inspirasjonen til akkurat denne posten, men mest en tekst jeg driver p\u00e5 og oversetter som hevder det samme. Og du har helt rett, det er nyanseforskjeller n\u00e5.\n \n December 16, 2004 1:12 am \u00a0\n\n - \u00a0Det Polemiske Jeg said... \n Joda, det finnes en blog, en helt ny en. Kun en post s\u00e5 langt, men det kommer mer. Forh\u00e5pentligvis. Alle forslag til endringer, og s\u00e6rlig til tema, mottas med takk. http://www.unge-anemiske-menn.blogspot.com\n \n December 16, 2004 12:38 pm \u00a0\n\n**O HAI**, my name is\n\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\n\nI live in Oslo, Norway. Where I work as a journalist in the literary supplement to the daily newspaper *Klassekampen*. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75ce6940-6b41-4b94-9e65-ef42f90f5e11"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/26611", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:14Z", "text": "##### Abstract\n\nOppgavens hovedform\u00e5l er \u00e5 unders\u00f8ke d\u00f8dens opptreden i norske folkeviser. Sju folkeviser analyseres n\u00e6rmere i denne sammenhengen: \"Margjit og Targjei Risvollo\", \"Olav Liljekrans\", \"Gaute og Magnhild\", \"Sigrid og Astrid\", Bendik og \u00c5rolilja\", \"Olav og Kari\" og \"Draumkvedet\". M\u00f8tene mellom d\u00f8d og kj\u00e6rlighet slik de fremst\u00e5r i de sju folkevisene er grunnlaget jeg baserer unders\u00f8kelsene mine p\u00e5. Analyser av balladene blir gjort i lys av oppgavens overordnede form\u00e5l, med utgangspunkt i en hypotese om at d\u00f8den alltid opptrer i forbindelse med en av to kj\u00e6rlighetsvarianter: enten den lidenskapelige, pasjonsfylte og besatte kj\u00e6rligheten, eller den sjener\u00f8se, nestekj\u00e6rlige og tilgivende kj\u00e6rligheten. Den vitenskapelige referansebakgrunnen favner bredt, og tar utgangspunkt i blant annet norr\u00f8n mytisk diktning, tradisjonell folketro, arkeologisk forskning, mentalitetshistorie, religionshistorie og generell kultur- og litteraturhistorie.\n\nFunnene jeg gj\u00f8r i oppgaven kan peke mot at hypotesen blir bekreftet. D\u00f8dsmotivet synes samlet sett \u00e5 bekrefte kristne holdninger p\u00e5 en noe overraskende konvensjonell m\u00e5te: Lidenskap er farlig - nestekj\u00e6rlighet er gunstig. Mens d\u00f8dens opptreden i forbindelse med lidenskap f\u00f8rer til opph\u00f8r av liv, gjerne p\u00e5 tragisk og dramatisk vis, resulterer den i forbindelse med den sjener\u00f8se kj\u00e6rligheten i nytt liv, og munner som oftest ut i en kristen forkynnelse. To av tekstene utfordrer derimot dette bildet, og antyder at lidenskapen f\u00e5r konnotasjoner i retning av liv og ny begynnelse.\n\nAspektene som blir avdekket i denne oppgaven, kan i tillegg til \u00e5 vise hvordan d\u00f8d og kj\u00e6rlighet m\u00f8tes i de sju folkevisene, gi innsyn i hvordan middelalderens syn p\u00e5 \u2013 og forhold til \u2013 d\u00f8den og kj\u00e6rligheten fremst\u00e5r i denne diktningen. Samspillet mellom oppfatningene av d\u00f8den og kj\u00e6rligheten, og generelle samfunnsendringer tydeliggj\u00f8res i balladene. Dette kommer frem gjennom ulike tema og motiver; fra hevn og \u00e6ttesamfunn til kristne verdier og tilgivelse.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f36eabc-051e-49c9-b38c-7bd194b09981"} {"url": "http://withmocca.blogspot.com/2009/01/inspirasjonstrke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:22Z", "text": "## onsdag 21. januar 2009\n\n### Inspirasjonst\u00f8rke...\n\nDet har g\u00e5tt litt i ett siden jul, og jeg har v\u00e6rt d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 kreative ting hjemme og sammen med andre. Merker at det g\u00e5r litt utover hum\u00f8ret mitt ogs\u00e5, da jeg nesten har v\u00e6rt litt apatisk en liten periode. Ikke bra\\! Men n\u00e5 har jeg i det minste laget et blogginnlegg, og hentet frem et bilde fra nytt\u00e5rsaften. Min venninnes veske, ulljakke, skjerf og votter p\u00e5 puffen v\u00e5r i gangen. For det var KALDT p\u00e5 nytt\u00e5rsaften, som alltid\\! \n \nN\u00e5 skal t\u00e5neglene lakkeres kn\u00e6sjrosa, det pleier \u00e5 hjelpe p\u00e5 kreativiteten og hum\u00f8ret:) \n \nGod kveld, \nAlin\n\n Lagt inn av ALIN kl. 10:39 \n\n \n\n\n\n - ALIN\n liker farger, fotografi, katter, post, musikk, nybakte boller, sykkelkurv, nye sko, snille mennesker og lukten av vaskekjellere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b6291f1-a63f-462f-8ebc-464c939f819c"} {"url": "http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2013/09/Maaling-viser-oekt-borgerlig-forsprang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:55Z", "text": "# M\u00e5ling viser \u00f8kt borgerlig forsprang\n\n###### \n\nDe borgerlige partiene f\u00e5r \u00f8kt oppslutningen med til sammen 1,4 prosentpoeng i TV 2s s\u00f8ndagsm\u00e5ling. Ap alene f\u00e5r en akkurat like stor tilbakegang.\n\n\n\n2\\. september 2013 - 06.06\n\nMed en oppslutning p\u00e5 32,2 prosent er Ap likevel fortsatt klart st\u00f8rst p\u00e5 m\u00e5lingen som TNS Gallup har utf\u00f8rt for TV 2.\n\nRegjeringspartner SV er det eneste partiet p\u00e5 r\u00f8dgr\u00f8nn side som har oppgang. Med en \u00f8kning p\u00e5 0,7 prosentpoeng til 4,8 prosent tar partiet et godt steg opp fra sperregrensa p\u00e5 4 prosent. Senterpartiet faller 0,3 prosentpoeng til 4,9 prosent.\n\nP\u00e5 borgerlig side g\u00e5r Frp mest fram. \u00d8kningen p\u00e5 0,7 prosentpoeng gir en oppslutning p\u00e5 16,6 prosent. H\u00f8yre g\u00e5r fram 0,2 prosentpoeng til 25,5 prosent. Venstre oppn\u00e5r 5,3 prosent (+0,3), mens KrF f\u00e5r 5,7 prosent (+0,2).\n\nMilj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne g\u00e5r fram 0,2 prosentpoeng, men med en oppslutning p\u00e5 2,5 prosent er partiet et stykke under sperregrensa. I m\u00e5lingen ligger R\u00f8dt p\u00e5 1 prosent (-0,4), mens andre partier f\u00e5r 1,6 prosent, en nedgang p\u00e5 0,1 prosentpoeng. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b16482b-8f00-4a67-be82-342403010f45"} {"url": "http://docplayer.me/4137181-Formidling-av-samisk-kultur-og-samfunn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:08Z", "text": "\n\n3 innf\u00f8ringer i ulike samiske kulturelle og samfunnsmessige forhold og i samisk fortellerkunst og tradisjonsbaserte kulturuttrykk. Studiet rommer et vekselspill mellom teoretisk og praktisk kunnskapstilegnelse. Opp\u00f8velse i fortellings- og presentasjonsteknikker, bruk av informasjonsteknologi, kommunikasjon og konflikth\u00e5ndtering i ulike situasjoner inng\u00e5r. I studiets p\u00e5bygningsmodul videreutvikles studentenes formidlingskompetanse ytterligere gjennom gjennomf\u00f8ring av et veiledet prosjektl\u00f8p. Studenten skal her utvikle og gjennomf\u00f8re et selvstendig formidlingsprosjekt som bygger p\u00e5 kompetansen fra modul L\u00e6ringsutbytte Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om samisk kultur- og samfunnsutvikling utviklet den etiske og faglig kompetanse til \u00e5 unders\u00f8ke formidling om samer, samisk kultur og samfunn i det offentlige rom styrket kompetansen til \u00e5 faglig og etisk vurdere fremstillinger av den andre i det offentlige rom. styrket den personlige evnen til kommunikasjon med ulike m\u00e5lgrupper og i flerkulturelle situasjoner l\u00e6rt forebygging og h\u00e5ndtering av konflikt og konflikth\u00e5ndtering i ulike formidlingssituasjoner l\u00e6rt vanlig kommunikasjonsteknologi og egnete fortellings- og presentasjonsteknikker laget hensiktsmessige presentasjons og formidlingsopplegg om temaer fra samisk kultur og samfunn vurdert ulike kilder til kunnskap om samiske forhold 8. L\u00e6ringsformer Vanlige arbeidsformer i studiet er forelesninger, praktiske \u00f8velser, studiebes\u00f8k, seminarer, oppgavel\u00f8sning, egne skriftlig og muntlige refleksjoner og prosjektutvikling. Arbeid med innhenting og vurdering av informasjon og kritisk tiln\u00e6rming til kilder er sentralt. Ogs\u00e5 diskusjoner med refleksjoner over egne flerkulturelle erfaringer, etiske refleksjoner og utpr\u00f8vinger av begrunnelser inng\u00e5r. Til hver emnebolk p\u00e5 FORMI -1 gjennomf\u00f8rer studentene en arbeidsoppgave om emnet som legges frem muntlig p\u00e5 slutten av hver emnebolk. FORMI-2 gjennomf\u00f8res i hovedsak som et veiledet prosjektl\u00f8p. \u00c5 skrive refleksjonslogger underveis, utarbeide prosjektplan med milep\u00e6ler og delta p\u00e5 prosjektverksted inng\u00e5r her. Studenten har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 velge ut et relevant pensum til prosjektarbeidet p\u00e5 250 sider. Hvert kurs har en egen eksamen.\n\n\n\n4 9. Vilk\u00e5r for \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen For begge kursenes del er deltakelse p\u00e5 i hovedsak alle planlagte studieaktiviteter et krav for \u00e5 kunne fremstille seg til eksamen. Til FORMI-1 eksamen kreves det og at studenten har utf\u00f8rt og f\u00e5tt godkjent arbeidsoppgaven til hver emnebolk. Til FORMI-2 eksamen kreves det dessuten at det selvvalgte pensum og studentens prosjektl\u00f8p skal v\u00e6re godkjent. 10. Eksamen 10.1 FORMI-1 De f\u00f8rste 15 studiepoengene av studiet Formidling av Samisk kultur og samfunn eksamineres gjennom studentens l\u00f8sning og fremstilling av en gitt formidlingsoppgave. Oppgaven gis skriftlig med en ukes forberedelsestid. Fremstillingstiden er 30 minutter. I tillegg eksamineres kandidatene muntlig om l\u00f8sningsstrategien for oppgaven og pensum. Muntlig eksaminasjonstid er p\u00e5 20 minutter. Eksamen er individuell. Den vurderes etter karakterskalaen A-F. F\u00f8rste del teller 75 prosent og siste del 25 prosent av karakteren FORMI-2 De siste 15 poengene av studiet Formidling av Samisk kultur og samfunn eksamineres gjennom fremstilling av studentens prosjektarbeid og skal svare til om lag 10 sider skriftlig arbeid. Fremstillingstiden er 30 minutter. I tillegg eksamineres studenten muntlig om prosjektl\u00f8pet, prosjektresultatet og pensum. Muntlig eksaminasjonstid er p\u00e5 20 minutter. Eksamen vurderes etter karakterskalaen A-F. F\u00f8rste del teller 75 prosent og siste del 25 prosent av karakteren. Det skal g\u00e5 minimum 14 dager mellom siste prosjektsamling og eksamen. Eksamen er individuell. For at studenten skal ha mulighet til \u00e5 forbedre, pr\u00f8ve ut og ferdigstille sitt prosjekt best mulig, skal det g\u00e5 minimum 14 dager fra den siste prosjektsamlingen til selve eksamen. 11. Studiets betydning for yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kan inng\u00e5 i ulike bachelorprogram ved SA. Det gir kompetanse innenfor yrker der muntlige presentasjoner, formidling og fremstilling av samiske samfunnsforhold i det offentlige rom inng\u00e5r. 12. \u00c5pent for privatister? Nei 13. Kvalitetssikring evaluering av studiet P\u00e5 studentniv\u00e5 blir studiet evaluert ved jevnlige evalueringsm\u00f8ter med skriftlig tilbakemelding om \u00f8nskelig og ved utfylling av et evalueringsskjema ved avslutning av kurset. P\u00e5 institusjonsniv\u00e5 skjer evaluering av studiet i form av jevnlige studentevalueringer, eksamensrapporter, sensorrapporter og fagrapporter.\n\n\n\n\n\n7 utviklet kompetansen til \u00e5 kommunisere om samisk kultur og samfunn for ulike m\u00e5lgrupper opp\u00f8vd evnen til \u00e5 takle konflikter i formidlingssituasjoner innsikt i proaktive strategier som konflikth\u00e5nderingsmiddel erfaring med \u00e5 utarbeide og problematisere et eget formidlingsopplegg FORMI-2 PROSJEKTVERKSTED 1 - f\u00f8rste ukesamling Emnebolken handler om hva et prosjektarbeid er, og \u00e5 utvikle en felles forst\u00e5else av prosjektl\u00f8pet. Her utvikler studentene en prosjektide for et formidlingsopplegg om samisk kultur og samfunn, utarbeider en milep\u00e6lplan, kommer i gang med skriving av refleksjonslogg og p\u00e5begynner s\u00f8king av informasjon og utvalg av selvvalgt pensum relevant for prosjektet. Behovet for tekniske hjelpemidler avklares. Etter gjennomf\u00f8rt emnebolk skal studenten ha avklart hva et prosjektl\u00f8p inneb\u00e6rer valgt tema for formidlingsprosjektet pr\u00f8ve ut en egen prosjektide i plenum kommet i gang med refleksjonsloggskriving utarbeidet en prosjektplan med milep\u00e6ler p\u00e5begynt informasjonsinnhenting p\u00e5begynt utvalg av selvvalgt pensum relevant for prosjektet avklart bruk av tekniske hjelpemidler avklart eventuelle praktiske og etiske problemer med eget prosjekt PROSJEKTVERKSTED 2 andre ukesamling Emnebolken best\u00e5r av arbeid med formidlingsprosjektet i henhold til milep\u00e6lplanen og tilbakemeldinger fra medstudenter og veileder. Fremlegging og tilbakemeldinger p\u00e5 studentenes prosjekt inng\u00e5r. Veiledning gis enkeltvis og felles etter studentens behov. Etter gjennomf\u00f8rt emnebolk skal studenten ha gjennomf\u00f8rt over halvparten av prosjektarbeidet pr\u00f8ve ut prosjektet i plenum f\u00e5tt veiledning og tilbakemelding p\u00e5 utf\u00f8rt arbeid foretatt etiske og faglige avveininger av prosjektet og diskutert disse i gruppe med veileder dr\u00f8ftet eget prosjekts hensiktsmessighet i forhold til m\u00e5lgruppe og ressursbruk revidert milep\u00e6lplanen klargjort selvvalgt pensumsstoff PROSJEKTVERKSTED 3 Emnebolken best\u00e5r av en felles prosjektarena der studentene arbeider med \u00e5 ferdigstille prosjektoppgaven, f\u00e5 veiledning og n\u00f8dvendig praktisk assistanse. Her inng\u00e5r\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72e6cce4-5cd7-4236-a031-674c04c10258"} {"url": "https://www.document.no/2017/12/03/fra-orden-til-mentalt-kaos-en-kunsthistorisk-konfrontasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:50Z", "text": "### Kultur\n\n## Fra orden til mentalt kaos \u2013 en kunsthistorisk konfrontasjon\n\nAv: Barbara Vetland \u00a0 3. desember 2017, 20:08\n\n\n\n*Ren\u00e9 Magritte: Les idees claires/ Clear Ideas (1958)*\n\nHva har to s\u00e5 forskjellige kunstnere som surrealisten Ren\u00e9 Margritte og konseptkunstneren Joseph Kosuth felles? N\u00e5r den f\u00f8rstnevnte er kjent for sitt figurative maleri og den sistnevnte p\u00e5 grunn av sin gjenstandsl\u00f8se begrepskunst, tyder det ikke akkurat p\u00e5 ber\u00f8ringspunkter og beslektede forutsetninger. Allikevel kan en konfrontasjon med henblikk p\u00e5 deres ulike st\u00e5steder og verker tydeliggj\u00f8re for oss noe om dagens kunstsituasjon og dens uforst\u00e5elige uttrykksformer.\n\nJoseph Kosuth (1945) er en amerikansk samtidskunstner og regnes for den som tydeligst har satt konseptkunsten p\u00e5 dagsordenen. Maleren Ren\u00e9 Magritte (1898-1967) forbindes med Andr\u00e9 Breton og surrealistene. I 1925 ble han ogs\u00e5 medlem av det surrealistiske fellesskapet.\n\nSom vi ser er det relativt stor avstand i tid og rom mellom disse to kunstnerne, s\u00e5 ogs\u00e5 i deres tiln\u00e6rming til og utforming av det kunstneriske uttrykket. Men det de to kunstnerne, besynderlig nok, har felles, er deres opptatthet av forholdet mellom bilde, ord og virkelighet. Denne filosofiske diskursen formulerer de \u00abkunstnerisk\u00bb p\u00e5 h\u00f8yst forskjellig vis og med et vidt forskjellig utfall. Nettopp av den grunn kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 deres kunstneriske virke.\n\nKunsthistorisk sett har Magritte sin bakgrunn i surrealismen, men om hans kunst kan sies \u00e5 v\u00e6re representativ for denne retningen, er diskutabelt. Surrealismen var mer en bevegelse enn en stil, der tilhengerne fokuserte p\u00e5 alt det de mente fornuften hadde undertrykket. P\u00e5 den ene side hentet de sine ideer fra den tyske romantikken, p\u00e5 den andre Sigmund Freud og hans psykoanalyse. Fornuft, logikk og rasjonalitet var for surrealistene kun en snever og forstenet form for virkelighet.\n\nDe surrealistiske kunstnerne \u00f8nsket p\u00e5 ulikt vis \u00e5 uttrykke den sanne, indre menneskelige virkelighet. Det var en psykisk fortrengt virkelighet som indirekte kom til uttrykk gjennom dr\u00f8mmer, fantasier, f\u00f8lelser, intuisjon, rus og galskap. Det ubevisste sjelelivet skulle n\u00e5 avdekkes og uttrykkes, og Freud ble den nye ledestjernen.\u00a0 De surrealistiske kunstnerne arbeidet allikevel h\u00f8yst forskjellig. Noen tar utgangspunkt i et realistisk formspr\u00e5k, som Salvador Dali, og skaper en dr\u00f8mmeaktige og bisarr billedvirkelighet. Andre blir abstrakte malere og mener man kommer direkte i kontakt med det underbevisste ved en spontan, passiv og ukontrollert penself\u00f8ring. Denne psykiske automatismen skulle v\u00e6re uten tankens kontroll og fri for estetiske, moralske og fornuftige bindinger.\n\nFor\u00f8vrig kjennetegnes de fleste av en frimodig bruk av symboler, gjenstander og mennesker, som blir satt opp mot hverandre i absurde og urealistiske sammenhenger.\n\nDet er romantikkens ide om den opprinnelige enheten mellom menneskets psyke og universet som her ligger til grunn og som p\u00e5 tidlig 1900-tall sl\u00e5r rot i en rekke str\u00f8mninger. Ved hjelp av psykoanalysen mente n\u00e5 surrealistene at de hadde bedre forutsetninger enn romantikerne for \u00e5 oppn\u00e5 denne enheten og gi uttrykk for den p\u00e5 en surrealistisk m\u00e5te. Ikke bare hadde de surrealistiske kunstnerne, takket v\u00e6re Freuds psykoanalyse, kommet p\u00e5 sporet av den ideale enheten, men gjennom hans teorier fikk ogs\u00e5 deres kunstneriske ambisjoner, paradoksalt nok, en vitenskapelig forankring.\n\nSer man p\u00e5 Magrittes billedverden passer den godt inn i dette surrealistiske universet. I likhet med Dali, Joan Miro, Paul Delvaux og Max Ernst arbeider han i et figurativt formspr\u00e5k.\u00a0 De er allikevel forskjellige i m\u00e5ten de anvender ulike symboler, objekter og figurer p\u00e5, men beslektet i det at de skildrer unormale og irrasjonelle situasjoner. Til forskjell fra f.eks. Dalis fantastiske, groteske og absurde motiver er Magrittes billedverden ganske neddempet. Man kan si at de surrealistiske innslagene i hans motiver har en annen og motsatt funksjon enn det som ellers er tilfelle hos surrealistene. Han vil sette i gang en intellektuell refleksjon p\u00e5 den visuelle sansningens premisser. Magritte er s\u00e6rlig opptatt av bildets kommunikative evner og hvordan det kan formidle abstrakte tanker i et visuelt formspr\u00e5k. Derfor omtales han ofte ogs\u00e5 som \u00abden malende filosof\u00bb. I s\u00e5 henseende bryter han med surrealismens romantiske utgangspunkt. Han er ikke p\u00e5 jakt etter en forening med universet i et grumsete sjeleliv. Tvert imot er Magritts kunstneriske prosjekt \u00e5 utsi noe om billedkunstens status og vilk\u00e5r som visuell uttrykksform. En uttrykksform som kan formidle enheten mellom bilde, virkelighet og tanke/begrep. Og gang p\u00e5 gang og med stadig nye vinklinger problematiserer han denne relasjonen i sitt maleri.\n\n\n\nMagrittes maleri \u00abThe Human Condition\u00bb fra 1933 kan p\u00e5 flere m\u00e5ter betraktes som et kunstfilosofisk programbilde. Maleriet viser oss et rom med et vindu omgitt av gardiner. Gjennom vinduet ser vi ut over et fredfylt landskap, skj\u00f8nt denne utsikten er ikke helt tilgjengelig, for kunstneren har malt inn i bildet et maleri p\u00e5 staffeli som er plassert foran vinduet slik at det dekker det meste av utsikten. Men det spiller egentlig ingen rolle, for staffelibildets motiv viser det samme landskapet som er utenfor vinduet. Staffelibildets landskap og landskapet utenfor vinduet supplerer hverandre slik at utsikten blir fullstendig. Ja, den er s\u00e5 fullstendig at vi ikke legger merke til at det er et maleri inne i rommet som gj\u00f8r utsikten komplett.\n\nNettopp fordi bildet er malt i et n\u00f8kternt realistisk formspr\u00e5k virker fremstillingen s\u00e5 troverdig at vi umiddelbart ikke ser at kunstneren ogs\u00e5 har lagt inn et kunstfilosofisk poeng. I starten registrerer vi ikke staffelibeina og heller ikke at kunstneren har trukket maleriet litt til siden slik at det dekker en smal stripe av gardinen p\u00e5 venstre side. P\u00e5 h\u00f8yre side av maleriet har Magritte ogs\u00e5 markert en smal stripe av blindrammen, nettopp for \u00e5 vise at det dreier seg om et malt landskap og ikke en virkelig utsikt. Disse sm\u00e5 markeringene er viktige, s\u00e6rlig den lille forskyvningen av maleriet p\u00e5 venstre side, som viser oss mer av landskapet utenfor enn om staffelibildet ikke hadde v\u00e6rt der.\n\nMed disse enkle grepene poengterer Magritte at kunstverket avdekker mer av virkeligheten enn om maleriet ikke var der. Kunstbildets virkelighet som visuell uttrykksform rommer alts\u00e5 mer informasjon om den synlige verden, enn det vi normalt sanser. Dette fordi den visuelle kunsten sikter mot en forening av bilde, begrep og virkelighet. I Magrittes bilder er ikke denne enheten teoretisk formulert, men visuelt formidlet. Det ser vi tydelig i \u00abThe human Condition\u00bb der han insisterer p\u00e5 at det malte motivet ikke er et utsnitt av virkeligheten, men en selvstendig, kunstskapt virkelighet. Maleriets tittel uttrykker dette p\u00e5 sin m\u00e5te, at kunsten utgj\u00f8r et s\u00e6regent vilk\u00e5r ved den menneskelige v\u00e6rem\u00e5te.\n\n\n\nI Magrittes maleri \u00abThe Treachery of Images\u00bb (1928) finner vi den samme problematikken, men her mer tilspisset. Maleriet har et enkelt motiv, det viser en pipe og en tekst som sier at dette ikke er en pipe. Den malte pipen er selvsagt ikke en virkelig pipe.\u00a0 Men allikevel er det en pipe, \u2013 p\u00e5 maleriets premisser. Slik insisterer Margritte p\u00e5 kunstens visuelle egenvirkelighet og verdi, som uttrykker noe mer meningsfullt enn den normale virkelighetserfaringen.\n\nJoseph Kosuth, som opererer innenfor konseptkunsten, g\u00e5r den motsatte vei. Man kan se hans kunstfilosofi som en av-materialisering, eller dematerialisering av kunstverket. Hensikten er \u00e5 oppl\u00f8se verkkategorien, slik at det kunstneriske kan frigj\u00f8res fra materialiteten.\n\nI sin oversikt over den amerikanske kunsten p\u00e5 60 og 70 tallet ser kunsthistorikeren Lucy Lippard denne av-materialiseringen av kunstobjektet som en sunn, ny start for kunsten. Den amerikanske kunstneren Carl Andre, uttrykker det slik: \u00abV\u00e5r kultur inneholder for mange objekter allerede. N\u00e5r tegn okkuperer alle overflater, da er det ikke plass til de nye tegnene.\u00bb Han hevder videre at vi m\u00e5 kreve en kunstens \u00abtabula rasa\u00bb. Hvilket betyr at man m\u00e5 bli kvitt kunstens gjenstandskarakter.\n\n\n\nI 1966 setter Joseph Kosuth konseptkunsten p\u00e5 dagsorden for alvor. Da stiller han ut \u00abOne and Three Chairs\u00bb, som best\u00e5r av en virkelig stol, en avfotografert stol og en definisjon av begrepet stol, hentet fra et leksikon. P\u00e5 det viset tematiserer han tre m\u00e5ter \u00e5 oppfatte stol p\u00e5, der hverken den fysiske stolen eller fotografiet av den har estetisk relevans, bare begrepsdefinisjonen. Ut fra den vinklingen befinner det kunstneriske seg n\u00e5 p\u00e5 ideplanet, det vil si i konseptenes mentale univers.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som Platon i sin v\u00e6rensfilosofi foretar Kosuth n\u00e5 en rangering av verkets tre elementer der ingen av dem er estetisk utformet. P\u00e5 laveste niv\u00e5 finner vi fotografiet av stolen, p\u00e5 et noe h\u00f8yere niv\u00e5 befinner den fysiske stolen seg, mens p\u00e5 toppen i dette estetiske hierarkiet har han plassert stolens begrep.\u00a0 Hensikten med denne rangordningen er todelt, for det f\u00f8rste \u00e5 l\u00f8fte kunsten opp i en \u00e5ndelig, intellektuell sf\u00e6re, for det andre \u00e5 stemple de materielle delene av verket som noe laverest\u00e5ende og verdil\u00f8st. Med st\u00f8tte i Platons filosofi, anskueliggjort i \u00abOne and Three Chair\u00bb f\u00e5r Kosuth p\u00e5 en snedig m\u00e5te legitimert konseptkunsten som den h\u00f8yeste og mest verdifulle form for kunstnerisk virke, samtidig som han fullstendig utraderer den europeiske kunsttradisjonen. I motsetning til Margrittes insistering p\u00e5 kunstens materialitet som et n\u00f8dvendig vilk\u00e5r for \u00e5 formidle kunstnerisk mening, s\u00e5 forkaster Kosuth verkkategorien og dermed dens mulighet for kunstnerisk kommunikasjon. Her har estetikken tenkt seg frem til den store tausheten. N\u00e5r Hegel sier at \u00ab\u00e5nden m\u00e5 objektivere seg\u00bb, s\u00e5 m\u00e5 den naturligvis forbinde seg med materialiteten for \u00e5 kunne formidle mening. Fra en helt annen kilde har vi formuleringen \u00abordet ble kj\u00f8d, og tok bolig blant menneskene\u00bb. I klartekst: skal man formidle sine konsepter og ideer m\u00e5 \u00e5nden inkarnere i denne virkelighetens materielle former.\n\nN\u00e5r Magritte p\u00e5 en kunstnerisk m\u00e5te pr\u00f8ver \u00e5 belyse forholdet mellom begrep, virkelighet og bilde s\u00e5 vil han vise at kunstens egenvirkelighet b\u00e5de er et mentalt og et materielt fenomen. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en viktig pedagogisk poengtering, nemlig at den kunstneriske kreativiteten alltid har hentet sin fagkunnskap fra virkelighetens formverden. Alt dette setter Joseph Kosuth en radikal strek over. Med den fatale konsekvens at kunsten forsvinner og vi sitter tilbake med en ren nonsensfilosofi.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc1d004a-fef3-4a83-9c56-dc92c4735af9"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_R%C3%B6pke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:46Z", "text": " - Dag Ekelberg: \u00abWilhelm R\u00f6pke \u2013 bortenfor tilbud og ettersp\u00f8rsel\u00bb. *Minerva* tirsdag 20. mai 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eed88e14-5dc3-4151-9bd3-8d01809c6da0"} {"url": "https://www.idefull.no/ostekake-med-oreobunn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:18Z", "text": "\n\n# Ostekake med oreobunn\n\nOstekake med oreobunn \u2013 \u00e5rets halloween-kake her p\u00e5 bloggen.\n\nSelv om det ikke feires halloweeen her i huset, synes jeg det er morsomt \u00e5 finne p\u00e5 nye og gode kaker eller annet spiselig til denne dagen. I \u00e5r har jeg lagd en ostekake med oreobunn pyntet med spindelvev p\u00e5 toppen og en bringeb\u00e6rsaus som blodig effekt. Jeg hadde ogs\u00e5 bringeb\u00e6r inni kaka.\n\nJeg lagde ikke en s\u00e5 stor kake. Formen jeg brukte var 15 cm i diameter.\n\n###### Bunnen til denne ostekaken med spindelvev og blodig bringeb\u00e6rsaus er lagd av\n\n - 1 pk m\u00f8rk kjeks \u2013 eks. Oreo\n - 30 g malte mandler\n - 50 g smeltet sm\u00f8r\n - 1 klype salt (kan droppes)\n\nSmelt sm\u00f8ret med saltet oppi. \nPulveriser kjeksene med stavmikser. Bland deretter dette med malte mandler og det smeltede sm\u00f8ret. \nF\u00f8r dette trykkes utover i formen og oppover langs kanten p\u00e5 innsiden, er det lurt \u00e5 kle den med bakepapir i\u00a0 bunnen og gjerne stiv plast langs sidene. Dette b\u00f8r g\u00e5 litt over kanten p\u00e5 formen, for fyll og bunn fyller formen.\n\n###### Ostemassen er lagd av\n\n - 3 plater gelatin\n - 2 dl kremfl\u00f8te\n - 100 g sukker\n - 2 ts vaniljesukker\n - 300 g romtemperert Philadelphia\n - 50 g creme fraiche\n - 2 \u2013 3 ss kokvarmt vann\n - Bringeb\u00e6r til \u00e5 ha inni kaken om du skulle \u00f8nske det\n\nLegg gelatinen I bl\u00f8t.\n\nPisk kremfl\u00f8ten stiv med sukker og vaniljesukker.\n\nPisk Philadelphia med creme fraiche. Klem vannet av gelatinen, r\u00f8r den ut med 2 \u2013 3 spiseskjeer kokvarmt vann. Pisk inn gelatinvannet i oste-creme-fraicheblandingen og bland dette deretter med den stivpiskede kremfl\u00f8ten.\n\nHas i kjeksbunnen som venter, fordel ev. bringeb\u00e6r i ostemassen og sett kaldt.\n\n###### Sjokolade til spindelvevet\n\n - 50 g 70% kokesjokolade for m\u00f8rkest mulig spindelvev\n\nSmelt sjokoladen over vannbad.\n\nHas i en spr\u00f8ytepose. Klipp et lite hull p\u00e5 tuppen av posen. Lag en spiral p\u00e5 toppen av kaken, hvor du begynner p\u00e5 midten og jobber deg utover.\n\nBruk en kniv el. noe annet tynt og spisst for \u00e5 lage spindelvev-effekten. Dra kniven fra midten av spiralen og ut mot kanten av kaken. Gjenta til du er forn\u00f8yd med spindelvevet ditt.\n\nJeg hadde bare lys sjokolade (noen hadde spist opp 70% som var kj\u00f8pt inn til form\u00e5let), s\u00e5 jeg valgte \u00e5 tilsette svart konditorfarge for \u00e5 f\u00e5 den m\u00f8rkere. Som du ser av bildene, ble hullet i posen litt for stort, og det fl\u00f8t litt mer utover enn jeg \u00f8nsket. Men, n\u00e5 ble den s\u00e5nn denne gangen. Anbefaler derfor \u00e5 klippe litt for lite f\u00f8rst enn litt for mye.\n\n###### Bringeb\u00e6rsaus\n\n - Bringeb\u00e6r\n - Sukker eller melis\n\nJeg kokte opp bringeb\u00e6r og sukker. Deretter silte jeg massen for \u00e5 fjerne fr\u00f8ene. Avkj\u00f8les. Hvor mye sukker, avhenger av hvor s\u00f8t du \u00f8nsker sausen.\n\n\n\n\n\n\n\n** Skriv ut\n\nOn 21. oktober 2017 \u2022 av Tove\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ffa353-7de5-4454-999b-6e0c267f92a7"} {"url": "http://www.nettbutikkomtaler.no/lysende-hundeband", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:14Z", "text": "# Lysende Hundeb\u00e5nd\n\nBruker du dette hundeb\u00e5ndet blir du godt synlig p\u00e5 lang avstand n\u00e5r du g\u00e5r tur med hunden i m\u00f8rket. Velg mellom tre forskjellige moduser: Sakte blinking, rask blinking eller konstant lys.\n\nVil du se alternativer til dette produktet, er det bare \u00e5 avlegge nettbutikken fantasipriser et bes\u00f8k. Der finner du et godt utvalg av masse forskjellige billige produkter. Hva med en lysende t-skjorte, en kamerahjelm eller drikkehjelm for eksempel?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb24826c-d063-4655-9af0-3b59af3986de"} {"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/02/nytur-pa-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:07Z", "text": "**Ols** og bo\u00e6rn dro til Nissruu. Selv m\u00e5tte jeg jobbe. De kom hjem stoka og solbrente. Hadde pr\u00f8vd p\u00e5 linja vi s\u00e5 ut sist og kunne fortelle om laange run p\u00e5 svaet til venstre for Tyrion og et bratt, pumpende dieder som endte i en l\u00f8s travers -horror traversen. De hadde kommet over halvveis i veggen, til toppen av et slags t\u00e5rn f\u00f8r veggen ble blank. De hadde kun hatt med h\u00e5ndborr. Min glede over at de ikke hadde toppet ut av ikke til \u00e5 skjule. Neste gang blir jeg med\\! M\u00e5 fikse drill. \n \n \nThe Ols: Looks like Jane, plays like Tarzan.\n\n \n\n## GUDVANGEN MONSTERS\n\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n## NISSEDAL\n\n \n \nHvor tett m\u00e5 man sikre for ikke \u00e5 g\u00e5 i bakken? ICO Statistics gir deg svaret.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c2c3c84-ee31-49cd-94af-518323ed5d5a"} {"url": "https://popcornshop.no/produkt/popcornmaskiner/classic-popcornmaskin-16-oz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:48Z", "text": " - Paragon Classic Popcornmaskin 16 oz thumbnail\n\n# Paragon Classic Popcornmaskin 16 oz\n\nThis machine is 100% made in the USA\\!\n\nTilbudNOK19\u00a0999,00 F\u00f8rpris:NOK23\u00a0995,00 Rabatt -17% inkl. mva.\n\n \n**Kvalitetsmaskin fra\u00a0Paragon.\u00a0****Produseres i USA.** \n \nStylet akkurat som maskiner du ser p\u00e5 kinoen, har Classic Pop et lyst kabinett og klassisk grafikk som passer nesten hvor som helst. Maskinen er enkel \u00e5 bruke, og lett \u00e5 vedlikeholde.\n\nThe Classic Pop 16oz popcornmaskin passer godt i alle milj\u00f8er som trenger mye popcorn.\u00a0 \nDenne popcornmaskinen er utstyrt med en gassfj\u00e6r assistert kjele i\u00a0anodisert aluminium for en enkel rengj\u00f8ring. Oppvarmingsdekket vil holde popcornet varmt og frisk over lange perioder av gangen.\n\nPopcornmaskinen popper ca. 14-15 liter popcorn pr. batch.\n\n**St\u00f8rrelsesspesifikasjoner:** \n49\u00a0cm x 70 cm x 93\u00a0cm (bredde, lengde, h\u00f8yde)\n\n**Vekt:** 54,5 kg\n\n**Tilpasset norske stikkontakter\\!** \n \nA high-volume machine ideal for larger venues including: convention centers, arenas and amusement parks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "468d93a6-1e87-47d2-b7ce-36ae9d947b08"} {"url": "https://www.okokrim.no/index.php?cat=422273", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:27Z", "text": "# Regnskapskriminalitet\n\nDe aller fleste som driver n\u00e6ringsvirksomhet plikter \u00e5 f\u00f8re regnskaper for foretaket.\u00a0\n\nPublisert 06. juni 2017 |\u00a0Oppdatert 28. juni 2017\n\n### Bakgrunnen for regnskapsplikten er blant annet at:\n\n - foretakets ledelse, eiere, ansatte og kreditorer har behov for \u00e5 kunne vurdere foretakets resultat og \u00f8konomiske stilling\n - offentlige myndigheter er avhengige av regnskapene for \u00e5 kunne kontrollere at p\u00e5budte oppgaver sendes inn og at skatter og avgifter blir riktig beregnet og innbetalt\n - regnskapene kan vise hvorvidt transaksjoner er i strid med lover/forskrifter og om de eventuelt er straffbare\n\n### Regnskapsbestemmelsene kan deles inn i to hovedgrupper:\n\n - bestemmelser om registrering/bokf\u00f8ring av transaksjoner\n - bestemmelser om \u00e5rsregnskap\n\nOvertredelser av regnskapsbestemmelser straffes etter straffeloven \u00a7\u00a7 392-394, regnskapsloven \u00a7 8-5, eller bokf\u00f8ringsloven \u00a7 15.\n\nDet er den/de som styrer foretaket og/eller f\u00f8rer regnskapet som har ansvaret for at regnskapsbestemmelsene overholdes. Ofte ser vi at selskapene registrerer personer i verv til tross for at disse ikke har noe med selskapets drift \u00e5 gj\u00f8re (str\u00e5menn). Dette gj\u00f8res for at personene som i realiteten st\u00e5r bak selskapet ikke skal bli holdt ansvarlig. I mange tilfeller med str\u00e5menn har det imidlertid vist seg at domstolene har holdt b\u00e5de den registrerte ansvarshavende (str\u00e5mannen) og den reelt styrende ansvarlig for overtredelsene. Dessuten har selskapets revisor ansvaret for \u00e5 kontrollere den regnskapsinformasjonen som foretaket gir.\n\n## Eksempler p\u00e5 overtredelser av regnskapsbestemmelser\n\n - Den ansvarlige har unnlatt \u00e5 f\u00f8re regnskap eller f\u00f8rt mangelfullt regnskap. I disse tilfellene er det ofte ikke mulig i ettertid \u00e5 avdekke hva som faktisk har skjedd. Mange straffbare forhold skjules p\u00e5 denne m\u00e5ten. Derfor viser rettspraksis at det utm\u00e5les noks\u00e5 strenge straffer for slike unnlatelser, ogs\u00e5 dersom man ikke kan p\u00e5vise hva som har skjedd.\n - Den ansvarlige har manipulert regnskapene for \u00e5 gi et uriktig bilde av foretakets resultat og \u00f8konomiske stilling. Dette kan gj\u00f8res bl.a. ved \u00e5 bokf\u00f8re uriktige/falske dokumenter eller ved bevisst \u00e5 foreta uriktige regnskapsmessige vurderinger. Motivet for slike overtredelser kan v\u00e6re \u00e5 lure andre til \u00e5 investere penger i foretaket. I disse sakene beg\u00e5s det ofte bedragerier. Straffene kan bli sv\u00e6rt strenge.\n\n## Hvorfor er det viktig \u00e5 bekjempe regnskapskriminalitet?\n\nSelskapets regnskaper er et viktig beslutningsgrunnlag for eierne, investorene, l\u00e5ngiverne og andre kreditorer. Uriktige eller ufullstendige opplysninger medf\u00f8rer tap eller fare for tap for slike interessenter. Beregningen av direkte skatter, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og s\u00e6ravgifter til det offentlige bygger ogs\u00e5 p\u00e5 foretakenes regnskaper. Manglende eller mangelfulle regnskaper \u00f8ker derfor risikoen for skatte- og avgiftstap og reduserer de offentlige kreditorenes muligheter for kontroll.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c29120-1dca-46c3-a898-b81627dfe19c"} {"url": "http://treklynge.no/tjenester/skogbruksplaner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:16Z", "text": "# Skogbruksplaner\n\nEn skogbruksplan setter skogeieren i bedre stand til \u00e5 forvalte sin eiendom p\u00e5 en \u00f8konomisk- og \u00f8kologisk forsvarlig m\u00e5te.\n\n - Viken Skog lager moderne Skogbruksplaner som leveres kunden p\u00e5 valgfri m\u00e5te\n - All v\u00e5r produksjon gjennomf\u00f8res i henhold til myndighetenes og n\u00e6ringens krav til n\u00f8yaktighet, leveranseform og milj\u00f8standarder\n - N\u00f8yaktigheten p\u00e5 Skogbruksplanene \u00f8kes betydelig ved laserteknologi som kombineres med flyfototolkning (fototakst) og feltarbeid.\n\n## Skogbruksplanen kan leveres valgfritt enten som:\n\n - Planperm med avvirkningsanalyser, oversiktstabeller, bestandslister, behandlingsforslag og milj\u00f8registreringer (MiS)\n - Flere ulike kart for eiendommen, enten som bestandskart eller som ortofoto\n - Alle data kan leveres i databaseformat etter eget \u00f8nske til bruk i ulike Skogplanprogram p\u00e5 pc som Pan og Linnea\n - Internett leveranse for innsyn og ajourhold\n - Skogbruksplanens levetid og brukervennlighet \u00f8ker betydelig n\u00e5r den foreligger p\u00e5 digital form. Med en internettbasert l\u00f8sning vil du til enhver tid kunne g\u00e5 inn \u00e5 se p\u00e5 planen. Du vil ogs\u00e5 kunne foreta oppdateringer n\u00e5r endringer er utf\u00f8rt. Tjenesten er passordbeskyttet for \u00e5 sikre deg mot u\u00f8nsket innsyn.\n\n## Fjernm\u00e5ling av skog - fototakst\n\nBestandsinndeling og klassifisering av skoglige data med st\u00f8tte i digitale flybilder og aktive/passive sensordata. Vi benytter en fulldigital produksjonslinje integrert med ulike digitale kartdata.\u00a0Kan benyttes direkte som et enkelt planprodukt eller suppleres med tilleggsinformasjon til et utvidet planprodukt.\u00a0Fjernm\u00e5lingen gir en kostnadseffektiv basisinformasjon for grunneiere. Bruk av flyb\u00e5ren laserskanner gir i tillegg gode volumtall samt terrengmodeller for offentlige/private planmilj\u00f8er.\n\n## Landskapsplaner\n\nFor skogeiere/skogforvaltere med eiendommer over 10 000 daa.\n\n## Viken Skogs landskapsplan er et verkt\u00f8y for \u00e5:\n\n - Samle geografisk informasjon om milj\u00f8-, friluftsliv- og kulturinteresser p\u00e5 st\u00f8rre skogeiendommer\n - Drive st\u00f8rre skogeiendommer ihht. til standardene for et b\u00e6rekraftig skogbruk (Norsk PEFC-skogstandard)\n - Foreta landskaps\u00f8kologisk planlegging\n - Kommunisere milj\u00f8aspekter ved skogbruksaktiviteten internt og eksternt.\n\n## Viken Skogs landskapsplan best\u00e5r av:\n\n - En kartdel som viser ulike milj\u00f8verdier, friluftslivsinteresser og kulturminner p\u00e5 eiendommen\n - En tekstdel som inneholder en beskrivelse av milj\u00f8verdier, friluftslivsinteresser og kulturminner\n - Viken Skogs anbefalinger til forvaltning og skogeiers beslutninger for hvordan han/hun vil behandle disse\n - En handlingsplan for videre arbeid med landskapsplanen og en loggbok der skogeiers oppf\u00f8lging av landskapsplanen dokumenteres.\n\n## Hva oppn\u00e5r kunden\n\nOversikt over milj\u00f8verdiene p\u00e5 eiendommen og et beslutningsgrunnlag for hvordan disse skal forvaltes. Landskapsplanen er et eget plandokument og er ihht. Norskl PEFC skogstandard om landskaps\u00f8kologi, et krav for eiendommer over 10 000 daa.\n\n## Hva arbeidet best\u00e5r i\n\nVi anbefaler at skogeier selv utf\u00f8rer en god del av arbeidet med innhenting av informasjon og feltregistreringer samt den skriftlige delen av planen basert p\u00e5 Viken Skogs maler. Hvis skogeier \u00f8nsker det, kan Viken Skog ta p\u00e5 seg denne jobben ogs\u00e5. Viken Skogs viktigste rolle i landskapsplanarbeidet er \u00e5 v\u00e6re veileder n\u00e5r det gjelder praktisk gjennomf\u00f8ring og gi r\u00e5d knyttet til \u00f8kologiske problemstillinger. Viken Skog tilbyr ogs\u00e5 utarbeidelse av ulike kartprodukter til landskapsplanen.\n\n## Kompetanse innen omr\u00e5det\n\nViken Skog er det f\u00f8rste selskapet i Norge som har utviklet et praktisk planverkt\u00f8y for \u00e5 im\u00f8tekomme Norsk PEFC skogstandard om landskaps\u00f8kologi og landskapsplaner. Viken Skog startet dette arbeidet i 1998 og har utviklet landskapsplaner for Statskog, SB Skog og for en rekke andre skogeiere. Vi har en stab av erfarne fagfolk innenfor skog og skogbruksplanlegging, skog\u00f8kologi og kartproduksjon, som kan hjelpe deg gjennom landskapsplanarbeidet.\n\n## Skogplan p\u00e5 web og GIS-tjenester\n\nViken Skog har utviklet l\u00f8sningen DinSkog.no. Dette er en l\u00f8sning hvor skogeier og skogeiersamvirke f\u00e5r innsyn i en felles database og skaper derfor nye muligheter for effektiv kommunikasjon i virkeskjeden.\n\n#### Med DinSkog kan skogeier:\n\n - Se egen skogbruksplan fra alle PC'er, nettbrett og mobiltelefoner med internettilgang\n - Bestemme om andre skal f\u00e5 tilgang (skogeier, forvalter, entrepren\u00f8r etc.)\n - S\u00f8ke i bestandsdata\n - Se p\u00e5 og skrive ut ulike temakart\n - Planlegge hogst, skogkultur eller jakt\n - Sende kartutsnitt til skogbruksleder eller entrepren\u00f8r via e-post\n - Ajourhold av bestandsdata og holde skogbruksplanen oppdatert.\n\nDinSkog-l\u00f8sningen tilbys i en abonnementsordning. For andelseiere i Viken Skog er dette fra og med 2015 gratis. For mer informasjon g\u00e5 til DinSkog.no\n\n\u00a0\n## Omr\u00e5detakster\n\nDet er mange akt\u00f8rer i samfunnet som \u00f8nsker \u00e5 utnytte hele eller deler av en skogeiendom til andre form\u00e5l \u2013 fredning eller annen arealutnyttelse.\n\n## Eiendomsgrenser\n\nHensikten er \u00e5 identifisere og merke opp eiendomsgrenser i skogen.\n\n\n\n## Garmin GPS med skogplankart\n\nViken Skog tilbyr skogplankart for bruk i Garmin GPS. Vi selger ogs\u00e5 alle typer Garmin GPS, men har valgt ut noen modeller som vi anbefaler\\!\n\n\n\n## Bruk av vannkart i driftsplanlegging\n\nSporskader og kostnader til framkj\u00f8ring av t\u00f8mmer kan reduseres ved bruk av digitale \"vannkart\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1903a552-b3fb-404f-98ab-51b5f7e105b4"} {"url": "https://teamkraftbloggen.wordpress.com/2018/01/08/ledersamling-politihogskolen-for-2018/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:41Z", "text": "\n## Ledersamling Politih\u00f8gskolen for 2018. TeamKraft var\u00a0med.\n\njanuar 8, 2018\n\nHei\\!\n\nNytt \u00e5r og muligheter har vi h\u00f8rt f\u00f8r. Vi i TeamKraft er godt gang igjen med nye og spennende gj\u00f8rem\u00e5l for 2018.\n\nForrige uke var det Politih\u00f8gskolen og den \u00e5rlige ledersamlingen for Kongsvinger, Oslo og Stavern som stod for tur. \nCa. 60 personer var samlet i Stavern og TeamKraft var med for \u00e5 bidra underveis.\n\nV\u00e6ret var ikke helt p\u00e5 v\u00e5r side denne gangen, men det stopper ikke oss. F\u00f8rst var det en teoretisk del omkring TeamKraft\\`s konsept og \u00abAdferdsmodellen\u00bb, f\u00f8r praktiske \u00f8velser i samarbeidsbanen. Noen \u00f8velser ute, noen inne fallt tydligvis i smak.\n\nBilledkollasjen viser Siren, \u00c5ge, Inge og Per p\u00e5 veg fra matsalen onsdag morgen Laginndeling og forberedelser til \u00f8velser i auditoriet. Vi f\u00e5r god kontakt med deltagerne underveis, noe bildene og ikke minst \ntilbakemeldingene bekrefter.\n\nTeamKraft takker PHS for oppdraget og \u00f8nsker lykke til videre i et b\u00e5de spennende og krevende yrke.\n\nMESTRING-GLEDE-FELLESKAP med Mennesket i fokus. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "741b8e50-30b3-4df4-8336-6d5f6fcde593"} {"url": "https://www.nrk.no/sport/kometen-klar-for-verdenscupen-1.12656329", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:04Z", "text": "# Karis forklaring p\u00e5 suksessen: \u2013 F\u00f8lte meg skikkelig r\u00e5tten\n\nKari \u00d8yre Slind (24) er klar for verdenscupen i langrenn. Paradoksalt nok skyldes det kanskje at hun ble sliten p\u00e5 et gunstig tidspunkt.\n\n\n\n\nAnders Skjerdingstad @Skjerdings Journalist\n\nSlind er den eneste ut\u00f8veren som er tatt ut til verdenscup\u00e5ningen i Kuusamo som til daglig ikke er en del av elitelandslaget.\n\n**\u2013 Det blir stort. Jeg gleder meg skikkelig. Jeg var ikke akkurat forberedt p\u00e5 det f\u00f8r helga, sier Slind til NRK.**\n\nJenta fra Oppdal ble nummer tre p\u00e5 fredagens klassiske distanse p\u00e5 Beitost\u00f8len, mens hun tok enda et steg opp p\u00e5 pallen i fristilrennet l\u00f8rdag.\n\n## M\u00e5tte slippe opp\n\nHun sliter fortsatt med \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor hun plutselig er blant landets tre beste langrennsjenter. Dette er den beste teorien:\n\n**\u2013 Jeg var endel sliten i forkant av denne helga, s\u00e5 jeg m\u00e5tte slippe opp p\u00e5 treninga. Jeg daffet rundt og f\u00f8lte meg skikkelig r\u00e5tten. At jeg slapp opp der, ga meg sikkert overskudd inn mot helga, sier hun.**\n\nSelv har hun ikke f\u00f8lt at hun har tatt noe steg siden forrige sesong. O2-testene antyder til og med at utviklingen har g\u00e5tt feil vei.\n\nMen resultatlistene er som kjent mer interessant som fasit enn O2-tester.\n\n\u2013 Jeg f\u00f8ler ikke jeg er noe bedre i \u00e5r enn i fjor. Jeg ble s\u00e5 sjokkert da jeg gjorde det s\u00e5 bra.\n\n## Mange avbrekk\n\n*\u2013 Hva har du gjort?*\n\n**\u2013 Jeg kan ikke skj\u00f8nne det kan v\u00e6re noe annet enn at jeg har f\u00e5tt kontinuitet i treninga mi. Jeg har hatt en del \u00e5r med mange avbrekk og litt skader. I \u00e5r er f\u00f8rste gang jeg har trent normalt fra sesongstart.**\n\nFra f\u00f8r har Slind to 22.-plasser som beste resultat i verdenscupen.\n\nI februar tok hun NM-gull i stafett sammen med s\u00f8strene Silje og Astrid.\n\nI Kuusamo st\u00e5r en minitour p\u00e5 programmet. Den innledes med klassisk sprint fredag 27. november, og fortsetter med 5/10 km fristil l\u00f8rdag, f\u00f8r det hele avsluttes med jaktstart i klassisk stil s\u00f8ndag.\n\n**\u2013 N\u00e5 m\u00e5 jeg bare pr\u00f8ve \u00e5 holde flytsonen og leve p\u00e5 det. Jeg skal bare nyte dette jeg n\u00e5, og s\u00e5 f\u00e5r det g\u00e5 som det g\u00e5r. Man f\u00e5r suge til seg den erfaringa man f\u00e5r, sier 24-\u00e5ringen.**\n\n\n\n## Northug vraket\n\nNorge stiller med ti kvinner i Kuusamo. I herreklassen har Norge elleve plasser, og sender utelukkende landslagsl\u00f8pere.\n\n**Tomas Northug, Sondre Turvoll Fossli og Simen Sveen ble ikke funnet gode nok.**\n\nDet betyr at det som ventet ikke ble plass til Martin L\u00f6wstr\u00f8m Nyenget, til tross for den imponerende rekka med andreplass, \u00e5ttendeplass og sjetteplass p\u00e5 Beitost\u00f8len.\n\n### Uttak til minitouren i Kuusamo\n\n\n\n\n\n## Ulvang mener klassisk langrenn er reddet \u2013 Sundby kaller metodene t\u00e5pelige\n\nPYEONGCHANG (NRK): Med effektive midler er den s\u00e5kalte \u00abstakerevolusjonen\u00bb sl\u00e5tt tilbake. Vegard Ulvang er lettet, men verdens beste langrennsl\u00f8pere er splittet.\n\nAv Anders Skjerdingstad\n\n\n\n## Svenskene slakter seg selv etter langrennsfiasko\n\nPYEONGCHANG/OSLO (NRK): De svenske langrennsgutta drar hjem fra Pyeongchang uten en eneste medalje. Det er deres d\u00e5rligste OL-prestasjon p\u00e5 24 \u00e5r.\n\nAv Bj\u00f8rnar Hjellen, Sara Laug \u00c5rnes, Anders Skjerdingstad og Hanne Skjellum Mueller\n\n\n\n## Pedersen sl\u00e5tt ut etter taktisk blemme: \u2013 Trudde eg kom vidare med to poeng\n\nPYEONGCHANG/OSLO (NRK): NRKs ekspert Even Wetten er ikkje n\u00e5dig verken mot Sverre Lunde Pedersen eller lagleiinga etter at finaleplassen i fellesstarten rauk.\n\nAv Arve Lote og Anders Rove Bentsen\n\n 24\\. februar 2018 kl. 11:45\n \n ## Skarpnord falt av i Australia\n \n Marianne Skarpnord trengte 78 slag p\u00e5 l\u00f8rdagens runde p\u00e5 europatouren golf i Bonville i Australia og falt til 40.-plass.\n \n Skarpnord var p\u00e5 12.-plass etter runder p\u00e5 73 og 70 slag de to f\u00f8rste dagene, men fikk problemer og er beste norske etter at Tonje Daffinrud spilte seg opp med en 72-runde.\n \n \n\n - Curling\n \n 24\\. februar 2018 kl. 10:37\n \n ## Sverige tapte curlingfinalen\n \n USA slo Sverige 10-7 i curlingfinalen for menn. I sju omganger var det helt jevnt, og det stod 5-5 f\u00f8r omgang 8. Der vant USA hele 5-0, og da Sverige bare maktet to poeng i niende omgang, gav de opp.\n \n USA \u00e5pnet turneringen med fire tap p\u00e5 de seks f\u00f8rste kampene, inkludert 4-10 mot finalemotstander Sverige.\n \n \n\n - 24\\. februar 2018 kl. 03:23\n \n ## Bergrem falt fra OL-medalje\n \n Torgeir Bergrem (26) var best av alle i finalen i sn\u00f8brett Big Air i sitt f\u00f8rste run, men etter fall i b\u00e5de sitt andre- og tredje run, ble det ingen topplassering for mannen fra Harstad. Sebastian Toutant fra Canada vant OL-gullet.\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4361e16-3519-4f02-9e32-5582089f29cd"} {"url": "http://vestbyenfotball.no/content/8973/Kvik-Cup-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:48Z", "text": "# Kvik Cup 2017\n\nHei\\!\n\nVi vurderer \u00e5 melde p\u00e5 lag til Kvik Cup helgen 10. - 12. mars 2017\n\nHvem vil v\u00e6re med?\n\nVi vet ikke om kampene g\u00e5r fredag, l\u00f8rdag eller s\u00f8ndag, det f\u00e5r vi vite n\u00e5r kampoppsett er klart\\!\n\nP\u00e5 grunn av kort p\u00e5meldingsfrist m\u00e5 vi be om at de som \u00f8nsker \u00e5 delta krysser av for dette p\u00e5 denne linken:\n\n\u00a0\n**FRIST FOR P\u00c5MELDING fredag 24.02.17**\u00a0\n\nDenne Cup'en er ikke med i budsjettet v\u00e5rt for 2017 s\u00e5 det vil bli en egenandel p\u00e5 spillere som deltar\\! Vi vil komme tilbake med bel\u00f8p n\u00e5r vi vet hvor mange spillere som \u00f8nsker \u00e5 delta\\!\u00a0Deltageravgift pr lag er kr 1.100,-\n\nMvh\n\nLagleder\n\n\u00a0\nTilbake til Gutter 2006\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b376859b-5d00-4d87-9801-6ff25bb51230"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/ny-versjon-av-windows-xp-til-neste-ar/209695", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:42Z", "text": "# Ny versjon av Windows XP til neste \u00e5r\n\nEn sentral kilde i Microsoft r\u00f8per at Windows XP vil f\u00e5 en stor oppgradering neste \u00e5r.\n\n - Eirik Rossen\n - Einar Ryvarden\n - Personligteknologi\n - 3\\. okt. 2005 - 13:01\n\nDet har lenge g\u00e5tt rykter om at Microsoft forbereder en st\u00f8rre oppgradering av Windows XP, i form av en Service Pack 3 (SP3).\n\nDen forrige store oppgraderingen av Windows XP, til SP2, kom i fjor, og medf\u00f8rte blant annet en kraftig oppgradering av operativsystemets sikkerhetsegenskaper.\n\n*ZDNet France* siterer teknologisjef Bernard Ourghanlian i Microsoft Frankrike dit hen at \u00abdet vil komme en Service Pack 3 for Windows XP\u00bb, antakelig etter Vista, som det bekreftes har f\u00f8rste prioritet.\n\nHva innholdet i SP3 blir, er uvisst. Det er for eksempel klart neste utgave av Internet Explorer, versjon 7, som skal v\u00e6re en integrert del av Windows Vista, ogs\u00e5 blir tilgjengelig for Windows XP. If\u00f8lge *Hotfix.net* vil IE7 ikke v\u00e6re en del av SP3.\n\nTradisjonelt er en Service Pack noe mer enn bare en samling av de siste feilfiksene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31e4afb1-2150-414e-92bf-47377bcd9a13"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/htc-taper-40-millioner-dollar-pa-spill/111957", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:37Z", "text": "\n\n# HTC taper 40 millioner dollar p\u00e5 spill\n\n... samtidig som selskapet investerer 35 millioner dollar i bedriftsapper.\n\n - Finn Jarle Kvalheim\n - 21\\. aug. 2012 - 15:54\n\nDu husker kanskje at mobilprodusenten HTC investerte 40 millioner dollar i spilltjenesten OnLive i fjor. Etter store \u00f8konomiske problemer og en omstrukturering er OnLive tilbake p\u00e5 bena som et nytt selskap. Selv om navnet er det samme og mange av de gamle ansatte er med videre m\u00e5 de gamle investorene se langt etter pengene sine.\n\nDermed er de 40 millionene, n\u00e6rmere 236 millioner norske kroner, et rent tap for HTC. Tapet ble annonsert p\u00e5 den Taiwanske b\u00f8rsen.\n\n#### Spill-str\u00f8mming\n\nOnLive tilbyr spilling over internett, der kraftige spillservere i nettskyen tar seg av \u00e5 kj\u00f8re spillet. Det betyr at brukeren kan klare seg med ganske enkel maskinvare. P\u00e5 slutten av fjor\u00e5ret \u00e5pnet OnLive tjenesten sin for brukere av Android- og iOS-basert utstyr.\n\nDet er forel\u00f8pig i det bl\u00e5 om HTC vil fortsette \u00e5 samarbeide med selskapet.\n\nVed siden av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en smell med OnLive har HTC revurdert sin investering i hodetelefonprodusenten Beats by Dr. Dre. HTC var flertallseier i selskapet etter \u00e5 ha investert 300 millioner dollar i det, men solgte seg i juli ned til omtrent halvparten av eierandelen \u2013 25 prosent.\n\n#### Satser p\u00e5 skyen\n\nI dag ble det dessuten kjent at HTC har kj\u00f8pt seg opp i selskapet Magnet Systems, et amerikansk selskap som utvikler tjenester for bedriftskunder.\n\nOppkj\u00f8pet er verdt 35,4 millioner dollar, og gir HTC en eierandel p\u00e5 17,1 prosent i selskapet.\n\nMobilprodusenten sier i en uttalelse at oppkj\u00f8pet vil gi dem nye mobile og sosiale skytjenester for bedriftsbrukere.\n\n(Kilde: reuters.com, computerworld.in)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fafd980-997e-4259-8b35-243c856be910"} {"url": "https://draumesider.blogspot.com/2010/04/aprilsnv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:53Z", "text": "## s\u00f8ndag 18. april 2010\n\n\n\n \n\n\n \n20 cm. Her kan ein enten hyle av fortvilelse, eller nyte den kvite, reine sn\u00f8ven. Eg vil heller ha eit lag av denne draumematerien, enn svart aske... Og alle veit at aprilsn\u00f8ven reiser ved f\u00f8rste solgl\u00f8tt ;)\n\n \nHa ein fin s\u00f8ndagskveld\\!\n\n \nElin | Draumesidene kl. \n\n19:59 \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1. \n \n sigrid18. april 2010 kl. 20:18\n \n Vakkert, men... \n Glad vi fortsatt har vinterdekk :-) \n \n Ha ein fin kveld i sn\u00f8kaven...\n \n2. \n \n verdens heldigste mamma18. april 2010 kl. 20:33\n \n Kj\u00e6re Elin med dr\u00f8mmesidene ... :) \n \n Har du laget deg ny blogg n\u00e5? Blanke ark? Det trenger vi alle av og til\\! Jeg deler tankene om \u00e5 slette bloggen.. De farer igjennom hodet mitt mange ganger ogs\u00e5.. \n \n \\*Du skal f\u00e5 en dag i m\u00e5r\u00e5, som rein og ubrukt st\u00e5r. Med blanke ark og fargestifter tell. Og da kan du rette oppatt alle feil ifra i g\u00e5r, og da f\u00e5r du det s\u00e5 godt i m\u00e5r\u00e5 kveld\\! Og visst du ikke greier det og alt er like trist, s\u00e5 skal du h\u00f8re suse over furua som sist. Du skal f\u00e5 en dag i m\u00e5r\u00e5, som blank og ubrukt st\u00e5r, med blanke ark og farge stifter til ..... \\* \n \n Tenker p\u00e5 deg \\! \n \n Klem :)\n \n3. \n \n Line fra huset p\u00e5 landet18. april 2010 kl. 20:37\n \n Ja, det har du jammen rett i Elin\\! den sn\u00f8en forsvinner raskt. \n Tusen takk for kommentar\\! Jeg kan v\u00e6re enig med deg i at haggelen her idag var lite i fohold til 20 cm SN\u00d8\\!\\! \n Her har du laget nydelige bilder igjen du. Den grenen..med neeesten v\u00e5r..ble plutselig dynket med sn\u00f8. Sikkert like overrasket den som deg :D \n \n God klem, Line\n \n4. \n \n mammalykkelig18. april 2010 kl. 20:45\n \n Flotte bilder som alltid :) Jeg har tenkt p\u00e5 dette med at du valgte \u00e5 starte p\u00e5 nytt med bloggen og beundrer deg for det :) T\u00f8ft gjort\\!\\! \n \n Jeg finner ro og blir glad n\u00e5r jeg er innom bloggen din og ser alt det flotte du viser og setter ord p\u00e5. Fortsett med det, jeg vil tro det er mange med meg som gleder seg over det du f\u00e5r til som blogger :) \n \n \\*\\* er det meningen du skal ha ordbekreftelse p\u00e5 denne bloggen? kan ikke huske du hadde det p\u00e5 den forrige?\\! \\*\\*\\*\n5. \n \n Anita S Home and Wine18. april 2010 kl. 20:46\n \n Sn\u00f8 er helt klart bedre enn aske.. \n fine bilder \n klem anita s\n \n6. \n \n Datt18. april 2010 kl. 21:00\n \n Huff, her har det sn\u00f8dd det meste av helga\\! Jeg er s\u00e5 FERDIG med sn\u00f8 alts\u00e5\\!\\!\n \n7. \n \n elinAnita (eddaskreativiteter )18. april 2010 kl. 21:16\n \n Ja..men den forsvinner raskt igjen....men hadde blitt litt betutta hadde jeg v\u00e5knet med den sneen n\u00e5:(Men er ikke mye igjen n\u00e5:) \n Tenkte kanskje det l\u00e5 en mail til meg??:):) \n Kos deg med blanke ark...og fargestifter tell....en kunne \u00f8nskje seg det noen ganger i mange sammenheng i livet:) \n eddaKlemmer i lassvis til deg:)\n \n8. \n \n Landlige Hjem18. april 2010 kl. 21:27\n \n S\u00e5 nydelige bilder, aprilsn\u00f8en forsvinner like fort som den kom :) Nydelig\\!\\!\u0b9c \n Sn\u00f8en som kom i dag er allerede borte og solen glimtet s\u00e5 fint i kveld\u0b9c \n Vakkert\\!\\!\\! \n \u00d8nsker deg en nydelig ny uke :) \n Varme klemmer fra meg \n Anki\n \n9. \n \n Emmas Verden18. april 2010 kl. 21:35\n \n heller hvitt enn aske ja..men det passer d\u00e5rlig n\u00e5 n\u00e5r vi skal til \u00e5 st\u00f8ype ramme til utbygget :( \n men heldigvis s\u00e5 forsvinn den fort ;) \n kos deg med kameraet..ta noen flotte bilder..gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge den nye bloggen din ogs\u00e5 :) \n varm klem til deg kj\u00e6re Elin.. \n Anne\u2665\u2665\u2665\n \n10. \n \n Solveig\\`s familie og Interi\u00f8r blogg\\!\\!18. april 2010 kl. 21:59\n \n S\u00e5 sant som det er skrevet\\! \n Den vil smelte bort s\u00e5 fort at sn\u00f8en er borte\\! \n Og det er jeg GLAD for\\! \n \n S\u00e5 fine og lekre bilder\\!\\! \n \n Klem fra meg\\!\n \n11. \n \n sologbolig18. april 2010 kl. 22:34\n \n Ja, i dag har det vore eit merkelig ver. F\u00f8rst sn\u00f8dde det som bare det, s\u00e5 kom sola og vips s\u00e5 var alt borte, s\u00e5 sn\u00f8dde og bl\u00e6s det, s\u00e5 kom sola ...og slik har det holdt p\u00e5 i heile dag. Det har vert ein innedag, med bare ein liten tur ut. Ha ein god s\u00f8ndagskveld. Klem fra Sigfrid\n \n12. \n \n Anette Willemine18. april 2010 kl. 23:41\n \n Hei du s\u00f8te\\! Noen ganger i livet m\u00e5 man lukke noe for \u00e5 kjenne seg befridd. \u00c5 gi seg selv en ny mulighet til \u00e5 v\u00e6re. I seg selv. Klar til \u00e5 se fremover. Klokere. \n \n \"Og um me kjenner gr\u00e5t og gru og saknad s\u00e5r, s\u00e5 m\u00e5 me lerkesongen tru, som lovar v\u00e5r.\" (Arne Garborg) \n \n \u00d8nsker deg lykke til med den nye bloggen din, Elin\\! Med ditt uttrykk og dine vakre bilder som noen ganger ber\u00f8rer meg s\u00e5 sterkt. \n \n Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre, min venn. \n Gode tanker sendes fra \n Anette Willemine\n \nKommentarane gir n\u00e6ring til min kreativitet\\! TUSEN takk for at du lyser opp kvardagen min\\!\n\n \n \n En anelse \"glam\"... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n Nice lampe, mamma\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7ba1a67-36f6-47ab-8954-d4ebe2011c1f"} {"url": "https://www.gamer.no/artikler/feature-fem-grunner-til-at-jeg-hater-diablo/378250", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:22Z", "text": "\n\n## \u2013 Fem grunner til at jeg hater Diablo\n\nDoubleJump tar et oppgj\u00f8r med den store r\u00f8de demonelefanten i rommet.\n\n - Marius Kj\u00f8rmo \n - 21\\. mars 2017 - 12:06\n - Kommentarer (26)\nI denne ukens DoubleJump-episode tar jeg et oppgj\u00f8r med roten til alt ondt i dataspillutvikling de siste 20 \u00e5rene \u2013 Ja, jeg prater om Diablo og n\u00e6rmere bestemt Diablo 1 og 2.\n\nDersom du skulle finne at du er ravende uenig med mine meninger s\u00e5 foresl\u00e5r jeg at du f\u00f8lger f\u00f8lgende handlingsm\u00f8nster:\n\n - Pust dypt\n - Reflekter over det jeg har skrevet\n - Skriv en illsint epost til firstname.lastname@example.org, s\u00e5 vil G\u00f8ran komme med en konstruktiv tilbakemelding ved f\u00f8rste anledning.\n\n### 1\\. Den store sjangerl\u00f8gnen\n\nSe for deg at du er en ung og naiv dataspiller i dine beste formative \u00e5r. Du har nylig opplevd \u00e5penbaringen om hvilket potensial som ligger i datarollespill gjennom rivende historier i Baldur's Gate og Planescape: Torment, s\u00e5 er det noen som sier \u00abHvis du liker s\u00e5nne rollespill s\u00e5 b\u00f8r du sjekke ut Diablo 2, det m\u00e5 jo v\u00e6re perfekt for deg\u00bb.\n\nDu kan da gj\u00f8re som jeg gjorde, fortsette \u00e5 v\u00e6re naiv og tenke at \u00abja, det er jo isometrisk og du har ulike klasser og egenskaper og s\u00e5nn. Dette m\u00e5 jeg teste ut\u00bb for s\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re hele spillet i en frustrert jakt p\u00e5 noe som helst interessant i det. Eller du kan ta l\u00e6rdom av mine feil og si \u00abNei, Diablo er ikke et rollespill\u00bb.\n\nSpillet har ingen karakterutvikling. Det er ingen historie \u00e5 prate om i spillet, utenom noen f\u00e5 forseggjorte filmsnutter. Men fordi du samler erfaring og l\u00e5ser opp nye egenskaper s\u00e5 slengte man p\u00e5 \u00abrollespill\u00bb-benevnelsen og dette har f\u00f8rt til en vanvittig utvanning av rollespillbegrepet.\n\n\u00abJa, men du spiller jo en rolle, du velger deg jo en klasse og de er forskjellige\u00bb har du kanskje lyst til \u00e5 reise deg fra bakerste benk og protestere. Men sett deg ned igjen i flauskap\u00a0for det eneste du kan gj\u00f8re i Diablo er \u00e5 drepe alt og alle, uavhengig av hvilken klasse du kan velge. Det \u00e5 ha valgfrihet over hvilke ferdigheter din karakter skal bruke for \u00e5 drepe er\u00a0ikke definisjonen av rollespill. Skjerp deg.\n\n### 2\\. Fiender\n\nUtviklernes svar p\u00e5 l\u00e6ringskurve i Diablo er \u00e5 slenge p\u00e5 flere fiender. Sleng gjerne p\u00e5 s\u00e5 mange som det er plass til p\u00e5 skjermen, og la de gjerne dukke opp p\u00e5 helt tilfeldige steder ogs\u00e5. Hvorfor skal man ta seg tid til \u00e5 designe gode kamper i spennende omgivelser n\u00e5r man bare kan spy ut fiender hvor som helst og n\u00e5r som helst?\n\nJeg ser for meg den ene, \u00e5penbart upopul\u00e6re, fyren i prosjektgruppa som l\u00f8fter opp h\u00e5nda og sp\u00f8r \u00abMen kan vi i hvert fall lage mange ulike fiender slik at det blir mer variasjon for spilleren? Det kan jo til og med bidra til \u00e5 gj\u00f8r spilluniverset v\u00e5rt rikere.\u00bb \u00abRikt spillunivers? For noe fjas\u00bb kommer tilsvaret raskt. \u00abI stedet for \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 designe ulike fiender og tvinge spilleren til \u00e5 m\u00e5tte utforske og pr\u00f8ve seg frem m\u00e5 det jo v\u00e6re mye enklere \u00e5 bare ta de f\u00e5 fiendene vi allerede har laget, bytte farge p\u00e5 dem og \u00f8ke tallene litt. Gamere er n\u00e5 s\u00e5 dumme at det merker det vel knapt uansett\u00bb. Mens den upopul\u00e6re oppvigleren er p\u00e5 vei ned til sin nye jobb i Quality Assurance, sitter resten av nikkerne og gnir seg i hendene.\n\nDette er ikke slik man lager en interessant spillverden. Hvorfor sl\u00e5ss du mot disse skapningene? Hvilke motivasjoner har de, og du, for den kampen p\u00e5 liv og d\u00f8d som p\u00e5g\u00e5r, ustoppelig, gjennom hele spillet? De er slemme demoner og det er ikke du. Fight\\!\n\n### 3\\. Loot\n\nEn viktig bel\u00f8nningsmekanikk i mange dataspill er \u00abloot\u00bb. Etter at du har nedsablet dine fiender kan du som en sj\u00f8r\u00f8ver i Karibien grafse til deg de n\u00e5 eierl\u00f8se rikdommene som ligger for dine f\u00f8tter. Jeg ser for meg at det kommer en epost til prosjektgruppa fra Quality Assurance som sier at \u00abKampmekanikkene fungerer for s\u00e5 vidt bra, men vi skulle ikke brukt litt mer tid p\u00e5 \u00e5 lage noen kule v\u00e5pen og interessant utstyr da? Andre spill har designere som lager spennende v\u00e5pen med en egen bakgrunnshistorie. Det ville jo v\u00e6rt med \u00e5 gi mer liv til det universet som vi skaper...\u00bb.\n\n\u00abBruke tid p\u00e5 \u00e5 lage v\u00e5pen med historier? Sludder og p\u00f8lsevev\\! Det er da helt un\u00f8dvendig. For det f\u00f8rste s\u00e5 bryr da ikke gamere seg om slikt s\u00e5 lenge de har noe \u00e5 drepe med, men for \u00e5 v\u00e6re helt sikker s\u00e5 kan vi kompensere med \u00e5 lage skikkelig, skikkelig mange v\u00e5pen i stedet.\u00bb \u00abKjempegod id\u00e9\\!\u00bb sier nikkerne og nikker.\n\nAutomatisk generert utstyr er dritkjedelig. Det er absolutt ingenting ved v\u00e5pnene du f\u00e5r som tilsier om det er et skikkelig bra sverd, eller laget av en lokal smed. Kanskje er det smidd av en gammel halvdemon som ble forsm\u00e5dd av Baal og har tilbrakt de senere \u00e5rene i stille opposisjon ved \u00e5 skape v\u00e5pen som er spesielt egnet for \u00e5 drepe demoner? Kanskje ble sverdet kj\u00f8pt av den legendariske barbarkrigeren Izmark som blant annet brukte det til \u00e5 drepe demonhunden Marchosias som da den d\u00f8de spydde ut nok ild til \u00e5 transformere den tidligere s\u00e5 frodige dalen du nettopp bes\u00f8kte til en livl\u00f8s \u00f8demark? Ser du hva jeg gjorde der? Jeg brukte et v\u00e5pen til \u00e5 bedrive \u00abworld building\u00bb akkurat slik Diablo ikke gj\u00f8r det.\n\nMen nei da, sleng p\u00e5 litt ulike farger for \u00e5 indikere om et v\u00e5pen er bra eller d\u00e5rlig, og la det v\u00e6re helt tilfeldig n\u00e5r spilleren f\u00e5r tak i noe nyttig. Hvorfor designe gode opplevelser n\u00e5r det er s\u00e5 mye enklere \u00e5 la en kalkulator ta seg av de tinga der? Hvis man bare slenger p\u00e5 nok loot slik at man m\u00e5 bytte ut v\u00e5pnene sine hele tiden s\u00e5 merker man det vel ikke uansett. Det er jo spennene \u00e5 bruke masse tid i menyene for \u00e5 sammenlikne de 384 v\u00e5pnene du nettopp plukket opp, sant?\n\n### 4\\. Holdt utviklingen av dataspill tilbake\n\nEtter at de visjonsl\u00f8se Diablo-skaperne og deres arm\u00e9 av nikkere fikk fritt spillerom til \u00e5 lure verden til \u00e5 tro at det var slik dataspill skulle v\u00e6re kastet flere seg p\u00e5. Selvsagt er det ikke slik spill skal v\u00e6re, og derfor gikk mange prosjekt rett i gr\u00f8fta.\n\nEt eksempel er Hellgate: London. Flagship Studios ble opprettet av flere avhoppere fra Blizzard. De hadde visjon\u00e6re ideer og \u00f8nsket \u00e5 innf\u00f8re nye teknologier i dataspillene som ingen hadde gjort f\u00f8r dem. Med en blanding av h\u00e5ndlagde omgivelser og prosessuelt genererte omr\u00e5der \u00f8nsket de \u00e5 kombinere godt designede spillopplevelser med h\u00f8y gjennspillingsfaktor. De eksperimenterte ogs\u00e5 med spennene ny online-teknologi innen drop-in co-op og en sammensmelting av enspiller og flerspilleropplevelsen.\n\nS\u00e5 hvorfor gikk det s\u00e5 fryktelig galt? Jo, fordi de var overbevist om at de kunne gj\u00f8re som Diablo. Det var ikke vits i \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skape et interessant univers, med interessante karakterer som utvikler seg over tid. Det holdt vel med \u00e5 spy ut v\u00e5pen og fiender med forskjellige farger. Det er jo det folk vil ha.\n\nMen det var ikke det folk ville ha, og det skulle g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r noen igjen turte \u00e5 bygge videre p\u00e5 den teknologien som Hellgate: London jobbet med. Det eneste stedet spillet fikk en viss kult-status var i Korea, hvor gamerne gjenkjente den interessante teknologien p\u00e5 tross av diablofiseringen\u00a9.\n\n### 5\\. Arven etter Diablo\n\nDet er lett \u00e5 si at Diablo har v\u00e6rt innflytelsesrik p\u00e5 utviklingen av dataspill i ettertiden, litt p\u00e5 samme m\u00e5te som svartedauden var innflytelsesrik p\u00e5 befolkningsutviklingen i Europa.\n\nDiablo er grunnen til at Borderlands kunne komme unna med \u00e5 v\u00e6re et spill komplett uten historie.\n\nDiablo er grunnen til at Destiny er s\u00e5 innmari r\u00e6vva. Utviklerne tok det som var bra fra Halo og diablofiserte\u00a9 det. Det har ingen nevneverdig historie. Det er ingen karakterutvikling. Det er horder av fiender og utstyr som er like attraktive som en busemann p\u00e5 puta. Alt som ikke funker i Destiny er p\u00e5 grunn av Diablo.\n\nDiablo er grunnen til at utviklerne bak The Division tror at det er greit at en helt vanlig kis i helt vanlige kl\u00e6r med navn Five-0 kan t\u00e5le sykt mange flere kuler enn kompisene hans \u00abSeven-Eleven\u00bb og \u00abHigh Five\u00bb som g\u00e5r i n\u00f8yaktig samme kl\u00e6r, fordi det er forskjellige farger p\u00e5 navnet deres. Hvordan skal man kunne prate om \u00abimmersion\u00bb og innlevelse n\u00e5r man blir presentert for noe s\u00e5nt?\n\nDette er ikke greit, men folk tror det er greit fordi Diablo gjorde det. Det er et forbanna \u00abMos Maiorum\u00bb-argument om at vi gj\u00f8r det som v\u00e5re forfedre gjorde. Men v\u00e5kn opp og se p\u00e5 det da. Det gir jo ikke mening\\! Slutt \u00e5 godta latskap og middelm\u00e5dighet. St\u00e5 opp for gode historier og stopp diablofiseringen\u00a9 av dataspillene v\u00e5re\\! Make video games great again\\!\n\n**Dette n\u00f8kterne synet p\u00e5 Diablo er hentet fra \u00abOpen Mic Knight\u00bb-spalten til DoubleJump.\u00a0Hele episoden, som ogs\u00e5 inneholder blant annet synespunnkter p\u00e5 Zelda: Breath of the Wild, Torment: Tides of Numenera og Monks & Mystics-utvidelsen til Crusader Kings 2,\u00a0kan du h\u00f8re nedenfor.**\n\n\u00a0\n\nDoubleJump er en podkast av Gamer.no-skribentene G\u00f8ran Solbakken, Marius Kj\u00f8rmo, Jonas Mager\u00f8y\u00a0og H\u00e5vard Hofstad Ruud. Hver uke diskuteres spill s\u00e5 fj\u00f8ra fyker, og du f\u00e5r et innblikk inn i den glamor\u00f8se tilv\u00e6relsen som norsk spillskribent.\n\nGutta\u00a0\u00f8nsker sv\u00e6rt gjerne \u00e5 h\u00f8re hva du synes om podkasten. Har du ris eller ros, gode tips, eller \u00f8nsker om hva vi skal prate om eller hvem som b\u00f8re v\u00e6re med som gjest s\u00e5 gi oss en lyd i kommentarfeltet, p\u00e5 e-post til\u00a0email@example.com,\u00a0p\u00e5\u00a0Twitter\u00a0eller Facebook.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 abonnere p\u00e5 podkasten eller lytte til noen av de eldre episodene finner du dem b\u00e5de p\u00e5 Soundcloud\u00a0og iTunes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8e88435-692d-4911-b106-30246de3b3f9"} {"url": "http://juristforeningen.com/fordelsavtaler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:11Z", "text": "# Fordelsavtaler\n\n**Husk at Juristforeningskortet + legitimasjon m\u00e5 fremvises hos v\u00e5re** \n **samarbeidspartnere\\!\u00a0**\n\n(Obs \u2013 Hos Norli \u2013 husk studentbevis)\n\n\u00a0\n\n**Uteliv:**\n\nKlubb kok og Jovial\n\n - \u00abTrippel torsdager\u00bb p\u00e5 torsdager p\u00e5 Klubb Jovial\n**Mat og drikke:**\n\n - 25 % p\u00e5 Mains (hovedretter) mandag \u2013 l\u00f8rdag (gjelder ikke helg eller helligdager (17. mai o.l.))\n - JFs studenter kan leie lokalet til arrangementer vederlagsfritt.\n\n*Rabatter gjelder ikke i kombinasjon med andre\u00a0kampanjer eller tilbud.*\n\nSumo restaurant\n\nSumo Vestre Torggate\n\n - 25 % rabatt p\u00e5 mat i restauranten kl.12:00 \u2013 16:00, mandag til torsdag\n - 25% rabatt p\u00e5 take away mandag til s\u00f8ndag, hele dagen.\n\nSumo Solheimsviken, Sumo \u00c5sane og Sumo Lagunen\n\n - 25% rabatt i restauranten, mandag til s\u00f8ndag, hele dagen\n - 25% rabatt p\u00e5 takeaway, mandag til s\u00f8ndag, hele dagen\n\n*Rabattene gjelder ikke i kombinasjon med andre kampanjer og tilbud, og gjelder ikke p\u00e5 helligdager.*\n\nLos tacos\n\n - 25% p\u00e5 alle Los Taco's signatur burritos\n - 25% p\u00e5 take away mandag til s\u00f8ndag, hele dagen\n\n*Rabattene gjelder ikke i kombinasjon med andre kampanjer og tilbud.*\n\nSalsa Restaurant Vestre Torggate\u00a0\n\n - \u00a025% p\u00e5 Salsa s\u00f8ndag-torsdag, hele dagen\n - 25% rabatt p\u00e5 take away mandag til s\u00f8ndag, hele dagen.\n\n*Rabattene gjelder ikke i kombinasjon med andre kampanjer og tilbud*\n\nKroathai\n\n - 20% avslag p\u00e5 middagsretter.\n - Avtalen gjelder avd Nyg\u00e5rdsgaten 29.\n - Ved takeaway er det viktig \u00e5 melde fra ved bestilling at det\u00a0gjelder JF tilbud og 20 %. Hvis ikke vil betalingen l\u00e5ses.\n - Avtaler gjelder ikke forretter eller drikkevarer.\n\n\u00a0\nBertoni\n - 20% p\u00e5 ordin\u00e6re Bertoni varer\n - Handlekvelder etter n\u00e6rmere avtale med ekstraordin\u00e6re tilbud.\n\nMacron\n\n - En betydelig rabatt p\u00e5 enkelte produkter, kontakt firstname.lastname@example.org for mer info\n - Kan levere spesialproduserte produkter. Kontakt email@example.com for mer info\n - Bestilling av varer skjer p\u00e5 www.macronstore.no.\n(Bestilling skjer p\u00e5 mail til firstname.lastname@example.org, sms (93679706) eller kontaktskjema i nettbutikken. Husk \u00e5 opplyse om JF-medlemskap)\n\nWahWah SkinTrim Studio\n\n - 30 % rabatt p\u00e5 voksing, vippeextentions og forming av bryn.\n - 15 % p\u00e5 alle andre Wahwah-behandlinger\n - Velkomstpakke: 60 % rabatt p\u00e5 skj\u00f8nnhetspleie, inkludert to utvalgte hudpleieprodukter f\u00f8rste gang du bruker Get Ritsj-kortet. Ordin\u00e6r pris 2600 kr, velkomstpris 990 kr.\n\nRabatten f\u00e5r du gjennom \"Get Ritsj-kortet\" \u2013 dette f\u00e5r du f\u00f8rste gang du drar innom.\n\n**Husk at Juristforeningskortet m\u00e5 fremvises hos v\u00e5re** \n**samarbeidspartnere\\!**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc63314c-e33e-419f-868c-d08399009646"} {"url": "http://docplayer.me/559643-Det-private-telefonselskapet-bjerkreim-telefon-a-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:21Z", "text": "2 Telegrafen kjem til Egersund Den f\u00f8rste telegraflinja vart \u00e5pna i USA i \u00c5ret etter vart det \u00e5pna telegraflinje i England og i Frankrike. Og fem \u00e5r seinere vart disse to stormaktene bundet sammen gjennom kabel over den engelske kanal. I 1848 vart det beslutta \u00e5 unders\u00f8ke mulighetene for \u00e5 anlegge en elektrisk telegraf i Norge. Det vart s\u00e5 beslutta \u00e5 bygga telegraflinje mellom Christiania og Drammen. Denne vart \u00e5pna i Samme \u00e5ret vart det svenske telegrafnettet koblet til Halden, og telegrafen n\u00e5dde heilt vest til Mandal. Planen var \u00e5 knytte Norge sammen gjennom et linjenett langs kysten. I 1857 bevilget Stortinget penger til tras\u00e8en Mandal Stavanger. Arbeidet kom straks i gang og den 25. august 1857 kunne en sende og motta morsesignaler fra telegrafstasjonen i Egersund. Telegraflinjen mellom Flekkefjord og Egersund bygges forbi Hetland i Heskestad i Det kreves bare en tr\u00e5d \u00e5 sende morsesignaler, den festes i toppen av stolpen. 2\n\n\n\n3 Telefonen kjem til Bjerkreim I 1876 fann A. Graham Bell opp telefonen som var i stand \u00e5 overf\u00f8re lyd over store avstander. Det f\u00f8rste telefonanlegget i Norge vart \u00e5pna i 1880, og var med sentraler i Oslo og Drammen. Ikke lenge etter vart det oppretta lokale telefonselskap i flere kommuner rundt om i Norge. Fra omkring \u00e5rhundreskiftet kom staten sterkere inn, og Telegrafverket overtok etter kvart i alt 200 private telefonanlegg. I Stavanger Aftenblad 11/ kan vi lese: Telefonanlegg fra Egersund til Bjerkreim vil i n\u00e6r framtid bli p\u00e5begynt. Egersund Telefonselskap bekoster alt med unntagelse av stopene, som anskaffes av privatmenn, Bjerkreim kommune har intet ville yte. Linjen kommer til \u00e5 ende p\u00e5 g\u00e5rden Gjedrem. Grunnen for at linja skulle g\u00e5 fram til Gjedrem var at her budde lensmann Tollef Gjedrem. Slik var det fram til 1919 da sonen Kjetil Gjedrem overtok lensmannsombudet og busette seg p\u00e5 Bjerkreim. Telefonlinja gjekk bare den beineste vegen tvers gjennom \u00e5ker og eng p\u00e5 de gardene ho gjekk gjennom. Det var bare l\u00e6rer og skulemester Gitle Birkrem p\u00e5 Bjerkreim og lensmann Tollef Gjedrem p\u00e5 Gjedrem og kanskje noen f\u00e5 andre som f\u00f8rst av hadde telefon. Denne f\u00f8rste linja kom i Siden kom det telefon opp til Vikes\u00e5, til banken og andre. Linja fra Egersund var rikstelefonlinje og tilh\u00f8rte Egersund Telefonselskap. I 1918 fekk Tengesdal telefonlinje fra samme selskapet, fra Ege i Egersund, og i 1920 kom telefonen til Ivesdal, fra Vikes\u00e5. Og fra Bjerkreim vart det anlagt telefonlinje til Kl\u00f8getvedt. Alt dette var rikstelefonlinjer. I 1912 var det 15 abonnenter under Bjerkreim og 3 under Vikes\u00e5. Men i 1920 var det blitt 20 abonnenter under Bjerkreim og 12 under Vikes\u00e5, og n\u00e5 var det og sentral p\u00e5 Tengesdal, Kl\u00f8getvedt og p\u00e5 Ivesdal med sine abonnenter. Det var helst handelstanden og offentlige etater som hadde telefon fram til \u00e5ra, men p\u00e5 30-tallet vart telefonen mer og mer allemannseie. Grunna sterke begrensninger kor langt en kunne g\u00e5 med ei abonnementlinje vart det i grisgrendte str\u00f8k mange sentraler. I 1937 var det i Bjerkreim kommune ikke mindre enn 9 sentraler; Bjerkreim, Vikes\u00e5, Tengesdal, Kl\u00f8getvedt, Ivesdal, Gr\u00f8tteland, Hovland i \u00d8rsdalen, Bjordal og Vassb\u00f8. Linjearbeid i Sokndal ca Telefonlinje vert monter p\u00e5 den gamle telegraflinja som hadde bare en tr\u00e5d i toppen av stolpen. Foto: E. H. Torjusen. Arkiv: Dalane Folkemuseum. 3\n\n\n\n\n\n7 mottatt skriftlig varsel har selskapet rett til \u00e5 avstenge vedkommende telefon og nekte forbindelsen ekspedert og uten at selskapets krav p\u00e5 abonnenten derved bortfaller likesom en eventuell p\u00e5f\u00f8lgende oppsigelse fra abonnentens side forplikter denne til \u00e5 svare avgiften til oppsigelsestidens 3 m\u00e5naders-utgang. De i slike tilfeller selskapets ekstraordin\u00e6re p\u00e5f\u00f8rte utgifter ved avstengning etc. plikter abonnenten \u00e5 betale etter regning. N\u00e5r et abonnentsforhold i henhold til foreg\u00e5ende punkt er avbrutt, kan eventuell senere inntredelse igjen gj\u00f8res avhengig av at de mulige gjenst\u00e5ende gamle forpliktelser ordnes. Abonnentens varighet og rettigheter: Abonnementet er bindende i 1 \u00e5r og anses deretter bindende for hvert p\u00e5f\u00f8lgende halv\u00e5r s\u00e5fremt skriftlig oppsigelse ikke er inng\u00e5tt til selskapet senest 1 m\u00e5ned f\u00f8r det innev\u00e6rende kalenderhalv\u00e5r er utl\u00f8pt. Hvis en abonnent grunnet flytting eller mulig andre \u00e5rsaker oppsier sitt abonnement beholder han i 6 m\u00e5neder fra forbindelsens avbrytelse sine rettigheter som s\u00e5ledes at hvis han innen denne tid igjen \u00f8nsker \u00e5 inntre som abonnent f\u00e5r tilknytting etter regning beregnet som for flytting. For senere tilknytning beregnes gjeninntredelse som nytt abonnement eller ved overenskomst med bestyrelsen. Telefonkatalogen: Hvert telefonnummer oppf\u00f8res 1 gang over helsideslinjen i telefonkatalogen og under den bokstav hvor under det finnes naturlig \u00e5 plassere abonnentens navn. Telefornummeret kan om \u00f8nskes oppf\u00f8res under flere bokstaver og over flere linjer n\u00e5r oppf\u00f8relsen antas \u00e5 v\u00e6re til nytte for telefonkorrespondansen. Hver ekstra linje betales da med kr. 1,- pr. \u00e5r. For mulige feil i telefonkatalogen har selskapet intet ansvar. Abonnenten vil gratis f\u00e5 utlevert et eksemplar av telefonkatalogen pr. Abonnent. Tilleggseksemplarer f\u00e5s etter den for hver \u00e5rgang fastsatte pris. Alminnelige bestemmelser: Enhver telefonforbindelse vil i alminnelighet bli tilknyttet den sentral og over de ruter og p\u00e5 den m\u00e5te som selskapet finner mest regningsvarende. Tilknyttinger og forbindelser er dog underkastet de forandringer som selskapet til enhver tid av tekniske eller andre grunner finner p\u00e5krevet. Overtar noen med selskapets samtykke og etter dets regler og tariffer en telefonforbindelse g\u00e5r han straks inn i den tidligere abonnents rettigheter likesom han ogs\u00e5 overtar sammes forpliktelser for samme forbindelse. Telefonselskapet overtar intet ansvar for mulige f\u00f8lger av feil ekspedisjoner eller tekniske feil og uhell; men feil vil s\u00f8kes rettet hurtigst mulig og gjentagelse s\u00f8kt forebygget, ved henvendelse helst skriftlig til selskapets tilsynsmann i Bjerkreim. For stans p\u00e5 en telefonforbindelse for\u00e5rsaket av selskapet er en abonnent berettiget til godtgj\u00f8relse pr. D\u00f8gn i henhold til hans telefonavgift og hvor avbrytelsen overstiger 10 d\u00f8gn pr. \u00e5r n\u00e5r skriftlig henstilling herom er godtgjort innen \u00e5rets utgang. Telefonselskapet oppstiller som betingelse at huseier s\u00e5 lenge tilknyttingen varer fratrer krav p\u00e5 godtgj\u00f8relse for ledningsfeste og anbringelse p\u00e5 vedkommendes eiendom, bygninger eller fors\u00e5vidt n\u00f8dvendig p\u00e5 eiendommen for\u00f8vrig for oppn\u00e5else av vedkommende linjes tilknytning til det \u00f8vrige nett. Det p\u00e5hviler abonnenten at disse vilk\u00e5r er tilstede for tilknytning og hvis dette skulle fors\u00f8mmes av abonnenten og selskapet av huseieren legges hindringer i veien for reparasjon, vedlikehold eller tilsyn av sine ledninger forbeholder selskapet seg rett til \u00e5 heve abonnementet. Samtlige linjer og arrangement utover abonnentens apparater og egen installasjon er selskapets eiendom, disponeres av dette og selskapets funksjon\u00e6rer har til enhver tid rett til adgang og benyttelse av samme. Abonnenten m\u00e5 hverken selv eller benytte andre enn til selskapets folk til utf\u00f8relse av forandringer, flyttinger og lignende. Heller ikke m\u00e5 forbindelser istandbringes til andre apparater og linjer uten selskapets samtykke. Et abonnement er for abonnentens eget bruk og medf\u00f8rer ingen forpliktelse for ham til utl\u00e5n av telefonen til andre abonnenter eller ikke abonnenter. 7\n\n\n\n8 LINJENETTET BYGGES UT N\u00e5r \u00abBjerkreim telefon A/S\u00bb vart stifta i 1924 var det allerede 5 telefonsentaler i kommunen; p\u00e5 Bjerkreim, Vikes\u00e5, Tengesdal, Kl\u00f8getvedt og p\u00e5 Ivesdal. Dette var rikstelefon-linjer med lokalt utbygget spredenett fra hver sentral og til den enkelte abonnent. Senere vart linjenettet utbygget slik: 1924 fikk Gerhard O Vikesdal innlagt telefon. Styrets besluttning: Gerhard tilbys telefon innlagt hos ham med nytt telefonapparat alt innberegnet for kr. 300,- og s\u00e5fremt det trengs stolper fra hovedlinjen bekostes disse av abonnenten og s\u00e5fremt egen linje forlanges fra sentralen bekostes ogs\u00e5 tr\u00e5den og isolatorene for denne av abonnenten. Den 29. november 1924: Man innvilget i at Karl B. Egeland, Torger I. Egeland og Ole A. Olsen p\u00e5 Bjerkreim f\u00e5r telefon innlagt til seg for dettes kostnader og betaler avgift som if\u00f8lge tariff. Den 20. april 1925 kan vi lese i protokollen: Fra V. Nedreb\u00f8 kom det s\u00f8knad p\u00e5 vegne av Birkelands og Nedreb\u00f8 oppsittere p\u00e5 hvilke betingelser oppsitterne kunne f\u00e5 telefon til seg. Styret fattet enstemmig f\u00f8lgende: Telefonselskapet anlegger en dobbel linje fra Vikes\u00e5 sentral til Nedreb\u00f8, Birkeland, Fuglestad installerer apparatene strekker tr\u00e5dene m. m. bekoster innkj\u00f8p av stolpene p\u00e5 betingelse av at der skaffes 6 abonnenter samt at de kj\u00f8rer stolpene fra det sted som selskapet kj\u00f8per dem antagelig Malmei tar av barken av hver stolpe etter n\u00e6rmere avtale oppgraving av huller og oppsetning av linjen samt forplikter seg \u00e5 st\u00e5 som abonnent i minst 10-ti-\u00e5r overf\u00f8rer til selskapet en kontant betaling av hver abonnent kr. 350,- n\u00e5r linjen er ferdig samt betaler den \u00e5rlige avgift til selskapet av kr. 65,- pr. abonnent dersom de inng\u00e5r som aksjon\u00e6r kr. 55,- \u00e5rlig. Dersom abonnentantallet skulle bli mer enn 6, vil det bli billigere. I samme styrem\u00f8te ble f\u00f8lgende besluttet: Dersom oppsitterne i R\u00f8yslandskretsen vil f\u00e5 telefon til seg fattet styret samme beslutning for dem som for Birkelandskretsen. Abonnentantallet fastsettes her ogs\u00e5 til 6 stykker. I 1928 ble det bestemt \u00e5 anlegge doble linjer mellom sentralene s\u00e5 snart de \u00f8konomiske forhold tillot det. I 1929 skulle Asheim f\u00e5 telefonlinje fra Ivesdal s\u00e5fremt abonnentene tar stolpene p\u00e5 rot hvor selskapet kj\u00f8per disse p\u00e5 Ivesdal eller Malmei, transporter disse fram, skover stolpene og setter dem opp og betaler kontant kr. 100,- (kr. 50,- hver) samt betaler apparat og installasjon i husene. I 1930 tar selskapet opp med Egersund telefonselskap om \u00e5 bygge dobbellinje mellom Bjerkreim og Egersund, og at kostnadsfordelingen blir mellom kommunegrensene. Samme \u00e5ret diskuteres bygging av telefonlinje til Osland over Vaule, Bue og R\u00f8ysland. Utgiftene til bygging av denne linjen med 2 dobbellinjer er ansl\u00e5tt til kr ,-. Det blir besluttet \u00e5 bygge linjen til Osland med sidelinje til Bue p\u00e5 vilk\u00e5r av at det skaffes minst 6 abonnenter som forplikter seg \u00e5 holde den i minst 10 \u00e5r. Abonnentene tar stokkene ved vei (Berland, Ivesdal eller Malmei) og transporterer disse p\u00e5 plass og setter dem opp og betaler kontant kr. 100,- til selskapet. Hjelp til strekk av linjen gj\u00f8res av abonnentene. Bygges linjen kun til R\u00f8ysland og skaffes minst 5 abonnenter betales kr. 50,- hver. Installasjon og apparat bekostes av abonnentene. Samtidig diskuteres ogs\u00e5 bygging av av telefon til Netland mot at Severin Efteland betaler kr. 100,- til selskapet og utf\u00f8rer arbeidet med oppsettelse av stokker om medhjelp til strekk av linjen. I 1933 diskuteres bygging av telefonlinje til Isak Helland, Hustuft og Karl Helland p\u00e5 Helland. Det blir besluttet at telefonen bygges til disse to s\u00e5 fremt Isak og Karl Helland bekoster linjen fra Hellandsmone og hjem til Helland. Stolene skal v\u00e6re av osp eller furu men forsvarlige stolper. Blir det sp\u00f8rsm\u00e5l om anlegg av telefon til Apeland m\u00e5 disse koste linjen fram fra Apeland til hovedlinjen s\u00e5framt man kan f\u00e5 denne abonnent inn p\u00e5 linjen til Helland eller Torkel Apeland. I samme m\u00f8te ble det besluttet \u00e5 bygge telefonlinje til Skj\u00e6veland s\u00e5fremt der skaffes 4 abonnenter og at abonnentene skaffer stolper og setter disse opp. Selskapet koster da 2 linjer fra sentralen til til husveggen til hver abonnent. Stolpene m\u00e5 v\u00e6re av forsvarlig st\u00f8rrelse (18 fots 8\n\n\n\n9 stolper og 5 tommer i toppen). Torleif G\u00e5sland var villig \u00e5 selge stolper p\u00e5 6 meter med 5 tommer topp for kr. 4,- og p\u00e5 7 meter for kr. 4,50 levert enten ved Vigesdal eller ved Sp\u00f8dervold bro. Beslutning: Telefonselskapet kj\u00f8per 30 stolper p\u00e5 6 meter og 10 stolper p\u00e5 7 meter. Den 5. mars 1934 kan vi lese f\u00f8lgende i styreprotokollen: Sak ang. klage fra Klaus Apeland ang. telefonlinjen som g\u00e5r forbi hans hus p\u00e5 Bjerkreim og at denne forstyrrer ham ved at det synger fra linjen. Joh. Sletteb\u00f8 foresl\u00e5r at man intet gj\u00f8r med linjen, hvilket enstemmig vedtoges. Klaus Apeland sitt hus ses helt til venstre. Telefonstolpen vi ser st\u00e5r rett utenfor hushj\u00f8rnet. Bildet er tatt i 1922 og stolpen har f\u00e5tt langt flere linjer p\u00e5 de 12 \u00e5rene fram til Klagen p\u00e5 st\u00f8yen var nok i h\u00f8yeste grad berettiget. I samme m\u00f8te kan vi lese f\u00f8lgende: Sak ang\u00e5ende bygging av telefon til Bue. Beslutning: Under forutsetning av at der blir 4 abonnenter koster selskapet linjen til Bue p\u00e5 f\u00f8lgende vilk\u00e5r: De interesserte betaler kontant kr. 400,- og setter opp stolene, og skaffer h\u00e5ndlangere under strekk av linjen. I 1935 kj\u00f8per selskapet inn stolper fra Torleif G\u00e5sland; stolper p\u00e5 8 meter kr. 6,-, stolper p\u00e5 7 meter kr. 5,-, stolper p\u00e5 6 meter kr. 4,-. Samme \u00e5r tilbys Karl Helland bygging av linje til ham under forutsetning at Karl skaffer stolper og setter opp disse, s\u00e5 koster selskapet linjen med isolatorer og knytter telefonen til den ledige linjen enten til Bjerkreim eller Tengesdal sentraler. Karl holder h\u00e5ndtlangere under strekning av linjen. N\u00e5r det gjelder linjen til Nedreb\u00f8, Birkeland og Fuglestad s\u00e5 vedst\u00e5s det tidligere gitte tilbudet. Tilbudet vedst\u00e5s s\u00e5fremt der skaffes 11 abonnenter til denne linjen. Samme tilbud vedst\u00e5s for bygging av linje fra Ivesdal til Asheim s\u00e5fremt det skaffes 3 abonnenter. Men i slutten av \u00e5ret 1935 tas saken opp til fornyet behandling av telefon til Nedreb\u00f8, Birkeland og Fuglestad og Skj\u00e6veland. Nordg\u00e5rene tar linjen fra Skj\u00e6veland og fram og Skj\u00e6veland fra Vikes\u00e5 og til Skj\u00e6veland. Der skaffes 8 abonnenter i Nordg\u00e5rene og 3 p\u00e5 Skj\u00e6veland. Selskapet kj\u00f8per stolper p\u00e5 rot og de interesserte hogger og kj\u00f8rer stolpene fram til telefonlinjen og setter dem opp, og skaffer h\u00e5ndlangere under strekk av linjen. Samme tilbud gjelder ogs\u00e5 Asheim s\u00e5fremt der skaffes 3 abonnenter. Selskapet b\u00e6rer s\u00e5 utgiftene ved linjen for\u00f8vrig. Den 20. januar 1936: Sak 1: Ang\u00e5ende telefonlinjen til Vaule og Bue. Beslutning: Det tidligere tilbud godtas av de interesserte. Det blir 5 abonnenter. Sak 2: Telefon til Skj\u00e6veland. Beslutning: Dersom Karl Skj\u00e6veland og G. Salvesen hogger stolpene og setter dem opp fra Vikes\u00e5 til Skj\u00e6veland, skal der ikke v\u00e6re mer enn disse to p\u00e5 deres linje til Skj\u00e6veland. Sak 3: Kj\u00f8p av telefonstolper til linjen Vikes\u00e5 Nedreb\u00f8 og Ivesdal Asheim. Beslutning: Det p\u00e5legges formannen \u00e5 skrive til skogmester Johannesen Klepp og om kj\u00f8p av telefonstolper i Statens skog p\u00e5 Malmei. 9\n\n\n\n10 Formannen og Th. V. Bjerkreim m\u00f8ter som kj\u00f8pere for Telefonselskapet. De kj\u00f8per inntil 300 stolper. Samme \u00e5r godtar styret tilbud fra T. T. Fuglestad om kj\u00f8p av 3000 kg telefontr\u00e5d nr. 13 for en pris av kr. 0,28 pr. kilo levert Sandnes. Det blir og bestemt: Under bygging av nye linjer skal selskapet holde oppsynsmann. Theodor V. Bjerkreim stikker linjene, Tollef B. Ivesdal blir oppsynsmann under stolpereisingen til Asheim og Vikes\u00e5, Skj\u00e6veland og nordg\u00e5rdene. T. V. Bjerkreim blir oppsynsmann under stolpereisingen Vikes\u00e5 Bue. Theodor Bjerkreim heim fra arbeid med stolpeskorne bak p\u00e5 sykkelen. Fotograf ukjent. Trygve Fuglestad har leiet hus p\u00e5 Nedreb\u00f8 og s\u00f8ker i 1937 om \u00e5 f\u00e5 innlagt telefon. Han tilbyr \u00e5 koste ny linje, med stolper og tr\u00e5d og betale kr. 20,- i kontingent fordi han ogs\u00e5 betaler kontingenten for telefonen hos Torkel T. Fuglestad. Styret g\u00e5r med p\u00e5 dette, og en \u00e5rskontingent av kr. 25,- pr. \u00e5r eller kr. 60,- for begge. I 1938 ber oppsitterne p\u00e5 R\u00f8ysland, Moi og Osland om \u00e5 f\u00e5 telefonen bygget til dem, og betingelsene for dette. Beslutning: De interesserte betaler kontant kr. 400,- til selskapet, og tar stolpene ved bilvei, kj\u00f8rer dem fram til linjen, setter dem opp og skaffer folk til strekk av linjen, samt skaffer minst 5 abonnenter. I samme \u00e5ret ber Elling Vinningland om \u00e5 f\u00e5 telefon innlagt til ham. Han tilbyr seg \u00e5 betale selskapet kontant kr. 80,- og koste stolper fra hovedlinjen og hjem til ham og v\u00e6re med under strekk av tr\u00e5den. Selskapet godtar tilbudet dersom de f\u00e5r lov \u00e5 legge linjen hans fra Tengesdal. For 1939 kan vi lese: Det besluttes \u00e5 bygge dobbellinje fra Vikes\u00e5 til Ivesdal og skifte inn ny sentral p\u00e5 linjen Ivesdal-Veen. Til \u00e5 lede arbeidet valgtes Tollef T. Ivesdal. I samme m\u00f8te ville Spener Vikesdal vite p\u00e5 hvilke betingelser han kunne f\u00e5 telefon til Vikesdal. Dersom han vil ha egen linje fra Vikes\u00e5 til Vikesdal skal betale kr. 90,- kontant og skaffe 2 mann til hjelp under strekk av tr\u00e5den. Likes\u00e5 ville T\u00f8nnes K. Skj\u00e6veland vite hva det ville koste ham \u00e5 f\u00e5 egen linje fra Vikes\u00e5 til ham p\u00e5 Skj\u00e6veland. Dersom han betaler kr. 100,- kontant og skaffer to mann til strekk av linjen. I 1940 er det s\u00f8knad fra Jon Helland, Olaf og Nils Foss om \u00e5 f\u00e5 telefonlinje til seg. Dersom selskapet kan f\u00e5 kj\u00f8pt stolper for kr. 4,- p\u00e5 rot i Statens skog p\u00e5 Malmei eller mindre, besluttes \u00e5 bygge telefonlinje til Foss p\u00e5 f\u00f8lgende betingelser: Jon Helland og Olaf og Nils Foss hogger stolpene, transporterer dem fram til linjen, setter dem opp, skaffer h\u00e5ndlanger-hjelp til strekk av linjen. Jon Helland betaler kontingent med kr. 40,- pr. \u00e5r, Olaf og Nils Foss skal betale kr. 50,- pr. 10\n\n\n\n11 \u00e5r isammen da disse to m\u00e5 ha et apparat isammen. Samme \u00e5r besluttes at Spener Vikesdal betaler kr. 100,- og skaffer to mann til hjelp til strekk av linjen fra Vikes\u00e5 til Vikesdal og viss der m\u00e5 noen nye stolper til, s\u00e5 skal Spener skaffe disse, og koster apparat og innlegg. Der har tydeligvis blitt problemer med \u00e5 strekke ny linje fra Birkeland til Foss, for 26/9-40 besluttes det at linjen skal strekkes fra Vikes\u00e5 og helt fram til Foss, og at Jon Helland, Ole Foss og Nils Foss skal betale kontingent som de andre telefonabonnenter som ikke har aksjer, og at de skal ha hver sitt apparat. I samme m\u00f8te opplyses det at Bjekreim telefon A/S har bygget linjen til g\u00e5rden Sleveland fordi Helleland telefonselskap ikke ville bygge den. Bjerkreim telefon har ogs\u00e5 bygget linjen til Klungland stasjon og jernbanen har bekostet kr. 600,- da denne ble bygget. Styret ser ingen grunn for \u00e5 overf\u00f8re disse linjer til Helleland telefonselskap, selv om konsesjonsgrensene n\u00e5 er endret til \u00e5 falle sammen med kommunegrensene. I 1941 s\u00f8ker Ragnavald Apeland, Johan Apeland og Kristoffer Apeland om telefon og betingelser. Enstemmig beslutning: De kj\u00f8per furu eller gran stolper, skaver dem og setter dem opp. Likeledes betaler de tr\u00e5d og isolatorer fra Bjerkreim sentral og fram til husveggen p\u00e5 Apeland. Dessuten skaffer de n\u00f8dvendige h\u00e5ndlangere til hjelp og strekk av tr\u00e5den fra Bjerkreim og fram til Apeland. Selskapet holder kun 2 mann til strekk av tr\u00e5den. Alt innlegg koster de selv. I samme m\u00f8te s\u00f8ker Jonas Hegre, Sandnes om telefon til sin hytte p\u00e5 Malmei. Enstemmig beslutning: Jonas Hegre, Sandnes betaler kr. 180,- s\u00e5 bygger selskapet telefonlinjen fram til hans hytte p\u00e5 Malmei. Senere samme \u00e5r s\u00f8ker l\u00e6rer \u00d8ystein Ommedal p\u00e5 Tengesdal om \u00e5 f\u00e5 innlagt telefon i sitt hus. Enstemmig beslutning: \u00d8ystein Ommedal f\u00e5r innlagt telefon mot at han betaler tr\u00e5d og isolatorer og om der m\u00e5 noen nye stolper til og likeens aparat. Selskapet holder 2 mann til strekk av tr\u00e5den fra Tengesdal sentral til l\u00e6rerboligen p\u00e5 Tengesdal. I samme m\u00f8te s\u00f8ker Samuel Helland om \u00e5 f\u00e5 innlagt telefon: Enstemmig beslutning: Samuel koster tr\u00e5d og isolatorer fra Tengesdal og fram til Helland og om der m\u00e5 noen nye stolper, likeens apparat og innlegg. Selskapet holder to mann til strekk av tr\u00e5der fra Tengedal sentral og fram til Helland. FLYTTING AV TELEFON Den 12. oktober 1925 har styret oppe f\u00f8lgende sak: Der er framkommet til styret klage over at bestyrerinnen ved Vikes\u00e5 telefonsentral betjener den mindre tilfredsstillende, i den anledning har telefonkasserer Th. V. Bjerkreim henvendt seg til Sven J. Skj\u00e6veland, som er villig \u00e5 overta sentralstasjonen med rikstelefonstasjonen for en \u00e5rlig l\u00f8nn av kr. 750,- + alle goder ved rikstelefonsamtalene som n\u00e5 oppeb\u00e6res i den anledning fattet styrt enstemmig f\u00f8lgende beslutning: Den n\u00e5v\u00e6rende bestyrerinne ved Vikes\u00e5 telefonsentral oppsies i dag, fratredelse ved oppsigelsefristens utl\u00f8p. Riks- og telefonsentralen flyttes til Sven J. Skj\u00e6veland, som i dag p\u00e5tar seg \u00e5 betjene Rikstelefonen for en \u00e5rlig l\u00f8nn av kr. 300,- + goder og for telefonsentralen av en \u00e5rlig l\u00f8nn av kr. 450,- i minst 5-fem-\u00e5r. - Gjensidig oppsigelse 3-tre-m\u00e5nader. Med hensyn til flytting av rikstelefonsentralen besluttes, at utgiftene hermed b\u00e6res av rette vedkommende. To m\u00e5nader senere kom det opp \u00f8nske fra bestyrerinnen om \u00e5 kunne fortsette med sentralen, men styret valgte \u00e5 opprettholde sin beslutning om flytting. Sentralen ble deretter flyttet fra Kommunehuset til Sven sitt hus. Den 1. februar 1941 sier Sven J. Skj\u00e6veland opp sin sentral p\u00e5 Vikes\u00e5. Den innbefatter rikstelefon og bygda telefon og styret s\u00f8ker etter annen som kan overta. Den 24. mars 1941 er det kommet inn s\u00f8knad fra Magnus \u00d8ygard om overtakelse av Vikes\u00e5 rikstelefon og bygdetelefon med l\u00f8nnsforlangende kr ,- tolvhundre pr. \u00e5r. S\u00f8keren stiller og det kravet at han vil v\u00e6re med \u00e5 arbeide p\u00e5 telefonen under flytting av sentralen og siden v\u00e6re med og arbeide p\u00e5 bygdetelefonen n\u00e5r der m\u00e5 bli reparasjonsarbeid og nye anlegg. Enstemmig 11\n\n\n\n13 styrets formann tilskriver betjeningen av Ivesdal sentral om \u00e5 betjene sentralen uten avbrytelse fra kl. 7 morgen til kl. 9 aften i kverdager og fra kl f.m. og fra 4-6 e.m. s\u00f8n- og helligdager. I 1930 \u00f8nsker styret endringer p\u00e5 \u00e5pningstidene for rikstelefonstasjonen p\u00e5 Vikes\u00e5, slik; \u00e5pen fra kl. 8-21, p\u00e5 s\u00f8ndager 8-10 og L\u00d8NNS- OG ANDRE GODTGJ\u00d8RELSER Sentralen kom til Ivesdal i Tollef T. Ivesdal hadde avtale om betjening av sentralen fram til 1925, og hadde f\u00e5tt utbetalt kr. 100,- for den resterende tiden, av i alt kr. 200,- som han mente \u00e5 ha tilgode. Egersund telefon A/S kunne imidlertid legger fram dokumenter som viste at abonnentene i \u00d8vre-bygden hadde p\u00e5tatt seg sentralbetjening og sentrallokal p\u00e5 Ivesdal for et tidsrom av 5 \u00e5r uten godtgj\u00f8relse, tiden utl\u00f8per juli Beslutning: Den av styret tidligere fattet beslutning opprettholdes og kasserer p\u00e5legges \u00e5 kreve tilbake de kr. 100,- som er ham utlevert. Den 28. februar 1925 ber kassereren (Theodor V. Bjerkreim) om l\u00f8nnstillegg for 1925 p\u00e5 kr. 50,-. Enstemmig beslutning: Som vel utf\u00f8rt arbeide i 1924 bevilges ham en p\u00e5skj\u00f8nnelse av kr. 50,-. Han fikk alts\u00e5 sin l\u00f8nn \u00f8kt fra kr. 100,- til kr.150,-. Samtidig leser vi: Det besluttes at sognepresten skal ha fri telefon p\u00e5 linjen i Bjerkreim. Den 12. oktober 1925 ble det anvist kr. 53,- for arbeidet Olaus Vikesdal hadde hatt med registreringen av \u00abBjerkreim telefon A/S\u00bb Den 10. februar 1927 bestemmes det at abonnement kontingenten nedsettes med kr. 15,- til kr. 40,-. Samtidig blir det bestemt at l\u00f8nnen til sentralbetjening, oppsynsmann og arbeidere p\u00e5 telefonen settes ned med 10%. Dette vart ikke godt mottatt. Oppsynsmann Teodor Bjerkreim som hadde vore kasserer for fast kr. 150,- i \u00e5ret kunne ikke godta sin l\u00f8nnsnedsetting som oppsynsmann. Han sa seg villig \u00e5 fratre som kasserer n\u00e5r som helst om de fekk en annen til mindre l\u00f8nn. Styret besluttet at Teodor skulle fortsette med samme l\u00f8nn som f\u00f8r. Den 9. april 1927 s\u00f8kte Torger Kl\u00f8getvedt om forh\u00f8ying av sin l\u00f8nn for betjening av Kl\u00f8getvedt sentral, men styret avslo dette. Og samme avslaget fikk Tollef Ivesdal for sin sentralbetjening. I samme m\u00f8te vart det for Tengesdal sentral nedsatt l\u00f8nn med kr. 18,- i tillegg til den tidligere 10% nedsettelsen. Og Teodor Bjerkreim fikk avslag p\u00e5 \u00e5 om selskapet vil holde lys p\u00e5 det v\u00e6relset hvor telefonen holdes. I 1928 s\u00f8kte Enevald Berland om \u00e5 slippe betale avgift for sin telefon siden han arbeidet for telefonselskapet. Dette ble avsl\u00e5tt. Per J. Tengesdal s\u00f8kte om l\u00f8nnstillegg da han hadde f\u00e5tt en ny abonnenttilknytting, men fikk avslag. I 1931 bestemmes ny l\u00f8nn til Theodor Bjerkreim av kr. 1,- pr. time og kr. 0,60 til andre arbeidere. Og for sentralbetjeningen nedsettes l\u00f8nnen 15% av; for Bjerkreim kr. 700,-, for Vikes\u00e5 kr. 500,-, for Ivesdal kr. 300, for Kl\u00f8getvedt og Tengesdal kr. 260,-. Kontingenten nedsettes med kr. 5,-. Men godt et halvt \u00e5r etter nedsettes l\u00f8nnen til Theodor til 90 \u00f8re pr.time og andre arbeidere til 50 \u00f8re timen. I 1933 setter de ned l\u00f8nningen ytterligere til; Bjerkreim sentral kr. 500,-, Vikes\u00e5 sentral kr. 350,-, Ivesdal sentral kr. 200,-, Tengesdal sentral kr. 195,- Kl\u00f8getvedt sentral kr. 195,-, arbeidsl\u00f8nninger for Teodor Bjerkreim kr. 0,70 pr. time, for Tollef Ivesdal kr. 0,60,- pr time, andre arbeidere kr. 0,50- pr. Time, l\u00f8nn til kassereren kr. 100,-. For denne godtgj\u00f8relsen ville Teodor Bjerkrem ikke beholde kasserestillingen, men Halvor Birkeland sa seg villig \u00e5 ta kassererstillingen for kr. 100,-, og han ble ansatt. I slutten av \u00e5ret 1935 sier Halvor Birkeland opp sin stilling som kasserer for selskapet. Den 4. mars 1936 ansettes Jonas S. Skj\u00e6veland som kasserer for selskapet for en l\u00f8nn kr. 125,- pr. \u00e5r. Det fordres en garanti, stort kr ,- for ham. I samme m\u00f8te foreligger s\u00f8knad fra Sven J. Skj\u00e6veland om kr. 300,- i l\u00f8nnstillegg for betjening av Vikes\u00e5 sentral. Det besluttes \u00e5 betale ham et \u00e5rlig tillegg p\u00e5 kr. 150,- fra 1/1-36. I 1938 s\u00f8ker Peder J. Tengesdal om l\u00f8nnstillegg p\u00e5 kr. 170,-, den n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8nn er 13\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2de04830-9d46-4f7d-804b-9ae41a0fe0e1"} {"url": "https://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/annet-ekomutstyr/jammere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:49Z", "text": "Sist oppdatert 02.05.2017\n\n# Forbud mot jammere\n\nEn jammer er et utstyr som er konstruert for \u00e5 blokkere radiokommunikasjon ved \u00e5 sende ut et signal som forstyrrer sending eller mottak av radiosignaler. Besittelse, omsetning og bruk av jammere er forbudt i Norge.\n\nLov 4.7.2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)\u00a0\u00a7 8-1 f\u00f8rste ledd sier at \u00abRadio- og terminalutstyr som omfattes av internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til, og som oppfyller krav etter slik overenskomst, kan besittes, omsettes og tas i bruk\u00bb.\n\nJammere er utstyr som reguleres av internasjonal overenskomst, blant annet EMC-direktivet (2014/30/EU), som Norge har sluttet seg til gjennom E\u00d8S-avtalen. Jammere oppfyller ikke de grunnleggende kravene i direktivet og er dermed ikke lov til \u00e5 besitte, omsette eller ta i bruk\u00b9. Dette er uavhengig av om det skjer p\u00e5 offentlig eller privat omr\u00e5de.\n\nDen som besitter, omsetter eller bruker jammere kan ilegges overtredelsesgebyr eller straffes med b\u00f8ter eller fengsel i inntil seks m\u00e5neder.\n\n*\u00b9\u00a0For Politiet, Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Kriminalomsorgen gjelder egne regler, jf. ekomloven \u00a7\u00a7 6-2a* og 8-1 annet ledd. \u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "257d5246-fecd-4c4d-aa95-ea4a3d120e8c"} {"url": "https://www.medi3.no/vi-tilbyr/fysioterapeut-og-kiropraktor/kiropraktor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:33Z", "text": "# Kiropraktor\n\n\n\nV\u00e5re kiropraktorer behandler med den velkjente \"knekkingen\", men ogs\u00e5 med andre behandlingsmetoder\u00a0som for eksempel massasje, trening og n\u00e5ler. Hos oss kan du f\u00e5 behandling og hjelp til forebygging av plager i muskler og skjelett.\n\n\n24\\. januar 2018 Smerter og bevegelse - Smerter har stor p\u00e5virkning p\u00e5 funksjon og livskvalitet, sier v\u00e5r kiropraktor Ingrid Bj\u00f8rdal. Fysiske og psykiske smerteplager p\u00e5virker pust, holdning, muskelspenning, evne til avspenning og bevegelse generelt. Har en vondt s\u00e5 blir en gjerne redd for \u00e5 bevege seg. En helt naturlig reaksjon. Les mer og du f\u00e5r vite mer om hvordan dette henger sammen.\n\n\n\n01\\. januar 2018 Velkommen til den samme tryggheten Vi m\u00f8ter det nye \u00e5ret med finstasen p\u00e5 - i helt nye lokaler i \u00c5lesund og med ny fin visuell identitet for hele selskapet. N\u00e5 gleder vi oss til \u00e5 \u00f8nske deg velkommen til Kongens gate 11. V\u00e5rt fokus er deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aa3849b-4eaf-49c8-95f5-79385185e49a"} {"url": "https://www.nrk.no/hordaland/kygo-erobrer-europa-1.12152172", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:20Z", "text": "# Kygo erobrer Europa\n\nAlle piler peker oppover for bergenske Kygo. Denne uken er den nyeste l\u00e5ten hans, \u00abFirestone\u00bb, ogs\u00e5 inne p\u00e5 den offisielle britiske hitlisten.\n\n\n\n\n\nTom Arne Moe @moeta60 Journalist\n\n Publisert 16.01.2015, kl. 11.08 \n\n Publisert 16.01.2015, kl. 11.08 \n\n**\u2013 \u00c5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 lage egen musikk og f\u00e5 suksess med den betyr veldig mye for meg, sier Kygo til det amerikanske bransjebladet Billboard.**\n\nDenne uken er Kygo nummer 97 i Storbritannia med \u00abFirestone\u00bb. Med det plasserer han seg inn i rekken av et f\u00e5tall norske artister med suksess p\u00e5 De britiske \u00f8yer. L\u00e5ten avanserer hele 48 plasser fra forrige uke, og gir Kygo en plass blant artister som Imagine Dragons, Fall Out Boy og Cheryl Cole.\n\nFra f\u00f8r er \u00abFirestone\u00bb solid plassert p\u00e5 toppen av den norske VG-listen der den har lagt i flere uker. \u00abFirestone\u00bb er faktisk if\u00f8lge avisen den st\u00f8rste norske listeslageren siden Vinnis coverversjon av Halvdan Sivertsens \u00abSommerfuggel i vinterland\u00bb. I fem uker har Kygo n\u00e5 toppet VG-listen.\n\nOgs\u00e5 i andre land gj\u00f8re \u00abFirestone\u00bb stor suksess. Den er fortiden nummer seks p\u00e5 listene i Sverige, ni i Danmark, 10 i Nederland, 12 i Finland og 33 i Tyskland.\n\n\n\n## Kontrakt med Sony\n\nKygo begynte \u00e5 spille piano 6 \u00e5r gammel. Mye av inspirasjonen til \u00e5 lage elektronisk musikk har han hentet fra svenske artister som Avicii.\n\nLenge var suksessen hans begrenset til nett- og fildelingstjenester som Youtube, Spotify og Soundcloud der remiksene hans ble sett og h\u00f8rt av millionvis av mennesker over hele verden.\n\nI fjor skrev han platekontrakt med Sony International og Ultra Records og dro til Los Angeles for \u00e5 spille inn sine egne l\u00e5ter.\n\n**\u2013 Forskjellen p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en remiks og lage eget materiale er at i det f\u00f8rstnevnte tilfellet s\u00e5 har du selvsagt originall\u00e5ten som et utgangspunkt. N\u00e5r du lager eget materiale s\u00e5 m\u00e5 du selv begynne fra bunnen av, sier Kygo.**\n\n## **Album senere i \u00e5r**\n\n\u00abFirestone\u00bb kom til etter at australske Conrad sendte Kygo en ide for et vokalspor.\n\n**\u2013 Jeg forelsket meg i stemmen og ble virkelig inspirert av ideene hans. Jeg formelig l\u00f8p til computeren min for \u00e5 bygge en melodi rundt vokalen, og resultatet ble virkelig bra. Til slutt m\u00f8ttes vi i Los Angeles for \u00e5 gj\u00f8re l\u00e5ten ferdig.**\n\nSenere i \u00e5r skal Kygo spiller p\u00e5 en rekke festivaler. Hans f\u00f8rste album skal ogs\u00e5 gis ut.\n\nFredag kveld er han gjest p\u00e5 Skavlan p\u00e5 NRK1.\n\n**\u2013 Jeg har v\u00e6rt heldig og f\u00e5tt muligheten til \u00e5 arbeide med noen fantastiske og talentfulle vokalister, gitarister og produsenter, sier Kygo til Billboard.**\n\n\n\n Publisert 16.01.2015, kl. 11.08 \n\n### Kygo\n\n\n\n - Navn: Kyrre G\u00f8rvell-Dahll\n - Norsk DJ, musiker og produsent\n - F\u00f8dt i 1991 i Fana i Bergen\n - Har laget remixer av l\u00e5ter fra blant andre Coldplay, Rihanna, Weeknd og Ed Sheeran.\n - Toppet norske hitlister med en remix av Seinabo Sey's \"Younger\" i 2014.\n - Norsk og internasjonal suksess med l\u00e5ten \"Firestone\".\n\n*(Kilde: Wikipedia)*\n\n### Kygo\n\n## Konserten f\u00e5r slakt, men Kygo meiner kritikken ikkje betyr noko\n\n\n\n## \u2013\u00a0Ser ingen ende p\u00e5 vinteren\n\n\n\n## Uvisst n\u00e5r afghansk familie fra Fitjar sendes ut av Norge\n\nFamiliens advokat vet ikke om familien som ble p\u00e5grepet i et forsamlingshus p\u00e5 Fitjar, er sendt ut av landet. Menighetens pastor ber statsministeren om hjelp.\n\n\n\n## Sjekk det elleville innbrotsraidet\n\nIf\u00f8lgje politiet st\u00e5r den 30 \u00e5r gamle marokkanaren bak meir enn 130 innbrot i Rogaland, Hordaland og Buskerud dei siste \u00e5ra. For \u00e5 f\u00e5 fatt i han m\u00e5tte ein politimann hoppa uti ei iskald elv.\n\nAv Mathias Oppedal og Marthe Synn\u00f8ve Johannessen\n\n\n\n## Pedersen sl\u00e5tt ut etter taktisk blemme: \u2013 Trudde eg kom vidare med to poeng\n\nPYEONGCHANG/Oslo (NRK): NRKs ekspert Even Wetten er ikkje n\u00e5dig verken mot Sverre Lunde Pedersen eller lagleiinga etter at finaleplassen i fellesstarten rauk.\n\nAv Arve Lote og Anders Rove Bentsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7835299-addb-4279-97ae-f286f0094efc"} {"url": "http://www.friluftsrad.no/kalender", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:01Z", "text": " Vi holder til i og ved gapahuken i skogen mellom Bjerkreimshallen og Svelavatnet. Veien inn til gapahuken vil bli merket fra idrettsplassen. Det er ikke lys p\u00e5 veien og i skogen, s\u00e5 hodelykt eller lommelykt m\u00e5 brukes. Veien er egnet for barnevogner.\u00a0\n \n Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne.\n\n - 07.03.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n \n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n - 14.03.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 Vikes\u00e5\n \n Dalane\n \n Vi holder til i og ved gapahuken i skogen mellom Bjerkreimshallen og Svelavatnet. Veien inn til gapahuken vil bli merket fra idrettsplassen. Det er ikke lys p\u00e5 veien og i skogen, s\u00e5 hodelykt eller lommelykt m\u00e5 brukes. Veien er egnet for barnevogner.\u00a0\n \n Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne.\n\n - 21.03.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n \n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n - 22.03.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld i Lund\n \n Dalane\n \n Dalane friluftsr\u00e5d samarbeider med Lund kommune om Friluftskveld i Lund, som\n \n vil v\u00e6re et nytt tilbud fra januar. M\u00e5let er \u00e5 skape en m\u00f8teplass utend\u00f8rs for\n \n enkel og trivelig friluftsliv \u00e9n kveld cirka hver fjerde uke.\u00a0\n \n \u00a0\n \u00a0Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n \u00a0\n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n \u00a0\n Dalane friluftsr\u00e5d fyrer b\u00e5l og koker kaffe. Vi lager ogs\u00e5 en enkel rett p\u00e5 varmen\n \n fra b\u00e5let. Vi m\u00f8tes klokka 17.30 og skiller lag igjen klokka 19.00.\n \n I februar m\u00f8tes vi p\u00e5 S\u00e6tra, i mars er 22. satt av. Dessuten satser vi p\u00e5 11. april,\n \n 9\\. mai og 6. juni.\n \n \u00a0\n Dersom din forening vil v\u00e6re med p\u00e5 en betalt dugnad en av disse dagene, er\n \n det bare \u00e5 melde seg til friluftsr\u00e5det. Kontakt prosjektleder Egil Mong p\u00e5 mobil:\n \n 40008533 eller e-post: email@example.com\n \n Velkommen til Friluftskveld i Lund\n\n - 04.04.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n \n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n - 11.04.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld i Lund\n \n Dalane\n \n Dalane friluftsr\u00e5d samarbeider med Lund kommune om Friluftskveld i Lund, som\n \n vil v\u00e6re et nytt tilbud fra januar. M\u00e5let er \u00e5 skape en m\u00f8teplass utend\u00f8rs for\n \n enkel og trivelig friluftsliv \u00e9n kveld cirka hver fjerde uke.\u00a0\n \n \u00a0\n \u00a0Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n \u00a0\n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n \u00a0\n Dalane friluftsr\u00e5d fyrer b\u00e5l og koker kaffe. Vi lager ogs\u00e5 en enkel rett p\u00e5 varmen\n \n fra b\u00e5let. Vi m\u00f8tes klokka 17.30 og skiller lag igjen klokka 19.00.\n \n \u00a0\n \n I februar m\u00f8tes vi p\u00e5 S\u00e6tra, i mars er 22. satt av. Dessuten satser vi p\u00e5 11. april,\n \n 9\\. mai og 6. juni.\n \n \u00a0\n Dersom din forening vil v\u00e6re med p\u00e5 en betalt dugnad en av disse dagene, er\n \n det bare \u00e5 melde seg til friluftsr\u00e5det. Kontakt prosjektleder Egil Mong p\u00e5 mobil:\n \n 40008533 eller e-post: firstname.lastname@example.org\n \n Velkommen til Friluftskveld i Lund\n\n - 18.04.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n \n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n Friluftskveld i Sokndal\n \n Dalane\n \n Vi har b\u00e5lkaffe klar 17.30 i gapahuken ved Linepollen. \n Friluftskveld passer for alle, enten du er ung eller eldre. Gratis samv\u00e6r med enkle aktiviteter, litt mat og mye god dr\u00f8s. Velkommen\\!\n\n - 25.04.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 Vikes\u00e5\n \n Dalane\n \n Vi holder til i og ved gapahuken i skogen mellom Bjerkreimshallen og Svelavatnet. Veien inn til gapahuken vil bli merket fra idrettsplassen. D Veien er egnet for barnevogner.\u00a0\n \n Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne.\n\n - 02.05.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n \n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n - 09.05.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld i Lund\n \n Dalane\n \n Dalane friluftsr\u00e5d samarbeider med Lund kommune om Friluftskveld i Lund, som\n \n vil v\u00e6re et nytt tilbud fra januar. M\u00e5let er \u00e5 skape en m\u00f8teplass utend\u00f8rs for\n \n enkel og trivelig friluftsliv \u00e9n kveld cirka hver fjerde uke.\u00a0\n \n \u00a0\n \u00a0Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n \u00a0\n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n \u00a0\n \n Dalane friluftsr\u00e5d fyrer b\u00e5l og koker kaffe. Vi lager ogs\u00e5 en enkel rett p\u00e5 varmen\n \n fra b\u00e5let. Vi m\u00f8tes klokka 17.30 og skiller lag igjen klokka 19.00.\n \n \u00a0\n \n I februar m\u00f8tes vi p\u00e5 S\u00e6tra, i mars er 22. satt av. Dessuten satser vi p\u00e5 11. april,\n \n 9\\. mai og 6. juni.\n \n \u00a0\n Dersom din forening vil v\u00e6re med p\u00e5 en betalt dugnad en av disse dagene, er\n \n det bare \u00e5 melde seg til friluftsr\u00e5det. Kontakt prosjektleder Egil Mong p\u00e5 mobil:\n \n 40008533 eller e-post: email@example.com\n \n Velkommen til Friluftskveld i Lund\n\n - 23.05.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 Vikes\u00e5\n \n Dalane\n \n Vi holder til i og ved gapahuken i skogen mellom Bjerkreimshallen og Svelavatnet. Veien inn til gapahuken vil bli merket fra idrettsplassen. Det er ikke lys p\u00e5 veien og i skogen, s\u00e5 hodelykt eller lommelykt m\u00e5 brukes. Veien er egnet for barnevogner.\u00a0\n \n Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne.\n\n - 24.05.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld i Sokndal\n \n Dalane\n \n Vi har b\u00e5lkaffe klar 17.30 i gapahuken ved Linepollen. \n Friluftskveld passer for alle, enten du er ung eller eldre. Gratis samv\u00e6r med enkle aktiviteter, litt mat og mye god dr\u00f8s. Velkommen\\!\n\n - 27.05.2018 11:00 - 15:00 \n \n Naturens Dag p\u00e5 Bj\u00f8rnebo\n \n S\u00f8r\n \n S\u00f8ndag 27. mai er det igjen klart for Naturens dag p\u00e5 Bj\u00f8rnebo\\! Gratis dag med aktiviteter for familien. Speidern har \u00e5pen kafe.\n\n - 30.05.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n \n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n - 06.06.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld i Lund\n \n Dalane\n Dalane friluftsr\u00e5d samarbeider med Lund kommune om Friluftskveld i Lund, som\n \n vil v\u00e6re et nytt tilbud fra januar. M\u00e5let er \u00e5 skape en m\u00f8teplass utend\u00f8rs for\n \n enkel og trivelig friluftsliv \u00e9n kveld cirka hver fjerde uke.\u00a0\n \n \u00a0\n \u00a0Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n \u00a0\n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n \u00a0\n \n Dalane friluftsr\u00e5d fyrer b\u00e5l og koker kaffe. Vi lager ogs\u00e5 en enkel rett p\u00e5 varmen\n \n fra b\u00e5let. Vi m\u00f8tes klokka 17.30 og skiller lag igjen klokka 19.00.\n \n F\u00f8rste kvelden i Lund blir i gapahuken i Lundskogen 3. januar klokka 17.30.\n \n \u00a0\n I februar m\u00f8tes vi p\u00e5 S\u00e6tra, i mars er 22. satt av. Dessuten satser vi p\u00e5 11. april,\n \n 9\\. mai og 6. juni.\n \n \u00a0\n Dersom din forening vil v\u00e6re med p\u00e5 en betalt dugnad en av disse dagene, er\n \n det bare \u00e5 melde seg til friluftsr\u00e5det. Kontakt prosjektleder Egil Mong p\u00e5 mobil:\n \n 40008533 eller e-post: firstname.lastname@example.org\n \n Velkommen til Friluftskveld i Lund\n\n - 07.06.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld i Sokndal\n \n Dalane\n \n Vi har b\u00e5lkaffe klar 17.30 i gapahuken ved Linepollen. \n Friluftskveld passer for alle, enten du er ung eller eldre. Gratis samv\u00e6r med enkle aktiviteter, litt mat og mye god dr\u00f8s. Velkommen\\!\n\n - 13.06.2018 15:00 15.06.2018 13:00 \n \n FRILUFTSKONFERANSEN 2018 i ALTA\n \n Friluftsr\u00e5denes landsforbund\n \n **I \u00e5r samles vi i Alta.** \n Alta kommune, Finnmark Fylkeskommune, Finnmarkseiendommen, FNF Finnmark, Universitetet i Troms\u00f8, Alta folkeh\u00f8geskole og Finnmark Friluftsr\u00e5d er allerede godt i gang med planleggingen og har et spennende program p\u00e5 gang. \n \n Vi vil legge ut lenker her til programmet s\u00e5 fort det er spikret, men kan allerede n\u00e5 r\u00f8pe noen av overskriftene: \n **Konflikter og friluftslivet, bla**. \n Om Altautbyggingen \u2013 hva l\u00e6rte vi? \n **Friluftsliv gj\u00f8r folk friskere, bla.:** \n Om regjeringens handlingsplan for friluftsliv \n Fredag er det **\u00e5rsm\u00f8te i Friluftr\u00e5denes Landsforbund** f\u00f8r alle reiser hver til sitt.\u00a0\n \n \u00a0\n\n - 13.06.2018 17:30 - 19:00 \n \n Friluftskveld p\u00e5 L\u00e5vaberget\n \n Dalane\n \n - Vi kommer til \u00e5 ha fokus p\u00e5 lette aktiviteter, det sosiale rundt b\u00e5let og enkel bevertning.\u00a0\n \n Vi f\u00e5r hjelp av lokale organisasjoner som bidrar med aktiviteter\n \n Hvem er dette for? Jo, alle personer i alle aldre. Slik som de som har en funksjonsnedsettelse, de som ikke er med p\u00e5 turer eller andre aktiviteter eller er med p\u00e5 mye, innvandrere og aktive turg\u00e5ere som har behov for \u00e5 \u00abroe ned\u00bb.\n \n Alle er velkomne til en friluftskveld p\u00e5 en helt alminnelig onsdag.\n \n | | | |\n \n **3 Friluftsskuler i Solund sommer 2018**\n \n **25-27.06\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 **\n \n **08-10.08**\n \n **13-15.08**\n \n \u00a0\n \u00a0Det er Fjordkysten friluftsr\u00e5d i samarbeid med Norsk Kystkulturakademi og Ytre Sogn Turlag (YST) som st\u00e5r bak tiltaket. Friluftsskulen er eit 3 dagers aktivitetsopplegg med 1 overnatting for born og unge i alderen 9 til 13 \u00e5r. Dette er 4\u00a0 \u00e5ret vi arrangerer friluftsskuler i Solund, og tilbodet er for born i heile fylket. Vi f\u00e5r kvart \u00e5r deltakarar fr\u00e5 Hordaland , og ogs\u00e5 andre delar av landet . Vi har ein flott kystnatur, og vi vil inspirere til at born og unge kan f\u00e5 eit n\u00e6rt og godt forhold til naturen, b\u00e5de som ein stad og vere, ein stad \u00e5 l\u00e6re og ein stad \u00e5 hauste. Gjennom ulike aktivitetar, ferdsel og opplevingar ynskjer vi \u00e5 gje dei ei forst\u00e5ing av naturen sin eigenart og t\u00e5legrenser. \n \n \u00a0\n **Tidsmessige og praktiske rammer **\n \n \u00a0\n \n Friluftsskulen er eit dagtilbod som er tilpassa ferje- og skyssb\u00e5tar. Vi vil ferdast i ulike naturmilj\u00f8 og er avhengige av offentleg transport for \u00e5 kome til dei forskjellige lokalitetane. Friluftsskulen har gjennomg\u00e5ande tre hovudtema i undervisningsopplegget. Det er fokus p\u00e5 dei rettar og plikter som er nedfelt i allemannsretten. Vidare er det lagt vekt p\u00e5 kunnskap om orientering og bruk av kart og kompass \u00a0p\u00e5 land og p\u00e5 sj\u00f8en, og korleis ein finn, lagar og ter seg p\u00e5 ein raste- og leirplass.\n \n \u00a0\n Dei fleste deltakarane bur og vil ha utgangspunkt p\u00e5 Hardbakke denne veka. Undervisninga vil finne stad mellom kl.11.00 og kl.17.00, men den siste dagen vil vi overnatte i lavvo og telt.\n \n \u00a0\n **Dagsplanar og innhaldet i undervisninga**\n \n \u00a0\n Friluftsskulen har plass til 18 \u00a0deltakarar. Stort sett vil undervisninga f\u00f8reg\u00e5 samla, men ved enkelte h\u00f8ve vil vi dele deltakarane i mindre grupper. \n \n \u00a0\n Vi veit at v\u00e6rforholda\u00a0 p\u00e5 Vestlandet er skiftande. Denne sommaren har vi erfart at vind og nedb\u00f8r kan kome med jamne mellomrom. Eit undervisningsopplegg med b\u00e5tar og kajakkar ved kysten inneber at vi har lite vind. Dagsprogramma m\u00e5 vere fleksible slik at vi kan endre og ha alternative l\u00f8ysingar dersom v\u00e6rtilh\u00f8va vert for vanskelege. \n \n \u00a0\n Her er eksempel p\u00e5 dagsplan: \u00a0\n \n **M\u00e5ndag: **Tur til stokkev\u00e5g/ Stokkev\u00e5gsnova med orientering og \u00f8ving i bruk av kart og kompass. Grilling, leik og bading i Stokkev\u00e5g. Ruteb\u00e5t tilbake til Hardbakke. Oppm\u00f8te Hardbakke skule kl. 11.00\n \n \u00a0\n \n **Tirsdag: **Padllekurs og roing med tradisjonelle bruksb\u00e5tar p\u00e5 Litle F\u00e6r\u00f8y.(deltakarane vert delt i to gruppar) Oppm\u00f8te ved skyssb\u00e5tkaien kl. 10.30. Utstyrsliste for overnatting.\n \n \u00a0\n **Onsdag: **Fj\u00e6revandring,fiske og badeaktivitetar. Kort tur. Oppsummering og avreise kl. 17.00\n \n \u00a0\n \n \u00a0\n \n **Matstell **\n \n \u00a0\n \n Deltakarane tek med seg nistepakke og noko \u00e5 drikke til formiddagsmat/lunsj. Alle andre m\u00e5ltid vil arrang\u00f8ren syte for. Dette inng\u00e5r som ein del av undervisningsopplegget (raste- og leirplass)\n \n \u00a0\n Vidare vert det kj\u00f8pt inn frukt og litt godteri \u00a0til alle. Vi har\u00a0 bestikk og dekket\u00f8y til alle.\n \n \u00a0\n **Utstyrsliste** \n \n \u00a0\n Deltakarane treng \u00a0ein dagstursekk. V\u00e6rmeldingane for dagen vil antyde om det er behov for regnt\u00f8y. St\u00f8vlar er heilt n\u00f8dvendig b\u00e5de i ferdsel i utmark og ved sj\u00f8en. Dei treng og redningsvest dei dagane vi skal vere i b\u00e5t. Kystkulturakademiet har nokre vestar til utl\u00e5n, men ikkje nok til alle.\u00a0\n \n \u00a0\n Utstyr i dagstursekken: Nistepakken og drikke, vindtett ytterplagg, genser, lite sitteunderlag, \u00a0ekstra T-skjorte, underbukse, str\u00f8mper og sokkar . Ta med lue og solbriller.\n \n \u00a0\n Til overnattingsturen m\u00e5 ein ha med sovepose, liggeunderlag og toalettsaker.\u00a0 Fiskestang og sluk kan ogs\u00e5 vere aktuelt.\n \n \u00a0\n **Pris**\n \n \u00a0\n Deltakaravgifta for \u00e5 delta p\u00e5 Friluftsskulen er kr 950. Dette inkluderer middagsmat, frukost, formiddagsmat og middag ,, reisekostnadar med skyssb\u00e5t og felles frukt og godteri.\n \n \u00a0\n **Velkommen til friluftsskule og dagar med kystfriluftsliv i Solund\\!**\n \n - 08.08.2018 11:00 10.08.2018 17:00 \n \n Kystfriluftsskule\n \n \n \n **3 Friluftsskuler i Solund sommer 2018**\n \n **25-27.06**\n \n **08-10.08**\n \n **13-15.08**\n \n \u00a0\n Det er Fjordkysten friluftsr\u00e5d i samarbeid med Norsk Kystkulturakademi og Ytre Sogn Turlag (YST) som st\u00e5r bak tiltaket. Friluftsskulen er eit 3 dagers aktivitetsopplegg med 1 overnatting for born og unge i alderen 9 til 13 \u00e5r. Dette er 4\u00a0 \u00e5ret vi arrangerer friluftsskuler i Solund, og tilbodet er for born i heile fylket. Vi f\u00e5r kvart \u00e5r deltakarar fr\u00e5 Hordaland , og ogs\u00e5 andre delar av landet . Vi har ein flott kystnatur, og vi vil inspirere til at born og unge kan f\u00e5 eit n\u00e6rt og godt forhold til naturen, b\u00e5de som ein stad og vere, ein stad \u00e5 l\u00e6re og ein stad \u00e5 hauste. Gjennom ulike aktivitetar, ferdsel og opplevingar ynskjer vi \u00e5 gje dei ei forst\u00e5ing av naturen sin eigenart og t\u00e5legrenser.\u00a0\n \n \u00a0\n **Tidsmessige og praktiske rammer **\n \n \u00a0\n Friluftsskulen er eit dagtilbod som er tilpassa ferje- og skyssb\u00e5tar. Vi vil ferdast i ulike naturmilj\u00f8 og er avhengige av offentleg transport for \u00e5 kome til dei forskjellige lokalitetane. Friluftsskulen har gjennomg\u00e5ande tre hovudtema i undervisningsopplegget. Det er fokus p\u00e5 dei rettar og plikter som er nedfelt i allemannsretten. Vidare er det lagt vekt p\u00e5 kunnskap om orientering og bruk av kart og kompass \u00a0p\u00e5 land og p\u00e5 sj\u00f8en, og korleis ein finn, lagar og ter seg p\u00e5 ein raste- og leirplass.\n \n \u00a0\n Dei fleste deltakarane bur og vil ha utgangspunkt p\u00e5 Hardbakke denne veka. Undervisninga vil finne stad mellom kl.11.00 og kl.17.00, men den siste dagen vil vi overnatte i lavvo og telt.\n \n \u00a0\n \n **Dagsplanar og innhaldet i undervisninga**\n \n \u00a0\n Friluftsskulen har plass til 18 \u00a0deltakarar. Stort sett vil undervisninga f\u00f8reg\u00e5 samla, men ved enkelte h\u00f8ve vil vi dele deltakarane i mindre grupper. \n \n \u00a0\n Vi veit at v\u00e6rforholda\u00a0 p\u00e5 Vestlandet er skiftande. Denne sommaren har vi erfart at vind og nedb\u00f8r kan kome med jamne mellomrom. Eit undervisningsopplegg med b\u00e5tar og kajakkar ved kysten inneber at vi har lite vind. Dagsprogramma m\u00e5 vere fleksible slik at vi kan endre og ha alternative l\u00f8ysingar dersom v\u00e6rtilh\u00f8va vert for vanskelege. \n \n \u00a0\n Her er eksempel p\u00e5 dagsplan: \u00a0\n \n \u00a0\n **M\u00e5ndag: **Tur til stokkev\u00e5g/ Stokkev\u00e5gsnova med orientering og \u00f8ving i bruk av kart og kompass. Grilling, leik og bading i Stokkev\u00e5g. Ruteb\u00e5t tilbake til Hardbakke. Oppm\u00f8te Hardbakke skule kl. 11.00\n \n \u00a0\n \n **Tirsdag: **Padllekurs og roing med tradisjonelle bruksb\u00e5tar p\u00e5 Litle F\u00e6r\u00f8y.(deltakarane vert delt i to gruppar) Oppm\u00f8te ved skyssb\u00e5tkaien kl. 10.30. Utstyrsliste for overnatting.\n \n \u00a0\n **Onsdag: **Fj\u00e6revandring,fiske og badeaktivitetar. Kort tur. Oppsummering og avreise kl. 17.00\n \n \u00a0\n **Matstell **\n \n \u00a0\n Deltakarane tek med seg nistepakke og noko \u00e5 drikke til formiddagsmat/lunsj. Alle andre m\u00e5ltid vil arrang\u00f8ren syte for. Dette inng\u00e5r som ein del av undervisningsopplegget (raste- og leirplass)\n \n \u00a0\n Vidare vert det kj\u00f8pt inn frukt og litt godteri \u00a0til alle. Vi har\u00a0 bestikk og dekket\u00f8y til alle.\n \n \u00a0\n **Utstyrsliste** \n \n \u00a0\n Deltakarane treng \u00a0ein dagstursekk. V\u00e6rmeldingane for dagen vil antyde om det er behov for regnt\u00f8y. St\u00f8vlar er heilt n\u00f8dvendig b\u00e5de i ferdsel i utmark og ved sj\u00f8en. Dei treng og redningsvest dei dagane vi skal vere i b\u00e5t. Kystkulturakademiet har nokre vestar til utl\u00e5n, men ikkje nok til alle.\n \n \u00a0\n Utstyr i dagstursekken: Nistepakken og drikke, vindtett ytterplagg, genser, lite sitteunderlag, \u00a0ekstra T-skjorte, underbukse, str\u00f8mper og sokkar . Ta med lue og solbriller.\n \n \u00a0\n Til overnattingsturen m\u00e5 ein ha med sovepose, liggeunderlag og toalettsaker.\u00a0 Fiskestang og sluk kan ogs\u00e5 vere aktuelt\n \n \u00a0\n **Pris**\n \n \u00a0\n Deltakaravgifta for \u00e5 delta p\u00e5 Friluftsskulen er kr 950. Dette inkluderer middagsmat, frukost, formiddagsmat og middag ,, reisekostnadar med skyssb\u00e5t og felles frukt og godteri.\n \n \u00a0\n **Velkommen til friluftsskule og dagar med kystfriluftsliv i Solund\\!**\n \n \u00a0\n - 13.08.2018 11:00 15.08.2018 17:00 \n \n Kystfriluftsskule\n \n ** **\n \n **3 Friluftsskuler i Solund sommer 2018**\n \n \u00a0\n **25-27.06**\n \n **08-10.08**\n \n **13-15.08**\n \n \u00a0\n Det er Fjordkysten friluftsr\u00e5d i samarbeid med Norsk Kystkulturakademi og Ytre Sogn Turlag (YST) som st\u00e5r bak tiltaket. Friluftsskulen er eit 3 dagers aktivitetsopplegg med 1 overnatting for born og unge i alderen 9 til 13 \u00e5r. Dette er 4\u00a0 \u00e5ret vi arrangerer friluftsskuler i Solund, og tilbodet er for born i heile fylket. Vi f\u00e5r kvart \u00e5r deltakarar fr\u00e5 Hordaland , og ogs\u00e5 andre delar av landet . Vi har ein flott kystnatur, og vi vil inspirere til at born og unge kan f\u00e5 eit n\u00e6rt og godt forhold til naturen, b\u00e5de som ein stad og vere, ein stad \u00e5 l\u00e6re og ein stad \u00e5 hauste. Gjennom ulike aktivitetar, ferdsel og opplevingar ynskjer vi \u00e5 gje dei ei forst\u00e5ing av naturen sin eigenart og t\u00e5legrenser.\u00a0\n \n \u00a0\n \n **Tidsmessige og praktiske rammer **\n \n \u00a0\n Friluftsskulen er eit dagtilbod som er tilpassa ferje- og skyssb\u00e5tar. Vi vil ferdast i ulike naturmilj\u00f8 og er avhengige av offentleg transport for \u00e5 kome til dei forskjellige lokalitetane. Friluftsskulen har gjennomg\u00e5ande tre hovudtema i undervisningsopplegget. Det er fokus p\u00e5 dei rettar og plikter som er nedfelt i allemannsretten. Vidare er det lagt vekt p\u00e5 kunnskap om orientering og bruk av kart og kompass \u00a0p\u00e5 land og p\u00e5 sj\u00f8en, og korleis ein finn, lagar og ter seg p\u00e5 ein raste- og leirplass.\n \n \u00a0\n Dei fleste deltakarane bur og vil ha utgangspunkt p\u00e5 Hardbakke denne veka. Undervisninga vil finne stad mellom kl.11.00 og kl.17.00, men den siste dagen vil vi overnatte i lavvo og telt.\n \n \u00a0\n **Dagsplanar og innhaldet i undervisninga**\n \n \u00a0\n Friluftsskulen har plass til 18 \u00a0deltakarar. Stort sett vil undervisninga f\u00f8reg\u00e5 samla, men ved enkelte h\u00f8ve vil vi dele deltakarane i mindre grupper. \n \n \u00a0\n Vi veit at v\u00e6rforholda\u00a0 p\u00e5 Vestlandet er skiftande. Denne sommaren har vi erfart at vind og nedb\u00f8r kan kome med jamne mellomrom. Eit undervisningsopplegg med b\u00e5tar og kajakkar ved kysten inneber at vi har lite vind. Dagsprogramma m\u00e5 vere fleksible slik at vi kan endre og ha alternative l\u00f8ysingar dersom v\u00e6rtilh\u00f8va vert for vanskelege. \n \n \u00a0\n Her er eksempel p\u00e5 dagsplan: \u00a0\n \n \u00a0\n \n **M\u00e5ndag: **Tur til stokkev\u00e5g/ Stokkev\u00e5gsnova med orientering og \u00f8ving i bruk av kart og kompass. Grilling, leik og bading i Stokkev\u00e5g. Ruteb\u00e5t tilbake til Hardbakke. Oppm\u00f8te Hardbakke skule kl. 11.00\n \n \u00a0\n \n **Tirsdag: **Padllekurs og roing med tradisjonelle bruksb\u00e5tar p\u00e5 Litle F\u00e6r\u00f8y.(deltakarane vert delt i to gruppar) Oppm\u00f8te ved skyssb\u00e5tkaien kl. 10.30. Utstyrsliste for overnatting.\n \n \u00a0\n **Onsdag: **Fj\u00e6revandring,fiske og badeaktivitetar. Kort tur. Oppsummering og avreise kl. 17.00\n \n \u00a0\n \n **Matstell **\n \n \u00a0\n \n Deltakarane tek med seg nistepakke og noko \u00e5 drikke til formiddagsmat/lunsj. Alle andre m\u00e5ltid vil arrang\u00f8ren syte for. Dette inng\u00e5r som ein del av undervisningsopplegget (raste- og leirplass)\n \n \u00a0\n Vidare vert det kj\u00f8pt inn frukt og litt godteri \u00a0til alle. Vi har\u00a0 bestikk og dekket\u00f8y til alle.\n \n \u00a0\n **Utstyrsliste** \n \n \u00a0\n Deltakarane treng \u00a0ein dagstursekk. V\u00e6rmeldingane for dagen vil antyde om det er behov for regnt\u00f8y. St\u00f8vlar er heilt n\u00f8dvendig b\u00e5de i ferdsel i utmark og ved sj\u00f8en. Dei treng og redningsvest dei dagane vi skal vere i b\u00e5t. Kystkulturakademiet har nokre vestar til utl\u00e5n, men ikkje nok til alle. \n \n \u00a0\n Utstyr i dagstursekken: Nistepakken og drikke, vindtett ytterplagg, genser, lite sitteunderlag, \u00a0ekstra T-skjorte, underbukse, str\u00f8mper og sokkar . Ta med lue og solbriller.\n \n \u00a0\n Til overnattingsturen m\u00e5 ein ha med sovepose, liggeunderlag og toalettsaker.\u00a0 Fiskestang og sluk kan ogs\u00e5 vere aktuelt.\n \n \u00a0\n **Pris**\n \n \u00a0\n Deltakaravgifta for \u00e5 delta p\u00e5 Friluftsskulen er kr 950. Dette inkluderer middagsmat, frukost, formiddagsmat og middag ,, reisekostnadar med skyssb\u00e5t og felles frukt og godteri.\n \n \u00a0\n **Velkommen til friluftsskule og dagar med kystfriluftsliv i Solund\\!**\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dbae44b-13ad-44ba-8bff-4fe63913bfb4"} {"url": "http://munio.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:07Z", "text": " - \n - \n\n## **Vi setter din l\u00e6ring i system \u2013\u00a0effektivt**\n\n\n\n\n\n\n\nFun\n\nEn elegant, funksjonsrik l\u00f8sning som kan skreddersys ditt behov. Kompetanse dokumenters og data lagres.\n\nBrukervennlighet st\u00e5r i fokus. \nSystemet er intuitivt og enkelt \u00e5 bruke, b\u00e5de for administrator og kursdeltager.\n\nL\u00e6ring skal v\u00e6re g\u00f8y og alle skal v\u00e6re glade. Ingen skjulte priser, ingen installasjon, ingen frustrasjon.\n\n**Innhold og l\u00f8sninger**\n\n\n\nKursbygger\n\nSy sammen din egen oppl\u00e6ringspakke. Kombiner forskjellige typer l\u00e6ring du \u00f8nsker. Et sv\u00e6rt fleksibelt og brukervennlig verkt\u00f8y.\n\n\n\nRapportverkt\u00f8yet baserer seg p\u00e5 at Munio LMS tar vare p\u00e5 sv\u00e6rt mye data. Vi benytter oss av xAPI/TinCan, slik at ingen data g\u00e5r til spille.\n\n\n\nP\u00e5meldinger\n\nInviter dine brukere til \u00e5 gjennomf\u00f8re et l\u00e6ringsl\u00f8p, enten det er et enkelt kurs eller en stor fagplan. Selvp\u00e5melding kan ogs\u00e5 settes opp.\n\n\n\nVarsler og gyldighetstid\n\nMunio LMS inneholder et fleksibelt varslingsverkt\u00f8y. Varslingen kan foretas p\u00e5 forskjellige tidspunkter n\u00e5r\u00a0et diplom er p\u00e5 vei til \u00e5 miste gyldighet.\n\n\n\nRoller\u00a0og kompetanse\n\nPensum og roller kan kombineres, slik at det er enkelt \u00e5 planlegge og f\u00f8lge opp hvilke mennesker som trenger hvilken kompetanse.\n\nHvorfor finne opp hjulet p\u00e5 nytt? Munio Market er stedet du kan kj\u00f8pe ferdige kurs og formidle disse til dem som trenger kompetansen.\n\n#### **For oss er ikke kvalitet bare et ord, men en filosofi.**\n\n##### \u00abSom SHA inspekt\u00f8r for store utbybyggingsprosjekter som her p\u00e5 Jotun Gimle er det viktig at samtlige p\u00e5 byggeplassen f\u00e5r informasjon om generelle og HMS spesifikke tiltak. Ved \u00e5 benytte Munio l\u00f8sninger er vi sikre p\u00e5 at alle som ankomme byggeplass har f\u00e5tt n\u00f8dvendig informasjon.\n\n##### Administrasjonen av programmet er enkelt og oversiktlig.\u00bb\n\nElmar Malmgren, SHA insp. Jotun Gimle\n\n##### \u00abFor oss som innholdsleverand\u00f8r og medlemsorganisasjon er Munio LMS midt i blinken. \n\n##### Vi har erfaring med \u00e5 bruke egenutviklet LMS, men ved \u00e5 bytte til Munio LMS har det gitt oss \u00a0en helt annen funksjonalitet enn vi er vant til. Dette er et system vi kan vokse i.\u00bb\u00a0\n\n\u00c5ge Lauritzen, fagsjef nettbasert oppl\u00e6ring, NELFO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b434d8ec-cc40-4222-a341-616ed8ae737b"} {"url": "http://docplayer.me/955088-Start-egen-bedrift-bedriftsetablererkurs-med-veiledning-tilrettelagt-for-fremmedspraklige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:35Z", "text": "\n\n1 START EGEN BEDRIFT Bedriftsetablererkurs med veiledning Tilrettelagt for fremmedspr\u00e5klige Et gratis tilbud til deg som vurderer \u00e5 starte - eller nettopp har startet - egen bedrift. P\u00e5meldingsfrist: Mandag\n\n\n\n2 M\u00e5lgruppe: M\u00e5lgruppen for kurset er personer som vurderer \u00e5 starte eller nettopp har startet egen bedrift. Kurset er tilrettelagt for fremmedspr\u00e5klige, men ogs\u00e5 andre kan delta s\u00e5 langt det er ledige plasser. Det stilles ingen krav til formell utdanning for \u00e5 delta. Krav: Deltakerne m\u00e5 ha en forretningsid\u00e9. 2\n\n\n\n3 Kurset Start egen bedrift inneholder tre hovedelement: 1. Intensivt bedriftsetablererkurs (20 timer teori, ca. 10 deltakere per kurs) 2. Individuell oppf\u00f8lging / veiledning under og etter kurs 3. Nettverkssamling L\u00e6ring Kursslutt L\u00e6rekurve ved tett oppf\u00f8lging over tid Ordin\u00e6r l\u00e6rekurve Tid Bedriftsetablererkurs Mentor / Individuell oppf\u00f8lging Nettverkssamling Uke 1 Uke 2 3\n\n\n\n4 Om bedriftsetablererkurset (teoridel) Bedriftsetablererkurset er et 20 timers intensivkurs (6 dager) Kursdeltakerne skal etter kurset kunne lage egen forretningsplan med budsjett, og de skal ha skaffet seg innsikt i hvordan de rent praktisk g\u00e5r fram for \u00e5 f\u00e5 finansiert og etablert egen bedrift. Det stilles ingen krav til formell utdanning for \u00e5 delta p\u00e5 kurset. Men det er en fordel om kursdeltakerne er kjent med og kan bruke standard Office- verkt\u00f8y som Word, Excel og Powerpoint. Det legges opp til tett dialog med kursdeltakerne slik at man i l\u00f8pet av kurset kan gripe fatt i problemstillinger og utfordringer kursdeltakerne st\u00e5r overfor. Kursdeltakerne f\u00e5r utdelt l\u00e6remateriell ved kursstart. Etter hvert gjennomf\u00f8rt kurs gjennomf\u00f8res anonym skriftlig kursevaluering, og det utdeles kursbevis. Foredragsholdere: Daglig leder Bj\u00f8rn Erik Johnsen og gjesteforelesere 4\n\n\n\n5 Mentor/ individuell oppf\u00f8lging av bedriftsetablerere De fleste nyetablerere har behov for sparringspartnere for \u00e5 meisle ut en god forretningsid\u00e9. Erfaring viser dessuten at tett og m\u00e5lrettet oppf\u00f8lging/dialog skaper positivt press hos nyetablereren i etterkant av kurset. Det vil bli gitt bistand til alle som deltar p\u00e5 kurset fram til at ferdig forretningsplan med budsjett foreligger og/ eller fram til at bedriftsetablering har funnet sted innenfor de \u00f8konomiske rammene som er fastsatt. Det gis individuell og gruppe- veiledning b\u00e5de under og etter selve kurset (teoridelen). Tid for veiledning fastsettes etter n\u00e6rmere avtale med de enkelte Veiledere: Yngve Kruse, Elin Kanck Lorentzen og Bj\u00f8rn Erik Johnsen (Senior bedriftsr\u00e5dgivere) 5\n\n.\")\n\n6 Nettverkssamling For nyetablerere er det viktig \u00e5 ha nettverk og kontakter som kan bidra til realiseringen av gode forretningsideer. Kursene er i seg selv en slik arena for nettverksbygging og kontaktskaping. I tillegg tas det sikte p\u00e5 arrangering av en felles sammenkomst for alle som har deltatt p\u00e5 kursene. Arrangementet skal ha en sosial karakter med faglige innspill. Til denne felles nettverkssamlingen inviteres eksterne ressurspersoner/institusjoner som kan v\u00e6re nyttige for deltakerne \u00e5 ha videre kontakt med. Typisk vil dette v\u00e6re representanter fra for eksempel NAV, Innovasjon Norge og/eller bank. 6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "193b5d03-f028-4a3a-b2a2-c3d82d7b4dac"} {"url": "http://blogg.homeandcottage.no/2014_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:37Z", "text": "\n\n \n\n## torsdag 27. februar 2014\n\n### We love J.R. WATKINS\n\nNyhet i alle v\u00e5re butikker\\! \n \n Vi er stolte over \u00e5 kunne tilby v\u00e5re kunder de deilige produktene fra J.R.Watkins.\u00a0J.R.Watkins har v\u00e6rt pion\u00e9r i \u00e5 utvike naturlige produkter siden 1868.\u00a0Som USAs opprinnelige, naturlige apotekerprodusent, bruker Watkins kun de fineste naturlige ingredienser i sine ulike linjer av personlig pleie. Produktene\u00a0er frie for Parabener, Propylen, Ftalat og Glykol. De er uten fargestoffer og ikke testet p\u00e5 dyr.\u00a0 \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n## onsdag 26. februar 2014\n\n### Ny sofa til p\u00e5ske?\n\n\u00d8nsker du deg en ny sofa til p\u00e5ske? V\u00e5r popul\u00e6re Hampton sofa finnes n\u00e5 p\u00e5 lager til en meget god pris\\!\n\n \n\n\nHampton 3-seter 260x93x94 og Hampton chaiselong 110x98x74 i farge bl\u00e5 lin eller lin natur.\u00a0Totalt kr.9.995,- \n \n \n \n Chaiselongen kan enkelt hektes fra sofaen \n \n \n\n\u00a0Hampton 3-seter 260x93x94 i farge bl\u00e5 lin eller lin natur. Kr.8.995,- \n\n \n\n\nFigy sofabord 140x40x43 kr.2995,- Figy sofabord 51x51x43 kr.1995,-\u00a0Marmorsk\u00e5l kr.349,- Marmor te-lysholder kr.169,- Marmorvase kr.429,-\n\n \n\n\nFargevalg Hampton sofa:\n\n - Muldvarp\n - Lin Natur\n - Lin Bl\u00e5\n\n \n\nHampton sofa har meget god sittekomfort og en tidl\u00f8s design. Dette er en sofa du garantert blir glad i\\!\u00a0\n\n \n Etiketter: Hampton, Sofa \n### Vi s\u00f8ker Drammens r\u00e5este ekstrahjelp\n\n\n\n \n**Til v\u00e5r butikk\u00a0p\u00e5 Gulskogen Senter s\u00f8ker vi Drammens r\u00e5este ekstrahjelp**\n\nHar du en dr\u00f8m om \u00e5 jobbe i den hyggeligste \"interi\u00f8r-boutiquen\" du kan tenke deg? \u00d8nsker du \u00e5 jobbe med salg i en butikk hvor det alltid er hektisk?\u00a0 Vil du ha en arbeidsplass hvor hver dag er som \u00e5 g\u00e5 \u00e5 oppdagelsesferd i et hav av m\u00f8bler, boligtekstiler, tepper, lamper og boliginteri\u00f8r?\n\n**Dette er deg** \nDu elsker \u00e5 jobbe med salg og kundebehandling og setter alltid kunden i fokus. I tillegg er du langt over middels interessert i m\u00f8bler og interi\u00f8r, med sans for den uformelle stilen. \u00c5 kunne bruke utallige timer i interi\u00f8rbutikker eller kose deg time etter time med rykende ferske interi\u00f8rblader passer deg perfekt.\n\nVi vektlegger\u00a0din butikkerfaring.\u00a0Arbeidskapasiteten din er stor og du liker \u00e5 jobbe i et hektisk milj\u00f8. Du jobber gjerne ettermiddager og helg, samt ekstra i ferie/h\u00f8ytid. Du er b\u00e5de kreativ og strukturert \u2013 og vet hva som gj\u00f8r at en butikk ser tiltalende og innbydende ut. Innehar du kunnskap om et eller flere av produktene v\u00e5re, er det bare en bonus. \n \nF\u00f8ler du at vi snakker til deg? \nSend en s\u00f8knad med CV til\u00a0email@example.com\u00a0snarest. Merk s\u00f8knaden med \"Butikkselger\u00a0ekstrahjelp\". \n \n \n## tirsdag 25. februar 2014\n\n### Skap kontraster i interi\u00f8ret\n\n\n\n## mandag 24. februar 2014\n\n### En liten f\u00f8lelse av sommer...\n\nDagene begynner \u00e5 bli lysere og snart g\u00e5r vi inn i den f\u00f8rste V\u00c5R m\u00e5neden.Vi kjenner oss klare for fornyelse og det er deilig med FARGER. Bes\u00f8ker du en av v\u00e5re butikker n\u00e5 vil du bli tatt imot med farger som gr\u00f8nt, coral, bl\u00e5tt, gult og rosa.\u00a0En liten f\u00f8lelse av sommer, vi\u00a0GLEDER\u00a0oss\\!\u00a0 \n \n \n### Vi s\u00f8ker Vestfolds r\u00e5este ekstrahjelp\n\n\n\n**Til v\u00e5r butikk********\u00a0i****\u00a0Sandefjord****\u00a0s\u00f8ker vi Vestfolds r\u00e5este ekstrahjelp**\n\nHar du en dr\u00f8m om \u00e5 jobbe i den hyggeligste \"interi\u00f8r-boutiquen\" du kan tenke deg? \u00d8nsker du \u00e5 jobbe med salg i en butikk hvor det alltid er hektisk?\u00a0 Vil du ha en arbeidsplass hvor hver dag er som \u00e5 g\u00e5 \u00e5 oppdagelsesferd i et hav av m\u00f8bler, boligtekstiler, tepper, lamper og boliginteri\u00f8r?\n\n**Dette er deg** \nDu elsker \u00e5 jobbe med salg og kundebehandling og setter alltid kunden i fokus. I tillegg er du langt over middels interessert i m\u00f8bler og interi\u00f8r, med sans for den uformelle stilen. \u00c5 kunne bruke utallige timer i interi\u00f8rbutikker eller kose deg time etter time med rykende ferske interi\u00f8rblader passer deg perfekt.\n\n \n\nVi vektlegger\u00a0din butikkerfaring.\u00a0Arbeidskapasiteten din er stor og du liker \u00e5 jobbe i et hektisk milj\u00f8. Du jobber gjerne ettermiddager og helg, samt ekstra i ferie/h\u00f8ytid. Du er b\u00e5de kreativ og strukturert \u2013 og vet hva som gj\u00f8r at en butikk ser tiltalende og innbydende ut. Innehar du kunnskap om et eller flere av produktene v\u00e5re, er det bare en bonus. \n \nF\u00f8ler du at vi snakker til deg? \nSend en s\u00f8knad med CV til\u00a0firstname.lastname@example.org\u00a0snarest.\u00a0Merk s\u00f8knaden med \"Butikkselger\u00a0ekstrahjelp\". \n \n \n## fredag 21. februar 2014\n\n### Vinterferiekos p\u00e5 hytta\n\nHar du egen hytte eller dr\u00f8mmer du om en? Vi lot oss sjarmere av den lille vakre hytta til Titti Cathrine Bull \u00d8wre. Titti er en dyktig interi\u00f8rkonsulent og driver sitt eget firma Tittinn. Hytta p\u00e5 Krokskogen i Nordmarka er hennes lille fristed.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nN\u00e5r Titti innredet hytta for noen \u00e5r tilbake ble mye av interi\u00f8ret kj\u00f8pt hos oss.\u00a0 \n \n\nCape dekkstol kr.4495,-\n\n\n\nBaxter Kj\u00f8pmannsdisk i resirkulerte materialer,\u00a0\n\nB200xD55xH85 cm kr.7995,-\u00a0\n\n \nTitti valgte Baxter kj\u00f8pmannsdisk som kj\u00f8kkenbenk.\u00a0\n\nBle det ikke flott?\u00a0\n\n \n## onsdag 19. februar 2014\n\n### CAPE COD -V\u00e5rt aller mest popul\u00e6re spisebord\\!\n\nVi er stolte av v\u00e5rt Cape Cod spisebord. Bordet har h\u00f8y trendfaktor, det er et kvalitetsm\u00f8bel og du f\u00e5r det til en meget god pris.\u00a0 \n \n \n\n\nP\u00e5 bildet: Cape Cod spisestuebord, New York skap, matt eik og jern understell, B116xD40xH175cm kr.8995,- San Francisco spisestuestol med sete i l\u00e6r og metallben kr.995,- Sebastian l\u00e6rpuff 45x45xH40 kr.1195,- Pute 60x60cm kr.299,- \n \n Bordet er laget i milj\u00f8vennlig resirkulert alm. Overflaten er gr\u00e5beiset, og har blitt grundig vokset med honningvoks fra fabrikk. Bordet er robust og holder seg like fint \u00e5r etter \u00e5r.\u00a0 \n \n \n\n\n\n \n Etter \u00f8nske fra v\u00e5re kunder har vi n\u00e5 laget bordet i 3 ulike st\u00f8rrelser\\! \n \n 180x90 kr. 6995,-\u00a0 \n220x100 kr. 8995,- \n240x100 kr. 9995,- \n \n Cape Cod st\u00e5r utstilt i alle v\u00e5re butikker. Bordet med lengde 220 leveres i april/mai. De nye lengdene vil v\u00e6re klare for levering i juni. \u00a0 \n \n Etiketter: Cape Cod, Spisestue \n\n## mandag 17. februar 2014\n\n### Et lite pusterom\n\n\n\nELBA spisestol kr.1295,-\n\n \n\n\n \nN\u00e5 er det vinterferietid og uansett om du er hjemme eller p\u00e5 hytta h\u00e5per vi du f\u00e5r tid til \u00e5 senke skuldrene og v\u00e6re snill mot deg selv.\u00a0\n\n \n### Inspirasjon fra Tine K v\u00e5ren 2014\n\n \nTine K Home ble grunnlagt av Tine Kjeldsen og hennes mann Jacob Fossum i 1999.\u00a0 Paret bor sammen med sine tre barn Klara 13 \u00e5r, Tilde 11 \u00e5r og Konrad p\u00e5 7 \u00e5r.\u00a0Den gamle legebolig fra 1846 ligger vakkert til i et av de mest idylliske omr\u00e5dene av Danmark ved Kerteminde p\u00e5 den lille \u00f8ya Fyn.\n\n \n\n\n \nI 1999 deltok Tine med en liten stand p\u00e5 Formland. Den gang hadde hun agenturet for C\u00f4t\u00e8 Bastide i tillegg til sine egne stripete boksputer som selges den dag i dag. Tine ble utsolgt i l\u00f8pet av messen og dette ble starten p\u00e5 hennes karriere.\n\n \nStilen til Tine K Home er baseret p\u00e5 Tine K's passion for vakre ting, fine minner, kulturer og gode historier. Kollektionen best\u00e5r av interi\u00f8r, tekstiler, og m\u00f8bler fra eget design samt unike funn fra diverse utlandsreiser i blandt annet Vietnam, Marokko og India. \n\n \n\n\n\"Jeg er inspirert av naturen b\u00e5de i farger og materialer \u2013Jeg bruker grunnfargene hvit, sort og gr\u00e5tt tilsatt pasteller i form av bl\u00e5tt,gr\u00e5tt og lillatoner \u2013 de milde nordiske fargene som kan brukes hele \u00e5ret og som minner om fargene p\u00e5 en sommerhimmel i Danmark. Selv om jeg holder meg innenfor samme fargeskalaen fins det et hav av fasetter innenfor hver farge som gj\u00f8r det spennende \u00e5 jobbe med. Jeg kan godt finne p\u00e5 \u00e5 ha en bukett blomster i sterke farger, men det gir meg mest ro og omgi meg med de fargene som kjennetegner stilen v\u00e5r.\" \n\n \n\n\n \n\nTine har alltid blitt inspirert av blomster og er datter av en meget dyktig blomsterdekorat\u00f8r med egen butikk utenfor K\u00f8benhavn. Da vi tok turen til Odense for \u00e5 gj\u00f8re innkj\u00f8p for v\u00e5ren 2014 fikk vi gleden av \u00e5 m\u00f8te moren til Tine som er ansvarlig for de vakre blomstene p\u00e5 showrommet. \n\n \n\n\n \nTil tross for at Tine er en travel dame tar hun seg alltid tid til \u00e5 v\u00e6re tilstede n\u00e5r innkj\u00f8p skal gj\u00f8res. Hun kommer med personlige r\u00e5d og forteller gjerne litt om kolleksjonen underveis. Gr\u00f8nnfargen er hennes favoritt i v\u00e5rens kolleksjon. Tine er opptatt av at kolleksjonene passer sammen slik at man ikke trenger \u00e5 skifte ut alle elementer for \u00e5 tilf\u00f8re noe nytt. Vi kan se at Tine har v\u00e6rt trofast til sitt konsept gjennom alle disse \u00e5rene og det er nok noe av hemmeligheten bak hennes suksess.\n\n \n\n\nLene er Kategorisjef Interi\u00f8r. Her st\u00e5r hun med sin favoritt fra \u00e5rets kolleksjon. Et vakkert bl\u00e5m\u00f8nstret teppe. (140x200cm kr.899,-) Teppet kommer til v\u00e5re butikker n\u00e6rmere v\u00e5ren.\u00a0\n\n \n\n\nJeg er veldig glad i fatene i ulike st\u00f8rrelser i keramikk. De kan brukes til s\u00e5 mangt. (Marianne, ansvarlig PR og Sosiale Medier.)\u00a0\n\n \n\n\n \nCecilie er Kategorisjef Tekstil/Spa. Her med favorittputen \"snake print\" (50x50cm kr.279,-+innmat.) Puten kommer til v\u00e5re butikker n\u00e6rmere v\u00e5ren.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nEtter en stund med innkj\u00f8p smakte lunsjen, som besto av danske sm\u00f8rbr\u00f8d helt himmelsk.\u00a0Tine og hennes gjeng er et omsorgsfullt vertskap.\n\n \n\n\n \nShowrommet er som et \"godteri for \u00f8yet.\" Her er det inspirerende \u00e5 v\u00e6re\\!\u00a0\u00a0\n\n \nVi h\u00e5per vi klarer \u00e5 skape litt av den samme atmosf\u00e6ren i v\u00e5re butikker n\u00e5r nyhetene fra Tine K str\u00f8mmer p\u00e5\\!\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02f2328f-f5fe-411c-a635-51699e80f5bd"} {"url": "http://oaks.nvg.org/veien-brecht.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:13Z", "text": "\"I hele denne tiden gjorde Brecht bare noen f\u00e5 iscenesettelser, og under alle de syv \u00e5r han bodde i USA bare en. Hans hustru, Helene Weigel, var gjennomg\u00e5ende arbeidsl\u00f8s hele tiden. Bare ved ett og annet emigrantarrangement eller ved et arbeiderteater kunne hun spille. S\u00e5 merkelig det lyder; disse emigrant\u00e5rene ble Brechts rikeste tid som dikter. Mens han flyttet fra land til land, skrev han det ene mesterverk efter det annet, b\u00e5de av skuespill og av dikt. Og han arbeidet videre med sitt studium av Marx, han samlet uhyre arkiver av avisutsnitt, han fullendte sin teaterteori, og han arbeidet utrettelig i anti-fascistisk propaganda.\" (s.41)\n

IA: Ganske sikkert. Merkelappen kommunistisk forfatter gjorde nok at han, s\u00e6rlig i det tysk-spr\u00e5klige utland - hans naturlige m\u00e5lomr\u00e5de - ikke ble satt p\u00e5 spilleplanen. I de f\u00f8rste 20-30 \u00e5rene av den kalde krigen ble han nok i Vest-Europa oppfattet som en ideologisk fiende, som skrev teaterstykker som forherliget enkle kommunistiske politiske l\u00f8sninger. Dette skjedde nok hovedsakelig fordi man var lite interessert i \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det kritiske elementet i han episke teater, og derfor ikke s\u00e5 at hans teaterkonsept f\u00f8rst og fremst er et angrep p\u00e5 tankem\u00f8nster og dogmer i alle politiske leire - ikke minst i kommunismen slik den ble definert i partipolitiske l\u00e6resetninger og politisk praksis i \u00d8st-Europa.

\n

Teaterets unike mulighet til \u00e5 skape slik innsikt ligger, slik kan man forst\u00e5 Brecht, nettopp i en noe stilisert og abstrakt modell av virkeligheten - en modell som synliggj\u00f8r sammenhenger, hersketeknikker, umenneskelighet, undertrykking og utbytting i den \"virkelige\" virkeligheten, i tilskuerens virkelighet. Og den viktigste innsikten er at tilskuerne, ikke som teaterpublikum, men som medborgere og medmennesker, kan bidra til \u00e5 forandre de forhold som menneskene lever under. \"Skjebnen\" er ikke gudenes vilje, men menneskeverk. \"Evige sannheter\" er ikke annet enn h\u00f8yst ufullstendige tolkninger av en historisk virkelighet. Oppfordringen \"Forandre verden, den trenger det\", kan slik sett v\u00e6re en slags fellesnevner for \"budskapet\" i alle Brechts teaterstykker. Utgangspunktet er, selvf\u00f8lgelig, Karl Marx kjente tese om Feuerbach:

\n\"Die Philosophen haben die Welt nur verschieden interpretiert; es kommt aber darauf an, sie zu ver\u00e4ndern\".\n

IA: Et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Brechts scenefigurer er nettopp det, - figurer eller roller som publikum ikke skal identifisere seg med og leve seg inn i. Ogs\u00e5 her alts\u00e5 en V-effekt, Verfremdungs-effekt. Personene p\u00e5 scenen skal fremst\u00e5 som b\u00e6rere av holdninger og meninger, noen riktige og noen feilaktige, med en bakgrunn og en historie som forklarer hvorfor de er blitt slik, samtidig som det skal v\u00e6re synlig for tilskueren at disse personene kunne truffet andre valg og trukket andre l\u00e6rdommer av sine erfaringer. Ja, Brecht forlanger en ny skuespillerkunst. Skuespilleren skal ikke v\u00e6re den personen han eller hun forestiller. \"I levende fremstilling forteller skuespilleren sin figurs historie\" og \"i hans spill skal det v\u00e6re tydelig at han allerede i begynnelsen og i midten av fortellingen kjenner slutten\", heter det i Kleines Organon f\u00fcr das Theater. Skuespilleren skal alts\u00e5 ikke bare vise en person i dramaet, han skal ogs\u00e5 opptre som en allvitende forteller, og samtidig gj\u00f8re det klart for publikum at det hele er innstudert teater. Ikke rart at mange Brecht-forestillinger ikke n\u00e5r det m\u00e5let som Brecht foreskriver!

\n\"Efter s\u00e5 mange siders lovprisning av Brecht gjenst\u00e5r et par innvendinger. De er til gjengjeld aldeles \u00f8deleggende. Den viktigste er at tankemessig, innholdsmessig, er Brechts samlede verk uten det ringeste spor av orginalitet. Man kunne si at like orginal som Brechts form kan virke, like uorginal, like epigonaktig er hans tenkning - like personlighetsl\u00f8s er hele hans politiske filosofi\". (s.122)\n\"Det sprog som Brecht skrev, var selvf\u00f8lgelig ikke naturlig, det var et utpreget kunst-sprog. Aldri har noe menneske med tysk tunge talt slik som Brecht skrev, unntagen ett eneste vesen: Brecht selv. Denne sprogbehandlingen var aldeles medf\u00f8dt: han talte slik som skolegutt. Dette konglomeratet av stilarter var hans selvf\u00f8lgelige uttrykkssett: forkortet og forenklet - omstendelig og komplisert p\u00e5 en gang, moderne og gammeldags, vulg\u00e6rt og fornemt, utvungent og pedantisk.\" (s.140)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa5b2012-9a65-4daa-acbf-4400379a458c"} {"url": "http://oss.fagforbundet.no/tema/aktuelt/?article_id=144952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:39:33Z", "text": "# Skattepenger bevilget til barnehagene skal g\u00e5 til barna\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om eller hvor mye profitt det skal v\u00e6re lov \u00e5 ta ut av de private barnehagene diskuteres p\u00e5 Stortinget og i media. Det er musikk i Fagforbundets \u00f8rer.\n\n\n\nStortingspolitikerne skal vurdere strengere regler for \u00e5 hindre at private barnehageeiere kan ta ut stor fortjeneste fra driften. Flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen ga tirsdag 6. februar en innstilling hvor de sier at offentlige tilskudd skal komme barna til gode. De \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 kartlegge pengestr\u00f8mmene i barnehagesektoren.\n\nFagforbundet mener at for mange barnehageeiere tar ut b\u00e5de for h\u00f8ye l\u00f8nninger og et stort utbytte i tillegg.\n\nMay-Britt Sundal, leder av Yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst, sier at det selvsagt er lov \u00e5 tjene penger i dette landet.\n\n\u2013 Men barnehagene er en del av utdanningsl\u00f8pet og i h\u00f8yeste grad en velferdstjeneste. Velferdstjenestene blir finansiert av skattepenger.\n\n\u00a0Fagforbundet mener at de skattepengene som gis til barnehagene skal s\u00f8rge for kvalitet i tilbudet til barna.\n\n\u2013 Dersom barnehagen har et overskudd, skal overskuddet g\u00e5 tilbake til barnehagen og barna, sier Sundal.\n\n### Barnehagebaroner tjener grovt\n\nI Frifagbevegelse kan vi lese at if\u00f8lge De Facto Analyse, hadde de fire st\u00f8rste barnehageselskapene i fjor et samlet overskudd p\u00e5 rundt 740 millioner kroner. De kommersielle som driver barnehager vokser fort. Norlandia, Espira, L\u00e6ringsverkstedet og Trygge barnehager forventer \u00e5 \u00f8ke omsetningen sin fra 6,2 milliarder kroner i fjor, til 7,7 milliarder i \u00e5r. De Facto ansl\u00e5r at overskuddet vil bli p\u00e5 rundt 770 millioner i \u00e5r. Noen barnehageeiere tjener hundrevis av millioner p\u00e5 \u00e5 selge barnehagene.\u00a0\n\n### May-Britt Sundal med klar tale\n\n\u2013 Barnehageeiere skal ikke tjene seg rike p\u00e5 skattefinansierte barnehager. Regelverket m\u00e5 strammes inn for \u00e5 sikre at et eventuelt overskudd g\u00e5r tilbake til barnehagen og barna. Det er klart at eiere skal ha l\u00f8nn, og de ansatte skal ha l\u00f8nns- og pensjonsvilk\u00e5r p\u00e5 linje med de offentlige ansatte, legger hun til.\n\n\u2013 N\u00e5r vi snakker om profitt, s\u00e5 tenker jeg p\u00e5 de store kommersielle barnehagedriverne. Offentlige penger og foreldrebetaling skal komme barna til gode og ikke g\u00e5 til privat profitt for eierne, sl\u00e5r Sundal fast.\n\n### Ja eller nei til private barnehager\n\nFagforbundet har mange medlemmer b\u00e5de i private og offentlige barnehager.\n\nPer i dag g\u00e5r halvparten av barnehagebarna i private barnehager. Det er egentlig ikke det som er sp\u00f8rsm\u00e5let. For Fagforbundet og Sundal er det vesentlige at skattefinansierte velferdstjenester ikke skal bli investeringsobjekter.\n\nHun mener det er n\u00f8dvendig med \u00e5penhet om hvor det blir av pengene i sektoren, at tilskudd og foreldrebetaling virkelig g\u00e5r til barna og at det stilles klare kvalitetskrav. If\u00f8lge Sundal er det de ansatte, barnehagel\u00e6reren, barne- og ungdomsarbeideren og assistentene, fornuftig satt sammen i avdelingen, som utgj\u00f8r kvaliteten i barnehagen.\n\n\u2013 I tillegg til at barnehagene skal ha god kvalitet, skal de ansatte i private og kommunale barnehager har likeverdige l\u00f8nns-, pensjons- og arbeidsvilk\u00e5r, sier May-Britt Sundal.\n\n\u00a0\n-----\n\nav Kari-Sofie Jenssen \u00a0|\u00a0 email@example.com\n\nPublisert: 07.02.2018 kl 12.33\u00a0|\u00a0Oppdatert: 19.02.2018 kl 15.19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f10fa6a-fe7b-4332-a8a1-d8f947305710"} {"url": "http://garnogpinner.blogspot.com/2010/08/store-og-sma-strikketymapper-i-voksduk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:47Z", "text": "\n## Om meg\n\n\n\nElisabet\n\n \n\n## s\u00f8ndag 29. august 2010\n\n### Store og sm\u00e5 strikket\u00f8ymapper i voksduk\n\nStore og sm\u00e5 strikket\u00f8ymapper som t\u00e5ler en vannskvett. De er flotte \u00e5 ha med p\u00e5 tur og for bilstrikk. Mappene er lette \u00e5 t\u00f8rke av med en fuktig klut n\u00e5r de blir skittene. \nDe store mappene m\u00e5ler 13 cm ganger 18 cm ganger 25 cm. \nPris: 200 inkl porto \nEn stor mappe er solgt \n \n \n \nLiten mappe m\u00e5ler 9 cm ganger 10 cm ganger 19. \nPris: 150 inkl porto. \nInnlegget under viser hvor mye den lille mappen rommer.\n\nEn liten mappe er solgt \n \nElisabet kl. \n\n16:46 \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\ngyldenkron sa...\n\nS\u00e5 flotte de var\\!\n\n 29. august 2010 kl. 19:41 \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d79aa21-771c-4dee-a496-68e5ed229602"} {"url": "http://greenslots2017.co/norske-spillere-i-premier-league/3334", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:00Z", "text": "# Norske spillere i premier league\n\n**Er du p\u00e5 jakt etter det beste innenfor norsk casino trenger du ikke \u00e5 lete lenger. Vi har gleden av \u00e5 \u00f8nske deg velkommen inn til http://greenslots2017.co/, en ledende spillportal som gir deg alt du trenger for \u00e5 f\u00e5 en best mulig opplevelse p\u00e5 nettet.**\n\n****\n\nMed norske spillere som utgangspunkt har vi samlet all informasjon du trenger p\u00e5 ett og samme sted. Vi holder deg alltid oppdatert om det siste som har skjedd i bransjen, det v\u00e6re seg et nytt spill eller et nytt norsk casino som har \u00e5pnet d\u00f8rene. Hos oss finner du ogs\u00e5 de siste bonustilbudene, de beste kampanjene og alt annet som er verdt \u00e5 vite. Alt er samlet her i v\u00e5r store portal som er skreddersydd for alle som liker casino p\u00e5 nett.\n\n## Spill casino online - finn din favoritt i v\u00e5r toppliste\nDet er fullt lovlig \u00e5 selge automatene p\u00e5 denne m\u00e5ten, og selv om de ikke liker det, kan ikke Lotteritilsynet gripe inn, sier Timberlid. Vi er ikke s\u00e6rlig glad for dette, for da risikerer vi at disse havner i hendene p\u00e5 milj\u00f8er som ikke b\u00f8r ha dem, sier informasjonssjef Rune Timberlid i Lotteritilsynet, med henvisning til frykten for et svart marked.\n\nMen han norske spillere i premier league synes det g\u00e5r altfor sakte. ULOVLIG N\u00c6RT norske spillere i premier league. Det st\u00e5r en vekslingsautomat like ved spilleautomatene ved Sj\u00f8siden senter i Mosj\u00f8en. :\n\n## Slot online robin hood 2018\n\nKle spill for \u00e5 v\u00e6re veldig s\u00f8t og veldig vakkert. En rapport av American Psychological Association hevdet at forskning viser en sammenheng mellom \u00e5 vise og aggressiv atferd. Fors\u00f8k \u00e5 overvinne din egen posten.\n\nAlle spillerne betaler en ante f\u00f8r spillet begynner. Reglene er de samme rundt et fysisk pokerbord og et digitalt et. Spillerne kan h\u00f8yne, syne eller kaste seg. Vinnerkombinasjonen m\u00e5 best\u00e5 av to kort fra spillerens h\u00e5nd og tre felleskort. Spesiell type poker hvor den laveste og h\u00f8yeste kombinasjonen vinner. Det kan v\u00e6re underholdende \u00e5 spille i nettkasinoer gratis eller for ekte penger, s\u00e5 lenge det ikke utvikler seg til en avhengighet. En vellykket pokerspiller m\u00e5 kontrollere f\u00f8lelsene sine.\n\n## Finn de beste casino bonusene og gratisrundene fra et norsk casino\n\n\n\nREGISTRER DEGRegistrer norske spillere i premier league deg for v\u00e5rt nyhetsbrev for \u00e5 motta attraktive tilbud. Kasinoet tillater ikke adgang for gjester under 18 \u00e5r. Casino and Friends har n\u00e5 blitt oversatt til en rekke norske spillere i premier league spr\u00e5k og byr p\u00e5 en annerledes opplevelse, derfor lykkes de internasjonalt og skaper overskrifter i diverse spillblader. Programmet v\u00e5rt tilbyr fantastiske hotellerfaringer, utarbeidede tjenester og egenskapen til \u00e5 tjene og innl\u00f8se bel\u00f8nninger utrolig raskt ved over 1 000 hoteller over hele verden. ID m\u00e5 fremvises n\u00e5r du kj\u00f8per inngangsbillett til kasinoet.\n\nHer har du en oversikt over noen av de mest popul\u00e6re bonussjangrene for tiden. Mange gode online casinoer varter opp med et utall forskjellige bonuser til sine medlemmer. Vanligvis er freespins du mottar som del av en bonus verdt 2 kr per snurr. En bonus best\u00e5r av gratis spillekreditt. :\n\n - **Registreringsbonuser for nye spillere:\u00a0**200 opp til 1500 og 1 token av 10 og mye mer. Expekt er en populr spilleside for betting, poker og casino.\n\n Grunnen at man casino jackpot m\u00e5tte bruke mappe var fordi motoren som trekker til seg seddelen rev seddelen. De br\u00f8d seg, men man kan ikke ta las vegas casino wikipedia noen for noe n\u00e5r de ikke har gjort noe ulovlig.\n\n \n## Norske spillere i premier league vs Norske spillere i tyskland\n\nMen Kaboo \u00f8nsker ikke \u00e5 limitere bruken av gratisspinn til deres utvalgte spill. Det ser annerledes ut, f\u00f8les annerledes og gj\u00f8r alt annerledes. Det er lite informasjon om selskapet i sin helhet, casinoet og deres historie. Selvsagt har Kaboo ogs\u00e5 en SSL kryptering for \u00e5 holde transaksjoner og personlig informasjon trygt p\u00e5 siden sin. Det er ikke lett \u00e5 finne mye informasjon om innskudd og uttak hos Kaboo for \u00f8yeblikket.\n\nMer informasjon finner du i v\u00e5r norske spillere i premier league personvernpolicy. Kredittkortet ditt er trygt norske spillere i premier league hos Eurobookings. Botanical Gardens og Las Vegas norske spillere i premier league konferansesenter. SSL koder kredittkortnummeret, navn, adresse og telefonnummeret f\u00f8r de sendes ut p\u00e5 Internett. :\n\n - **Lisenser:\u00a0**Maria Casino er et behagelig casinoside. Og det er ikke bare noe vi sier, det er faktisk ganske mye bedre valgmuligheter her enn i andre nettcasino.\n\n - **Tilgjengelig kundeservice:\u00a0**Poker er et tradisjonelt kortspill med spiller mot spiller, det er ikke sammenlignbart med rulett hvor huset statistisk sett vinner, uansett hvilket system du bruker. Jeg s\u00e5 deler av regnskapet til et st\u00f8rre nettgamblingselskap fra England.\n\n - **Ansvarlig spill:\u00a0**\n \n Sortlandspublikummet koste seg liten oppdaget best online slots 2017 Karen Espelund at spillet hun elsket var forbeholdt guttene. Oz Powerball Oz Lotto og Oz Poweball er Australias gigalotterier slot deck the halls Her kan du vinne millioner av dollar, og premiene strekker. Spill kabal, kortspill, actionspill, retrospill, bilspil og mye mere keywords, spill gratis, spill online, spille spill, moro, hjernetrim, kabal, kortspill, retrospill.\n\n - **Sikre betalingsmetoder:**\n \n Vi nordmenn elsker Spania, og norske spillere i premier league spilleautomat jammer da passer det ogs\u00e5 bra at man kan kose seg med litt casinospilling samtidig. Casinoet har gjennom tidene v\u00e6rt den Monegasiske statens viktigste inntektskilde, og ble opprettet nettopp med den hensikt \u00e5 skaffe staten norske spillere i premier league penger.\n\n## Free casino money\n\nOftere enn unntaket, s\u00e5 vil en spilleautomater Caesar Salad artikkel om for eksempel nye casinoer p\u00e5 *nett v\u00e6re norske spillere i premier league* en \u00f8velse i skrivefeil og tydelig hastverksarbeid. Denne oversikten er kun ment som en veiledning til deg som er p\u00e5 utkikk etter norske spillere i premier league nyere nettcasinoer. Nok et punkt som er fryktelig spilleautomater Rags to Riches viktig for oss norske spillere i premier league som kunder. Er det \u00e9n ting vi synes bransjen er d\u00e5rlig p\u00e5, s\u00e5 er det m\u00e5ten tilbudene fra de forskjellige tilbyderne blir presentert til kundene p\u00e5.\n\n1. MegaCasino er tilgjengelig n\u00e5r som helst og fra hvor som helst\\!.\n2. Gjennom appen f\u00e5r han oversikt over alle telefonens kontakter, og man kan ogs\u00e5 spore hvert steg reporteren tar i etterkant av m\u00f8tet. Hampus Gustafsson etter seieren mot V\u00e5lerenga 13.\n3. Siden 2012 har derimot Monte Carlo ogs\u00e5 v\u00e6rt tilgjengelig p\u00e5 et online casino og ble i 2015 relansert med et mer luksuri\u00f8st og stilfult design. Monte Carlo kan ogs\u00e5 by p\u00e5 et flott VIP tilbud til sine lojale kunder.\n4. Dermed gjenst\u00e5r det en uferdig og p\u00e5g\u00e5edene diskusjon rundt lovligheten og legaliseringen av online kasinoer. Slike finner man i spillene Shopping Spree fra Real Time Gaming og Mega Moolah som markedsf\u00f8res av Microgaming.\n5. Mens interaktive bonusrunder kan skape en illusjon av dyktighet, vil det store flertallet av spilleautomater returnere en bestemt mengde kontanter over et ubestemt antall spill. Online spilleautomater kan n\u00e5s p\u00e5 en rekke plattformer.\n\n## Slot excalibur trucchi\n\n**Det er n\u00f8yaktig det en vinner p\u00e5 i poker, \u00e5 gj\u00f8re riktige valg for \u00e5 ha sjangsen p\u00e5 din side. Eksperter og storspillere P3 Dokumentar har snakket med, hevder det er n\u00e6rmest umulig for nordmenn \u00e5 leve av pengespill, siden selskapene innsatsbegrenser suksessfulle spillere.** \u00a0Det var den eneste sjansen Sven Erik hadde for \u00e5 ta en god plassering. \u00a0****\n\nSingle Deck Blackjack brukes det kun en kortstokk, noe som gir spilleren muligheten til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvilke kort som allerede har g\u00e5tt til andre spillere. Dette gj\u00f8res enkelt med kredittkort som Visa, Mastercard eller Maestro.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af0e74ab-275d-4226-a57c-ea47979df35c"} {"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/13102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:00Z", "text": "## \"Rawls og Sandel : en diskusjon om rettferdighetens forhold til selvet og det gode\"\n\nKjelsberg, Georg\n\n##### Abstract\n\nSammendrag:\n\nSandel kritiserer Rawls for \u00e5 operere med et selv som er historiel\u00f8st og distansert fra sine goder. Dette gir en identitetsforst\u00e5else som snevert begrenses til et voluntaristisk selv som velger sine goder uten \u00e5 kunne forst\u00e5 seg selv gjennom godene som blir valgt. I tillegg mener han at konsekvensene av en slik tiln\u00e6rming til selvet og det gode skaper et individualisert samfunn uten b\u00e5nd til kollektive goder og m\u00e5l.\n\nRawls omg\u00e5r store deler av Sandels kritikk ved \u00e5 p\u00e5peke at hans teori ikke er ment som en bestemmelse av hva selvets essens er, men derimot er en politisk normativ bestemmelse av hva selvet er. Selvet forst\u00e5tt innenfor et moderne samfunns demokratiske kultur som fritt og likt i rettferdig felles samarbeid med andre, er Rawls grunnleggende forutsetning. Fra dette konstrueres rettferdighetsprinsipper som har et potensial til \u00e5 skape en overlappende konsensus blant mange rimelige forst\u00e5elser eller oppfatninger om hva selvet er og hva det gode best\u00e5r i.\n\nDet er kanskje mulig \u00e5 hevde at Rawls rettferdighetsteori skaper en dragning mot et individualisert samfunn uten kollektive m\u00e5l og goder, men det er i hvert fall ikke Rawls intensjon og han mener selv at det ikke er sannsynelig.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0e39b3e-dcf3-4e13-961c-2a265507df57"} {"url": "https://www.ntbinfo.no/pressemelding/krever-mekling-politireformen-pa-vent?publisherId=3693025&releaseId=9333133", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:46Z", "text": "\n\n# Krever mekling \u2013 politireformen p\u00e5 vent\n\n1.2.2016 09:25 | Parat\n\n**Partene i politiet har ikke kommet til enighet i forhandling om overordnet organisasjonsmodell for de nye politidistriktene og Parat, Politijuristene og NTL krever mekling i Justisdepartementet.**\n\n***OBS: Rettet tekst i siste sitat***\n\nFra 1.1.2016 ble de nye politidistriktene etablert. Med f\u00e5 unntak ble to eller flere politidistrikt sammensl\u00e5tt til ett.\n\nDet har v\u00e6rt gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 etablert en felles overordna organisasjonsmodell, uten at partene har lykkes \u00e5 komme til enighet.\n\n\u2013 Vi tar n\u00e5 ansvar for at etaten skal kunne komme videre, og krever derfor mekling i saken, sier Unn-Kristin Olsen, som er hovedtillitsvalgt for Parat i politiet.\n\nDet er flere organisasjoner som st\u00e5r sammen om kravet.\n\n\u2013 Mekling betyr at Justisdepartementet n\u00e5 m\u00e5 tre inn i saken. Vi opplever at det har manglet b\u00e5de evne og vilje til \u00e5 sluttf\u00f8re disse forhandlingene, sier Sverre Bromander fra Politijuristene.\n\nN\u00e5r organisasjonene n\u00e5 har krevd mekling, skjer dette etter bestemmelsene i hovedavtalen.\n\n\u2013 Vi er tre organisasjoner som st\u00e5r sammen om dette kravet, sier Carl Marius Michelsen fra NTL i politiet.\n\nRepresentantene for de ansatte i politiet er klare p\u00e5 at n\u00e5 m\u00e5 man komme et skritt videre.\n\n\u2013 B\u00e5de ansatte, innbyggere og storsamfunnet fortjener at denne prosessen n\u00e5 kommer et skritt videre. Det tar vi n\u00e5 ansvaret for. Hele politireformen har st\u00e5tt p\u00e5 vent i p\u00e5vente av at disse forhandlingene kunne ferdigstilles, sier de tre tillitsvalgte, som er glad for at Parat, NTL og Politijuristene st\u00e5r sammen i denne saken.\n\n**Kontaktpersoner:**\n\nUnn Kristin Olsen, Parat i politiet, telefon: 412 35 877\n\nCarl Marius Michelsen, NTL Politiet, telefon: 990 10 197\n\nSverre Bromander, Politijuristene, telefon: 970 69 057\n\n## Om Parat\n\n\nOmstillingsprosessen i SSB har lenge skapt bekymring og v\u00e6rt en belastning for ansatte. Parat-leder Hans-Erik Skj\u00e6ggerud, sier han h\u00e5per ny leder n\u00e5 i st\u00f8rre grad vil lytte til de ansatte slik at prosessene kommer p\u00e5 rett spor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1785953c-50c3-40bd-bb73-28937cfb98f1"} {"url": "http://haugefliden.blogspot.com/2012/11/ung-husflid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:05Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 24. november 2012\n\n### Ung husflid\n\n\n\n \nDet varmer et Fruehjerte \u00e5 se\n\ndisse bildene.\u00a0\n\nFr\u00f8kner Flid i dyp konsentrasjon\n\nover et strikket\u00f8y og over en symaskin.\n\n \nBildene er fra Husflidlaget sitt kurs for barn denne h\u00f8sten.\n\nHer blir det knyttet kontakter.\n\nHer \u00a0er det glede og begeistring.\n\nHer skapes det.\n\nHver ny ferdighet som blir l\u00e6rt,\n\ngir forst\u00e5else for hvordan noe bli til.\n\nDet skaper respekt for arbeid og flid.\n\n \nDet trenger vi i byen v\u00e5r.\u00a0\n\n \n\n\n \n \n\n \n\n1. \n \n \n\n \n\n \n\n - Haugefliden \n Vi er to fruer fra Haugesund som er opptatt av flid. S\u00e5 som bakeflid, bunadsflid, hageflid, matflid, musikkflid, spikkeflid, strikkeflid, syflid, veveflid og selvf\u00f8lgelig Husflid. Kanskje dukker det opp annen flid ogs\u00e5. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce804f87-bc94-493f-946d-5c22586d49b7"} {"url": "https://www.dinside.no/okonomi/er-du-hekta-pa-fare/61888533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:49Z", "text": "# Er du hekta p\u00e5 fare?\n\nHvis du synes dette ser deilig ut b\u00f8r du v\u00e6re forsiktig med rusmidler.\n\n17\\. januar 2010 kl. 19.00\n\n Linda St\u00f8len \n\nElsker du fjellklatring, paragliding, rafing eller andre aktiviteter som faktisk kan ta livet av deg om du ikke passer deg? Da kan det hende du er avhengig av \u00e5 oppleve fare.\n\nDet er ikke det samme som \u00e5 v\u00e6re hekta p\u00e5 frykt. Det kan nemlig v\u00e6re at opplevelsen av fare er annerledes for deg enn for andre.\n\n### Risikos\u00f8kere\n\nForskere fra universitetene i Kentucky and Purdue i USA studerte to grupper frivillige. De ble enten klassifisert som h\u00f8yrisiko-s\u00f8kere eller lavrisiko-s\u00f8kere, avhaengig av hvordan de hadde svart p\u00e5 ulike personlighetstester.\n\nDeretter fikk testpersonene hjernene skannet mens de ble vist bilder av alt fra kuer og mat, til sex og vold.\n\n### Avhengige av opphisselse\n\nDa h\u00f8yrisiko-s\u00f8kerne fikk se f\u00f8lelsesladde eller opphissende bilder, \u00f8kte aktiviteten i et omr\u00e5de av hjernen som heter insula. Tidligere studier har vist at dette omr\u00e5det er aktivt n\u00e5r mennesker foretar handlinger knyttet til en avhengighet, for eksempel \u00e5 hige etter en sigarett.\n\nDa lavrisiko-s\u00f8kerne fikk se de f\u00f8lelsesladde eller opphissende bildene \u00f8kte aktiviteten i framre hjernebark, alts\u00e5 i det omr\u00e5det der f\u00f8lelser kontrolleres.\n\n### Fare for rusmisbruk\n\nResultatene av studien er publisert i Psychological Science, og forskerne mener \u00e5 kunne se en \u00e5rsak til at risikos\u00f8kere ofte tyr til negativ atferd, som rusmisbruk og antisosial oppf\u00f8rsel.\n\nIkke bare f\u00e5r risikos\u00f8kere kick av \u00e5 hengi seg til spennende, skumle og potensielt farlige situasjoner, det er ogs\u00e5 sannsynlig at de i mindre grad enn andre klarer \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 havne i slike situasjoner - de er rett og slett avhengige. \nDenne tilb\u00f8yeligheten til avhengighet gj\u00f8r ogs\u00e5 at risikoen for \u00e5 bli avhengig av rusmidler \u00f8ker, konkluderer forskerne.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a066a01-b9f3-4ed9-931c-4ad35f8b55f1"} {"url": "https://snl.no/kjemotaksis_-_botanikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:38:07Z", "text": "# kjemotaksis \u2013 botanikk\n\n av kjemi og taksis\n\nBevegelse av fritt bevegelige bakterier, i noen tilfeller av sopp og av gameter (kj\u00f8nnsceller), fremkalt av bestemte kjemiske stoffer i n\u00e6rheten. Bevegelsene har vanligvis biologisk betydning. De selvbevegelige organismene orienterer seg ofte i et medium slik at n\u00e6ringstilgangen blir optimal. F.eks. reagerer mange bakterier med positiv kjemotaksis, dvs. bevegelse mot optimal konsentrasjon av stoffer som proteiner, aminosyrer, fosfat m.m. Overfor skadelige eller giftige forbindelser reagerer organismene med negativ kjemotaksis, dvs. bevegelsen skjer bort fra disse stoffene. Positiv eller negativ kjemotaksis kan ogs\u00e5 fremkalles av hydrogenionekonsentrasjonen (pH) og oksygen.\n\nVed kj\u00f8nnet forplantning hos lavere plantegrupper er kjemotaksis av betydning. De hannlige gametene (spermatozoidene) beveger seg mot de ubevegelige hunnlige gametene fordi disse utskiller signalstoffer (gamoner). Her er en h\u00f8y grad av spesifisitet n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre befruktning innen arten. Hos moser og karsporeplanter orienteres spermatozoidene mot arkegoniene ved kjemotaktisk p\u00e5virkning.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kjemotaksis: botanikk. (2012, 9. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kjemotaksis\\_-\\_botanikk.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eb336a3-e70d-4eb5-9ebe-abb6570ec38b"} {"url": "http://kystradio.no/privat/hvorfor-bli-kunde-av-oss/hva-er-greia-med-kystradiostasjon-og-vhf-radio/for-ungdom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:10Z", "text": "# For ungdommer i sm\u00e5b\u00e5ter\n\nFart, moro og trygge dager\n\nLangs Norges langstrakte kyst er det mange ungdommer som har egen b\u00e5t (12 \u2013 15 fot med 30 hk p\u00e5 hekken) eller\u00a0l\u00e5ner pappa sin b\u00e5t, og som kj\u00f8rer n\u00e6r sagt i all slags v\u00e6r.\n\nSom regel er dette flinke ungdommer med godt b\u00e5tvett, men som utfordrer elementene p\u00e5 m\u00e5ter som ikke\u00a0n\u00f8dvendigvis foreldrene gj\u00f8r.\n\nMan kan bruke VHF-radioen til \u00e5 holde kontakt med andre ungdommer til sj\u00f8s, ringe gratis til andre ungdommer eller mor/far, og f\u00e5 hjelp av Kystradiostasjonen eller omkringliggende b\u00e5ter ved behov.\u00a0De kan ogs\u00e5 varsle hvis en ulykke oppst\u00e5r. \u00a0Mobiltelefonen kan pakkes godt ned i beskyttende pose, s\u00e5 den ikke blir \u00f8delagt av sj\u00f8spr\u00f8yt eller mistes over bord.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**Hvordan komme i gang?**\n\nDu trenger abonnement, oppl\u00e6ring og en VHF-radio for \u00e5 ta del i VHF-nettverket som utgj\u00f8r trygghet til sj\u00f8s.\n\nDu kan velge mellom \u00e5 kj\u00f8pe abonnement og oppl\u00e6ring, eventuelt kj\u00f8pe b\u00e5de dette og VHF-radio i \u00e9n pakke. Oppl\u00e6ringen tar du via et webbasert kurs, og du f\u00e5r SRC/VHFsertifikatet n\u00e5r du er ferdig med kurset. Selve abonnementet m\u00e5 registreres p\u00e5 Telenor Kystradio Mine Sider etter at du har kj\u00f8pt dette i nettbutikken.\n\nJa, jeg vil kj\u00f8pe abonnement og oppl\u00e6ring\n\nJa, jeg vil kj\u00f8pe abonnement, oppl\u00e6ring og VHF-radio\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33b9fa73-09fb-4059-8769-22babce94354"} {"url": "https://www.fremtidensarbeidsmarked.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:29:53Z", "text": "## **\u00a0 Teknologi \u00a0og \u00a0fremtidens \u00a0Arbeidsmarked**\n\nDet viktigste m\u00f8testedet for alle som pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 hvordan \nteknologien\u00a0p\u00e5virker oss og hvilke nye\u00a0muligheter den gir. \n\u200b \n\u200b**Velkommen til minglemiddag og foredrag p\u00e5 Continental 19. september \n\u200bog til heldagskonferanse p\u00e5 Folketeateret,\u00a020. september.**\n\n\\* Er du A-kortmedlem, bruk rabattkode \"apbedrift\" og f\u00e5 halv pris. \n\n\u200bMANDAG 19. SEPTEMBER\n\n-----\n\n\n\n \nMingel og middag p\u00e5 **Continental** med v\u00e5re foredragsholdere og foredraget: \n\u200b \n\u200b**\u200b\"The End of Competitive Advantage\"\u00a0** \nav\u00a0Rita McGrath.\u00a0 \n \n\u200bMcGrath er professor ved Columbia Business School, strategi- og innovasjonsekspert, k\u00e5ret til en av verdens ti \"most influential business thinkers\u00bb , og k\u00e5ret til verdens \u00abmost influential strategy-thinker\u00bb. \nForfatter av bestselgeren \"End of Competitive Advantage\u00bb.\n\n## Fra konferansen \u00a0\u00abTeknologi og fremtidens arbeidsmarked\u00bb \u00a027.01.2016.\n\n## \n\u200bI januar var ambisjonen v\u00e5r \u00e5 lage landets beste konferanse om teknologi og samfunn. Det klarte vi. \n \n19\\. og 20. september gj\u00f8r vi det igjen. En kveld og hel dag med de smarteste hodene fra inn- og utland, med debatter, foredrag og mingel.\n\n \n \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "570a3eeb-bbfc-4eeb-9d69-6979b40bd6dc"} {"url": "http://draumesider.blogspot.com/2011/03/resirkulerte-bildekk-og-streptokokkar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:54Z", "text": "## torsdag 17. mars 2011\n\n### Resirkulerte bildekk og streptokokkar...\n\n \n\nHallo verden\\! Eit lite livsteikn fr\u00e5 ei taus som g\u00e5r p\u00e5 penicellin, og er glad det g\u00e5r an \u00e5 svelge spytt igjen, uten \u00e5 f\u00f8le at ho t\u00f8rner... Det har vore ei veke med sjukdom og elendigheit i heimen. Alle mann alle har vore innom eitt eller anna, og forma er laber blant sm\u00e5 og store. Vi voksne har f\u00e5tt medisin, s\u00e5 det er vel h\u00e5p for at vi snart er p\u00e5 beina igjen? Arbeidslysta er minimal, og kreativiteten tok ein plutseleg pause... Tenkte likevel \u00e5 dele eit supert oppbevaringstips ein torsdag kveld i mars. \n \n \n\n\nLego og sm\u00e5dyr har f\u00e5tt ein ny stad \u00e5 vere i p\u00e5vente av leik :)\n\n \nS\u00e5 h\u00e5per eg at feberen og streptokokkane i halsen \n\nreiser sin veg RASKT\\!\n\n \n\n\nElin | Draumesidene kl. \n\n18:37 \n\n#### 15 kommentarer:\n1. \n \n Hulda17. mars 2011 kl. 18:43\n \n Stilig oppbevaring\\! Passer utmerket hos deg, Elin\\! S\u00e5 m\u00e5 jeg \u00f8nske deg god bedring\\! Ikke artig \u00e5 v\u00e6re syk.\n \n2. \n \n Fr\u00f8ken Anker17. mars 2011 kl. 18:46\n \n Da jeg s\u00e5 din overskrift, forstod jeg ikke lige, hvad det her gik ud p\u00e5. Men nysgerrig blev jeg :-) \n \n God bedring til dig og familien \n \n Klem - Birgitte\n \n3. \n \n Jennys fire vegger17. mars 2011 kl. 18:48\n \n Kjempefint tips\\! :-D Det ble jo s\u00e5\u00e5 lekkert\\! Masse god bedring til deg\\! \n \n Ha en fin kveld. \n Klem Jenny\n \n4. \n \n Emmas Verden17. mars 2011 kl. 18:56\n \n huff..god bedring til heile gjengen\u2665 ..ikke godt \u00e5 v\u00e6re sjuk.. \n \n t\u00f8ff oppbevaring..passer godt til en t\u00f8ffe kar ;)) \n \n god klem til deg.. \n Anne\u2665\n \n5. \n \n sigrid17. mars 2011 kl. 19:12\n \n Praktisk oppbevaring\\!\\! \n \n \n \u00c5 huff at dokke skulle bli sjuke. \n S\u00e5 trasig\\! \n \n God betring til heile gjengen\\!\\!\n \n6. \n \n sologbolig17. mars 2011 kl. 19:51\n \n Slike oppbevaringsdunkar har eg og, kjempepraktiske, men eg har brukt dei utand\u00f8rs til \u00e5 ha blomar i. Kj\u00f8pte dei p\u00e5 Jysk for nokre \u00e5r sidan. God betring til deg. Klem.\n \n7. \n \n Anne p\u00e5 landet17. mars 2011 kl. 20:27\n \n S\u00e5 t\u00f8ffe de var\\! \n Og for oss som ikke har sm\u00e5folk og leker lenger, kan en jo bruke de til ved? \n \n Takk for tipset og riktig god bedring:O) \n \n Klem, klem.\n \n8. \n \n Anonym17. mars 2011 kl. 20:41\n \n God bedring til dokke alle tante \\<3\n \n9. \n \n Anette Willemine17. mars 2011 kl. 21:16\n \n T\u00f8ffe og praktiske\\! :) \n \n God bedring til alle i huset\\! \n \n Klem, \n AW\n \n10. \n \n Marianne R.17. mars 2011 kl. 21:45\n \n God bedring til dokke alle\\! Har trua p\u00e5 at d\u00f8kke snart er friske att:)) Klems:)\n \n11. \n \n Randi17. mars 2011 kl. 21:50\n \n Heia Elin \\! \n Knall t\u00f8ffe dei \"korgane\" Elin,\u00e5 ikkje minst praktiske\\!T\u00f8fft \\!\\! \n Men j\u00f8ye da,har dokke vore s\u00e5 sjuke no,kor f\u00e6lt det m\u00e5 vere\\!\\! \n M\u00e5tte dokke m\u00f8te helga som kjem med friskt mot alle i fam.\\!\\! \n God God bedring\\! \n \n God bedringsklem til deg\\! \n12. \n \n Maren17. mars 2011 kl. 22:15\n \n Disse var knall t\u00f8ffe;) \n God bedring til deg:D:D\n \n13. \n \n Hanne17. mars 2011 kl. 22:39\n \n T\u00f8ft:) \n \n God bedring til b\u00e5de deg og dine, h\u00e5per dere blir raskt bra igjen. \n Godklem fra Hanne\n \n14. \n \n Terese17. mars 2011 kl. 23:43\n \n God bedring \u00f8nsker jeg deg og dine :) \n Kjempestilige korger av resirkulert gummidekk ( kor har du funnet tak i disse???? ) \n \u00d8nsker deg og dine ei s\u00e5 fin helg som mulig med sjukdom i hus.....\n \n15. \n \n \u2665LYKKE\u2665 Marianne18. mars 2011 kl. 08:12\n \n Huffa meg, stakar dokke. Ikkje god her heller.... \n Masse varme klemmer fra meg\\!\n \n \n \n En anelse \"glam\"... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n Nice lampe, mamma\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "683a41f7-7a6f-4b3a-bdbb-a88af6114bb9"} {"url": "http://www.jetcarrier.com/cms/support/helpdesk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:41Z", "text": "# Helpdesk og FAQ\n\n**Bruk v\u00e5r helpdesk** n\u00e5r du vil legge inn en henvendelse til oss via web. Du**\u00a0trenger ikke** registrere deg for \u00e5 bruke denne tjenesten, men \u00f8nsker du \u00e5 kunne se over dine henvendelser, samt svar du har f\u00e5tt direkte p\u00e5 web og ikke i ditt e-post program kan du gj\u00f8re dette. Alle henvendelser vil g\u00e5 frem og tilbake til mellom deg og JetCarrier som e-mail direkte til den e-post.\n\n**NB\\!** Hvis du velger \u00e5 registrere en bruker p\u00e5 v\u00e5r helpdesk, s\u00e5 er **ikke** dette den samme som du\u00a0har n\u00e5r du sender pakker\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bf80ea6-9be2-4721-ac13-46a9b290b972"} {"url": "https://calleclown.wordpress.com/2010/05/06/mr-pingle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:27Z", "text": "## Mr. Pingle.\n\nJeg stod opp tre minutter etter at jeg burde v\u00e6rt ute av dormen, slet meg ut til dusjen, og s\u00e5 bort til frokosten. \nDet var p\u00e5 tide \u00e5 sjekke den elektroniske posten p\u00e5 internettmaskinen. Og der hadde mamma sendt meg en e-post ved navnet \"Lucky boy\". Det var jo ogs\u00e5 et navn, tenkte jeg. \nJeg \u00e5pnet den og gladnyheter m\u00f8tte meg: Jeg slipper \u00e5 m\u00f8te til sesjon 2; med andre ord: Jeg slipper alts\u00e5 milit\u00e6ret. \nJeg begynte s\u00e5nn halvveis \u00e5 danse p\u00e5 biblioteket.\n\n\n\nVet du hva dette betyr? Det betyr at jeg er en fri mann \u00e5ret etter videreg\u00e5ende. Jeg kan jobbe, jeg kan reise, jeg kan sove \u2013 mitt valg. Jippi. Det betyr vel strengt talt ogs\u00e5 at det norske land ikke \u00f8nsker mine tjenester i feltet, men det g\u00e5r greit. Jeg overlever for \u00e5 si det s\u00e5nn.\n\nDet er p\u00e5 tide \u00e5 feire litt. Finnes det noen bedre m\u00e5te enn \u00e5 danse til \u00abKom Igen Lena?\u00bb\n\nTror ikke det du.\n\nHa en god dag. Ha en veldig god dag.\n\n### 5 kommentarer den \"Mr. Pingle.\"\n \n mai 9, 2010 kl. 6:28 pm\n \n Du er heldig Calle\\! \n Jeg fikk brev om at jeg m\u00e5 m\u00f8te p\u00e5 sesjon del 2. roper vi hurra? nei, tror ikke det..:P\n \n \n mai 9, 2010 kl. 8:34 pm\n \n Ai ai ai, s\u00e5nn g\u00e5r det. Beklager s\u00e5 meget. Hvordan er ting med deg n\u00e5 egentlig? Skolelei?\n \n2. Sunniva Says:\n \n \n mai 10, 2010 kl. 2:40 pm\n \n Ja, kan heldigvis takke nei til f\u00f8rstegangstjenesten da. Greit \u00e5 ha noen fordeler som jente ; ) \n Med meg g\u00e5r det veldig bra. Bortsett fra at jeg er SKOLELEI\\! (Synes store bokstaver var passende der), men det g\u00e5r vel fint. Vi f\u00e5r \u00abferie\u00bb p\u00e5 onsdag, og har da fri til 18. mai. S\u00e5 det blir digg\\! Ikke lenge til sommer heller n\u00e5. \n Dere kommer jo hjem snart ogs\u00e5. Hvordan blir det \u00e5 forlate \u00abslottet\u00bb? Blir dere skolelei der borte ogs\u00e5 eller?\n \n - calleclown Says:\n \n \n mai 10, 2010 kl. 6:56 pm\n \n Den e go vettu\u2026hehe. \n Eg e veldig lei skole eg og\u2026d e helt sinnsykt med rutine her\u2026samme timer hver eneste dag\\! Blir ganske smaagal, men d e bare 20 dager igjen saa eg overlever nok. \n \ud83d\ude42\n \n3. Sunniva Says:\n \n \n mai 10, 2010 kl. 8:29 pm\n \n Det er godt \u00e5 h\u00f8re\\! : ) \n Skj\u00f8nner, tenker det skal bli godt \u00e5 kunne styre litt mer over hva man vil gj\u00f8re. Tenk det er bare 20 dager til dere kommer hjem. Synes ikke det er lenge siden det var tjue dager til dere skulle reise..hehe..tiden g\u00e5r jammen fort. \n Vi snakkes kanskje n\u00e5r du kommer hjem igjen ; )\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f41cfa26-5de2-40ba-963c-5cea3b46e375"} {"url": "http://www.orkideer.no/forum/viewtopic.php?f=10&t=1156&p=6804&sid=b9f99baaef3be6389620afc10ccf77a1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:33Z", "text": "## Vanning og bruk av orkidepotte\n### Vanning og bruk av orkidepotte\n\n **nicolaiaasen** \u00bb 03 Jun 2013, 16:22\n\nHei\\! \n \nJeg er ny her s\u00e5 jeg h\u00e5per dette ikke blir gjentagelse av en annen/gammel tr\u00e5d (mine s\u00f8k var s\u00e5 langt uten hell ift det jeg lurer p\u00e5). \n \nJeg har nettopp kj\u00f8pt en orkidepotte i glass fra plantasjen som jeg h\u00e5per min orkide vil trives bedre i enn forige l\u00f8sning (glasslykt). Hvor ofte/mye vann burde jeg helle oppi sk\u00e5len? Er det en formel for dette eller blir det litt \"ad hoc\" ift sesong, temperatur osv? \n \nJeg har ogs\u00e5 lest at orkideer ikke liker sterkt/direkte sollys men kj\u00e6resten sine planter st\u00e5r i et vestvendt vindu med myyyyye sterk ettermiddagsol og de skyter fart som ingen annen orkide jeg noen sinne har sett. Rekorden for antall blomster var godt over 30 delt p\u00e5 to planter. Er dette vanlig? \n \nTakker for alle svar p\u00e5 forh\u00e5nd, \n \nNicolai\n\n - nicolaiaasen \n \u00a0\n **Innlegg:** 1\n **Registrert:** 03 Jun 2013, 16:06\n\n### Re: Vanning og bruk av orkidepotte\n\n **cattleya** \u00bb 04 Jun 2013, 01:04\n\nJeg antar det er en Vanda du har. Ikke vekstmedium i glasspotta som er full av luftr\u00f8tter? \nEller har du en Phalaenopsis som vokser i potte fylt med bark?\n\nVennlig hilsen \nSteinar Samsing Myhre.\n\n - \n cattleya \n **Registrert:** 18 Nov 2004, 22:33\n **Bosted:** Ski\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3517c99a-8920-4e91-b36a-8c9b12dfcdfe"} {"url": "https://www.motor.no/artikler/2017/juni/250.000-biler-fikk-odelagt-frontruta-av-steinsprut/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:46Z", "text": "\n\n\n\nSteinsprut koster 4 millioner hver eneste dag:\n\n# 250.000 biler fikk \u00f8delagt frontruta av steinsprut\n\nI fjor fikk 249.682 biler \u00f8delagt frontruta p\u00e5 grunn av steinsprut. Totalt betalte forsikringsselskapene ut nesten 1,5 milliarder kroner for slike skader. For ti \u00e5r siden var utbetalingene p\u00e5 625 millioner kroner.\n\nRune Korsvoll\n\nDet er nye tall fra Finans Norge, som samler skadetall fra alle forsikringsselskapene, som viser at steinsprutskadene fortsatt \u00f8ker kraftig.\n\nTallene for 2016 viser en \u00f8kning p\u00e5 5,1 prosent i antall skader og 8,1 prosent i kronebel\u00f8pet som ble utbetalt.\n\nI tillegg kommer et ukjent antall skader p\u00e5 biler som ikke har kasko- eller delkaskoforsikring og dermed ikke f\u00e5r dekket skadene p\u00e5 forsikringen.\n\n**Ny bil? Vi har testet fire plug-in-hybrider som favoriseres av dagens avgiftsregler**\n\n\u2013 N\u00e5r sn\u00f8en og isen er borte fra veien, ligger det igjen sm\u00e5stein etter str\u00f8ing. Disse blir forvandlet til sm\u00e5 prosjektiler n\u00e5r du kj\u00f8rer over dem. V\u00e5r erfaring er at de piggfrie dekkene ogs\u00e5 har en god del av skylda. Steinene setter seg fast i det myke dekkm\u00f8nsteret og slynges av sted n\u00e5r bilen kommer opp i h\u00f8y hastighet, sier teknisk trener \u00c5ge Tangen i Hurtigruta Carglass.\n\n\u2013 At skadene \u00f8ker, har trolig \u00e5 gj\u00f8re med at det er flere bilen p\u00e5 veien. Vi tror ogs\u00e5 det kan ha \u00e5 gj\u00f8re med at enkelte bilprodusenter lager rutene tynnere, for \u00e5 redusere vekten p\u00e5 bilen, sier Tangen.\n\nHans erfaring er at disse skadene er vanskelige \u00e5 unng\u00e5.\n\n**Les ogs\u00e5: Kvinner bulker mindre enn menn**\n\n### **Dyrere ruter**\n\n\u2013 Jeg har h\u00f8rt mange teorier om skvettlapper og lang avstand til bilen foran, men v\u00e5r erfaring er at det er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 steinsprutskadene. Steinen som smeller i frontruta kan like gjerne komme fra bilen i motg\u00e5ende kj\u00f8rebane som fra bilen foran, sier Tangen.\n\n\u2013 Har du v\u00e6rt uheldig \u00e5 f\u00e5tt en \u00abrose\u00bb i frontruta er mitt beste r\u00e5d at du kommer til oss s\u00e5 raskt som mulig, slik at vi kan utbedre steinspruten f\u00f8r ruta sprekker. Har du kasko eller delkasko, er denne skadebegrensningen gratis, legger han til.\n\n\n\u2013 At utbetalingene \u00f8ker mer enn antall skader, har ogs\u00e5 sin naturlige forklaring. For det f\u00f8rste er rutene dyrere og har mer teknologi med varmedemping og varmetr\u00e5der. I tillegg har de fleste moderne biler regnsensorer og kamerautstyr for automatisk n\u00f8dbrems og skiltgjenkjenning i ruta.\n\n\u2013 Dette er utstyr som m\u00e5 kalibreres etter ruteskift. Til sammen blir dette mer arbeid og h\u00f8yere kostnader, sier Tangen.\n\n### **Fire millioner hver dag**\n\n\\- Steinsprutskader er det mye av gjennom hele \u00e5ret, men v\u00e5ren skiller seg ut med flest skader. Beregninger Gjensidige har gjort viser at 700 bileiere daglig m\u00e5 ta turen innom et verksted for \u00e5 reparere ruten eller \u00e5 f\u00e5 den skiftet. Skadene koster dermed 4 millioner kroner hver eneste dag, men bilistene slipper billig unna, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige.\n\n**Les ogs\u00e5: 230 bilsvindlere avsl\u00f8rt**\n\nDet er store kostnader for Gjensidige og de andre forsikringsselskapene dersom ruten m\u00e5 skiftes.\n\n\u2013 Derfor er det en stor fordel n\u00e5r kunden velger \u00e5 reparere ruten i stedet for \u00e5 skifte den. Derfor f\u00e5r alle bileiere med delkasko eller kasko reparert steinsprutskader gratis. M\u00e5 ruten skiftes er det som regel en egenandel, sier Voll, som har f\u00f8lgende tips for \u00e5 unng\u00e5 eller redusere steinsprutskader:\n\n\u2013 Hold god avstand til bilen foran. Er uhellet ute, f\u00e5 reparert skaden s\u00e5 rask som mulig. Dekk gjerne med gjennomsiktig teip for \u00e5 beskytte skaden mot skitt og fuktighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfd9efdc-9dba-40fe-a459-91a5686cef3d"} {"url": "http://jdbnorway.blogg.no/1422892970_surprise_its_justin_b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:04Z", "text": "\n\n\n\n## \n\n### \"Surprise\\! It's Justin Bieber\"\n\nHei dere\\!\n\n\u00a0\nSiden jeg faktisk var inne p\u00e5 bloggen, kunne jeg like s\u00e5 godt blogge om noe som gjorde meg kjempe glad forrige uke. For p\u00e5 onsdag, s\u00e5 var selveste Justin Bieber, v\u00e5r gullgutt tilbake p\u00e5 Ellen etter en del \u00e5r. Det er faktisk en god stund siden han har v\u00e6rt p\u00e5 TV - s\u00e5 han var en del nerv\u00f8s, men jeg er s\u00e5 stolt av han, \u00e5\u00e5\u00e5\\!\\! Grunnen til at han var gjest p\u00e5 Ellen, var jo selvf\u00f8lgelig fordi det var hennes bursdag, og jeg er glad at han tok denne muligheten - for \u00e5 kunne beklage for ting og slik.\n\n\u00a0\u00a0\nInnlegg av Justin Bieber.\n\nNo shit sherlock\\! Tipper alle har f\u00e5tt seg med det\\!\\!\n\n03.02.2015 @ 14:14\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "522915d4-b81c-4263-820b-ada24c79e250"} {"url": "http://utenlandsbloggere.blogspot.com/2011/10/my-fabulous-life-in-greece.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:14Z", "text": "## Presentere bloggen din her p\u00e5 siden?\n\nHei, hvis du er norsk, bor i utlandet og skriver blogg s\u00e5 vil jeg gjerne h\u00f8re fra deg\\! \n \nSkriv noen ord om bloggen din - kort eller langt, det velger du selv - legg gjerne ved et bilde og send p\u00e5 mail til email@example.com og s\u00e5 publiseres det her p\u00e5 bloggen. Enklere kan det ikke bli. \n \nBli med i gjengen, da vel\\! \n \n \n \n\n## onsdag 5. oktober 2011\n\n### My Fabulous Life in Greece\n\n \n \nJeg flytta til Hellas i 1993 og startet et gjestgiveri i en liten gresk landsby for fire \u00e5r siden. Dette er min blogg om hvordan livet i sivilisasjonens utkant fortoner seg og om viderverdighetene med \u00e5 drive et gjestgiveri. \n \n \nKlikk p\u00e5 linken for \u00e5 komme til ***My Fabulous Life in Greece\u00a0*** \n ****** \n \n09:50 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Anonym23. februar 2015 kl. 23:09\n \n hei, forst\u00e5r godt du trives. Hellas er et godt land , hyggelige mennesker og nydeligemat etc. \n Jeg selv bodde p\u00e5 Rhodos for mange \u00e5r siden , men er n\u00e5 hjemme i Norge. Har fremdeles gode venner der nede. G\u00e5r ut ifra at du snakker gresk , jeg kan litt , men har glemt en del . H\u00e5per ditt lille gjestgiveri g\u00e5r bra . Hvor p\u00e5 chios ligger det og er det mange trapper? Ha en god v\u00e5r . Mvh Ragnhild Cathrine\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa19cf6e-9983-4916-9cb8-afae5655066c"} {"url": "https://enkeltspent.no/tag/skjorter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:15Z", "text": "# Grenadine-slips\n\n\n\n \n\n\n*Om du enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt deg grenadine-slips, er dagens anbefaling \u00e5 skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.*\n\nDenne typen slips kjennetegnes ved m\u00e5ten silken er vevd p\u00e5. Det er en slags gasbind-vev (eller \u00abGarza a giro inglese\u00bb \u2013 engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia)\u00a0som gir en litt ru, teksturert overflate p\u00e5 slipset. St\u00f8rrelsen p\u00e5 veven kan variere fra *gaza fina* som er den fineste veven, til *garza grossa* som er en groveste.\n\n\n\nSelv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante n\u00e5r det har graza grossas spill og m\u00f8nster i veven.\n\n\n\nEkte Grenadine-slips (jeg har ikke klart \u00e5 finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosj\u00f8en\u00a0i Nord-italia \u2013 Fermo Fossati og Seteria Bianchi\u00a0er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles p\u00e5 eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i h\u00f8ysetet. Slipsene f\u00e5s b\u00e5de med enkle m\u00f8stre, og enfarget.\n\nGrenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips v\u00e6re toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.\n\nSean Connerys James Bond hadde m\u00f8rke grenadine-slips som sin favoritt.\u00a0 Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye p\u00e5 jobb \u2013 et lilla og at marinebl\u00e5tt\u00a0(det lilla er nesten en perfekt match til en av v\u00e5re corporate-farger).\n\n\n\nDet fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gj\u00f8r spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps f\u00e6le r\u00f8de slips). Men, de er ogs\u00e5 relativt rolige. Det er f\u00f8rst n\u00e5r du kommer n\u00e6rt innp\u00e5 at du ser de sm\u00e5 rutene i veven. Derfor er de perfekte til m\u00f8nstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke \u2013 om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gj\u00f8r seg best i m\u00f8rke farger, uten ekstra m\u00f8nster.\n\nGrenadine-slips er ganske tykke, s\u00e5 det er viktig \u00e5 velge rett slipsknute for ikke \u00e5 ende opp med en enorm klump i halsen (\\!). Du kan f\u00e5 til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til \u00e5 slite voldsomt p\u00e5 det. G\u00e5 heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt\u00a0Kelvinknuten.\n\nI tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du ogs\u00e5 flotte grenadine-slips hos Drake's og Eton for \u00e5 nevne noen.\n\n# Lorang by Zeno \u2013 nytt norsk\u00a0skjortemerke\n\n\n\n \nNorsk tekstilindustri er ikke hva den en gang var. Det var skjortefabrikker og trikotasjeindustri n\u00e6rmest p\u00e5 hvert nes en gang. Vi har fremdeles en del store navn igjen med base i Norge, som Dale, Devold\u00a0og Alvo, men produksjonen er satt bort til lavkostland. Det er ogs\u00e5 tilfelle med merket Lorang by Zeno, men det er g\u00f8y at det finnes nordmenn som t\u00f8r satse p\u00e5 \u00e5 etablere en ny merkevare innen herrekl\u00e6r. Jeg har tydeligvis sovet i timen, for jeg hadde ikke oppdaget Zeno f\u00f8r n\u00e5. De har en velutstyrt nettbutikk (www.zenostore.no) og selges ogs\u00e5 over disk i mer enn 20 butikker rundt om i landet.\n\nZeno ble startet av\u00a0Espen Engebretsen i fjor, og navnet Zeno skal v\u00e6re et spill p\u00e5 etternavnet. Lorang henspeiler p\u00e5 bestefaren, Lorang som visstnok alltid var en velkledd herre. Engebetsen har selv en lang karri\u00e6re bak seg i norsk klesbransje, b\u00e5de fra Henri Lloyd of Gant. Han har siden 2014 drevet selskapet Northtrack, som f\u00f8rst og fremst driver innen sko med merker som Geox, Canada Snow og Pomar.\n\nZeno feirer ett\u00e5rsdagen sin i disse dager, med tilbud p\u00e5 hele skjortesortimentet, og skjorter som vanligvis koster 899 koster n\u00e5 bare 599. Jeg har ikke testet dem selv f\u00f8r, men har h\u00f8rt at de skal v\u00e6re bra. Derfor slo jeg til i dag og bestilte et par skjorter i nettbutikken.\n\n\n\nDen f\u00f8rste jeg gikk for var en enkel lys bl\u00e5 button-down Oxfordskjorte, et av basisplaggene jeg skrev om i Enkeltspents julekalender, men som jeg ikke hadde. Eller, jeg fant en lys bl\u00e5, button-down Oxfordskjorte fra The Gap helt innerst i skapet. F\u00f8rst tenkte jeg at jeg hadde glemt den, men etter \u00e5 ha hatt den p\u00e5 meg \u00e9n dag husket jeg hvorfor den ikke hadde blitt brukt p\u00e5 lenge. Den ble utrolig kr\u00f8llete med \u00e9n gang. Jeg har ikke orket \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 stryke den n\u00e5 etter vask. Dessuten har den brystlomme \u2013 noe jeg ikke klarer \u00e5 bli venn med. Jeg tror den g\u00e5r til Fretex. Da var det flaks at dette tilbudet kom, og at Zenos skjorter er strykefrie. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er litt skeptisk til p\u00e5st\u00e5tt strykefrie skjorter \u2013 og jeg kommer nok til \u00e5 stryke den uansett \u2013 men Zeno lover at den skal holde seg glatt under bruk ogs\u00e5. Jeg f\u00e5r se.\n\nI tillegg til den klassiske Oxfordskjorten gikk jeg for en annen lys bl\u00e5 med sm\u00e5 hundetannsruter. Jeg har en som ligner, men der er hundetannsrutene st\u00f8rre. Det gj\u00f8r at den noen ganger blir litt for \u00abrotete\u00bb med tanke p\u00e5 en del slips og dresser med m\u00f8nstre. Dessuten begynner den \u00e5 bli slitt.\n\n\n\nPer i dag har Lorang by Zeno et femtitall forskjellige skjortemodeller \u2013 alle i 100% bomull \u00a0\u2013 og det g\u00e5r mye i lysebl\u00e5tt og hvitt. Passe konservativt med andre ord. Zeno har b\u00e5de vanlige og \u00abslim-fit\u00bb modeller, men dessverre er det ikke mulig \u00e5 velge samme skjorte i enten vanlig eller slim-fit. Jeg fant heller ingen skjorter med dobbel mansjett, noe som er synd ettersom jeg er s\u00e5 glad i bruke mansjettknapper.\n\nZeno lover leveranse i l\u00f8pet av to dager, s\u00e5 til uken kommer det en skikkelig forbrukertest av skjortene fra Zeno. F\u00f8lg med\\!\n\nav enkeltspenti herremote24/05/201724/05/2017567 ord2 kommentarer\n\n# El Ganso\n\n\n\n \nSpanske El Ganso var en av butikkene jeg var innom da jeg var p\u00e5 handletur i London i mars i \u00e5r. El Ganso betyr ganske enkelt \u00abg\u00e5sa\u00bb p\u00e5 spansk, og merkets logo er da naturlig nok ogs\u00e5 en g\u00e5s. El Ganso ble startet i Spania i 2004, og finnes n\u00e5 i en rekke land. I London har El Ganso fire butikker; i Kings Road i Belgravia, p\u00e5 kj\u00f8pesenteret Westfield, i Carnaby Street og i Seven Dials ved Covent Garden.\n\nEl Gansos stil kan enkelt sagt definers som preppy, eller litt \u00abEuro-preppy\u00bb. Det er mye marinebl\u00e5tt og maritimt, samt mye ruter og frisker farger. El Ganso er litt mer lekent enn for eksempel Gant, men ikke helt hurramegrundt som Moods of Norway. P\u00e5 blazere og dresser kan du se morsomme s\u00e5 detaljer som kontrastfarge p\u00e5 knappehull og fargerike innerfor og under kraven.\n\nI tillegg til herrekl\u00e6r, har El Ganso ogs\u00e5 kl\u00e6r til dame og barn \u2013 s\u00e5 her kan hele familien \u00abby ny\u00bb i alt fra dress og blazer til shorts og badet\u00f8y. Jeg vil helt klart anbefale en tur innom El Ganso. De har mye fint.\n\n\n\nEn av de tingene jeg skulle kj\u00f8pe meg i London var en bl\u00e5 blazer. Da jeg jobbet med \u00abjulekalenderen\u00bb 24 ting den velkledde mannen b\u00f8r ha i klesskapet i desember slo det meg at jeg ikke hadde en bl\u00e5 blazer. P\u00e5 vei til Walker Slater, gikk jeg forbi El Gansos butikk i Seven Dials og stakk innom. Som forventet hadde de en masse blazere \u00e5\n\n\n\nvelge mellom, men den som jeg falt for var en m\u00f8rk bl\u00e5 enkeltspent i bomull med slitt struktur, med r\u00f8de albuelapper og r\u00f8de detaljer. Denne er perfekt til b\u00e5de lyse chinos og til en jeans/blazer-kombinasjon. Som s\u00e5 mange andre s\u00f8reuropeiske merker, er El Ganso litt liten i st\u00f8rrelsen. Jeg m\u00e5tte g\u00e5 opp en st\u00f8rrelse i forhold til den st\u00f8rrelsen jeg vanligvis bruker i dress (jeg kj\u00f8pte ogs\u00e5 med meg en boxershorts, men der holdt det ikke med en st\u00f8rrelse st\u00f8rre\u2026). El Ganso har ogs\u00e5 fulgt trenden med litt korte jakker, s\u00e5 selv om ermene var for lange (m\u00e5tte en tur innom skredderen da jeg kom hjem), var jakkelengden\u00a0helt passe til meg. Jeg har blitt veldig forn\u00f8yd med blazeren, selv om skredderen ikke klarte \u00e5 sy p\u00e5 nye r\u00f8de \u00abknapphull\u00bb p\u00e5 ermene etter at han la den opp. De r\u00f8de kontrastdetaljene var ellers gjennomg\u00e5ende i hele jakken.\n\nNeste gang jeg er i n\u00e6rheten av en El Ganso-butikk, stikker jeg helt sikkert innom en tur.\n\n# Charles Tyrwhitt \u2013 min nye\u00a0slipsfavoritt\n\n\n\n \nJeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har ogs\u00e5 blitt litt s\u00e6r i slipsveien. \u00a0Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.\n\nDa jeg var i London for litt siden\u00a0var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales \u00abtirrit\u00bb) sin butikk p\u00e5 Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig f\u00f8rst og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har ogs\u00e5 en veldig god nettbtikk p\u00e5 ctshirts.com\u00a0Ekstra bra er det at de har en l\u00f8sning som gj\u00f8r at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning p\u00e5 toll, mva og tollbehandling.\n\nCharles Tyrwhitt ble startet av\u00a0Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er s\u00e5ledes en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med \u00e5rene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips\\! Jeg har n\u00e5 fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De f\u00f8rste to (de to f\u00f8rste fra venstre) kj\u00f8pte jeg p\u00e5 nett. \u00c5 kj\u00f8pe slips p\u00e5 nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut p\u00e5 bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse f\u00f8r du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg bes\u00f8kte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til h\u00f8yre under og er veldig forn\u00f8yd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.\n\n| | | | |\n| ----------------------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------ | ---------------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------------------- |\n\nDessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det f\u00e5r bli neste gang. N\u00e5 kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips\\!\n\nCharles Tyrwhitt feirer sommerkolleksjonen sin:\n\nav enkeltspenti herremote, Skjorter, slips27/03/201729/11/2017337 ord6 kommentarer\n\n# Dampstrykejern\n\n\n\n \n\n*Det er s\u00f8ndag, og det er p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re seg klar for den kommende arbeidsuken og stryke skjorter. I den 11. luken i Enkeltspents julekalender\u00a0\u00ab24 ting den velkledde mannen b\u00f8r ha i klesskapet\u00bb finner vi et dampstrykejern.*\n\nJeg vet at mange sverger til skjorteservice (selv liker jeg faktisk \u00e5 stryke skjorter), men enhver mann trenger et godt dampstrykejern.\n\nJeg kan ikke anbefale noen enkel modell eller engang merke, men det er med strykejern som det meste annet i verden \u2013 det l\u00f8nner seg \u00e5 legge litt penger i kvalitet. Da jeg for noen \u00e5r siden ukependlet til Stockholm og hadde en liten hybel i Solna, kj\u00f8pte jeg et billig strykejern p\u00e5 Clas Ohlson til 179 kr. Makan til m\u00f8kkaprodukt\\! Styr unna. Det tok lang tid \u00e5 bli varm og verst av alt, det lakk vann. Jeg kunne ha brukt langt tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en skjorte fin (husk, det ble ikke skikkelig varmt) og s\u00e5 kunne det lekke ut masse vann som gjorde skjorten v\u00e5t og jobben m\u00e5tte gj\u00f8res p\u00e5 nytt. Da jeg flyttet ut av hybelen, ble strykejernet st\u00e5ende.\n\n\n\nSats p\u00e5 et strykejern fra en kjent produsent som Siemens, Bosch, Electrolux eller Philips. Du m\u00e5 nok legge minst 500-1000 p\u00e5 et godt strykejern. Det skal gjerne v\u00e6re litt tungt, og ligge godt i h\u00e5nden. Vanntanken b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 stor som mulig \u2013 s\u00e5 slipper du etterfylle hele tiden mens du stryker. En god strykeflate som er glatt og full hull av til damp. Jeg har sett p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8se strykejern, men jeg har ikke pr\u00f8vd det enn\u00e5. Jeg mistenker at det blir kort tid mellom ladingene.\n\n\n\nI tillegg til et godt strykejern, trenger du ogs\u00e5 et st\u00f8dig strykebrett. Duken blir skitten med bruk, s\u00e5 den kan det l\u00f8nne seg \u00e5 skifte. Min erfaring har v\u00e6rt at strykebrett er ganske standard, s\u00e5 det g\u00e5r fint an \u00e5 kj\u00f8pe ny duk p\u00e5 for eksempel nevnte Clas Ohlson.\n\nEt godt dampstrykejern er ikke bare for \u00e5 stryke skjorter, men kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 rette ut jakker som er kr\u00f8llet og presse bukser. Dette kommer jeg tilbake til i en senere post.\n\nHa en fortsatt velkledd f\u00f8rjulstid.\n\n\u00a0\n\n\n# Hawaiiskjorten\n\n\n\n \n*Det er sommer og sol og tid for litt lettere antrekk og farger. Hvorfor ikke g\u00e5 all-in i sommer og g\u00e5 for en Hawaiiskjorte?*\n\nHawaiiskjorter er fargerike, m\u00f8nstrede, gjerne kortermede skjorter med krage som stammer, som navnet sier, fra Hawaii. Skjortene er sk\u00e5ret rett nedentil, og er ment \u00e5 brukes utenp\u00e5 bukser. Skjortene har gjerne brystlomme, der det er gjort stor flid i \u00e5 passe p\u00e5 at m\u00f8nsteret p\u00e5 lommen er i flux med m\u00f8nsteret p\u00e5 skjorten.\n\n\n\nDet er fremdeles en del\u00a0kontrovers p\u00e5 Hawaii om hvem som faktisk fant opp Hawaiiskjorten, men fakta er at den aller f\u00f8rste avisannonsen for Hawaiiskjorter, eller \u00abAloha Shirts\u00bb som de ble markedsf\u00f8rt som, sto p\u00e5 trykk i avisene i Honolulu i \u00a0juni 1935. Og det var den japanske skjortemakeren Musa-Shiya Shoten som sto bak. \u00a0Utover 1930-tallet dukket det opp utallige versjoner av Aloha-skjorten, s\u00e6rlig hos japanske og kinesiske skjortemakere p\u00e5 Hawaii.\n\nOpprinnelig ble Hawaii-skjortene\u00a0sydd av samme stoff som japanske hverdagskimonoer, og hadde distinkt japanske m\u00f8nstere. Ettersom skjortene ble mer og mer popul\u00e6re, begynte de ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mer polynesiske motiver som palmer, kanoer, b\u00f8lger, ananas og andre distiktivt \u00abisland motifs\u00bb.\n\n\n\nSelv om Aloha-skjortene f\u00f8rst ble laget for det lokale markedet, ble de raskt popul\u00e6re blant amerikanske milit\u00e6re p\u00e5 \u00f8yene, b\u00e5de de som var stasjonert p\u00e5 Hawaii og de som ble sendt til \u00f8yene for \u00e5 hvile ut etter andre verdenskrig og Korea-krigen. Soldatene tok skjortene med seg hjem til fastlandet der de ble popul\u00e6re minner.\n\nMed masseturismen p\u00e5 1950/60-tallet, \u00f8kte ogs\u00e5 interessen for skjortene som ble en standard souvenir for turistene fra fastlandet tok med seg hjem, og kunne tenke tilbake p\u00e5 lange hvite strender, bl\u00e5tt hav og romantiske kvelder. Hawaiiskjorten ble en del av etterkrigstidens popul\u00e6rkultur, og ble brukt av s\u00e5 vel legene i MASH som av Elvis Presley p\u00e5 coveret av platen \u00abBlue Hawaii\u00bb i 1956.\n\n\n\nSom sagt skal Hawaii-skjorten henge utenp\u00e5 buksen, og det er ikke vanlig \u00e5 bruke jakke utenp\u00e5, eller slips. Blant forretningsfolk og statsansatte p\u00e5 Hawaii, har\n\n\n\nHawaiiskjorten helt siden slutten av 1940-tallet v\u00e6rt ansett som vel s\u00e5 formell som skjorte, slips og dressjakke \u2013 en combo som ikke er s\u00e6rlig praktisk i tropisk varme. Det er derfor ikke uvanlig, selv i dag \u00e5 m\u00f8te opp i relativt formelle situasjoner i Hawaiiskjorte og pene bukser. Hawaiiskjortene som brukes i formelle situasjoner er ofte noe mer nedtonet, og ikke de mest skrikende fargene og m\u00f8nstrene.\n\nJeg tror ikke jeg ville g\u00e5tt for Hawaiiskjorte p\u00e5 kontoret her i Norge, men til et par lyse linbukser eller shorts n\u00e5 i sommerferien, eller en deilig sommerkveld,\u00a0er en Hawaiiskjorte et veldig godt valg. Selv er jeg veldig glad i min Hawaiiskjorte med flymotiv \u2013 men den f\u00e5r jeg bare lov av kona (og barna) \u00e5 g\u00e5 med n\u00e5r jeg er sammen med \u00abfolk jeg kjenner veldig godt\u00bb.\n\nJeg h\u00e5per p\u00e5 en renessanse for Hawaiiskjorten \u2013 det er ikke lengre tilbake enn i 2012 da Hawaiiskjorten ble hedret med en serie frimerker av det amerikanske postverket. Aloha, og god sommer\\!\n\n\n\n# Stiljournalen \u2013 tips og triks fra v\u00e5re svenske\u00a0venner\n\n\n\n \nMin tidligere kollega Steffen Fj\u00e6rvik i Gambit H+K sp\u00e5dde at 2015 skulle bli podcastens \u00e5r, og jeg tror jammen han fikk rett. N\u00e5 i 2016 fortsetter podcastens popularitet. Det dukker opp en masse podcaster for omtrent alle typer interesser \u2013 n\u00e5 ogs\u00e5 om kl\u00e6r og stil for menn. Nei, jeg har ikke tenkt \u00e5 starte podcast selv (enn\u00e5), men jeg fikk tips om en fantastisk podcast fra andre siden av grensen. Svenske\u00a0Fredrik af Klercker og hans kompis Filip Str\u00f6mb\u00e4ck\u00a0har siden desember i fjor produsert podcasten Stiljournalen som er tilgjengelig i iTunes. Denne er et funn for oss som liker klassisk herremote og stil. Fredrik \u00a0En av mine favoritter, som jeg kanskje vil anbefale \u00e5 starte med er denne om stil p\u00e5 reise.\n\nPodden kommer som et supplement til Fredriks blogg som ogs\u00e5 heter Stiljournalen, som minner litt om Enkeltspent. Generelt\u00a0sett er nok Fredrik noe mer konservativ i stilen sin enn meg, og dette gjenspeiles i tipsene hans. (jeg t\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hva Fredrik vil mene om mine Lego-mansjettknapper) Det kan selvsagt henge sammen med at han er adelig m\u00e5 vite. Svenskene har da ogs\u00e5 flere anledninger til \u00e5 kle seg opp i galla enn oss nyrike nordmenn.\n\n\n\nFredrik har ogs\u00e5 gitt ut boken *Stiljournalen: alt om klassisk herrstil*\u00a0som kom ut i slutten av fjor\u00e5ret. Her g\u00e5r han gjennom hele mannens garderobe, gir stiltips og tips om gode butikker i hele Europa. Her er det flotte bilder fra erverdige skredderier og herrebutikker, og en god tekst som ogs\u00e5 ofte forteller om plaggets historie. Dette er jo ting jeg liker veldig godt selv.\n\nFredrik er ikke bare en mann som snakker om stil og kl\u00e6r, men han har ogs\u00e5 laget sitt eget skjortemerke \u2013 af Klercker \u2013 som blant annet selges gjennom Volt-butikkene i Norge. Jeg har ikke testet dem selv \u2013 f\u00e5 deg en nettbutikk, Fredrik\\!\n\nStiljournalen er selvsagt ogs\u00e5 p\u00e5 Instagram\u00a0og Twitter. I tillegg til bloggen, podcasten og boken, produserer ogs\u00e5 Stiljournalen sm\u00e5 videoklipp, som p\u00e5 en veldig god m\u00e5te illustrerer det de snakker om. Stiljournalen er med andre ord det Kampanje ville kalt et mediehus \ud83d\ude09\n\nJeg er ikke helt enig med Fredrik her \u2013 jeg mener at jakkelommene helst ikke b\u00f8r \u00e5pnes \u2013 da er det fort gjort \u00e5 falle for fristelsen \u00e5 putte en masse greier i lommene, som da blir bulende og stygge. Med unntak av brystlommen er lommene utenp\u00e5 dressjakkene som den nederste knappen p\u00e5 jakken eller knappene p\u00e5 ermene \u2013 kun til dekor.\n\nFor litt adelig og snobbete svensk inspirasjon, abonn\u00e9r p\u00e5 podcasten og som Fredrik sier: Hold stilen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2364e2a3-e281-4e83-8c7d-baceffe68837"} {"url": "http://bleiksdagan.no/om-bleiksdagan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:48Z", "text": "\n\n# 27 \u00e5r med landsbyfest\n\n## 16.-18. juni 2017\n\n# Om Bleiksdagan\n\nBleiksdagan er en lokal festival som feirer landsbyen Bleik. Vi feirer det vi har, det vi gj\u00f8r og alle de folkene som utgj\u00f8r v\u00e5r lille perle. Dette er ogs\u00e5 en mulighet for \u00e5 vise andre Bleik fra sin beste side, full av engasjement, liv og r\u00f8re. Vi h\u00e5per derfor s\u00e5 mange som mulig \u00f8nsker \u00e5 dele disse dagene med oss, og vi har noe for b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\nBleiksdagan er drevet av frivillige som bidrar med det de kan n\u00e5r de kan, og alt i alt er det i overkant av 120 frivillige i sving under dagene. Dette utgj\u00f8r nesten en fjerdedel av de som bor p\u00e5 Bleik(\\!).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74d26d0e-28a0-48f0-82d2-33d13b188bb0"} {"url": "http://www.fet.kommune.no/vann.5585884-363372.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:42Z", "text": "# Vann\n\nFet kommune har ca 4.000 kommunale abonnenter og vi kj\u00f8per v\u00e5rt drikkevann fra Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV). For de fleste abonnentene betyr det at vannkilden er Glomma. Dalen vannverk er privat og\u00a0forsyner innbyggerne i Gansdalen med vann. Dette kommer fra Vestre Jarsj\u00f8en.\n\nEtter en grundig renseprossess distribueres vannet til innbyggerne via ca. 100 km ledninger med tilh\u00f8rende trykkforsterknings-/trykkreduksjonsanlegg og 3 h\u00f8ydebasseng. Vannpr\u00f8ver tas ukentlig. Dette for \u00e5 kontrollere at vannet er av god kvalitet og tilfredsstiller mattilsynets krav.\n\nDet er beregnet av hver person forbruker 180 liter vann pr. dag. I tillegg kommer lekkasjer p\u00e5 ledningsnettet og f.eks.\u00a0utette toalett. Kommunen arbeider hele tiden\u00a0for \u00e5\u00a0minske mengden lekkasje. Den enkelte abonnent\u00a0kan bidra til \u00e5 redusere vannforbruket ved \u00e5 f.eks. dusje i stedet for \u00e5 bade, reparere utette toalett og begrense hagevanning. Et utett toalett kan\u00a0forbruke flere tusen liter vann pr. \u00e5r.\n\nHer kan du\u00a0lese mer om\u00a0Nedre Romerike Vannverk http://www.nrva.no\n\nOpprettet: 01. oktober 2014 av Gunn S. Kirkevaag \nOppdatert: 23. november 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a784c0e9-e3f6-4641-bbbf-b0993a9e004a"} {"url": "https://www.motor.no/tester/veimat/kafe-olea/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:37Z", "text": "\n\n# Mat og frelse i staselige Heddal\n\nDette er vinn \u2013 vinn, du kan spise enkelt i rolige omgivelser, samtidig som du bes\u00f8ker Heddal stavkirke.\n\nSist oppdatert: 16.07.2017\nPoeng\nStavkirken er trolig fra f\u00f8rste del av 1200-tallet og er den st\u00f8rste gjenv\u00e6rende stavkirken vi har.\n\nI kafeen i den store l\u00e5ven ved siden av, f\u00e5r du kj\u00f8pt billetter for \u00e5 komme inn i kirken.\n\nHer kan du ogs\u00e5 spise enkelt og godt fra en liten meny.\n\nHJEMMELAGET: P\u00e5 menyen st\u00e5r b\u00e5de hjemmelaget tomatsuppe og hjemmebakt gulrotkake. \n\nP\u00e5 menyen st\u00e5r det Heddal-suppe (med salt svinekj\u00f8tt, gr\u00f8nnsaker og byggryn), tomatsuppe med eller uten kj\u00f8ttboller, burger av \u00f8kologisk kj\u00f8tt fra en lokal g\u00e5rd, lasagne, pizza \u2013 ogs\u00e5 vegetarpizza, sm\u00f8rbr\u00f8d med elgkarbonade og kaker.\u00a0\n\nMye er hjemmelaget eller fra lokale leverand\u00f8rer.\n\nI forbindelse med kaf\u00e9en er det ogs\u00e5 en museumsbutikk og utstillingen Drakedreparen og Skjoldm\u00f8ya, g\u00f8ymde skattar fr\u00e5 Heddal stavkyrkje.\n\nDet er gudstjeneste i stavkirken flere s\u00f8ndager om sommeren og i kirken p\u00e5 l\u00e5ven i l\u00f8pet av h\u00f8st og vinter.\n\n*(Testet av Motor juli 2017. Ingen vet at vi tester n\u00e5r vi er p\u00e5 bes\u00f8k.)*\n\n### F\u00f8rsteinntrykk: 8/10\n\n8\n\nEnkel kaf\u00e9 i en ombygd l\u00e5ve rett ved Heddal stavkirke. God parkering. Fin uteservering. \u00c5pen fra mai til september.\n\n### Meny: 8/10\n\n8\n\nLiten og enkel meny med supper, burger, lasagne, pizza, sm\u00f8rbr\u00f8d med elgkarbonade og kaker. Et par vegetaralternativer.\n\n### Smak: 8/10\n\n8\n\nRund og fin tomatsuppe, tydelig hjemmelaget, og krydret med masse frisk timian. Focacciaen er nok ikke helt nybakt. Gulrotkaken er godt krydret, men litt klissen.\n\n### Hjemmelaget: 8/10\n\n8\n\nMye er hjemmelaget (f.eks. tomatsuppe og kaker) Burgeren er laget av \u00f8kologisk kj\u00f8tt fra en g\u00e5rd i n\u00e6rheten.\n\n### Drikke: 8/10\n\n8\n\nBrus, sm\u00e5 kartonger med saft, lokal eplemost og god kaffe fra st\u00e5ltank.\n\n### Pris: 10/10\n\n10\n\nGode priser. Heddal-suppe (suppe med salt kj\u00f8tt, gr\u00f8nnsaker og byggryn) 89 kr, burger med drikke 170 kr, lasagne med br\u00f8d og salat 139 kr.\n\n### Service: 8/10\n\n8\n\nNormalt hyggelig service i disken.\n\n### Barnevennlig: 8/10\n\n8\n\nIkke barnemeny, men flere sm\u00e5retter p\u00e5 menyen, og barn kan f\u00e5 mindre porsjoner. Sandkasse og fin gressplen godt beskyttet fra veien.\n\n### Renhold: 8/10\n\n8\n\nAlminnelig rent og ryddig.\n\n### Toaletter: 8/10\n\n8\n\nEnkle, rene og ordentlige b\u00e5stoaletter i kjelleren. Handicaptoalett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7021db2d-5d98-49d6-a904-e339336024bb"} {"url": "http://imjustme.blogg.no/1353620298_one_direction_konsert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:25Z", "text": "\n\n22.11.2012, 22:38\n\n### *One Direction konsert\\!*\n\nHei\\! Jeg fikk akkurat verdens beste nyhet\\! JEG SKAL P\u00c5 ONE DIRECTION KONSERTEN I NORGE\\! Jeg er en huuuuge Directioner, bare s\u00e5nn hvis du lurte, haha :)\n\nJeg har bestilt noen andre, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg mest sannsynlig selge 4 stk etter hvert n\u00e5r de kommer i posten, men n\u00e5 vet jeg at jeg skal\\! I tillegg s\u00e5 er konsertern p\u00e5 bursdagen min, s\u00e5 det blir verdens beste bursdag ever\\!\u00a0\n\n \n \n \nDe jeg har f\u00e5tt n\u00e5 er p\u00e5 felt N p\u00e5 f\u00f8rste rad, men jeg skal f\u00e5 noen som skal v\u00e6re fra rad 1 til 15, tror det er enten seksjon 2, 3, eller 4 :)\n\n \n \n \nHen n\u00e5 skal en lykkelig meg g\u00e5 til sengs og dr\u00f8mme nyyydelige One Direction dr\u00f8mmer\\! Sees\\!\n\n\u00a0\u00a00 kommentarer p\u00e5 \"One Direction konsert\\!\" \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "22e4ccf6-b1c4-4c6f-b10f-7304dfbdd447"} {"url": "http://docplayer.me/16479276-Gjennomforingen-av-inspire-direktivet-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:01Z", "text": "# Gjennomf\u00f8ringen av INSPIRE-direktivet i Norge\n\n1 Gjennomf\u00f8ringen av INSPIRE-direktivet i Norge Dag H\u00f8gvard Dag H\u00f8gvard: Implementation of the Inspire directive in Norway KART OG PLAN, Vol. 70, pp P. O. B. 5003, NO-1432 \u00c5s, ISSN The goal of the Inspire directive is a common geographical infrastructure for Europe. The EEA-committee has decided to include the directive in the EEA-agreement. The Ministry of the Environment has proposed to the Parliament that Norway will implement the directive through a new law on infrastructure for geographical information (\u00abgeodataloven\u00bb). The directive corresponds well with existing Norwegian policy in the area of electronic governance. The co-operation programme \u00abNorway digital\u00bb provides a good basis for practical implementation. Key words: Inspire directive. Geovekst. Dag H\u00f8gvard, Senior Adviser, Department for Regional Planning, Ministry of the Environment, P.O.Box 8013 Dep, NO Oslo. Norway, Sammendrag M\u00e5let for INSPIRE-direktivet er en felles geografiske infrastrukturen for Europa. E\u00d8S-komiteen har besluttet \u00e5 ta inn direktivet i E\u00d8S-avtalen. Milj\u00f8verndepartementet har lagt fram forslag for Stortinget om at Norge gjennomf\u00f8rer direktivet basert p\u00e5 en ny lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven). Direktivet f\u00f8yer seg godt til gjeldende norsk politikk for elektronisk forvaltning. Forvaltningssamarbeidet Norge digitalt vil v\u00e6re et godt grunnlag for en praktisk gjennomf\u00f8ring av direktivet. Om direktivet Den 14. mars 2007 ble INSPIRE-direktivet 1 formelt vedtatt som bindende rettsakt i Den europeiske union (EU). M\u00e5let for direktivet er \u00e5 opprette en felles geografiske infrastrukturen for Europa som skal v\u00e6re til hjelp ved beslutninger om politikk og virksomhet som kan ha en direkte eller indirekte milj\u00f8virkning. Direktivet er rettet mot medlemslandene i EU. Direktivet forplikter landene til \u00e5 dele offentlige geodata mellom egne myndigheter, med myndigheter i andre medlemsland og med EU-organer og -institusjoner. Landene skal i den forbindelse opprette og drive et nett av internettjenester for d\u00f8gnkontinuerlig elektronisk tilgang til geodata. Det omfatter: s\u00f8ketjenester (discovery services) visningstjenester (view services) nedlastingstjenester (download services) omformingstjenester (transformation services) aktiveringstjenester (invoke services). Tjenestene skal v\u00e6re tilgjengelig b\u00e5de for myndighetene og allmennheten. Landene skal dokumentere data og tjenester (framstille metadata), og s\u00f8rge for at data og tjenester tilfredsstiller krav til samvirkningsevne (interoperabilitet). Direktivet skal bane vei for en gradvis harmonisering av eksisterende geodata fram mot 2019, men er ikke et program for innsamling av nye data. Direktivet gjelder 34 n\u00e6rmere bestemte temaomr\u00e5der, bl.a. transportnett, geologi, arealbruk, menneskers helse og sikkerhet, biotoper og artsfordeling. 1. Europaparlaments- og r\u00e5dsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). KART OG PLAN\n\n\n\n2 Dag H\u00f8gvard Det skal fastsettes n\u00e6rmere gjennomf\u00f8ringsregler til direktivet om dokumentasjon av data og tjenester (metadata) 2 samvirkningsevne for data og tjenester (interoperability) nettjenester (network services) 3 vilk\u00e5r for fellesskapsinstitusjonenes tilgang til data og tjenester (data sharing) 4 kontroll av den geografiske infrastrukturen og rapportering om gjennomf\u00f8ringen av direktivet (monitoring and reporting) 5. S\u00e5 langt foreligger i endelig form gjennomf\u00f8ringsregler om metadata, vilk\u00e5r for fellesskapsinstitusjonenes datatilgang, og reglene for kontroll og rapportering. Reglene for samvirkningsevne og nettjenester skal vedtas i flere deler. S\u00e5 langt foreligger regler for s\u00f8ketjenester og visningstjenester. Direktivet er vedtatt etter en prosedyre som deler den lovgivende myndigheten i EU mellom Europaparlamentet (Parlamentet) og R\u00e5det for Den europeiske union (R\u00e5det). De respektive gjennomf\u00f8ringsreglene vedtas av Kommisjonen for De europeiske fellesskap (Kommisjonen). F\u00f8r Kommisjonen kan fatte endelig vedtak, skal Kommisjonen legge fram utkast til vedtak for en komit\u00e9 med representanter fra medlemslandene (INSPIRE-komiteen). Utkastet skal deretter gjennom visse formelle kontrollrutiner i Parlamentet og R\u00e5det. Prosedyren inneb\u00e6rer at Kommisjonen vanskelig kan iverksette regler som ikke har f\u00e5tt tilslutning i INSPIRE-komiteen. I tillegg til gjennomf\u00f8ringsreglene utarbeider Kommisjonen veiledende underlagsdokumentasjon. Mye av den praktiske normeringen vil ventelig skje p\u00e5 grunnlag av denne dokumentasjonen like mye som det formelle regelverket. Det europeiske \u00f8konomiske samarbeidsomr\u00e5det (E\u00d8S) Avtalen om Det europeiske \u00f8konomiske samarbeidsomr\u00e5det (E\u00d8S-avtalen) ble undertegnet av medlemsstatene i Det europeiske felleskap (EF) og Det europeiske frihandelsforbund (EF- TA) 2. mai P\u00e5 det tidspunktet besto EF av 12 medlemsland og EFTA av 7 medlemsland. Da E\u00d8S-avtalen tr\u00e5dte i kraft 1. januar 1995 var imidlertid EF endret til EU, og de tre opprinnelige EFTA-landene \u00d8sterrike, Sverige og Finland hadde flyttet over til EU-siden. EU-siden i E\u00d8S bestod dermed fra starten av 15 land: Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland, Tyskland, Danmark, Irland, Storbritannia, Hellas, Portugal, Spania, \u00d8sterrike, Sverige og Finland. EU er senere utvidet med 12 nye medlemsland: Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Bulgaria og Romania. EU-siden i E\u00d8S best\u00e5r s\u00e5ledes i dag av 27 land. EFTA-siden i E\u00d8S best\u00e5r av tre land: Island, Liechtenstein og Norge. EFTA-landet Sveits sluttet seg ikke til E\u00d8S, men har egne bilaterale avtaler med EU. Til sammen omfatter E\u00d8S-avtalen i dag 30 europeiske land. E\u00d8S-avtalen gj\u00f8r EFTA-siden (Island, Liechtenstein og Norge) til del av EUs indre marked. Disse landene er til gjengjeld forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re EUs regler om fritt varebytte og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer p\u00e5 samme m\u00e5te som EUlandene. E\u00d8S-avtalen er ogs\u00e5 grunnlag for samarbeid om bl.a. milj\u00f8vern, utdanning, forskning og informasjonstjenester. EFTAsiden yter dessuten et betydelig finansielt bidrag til \u00f8konomisk og sosial utvikling i de nye medlemslandene i EU. E\u00d8S-avtalen gir EFTA-siden anledning til \u00e5 delta i den forberedende fasen n\u00e5r Kommisjonen lager forslag til nye rettsakter som skal innlemmes i E\u00d8S-avtalen. EFTA-siden har ogs\u00e5 anledning til \u00e5 delta i komiteer som bist\u00e5r Kommisjonen i utarbeiding av gjennom- 2. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2008 av 3. desember 2008 om gjennomf\u00f8ring av europaparlaments- og r\u00e5dsdirektiv 2007/2/EF vedr\u00f8rende metadata. 3. Kommisjonsforordning (EF) nr. 976/2009 av 19. oktober 2009 om gjennomf\u00f8ring av europaparlaments- og r\u00e5dsdirektiv 2007/2/EF vedr\u00f8rende nettjenester. 4. Kommisjonsforordning (EF) nr. 268/2010 av 29. mars 2010 om gjennomf\u00f8ring av europaparlaments- og r\u00e5dsdirektiv 2007/2/EF vedr\u00f8rende tilgang til medlemsstatenes geodata og -tjenester for fellesskapsinstitusjoner og -organer p\u00e5 harmoniserte vilk\u00e5r. 5. Kommisjonsbeslutning av 5. juni 2009 om gjennomf\u00f8ring av europaparlaments- og r\u00e5dsdirektiv 2007/2/EF vedr\u00f8rende kontroll og rapportering (2009/442/EF). 122 KART OG PLAN\n\n\n\n3 Gjennomf\u00f8ringen av INSPIRE-direktivet i Norge f\u00f8ringsregler p\u00e5 grunnlag av vedtatte rettsakter (utfyllende regelverk). Avtalen \u00e5pner ikke for at EFTA-siden kan delta i EUs formelle beslutningsprosesser. EFTA-siden m\u00f8ter s\u00e5ledes verken i Parlamentet eller i R\u00e5det. Beslutning om \u00e5 ta inn nye rettsakter i E\u00d8S-avtalen fattes av E\u00d8S-komiteen. I komiteen m\u00f8ter representanter for Island, Liechtenstein og Norge fra EFTA-siden og en representant for Kommisjonen fra EU-siden. Beslutningene i E\u00d8S-komiteen treffes ved enighet mellom partene. Beslutningene trer i utgangspunktet i kraft dagen etter m\u00f8tet. Komiteen m\u00f8tes vanligvis \u00e9n gang i m\u00e5neden i Brussel. Et EFTA-land kan ta forbehold om at E\u00d8S-komiteens beslutning f\u00f8rst blir bindende n\u00e5r forfatningsrettslige krav er oppfylt. E\u00d8S-avtalen gir vedkommende land en frist p\u00e5 6 m\u00e5neder for \u00e5 avklare dette. E\u00d8S-komiteens beslutning vil i s\u00e5 fall tre i kraft n\u00e5r disse avklaringene foreligger. EU-rettsakter skal foreligge p\u00e5 samtlige EU-spr\u00e5k n\u00e5r de vedtas. EU-rettsakter som tas inn i E\u00d8S-avtalen, skal ogs\u00e5 foreligge p\u00e5 islandsk og norsk. INSPIRE og E\u00d8S-avtalen E\u00d8S-komiteen besluttet 30. april 2010 \u00e5 innlemme INSPIRE-direktivet i E\u00d8S-avtalen med forbehold om forfatningsrettslig avklaring i Island, Liechtenstein og Norge. 6 For Norges vedkommende inneb\u00e6rer dette at Stortinget m\u00e5 fatte s\u00e6rskilt vedtak om \u00e5 samtykke til godkjennelse av E\u00d8S-komiteens beslutning. Utenriksdepartementet la fram forslag om dette for Stortinget 7. mai Det er ventet at Stortinget vil behandle sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00f8r sommeren. Tidsfristene i direktivet regnes for EFTAlandene fra tidspunktet for ikrafttredelsen av E\u00d8S-komiteens beslutninger. Det inneb\u00e6rer at fristen for \u00e5 gjennomf\u00f8re direktivet i nasjonal rett i EFTA-landene settes lik ikrafttredelsestidspunktet for innlemmingen av direktivet i E\u00d8S-avtalen fristene for \u00e5 rapportere om gjennomf\u00f8ringen av direktivet tar p\u00e5 samme m\u00e5te utgangspunkt i ikrafttredelsestidspunktet for innlemmingen av direktivet i E\u00d8S-avtalen formelt rapporterer EFTA-landene om gjennomf\u00f8ring av E\u00d8S-avtalen til EF- TAs overv\u00e5kingsorgan (ESA) og ikke til Kommisjonen fristene for \u00e5 framstille metadata regnes fra ikrafttredelsen av E\u00d8S-komiteens beslutning om \u00e5 innlemme gjennomf\u00f8ringsreglene om metadata i E\u00d8S-avtalen fristene for \u00e5 gj\u00f8re data tilgjengelig p\u00e5 harmonisert form regnes fra ikrafttredelsen av E\u00d8S-komiteens beslutning om \u00e5 innlemme gjennomf\u00f8ringsreglene om samvirkningsevne for data og tjenester (interoperability) i E\u00d8S-avtalen. Norsk deltakelse i arbeidet med direktivet og gjennomf\u00f8ringsregler Statens kartverk engasjerte seg tidlig i arbeidet med INSPIRE, og deltok regelmessig i arbeidet fra og med det andre ekspertgruppem\u00f8tet 17. desember Prinsippene for INSPI- RE er i godt samsvar med norske synspunkter: den europeiske infrastrukturen b\u00f8r bygge p\u00e5 de enkelte lands nasjonale geografiske infrastrukturer den samlede infrastrukturen b\u00f8r utformes slik at geodata kan lagres, gj\u00f8res tilgjengelig og vedlikeholdes p\u00e5 det mest hensiktsmessige niv\u00e5 geodata fra ulike kilder b\u00f8r kunne kombineres p\u00e5 en enhetlig m\u00e5te, og deles mellom flere brukere og bruksomr\u00e5der geodata som samles inn p\u00e5 ett myndighetsniv\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re tilgjengelig for myndigheter p\u00e5 andre niv\u00e5er det b\u00f8r v\u00e6re enkelt \u00e5 finne fram til tilgjengelige geodata, vurdere om dataene er egnet for et aktuelt form\u00e5l og f\u00e5 kjennskap til eventuelle bruksvilk\u00e5r. 6. E\u00d8S-komiteens beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om endring av E\u00d8S-avtalens vedlegg XX (Milj\u00f8). 7. Prop. 120 S ( ) Samtykke til godkjennelse av E\u00d8S-komiteens beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om innlemmelse i E\u00d8S-avtalen av direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). KART OG PLAN\n\n\n\n4 Dag H\u00f8gvard Norges mulighet til \u00e5 p\u00e5virke den formelle vedtaksprosessen i Parlamentet og R\u00e5det fram til endelig vedtak var mer begrenset. Det f\u00f8lger av Norges stilling som EFTA-land. Norges mulighet til \u00e5 p\u00e5virke utformingen av gjennomf\u00f8ringsreglene er derimot langt p\u00e5 vei den samme som for EU-land. Norge m\u00f8ter for det f\u00f8rste som observat\u00f8r med talerett i INSPIRE-komiteen. Viktigere er likevel det forutg\u00e5ende arbeidet i Kommisjonens ulike ekspertutvalg. Norge deltar aktivt i dette arbeidet med eksperter fra ber\u00f8rte fagorgan. S\u00e5 langt har dette v\u00e6rt eksperter fra Statens kartverk, Norges geologiske unders\u00f8kelse og Statens vegvesen. N\u00e5r arbeidet i l\u00f8pet av 2010 utvides til nye temaomr\u00e5der, er det viktig at fagetater ogs\u00e5 p\u00e5 disse omr\u00e5dene ser seg i stand til \u00e5 nominere eksperter. Ekspertutvalgene utarbeider ogs\u00e5 mye av underlagsdokumentasjonen til gjennomf\u00f8ringsreglene. Det er etablert gode kanaler for samordning og erfaringsutveksling p\u00e5 nordisk plan. De nordiske kartverkene har g\u00e5tt sammen om utvikling av programvare basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode til bruk i nasjonale geoportaler og tjenester. P\u00e5 noen fagomr\u00e5der skjer ogs\u00e5 mye erfaringsutveksling via europeiske samarbeidsorganisasjoner bl.a. innenfor samarbeidet mellom de europeiske kartverkene \u00abEuroGeographics\u00bb. Forslag til ny geodatalov Milj\u00f8verndepartementet la fram forslag til lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) for Stortinget 7. mai Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private form\u00e5l. Loven vil gjennomf\u00f8re hovedpunktene i direktivet i norsk rett. De mer detaljerte og tekniske bestemmelsene i direktivet vil bli gitt som forskrift med hjemmel i loven. Det er ventet at Stortinget vil behandle forslaget f\u00f8r sommeren. Departementet legger i forslaget vekt p\u00e5 at m\u00e5lene og prinsippene for direktivet f\u00f8yer seg godt til gjeldende norsk politikk for elektronisk forvaltning. Direktivet vil bedre tilgangen til milj\u00f8informasjon for offentlige myndigheter nasjonalt og internasjonalt. Direktivet vil antakelig ogs\u00e5 f\u00e5 positive ringvirkninger for tilgang til, og bruk av, offentlig informasjon generelt. Departementet mener at det ligger vel til rette for \u00e5 basere gjennomf\u00f8ringen av direktivet p\u00e5 det samarbeidet som allerede er etablert gjennom Norge digitalt. Erfaringene med Norge digitalt har s\u00e5 langt v\u00e6rt sv\u00e6rt gode. Forvaltningssamarbeidet Norge digitalt Norge digitalt er et samarbeid mellom kommuner, statlige etater, store offentlige brukere av geodata og andre virksomheter som leverer data til den geografiske infrastrukturen. M\u00e5let for samarbeidet er \u00e5 gi deltakerne enkel og effektiv tilgang til geodata. Samarbeidet er i prinsippet frivillig og er regulert gjennom gjensidige avtaler. Samarbeidet omfatter i dag vel 600 parter. Det inkluderer alle landets kommuner med unntak av hovedstadskommunen, alle fylkeskommunene og fylkesmannsembetene, ca. 40 statlige etater, Telenor ASA (nettdelen) og over 100 energibedrifter. Det \u00f8verste organet for samordning av partenes interesser er \u00abreferansegruppen for Norge digitalt\u00bb. Referansegruppen skal l\u00f8se prinsipielle og praktiske problemstillinger som gjelder samarbeidet. Gruppen kan beslutte tilpasninger i dokumentasjon, krav og vilk\u00e5r som legges til grunn for samarbeidet. Milj\u00f8verndepartementet har dessuten oppnevnt et \u00abr\u00e5d for Norge digitalt\u00bb som gir r\u00e5d til departementet i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder samarbeidet og om den nasjonale geodatapolitikken. R\u00e5det er bredt sammensatt med representanter fra stat og kommune. Det er opprettet en rekke ulike samarbeidsfora innenfor Norge digitalt, bl.a. et teknologiforum, et temadataforum og et forum for planinformasjon. I tillegg til den betydningen disse arenaene har for det l\u00f8pende praktiske samarbeidet, har de ogs\u00e5 hatt stor innovativ betydning for utvikling og bruk av geodata i Norge. Egne geodatautvalg i fylkene st\u00e5r for den regionale koordineringen av samarbeidet. Statens kartverk har ansvaret for den praktiske koordineringen, bl.a. gjennom drif- 8. Prop. 121 L ( ) Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven). 124 KART OG PLAN\n\n\n\n5 Gjennomf\u00f8ringen av INSPIRE-direktivet i Norge ten av et eget sekretariat for Norge digitalt. Sekretariatet tar seg av regnskapsf\u00f8ring, dokumentasjon og avtaleforvaltning. Kartverkets tolv regionkontor fungerer som sekretariat i forholdet til lokale og regionale parter. Samarbeidet gir tilgang til et betydelig datatilfang via ulike nettjenester. Det er til n\u00e5 registrert over 400 landsdekkende geodatasett, produkter og applikasjoner i katalogen for Norge digitalt. Ansvaret for etablering og vedlikehold av data er ikke en del av samarbeidet i Norge digitalt. Det ligger til den enkelte kommune eller fagetat. Ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re data tilgjengelig for brukere utenfor Norge digitalt, ligger ogs\u00e5 til den enkelte kommune eller fagetat. Partene betaler et \u00e5rlig bel\u00f8p til samarbeidet. Partenes samlede betaling var i 2009 p\u00e5 om lag 38 mill. kr. Bel\u00f8pet som den enkelte part betaler, tar utgangspunkt i den nytten parten har av samarbeidet. I praksis framkommer bel\u00f8pet som en samlet produktverdi beregnet ved hjelp av en vedtatt \u00abkalkulator\u00bb. Betalingen tilbakef\u00f8res til de respektive rettighetshaverne til basis geodata for vedlikehold, kvalitetsheving og produksjon av slike data lokalt og regionalt. Det brede samarbeidet om offentlige geodata i Norge g\u00e5r mer enn 20 \u00e5r tilbake med utviklingen av SOSI (Samordnet opplegg for stedfestet informasjon) som felles standard for utveksling av geodata, og FKB (felles kartdatabase) som en felles nasjonal spesifikasjon for digitale kartdata. I 1992 inngikk Kommunenes Sentralforbund, Statens kartverk, Vegdirektoratet og det dav\u00e6rende Norges Energiverkforbund og Teledirektoratet en rammeavtale om samarbeid under betegnelsen Geovekst. Geovekst omfatter felles finansiering, etablering og vedlikehold av basis geodata. P\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 omfatter samarbeidet utvikling av standarder og felles retningslinjer. Basert p\u00e5 dette grunnlaget inng\u00e5r partene p\u00e5 lokalplanet konkrete prosjektavtaler om etablering og vedlikehold av basis geodata. Fordelingen av prosjektkostnadene mellom partene beregnes med utgangspunkt i faste n\u00f8kler utledet fra relative nyttebetraktninger partene i mellom. Partene er i fellesskap rettighetshavere til data som etableres gjennom samarbeidet. Det blir etablert og vedlikeholdt basis geodata innenfor Geovekst for ca millioner kroner per \u00e5r. Geovekst omfatter samtlige norske kommuner med unntak av seks store kommuner. Nettjenester Et viktig element i det praktiske samarbeidet i Norge digitalt er geoportalen \u00abGeoNorge\u00bb som via Internett gir partene tilgang metadata og tjenester for deling av data. Statens kartverk st\u00e5r for driften av geoportalen og overv\u00e5king av tjenester knyttet til portalen. Portalen demonstrerer allerede i dag bruk av nettjenester for deling og tilgang til geodata etter samme prinsipper som gjelder for INSPIRE. Tilgang til data via portalen er begrenset for allmennheten. Portalen inneholder likevel opplysninger om en rekke karttjenester som ogs\u00e5 er \u00e5pne for allmennheten. Partene i Norge digitalt har full tilgang til portalen via et adgangskontrollsystem. Statens kartverk tilbyr tilgang for allmennheten til flere typer basis geodata i form av karttjenester og tilpassede innsynsl\u00f8sninger. For kommersiell viderebruk av Statens kartverks produkter finnes egne l\u00f8sninger. Kommisjonen skal opprette en geoportal p\u00e5 europeisk niv\u00e5. Denne vil neppe dekke behovet norske brukere har for tilgang til lokale og nasjonale geodata og geodatatjenester. Det er s\u00e5ledes fortsatt behov for en nasjonal geoportal hvor brukerne kan s\u00f8ke etter, finne informasjon om og f\u00e5 tilgang til geodata. N\u00e6rmere om det norske lovforslaget Forslaget til geodatalov omhandler de mer prinsipielle sidene knyttet til koordineringen av den geografiske infrastrukturen, herunder deling av geodata og tilgang til geodatatjenester. Forslaget er basert p\u00e5 at departementet skal utarbeide utfyllende forskrifter til loven med mer detaljerte og tekniske bestemmelser. Departementet anbefaler at loven i utgangspunktet ikke g\u00e5r lengre enn direktivet i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilke virksomheter som skal dele geodata og tjenester. Forslaget til lov er s\u00e5ledes prim\u00e6rt rettet mot kommunene, fylkeskommunene og staten. Departementet ser likevel ikke bort i fra at det i forskrift kan KART OG PLAN\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6542dfd-4f59-4f90-b2fa-59eff806e321"} {"url": "http://www.3dhue.com/viewtopic.php?p=101451", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:14Z", "text": "Ser det ikke er s\u00e5 mye aktivitet p\u00e5 dette forumet, men fant ut at jeg skulle pr\u00f8ve likevel... So here goes nothing\\! \n \nHei\\! \n \nMitt navn er Magni/Seeker og jeg startet p\u00e5 3D og Animasjon p\u00e5 H\u00f8yskolen Kristiania h\u00f8sten 2016 - s\u00e5 jeg er relativt ny innenfor bransjen kan man vel si... Krysser fingrene for at noen av forumene jeg joiner har mulighet til \u00e5 hjelpe meg i prosessen med \u00e5 l\u00e6re de forskjellige 3D programmene\\! Fikk tips om siden ifra Remi om \u00e5 bli med p\u00e5 noen forum og denne var p\u00e5 listen, s\u00e5 hvorfor ikke? \n \nEr vel ikke mye mer \u00e5 si for the time being, cya around\\!\n\n\n\n \nErikEgaas\n\n### Re: Pr\u00f8ver meg p\u00e5 en introduksjon..\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d14bf881-9511-424e-a3e9-8e4f3557e385"} {"url": "http://www.bzrtxt.dk/lemon-jelly-sandaler-i-fargene-gullfarget-sandaler-t%C3%B8fler/p_577/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:47Z", "text": "**Product Description:**\n\nSandaler fra Lemon Jelly i flipflop-modell med rem mellom t\u00e6rne og overdel, f\u00f4r, inner- og ytters\u00e5le i PVC. Trykt s\u00e5le og sl\u00f8yfe p\u00e5 siden. H\u00e6l 1 cm. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f79b2b56-946b-4e80-9882-9e03e5461f54"} {"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/pac-man-championship-edition-psp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:07Z", "text": "\n\n - Ta del i nye og spennende utfordringer, flere labyrinter og seks forskjellige spillmodi.\n - Spis deg gjennom dynamiske omgivelser med oppdatert grafikk som gir nytt liv til det klassiske PAC-MAN-utseendet.\n - Pass deg for sp\u00f8kelsene, og l\u00e5s opp opptil 12 utfordrende Trophy-bel\u00f8nninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be200c40-f998-48a9-827b-2f8035d46a1d"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Sitatboeker-ordspraak/Pusterom/I9788293082507", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:29Z", "text": "# Pusterom\n\n## Pusterom (i ord og bilder)\n\nForfatteren er f\u00f8dt i 1957 og oppvokst p\u00e5 Sunndals\u00f8ra p\u00e5 Nordm\u00f8re. Pusterom er forfatterens debutbok. Med fokus p\u00e5 hverdagsopplevelser og gripende sm\u00e5 \u00f8yeblikk av hverdagsmagi tar forfatteren leseren med inn i sitt univers av tanker og f\u00f8lelser - stemninger, dr\u00f8mmer, undring og rik tilstedev\u00e6relse. \u2026 LES MER Forfatteren \u00f8nsker gjennom diktene sine, sammen med ord og bilder \u00e5 gi leseren et pusterom - dette er en bok om varme, kj\u00e6rlighet, n\u00e6rhet og oppmerksomhet p\u00e5 de sm\u00e5 detaljene rundt oss - et lekende pusterom og en bok \u00e5 finne hvile i, dr\u00f8mme gode dr\u00f8mmer og bli fanget inn i hverdagens uventede berikende \u00f8yeblikksopplevelser. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Forfatteren er f\u00f8dt i 1957 og oppvokst p\u00e5 Sunndals\u00f8ra p\u00e5 Nordm\u00f8re. Pusterom er forfatterens debutbok. Med fokus p\u00e5 hverdagsopplevelser og gripende sm\u00e5 \u00f8yeblikk av hverdagsmagi tar forfatteren leseren med inn i sitt univers av tanker og f\u00f8lelser - stemninger, dr\u00f8mmer, undring og rik tilstedev\u00e6relse. Forfatteren \u00f8nsker gjennom diktene sine, sammen med ord og bilder \u00e5 gi leseren et pusterom - dette er en bok om varme, kj\u00e6rlighet, n\u00e6rhet og oppmerksomhet p\u00e5 de sm\u00e5 detaljene rundt oss - et lekende pusterom og en bok \u00e5 finne hvile i, dr\u00f8mme gode dr\u00f8mmer og bli fanget inn i hverdagens uventede berikende \u00f8yeblikksopplevelser. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bf3488f-a362-4624-bfaa-70d538c9b9d8"} {"url": "http://www.denharjeglest.com/2011/07/b-hale-evolution-of-bruno-littlemore.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:20Z", "text": "## tirsdag 5. juli 2011\n\n### B. Hale - The evolution of Bruno Littlemore\n\nEtter flere dager under Gresk sol, med b\u00f8ker om Keynes, Hayek og hvorfor politikere sier \"this time it's different\" hver gang en \u00f8konomisk krise l\u00f8ses med bailouts eller defaults - var jeg klar for skj\u00f8nnlitteratur. Valget var ganske random, var innom NY times liste over beste b\u00f8ker i 2011 og valgte to som ikke var krim. Planen var \u00e5 lese disse p\u00e5 seilb\u00e5tferie i Kroatia. Vel, The evolution of Bruno Littlemore var ferdiglest f\u00f8r flyet ned var ferdig boardet. \n \n \n\nTittel: The Evolution of Bruno Littlemore (2011)\n\nForfatter: Benjamin Hale \n\nI et n\u00f8tteskall: Hvor tynt er skillet mellom \u00e5 v\u00e6re et menneske og det \u00e5 v\u00e6re menneskelig? \n \nFavoritt-utdrag: \n\"If you ever have children, tell them they must always be drunk. Drunk on love, drunk on poetry, drunk on wine, it doesn't matter. This world is too goddamn painful to waste a second of your existence sober.\" \n \n\"Religion says this world is not good enough for us\u2014that there is more, or that there should be. What is religion but the philosophical hatred of the world?\" \n \n\"We make meanings because meaninglessness terrifies us above all things. More than snakes, even. More than falling, or the dark. We trick ourselves into seeing meanings in things, when in fact all we are doing is grafting our meanings onto the universe to comfort ourselves. We gild the chaos of the universe with our symbols. To admit that something is meaningless is just like falling backward into darkness.\"\n\nTanker i ettertid: \nensom i din egen familie, delvis fordi du har glemt spr\u00e5ket deres, og delvis - ikke fordi du ikke har noe \u00e5 si-, men fordi du vet de ikke fatter. Evolusjon har en kostnad. \n \nAnbefales: \nAgnostikere liker den nok best, men religi\u00f8se b\u00f8r lese den. \n \nKarakter: A\n\nLinnformasjonen kl. \n\n10:37 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74e89db0-b4ec-4f2a-a00c-3b44cf4b217d"} {"url": "http://sollerlover.blogspot.com/2009/11/harald-torsviks-plass-i-alesund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:08Z", "text": "## 04 november, 2009\n\n### Harald Torsviks Plass i \u00c5lesund\n\nDet f\u00f8rste bildet er fra 50-tallet og viser en gr\u00f8nn lunge i bysentrum. \nBygningen bak treet huset Borgund Sparebank. \n(Klikk for st\u00f8rre bilder.)\n\nBildet under viser Harald Torsviks Plass slik den ser ut i dag. \nN\u00e5 er det Sparebanken M\u00f8re som r\u00e5der grunnen etter fusjon i 1985.\n\nHarald Torsviks Plass i \u00c5lesund, ligger mellom Kipervikgata og Keiser Wilhelms gate. Navn etter motstandsmannen under siste verdenskrig, Harald Torsvik (1904-1941). \nPlassen het tidligere Keiser Wilhelms plass, men ble omd\u00f8pt noen \u00e5r etter krigen. \nKilde: Byleksikon I av Harald Grytten. \n.Harald Torsvik var advokat og jeg forst\u00e5r ikke hvorfor denne skulpturen er plassert her. \nSkulpturen var en gave fra Sparebanken M\u00f8re til \u00c5lesund kommune til byens 150-\u00e5rs jubileum i 1998.Jeg kommer med p\u00e5standen \"alt var bedre i gamle dager...\" p\u00e5 denne plassen.Eller er det nostalgien som tar overh\u00e5nd n\u00e5r jeg skanner gamle bilder? \nHva mener du?\n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEirin sa...\n\nJeg mener at du har helt rett, Harald Torsvik plass var uten tvil bedre i gamle dager. Det har v\u00e6rt gjort noen slike \"overgrep\" i Troms\u00f8 ogs\u00e5, dessverre. Det gamle bildet du har lagt ut oser av ro og sjel. Flott innlegg, jeg liker veldig godt s\u00e5nne ting. ;-) \nHa en fin kveld. -Eirin\n\n 04.11.2009, 17:43 \n\n \n\nBerit O sa...\n\nHei,Randi. \n \nEg har nettopp funne bloggen din (kjempefin), via TripAdvisor og Puerto de Soller. (Nydeleg stad som vi kan snakke om ein anna gong). \n \nI v\u00e5r familie (fr\u00e5 \u00c5lesund) har vi namnet Kipperberg. Eg har blitt fortalt at kipper=b\u00f8kker=t\u00f8nnemaker. Kanskje derfor denne skulpturen st\u00e5r i Kippervika? \n \nBerit\n\n 04.11.2009, 20:03 \n\n\n\n\n\nRandi's Tanker sa...\n\nHei Berit O \n \nS\u00e5 koselig at du tok deg en tur p\u00e5 bes\u00f8k, men synd jeg ikke kan finne deg igjen noen steder. H\u00e5per du stikker innom bloggen ved en senere anledning. Du er i alle fall hjertelig velkommen\\! \n \nJoda, jeg kjenner til og forst\u00e5r sammenhengen kipper - Kipervikgt. Men p\u00e5 denne plassen savner jeg noe som er relatert til Harald Torsvik.\n\n 04.11.2009, 21:14 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05b9f903-7a1f-48fc-8110-7f7e63d3cf03"} {"url": "http://www.sorgenfri.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:03Z", "text": "Var i dag og s\u00e5 p\u00e5 en Bavaria 39..\u00a0 Har \"potensiale\", men HELT billig blir ikke b\u00e5ten selv om man skulle f\u00e5 den for en billig penge.....\u00a0 Og MYE jobb..\u00a0 Men s\u00e5 vet man jo hva man har ??\u00a0\n\nTitter videre..\u00a0 Og tenker litt..\n\nLagt inn av Steinar Willassen den 22 september 2017 klokken 20.20\n\n### Fra Nord Karibien til Norge\n\nEtter 6 \u00e5r p\u00e5 seilas i Karibien, to sm\u00e5troll og et st\u00f8rre husprosjekt enn planlagt ble seilb\u00e5ten Impetus igjen i Karibien. Den ligger for tiden til salgs i Guatemala. Likevel \u00f8nsker jeg helst \u00e5 hente b\u00e5ten hjem til Norge. Dette har vist seg vanskelig da tiden ikke strekker til lenger. \nS\u00e5 da tenkte jeg \u00e5 h\u00f8re her om noen kunne tenke seg eventyret med \u00e5 seile henne hjem. Du/dere dekker selv utgifter inklusivt forberedelse, reise og forsikring. \n \nLagt inn av Arvid Mykjaland den 6 august 2017 klokken 21.44\n\n### Trenger mannskap fra Arendal til Polen ASAP\n\nHei, Jeg trenger 1-3 ekstra personer/mannskap for \u00e5 flytte motorseileren BiG MaMa, 42 fot, fra Arendal til Polen. B\u00e5ten er ikke ferdig, skal til Polen for ferdigstilling og ombygging. B\u00e5ten er uten mast og seil. Vi g\u00e5r for motor, maks fart 8 knop. Regner med at en behagelig tur vil ta 3-4 dager. Vi har allerede flyttet b\u00e5ten fra Bergen til Arendal hvor b\u00e5ten ligger n\u00e5. Pga. d\u00e5rlig v\u00e6r i april kom vi ikke lengre. Ligger ved link til v\u00e5re FB sider om ferden s\u00e5 langt: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u2026\n\n### Mye tid\n\nHei.\n\nEr nettopp blit uf\u00f8retrygdet og f\u00e5tt mye tid til overs, lurer litt p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe meg b\u00e5t for \u00e5 tilbringe mye tid i den for \u00e5 reise og oppleve Norge og utlandet.\n\nJeg har lite b\u00e5t erfaring og renger litt veilednig. Vil ikke bruke mer en 400000 p\u00e5 b\u00e5t. Er dette lite?\n\n### kjoper en ny b\u00e5t\n\nEstimados navegantes, estoy buscando a dos: comprar un barco nuevo, exactamente un Beneteau Oceanis 351. He encontrado alreadytakenusername uno, pero es en Grecia. Hay otro en Barcelona, \u200b\u200bpero el mismo problema .... Ambos son muy lejos de Bergen y el costo de transporte de dos es demasiado alto (o no encuentro una compa\u00f1\u00eda barata de dos navegar hasta Noruega) En knowthat es posible de dos tomar el barco por carretera a Alemania y luego navegar dos Bergen.\u2026\n\nLagt inn av Antonio Van de Beers den 19 januar 2017 klokken 20.51\n\n### Vinterseilas til Middelhavet...\n\nJeg ligger n\u00e5 seilklar i Str\u00f8mstad og tenkte \u00e5 seile sydover i morgen tidlig. Kielerkanalen og Canal du Midi til Sete I Middelhavet, Barcelona; Ibiza, Torrevieja, Malaga og m\u00e5let er den lille byen Nerja like utenfor Malaga. Alternativt blir det Madeira, Kanari\u00f8yene og karneval i Rio. Alt kommer an p\u00e5 v\u00e6r og vind og det er deilig \u00e5 v\u00e6re helt uavhengig av noe annet enn litt vind. Fri fra jobben i 5 m\u00e5neder og muligens noe lenger, - kanskje for alltid.\n\nJeg kj\u00f8pte en 34' fots Hero 101 her\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43fb9025-0434-49be-af29-193d168b582b"} {"url": "http://greenslots2017.co/best-casino-online-no-deposit-bonus/3218", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:52Z", "text": "# Best casino online no deposit bonus\n\n**Er du p\u00e5 jakt etter det beste innenfor norsk casino trenger du ikke \u00e5 lete lenger. Vi har gleden av \u00e5 \u00f8nske deg velkommen inn til http://greenslots2017.co/, en ledende spillportal som gir deg alt du trenger for \u00e5 f\u00e5 en best mulig opplevelse p\u00e5 nettet.**\n\n****\n\nMed norske spillere som utgangspunkt har vi samlet all informasjon du trenger p\u00e5 ett og samme sted. Vi holder deg alltid oppdatert om det siste som har skjedd i bransjen, det v\u00e6re seg et nytt spill eller et nytt norsk casino som har \u00e5pnet d\u00f8rene. Hos oss finner du ogs\u00e5 de siste bonustilbudene, de beste kampanjene og alt annet som er verdt \u00e5 vite. Alt er samlet her i v\u00e5r store portal som er skreddersydd for alle som liker casino p\u00e5 nett.\n\n## Spilleautomat Elements\n\nDet eies og drives spilleautomat Frankie Dettoris Magic Seven av Come best casino online no deposit bonus On Entertainment som allerede driver ComeOn. N\u00e5r ikke det er mulig skal uttak skje til den bankkonto du har registrert hos casinoet. Folkeautomaten er en av de nyeste, norske casino p\u00e5 nett. Du finner en grei oversikt over **hvilke spill best casino online no deposit bonus** som teller og hvor mye de enkelte spille teller p\u00e5 deres sider. Folkeautomaten har en omfattende FAQ som hjelper deg med \u00e5 finne svarene du leter etter. Casinonyheter blackjack pontoon names. Du f\u00e5r best casino online no deposit bonus 25 poeng n\u00e5r du logger inn, men kun \u00e9n gang om dagen. Hold deg oppdatert p\u00e5 de seneste nyhetene. Merk at din operat\u00f8r vil belaste et gebyr. Folkeautomaten gj\u00f8r et hederlig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge sin enkelhets strategi.\n\nKaramba blir faktisk kalt automatekspertene i casinokretser, og det er ikke s\u00e5 rart med tanke p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 utvalget av spilleautomater som finnes her. Spilleautomatutvalget inneholder alt fra de klassiske spilleautomatene til de avanserte jackpotautomatene med sine enorme jackpoter. Karamba Casino er et casino p\u00e5 nett som fokuserer p\u00e5 spilleautomater.\n\nDette var en umiddelbar match og det utviklet seg hurtig egne casinoer for nordmenn best casino online no deposit bonus og vi fikk ogs\u00e5 automater som minnet sv\u00e6rt om favorittene som pleide og st\u00e5 p\u00e5 tippekiosken eller remabutikken. Disse bidrar til en sund konkurranse og vi ser n\u00e6rmest m\u00e5nedlig en \u00f8kning i kvaliteten tilbudt av de norske eller norsktalende casinoene. Dette kan handle om fler free spins eller en h\u00f8yere casino bonus enn hvis du g\u00e5r direkte best casino online no deposit bonus til casinoet. Vi g\u00e5r inn i detaljer og forklarer alt p\u00e5 en meget enkel m\u00e5te som alle kan forst\u00e5. :\n\n Lag den joker spilleregler betal stige du fortjener her igjen Kinesiske legende sier nummert heldigste antallet dem alle, sa Tenk. EUCasino har eksistert sidensens fra Malta EUCasino har mange spennende spill som skiller seg fra andre online casinoer De er meget aktive.\n\n\n\nDu har klassiske automater som begynner \u00e5 dra p\u00e5 best casino online no deposit bonus \u00e5rene n\u00e5. Ikibu Casino er et helt nytt casino som med best casino online no deposit bonus sin innovative tiln\u00e6rming til casinospilling revolusjonerer spillopplevelsen\\!. Dette best casino online no deposit bonus er grunnen til at praktisk talt ethvert nytt online casino i 2017 tilbyr en heftig bonuspakke til nye spillere.\n\nFor \u00e5 hjelpe deg i jakten etter glitrende skatter, f\u00e5r du en innskuddsbonus p\u00e5 dine fire f\u00f8rste innskudd. Videre m\u00e5 du pr\u00f8ve \u00e5 finne ut om dette er et kasino der det g\u00e5r an \u00e5 spille p\u00e5 mobilen, men der du egentlig bruker en l\u00f8sning tilpasset PC, eller om det er en spesialtilpasset mobill\u00f8sning. Selv om man ellers er en fornuftig og st\u00f8dig mann eller kvinne, kan spillelysten noen ganger ta overh\u00e5nd og lede inn i problemer av forskjellig art. For det f\u00f8rste m\u00e5 du selvf\u00f8lgelig forsikre deg om at det kasinoet du vil spille p\u00e5 faktisk tilbyr spill p\u00e5 mobilen, og dernest at det g\u00e5r an med akkurat den mobilen du har, enten det er iPhone, Android, eller noe annet. :\n\n - **Registreringsbonuser for nye spillere:\u00a0**Elegant og lyst interi\u00f8r med lysekroner i krystall. Ogs\u00e5 her er er det Kinnison Design som har st\u00e5tt for utformingen og Mermia som har bygd.\n\n - **VIP bonuser for lojale spillere:** Dette gratis pa linje spillet er en enkel og klassisk Kabal Klondike kortspill, som de som fra laveste til hoyeste, med spesifikk Klondike eller talmodighet regler. Casino som driver alle nettcasino pa sine spillere, eller som pa annen mate driver Real money slim slot Eu casino norge Alle nettcasino Alle casino pa nett.\n - **Vinn macbook casino:\u00a0**Uttak er jo den delen av casinospill som er den mest interessante, da vi gjerne spiller for \u00e5 vinne\\!. Dette er opp til deg, og det finnes helt sikkert en bonus som passer akkurat til dine \u00f8nsker.\n\n - **Norske automater gratis:**\n \n Fra f\u00f8r st\u00e5r GiG med blant annet spillselskapet Guts i sin portef\u00f8lje, og sammen med Rizk skal dette v\u00e6re navet i best online casino game den t\u00f8ffe satsinga inn mot bettingbransjen. Kilder i bettingbransjen tror b\u00e5de Guts og Rizk kan best online slots bli farlige konkurrenter, men det vil ta tid og kreve t\u00e5lmodighet fra eierne.\n \n## Casino tilbud - break da bank again slot gioco gratis\n## Best casino online no deposit bonus vs Spilleautomater sverige\n\nDet er ditt ansvar \u00e5 sjekke dine lokale forskrifter f\u00f8r du spiller p\u00e5 nett. N\u00e5r det gjelder betalingsmetoder, er mobilvennlige innskudd stadig i utvikling og virkelig noe \u00e5 holde \u00f8ye med i 2017. Industrien for nettspill er alltid p\u00e5 fronten av den nye teknologien og de viser gladelig frem nye funksjoner og snakkiser fra den sosiale verdenen. Dersom du ikke liker noen av kasinoene som er presentert, kan du lese gjennom den neste seksjonen for litt tips for hvordan du velger et godt casino for deg\\!. Det er ikke alle nye casinoer som har det samme grunnlaget n\u00e5r de starter, og de vil dermed ikke alle kunne oppn\u00e5 samarbeid med like flotte spillutviklere.\n\nTilsvarende kan disse brukes n\u00e5r du skal ta ut igjen gevinster og Spin Palace best casino online no deposit bonus bonuser til norsk bankkonto. Men det er ogs\u00e5 mye \u00e5 ta av innen kortspill og bordspill hos Spinpalace. For \u00e5 f\u00e5 disse pengene m\u00e5 du sette inn minst 20 best casino online no deposit bonus euro i l\u00f8pet av din f\u00f8rste medlemsuke. Det beste med denne velkomstbonusen er kanskje at Spinpalace lar deg ta den ut som kontanter hvis du vil p\u00e5 et senere tidspunkt. :\n\n - **Lisenser:\u00a0**Og ikke bare skal de f\u00e5 tak i nye spillere med velkomstpakker, de m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re sitt for \u00e5 holde p\u00e5 de gamle spillerne med reload bonus og fordelsprogrammer som kan gi deg hyggelige utbetalinger. Temaet kan fremst\u00e5 som noe obskurt, men dette er virkelig et spill der grafikk, lyd, og animasjoner lykkes i \u00e5 parkere deg i en fremmed og underlig verden det er vanskelig \u00e5 forlate.\n\n - **Ansvarlig spill:\u00a0**\n \nGratis spilleautomater, spill gratis Miss Midas Spilleautomat casinospill best casino online no deposit bonus spilleautomater. Mobilbet Casino NorgeVegas Viking Winner Casino Copyrights NyeCasinoercom Sitemap. Alle elevene har bidratt til et flottlde som henger best casino online no deposit bonus i tappa pa skolen Dagen ble feiret med solskinn, kafe og fotballturnering Trivselselevene og. Kragero nettcasino slot fruit shop Norske spillere foretrekker norske casino nar de spiller pa casino online Spilleautomatene har ikke vrt tilgjengelige i Norge pa flere ar, poker er forbudt. Ta ingen innskudd casino bonus og starte sitt spill i online kasino akkurat na Jo tidligere start, jo mer du tjener.\n\n1. Sett fart p\u00e5 poker\u00f8ktene dine med Zoom, hvor du blir flyttet til en ny h\u00e5nd med en gang du kaster deg.\n2. Det varierer litt om du trenger \u00e5 oppgi bonuskoder for \u00e5 kvalifisere deg til disse bonusene, men stort sett trenger du ingen bonuskoder hos de fleste norske casino.\n3. Du kan enten spille p\u00e5 internett eller i utlandet. Vi snakker om de tradisjonelle spillemaskinene med 3 hjul og 5 rader, fruktsymboler, bjeller og jokere.\n4. Selv om det ved f\u00f8rste \u00f8yekast ofte kan v\u00e6re mange av de samme spillene som tilbys i flere ulike casinoer b\u00f8r du alltid sjekke godt gjennom spillutvalget, for \u00e5 se om de tilbyr akkurat det du er ute etter. Dette gjelder b\u00e5de din sikkerhet n\u00e5r du setter inn penger, og ikke minst s\u00e5 kontrolleres ogs\u00e5 transaksjonene inn og ut av spillekontoen for \u00e5 p\u00e5se at alle direktiver og internasjonale lover som omhander hvitvasking av penger f\u00f8lges av casinoet.\n5. Her kan du finne ut hvilke casino som tilbyr de st\u00f8rste bonusene. Casinoet gir deg vanligvis en prosent av dine f\u00f8rste innskudd i form av penger du kan spille for.\n\n## Spilleautomater koder\n\n**Visst kan den v\u00e6re eksklusiv og overd\u00e5dig, men den kan ikke v\u00e6re for god til \u00e5 v\u00e6re sann. Det finnes en del typer casinobonuser, men de aller vanligste er freespins, innskuddsbonuser og gratis penger til deg som ny kunde.** \u00a0Du kan samarbeide som aldri f\u00f8r ved bruk av direkte kobling til popul\u00e6re skylagringstjenester, signere, sertifisere og beskytte dokumentet ditt fra u\u00f8nsket adgang. S\u00f8k etter alt i et dokument, ogs\u00e5 innholdet i bokmerker og kommentarer, slik at du er sikker p\u00e5 \u00e5 finne det du leter etter. \u00a0****\n\nDette er n\u00e6rmeste man kommer en ekte kasino opplevelse hjemmefra. Det er en Bet365 Android app og en Bet365 iOS app som kan lastes ned hvis du foretrekker det og da kan du spille spill som Bet365 poker selv n\u00e5r du ikke er koblet til internettet. Hvis du bruker elektronisk lommebok kan det hende at du motta pengene med en gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab3122c1-417c-4224-b41e-5bc5d1ef2273"} {"url": "http://docplayer.me/1887023-25-nytes-med-god-vi-takker-for-i-ar-og-onsker-leserne-god-jul-og-godt-nytt-ar-lag-egen-jule-konfekt-enklere-blir-det-ikke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:56Z", "text": "5 3. desember 2012 HINNAVIS Bydelens eneste hotell Scandic Stavanger Forus Vi har kj\u00f8rt forbi dette flotte hotellet p\u00e5 strekket mellom Statoil- og Shellstasjonene p\u00e5 Forusbeen i et \u00e5rs tid n\u00e5 og tenkt at det skal bli bra n\u00e5r det \u00e5pnes S\u00e5 viser det seg at det har v\u00e6rt \u00e5pent i hele \u00e5r\\! HINNAvis utsendte m\u00f8ter Scandics ansvarlige leder, Gjermund Dahl, p\u00e5 en tr\u00f8stesl\u00f8s, regntung h\u00f8stdag. Selv om nyheten er overmoden, er det absolutt p\u00e5 sin plass \u00e5 presentere v\u00e5r bydels eneste hotell n\u00e5 fordi Dahl kan fortelle en del nye og interessante aktiviteter til glede for lokalmilj\u00f8et: en satsing p\u00e5 \u00e5 bli kjent med nabolaget, s\u00e5 \u00e5 si. YPPERLIG PLASSERING N\u00e5r Scandic-kjeden plasserer sitt nye hotell p\u00e5 Forus, er det ingen tvil om at det er n\u00e6ringslivet som tiltrekker. Og etter ett \u00e5rs drift, er det hovedsakelig herfra belegget kommer med kurs, m\u00f8ter, bespisning og overnatting. Med 240 rom av h\u00f8y standard, stor restaurant,samt m\u00f8terom med kapasitet fra 2 til 550 gjester har man kapasitet s\u00e5 det holder. I fellesrom, som for eksempel i lobby, bar, resepsjon og vrimlearealer, er det stor plass uten \u00e5 virke oppslukende. Sist, men ikke minst, har hotellet v\u00e6rt n\u00f8ye med \u00e5 legge til rette for bevegelseshemmede. P\u00e5 utsiden har hotellet en godt planlagt inngang med rundkj\u00f8ring og HC-plasser, og i underetasjen finner man en romslig parkeringsplass. Men et slikt hotell har kapasitet for mer enn aktiviteter i l\u00f8pet av arbeidsukens 5 dager. Her er det plass til \u00e5 \u00f8nske velkommen til bydelens innbyggere med blant annet tanke p\u00e5 s\u00e5kalt livsl\u00f8psstandard. Med livsl\u00f8psstandardmenes feiring av familiebegivenheter som: d\u00e5p, konfirmasjon, jubileer og \u00e5rem\u00e5l med mere, og av forskjellig karakter. For ikke \u00e5 forglemme minnestund etter begravelse. NABOKORT Gjermund Dahl kan fortelle at fra nytt\u00e5r av lanserer hotellet \u00abnabokortet\u00bb til Hinna bydels beboere. Nabokortet er et fordelskort som man kan f\u00e5 gratis, og som gir tilgang til rabatterte priser b\u00e5de for hotellrom og i restaurant (gjelder ikke alkoholholdig drikke). Rabatten vil i s\u00e6rlig grad omhandle ukeslutt/helg. Dette er et \u00abcolombi egg\u00bb for herboende n\u00e5r man f\u00e5r bes\u00f8k av tilreisende gjester uten \u00e5 ha kapasitet til det. Likeledes slipper man \u00e5 dra langt for \u00e5 ta s\u00f8ndagsmiddagen ute. Akkurat n\u00e5 forteller Dahl at det serveres familiejulebord hver s\u00f8ndag i desember frem til og med 4. s\u00f8ndag i advent til en gunstig pris. Og med moro for barna. Scandic hotell satser p\u00e5 en multinasjonal stab, og service er en \u00abr\u00f8d tr\u00e5d\u00bb i konseptet deres. I front har denne staben en blid leder som tenker moderne, er inkluderende og kreativ noe som smitter over p\u00e5 s\u00e5 vel gjester som ansatte. Velkommen i bydelen, sier vi. Velkommen til Bj\u00f8dnabeen, sier de. Tekst og foto: Axel H Leversen samt Scandics egne foto 5\n\n6 3. desember 2012 HINNAVIS 6 Med utsikt til paradiset Mobbing p\u00e5 barneskolen har kostet Silje Marie Strandberg dyrt. I 10 \u00e5r var hun pasient i psykiatrien, men n\u00e5 er hun frisk og har laget kortfilm om sin mobbehistorie - Et rom uten utsikt. - Sjette klasse var et \u00e5r som var veldig kjipt. Jeg var godtatt, s\u00e5 var jeg ikke godtatt. Jeg ble veldig usikker og var blyg. Fant aldri helt min plass. Jeg husker glimt av hva som skjedde. Det var mye kasting av viskel\u00e6r og lapper, tisking og visking. Faren min var l\u00e6rer i sl\u00f8yd og forming p\u00e5 samme skole. Han merket sikkert noe, men jeg sa ingenting og hadde ingen \u00e5 st\u00f8tte meg til, sier Silje Marie. - For \u00e5 komme til gymsalen m\u00e5tte jeg g\u00e5 gjennom en smal gang. F\u00f8rst gikk jeg forbi der hvor guttene stod. De gjorde ingenting, men n\u00e5r jeg kom til jentene Jeg var alltid spent p\u00e5 om noen kom til \u00e5 sparke meg i beina og ble livredd for at det skulle skje, forteller hun. Jentemobbing Silje Marie Strandberg ble utsatt for klassisk jentemobbing - det foregikk i det skjulte. Det var spesielt ei som var sjefen. - Andre fikk ikke lov \u00e5 v\u00e6re sammen med meg. Hun bestemte. Samtidig kunne hun ringe \u00e5 be meg komme p\u00e5 bes\u00f8k etter skolen og da var hun helt annerledes. Men tilbake p\u00e5 skolen fortsatte mobbingen. - Jeg har alltid v\u00e6re godtroende og trodd det beste om alle. N\u00e5r jeg blir sint g\u00e5r det fort over. Er ikke langsint, men noen ganger skulle jeg \u00f8nske at jeg var det. Etter sjette klasse begynte Silje Marie p\u00e5 ungdomsskolen og traff flere fra det kristne milj\u00f8et - som hun var en del av, og hadde noen fine \u00e5r frem til 10.klasse. Mobbingen fra 6. Klasse forble en hemmelighet. - Jeg sa ingenting og fikk ikke utl\u00f8p for noe, men n\u00e5r jeg gikk i 10. klasse smalt det. Jeg sluttet \u00e5 spise og ting brygget p\u00e5 seg. Hadde tentamen og skulle skrive stil. Skrev om meg selv, men husker ingenting av det jeg skrev, sier Silje Marie. Etter \u00e5 ha sultet seg i flere dager var hun s\u00e5 slapp og utmattet at hun bare la seg p\u00e5 badet p\u00e5 skolen og ble senere innlagt p\u00e5 psykiatrisk denne dagen. Tren for livet Silje Marie Strandberg ble 10 \u00e5r i psykiatrien. 10 \u00e5r med b\u00e5de tvang og traumatiske opplevelser, men fremfor alt s\u00e5 l\u00e6rte hun mye. Jeg har m\u00f8tt mange personale og pasienter som har gitt meg mye. Som har gjort at jeg n\u00e5 f\u00f8ler meg sterk. Veldig sterk. Er selvf\u00f8lgelig mye jeg skulle v\u00e6rt foruten. Jeg hadde en prim\u00e6rkontakt som virkelig fikk meg p\u00e5 beina igjen. Prim\u00e6rkontakten reddet livet mitt ut av psykiatrien. Vi fikk en s\u00e5 sterk relasjon at jeg klarte \u00e5 kjempe meg frisk. Senere flyttet jeg ut til Kalo bofellesskap p\u00e5 Hinna i Stavanger hvor jeg heldigvis kjente godt ei som jobbet der fra f\u00f8r. Der begynte jeg med trening og trente hardt i ett \u00e5r. Tok av 30 kg. Treningen bruker jeg den dag i dag. Har mye endorfiner i kroppen og det handler om psyken. Har s\u00e5 mye uro i kroppen, snakker veldig mye og da hjelper det \u00e5 trene. Filmen blir redningen For noen \u00e5r siden ble Silje Marie med i Dynamitt filmteam en filmgruppe for personer med psykiske lidelser ved Kulturaktiviteten p\u00e5 Hinna. - Det s\u00e5 s\u00e5 spennende med Rust filmen. - Jeg var litt entertainer i gode perioder og var ogs\u00e5 litt klassens klovn p\u00e5 skolen. I N\u00e5r musene danser debuterte hun med en liten birolle som p\u00f8lseselger i en Narvesen kiosk. Deretter ble det hovedrolle i b\u00e5de Vinnerloddet og Sommerkjolen. - Jeg husker at etter vi var ferdige med \u00e5 lage de filmene, som jeg synes b\u00e5de var kjekt og spennende, var jeg litt ferdig med de sjangrene. Og hadde lyst til \u00e5 lage noe litt mer seri\u00f8st. Sammen med regiss\u00f8r Inger Lene Stordrange og Genesis Film startet da prosessen med \u00e5 lage Et rom uten utsikt en film om mobbing basert p\u00e5 Silje Marie sin historie. Fra andre siden N\u00e5 er Silje Marie Strandberg helt frisk fra sine psykiske problemer, har flyttet ut i egen leilighet, v\u00e6rt i jobb og f\u00e5tt seg kj\u00e6rest. Hun har ikke hatt kontakt med psykiatrien p\u00e5 2 \u00e5r. N\u00e5 m\u00f8ter hun psykiatrien fra den andre siden som hjelper eller erfaringsformidler. I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. Oktober hadde Et rom uten utsikt premiere. N\u00e5 har Silje Marie v\u00e6rt sammen med Genesis Film og vist Et rom uten utsikt, samt fortalt sin historie i skoleklasser, p\u00e5 Universitetet i Stavanger og publikumsforedrag p\u00e5 Sola kulturhus. Filmen blir ogs\u00e5 \u00e5pningsfilm p\u00e5 kortfilmfestivalen Kort p\u00e5 KinoKino i Sandnes. I desember skal hun tilbake til sin egen skole i Vikes\u00e5 for \u00e5 ha visning og foredrag en skole som ogs\u00e5 i dag sliter med mobbeproblemer. Og dessverre er mobbing er tema som fortsatt er h\u00f8yaktuelt. Til de som blir utsatt for mobbing, har Silje Marie en klar beskjed - Si ifra til en l\u00e6rer eller en voksen. Noen er redde for at det skal sl\u00e5 ut negativt hvis de sier ifra. Men uansett si ifra. Tekst og foto: Stig Erlend Midtg\u00e5rd Oppe: Silje Marie Strandberg er i dag helt frisk fra sine psykisk lidelser. I dag hjelper hun andre med \u00e5 \u00e5 fortelle om sine erfaringer om mobbing. Nede: Fra kortfilen Et rom uten utsikt.\n\n7 3. desember 2012 HINNAVIS 7 Med Hinnasenteret p\u00e5 tur til \u00d8sterrike 20. august kl11.00 var 30 reiseglade p\u00e5 plass i flott turbuss fra Sverre Haga AS. Reisem\u00e5let var \u00d8sterrike, n\u00e6rmere bestemt Zell am See. I 12 dager skulle vi v\u00e6re p\u00e5 reise, 5 av dem I Zell am See. Vi hadde utflukter til Salzburg, Innsbruck og Hitlers \u00d8rnerede. En dag kj\u00f8rte vi p\u00e5 Grossglockner Hochalpenstrasse. Vi kj\u00f8rte i 2504 m.o.h. p\u00e5 det h\u00f8yeste. Grossglockner med sine 3798m l\u00e5 delvis innhyllet i t\u00e5ke.men naturen ellers var mektig og i grunnen ubeskrivelig. Som en bonus fikk vi ogs\u00e5 et glimt av murmeldyret, \u00d8sterrikes storsjarm\u00f8r med tenna p\u00e5 t\u00f8rk. Vi rakk ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re oss kjent i Zell am Sees n\u00e6rmilj\u00f8. Vi var p\u00e5 b\u00e5ttur p\u00e5 Zellersj\u00f8en, tok gondolbanen opp til Schmittenh\u00f6he(2000m.o.h.), fikk overv\u00e6re tyrolerkonsert i nabobyen Sch\u00fcttdorf, samt rusle rundt i Zell am Sees hyggelige g\u00e5gater der husenes fasader var prydet med flotte blomsterkasser. Under hele turen hadde vi fantastisk sommerv\u00e6r, noen kraftige regnskyller noen netter, men sol og 20-26gr om dagene. Turen var i det hele spekket med gode opplevelser. Et dertil kjempehyggelig reiseselskap gjorde disse dagene til et flott minne \u00e5 ta med seg inn i h\u00f8stm\u00f8rket\\! Tekst: Anne Lise Kvernsmyr Foto: Kirten Thora HINNASENTERET Aktivitets - og kursvirksomhet Mandag: Kunst og kultur, Billedvev, fransk Tirsdag Bridge, Spansk, Turgruppe, PC-klubb. Onsdag: Gymnastikk, Andakt, Pensjonistforening. Torsdag: Bridgekurs, Bibeltimer, \"Hva har skjedd?\", Spansk Fredag: Fri teknikk, Snekkerboden, Litteraturgruppen. Vi tilbyr middag, h\u00e5rpleie, fotpleie, pensjonistforening, kurs og reiser: For mer informasjon, ring senterleder: Tlf daglig kl\n\n9 3. desember 2012 HINNAVIS \u00abFinskreddere\u00bb i snekkeri Vi bes\u00f8ker M\u00e6land Trevare p\u00e5 Hinna Godt \u00abgjemt\u00bb i Solliveien p\u00e5 Hinna finnes det man i dag kaller en nisjebedrift, en familiebedrift i h\u00e5ndverksfaget, snekkeri etablert i Her praktiseres erfaring og nytenkning mellom far og s\u00f8nn: Egil og B\u00e5rd M\u00e6land, henholdsvis andre og tredje generasjon. De bor for \u00f8vrig i hvert sitt hus som n\u00e6rmeste nabo til verkstedet. Generasjoner Det m\u00e5 vel v\u00e6re litt av en utfordring for far og s\u00f8nn \u00e5 jobbe s\u00e5 tett, lurer vi. Men nei, det har aldri v\u00e6rt noe problem, mener de begge. Far, Egil, husker at slik var det den gangen han jobbet sammen med sin far. S\u00e5 lenge fokus er rettet mot arbeidet, blir det heller ikke grobunn for uenigheter. De har hver sine ansvarsfelt, og respekterer hverandres. Ingen generasjonskl\u00f8ft, alts\u00e5. \u00c5 komme inn p\u00e5 et snekkerverksted er et m\u00f8te med et tilsynelatende kaos - satt i system for og av dem som jobber der. Men det som virkelig fascinerer, er lukten av tre; den er simpelthen til \u00e5 bli \u00abh\u00f8y\u00bb av. Og da gj\u00f8r det ingenting at det er st\u00f8v der. kundene n\u00e6rere og sikrere for begge parter. Av st\u00f8rre restaureringsarbeider nevnes blant andre: Johanneskirkens vinduer, buer til inngangsd\u00f8ren i Abbedens hus i Utstein Kloster, s\u00f8yle i H\u00f8yland kirke, samt inngangsd\u00f8r til steinkirken p\u00e5 Orre - for \u00e5 nevne noen. Det finnes fremdeles gamle maskiner, men de som brukes mest, er topp moderne. B\u00e5rd viser frem en maskin borte i et hj\u00f8rne og som faktisk er i bruk enn\u00e5 en gang i mellom. Den er laget av en tysk kanonlavett fra krigen, gjort i messing. Apropos tyske etterlatenskaper, s\u00e5 ble verkstedsgulvet opprinnelig laget av bord fra tyske bombekasser. Mesteparten av det gulvet er skiftet ut per i dag. Fremtiden Ja, hva med den? Vil B\u00e5rds vesle s\u00f8nn en gang fortsette familiebedriften? Det sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 nok st\u00e5 \u00e5pent til den dagen er moden. I mellomtiden fortsetter far og s\u00f8nn M\u00e6land sin bedrift med h\u00e5ndverksmessig kyndighet og menneskelig gemyttlighet. Det er en forn\u00f8yelse \u00e5 ha blitt kjent med dem. Tekst/foto: Axel Helgeland Leversen 2. og 3. generasjon i familiebedreiften, f.h. Egil og Bj\u00f8rnar M\u00e6land Pr\u00f8ver p\u00e5 diverse profilbord h\u00f8yt oppe ved taket. 9 Spesialister Historien fra bedriftens 64 \u00e5r er fylt av samarbeidsprosjekter; f\u00f8rst i n\u00e6r tilknytning til Hinna Trelast for produksjon av forskjellige innredninger, d\u00f8rer og vinduer. Da disse produktene ble serieproduserte ved spesielle fabrikker, tilpasset M\u00e6land samarbeidene med byggmestre, arkitekter, konsulenter og private. Og det er der de er i dag. Forel\u00f8pig er de de eneste p\u00e5 lokalmarkedet. Arbeidsoppgavene best\u00e5r vesentlig i restaureringsarbeider, spesialinnredning til nyoppf\u00f8relser, tilbakef\u00f8ring av Husmorvinduer til opprinnelige vinduer - med ekte sprosser, listverk, d\u00f8rer og andre byggdetaljer. Mange huseiere med gamle hus, satser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det opprinnelige tilbake. M\u00e6land senior hevder at det \u00e5 ha mange kunder med forskjellige oppgaver gj\u00f8r at bedriften blir mer allsidig og attraktiv. Det at man er lokal akt\u00f8r, gj\u00f8r samarbeidet med B\u00e5rd M\u00e6land med eksempler p\u00e5 spesialdeler til restaurering av kloster og kirke.\n\n10 3. desember 2012 HINNAVIS 10 Dans og glede p\u00e5 J\u00e5tten skole\\! Fredag 26.oktober danset hele J\u00e5tten skole samtidig med hundre tusen andre skoleelever over hele Norge p\u00e5 samme tid, med NRK Supers venneprogram, BlimE. BlimE er et program laget av NRK Super som handler om \u00e5 v\u00e6re en god venn. Programmet oppfordrer barn og unge i hele Norge til \u00e5 v\u00e6re snille og vennlige med hverandre. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 si hei til noen du ikke kjenner s\u00e5 godt, og \u00e5 f\u00e5 andre til \u00e5 f\u00f8le seg bedre. I slutten av september fikk hele skolen beskjed om at de skulle danse p\u00e5 NRK. Det var elevr\u00e5det som takket ja til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette programmet. Elevene \u00f8vde i 5 uker og synes sangen var veldig kjekk og kul. J\u00e5tten skole er en kulturrik skole med masse sang, dans og friluftsaktiviteter. Dette synes elevene er veldig g\u00f8y, og en bra m\u00e5te og v\u00e6re gode venner p\u00e5. Elevene p\u00e5 J\u00e5tten skole synes det er veldig viktig \u00e5 v\u00e6re en god venn for andre, fordi det er bra \u00e5 f\u00e5 andre til \u00e5 f\u00f8le seg bedre. Du kan se videoen der J\u00e5tten skole danser p\u00e5 NRK Super sin nettside: video/blime\\_jatten\\_ skole/4cf498f335b5a46b/ Tekst: Christian Pedersen Randeberg & Sondre Gr\u00f8n\u00e5s Foto: Sondre Gr\u00f8n\u00e5s Aktivitet motvirker mobbing Elevene trenger noe \u00e5 gj\u00f8re i friminuttene, sier Thor Kenneth Hettervik. Han jobber som rektor p\u00e5 Hinna ungdomsskole. Elevene mobber fordi de ikke har noe bedre \u00e5 bruke tiden sin p\u00e5. - Det hender at vi f\u00e5r meldinger om mobbing i skoletiden, og da m\u00e5 vi ta tak i dette, sier rektor Hettervik. Det er vanligvis kontaktl\u00e6rerne som avklarer slike situasjoner. Andre ganger er det n\u00f8dvendig at vi m\u00e5 innkalle til m\u00f8te med foreldre og trinnleder. Av og til er det s\u00e5 alvorlig at saken m\u00e5 anmeldes. I etterkant f\u00f8lger vi med p\u00e5 personen som mobber og den som blir mobbet for \u00e5 minske sjansene for at det skjer igjen. Etter en unders\u00f8kelse blandt elevene p\u00e5 Hinna Skole svarte 92% at de aldri har blitt mobbet. L\u00e6rerne sl\u00e5r hardt ned p\u00e5 mobbing og jobber mye for \u00e5 forebygge dette. De har blant annet et Respekt program som skal forebygge d\u00e5rlig milj\u00f8 og har satt opp en prosedyre for n\u00e5r mobbing skjer. Skoleledelsen har vurdert et nytt trivselsprogram. Programmet legger vekt p\u00e5 \u00f8kt aktivitet i storefriminuttene. Dette er et forbyggende opplegg som gj\u00f8r at elevene skal ha noe annet \u00e5 bruke friminuttene p\u00e5 enn \u00e5 starte mobbing. Det er ogs\u00e5 plassert flere l\u00e6rere som g\u00e5r vakt i skoleg\u00e5rden til en hver tid. Tekst: Martine F\u00e6rstad Nilsen og Malin Forus Foto: Martine F\u00e6rstad Nilsen Thor Kenneth Hettervik, rektor p\u00e5 Hinna Ungdomsskole.\n\n11 3. desember 2012 HINNAVIS 11 Foto: Espen Gees NOEN F\u00c5 IGJEN\\! Byggetrinn 3 / siste byggetrinn: Leiligheter ved fjorden kvm 2 Priser fra kr 4,8 mill Se v\u00e5re store, lyse leiligheter Siste byggetrinn p\u00e5 Seaview g\u00e5r som det suser. Dette er bygget som ligger n\u00e6rmest fjorden, og her er det enda mer lys og luft. Seaview i Hinna Park har v\u00e6rt en stor salgssuksess med sin sentrale beliggenhet, i tillegg vil du f\u00e5 mange kjekke nye naboer. 119 leiligheter / vannb\u00e5ren varme i stue og kj\u00f8kken / takh\u00f8yde 2,65 m i kj\u00f8kken og p\u00e5 soverom / hel\u00e5rs hagestue / h\u00f8y standard uteomr\u00e5der / energiklasse gr\u00f8nn C / 200 meter til 25 butikker / \u00e5tte minutter med tog til Stavanger / togene g\u00e5r hvert kvarter Salgskontoret i Stadionparken har \u00e5pent hver mandag 9 17 Meld din interesse til Bj\u00f8rn Christian Granberg, tlf: seaview-hinnapark.no\n\n Offisiell \u00e5pning av Sunndal voksenoppl\u00e6ring Ordf\u00f8reren overrakte gave til skolen. P\u00e5 bildet st\u00e5r G\u00f8ril Skeie, Bente Mosbakk, Per Ove Dahl og St\u00e5le Refstie. Foto: Marina Brakstad Rana Abukhader, Saba Asefaw,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c2adfb9-627f-4d6f-8c86-14e015e3db82"} {"url": "http://binni-myblog.blogspot.com/2009/05/tua.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:33Z", "text": "+%26+32+g+\\(perle\\)+pinne+4.JPG)Herran e strikka i bomull sport, pinne 4 & 32gram & 38 gram jikk me.\n\nAill e bortbestilt. \u00c6 r\u00e6kk itj \u00e5 strikk d\u00e6m f\u00f8r d\u00e6 e bort ij\u00e6n. \n \n \n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nHeidi sa...\n\nLekre kluter, likte spesielt den stripete :)\n\n 26. mai 2009 kl. 12:10 \n\n \n\n## Om meg\n\n+19g+Pinne+2,5+Oppskrift+Selbustrikk.JPG)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78ed7379-b76f-4be5-9c0c-1f4bd364c6ed"} {"url": "http://stylista.no/mote/trender/10-problemer-jenter-har-nar-de-skal-pakke-feriekofferten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:09Z", "text": "# 10 problemer jenter har n\u00e5r de skal pakke feriekofferten\n\n## Feriekofferten skal pakkes - hjelp\\!\n\n20\\. juli 2017 av Kristine Bruerberg Karlsen \n\n\\#problemer \\#jenter\n\nSommerferien har, for de aller fleste, begynt. For mange er sommeren tid for reise, men f\u00f8r man kommer s\u00e5 langt s\u00e5 m\u00e5 man pakke kofferten. Bare innr\u00f8m det - \u00e5 pakke er mye stress, planlegging og logistikkarbeid du helst skulle v\u00e6rt foruten. Vi har ikke egne lister for problemene det medf\u00f8rer uten grunn.\n\nSjekk ut Emilie T\u00f8mmerbergs tips til pakkingen her\\!\n\n**1. Treningst\u00f8y**\n\nPlanen er s\u00e5 klart \u00e5 opprettholde treningsrutinene fullt og helt. Tre \u00f8kter p\u00e5 hotellets treningsrom og to joggeturer i solnedgangen \u00e1 la fotballfrue. Da m\u00e5 s\u00e5 klart treningst\u00f8yet f\u00e5 plass i kofferten: to tights, tre topper, treningshanskene, joggeskoene og en caps til joggeturen. Motivasjonen p\u00e5 topp hver morgen\\!?\n\n**2. Kr\u00f8lltang/rettetang**\n\nSelv om du aaaldri har giddet \u00e5 st\u00e5 opp en time tidligere om morgenen for \u00e5 rette eller kr\u00f8lle h\u00e5ret, s\u00e5 er det en liten sjanse for at du orker p\u00e5 ferie. Du er tross alt ikke noe s\u00e6rlig sliten etter alle de nye inntrykkene og all g\u00e5ingen, s\u00e5 du spretter opp av sengen for \u00e5 fikse h\u00e5ret. Derfor skal B\u00c5DE kr\u00f8lltangen og rettetangen pakkes med - de tar jo ikke s\u00e5 stor plass uansett...\n\n**3. Komfortable kl\u00e6r**\n\nFerie er ikke bare stress og sightseeing, derfor m\u00e5 du ogs\u00e5 pakke med joggebukse og/eller kosedressen. Nytter ikke med kort shorts eller lett sommerkjole p\u00e5 kj\u00f8lige kortspillkvelder. \n \n\nHold deg fresh p\u00e5 flyreisen: Alle tipsene du trenger\\! \n \n\n**4. Hverdag eller pynt?**\n\nVi kunne ha skrevet en hel bok om kl\u00e6rne som skal pakkes til ferien, men i bunn og grunn g\u00e5r det ut p\u00e5 mye tenking, logistikk og probleml\u00f8sning. Alle underdeler m\u00e5 matche overdelene. Men skal du da pakke med hverdagslige kl\u00e6r som ogs\u00e5 kan brukes om kvelden, eller skal du g\u00e5 all in og ta med en kjole? Eller to? Eller tre? Eller kanskje et skj\u00f8rt? Eller skal du kj\u00f8pe nytt der nede? Aaaargh\\!\n\n**5. Hatt**\n\nHatt? Hatt\\! Skal du ha med en hatt? Hatt er fint. Vi tar med en hatt. Men hvordan pakker man egentlig en hatt uten at den er flat n\u00e5r du kommer fram?\n\n**6. Sko**\n\nSko \u00e5 daffe i, sko \u00e5 g\u00e5 i, sko \u00e5 se bra ut i, komfortable sko for n\u00e5r de andre skoene er vonde, sandaler, slippers til stranda. Det ene paret f\u00e5r du gnags\u00e5r av, s\u00e5 da m\u00e5 du ta med et ekstra par i reserve. Antrekkene du har planlagt passer jo ikke til samme par sko. Trenger du kanskje en egen koffert til sko?\n\n**7. Vesker**\n\nVesker og st\u00f8rrelsen p\u00e5 dem avhenger av du trenger. Problemet er bare at du ikke vet ditt eget behov p\u00e5 ferie. Skal du bare ha en liten skulderveske med plass til mobil, lipbalm og kort, eller den litt st\u00f8rre b\u00f8ttevesken som f\u00e5r plass til det du handler? Hvis man putter de mindre veskene i \u00e9n stor, s\u00e5 tar det jo ikke mer plass i kofferten enn hva den store ville gjort i utgangspunktet. Eller?\n\n**8. Jakker**\n\nV\u00e6rmeldingen er ubrukelig, fordi du vet at v\u00e6ret kan forandre seg like fort som Kylie Jenner forandrer h\u00e5rfarge. Ganske ustabilt, med andre ord. Skal du ha med varm jakke eller en litt lettere? Eller en vindtett, for n\u00e5r dere skal g\u00e5 tur? Best \u00e5 ta med alle.\n\n**9. Skj\u00f8nnhetsprodukter**\n\nS\u00e5 klart all sminken m\u00e5 pakkes ned, til og med festsminken. Og den wet eyelineren du aldri har pr\u00f8vd f\u00f8r og det nye bronzer- pudderet. T\u00f8rrshampoo i tillegg til vanlig shampoo, balsam og h\u00e5rkur, pluss h\u00e5rspenner, h\u00e5rstrikker og h\u00e5rsmykke. Barberh\u00f8vel med nytt blad, IKKE glem tannb\u00f8rsten, h\u00e5rb\u00f8rsten, ansiktsrens, serum, primer, toner og sminkefjerner. Sjekk ut den store solkremguiden v\u00e5r her\\!\n\n**10. Tidsfordriv**\n\n\u00c5 reise med fly er ekstremt kjedelig, s\u00e5 det er viktig \u00e5 ha noe \u00e5 holde p\u00e5 med hele veien. Derfor skal boka du ikke har \u00e5pnet siden mars bli med, samt nintendoen du ikke har r\u00f8rt siden 7. klasse. Offline-spillelista p\u00e5 Spotify blir fyllt med flere album du ikke har h\u00f8rt f\u00f8r fordi du er redd for \u00e5 g\u00e5 tom for musikk, og du har brukt 30 kroner p\u00e5 appstore til nye spill p\u00e5 mobilen. Og fem magasiner. Du m\u00e5 jo ikke g\u00e5 tom for lesestoff.\n\n... Og alt du shopper skal ha plass, i tillegg til at kofferten ikke m\u00e5 overskride grensen p\u00e5 23 kg.\n\nGod tur\\!\n\n\n\n\\#problemer \\#jenter\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a7da83-d2ad-42f8-9e71-49f1779115c3"} {"url": "http://snaphanen.dk/2014/12/10/bob-dylan-full-moon-and-empty-arms/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:22Z", "text": "Seneste opdatering: 10/12-14 kl. 1456\n\n\nBob Dylans kommende album Shadows in the Night er klassisk americana tilsat Jacques Pr\u00e9vert: Irving Berlin, Rodgers & Hammerstein og Frank Sinatra. Full moon and empty arms er Sinatra. Bob Dylan unveils first song from forthcoming studio album.\n\n**Det svenske aristokratiets projisering av egne feil**\n\nAv CHRISTIAN SKAUG\n\nMens H\u00e5vard Rem leter i sinnets irrganger for \u00e5 forst\u00e5 den svenske politikkens huggormbol, har Aftenposten \u2013 i en ellers faktaspekket artikkel \u2013 f\u00e5tt i tale en svensk statsviter som p\u00e5 en m\u00e5te bekrefter at Rems psykologiske spor er verdt \u00e5 f\u00f8lge:\n\n> \u2013 Svenskene har hatt et selvbilde som liberale n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta imot asyls\u00f8kere, og derfor f\u00f8les det ubekvemt \u00e5 diskutere konsekvensene av politikken, sier statsviter Jenny Madestam ved Universitetet i Stockholm.\n\nHvis man overf\u00f8rer hovedtrekkene i dette lille portrettet fra det kollektive til det individuelle, kan man pr\u00f8ve \u00e5 tenke seg en person med h\u00f8ye forestillinger om seg selv, som hverken forholder seg til ubehagelige fakta eller uheldige konsekvenser av egen adferd, men som snarere angriper den som m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 bringe noen av disse temaer p\u00e5 dagsorden.\n\nGjengir bildet som avtegner seg en person man har lyst til \u00e5 omg\u00e5s, ansette, jobbe for, bosette seg ved siden av eller gifte seg med?\n\nFor fremtidige omgangsfeller, ansatte, sjefer, naboer eller ektefeller er vel det \u00e5 kunne innse egne feil snarere en h\u00f8yt verdsatt egenskap. I samlivs- eller management-litteraturen brukes gjerne noks\u00e5 harde karakteristikker om folk som mangler den.\n\nDette betyr naturligvis ikke at individuelle svensker har noen st\u00f8rre tilb\u00f8yelighet til sosiopati enn andre, men at den adferden som tvangsp\u00e5f\u00f8res svenskene kollektivt, lettere frigj\u00f8r evnen til \u00e5 leve med kollektiv sosiopati, herunder ogs\u00e5 disiplinere den som ikke vil leve med den.\n\n\n\n> foto: Clark Olofsson sto bak bankranet p\u00e5 Norrmalmstorg i 1973 sammen med Jan-Erik Janne Olsson. Det utartet til et gisseldrama, der gisseltakerne etterhvert begynte \u00e5 se situasjonen fra gisseltakernes synspunkt. Det har gitt opphav til begrepet Stockholm-syndrom.\n\nHele landet kan kanskje sies \u00e5 lide under et felles Stockholm-syndrom, med eliten p\u00e5 gisseltagernes plass.\n\nOm Norge ikke er like hardt rammet av dette avskyelige fenomenet, skyldes det neppe st\u00f8rre individuelle kvaliteter hos nordmenn, men snarere at nordmennene av historiske grunner ikke er blitt formet til lydighet mot autoriteter p\u00e5 samme m\u00e5te. Den nedarvede sedvanen er annerledes. Sverige har hatt en dominerende adel, mens den lille adelen og kvasi-adelen som har forekommet gjennom Norges historie, ikke har hatt den samme innvirkning p\u00e5 samfunnet.\n\nSkal man forst\u00e5 nordmannen, er det ingen vei utenom Ibsen. For like n\u00e5delse portretter av svenskenes skyggesider, kan man g\u00e5 til August Strindberg eller Ingmar Bergman.\n\nIkke s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at andre europeiske land er fri for lignende fenomener. Det blir stadig klarere at de dominerende politiske str\u00f8mningene for personene som deltar i den, dreier seg mest om deres egen identitet, som formes gjennom tilh\u00f8righeten til et \u2013 riktignok ganske klamt \u2013 fellesskap av personer som tviholder p\u00e5 en ikke altfor realistisk forestilling om egen moralsk og intellektuell overh\u00f8yhet.\n\nDet ville ha v\u00e6rt sunnere \u00e5 bygge identiteten p\u00e5 noe varigere kjerneverdier, og tilh\u00f8righeten p\u00e5 et annet fellesskap enn det politiske. S\u00e5 kunne politikken ha blitt ryddigere.\n\nI stedet snakkes det om \u00e5 ta Sverigedemokratene \"inn i varmen\". Hva ligger egentlig i dette uttrykket? Man skulle tro at det innebar at personene som representerer partiet, hadde beg\u00e5tt en eller annen synd eller forbrytelse som de m\u00e5 st\u00e5 i skammekroken for p\u00e5 ubestemt tid, med mindre de alts\u00e5 blir gjenstand for den nevnte, innbilt edle gesten.\n\nRealiteten er vel helst at dagens SD-ledelse har gjort det den kan for \u00e5 unng\u00e5 gjentagelse av fortidens synder. Den har vist kvaliteter som det politiske aristokratiet ikke besitter: evnen til \u00e5 gj\u00f8re noe med egne feil.\n\nOm dette aristokratiet ikke hadde trodd seg s\u00e5 overlegent, ville man aldri snakket om \u00e5 slippe \"inn i varmen\", men heller noe i retning av: \"N\u00e5 skal vi begynne \u00e5 oppf\u00f8re oss som normale, anstendige mennesker.\"\n\nMen de kommer neppe til \u00e5 g\u00e5 gjennom den trange port. Mye lettere \u00e5 projisere sine egne feil p\u00e5 omverdenen. Til v\u00e5ren f\u00e5r vi se om det er lurt.\n\n\n\n> \\-Jag flyger ofta \u00f6ver den svenska landsbygden och det skulle jag vilja r\u00e5da fler att g\u00f6ra. D\u00e4r finns o\u00e4ndliga f\u00e4lt och skogar. D\u00e4r finns mer plats \u00e4n man kan f\u00f6rest\u00e4lla sig. De som h\u00e4vdar att landet \u00e4r fullt, de b\u00f6r visa var det \u00e4r fullt.\n\n Bra tolkning gjort av Bob Dylan, har varit fan sen han b\u00f6rjade, men gubben har lite sv\u00e5rt att h\u00e5lla tonen, n\u00e5got man efterhand \u00e4r van vid nu. \n Favoritskivan? Highway 61 Revisited\u2026\n \n Har du set dette sj\u00e6ldne interview med Dylan?\n \n Bob Dylan looking back\n \n Den magi han tlaler om de tidlige sange har, og som han ikke rigtig forst\u00e5r eller kan genskabe, er blandt andet en af mine yndlinge, Desolation Row\n \n NU har jag set det \ud83d\ude42 \n Bob Dylan glider m\u00e4sterligt och sl\u00e4pper inte ifr\u00e5n sig mycket man inte vet om. \n Maka till kontroll f\u00e5r man leta efter i denna v\u00e4rld. \n Bob Dylan \u00e4r i mina \u00f6gon fortfarande ett Nobel\u00e4mne och det oavsett han kanske bara \u00e4r en beg\u00e5vat skitst\u00f6vel \ud83d\ude42\n \n Kommer du f\u00f6rbi n\u00e5n g\u00e5ng, ta en rimlig HD med d\u00e5 jag har cirka 50 GB Bob Dylan och det \u00e4r inte MP3, men FLAC\u2026.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "421cd65e-3251-4876-a09f-760d85321601"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/ny-og-billigere-n-gage-fra-nokia/291271", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:40Z", "text": "# Ny og billigere N-Gage fra Nokia\n\nNokia har lyttet til kundene og lanserte onsdag en ny utgave av selskapets lommespill, N-Gage.\n\n - Harald Brombach\n - Einar Ryvarden\n - Personligteknologi\n - 14\\. april 2004 - 09:51\n\nIngen kan vel si at ettersp\u00f8rselen etter Nokias lommespillmaskin, N-Gage, har svart til de opprinnelige forventningene. Prisen er - etter seks m\u00e5neder p\u00e5 markedet - fortsatt h\u00f8y i forhold til blant annet Nintendos Game Boy-enheter. Selv om N-Gage tilbyr langt mer funksjonalitet en Game Boy, har blant annet den store st\u00f8rrelsen, den lille skjermen og den upraktiske m\u00e5ten \u00e5 skifte ut spill p\u00e5, f\u00f8rt til at salget har v\u00e6rt skuffende lavt for Nokia.\n\nI dag presenterte Nokia en ny N-Gage-enhet, N-Gage QD, som er en slanket utgave av den opprinnelige maskinen. Den skal ha en mer kompakt design, en \"hot-swap\"-port for raskt bytte av spill (p\u00e5 MMC-kort) og ha bedre spillkontroller, bedre skjermbelysning, ny N-Gage Arena-programvare og lengre batteritid. I tillegg har Nokia forandret m\u00e5ten man holder spillkonsollen ved telefonsamtale ved \u00e5 flytte h\u00f8yttaleren og mikrofonen.\n\nN-Gage QD er ogs\u00e5 utstyrt med kalender, XHTML-leser og e-postklient. Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 laste ned og installere andre Serie 60-applikasjoner.\n\nMP3-spilleren og USB-porten skal v\u00e6re droppet.\n\n\\- Etter seks m\u00e5neder med N-Gage p\u00e5 markedet har vi tatt hensyn til den responsen vi har f\u00e5tt og \u00f8kt produktportef\u00f8ljen\", sier Johan Eidhagen, Marketing Manager Nordic, Nokia Multimedia.\n\n\\- Med forbedret ergonomi og nye spilltaster kan man n\u00e5 starte et spill med ett tastetrykk og f\u00e5 en bedre spillf\u00f8lelse, sier han.\n\nAlle spill til N-Gage passer ogs\u00e5 til den nye konsollen. Spillerne kan spille mot hverandre tr\u00e5dl\u00f8st ved hjelp av Bluetooth-teknologien, eller ved \u00e5 koble seg opp mot spillfellesskapet N-Gage Arena via mobilnettet (GPRS) for \u00e5 spille online.\n\nN-Gage skal bli tilgjengelig i blant annet europeiske butikker fra og med mai i \u00e5r. I USA kommer den f\u00f8rst i juni. Den amerikanske modellen vil st\u00f8tte GSM 850/1900, mens modellen for Europa, Afrika og Asia vil st\u00f8tte GSM 900/1800. Den usubsidierte utsalgsprisen oppgis til omtrent 190 euro eksklusiv mva.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c742f1d-dd7c-40e7-8720-5da0ad76b510"} {"url": "http://vangol.no/nyheter/show/flytting-av-trening-25.-august", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:27Z", "text": "## Flytting av trening 25. August\n\nSkrevet av: Default Admin Publisert: 20.08.2016 20:54\n\nTreningsl\u00f8pet som OL Vallset/Stange arrangerer 25. august 2016 er flyttet til **FOSSBERGET**, dvs. samme sted som Nammo-cup dagen f\u00f8r. Det blir gjenbruk av l\u00f8ypene fra Nammo-Cup.\u00a0\u00a0\n\n**Vegbeskrivelse, samlingsplass og parkering**\n\nSamlingsplass er p\u00e5 Fossberget i Vallset, p\u00e5 s\u00f8rsiden av Mellomriksen (kommunal veg vest for Harasj\u00f8en i Stange). Kj\u00f8r FV 24 til Gata i Vallset og derfra FV 24 videre ca. 4,5 km i retning Kongsvinger til du kommer til nordenden av Harasj\u00f8en (skarp h\u00f8yresving). Det er merket med o-poster herfra. Kj\u00f8r FV24 videre 6-700 meter, ta deretter merket veg til h\u00f8yre (Mellomriksen). Derfra snaut 1 km til samlingsplass. Parkering langs vegen p\u00e5 h\u00f8yre side (nordsida) fra samlingsplass og bakover den vegen dere kommer.\n\n\u00a0Se for \u00f8vrig PM vedr\u00f8rende Nammo Cup som blir lagt ut p\u00e5 Eventor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4881b57f-a8d6-450c-87f6-6995a4d965c3"} {"url": "http://vektloftingost.no/uncategorized/nvf-valgkomiteens-innstilling-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:27Z", "text": "# NVF \u2013 valgkomiteens innstilling 2017\n\n**mars 18, 2017 **Hans Martin Arnesen **\n\n\n\n**NVF FORBUNDSTING 2017 \u2013 VALGKOMITEENS INNSTLLING :**\n\nHer er valgkomiteens enstemmige innstilling og en presentasjon av \nHilde N\u00e6ss som vedlegg:\n\n**VALGKOMITEENS INNSTILLING TIL STYRE I NVF**\n\nPresident\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 : Hilde N\u00e6ss, L\u00f8renskog AK \nVisepresident: Tryggve Duun, Trondheim AK \nStyremedlem:\u00a0Katarina Sederholm Hoff, Stj\u00f8rdal AK, \nB\u00f8rge Aadland, A.K. Bj\u00f8rgvin, \nFredrik Kvist Gyllensten, Christiania AK \nVaramedlem:\u00a0Tor Steinar Herikstad, Vigrestad IK, \nIngvild Pettersen Ervik, I.F. T\u00f8nsberg Kameratene\n\n**Presentasjon av kandidatene:**\n\n**Hilde N\u00e6ss** har bred organisasjonserfaring b\u00e5de i og utenfor idretten. \nHun har drevet aktivt i styrkel\u00f8ft og vektl\u00f8fting, og har v\u00e6rt engasjert \norganisasjonsmessig i begge idrettene. I styrkel\u00f8ft har hun jobbet i regionstyret \nog har v\u00e6rt leder i klubben mens den gikk fra \u00e5 v\u00e6re en ren styrkel\u00f8ftklubb, til \nden n\u00e5 er klart dominert av vektl\u00f8fting. Hennes m\u00e5l er \u00e5 styrke regionsleddet i \nNVF ved \u00e5 tydeliggj\u00f8re mandatet og satse p\u00e5 \u00e5 utdanne b\u00e5de trenere og ledere \ni hver region. M\u00e5let er at flere skal jobbe for at NVF skal n\u00e5 m\u00e5lene som er satt, \nb\u00e5de i bredden og i forbindelse med\u00a0toppidrett.\n\n**Tryggve Duun** er den i NVF med bredest erfaring p\u00e5 det organisatoriske \nomr\u00e5det, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Han er et arbeidsjern og vil \nrepresentere kontinuiteten i styret.\n\n**Katarina Sederholm** Hoff har i en \u00e5rrekke f\u00f8rt regnskapet gratis for \nNorges Vektl\u00f8fterforbund.\n\n**B\u00f8rge Aadland** er veteranl\u00f8fter, og vil fungere som representant for de \naktive veteranene.\n\n**Fredrik Kvist Gyllensten** er regionstrener og var med p\u00e5 \u00e5 stifte \nChristiania Atletklubb.\n\n**Tor Steinar Herikstad** representerer en klubb som arrangerer mange \nnorske mesterskap.\n\n**Ingvild Pettersen Ervik** er sekret\u00e6r i vektl\u00f8fterregionen T.V.B., styremedlem \ni vektl\u00f8ftergruppa og vara til hovedstyret i T\u00f8nsberg Kameratene.\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten har vi pr\u00f8vd \u00e5 skape en god geografisk fordeling med \nrepresentanter fra b\u00e5de store og sm\u00e5 klubber. Begge kj\u00f8nn er selvsagt \nrepresentert. Vi har ogs\u00e5 tilstreba \u00e5 sette sammen et styre med kompetanse p\u00e5 \nforskjellige felt.\n\nMed vennlig hilsen \nJohan Thonerud \nLeder valgkomit\u00e9 NVF\n\n**Presentasjon av Hilde N\u00e6ss: Hilde N\u00e6ss \u2013 presidentkandidat**\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0fb01b2-c7e8-4b1c-9125-950e6d21f712"} {"url": "https://www.dinside.no/bolig/dyrere-a-leie-enn-a-eie/62180306", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:28Z", "text": "\n\n## Dyrere \u00e5 leie enn \u00e5 eie\n\nDe fattige betaler mer. \u00c5 leie koster mer enn \u00e5 eie. Likevel er mange utenfor boligmarkedet.\n\n27\\. november 2006 kl. 3.30\n\n Inga Ragnhild Holst \n\nOm du trodde det var dyrt \u00e5 kj\u00f8pe bolig, skal du vite at ogs\u00e5 p\u00e5 leiemarkedet snakkes det h\u00f8ye kvadratmeterpriser. I de store byene er prisene betydelige h\u00f8yere. DinSides eie-eller-leiekalkulator viser at leietakere kan kj\u00f8pe mer bolig enn enn n\u00e5r de leier, for den samme kostnaden.\n\n### Dyrest i Oslo\n\nIf\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 koster en gjennomsnittlig norsk ettromsleilighet i leiemarkedet 3.743 kroner per m\u00e5ned, mens for en treroms m\u00e5 leietakerne ut med 4.815 kroner per m\u00e5ned. Men prisene er betydelig h\u00f8yere i tettbyde str\u00f8k og i byene, if\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Boligbygg Oslo KF.\n\nP\u00e5 Oslos vestkant koster en hybel **5.085 kroner** per m\u00e5ned, mens en treroms koster utrolige **9.941 kroner**. I \u00f8st er prisene noe lavere: I Bydel \u00d8stensj\u00f8, Nordstrand og S\u00f8ndre Nordstrand f\u00e5r du hybel til 3.210 kroner eller og en treroms til 8.065 kroner i m\u00e5neden.\n\n**DinSides eie- eller leiekalkulator viser kostnadene ved \u00e5 leie en treroms i Osl\u00f8 \u00f8st, er de samme som om du skulle l\u00e5nt 2.640.610 kroner og kj\u00f8pt en bolig inntil 83 kvadratmeter.**\n\nDette er forutsatt at dagens kvadratmeterpris for bolig i Oslo er 31.700 kroner, og en nominell rente p\u00e5 4,75. Renten er beregnet slik: if\u00f8lge SSBs kvartalsrapporter ligger bankenes utl\u00e5nsrente omtrent 1,5 prosentpoeng over pengemarkedsrenten som f\u00f8lger Norges Banks foliorente som p.t. er p\u00e5 3,25 prosent.\n\nNB\\! DinSide legger her til grunn at bare **kostnadene**, alts\u00e5 rentene, ved \u00e5 eie bolig er med i beregningene: avdragsbetaling er som sparing \u00e5 regne. I tillegg kommer avdrag p\u00e5 l\u00e5n og fellesutgifter.\n\n### Kostnader og utgifter\n\n##### Mer selveid bolig for penga:\n\nDu f\u00e5r leid en toroms leilighet i Bergen sentrum p\u00e5 31 kvadratmeter til 6.000 kroner. I stedet for \u00e5 gi disse pengene til en utleier kan man kj\u00f8pe en bolig p\u00e5 73 kvadratmeter og ha like h\u00f8ye kostnader.\n\nLeieprisene p\u00e5 toromsleiligheter av akseptabel standard i Trondheim ligger p\u00e5 cirka 7.000 kroner. Det vil koste deg like mye \u00e5 l\u00e5ne 2.235.600 kroner og kj\u00f8pe en bolig som er 92 kvadratmeter.\n\nEn toroms \u00e0 50 kvadratmeter p\u00e5 Eigenes i Stavanger koster 7.000 kroner i m\u00e5nedsleie. Du kan betjene et l\u00e5n 2.244.110 som gir mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe en bolig p\u00e5 89 kvadratmeter.\n\nEn flott toroms leilighet koster i Troms\u00f8 6.000 kroner. For 6.000 kroner kan du l\u00e5ne 1.925.160 kroner, og for dette bel\u00f8pet kan du f\u00e5 en bolig p\u00e5 73 kvadratmeter.\n\n \n \n*Beregninger: DinSides Eie- eller leie-kalkulator. Grunnlag for kvadratmeterpriser: NEFs statistikk, oktober 2006. Boligpriseksempler er hentet fra finn.no.*\n\n \nSelv om de faktiske kostnadene er lavere n\u00e5r en kj\u00f8per, vil de m\u00e5nedlige utgiftene h\u00f8yere. Bruker du Husbankens boligl\u00e5nskalkulator vil du finne ut at om du kj\u00f8per denne toromsleiligheten til 1,3 millioner i Oslo, og betaler en rente p\u00e5 3,4 (fra f\u00f8rste kvartal, 2007), vil l\u00e5neutgiften komme p\u00e5 6.859 kroner + fellesutgift p\u00e5 2.200 kroner, alts\u00e5 9.059 kroner per m\u00e5ned.\n\nSelv om de daglige utgiftene er h\u00f8yere, vil kostnadene v\u00e6re langt mindre enn om en leier. Men det er dessverre ikke alle som har r\u00e5d til \u00f8kte utgifter - eller vil f\u00e5 innvilget l\u00e5n.\n\n### Dyrt \u00e5 v\u00e6re fattig\n\nOmtrent 23 prosent av husholdningene i Norge leier boligen de bor i. Denne andelen har \u00f8kt siden 1990 i alle fylker med unntak av de nordligste. \u00d8kningen i andelen som leier er st\u00f8rst i byene. I Oslo leide hele 30 prosent av husholdningene boligen sin. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5s folke- og boligtelling fra 2001. Tendensen er stigende.\n\nMange av dem som bor alene med barn leier boligen de bor i. Over femti prosent av enslige fors\u00f8rgere leier bolig. Men det er ogs\u00e5 mange aleneboende som leier bolig. Aleneforeldreforeningen mener at de h\u00f8ye prisene p\u00e5 boligmarkedet gj\u00f8r at folk kommer inn i en negativ boligspiral.\n\n\\- I familier med bare en fors\u00f8rger er det bare en person som skal fors\u00f8rge en hel familie. Det blir vanskelig \u00e5 legge opp egenkapital og man f\u00e5r problemer med \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n. Dette gj\u00f8r at mange av dem blir henvist til et dyrt og d\u00e5rlig boligmarked i mange \u00e5r, kanskje ogs\u00e5 hele livet, sier Stig Rusten, leder i Aleneforeldreforeningen til DinSide.\n\n\n\n \nRusten skisserer opp en l\u00f8sning hvor staten er mer aktiv p\u00e5 boligmarkedet:\n\n\\- Det er mange som heller ikke f\u00e5r l\u00e5n gjennom etableringsl\u00e5nsordningene som ytes gjennom kommunene og Husbanken. Staten b\u00f8r iverksette tiltak som direkte tilskudd og subsidiering av renteutgiftene. Dernest b\u00f8r det bygges utleieboliger gjennom boligstiftelser som er reservert trengende og som sikrer leietakerne gjennom hele livet.\n\nOgs\u00e5 hos Ensliges landsforbund registrerer de at det er vanskelig for deres medlemmer \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet. Forbundet har egne borettslag i Oslo-omr\u00e5det, men \u00f8nsker avgiftslette for enslige.\n\n### F\u00e6rre f\u00e5r startl\u00e5n\n\n#### Statlig st\u00f8tte\n\n##### B\u00f8r staten g\u00e5 sterkere inn for \u00e5 hjelpe vanskeligstilte inn p\u00e5 boligmarkedet? (Avsluttet)\n\nJa, det er statens plikt.(65%)\u00a0623\n\nNei, folk b\u00f8r greie dette selv.(30%)\u00a0284\n\nUsikker(6%)\u00a054\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nStatistikk fra Husbanken bekrefter Aleneforeldreforeningens p\u00e5stand: Kommunene har i hittil i \u00e5r utbetalt 3.028 startl\u00e5n til vanskeligstilte husstander, noe som tilsvarer en nedgang p\u00e5 21 prosent sammenliknet med tilsvarende forel\u00f8pige tall for i fjor.\n\nDe samlede startl\u00e5nutbetalingene fra kommunen har v\u00e6rt p\u00e5 rundt 1,5 milliarder kroner hittil i \u00e5r, mot noe over 1,8 milliarder kroner p\u00e5 samme tid i fjor. Men avslagene p\u00e5 l\u00e5nes\u00f8knader har g\u00e5tt ned: Hittil i \u00e5r har kommunene avsl\u00e5tt 2.436 s\u00f8knader om startl\u00e5n, og det er 14 prosent f\u00e6rre enn hva som var i tifelle i 2005. To av tre avslag blir gitt p\u00e5 bakgrunn av at kommunene vurderer at s\u00f8keren har manglende betjeningsevne for det aktuelle l\u00e5net.\n\n### Bevilgninger\n\nRegjeringa foreslo en \u00f8kning p\u00e5 11,2 millioner kroner i beviligningene til botilskudd. I tillegg \u00f8nsker den \u00e5 redusere antallet bostedsl\u00f8se med 50 prosent. Regjeringa har ogs\u00e5 endret utbetalingsprosedyrene for mottakerne av bost\u00f8tte; motivasjonen er \u00e5 sikre at ingen havner i likviditetskrise.\n\n**Statsbudsjettet 2007 klart**\n\n### Slik f\u00e5r du billige l\u00e5n\n\nDu kan f\u00e5 startl\u00e5n gjennom boligkontoret i kommunen/bydelen du bor i forutsatt at du kan betjene l\u00e5net. Du f\u00e5r l\u00e5ne inntil 100 prosent til Husbankens renter. Kommunen prioriterer enslige fors\u00f8rgere, enslige og unge.\n\nDet ytes ogs\u00e5 boligtilskudd i form av et rente- og avdragsfritt l\u00e5n som nedskrives med 10 prosent for hvert \u00e5r en bor i boligen, det er ment \u00e5 dekke deler av kj\u00f8pesum for bolig og gis i kombinajson med andre l\u00e5n. Vanskeligstilte prioriteres. Forutsetter at du har evne til \u00e5 betjene l\u00e5nene.\n\n*Kilder: Boligbygg KF, Finn, Statistisk sentralbyr\u00e5Husbanken*\n\n### Eie eller leie?\n\n\n\n \nBOLIG: Dyr leie? Plott inn det du betaler husverten og se hvor mye det utgj\u00f8r i rentekostnader per m\u00e5ned.\n\n### Betalingsplan for l\u00e5n\n\n\n\n \nBOLIGL\u00c5N: Med DinSides betalingsplankalkis regner du ut hvor mye husl\u00e5net ditt koster deg per m\u00e5ned. Enklere blir det ikke.\n\n\n\n \nVERDI: Er du halv- eller helmillion\u00e6r? DinSides boligverdikalkis gir deg svaret p\u00e5 et blunk.\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til email@example.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2703f1ae-fa78-4b69-97ac-024bb9cec4eb"} {"url": "http://elle-ellemell.blogspot.com/2013/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:25Z", "text": "\n\n## tirsdag 23. april 2013\n\n### U T S T I L L I N G\n\n \n\n\n \n\nF\u00f8r jul, s\u00e5 jeg denne lykten i butikk... Satte den p\u00e5 \u00f8nskelisten, men desverre s\u00e5 dukket den ikke opp under juletreet. S\u00e5 ble de utsolgt, og for noen uker siden s\u00e5 jeg de hadde f\u00e5tt den inn igjen, og da m\u00e5tte jeg bare ha den. En lykt, som ogs\u00e5 kan brukes som et lite utstillingsvindu. Kan ha lys, blomster eller sm\u00e5 fine ting fremme. Og til jul kan den jo kanskje brukes som en adventsstake? :)\n\n \nJeg liker nye ting\\!\u00a0\n\nEndelig er det kjekt \u00e5 kj\u00f8pe nytt, og pynte og ordne\u00a0\n\n( tilogmed vaske er jo g\u00f8y n\u00e5), til helg igjen\\!\n\n \n( listingen ble visst ikke prioritert av min onkel , s\u00e5 derfor er visningsrunden ogs\u00e5 utsatt...)\n\n \n\n\n## torsdag 11. april 2013\n\n### E A T\n\n \n\n\n \n \nI den ene delen av stuen har jeg plassert en liten spisestue. Bordet er gammelt, og jeg har oljet bordet likt, som benkeplaten p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og slik at det skal v\u00e6re s\u00e5 likt som gulvet som det kunne bli. Stolene passer ikke inn lengre, s\u00e5 de skal males hvite slik som den ene J\u00e6rstolen allerede er blitt malt i.\n\nStuen er p\u00e5 ca 25 kvm, og er ganske \u00e5pen inn til gang og stue.\u00a0\n\nDet er hvite vegger, malt\u00a0 i chi, med en gr\u00e5 vegg som bryter litt.. Denne gr\u00e5fargen har jeg laget selv.\n\n \n\n\n \n\n\n \n## TELLE TIL EN, TELLE TIL TO....\n\n \n## Velkommen skal de v\u00e6re:)\n\nTAKK for at DU kiker innom\\! \nLegger du igjen en tanke eller to, blir dagen veldig go\\! :) \nHa en vidunderlig dag videre \u2665 \n \n\nOm ikke annet er oppgitt, er alle bilder tatt av meg.\n\n \nBloggen er underlagt lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk.Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten min tillatelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a80d4910-af18-45ad-af5d-4d50ac2356f8"} {"url": "https://www.dinside.no/motor/suv-favoritt-billigere/61813336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:15Z", "text": "# SUV-favoritt billigere\n\nVW Tiguan f\u00e5r ny automat - en mer effektiv DSG-girkasse. Og utslippene g\u00e5r klart ned.\n\n16\\. juni 2010 kl. 18.00\n\nVW Tiguan er, som andre modeller fra Volkswagen, popul\u00e6r blant norske kunder og har v\u00e6rt en av de mestselgende folke-SUVene p\u00e5 markedet siden den ble lansert h\u00f8sten 2007. Vi testet den for \u00f8vrig med kombinasjonen diesel og automat kort tid etterp\u00e5. (Les den testen her).\n\n### 7-trinns DSG\n\nN\u00e5 introduseres den kompakte SUVen med en ny DSG-automatkasse (dobbel kl\u00f8tsj i stedet for momentomformer). DSGen, som har syv trinn erstatter alts\u00e5 Tiptronic-automaten. Dette gir en klar gevinst milj\u00f8messig og \u00f8konomisk.\n\n### Reduserte utslipp\n\nMed denne transmisjonstypen reduseres if\u00f8lge VW b\u00e5de drivstofforbruket og CO2-utslippet med inntil 15%. VW Tiguan med 2.0 TDI-motoren p\u00e5 140 hk f\u00e5r redusert sitt CO2-utslipp fra 186 til 169 gram per kilometer (reduksjon fra 0,75 til 0,64 liter/mil i forbruk).\n\n### Lavere avgifter\n\nDette f\u00f8rer til at VW reduserer prisene p\u00e5 Tiguan. Terje Male, direkt\u00f8r i Volkswagen, uttaler at i og med at den mer effektive teknologien f\u00f8rer til lavere utslipp, blir det ogs\u00e5 lavere utslipp og dermed lavere avgifter. I dette tilfellet setter Volkswagen ned prisene. Samtidig vil vi tro at VW, som andre import\u00f8rer av europeiske produsenter, har r\u00e5d til det n\u00e5 for tiden i og med den lave Euro-kursen.\n\nUansett: Med 2.0 TSI bensinmotor reduseres prisen med 62.000 kroner, mens storselgereen, 2.0 TDI, blir 17.500 kroner billigere.\n\nDe fornyede og billigere Tiguan-versjonene blir tilgjengelige i juli.\n\nDe nye prisene er som f\u00f8lger:\n\n\\- Tiguan Trend\\&Fun 2.0 TDI 140 hk DSG: Fra 402.000 kr \n\\- Tiguan Track\\&Field 2.0 TDI 140 hk DSG: Fra 417.000 kr \n\\- Tiguan Sport\\&Style 2.0 TDI 140 hk DSG: Fra 417.000 kr \n\\- Tiguan Sport\\&Style 2.0 TSI 170 hk DSG: Fra 503.000 kr\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb688f47-9f6c-4899-ac6f-b3da2656bff4"} {"url": "http://jone.cakebox.net/quiz.php?topic=null", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:19Z", "text": "** Hvor rask i tankegangen er du?** \nBli med i dette spillet og finn det ut. Hver dag vil det komme en ny oppgave du skal l\u0159se. Denne oppgaven kan av og til v\u0107re vanskelig, men du l\u0159ser den nok med litt logisk tenking. Hvis du ikke f\u013ar svart p\u013a dagens oppgave s\u013a vil du ikke f\u013a muligheten til \u013a pr\u0159ve \u013a l\u0159se den igjen, du g\u013ar alts\u013a glipp av de poengene for godt... \nDet vil ogs\u013a komme oppgaver som m\u013a l\u0159ses innen en time etter at de er lagt ut. Disse oppgavene vil ha en mye h\u0159yere poengsum enn de vanlige oppgavene. Slike oppgaver vil bli annonsert et d\u0159gn f\u0159r de blir lagt ut. N\u013ar en oppgave har v\u0107rt med 24 timer i spillet s\u013a vil den bli lagt ut p\u013a en egen side med l\u0159sning. \nFor \u013a v\u0107re med i spillet m\u013a du registrere deg som bruker. \nHvis du har noen sp\u0159rsm\u013al om spillet, s\u013a bruk gjesteboken. \n\n - En oppgave i d\u0159gnet\n - Syv oppgaver i uken.\n - En skjelden gang vanskelige times oppgaver med h\u0159y poengsum\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d26700c0-24c3-4ce2-b270-d92d8d114597"} {"url": "http://docplayer.me/3893718-Alene-med-ansvaret-hvilke-faktorer-pavirker-nyutdannede-sosialarbeidere-til-a-slutte-i-forstelinjetjenesten-i-barnevernet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:07Z", "text": "5 4 Forord Arbeidet med denne oppgaven har v\u00e6rt en spennende og utfordrende prosess. Jeg har tidvis f\u00f8lt meg som en novise p\u00e5 linje med dem jeg har intervjuet gjennom denne prosessen. Jeg vil f\u00e5 takke de som har sagt seg villige til \u00e5 bli intervjuet. Uten dem hadde det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 belyse temaet. De har \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 belyst hvordan det kan oppleves \u00e5 v\u00e6re nyutdannet i f\u00f8rstelinjetjenesten og jeg h\u00e5per jeg har f\u00e5tt til dette. Underveis med oppgaven har jeg f\u00e5tt mange innspill fra ansatte innen feltet jeg har m\u00f8tt i mitt arbeid og som har gitt meg ideer underveis enten direkte eller indirekte. Kollokviegruppen retter jeg en spesiell takk til da de har kommet med mange nyttige og inspirerende innspill. Derfor en takk til: Irene Viervang Ann Englund Egil Skunberg Jan Krogh Marit R\u00f8ssv\u00e5g Videre en takk til mine veiledere Professor Helge M. R\u00f8nnestad og Professor Steinar Stjern\u00f8 som har vist interesse og t\u00e5lmodighet gjennom mitt arbeid. Jar, 1. juni 2008 Tommy Engedal\n\n\n\n6 5 Sammendrag Denne oppgaven beskriver faktorer som virker inn p\u00e5 at nyutdannete sosialarbeidere som velger f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet som f\u00f8rste arbeidsplass, slutter. Oppgaven tar utgangspunkt i beskrivelsene til de nyutdannete og f\u00f8lger dem fra f\u00f8r utdannelsen og frem til de slutter p\u00e5 f\u00f8rste arbeidsplass. Hvordan oppleves det \u00e5 v\u00e6re ny i dette feltet? Hvordan virker disse opplevelsene inn p\u00e5 dem som personer? Hvilke faktorer virker inn p\u00e5 valget? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som denne oppgaven skal kaste lys over. Oppgaven er en empirisk unders\u00f8kelse hvor syv personer er blitt intervjuet. Jeg benytter meg av ulike teorier for \u00e5 kaste lys over de fenomener de beskriver. Oppgaven har en form hvor vi f\u00f8lger informantene p\u00e5 deres vei. F\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet er et arbeidsfelt som stiller store krav til den enkelte. Det er mange hensyn som skal ivaretas. B\u00e5de juridiske, barnevernfaglige, etiske og relasjonelle ferdigheter kreves. Det er et \u00f8kende fokus p\u00e5 gapet mellom utdannelse og jobb innen helseog sosialfag. P\u00e5 samfunnsniv\u00e5 har fokuset i st\u00f8rst grad v\u00e6rt p\u00e5 l\u00e6rere og sykepleiere. Det har i den senere tid blitt satt s\u00f8kelys p\u00e5 sosialarbeidere og da gjennom st\u00f8rre unders\u00f8kelser. Denne oppgaven pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 frem stemmene til noen nyutdannete slik at vi f\u00e5r vite hvordan dette gapet oppleves. Sentralt i oppgaven er hvordan profesjonalitet og kompetanse utvikles. Det rettes ogs\u00e5 et blikk mot faktorer som kan hemme en slik utvikling. Funnene i unders\u00f8kelsen kan ikke generaliseres, men er et bidrag til annen forskning p\u00e5 omr\u00e5det og kan utfylle forskning om dette tema som er kvantitativt orientert.\n\n\n\n7 6 Summary This paper describes different variables influencing recently qualified child welfare officers who resign after their first work experience; working in community services. The paper uses the narratives of the recently qualified welfare officers as a starting point. Their stories run from before their education until they exit from their first job. How do they experience being new in this particular field of expertise? How do their experiences affect them personally? Which factors influence their decision to resign? The paper is an empiric research where 7 people have been interviewed. To shed light on different phenomena they describe, I have used different theories. The child welfare service in community services is a field of work which sets great demands on the individual child welfare officer. There are numerous considerations to be taken into account. Both legal, ethical, human-relation and childe welfare skills are required. There is a growing focus on the gap between the educational and practical working within health- and social care. The focus has so far been mainly on teachers and nurses. Lately comprehensive studies have included social workers. This paper seeks to highlight the gap that newly qualified social workers experience in their first job. A main focus of this paper is how professionalism and competence is developed together with variables which can restrain such development.. The findings of this empiric research can not be generalised, but must be seen as a complement to other quantitative research concerning this field of expertise.\n\n\n\n8 7 1. Innledning Kunnskapsinteresse Denne masteroppgaven skal i vid forstand handle om opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re nyansatt i f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet som f\u00f8rste arbeidsplass etter endt grunnutdanning som barnevernpedagog eller sosionom. Dette er en kvalitativ unders\u00f8kelse hvor de subjektive opplevelsene og forst\u00e5elsene kommer frem. Min interesse for hvordan det oppleves \u00e5 v\u00e6re nyansatt ble vekket ved \u00e5 veilede nyansatte saksbehandlere i barnevernet i Oslo som ledd i prosjektet KVABA (Kvalitetssikring av barnevernet i Oslo). Flere av dem jeg veiledet sluttet i den jobben de hadde p\u00e5 det tidspunktet jeg veiledet dem. Min nysgjerrighet ble vekket da jeg opplevde dem som reflekterte, faglig s\u00f8kende og interesserte i faget og jeg ble forundret over at noen av disse hadde sluttet. Jeg begynte \u00e5 s\u00f8ke etter forklaringer p\u00e5 dette ved \u00e5 g\u00e5 tilbake til min loggbok for \u00e5 systematisere temaer som de nyansatte \u00f8nsket \u00e5 ta opp i veiledningen. Jeg gikk ogs\u00e5 tilbake til loggb\u00f8ker jeg hadde f\u00f8rt da jeg tidligere har veiledet nyutdannete individuelt. Jeg har hatt slike individuelle veiledninger siden Jeg har tidligere selv jobbet som saksbehandler og leder innen dette feltet, s\u00e5 dette var ikke ukjente temaer for meg. Temaer som var gjennomg\u00e5ende var: den vanskelige samtalen. D.v.s. hvordan man i praksis skal snakke med det de kaller vanskelige og manipulerende klienter. I kj\u00f8lvannet av dette beskrives det en maktesl\u00f8shet og hjelpel\u00f8shet i slike situasjoner. Hvordan vurdere gr\u00e5sonesaker, eksempelvis hvordan vurdere forskjellen mellom 4-4 og 4-12 etter Lov om Barneverntjenester. Noen beskrev problemer med \u00e5 f\u00e5 reflektert rundt slike dilemmaer i det daglige arbeidet. Antall saker som man skal behandle kan virke overveldende. Noen beskriver dette slik at man m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med sin egen faglighet i og med at man ikke f\u00e5r gjort det man mener er faglig forsvarlig. Min kunnskapsinteresse knytter seg i utgangspunktet til hva det er som f\u00f8rer til at nyutdannete slutter i f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet og da spesielt knyttet til arbeidssituasjonen. Denne kunnskapsinteressen ble forsterket ved at temaer som kom frem i disse veiledningene var noe jeg kjente igjen fra min egen praksis og jeg stilte meg sp\u00f8rsm\u00e5let om det var noen\n\n\n\n9 8 som virkelig s\u00e5 eller skj\u00f8nte hvordan det opplevdes \u00e5 v\u00e6re nyutdannet i et felt som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re komplekst ogs\u00e5 f\u00e5r mye negativt fokus i media. Mitt inntrykk var at dette var et tema som var lite problematisert i faglitteraturen i feltet. Da jeg gjennomgikk faglitteratur p\u00e5 noen barnevernskontorer jeg veiledet p\u00e5, slo det meg at litteraturen gjennomg\u00e5ende fokuserte p\u00e5 hvordan forholde seg til klienter, retningslinjer for skj\u00f8nnsut\u00f8velse av barnevernloven, interne rutiner p\u00e5 kontoret og liknende. Dette \u00f8kte og forsterket min interesse for hvordan det var \u00e5 v\u00e6re nyutdannet oppe i alt dette. Hensikten med unders\u00f8kelsen Med dette som utgangspunkt \u00f8nsker jeg \u00e5 f\u00e5 frem beskrivelser fra nyutdannete om hendelser og situasjoner i deres jobb, alts\u00e5 en deskriptiv tiln\u00e6rmelse ut fra et akt\u00f8rperspektiv. Praksissjokk er en hyppig brukt betegnelse p\u00e5 overgangen mellom utdannelse og arbeid. Min antakelse ut fra den informasjon jeg fikk gjennom veiledning av nyutdannete, var at deres beskrivelse av overgangen fra utdanning til jobb l\u00e5 tett opp til begrepet praksissjokk. Min interesse er \u00e5 unders\u00f8ke hvordan det oppleves \u00e5 v\u00e6re ny i dette feltet. S\u00f8k p\u00e5 internett, hovedfagsoppgaver, doktorgrader og litteratur viste at det i liten grad finnes forskning som spesifikt tar for seg nyutdannete og deres opplevelser ved inntreden i f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet. Det er gjort en del relevant forskningsarbeid vedr\u00f8rende l\u00e6rere og sykepleiere som tar for seg praksissjokk og utvikling av kompetanse i yrkeslivet. Av ren nysgjerrighet gikk jeg inn p\u00e5 Google og s\u00f8kte p\u00e5 nyutdannete og praksissjokk og p\u00e5 nyutdannet og kompetanse. Dette gav over treff. Gjennom en screening av dette fant jeg at treffene i overveiende grad dreide seg om l\u00e6rere og sykepleiere. P\u00e5 s\u00f8ket sosialt arbeid og praksissjokk fikk jeg 78 treff hvor fire omhandlet sosialarbeidere og resten var l\u00e6rere, sykepleiere og psykologer. Dette kan indikere hvilke yrkesgrupper som er interessante \u00e5 forske p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 og hvilke grupper som er blitt gitt betydning og status p\u00e5 dette niv\u00e5. F\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet er et spesielt felt som f\u00f8rste arbeidsplass etter utdanningen. Feltet gir andre utfordringer enn de ovennevnte yrkesgruppene. Senter for profesjonsstudier har en longitiduell studie, som blant andre omfatter sosionomer og barnevernpedagoger, hvor de f\u00f8lger personer fra studiestart til fem \u00e5r etter utdannelsen. Dette er en studie hvor kvantitativ og kvalitativ forskning kombineres, men i st\u00f8rst grad p\u00e5 aggregatniv\u00e5. Kryssildprosjektet i regi av h\u00f8gskolen p\u00e5 Lillehammer har en omfattende studie\n\n\n\n10 9 hvor de gjennom ulike metodiske tiln\u00e6rminger s\u00f8ker \u00e5 belyse hvorvidt utdanningsinstitusjonene kvalifiserer studentene til de oppgaver som venter dem i praksisfeltet. Studiet er spisset mot sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere. (Fauske m.fl. 2006) NOU 2000 (Befringutvalget) foresl\u00e5r en rekke tiltak for \u00e5 \u00f8ke kompetansen i f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet. Dette ut fra en erkjennelse av det komplekse arbeidsfeltet og at utdanningen ikke gir n\u00f8dvendig kompetanse. Randi Kroken (1998) viser i sin hovedfagsoppgave det personlige aspektet i det \u00e5 legge frem en sak for Fylkesnemnda. Edgar Martinsen (2003) viser i sin doktorgrad ogs\u00e5 det personlige og bruken av skj\u00f8nn og d\u00f8mmekraft i f\u00f8rstelinjetjenesten. Han gir fyldige sitater fra intervjuer og p\u00e5 den m\u00e5ten stemme til det \u00e5 jobbe i dette feltet, men han har ikke fokuset p\u00e5 nyutdannete som s\u00e5dan. Jeg kan ikke se ut fra min s\u00f8king at stemmene til de nyutdannete i f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet kommer frem. Dette blir min overordnede interesse ved denne unders\u00f8kelsen. De refererte kildene ovenfor betoner arbeidsplassen som en viktig arena for videre l\u00e6ring etter endt utdannelse. I den forbindelse har lederen et overordnet ansvar og i f\u00f8rstelinjetjenesten har lederen myndighet til gripe direkte inn i saker. Ofte er det ogs\u00e5 slik at lederen er den man dr\u00f8fter tvilssaker med og som gir ideologiske f\u00f8ringer p\u00e5 kontoret. Det har i offentlig sektor v\u00e6rt \u00f8kt fokus p\u00e5 ledelse og leders betydning for trivsel p\u00e5 arbeidsplassen. Min interesse innebefatter dette i og med at lederen er den viktigste p\u00e5virkningskilde for ivaretakelse av nyansatte. Gjennom min unders\u00f8kelse av nyansatte \u00f8nsker jeg \u00e5 tilf\u00f8re det teoretiske rammeverket rundt denne problemstillingen en stemme eller et ansikt for p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8fte opp dette som et viktig tema. Jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tak i deres fortellinger og historier hvilket ogs\u00e5 kunne knytte opplevelser opp mot konkrete hendelser. Jeg \u00f8nsker en dypere forst\u00e5else for hendelser som leder frem til at nyutdannete slutter og deres opplevelse av disse hendelsene. Etter dr\u00f8ftelser med hovedfagsgruppen jeg er deltaker i, kom jeg frem til et tema og en problemstilling som er narrativ i sin tiln\u00e6rmingsm\u00e5te. Mitt tema er sosialarbeideres personlige historier om de erfaringer som f\u00f8rer frem til beslutningen om \u00e5 slutte i sin f\u00f8rste jobb i barnevernstjenestene. Problemstillingen er: Hvilke faktorer var viktige for deres beslutning om \u00e5 si opp jobben sin?\n\n\n\n11 10 2. Metodekapittel. Min interesse for hvordan det oppleves \u00e5 v\u00e6re nyansatt ble vekket ved \u00e5 veilede nyansatte saksbehandlere i barnevernet i Oslo som ledd i prosjektet KVABA (Kvalitetssikring av barnevernet i Oslo). Som nevnt hadde flere av dem jeg veiledet sluttet i den jobben de hadde p\u00e5 det tidspunktet jeg veiledet dem hvilket gjorde meg nysgjerrig. Som beskrevet var min f\u00f8rste interesse hvordan det oppleves \u00e5 v\u00e6re nyansatt. Dette var et litt for bredt tema som jeg m\u00e5tte jeg snevre inn, samtidig som jeg m\u00e5tte kunne fange opp opplevelsesplanet hos mine informanter. Veien til problemstilling Jeg vil her kort beskrive veien frem til problemstilling da dette gir retning p\u00e5 valg av metode og er p\u00e5 den m\u00e5ten en sentral del av det metodiske arbeidet. Thagaard (1998) beskriver dette som et viktig ledd i forskningsprosjektet da en rimelig presis problemstilling gir f\u00f8ringer for valg av metode. De nyutdannetes forst\u00e5else og opplevelse vil p\u00e5 den m\u00e5ten prege historiene. Erfaringene representerer deres refleksjoner rundt hendelser i deres beskrevne historier. Her benytter jeg meg av akt\u00f8rperspektivet for \u00e5 kunne fange opp informantenes forst\u00e5else av sin historie. Jeg har som utgangspunkt thomas teorem: If men define situations as real, they are real in their consequences (1928:572, i Levin og Trost, 1996). Dette impliserer at individets tolkninger vil virke bestemmende inn p\u00e5 deres handlinger. Handlingen jeg er interessert i er hvorfor nyutdannete slutter i f\u00f8rste jobb etter utdannelsen. Det vil si at jeg ikke kunne eller skulle stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om informantenes historier eller erfaringer var gale eller riktige. I tillegg la problemstilingen f\u00f8ringer p\u00e5 at det er hendelser som opplevdes som negativt for den enkelte som er min kunnskapsinteresse. Neste skritt ble \u00e5 finne frem til hvilken metode som best kunne f\u00e5 frem mine kommende informanters historier og erfaringer. Begrunnelse for valg av metode. Steinar Kvale (1999) beskriver metode som veien til m\u00e5let. I min s\u00f8ken etter metode blir det tydeliggjort at det er flere veier til m\u00e5let og at kvalitativ metode er flertydig i den forstand at det er flere veier, samt at mange metoder beskriver liknende fremgangsm\u00e5ter, men med ulike benevnelser ut fra vitenskapsteoretisk st\u00e5sted.\n\n\n\n12 11 Jeg lot meg inspirere av Kvales (1999) metafor om intervjueren som en reisende som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l som skaper historier og at denne reisen kan spore til ettertanke og refleksjon hos den intervjuede og intervjueren. Dette ble f\u00f8rende for at jeg valgte et halvstrukturert intervju som ga rom for refleksjon over hendelser. Et halvstrukturert intervju \u00e5pner for at man kan pendle mellom ulike temaer og friere f\u00f8lge den intervjuede i sine assosiasjoner, samtidig som intervjueren kan f\u00f8lge opp temaer som fremst\u00e5r som spesielt viktige for den intervjuede. Intervjueren blir da i like stor grad en lytter som en som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er en side ved det relasjonelle og samskaping av kunnskap i det relasjonelle (Kvale 1999). Det som videre ble f\u00f8rende for dette valget var min erfaring som veileder og at denne form for samtale, som krever lydh\u00f8rhet og kan fange opp viktige budskap, er en metode jeg f\u00f8ler jeg mestrer. Problemstillingen jeg har valgt kan i intervjusituasjonen frembringe sterke emosjoner hos dem jeg skal intervjue og derfor m\u00e5tte jeg v\u00e6re spesielt bevisst p\u00e5 det asymmetriske maktforholdet i relasjonen (Kvale, 1999) og v\u00e6re interessert, lyttende og gi oppmerksomhet til den intervjuede (Thagaard, 1998). Utforming av intervjuguide Gjennom veiledning, samt at jeg selv har v\u00e6rt saksbehandler og leder i dette feltet, hadde jeg en overfladisk kunnskap og antakelser om hva som kan f\u00f8re til at noen velger \u00e5 slutte. Dette er en del av min forforst\u00e5else som jeg m\u00e5 ta hensyn til helt fra starten av ved utformingen av intervjuguiden. Min kunnskapsinteresse er derfor \u00e5 f\u00e5 tak i de individuelle historiene for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 en dypere forst\u00e5else og \u00f8kt kunnskap om hva som leder frem til beslutningen om \u00e5 slutte. Jeg m\u00e5tte derfor v\u00e6re bevisst p\u00e5 lage en intervjuguide som var mer \u00e5pen for de intervjuedes egne refleksjoner hvor jeg som intervjuer kunne fange opp og utdype forhold eller fenomener jeg oppfattet som viktige for den intervjuede. Dette er et ledd i det Haavind (2001) kaller \u00e5 skjerpe og raffinere forforst\u00e5elsen. Et annet forhold jeg m\u00e5tte ta hensyn til var at dette ble et retrospektivt intervju ved at jeg ba de intervjuede om \u00e5 fortelle og beskrive hendelser som l\u00e5 litt tilbake i tid. Et grep jeg gjorde for \u00e5 minske dette problemet var \u00e5 be om beskrivelser av konkrete hendelser og opplevelser. Dette er lettere \u00e5 huske enn tanker og f\u00f8lelser. Ved \u00e5 utforme intervjuguiden som en type livsl\u00f8psintervju ville jeg f\u00e5 informantene til \u00e5 beskrive flere hendelser som ville f\u00f8re til en st\u00f8rre assosiasjonsrikdom som ville hjelpe til med \u00e5 klargj\u00f8re sammenhenger i ettertid (Repstad 1998). Jeg la mitt f\u00f8rste utkast frem for hovedfagsgruppen og fikk tilbakemeldinger p\u00e5 at det var for detaljert. Etter videre jobbing for\n\n\n\n13 12 \u00e5 f\u00e5 intervjuguiden mer temabasert, kom jeg frem til den endelige intervjuguiden (Vedlegg 2). Ved at intervjuguiden ble mer \u00e5pen og temabasert ville jeg lettere f\u00e5 frem m\u00f8nster og variasjoner i fortellingene. Dette ville ogs\u00e5 lette muligheten for en mer refleksiv samtale samtidig som den ble styrt ut fra temaer. Populasjon Mitt utgangspunkt var \u00e5 intervjue barnevernpedagoger og sosionomer som var utdannet i 2001 og hadde sin f\u00f8rste jobb etter endt utdannelse i f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet. Tidspunktet for oppstart av arbeidet med \u00e5 f\u00e5 tak i personer til unders\u00f8kelsen var h\u00f8sten Av praktiske grunner valgte jeg \u00f8stlandsomr\u00e5det som geografisk felt. Intensjonen var \u00e5 f\u00e5 tak i nyutdannete som hadde sluttet innen relativt kort tid etter endt utdannelse grunnet negative opplevelser. Et ekslusjonskriterium var nyutdannete som hadde sluttet for \u00e5 jobbe i et annet felt enn f\u00f8rstelinjetjenesten som et ledd i utpr\u00f8ving av mulig karrierevei eller fordi vikariatet gikk ut eller liknende grunner. Bakgrunnen var at jeg etter samtaler med arbeidsforskningsinstituttet fikk informasjon om at deres unders\u00f8kelser generelt viste at nyutdannete i helse- og sosialsektoren i snitt jobbet ca. to \u00e5r p\u00e5 f\u00f8rste arbeidsplass. Videre kunne Statistisk sentralbyr\u00e5 informere meg om at de ikke hadde statistikk p\u00e5 grunner til turnover innen sosialsektoren, da dette var vanskelig \u00e5 m\u00e5le. Innhenting av formell godkjenning Jeg kunne ikke utelukke at det ville fremkomme sensitiv informasjon under intervjuene. Av denne grunn sendte jeg inn skjema for godkjenning av unders\u00f8kelsen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (Vedlegg 1). Det faktiske utvalget. Informantene ble rekruttert fra et dataregister ved FO sentralt. Vedkommende som satt med datamaterialet gikk inn og s\u00e5 p\u00e5 de barnevernpedagoger og sosionomer som var ferdig utdannet i 2001, som hadde valgt f\u00f8rstelinjetjenesten i barnevernet som f\u00f8rste arbeidsplass, og hadde sluttet p\u00e5 f\u00f8rste arbeidsplass. Man fant frem til 45 personer som oppfylte kriteriene. Det ble sendt ut brev til disse (Vedlegg 3) og det kom inn tre svar.\n\n\n\n14 13 I den f\u00f8rste utsendelsen utelukket jeg i brevet de jeg selv hadde hatt i veiledning p\u00e5 KVABA. Jeg sendte ut et nytt brev senere (Vedlegg 4) hvor disse ikke var utelukket. Det gav ytterligere to svar. Utgangspunktet for \u00e5 utelukke de jeg hadde veiledet ved KVABA var ut fra en forst\u00e5else om fordelen ved at jeg ikke kjente til personene jeg skulle intervjue. Ved n\u00e6rmere dr\u00f8ftelser med veileder kom jeg frem til at jeg kun hadde veiledet disse personene p\u00e5 sak i grupper syv ganger Dette l\u00e5 litt tilbake i tid. De jeg hadde hatt i veiledning og som svarte positivt p\u00e5 min foresp\u00f8rsel ville sannsynligvis ha en positiv relasjon til meg. Jeg hadde heller ingen maktposisjon overfor dem, noe som kunne v\u00e6rt uheldig. En annen informant ble rekruttert via en jeg hadde intervjuet ved at den jeg hadde intervjuet fikk med seg et brev. Det viste seg at denne personen hadde mottatt det f\u00f8rste brevet, men ikke respondert p\u00e5 dette. Den siste personen ble rekruttert via en veiledningsgruppe jeg hadde. Vedkommende var ny i gruppen og ble klar over hva jeg skulle skrive om og sa seg interessert i \u00e5 bli intervjuet. Alle svarbrevene inneholdt informert samtykke. Responsen var mindre enn forventet. Dette kan skyldes at dette er et tema som man \u00f8nsket \u00e5 legge bak seg gitt at det kan v\u00e6re sensitivt og man har hatt belastende erfaringer. Det kan da v\u00e6re motstand p\u00e5 \u00e5 dele dette med en fremmed. En annen forklaring kan v\u00e6re at man ikke har tid til \u00e5 bli intervjuet i en hektisk hverdag. Flere av dem som hadde svart direkte p\u00e5 brevet, begrunnet dette med at de \u00f8nsket at deres erfaringer skulle formidles til feltet. Tre av dem bekreftet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra meg at de hadde forst\u00e5tt brevet med problemstilling som at jeg \u00f8nsket kontakt med personer med negative erfaringer og historier som ledet frem til at de valgte \u00e5 slutte p\u00e5 f\u00f8rste arbeidsplass. Jeg fikk ogs\u00e5 noen henvendelser fra personer som fortsatt var i f\u00f8rste jobb og som \u00f8nsket \u00e5 formidle hvordan det var \u00e5 v\u00e6re ny i f\u00f8rstelinjetjenesten. Disse falt utenfor inklusjonskriteriene. Det er syv informanter i det endelige utvalget. Seks kvinner og en mann. Gjennomsnittsalderen ved avsluttet utdannelse var 28 \u00e5r. Seks var mellom 23 og 27 \u00e5r ved endt utdannelse og den syvende en del \u00e5r eldre. Fire er sosionomer og tre er barnevernpedagoger. I gjennomsnitt var de p\u00e5 f\u00f8rste arbeidsplass i 11 m\u00e5neder.\n\n\n\n15 14 Intervjuene Et forhold som kan virke inn p\u00e5 intervjuets kvalitet er valg av sted for intervjuet (Repstad, 1998). Med dette som retningslinje, spurte jeg informantene hvor de ville bli intervjuet. Intervjuene ble foretatt p\u00e5 henholdsvis arbeidsplassen til informantene og p\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo. Kvale (1999) betoner viktigheten av \u00e5 skape en god atmosf\u00e6re hvor den intervjuede kan f\u00f8le seg trygg. Dette er spesielt viktig hvor temaene kan omfatte opplevelser og f\u00f8lelser. Han kaller dette en \u00f8mt\u00e5lig balansegang mellom kunnskapsinnhenting og de etiske sidene ved den emosjonelle, menneskelige interaksjonen (1999: 73). Jeg fors\u00f8kte \u00e5 ivareta dette aspektet ved \u00e5 bruke tid f\u00f8r intervjuet p\u00e5 \u00e5 introdusere meg selv, sm\u00e5prating og gjennomgang av temaer for intervjuet med intervjuguiden som utgangspunkt. Noen \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 lese guiden f\u00f8r intervjustart. Jeg gjentok og vektla at de etter intervjuet p\u00e5 et hvert tidspunkt kunne trekke sitt samtykke. Jeg fikk tillatelse til \u00e5 bruke minidisc ved alle intervjuene og jeg informerte om at jeg ville transkribere intervjuene og at de ville bli anonymisert. Det viste seg i ettertid at intervjuguiden var med p\u00e5 \u00e5 skape en trygghet ved at jeg hadde lagt opp til n\u00f8ytrale sp\u00f8rsm\u00e5l i starten av intervjuet. Dette ser jeg var med p\u00e5 \u00e5 skape en trygghet mellom meg som intervjuer og de intervjuede ved at vi p\u00e5 denne m\u00e5ten ble bedre kjent med hverandres stil og m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten skapte dette en relasjon som gjorde det lettere \u00e5 snakke om mer sensitive omr\u00e5der senere i intervjuet. Retningsgivende for min tiln\u00e6rming til selve intervjuprosessen er hva Kvale (1999) kaller for inter views som legger f\u00f8ringer for hvordan man skal utforske og belyse et tema sammen. Han legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 kvaliteten ved det relasjonelle, spesielt evnen til aktiv lytting og evnen til \u00e5 f\u00f8lge opp temaer som fremst\u00e5r som viktige for den intervjuede. I det f\u00f8rste intervjuet var jeg nok litt bundet til intervjuguiden. Den erfaringen f\u00f8rte til at jeg n\u00e6rmest l\u00e6rte meg guiden utenat for p\u00e5 den m\u00e5ten friere \u00e5 f\u00f8lge informantene i deres assosiasjonsrekker. Jeg forholdt meg relativt fritt til intervjuguiden p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg grep fatt i de historiene og erfaringene de kom med og gikk ogs\u00e5 tilbake til hva de hadde sagt tidligere for \u00e5 sjekke ut eventuelle sammenhenger. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk jeg unders\u00f8kt hvorvidt jeg hadde forst\u00e5tt det de sa p\u00e5 korrekt m\u00e5te og reflekterte sammen med informantene om mulige sammenhenger i historiene. Slik analyserte jeg stoffet underveis i intervjuet og fikk validert stoffet ved \u00e5 sjekke ut forst\u00e5elsen. Kvale (1999) beskriver at man kan validere i intervjuet ved \u00e5 kontrollere om man har forst\u00e5tt meningen i det som er sagt. I kvalitativ forskning knyttes validitet opp til om det vi observerer i form av meninger og\n\n.\")\n\n16 15 meningssammenhenger sammen med om dette reflekterer det fenomen vi skal utforske n\u00e6rmere (ibid). Slik ble intervjuet en tiln\u00e6rmet hermeneutisk prosess hvor jeg sammen med den intervjuede pendlet mellom deler og helhet ved de temaer som ble lagt frem i intervjuet. Dette forsto jeg f\u00f8rst i etterkant ved \u00e5 lytte p\u00e5 b\u00e5ndet og lese transkripsjonene samtidig. Denne fremgangsm\u00e5ten viser seg i intervjuet ved at jeg eksempelvis sier forsto jeg deg riktig i sted da du sa.., eller n\u00e5r du sier at og betyr det. Ved slike uttalelser kunne jeg noen ganger f\u00e5 bekreftelser eller avkreftelser med presiseringer om hva de egentlig mente og de selv fikk reflektert over egne meninger. Slik ble meningssammenhenger tydeliggjort for begge parter. For noen av informantene var det veldig tydelig og ofte f\u00f8lelsesladet hva som hadde f\u00f8rt dem frem til valget om \u00e5 slutte i f\u00f8rste jobb. Det virket n\u00e6rmest som om noen snakket om hendelser som hadde skjedd dagen f\u00f8r og noen uttrykte overraskelse over de sterke f\u00f8lelsene dette fortsatt satte i sving. Dette kom til uttrykk ved at noen kunne si jeg blir jo helt satt ut n\u00e5 eller jeg blir jo oppr\u00f8rt n\u00e5, ofte litt overrasket. Kvale (1999) betoner i den forbindelse viktigheten av \u00e5 sette samtalen inn i en ramme og avrunde samtalen p\u00e5 en god m\u00e5te da den intervjuede ofte har utlevert personlige sider ved seg selv. Alle samtaler ble avsluttet med sp\u00f8rsm\u00e5l fra min side om det var noe de ville tilf\u00f8ye eller utdype. Dette er en del av det han kaller debrifing. Etter at intervjuet var over og b\u00e5ndopptakeren var sl\u00e5tt av, skrev jeg ned eventuelle tanker og refleksjoner de kom med etterp\u00e5. De ble informert om dette. Jeg noterte for meg selv hvor intervjuet hadde foreg\u00e5tt for bedre \u00e5 gjenkalle intervjusituasjonen. Den prosessen jeg har beskrevet om intervjuet tilsvarer de tre f\u00f8rste trinnene i analysearbeidet i Kvales (1999) modell som deler analysen inn i seks trinn. F\u00f8rste trinn er beskrivelsene til den intervjuede. Andre og tredje trinn omtaler samlet sett at den intervjuede oppdager nye sammenhenger ved at intervjueren sjekker ut og ber om utdyping underveis i intervjuet. Denne delen av analyseprosessen er beskrevet ovenfor. Jeg valgte ikke \u00e5 skrive ned intervjuene etter hvert intervju. Det er mulig jeg ved \u00e5 skrive ned intervjuene umiddelbart etter intervjuet ville ha forbedret neste intervju, p\u00e5 den annen side, ved \u00e5 ikke gj\u00f8re det gikk jeg inn i neste intervju litt mer \u00e5pent enn hvis jeg hadde skrevet de ned underveis.\n\n\n\n17 16 Transkribering Da alle intervjuene var gjennomf\u00f8rte, transkriberte jeg dem selv. Samtalene varte mellom 70 og 100 minutter og de transkriberte intervjuene ble p\u00e5 mellom 20 og 33 sider. Jeg transkriberte ord for ord, og tok med sukk, latter og lignende. Dette ble gjort for \u00e5 gj\u00f8re overgangen fra muntlig til skriftlig tekst s\u00e5 myk som mulig for \u00e5 kunne f\u00f8re dialogen med den intervjuede s\u00e5 n\u00e6rt opp til den muntlige samtalen som mulig. For \u00e5 anonymisere skrev jeg alt p\u00e5 bokm\u00e5l. Jeg utelukket stedsnavn og liknende. Dette ble en ny form for samtale med informantene hvor jeg merket at stoffet traff meg p\u00e5 en annen m\u00e5te ved at jeg kunne v\u00e6re mer lyttende enn i selve intervjuet. Analyse av materialet Jeg velger \u00e5 kalle dette punktet for analyse av materialet da analyseprosessen allerede har startet ved selve intervjuet. Det skjer en endring i prosessen fra samtalen via opptak og til transkripsjon. Sentrale deler av det interpersonlige som ansiktsuttrykk og sittestilling forsvinner (Kvale, 1999). Han presiserer videre viktigheten av \u00e5 tenke p\u00e5 transkripsjonene som videref\u00f8ring av det levende intervjuet ved \u00e5 f\u00f8re en dialog med teksten og forfatteren, intervjupersonen, for \u00e5 utvikle, klargj\u00f8re og utdype det som blir uttrykt (1999: 117). Dette ble min veileder i den videre prosessen i analysen som endte ut i den bearbeidede fortellingen til de intervjuede som formidles i neste del. F\u00f8rste ledd i analyseprosessen ble gjennomf\u00f8rt ved at jeg satt med transkripsjonen og samtidig h\u00f8rte p\u00e5 b\u00e5ndet. Dette ble gjort med hvert intervju. I margen p\u00e5 det transkriberte arket skrev jeg ord eller temaer som ble brukt. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk jeg intervjuene under huden. Deretter gikk jeg igjennom hvert intervju p\u00e5 nytt og merket og navnga de ulike temaene. Direkte sitater ble begrepsfestet. Eksempelvis sitatet f\u00f8lte meg deppa, ble begrepsfestet som emosjon. Jeg fulgte tidsaksen i historiene med intervjuguiden som ledetr\u00e5d. Hele veien s\u00e5 jeg dette i sammenheng med teksten ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om i hvilken sammenheng dette ble sagt. Til slutt samlet jeg temaer i hvert intervju og endte opp med 41 totalt. Min dav\u00e6rende veileder leste igjennom to intervjuer som jeg mente var typiske. Sammen med veilederen kom jeg frem til en meningsfull m\u00e5te \u00e5 ytterligere abstrahere temaene. Jeg gikk tilbake til materialet og sammenfattet de opprinnelige temaene til 11 hovedtemaer. Ut fra denne kategoriseringen gikk jeg tilbake til hvert intervju og hentet sitater og plasserte dem under temaer. Noen sitater ble plassert under to kategorier da de kunne si\n\n\n\n18 17 noe om begge kategoriene. Deretter gikk jeg p\u00e5 tvers av materialet og talte opp hvor mange som sa noe om hver kategori. Jeg gikk tilbake til det enkelte intervju for \u00e5 se i hvilken sammenheng dette var sagt, slik at det ikke ble tatt helt ut av sin kontekst. Jeg stilte f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til teksten for \u00e5 se nye meninger og sammenhenger i det de beskrev: Hvilke hendelser trer tydelig frem? Hvorfor blir hendelsene betydningsfulle? Hvilke temaer virker inn p\u00e5 hverandre? Hvordan virker de inn p\u00e5 hverandre? Hva er viktige vendepunktshendelser? Dette gav nye svar og nye sammenhenger tr\u00e5dte frem. Noen temaer ble gitt nye navn som mer n\u00f8yaktig uttrykte meningsinnholdet i det som ble sagt. Med utgangspunkt i hva de sa rent konkret, ble sp\u00f8rsm\u00e5let hva meningsinnholdet var ut fra den sammenheng det var sagt i. Ved \u00e5 bruke livsl\u00f8psintervjuet som guide fant jeg hvordan temaer var knyttet sammen. Det er forskjell p\u00e5 hva informantene sier og hva som er meningsinnholdet i det de sier. Jeg gikk hele tiden tilbake til problemstillingen for \u00e5 se om temaene gjenspeilet hendelser og erfaringer som ledet frem til at de sluttet. Jeg oppdaget da sammenhenger jeg tidligere ikke hadde sett og som informantene heller ikke hadde vektlagt. Ved grundig analyse ble eksempelvis overgangen fra utdanning til jobb tydelig, samt selvforst\u00e5elsens betydning ble tydeliggjort i denne prosessen. Validitet og generaliserbarhet Kvale (1999) fokuserer p\u00e5 at validitet b\u00f8r knyttes mer opp mot kvaliteten p\u00e5 h\u00e5ndverket enn hva som er sant. Dette blir kontrollert ved at forskeren stiller sp\u00f8rsm\u00e5l under hele prosessen til den kunnskapen som kommer frem i den felles reisen med de intervjuede og i det videre arbeidet med materialet. Sannhetsbegrepet blir da mer et sp\u00f8rsm\u00e5l om troverdighet og p\u00e5litelighet. Jeg har tidligere redegjort for hvordan jeg har kommet frem til de temaer som blir presentert i neste kapittel. Blant annet hvordan jeg har reflektert med og stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til informantene i intervjuet og til den senere transkripsjon. Jeg har ogs\u00e5 g\u00e5tt igjennom temaene og konseptualiseringen av disse sammen med min f\u00f8rste veileder. Dette er et ledd i hva Kvale kaller \u00c5 validere er \u00e5 kontrollere (1999:168). Vedr\u00f8rende generaliserbarhet har jeg et utvalg p\u00e5 syv personer som har fortalt om hendelser som for dem var negative i en slik grad at de valgte \u00e5 slutte. Denne studien representerer subjektive opplevelser hos disse. Samtidig har jeg under prosessen lett etter teori som kan belyse deres opplevelser og denne teorien indikerer at deres opplevelser ikke er unike. Da\n\n\n\n19 18 funnene var ferdig tematisert sjekket jeg funnene med andre nyutdannete i samme felt. De har kjent seg igjen i disse temaene. Dette indikerer at dette har relevans utover mitt utvalg. Hvordan presentere resultatene. Jeg velger en presentasjon av funnene hvor jeg f\u00f8lger informantene fra f\u00f8r utdannelse til de velger \u00e5 slutte. Noen steder er sitater gjengitt som de st\u00e5r i transkripsjonen. Andre steder har jeg fortettet og sl\u00e5tt sammen hva en informant har sagt om et fenomen, men allikevel direkte sitert vedkommende. N\u00e5r vedkommende tar en pause, er dette markert med tre prikker. Jeg bruker understreking der informanten legger vekt p\u00e5 et ord og skriver eksempelvis sukk og liknende i parentes. Noen ganger er et sitat gjengitt flere ganger n\u00e5r det samme sitatet belyser ulike temaer. Min begrunnelse for dette er at ved \u00e5 fjerne deler av disse sitatene mister de noe av sin kraft og tyngde. Jeg vil gjennomg\u00e5ende bruke intetkj\u00f8nn eller hunkj\u00f8nn av anonymitetshensyn ved bruk av sitater. Teori, empiri og dr\u00f8fting knytter jeg i hovedsak sammen slik at teori presenteres f\u00f8rst under ulike temaer med p\u00e5f\u00f8lgende empiri og dr\u00f8fting sammen. Andre steder knyter jeg teori direkte til empiri. Dette er ut fra en vurdering om hensiktsmessighet. Metodekritikk Antallet informanter gir et begrenset empirisk utvalg. Dette begrenser p\u00e5 ingen m\u00e5te deres opplevelser og historier, men kan utgj\u00f8re et problem i f.h.t. overf\u00f8rbarhet og generaliserbarhet. Intervjuene jeg foretok var retrospektive ved at hendelsene som ble beskrevet l\u00e5 tilbake i tid. En mulig feilkilde og metodisk problem vil da v\u00e6re at deres historier og beskrivelser vil v\u00e6re filtrert gjennom erfaringer de har gjort senere. Jeg kan ikke se bort fra at jeg gjennom mitt subjektive blikk har filtrert bort informasjon som en annen ville ha vektlagt. Det er ogs\u00e5 den mulighet at en del nyanser forsvinner ved \u00e5 stykke opp materialet og forta en forenkling. P\u00e5 den annen side er dette n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re et komplekst materiale tilgjengelig og h\u00e5ndterbart for analyse.\n\n\n\n20 19 En mulig begrensning i tilfanget av relevant litteratur og forskning vil v\u00e6re at jeg ikke har s\u00f8kt p\u00e5 anerkjente nettsteder som h\u00f8gskoler og universiteter har tilgang til. 3. En reise uten veiviser Denne delen beskriver veien inn i utdannelsen og f\u00f8lger informantene gjennom utdannelsen og inn i ny jobb etter \u00e5 ha sluttet i f\u00f8rste jobb etter utdannelsen. Dette blir en reise i informantenes beskrivelse med hovedvekt p\u00e5 det m\u00f8nster og variasjoner jeg har funnet. Hovedvekten vil v\u00e6re informantenes opplevelse av saksbehandlerrollen p\u00e5 f\u00f8rste arbeidsplass og forhold som har virket inn p\u00e5 at de valgte \u00e5 slutte. Jeg vil benytte meg av ulike teorier for \u00e5 belyse empirien, men vil bruke R\u00f8nnestads og Skovholts modell for profesjonell utvikling som min veiviser (Skovholt og R\u00f8nnestad, 1992, R\u00f8nnestad og Skovholt, 1999 og Skovholt, 2001). Min begrunnelse for \u00e5 benytte denne modellen er at den p\u00e5 en grundig m\u00e5te, og gjennom et omfattende forskningsmateriale, belyser b\u00e5de individuelle og strukturelle forhold. Dette er forhold som fremmer eller hemmer profesjonell utvikling i et livsl\u00f8p som beveger seg fra f\u00f8r utdannelse, via utdannelsen til den erfarne terapeut. Modellen viser den n\u00e6re sammenhengen mellom det profesjonelle og det personlige. Jeg vil kort si noe om modellen innledningsvis da den vil v\u00e6re gjennomg\u00e5ende som forst\u00e5elsesramme videre. Modellen er omfattende. Jeg vil derfor fremheve de sider som er aktuelle som analytisk verkt\u00f8y for empirien i denne oppgaven. Modellen er basert p\u00e5 intervjuer av 100 amerikanske psykoterapeuter p\u00e5 ulike erfaringsniv\u00e5er, fra studenter til terapeuter med 40 \u00e5rs erfaring. 60 av disse ble reintervjuet (R\u00f8nnestad og Skovholt, 1999). Jeg vil i hovedsak legge vekt p\u00e5 de strukturelle faktorer i modellen. Niv\u00e5modellen omfatter \u00e5tte niv\u00e5er som strekker seg fra det konvensjonelle niv\u00e5et (f\u00f8r utdannelse), stadier under utdannelse benevnt som henholdsvis overgang til profesjonell, imitering og betinget autonomi, til niv\u00e5er etter utdannelse benevnt som eksplorering, integrering, individuering og integritet. Dette er niv\u00e5er som beskriver en utvikling henimot en stadig st\u00f8rre grad av profesjonalitet. Profesjonalitet forst\u00e5s som en personlig individueringsprosess hvor man p\u00e5 en personlig m\u00e5te internaliserer personlighet, filosofisk\n\n\n\n21 20 grunnlag, verdisystem, teoretiske og begrepsmessige strukturer, metoder og teknikker. (Stolanowski og R\u00f8nnestad, 1997:37). Denne prosessen beskrives p\u00e5 et kontinuum fra \u00e5 stole p\u00e5 eksterne faktorer som teorier og andre fagpersoner til i stadig st\u00f8rre grad \u00e5 stole p\u00e5 interne faktorer. Denne bevegelsen fra \u00e5 stole p\u00e5 eksterne autoriteter til \u00e5 stole p\u00e5 egen indre autoritet er en lang prosess(skovholt og R\u00f8nnestad, 1992.) En slik niv\u00e5modell kan gi inntrykk av klare skiller mellom niv\u00e5er og tidsskiller mellom niv\u00e5ene, at man beveger seg fra det ene niv\u00e5et til det andre. De betoner at man m\u00e5 ta hensyn til individuelle forskjeller og at man kan bevege seg frem og tilbake p\u00e5 niv\u00e5ene i en utviklingsprosess. Utvikling er et komplisert fenomen med ulike p\u00e5virkningskilder. For \u00e5 ivareta nyansene ved profesjonell utvikling og det kompliserte bildet deres empiri viste, er materialet delt inn i tyve ulike temaer som er betydningsfulle kilder til p\u00e5virkning av profesjonell utvikling (Skovholt, 2001). Viktige p\u00e5virkningskilder, i tillegg til egne evner til \u00e5 reflektere, integrere og t\u00e5le kompleksitet, er relasjoner til klienter, kolleger og veileder. F\u00f8lgelig er det relasjonelle et viktig aspekt i profesjonell utvikling. En forutsetning for profesjonell utvikling er hva de benevner som bevissthet om kompleksitet. Dette begrepet omfatter blant annet en toleranse for det flertydige og evnen til \u00e5 klare og forholde seg til dette uten \u00e5 bli overveldet. En viktig faktor for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere det flertydige, i tillegg til individuelle forskjeller, er strukturelle forhold. Med dette menes at undervisningsstedet og arbeidsplassen m\u00e5 legge forholdene til rette slik at den enkelte f\u00e5r mulighet til \u00e5 bearbeide inntrykk som kan v\u00e6re b\u00e5de kognitivt og emosjonelt overveldende. Erfaringer m\u00e5 tilegnes (assimilering) og integreres (akkomodering). Dette forutsetter en kontinuerlig refleksjon over erfaringer for \u00e5 konsolidere og integrere nye erfaringer slik at dette blir en del av det profesjonelle selv. Undervisningsstedet og arbeidsplassen m\u00e5 legge forholdene til rette slik at forholdet mellom utfordringer og st\u00f8tte er balansert. Det inneb\u00e6rer et balansert forhold mellom krav og st\u00f8tte slik at eksempelvis arbeidsoppgavene er overkommelige og innenfor kompetanseomr\u00e5det til den enkelte. Et mulig utfall ved ikke \u00e5 kunne h\u00e5ndtere det flertydige og komplekse, er at man g\u00e5r inn i en stagnasjon. Dette kan v\u00e6re prematur lukning hvor den reflekterende prosess avsluttes eller brytes. Det er en ubevisst prosess som er en konsekvens av at utfordringene blir for store. Det kan f\u00f8re til en stagnasjon i utviklingen og et mulig utfall er at man forlater feltet, benevnt som exit. Denne modellen er senere redusert til 6 niv\u00e5er og 14 temaer (2003), men jeg velger \u00e5 benytte meg av den opprinnelige modellen da senere endringer ikke kaster nytt lys over mitt materiale.\n\n22 21 Veien inn i utdannelsen Vedr\u00f8rende utdannelsens dannelsesprosjekt har Bj\u00f8rg Fossest\u00f8l og Karen Jensen (2005) foretatt en unders\u00f8kelse, som ledd i et st\u00f8rre forskningsprosjekt av 26 studenter p\u00e5 barnevern sosialutdanningen p\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo. N\u00e5r det gjelder motiver for \u00e5 s\u00f8ke utdannelsen fant de som hovedfunn at kvaliteter knyttet til n\u00e6rhet til andre, selvutvikling, spenning og opplevelsen av \u00e5 gj\u00f8re noe som erfares som personlig meningsfylt, var fremtredende. De kaller dette selvorienterte motiver i motsetning til hjelpeorienterte motiver. S\u00e5 godt som alle uttrykker interesse for kontakt med mennesker og det emosjonelt berikende ved \u00e5 oppleve n\u00e6rhet med mennesker. Dette kontrasteres ikke sjeldent med det \u00e5 jobbe p\u00e5 kontor. Dette niv\u00e5et tilsvarer det R\u00f8nnestad og Skovholt kaller det konvensjonelle stadiet. Det er preget av en hjelperolle som er ervervet gjennom \u00e5 hjelpe familie og venner. Kompetansen til \u00e5 hjelpe andre kommer fra egne livserfaringer. Niv\u00e5et er preget av sympati overfor den andre og lite oppmerksomhet mot en selv slik studenter i profesjonsstudier kan ha. Eksempelvis gj\u00f8r jeg dette riktig? eller er jeg god p\u00e5 dette?. Overgangen til utdannelsen blir da en overgang fra det kjente til det ukjente, en overgang til et felt som er preget av en mer kompleks verden med blikk p\u00e5 teorier, metoder og teknikker, samt et mer kritisk blikk p\u00e5 seg selv. (Thomas Skovholt, 2001, Skovholt og R\u00f8nnestad, 1992). Informantenes motiver Informantene har ulike veier inn i utdannelsen. Noen har v\u00e6rt innom andre studier f\u00f8r de valgte sosionom eller barnevernpedagogutdanningen. Det overveiende flertall av informantene hadde et utgangspunkt hvor de \u00f8nsket \u00e5 jobbe med mennesker. Noen hadde tidlig \u00f8nske om \u00e5 jobbe med barn. En informant har egentlig alltid hatt lyst til \u00e5 jobbe med barn. Dette er et typisk utgangspunkt for de fleste. En annen informant uttrykker: Jeg hadde lyst til \u00e5 jobbe med de som hadde falt ut av samfunnet. Jeg tenkte f\u00f8rst kriminologi, s\u00e5 penset jeg meg inn p\u00e5 barnevern. En tredje knytter valg av studie opp mot at hun, etter \u00e5 ha jobbet p\u00e5 barnehjem f\u00f8r utdannelsen, \u00f8nsket \u00e5 jobbe med \u00e5 gi omsorg til barn. Alle informantene har hatt jobb relatert til mennesker f\u00f8r utdanningen. To av informantene har jobbet direkte med m\u00e5lgruppen f\u00f8r utdannelsen. Totalt spenner erfaringsgrunnlaget fra st\u00f8ttekontakt, barnehage, ekstravakter i voksenpsykiatrien til lang praksis med direkte arbeid\n\n23 22 med ungdom med spesielle behov, samt mange \u00e5rs jobbing innen helsesektoren f\u00f8r utdanningen. Interessant her er spriket; fra m\u00e5lrettet, tiln\u00e6rmet ideologisk forankring som grunnlag for utdannelsesvalget, til et mer diffust \u00f8nske om \u00e5 jobbe med barn. Det endelige valg av utdannelsen b\u00e6rer preg av at informantene gradvis penser seg inn p\u00e5 dette ved at de eliminerer andre type utdannelser og p\u00e5 ulike vis blir kjent med sosionom og barnevernpedagogutdannelsen gjennom andre. Dette kan v\u00e6re alt fra en film som har inspirert, en medstudent p\u00e5 annet studiium som har gjort de oppmerksom p\u00e5 studiet, til en inspirerende foreleser p\u00e5 et annet studie som har vekket deres interesse for barnevernfaget. Grad av bevissthet om valg av utdannelse eller type praksis f\u00f8r utdannelse, ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for deres valg om \u00e5 slutte p\u00e5 f\u00f8rste arbeidsplass. Utdannelsen, en vei mot noe. Utdanningen er fundamentet og dannelsesprosessen mot yrkesut\u00f8velsen. Derfor har jeg ansett det som n\u00f8dvendig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om utdannelsens betydning for informantene i utvalget. Utdannelsen skal sette studentene inn i r\u00e5dende tenkning og dilemmaer man st\u00e5r overfor i feltet. Har utdannelsen gitt informantene de n\u00f8dvendige verkt\u00f8y for yrkesut\u00f8velsen? Hva er deres erfaringer? Samlet sett beskriver R\u00f8nnestad og Skovholt (1992) studentene, n\u00e5r de gjennomg\u00e5r niv\u00e5ene to - fire, som entusiastiske og s\u00f8kende, men samtidig preget av usikkerhet og forvirring. Man skal her b\u00e5de assimilere, tilegne seg nytt stoff, og akkomodere, integrere og konsolidere dette stoffet. Man gjennomg\u00e5r en danningsprosess mot en ny rolle. Et kritisk punkt for utvikling er studentens evne til \u00e5 forholde seg til kompleksiteten av ny informasjon og konsolidere denne. Utdanningsinstitusjonens evne til \u00e5 gi rom for refleksjon slik at ny informasjon kan forankres er av vesentlig betydning. En dannings- eller endringsprosess er en slitsom prosess hvor man blir tvunget til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til og ved seg selv. Det holder ikke lenger med vante hjelpefunksjoner som man brukte i det konvensjonelle stadiet. Man m\u00e5 tilegne seg nye ferdigheter og teorier som skal integreres. Man sammenlikner seg med medstudenter og l\u00e6rere og stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5let om man vil klare dette. Niv\u00e5 tre kan sammenliknes med praksisperioden som mine informanter\n\n24 23 har hatt. Fokuset blir n\u00e5 \u00e5 teste ferdigheter opp mot erfarne praktikere som blir et kriterium for \u00e5 bed\u00f8mme egen kompetanse i praksis. Den dominerende affekten er varierende selvtillitt. Studenten kan bli usikker p\u00e5 om hun kan leve opp til forventningene. Det er et sterkt behov for bekreftelse. Studenten \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 en riktig m\u00e5te og pr\u00f8ver ut sin rolle som profesjonell. Mot slutten av utdannelsen b\u00e6rer studentene preg av \u00e5 v\u00e6re usikre p\u00e5 sin yrkesidentitet, og mer grunnleggende p\u00e5 hvilken rolle de kan og b\u00f8r spille i andres liv (Fossest\u00f8l og Jensen, 2005:26 ). Mange studenter stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5let om de har utviklet de kvaliteter som fordres. Fossest\u00f8l og Jensen sier videre at studentene er kjent med de mange dilemmaer som er knyttet til hjelperollen. De er bevisst yrkets kompleksitet. Opplevelsen av ikke \u00e5 kunne nok, bidrar til en svekket motivasjon. Teoriundervisningen b\u00e6rer p\u00e5 et generelt niv\u00e5 preg av et mangfold av temaer og stor bredde. Dette genererer en faglig usikkerhet og en svekket f\u00f8lelse av mestring. Studentene beskriver et sprik mellom det de l\u00e6rer og det yrket krever. De \u00f8nsker hjelp til \u00e5 se sammenhenger. De beskrives en tvil og usikkerhet i det \u00e5 v\u00e6re nyutdannet og det oppleves at dette ikke tas p\u00e5 alvor i utdannelsen. Dette tenderer til \u00e5 bli bagatellisert og individualisert. Med hensyn til praksis er et av hovedfunnene at utplassering er vilk\u00e5rlig og i stedet for at praksisen blir en del av den kollektive yrkesidentiteten, tenderer disse erfaringene til \u00e5 gli ut av bevisstheten uten at de manifesterer seg som en artikulert del av studentenes kunnskapsgrunnlag. Hva sier informantene om utdannelsen? Informantene har g\u00e5tt p\u00e5 ulike skoler og de ulike skolene har ulike profiler hva gjelder innholdet og vektleggingen i utdannelsen. Generelt om utdannelsen sier en: Jeg hadde ikke tuna meg s\u00e5 veldig inn p\u00e5 jobb. Det er kanskje mer at man er s\u00e5 fjernt fra virkeligheten n\u00e5r du studerer, n\u00e5r du leser, n\u00e5r du er p\u00e5 forelesninger. Du er s\u00e5 veldig opptatt av deg sj\u00f8l for du er p\u00e5 vei til \u00e5 utvikle en identitet som barnevernsarbeider. Du er opptatt av den, og det er man jo, man slutter vel aldri \u00e5 v\u00e6re det, men man er bare det nesten. N\u00e5r jeg ser tilbake n\u00e5, tenker jeg at det var mye av min jobbing p\u00e5 en m\u00e5te, og mye av den utdanninga jeg sto i som jeg ogs\u00e5 syns var kjempespennende. Det er jo ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 det ogs\u00e5 er selvutvikling \u00e5 g\u00e5 en utdanning, ikke sant. Hun uttrykker og bekrefter det som R\u00f8nnestad og Skovholt(1992) benevner som en danningsprosess. Hun beskriver dette som utvikling av identitet og hvordan man da har\n\n25 24 blikket rettet mot seg selv. Jeg har ikke i min unders\u00f8kelse hatt hovedfokus p\u00e5 utdannelsen. Jeg har derfor ikke noe i mitt materiale som avkrefter eller bekrefter dette som en slitsom prosess, men sitatet viser at dette er en personlig prosess og at dette krever jobbing, som hun sier. Jeg vil videre dele utdanningen i teori og praksis under utdanningen. Overvekten av informantene sier de hadde en del teori om barnevern, og noen sier dette var godt fokusert. De fleste sier dette virket litt fjernt da de kom ut i jobb. En informant sier det slik: Jeg opplevde at utdannelsen ikke akkurat gav den kompetansen. Vi hadde barnevernsloven i en bolk. S\u00e5 var det i forhold til ulike problemstillinger, utvikling, ulike typer omsorgssvikt. P\u00e5 den utdannelsen jeg gikk hadde vi ferdighetstrening i forhold til \u00e5 snakke med familier, men ikke spesielt p\u00e5 barn, s\u00e5 der f\u00f8lte jeg meg ikke kompetent. Det var mer \u00e5 tenke familier som system og snakke med familier Utdanningen i sosialt arbeid er preget av at dette ikke er en spesialistutdanning. Sitatet representerer det flere informanter forteller. Tendensen i fortellingene er at utdannelsen gir en generell innf\u00f8ring p\u00e5 flere omr\u00e5der innen sosialt arbeid, men at det ikke gir kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re det yrket de skal tre inn i. Det kan forst\u00e5s som en bevegelse fra en generell kunnskap om mot kompetanse til det vil si fra kunnskap til profesjonell kompetanse. Sitatet anskueliggj\u00f8r funnet i unders\u00f8kelsen til Fossest\u00f8l og Jensen (2005) om at undervisningen ber\u00f8rer et mangfold av temaer og har stor bredde. Den informanten som er mest forn\u00f8yd med udannelsen sier: Skolen leide inn 2 fra praksisfeltet. S\u00e5 fulgte vi en barnevernssak fra unders\u00f8kelse til fylkesnemnd. Dette var b\u00e5de i 2 og 3 klasse, og vi intervjuet og hadde samtaler med barn i kommunen underveis, s\u00e5 vi fikk en barnevernssak kronologisk i teori og praksis. Det var veldig spennende. Vi lagde en utredning. Det ble veldig praksis og teori sammen. Vi l\u00e6rte saksgangen i en barnevernssak. I begynnelsen var det \u00e5 vurdere barn veldig fremmed. Det ble veldig n\u00e6rt og vanskelig \u00e5 holde distanse. Det var en helt annen tankegang enn hva jeg var vant til, s\u00e5 det ble litt s\u00e5nn, oj, dette var et stort steg. Denne informanten f\u00e5r en mer inng\u00e5ende kunnskap om det feltet hun skal inn i senere ved at hun f\u00e5r pr\u00f8vd ut sammenhengen mellom teori og praksis p\u00e5 en mer inng\u00e5ende m\u00e5te enn det de\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a172cc5-e6cd-42ad-8ef7-ef27fc7353ba"} {"url": "https://www.globallsport.no/side/kjopsbetingelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:35Z", "text": "### **BETINGELSER - Globall Sport AS internetthandel:**\n\n\u00a0\n**Betaling og retur** \n\nDisse salgsbetingelsene gjelder for alt salg av varer fra nettbutikken til forbrukere og ved nettbutikk salg. Kundens ordrebekreftelse/bestilling utgj\u00f8r sammen med disse betingelser det samlede avtalegrunnlaget for handelen. \n\n\u00a0\nBetingelser her gjelder kun for salg i Norge med Svalbard og Jan Mayen. Evt. fraktomkostninger til sistnevnte, m\u00e5 tas over telefon, etter ordreregisrering. Kunder utenfor dette omr\u00e5det m\u00e5 henvende seg til oss pr. brev, e-post eller telefon. \n\nSalg til forbrukere er blant annet regulert i forbrukerkj\u00f8psloven og angrerettsloven.\n\n\u00a0\nVi er ansvarlig for transaksjoner via evt. betalingskort gjennom nettsiden.\n\n\u00a0\nPriser \nPrisene inkluderer 25% moms. \nDersom momsen, skatter eller andre avgifter endres vil v\u00e5re priser endres tilsvarende. \n \nAlle bestillinger betraktes som bindende. Du mottar en ordrebekreftelse pr e-mail med all informasjon. I tillegg mottar du en e-mail med informasjon etterhvert som ordren behandles hos oss.\n\n**Minste bestilling Kr. 250,- eks. fraktomkostninger.**\n\n**Reklamasjon**\n\n\u00a0\nOm du \u00f8nsker \u00e5 reklamere et produkt, vennligst ta kontakt med oss p\u00e5 e-post: firstname.lastname@example.org med en beskrivelse p\u00e5 var som er feil med produktet. \u00a0Vi vil deretter ta kontakt med deg snarest mulig for \u00e5 finne ut av den beste l\u00f8sningen.\n\n**\u00a0**\n\n**Frakt:**\n\nVi f\u00f8lger prim\u00e6rt postens satser, med mindre andre spedit\u00f8rer gir bedre priser p\u00e5 frakt av gods. Prisene f\u00f8lger volum og vekt og fremkommer som egen post i kassen.\n\n\u00a0\n\n**Kortbetaling (VISA/Mastercard) \n**Betaling med kredittkort er trygt og enkelt. Du oppgir ditt kredittkortnummer, utl\u00f8psdatoen og en vertifiseringskode (CW2). \n\nVi samarbeider med **PAYPAL** (Visa/Mastercard) som s\u00f8rger for at den sensitive informasjonen behandles konfidensielt i forhold til sikkerhetskrav. Vi lagrer ikke kredittkortinformasjon hos oss.\n\nN\u00e5r du velger \u00e5 benytte kredittkort hos oss**,** blir det gjort en autorisasjon p\u00e5 kredittkortet ditt. Vi sjekker at kortet er ekte og at det er dekning p\u00e5 det. Det blir foretatt en reservasjon hvor bel\u00f8pet du handler for blir reservert for sitt bruk. Dette vil si at pengene fremdeles er p\u00e5 kortet ditt, men at de ikke kan r\u00f8res av andre enn Globall Sport AS**.** \n\nDersom du kansellerer en ordre, vil reservasjonen heves og pengene frigj\u00f8res p\u00e5 kortet ditt. Det er f\u00f8rst n\u00e5r **vi**\u00a0har pakket varene ferdig og har klargjort pakken for utsendelse, at pengene blir overf\u00f8rt fra ditt kredittkort til oss. \n\n**Klarna faktura - for privatpersoner/bedrifter/Idrettslag**\n\nHandle n\u00e5 - betal etter levering\\!\n\nN\u00e5r du betale via Klarna faktura handler du trygt og enkelt. Du beh\u00f8ver aldri \u00e5 oppgi dine kortopplysninger og betaler alltid etter at du har f\u00e5tt dine varer levert.\n\n \\* F\u00e5 alltid varen innen du betaler\n\n \\* Alltid 14 dagers betalings frist\n\n \\* Du beh\u00f8ver aldri \u00e5 oppgi kortopplysninger\n\n \\* Du kan laste ned dine fakturaer p\u00e5 Klarna.no\n\n\u00a0Klarna har med sine tjenester blitt Skandinavias mest popul\u00e6re betalingsm\u00e5te da du som kunde alltid f\u00e5r hjem varene f\u00f8r du betaler. Betalingsprosessen er den raskeste p\u00e5 nett idag, og Klarna legger stor vekt p\u00e5 at du som forbruke skal kunne f\u00f8le deg tryggt n\u00e5r du handler p\u00e5 nett.\n\n\u00a0\n### **Klubber og Bedrifter.**\n\nBedrifter og klubber kan\u00a0s\u00f8ke om kreditt hos oss. Er ikke annet avtalt gjelder ovennevnte betingelser.\n\n\u00a0\n**Levering/retur.\u00a0**\n\n### Varene sendes p\u00e5 v\u00e5r risiko. Du har full returrett i 14 dager.\n\nBetingelsen for retur er at varen ikke har v\u00e6rt i bruk og at den kan selges som ny. Alle merkelapper skal henge p\u00e5 og originalemballasjen m\u00e5 ogs\u00e5 legges ved.\n\nDu kan returnere en vare uten \u00e5 oppgi grunn for dette, men det er et \u00f8nske at du beskriver retur\u00e5rsak p\u00e5 kopi\u00a0av v\u00e5r leveringsnota eller faktura.\u00a0 Retur frakt/porto dekkes da av kunden. Vi tar ikke imot\u00a0returvarer i oppkrav.\n\n\u00a0\n**Viktig\\!**\n\n\u00a0\nTekstiler som bestilles fra oss kan trykkes med navn eller draktnummer, og eller firmalogo m.m. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at varer som er trykket uten feil fra v\u00e5r side ikke kan byttes eller returneres. Vanlig reklamasjon og bytterett etter gjeldende norsk lov.\n\n**Levering.** \n\nOslo og omegn: Postens Service eller bedriftspakke - eventuelt budbil mot frakttillegg eller etter n\u00e6rmere avtale. \nLandet for\u00f8vrig: - Postens Service/bedriftspakke, eller stykkgods ved Schenker.\u00a0\n\n\u00a0\n**Henting.** \n\nBestillinger kan hentes p\u00e5 v\u00e5rt lager etter n\u00e6rmere avtale.\n\n\u00a0\n**Priser:**\n\nVi tar forbehold om prisendringer. Du vil alltid bli underrettet hvis prisene p\u00e5 bestilte varer er h\u00f8yere enn oppgitt pris.\n\n**Transportskade**\n\n**\\***Synlig skade m\u00e5 avmerkes p\u00e5 fraktbrevet ved mottak. Disse m\u00e5 skriftelig meddeles transport\u00f8r. Usynlig skader m\u00e5 meldes oss innen 7 dager etter mottak.\n\n\u00a0\nForce majeure \nSkulle det oppst\u00e5 en situasjon som gj\u00f8r det umulig for oss \u00e5 oppfylle sine forpliktelser i denne avtalen, og som etter vanlige kj\u00f8psrettslige regler regnes som Force Majeure opph\u00f8rer den rammede parts forpliktelser s\u00e5 lenge den ekstraordin\u00e6re situasjonen vedvarer. Som Force Majeure egnes eksempelvis lovendring, arbeidskonflikt, streik, lockout eller andre omstendigheter som partene ikke r\u00e5der over, slik som krig, oppr\u00f8r, brann, eksplosjon eller inngrep fra offentlige myndigheter. Det samme gjelder ved plutselig endring av krav til merking av produkter, varseltekster, salgsforbud eller beslutning fra myndigheter som p\u00e5virker markedet og produkter i negativ retning eller unormal nedgang i markedet.\n\n\u00a0\n**Minimumsalder:**\n\n\u00a0\nFor \u00e5 handle i v\u00e5r nettbutikk m\u00e5 du ha fylt 18 \u00e5r. Er du under 18 \u00e5r kan du f\u00e5 en myndig, f.eks. en foresatt, til \u00e5 handle for deg. \u00a0\n\n \n** Opplysninger gitt i nettbutikken**\n\nVi tilstreber \u00e5 gi v\u00e5re kunder s\u00e5 korrekt informasjon om v\u00e5re produkter som mulig. Vi tar imidlertid forbehold om at skrive-/ trykkfeil kan forekomme, noe som kan inneb\u00e6re at vi ikke kan levere i henhold til informasjon gitt i v\u00e5r nettbutikk, v\u00e5r markedsf\u00f8ring eller p\u00e5 annen m\u00e5te.\n\n### \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "142d7af3-4adb-470f-8009-c46ec98c1862"} {"url": "https://www.dinside.no/okonomi/tar-han-deg-for-gitt/62170302", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:04Z", "text": "## Tar han deg for gitt?\n\nKlipper han t\u00e5neglene p\u00e5 kj\u00f8kkenet og piller nese mens du ser det? Da kan det hende han tar kj\u00e6rligheten for gitt. Test forholdet her:\n\n16\\. desember 2006 kl. 11.23\n\n Elin Fugelsnes Elin Fugelsnes \n\nDu har funnet dr\u00f8mmemannen som lukter himmelsk deilig, gir deg blomster hver fredag og varter deg opp med frokost p\u00e5 senga.\n\n**Her er seks ting hun elsker.**\n\nMen plutselig oppdager du at godlukta er erstattet med svettelukt, fredagens handlepose bare inneholder potetgull og \u00f8l og det eneste han varter deg opp med om morgenen er smygfiser under dyna. **Eller hva med navlelo?** Har han begynt \u00e5 gi blaffen i forholdet?\n\n**TA TESTEN HER\\!**\n\n**Overb\u00e6rende menn** \nSamlivsekspert Frode Thuen tror ikke uvaner n\u00f8dvendigvis er noe man holder skjult for s\u00e5 \u00e5 slippe alle hemninger etter hvert som forholdet utvikler seg.\n\n\\- Det er f\u00f8rst n\u00e5r man kommer hverandre n\u00e6rmere innp\u00e5 livet at man blir bedre kjent med den andres reaksjonsm\u00f8nstre og uvaner, understreker han.\n\nHan synes det er viktig \u00e5 ha et balansert forhold, hvor begge parter gir og tar.\n\n\\- Man kan ikke forvente at partneren er hundre prosent perfekt og oppmerksom. Men den som har sine uvaner, m\u00e5 komme den andre i m\u00f8te, og ta hensyn hvis det er et stort irritasjonsmoment.\n\nSamlivseksperten vil ikke automatisk g\u00e5 med p\u00e5 at menn har flere uvaner enn kvinner. Saken er kanskje heller at kvinner evaluerer og gransker forholdet, og dermed lettere oppdager partnerens mindre attraktive sider.\n\n\\- Menn b\u00e6rer kanskje lettere over med kvinners uvaner, tror Thuen.\n\n**Hvis du ikke gir blaffen i forholdet, kan du lese mer om hvordan du gj\u00f8r mannen glad her:**\n\n**Les ogs\u00e5: VM-stress i sofakroken.**\n\n\u00a0\nMozon.no, 16.12.2006\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1cdcd59-05c3-4e12-8d52-347656141c5b"} {"url": "https://www.yr.no/sted/Norge/Troms/Harstad/St._Olavs_gate/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:42Z", "text": "# V\u00e6rvarsel for **St. Olavs gate**, Harstad (Troms)\n\n**Sol og m\u00e5ne**, 24.02.2018\n\nSol\nSoloppgang 07:38\n\nM\u00e5nen opp 08:52\n\nSolnedgang 16:37\n\nM\u00e5nen ned 04:27\n\n## **Har varslene v\u00e6rt gode** de siste dagene?\n\n**95 prosent** av temperaturvarslene siste tre dager har v\u00e6rt gode eller sv\u00e6rt gode.\n\nDe tre siste dagene har:\n\n - 72 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt sv\u00e6rt gode (mindre enn 2 grader feil)\n - 23 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt gode (2\u20133 grader feil)\n - 5 prosent av temperaturvarslene v\u00e6rt lite gode (mer enn 3 grader feil)\n - varslene i gjennomsnitt v\u00e6rt 2 grader feil\n\nTemperaturvarslene er sammenlignet med observasjonene fra Harstad (stadion) m\u00e5lestasjon.\n\nInformasjonen om hvor riktige varslene er under utvikling, les mer om hvilke planer som finnes og hvordan vi beregner hvor godt varslene stemmer.\n\n 72%\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a93e7e13-b969-4e3f-b7ed-627f3aa135ed"} {"url": "http://chicliving.no/gi-hjemmet-ditt-hotellpreg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:55Z", "text": "# Gi hjemmet ditt hotellpreg\n\n**Du trenger ikke lenger \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 sjekke inn p\u00e5 hotellrommet\\! Innred hjemmet som et hotellrom, med alle de finesser og egenskaper ditt favoritthotellrom har. Velg en h\u00f8y sengegavl, like fargetoner og symmetri for \u00e5 sette de riktige detaljene p\u00e5 soverommet.**\n\n\n\n## Sjekk inn hver kveld\n\nSikre deg full avslapning hjemme i ditt eget designede luksuri\u00f8se hotell. Innred med eksklusive madrasser og dyner. Vask senget\u00f8yet med duftig vaskemiddel, og stryk det stivt slik du finner det p\u00e5 hotellrommet. Parker et nattbord p\u00e5 hver side av sengen med bordlamper p\u00e5. En symmetri og gjentakelse skaper et avslappet sted du kan sjekke inn om kvelden.\n\n**Du trenger ikke** n\u00f8dvendigvis ha like farger p\u00e5 lamper s\u00e5 lenge uttrykket er likt p\u00e5 begge sider. Lek med forskjellige typer lamper og farger. Velg et sett med eksklusive hodeputer og spre dem delikat nedenfor sengegavelen. Se p\u00e5 ulike stoffer og materialer b\u00e5de p\u00e5 senget\u00f8y og sengegavlen. Sengegavlen er rommets selve \u00abstatement piece\u00bb som skaper helhetsuttrykket. Den kan kj\u00f8pes ferdig, eller du kan lage en selv hjemme p\u00e5 hobbyrommet. Det trenger ikke koste s\u00e5 mye \u00e5 sjekke inn hjemme\\!\n\n**Dekk veggene** med lange gardiner som g\u00e5r hele veien fra gulv til tak.\u00a0 Velg gjerne tykke stoffer som faller pent og kombiner med blendingsrullgardiner. Tilpass gardinene med profesjonell produksjon og hold ogs\u00e5 kulda ute om vinteren. For \u00e5 skjerme for blikk utenfra kan du bruke en gjennomskinnelig gardin. Slik beholder du sollyset samtidig som du har full avslapning gjennom oppholdet p\u00e5 ditt eget hotellrom.\n\n**Finn fram** den fine benken eller puffen bestefar snekret og sett den ved fotenden. Her kan du legge fra deg ting i farten. Sammenlignet med fargetrenden som var tidligere, b\u00f8r du velge m\u00f8rkere og dunklere vegger, noe som ogs\u00e5 er h\u00f8stens store trend. Velg f\u00e5 kontraster og kle opp rommet ton-i-ton. Slik gir du inn i s\u00f8vnens verden med et beroligende sengeteppe over deg etter innsjekk. Bytt ut kuppelen i taket med en flott lysekrone, og leser du mye, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 innrede med en dimmer slik at du kan tilpasse belysningen n\u00e5r du trenger det. Ha et herlig opphold\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "793f1013-686c-46b0-972b-1050ebeb7a76"} {"url": "http://livmakemeup.blogspot.com/2011/09/de-6-bud-til-et-godt-selvbilde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:43Z", "text": "### De 6 bud til et godt selvbilde\\!\n\nDet er brukt utallige timer p\u00e5 studier om jenter og eget selvbilde, og det kommer frem gang p\u00e5 gang at vi ikke er forn\u00f8yd med hvordan vi ser ut. Hverken utseende eller kroppen v\u00e5r er vi forn\u00f8yd med. \n \nDet vi *ikke* trenger forskning til, fordi vi forst\u00e5r det helt av oss selv, er at det \u00e5 v\u00e6re misforn\u00f8yd og g\u00e5 rundt med et d\u00e5rlig selvbilde leder *kun* til stress, d\u00e5rlig hum\u00f8r og i verste fall depresjoner,\u00a0Det f\u00f8rer ogs\u00e5 altfor ofte til at vi tar mange d\u00e5rlige og helsefarlige valg. \nVi jenter er altfor strenge mot oss selv, enten det gjelder hvordan vi ser ut eller prestasjoner p\u00e5 skole eller i jobb. \n \nEr det ikke snart p\u00e5 tide \u00e5 ta skikkelig vare p\u00e5, og elske oss selv for den vi er?\\! \n \n\n\n\n \nSkj\u00f8nnhet er et relativt uttrykk og kan bety s\u00e5 mye forskjellig. Skj\u00f8nnhet sees ogs\u00e5 forskjellig fra menneske til menneske. Alikevel s\u00e5 har vi en tendens til \u00e5 mene at det pene og perfekte er det samme som ofte\u00a0blir satt som en standard. \n\nMen har du tenkt p\u00e5 at den s\u00e5kalte standarden, alts\u00e5 det vi blir fortalt at er det pene og det riktige, ikke passer til alle siden vi er s\u00e5 forskjellige? Og hva skjer da, hvis man\u00a0ikke ikke helt passer inn med skj\u00f8nnhetsnormen, og det vi blir fortalt fra magasiner, reklame o.l? Jo, vi f\u00f8ler oss mindreverdige, og s\u00e5 er den onde sirkelen i gang, og vi begynner \u00e5 finne feil med oss selv.\n\nHar du blondt h\u00e5r vil du v\u00e6re brunette, er du frodig i figuren vil du v\u00e6re tynn som en strek, og **er** du tynn som en strek, s\u00e5 pr\u00f8ver du \u00e5 legge p\u00e5 deg fordi du vil v\u00e6re frodig. Har du rett h\u00e5r vil du ha kr\u00f8ller osv, osv, jeg kunne holdt p\u00e5 i en evighet\\!\n\n \nEt godt selvbilde er det viktigste for \u00e5 ha det godt med oss selv, og ogs\u00e5 ha det bra med andre. \n\nHer er noe som jeg bruker til \u00e5 \u00f8ve opp mitt selvbilde, for det er neimen ikke noe bedre enn alle andres :-)\n\n \n**1. bud** til et godt selvbilde:\n\nF\u00e5 det inn i hodet at de s\u00e5kalte skj\u00f8nnhetsstandardene ikke varer for alltid\\!\n\nDe s\u00e5kalte standardene forandrer seg jo hele tiden. Og det er forferdelig slitsomt \u00e5 skulle pr\u00f8ve \u00e5 leve opp til alle sammen - *hele* tiden. \n\nStill deg foran speilet og virkelig gransk deg selv. V\u00e6r helt \u00e6rlig, og bruk tid. Har ikke du en fantastisk fin farge eller fasong p\u00e5 \u00f8ynene? Osv. Plukk ut det du liker aller best ved deg selv, og fokus\u00e9r p\u00e5 \u00e5 fremheve det. Dette er den aller beste m\u00e5te \u00e5 skjule det du kanskje ikke er like forn\u00f8yd med. Pr\u00f8v, det fungerer\\! :-)\n\nOg da m\u00e5 jeg ta med at det er strengt forbudt \u00e5 begynne \u00e5 fokusere p\u00e5 det du ikke liker. Da m\u00e5 du begynne p\u00e5 nytt\\!\n\n \n**2. bud** til et godt selvbilde:\n\nTa vare p\u00e5 deg selv\\! Gi kroppen din den beste behandlingen du kan\\!\n\nHar du savnet \u00e5 g\u00e5 i sv\u00f8mmehallen, trene eller kanskje dansing? S\u00f8rg for \u00e5 ta deg tid til minimum \u00e9n fysisk aktivitet, og ta gjerne med deg en god venninne. Det \u00e5 virkelig bruke kroppen gir en fantastisk f\u00f8lelse av tilfredstillelse og stolthet ovenfor seg selv, og ikke minst \u00f8ker det selvf\u00f8lelsen n\u00e5r du oppdager at du har gjennomf\u00f8rt. \n\nDessuten gir fysisk aktivitet lykkef\u00f8lelse, og det er bevist mange ganger gjennom forskning.\n\n \n**3. bud** til et godt selvbilde:\n\nKvitt deg med alle kl\u00e6rne som ikke passer og som du har \"spart\" til en slankere deg. Slutt \u00e5 tenke p\u00e5 st\u00f8rrelsen du \"snart\" klarer \u00e5 g\u00e5 ned til, og konsentrer deg heller om kl\u00e6rne som henger i skapet som passer, og som jeg garanterer sitter mye finere enn de mindre st\u00f8rrelsene. Det at du hele tiden g\u00e5r og tenker p\u00e5 at du burde ha passet inn i de mindre st\u00f8rrelsene, skaper s\u00e5 utrolig mye stress, og et helt **feil** selvbilde\\! Pr\u00f8v heller \u00e5 tenke som i bud nr.1. Hva er du mest forn\u00f8yd med, og s\u00f8rg for \u00e5 fremheve det, i stedet for \u00e5 se deg blind p\u00e5 det du ikke er fullt s\u00e5 forn\u00f8yd med. Jeg sier det igjen, det fungerer, men du m\u00e5 bare kaste deg ut i det, \u00e5 pr\u00f8ve\\! :-)\n\n \n\n\n\n**4. bud** til et godt selvbilde:\n\n\u00d8v deg p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen signalene p\u00e5 n\u00e5r selvkritikken kommer. Selvkritikk kan v\u00e6re ganske verdifullt hvis du bruker det til \u00e5 bedre deg, eller du vet at du har tatt feil. Men selvkritikken m\u00e5 ikke ta over synet p\u00e5 deg selv\\! Det kan begynne s\u00e5 uskyldig. Som for eksempel at du har ordnet deg for \u00e5 g\u00e5 ut. I utgangspunktet er du ganske forn\u00f8yd med deg selv, men du klarer ikke si deg ferdig, f\u00f8r du har p\u00e5pekt et par-tre ting ved deg selv som kunne v\u00e6rt bedre. Jeg kan love deg at disse tingene vil du se neste gang ogs\u00e5, og s\u00e5 er det i gang. V\u00e6r forn\u00f8yd med resultatet, og IGJEN, trekk heller frem et par ting som du er ekstra forn\u00f8yd med\\!\n\n \n**5. bud** til et godt selvbilde:\n\nDette er det aller viktigste synes jeg, og det fungerer iallefall veldig godt for meg. Alle har noe vi virkelig misunner med venninner eller kjendiser eller hvem det m\u00e5tte v\u00e6re. \"\u00c5, hun har s\u00e5 vakkert h\u00e5r, hvorfor kan ikke jeg ha s\u00e5nt h\u00e5r ogs\u00e5?\". Enten det g\u00e5r p\u00e5 v\u00e6rem\u00e5te, personliget, utseende eller hva som helst.\n\nMen her kommer det viktige: Har du tenkt p\u00e5 at andre tenker s\u00e5nn om deg? At *andre* beundrer deg for at du har noe som *de* vil ha? Tenk over det en stund, for du har garantert noe unikt og fint som andre misunner deg. \n\nHar du lavt selvbilde, s\u00e5 er det ikke lett \u00e5 forst\u00e5 eller se det selv, men det er da det er viktig \u00e5 \u00f8ve seg. Gj\u00f8r man en ting mange nok ganger, s\u00e5 blir det en vane. S\u00e5nn er det med alt.\n\n \n\n**6. bud** til et godt selvbilde:\n\n**Gi komplimenter\\!** Det \u00e5 skryte av andre gir en utrolig god f\u00f8lelse og det styrker din egen selvf\u00f8lelse. At man er i stand til \u00e5 fremheve gode ting med andre gir et inntrykk av at du har det godt med deg selv, og at du er en sterk person og trygg p\u00e5 deg selv. \n\nOg n\u00e5r andre ser dette, s\u00e5 vil du etterhvert se det selv ogs\u00e5.\n\n \n**V\u00e6r flink n\u00e5, og start \u00e5 \u00f8ve i dag\\!** \n\nSnart s\u00e5 blir det en selvf\u00f8lgelighet \u00e5 se deg selv med positive \u00f8yne\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63cb0d31-24b8-4006-8220-89a248e016a7"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/kirsten-marie-myklebust-55-blir-ny-redaktor-og-daglig-leder-i-jaerbladet/403820", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:24Z", "text": "\n\n### FOLK\n# Kirsten Marie Myklebust (55) blir ny redakt\u00f8r og daglig leder i J\u00e6rbladet\n\n55-\u00e5ringen kommer fra stillingen som avdelingsleder ved S\u00f8lvberget bibliotek. N\u00e5 blir hun Hilde Garlids etterf\u00f8lger.\n\n - Erik Waatland\n - 18\\. aug. 2017 - 10:02 Endret 18. aug. 2017 - 10:03 \n\nEt enstemmig styre i J\u00e6rbladet valgte i g\u00e5r kveld \u00e5 ansette Myklebust i stillingen, skriver J\u00e6rbladet.\n\n**\u2013 Med hennes erfaring og kapasitet er jeg sikker p\u00e5 at J\u00e6rbladet g\u00e5r en god framtid i m\u00f8te, sier styreleder Ivar Rusdal til avisen.**\n\nI begynnelsen av juni sa Hilde Garlid opp stillingen i avisen og siden den gang har J\u00e6rbladet fors\u00f8kt \u00e5 finne en erstatter.\n\nAvisen omtaler Myklebust som en erfaren journalist og leder. De skriver at hun har jobbet som journalist og redakt\u00f8r i flere aviser, blant annet i Rogalands avis, Stavanger Aftenblad og Sandnesposten, skriver J\u00e6rbladet.\n\n**\u2013 Det er spennende \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 utvikle ei lokalavis. Jeg gleder meg til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 ta vare p\u00e5 den gode posisjonen J\u00e6rbladet har, sier den nyansatte enelederen.**\n\nDet er forel\u00f8pig usikkert n\u00e5r Myklebust vil ha sin f\u00f8rste arbeidsdag i J\u00e6rbladet, men n\u00e5v\u00e6rende redakt\u00f8r har siste arbeidsdag 30. september.\n\n** Folk J\u00e6rbladet Kirsten Marie Myklebust\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa678982-8d5b-4a64-b19b-2160cca3b332"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Athen%C3%A6um", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:23Z", "text": "# Athen\u00e6um\n\n**Athen\u00e6um**\n\n\n\nAthen\u00e6um sett fra Wessels plass. Stortingsbygningen i venstre bildekant.\n\n**Generelt**\n\n**Sted:**\u00a0\n\nAkersgata 18 i Oslo\n\n**Bygge\u00e5r:**\u00a0\n\n1871-1872\n\n**Arkitektur**\n\n**Periode:**\n\nnygotisk/nyromansk\n\n**Arkitekt:**\u00a0\n\nPaul Due og Bernhard Christoph Steckmest\n\n**Interi\u00f8r**\n\n*Athen\u00e6um p\u00e5 Commons*\n\n**Athen\u00e6um** er en monumental forretningsg\u00e5rd p\u00e5 hj\u00f8rnet av Prinsens gate og Akersgata (nr. 18) i Oslo, ved Wessels plass. G\u00e5rden er tegnet av arkitektene Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest og bygd i 1871-1872 for leseselskapet Athen\u00e6um og Det norske Selskab.\n\nG\u00e5rden er oppf\u00f8rt i pusset teglstein, i f\u00f8rste etasje forblendet med granitt. Den har en rikt utformet fasade med balkong, karnapp p\u00e5 hj\u00f8rnet og h\u00f8yt paviljongtak p\u00e5 sidene og midtpartiet. G\u00e5rden er utf\u00f8rt i en nygotisk/nyromansk stilblanding.\n\nTidligere l\u00e5 det en holdeplass for oslotrikken her, med samme navn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d30e1058-b9af-42ec-87ff-98f3ada0254d"} {"url": "https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/trondheim-kirkelige-fellesrad/menigheter/berg-menighet/nyhetsarkiv/2017-filipperbrevet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:27Z", "text": "3. 2017 Filipperbrevet\n\n 24.10.2017 \n\nFilipperbrevet: Jesus-etterf\u00f8lgelse i ydmykhet og enhet. Lars Olav Gj\u00f8ra innleder.\n\n \n\n\n**Filipperbrevet** har 4 kapitler; hver kveld tar for seg et kapittel. Vi m\u00f8ter det vakre, tankevekkende, n\u00e5derike og utfordrende.\n\n\u00abGled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere. La alle mennesker f\u00e5 merke at dere er vennlige. Herren er n\u00e6r\\!\u00bb\n\n**Lars Olav Gj\u00f8ra** er l\u00e6rer p\u00e5 G\u00e5 Ut Senteret og bibell\u00e6rer i Salem menighet.\u00a0Han har mastergrad i b\u00e5de Det gamle\u00a0og Det nye testamentet fra Menighetsfakultet.\u00a0Han er kjent som en engasjert og kunnskapsrik formidler. \nSjekk gjerne Lars Olavs blogg: **Bibelnerden.no**\n\n**Onsdager 20.00 -21.30 \nSp\u00f8rsm\u00e5l eller du har lyst til \u00e5 si at du f\u00e5r med deg dette: \n**B\u00f8rre Rindal,** kapellan Strinda og Berg menigheter, email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76fcb7a1-4251-437d-af13-ece01843fe89"} {"url": "https://www.lmd.no/2017/10/pengene-bestemmer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:04Z", "text": "# Pengene bestemmer\n\n \n Amerikanske nyhetsmedier har blitt sv\u00e6rt mangfoldige de siste \u00e5rene, i b\u00e5de sjangre og formater. Men en desperat jakt p\u00e5 inntekter truer med \u00e5 skape en ekstrem ensretting.\n Av Rodney Benson \u2013 oktober 2017 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbf0896d-9993-4393-b3a6-40ce1790385f"} {"url": "http://www.houstonhoteldesk.com/hotel/313833-crowne-plaza-suites-houston-southwest-houston.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:58Z", "text": "\n\n **Kort beskrivelse**\n\nFeaturing on-site dining at the Sierra Grille, this non-smoking hotel is located within a 15-minute drive of NRG Stadium, Rice University and Houston Medical Center. Free WiFi is included. \nGuest accommodations at Crowne Plaza Suites Houston Southwest are furnished with a kitchenette, which has a microwave, refrigerator and coffee maker. A flat-screen TV is also provided. \nGuests can enjoy fitness facilities along with an indoor pool and spa bath. The hotel also offers Sierra Grille Bar and Lounge serving meals and drinks. \nGeorge R. Brown Convention Center is 17 minutes' drive from the hotel. Minute Maid Park, home to baseball's Astros, is 21.5 km from Crowne Plaza Suites Houston Southwest. It takes 30 minutes to drive to William P. Hobby Airport from the property.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nDu m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Large bed(s) (King size) bed \n \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking \n**Maks ant. personer**: 2 \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f02233f-6071-4af7-a13a-2f76cf95cece"} {"url": "https://snl.no/Erik_Herbert_Palm%C3%A9n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00288.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:40Z", "text": "# Erik Herbert Palm\u00e9n\n\nErik Herbert Palm\u00e9n, finsk meteorolog og oseanograf, direkt\u00f8r for det finske havforskningsinstitutt 1939\u201347, senere professor ved Helsinki universitet. Skrev en rekke avhandlinger om oseanografiske og meteorologiske forhold. S\u00e6rlig kjent er hans studier av forholdene i den \u00f8vre troposf\u00e6re, med kartlegging og forklaring av de sterke, konsentrerte vindfelter (jetstr\u00f8mmer) i disse niv\u00e5er.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Erik Herbert Palm\u00e9n. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Erik\\_Herbert\\_Palm%C3%A9n.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a734a6d6-acc1-4964-9493-84213cb74aed"} {"url": "http://www.beste-forbrukslan.info/sms-laan-paa-dagen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:43Z", "text": "# SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen\n\n# Alt du trenger \u00e5 vite om SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen\n\nMed et **SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen** kan man veldig raskt og enkelt s\u00f8ke om l\u00e5n med telefonen. Da trenger man bare \u00e5 sende en tekstmelding inn til en l\u00e5neakt\u00f8r, s\u00e5 fungerer denne i praksis som en l\u00e5nes\u00f8knad. Etter bare noen f\u00e5 minutter f\u00e5r man en SMS tilbake, og denne inneholder informasjon om l\u00e5net du fikk innvilget, eller et eventuelt avslag for de som har en veldig d\u00e5rlig \u00f8konomi.\n\nFordelen med \u00e5 ta et *SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen* istedenfor \u00e5 s\u00f8ke om forbruksl\u00e5n p\u00e5 internett er at man kan gj\u00f8re det hvor som helst, og at det g\u00e5r ekstremt kjapt. Man slipper \u00e5 fylle ut et lang l\u00e5nes\u00f8knad slik som man m\u00e5 n\u00e5r man s\u00f8ker p\u00e5 internett, og det hele er veldig smertefritt. Medaljen har derimot en bakside, og for SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen er den f\u00f8rst og fremst at renta p\u00e5 slike l\u00e5n er dyrere enn lignende l\u00e5n tatt p\u00e5 andre m\u00e5ter. Grunnen til dette er enkelt nok at SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen er en type spontant l\u00e5n, og da er folk villige til \u00e5 betale litt mer for \u00e5 gj\u00f8re det hele veldig enkelt.\n\nI aller verste fall kan den effektive renta p\u00e5 et SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen v\u00e6re s\u00e5 mye som over 100 %, spesielt hvis man skal l\u00e5ne en veldig liten sum. Den effektive renta p\u00e5 slike l\u00e5n er derimot ikke en god indikator p\u00e5 hvor dyrt l\u00e5net faktisk blir, ettersom renter alltid regnes ut per \u00e5r, og blir dermed helt feil n\u00e5r man skal betale ned l\u00e5net p\u00e5 under ett \u00e5r.\n\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n| |\n\nSummene man f\u00e5r l\u00e5ne med et SMS l\u00e5n pleier gjerne \u00e5 v\u00e6re mellom 500 kr og 10 000kr, med en nedbetalingstid p\u00e5 noen f\u00e5 m\u00e5neder. Pengene f\u00e5r man overf\u00f8re direkte til sin egen brukskonto, og man kan bruke dem p\u00e5 akkurat det man m\u00e5tte \u00f8nske. Til tross for at SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen g\u00e5r ekstremt fort, tar det et par dager f\u00f8r pengene faktisk kommer frem til kontoen til s\u00f8keren, s\u00e5 det er faktisk helt umulig \u00e5 f\u00e5 pengene tilgjengelig samme dag som man s\u00f8ker om l\u00e5net.\n\nFor \u00e5 ta et SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen m\u00e5 man typisk sende en SMS med omtrentlig f\u00f8lgende melding til nummeret til l\u00e5neakt\u00f8ren: \u00abFullt navn, personnummer, \u00f8nsket l\u00e5nebel\u00f8p, kontonummer\u00bb. Den n\u00f8yaktige meldingen er forskjellig hos de forskjellige akt\u00f8rene som tilbyr SMS l\u00e5n, s\u00e5 man b\u00f8r alltid sjekke hvordan man skal utforme meldingen for den akt\u00f8ren man skal s\u00f8ke hos. Telefonnummeret man skal sende meldingen til finner man enkelt p\u00e5 nettsidene til l\u00e5neakt\u00f8rene som tilbyr SMS l\u00e5n.\n\n## Er det fortsatt mange akt\u00f8rer som tilbyr SMS l\u00e5n p\u00e5 dagen?\n\nSMS l\u00e5n blir bare mer og mer sjeldent, og det er ikke lenger vanlig at alle l\u00e5neakt\u00f8rene tilbyr dette til kundene sine. Bakgrunnen for dette er at det f\u00f8rst og fremst ble strengere regelverk for hvordan man hadde lov til \u00e5 reklamere denne typen l\u00e5n, samtidig som smarttelefoner med internett bare ble mer og mer vanlig. Av denne grunnen har mange akt\u00f8rer rett og slett g\u00e5tt over til \u00e5 tilby l\u00e5n med mobilen over internett fremfor SMS, selv om det fortsatt finnes noen som tilbyr det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00fb4f3e-ec3c-4951-9238-6bd36b5ba022"} {"url": "http://blogg.homeandcottage.no/2014/10/klar-for-mer-hstinspirasjon-her-er-vart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:19Z", "text": "#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Idemyldring i nr.930. oktober 2014 kl. 04:11\n \n S\u00e5 mye lekkert, som alltid. \n Klem Anne Line\n \n2. \n \n \u54d2\u91ce\u502a11. mars 2016 kl. 04:33\n \n4. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "68fbeaa9-209b-4497-8550-ed4c1314c9c6"} {"url": "http://sorlandslesehest.blogspot.com/2010/05/hipp-hipp-hurra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:23Z", "text": "\n\n## mandag 17. mai 2010\n\n### Hipp hipp hurra\\!\n\nJeg kan godt gratulere dere med dagen\\! Herlig dag\\! \n \nMen det jeg vil feire akkurat n\u00e5 er at m\u00f8rke Mari har nevnt bloggen min i bloggen sin i en lenke som g\u00e5r der en skal skrive 7 ting om seg selv (har sett eksempler p\u00e5 begge) og s\u00e5 skryte av 7 andre blogger. Jeg sakser fra Maris vurdering: \"Lesehesten fra S\u00f8rlandet skriver godt om barne- og ungdomsb\u00f8ker og ofte er vi ikke enige i det hele tatt. Noe som bare gj\u00f8r det morsommere \u00e5 f\u00f8lge med, selvf\u00f8lgelig. :-\" \nDet er jeg s\u00e5 enig i, Mari\\! Det er kjekt \u00e5 finne meningsfeller, men jeg skj\u00f8nner mer og mer hvor viktig det kan v\u00e6re ogs\u00e5 \u00e5 se en sak fra flere sider. S\u00e5 - takk\\! \n \nOK, 7 ting om meg: \n1\\. Jeg var med i 5P\u00c5 i femte klasse og kom nesten p\u00e5 tv. Vi tapte for et lag som ikke gjorde det spesielt bra i boksen, og greide faktisk \u00e5 vinne over dem i en mer lokal tevling. Bildet av laget mitt sammen med Andreas Lunnan (min dav\u00e6rende helt\\!) henger fremdeles p\u00e5 veggen hjemme hos mamma og pappa. Det var forresten kjempeg\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med i radiokonkurranse\\! \n2\\. Jeg har sunget sammen med et gammelrock-band. To konserter\\! Crying in the rain, Blue Bayou, Love is all around med fler. Noe av det g\u00f8yeste jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 i mitt sangliv\\! \n3\\. Jeg er forferdelig lat. De som vet hvor ryddig det er rundt meg vil ikke skj\u00f8nne dette, men det er sant. \n4\\. Av og til legger jeg meg rett ned p\u00e5 golvet og nyter stor musikk (det er da jeg burde hatt surround-lyd). \n5\\. Jeg har store problemer med trykknapper og pynteknapper p\u00e5 kl\u00e6r. Kan ha sammenheng med noen kl\u00e6r jeg ble n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 i som barn. \n6\\. Jeg har en forkj\u00e6rlighet for det keltiske. Keltiske myter og keltisk musikk. Ikke nerd, men s\u00e5pass interessert at jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r med meg noe gammelt keltisk p\u00e5 turen min til Wales til sommeren\\! (S\u00e5 sant ikke askeskyen stopper oss.) \n7\\. Jeg leser mine egne dagb\u00f8ker med jevne mellomrom. \n \nJeg liker veldig godt bloggene til Mariog Elin, men de har f\u00e5tt utfordringen allerede\\! \nJeg finner fram fire til: \nElis lesebabbel - sannsynligvis verdens t\u00f8ffeste lyd- og blindeskriftsbibliotekar:) \nLises blogg (Knirk) - gir meg et innblikk i en verden utenfor fantasy, ren spenning og ungdomsb\u00f8ker (selv om hun er innom det ogs\u00e5)\\! Og hun klarer \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig om hvor d\u00e5rlig hun synes House of night er. (Erm. Jeg holder n\u00e5 p\u00e5 med bok 5.) \nLadybug (Underhold meg) - lekker blogg\\! \nBeateslill - ser ut til \u00e5 ha samme boksmak som meg, sympatisk alts\u00e5\\!\u00a0\n\nSynne \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBeatelill sa...\n\nTakk for fine ord. Det var koselig :)\n\n 18. mai 2010 kl. 21:31 \n\n \n\nknirk sa...\n\nHa ha\\! Bok nummer fem ja. Det var morsomt \u00e5 h\u00f8re. Du, hvis du liker keltiske fortellinger og historier, b\u00f8r du komme p\u00e5 Fortellerfestialen p\u00e5 Dramatikkens hus i Oslo s\u00f8ndag 6. juni og h\u00f8re den keltiske fortelleren Clare Murphy fortelle legender og sagn fra Irland\\! Sjekk ut: Http://www.fortellerfestivalen.no\n\n 19. mai 2010 kl. 20:01 \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52f9036c-426a-4719-9951-e39ddb30bc3f"} {"url": "http://docplayer.me/2410002-Rammer-for-muntlig-praktisk-eksamen-i-kroppsoving-privatister-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:43Z", "text": "1 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I KROPPS\u00d8VING PRIVATISTER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: KRO1005 og KRO1006 \u00c5rstrinn: Vg2 yrkesforberedende og Vg3 studieforberedende Fellesfag Forberedelsestid: 45 minutter Eksamenstid: Inntil 45 minutter Oppgaveproduksjon: 1. sensor/eksaminator Forberedelsesdelen: I forberedelsestiden skal kandidaten varme opp til den praktiske delen. Kandidaten kan ogs\u00e5 forberede seg til den muntlige delen. Det blir ikke utdelt noe forberedelsesmateriale. Eksamen: Del 1: Praktisk del (ca. 25 minutter) Kandidaten pr\u00f8ves i minimum 2 aktiviteter som trekkes p\u00e5 eksamensdagen. KRO1005 (Vg2): Individuell idrett, dans eller andre bevegelsesaktiviteter. KRO1006 (Vg3): Idrett, dans eller andre bevegelsesaktiviteter. Del 2: Muntlig del (ca. 20 minutter) I denne delen pr\u00f8ves kandidaten i teorikunnskaper. Hovedomr\u00e5dene Trening og livsstil og Friluftsliv er mest aktuelle, men det kan i prinsippet stilles sp\u00f8rsm\u00e5l fra hele l\u00e6replanen. Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Unntak er internett og andre verkt\u00f8y som tillater kommunikasjon. P\u00e5 eksamensdagen f\u00e5r kandidaten tilgang til n\u00f8dvendige hjelpemidler til praktisk del av eksamen. Muntlig del gjennomf\u00f8res uten hjelpemidler. Vurdering: Grunnlaget for vurdering er kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen for faget. Karakteren skal fastsettes p\u00e5 individuelt grunnlag og skal v\u00e6re en helhetsvurdering av kandidatens kompetanse slik den kommer frem p\u00e5 eksamen. Fylkets fagseksjon for kropps\u00f8ving har utarbeidet en vurderingsveiledning for faget. Rammedokumentet og vurderingsveiledningen gj\u00f8res kjent for kandidatene gjennom Utdanningsportalen. Sensur: Karakter skal settes etter hver kandidat og formidles til kandidatene fortl\u00f8pende. Kandidaten har krav p\u00e5 en begrunnelse for karakteren som er basert p\u00e5 vurderingsveiledningen.\n\n Kandidaten pr\u00f8ves i minimum 2 aktiviteter som trekkes p\u00e5 eksamensdagen. KRO1005 (Vg2): Individuell idrett, dans eller andre bevegelsesaktiviteter.\")\n\n7 Kompetansem\u00e5l Eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjoner Vurderingsveiledning Vg1 dans M\u00e5l Lav L E Middels L E H\u00f8y L E Eksperimentere med ulike danseformer Eleven kan i liten grad eksperimentere basert p\u00e5 rytmef\u00f8lelse og koordinasjon. Viser i liten grad dansens karakteristiske uttrykk Eleven kan i noen grad eksperimentere basert p\u00e5 rytmef\u00f8lelse og koordinasjon. Viser i noen grad dansens karakteristiske uttrykk Eleven kan sv\u00e6rt godt eksperimentere basert p\u00e5 rytmef\u00f8lelse og koordinasjon. Viser p\u00e5 en meget god m\u00e5te dansens karakteristiske uttrykk Skape dansekomposisjoner (bruke dansens grunnelementer som kroppen, rommet, relasjoner og dynamikk til \u00e5 skape en dansekomposisjon alene og sammen med andre) Dans grunnelementer Eleven fors\u00f8ker i liten grad \u00e5 ta i bruk dansens grunnelementer med egen kropp og egne kreative ressurser Eleven kan i noen grad ta i bruk dansens grunnelementer. Oppdager egen kropp og egne kreative ressurser Eleven tar i bruk dansens grunnelementer og uttrykker egenbaserte, kreative ferdighetsm\u00f8nstre Et variert utvalg av danser \u00c5 bruke kjente danser/bevegelser som utgangspunkt for \u00e5 eksperimentere med nye bevegelser Kroppens bevegelsesmuligheter alene og sammen med andre (gi ta bevegelser speiling kommunikasjon) Hvordan rommet kan brukes (h\u00f8yt oppe, lavt nede, p\u00e5 kryss i sirkler p\u00e5 linje) og ulik dynamikk i bevegelsene (lett, tung, flyt, stakkato, svev, landing) (referanse til laban evt) Eksperimentere: M\u00e5 ha et grunnlag \u00e5 eksperimentere ut fra. Pr\u00f8ve ut noe nytt Kreativitet Leke med musikk og stil Endre etablerte koreografier med for eksempel musikk, bevegelsesm\u00f8nstre osv.\n\n\n\n8 Idrettsaktivitet VG2 Bruke og overf\u00f8re prinsipp for fair play i bevegelses-aktiviteter L\u00e6ringsm\u00e5l: o Holdninger (Respektere l\u00e6rer, medspillere, motspillere og andre) o Regler (Respektere idrettens regler dommer) o Samhandling (Gj\u00f8re hverandre gode, Inkludering av andre, uavhengig av forutsetninger) Hvordan praktisere dette i undervisningen: Et m\u00e5l som favner flere aktiviteter og omr\u00e5der i oppl\u00e6ringen. Lagspill: god muntlig gjennomgang av tema f\u00f8r start av aktivitet. Andre/alle aktiviteter: bidra til et godt milj\u00f8 og trivsel for medelever og andre Hvordan m\u00e5le dette inn mot vurdering: L\u00e6rers egen observasjon viktig \u00e5 gi elevene tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler p\u00e5 hva vi har sett av god fair play. Vurderingsveiledning for kompetansem\u00e5let Fair play: Kriterier Lav/ kan noe E L Middels/ kan ganske godt E L H\u00f8y/ kan veldig godt E L Holdninger Regler Samhandling Jeg bruker i liten grad fair play gjennom mine holdninger Jeg bruker i liten grad idretten eller en dommers regler for \u00e5 fremme fair play. Jeg bruker fair play i liten grad i samspill med andre. Jeg bruker fair play gjennom gode holdninger som respekt for medelever og l\u00e6rer n\u00e5r jeg er i aktivitet. Jeg bruker regler innenfor idretten p\u00e5 en god m\u00e5te for \u00e5 fremme fair play. Jeg respekterer dommeren p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg bruker fair play p\u00e5 en god m\u00e5te gjennom \u00e5 bruke medspillere aktivt i spillsituasjoner. Jeg bruker fair play bevisst i timene og viser holdninger som er med p\u00e5 \u00e5 hjelpe meg selv, medelever og l\u00e6rer i aktivitet. Jeg bruker idrettens regler p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te og anvender de slik at fair play blir praktisert gjennom rettferdig d\u00f8mming og holdninger ovenfor aktiviteten. Jeg bruker fair play p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te gjennom \u00e5 spille mine medspillere gode i idrettsaktiviteter samt \u00e5 inkludere alle i aktiviteten.\n\n\n\n9 Praktisere treningsmetoder for \u00e5 forbedre teknikk, taktikk og evne til samspill i lagidretter L\u00e6ringsm\u00e5l: o Praktisere treningsmetoder Ut\u00f8ve et gitt utvalg av metoder for en utvikling av tekniske ferdigheter i lagidretter o Teknikk Jobbe med \u00f8velser som f\u00f8rer til en bedre og mer funksjonell teknikk for hver lagidrett Praktisere teknisk trening for \u00e5 utvikle bedre ferdigheter innen lagidretter o Taktikk og samspill Gj\u00f8re hverandre gode Inkludering av andre, uavhengig av forutsetninger Hvordan praktisere dette i undervisningen: M\u00e5 tenke tilpasset oppl\u00e6ring individualisering/differensiering For \u00e5 skape den gode opplevelsen av innl\u00e6ring av ferdigheter m\u00e5 det tilrettelegges for individuelle forutsetninger/forskjellige ferdighetsniv\u00e5 Oppl\u00e6ringen b\u00f8r f\u00f8rst og fremst skje gjennom spillaktivitet (taktikk) Praktisere et bredt utvalgt av lagidretter, ikke bare tradisjonelle Eksempel: lekaktiviteter med ball, kinball, frisbee mm. Hvordan m\u00e5le dette inn mot vurdering: L\u00e6rers egen observasjon viktig \u00e5 gi elevene tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler p\u00e5 hva vi har sett. Ta dette med inn i samtalen med eleven og tilbakemeldingen/underveisvurderingen. Innsats (L\u00f8se faglige utfordringer uten \u00e5 gi opp, vise selvstendighet og utfordrer egen ferdighet, samarbeide med medelever og bidra til \u00e5 gj\u00f8re andre gode, komme forberedt til undervisningen, ta ansvar for skolens materiell, utstyr og arbeidsmilj\u00f8 + hjelpe til \u00e5 rydde, ha funksjonelt utstyr og treningst\u00f8y, ta initiativ og finne kreative l\u00f8sninger, planlegge og gjennomf\u00f8re egne alternative opplegg de timene du er skadet) Ferdigheter (Bruke egnet teknikk, taktikk og fysiske egenskaper for \u00e5 utf\u00f8re de arbeidsoppgavene eleven er satt til \u00e5 gj\u00f8re i de forskjellige lagidrettene).\n\n\n\n11 o Dans: Et variert utvalg av danser \u00c5 bruke kjente danser/bevegelser som utgangspunkt for \u00e5 eksperimentere med nye bevegelser Kroppens bevegelsesmuligheter alene og sammen med andre (gi ta bevegelser speiling kommunikasjon) L\u00e6re hvordan rommet kan brukes (h\u00f8yt oppe, lavt nede, p\u00e5 kryss i sirkler p\u00e5 linje) og ulik dynamikk i bevegelsene (lett, tung, flyt, stakato, svev, landing) o Alternative bevegelsesaktiviteter: Gleden i aktivitet lek, kreativitet Basistrening Klatring, frisbeegolf, yoga, paintball og pilates med mer Hvordan praktisere dette i undervisningen: Praktisere et bredt utvalgt av idretter, dans og annen aktivitet Det b\u00f8r v\u00e6re variasjon mellom idretter i forskjellige milj\u00f8 hall/sal, sn\u00f8/is, barmark. Det b\u00f8r v\u00e6re en variasjon mellom idretter/aktiviteter i forhold til forskjellige fysiske krav til elevene. Hvordan m\u00e5le dette inn mot vurdering: L\u00e6rers egen observasjon viktig \u00e5 gi elevene tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler p\u00e5 hva vi har sett. Tar dette med inn i samtalen med eleven og tilbakemeldingen/underveisvurderingen. Tester kan benyttes som metode viktig at resultatene av disse ikke brukes til vurderingsgrunnlag, men praktisering av metoden skal vurderes. Innsats (L\u00f8se faglige utfordringer uten \u00e5 gi opp, vise selvstendighet og utfordrer egen ferdighet, samarbeide med medelever og bidra til \u00e5 gj\u00f8re andre gode, komme forberedt til undervisningen, ta ansvar for skolens materiell, utstyr og arbeidsmilj\u00f8 + hjelpe til \u00e5 rydde, ha funksjonelt utstyr og treningst\u00f8y, ta initiativ og finne kreative l\u00f8sninger, planlegge og gjennomf\u00f8re egne alternative opplegg de timene du er skadet) Ferdigheter (Bruke egnet teknikk, taktikk og fysiske egenskaper for \u00e5 utf\u00f8re de arbeidsoppgavene eleven er satt til \u00e5 gj\u00f8re i de forskjellige idrettene, aktivitetene og dansen).\n\n\n\n13 Vurdere egen kompetanse og hvordan en kan utvikle seg videre i idrett, dans eller andre bevegelsesaktivteter Momenter: o Praktisere treningsmetoder Praktisere et bredt utvalg av metoder for en utvikling av ferdigheter Jobbe ut fra forutsetningene til elevene Jobbe med \u00f8velser som f\u00f8rer til en funksjonell bruk av ferdigheter i idretter, dans og andre aktiviteter. Funksjonell: egnet, effektiv. o Individuelle idretter: Videref\u00f8re individuelle idretter fra VG2 Praktisere metoder for \u00e5 utvikle ferdigheter i nye individuelle idretter o Dans: Et variert utvalg av danser \u00c5 bruke kjente danser/bevegelser som utgangspunkt for \u00e5 eksperimentere med nye bevegelser Kroppens bevegelsesmuligheter alene og sammen med andre (gi ta bevegelser speiling kommunikasjon) L\u00e6re hvordan rommet kan brukes (h\u00f8yt oppe, lavt nede, p\u00e5 kryss i sirkler p\u00e5 linje) og ulik dynamikk i bevegelsene (lett, tung, flyt, stakkato, svev, landing) o Andre r\u00f8relsesaktiviteter: Gleden i aktivitet lek, kreativitet Basistrening Forslag til andre \u00abr\u00f8relsesaktiviteter\u00bb: Klatring, frisbeegolf, yoga, paintball og pilates med mer Hvordan praktisere dette i undervisningen: Praktisere et bredt utvalgt av idretter, dans og annen aktivitet Det b\u00f8r v\u00e6re variasjon mellom idretter i forskjellige milj\u00f8 hall/sal, sn\u00f8/is, barmark. Det b\u00f8r v\u00e6re en variasjon mellom idretter/aktiviteter i forhold til forskjellige fysiske krav til elevene.\n\n\n\n14 Hvordan m\u00e5le dette inn mot vurdering: L\u00e6rer/elevs egen observasjon la elevene gi tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler p\u00e5 hva vi har sett. Tar dette med inn i samtalen med eleven og tilbakemeldingen/underveisvurderingen. Tester kan benyttes som metode viktig at resultatene av disse ikke brukes til vurderingsgrunnlag, men praktisering av metoden skal vurderes. Innsats (L\u00f8se faglige utfordringer uten \u00e5 gi opp, vise selvstendighet og utfordrer egen ferdighet, samarbeide med medelever og bidra til \u00e5 gj\u00f8re andre gode, komme forberedt til undervisningen, ta ansvar for skolens materiell, utstyr og arbeidsmilj\u00f8 + hjelpe til \u00e5 rydde, ha funksjonelt utstyr og treningst\u00f8y, ta initiativ og finne kreative l\u00f8sninger, planlegge og gjennomf\u00f8re egne alternative opplegg de timene du er skadet) FERDIGHETER (Bruke egnet teknikk, taktikk og fysiske egenskaper for \u00e5 utf\u00f8re de arbeidsoppgavene eleven er satt til \u00e5 gj\u00f8re i de forskjellige idrettene, aktivitetene og dansen). Dr\u00f8fte hvordan egen ut\u00f8velse av fair play kan p\u00e5virke andre i aktiviteter, trening og spill Momenter: o Holdninger Respektere l\u00e6rer, medspillere, motspillere og andre o Regler Respektere idrettens regler dommer o Samhandling Gj\u00f8re hverandre gode Inkludering av andre, uavhengig av forutsetninger Hvordan praktisere dette i undervisningen: Et m\u00e5l som favner flere aktiviteter og omr\u00e5der i oppl\u00e6ringen. Lagspill: god muntlig gjennomgang av tema f\u00f8r start av aktivitet. Andre/alle aktiviteter: bidra til et godt milj\u00f8 og trivsel for medelever og andre Hvordan m\u00e5le dette inn mot vurdering: L\u00e6rer/elevens egen observasjon la elevene gi tilbakemelding etter timer/perioder. Ta med gode eksempler p\u00e5 hva vi har sett av god fair play og dr\u00f8fte hvordan det kan p\u00e5virke andre i aktiviteter, trening og spill\n\n\n\n15 Oppgave/ utfordring/ l\u00e6ringsm\u00e5l: Jeg kan spille en kamp og vurdere egen kompetanse og hvordan jeg skal utvikle meg videre i idretten Kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else: Kriterier Lav/kan noe E L Middels/kan ganske godt E L H\u00f8y/kan veldig godt E L Fairplay Jeg viser fairplay n\u00e5r jeg er i aktivitet Jeg viser fairplay n\u00e5r jeg er i aktivitet og kan si hvordan dette p\u00e5virker andre Jeg viser fairplay og kan dr\u00f8fte hvordan dette p\u00e5virker andre n\u00e5r jeg er i aktivitet Vurdere egen kompetanse Vurdere hvordan jeg skal utvikle meg videre Teknikk Forslag taktikk Innsats Jeg kan si hvilke ferdigheter jeg behersker Jeg kan si hvilke ferdigheter som m\u00e5 til for \u00e5 prestere Jeg kan f\u00e5 teknikker Jeg deltar i spill Jeg har lav innsats Jeg kan si hvilke ferdigheter jeg behersker og i hvilken grad jeg behersker disse Jeg kan si hvilke ferdigheter jeg m\u00e5 trene p\u00e5 for \u00e5 utvikle meg videre Jeg kan noen teknikker og jeg kan bruke teknikkene hensiktsmessig Utf\u00f8rer idrettens spesifikke bevegelsesm\u00f8nstre i forsvar og angrep, gj\u00f8r meg spillbar og spiller ballen til andre. Viser forst\u00e5else for og evne til \u00e5 bruke taktiske elementer i spill Jeg har god innsats i de fleste idretter/ aktiviteter Jeg kan vurdere min egen kompetanse og begrunne dette Jeg vurderer min egen kompetanse og utifra det vurderer jeg hvordan jeg skal utvikle meg videre Jeg kan velge mellom mange ulike teknikker, bruke de hensiktsmessig og begrunne valget. Skaper gode spillsituasjoner gjennom plassering p\u00e5 banen, bevegelse og samspill med andre Jeg har h\u00f8y innsats i alle utvalgte idretter/aktiviteter og tar initiativ\n\n\n\n20 Kunne redegj\u00f8re for hvilke muligheter naturen i n\u00e6rmilj\u00f8et gir for rekreasjon, trening og friluftsliv. Kunne redegj\u00f8re for sikkerhet i naturen Innsats Kan redegj\u00f8re noe om hvilke muligheter naturen i n\u00e6rmilj\u00f8et gir for rekreasjon, trening og friluftsliv. Kan redegj\u00f8re noe om sikkerhet i naturen. Viser lav grad av deltagelse ved planlegging, gjennomf\u00f8ring og samarbeid. Kan redegj\u00f8re ganske godt for hvilke muligheter naturen i n\u00e6rmilj\u00f8et gir for rekreasjon, trening og friluftsliv. Kan redegj\u00f8re ganske godt for sikkerhet i naturen. Viser middels grad av deltagelse ved planlegging, gjennomf\u00f8ring og samarbeid. Kan p\u00e5 en veldig god m\u00e5te redegj\u00f8re for hvilke muligheter naturen i n\u00e6rmilj\u00f8et gir for rekreasjon, trening og friluftsliv. Kan redegj\u00f8re veldig godt for sikkerhet i naturen. Viser h\u00f8y grad av deltagelse ved planlegging, gjennomf\u00f8ring og samarbeid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5558abde-e75a-4494-860f-d29881757a58"} {"url": "https://snl.no/Toralf_Andreas_Vold_Sand%C3%B8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:32:05Z", "text": "\n\nToralf Andreas Vold Sand\u00f8, f\u00f8dt i Flatanger, norsk skuespiller og regiss\u00f8r. Debuterte 1924 og slo igjennom som B\u00f8r B\u00f8rson p\u00e5 Falkbergets turn\u00e9. Ved Nationaltheatret 1930\u201334, Centralteatret 1936\u201352, senere frilans, bl.a. i NRK. Debuterte som filmregiss\u00f8r 1938 med *B\u00f8r B\u00f8rson,* der han selv spilte hovedrollen. Mest kjent av hans filmer er *Den forsvundne p\u00f8lsemaker* (1941) og *Englandsfarere* (1946).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cbcedf2-4491-4597-b7d0-ea8508e55ee7"} {"url": "http://docplayer.me/1539584-Foran-jordbruksforhandlingene-2013-studiehefte-for-norsk-bonde-og-smabrukarlag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:57Z", "text": "\n\n2 Forord En ny runde med jordbruksforhandlinger n\u00e6rmer seg. Du holder n\u00e5 i h\u00e5nda det nye studieheftet til Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag foran jordbruksforhandlingene Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken, som ble vedtatt av Stortinget i april 2012, angir en \u00f8nsket retning for landbruket i Norge framover. Operasjonaliseringen av politikken skal komme gjennom jordbruksforhandlingene. Dette gir oss et \u00f8kt ansvar, men ogs\u00e5 \u00f8kte muligheter for utformingen av landbrukspolitikken. Forhandlingsutvalget 2013 best\u00e5r av politisk nestleder Modulf Aukan fra M\u00f8re og Romsdal, styremedlem Inge Staldvik fra Nord-Tr\u00f8ndelag og undertegnede fra Hedmark. Sammen med generalsekret\u00e6r Olaf Godli, assisterende generalsekret\u00e6r John Petter L\u00f8vstad og r\u00e5dgiver Einar Meisfjord fra sekretariatet opplever jeg at vi utgj\u00f8r et sterkt mannskap. Gjennom studiearbeidet h\u00e5per vi at du kan komme med konkrete og gjennomf\u00f8rbare tiltak, som vil bidra til at vi n\u00e5r hovedm\u00e5lsetningene med norsk landbrukspolitikk: Matsikkerhet, landbruk over hele landet, \u00f8kt verdiskapning og b\u00e6rekraftig landbruk. Gjennom Stortingsmeldinga legges det opp til at norsk matproduksjon skal \u00f8kes med 1 % \u00e5rlig for \u00e5 f\u00f8 en stadig \u00f8kende befolkning. I tillegg er det et \u00f8nske om en sterkere distriktsprofil p\u00e5 virkemidlene og \u00f8kt bruk av gras- og beiteressurser. Det blir opp til deg og oss \u00e5 finne de tiltakene som kan bidra til dette. Studieheftet tar ogs\u00e5 opp tema som arealutvikling, kj\u00f8ttproduksjon, melkeproduksjon og selvf\u00f8lgelig inntekt. Du er velkommen til \u00e5 spille inn andre problemstillinger og tema, men det er viktig at du er mest mulig konkret. Jeg oppfordrer deg til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene i heftet og komme med andre innspill slik at vi kan f\u00e5 et best mulig resultat av \u00e5rets forhandlinger\\! Lykke til\\! Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag 2\n\n\n\n Det deles ut kursbevis til alle deltakere.\")\n\n5 Jordbruksavtalen hva forhandler vi om? Med grunnlag i Hovedavtalen foreg\u00e5r \u00e5rlige jordbruksforhandlinger om priser, budsjettmidler og andre forhold som har betydning for b\u00f8ndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet f\u00f8lger kalender\u00e5ret, mens avtalte m\u00e5lpriser gjelder for perioden 01. juli 30. juni. Budsjettnemnda for jordbruket legger frem grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den \u00f8konomiske situasjonen i jordbruket. Varig ramme Den varige rammen uttrykker hvor mye mer (eller mindre) penger som skal fordeles i jordbruket p\u00e5 varig basis. Rammen er summen av endringer i avtalepriser, endring i budsjettst\u00f8tte og varige endringer av elementer fra \u00e5ret f\u00f8r. Avtalepriser er priser en forventer \u00e5 kunne ta ut i et marked i balanse. Budsjettst\u00f8tte er et samlebegrep p\u00e5 alle ulike typer tilskudd som blir finansiert over jordbruksavtalen i statsbudsjettet. Dette kan v\u00e6re mengdeavhengige st\u00f8tteformer som blir utbetalt pr. kg eller liter produsert mengde, mengdeuavhengige st\u00f8tteformer knyttet til areal eller husdyr eller st\u00f8tte til velferdsordninger, investeringsvirkemidler, forskning, utviklingstiltak osv. Varige kostnadsreduksjoner er i de siste jordbruksoppgj\u00f8rene tatt inn som en del av forhandlingene p\u00e5 linje med budsjettoverf\u00f8ringer og produktpriser. Sp\u00f8rsm\u00e5l om skattelette eller avgiftsreduksjoner er likevel ikke avtalesp\u00f8rsm\u00e5l, og m\u00e5 handteres s\u00e6rskilt av Stortinget i forbindelse med den ordin\u00e6re budsjettbehandlingen. M\u00e5lpriser M\u00e5lpriser er de priser en forventer \u00e5 kunne ta ut i et marked i balanse. M\u00e5lprisene gjelder p\u00e5 engrosniv\u00e5 og er ikke de priser som produsentene mottar for sine produkter. Ikke varige budsjettmidler I tillegg til den varige rammen, kan oppgj\u00f8ret ogs\u00e5 inneholde engangsutbetalinger. Dette er som regel penger tilgode fra avtalen \u00e5ret f\u00f8r, og som ikke er brukt opp fordi det ikke er samsvar mellom budsjett og forbruk. Engangsutbetalingene har reell inntektsvirkning bare det \u00e5ret de blir utbetalt. Andre elementer De siste \u00e5rene er det tatt inn andre elementer i forhandlingene p\u00e5 linje med budsjettramme og produktpriser. Dette kan v\u00e6re forhold som spesielle skatteordninger for jordbruket, avgiftsreduksjoner p\u00e5 driftsmidler osv. Slike forhold er strengt tatt ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene og m\u00e5 handteres s\u00e6rskilt av Stortinget i forbindelse med den ordin\u00e6re budsjettbehandlingen. 5\n\n\n\n8 Kroner Prioriteringer korn Kornproduksjon - kroner pr. bruk daa 300 daa 600 daa 1000 daa Areal NBS Jordbrukets krav statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2013 Inntekt Jordbruksoppgj\u00f8rene under den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen fra 2006 til og med 2012, utgj\u00f8r i sum mrd kroner. Av dette har mrd kroner kommet i form av \u00f8kte m\u00e5lpriser, mens mrd kroner har kommet i form av \u00f8kte budsjettmidler. Resten har kommet som \u00f8kt effekt av jordbruksfradraget og \u00f8kte investeringsmidler. P\u00e5 \u00e5rsverksniv\u00e5 betyr dette at inntektene i jordbruket, m\u00e5lt som vederlag til arbeid og egenkapital inkludert effekt av jordbruksfradraget, har \u00f8kt fra kroner i 2006 til kroner i 2011 (forel\u00f8pig regnskap). Tallene for 2012 er ikke klare, men er budsjettert til kroner. Dette viser tall fra Totalkalkylen, som er en del av grunnlagsmaterialet som Budsjettnemnda for jordbruket leverer til jordbruksforhandlingene. Totalkalkylen bygger ikke p\u00e5 tall fra det enkelte g\u00e5rdsbruk, men er en oversikt over de totale inntekter, kostnader og arbeidsforbruk i hele sektoren, samt forbruket av jordbruksprodukter. Driftsgranskingene for jordbruket omfatter n\u00e6rmere 1000 regnskap fra bruk fra ulike landsdeler, st\u00f8rrelsesgrupper og driftsformer. Om lag 200 av disse brukene inng\u00e5r i skogbruksdelen av driftsgranskingene. Tar en utgangspunkt i driftsgranskingene ser vi at inntektene i jordbruket, m\u00e5lt som vederlag til arbeid og egenkapital inkludert effekt av jordbruksfradraget, \u00f8kte fra kroner i 2006 til kroner i Det er med andre ord godt samsvar mellom resultatene fra Totalkalkylen, som brukes som grunnlagsmateriale i jordbruksforhandlingene, og driftsgranskingene for jordbruket. L\u00f8nnsutviklingen i sammenligningsgruppen har i perioden 2006 til 2011 v\u00e6rt p\u00e5 kroner, fra kroner i 2006 til kroner i For 2012 er det ventet at 8\n\n\n\n\n\n10 Sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Diskuter virkningen av forskjellen mellom \u00f8kte m\u00e5lpriser og \u00f8kt budsjettst\u00f8tte. Hvilken fordeling b\u00f8r NBS ha mellom pris og budsjett i sitt krav til jordbruksforhandlingene? 2. Hvordan b\u00f8r budsjettst\u00f8tten prioriteres (type produksjoner, bruksst\u00f8rrelser og geografiske omr\u00e5der)? 3. B\u00f8r Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag ta initiativ til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 omprioritere budsjettmidlene til jordbruket, og i s\u00e5 fall hvordan? Areal Forel\u00f8pige tall fra s\u00f8knadene om produksjonstilskudd, viser en nedgang i jordbruksareal p\u00e5 dekar fra 2011 til 2012, mens det samlede kornarealet gikk ned med dekar. Siden \u00e5r 2000 har det totale jordbruksarealet falt med dekar og det fulldyrka arealet har falt med dekar. Jordbruksarealet er n\u00e5 p\u00e5 9,89 millioner dekar, mens det fulldyrka arealet er p\u00e5 8,1 millioner dekar. Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. If\u00f8lge Skog og Landskap kan nye 12,3 millioner dekar dyrkes opp. Av dette utgj\u00f8r produktiv skogsmark 6,9 millioner dekar, myr utgj\u00f8r 4,3 millioner dekar, og i overkant av 1 million dekar er definert som annen jorddekt fastmark. Det er imidlertid slik at produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er vesentlig mindre enn for dagens jordbruksareal. 25 % av den dyrkbare jorda ligger over 600 m.o.h. og 35 % er myrjord. Det meste av dyrkingsreservene i klimasone 1, som er den sonen der matkornproduksjonen egner seg best, er tatt. Hele 73 % av det dyrkbare arealet ligger i klimasone 4,5 eller 6, der arealene er uegnet for korndyrking. Dette inneb\u00e6rer at vi har lite arealreserver som er godt egnet til kornproduksjon. Av de 12,3 millioner dekar som kan dyrkes opp i Norge, regner en at om lag 1,5 millioner dekar vil v\u00e6re egnet til korndyrking, mens om lag 3 millioner dekar vil v\u00e6re egnet til grovf\u00f4rdyrking. Resten, n\u00e6rmere 8 millioner dekar, vil v\u00e6re mindre egnet b\u00e5de til grovf\u00f4rdyrking og korndyrking. Dette viser viktigheten av \u00e5 ta vare p\u00e5 de arealene vi allerede har, samt viktigheten av \u00e5 \u00f8ke produktiviteten p\u00e5 arealene. Det viser ogs\u00e5 at Norges potensial for korndyrking er begrenset. Ved fjor\u00e5rets jordbruksforhandlinger krevde ikke jordbruket en \u00f8kning i arealtilskuddene til korn, grovf\u00f4r og potet. \u00c5rsaken til dette var blant annet at om lag 40 % av jordbruksarealet i Norge drives av andre enn eieren. Det er i mange omr\u00e5der av landet en sammenheng mellom arealtilskudd og leiepris p\u00e5 jord. Ved \u00e5 \u00f8ke arealtilskuddene, kan en alts\u00e5 risikere at dette medf\u00f8rer \u00f8kte leiepriser p\u00e5 jord, og at det ender ut i ett nullsumspill for de som driver jorda, mens utleiere av jord f\u00e5r bedre betalt for sine arealer. Dette betyr alts\u00e5 at mye av arealtilskuddene ikke kommer den aktive bonden til gode. For husdyrprodusenter som ogs\u00e5 produserer grovf\u00f4r kan man kompensere for eksempel gjennom heller \u00e5 prioritere \u00f8kte husdyrtilskudd framfor arealtilskudd. For kornprodusentene har en med dagens virkemidler kun ett alternativ, nemlig \u00e5 \u00f8ke kornprisen. \u00d8kt kornpris stimulerer til \u00f8kt kornproduksjon, men har ogs\u00e5 effekter for den videre verdikjeden ved at kraftf\u00f4rprisen \u00f8ker for husdyrprodusentene og at det \u00f8ker kostnadene for akt\u00f8rer innen 10\n\n\n\n11 bakeribransjen. Dette kan kompenseres for ved hjelp av prisnedskrivingstilskudd til korn til kraftf\u00f4r og til matmel (matkorntilskudd). I 2012 brukes det ca 460 millioner kroner til prisnedskriving av korn, hvorav om lag 350 millioner kroner brukes til \u00e5 skrive ned prisen p\u00e5 f\u00f4rkorn til kraftf\u00f4r. Dersom posten omprioriteres til andre tiltak, vil kraftf\u00f4ret bli dyrere, og for det samlede landbruket vil det bety \u00f8kte kostnader. Samtidig vil en omprioritering av disse pengene kunne bidra til \u00e5 endre bytteforholdet mellom gras og kraftf\u00f4r i dr\u00f8vtyggerproduksjonene, i fav\u00f8r av gras. I tillegg kan pengene brukes til direkte tiltak innenfor en eller flere produksjoner. Nedskrivingen av korn til kraftf\u00f4r er like stor for alle typer kraftf\u00f4r og har i forhold til den totale f\u00f4rseddelen, st\u00f8rst effekt for de dyreslagene som i praksis lever p\u00e5 100 % kraftf\u00f4r. I jordbruksforhandlingene 2012 ble det ogs\u00e5 etablert et tilskudd til gr\u00f8fting innenfor SMILordningen, med en ramme for 2013 p\u00e5 100 millioner kroner. Det har i flere \u00e5r v\u00e6rt et krav fra NBS om \u00e5 etablere et slikt tilskudd. Sv\u00e6rt mye jord, b\u00e5de innenfor korn og grovf\u00f4rproduksjonen, har behov for drenering, og det er et m\u00e5l om at et slikt tilskudd skal bidra til at flere b\u00f8nder investerer mer i \u00e5 \u00f8ke produktiviteten p\u00e5 sine arealer. Det er ventet at regelverket rundt gr\u00f8ftetilskuddet vil v\u00e6re klart i l\u00f8pet av vinteren. Hensikten med gr\u00f8ftetilskuddet er at det skal utl\u00f8se gr\u00f8fting som ellers ikke ville blitt gjort. Dette vil p\u00e5 kort sikt medf\u00f8re \u00f8kte kostnader for de som gr\u00f8fter. P\u00e5 lengre sikt er det likevel grunn til \u00e5 tro at tilskuddet vil bidra til \u00e5 bedre \u00f8konomien ved at det gir mulighet for \u00e5 ta ut h\u00f8yere avlinger p\u00e5 arealene som blir gr\u00f8ftet. Figuren under viser utviklingen i det norske kornarealet. Kornarealet falt med dekar fra 1991 til 2010, og er n\u00e5 samme niv\u00e5 som i Siden den gang har befolkningen i Norge \u00f8kt med 1 million innbyggere, og det er ventet at vi i 2030 vil ha ytterligere 1 million innbyggere i Norge. Kilde: Norske Felleskj\u00f8p 11\n\n\n\n12 Sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 \u00f8ke jordbruksarealet i Norge? 2. B\u00f8r NBS kreve \u00f8kte arealtilskudd for korn og grovf\u00f4r ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger? 3. B\u00f8r NBS kreve \u00f8kt kornpris i 2013? 4. Dersom kornprisen \u00f8kes, b\u00f8r NBS kreve \u00f8kt prisnedskriving til kraftf\u00f4r og matmel? 5. Andre forslag knyttet til areal og arealutvikling? Kj\u00f8tt og egg Ved starten av 2013 ligger det an til et fortsatt stort og \u00f8kende underskudd av storfekj\u00f8tt, overproduksjon av svin, noe underdekning av sau/lam, og noe overskudd av egg: Produksjon, tonn Kvoteimport, tonn Salg, tonn Markedsbalanse, tonn Storfe Sau/lam Gris Egg Gris Totalproduksjonen av svin er for 2013 ventet \u00e5 bli om lag tonn, og siste prognose tilsier en overproduksjon p\u00e5 ca tonn. For \u00e5 dempe overproduksjonen er det fra nytt\u00e5r innf\u00f8rt lavere slaktevekter p\u00e5 gris, samtidig som at markedsregulator Nortura vil sette inn ekstra ressurser p\u00e5 salg og markedsf\u00f8ring. Ordningen med lavere slaktevekter for \u00e5 dempe overproduksjonen er frivillig for produsentene. Produsentene f\u00e5r en kompensasjon p\u00e5 kr 8,70 pr kg reduksjon i gjennomsnittlig slaktevekt. Kompensasjonen utbetales etter at ordningen avsluttes, og i kompensasjonsbel\u00f8pet ligger det en rentegodtgj\u00f8relse p\u00e5 grunn av dette. Det legges opp til at ordningen avsluttes 24. mars De siste to til tre \u00e5r har \u00f8kningen i engrossalget av svinekj\u00f8tt ligget p\u00e5 knapt 1 % \u00e5rlig, mot 3 % \u00e5rlig fra \u00e5rtusenskiftet og utover. Forbruksveksten p\u00e5 svin er alts\u00e5 i ferd med \u00e5 flate ut, til fordel for kylling som fortsatt opplever sterk salgsvekst. Lavere salgsvekst enn prognosert er sammen med effektivitets\u00f8kning i norsk svinehold hoved\u00e5rsaken til overproduksjon. Ved jordbruksforhandlingene i 2012 ble m\u00e5lprisen p\u00e5 gris \u00f8kt med 43 \u00f8re/kg til 31,64 kr/kg. L\u00f8nnsomheten i norsk svinen\u00e6ring er under press. Dette illustreres ved at man ved slutten av 2012 l\u00e5 vel 1,10 kr/kg under m\u00e5lpris. I tillegg belastes produsentene fra nytt\u00e5r en omsetningsavgift p\u00e5 1,90 kr/kg for \u00e5 h\u00e5ndtere overskuddet av svin. Storfe Underskuddet av storfe har \u00f8kt jevnt de siste \u00e5rene og i \u00e5r forventes det et importbehov p\u00e5 opp mot 20 prosent. Dette skyldes blant annet nedgang i antall melkekyr, som f\u00f8rer til f\u00e6rre f\u00f8dte 12\n\n\n13 kalver. N\u00e5r d\u00e5rlig \u00f8konomi i den spesialiserte storfekj\u00f8ttproduksjon gj\u00f8r at man ikke klarer \u00e5 kompensere for dette med tilstrekkelig \u00f8kning p\u00e5 ammekyr, blir gapet mellom ettersp\u00f8rsel og produksjon av norsk storfekj\u00f8tt bare st\u00f8rre og st\u00f8rre. Norsk storfekj\u00f8ttproduksjon er ventet \u00e5 bli p\u00e5 tonn i 2013, mens salget er ventet \u00e5 bli p\u00e5 tonn tonn vil dekkes gjennom importkvoter, noe som inneb\u00e6rer ett importbehov utover kvoten p\u00e5 tonn. Regjeringen har denne h\u00f8sten nedsatt ei ekspertgruppe som skal se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 \u00f8ke norsk storfekj\u00f8ttproduksjon. Dette vil v\u00e6re viktig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 \u00f8ke produksjonen av varer vi har naturlige forutsetninger for \u00e5 produsere, samtidig som at det vil v\u00e6re et viktig bidrag for \u00e5 holde arealer og kulturlandskap i hevd. I jordbruksforhandlingene i 2012 foreslo faglagene \u00e5 etablere et tilskudd til slakt av storfe etter modell av lammeslakttilskuddet, med en ramme p\u00e5 234 millioner kroner. Faglagene fikk ikke gjennomslag for forslaget under forhandlingene. Forslaget til tilskudd ble differensiert etter vekt, klassifisering og fett: Vekt Klassifisering Fettklasse Sats, kroner per slakt Over 250 kg O eller bedre Klasse 3 eller lavere 1400 Over 250 kg O eller bedre Klasse Over 250 kg O- Klasse 3 eller lavere 700 Under 250 kg O eller bedre Klasse 3 eller lavere 500 P\u00e5 tross av \u00f8kt satsing p\u00e5 spesialisert storfekj\u00f8ttproduksjon i de siste jordbruksoppgj\u00f8rene, er dette en av produksjonene med lavest l\u00f8nnsomhet i jordbruket. If\u00f8lge driftsgranskingene for jordbruket, var gjennomsnittsinntekten i storfekj\u00f8ttproduksjonen p\u00e5 kroner, m\u00e5lt som vederlag til arbeid og egenkapital inkl. jordbruksfradraget, i Svak l\u00f8nnsomhet kombinert med stadig f\u00e6rre melkekyr gj\u00f8r det sv\u00e6rt utfordrende \u00e5 skulle \u00f8ke produksjonen av storfekj\u00f8tt i Norge. Om utviklingen fortsetter, kan man anta at underskuddet av storfekj\u00f8tt kan tilsvare s\u00e5 mye som ammekyr om 10 \u00e5r, avhengig av bl.a. utvikling i forbruk av storfekj\u00f8tt, utvikling i ytelse og effektivitet i melkeproduksjonen. Et slikt scenario vil i s\u00e5 fall gi et behov for vekst i ammekutallet p\u00e5 dyr per \u00e5r. Til sammenligning har veksten de siste 10 \u00e5rene v\u00e6rt p\u00e5 om lag dyr per \u00e5r. Figuren under viser utviklingen i norsk produksjon av storfekj\u00f8tt og salg fra , med framskriving fram mot Som figuren viser, vil importbehovet \u00f8ke drastisk dersom det ikke tas grep for \u00e5 \u00f8ke norsk produksjon av storfekj\u00f8tt: 13\n\n\n\n14 Kilde: Nortura Ved jordbruksforhandlingene i 2012 ble grensen for maksimalt driftstilskudd til ammeku redusert fra 50 til 40 kyr, samtidig som at husdyrtilskuddet ble \u00f8kt med 500 kroner fra ku nr. 26 og oppover, ogs\u00e5 for besetninger med mer enn 50 kyr. For ku nr. 1 til 25 f\u00e5r man n\u00e5 kr/ dyr, mens man f\u00e5r kr/dyr for ku nr. 26 til og med nr. 50. For ku nr. 51 og oppover f\u00e5r man 500 kroner. Driftstilskuddet p\u00e5 ammekyr er n\u00e5 p\u00e5 kroner for besetninger med mer enn 40 kyr. For besetninger med 6-39 kyr f\u00e5r man en sats p\u00e5 2750 kroner/dyr. Utmarksbeitetilskuddet for kyr og storfe er n\u00e5 p\u00e5 375 kr/dyr, mens beitetilskuddet er p\u00e5 432 kr/dyr i alle soner. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1. B\u00f8r NBS kreve \u00f8kning i m\u00e5lprisen p\u00e5 gris ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger? 2. B\u00f8r NBS foresl\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re et kvalitetstilskudd p\u00e5 storfeslakt etter lammeslaktsmodellen ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger? 3. Hvordan b\u00f8r NBS prioritere tilskuddene til ammekuproduksjonen ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger (driftstilskudd/husdyrtilskudd/beitetilskudd etc)? 4. Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av norsk storfekj\u00f8tt? 5. Andre forslag knyttet til svin- og storfekj\u00f8ttproduksjonen? 14\n\n\n\n15 Sau/lam En bra beitesommer har bidratt til h\u00f8yere slaktevekter enn i 2011, slik at de totale tilf\u00f8rslene i tonn likevel ikke havner mer enn prosent bak fjor\u00e5ret. Tall fra SLF viser at det ble sluppet 3,3 % f\u00e6rre sau og lam p\u00e5 beite i 2012 sammenlignet med fjor\u00e5ret. Sauetallet ved inngangen til 2012 er forholdsvis stabilt, men et d\u00e5rlig f\u00f4r\u00e5r i 2011 har f\u00f8rt til lavere lammetall pr s\u00f8ye. For 2013 prognoseres tilf\u00f8rslene opp med nesten 3 prosent igjen, men med en forventet vekst i engrossalget p\u00e5 2 prosent og tomme lagre ved inngangen til 2013 er det beregnet et underskudd p\u00e5 tonn i Dette er omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5 som i \u00e5r. For 2013 er det prognosert en produksjon p\u00e5 sau/lam p\u00e5 tonn, og et salg p\u00e5 tonn. Med en importkvote p\u00e5 tonn, betyr dette at det er behov for import av ytterligere tonn. P\u00e5 grunn av begrensninger i WTO- avtalen vil lam etter alt og d\u00f8mme bli tatt ut av m\u00e5lprissystemet fra og med 1. juli Lam vil mest sannsynligvis bli overf\u00f8rt til volummodellen, og prisfastsettelsen p\u00e5 lam vil skje p\u00e5 samme m\u00e5te som for storfe (planlagt gjennomsnittlig engrospris). For innev\u00e6rende jordbruksavtale\u00e5r har m\u00e5lprisen p\u00e5 lam v\u00e6rt p\u00e5 63 kr/kg. Prisutviklingen p\u00e5 lam har v\u00e6rt positiv de siste \u00e5rene, og m\u00e5lprisen har \u00f8kt fra om lag 45 kr/kg i avtale\u00e5ret 05/06. Med omleggingen fra kronetoll til prosenttoll p\u00e5 hele og halve lammeslakt, b\u00f8r man forvente at den positive utviklingen fortsetter. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av lammekj\u00f8tt? 2. Hvordan b\u00f8r NBS prioritere st\u00f8tten til sauen\u00e6ringa ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger (husdyrtilskudd/beitetilskudd etc)? 3. Andre forslag knyttet til sau/lam? I WTOs landbruksavtale deles landbruksst\u00f8tten opp i tre typer: gr\u00f8nn, bl\u00e5 og gul st\u00f8tte. Gul st\u00f8tte er for Norges del m\u00e5lpriser, pris- og fraktst\u00f8tte over budsjett, fratrukket avgifter, multiplisert med produsert volum. Differansen mellom denne summen og priser p\u00e5 verdensmarkedet fra perioden skal i henhold til WTO- avtalen ikke overstige mrd kroner. Dette taket ble n\u00e5dd i 2009, noe som medf\u00f8rte at storfe ble tatt ut av m\u00e5lprissystemet. Vi er n\u00e5 igjen i en situasjon hvor vi er i ferd med \u00e5 n\u00e5 dette taket. Som f\u00f8lge av dette vil b\u00e5de lam og egg mest sannsynlig bli tatt ut av m\u00e5lprissystemet fra og med 1. juli 2013, jamf\u00f8r forslag fra en partssammensatt arbeidsgruppe som utredet dette h\u00f8sten Egg Ogs\u00e5 egg blir mest sannsynlig tatt ut av m\u00e5lprissystemet f.o.m. 1. juli Veksten i eggsalget har de siste \u00e5rene v\u00e6rt betydelig h\u00f8yere enn hva man har v\u00e6rt vant med i dette markedet, men det har g\u00e5tt greit fordi produksjonen har \u00f8kt parallelt. I 2012 ser det ut som at engrossalget ender med en vekst p\u00e5 3 prosent. For 2013 viser imidlertid prognosen en utflating i salget med en vekst p\u00e5 kun en prosent. Men n\u00e5r produksjonen samtidig forventes \u00e5 \u00f8ke med nye 3 prosent betyr det at det summeres opp 15\n\n\n\n16 til et overskudd p\u00e5 tonn mot 900 tonn i september prognosen. Den \u00f8kende ubalansen forklares i all hovedsak med st\u00f8rre produksjon enn tidligere beregnet. Dette betyr at det i n\u00e6rmeste framtid ikke vil v\u00e6re rom for flere utbygginger enn det som allerede er lagt inn i kalkylene. Konsekvensen vil i s\u00e5 fall bli enda st\u00f8rre overskudd, lavere priser og h\u00f8yere omsetningsavgift for \u00e5 h\u00e5ndtere overskuddet. Fj\u00f8rfe Engrossalget av kylling ligger an til \u00e5 bli 6 % h\u00f8yere i 2012 enn i 2011, og er ventet \u00e5 \u00f8ke med ytterligere 4 % i Kyllingsalget \u00f8ker, og tar markedsandeler fra andre kj\u00f8ttslag, is\u00e6r gris. I november ble det klekt kalkunkyllinger. Dette var en nedgang fra oktober p\u00e5 hele 43 prosent. Dette skyldes delvis en h\u00f8y produksjon i oktober, men antallet var ogs\u00e5 47 prosent lavere enn i november Forventet klekte kalkunkyllinger i desember viser at kalkunproduksjonen i \u00e5r vil f\u00e5 en liten \u00f8kning p\u00e5 1,6 prosent Melk Melkeproduksjonen er i stor endring. I l\u00f8pet av de ti siste \u00e5rene er antallet melkeprodusenter over halvert, og det er n\u00e5 om lag gjenv\u00e6rende melkeprodusenter i Norge. En del av disse har g\u00e5tt inn i samdrifter. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste \u00e5rene, til dr\u00f8yt liter, og gjennomsnittsbesetningen er n\u00e5 p\u00e5 22,1 \u00e5rskyr. P\u00e5 tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske melkeprodusenter om lag like mye melk som tidligere, ca millioner liter. Melkeproduksjonen i Norge er regulert gjennom kvoteordningen for melk, og hensikten med denne ordningen er \u00e5 tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013, ble det lagt om fra kronetoll til prosenttoll p\u00e5 faste oster. Fra f\u00f8r hadde drikkemelk tilstrekkelig beskyttelse gjennom tollvernet. Drikkemelka utgj\u00f8r imidlertid bare 1/3 av det totale melkevolumet. Gjennom \u00e5 legge om til prosenttoll p\u00e5 ost, har n\u00e5 i overkant av 2/3 av det totale melkevolumet i Norge prosenttollbeskyttelse. Dette gir rom for m\u00e5lpris\u00f8kning p\u00e5 melk. Det finnes imidlertid smutthull i tollvernet for import av melk: smakstilsatte melkeprodukter, s\u00e5kalte R\u00c5K- produkter, er underlagt E\u00d8S- avtalen og har fortsatt kronetoll. Produkter av denne typen kan v\u00e6re et alternativ for forbrukerne dersom prisen p\u00e5 vanlig drikkemelk blir for h\u00f8y. Slik sett kan en m\u00e5lpris\u00f8kning p\u00e5 melk inneb\u00e6re en risiko for reduserte avsetningsmuligheter for norske melkeprodukter, ved at importerte R\u00c5K- produkter tar markedsandeler fra norske produkter. M\u00e5lprisen for melk ligger fra p\u00e5 4,82 kr/liter. Med en prognosert kostnadsvekst (Konsumprisindeksen) i 2013 p\u00e5 1,4 %, betyr dette at m\u00e5lprisen p\u00e5 melk m\u00e5 l\u00f8ftes med ca 7 \u00f8re/liter kun for \u00e5 kompensere for \u00f8kte kostnader. All vekst utover dette vil kunne gi reell inntektsvekst for melkeprodusentene. Dersom man tar utgangspunkt i en pris\u00f8kning p\u00e5 melk tilsvarende den prognoserte l\u00f8nnsveksten for andre grupper i samfunnet (3,9 %), ville dette gi en \u00f8kning p\u00e5 ca 19 \u00f8re/liter melk. 16\n\n\n\n17 Ved siste jordbruksoppgj\u00f8r ble m\u00e5lprisen \u00f8kt med 9 \u00f8re/liter. Driftstilskuddet melk ble \u00f8kt med kroner for geitmelk og bruk med kumelk i Nord- Norge og S\u00f8r- Norge unntatt J\u00e6ren. For bruk med kumelk p\u00e5 J\u00e6ren ble driftstilskuddet \u00f8kt med kroner. Husdyrtilskuddet for melkeku ble \u00f8kt med 60 kr/dyr for dyr i alle intervaller, mens tilskuddet til melkegeit ble \u00f8kt med 80 kr/dyr. Distriktstilskuddet for melk ble \u00f8kt med 1 \u00f8re/liter i sone B, 2 \u00f8re/liter i sone C, og 3 \u00f8re/liter i sone D, E, F, G, H, I, og J. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Hvor mye b\u00f8r NBS kreve i \u00f8kt m\u00e5lpris p\u00e5 melk ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger? 2. Hvilke virkemidler knyttet til melkeproduksjonen b\u00f8r NBS prioritere ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger (driftstilskudd/husdyrtilskudd/distriktstilskudd etc)? 3. B\u00f8r NBS kreve en sterkere geografisk fordeling av virkemidlene knyttet til melkeproduksjonen (mer budsjettmidler til omr\u00e5der som i landbruksmeldinga er definert som svake: Agderfylkene, Telemark, Fjellbygdene, Nord- Norge og Vestlandet unntatt Rogaland)? 4. Andre forslag knyttet til melkeproduksjonen? Gr\u00f8nnsaker, frukt og potet I jordbruksoppgj\u00f8ret i 2012 ble m\u00e5lprisen p\u00e5 potet \u00f8kt med 20 \u00f8re/kg, mens m\u00e5lprisen p\u00e5 gr\u00f8nnsaker og frukt ble \u00f8kt med 1,4 %. De siste \u00e5rene har det blitt stadig vanskeligere \u00e5 ta ut m\u00e5lpris p\u00e5 gr\u00f8ntproduktene. En viktig \u00e5rsak til dette er at kronetollen for gr\u00f8ntprodukter ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. En overgang til prosenttoll p\u00e5 gr\u00f8nt vil bedre konkurransesituasjonen for norske produkter. For potet har man i avtale\u00e5ret 2011/2012 ligget tett opp mot m\u00e5lpris. Ved forrige jordbruksoppgj\u00f8r ble arealtilskuddet for gr\u00f8nnsaker \u00f8kt med 100 kr/daa, mens arealtilskuddet for frukt og b\u00e6r ble \u00f8kt med 200 kr/daa. I tillegg ble kvantumsbegrensningene for frukt og b\u00e6r i distrikts- og kvalitetstilskuddet justert, og maksimalt tilskuddsbel\u00f8p per foretak ble fjernet. Dette innebar en \u00f8kning i bevilgningen p\u00e5 6 millioner kroner, til 87,7 millioner kroner. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Hvilke tiltak vil v\u00e6re de viktigste for \u00e5 kunne \u00f8ke prisen p\u00e5 gr\u00f8ntproduktene? 2. B\u00f8r NBS kreve \u00f8kte m\u00e5lpriser p\u00e5 gr\u00f8ntproduktene ved \u00e5rets jordbruksforhandlinger? 3. Andre forslag knyttet til gr\u00f8nnsaker, frukt og potet? 17\n\n\n\n\n\n19 representanter fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag, Fylkesmannen, Kommunaldepartementet, Milj\u00f8verndepartementet, Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. For gruppen ble det foresl\u00e5tt f\u00f8lgende mandat: I Meld. St. 9 ( ) heter det at distriktsprofilen i virkemidlene skal gj\u00f8res tydeligere. Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i meldingens omtale av dette utrede hvordan en endring i virkemidlene p\u00e5 best mulig m\u00e5te kan bidra til at de landbruks- og matpolitiske m\u00e5lene n\u00e5s, med vekt p\u00e5 m\u00e5let om landbruk over hele landet. Herunder skal arbeidsgruppen utrede i hvilken grad distriktspolitisk virkeomr\u00e5de fanger opp landbrukspolitiske utfordringer og behov mht. landbruk over hele landet. Arbeidsgruppen skal utrede alternative forslag til hvordan distriktsprofilen i de nasjonale ordningene kan gj\u00f8res tydeligere. Arbeidsgruppen skal se p\u00e5 alle aktuelle \u00f8konomiske ordninger over jordbruksavtalen, og ikke begrenses av de ordninger og innretninger som er nevnt spesielt i meldingen. Eventuelle omfordelingseffekter av forslagene skal vurderes. Arbeidsgruppen skal legge vekt p\u00e5 at forslagene bidrar til forenkling av virkemidlene. Her f\u00f8lger noen sitater fra Meld. St.9 om en tydeligere distriktsprofil Fra 4.4.2: Regjeringen mener det er n\u00f8dvendig med en tydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken. Det skal legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 s\u00e6rlige utfordringer i omr\u00e5der med store distriktspolitiske utfordringer hvor jordbruket har stor betydning. Det krever bl.a. fortsatt styrking av det grasbaserte husdyrholdet og at det med de \u00f8konomiske virkemidlene legges til rette for l\u00f8nnsom drift i ulik skala, slik at en variert bruksstruktur kan opprettholdes. Utnytting av beiteressursene i utmarka skal opprettholdes eller \u00f8kes innenfor naturens b\u00e6rekraft og markedet for produktene. \u00d8kt produksjon vil, over tid, forutsette at ressursene tas i bruk der de finnes. En slik distriktsprofil vil ikke minst v\u00e6re viktig for beiten\u00e6ringene og for samisk jordbruk. Sametinget har flere ganger understreket betydningen av en variert bruksstruktur, som tar i bruk ressursene over hele landet. Sametinget legger bl.a. vekt p\u00e5 bedre \u00f8konomiske rammebetingelser, rekruttering, veiledning og bedre velferdsordninger. Samtidig understrekes behovet for \u00f8kt utnytting av utmarksressursene og kombinasjonsvirksomhet. Regjeringen vil s\u00e6rlig legge resultatindikatorene gjengitt nedenfor til grunn for vurdering av m\u00e5loppn\u00e5elsen i forhold til m\u00e5let om et aktivt landbruk over hele landet. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 belyse utviklingen med resultatindikatorer som f\u00f8lger ulike inndelingskriterier. Det er til dels betydelige forskjeller i produksjonsvilk\u00e5r innad i for eksempel fylkene, bo- og arbeidsmarkedsregionene og i virkeomr\u00e5det for distriktspolitiske virkemidler. Forskjeller i produksjonsvilk\u00e5r i jordbruket gj\u00f8r at geografisk differensierte virkemidler kan f\u00f8lge andre soneinndelinger enn disse for \u00e5 v\u00e6re effektive i forhold til m\u00e5let. i. Utviklingen i fordelingen av produksjonsvolumet av melk og grasbaserte kj\u00f8ttslag. ii. Utviklingen i fordelingen av totalt og fulldyrket jordbruksareal. iii. Utviklingen i fordelingen av sysselsettingen i landbruket. 19\n\n\n\n20 Fra kap : Regjeringen vil styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene ved \u00e5 m\u00e5lrette dem bedre mot omr\u00e5der hvor utviklingen i jordbruket er bekymringsfull i forhold til m\u00e5let om et aktivt jordbruk over hele landet. Det er s\u00e6rlig risiko for redusert m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 deler av Vestlandet, Agder/Telemark, fjellomr\u00e5dene og i Nord-Norge. Melkeproduksjonen er viktig i disse omr\u00e5dene. Departementet vil ta initiativ til en n\u00e6rmere gjennomgang av hvordan distriktsprofilen i produksjonstilskuddene kan styrkes, jf. kapittel 2. I den sammenheng vil ogs\u00e5 sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert. Departementet vil spesielt gjennomg\u00e5 den geografiske differensieringen av driftstilskuddet til melkeproduksjon. Driftstilskuddet til melkeproduksjon gis med like stort bel\u00f8p uavhengig av foretakets st\u00f8rrelse, og har derfor sterk strukturprofil. Det gir derfor bidrag til l\u00f8nnsomhet i mindre skala og det er viktig i omr\u00e5der hvor produksjonsmilj\u00f8ene er i ferd med \u00e5 tynnes ut og hvor mulighetene for \u00e5 ta ut skalafordeler ved \u00e5 \u00f8ke driftsomfanget er mindre. M\u00e5lrettingen kan ogs\u00e5 \u00f8kes ved \u00e5 distriktsdifferensiere tilskuddene basert p\u00e5 dyretall ytterligere. Rapporten fra arbeidsgruppa vil bli tema under jordbruksforhandlingene P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker vi innspill p\u00e5 tiltak for en tydeligere distriktsprofil selv om arbeidsgruppas rapport vil v\u00e6re avsluttet f\u00f8r svarene fra studieringene skal sendes inn. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Er det eksisterende ordninger som dere mener b\u00f8r f\u00e5 en tydeligere distriktsprofil og hvordan kan dette gj\u00f8res? 2. Har dere forslag til nye tiltak for \u00e5 f\u00e5 til en tydeligere distriktsprofil? Politikkutforming i Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag Styret i Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag har i l\u00f8pet av h\u00f8sten jobbet med et notat som i korte trekk oppsummerer organisasjonens politikk p\u00e5 de viktigste landbrukspolitiske omr\u00e5dene. Dette notatet er ment \u00e5 v\u00e6re retningsgivende for politikkutformingen i organisasjonen. I forbindelse med styrebehandlingen av notatet, ble det vedtatt at det skulle spres i organisasjonen sammen med studieheftet foran jordbruksforhandlingene Styret inviterer derfor organisasjonen til \u00e5 komme med kommentarer og innspill til dette notatet, som st\u00e5r i sin helhet p\u00e5 de neste sidene: 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48040e22-8915-4c03-aaa5-05f2ed8e5398"} {"url": "http://tovsugeren.blogspot.no/2014/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:30Z", "text": "\n \n\n### Du var ikke Skeptisk humanistpedofil allikevel, eller hvordan var n\u00e5 dette igjen?\n\nFor en tid tilbake skrev jeg en bloggpost: Drittpakkemakerne i alternativskogen \u2013 som i korte trekk handler om en svertekampanje satt i gang fra en gruppe ekstremalternative som driver en Facebookside som kalles I Lyskilden. I tillegg f\u00e5r de hjelp fra personer fra Vaksineaksjonen (vaksinemotstandere) drevet av Kjetil Dreyer. \n \nSvertekampanjen retter seg mot bloggeren\u00a0Gunnar Tjomlid og ikke minst mot Human-Etisk Forbund (heretter kalt HEF). Kort historie er at Dag Fallet gjennom en rekke bloggposter - Garden of Serendipity hevder at Gunnar Tjomlid st\u00f8tter og legitimerer pedofili. Etter hvert ble bloggpostene s\u00e5pass dristige at de hentydet at ogs\u00e5 Gunnar Tjomlid m\u00e5tte v\u00e6re pedofil. I tillegg kastes det ut beskyldinger om at Human-Etisk Forbund og foreningen Skepsis st\u00f8tter pedofili, ja s\u00e5gar er et reir av pedofile humanistskeptikere. Dag Fallet driver i tillegg bloggen Infiltered Perception. \n \nMilj\u00f8et rundt I Lyskilden har ingen sperrer. De har holdt p\u00e5 med sin drittkampanje siden 2011. Hvorfor og hvordan oppst\u00e5r denne galskapen, hva driver disse menneskene? De kaller seg alternativt tenkende, men det er ingen grunn til \u00e5 la seg lure. Dette er mennesker som i en sti av *\"smileys\"* driver med regelrett mobbing og trakassering p\u00e5 nett.\u00a0 \n \n** \nLa oss spole litt tilbake.\u00a0** \nI mars 2011 lanserte Human-Etisk Forbund kampanjen Ingen liker \u00e5 bli Lurt. (hetter kalt IL\u00c5BL) En kampanje som oppfordrer til kritisk tenkning. \nIf\u00f8lge HEF er IL\u00c5BL kampanjen - \u00ab*en kampanje mot klarsynte, alternativmedisinere, krystallhealere og andre som utnytter folks tvil, sorg og h\u00e5p med grunnl\u00f8se p\u00e5stander*\u00bb. Det kritiske blikket ble ogs\u00e5 rettet mot konspirasjonstenkningen. HEF har flere ganger poengtert at IL\u00c5BL ikke er rettet mot tro og livssynsfrihet som s\u00e5dan, men mot dem som utnytter trosforestillinger for \u00f8konomisk vinning. \n \nAlternativbevegelsen er sv\u00e6rt flinke til \u00e5 skjule mye av sin *kommersielle retorikk* bak argumenter om tro og livssynsfrihet, uansett hva som ramler ut av \u00abalternativboksen\u00bb \u00c5 kritisere dette straffer seg. Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at vi ikke har med har ikke med mennesker m\u00f8ter argumenter p\u00e5 rasjonalt vis. \n\n \nI det alternative landskapet finner vi mennesker som med den ene h\u00e5nden hevder de kan sp\u00e5, snakke med katten din, snakke med dine d\u00f8de slektninger, drive ut \u00e5nder fra kjeller og loft, og i tillegg selge deg remedier som skal heve dine vibrasjoner med universet - I den andre h\u00e5nden holder de en faktura. M\u00f8ter de kritikk g\u00e5r rett i strupen p\u00e5 deg som person og skyver livssynsargumentene foran seg. \n \n\nGunnar Tjomlids driver bloggen Saksynt. Bloggen er en av flere faste bloggere under Nettavisparaplyen. Tematikken er i all hovedsak relatert til medisin, alternativmedisin, s\u00e6rlig det som ikke virker. Du skriver ikke om den slags uten \u00e5 komme p\u00e5 radaren til s\u00e6rlig de ekstreme kreftene i det alternative. Gunnar Tjomlid har ogs\u00e5 skreve boken Placebodefekten. Boken har definitivt ikke gjort Tjomlid mer popul\u00e6r i det alternative landskapet. Lenge f\u00f8r han ble tilknyttet Nettavisen som en av flere bloggere, har han skrevet om pedofili og barneporno. \u00c5 skrive balansert om et tema hvor det ligger mye f\u00f8lelser i gj\u00f8r at nyansering er og blir vanskelig balansekunst. \n \nDet Dag Fallet hele tiden unnlater \u00e5 ta med i sin tsunami av sitatfrisering, er at Tjomlid gjentatte ganger har tatt avstand fra pedofile overgrep, og mener at slike m\u00e5 straffes strengt. Samtidig har Gunnar forsvart personene som sliter med slik legning og slike tanker. Han har sett dem - og v\u00e6rt talsmann for at samfunnet skal stille med psykologisk og psykiatrisk hjelp. Gunnar har poengtert at legningen er ikke straffbar, det er handlingene som er det. Tjomlid har rett og slett v\u00e5get \u00e5 problematisere og analysere noen tabuer - hele tiden med et klart fokus p\u00e5 at barn m\u00e5 beskyttes for overgrep. \n \nAt han har uttalt seg kl\u00f8nete i en del bloggposter tror jeg han ser selv. Det han har gjort er \u00e5 sette opp en disclaimer p\u00e5 en rekke av sine eldre poster istedenfor \u00e5 slette de. De fleste som leser Tjomlids blogg er stort sett et publikum som kan lese og reflektere over temaer de leser, selv om de ikke n\u00f8dvendigvis er enige i innholdet. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at han er pedofil, eller er propedofil. \n\n \nI etterp\u00e5klokskapens lys (og i en ideell verden) skulle Tjomlid muligens tatt et lass med forbehold n\u00e5r han begir seg inn p\u00e5 et tema som dette, for \u00e5 klargj\u00f8re *for et publikum som ikke er s\u00e6rlig lesevant hva han faktisk mener.* Men som sagt, s\u00e5 m\u00e5 en forutsette at de som leser bloggen er i stand til reflektere over det en leser, og adressere motargumenter p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. \n \nDag Fallet er en av de sentrale personene knyttet til I Lyskilden,\u00a0 Han er den som har b\u00e5ret ved til pedofilisverteb\u00e5let mot Gunnar Tjomlid og ikke minst mot HEF. \n \n \n \n> *\"Det er etter min mening den reneste galskap. Tjomlid har og en del artikler hvor han argumenterer for at dyresex og nekrofili burde v\u00e6re tillatt. Det er IKKE det samfunnet jeg \u00f8nsker meg, men hvis man tar opp diskusjonen med HEF, vil man oppleve de g\u00e5r helt amok. \n> \n> Det er selvf\u00f8lgelig helt legitimt \u00e5 diskutere dette, selv om HEF oppf\u00f8rer seg som ville dyr n\u00e5r man p\u00e5peker hvilke holdninger de sprer.\"\u00a0*\n\nVaksinemotstanderne og personligheter fra de m\u00f8rke krokene av det alternative landskapet har vist at de ikke kan lese, langt mindre forholde seg til det Tjomlid skriver om pedofili. Anita Sweeney (som er hovedarkitekten bak Lyskilden) og Dag Fallet burde i det minste ha lest artikkelen:\u00a0 - Tjomlid er ingen s\u00e5kalt \u00abpedoaktivist \n \nPsykolog Kirsten Holtmon Resaland har gjennomg\u00e5tt Tjomlids (ganske gamle) bloggposter. Riktig f\u00e5r han kritikk for en litt for tabloid tiln\u00e6rming til et f\u00f8lsomt emne, men at kritikken fra de outrerte delene av det alternative skyter langt over m\u00e5l. \n\n> *\"Jeg skj\u00f8nner at de gamle bloggpostene til Gunnar Roland Tjomlid kunne misforst\u00e5s. Han mente nok rett og slett \u00e5 problematisere etablerte sannheter, filosofere over menneskerettighetenes dilemmaer og nyansere problemstillinger som forenkles i et hektisk samfunn. Dette er gode hensikter, og han har mange fine poenger, sier psykolog Kirsten Holtmon \n> \n> \u2013 Tjomlid har jo i det store og hele ikke skrevet om dette temaet p\u00e5 flere \u00e5r, og han har i nyere tid svart p\u00e5 kritikken med presise s\u00e5kalte \u00abdisclaimere\u00bb som eksplisitt uttrykker at han kan ha v\u00e6rt upresis og tendensi\u00f8s da han en gang skrev om pedofili og seksualpolitikk. S\u00e5 vidt jeg har sett, er det f\u00f8rst og fremst de spissformulerte sitatene fra hans gamle bloggposter som trekkes fram. Det hele fortoner seg derfor som litt underlig for meg\".*\n\nSweeny sint p\u00e5 Resaland \n \nAnita Sweeney og sitatfris\u00f8r Dag Fallet. er ikke s\u00e6rlig glad i psykolog Resalands analyse. Litt rart, for Dag Fallet har vitterlig brukt Resaland som kilde i minst en av sine bloggposter. Antia Sweeney gj\u00f8r et nummer av at hun er medlem i Human-Etisk Forbund. Er det et poeng at Resaland er medlem i HEF? Ja for dilettetantene inne p\u00e5 Lyskilden s\u00e5 er det et poeng, for de legitimerer pedofili i f\u00f8lge Dag Fallet. Det er noe med logikken her som ikke henger p\u00e5 greip. \n** \nHelt \u00e6rlig dette handler ikke om pedofili, men om hevn.\u00a0** \nHelt \u00e6rlig, dette handler ikke om pedofili, Det handler om hevn. Kampanjen til HEF har v\u00e6rt en r\u00f8d klut i de m\u00f8rke avkrokene av alternativlandskapet. \nHevn, fordi Tjomlid gjennom flere \u00e5r har kritisert alternativbransjen. Vi snakker om hevn fordi IL\u00c5BL kampanjen tok opp sentrale temaer som faller persongalleriet i de m\u00f8rke krokene i det alternative tungt for brystet. P\u00e5 toppen av dette kom Gunner Tjomlid ut med boken boken placebodefekten. Det kan jo f\u00e5 noen og en hver i de m\u00f8rke krokene i det alternative til \u00e5 g\u00e5 i tilt. \n \nEkstremalternative og vaksinemotstandere fant en rekke bloggposter i Gunnar Tjomlids blogg som ble en ren gavepakke. Det er lett \u00e5 drive sitatfrisering og rive utsagn i fra hverandre, og sette de sammen p\u00e5 en m\u00e5te som fremstiller Tjomlid som pedofil og et monster. Den verste i s\u00e5 m\u00e5te har v\u00e6rt Rolf Erik Hanssen, som med sin h\u00f8yst spesialiserte spr\u00e5kdrakt lenge kalte Gunnar Tjomlid Pedofil. Gunnar Tjomlid har i flere bloggposter svart Hanssen og hans likesinnede, men til liten nytte. Hanssen gikk ogs\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 en annen person - \u00d8ivind Bergh som ble omtalt som pedofil, samt fikk beskyldninger mot seg at han misbrukte egne barn. Det var slett ikke s\u00e6rlig smart gjort. Hanssen ble dratt gjennom tingretten og tapte s\u00e5 det suste. \n \nM\u00e5 betale etter nettsjikane \n \nEtter at Rolf Erik Hanssen fikk en forsmak p\u00e5 at ytringsfriheten ikke kan brukes til spre ren hets uten konsekvenser, tok bloggeren Dag Fallet opp Hansken. Fallet har et mer modererende spr\u00e5kdrakt, men kildekritikken og ikke minst p\u00e5standene og sitatfriseringen hans har v\u00e6rt virkelig uredelig. \n \nPersonene som driver Lyskilden har beundret Hanssen, og s\u00e5gar forsvart hans rabiate oppf\u00f8rsel p\u00e5 nett gjennom lang tid. Det sier vel egentlig det meste hvor galt dette er.\u00a0 \n \nN\u00e5r det gjelder Dag Fallets bloggposter, har han n\u00e5 skjult de fleste av sine bloggposter, men litt etter litt har han s\u00f8rget for at de er blitt synlige igjen, men i en lettere frisert versjoner. P\u00e5 den m\u00e5ten vil de fremst\u00e5 litt mindre uredelige en de faktisk var. \n \nFallet ble en smule nerv\u00f8s da Human-Etisk Forbund uttalte at de fortl\u00f8pende vurderte \u00e5 ta juridiske skritt.\u00a0 Men s\u00e5 fikk han \u00abuventet hjelp\u00bb \nInn seilet impulsbloggeren Trude Hel\u00e8n Hole som ogs\u00e5 er i bloggsv\u00e6ren under Nettavisen. \nGunnar Tjomslid bagatelliserer voldtekt av barn \nOm sitatbruk, ytringsfrihet og overgrep mot barn \nFanatiske skeptikerne med tanker i tvangstr\u00f8yer \n100 menn mot en kvinne og sannheten \nSkeptikerklanen, et mangehodet nett-troll \n \nHun er produktiv, det skal hun ha. Fem blogger om hvor slemme skeptikere er. Hun tok over stafettpinnen etter Dag Fallet og mottoet er krystallklart: \n\n> *Overgrep mot barn skal ikke v\u00e6re gjenstand for bagatellisering, nyansering eller synsing i debatter - PUNKTUM.*\n\n\u00c5 bagatellisere overgrep og pedofili er det ingen som gj\u00f8r, eller burde gj\u00f8re, det er alle enige om. Det gj\u00f8r heller ikke Gunnar Tjomlid. \n \nDet er noe fascinerende med Holes standpunkter. Det er noe Bush-aktig over det. Enten er du med oss eller mot oss retorikk. Det er behagelig, fordi en ikke trenger \u00e5 ta stilling til, eller ta innover seg at det sjelden er noe som er sort eller hvitt i v\u00e5r verden i dag. \n \nHole har, enten hun liker det eller ikke, v\u00e6rt et nyttig mikrofonstativ for den talibaniserte delen av alternativbevegelsen. Det er mulig hun faktisk selv \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re nettopp det. Hole har ogs\u00e5 fungert som en real krank og klovnemagnet med sine bloggposter. Konspirasjonsklovner og ekstreme vaksinemotstandere, for ikke \u00e5 glemme kjente nettmobbere har flokket seg rundt henne, og hun har takket og bukket for st\u00f8tten. Hun har f\u00e5tt forklart hva slags persongalleri hun er fluepapir for, men det spiller ingen trille, for hun ser ut til \u00e5 v\u00e6re vaksinert mot innvendinger, p\u00e5 lik linje med Lyskildeklanen m.m.\u00a0 \n \nHun har ogs\u00e5 hoiet og skreket og truet med advokater og faens oldemor n\u00e5r hun har m\u00f8tt kritikk.\u00a0 Det er ikke noe sjakktrekk \u00e5 flagge flere steder p\u00e5 nettet at: \"*N\u00e5 tar jeg kontakt med advokat fordi du p\u00e5st\u00e5r at jeg har sagt/ikke sagt osv \u2026osv\" \u2026* \n** \n \nN\u00e5r man sprer det man selv reagerer p\u00e5, og siterer dette flere steder p\u00e5 nettet, s\u00e5 avskj\u00e6rer man mulighetene til \u00e5 forf\u00f8lge noe som helst juridisk - i utgangspunktet. Det har muligens Hole skj\u00f8nt. \nArtikkelen Hole reagerte p\u00e5 var: Kritikk av det vulg\u00e6re f\u00f8leri. En glitrende artikkel. \n \nDet har v\u00e6rt mye st\u00f8y, men fryktelig lite innhold i hva hun skriver. Det er nesten litt r\u00f8rende n\u00e5r hun fors\u00f8ker \u00e5 fremstille det som slags kj\u00f8nnskamp i noen av sine bloggposter. Slemme mannlige skeptikere mot heltemodige alternative, hjelpe meg \u2026 Sukk \u2026 \n \nDag Fallet og hans st\u00f8ttespillere har spilt Hole som bonde p\u00e5 sjakkbrettet p\u00e5 mesterlig vis, hvor form\u00e5let var \u00e5 skrike h\u00f8yt om Gunnars Tjomlid p\u00e5st\u00e5tte propedofili. Hva er vel bedre en \u00e5 f\u00e5 en blogger som er profilert under en medieakt\u00f8r som Nettavisen til \u00e5 hamre inn en tabloid og forvrengt versjon av pedofilianklager mot Tjomlid, HEF, og i tillegg f\u00e5r det til \u00e5 se ut som en kj\u00f8nnskamp? Det har v\u00e6rt fasinerende \u00e5 observere sirkuset. Hun har definitivt v\u00e6rt nyttig for Lyskildens drittkampanje, og ikke minst for Dag Fallet velfriserte bloggposter. Hole blitt et nyttig taler\u00f8r for Lyskilden og Fripresse. Jeg tror ikke hun helt har f\u00e5tt med seg hva slags holdninger som figurerer i de kretser. F.eks antisemittiske konspirasjonsteorier. \n \nEllers b\u00f8r Hole f\u00e5 med seg hva Gunnar Stavrum selv sier etter de siste dagers t\u00f8v: \nGunnar Stavrum \u2013 Unnskyld Gunnar Tjomlid \nAnita Sweeney er som vanlig p\u00e5 krigstien. Sweeney vet bedre. Hun vet sv\u00e6rt godt at hun og hennes like inne p\u00e5 Lyskilden har holdt p\u00e5 med svertekampanjen siden 2011. Din siste blogg som jeg kommentere lenger ned bekrefter at motivet er at Tjomlid skriver kritisk om det alternative. \n \n \n \nDet er selvf\u00f8lgelig ikke slik at alle som kritiserer Tjomlids blogger er del av en svertekampanje. Men, det er selvf\u00f8lgelig slik at Sweeney (som regel i moderatordrakt inne p\u00e5 Lyskilden) Dag Fallet, Unni Anita Iversen samt en h\u00e5ndfull andre med tilholdssted inne p\u00e5 Lyskilden st\u00e5r bak en stygg svertekampanje. I tillegg har de p\u00e5 mesterlig vis brukt Hole, bevist eller ubevist i en drittkampanje, som de n\u00e5 selv har f\u00e5tt midt trynet. **** \n \n \n \nIngunn R\u00f8iseland har skrevet bloggposten: \"HEF og tilv\u00e6relsens uutholdelige letthet\". Jeg syns R\u00f8iseland demonstrerer veldig tydelig i bloggposten at det er snakk om hevn. R\u00f8iseland er sur for omtalen hun har f\u00e5tt av John F\u00e6rseth i hans bok \u2013 KonspiraNorge. Hun er ikke s\u00e6rlig glad i HEF og definitivt ikke i kampanjen IL\u00c5BL. Hun skal ha honn\u00f8r for at hun ikke trekker frem pedofilikortet, hun er litt for smart til \u00e5 falle ned p\u00e5 akkurat det niv\u00e5et. Bloggposten gir oss et innblikk i at dette ikke handler om pedofili, men om deler av det alternative landskapet som definitivt anser kritikk mot alternativebevegelsens mangslungne kommersielle krimskrams som personlig hets. \n \nLyskilden bekrefter ogs\u00e5 det R\u00f8iseland tar opp i sin bloggpost: Kampen om tanken \u2013 krigserkl\u00e6ringen.\u00a0 Hele bloggposten lyser av at dette egentlig handler om at kritikken mot alternativbransjen og retten til \u00e5 gjemme alle mulige kommersielle krumspring bak livssynsargumentasjon. Det ligger et sterkt personlig raseri og hat HEF, kampanjen IL\u00c5BL, foreningen skepsis og mot bloggere som tar opp ulike aspekter ved det alternative villniset vi ser. \n \n \n \nLegg merke til retorikken fra Anita Sweeney her(i moderator kjole for anledningen). Krigserkl\u00e6ring kaller de IL\u00c5BL kampanjen. Det er der skoen trykker. \n \n \nLyskilden har bytte profil nylig .. igjen. \n \nMotivet er krystallklart. Det handler ikke om pedofili, men om en gruppe alternative som ikke kan eller har evner til \u00e5 forholde seg til kritikk, og hvor de fors\u00f8ker \u00e5 dette til \u00e5 se ut som en livssynskonflikt og en krigserkl\u00e6ring det IL\u00c5BL kampanjen tar opp. \n \nArtikkelen til Lyskilden tar opp at skeptikere har tatt over Wikipedia: I f\u00f8lge lyskilden er Skepsis internasjonalt er kjent for \u00e5 aktivt endre Wikipedia-informasjon til \u00e5 passe deres agenda og fremme egen propaganda. Skeptikerbevegelsen blir sett p\u00e5 som en krigsherre. I tillegg har de klistrer inn en rekke skjermbilder av uttalelser som tilsynelatende skal gi inntrykk av at de er angrepet personlig av IL\u00c5BL kapmanjen og av slemme skeptikere. \nFra et innlegg tidlig i 2013 tar Lyskilden sats. De mener helt seri\u00f8r at HEF driver rasisme mot \u2026 Sukk \u2026les selv. Det understreker mitt poeng i hvordan de oppfatter kritikk. \n\n> *\"Lyskilden tar offentlig avstand fra all form for rasisme inkludert den Human Etisk Forbund bedriver ovefor alternativterapeuter og sn\u00e5samannen. Didrik S\u00f8derlinds v\u00e5te dr\u00f8m er \u00e5 stemple folk som rasister, nynazister eller j\u00f8dehatere. Vis oss et sted denne siden har ytrer noe rasistisk,S\u00f8derlind, vi utfordrer deg. At vi ler av IL\u00c5BL aksjonen til HEF kan neppe kalles rasisme.\"*\n\n \n \nR\u00f8iseland (heter Sigurdsdatter p\u00e5 facebook) og I Lyskilden har faktisk satt de siste brikkene i drittpuslespillet p\u00e5 plass. \nJeg tok med tr\u00e5den fra fra Ingunn R\u00f8iselands \u00e5pne Facebookvegg. Den sier noe med den formidable relativismen disse menneskene viser frem.\u00a0 \n \n \n \n \n \n \n \nDet handler ikke om pedofili, Det handler om at deler av det alternative landskapet anser kritikk mot alternativebevegelsens mangslungne kommersielle krimskrams som personlig hets og en slags krig. Pedofilikortet raser sammen, motivet er kort og godt at de er sure for HEF kampanjen, ikke minst er de sure for at og Gunnar Tjomlid kritiserer det alternative. Banalt, men s\u00e5 enkelt er det faktisk. \n** \nHar Human-Etisk Forbund v\u00e6rt for passive?** \nJeg syns HEF har v\u00e6rt for passive mot den dritten som deler av det alternative har kommet med. N\u00e5r det g\u00e5r rykter om pedofile aktiviteter ved forbundets konfirmasjonsundervisninger, s\u00e5 nytter det ikke \u00e5 sitte med fingene i \u00f8rene og tro at det g\u00e5r over av seg selv. N\u00e5r det kommer beskyldinger om at HEF er propedofile og at humanistbevegelsen er et pedofilireir, s\u00e5 b\u00f8r det reageres \u2013 *raskt\\!* \n* \n* Dag Fallet har i en blogg med den talende tittelen \"Nomaliseringen av pedofili i den sekul\u00e6re bevegelse\" har han postulert at Human-Etisk Forbund og dets s\u00f8sterorganisasjoner har som m\u00e5l \u00e5 normalisere pedofili, og gj\u00f8re dette stuerent. Hvor tar han dette fra?\u00a0 \n \n \n \nKildegrunnlaget Dag Fallet drar frem i sin blogg er fra kristne ultrakonservative kretser i all hovedsak. Leadership Council er en sterkt kristen konservativ organisasjon som igjen er knyttet opp mot Liberty University. Du kan les mer om Liberty University her. \n \nJudith Reisman som Dag Fallet bruker som kilde kan neppe kalles forsker. Hun er en moralistisk anti-homoaktivist opptatt av \u00e5 sverte Kinsey og Kinseyrapporten med alle midler, fordi den i f\u00f8lge henne representerer starten p\u00e5 toleranse for homofili. Judith Reisman mener seri\u00f8st homofili f\u00f8rte til nazismen. Dette passer jo som h\u00e5nd i hanske inn i den skakkj\u00f8rte logikken til Dag Fallet og Lyskildeklanen - at humanisme/ateisme f\u00f8rer til pedofili. Fallets kildekritiske sans st\u00e5r ikke til troende. Jeg har omtalt dette tidligere. Budskapet til Fallet har blitt repetert og foredlet p\u00e5 facebook og i diskusjoner p\u00e5 nettet i lang tid.\u00a0\u00a0\u00a0 \n \n \nJeg vet de er medlemmer av forbundet, som har reagert, og faktisk vurdert \u00e5 melde seg ut, fordi det har v\u00e6rt misn\u00f8ye med at forbundet ikke har reagert tidligere. Et annet poeng er jo at det kan oppleves som belastende for det enkelte medlem \u00e5 stadig bli minnet p\u00e5 at *\u00ableste ikke jeg noe om at HEF st\u00f8ttet pedofili her du\u2026\u00bb?* \n* \n* Helt \u00e6rlig tror jeg at hvis dette hadde rammet andre livssynsorganisasjoner ville det blitt tatt aff\u00e6re rimelig raskt, og jeg ser ikke bort fra at det kunne f\u00e5tt rettslige etterspill. \n \nNoen ganger glemmer man det som alle foreldre har observert n\u00e5r det gjelder sine egne barn: *Om man ignorerer dem skrur de bare opp volumet inntil det ikke er fysisk mulig \u00e5 la det fortsette.* Det er nettopp det Dag Fallet & co har gjort - skrudd opp volumet og insiniteten i sin drittkampanje. N\u00e5 ser det endelig ut til at Human-Etisk Forbund har kommet p\u00e5 banen. De har kommet med en rekke klargj\u00f8rende artikler. \nMed Human-Etisk Forbund som skyteskive Hvem p\u00e5st\u00e5r at HEF vil \"normalisere pedofili\"? \nRedaksjonell klargj\u00f8ring \nSvertekampanje mot Human-Etisk Forbund og navngitte skeptikere \nTjomlid er ingen s\u00e5kalt \u00abpedoaktivist\u00bb \nYtringsfriheten har sin pris \nJeg h\u00e5per at HEF fremover vil v\u00e6re \"p\u00e5 ballen\" hvis det i fremtiden dukker opp grove beskyldinger som ikke har rot i virkeligheten. \n \nEr hets og trakassering en del av ytringsfriheten?** \nEr det noe som kjennetegner v\u00e5r samfunn er det at vi kan ytre oss i full offentlighet som vi \u00f8nsker. Vi kan sende leserinnlegg til aviser, skrive kronikker, lage blogger, sette opp diskusjonsforum, lage egne websteder og lage facebokgrupper hvor vi kan fronte meningene v\u00e5re, uansett hvor s\u00e6re eller usmakelige de er. Kort sagt har vi alle blitt redakt\u00f8rer og medieprodusenter, med alt det inneb\u00e6rer. Men hvordan bruker vi denne friheten? Hva med ytringsansvaret? Kan ytringsfriheten komme i konflikt med annen lovgiving? Ja det kan den. \n \nRetten til ytrings og meningsfrihet er en sentral menneskerettighet. De er sikret i Norges grunnlov (\u00a7100) og er klart uttrykt i Verdenserkl\u00e6ringen om menneskerettigheter (Artikkel 19) og i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter(artikkel 19), og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (artikkel 10). \nLikevel dukker f\u00f8lgende p\u00e5stand forbl\u00f8ffende ofte opp i blogger, diskusjonsfora og kommentarfelter: \n\n> *\"Vi har ikke ytringsfrihet, noen vil kneble oss, vi er forfulgt\".*\n\nStor sett hyler konspirasjonsklovner og ekstremalternative om forf\u00f8lgelse og knebling n\u00e5r de m\u00f8ter motargumenter p\u00e5 nettet. Jeg har bare de siste \u00e5ret mottatt en h\u00e5ndfull trusler om at jeg skal kj\u00f8lhales juridisk fordi jeg gjengir noe en eller annen har sagt offentlig, eller s\u00e5 har jeg *\u00abfors\u00f8kte \u00e5 stoppe sannheten\u00bb* som var en kommentar jeg fikk for noen m\u00e5neder siden. Vel, her kommer noen nyheter som hylekoret b\u00f8r skrive seg bak \u00f8ret, med penn. \n \nN\u00e5r de blir sitert for noe de sier\u00a0 - i full offentlighet s\u00e5 hyles det og grines det etter advokater som skal saks\u00f8ke deg herfra til Narnia. Sosiale medier er ikke et \u00e5 anse som et lite kafebes\u00f8k hvor en kan slarve og baktale andre stort sett uten konsekvenser. Alt du skriver og legger ut kan bli brukt mot deg p\u00e5 nettet. N\u00e5r det gjelder ytringer p\u00e5 nettet er straffeloven faktisk endret. I forarbeidene sl\u00e5s det fast at ytringer som n\u00e5r ut til flere en 20 til 30 personer er \u00e5 anse som offentlige.\u00a0\u00a0 \n \n**En liten kavalkade over nedrig internettoppf\u00f8rsel** \nLa oss ta en liten kavalkade over utsagn som har kommet over en lengre periode fra de m\u00f8rke krokene i det alternative. Det krever alt for mye plass \u00e5 legge ut alt rantet som folkene rundt Lyskilen har str\u00f8dd om seg de senere \u00e5r. Tat med et lite utvalg. Litt nytt og noe gammelt. \n\u00a0 \n \n\n> \u00ab*Det som forundrer meg s\u00e5 jeg nesten faller av* *stolen, er at det finnes folk som st\u00f8tter dette oppgulpet til Tjomlid. Er s\u00e5 jeg nesten h\u00e5per hans datter blir utsatt for r\u00e5 og langvarige seksuelle overgrep av noen hun har n\u00e6r, s\u00e5 han virkelig f\u00e5r se at hun verken nyter det eller synes det er berikende. Jeg \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig ingen barn s\u00e5 vondt, selv ikke Tjomlids datter, men det hender man blir litt klokere n\u00e5r man erfarer noe p\u00e5 kroppen selv. Og til n\u00e5 har ikke Tjomsen vist seg fra sin klokeste side. Eller det skal jeg vel heller ikke p\u00e5st\u00e5. Er jo faktisk fullt mulig at han ikke er smartere enn han fremst\u00e5r.\u00bb*\n\n \n \nDenne sto inne hos I Lyskilden for en tid tilbake. Den l\u00e5 der lenge nok til at mange fikk det med seg f\u00f8r den ble slettet. Det er ingen tvil om at denne Casepersen har latt seg motivere av bloggen til Fallet. Caspersen er en fakeprofil som er hjemmeh\u00f8rende i Lyskildens ( og vaksineaksjonens) blomsterbed av ekstremalternative. \nRene ord for pengene dette. *Gunnar omtales som Pedoblogger*. Legg merke til at det linkes til Dag Fallets blogg. \n \n \nSagt om HEF fra antivaks-sykepleier Ranghild Marie Madsen \n\n> *\u00abDer fikk du sagt det dag. Jeg har alltid undret meg hvorfor denne gjengen henvender seg til barn og unge. De er jo ledere p\u00e5 eksperimentelle former for konformasjonsundervisning, v\u00e5pentrening av ungdommer ledet av folk med offentlig uttrykte voldsympatier, opps\u00f8king av nettforum med unge med selvutnevnte ansettelsesforhold i sosiale media. Ikke minst debattere disse alderne herrer reduksjon av den seksuelle lavalder uten blygsel med hemningsl\u00f8s iver\u00bb*\n\n \n \nMadsen pakker inn hets og v\u00e5s i en i en slags kvasi-intellektuell spr\u00e5kdrakt som blir helt malplassert.\u00a0 \n \nKjetil Dreyer ligger heller ikke p\u00e5 latsiden \n\n> \u00ab*\u2026 humanetisk forbund er infiltrert av skepsisnettverket og pedofile ringer og skepsisnettverket igjen sterkt kontrollert(vi har beviser p\u00e5 sponsing i millionklassen fra farmas\u00f8ytisk industri mot skepsis UK nettverket som det norske nettverket er en del av), samt frykter jeg at flere medlemmer i skepsisnettverket er del av pedofile ringer i Norge og utland\u00bb*\n\n \n \nDet er rimelig dr\u00f8y kost Kjetil Dreyer lirer av seg her. Kjetil Dreyer fremmer ogs\u00e5 antisemittiske konspirasjonsteorier som merkelig nok ogs\u00e5 ledende personer i Lyskildesv\u00e6ren ikke har noen problemer med \u00e5 like. Det er vel strengt tatt noe bloggeren Hole ogs\u00e5 burde skrive seg bak \u00f8ret, n\u00e5r hun uten en eneste motforestilling sprer artikler om vaksinemyter som ikke henger p\u00e5 greip fra Lyskilden og FriPresse.\u00a0 \n \nThor Fornes er en sjarmerende kar. Han er ogs\u00e5 moderator inne p\u00e5 Facebookgruppen til Nyhetsspeilet. Her fra hans egen vegg \n \n \nLegg merke til kommentaren fra Iversen: \"*Dette er en vanlig kommentar fra Human-etisk Forbunds konfirmasjonsforedragsholder. \"* \n \nJeg kunne sikkert ha lagt ut enda flere eksempler, men jeg har fulgt de mer outrete delene av det alternative en stund. De oppviser en vanvittig oppf\u00f8rsel som er helt hinsides. \n \n** \nAvslutningsvis\u00a0** \nDette dreier seg ikke bare om den gjengse krystallhealere og aurafotografer. Det er et milj\u00f8 som plutselig finner sammen, best\u00e5ende av ekstremalternative, konspirasjonsteoretikere, antisemitter, innvandringsmotstandere, motstandere av fornuft og forskning, ispedd psykiatriske tilfeller. De er ikke mange, men n\u00e5r tankegodset og l\u00f8gnene deres blir mainstream p\u00e5 denne m\u00e5ten er det greit \u00e5 vise det frem. \n \nSelv alternativebevegelsens interesseorganisasjon Holistisk Forbund og magasinet Visjon (tidligere Alternativt Nettverk) og har tatt sterkt avstand fra pedofilisvertingen Lyskilden st\u00e5r for: Avsporing i alternativdebatten. \nJeg vet ikke hvem som sa dette, men jeg syns et passer sv\u00e6rt godt n\u00e5r en beskriver deler av det alternative landskapet, jeg har endret en smule p\u00e5 et par vendinger. F\u00f8lg med: \n\n> *\"De jeg har omtalt i denne bloggposten og i tidligere bloggposter er mennesker som\u00a0 tar p\u00e5 seg pansersk\u00f8yter f\u00f8r 800-meteren, snubler i startgropa, l\u00f8per videre inn p\u00e5 indre bane, tvers over banen, tilbake igjen, kryper under h\u00f8ydelista, kaster spydet opp p\u00e5 tribunen, spiser opp diskosen, s\u00e5r cannabis i lengdegropa, f\u00f8r de avslutter med \u00e5 pisse i pokalen - Og tror de har vunnet\".*\n\nJeg h\u00e5per n\u00e5 at Lyskilden og milj\u00f8et som frekventer de ekstreme delene av det alternative landskapet tar til vettet og slutter med svertekampanjer og barnslig oppf\u00f8rsel. Men, jeg har l\u00e6rt meg en ting. N\u00e5r du tror dette milj\u00f8et ikke kan bli verre, s\u00e5 har de blitt nettopp det. \n \nLyskilden fikk hjelp av en blogger som p\u00e5 linje med Gunnar Tjomlid blogget under Nettavisparaplyen. Avisen driver blogg.no. Nettavisen har en form for samarbeid med et knippe bloggere som f\u00e5r bruke logoen til Nettavisen. \n \nTrude Hel\u00e8n Hole er/var en kj\u00e6rkommen st\u00f8ttespiller for Lyskilden i sin drittkampanje mot Gunnar Tjomlid. Hun dundret inn i manesjen og hevdet at Tjomlid var propedofil og trampet ettertrykkelig i baret og brukte bloggene til sitatfris\u00f8r Dag Fallet som kilde. Det var ikke s\u00e6rlig smart, men hun genererte mye trafikk p\u00e5 bloggen sin. \n \nFor \u00f8vrig kan det se ut som om Nettavisen har tatt noen grep intern etter at drittkampanjen kollapset. Nettavisen har noen bloggere som ligger tettere knyttet opp til det redaksjonelle konseptet. B\u00e5de Tjomlid og Hole var tett knyttet opp til den redaksjonelle profilen. Men relativt nylig er bloggen til Hole \u00abl\u00f8ftet\u00bb bort fra den mer redaksjonelle profilen. \n \n \n \nN\u00e5 st\u00e5r det: \n*\u00abDenne bloggen ligger p\u00e5 blogg.no og er personlige ytringer fra utgiver av bloggen\u00bb* Det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re at ogs\u00e5 Gunnar Tjomlids bloggheading endres, og at dette er en endring som Nettavisen n\u00e5 gj\u00f8r for \u00e5 skille det redaksjonelle fra blogging p\u00e5 en klarere m\u00e5te. \nVille det skjedd hvis ikke Hole lagde et sirkus av en stygg sak, hvor hun ga en lang dag i kildekritikk og skikkelig research? Det blir ren spekulasjon.\u00a0\u00a0\u00a0 \nGunnar Stavrum ba faktisk Gunnar Tjomlid om unnskyldning n\u00e5r det gikk opp for han hva dette faktisk handlet om. Det st\u00e5r det respekt av. \n \nGunnar Starum \u2013 Unnskyld Gunnar Tjomlid \nDag Fallet og de som driver Lyskilden spilte Trude Hel\u00e8n Hole mesterlig for \u00e5 f\u00e5 blest om sin drittkampanje. Hun ble brukt til \u00e5 fronte en dritkampanje hvor hun feilet stort i \u00e5 gj\u00f8re grundig research, f\u00f8r hun bega seg inn i en landskap som stort sett er tuftet p\u00e5 at en gruppe mennesker, som ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere sober kritikk. \n \nHole fikk en rekke nye venner med bloggserien sin. Profilerte rasister, nettmobbere \u2013 ikke minst fikk hun venner i det rabiate delene av alternativmilj\u00f8et som Lyskilden og FriPresse (som drives av de samme menneskene) Jeg tror ikke Hole selv skj\u00f8nner at hun er blitt brukt, eller det kan jo v\u00e6re at hun skj\u00f8nner det, men ut fra det jeg ser hun har servert, er det ikke mange dype tanker og betraktinger \u00e5 spore. \n \nOppdatert 04.07.2014 - 28.12.2016 \n** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ecb3474-6b78-4fb8-ad55-6416c25c3efe"} {"url": "http://nidaroshockey.no/?p=2306", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:01Z", "text": "## Tr\u00f8nder hentes fra Stavanger\n\n*Foto: Oddmund Sola*\n\nVi pr\u00f8ver alltid \u00e5 f\u00e5 de beste tr\u00f8nderne hjem, og n\u00e5 har vi tatt turen til Stavanger og hentet hjem nok en kvalitetstr\u00f8nder.\n\nSvein Petter Falk-Larssen (20) har de siste sesongene spilt for Oilers i oljebyen, men tar n\u00e5 turen hjem til Tr\u00f8ndelag igjen for \u00e5 spille for oss kommende sesong.\n\nDag-Morten Wehn er godt forn\u00f8yd med \u00e5 ha unggutten tilbake i Trondheim.\n\n> Svein Petter er en hardtarbeidende gutt som kommer til oss med masse GET-erfaring og har ogs\u00e5 opplevd en treningshverdag med en passe ok klubb de siste \u00e5rene. Vi er sikre p\u00e5 at han kan tilf\u00f8re spillergruppa v\u00e5r masse.\n\nFalk-Larssen spilte totalt 81 kamper for Stavanger-klubben og blir \u00e5 finne i l\u00f8perrekka.\n\nJoakim Hofstad tok ansvar og \u00f8nsket Svein-Petter velkommen til klubben. Deres prat kan du se og h\u00f8re i videobildet under.\n\n**Neste helg starter serien, og n\u00e5 kan du sikre deg sesongkort til kommende sesong for \u00e5 se Svein Petter og resten av gutta kjempe seg opp mot GET-ligaen igjen.**\n\n Daniel Andersen 2017-09-27T11:57:40+00:00 september 27th, 2017|\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf5ac199-af8e-48de-a46f-3ae65c1d5537"} {"url": "http://bergen.steinerskolen.no/wp/fredagsposten-19-01-18/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:01Z", "text": "\n-----\n\n...er kjekt for barna, men skaper utfordringer rundt kj\u00f8reforhold i skolens n\u00e6romr\u00e5de\\!\n\n - VIS HENSYN\\!\n - Unng\u00e5 kj\u00f8ring helt frem til skoleplassen.\n - Slipp av elevene av p\u00e5 flaten ved Storetveit Skole, i busslommene oppe i Storetveitveien eller nede ved parkeringsplassen like i starten av Rieber Mohnsveg.\n - Ikke g\u00e5 fra bilen i naboers inn- og oppkj\u00f8rsler\\! Om det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 forlate bilen, parker der det vanligvis er en parkeringsplass.\n - La bilen hvile; bruk buss og bane \ud83d\ude42 Ferre biler = Ferre farlige situasjoner.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\u00a0\n-----\n\n**FAU spanderer kurs for elever p\u00e5 barnetrinnet \ud83d\ude42 \n**Parkour onsdager \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4707eb8-909b-4fa0-8bbc-190d0e14b004"} {"url": "http://syvdager.blogspot.com/2009/06/skal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:35Z", "text": "\n\n## tirsdag 9. juni 2009\n\n### Sk\u00e5l\\!\n\nI g\u00e5r m\u00e5tte jeg bare stikke innom Vestkantstorget for \u00e5 se om jeg fant noe jeg ville ha. Og det gjorde jeg jo selvf\u00f8lgelig. Solen stekte den grusete bakken og folk smilte og lo mellom gr\u00f8nne busker og brune trebenker. Jeg fant disse to issk\u00e5lene, som jeg ikke betalte mer enn femti kroner stykker for. (Og egentlig bare nittifire for begge, fordi jeg ikke hadde mer kontanter p\u00e5 meg) Lur m\u00e5te \u00e5 prute p\u00e5 det. Jeg bruker de ikke som issk\u00e5ler da, jeg bruker de som godterisk\u00e5ler. Ellers s\u00e5 kan man ha kjeks eller frukt eller smykkene dine eller h\u00e5rstrikk og nips og naps. Det er endel\u00f8se muligheter. S\u00f8te, det er de iallefall. \n\n \n\n\n20:04 \n\n \n \n\n## En uke. Syv dager. 10080 minutter.\n\n\n\n - Sanne \n Jeg liker ikke appelsiner. (Lukten av appelsiner gir meg migrene. Lukten av nyklippet gress kl\u00f8r i \u00f8ynene mine) Men jeg liker andre lukter: Lukten av s\u00f8ndagsmorninger, lukten av kanel og mormor og datarommet til pappa. Lukten av bibliotekb\u00f8ker. Lukten som kommer dagen f\u00f8r det skal sn\u00f8 og lukten av regn mot asfalt. Lukten av sene h\u00f8stkvelder under ett pledd med en stor kopp kakao og lukten av noen du kjenner godt og noen du \u00f8nsker du kjente bedre. Den bitre lukten av sitron. Den deilige lukten av modne jordb\u00e6r. Men jeg liker ikke appelsiner. Og ikke klementiner heller, for den sagts skyld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "365abbe1-e10c-4966-ba71-8ea29e8d4f57"} {"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=20684", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:54Z", "text": "# Sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l fra \u00c5got Valle (SV) til kulturministeren\n\nOm faren for at Kulturb\u00e5ten \"Innvik\" m\u00e5 avvikle driften hvis den ikke lenger f\u00e5r statstilskudd \n\nDatert: 12.10.2000 \nBesvart: 18.10.2000 av kulturminister Ellen Horn \n\n\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n\u00c5got Valle (SV): Kulturb\u00e5ten \"Innvik\" er Norges flytende kulturhus. I 12 \u00e5r har den fungert som arena for kunst- og kulturformidling for hele kystnorge. Det er fare for at Kulturb\u00e5ten A/S m\u00e5 avvikle drifta dersom den ikke lenger f\u00e5r statstilskudd. Konsekvensen blir at folk langs kysten f\u00e5r d\u00e5rligere muligheter til \u00e5 oppleve kunst og kultur. Det vil ogs\u00e5 g\u00e5 utover satsinga p\u00e5 den \"kulturelle skolesekken\" i kystkommunene.\n\nHvorfor mener statsr\u00e5den at det ikke er et statlig ansvar \u00e5 sikre drifta til Kulturb\u00e5ten A/S?\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4f0220d-72b3-4634-97ba-bb4ac88f0fe4"} {"url": "http://www.norskehus.no/om-norske-hus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:28Z", "text": "# Om Norske Hus\n\n## Din leverand\u00f8r av ferdighus og ferdighytter\n\n**\u00d8nsker du et klassisk og herskapelig hus eller moderne hus med takterrasse og dobbeltgarasje? I v\u00e5rt rikholdige utvalg av ferdighus og ferdighytter vil du finne mange alternativer som alle skal gi moderne komfort.**\n\nV\u00e5rt l\u00f8fte til deg, er at vi som boligleverand\u00f8r med forhandlere skal identifisere akkurat ditt behov. Vi hjelper deg med \u00e5 finne din dr\u00f8mmebolig ved \u00e5 tilpasse til dine \u00f8nsker og budsjett.\u00a0Vi pleier \u00e5 si at vi bygger de husene vi selv \u00f8nsker \u00e5 bo i.\u00a0\n\n\u00a0\n# \n\n## Boligleverand\u00f8r med dine dr\u00f8mmer i fokus\n\nNorske Hus er en nasjonal boligleverand\u00f8r med fotfeste i Trondheim. De f\u00f8rste boligkatalogene fra Norske Hus har historie helt tilbake til 1970-tallet. Selskapet Norske Hus Boligsystemer AS ble etablert i 1996 og profileres i dag under merkenavnet Norske Hus.\u00a0Dagens administrasjon i Norske Hus holder til i Trondheim og best\u00e5r av en entusiastisk stab med IT, marked- og teknisk kompetanse.\n\nNorske Hus har forhandlere som har realisert boligdr\u00f8mmer for tusenvis av mennesker i samtlige fylker i Norge, s\u00e5 vi kan trygt kalle oss for Norske Hus.\n\n> ### Vi pleier \u00e5 si at vi bygger de husene vi selv \u00f8nsker \u00e5 bo i.\n\n\n\n## Kvalitet i hele leveransen\n\nDet er mange boligleverand\u00f8rer som kan utfordre oss p\u00e5 \u00e5 levere lik kvalitet i deler av leveransen, men det er ingen som kan utfordre oss p\u00e5 kvalitet n\u00e5r det gjelder den totale leveransen.\u00a0Vi har konstruert og tegnet boliger som skal t\u00e5le \u00e5 st\u00e5 ute i det ekstremt varierte klimaet vi har i dette langstrakte landet.\u00a0V\u00e5re tidsriktige l\u00f8sninger og konstruksjoner er laget for \u00e5 t\u00e5le variasjon og det raske skiftet mellom ekstremt kaldt og varmt, v\u00e5tt og t\u00f8rt \u2013 og vi bruker kvalitetsprodukter som sikrer v\u00e5re kunder et trygt og moderne hjem, i dag og i morgen.\n\nLes mer om v\u00e5re byggesett her.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3692c64d-485a-4959-b5d4-1e2516eadc7b"} {"url": "http://www.vpn.no/statistikk/motstandere/2010/03/brann-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:12Z", "text": "\n# Brann 2010\n\nMotstandere\n\n4 mar, 2010\n\n \n\n**Brann har problemer, de har problemer i klubben, med supporterne og st\u00f8ttespillerne rundt klubben og det er ikke noe nytt i det.**\n\nBrann kan sammenlignes med deg om du f\u00e5r en kj\u00f8nnsykdom og nekter \u00e5 ta medisiner fordi du synes det er bedre \u00e5 klage og kl\u00f8 enn \u00e5 bli frisk. Etter sesongen i fjor har det v\u00e6rt mye klaging og kl\u00f8ing. Sponsorene bladde opp ikke mindre en 40 millioner for \u00e5 f\u00e5 Brann til \u00e5 ta medisinen sin, men nei da, klubben ville heller fortsette \u00e5 kl\u00f8.\n\nI gammel tradisjon fortsetter spillere \u00e5 forsvinne som Bosman, sist var det Andresen og Sigurdsson, denne gangen er det Solli som g\u00e5r kontrakten ut og trolig forsvinner gratis etter sesongen. Store investeringer som blir til 0,-.\n\n**Hva s\u00e5 med det sportslige?** \nBrann bugner ikke over av nye spennende spillere og har ikke selv muskler til \u00e5 g\u00e5 tungt inn i jakten p\u00e5 nye spillere heller. De forsterket derimot laget i fjor og b\u00e5de Gustavino og Holmvik er spillere som forsterker Brann n\u00e5r de n\u00e5 begynner \u00e5 bli varme i klubben.\n\nKeeperplassen i Brann er som f\u00f8r H\u00e5kon Oppdal, som selv om han varierer noe fortsatt m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en av de bedre norske keeperne.\n\nForan Oppdal mangler Brann stopperbautaen og ser i disse dager etter en forsterkning i dette leddet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Brann har \u00f8konomi til \u00e5 handle en skikkelig forsterkning eller om det bare blir s\u00e5nn halvveis.\n\nMidtbanen til Brann best\u00e5r av den lille nye signeringen Erik Mjelde, en spiller som trolig g\u00e5r rett inn p\u00e5 laget. Mer fordi Branns midtbane ikke er all verden, enn fordi Mjelde er s\u00e5 god. Med trege grisespillere som Bakke og Jaiteh trenger de det de kan f\u00e5 sentralt i banen.\n\nForan har Brann noen spillere med gode navn, sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor godt de passer sammen. David Nielsen, Guastavino og Huseklepp er navn som klinger bra. Brann har en tekniker, et hurtigtog og en steinhard typisk spiss, men vil ikke kunne bruke mer enn to av de p\u00e5 topp. Det ender gjerne med Huseklepp og Nielsen p\u00e5 topp, med Guastavino i en offensiv midtbanerolle. Angrepet er nok Branns sterkeste lagdel denne sesongen.\n\n**Apparatet rundt spillerne** \nBergen t\u00e5ler ikke flere \u00e5r med Steinar Nilsens r\u00e6vvafotball hvis det ikke gir uttelling. Allerede i fjor hevet de kritiske r\u00f8stene seg og Brann er nok helt avhengige av en god start for \u00e5 f\u00e5 ro rundt spillergruppa. Nilsen kommer fra jobbens som trener for Troms\u00f8, der de var godt forn\u00f8yd om laget kontra inn et m\u00e5l eller to p\u00e5 s\u00f8ringen. I Bergen er det mer som i Oslo, hjemmefansen forventer at laget styrer kamper og underholder. Den ambisjonen har Nilsen v\u00e6rt langt fra \u00e5 mestre.\n\n**Oppsummering** \nFor \u00e5 si det kort, Brann mangler sentrallinja og det gj\u00f8r at de ikke havner i medaljestriden i \u00e5r. De mangler midtstopperbautaen, de mangler midtbanegiganten og med unntak av keeperplassen og spissene er de et middelm\u00e5dig lag med et publikum med ambisjoner som ikke matches av spillerstallen. Brann havner i nedre del av midtsjiktet.\n\n**Brann i tall:** \nKeeper: 7 \nForsvar: 5 \nMidtbane: 5 \nAngrep: 7 \nTrener: 5 \nPublikum: 7 \n\u00d8konomi: 4 (rammer til \u00e5 forsterke laget i sommer)\n\nTotalt: 40\n### Get-ligaen\n\n| | | | | | | |\n| :-: | :------------- | :----: | :-: | :-: | :-: | :---: |\n| P | Lag | Kamper | V | U | T | Poeng |\n| 1 | Oilers | 45 | 28 | 6 | 1 | 97 |\n| 2 | L\u00f8renskog | 45 | 26 | 4 | 4 | 90 |\n| 3 | Storhamar | 45 | 21 | 3 | 7 | 76 |\n| 4 | Frisk Asker | 45 | 21 | 3 | 6 | 75 |\n| 5 | V\u00e5lerenga | 45 | 20 | 4 | 5 | 73 |\n| 6 | Lillehammer | 45 | 17 | 9 | 3 | 72 |\n| 7 | Stjernen | 45 | 20 | 3 | 5 | 71 |\n| 8 | Sparta | 45 | 18 | 1 | 6 | 62 |\n| 9 | Manglerud Star | 45 | 12 | 8 | 1 | 53 |\n| 10 | Kongsvinger | 45 | 1 | 0 | 3 | 6 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "441f9556-b494-4700-997b-d5b0ffe6fa95"} {"url": "https://snl.no/pirimikarb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:15Z", "text": "# pirimikarb\n\n\nPirimikarb, kjemisk skadedyrmiddel (systemisk karbamatforbindelse) for selektiv bekjempelse av bladlus p\u00e5 korn, frukttr\u00e6r, b\u00e6rvekster, gr\u00f8nnsaker, prydplanter m.m. Behandlingsfristen varierer mellom 4 og 21 dager avhengig av vekst. Det er sk\u00e5nsomt (selektivt) overfor nyttige insekter som marih\u00f8ner osv., og for snylteveps og rovmidd til biologisk bekjempelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84ba20f1-1d97-4d2f-a767-3be50f9d27b9"} {"url": "http://www.islamnet.no/aktuelt/konvertitthistorier/item/105-min-vei-til-sannheten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:39Z", "text": " - l\u00f8rdag, 17 november 2012 16:42\n - Skrevet av\u00a0 Anonym konvertitt til islam.\n\n\n#### Min vei til islam har v\u00e6rt lang og til tider hard. Jeg har blitt nektet \u00e5 konvertere, men da s\u00f8kte jeg bare mer informasjon. Jeg har holdt min konvertering hemmelig fra min mann og min familie. Jeg har uf\u00f8rt mine b\u00f8nner i hemmelighet. N\u00e5 nylig fortalte jeg det til alle. Her er min historie.\n\n### Litt om meg\n\nJeg er ei 21 \u00e5r gammel jente fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Jeg dr\u00f8mmer om \u00e5 bli lege og studerer derfor for \u00e5 ta spesiell studiekompetanse. I tillegg jobber jeg som kontormedarbeider i en entrepren\u00f8rbedrift. Jeg har v\u00e6rt gift med min mann i tre og et halvt \u00e5r. Jeg liker \u00e5 reise, lese, trene og jeg er over gjennomsnittet interessert i bil. Og sist men ikke minst: Det er 3 \u00e5r siden jeg konverterte til islam.\n\n### Interessen for islam startet i 14-\u00e5rsalderen\n\nH\u00f8sten 2009 sa jeg *shahada*, den islamske trosbekjennelsen, og aksepterte islam. Islam hadde likevel v\u00e6rt en stor del av livet mitt i mange \u00e5r f\u00f8r dette. Allerede som 14-\u00e5ring begynte jeg \u00e5 interessere meg for islam. Det var i forbindelse med et skoleprosjekt om religion at jeg begynte \u00e5 lete etter informasjon, noe jeg fortsatte med selv etter at prosjektet var over. Religion hadde ikke tidligere v\u00e6rt et tema i mitt liv, men s\u00e5 snart jeg ble kjent med islam, kjentes det \u00abriktig\u00bb ut. Jeg hadde ikke l\u00e6rt veldig mye p\u00e5 dette tidspunktet, bare helt grunnleggende ting, men det f\u00f8ltes bare s\u00e5 riktig. Derfor ble det til at like etter at jeg fylte 15, fortalte jeg min mor og min stefar at jeg ville konvertere til islam. Jeg hadde lest at man kunne velge religion selv etter fylte 15 \u00e5r, og f\u00f8lte meg veldig sikker p\u00e5 at dette var riktig. Mine foreldre var ikke enige. At jeg ville konvertere var ikke noe problem. De skulle st\u00f8tte meg 100 % hvis det var det jeg ville, men ikke f\u00f8r jeg hadde l\u00e6rt mer og skaffet meg mer informasjon. De mente det ikke gikk an \u00e5 velge noe f\u00f8r man viste hva man gikk til. Jeg ble sint og lei meg, men samtidig visste jeg at hvis jeg virkelig ville og bestemte meg for \u00e5 gj\u00f8re det, s\u00e5 kunne de ikke stoppe meg. Det gjorde det lettere \u00e5 akseptere at jo, kanskje det er lurt \u00e5 l\u00e6re litt mer f\u00f8rst. S\u00e5 jeg fortsatte \u00e5 s\u00f8ke informasjon, men fortalte det ikke til noen.\n\n### Jeg fikk en sterk f\u00f8lelse av at jeg m\u00e5tte l\u00e6re mer\n\nI denne perioden ble jeg kjent med min n\u00e5v\u00e6rende mann. Han er fra Tyrkia, og vi m\u00f8ttes ved en tilfeldighet p\u00e5 internett. Mannen min er muslim, men dette var ikke et tema vi diskuterte spesielt mye de f\u00f8rste \u00e5rene. Det var mye jeg \u00f8nsket \u00e5 sp\u00f8rre om, men var rett og slett for sjenert og redd for \u00e5 si noe feil.\n\nSelv om jeg enda ikke hadde konvertert, begynte jeg \u00e5 praktisere islam. Noe av det f\u00f8rste jeg l\u00e6rte var b\u00f8nn. Jeg skrev ut mange sider fra internett med steg-for-steg-beskrivelser og *suraer* (kapitler fra Koranen) og begynte s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 pr\u00f8ve. I begynnelsen gikk det veldig tregt da jeg m\u00e5tte lese ord for ord, men etterhvert begynte jeg \u00e5 huske mer og det gikk lettere. Da jeg greide alt utenat og visste hva ordene bet\u00f8d, ble b\u00f8nnen kjempeviktig for meg. Jeg f\u00f8lte en n\u00e6rhet til Allah og en indre ro og trygghet, og jeg fortsatte \u00e5 be fem ganger om dagen. Jeg l\u00e5nte ogs\u00e5 en Koran fra biblioteket og leste for f\u00f8rste gang hele boken. Det ble enda en stor opplevelse for meg, og for hvert ord jeg leste, fikk jeg bekreftet at dette var riktig. Tidligere hadde det v\u00e6rt en nysgjerrighet og en f\u00f8lelse av at jeg l\u00e6rer noe viktig som hadde dominert. Etter at jeg leste Koranen for f\u00f8rste gang var det ikke lengre bare en f\u00f8lelse, men en visshet. Jeg fastet ogs\u00e5 i Ramadan hvert \u00e5r fra jeg var 16.\n\n### Islam i praksis i Tyrkia og min *shahadah*\n\nJeg flyttet til Tyrkia som 17-\u00e5ring, og fikk n\u00e5 for f\u00f8rste gang l\u00e6re om islam i praksis. Jeg fortalte ingen at jeg \u00f8nsket \u00e5 konvertere, men l\u00e6rte mye i hemmelighet. Jeg fikk oppleve Ramadan og Eid, de islamske h\u00f8ytider, og bes\u00f8ke moskeer. Jeg l\u00e6rte ogs\u00e5 riktig uttale p\u00e5 de *suraene* jeg tidligere hadde l\u00e6rt utenat.\n\nSommeren 2009, like etter at jeg fylte 18, ble mannen min og jeg gift. Jeg m\u00e5tte ogs\u00e5 reise hjem til Norge noen m\u00e5neder etter bryllupet for \u00e5 ta eksamen. Det var denne h\u00f8sten jeg bestemte meg for \u00e5 konvertere. Jeg hadde allerede praktisert islam i flere \u00e5r, og det f\u00f8ltes veldig riktig \u00e5 endelig skulle konvertere p\u00e5 ekte. Jeg hadde l\u00e6rt veldig mye i l\u00f8pet av \u00e5rene som hadde g\u00e5tt, og f\u00f8lte meg trygg p\u00e5 at dette var riktig. Jeg sa *shahada* og f\u00f8lte en stor glede.\n\n### Spiseforstyrrelser, depresjon og tiden f\u00f8r konverteringen\n\nF\u00f8r jeg ble muslim var jeg sv\u00e6rt deprimert og slet med spiseforstyrrelser. Det hele startet i 11-\u00e5rs alderen. Jeg f\u00f8lte aldri at jeg var bra nok og trodde ingen likte meg. Jeg begynte med selvskading og har flere selvmordsfors\u00f8k bak meg. Etter at jeg begynte \u00e5 tro p\u00e5 Allah, og spesielt etter jeg begynte \u00e5 be, ble alt forandret. Jeg skj\u00f8nte at livet handlet om mye mer enn de sm\u00e5 tingene jeg bekymret meg over.\n\nJeg visste at bare Allah kjenner til hvordan min fremtid skulle bli, og at alt jeg kunne gj\u00f8re var \u00e5 pr\u00f8ve mitt beste for \u00e5 v\u00e6re en god muslim og et bra menneske. Denne vissheten gjorde at depresjonen nesten forsvant. Det er fortsatt tunge dager, men n\u00e5r jeg ber s\u00e5 f\u00e5r jeg styrke og visshet igjen.\n\n### Min konvertering fremdeles hemmelig\n\nKonverteringen fortsatte likevel \u00e5 v\u00e6re en hemmelighet. Jeg fortalte ingen at jeg var muslim. Ikke mannen min, og ikke familien min. Det var viktig for meg \u00e5 \u00abha det for meg selv\u00bb en stund, dessuten var jeg veldig nerv\u00f8s for hvordan de skulle reagere. Mannen min er ikke veldig praktiserende, og det var derfor vanskelig \u00e5 fortelle det til han ogs\u00e5.\n\nMannen min kom til Norge for f\u00f8rste gang desember 2010, og det var da jeg bestemte meg for \u00e5 fortelle det til han. Han ble veldig overrasket, men ogs\u00e5 glad. Han gav meg b\u00f8nneteppe, b\u00f8nnelenke, smykke med Allah skrevet p\u00e5 og sl\u00f8r til b\u00f8nn, og jeg visste at han st\u00f8ttet meg. Det var en stor lettelse, men jeg ville likevel ikke at han skulle fortelle det til noen andre enda.\n\nJeg ble via Islam Net kjent med ei s\u00f8ster fra Trondheim som ble en stor st\u00f8tte for meg. Hun fulgte meg til moskeen i Trondheim f\u00f8rste gang, og inviterte p\u00e5 s\u00f8stertreff. Det bet\u00f8d utrolig mye.\n\n### En st\u00f8ttende familie\n\nSommeren 2012 f\u00f8lte jeg meg ogs\u00e5 klar for \u00e5 fortelle det til familien min. Jeg trodde de allerede hadde skj\u00f8nt det siden jeg hadde praktisert islam i flere \u00e5r, men det hadde de ikke. De ble ogs\u00e5 overrasket, men denne gangen st\u00f8ttet de meg 100 %. Akkurat det ble sv\u00e6rt tydelig like f\u00f8r Ramadan. Da fikk jeg en mail fra min stefar med link til \u00e5 laste ned en faste-app til iPhone. F\u00f8rst lo jeg, men s\u00e5 fikk jeg nesten t\u00e5rer i \u00f8ynene. Den korte mailen bet\u00f8d s\u00e5 mye. Endelig visste jeg at de st\u00f8ttet meg, og jeg var utrolig lettet. Selv om jeg har forst\u00e5else for at mine foreldre r\u00e5det meg til \u00e5 vente med \u00e5 konvertere da jeg var 15 \u00e5r, s\u00e5 var jeg sikker p\u00e5 at islam var riktig allerede da og burde ha tatt trosbekjennelsen. Hvem vet, kanskje jeg aldri hadde f\u00e5tt muligheten til \u00e5 leve til jeg ble eldre, og helt utl\u00e6rt blir vi jo aldri.\n\nDe siste m\u00e5nedene har jeg ogs\u00e5 fortalt det til min svigerfamilie og mine venner, og n\u00e5 vet alle hvem jeg er: Tr\u00f8nder. Student. Kontormedarbeider. Og muslim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd101c08-307e-43ec-87a3-74de03d2ae8c"} {"url": "http://slideplayer.no/slide/2673444/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:12Z", "text": " 4 David Hume (1711 - 1776) Vi gj\u00f8r klokt i \u00e5 tro at det finnes universelle naturlover Men det er umulig \u00e5 ha sikker viten om slike lover. N\u00e5r vi fors\u00f8ker \u00e5 formulere universelle lover om naturen, er disse aldri annet enn hypoteser som aldri kan endelig bevises \n\n 5 David Hume (1711 - 1776) Induksjonsproblemet \"Antakelsen om at fremtiden ligner fortiden er ikke grunnlagt p\u00e5 argumenter av noe slag, men har utelukkende sitt utspring i v\u00e5re vaner\" Induksjonsproblemet Antakelsen om at fremtiden ligner fortiden er ikke grunnlagt p\u00e5 argumenter av noe slag, men har utelukkende sitt utspring i v\u00e5re vaner\") \n\n 6 Immanuel Kant (1724 - 1804) Kants erkjennelsesteori kan betraktes som et for\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde Newtons naturvitenskap fra Humes skepsis V\u00e5r erfaring har visse grunnleggende trekk som gjelder universelt og med n\u00f8dvendighet. Disse kan ikke ha sitt opphav i sansene. De gjelder a priori. De har sitt opphav i sinnet. \n\n 7 Immanuel Kant (1724 - 1804) A priori kunnskap er uavhengig av sansing A priori kunnskap gjelder med n\u00f8dvendighet A priori kunnskap gjelder universelt Den kunnskapen sansene gir oss, gjelder verken med n\u00f8dvendighet eller universelt A priori kunnskap er uavhengig av sansing A priori kunnskap gjelder med n\u00f8dvendighet A priori kunnskap gjelder universelt Den kunnskapen sansene gir oss, gjelder verken med n\u00f8dvendighet eller universelt\") \n\n 8 Immanuel Kant (1724 - 1804) V\u00e5r m\u00e5te \u00e5 erfare p\u00e5, i kraft av det \u00e5 v\u00e6re menneske, har visse grunnleggende trekk som gjelder universelt og med n\u00f8dvendighet. Disse har ikke sitt opphav i sansene. De gjelder a priori. De har sitt opphav i sinnet. Med utgangspunkt i disse trekkene kan vi alts\u00e5 formulere naturlover som gjelder universelt og med n\u00f8dvendighet for naturen slik som vi erfarer den. \n\n 10 Induktivisme Stort antall observasjoner Gjentatte observasjoner under varierte betingelser Ingen aksepterte observasjonsutsagn kan v\u00e6re i konflikt med den utledede loven \n\n 11 Induktivisme Hvordan kan induktivisme selv bli rettferdiggjort? Dermed brukes induktive argumenter til \u00e5 forsvare induktivisme\\!\\! Hva som konstituerer et valid deduktivt argument kan spesifiseres med h\u00f8y grad av presisjon, men hva som konstituerer et induktivt argument er h\u00f8yst uklart. \n\n 12 Induktivismens attraksjon ligger kanskje i den \"umiddelbare appell\" og at den inneholder noe vesentlig om objektivitet, p\u00e5litelighet og brukbarhet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26d08d6d-a983-45e0-b97d-46e5a0d8c706"} {"url": "http://foralldel.blogg.no/1296741089_au.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:26Z", "text": "# foralldel\nEn blogg om daglige kulinariske eventyr p\u013a et kj\u0159kken i hjertet av Oslo. :D\n\n## AU\\!\n\nIdag morges da jeg var p\u013a vei til skolen, smalt det ved bussholdeplassen. Det er syyykt glatt ute\\! Jeg hater n\u013ar det blir plussgrader, og s\u013a minusgrader rett etter. Jeg falt faktisk veldig hardt, og h\u013anden min ble skvist mot masse grus, etterp\u013a satt jeg blodig p\u013a t-banen og funderte p\u013a hva grunnen til at jeg hadde falt var. (Jeg har en tendens til \u013a overdrive). Tilslutt konkluderte jeg med at Gud er en fast leser av bloggen min, og i og med at jeg ikke har blogget p\u013a en stund m\u013atte jeg straffes p\u013a en blodig m\u013ate. Jeg ble ikke steinet, ei ble jeg pisket. Heldig som jeg var, slapp jeg unna med et lite fall p\u013a isen. Jaja, n\u013a skal jeg til ICA og kj\u0159pe diverse matvarer til middag. Nedenfor ser dere et bevis p\u013a at jeg datt. Hejd\u013a\u013a\u013a bloggen.\n\n \n \n \n\n#### justpretend\n\n03.02.2011 kl.15:29\n\naha, bare en liten smule :3 men uffda\\! h\u013aper du ikke faller igjenn p\u013a vei til ica da ... :)\n\n\n\n#### Sindre Adolfsen\n\n03.02.2011 kl.23:40\n\nH\u0159rtes ikke s\u013a godt ut\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88bc46c5-1dfd-4a5f-a081-cbfefb177cd2"} {"url": "https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kraftig-kning-i-antall-unge-ufre/3422780380.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:11Z", "text": "\n\n# Verdens beste hotell 2018\n\nAntallet uf\u00f8re under 35 \u00e5r har \u00f8kt med 50 prosent de siste fem \u00e5rene.\n\nTall fra Nav viser at det er blitt 4.555 flere uf\u00f8re under 35 \u00e5r i Norge bare de siste tre \u00e5rene. Samtidig har antall uf\u00f8re nordmenn i eldre aldersgrupper ligget stabilt, skriver Aftenposten.\n\n\\- Utviklingen er bekymringsfull. Sv\u00e6rt f\u00e5 g\u00e5r fra uf\u00f8retrygd og tilbake i arbeidslivet. For de fleste er l\u00f8pet kj\u00f8rt, sier forsker Simen Markussen ved Frischsenteret.\n\n\u00d8konomiprofessor Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen mener at innf\u00f8ringen av tidsbegrenset uf\u00f8retrygd i 2004 og fjerningen av samme ordning i 2010 kan forklare en del av fallet i unge uf\u00f8re midt p\u00e5 2000-tallet og veksten de siste \u00e5rene..\n\n\\- Men selv n\u00e5r vi justerer for tekniske poster som dette, er det et faktum at det er en underliggende vekst i andelen unge uf\u00f8re. Det er ytterst bekymringsfullt, sier Vaage.\n\nVed \u00e5rsskiftet var det til sammen 311.875 nordmenn som mottok uf\u00f8retrygd, tilsvarende 9,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 \u00e5r. Av disse var 20.335 under 35 \u00e5r.\n\n# Mest sett siste uken\n\n# Utepeisene som gir perfekt stemning\n\n# Dr\u00f8mmeforhold for Liverpool\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25d40ab4-5451-46d5-902e-c4635f6b59cf"} {"url": "https://gran-canaria-ferie.blogspot.com/2015/04/film-fra-gran-canaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:45Z", "text": "Det finnes mange filmer fra Gran Canaria, som man kan kose seg med n\u00e5r v\u00e6ret er for kaldt i Norge. Turistr\u00e5det p\u00e5 \u00f8ya har laget en rekke reklamefilmer, som viser hvor mye Gran Canaria har \u00e5 by p\u00e5 av strender, natur, aktiviteter, hoteller, kultur og alt mangfoldet som finnes rundt p\u00e5 \u00f8ya. Det er mange som glemmer at mye av de beste du kan oppleve p\u00e5 Gran Canaria, ligger et godt stykke unna turistomr\u00e5dene i s\u00f8r. Byer som Arucas, Teror eller Firgas er eksempler p\u00e5 steder du b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 med deg, hvis du ikke allerede har v\u00e6rt der. \n \nDenne videoen som du kan se under her, er en del av kampanjen \"Gran Canaria Turismo 2020\", som skal sikre at enda flere turister reiser til Gran Canaria i \u00e5rene som kommer. Det satses spesielt p\u00e5 turister fra Tyskland og Norge, som allerede har \u00f8kt ganske mye i de siste \u00e5rene. \n \n\nDu finner flere filmer p\u00e5 Turistbyr\u00e5et sin kanal p\u00e5 YouTube, hvis du har bruk for enda mere reiseinspirasjon, eller bare vil gjenoppleve gamle minner fra dine tidligere ferier p\u00e5 Gran Canaria\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ac116e4-7fa2-4f2e-bb4a-8ed58ea4d0e8"} {"url": "http://docplayer.me/2143238-Dersom-barnet-er-sykt-eller-noen-annen-skal-hente-barnet-eller-noe-som-haster-ring-og-gi-beskjed.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:23Z", "text": "3 Oppsigelse For \u00e5 sikre stabilitet i barnehagen er det er en oppsigelsestid p\u00e5 tre m\u00e5neder. Dette m\u00e5 gj\u00f8res skriftlig til daglig leder. Dagsrytme Barnehagens kjernetid er mellom kl og Det betyr at n\u00e5r vi drar p\u00e5 turer eller det er andre aktiviteter som foreg\u00e5r, skjer det i dette tidsrommet. Kommer dere etter kl. 9:30 eller tar en dag fri, vil vi vite det f\u00f8r den tiden. M\u00e5ltider Frokost - kl , lunsj fra kl p\u00e5 Huskestua og p\u00e5 N\u00f8tteliten og ettermiddagsmat fra kl Hvis barnet skal spise frokost i barnehagen tar dere med matpakke. Lunsj- Barnehagen serverer lunsj i barnehagen 4 dager i uken(mandag, tirsdag, torsdag og fredag). Ettermiddagsmat, Barnehagen serverer ettermiddagsmat alle dager. Det serveres melk /vann til m\u00e5ltidene og alle f\u00e5r frukt og gr\u00f8nt hver dag. Turdag/ utedag - Onsdager m\u00e5 alle ha med matpakke + drikke i sekk\\! Husk \u00e5 merk matpakker/bokser og drikke flasker/ termoser med navn. Kosthold Det er like mange meninger om hva et sunt kosthold er som det er foreldre i denne barnehagen. Vi fokuserer p\u00e5 \u00e5 servere det vi mener er et sunt og variert kosthold. Igjennom \u00e5ret er det flere tradisjoner og merkedager hvor vi serverer p\u00f8lser, gele, boller etc. som passer til disse dagene. Utover bursdagsfeiring skal det ikke at dere tas med noen s\u00f8te saker. Zzzzumm Insekter som veps, bier, humler og klegg finnes ogs\u00e5 i barnehagen. Et tips til foreldre: Fors\u00f8k \u00e5 unng\u00e5 s\u00f8tt p\u00e5legg og drikke til turdagen (syltet\u00f8y, sjokoladep\u00e5legg, saft etc.), dette tiltrekker seg insekter. Aldersgrupper I tillegg til de avdelingene barna tilh\u00f8rer er barna med i aldersbestemte grupper p\u00e5 avdelingene. Dette gj\u00f8res for \u00e5 kunne tilpasse en del aktiviteter, og for \u00e5 gi barna st\u00f8rre mulighet til \u00e5 bli bedre kjent med alle p\u00e5 samme alder. Lavvogruppene er bland annet inndelt etter dette. Natur og friluftsliv - Utetid Sem Barnehage er en barnehage med fokus p\u00e5 friluft og utelek. \u00c5 v\u00e6re i naturen mener vi er viktig og vi vil bruke naturen og skogen og de andre naturomr\u00e5dene rundt barnehagen aktivt hele \u00e5ret. Barnehagen tar selvf\u00f8lgelig hensyn til barna n\u00e5r v\u00e6ret setter ekstra utfordringer. Barnehagens ansatte bist\u00e5r gjerne med veiledning for riktig bekledning for barna, slik at barna f\u00e5r en positiv opplevelse av utetiden. Vi er ute i all slags v\u00e6r\\! Lavvo Barnehagen disponerer en lavvo og den ligger ca. 300 meter inn i skogen mot Jansl\u00f8kka. Det \u00e5ret barnet blir 3 \u00e5r og begynner p\u00e5 N\u00f8tteliten i musegruppen er de en del av lavvogruppen. Vi deler Lavvogruppene inn etter alder og de bytter p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ute i lavvoen hver tredje uke mellom ca. kl Her er de sammen med to faste voksne. Barna f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lage mat, hogge ved, spikke og andre ting som h\u00f8rer friluftslivet til. Ved levering og henting Ved levering og henting, skal porten alltid lukkes med kjettingen av voksne. Barnet skal heller ikke slippes ut av porten f\u00f8r den som henter forlater barnehagen. Hvis andre enn foreldrene skal hente m\u00e5 vi f\u00e5 beskjed om dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Det er ikke mulighet for \u00e5 g\u00e5 igjennom kj\u00f8kkenet for \u00e5 levere barn p\u00e5 den andre avdelingen. Dette da det lages mat fra tidlig morgning. Vis hensyn - stopp motoren om morgenen og ettermiddag og la gjerne mobiltelefonen v\u00e6re p\u00e5 lydl\u00f8s mens dere henter barnet. 3\n\n. Ettermiddagsmat, Barnehagen serverer ettermiddagsmat alle dager.\")\n\n4 Soving Barna som sover p\u00e5 dagen, sover ute i egne vogner. Husk navnet teppe/ poser etter \u00e5rstid. Ekstra kl\u00e6r - skift Det er viktig at barnet har ekstra skift i kurven under benken, til riktig \u00e5rstid. Hva, hvilke mengder, og andre tips kan du f\u00e5 av personalet. Snorer, hettegensere mm. Av sikkerhets\u00e5rsaker \u00f8nsker vi ikke f\u00f8lgende kl\u00e6r eller utsyr i barnehagen. Dresser og regnt\u00f8y hvor hetten ikke l\u00f8sner hvis den blir sittende fast i noe. Hettegensere, der sitter hetten fast i genserne. Halsb\u00e5nd og Skjerf, i alle lengder. Sekker som henger l\u00f8st. Bruk isteden: Dresser og regnt\u00f8y hvor hetten l\u00f8sner hvis den blir sittende fast i noe. Genser uten hette. Hals istedenfor skjerf. Sekk mer brystreim som g\u00e5r \u00e5 kneppe Foreldresamtaler Barnehagen gjennomf\u00f8rer to planlagte foreldresamtaler per \u00e5r. Dere f\u00e5r utdelt tid p\u00e5 mail. Skulle ikke den passe, pr\u00f8ver dere \u00e5 bytte men en annen familie f\u00f8r dere eventuelt f\u00e5r en ny tid. Dokumentasjon Sem barnehage jobber med systematisk dokumentasjons- og vurderingsarbeid i forbindelse med foreldresmataler. Merking av kl\u00e6r Merk alle kl\u00e6r, ting og tang til barna\\!\\! Vi pr\u00f8ver s\u00e5 godt vi kan \u00e5 holde orden p\u00e5 kl\u00e6r og det hjelper godt n\u00e5r det st\u00e5r navn, helst fornavn, s\u00e5 slipper personalet \u00e5 leke detektiver. Bursdag I barnehagen markeres barnets bursdag med bursdagsamling, krone og noe dessert som barnet har med hjemmefra. Dette skjer avdelingsvis - p\u00e5 Huskestua kan barnet ha med frukt og p\u00e5 N\u00f8tteliten velger man selv. Har barnet bursdag i lavvouka, markeres dette i lavvoen for den gruppa som er ute. Det hender at noen \u00f8nsker \u00e5 ha barnebursdag (hjemmefeiring) i barnehagetiden. Dette gj\u00f8r at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha noen enkle regler/retningslinjer og forholde oss til. Bursdagsfeiringen er fullt og helt foreldrenes ansvar. Det kan ikke forventes at personalet skal delta/ bli med hjem, men lar det seg gj\u00f8re er det selvsagt hyggelig \u00e5 bli med. Bringing fra bhg til bursdagsfeiringen og evt tilbake til bhg m\u00e5 foreldrene ordne med selv. Brukerunders\u00f8kelse Vi gjennomf\u00f8rer brukerunders\u00f8kelse i regi av Asker kommune ca. en gang i \u00e5ret. PBL Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. Barnehagen er medlem av PBL. PIA Private barnehager i Asker (PIA), er en interesseorganisasjon for private medlemsbarnehager i Asker. Foreningen jobber for \u00e5 samle alle private barnehager i et fellesskap. Gjennom et samarbeid med Asker kommune skal vi jobbe for likebehandling og \u00e5 samle sektoren til beste for alle barn i Asker 4\n\n\n\n### SFO holder til p\u00e5 den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0efd1329-8938-47c3-bb3a-0b42a87634d9"} {"url": "https://www.shabbychiccorner.no/products/marabu-porcelain-painter-1-2mm-hvit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:50Z", "text": "# Marabu Porcelain Painter 1-2mm - Hvit\n\n \n\nDekorer - la t\u00f8rke - ferdig\\! \nT\u00e5ler vask i oppvaskmaskin uten fiksering \nVannbasert, dekkende og lysekte tusj til dekor og skrift p\u00e5 porselen og glass. Enkel \u00e5 bruke ogs\u00e5 for barn. Overflaten som skal dekoreres m\u00e5 rengj\u00f8res i varmt vann og s\u00e5pe og deretter med Marabu Cleaner & Thinner eller white spirit for \u00e5 f\u00e5 overflaten helt fettfri. Tusjen ristes godt f\u00f8r bruk med hetten p\u00e5. Pump tuppen loddrett flere ganger til blekket kommer frem. Tegn s\u00e5 p\u00e5 \u00f8nsket dekor. Eventuelle konturer m\u00e5 t\u00f8rke f\u00f8r annen farge fylles i. La alt t\u00f8rke 3 dager. Det anbefales \u00e5 vaske p\u00e5 et program for glass og kopper p\u00e5 maksimum 40\u00b0C. Sett hetten godt p\u00e5 etter bruk og oppbevar tusjene liggende.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64974405-900b-43f5-8143-ce91871e4c1b"} {"url": "http://elle-ellemell.blogspot.com/2012/02/plexiglass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:27Z", "text": "## l\u00f8rdag 25. februar 2012\n\n### plexiglass\n\n\n\n \n\n\n \nN\u00e5r tvillingene var ganske ferske hadde vi photoshoot sammen med storebroren. Tok mange bilder, og Mamma har f\u00e5tt trykket det ene bildet opp p\u00e5 plexiglass. Plexiglasset er s\u00e5 festet til en plate som hun har malt selv i hvite toner, som et eget maleri bak. Glasset er festet litt ut fra platen, slik at man kan se platen, ogs\u00e5 gir det en veldig fin effekt ogs\u00e5 da.\n\n \n\n\n \nTante sine tre apekatter, og mormors store stolthet henger p\u00e5 veggen i mammas gang:)\n\nIkke noe dagslys i denne gangen, s\u00e5 litt d\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 bildene... \n\nLitt annerledes enn bare foto p\u00e5 lerret:)\n\n \nHer er original bildet:\n\n \n\n\n \n\nKanskje en ide til deg ogs\u00e5?:)\n\n \n\n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Mona Christin25. februar 2012 kl. 15:44\n \n S\u00e5 smart. Moro n\u00e5r ting kan gj\u00f8res annerledes. Og sort/hvitt blir jo aldri feil. \n \n Fin dag. \n \n Klem Mona C\n \n2. \n \n lillpastill26. februar 2012 kl. 13:44\n \n \u00e5 s\u00e5 lurt\\! Fint tips.. \n \n Fin fin s\u00f8ndag til deg \n Klemmer og smil fra meg\n \n3. \n \n Fabelaktig26. februar 2012 kl. 21:22\n \n S\u00e5 nydelig effekt\\! \n Vakkert bilde tatt av en enda vakrere fotograf :) \n \n Deiligste s\u00f8ndagskvelden \u00f8nskes deg\\! \n Her har vi pakket oss inn i pledd og koser oss med varm te. \n Klem fra Maia og Nala\n \n4. \n \n LykkeLise27. februar 2012 kl. 21:38\n \n S\u00e5 nydelig motiv og bilde:) \n Ble kjempefint p\u00e5 plexiglass:) \n \n \u00d8nsker deg en nydelig uke \n med masse latter:) \n \n Klem Lise\n \n5. \n \n Lang Rekke27. februar 2012 kl. 23:08\n \n Takk for bra tips\\! Vi driver akkurat og lurer litt p\u00e5 hvordan vi skal trykke opp barnas portretter som skal henge i trappen opp til 3. etasje :)\n \n6. \n \n Margrethe5. juni 2012 kl. 16:14\n \n Det var en super ide\\! Hvor fikk du kj\u00f8pt de opphengsgreiene - og hvor bestiller man foto p\u00e5 plexiglass? Jeg vil ogs\u00e5 ha s\u00e5nn tvillingbilde, dog med litt flere jenter p\u00e5 bildet :)\n \n## TELLE TIL EN, TELLE TIL TO....\n\n \n\n## Velkommen skal de v\u00e6re:)\n\nTAKK for at DU kiker innom\\! \nLegger du igjen en tanke eller to, blir dagen veldig go\\! :) \nHa en vidunderlig dag videre \u2665 \n \n\nOm ikke annet er oppgitt, er alle bilder tatt av meg.\n\n## Kj\u00e6re ELLEMELL\n\nSelger mine ELLEMELL kl\u00e6r i et lite kunstgalleri i Alv\u00f8en, Ateli\u00e8 2W, og kom gjerne innom der s\u00f8ndager fra 1200-1600. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a385b16-f590-45cc-9de6-4af7066de4f5"} {"url": "http://levmed.no/levmed/arets-filmskaper-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00657.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:23Z", "text": "\n\n## \u00c5rets filmskaper 2016\n\n*Juriens begrunnelse:*\n\n\u00c5rets filmskaper g\u00e5r til en elev som sett ut ifra sine produkter har bemerket seg ved \u00e5 utforske flere ulike filmatiske og dramaturgiske teknikker. Gjennom \u00e5ret har antall produksjoner v\u00e6rt h\u00f8y og av s\u00e6rdeles god kvalitet. Juryen gleder seg meget til \u00e5 se hva vedkommende produserer i fremtiden.\n\n### F\u00f8lg oss p\u00e5 sosiale medier\\!\n\nVi pr\u00f8ver \u00e5 holde oss s\u00e5 oppdatert p\u00e5 de sosiale trendene som mulig, og legger ut jevnlig innlegg p\u00e5 Facebook og Instagram. Trykk p\u00e5 linkene nedenfor til \u00e5 komme til v\u00e5re sider.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e63c7c1-436a-4c5c-80d2-6d1428b52668"} {"url": "http://vgd.no/forbruker/boligkjoep-og-leie/tema/1833433/tittel/takstmann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:26Z", "text": "# Takstmann\n\n12.11.16 11:09\n\nHadde takstmann p\u00e5 bes\u00f8k i forrige uke og mottok fakturaen fra han. Prisen p\u00e5 taksten var til avtalt pris, men han fakturerte meg ogs\u00e5 for kj\u00f8ring. Det er fors\u00e5vidt greit, men kilometersatsen for meg til \u00e5 undre. Den var p\u00e5 9,38 kr km\\!? Er det normalt \u00e5 kreve s\u00e5 mye i kilometergodtgj\u00f8relse?\n\n13.11.16 09:08\n\nSatsen er p\u00e5 3,8kr. Kan vel ikke overstiges med mindre du har skrevet under p\u00e5 noe med liten skrift.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce9ffc58-6d96-4c38-96e5-91a6d39b481e"} {"url": "http://manusforfatter.no/kritikk/anarkiets.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:25Z", "text": " \n\n**Anarkiets \u00e5r (Falken 1995)** \n\nUNGDOMSOPPR\u00d8R I TRONDHEIM \n\"Den 43 \u00e5r gamle elektrikeren og tobarnsfaren Arvid M\u00f8ller kollapser plutselig p\u00e5 jobben. Han drar hjem, legger seg p\u00e5 sofaen, og filosoferer over det livet han har levd, de menneskene han har m\u00f8tt, og de han har st\u00e5tt n\u00e6r. Hvorfor ble ting som de ble, hvor ble det av dr\u00f8mmene? Og hvorfor hater han sin far? \n\"Anarkiets \u00e5r\" er romanen om ungdomsoppr\u00f8rer i Trondheim tidlig p\u00e5 syttitallet, om demonstrasjoner mot filmen \"Green Berets\" og Vietnamkrigen, og mot EEC og dyrtid. Dette er boka om okkupasjonen av det gamle Vollan kretsfengsel, og om en ung manns leting etter en politisk plattform og ei jente \u00e5 v\u00e6re glad i. Og det er romanen om Arvid, anarkisten som jobber p\u00e5 \"Manillan\", f\u00f8rst p\u00e5 Lade, s\u00e5 i Malvik, og hans forhold til faren, som blir autoriteten med stor A, og som han har store problemer med \u00e5 forsone seg med. \nBj\u00f8rn-Erik Hanssen *kjenner* stoffet til bunns, aktiv som han selv var p\u00e5 denne tida. Han skildrer, med glimt i \u00f8yet, diskusjonene mellom de retttroende som skulle bygge Partiet, AKP m-l, og anarkistene og andre frihetlige p\u00e5 venstre fl\u00f8y som ville ha helt andre paroler enn stalinistene i 1. maitogene. Han lykkes med \u00e5 formidle det ungdommelige engasjementet, og dr\u00f8mmen om anarkiet og revolusjonen til leseren, ispedd en god porsjon humor. \n\"Anarkiets \u00e5r\" er et varmt og levende forsvar for en generasjon med et sterkt politisk og sosialt engasjement, som p\u00e5 tross av mange feiltrinn *var* verdifullt p\u00e5 mange m\u00e5ter. \nBj\u00f8rn-Erik Hanssens roman \"Anarkiets \u00e5r\" er vel verd \u00e5 lese for de som opplevde denne tida, og for deres barn. Kanskje kan de l\u00e6re litt mer om foreldregenerasjonen.\"\n\nVidar Hansen i Arbeider-Avisa 8/11 -95\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79b4942a-9316-4f2c-aebe-f7b9c9ad135d"} {"url": "https://www.sveio.kommune.no/Kalender/CalendarEvent.aspx?Id=76&lang=11&MId1=53&cat=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:19Z", "text": "# Kveldsmattur til Solheimsdalen\n\ntorsdag 3. mai 2018, 17:00 - 20:00\n\n## Informasjon\n\nVi pakker kveldsmaten i sekken og legger i vei p\u00e5 en fin rundtur i Solheimsdalen. Fra Vigdartun Sveio sentrum kl 17.00. Vi parkerer ved F\u00f8rde Samfunnshus (avkj\u00f8rsel fra E39 nord for F\u00f8rde sentrum) og starter turen 17.15\n\nPris vaksen: 0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39184283-e983-40cd-8e33-7a5574564075"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/vil-fengsle-bbc-journalist-1.13393663", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:56:58Z", "text": "23\\. februar 2017 kl. 10:52\n\n## Vil fengsle BBC-journalist\n\nBBCs S\u00f8r-Asia-korrespondent Johathan Head er tiltalt for \u00e6reskrenkelse og datakriminalitet etter en reportasje om bedrageri p\u00e5 \u00f8ya Phuket i Thailand. Han risikerer fem \u00e5rs fengsel, melder AFP.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b425f16a-6638-48da-96b5-0fd98a790063"} {"url": "https://www.nrk.no/finnmark/russland-dropper-visumkrav-for-fotballfans-1.13617960", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:17Z", "text": "# Russland dropper visumkrav for fotballfans\n\nTilskuere med kampbillett kan reise visumfritt til Russland under fotball-VM neste sommer. Fotballfans i grensebyen Kirkenes jubler \u2013 og forbereder seg p\u00e5 fotball og kultur i verdensklasse.\n\n\n\n\n\nAmund Trellevik @amundtrellevik Journalist\n\n Publisert 08.08.2017, kl. 06.19 \n\nDel p\u00e5 Facebook\n\u2013 St. Petersburg er en veldig fin by med masse flotte bygg som jeg lenge har hatt lyst til \u00e5 bes\u00f8ke. Vi er en kompisgjeng som reiser bortover. Vi blir nok ogs\u00e5 \u00e5 se en del uteplasser, det er ikke noe vi kan legge skjul p\u00e5, smiler Remi Johansen (27) fra Kirkenes.\n\nRussland gj\u00f8r seg klar for \u00e5 arrangere verdens st\u00f8rste idrettsarrangement neste sommer, og i den forbindelse slipper fotballfans den noe kompliserte visums\u00f8knadsprosessen.\n\n## Prestisjearrangement\n\n**Den russiske visumprosessen er ofte b\u00e5de tidkrevende og dyr, og det er krav om gyldig invitasjon, som utstedes av godkjente offisielle reisebyr\u00e5er, hoteller eller myndighetsorganer, og reiseforsikringer.**\n\nMen under mesterskapet har Russland lettet p\u00e5 reglene, og det eneste tilskuere og andre tilreisende beh\u00f8ver \u00e5 huske p\u00e5 er \u00e5 registrere seg med et s\u00e5kalt ID-kort for fans \u2013 og ha gyldig pass, selvsagt.\n\nDette passer som h\u00e5nd i hanske for Johansen og kompisene.\n\n\u2013 Mitt multivisum til Russland g\u00e5r ut et par dager etter at fotball-VM starter. Det at man kan reise inn uten visum gj\u00f8r jo alt s\u00e5 mye lettere, sier Johansen.\n\n\n\n## Langt fram til permanent visumfrihet\n\nOrdningen har allerede v\u00e6rt pr\u00f8vd ut under \u00e5rets pr\u00f8ve-VM og blir n\u00e5 videref\u00f8rt til neste \u00e5rs mesterskap, bekrefter den russiske ambassaden i Oslo.\n\nRussiske myndigheter avviser at visumlettelsene under fotball-VM er f\u00f8rste skritt p\u00e5 vei mot permanent visumfrihet.\n\n\u2013 Selve ordningen gjelder bare for verdensmesterskapet og betyr ikke at dagens visumregler for innreise til Russland skal endres. Datoene for den visumfrie perioden i forbindelse med fotball-VM i 2018 er ikke offentliggjort enn\u00e5, skriver konsul Arina Kabalova ved Den russiske ambassaden i Oslo i en e-post.\n\n\n\n## \u2013 Kan bryte ned stereotyper\n\nJohansen tror fotball-VM kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 endre det synet mange nordmenn har p\u00e5 Russland. To turer til Murmansk har snudd opp ned p\u00e5 det inntrykket 27-\u00e5ringen hadde om nabolandet.\n\n**\u2013 Jeg reiste til Russland f\u00f8rste gang i desember i fjor. Jeg hadde mange fordommer og tenkte at Russland er gammelt, d\u00e5rlig og ikke fint, og i alle fall har de ikke god mat der. Men turen bort dit var bare helt fantastisk. Vi var i Murmansk og utenp\u00e5 ser jo ikke bygningene s\u00e5 pene ute, siden det er kommunen som eier dem.**\n\n\u2013 Men innvendig er det bare praktfullt, helt nydelig. Det er god mat og veldig billig drikke \u2013 s\u00e5 du har det veldig fint som nordmann p\u00e5 byen der borte, sier Johansen.\n\n Publisert 08.08.2017, kl. 06.19 \n\n### Russland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "669b0a0f-f477-42c6-88c3-f7dbcf99691e"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/stortingets-byggeprosjekt-1.13815612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:07:32Z", "text": "\n\n# Stortingets byggeprosjekt\n\n### Oppsummert\n\nEn ny gjennomgang viser at Stortingets konfliktfylte byggeprosjekt i Prinsens gate 26 n\u00e5 er beregnet til \u00e5 koste 2.32 milliarder kroner, 1.2 milliarder mer enn det opprinnelige budsjettet. Torsdag trakk stortingsdirekt\u00f8r Ida B\u00f8rresen seg.\n\n## Snarveier\n\n - Stortingets byggeprosjekt\n \n 23\\. februar 2018 kl. 18:06\n \n ## \u00c5pner for ny gransking\n \n Det kan bli aktuelt \u00e5 be Riksrevisjonen gjenoppta granskingen av overskridelsene i Stortingets byggeprosjekt, sier Henrik Asheim (H) til VG. Prosjektets kostnader har \u00f8kt fra 70 mill. kroner i 2011 til et anslag p\u00e5 2,3 mrd. kroner i \u00e5r.\n\n - Stortingets byggeprosjekt\n \n 23\\. februar 2018 kl. 05:29\n \n ## Solberg: \u2013 Stortinget m\u00e5 rydde opp\n \n Statsminister Erna Solberg (H) mener det er viktig for politikkens omd\u00f8mme at Stortinget rydder opp i byggeskandalen, skriver Dagbladet. \u2013 De har mye de m\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5, sier Solberg til avisen.\n\n - Stortingets byggeprosjekt\n \n 23\\. februar 2018 kl. 00:49\n \n ## Har betalt millioner i renter\n \n I tillegg til milliardsprekken p\u00e5 byggeprosjektet har Stortinget utbetalt 2,7 millioner kroner i forsinkelsesrenter i perioden 2015 til 2017 fordi de ikke har klart \u00e5 betale l\u00f8pende regninger fra entrepren\u00f8rene i tide, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n - Stortingets byggeprosjekt\n \n 19\\. februar 2018 kl. 21:28\n \n ## VG: Mistillit mot Thommessen\n \n R\u00f8dt vurderer \u00e5 fremme mistillitsforslag mot stortingspresident Olemic Thommessen, etter milliardsprekken i byggeprosjektet ved Stortinget. Partiet f\u00e5r st\u00f8tte fra MDG og SV, skriver VG.\n\n - Stortingets byggeprosjekt\n \n 15\\. februar 2018 kl. 20:10\n ## Avviser Stortingets d\u00e5rlige tall\n \n Multiconsult avviser at de har skyld i kostnads\u00f8kningen i Stortingets omstridte byggeprosjekt. Stortinget hevder den desidert st\u00f8rste posten i kostnads\u00f8kningen er honorarkravet fra Multiconsult.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d34856e6-2685-4593-8b0a-50195ec9f853"} {"url": "https://nettbuss.mynetworkglobal.com/no/what:job/jobID:139149/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:04Z", "text": "# Bussj\u00e5f\u00f8rer p\u00e5 \u00c5rnes - Under ansettelse/Ansatt, ikke s\u00f8kbar\n\n## Nettbuss AS, Region Oslo/Akershus\n\n**Nettbuss er et av de st\u00f8rste busselskapene i Norden, med virksomhet i Norge og Sverige. Vi har ca. 113 millioner passasjerer i \u00e5ret, omsetter for 6 milliarder kroner, har 3300 busser og 7.400 medarbeidere. Nettbuss er et heleid datterselskap i NSB-konsernet, og har historie tilbake til 1925 ved etableringen av Selburuta. Vi skal v\u00e6re best p\u00e5 trafikksikkerhet, brukervennlighet og milj\u00f8. Nettbuss lover sine kunder \u00e5 levere en positiv opplevelse -b\u00e5de f\u00f8r, under og etter reisen.**\n\n**V\u00e5r avdeling i \u00c5rnes kj\u00f8rer rutebusser p\u00e5 anbudskontrakt for Ruter, og v\u00e5re 70 sj\u00e5f\u00f8rer betjener 37 busser som trafikkerer v\u00e5re rutetraseer/skolebusstraseer i Nes Kommune/Ullensaker Kommune.**\n\n**V\u00e5r produksjon \u00f8ker f.o.m. 1. april, med 4 \u00e5rsverk. I tillegg har en av v\u00e5re dyktige sj\u00e5f\u00f8rer n\u00e5dd pensjonsalder. Vi trenger i denne forbindelse \u00e5 styrke v\u00e5r stab med noen nye sj\u00e5f\u00f8rer. Vi ser etter deg som trives med en hektisk hverdag, men som likevel klarer \u00e5 beholde roen. Vi ser etter sj\u00e5f\u00f8rer som har erfaring innen service, har en optimal kj\u00f8restil, og et jevnt godt hum\u00f8r. Vi s\u00f8ker n\u00e5 etter faste sj\u00e5f\u00f8rer i 100% stilling, samt tilkallingsvikarer.**\u00a0\n\n**Du har:**\n\n - Kundefokus, er ansvarsbevisst og initiativrik\n - Meget god serviceinnstilling, holdninger og hum\u00f8r\n - Evne til \u00e5 takle endringer og utfordringer som m\u00e5tte oppst\u00e5 i hverdagen\n - En kj\u00f8restil som gj\u00f8r at dine passasjerer vil kj\u00f8re med deg igjen\n - F\u00f8rerkort klasse D, YSK og kj\u00f8reseddel\n - Gode norskkunnskaper (b\u00e5de muntlig og skriftlig)\n - Yrkessj\u00e5f\u00f8rerfaring\n\n**\u00a0Vi tilbyr:**\n\n - En trygg jobb med ordnede arbeidsforhold og regulert arbeidstid\n - Utfordrende og engasjerende dager\n - Gunstige pensjons - og forsikringsordninger\n - Bedriftshelsetjeneste\n - Et godt kollegialt milj\u00f8\n\nS\u00f8knadene vurderes fortl\u00f8pende.\n\n**For ytterligere sp\u00f8rsm\u00e5l om stillingen, kontakt\u00a0Avdelingseder Henning Berg Tlf. 992 71 080\u00a0** \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4856d210-b372-4942-8b9a-89c282851a87"} {"url": "http://papirbloggen.blogspot.com/2006/03/dag-19-og-20-av-min-21-artjournal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:23Z", "text": "Lagt inn av gudrun\n\n \n\nHer er mine sider for dag 19 og 20 av Rhonnas 21-day challenge. N\u00e5 er denne fantastiske \"reisen\" snart slutt. Det er s\u00e5 vemodig, for dette har v\u00e6rt noe av det morsomste og mest l\u00e6rerike jeg har gjort p\u00e5 lenge. Min utfordring til meg selv var \u00e5 f\u00e5 tro p\u00e5 meg selv, v\u00e5ge \u00e5 satse, t\u00f8rre \u00e5 tro at det jeg gj\u00f8r er bra og godt nok. Disse dagene har p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6rt en utrolig ballongferd for min del. Akkurat n\u00e5 svever jeg h\u00f8yt. Bare ved \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 selve utfordringen var ett godt skritt i rett retning for meg.... Siden \u00e5 kunne f\u00e5 produsert mine egne stempler, skrive artikler og sende mine egne LO'er for publisering......ting jeg aldri ville dr\u00f8mt om \u00e5 gj\u00f8re...... Jeg har derfor valgt to sitater p\u00e5 norsk for disse to dagene. Sitater som p\u00e5 sett og vis sier mye om disse dagene, og muligens ogs\u00e5 om meg... Jeg er en evig dr\u00f8mmer..... Sitter gjerne p\u00e5 caf\u00e9 og dr\u00f8mmer om nytt kj\u00f8kken, stort hus, mange penger.....rikdom og ber\u00f8mmelse..... LOL Men hvem kommer vel noen vei i livet sitt hvis de bare sitter og dr\u00f8mmer?? S\u00e5 sitatet p\u00e5 dag 19 er en p\u00e5minnelse til meg selv:\n\n***Hvis du vil at***\n\n***dr\u00f8mmene dine***\n\n***skal bli ***\n\n***virkelighet,***\n\n***s\u00e5***\n\n***V\u00c5KN OPP***\n\n*dette er hentet fra et amrikansk visdomsord*\n\nP\u00e5 denne siden har jeg laget en liten konvolutt med en tag inni....her st\u00e5r det noe om dr\u00f8mmer og m\u00e5l.... ;-) \"dr\u00f8m\" har jeg tegnet og klippet ut for h\u00e5nd.\n\nP\u00e5 side 20 har jeg valgt et sitat fra den danske forfatterinnen Bente Cloed:\n\n***Blandt de gledene vi kan oppleve,***\n\n***er det ST\u00d8RSTE \u00e5 oppdage v\u00e5re egne***\n\n***iboende MULIGHETER og TALENTER.***\n\n***Fordi det vi oppdager***\n\n***er noe umistelig***\n\n***noe vi kan forvalte***\n\n***og ikke skal takke ANDRE for.***\n\n******\n\nTo my Englishspeaking friends:\n\nHere are my pages for the {21}-artJournal day 19 and 20. This great journey conducted by Rhonna Farrer is soon coming to an end. I think that's kind of san. I have enjoyed it so much, and this challenge has given me loads of inspiration, joy and best of all courage. My challenge was to start believe in me. To start think what I do is good enough. Well, for me it was a really good start just to have the courage to join this challenge. Now I feel like flying.... I have got my own stamp-collection, I have submitted pages for publishing in the norwegian rubberstamp-and-scrapbook-magazine. I even submitted a article.... This is things I would never have dreamt of doing one month ago... \n\nSo Thank you, Rhonna, for this great Challenge. And thank you all for the support and all the unbelieveably nice words and comments you have given me on my blog. It really meant the world to me\\!\\!\n\nAt page 19 I have made an envelope. Handwritten and cut out by hand \"dreams\" on the outside. inside there is a tag, containing drams and goals for the future.... I'm a true dreamer....love to sit at a caf\u00e9, dreaming..... So the quote on this page is just to remind me:\n\n\"If you want your dreams to come true; Wake UP\\!\"\n\nDay 20:\n\nThe quote is from a Danish author; Bente Cloed. (Trying to explain in English:) Its about finding our own talent and possibilities must be the greatest joy, because then you have found something everlasting, something you never have to thank anybody else for....\n\nAnyway. Thanks for looking, and again thanks for all the great comments and all support.\n\nYou made my day.\n\n \n \n I love that you did the \"wake up\" theme too\\!\\! Great advice:) These pages are spectacular. I love the tag. The peach and pink flowers are gorgeous. You do such wonderful work. It has been such a pleasure sharing this journey with you. Wow, so glad to hear you've been submitting your work to magazines. That's wonderful. Keep us posted on its publication. Keep up the fabulous work\\!\\!\n \n 14/3/06 12:58 a.m. \n\n Her var det myyye spennende Gudrun ;o) Gleder meg til fortsettelsen :o) \n \n Men n\u00e5 er reisen p\u00e5 journalen over for meg, og snart ogs\u00e5 for deg... Vemodig og godt p\u00e5 \u00e9n gang. \n Nydelige og inspirerense kunstverk du har laget venn :o) \n \n Stor klem\\! \n Tove \n \n N\u00e5 m\u00e5 jeg ile ut til rumpet\u00f8rk....\n \n 14/3/06 8:40 a.m. \n\n - banglamarie sa... \n Disse sitatene er jo bare s\u00e5 flotte\\! Er herved skrevet ned i min lille bok :) L\u00e5ner de gjerne hvis det er OK. \n \n Blomstene dine p\u00e5 dag 20 er s\u00e5 lekre\\! Herlige farger\\! \n \n Ha en god og kreativ tirsdag :) \n \n \\-Marie\n \n I have loved looking at your journalling pages\\! Congrats on your stamps\\!\\!\n \n 15/3/06 5:19 a.m. \n\n Your pages are so beautiful and inspiring. So glad you have approached a magazine. They would be mad not to accept your work.It's been a pleasure discovering it.\n \n 16/3/06 3:20 p.m. \n\n - mjau-mjau sa... \n Wow, s\u00e5 flott art journalen din er\\! Virkelig nydelige sider\\! Og h\u00f8res ut som et spennende og ufordrende prosjekt ogs\u00e5. \n \n (ja, fant tilfeldigvis noen lenker til norske scrappeblogger, og der dukket det jo opp flere kjente...) \n \n Jannicke :)\n \n 20/3/06 1:47 p.m. \n\n \n\nBusy mom to 4 wonderful kids. Live in a old, wooden, yellow house in Oslo, the capital of Norway. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16dd1a42-307a-4b2d-b423-ac4f5e801ac3"} {"url": "http://ireneshverdagsgleder.blogspot.com/2013/06/oransje-tag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:19Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 9. juni 2013\n\n### Oransje tag\n\nEtter \u00e5 ha blitt fristet til \u00e5 kj\u00f8pe mange fine Washi-taper etter som tida har g\u00e5tt, som s\u00e5 ble bare liggende p\u00e5 vent - ble jeg plutselig inspirert til \u00e5 ta dem i bruk. Og i det siste har jeg brukt dem p\u00e5 flere tag'er og en LO. Dere skal f\u00e5 se etterhvert. Her kommer en tag som ble laget til utfordringer under CASA-kos helga. \n \nDette har jeg brukt: \n \n\\- Forskjellige *Dylusions* sprayer \n\\- Stempel fra S*tamping Bella* - \"Peachy Pixie\" \n\\- Tekststempel - *Norsk Stempelblad* \n\\- Washi-tape \n\\- Billett - ukjent opprinnelse \n\\- Hjerte chipboard - *Pink Paislee* \n\\- Diverse b\u00e5nd \n \n\n\n\n \n#### Tusen takk for bes\u00f8k og koselige kommentarer. \u2665\n\n \nIrene kl. \n21:09 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Mai-Britt9. juni 2013 kl. 21:24\n \n En nydelig farveglad tag med et vigtigt budskab \n :-)\n \n2. \n \n Unni A9. juni 2013 kl. 22:46\n \n S\u00e5 herlig tag i glade farger\\! Jeg har ett par ruller med washi-tape, men har ikke brukt dem. Glemmer at jeg har dem... :/ Har ikke kj\u00f8pt s\u00e5 mange, har innsett at de bare blir liggende. Dessuten finnes det s\u00e5 voldsomt mange, jeg ville ikke klart \u00e5 velge meg ut noen. Akkurat som stensiler, har ingen av dem men ser at det finnes s\u00e5 mange fine\\! \n \u00d8nsker deg en fin uke\\! H\u00e5per det blir sol og varmt :) \n klem Unni\n \n3. \n \n Bibbi10. juni 2013 kl. 20:24\n \n Lekker tag og fantastiske kort du har laget siden sist jeg var innom\\!\n \n4. \n \n Luce10. juni 2013 kl. 21:03\n \n Herlig tag\\! Kjempeflott bakgrunn og flott bruk av tape\\! \n Ha en flott uke :o)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc4b3990-b660-4ffa-b7cc-da83984c7ea9"} {"url": "http://casaidylle.blogspot.com/2014/05/naboer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:41Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 11. mai 2014\n\n### Naboer\n\nSom jeg har nevnt tidligere, s\u00e5 er det noen som tar seg litt for mye til rette. Ikke eierne, men leieboerne. De lar porten st\u00e5 \u00e5pen i flere timer, uten at det er n\u00f8dvendig. \n \n \n \n \nVi har n\u00e5 begynt \u00e5 lukke porten og h\u00e5per at de tar et hint. \n \n \nHer har de \u00e5pnet begge portene for \u00e5 f\u00e5 b\u00e5ten ut. Helt greit det, hvis de bare hadde lukket dem etterp\u00e5. \n \n\n\n \nOg slik er synet med begge portene \u00e5pne ( masse avfall fra hagen over ca. 1 \u00e5rs tid): \n \n\n\u00a0\n\n\n \nI g\u00e5r var fruen ute og da fikk jeg forklart at det er viktig for oss \u00e5 holde porten lukket pga. sikkerheten. Heldigvis s\u00e5 forsto hun dette veldig godt. \n \nEieren, Melvin, er en ganske spesiell type. Det har v\u00e6rt termitter i dette huset i flere \u00e5r, og vi trodde at han hadde blitt kvitt problemet. Men neida, fremdeles s\u00e5 kreler dey av termitter, og han mener det er nok \u00e5 spraye. Dette er blitt gjort flere ganger, men de kommer jo tilbake. Vi h\u00e5per inderlig at vi slipper dette problemet. Begge husene foran og et bak oss har hatt termitter. \n \nMelvin var her for et par dager siden og informerte oss og bagatelliserte hele problemet. \n \n***\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Klem fra Kirsten***\n\nCasa Idylle - Kjerrberg Terrasse kl. \n\n02:59 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "195729d7-9546-434f-86d6-6fae9dc3920c"} {"url": "https://spelet.no/dagens-fjaes-20-07-17/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:32Z", "text": "# Dagens fj\u00e6s 20.07.17\n\n20\\. juli 2017 Skrevet av **Monica Holberg** \n\n\n\n**Navn**: Kevin Hovdahl Holmli\n\n \n**Antall \u00e5r p\u00e5 Spelet:\u00a0**8 \n**Nemnd**: Nemd for kontroll og plassanviser\n\n**Tre ord du assosierer med Spelet** \nSamhold, v\u00ear og hest\n\n**Beste scene?** \n\u00abH\u00e6rentre \u2013 uten tvil\\!\u00bb Det gj\u00f8r virkelig inntrykk n\u00e5r h\u00e6ren ankommer Sul. Det blir et enormt trykk og et klimaks i forestillingen.\n\n**Hvorfor er du med p\u00e5 Spelet?** \nDet er veldig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med og skape noe s\u00e5 stort. Ved \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 flere nemnder, f\u00e5r jeg l\u00e6rt nye ting ogs\u00e5\\! Jeg synes det er spennende med nye bekjentskaper. I tillegg er det g\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge utviklingen av Spelet, som jeg synes har sitt s\u00e6rpreg fra regiss\u00f8r til regiss\u00f8r.\n\n**Hva er dine speltradisjoner?** \nDet er viktig for meg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Stiklestad \u2013 \u00e5 v\u00e6re der det skjer. I og med at jeg har v\u00e6rt med i flere nemnder oppgjennom \u00e5rene, har jeg f\u00e5tt mange forskjellige tradisjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca0beb42-72f8-42c9-a645-88e6de49dd7b"} {"url": "http://docplayer.me/58202507-Forord-kulturminnegrunnlag-for-konsekvensutredning-ringvei-vest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:53:54Z", "text": "5 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 1 TOPOGRAFI LANDSKAPET (kart 1.0) Landskapet i omr\u00e5det er for en stor del sm\u00e5kupert med en noe flatere karakter lengst i s\u00f8r. Landskapet blir brutt opp av fjordarmer og vann som gir variasjon. Frem til midten av dette \u00e5rhundret var landskapet preget av landbruk: jordbruk, hagebruk (gartnerier) og husdyrhold, mens det etter krigen har det v\u00e6rt utstrakt bygging av boliger og etablering av ulike n\u00e6ringer. Omr\u00e5det kan deles i tre soner: Ytrebygda, Fyllingsdalen og Loddefjord - alle soner er i dag en del av Bergen Kommune. I den p\u00e5f\u00f8lgende teksten beskrives de aktuelle landskapsrommene. Landskapsrommene sorteres etter g\u00e5rdsnummer. For avgrensning av de enkelte landskapsrom som er p\u00e5virket av vegtras\u00e9en: Se kart 1.0 Avgrensning. DE AKTUELLE OMR\u00c5DENE I YTREBYGDA Nord\u00e5sstr\u00f8mmen var et knutepunkt og de lune fjordene var gode havner. Sammen med det gode jordsmonnet dannet dette grunnlaget tidlig bosetning og variert bruk av landskapet. \u00d8vre Birkeland (G.nr 114) Den s\u00f8ndre delen av tras\u00e9en g\u00e5r gjennom et innmark- og beitelandskap. Landskapsrommet avgrenses av \u00e5sen \u00f8st for Birkelandsvannet og dagens vegtras\u00e9 i vest. Dolvik og S\u00f8reide (G. nr 34 og 35) Etter at ringvegtras\u00e9en krysser dagens veg g\u00e5r den over i utmark. Dette landskapsrommet er sv\u00e6rt smalt, avgrenset av en bergvegg i vest og en delvis skogkledt kolle i \u00f8st. Lenger nord er landskapet preget av n\u00e6ringsvirksomhet, boligfelter og tradisjonelt landbruk i en sammensatt struktur. Topografisk er omr\u00e5det ogs\u00e5 sammensatt. Koller, knauser og daldrag i ulike retninger gir et variert landskap uten de store dragene. Landskapsrommet omfatter b\u00e5de g\u00e5rdene S\u00f8reide og Dolvik.\n\n6 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST DE AKTUELLE OMR\u00c5DENE I FYLLINGSDALEN Vannene i Fyllingsdalen var tidligere fjorder som ga lettere tilgjengelighet i omr\u00e5det s\u00f8rfra. Bj\u00f8rge (G.nr 29) Sm\u00e5 viker gir lune havner. Omr\u00e5det kan deles i en vestvendt, fjordvendt del og en del som er vendt mot Gjeddevannet i \u00f8st. Det er for en stor del den \u00f8stvendte delen som blir ber\u00f8rt av tras\u00e9en. S\u00e6len (G.nr 22) S\u00e6lenomr\u00e5det har et variert landskap med en blanding av landbruks-, bolig- og n\u00e6ringsstrukturer. \u00c5kerlapper, skogkledte knauser og en brokete bygningsmasse griper inn i hverandre. Grovt sett kan man si at jordbruket ligger i dalbunnen, boligbebyggelsen i lisiden, mens knauser og topper er dekket av skog. (Fana Bygdebok) Straume (G.nr 21) Noen av tras\u00e9alternativene har tunneller som munner ut i et meget klart avgrenset landskapsrom p\u00e5 Straume. Omr\u00e5det der S\u00e6lenvegen m\u00f8ter Straumevegen er en liten vik der det f\u00f8rste tunet p\u00e5 Straume g\u00e5rd antagelig l\u00e5 (Fana Bygdebok) Straume er i ferd med \u00e5 bli bare et vegkryss. Gamle strukturer er i ferd med \u00e5 bli utvisket. Kanalen mellom Nord\u00e5svatnet og S\u00e6lenvatnet ligger sentralt i et tydelig landskapsdrag med klar retning. DET AKTUELLE OMR\u00c5DENE I LODDEFJORD Fjellknauser, vann og skog preger omr\u00e5det. Tenebekklien (G.nr 147) Variert nordvendt landskapsrom som skj\u00e6res over av en trafikkmaskin. Omr\u00e5det rundt Tenebekklien er en del av Gravdalsvassdraget som har v\u00e6rt og er en viktig ressurs som energikilde og vannreservoar. Tenebekktjernet er i dag kraftig demmet opp. Dette har forandret bekkl\u00f8pene i omr\u00e5det og tettet igjen naturlige daldrag. Betydelig granplanting har blitt foretatt etter et strengt system p\u00e5 midten av dette \u00e5rhundret. Dette har endret landskapets karakter. Bj\u00f8rndal (G.nr 122) Tras\u00e9alternativene vil for en stor del g\u00e5 i tunnell gjennom denne delen av omr\u00e5det. Strandlinja langs Bj\u00f8rndalsvatnet vil bli sterkt ber\u00f8rt av alternativ 1.\n\n11 Knappen (G.nr.28) G\u00e5rden ble trolig ryddet i senmiddelalderen. KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Bj\u00f8rge (G.nr.29) Bj\u00f8rge ble sannsynligvis ryddet i senmiddelalderen. Bj\u00f8rndal (G. nr.122) G\u00e5rden ble ryddet mellom 1560 og Utparsellert til bolig str\u00f8k i 1970-\u00e5rene. Tenebekklien (G.nr 147). Tenebekklien ble egen g\u00e5rd f\u00f8rst i 1888, men ble ryddet mellom 1645 og I 1940\u00e5rene ble g\u00e5rdsbrukene nedlagt og grunnen solgt. Dette fordi det var \u00f8nskelig \u00e5 sikre nedslagsfeltet til Gravdalsvassdraget. Utbyggingsperioder (Kart 2.2) Utparsellering av tomter skj\u00f8t fart etter 2. verdenskrig. Men forvandlingen og bebyggelesesstrukturer av det rene jordbrukslandskapet til et sammensatt startet for alvor rundt Utbyggingen av Fyllingsdalen startet rundt 1960, mens omr\u00e5dene i Ytrebygda og Loddefjord blir bygget ut noe senere. Utbyggingen i Fyllingsdalen b\u00e6rer preg av at man \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve nye bygningstyper med en h\u00f8y utnyttelsesgrad som terrassehus, atriumshus, h\u00f8yblokker og ulike typer rekkehus. Vi finner herr mange homogene boligfelt med rekkehusstruktur. Utbyggingen var i stor utstrekning organisert gjennom boligbyggelag. Feltene i Ytrebygda preges av villabebyggelse.\n\n\n\n\n\n17 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KULTURLANDSKAP \u00d8VRE BIRKELAND (G. nr.114) (Kart 2.4) Kulturlandskap LANDBRUK Omr\u00e5det ved \u00d8vre Birkeland er en bevart sone av det kulturlandskapet som tidligere preget store deler av Ytrebygda. Landbrukslandskapet omkranses i dag av bolig- og n\u00e6ringsarealer. Omr\u00e5det rommer rester av steingarder og andre gjerdetyper som har v\u00e6rt eller er en grense mellom eiendommer eller ulike arealtyper som beite og \u00e5ker. Disse grensene synliggj\u00f8r en sammensatt struktur. Kulturminnemilj\u00f8et rommer ogs\u00e5 fundamenter av bygninger og sm\u00e5 broer over bekken. Et gammelt drivhus ligger helt s\u00f8r i det ber\u00f8rte omr\u00e5det. Det brukes i dag til lager, og har pipe som tyder p\u00e5 at det ble oppvarmet med ved eller olje. Beitelandskapet b\u00e6rer noen steder preg av gjengroing, mens grasteigene for forproduksjon ser ut til \u00e5 holdes godt i hevd. Et vegnett binder de ulike \u00e5ker og beiteomr\u00e5dene sammen og knytter dem til g\u00e5rdstunet p\u00e5 den andre siden av Flyplassvegen. Det landbrukspregete kulturlandskapet g\u00e5r i vest over i hage- og boligmilj\u00f8. Boligene innenfor landskapsrommet er eneboliger, og b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re fra ulike tidsperioder. KULTURLANDSKAP DOLVIK OG S\u00d8REIDE (G.nr 34 og 35) (Kart 2.4) Kulturlandskap BOLIG OG HAGER Bebyggelsesstrukturen i det aktuelle landskapsrommet innenfor g\u00e5rdsgrensene til Dolvik og S\u00f8reide preges stort sett av mindre g\u00e5rdsanlegg og villabebyggelse fra tallet. Mens 90-talls bebyggelse danner en markant silhuett i mot \u00f8st. En b\u00f8keall\u00e9 f\u00f8rer opp til en bygning og b\u00e6rer preg av \u00e5 ha v\u00e6rt en del av en ikke lenger eksisterende sammenheng. (Ytrebygdsvegen 126) Dolviksveien 24 ligger syd-vest vendt og med god utsikt. Her er det opparbeidet et anlegg i \"romantisk \u00e5nd\" som tar landskapet rundt i bruk. Huset er rik p\u00e5 detaljer. Et eksempel p\u00e5 det er et vindu der det er lagt inn farget glass i karmen. N\u00e6rmest huset er det st\u00f8pt sm\u00e5 forst\u00f8tningsmurer, hellelagte terrasser og trapper. Den ene trappen leder ned til en liten font\u00e9ne. Noen av kantene er prydet med et lite metallgjerde. Videre utover i landskapet er det lagt sm\u00e5 terrasser bygd opp av naturstein. Disse er bundet sammen i et internt stinett som leder til hovedbygningen. Vegetasjonen i omr\u00e5det er for en stor del hassel og andre lauvtr\u00e6r. P\u00e5 den ene terrassen vokser det sibirkornell - en plante som kom til Norge f\u00f8rst p\u00e5 1800-tallet. (Grue, 1993) Kulturlandskap LANDBRUK Landbruket ved Dolvik og S\u00f8reide preges av hagebruk dvs. gartneridrift foruten gressproduksjon. Flere steder finnes eldre frukttr\u00e6r plantet i sammenheng med teigene. \u00c5kerlappene er forholdvis store. Grensen mellom Dolvik og S\u00f8reide markeres i et godt bevart steingjerde nord for\n18 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Dolviksveien. Deler av det landbrukspregete kulturlandskapet knyttes til g\u00e5rdstunet med en veg som hviler p\u00e5 en forst\u00f8tningsmur. Omr\u00e5det nord for Dolviksvegen er i ferd med \u00e5 bli innhentet av naturen, men en rydningsr\u00f8ys forteller om tidligere utnyttelse av jorda. Noen av skogsomr\u00e5dene preges av hassel. KULTURLANDSKAP STRAUME Omtales under landskap og topografi (kap. 1) og kommunikasjonslinjer (G.nr 21) (Kart 2.6) (kap. 3). KULTURLANDSKAP S\u00c6LEN (G.nr. 22) (Kart 2.7) Kulturlandskap LANDBRUK Landskapsrommet ved S\u00e6len omfatter tre synlige bruk i dag og omr\u00e5det rundt g\u00e5rdene b\u00e6rer preg av \u00e5 ha v\u00e6rt et veldrevet landbruksomr\u00e5de. De tre brukene synes \u00e5 v\u00e6re autentiske milj\u00f8er med b\u00e5de hovedbygninger og driftsbygninger. Mellom g\u00e5rdstunene er det spredte villaer, og landbruksor\u00e5det grenser til nyere boligomr\u00e5der i vest, nord og \u00f8st. Kulturlandskapet inneholder forst\u00f8tningsmurer, terrasseringer og steingjerder. Bekken er steinsatt fra en liten bru ved Bruk 1 til den munner ut i S\u00e6lenvatnet. Langs bekken er det ogs\u00e5 plantet edelgran sannsynligvis som leplantning. En sv\u00e6rt kraftig ringmur litt nedenfor selve haugen kan v\u00e6re rester av det bygningsmilj\u00f8et som i Fana bygdebok refereres til som \"borgstove\" for eierene med stall, l\u00f8e og fj\u00f8s rundt. \"Borgstova\" ble trolig bygget kort f\u00f8r Plassen nede ved elva omtales som Nedre S\u00e6len eller Gamle S\u00e6len, og var sannsynligvis eldste bosetning p\u00e5 S\u00e6len. I 1785 ble g\u00e5rdstunet flyttet opp p\u00e5 selve S\u00e6lehaugen der hovedbygningen ligger i dag. Den nye eieren H.B. Forman, bygde her et hus p\u00e5 12x24m. Rester av dette huset kan v\u00e6re den forst\u00f8tningsmuren som er omtalt under \"boliger og hager\". Rester av en en silo- eller gj\u00f8dselkum st\u00e5r p\u00e5 \u00e5krene ikke s\u00e5 langt fra bekken. P\u00e5 andre siden av eksisterende vegtras\u00e9 ligger det en sv\u00e6rt overgrodd ringmur som har forbindelse med Bruk 1 via kjerreveg og bro over bekken. Ringmuren er enten rester av en lang smal bygning delt i tre rom eller to tiln\u00e6rmet like store kvaderatiske bygninger. Som en avgrensning mellom sletten og skogen g\u00e5r det en kraftig steingard. I Sponavika er det rester av en kai med forbindelse til S\u00e6lehaugen i to tras\u00e9er. Den ene leder opp til sentrale tunomr\u00e5der og den andre til\n\n19 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST innmarksomr\u00e5det noe lengre nord. Kaien kan v\u00e6re det som refereres til som steinnaust i Fana Bygdebok. Naustet omtales i forbindelse med at H.B Forman var eier p\u00e5 S\u00e6len dvs slutten av tallet. Ved utl\u00f8p av S\u00e6lenbekken er det et trenaust med b\u00e5tplassmarkeringer og kai i stein. Ogs\u00e5 her er det forbindelse opp til S\u00e6lehaugen med steinsatt veg. Kulturlandskap HAGER OG BOLIG Vest for tras\u00e9ene gjennom S\u00e6lenomr\u00e5det er det sammensatte eneboligfelter som har blitt bygget ut i l\u00f8pet av de siste 40\u00e5rene. Arkitektur og uttrykk er s\u00e5ledes uensartet. Smiberget Borettslag ble bygget av BOB tidlig 1960-tallet. Lavblokkbebyggelsen grenser til det omr\u00e5det som ber\u00f8res av Ringveg utbyggingen. Lavblokk bebyggelsen \u00f8st for Varden Skole er bygget i samme tidsrom som Smiberget. Ogs\u00e5 her er vil ringvegen p\u00e5virke. Hovedbygningen p\u00e5 S\u00e6lehaugen og p\u00e5 bruk 1 skal etter sigende v\u00e6re bygget av materialet fra en st\u00f8rre bygning som sto p\u00e5 S\u00e6lehaugen. Disse ble bygget rundt En av bygningene er fors\u00f8kt fredet. B\u00e5de p\u00e5 S\u00e6lehaugen og ved bruk 1 finnes det tr\u00e6r av sv\u00e6rt h\u00f8y alder. P\u00e5 S\u00e6lehaugen er tr\u00e6rne plantet som en omramming av hagen. Foran bygningen er trerekkene sammensatt av forskjelling arter, mens rekken best\u00e5ende av fire tr\u00e6r bak huset b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re sterkt tilbake sk\u00e5ret i tidligere tider. Foran dagens hovedbygning ligger det en forst\u00f8tningsmur i mer enn husets bredde. Muren er ikke en n\u00f8dvendig forst\u00f8tningsmur terrengmessig sett, og kan v\u00e6re restene etter den store bygningen som sto fram til Tekniske kulturminner: SAG S\u00e6len g\u00e5rd var en eiendom med mye skog. Dette har gitt seg resultater i flere sager. Kristian Friele satte i 1755 opp en sag ved S\u00e6lenbekken i f\u00f8lge Fana Bygdebok. I dag kan man se rester av en sag ved S\u00e6lenbekken litt ovenfor S\u00e6lenveien 153. Restene av sagen er gr\u00e5steinsfundamenter og konstruksjoner som ved en senere anledning er blitt forsterket med betong. Hvor vidt denne sagen er den samme som det refereres til i bygdeboken vet man ikke, men det er sannsynlig at den har ligget i samme omr\u00e5det der hvor bekken har st\u00f8rst fall. St\u00f8rsteparten av sagen er i dag borte. Fyllingen fra dagens hovedveg har krevd sitt av areal, og det et er i dag ikke noe igjen av selve bygningen. Men en vannrenne og en metallturbin med reguleringsmekanisme for vann ligger mellom de to vegene. Ogs\u00e5 oppe p\u00e5 S\u00e6lehaugen er det en sag drevet av elektrisitet. Bygningen over sagen er s\u00e5 langt registraroren forst\u00e5r et grindbygg.\n\n20 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Teknisk kulturminne: DEMNING Stedet Elvareid ligger topografisk mellom to vann og nesten utilgjengelig fra \u00f8st p\u00e5 grunn av bratte skrenter. Det er bygget opp en demning mellom Bj\u00f8rndalsvatn og Gjeddevatn. Det ligger en bygning i forbindelse med anlegget som ser ut til \u00e5 ha gamle fundamenter rundt seg og i grunnmuren. Oppe p\u00e5 en h\u00f8yde ligger en paviljong bygget i tre med utsikt over det to vannene. KULTURLANDSKAP BJ\u00d8RGE OG BJ\u00d8RNDAL (G.nr. 29 og 122) (Kart 2.8) Kulturlandskap BOLIG OG HAGE Omr\u00e5det har noen spredte villaer, og avgrenses i nord/vest av et ensartet tett boligfelt. Hage med forst\u00f8tningsmurer overgrodd av gyvel, rohdodendron, spirea og roser. En trapp leder fra et niv\u00e5 til et annet. Bygningene er borte. P\u00e5 marken rundt vokser det forholdvis ung lauvskog. En ringmur ligger forholdsvis n\u00e6rt til dagens vegtras\u00e9 og en lav forst\u00f8tningsmur opptrer som et skille lenger inn mot Kjerringeidviken. Kjerringeidviken var og er en naturlig havn. Her finnes gamle fundamenter til kaier og naust. KULTURLANDSKAP TENEBEKKLIEN (G.nr147) (Kart 2.) Kulturlandskap LANDBRUK Tenebekklien g\u00e5rd ble fraflyttet i 1940-\u00e5rene. Ruinene av bygningen st\u00e5r igjen som monumenter over et tidligere landbruksmilj\u00f8. Det finnes terrasseringer av skr\u00e5ningen nord for g\u00e5rdstunet. Tidligere innmark er i dag tilplantet av granskog. Skogen er plantet i et sv\u00e6rt strengt rutenett. Teknisk kulturminnemilj\u00f8 REGULERING OG OPPDEMMING Reguleringen av Gravdalsvassdraget startet tidlig. Tenebekklien var viktig for vassforsyning og energi. M\u00f8llene ved Gravdal var viktig p\u00e5 1700 og 1800-tallet, og f\u00f8rte med seg demninger og diker helt opp til Tenebekktjernet. I dag sees en steinsatt bekk fra Tenebekktjernet til Liavatn og en steinsetting nede ved Liavatn i det aktuelle landskapsrommet. Oppe ved Tenebekktjernet sees ogs\u00e5 en \"vannverksbygning\" i forbindelse med demningen. Bygningen har uttak for vannledning, men selve r\u00f8ret er borte. I f\u00f8lge Laksev\u00e5gs historie ble Liavatnvassdraget utbygget som hovedreservoar for drikkevann i Laksev\u00e5g under og etter krigen. P\u00e5 grunn av dagens demning ligger den gamle Alv\u00f8en - Damsg\u00e5rd forbindelsen under Tenebekktjernet. Annet En treplanting av b\u00f8k (ca.150 \u00e5r gamle) ligger p\u00e5 et strategisk punkt i landskapet. Den strategiske landskapsformen er en kolle med berg i dagen.denne er b\u00f8keplantningen er formet som en stor L av ca. 15 tr\u00e6r.\n\n\n\n29 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 3 KOMMUNIKASJONSLINJER Topografien i omr\u00e5det tilsier at \"vannvegene\" har v\u00e6rt viktig for kommunikasjonen. Etterhvert ble ogs\u00e5 veiene viktig for b\u00f8ndene for \u00e5 frakte varer til byen, og utbyggingen av vegnettet skj\u00f8t fart. HOVEDVEGER OG BYGDEVEGER (Kart 3.1) (Fana bygdebok). (Fana Bygdebok kart s. 546) Veibyggingen i Fana startet i 1770 Bygdeveiene var basert p\u00e5 dugnadsbygging og vedlikehold av b\u00f8ndene, mens hovedvegene ble finansiert av myndighetene. H.B. Forman grunnla f\u00f8rste veg gjennom Fyllingsdalen fra Damsg\u00e5rd til S\u00e6lehaugen p\u00e5 slutten av 1700-tallet. Denne vegen ble senere forlenget. Den krysset omr\u00e5det der eksisterende hovedveg ligger og passerte dagens byggefelt Varden p\u00e5 nordsiden. Vegen er i dag gangveg Det st\u00f8rste vegprosjektet i Fana var vegen fra Fj\u00f8sanger langs vestsiden av Nord\u00e5svatnet over Straume og gjennom Ytrebygda ( ). Vegen ble bygd med statlig tilskudd, og vegen hadde en sidearm som tok med seg S\u00e6len og Straume. Veg fra Alv\u00f8en til Bergen sentrum gikk gjennom Bj\u00f8rndalen og Tenebekklien. Muligens er det rester av denne sees ved Tenebekktjernet parallelt med den nyere tras\u00e9en. VANNVEGEN Forbindelse mellom S\u00e6lenvatnet og Nord\u00e5sstraumen ble opprettet midt p\u00e5 1800-tallet. Dette ga brygge- og naustmilj\u00f8er rundt S\u00e6lenvatnet for sm\u00e5b\u00e5ter. Nord\u00e5svatne og Straumen Dolvik var stoppested for dampskipstrafikken rundt Hovedsakelig helgedagsrute fra Bergen via Alv\u00f8en til Dolvik. I ei rutekunngj\u00f8ring i 1887 heter det at Dolvik har f\u00e5tt vegforbindelse med Nordeide, S\u00f8vik og Skjold. P\u00e5 Nordeide anl\u00f8p dampb\u00e5ten Skjold som trafikerte Nord\u00e5svatnet. S\u00f8ndagsturene p\u00e5 Nord\u00e5svatnet ble avviklet frem til 1913, mens de andre rutene ble innstilt i1894. Vossebanen ga bedre grobunn for dampskipstrafikken p\u00e5 Nord\u00e5svatnet.\n30 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST INTERNE VEGER (Kart 3.1 og ) De interne vegene har oppst\u00e5tt som en del av g\u00e5rdsdriften eller senere som adkomstveger for boliger og n\u00e6ringsvirksomhet. Disse blir beskrevet under - systematisert etter g\u00e5rdsnummer. (Se: kart 2.4) \u00d8vre Birkeland (G.nr 147) Fra g\u00e5rdstunet og ut til markene fordeler det seg et nett av veger. Noen av disse vegene er trolig like gamle som driften p\u00e5 \u00e5kerlappene, mens andre har kommet til i senere tid i forbindelse med byggevirksomhet. Det er i dag ingenting som tyder p\u00e5 at dette var en ferdsels\u00e5re for gjennomgangstrafikk nordover, men at den har v\u00e6rt for intern trafikk p\u00e5 eiendommen. En annen kjerreveg skj\u00e6rer ogs\u00e5 gjennom omr\u00e5det ved Birkelandskrysset. Denne ligger delvis p\u00e5 en lav terrasse over en \u00e5kerlapp. Den krysser bekken over en natursteins bro og leder frem til noen fundamenter som vitner om at det har st\u00e5tt bygninger der. Deretter fortsetter vegen til Flyplassvegen. S\u00f8reide (G.nr 35) En vegtras\u00e9 med forst\u00f8tningsmur leder til tunet p\u00e5 bruk nr. 28. Vegen danner en klar linje i landskapsrommet, og ligger tett inntil bergveggen. Vegen har sannsynligvis v\u00e6rt kommunikasjonslinjen mellom g\u00e5rdstunene og markene. Dolvik (G.nr 34) Ved landbruksmilj\u00f8et rundt bruk nr. 25 forlater den nye tras\u00e9en den eksisterende linjef\u00f8ring i Skranevegen. Dette vil gripe inn i kulturminnemilj\u00f8et. Straume (G.nr.21) Engelskmannen J. M. Stirling eide Straume, S\u00e6len og Nattland samtidig. Han bygde kanal mellom S\u00e6lenvatnet og Nord\u00e5sstraumen for \u00e5 komme frem med dampb\u00e5ten sin til S\u00e6lehaugen. F\u00f8ringssb\u00e5tene ble dradd. S\u00e6len (G.nr. 22) Eldre interne veger g\u00e5r fra kai og naust ved S\u00e6lenvatnet og opp p\u00e5 S\u00e6lehaugen. Vegene er delvis steinsatt og b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re i lite bruk. Ogs\u00e5 andre av de interne g\u00e5rdsvegene er sannsynligvis ogs\u00e5 gamle. En av dem leder til sagen lenger nord. (Kart: Laksev\u00e5gs historie s. 190) Tenebekklien (G.nr 147) Dagens veg leder innover i landskapet mot oppdemningen av Tenebekktjernet og Kanadaskogen. Den gamle forbindelsen mellom Damsg\u00e5rd og Alv\u00f8en gikk ogs\u00e5 i dette omr\u00e5det. I dag sees rester av en eldre veg parallelt med dagens tras\u00e9. Internt Tenebekklien er det ogs\u00e5 sti- og vegnett mellom krigsminnene. Krigsminnene er delvis bygget p\u00e5 gamle hustufter fra de forlatte g\u00e5rdstunene i Tenebekklien. Dette tilsier at noen av de interne vegene er eldre enn krigsminnene. Stiene tjener i dag et friluftsform\u00e5l.\n\n\n### Figur 19 Bildet til h\u00f8yre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et h\u00f8yt jerninnhold som farger myra r\u00f8d.\n\n 2 rom 2.1 Landskapsrom, tegn.nr. 2.1: Den overordna romanalysen tar for seg omr\u00e5dene tilknyttet. Romanalysen viser de overordna veggene og rommene som fremst\u00e5r i landskapet, oppfattet fra et fugleperspektiv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaa28624-25c1-4108-9e8b-92f4f33d74fa"} {"url": "https://snl.no/tilflottsrett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:40Z", "text": "# tilflottsrett\n\n## Forfatter av artikkelen\n \n \n Marianne Reusch\n\nTilflottsrett er retten til \u00e5 kunne komme uhindret til og fra strandeiendom med b\u00e5t. Tilflottsretten inneb\u00e6rer at andre ikke kan sperre grunneierens adkomst til eiendommen fra sj\u00f8siden, for eksempel med fiskegarn, fort\u00f8yning av b\u00e5ter, anlegg av b\u00f8yer, brygger eller p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n\n## Del av strandretten\n\nEiendommer som ligger ved sj\u00f8en, har ogs\u00e5 visse rettigheter utenfor eiendomsgrensen. Disse rettighetene g\u00e5r under samlebetegnelsen strandrett.\u00a0Tilflottsretten er en sentral del av strandretten, ved siden av blant annet utfyllingsretten og retten til laksefiske med fastst\u00e5ende redskap.\n\n## Ulovfestet regel\n\nTilflottsretten er ikke lovfestet, men f\u00f8lger av ulovfestet rett, i likhet med mange andre regler om eiendomsretten.\n\nSivillovbokutvalget foreslo i NOU 1988:16 (R\u00e5dsegn 14 om eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser) \u00e5 lovregulere tilflottsretten. I utredningen er tilflottsretten beskrevet slik:\n\n\u00abDet er sikker rett at den som eig til sj\u00f8en ikkje kan avskjerast fr\u00e5 \u00e5 koma til og fr\u00e5 eigedomen sin med b\u00e5t, ein seier gjerne at han har tilflotsrett. Det er ei krenkjing av strandeigaren sin rett om nokon plasserar tilstellingar i sj\u00f8en som hindrar han i \u00e5 koma til eller fr\u00e5 sin eigedom. Dette gjeld ogs\u00e5 om tilstellinga er plassert p\u00e5 grunn som vedkomande sj\u00f8lv eig.\u00bb\n\nForslaget til lovregulering ble imidlertid ikke gjennomf\u00f8rt.\u00a0\n\n## Rettspraksis\n\nDomstolspraksis er en sentral kilde for \u00e5 fastlegge innholdet i tilflottsretten.\u00a0Det f\u00f8lger av rettspraksis at adkomsten til eiendommen m\u00e5 v\u00e6re vesentlig vanskeliggjort for at det skal regnes som et brudd p\u00e5 tilflottsretten. Noen eksempler:\n\n - H\u00f8yesterett 1987 (Oksval b\u00e5thavn): Sm\u00e5b\u00e5tanlegg 38 meter fra naboens strand, med utliggere til fort\u00f8yning, var i strid med strandeierens tilflottsrett.\n - H\u00f8yesterett 1985 (Rugsund): Oppdrettsanlegg som l\u00e5 100\u2013150 meter utenfor strandeiendommer, krenket ikke grunneiernes tilflottsrett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "646dfc5f-5291-47b3-9818-3cb0e81dcc30"} {"url": "https://berg.osloskolen.no/aktivitetsskolen/vare-baser/klubben/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:05Z", "text": "# Klubben\n\n Publisert: 25.07.2017 \n\nAktivitetsskolen p\u00e5 Berg skole har fire baser: Gr\u00f8nn, Bl\u00e5, R\u00f8d base og Klubben.\n\n\u00a0\n**Klubben**\n\nKlubben er for barna som g\u00e5r p\u00e5 4. trinn p\u00e5 Berg skole. De holder til i 2. etasje det bl\u00e5 bygget.\n\nAKS-rommet p\u00e5\u00a0Bl\u00e5 base er ligger i 2. etasje. Vi har ellers sambruk av alle rom med skolen.\n\n\u00a0\n**Ved henting p\u00e5 AKS**\n\nVi \u00f8nsker at alle faste avtaler for henting/g\u00e5 hjem sendes\u00a0pr. e-post til baseleder Marie:\u00a0email@example.com\n\n\u00a0\nEnkeltbeskjeder sendes p\u00e5**\u00a0SMS\u00a0**til R\u00f8d base-telefonen:\u00a0**948 80 385\u00a0f\u00f8r kl. 12:00.\u00a0\u00a0**\n\nVed n\u00f8dstilfeller s\u00e5 kan dere sende SMS til basetelefonen og vi tar kontakt s\u00e5 raskt som mulig. Dere\u00a0kan ogs\u00e5 ta kontakt med\u00a0AKS-leder Guro S\u00e6tereie: 414 10 485. Basetelefonen vil ikke bli besvart etter kl. 12:00.\n\n\u00a0\nDet skal gis beskjed til baseleder p\u00e5 R\u00f8d base dersom det er endring i rutiner, ved henting av andre enn foresatte, g\u00e5 hjem selv, klokkeslett og lignende. Barn uten skriftlige beskjeder vil ikke bli sendt avg\u00e5rde.\n\n## Ukeplan\n\nUkeplanen viser dagsrytmnen p\u00e5 AKS og hvilke aktiviteter barna har p\u00e5 AKS i l\u00f8pet av uken.\n\nEndringer kan forekomme med hensyn til v\u00e6r, frav\u00e6r o.l men vi gj\u00f8r alt vi kan for at\u00a0uken skal forutsigbart for barn, foresatte og ansatte.\n\n\u00a0\n## Ansatte p\u00e5 Klubben\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4999a9ad-f881-4495-82b3-1114fd0157a8"} {"url": "http://amnchronicles.wikidot.com/20-03-13", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:54Z", "text": "\nPiero kontakter Cort\u00e9s, men sistnevnte er ikke s\u00e5 n\u00f8ye med ordlyden i svaret og f\u00e5r det til \u00e5 h\u00f8res ut som en krise. Det ender med at Piero og Trix finner noen som kan teleportere gruppa og drar i forveien til Baldur's Gate og videre s\u00f8rover til Athkatla. I Konstellasjonens hus finner de Davvry Whitesmith, som sier familien er utsatt for en svertekampanje og gjerne ville ha tak i Adah.\n\nPiero og Trix drar i all hast videre til Bl\u00e5grend, der de treffer Cort\u00e9s, som har ordnet opp i problemene, bortsett fra det med at Sanchez har forsvunnet. Piero kontakter Sanchez, og de tre drar og finner ham, Magdiana og Olyander. Davvry f\u00e5r beskjed om hva som har skjedd med Magdiana. Dorgan, Gavrick og Lily har dratt \u00f8stover for \u00e5 passe p\u00e5 at l\u00f8ytnanten gj\u00f8r som han har lovet.\n\n-----\n\n\\<\u2014 06.03.13 \n03.04.13 \u2014\\>\n\n cort\u00e9spierosavvastrix \n\npage revision: 4, last edited: 30 Jun 2013 18:04\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f168ac11-9924-4a9d-8a6e-774c75945817"} {"url": "http://docplayer.me/2917691-Felles-miljodokument-dato-april-1999-arkiv-mr-4-08-utgave-1-03-utarbeidet-av-ojs-endret-av-hf-sist-endret-08-10-07.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:05Z", "text": "\n\n3 Et l\u00f8nnsomt eksempel Si\u00c5s - Studentsamskipnaden i \u00c5s Energi Kildeseparert avl\u00f8p Avfall NLH-instituttene Fors\u00f8ksvirksomhet Laboratorier Reiser Referanser Sammendrag Stortingsmelding nr 58 \"Milj\u00f8vernpolitikk for en b\u00e6rekraftig utvikling\" ble f\u00f8lgende prinsipp sl\u00e5tt fast: Offentlig sektor skal v\u00e6re en drivende kraft og g\u00e5 foran i arbeidet for et \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig samfunn, noe som ogs\u00e5 m\u00e5 reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet. Meldingen la opp til pr\u00f8veprosjektet Gr\u00f8nn Stat, der form\u00e5let er \u00e5 pr\u00f8ve ut systemer og tiltak for \u00e5 redusere milj\u00f8belastningen i statlig virksomhet. NLH ble valgt ut av KUF til \u00e5 v\u00e6re en av ti virksomheter i prosjektet. Denne kartleggingen er f\u00f8rste fase p\u00e5 veien fram til milj\u00f8gevinster i v\u00e5r egen drift. Parallelt skal vi utarbeide en milj\u00f8plan og etablere et milj\u00f8regnskap. Prosjektperioden er 2 \u00e5r. Derettet skal milj\u00f8hensyn v\u00e6re integrert i NLHs normale drift og rapporteringsrutiner. NLH har en klar milj\u00f8profil i sin strategiske plan, men har ikke etablert noen milj\u00f8politikk for egen drift. Kartleggingen er gjennomf\u00f8rt ved de operative enhetene Drifts- og serviceavdelingen, Senter for husdyrfors\u00f8k, Senter for klimaregulert planteforskning og Studentsamskipnaden i \u00c5s. Disse enhetene betjener NLHs 12 institutter og alle studentboligene. Kartleggingen gir status per 1. januar 1999 for hvordan, og til dels hvor mye, driften av NLH p\u00e5virker det ytre milj\u00f8et. Den indirekte p\u00e5virkningen gjennom bruk av forskningsresultater og kandidatenes kunnskaper og holdninger er ikke omtalt. Under arbeidet med \u00e5 kartlegge milj\u00f8status kom det fram at NLH er godt i gang med \u00e5 redusere p\u00e5virkningen p\u00e5 det ytre milj\u00f8et allerede. De tre siste \u00e5rene er energiforbruket reduserert med 18%, bl.a. ved \u00e5 gjennomf\u00f8re EN\u00d8K-tiltak i de eldste bygningene. Omtrent 15% av energibehovet dekkes av biobrensel. Det gamle avl\u00f8psnettet er skiftet ut bit fot bit, og mesteparten kartleggingsrapport\\_miljoaspekter\\_nlh99.doc Side 3 av 31\n\n\n\n\n\n\n\n6 st\u00e5r disse enhetene for det meste av driften av NLH. Noen n\u00f8kkeldata om NLH Norges landbruksh\u00f8gskole (NLH) er underlagt Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF). NLH utdanner \u00e5rlig 450 -kandidater p\u00e5 universitetsniv\u00e5 og driver forskning innen flere fagomr\u00e5der. Av de 900 ansatte er 280 vitenskapelige. NLH er organisert i 12 institutter og 4 avdelinger. Vi holder til 30 km s\u00f8r for Oslo i \u00c5s kommune, n\u00e6r innsj\u00f8en \u00c5rungen. NLH har 160 bygninger med tilsammen m2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgj\u00f8r 550 dekar. H\u00f8gskolen driver et g\u00e5rdsbruk p\u00e5 dekar med blandet husdyrbestning. Skogen v\u00e5r utgj\u00f8r dekar. Samlet areal er dekar. DSA - Drifts- og serviceavdelingen DSA har ansvar for drift og vedlikehold av NLHs bygninger og parkareal. Totalt har NLH ca. 160 bygninger med tilsammen m2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgj\u00f8r ca. 550 dekar. DSA er delt inndelt i drifts-, service-, prosjekt- og administrasjonskontor. Avdelingen har ogs\u00e5 ansvar for NLHs sentrale innkj\u00f8psfunksjon, utleie av boliger til ansatte, etablering og endring av festekontrakter m.v. 1. Energi Tabell 1. NLHs energiforbruk fordelt p\u00e5 energiformer. Energiform Elektrisitet, kwh Olje, kwh Biopellets, kwh Sum, kwh Forbruk per areal, kwh/m l olje = 10 kwh Virkningsgrad oljefyr 0,75 1 kg biopellets = 4,7 kwh Virkningsgrad biobrenselkjele 0,90 Oppvarmet areal = m2 (Hjellnes Cowi AS 1998) Tallene er ikke graddagskorrigert. Tallene inkluderer forbruk ved SKP, Si\u00c5s, SHF og IHFs egne varmesentral. For \u00e5 f\u00e5 fram en oversikt over energiforbruket i utvalgte bygninger ved kartleggingsrapport\\_miljoaspekter\\_nlh99.doc Side 6 av 31\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n DEL 3: TILTAK Foresl\u00e5tte tiltak er delt opp i f\u00f8lgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf481234-6da7-417b-b81c-f8b7ba39f7da"} {"url": "http://angelicakramme.blogg.no/1483557127_over_5_r_til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:04Z", "text": "## Over 5 \u0148r til?\n\n - 04.01.2017 kl.20:12 i Hverdag\n04\\. Januar 2017\n\n-----\n\nEn av de tingene jeg gj\u00b0r f\u00b0rst f\u00b0r jeg blogger, er \u0148 skrive datoen oppe i den lille bobla mi her jeg skriver. Og jeg er overrasket over hvor lett det er \u0148 skrive 2017, uten \u0148 blande det med 2016\\! Det er som om at jeg allerede har v\u0160rt i 2017 en god stund, for slik har det aldri verdt f\u00b0r. Pleier alltid \u0148 slite med \u0148rstallet rett etter byttet, samme som sikkert mange andre her i verden, hahah.\n\nDagen i dag har g\u0148tt til skolearbeid og \"Gossip Girl\" (elsker den serien\\!\\!). I morgen har jeg en viktig framf\u00b0ring i Norsk om boken \"faen ta skjebnen\", ogs\u0148 mest kjent som \"The Fault in Our stars\". Jeg skal prate om bl.a. virkemidler, noe jeg ikke er s\u0148 mega flink til. Ikke det at jeg er s\u0148 flink til framf\u00b0ringer heller, men jeg har en liten f\u00b0lelse av at dette kommer til \u0148 g\u0148 kjempe fint\\!\n\nNoe jeg syntes er litt sjukt, er at jeg skal g\u0148 p\u0148 skole i over 5 \u0148r til, for at jeg skal kunne bli det jeg vil. Og jeg som er skolelei allerede... Kj\u0160resten min er s\u0148 heldig som er ferdig dette \u0148ret, ogs\u0148 kan han jobbe med det han vil. Noen ganger lurer jeg p\u0148 om jeg har satt for h\u00b0ye m\u0148l for meg selv, vet \u0160rlig ikke om skole i mange \u0148r er noe for meg. Greit, jeg f\u0148r dr\u00b0mme-yrket. Men til hvilken bekostning? Skal jeg slite meg selv ut...?\n\nMen over til noe annet - dagdr\u00b0mming om reiser. I stad, mens jeg satt og jobbet med norsken, kom hjernen min fort i andre tanker. Jeg har s\u0148 lyst til \u0148 reise, ta en fly tur til New York, Paris, Maldivene... Det er noen av mange dr\u00b0mme reiser, gud det er s\u0148 fint der. Er det noe jeg absolutt vil oppleve f\u00b0r jeg blir gammel og sliten, s\u0148 er det alle de utrolige stedene som finnes i verden\\! *Har du noen dr\u00b0mme-reiser, hvor?*\n\n \n \n \n \n \n \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b1fef74-50df-47e4-871c-f632baaf16d2"} {"url": "http://www.nordherad.no/index.php/component/content/article/2-uncategorised/27-invitasjon-til-solbaertur-laurdag-8-mars", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:09Z", "text": "## Invitasjon til solb\u00e6rtur, laurdag 8. mars\n\nVi er invitert p\u00e5 bes\u00f8k hos \u00a0Helge Hvoslef p\u00e5 Alhaug gard, p\u00e5 Nes p\u00e5 Hedemarken.\n\nHelge var p\u00e5 bes\u00f8k i Nordherad i november og fortalte om dyrking av solb\u00e6r.\n\nN\u00e5 fylgjer vi opp med eit bes\u00f8k p\u00e5 garden. \nHer vil vi m.a. f\u00e5 \u00a0innblikk i praktisk v\u00e5rarbeid i solb\u00e6rfeltet. Vi vil ogs\u00e5 f\u00e5 informasjon og moglegheit til \u00e5 h\u00f8yre og sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 foredling av b\u00e6r.\n\nVi reiser samla i privatbilar \u00a0fr\u00e5 V\u00e5g\u00e5 (Coop-plassen) kl. 07.30 og kjem til \u00a0Alhaug gard kl. 10.30. \nP\u00e5melding til Kjersti p\u00e5 landbrukskontoret innan 21. februar\\!\\! \ne-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du m\u00e5 aktivere javaskript for \u00e5 kunne se den. \nTlf. arbeid: 61293677\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \nMobiltlf.: 90940529\n\nMeIr om Alhaug gard:\n\nI Galleriet\u00a0 driv Edel Urstad (Helge Hvoslef si kone)\u00a0 bedriften \u00a0\u00abEdel Design\u00bb . \nEdel designer og produserer kl\u00e6r i naturmaterialar. Bedrifta fekk den nasjonale BU-prisen i 2009.\n\nVel verd eit bes\u00f8k\\!\n\nDere kan ogs\u00e5 finne\u00a0 meir om bygden\u00e6ringsatsingar p\u00e5 Nes og Helg\u00f8ya\u00a0 p\u00e5 internet, Mj\u00f8sg\u00e5rdene: http://www.mjosgardene.no/ \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbda9799-1e6b-49a4-bfc7-3d9f50db7948"} {"url": "https://oppdalsbanken.no/aktuelt/kredittkort-sol-varme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:02Z", "text": "# Sol, varme og lyden av b\u00f8lger\\!\n\n## Dr\u00f8m deg bort og planlegg sommerens h\u00f8ydepunkt.\n\nJanuar byr p\u00e5 kulde, sn\u00f8 og herlige skiturer i fjellet, men vinteren varer ikke evig og snart m\u00e5 vi rette blikket mot \u00e5rets h\u00f8ydepunkt, nemlig sommerferien.\n\nErfaringsmessig vil mange av oss\u00a0 begynne \u00e5 lete etter sommerens dr\u00f8mmereise allerede i januar.\n\n\u00a0\n\nEr du en av dem, kan vi gi deg noen nyttige tips:\n\n**1. Skreddersy din egen reise tilpasset dine \u00f8nsker og behov.**\n\nBes\u00f8k\u00a0Eika Hoteller\u00a0og finn det perfekte hotelloppholdet til den laveste prisen. Portalen sammenlikner tusenvis av nettsider og reservasjonssystemer og du f\u00e5r tilgang til over 5 millioner hotelltilbud med noen f\u00e5 tastetrykk.\n\n**2. Har du planer om \u00e5 utforske mer, reise rundt og bli mere kjent med den lokale kulturen og landskapet?**\n\nDa kan det v\u00e6re lurt \u00e5 bestille leiebil. Benytt deg av\u00a0Eika Leiebil\u00a0og finn bilen du \u00f8nsker til den laveste prisen. I tillegg f\u00e5r du 10 % ekstra rabatt n\u00e5r du betaler med ditt Eika Kredittkort.\n\n**3. Det er dessverre slik at b\u00e5de uflaks og uhell tar ikke ferie, s\u00e5 ikke glem sikkerheten p\u00e5 reisen.**\n\nBestill utvidet reise- og avbestillingsforsikring s\u00e5 slipper du \u00e5 bekymre deg. Forsikringen kj\u00f8pes i nettbanken og koster kr 249,- for et \u00e5r av gangen. Du f\u00e5r bedre dekning dersom noe skulle skje, samt gratis Priority Pass som gir deg tilgang til over 1000 flyplass longer verden over.\n\n\u00a0\nVelger du \u00e5 ikke utvide reiseforsikringen, er du fortsatt i trygge hender\\! Gratis reise- og avbestillingsforsikring er nemlig inkludert, n\u00e5r minst 50 % av reisens kostnader til transport og overnatting, for alle sikrede, er betalt med kredittkortet. Betalingen m\u00e5 selvf\u00f8lgelig skje f\u00f8r en skade inntreffer.\n\n\u00a0\nOg du, har du lyst \u00e5 vite mer?\u00a0Les om hvorfor kredittkortet b\u00f8r v\u00e6re ditt faste reisef\u00f8lge.\n\n\n## Eika Fordel\n\nDet l\u00f8nner seg \u00e5 bruke v\u00e5re kredittkort\\! Gjennom v\u00e5rt fordelsprogram f\u00e5r du en rekke rabatter n\u00e5r du handler i butikk og p\u00e5 nett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f5568bc-95cb-4ee7-8998-a64762cf32bd"} {"url": "http://solcigar.no/index.php/cigarer/behandling-av-cigarer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:22Z", "text": "Over 100 \u00e5r i Oslo\\! \n \nVelkommen til v\u00e5r velassorterte tobakksforretning i Henrik Ibsens gate 28.\n\nMandag-fredag: 09.00-17.00 \nTorsdag: 09.00-18.00 \nL\u00f8rdag: 10.00-15.00\n\nOrdin\u00e6re \u00e5pningstider hele sommeren.\n\n\u00a0\n## Behandling av cigarer\n\nDet er mye som sies og skrives om behandlingen av en cigar. Og sv\u00e6rt mye av det er bare tull. Det viktigste \u00e5 huske med en cigar er at den f\u00f8rst og fremst er laget for \u00e5 r\u00f8kes.\n\nDet er mange som klemmer, ruller og lytter p\u00e5 cigaren, dette for \u00e5 avgj\u00f8re om den er av god kvalitet. Er den alt for myk s\u00e5 har den for h\u00f8y fuktighet, knitrer den for h\u00f8yt n\u00e5r man ruller den mellom fingrene er den for t\u00f8rr. Hvordan man egentlig liker cigaren er opp til hver enkelt, men en cigar som holder rundt 60% fuktighet vil sannsynligvis v\u00e6re noe mer lettr\u00f8kt enn en som har 70% fuktighet.\n\nN\u00e5r det gjelder tenning s\u00e5 er det to m\u00e5ter dette kan gj\u00f8res p\u00e5. Enklest er \u00e5 bruke lighter. Det har i seneste tid dukket opp et produkt som heter cigarlighter, men strengt tatt s\u00e5 er enhver gasslighter en cigarlighter (inklusive de man f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 kiosken for 10,-). Den andre metoden er \u00e5 bruke sedertre. Denne metoden er \u00e5 anbefale for de som vil ha litt mer sermoni rundt tenninga. Tidligere var det n\u00f8dvendig \u00e5 varme opp cigaren f\u00f8r man tente den, da limet man brukte satte smak p\u00e5 cigaren. Dette er ikke n\u00f8dvendig men kan anbefales p\u00e5 stor (tykke) cigarer for \u00e5 f\u00e5 til en jevn tenning, det er det som er det viktigste n\u00e5r man tenner en cigar. F\u00e5r man ikke en jevn og fin glo p\u00e5 enden s\u00e5 vil cigaren brenne ujevnt, og man vil ikke f\u00e5 s\u00e5 mye nytelse ut av den.\n\nMerk: Det \u00e5 tenne sin cigar med cognac er sl\u00f8sing med god cognac.\n\nEn god cigar skal vare lenge. To-tre trekk i minuttet er nok. Normal r\u00f8ketid p\u00e5 f.eks. en Montecristo \\#4 er rundt 45 minutter, en Montecristo A derimot krever minst 3 timer uavbrutt r\u00f8king.\n\nDet g\u00e5r helt greit \u00e5 tenne opp en cigar som har slukket av seg selv. Dersom den har ligget en stund, ta \u00e5 kutt noen centimeter over der asken er f\u00f8r du tenner den, dette for \u00e5 forhindre at cigaren blir sur.\n\nEn god cigar skal kunne r\u00f8kes helt ned til det ikke er plass til fingrene dine lenger. En utmerket cigar skal kunne r\u00f8kes enda lengre ned. Dersom cigaren begynner \u00e5 bli ubehaglig varm eller sur n\u00e5r man er rundt halvveis/totredels ferdig med den, s\u00e5 har man enten en d\u00e5rlig cigar eller s\u00e5 har man r\u00f8kt for raskt.\n\nMange lurer p\u00e5 hvordan en cigar skal kuttes. F\u00f8rst og fremst er detet en smakssak. Det er flere forskjellige kuttemetoder: \n \nGiljotin - det finnes b\u00e5de enkelt- og dobbeltgiljotiner. Disse er den enkleste m\u00e5ten \u00e5 kutte en cigar p\u00e5. \n \nSaks - cigarsaks er den kuttemetoden man f\u00e5r best kontroll over kuttet med. \n \nV-kutter - som navnet tilsier s\u00e5 kutter denne et V-snitt inn i cigaren. Denne metoden er ikke s\u00e5 utbredt idag, men var i tidligere tider nesten den eneste aksepterte metoden. \n \nRound-cutter - ogs\u00e5 kalt Punch-cutter, er den nyeste metoden som f\u00e5r flere og flere tilhengere. Her kuttes et rundt hull i enden av cigaren. Viktig \u00e5 passe p\u00e5 med dnne metoden er at cigaren er fuktig nok. Er den for t\u00f8rr vil enden sprekke. \n \nMerk at det \u00e5 bite av toppen av cigaren (Cowboy-metoden) ikke bare er upraktisk, det ser heller ikke noe s\u00e6rlig fint ut.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dba875f-f5ab-4e2f-aea2-bffc6ffebf3e"} {"url": "http://saltenaqua.no/2015/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:46Z", "text": "**Festivalen Folk og Fisk ble en orgie i kvalitetsmusikk med gode artister og en gylden sjanse for den lokale laksen\u00e6ringen til \u00e5 vise seg fram.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45d4429a-7fa8-4121-8aed-4f0df39d85b4"} {"url": "http://marleesverden.blogspot.no/2010/11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:26Z", "text": " \n\n## tirsdag 30. november 2010\n\n### Familiekaffe\n\nI dag skulle det v\u00e6re foreldrerkaffe p\u00e5 Sindre sin SFO, men hele familien hadde glemt det ut. Sindre sto der nede, helt knust fordi ingen i familien dukket opp. Stakkar Sindre, jeg vet akkurat hvordan han hadde det, for mamma og pappa glemte ut foreldrekaffe en gang p\u00e5 min SFO ogs\u00e5, i 2. klasse. Heldigvis ringte de oss fra SFOen og ga beskjed, og vi skyndet oss dit\\! \n \nDe hadde laget det s\u00e5 koselig til, med gl\u00f8gg, pepperkaker, julekjeks, saft, kake og rosiner. NAM\\! \n \nEtter vi hadde spist, var det konsert i gymsalen med SFO-koret som Sindre er med i. Koret sang 3 sanger; \"I en natt\", \"Jeg s\u00e5 mamma kysse nissen\", og en sang p\u00e5 engelsk. Sindre var kjempeflink\\! \n \n \nKoret har ogs\u00e5 spilt inn sin egen CD, og vi fikk med oss en hjem.\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n17:52 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 29. november 2010\n\n### Min f\u00f8rste julegave\n\nI dag har jeg f\u00e5tt min f\u00f8rste julegave. En venninne av meg som tidligere gikk i klassen min men som n\u00e5 har flyttet til Bergen, har v\u00e6rt her i helga p\u00e5 bes\u00f8k, og i dag var hun med p\u00e5 skolen hele dagen. Hun hadde med julegave til meg. \n \n \n\"Beklager den stygge innpakkningen\" hadde hun skrevet. Jeg synes den var kjempefint innpakket, jeg\\! Den ser kjempespennende ut\\! \n \nJeg m\u00e5 nok gi den til mamma s\u00e5nn at hun kan passe p\u00e5 den for meg frem til julaften, slik at jeg ikke blir altfor fristet til \u00e5 klemme p\u00e5 den\\!\n\nMarlene kl. \n\n15:32 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 28. november 2010\n\n### V\u00e6rbilde\n\nHver dag i v\u00e6rmeldingen p\u00e5 TV2, vises det frem et \"dagens bilde\". Det blir gitt et tema hver dag, og leserne kan sende inn bilder som passer til temaet. I dag er temaet frossen. \n \nN\u00e5r pappa s\u00e5 bildet jeg hadde tatt av b\u00e5ten tidligere i dag, mente han at jeg burde sende det inn, for det passet jo veldig godt til temaet. S\u00e5 da gjorde jeg det. \n \n \nDet blir spennende \u00e5 se i morgen. Kanskje bildet mitt blir vist p\u00e5 TV? Det hadde v\u00e6rt megakult\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n20:32 Ingen kommentarer: \n\n### 1\\. s\u00f8ndag i advent\n\nI dag er det 1. s\u00f8ndag i advent. N\u00e5 er det ikke lenge til jul. P\u00e5 onsdag begynner vi med julekalender. \n \nVi har tent adventsstaken i dag. Det f\u00f8rste lyset. Vi har lilla lys, lilla er fargen til advent. \n \n \n*N\u00e5 tenner vi det f\u00f8rste lys, \nalene m\u00e5 det st\u00e5. \nVi venter p\u00e5 det lille barn \nsom i en krybbe l\u00e5.* \n \nHar du tent lys i dag?\n\nMarlene kl. \n\n19:41 Ingen kommentarer: \n\n### Overnatting\n\nI natt har jeg v\u00e6rt p\u00e5 overnatting hos Ine. \n \nI g\u00e5r var jeg, Ine, Hanna og 3 gutter i klassen p\u00e5 kino. Vi s\u00e5 \"Keepern til Liverpool\". Det er en morsom komedie om hvordan man skal overleve ungdomskolen. \n \n \nJo Idstad er en 13 \u00e5rig gutt som er avhengig av fotballkort. Han og de andre guttene i klassen hans, leter febrilsk etter et spesielt kort; keepern til Liverpool\\! Jo gj\u00f8r alt for \u00e5 f\u00e5 kortet. Han gj\u00f8r leksene til klassens b\u00f8lle, Tom Erik, for en pakke med fotballkort, og n\u00e5r han til slutt f\u00e5r det, blir det stj\u00e5let\\! Han tror Tom Erik har tatt det, og bryter seg inn hos ham. Han finner kondom, r\u00f8yk og masse dameblader, alt bortsett fra kortet. Faren til Tom Erik oppdager at noen har brutt seg inn, og f\u00f8lger ham med gev\u00e6r rundtom i huset. Deriblant p\u00e5 Tom Eriks rom. Han finner ogs\u00e5 tingene, og inndrar ukepengene til Tom Erik i et \u00e5r. Tom Erik blir rasende, og bestemmer seg for \u00e5 gj\u00f8re livet til Jo surt, ut ungdomskolen\\! Jo kommer seg ut av huset, gjennom badevinduet i 2. etasje, men knuser et bord, og Tom Eriks hund p\u00e5 landingen. Til slutt viser det seg at personen han aldri ville trodd skulle ta kortet, tok det\\! \n \nFilmen var superbra\\! Den var b\u00e5de morsom og litt spennende. Jeg gir den terningskast 5\\! \n \nEtterp\u00e5 var det hjem til Ine og spise Taco. Vi la oss klokka 23:00, men snakket til ca. 23:30. \n \nI morges v\u00e5knet vi TIDLIG\\! Og jeg har g\u00e5tt en lang tur sammen med hele familien til Ine\\! Jeg tok noen fine bilder p\u00e5 turen. \n \n \n \n \n \n \nDet har begynt \u00e5 fryse is p\u00e5 sj\u00f8en, og vi m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig ut og pr\u00f8ve om den var sikker. Det hadde v\u00e6rt fryktelig dumt om den ikke hadde holdt oss\\!\\!\\! \n \n \nVi s\u00e5 ogs\u00e5 et r\u00e5dyr, men det gjemte seg i noen busker, s\u00e5 jeg fikk ikke noe bra bilde av det. \n \nPappa har bursdag i dag, og jeg malte bursdagsgave til ham, men s\u00e5 glemte jeg \u00e5 ta den med meg hjem. Gratulerer med dagen, pappa\\! Du skal f\u00e5 gaven en annen dag. \n \nJeg har hatt en SUPER helg\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n16:38 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 27. november 2010\n\n### Fotballavslutning\n\nI g\u00e5r var jeg p\u00e5 avslutning med fotballen, alts\u00e5 med fotballaget jeg spiller p\u00e5. Vi var i en sv\u00f8mmehall, der en av trenerne jobber. Det var mange badeleker som vi holdt p\u00e5 med. \n \nEtter \u00e5 ha badet en stund gikk vi opp og spiste pizza og drakk brus. Og s\u00e5 var det rett oppi bassenget igjen. \n \nDet er liksom en tradisjon at vi har avslutningen der, men det er f\u00f8rste gang jeg har v\u00e6rt med. Det var knallkjekt\\! De to timene vi var der f\u00f8yk avg\u00e5rde. \n \nI dag skal jeg p\u00e5 kino + overnatting hos en venninne. Jeg gleder meg.\n\nMarlene kl. \n10:33 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 26. november 2010\n\n### Figgjo BGP\n\nI g\u00e5r spilte jeg alts\u00e5 sjakkturnering p\u00e5 Figgjo. Alle klassene ble sl\u00e5tt sammen og spilte mot hverandre, utenom nybegynner og mikroputt som spilte for seg selv. Jeg ble trukket mot to lilleputter, alts\u00e5 en klasse h\u00f8yere enn meg, i de to f\u00f8rste rundene, s\u00e5 det ble ganske vanskelig \n \nI f\u00f8rste runde gikk jeg ut p\u00e5 tid for en lilleputt. Det er f\u00f8rste gangen jeg har g\u00e5tt ut p\u00e5 tid i en turnering\\! - Men vi hadde jo bare 15 minutter, da\\! \n \nI andre runde tapte jeg mot Marte - p\u00e5 tid igjen. I begge de to f\u00f8rste partiene merket jeg ikke at jeg hadde d\u00e5rlig tid, f\u00f8r jeg nesten var klaff. Derfor begynte jeg og gi bort brikker, og til slutt gikk jeg ut. \n \nLitt morsomt: alle maser alltid p\u00e5 meg og sier at jeg spiller for fort, og s\u00e5 klarer jeg \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 tid - to ganger i samme turnering\\! \n \nI tredje runde tapte jeg for Kristoffer. Jeg ga meg n\u00e5r han kunne sette sjakk matt, samme hva jeg gjorde. \n \nFjerde runde gikk en halv smule bedre. Jeg fikk remis mot Erling, selv om han sto til vinst\\! Det var litt kult\\! Jeg hadde p\u00e5 forh\u00e5nd g\u00e5tt litt inn i dette i oppgaveboken jeg fikk p\u00e5 NM, og visste akkurat hva jeg skulle gj\u00f8re for \u00e5 klare patt. Han hadde konge og randbonde igjen, jeg hadde bare konge. Det er tross alt bedre \u00e5 f\u00e5 patt enn \u00e5 tape. \n \nSiste runde fikk jeg walkover. Kjipt\\! \n \nTil sammen fikk jeg alts\u00e5 1,5 poeng, som var veldig d\u00e5rlig spesielt siden jeg fikk 1 poeng p\u00e5 walk\\! Men jaja - jeg spilte tross alt bort to poeng mot to lilleputter\\! Jeg kom p\u00e5 13. plass. \n \n \nMarte kom p\u00e5 2. plass i lilleputt. Hanna kom p\u00e5 7. plass i samme gruppe, og var like misforn\u00f8yd som meg. Camilla kom p\u00e5 6. plass i miniputt. \n \n \nAndreas vant f\u00f8rsteplassen i miniputt. HURRA\\!\\!\\! \n \nJeg fikk 5 GP poeng, alts\u00e5 ikke nok til \u00e5 g\u00e5 forbi hun som leder jentelista\\! \n \nJeg gjorde alts\u00e5 nok en D\u00c5RLIG turnering, som jeg bare skal glemme\\!\n\n15:09 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 25. november 2010\n\n### Ny sjakkturnering\n\nI dag skal jeg spille BGP turnering p\u00e5 Figgjo. \n \n*\"BGP st\u00e5r for Barnas Grand Prix og er en landsomfattende rekke turneringer i l\u00f8pet av et \u00e5r, der spillere ved \u00e5 samle poeng i flere turneringer, konkurrerer om sammenlagtpremier. Turneringene arrangeres av forskjellige lokallag. Det spilles i klassene nybegynner, mikroputt, miniputt, lilleputt, kadett og ungdom. I hver turnering tildeles spillerne i hver aldersklasse GP poeng.\"* \n \nJeg spiller i gruppen miniputt. Til n\u00e5 i \u00e5r har jeg samlet 67 GP-poeng, og ligger p\u00e5 2. plass p\u00e5 jentelista. Turneringen i dag blir min 6. BGP i 2010. Hun som ligger p\u00e5 1. plass har spilt 10 BGP-turneringer i \u00e5r, og har 9 poeng mer enn meg. \n \nJeg h\u00e5per jeg gj\u00f8r det bra i dag og f\u00e5r mange GP-poeng, slik at jeg kan g\u00e5 forbi og ta f\u00f8rsteplassen p\u00e5 jentelista\\!\\!\\!\n\nMarlene kl. \n15:28 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 22. november 2010\n\n### Klassefest\n\nI dag feiret Robert bursdagen sin - p\u00e5 Gausel bydelshus\\! Jeg hadde p\u00e5 meg den nye kjolen jeg kj\u00f8pte sist uke. Iny har lik, og begge hadde den p\u00e5. \n \n \nTil mat hadde vi p\u00f8lser, og til dessert fikk vi sjokoladekake og risboller med sjokolade (I \\<3\\!). NAM\\! \n \nDet var ogs\u00e5 disco. Guttene bare t\u00f8yset der inne, s\u00e5 til slutt gjorde Robert discorommet til guttefri sone. Men slippe oss ut, det ville han ikke\\! \n \nDet var en g\u00f8y bursdag\\!\\!\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n20:32 Ingen kommentarer: \n\n### Det er nesten alltid kjendiser p\u00e5 Gardemoen\n\nJeg ser nesten alltid kjendiser n\u00e5r jeg er p\u00e5 Gardemoen. P\u00e5 vei hjem i g\u00e5r m\u00f8tte jeg Askil Holm, han som spilte i \"De Nye Gitarkameratene\" sammen med Alejandro Fuentes og Kurt Nilsen fra Idol, og Espen Lind. \n \nHan kom ut d\u00f8ra akkurat i det vi gikk inn for \u00e5 sjekke inn, og jeg snudde, l\u00f8p etter han, og fikk autografen hans. Han hadde v\u00e6rt p\u00e5 spillejobb, og hadde to gitarer med seg. \n \n \nDet er kjekt \u00e5 samle p\u00e5 autografer.\n\nMarlene kl. \n\n17:16 Ingen kommentarer: \n\n### Fagernes, siste dag\n\nI g\u00e5r var det siste dag av NM for ungdom i Fagernes. Jeg vant begge de siste partiene\\! :-) Det var kjempeherlig \u00e5 avslutte bra\\! \n \n \nDeltagerpremien var et diplom og en bok. Jeg valgte Sjakkskolen 2, med masse kjekke oppgaver i. Jeg kj\u00f8pte ogs\u00e5 oppgaveboken Chess school 1b. \n \n \nJeg, Andreas og Oskar slet litt med noen av oppgavene. \n \nDet ble ganske mange fine plasseringer for Stavanger-gjengen, med en Norgesmester, to andreplasser og tre tredjeplasser + mange flere fine plasseringer. \n \nP\u00e5 bussen tilbake til flyplassen satt vi litt sammen med spillere fra Troms\u00f8. Det var morsomt. Flere av de skal ogs\u00e5 til Malm\u00f6 i desember med Jentebrigaden, og det blir kjekt \u00e5 m\u00f8te de igjen\\! \n \nP\u00e5 flyet satt jeg sammen med \u00c5dne, Benjamin og Alex. Vi spilte sjakk og l\u00f8ste oppgaver. Stakkars \u00c5dne ble syk p\u00e5 turen. H\u00e5per han er frisk igjen i dag\\! \n \nJeg fikk totalt 3/7 poeng og havnet p\u00e5 25. plass, litt d\u00e5rligere enn hva jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5, men jeg f\u00e5r bare gj\u00f8re det bedre neste gang\\! Det var jo tross alt NM\\!\n\nMarlene kl. \n\n17:00 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 21. november 2010\n\n### JEG VANT\\!\\!\\!\n\nN\u00e5 er jeg hoppende glad\\! ENDELIG vant jeg et parti\\!\\! \n \n \nDet er ett parti igjen av turneringen. H\u00e5per jeg vinner det ogs\u00e5, for da f\u00e5r jeg 3 poeng tilsammen. \n \nH\u00e5per dere krysser fingrene for meg i neste runde ogs\u00e5\\!\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n10:23 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 20. november 2010\n\n### Fagernes, andre dag\n\nIngen god dag i dag heller. Jeg bare taper\\! \n \nHar spilt mot to av de jeg m\u00f8tte - og slo - i KM, men denne gang tapte jeg for begge to. Det er helt forferdelig. F\u00f8rste runde i dag var mot Camilla. Jeg brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 komme over det tapet, men heldigvis er vi gode venner, s\u00e5 det gikk over. \n \n \nJeg kj\u00f8pte meg ny TopModel tegnebok bok: TopStar Designerbok og i ene pausen var jeg og Camilla oppe p\u00e5 rommet og tegnet i den. \n \nJeg fikk en walk i dag, s\u00e5 jeg har ihvertfall ett poeng, men ligger helt sist p\u00e5 resultatlistene. Det er ikke bra, og jeg m\u00e5 skjerpe meg i de to siste rundene i morgen. Det har alts\u00e5 v\u00e6rt en megad\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5rlig sjakkdag og turnering for meg til n\u00e5. Men ellers har vi hatt det g\u00f8y. \n \nVi har v\u00e6rt i sv\u00f8mmebassenget her p\u00e5 hotellet, f\u00f8rst en gang p\u00e5 ettermiddagen, og s\u00e5 en gang til om kvelden, da var det guttene som inviterte oss med. Det var kjempeg\u00f8y. \n \n \nN\u00e5 i kveld har jeg, H\\&M, Caro og Camilla spilt firemannssjakk, hatt tikken og hatt en liten photoshoot ute i sn\u00f8en. \n \n \nN\u00e5 er det ganske seint p\u00e5 kvelden, og langt over leggetid, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg sove\\! Skal opp tidlig i morgen for f\u00f8rste runde begynner allerede klokka 9. \n \nKryss fingrene for at jeg f\u00e5r en bedre dag i morgen\\!\\!\\!\\!\n\n22:54 3 kommentarer: \n\n## fredag 19. november 2010\n\n### Fagernes, f\u00f8rste dag\n\n \nTidlig om morgenen i dag kj\u00f8rte vi til flyplassen for \u00e5 t\u00e5 fly til Oslo. Derfra tok vi buss i 2 1/2 time til Fagernes, for \u00e5 spille NM i sjakk for barn og ungdom. P\u00e5 flyet satt jeg med Caro, og p\u00e5 bussen med Caro + H\\&M. Vi hadde det kjempemorsomt\\! \n \nFagernes er en LITEN plass i Valdres. Det er bare noen f\u00e5 butikker her, og to hoteller\\! Vi bor p\u00e5 spillerhotellet, det er et ganske fint hotell, men det er helt fullt. Det er s\u00e5 mye sjakkfolk her at ikke alle fikk plass engang, s\u00e5 noen m\u00e5 bo p\u00e5 et annet hotell litt lenger borte. Og s\u00e5 er det fryktelig kaldt her. 13 minusgrader og vind. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 v\u00e6re ute i det hele tatt. Stakkars de som m\u00e5 g\u00e5 til og fra spillelokalet. \n \n \nDet er sn\u00f8 her ogs\u00e5, ikke s\u00e5 mye, men nok til \u00e5 lage sn\u00f8baller\\!\\!\\! \n \nS\u00e5 sjakk: \n \n \nI f\u00f8rste runde spilte jeg mot en uratet gutt. Jeg ledet med t\u00e5rn, men klarte \u00e5 tape. Det var et skikkelig d\u00e5rlig tap\\! \n \nAndre runde gikk ikke s\u00e5 mye bedre. Jeg spilte mot en som hadde litt h\u00f8yere rating enn meg, og tapte det partiet ogs\u00e5, men jeg synes jeg spilte bedre enn det f\u00f8rste partiet ihvertfall\\! \n \nJeg synes jeg har tapt nok n\u00e5, og SKAL vinne de fem siste partiene\\! \n \nDet har v\u00e6rt en ganske travel dag, og jeg er sliten b\u00e5de etter reisen og to partier, s\u00e5 det blir nok at jeg legger meg ganske tidlig i dag. Og siden det har v\u00e6rt s\u00e5 travelt, har jeg ikke f\u00e5tt snakket s\u00e5 mye med vennene mine heller. Satser p\u00e5 en MYE bedre dag i morgen, med b\u00e5de god spilling og masse kjekt sosialt\\!\n\nMarlene kl. \n\n19:52 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 18. november 2010\n\n### NM i sjakk for ungdom\n\nI morgen tidlig reiser jeg til Fagernes for \u00e5 v\u00e6re med i NM i sjakk for ungdom. Fagernes ligger i Valdres. Vi skal fly til Oslo, s\u00e5 blir vi hentet med buss og skal kj\u00f8re i 2\u00bd time. \n \nVi er nesten 300 stk som skal delta p\u00e5 turneringen. Jeg spiller i gruppe E, og det er 33 stk i min gruppe. Vi skal spille 7 runder tilsammen: to runder p\u00e5 fredagen: kl 16:15\u201318:15 og kl 19-22, tre runder p\u00e5 l\u00f8rdagen: kl 9:30-12:30, 13:30-16:30 og 17:00-20:00 og to runder p\u00e5 s\u00f8ndagen: kl 9:00-12:00 og 12:30-15:30. \n \nJeg har med meg PCen og kommer til \u00e5 blogge underveis i turneringen. \n \nJeg gleder meg veldig\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n20:07 3 kommentarer: \n\n### Intervju med Tomasz Sokolowski\n\nI dag morges v\u00e5knet jeg til mail fra Viking: Soko er klar klokken 13:00. Klokka halv ett syklet jeg derfor ned til Viking stadion for \u00e5 intervjue han. Jeg var fryktelig spent. \n \nJeg endte f\u00f8rst opp p\u00e5 feil sted, men s\u00e5 var det ei dame som viste meg vei til han jeg hadde mailet med. Han hentet Sokolowski for meg, og intervjuet kunne starte. \n \n \nTomasz Sokolowski spilte tidligere p\u00e5 Lyn i Oslo. Han fortalte litt om hvordan det var \u00e5 spille p\u00e5 Viking, at det var g\u00f8y, men ogs\u00e5 utfordrende og krevende. Viking har en flott stadion og engasjert publikum, og det er noen av grunnene til at han flyttet fra Oslo til Stavanger. Det beste med \u00e5 spille p\u00e5 Viking er at klubben har h\u00f8ye ambisjoner, og det passer han godt. Han er en person som setter h\u00f8ye krav til seg selv. \"Jeg er min st\u00f8rste kritiker og fiende,\" sier han. \n \nJeg spurte han om han ofte ble gjenkjent p\u00e5 gata, i butikken eller noe s\u00e5nt, men han ble ikke stoppet s\u00e5 veldig mye, og det var ingen hysteri. \"Men jeg har jo et spesielt etternavn, og av og til n\u00e5r jeg g\u00e5r forbi folk h\u00f8rer jeg Sokolowski bli nevnt, og da vet jeg jo at de har observert at jeg er der. En og annen gang blir jeg jo stoppet, men det er som regel sm\u00e5 unger,\" sier Soko. \n \nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken klubb han ville spilt for hvis han fikk velge mellom alle klubbene i verden, svarer han en klubb som ligger s\u00f8rvest i Spania, Sevilla. Det er fordi at han liker varmere str\u00f8k og spillestilen deres. Han har v\u00e6rt og sett kamp der, og da svelget en av spillerne tungen. Det var ganske dramatisk. To dager etter d\u00f8de han av en feil i hjertet. Etter den hendelsen har det v\u00e6rt favorittlaget hans\\! \n \nB\u00e5de faren, onkelen, bestefaren og oldefaren til Soko har v\u00e6rt fotballspillere, og han har alltid v\u00e6rt veldig sportsinteressert. \"Fotball ligger p\u00e5 en m\u00e5te i blodet\", sier han, s\u00e5 han visste fra han var helt liten at han ville bli fotballspiller han ogs\u00e5 n\u00e5r han ble voksen. \n \nFotballspillere trener ganske mye\\! Det halv\u00e5ret det er tippeligakamper hver uke, trener de mindre, og n\u00e5r det ikke er kamper, om vinteren og s\u00e5nn, trener de mer. P\u00e5 det meste trener de 7-8 ganger i uka og har bare 1 fridag i uka. \n \nSoko er litt overtroisk og har endel faste rutiner i forbindelse med kamper. Han har spesielle favorittsko, og han passer alltid p\u00e5 \u00e5 drikke og spise riktig, og i riktig mengde. F\u00f8r kampen h\u00f8rer han p\u00e5 musikk som girer han ekstra opp. Etter kampen har han alltid f\u00f8rst 10 minutt i badstu, og s\u00e5 10 minutt i en tank med iskaldt vann. \n \nJeg stilte ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem den beste spilleren han har spilt med er. Til det svarte han at han ikke vil peke ut noen spesiell spiller som er bedre enn de andre, men det \u00e5 v\u00e6re med U21 landslaget til Italia, var en aha-opplevelse. Han fikk se hvor lista p\u00e5 internasjonal fotball l\u00e5, og han fikk en f\u00f8lelse av at han ville herme etter dem og forbedre seg. \"Jeg tror at en av de beste spillerne jeg har spilt med og mot m\u00e5 v\u00e6re Mikel, tidligere Lyn-spiller, som n\u00e5 spiller for Chelsea, sier han.\" \n \n \nVi er mange i klassen min som spiller fotball, og jeg lurte p\u00e5 hva det beste tipset han kunne gi oss for \u00e5 bli like god som ham var. \"- Da jeg var liten var jeg en liten fotballnerd. Jeg satt alltid n\u00e6rmest d\u00f8ra og l\u00f8p ut n\u00e5r det var friminutt, jeg var alltid f\u00f8rstemann ned p\u00e5 banen. I 1. og 2. time hadde vi ofte gym, og da satt jeg og ba om at vi skulle ha fotball. Etter skolen var det enda mere fotball, lekser kom lengre nede p\u00e5 lista. Da jeg ble eldre og gikk p\u00e5 viderg\u00e5ende, ofret jeg mye sosialt, og mens de andre ungdommene begynte med alkohol og snus, holdt jeg meg til fotballen. Du m\u00e5 ogs\u00e5 \u00f8ve MYE\\!\" \n \nF\u00f8r vi begynte intervjuet, sto Valon Berisha, Christian Landu-Landu og noen andre Vikingspillere rett foran meg, men jeg s\u00e5 ikke at det var dem f\u00f8r etter at de hadde g\u00e5tt\\! Jeg m\u00e5 l\u00e6re meg ansiktene til spillerne bedre\\!\\!\\! \n \nUansett fikk jeg autografen til Soko, og noen kjempefine bilder sammen med han. Han var kjempehyggelig, og sa at han syntes jeg var flink til \u00e5 intervjue, og lurte p\u00e5 om jeg ville bli journalist n\u00e5r jeg ble stor. Han bare lo n\u00e5r jeg svarte at jeg ville bli sjakkspiller\\! \n \nDet har v\u00e6rt en veldig kul og l\u00e6rerik dag\\!\\!\n\nMarlene kl. \n\n14:16 2 kommentarer: \n\n## onsdag 17. november 2010\n\n### Skoleprosjekt: Intervju\n\nDenne og neste uke har vi et skoleprosjekt. Det er \u00e5 intervjue en kjendis. Jeg har hatt en del planlegging\\! \n \nF\u00f8rst tenkte jeg at jeg ville intervjue Eli B. Thoresen, TL-klubben-forfatter, men det gikk ikke. S\u00e5 tenkte jeg p\u00e5 Magnus Carlsen, men han er vel ganske utilgjengelig. Det hadde v\u00e6rt sykt kult da, \u00e5 f\u00e5tt et intervju med han\\! Verdens Beste Sjakkspiller\\! \n \nS\u00e5 var det masse tenking, f\u00f8r jeg bestemte meg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 et intervju med Birkir Bjarnason - min store helt p\u00e5 Viking. Jeg har mailet med pressekontakten til Viking siden mandag, i starten mente han at det skulle han nok klare \u00e5 fikse, men i dag fikk jeg vite at han hadde glemt at Birkir er i Israel og spiller landskamp og kommer ikke hjem f\u00f8r fredag. Og da er jo jeg reist til Fagernes og sjakk-NM. Uflaks\\! \n \nJeg har n\u00e5 spurt om han kan fikse et intevju med en av de andre spillerne i stedet, f.eks. Erik Nevland eller Tomasz Sokolowski. I og med at jeg tenker \u00e5 gj\u00f8re intervjuet i morgen, n\u00e5r jeg har fri pga. planleggingsdag, er jeg litt ut\u00e5lmodig for \u00e5 f\u00e5 svar. Jeg har derfor ogs\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 ringe, men jeg har ikke f\u00e5tt noe svar enn\u00e5. Men jeg har ikke gitt opp, og jeg kommer til \u00e5 sjekke mailen og pr\u00f8ve \u00e5 ringe i morgen tidlig ogs\u00e5. \n \nHvis jeg ikke f\u00e5r noe intervju med en av Vikingspillerne, har jeg heldigvis en i bakh\u00e5nd: Hein Frode Hansen, trommis i Norges st\u00f8rste goth-metallband, Theatre of Tragedy. Han er en venn av familien, s\u00e5 jeg er sikker p\u00e5 at han stiller opp\\! Eller, jeg h\u00e5per ihvertfall det. Hvis ikke er jeg ille ute\\!\\!\\! \n \nJeg hadde skrevet klar to intervjuer; ett til Birkir og ett til Hein Frode. N\u00e5 m\u00e5 jeg skrive ett tredje, et som kan passe p\u00e5 hvilken som helst av de andre Viking-spillerne, i tilfelle jeg klarer \u00e5 f\u00e5 det til. \n \nDet er veldig spennende\\! Jeg ville helst at mamma eller pappa skulle ringe for meg, men det ville de ikke. Skulle jeg ha et intervju, m\u00e5tte jeg fikse det selv\\! Det var litt flaut \u00e5 ringe, men jeg klarte det\\! \n \nJeg h\u00e5per at bloggen i morgen inneholder bilder fra et Viking intervju\\!\\! Kryss fingrene for meg da\\!\\!\n\n Lagt inn av \nMarlene kl. \n17:12 1 kommentar: \n\nSend dette via e-postBlogg dette\\!Del p\u00e5 TwitterDel p\u00e5 FacebookDel p\u00e5 Pinterest\n\n \n\n## tirsdag 16. november 2010\n\n### Oppgradering\n\nJeg har oppgradert plakatene p\u00e5 rommet mitt litt i dag; fra \u00e5 ha masse plakater liggende i en perm, henger de n\u00e5 inne i den lille hulen jeg sover i. Jeg tok ned de gamle jeg har hatt hengende i evigheter, og hang opp nye, av kjendiser jeg liker n\u00e5. \n \nJeg har ikke f\u00e5tt hengt opp alle, men jobber med det\\! \n \nDet blir enkelt \u00e5 sove n\u00e5r Twilight, Gossip Girl, One Three Hill, Tokio Hotel, Olsen-tvillingene, Sprouse-tvillingene, Brenda Song, Katy Perry, Lady GaGa osv, osv, kikker ned p\u00e5 meg fra taket og veggen\\! \n:-) \n \n \nHva synes du? Ble det kult?\n\nMarlene kl. \n\n20:43 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 15. november 2010\n\n### Rogalandsnytt\n\nJuhu, jeg var p\u00e5 TV i dag\\! \n \nDa vi var i S\u00f8rmarka Arena i g\u00e5r og gikk p\u00e5 sk\u00f8yter, var NRK og filmet, og i dag viste de det p\u00e5 lokalsendingen. \n \nSindre ble vist flere ganger, mens jeg klarte s\u00e5vidt \u00e5 snike meg med. \n \n \nDet var mormor som hadde sett oss p\u00e5 TV, og ringte og sa ifra. Det var morsomt, selv om jeg nesten ikke viser.\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n21:00 2 kommentarer: \n\n### Shoe-shopping\n\nI dag tok mamma og jeg turen til Kvadrat for \u00e5 kj\u00f8pe noen sm\u00e5ting til et skoleprosjekt, men: det er jo snart jul, og da er det jo viktig \u00e5 ikke v\u00e6re ute helt i siste liten med \u00e5 finne julekl\u00e6r... \n \nDa jeg var p\u00e5 Kvadrat p\u00e5 l\u00f8rdag, hadde jeg sett meg ut tre kjoler som jeg ville vise mamma. Hun likte alle 3\\! Men en av de likte vi begge to bedre enn de andre, og den kj\u00f8pte vi. \n \n \nJeg m\u00e5tte jo ogs\u00e5 ha sko til den nye kjolen, og fant et par s\u00f8te, h\u00f8yh\u00e6lte svarte finsko. \n \n \nJeg kom ogs\u00e5 p\u00e5 at jeg trengte st\u00f8vletter, og det fant vi ogs\u00e5. \n \n \nSt\u00f8vlettene hadde deilig, supermykt, m\u00f8rk lilla juksepels inni, og var kjempedeilige \u00e5 ha p\u00e5. \n \nJeg har lett etter b\u00e5de st\u00f8vletter og finsko kjempelenge, uten \u00e5 finne akkruat de jeg ville ha, men i dag ble det alts\u00e5 full klaff. Mamma kj\u00f8pte seg ogs\u00e5 etpar st\u00f8vletter, s\u00e5 vi kom ut fra butikken med tre par sko\\! \n \nVi fant alt vi trengte til skoleprosjektet mitt ogs\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 komme i gang med det\\! Skal blogge mer om det seinere i uka n\u00e5r jeg har f\u00e5tt begynt p\u00e5 det\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n20:20 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag 14. november 2010\n\n### Viking sesongkort 2011\n\nN\u00e5 har vi akkurat bestilt nye sesongkort til Viking Stadion for 2011 sesongen til hele familien. Sesongen starter 20. Mars, men det er fint \u00e5 v\u00e6re tidlig ute med \u00e5 fornye kortene, da f\u00e5r vi de samme plassene som vi har hatt tidligere\\! Tidligere har YK ogs\u00e5 hatt sesongkort ved siden av meg, men det hadde hun ikke i \u00e5r. H\u00e5per hun kommer tilbake neste sesong. Bekka har sittet rett bak meg i \u00e5r, h\u00e5per hun ogs\u00e5 skal g\u00e5 neste \u00e5r\\! \n \nJeg har hatt sesongkort s\u00e5 lenge jeg kan huske. Jeg tror dette blir min sjette eller syvende sesong med \u00e5rskort p\u00e5 stadion. \n \nJeg har hatt mange favoritter blant spillerne opp gjennom \u00e5rene\\! Det har v\u00e6rt b\u00e5de \u00d8yvind Svenning, Allan Gaarde, Peter Ijeh og Martin Fillo. N\u00e5 for \u00f8yeblikket er det Birkir Bjarnason. \n \n \nBirkir har v\u00e6rt min favoritt en god stund n\u00e5. Det starta med at jeg likte han fordi han hadde samme nummer som meg bakp\u00e5 drakten (nr 21). Men han er jo god ogs\u00e5 da. Og kjempes\u00f8t\\! H\u00e5per han blir i Viking LENGE\\!\\!\\! \n \nHvem er din favoritt fotballspiller?\n\nMarlene kl. \n\n17:59 2 kommentarer: \n\n### P\u00e5 glattisen\n\nI dag har jeg, **Mia**, min familie og naboene v\u00e5re v\u00e6rt i S\u00f8rmarka Arena og st\u00e5tt p\u00e5 sk\u00f8yter. \n \n \nDet er \u00e5r siden jeg sist sto p\u00e5 sk\u00f8yter, s\u00e5 jeg f\u00f8lte meg ikke heeeelt trygg. \n \n \nMed en gang jeg gikk ut p\u00e5 isen, var jeg litt \"Bambi\", men det gikk mye bedre etter hvert. \n \n \nSindre og nabogutten g\u00e5r begge p\u00e5 ishockey, og de var kjempegode, men vi var ikke s\u00e5 galne Mia og jeg heller. Vi falt ikke s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mange ganger\\! \n \nVi tok oss en liten pause mens isen ble vannet for \u00e5 gj\u00f8re den glattere, og etter det skled vi hele tiden. N\u00e5r vi falt, skled vi bortover. Det var ganske morsomt \u00e5 falle med vilje, helt til vi smalt i vantet. \n \nNRK var ogs\u00e5 der for \u00e5 filme, og b\u00e5de jeg, Mia, Sindre og nabo-ungene ble filmet. Kult om vi kommer p\u00e5 TV i morgen\\! \n \n \nDet var kjempeg\u00f8y \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter igjen \n \nHar du st\u00e5tt p\u00e5 sk\u00f8yter i \u00e5r?\n\nMarlene kl. \n\n16:32 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 13. november 2010\n\n### Utkledning\n\nJeg har alltid likt \u00e5 kle meg ut. Da jeg var mindre hadde jeg en DIGER sekk med utkledningskl\u00e6r. Jeg og Iny kledde oss ut hele tiden. Mest som hekser i prinsessedrakt. \n \nJeg husker en gang da vi lagde en ny versjon av Roald Dahl-boken \"Heksene\". Jeg hadde nettopp sett teaterstykket og var helt oppslukt. Iny ble like oppslukt da jeg fortalte om det til henne. Vi lekte at vi forhekset mamma og pappa til mus, men da vi var sultne m\u00e5tte vi hekse dem tilbake igjen for at de skulle lage middag til oss. Hihi...\\! \n \nSelv om alle utkledningkl\u00e6rne mine er for sm\u00e5 n\u00e5, fant jeg og Lissa frem noen alt for sm\u00e5 kjoler, to parykker, teatersminke og solbriller og s\u00e5 var vi plutselig en Kina-dame og en \"heiagjeng-berte\". \n \n \nVi hadde det kjempemorsomt\\! \n \nLiker du \u00e5 kle deg ut?\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n19:44 3 kommentarer: \n\n### Kommentarer\n\nJeg ser p\u00e5 **Bloggurat** at jeg har ganske mange lesere, men det er ikke s\u00e5 veldig mange som legger igjen kommentarer. Og det \u00e5 f\u00e5 kommentarer p\u00e5 det jeg skriver er jo noe av det g\u00f8yeste\\! Jeg har tenkt at det kanskje er litt vanskelig \u00e5 finne ut hvordan man gj\u00f8r det? Jeg fikk en kommentar om det her om dagen, det var ei som sa at hun skulle \u00f8nske hun kunne kommentere det jeg skrev, s\u00e5 jeg ba mamma gj\u00f8re om innstillingene litt, slik at det ble litt enklere. Alle kan nemlig kommentere, du trenger verken noen konto eller noen nettadresse. \n \nMamma har n\u00e5 fikset det, og her er en liten \"guide\" for \u00e5 vise hvor enkelt det n\u00e5 er: \n \nUnder hvert innlegg st\u00e5r det \u2665 \u2665 \u2665 KOMMENTARER \u2665 \u2665 \u2665. Trykk der, og du f\u00e5r opp dette bildet: \n \nVips, s\u00e5 har du kommentert p\u00e5 bloggen min\\! \n \nH\u00e5per p\u00e5 enda flere kommentarer fremover, for n\u00e5 er det s\u00e5 enkelt at tilogmed farmor b\u00f8r klare det\\!\\!\\! :-)\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n17:30 2 kommentarer: \n\n \n\n### Bertram Butts Allsmaksb\u00f8nner ...\n\n... har virkelig ALLE smaker\\! \n \nHvis du har lest Harry Potter serien, vet du helt sikkert hva Bertram Butts Allsmaksb\u00f8nner er. \n \nIny m\u00e5tte hjem etter shoppingen, men Lissa ble med meg hjem. En gang mamma var i London hadde hun kj\u00f8pt med ordentlige Bertram Butts Allsmaksb\u00f8nner til meg, og jeg og Lissa fant ut at vi skulle pr\u00f8ve ut endel, for \u00e5 se om det var sant at de hadde alle smaker. \n \n \nVi fikk de vanlige smakene tyggegummi, appelsin, jordb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r og bringeb\u00e6r, og de var gode, men vi smakte ogs\u00e5 noen med fiskesmak, \u00f8revoks, oppkast, s\u00e5pe og gress. UGH\\! Noen m\u00e5tte bare spyttes rett i s\u00f8ppla. Eller skylles ned med cola. De var skikkelig ekle\\! Men morsomt var det - og spennende, siden vi ikke hadde kart, og ikke ante hva vi stappet i munnen. \n \n \nHar du smakt Bertram Butts Allsmaksb\u00f8nner?\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n16:46 5 kommentarer: \n\n### Julegaveshopping\n\nI dag var jeg, Iny og Lissa p\u00e5 julegaveshopping p\u00e5 Kvadrat. \n \nDet var ogs\u00e5 en lynsjakkturnering der i dag, og mange av sjakkvennene mine var der. Jeg var innom og s\u00e5 litt p\u00e5 de et par ganger, og det f\u00f8ltes litt rart \u00e5 ikke v\u00e6re med. \n \n \nVi var inne i masse butikker, og kj\u00f8pte farsdagsgave og julegave til besteforeldre, foreldre, tanter og onkler og venner. Vi hadde det s\u00e5\u00e5\u00e5 morsomt\\! \n \nEttersom de jeg har kj\u00f8pt gave til leser bloggen min, kan jeg ikke si hva jeg har kj\u00f8pt, men jeg kan forsikre de om at de vil bli glade\\! \n \nTuren ble avsluttet p\u00e5 McDonalds med brus og cheeseburger, f\u00f8r vi ringte og ba mamma om \u00e5 hente oss. Da hadde vi g\u00e5tt rundt i over tre timer. \n \nShopping er g\u00f8y\\! - Spesielt n\u00e5r det ikke er for egne penger\\!\n\n15:46 5 kommentarer: \n\n## fredag 12. november 2010\n\n### Jentekveld\\!\n\nLissa og Iny ble med meg hjem etter sjakktreningen i dag. Vi har bare kost oss og sittet og skravlet og sett p\u00e5 nye episoder p\u00e5 Disney Channel i hele ettermiddag. \n \n \nN\u00e5 skal vi snart kose oss med taco. Iny skal overnatte hos meg i natt, og i morgen skal vi 3 p\u00e5 Kvadrat p\u00e5 juleshopping. Det blir kjempeg\u00f8y\\! \n \nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt i oppgave av mamma \u00e5 kj\u00f8pe farsdagsgave til pappa til s\u00f8ndag\\! Det er jo en viktig oppgave\\! \n \nHar du noe forslag til hva jeg kan kj\u00f8pe til han?\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n18:04 2 kommentarer: \n\n## onsdag 10. november 2010\n\n### Masse nye CDer\n\nI ettermiddag satt jeg og \u00f8vde til samfunnsfagpr\u00f8ven jeg skal ha i morgen, da det plutselig tikket inn en SMS. Maggi hadde ryddet igjen (\\!) og denne gang hadde hun noen CDer hun ville bli kvitt. Jeg og Sindre f\u00f8yk bort, og fikk med oss to sv\u00e6re poser fulle med CDer hjem igjen. \n \n \nDet var s\u00e5\u00e5\u00e5 masse kjekke CDer oppi posene: Madonna, Michael Jackson, Morten Abel, Morten Harket, Kent, samle-CDer og masse, masse annet. Jeg, Sindre og mamma fordelte Cdene mellom oss: Jeg fikk \"Marlene-musikken\" (pop og R\\&B) Sindre fikk de fleste Rock-CDene og mamma plukket ut enkelte CDer som passet til samlingen hennes. \n \nDet kommer til \u00e5 ta en del tid \u00e5 h\u00f8re gjennom alle\\!\n\n20:30 1 kommentar: \n\n## tirsdag 9. november 2010\n\n### Treningskamp\n\nN\u00e5 er jeg nettopp kommet hjem fra treningskamp mot Vaulen. Vi spilte p\u00e5 Vaulen Mini Beach, som er Vaulens bane - og venninnene mine YK og Maren var p\u00e5 motstanderlaget. \n \n \nDe scoret, vi utlignet. De scoret igjen, vi utlignet. De scoret enda en gang, og vi utlignet nok en gang. Til slutt ble stillingen 5-4 til Vaulen. Argh\\! \n \n \nJeg hadde sjangsen til \u00e5 score tre ganger, men bommet\\! Argh\\! \n \nAt vi tapte kommer YK og Maren til \u00e5 erte meg for leeeeeeenge\\! Men neste gang, DA sl\u00e5r vi dem\\!\\!\\! ;-)\n\n20:19 1 kommentar: \n\n### Malm\u00f6\n\nJeg er kjempehappy\\! \n \nAkkurat N\u00c5 ble bestemt at jeg, Hanna og Marte skal reise til Malm\u00f6 i Sverige sammen siste helga f\u00f8r jul. Vi skal bort \u00e5 plukke rating fra overrata svensker, som Caro kaller det. Det vil si at vi skal spille sjakkturnering\\! Vi skal ta fly til K\u00f8benhavn, og ta tog derfra til Malm\u00f6. \n \nJeg var i Malm\u00f6 i fjor ogs\u00e5 (f\u00f8r jeg fikk blogg), da var mamma med, men n\u00e5 skal jeg reise uten mamma, og bo p\u00e5 rom med Hanna og Marte. I fjor bodde vi p\u00e5 samme hotell som en ekte sheik\\! Han og mange andre prinser og ledere fra Kuwait deltok p\u00e5 klimakonferansen som ble arrangert samtidig. \n \nDen gang spilte jeg tre av seks poeng, og spilte opp ratingen min fra 537 til 813. Jeg vant mot to h\u00f8yt rata svenske spillere, og fikk en walkover. H\u00e5per jeg gj\u00f8r det MINST like bra i \u00e5r\\! \n \nBak spillestedet var det et digert pariserhjul som alle ville ta. Jeg fikk dessverre ikke tid til \u00e5 pr\u00f8ve det den gang. :-( H\u00e5per det st\u00e5r der i \u00e5r ogs\u00e5. Da SKAL jeg ta det, helst n\u00e5r det er m\u00f8rkt, for det var s\u00e5 nydelig med alle lysene p\u00e5\\! \n \n \nVi shoppet mye - alene, mellom partiene. Ene gangen gikk jeg med Christiane, Maud og noen til, da vi skulle til \u00e5 g\u00e5 tilbake til spillelokalet, kom plutselig mamma sammen med Elida og Jarani. De hadde g\u00e5tt gatelangs og lett etter oss, og ville ogs\u00e5 v\u00e6re med og shoppe. Men da var vi ferdige\\! Haha\\! \n \nMamma har lovet meg at jeg skal f\u00e5 med noen svenske penger s\u00e5nn at jeg kan juleshoppe litt. I fjor kj\u00f8pte jeg bursdagsgave til Sindre mens jeg var der, og det kan jeg jo gj\u00f8re i \u00e5r og. \n \nI fjor da vi skulle hjem, reiste mamma og moren til Caro tidligere p\u00e5 dagen, og da kvelden kom og vi reiste, var det kommet for mye sn\u00f8 i Stavanger til at flyet kunne lande, s\u00e5 vi m\u00e5tte fly til Bergen i stedet, overnatte der og ta fly derfra igjen dagen etter. Det var litt skummelt\\! \n \nI fjor mistet jeg forresten \u2665 Patrick \u2665 i Malm\u00f6, og det er fortsatt et stort savn\\! \n \n \nTenk om han dukker opp i \u00e5r?\\! Vi skal jo bo p\u00e5 samme hotell, kanskje vi f\u00e5r det samme rommet, til og med\\! Jeg skal ihvertfall holde utkikk etter han\\! \n \nJeg gleder meg\\!\n\n Lagt inn av \nMarlene kl. \n### Pannekakebakere\n\nI Matlagingen i dag laget vi fiskegryte med torsk. Det var ikke s\u00e6rlig godt\\! \n \nDa jeg var med **Mia** hjem fra skolen laget vi heller pannekaker. Det er mye bedre\\! :-) \n \n \nDe hadde ikke krem i hus, men de hadde en liten boks med kremfl\u00f8te. Vi begynte \u00e5 lage krem av den p\u00e5 gamle m\u00e5ten, alts\u00e5 h\u00e5ndvisping, men det tok laaaaaang tid. Derfor pr\u00f8vde vi med en maskinvisper, og det gikk bedre\\! \n \n \n \nPannekakene vi laget s\u00e5 litt rare ut, men smakte supergodt\\! \n \n \nPannekaker er godt\\! Er du ogs\u00e5 glad i pannekaker? \n \nMia har forresten f\u00e5tt ny blogg. Ta en titt **HER\\!**\n\n13:15 2 kommentarer: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aefc6ca-cd89-444b-afb8-8ada67e17f8a"} {"url": "http://docplayer.me/2283967-K-l-u-b-b-a-trekkferje-festivalen-side-4-5-6-7-nytt-om-motorkalenderen-side-3-medlemsmote-side-3-besok-fra-vestlandet-side-7.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:54Z", "text": "4 18. og 19. juni 2011 Nok en vellykket festival ved Trysfjorden i S\u00f8gne Fredag 17. juni var vi nok en gang p\u00e5 plass p\u00e5 Holmen, klare til innsats og en ny festivalhelg. Riggingen har begynt \u00e5 bli en rutine n\u00e5 s\u00e5 det gikk forholdsvis smertefritt for seg, scenen var plass og ferja ferdig oljet og testkj\u00f8rt. TREKKFERJE FESTIVALEN For oss som holder til i Ospedalen hele helgen var ikke arbeidet helt over f\u00f8r vi hadde f\u00e5tt p\u00e5 plass b\u00e5de grill og partytelt. Grillen ble fyrt opp og folk storkoste seg med grillmat, gode historier og kanskje en dram litt utp\u00e5 kvelden. Svein Kraageland var ogs\u00e5 p\u00e5 plass med et utvalg av sin imponerende samling med Peugeoter av ymse slag. Noe for enhver, enten man er Peugeot entusiast eller ikke. Lea Isadora Queen Kikki og Gubbane holder stort show med sang, dans og musikk begge dager Aktiviteter for barna v/ Kikki Ferjetransport Veteranvognl\u00f8p Veteranvognutstilling Salg av antikviteter dager kl Fant- og fintfolktreff Kunst og brukskunst Festivalen arrangeres med st\u00f8tte fra: Historisk kystmilj\u00f8 S\u00f8gne og Greipstad Sparebank, S\u00f8gne Kommune, Vest-Agder Fylkeskommune, Sparebanken Pluss Modellb\u00e5tutstilling Arr: S\u00f8gne Veteran og Trekkferje Klubb Utstilling av TROLL \u00c5pningstider begge Bilene fortsatte \u00e5 str\u00f8mme p\u00e5 og vi talte opp mot 150 gamle biler innom Holmen denne dagen. Et tall vi selvsagt er meget godt forn\u00f8yd med. G\u00e5 ikke glipp av denne muligheten til \u00e5 se en av de f\u00e5 gjenv\u00e6rende Troll, som ble produsert i Lunde i Telemark mellom 1956 og Billetter: Voksne kr. 50,- Barn kr. 20,- Familie kr. 100,- Personer i veterankj\u00f8ret\u00f8y - gratis inngang Klokken ett var det klart for Kikki og Gubbane som skulle underholde for oss hele helgen med sang, dans og gode historier. Kikki s\u00f8rget ogs\u00e5 for leker for de minste, som virket \u00e5 bli sv\u00e6rt godt mottatt. Godt med folk, men vi har plass til mange, mange flere. L\u00f8rdagen begynte med str\u00e5lende solskinn og vi kj\u00f8rte over til Holmen for \u00e5 ta imot de mange selgerne som skulle ha stands p\u00e5 festivalen. I \u00e5r ble det ny rekord\\! Trekkferja var i drift hele helgen og var til stadighet fylt opp av b\u00e5de biler og mennesker som ville bli fraktet den korte turen over Trysfjorden. Vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 med en T-Ford over sundet i \u00e5r, noe som absolutt ikke er hverdagskost. L\u00f8pet skulle denne gangen starte fra Holmen, uten p\u00e5melding eller startkontigent. Dette var et fors\u00f8k for \u00e5 se om vi kunne f\u00e5 litt flere deltakere. Det stilte cirka 20 kj\u00f8ret\u00f8yer til start, en del mindre enn vi hadde h\u00e5pet p\u00e5. Vi f\u00e5r vel da konkludere med at l\u00f8p er noe som for tiden ikke er \u00f8nsket blant festivalfolket, noe vi synes er synd, men kanskje tiden kan v\u00e6re inne igjen om noen \u00e5r? Ved 12-tiden begynte bilene fra l\u00f8pet \u00e5 komme i m\u00e5l og festivalen kunne starte for fullt. Trollet var p\u00e5 plass som et av trekkplasterne for \u00e5ret, sammen med den nyrestaurerte S\u00f8gne-Ruta. Mange skuelystne samlet seg da Asbj\u00f8rn startet opp den noe til\u00e5rskomne totakteren. T-Ford p\u00e5 ferja. L\u00f8rdagskvelden ble tilbragt i Ospedalen med grilling og kos for b\u00e5de store og sm\u00e5. Stemningen i Ospedalen er helt spesiell og er vanskelig \u00e5 beskrive for de som ikke har v\u00e6rt der. Trollet startet og gikk. 4 S\u00f8ndagen fortsatte der l\u00f8rdagen sluttet, med utstillinger, salgsboder og Kikki og Gubbane. Vi var litt uheldige med v\u00e6ret denne dagen s\u00e5 det var nok mange som valgte \u00e5 heller bli hjemme. Omtrent 50 gamle biler hadde funnet veien, en stor forskjell fra l\u00f8rdag, men totalt 200 biler p\u00e5 helgen m\u00e5 vi si oss godt forn\u00f8yde med. Alt i alt en flott festivalhelg, og vi \u00f8nsker alle hjertelig velkommen tilbake neste \u00e5r\\!\n\n\n\n5 S\u00f8gne-Ruta har blitt et flott eksemplar. Troll. 5\n\n\n\n6 Godt med b\u00e5de folk og kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 festivalen. 6\n\n\n\n7 Trekkferjefestivalen sett med vestlandske \u00f8yne V\u00e5r trofaste gjest fra Haugaland var ogs\u00e5 i \u00e5r \u00e5 finne b\u00e5de p\u00e5 Holmen og i Ospedalen, her er hva han skriver om \u00e5rets festival: Fredag 17.juni var avreisedag til Trekkferjefestivalen, og det regnet. Ikke striregn, men det silte jevnt... Vel. kalesja var p\u00e5, og bagasjen l\u00e5 trygt og t\u00f8rt i bagasjeposen, og avg\u00e5rde skulle jeg\\! Var p\u00e5 vei omtrent kl 8.45, var p\u00e5 Arsv\u00e5gen en liten time senere, i god tid til ferja, med avgang Ogs\u00e5 i \u00e5r var jeg alene, tross all omtale og lokking med andre HVK-medlemmer... Men det skal noe til for \u00e5 holde meg tilbake fra den turen\\! Etter \u00e5 ha passert Stavanger, brukte jeg viskerene bare av og til noen sveip, og til slutt slapp jeg, og etter \u00e5 ha passert Moi, gl\u00f8ttet sola fram. Var framme p\u00e5 S\u00f8gne i tre-tiden i solskinn, tok turen til sentrum for \u00e5 handle litt mat. Etterp\u00e5 kj\u00f8rte jeg nedom Holmen og hilste p\u00e5 arrang\u00f8r-mannskaper, f\u00f8r neste stopp, Ospedalen. Der ble det pakket ut, og teltet ble satt opp. Noe senere begynte det \u00e5 dukke opp flere, og litt utp\u00e5 kvelden ble det store partyteltet satt opp, og grillen tent. L\u00f8rdag morgen var det fint v\u00e6r, gassblusset ble tent, kaffe ble kokt, og frokost inntatt f\u00f8r avreise til Holmen. Det var begynt \u00e5 samle seg endel kj\u00f8ret\u00f8y av eldre \u00e5rgang, og det var blant annet en hel samling av Peugeot av variabel \u00e5rgang. Vi var noen som sto og pratet og diskuterte rundt desse, og det ble nevnt at Peugeot hadde hemi-motor, da en sier til en annen: Riley\\`en din har vel ogs\u00e5 hemi-motor? Da v\u00e5knet jeg\\! Det viste seg at vedkommende var Per Haaversen, en jeg kun hadde hatt e-postkontakt med, som hadde f\u00e5tt tilsendt en verkstedsh\u00e5ndbok av meg, som jeg igjen for mange \u00e5r siden hadde f\u00e5tt av Bj\u00f8rn Hauge, og Per Haaversen har den eneste kjente Riley RMH Pathfinder i landet, som da nevnte bok gjalt... Det ble en del prat, ja... L\u00f8pet i \u00e5r var en uformell tur etter l\u00f8ypebeskrivelse pluss piler i kryssene, og noen oppgaver av forskjellig karakter, praktiske, og skjemautfylling. Det var som vanlig diverse salgsstands, og noe som fasinerte meg, en som hadde utstilt noen modellflymotorer, som han helt og holdent hadde bygget selv, i sitt kjellerverksted etter konstruksjonstegninger en kamerat av ham hadde laget. alle var firetaktere, den minste var fem kubikkcentimeter... Han hadde en st\u00f8rre, ogs\u00e5 ensylinder firetakt, og s\u00e5 hadde han en tosylindret V-motor med propell, montert fast p\u00e5 en bukk, og denne startet han opp, og det var utrolig hvor fint og jevnt den gikk, b\u00e5de p\u00e5 tomgang og p\u00e5 h\u00f8yt turtall\\! Han hadde ogs\u00e5 med en tresylindret stjernemotor som ikke var montert sammen, og s\u00e5 hadde han f\u00e5tt tilsendt tegninger av en firesylindret boxermotor, som han s\u00e5g p\u00e5 som en utfordring, med tanke p\u00e5 lengden p\u00e5 veivaksel og kamaksel og de \u00f8rsm\u00e5 toleransene det var snakk om her. Traff igjen Jostein Teistedal, som hadde et kort medlemsskap i HVK mens han gikk p\u00e5 skole i distriktet, han hadde nylig flyttet tilbake til hjemlige trakter etter endel \u00e5r p\u00e5 \u00c5lesundskanten, Han kj\u00f8rte Haugesunds-PV, en bil jeg hadde besiktiget f\u00f8r kj\u00f8p for han for noen \u00e5r siden... Etter en tur med ferja, enn\u00e5 mere prat, og enn\u00e5 mere fotografering, gikk turen til Ospedalen for kveldskos og fellesgrilling i partyteltet. Det ble midnatt f\u00f8r jeg tok kveld... V\u00e5knet i femtiden s\u00f8ndagsmorgen av at regnet trommet mot plastduken p\u00e5 telttaket, men duppet av igjen. Da jeg sto opp, skein sola, og det var heller varmt i teltet, s\u00e5 det var t\u00f8rket igjen.. Etter frokost, ble det pakket sammen og p\u00e5 bilen, og mens det p\u00e5gikk, skyet det over, og det kom litt yr. Slo opp kalesja, og kj\u00f8rte ned til Holmen en tur og var der et par timer, f\u00f8r turen hjemover startet. Hadde litt regn stykkevis den f\u00f8rste biten, men det ble opphold og etterhvert litt sol, men noe vind. Det klaffet fint med ferja, og jeg var hjemme tidlig p\u00e5 kvelden, etter nok en trivelig trekkferjefestival\\! Per Kjell Takk til Per Kjell for innsendte bidrag og hjertelig velkommen tilbake neste \u00e5r\\! Per Kjells MGA \u00f8verst. Fra Ospedalen nederst. 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80cbe03d-97f9-4058-aeda-a4568da3b1f7"} {"url": "http://elfag.blogg.no/1454921402_branntetting__eksempe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:39Z", "text": "## Branntetting ( Eksempel p\u013a utstyr og utf\u0159relse )\n\n \n \n\nDette betyr igjen at produkter skal v\u0107re testet og dokumentert for den aktuelle bruk, b\u013ade n\u013ar det gjelder hva slags type og dimensjon p\u013a installasjonene som g\u013ar igjennom gjennomf\u0159ringen og ogs\u013a hva slags konstruksjon det skal tettes i. Produktdokumentasjonen skal komme fra anerkjent sertifiseringsorgan, og i Norge er det SINTEF, Norges Branntekniske Laboratorium som utsteder den norske produktdokumentasjonen. I forbindelse med nye regler for branntesting, vil det frem mot 2015 gradvis tilpasses de nye europeiske normer, og etter hvert vil det foreligge europeiske dokumentasjoner (ETA og CE-merking). Det finnes i hovedsak fire hovedgrupper av produkter som er testet og egnet for branntetting av gjennomf\u0159ringer. Det er st\u0159pbare masser, myke tettinger, fugemasser og ekspanderende materialer samt modulbaserte l\u0159sninger. I tillegg er det ogs\u013a godkjente tilleggsl\u0159sninger som ofte benyttes for blant annet \u013a tilfredsstille kravet om ettermontasje av for eksempel kabel, midlertidig tetting, tettinger rundt bevegelige installasjoner, tetting ekspansjonsfuger etc. Det er i dag dokumenterte l\u0159sninger innen de fleste utfordringer for branntetting av gjennomf\u0159ringer og fuger.\n\n \n\n\n \n \n**Eksempel p\u013a hva som brukes til \u013a tette gjennomf\u0159ringer.**\n\n** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "083eae29-82c5-4ebb-9d80-08a88fd47aea"} {"url": "http://filmantrop.no/2011/11/criteriontitler-for-februar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:41Z", "text": "\n\n \n - *Anatomy of a Murder* (Preminger, 1959)\n - *La Jet\u00e9e / Sans soleil* (Marker)\n - *Tiny Furniture* (Dunham, 2010)\n - *Three Outlaw Samurai* (Gosha, 1964)\n - *World on a Wire* (Fassbinder, 1973)\n - *Vanya on 42nd Street* (Malle, 1994)\n\nRegner det som noks\u00e5 sikkert at det blir et par kj\u00f8p denne gangen.\n\n1. \n Espen B. Andersson says:\n \n 19\\. november 2011 at 11:29\n \n Jepp \u2013 *Anatomy of a Murder* er i hvert fall et opplagt innkj\u00f8p (og oppgradering ifra DVD-en jeg har st\u00e5ende).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cb72956-cbf3-4553-a8c3-96b812efddf9"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/falsk-virusalarm-lurer-videre/212506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:38:22Z", "text": "# Falsk virusalarm lurer videre\n\nEn gammel hoax er i oml\u00f8p p\u00e5 ny. F\u00e5r du en mail med beskjed om \u00e5 slette filen \"SULFNBK.EXE\", er det bedre \u00e5 slette mailen.\n\n - Therese Werenskiold\n - Bedriftsteknologi\n - 15\\. nov. 2001 - 11:09\n\nFolk har blitt lurt av denne tidligere, og Norman sendte varsel om Sulfnbk.exe i slutten av mai. Likevel fortsetter virusanden \u00e5 spre seg.\n\n**digi.no** har mottatt henvendelser fra lesere som lurer p\u00e5 om virusvarselet er ekte. En av leserne frykter at mange sletter den filen de blir bedt om \u00e5 slette, og at de dermed f\u00e5r problemer med Windows-installasjonen sin.\n\nEpost-meldingen lyder som f\u00f8lger:\n\n\"Subject: Fw: Fw: LES DENNE\\!\\!\\!\\!\nHei dette er en virusvarsel. Det er alvor ogs\u00e5. Jeg har hatt den, men er kvitt den f\u00f8r den fikk gj\u00f8re noe skade. Dette er et skjult virus som aktiveres en eller annen gang, derfor blir det ikke gjenkjent av antivirus programmer. Det spres over email. Slik finner du det: S\u00f8k etter filer/mapper, skriv SULFNBK.EXE, s\u00f8k i C. Hvis du har viruset, vil du se filen.\n\nIKKE \u00c5PNE DEN, merk den og slett den, t\u00f8m papirkurven og du er kvitt viruset. Den d\u00e5rlige nyheten er at du sannsynligvis allerede har sendt den videre til dine kontakter. Videresend denne mailen til alle dine kontakter. NB, hvis det aktiveres, sletter det filene i harddisken.\"\n\nDette er en s\u00e5kalt hoax, det vil si et falsk varsel. Det b\u00f8r ringe en bjelle n\u00e5r du ser setningen \"send denne videre til alle du kjenner\" i en mail. Det er et temmelig sikkert tegn p\u00e5 at du ikke b\u00f8r sende den videre til alle du kjenner, men heller slette den. P\u00e6lme den i sp\u00f8la.\n\nDet spanske antivirus-selskapet **Panda Software** har til og med sendt ut et nytt varsel om det falske virusvarselet. I en pressemelding skriver selskapet at denne hoaxen i mai f\u00f8rte til en mengde telefonoppringninger fra bekymrede brukere.\n\n**Sulfnbk.exe er et Windows-program som brukes til \u00e5 gjenopprette lange filnavn. Derfor b\u00f8r ikke denne filen slettes.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "486183e6-5efb-4ab2-92f7-d3b22d1bbe40"} {"url": "http://www.canariajournalen.no/Aktiviteter2/Fornoeyelser/Puerto-Rico-faar-Angry-Birds-park", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:32Z", "text": "\n\n# Puerto Rico f\u00e5r Angry Birds-park\n\nAv Hugo Ryvik\u00a0\\\n\n\n\nFinske selskap skal bygge en Angry Birds temapark i Puerto Rico s\u00f8rvest p\u00e5 Gran Canaria.\n\nDette blir den sjette aktivitetsparken med Angry Birds i verden. Den skal v\u00e6re klar i oktober i \u00e5r.\n\nDet er flere finske selskap som driver med turisme, framstillng av lekeparkutstyr og skaping av videospill som st\u00e5r bak, skriver Laprovincia.es.\n\nParken er rettet mot unge mennesker, og skal ha b\u00e5de utend\u00f8rs og innend\u00f8rsaktiviteter.\n\nSk\u00f8ytebaner, minibilracing, klatring, laserspillrom, og curling- fotball og golfapparater er nevnt.\n\nKostnadene med \u00e5 bygge parken er ansl\u00e5tt til to millioner euro, skriver Europa Press.\n\n# Foredrag om helse og livskvalitet i Arguineguin\n\n28.02.2018 11:00\n\n\n\nSeniorakademiet arrangerer et foredrag om helse og livskvalitet av Wanja J\u00e6gersen Abad p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken i Arguimneguin.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17fd5ea6-a989-4d21-ac86-0e4b1b0c1254"} {"url": "https://heimbakst.com/2016/12/09/koskosboller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:01Z", "text": "\n\n# Koskosboller\n\nEnglish.\n\nVi kommer ikke utenom den danske spesialiteten Fl\u00f8deboller til jul\\! De er morsomme \u00e5 lage og smaker veldig godt. Jeg bruker oppskriften til min danske favoritt konditor Mette Blomsterberg, og I stedet for \u00e5 kopiere hennes oppskrift, s\u00e5 finner du link her. Ja det er jo nok \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5\u00a0i f\u00f8rjulstiden, s\u00e5 her m\u00e5 vi v\u00e6re s\u00e5 effektive som mulig. Hvis du \u00f8nsker, s\u00e5 kan du bare la v\u00e6re \u00e5 bruke fryset\u00f8rrede bringeb\u00e6r, det g\u00e5r helt fint \u00e5 lage dem uten, men de gir jo en frisk smak da. Og s\u00e5 kan du pynte med kokos, fryset\u00f8rret bringeb\u00e6r, hakkede pistasjn\u00f8tter osv. H\u00e5per det smaker\\!\n\n### Monica Pettersen\n\n### om heimbakst\n\n#heimbakst #chocolatecake #sjokoladekake #kirseb\u00e6r #cherries #rafensnorge #homemade #cake #bakingtime #lovetobake #matogvin #patisserie #kremno_elin #matprat #matbloggerne #f52grams #thefeedfeed #thebakefeed #matbloggsentralen #instacake #instabake #instafood #godtno #nrkmat #kakeblogg\u00a0 #tinebaker #foodies #thecakeblog\") ![\\#Bl\u00f8tkake fyllt med \\#jordb\u00e6rkrem og mere \\#jordb\u00e6r til pynt \ud83d\ude0d Nam\\! May is time for celebrations and this sponge cake filled with cream and berries is perfect and not that difficult\ud83d\ude0a \\#heimbakst \\#bakeglede \\#festkake \\#norgesmat \\#rafensnorge \\#homemade \\#cake \\#bakingtime \\#lovetobake \\#matogvin \\#patisserie \\#kremno\\_elin \\#matprat \\#klikkmat \\#matbloggerne \\#f52grams \\#thebakefeed \\#matbloggsentralen \\#instacake \\#instafood \\#godtno \\#nrkmat \\#kakeblogg\u00a0 \\#tinebaker \\#thecakeblog \\#strawberries](https://scontent.cdninstagram.com/vp/5918f2e4e90dfc400468a1542af5d7cc/5B1D365C/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/18298780_106846456554073_5578606452383154176_n.jpg \"#Bl\u00f8tkake fyllt med #jordb\u00e6rkrem og mere #jordb\u00e6r til pynt \ud83d\ude0d Nam!\nMay is time for celebrations and this sponge cake filled with cream and berries is perfect and not that difficult\ud83d\ude0a\n#heimbakst #bakeglede #festkake #norgesmat #rafensnorge #homemade #cake #bakingtime #lovetobake #matogvin #patisserie #kremno_elin #matprat #klikkmat #matbloggerne #f52grams #thebakefeed #matbloggsentralen #instacake #instafood #godtno #nrkmat #kakeblogg\u00a0 #tinebaker #thecakeblog #strawberries\") ![May is time for celebrations and this sponge cake filled with cream and berries is perfect and not that difficult\ud83d\ude0a \\#heimbakst \\#bakeglede \\#festkake \\#norgesmat \\#rafensnorge \\#homemade \\#cake \\#bakingtime \\#lovetobake \\#matogvin \\#patisserie \\#kremno\\_elin \\#matprat \\#klikkmat \\#matbloggerne \\#f52grams \\#thefeedfeed \\#thebakefeed \\#matbloggsentralen \\#instacake \\#instafood \\#godtno \\#nrkmat \\#kakeblogg\u00a0 \\#tinebaker \\#foodies \\#thecakeblog \\#bake \\#baking](https://scontent.cdninstagram.com/vp/01abbe61982f9cd27dca7afcdd6b8053/5B49B3D4/t51.2885-15/s640x640/sh0.08/e35/18251583_157878698078477_4859964960979025920_n.jpg \"May is time for celebrations and this sponge cake filled with cream and berries is perfect and not that difficult\ud83d\ude0a\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8fe01d3-7f57-4ae0-8468-965b374ac680"} {"url": "http://ohhappylife.blogg.no/1280837553_fine_helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:18Z", "text": "## Fine helg\n\n - 03.aug.2010 kl.14:12 i Livet\nHei. \n \nJeg har det s\u013a fint om dagen. Derfor blir det litt lite blogging, men det er vel lov n\u013a som jeg har ferie? \n \nJeg har hatt enda en deilig helg sammen med gode venner og den godeste personen jeg vet om. \n \n \nFredagen startet med et bes\u0159k av min h\u0159ygravide venninne. Jeg varmet grove rundstykker, kokte egg og lagde tidenes deiligste kaffe. Til dessert spiste vi bringeb\u0107r med vaniljekrem, og s\u013a drakk vi masse te og snakket om sommeren og vennskap. Vennskap er vakkert, spesielt n\u013ar man kan sitte i mange timer og skravle om alt og ingenting og samtidig f\u0159le seg komfortabel og glad. \n \n \n \nP\u013a fredagskvelden ble vi hentet av Ida og Are som skal gifte seg i Jevnaker om ca. 3 uker. Vi bes\u0159kte stedet der vielsen og middagen skal v\u0107re, og jeg ble helt paff. Et mer idyllisk og vakkert sted skal man lete lenge etter. Jeg fikk g\u013att en tur og utforsket litt, greit \u013a gj\u0159re litt research f\u0159r bryllupet da jeg skal v\u0107re fotograf. Det var helt vindstille og det eneste man kunne h\u0159re var lyden av vannet og fuglene som kvitret. Jeg tror det kommer til \u013a bli en helt uforglemmelig og romantisk dag\\! \n \n \nHei Lars. Og Milon. Neste dag leide vi kano og padlet ut til en \u0159y hvor vi slo opp telt. \n \n \nMilon er t\u0159ff som lener seg over kanten. Han var faktisk s\u013a t\u0159ff at han hoppet ut i vannet. Dessverre ble han panisk og Are m\u013atte redde han opp av vannet. Dumme hund. \n \n \n \nVi fant en veldig idyllisk \u0159y hvor vi satte oss ned for \u013a pr\u0159ve fiskelykken, og \u013a drikke vin. Etterhvert tittet solen frem og jeg tror vi fikk litt farge i kinnene. Lars fikk hvertfall litt fregner p\u013a nesen. \n \n \n \nIngen fisk p\u013a l\u0159rdagen,. Heldigvis hadde vi kj\u0159pt med oss litt kj\u0159tt, poteter og gr\u0159nnsaker som vi stekte p\u013a b\u013alet. Mat smaker s\u013a innmari godt ute i naturen, nam. Senere satt vi rundt b\u013alet, drakk deilig r\u0159dvin og cognac og hadde det rett og slett fint. Rundt midnatt begynte det \u013a regne, s\u013a vi flyttet oss inn i teltet hvor vi drakk enda mer og spilte kortskalle. \n \nEn veldig fin helg med andre ord. Skulle \u0159nske vi hadde flere dager, for det var s\u013a deilig \u013a slippe unna byen litt. \n \nHvordan g\u013ar det med dere? Hvordan har uken deres v\u0107rt hittil? N\u013a er jeg tilbake til full jobbing med Lovely Outfit f\u0159r jeg drar en uke til Danmark :)\n\n - 03.aug.2010 kl.14:12 i Livet\n - Permalenke\n#### anna sofie\n\n03.aug.2010 kl.15:43\n\n\u013a\u013a\u013a s\u013a fin, idyllisk OG koselig\\!\n\n\n\n#### trille\n\n03.aug.2010 kl.16:48\n\nHerremin s\u013a innmari bra sommeren din ser ut til \u013a v\u0107re. :) Blir helt idyllisk av \u013a sitte her \u013a lese. :) \n \n\n\n#### Karin\n\n03.aug.2010 kl.17:58\n\nMed meg g\u013ar det kjempebra\\! Har berre fire dagar igjen \u013a jobba, og i morgon kjem Tor hit til s\u0159rvestlandet. \n \nMilon har blitt s\u013a stor\\! Og for ein kjekkas han er no d\u013a, vakse ut av \"kvalpefettet\" :P hehe..\n\n\n\n#### kari\n\n03.aug.2010 kl.21:00\n\nFor noen herlige bilder :) Godt \u013a se at du koser deg om dagen s\u0159te :) Fortsett med det, og la bloggingen vente. Vi er her n\u013ar du er tilbake \\<3\n\n\n\n#### Tone\n\n03.aug.2010 kl.21:08\n\nDet er s\u013a godt \u013a se at du koser deg s\u013ann:)\n\n\n\n#### Siri\n\n03.aug.2010 kl.21:49\n\nflotte bilder\\! ser ut som en kjempeflott tur med b ra v\u0107r:) n\u013a ble jeg inspirert til \u013a dra ut i norsk villmark selv:D\n\n\n\n#### Julie\n\n04.aug.2010 kl.06:42\n\nS\u013a fint det s\u013a ut der\\!\\! Blir sikkert et kjempeflott bryllup\\! \n \nMilon ass :D\n\n\n\n#### Margrethe\n\n04.aug.2010 kl.09:44\n\nR\u013abra bilder da, det er g\u0159y \u013a padle i kano ass\\!:D Skal snart p\u013a hyttetur selv faktisk;)\n\n\n\n#### Maria\n\n04.aug.2010 kl.19:10\n\nS\u013a koselig det ser ut som du har det for tia da :) Jeg har ogs\u013a ferie denne uka, og tar meg litt fri fra blogging. Det er litt deilig ogs\u013a :) S\u013a blir det forh\u013apentligvis enda bedre kvalitet p\u013a bloggen n\u013ar jeg er tilbake :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0aa0f9c-bab2-47d1-911b-a4e9b78f3cbb"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/ask-konkurrent-med-ny-prosjektor/338333", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:38:32Z", "text": "# Ask-konkurrent med ny prosjekt\u00f8r\n\nAsk's st\u00f8rste konkurrent p\u00e5 det intrernasjonale markedet, Infocus, lanserte ig\u00e5r en ny prosjektor for h\u00f8yendemarkedet.\n\n - Eirik Flaa\n - Resultaterfinans\n - 31\\. mars 1998 - 10:15\n\nInfocus lanserte ig\u00e5r sin hittill kraftigste prosjektor, LP 1000. Prosjektoren er grunnet sin st\u00f8rrelse av den stasjon\u00e6re typen, men har til gjengjeld sterk lysintensitet (1000 lumen) og h\u00f8y oppl\u00f8sning ( inntil SXGA med kompresjon).\n\nProduktet henvender seg til komferanserom-markedet og kan med lysintensiteten vise bilder med en diameter p\u00e5 inntill 500 tommer.\n\nInFocus vil prise den nye prosjektoren agggresivt p\u00e5 det amerikanske markedet, og regner med at listeprisen vil ligge under 15000 dollar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbf5bae3-930b-4d73-8ee3-40f385c0e4ac"} {"url": "https://lundheim.fhs.no/turer/andre-turer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:58Z", "text": "\n\n# Andre turer\n\nVi ligger plassert midt mellom Kristiansand og Stavanger. Stavanger er Norges fjerde st\u00f8rste by og kjent som oljehovedstaden. Her finner du blant annet Oljemuseet og Viking. Kristiansand er S\u00f8rlandets hovedstad med Start og Dyre- og Fritidsparken som den mest kjente turistattraksjon. Det er bare tre timer med ferje fra Kristiansand til Danmark.\n\nDet er kort avstand til s\u00f8rlandsbyene Flekkefjord, Mandal og Farsund og til Lindesnes fyr som er Norges s\u00f8rligste punkt. Til det flate landskapet p\u00e5 Lista og til det s\u00e6rpregete landskapet p\u00e5 J\u00e6ren er det ikke mye over en time \u00e5 kj\u00f8re.\n\nEgersund er ogs\u00e5 en koselig by med egen sjokoladefabrikk. I Sokndal, v\u00e5r nabokommune mot s\u00f8r finner vi J\u00f8ssingfjorden og det idylliske Sogndalstrand. i tillegg til T\u00f8nes.\n\nKj\u00f8rer du ca en time i en annen retning, kommer du til Sirdal med suverene forhold for skisport. Litt lenger er det til Lysefjorden som er en av Norges mest kjente fjorder. Her finner du Prekestolen og Kjeragsbolten.\n\n \n\nSom du sikkert forst\u00e5r er det innen et lite omr\u00e5de store naturforskjeller: H\u00f8ye fjell, sandstrender, fjorder, sj\u00f8 og sm\u00e5 vann, vidder og byer, alt ligger i en avstand det er lett \u00e5 n\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8039339f-2508-4ef5-b494-4a19598ec26b"} {"url": "http://docplayer.me/2746177-Velkommen-dr-hook-vil-gi-oss-2-soroydagene-2007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:49Z", "text": "**Download \"Velkommen\\! \\>\\> Dr. Hook vil gi oss. 2 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007\"**\n1 Flotte premier Barnas dag Dugnad\n\n\n\n2 2 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 Velkommen\\! P\u00e5 nytt er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nske velkommen til S\u00f8r\u00f8ydagene her i Hasvik kommune. S\u00f8r\u00f8ydagene kom som f\u00f8lge av at folk i kommunen ville gj\u00f8re en kjempe fellesdugnad fordi en \u00f8nsket at det skulle skje noe i v\u00e5r kommune som var bra og som vi kunne v\u00e6re stolte av. Vi \u00f8nsket gjerne \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k og vi \u00f8nsket \u00e5 ha det artig selv ogs\u00e5. N\u00e6ringslivet tjener store penger p\u00e5 at det kommer mye fremmede til kommunen v\u00e5r og med dagene s\u00e5 klarer vi i stor grad \u00e5 holde folk hjemme i ferien. S\u00f8r\u00f8ydagene har blitt ei tid hvor vi koser oss alle sammen og hvor problemer med lite penger og lite arbeid ikke har v\u00e6rt det en tenker mest p\u00e5. Dugnad er ordet og jeg m\u00e5 virkelig ber\u00f8mme alle som p\u00e5 frivillig basis har gjort det mulig \u00e5 holde disse dagene i gang \u00e5r etter \u00e5r. Det er ingenting som kommer av seg selv, enten det gjelder arbeid eller fritid og det er derfor viktig at vi setter pris p\u00e5 de initiativ som blir tatt for at v\u00e5rt samfunn skal kunne leve og utvikle seg. Kanskje b\u00f8r vi pr\u00f8ve \u00e5 sende positive signaler til alle som bor i Hasvik kommune og som \u00f8nsker \u00e5 bo og v\u00e6re i Hasvik kommune. Ikke v\u00e6r s\u00e5 opptatt av \u00e5 finne feil hos hverandre, stol p\u00e5 at folk gj\u00f8r sitt beste for at vi skal f\u00e5 det bra. Snakk med hverandre i stedet for \u00e5 snakke om hverandre. Kanskje b\u00f8r vi finne ut p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi kan bidra til \u00e5 bygge kommunen i stedet for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 opptatt \u00e5 finne ut hvordan folk gj\u00f8r feil. Kommunens rolle under S\u00f8r\u00f8ydagene har v\u00e6rt \u00e5 koordinere aktiviteter og \u00e5 evaluere aktivitetene etter dagene. Det har v\u00e6rt benyttet ulike folk til dette. I \u00e5r som i fjor er det Hasvik i Utvikling som har dette arbeidet. Programmet under dagene har variert en del, men vi kjenner igjen de viktigste postene i S\u00f8r\u00f8ydagene. Fiskefestival, turmarsjer, maraton, fester osv. Det er v\u00e5r kystkultur som vises fram og som vi setter sammen til et program. Folkelig og greit er dette. \u00d8nsker med disse ordene lykke til med S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 og \u00f8nsker velkommen til alle. opptrer p\u00e5 festivalf Foruten de popul\u00e6re havfiskekonkurransene p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r, er gode gamle Dr. Hook uten tvil det store trekkplastret til festivalfesten. \\>\\> Dr. Hook vil gi oss gjensyn med 70-talls slagere som \u00abSylvias Mother\u00bb, \u00abOnly sixteen\u00bb, og \u00abOn The Cover of The Rolling Stone\u00bb. Vestlandsfanden skapte stor stemning p\u00e5 T\u00f8rrfiskloftet da de spilte p\u00e5 festivalfesten i fjor. Stemningen blir neppe noe d\u00e5rligere n\u00e5r legendariske Dr. Hook i \u00e5r legger turen innom S\u00f8r\u00f8ya p\u00e5 sin avskjedsturn\u00e9. Her blir det gjensyn med 1970-talls slagere som \u00abSylvias Mother\u00bb, \u00abOnly sixteen\u00bb, og \u00abOn The Cover of The Rolling Stone\u00bb. Nest siste dag Vi h\u00e5per at enda flere finner veien til festivalfesten i \u00e5r. I fjor gjorde vi en tabbe og startet S\u00f8r\u00f8ydagene med festivalfesten, men da kom det ikke riktig s\u00e5 mange publikummere som det hadde gjort f\u00f8r, forteller festarrang\u00f8r Roy Mienna i S\u00f8r\u00f8y Glimt. Derfor har arrang\u00f8rene g\u00e5tt tilbake til den gamle tradisjonen. Nemlig \u00e5 arrangere festivalfesten p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ydagenes nest siste dag. Som alts\u00e5 blir l\u00f8rdag 14. juli. Det er slik det har pleid \u00e5 v\u00e6re. For det er den siste uka det tradisjonelt har pleid \u00e5 komme flest folk til S\u00f8r\u00f8ya, forklarer Roy Mienna. Fin dansemusikk N\u00e5r vi kommer inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor S\u00f8r\u00f8y Glimt har valgt Dr. Hook som trekkplaster til festen, viser han i stedet til at klubbkamerat H\u00e5vard Sjursen er mye eldre enn ham selv. Han har derfor mer forhold til Dr. Hook enn det jeg har. Han har vokst opp med denne musikken, og vet derfor alt om Dr. Hook, humrer Mienna sp\u00f8kefullt. \u00c5 nei, jeg er ikke s\u00e5 gammel, men Dr. Hook spiller etter min mening mu- Hilsen Geir Iversen, ordf\u00f8rer.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n6 6 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 Den glade vandrer Finn Haug og kona er naturelskere og friluftsnytere, men f\u00f8rst og fremst er Finn hektet p\u00e5 turmarsjer. For oss er naturen viktig \u00e5 ferdes i, og turmarsjene under S\u00f8r\u00f8ydagene betyr veldig mye. Men f\u00e5 med at vi er seniorer, og ikke pensjonister, humrer \u00abden glade vandrer\u00bb Finn Haug. Vi m\u00f8ter ekteparet en tidlig maidag p\u00e5 fjellet ikke langt fra Breivikbotn. Etter \u00e5 ha overvintret som trekkfuglene lenger s\u00f8r i landet, er de igjen tilbake p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya. Overfylt premieskap Jeg har deltatt p\u00e5 mange turmarsjer. S\u00e5 premieskapet hjemme er blitt stort, gliser Finn, f\u00f8r kona Vesla Ingemann Haug dulter borti skulderen hans og retter til overfylt. Greit, premieskapet er overfylt, humrer Finn, og r\u00f8per at det ikke er noe problem for ham \u00e5 reise litt rundt for \u00e5 delta p\u00e5 forskjellige turmarsjer. Men marsjene p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya ligger hjertet hans n\u00e6rmest. I vinterm\u00e5nedene bor ekteparet s\u00f8rp\u00e5, men hver v\u00e5r kommer de tilbake til S\u00f8r\u00f8ya og konas barndomshjem som ligger i Breivikbotn. Jeg har bodd s\u00f8rp\u00e5 i femti \u00e5r, men hjemstedet mitt gir jeg ikke slipp p\u00e5. Det er her vi h\u00f8rer hjemme, smiler Vesla Ingemann Haug. Jakt og fiske I tillegg til \u00e5 v\u00e6re besatt av turmarsjer og spaserturer p\u00e5 fjellet, trekker Finn fram at S\u00f8r\u00f8ya er et eldorado for jakt- og fiskeinteresserte. Vi m\u00f8ter ofte fremmede som er p\u00e5 sm\u00e5viltjakt eller skal fiske i de rike fiskevannene, men det gj\u00f8r ikke noe. For det er rype, hare og \u00f8rret til alle, mener Finn Haug. Selv er han ogs\u00e5 en ivrig jeger og fisker, og forteller at de flere ganger i l\u00f8pet av v\u00e5r og sommerm\u00e5nedene pleier \u00e5 overnatte i sm\u00e5 gammer og hytter p\u00e5 fjellet. Jeg er mest interessert i \u00e5 plukke multeb\u00e6r. Jakt og fiske overlater jeg til mannfolkene, skyter Vesla Ingemann inn. Om S\u00f8r\u00f8ydagene Hva betyr S\u00f8r\u00f8ydagene for dere? Vi fors\u00f8ker i grunnen \u00e5 f\u00e5 med oss det meste som skjer disse dagene. Havfiskefestivalen, friluftsgudstjenesten og turmarsjer m\u00e5 vi delta p\u00e5. Det samme gjelder kulturarrangementer, sangkor og festkveldene p\u00e5 T\u00f8rrfiskloftet i S\u00f8rv\u00e6r, sl\u00e5r de tre bestemt fast. \\>\\> For oss er naturen viktig \u00e5 ferdes i, sier \u00abden glade vandrer\u00bb Finn Haug og kona Vesla Ingemann. HASVIK KOMMUNE LOPPA KOMMUNE KVALSUND KOMMUNE H \u00f8nsker lykke til med S\u00f8r\u00f8ydagene\\! \u00f8nsker lykke til med S\u00f8r\u00f8ydagene\\! \u00f8nsker lykke til med S\u00f8r\u00f8ydagene\\!\n\n\n\n7 S\u00f8r\u00f8ydagene Drageverksted p\u00e5 T\u00f8rrfiskloftet Onsdag 11. juli inviterer dragekonspirasjonen med Torunn Krane i spissen til Drageverksted p\u00e5 t\u00f8rrfiskloftet p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r. I l\u00f8pet av et par travle ettermiddagstimer kan barn og alle andre som f\u00f8ler for det, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lage egne drager. Klokka fraktes alle Dragemakerne opp p\u00e5 Fuglen og det store Drageslippet. Vakrere panoramautsikt enn dette finnes knapt nok, sier Torunn Krane entusiastisk. Selve kurset er gratis, men materialkostnadenene er beregnet til kr. 50,- pr. drage. \\>\\> S\u00f8r\u00f8ya byr p\u00e5 et fantastisk flott turomr\u00e5de, som vi h\u00e5per flere vil oppdage interessen for, sier turleder Tom Eirik Ness i Hammerfest og omegn turlag. Tar bena fatt fra nabokommunen \\>\\> Lillet-tyken, \u00c5fjordtykens s\u00f8nn og hans skaper Torunn Krane var oppe ved \u00c5fjordvannet under forberedelsene til S\u00f8r\u00f8ydagene i fjor. Inviterer til \u00e5pen dag Hammerfest og omegn turlag arrangerer en opplevelsesrik turmarsj 13. juli fra Sand\u00f8ybotn, og ender opp i Breivikbotn 15. juli. Man kan selvsagt g\u00e5 strekningen p\u00e5 kortere tid, men vi synes at to dager kombinert med at det er helg er ypperlig, sier Tom Eirik Ness i turlaget, som er med i Den Norske Turistforeningen (DNT). Han gikk selv denne fra Sand\u00f8ybotn til Breivikbotn for to \u00e5r siden, og kan derfor fortelle at dette er en helt fantastisk tur. \u00c5pen for alle S\u00f8r\u00f8ya byr p\u00e5 et fantastisk flott turomr\u00e5de, som vi h\u00e5per flere vil oppdage interessen for. Da jeg gikk sist var det fantastisk flott sommerv\u00e6r, med midnattsol, storhavet, flotte fjell og yrende fugleliv. S\u00e5 dersom v\u00e6rgudene er med oss ogs\u00e5 denne gang, s\u00e5 blir dette en dr\u00f8mmetur i en spektakul\u00e6r natur, mener turleder Tom Eirik Ness. \u00abS\u00f8r\u00f8ymarsjen\u00bb starter med lokalb\u00e5t fra Hammerfest til Lotre, og busstransport fra Lotre til Sand\u00f8ybotn. Deretter b\u00e6rer det p\u00e5 beina over fjellene fra bygda som ligger i Hammerfest kommune til Breivikbotn i Hasvik kommune. Turmarsjen er \u00e5pen for alle, s\u00e5 det er bare \u00e5 melde seg p\u00e5 til meg innen 10. juli, oppfordrer Ness, som n\u00e5es p\u00e5 mobil Rik opplevelse Man beh\u00f8ver ikke v\u00e6re atlet for \u00e5 delta, men s\u00e5nn rimelig bra kondis m\u00e5 til for \u00e5 greie turen. For man m\u00e5 klare \u00e5 b\u00e6re en litt tung ryggsekk og sovepose, advarer turlederen. For de som t\u00f8r \u00e5 gi seg ut p\u00e5 vandring over S\u00f8r\u00f8ya garanterer derimot en opplevelsesrik tur. Vi h\u00e5per at flere skal oppdage hvilke naturopplevelser vi egentlig har like utenfor stued\u00f8ren v\u00e5r. \u00c5 g\u00e5 over S\u00f8r\u00f8ya byr p\u00e5 s\u00e5 mange rike opplevelser at de som greier en slik tur b\u00f8r ta utfordringen og hive seg med p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ymarsjen, mener Ness. N\u00e5r turgjengen er framme i Breivikbotn s\u00f8ndag, g\u00e5r turen videre til Hasvik. Her regner turlederen med at det legges opp til en flott avslutning med god mat, f\u00f8r deltakerne reiser hjem med hurtigb\u00e5ten s\u00f8ndag ettermiddag. \\>\\> Maria Rodriges (t.v.) og Nichlas Tangen forbereder Sn\u00f8hvitkolleksjonen sammen med Leena Virtanen og de andre p\u00e5 strikkefabrikken. P\u00e5 kaikanten i S\u00f8rv\u00e6r finner du verdens nordligste strikkefabrikk. S\u00f8r\u00f8y Design AS. Her produserer fire ansatte tradisjonelle norske kvalitetsgensere. Samtidig jobbes det n\u00e5 p\u00e5 spreng med ferdigstilling av Sn\u00f8hvitkolleksjonen sammen med Norsk Designr\u00e5d, og designerne Nichlas Tangen og Maria Rodriges. Selve Sn\u00f8hvitkolleksjonen offentliggj\u00f8res ikke f\u00f8r offisiell visning den 27. september, men de andre produktene kan kj\u00f8pes enten fra strikkefabrikken p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r eller p\u00e5 turistinformasjonen i Hasvik. Fabrikkutsalget holder \u00e5pent p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r onsdag 11. juli fra klokken til 15.30, fredag 13. juli fra klokken til 12.00, og l\u00f8rdag 14. juli fra klokken til\n\n\n\n8 8 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 Ambassad for S\u00f8r\u00f8ya \\>\\> \u00abS\u00f8r\u00f8y-ambassad\u00f8rens\u00bb kontakter resulterte i syv siders reportasje i USAs st\u00f8rste sportsfiskemagasin. Han har et enormt nettverk av sportsfiskere fra inn- og utland. For Hasvik er Geir Sivertzen og TeamMustads lidenskap og entusiasme for storfisken utenfor S\u00f8r\u00f8ya, gull verdt. \\>\\> I 2003 ble sportsfiskerne Tore Gismervik (f.v.), Asgeir Alvestad, Jan Ring og Geir Sivertzen Nordisk Mestere. Vi slo lag nummer to med 600 kilo fisk, forteller Sivertzen. \\>\\> P\u00e5 Villmarksmessen har jeg pleid \u00e5 v\u00e6re sannhetsvitne for S\u00f8r\u00f8ya, sier Geir Sivertzen (t.h.). Her sammen med prosjektleder Kim Are Wals\u00f8e i HUT. Nei jeg har ingen tilknytning til S\u00f8r\u00f8ya, bortsett fra at jeg har v\u00e6rt p\u00e5 \u00f8ya mange ganger, forteller produktutviklingssjef Geir Sivertzen hos verdens st\u00f8rste fiskekrokprodusent, Mustad. F\u00f8rste gang han bes\u00f8kte Hasvik var i 1995, det vil si \u00e5ret etter at han begynte i jobben hos fiskeutstyrsgiganten. Siden har det blitt mange bes\u00f8k. Rikt kontaktnett At det g\u00e5r s\u00e5 bra for S\u00f8r\u00f8ya skyldes at dette er den beste destinasjonen for oss sportsfiskere. Det er ingen steder verken i Norge eller Europa som er s\u00e5 fantastisk, sier han med den st\u00f8rste selvf\u00f8lge. Han har ikke betalt for \u00e5 si dette, og er ikke betalt for \u00e5 markedsf\u00f8re S\u00f8r\u00f8ya. Likevel gj\u00f8r han det. Av ren lidenskap til de rike fiskefeltene, og av ren entusiasme for storfisken som de mest iherdige sportsfiskerne faktisk reiser verden rundt for \u00e5 fange. Det er veldig moro \u00e5 v\u00e6re \u00abS\u00f8r\u00f8yambassad\u00f8r\u00bb. For det er jeg faktisk blitt etter hvert, humrer han. Som produktutviklingssjef for fiskekroker har han selvsagt opparbeidet seg et rikt kontaktnett i sportsfiskemilj\u00f8er. Han kan markedsf\u00f8ringsfaget, og flere ganger har han dratt med seg utenlandske journalister til S\u00f8r\u00f8ya. Omtale i USA Jeg har tatt med meg journalister, og andre som har stor mulighet til \u00e5 p\u00e5virke sportsfiskere. Blant annet s\u00e5 har dette resultert i en syv siders reportasje i USAs st\u00f8rste sportsfiskemagasin, Sportfishing Magazine, forteller han. Annonseverdien for S\u00f8r\u00f8ya er i ettertid ansl\u00e5tt til en verdi p\u00e5 dollar, ikke langt unna to millioner norske kroner. Dette er den bredeste omtalen som en sportsfiskedestinasjon i Norge har hatt i USA. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt tyske sportsfiskeblader til \u00e5 skrive om S\u00f8r\u00f8ya, og det er vist reportasjer fra S\u00f8r\u00f8ya p\u00e5 en amerikansk friluftsfjernsynskanal. Det er klart s\u00e5nt gir ringvirkninger, mener Geir Sivertzen. P\u00e5 alles lepper N\u00e5r reiselivsbedriftene fra Hasvik harapplereist til Lillestr\u00f8m for \u00e5 delta p\u00e5 Villmarksmessa, har Geir Sivertzen stilt villig opp. Selv kaller han det for \u00e5 v\u00e6re sannhetsvitne for S\u00f8r\u00f8ya. Dette sprer seg. S\u00f8r\u00f8ya er faktisk p\u00e5 alles lepper ute i sportsfiskerverdenen. Men jeg tror ikke at alle som bor i Hasvik og i kommunene rundt er klar over hvor h\u00f8yt S\u00f8r\u00f8ya henger, og hvor stor statusen egentlig er, p\u00e5peker han. Det synes han er litt synd, for if\u00f8lge ham ville sportsfiskere som kommer satt pris p\u00e5 ogs\u00e5 andre opplevelser, n\u00e5r de f\u00f8rst har kommet til Finnmark. Etter hvert s\u00e5 tror jeg nok at fisketurisme vil gi flere ringvirkninger. Ikke bare for S\u00f8r\u00f8ya, men ogs\u00e5 i andre kommuner i Finnmark. Her har andre kommuner en jobb \u00e5 gj\u00f8re, for fisken sv\u00f8mmer jo flere steder, sl\u00e5r han fast. Storfisken sv\u00f8mmer Hva gj\u00f8r at du er blitt s\u00e5 fasinert av S\u00f8r\u00f8ya? Her f\u00e5r man stor fisk og mye fisk. Jeg har v\u00e6rt og fisket mange steder, men det er ingen andre steder man f\u00e5r s\u00e5 flotte og store torsker. Dessuten er dette ogs\u00e5 det beste stedet for kveitefiske, svarer han uten \u00e5 n\u00f8le. Jo visst er det flott og kjempe nydelig natur i for eksempel Lofoten ogs\u00e5. Men hvis du skal fiske, s\u00e5 pleier jeg \u00e5 si. Sett kursen lenger nord. For det er nemlig utenfor S\u00f8r\u00f8ya storfisken sv\u00f8mmer, fortsetter han. Det er S\u00f8r\u00f8ya havfiskeklubb, og havfiskefestivalen som \u00e5rlig arrangeres under S\u00f8r\u00f8ydagene som har f\u00e5tt Sivertzen s\u00e5 hekta p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya. Det startet med en invitasjon i 1995 fra dav\u00e6rende leder Geir Iversen i havfiskeklubben, forteller han. Konkurrent p\u00e5 laget Lederen i havfiskeklubben pratet s\u00e5 varmt om S\u00f8r\u00f8ya. En stund etterp\u00e5 reiste jeg til Finnmark for \u00e5 delta p\u00e5 et kurs, og valgte etter kurset \u00e5 dra til Hasvik. Her ble jeg tatt godt vare p\u00e5, og siden har det g\u00e5tt slag i slag, ler han. I \u00e5rene etterp\u00e5 har det blitt flere deltakelser for ham og TeamMustadNorway p\u00e5 havfiskefestivalen. Dette er hans sportsfiskelag som reiser verden rundt for \u00e5 fiske og konkurrere, og laget best\u00e5r av fire menn og ei dame. Men det er bare jeg som jobber i Mustad. De andre har helt andre jobber. Et av lagmedlemmene jobber faktisk hos en sportsfiskebedrift som er en konkurrent i markedet. Men i TeamMustad er vi p\u00e5 samme lag, ler han. Nordisk Mestere I 2003 da S\u00f8r\u00f8ya Havfiskeklubb arrangerte Nordisk Mesterskap i havfiske, stakk TeamMustad av med f\u00f8rste premien. Da slo vi faktisk lag nummer to med 600 kilo fisk. Vi fikk enormt mye fisk, og det var fantastisk moro, forteller han. I \u00e5r kommer teamet ikke til \u00e5 delta p\u00e5 de to havfiskefestivalene p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya, \u00abStorfiskfestivalen\u00bb og \u00abS\u00f8r\u00f8yfestivalen\u00bb. Det skyldes ikke at de ikke har lyst, men fordi laget blant annet har prioritert \u00e5 reise til Mexicogulfen. Dit reiser vi i august for \u00e5 fiske tunfisk. Men jeg kommer f\u00f8rst en tur til S\u00f8r\u00f8ya i slutten av juli. Da skal vi ut med katamaranen til Cato Hanssen og Gulli Monika Pedersen i S\u00f8rv\u00e6r. Med oss har vi en journalist fra Vi Menn, som ogs\u00e5 skal f\u00e5 ta del i det store og spennende sportsfisket, r\u00f8per Geir Sivertzen.\n\n. Her sammen med prosjektleder Kim Are Wals\u00f8e i HUT.\")\n\n9 S\u00f8r\u00f8ydagene \u00f8r \\>\\> S\u00f8r\u00f8ya er p\u00e5 alles lepper ute i sportsfiskerverdenen. Men jeg tror ikke at alle er klar over hvor stor statusen egentlig er, forteller produktutviklingssjef Geir Sivertzen i Mustad. Her sammen med lagkamerat og sportsfisker Torunn Handeland i TeamMustadNorway.\n\n\n\n10 10 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 \\>\\> Noen benytter anledningen til \u00e5 bes\u00f8ke nabobygdene under S\u00f8r\u00f8ydagene. Her ser vi Linda Hansen og K\u00e5re Pedersen fra S\u00f8rv\u00e6r som bes\u00f8ker kafeen i Breivik. \\>\\> Noen av m\u00f8teplassene er ute, som her i fj\u00e6ra hvor Jorunn Eilertsen fra Hasvik nyter varme vaffelkaker. Kaf\u00e9liv h\u00f8rer med \\>\\> Sp\u00f8k og mye moro f\u00f8lger me \\>\\> Her selger Nilsine Yttervik kaffe og kaker til kaf\u00e9gjestene. \\>\\> Utflyttede s\u00f8r\u00f8yv\u00e6ringer kommer til hjemplassen p\u00e5 ferie. Her ser vi Turid Skorpen (t.h.) som i mange \u00e5r har jobbet p\u00e5 Posten og bor i Hammerfest. \\>\\> At det er trivelig \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 kaf\u00e9 kan helt sikkert Randi Sol\u00f8y og K\u00e5re Hansen bekrefte.\n\n\n\n11 S\u00f8r\u00f8ydagene n\u00e5r vi m\u00f8tes p\u00e5 kaf\u00e9, mener sanitetskvinnene Elly Pedersen (f.v.), Nilsine Yttervik, Bj\u00f8rg Mathisen, og Britt Seppola (fremst) i Breivikbotn. S\u00f8r\u00f8ydagene byr ikke bare p\u00e5 fysiske utskeielser. For mange setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 kaf\u00e9tilstelninger. Sp\u00f8k og mye moro f\u00f8lger med n\u00e5r vi m\u00f8tes p\u00e5 kaf\u00e9. Det er nemlig en lett og ledig tone b\u00e5de mellom oss som arrangerer kaf\u00e9 og gjestene som kommer, forteller sanitetskvinnen Elly Pedersen i Breivikbotn. Sosial m\u00f8teplass En fast kvinnegjeng fra Sanitetsforeningen har sin kaf\u00e9 p\u00e5 Kvitbua i Breivikbotn, og vil tirsdag 10. juli ha \u00e5pen dag. Her loves det underholdning og kulturinnslag. Vi serverer laksesuppe med rundstykker, og har salg av kaffe og kaker. Vaffeljernet vil som vanlig ogs\u00e5 g\u00e5 varmt, smiler Elly, som ikke utelukker at det kan bli flere \u00e5pningsdager. Men ingenting er bestemt. Men sanitetskvinnene i Breivikbotn er ikke alene om \u00e5 skape sosiale m\u00f8teplasser. For ogs\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r, Breivik og Hasvik har sine arrangementer. Onsdag 11. juli er det pensjonistkaf\u00e9 i regi av Hasvik pensjonistforening p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r samfunnshus med salg av middag, og torsdag 12. juli er det kaf\u00e9 p\u00e5 Breivik Grendehus. Her er Gerd B\u00e5rdsen og Breivik Grendelag p\u00e5drivere bak tilstelningene. Mange godbiter Fredag 13. juli og l\u00f8rdag 14. juli tr\u00e5r Arne Danielsen og S\u00f8rv\u00e6r Grendelag til med kaf\u00e9 p\u00e5 T\u00f8rrfiskloftet. Nytt av \u00e5ret er S\u00f8r\u00f8ybingoen som arrangeres p\u00e5 Hasvik samfunnshus tirsdag 10. juli. Selvsagt med kaffe og kaker som tilbeh\u00f8r. Hotellet fyller nemlig 30 \u00e5r i \u00e5r, og i tillegg til trubadur og quiz, lokkes det med b\u00e5de helstekt lam og jubelbuffet i programmet til S\u00f8r\u00f8ydagene. S\u00e5 her er det bare \u00e5 studere programmet n\u00f8ye, s\u00e5 man f\u00e5r med seg godbitene. Ogs\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya Havfiskesenter lokker i det offisielle programmet med musikkarrangementer under dagene. L\u00f8rdag 7. juli legges det opp til ungdomsarrangement i Hasvik, og m\u00f8ljefest i fj\u00e6ra i regi av S\u00f8r\u00f8y Glimt. Det blir musikk med Orion, og salg av kaffe med mer.\n\n\n\n\n\n13\n\n\n\n14 14 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 \\>\\> I \u00e5r st\u00e5r Harder Pedersen (f.v.), Norma Skogstad, Kristine Einan, og Terje Einan klare med grillmat p\u00e5 toppen av natoanlegget. I \u00e5r slipper du \u00e5 ta med grillmat Blir det d\u00e5rlig v\u00e6r er idyllen \u00f8delagt. Skinner sola blir arrangementet en suksess. Midnattsolmarsjen er kanskje det mest solavhengige arrangementet under S\u00f8r\u00f8ydagene. Det nye i \u00e5r er at det skal selges grillmat og brus p\u00e5 toppen av natoanlegget p\u00e5 Fuggeln. Vi gj\u00f8r denne vrien fordi folk skal slippe \u00e5 drasse med seg maten opp bakkene, og fordi elevene i S\u00f8rv\u00e6r som til h\u00f8sten starter i 9. og 10. klasse skal f\u00e5 tjene penger til klassetur, forteller midnattsolgeneral Terje Einan. Uansett hvor mye forberedelser han gj\u00f8r i forkant, s\u00e5 m\u00e5 han krysse fingrene for at sola skinner b\u00e5de n\u00e5r \u00e5rets turdeltakere starter p\u00e5 bakken og ankommer toppen. Alt loggf\u00f8res I 2005 hadde vi bare seks deltakere, inkludert to fra arrang\u00f8rene. Det er den d\u00e5rligste deltakelsen vi noensinne har hatt, og skyldtes at det var d\u00e5rlig v\u00e6r, forteller Einen. I boka hvor alle marsjene opp til natoanlegget loggf\u00f8res, som forteller om b\u00e5de v\u00e6r, vind, og deltakelse, viser at 2003 var et rekord\u00e5r. De gangene v\u00e6ret har v\u00e6rt str\u00e5lende har de siste deltakerne ikke g\u00e5tt hjem f\u00f8r langt ut p\u00e5 natta, smiler Einan, mens hans blar gjennom notatene sine som forteller hvem som har deltatt i marsjen. Og den viser at det finnes mange gjengangere. Kuling f\u00f8r start Arrangementet i fjor bl\u00e5ste nesten bort p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r i forkant av marsjen. Men selv om det ikke ble den helt store deltakelsen, vandret de mest ivrige likevel opp til natoanlegget. Vi hadde kuling helt fram til en halv time f\u00f8r start, men utover kvelden lyste det opp. Sola kom fram, og det resulterte i en kjempefin tur. Dessverre \u00f8dela v\u00e6ret i forkant for deltagelsen, minnes han. Ungdomsskoleelevene Norma Skogstad (9. klasse) og Kristine Einan (10. klasse) forteller at de enn\u00e5 ikke har bestemt seg for hvor klasseturen skal g\u00e5, men i likhet med midnattsolgeneralen, s\u00e5 krysser ogs\u00e5 de fingrene for sol og \\>\\> Terje Einan viser fram loggsida hvor han har notert hvem som deltok i rekord\u00e5ret flott v\u00e6r. Det hadde jo v\u00e6rt fint om vi greier \u00e5 tjene noen kroner til klasseturen, smiler Kristine. Fyringsolje Automat Breivikbotn: Bensin Diesel Verdens nordligste strikkefabrikk Festivaltilbud p\u00e5 v\u00e5re produkter. S\u00d8R\u00d8Y DESIGN 9595 S\u00f8rv\u00e6r Parafin Automat S\u00f8rv\u00e6r: Bensin Diesel Automat Kai S\u00f8rv\u00e6r for b\u00e5ter: Avg.fri Diesel Alt av Shell's oljeprodukter Mobil Kontakt info: Fax e-post: Hasvik Hotel AS 9590 Hasvik, Tlf Fax E-post: Hurra\\! 30 \u00e5r til glede for oss selv og v\u00e5re gjester S\u00f8rv\u00e6r Fiskeindustri AS 9595 S\u00f8rv\u00e6r Kontakt info.: Tlf fax , mob e-post: \u00d8nsker lykke til med S\u00f8r\u00f8ydagene\n\n\n15 S\u00f8r\u00f8ydagene Lokker med flotte premier I tillegg til mosjon og forbrenning av kallorier, lokker Maratongruppa til Breivikbotn idrettslag ogs\u00e5 i \u00e5r med flotte premier. \\>\\> Premiebordet til Maratongruppa bugner over av flotte premier. Her er den harde kjernen samlet. Gro M. J. Nilssen (f.v.), Svein Magne Mienna, Thomas Yttervik, Toril A. Nystad, John Evjen og Odd Ivar Glads\u00f8. Tidligere har vi pleid \u00e5 ha sykler som premier, men n\u00e5 satser vi p\u00e5 forskjellig turutstyr. Det er spesielt for deltakelse p\u00e5 \u00abS\u00f8r\u00f8ymila\u00bb og sykkell\u00f8pene som gir de st\u00f8rste premiene, forteller Gro M. J. Nilssen. \u00abS\u00f8r\u00f8ymila\u00bb er p\u00e5 ti kilometer, men vanligvis er det bare 4-5 faste deltakere som har gitt seg i kast med denne utfordringen. Og det har igjen f\u00f8rst til at de samme vinnerne har g\u00e5tt igjen. To gjengangere Vi regner med at de har vunnet nok sykler, s\u00e5 det er \u00e5rsaken til at vi gj\u00f8r en ny vri i \u00e5r med tanke p\u00e5 premiene, humrer Gro. To av gjengangerne som stikker av med toppgevinstene har v\u00e6rt Helge Persen fra Kj\u00f8llefjord og Alfred Sivertsen fra Hasvik. Maratongruppa h\u00e5per derfor at nye utfordrere i sommer leter fram treningsdrakt og joggesko, og melder seg p\u00e5 f\u00f8r start. Helge Persen har tidligere vunnet en vandrepokal, og han har dessuten to napp i vandrepokalen som n\u00e5 gjelder. F\u00e5r han det tredje nappet i sommer, s\u00e5 vinner han ogs\u00e5 denne til odel og eie, forteller Gro. Ogs\u00e5 Alfred Sivertsen har forsynt seg bra av premiebordet tidligere. Vi er sv\u00e6rt glade for \u00e5 ha s\u00e5 trofaste deltakere, men jeg tror nok ogs\u00e5 de \u00f8nsker seg st\u00f8rre konkurranse i l\u00f8ypa, legger hun til. Ren idealisme Mest deltakelse har gruppa hatt med \u00c5fjordmarsjen hvor det er valgfrie distanser p\u00e5 5, 12 eller 22 kilometer. Og er man redd for \u00e5 ha kastet bort for mange kallorier p\u00e5 turen, s\u00e5 blir det ogs\u00e5 i \u00e5r grillstasjon ved \u00c5fjordveien. Mange sp\u00f8r hvorfor vi ikke kan ha flotte premier for deltakelse her, men det skyldes at dette er IVV-offisielle turmarsjer. Og da har vi ikke lov til \u00e5 lokke med premier. Men de som deltar f\u00e5r selvsagt turmarsjmerket, forklarer Odd Ivar Glads\u00f8. Hvorfor stiller s\u00e5 mange ildsjeler opp \u00e5r etter \u00e5r for \u00e5 arrangere \u00abS\u00f8r\u00f8ymila\u00bb, n\u00e5r s\u00e5 f\u00e5 deltakere melder seg p\u00e5? Ren idealisme. I fjor hadde vi historisk lav oppslutning ogs\u00e5 p\u00e5 \u00abminimaraton\u00bb (4,142 km), men det var moro likevel. Og s\u00e5 er det vel litt s\u00e5nn at vi h\u00e5per og tror at neste gang kommer det flere deltakere, smiler Nilssen. Barnel\u00f8p popul\u00e6re Ogs\u00e5 ungene som deltar p\u00e5 l\u00f8pene \u00abbarnemaraton\u00bb (200 meter) og \u00abnautisk maraton (1,8 km), f\u00e5r premie for deltakelsen. Og barnel\u00f8pene har alltid v\u00e6rt popul\u00e6re. Alle barnel\u00f8pene er popul\u00e6re, og det synes vi er hyggelig. Men ogs\u00e5 sykkell\u00f8pene til Sandvika pleier \u00e5 trekke til seg veldig mange deltakere. S\u00e5nn sett har vi grunn til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd, fortsetter hun. For n\u00e5r det gjelder sykkell\u00f8pene kan du faktisk vinne om du er aldri s\u00e5 sen med pedalene. For velger du \u00e5 sykle p\u00e5 idealtid, st\u00e5r ikke konkurransen om \u00e5 forflytte seg raskest mulig. Men \u00e5 treffe n\u00e6rmest en p\u00e5 forh\u00e5nd bestemt tid. Og den som kommer n\u00e6rmest idealtiden f\u00e5r hovedgevinsten, lover den harde kjerne i Maratongruppa. \u00c5pner for kostymer Til slutt vil Maratongruppa oppfordre og utfordre det lokale n\u00e6ringslivet, lag- og foreninger, samt privatpersoner om \u00e5 stille opp i l\u00f8ypene. Hvorfor ikke komme i kostyme i \u00e5r, ler Gro, som minner om at l\u00f8pene skal v\u00e6re uh\u00f8ytidelig og morsomme. \\>\\> Kj\u00f8llefjordingen Helge Persen har tidligere vunnet vandrepokal p\u00e5 \u00abS\u00f8r\u00f8ymila\u00bb. Foran \u00e5rets oppgj\u00f8r, har han allerede to napp. F\u00e5r han det tredje, er ogs\u00e5 denne pokalen sikret. \\>\\> Barnel\u00f8pene i Breivikbotn har alltid v\u00e6rt popul\u00e6re.\n\n\n\n16 16 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 Havfiske har satt S\u00f8r\u00f8ya p\u00e5 kartet Havfiske utenfor S\u00f8r\u00f8ya har gjort storfisken kjent langt utenfor Norges grenser. Kanskje startet det hele med Havfiskefestivalen i S\u00f8rv\u00e6r. Lederen av S\u00f8r\u00f8ya Havfiskeklubb, Kjell Pedersen, er ikke uenig i at Havfiskefestivalen p\u00e5 mange m\u00e5ter har v\u00e6rt et lokomotiv for S\u00f8r\u00f8ya. Sj\u00f8l har han ogs\u00e5 deltatt omtrent siden oppstarten for 21 \u00e5r siden, selv om han ikke ble aktiv medlem i klubben f\u00f8r i Havfiske er hovedattraksjonen under S\u00f8r\u00f8ydagene. Da kommer mange utflyttede s\u00f8r\u00f8yv\u00e6ringer hjem, og det blir skikkelig liv og r\u00f8re i bygdene v\u00e5re, sl\u00e5r Kjell Pedersen fast. Mest og st\u00f8rst Selv om det n\u00e5 kommer s\u00e5 mange havfiskeentusiaster hit som det aldri f\u00f8r har gjort, s\u00e5 har fiskerne i flere \u00e5r g\u00e5tt p\u00e5 fisketurer med sportsfiskere b\u00e5de vinter, v\u00e5r og sommer. S\u00e5 jeg er ikke i tvil om at den \u00e5rlige havfiskefestivalen, som har trukket deltakere fra b\u00e5de inn- og utland, har medvirket til at S\u00f8r\u00f8ya har blitt kjent. For vi har den festivalen, som \u00e5r etter \u00e5r, gir deltakerne b\u00e5de mest og st\u00f8rst fisk. S\u00e5 det er klart at et slikt rykte sprer seg, mener Kjell Pedersen. P\u00e5 kaia, utenfor egnebua til fisker Asbj\u00f8rn Antonsen i S\u00f8rv\u00e6r, prates det flere dialekter og spr\u00e5k. For n\u00e5 har det blitt stor trafikk av s\u00f8ringer og turister, som har trukket S\u00f8r\u00f8ya til sitt hjerte som sitt havfiskeparadis. At mange av de samme havfiskere kommer \u00e5r etter \u00e5r, mener Asbj\u00f8rn er et veldig godt kvalitetsstempel for bygda. Selv tar han vare p\u00e5 fiskeutstyr for tre faste gjester, som hvert \u00e5r kommer til S\u00f8r\u00f8ya. Dugnad for bygda Det er mange havfisketurister som ikke drar til andre steder. De reiser bare til S\u00f8r\u00f8ya, og lagrer utstyret sitt her til neste gang de kommer, forteller Asbj\u00f8rn. Ogs\u00e5 han er en veteran n\u00e5r det gjelder deltakelse i Havfiskefestivalen, og er den fiskeren med lengst fartstid n\u00e5r det gjelder arrangementet. Det er mange som har deltatt i mange \u00e5r, men jeg er den eneste som har samtlige arrangementer med meg. For man m\u00e5 jo stille opp for bygda og stedet sitt, smiler fiskeren. Derfor er han glad n\u00e5r han ser ringvirkningene som havfisketurismen faktisk f\u00f8rer med seg. Likevel bedyrer han at han ikke selv stiller opp for \u00e5 tjene penger. Vi stiller opp fordi vi har lyst til \u00e5 v\u00e6re med. Dette er rett og slett en dugnad for bygda, og for oss er det nok at lokale lag og foreninger drar noen inntekter, p\u00e5peker Kjell og Asbj\u00f8rn. To konkurranser Selve havfiskefestivalen er i \u00e5r fordelt p\u00e5 to fiskekonkurranser. \u00abStorfiskfestivalen\u00bb som starter fredag 13. juli klokken 09.00, og \u00abS\u00f8r\u00f8yfestivalen\u00bb som starter l\u00f8rdag 14. juli klokken om morgenen. Begge dagene er det fem timers effektiv fiske som gjelder etter at fiskeb\u00e5tene har g\u00e5tt ut. \\>\\> Fisken fra deltakerne tas i mot p\u00e5 fiskebruket i S\u00f8rv\u00e6r, hvor den sl\u00f8yes og veies. \\>\\> N\u00e5r deltagerb\u00e5tene kommer inn pleier det \u00e5 v\u00e6re folksomt p\u00e5 kaia. \\>\\> Havfiske er hovedattraksjonen under S\u00f8r\u00f8ydagene, mener Kjell Pedersen (t.v.) og Asbj\u00f8rn Antonsen i S\u00f8rv\u00e6r. Begge har lang fartstid n\u00e5r det gjelder Havfiskefestivalen.\n\n\n\n\n\n18 18 S\u00f8r\u00f8ydagene 2007 \\>\\> I fjor kom \u00abGrusomme Gabriel\u00bb til Sandvika, forteller Reidar Lind (8), Teodor Gamst (9), Martin Nilsen (4), Nils Lind (5) og Malin Nilsen (7). De h\u00e5per han kommer i \u00e5r ogs\u00e5, selv om temaet i \u00e5r er Astrid Lindrens figurer. Pippi og Emil i tillegg Barnas dag i Sandvika har alltid best\u00e5tt av sj\u00f8r\u00f8vere, skattejakt, ridning, p\u00f8lser og brus. Men i \u00e5r blir det en ny vri med Astrid Lindgrens figurer som hovedtema. I \u00e5r har vi tenkt \u00e5 ta en ny vri p\u00e5 arrangementet, sier Keth Olsen i Breivikbotn idrettslag, som er en av ildsjelene bak barnearrangementet i Sandvika. Gjennomgangstemaet i \u00e5r blir Astrid Lindgrens figurer. Vi oppfordrer derfor alle til \u00e5 kle seg ut som Emil i L\u00f8nneberget, Pippi Langstr\u00f8mpe, Ronja R\u00f8verdatter, eller en annen av Astrid Lindgrens figurer. Og vi vil k\u00e5re beste Lindgren-figur, forteller Keth. En tradisjon Arrangementet Barnas dag er blitt en tradisjon p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya, mye takket v\u00e6re Keth Olsen som i flere \u00e5r har v\u00e6rt primus motor for arrangementet Keth Olsen. Og for Reidar Lind (8), Teodor Gamst (9), Martin Nilsen (4), Nils Lind (5), Malin Nilsen (7), og barna p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya sitter derfor opplevelsene med sj\u00f8r\u00f8vere, skatt, grilling og hester spikret i hukommelsen. I fjor s\u00e5 vi sj\u00f8r\u00f8veren \u00abGrusomme Gabriel\u00bb i Sandvika. Han kommer v\u00e6rt \u00e5r, men noen ganger kommer ogs\u00e5 \u00abLangemann\u00bb, er det f\u00f8rste fem \u00e5r gamle Nils forteller om. \u00c5 kle seg ut som sj\u00f8r\u00f8vere er selvf\u00f8lgelig stor stas for sm\u00e5gutter og sm\u00e5jenter, men ogs\u00e5 skattejakt er veldig popul\u00e6rt. Skjer mye rart I fjor fant vi skattekart, og deretter ei skattekiste som var full av godteri, skyter Teodor inn. Ogs\u00e5 Malin husker tidligere \u00e5rs arrangementer, og setter stor pris p\u00e5 hestene som pleier \u00e5 komme. For Hasfjord Villmarksopplevelser stiller opp med sine hester. Det er fint at ungene ogs\u00e5 i \u00e5r skal f\u00e5 lov til \u00e5 ri p\u00e5 hester, smiler syv\u00e5ringen, som er klar p\u00e5 at det pleier \u00e5 skje mye rart i Sandvika p\u00e5 akkurat denne dag. Tror dere Kaptein Sabeltann kommer? Nei. Kaptein Sabeltann kommer ikke. Det er jeg skr\u00e5sikker p\u00e5, men det kommer nok andre sj\u00f8r\u00f8vere, svarer Nils bestemt. Best under press Barnas dag i Sandvika er kjempekult, sl\u00e5r Malin fast. Etter at intervjuet var over og bildene tatt, gikk barna straks i gang med \u00e5 leke sj\u00f8r\u00f8vere. En ekte pirat bryr seg nemlig ikke om litt ruskev\u00e6r n\u00e5r man skal teste sine fekte kunnskaper. Om det vil skje enda flere ting p\u00e5 den flotte sandstranda i Sandvika under Barnas dag var ikke helt klart da S\u00f8r\u00f8yavisa gikk i trykken. For mye kan skje n\u00e5r kvinnen bak arrangementet, Keth Olsen, tar siste innspurt i planleggingen. For hun har alltid uttalt f\u00f8lgende: Jeg er et fem-p\u00e5-tolv-menneske. Jobber best under press, og alt er klart rett f\u00f8r Barnas dag begynner. At hun har skapt et vellykket familiearrangement, en tradisjon som b\u00e5de barn og voksne husker, er det overhodet ingen tvil om. \\>\\> Br\u00f8drene Reidar (t.v.) og Nils\n\n\n\n19 Klare for thriller p\u00e5 fotballbanen S\u00f8r\u00f8ydagene L\u00f8rdag 14. juli klokken starter \u00e5rets fotballkamp p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r stadion. Her ligger det an til et spenningsfylt oppgj\u00f8r mellom \u00f8yfolk og \u00f8ysamer. \\>\\> Det er forventet at b\u00e5de Harald \u00abBaresi\u00bb Isaksen og Antti Lantto (t.v.) vil m\u00f8te hard motstand n\u00e5r deres \u00abOld Star and wringchles\u00bb og \u00abSuolohasat\u00bb m\u00f8tes til kamp p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r stadion. N\u00e5r dommeren bl\u00e5ser kampen i gang vil S\u00f8r\u00f8yas stjernelag, \u00abOld Star and wringchles\u00bb og samelaget \u00abSuolohasat\u00bb, satse alt og kjempe mot b\u00e5de melkesyre, svette og h\u00f8y puls, for \u00e5 vinne heder og \u00e6re. Det blir forventet av alle s\u00f8r\u00f8ypatrioter at \u00abOld Star and Wringchles\u00bb med Harald \u00abBaresi\u00bb Isaksen i spissen skal bite fra seg med fotballskoene, men \u00f8ysamene kan v\u00e6re lure med ballen og det ryktes at de har ligget i hard trening. Dermed vil det ligge an til iherdig innsats fra begge lagene i denne prestisjefylte kampen. N\u00e5r det gjelder S\u00f8r\u00f8ylaget, som best\u00e5r av gamle lokale fotballhelter, beh\u00f8ver vi neppe \u00e5 ta en n\u00e6rmere presentasjon av. Derimot kan vi r\u00f8pe at det samiske fotballaget har ca 150 medlemmer, og best\u00e5r av to herrelag og et damelag. Dermed har de nok av spillere \u00e5 ta av foran oppgj\u00f8ret p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya. 90 prosent av medlemmene stammer fra reindriftsut\u00f8vere p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya, Stjern\u00f8y, Seiland, Kval\u00f8ya og Mager\u00f8ya. For \u00f8ysamene er kampen p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya ogs\u00e5 en oppvarmingskamp foran Burfjord-turneringa, som de senere skal delta i. S\u00e5 oppfordringen til S\u00f8r\u00f8yas befolkning er: M\u00f8t opp p\u00e5 S\u00f8rv\u00e6r stadion. Her blir det et nervepirrende oppgj\u00f8r, spenning og god fotballunderholdning for alle penga. TAKK TIL ALLE ILDSJELENE N\u00e5 er det like f\u00f8r \u00e5rets store dugnad starter, og en stressblandet forventning preger mange av oss i tida frem mot S\u00f8r\u00f8ydagene. til sj\u00f8r\u00f8vere Det er enn\u00e5 mange ting som m\u00e5 p\u00e5 plass og kvalitetssikres f\u00f8r gjestene kommer. Om att og om att m\u00e5 det sjekkes om reiseruta til Dr.Hook virkelig er i orden, om lydanleggene er p\u00e5 plass til alle arrangementene. Stiller alle kaffekokerne opp? Hvem tenner grillen i Sandvika? Ja, det er fortsatt mange uavklarte ting f\u00f8r S\u00f8r\u00f8ydagene tar til, og det er helt sikkert mange grunner til noen v\u00e5kenetter fremover b\u00e5de for den ene og den andre av arrang\u00f8rene. Men p\u00e5 en eller annen merkelig m\u00e5te s\u00e5 ordner tingene seg. Det er nesten som i julestria. Vi stresser og kaver med alt vi skal ha gjort, og tror at det er umulig \u00e5 n\u00e5 alt f\u00f8r julaften. Men n\u00e5r julaften kommer, s\u00e5 er alt klart. Lind utkledd som skumle pirater. \\>\\> I \u00e5r har vi tenkt \u00e5 ta en ny vri p\u00e5 arrangementet, sier Keth Olsen i Breivikbotn idrettslag. HUT har de siste \u00e5rene hatt det overordnede koordineringsansvaret for S\u00f8r\u00f8ydagene, noe vi ogs\u00e5 har i \u00e5r. Vi har koordineringsansvaret, men alt av arrangementer under S\u00f8r\u00f8ydagene er basert p\u00e5 dugnadsinnsats. Mange sp\u00f8r oss hvordan det er mulig i en liten kommune med vel 1000 innbyggere \u00e5 gjennomf\u00f8rer 11 dager stappfulle med arrangementer av alle slag fra kafe og fest til turmarsjer og havfiskefestivalen. Det finnes kun et svar ildsjelene. Og dem har vi heldigvis mange av her p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya. Ildsjelene m\u00f8ter du overalt under S\u00f8r\u00f8ydagene, energiske og forh\u00e5pentlig blide mennesker i kongebl\u00e5 T-skjorter. Et sted mellom 200 og 300 personer vil v\u00e6re i aktivitet under \u00e5rets S\u00f8r\u00f8ydager. Vi kan aldri betale den innsatsen de gj\u00f8r i kroner og \u00f8rer, men de siste fire \u00e5rene har alle medarrang\u00f8rene f\u00e5tt hver sin S\u00f8r\u00f8ydagsskjorte. \u00c5rlig kommer det foresp\u00f8rsel fra kjente og ukjente om \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe S\u00f8r\u00f8ydagsskjorta, men den er ikke til salgs og det nytter ikke med bestikkelser. Bl\u00e5skjorta er en honn\u00f8r til alle som bidrar under S\u00f8r\u00f8ydagene, og et synlig bevis p\u00e5 at man tilh\u00f8rer bidragsyterne for \u00e5 f\u00e5 S\u00f8r\u00f8ydagene vel i havn. Jeg vil rette en stor og hjertelig takk til alle som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re S\u00f8r\u00f8ydagene til \u00e5rets store begivenhet p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya f\u00f8rst og fremst lokalbefolkninegen som stiller opp, men ogs\u00e5 gjestene v\u00e5re som legger ferien til S\u00f8r\u00f8ya og er med p\u00e5 \u00e5 skape liv og r\u00f8re i bygdene v\u00e5re noen hektiske sommeruker. Eva D Husby Daglig leder HUT\n\n\n\n Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar - p\u00e5 noen av de mest spurte sp\u00f8rsm\u00e5lene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/b\u00f8r delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi f\u00f8ler oss ikke s\u00e5 proffe? Det finnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d101528c-086d-4734-b782-4294e85cea26"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/gikk-til-angrep-pa-street-view-biler/203326", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:10Z", "text": "# Gikk til angrep p\u00e5 Street View-biler\n\n\\- Dekk kuttet i stykker og kabler revet over.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - Juss og samfunn\n - 24\\. sep. 2010 - 15:22\n\nTo av Googles spesialbygde Street View-biler har blitt ramponert p\u00e5 \u00f8ya Guernsey i den engelske kanal.\n\nBilene var p\u00e5 sitt andre bes\u00f8k til \u00f8ya for \u00e5 ta bilder til Googles karttjeneste da en eller flere vandaler slo til. Det skriver BBC.\n\n\\- Bildekkene var sk\u00e5ret i stykker og kabler var revet over, melder tv-kanalen Channel Online som er til stede p\u00e5 \u00f8ya.\n\nDet opplyses at Google har bedt pressen om \u00e5 ikke filme de \u00f8delagte bilene.\n\nEn talsperson for Google sier at de tar hendelsen sv\u00e6rt alvorlig. Politiet p\u00e5 Guernsey etterforsker n\u00e5 skadeverket, som skal ha skjedd natt til onsdag.\n\nGoogle har ogs\u00e5 tidligere opplevd motb\u00f8r i sitt prosjekt med \u00e5 fotografere gatelangs.\n\nSelskapet har mottatt en rekke anmeldelser, og har ogs\u00e5 opplevd \u00e5 bli kjeppjagd for praksisen.\n\nI mai i \u00e5r innr\u00f8mmet Google at de samlet inn mer enn bare bilder n\u00e5r de kj\u00f8rte rundt med kamera p\u00e5 taket. Utstyret fanget ogs\u00e5 opp data fra usikrede tr\u00e5dl\u00f8se nettverk. Google besluttet da at de ikke lenger vil samle inn WLAN-data.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7033a9d-f310-4b81-a6d8-14254c5834df"} {"url": "http://www.v-o-l-t.no/index.php?/prosjekter-2008/johannes-helden-s/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:34Z", "text": "Lars Hilles gate/Christies gate\n\n30\\. mai - 10. august 2008 \n\u00c5pning 30. mai kl. 19:00\n\nP\u00e5 fredag \u00e5pner Volt, et nytt galleri for samtidskunst i Bergen, med en utstilling av den svenske forfatteren, lyd- og billedkunstneren Johannes Held\u00e9n fra Stockholm. Held\u00e9n har gitt ut b\u00f8kene Burner (2003), Det Underjordiska Systemet (2005), En Maskin Av Ljus (2006), Prim\u00e4rdirektivet / The Prime Directive en online-bok p\u00e5 Afsnit P og Bug Bomb (2007). Hans nyeste utgivelse er V\u00e4ljarna/The Electorate, en online-bok for Bonnier Lyrik. Han har master i kunst fra Konsth\u00f6gskolan Valand i G\u00f8teborg (1999-2004). Av hans siste utstillinger er \"Mot Tiden\" ved Bonniers Konsthall i Stockholm (2007), \"Let There Be Light\" ved Lule\u00e5 Konsthall (2007) og i \u00e5r har han deltatt p\u00e5 \"Arts Birthday\" Moderna Museet i Stockholm, \"24 h Drone People\", Fylkingen i Stockholm og ved iDEAL 10 i Uppsala. I Norge har han hatt tidligere en performance p\u00e5 tidsskriftet 3t sin 10 -\u00e5rsjubileumsfest ved Black Box Teater (2006) og han var med p\u00e5 gruppeutstillingen \"Future Primitive\" p\u00e5 UKS (2007).\n\nwww.johanneshelden.com\n\n\nJohannes Held\u00e9n (SE) \u2013 A Better Tomorrow\n\nLars Hilles gate/Christies gate\n\nOpening 30 May 2008, 7 pm \n30 May \u2013 10 August 2008\n\nVolt \u2013 a new gallery for contemporary art in Bergen \u2013 will open with an exhibition by the Swedish author, musician and artist Johannes Held\u00e9n from Stockholm. Held\u00e9n has published the books Burner (2003); Det Underjordiska Systemet (2005); En Maskin Av Ljus (2006); The Prime Directive, an online publication on Afsnit P \\[afsnitp.dk\\]; Bug Bomb (2007); The Electorate (2008), an online publication for Bonnier Lyrik.\n\nHeld\u00e9n holds an MFA from the Valand Academy of Fine Arts, Gothenburg, Sweden. (1999-2004). Recent exhibitions include \"Mot Tiden\" at Bonniers Konsthall in Stockholm (2007;, \"Let There Be Light\" at Lule\u00e5 Konsthall (2007); and this year's \"Arts Birthday\" at Moderna Museet in Stockholm; \"24 h Drone People\" at Fylkingen in Stockholm and at iDEAL 10 in Uppsala. In Norway Held\u00e9n has previously held a performance the 10th anniversary of the publication 3t at the Box Theatre in Oslo (2006) and participated in the group exhibition \"Future Primitive\" at UKS/The Young Artists' Society (2007).\n\nwww.johanneshelden.com\n\nFoto / Photos: Thor Br\u00f8dreskift\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44f58d5f-a45d-4f62-887f-2df7db8fabf3"} {"url": "https://web.stagram.com/tag/vard%C3%B8kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:03Z", "text": "# \\#vard\u00f8kommune\n\n\ud83d\udc93 \\#kj\u00e6rlighet \\#indrekiberg \\#kiberg \\#vard\u00f8kommune \\#farogdatter \\#natur \\#nature \\#norway \\#love \\#fj\u00e6ra\n\n\nTephroseris integrifolia - Field Fleawort - finnmarkssvineblom. Photo from Persfjord, Vard\u00f8, Finnmark county, which is the only known Norwegian place for Tephroseris integrifolia. This species is also known from southern Sweden, Denmark, Estonia, Russia and Central Europe, but is rare. \n\n\nSplachnum vasculosum - rugged collar-moss. The Splachnum species grow on animal droppings. Photo taken near Vard\u00f8, Finnmark county, Norway. \nKomagv\u00e6r er ei bygd i Vard\u00f8 kommune, foruten ett g\u00e5rdsbruk s\u00e5 er det flest hytter her. Omr\u00e5det har en helt spesiell natur og har ei bra lakseelv. Flott skiterreng, men idag ble det sn\u00f8scooter. \\#vard\u00f8kommune \\#minkommune\n\n\n\nDet er sm\u00e5 tegn til v\u00e5r i Vard\u00f8, her ett parti sparker som har kj\u00f8rt seg fast utenfor Vard\u00f8 barnehage.\\#vard\u00f8kommune \\#minkommune\n\n\n\nVard\u00f8 havn er Norges f\u00f8rste fiskerihavn, moloene ble bygget mellom 1875-1909. De er idag fredet. Som en kuriositet s\u00e5 kan det nevnes at pollertene p\u00e5 den ene moloene er gamle kanoner fra Vard\u00f8hus festning. \\#mantagervadmanhaver \\#minkommune \\#vard\u00f8kommune\n\n\nI Vard\u00f8 er det flotte muligheter for friluftsliv og turen g\u00e5r p\u00e5 ski eller p\u00e5 sn\u00f8scooter. Her et bilde n\u00e5r nysn\u00f8en har lagt seg. \\#minkommune \\#vard\u00f8kommune\n\n\n\nDette er verdiene til Vard\u00f8 barnehage. Dette gir trygge og gode oppvekstvilk\u00e5r for barna. \\#minkommune \\#vard\u00f8kommune\n\n\n\nToppskarv er en kjent fugl p\u00e5 Horn\u00f8ya utenfor Vard\u00f8. Den har en glinsende sort fj\u00e6rdrakt som skinner i gr\u00f8nt og bl\u00e5tt. \\#minkommune \\#vard\u00f8kommune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d9ce321-2731-43bf-b0d4-395e9935765b"} {"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/113451", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:58Z", "text": "##### Abstract\n\nDuring SKAGEX I surveys were camed out from the northern Kattegat to the border between\n\nthe Skagerrak and the North Sea in May-June 1990. This paper presents data of some\n\nimportant phytoplankton species with focus on abundance and distribution in the area. The\n\nSKAGEX phytoplankton database and its software (OSTROWSKI 1999) was used. The\n\nspecies were from the dinoflagellate genera Dinophysis and Ceratium; D. acuminata, D.\n\nacuta, D. nowegica, C. furca, C. Jusus, C. lineatum, C. longipes and C. tripos, and two\n\ndiatoms, Proboscia alata and Skeletonema costatum. During the expedition eight sections\n\nincluding 6-12 stations were sampled, according to an agreed procedure, every third day from\n\n24 May until 20 June. Some of the dinoflagellate species and the diatoms were rather\n\ncommon often occuning in the whole area. There was a difference between species as to their\n\npeak times. Maximum cell concentrations were often found around 20 m depth (near the\n\nhalocline). All species had a pronounced spatia1 and time variation (patchiness). A closer\n\nanalysis of the relation between distribution and abundance of the species and the influence of\n\nother factors is necessary for a better understanding of the wide variations of the Skagerrak\n\nand Northem Kattegat phytoplankton.\n\nUnder SKAGEX I ble det i mai-juni 1990 foretatt algeunders\u00f8kelser fra det nordlige Kattegat\n\ntil grensen mellom Skagerrak og Nordsj\u00f8en. Denne rapporten presenterer, ved hjelp av\n\nSKAGEX phytoplankton database og software (OSTROWSKI 1999), data over noen viktige\n\nphytoplanktonarter med fokus p\u00e5 tallrikhet og utbredelse i omr\u00e5det. Artene bestod av\n\ndinoflagellatene Dinophysis og Ceratium; D. acuminata, D. acuta, D. nowegica, C. furca, C.\n\nfusus, C. lineatum, C. longipes og C. tripos, og diatomeene Proboscia aiata og Skeletonema\n\ncostatum. I l\u00f8pet av perioden ble det tatt pr\u00f8ver fra \u00e5tte lokaliteter med 6-12 stasjoner hver\n\ntredje dag fra 24. mai til 20. juni i f\u00f8lge standard prosedyre. Noen av dinoflagellatartene og\n\ndiatomeene var ganske vanlige og forekom ofte i hele omr\u00e5det. Det var forskjell mellom\n\nartenes kulmineringstidspunkt. Maksimum cellekonsentrasjoner ble ofte funnet i ca 20 m dyp\n\n(n\u00e6r haloklinen). Alle arter hadde en utpreget flekkvis utbredelse i tid og rom. En n\u00e6rmere\n\nanalyse av forholdet mellom artenes utbredelse og mengde og innflytelse av andre faktorer er\n\nn\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av de store variasjonene av phytoplankton i Skagerrak\n\nog nordlige Kattegat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3f46a0f-bf3a-4f87-91c9-ab808a8c163b"} {"url": "http://syrinveien3.blogspot.no/2014/04/corallove.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:15Z", "text": "\n\n\n \nEtter 1 m\u00e5neds (\\!) bloggpause er jeg tilbake etter \u00e5 endelig hatt tid, lyst og overskudd til \u00e5 knipse noen bilder igjen\\! Med v\u00e5ren i anmarsj melder ogs\u00e5 fargetrangen seg, og en d\u00e6sj korall har f\u00e5tt flytte inn- den nydelige arkiveringsmappen Pliss\u00e9 fra Hay (du finner den her\\!) i selskap av det geometriske fatet i samme farge som allerede har f\u00e5tt v\u00e6re med en stund- ogs\u00e5 fra Hay.\n\n \nJeg har lenge hatt lyst p\u00e5 en av by-posterne fra Artelleriet, men siden jeg ikke har et spesielt n\u00e6rt forhold til verken London, New York, Paris, San Fransico eller Bombay, m\u00e5tte det bli en city-poster fra mitt elskede K\u00f8benhavn i stedet\\! Ogs\u00e5 den i en slags noen-orange-korall (ser r\u00f8d ut p\u00e5 bildet\\!) Kj\u00f8pt p\u00e5 Dansk Made for Rooms p\u00e5 Vesterbro (anbefales\\!) da jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en ny, liten snartur til min favoritt-by sammen med Samsung p\u00e5 Samsung Design Forum 2014\\!\u00a0\n\n \ntorsdag, april 17, 2014 \n\n1. \n \n Mobile App Developers12. juni 2015 kl. 07:05\n \n Very informative, keep posting such good articles, it really helps to know about things. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e747d2a0-6871-4c2e-b9da-ac4699adc8fd"} {"url": "http://villadrommeverden.blogspot.com/2011/01/da-er-vi-igang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:02Z", "text": "\n\n \n\n## fredag 28. januar 2011\n\n### Da er vi igang..\n\n \n...med \u00e5 planlegge, tegne, og etterhvert bygge v\u00e5rt nye dr\u00f8mmehjem\u2665 \n\n \nDette har v\u00e6rt planen en god stund, men \u00e5 ***krangle*** med kommunen kan ta motet fra de fleste. Vi har kjempet v\u00e5r sak i 1.\u00e5r, men det er n\u00e5 glemt og vi er mer klare enn noensinne\\!\n\n**Hvor skal vi starte...?\\!**\n\n \nJeg og dr\u00f8mmemannen har bygget ett hus, s\u00e5 vi vet hva vi **IKKE** vil ha, men valgene er fortsatt mange:) Det sies at man skal bygge 3 (\\!\\!) ganger. Vel, 2 ganger f\u00e5r holde for v\u00e5r del. Eventuelt kan jo 3.gangen v\u00e6re en hytte da. \\*smiler\\*\n\n \n\n\nHer i *Villa Dr\u00f8mmeverden* kan dere f\u00f8lge oss p\u00e5 veien til dr\u00f8mmehuset v\u00e5rt\u2665\n\n \nJeg har akkurat kommet hjem fra \u00e5rets f\u00f8rste gave- og ineri\u00f8rmesse, f\u00e5tt en skikkelig inspirasjonsbooster. Masse fint er bestilt til g\u00e5rdsbutikken min, og litt til *Villa Dr\u00f8mmeverden* ogs\u00e5. \\*Tihi\\*\n\nDere skal f\u00e5 se...\n\n \n\u2665Good Night\u2665\u00a0 \n\n \nVilla Dr\u00f8mmeverden kl. \n23:37 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Villa Minde29. januar 2011 kl. 00:08\n \n Gratulerer s\u00e5 mye med ny blogg\\!\\!\\! Jeg er selvf\u00f8lgelig med - og til og med som f\u00f8rste f\u00f8lger - hurra\\!\\! ;0) Gleder meg til \u00e5 \"v\u00e6re med\" p\u00e5 det nye prosjektet deres\\! Vi blogges\\! Klem fra meg\n \n2. \n \n Har en dr\u00f8m...29. januar 2011 kl. 09:52\n \n Heihei;) \n Gratulerer med \"ny start\" og ny blogg;) \n Jeg gj\u00f8r om adressen i rollen min og f\u00f8lger deg selvf\u00f8lgelig videre;) \n Ha en fin l\u00f8rdag\\! \n \n Klem Line\n \nTusen takk for DIN kommentar\u2665 \nDette gir meg en flott mulighet til \u00e5 finne akkurat DEG\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5901888-9b45-4584-91fb-2a7712e23fbd"} {"url": "http://noeheltanna.blogspot.com/2011/01/dette-stoffet-skal-jeg-bruke-til-nye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:00Z", "text": "Heisann \u00e5 velkommen inn i min bloggverden.H\u00e5per du legger igjen en hilsen eller kommentar f\u00f8r du drar videre. Hvis du vil se n\u00e6rmere p\u00e5 bildene s\u00e5 er det bare \u00e5 klikke p\u00e5 de s\u00e5 blir de st\u00f8rre. Takk for bes\u00f8ket \u00e5 velkommen tilbake.\n\n## mandag 17. januar 2011\n\nDette stoffet skal jeg bruke til nye duker i stua. \n \n \n\n \n\n## Om meg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6462a1c-c5aa-4bbb-83a8-08b6cbe6c54d"} {"url": "http://lottethori.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:25Z", "text": "# Identitetsdesign\n\n> Bitta Andersen og Hege Hansen / Princess Gruppen\n> \n> \n> Kreativ, l\u00f8sningsorientert, im\u00f8tekommende og sv\u00e6rt fleksibel\n> \n> Eva Hongshagen og Vivian Skumsrud / Brystkreftforeningen\n\n> \n> \n> Dedikert, profesjonell og dyktig som designer\n> \n> Mona Nord\u00f8y / Proffemobilder.no / Monanordoy.no\n\n> \n> \n> Den visuelle profilen gjenspeiler bedriften p\u00e5 en veldig god m\u00e5te\n> Sissel Lundeby / Lean-Tech\n\n> \n> Dyktig, kreativ og kommer med gode og konstruktive innspill\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eb77909-36ef-4433-80b7-1a645ea5718b"} {"url": "https://snl.no/kromatisk_-_musikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:36:27Z", "text": "# kromatisk \u2013 musikk\n\n av krom-\n\nInndelt i halvtonetrinn. En tonerekke kalles kromatisk n\u00e5r den bare beveger seg i halve tonetrinn. Ikke alle halvtonetrinn i en slik rekke er imidlertid kromatiske. Et kromatisk halvtonetrinn fremkommer ved fortegnsforandring mellom to toner p\u00e5 samme skalatrinn (for eksempel f-fiss), mens halvtonetrinn mellom toner p\u00e5 forskjellig skalatrinn (for eksempel e-f, fiss-g) kalles diatoniske. Bl\u00e5seinstrumenter med ventiler kalles *kromatiske instrumenter*, til forskjell fra slike som bare baserer seg p\u00e5 de naturlige egenresonansene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3964f4e-c5d1-4eb4-94ea-7fd8b0dd7119"} {"url": "https://snl.no/Noureddine_Aba", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:54Z", "text": "# Noureddine Aba\n\n\nNoureddine Aba, algerisk forfatter. Han begynte som journalist og dekket blant annet N\u00fcrnbergprosessen for algeriske aviser. Erfaringene herfra var med p\u00e5 \u00e5 utvikle hans humanistiske menneskesyn og hans fredsvilje.\n\n### Fredsforkjemperen\n\nAba er en av de f\u00e5 nordafrikanske forfatterne som har engasjert seg sterkt for palestinernes rettigheter, men han har ogs\u00e5 skildret j\u00f8diske skjebner med stor innlevelse. Aba har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet en fredspris innstiftet av den j\u00f8diske forfatteren Elie Wiesel. Han opprettet selv en pris som blir gitt til algeriske forfattere med et verdslig og tolerant livssyn.\n\n### Lek med spr\u00e5ket\n\nAba utga en rekke diktsamlinger der kj\u00e6rlighet, savn og lengsel etter fred st\u00e5r sentralt. Men han er mest kjent for sine skuespill; mange av dem er farser med politisk tematikk. Blant hans mest kjente stykker er *Tell el Zaatar s'est tu \u00e0 la tomb\u00e9e du soir* (1981, \u00abDet ble stille i Tell el Zaatar da natten falt p\u00e5\u00bb) og *L'Annonce faite \u00e0 Marco* (1983, \u00abBudskapet til Marco\u00bb). Denne tittelen parodierer tittelen p\u00e5 et skuespill av Paul Claudel, og en tilsvarende lek med spr\u00e5ket gjenfinner man overalt i Abas forfatterskap. Som eksempel kan nevnes en av hans mest kjente b\u00f8ker, selvbiografien *Le\u00a0chant perdu au pays retrouv\u00e9* (1978, \u00abDen tapte sangen fra et gjenfunnet land\u00bb), som viser til Marcel Prousts ber\u00f8mte roman. Aba skrev i mange sjangrer og huskes ikke minst for sine underholdende barneb\u00f8ker.\u00a0\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Winther, Truls Olav. (2017, 4. februar). Noureddine Aba. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Noureddine\\_Aba.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1992a843-e4d5-42c9-8d4d-be728d15446f"} {"url": "http://boygen.no/camping/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:48Z", "text": "# Camping\n\nCamping har alltid v\u00e6rt veldig popul\u00e6rt hos nordmenn, og n\u00e5 som mange er fokusert p\u00e5 milj\u00f8vennlige reiser og \u00f8koturisme har camping f\u00e5tt ny vind i seilene.\n\nEn av de flotte tingene med camping er at det fungerer bra nesten uansett hva slags type ferie du skal p\u00e5. Er du ute og reiser alene? Camping er et billig alternativ til dyre hotellrom, og med en god bok og stjernene som selskap vil du aldri helt v\u00e6re alene. Skal du p\u00e5 familietur med barna? Hvorfor ikke ta dem med p\u00e5 camping og la dem oppleve naturen p\u00e5 n\u00e6rt hold \u2013 kanskje de kan l\u00e6re noe nyttig p\u00e5 ferie ogs\u00e5. Er det vennegjengen som skal p\u00e5 tur sammen? Hva kan vel v\u00e6re bedre enn netter ute under stjernehimmelen med noe godt i glasset og et varmt b\u00e5l for matlaging? Kanskje du leter etter et godt alternativ for en romantisk kj\u00e6restetur? Camping passer der ogs\u00e5. Man kommer knapt lengre unna kjaset og maset i hverdagen enn det man gj\u00f8r med et telt plassert ute p\u00e5 vidda, i skogen eller kanskje langs en forlatt strand.\n\n\n\n\u00a0\nUansett hva slags naturinteresser du har s\u00e5 vil du finne noe som passer deg p\u00e5 campingtur i Norge. Norges natur er perfekt for camping, da vi er heldig med lite kriminalitet og f\u00e5 farlige ville dyr i utmarka. Er man litt nerv\u00f8s for \u00e5 forlate allfarveien finnes det ogs\u00e5 massevis av hyggelige campingplasser \u00e5 velge mellom, og camping betyr ikke n\u00f8dvendigvis at man alltid m\u00e5 bo i telt. Man kan leie seg en hyggelig liten campinghytte, finne seg en hytte eller bu langt ute p\u00e5 fjellet eller man kan reise rundt med campingvogn eller campingbil.\n\nMulighetene er mange dersom du velger \u00e5 reise p\u00e5 campingferie, men det er lurt \u00e5 planlegge litt i forveien. Man trenger ikke \u00e5 planlegge alt ned til minste detalj, litt av sjarmen med camping er jo nettopp friheten det gir til \u00e5 reise uten tidsbegrensninger. Det er derimot lurt \u00e5 bestemme seg for en hovedrute, og s\u00e5 finne ut av et par ting man \u00f8nsker \u00e5 se og gj\u00f8re p\u00e5 denne ruten. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man s\u00f8rge for at man ikke g\u00e5r glipp av noe man virkelig vil oppleve.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb836350-617d-481a-807c-0e1e58fabcb1"} {"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=34049", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:52Z", "text": "# Sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren\n\nOm hvordan kraftunderskuddet i Midt-Norge skal dekkes i perioden fra 2008/2009 og fram til gasskraftverket er operativt \n\nDatert: 09.03.2006 \nBesvart: 15.03.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen \n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nKetil Solvik-Olsen (FrP): Det er generell enighet om at Midt-Norge vil f\u00e5 en meget kritisk kraftsituasjon fra 2008/2009. Kraftunderskuddet vil v\u00e6re ca. 9 TWh i regionen, og maks importmulighet er ca. 5 TWh. Nye nettforsterkninger kan v\u00e6re p\u00e5 plass tidligst rundt 2012. Statoil og Shell har fremlagt en plan om en CO2-verdikjede, hvor gasskraftverk etter planene er operativt fra 2010, og trolig uten CO2-rensing f\u00f8rste \u00e5ret.\n\nHvordan skal kraftunderskuddet dekkes i perioden fra 2008/2009 og frem til gasskraftverket er operativt?\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cf0d57e-1912-49e6-b039-5fc45ea64b46"} {"url": "https://stavanger-kulturhus.no/Arrangementer/Romskipene-har-landet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:30Z", "text": "# Romskipene har landet\n\nAv: Dorthe Helene Stramrud, 13. mars 2017 \n\n\n\nVi har invitert barn i Stavanger med\u00a0p\u00e5 en reise til verdensrommet.\u00a0Arbeidene stilles ut i forbindelse med familiefestivalen Barnas verdensdag l\u00f8rdag 25. mars.\n\nSkoleklasser, grupper p\u00e5 SFO og barnehager i Stavanger ble invitert til \u00e5 lage en rakett, en ufo, et fly eller romskip av ikke-knusbart materiale. Arbeidene stilles ut i forbindelse med familiefestivalen Barnas verdensdag l\u00f8rdag 25. mars.\n\n## **Utstilling og konkurranse**\n\nVi har mottatt 25 bidrag som henges opp p\u00e5 S\u00f8lvberget i l\u00f8pet av denne uken.\u00a0De flotteste, morsomste og mest kreative bidragene vil bli premiert.\u00a0S\u00f8lvbergets jury k\u00e5rer tre vinnere som blir annonsert i M\u00f8teplassen i 1.etasje kl. 11.00 l\u00f8rdag 25. mars.\n\n## **Romracer med Albert \u00c5berg\u00a0**\n\nTorsdag 16. mars var barn og ansatte fra B\u00f8resvingen barnehage og leverte sitt bidrag til utstillingen. De har laget et romfergehelikopteret som de eldste barna i barnehagen har gitt\u00a0navnet ROMRACER, siden dette er en farkost som skal ut i verdensrommet, via S\u00f8lvberget og tilbake til barnehagen.\n\nDu kan se denne fine romfergen og mange andre p\u00e5 S\u00f8lvberget i perioden 17. - 28 mars.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\u00a0\nDenne fine gjengen fra 7. trinn ved Madlavoll skole var innom og leverte flere bidrag til utstillingen.\n\n**Her er noen av de andre flotte arbeidene vi har mottatt:**\n## Bli med som frivillig\\!\n\nL\u00f8rdag 10.mars kan du v\u00e6re med som frivillig under Barnas Verdensdag p\u00e5 S\u00f8lvberget.\n\nInt. kulturnettverk\n\n## Velkommen til biblioteket i vinterferien\n\nPannekake-printing, vintereventyr, trylleshow, kodetime og FIFA-turnering - det er mange gode grunner til \u00e5 ta turen innom biblioteket i vinterferien.\n\n## H\u00f8ydepunkter p\u00e5 S\u00f8lvberget v\u00e5ren 2018\n\nOpplev Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g, Morten Abel og Rune Bjerga p\u00e5 v\u00e5re scener. L\u00e6r mer om Erik Bye, smartbyen, Pablo Escobar og Virginia Woolf. Se Nattsvermeren og Chihiro og heksene p\u00e5 stort lerret.\n\n## Barnas cinematek: Kvalitetsfilm for barn\n\nEn l\u00f8rdag i m\u00e5neden kl. 12.00 vil S\u00f8lvberget cinematek presentere et knippe utvalgte barnefilmer av h\u00f8y kvalitet p\u00e5 kino i programserien Barnas cinematek.\u00a0\n\n## F\u00f8rjulstid p\u00e5 S\u00f8lvberget\n\nFra 1. desember kan du ta med deg ungene til S\u00f8lvberget og bli med p\u00e5 juleverksted. Velkommen til f\u00f8rjulsstemning hos oss\\!\n\n## Seminar om andre verdenskrig 6. desember\n\nEr du interessert i andre verdenskrig? Kom p\u00e5 seminar onsdag kl 10-14 i kinosal 6.\n\n## Podcast: Litteraturkveld med Carl Frode Tiller\n\nCarl Frode Tiller har h\u00f8stet str\u00e5lende anmeldelser for sin siste roman Begynnelser. H\u00f8r opptak fra samtalen han hadde med Finn Sk\u00e5rderud hos oss i november.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acd66a52-69bf-4a50-9242-da3c6315e4ee"} {"url": "http://nyhetskommentar.com/?p=786", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:39Z", "text": "## En rett venstre fra Thommessen\n\nI dag presenterer b\u00e5de Dagbladet og VG utdrag fra Olaf Thommessen sin nye bok;\"P\u00e5 innsiden utenfor\". Det ellers s\u00e5 gr\u00f8nne partiet synes \u00e5 ha en ledelse som ofte ser r\u00f8dt. Vi har i flere \u00e5r h\u00f8rt om samarbeidet mellom Sponheim og Thommessen, og det er i s\u00e5 m\u00e5te ikke noe sjokk at de har hatt problemer seg imellom.\n\nThommessen sitter litt utsatt til n\u00e5r han kommer med sine krasse utfall mot Sponheim. For oss som har fulgt med i norsk politikk de siste \u00e5rene, vet vi at Thommessen selv har v\u00e6rt involvert i s\u00e5 mange \"saker\" at det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hans evne til \u00e5 inneha vervet som partileder og velgersanker. Ville Thommessen kunne fremst\u00e5 som en rettskaffen og habil leder for Venstre?\n\nLars Sponheim f\u00e5r mye av \"\u00e6ren for\" at Thommessen aldri ble partileder i Venstre. Man kan gjerne ha sympati med Thommessen, men med stabbur-saken til \u00c5slaug Haga friskt i minnet, vet vi at politikerrollen krever stort samsvar mellom liv og l\u00e6re. Det kan her ikke benektes at Sponheim kan ha brukt ufine metoder for \u00e5 hindre Thommessen i \u00e5 n\u00e5 sine politiske m\u00e5l. Det f\u00e5r st\u00e5 som p\u00e5stander fra Thommessens side.\n\nUtdragene fra boka antyder at Sponheim har hatt all makt i alle deler av partiet, og at han har g\u00e5tt imot alt og alle i sin kamp for \u00e5 beholde sin posisjon. Boka kan kaste nytt lys p\u00e5 mye av det som har r\u00f8rt seg i Venstre. M\u00e5ten Sponheim beskrives p\u00e5 blir imidlertid s\u00e5 sterk og unyansert at man lett kan lese at det ligger mye bitterhet og dels selvmedlidenhet mellom linjene. Det blir i s\u00e5 m\u00e5te en utfordring \u00e5 skille fakta fra f\u00f8lelser.\n\n### This article has 4 comments so far\\!\n\n1. Reggie says \u2014 \n (On Sep 10th, 2008 at 8:10 pm)\n \n Venstre hadde aldri overlevd uten Sponheim. Hva hadde partiet v\u00e6rt uten han?\n\n2. julle says \u2014 \n (On Sep 10th, 2008 at 9:33 pm)\n \n Jeg har hatt \"gleden\" av \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 Thommesen i n\u00e6ringslivet. Jeg ble overrasket og dypt skuffet over mannens uredelighet og manglende moralske ryggrad. Det er morsomt at Thommesen anklager Sponheim for bare \u00e5 ville mele sin egen kake, og for \u00e5 falle andre i ryggen. P\u00e5 seg selv kjenner man andre\\! Venstre er heldige som ble kvitt ham.\n \n N\u00e5r det skal sies, s\u00e5 virker Sponheim ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en uspiselig type. Hvordan kan det egentlig ha seg at sympatiske lille Venstre tiltrekker seg s\u00e5 mange drittsekker?\n\n3. St\u00f8tter\\_Lwnng says \u2014 \n (On Sep 10th, 2008 at 5:47 am)\n \n St\u00f8tter lwnng.\n \n Ogs\u00e5 st\u00f8tt p\u00e5 Olaf i jobbsammenheng, og n\u00e5r en mann pr\u00f8ver \u00e5 anvende politisk medie-retorikk i sitt daglige liv, fremst\u00e5r han blant de mer oppeg\u00e5ende som intet mindre enn en selvopptatt superegoist med lite/ingen empati eller evne til \u00e5 se lenger enn sin egen buksesmekk.\n \n Nei jeg tror Lars har hatt en t\u00f8ff jobb med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 resten av Norge til \u00e5 se Thommesen for den han er. Olaf er kjempesympatisk i media og et d\u00e5rlig d\u00e5rlig menneske bak lukkede d\u00f8rer.\n\n4. Mustafa says \u2014 \n (On Sep 10th, 2008 at 7:18 am)\n \n Tatt i betraktning av at det nok er en hel del folk pe5 \"hf8yresiden\" som ikke f8nsker seg Frp i reginrjeg, se5 tror jeg det er et sjakktrekk av Sponheim e5 si nettopp det han sier.Meningsme5lingene tyder vel iallfall ikke pe5 at det har sendt Venstre mot sperregrensen. Jeg har hf8rt ordet KrF og sperregrense nevnt, men siden jeg bor midt i tjukkeste KrF-land tror jeg det me5 ve6re en myte .Det alt dette egentlig avslf8rer er at det ikke finnes to blokker i norsk politikk som alle partier kan puttes inn i. Pe5 en del omre5der ligger jo Hf8yre og Arbeiderpartiet ne6rmere hverandre enn Hf8yre ligger ne6rt Frp. Pe5 andre omre5der ligger Frp et helt solid stykke til venstre.Derfor er det ogse5 tf8vete e5 late som om man stemmer pe5 en \"blokk\". Man stemmer pe5 partier. Stemmer man pe5 Venstre stemmer man pe5 Venstre. Punktum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "468ea22b-be61-4263-8131-734f46a849f9"} {"url": "http://www.rbkweb.no/forum/viewtopic.php?t=8031&view=next&sid=589efdc21ef2808f2fb32a944f663650", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:40Z", "text": "**Zorac** \nLegende \n \n \nJoined: 08 May 2005 \nPosted: 04.08.2008 22:42\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: Kunstgress kontra naturgress\n\n\n\n-----\n\nHar hengt meg litt opp i poengene lagene tar p\u00e5 de forskjellige underlagene og valgte \u00e5 sette opp litt statistikk. \n \nVi har n\u00e5 spilt 16 serierunder og jeg tar utgangspunkt i tingenes tilstand i skrivende stund. \n \nN\u00e5r det gjelder statistikken tar jeg bare med bortebane, da jeg ser p\u00e5 det som det eneste som er interessant i forhold til \"hjemmedekke\". (NG=NaturGress og KG=KunstGress, og kolonnen \"DEKKE\" viser om de har kunst- eller naturgress p\u00e5 hjemmebane for de som eventuelt ikke tok det spontant) \n \n\n| | | | | | |\n| ---------- | ----- | ------ | ----- | ----- | ----- |\n| LAG | DEKKE | HJEMME | BORTE | NG | KG |\n| Stab\u00e6k | NG | 6-1-1 | 3-3-1 | 4-1-1 | 0-2-0 |\n| FFK | NG | 7-0-1 | 2-3-3 | 1-3-2 | 1-0-1 |\n| Troms\u00f8 | KG | 5-1-2 | 3-3-1 | 3-3-0 | 1-0-1 |\n| Lyn | NG | 4-3-1 | 3-0-5 | 2-0-2 | 1-0-3 |\n| Viking | NG | 4-1-3 | 3-2-3 | 1-2-3 | 2-0-0 |\n| Brann | NG | 5-1-2 | 1-4-3 | 1-3-2 | 0-1-1 |\n| VIF | NG | 3-4-1 | 3-0-5 | 2-0-4 | 1-0-1 |\n| Glimt | KG | 5-3-0 | 1-1-6 | 0-1-6 | 1-0-0 |\n| Rosenborg | NG | 4-1-2 | 2-2-4 | 2-1-2 | 0-1-2 |\n| Godset | KG | 5-1-2 | 0-3-5 | 0-3-3 | 0-0-2 |\n| Molde | NG | 2-3-3 | 2-3-2 | 2-1-1 | 0-2-1 |\n| Lillestr\u00f8m | NG | 4-3-2 | 1-0-6 | 1-0-4 | 0-0-3 |\n| Aalesund | KG | 3-1-3 | 1-0-7 | 1-0-6 | 0-0-1 |\n| HamKam | NG | 2-2-2 | 0-1-8 | 0-1-5 | 0-0-3 |\n\n \nTo lag peker seg spesielt ut her. Vi er h\u00e5pl\u00f8se p\u00e5 kunstgress, med ett fattig poeng p\u00e5 tre kamper, mens vi har halv pott p\u00e5 naturgress. \nBod\u00f8/Glimt sliter p\u00e5 det meste annet enn eget kunstgress. \n \nArtig ogs\u00e5 \u00e5 se at det tekniske topplaget Stab\u00e6k gj\u00f8r det bedre p\u00e5 naturgress - som de ogs\u00e5 har hjemme p\u00e5 Nadderud - enn de gj\u00f8r p\u00e5 kunstgresset. \n \nAalesund sl\u00e5r det andre veien p\u00e5; de har faktisk sine eneste bortepoeng p\u00e5 naturgress til tross for kr\u00f8llgress p\u00e5 ColorLine Stadion. \n \nDe st\u00f8rste unntakene er Viking som har vunnet begge sine KG-kamper borte, mens de har negativ statistikk p\u00e5 NG som de vanligvis spiller p\u00e5. \nTroms\u00f8 gj\u00f8r det ogs\u00e5 bedre p\u00e5 naturgress ute enn kunstgress, selv om de har kunstgress i nord. \n \nPoenget mitt med denne tr\u00e5den er \u00e5 se hvor mye kunstgress og naturgress gj\u00f8r med de forskjellige lagene i forhold til hva de er vant med. De virkelig finstuderende der ute kan ogs\u00e5 se om det utgj\u00f8r forskjell p\u00e5 hvilken type kunstgress man spiller p\u00e5, da enkelte lag kun trives p\u00e5 eget kunstgress kan det virke som. \n \nKom gjerne med tilleggs-statistikk ogs\u00e5, om noen der ute er kl\u00f8ppere p\u00e5 prosentregning eller liknende. \n \nJeg er klar over at statistikken er litt tynn inntil videre, da enkelte lag kun har et par bortekamper p\u00e5 kunstgress. Jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 oppdatere en gang i blant, slik at vi til slutt st\u00e5r med fullstendig \"tabell\" for \u00e5ret. \n \nJeg har heller ikke tatt med m\u00e5lforskjell i statistikken, i hvertfall ikke enn\u00e5. Den kan kanskje ogs\u00e5 gj\u00f8re det enda litt mer nyansert. Kanskje ett lag taper jevnt med et m\u00e5l i snitt p\u00e5 \"motsatt\" dekke mens et annet lag f\u00e5r bank over en lav sko, selv om begge kommer ut likt i poengtabellen. Dette er noe jeg godt kan tilf\u00f8ye seinere - vi f\u00e5r se litt p\u00e5 interessen rundt temaet. \n \nMillioner av takk til attach som hjalp en urutinert stakkar med \u00e5 f\u00e5 koden til \u00e5 se bra ut\\! \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nConsider sport, the babyish enthusiasms and rages which it excites, whole nations disturbed by disputes between boys. We are children. -Aleister Crowley \n \n**Lloyd** \nSenior \n \n \nJoined: 20 Dec 2004 \n\n\n-----\n\nHar et passe pagmatisk holdning til kunstgress selv. Helt greit p\u00e5 Alfheim, men skj\u00f8nner ikke helt hvorfor det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig for Stab\u00e6kk. Sist helg fikk ble jeg fortalt at det i Spania n\u00e5 er klubber som enten har inf\u00f8rt, eller sysler med tanken p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re, kunstgress. Grunnen er rimelig opplagt, kunstgress krever mindre vann noe som passer et S\u00f8r-Spania med vannmangel som h\u00e5nd i hanske. Dessverre vet jeg veldig lite om Spansk fotball, noen her inne som kan bekrefte eller avkrefte dette ?\n\n**Zorac** \nLegende \n \n \nJoined: 08 May 2005 \n\n\n-----\n\nJeg er rett og slett d\u00f8nn konservativ p\u00e5 dekke. Kan det brukes naturgress, skal det brukes naturgress. Lagene nord for Trondheim har selvf\u00f8lgelig i stor grad fritak, da de har et klima som gj\u00f8r det bortimot umulig med noe annet. Men at lag som Godset og Stab\u00e6k velger og i det hele tatt f\u00e5r lov til \u00e5 legge kunstgress synes jeg er meget merkelig. Kan man ha naturgress i Trondheim, kan man fandenmeg det i og rundt Oslo ogs\u00e5. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nConsider sport, the babyish enthusiasms and rages which it excites, whole nations disturbed by disputes between boys. We are children. -Aleister Crowley\n\nVeteran \n \n \nJoined: 16 Jun 2006 \n\n\n-----\n\nFullstendig enig med de to andre talerne. Hva er vitsen n\u00e5r man har muligheten til \u00e5 bruke naturgress? \nJeg synes det er dumt at NFF i det hele tatt godkjenner kunstgress til de st\u00f8rste klubbene. \n \nHar det blitt spilt p\u00e5 kunstgress i CL? \nOdd Grenlands skifte av (Norges beste) naturgress til plastikkdekke er en stor skandale, men den st\u00f8rste er vel at Stab\u00e6k f\u00e5r lov \u00e5 spille eliteseriefotball p\u00e5 plast OG innend\u00f8rs. Velkommen til flerbrukshallen p\u00e5 Fornebu. Seri\u00f8st - skal klubben satse hardt s\u00e5 er ikke \"flerbrukshallen\" veien \u00e5 g\u00e5. Tydelig at konserter og messesenter st\u00e5r h\u00f8yere p\u00e5 prioriteringslisten enn elitefotball.\n\n**michael collins** \nVeteran \n \n \n\n\n-----\n\n| |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| **michael collins wrote:** |\n| Du kunne jo nevnt hvilke kamper det gjaldt? Neste \u00e5r er det imidlertid klart at den norske representanten vil spille p\u00e5 kunstgress. Det kan ikke bli andre enn Troms\u00f8 eller Stab\u00e6k. |\n\n \n2-2 kampen mellom Spartak Moskva - Bayern Munchen er den siste kunstgresskampen, det var i November 2006 dog og ikke i fjor. I kvalik er det fler som har pr\u00f8vd seg p\u00e5 kunstgress dog, n\u00e6rmest var vell Red Bull i fjor. \n \nDet ser d\u00e5rlig ut mtp kunstgress i \u00e5rets turnering da Spartak ligger under 1-2 mot Kiev.\n\n\n\n| **josinho wrote:** |\n| Russland spilte vel EM-kvalik mot England p\u00e5 kunstgress. |\n\n \nDe spilte de fleste hjemmekampene p\u00e5 kunstgress ja, kun Kroatia og Andorra som fikk spille kampene i Russland p\u00e5 naturgress. \n \nVM kvalikk kampene er vell bestemt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Lokomotiv Stadium dog. \n \nMen det er enn\u00e5 ikke bestemt om selve VM spilles p\u00e5 kunstig eller naturlig gress.\n\nJoined: 05 Jul 2005 \nPosted: 12.01.2009 19:31\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: \n\n\n\n-----\n\nN\u00e5 hadde det v\u00e6rt interessant \u00e5 ha hatt den komplette oversikten, spesielt n\u00e5r det gjelder Stab\u00e6k, for de f\u00e5r som kjent kunstgress p\u00e5 sin nye hjemmebane. For alt jeg vet, kan det sl\u00e5 negativt ut for deres del. Tabellen i \u00e5pningsinnlegget her viser 0-2-0 p\u00e5 kunstgress for Stab\u00e6k, men dette er selvsagt for tynt \u00e5 vurdere utifra.\n\nPosted: 16.03.2012 09:23\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: Gress eller kunstgress?\n\n\n\n-----\n\n\\- Alle b\u00f8r spille p\u00e5 samme underlag \n \n\n| |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Quote:** |\n| Branns daglige leder Roald Bruun-Hanssen \u00f8nsker likt underlag p\u00e5 norske eliteseriearenaer. Vil at toppfotballen skal velge mellom naturgress og kunstgress. |\n\n \n \n| |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Quote:** |\n| Norges tre st\u00f8rste klubber, Brann, Rosenborg, V\u00e5lerenga, og spillerorganisasjonen NISO, sier til Bergens Tidende at de \u00f8nsker utredet om norsk fotball er tjent med at 7 av 16 klubber i eliteserien har eller planlegger kunstgress. |\n\n \nKunstgressbanene er omstridte i Europa \n \nM\u00e5 bare si meg enig. Synes fortsatt at fotball skal spilles p\u00e5 naturgress. Men skj\u00f8nner ogs\u00e5 at div. klubber \u00f8nsker kunstgresset velkomment. Skal uansett bli moro \u00e5 f\u00f8lge denne saken videre. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nEn av Putte-ventrilokvistene.\n\n**joakleis** \nVeteran \n \n \nJoined: 20 Oct 2002 \n\n\n-----\n\nDen modellen Martin Andresen beskriver fra Real Madrid og Barcelona hadde nok v\u00e6rt en vei \u00e5 g\u00e5 her i Norge ogs\u00e5. \n \nI utgangspunktet st\u00f8tter jeg RBHs forslag, men da m\u00e5 det \u00e5penbart gj\u00f8res noe i forhold til \u00f8konomisk kompensasjon for sm\u00e5klubbene. For det er \u00e5penbart at mange sm\u00e5, norske klubber ikke har \u00f8konomiske ressurser til \u00e5 holde en naturgressmatte i akseptabel stand. Det er heller ikke noe om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 legge krav om at de som ikke har naturgress p\u00e5 sin egen stadion m\u00e5 spille p\u00e5 en annen stadion. Dessuten er det klimamessige forhold som m\u00e5 taes hensyn til ogs\u00e5 her i det iskalde nord. \n \nMen det er veldig bra at norske klubber \u00f8nsker \u00e5 ta debatten. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nRosenborg - Ingen over, ingen ved siden\n\n**Hentesveis** \nVeteran \n \n \n\n\n-----\n\n\n\nDisse banene liker eliteseriespillerne best \n \nHele 27,1 prosent av de spurte i en unders\u00f8kelse gjort av VG og NISO svarer at seriemestrenes Aker Arena er den beste. Deretter f\u00f8lger Ullevaal stadion (15,3 prosent) og Lerkendal (13,6). \n \nBak dem igjen f\u00f8lger Fredrikstad stadion med 11 prosent og \u00c5r\u00e5sen med 9,3 prosent. \n \n \n \n**2mas** \nSjef \n \n \n\n\n-----\nSyns H\u00f8gmo var inne p\u00e5 noe viktig forleden: \n \n\\- I dag har Fotballforbundet fokus p\u00e5 alt annet enn det viktigste, nemlig banen hvor kampene skal spilles. P\u00e5 samme m\u00e5te som det er lisenskrav p\u00e5 garderober, dusjfasiliteter og s\u00e5 videre, burde det v\u00e6re krav til hvordan banene skal v\u00e6re. Kunstgresset i \u00c5lesund er altfor d\u00e5rlig. De m\u00e5 snarest over p\u00e5 siste generasjons kunstgress, tordnet H\u00f8gmo. \n \nLes mer: H\u00f8gmo: - Ekstremt d\u00e5rlig bane \n \nDet burde v\u00e6re ekstra krav i Norge - UEFA har ikke peiling, slik som H\u00f8gmo p\u00e5peker. \n \nDessuten forsvinner mye av det \u00f8konomiske aspektet dersom alle lag i en klubb skal trene og spille p\u00e5 stadion. Da m\u00e5 jo banen til 3 mill. byttes \u00e5rlig. \n \nMange investeringsanalyser i forhold til \u00e5 beholde naturgresset holder ikke\\!\n\nLegende \n \n \n\nFullstendig enig med ham (og deg). \u00c5 ha et godt underlag og en god ball(\\!) mener jeg er det viktigste man b\u00f8r forsikre. Man m\u00e5 jo legge de f\u00e5 forholdene som er n\u00f8dvendige til rette for at fotballen skal bli best mulig. At det spilles med SELECT-baller i Tippeligaen, skremmer meg. Adidas- og NIKE-baller er det eneste som duger, tildels Puma.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3495149f-69a7-4e94-9aa3-024ca90e83bf"} {"url": "http://borgvinn.blogspot.com/2011/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:14Z", "text": "## torsdag 17. mars 2011\n\n## onsdag 16. mars 2011\n\n Lagt inn av Aslak Tronrud kl. 21:50 0 kommentarer \n\n## tirsdag 8. mars 2011\n\n### Ny STOR oppdatering rett rundt hj\u00f8rnet / New MAJOR update just around the corner\n\nVil snart oppdatere slektssidene mine. Har etter kontakt med slekt i USA, Canada og Norge lagt til over 950 nye personer. Fleste av disse er etterkommere etter min oldemors tante og onkel. \n \nMajor update will come shortly. After new contact with relatives in USA, Canada and Norway, my database has grown with over 950 people. Mostly descendants after my Great grandmother's uncle and aunt. \n \n\n| Gjertrud Nilsdatter Kvame 1882-1963 |\n\n Lagt inn av Aslak Tronrud kl. 00:41 0 kommentarer \n\n## fredag 4. mars 2011\n\n### Uidentifiserte bilder / Unidentified photos\n\nMinner om min egen oversikt over uidentifiserte bilder. De ligger p\u00e5 min \u00e5pne slektsside, under \u00abimages\u00bb. Delt inn i regioner hvor bildene er fotografert. Stikk innom \u00e5 se om du kjenner igjen noen. \n \nA reminder about my own web area with unidentified photos. On my public genealogy site, I have a page called \"images\" where the unidentified photos are sorted in regions, where the photos were taken. Please have a look and see if you can identify one of them. \n \n\n\n\n \n Lagt inn av Aslak Tronrud kl. 14:53 0 kommentarer \n\n## onsdag 2. mars 2011\n\n### Nybraaten bilder / Nybroten photos\n\nArild Nybraaten har publisert et fotoalbum med bilder etter hans bestemor, Kari S\u00e6teren Nybraaten.\u00a0Hun var gift med Anton O. Nybraaten. Hun emigrerte til USA i 1909. Anton d\u00f8de etter kort tid s\u00e5 hun og Arilds far kom hjem. Hun hadde vel en del bilder med seg tilbake \u2013 og har f\u00e5tt sendt noen fra USA. Det er b\u00e5de Nybraaten og Tronrud folk blandt bildene. \n \n \nArild Nybraaten has published a photo album online with photos after his grandmother, Kari S\u00e6teren Nybraaten. She was married to Anton O. Nybraaten. She emigrated to the US in 1909. Anton died after a short time, so she and here son, Arild's father, returned back home to Norway. She probably brought some of the photos back home \u2013 and relatives and friends probably sent some to here. There are both Nybraaten and Tronrud's among the photos. \n \n \n\n\nBruce Hanson og jeg har identifisert endel av bildene. \nBruce Hanson and I have identified some of the images.\n\n Lagt inn av Aslak Tronrud kl. 10:38 0 kommentarer \n\n### Kvame etterslekt / Kvame descendants\n\nJeg legger inn etterslekten etter min oldemors tante og onkel i USA. Det ser ut til at \u00abfamilien\u00bb blir flere hundre medlemmer st\u00f8rre. Har ogs\u00e5 f\u00e5tt mer info om hennes halvbrors familie i Canada. Vil oppdatere slektssidene n\u00e5r alt er punchet inn og sjekket. \n \nI am punching in descendants after my great grandmothers aunt and uncle in the US. It looks like the \"family\" will grow with several hundred new members. Have also got some new information on here half brothers family in Canada. Will update the genealogy web sites as soon as I have finished adding and checked the info.\n\n Lagt inn av Aslak Tronrud kl. 00:47 0 kommentarer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c09f8b55-d5fb-44a2-a31d-ffea04234dfd"} {"url": "http://www.thepretrender.com/dame-st%C3%83%C2%B8vler-cain-klein-jeans-sequin-boots-med-h%C3%83%C2%B8ye-h%C3%83%C2%A6ler-blackbuy-cain-klein-cain-klein-kj%C3%83%C2%B8p-p%C3%83%C2%A5-nettprofesjonell-nettbutikk-p-2837.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:12Z", "text": "**Cain Klein oslo Cain Klein Dame St\u00f8vler ,Dame St\u00f8vler Cain Klein Jeans SEQUIN - Boots med h\u00f8ye h\u00e6ler - black,buy cain klein Cain Klein buy boxers,temperament** \n\n - Dekks\u00e5le:L\u00e6rimitasjon\n - Innermateriale:Imitert l\u00e6r\n - H\u00e6lform:Kileh\u00e6l,\u00a0plat\u00e5 i forfoten\n - H\u00e6lh\u00f8yde:9.5 cm i st\u00f8rrelse 37\n - F\u00f4r:sv\u00e6rt lett f\u00f4ret\n - M\u00f8nster:ensfarget\n - Plat\u00e5h\u00f8yde:2.5 cm i st\u00f8rrelse 37\n - Skafth\u00f8yde:35 cm i st\u00f8rrelse 37\n - Skaftvidde:34 cm i st\u00f8rrelse 37\n - Detalj:Strikk\n - Lukking:\u00c5pen\n - Skotupp:Rund\n - S\u00e5le:Syntentisk materiale\n - overmateriale:L\u00e6r og tekstil\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7448b1fe-b872-42ea-a9fd-eb5c585b48fe"} {"url": "http://livmakemeup.blogspot.com/2011/08/hjemmelaget-bademelk-med-lavendel-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:26Z", "text": "### Hjemmelaget bademelk med lavendel og honning\n\n\n\n\nLavendel er en av mange urter som virkelig gj\u00f8r noe med kropp og sinn, og bruker du det i badekaret f\u00e5r du virkelig nytelse og velv\u00e6re med p\u00e5 kj\u00f8pet. Og bruker du det med melk og honning, er du i tillegg garantert en myk og deilig hud. \nDet beste er at du kan lage det selv. \n \n**Du trenger:** \n \n3-4 grener med frisk lavendel \n1-2 glass med Helmelk (Hvis du virkelig skal flotte deg s\u00e5 kan du ogs\u00e5 bruke fl\u00f8te) \n1/2 glass med flytende honning \n \n**Slik gj\u00f8r du: ** \n \nKj\u00f8r lavendelblomstene i en kj\u00f8kkenmaskin til de er helt most. Pass p\u00e5 at du skraper med deg all lavendelen som eventuelt ligger i kantene. \nVisp sammen lavendelmosen, melken/fl\u00f8ten og honningen i en bolle, og hell hele blandingen over i en flaske, eller noe annet som har lokk eller kork. De gammeldagse sylteglassene med glasslokk og strikk er kjempefine \u00e5 bruke. Da kan du evt. pynte den litt med sl\u00f8yfe og etikett osv. \nRist flasken/glasset f\u00f8r du heller blandingen i badevannet. \nDenne mengden holder til ca. to bad, og oppbevarer du det i kj\u00f8leskap s\u00e5 holder det seg fint i en uke eller to. \n \nLavendel finner du i matvarebutikkene, i krydderavdelingen eller i blomsterbutikker eller gartnerier. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d8a693e-c85d-4c28-945f-2b3631ecbe73"} {"url": "https://www.collector.no/om-collector/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:33Z", "text": "\n\nBelieve in the idea \n\nVi p\u00e5 Collector Bank brenner for ideer \u2013 v\u00e5re egne og andres. Gjennom \u00e5 virkeliggj\u00f8re ideer har vi skrevet suksesshistorier \u00e5r etter \u00e5r. N\u00e5 skriver vi fortsettelsen.\n\n# Om Collector\n\nCollector er en innovativ, digital nisjebank som tilbyr finansieringsl\u00f8sninger for privat- og bedriftskunder. Siden 2005 har Collector hatt en \u00e5rlig organisk inntektsvekst p\u00e5 30 % og en resultatvekst p\u00e5 55 %.\n\n## V\u00e5r virksomhet\n\nVi tilbyr tjenester for b\u00e5de bedrifter og privatpersoner. Bedriftskunder tilbys l\u00f8sninger som legger til rette for bedre likviditet og \u00f8kt salg gjennom factoring og bedriftsl\u00e5n og kundevennlige betalingsl\u00f8sninger for e-handel og butikk. Vi tilbyr ogs\u00e5 l\u00e5n til profesjonelle eiendomsakt\u00f8rer og kan p\u00e5ta oss oppdragsinkasso \u2013 b\u00e5de i inn- og utland.\n\nSelskapet har kontorer i G\u00f8teborg (hovedkontor), Stockholm, Oslo og Helsinki. Konsernet best\u00e5r av morselskapet Collector AB (publ), det heleide datterselskapet Collector Bank AB hvor hovedvirksomheten drives, Colligent Inkasso AB og Colligent Norge AS med oppdragsvirksomhet og inkasso, samt Collector Ventures 1 KB som driver investeringer i FinTech.\n\nCollector AB (publ) er notert p\u00e5 Nasdaq Stockholm, Large Cap-listen.\n\n## \u00c5rsrapport 2016\n\n\"Syttende \u00e5rsrapporten med ubrutt vekst i omsetning og resultat kjennes fantastisk\\!\" \u2013 Lena Apler \n\nTil digital \u00e5rsrapport 2016\n\n## Collectors historie\u00a0\n\nCollector Bank ble grunnlagt i 1999 av Lena Apler og Johan M\u00f6ller, som begge har en bakgrunn fra arbeid med misligholdte l\u00e5n fra deres tid sammen p\u00e5 Securum, et selskap som ble dannet p\u00e5 initiativ fra den svenske regjeringen under finanskrisen p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet. I de f\u00f8rste \u00e5rene var Collector Bank kun opererativ i forvaltningen av misligholdte l\u00e5n, et \"mini-Securum\". Fra 2003 valgte Collector Bank en ny retning, og utviklet seg til et kredittselskap som tilbyr egne produkter til kundene.\n\n### For bedrifter og privatpersoner\n\nDet f\u00f8rste skrittet var factoringtjenester til bedrifter, deretter faktura- og delbetaling for forbrukerkj\u00f8p, en form for factoring med privatpersoner som sluttkunde, da med postordrevirksomheten som distribut\u00f8r. Senere har e-handel utgjort den viktigste m\u00e5lgruppen, men ogs\u00e5 butikkjeder er representert. For privatpersoner ble personlige l\u00e5n, usikrede l\u00e5n og sparekonto lagt til.\n\nProduktutviklingen har gradvis blitt tilpasset kundenes behov og ettersp\u00f8rselen i markedet. I 2010 inroduserte Collector Bank kredittkort, Collector Bank Easycard og deretter Collector Bank Easyliving. For factoringtjenester ble bedriftsl\u00e5n lagt til for factoringkunder. I 2013 ble eiendomsl\u00e5n i form av juniorl\u00e5n for profesjonelle eiendomsakt\u00f8rer lagt til. I de senere \u00e5rene har fokuset v\u00e6rt p\u00e5 digitalisering og utvikling av mobile tjenester og applikasjoner. I 2014 ble den f\u00f8rste appen, Collector Bank Betalkoll lansert.\n\nI mai 2015 fikk Collector Bank tillatelse til \u00e5 drive bankvirksomhet, og i juni 2015 gjennomf\u00f8rte morselskapet Collector AB en b\u00f8rsintroduksjon p\u00e5 Nasdaq Stockholm. Siden 2. januar 2017 er Collector notert p\u00e5 Nasdaq Stockholm Large Cap-segmentet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa22f8d9-9fc5-470a-8fde-b7379ceb1e5f"} {"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2006/09/du-godeste-s-fort-ting-forandrer-seg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:47Z", "text": " GRATTIS, RAGNFRID\\!\n \n September 15, 2006 8:31 am \u00a0\n\n Hva inneb\u00e6rer dette? Flytting over kj\u00f8len?\n \n September 17, 2006 6:43 pm \u00a0\n\n Jepp. Vi kommer til Tigerstaden. Jeg er der nok f\u00f8rst over nytt\u00e5r en gang.\n \n September 18, 2006 1:23 pm \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bb1892c-789a-4de0-9113-35ff6bd0d8c5"} {"url": "http://docplayer.me/4866446-Rapport-levanger-ungdomsskole-ved-rostad-levanger-kommune-prosjekteringsforutsetninger-oppdragsgiver-emne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:53:04Z", "text": " Plan & Design konkurranse Levanger ungdomsskole 16.10.2013 16.10.2013 30.09.\")\n\n\n\n\n\n: ' (M2) = 1.4 *) / c (M2) = 1.4 *) / cu (M2) = 1.4 / (M2) = 1.\")\n\n14 3 Topografi og grunnforhold Figur 3 3: Boringer i unders\u00f8kelsesomr\u00e5det Lagdeling Unders\u00f8kelsesomr\u00e5det er merket p\u00e5 kvart\u00e6rgeologisk kart som strandavsetning med silt og sand som dominerende kornst\u00f8rrelse i topplaget. Grunnunders\u00f8kelser viser at unders\u00f8kelsesomr\u00e5det er preget av finkornete friksjonsmasser (strandavsetninger) i topplaget i varierende tykkelse. Under topplaget er det p\u00e5vist finkornete kohesjonsmaterialer, som stort sett best\u00e5r av leire i alle borpunktene. Leira er lagdelt og inhomogen n\u00e5r det gjelder sensitivitet og styrke. Grunnforholdene i unders\u00f8kelsesomr\u00e5det kan beskrives med en karakteristisk lagdeling: Lag 1 : Lag 2: Lag 3: Silt Sand, med sterkt omdannet organisk materiale i toppen forekommer mellom 0,0 4,0 m dybde, Silt Sand, leirig, finsandig, friksjonsmateriale Leire Silt lagdelt forekommer mellom 3,0 8,0 m dybde, Leire Silt, finsandig, lagdelt med mye skjellrester lokalt kvikkleire, bl\u00f8t til middels fast Leire, enkelte tynne finsandlag forekommer mellom 8,0 30,0 m dybde, Leire, siltig finsandig, bl\u00f8t til middels fast, lite sensitiv Ved borpunkt 4MC13 og borpunkt 7MC13 er det p\u00e5vist kvikkleire i opptil 1 m mektighet i lag 2. De \u00f8vrige sonderingsprofiler som indikerer kvikkleire eller spr\u00f8bruddmaterialer tyder p\u00e5 at mektigheten av dette laget varierer fra 1 m 2 m, og forekomsten ligger stort sett i 5 m til 8 m dybde RIG RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 20\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08427d25-0de8-4e46-8f15-2a53c4ba699a"} {"url": "https://www.liverpool.no/nyheter/2017/firmino-er-liverpools-mest-verdifulle-spiller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:49Z", "text": "\n\n**VERDIFULL: \u00a0**Firmino vurderes som LFCs mest verdifulle spiller.\n\n# Firmino er Liverpools mest verdifulle spiller\n\nI hvert fall om man skal ta fotballanalytikerne CIES p\u00e5 alvor.\n\n*Nyheter* 13.06.2017 kl 11:18 (oppdatert: 21.06.2017) Lars Fr\u00f8sland frosland\n\nCIES Observatory har laget en liste over de 50 mest verdifulle spillerne i verden. Niv\u00e5, alder og potensial er viktige faktorer i analysen. Det er alts\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 at listen ikke k\u00e5rer de beste spillerne, men de antatt mest verdifulle.\n\n#### HELE LISTEN\n\n> \u2014 Xavi McBeal (@XaviMcBeal) June 12, 2017\n\nRoberto Firmino er plassert p\u00e5 20. plass, og er i s\u00e5 m\u00e5te Liverpools mest verdifulle spiller. If\u00f8lge CIES er brasilianeren verdt hele 85,3 millioner euro.\n\nNeste spiller p\u00e5 listen er Philippe Coutinho. Han er p\u00e5 38. plass, og verdsettes til 70,8 millioner euro.\n\nDen tredje og siste Liverpool-spilleren som er tatt med p\u00e5 topp 50-listen er Sadio Man\u00e9. Senegaleseren verdsettes til 64,5 millioner euro.\n\n# Liverpool-m\u00e5l\u00a0med h\u00f8y verdi\n\nFor \u00f8vrig er det interessant \u00e5 merke seg at Roma-spilleren og Liverpool-linkede Mohamed Salah er verdsatt til 67,5 millioner euro.\n\nSkal man ta CIES' liste som grunnlag, kan det tyde p\u00e5 at Liverpool vil gj\u00f8re et godt kj\u00f8p dersom de henter Salah for den ryktede summen.\n\n - Liverpool er interessert i Salah\n\nBarcelona-stjernen Neymar vurderes som verdens mest verdifulle spiller, og CIES mener den korrekte prislappen p\u00e5 brasilianeren b\u00f8r v\u00e6re 210,7 millioner euro.\u00a0\n\n# Skaper debatt\n\nEn slik liste vil alltid skape debatt, og en rekke har utrykket stor misn\u00f8ye med CIES' vurderinger.\u00a0\n\n#### LER AV LISTEN\n\n> \u2014 Skuggz (@Skuggz) June 12, 2017\n\nFor mange er det nok vanskelig \u00e5 akseptere at Eric Dier skal v\u00e6re verdt langt mer enn Coutinho eller at Harry Kane er mer verdt enn Lionel Messi. Selv om i d\u00e9t tilfellet spiller nok alder en stor rolle. Kane er seks \u00e5r yngre enn det\u00a0argentinske fotballoraklet.\u00a0\n\n### Roberto Firmino\n\n#### Signerte 2000 drakter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0482fd3-474b-4458-b6aa-8f858afba202"} {"url": "http://docplayer.me/4109671-Brukerhandbok-nokia-universell-baerbar-usb-lader-dc-19.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:22Z", "text": "\n\n5 Taster og deler Gj\u00f8r deg kjent med den b\u00e6rbare laderen. 1 Lade- og datakabel CA-189CD 2 USB-kontakt 3 Laderkontakt 4 Indikatorlys 5 Str\u00f8mindikatorknapp Overflaten p\u00e5 dette produktet inneholder ikke nikkel. Det kan hende at noe av ekstrautstyret som er nevnt i denne brukerveiledningen, for eksempel lader, hodetelefoner eller datakabel, selges separat. 5\n\n\n\n6 Lade den b\u00e6rbare laderen Det innebygde batteriet ble delvis ladet p\u00e5 fabrikken, men du m\u00e5 kanskje lade det opp igjen f\u00f8r du kan bruke den b\u00e6rbare laderen. Lad den b\u00e6rbare laderen i riktig temperatur: mellom 0 C og +45 C. Hvis temperaturen er utenfor dette omr\u00e5det, blinker alle indikatorlampene raskt og den b\u00e6rbare laderen slutter \u00e5 lade. 1. Koble en kompatibel USB-lader (selges separat) til en stikkontakt, eller koble USB-enden p\u00e5 kabel CA-189CD til en datamaskin. 2. Koble mikro-usb-enden p\u00e5 kabel CA-189CD til laderkontakten p\u00e5 den b\u00e6rbare laderen. Indikatorlampene sl\u00e5r seg p\u00e5, og \u00e9n indikatorlampe blinker kontinuerlig mens batteriet lades, slik at du ser fremdriften. N\u00e5r batteriet er ladet helt opp, lyser alle indikatorlampene i 10 sekunder. 3. N\u00e5r batteriet er fulladet, kobler du den kompatible USB-laderen fra den b\u00e6rbare laderen og deretter fra stikkontakten. N\u00e5r du kobler fra en lader, b\u00f8r du holde i og trekke ut kontakten, og ikke dra i ledningen. Kontrollere batteriniv\u00e5et Trykk p\u00e5 str\u00f8mindikatorknappen. Indikatorlampene lyser i 10 sekunder, og viser gjenst\u00e5ende batteriniv\u00e5. Hver indikatorlampe representerer 25 % av batterikapasiteten. N\u00e5r batteriet er tomt eller batteriniv\u00e5et lavt, blinker den f\u00f8rste indikatorlampen raskt. Du kan ogs\u00e5 kontrollere batteriniv\u00e5et n\u00e5r du kobler ladekabelen fra den b\u00e6rbare laderen. 6\n\n\n\n7 Lade en enhet med den b\u00e6rbare laderen Hva gj\u00f8r du hvis telefonbatteriet i ferd med \u00e5 g\u00e5 tomt, og det ikke er noen stikkontakt eller lader i n\u00e6rheten? Bruk den b\u00e6rbare laderen til \u00e5 lade telefonen eller en annen kompatibel enhet n\u00e5r du er p\u00e5 farten. Bruk den b\u00e6rbare laderen til \u00e5 lade enheten i riktig temperatur: mellom -15 C og +55 C. Hvis temperaturen er utenfor dette omr\u00e5det, blinker alle indikatorlampene raskt og den b\u00e6rbare laderen slutter \u00e5 lade. 1. Koble USB-enden p\u00e5 kabel CA-189CD til USB-kontakten p\u00e5 den b\u00e6rbare laderen. 2. Koble mikro-usb-enden p\u00e5 kabel CA-189CD til laderkontakten p\u00e5 enheten du vil lade. Indikatorlysene sl\u00e5s av under lading. Du kan trykke p\u00e5 str\u00f8mindikatorknappen for \u00e5 vise gjenst\u00e5ende batteriniv\u00e5. Kontroller ladefremdriften p\u00e5 enheten. Ladetiden varierer avhengig av enheten og bruken. 7\n\n\n\n8 Lade enheten og den b\u00e6rbare laderen samtidig Er batteriniv\u00e5et lavt b\u00e5de p\u00e5 enheten og den b\u00e6rbare laderen? Finn en stikkontakt eller en datamaskin og lad begge samtidig. 1. Koble enheten til den b\u00e6rbare laderen med kabel CA-189CD. 2. Koble den b\u00e6rbare laderen til en USB-kompatibel stikkontakt eller datamaskin. Enheten lades f\u00f8rst hvis den b\u00e6rbare laderen har nok str\u00f8m. Hvis ikke lades den b\u00e6rbare laderen f\u00f8rst, til den har nok str\u00f8m. Indikatorlampene sl\u00e5r seg p\u00e5, og \u00e9n indikatorlampe blinker kontinuerlig mens ladingen p\u00e5g\u00e5r. Hvis enheten trekker mer str\u00f8m enn den b\u00e6rbare enheten f\u00e5r fra stikkontakten eller datamaskinen, viser indikatorlampene det synkende batteriniv\u00e5et. N\u00e5r den b\u00e6rbare laderen er ladet helt opp, lyser alle indikatorlampene i 10 sekunder. 8\n\n\n\n9 Produkt- og sikkerhetsinformasjon Ta vare p\u00e5 enheten H\u00e5ndter enheten, batteriet og ekstrautstyret varsomt. F\u00f8lgende r\u00e5d bidrar til at enheten fungerer som den skal. Oppbevar enheten p\u00e5 et t\u00f8rt sted. Nedb\u00f8r, fuktighet og alle typer v\u00e6sker kan inneholde mineraler som vil f\u00f8re til rust p\u00e5 elektroniske kretser. Hvis enheten blir v\u00e5t, m\u00e5 du la den t\u00f8rke. Ikke bruk eller oppbevar enheten i st\u00f8vete eller skitne omgivelser. Oppbevar ikke telefonen i varme omgivelser. H\u00f8ye temperaturer kan skade enheten eller batteriet. Ikke oppbevar telefonen i kalde temperaturer. N\u00e5r enheten oppn\u00e5r normal temperatur igjen, kan det dannes fuktighet inne i enheten som kan skade den. Ikke \u00e5pne enheten. Uautoriserte endringer kan for\u00e5rsake skade p\u00e5 enheten og inneb\u00e6re brudd p\u00e5 lovgivning for radioenheter. Ikke slipp, sl\u00e5 eller rist enheten eller batteriet. Hardhendt h\u00e5ndtering kan \u00f8delegge den. Bruk kun en myk, t\u00f8rr klut til \u00e5 rengj\u00f8re enhetens overflate. Retur Returner alltid brukte elektroniske produkter, batterier og emballasje til et egnet innsamlingssted. Ved \u00e5 returnere produktene til innsamling er du med p\u00e5 \u00e5 forhindre ukontrollert avhending og fremme gjenbruk av materialressurser. Alle materialer i enheten kan gjenvinnes som materialer eller produsere energi. Du finner informasjon om resirkulering av Microsoft Mobile-produkter p\u00e5 Symbol med en utkrysset avfallsdunk Symbolet med en utkrysset avfallsdunk p\u00e5 produktet, batteriet, emballasjen eller i brukerh\u00e5ndboken inneb\u00e6rer at alle elektriske og elektroniske produkter og batterier ikke m\u00e5 kastes sammen med annet avfall. Ikke kast disse produktene som usortert, kommunalt avfall: men resirkuler dem. Hvis du \u00f8nsker informasjon om hvor du finner n\u00e6rmeste resirkuleringspunkt, kan du kontakte lokale avhendingsmyndigheter eller g\u00e5 til Hvis du vil ha mer milj\u00f8informasjon, finner du produktets milj\u00f8erkl\u00e6ring p\u00e5 Batteri- og laderinformasjon Denne enheten inneholder et internt, oppladbart batteri som ikke kan fjernes. Ikke fors\u00f8k \u00e5 fjerne batteriet da dette kan skade enheten. Microsoft Mobile kan gj\u00f8re ytterligere batteri- eller ladermodeller tilgjengelige for denne enheten. Sikkerhetsinformasjon for batteri og lader N\u00e5r du kobler fra en lader eller ekstrautstyr, b\u00f8r du holde i kontakten og trekke den ut, og ikke dra i ledningen. Ta laderen ut av kontakten n\u00e5r den ikke er i bruk. Hvis et fullt oppladet batteri ikke brukes, lades det ut over tid. Fors\u00f8k alltid \u00e5 oppbevare batteriet i temperaturer mellom 15 C og 25 C for \u00e5 sikre at enheten fungerer best mulig. Ekstreme temperaturer reduserer kapasiteten og levetiden til batteriet. Hvis batteriet er for varmt eller for kaldt, kan det hende at enheten ikke fungerer i en kortere periode. Batterier kan eksplodere hvis de utsettes for ild. Overhold lokale forskrifter. Resirkuler der dette er mulig. Batterier m\u00e5 ikke kastes sammen med vanlig avfall. Du m\u00e5 ikke demontere, kutte, knuse, b\u00f8ye, punktere eller skade batteriet p\u00e5 andre m\u00e5ter. Hvis batteriet lekker, m\u00e5 du ikke la v\u00e6sken komme i kontakt med huden eller \u00f8ynene. Hvis dette skulle skje, m\u00e5 du skylle huden eller \u00f8ynene med rent vann eller kontakte lege. Du m\u00e5 ikke modifisere, fors\u00f8ke \u00e5 innf\u00f8re fremmedlegemer i batteriet eller senke det ned i eller utsette det for vann eller andre v\u00e6sker. Batterier kan eksplodere hvis de er skadet. 9\n\n\n\n10 Bruk batteriet og laderen bare til de form\u00e5lene de er beregnet for. Feil bruk eller bruk av ikke-godkjente eller inkompatible batterier eller ladere kan medf\u00f8re risiko for brann, eksplosjon eller andre farer, og kan oppheve all godkjenning eller garanti. Hvis du tror at batteriet eller laderen er skadet, b\u00f8r du ta det med til et servicested f\u00f8r du fortsetter \u00e5 bruke det. Bruk aldri en lader eller et batteri som er skadet. Bruk kun laderen innend\u00f8rs. Ikke lad enheten i tordenv\u00e6r. Opphavsrett og andre meldinger SAMSVARSERKL\u00c6RING Microsoft Mobile Oy erkl\u00e6rer herved at dette DC-19 produktet er i samsvar med de grunnleggende krav og \u00f8vrige bestemmelser i EU-direktiv 2004/108/EF. Tilgjengelighet til produkter kan variere fra region til region. Hvis du vil ha mer informasjon, ta kontakt med forhandleren. Denne enheten kan inneholde varer, teknologi eller programvare som er underlagt eksportlover og -forskrifter fra USA og andre land. Det er ulovlig \u00e5 fravike slik lovgivning. Innholdet i dette dokumentet leveres \"som det er\". Unntatt som p\u00e5krevet etter gjeldende lov, gis ingen garanti av noe slag, verken eksplisitt eller implisitt, inkludert, men ikke begrenset til, de implisitte garantiene for salgbarhet, egnethet for bestemte form\u00e5l, hva ang\u00e5r n\u00f8yaktigheten, p\u00e5liteligheten eller innholdet i dette dokumentet. Microsoft Mobile forbeholder seg retten til \u00e5 revidere dette dokumentet eller trekke det tilbake, n\u00e5r som helst og uten varsel. Verken Microsoft Mobile eller noen av deres lisensgivere skal under noen omstendigheter, og uansett \u00e5rsak, v\u00e6re ansvarlige for verken direkte eller indirekte tap av data, eller tapte inntekter eller hvilket som helst annet tap, herunder spesifikke, vilk\u00e5rlige, etterf\u00f8lgende, konsekvensmessige eller indirekte tap, s\u00e5 langt dette tillates av gjeldende lovgivning. Kopiering, overf\u00f8ring eller distribusjon av deler av eller hele innholdet i dette dokumentet i enhver form, uten p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 ha mottatt skriftlig tillatelse fra Microsoft Mobile, er forbudt. Microsoft Mobile har en uttrykt m\u00e5lsetting om kontinuerlig utvikling. Microsoft Mobile forbeholder seg retten til uten varsel \u00e5 endre og forbedre alle produktene som er omtalt i dette dokumentet. Microsoft Mobile gir ingen innest\u00e5elser eller garantier for, og tar heller ikke noe ansvar for, funksjonalitet, innhold eller sluttbrukerst\u00f8tte for tredjepartsprogrammer som leveres med enheten. Ved \u00e5 ta i bruk programmet, samtykker du i at programmet leveres \"som det er\". MERKNAD FOR FCC / INDUSTRY CANADA Enheten er i samsvar med del 15 i FCC-bestemmelsene og lisensfritatte RSS-standarder fra Industry Canada. Bruk er underlagt f\u00f8lgende to vilk\u00e5r: (1) Denne enheten skal ikke for\u00e5rsake skadelig forstyrrelse. (2) Denne enheten m\u00e5 godta all forstyrrelse som mottas, inkludert forstyrrelse som kan for\u00e5rsake u\u00f8nsket drift. Du kan f\u00e5 mer informasjon ved \u00e5 g\u00e5 til transition.fcc.gov/oet/ rfsafety/rf-faqs.html. Endringer som ikke uttrykkelig er godkjent av Microsoft Mobile, kan ugyldiggj\u00f8re brukerens rett til \u00e5 bruke utstyret. Merk: Dette utstyret er testet i henhold til og overholder grensene for en digital enhet i klasse B, i henhold til del 15 i FCCbestemmelsene. Disse grenseverdiene er utviklet for \u00e5 gi tilfredsstillende beskyttelse mot skadelig forstyrrelse ved bruk i boliger. Dette utstyret genererer, bruker og kan utstr\u00e5le radiostr\u00e5ling, og kan for\u00e5rsake skadelig forstyrrelse for radiokommunikasjon hvis det ikke monteres og brukes i henhold til instruksjonene. Det finnes likevel ingen garanti for at forstyrrelse ikke vil oppst\u00e5 i en bestemt brukssituasjon. Hvis dette utstyret for\u00e5rsaker skadelige forstyrrelser p\u00e5 radio- eller fjernsynsmottak, noe som kan kontrolleres ved \u00e5 sl\u00e5 utstyret av og p\u00e5, anbefaler vi at brukeren pr\u00f8ver \u00e5 korrigere forstyrrelsen ved hjelp av ett eller flere av f\u00f8lgende tiltak: Forandre retning p\u00e5 eller plassering av mottakerantennen. \u00d8k avstanden mellom utstyret og mottakeren. Koble utstyret til en stikkontakt p\u00e5 en annen krets enn den mottakeren er koblet til. Be forhandleren eller en erfaren radio/tv-tekniker om hjelp. TM & 2014 Microsoft Mobile. Med enerett. Nokia er et varemerke tilh\u00f8rende Nokia Corporation. Tredjepartsprodukter/-navn kan v\u00e6re varemerker tilh\u00f8rende respektive eiere. 10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8657968-1492-4da3-83a7-495ba6b5fcc2"} {"url": "https://www.kursagenten.no/kurs/Lift-og-krankurs/Nord-Fron", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:05Z", "text": "# Lift og krankurs - praktisk oppl\u00e6ring i Nord-Fron\n\nI denne kategorien finner du kurs for praktisk pr\u00f8ve innen lift og kran. Mange sertifikater i denne kategorien krever egne sikkerhetskurs. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at disse kursene ligger i egen kategori. \nHer finner du Sikkerhetskurs for kran, truck og anleggsmaskiner.\n\n#### G8 Lastebilkran\n\nVi tilbyr kurs i G8 Lastebilkran. Den praktiske gjennomf\u00f8ringen p\u00e5 lastebilkran kan gjennomf\u00f8res ved Lundstad Etterutdanning AS. Den praktiske delen kan ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res ved bedrift med fadder.\n\n#### G4 Traverskran praktisk bruk - modul 3.7\n\nVi tilbyr krankurs som gjennomf\u00f8res etter gjeldende fagplan, for bedrifter. M\u00e5lsettingen er \u00e5 gi kranf\u00f8rer en god grunnoppl\u00e6ring i sikker bruk av kran, kranens konstruksjon og virkem\u00e5te. Kurset best\u00e5r av teoretisk og praktisk oppl\u00e6ring.\n\n#### Lift og personl\u00f8fter, klasse A, B, C - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr kurs i lift og personl\u00f8fter - klasse A, B, C for bedrifter. M\u00e5lsettingen er \u00e5 gi f\u00f8reren en god grunnoppl\u00e6ring i sikker bruk av personl\u00f8fter / lift, samt maskinens konstruksjon og virkem\u00e5te. Kurset best\u00e5r av b\u00e5de teoretisk og praktisk oppl\u00e6ring. Kurset gjennomf\u00f8res etter gjeldende fagplan.\n#### Sving & portalkranf\u00f8rerkurs - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr krankurs p\u00e5 sving & portalkran for bedrifter. M\u00e5lsettingen er \u00e5 gi f\u00f8reren en god teoretisk grunnoppl\u00e6ring i sikkert bruk av kran, samt i maskinens konstruksjon og virkem\u00e5te. Kurset best\u00e5r av teoretisk og praktisk oppl\u00e6ring. Krankurset gjennomf\u00f8res etter gjeldende fagplan.\n#### T\u00e5rnkranf\u00f8rer - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr krankurs p\u00e5 t\u00e5rnkran for bedrifter. M\u00e5lsettingen er \u00e5 gi f\u00f8reren en god teoretisk grunnoppl\u00e6ring i sikkert bruk av truck, samt i maskinens konstruksjon og virkem\u00e5te. Kurset best\u00e5r av teoretisk og praktisk oppl\u00e6ring. Krankurset gjennomf\u00f8res etter gjeldende fagplan.\n\n#### G8 Lastebilkran - bedriftsinternt\n\n#### Personl\u00f8fter - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr kurs i personl\u00f8fter for bedrifter. M\u00e5lsettingen er \u00f8kt kunnskap om sikker bruk av personl\u00f8fter. Skape en bevisst holdning til de farene som kan oppst\u00e5, og hvordan disse kan unng\u00e5s. Bidra til \u00e5 legge forholdene til rette for en trygg arbeidsplass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2392a04-d02e-4847-b2af-f320c6195fd3"} {"url": "http://bakekos.blogspot.com/2010/04/dobbel-sjokolademuffin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:29Z", "text": "\"Kosen er \u00e5 bake, Kosen er \u00e5 smake\"\n\n \n\n## torsdag 15. april 2010\n\n### Dobbel Sjokolademuffin\n\nI dag hadde jeg min gode veninne p\u00e5 bes\u00f8k og da m\u00e5tte vi ha noe godt til kaffen. Vi ble enige om at sjokolade var det vi trengte, og mye av det\\! Jeg kastet meg over oppskriftene og kastet rask sammen denne muffinsblandingen. Disse muffinsene har dobbelt opp med sjokolade s\u00e5 hva kan tilfredsstille en s\u00f8thunger mer?\n\n \n\n\n\n \n\n113gr usaltet Sm\u00f8r, smeltet og avkj\u00f8lt\n\n2 store Egg\n\n240ml buttermilk (evt.240ml melk med 1ss eddik eller sitronsaft, la st\u00e5 i 5-10min)\n\n2ts Vanilje Ekstrakt\n\n230gr Hvetemel\n\n60gr Kakao\n\n265gr lys Brunsukker \n\n1ts Bakepulver\n\n1ts Natron\n\n1/2ts Salt\n\n100gr Melkesjokolade eller Kokesjokolade i biter\n\n \n\n - Forvarm ovnen til 190grader C og legg muffinspapir i en muffinsform ca 12stk.\n - Smelt sm\u00f8r og sett det tilside s\u00e5 det blir avkj\u00f8lt.\n - Om du ikke har Buttermilk, s\u00e5 tar du 1ss klar eddik eller 1ss sitronsaft i 240ml melk og lar den st\u00e5 i 5-10min.\n - I en stor bolle, visp sammen de t\u00f8rre ingrediensene og bland inn sjokoladebitene.\n - I en litt mindre bolle visper du sammen egg, vanilje ekstrakt og melk.\n - Hell den v\u00e5te blandingen over i den t\u00f8rre, og bland forsiktig sammen til det hele er **akkurat** blandet sammen. Ikke bland for mye\\!\n - Hell s\u00e5 blandingen i muffinsformene og la de steke midt i ovnen i ca 20min, til du f\u00e5r en testpinne ut ren. \n\nKilde: joyofbaking\n\nMaria kl. \n\n15:12 \n\n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLivi sa...\n\nnam nam denne s\u00e5 god ut :) m\u00e5 pr\u00f8ves\n\n 15. april 2010 kl. 16:27 \n\n \n\nMonicha Gr\u00f8nvold Lunde sa...\n\nMmmm, den var s\u00e5 god\\! Alltid noe godt hos deg:-) Bakemester\\!\n\n 15. april 2010 kl. 21:01 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nJa de var veldig gode. H\u00e5per de ble bra for deg ogs\u00e5 Livi :)\n\n 28. april 2010 kl. 09:26 \n\n - o\u00b4holy sweet\\!\n## Favoritt ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet akkurat n\u00e5\\!\n\n \nJeg er veldig glad i m\u00e5leskje settet. En ts. eller en ss. blir aldri helt lik, eller helt riktig uten et slikt sett. For ikke \u00e5 snakke om 1/4ts. Jeg annbefaler alle til \u00e5 ha en slik i sin kj\u00f8kken skuff.\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n***Velkommen til min lille bakekrok.***\n\n***Her vil du finne store og sm\u00e5 fristelser. Jeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve nye oppskrifter og jeg lager stadig egne oppskrifter fra inspirasjonskilder rundt omkring meg. Jeg s\u00f8ker ofte amerikanske retninger for \u00e5 dekke min nysgjerrige natur innen baking.***\n\n***Om du lager noen av godsakene er det veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar eller en hilsen\\!***\n\n***If you do not read norwegian please use the google translate application, but note that it is not always translating correctly, so if something sounds strange blame google :)***\n", "language": "no", "__index_level_0__": "550e72a3-37f0-4515-9d8d-c215a4ecb608"} {"url": "http://trd.by/livsstil/2016/05/14/Uten-bunad-Her-er-fem-ting-du-ikke-m%C3%A5-gj%C3%B8re-p%C3%A5-17.-mai-12708522.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:23Z", "text": "![](http://trd.by/incoming/article12709009.ece/lzeh8v/ALTERNATES/w980-default/17mai.jpg \"Du kan v\u00e6re fin p\u00e5 17.mai uten bunad. Her f\u00e5r du noen ting du b\u00f8r gj\u00f8re, og noen ting du b\u00f8r styre unna.\u00a0\n \n (Foto: MARIANN DYBDAHL/Adresseavisen)\")\n\nLivsstil\n\nEr du ikke heldig nok til \u00e5 eie verdens fineste klesplagg? Vi har tips til hvordan du likevel kan se str\u00e5lende ut p\u00e5 grunnlovsdagen.\n\n - Skrevet av\u00a0 Maren Hald Bj\u00f8rgum/krsby\n\nPublisert: 14 mai 2016 20:55 Sist oppdatert: 14 mai 2016 20:55\n\n17\\. mai, dagen da hele byen fylles\u00a0til randen med vakre, penkledde mennesker, unger med softis og vinterbleke ten\u00e5ringer i litt for korte, pastellfargede kjoler og litt for h\u00f8ye h\u00e6ler. Har du ikke en bunad hengende i skapet, klar for den ene av f\u00e5 anledninger hvor man faktisk f\u00e5r brukt den?\n\nIkke fortvil\\! Det er fremdeles en hel haug med antrekk du kan g\u00e5 for. Vi har funnet fram et par alternativer, men f\u00f8rst et par huskeregler for hva du ikke under noen omstendigheter b\u00f8r finne p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## Fem huskeregler for hva du helst ikke skal gj\u00f8re p\u00e5 17. mai:\n\n**1. Husk at 17. mai er en familiedag og ikke minst et arrangement som skjer p\u00e5 dagtid.**\n\nHvis du pleier \u00e5 bruke kjolen til\u00a0l\u00f8rdagskvelder p\u00e5 Downtown er den kanskje ikke den rette for 17. mai-feiringen. Det samme gjelder\u00a0sminken: de sotede panda\u00f8ynene kan vente til kveldstid. PS\\! Ja, \u00e5 vise mage er veldig trendy for tiden, men pr\u00f8v \u00e5 holde eksponeringen til et tekkelig minimum (en centimeter eller to er nok).\n\n**2. Ikke vis BH-stroppene.**\n\nDet ser kanskje kult ut p\u00e5 kjendiser i paparazzi-bilder, men 9 av 10 ganger er det bare trashy.\u00a0Det er hundre forskjellige m\u00e5ter \u00e5 skjule disse p\u00e5. Benytt deg av hvilken som helst av disse...\n\n**3. Dropp de ekstremt\u00a0h\u00f8ye h\u00e6lene.**\n\nDu kommer til \u00e5 g\u00e5, st\u00e5, g\u00e5 og st\u00e5 enda litt lenger. Og s\u00e5 g\u00e5 enda litt mer, gjerne p\u00e5 brostein. Det er ingenting som er mindre sexy enn damer\u00a0som vakler bortover brosteinene i\u00a0litt for h\u00f8ye h\u00e6ler. Hvis du\u00a0absolutt insisterer p\u00e5 at de 12 centimeter h\u00f8ye h\u00e6lene er n\u00f8dvendige, pakk med deg et par ballerinasko i vesken. Du vil nok takke oss.\n\n**4. Jeans er ikke lov.**\n\nHver eneste 17. mai er det alltid noen f\u00e5\u00a0som ser ut som om de har lagt\u00a0ekstra innsats i \u00e5 ikke bry seg om at dette er en festdag. Det er ikke s\u00e5 kult som det du tror det er. Ei heller en spesielt effektiv protest mot konsumersamfunnet eller lignende saker.\n\n**5. Sp\u00f8r deg selv: Ville \\[fyll inn kongelig persons navn her\\] g\u00e5tt med dette?**\n\n17\\. mai er en tradisjonell h\u00f8ytid, spar de mest ekstreme moteartiklene til hvilken som helst annen av \u00e5rets 365 dager. N\u00f8kkelord: Classy.\n\n## Match med m\u00f8nster\n\nM\u00f8nster har v\u00e6rt trendy i et par \u00e5r n\u00e5, og denne v\u00e5ren og sommeren er ikke et unntak. Velg en kjole eller skj\u00f8rt/topp-sett som kler din hudtone, og kombiner med n\u00f8ytralt tilbeh\u00f8r.\n\nHent inspirasjon fra Oscar de la Renta og Kate Spade, og bruk farger for alt de er verdt. Et hvitt midiskj\u00f8rt er helt riktig for denne trenden og kan godt kombineres med tjukke h\u00e6ler eller espadriller.\n\nEn hvit blondekjole med trekvartlange ermer er en sikker vinner. Kombiner med plattform eller flatformsko, b\u00e5de n\u00f8ytrale farger (som forlenger beina dine) eller sterke farger som bl\u00e5tt eller r\u00f8dt\u00a0fungerer bra med hvitt.\n\nHvis du g\u00e5r for sistnevnte, unng\u00e5 \u00e5 matche med en jakke i motsatt farge; r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt er fint det, men det er ikke like kult\u00a0\u00e5 g\u00e5 kledd som det norske flagget.\n\n## Tenk classy\n\nEr du typen som har Amal Clooney, Kate Middleton eller Emma Watson som stilforbilde? Da er nok et mer klassisk antrekk det rette valget p\u00e5 nasjonaldagen (og generelt sett).\n\nG\u00e5 for\u00a0en\u00a0sort eller marinebl\u00e5 kjole som slutter rett over kneet, kombinert med hudfargede pumps og en lang blazer, hvit jakke eller pen skinnjakke.\n\nHater du \u00e5 g\u00e5 med kjole? Fortvil ikke, v\u00e5rens mote har freshe l\u00f8sninger for deg ogs\u00e5. Alle fra Chanel to Celine vil ha deg til \u00e5 omfavne dressen i \u00e5r, eller i alle fall\u00a0et matchende sett med bukser og blazer.\n\nEt par huskeregler p\u00e5 veien: Velg en jakke som sitter godt, ikke er altfor kort, velg farger over sort og kombin\u00e9r alltid (ALLTID\\!) med h\u00f8ye h\u00e6ler. Google Miroslava Duma eller Olivia Palermo for mer inspirasjon.\n\nHvis lange bukser og blazer blir hakket for varmt p\u00e5 det man kan h\u00e5pe blir en eksemplarisk mai-dag s\u00e5 kan du erstatte buksene med couletter istedenfor. La jakken henge \u00e5pen og la tilbeh\u00f8ret v\u00e6re p\u00e5 den mer spartanske siden.\n\nOg viktigst av alt, det fineste du kan ta p\u00e5 deg p\u00e5 17. mai er et smil. Husk at dette er en dag som handler om \u00e5 kose seg og nyte v\u00e5ren p\u00e5 sitt aller beste.\n\n***Gratulerer med dagen\\!***\n\n![](http://trd.by/incoming/article16069781.ece/vx0ygh/ALTERNATES/w180-square/tann1.jpeg \"Tannlegene gjentar at det viktigste for \u00e5 holde tennene friske, er \u00e5 pusse godt. Om det er med en b\u00f8rste til 35 kroner, eller fem kroner, har ikke mye \u00e5 si.\u00a0\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d599e1d-c1fe-4452-938f-7025d397b858"} {"url": "http://europalov.no/rettsakt/maksimalgrenseverdier-for-rester-av-plantevernmidler-i-naeringsmidler-endringsbestemmelser/id-4589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:11Z", "text": "Commission Regulation (EU) No 520/2011 of 25 May 2011 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for benalaxyl, boscalid, buprofezin, carbofuran, carbosulfan, cypermethrin, fluopicolide, hexythiazox, indoxacarb, metaflumizone, methoxyfenozide, paraquat, prochloraz, spirodiclofen, prothioconazole and zoxamide in or on certain products\n\n## Behandlende organ\n\nFerdigbehandlet\n\n\u00a0 \n\u00a0\n\n**BAKGRUNN** (fra departementets E\u00d8S-notat, sist oppdatert 28.2.2012)\n\n**Sammendrag av innhold** \nRettsakten angir maksimum grenseverdier for rester av benalaksyl, boskalid, buprofezin, karbofuran, karbosulfan, cypermetrin, fluopicolid, heksytiasoks, indoksakarb, metaflumizon, metoksifenozid, parakvat, prokloraz, spirodiklofen, protiokonazol og zoksamid i eller p\u00e5 visse produkter, se tabell 1.\n\nRettsakten er endret for boskalid for \u00e5 unng\u00e5 handelshindringer. Autorisert bruk av stoffet i NAFTA (North American Free Trade Assosiacion) f\u00f8rer til h\u00f8yere restniv\u00e5er enn EUs grenseverdier og det ble derfor s\u00f8kt om importtoleranser. For de andre stoffene ble det fastsatt grenseverdier i Codex Alimentarius i 2010 og disse skal derfor inkluderes i EUs regelverk s\u00e5 fremt de er helsemessig trygge. EFSA har vurdert alle grenseverdiene og funnet dem akseptable i forhold til forbrukernes trygghet b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt.\n\nTabell 1: Fastsettelse og endringer av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter. (Red. anm.: for \u00e5 se tabellen, bruk lenken til E\u00d8S-notatet over)\n\n**Merknader** \nRettsakten krever endring i forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i n\u00e6ringsmidler og f\u00f4rvarer.\n\n\u00d8konomiske og administrative konsekvenser \nRettsakten antas ikke \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomiske konsekvenser for n\u00e6ringen eller Mattilsynet.\n\nRettsakten antas ikke \u00e5 f\u00e5 administrative konsekvenser for Mattilsynet.\n\n**Sakkyndige instansers merknader** \nRettsakten er vurdert av Spesialutvalget for n\u00e6ringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Milj\u00f8verndepartementet, N\u00e6rings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten E\u00d8S-relevant og akseptabel.\n\n**Vurdering** \nMattilsynet anser rettsakten E\u00d8S-relevant og akseptabel.\n\n**Status** \nRettsakten er vedtatt i EU 25. mai 2011 og er innlemmet i E\u00d8S-avtalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdbae561-a7a3-47fb-a0fe-813ee47a85f7"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B3%C3%B0veldi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:09Z", "text": "**Tj\u00f3\u00f0veldi** (**Tj.**) (IPA: \\[\u02c8t\u0283\u02b0\u0254\u028av\u025blt\u026a\\], norsk oversettelse: \u00abRepublikk\u00bb), tidligere **Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin** (\u00abDet republikanske parti\u00bb), er et sosialistisk og separatistisk politisk parti p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Partiet ble stiftet i 1948 som en reaksjon p\u00e5 at F\u00e6r\u00f8yene ikke fikk sin uavhengighet etter folkeavstemningen to \u00e5r tidligere, da et knapt flertall \u00f8nsket l\u00f8srivelse fra Danmark. Partiet har arbeidet for \u00e5 utvide fiskernes og arbeidernes sosiale rettigheter.\n\nP\u00e5 stemmesedlene benytter partiet bokstaven \u00abE\u00bb. Tj\u00f3\u00f0veldi har siden midten av 1950-\u00e5rene v\u00e6rt ett av de fire store partiene p\u00e5 Lagtinget. Partiet st\u00e5r sterkest p\u00e5 Streymoy og Sandoy. Partiet har deltatt i koalisjonsregjeringer en rekke ganger, men aldri hatt statsministerposten. Partikontoret i hovedstaden T\u00f3rshavn betjenes av partisekret\u00e6r \u00c1ki Andreasen. H\u00f8gni Hoydal er partiets formann fra 2000, mens Annita \u00e1 Fr\u00ed\u00f0riksm\u00f8rk er formann i lagtingsgruppen fra 2015.\n\n## Organisasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPartiets h\u00f8yeste politiske organ er det \u00e5rlige landsm\u00f8tet. Valgte delegater fra partiets syv velgerforeninger, tilsvarende de gamle valgkretsene ved lagtingsvalg, og ungdomsorganisasjonen Unga Tj\u00f3\u00f0veldi\u00f0 har stemmerett p\u00e5 landsm\u00f8tet. Alle partimedlemmer er medlemmer av en velgerforening.\n\nDen daglige driften av partiet ledes av arbeidsutvalget, som best\u00e5r av syv medlemmer. Foruten partiets formann og nestformann, formannen i hovedstyret, kassereren og ett landsm\u00f8tevalgt medlem, m\u00f8ter \u00e9n representant fra henholdsvis Unga Tj\u00f3\u00f0veldi\u00f0 og lagtingsgruppen. Det h\u00f8yeste organet mellom landsm\u00f8tene er hovedstyret, hvor arbeidsutvalget og \u00e9n representant fra hver av velgerforeningene, i alt 14 medlemmer, har sete. \u00d3luva Klettskar\u00f0 er formann i hovedstyret.\n\n\n\nErlendur Patursson, partiets ledende politiker gjennom 20 \u00e5r, var fargerik, oppr\u00f8rsk og omstridt, men samtidig dypt respektert.\n\n\n\nH\u00f8gni Hoydal, partiets formann siden 2000.\n\n Foto: Magnus Fr\u00f6derberg/ norden.org\n\nP\u00e5 et m\u00f8te fra 22. mai til 23. mai 1948 ble partiet stiftet som Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin (IPA: \\[\u02c8t\u0283o\u028av\u025bld\u026as\u02ccflo\u02b0k\u028ar\u026an\\], *Det republikanske partiet*) av blant andre Erlendur Patursson, Hanus vi\u00f0 H\u00f8gadals\u00e1, Sigur\u00f0 Joensen og J\u00e1kup \u00ed J\u00e1kupsstovu. Alle kom senere til \u00e5 bli lagtingsmedlemmer, med unntak av J\u00e1kup \u00ed J\u00e1kupsstovu, som imidlertid hadde representert Javna\u00f0arflokkurin 1945\u20131946. Partistiftelsen skjedde i protest mot at valgresultatet fra folkavstemningen om l\u00f8srivelse fra 1946, hvor et knapt flertall \u00f8nsket l\u00f8srivelse, ikke ble anerkjent av Danmark. M\u00f8tet valgte Patursson til partiets f\u00f8rste formann, og han skulle bli sittende helt til 1971. \u00c5ret etter ble han ogs\u00e5 redakt\u00f8r i partiavisen *14. september*.\n\nVed partiets f\u00f8rste lagtingsvalg i 1950 fikk Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin inn to representanter, Hanus vi\u00f0 H\u00f8gadals\u00e1 og D\u00e1njal Pauli Danielsen. I 1954 ble partiet valgvinner og fikk seks mandater. Senere fikk partiet syv mandater i 1958. Siden har oppslutningen ligget stabilt p\u00e5 omkring 20 prosent av stemmene.\n\nEtter lagtingsvalget 1962 ble partiet for f\u00f8rste gang med i en regjeringskoalisjon, og samarbeidet med de borgerlige l\u00f8srivelsespartiene F\u00f3lkaflokkurin og Sj\u00e1lvst\u00fdrisflokkurin, begge i sin tid stiftet av Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin-formannens far, landsfaderen J\u00f3annes Patursson. I 1962 var den f\u00f8rende personen i regjeringsforhandlingene F\u00f3lkaflokkurins H\u00e1kun Djurhuus, som ogs\u00e5 ble statsminister. Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin fikk god uttelling med Erlendur Patursson som finans-, fiskeri- og justisminister samt Karsten Hoydal som industri- og landbruksminister. Regjeringen gikk av etter lagtingsvalget 1966.\n\nTj\u00f3\u00f0veldisflokkurin boikottet valgene til Folketinget frem til 1973, da Erlendur Patursson ble valgt. Patursson ble sittende frem til partiet tapte sitt mandat i 1977. Siden har partiet stilt liste ved hvert folketingsvalg.\n\nDet ble f\u00f8rst etter lagtingsvalget 1974 at Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin kom inn i regjeringskontorene igjen, dengang i samarbeid med Javna\u00f0arflokkurin og F\u00f3lkaflokkurin, hvor Atli Dam ble statsminister. Finnbogi \u00cdsakson ble minister og kom til \u00e5 spille en viktig rolle for partiet, b\u00e5de som regjeringsmedlem, lagtingsmann og intellektuell, de neste ti\u00e5rene. Koalisjonen overlevde valget i 1978, men led nederlag i 1980. Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin var senere med i ulike koalisjoner under Atli Dam (med unntak av 1991\u20131993), J\u00f3gvan Sundstein og Marita Petersen utover 1980- og 1990-tallet. Signar \u00e1 Br\u00fanni, som ogs\u00e5 var partiformann en tid, var regjeringsmedlem i en \u00e5rrekke. Heini O. Heinesen var formann imens partiet var i opposisjon 1994\u20131998.\n\nI 1998 ble ungdomsorganisasjonen Unga Tj\u00f3\u00f0veldi\u00f0 reetablert, og partiet gjorde et sv\u00e6rt godt valg samme \u00e5r. Partiet fordoblet oppslutningen med 10 prosentpoeng, og ble st\u00f8rst p\u00e5 Lagtinget med 8 mandater. I de p\u00e5f\u00f8lgende regjeringsforhandlingene ble det allikevel Anfinn Kallsberg som ble statsminister i koalisjonen mellom Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin, F\u00f3lkaflokkurin og Sj\u00e1lvst\u00fdrisflokkurin. Regjeringen inntok et klart l\u00f8srivelsesstandpunkt, og H\u00f8gni Hoydal ble visestatsminister samt selvstyre- og justisminister. Hoydal, s\u00f8nnes\u00f8nn av Karsten Hoydal, ble valgt til partiformann i 2000. \u00c5ret etter ble Hoydal valgt inn i Folketinget, hvor partiet beholdt sitt mandat frem til 2011.\n\nI 2002 ble ogs\u00e5 Mi\u00f0flokkurin tatt med i regjeringskoalisjonen, til tross for sitt avvikende syn i selvstyresp\u00f8rsm\u00e5let. I gjennom regjeringens tid var, foruten Hoydal, P\u00e1ll \u00e1 Reynat\u00fagvu, Karsten Hansen, Annlis Bjarkhamar og Annita \u00e1 Fr\u00ed\u00f0riksm\u00f8rk inn som ministre for partiet. I 2004 ble en bok med detaljer om Kallsbergs fortid som regnskapsf\u00f8rer utgitt, og Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin utl\u00f8ste en regjeringskrise som gjorde at Kallsberg m\u00e5tte skrive ut nyvalg allerede samme \u00e5r. Valgresultatet b\u00f8d p\u00e5 liten forandring, og for Tj\u00f3\u00f0veldisflokkurin en liten tilbakegang, men det samme antallet mandater. Partiet gikk i opposisjon, og Hoydal tok over som gruppeformann etter Heini O. Heinesen.\n\nUnder landsm\u00f8tet den 14. september 2007 endret partiet navn til Tj\u00f3\u00f0veldi, \u00abRepublikk\u00bb. Tj\u00f3\u00f0veldi etablerte et samarbeid med Javna\u00f0arflokkurin og Mi\u00f0flokkurin for perioden etter lagtingsvalget 2008, og da seieren var et faktum \u2013 fortsatt 8 mandater for Tj\u00f3\u00f0veldi \u2013 ble regjeringen utnevnt under ledelse av J\u00f3annes Eidesgaard. Representanter for Tj\u00f3\u00f0veldi var utenriksminister H\u00f8gni Hoydal, fiskeri- og ressursminister T\u00f3rbj\u00f8rn Jacobsen, kulturminister Kristina H\u00e1foss og n\u00e6ringsminister Bj\u00f8rt Samuelsen. Samarbeidet sprakk allerede i september samme \u00e5r.\n\n## Ledere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTallene i parentes er prosentvis oppslutning ved seneste lagtingsvalg. Partiene som ikke har prosenttall, deltok ikke ved seneste valg, eller hadde mindre enn 0,1\u00a0% oppslutning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d908a788-3efb-4128-bcbd-3dea1ca933d7"} {"url": "http://www.tfk.no/jaktprover-2013-arkiv/214-nm-lag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:53Z", "text": "\n\n\u00a0\nVi m\u00e5 f\u00e5 frem at atter en gang s\u00e5 markerer v\u00e5r medlemmer seg i fuglehundsporten, denne gang s\u00e5 er det NM-lag og her har vi faktisk b\u00e5de Stein Marthinsen med NJCH Steinrabbens Felix med p\u00e5 ES-laget, og Ronny Hartviksen med Joker er med p\u00e5 Pointer-laget. N\u00e5r dette skrives s\u00e5 er (P) Joker ute i slipp, TFK.NO \u00f8nsker begge ekvipasjene lykke til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecf9d4f4-22f0-4b77-bf75-a823af326c8c"} {"url": "http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/02/den-velsignede-valgfriheten-det.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:26Z", "text": "Oversette oversettelser og innblikk i det umuliges kunst\n\n## torsdag 24. februar 2011\n\n### Den velsignede valgfriheten, det forbaskede konsekvenseriet\n\nAv oversetter Kari Bolstad \n \n\nBj\u00f8rn D\u00e6hlie l\u00e5 p\u00e5 magen i telt\u00e5pningen og leste h\u00f8yt for de andre \"gutta p\u00e5 tur\". \"M\u00f8tet skal begynne klokken sju,\" leste han. Jeg skvatt, der jeg satt foran TV-skjermen. Dette skurret, og det var min skyld, for det var jeg som hadde oversatt krimboka han leste fra. Paradokset *klokken sju* illustrerer hvilke valgproblemer spr\u00e5kbrukere hele tiden st\u00e5r overfor. Men hvilket alternativ burde jeg ha valgt? Klokka sju? Klokken syv? Det beste hadde v\u00e6rt \u00e5 forvise dette hersens klokkeslettet fra litteraturen\\!\n\nSkvatt gjorde jeg ogs\u00e5 den gangen min f\u00f8rste oversettelse kom tilbake fra spr\u00e5kvask. Hver eneste a-ending \u2013 som for \u00f8vrig forekom i sv\u00e6rt begrenset omfang \u2013 var rettet, og *sleiva* var blitt til *sleven* og *gryta* til *gryten.* Jeg rettet hardnakket tilbake, dessverre med den f\u00f8lge at det et sted er blitt st\u00e5ende *boka sin,* en blunder som en p\u00e5passelig anmelder av revisortypen s\u00f8rget for \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5. Men jeg l\u00e6rte da noe av det ogs\u00e5.\n\nN\u00e5 er dette bortimot tjuefem \u00e5r siden, og hun som hadde herjet med debutoversettelsen min, var en sikkert dyktig, men sv\u00e6rt konservativ vasker av den gamle skole (la oss kalle henne fru A), for hvem enhver a-ending var intet annet enn en ulyd. Hun hadde sikkert f\u00e5tt holde p\u00e5 s\u00e5nn i \u00e5revis uten \u00e5 m\u00f8te noe s\u00e6rlig til motstand, for ogs\u00e5 oversettere har v\u00e6rt, vil jeg p\u00e5st\u00e5, spr\u00e5klig ganske konservative.\n\nMen b\u00e5de oversettere og vaskere har endret seg, slik selv Aftenposten har gjort, og vaskere rir ikke lenger sine spr\u00e5klige kjepphester gjennom badestampen s\u00e5 substantivb\u00f8yninger og diftonger skvetter veggimellom. Skj\u00f8nt jeg har faktisk st\u00f8tt p\u00e5 en vasker (la oss kalle ham herr B) som styrte sin kjepphest i stikk motsatt retning av fru A. Siden jeg foretrakk *boka*, m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 skrive *kirka,* mente han, og fordi jeg hadde valgt *fram,* burde jeg absolutt bruke *framleis* og *likne* i stedet for *fremdeles* og *ligne*. N\u00e5 er fru A antakelig d\u00f8d, og herr B er som f\u00f8lge av en heftig reaksjon fra min side satt ut av spill, iallfall er han aldri siden blitt observert i n\u00e6rheten av mine manus. Kanskje bedriver han sitt absurde konsekvenseri et annet sted.\n\n\u00a0\n\n\n*Konsekvens* skal det riktignok v\u00e6re, men siden v\u00e5rt moderne norsk er s\u00e5 mangfoldig og i stadig utvikling, er det h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 v\u00e6re konsekvent i den forstand at det ene valget n\u00f8dvendigvis f\u00f8rer det andre med seg, slik at *boka* medf\u00f8rer *kirka*, mens *boken* gj\u00f8r det tvingende n\u00f8dvendig \u00e5 skrive *sleven.* Det f\u00e5r greie seg at oversetteren ikke tuller med *boka* og *boken* i samme tekst, og ellers stoler p\u00e5 at stilsansen hindrer en i \u00e5 sette sammen former som er hjemmeh\u00f8rende p\u00e5 hver sin planet. Besv\u00e6rlig er det likevel. B\u00f8r jeg skrive *skyllet* fordi jeg foretrekker *laget* framfor *lagde*? Langt ifra, men man/en kl\u00f8r seg i hodet, f\u00f8rer lister over valgte former og kj\u00f8rer en sjekk p\u00e5 manus f\u00f8r levering i h\u00e5p om at *man* \u2013 eller var det *en* \u2013 har beholdt oversikten.\n\nS\u00e5 egentlig er det opp til meg hvordan jeg vil b\u00f8ye mine verb og fordele mine a-endinger, eller om jeg i det hele tatt vil ha dem, alts\u00e5 a-endingene, noe jeg vanligvis vil. Men ikke alltid.\n\nValgfriheten i det norske spr\u00e5ket er en fantastisk ressurs. Faktisk har vi et virkemiddel til r\u00e5dighet som de fleste forfatterne vi oversetter, ikke har i sine egne spr\u00e5k. N\u00e5r jeg skal begynne \u00e5 oversette en ny bok, leser jeg litt her og der (nei, jeg leser ikke hele boka p\u00e5 forh\u00e5nd, litt spenning m\u00e5 en f\u00e5 ha underveis i arbeidet) og snuser p\u00e5 milj\u00f8et og personene. Er dette en d\u00f8ren- eller d\u00f8ra-bok, mon tro? Kanskje \u00e5pner den s\u00e5gar for *tida, sein* og \u2013 hvis jeg skulle v\u00e6re virkelig v\u00e5gal \u2013 *kasta* og *sykla*, i det minste i replikker? Eller er det tvert imot en hytten-, frem- og syv-bok? Det har hendt, det ogs\u00e5. Er det noe med personene, tiden eller milj\u00f8et som gir klar beskjed om det ene eller det andre? Ofte finnes det ikke noe entydig svar. Og ofte er det enkleste det beste, nemlig \u00e5 legge seg p\u00e5 det formverket som f\u00f8les mest naturlig for meg, et midt-p\u00e5-treet-bokm\u00e5l, verken radikalt eller konservativt, og inneholdende noen uunng\u00e5elige paradokser som *vekket*, ikke *vekte*, i kompaniskap med *fram,* ikke *frem*. Andre ganger sier teksten klart fra om hvordan den vil ha det, som i Alex Capus' *Et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid* (omtalt p\u00e5 bloggen her, veldig god bok\\!). Handlingen er lagt til tiden f\u00f8r og under f\u00f8rste verdenskrig, og selv om de fleste personene er nordtyske verftsarbeidere, s\u00e5 *ville* denne boka simpelthen ikke ha en eneste folkelig a-ending.\n\nAndre ganger kan formvalget variere fra person til person. Henning Mankells Kurt Wallander er en mann fra enkle k\u00e5r, oppvokst i Malm\u00f6. Det var naturlig \u00e5 legge ham et rimelig antall a-endinger i munnen og la ham bruke det ubestemte pronomenet *en.* (Dessverre ikke gjennomf\u00f8rt i alle b\u00f8kene.) Men det fryder mitt oversetterhjerte n\u00e5r han st\u00f8ter p\u00e5 en pensjonert bankdirekt\u00f8r som fyller sine replikker med *man, d\u00f8ren* og *frem*. Originalteksten har naturligvis ikke slike distinksjoner, men noe ved setningsbygningen og ordvalget gj\u00f8r det naturlig \u00e5 spille p\u00e5 v\u00e5r norske valgfrihet.\n\nDa salig Ivar Aasen valgte det vestnorske i-m\u00e5let som m\u00f8nster for substantivb\u00f8yningen i sitt Landsmaal, la han stor vekt p\u00e5 den lydlige variasjonen mellom sterke og svake hunkj\u00f8nnsord: *soli*, men *visa*. Nettopp *variasjonen* er viktig for *klangen*, det synes jeg ogs\u00e5. Et overm\u00e5l av a-endinger gir teksten et litt ensformig klangbilde, og det samme gjelder det motsatte valget, ingen a-endinger i det hele tatt, noe som dessuten virker litt gammeldags. (Her blunker jeg unnskyldende til enkelte kolleger ;-)\n\nDerfor har jeg noen ganger valgt \u00e5 bruke a-ending i ord som *boka*, *d\u00f8ra* og *nesa*, mens ord med a i stammen, som *stranden*, *trappen* og *flasken*, ofte har f\u00e5tt -en. H\u00f8res det s\u00e6rt ut? Jo visst, dette er min helt personlige hjemmesnekrede norm p\u00e5 aasensk grunn, men jeg har et ganske uforpliktende forhold til den.\n\nSelvsagt har oversetteren sin egen stemme som svinger med i teksten, men det blir feil hvis den overd\u00f8ver forfatterens egen stemme. Det er vel derfor jeg vanligvis, kanskje litt fryktsomt, pr\u00f8ver \u00e5 legge meg s\u00e5nn midt p\u00e5 treet n\u00e5r det gjelder formverket, ikke for mye, ikke for lite, ikke for p\u00e5fallende \u2013 s\u00e5 sant ikke forfatterens tekst trygler om at jeg skal kline til litt ekstra, da.\n\nMorten kl. \n\n00:55 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 4 kommentarer:\n\n \n\nHedda sa...\n\nEt veldig interessant tema og en imponerende ryddig redegj\u00f8relse. Den b\u00f8r bli pensum for oss som ved siden av andre ting ogs\u00e5 vasker manus\\!\n\n 25. februar 2011 kl. 18:12 \n\n \n\nKari sa...\n\nTakk for hyggelig kommentar, Hedda. \nJa, det er mye rart en skal bruke livet sitt til \u00e5 gruble p\u00e5 - boken eller boka, liksom\\! For ikke \u00e5 snakke om hvorvidt en skal v\u00e5ge seg p\u00e5 artikkelen \"ei\". Og om en i s\u00e5 fall b\u00f8r gjennomf\u00f8re den ved alle hunkj\u00f8nnsordene eller bare begrense seg til de mest markante, som \"ei jente\". Store sp\u00f8rsm\u00e5l\\! ;-)\n\n 25. februar 2011 kl. 22:27 \n\n \n\nDette er sv\u00e6rt interessant\\! Takk for et nyttig innblikk i tankene bak en oversettelse. \n \nJeg irriterer meg ofte over oversettelser av b\u00f8ker hvor deler av persongalleriet enten er arbeiderklasse, rusmisbrukere, \"sosiale utskudd\" etc., og oversetteren gir de gjerne et spr\u00e5k ala Toten og/eller proletaristisk filmnorsk. Resultatet er at handlingens troverdighet reduseres vesentlig og man tror ikke lenger p\u00e5 karakterene.\n\n 28. februar 2011 kl. 14:29 \n\n \n\nkari sa...\n\nLitteraten: Takk for innspill. Dette med dialekt er et tema vi aldri blir ferdige med \u00e5 diskutere. En l\u00f8sning skal en jo velge. \u00c5 gjengi forfatterens dialektbruk med korrekt bokm\u00e5l kan bli like galt som \u00e5 ty til totenm\u00e5l. Kroneksempelet p\u00e5 dristig valg er Isak Rogdes oversettelse av Toni Morrisons The color purple (Fargen bortenfor), der han lar s\u00f8stratsnegre snakke senjadialekt.(Den gangen var \"neger\" fortsatt et ubesudlet ord p\u00e5 norsk.) Jeg og mange synes det funker fantastisk, andre hater det. Hadde v\u00e6rt flott om en av kollegene mine ville skrive en liten bloggartikkel om dialektproblematikken\\! :-)\n\n Oversetterbloggen ble opprettet av Kari Bolstad i februar 2010 i den hensikt \u00e5 redde gode b\u00f8ker fra \u00e5 d\u00f8 ulest. Etter en hvileperiode p\u00e5 noen m\u00e5neder fikk bloggen ny redakt\u00f8r, Morten Hansen, i desember 2010. Her skriver oversettere, og iblant bloggredakt\u00f8ren selv, om b\u00f8ker vi har oversatt, deriblant gjerne slike som ikke har f\u00e5tt noen oppmerksomhet av betydning. (Se innlegget \"Skjulte skatter\".) Ogs\u00e5 andre oversettelsesrelaterte temaer og nyheter finner du stoff om her. Bloggen drives og finansieres av Norsk oversetterforening og Norsk kulturr\u00e5d, og har i utgangspunktet et skj\u00f8nnlitter\u00e6rt tilsnitt. Det kan i visse tilfeller gj\u00f8res unntak for sakprosa. N\u00f8l ikke med \u00e5 sende bidrag, tips, forslag eller kommentarer til firstname.lastname@example.org\\! Benyttede bidrag honoreres med kr 500,-.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa8ed329-5f57-4260-af0c-c385e2041a45"} {"url": "https://semperglutenfritt.no/oppskrift/glutenfritt-hamburgerbr%C3%B8d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:50Z", "text": "# Glutenfritt hamburgerbr\u00f8d\n\nEn god hamburger starter alltid med et godt br\u00f8d. Her kommer v\u00e5rt bidrag til en bedre burgerverden.\n\n16 stk\n### Ingredienser\n\n1/2 dl Semper Pofiber \n1 pk Semper\u00a0Mix eller Grov Mix \n50 gr sm\u00f8r eller margarin \n3 og 1/2 dl vann \n1/2 pk gj\u00e6r \n1/2 ts salt\n\n**Garnering**: sesamfr\u00f8\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\n1. Smelt sm\u00f8r/margarin i en gryte, tilsett v\u00e6sken og varm\u00a0opp til 37 \u00b0C.\n\n2. R\u00f8r ut gj\u00e6r og Pofiber i v\u00e6sken. Tilsett salt og r\u00f8r inn melet.\n\n3. La heve i ca. 20 minutter. Form deigen til hamburgerbr\u00f8d og\u00a0prikk med en gaffel.\n\n4. La dem etterhever i ca. 20 minutter.\n\n5. Pensle med varmt vann og str\u00f8 p\u00e5 sesamfr\u00f8.\n\n6. Stekes ved 250 \u00b0C i ca. 10 minutter.\n\nHjem / Oppskrift / Glutenfritt hamburgerbr\u00f8d\n\nV\u00e5re produkter er utviklet med tanke p\u00e5 menneskers behov i samarbeid med leger, forskere og ern\u00e6ringseksperter. \nSempers virksomhet er delt inn i tre kategorier: barnemat, morsmelkerstatning og glutenfri mat og v\u00e5rt fokus er p\u00e5 de nordiske markedene. \nSempers hovedkontor ligger i Sverige, og vi har datterselskaper i Norge, Finland og Danmark.\n\n**Forbrukerkontakt:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fda3a63-3f49-480a-b8f6-24e99d5a5c54"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/fikk_mobilregning_paa_429_000/34979", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:41Z", "text": "# Fikk mobilregning p\u00e5 429 000\n\n - Kommentarer (13)\n - Marius Valle\n - 2\\. jan. 2007 - 17:43\n\n\n\nDet kan v\u00e6re lurt \u00e5 lese villk\u00e5rene n\u00e5r du tegner mobilabonnemet. Det er den sv\u00e6rt dyrekj\u00f8pte l\u00e6rdommen en italiensk Vodafone-kunde fikk nylig. I f\u00f8lge Deutsche Press Agency endte regningen til den anonyme 30-\u00e5ringen p\u00e5 hele 429 000 kroner.\n\nDen uheldige abbonenten trodde at abonnementet \"Connect 600\" tillot fri bruk av internett gjennom mobilen. Han lastet dermed ned tre filmer p\u00e5 rundt 600 MB hver, eller 1,8 GB til sammen.\n\n\\- Jeg lot PC-en min st\u00e5 p\u00e5 hele natta, i den tro at datatrafikk var inkludert, sier 30-\u00e5ringen.\n\nMen da regningen kom viste det seg at han hadde beg\u00e5tt en dyr misforst\u00e5else. Abonnementet inkluderer nemlig bare 600 MB datanedlasting over to m\u00e5neder. Dersom abonnenten laster ned mer enn dette, tar Vodafone betalt to dollarcent pr kB. Omregnet til norsk burde dette bety 133 kroner pr MB, eller rett under 80 000 kroner pr film.\n\nOg siden regningen er p\u00e5 429 000 kroner, har italieneren trolig brukt internettforbindelsen flittig utenom nedlastingen av de tre filmene.\n\nTil sammenligning kunne 429 000 kroner latt deg ringe kontinuerlig i underkant av 100 d\u00f8gn med Netcom kontant. Eller s\u00e5 kunne du kj\u00f8pt bredb\u00e5nd med en hastighet p\u00e5 20 Mbps fra Nextgentel i 71 \u00e5r.\n\nI lys av den noe h\u00f8ye regningen tok den uheldige brukeren kontakt med forbrukerrettighetsorganisasjoner i Italia. Den forel\u00f8pig fattige tr\u00f8sten er at de anbefaler mobilkunder \u00e5 lese abonnementsvilk\u00e5rene f\u00f8r de tegner abonnemnet.\n\n429 000 kroner er imidlertid ingenting imot den maylayseren Yahaya Wahab mottok i fjor. Den l\u00f8d p\u00e5 svimlende 1 152 000 000 000 000 kroner.\n\n(Kilder: Netcom.no, Nextgentel.no, Cellular-news.com)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "159c3248-8e02-4438-833a-c480f9000498"} {"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/08/ukens-cr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:02Z", "text": "### Ukens CR - CR HVALSBERGET\n\nV\u00e5r venn \"Pukkelkatten\" har klatret i mange \u00e5r. Etter hvert som han har g\u00e5tt lei sine \"Moby Dicks\" p\u00e5 Oslocraggene, har han utviklet egne konsepter for \u00e5 beholde motivasjonen. 2009 var joikacraggenes \u00e5r. Dette f\u00f8rte \"Pukkelkatten\" til nye destinasjoner som Gullaug, Sk\u00e5dalen, Mekka og ikke minst Hvalsberget. Sistnevnte er her omtalt i \"Pukkelkattens\" cragrapport fra klippen som visstnok ble hentet frem til dagens lys med hjelp av gravemaskin. \n\n \nCR HVASLBERGET\n\n \nP\u00e5 Gz og jeg\n\nS\\&D Noen femmere og kanskje en seksmin\n\n \nInspirert av Road To Ceuse, verdensfineste joikablogg, tenkte Gzx og jeg at vi skulle sjekke ut Hvalsberget. Vi mente det ikke kunne skade \u00e5 pr\u00f8ve et nytt crag med lette ruter, er jo i d\u00e5rlig form og greier. Men jo, det kan skade, skade sjelen. \n\n \nStappfullt med biler langs veien. \u00a0En sv\u00e6r svavegg i et gammelt steinbrudd. B\u00f8rrebolter = m\u00f8kkacragg. \n\n \nEn st\u00f8rre gruppe primitive Joikaklatrere utgjorde en rotete gruppe ved klippens fot. Alle de klassiske tegnene p\u00e5 en underutviklet klatrekultur lyste mot oss. Karabin p\u00e5 kalkposen, sokker i skoene, topptau og fedme. Vi gikk inn i gruppen. De stirret p\u00e5 oss med respekt. Med v\u00e5r ranke holdning og naturlige autoritet er det jo vanskelig \u00e5 skjule at man er storklatrer og medlem av kluben. Jeg ba vennlig, men bestemt om \u00e5 f\u00e5 se en f\u00f8rer. Etter noe n\u00f8ling tr\u00e5dte en slags lederfigur ut av gruppen, en liten stakkarslig nordlending rundt 40. Han var kledd i gule benkl\u00e6r. Med flakkende blikk stotret han frem at han mente han hadde f\u00f8reren i hodet. \n\n \nVi klatret en del femmere, og noe som kanskje t\u00f8tsjet seksmin, f\u00f8r vi gjorde det alle ventet p\u00e5 at vi skulle gj\u00f8re: Pr\u00f8vde oss p\u00e5 feltets test piece.Hvalsberget har nemlig en 7/7+. Gz tok det for gitt at den var soft og hadde os i blikket. Da han gjorde seg klar, v\u00e5get en liten joika seg helt bort til meg for \u00e5 si, \" Oj, er det st\u00f8ting p\u00e5 gang\". \u00a0Jeg svarte nei.\n\n \nEtter et greit sva ble Gz st\u00e5ende temmelig lenge \u00e5 plundre under en overhengende, tre meter h\u00f8y toppbulk. Et f\u00f8kkings bulder med usynlige tak. Kryptisk m\u00f8kk. Skandalen var et faktum. Gz trynte. Men det skulle bli enda verre. Gz klarte ikke dogge seg til ankeret. Jeg turte ikke en gang pr\u00f8ve.\n\n \nJoikane hadde fulgt med. De hadde sett v\u00e5r svakhet. Vi var ikke storklatrere. Vi var som dem. Mannen i de gule lederbuksene skiftet n\u00e5 helt karakter. Han ble rak i ryggen, snakkesalig og selvsikker. Han preiket som en foss med Cz. La ut om beta, andre klatrefelt, og namedroppet merkelignok Nico. Gz klarte p\u00e5 sin side \u00e5 synke enda dypere. Han sa temmelig h\u00f8yt, \"Det har aldri skjedd f\u00f8r at jeg ikke har klart \u00e5 dogget en 7/7+\". Jeg s\u00e5 at han angret i det ordene hadde forlatt munnen. Jeg s\u00e5 smerten i blikket hans.\n\n \nVi klatret noen femmere til. Vi klatret usikkert og famlende n\u00e5. Vi var blitt det vi foraktet mest av alt. Vi var blitt\u2026\n\n\u00a0\"Pukkelkatten\"\n\n Hehehe... Herlig\\!\n Fuckeruuuu hahaha \n \n \n climbing5yplan9:10:00 AM\n \n Fabelaktig post. Artig at dere tok turen til Hvalsberget. Jeg og Gorm har knapt sett folk der i \u00e5r s\u00e5 dere hadde nok flaks... \n \n Hilsen \u00fcber joika klatrer P\u00e5l\n \n5. \n \n Anonymous12:05:00 PM\n \n He he, det er ikke noen 7/7+ p\u00e5 Hvalsberget. Men en 7+, og det er jo helt annen grad :-D\n \n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \n\n## NISSEDAL\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \n\n \nKaldfonnas Nordvegg: Sunndalens hvite hval som ble v\u00e5r venn.\n\n \n## KRIMPERNS MUSIKK\u00c5R 2014\n\nSvigermors Dr\u00f8m, It's izi. Triumfer og bailefunk p\u00e5 isstriper i en storvegg.\n\n \n\n## Bohuspiraten\n\n \nDon't mess with the silverback gorilla.\n\n \n\n## KRIMPERN\n\n \nJeg liker \u00e5 sitte og stinke g\u00e5rsdagens fyll, m\u00f8kkete, sliten, f\u00e6l p\u00e5 en uterestaurant i Paris med mine like f\u00e6le klatrevenner etter lange dager i Font.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dfd9957-1289-4d49-949b-d0b7ca2e8f26"} {"url": "http://docplayer.me/1735274-Livsforsikring-og-risikovurdering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:30Z", "text": "1 NFT 4/1995 Livsforsikring og risikovurdering enkelte problemfokuserte omr\u00e5der i det norske markedet av underdirekt\u00f8r \u00d8yvind Flatner, Norges Forsikringsforbund Fra en relativt rolig og lite fokusert tilv\u00e6relse er risikovurdering og grunnlaget for den fra mange hold bragt frem i s\u00f8kelyset. Mange akt\u00f8rer bidrar til \u00f8kt fokus p\u00e5 problemstillingen. Sentralt st\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5lene; hvilke opplysninger skal selskapene kunne innhente og f\u00e5 legge til grunn i risikovurderingen, og hvor \"fin\"- eller \"grov\"- kornet skal den v\u00e6re? \u00d8yvind Flatner 1. Innledning Form\u00e5let med denne artikkelen er \u00e5 gi et lite situasjonsbilde av noen problemstillinger i omr\u00e5det livsforsikring, risikovurdering og personinformasjon, som for tiden er fokuserte og aktuelle i Norge. Noen grundig behandling blir det ikke anledning til. Jeg avgrenser mot aktuariske og medisinske problemstillinger, og velger en mer oversiktlig og tildels juridisk vinkling. Flere av problemstillingene har sammenheng med f\u00f8lgende faktum. P\u00e5 den ene siden f\u00e5r man bedret medisinsk kunnskap og et bredere grunnlag for dokumentasjon av opplysninger f.eks. i form av forskjellige institusjoners personregistre, slik at muligheten til \u00e5 f\u00e5 et \"riktigere\" og bedre bilde av den risikoen den enkelte person representerer \u00f8ker. Potensialet for presis risikovurdering \u00f8ker. P\u00e5 den annen side er det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor langt dette potensialet skal, kan og b\u00f8r utnyttes. Bidragsyterne til denne grensedragning er mange, noe jeg kommer tilbake til. Stikkordsmessig nevnes; forsikringsselskapene, personvernmyndighetene, markeds- og konkurransemyndighetene, interesseorganisasjoner, politiske myndigheter m.fl. Satt p\u00e5 spissen kan det i sin ytterste konsekvens sp\u00f8rres om man b\u00f8r sette grense for hvor god risikovurderingen b\u00f8r v\u00e6re, fordi ytterligere forbedring vil g\u00e5 p\u00e5 personvernet l\u00f8s, fjerne solidariteten i forsikring, eller g\u00e5 p\u00e5 kryss av andre hensyn. P\u00e5 sett og vis er det et sp\u00f8rsm\u00e5l om markedet, regulerende myndigheter eller andre skal bestemme hvor langt de konkurrerende forsikringsselskapene skal g\u00e5 i individualisert og 349\n\n\n\n2 differensiert risikovurdering. Jeg skal videre kort peke p\u00e5 regelverket, noen konkrete fokuserte problemstillinger, noen trekk i utviklingen, litt om \"samarbeidssystemet\" i Norge, samt g\u00e5 litt dypere p\u00e5 temaet \"Livsforsikring og h\u00f8yrisikogrupper\", et tema som spesielt har f\u00e5tt en del oppmerksomhet de siste par \u00e5rene. 2. Fokus fra... F\u00f8r problemstillinger reises skal jeg kort se p\u00e5 hvordan de reises og av hvem. Foruten Norges Forsikringsforbund og forsikringsselskapene selv som s\u00e6rlig ut fra konkurransesituasjonen arbeider med \u00e5 utvikle produkter og i sin videreutvikling av risikovurderingen naturlig nok p\u00e5virker situasjonen, kan andre \"interessenter\" grovt sett grupperes i tre. Det er for det f\u00f8rste interesseorganisasjoner som mener \u00e5 ha berettiget mening om at den aktuelle risikovurdering av sin gruppe (f.eks. diabetes) ikke er god nok. Det er for det andre regulerende myndigheter som har synspunkter p\u00e5 selskapenes drift, risikoh\u00e5ndtering og soliditet (Kredittilsynet), hvilke personopplysninger man skal ha adgang til \u00e5 benytte (Datatilsynet) og hva man skal kunne kreve av kunden i markedssituasjonen (Forbrukermyndighetene). Det er for det tredje mediene som gjerne setter aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 dagsorden p\u00e5 bakgrunn av enkeltsaker vedr\u00f8rende personers opplevelser eller m\u00f8te med \"forsikringsgigantene\", eller konkrete utslag av urimeligheter i f.eks. selskapenes regler eller praksis. En fjerde gruppe som i Norge har engasjert seg er Stortingspolitikerne. Det gjelder s\u00e6rlig forholdet til \"h\u00f8yrisikogruppenes\" situasjon som vi skal komme n\u00e6rmere tilbake til. Det kan fra tid til annen synes som om enkelte politikeres reaksjoner baserer seg p\u00e5 det syn, at forsikringsselskapene har en slags mellomrolle mellom ordin\u00e6r kommersiell forretningsdrift og det \u00e5 v\u00e6re en samfunnsinstitusjon med utvidet fordelings- og sosialpolitisk oppgave. 3. Kort om det relevante lovgrunnlag For oversiktens skyld skal relevante lover stikkordsmessig skisseres. Lov om forsikringsvirksomhet sl\u00e5r i 7-6 fast det selvf\u00f8lgelige og grunnleggende, at det skal v\u00e6re et rimelig forhold mellom premien og den risiko som overtas. Lov om forsikringsavtaler begrenser sterkt muligheten for s\u00e5kalte objektive helseklausuler. Dvs. klausuler om at d\u00f8d/sykdom som skyldes forhold som var til stede p\u00e5 tegningstidspunktet er gyldig avslagsgrunn. For at helseforbehold skal v\u00e6re gyldige m\u00e5 de v\u00e6re tatt p\u00e5 bakgrunn av den konkrete risikovurderingen. Konkurranseretten begrenser adgangen til avtaler og samarbeid. Gjeldende samarbeid om Nevnden for helsebed\u00f8mmelse er derfor basert p\u00e5 en dispensasjon. (Se avsnitt 6). Lov om personregistre regulerer EDBbaserte registre samt manuelle registre dersom de inneholder personsensitive opplysninger. Livsforsikringsselskapenes registre er p.t. i forskrifter unntatt fra konsesjonsplikt. Bioteknologiloven forbyr som nevnt bruk av genetiske opplysninger i forbindelse med risikovurdering og tegning av forsikring. Markedsf\u00f8ringsloven forbyr i 9A bruk av avtalevilk\u00e5r som er urimelige overfor forbrukerne. I tillegg skal det nevnes at selskapene ikke har noen rettslig kontraheringsplikt. 4. Noen problemstillinger F\u00f8rst skal det pekes p\u00e5 at kjernen i og fellesnevneren for de fleste problemstillinger generelt sagt er \u00f8nsket om \u00e5 p\u00e5virke/regulere 350\n\n\n\n3 den utvikling risikovurderingen etter markedskreftene og konkurransen ellers ville bli gjenstand for. I hovedsak er det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke grenser det skal settes for forsikringsselskapenes individualiserte risikovurdering, hvilke opplysninger og parametre man skal kunne innhente hvor, og hvordan dette skal settes i system (f.eks. m.h.t. rettslig bindende fullmakter fra potensielle kunder). N\u00e5r det er sagt, m\u00e5 det imidlertid pekes p\u00e5 at det ikke alltid er selskapene som er p\u00e5driveren m.h.t. utviklet og individualisert risikovurdering. Man har i hvert fall tidligere sett utslag av \"grovkornet\" risikoovertaking fra selskapenes side av et omfang som det i ettertid kan v\u00e6re grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved. Et eksempel p\u00e5 dette er at man ved lanseringen av gjeldsforsikring (b\u00e5de ved d\u00f8d og uf\u00f8rhet) ikke foretok helsevurdering. Grunnlaget for dette var antagelig b\u00e5de en (feilaktig) tro p\u00e5 risikoutjevning som f\u00f8lge av stor tilslutning, og at man i en markedsf\u00f8ringssammenheng \u00f8nsket enklest mulige vilk\u00e5r og tilgjengelighet for raskt \u00e5 f\u00e5 mange kunder. Senere resultater og problemer har tegnet et noe mer negativt bilde enn forventet. Disse erfaringene har nok, sammen med sterkere fokus p\u00e5 l\u00f8nnsomhet og risiko, resultert i den trend vi n\u00e5 ser, med langt sterkere prioritering av og fokus p\u00e5 risikovurdering. En prinsipiell problemstilling er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor langt man skal differensiere og individualisere risikovurderingen, kontra hvor generelt forsikringskollektivet skal vurderes. Flere har gitt uttrykk for at forsikringsselskapene er samfunnsinstitusjoner som n\u00e6rmest plikter \u00e5 legge til rette for stor grad av solidaritet mellom lav- og h\u00f8yrisikogrupper og individer p\u00e5 den m\u00e5te at man begrenser den individuelle risikovurdering og aksepterer at lavrisikogruppene viser solidaritet med h\u00f8yrisikogruppene og at de tas inn i forsikringskollektivet p\u00e5 like vilk\u00e5r. Eksponenter for denne vinkling har v\u00e6rt interesseorganisasjoner som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund, Den norske Kreftforening, Diabetesforbundet og Landsforningen for Hjerte- og Lungesyke. Parallelt med synspunktet om at \"solidaritetsstrikken\" blant forsikringskundene m\u00e5 kunne strekkes lengre enn idag, er det ogs\u00e5 fremf\u00f8rt synspunkter av en annen karakter, nemlig at grunnlaget for \u00e5 vurdere disse gruppene til \u00e5 ha \"h\u00f8y\" risiko ikke alltid er riktig og godt. Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke skal dr\u00f8ftes her, da det f\u00f8rst og fremst er et medisinsk risikofaglig sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg kommer imidlertid litt tilbake til visse sider av det i avsnitt nr 7. Debatten om h\u00f8yrisikogruppenes stilling har ogs\u00e5 reist sp\u00f8rsm\u00e5let om man b\u00f8r kunne legge opp til sterkere solidaritet med (\"kryssubsidiering\" av) h\u00f8yrisikogrupper hvor den forh\u00f8yde risikoen ikke er selvp\u00e5f\u00f8rt (f.eks. medf\u00f8dte faktorer) enn hvor den er selvp\u00e5f\u00f8rt (livsstilsrisikofaktorer). Bl.a. er denne vinkling blitt fokusert p\u00e5 av flere interesseorganisasjoner og politikere. Jeg skal n\u00f8ye meg med \u00e5 bemerke at en differensiering av \"solidaritet\" i risikovurderingen i st\u00f8rre eller mindre grad basert p\u00e5 medf\u00f8dt eller selvp\u00e5f\u00f8rt risikoforh\u00f8yelse, synes \u00e5 v\u00e6re en b\u00e5de vanskelig og mer politisk enn en forsikringsrisikofaglig vinkling. Skulle man g\u00e5 i den retning antas det \u00e5 m\u00e5tte skje p\u00e5 basis av eksplisitte lovreguleringer, da det ville avvike fra den sentrale bestemmelse om et rimelig forhold mellom risiko og premie. Slike p\u00e5legg anses lite \u00f8nskelig, da det eventuelt medf\u00f8rer et klart inngrep i selskapenes forretningsmessige baserte risikovurdering og prissetting. N\u00e5r dette er sagt m\u00e5 det dog allikevel v\u00e6re tillatt \u00e5 henlede oppmerksomheten p\u00e5 at forsikringsselskapene vel etter gjeldende praksis idag ikke tillegger alle kjente risikofaktorer betydning i prissettingen av en risiko. Eksempelvis er varierende d\u00f8delighet i forskjellige deler av Norge ikke en faktor som tillegges vekt i form av geografisk differensierte pre- 351\n\n\n\n4 mier. Ogs\u00e5 enkelte livsstilsrisikofaktorer er kjente, uten at selskapene (av flere grunner) enn\u00e5 tillegger disse vekt. Et annet forhold som av noen er p\u00e5pekt som en problemstilling, er forsikringsn\u00e6ringens avtalebaserte system og samarbeid n\u00e5r det gjelder felles retningslinjer og felles nevnd for helsebed\u00f8mmelse, samt at man opererer med et felles register i forsikringsbransjen hvor forsikringss\u00f8kerne med avslag og reservasjoner f\u00f8res opp. Dette systemet blir skissert nedenfor, og enkelte forhold behandlet i avsnittet om \"Livsforsikring og h\u00f8yrisikogrupper\". Prinsipielt sett g\u00e5r kritikken p\u00e5 to forhold: For det f\u00f8rste at det i det hele tatt er samarbeid mellom konkurrerende markedsakt\u00f8rer, dernest at innsyn, \u00e5penhet og dialog om oppdatering har v\u00e6rt for sterkt begrenset. En tredje fokuserte problemstilling er forholdet til personvernet, dvs. den enkelte (potensielle) kundes kunnskap om, begrensning av og styring p\u00e5 hvor individets personopplysninger lagres, flyter og brukes. Dette er en sv\u00e6rt vid og omfattende problemstilling som bl.a. knytter seg til selskaps- og konsernbruk av kunderegistre m.v. I denne sammenheng dreier det seg konkret om forsikringsselskapenes adgang til og grunnlag for \u00e5 hente inn og benytte relevante opplysninger om den person hvis helse og risiko skal bed\u00f8mmes. Et fjerde forhold som har f\u00e5tt noe fokus selv om det neppe kan sies \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 prinsipielt, er kvaliteten av de s\u00f8knads- og egenerkl\u00e6ringsskjemaer som benyttes ved bestilling av livsforsikring. Forbrukerombudet har i oppgave \u00e5 p\u00e5se at de vilk\u00e5r en forbruker blir stillet overfor er rimelige. I dette ligger krav til klarhet og balanse i kontraktforholdet. Et sentralt punkt i denne diskusjonen har v\u00e6rt utformingen og bruken av den (general)fullmakt som forsikringss\u00f8keren underskriver og som forsikringsselskapet benytter for \u00e5 innhente relevante person/helseopplysninger fra f.eks. leger, behandlingsinstitusjoner og andre forsikringsselskap. Kjernen i denne problemstillingen er rimeligheten av \u00e5 benytte en relativt vidt formulert generalfullmakt som en rasjonell l\u00f8sning fremfor en langt mer krevende rutine hvor forsikringsselskapet innhenter avgrensede fullmakter fra forsikringss\u00f8keren n\u00e5r supplerende helseopplysninger skal innhentes fra nye kilder. P\u00e5 sett og vis er det sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 finne et rasjonelt konsept for at forsikringss\u00f8kers opplysningsplikt i henhold til forsikringsavtaleloven (kontrollert) kan oppfylles, og at selskapene skal f\u00e5 et best mulig og mest mulig fullstendig grunnlag for sin risikovurdering. Dette m\u00e5let er rimelig klart. N\u00e5r det gjelder veien for \u00e5 komme dit, blir det en avveining mellom hva som er rasjonelt og kostnadseffektivt, og hvor mye man skal redusere p\u00e5 dette for \u00e5 la kunden underveis i selskapets kartleggingsprosess kunne styre informasjonsinnhentingen, med de fordeler, ulemper og farer det kan ha. I forlengelsen av denne diskusjonen har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en debatt om hvilke person- og helseopplysninger denne fullmakten gir forsikringsselskapene rett til \u00e5 f\u00e5 til bruk i sin risikovurdering. Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l om det er i selskapets rett \u00e5 innhente alle opplysninger for s\u00e5 \u00e5 vurdere og \u00e5 bruke de som er relevante for risikobed\u00f8mmelsen, eller om det er den (lege) som sitter med opplysningene som skal kunne vurdere hvilke som er relevante for risikobed\u00f8mmelsen og som forsikringsselskapet dermed skal f\u00e5. Rettslig sett er det et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 fortolke fullmakten b\u00e5de ut fra formulering, form\u00e5l og utgangspunktet om den enkeltes herred\u00f8mme over egne personopplysninger. Det er her neppe overraskende at forsikringsn\u00e6ringen mener at det m\u00e5 v\u00e6re det risikobed\u00f8mmende forsikringsselskap som ogs\u00e5 m\u00e5 foreta relevansvurderinger. Bl.a. har dette bakgrunn i at opplysningenes relevans og vekt kan variere med hvilke andre opplysninger forsikringsselskapet har fra andre kilder. Legestanden har gitt uttrykk for at dette kan 352\n\n\n\n5 st\u00f8te an mot legens taushetsplikt og arbeid for \u00e5 ivareta sin rolle overfor pasienten p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Et femte problemomr\u00e5de som i hvert fall hittil er blitt ofret relativt liten oppmerksomhet og diskusjon selv om det i fremtiden vil bli sentralt og viktig, er forholdet til opplysninger om og risikovurdering av genetiske forhold. I en relativt nylig vedtatt lov om medisinsk bruk av bioteknologi (i kraft fra ) er det (i lovens 6-7) sl\u00e5tt fast at: \"Det er forbudt \u00e5 be om, motta, besitte, eller bruke opplysninger om en annen person som er fremkommet ved genetiske unders\u00f8kelser.\" Det sl\u00e5s videre fast at: \"Det er forbudt \u00e5 sp\u00f8rre om genetiske unders\u00f8kelser har v\u00e6rt utf\u00f8rt.\" I lovens forarbeider uttrykkes det eksplisitt at bestemmelsen inneb\u00e6rer et totalforbud mot all bruk av opplysninger om en persons arveanlegg n\u00e5r det bla. gjelder forsikringsselskapenes \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 utlevert helseopplysninger. Denne beskrankning i mulighet til \u00e5 vurdere risikoen har relativt lite \u00e5 bety idag slik at det s\u00e5 langt er uproblematisk for forsikring i leve med denne regelen. Hvis man derimot tenker seg en situasjon frem i tid hvor den enkelte potensielle forsikringss\u00f8ker sitter med genetiske opplysninger som forsikringsselskapet ikke f\u00e5r adgang til, blir situasjonen en helt annen. Likeledes hvis utenlandske konkurrenter f\u00e5r anledning til \u00e5 ta slike forhold med i sin risikovurdering, og dermed bl.a. blir i stand til \u00e5 \"plukke\" ut de gode risiki, og la de d\u00e5rlige bli igjen til de markedsakt\u00f8rer som ikke f\u00e5r anledning til \u00e5 avdekke slike forhold ved sin risikovurdering. Mulighetene for slike situasjoner gj\u00f8r det interessant \u00e5 sp\u00f8rre om og eventuelt n\u00e5r gjeldende lovbestemmelse blir moden for endring, og hvilke hensyn som m\u00e5 avveies i en slik vurdering. Selv om det kan hevdes \u00e5 v\u00e6re et forsikringsfaglig sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5 det sies ogs\u00e5 \u00e5 ha relativt sentrale politiske aspekter. 5. Noe skjer Enkelte forhold skal kort nevnes. N\u00e5r det gjelder de sentrale problemstillingene knyttet til h\u00f8yrisikogrupper og samarbeidet i forsikringsbransjen, vises det til de neste avsnittene. N\u00e5r det gjelder person- og helseopplysninger i livsforsikringsn\u00e6ringen er situasjonen idag at livselskapenes registre er unntatt fra konsesjonsplikt gitt at de ikke inneholder andre opplysninger enn det forskriftene tillater. Imidlertid er det et arbeid p\u00e5 gang med endring av personregisterloven. Det forventes da at det blir foresl\u00e5tt \u00e5 innf\u00f8re konsesjonsplikt p\u00e5 livsforsikringsselskapenes registre. Det betyr bl.a. at Datatilsynet i konsesjonsvilk\u00e5r kan gi regler om hvilke opplysninger som kan registreres og hvordan disse skal behandles. Et eksempel p\u00e5 slik reell begrensning av grunnlaget for risikovurderingen, kan v\u00e6re at man ikke f\u00e5r adgang til \u00e5 be om opplysninger som mer enn 10 \u00e5r gamle. Lovforslaget er ventet p\u00e5 h\u00f8ring n\u00e5 h\u00f8sten N\u00e5r det gjelder dokumentasjonen som brukes overfor en forsikringss\u00f8ker, dvs. skjema for egne helseopplysninger med tilh\u00f8rende fullmakt, er det nylig gjennomf\u00f8rt en omfattende prosess hvor forsikringsn\u00e6ringen har v\u00e6rt i dialog med Forbrukerombudet og hvor m\u00e5lsettingen har v\u00e6rt \u00f8kt kvalitet og forbrukervennlighet, hvor man samtidig har lagt til rette for et godt grunnlag for risikobed\u00f8mmelsen. Det er utarbeidet et standardisert s\u00f8knadsskjema til disposisjon for hel eller delvis bruk av de enkelte forsikringsselskap. Det er ogs\u00e5 blitt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 implementere standardisert vurdering av tobakksr\u00f8yking i risikobed\u00f8mmelsen. Arbeidet er i skrivende stund ikke sluttf\u00f8rt, hensyn vurderes og aspekter og alternativer utredes. Om det skulle bli aktuelt, vil det i s\u00e5 fall m\u00e5tte 353\n\n er det (i lovens 6-7) sl\u00e5tt fast at: \\\"Det er forbudt \u00e5 be om, motta, besitte, eller bruke opplysninger om en annen person som er fremkommet ved genetiske unders\u00f8kelser.\")\n\n6 begrense seg til \u00e5 bli et best mulig vurdering av risikoen. Hvorvidt dette s\u00e5 blir benyttet i den premiebetingede risikovurderingen, vil det bli opp til det enkelte konkurrerende forsikringsselskap \u00e5 avgj\u00f8re. Videre skal det nevnes at vi i det norske markedet ser utvikling av mer spesifikke forsikringsprodukter som fordrer en noe annen risikovurdering og noe andre opplysninger enn det man har sett i tilknytning til mer tradisjonelle livsforsikringsprodukter. Vi har sett et \"kritisk-sykdoms\"-produkt hvor f.eks. opplysninger om slektningers helse kan v\u00e6re av vital betydning for risikovurderingen, som i slike produkter blir innrettet spesielt mot visse sykdommer. Flere forhold gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 tro at risikovurderingens betydning videre ikke vil avta, men snarere tvert imot tilta. Stikkordmessig nevnes: Sterkere fokusering p\u00e5 risikoresultater. Klarere skille mellom risiko og sparing inkludert respektive kostnader. Erfaringer med d\u00e5rlige uf\u00f8reresultater. Uf\u00f8rhet som delvis politisk betont risiko (uf\u00f8rheten kan skjule arbeidsledighet. Forventet utvikling av mer sektorielle uf\u00f8re- /helse- og sykeforsikringsprodukter. M.m. Det synes, bl.a. p\u00e5 bakgrunn av sterkere konkurranse, grunn til \u00e5 forvente \u00f8kt fokus p\u00e5 livsforsikringsn\u00e6ringens risikovurdering. Begynnende tegn har vi sett i selskapenes sterkere fokus bl.a. p\u00e5 kompetanseoppbygging og tettere samarbeid mellom risikovurderer og de medarbeidere og milj\u00f8er som foretar oppgj\u00f8r/utbetaling. 6. Samarbeidssystemet Samarbeidet omfatter de livselskap som er medlemmer av Norges Forsikringsforbund. For \u00f8yeblikket er det tre livselskap som st\u00e5r utenfor. Som nevnt har konkurransemyndighetene gitt dispensasjoner fra reglene om forbud mot samarbeid mellom markedsakt\u00f8rer p\u00e5 tilbydersiden. Dette er bl.a. begrunnet med at samarbeidet totalt sett er en rasjonell og kvalitetsfor\u00f8kende l\u00f8sning som er til fordel for kunden. I parentes skal det imidlertid bemerkes at det ikke er til fordel for den kunde som har noe \u00e5 skjule og fors\u00f8ker seg med s\u00f8knader i forskjellige selskaper (eventuelt ogs\u00e5 ved \u00e5 \"justere\" noe p\u00e5 de helseopplysninger vedkommende avgir ved sin s\u00f8knad). Grovt sett kan samarbeidet deles i to: a. Det er opprettet et felles forsikringss\u00f8kerregister hvor avslag og risikobetingede premietillegg samt navn og selskapsopplysninger blir notert. Det ligger ikke andre opplysninger i registeret. Et selskap som f\u00e5r en s\u00f8knad om livsforsikring kan sjekke om s\u00f8keren har s\u00f8kt i et annet selskap f\u00f8r og f\u00e5tt avslag/tillegg. Ytterligere opplysninger m\u00e5 i s\u00e5 fall innehentes hos dette selskap. Det rettslige grunnlag er den fullmakt s\u00f8keren gir et selskap for at dette skal kunne innhente opplysninger ut over s\u00f8kerens egne. b.det er videre etablert en Nevnd for helsebed\u00f8mmelse. Organisatorisk er den underlagt Norges Forsikringsforbund, og administrativt er den plassert i et livsforsikringsselskap. Nevnden er sammensatt av de forskjellige forsikringsselskapenes hovedleger og forsikringsrisikofaglig kompetanse. Hovedhensikten med Nevnden er \u00e5 oppn\u00e5 en best mulig faglig kompetent vurdering av forholdet mellom medisinsk tilstand og risiko. Det norske marked er s\u00e5 vidt lite at det ikke ville v\u00e6re mulig \u00e5 etablere en slik kompetanse i enkeltst\u00e5ende livselskap. Nevnden har hovedsaklig to arbeidsoppgaver. Den utarbeider og ajourf\u00f8rer retningslinjer for risikomessig bed\u00f8mmelse av diagnoser, sykdommer og forskjellige typer helsetilstander. Dette gj\u00f8res b\u00e5de l\u00f8pende og gjen- 354\n\n\n\n7 nom st\u00f8rre konferanser annet hvert \u00e5r, hvor bl.a. nye forskningsresultater vurderes. Videre foretar Nevnden konkret risikovurdering av enkelttilfeller i saker den f\u00e5r seg forelagt fra enkelte forsikringsselskap. For noen \u00e5r siden var det saker pr. \u00e5r, idag er det ca P\u00e5 bakgrunn av at noen s\u00f8kere representerer en risiko som er s\u00e5 h\u00f8y at norske selskap ikke har villet ta risikoen, er det etablert en forbindelse til et utenlandsk selskap hvor Nevnden s\u00e5 innehenter forsikringstilbud p\u00e5 disse avslagsrisikoer, automatisk og n\u00e6rmest p\u00e5 kundenes vegne. Dette gj\u00f8r at en som ellers ville f\u00e5tt avslag i Norge, n\u00e5 f\u00e5r et tilbud vedkommende uten dette samarbeidet ikke ville ha f\u00e5tt. 7. \"Livsforsikring og h\u00f8yrisikogrupper\" Enkelte forhold som det kunne v\u00e6rt naturlig \u00e5 si noe om under de andre overskriftene tas allikevel her, da denne overskriften representerer en slags prosess som har p\u00e5g\u00e5tt i Norge et par \u00e5r, og som her m\u00e5 refereres sv\u00e6rt komprimert. Innledningsvis skal presisseres at \"h\u00f8yrisikogrupper\" ikke er noe entydig begrep rent risikomessig, men heller et arbeidsbegrep p\u00e5 visse grupper i praksis representert ved organisasjonene som nevnt i avsnitt 4 foran. Prosessen begynte for alvor \u00e5 ta fart i 1993, da b\u00e5de organisasjoner og politikere p\u00e5 Stortinget rettet sterkt og kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 det de mente var uriktig utestengning av h\u00f8yrisikogrupper n\u00e5r det gjaldt muligheten til \u00e5 f\u00e5 etablert behovsrelatert livsforsikring. Konkret gjaldt det i f\u00f8rste omgang gjeldsforsikring hvor man hadde en relativt \"grovkornet\" risikovurdering (ikke aldersrelatert) og med avslagsgrense p\u00e5 T100. Videre ble fokus og kritikk delvis berettiget, delvis uberettiget, reist p\u00e5: Samarbeidet som s\u00e5dan, dets eksistens og form. Manglende \u00e5penhet og innsyn i prosessen og retningslinjene. Ikke god nok oppf\u00f8lging av medisinsk utvikling og dertil ajourf\u00f8ring av retningslinjene for risikobed\u00f8mmelsen av en diagnose For \"grovkornet\" og lite nyansert vurdering av forskjellige diagnosekategorier. For liten \"solidaritet\" (grovkornethet) (kritikk fra andre grupper). N\u00f8kternt sagt m\u00e5 man nok konstatere at noe av det som ble hevdet b\u00e5de fra organisasjoner, presse og politikere vitner om tildels lav kunnskap b\u00e5de om hva forsikring egentlig er, hvordan markedet fungerer og hvordan tilstanden egentlig var. Bedre informasjon og kunnskap ble vurdert som klart n\u00f8dvendig. Under enhver omstendighet tok i hvert fall forsikringsn\u00e6ringen seri\u00f8sttak i den kritikken og de problemstillinger som var reist. Norges Forsikringsforbund nedsatte h\u00f8sten 1993 et utvalg for \u00e5 vurdere mulige forbedringer. Utvalget avga en rapport 1. juni Den ble s\u00e5 undergitt behandling i Forsikringsforbundets organer. Rapportens forslag supplert med en begrenset tilleggsvurdering ble s\u00e5 vedtatt av styret. Rapporten vurderer og konkluderer med at bibehold av et samarbeid basert p\u00e5 samlet kompetanse slik den ble utnyttet i gjeldende Nevndssystem ogs\u00e5 videre var den beste l\u00f8sning b\u00e5de kvalitativt og rasjonelt. Imidlertid ble det pekt p\u00e5 flere forbedringsfaktorer. Utredningen konkluderte med tre mulige kategorier forbedringer sett i relasjon til de problemstillinger som var reist. Den f\u00f8rste ble ansett uaktuell, de to neste er langt p\u00e5 vei gjennomf\u00f8rt. For det f\u00f8rste pekte man p\u00e5 at dersom \"solidaritetsstrikken\" skulle strekkes ut over forretningsmessige og forsikringstekniske prinsipper (bl.a. om forholdet mellom risiko og pris), tilsier dette at det m\u00e5tte skje ved bidrag/subsidiering utenfra i form av en eller 355\n\n\n\n8 annen form for subsidiering, \u00f8konomisk bidrag eller premiest\u00f8tte, eventuelt en pool med garantistillelse til h\u00f8yrisikogruppene. Dette ble ikke sett p\u00e5 som noen aktuell og praktisk l\u00f8sning, ut over at man p\u00e5 en god m\u00e5te fikk illustrert (grensen for) hvilke behov som kan im\u00f8tekommes gjennom forretningsmessige forsikringsl\u00f8sninger. For det andre ble det fokusert p\u00e5 forbedringspotensialer innenfor gjeldende samarbeid. (Beslutningsbare forhold p\u00e5 felles basis i forsikringsn\u00e6ringen.) Som f\u00f8lge av dette er det n\u00e5 bl.a. etablert: Full innsynsrett for forsikringss\u00f8keren i retningslinjer og vurderinger Begrunnelsesplikt for selskapet Innsynsrett for representative organisasjoner Etablert samarbeid mellom forsikringsn\u00e6ringen og organisasjonene om informasjon Etablert dialog mellom Nevnden og organisasjoner med sikte p\u00e5 best mulig videreutvikling av retningslinjene for helsebed\u00f8mmelse, m.a.o. dialog om medisinsk-risikofaglige aspekter Ingen felles avslagsgrense Viktigst er allikevel det at retningslinjene ikke lenger er bindende for det enkelte forsikringsselskap. Det st\u00e5r fritt til \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 Nevndens avgj\u00f8relse og/eller retningslinjer, eller \u00e5 foreta en avvikende individuell og selvstendig risikovurdering av en potensiell kunde. Eksempelvis kan det gi \"mildere\" bed\u00f8mmelse av en person som har en sv\u00e6rt godt regulert sykdomstilstand. I forlengelsen av dette skal det ogs\u00e5 nevnes at Nevnden er p\u00e5lagt \u00e5 vurdere en ytterligere differensiering av sine retningslinjer for \u00e5 oppn\u00e5 en riktigere bed\u00f8mmelse av den konkrete risiko og person som skal helsebed\u00f8mmes. For det tredje pekte rapporten p\u00e5 potensielle forbedringer i de konkurrerende enkeltselskapers arbeid i markedet. Dette dreier seg grovt sagt om enten produktutvikling eller mer avtalebaserte konsepter overfor organisasjoner, hvor b\u00e5de obligatorisk medlemsskap (for riskoutjevning) og erfaringstariffbaserte ordninger kan v\u00e6re aktuelle konsepter. Selv om det fortsatt er et stykke vei \u00e5 g\u00e5, v\u00e5ger jeg den p\u00e5stand at denne prosessen har v\u00e6rt nyttig b\u00e5de for de forskjellige h\u00f8yrisikogrupper/organisasjoner og for forsikringsn\u00e6ringen. Sentrale faktorer har v\u00e6rt \u00e5 kombinere evne til selvkritisk vurdering og vilje til konstruktiv og form\u00e5lstjenlig videreutvikling, samt det viktige for en n\u00e6ring som forsikring, \u00e5 \"lytte\" b\u00e5de til markedet og myndigheter. Vi er delvis i m\u00e5let \"bedre enn f\u00f8r\", men har langt igjen til m\u00e5let \"en optimal l\u00f8sning\". Kjernen i utfordringen er \u00e5 finne den riktige graden av \"riktig\" og diversifisert risikovurdering. 8. Avsluttende merknad Jeg n\u00f8yer meg til slutt med \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor langt livsforsikringsbransjen vil og f\u00e5r adgang til \u00e5 (eller vil arbeide for \u00e5 f\u00e5 adgang til) foreta en individualisert risikovurdering p\u00e5 bakgrunn av all den kvalitative risikorelevante informasjon som etterhvert totalt sett vil v\u00e6re tilgjengelig. Hvem blir den som reelt sett trekker grensene for de relevante faktorer, og hvor b\u00f8r den trekkes? G\u00e5r det en grense mellom \"riktig\" risikovurdering og det forhold at man kan st\u00e5 i fare for \u00e5 forlate selve forsikringsprinsippet, og er det noen reell fare for at grensen tiln\u00e6rmes? Det motsatt vinklede sp\u00f8rsm\u00e5l, nemlig hvor langt kan man g\u00e5 i risikoutjevning og grovkornet risikovurdering, tror jeg ikke blir s\u00e6rlig aktuelt og relevant i fremtiden, selv om det kan bli en rasjonell l\u00f8sning for spesielle produktkonsepter/avtalebaserte ordninger. 356\n\n Som f\u00f8lge av\")\n\n### Publisert med forbehold om endringer under fremf\u00f8relsen. \u00abVoksne undervurderer barns meninger og forst\u00e5r ikke verdien av at vi er med \u00e5 bestemmer\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c05f63a1-0a01-44d6-8921-be2eb596b2ab"} {"url": "http://www.bilinform.no/nyttige-verktoey/ombygging-av-kjoretoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:34Z", "text": "## Ombygging av kj\u00f8ret\u00f8y\n\n Kategori: Nyttige verkt\u00f8y Opprettet mandag 14. november 2011 01:00\n\n \u00a0 Ombygging av kj\u00f8ret\u00f8y kan f\u00f8re til at kj\u00f8ret\u00f8yet skifter avgiftsgruppe. Dette kalles **avgiftsmessig statusendring** og kan f\u00f8re til et tillegg i engangsavgiften.\n\n\u00a0\n\nEksempler:\n\n - Sette inn seter\n - Fjerne seter \n - Flytte veggen mellom f\u00f8rersetet og lasterommet \n - Endring av motoren \n \n\nDersom du bygger om bilen og den havner i en avgiftsgruppe med h\u00f8yere engangsavgift, skal du betale et tillegg tilsvarende avgiftsforskjellen mellom det opprinnelige kj\u00f8ret\u00f8yet og det statusendrede kj\u00f8ret\u00f8yet. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom kj\u00f8ret\u00f8yets motor f\u00e5r \u00f8kt effekt eller slagvolum som f\u00f8lge av tekniske endringer.\n\n\u00a0\nTilleggsavgiften blir redusert i forhold til hvor lenge kj\u00f8ret\u00f8yet har v\u00e6rt registrert i Norge. Har bilen v\u00e6rt registrert i over 10 \u00e5r i Norge, faller tilleggsavgiften bort, og du trenger ikke \u00e5 s\u00f8ke Tollvesenet om statusendring.\n\n\u00a0\nSlik endrer du status for kj\u00f8ret\u00f8y\n\n1. Send s\u00f8knad om statusendring av kj\u00f8ret\u00f8y til tollregionen du bor i. Kopi av kj\u00f8ret\u00f8yets vognkort m\u00e5 legges ved. Tollvesenet vil da gi tillatelse til \u00e5 endre kj\u00f8ret\u00f8yet og du f\u00e5r en innbetalingsblankett. \n Innbyggere i Oslo og Akershus kan henvende seg direkte i Tollbugata 1A i Oslo for ekspedisjon. \n2. Betal tillegget og start ombygging. \n3. N\u00e5r ombyggingen er ferdig: Ta kontakt med en av Vegvesenets trafikkstasjoner for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yet godkjent. Det er Vegvesenet som har ansvaret for tekniske krav og godkjenning av kj\u00f8ret\u00f8y, deler og utstyr. Vegvesenet utsteder ogs\u00e5 nye skilt n\u00e5r det trengs.\n\nJComments\n\nSist oppdatert l\u00f8rdag 19. desember 2015 18:40\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "937b94f6-9a65-4fe3-8635-da75e51c466c"} {"url": "http://barneombudet.no/sporsmalsarkiv/utenfor-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:29Z", "text": "# Barneombudet\n13\\. februar 2018\n\n### Utenfor\n\nHei jeg sendte det med ridninga men det med de forslagene er at jeg slutta med vilje siden jeg liker ikke at folk blir irritert p\u00e5 andre og jeg f\u00f8lte at hun ble veldig fort sur p\u00e5 en som ikke hadde s\u00e5 god kontroll p\u00e5 hester og da ble jeg litt uvel fordi jeg var redd og derfor slutta jeg med vilje ogs\u00e5 vet jeg ikke om jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 si ifra til dem siden jeg har sagt det til den ene men jeg vet ikke hva hun andre kommer til \u00e5 si og jeg vil ikke at hun skal bli litt sur eller irritert eller noe lignende f\u00f8r jeg vil liksom at de skal f\u00e5 ha det g\u00f8y og snakke om det de vil, men samtidig er det litt tungt for meg i tilegg hun som gikk p\u00e5 mitt kurs har begynt p\u00e5 et annet \u00e5 da f\u00e5r jeg uansett ikke g\u00e5 sammen med henne og da kjenner jeg ingen fra ridninga og jeg spiller jo fotball med hun ene men det er liksom ikke noe \u00e5 snakke om p\u00e5 fotball, men hun ene som gikk p\u00e5 kurset mitt driver \u00e5 klenger seg over hun som g\u00e5r p\u00e5 fotball ogs\u00e5 en gang skulle vi stelle oss rundt ett bord ogs\u00e5 sm\u00e5 dytta hun meg bort for \u00e5 f\u00e5 plass ved hun andre og da f\u00f8ler jeg meg litt utenfor s\u00e5 det er tungt og vanskelig for meg\n\n\u2014 Jente (10)\n\nTema: Venner og kj\u00e6rester\n\nHei igjen,\n\nBeklager, vi forsto ikke alt dette sist du spurte. Det er ikke lett \u00e5 gi r\u00e5d om vennskap s\u00e5nn p\u00e5 avstand. Derfor er v\u00e5rt r\u00e5d at du fors\u00f8ke \u00e5 finne noen \u00e5 snakke med.\n\nVi foresl\u00e5r at du snakker med foreldrene dine eller en annen voksen som du tror kan hjelpe deg. Det kan v\u00e6re en i familien din eller helses\u00f8ster p\u00e5 skolen.\n\nDu kan ogs\u00e5 skrive til Kors p\u00e5 halsen eller ung.no. De svarer oftere p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om vennskap enn det vi gj\u00f8r og kan kanskje gi deg noen r\u00e5d.\n\nLykke til\\!\n\nHilsen oss hos Barneombudet\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "149a96e4-825b-40a0-b4fb-edc0ac1cb67c"} {"url": "http://gladihvitt.blogspot.com/2009/12/en-ide-til-juletre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:26Z", "text": "\n\n### En ide til juletre??\n\n \n \nJeg satt og leste vg p\u00e5 nett da dette bildet dukket opp\\! Her snakker vi st\u00f8rrelse:) Fikk plutselig en f\u00f8lelse av at mitt tre er litt stusselig\\! Utrolig kreativt\\! \n \n \n \nSe p\u00e5 dette. Han valgte og pynte treet f\u00f8r han kj\u00f8rte hjem slik at bestemoren kunne se det fine treet fra vinduet p\u00e5 veien:)Sjekk den lille bilen, helt utrolig morsomt\\!\\! \n \nHa en flott dag damer\\!\n\n Glad i hvitt kl. 09:21 \n\n ideer og inspirasjon \n\n \n\n## Velkommen\\!\n\nS\u00e5 hyggelig at akkurat DU titter innom. H\u00e5per du vil trives her like mye som det jeg gj\u00f8r.\n\nLegger du igjen en kommentar blir jeg ogs\u00e5 veldig glad\\!\n\nGod klem fra Eli Anna\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "40527ad3-46c7-4a8b-8878-011af2cda3c9"} {"url": "http://lenes-hage.blogspot.com/2011/03/sa-kom-varen-for-fullt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:41Z", "text": " \n\n## tirsdag 22. mars 2011\n\n### S\u00e5 kom v\u00e5ren for fullt\n\nI g\u00e5r morges v\u00e5knet vi til 7 varmegrader. Det har dryppet og sildret i to dager n\u00e5, og slik s\u00e5 g\u00e5rdplassen ut da jeg kom fra jobb i dag. \n\nDet bl\u00e5ser noe voldsomt i tillegg, s\u00e5 dette tr\u00f8ker nok raskt opp. \n \n \n \n\nBlomsterbedet ser ikke s\u00e6rlig pent ut enda, men deilig at man kan se det. N\u00e5r kunne man klippe ned de visne staudene igjen? Klarer aldri \u00e5 l\u00e6re meg det.\n\n \n \n\nSlik s\u00e5 gjerdet v\u00e5rt ut l\u00f8rdag:\n\n \n \n\nSlik ser det ut i dag:\n\n07:42 \n\n#### 5 kommentarer:\n1. \n \n Fru.Underberget22. mars 2011 kl. 09:22\n \n Ja, sola og vinden setter fart i sakene n\u00e5:-) Det var jammen blitt forskjell med gjerdet ditt, herlig \u00e5 se s\u00e5nn framgang\\! Hos meg synker sn\u00f8dybden og grusen foran garasjen er n\u00e5 nesten helt bar.\n \n2. \n \n Moccamamma22. mars 2011 kl. 09:53\n \n Visst skal v\u00e5ren komme\\! \n \n Her klipte vi busker og tr\u00e6r i helga - men stauder har jeg lite greie p\u00e5. Blomsterbedene har jeg tenkt \u00e5 luke og rosene skal beskj\u00e6res. Har heldigvis en hageflink svigermor \u00e5 sp\u00f8rre til r\u00e5ds - og til \u00e5 f\u00e5 stauder av. Bedet/skr\u00e5ningen skal bli fint p\u00e5 sikt. \n Hva har du slags stauder som skal klippes? \n \n Ha en fin v\u00e5rl\u00f8sning :) \n \n Moccamamma :)\n \n3. \n \n Hilde22. mars 2011 kl. 10:30\n \n Vent med staudene til de setter nye skudd - f\u00f8rst i mai er en fin tid... Men m\u00e5 du s\u00e5 m\u00e5 du hi hi hi \n Har erfart at det er lurt \u00e5 vente. \n Hilde\n \n4. \n \n Marta22. mars 2011 kl. 12:04\n \n Oj, sn\u00f8en har virkelig minka his dere\\! \n Deilig v\u00e5r steming her ogs\u00e5 n\u00e5, kunne g\u00e5 uten lue og votter p\u00e5 inspeksjon i dag :)\n \n5. \n \n Tone22. mars 2011 kl. 14:39\n \n Det er s\u00e5 deilig n\u00e5r sn\u00f8en smelter.... klem\n \n\n Jente p\u00e5 30 \u00e5r, det vil jo egentlig si dame.... Jeg har verdens beste samboer og to hunder. Vi overtok huset v\u00e5rt med tilh\u00f8rende 4.5 m\u00e5l hage 1. august 08. Jeg har ingen peiling p\u00e5 hage, og trenger derfor tips og r\u00e5d p\u00e5 dette omr\u00e5det. Er glad i \u00e5 ordne og styre inne i huset ogs\u00e5.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db4fe1b6-d498-4f97-a2b8-7e13238dcb87"} {"url": "http://www.kifo.no/7307-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:27Z", "text": "# Ny KIFO rapport: Unge voksne og den norske kirke\n\n\n\nKIFO-forsker Tore Wits\u00f8 Rafoss har analysert hva som kjennetegner unge voksnes forhold til Den norske kirke og har beskrevet dette i rapporten \u00abUnge voksne og Den norske kirke: Medlemskap, tro og tilh\u00f8righet\u00bb.\n\nRapporten er en studie av sammenhengen mellom alder og medlemskap i Den norske kirke, med spesielt fokus p\u00e5 de yngre medlemmene. Den diskuterer endringer i medlemsmassen over tid og hvordan dette m\u00e5 forst\u00e5s med utgangspunkt i demografiske endringer i befolkningen. Rapporten beskriver hva som kjennetegner de unge medlemmene, deres tro og tilh\u00f8righet, deres meninger og deres kontakt med kirken. Den analyserer hva som kjennetegner de som vurderer \u00e5 melde seg ut av kirken, og de som har meldt seg ut, inkludert analyser av det store antallet mennesker som valgte \u00e5 melde seg ut i 2016. Rapporten tegner et bilde av kirkens posisjon i samfunnet, og siden fokuset er p\u00e5 de yngre medlemmene, s\u00e5 beskriver rapporten en gruppe mennesker som kommer til \u00e5 forme Den norske kirke fremover i tid. Rapporten bidrar med ny kunnskap om kirkens medlemmer, samt nye perspektiver p\u00e5 medlemsutvikling og medlemssammensetning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "766004bc-fecc-4a5c-a69b-0b318556bdac"} {"url": "http://gladihvitt.blogspot.com/2010/03/jeg-nsker-meg-flere-hyller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:21Z", "text": "\n\n### Jeg \u00f8nsker meg flere hyller..\n\n\n\n \nSlik ser kj\u00f8kkenhyllene ut i kveld. Blanding av arvegods, GG og litt Ikea. Dette er den eneste plassen hvor jeg kan plassere ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet s\u00e5 her er det ofte forandringer. P\u00e5 v\u00e5rt kj\u00f8kken har vi ingen benker eller hyller, kun h\u00f8yskap og en kj\u00f8kken\u00f8y.\n\n \n \n\n \nDet hvite settet med bokser for kaffe, te, salt og pepper fikk jeg tak i p\u00e5 Mosters hus da jeg var hjemme en tur. Det finnes masse annet i samme serie som f.eks kopper og br\u00f8dboks. Det passet fint p\u00e5 hyllen her s\u00e5 kanskje jeg begynner \u00e5 samle litt p\u00e5 serien. Problemet er bare hvor jeg kan plassere det. Men jeg har kanskje en ide, mulig en hylle over vinduet ved spisestuen. Jeg skal ta bilde av det i morgen s\u00e5 skal dere f\u00e5 komme med synspunkter:)\n\n \nHa en flott kveld, og tenk det er snart helg igjen\\!\n\n Glad i hvitt kl. 19:30 \n\n \n \n\n#### 10 kommentarer:\n\n - Hilde Heimdal | 24. mars 2010 kl. 20:25 \n \u00e5 s\u00e5\u00e5\u00e5 kooooselig :o)\n\n - fru Pink | 24. mars 2010 kl. 20:33 \n Neimen, der er lattekoppene, jo\\! :)) Takk for tips\\! \n S\u00d8T hylle\\! :)\n\n - Hanne | 24. mars 2010 kl. 20:42 \n Fant tilfeldigvis bloggen din, og ser at du har virkelig et nydelig hjem\\! :-) God inspirasjon for en annen jente som ogs\u00e5 er veldig glad i hvitt\\! Er litt misunnelig p\u00e5 den gamle vekten din ogs\u00e5 ;-) Stikk gjerne innom bloggen min, og gi meg noen tips\\!\n\n - Anno1925 | 24. mars 2010 kl. 21:04 \n Det var en koselig hyllekrok du hadde der. \n Nydelig blogg du har\\!\n\n - Mitt Blogglandia | 24. mars 2010 kl. 22:10 \n Kjempe fint\\! \n N\u00e5 husker jeg at jeg ogs\u00e5 har en s\u00e5nn vekt\\! Men hvor? M\u00e5 nok grave meg gjennom noen esker i kjelleren og se hva jeg kan finne\\! \n Fin blogg\\!\n\n - Lykkehjemmet | 24. mars 2010 kl. 22:47 \n Det var jo flotte hyller da:) med masse flott innhold\\!\\!Ville gjerne hatt innholdet p\u00e5 begge hyllene jeg\\!\\!Ja plass mangel er jeg kjent med:) \n Ha en fin helg som snart st\u00e5r for tur:) \n Klem Mona\n\n - Camilla | 25. mars 2010 kl. 00:47 \n Utrolig koselige hyller du hadde der:)Men ser problemet med plass hvis du skal ha enda mere opp, hehe.. \n Hylle over et vindu kan v\u00e6re ganske stilig igrunn. Vi har det p\u00e5 kj\u00f8kkenet her i leiligheten. Det er veldig greit, og ganske s\u00e5 fint synes jeg:) \n Blir spennende \u00e5 se hva du gj\u00f8r.\n\n - sebastianogmeg | 25. mars 2010 kl. 09:30 \n Hei\\! Jeg lurte p\u00e5 om jeg kunne f\u00e5tt bruke ett av stuebildene dine? Likte s\u00e5 godt den seksjonen fra ikea og vil gjerne huske det til vi overtar det nye huset v\u00e5rt :-)(fant ikke noe mailadresse, s\u00e5 derfor sp\u00f8r jeg her)\n\n - Nina B. | 25. mars 2010 kl. 10:19 \n Er s\u00e5 fint med \u00e5pne hyller. Du er heldig som kan ha det :) Kjempefint ble b\u00e5de dette, og hylla i innlegget under \n \n KLem NinaB\n\n - Elisabeths verden | 27. mars 2010 kl. 11:54 \n Det er virkelig kjempeflott med \u00e5pne hyller, s\u00e5 det skj\u00f8nner jeg at du \u00f8nsker deg flere av. Jeg har til og med fjernet skapd\u00f8rene p\u00e5 overskapene i kj\u00f8kkenet, for \u00e5 f\u00e5 vise frem de flotte tingene jeg har.. Har man dilla, s\u00e5 har man dilla ;) God helg, og god p\u00e5ske, Eli. \n Legger deg btw p\u00e5 bloglista mi, s\u00e5 f\u00e5r jeg f\u00f8lge med p\u00e5 hyllene dine ;)\n\n## Velkommen\\!\n\nS\u00e5 hyggelig at akkurat DU titter innom. H\u00e5per du vil trives her like mye som det jeg gj\u00f8r.\n\nLegger du igjen en kommentar blir jeg ogs\u00e5 veldig glad\\!\n\nGod klem fra Eli Anna\n\n \nAlle bildene p\u00e5 bloggen tilh\u00f8rer meg. V\u00e6r s\u00e5 snill og ta kontakt med meg f\u00f8rst f\u00f8r du l\u00e5ner eller bruker dem\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9d0ffd0-4ffe-4fc2-8564-a3951fd579c2"} {"url": "http://wilhelmines.blogspot.com/2011/02/geriljabroderi-i-ramme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:15Z", "text": " \n\n## 25\\. februar 2011\n\n### Geriljabroderi i ramme\n\nFor en tid tilbake var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 byttet et Wilhelminesjal mot dette fine geriljabroderiet.\u00a0\n\nDet har lenge bare ligget og ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme i ramme og opp p\u00e5 veggen. Endelig ble det n\u00e5 gjort, ting tar tid...men jeg ble riktig s\u00e5 forn\u00f8yd n\u00e5r det endelig var p\u00e5 plass. Bare elsker de fine broderiene denne koselige damen bak bloggen \u00a0**Skjerstad** lager. Broderiet st\u00e5r n\u00e5 og viser seg frem p\u00e5 en rammelist fra IKEA\u00a0sammen\u00a0med Queen of England.\u00a0\n\nHa en str\u00e5lende helg alle sammen, selv har jeg n\u00e5 virkelig tro p\u00e5 at formen skal bli bedre, ikke s\u00e5 v\u00e6rst i dag...det g\u00e5r fremover for Wilhelmine og godt er det\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nSweetest lady...n\u00e5r solen skinner p\u00e5 henne s\u00e5 vinker hun til oss...s\u00f8tt vell...\n\n \n\n\n\n \nBrannmannen vil ogs\u00e5 ha en egen hylle snart sier han, med kartb\u00f8ker, Biltema-katalog og\u00a0\n\nDine penger...hi,hi...s\u00f8te mannen...trur han bare m\u00e5 f\u00e5 den hylla snart.\u00a0\n\nIkke s\u00e5 lett \u00e5 v\u00e6re mann blant alle disse rosa duppedittene til Wilhelmine...\n\n \n\n\n kl. \n\n11:50 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHe he, herlig\\! Ha ei fin helg\\!\n\n 25. februar 2011 kl. 12:41 \n\n\n\nS\u00e5 herlige morsomme bilder\\! Dronningen E. er superkul\\! \nHa en kjempefin helg\\! Klemmer fra PiPa\n\n 25. februar 2011 kl. 13:38 \n\n\n\n\n\nHildemor sa...\n\nKanonkult broderi, kjempefin ramme:). \nDigger dronninga HI hi. \n \nKlem \nHilde\n\n 25. februar 2011 kl. 13:53 \n\n\n\n\n\nKristoffa sa...\n\nDet er utrolig hva disse mennene v\u00e5re m\u00e5 finne seg i ;) \nKuult geriljabroderi forresten. \n \nHa ei riktig fin helg :)\n\n 25. februar 2011 kl. 13:58 \n\n\n\n\n\nBarbros lille atelier sa...\n\nHi, hi, han f\u00e5r f\u00e5 seg en hylle p\u00e5 toalettet:-) \n \nStilig geriljabroderi\\! Og du og du for en flott ramme\\! Me like\\! \n \nKlem\n\n 25. februar 2011 kl. 14:36 \n\n\n\n\n\nskjerstad sa...\nS\u00e5 artig Wilhelmine :) Det ble jo kjempefint med den ramma \\! \n \nHa ei fin helg din kokke j\u00e6vel ;) \nVarm klem fra Janne\n\n 25. februar 2011 kl. 15:31 \n\n\n\nH\u00e6rlig Geriljabroderi fra putegeriljaen\\! Skjerstad er topp ;) \n \nM\u00e5 si at hun ogs\u00e5 var heldig som fikk et vakkert sjal av deg... \n \nJa, disse menna blir skuvd litt ut p\u00e5 sidelinjen n\u00e5r det gjelder interi\u00f8r. De t\u00e5lererer mye. Jeg hadde nok ikke orket \u00e5 se p\u00e5 verkt\u00f8ykasser, biltemablader og annet utstyr pent dandert langs veggene her...smil... \n \nGo h\u00e6lg te d\u00e6\\! :) \n \nPS: jeg kjenner suuug i magen av det flotte jon blund stoffet enda. N y d e l i g ;)\n\n 25. februar 2011 kl. 15:41 \n\n \n\nUlla sa...\n\nFint innlegg mamma :) jeg har kj\u00f8pt en s\u00e5nn hippieveske til deg, s\u00e5nn brodert vettu. Ogs\u00e5 t\u00f8rkede s\u00f8te bananer, noe n\u00f8ttekjeks og brente pean\u00f8ttkjeks.. Det blir noe \u00e5 skrive om vettu ;)\n\n 25. februar 2011 kl. 16:41 \n\n\n\n\n\nTaratei sa...\n\nStilig broderi :))synes du er en skikkelig kl\u00f8pper med pinner og heklekrok nydelige pulsvarmerer- ogs\u00e5 s\u00e5 fint \u00e5 f\u00e5 brukt opp noe av det nydelige alpakkaullrestene :)) Digget den t\u00f8ffe kj\u00f8kken oppheng hyllen din. Sikkert ikke lett \u00e5 henge opp nei....God helg klem fra meg.\n\n 25. februar 2011 kl. 18:02 \n\n\n\n\n\nemblas-kanel sa...\n\nStilig\\!\\!\\! B\u00e5de broderi og dronning og .... \nS\u00e5 lenger ned at du ikke fikk til de falske flettene. S\u00e5 synd, for de er s\u00e5 effektfulle. Jeg la inn en n\u00e6rmere forklaring til deg, s\u00e5 du den? \nSkal se om jeg finner en video hvor de lager slike. Det er s\u00e5 mye p\u00e5 youtube. \nArtig med byttearbeid, jeg f\u00e5r snart noe som jeg byttet mot et par sokker. Kommer p\u00e5 bloggen til uka. \nHa en fin fredagskveld, kj\u00e6re Wilhelmine :-) \nKlem fra Eva\n\n 25. februar 2011 kl. 18:52 \n\n\n\n\n\nKnitty sa...\n\nKult, eg og tenkte eg skulle begynna med litt brodering, men eg har 1000 andre ting som skal ferdigstillas,s\u00e5 eg f\u00e5r venta t h\u00f8sten komme igjen. \nDen ramma t gerilja broderiet va rett og slett nyyydelige :) \n \nHa ein finfin dag :)\n\n 26. februar 2011 kl. 13:09 \n\n \n\n \n\nBloggen er oppkalt etter min farmor som har l\u00e6rt meg nesten allt jeg kan. Wilhelminefamilien best\u00e5r av kone, mann og tre barn. Wilhelmine elsker London og K\u00f8benhavn, s\u00e5 fort det er noen gullmynter til overs g\u00e5r turen dit. \nKos deg med vaniljeknytter og en \"nice cup of tea\" p\u00e5 bloggen min. Ciao amigo\\! \n\n \n\n## Min store heltinne\n\n \nN\u00e6men, s\u00e5 koselig at du fant meg...legg gjerne igjen en kommentar s\u00e5 kommer jeg p\u00e5 bloggbes\u00f8k hos deg ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6390972-537e-4379-976e-ab3f69f61952"} {"url": "https://www.medi3.no/vi-tilbyr/spesialist-og-sykehus/plastisk-kirurgi/overdreven-svetting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:18Z", "text": "# Overdreven svetting\n\n\u00a0\n\nOverdreven svetting i armhule kan gi sosiale begrensninger og handicap. Dette kan ofte behandles med operasjon.\n\nGjennom et mindre snitt kan svettekjertler rett under huden fjernes slik at produksjonen av svette reduseres betydelig\u00a0 i omr\u00e5det. Vi har kort ventetid p\u00e5 konsultasjoner for denne typen inngrep.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5afdcad5-a259-49eb-a45c-6e310fce0630"} {"url": "https://www.sparebank1.no/nb/ringerike-hadeland/privat/tips-og-rad/ung/studentokonomi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:14Z", "text": "# Student\u00f8konomi\n\nDet er ikke alltid mye rom i student\u00f8konomien. Kan du klare deg med studiel\u00e5net, eller m\u00e5 du skaffe deg en jobb ved siden av?\n\n\n\n-----\n\n## Har du kontroll p\u00e5 utgiftene?\n\nDet er ikke helt enkelt \u00e5 flytte hjemmefra og plutselig m\u00e5tte dekke alt med studiel\u00e5net. Faktisk ender nesten de fleste opp med en jobb ved siden av studiene.\u00a0\n\n\u00c5 balansere jobb og studier kan v\u00e6re hardt, men heldigvis kan studiejobben ogs\u00e5 bli en god inngang til jobbmarkedet etter studiene. Havner du bakp\u00e5 med en trang \u00f8konomi, er det desto vanskeligere \u00e5 rette opp. Derfor er det superviktig at du holder \u00f8ye med de daglige utgiftene.\n\n\n#### Ikke tjen for mye\\!\n\nTjener du mer enn 177.257,- i l\u00f8pet av 2018, blir du trukket i studiel\u00e5n.\u00a0I gjennomsnitt b\u00f8r du alts\u00e5 maks tjene 14.771,- hver m\u00e5ned.\u00a0\n\n-----\n\n## Kan du klare deg med studiel\u00e5net?\n\n| Utgifter hver m\u00e5ned | Uten jobb | Med jobb | | Her kan du spare |\n| ------------------- | -----------: | ------------: | | ------------------------------------------------------------------------------- |\n| Bolig | 3.000 kr | 5.000 kr | | Billig hybel via studentsamskipnaden vs privatleid leilighet. |\n| Mat og hushold | 2.250 kr | 3.000 kr | | Mat, drikke og daglig husholdning. Du kan spare mye ved \u00e5 g\u00e5 etter tilbud. |\n| Forsikringer | 124 kr | 360 kr | | Innbo- og reiseforsikring m\u00e5 du ha. Uf\u00f8reforsikring er bra \u00e5 ha i tillegg. |\n| Personlig pleie | 500 kr | 700 kr | | Inkluderer fris\u00f8r og et \u00e5rlig bes\u00f8k hos tannlegen - i tillegg til vanlig pleie. |\n| Kl\u00e6r og sko | 500 kr | 1.000 kr | | Du kan spare mye ved \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 salg og ha en klar plan f\u00f8r du handler. |\n| Trening | 225 kr | 450 kr | | Trening p\u00e5 studentsamskipnaden vs annet treningssenter med studierabatt. |\n| Transport | 400 kr | 2.300 kr | | M\u00e5nedskort med studentrabatt vs bil (bare drift og vedlikehold inkludert). |\n| Mobilabonnement | 179 kr | 299 kr | | 1GB vs 3GB mobildata. Spar ved \u00e5 bruke wifi fremfor mobildata. |\n| Streaming? | 0 kr | 79 kr | | Streaming (HBO/Netflix) - kan du klare deg uten? |\n| TV? | 0 kr | 230 kr | | Har du TV, m\u00e5 du betale kringkastingsavgift. I tillegg kommer abonnement. |\n| Fritid | 391 kr | 500 kr | | Sportsutstyr, b\u00f8ker utenom pensum, konserter, teater, kino, musikk. |\n| **Total** | **7.569 kr** | **13.918 kr** | | |\n| Studiest\u00f8tte | 7.975 kr | 7.975 kr | | |\n| **Du m\u00e5 tjene** | **0 kr** | **5.943 kr** | | |\n\n\u00a0\nBudsjettet er basert p\u00e5 utgiftene i SIFO's referansebudsjett. Samtidig er det tatt h\u00f8yde for at du som student f\u00e5r rabatt p\u00e5 alt fra buss til tannlege, fris\u00f8r og mobilabonnement. \nSe hvilke studierabatter du kan f\u00e5.\n\nVed semesteroppstart i januar og august f\u00e5r du 21.268,- utbetalt fra l\u00e5nekassen, alts\u00e5 13.293,- mer enn vanlige m\u00e5neder. Disse penger m\u00e5 dekke pensum, m\u00f8bler og hvitevarer, laptop og andre st\u00f8rre utgifter - for eksempel ved flytting.\n\nHar du planer om egen bolig, er det ogs\u00e5 en gylden anledning til \u00e5 spare en slump her.\u00a0 \nSjekk l\u00e5nekassens st\u00f8ttekalkulatorfor \u00e5 se hvor mye du kan f\u00e5 i st\u00f8tte. \n\n## Spar til egen bolig\n\nBoligsparing for ungdom (BSU) er den smarteste m\u00e5ten \u00e5 spare til egen bolig. I tillegg til en super rente, f\u00e5r du ogs\u00e5 skattefradrag. Du kan spare opp til 25.000 kroner \u00e5rlig og da f\u00e5r du 5.000 kroner i skattefradrag. Totalt kan du spare 300.000 kroner i BSU.\u00a0\n\nLes mer om BSU\n\n\n\n-----\n\n### Vanskelig \u00e5 spare i trang \u00f8konomi?\n\nJo trangere \u00f8konomien er, desto viktigere er det \u00e5 ha en buffer til uforutsette utgifter. Men det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 sette av et fast bel\u00f8p hver m\u00e5ned. Samtidig er det ofte slik at om pengene st\u00e5r p\u00e5 konto, ja da blir de brukt p\u00e5 et eller annet vis.\u00a0\n\nMed mikrosparing g\u00e5r det heldigvis helt av seg selv. Da sparer du automatisk hver gang du bruker kortet. Litt her og der blir til en fin slump etterhvert. Pr\u00f8v selv\\!\n\nLes mer om mikrosparing\n\n#### Ta ut hele studiel\u00e5net\\!\n\nStudiel\u00e5n er et ekstremt billigt l\u00e5n. Det er rentefritt i studietiden, og 40\u00a0% av l\u00e5net omgj\u00f8res til stipend om du flytter hjemmefra. Se hvordan du f\u00e5r det omgjort her.\n\nKan du klare deg med mindre, b\u00f8r du heller spare pengene - kanskje til egenkapitalen p\u00e5 din f\u00f8rste bolig.\n\n-----\n\n## Husk forsikring\n\nN\u00e5r du flytter hjemmefra er du ikke lengre dekket av dine foreldres forsikring.\n\nMed innbo- og reiseforsikring for unge har vi samlet det du trenger for \u00e5 sikre deg selv og tingene dine, b\u00e5de hjemme og p\u00e5 tur.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e336f1-1853-4e7c-bda3-00339b3b2395"} {"url": "https://forum.joomla.org/viewtopic.php?f=210&p=3422716&sid=7b0d800941e88cea51e0464d75d88dd7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:46:59Z", "text": "### Norsk bokm\u00e5l dukker ikke opp som spr\u00e5kvalg\n\nHei\\! Jeg har satt opp et par sites i helgen. N\u00e5r jeg skal installere norsk spr\u00e5kpakke finnes den ikke i oversikten over tilgjengelige spr\u00e5k. Nynorsk finnes. Har bare engelsk fra f\u00f8r. Kj\u00f8rer joomla 3.6.2.\n\n**Joined:** Fri Sep 16, 2005 10:23 pm\n\nPostby **rued** \u00bb Thu Aug 18, 2016 12:00 pm\n\nHei P\u00e5l, \n \nP\u00e5 hvilken m\u00e5te har du satt opp disse sidene, og hvilke valg gjorde du underveis under oppsett? \nEr du helt sikker p\u00e5 at du ikke allerede har valgt \u00e5 installere Norsk Bokm\u00e5l, eller at du ikke kikker p\u00e5 feil sted? \n \nSpr\u00e5kpakken er i aller h\u00f8yeste grad tilgjengelig p\u00e5 lik linje med Nynorsk, som man kan se av listen Joomla leser fra: http://update.joomla.org/language/translationlist\\_3.xml \n \nDet vil dog ikke dukke opp i installasjonslisten i admin dersom det allerede er installert, s\u00e5 klikk deg inn p\u00e5 'Extensions -\\> Languages -\\> Installed' og ta en sjekk. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6d5c72-450f-4c9f-ab6e-4181b5495564"} {"url": "https://www.idefull.no/brownie-med-vaniljeostekrem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:57Z", "text": "\n\n\n\nKakeboka\u2022 Langpanne\u2022 Sjokolade\n\n# Brownie med vaniljeostekrem\n\nBrownie med vaniljeostekrem \u2013 den perkfekte kaken for de som elsker denne kombinasjonen. Jeg har tidligere lagd denne kombinasjonen med smaker, men denne ostemassen er en enklere variant.\n\n###### Brownien er lagd av\n\n - 400 g smeltet sm\u00f8r\n - 300 g 70% sjokolade\n - 200 g melkesjokolade\n - 8 egg\n - 300 g brun farin\n - 100 g m\u00f8rk sirup\n - 200 g mel\n - 1 ts bakepulver\n\nSmelt sm\u00f8ret, ta kjelen av varmen og ha sjokoladen oppi. R\u00f8r til sjokoladen har smeltet. Avkj\u00f8les litt.\n\nPisk eggene med brun farin og m\u00f8rk sirup til sukkeret er oppl\u00f8st og blandingen er blitt lysere. Det trenger ikke bli eggedosis. \nPisk inn sjokoladesm\u00f8ret, mel og bakepulver.\n\nFordel blandingen i en bakepapirkledd form. Jeg brukte en for p\u00e5 st\u00f8rrelse 30 x 40 cm.\n\n###### Ostemassen\n\n - 500 g vaniljekrem (kj\u00f8pt)\n - 300 g romtemperert Phladelphia\n - Fr\u00f8 fra en vaniljestang\n - 100 g sukker\n\nAlt piskes godt til fl\u00f8yelsmyk blanding.\n\nJeg hadde dette i en spr\u00f8ytepose og fordelte massen i form av dype streker oppi brownier\u00f8ra. Til slutt brukte jeg en gaffel for \u00e5 lage et m\u00f8nster.\n\nStekes midt i ovnen p\u00e5 170 grader i ca. 40 minutter. Kaken skal disse og virke ustekt n\u00e5r den tas ut av ovnen.\n\nAvkj\u00f8les f\u00f8r den settes i kj\u00f8leskapet for \u00e5 stivne. Kaken p\u00e5 bildet har st\u00e5tt i kj\u00f8leskapet i ca. 2 timer. Konsistensen var nesten som mousse. Etter flere timer i kj\u00f8leskapet, ble den hardere.\n\nNeste gang jeg baker denne kaken, kommer jeg til \u00e5 ha dobbelt s\u00e5 mye Philadelphia i vaniljeostemassen. I tillegg kommer jeg til \u00e5 pr\u00f8ve med vaniljesukker i stedet for vaniljefr\u00f8. Morsomt \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt :)\n\n \n\n\u00a0\nKaken er ogs\u00e5 pr\u00f8vd ut med bare 500 g vaniljekrem. Det lar seg gj\u00f8re, men smakspanelet var enige om at dette ble for lite. Mer vaniljekrem p\u00e5kreves. Se bildet nedenfor.\n\n\n\nOn 8. februar 2018 \u2022 av Tove\n\n\n\n###### Anette\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf0ed419-eef1-4815-830d-e7e4b0941530"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/sas-institute-pa-europa-topp-i-arbeidsmiljo/315541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:29Z", "text": "# SAS Institute p\u00e5 Europa-topp i arbeidsmilj\u00f8\n\nDen norske delen av IT-giganten SAS Institute er k\u00e5ret til Norges beste arbeidsplass.\n\n - Ann Kristin Bentzen\n - Kortnytt\n - 2\\. mai 2007 - 12:14\n\nN\u00e5 har den norske suksessbedriften kappkj\u00f8rt mot de 1000 beste bedriftene i Europa. Bare Ferrari br\u00f8t m\u00e5lstreken foran. Den italienske sportsbil-produsenten er Europas beste arbeidsplass.\n\nMer enn 1000 bedrifter deltok i konkurransen om \u00e5 bli Europas beste arbeidsplass. Konkurransen k\u00e5rer en vinner. Andreplassen deles av ni selskaper \u2013 deriblant SAS Norge. I tillegg nevnes de 100 beste arbeidsplassene i Europa.\n\n\\- \u00c5rets topplassering i Norge og blant de 10 beste i Europa viser hvilken bemerkelseverdig kultur SAS Institute Norge har klart \u00e5 skape, sier Palle Ellemann, Managing Director i Great Place to Work Institute Europe.\n\n\\- Vi er stolte av \u00e5 v\u00e6re i Europa-toppen for godt arbeidsmilj\u00f8. \u00c5 ta vare p\u00e5 v\u00e5re medarbeidere og skape trivsel p\u00e5 arbeidsplassen er en av grunnpilarene i v\u00e5rt selskap. V\u00e5rt gode arbeidsmilj\u00f8 har v\u00e6rt helt n\u00f8dvendig for at vi har klart \u00e5 skape 30 prosent omsetningsvekst i 2006 til 197 millioner kroner, sier Frank M\u00f8llerop, administrerende direkt\u00f8r i SAS Institute AS.\n\nK\u00e5ringen, som har det engelske navnet Great Place to Work, gj\u00f8res i 29 land over hele verden. Resultatene publiseres \u00e5rlig i Fortune Magazine i USA og Financial Times i Europa.\n\n\\- SAS Norges plassering viser hvor viktig det er med lokal ut\u00f8velse av v\u00e5r filosofi og v\u00e5re verdier, sier eier og grunnlegger Dr Jim Goodnight om Norges top plassering.\n\n\\- SAS Institute Norge lever etter prinsippet til sin eier og grunnlegger Dr Jim Goodnight: \"Dersom du behandler dine ansatte som om de utgj\u00f8rer en forskjell, vil de gj\u00f8re en forskjell for selskapet\", avslutter Ellemann i Great Place to Work.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e691ca6-e483-45a2-b1d4-2210e75be413"} {"url": "https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/fredrikstad/menigheter/krakeroy/virksomhetsomrader/0-18-AR/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:36Z", "text": "## Br\u00f8dsmulesti\n\n3. 0-18 \u00c5R\n\n 7.7.2015 \n\nMenigheten tilbyr et bredt spekter av trosoppl\u00e6ring og kontinuerlige aktiviteter \u00e5ret rundt.\n\n \n\n\nKr\u00e5ker\u00f8y menighet har en trosoppl\u00e6ringsplan med \u00e5rlig tilbud til alle \u00e5rskull 0-18 \u00e5r.\n\nVi har ogs\u00e5 faste tilbud som g\u00e5r hele eller store deler av \u00e5ret.\n\nFor \u00e5 lese mer om hva som er aktuelt for ditt barn, velg en av de aldersinndelte boksene under\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7203746-d438-46ab-baad-b4075b27af42"} {"url": "http://greenslots2017.co/spilleautomater-pa-mobil/1065", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:56Z", "text": "# Spilleautomater pa mobil\n\n**Er du p\u00e5 jakt etter det beste innenfor norsk casino trenger du ikke \u00e5 lete lenger. Vi har gleden av \u00e5 \u00f8nske deg velkommen inn til http://greenslots2017.co/, en ledende spillportal som gir deg alt du trenger for \u00e5 f\u00e5 en best mulig opplevelse p\u00e5 nettet.**\n\n****\n\n## Spilleautomat Frankenstein\n\nG\u00f8teborg slot games for fun. Man vil da bli fotografert og registrert som spiller. G\u00f8teborg har seilet opp som et mekka for design entusiastene, og n\u00e5 bugner byen av butikker, restauranter og hoteller som satser p\u00e5 trendy design ned spesiell innredning. Her kan du spille de samme spillene som p\u00e5 et helt vanlig casino i utlandet. Kleskoden er pent t\u00f8y og man m\u00e5 f\u00f8lge denne regelen for \u00e5 komme inn. Konseptet p\u00e5 Linn\u00e9a Art Restaurant i G\u00f8teborg er helt online casino slots uk unikt, og m\u00e5let er \u00e5 skape en helhetsopplevelse i toppklasse. Her er det noe for enhver smak og de fleste vil ha glede av \u00e5 ta turen innom. Linn\u00e9a Art Restaurant er stedet hvor kokker m\u00f8ter kunstnere. Marie Solem har journalistutdanning fra Norges Kreative H\u00f8yskole, og har tidligere erfaring som frilansjournalist.\n\nStadig flere har f\u00e5tt sansen for ferier med fokus p\u00e5 design og luksus.\n\nTa turistb\u00e5t eller ferje fra Torget, turen tar et kvarter. P\u00e5 sommeren tar du b\u00e5t eller buss 11, vinterstid buss 16 og i helgene buss 11. Ta uansett en sightseeingtur i buss eller p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nKeno muistuttaa hieman Bingoa siina mielessa, etta merkitset tietyt numerot pelitili oikealla rahalla tietyssa kasinossa ennen kuin osallistut nettikisaan. Suomen paras nettikasino pelit peliautomaatti, bonusruletti, online roulette on ipad, online casino with free money, paras netticasino. Spilleautomater Norske spillere elsker spilleautomater, og det har de gjort lenge for automater dukket opp pa nettet Derfor er det ingen hemmelighet a si at.\n\nDet finnes mange forskjellige oddssider p\u00e5 nett som tilbyr langt bedre odds enn Norsk Tipping. Sv\u00e6rt mange av oss liker \u00e5 se p\u00e5 de store og sm\u00e5 idrettsbegivenhetene, enten det er live eller p\u00e5 TV. Oddsspill, eller betting, er en type pengespill der man setter en innsats p\u00e5 utfallet av et bestemt sportsarrangement. Oddsen hos disse utenlandske nettsidene er dessuten gjerne h\u00f8yere enn det man finner hos Norsk Tipping. Ikke bare er det uendelig mange ting man kan spille p\u00e5, man har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 spille mange forskjellige steder og finne frem til den bettingsiden som gir de beste oddsene p\u00e5 nettopp den kampen man har lyst til \u00e5 spille p\u00e5. Det er ingenting i veien for \u00e5 spille p\u00e5 utenlandske spillsteder. Hvis for eksempel Rosenborg skal m\u00f8te Real Madrid i en fotballkamp, kan man f\u00f8r kampen anta at Real har en st\u00f8rre sjanse til \u00e5 vinne. Unibet er blandt de st\u00f8rste akt\u00f8rene i online betting industrien.\n\nHer kan du spille Baseball Blast Baseball Blast er et av vare utvalgte Baseball Spill Andre veldig populre spill pa nettsiden akkurat na spilleautomater pa mobil er Realistisk Billiard. Steam Tower Spilleautomat winner spilleautomater pa mobil casino bonus code Det er mange av gambling hus spill som tjueen roulette bingo Texas Holdem og mange flere Den spill endre noyaktig like i tradisjonell casino hus Plus side til. Mest populre sporsmal Hvor my lonn man far pa militret og M man spilleautomater pa mobil vre i militret i 1 ar?.\n\nMinst viktig er i hvertfall batteriet for min del. Her elsker barna \u00e5 l\u00e5ne telefonen og ikke alltid like lett \u00e5 ta bilder for de med vanlig kamera. Men etter \u00e5 ha tilbrakt mange langer dager ute i skog og mark har jeg erfart at batteri er det som er avgj\u00f8rende her i g\u00e5rden for hvilken mobil som er favoritten. Da kan jeg lagre mange bilder tatt med det vanvittig bra kameraet. :\n\n - **Registreringsbonuser for nye spillere:\u00a0**Alle spill \u00e5pner seg direkte i nettleseren din, s\u00e5 det finnes ikke noen nedlastbar klient som skal installeres p\u00e5 maskinen din. Alle spill fra Betsson Casino \u00e5pnes direkte i nettleseren din, og dette gjelder ogs\u00e5 for Live Casino, Games, Bingo og Skraplotteri.\n\n - Bonuser som ikke krever innskudd:\n \n Her finner slot excalibur bonus du noen av de st\u00f8rste progressive jackpotene i historien til online spilleautomater, og alle kan vinnes av deg, og i tillegg legger vi nye spillemaskiner til nettstedet v\u00e5rt med jevne mellomrom. Det er s\u00e5 mange jackpotter som bare venter p\u00e5 en vinner spilleautomater Langesund.\n\n - **VIP bonuser for lojale spillere:** Her vil du bli en kul weblog blanding av musikk, Filmer, Tegneserier, Skrekk, Spill, Kunst, Radio, Dravens Tales Button Soppel, Punk og heavy metal tilbudt. Video poker er lett a lre, og lett a spille Spilleren farere mynter, of far utdelt fem virtuelle kortene pa en datamaskin skjermen En smart spiller alltid.\n\n - **Paypal casino roulette:\u00a0**Vi inkluderer kun regulerte og lisensierte casino som er trygge \u00e5 spille p\u00e5, og foretar kontinuerlig vurdering og testing av spillselskaper. Expekt er alts\u00e5 et nettcasino som passer for alle.\n\n - **Games live casino:**\n \n Copa Amrica skal vertsnasjonen Chile spille sin andre kamp, kortspill p\u00e5 nett mot et Mexico som ikke stiller Hvor mye Norge vinner med er ikke godt a si og spill frarades. Dra nytte av en utrolig fordelspakke hos betsafe casino EUCasino i dag, og gjor mest mulig av dine fordeler med sin omfattende liste av kasinospill.\n \n## Spilleautomater pa mobil vs Casino restaurant oslo\n\nSe opp n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 avlede fra et veldig tynt skudd. N\u00e5r du h\u00e5ndterer huden, m\u00e5 du s\u00f8rge for at du fordeler fingrene dine. Street spill er ofte ubehagelige og utstr\u00e5lende enn lagkampball. Det samme kan brukes med syltet\u00f8y med syltet\u00f8y. En smart forvard opplever sin beste sesong s\u00e5 langt.\n\nRecibir un email con spilleautomater pa mobil los siguientes comentarios a esta entrada. Es mejor ser claro spilleautomater pa mobil y directo que no, dejar al cliente con dudas sobre tu producto, marca o servicio. So\u00f1adora y luchadora, apasionada del social media, las redes sociales y el spilleautomater pa mobil marketing online. :\n\n - **Lisenser:\u00a0**Stadig flere norske spillere velger n\u00e5 \u00e5 kose seg med kasino og bingo p\u00e5 nettbrett. Hvis du har iPad eller enheter med Android som operativsystem vil dette s\u00e5 godt som aldri v\u00e6re noe du trenger \u00e5 bekymre deg for.\n\n - **Tilgjengelig kundeservice:\u00a0**Les videre for \u00e5 finne ut akkurat hva slags bel\u00f8nninger det er snakk om. Rizk Casino tilbyr kundeservice 24 timer i d\u00f8gnet, 365 dager i \u00e5ret.\n\n - **Ansvarlig spill:\u00a0**\n \n Hvis du leter etter en god casino bonus p\u00e5 nettet kan vi gi deg volcano eruption slot machine noen tips her. Det skal ikke v\u00e6re lett og det er nye casinoer p\u00e5 nett ikke alltid like lett \u00e5 f\u00e5 fullstendig oversikt over alle sm\u00e5 detajer som gjelder for hvert enkelt nettcasino, s\u00e5 derfor har Netentcasinonorge. Her er det bonuser der du m\u00e5 holde Kenny i live og sparke Ike.\n\n## Texas holdem tips advanced\n\nDe har norsk casino mobil de klassiske popul\u00e6re spilleautomatene fra Net Entertainment som Starburst og Jack Hammer, og de norske spilleautomater pa mobil spilleautomatene Mega Joker og Jackpot 6000. Det f\u00f8lger en del vilk\u00e5r for bonusen. Du har Virtuell Tennis og Virtuell Sykling som du kan satse p\u00e5. Bingo rommet imponerer, og det er et godt utvalg spilleautomater pa mobil av ulike spilleautomater og video poker. Her har du et greit utvalg av Black Jack, Rulett, Baccarat, Table Poker og Video Poker. Du har muligheten til \u00e5 chate med dealerene mens du spiller, og du spiller mot andre ekte mennesker underveis.\n\n1. Anmeldelse. Fantastisk toppleilighet i Antibes 17.\n2. Norsk Tipping er spillmonopolet i Norge, de tilbyr spill pa automater, sportsbook og lotterier Bade pa nett og landbasert, deres nettkasino heter Kong Kasino.\n3. Det offisielle hjemmet til PlayStation 4 de nyeste spillene og nyhetene om alt for PS4, direkte fra PlayStationcom. Web sider for Leangen Travbane Her finner du masse nyttig Spill Startlister Leangen Resultater Leangen Vare kommisjonrer Arngrims tipsside.\n4. Og selvsagt skrev Leffe om dem.\n5. Det handler om en valuta som folk kan stole p\u00e5, er det behagelig og kan sl\u00e5 til i tider med inflasjon. Systemet regulerer seg selv og regnes som den st\u00f8rste overtakelsen i moderne \u00f8konomisk historie.\n\n## Spilleautomater Kongsberg\n\n**Samle monopolpenger og start bonusrunden nar du vil. Net gruppen og 888 Casino drives dog av Cassava Enterprises.** \u00a0Expekt Poker er en del av poker nettverket iPoker og en af de bedste og sikreste online poker sites. Expekt er en av spilleselskap som har v\u00e6rt lengst p\u00e5 Internett och tilbyr betting, poker, casino og bingo. \u00a0****\n\nLine, Piggy Riches, og Crazy Sports blir stadig mer popul\u00e6re, og det tilbys ogs\u00e5 bordspill og kortspill som Baccarat, terningspill, blackjack, og poker. Innskudd og uttak gj\u00f8res enklest til og fra din Betsson Casino konto med Visa eller Mastercard.\n\nHvis du bl\u00f8ffer med d\u00e5rlige *spilleautomater pa mobil* kort kommer du mest sannsynlig til \u00e5 tape pengene dine p\u00e5 et eller annet tidspunkt slot admiral club. Etter at du slot machine jolly roger trucchi har spilleautomater pa mobil lagt ditt f\u00f8rste bud ned, har du muligheten til \u00e5 by flere ganger. Poker er spilleautomater pa mobil absolutt et av dem.\n\nDet hele startet p\u00e5 l\u00f8rdag som var, da skulle jeg satse 1200 kroner p\u00e5 vinneren av spydkonkurransen i friidretts VM. MEN at de ikke klarer \u00e5 skj\u00f8nne at noe har skjedd her og ikke er villig til \u00e5 gi meg en s\u00e5 mye som en unnskyldning synes jeg er veldig rart. \u00a0****\n\n \n\n BONUS: 100% opp til 8000kr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b7c2d87-0bbb-4c97-a48a-da7fa1b0fd86"} {"url": "https://www.dinside.no/data/dette-programmet-kan-spare-deg-for-pinligheter/61001343", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:29:57Z", "text": "\n\n# Justerer Windows-lyden automatisk\n\n## Dette programmet kan spare deg for pinligheter\n\nAldri mer h\u00f8ylydt pling og plong n\u00e5r du sitter i m\u00f8ter.\n\n24\\. februar 2017 kl. 12.00\n\n Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s \n\nDu har muligens opplevd det du ogs\u00e5. Du sitter i et m\u00f8te, p\u00e5 lesesalen eller i klasserommet og plutselig kommer det noen h\u00f8ye pling og plong fra PC-h\u00f8yttaleren. Du blir bombardert av irriterte blikk, men pr\u00f8ver \u00e5 late som ingenting mens du i panikk leter etter volumkontrollen.\n\n## Husker siste lydniv\u00e5\n\nDet er kun din egen skyld, for du glemte \u00e5 skru ned volumet etter \u00e5 ha spilt musikk p\u00e5 full guffe kvelden f\u00f8r. Windows gj\u00f8r nemlig ikke noe med volumet, selv etter en omstart vil niv\u00e5et v\u00e6re det samme som sist.\n\n\n\n# 12 gratisprogrammer vi alltid installerer p\u00e5 en ny PC\n\nDet finnes heldigvis en l\u00f8sning for deg som til stadighet havner i slike pinlige situasjoner: Gratisprogrammet **Start Volume**. Dette er et portabelt Windows-program som setter volumet til et visst niv\u00e5 hver gang Windows starter. Du kan for eksempel sette det sv\u00e6rt lavt eller skru det helt av - det er helt opp til deg.\n\n\n\n## Ikke for alle\n\nAvhengig av hvor mange programmer som ligger i oppstarten, kan det kanskje ta noen sekunder f\u00f8r Start Volume effektuerer. En annen svakhet er at programmet ikke kj\u00f8rer automatisk etter at systemet har v\u00e6rt i dvale, s\u00e5 dette programmet fungerer best for deg som har for vane \u00e5 avslutte Windows etter dagens \u00f8kter.\n\n## Trygge gratisprogrammer?\n\nGratisprogrammer har hatt en \u00f8kende tendens til \u00e5 inneholde uhumskheter de siste \u00e5rene. Det er en av \u00e5rsakene til at vi er sv\u00e6rt forsiktige med \u00e5 omtale gratisprogrammer her p\u00e5 Dinside.\n\n\n\n# Slik unng\u00e5r du de farlige gratisprogrammene\n\nN\u00e5r det gjelder Start Volume.exe har vi sjekket dette for virus ved hjelp av Kaspersky Online Scanner, som rapporterer at den er trygg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e0f8d57-e121-45a1-a0b2-85aa80ae6b80"} {"url": "http://snippentorill.blogspot.com/2014/03/hot-babystrikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:46Z", "text": "## l\u00f8rdag 22. mars 2014\n\n### Hot babystrikk\n\nat hjemmestrikket babyt\u00f8y\n\ner en av de hotteste trendene akkurat n\u00e5.\n\n \n\n\n \nFlaks at jeg fikk et barnebarn \u00e5 strikke til n\u00e5 da\\!\n\n \n\n\n \n:)\n\nPS:\u00a0 \nM\u00f8nsteret til denne st\u00e5r i \"Den store guttestrikkeboka\" av Charlott Pettersen.\u00a0 \nGarnet er Babyull fra Dale\u00a0\n\nog knappene er kj\u00f8pt hos Marte Helgetun.\n\n \n00:32 \n\n Etiketter: Strikking \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Ingvild22. mars 2014 kl. 02:34\n \n Den jakka var rett og slett r\u00e5lekker, og for ein herleg kar som var inni\\! :) Eg har lurt p\u00e5 om det g\u00e5r an \u00e5 strikke eit babyplagg i lysebl\u00e5tt og kvitt som blir t\u00f8ft ogs\u00e5 i s\u00e5pass sarte fargar. Her har du jo eit supert eksempel p\u00e5 at det slettes ikkje er umogleg. Godt \u00e5 h\u00f8yre at heimestrikka babykle er in, d\u00e5 vert nev\u00f8en min som kjem i mai ein trendy liten fyr :) Kanskje han \u00f2g m\u00e5 f\u00e5 seg ei slik jakke\\!\n \n 1. \n \n snippen22. mars 2014 kl. 13:58\n \n Takk\\! Syns den fargekombinasjonen er knallfin. Den lysebl\u00e5 er litt gr\u00e5lig, slik at den sammen med offwhite gir et r\u00f8fft og litt \"skittent\" uttrykk. Midt i blinken til en liten prins. :)\n \n2. \n \n Huldr22. mars 2014 kl. 10:09\n \n S\u00e5 fin den var, spesielt med den s\u00f8te mottageren inni\\! Sm\u00e5t\u00f8ft antrekk med hetta og lua. Jeg har denne i et Dalehefte, s\u00e5 n\u00e5 ble jeg inspirert\\!\n \n 1. \n \n snippen22. mars 2014 kl. 13:59\n \n S\u00e5 flott\\! :)\n \n3. \n \n Kirsti23. mars 2014 kl. 01:12\n \n S\u00e5 utrolig nydelig jakke p\u00e5 et herlig sjarmtroll\\! Hvis babyen i magen blir en gutt skal dette settet definitivt strikkes:)\n \n4. \n \n Berit26. mars 2014 kl. 19:33\n \n S\u00f8t jakke til en s\u00f8t gutt\\!\\! \n Berit\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69fb59c-14a5-4991-9ffa-0c32f381cb17"} {"url": "http://legeforeningen.no/norskpsykiatri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:12Z", "text": "## Norsk psykiatrisk forening\n\ner en fagmedisinsk forening i Den norske legeforening som har som form\u00e5l \u00e5 fremme norsk psykiatri faglig og vitenskapelig. Videre er form\u00e5let \u00e5 ivareta at det fag- og helsepolitiske arbeidet innenfor fagomr\u00e5det baseres p\u00e5 oppdatert medisinsk kunnskap og p\u00e5 st\u00f8rst mulig konsensus om faglige prioriteringer, samt bidra til legeutdanning, spesialisering og etterutdanning av h\u00f8y kvalitet.\n\nForeningen besvarer ikke henvendelser fra enkeltpersoner utenfor foreningen. Npf tilbyr ikke terapi og formidler heller ikke kontakt til terapeuter. Ved behov for psykisk helsehjelp, kontakt fastlege eller ring Mental helses hjelpetelefon 116 123. Ved behov for \u00f8yeblikkelig hjelp ring 113.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7733b719-7b2d-4a98-96da-6729452769dc"} {"url": "http://slidegur.com/doc/131630/konflikter-i-idrettslag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:44Z", "text": " NIFs juridiske seksjon\n \u00d8kt konfliktniv\u00e5 i idrettslag\n Registrert \u00f8kt konfliktniv\u00e5 i idrettslagene\n De fleste sakene l\u00f8ses av idrettskretsene, men flere av\n sakene behandles ogs\u00e5 av idrettens domsutvalg\n De sakene som ender i domsutvalget:\n - ikke egentlig straffesaker, men gj\u00f8res om til\n straffesaker\n Grunn: kun domsutvalget har myndighet til \u00e5\n ekskludere\n 2\n \u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9\n Type konflikter\n Med \u00abkonflikter\u00bb menes her:\n Saker som er s\u00e5 betente at partene ikke klarer \u00e5 komme\n frem til en l\u00f8sning p\u00e5 egenh\u00e5nd, og hvor idrettskretsen\n bist\u00e5r p\u00e5 et eller annet niv\u00e5, eller at saken anmeldes til\n idrettens domsutvalg.\n Eksempelvis kan dette v\u00e6re en langvarig konflikt mellom\n enkeltmedlemmer eller grupperinger i idrettslaget.\n Avgrensning mot:\n \u00abmedhold\u00bb av \u00e5rsm\u00f8tet og ber om bistand fra\n NIF/idrettskretsen.\n \u2022Adferdsproblemer. Enkeltpersoner som ikke klarer \u00e5\n innrette seg etter styres/\u00e5rsm\u00f8tets beslutninger. Truer og\n tar opp enhver sak, samt skriver usakligheter i e-poster og\n p\u00e5 nettet.\n Tendens:\n kan be NIF/idrettskretsen om \u00e5 anmelde styret/klubben\n Krangelsaker belaster domsutvalgene\n Domspraksis: Eksklusjon brukes ikke \u2013 heller ikke for\n en enkelt klubb.\n Irettesettelser: liten effekt, ref. unders\u00f8kelsen\n Kun tidsbegrenset eksklusjon (maks 6 mnd.)\n saksbehandlingskrav (Styret m\u00e5 fatte beslutningen, og\n som et minimum skal vedkommende f\u00e5 uttale seg innen\n en rimelig frist)\n Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig saklig grunn kan\n det gis en advarsel. Her gjelder samme\n saksbehandlingskrav som ved eksklusjon.\n \u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9\n To ankeinstanser - Klubbens beslutning kan ankes til\n s\u00e6rforbundet og endelig til Riksidrottsnemnden (RIN)\n Eksklusjon inneb\u00e6rer at medlemmet mister alle sine\n vedkommende er ekskludert\n Vilk\u00e5r for eksklusjon:\n anledning \u00e4n att denne har f\u00f6rsummat att betala av\n f\u00f6reningen beslutade avgifter, motarbetat f\u00f6reningens\n verksamhet eller \u00e4ndam\u00e5l, eller uppenbarligen skadat\n f\u00f6reningens intressen.\"\n 15\n \u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9\n RIN har uttalt f\u00f8lgende om eksklusjonsadgangen:\n Utgangspunkt: \u00e5pent for alle og stor takh\u00f8yde for saklig\n kritikk.\n \u00abDet kravs ett handlande fra medlemmens sida som er av\n mycket allvarlig natur for att denne skal kunna uteslutas ur\n foreningen.\u00bb\n Praksis fra RIN:\n Et medlem ble ekskludert fordi han hadde i foreningens navn\n innkalt til et m\u00f8te for \u00e5 samle kommunefolk for \u00e5 s\u00f8ke geh\u00f8r\n for sitt syn i en sak som avvek fra idrettslagets styrets syn i\n saken. Han fremla p\u00e5stander p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet om \u00f8konomiske\n misligheter far styrets side, og beskylte navngitte\n styremedlemmer for illojalitet i et brev til en lokalradio.\n 16\n \u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9\n Danmark\n \u00a7 3 Medlemskab\n Som aktivt medlem kan optages enhver, der er fyldt X \u00e5r.\n Optagelse af passive medlemmer kan ske uanset alder.\n Passive medlemmer har ikke adgang til selve\n idr\u00e6tsud\u00f8velsen, men er valgbare til bestyrelsen.\n Medlemmerne er forpligtet til at overholde foreningens\n vedt\u00e6gt og leve op til foreningens form\u00e5lsbestemmelse.\n Endeligt afslag p\u00e5 medlemskab af foreningen skal efter\n anmodning fra den, der \u00f8nsker medlemskab, forl\u00e6gges\n generalforsamlingen.\n 17\n \u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9\n Danmark (forts.)\n \u00a7 8 Udelukkelse og eksklusion\n Et medlem kan udelukkes midlertidigt eller permanent\n (eksklusion), s\u00e5fremt vedkommende handler til skade for\n foreningen, eller s\u00e5fremt vedkommende ikke opfylder sine\n medlemsforpligtelser.\n I sager om udelukkelse har medlemmet krav p\u00e5 at blive\n h\u00f8rt, inden bestyrelsen tr\u00e6ffer sin afg\u00f8relse.\n I sager om eksklusion har medlemmet desuden krav p\u00e5, at\n sagen afg\u00f8res p\u00e5 f\u00f8rstkommende generalforsamling, og\n at sagen s\u00e6ttes p\u00e5 dagsordenen som et s\u00e6rligt punkt.\n En generalforsamlings beslutning om eksklusion kr\u00e6ver\n samme majoritet som ved \u00e6ndring af foreningens\n vedt\u00e6gt.\n Fulgte saksbehandlingsreglene i straffesaker\n Straffen:\n De samme straffer som i dag\n Ogs\u00e5 eksklusjon. Kun i eget lag.\n Straffen ble innrapportert til NIFs domsutvalg som\n avgjorde om den skulle gjelde andre\n idrettsgrener/organisasjonsledd.\n \u2022 Overpr\u00f8ving: idrettskretsens domsutvalg\n \u00a9 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9\n B\u00f8r klubbene ha en eksklusjonsadgang?\n som truer foreningsforholdet.\n \u2022Klubben rett til \u00e5 nekte opptak ved saklig grunn, b\u00f8r\n kunne ekskludere ved saklig grunn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccd086db-1a4d-4343-9280-31617288aca0"} {"url": "https://huseby.no/roros-metall/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:40Z", "text": "\n\n# R\u00f8rosHetta lanserer Norges mest funksjonelle kokeplass\u2026\n\nR\u00f8rosHetta \u2013 litt utenom det vanlige\\! Stort utvalg i kj\u00f8kkenhetter til alle ventilasjonsformer.\n\nR\u00f8rosHetta leveres i st\u00e5l som standard (behandlet mot fingermerker). Mot et pristillegg kan ogs\u00e5 b\u00f8rsta messing eller kobber leveres, samt h\u00f8yglans metaller i messing, kobber eller st\u00e5l. P\u00e5 flere av v\u00e5re modeller kan du bestemme selv hvilken farge som passer deg og kj\u00f8kkenet ditt best. Vi kan skredders\u00f8m\\!\n\nR\u00f8ros Metall AS \u2013 en norsk leverand\u00f8r med lange tradisjoner. \u00a0I v\u00e5rt sortiment finnes ogs\u00e5 kj\u00f8leskuff, vinskap og komfyrvakt.\n\nSe mer p\u00e5 **www.rorosmetall.no**\n\n\n\n#### R\u00d8ROS ONE: INDUKSJONSTOPP OG VENTILATOR I ETT\n\nONE er en funksjonell kokeplass med markedets beste induksjon kombinert med en supereffektiv integrert ventilator\\! 4 heldekkende soner. Automatisk sammenkobling av soner. Grillfunksjon. Optimal osoppfang grunnet hev-/senk funksjon. Enkel rengj\u00f8ring.\n\n\n\n#### R\u00d8ROS MOOD: VENTILATOR\n\nHetten kan skreddersys med en personlig lakkfarge passende ditt \"Mood\".\n\n - Moderne design\n - H\u00f8y absorbering av fett og lukt\n - Resirkulasjon med Monoblock karbonfilter\n - Fleksibel lyssetting / innvenig belysning\n - 2 lydisolerte motorer / Meget stilleg\u00e5ende\n\n\n\n#### R\u00d8ROS SKY: TAKVENTILATOR I ELEGANT DESIGN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7620012c-5d0e-48f8-865e-c1282670efc2"} {"url": "http://noraaron.blogg.no/1275154517_29mai2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:07Z", "text": "# Kamelen\n\nHALLA\\! Velkommen til min blogg\\! H\u013aper dere liker den og blir faste lesere\\! Hihi\\! :)\n\n## Noen f\u013a bilder fra d\u013ap\n\nBilder fra d\u013apen p\u013a s\u0159ndag: \n \nKlara som blir d\u0159pt\\! \\<33 \n \nHer plukket jeg, synneva(7\u013ar) og Inga (10 \u013ar) l\u0159vetann til \u013a lage en sykt lang krans\\! :)) \n \nNydeige unge\\! \n \nse p\u013a den lange kransen\\! HAHA\\! Hesten fikk den tilslutt da vi ikke gad mer\\! :) \n \nSool er s\u013a skj\u0159nn\\! \n \nEr mange fler\\! Men pc-en bruker s\u013ann 2 timer p\u013a \u013a laste opp v\u0107rt bilde jo\\! \n \nN\u013a m\u013a jeg pr\u0159ve og ringe Eira igjen, hun savere ikke\\! :00\\! \\<33 \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16153f1a-8d32-431c-be16-ab5e9a9b9a65"} {"url": "http://docplayer.me/811065-Stibo-nordens-storste-trykkeri.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:47Z", "text": "\n\n\n\n3 Merkeutdeling \u00e5r: Per Egil Arnesen, St\u00e5le Aspdahl, Olav Bernaas, Odd H\u00e5vard Habberstad, Inger Gudveig H\u00f8iensahl, Trond Gunnar Johansen, Kjetil Larsen, Harald Bruland Memo, Ida Nygaard, Per Bj\u00f8rn Sundvold, Tove S\u00f8rlie og Leif Roar \u00d8degaard. 45 \u00e5r: De som fikk diplom og ble \u00e6resmedlemmer i Fellesforbundet er fra venstre; Ivar Jensen, Reier Dahl, Odd Ingvar Dalbakk, Haavard Cato Nysveen og Tore Baard Olden. Alle fotos Bj\u00f8rn Olsen. Ogs\u00e5 i \u00e5r var merkeutdelingen kombinert med avdelingens \u00e5rsm\u00f8te. Vi hadde nyrekruttert seremonimester i Per Syversen, som ivaretok arven fra Gunnar Nordby p\u00e5 en str\u00e5lende m\u00e5te. Som taler til jubilantene var vi s\u00e5 heldige at forbundsleder Arve Bakke stilte opp. Selv under innspurten i tariffoppgj\u00f8ret. Forbundslederen var som seg h\u00f8r og b\u00f8r, raus i omtalen av medlemmene som skulle hedres med utmerkelser, men var mest opptatt av framtida. Bakke tok utgangspunkt i alle oppgaver som skulle l\u00f8ses, og var innom b\u00e5de frontfaget, likel\u00f8nn og ikke minst en mer rettferdig pensjon i sin engasjerte tale. Som det framg\u00e5r av bildene var det varierende oppslutning fra de ulike \u00e5rsklassene. Forbundsleder Arve Bakke. Seremonimester Per Syversen. Etter at vi gikk over til merkeutdeling p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tene, kan medlemmer m\u00e5tte vente nesten et \u00e5r p\u00e5 utmerkelsen, etter at jubileumsdatoen er passert. For \u00e5 rette opp dette vil jubilanter som har sin merkedato i 2013 f\u00e5 disse tildelt p\u00e5 avdelingens halv\u00e5rsm\u00f8te i oktober. Fra 2014 vil seremonien v\u00e6re tilbake p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet, men med dette \u00e5rets jubilanter. 40 \u00e5r: Per-Ellef Amble, Kjell Ronald Andersen, Jack Terje Andresen, Erling Corneliussen, \u00d8ystein Dorr, Morten A. Falck, Erik Freidher, Inger Johanne Hornkj\u00f8l, Dag H\u00e5vard Johanson, Grethe Marie Kristiansen, Adolf Larsen, John Arvid Lindviksmoen, Bent Lunde, Tone Granberg L\u00f8vlien, Sidsel Marie Nymoen, Frank Olafsson, Jan Erik Rams\u00f8y, Tom Reinertsen, Bj\u00f8rn Harald Ruud, Jan Audun Simenstad, Anders Skattkj\u00e6r, Jon Tenold, Thore T\u00f8nseth, Svein-Erik Wilhelmsen og Eldar Arne \u00d8gaard. 4 TGM --JUNI NR - NR 2 2 TGM TGM- - JUNI NR 2 5\n\n\n\n\n\n5 Inntrykk fra LO-kongressen 2013 tur p\u00e5 LO-kongressens talerstol. Det var moro det. 3 minutter til \u00e5 argumentere og synliggj\u00f8re saken. Min sak var gr\u00f8nne arbeidsplasser, ny teknologi og omstilling bort fra petroleumsindustrien. S\u00f8ndag. Organisasjonsdebatt. S\u00f8ndag var kongressen skikkelig i gang. Forhandlinger p\u00e5gikk, folk snakka sammen alt det der man h\u00f8rer om, om man ikke h\u00f8rte det der og da s\u00e5 kjente i alle fall jeg at det var mye bevegelse i kulissene. I l\u00f8pet av denne dagen kom \u00abnedturen\u00bb. I hele v\u00e5r hadde jeg sagt til meg sj\u00f8l at \u00abdet viktigste er at vi f\u00e5r til gode kompromisser, l\u00f8sninger som hele LOfamilien kan leve med og som f\u00e5r oss til \u00e5 trekke sammen\u00bb. Men s\u00f8ndag kjentes det ikke slik, jeg inns\u00e5 at enkelte kompromisser ville kjennes som tap, uansett. Men hva gj\u00f8r man da? Kongressen skulle bare vare i to dager til og det umulige er mulig s\u00e5 lenge man kjemper. Tenkte jeg. Vi skylder medlemmene det. Man st\u00e5r ikke p\u00e5 den talerstolen og snakker for sin private mening, det er har en forankring dette er viktig for fler enn oss som sitter i salen. Det ga en drive til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, argumentere videre og v\u00e6re synlig. Og etter handlingsprogramdebatten p\u00e5 l\u00f8rdag hadde vi klimaoptimistene f\u00e5tt mye spalteplass og mange gode tilbakemeldinger ogs\u00e5 fra milj\u00f8er utenfor fagbevegelsen. Den opplevelsen var viktig, at vi ble h\u00f8rt, at kongressbobla jeg var inne i ogs\u00e5 p\u00e5virka de utenfor. Jeg tror bestemt at vi klarte det, vi klarte \u00e5 fatte vedtak som gj\u00f8r at LO-familien kan trekke sammen og bruke samfunnsmakta p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te. Kompromissene, kjennes de som tap? Den f\u00f8lelsen jeg sitter igjen med er at vi klarte \u00e5 p\u00e5virke i riktig retning i de sakene som var viktigst for oss. Er det noe vi kan i denne bevegelsen s\u00e5 er det jo \u00e5 kjempe for det vi tror p\u00e5 og samtidig v\u00e6re lojale til vedtak som er fatta. Det er det som i mine \u00f8yne m\u00e5 v\u00e6re LO p\u00e5 sitt beste: mangfoldet, ulikheten, mensamtidig fellesskapet og viljen til \u00e5 trekke sammen. Hva vedtok kongressen, en kortversjon; Kjersti Barsok p\u00e5 talerstolen under LO-kongressen i Folkets hus. Om \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 vedta LOs retning for de neste fire \u00e5rene, v\u00e6rt en av 315 delegater til LO-kongressen Om \u00e5 f\u00f8le seg s\u00e5 viktig og samtidig liten og ubetydelig. Tekst Kjersti Barsok, tillitsvalgt i NTL og nestleder i LO i Oslo. Foto Sissel M. Rasmussen, LO Media. Om formiddagen fredag 3. mai \u00e5pnet salen. Det var langt fler enn de 315 delegatene som svirret rundt i gangene i Folkets hus: gjester, ansatte i LO og forbundene (bakspillerne), gamle LOledere og pressefolk. Jeg tenkte \u00aboj, for en gjeng\u00bb og alvoret ble tydelig for meg da. Har vi vilje til \u00e5 trekke sammen? Ville debattene bli reelle eller bare en samling forberedte innlegg? Ville vi n\u00e6rme oss hverandre i saker hvor forbundene sto langt fra hverandre og ville man lage kompromisser som ga mening eller ble vanskelige \u00e5 f\u00f8lge opp? Det var mange saker til behandling p\u00e5 kongressen og jobben i forkant hadde v\u00e6rt grundig, i alle fall slik jeg hadde opplevd det i v\u00e5r delegasjon i LO i Oslo. Men full oversikt over alt var det nesten umulig \u00e5 ha. Det vil alltid v\u00e6re noen saker som er st\u00f8rre, noen saker som er viktigere, i alle fall for meg. For meg var det arbeidslivet b\u00e5de styring av offentlig sektor og kampen mot markedsstyring, styrking av hovedavtalene og arbeidslivssp\u00f8rsm\u00e5lenes plass i E\u00d8Savtalen samt klimasp\u00f8rsm\u00e5l og en politisk villet omstilling fra petroleumsindustri til mer klimavennlig industri. (Det skulle vise seg \u00e5 bli en hard kamp for oss klimaoptimister.) Kongressen starta forsiktig fredag med kultur, mange formaliteter ble unnagjort, stemninga satt seg og jeg kjente p\u00e5 at \u00abyes, n\u00e5 er vi i gang\u00bb, om det var nerver p\u00e5 forh\u00e5nds\u00e5 forsvant de da. L\u00f8rdag ble en maraton. Handlingsprogramdebatt fra morgen nesten til midnatt. Utmattende og opphissende p\u00e5 samme tid. S\u00e5 mange saker, flinke folk, stor bredde (p\u00e5 alle m\u00e5ter) og min f\u00f8rste Palestina og Israel LO-kongressen uttalte seg om verdenssituasjonen i to uttalelser, en om Israel-Palestina konflikten og en om resten av verden. Om Palestina vedtok kongressen en sterk uttalelse hvor det sl\u00e5s fast at b\u00e5de palestinere og israelere har rett til et liv i frihet og trygghet, men at det er den israelske staten som m\u00e5 b\u00e6re ansvaret for at det ikke er s\u00e5nn i dag gjennom sin okkupasjon av Vestbredden og blokade av Gaza-stripen. LO krever videre at separasjonsmuren, som er bygd p\u00e5 palestinsk territorium, m\u00e5 rives og at de palestinske flyktningene m\u00e5 f\u00e5 vende hjem i henhold til FNs resolusjon 194. LO \u00f8nsker at det iverksettes en internasjonal blokade av varer produsert p\u00e5 okkupert land, og vil at Norge skal g\u00e5 i bresjen for \u00e5 starte kampanjen.. Til slutt krever LO at Norge m\u00e5 g\u00e5 i front for at Palestina blir opptatt som fullverdig medlem av FN og blir en selvstendig stat innenfor grensene fra Resten av verden LO-kongressenes internasjonale uttalelse ber\u00f8rer mange av konfliktene i verden. Kongressen p\u00e5peker at den store arbeidsledigheten, spesielt blant ungdom, i mange europeiske land, er uakseptabel og reder grunnen for h\u00f8yreekstreme bevegelser. Det er ikke rettferdig at vanlige arbeidere m\u00e5 betale for en \u00f8konomisk krise de ikke har ansvaret for. Kongressen krever at finanssektoren m\u00e5 bringes under kontroll og at man m\u00e5 f\u00e5 en mer sosial tiln\u00e6rming til gjeldsproblematikken. LO krever at Norge m\u00e5 bruke reservasjonsretten i E\u00d8S-avtalen hvis EUs H\u00e5ndhevingsdirektiv f\u00f8rer til at norske tiltak mot sosial dumping m\u00e5 reverseres. Innenlands arbeidsliv I sp\u00f8rsm\u00e5let om s\u00f8ndags\u00e5pne butikker ble redaksjonskomiteens forslag kraftig forsterket, slik at formuleringen n\u00e5 lyder: LO skal arbeide for at ansatte innen varehandel skal omfattes av Arbeidsmilj\u00f8lovens forbud mot arbeid p\u00e5 natt og s\u00f8ndager. I tillegg gikk kongressen inn for \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass vedtak om allmenngj\u00f8ring, og at dette ogs\u00e5 blir mulig p\u00e5 skip under utenlandsk flagg i innenriksfart og i oljeindustrien. Ogs\u00e5 vedtakene i handlingsprogrammet i sp\u00f8rsm\u00e5lene om s\u00f8ksm\u00e5lsrett og n\u00e5r det gjelder retten til heltid ble forsterket. Kongressen slo ogs\u00e5 klart fast motstanden mot at Norge gjennom jernbanepakke IVskal p\u00e5legges \u00e5 konkurranseutsette persontrafikken med jernbane og \u00e5pne det innenlandske markedet for fri konkurranse. Og ikke minst tok kongressen klar avstand fra fors\u00f8k p\u00e5 innf\u00f8ring av nasjonal minstel\u00f8nn for arbeidslivet i Norge. I et av de mest omstridte punktene, nemlig forholdet til E\u00d8S-avtalen og faglige rettigheter, ble formuleringen betydelig endret underveis, og endte til slutt: \u00abE\u00d8S-avtalen p\u00e5virker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter g\u00e5r imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal l\u00f8nnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning m\u00e5 gis forrang foran EU-regler. En slik forrang m\u00e5 avklares mellom E\u00d8S-avtalens parter.\u00bb 8 TGM - JUNI NR 2 TGM - JUNI NR 2 9\n\n\n\n\n\n7 Andvord Grafiske Klubb tar ansvar Russisk propaganda og grafisk design Andvord Grafiske Klubb f\u00f8lte behov for en vitamininnspr\u00f8ytning. Klubbarbeidet hadde dabbet av og mange slet med engasjementet. Tekst Heidi Gutuen Lindqvist Foto Adolf Larsen Andvord Grafiske Klubb er i dag en av de st\u00f8rste klubbene innen omr\u00e5det siviltrykk og med det f\u00f8lger ansvar. De store klubbene setter ofte standarden for de mindre og blir lett sett p\u00e5 som eksemplets makt. Av den grunn \u00f8nsket klubbstyret \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 b\u00e5de klubbarbeid og engasjement. For \u00e5 ta tak i dette, ble det avholdt et helgeseminar for medlemmene. Fredag 19. april 2013, etter endt arbeidsdag, satte gjengen snuta mot Thorbj\u00f8rnrud Hotell, i minibuss innleid av OGF for anledningen. Vel fremme ble det en kort samling for \u00e5 snakke om hva som skulle skje den helgen, samt finne ut av hvilke forventninger medlemmene hadde til helgens innhold. Etter \u00e5 ha drodlet litt rundt problemer og utfordringer, ble det enighet om at det skulle utarbeides en arbeidsplan for klubbstyret og medlemmene. En konkret plan vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 sette i gang tiltak og f\u00f8lge dem opp i etterkant. P\u00e5 sikt vil man lettere kunne se hva som oppn\u00e5s og hva man m\u00e5 jobbe videre med. Utp\u00e5 kvelden ventet middag og sosialt samv\u00e6r. Vi fikk bruke en av de gamle stuene p\u00e5 hotellet, som satte rammen for en smakfull og hyggelig middag i flotte omgivelser. Noen luftet dansefoten i baren utover kvelden, andre tok en tidlig kveld. L\u00f8rdag morgen startet arbeidet for alvor. Adolf Larsen (Nestleder i OGF) ledet seminaret i kjent og kyndig stil. Han utfordret deltagerne p\u00e5 beste vis og fikk alle til \u00e5 g\u00e5 en ekstra runde i tenkeboksen. Hvor trykker skoen og hva kan vi gj\u00f8re med det? Det ble livlig i plenum og under gruppearbeid. L\u00f8se tanker og ideer skulle diskuteres og n\u00f8stes sammen til en konkret plan skreddersydd for Andvord Grafiske Klubb. Utover dagen merket nok de aller fleste at engasjementet kom snikende tilbake. Dette engasjementet vokste seg sterkt i l\u00f8pet av helgen. S\u00f8ndag etter lunsj, da vi skulle reise hjem, var vi n\u00e6rmest uovervinnelige\\! Etter en lang og aktiv l\u00f8rdag, var det p\u00e5 tide med en liten overraskelse. En aktivitet kan gj\u00f8re susen etter godt arbeid. Medlemmene ble busset til H\u00f8nefoss Bowling Senter for noen runder bowling. Med all den gl\u00f8den vi hadde opparbeidet p\u00e5 seminaret s\u00e5 langt, ble det en artig konkurranse med mye humor og glede. Etter bowlingen fikk alle litt tid for seg selv, deretter var det middag p\u00e5 hotellet. Vi fikk pr\u00f8ve ut en av de andre gamle, idylliske stuene. Maten smakte like godt som dagen f\u00f8r og hum\u00f8ret og stemningen var p\u00e5 topp. Det var mange gjester p\u00e5 hotellet, noe som gjorde det livlig og sosialt ogs\u00e5 utover kvelden. S\u00f8ndag morgen var det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass prikken over i'en; en konkret arbeidsplan. Rundt lunsjtider var det en stolt gjeng som satt der med ferdig resultat. Med denne arbeidsplanen skal det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt det vi \u00f8nsker og det skal bli lettere \u00e5 holde engasjementet oppe. Ikke minst har vi alle f\u00e5tt troen p\u00e5 at det er mulig, at vi alle kan bidra til positive forandringer og oppn\u00e5 det vi \u00f8nsker. Senere vil det bli avholdt et oppf\u00f8lgingsseminar. Klubbstyret skal, i samarbeid med medlemmene, bli enige om hva som skal prioriteres og hva som kan vente. Ingen kan gj\u00f8re alt over natta, men med en god plan kan man fokusere p\u00e5 det viktigste, gj\u00f8re litt om gangen og sammen bygge opp noe som kan bli veldig bra og sterkt. Jeg anbefaler andre grafiske klubber, spesielt de som sliter med gnisten, \u00e5 s\u00f8ke om \u00f8konomisk st\u00f8tte til \u00e5 avholde seminar for sine medlemmer. Et seminar styrker samarbeid og samhold, gir arbeidsro og mulighet til \u00e5 fokusere p\u00e5 det man \u00f8nsker. Samtidig er det veldig givende, l\u00e6rerikt og hyggelig. Andvord Grafiske Klubb valgte \u00e5 kj\u00f8re et helgeseminar, men det er selvsagt fullt mulig \u00e5 avholde et dags- eller kveldsseminar om det er \u00f8nskelig. En stor takk til Oslo Grafiske Fagforening og Adolf Larsen for all st\u00f8tte og hjelp i forbindelse med seminaret. Denne v\u00e5ren har det v\u00e6rt utstilling av norske og russiske plakater fra 1920 til 1939 p\u00e5 Nasjonalbiblioteket. Biblioteket har ogs\u00e5 har st\u00e5tt for utgivelsen av en bok om temaet. Tekst og foto Adolf Larsen B\u00e5de boka og utstillingen heter Propaganda, noe som kan forklares med at en stor del av plakatproduksjonen nettopp var propaganda, for Russland og sosialismen. En veldig flott utstilling, men det som vakte v\u00e5r interesse var et program i NRK P2 om de som lagde plakatene, og som der ble framstilt som grunnleggerne av grafisk design. P\u00e5 Kunsth\u00f8gskolen i Oslo fant vi mannen bak disse p\u00e5standene. Martin Lundell er typograf og mange\u00e5rig medlem i Ogf. N\u00e5 er han professor og underviser i visuell kommunikasjon. Lundell innr\u00f8mmer at f\u00f8dselen for grafisk design er omdiskutert. Skrift har vi hatt i uminnelige tider, og allerede p\u00e5 Gutenbergs tid formgav man typografi og illustrasjoner. Grafisk design derimot, oppsto som begrep f\u00f8rst p\u00e5 tjuetallet, men ble ikke brukt i dagligtale f\u00f8r i seksti\u00e5rene, forklarer Lundell. Selv om noen trekker fram de franske plakatkunstnerne, med Toulouse-Lautrecs store plakater, understreker Lundell at det unike hos de russiske kunstnerne var en bevisst komposisjon av tekst og bilde. Jeg synes man kan spore tre stadier i uttrykket, fortsetter Lundell. I den f\u00f8rste fasen ser vi et temmelig naivt utrykk, hvor vi ikke kan snakke om noen klar grafisk form, men mer om illustrasjoner med en forklarende tekst. I den andre fasen, gullalderen, som Lundell kaller det, fikk vi kunstnere som tok i bruk ny teknikk for \u00e5 f\u00e5 videre rammer for sitt utrykk. Aleksandr Rodtsjenko, som framheves som skaperen av grafisk design som fag, var nyskapende i form men ogs\u00e5 ved at han stadig tok i bruk ny teknologi. Rodtsjenko var opprinnelig maler, men forlot maleriet til fordel for fotografiet. B\u00e5de fordi ha ans\u00e5 det som borgerlig men ogs\u00e5 fordi ny teknologi som foto ga han helt andre muligheter. Han ble derfor en mester innen fotomontasjen, og i sosialismens tjeneste ogs\u00e5 i fotomanipulasjon. Selv om de var ledende og drivende dyktige, var det vel andre samfunnsmessige forutsetninger for at deres arbeider fortsatt stilles ut? De lever p\u00e5 grunn av h\u00f8y kvalitet, men ogs\u00e5 fordi de var politisk viktige i sin tid, understreker Lundell. Vi m\u00e5 huske at mange av disse plakatene ble produsert i opplag p\u00e5 De hadde tilgang p\u00e5 en form for masseproduksjon, og de hadde ikke minst et marked, i og med at samfunnet etter revolusjonen m\u00e5tte ut med b\u00e5de informasjon og propaganda. Her hadde begrepet propaganda ikke noen negativ ladning, men ble oppfattet mer i samsvar med grunnordets leksikalske betydning; utbredelse, spredning. Sosialrealismen Selv et ukyndig \u00f8ye kan se en forringelse av kvaliteten fra begynnelsen av 30-tallet. Var det Stalin som tok over kulturen? I en forstand, ved at Stalin oppl\u00f8ste mange av kunstkollektivene, som var de mest eksperimentelle, men motsetningen var ikke politisk i den forstand at kunstnerne ikke ville arbeide for partiet, presiserer Lundell. Aleksandr Rodtsjenko var partitro i sin gullalder, men det frie utrykket skulle dikteres. Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at disse folka var gl\u00f8dende opptatt av saken, men de kombinerte det med en formmessig lekenhet, hevder Lundell. Og ikke minst var de gl\u00f8dende opptatt av framtida, b\u00e5de politisk og faglig. I likhet med den tyske Bauhaus-skolen var de utelukkende positive til maskiner og framskritt, noe som ogs\u00e5 var en arv fra Marx. Men det var selvf\u00f8lgelig utfordringer i \u00e5 bruke kunst til \u00e5 selge et optimistisk syn p\u00e5 teknologiske nyvinninger i et samfunn med en stor andel analfabeter. N\u00e5r det allikevel kom et slappere utrykk i formen i denne tredje fasen, var det et resultat av at partiet hadde oppn\u00e5dd full kontroll, og at dynamikken, motsetningene og valgene hadde forsvunnet. For \u00e5 avslutte med framtida, s\u00e5 levnet du ikke dagens plakatkunst mye \u00e6re i P2? Plakatene i v\u00e5rt samfunn er nesten bare \u00e5 finne p\u00e5 bussholderplassene, og gir et fordummende utrykk. De viser tydelig at det er sammenheng mellom innholdet og det visuelle utrykket. Det er kanskje naturlig at salg av mobilabonnement ikke har et like vitalt visuelt utrykk som n\u00e5r en skal propagandere for sosialismen. De kvalitetsmessig gode plakatene har forsvunnet tilbake inn i kunsten, og resten, som vi ser i det offentlige rom, viser oss overgangen til et rent konsumentsamfunn. Stadig nye deler av menneskers liv inntar en ren vareform, for \u00e5 sitere Marx, avslutter Lundell. 12 TGM - JUNI NR 2 TGM - JUNI NR 2 13\n\n\n\n\n\n\n\n\n11 Danske Enhedslisten er unike i Europa: De blodr\u00f8de fosser fram Enhedslistens framgang har bare verdi hvis vi f\u00e5r med oss folk utenfor Folketinget og kommunestyrene i en stor bevegelse for en annen retning for Danmark, sier Karsten Ditlevsen, faglig koordinator i partiet. Tekst Kjetil Larsen Foto Jonas Thwin Gjerholm Enhedslisten er en av meget f\u00e5 partier til venstre for sosialdemokratiet som vokser. I de fleste Europeiske land er det h\u00f8yresida som r\u00e5r, enten i form av tradisjonelle h\u00f8yrepartier som H\u00f8yre i Norge, eller i form av sosialdemokratiske partier som f\u00f8rer h\u00f8yrepolitikk. I tillegg har vi noen land, spesielt i \u00f8st, som har regjeringer som har sprunget ut av h\u00f8yrepopulistiske bevegelser. Kuttpolitikken har f\u00f8rt til massearbeidsl\u00f8shet og sosial n\u00f8d over hele Europa, uten at dette s\u00e5 langt har f\u00f8rt til en styrking av partier som jobber for en annen utvikling. Fra 2 til 12 prosent I mange \u00e5r l\u00e5 Enhedslisten p\u00e5 mellom 2 og 3 prosent oppslutningen i valg, omtrent som R\u00f8dt her i Norge. Vi ble av mange oppfattet som veldig ideologiske, som et parti som bare var opptatt av svake grupper og minoriteter, sier faglig koordinator i partiet, Karsten Ditlevsen. Han har bakgrunn som reproteknikker og tillitsvalgt i Aller-konsernet i Danmark. Vi startet en prosess med blant annet \u00e5pne m\u00f8ter hvor alle som ville kunne komme og si hvilken politikk de \u00f8nsket p\u00e5 ulike omr\u00e5der. Gjennom denne prosessen ble vi et mer \u00e5pent parti, som kom med andre l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringene til vanlige folk. Ved sist Folketingsvalg fikk vi 6,4 prosent oppslutning og 12 representanter. Ved dette valget gikk ogs\u00e5 Sosialistisk Folkeparti (SF) og Sosialdemokraterne mye fram, og det ble et regjeringsskifte. Men isteden for \u00e5 s\u00f8ke sammen med Enhedslisten i den \u00f8konomiske politikken, s\u00f8kte de st\u00f8tte p\u00e5 den borgerlige siden. Dette har gitt en \u00f8konomisk Faglig koordinator Karsten Ditlevsen. politikk som ikke er til \u00e5 skille fra de borgerliges. Sosialdemokraterne gikk til valg p\u00e5 forandring, en forandring som aldri er kommet. Isteden har vi f\u00e5tt lettelser i bedriftsbeskatningen, og en arbeidslivspolitikk som f\u00f8rer til sosial n\u00f8d. Det har f\u00f8rt til at Enhedslisten n\u00e5 ligger p\u00e5 oppimot 13 prosent p\u00e5 meningsm\u00e5lingene og det sosialdemokratiske partiet ned mot 14 prosent. Men vi kunne godt klart oss med litt lavere oppslutning, vi, sier Ditlevsen, hvis vi kunne f\u00e5tt en sosialdemokratisk regjering som f\u00f8rte sosialdemokratisk politikk\\! Buing, egg og tomater Det er s\u00e6rlig det nye dagpengesystemet som oppr\u00f8rer folk. Ytelsene til arbeidsl\u00f8se har sunket dramatisk. I 1982 fikk en arbeidsl\u00f8s cirka 70 prosent av tidligere l\u00f8nn i dagpenger, n\u00e5 er ytelsen nede i 47 prosent. Det er ogs\u00e5 flere og flere som detter ut av systemet s\u00e5nn som det har blitt, med \u00f8kende langtidsledighet og h\u00f8yere krav for \u00e5 tjene opp rettigheter i A-kassene. F\u00f8rst ble det sagt fra regjeringshold at dette bare ville gjelde noen f\u00e5, men n\u00e5 ser det ut til at cirka mennesker vil st\u00e5 uten inntekt. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette har det blitt satt i gang flere kortsiktige tiltak som \u00abakuttjobber\u00bb som arbeidsl\u00f8se m\u00e5 ta, til en veldig lav l\u00f8nn. Dette har f\u00f8rt til at arbeidsgivere heller vil ha \u00abakuttjobbere\u00bb enn folk ansatt p\u00e5 vanlige betingelser. Arbeidsl\u00f8se blir ogs\u00e5 sendt p\u00e5 korte kurs som ikke gir formell kompetanse og lignende kortsiktige tiltak for \u00e5 holde folk ute av statistikken. Regjeringens arbeiderfiendtlige politikk toppet seg da de lot den kommunale arbeidsgiverforeningen g\u00e5 til lockout av de danske l\u00e6rerne under l\u00f8nnsforhandlingene i v\u00e5r fordi de ikke ville g\u00e5 med p\u00e5 lengre arbeidstid uten tillegg i l\u00f8nn. At fagforeningsfolk er oppr\u00f8rt fikk representanter for Sosialdemokraterne merke under 1. mai markeringene. I 7 byer ble sosialdemokratiske talere m\u00f8tt med buing, at folk snudde ryggen til mens de talte og kasting av egg og tomater. I K\u00f8benhavn m\u00e5tte politiet gripe inn for \u00e5 hindre folk som ville fjerne borgermesteren fra talerstolen. Fagbevegelsen slutter opp Vi f\u00e5r flere og flere faglige aktivister og tillitsvalgte som medlemmer, forteller Karsten Ditlevsen, s\u00e6rlig i 3F (ufagl\u00e6rte) og blant offentlig ansatte \u00f8ker oppslutningen om oss sammen med kampviljen. Enhedslisten har n\u00e5 cirka medlemmer. Generelt kan man si at fagorganiserte er delt mellom \u00e5 st\u00f8tte de borgerlige og venstresiden. Toppene i fagbevegelsen er slaver av sosialdemokratiet og sliter med\u00e5 kritisere regjeringen, selv n\u00e5r den tar beslutninger p\u00e5 tvers av fagbevegelsens interesser. I h\u00f8st er det kommunevalg i Danmark. Enhedslisten h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 komme inn i flere kommunestyrer. I dag er vi best representert i de st\u00f8rre byene. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re tilstede i kommuner over hele landet, og ta vanlige menneskers \u00f8nsker og problemer med oss inn i styre og stell. Uten \u00e5 v\u00e6re en del av en stor folkelig bevegelse har v\u00e5r oppslutning liten verdi, avslutter faglig koordinator Karsten Ditlevsen. Fra januar er NHOs bransjeforening for grafisk bransje en saga blott. Men opp av asken, under Norsk Industris paraply er Grafisk bransjeforening print og kommunikasjon oppst\u00e5tt. Vi har bes\u00f8kt den nye foreningen og den nye sjefen. Tekst og foto Adolf Larsen Magnus Thorkildsen er mannen som skal bringe enn presset bransje over p\u00e5 offensiven. Han har bakgrunn som medier\u00e5dgiver, er utdannet statsviter med internasjonal politikk og mastergrad fra London. Magnus har arbeidet 13 \u00e5r som medieoverv\u00e5ker i selskapet som tidligere het Argus og etter hvert Observer og Cision. Der satt de, f\u00f8r Google kom, og klipte aviser og samlet i mapper for kunder som ville vite hva som ble skrevet om dem i media. Den gang i hovedsak papiravisene. Etter hvert ble arbeidet utvidet til r\u00e5dgivning for kunder som ville endre mediebildet av sitt firma eller sin person. En utfordring Thorkildsen innr\u00f8mmer at han visste hva han gjorde da han sa ja til jobben, og slik sett m\u00e5 ta ansvaret selv for \u00e5 ha tatt over en bransje i nedgang. Vi har vel de samme utfordringer som dere, begynner Magnus. Og v\u00e5rt nye navn er ment \u00e5 skulle skissere hvordan vi tenker. Hvor vi p\u00e5 den ene siden har beholdt den grafiske bransjen, men utvidet til print og kommunikasjon. Alts\u00e5 \u00e5 beholde det gamle og ta tak i det nye. De er tre mennesker som utgj\u00f8r hele bransjenforeningen, med Kristin \u00d8deg\u00e5rd i administrasjon, med ansvar for Grafisk Utdanningsfond og P\u00e5l Stensaas som kommunikasjonsr\u00e5dgiver. Thorkildsen, som har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos mange medlemsbedrifter siden han startet, ser ogs\u00e5 lyspunkter. Vi har f\u00e5tt tilf\u00f8rt nye ressurser i Norsk Industri for \u00e5 drive bransjearbeid. Og noen av bedriftene viste gjennom En uriaspost En uriaspost er en utsatt post eller et vanskelig, farlig verv. Begrepet stammer fra Det gamle testamentet. Kong David hadde gjort soldaten Urias kone Batseba gravid. Kongen Lederen for Norsk Industris nye bransjeforening for print og kommunikasjon, Magnus Thorkildsen foran hovedkvarteret. v\u00e5rt prosjekt i 2012 at de er i stand til \u00e5 f\u00e5 grep om nye deler av bransjen. N\u00e5r vi vil ha svar p\u00e5 om han deler Ogfs syn p\u00e5 arbeidet mot \u00e9n overenskomst for sivilomr\u00e5det p\u00e5beroper han seg kort fartstid, og vil ikke signalisere noen posisjon. Men han understreker at det vil v\u00e6re bransjen selv som vil ha bestemmelsesrett i slike tariffsp\u00f8rsm\u00e5l, og ikke Norsk Industri. Papirets skjebne Et av omr\u00e5dene hvor arbeidsgiverorganisasjonen har gjort et stykke arbeid de senere \u00e5rene er kampen for papiret. F\u00f8rst med \u00e5 sl\u00e5 tilbake mange av de meningsl\u00f8se p\u00e5standene om trykksakenes trussel mot skogen, og de senere \u00e5rene gjennom Print Power, en mer offensiv strategi for trykksaken. Thorkildsen forteller om \u00f8kt innsats framover med en kampanje for \u00e5 f\u00e5 reklamebransjen som medspiller, og et eget prosjekt innrettet mot skoleverket. Det siste skal v\u00e6re en ren informasjonsspredning mot elever i samarbeid med Bellona, som skal bidra med kunnskap om resirkulering. Her skal det lages en ny nettside for \u00abjeg elsker papir.no\u00bb. Selvf\u00f8lgelig er det ikke noe \u00f8nske eller realistisk m\u00e5l for v\u00e5re kampanjer \u00e5 stoppe digitaliseringen, understreker Thorkildsen. Det vi vil ha er like rammevilk\u00e5r, og slutt p\u00e5 den useri\u00f8se propagandaen mot papiret. N\u00e5r det gjelder framtida tror han p\u00e5 kort sikt at trykkeriene m\u00e5 satse b\u00e5de p\u00e5 oppdragene som har kort leveringstid, og samtidig skaffe seg kunnskap om andre produkter. Med andre ord en krevende framtid med b\u00e5de spesialisering og st\u00f8rre bredde\\! Thorkildsen kommenterer helt til slutt at uenigheten som har v\u00e6rt merkbar med Grafisk Utdanningsfond. Det er ingen tvil om at mange innen v\u00e5r del av bransjen mener det har v\u00e6rt lite samsvar mellom innbetalinger til fondet, og hva bedriftene har f\u00e5tt igjen, vedg\u00e5r han. L\u00f8sningen, presiserer bransjesjefen, kan ikke v\u00e6re at vi bygger ned det som fungere, men vi m\u00e5 bedre b\u00e5de informasjonen til medlemsbedriftene og utvikle mer relevante kurs for v\u00e5r del av bransjen. befalte s\u00e5 at Urias skulle plasseres p\u00e5 den mest utsatte posten i neste slag slik at han ble drept. Urias omkom i krigen og kong David giftet seg med den skj\u00f8nne Batseba. 20 TGM - JUNI NR2 TGM - JUNI NR2 21\n\n\n\n12 Hygge for medlemmene En fagforening skal i hovedsak arbeide for at medlemmene skal ha det best mulig i arbeidssituasjonen. Verve medlemmer og p\u00e5virke politiske myndigheter h\u00f8rer ogs\u00e5 til i de vedtektsfestede aktivitetene. Og det driver vi i Ogf med. Men noen ganger, som Odd B\u00f8rresen sang, kan det v\u00e6re \u00aball right\u00bb \u00e5 lage et arrangement for interesserte medlemmer som i sitt innhold bare er hygge. En av de siste dagene i mai tok derfor 30 medlemmer en tur langs Akerselva for \u00e5 ende opp i v\u00e5rt eget hus p\u00e5 Sagene. Det var oppm\u00f8te i Nydalens sentrum p\u00e5 Gullhaug torg hvor vi ble m\u00f8tt av v\u00e5r innleide guide Fred L\u00f8vstad. Fred har tidligere v\u00e6rt ansatt i Aftenposten, men er n\u00e5 pensjonist med stor glede av, og kunnskap om den gamle industrien langs elva. Et varmt sommerv\u00e6r gjorde turen ned langs elva fra Spikerverket til Hjula Veveri til en forn\u00f8yelse. Underveis fortale L\u00f8vstad om Badebakken, Oslos vannforsyning og de ulike bedriftene som hadde eksistert ved elva den gang samfunnet mente industri var bra. Ogs\u00e5 bedriftenes ulike boliger for arbeidere, funksjon\u00e6rer og direkt\u00f8rer l\u00e6rte vi noe om p\u00e5 turen. Turen ble naturlig avsluttet ved Beyerbrua, hvor noe av den tidligste industrien ble etablert. Og som ligger et steinkast fra v\u00e5re lokaler. Her ble turen avsluttet med grillmat i regi av Bogstad Catering og passende drikke. Mange positive meldinger, og store muligheter for en reprise i Alle fotos Adolf Larsen 22 TGM - JUNI NR 2 TGM - JUNI NR 2 23\n\n\n\n\n\n\n\n### I g\u00e5r sang Maria Haukaas Mittet, Har en dr\u00f8m. For 3 \u00e5r siden mente mange at vi var i dr\u00f8mmeland n\u00e5r satt oss et m\u00e5l for medlemsvekst, men\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cb18ded-d988-4212-bb97-d4ab7898a63c"} {"url": "http://sarahberg.blogg.no/1494443649_menneskeheten_er_s_rar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:18Z", "text": "\n\n### Menneskeheten er s\u00e5 rar\n\n \nJeg tar meg selv veldig ofte i \u00e5 tenke over at vi mennesker er s\u00e5 rare. Jeg syns alt er s\u00e5 rart til tider. Det er rart at vi holder arrangamenter som bare er til for at flokker av mennesker skal henge rundt hverandre i et par timer, at vi hele tiden finner p\u00e5 ting for \u00e5 gj\u00f8re livet mindre kjedelig. Tenk hvis det aldri ble holdt noen fest, konsert, moteshow, forelesninger, kino, bursdager og ja u name it. Det er jo omtrent det som utgj\u00f8r livet? Alts\u00e5 mange\u00a0andre ting ogs\u00e5,\u00a0men hovedsakelig g\u00e5r alle p\u00e5 jobb hver eneste dag og bare venter p\u00e5 at helga skal komme s\u00e5nn at vi f\u00e5r gjort noe annet. Livet i seg selv er egentlig m\u00f8\u00f8k kjedelig. Sola g\u00e5r opp, du st\u00e5r opp, spiser for \u00e5 fylle bensin p\u00e5 den komplekse maskinen som b\u00e6rer deg rundt, for deretter \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb for \u00e5 tjene penger s\u00e5nn at du har r\u00e5d til den herre bensinen. Eller s\u00e5 g\u00e5r du p\u00e5 skole for \u00e5 l\u00e6re deg ting som gj\u00f8r at du i det hele tatt kan f\u00e5 en jobb.\u00a0Sola g\u00e5r ned, du sitter p\u00e5 pcen/mobilen og sjekker hva alle andre har gjort hele dagen. S\u00e5 legger du deg og s\u00e5 begynner hele regla om igjen.\u00a0Hva er egentlig vitsen? Alts\u00e5, misforst\u00e5 meg rett, jeg er ikke deprimert eller lei av livet p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Noen ganger skj\u00f8nner jeg bare ikke at jeg gidder \u00e5 leve. Akkurat det der er en ganske dr\u00f8y statement i andres \u00f8rer tror jeg, men regner med at noen tar den ogs\u00e5. \n \nHvordan mennesker har utviklet seg syns jeg ogs\u00e5 er ufattelig rart. HVORDAN noen fikk ideen om internett foreksempel. Telefon? Hvordan i huleste helvete fant du ut at det finnes radiob\u00f8lger rundt oss som vi ikke kan se, men som vi kan bruke til noe \"nyttig\"? HVORDAN klarte du \u00e5 lage internett? Det fantes ingen fasit svar, eller en bok hvor det stod \"ey forresten s\u00e5 kan du sette sammen milioner av uforst\u00e5lige koder s\u00e5nn at det blir en virituell verden som alle mennesker kan koble seg opp p\u00e5 og bruke til \u00e5 kommunisere med hverandre\". Haha, jeg syns det er rart at vi har internett tilogmed. Vet ikke hvordan jeg skal forklare hva jeg tenker engang. Men det at mennesker vil v\u00e6re connecta. Vi har funnet opp noe som gj\u00f8r at vi aldri trenger \u00e5 v\u00e6re helt alene, som gj\u00f8r at vi hele tiden kan n\u00e5 ANDRE mennesker. For meg s\u00e5 er det sykt rart at det ikke bare er jeg som er menneske. Alle dere andre er ogs\u00e5 mennesker, men som har en helt annen oppfatning og tanker om verden enn det jeg har. Men hvorfor det, vi er jo egentlig i samme verden. (Eller?) \n \n \n \nDenne komplekse maskinen vi kaller kroppen er ogs\u00e5 et stort sp\u00f8rsm\u00e5l i seg selv. Visste du har hjertet ditt begynner \u00e5 sl\u00e5 allerede n\u00e5r du bare er et foster p\u00e5 3-4 millimeter? Heeeerreguud s\u00e5 lite det hjertet m\u00e5 v\u00e6re da?\u00a0Proporsjonene av det lille fosteret er jo helt vilt \u00e5 tenke p\u00e5. At det g\u00e5r an.\u00a0Det er rart at vi blir f\u00f8dt inn i den verden her uten muligheten til \u00e5 klare oss selv. Uten andre mennesker som allerede har utviklet seg har vi null sjangs til \u00e5 klare oss? I mean what the fuck. Man er avhengig av at noen skal gidde \u00e5\u00a0mate deg, bade deg, og alle de grunnleggende behova du som menneske bare M\u00c5 gj\u00f8re hele tiden. S\u00e5 ufattelig stakkarslig og stusselig vi er hvis ingen hadde tatt vare p\u00e5 oss. Da hadde vi bare ligget der som en babyklump i en gj\u00f8rme av v\u00e5r egen b\u00e6sj og ikke skj\u00f8nt en dritt. Og hvorfor blir vi f\u00f8dt med en kropp som ikke kan klare seg i naturen? Kroppen v\u00e5r er s\u00e5 sinnsykt lite overlevelsesdyktig i omgivelsene vi blir f\u00f8dt inn i? Alle dyr blir f\u00f8dt slik at kroppen deres kompenserer med pels, fj\u00e6r osv for \u00e5 tilpasse seg naturen.\u00a0Fisk endrer sammensetninga si av fettstoffer om sommer og vinter for \u00e5 tilpasse seg temperaturforandringer\\!\u00a0Vi derimot, \u00e5neida, vi hadde fryst ihjel om vi ikke skj\u00f8nte at vi m\u00e5 sette sammen forskjellige materialer til noe vi kan brette rundt kroppen vi har tatt bo i. \n \nVi har vel f\u00e5tt en mye st\u00f8rre hjerne for \u00e5 kompensere med dette da, i forhold til dyra. Det er ogs\u00e5 rart. Tror du dyr VET at de lever? Forskjellen p\u00e5 oss og dyra er vel at vi er bevisst p\u00e5 at vi lever. Jeg vet jo ikke om de vet det, men det virker ikke s\u00e5nn. Det virker som at alle dyr har en slags \"purpose\" her i verden. De er bare f\u00f8dt med et instinkt og en mening, de vet hva de skal gj\u00f8re p\u00e5 en m\u00e5te. Men hva med oss? Hvorfor har ikke vi f\u00e5tt noen slags guide p\u00e5 hva vi lissom skal finne p\u00e5? Jorda trenger ikke oss for \u00e5 overleve, s\u00e5 vi er jo bare overfl\u00f8dig egentlig. Vi gj\u00f8r mer skade p\u00e5 jorda enn vi hjelper den, s\u00e5 det er egentlig ikke vits at vi er her? Mennesker har en tendens til \u00e5 oppf\u00f8re seg som om jorda er laget TIL oss, som om den er v\u00e5r. Men den er nok ikke det.\n\nAbsolutt alt vi lager og finner p\u00e5 gj\u00f8r vi bare for \u00e5 ha noe \u00e5 gj\u00f8re, om dere skj\u00f8nner. Ah nei jeg klarer ikke \u00e5 beskrive hvor rart jeg syns livet er, og jeg vet at jeg sikkert h\u00f8res ut som en tulling n\u00e5r jeg snakker om det. Men\u00a0jeg er sikkert ikke alene om \u00e5 ha s\u00e5nne tanker heller. Jeg skrev det innlegget her for nesten 2 \u00e5r siden, og blogginspoen er ikke p\u00e5 topp for tiden, s\u00e5 kanskje du syns det her var litt\u00a0interessant.\u00a0\n\n \n\u00a0\u00a00 kommentarer p\u00e5 \"Menneskeheten er s\u00e5 rar\" \n \n \n#### Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m\u00e5 avtales med bloggens ansvarlige utgiver. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e98b916e-7148-4c48-9b2f-6ca057c974c3"} {"url": "http://etstykkekringle.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:43Z", "text": "## l\u00f8rdag 24. desember 2011\n\n### God jul\\!\n\n\n\n**\u00d8nsker alle en riktig god jul\\!**\n\n## torsdag 22. desember 2011\n\n### Ny hverdag, og ny mann i hus\\!\n\nDet ble en uventet lang bloggpause. \nDet var plutselig g\u00e5tt ett \u00e5r, og mammapermisjonen var like plutselig over. Br\u00e5tt ble det hverdag igjen.... \nLitt innkj\u00f8ring til ny hverdag trang hu\\`mor, men m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg synes det forel\u00f8pig har g\u00e5tt ganske s\u00e5 smertefritt. S\u00e5 blir det spennende \u00e5 se hvordan det g\u00e5r n\u00e5r ogs\u00e5 min kj\u00e6re skal ut i arbeidslivet etter sin velfortjente pappaperm. \n \nMen det var det at d\u00f8gnet fortsatt for min del bare har 24 timer, og n\u00e5r minst 8 av dem tilbringes p\u00e5 jobb m\u00e5 det prioriteres. S\u00e5 da har familie og hjem danket ut blogg de siste ukene....ogs\u00e5 har jo vi som de fleste andre kost oss med juleforberedelser i desember. Jeg kan ikke skryte p\u00e5 meg den store baksten, og det kun fordi det hvert \u00e5r ender med at jeg g\u00e5r og sm\u00e5spiser julekaker til langt ut i februar for de ingen andre spiser dem. \nJulevasken var overst\u00e5tt f\u00f8r \"hverdagen\" begynte igjen, og dagene var litt lengre. \nJulegavene st\u00e5r ferdig pakket under trappen klar til levering, og juletreet st\u00e5r p\u00e5 fot i stuen og venter bare p\u00e5 litt pynt. \n \nOgs\u00e5 var det denne nye mannen.... \n \nHvis noe trodde jeg hadde byttet ut han jeg hadde, s\u00e5 var det heldigvis ikke s\u00e5 brutalt. \nVi har heller f\u00e5tt en ny mann i hus. \nHans navn er Mr P, og han er \"one shy man\". \nJeg s\u00e5 han i et butikkvindu i Aalborg, og det var kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk. \n \n\n\n\n \nS\u00e5 vi tok med oss Mr P hjem, og n\u00e5 st\u00e5r han sjenert p\u00e5 hyllen og lyser litt for seg selv.\n\n \n\n\n20:28 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n## mandag 28. november 2011\n\n### Hekling og bestemorsruter\n\nFor en tid tilbake fikk jeg det for meg at jeg ville pr\u00f8ve \u00e5 hekle. \nJeg synes det er morsomt \u00e5 v\u00e6re kreativ, men m\u00e5 nok dessverre innr\u00f8mme at jeg mister litt motivasjonen n\u00e5r jeg ikke viser stjernetalent med en gang. \nJeg har div. strikke, male, scrape og brodere - prosjekter liggende halvferdige gjemt bort forskjellige steder i huset. \n \nJeg satser som regel med begge bein, men oppdager raskt at jeg ikke har noe medf\u00f8dt naturtalent p\u00e5 omr\u00e5det og at resultatet ikke kommer s\u00e5 raskt og blir s\u00e5 fint som jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5. \n \nDet m\u00e5 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te damen i strikkebutikken \u00e5 f\u00e5tt signaler om ganske raskt da jeg kom inn. \nSamtalen gikk ca s\u00e5nn: \n \nMeg: \"Hei. Jeg ville pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 hekle og trenger derfor en heklen\u00e5l og litt garn\". \nDamen i butikken: \" Hva kunne du tenke deg \u00e5 hekle da?\" \nMeg: \" Jeg tenkte p\u00e5 en barnelue kanskje. Det kan vel ikke v\u00e6re s\u00e5 vanskelig?\" \nDamen i butikken: \"Hmmm....du ville ikke heller begynne med en grytelapp da?\" \n \nHer burde jeg kanskje blitt forn\u00e6rmet over at en vilt fremmed dame hadde mistro til mine hekletalenter. \nMen jeg m\u00e5tte bare pent innr\u00f8mme at hun hadde kanskje rett, og kj\u00f8pte meg en heklen\u00e5l og r\u00f8dt garn (med tanke p\u00e5 \u00e5 hekle juler\u00f8de grytelapper til et heldig familiemedlem i julegave). \n \nJeg hadde kanskje ikke noe medf\u00f8dt naturtalent i hekling heller, men m\u00e5 innr\u00f8mme at det raskt ble litt for liten utfordring \u00e5 bare hekle frem og tilbake og vite at denne middels fine grytelappen ble liggende bortgjemt i en skuff s\u00e5 snart denne julen var over. \n \nS\u00e5 jeg kj\u00f8pte meg nytt garn(uten \u00e5 sp\u00f8rre damen om hjelp), og satte meg ned med Youtube og l\u00e6rte meg \u00e5 strikke bestemorsruter i stede. \n \n\n\n\n \nJeg er fortsatt ikke noe naturtalent, men det kommer seg for hver rute. Det blir nok aldri noe sengeteppe, men kanskje iveren er her lenge nok denne gangen til \u00e5 lage et lite babyteppe.... \n \nJeg frykter at det som stopper meg denne gangen er at jeg ikke har v\u00e6rt s\u00e5 veldig interessert \u00e5 l\u00e6re meg hvordan man fester tr\u00e5dene.... \n\n \n\n\n \n\u00a0Den tid den, den sorg ;)\n\n Lagt inn av \nFr\u00f8ken Kringle kl. \n11:33 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 23. november 2011\n\n### Varme, sm\u00e5 barnef\u00f8tter..\n\nTrollungen og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 en liten butikkrunde i dag. \nPlanen var \u00e5 kj\u00f8pe svibler og og garn, men det var vel omtrent det eneste jeg ikke kom hjem med. \n \nDisse derimot ble med hjem: \n \n\n\n\n \n\n\n \nFalt fullstendig for disse nydelige, sm\u00e5 barnet\u00f8flene fra Glerups. \n \n \n \n \n \nOg mannen blir nok kjempeglad n\u00e5r han ser hva jeg har kj\u00f8pt til han (les meg):\n\n \n\n\n \n \nJeg har lenge lett etter noen gr\u00e5 eller hvite oppbevaringsesker til div. og endelig fant jeg noen i riktig farge,st\u00f8rrelse og fasong. Ekorn var kanskje ikke m\u00f8nsteret jeg hadde forestilt meg, men da jeg fant disse p\u00e5 S\u00f8strene Grene inns\u00e5 jeg letingen som over. \n \n\n\n\n \nS\u00e5 da ser det ut som det blir en liten tur ut i morgen ogs\u00e5...p\u00e5 svibeljakt\\!\u00a0\n\nDet n\u00e6rmer seg faretruende raskt 1.s\u00f8ndag i advent,\u00a0\n\nog da m\u00e5 vi ha noen juleblomster i hus=)\n\n \n\n22:14 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 20. november 2011\n\n### En skikkelig innes\u00f8ndag\n\nI dag har det v\u00e6rt en skikkelig innedag.\u00a0\n\nT\u00e5ke og surt ute frister ikke til hyggelig trilletur i skogen eller flere timer ute i frisk luft.\n\nDet ble med en halvtime hekk og hagelangs, og det skulle ikke mer til for \u00e5 f\u00e5 frosten.\n\n \nIkke det at jeg har gjort s\u00e5 mye innend\u00f8rs i dag heller. Mannen har nattehelg, s\u00e5 mens han har sovet s\u00f8tt med sine \"sov-i-ro\" har trollungen og jeg kost oss inne i varmen....\n\nAbsolutt ikke en dum m\u00e5te \u00e5 bruke dagen p\u00e5 det heller.\n\n \nJeg kan ikke skryte p\u00e5 meg at jeg har laget kake til s\u00f8ndagskaffen en gang.\u00a0\n\nS\u00e5 her ble det servert sko og vann.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg lever s\u00e5 visst ikke opp til dr\u00f8mmen om den perfekte husmor.\n\n(men satser p\u00e5 at mannen ikke bytter meg ut for det \\<3 )\n\n \n Etiketter: Hverdagsliv \n\n \n## fredag 18. november 2011\n\n### F\u00f8r/etter - Mormors glasskap\n\nVi fikk i sommer min samboers mormors gamle glasskap. Jeg har lenge \u00f8nsket meg et vitrineskap, men vi har ikke all verdens plass i stuen s\u00e5 dette glasskapet var akkurat passe h\u00f8yt og bredt. \n \nJeg er forholdsvis uerfaren i oppussing av m\u00f8bler, og fikk meg en viktig l\u00e6repenge denne gangen \n \n\n..og det er at GRUNNARBEID er VELDIG VIKTIG.\u00a0\n\n \nJeg jukset nemlig, og det ente med un\u00f8dvendig mange, lange kvelder med malerkosten og et middels resultatet. \nMen skapet fikk flytte inn i stuen og rommer n\u00e5 gamle glasser og service etter allerede nevnte mormor. \n \n\nF\u00d8R:\n\n\n\n \n\n\n \n\n\nSom alltid blir jeg s\u00e5 ivrig etter \u00e5 komme i gang at jeg glemmer \u00e5 ta ordentlig f\u00f8r bilder. \n \n \nETTER:\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg begynte med \u00e5 male skapet hvitt, men det endte med \u00e5 bli eggehvitt - og jeg er egentlig ganske forn\u00f8yd med fargen.\n\n \nS\u00e5 f\u00e5r vi se om skapet f\u00e5r st\u00e5 i fred eller om det blir en ny makeover til v\u00e5ren. Det er litt for mange skj\u00f8nnhetsfeil som synes i dagslys, mens n\u00e5 i vinterm\u00f8rket kommer man unna med det meste\\!\\!\n\n \n\u00d8nsker dere som er innom \u00e5 kikker en herlig novemberhelg\\!\n\n \nFr\u00f8ken Kringle kl. \n## torsdag 17. november 2011\n\n### 15 \u00e5r tilbake i tid...\n\nJeg avtaler neste treff n\u00e5r jeg reiser fra folk. \nJeg l\u00e5ner hustelefonen til min mormor for \u00e5 avtale n\u00e5r og hvor jeg skal m\u00f8te min mor. \nJeg reiser p\u00e5 bes\u00f8k uten \u00e5 ha gitt beskjed om at jeg kommer eller \u00e5 vite om de jeg har tenkt til \u00e5 bes\u00f8ke er hjemme. \nJeg skriver lapper til mannen s\u00e5 han vet hvor jeg er hvis han kommer hjem fra jobb f\u00f8r jeg er tilbake. \n \nDet var faktisk slik hverdagen min var for 15 \u00e5r siden...og det er slik hverdagen min har v\u00e6rt den siste uken uten telefon. \n \nl\u00f8rdag ble det stj\u00e5let og jeg savnet den veldig. \ns\u00f8ndag f\u00f8lte jeg meg veldig naken uten, \nmandag begynte jeg \u00e5 f\u00e5 abstinenser. \ntirsdag begynte jeg \u00e5 vende meg til det, \nonsdag f\u00f8lte jeg at jeg fikk en time ekstra i d\u00f8gnet og, \n\u00a0i dag torsdag synes jeg faktisk nesten det er litt deilig \u00e5 slippe \u00e5 tenke p\u00e5 hvor den til en hver tid er n\u00e5r jeg stresser ut d\u00f8ren. \n \nMen jeg m\u00e5 vel pent innr\u00f8mme at jeg savner iphonen min, og den gj\u00f8r ut tvil hverdagen litt lettere \u00e5 organisere. \nS\u00e5 n\u00e5 sitter jeg ved kj\u00f8kkenvinduet og venter trofast p\u00e5 postmannen......................................bare reklame i dag ogs\u00e5. \n \n \nI morgen da kanskje???? \n \n\n\n\n\n \n\n \n\n\n - Fr\u00f8ken Kringle \n Jeg er en fr\u00f8ken i slutten av 20-\u00e5rene som blogger om hverdagsliv, interi\u00f8r og det som opptar meg i \u00f8yeblikket. Sammen med min samboer og v\u00e5r \"trollunge\" som ble f\u00f8dt i januar 2011, bor vi i en halvpart av en tomannsbolig i det jeg vil kalle sentralt, men landlige omgivelser. Vi dr\u00f8mmer om dr\u00f8mmehuset en gang i fremtiden, men forel\u00f8pig stortrives vi i v\u00e5rt lille rede hvor det er mer enn nok plass til oss tre\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bd17069-3724-4273-ba49-0419ea4b5773"} {"url": "https://radio.nrk.no/serie/nitimen/MUHR01003518/09-02-2018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00095.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:13Z", "text": "\n## 9\\. februar\n\n\n### Episodebeskrivelse\n\nBergensbandet Real Ones tar turen til hovedstaden i anledning albumslipp, og da m\u00e5 de jo innom oss i Nitimen. Og da f\u00e5r du som h\u00f8rer p\u00e5 en eksklusiv minikonsert i radioen din. Artist og skribent J\u00f8rgen Nordeng, ogs\u00e5 kjent som Joddski, J\u00f8rg-1 og Han Far, har med seg den helt nye l\u00e5ta \"Gata\" n\u00e5r han bes\u00f8ker Knut i Bod\u00f8. Men du drar kanskje kjensel p\u00e5 l\u00e5ta n\u00e5r du h\u00f8rer den, den inneholder nemlig sample fra Halvdan Sivertsens \"Sommerfuggel i vinterland\". Men hvilken gate er de synger og rapper om?\n\n ### Nitimen 26.02.2018\n Hele Norges underholdningsprogram.Programledere: Marte Stokstad og Trond-Viggo Torgersen.\n Sendes p\u00e5 NRK P1 mandag kl. 09:03\n ### Nitimen 24.02.2018\n Thomas og Ines desperate jakt etter det helt perfekte liv fortsetter i den nye sesongen av Helt perfekt som har sendestart i morgen kveld p\u00e5 TVNorge. Thomas Giertsen kommer p\u00e5 bes\u00f8k. I fjor spilte No. 4 i inngangspartiet utenfor salen der Spellemann ble arrangert. I morgen kveld spiller de p\u00e5 hovedscenen - og bandet er nominert i kategorien for \u00e5rets popgruppe. I Fritimen p\u00e5 NRKP1 kl.15.05. har Karen Marie Berg tatt turen til Vilnius i Litauen for \u00e5 treffe regiss\u00f8r Harald Zwart. Byen er innspillingssted for hans nye tv-serie \"Oljefondet\".\n Sist sendt p\u00e5 NRK P1 i dag kl. 09:05\n - \n ### Nitimen 23.02.2018\n I dag blir det barneoppdragelse spesial\\! Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen sitter en hel time for \u00e5 guide deg gjennom omsorgs\u00e5rene med oppdragelse av barna. S\u00e5 enten du har barn selv eller ikke, send oss sp\u00f8rsm\u00e5lene du vil ha svar p\u00e5. Hva gj\u00f8r man med barn som ikke vil spise? Hvordan bygger man opp barnas selvf\u00f8lelse p\u00e5 riktig m\u00e5te? Og finnes det egentlig en oppskrift? Spellemannprisen er tilbake p\u00e5 NRK, og s\u00f8ndag kveld braker det l\u00f8s. Vi f\u00e5r bes\u00f8k av programlederne Jenny Skavlan og Thomas Felberg. Et umake par? Det finner vi ut n\u00e5r de m\u00e5 gjennom hver sin quiz om hverandre? N\u00e5r pleier Jenny \u00e5 lege seg om kvelden? Og f\u00f8lger Thomas med p\u00e5 OL?\n Sist sendt p\u00e5 NRK P1 i g\u00e5r kl. 09:03\n - \n ### Nitimen 22.02.2018\n Suksesserien \"Unge lovende\" er straks klar med tredje sesong, og vi f\u00e5r bes\u00f8k av skuespiller Alexandra Gjerpen. Vi ber henne gj\u00f8re opp personlig status, og da f\u00e5r du vite hva som irriterer henne mest og hva vennene hennes mener er \"tyyypisk Alex\". V\u00e5r faste kokk og matskribent Christopher Sjuve forklarer bakgrunnen for Michelin-stjernene og ikke minst hva som kreves for \u00e5 f\u00e5 denne \"uoppn\u00e5elige\" anerkjennelsen for restauranten som mottar \u00e9n eller flere stjerner.\n Sist sendt p\u00e5 NRK P1 torsdag kl. 09:03\n - \n ### Nitimen 21.02.2018\n Skuespiller Trond Fausa Aurv\u00e5g er klar for sommer\\! Forviklingsdramakomedien \"Neste sommer\" er tilbake p\u00e5 skjermen straks, og vi har invitert Aurv\u00e5g for \u00e5 be ham gj\u00f8re opp personlig status midt i vinterm\u00f8rket. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 bes\u00f8k av hiphop-fenomenet Kjartan Lauritzen fra Balestrand i Sogn og Fjordane. Han heter egentlig Per \u00c1ki Sigurdsson Kvikne og er nominert til Spellemann i klassen \u00e5rets nykommer og Gramo-stipend.\n Sist sendt p\u00e5 NRK P1 onsdag kl. 09:03\n - \n ### Nitimen 20.02.2018\n Ekteparet Liv Loftesnes og Yngvar Andersen fikk nok av rotet, letingen og hverdagskaoset hjemme. Sammen med barna satte de i gang en storrydding i huset og kvittet seg med halvparten av tingene sine. De bes\u00f8ker oss og gir deg smarte tips til hvordan du selv kan f\u00e5 et enklere og (enda) bedre liv med f\u00e6rre ting. Vi vil ogs\u00e5 vite hvilken ting du IKKE vil kvitte deg med, s\u00e5 send inn underveis. V\u00e5r faste livlege Trond-Viggo Torgersen tar for seg sorg. Hvordan kan du takle din egen sorg? Og hvordan forholder du deg til andres sorg?\n Sist sendt p\u00e5 NRK P1 tirsdag kl. 09:03\n - \n ### Nitimen 19.02.2018\n Nitimen mandag 19. februar Programledere er Marte Stokstad og Kristine Riis Singer/songwriter Erlend Ropstad er nominert til Spellemann og skal ogs\u00e5 opptre live p\u00e5 prisutdelingen. Han varmer opp hos oss og forteller om forventninger og om plan b i livet. Ropstad er jo \"egentlig\" l\u00e6rer. Jazztrioen GURLS best\u00e5r av supermusikantene Ellen Andrea Wang, Hanna Paulsberg og Rohey Taalah. De varmet nettopp opp for a-ha i Oslo Spektrum og skal ogs\u00e5 gj\u00f8re en live-opptreden p\u00e5 Spellemann. Vi snakker om den nye, norske jazzen og om viktigheten av lekenhet i musikk. B\u00e5rd og Vegard Ylvis\u00e5ker er tilbake som Ylvis i TV-programserien Stories from Norway, og mener de har oppfunnet en helt ny TV-sjanger, nemlig unders\u00f8kende musikal. Hos oss gj\u00f8r de opp personlig status og gir deg reisetips til din neste Norgesferie.\n Sist sendt p\u00e5 NRK P1 mandag kl. 09:03\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bb95432-93b9-419b-8834-904e546f2b48"} {"url": "https://www.nettavisen.no/politikk/frp-nektet-a-bli-med-til-sverige/3624214.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:05Z", "text": "# Frp nektet \u00e5 bli med til Sverige\nEn planlagt studietur for de fire borgerlige partiene for \u00e5 studere svensk samferdselspolitikk ble i vinter avlyst fordi Fremskrittspartiet avlyste deltakelsen i siste liten.\n\nSamferdselspolitikere fra de fire borgerlige partiene hadde i februar blant annet avtale med den svenske infrastrukturministeren Catharina Elms\u00e4ter-Sv\u00e4rd (moderaterna). M\u00e5let var if\u00f8lge Dagsavisen \u00e5 samsnakke den borgerlige samferdselspolitikken.\n\nMen bare et par dager f\u00f8r den lenge planlagte turen over kj\u00f8len, trakk Frps samferdselspolitiker, B\u00e5rd Hoksrud, seg fra den borgerlige delegasjonen.\n\nVenstres og KrFs representanter ville likevel gjennomf\u00f8re turen, men H\u00f8yre skal ha blitt bekymret for hvilket signal det ville gi, og avlyste turen.\n\n\u2013 Samferdsel var tydeligvis s\u00e5 viktig for Frp at de ikke kunne risikere \u00e5 dele glansen med de andre partiene, sier en sentral kilde fra et av de andre partiene til Dagsavisen.\n\nTo uker etter den avlyste turen til Sverige, gikk Hoksrud ut i Dagsrevyen og advarte mot at H\u00f8yre bl\u00f8ffet i samferdselspolitikken.\n\n**H\u00f8yre faller, men er fortsatt st\u00f8rst**\n\nH\u00f8yre faller med 1,9 prosentpoeng til 30,7 prosent p\u00e5 en meningsm\u00e5ling som Norfakta har utf\u00f8rt for Klassekampen og Nationen.\n\nAp puster H\u00f8yre i nakken, men det er fortsatt klart borgerlig flertall p\u00e5 Stortinget.\n\nDette er det d\u00e5rligste resultatet H\u00f8yre har hatt p\u00e5 Norfaktas m\u00e5linger for Klassekampen og Nationen siden august i fjor.\n\nMen det er lite som tyder p\u00e5 at H\u00f8yre-vinden er i ferd med \u00e5 snu.\n\n\u2013 Det begynner \u00e5 haste for de r\u00f8dgr\u00f8nne n\u00e5. Jeg tror det m\u00e5 skje klare bevegelser allerede f\u00f8r sommeren om dette valget skal bli jevnt, sier valgforsker Svein Tore Marthinsen til Klassekampen.\n\nArbeiderpartiet g\u00e5r fram 2,3 prosentpoeng til 29,4 prosent. SV faller 1,7 prosentpoeng til 4 prosent og Sp er ned 0,7 prosentpoeng til 4 prosent.\n\nBakgrunnstall viser at 20 prosent av Frps velgere i 2009 sier de vil stemme p\u00e5 H\u00f8yre. 2 prosent av H\u00f8yres velgere fra 2009 sier de vil stemme p\u00e5 Frp. Frp g\u00e5r fram 17,8 prosent (+ 0,8), mens Venstre f\u00e5r 4,2 prosent (+ 0,2 prosentpoeng). KrF f\u00e5r 5,1 prosent (-0,9).\n\nM\u00e5lingen ville gitt H\u00f8yre og Frp flertall med 87 av 169 mandater p\u00e5 Stortinget. Inkluderer man KrF og V, f\u00e5r de borgerlige 102 mandater. De r\u00f8dgr\u00f8nne f\u00e5r 66 mandater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9131a456-66e1-459a-bcc8-de1ee1a2e0e4"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/nye-angrep-mot-eldre-microsoft-word/319824", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:44Z", "text": "# Nye angrep mot eldre Microsoft Word\n\n - Harald Brombach\n - Kortnytt\n - 16\\. feb. 2007 - 09:32\n\nMicrosoft melder om at selskapet nok en gang etterforsker begrensede, men rettede angrep mot Word-versjonene som er en del av henholdsvis Office 2000 og Office XP. Angrepene utnytter en til n\u00e5 ukjent s\u00e5rbarhet i disse utgave av Word.\n\nFor \u00e5 gjennomf\u00f8re angrepet, m\u00e5 en bruker f\u00f8rst \u00e5pne en ondsinnet Word-fil som er blitt tilbudt av angriperen. Dette kan for eksempel v\u00e6re et vedlegg til en e-post.\n\nEn spesielt utformet streng i Word-filen kan f\u00f8re til en feil i systemminnet og \u00e5pne for kj\u00f8ring av vilk\u00e5rlig kode.\n\nFordi s\u00e5rbarheten allerede utnyttes, karakteriserer sikkerhetsselskapet Secunia den som \"ekstremt kritisk\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28147b98-7a66-4f94-9178-1ffc772edfa4"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vel%C3%B3dromo_Ol%C3%ADmpico_Agust%C3%ADn_Melgar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:37Z", "text": "# Vel\u00f3dromo Ol\u00edmpico Agust\u00edn Melgar\n\n**Vel\u00f3dromo Ol\u00edmpico Agust\u00edn Melgar** er en utend\u00f8rs velodrom i Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca i Iztacalco \u00f8st i Mexico by. Den sto ferdig i 1968 og blei brukt til banesykling under De olympiske leker samme \u00e5r. Velodromen har plass til 6\u00a0800 tilskuere. Installasjonen dekker rundt 53\u00a0000 m\u00b2, og selve banen er 333,33 meter lang, med 39 graders helling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8414baf-39b1-4962-a3c5-39431d5255ac"} {"url": "http://docplayer.me/941226-Prince-philips-gullmedalje-til-professor-roald-bahr-ved-senter-for-idrettsskadeforskning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:34:03Z", "text": "3 ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr \u00c5rgang 23 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. Hilde Moseby Berge Hjelp24 NIMI AS Sognsveien 75 d Postboks 0805 Ullev\u00e5l Stadion 0805 Oslo Utgiver Leder i NIMF: Terje M Halvorsen Leder i FFI: Inger Holm Redaksjon Redakt\u00f8r: Hilde Moseby Berge Redaksjonskomite: Bj\u00f8rn Fossan og Thor Einar Andersen Annonse Eva Birkeland fra NIMF og Krister N\u00e6ss fra FFI Form\u00e5l Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot fysisk aktivitet, mosjonsidrett og toppidrett. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i \u00e5ret og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Layout Follotrykk as 1405 Langhus Tlf Neste nummer: Mars 2009 Forsidefoto: The Prince Philip Medal tildeles professor Roald Bahr. Foto: Senter for idrettsskadeforskning og INNHOLD Idrett og artrose Prince Philips gullmedalje til professor Roald Bahr Klassifisering av rygglidelser Klinikerens hj\u00f8rne: Vondt i hofta Hofteskolen Hofteartroskopi Prisutdelinger p\u00e5 h\u00f8stkongressen i Stavanger Combined diet and exercise intervention reverses the metabolic syndrome in middle-aged males Ortopediingeni\u00f8rens nyttige r\u00e5d ved sideb\u00e5ndskade Psykiske helseplager og idrett, introduksjon Styret i NIMF Kongress-og m\u00f8tekalender Redakt\u00f8rens kommentar Vi er glade for \u00e5 kunne presentere et nytt nummer av tidsskriftet med masse godt og variert lesestoff for juleh\u00f8ytiden. Og denne gang i en elektronisk versjon med mange muligheter\\! Det tar deg bare noen f\u00e5 minutter \u00e5 finne ut hva de forskjellige symbolene kan brukes til. Legg spesielt merke til s\u00f8kefunksjonen og direkte link til alle hjemmesider ved klikk p\u00e5 b\u00e5de www-adresser og logoer. Her kan du komme direkte videre til for eksempel kongressinformasjon eller annons\u00f8renes produktkataloger. En stor takk til v\u00e5re trofaste annons\u00f8rer som er tilbake igjen\\! Og fortsatt kan du skrive ut tidsskriftet p\u00e5 egen maskin, det blir faktisk seende ut akkurat som f\u00f8r. All honn\u00f8r til grafiker Paul Frisch for det\\! Takk til b\u00e5de nye og gamle bekjentskaper fra Stavanger, det er viktig for oss i redaksjonskomiteen \u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger og tips om aktuelt stoff. Ekstra hyggelig er det allikevel n\u00e5r gode kolleger tar kontakt med \u00f8nske om \u00e5 skrive for oss. Flere gode artikler ligger allerede klare til neste \u00e5r, s\u00e5 gled dere. I dette nummeret f\u00e5r vi en grundig gjennomgang av hva vi vet om idrettsskader og utvikling av artrose. Hofte blir belyst fra forskjellige sider og klassifisering av rygglidelser blir systematisk beskrevet av en student i idrettsfysioterapi. Det blir praktiske r\u00e5d fra ortopediingeni\u00f8r og introduksjon til en ny artikkelserie om psykiske plager hos idrettsut\u00f8vere. Vi blir litt bedre kjent med prisvinnerne fra H\u00f8stkongressen og ikke minst Mr. Wonderful. Gledelig jul og godt nytt \u00e5r\\! Hilde Moseby Berge\n\n4 NIMFs styre Terje Halvorsen, Leder ARENA Fitness, Wider\u00f8eveien 1, 1360 Fornebu Tel: Thor Einar Andersen, Styremedl. Hjelp24 NIMI AS, P.b. 3843, US, 0805 Oslo Tel: Ove Talsnes, Sekret\u00e6r Ort.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 Elverum Tel: Gunder Lilleaasen, Kasserer Kir.avd., Sykehuset Asker og B\u00e6rum, Postboks 83, 1309 Rud Eva Kristin Birkelund, Styremedl. Ort.avd., Ullev\u00e5l Universitetssykehus Tel: Mona Nysted, Styremedl. Ort.avd., St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Tel: Hilde Moseby Berge, Styremedl Hjelp24 NIMI AS, P.b. 3843, US, 0805 Oslo Tel: Torbj\u00f8rn Furuseth, Varamedl. McKinsey & Company, Olav V s gt. 5, 0120 Oslo Tel: Anne Brodwall, Varamedl. Nesbru Legesenter, 1394 Nesbru Tel: FFIs styre Inger Holm, leder Klinikk for klinisk service / Division of Rehabilitation Rikshospitalet / University of Oslo Tel: E-post: Hans Petter Lien, styremedlem/kasserer Kj\u00f8rholt Salthammer Fysioterapi/ Kongsberg Medisinske Treningssenter Tel: Mail: Merete Fosdahl, styremedlem Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 0027 Oslo Tel: (a) E-post: Krister N\u00e6ss, styremedlem/kurskomit\u00e8 Spenst, og Pyramiden fysioterapi, Stavernvn. 2, 3264 Larvik Tel: Karin Rydevik Fysioterapeut, Hjelp24 NIMI AS Ullev\u00e5l Sognsveien 75 D, 0805 Oslo Tel: E-post: Lasse Haugerud Moholt Fysioterapi Br\u00f8setveien 145, 7048 Tr.heim Tel: E-post: Jan L\u00f8ken Manuell terapeut Hjelp24 NIMI AS Ullev\u00e5l Sognsveien 75 D, 0805 Oslo Tel: E-post: NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING Terje Halvorsen leder NIMF Iskrivende stund er vi kommet inn i julem\u00e5neden for 2008, og vi g\u00e5r inn i en tid med mye god mat og drikke, s\u00e5 da vil jeg komme med en oppfordring til dere alle; ha en koselig juletid, men ikke glem den daglige dosen med fysisk aktivitet\\! Fysisk aktivitet og helse var et av temaene p\u00e5 \u00e5rets Idrettsmedisinske h\u00f8stkongress i Stavanger, men det var ogs\u00e5 mange andre meget interessante temaer. I \u00e5r var kongressen skandinavisk og en stor takk til kongresskomiteen for meget god gjennomf\u00f8ring, b\u00e5de faglig og sosialt. \u00c5rsm\u00f8tet ble gjennomf\u00f8rt uten store diskusjoner, men det kan ha sammenheng med at legedeltakelsen var noe svak. Jeg vil benytte anledningen til \u00e5 takke de personene som har gjort en meget god innsats gjennom mange \u00e5r og som n\u00e5 valgte \u00e5 g\u00e5 ut av styret; Agnar Tegnander og Knut Fjeldsgaard. Agnar overlater ogs\u00e5 redakt\u00f8rrollen for hjemmesiden v\u00e5r til Mona Nysted. Knut blir v\u00e5r nye revisor, og han kommer til \u00e5 inneha kassererrollen en liten periode sammen med v\u00e5rt nye styremedlem og kasserer Gunder Lilleaasen. Anne Brodwall ble ogs\u00e5 valgt inn som varamedlem i styret. \u00d8vrige medlemmer tok gjenvalg. Det er n\u00e5 ryddet opp i gammelt rot i \u00f8konomien til tidsskriftet v\u00e5rt. Den faglige redaksjonskomiteen best\u00e5r av Hilde Moseby Berge, Bj\u00f8rn Fossan og Thor Einar Andersen. Eva Birkelund og Krister N\u00e6ss (FFI) har p\u00e5tatt seg ansvaret for \u00e5 utarbeide oppdaterte annonsepriser og \u00e5 ha kontakt med annons\u00f8rer, mens Hans Petter Lien f\u00f8rer regnskapet. FFI har et regnskaps\u00e5r som l\u00f8per fra , dette vil ogs\u00e5 gjelde for NIM. Legeforeningen vil fra 2009 kreve inn medlemskontingenten, og de har samme regnskaps\u00e5r. NIMF har fortsatt regnskaps\u00e5r Dette b\u00f8r endres, og styret vil fremme denne saken p\u00e5 neste \u00e5rs \u00e5rsm\u00f8te. Referatet fra \u00e5rsm\u00f8tet vil bli sendt ut til medlemmene via e-post. Styrene i FFI og NIMF har diskutert ulike elektroniske versjoner av NIM, og denne utgaven som du n\u00e5 har f\u00e5tt tilsendt er den som vi har besluttet \u00e5 bruke i tiden fremover. Den blir sendt ut via Legeforeningens e-post system. Hvis du endrer e-post, s\u00e5 m\u00e5 du gi beskjed til Legeforeningen og NIMF. NIMF har f\u00e5tt flere autoriserte Idrettslege NIMF i l\u00f8pet av \u00e5ret, og styret vil stimulere til at enn\u00e5 flere velger \u00e5 ta denne videreutdanningen. Samtidig vil vi ha fokus p\u00e5 \u00e5 rekruttere flere medlemmer til foreningen og til fremtidige h\u00f8stkongresser. Jeg \u00f8nsker deg en GOD JUL, og jeg ser frem til et spennende NIMF \u00e5r i NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI Inger Holm leder FFI F\u00f8rst av alt vil jeg si takk for sist til alle dere som var i Stavanger og ikke minst takke arrangementskomiteen med Oddvar Skramstad i spissen, for en str\u00e5lende innsats. Det faglige programmet var interessant og variert og deltakelsen p\u00e5 de fleste workshopene var stor. Det som kanskje imponerer mest er alle de frie foredragene. Det foreg\u00e5r mye forskning rundt p\u00e5 ulike arenaer og kvaliteten er h\u00f8y. B\u00e5de v\u00e5re svenske og danske naboer er imponert over hva vi f\u00e5r til. En spesiell gratulasjon til Trine Moholt for et str\u00e5lende foredrag som vinner av Norsk Tipping-prisen. Det sosiale programmet bestod av alt fra en flott kirkekonsert til bankett med middag som ble avviklet p\u00e5 rekordtid. Dansen gikk livlig til super musikk. Det er faktisk kommet inn forslag om at bankettbandet m\u00e5 bli fast kongressband\\!\\! ;-) To andre som fortjener en stor takk for innsatsen, er Birger Holmberg og Torleif Holte, som begge gikk ut av autorisasjonskomiteen etter 17 \u00e5rs tjeneste. Bra jobba gutter, ikke mange som sl\u00e5r den\\!\\! Det har v\u00e6rt forholdsvis f\u00e5 s\u00f8knader om autorisasjon de siste \u00e5rene, men dette ser n\u00e5 ut til \u00e5 ta seg litt opp igjen. FFI st\u00e5r foran et travelt \u00e5r med flere seminarer. Vinterseminarene er allerede annonsert, de blir i f\u00f8rste omgang arrangert i Oslo og Trondheim, men styrets plan er \u00e5 utvide tilbudet hvis dette konseptet blir bra mottatt. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 arrangere faglig gode og nyttige seminarer over en dag og ikke minst spre dem geografisk. Ikke glem at \u00e5rsm\u00f8tet arrangeres i forbindelse med vinterseminaret i Oslo. Innkalling f\u00e5r du pr mail rundt nytt\u00e5r og vi h\u00e5per at du stiller opp og deltar aktivt. Du har fremdeles mulighet til \u00e5 melde inn saker du brenner for. Da gjenst\u00e5r det bare \u00e5 \u00f8nske alle en riktig GOD JUL og FYSISK AKTIVT NYTT\u00c5R. Styret h\u00e5per \u00e5 se mange av dere i l\u00f8pet av 2009 ;-) 4 IDRETTSMEDISIN\n\n5 Idrett og artrose; er dagens idrettsut\u00f8ver morgendagens invalid? JON OLAV DROGSET OVERLEGE DR.MED. ORTOPEDISK AVDELING, ST. OLAVS HOSPITAL HF, UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Sammendrag p\u00e5 norsk Bakgrunn: Idrett og annen fysisk aktivitet spiller en stor rolle i livet til mange barn, unge og voksne. I media fokuseres det til stadighet p\u00e5 skadene i forbindelse med slike aktiviteter. Er det en sammenheng mellom deltagelse i idrett og utviklingen av artrose? Er det i s\u00e5fall slik at det er en overhyppighet av artrose hos idrettsut\u00f8vere, eller er det slik at idrett kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forebygge artroseutvikling? Materiale og metode: Artikkelen tar utgangspunkt i en litteraturgjennomgang, hvor atroseforekomsten i de enkelte idretter, som er de mest aktuelle i Norge, beskrives. Resultater: Noen av idrettene har god dokumentasjon p\u00e5 artroseforekomst, mens det i andre idretter helt mangler. Verst er de idretter som inneholder harde kompresjoner av leddet, mange repetisjoner, h\u00f8y frekvens p\u00e5 repetisjonene og ikke minst hyppige leddskader. Fortolkning: Det er sammenheng mellom det \u00e5 drive enkelte eliteidretter og faren for \u00f8kt artroseutvikling. Idrett og annen fysisk aktivitet spiller en stor rolle i livet til mange barn, unge og voksne. I media rettes det mye oppmerksomhet mot slike aktiviteter. Er det en sammenheng mellom deltagelse i idrett og utviklingen av artrose? Er det en overhyppighet av artrose hos idrettsut\u00f8vere, eller kan idrett forebygge artroseutvikling? Er det idrettsaktiviteten i seg selv som eventuelt for\u00e5rsaker artrosen, eller er det skadene i forbindelse med idretten som for\u00e5rsaker artrosen; eller er det en kombinasjon? Hvis det er en sammenheng; hvilke idretter er i s\u00e5fall de verste og hvilke er de beste med tanke p\u00e5 artroseutvikling? For \u00e5 kunne besvare disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 man kjenne til bruskens oppbygging, patofysiologien bak artrose, virkningen av fysisk aktivitet p\u00e5 normal leddbrusk, virkningen av fysisk aktivitet p\u00e5 unormale ledd, sammenhengen mellom forskjellige leddskader og artrose, sammenhengen mellom spesifikke idretter og artrose og litt om forebygging av artrose. Det er viktig \u00e5 framheve de positive effektene av fysisk aktivitet. Det er vist at fysisk aktivitet p\u00e5virker barns psykiske og fysiske utvikling p\u00e5 en positiv m\u00e5te (1). Det er samtidig vist at fysisk aktivitet kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forebygge hjerte- kar sykdom, hypertensjon, overvekt, diabetes mellitus type 2, visse kreftformer og osteoporose. Fysisk aktivitet kan forebygge og behandle psykiske lidelser, lungesykdommer og inkontinens. Artikkelen tar utgangspunkt i en litteraturgjennomgang, hvor atroseforekomsten i de enkelte idretter som er de mest aktuelle i Norge beskrives. Artrose Artrose kan klassifiseres klinisk, r\u00f8ntgenologisk, artroskopisk eller MR-messig. Klinisk kjennetegnes artrose av smerter og nedsatt bevegelighet. Smertene debuterer gjerne som startsmerter, men utvikler seg etterhvert til smerter i forbindelse med fysisk aktivitet og/ eller hvilesmerter. Den nedsatte bevegeligheten arter seg i f\u00f8rste omgang som morgen- IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n6 IDRETT OG ARTROSE Tabell 1. \u00c5rsaker til artroseutvikling: Alder Kj\u00f8nn Overvekt Leddbelastning Tidligere skader p\u00e5 ledd Tidligere bruddskader Immobilisering Feilstillinger stivhet og stivhet ved start av bevegelsen. Senere blir bevegelsesutslaget gradvis redusert. Ved ytterligere utvikling av artrosen vil det kunne utvikle seg feilstillinger i leddet. Artroseforekomsten \u00f8ker med \u00f8kende alder. Kvinner har st\u00f8rre prevalens enn menn. Blant 70-\u00e5rige menn er er den radiologiske prevalensen av gonartrose ca. 25%, mens den hos kvinner er ca. 40%. De tilsvarende tallene n\u00e5r det gjelder coxartrose er 10% og 15%. Diagnosen artrose stilles ved en n\u00f8ye anamnese hvor man spesielt pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 fram opplysninger om tidligere leddskade, samtidig med at det gj\u00f8res en n\u00f8ye klinisk unders\u00f8kelse. R\u00f8ntgen er fortsatt en bra metode til \u00e5 p\u00e5vise artrose i et noe mer langtkommet stadium, mens man ved artroskopi kan p\u00e5vise artrose i sv\u00e6rt tidlig stadium. Ved MR kan man ogs\u00e5 p\u00e5vise forandringer i brusken. \u00c5rsakene til artrose oppsummeres i tabell 1. Med stigende alder faller kondrocyttenes evne til \u00e5 tilpasse seg ytre fysiske stimuli. Dette medf\u00f8rer nedsatt evne til \u00e5 remodellere brusken og/ eller opprettholde denne (2). Puranen et al (3) og McDermott and Freyne (4) har vist at feilstillinger i ledd over tid kan f\u00f8re til artroseutvikling. Personer med yrker med mye tung l\u00f8fting, hvor man st\u00e5r mye p\u00e5 kn\u00e6r eller l\u00f8fter seg ofte opp fra huksittende, har en tendens til \u00e5 p\u00e5dra seg mye artrose i kn\u00e6r og hofter (5-7). I en studie av personer ble denne populasjonen sammenholdt med leddproteseregisteret (8). Det ble innsatt 672 prim\u00e6re hofteproteser i l\u00f8pet av 9 \u00e5r. Hvis man sammenlignet personene med h\u00f8yeste mot de med laveste body mass index (BMI), var den relative risiko for \u00e5 f\u00e5 hofteprotese doblet hos menn og tredoblet hos kvinner i den tyngste gruppen. Hos personer med hardt fysisk arbeid sammenlignet med sedat arbeidssituasjon, var det over dobbelt s\u00e5 stor sjanse for \u00e5 f\u00e5 protese hos b\u00e5de menn og kvinner hos de med hardt fysisk arbeid. De fant ingen sammenheng mellom hva slags fritidsaktiviteter personene hadde drevet med og behovet for innsetting av hofteprotese. Repeterte belastninger p\u00e5 unormale ledd Vanlig aktivitet kan f\u00f8re til artrose i et unormalt ledd. Dette er vist i studier av p\u00e5f\u00f8rte bruskskader, meniskskader og ACL-transseksjoner (9). Det er ogs\u00e5 vist at sm\u00e5 bruskskader kan kondrocyttene reparere, men belastning gjennom defekten kan redusere denne effekten (2,). Det er ogs\u00e5 vist hos mennesker at regelmessig fysisk aktivitet gir \u00f8kt sjanse for artrose ved unormal anatomi, malalignment, tidligere leddskade, tidligere kirurgi, instabilitet, h\u00f8y BMI og forstyrret leddeller muskelinnervasjon (10). Leddskader og artrose I en prospektiv kohort studie av 1321 medisinstudenter med en gjennomsnittsalder p\u00e5 22 \u00e5r rapporterte 141 av disse etter 36 \u00e5r \u00e5 ha hatt kne eller hofteskade i observasjonsperioden (11). 96 av disse hadde utviklet artrose. Ved 65 \u00e5rs alder hadde 13,9% gonartrose blant de tidligere kneskadde, mens bare 6,0% av de som tidligere ikke hadde hatt kneskade hadde gonartrose (p=0,0045). Meniskektomi og artrose I en studie med 123 pasienter etter \u00e5pen meniskektomi ble 107 av disse matchet mot 68 alders og kj\u00f8nnsmatchede kontroller etter 21 \u00e5r (12). I meniskektomi gruppen hadde 48% av pasientene radiologisk bed\u00f8mt alvorlig artrose. De samme tallene for kontrollgruppen var 7%. I en annen studie er det vist at partiell meniskreseksjon, sammenlignet med subtotal meniskreseksjon, kan forebygge artroseutviklingen i kneet (13). Fremre korsb\u00e5ndskade og artrose Insidensen av fremre korsb\u00e5ndskader i den vanlige befolkningen i Norge er ca 0,5-1/1000 innbyggere. I h\u00e5ndball er insidensen betydelig h\u00f8yere. Spesielt i eliteserien for kvinner er insidensen sv\u00e6rt h\u00f8y, hvor hvert lag m\u00e5 forvente \u00e5 miste minst en spiller per \u00e5r p\u00e5 grunn av fremre korsb\u00e5ndskader. I en 8 \u00e5rs oppf\u00f8lging av pasienter som var operert for fremre korsb\u00e5ndskade, hadde 50% artrose bed\u00f8mt ved r\u00f8ntgen (14). Det var statistisk signifikant korrelasjon mellom peroperativt p\u00e5vist brusklesjon og utvikling av radiologisk p\u00e5visbar artrose hos disse pasientene etter 8 \u00e5r. Forekomst av bruskskader i kne Ved ca % av alle artroskopier finnes bruskskader i kneet. Ca. halvparten av disse er behandlingstrengende etter moderne bruskbehandlingsprinsipper. 1/3 av disse er isolerte bruskskader og 2/3 kombinerte skader; hyppigst kombinert med fremre korsb\u00e5ndskader og meniskskader. Bruskskadene er hyppigst p\u00e5 mediale femurkondyl og patella. Det er vist at ubehandlet bruskskade kan f\u00f8re til smerter, hevelse, opphaking, redusert funksjon og artrose (15). 6 IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n8 IDRETT OG ARTROSE Tabell 5. Antall skader per 1000 spilte timer i kamp og trening i fotball. (Skader/1000 timer) Arnason et al. Drogset & Midthjell Ekstrand L\u00fchtje et al. Nielsen & Yde Poulsen et al. h\u00f8ye insidensen av fremre korsb\u00e5ndskader i denne idretten gi seg utslag i h\u00f8y artroseforekomst i framtida. Volleyball og artrose I en studie ble 22 tidligere elitespillere (28-40 \u00e5r) sammenlignet med 19 utrente kontroller (25). 19 av de 22 tidligere aktive spillerne fikk p\u00e5vist degenerative forandringer i ankel, mens de samme tallene i kontrollgruppen var 2/19 (P\\<0,001). Fotball og artrose Tabell 5 viser skadeforekomsten i fotballkamp og -trening i noen studier p\u00e5 forskjellig niv\u00e5 i fotballen. Gjennomg\u00e5ende viser disse en h\u00f8y skadeforekomst i kamp i forhold til antall spilte timer. Om artroseforekomst er det gjort en Kamp 34.8 \u00b1 Trening 5.9 \u00b1 1.1 studie av 286 tidligere fotballspillere mot 572 aldersjusterte kontroller med gjennomsnittlig alder 55 \u00e5r (26). Gonar - troseforekomsten blant elitespillerne var 15,5% og 4,2% for de andre spillerne. 1,6% hadde artrose i kontrollgruppen. Hvis man ekskluderte de spillerne som tidligere hadde v\u00e6rt skadet, var det ingen forskjell mellom elite- og andre spillere med tanke p\u00e5 gonartose. I en annen publikasjon fra det samme materialet ble det ogs\u00e5 unders\u00f8kt p\u00e5 forekomsten av coxartrose (27). I hele materialet var det en forekomst p\u00e5 5,6%. Blant elitespillerne var forekomsten av coxartrose 14%; i kontrollgruppen 2,8% (p=0,04). I en studie av 500 tidligere profesjonelle fotballspillere i England, hadde 47% sluttet med fotball p\u00e5 grunn av skade; % av disse p\u00e5 grunn av akutt skade og 42% p\u00e5 grunn av kronisk skade (28). 32% hadde artrose i minst et underekstremitetsledd p\u00e5 det tidspunkt de la opp. Trening med artrose Det stilles ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om pasienter med allerede p\u00e5vist artrose b\u00f8r slutte med trening. Det er vist i flere studier p\u00e5 moderat trening hos artrosepasienter at pasienten kan g\u00e5 lengre turer, f\u00e5r bedre aerob kapasitet, mindre smerter, bedring av kliniske artrosefunn (bedre bevegelighet, bedre styrke) og mindre behov for kirurgi (29-35). Diskusjon Enkelte idretter, som for eksempel fotball, har god dokumentasjon p\u00e5 h\u00f8y artroseforekomst. Denne h\u00f8ye artroseforekomsten ser ut til i stor grad \u00e5 v\u00e6re avhengig av om man p\u00e5drar seg skader eller ikke. Spesielt er det god dokumentasjon p\u00e5 h\u00f8y artroseforekomst hos spillere som p\u00e5drar seg menisk- og/eller b\u00e5ndskader. I fotball ser det ut til \u00e5 v\u00e6re forh\u00f8yet artroseforekomst selv om man ikke p\u00e5drar seg skade. Skadde ut\u00f8vere har h\u00f8y artroseforekomst i tibiofemoralleddet sannsynligvis p\u00e5 grunn av stor sjanse for skade p\u00e5 strukturene her. I vektl\u00f8fting er det \u00f8kt artrosefare i patellofemoralleddet. Det er store krefter som g\u00e5r gjennom dette leddet ved for eksempel kneb\u00f8y med tunge vekter. Slike belastninger vil over tid kunne overstige bruskens toleransegrense og f\u00f8re til artroseuvikling. I andre idretter med mye leddskader b\u00f8r man forvente tilsvarende \u00f8kt artroseforekomst, selv om dette enn\u00e5 er sparsomt vitenskapelig dokumentert. Andre idretter, som for eksempel l\u00f8ping, har sv\u00e6rt sprikende resultater. I de nevnte studiene ser det ut til at sv\u00e6rt mye l\u00f8ping, flere timer per dag, er disponerende for artroseutvikling, mens mosjonistene, som l\u00f8per mye mindre f\u00e5 ganger i uka, ikke har \u00f8kt artroseforekomst. Andre idretter, som for eksempel langrenn, har d\u00e5rlig dokumentasjon p\u00e5 hvor h\u00f8y artroseforekomsten er. Her er det relativt f\u00e5 akutte skader, men mye l\u00f8pstrening med h\u00f8y intensitet, kan gi en \u00f8kt artroserisiko som for konkurransel\u00f8perne. Ballettdanserne har ikke sv\u00e6rt h\u00f8y forekomst av akutte skader. De utf\u00f8rer imidlertid sin aktivitet i til tider ufysiologiske stillinger med fott\u00f8y med d\u00e5rlig st\u00f8tdemping p\u00e5 relativt hardt underlag. 8 IDRETTSMEDISIN\n\n.\")\n\n9 IDRETT OG ARTROSE Idrett og annen fysisk aktivitet kan forebygge en rekke sykdommer. Det er helt klart p\u00e5vist \u00f8kt fare for \u00e5 p\u00e5dra seg artrose i enkelte idretter. Verst er dette hvis idretten inneholder harde kompresjoner av leddet, mange repetisjoner, h\u00f8y frekvens p\u00e5 repetisjonene og ikke minst hyppige leddskader. Fotball er den idretten med best dokumentasjon p\u00e5 \u00f8kt artroseforekomst. Dette kan v\u00e6re forklaringen p\u00e5 den \u00f8kte artroseforekomsten i underekstremitetene hos disse ut\u00f8verne. N\u00e5r det gjelder artroseforebygging i idretten kan man fors\u00f8ke \u00e5 forebygge artrose med \u00e5 velge riktig idrett og med det unng\u00e5 leddskader. Videre kan man senke belastningen med redusert intensitet og frekvens. Ut\u00f8veren b\u00f8r i st\u00f8rst mulig grad bruke st\u00f8tdempende s\u00e5ler og helst trene p\u00e5 mykt, men stabilt underlag. Videre er det viktig \u00e5 styrke muskulaturen og \u00e5 g\u00e5 ned i vekt hvis n\u00f8dvendig. Konklusjon Det er sammenheng mellom ut\u00f8velsen av en del idretter og \u00f8kt fare for artroseutvikling. Verst er dette hvis idretten inneholder harde kompresjoner av leddet, mange repetisjoner, h\u00f8y frekvens p\u00e5 repetisjonene og ikke minst hyppige leddskader. Referanser: N\u00e5 ut til mer enn 2000 idrettsleger og fysioterapeuter Begrenset antall plasser? - V\u00e6r rask med \u00e5 bestille annonse i Norsk Idrettsmedisin for 2009 Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi sitt tidsskrift, Norsk Idrettsmedisin, er n\u00e5 inne i sitt 23. utgivelses\u00e5r. Hele tidsskriftet er i 4-farger, noe som tilfaller b\u00e5de skribenter og annons\u00f8rer. Vi kommer ut med fire nummer i \u00e5ret, og har omlag 40 sider i hvert nummer. V\u00e5r redaksjonskomite har knyttet til seg en bred sammensatt faggruppe med ressurspersoner innenfor viktige felt innen idrettsmedisin, noe som s\u00f8rger for et innhold med h\u00f8y kvalitet og aktualitet. Vi er avhengig av annons\u00f8rer ogs\u00e5 til den elektroniske utgaven. Det er mulig vi blir p\u00e5lagt begrensninger i forhold til antall annons\u00f8rer p\u00e5 nett s\u00e5 her gjelder det \u00e5 v\u00e6re raskt ute med \u00e5 tinge plass. Til gjengjeld vil kanskje annonsen n\u00e5 langt flere lesere. H\u00f8res det interessant? Kontakt tidsskriftets annonseansvarlige: Eva Birkeland fra NIMF: Krister N\u00e6ss fra FFI: Styrene i NIMF og FFI har i samarbeid med redaksjonskomiteen bestemt at hver utgave av tidsskriftet skal v\u00e6re p\u00e5 cirka 40 sider. Vi \u00f8nsker at alle v\u00e5re abonnenter skal f\u00e5 mest mulig godt lesestoff og nyttige annonser p\u00e5 disse sidene. Derfor har vi av plasshensyn besluttet \u00e5 legge noen av de tidligere faste rubrikkene kun p\u00e5 hjemmesidene. Dette gjelder i f\u00f8rste rekke lange referanselister og dernest \u00e5rets innholdsfortegnelse og manuskriptveiledning. Vi vil lage linker til disse nettstedene der det er relevant. IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n10 REV. IV, SEP. 07 REF. FAGBOKFORLAGET REV. UTGAVE NORSK FYSIKALSKMEDISIN 2007, S , VED PER SUNDE SKULDERKLINIKKEN Bislett legesenter De senere \u00e5r har avdekket et bredt spektrum av skulderpatologier og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom diverse vanlig forekommende naturlige varianter og viktige eller uviktige avvik. Dette gir oss mange dilemmaer og utfordringer. Noen ganger kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se sammenheng mellom klinikk og tolkningen av billedfunn. I mange land er ultralyd etablert som en rask og kostnadseffektiv f\u00f8rste videreunders\u00f8kelse etter klinikken. I de fleste tilfeller, forutsatt tilstrekkelig erfaring, gir dette nok informasjon for videre r\u00e5d givninger. P\u00e5 noen omr\u00e5der er ultralyd den beste billedmetoden. DR. PER SUNDE har lengst erfaring i Norge innen diagnostisk skulderultralyd og kan tilby 1) ONE-STEP dynamisk bilat. klinisk-sonografisk skulderunders\u00f8kelse med videre r\u00e5dgivning. Dette endrer vanlig unders\u00f8kelsesgang og gir en ny arbeidsform. 2) ULTRALYDGUIDEDE PROSEDYRER i form av forskjellige slags injeksjoner og aspirasjoner. Hyppigst gjelder dette for Bursaer. Det er essensielt at steroidinjeksjoner ikke settes i f.eks. delrupturerte sener. Antatt symtomgivende cuffkalk. MR kan v\u00e6re forholdsvis problematisk til avdekking. Rtg. (be gjerne om et godt outletbilde\\!) er som oftest meget bra. Ultralyd er den beste metoden til \u00e5 angi st\u00f8rrelse og lokalisering og hardhetsgrad, - og sees hyppigst i supraspinatus, men ofte ogs\u00e5 s\u00e6rlig i subscapularis samt i infraspinatus. Ved s\u00e6rlig bl\u00f8t kalk som kan v\u00e6re sv\u00e6rt smertefull kan man fors\u00f8ke sonoguidet aspirasjon og iallfall needling med t\u00f8rr n\u00e5l,- det hele kombinert med sonoguidede intrabursale injeksjoner. Ved den faste kalken kan man evt. fors\u00f8ke sjokkb\u00f8lgebehandling. Noen av disse prosedyrene kan med fordel fors\u00f8kes f\u00f8r man beslutter \u00e5 foreta acromionreseksjon og/eller kalkfjerning. NOEN PROBLEMOMR\u00c5DER 1) DD impingement/frozen shoulder. Det mest nyttige u.s. i tidlige impingement- og cufftendinopatistadier er en kombinert klinisk og dynamisk sonografisk u.s. Obs. hyperlaxiteter/instabiliteter av betydning? 2) CUFFRUPTUR. Ultralyd og MR er omtrent likeverdige til avdekking, - hver med sine diverse klare fordeler og ulemper. Ultralyd egner seg meget godt til \u00e5 angi anteroposterior lokalisering og utbredelse. Full tykkelse? Flere sener? Craniell utbredelse, eks. retraksjon til acromionspissen? Sekund\u00e6re veskeavvik? (bicepsseneskjeden som en i.a. forlengelse, bursaen, i \u00f8delagt senevev) eller corticale tilh\u00f8rige irregulariteter? Indikasjon for senesutur? (MR ved st\u00f8rre retraksjoner/fettnekrose). Vesentlig annen patologi? Indikasjon for annen kirurgi? Indikasjon for acromionreseksjon/debridement? Vesentlig acromioclavicularleddsmedvirkning? H\u00f8y anteromedial medvirkning,- dvs. subscapularis, rotatorintervallet, bicepsregionen (bicepsruptur? ustabil biceps?), tilh\u00f8rige ligamenstrukturer? Div. i.a. avvik av et visst klinisk omfang, eks. st\u00f8rre labrumfeil eller slap-lesjoner? Hvis indikasjon vil pasienten henvises for MR, evt. MRartrografi s\u00e6rlig hos yngre dersom man mistenker vesentlige intraartiku l\u00e6re avvik. Noen ggr. henvises pasienten til ortoped direkte. Det er viktig \u00e5 presisere at de fleste pasienter n\u00e5r tilstrekkelig gode resultater ved konservativ rehabilitering.\n\n\n\n11 MENNESKET E ET I FUNKSJONELL NE L BEVEGELSE\\! E Kurs i balanse- og ganganalyse nalyse med MBT MBTs s\u00e5lekonstruksjon skaper en instabilitet under f\u00f8ttene som igjen f\u00f8rer til at nerver og muskler aktiv- eres for \u00e5 oppn\u00e5 pn\u00e5 balanse n\u00e5r du st\u00e5r og g\u00e5r. Masai Norge \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 sammenhenger mellomm plager i muskel-skjelettsystemet og det \u00e5 bevege seg p\u00e5 harde flater. Hva skjer med fotavviklingen? n? Leddbelastningen? Sansemotorikken? Kroppsholdningen? Hva er det normative (ideelle) m\u00f8nster for gange? Kurset vil gjennom teori og praktiske \u00f8vinger gi terapeuter nyttige redskaper i arbeidet med ulike pasient- grupper. Foredragsholder: H\u00e5vard Engell.. Utdannet fra NIH, tidligere ballettdanser. Holdt en rekke foredrag og praktiske presentasjoner innen balanse, biomekanikk ikk og teknisk trening. Arbeidet mange \u00e5r i Olympiatop- pen. Er n\u00e5 fagansvarlig for MBT i Masai Scandinavia. Sted/ tid: Oslo: Kl Clarion Hotel Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3. Stavanger: Kl Clarion Hotel, Ny Olavskleiv 8. Troms\u00f8: Kl Radisson SAS Hotel, Sj\u00f8gata 7. Kursavgift: Kr 1250 inkl lunsj. MBT-sko tilbys deltakerne til sv\u00e6rt redusert pris. P\u00e5melding: Mail til ainor eller tlf innen fredag\n\n m\u00f8nster for gange? Kurset vil gjennom teori og praktiske \u00f8vinger gi terapeuter nyttige redskaper i arbeidet med ulike pasient- grupper.\")\n\n12 The Prince Philip Medal i idrettsmedisin til leder for Senter for idrettsskadeforskning; professor Roald Bahr Professor Roald Bahr mottok gullmedaljen av Prince Philip p\u00e5 Buckingham Palace 15. oktober. Onsdag 22. oktober ble det holdt mottagelse for professor Roald Bahr p\u00e5 Norges idrettsh\u00f8gskole. Mottagelser er det vel ikke s\u00e5 mange av, det er i alle fall den f\u00f8rste Norsk idrettsmedisin har v\u00e6rt invitert til i \u00e5r. Og anledningen var da ogs\u00e5 meget spesiell, idet Prince Philips medalje i idrettsmedisin nylig var blitt utdelt for andre gang i prisens historie, tolv \u00e5r etter at den ble lansert. Medaljen tildeles for et enest\u00e5ende, betydningsfullt og nyskapende bidrag til \u00e5 fremme medisinsk kunnskap innen feltet idrettsmedisin. Og det var Hans Kongelige H\u00f8yhet, Prins Philip, hertug av Edinburgh K.C.V.O., K.C.G. som selv delte ut medaljen p\u00e5 Buckingham Palace. Prins Philip er Honorary Fellow i The Institute of Sports and Exercise Medicine, spesialforeningen for idrettsmedisin i den britiske legeforeningen, hvor Sports and Exercise Medicine er en egen spesialtitet. Dr. Michael Turner, som er foreningens sekret\u00e6r, redegjorde under seremonien for hvorfor dr. Bahr var utnevnt. Han fremhevet den fremragende karrieren til Roald Bahr og hans tilh\u00f8righet til Seksjon for idrettsmedisinske 12 IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n13 THE PRINCE PHILIP MEDAL fag ved Norges idrettsh\u00f8gskole, Olympia - toppen og tidligere lederverv i nasjonalt r\u00e5d for fysisk aktivitet. Han er ogs\u00e5 president i det internasjonale volleyballforbundets (FIVB) medisinske kommisjon, og medlem og tidligere leder av Norsk idrettsmedisinsk forening Dnlf ( NIMF). Professor Bahr er i tillegg nylig utnevnt som medlem av den medisinske komite i IOC. Hans rolle som leder for Senter for idrettsskadeforskning, som ogs\u00e5 har arrangert to internasjonale verdenskongresser i forebygging av idrettsskader ble spesielt trukket fram. Professor Bahr \u00f8nsket \u00e5 dele \u00e6ren med hele forskningsmilj\u00f8et rundt seg og det ble derfor holdt en mottagelse hvor han delte opplevelsene fra London med de mange fremm\u00f8tte gratulantene. Vi fikk se bilder fra London uka f\u00f8r, der hele familien var invitert med og var pyntet i bunad da de spaserte oppover den r\u00f8de l\u00f8peren p\u00e5 Buckingham Palace. Medalje - vinneren selv skulle holde et foredrag om noe av sin forskning og var s\u00e5 nerv\u00f8s som han ikke hadde v\u00e6rt siden sitt eget brullup. Antagelig l\u00f8ste han opp spenningen da han viste film av skjeletter som spilte h\u00e5ndball og skadet seg. Takket v\u00e6re solid forskning og intervensjon i risikogrupper med dvd a la skadefri s\u00e5 er andelen skjeletter som knekker sammen p\u00e5 banen igjen halvert i l\u00f8pet av de siste to til tre \u00e5rene. Mister Wonderful Oh, there's much more - I could say, but the words keep slipping away. And I'm left with only one, point of view: Mister Wonderful: That's you\\! Framtiden i idrettsmedisin framstilte han i form av sirklene over hvor betydningen av fysisk aktivitet spesielt ble trukket fram. Fokus m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 forebygge ikke bare idretts-og aktivitetsutl\u00f8ste skader, men ogs\u00e5 livsstilsrelaterte skader og helseproblemer. Tiln\u00e6rmingen m\u00e5 v\u00e6re multidisiplin\u00e6r og den vitenskapelige kunnskapen m\u00e5 oversettes til praktisk handling i hele befolkningen i tillegg til at hvert enkelt individ blir godt behandlet. Professor Lars Engebretsen ledet mottagelsen og spurte den internasjonalt h\u00f8yt anerkjente gullvinneren om det var en episode han husket spesielt fra London-turen. Ja, sa han, det var da min far med et sp\u00f8rrende ansiktsuttrykk lente seg fram mot vertsskapet f\u00f8r medaljeutdelingen og sa: Jeg har bare ett sp\u00f8rsm\u00e5l: Why? Jarle Aamb\u00f8 gratulerte fra Olympia - toppen og rektor p\u00e5 NIH, Sigmund Loland, roste professoren for \u00e5 v\u00e6re et forbilde p\u00e5 h\u00f8yskolen ved \u00e5 publisere mye, sterkt og relevant og for \u00e5 omsette resultater i praksis. Noe som ogs\u00e5 har blitt verdsatt tidligere da senteret har vunnet en formidlingspris for sin hjemmeside. To av PhD-studentene, \u00d8ystein Lian og Tonje Fl\u00f8renes, fikk ogs\u00e5 komme til orde som representanter for de mange som har hatt Roald Bahr om sin utrolige veileder og inspirator de siste \u00e5rene. Han ble ber\u00f8mmet for \u00e5 inkludere og f\u00e5 fram det beste i alle, for \u00e5 lytte til andres synspunkter samtidig som han gjorde det Utdraget er alts\u00e5 fra \"Mister Wonderful\" av Jerry Bock/ L.Holofcener/ G. Weiss Utdrag fra talen til Tonje Fl\u00f8renes klart hva som var rett. Superlativene haglet og det eneste minuset de kunne komme p\u00e5 var vel at han var litt pysete n\u00e5r det kom til \u00e5 hoppe i fallskjerm, men ellers i det store og hele en ruvende person ( som m\u00e5ler 197 cm p\u00e5 sokkelesten). Ingar Holme representerte Seksjon for idrettsmedisinske fag p\u00e5 NIH og trakk fram Roalds enorme kapasitet til \u00e5 se poengene og for hans drivende gode lederskap. En person som har klatret h\u00f8yt, men som han h\u00e5pet ikke ville stige s\u00e5 mye h\u00f8yere s\u00e5 Norge og NIH blir for lite for ham. La oss for v\u00e5r del h\u00e5pe at fallskjermskrekken kan hindre det\\! Skrevet av Hilde Moseby Berge. Fotos fra London: fergusburnett.com Sandvolleyballspiller Bj\u00f8rn Maasheide fikk v\u00e6re med hele familien Bahr til slottet. Fra venstre: Bj\u00f8rn, Ingrid, Karoline, Rebekka, Martin, Roald, mor og far. IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n14 Sub-gruppering av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter viktig for bedre behandlingseffekt? ANE SIGRID HENRIKSEN, PT 1,2, KJERSTI STORHEIM, PT, PHD 3 & GRETHE MYKLEBUST,PT, PHD 4,5 1 MASTERGRADSTUDENT IDRETTSFYSIOTERAPI, NORGES IDRETTSH\u00d8GSKOLE, 2 AKTIV FYSIOTERAPI NITTEDAL, 3 ULLEV\u00c5L UNIVERSITETSSYKEHUS, FORSKNINGSENHETEN NAR OG FORMI, 4 SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING, NORGES IDRETTSH\u00d8GSKOLE, 5 HJELP24NIMI I artikkelen blir fire ulike metoder for sub-gruppering av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter presentert. Resultater fra intervensjonsstudier gir klare indikasjoner b\u00e5de p\u00e5 at subgrupper av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter responderer ulikt p\u00e5 ulik behandling, og at initial sub-gruppering av pasienter til antatt beste behandling kan gi bedre resultater. INNLEDNING Ved unders\u00f8kelse av en pasient med korsryggsmerter er den diagnostiske triade et anerkjent og anvendt verkt\u00f8y. Ved hjelp av dette systemet kan vi relativt enkelt skille mellom pasienter med alvorlig patologi, nerverotaffeksjon og uspesifikke korsryggsmerter (1). De aller fleste (80-90%) som plages med korsryggsmerter havner imidlertid i kategorien uspesifikke korsryggsmerter (2), en betegnelse som gir lite informasjon om bakgrunn, forl\u00f8p og ikke minst h\u00e5ndtering av smertene (3). B\u00e5de i forskningsmilj\u00f8er og blant klinikere synes det \u00e5 v\u00e6re enighet om at pasienter med uspesifikke korsryggsmerter ikke er en ensartet gruppe (4,5). Studier viser at mange typer behandling har effekt, men at effekten jevnt over er moderat og at ingen behandlingsformer utmerker seg som mer effektive enn andre (2). En mulig forklaring kan v\u00e6re nettopp det at gruppen er s\u00e5 sammensatt (4, 6, 7). Behovet for et anvendbart verkt\u00f8y for \u00e5 kunne gi mer tilpasset behandling av disse pasientene er tydelig, og dette er ogs\u00e5 et prioritert arbeid p\u00e5 internasjonalt plan (6, 8). Gjennom de siste 25 \u00e5rene har det v\u00e6rt forsket mye p\u00e5 problematikken rundt uspesifikke korsryggsmerter. Teorier b\u00e5de om hvordan disse pasientene kan deles i sub-grupper, og om hvilke tiltak som har best effekt for de ulike gruppene har blitt lansert (3, 9, 10, 11). I denne artikkelen vil hovedtrekk ved fire ulike metoder for sub-gruppering av uspesifikke korsryggsmerter presenteres. Presentasjonen gj\u00f8res i kronologisk rekkef\u00f8lge, ut i fra n\u00e5r de er lansert. Deretter vil det gis en kort oppsummering av intervensjonsstudier som har sett p\u00e5 betydningen av sub-gruppering for behandlingsresultatet. Siste del av artikkelen er en diskusjon av den gjennomg\u00e5tte litteraturen med tanke p\u00e5 hvilken betydning den har i v\u00e5r kliniske hverdag. SUB-GRUPPERING VED HJELP AV KLASSIFISERINGSSYSTEM I en oversiktsartikkel fra 1999 skriver Tom Petersen at hensikten med diagnostisk klassifisering innen fysioterapien er \u00e5 gi en merkelapp som indikerer \u00e5rsak til sykdom eller lidelse, som predikerer utvikling av tilstanden og kan si noe om antatt respons p\u00e5 spesifikke tiltak (3). I tr\u00e5d med dette skriver Riddle (1998) at et velfungerende klassifiseringssystem skal lette kommunikasjon og h\u00e5ndtering av aktuell problematikk, og ideelt sett gi et mer effektivt tilbud til pasientene (9). De klassifiseringssystemene vi har valgt \u00e5 presentere har det til felles at det finnes relativt mye litteratur om dem, de er utviklet for fysioterapeuter og de er til en viss grad anvendt i klinikken. McKenzie-metoden McKenzie-metoden hevdes \u00e5 v\u00e6re en av de mest utbredte for klassifisering og behandling av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter (11). Den ble lansert i 1981, og er bygget p\u00e5 en biomedisinsk eller mekanisk forst\u00e5else av uspesifikke korsryggsmerter (3, 11). Metoden er utviklet som kliniske retningslinjer for pasienter med smerter i hele columna og ekskluderer de med alvorlig underliggende patologi eller ner- 14 IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n15 SUB-GRUPPERING verotaffeksjon (9). De gjenv\u00e6rende pasientene klassifiseres s\u00e5 til en av tre hovedgrupper p\u00e5 bakgrunn av hvordan smerte provoseres og reduseres, lokalisasjon og smerteintensitet (12). Behandlingen best\u00e5r hovedsakelig av \u00f8velser for gjenvinning av gunstig holdning og bevegelsesm\u00f8nster, og avhenger av hvilken bevegelsesretning problemet er knyttet til (9). Systemet sier alts\u00e5 noe om mulige mekanismer bak smertetilstanden og hvilken behandling man antar vil gi best resultat. McKenzie-metoden er anvendt av klinikere verden over (11). Metoden er vurdert \u00e5 v\u00e6re relativt enkel i bruk, men det understrekes at det er n\u00f8dvendig med oppl\u00e6ring og erfaring (12). Ved unders\u00f8kelse av den metodiske kvaliteten p\u00e5 McKenzies system er det p\u00e5pekt at det ikke dekker alle typer pasienter med uspesifikke korsryggsmerter, blant annet de med muskul\u00e6re problemer og de som f\u00e5r forverring av smerte i alle bevegelsesretninger (3). Det er varierende resultater i reliabilitetsstudier, men to studier viser sv\u00e6rt god intertester-reliabilitet for McKenzie-systemet (13). Quebec Task Force classification system The Quebec Task Force classification system (QTF) ble utviklet som et svar p\u00e5 stor forekomst av korsryggsmerter og medf\u00f8lgende h\u00f8yt sykefrav\u00e6r og kostnader blant arbeidere i Quebec p\u00e5 slutten av 1980-tallet (3, 14). Systemet inkluderer ogs\u00e5 pasienter med alvorlig patologi og nerverotaffeksjon, og 5 av 11 subgrupper er aktuelle for pasienter med uspesifikke korsryggsmerter (14, 1). QTF har til hensikt b\u00e5de \u00e5 guide kliniske avgj\u00f8relser, etablere en prognose, evaluere kvalitet p\u00e5 behandling og v\u00e6re til hjelp i vitenskapelig forskning (9). Klassifisering ut i fra QTF er basert p\u00e5 kliniske funn og symptomer, radiologiske funn, respons p\u00e5 behandling, varighet av symptomer og arbeidsstatus. Ved langvarige plager tas det ogs\u00e5 hensyn til psykologiske og sosio\u00f8konomiske faktorer, som Spitzer (14) hevdet kan innvirke p\u00e5 smerteopplevelsen. QTF tar alts\u00e5 i en tidlig fase opp problematikken rundt kronifisering av uspesifikke korsryggsmerter og psykososiale faktorer som kan ha betydning for det. Det er ikke beskrevet tiltak for hver kategori, men generelle anbefalinger er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av litteraturgjennomgang (14). QTF er i Billis oversiktsartikkel (11) betegnet som et biomedisinsk system, men en ser at psykososiale faktorer er inkludert etter hvert. I f\u00f8lge Billis (2007) er QTF et av de mest popul\u00e6re systemene. Det er imidlertid et sv\u00e6rt omfattende system, og det er ofte benyttet i en forenklet versjon i senere studier (3,15). Ved vurdering av metodisk kvalitet konkluderes det i et review med at prediksjonsvaliditeten ikke er etablert for alle kategoriene i systemet, og at det heller ikke finnes noen reliabilitetsstudier (11). Delitto: Treatment Based Classification Delitto et al publiserte i 1995 et klassifiseringssystem for pasienter med akutt low back syndrome, hvor pasienter uten kjent diagnose utgj\u00f8r st\u00f8rsteparten av gruppen (16). Systemet er kalt treatment based classification (TBC), fordi pasienter grupperes ut i fra den behandlingen som er mest aktuell. Pasienter som antas \u00e5 ha utbytte av fysioterapi klassifiseres p\u00e5 bakgrunn av symptomer og funn i unders\u00f8kelsen til gruppene manipulasjon, spesifikke \u00f8velser, stabilisering eller traksjon (16). Systemet har blitt videreutviklet fra den opprinnelige versjonen, og faktorer knyttet til fear-avoidance-beliefs har ogs\u00e5 blitt inkludert i evalueringen (7, 17, 18). Dette systemet er ogs\u00e5 beskrevet som bygget p\u00e5 en biomedisinsk forst\u00e5else, men i likhet med QTF har psykologiske faktorer blitt inkludert etter lansering (11). Den metodiske kvaliteten p\u00e5 systemet er testet med middels til d\u00e5rlige resultater (13, 19). O Sullivans klassifiseringssystem O Sullivan publiserte i 2005 et klassifiseringssytem for pasienter med kroniske uspesifikke korsryggsmerter. Som teoretisk bakgrunn viser han til at klassifisering ut i fra diagnose er lite praktisk, fordi en og samme diagnose kan medf\u00f8re ulik motorisk respons hos forskjellige pasienter. O Sullivan har en bio-psyko-sosial tiln\u00e6rming til korsryggsmerter, og st\u00f8tter seg blant annet til studier som viser at ogs\u00e5 psykologiske prosesser kan medf\u00f8re endringer i motorisk respons (10). Med utgangspunkt i mekanismene bak smertetilstanden deles pasienter med kroniske korsryggsmerter f\u00f8rst i tre grupper, avhengig av om det er underliggende patologiske prosesser, psykologiske og sosiale faktorer eller endret bevegelsesm\u00f8nster eller kontroll av columna som er prim\u00e6r bakenforliggende \u00e5rsak (10). Det er pasientene i den siste gruppen som kommer i kategorien uspesifikke korsryggsmerter, og disse deles videre i to grupper. Pasienter med endret bevegelsesm\u00f8nster ( movement impairment ) kjennetegnes ved at de unng\u00e5r smertefulle bevegelser, og f\u00e5r p\u00e5 sikt nedsatt bevegelighet, \u00f8kt rigiditet, vevsskade og sensitisering av perifere nociseptorer. Angst for smerter ved bevegelse og tanker om at smerter er farlige kan p\u00e5 sikt gi sentral smertesensitisering. For pasienter med endret kontroll av columna ( control impairment ) oppst\u00e5r og opprettholdes smertene pga redusert kontroll av stabiliserende muskulatur. Ugunstig holdning og bevegelser gir \u00f8kt belastning p\u00e5 strukturer i columna og perifer smertesensitisering. P\u00e5 sikt kan dette skape frykt for aktivitet p\u00e5 grunn av smerter og ogs\u00e5 denne gruppen vil over tid ha risiko for sentral smertesensitisering. For begge grupper taes det ogs\u00e5 hensyn til i hvilken retning dysfunkjsonen er mest uttalt, og det beskrives ulike m\u00f8nster for motorcontrol impairment (20). Tabell 1: Hovedtrekk ved ulike klassifiseringssystem: Klassifiseringssystem Pasientgruppe Hensikt Sub-grupper av uspesifikke Hovedtrekk behandling korsryggsmerter Mc Kenzie Smerter i columna, utelukker Kliniske retningslinjer for Postural - Dysfunksjon \u00d8velser for normalisering av r\u00f8de flagg og nerverotaffeksjon unders\u00f8kelse og behandling Derangement holdning og bevegelsesm\u00f8nster QTF Alle korsryggsmerter Kliniske retningslinjer, 5 aktuelle for uspesifikke Generelle anbefalinger prognostisk, evaluering av korsryggsmerter, basert p\u00e5 behandling, terminologi for symptomer, respons p\u00e5 beforskning handling, varighet, arbeidsstatus. TBC (Delitto) Akutte korsryggsmerter, ute- Kliniske retningslinjer for Manipulasjon - Spesifikke \u00f8velser Passiv behandling og/ lukker de med behov for annen unders\u00f8kelse og behandling Stabilisering - Traksjon eller \u00f8velser behandling enn fysioterapi. O Sullivan Kroniske uspesifikke Klassifisering etter \u00e5rsak til Endret bevegelsesm\u00f8nster Kognitive teknikker, \u00f8velser, korsryggsmerter vedvarende smerter, gir (movement impairment) manuell terapi retningslinjer for behandling Nedsatt kontroll av columna (control impairment) (Riddle, 1998, Spitzer, 1987, Delitto, 1995, O Sullivan, 2005) IDRETTSMEDISIN\n\n.\")\n\n\n\n17 SUB-GRUPPERING mer dekkende system (10). Etter gjennomgang av fire ulike sub-klassifiseringssystem for pasienter med uspesifikke korsryggsmerter er alts\u00e5 det overordnede inntrykket at de presenterte systemene er sv\u00e6rt omfattende og virker hovedsakelig \u00e5 v\u00e6re brukt i forskningssituasjoner. Bortsett fra QTF inkluderer ingen av systemene alle pasienter med uspesifikke korsryggsmerter. O Sullivans system virker lovende, men det kreves mer forskning for \u00e5 kalle det et anvendbart klassifiseringssystem av h\u00f8y kvalitet. BETYDNING AV SUB-GRUPPERING FOR BEHANDLINGSRESULTATET For \u00e5 belyse sp\u00f8rsm\u00e5let om initial subgruppering av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter betyr noe for resultatet av behandling ble det identifisert noen aktuelle intervensjonsstudier. Studiene er randomiserte og kun de med relativt h\u00f8y metodisk kvalitet, her definert som PEDro sk\u00e5re p\u00e5 minst 5/10, er inkludert. Det ble funnet flere studier hvor McKenzie-metoden er benyttet, men mange av disse hadde ikke brukt metoden i dens opprinnelige form (12). Det ble ikke funnet randomiserte kliniske studier som unders\u00f8kte effekt av klassifisering ut i fra QTF eller O Sullivans system. TBC-systemet er benyttet i en rekke kliniske studier utf\u00f8rt i samme forskningsmilj\u00f8 som Delitto tilh\u00f8rer. I tabell 2 gjengis hovedtrekk fra studier hvor McKenzie-metoden og TBC-systemet er brukt ved behandling av akutte korsryggsmerter. Det refereres ogs\u00e5 til to studier utf\u00f8rt p\u00e5 pasienter med kroniske korsryggsmerter. Her mottok tilfeldige grupper av pasientene ulik behandling og analyser av behandlingseffekt ble i etterkant gjort i forhold til sub-grupper innenfor hele pasientgruppen (24, 25). Av de to presenterte intervensjonsstudiene hvor McKenzie-metoden er brukt viser den ene bedre behandlingsresultat enn ved den alternative behandlings - formen. En systematisk gjennomgang av randomiserte kliniske studier hvor McKenzie-metoden er benyttet konkluderer med at den virker \u00e5 v\u00e6re mer effektiv enn passiv behandling ved akutte korsryggsmerter, og at det er begrenset grunnlag for \u00e5 bruke den ved kroniske uspesifikke korsryggsmerter (12). I den samme gjennomgangen opplyses det ogs\u00e5 at det i flere av studiene er benyttet modifiserte utgaver av metoden, og at dette kan tolkes som at metoden er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 eller at problemet er manglende oppl\u00e6ring i metoden (12). De fire andre studiene som er gjort p\u00e5 akutte korsryggsmerter har brukt Treatment Based Classification og er utf\u00f8rt i samme forskningsmilj\u00f8 (17, 18, 21,22). Studiene har h\u00f8y metodisk kvalitet, gruppen har unders\u00f8kt flere typer behandlinger og de har inkludert en stor gruppe pasienter i arbeidsf\u00f8r alder. Betydningen av disse resultatene vil styrkes dersom flere forskningsmilj\u00f8 f\u00e5r tilsvarende svar, men de positive resultatene som her er vist m\u00e5 absolutt legges merke til. Funnene gir viktige indikasjoner p\u00e5 at tidlig klassifisering av pasienter til antatt beste behandling b\u00e5de kan gi bedre behandlingsresultater og reduserte medisinske kostnader (17, 18, 21, 22). De to studiene som er utf\u00f8rt p\u00e5 pasienter med kroniske korsryggsmerter gir de samme signalene, nemlig at sub-grupper av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter responderer ulikt p\u00e5 ulike typer behandling (23, 24). DISKUSJON: Hva vet vi s\u00e5 om sub-gruppering av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter og en eventuell betydning av dette for behandlingsresultatet? De presenterte klassifiseringssystemene ser hovedsakelig ut til \u00e5 v\u00e6re brukt i forskningssammenheng. \u00c5rsaker til dette kan v\u00e6re at de er for omfattende til daglig klinisk arbeid, eller det kan v\u00e6re at det kreves omfattende oppl\u00e6ring eller utdanning for \u00e5 bruke dem. Et annet poeng i denne sammenheng er at metoder for sub-gruppering av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter ikke er beskrevet i kliniske retningslinjer, og dermed ikke formidles til den allmenne fysioterapeut (2). Alle studiene understreker imidlertid viktigheten av en grundig unders\u00f8kelse f\u00f8r videre tiltak. Det kan virke som om noen grupper har st\u00f8rre effekt av behandlingen de grupperes til enn andre. En kan sp\u00f8rre seg om det kommer av at ikke alle f\u00e5r den mest aktuelle behandling, eller om det har med egenskaper hos pasientgruppen \u00e5 gj\u00f8re. Faktorer som kj\u00f8nn, personlighet, motivasjon, famili\u00e6re forhold, kultur og tidligere episoder av korsryggsmerter kan tenkes \u00e5 innvirke p\u00e5 en smertetilstand og medf\u00f8re at pasienter responderer ulikt p\u00e5 samme behandling (1, 11, 25). Dette understreker viktigheten av en grundig unders\u00f8kelse for \u00e5 sette i gang den best tilpassede behandling, men sier ogs\u00e5 noe om at enkelte tilstander er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 i rask bedring enn andre. Betegnelsen gule flagg brukes i de kliniske retningslinjene fra 2007 om faktorer som antas \u00e5 \u00f8ke risikoen for langvarige plager eller hyppig residiv (2). Det finnes studier som har fors\u00f8kt \u00e5 kartlegge hvilke egenskaper pasienter med uspesifikke korsryggsmerter innehar, og dette er teori det m\u00e5 taes tak i og bygges videre p\u00e5 for \u00e5 bedre grunnlaget for sub-gruppering av pasienter med uspesifikke korsryggsmerter (25, 26, 27). At det etter mange \u00e5rs forskningsfokus p\u00e5 sub-gruppering av uspesifikke ryggpasienter fortsatt er s\u00e5pass liten konsensus kan tolkes som et tegn p\u00e5 hvor omfattende problematikken er. N\u00e5r et s\u00e5 komplekst tema likevel er h\u00f8yt prioritert reflekterer det hvilken betydning \u00f8kt kunnskap p\u00e5 omr\u00e5det antas \u00e5 ha. Pasienter med uspesifikke korsryggsmerter utgj\u00f8r som tidligere nevnt 80-90% av de som opplever korsryggsmerter (2). For den enkelte pasient kan smertelette, funksjonsbedring, \u00f8kt kunnskap om egen situasjon og prognose v\u00e6re positive f\u00f8lger av et effektivt system for sub-gruppering. For behandlingsapparatet kan \u00f8kt kunnskap rundt sub-grupper gi mulighet for mer m\u00e5lrettet behandling, bedre behandlingsresultater og kanskje \u00f8kt behandlingskapasitet. Det kan ogs\u00e5 tenkes at sub-gruppering av pasienter med korsryggsmerter kan bidra til \u00f8kt kunnskap om risikofaktorer og gj\u00f8re det enklere \u00e5 sette i gang forebyggende tiltak. For arbeidsgivere og trygdevesen kan tidlig identifisering og igangsetting av tiltak for pasienter med risiko for utvikling av langvarige plager ha store \u00f8konomiske konsekvenser (18). Et felles system for sub-gruppering kan dessuten lette kommunikasjon mellom klinikere og gj\u00f8re det enklere \u00e5 sammenligne forskningsresultater (6). Kanskje er det ikke mulig \u00e5 utvikle et felles system som omfatter alle typer uspesifikke korsryggsmerter fordi gruppen er s\u00e5pass heterogen at det kreves flere klassifiseringssytem. Subgrupperingssystemene m\u00e5 s\u00e5 valideres og reliabilitetstestes, og de m\u00e5 utformes slik at de er enkle \u00e5 anvende i klinikken (9). Deretter m\u00e5 man gj\u00f8re studier for \u00e5 finne ut hvilke type behandlinger den enkelte sub-gruppe responderer best p\u00e5. AVSLUTNING: Resultater fra randomiserte kliniske studier gir indikasjoner p\u00e5 at inndeling av pasienter i homogene sub-grupper kan ha betydning for resultatet av behandlingen som gis. Det finnes verkt\u00f8y for slik sub-gruppering, men videre arbeid kreves for \u00e5 utvikle fullgode og anvendbare metoder for klinisk bruk. Referanser: IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n18 Klinikerens hj\u00f8rne TEKST OG ILLUSTRASJONER: HILDE MOSEBY BERGE OVERLEGE HJELP24 NIMI AS, FORSKER, SEKSJON FOR ALLMENNMEDISIN, UIO Vondt i hofta Timebestilling p\u00e5 grunn av hofte-eller lyskesmerter er relativt vanlig ved en idrettsmedisinsk poliklinikk. Differensialdiagnosene er mange og jeg skal p\u00e5 ingen m\u00e5te systematisere disse her, men bare referere noen av de pasientene jeg har m\u00f8tt de siste \u00e5rene som har kommet med vondt i hofta. Hensikten er \u00e5 komme med en liten p\u00e5minnelse om at det finnes mange diagnoser \u00e5 velge blant. For to og et halvt \u00e5r siden fikk jeg bes\u00f8k av en 70 \u00e5r gammel mann som var veldig, veldig glad i \u00e5 trene. Han hadde f\u00e5tt vondt i h\u00f8yre glutealregion under skitur og det ble bare verre da han fortsatte \u00e5 l\u00f8pe og g\u00e5 mer p\u00e5 ski de p\u00e5f\u00f8lgende dagene. Han var tidligere str\u00e5lebehandlet i bekkenomr\u00e5det p\u00e5 grunn av prostatacancer og han hadde hatt et tretthetsbrudd i venstre del av bekkenet et par \u00e5r tilbake. Da m\u00e5tte han g\u00e5 med krykker og hvert steg var vondt. Denne gangen gikk det fint \u00e5 g\u00e5 vanlig, han fikk smerter bare ved ekstra aktivitet. P\u00e5 grunn av tidligere sykehistorie ble han henvist f\u00f8rst til r\u00f8ntgen av bekken med begge hofter som var negativt, deretter MR som viste skr\u00e5tt forl\u00f8pende fraktur gjennom laterale del av sacrum h\u00f8yre side, omgitt av betydelig marg\u00f8dem: Stressbetinget fraktur sannsynlig. Skjelettscintigrafi bekreftet patologisk \u00f8kt opptak i spina iliaca posterior inferior p\u00e5 h\u00f8yre side, men det var ikke metastasesuspekt. Pasienten gikk til behandling hos manuell terapeut i tre m\u00e5neder og hadde god effekt av de f\u00f8rste behandlingene av setemuskulatur og l\u00f8sning av korsryggen, etterhvert ingen effekt. Han la om treningen og begynte \u00e5 jogge i motbakke, etterhvert ogs\u00e5 sykkel, ski og stavgang i motbakke og han ble ikke verre. P\u00e5 telefon n\u00e5 s\u00e5 lenge etter sier han at han tvinger seg selv til \u00e5 drive med de aktivitetene han \u00f8nsker, men at han stadig har vondt bak p\u00e5 h\u00f8yre side av setet. Selv tror han ikke at det var noe reelt tretthetsbrudd den siste gangen fordi han hadde mye mindre vondt enn f\u00f8rste gang. Et halvt \u00e5r senere kom det en ung mann p\u00e5 kontoret. Han hadde drevet aktivt med vinteridrett p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 tidligere og Illustrasjon 1: labrumruptur. hadde relativt mange skader. \u00c5rsaken til konsultasjon denne gang var \u00f8kende smerter i h\u00f8yre hofte, ned i lysken og medialsiden av l\u00e5ret som hadde debutert etter et kraftig fall p\u00e5 samme side. Han hadde smerter om morgenen og vondt for \u00e5 komme inn og ut av biler og han ble ikke bedre av \u00e5 trene. R\u00f8ntgen var allerede tatt og viste up\u00e5fallende forhold i hofteleddet, men to sm\u00e5 forkalkninger i bl\u00f8tdelene rett lateralt for acetabulum, dette kunne v\u00e6re uttrykk for tidligere gjennomg\u00e5tt labrumruptur. Han hadde smerter ved rotasjon av h\u00f8yre hofte b\u00e5de aktivt og passivt og provokasjonstester av labrum var positive. MR artro med kontrast bekreftet horisontal ruptur oppad baktil lateralt i labrum og pasienten f\u00f8lte midlertidig bedring etter xylocain intraarticul\u00e6rt. Pasienten ble henvist til ortoped som informerte om mulighet for kirurgisk behandling. I mellomtiden hadde pasienten redusert aktivitetsniv\u00e5et og syntes han var i jevn framgang. I tillegg til smerter ved innadrotasjon og impingementtester s\u00e5 hadde han lugging og ubehag ved aktiv bruk av iliopsoas mot motstand. Han \u00f8nsket derfor \u00e5 fors\u00f8ke bekkenstabiliserende trening og t\u00f8yning av iliopsoas f\u00f8rst og ved kontroll etter \u00e5tte uker var han vesentlig bedre. 18 IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n19 KLINIKERENS HJ\u00d8RNE Langtidseffekten er uklar da han uteble fra kontroll p\u00e5 sykehuset etter et halvt \u00e5r. En pensjonist dukket opp p\u00e5 kontoret rett f\u00f8r jul og hadde vondt for \u00e5 g\u00e5. R\u00f8ntgen av hofta var negativ. Ved unders\u00f8kelse hadde han uttalte triggerpunkter i glutealmuskulaturen p\u00e5 venstre side og smerter ved hofteabduksjon mot motstand. Han fikk triggerpunktbehandling og senere bekkenstabiliserende trening hos fysioterapeut og hadde rask og god effekt av det. Han kunne igjen ut \u00e5 spasere. Illustrasjon 2: CAM-impingement. En meget sterk og aktiv vektl\u00f8fter ble henvist av fysioterapeut for second opinion. Han hadde overhodet ingen problemer til vanlig, men smerter i h\u00f8yre hofte ved kneb\u00f8y med tung vekt. Klinisk unders\u00f8kelse var normal bortsett fra smerter ved forsert fleksjon i h\u00f8yre hofteledd. Vi mistenkte et funksjonelt problem og henviste til r\u00f8ntgen som viste CAMimpingement. Jeg var heldig som nettopp hadde v\u00e6rt p\u00e5 artrosem\u00f8te og l\u00e6rt om dette nyere problemet hos fysisk aktive personer med vondt i hofta. Det betyr at caput er delvis oval i stedet for kulerund og dermed passer den ikke perfekt inn i den runde acetabulum og for\u00e5rsaker i stedet kollisjon inne i hofteleddet med risiko for prim\u00e6r brusklesjon og senere i forl\u00f8pet ogs\u00e5 labrumlesjon. Deformiteten er ofte behandlingstrengende n\u00e5r den gir symptomer. Jeg henviste pasienten videre til ortoped L\u00f8ken ved UUS som hadde undervist om tilstanden, men fikk brev tilbake fra sykehuset om at pasienten var satt opp til fysikalsk medisiner og siden har jeg ikke h\u00f8rt noe. Jeg har heller ikke Illustrasjon 3: Pulserende cyste / bursa i lysken. funnet igjen mannen i timelistene s\u00e5 jeg kan ikke si hvordan kasuistikken ender, men det er en form for impingement det er verdt \u00e5 ha h\u00f8rt om. For en m\u00e5ned siden kom det en femti \u00e5r gammel mann med fysisk aktiv jobb som var glad i \u00e5 trene. Han var Birke - beiner og hadde l\u00f8pt mye i sitt liv. Han hadde hatt vondt i venstre hofte i to \u00e5r og r\u00f8ntgen ifjor viste begynnende artrose. Problemet var imidlertid at han de siste tre m\u00e5nedene hadde merket en knute i venstre lyske som var blitt gradvis st\u00f8rre og den var st\u00f8rst hvis han hadde l\u00f8pt eller jobbet mye. Det verket foran i lysken om natten og det kn\u00f8t seg p\u00e5 forsiden hvis han l\u00e5 p\u00e5 ryggen med benet strakt ut. Han hadde ikke symptomer fra andre organer i bekkenet. Ved unders\u00f8kelse hadde han smerter ved maks fleksjon i hoften og innadrotasjonen var tiln\u00e6rmet lik null. Det var redusert kraft for hoftefleksjon b\u00e5de med strakt og b\u00f8yd kne. Positiv hofteleddsprovokasjon. Og s\u00e5 hadde han en pulserende tumor cirka seks centimeter lang i lengderetningen uten noen fast avgrensning i endene, men jevnt og glatt avgrenset mot begge sider. Fritt bevegelig i forhold til hud, men ikke underhud. Den strammet seg ikke ved muskeltester. Jeg henviste han f\u00f8rst til ultralyd for \u00e5 utelukke karanomali og det var heller ikke flow i den v\u00e6skefylte oppfylningen. MR viste i tillegg til artrose en 7 cm lang og 3 cm dyp og bred cyste beliggende like dorsalt for femoralkarene. En del av iliopsoas er sannsynlig rupturert og en smal senekomponent rager inn i cysten. Deler av cysten antas Illustrasjon 4: Hydrops i hofteleddet. ogs\u00e5 \u00e5 ligge intramuskul\u00e6rt i psoas proximale del. Pasienten er n\u00e5 henvist videre til ortoped og g\u00e5r ut\u00e5lmodig omkring og venter p\u00e5 mulig punksjon og kortisoninjeksjon eller kirurgisk reseksjon av cysten. I mellomtiden m\u00e5 han n\u00f8dt til \u00e5 ta det med ro da han bare blir verre av \u00e5 trene. En kvinnelig pasient p\u00e5 50 \u00e5r hadde f\u00e5tt vondt bak i ryggen p\u00e5 h\u00f8yre side etter sn\u00f8m\u00e5king i vinter. Hun hadde ogs\u00e5 lyskesmerter. Av fastlegen fikk hun smertestillende og betennelsesdempende og beskjed om \u00e5 ta tida til hjelp. Lyske - smertene ble borte, men ikke ryggsmertene. R\u00f8ntgen av hofta var negativ, men MR viste sannsynlig litt redusert leddbruskh\u00f8yde i hofteleddene og moderat hydrops i h\u00f8yre hofte. Hun hadde til daglig vondt for \u00e5 reise seg og hadde ikke f\u00e5tt trent p\u00e5 tre m\u00e5neder f\u00f8r hun hadde begynt \u00e5 g\u00e5 mye i det siste. Hun \u00f8nsket \u00e5 vite om smertene kom fra slitasjen eller noe annet. Ved unders\u00f8kelsen fikk hun vondt ved hofterotasjoner som ogs\u00e5 var lett innskrenket b\u00e5de ut og inn, det samme var hoftefleksjon. Positiv hofteleddsprovokasjonstest. Jeg mente at pasientens plager kom fra hofteleddet og henviste henne til Diakonhjemmet for ultralydveiledet injeksjon av kortison i hofteleddet b\u00e5de diagnostisk og terapeutisk. Pasienten ringte nylig tilbake for \u00e5 si at hun var veldig forn\u00f8yd med oppf\u00f8lgingen p\u00e5 Diakonhjemmet og at hun hadde hatt god effekt av kortisonspr\u00f8yten. Hun kunne n\u00e5 reise seg og g\u00e5 uten smerter. Les mer om hoftediagnostikk i Dansk sportsmedicin nr 1, Innholdet finner du p\u00e5 men bladet er ikke tilgjengelig p\u00e5 nett f\u00f8r januar Er du interessert n\u00e5 s\u00e5 kontakt IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n20 Hofteskolen setter pasientens sp\u00f8rsm\u00e5l i fokus AV KARIN RYDEVIK FYSIOTERAPEUT HJELP24NIMI, FORSKNINGSMEDARBEIDER NAR, MCS I IDRETTSFYSIOTERAPI Artros \u00e4r den vanligaste ledsjukdomen i den v\u00e4stliga v\u00e4rlden. H\u00f6ftleden \u00e4r en av kroppens mest komplexa leder och drabbas ofta av artros (1; 2). M\u00e5nga patienter med h\u00f6ftartros har m\u00e5nga fr\u00e5gor kring diagnosen och de flesta har en fel f\u00f6rest\u00e4llning om att man inte skall belasta det afficierade benet. Den norska ben\u00e4mningen slitasjegikt \u00e4r inte helt adekvat eftersom slitasjegikt l\u00e5ter som om led\u00e5komman beror p\u00e5 att leden har varit f\u00f6r mycket eller felaktigt anv\u00e4nd. Alla internationella rekommendationer pekar p\u00e5 att riktig information \u00e4r det viktigaste vid behandling av den h\u00e4r patientgruppen, tillsammans med tr\u00e4ning och viktreduktion (3; 4). De vanligaste symptomen vid h\u00f6ftartros \u00e4r sm\u00e4rtor och reducerad funktion. H\u00f6ftartos drabbar b\u00e5de personer som har varit mycket aktiva och de som har OBS\\! Disse \u00f8velsene gjelder ikke for hofteopererte. varit inaktiva. H\u00f6ftartos \u00e4r ofta beroende p\u00e5 genetiska faktorer, men medf\u00f6dda felst\u00e4llningar i h\u00f6ften eller medf\u00f6dd h\u00f6ftledluxation kan \u00e4ven vara riskfaktorer f\u00f6r att senare i livet utveckla h\u00f6ftartros. Skador i h\u00f6ften eller l\u00e5rbenet under uppv\u00e4xten eller i vuxenlivet \u00e4r andra faktorer som kan medf\u00f6ra h\u00f6ftartros. Sm\u00e4rtorna i h\u00f6ften leder ofta till ett onormalt g\u00e5ngm\u00f6nster d\u00e4r personen undviker att belasta det benet p.g.a. sm\u00e4rtor i h\u00f6ftleden. Exempel p\u00e5 s\u00e5dana situationer \u00e4r att st\u00e5 p\u00e5 det friska benet n\u00e4r man v\u00e4ntar p\u00e5 bussen, att man s\u00e4tter fram det afficierade benet och st\u00e4ller sig upp p\u00e5 det friska benet n\u00e4r man reser sig fr\u00e5n en stol och att man lyfter det afficerade benet ut och in ur bilen f\u00f6r att avlasta. Detta sker mer eller mindre omedvetet i det dagliga om man lever med sm\u00e4rtor. Men faktum \u00e4r att avlastning \u00e4r inte alltid positivt. Det \u00e4ndrade r\u00f6relse- och beteendem\u00f6nster som \u00e4r beskrivet ovan medf\u00f6r svagare muskulatur kring h\u00f6ftleden och hela benet, vilket i l\u00e4ngden leder till gradvis s\u00e4mre funktion i benet och \u00f6kade sm\u00e4rtor i h\u00f6ften. H\u00f6ftskolan \u00e4r utvecklad av fysioterapeuten, Med Dr Maria Kl\u00e4ssbo i S\u00e4ffle, Sverige under m\u00e5nga \u00e5r och \u00e4r uppbyggd efter det som patienterna sj\u00e4lva vill veta. Kl\u00e4ssbos forskning visar att h\u00f6ftskolan reducerar sm\u00e4rta, f\u00f6rb\u00e4ttrar aktivitetsniv\u00e5 och \u00f6kar livskvaliten hos patienter med h\u00f6ftdysfunktion (5). Norsk Forskning f\u00f6r Aktiv Rehabilitering (NAR), Ortopedisk Senter, Ullev\u00e5l Universitets sykehus og Hjelp24 NIMI driver en randomiserad kontrollerad studie som analyserar effekten av endast h\u00f6ftskolan j\u00e4mf\u00f6rt med h\u00f6ftskolan och tr\u00e4ning hos patienter med h\u00f6ftartros. Fysioterapeuter har drivit h\u00f6ftskolan p\u00e5 Hjelp24 NIMI Ullev\u00e5l i 3 \u00e5r och har haft mer \u00e4n 200 patienter med h\u00f6ftartros som har deltagit p\u00e5 h\u00f6ftskolan. Huvudm\u00e5let med h\u00f6ftskolan \u00e4r att patienterna skall f\u00e5 m\u00f6jlighet att st\u00e4lla fr\u00e5gor om sina besv\u00e4r och f\u00e5 kunnskap som kan ge svar p\u00e5 fr\u00e5gorna. Dessutom har h\u00f6ftskolan som m\u00e5l att ge r\u00e5d om egenv\u00e5rd och hur man kan f\u00f6rebygga funktionshinder genom bland annat aktivitet och att skapa en f\u00f6rst\u00e5else och trygghet kring sm\u00e4rta och dysfunktion. Deltagarna i h\u00f6ftskolan har ofta olika bakgrund och en del patienter beh\u00f6ver motiveras f\u00f6r 20 IDRETTSMEDISIN\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b098bf8d-fd82-4734-a030-e348dcdce8f6"} {"url": "http://oss.fagforbundet.no/pdf/?article_id=41032", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:01Z", "text": "# Ordner opp\n\nOmkring 120 kommunalt ansatte i Rana har g\u00e5tt fra midlertidig til fast jobb. De kan takke hovedtillitsvalgt Roger Martinussen for ryddesjauen.\n\n\n\nRoger har v\u00e6rt Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Rana i to \u00e5r.\n\n\\- Jeg f\u00f8lger bare loven. Arbeidsmilj\u00f8loven har klare bestemmelser om at folk som har v\u00e6rt midlertidig ansatt i minst fire \u00e5r, har krav p\u00e5 fast jobb. N\u00e5r medlemmene kommer til meg, bruker jeg loven og arbeidsgiver m\u00e5 ordne opp. Enkelt og greit, sier han.\n\nMellom 80 og 90 prosent av de som f\u00e5r hjelp er deltidsansatte kvinner, og mange f\u00e5r b\u00e5de fast tilsetting og h\u00f8yere stillingsprosent, forteller Roger Martinussen.\n\n\\- Arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser er helt suverene, uten dem hadde vi ikke kommet noen vei, sier han og minner om at den borgerlige regjeringa svekket arbeidsmilj\u00f8loven.\n\n\\- Vinner de borgerlige til h\u00f8sten kommer de til \u00e5 svekke loven igjen. Det aleine er en viktig grunn til \u00e5 stemme riktig, mener han.\n\n\u00a0\n**Lei av urett**\n\nElin Hansen har jobbet i Rana arbeidssenter for psykisk utviklingshemmede siden 2001. Hun fikk vikariater og midlertidige jobber, men ikke noe fast.\n\n\\- Jeg f\u00f8lte\u00a0meg urettferdig behandlet og tok kontakt med Fagforbundet, forteller hun.\n\n\\- Egentlig trodde jeg at jeg hadde rett p\u00e5 fast jobb, sier hun og slik ble det. H\u00f8sten 2008 ble hun ble fast ansatt i halv stilling.\n\n\\- Det var utrolig deilig. Jeg er sauebonde og m\u00e5 ha en sikker inntekt ved siden av for at vi skal greie oss her, sier hun. Vi er p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 g\u00e5rden som ligger klort fast i fjellsida over Mo i Rana.\n\n\u00a0\n**Tydelig tale**\n\n\\- Denne saken var som de fleste andre, sier Roger Martinussen.\n\n\\- Vi ba om timelistene hennes, talte hvor mye hun hadde jobbet og hvor lenge. Tallenes tale var tydelig, Elin hadde krav p\u00e5 fast, halv stilling. Arbeidsgiver s\u00e5 at vi hadde loven p\u00e5 v\u00e5r side og valgte \u00e5 tilsette henne. Hadde de sagt nei, ville vi g\u00e5tt til sak - men det gj\u00f8r de som regel ikke. Loven er klar, de vet at de vil tape og inng\u00e5r forlik nesten hver gang, sier han.\n\n\\- Det var ikke s\u00e5 rart at arbeidsgiver b\u00f8yde unna, han Roger var temmelig overbevisende, ler Elin Hansen.\n\n-----\n\nav Geirmund Jor \u00a0|\u00a0 email@example.com\n\nPublisert: 13.07.2009 kl 9.00\u00a0|\u00a0Oppdatert: 13.07.2009 kl 11.21\n\n## Hva synes du?\n\n\u00a0\n\n## Sterk fagbevegelse, trygghet for arbeidstaker\n\nDen r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringa jobber\u00a0*med* fagbevegelsen. Sentrale tariffavtaler sikrer like vilk\u00e5r. Regjeringa har s\u00f8rget for h\u00f8yere skattefradag for fagforeningskontigent og styrket kampen mot sosial dumping. Det f\u00f8rste de r\u00f8dgr\u00f8nn gjorde i 2005 var \u00e5 endre arbeidsmilj\u00f8loven. Fire\u00e5rsregelen ble innf\u00f8rt: Hvis du har v\u00e6rt midlertidig ansatt i mer enn fire \u00e5r, har du rett til fast jobb. Regelen\u00a0har sikret flere hundre medlemmer fast ansettelse. Deltidsansatte fikk ogs\u00e5 rett til utvidet stilling f\u00f8r arbeidsgiver ansetter nye.\n\n## Mer fleksibelt, mer usikkert\n\nH\u00f8yresida vil gi arbeidsgiver st\u00f8rre muligheter, p\u00e5 bekostning av rettigheter. De borgerlige partiene er for at det skal v\u00e6re lettere \u00e5 ansette folk midlertidig, og at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 jobbe mer fleksibelt. Det betyr muligheten til \u00e5 jobbe lengre dager og bli p\u00e5lagt mer overtid. H\u00f8yresida ivrer for lokale og individuelle forhandlinger om l\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r. I praksis betyr det st\u00f8rre l\u00f8nnsforskjeller, mindre \u00e5penhet om arbeidsvilk\u00e5r, og at kampen for likel\u00f8nn og mot sosial dumping kan legges p\u00e5 is.\n\n#### N\u00f8kkelord\n\n - arbeidsmilj\u00f8loven\n - midlertidig ansettelse\n - Rana\n - vikar\n - stortingsvalget\n - valgkamp\n\n#### Tema\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bf1121c-fa36-46b9-89cd-5ef28b84bee5"} {"url": "http://solbergetsmangeprosjekt.blogspot.com/2010/04/fra-gnistrende-gull-til-dronning-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:45Z", "text": "Fra skj\u00f8nne Frk. Klara :o) Ta gjerne turen innom\n\n \n\n## s\u00f8ndag 18. april 2010\n\n### Fra gnistrende gull til dronning i hvitt :o)\n\nSelv om jeg liker \u00e5 pusse opp m\u00f8bler og interi\u00f8rdetaljer, s\u00e5 pr\u00f8ver jeg ogs\u00e5 ofte \u00e5 bevare tingenes orginalitet. Men n\u00e5r jeg f\u00f8ler de slett ikke passer inn hos meg, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at *spraymalingen* kan v\u00e6re lidderlig god \u00e5 ha:o)\n\n\n\nDenne lampen falt jeg pladask for p\u00e5 bruktbutikken. Jeg likte formen og uttrykket den gav, men hadde et problem; den ble regelrett *for* *gnistrende gullaktig* for mitt interi\u00f8r\\!\n\n\n\nDa var det bare \u00e5 skride til verket. Alle de lange remsene med glitrende \"diamanter\"\u00a0 m\u00e5tte av og de 2 runde steinene p\u00e5 \"midtstammen\" som jeg ville beholde for \u00e5 f\u00e5 litt orginalitet, m\u00e5tte tapes etter alle kunstens regler. S\u00e5 var det \u00e5 ta sprayboksen fatt\\!\u00a0 Denne *lampen er sprayet med hvit silkematt* og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg likte forvandlingen mye bedre enn orginalen denne gangen:o)) Synes detaljene kom bedre frem ogs\u00e5\\!\n\n\u00a0\n\n\nDetaljene kom bedre frem p\u00e5 en m\u00e5te:o)\n\n\n\nAlle *glittersteinene* fikk seg i mellomtiden en real omgang vask.\n\n\n\nHar du tenkt over at de fleste blomster kan v\u00e6re vakre ogs\u00e5 n\u00e5r de er *t\u00f8rket*? Jeg har ikke lagt s\u00e5 mye merke til det f\u00f8r, men i det siste har jeg ventet litt f\u00f8r jeg har p\u00e6lmet den avblomstrede planten i bosset ( eller i kjelleren hvis det er snakk om l\u00f8ker :o). Disse \"papirblomstene\"\u00a0 kommer fra min *avblomstrede pinselilje.*\n\n\n\n\u00a0\n\n\nSynes de t\u00f8rkene blomstene og det gamle brune skrinet, *tar opp fargene fra detaljene p\u00e5 lampen* :o) Hmmmm, dette var g\u00f8y\\! Hadde jeg ikke no' mer som skulle spraymales tro\u2026.??? \u00c5 joda \\!\\! :o)))))\n\nTusen takk til alle kj\u00e6re bloggevenner og andre venner:o)\u00a0 som tar seg tid til \u00e5 legge igjen *koselige hilsener*\\!\\! Ha en str\u00e5lende uke\\!\n\n***Klem fra Solveig***\n\n**\n\n*Though I often want to keep\u00a0 my old secound hand interior as it orginally is, it can be hard to make it fit into my interior. I really fell for this lamp, but it was a little bit to shiny for my style :o) After I sprayed it with white paint I love the expression it gives:o)*\n\n*Have you noticed that most dried flowers can give\u00a0\u00a0 nostalgic and vintage expressions? I must admit I wait a few days before I throw mine away\u2026..just in case I'll get use for them:o)*\n\n*Thanks for all nice comments you leave me\\! They all mean a lot to me.\u00a0* *A wonderful week to you :o)*\n\n***Hugs Solveig***\n\n Lagt inn av Solveig kl. 01:58 \n\n#### 45 kommentarer:\n\n1. \n \n Margrethes hus og hage18. april 2010 kl. 02:04\n \n Enig med deg, det ble mye finere med litt spraymaling p\u00e5. Det er koselig \u00e5 bevare det originale, men ikke for en hver pris. Den kommer du nok til \u00e5 f\u00e5 mye glede av framover, skal du se\\! \n \n S\u00e5 spennende med h\u00e5ndarbeidsprosjektet ditt da :) \n \n Ha en fin s\u00f8ndag :) \n Hilsen Margrethe\n \n2. \n \n Hulda18. april 2010 kl. 02:05\n \n Dette ble flott\\! Du gjorde rett i \u00e5 spraymale den lysestaken. Ble flott i hvitt. Likte ogs\u00e5 godt de t\u00f8rkede pinseliljene dine, dekorative, og passer absolutt p\u00e5 det gamle skrinet. Tok opp fargen fint, som du sier. Vakre bilder, og nydelig bakgrunn p\u00e5 det siste bildet. Masse flott og kreativt hos deg, Solveig. :)\n \n3. \n \n sylvia18. april 2010 kl. 02:08\n \n hei Solveig, \n s\u00e5 nydelig den ble med hvit spray maling, \n noe helt annet da, \n liker ikke dette gull jeg heller,men gj\u00f8r jo ikke noe n\u00e5r vi kan spraye. \n skj\u00f8nne bilder . \n \u00f8nsker deg en herlig s\u00f8ndag. \n klem fra sylvia\n \n4. \n \n Sylke18. april 2010 kl. 02:18\n \n S\u00e5 vakkert, Solveig, og s\u00e5 fint det blir sammen med det m\u00f8rke skrinet og de t\u00f8rkede pinseliljene\\! Du er virkelig en mester i \u00e5 sette ting sammen til en helhet. Takk for inspirasjon\\! \n \n Ha en god s\u00f8ndag, klem fra meg\\!\n \n5. \n \n Allis18. april 2010 kl. 02:21\n \n Hej\\! \n Kikar in hos dig ibland och h\u00e4r finns alltid s\u00e5 mycket fint att kika p\u00e5\\! \n S\u00e5 vacker ljusstaken blev, du har godt \u00f6ga b\u00e5de f\u00f6r gjenbrukt och vad man kan g\u00f6ra med dessa ting. \n M\u00e5 gott // Allis\n \n6. \n \n Conny - Fr\u00f8ken Klara18. april 2010 kl. 02:23\n \n Hej vennen. Jo den blev da langt finere med spraymaling p\u00e5. Jeg har ogs\u00e5 lige v\u00e6ret i gang med at male en s\u00f8d messing lampe, m\u00e5ske den skulle vises frem ogs\u00e5... Det er jo sjovt at h\u00f8re andres meninger om det, man laver.. Silke mat er den helt mat eller ? Jeg skal f\u00f8rst p\u00e5 loppemarkeds tur idag og s\u00e5 skal jeg MALE, juhuu... gl\u00e6der mig allerede.. Ha\u00b4 en dejlig dag ven.\n \n7. \n \n Hege18. april 2010 kl. 02:35\n \n Skj\u00f8nner godt du ville ha den Solveig - den er bare vakker\\!:-) \n Spray-maling er veldig motiverende: Blir fint resultat fort - fint for oss ut\u00e5lmodige\\! \n Ha en fin / kreativ s\u00f8ndag, \n klem Hege.\n \n8. \n \n Barbros lille atelier18. april 2010 kl. 02:52\n \n Den ble nydelig, Solveig\\! Myyye bedre enn originalfargen. Spraymaling er kjempeg\u00f8y\\! \n \n Ha en fin s\u00f8ndag\\! \n \n Klem\n \n9. \n \n Randi18. april 2010 kl. 03:13\n \n Utruleg flott lampe, og ja, den vart masse finare n\u00e5r den vart malt\\! Spraymaling er ei genial oppfinning ja... :-) Og kem kunne trudd at t\u00f8rka (visna...) pinseliljer kunne vera s\u00e5 flott... Takker for super inspirasjon\\! \n Ha ein flotte s\u00f8ndag vidare. \n Klems\n \n10. \n \n Silje18. april 2010 kl. 03:14\n \n Kjempefint\\! M\u00e5tte se leenge p\u00e5 bildene, var s\u00e5 fint satt sammen\\! :-) \n \n \u00d8nsker deg ogs\u00e5 en fin uke\\!\n \n11. \n \n Nanne18. april 2010 kl. 03:18\n \n Utrolig flott, h\u00e5per det er greit at ideen g\u00e5r til gjenbruk? \n Ha en flott s\u00f8ndag.\n \n12. \n \n liven18. april 2010 kl. 03:27\n \n Hei Solveig\\!\\!\\! \n S\u00e5 fint det ble da....s\u00e5 kjekt at det finnes maling n\u00e5r man ser potensiale :o) Gjenbruk er tingen\\!\\! \n Ha en fin s\u00f8ndag \\!\\!\n \n13. \n \n Kort og S\u00f8m18. april 2010 kl. 03:32\n \n Mye finere med spray maling ja\\! :o) \n Ha en fin s\u00f8ndag\\!\n \n14. \n \n Lena Celine18. april 2010 kl. 03:39\n \n Den ble kjempe fin. Jeg har en lysekrone med prismer p\u00e5 som ogs\u00e5 g\u00e5r i gull, som jeg lenge har hatt lyst til \u00e5 spraye. S\u00e5 kanskje jeg skal hive meg ut i det\\!\\!\\! \n \n Klemmer fra Lena\n \n15. \n \n magnyslillekrinkelkrok.blogspot.com18. april 2010 kl. 03:54\n \n ...gurilaaand... denne ble jo en helt annen pga spraymalingen..\\!\\! \n klem\u266a\u266b\n \n16. \n \n Skogland18. april 2010 kl. 04:03\n \n Takk for hyggelige ord hos meg :) \n Lampen din ble r\u00e5flott med spraymaling\\! Tenk at det ikke skal mer til for \u00e5 endre utseende helt\\! :) \n \n Ha en fin s\u00f8ndag\\!\n \n17. \n \n Lantliv i Norreg\u00e5rd18. april 2010 kl. 04:05\n \n Hej\\!\\!\\! \n Visst \u00e4r det bra att spraym\u00e5la\\!\\!\\! Blev kanonfint i vitt\\!\\!\\! Och de torkade blommorna \u00e4r minst lika vackra;o) Har alltid gillat det\\!\\!\\! \n \n Ha en bra s\u00f6ndag\\! H\u00e4r bl\u00e5ser det iskalla vindar men vi \u00e4r p\u00e5 g\u00e5ng att grilla;o) \n Kram Klem Malin\n \n18. .jpg)\n \n Laila -Karin18. april 2010 kl. 04:10\n \n N\u00e5 m\u00e5tte jeg g\u00e5 \u00e5 lete fram min, jeg har en nesten helt make bortgjemt i et skap. \n N\u00e5 blir det spraying. \n Lampen din ble flott. \n Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag. \n Klem\n \n19. \n \n Iva18. april 2010 kl. 06:38\n \n Hey, the lamp is beautiful, well-painted white. Have a nice Sunday. Iva\n \n20. \n \n tinemor18. april 2010 kl. 07:04\n \n Lampen ble j kjempefin\\! \n Og detaljene du ikke malte passet godt, -ja bedre n\u00e5 :-) \n Klem\n \n21. \n \n Marianne18. april 2010 kl. 07:21\n \n wow s\u00e5 flott den lampen ble\\!\\!\\!\\! Passet nok mye bedre som hvit enn gull ja :) \n \n Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag :) \n \n Klemmer fra Marianne\n \n22. \n \n Anonym18. april 2010 kl. 09:17\n \n Jepp, kjempefin vart den\\! Og bilda dine er flotte \u00f2g ;) Har eg sagt det f\u00f8r, seier du?? hmmm ;))) Erna\n \n23. \n \n merethe18. april 2010 kl. 09:55\n \n Oi :) den lampen ble VELDIG fin spraylakkert. \n Lekker ble den virkelig. :) M\u00e5 ha det i tankene n\u00e5r jeg ser slike ting som ikke er helt min stil. :)\n \n24. \n \n Kim Piggott18. april 2010 kl. 10:20\n \n Oh wow\\! \n I love your altered light\\! It looks better than before\\! Such a beautiful light and all that glass must really sparkle\\! \n Your dried flowers are utterly beautiful\\! \n Have a great week Solveig\\! \n hugs \n kim x\n \n25. \n \n sologbolig18. april 2010 kl. 10:28\n \n Den blei jo skikkelig fin med litt spraymaling. det er utrolig ka litt maling kan gj\u00f8re. Ha ein fin s\u00f8ndagskveld.\n \n26. \n \n moa18. april 2010 kl. 10:49\n \n halloen kj\u00e6re solveig\\! \n .. ja den fikk en ny v\u00e5r\\!.. det er helt sikkert\\! \n ble vakker i hvit.. flinkingen\\! \n ..\u00f8nsker deg en fortsatt fin s\u00f8ndagskveld \n moaklem\n \n27. \n \n sylysten18. april 2010 kl. 10:51\n \n Spraymaling er guds gave til kreative sjeler;o)) Har ikke tall p\u00e5 alle de boksene jeg har brukt, (med sv\u00e6rt varierende resultat:o////) Men moro er det, det er helt sikkert;o) \n Lampa var veldig fin som den var, men ble fantastisk med en dasj maling. Og gleder meg allerede til neste forvandling;o) \n Klem \n Fra s\u00f8r;o))))\n \n28. \n \n Marit -Tusenfryd18. april 2010 kl. 12:16\n \n Kjempeflott\\! \n Jeg har sagt det f\u00f8r,men sier det igjen - du er utrolig flink til \u00e5 se muligheter i det iallefall jeg ville avskrive som s\u00f8ppel og ubrukelig. \n Lampen ble jo totalt forvandlet og faktisk pen etter et dusj med sprayen\\! \n Dyktig er du:)\n \n29. \n \n Viola18. april 2010 kl. 12:29\n \n det g\u00e5r snabbt och l\u00e4tt med spray och blir fint resultat, staken blev s\u00e5 vacker i vitt, visst \u00e4r det fint att torka blommor, g\u00f6r det ofta, ha en fin vecka som kommer, kram\n \n30. \n \n Nostalgia18. april 2010 kl. 12:55\n \n S\u00e5 lekkert \\! det var nok helt riktig med hvitmaling her, den ble utrolig fin \\! S\u00e5 fiiine bilder hos deg, en nytelse \u00e5 se p\u00e5 :-) \n \n \u00d8nsker deg en fin ny uke \\! \n Klemmer, Nostalgia\n \n31. \n \n Ljuva Lantliv18. april 2010 kl. 13:21\n \n Hej, s\u00e5 mysigt att hitta in p\u00e5 din fina blogg. Lampan blev s\u00e5 vacker med den vita f\u00e4rgen. Vilken bra id\u00e9\\! \n \n \u00d6nskar dig en h\u00e4rlig ny vecka\\! \n \n KRAM Anna\n \n32. \n \n Hespe18. april 2010 kl. 13:26\n \n Hei vennen\\! \n Du gjorde nok det eneste rette der, og lampen ble kjempefin. Jeg er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 ferdig med messing og s\u00e5nne gullglitrende ting, og da er det jo genialt med en sprayrunde..;o) \n \n H\u00e5per du har hatt en fin helg. Jeg har kosa meg tvers igjennom. Som vanlig fikk jeg ikke gjort alt jeg tenkte, men s\u00e5nn er det.... \n \n \u00d8nsker deg en fin kommende uke\\! \n \n Goklem fra Hildegunn\n \n33. \n \n sigrid18. april 2010 kl. 21:14\n \n Dette kan du\\! \n \n Ha ei vakker veke i ditt liv :-)\n \n34. \n \n Pia18. april 2010 kl. 21:52\n \n MAMMA MIA\\!\\!\\!\\! \n Jag skulle aldrig ha kommit p\u00e5 en s\u00e5dan str\u00e5lande id\u00e9\\!\\!\\! \n \n WOW\\!\\!\\! \n \n Kraaam/Pia\n \n35. \n \n Missfryd19. april 2010 kl. 00:26\n \n Wow, s\u00e5 flott den lampen ble hvit\\!\\! Liker ogs\u00e5 \u00e5 bevare det orginale, men helt enig i at det noen ganger er best \u00e5 fornye:-) \n Flotte bilder\\! \n \u00d8nsker deg en fin-fin uke. \n Klem Ingrid\n \n36. \n \n Lokki19. april 2010 kl. 00:48\n \n Skal si du er god med den spraymalingen, jeg ville sluppet deg l\u00f8s hvor som helst\\! \n Du har et \u00f8ye for vakre ting og - JA, s\u00e5 flott det er med de t\u00f8rkede blomstene. \n S\u00e5 du hadde t\u00f8rkede ranukler ogs\u00e5, og de ble ogs\u00e5 helt nydelige\\! \n Fargenepaletten til de t\u00f8rkede blomstene er liksom dusere, det hele roes ned, inderlig vakkert. \n Ogs\u00e5 strukturen da, akkurat som sart papir. \n Det er s\u00e5 vakkert Solveig, DU er virkelig en inspirasjonskilde, \n og en knakende god bloggvenn\\!\\! \n Ha en str\u00e5lende uke\\! \n Varm klem fra Lokki\n \n37. \n \n helle - pirettehuset.dk19. april 2010 kl. 04:13\n \n Hvor blev den fin i hvid\\! - og jeg synes det var en fin ide at lade det lyse gr\u00f8nne onyx forblive som det var\\! \n \n Dejlige billeder, hav en god dag\\! \n \n Klem Helle\n \n38. \n \n fru Karlsen19. april 2010 kl. 09:26\n \n Hei\\! Den ble knallfin\\! spraymaling er velig kjekt \n \u00e5 ha. \n \n Ha en fin kveld \n \n Hilsen Inger\n \n39. \n \n Ballerina19. april 2010 kl. 13:25\n \n Oi oi oi lampen ble nydelig\\! Tror jammen jeg m\u00e5 se etter noe lignende p\u00e5 neste loppis...\n \n40. \n \n ENGLE HJ\u00d8RNE20. april 2010 kl. 00:15\n \n Hei,skal si du har en nydelig blogg.\u00c5 s\u00e5 mye fint.Du innspirerer meg virkelig.Du m\u00e5 gjerne legge deg til meg ogs\u00e5.Jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lle deg videre,ha en god dag.Hilsen Sissel.\n \n41. \n \n Mitt hvite hus20. april 2010 kl. 00:16\n \n Nyydelig ble lampa... ja sparymaling er enkelt og greit \u00e5 jobbe med...og vips s\u00e5 har man forandret noe.. \n og dette ble lekkert.. \n \n ja jeg har virkelig oppdaget de t\u00f8rkede blomstene... \n \n har du pr\u00f8vd \u00e5 t\u00f8rke orkide blomstene?? kjemepfine blir de.. men det ble disse ogs\u00e5.. \n \n n\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 t\u00f8rke Ranunkler blomstene... s\u00e5 f\u00e5r vi se .. \n \n var du p\u00e5 loppis i helgen ogs\u00e5?? \n klem Kerstin\n \n42. \n \n Jenta med utsikten20. april 2010 kl. 09:21\n \n God kveld:) \n S\u00e5 flott den blei:)er s\u00e5 moro \u00e5 f\u00e5 ein heilt ny ting bare med litt m\u00e5ling og div:) \n Ha ein flotters kveld\\!\n \n43. \n \n Maliva\\`s verden20. april 2010 kl. 10:05\n \n Hei...takk for hyggelig hilsen ang.plantekroken min ute;o) Ja hva skulle vi gjort uten hvitmalingen..du har ihvertfall tryllet frem de vakreste ting;o) Klem fra Maliva\n \n44. \n \n elinAnita (eddaskreativiteter )20. april 2010 kl. 10:44\n \n Ja..dette ble en helt annen lampe:) \n Ha en kos kveld \n eddaKlemmer til deg:)\n \n45. \n \n Anno192521. april 2010 kl. 00:12\n \n Den lampen ble aldeles nydelig\\! Virkelig flott\\! \n Det er g\u00f8y \u00e5 spraymale ja - er selv i gang med sprayprosjekt. Morro\\! \n \n Klem Linda\n \n## VELKOMMEN TIL SOLBERGETS MANGE PROSJEKT\\!\n\n*S\u00e5 hyggelig at du stikker innom\\!* *Velkommen til min blogg som handler hus, hage og interi\u00f8r, men ogs\u00e5 mine hobbyer som favner om det det meste av skaperglede:o)* *Jeg heter Solveig, er mor til to herlige barn og gift med en snill og god mann som gjerne hjelper meg med de av mine prosjekt som krever en sterk og st\u00f8dig snakkerh\u00e5nd :-)*\n\n*For i tillegg har vi et gammelt hus - et restaureringsprosjekt vi er komt et stykke p\u00e5 vei med. Her pr\u00f8ver vi \u00e5 beholde husets \"sjel\" og da er jo min lidenskap; Schabby Chic /Landstil helt ideell :-)*\n\n*Kjenner du deg igjen? :-)*\n\n*Veldig koselig om du legger igjen en hilsen.....*\n\n \n\n \n\n \n\n\n\nSolveig\n\n \nfra skj\u00f8nne Primula og mere til :o)\n\n \n\n## Award\n\n \nEn hyggelig award fra Mor og Datter\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cfb31d9-ec0d-4642-9bf3-116873f9a4e4"} {"url": "https://www.asker.kommune.no/politikk/ordforerens-side/ordforerens-taler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:07Z", "text": "### Julegrantenning p\u00e5 Asker torg 28. november 2015 \n\nKj\u00e6re alle sammen\\! S\u00e5 fantastisk \u00e5 se alle samlet her igjen p\u00e5 torget, utrolig at det er et \u00e5r siden sist. Og vi samles med den samme varme f\u00f8lelsen av fellesskap og forventning\\! Det \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 sammen i m\u00f8rke med fakkel er virkelig en h\u00f8ytidsstund \u2013 for s\u00e5 komme inn p\u00e5 torget \u00e5 f\u00e5 oppleve 200 barn fra Dansesonen som danset for oss \u2013 da kom julestemningen for fullt. Tusen takk\\!\n\n### Kulturprisen 2015 \n\nVelkommen til kulturprisutdeling \u2013 en stund vi har sett frem til og en pris vi setter h\u00f8yt.\n\n### Tale 17. mai 2015 \n\nKj\u00e6re alle sammen\n\n### Tale ved veteranmottakelse 8. mai 2015 \n\nKj\u00e6re alle veteraner og veteranfamilier,\n\n### Tale ved minnest\u00f8tten 8. mai 2015 \n\nKj\u00e6re alle sammen\\! J\u00f8rgen. Harry. Einar. Leif. Nils Ove. De fem f\u00f8rste av 34 navn som st\u00e5r p\u00e5 denne minnesteinen. 34 menn som var en far, en s\u00f8nn, en kj\u00e6reste, en bror. 34 karer som levde sine liv her i Asker, men tok opp kampen mot okkupasjonsmakten. 34 liv som gikk tapt i kampen for v\u00e5r frihet.\n\n### Tale tilgjengelighetsprisen 2014 \n\nKj\u00e6re alle sammen, Velkommen til utdeling av Asker kommunes tilgjengelighetspris for 2014.\n\n### Mesterlunsj 2015 \n\nKj\u00e6re idrettshelter, prisvinnere og atleter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "157a05db-5773-4bc5-8b48-1c060a2663b7"} {"url": "http://www.lysthuset-uterom.no/galleri-82/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:06Z", "text": "## Galleri uterom\n\nHer kan du se bilder fra noen utvalgte arbeider vi har gjort. Dr\u00f8m deg bort i uterommene og tenk p\u00e5 hvordan dette kan ta seg ut p\u00e5 din eiendom. Kontakt oss gjerne med en av disse som referanse til hva du \u00f8nsker deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4e5ffe8-3dd1-46b8-9a34-3b2433acd47f"} {"url": "https://papirdesign.blogspot.com/2009/06/bryllupskort-fra-linn-d.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:37Z", "text": "## Februarutfordringen\n\n \n\n## onsdag 10. juni 2009\n\n### Bryllupskort fra Linn :D\n\nHer har Linn laget fire Bryllupskort. Hun har brukt arkene: Nostalgi, Evig Din, Bryllup, Kj\u00e6rlighet,Rosenknopp, Brudepar og Journal. Hun har ogs\u00e5 brukt av stempelplaten Hvem Hva Hvor for \u00e5 lage blomstrammen p\u00e5 Gatefold Kortet. \n \nEllers har hun brukt endel Primaprodukter som hun er s\u00e5 glad i Melissa Frances :D \n \n \n \nMye detaljer p\u00e5 kortene, s\u00e5 dobbelklikk gjerne p\u00e5 bildene for \u00e5 se n\u00e6rmere detaljer :D \n \nTusen takk Linn for flotte bidrag :D\n\nPapirdesign kl. \n\n17:40 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f34568d-9ed9-47da-9c5c-745bfdd39467"} {"url": "https://hrprosjekt.no/prosjekter/nytt-sykehjem-gran", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:40Z", "text": "\n\n## Nytt sykehjem, Gran\n\n arkitektur, r\u00e5dgiving og eiendom\n\nGran kommune skal bygge nytt sykehjem og nye omsorgsboliger, og igangsatte en forstudie for valg av tomt.\n\nProsjektet har levert to rapporter som danner grunnlag for politisk sak i kommunestyret med form\u00e5l \u00e5 velge plassering for det nye sykehjemmet. Innholdet i rapporten var en vurdering av mulig gjenbruk av dagens sykehjem p\u00e5 Skjervum og Marka, samt tomteanalyse for flere alternative plasseringer av nybygg. Utredningstemaer som eks flom, st\u00f8y, volumstudier, regulering, kollektivdekning, kalkyler, LCC mm l\u00e5 til grunn for tomtevalget.\n\nHRP deltok i flere kommunestyrem\u00f8ter underveis i saken.\n\n#### Navn p\u00e5 prosjektet\n\n#### Prosjektkostnad\n\n510 mill.kr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59bc6726-aa8c-4382-8a30-ad8f24fdd95d"} {"url": "http://joyful.blogg.no/1268814883_hjemme_fra_bali.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:33Z", "text": "## Hjemme fra Bali\n\n - 17.mar.2010 kl.09:34 i Nail art\nDa har jeg kommer hjem fra ferien p\u013a Bali og kommer til \u013a begynne \u013a blogge litt oftere igjen :) \n \nTil min store fortvilelse var jo ikke OPI neglelakkene mye billigere verken i Thailand eller p\u013a Bali. \nS\u013a jeg kj\u0159pte faktis bare en med meg hjem. Og tilsammen kj\u0159pte jeg vel bare med meg 4 eller 5 neglelakker. \nS\u013a neste l\u0159nning skal brukes p\u013a transdesign.com for n\u013a vil jeg ha noen nye neglelakker. \n \nEn dag p\u013a Bali var jeg s\u013a lat at jeg gikk til et spa og fikk de til \u013a fikse neglene mine. Synes de ble ganske s\u0159te :) \n \n \n\n\n \nHar f\u013att en del sp\u0159rsm\u013al mens jeg har v\u0107rt borte som jeg kommer til \u013a svare p\u013a i neste innlegg :) \n \n\n - 17.mar.2010 kl.09:34 i Nail art\n#### Tine Kristin\n\n17.mar.2010 kl.10:56\n\nDe ble jo fine da :-)\n\n#### Tine Kristin\n\n17.mar.2010 kl.11:08\n\n#### Dina :)\n\n17.mar.2010 kl.16:03\n\n\n\n#### ina\n\n17.mar.2010 kl.21:10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c79b7f25-d205-4fd2-9b8f-6fb04a9d3397"} {"url": "http://docplayer.me/1981110-Samfunnsviterne-troms-fylkesavdeling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:34Z", "text": "2 \u00c5rsm\u00f8tesak 4 \u00c5rsmelding 2012/2013 Styret P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet ble f\u00f8lgende valgt til: Kirsten Katharina Kotte Holiman (leder), Interkommunalt Arkiv, Troms\u00f8 Ole-Bj\u00f8rn Fossbakk (nestleder), Interkommunalt Arkiv, Troms\u00f8 Terje M\u00f8ien (\u00d8konomiansvarlig), UNN Troms\u00f8 Gry Eva Michelsen (styremedlem), Troms\u00f8 kommune Marcela Douglas (styremedlem), Universitetet i Troms\u00f8 Beate Borstr\u00f8m, (Sekret\u00e6r), Nordreisa kommune Varamedlemmer: 1. Maja Andreasen, NAV Arbeidslivssenter 2. Christel Domaas 3. Hanne Holmgren, Sametinget Troms\u00f8 Studentrepresentant Viktor Engelhart, studentrepresentant Tine Bergli Eriksen, vararepresentant Fylkesstyret konstituerte seg selv p\u00e5 f\u00f8rste styrem\u00f8te Valgkomit\u00e9: Line Vr\u00e5berg, Atle Reiersen, Einar Rebni, Siri Johnsen\n\n\n\n3 StudEXPO Debutuka 17. august 2012 StudEXPO har blitt et av kjennetegnene ved DebutUKA, som markerer semesterstarten for studentene ved Universitetet i Troms\u00f8. Her f\u00e5r studenter vandre rundt i et mylder av stands med studentorganisasjoner og andre som \u00f8nsker \u00e5 vise studentene hva de har \u00e5 by p\u00e5. Samfunnsviterne deltok med stand bemannet av ulike styremedlemmer og varaer i fylkesavdelinga. Nye studentmedlemmer ble rekruttert. Arbeidslivsdagen Den 13. september ble det arrangert arbeidslivsdag ved Universitetet i Troms\u00f8. Samfunnsviterne deltok med stand. De som hadde mulighet rullerte som representanter ved standen.det prim\u00e6re form\u00e5let var \u00e5 profilere Samfunnsviterne og rekruttere flere studentmedlemmer. Etter gode erfaringer fra tidligere arbeidslivsdager, delte Samfunnsviterne og TEKNA stand ogs\u00e5 denne gangen. Vi hadde i tillegg tatt kontakt med \u00f8vrige Akademikerne-studentforeninger, og Naturviterne takket ja til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 stand. Dette f\u00f8rte til et flott samarbeid der alle rekrutterte for egen forening og for andres foreninger. Styrem\u00f8ter og medlemsm\u00f8ter 2012/2013 Det har v\u00e6rt avholdt 4 styrem\u00f8ter i perioden, \u00f8vrig planlegging av arrangementer har av milj\u00f8hensyn skjedd per e-post og telefon. I tillegg har styret hatt ansvar for 2 temakvelder, samt en halv fagdag og \u00e5rsm\u00f8te, i perioden (til og med \u00e5rsm\u00f8te 30. mai 2013). Dette i tillegg til \u00f8kt bistand med studentrelaterte og rekrutteringsrelaterte aktiviteter, samt et temam\u00f8te om pensjon i samarbeid med Samfunnsviterne og Akademikerne UiT. Styrem\u00f8ter , Statsarkivet i Troms\u00f8. Styret ble konstituert , Kafe G , Statsarkivet i troms\u00f8 Statsarkivet i Troms\u00f8, saker til \u00e5rsm\u00f8te, samt planlegging av en fagdag i forbindelse med \u00e5rsm\u00f8te.\n\n\n\n4 Medlemskvelder Temakveld 27. august 2012 Tema: Lokale l\u00f8nnsforhandlinger: Hvorfor og hvordan? Innledning ved Siri Johnsen fra Samfunnsviternes hovedstyre Det m\u00f8tte ca.15 medlemmer til arrangementet. Det var enkel servering og diskusjoner omkring nevnte tema, samt \u00f8vrige \u00f8nsker fra medlemmene til tema for arrangementer videre framover. Temakveld 25. oktober 2012 Tema: Visjon og verdier for Samfunnsviterne. Dr\u00f8fting holdt i forbindelse med utarbeidelse av Samfunnsviteres nye strategiplan som skal vedtas av landsm\u00f8tet Siri Johnsen innledet. Om Landsm\u00f8tet 2013 Det nye delegatreglementet vedtatt p\u00e5 landsm\u00f8tet i 2011 gir Troms 5, mot tidligere 7, delegater til landsm\u00f8tet 2013 som finner sted i Oslo november. Tariffkonferansen 2012 Samfunnsviterne avholder hvert \u00e5r en tariffkonferanse for tillitsvalgte i offentlig sektor. I 2013 ble tariffkonferansen avholdt mars p\u00e5 Hotel Bristol i Oslo. Fra fylkesstyret deltok Gry Eva Michelsen, som er tillitsvalgt i Troms\u00f8 kommune og Terje M\u00f8ien, tillitsvalgt ved UNN. Tariffkonferansen er et vedtektsfestet r\u00e5dgivende organ for hovedstyret innen l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. \u00c5rets tema var blant annet \u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r og generelle aspekter ved \u00e5 utvikle og f\u00e5 forst\u00e5else for Samfunnsviteres tariffpolitikk Styreoppl\u00e6ringseminar p\u00e5 Gardermoen Samfunnsviterne avhold for f\u00f8rste gang seminar om styrearbeid for fylkesstyrene 10. april. Seminaret ble holdt av Heitmann PLUS, som har spesiell kompetanse p\u00e5 verdibaserte virksomheter, frivillig sektor og sammenhenger der ansatte, styre og tillitsvalgte skal agere sammen. Stikkord er verdien av dialog, delaktighet, motivasjon og det \u00e5 se hver enkelt som en viktig ressurs i helheten. For Samfunnsviterene Troms deltok Maja Andreassen, Viktor Engelhart og Ole-Bj\u00f8rn Fossbakk.\n\n\n\n5 Fylkeslederm\u00f8te/v\u00e5rkonferanse 2013 Det ble avholdt fylkeslederm\u00f8te og v\u00e5rkonferanse i Helsinki april. Hovedtema var Samfunnsviternes strategiarbeid. V\u00e5r fylkesleder m\u00e5tte melde forfall og ingen av de \u00f8vrige styremedlemmene kunne reise p\u00e5 kort varsel. \u00c5rsm\u00f8te 2013 \u00c5rsm\u00f8te 2013 legges til Troms\u00f8 30. mai. \u00c5rsmelding Samfunnsviternes studentlag Troms 2012/2013 Ved hadde studentlaget et medlemstall p\u00e5 72 medlemmer. Vi er n\u00e5 et av de st\u00f8rste studentlagene i Norge. Og vi har hatt vekst gjennom hele perioden Stand under StudExpo, Kirsten og Christel (pluss flere) Dagskonferanse for studenter i Oslo, Christel og Viktor deltok Studentrepresentantsamling i Oslo, Viktor deltok Stand under Arbeidslivsdagen p\u00e5 UiT, Kirsten, Christel, Viktor, Tine (pluss flere) Sosial sammenkomst av studentmedlemmene i Bazinga (Puben/grillen p\u00e5 Campus) Jobbs\u00f8kerkurs sammen med Naturviterne v/ Ane Fossum (12 deltakerne, 2 fra NV) Jobbs\u00f8kerkurs med Knut Solberg (8 deltakere- kun Samfunnsviterne) Fokusgruppem\u00f8te for strategiplanen i Oslo, Viktor deltok Sosial sammenkomst for studentmedlemmene i Bazinga Studentrepresentant samling + stand under Karrieredagen p\u00e5 NTNU Dragvoll, Viktor deltok Styreseminar p\u00e5 Gardermoen, Viktor deltok (pluss Ole-Bj\u00f8rn og Maja) Vi har ikke hatt flere stands p\u00e5 universitet utenom st\u00f8rre arrangementer. Dette b\u00f8r v\u00e6re en prioritet for den kommende perioden. Det ser ut som vi f\u00e5r mest \u00f8kning etter storarrangementer som Arbeidslivsdagen, StudExpo- stand ol.\n\n 06.09.2012 Dagskonferanse for studenter i Oslo, Christel og Viktor deltok 07.09.2012 Studentrepresentantsamling i Oslo, Viktor deltok 13.\")\n\n6 Handlingsplan for Samfunnsviternes studentlag 2013/14 \u00d8kning i medlemstall. 2 stand/ semester skal bli vanlig. En utfordring best\u00e5r i \u00e5 aktivisere medlemmene. Etter erfaring bruker de fleste fagforeninger som en redningspute i tilfelle noe g\u00e5r galt. Sosiale arrangementer som Brus og Burger og studentrelevante innslag som Jobbs\u00f8kerkurs drar folk. Et \u00f8nske er \u00e5 gjennopplive Hva kan jeg bli n\u00e5r jeg blir stor - kvelder. Er ogs\u00e5 i dialog med de andre representanter for \u00e5 f\u00e5 til en bedre erfaringsutveksling oss i mellom. Plan om en liten studentrepresentantsamling i Troms\u00f8 i forbindelse med Arbeidslivsdagen, men finansiering usikker siden datoen ligger tett opp til Studentkonferansen.\n\n\n\n12 Regnskap/\u00f8konomi Det vises til eget dokument for regnskap (\u00c5rsm\u00f8tesak 5). Aktiviteten har v\u00e6rt tilpasset budsjettet. Alt tillitsvalgtarbeid gj\u00f8res fortsatt p\u00e5 frivillig basis. Nyhetsbrev/informasjon om arrangement Informasjon om arrangement h\u00f8sten 2012, samt p\u00e5minnelser om medlemsarrangement og fagdag/\u00e5rsm\u00f8te v\u00e5ren 2013 gikk ut til medlemmene per mail. Web-sider/Intranett Samfunnsviterne sentralt har gode og informative nettsider. Disse anbefales p\u00e5 det sterkeste. Noen av sakene vedr\u00f8rende Troms fylkesavdeling er kun tilgjengelig n\u00e5r du er logget p\u00e5 lukket side. Brukernavn og passord kan bestilles om du ikke lenger har disse. Informasjon fra fylkeslaget finnes ogs\u00e5 til enhver tid p\u00e5 Samfunnsviterne sentralt har innf\u00f8rt elektroniske medlemskort som skal fasilitere p\u00e5logginga til de lukkede sidene. Dette kan lastes ned til telefon og PC via medlemssidene. Samfunnsviterne sentralt har lagt ut en ressursbank og aktivitetspakker til bruk for fylkeslag dersom det beh\u00f8ves tips til \u00e5 holde gode og relevante temakvelder for v\u00e5re medlemmer. Vi kan ogs\u00e5 anbefale \u00e5 f\u00f8lge Samfunnsviterne p\u00e5 sosiale medier, se blant annet Knut og Siris blogg:\n\n\n\n13 Samarbeid med sekretariatet Samarbeidet med sekretariatet har, som tidligere, v\u00e6rt godt i perioden. Fylkesstyret er avhengig av bistand fra sekretariatet og er glad for at en del oppgaver kan utf\u00f8res av sekretariatet p\u00e5 vegne av fylkeslaget. V\u00e5r kontaktperson i sekretariatet er fortsatt Henrik Greve. Bendik Flomstad har vikarierer for Greve inntil videre. For fylkesstyret, Nestleder Ole-Bj\u00f8rn Fossbakk Troms\u00f8 15. mai 2012.\n\n\n\n17 \u00c5rsm\u00f8tesak 7 Handlingsprogram 2013/ Innledning Handlingsprogrammet er basert p\u00e5 retningslinjer for fylkesavdelinger i Samfunnsviterne, strategis plan og handlingsplan for perioden og fylkesstyrets vurderinger og erfaringer i siste styreperiode. 2. Tillitsvalgte Styret skal arbeide for at det velges tillitsvalgte/kontaktpersoner p\u00e5 arbeidsplasser med mer enn 3 medlemmer. Styret skal oppfordre til at det dannes lokallag der det er naturlig. Styret skal oppfordre til at tillitsvalgte deltar i lokalt Akademiker - samarbeid. Tillitsvalgte skal oppfordres til \u00e5 delta p\u00e5 den \u00e5rlige Tariffkonferansen og relevante kurs. Kontakten med tillitsvalgte skal styrkes. Styret vil arbeide for \u00e5 f\u00e5 til nettverk blant tillitsvalgte. 3. L\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r Arbeidet med l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r er en prioritert oppgave for styret. Fylkesstyret skal ha tilgang p\u00e5 tilstrekkelig kompetanse og ressurser slik at forhandlinger gjennomf\u00f8res p\u00e5 en god m\u00e5te. Styret skal, i samarbeid med Sekretariatet, bist\u00e5 de tillitsvalgte slik at de prim\u00e6rt selv kan gjennomf\u00f8re lokale l\u00f8nnsforhandlinger eller samarbeide med andre foreninger i Akademikerne. Styret skal s\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re i dialog med medlemmene om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r gjennom medlemsinfo pr. e-post og Facebook. Styret i samarbeid med sekretariatet/advokat skal bist\u00e5 medlemmer i eventuelle konflikter. Styret skal ha som m\u00e5l \u00e5 lage strategier for synliggj\u00f8ring av samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse i arbeidslivet. 4. Etter- og videreutdanning Tilbud og etter- og videreutdanning er viktig for \u00e5 bidra til medlemmenes faglige utvikling. Samfunnsviterne har inng\u00e5tt en avtale med NTNU VIDERE. (P\u00e5meldingsfrist for kurs som starter h\u00f8sten 2013, er 10. juni 2013.) 5. Samarbeid internt i Samfunnsviterne Styret skal arbeide for \u00e5 ivareta fylkeslaget og dets medlemmers interesse innad i Samfunnsviterne. Styret skal tilstrebe \u00e5 opprettholde en kontinuerlig dialog med hovedstyre og sekretariat, for \u00e5 utvikle et best mulig samarbeid med disse. Styret skal vurdere samarbeid med fylkeslagene i Finnmark og Nordland, og eventuelt andre fylkeslag der dette er hensiktsmessig. Fylkesstyre skal tilstrebe at medlemmene f\u00e5r hjelp fra erfarne tillitsvalgte og lokallag. Styret b\u00f8r sikre at alle lokallag fungerer og har gjennomf\u00f8rt valg slik at medlemmenes interesse ivaretas p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Lokallag oppfordres til \u00e5 kontakte fylkesstyret dersom organisasjonen ikke fungerer etter hensikten.\n\n\n\n18 6. Informasjon Styret skal ha et n\u00e6rt og godt samarbeid med sekretariatet i forhold til informasjon til medlemmene. Medlemmene skal ha god informasjon om aktiviteten i fylkeslaget og Samfunnsviterne for\u00f8vrig. Informasjon til medlemmene vil prim\u00e6rt distribueres via e-post i samarbeid med sekretariatet, men stryet vil ogs\u00e5 strebe for \u00e5 legge ut informasjon p\u00e5 v\u00e5r Facebook side. Informasjon m\u00e5 ogs\u00e5 sees som et viktig verkt\u00f8y i rekrutteringen av nye medlemmer. Styret skal aktivt bruke internettsidene for \u00e5 gi medlemmene i Troms informasjon. Internettsidene skal oppdateres jevnlig i samarbeid med sekretariatet. Styret har ansvar for annonsering og utdeling av informasjonsbrosjyrer overfor studenter og ansatte. 7. Faglige aktiviteter/ identitetsskapende arbeid Faglige tilbud til medlemmene er fagdag, medlemsm\u00f8ter og temakvelder. Informasjon om faglige aktiviteter vil bli lagt ut p\u00e5 hjemmesiden til Troms og distribueres via e-post og Facebook. I tillegg skal det avholdes styrem\u00f8ter og \u00e5rsm\u00f8te. F\u00f8lgende aktivitetsm\u00e5l for perioden juni mai 2014 kan v\u00e6re: 4 styrem\u00f8ter 1 fagdag ( ) 2-3 temakvelder/medlemskvelder (Styret \u00f8nsker forslag til tema og arrangementer som v\u00e5re medlemmer \u00f8nsker) \u00c5rsm\u00f8te (30. mai 2013) 8. Studentaktiviteter Styret arbeid mot studentene ved Universitetet i Troms\u00f8 - Norges Arktiske Universitet/h\u00f8gskoler i Troms er viktig med tanke p\u00e5 rekrutteringen av nye medlemmer. Det er \u00e5pent for studenter fra bachelorniv\u00e5 kan rekrutteres som studentmedlemmer. Styret skal jobbe for \u00e5 f\u00e5 flere studentmedlemmer og beholde dem etter endt studietid. Styret skal i samarbeid med andre fylkeslag bidra til \u00e5 opprettholde studentlag i Troms fylke med eget styre. Styret skal videre arbeide for \u00e5 n\u00e5 st\u00f8rre studentmasser med informasjon. Studentmedlemmer skal oppfordres til deltagelse i aktiviteter i regi av studentlaget, fylkesstyret og sekretariatet sentralt. Planlagte arrangementer er: StudExpo og Arbeidslivsdagen h\u00f8sten (StudExpo stand rundt 16. august. Arbeidslivsdagen stand 12. september 2013). 9. Rekruttering Styret skal i sitt arbeid ha jevnlig fokus p\u00e5 medlemsrekruttering. Strategier skal legges b\u00e5de i forhold til studenter og ansatte innenfor offentlig og private virksomheter. Det er viktig \u00e5 n\u00e5 fram til utdannede ogs\u00e5 innen humaniora. 10. Annet For \u00f8vrig ytes bistand til medlemmene underveis i \u00e5ret etter behov. For fylkesstyret, Fylkesleder Kirsten K. Kotte Holiman og nestleder Ole-Bj\u00f8rn Fossbakk Troms\u00f8 7. mai 2013\n\n\n\n19 \u00c5rsm\u00f8tesak 8 Eventuelt Innkomne saker \u00c5rsm\u00f8tesak 9 Valg fylkesstyret Samfunnsviterne Troms 2013 Valgkomiteen ble valgt av \u00e5rsm\u00f8te 2012 og best\u00e5r av: Einar Rebni, Siri Johnsen, Atle Reiersen og Line Vr\u00e5berg. Siri Johnsen tr\u00e5dte ut av valgkomiteen f\u00f8r \u00e5rets arbeid begynte, ettersom hun n\u00e5 fungerer som leder for Samfunnsviterne. Valgkomiteen har hatt et m\u00f8te og videre hatt kontakt per e-post. Det har v\u00e6rt viktig \u00e5 se p\u00e5 f\u00f8lgende faktorer i valg av styremedlemmer: engasjement/tidsressurser geografi sektorerfaring/tilh\u00f8righet kj\u00f8nn Da det var stor utskiftning i styret ved valget i 2012, er det i 2013 \u00f8nskelig med st\u00f8rst mulig grad av kontinuitet. Valgkomiteen har tatt hensyn til dette og fremmer f\u00f8lgende forslag til kandidater til styret i Samfunnsviterne Troms. Alle er spurt og har sagt seg villig til \u00e5 stille. Styremedlemmer Samfunnsviterne Troms: Kirsten Katharina Kotte Holiman (gjenvalg som leder), Interkommunalt Arkiv, Troms\u00f8 Ole-Bj\u00f8rn Fossbakk (forsetter som nestleder, 3. \u00e5r), Interkommunalt Arkiv, Troms\u00f8 Terje M\u00f8ien (ny i 2012, styremedlem), UNN Troms\u00f8 Marcela Douglas (ny i 2012, styremedlem), Universitetet i Troms\u00f8 Beate Borstr\u00f8m, (ny i 2012, styremedlem), Nordreisa kommune Christel Domaas (tidligere vara, ny som styremedlem), avslutter studiet n\u00e5 - usikker fremtidig sektortilh\u00f8righet\n\n\n\n20 Varamedlemmer: 1. Maja Andreasen, NAV Arbeidslivssenter (gjenvalg som 1. vara) 2. Henrik Henriksen Gaup, Troms\u00f8 kommune (ny som vara) 3. Lone Alien H\u00f8gda, Fylkesmannen i Troms (ny som vara) Studentrepresentanter: I 2012/2013 har Viktor Engelhardt v\u00e6rt studentrepresentant i styret, med Tine Bergli som sin vara. Det er ugunstig for studentlaget \u00e5 avholde \u00e5rsm\u00f8te n\u00e5 p\u00e5 grunn av eksamener. De velger derfor \u00e5 utsette dette til etter semesterstart h\u00f8sten Inntil da fortsetter Viktor som studentrepresentant i styret. For valgkomiteen, Line Vr\u00e5berg Troms\u00f8 16. mai 2013\n\n\n\n21 \u00c5rsm\u00f8tesak 10 Innstilling til ny valgkomit\u00e9 Fylkesstyret i Samfunnsviterne Troms innstiller med dette til ny valgkomit\u00e9. Valgkomit\u00e9en har i innev\u00e6rende periode best\u00e5tt av fire medlemmer, Line Vr\u00e5berg, Atle Reiersen, Einar Rebni og Siri Johnsen. Siri Johnsen trakk seg da hun ble fungerende leder i Samfunnsviterne. Det er \u00e5rsm\u00f8tet som avgj\u00f8r antall medlemmer og hvem disse skal v\u00e6re. Fylkesstyret foresl\u00e5r for kommende periode f\u00f8lgende medlemmer til Samfunnsviterne Troms valgkomit\u00e9: Line Vr\u00e5berg (Gjenvalg) Yngve Voktor (Ny) Marit Nicolaisen (Ny) Einar Rebni (Gjenvalg) For fylkesstyret, Ole-Bj\u00f8rn Fossbakk nestleder Troms\u00f8 15. mai 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "597d60f6-6d94-4d2b-8710-7d7905b758a9"} {"url": "https://tv.nrk.no/serie/kontrapunkt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:24Z", "text": " - Aldersgrense: \n 1 time, 30 minutter\n\n### NRKs interne arkivbeskrivelse av programmet\n\nNordisk gjettelek i musikk mellom Finland, Danmark, Island, Sverige og Norge. \nSemifinaler. \nProgramleder: Sixten NORDSTR\u00d6M. \nDommere: Jens \u00d8STERGAARD og Ros-Mari DJUPSUND. \nFra Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93cd7cf3-137c-4dbe-916d-1830c20bcc25"} {"url": "https://draumesider.blogspot.com/2011/11/hviit-vinterstemning-pa-stova.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:40Z", "text": "## s\u00f8ndag 13. november 2011\n\n\n\n\n\n \nFekk s\u00e5 kjempefin pakke i posten fr\u00e5 Hviit f\u00f8r helga.\n\nNesten som julaften... Eg hadde bestilt nokre sm\u00e5ting, men gleda meg STORT over alt saman\\!\n\nKanellykt og hjerter, herlege serviettar med stjernemotiv og flotte telyshaldarar ned stjerner dei ogs\u00e5. Fr\u00e5 TineK. Tusen takk for flott s\u00f8rvis og alltid herleg utval i nettbutikken\\!\u00a0\n\nHviit HER\\!\n\n \nOg korleis du kan lage di eiga \"vintertavle\", ja det kan eg nok\n\nfortelje om ein annan dag? Eg er i alle fall veldig\n\nglad i mi si\\! Og id\u00e8en er min...\n\n(trur eg?)\n\n \nElin\n\n \n16:35 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Camillas Romantiske hjem13. november 2011 kl. 16:58\n \n S\u00e5 nydelige stemnings-bilder, du har det s\u00e5 FLOTT\\!\\! Skikkelig go-s\u00f8ndag \u00f8nskes deg:)\n \n2. \n \n Eldrid13. november 2011 kl. 17:29\n \n nydelig\\! dette va lekert. Kul ide, blei s\u00e5 mye stemmning. Elsker den kanel lykta, syns du den luktar noke eller?.. kos deg masse, takk for inspirasjon. \n god s\u00f8ndag \n klem \n Eldrid\n \n3. \n \n Elisabeth Cesilie13. november 2011 kl. 17:41\n \n Vakker vinterstemning hjemme hos deg :) Venter p\u00e5 en pakke fra hviit selv ;) \n \n Fin s\u00f8ndags kveld til deg :) \n \n Klem Elisabeth Cesilie\n \n4. \n \n sigrid13. november 2011 kl. 18:43\n \n S\u00e5 flotte bilete du viser\\! \n \n Eg er visst ikkje heilt kome i vinterstemning enno. \n Klyngar meg til sommarminne :-) \n \n klem\n \n5. \n \n Sommerjenten13. november 2011 kl. 18:55\n \n S\u00e5 flotte bilder\\! Skikkelig vinterstemning fikk jeg n\u00e5 :) De kanel lyktene er s\u00e5 flotte\\! \n \n Fortsatt fin s\u00f8ndag\\! \n \n Klem Lene\n \n6. \n \n Hilde13. november 2011 kl. 21:25\n \n S\u00c5 KULT\\! \n Den ideen likte jeg\\! \n \u00c5 s\u00e5 falt jeg helt for de gr\u00e5 stolene dine.... \n Kan jeg sp\u00f8rre hvor de er kj\u00f8pt/ merke? \n \n Fin s\u00f8ndags kveld til deg. \n Klem fra Hilde\n \nKommentarane gir n\u00e6ring til min kreativitet\\! TUSEN takk for at du lyser opp kvardagen min\\!\n\n \n En anelse \"glam\"... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "459869c7-62ce-4795-b761-61de911572ad"} {"url": "http://sjotunbrygge.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:59Z", "text": "## Velkommen til\u00a0Sj\u00f8tun Brygge\n\n##### Overnatting, b\u00e5tturer og catering. Du finner oss ved idylliske Kattfjord, omgitt av Kval\u00f8yas spektakul\u00e6re fjell, kun 40 minutter fra Troms\u00f8 sentrum.\n\nDet er fantastiske forhold for havfiske her, s\u00e5 bli med skipper Chas Walker p\u00e5 fiskeb\u00e5ten \"Lady Elsie \" for \u00e5 jakte p\u00e5 den st\u00f8rste kveita eller skreien. N\u00e5r du kommer tilbake\u00a0fra tur finner du\u00a0alle fasiliteter for \u00e5 sl\u00f8ye og filetere fangsten din like ved brygga.\u00a0Vakuumpakking, frysere og oppbevaringsbokser er tilgjengelige.\n\nOm kvelden kan du bare slappe av og stresse ned p\u00e5 kaikanten, med kald drikke og planlegging av neste tur.\n\n\u00a0\n\n\n# Overnatting\n\nVi har to koselige studioleiligheter, begge med plass til 4 gjester. Vi har ogs\u00e5 en st\u00f8rre leilighet med eget soverom og balkong, der er det plass til 4/% gjester.\n\n\n\n# B\u00c5TTUR / FISKETUR\n\nBli med skipper Chas som tar deg med til de beste fiskeplassene rundt Kattfjord, eller kanskje enda lenger ut mot storhavet for den virkelig store fangsten?\n\n\n\n# OM SJ\u00d8TUN BRYGGE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8dc492e-b044-4f23-8c18-5cf3cb1828dc"} {"url": "http://mariastrikker.blogspot.com/2015/07/strikking-uten-tenking.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:17Z", "text": "\n\n## fredag 17. juli 2015\n\n### Strikking uten tenking\n\nF\u00f8r eksamen hadde jeg lyst p\u00e5 et prosjekt som ikke krevde tenking, s\u00e5 jeg la opp et lite plagg der jeg bare kunne f\u00f8lge oppskriften (i stedet for \u00e5 lage min egen). \n\n\n\nBodyen er etter m\u00f8nster fra Den store guttestrikkeboka, som jeg l\u00e5nte p\u00e5 biblioteket. Garnet er Drops Baby Merino fra Drops-salget i fjor. Jeg kj\u00f8pte en hel haug med Baby Merino akkurat da jeg mista baby-piffen og gikk over til egostrikk, s\u00e5 n\u00e5 var det greit \u00e5 f\u00e5 brukt litt av det. \n \n\n\n\n \nBodyen ble egentlig veldig s\u00f8t, og blir lagt i gaveposen. \n \n**De myke fakta;** \nM\u00f8nster: Body Voss \nSt\u00f8rrelse: 0-1 mnd \nGarn: Drops Baby Merino \nPinner: 2.5 mm \nP\u00e5 ravelry: Body Voss\n\n kl. \n\n18:40 \n\n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Strikkepause17. juli 2015 kl. 19:52\n \n S\u00e5 fin gave i et deilig garn\\!\n \n2. \n \n Huldr19. juli 2015 kl. 18:21\n \n Strikking uten tenking trengs iblant\\! Dvs i mitt tilfelle trengs det ganske ofte :-) \n \n S\u00f8t liten sak\\!\n \n3. \n \n Kirsti24. juli 2015 kl. 14:25\n \n Supers\u00f8t\\! Strikket en mariusbody til min junior som har blitt masse brukt, denne st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 \u00f8nskelista:)\n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "23a6e891-e20c-4f47-9c4e-80690908276b"} {"url": "http://villadrommeverden.blogspot.com/2014/07/shimmer-og-fjas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:09Z", "text": " \n\n## torsdag 31. juli 2014\n\n### Shimmer og fjas\n\n\n\nGod kveld,\n\nEt lite livstegn fra meg f\u00f8r jeg treffer hodeputa.\u00a0\n\nDagen idag har v\u00e6rt super-effektiv. Jeg bare ELSKER slike dager\\!\n\nDet beste som finnes er \u00e5 kunne krysse av den ene tingen etter den andre p\u00e5 lista. For ja, jeg er et listemenneske. Og gjerne flere lister av gangen:)\n\n \nFikk skviset inn en skikkelig svette\u00f8kt idag, superdeilig. N\u00e5 kan jeg m\u00f8te helga med masse energi og god samvittighet. Laget en lang liste til meg selv for neste uke. Da reiser jentene p\u00e5 ferie og mor selv skal f\u00e5 unna masse b\u00e5de p\u00e5 jobb og her hjemme.\u00a0\n\n \nShimmer puta jeg la ut her om dagen er det flere som har etterspurt i nettbutikken.\u00a0HER\u00a0kan du finne den. Min nye favoritt i sofakroken. Denne blir med meg helt til jul og sikkert litt lenger ogs\u00e5:)\n\n\n\n \n\n\n \nStraks er det ny helg.\n\nGod Fredag til deg\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "11960c2d-7d1e-4d3f-afbb-124953eca94d"} {"url": "http://www.revierhavnen.no/?page_id=71", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:42Z", "text": "### Her publiseres nyttig informasjon for medlemmer og andre. Se\u00a0ogs\u00e5 meny p\u00e5 h\u00f8yre side hvor aktiviteter og merkedager\u00a0publiserers.\n\n**UTSETT OG OPPSETT AV B\u00c5TER \nStorslippen v\u00e5r og h\u00f8st \n**Kontaktperson:\u00a0 Inge Fjeld, mobil 900 35 519 \n**Storslippen sommeroppsett \n**Kontaktperson: Inge Fjeld, mobil 900 35 519 \n**Vestslippen** \nKontaktperson: Tom Finsen, mobil 911 96 219 \n**\u00d8stslippen \u2013 hjullaster \n**Kontaktperson: Nina Myrland, mobil 905 01 157\n\n**Merking av b\u00e5tene:\u00a0**Alle medlemmer som har b\u00e5t i Revierhavnen Baatforening skal merke b\u00e5tene med medlemsnummer og navn. Medlemmer uten innskudd merker b\u00e5ten med navn og telfonnummer med en gang de plasserer b\u00e5t i havna eller p\u00e5 land. De som ikke har f\u00e5tt merke til b\u00e5ten sin kan kontakte styret p\u00e5 mail firstname.lastname@example.org\u00a0\n\n**Bortl\u00e5nte plasser:** Det er ikke lov \u00e5 l\u00e5ne bort b\u00e5tplasser eller flytte b\u00e5ter uten at det er s\u00f8kt eller informert om til styret. Styret skal til en hver tid ha oversikt over medlemmers b\u00e5tplasser og p\u00e5se at foreningen f\u00e5r sine rettmessige inntekter.\n\n**Tyveri**: Det forekommer dessverre tyverier i havna av b\u00e5ter, diesel, p\u00e5hengsmotorer og annet utstyr. Alle tyverier meldes til politiet. Vi ber medlemmene v\u00e6re kritisk gjestfrie til andre som vil inn p\u00e5\u00a0foreningens omr\u00e5de. Personer uten adgang til havna vises bort fra omr\u00e5det.\n\n**Milj\u00f8vennlig b\u00e5tforening:** Milj\u00f8container\u00a0finnes bak masteskuret. Der finnes oppslag om\u00a0hvordan medlemmene sorterer og bruker milj\u00f8stasjonen. Foreningen har ogs\u00e5 kj\u00f8pt pussemaskiner med st\u00f8vsugere som medlemmene oppfordres til \u00e5 bruke ved sliping av skrog. Tiltakene er kommet i forkant av at Klima- og foruensningsdirektoratet (Klif) har sendt brev til marinaer og kommuner om tiltak for \u00e5 minske forurensning i sm\u00e5b\u00e5thavner. Se egen sak om kildesortering.\n\nForeningens 274 medlemmer produserer store mengder spesialavfall som er kostbart og ressurskrevende \u00e5 f\u00e5 h\u00e5ndtert p\u00e5 en milj\u00f8forsvarlig m\u00e5te. Bunnstoffbokser, bilbatterier, tv og andre el-artikler m\u00e5 sorteres og transporteres som spesialavfall til fastlandet. Dette medf\u00f8rer store kostnader for foreningen. **Vi ber derfor om at medlemmene selv tar med seg mest mulig av eget spesialfall til fastlandet.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "122bfde0-52f5-4f5e-a277-a1f47f5a704c"} {"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/risikerer-fengsel-1.11703562", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:58:58Z", "text": "7\\. mai 2014 kl. 07:27\n\n## Risikerer fengsel\n\nPleieren som st\u00e5r tiltalt for voldtekt av en multihandikappet kvinne i Arendal, risikerer 3,5 \u00e5rs fengsel, skriver Agderposten. I tillegg risikerer han \u00e5 bli frad\u00f8mt retten til \u00e5 praktisere som pleier. Mannen hadde ansvaret for den 22 \u00e5r gamle kvinnen i en tilrettelagt bolig.\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d209ead6-8840-49e2-ac34-22013f059534"} {"url": "http://www.signenjust.dk/diamant-ringe?catalogue_selected=205706_23312", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:53Z", "text": "# Guld og s\u00f8lv ring med sort diamant\n\nUnik ring i oxyderet s\u00f8lv med kugler og fatning i 18 karat guld. Med sort diamant p\u00e5 0,10 carat.\n\n2.400,00 DKK\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda3852c-3817-4b2c-a825-aceedce39f20"} {"url": "http://www.dell.com/no/bedrifter/p/chromebook-11-3189-2-in-1-laptop/pd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00533.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:50:56Z", "text": "# Chromebook 3189 utdanning 2-i-1\n\n## Lar elevene l\u00e6re p\u00e5 sin egen m\u00e5te.\n\nEn 11,6-tommers 2-i-1-enhet som har den beste holdbarheten i klassen for \u00e5 t\u00e5le travle skoledager og med flere moduser som kan tilpasses alle l\u00e6ringsbehov.\n\n \n\n\nTakler b\u00e5de skoledagen og skolebarna.\n\n**Laget for samarbeid:** Vis og skriv fra alle vinkler eller moduser \u2013 flat, teltmodus, nettbrett eller b\u00e6rbare PC. To-i-ett-enheter gj\u00f8r det enkelt for elevene \u00e5 lage noe, samarbeide og dele ideer. \n \n**Varer hele skoledagen:** Med minst 10 timer batterilevetid holder denne p\u00e5litelige PC-en gjennom selv de lengste skoledagene. \n** \nUtviklet for \u00e5 v\u00e6re barnesikre:** Chromebook 3189 utdanning 2-i-1 leveres med et forseglet og sprutsikkert tastatur, gummibelagte kanter og fallbeskyttelse, slik at den t\u00e5ler barnas h\u00e5ndtering, spisepausene, oppbevaring i skolesekken og bussturene til og fra skolen.\n\n\n\n\u00c9n maskin skal lade alle.\n\nDen mobile datatrallen (tilleggsutstyr) med plassbesparende design gj\u00f8r det enkelt \u00e5 lade, administrere og lagre opptil 36 systemer samtidig. Med LED-lys f\u00e5r l\u00e6rerne raskt oversikt over om alle enhetene lader.\n\n\n\nGoogle gir deg mer.\n\n**Utviklet for moderne utdanning:** Chromebook G Suite for Education inneholder en rekke Google-apper for studenter og l\u00e6rere, inkludert Classroom. Denne viktige funksjonen holder studentene organisert og lar dem holde kontakten med hverandre. Den gj\u00f8r ogs\u00e5 at l\u00e6rerne kan opprette, distribuere og rette lekser og oppgaver enkelt og p\u00e5 ett sted. \n \n**Lysende l\u00e6ring:** Forbedre samhandlingen mellom elevene og l\u00e6rerne med Dells aktivitetslys, et nyskapende trefarget LED-lys. Dette er en visuell indikator som gj\u00f8r det mulig med avbruddsfri kommunikasjon.\n\n**Dell Financial Services:** Denne kostnadseffektive l\u00e6ringsenheten er ideell for l\u00e6rere og foreldre som fokuserer p\u00e5 bunnlinjen. Vi gir deg flere alternativer for p\u00e5 en rimelig m\u00e5te \u00e5 finansiere verkt\u00f8yer for utfyllende l\u00e6ring og verkt\u00f8yer som styrker elevenes muligheter.\n\nAll informasjon om pris, spesifikasjoner, tilgjengelighet, frakt, m\u00e5nedsbetalinger og konfigurasjon kan endres uten varsel. Endelig konfigurasjon kan skille seg fra bildene. Tilbud gjelder kun nyinnkj\u00f8p fra Dell sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i Norge. Tilbud p\u00e5 hjemmesiden er ikke bindende. Bestillingen er f\u00f8rst bindende etter aksept fra Dell. Dell er ikke ansvarlig for trykkfeil eller andre feil eller utelatelser vedr\u00f8rende pris, bilder eller i informasjon. Dell salgs-, service- og leveringsbetingelser gjelder. Tilbudt standardservice erstatter fullt ut den reklamasjonsrett som f\u00f8lger av norsk kj\u00f8pslovgivning. Spesialtilbud gjelder for maksimalt 5 systemer per kunde. Tilbud kan ikke kombineres med andre rabatter eller avtaler. Prisene og tilbudene som er angitt p\u00e5 Internett, gjelder kun ved kj\u00f8p i Dells webbutikk. \n \nDells kommersielle prisliste oppgir Dells listepriser for mersalgskomponenter for kommersielle produkter , og den dekker OptiPlex-, Latitude- og Precision-produkter. Last ned referanseprislisten her. \n \n\\*Cashback \u2013 yderligere oplysninger om vores Cashback program, kvalifiserende produkter og hvordan det fungerer. \n \n**Vilk\u00e5r \nleveringsbetingelser:** Systemer avsendes neste hverdagen (helg og helligdager unntatt). Gjelder for bestillinger, som er forutbetalt eller har kredittgodkjennelse. Leveringsm\u00e5ten blir den raskeste som er tilgjengelig, vanligvis innen 3\u20136 dager, alt etter hvor kunden befinner seg. Begrenset antall til r\u00e5dighet. Eksakt leveringsdato garanteres ikke. Dell er ikke ansvarlig for eventuelle tap, gebyrer, skader, tilleggsomkostninger eller utgifter ved en eventuell forsinkelse. Programvare og tilbeh\u00f8r kan avsendes separat og ankomme senere, eller kan forsinke leveringen af den samlede bestilling. \n \nUltrabook, Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside-logoen, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, Xeon Phi, og Xeon Inside er varemerker som tilh\u00f8rer Intel Corporation i USA og/eller andre land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdec0a17-86b3-47e9-82ae-c139053c37d1"} {"url": "http://jdbnorway.blogg.no/1452536514_justin_snakker_ut_om_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:47Z", "text": "### Justin snakker ut\nI intervjuet under finner dere en \u00e5pen Justin som blant annet snakker om valgene han har tatt i oktober.\u00a0\n\n\u00a0\nPostat av: Maria\n\nHan sier ingenting om Norge i dette intervjuet\n\n12.01.2016 @ 11:25\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "604b7122-ab43-454c-b83f-d35871e3bc11"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/arrestert-etter-hoyreekstrem-marsj-1.13650260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:56Z", "text": "## Arrestert etter h\u00f8yreekstrem marsj\n\n39 personer er arrestert i Berlin i forbindelse med at h\u00f8yreekstreme demonstrerte til minne om nazisten Rudolf Hess. 35 av de arresterte tilh\u00f8rer de h\u00f8yreekstreme, mens fire deltok i motdemonstrasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec06957e-5754-44b6-beda-fe6ee4481e9d"} {"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/blast-off-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:21Z", "text": "\n\n - Bruk tyngdekraften til din fordel mens du finner forsvunnede astronauter og drar dem gjennom verdensrommet til sikkerhet i romskipet ditt.\n - Finn en kosmisk vei til sikkerhet, unng\u00e5 sorte hull og rare planetsystemer.\n - Pr\u00f8v deg p\u00e5 45 oppdrag i fire forskjellige vanskelighetsgrader som gj\u00f8r at du aldri f\u00e5r nok.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58fb6703-5f67-46e0-b181-b62b3006f9dc"} {"url": "http://www.minjosefine.no/?PageID=6", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:01Z", "text": "# Om minJOSEFINE\n\nminJosefine er et interi\u00f8rkonsept med nordisk design. Vi tilbyr produkter som h\u00e5ndheklede lykter, tepper, spisebrikker, gryteunderlag og v\u00e5re unike trekk til torkyruller og opptennings-briketter.\n\nVi bruker kun naturmaterialer og alt er laget for h\u00e5nd.\n\nTanken er \u00e5 tilby deg noe som er og f\u00f8les ekte - noe som varer lenge og som man blir ekstra glad i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "176bcb02-e056-4a3b-ba17-73700017ff63"} {"url": "https://view.joomag.com/norway-2017-katalog-norwex/0372801001504183565?page=52", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:49Z", "text": "MOTTA EN REKKE GRATIS PRODUKTER FRA NORWEX\u00ae OG SKAP ET MILJ\u00d8TRYGT, KJEMIKALIEFRITT HJEM\\! B LI V E RTS K A P FO R E N Norwex- demo Bli vertskap for en Norwex-demo\\! \u2022 Motta gratis produkter \u2022 Tilbring tid med venner \u2022 Ha det g\u00f8y\\! Med v\u00e5re milj\u00f8vennlige produkter og litt hjelp fra dine venner og familie, kan vi sammen skape trygge hjem og redusere bruken av kjemikalier\\! Sammen kan vi gj\u00f8re en positiv forskjell for milj\u00f8et v\u00e5rt. Kontakt din uavhengige Norwex-konsulent for mer informasjon\\! Det skal v\u00e6re et privilegium \u00e5 v\u00e6re vertskap for Norwex\\! P\u00e5 en Norwex-demo har vi det hyggelig samtidig som vi l\u00e6rer bort mange vettuge triks som gir alle en lettere rengj\u00f8ringshverdag etterp\u00e5. Med litt forarbeid kan utvalget ditt av Norwex-produkter bli stort. Vi har 4 glitrende muligheter i vertskapsfolderen som gir vertskapet en rekke produktgaver. Det er forn\u00f8yelig at noe s\u00e5 alvorlig som \u00ab\u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8et\u00bb kan v\u00e6re s\u00e5 moro og gi s\u00e5 mye. 52 Mitt tips i forkant av en demo er: Inviter i f\u00f8rste omgang en kjerne p\u00e5 5-6 stykker som du vet helt sikkert er interesserte og m\u00f8ter opp. De som ikke kan komme, kan selvf\u00f8lgelig benytte seg av muligheten til \u00e5 bestille b\u00e5de enkeltprodukter og tilbudspakker f\u00f8r eller etter demonstrasjonen. Det er smart \u00e5 delta p\u00e5 flere demonstrasjoner for \u00e5 f\u00e5 repetisjon og nye tips om bruken av Norwexproduktene. Neste gang har vi kanskje nye produkter eller kan demonstrere noe vi ikke rakk denne gangen. Vi har helt sikkert nye tilbud som kan v\u00e6re verdt \u00e5 f\u00e5 med seg, og kanskje du vil v\u00e6re vertskap neste gang? Vil du sikre deg tilgang til alle m\u00e5nedstilbudene og v\u00e6re f\u00f8rst til \u00e5 h\u00f8re om nye produkter, kan du oppgi e-postadressen din og f\u00e5 et m\u00e5nedlig nyhetsbrev. Gunhild Haga Sales Leader i Team Gunhild\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbdfd01d-e82d-4700-8333-b4095506646d"} {"url": "https://nettsideportalen.no/mediapakka/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:42Z", "text": "# Mediepakka\n\n## F\u00e5 vist deg p\u00e5 de st\u00f8rste nettsidene til en br\u00f8kdel av prisen\\!\n\n#### Med Sky Audience sin Mediepakke l\u00f8sning f\u00e5r du vist annonser p\u00e5 kjente nyhetssider (topp 15), relaterte nisjenettsider og sosiale medier for de som er akkurat i din m\u00e5lgruppe.\n\n\n\nUlempen med tradisjonell display annonsering er skyh\u00f8ye priser ved direkte kj\u00f8p fra nyhetssidene og typiske display nettverk gir ofte synlighet kun p\u00e5 \"s\u00e6re\" nisjenettsider, forumer og spill app\u00b4er. Det blir ofte bortkastede penger.\n\nFordelen med v\u00e5r Mediepakka l\u00f8sning er at den gir deg m\u00e5lrettet annonsering p\u00e5 de topp 15 norske nettsidene (som TV2.no, Hegnar.no, Aftenposten.no, Dagbladet.no og Dinside.no mm.) til en\u00a0**br\u00f8kdel av prisen** enn hvis du annonserer direkte hos disse. Selv om de fleste er nasjonale riksdekkende aviser vil annonsene kun vises innenfor de geografiske grensene som er satt til angitt m\u00e5lgruppe.\u00a0Inkludert i l\u00f8sningen f\u00e5r man i tillegg synlighet i sosiale medier og aktuelle nisjenettsider.\n\n\n\nVi\u00a0m\u00e5lretter annonseringen til \u00e5 treffe akkurat din m\u00e5lgruppe utefra alder, kj\u00f8nn, geografisk tilh\u00f8righet, interesser og utdanning.\u00a0Dermed betaler du kun n\u00e5r noen i din m\u00e5lgruppe klikker p\u00e5 din annonse.\n\nDu\u00a0bestemmer du selv ditt\u00a0eget dagsbudsjett og du kan starte med et bel\u00f8p s\u00e5 lavt som kr 50,- per dag.\n\n## Bli sett av de som ikke aktivt s\u00f8ker etter det du tilbyr\n\nHvis du kun annonserer i Google sitt s\u00f8k, s\u00e5 n\u00e5r du bare ut til de som aktivt s\u00f8ker etter det du tilbyr. \u00d8k salget ved \u00e5 ogs\u00e5 n\u00e5 ut til de som ikke aktivt s\u00f8ker etter det du tilbyr.\n\n## Eksempler\n\n\n\n\n\n# Velg den l\u00f8sningen som passer for deg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6089965f-5b1c-4045-822f-8e1289234ea1"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/justisdepartementet-nekter-mediene-innsyn-i-detaljene-rundt-nodnett-glipp/377242", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:10Z", "text": "\n\n# Nekter mediene innsyn i detaljene rundt n\u00f8dnett-glipp\n\nFlere medier, blant annet NRK og NTB, har f\u00e5tt avslag p\u00e5 en begj\u00e6ring om innsyn i redegj\u00f8relsen.\n\n - NTB\n - 27\\. feb. 2017 - 17:39 Endret 27. feb. 2017 - 17:43 \n\n**(NTB): Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon avviser innsyn i redegj\u00f8relsen som skal vise at en IT-arbeider i India hadde tilgang til systemet bak n\u00f8dnettet i 14 m\u00e5neder.\u00a0**\n\nFlere medier, blant dem NRK og NTB, har f\u00e5tt avslag p\u00e5 en begj\u00e6ring om innsyn i redegj\u00f8relsen, som er sendt justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).\n\n\u2013 Hensynet til at Politiets sikkerhetstjeneste har \u00e5pnet etterforskning av saken og at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har \u00e5pnet tilsyn, taler mer for \u00e5 unnta redegj\u00f8relsen offentligheten p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, enn for \u00e5 gi innsyn i redegj\u00f8relsen, skriver Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon i svaret.\n\n**\u2013 Meroffentlighet vil bli vurdert p\u00e5 nytt n\u00e5r etterforskning er avsluttet, heter det videre.**\n\nAmundsen mottok redegj\u00f8relsen 13. februar. Han har varslet en gjennomgang av m\u00e5ten n\u00f8dnettet er organisert p\u00e5.\n\n**\u2013 Det kan hende vi har g\u00e5tt for langt i \u00e5 bruke private leverand\u00f8rer og i hvert fall for lange leverand\u00f8rkjeder. Vi m\u00e5 i hvert fall v\u00e6re veldig tydelig p\u00e5 at outsourcing til utlandet ikke er akseptabelt, sa Amundsen til NTB tidligere denne m\u00e5neden.**\n\n** Justisdepartementet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7ac6fb2-cdb3-4b21-8aff-0d66c9c8e3e4"} {"url": "https://www.bi.no/studier-og-kurs/bachelorstudier/arsenhet-i-bedriftsokonomi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:17Z", "text": " - Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Nettstudier\n - Studiestart: august 2018\n\n## Hva l\u00e6rer du?\n\nStudiet gir deg basiskunnskaper innenfor \u00f8konomi og markedsf\u00f8ring, og er sv\u00e6rt anvendbart i tillegg til annen utdanning du m\u00e5tte ha fra tidligere. Du f\u00e5r faglig innsikt, analytisk trening og forst\u00e5else for \u00f8konomisk fag, ledelse, administrasjon, markedsf\u00f8ring, jus og metode.\n\nHvis du ikke er sikker p\u00e5 hva du \u00f8nsker \u00e5 studere, gir dette studiet deg en forsmak p\u00e5 viktige fagomr\u00e5der slik at du kan finne ut hva som er interessant for deg. \n \nN\u00e5r du har fullf\u00f8rt studiet f\u00e5r du tittelen **bedrifts\u00f8konom.**\n\n## Hva er en \u00e5rsenhet?\n\nEn \u00e5rsenhet er tilsvarende det f\u00f8rste \u00e5ret av en tre\u00e5rig bachelorgrad, alts\u00e5 60 studiepoeng.\n\nHvis du tar en \u00e5rsenhet p\u00e5 heltid vil du v\u00e6re i forelesninger med andre studenter som tar bachelorstudier, og du vil ha mulighet til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 alle studentaktivitetene p\u00e5 BI.\n\nN\u00e5r du har fullf\u00f8rt en \u00e5rsenhet vil du f\u00e5 en tittel p\u00e5 CVen, enten bedrifts\u00f8konom eller markeds\u00f8konom.\n\nDu vil ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 s\u00f8ke deg direkte inn p\u00e5 det andre \u00e5ret av en bachelorgrad.\n\n## Studere p\u00e5 deltid eller nettstudier?\n\n**Deltid \n**I Stavanger og Trondheim tilbys deltidsgjennomf\u00f8ringen p\u00e5 dagtid, hvor undervisningen foreg\u00e5r i klasser sammen med fulltidsstudenten.\n\n**Nettstudier** \nDette studiet kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 b\u00e5de heltid og deltid via nettstudier.\n\nHvis du studerer p\u00e5 deltid gjennomf\u00f8res studiet over to \u00e5r (fire semestere) i stedet for ett \u00e5r (to semestre). Du tar da to kurs per semester i stedet for fire kurs.\n\nSom nettstudent kan du ogs\u00e5 velge \u00e5 gjennomf\u00f8re studiet p\u00e5 heltid, alts\u00e5 p\u00e5 ett \u00e5r. Velger du denne gjennomf\u00f8ringen, tar du alle h\u00f8stkursene i ditt f\u00f8rste semester og deretter alle v\u00e5rkursene i ditt andre semester.\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l om studier?\n\n# Studieplan\n\nStudie\u00e5ret p\u00e5 BI er delt i to semestre, et h\u00f8stsemester og et v\u00e5rsemester. Det er en eksamensperiode i hvert semester. Studieplanen under gir oversikt over hvilke fag som inng\u00e5r i studiet, samt n\u00e5r fagene gjennomf\u00f8res. Sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av disse fagene? Ta kontakt p\u00e5 email@example.com.\n\n - ## 1\\. studie\u00e5r\n \n## Hva kan du studere videre?\n\nAlle de mer \u00f8konomi-fokuserte bachelorstudiene p\u00e5 BI bygger p\u00e5 et felles faglig fundament. Det f\u00f8rste \u00e5ret best\u00e5r av ett programkurs, og syv basiskurs som er felles for disse studiene.\n\nEn \u00e5rsenhet best\u00e5r av de samme basiskursene, pluss programkurset Forretningsjus. Med andre ord er en \u00e5rsenhet i bedrifts\u00f8konomi det samme som \u00e5 ta f\u00f8rste \u00e5ret av en bachelorgrad.\n\nN\u00e5r du har fullf\u00f8rt kvalifiserer du til \u00e5 s\u00f8ke rett p\u00e5 andre\u00e5ret p\u00e5 disse studiene:\n\n - \u00d8konomi og administrasjon\n - \u00d8konomi og forretningsjus\n - Entrepren\u00f8rskap og \u00f8konomi\n - Eiendomsmegling\n - Finans\n - Bachelor of Management\n\nFor regnskap og revisjon og \u00f8konomi og ledelse gjelder spesielle opptakskrav. Kontakt oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org for mer informasjon.\n\nHvis du underveis finner ut at du er mer interessert i studier som er mer orientert mot markedsf\u00f8ring og kommunikasjon, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 kvalifisere til 2. \u00e5ret p\u00e5 disse.\n\n## Praktisk informasjon\n\n**Pris heltid**\n\n - Kr 65.000,-\n\n**Pris deltid**\n\n - Kr 17.800,- per semester (totalt fire semestre)\n\nPrisene gjelder for studie\u00e5ret 2018/19 og justeres \u00e5rlig etter normal pris\u00f8kning i samfunnet for\u00f8vrig.\u00a0\n\nSom student p\u00e5 BI har du mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om l\u00e5n og stipend fra L\u00e5nekassen.\n\nBI er en uavhengig kunnskapstiftelse. Det betyr at et eventuelt overskudd g\u00e5r tilbake til skolen i form av utvikling av studiene og mer forskning.\n\n - Studiepoeng: 60\n - Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Nettstudier\n## Andre interessante program\n\n #### Markeds\u00ad\u00f8konomi\n Markeds\u00f8konomstudiet gir basiskunnskap for deg som \u00f8nsker \u00e5 studere markedsf\u00f8ring videre eller jobbe med det videre. Du f\u00e5r ogs\u00e5 grunnleggende kunnskap om hvordan n\u00e6ringslivet og bedrifter fungerer.\n ** **Deltid og heltid\n #### \u00d8konomi og administrasjon\n Dette er et allsidig studium som gir deg en solid forretningsforst\u00e5else og analytiske ferdigheter. I tillegg har du mulighet til \u00e5 spesialisere graden din ved \u00e5 ta en fordypning i de fagene du er mest interessert i, eller f\u00e5 internasjonal erfaring med et studie\u00e5r i utlandet.\n ** **Deltid og heltid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba75f04-772b-41e3-8d13-60bb8c33e686"} {"url": "https://www.sandeavis.no/nyheter/sande/trafikk/havnet-i-grofta-pa-glatta/s/5-57-823673", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:03Z", "text": "# Havnet i gr\u00f8fta p\u00e5 glatta\n\nAv Ingvill Dr\u00e6gni\n\n Publisert: 06. februar 2018, kl. 14:23 Sist oppdatert: 06. februar 2018, kl. 15:00 \n\nSlaps har blitt til st\u00e5lis, som f\u00f8rer til utforende kj\u00f8reforhold. Tirsdag ettermiddag kj\u00f8rte en bil ut p\u00e5 den speilblanke isen.\n\n**SANDE:** En bil kj\u00f8rte ut i Hans K Evensens vei, like ved Sande videreg\u00e5ende skole like f\u00f8r klokken 14.30 tirsdag.\n\nIf\u00f8lge politiet satt bilen godt fast i br\u00f8ytekanten, men det er ikke snakk om personskade.\n\nVitner p\u00e5 steder opplyser at det er speilblank is p\u00e5 stedet. \n \nPolitiet rykket ut til stedet, men opplyser til Drammens Tidende at de ikke vil forf\u00f8lge saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb0a01dc-0da1-4d2a-9b91-41f2b6780de6"} {"url": "http://villadrommeverden.blogspot.com/2011/06/pa-lunsj-i-fengslet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:49Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 14. juni 2011\n\n### P\u00e5 lunsj i Fengslet...\n\n....har vi v\u00e6rt idag. Mamma, lillegull og jeg.\n\n \n\n\nI H\u00f8nefoss har de gjort om det gamle fenglet til spisested, midt i sentrum. De har satset p\u00e5 deilig mat i lune omgivelser. Og maten var nydelig\\!\n\nKoselige lokaler hadde de ogs\u00e5, her koste vi oss. \\*smiler\\*\n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Inngangspartiet idag |\n\nOm sommeren har de en flott uteservering i fengselshagen. Desverre regnet det p\u00e5 formiddagen idag, ellers ville vi mer enn gjerne sittet her\\!\n\n\n\nElsker slik hverdags-lyx\\!\u00a0\n\nViktig \u00e5 nyte hverdagen ogs\u00e5, det er de det er flest av.\u00a0\n\n\u00a0\nBle ingen fruene p\u00e5 meg idag, null signal p\u00e5 parabolen...grrr\\!\u00a0\n\nF\u00e5r fikse det imorgen.\n\n \n\nKlem klem\n\n \nVilla Dr\u00f8mmeverden kl. \n\n22:42 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Gry14. juni 2011 kl. 23:32\n \n Hei Margit og vel overst\u00e5tt pinse\\! S\u00e5 koselige bilder fra Blaafarveverket, det er bare s\u00e5 trivelig der og jeg m\u00e5 ogs\u00e5 flere turer dit hver sommer ;) Skj\u00f8nn prinsessa deres\\! \n \n Herlig med slike byturer som dere har hatt i dag\\! Jeg har ikke v\u00e6rt i Fengselet, men dit har jeg lyst til \u00e5 reise ;) Tenker dere koste dere\\! \n \n Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 et gavkort fra butikken din, s\u00e5 n\u00e5 skal jeg ta meg en tur snart ;) God uke videre til deg\\! Klem Gry\n \n2. \n \n Villa Minde15. juni 2011 kl. 07:37\n \n \u00c5 nei, ingen signal p\u00e5 \"Fruene-dagen\" - KRISE\\!\\! Men, det g\u00e5r kanskje i reprise senere i uka? ;o) \n S\u00e5 ergelig at det tar ekstra tid med byggingen pga renseanlegget\\! Vet alt om hvor lange dagene og timene er, spesiel n\u00e5r man er i den tidligste fasen av byggingen\\! Men, en vakker dag s\u00e5 er dere i gang og da er det S\u00c5 verdt det ;o) Jeg krysser fingrene for at dere kommer i gang om ikke altfor lenge\\! Ha en flott onsdag\\! Klem fra meg\n \n3. \n \n Har en dr\u00f8m...15. juni 2011 kl. 09:04\n \n S\u00e5 koselig det s\u00e5 ut der;) \n Hyggelig med slike lunsjer \u2665 \n Pakken min kom i g\u00e5r\\! \n Og s\u00e5 fiiiine de var - tusen takk\\! \n \n Ha en fin dag;) \n \n Klem Line \n PS: Jeg fikk heller ikke med meg fruene i g\u00e5r - krise\\! Vet du n\u00e5r det g\u00e5r i reprise?\n \nTusen takk for DIN kommentar\u2665 \nDette gir meg en flott mulighet til \u00e5 finne akkurat DEG\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fb9993c-e65c-4549-91c3-a70d9bcb7a15"} {"url": "http://marleesverden.blogspot.no/2011/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:02Z", "text": "## mandag 31. oktober 2011\n\n### Halloween\n\nI LOVE Halloween\\! \u00c5rets h\u00f8ydepunkt\\! Den dagen i \u00e5ret man kan tigge om godteri/snop uten \u00e5 f\u00e5 kjeft\\! Den dagen man kan g\u00e5 rundt som raringer, uten at noen bryr seg\\! \n \nI dag er det alts\u00e5 Halloween. H\u00e5per alle har v\u00e6rt ute og tigget etter godteri? M\u00e5tte dere ut med noen knep? \n \nJeg gikk Trick or Treat med den kuuule Vaulen-gjengen; YK, Maren, Naida og Susie. Vi var utkledd som mange forskjellige skapninger. Jeg og Maren var d\u00f8de, Naida var kanin (senere Joker'n), Susie var \"EMO\" og YK var katt. \n \n \nJeg var alts\u00e5 d\u00f8d. Rettere sagt en d\u00f8d skoleelev. Hadde skoleuniform og alt\\! Her ser du meg, klar til \u00e5 g\u00e5. \n \n \nVi var f\u00f8rst hos YK, s\u00e5 gikk vi bort til Maren for \u00e5 ordne oss litt mer. Det tok litt tid \u00e5 ordne seg. Freshe oss opp litt mer, men etter en stund var vi klare til \u00e5 g\u00e5. Vi gikk til Biggi, F\u00f8di, Leon, Maren, YK og selvf\u00f8lgelig steder vi ikke aner hvem som bor. De andre kjente mange, i motsetning til meg, da. Vi spiste mye av godteriet underveis, men da jeg kom hjem, hadde jeg likevel full b\u00f8tte. Hihihi, gjett hva jeg skal kose meg med\\! M\u00e5 bare l\u00e5se den unna for resten av familien\\! \n \nDette har v\u00e6rt den beste Halloween'en EVER\\! Vi ble spurt om hvor lenge vi skulle g\u00e5 Trick or Treat, vi har liksom g\u00e5tt siden vi var sm\u00e5, og skal snart opp p\u00e5 ungdomsskolen. Svaret til dem er: S\u00c5 LENGE VI LIKER SNOP\\! (Alts\u00e5 til vi er gamle og gr\u00e5 - kanskje\\!) Hahaha ;-) \n \nQ: Gikk du Trick or Treat?\n\nMarlene kl. \n21:03 3 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 30. oktober 2011\n\n### Heddas bursdag\n\nEtter sjakkturneringen var det rett i Heddas Kostymeparty\\! Jeg kom litt sent, men det gikk greit. \n \nJeg spl\u00e6sjet p\u00e5 med litt dip-liner og katte\u00f8rer, s\u00e5 var jeg klar; Den kule katten Macbook Pro. :) Haha, elsker det navnet\\! De andre p\u00e5 festen var Dolly Parton Jr (Fr\u00f8ydis), zoombie (\u00c5shild), Mus (Nam\\!) (Julie), advokat (Amalie), Michael Jackson (Signe), lady Gaga (Rebekka), gal professor (Live) og Hedda selv, som var rockestjerne. Lady Gaga vant kostymekonkurransen. \n \nMia, Sabbi og Nora var i Kristiansand med Hinna J98, og gjorde Hinna stolte med 1. plass i turneringen\\! Gratulerer\\!\\!\\! (Hvordan gikk det med dere, H\\&M?) \n \nJeg kom akkurat da de skulle starte ballongleken. Den EIER jo jeg i\\! Jeg og Fr\u00f8ydis samarbeidet, og vi tok mange til hun gikk ut. Det var meg og Signe igjen men vi klarte ikke ta hverandre, s\u00e5 vinneren m\u00e5tte k\u00e5res med stolleken, noe jeg SUGER i, s\u00e5 jeg tapte. Etter det hadde vi stolleken og Sheriff alle sammen. \n \nS\u00e5 hadde vi Quiz. Jeg, Fr\u00f8ydis og Signe var p\u00e5 lag. Vi het MichaelBlondCat. Hahahahaha. Det var en genial g\u00e5te jeg kunne svaret p\u00e5, trodde jeg: Hva f\u00e5r man hvis man krysser en ape og en skilpadde? - En ape med skills\\! Hahaha, det var feil. Noen som kan svaret? Mitt svar var jo beeest\\! \n \nBonussp\u00f8rsm\u00e5let kunne bare jeg: Banen til Barca heter Camp Nou/Nou Camp. L\u00e6rer noe n\u00e5r men bor med tre Barca-fans\\! Vi vant ikke, det gjorde Amalie, Rebekka og Live. Men vi fikk andreplass. \n \nEtterp\u00e5 spiste vi god is og kjempegode brownies, f\u00f8r vi spilte lufthockey og trikset med ballonger. Jeg m\u00e5tte g\u00e5 f\u00f8rst, dessverre, siden vi skulle hente mat. \n \nDama p\u00e5 kinaresturanten der vi henta maten, trodde det var Halloween, siden jeg var utkledd.. Hun mente jeg var kjempekul med dip-liner over hel trynet. Haha. \n \n \nDette er alts\u00e5 Macbook Pro\\!\\!\n\nMarlene kl. \n\n20:28 3 kommentarer: \n\n### \u00c5pent Rogalandsmesterskap i hurtigsjakk 2011\n\nI dag har det v\u00e6rt \u00c5pent Rogalandsmesterskap i hurtigsjakk 2011. Det er det samme som OM (Oslomesterskapet) som spilles i Oslo. Vet ikke om det er andre steder i landet, ogs\u00e5. \n \nI f\u00f8rste runde m\u00f8tte jeg kuuuule Sverre DS (broren til Erling). \n \n \nVi spilte begge ganske bra, men jeg tror han brukte litt for mye tid. I slutten hadde han ca. 25 sek igjen, jeg 10 min, og det var remisstilling. Vi tok remis. Jeg burde egentlig ikke tatt remis og spilt p\u00e5 tiden heller. Jeg er altfor snill mot Vaulen-br\u00f8drene\\! \n \n \nDe tre neste partiene tapte jeg mot Morten, Aleks og Thomas. Supersurt\\! Tapene mot Morten og Aleks var greie nok, men tapet for Thomas var forferdelig\\! \n \nS\u00e5 vant jeg (heldigvis) mot Idar. Han kom p\u00e5 sisteplass, s\u00e5 jeg burde jo vinne den... \n \nI siste runde tapte jeg mot Abyl. Det er jeg ikke forn\u00f8yd med\\!\\!\\!\\! Kom s\u00e5 vidt borti kongen, hadde ikke tenkt \u00e5 flytte den, m enda m\u00e5tte jeg flytte den. Dessverre. Og da ble bare alt helt drit. :( Shit Happens... \n \nJeg kom p\u00e5 28/30 plass og g\u00e5r ned 9 poeng i rating, noe jeg IKKE er forn\u00f8yd med. Jeg hadde en d\u00e5\u00e5\u00e5rlig turnering\\! \n \nMen over til noe morsommere: turneringen ble spilt p\u00e5 min skole, og der er det en statue av tre bukker, som forestiller \"Tre bukkene Bruse\". Da Martin, Erling, Amir og Andy s\u00e5 det, m\u00e5tte jo de \"spille\" skuespillet. \n \nAndy var trollet, de andre den st\u00f8rste bukken. F\u00f8rst m\u00e5tte de jo bare dytte den ned\\! \n \n \nJeg har forresten h\u00f8rt favorittsangen min \"Danza Kudoro\" av Don Omar ca. 20 ganger i dag p\u00e5 radioen og Spotify. Serr\\! Den eiiier\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n20:03 4 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 29. oktober 2011\n\n### KM 2011\n\nI dag har jeg spilt KM i sjakk. KM ble spilt p\u00e5 Smeaheia, som er samme sted som det ble spilt i fjor. Da kom jeg p\u00e5 2. plass. \n \nOgs\u00e5 i \u00e5r var det bare 7 deltakere i min gruppe (gruppe D); meg, Sindre L, Andy, Martin, Erling, Eirik og Camilla. Alle spilte mot alle, og alle fikk en walkover hver. \n \nCarro var ogs\u00e5 der, men H\\&M var p\u00e5 fotballcup i Kristiansand. Vil gjerne vite hvordan det g\u00e5r der med b\u00e5de dem og Hinna J98 (hint, hint\\!)...\\! Men jeg, Carro og Camilla koste oss vi... :) \n \n \nI 1. runde m\u00f8tte jeg Erling. Erling har blitt supergod i det siste, s\u00e5 jeg var litt skeptisk, selv om jeg aldri har tapt for ham. M\u00f8tet gikk heldigvis bra, jeg ledet, men tok remis for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. IKKE FORDI JEG SYNES SYND P\u00c5 HAM, SVERRE (broren hans mente nemlig det...)\\!\\!\\!\\!\\! \n \nI andre runde m\u00f8tte jeg Sindre L. Jeg vant. :) \n \nS\u00e5 m\u00f8tte jeg Martin. Hurra\\! -.- Tapte, som vanlig n\u00e5r jeg spiller mot ham. \n \nEtter det, var det walkover sin tur til \u00e5 bli knust... haha \n \nS\u00e5 slo jeg Camilla og Eirik, f\u00f8r jeg tapte mot Andy i siste runde. \n \nTil sammen fikk jeg 3.5 poeng, og kom p\u00e5 4. plass. Det er jeg skikkelig forn\u00f8yd med\\! \n \nForan meg kom Martin, Andy og Erling. Du kan lese mer om KM i Rogaland HER\\! Under ser du meg, med den fine pokalen jeg fikk. :) \n \n \nRatingpresentasjonen min var p\u00e5 936, og hvis jeg spiller like bra i morgen under \u00c5pent Rogalandmesterskap i hurtigsjakk (ratet), s\u00e5 vil jeg g\u00e5 myeee opp i rating\\!\\!\\!\n\n19:35 2 kommentarer: \n\n### Konkurranse: vinner\\!\n\nN\u00e5 har dere stemt p\u00e5 hvilke bilde dere synes var finest av finalistene. Vinneren ble... \\*TROMMEVIRVEL\\* \n \nJon og Endre\\!\\!\\! Gratulerer\\! De deltok med dette bildet: \n \n \nJon og Endre vant, med ca. 10 stemmer (om jeg telte riktig). \n \nLitt morsomt at premien er ansiktsmaske og h\u00e5rb\u00e5nd, da - til to gutter ... :) \n \nDere f\u00e5r premien p\u00e5 NM. Er det greit? \n \nQ: Hva synes du om bildet deres?\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n17:36 4 kommentarer: \n\n## torsdag 27. oktober 2011\n\n### Hvilke sminke bruker jeg?\n\nTenkte jeg skulle \"herme\" litt etter Anita og vise hvilke sminke jeg bruker. Jeg bruker ikke alt p\u00e5 en gang, selvf\u00f8lgelig, og jeg bruker ikke alt til hverdags. Bruker ikke s\u00e6rlig med sminke i skoledagene, siden jeg trener (som regel) alle dagene i uken. Vil jo ikke se ut som et sp\u00f8kelse med rennende sminke etter trening\\! \n \nJeg bruker tre mascaraer; Maybelline NY volum x9, Great Lash Mascara (samme som Selena Gomez) og L'oreal Telescopic. Hadde ogs\u00e5 to til, men de finner jeg ikke. Den ene ligger hos Ine tror jeg, og den andre tror jeg at jeg har mistet et eller annet sted i huset... Borte for alltid begge to. R.I.P \n \n \nFoundation og pudder: Bruker 17 Instant Glow bronsepudder og ID Minerals foundation. Har ogs\u00e5 et solpudder og en brunkrem fra Fleur de Sant\u00e8, men de bruker jeg ikke s\u00e5 mye. \n \n \nLiquid eyeliner: fra 17 og Girl:IT. \n \n \nJeg bruker verdens beste \u00f8yenskyggesett fra Girl:IT. Bruker ogs\u00e5 en s\u00f8lv \u00f8yenskygge fra 17 som jeg kj\u00f8pte i London, en \"kube\" fra Bodyshop, en kjempes\u00f8t fra Girl:IT og en fra Fatal Retraction. \u00d8nsker meg ID minerals, MAC og GOSH \u00f8yenskygger\\! \n \n \nTil \u00f8yenbrynene bruker jeg en spesiell \u00f8yenbrynsskygge fra GOSH (anbefaler) og en \u00f8yenbrynspenn fra 17. \n \n \nLipgloss: Har ca. 1000 lipglosser (seri\u00f8st\\!). 700 av dem er lipsmackers, og resten \"skikkelig\" lipgloss. Bruker en fra 17, en megagod underlipgloss fra Girl:IT og en fra TIGER. Dette er bare de jeg bruker mest for \u00f8yeblikket\\! \n \n \nParfyme: Bruker en parfyme fra ANGIE som lukter ville jordb\u00e6r. \u00d8nsker meg Justin Bieber sin \"Someday\", og en fra Paris Hilton. :) \n \nDere tror sikkert n\u00e5 at jeg er en kjempe \"sminkedukke\", men det er jeg ikke\\! Bruker ikke alltid alt sammen\\!\\!\\! Det er kjekt \u00e5 \u00f8ve seg, og pr\u00f8ve forskjellige farger og s\u00e5nt, og se hva som er fint sammen og ikke. Jeg har ogs\u00e5 mye mer sminke som jeg av og til bruker, men hvis jeg skulle skrevet om alt, tror jeg det m\u00e5tte blitt minst 5 innlegg. XD \n \nQ: Hvilke sminke bruker du? Hva kan du anbefale?\n\n20:21 2 kommentarer: \n\n## onsdag 26. oktober 2011\n\n### Hair curlers\n\nMor hadde med et nytt produkt hjem fra testing i dag. Og gjett hvem det m\u00e5tte testes p\u00e5? Joda: MEG\\! Jeg liker n\u00e5r hun har med produkter hjem som m\u00e5 testes, det er g\u00f8y og spennende, og mange ganger er det veldig kule produkter. \n \nI dag skulle vi teste hair curlers. En ny type \"h\u00e5rruller\" som du f\u00e5r flotte kr\u00f8ller av, veldig enkelt. \n \n \nDet var litt vanskelig i begynnelsen \u00e5 finne ut hvordan vi skulle gj\u00f8re det, for vi hadde ikke noen skikkelig bruksanvisning, men da vi fant ut hvordan det skulle gj\u00f8res, var det kjempelett\\! \n \nJeg s\u00e5 litt rar ut mens \"dingsene\" skulle v\u00e6re i h\u00e5ret\\! \n \n \n \nHer ser du resultatet: \n \n \n\"Rullene\" skulle egentlig v\u00e6re i helt til h\u00e5ret t\u00f8rket, men det fikk vi ikke tid til, siden jeg skal p\u00e5 sjakk n\u00e5. :) \n \n \nMen det ble jo kr\u00f8ller av det...\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n16:24 2 kommentarer: \n\n## mandag 24. oktober 2011\n\n### Stil: Det skumle loftet\n\nFor ikke s\u00e5 lenge siden skrev vi en stil p\u00e5 skolen. Den f\u00f8rste stilen vi har skrevet, faktisk. Vi fikk tre alternativer \u00e5 skrive om, og jeg valgte \"Det skumle loftet\". \n \nVi fikk den tilbake i dag, og jeg tenkte \u00e5 \"ta en Hulda\", og skrive den inn her. \n \nDet Skumle Loftet: \n \nFr\u00f8ken S\u00f8rensen er en eldre kvinne som er enke etter mannen sin, som tjente masse penger i statene. Da han skulle hjem p\u00e5 bes\u00f8k, ble han drept i flyulykke. Fr\u00f8ken S\u00f8rensen bor n\u00e5 i en villa utenfor Bergen med god utsikt. Hun bor sammen med sine to nieser, Tine og Tone, som er hennes eneste arvinger. \n \nDen siste tiden har det skjedd mystiske ting i fr\u00f8ken S\u00f8rensens villa; da fr\u00f8ken S\u00f8rensen skulle opp p\u00e5 loftet for \u00e5 finne noen gamle sommerkjoler til Tine og Tone, holdt hun p\u00e5 \u00e5 snuble i en tynn tr\u00e5d som var spent fast mellom to stoler. Og da hun skulle ta de daglige pillene sine, oppdaget hun at to av pillene var av en annen st\u00f8rrelse. Spesialister oppdaget senere at det var nok gift i en pille, til \u00e5 drepe en elefant. \n \nFr\u00f8ken S\u00f8rensen mistenker sine nieser for fors\u00f8kene, ettersom de er de eneste som vil tjene p\u00e5 hennes d\u00f8d. Hun vil derfor ikke blande inn politi, men heller pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se saken selv. \n \nFr\u00f8ken S\u00f8rensen gikk opp trappen til loftet. Hun gikk forsiktig og pr\u00f8vde \u00e5 ikke lage for mye lyd. Den gamle trappen t\u00e5lte ikke s\u00e5 mye og knirket for hvert skritt hun tok. Grunnen til at damen ville opp p\u00e5 loftet, var at hun hadde h\u00f8rt lyder derfra en stund. Tine og Tone var i selskap hos en venninne, s\u00e5 det kunne ikke v\u00e6re dem. \n \nDa fr\u00f8ken S\u00f8rensen hadde lukket loftsd\u00f8ren bak seg, gikk hun rundt for \u00e5 lete etter \u00e5rsaken til lydene. Plutselig h\u00f8rtes et klikk i l\u00e5sen. Hun var stengt inne\\! Men hvem hadde l\u00e5st d\u00f8ren? \n \nFr\u00f8ken S\u00f8rensen gikk rundt i rommet for \u00e5 finne en utvei. Den eneste utveien utenom d\u00f8ren, var det lille vinduet i taket. Nei, det m\u00e5tte v\u00e6re et annet alternativ. Hun h\u00f8rte med ett uling og hvesing fra en kasse som l\u00e5 litt avsides fra de andre tingene. Hun gikk forsiktig mot kassen. Det var begynt \u00e5 m\u00f8rkne, og fr\u00f8ken S\u00f8rensen s\u00e5 ikke s\u00e5 mye. Hun \u00e5pnet kassen sakte. \n \nHun s\u00e5 oppi kassen. Tydelig overrasket. Var det en tilfeldighet? Ja, det m\u00e5tte det v\u00e6re\\! Oppi boksen l\u00e5 nemlig gifteringen hun hadde trodd hun hadde mistet for mange \u00e5r siden. Fr\u00f8ken S\u00f8rensen var overlykkelig. Men problemet var der fremdeles. Hvordan komme seg ut? \n \nHun la seg p\u00e5 en madrass, og begynte \u00e5 gr\u00e5te. Skulle hun bli p\u00e5 loftet for alltid? Hun h\u00f8rte en d\u00f8r ble \u00e5pnet i f\u00f8rste etasje. Tine og Tone var hjemme\\! Det knirket i trappen. Ville de slippe henne ut? Det knirket i d\u00f8rh\u00e5ndtaket. Utenfor sto hennes mann\\! Men han var jo d\u00f8d? Liket var funnet og alt\\! \n \nDet gikk et lys opp for fr\u00f8ken S\u00f8rensen. Hun hadde sovnet inn p\u00e5 sofaen i stuen, og var n\u00e5 p\u00e5 vei inn i himmelen. Ved d\u00f8ren sto hennes mann og ventet. Han var personen som hadde pr\u00f8vd \u00e5 drepe henne. Han kom aldri til himmelen. Ikke uten henne\\! Ventet i evigheten, p\u00e5 at hun ville komme \u00e5 m\u00f8te ham. Til slutt, etter mange \u00e5r, ville han ikke vente mer. Begges \u00f8nske var g\u00e5tt i oppfyllelse\\! De var blitt gjenforent i himmelen. Herr og fru S\u00f8rensen. \n \nLitt lang. H\u00e5per det var noen som leste gjennom hele\\! Mor lo da hun leste den, den skulle egentlig v\u00e6re litt skummel, s\u00e5 jeg ble litt forn\u00e6rmet ...\n\nMarlene kl. \n\n19:10 7 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 23. oktober 2011\n\n### Viking - LSK\n\n \nViking - Lillestr\u00f8m\\! \n \n \n \nN\u00e5 har jeg akkurat kommet hjem fra Viking - LSK kampen. Den var kjempekjekk\\! \n \nViking eide spillet helt fra starten. De hadde noen sjanser, men scoret ikke. Helt til Andre Danielsen (14) satte inn ballen i nettet. 1-0. Litt etter scoret han igjen. 2-0. Danielsen ble k\u00e5ret til Dagens Viking. \n \n \nJeg satte meg sammen med disse flotte jentene (Julie og Rebekka) i pausen. \n \n \nResten av kampen skjedde det ikke s\u00e5 mye. Viking vant 2-0. \n \nKampens sammeligning er: Hvordan spillerne feirer etter m\u00e5l. \n \nF\u00f8rst Viking: \n \n \nS\u00e5 LSK: Ups\\! LSK fikk jo ingen m\u00e5l...\n\nMarlene kl. \n\n20:24 Ingen kommentarer: \n\n### Trollskogen\n\nI dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 tur til Trollskogen med Sindre sin klasse. Trollskogen er et omr\u00e5de p\u00e5 Hundv\u00e5g med masse klatretr\u00e6r, stier, bord, benker, griller og gapahuker. \n \n \nMor klarte \u00e5 friste meg med, med \u00e5 si at sikkert stores\u00f8sknene til flere av de andre ogs\u00e5 var der. Det var de ikke. S\u00e5 jeg var eldste \"barnet\". -.- Jeg sto opp klokken tolv i dag (eller, Sindre vekket meg med en kubjelle\\! S\u00f8ker hevn\\!), og det startet klokken ett, s\u00e5 jeg var kjempetr\u00f8tt da vi ankom. \n \nVi startet med \u00e5 grille. Jeg burde egentlig ikke orket mat, men faktisk gjorde jeg det. \n \nS\u00e5 hoppet jeg og de andre sm\u00e5jentene tau. Jeg har jo skills i det. Klassen v\u00e5r har jo vunnet skolens hoppetaukonkurransen p\u00e5 skolen hvert \u00e5r. Flinke vi, vettu\\! \n \n \nS\u00e5 lekte vi en annen versjon av \"Gullgruven\". Det har vi ofte p\u00e5 fotballen og i gymmen, s\u00e5 jeg kunne det. Allikevel gjorde jeg ikke s\u00e5 mye. \n \n \nS\u00e5 dro vi hjem. Men m\u00e5 stikke n\u00e5. Skal se Viking eie LSK p\u00e5 stadion straks\\!\\!\n\n15:50 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 22. oktober 2011\n\n### FIFA 12\n\nJeg og bror har \u00f8nsket oss FIFA 12 helt siden det kom ut. Haha, ja jeg ogs\u00e5. Er helt gaaal etter FIFA\\! \n \nN\u00e5 sitter jeg barnevakt for bror, og mor og far har kj\u00f8pt FIFA 12 til oss p\u00e5 WII. Jeg hadde tenkt \u00e5 geeke (spille hele tiden) FIFA i hele kveld. \n \n \nDessverre fikk vi det ikke til \u00e5 spille to player, eller spille i det hele tatt. :( F\u00e5r vel be Magi eller Herman om de kan gi meg en time eller to i bruk av FIFA. Hehe. \n \nQ: Kan du spille FIFA 12, i s\u00e5 fall, kan du hjelpe meg litt?\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:13 5 kommentarer: \n\n### Konkurranse: finalister\n\nDa har jeg bestemt hvem som har de fineste bildene i konkurransen. \n \nJeg trodde ikke egentlig at det kom til \u00e5 komme inn s\u00e5 mange bilder, s\u00e5 jeg sa at det bare skulle v\u00e6re 3 finalister. Jeg har f\u00e5tt masse flere bilder enn forventet. Faktisk over 50 bilder, og av dem skulle jeg finne 3 bilder. Det ble litt for vanskelig\\! \n \nDerfor har jeg bestemt meg for \u00e5 ha 5 finalister. Men det blir fremdeles bare en vinner. \n \nHer er finalistbildene: \n \nJulie: \n \n \nJohanne: \n \n \nJarani; \n \n \nHanna og Marte: \n \n \nJon og Endre: \n \n \nDet var finalistene. Stem ivei\\! Og ikke glem \u00e5 f\u00e5 venner og leserne dine, dersom du har blogg, til \u00e5 stemme p\u00e5 deg\\! \n \nVinneren blir trukket l\u00f8rdag om ei uke, og vinneren blir det bildet som f\u00e5r flest stemmer. Du stemmer ved \u00e5 kommentere i kommentarfeltet. \n \nLykke til\\!\\!\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n10:50 21 kommentarer: \n\n## torsdag 20. oktober 2011\n\n### Fotokonkurransen er snart slutt\n\nN\u00e5 er det ikke lenge til innsendingsperioden i fotokonkurransen er ferdig. Etter klokken 00:00 natt til l\u00f8rdag g\u00e5r det ikke \u00e5 sende inn flere bidrag. Det betyr at dere som vil v\u00e6re med, men ikke har tatt noe bilde enda, m\u00e5 ta med seg kameraet ut, og ta noen blinkskudd etter skolen i morgen, og sende til meg i morgen kveld\\! \n \nJeg har f\u00e5tt inn enda flere deltakerbilder, og det er s\u00e5 deilig \u00e5 se p\u00e5 alle de fine bildene. Dere er s\u00e5\u00e5\u00e5 flinke, alle sammen\\! \n \nHer er noen flere av bidragene som har kommet inn: \n \nH\\&M: \n \n \nHulda: \n \n \nYK: \n \n \nSindre: \n \n \nSavner bidrag fra Maren og Alma. H\u00e5per dere finner fotografen i dere, dere ogs\u00e5\\! \n \nP\u00e5 l\u00f8rdag trekker jeg ut tre finalister som dere kan stemme p\u00e5. Det kommer til \u00e5 bli megavanskelig\\!\\!\\! \n \nQ: Skal du sende inn bilde, eller skal du stemme p\u00e5 finalist-bildene?\n\nMarlene kl. \n\n20:58 5 kommentarer: \n\n### Spesiell onsdagssjakk\n\nI g\u00e5r var jeg p\u00e5 en spesiell sjakktrening. F\u00f8rst spiste jeg, Hanna, Marte, Carro, Martin, Andy, Erlend, Fredrik, Kristoffer A, Andr\u00e8, H\u00e5vard, Carsten og Vadim pizza p\u00e5 Dolly Dimples. Det var kjempeg\u00f8y\\! \n \nS\u00e5 dro vi til en bowlinghall for \u00e5 bowle. Da kom ogs\u00e5 Vegard. Vi fikk slush/brus og ble tildelt baner. Jeg spilte sammen med Carro, Hanna og Marte. Vi m\u00e5tte jo selvf\u00f8lgelig spille uten gjerder. \n \n \nJeg var f\u00f8rst. :) Jeg brukte den letteste ballen (XXS). Den hadde ogs\u00e5 de minste hullene, og ingen andre fikk fingrene inn i dem. S\u00e5 var den jo ogs\u00e5 rosa, som er en av favorittfargene mine. Veldig viktig\\! \n \n \nF\u00f8rste pr\u00f8vde jeg metode \"kast hardt\". Det funket ikke s\u00e5 bra. Rett i rennen hver gang. \n \n \nS\u00e5 pr\u00f8vde jeg \"kast svakt\"-metoden. Det funket bedre\\! Den svakeste ballen, gikk rett over 2 km i timen. Haha... \n \n \nDen f\u00f8rste runden vant Marte, og den andre runden vant Hanna. \n \n \nDen f\u00f8rste gangen delte jeg og Hanna 2. plass, og Carro siste, men den siste gangen tapte jeg. Ingen fikk en eneste strike. Tror ikke vi noen gang klarte \u00e5 sl\u00e5 ut alle kjeglene, en gang. Gode vi... Jeg fikk aldri mer enn 38 poeng, som er en nedtur selv for meg\\! \n \nBowling er alltid kjempeg\u00f8y, selv om det gikk som det gikk med meg denne gangen\\! Det g\u00f8yeste er jo selvf\u00f8lgelig \u00e5 henge og ha det morsomt med venner\\! Det ble ikke mye sjakktrening denne onsdagssjakken, med andre ord\\! \n \nQ: Har du bowlet i det siste? \n \nPS til H\\&M: Siden dere vant p\u00e5 bowlingen, er det da greit at jeg tar den neste BGPen? XD\n\n15:52 7 kommentarer: \n\n## tirsdag 18. oktober 2011\n\n### Hinna - KFUM\n\nDet var ganske hardt \u00e5 st\u00e5 opp i dag morges. Vi var ikke hjemme f\u00f8r halv ett i natt. I tillegg vekket pappa oss litt seint, det ble en travel morgen for \u00e5 klare \u00e5 komme p\u00e5 skolen i tide. Det gikk fint, men jeg vil ikke ha flere slike morgener p\u00e5 en stund\\! \n \nEtter skolen var vi litt hos Mia, f\u00f8r vi gikk til meg, og s\u00e5 tilbake til Mia igjen, hvor vi spiste middag. S\u00e5 var det fotballkamp mot KFUM. \n \nVi hadde hjemmebane, og m\u00e5tte spille p\u00e5 grusbane. Og der komm jeg med kunstgress-skoene mine. Smart jeg, vet dere\\! Laget var meg, Mia, Nora, Sabbi, Sofie, Rebekka, Mesa, Linn, Sara, Victoria, Anna og Rikke. \n \nJeg startet som h\u00f8yre ving. Ikke lenge etter at kampen startet, vant vi ballen, kom oss forbi forsvaret deres, og scoret. Hele laget samarbeidet om m\u00e5let, men det var Sara som satte ballen i nettet. \n \nS\u00e5 scoret dessverre KFUM. Det var et fint m\u00e5l, synd at det var de som scoret det\\! 1-1. \n \nIgjen kom vi gjennom forsvaret og denne gangen fikk Nora \u00e6ren av \u00e5 score. \n2-1. \n \nS\u00e5 scoret KFUM. 2-2. \n \nMen s\u00e5, gjett hvem som scoret det neste m\u00e5let? JEG\\! Hihi... Hinnas tredje m\u00e5l. :):):) Marladonna har startet \u00e5 score m\u00e5l igjen\\! \n \nS\u00e5 scoret KFUM. 3-3. Ganske jevnt, eller hva? \n \nHeldigvis scoret Nora og Sabbi et m\u00e5l hver, slik at vi vant kampen 5-3. :) Jippi\\! \n \nNora har v\u00e6rt i Thailand i h\u00f8stferien, og hadde kj\u00f8pt med gaver hjem. Jeg fikk den fiiineste clutchen jeg noengang har sett. Mye finere enn LV'en som jeg kj\u00f8pte i Italia, og som jeg mistet rett etter at vi kom hjem. \n \n \nTusen takk, Nora\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n20:35 2 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 16. oktober 2011\n\n### Madame Tussauds\n\nEtter kampen dro vi rett ned p\u00e5 Madame Tussauds. Der var det faktisk ingen k\u00f8, og vi kunne g\u00e5 rett inn. \n \nDen f\u00f8rste jeg s\u00e5 inne i voksmuseet, var \"Den moderne Vlad\". Nemlig Robert Pattinson/Edward Cullen. Vi kunne blitt et vakkert par, hvis vi ser bort fra h\u00f8ydeforskjellen. Haha\\! En likhet har vi ihvertfall; begge heier p\u00e5 Arsenal\\! \n \n \nJeg og Orlando Bloom poset sammen, og jeg shoppet med Marilyn Monroe. \n \n \n \nJeg fikk ogs\u00e5 \"spille kamp\" med Beckham (med \u00e5pen munn, og greier\\!) og klemme Ronaldo. \\<3 \n \n \n \nOm bord p\u00e5 Black Pearl med Jack Sparrow fikk Sindre smake sverdspissen min. Jeg ser ikke helt trygg ut med et sverd i h\u00e5nden. Pass p\u00e5, Sindre\\! Hahahaha, se det gliset\\! \n \n \n\"Love me, love me, say that you love me\\!\". I will, Justin\\!\\!\\! \n \n \nS\u00e5 vant jeg og Britney Spears MTV Music Awards med singelen v\u00e5r, \"Till the world ends\". \n \n \nJeg tok bilde med de fleste andre der ogs\u00e5, men det ville blitt for mange bilder om jeg skulle hatt alle p\u00e5 bloggen\\! \n \nJeg og pappa var ogs\u00e5 i skrekk-kabinettet. OMG, det var f\u00e6lt\\! Jeg og jentene foran oss, skrek hele tiden mens pappa ikke sa et ord. Jeg skrek og skrek. Det var bare kjempeskummelt n\u00e5r folk kom opp bak meg\\! Jeg vil ALDRI gj\u00f8re noe slikt igjen\\! \n \nDeretter tok vi et slags tog der vi s\u00e5 en historie om London, f\u00f8r vi kom inn i en sal der det spilte en 4D film med Spiderman, Iron Man, og flere superhelter og skurker som jeg ikke kan navnene p\u00e5. Det var kjempemorsomt \u00e5 se filmen i 4D, spesielt n\u00e5r vi ble sprutet vann p\u00e5, og poket i ryggen. Gleder meg til 4D kommer p\u00e5 \"vanlig\" kino :) \n \nMadame Tussauds var kjempekult, akkurat s\u00e5 kult som jeg trodde det kom til \u00e5 bli\\! \n \n**Q: Har du v\u00e6rt p\u00e5 Madame Tussauds noen gang?**\n\nMarlene kl. \n\n23:29 2 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e2ebc64-9137-4a20-ab93-3db9ff346408"} {"url": "http://turvid.blogspot.com/2008/08/flower-power-elephant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:54Z", "text": "Welcome to my Norwegian crafters blog\\! I knit, crochet and try other crafts as well. Please leave me a message and add me to your blogroll, if you want to visit again. ;) My Ravelry name is turvid - :)\n\n## mandag 11. august 2008\n\n### Flower Power Elephant\n\nMeet Elly the happy elephant: \n \n \n \nPattern: Flower Power Elephant \nYarn: Idena Bambino Ull (20 g, 76 yards) \nNeedles: 2mm (US 0) \n \nI crocheted the \"flower power\": \n \n \n \n \n \n** \nFelted Wool Balls** \n \nMy felted wool balls from my last post made it to the Craftzine blog, and I've had a lot (\\!) of people passing by my blog. Lots of fun\\! Thanks to The Lazy Milliner for making that happen. \n \nI do needle felt the balls before washing, and I use a small net washbag the first time. And I also needle felt a little bit between washing.\n\n#### 17 kommentarer:\n\n - heidi sa... \n it's totally adorable:)\n \n 11. august 2008 kl. 15:15 \n\n \u00c5 h\u00e6llandussen s\u00e5 s\u00f8t hun er :)\n \n 11. august 2008 kl. 16:50 \n\n - Torunn Skj\u00e4rstad Moen sa... \n For en herlig ellefant\\! Alt godt til deg fra asterix.\n \n 11. august 2008 kl. 16:52 \n\n - Marita sa... \n naaah s\u00e5 s\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8t\\! \\*smelt\\*\n \n 11. august 2008 kl. 18:50 \n\n S\u00e5 nusselig , da \\! :) \n \n Josefine (HB)\n \n 11. august 2008 kl. 18:57 \n\n I love the marbled felt balls too. Very inspiring. I also want to thank you for having progress bars on your sidebar. I tracked down a source for them and installed them on my own blog and am completely thrilled to have them. \n \n Herlighet, denne var jo bare helt skj\u00f8nn :)\n \n S\u00e5 artig at du har strikka like klutar,- gler meg til \u00e5 sj\u00e5 dei. ;-) Har vore inne p\u00e5 sida der du fann oppskrifta til elefanten, synes den var s\u00e5 artig, men kor i all verda finn du epost adressa deira??? Gidd du sende meg ein epost med epostadressa deira s\u00e5 eg kan sende etter den? Mi er: email@example.com\n \n 12. august 2008 kl. 08:49 \n\n \u00c5, s\u00e5 s\u00f8t hun ble\\! Denne har jeg ventet p\u00e5. Tror jammen Klumpen min m\u00e5 \u00f8nske seg en slik elefant jeg. \\*finner fram garn & pinner\\*\n \n 12. august 2008 kl. 10:39 \n\n \u00c5 s\u00e5 s\u00f8t den ble :-D\n \n 12. august 2008 kl. 11:26 \n\n \u00c5i s\u00e5 t\u00f8ff denne ble, kjempet\u00f8ff rett og slett :-)\n \n denne her ble bare helt skj\u00f8nn da. nydeli farge ogs\u00e5\n S\u00e5 nysselig.\n \n## turvid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e0d5b0d-d82a-43de-84a4-67f57cf8b835"} {"url": "http://docplayer.me/1846210-Onsdag-den-21-juni-umiddelbart-etter-representanskapsmotet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:04Z", "text": "7 Helgeland regionr\u00e5d vedtok i 2010 og gjennomf\u00f8re prosjekt for \u00e5 etablere interkommunalt havnearbeid Helgeland havn styresak 71/10 Prosessen med etablering av et interkommunalt havnearbeid forutsettes sluttf\u00f8rt i Regionr\u00e5dsm\u00f8te i Mosj\u00f8en den 19.november 2010 henstiller til kommunene og ikke \u00e5 foreta organisatoriske endringer i sin havnevirksomhet i den tid prosessen p\u00e5g\u00e5r. Regionr\u00e5dsm\u00f8te ber ogs\u00e5 om at kommunene er forsiktige med \u00e5 igangsette nye utbyggings eller nye planer om slikt i denne perioden. Det ble inng\u00e5tt avtale med \u00d8rn Grahm som utarbeidet selskapsavtale for Helgeland havn Iks. Etter en runde med kommunene ble en enig om og ikke \u00e5 sende saken til kommunene for behandling. Saken ble p\u00e5 nytt behandlet i \u00e5rsm\u00f8te Helgeland regionr\u00e5d \u00e5rsm\u00f8tesak vedtak 7/11 \u00c5rsm\u00f8te i Helgeland Regionr\u00e5d slutter seg til at arbeidet med felles havnesamarbeid blir videre f\u00f8rt gjennom at det blir etablert et prosjekt med m\u00e5lsetning og utarbeidet en strategiskplan og avklare disposisjonsrettene for et felles havneselskap. Selskapsavtale og strategiplan skal legges frem til behandling i kommunestyrene innen Styringsgruppen blir utvidet med 2 bruker representanter og lederne i havnestyrene i Alstahaug og Mosj\u00f8en. Helgeland Regionr\u00e5d er prosjekt eier. Det ble inng\u00e5tt avtale med Jan Erik Netter som utarbeidet strategiplan for Helgeland havn Iks. Det er gjennomf\u00f8rt prosess seminar, m\u00f8te med kommunene, m\u00f8te med formannskapene i Vefsn og Alstahaug samt ordf\u00f8rer og r\u00e5dmenn i de andre kommunene og m\u00f8ter mellom havnestyrene i Alstahaug og Mosj\u00f8en havnevesen. Helgeland Regionr\u00e5d har f\u00e5tt midler gjennom gamle RDA ordning og partnerskapsmidler for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet. Kommunene har ikke bidratt med midler til prosjektet. Havnesamarbeid orientering om status v/ leder i prosjektstyret Roy Skogsholm Innstilling Saken blir lagt frem uten innstilling. Vedtak: Helgeland Regionr\u00e5d - M\u00f8tebok \u00c5rsm\u00f8tet Myken 21.-.juni 2012 Sak nr. 9 Helgeland Veiutvikling orientering av status Helgeland Veiutvikling AS ble etablert som et lobbyselskap for \u00e5 betre veistanderen p\u00e5 Helgeland. Selskapet har ogs\u00e5 f\u00e5tt ansvar for innkreven av bompengen p\u00e5 fylkesveg 78 Toven med tilf\u00f8rsels veier.\n\n\n\n\n9 I henhold til fylkesr\u00e5dssak 35/12 tildeles Helgeland Regionr\u00e5d en \u00f8konomisk ramme for 2012 p\u00e5 totalt 1,775 mill. kr til det regionale n\u00e6ringsfondet. Av den tildelte rammen kan inntil 5 % bevilges til administrative kostnader. Orientering v/ daglegleder Sissel Hesjedal Innstilling: \u00c5rsm\u00f8tet i Helgeland Regionr\u00e5d tar orienteringen til etterretning. Vedtak: Vedlegg: Ny regional partnerskapsordning - Regionale n\u00e6ringsfond Fylkesr\u00e5dens vedtak 1. Fylkesr\u00e5det gir sin tilslutning til etablering av regionale n\u00e6ringsfond i fylkets 7 regioner i hht modellen beskrevet ovenfor. Ordningen evalueres med sikte p\u00e5 tilbakemelding til fylkestinget i forbindelse med tildeling av fond for Det legges til rette for en overgangsperiode i f\u00f8rste kvartal av 2012 der arbeidet med de regionale partnerskapene sluttf\u00f8res og der etableringen av de regionale n\u00e6ringsfondene iverksettes. 3. Fylkesr\u00e5det bevilger inntil kr ,- som administrativt tilskudd til regionr\u00e5dene, fordelt i hht tabellen ovenfor, til etablering av de regionale n\u00e6ringsfondene, sluttf\u00f8ring av saksbehandlingen forbundet med de regionale partnerskapene og til gjennomf\u00f8ring av administrativ og faglig bistand til fylkeskommunen i tilknytning til Regional plan for Nordland. Sammendrag Det foresl\u00e5s et nytt samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og de 7 regionr\u00e5dene i Nordland under betegnelsen regionale n\u00e6ringsfond. Regionene tildeles totalt en \u00f8konomisk ramme p\u00e5 15 mill kr som fondsmidler, fordelt i forhold til folketall. Det bevilges i tillegg administrative ressurser til regionene, b\u00e5de til finansiering av den avsluttende behandling knyttet til de regionale partnerskapene og som bidrag til samarbeidet med fylkeskommunen om Regional plan for Nordland. De regionale n\u00e6ringsfondene etableres fra 2012 med en s\u00e6rskilt overgangsordning for f\u00f8rste kvartal av Bakgrunn De regionale n\u00e6ringsfondene har som bakteppe fors\u00f8ksordningen med de regionale partnerskapene i Nordland i perioden I fylkestingssak 71-08: Vekstkraft gjennom regionale partnerskap ble det angitt f\u00f8lgende m\u00e5lsetting med ordningen: \u00c5 m\u00e5lrette og effektivisere det regionale utviklingsarbeidet (lokale analyser lokale fortrinn) \u00c5 styrke samhandlingen/samarbeidet horisontalt og vertikalt (samordning av regionalpolitikken b\u00e5de p\u00e5 fylkesniv\u00e5 og regionniv\u00e5) \u00c5 gjennomf\u00f8re overordnede strategier Fra ord til handling gjennom UPN (Utviklingsprogram Nordland). Totalt ble n\u00e6rmere 100 mill kr fra fylkeskommunen stilt til r\u00e5dighet for dette samarbeidet gjennom den aktuelle perioden mot at regionene selv stilte opp med tilsvarende ressurser.\n\n\n\n10 F\u00f8lgende hovedpunkter kan oppsummeres fra evalueringen: Gjennomg\u00e5ende positive erfaringer med ordningen, der f\u00f8lgende gevinster fremheves: Utvikling av kommuneroverskridende perspektiver, bedre involvering av n\u00e6ringsliv, kultur og utdanning/fou og bedre samling om prioriteringer og regional mobilisering. Noe uklarhet i ansvarsforhold. Regionr\u00e5dets rolle kontra partnerskapsstyret. Uklarhet om forvaltningsmyndighet i hht kommunelovens 27. Noe mangelfull forankring og involvering av ordningen p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Krevende \u00e5 m\u00e5le effekten av tiltakene Habilitetssp\u00f8rsm\u00e5l har dukket opp, bl.a. som f\u00f8lge av endringer i forvaltningsloven. Klarere kommunikasjon og forenkling av rutiner etterlyses fra regionenes side. Regionene \u00f8nsker sterkere involvering av IN og Landbruksavd. Fylkesr\u00e5det valgte bl.a. p\u00e5 denne bakgrunn \u00e5 ikke fremme egen sak for fylkestinget om videref\u00f8ring av de regionale partnerskapene etter 2011, men har i budsjett for 2012 lagt opp til etablering av en ny form for samarbeid med regionene under betegnelsen regionale n\u00e6ringsfond. Ordningen bygger p\u00e5 en samlet \u00f8konomisk ramme p\u00e5 15 mill kr fra fylkeskommunen og kobles direkte mot regionr\u00e5dene. Det er forutsatt at fylkesr\u00e5det gis fullmakt til \u00e5 utforme retningslinjer for bruken av de regionale n\u00e6ringsfondene i tr\u00e5d med KRDs f\u00f8ringer for bruken av de regionalpolitiske virkemidlene knyttet til statsbudsjettets kap 551, post 60. Likeledes ble det forutsatt at fylkesr\u00e5det gis fullmakt til \u00e5 utforme kriterier for fordelingen av midlene mellom regionr\u00e5dene. Problemstilling Nordland fylkeskommune har hatt et godt samarbeid med regionene i ordningen med regionale partnerskap og dette \u00f8nskes videref\u00f8rt p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te gjennom de regionale n\u00e6ringsfondene. Det nye samarbeidet med regionene reiser ulike sp\u00f8rsm\u00e5l om bl.a. organisering, bemanning og \u00f8konomi/finansiering. For \u00e5 ivareta en del viktige hensyn foresl\u00e5s f\u00f8lgende lagt til grunn for den nye ordningen: Partnerskapsprinsippet videref\u00f8res Alle de regionale akt\u00f8rene som var involvert i de regionale partnerskapene (politiske representanter, n\u00e6ringsliv, kompetansemilj\u00f8er, kultursektoren) skal ha en rolle i det nye regionale samarbeidet, enten i en r\u00e5dgivende funksjon eller som del av et styre/beslutningsorgan. I den nye partnerskapsordningen som vil gjelde fra 2012, vil det v\u00e6re regionr\u00e5det som avgj\u00f8r hvordan partnerskapsprinsippet som innarbeides. V\u00e5r begrunnelse for \u00e5 holde fast p\u00e5 partnerskapsprinsippet, er de positive tilbakemeldingene som er nedfelt i evalueringsrapporten fra NIVI Analyse AS (mai 2011). Forvaltningssystem Forvaltningen av fondsmidlene ivaretas av regionr\u00e5dets styre, eventuelt supplert med representanter fra \u00f8vrige ovennevnte akt\u00f8rer. Det skal v\u00e6re politisk flertall i styret. Som grunnlag for bruken av fondsmidlene skal det utarbeides en regional handlingsplan som vedtas av styret. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i regionens utfordringer og skal s\u00e5 langt som mulig samordnes med m\u00e5l og strategier i regional plan for Nordland (jf FR-sak 014/12). Handlingsplanen skal rulleres \u00e5rlig og danne grunnlag for det \u00e5rlige tildelingsbrevet.\n\n\n\n11 Administrative funksjoner knyttet til forvaltningen av det regionale n\u00e6ringsfondet tillegges regionr\u00e5dets sekretariat, om n\u00f8dvendig supplert med hensiktsmessig innleid kapasitet. \u00d8konomiske rammer 2012 De regionale n\u00e6ringsfondene tildeles en \u00e5rlig rammebevilgning p\u00e5 15 mill kr fra fylkeskommunen. Fondsmidlene fordeles forholdsmessig til regionene etter de samme kriterier som ble lagt til grunn for fordelingen av partnerskapsmidlene i perioden (jf FT-sak 71/08). Midlene tildeles regionene i hht s\u00e6rskilte avtaler som bl.a. n\u00e6rmere spesifiserer forpliktelsene knyttet til rapportering og annen oppf\u00f8lging. Fondsmidlene skal disponeres i samsvar med KRDs retningslinjer knyttet til bruken av midlene fra statsbudsjettets kap 551, post 60. F\u00f8lgende fordeling av fondsmidlene vil gjelde for 2012: Region Regionalt n\u00e6ringsfond 2012 (avrundet) S\u00f8r-Helgeland Helgeland Indre Helgeland Salten Ofoten Lofoten Vester\u00e5len Sum Administrative ressurser For \u00e5 skape oversikt over behovet for administrative ressurser for \u00e5 f\u00f8lge opp partnerskapsordningen har vi delt behovet i tre deler. Del 1 omfatter kostnader inntil den nye ordningen blir iverksatt samt oppf\u00f8lging av allerede gitte tilsagn i perioden Del 2 omfatter administrative ressurser knyttet til de nye regionale fondene og del 3 dreier seg om oppgaver som vi \u00f8nsker at regionr\u00e5dene utf\u00f8rer p\u00e5 vegne av fylkeskommunen. Disse tre elementene er sammensatt i en egen tabell. Del 1 Overgangsperiode/oppf\u00f8lging av gitte tilsagn I brev av til regionene ble det \u00e5pnet for en overgangsperiode der den etablerte organisasjonen i partnerskapssamarbeidet kan videref\u00f8res ut 1. kvartal i Dette inneb\u00e6rer bl.a. at fylkeskommunen for perioden januar-mars 2012 bevilger 25 % av det \u00e5rlige tilskuddet til administrasjon under partnerskapsordningen, noe som gir regionene kr ,- hver til administrasjon av partnerskap/regionale n\u00e6ringsfond i denne perioden. Dette bel\u00f8pet (totalt kr ,-) gis som et engangsbel\u00f8p og foresl\u00e5es finansiert via avsatte renteinntekter fra RDA-fondet. I fors\u00f8ket med regionale partnerskap for perioden , var forvaltningsansvaret todelt. Regionene hadde ansvaret for \u00e5 treffe beslutninger, sende ut tildelingsbrev, f\u00f8lge opp tilskuddsmottaker og videresende til fylkeskommunen krav om utbetaling (del-/sluttutbetaling). Fylkeskommunen hadde det budsjettmessige ansvaret, f\u00f8ring av RAPP og gjennomf\u00f8ring av de formelle utbetalingene. Pr. 1. februar d.\u00e5. er det registrert 450 tilsagn knyttet til partnerskapsordningen. I tillegg kommer ca. 100 tilsagn som ikke er registrert/lagt inn i det nasjonale\n\n\n\n\n\n13 Ofoten Lofoten Vester\u00e5len Sum Det overlates til regionene selv \u00e5 organisere det administrative arbeidet med de regionale n\u00e6ringsfondene. Ordningen underlegges i prinsippet de samme retningslinjene som gjelder for de kommunale n\u00e6ringsfondene. Dette medf\u00f8rer at det m\u00e5 rapporteres \u00e5rlig p\u00e5 bruk av midlene gjennom det nye systemet RF Vurderinger Etter fylkesr\u00e5dens vurdering er det viktig \u00e5 videreutvikle fylkeskommunens regionale utviklingsansvar og utviklingsrolle, slik at vi oppn\u00e5r et bedre samspill mellom det som skjer p\u00e5 fylkesniv\u00e5et og i de enkelte regionene i fylket. Det vurderes slik at de positive erfaringene fra fors\u00f8ket med regionale partnerskap kan \u00e5pne for en videre utvikling av det regionale utviklingsarbeidet gjennom etableringen av regionale n\u00e6ringsfond vurderes som et overgangs- og etablerings\u00e5r der det legges til rette for en viss fleksibilitet i organiseringen av arbeidet med de regionale n\u00e6ringsfondene og der fylkeskommunen gjennom tilskudd til regionene ogs\u00e5 kan hente administrativ og faglig bistand til egen virksomhet etter n\u00e6rmere avtale. Det tas sikte p\u00e5 at erfaringene fra 2012 legges til grunn for tilpasning av ordningen i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene. Mulighetene for samarbeid mellom fylkeskommunen og regionr\u00e5dene om oppgaver knyttet til regional planlegging og utvikling b\u00f8r utforskes n\u00e6rmere med sikte p\u00e5 en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede faglige og administrative ressursene. Konsekvenser Ordningen medf\u00f8rer visse \u00f8konomiske og administrative konsekvenser. Disse er det tatt h\u00f8yde for i budsjettet for 2012.\n\n\n\n14 Helgeland Regionr\u00e5d - M\u00f8tebok \u00c5rsm\u00f8tet Myken 21.-.juni 2012 Sak nr. 11 Ny representant til partnerskapsprosjektet Internasjonal Gr\u00f9nderskole Helgeland Regionr\u00e5d vedtak 28/11 oppnevner en representant til styringsgruppen Internasjonal Gr\u00f9nderskole: Sidsel Haraldsen Sidsel Haraldsen har utg\u00e5tt fra styret og prosjekteier ber Helgeland Regionr\u00e5d om at det oppnevnes en ny person med vara til styringsgruppen. Prosjektet: Oppdragsgiver: Prosjektansvarlig: Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektleder: Beslutningsgruppen MON KF Her\u00f8y kommune Per Eidsvik, Nordland fylkeskommune (Seniorr\u00e5dgiver, N\u00e6ring og regional utvikling) Anne Gjelt, NAV Alstahaug (NAV leder) Harald Wiggo Erdal, MON (N\u00e6ringskonsulent) Dragan Markovic, SAGA T.S.T.doo, Beograd (Bedriftseier/daglig leder) Sissel Haraldsen, HRR (Styreleder HRR IKS, R\u00e5dmann Tr\u00e6na) Stig Neraas Framlegg til vedtak: Helgeland Regionr\u00e5d oppnevner en ny representant til styringsgruppen i prosjektet International Gr\u00f9nderskole: Vedtak: Helgeland Regionr\u00e5d oppnevner en representant til styringsgruppen: Representant: Vara: Bakgrunn for prosjektet: Regionen opplever en utvikling med stadig sentralisering og fraflytting. St\u00f8rst fraflytting har vi i aldersgruppen \u00e5r. Etter endt skolegang kommer for f\u00e5 tilbake igjen til heimplassen, oftest p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 interessante arbeidsplasser.\n\n\n\n15 Det er derfor et stort behov for \u00e5 motivere ungdommen til \u00e5 flytte hjem. Spesielt er det avgj\u00f8rende \u00e5 gj\u00f8re unge personer tidlig i stand til \u00e5 se mulighetene, slik at de senere kan skape egne arbeidsplasser i hjemkommunen. Metodikk Med form\u00e5l \u00e5 motivere for bedriftsetableringer og gi ungdom med gr\u00fcnderinteresse bedre forutsetninger for \u00e5 skape egne arbeidsplasser vil vi arrangere Internasjonal Gr\u00fcnderskole. M\u00e5lgruppe er ungdom mellom 18 og 30 \u00e5r (ferdig med videreg\u00e5ende skole) som har en forretningsid\u00e9. 14 ungdom fra Helgeland (2 ungdom fra hver av de 7 kommunene i Helgeland regionr\u00e5d) og 14 ungdom fra utlandet. Ungdom som har forretningside/plan/\u00f8nske om internasjonal satsning prioriteres ved inntak. For \u00e5 stimulere til kreativitet og nyskaping \u00f8nsker vi \u00e5 sette deltagerne i et helt nytt milj\u00f8, og i en situasjon med internasjonalt samarbeid med ungdom fra en annen kultur. Gr\u00fcnderskolens 1. samling legges til en leirskole p\u00e5 fjellet Rudnik, Gornji Milanovac kommune i Serbia. 2. samling legges til Helgeland. Grunnen til at vi velger Gornji Milanovac og Serbia er gode erfaringer fra pr\u00f8veprosjektet Sommergr\u00fcnderskole 2006 som ble arrangert i Gornji Milanovac. Prosjekteier var Vefsn landbruksskole / MON. Erfaringen er at ungdom fra Norge og Serbia har mye tilfelles og samarbeider godt, samtidig som kulturen er meget forskjellig noe som gir en stor effekt i form av kreativ utvikling. Prosjekteier og prosjektansvarlig kjenner regionene i begge land meget godt. Det vil bli vektlagt \u00e5 se p\u00e5 gode eksempler og ogs\u00e5 \u00e5 skape kontakter for produksjon av produkter eller salg i det andre landet. \u00c5 f\u00e5 delta p\u00e5 den Internasjonale gr\u00fcnderskolen skal v\u00e6re meget motiverende og et minne for livet for deltagere, men ogs\u00e5 for samarbeidsteamet som vil f\u00f8lge opp og ha ansvar for kurset. (MON, Nordland fylkeskommune og personer fra n\u00e6ringsetatene i kommunene) M\u00e5lsetning for prosjektet Motivere for- og gj\u00f8re ungdom i stand til \u00e5 etablere egne bedrifter i regionens kommuner. Deltagerne skal se mulighetene som finnes innen internasjonal handel / samarbeid. M\u00e5l for prosjekt perioden Del 1 Deltagerne skal gis erfaring innen kreativitet og nyskaping, og f\u00e5 en forst\u00e5else av hvor avgj\u00f8rende nyskaping og entrepren\u00f8rskap er i samfunnet. I tillegg forst\u00e5 viktigheten av \u00e5 ha klare m\u00e5l for sitt arbeid. Kunnskapen og erfaringene skal v\u00e6re stimulerende for \u00e5 starte egen bedrift. Deltagerne skal gis kunnskap og erfaringer i internasjonalt samarbeid og internasjonal handel. Deltagerne skal bli kjent med ungdommer fra egen region og ungdommer fra annet land som har fokus p\u00e5 samme tema. Ungdommene skal skape seg et nettverk b\u00e5de lokalt og internasjonalt. Deltagerne skal forst\u00e5 viktigheten av \u00e5 ha et godt nettverk ved oppstart av bedrifter, og de skal se betydningen av et internasjonalt nettverk i et framtidig Europa. Deltagerne skal utarbeide en forretningsplan.\n\n som har en forretningsid\u00e9.\")\n\n16 Deltagerne skal v\u00e6re klar til \u00e5 starte egen bedrift med all n\u00f8dvendig dokumentasjon. Del 2 Deltagerne skal f\u00e5 erfaring i \u00e5 starte og drive egen bedrift, gjennom at egen forretningsplan realiseres. Dette medf\u00f8rer produksjon av en vare eller tjeneste, markedsf\u00f8ring og salg. Del 3 Deltagerne skal vurdere egen innsats og bedriftens resultat. Dette synliggj\u00f8res ved \u00e5 levere inn sluttrapport.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61109f7f-0693-41e9-a1a7-50d0b13950cf"} {"url": "http://www.bygg.no/article/1274559", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:33Z", "text": "Illustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand\n\n# Bedriftene mangler 26.500 personer\n\nPublisert: 03.05.2016 14:38. Sist endret: 03.05.2016 14:38.\n\nS\u00e6rlig er det stor mangel p\u00e5 sykepleiere, med 3.300 personer. Det er ogs\u00e5 mangel p\u00e5 blant annet helsefagarbeidere, spesialsykepleiere og andre helseyrker. Helse-, pleie- og omsorgssektoren har varslet behov for arbeidskraft tilsvarende 8.050 personer.\n\nUtenom helseyrkene oppgir bedriftene i \u00e5rets unders\u00f8kelse st\u00f8rst mangel p\u00e5 ulike typer fagarbeidere innen bygg og anlegg, hvor mangelen er beregnet til 4.550 personer.\n\nTotalbehovet p\u00e5 26.500 personer fordeler seg over hele landet. I personer er behovet st\u00f8rst i Oslo, med 4.900 personer, men sett i forhold til antall sysselsatte i fylket er det i Nordland og Finnmark at behovet er st\u00f8rst.\n\nMangelen p\u00e5 arbeidskraft er n\u00e5 lavest i Rogaland, noe som henger sammen med den kraftige \u00f8kningen i arbeidsledigheten vi har sett i dette fylket de siste to \u00e5rene.\n\nMen samtidig som det er stort behov for arbeidskraft, er det sm\u00e5 forventninger blant bedriftene til \u00f8kning i bemanningen neste \u00e5r. Bare hver femte bedrift \u2013 21 prosent av bedriftene \u2013 vil ha flere ansatte om ett \u00e5r, mens 12 prosent svarte at de vil ha f\u00e6rre.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nArbeidsliv\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "481db917-e6c0-4651-b8cc-cd237d8d56bb"} {"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/vempire-psp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:42Z", "text": "\n\n - Fjern blokker i samme farge etter hvert som de faller ned fra toppen av skjermen, og slett det n\u00f8dvendige antallet f\u00f8r tiden g\u00e5r ut.\n - Pass deg for skumle forbannelser som gj\u00f8r oppgaven din enda vanskeligere \u00e5 fullf\u00f8re.\n - Bekjemp fiender, slik at du kan samle p\u00e5 gjenstander og f\u00e5 spesialkrefter, som \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5 saktere.\n - Ti verdener, hver er delt inn i fire niv\u00e5er\u00a0... kan du erobre dem alle?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d867e2c-c4c5-4b6f-9bb1-87fb09ddf546"} {"url": "http://www.ptil.no/aorf/myndighetssamarbeid-om-arktis-article10339-1119.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:08Z", "text": "# Myndighetssamarbeid om Arktis\n\n#### Det er til sammen seks nasjoner som har kontinentalsokler i arktisk farvann. Felles interesser om sikker virksomhet i disse s\u00e5rbare omr\u00e5dene gj\u00f8r at myndighetene har god grunn til \u00e5 samarbeide.\n\n 21.01.2014 Skriv ut Tips andre Abonner p\u00e5 nyheter\n\nPetroleumstilsynet tok i 2013 initiativ til et m\u00f8te mellom de arktiske sikkerhetsmyndig\u00adhetene. Landene som var invitert var Canada, Gr\u00f8nland, Island, Russland og USA i tillegg til Norge.\n\nM\u00f8tet fant sted 31. oktober hos Petroleumstilsynet. I dette f\u00f8rste m\u00f8tet ble det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 skape gjensidig innsikt i hverandres oppgaver og utfordringer. Det ble identifisert en rekke temaer som utgj\u00f8r felles interessepunkter for samtlige lands myndigheter. Det var enighet om \u00e5 vurdere hvordan et slikt samarbeid kan videref\u00f8res.\n\n \n*M\u00f8tedeltakere (fra venstre): Finn Carlsen, Norge, Nikolay Kuznetsov, Russland, Gu\u00f0ni A. J\u00f3hannesson, Island, Svetlana Zhulina, Russland, Anne Myhrvold, Norge, S\u00f8ren Sohn Krog Pedersen, Gr\u00f8nland, Jim Fox, Canada, Thor Gunnar Dahle, Norge.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca820b57-aa38-4409-95b0-6956757ebc31"} {"url": "http://nyhetskommentar.com/?p=2285", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:29Z", "text": "## Ekstra m\u00e5nelyst\n\nJa, det ringte en bjelle da jeg leste saken p\u00e5 vg.no i dag. Der f\u00e5r vi vite at m\u00e5nen i natt vil v\u00e6re 14 prosent st\u00f8rre og 30 prosent klarere enn vanlig. Dette skyldes visstnok et sjeldent, men helt naturlig sammentreff. \u00c5rsaken til at jeg reagerte p\u00e5 artikkelen, var at jeg for to dager siden ble oppmerksom p\u00e5 den vakre m\u00e5nen som lyste opp p\u00e5 ettermiddagen i Rogaland da jeg kom fra jobb.\n\nDermed ble det en kjapp tur innom etter kameraet (Canon 450D). Jeg vet ikke om m\u00e5nen var unormalt stor for to dager siden, men det var i alle fall inntrykket av en uvanlig klar og stor m\u00e5ne som motiverte meg til \u00e5 ta mitt f\u00f8rste m\u00e5nebilde (som du ser en besk\u00e5ret versjon av nedenfor).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d565997-fc25-48af-b94e-8ec95914f5b5"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/teletopia-har-startet-salget/303711", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:40Z", "text": "# Teletopia har startet salget\n\nDet tredje norske mobilnettet er \u00e5pent, du m\u00e5 bare vite hvor du skal g\u00e5 for \u00e5 spare penger.\n\n - Einar Ryvarden\n - Bedriftsteknologi\n - 28\\. okt. 2003 - 08:49\n\nNorske mobilbrukere, i hvertfall de i Oslo, kan n\u00e5 velge mellom tre GSM-nett.\n\nI det stille har Teletopia-sjef Robert Hercz startet salget av kontantkort til sitt nye GSM-nett.\n\nTeletopia skal bare bygge ut nett i Oslo og de tett bebygde str\u00f8kene rundt. Dette gir sv\u00e6rt mange bruker for hver telemast og dermed lavere utbyggingskostander enn hva Telenor og Netcom har med sine landsdekkende nett.\n\n\n**Forel\u00f8pig m\u00e5 du g\u00e5 til en av de tre Telebutikken-filaliene rundt Sentralbanestasjonen i Oslo for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe kontanktkort til det nye telenettet. Kortene koster 100 kroner. Telebutikken-filialene ligger i Storgaten, p\u00e5 Jernbanebanetorget og i Byporten Shopping-senteret.**\n\n\\- Vi har ikke sagt noe, en forsiktig lansering gir oss en myk start. Skulle det oppst\u00e5 feil n\u00e5 til \u00e5 begynne med, vil det bare ramme et lite antall kunder, sier Hercz til digi.no. Etter hvert vil vi selvf\u00f8lgelig tilby vanlige abonnement.\n\nTeletopia har hyggelige priser: Det koster 39 \u00f8re \u00e5 ringe til telefoner i fastnettet og 1,39 kroner \u00e5 ringe en Telenor eller Netcom-mobil. En SMS, sendt b\u00e5de til Teletopia-kunder og kunder av Telenor og Netcom, koster bare tre \u00f8re.\n\nMen Teletopia har i utgangspunktet en stort utfordring. Til tross for at de fleste ikke reiser s\u00e5 mye, vil alle kunder har behov for dekning utenfor Oslo-omr\u00e5det. Teletopia har krav p\u00e5 dekning gjennom Telenors nett i resten av landet, men de to selskapene har sterke tradisjoner for la advokater og Samferdselsdepartementet h\u00e5ndtere sine konflikter, noe som tar tid.\n\nTeletopia-sjefen har dog r\u00e5d:\n\n\\- Med et Telenor eller Netcom-kontaktkort f\u00e5r du dekning uten Oslo. Du f\u00e5r da selvf\u00f8lgelig et nytt telefonnummer, men vi har et system som lar kunder sette over samtalene fra deres vanlige Teletopia-nummer til kontantkort-nummeret. Du mister dermed ingen samtaler, forteller Hercz, selv om nummeret du ringer fra vil v\u00e6re et nytt.\n\n**Han forteller at Teletopia snart ogs\u00e5 vil la kunder sette over SMS-meldinger til kontantkort slik at man heller ikke mister disse.**\n\nI f\u00f8lge Teletopia-sjefen dekker n\u00e5 hans nett \"sentraler deler av Oslo\" med 350-400.000 brukere. Dette utvides stadig, men hvor langt Hercz skal bygge ut vil han forel\u00f8pig ikke kommentere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0558b822-2df3-4f92-af7f-16cebbf8b3ad"} {"url": "https://www.home.saxo/nb-no/rates-and-conditions/equity-options/trading-conditions", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:22Z", "text": "\n\n# Handelsbetingelser for aksjeopsjoner\u200b\n\n## Kundens margin-/sikkerhetsprofil og opsjonsstrategi\n\nI forbindelse med handel av aksjeopsjoner arbeider Saxo Bank med to handelsprofiler:\n\n - Basis, som gir kunden mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe opsjoner \u2013 put og/eller call\n - Avansert, hvor kunden utover \u00e5 kj\u00f8pe opsjoner ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 selge opsjoner og utf\u00f8re kombinasjonsstrategier (kombinasjoner med b\u00e5de underliggende aksjer og andre strikes).\n\nFor ytterligere informasjon om margin-/sikkerhetskrav og eventuell reduksjon av margin-/sikkerhetskrav, henvises det til seksjonene Margin-/sikkerhetskrav og Mulighet for nedsettelse av margin/sikkerhet. \n \nI tilfelle kunden overskrider margin-/sikkerhetskravet vil Saxo Bank automatisk lukke alle posisjoner i aksjeopsjoner. \n \n## Margin-/sikkerhetskrav\n\nShort-posisjoner i amerikanske opsjoner kan kombineres med long-posisjoner eller eierskap i underliggende for \u00e5 utligne den h\u00f8ye risikoeksponeringen. Marginene kan derfor reduseres eller frafalles. Vi reduserer marginer for f\u00f8lgende kombinasjoner:\n\n - Covered Call\n - Call/Put Spread\n - Short Straddle\n\n#### Covered Call\n\nEn short-posisjon i en kj\u00f8psopsjon kan utlignes med en long-posisjon i den underliggende aksjen.\n\n#### Call / Put Spread\n\nMed en spread-posisjon kan en long-posisjon gi dekning for en short-posisjon i en opsjon av samme type, med samme underliggende. N\u00e5r long-posisjonen er dypere in-the-money enn short-posisjonen (debet-spread), brukes verdien av long-posisjonen til \u00e5 kompensere for verdien til short-posisjonen for dekning, uten ekstra marginkrav. \n \nN\u00e5r short-posisjonen er dypere in-the-money enn long-posisjonen (kreditt-spread), brukes hele verdien av long-posisjonen til \u00e5 kompensere pluss en ekstra margin tilsvarende forskjellen i innl\u00f8sningspris.\n\nMerk: For \u00e5 lukke en spread-posisjon anbefales det \u00e5 f\u00f8rst selge short-posisjonen og deretter long-posisjonen, for \u00e5 unng\u00e5 et h\u00f8yt marginkrav for en short-posisjon uten dekning. Siden spread-marginen kanskje ikke er tilstrekkelig til \u00e5 dekke kontantbel\u00f8pet som kreves for \u00e5 kj\u00f8pe tilbake short-posisjonen, l\u00e5ses kunden kanskje fast i en posisjon der han ikke kan l\u00f8se seg ut uten ytterligere midler.\n\n#### Short Straddle / Strangle\n\nEn short straddle/strangle er annerledes enn en posisjon med dekning eller en spread, da beina til en short straddle ikke gir dekning for hverandre. En short straddle/strangle kombinerer en short call med en short put. Siden eksponeringen til en short call og en short put er motsatt med tanke p\u00e5 markedsretning, kreves det bare ekstra margin for det beinet som er mest out-of-the-money. \n \nN\u00e5r den underliggende kursen er i beinet til kj\u00f8psopsjonen i strangle-posisjonen, m\u00e5 kunden levere den underliggende aksjen. I motsatt tilfelle, n\u00e5r den underliggende kursen er i beinet til salgsopsjonen i strangle-posisjonen, m\u00e5 kunden ta levering for den underliggende aksjen. Long-posisjonen i aksjen kan kombineres med det andre call-beinet i den opprinnelige strangle-posisjonen, hvilket gir en Covered call.\n\n## Margin-/sikkerhetskrav\n\nI forbindelse med handel med Saxo Banks produkter, stiller Saxo Bank krav til margin/sikkerhet p\u00e5 kundens konto, for \u00e5 kunne im\u00f8tekomme eventuelle tap, som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av visse posisjoner. \n \nAksjeopsjoner handles \u00abfull premium style\u00bb, hvilket inneb\u00e6rer at kunden betaler b\u00e5de kurtasje og premie p\u00e5 opsjonen, n\u00e5r posisjonen \u00e5pnes.\n\n### Eksempel:\n\nVed kj\u00f8p av en opsjonskontrakt trekkes summen av kurtasje og premie fra kundens kontantbalanse \u00f8yeblikkelig. Verdien av den \u00e5pne long posisjonen i opsjonen vil ikke v\u00e6re tilgjengelig som margin/sikkerhet fir handel med andre produkter, med mindre annet er avtalt med Saxo Bank. \n \nI det f\u00f8lgende eksempel kj\u00f8per en kunde en Call opsjon i Apple Inc. med utl\u00f8p desember 2014 til 25$ i premie. En opsjon omfatter 100 fysiske aksjer, kurtasje utgj\u00f8r 6$ pr. kontrakt og omkostninger til handelsplassen utgj\u00f8r 0,3$. \n \nMed en kontantbalanse p\u00e5 10.000$ vil kundens kontooversikt se ut som f\u00f8lger:\n\nIn case of a full premium option, the transactions not booked will be added to the client's cash balance in overnight processing. The next day, when the options market has moved to $41 (spot at 556.50), the account summary will show:\n\n\\- 1\\*($6+$0.30) =\n#### Unrealised Value of Positions\n\n#### $4,093.70\n\n#### $7,487.40\n\n**Posisjonsverdi:** H\u00f8yere p\u00e5 grunn av h\u00f8yere opsjonspris.\n\n**Urealisert posisjonsverdi:** H\u00f8yere p\u00e5 grunn av h\u00f8yere opsjonspris.\n\n**Kontantbeholdning:** Redusert av opsjonsprisen. \"Transaksjoner ikke bokf\u00f8rt\" er n\u00e5 null.\n\n**Kontoverdi:** H\u00f8yere p\u00e5 grunn av h\u00f8yere opsjonspris.\n\n**Ikke tilgjengelig som margin:** H\u00f8yere p\u00e5 grunn av den nye verdien til posisjonen.\n\n#### Margin for short-opsjon\n\nEn short-posisjon i opsjonen eksponerer innehaveren av den posisjonen for risikoen for \u00e5 m\u00e5tte levere underliggende n\u00e5r motparten velger \u00e5 innl\u00f8se opsjonen sin for levering. Tap p\u00e5 short-posisjoner i opsjoner kan v\u00e6re betydelige n\u00e5r markedet g\u00e5r mot posisjonen. Vi belaster derfor en marginpremium for \u00e5 sikre at det er tilstrekkelig verdi p\u00e5 kontoen til \u00e5 lukke short-posisjonen, og ekstra margin for \u00e5 dekke endringer i underliggendes verdi fra dag til dag. Marginbel\u00f8pene overv\u00e5kes i sanntid for endringer i markedsverdier, og posisjonen kan tvangslukkes hvis det samlede marginkravet for alle marginposisjoner overskrider kundens marginprofil. \n \nDen generelle marginformelen for en short-posisjon i en opsjon er:\n\n - Margin for short-opsjon = marginpremium + tilleggsmargin\n\nMarginpremium sikrer at short-posisjonen kan lukkes til gjeldende markedspris, og tilsvarer gjeldende salgspris for opsjonen i l\u00f8pet av handelsdagen. Tilleggsmarginen skal dekke prisendringer for underliggende fra dag til dag n\u00e5r opsjonen ikke kan lukkes, p\u00e5 grunn av begrensede handelstider. \n \nAksjeopsjoner\n\nFor aksjeopsjoner tilsvarer tilleggsmarginen en prosent av underliggende referanseverdi minus en rabatt for bel\u00f8pet som opsjonen er out-of-the-money med.\n\n - Ekstra marginkrav = Maks (X% \\* underliggende spot) - out-of-the-money-bel\u00f8p, Y% \\* underliggende spot)\n\n - Ekstra marginkrav for salgsopsjon = Maks (X% \\* underliggende spot) - out-of-the-money-bel\u00f8p, Y% \\* innl\u00f8sningspris)\n\nMarginprosentene bestemmes og kan endres av Saxo Bank. De faktiske verdiene kan variere avhengig av opsjonskontrakten, og kan konfigureres i marginprofilene. Kundene kan se de gjeldende verdiene i kontraktens handelsvilk\u00e5r. \n \nOut-of-the-money-bel\u00f8pet for en kj\u00f8psopsjon tilsvarer:\n\n - Maks (0, innl\u00f8sningspris - underliggende spot)\n\nOut-of-the-money-bel\u00f8pet for en salgsopsjon tilsvarer:\n\n - Maks (0, underliggende spotpris - innl\u00f8sningspris)\n\nFor \u00e5 komme frem til valutabel\u00f8pet som er involvert m\u00e5 du gange anskaffelsesverdiene med handelsenheten (100 aksjer).\n\n#### Eksempel:\n\nLa oss ta utgangspunkt i at FORM har X-margin p\u00e5 15 % og en Y-margin p\u00e5 10 % for Apple-aksjer. \n \nEn kunde shorter en Apple DEC 2013 535 kj\u00f8psopsjon til $ 1,90 (Apple-aksje $ 523,74). \u00c9n opsjon tilsvarer 100 aksjer. OTM-bel\u00f8pet er 11,26 aksjepunkter (535 - 523,74), hvilket gir en tilleggsmargin p\u00e5 67,30 aksjepunkter ($ 6730). I kontosammendraget beregnes marginpremium ut fra posisjonsverdien:\n\nKontant- og posisjonssammendrag\n\nPosition Value\n\n\\- 1 \\* $1.90 \\* 100 shares =\n\n\\- $190.00\n\nUnrealized Profit/Loss\n\n\\- (6 + $0.30) =\n\n\\- $6.30\n\n**Unrealized Value of Positions**\n\n**- $196.30**\n\n$190 - ($6 + $0.30) =\n\n$183.70\n\n**Account Value**\n\n**$9,987.40**\n\n\\- 100 shares \\*( (0.15 \\* 523.74) \u2013 11.26)\n\n\\- $6,730.00\n\n**$3,257.40**\n\n## Corporate Actions\n\nCorporate Actions kan ha innvirkning p\u00e5 opsjoner knyttet til aksjene i selskapet. Den kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 justere opsjonskontrakten p\u00e5 en slik m\u00e5te at verdien til posisjonen f\u00f8r og etter en slik hendelse er den samme.\n\n#### Definisjoner\n\n\"Corporate Actions\" skal bety en hendelse som kan p\u00e5virke aksjekursen / utest\u00e5ende aksjer i det relevante selskapet. Corporate Actions inkluderer aksjeutstedelser, sammensl\u00e5inger, konvertering, aksjesplitt, nedsalg og dividende: \n \n\"Forfallsdato\" skal bety virksom dato for Corporate Action, datoen eller datoen etter at verdipapiret handles uten kunngjort dividende eller kapitalgevinst.\n\n#### Forretninger mellom Saxo Bank og kunden\n\nDen underliggende aksjen kan p\u00e5virkes av Corporate Actions. Som f\u00f8lge av en Corporate Action, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 justere aksjeopsjonskontrakten. Ulike markedsplasser har ulike m\u00e5ter \u00e5 forholde seg til Corporate Actions p\u00e5. Opsjonsmarkedene beslutter i hver enkelt sak hvordan en Corporate Action skal p\u00e5virke opsjonskontrakten og posisjonene i opsjonskontraktene. \n \nDe to felles metodene for justering er \"forholdsmetoden\" og \"pakkemetoden\". Saxo Bank f\u00f8lger markedsplassens instrukser om justering av opsjonsserien og kundens posisjoner. Saxo Bank forbeholder seg ogs\u00e5 retten til \u00e5 tvangslukke \u00e5pne posisjoner f\u00f8r en opsjonsjustering p\u00e5 forfallsdato hvis en Corporate Action ikke st\u00f8ttes av Saxo Bank. \n \nEt eksempel er n\u00e5r underliggende for den justerte opsjonskontrakten kan v\u00e6re en kurv av verdipapirer og kontantkomponenter. Spesielt n\u00e5r det gjelder fisjonerte selskaper og sammensl\u00e5inger kan en Corporate Action gi en kurv av underliggende dersom den originale opsjonskontrakten gj\u00f8res opp med levering av flere ulike komponenter. Opsjonskontraktene trenger ikke i seg selv \u00e5 justeres med denne metoden, i stedet omdefineres det underliggende. Dersom underliggende omdefineres som en kurv/pakke best\u00e5ende av flere komponenter eller en andel av underliggende aksjer, st\u00f8tter ikke Saxo Bank handlingen, og alle \u00e5pne kundeposisjoner lukkes.\n\nDu finner mer informasjon om Corporate Action i dette online-kurset fra Options Industry Council:\n\n## Tidlig innl\u00f8sning av en opsjon\n\nInnehavere av en long-posisjon i amerikanske opsjoner kan innl\u00f8se opsjonen n\u00e5r som helst f\u00f8r forfall. For \u00e5 innl\u00f8se en long-posisjon i opsjoner, kan en foresp\u00f8rsel om innl\u00f8sning oppgis i handelsplattformen, under Kontosammendrag. \n \nN\u00e5r en foresp\u00f8rsel om innl\u00f8sning legges inn, lukkes opsjonsposisjonen til prisen 0 og en posisjon i det underliggende instrumentet opprettes til innl\u00f8sningskurs. Dette skjer \u00f8yeblikkelig. \n \nKunder b\u00f8r alltid vurdere \u00e5 lukke opsjonsposisjonen i markedet og kj\u00f8pe det underliggende instrumentet hver for seg. Markedsverdien til opsjonen overskrider ofte urealisert gevinst fra \u00e5pning av den underliggende posisjonen til innl\u00f8sningspris.\n\n#### Innl\u00f8sningsfrist\n\nInnl\u00f8sningsforesp\u00f8rsler m\u00e5 oppgis f\u00f8r innl\u00f8sningsfristen, som spesifisert av Saxo Bank; informasjon om dette finner du i oppgj\u00f8rsvilk\u00e5rene for opsjoner i kontrakten. Innl\u00f8sningsfristen for Saxo Banks kunder er f\u00f8r markedsplassens frist, slik at Saxo Bank og deres meglere skal ha tid til \u00e5 formidle foresp\u00f8rselen til markedsplassene. Dersom innl\u00f8sningsforesp\u00f8rsler formidles etter fristen, avvises kundene, og kundene m\u00e5 vente til neste dag til \u00e5 innl\u00f8se f\u00f8r tidsfristen.\n\n#### Siste handelsdag\n\nP\u00e5 den siste handelsdagen vil ikke kunden kunne innl\u00f8se posisjonen, fordi den automatiske innl\u00f8sningsprosessen ved forfall styrer innl\u00f8sning mot oppgj\u00f8rsverdien.\n\nUpdated 12 November 2014\n\nRisikoadvarsel ved aksjeopsjoner\n\n\n\n## En opsjon kategoriseres som et r\u00f8dt produkt fordi det vurderes som et investeringsprodukt med h\u00f8y kompleksitet og risiko.\n\nOpsjoner involverer risiko og er ikke egnet for alle investorer, ettersom de spesielle risikoene knyttet til opsjonshandel kan gj\u00f8re investorene utsatt for potensielt raske og betydelige tap. Rettigheter til opsjonshandel skal gjennomg\u00e5s og godkjennes av Saxo Bank A/S. F\u00f8r investorene kj\u00f8per eller selger en opsjon, m\u00e5 de lese Characteristics & Risks of Standardized Options, ogs\u00e5 kjent som opsjonsinformasjonsdokumentet (ODD). Der beskrives karakteristikken og risikoene ved handel av opsjoner p\u00e5 b\u00f8rs.\u00a0 \n \nSpreads, Straddles, og andre multiple-leg-opsjonstrategier kan medf\u00f8re betydelige transaksjonskostnader, inkludert flere kommisjoner, som kan ha en innvirkning p\u00e5 potensiell avkastning. \u00a0Disse er avanserte opsjonsstrategier og omfatter ofte st\u00f8rre og mer kompleks risiko enn grunnleggende opsjonshandel.\n\n**Kjenn risikoen** \nSaxo Bank A/S er inkorporert i Denmark som en lisensiert bank (lisensnr. 1149) og er regulert av det danske Finanstilsynet, \u00c5rhusgade 110, 2100, K\u00f8benhavn \u00d8, Danmark.\n\nDu kan se flere detaljer om Finanstilsynet og lisensen til Saxo Bank A/S p\u00e5 www.finanstilsynet.dk. Som medlem av EU har Danmark inkorporert EU-direktivene for bank og investering i de danske lovene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6eab9df-d35b-4b07-aa63-64914f3682cb"} {"url": "https://nettsideportalen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:45Z", "text": "# Vil du unng\u00e5 fallgruvene n\u00e5r det kommer til annonsering p\u00e5 nett og websider?\n\nValg av leverand\u00f8r kan ofte avgj\u00f8re om din bedrift feiler eller lykkes. Det finnes en jungel av tilbydere av hjemmesider, synlighet og r\u00e5dgivning. Hos oss finner du frem til gunstige l\u00f8sninger.\n\n\u00a0\n#### **Hva trenger DU hjelp med?**\n\n# Vil du unng\u00e5 fallgruvene n\u00e5r det kommer til annonsering p\u00e5 nett og websider?\n\n### Over halvparten av v\u00e5re kunder velger v\u00e5r Mediapakke l\u00f8sning for \u00e5 n\u00e5 ut til de som ikke aktivt s\u00f8ker etter det de tilbyr.\n\n### Idag bruker 9 av 10 Google n\u00e5r de aktivt s\u00f8ker - De siste \u00e5rene har Google overtatt %22s\u00f8ket%22 fra katalogtjenestene.\n\n\n\nIgjen og igjen ser vi bedrifter som kaster bort penger p\u00e5 aktiviteter mot kunder som ikke er i deres m\u00e5lgruppe og annonsering p\u00e5 steder som ikke effektivt n\u00e5r ut til deres potensielle kunder.\u00a0Derfor tilbyr vi en **portal av tjenester** for \u00e5 hjelpe bedrifter med **nettsider,\u00a0synlighet** og **\u00f8kt salg** p\u00e5 nett.\n\n## Hva kan vi hjelpe deg med?\n\n#### \u00d8ke salget\n\nV\u00e5r spisskompetanse er \u00e5 hjelpe bedrifter med \u00e5 \u00f8ke antall kundehenvendelser og l\u00f8nnsomheten av markedsf\u00f8ringen p\u00e5\u00a0nett.\n\n#### Mediapakka\n\nGjennom v\u00e5r mediapakke med valgfritt dagsbudsjett har til og med de minste bedriftene mulighet til \u00e5 f\u00e5 vist tekst- og bildeannonser p\u00e5 flere av de st\u00f8rste norske nyhetssidene som TV2.no, Hegnar.no, Aftenposten.no og Dinside.no.\n\nBred eksponering\n\n#### Synlighet p\u00e5 Google\n\n9 av 10 bruker Google. For mange virksomheter er det forretningskritisk om de blir funnet her av sine potensielle kunder. Vi hjelper deg \u00e5 bli sett av kundene i det \u00f8yeblikket de s\u00f8ker p\u00e5 Google etter det du tilbyr.\n\n#### Landingssider\n\nProblemet med vanlige hjemmesider n\u00e5r de brukes i forbindelse med annonsering er at de\u00a0egentlig har til hensikt \u00e5 presentere hele bedriften. Dedikerte landingssider har kun et form\u00e5l \u2013 \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 klikke. Dette leverer vi\\!\n\n#### Ny Nettside\n\nGjennom oss f\u00e5r du\u00a0en profesjonell presentasjonsnettside for bedriften. Brukervennlig og enkelt \u00e5 administrere selv med dra-og-slipp-funksjonalitet. Dermed slipper du unna\u00a0dyre konsulenthonorarer for hver gang du skal gj\u00f8re en endring.\n\nVis meg hva jeg f\u00e5r\n\n#### Webhotell\n\nVisste du at 40% forlater sider som bruker mer enn 3 sekunder p\u00e5 \u00e5 laste? F\u00e5 lynraske nettsider og topp sikkerhet med webhotell hos oss. Vi benytter oss av Google sin infrastruktur som er overlegent de tradisjonelle webhotell akt\u00f8rene.\n\nGi meg superspeed\n\n#### Alle Norske Foretak\n\nTrenger du en oversikt over foretak segmentert ut i fra bransje, geografisk tilh\u00f8righet eller selskapsform? V\u00e5r database er kontinuerlig oppdatert med alle norske foretak som er registert i enhetsregisteret eller foretaksregisteret.\n\nGi meg prospekter\n\n#### \u00c5 navigere gjennom jungelen av akt\u00f8rer er ikke lett.\n\nIgjen og igjen ser vi eksempler p\u00e5 bedrifter som har blitt solgt inn p\u00e5 l\u00f8sninger som har\u00a0d\u00e5rlig effekt og som ikke effektivt gir dem flere kunder.\n\nFor mange bedrifter kan det bli\u00a0**forretningskritisk** n\u00e5r de\u00a0ikke klarer \u00e5 n\u00e5 ut til sine potensielle kunder fordi de har tatt feil beslutninger om hvor de skal v\u00e6re synlig.\n\n## \u00d8kt l\u00f8nnsomhet\n\nBedrifter velger oss fordi de \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 mest igjen for pengene de bruker p\u00e5\u00a0synlighet p\u00e5 nett.\n\nGi meg mer for pengene\n\n## Sertifisert av Google\n\nNettsideportalen er AdWords sertifisert av Google. AdWords-sertifiseringen er en profesjonell akkreditering som Google tilbyr personer som mestrer grunnleggende og avanserte aspekter ved AdWords.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f366b687-3eed-4c55-97ea-238ecad54163"} {"url": "http://dokumentarkino.no/om_odk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:34Z", "text": " \n \nOslo Dokumentarkino er st\u00f8ttet av Institusjonen Fritt Ord, Oslo kommune, Bergesenstiftelsen og Norsk filminstitutt \n \n \n-----\n\n \nOslo Dokumentarkino ble etablert i 2003 som en reaksjon p\u00e5 mangelen p\u00e5 tilgang til norske og internasjonale dokumentarfilmer og som en anderledes debattarena. \n \nDen uavhengige dokumentarfilmen utgj\u00f8r et sv\u00e6rt viktig medium for alternative perspektiver p\u00e5 aktuelle saker. Dokumentarfilmskapere tar ofte opp saker som utelates av andre nyhetskanaler. Dokumentarfilmer engasjerer og inspirerer til deltakelse i samfunnsdebatten. \n \nOslo Dokumentarkino setter opp visninger av aktuelle filmer og arrangerer diskusjoner i tilknytning til visningene, hovedsaklig p\u00e5 Cinemateket, Litteraturhuset og Cafeteatret. \n \nOslo Dokumentarkino har tatt initiativ til, st\u00f8tter og tar aktivt del i Doc Lounge Oslo som viser et bredt spekter av dokumentarfilmer i kombinasjon med konserter, quiz, samtaler og annet. Arrangementene foreg\u00e5r p\u00e5 Cafeteatret p\u00e5 Gr\u00f8nland. \n \n \n*The Oslo Documentary Cinema was established i 2003 in response to the lack of access to Norwegian and international documentary films. We organize screenings of documentary films and discussions. The focus is on social, political and environmental issues. Most events take place at Cinemateket, Litteraturhuset (The House of Literature), and Cafeteatret. Our events normally include a film screening and a panel debate. Oslo Dokumentarkino har initiated, support and is an active part of Doc Lounge Oslo. \n \n\\----- \n \n \n \n*Oslo Dokumentarkino arrangerer ogs\u00e5 menneskerettighetsfilmfestivalen Human Rights Human Wrongs i samarbeid med en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, forskningsinstitutter, utdannings- og andre institusjoner i Oslo. Se hrhw.no for mer informasjon. \n \nThe Oslo Documentary Cinema also organises the **Human Rights Human Wrongs Documentary** ****Film Festival*** *in collaboration with a large number of human rights organisations, research institutes, universities and other institutions. See hrhw.no for more information.* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b25bcea-d021-41ee-aa35-931a1f8625db"} {"url": "https://www.bikester.no/sykler/barnesykler/barnesykler-20.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:35Z", "text": "## Barnesykler for barn mellom 6 og 8 \u00e5r\n\nBarnesykler med 20'' tommers hjul passer til barn som er mellom 120-135 cm h\u00f8y. Det kan lokke \u00e5 kj\u00f8pe en sykkel som man kan vokse til men det er morsommere og tryggere \u00e5 sykle p\u00e5 en sykkel med rett st\u00f8rrelse. Blant v\u00e5re 20'' tommers sykler finnes alt fra miniversjoner av bysykler med sykkelkurv til kvikke MTBs. Her finner du sykler med utenforliggende gir og integrerte navgir, fotbremse eller felgbrems. Det er bare \u00e5 velge den modellen som passer best\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3289b85-13af-47b1-bf71-94f3ab02a2f8"} {"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2015/mai/diskuterer_nye_regler_for_kysttorsk_i_sor/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:05Z", "text": "Hopp til hovedteksten\n\n\n\nFoto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet\n\n\n\n# Diskuterer nye regler for kysttorsk i s\u00f8r\n\nEr det et behov for styrkede forvaltningsr\u00e5d for kysttorsk i S\u00f8r-Norge? Det var hovedtemaet p\u00e5 arbeidsm\u00f8tet mellom Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet\u00a0 i Fl\u00f8devigen denne uka.\n\nPublisert: 07.05.2015\n\nVi h\u00f8rer stadig oftere saker i media om torsken som uteblir i fangstene, s\u00e6rlig i Oslofjord-regionen. Havforskningsinstituttets egne unders\u00f8kelser viser ogs\u00e5 historisk sett en kraftig nedgang i torskefisk i dette omr\u00e5det. Sp\u00f8rsm\u00e5let som ble diskutert denne uka var om det er god nok forvaltning av torsken, s\u00f8r for 62. breddegrad? P\u00e5 m\u00f8tet ble de nyeste forskningsdata presentert for Fiskeridirektoratet. \n \n\u00a0\n\n\nFoto: Paulsen, Havforskningsinstituttet\n\n \nDet er ogs\u00e5 en hovedutfordring at kysttorsken s\u00f8r for 62. breddegrad ikke behandles i ICES, det internasjonale forum for fastsetting av kvoter. Dermed kommer det ikke noe internasjonalt forvaltningsr\u00e5d til norske myndigheter. Dette er noe vi i Havforskningsinstituttet b\u00f8r kunne bidra til. \n \n**Veien videre** \nFiskeridirektoratet \u00f8nsker en ny gjennomgang av bestandssituasjonen i det aktuelle omr\u00e5det og dette er \u00e5rsaken til at forskere og forvaltningen m\u00f8ttes i Fl\u00f8devigen for \u00e5 diskutere saken. Om diskusjonene vil f\u00f8re til nye regler avgj\u00f8res av Fiskeridirektoratet p\u00e5 et senere tidspunkt.\n\n\n\nFoto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet\n\n## Fakta om kysttorsk s\u00f8r for 62\u00b0N\n\n**Latinsk navn:\u00a0***Gadus morhua* \n**Gyte-, oppvekst- og beiteomr\u00e5de:** Beiter i fjorder og kystomr\u00e5der. Gyter i fjord- og kystbassenger. Vokser opp i strandsonen 0\u201320 m dyp. \n**St\u00f8rrelse:** Sjelden over 1 m og 20 kg \n**Alder ved kj\u00f8nnsmodning:** 2\u20134 \u00e5r \n**Antall egg:** 0,5\u20135 millioner egg \n**F\u00f8de:** Krepsdyr, skjell og fisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fca481f-f438-491d-82b4-4ec6f3bfe56b"} {"url": "http://www.bergen-filmklubb.no/2016/11/13-11-adjo-solidaritet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:42Z", "text": "## 13.11 \u2013 Adj\u00f8 solidaritet\n\nVi befinner oss i Norge i 1985, hvor s\u00f8ttitallets marxist-leninisme for lengst har m\u00e5ttet vike for nyliberalisme og jappetid. Her m\u00f8ter vi de middelaldrende kompisene Atle og Eigil, henholdsvis psykolog og teaterinstrukt\u00f8r, og begge forhenv\u00e6rende raddiser. De har funnet seg godt til rette i det samfunnet de en gang \u00f8nsket \u00e5 styrte, noe som har gjort dem resignerte og desillusjonerte. De mimrer tilbake til fordums demonstrasjonstog, de har surrealistiske og klaustrofobiske mareritt, alt mens de belger det ene pastis-glasset etter det andre. Hva skjedde med samfunnet? Hva skjedde med dem selv?\n\nV\u00e6r vennlige og konstruktive.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d19eb15c-f6be-43c9-9a9d-16c9dd3fe9bc"} {"url": "https://www.epla.no/handlaget/produkter/862722/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:56Z", "text": "# Ratatasmekke \\#24\n\n\n - \n\nSmekke sydd med forside i bomull, og bakside i bomullsfrott\u00e8 med gummiert bakside. Smekken er dermed vanntett, og sm\u00e5ttisen unng\u00e5r \u00e5 bli v\u00e5t p\u00e5 genseren ;) Skr\u00e5b\u00e5nd i bomull.\n\nDenne smekken har en veldig god st\u00f8rrelse og fasong, s\u00e5 den dekker sm\u00e5ttisen godt :) Smekken er ca. 25 cm fra nederst i halsgropen og hele veien ned. Kan vaskes i maskin p\u00e5 40 grader.\n\n# ratata\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e36a59c-731a-4678-994a-ef09a7a159b5"} {"url": "http://reaction-image.net/elite-partner-sker-sex", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:05Z", "text": "### Elite partner s\u00f8ker sex - gratis\n\nI starten var det litt irriterende, men n\u00e5 begynner vi \u00e5 bli s\u00e5nn selv. Dessuten forklarer vi fordelene med EliteSingles-medlemskapet og retter oss mot registrerte brukere med v\u00e5r fremgangsplan. Dette betyr at de vil ha lav fettprosent og h\u00f8y muskelmasse, noe som ogs\u00e5 er en form for undervekt og som vi ser b\u00e5de hos gutter og jenter, ser hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0d2c9a9-171c-4e79-8166-9281a7cce569"} {"url": "http://docplayer.me/1761231-Bruk-av-vokterhund-og-andre-forebyggende-tiltak-mot-rovdyrskader-pa-bufe-erfaringer-og-inntrykk-fra-studietur-til-usa-1996.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:29Z", "text": "1 1 BRUK AV VOKTERHUND OG ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK MOT ROVDYRSKADER P\u00c5 BUFE - Erfaringer og inntrykk fra studietur til USA 1996 Inger Hansen, Forsker (husdyretologi), Planteforsk Tj\u00f8tta fagsenter, 8860 Tj\u00f8tta Martin E. Smith, Freelance/forsker (viltbiologi), Norsk institutt for naturforskning (NINA/NIKU), \u00d8vre R\u00f8tte, 7710 Sparbu \u00d8yvind Trondsen, Sauebonde og gjeterhundtrener (har utf\u00f8rt delfors\u00f8k p\u00e5 vokterhundprosjektet for Tj\u00f8tta fagsenter), 2533 Unset, Hedmark INTRODUKSJON Form\u00e5let med studieturen var tredelt; 1. Skaffe en oversikt over metoder for \u00e5 redusere rovdyrskader p\u00e5 bufe brukt i USA. 2. Etablere personlig kontakt med de fremste forskere i USA som jobber med rovdyr/bufeproblematikken. 3. Unders\u00f8ke mulighetene for import av vokterhunder fra gode brukshundlinjer, diskutere bruk og opptrening av vokterhunder under ulike forhold, og bes\u00f8ke sauefarmere som bruker vokterhunder til daglig. Turopplegg har v\u00e6rt planlagt av Inger Hansen, Planteforsk, i samarbeid med Dr. Jeffrey Green, Assistant Regional Director, Western Region, ADC og Roger Woodruff, Assistant State Director, Washington, ADC. B\u00e5de Green og Woodruff har v\u00e6rt aktive siden 1976 med \u00e5 etablere bruk av vokterhund som beskyttelse av husdyr mot rovdyrangrep. ADC st\u00e5r for\u00f8vrig for \u00abAnimal Damage Control\u00bb, og er en instans som sorterer under det amerikanske landbruksdepartementet: United States Department of Agriculture, Animal and Plant Health Inspection Service (USDA-APHIS). Til ADC, som driver med utvikling av forebyggende tiltak mot skadedyr generelt, kan man henvende seg f.eks. for \u00e5 f\u00e5 veiledning og hjelp ang\u00e5ende forebyggende tiltak mot rovdyrskader. ADC har egne forskningssentra som driver med utvikling og evaluering av ulike metoder og tiltak.\n\n, 2533 Unset, Hedmark INTRODUKSJON Form\u00e5let med studieturen var tredelt; 1. Skaffe en oversikt over metoder for \u00e5 redusere rovdyrskader p\u00e5 bufe brukt i USA.\")\n\n2 2 I det f\u00f8lgene har vi gitt beskrivelser av inntrykk fra turen og en beskrivelse av hvordan vi mener vokterhund kan brukes mest effektivt i Norge. STUDIETUR 9 april: Fly fra Trondheim - Fornebu - New York - Denver. Leide bil og kj\u00f8rte til Fort Collins, Colorado. 10 april: M\u00f8te med Dr. William Andelt (viltspesialist ved Colorado State University Extension Service i Ft. Collins). CSU s \u00abExtension Service\u00bb betyr at de er tilgjengelige for \u00e5 hjelpe b\u00f8nder med sp\u00f8rsm\u00e5l om problemer som oppst\u00e5r omkring vilt. Andelt er ogs\u00e5 en mye brukt foredragsholder, s\u00e6rlig innen omr\u00e5det predasjon. Han skrev doktorgraden sin p\u00e5 atferd hos coyote (Canis latrans) og har jobbet mye med forskjellige typer tiltak mot predasjon, blant annet vokterhund, som han er en relativt sterk talsmann for. Hans erfaringer er fra statene Kansas, Colorado, og delvis Wyoming. Her har han funnet at vokterhund kan v\u00e6re et godt hjelpemiddel mot coyote, streifhunder (C. familiarus), rev (Vulpes vulpes), bj\u00f8rn (Ursus sp.), puma (Felis concolor), og bobcat (Lynx rufus). Hans erfaring fra bruk av lama (Lama lama) og esler (Equus asinus) som vokterdyr er heller negative. Noen individer er brukbare mot coyote og hund, men lama og esler er antagelig ikke selv trygge verken mot bj\u00f8rn eller puma. Han har ogs\u00e5 liten tro p\u00e5 avskyl\u00e6ring med brekkmiddel (LiCl m.m.). F\u00e5 forskere har lykkes med teknikken og positive effekter er kortvarige og har sjeldent kunne reproduseres. Vi spiste lunsj sammen med Dr. Andelt, Dr. Green og Dr. McGrew (som ogs\u00e5 har drevet en del vokterhundforskning). Her diskuterte vi noen av de politiske problemer omkring etablering av vokterhund, samt dagens problemer med dyrevernaktivister som pr\u00f8ver \u00e5 hindre mange av ADC s viltkontroll-teknikker (bl.a. jakt med hund, snare/fellefangst, giftstoffer). Etterp\u00e5 dro vi til Denver for \u00e5 treff Dr. Dennis Jordon, en veterin\u00e6r som er spesialist p\u00e5 innsamling og frysing av hundes\u00e6d (tilsluttet International Canine Genetics Inc. (ICG)). Denne prosessen er godt utviklet i USA. Import av s\u00e6d til Norge kan v\u00e6re aktuelt ved\n\n\n\n3 3 oppbygging av nye brukshundlinjer eller vokterhundraser. En stor fordel med import av s\u00e6d framfor levende avlsdyr er at s\u00e6den ikke er underlagt de strenge karantene-bestemmelsene (4 m\u00e5neder for hunder importert fra land utenfor EU). Vokterhunder kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 samle s\u00e6d fra, og blant hunder generelt vil ca % av s\u00e6dcellene ikke t\u00e5le frysing. Ved \u00e5 importere noen f\u00e5 avlstisper og s\u00e6d fra flere hannhunder kan man p\u00e5 kort tid f\u00e5 en populasjon med h\u00f8g genetisk variasjon. Drektighetsprosenten ved inseminering av tispa er ca. 75% for store hunderaser. Spiste middag i lag med Bill og Susan Andelt, selvsagt med mer diskusjon omkring deres arbeid med coyote og vokterhund. 11 april: Vi ble hentet p\u00e5 hotellet av forskerne Guy Connolly og Robert Phillips som jobber ved National Wildlife Research Center i Ft. Collins (NWRC, tidligere Denver Wildlife Research Center, vedlegg 1), som ivaretar forsknings-siden av ADC. Her og p\u00e5 flere feltstasjoner jobber over 160 folk med \u00e5 utvikle metoder mot mange forskjellige problemer mellom vilt og mennesker. Blant annet utvikling av teknikker for \u00e5 kontrollere rotter og andre gnagere; metoder for \u00e5 redusere fare for kollisjon mellom fugl og fly p\u00e5 flyplasser; \u00e5 redusere skade fra fugler p\u00e5 dyrket mark og i fiskeoppdrett; utpr\u00f8ving av trygghet og effektivitet av giftestoffer for desimering av skadedyr; kontroll av den brune treslangen i Guam; utvikling av immunocontreceptive vaksiner og metoder til ulike viltarter som har for store populasjoner; utvikling av bedre og mer humane feller; og selvsagt forebyggende tiltak mot rovdyrskader p\u00e5 bufe. Flere forskere presenterte en kort oppsummering av sitt arbeid, og vi hadde en god diskusjon med Connolly og Phillips om v\u00e5re rovdyrproblemer i Norge (begge har jobbet med emnet i nesten 30 \u00e5r). Mange l\u00f8sninger som er tillatt i USA er ikke aktuelle under norske forhold, f.eks. d\u00f8dsfeller og brukt av giftstoff. Begge forskere mente at vokterhund er et aktuelt hjelpemiddel mot rovdyr, men bare som ett av flere tiltak. Effektiviteten til en vokterhund er bl.a. avhengig av antall rovdyr og deres press p\u00e5 husdyrpopulasjonen. Connolly og Phillips hadde ikke s\u00e6rlig tro p\u00e5 kj\u00f8ttfe som alternativt vokterdyr. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 prege mange nok sau til kj\u00f8ttfeet, og tiltaket vil bare fungere innenfor sm\u00e5 avgrensa omr\u00e5der.\n\n\n\n4 4 Stort sett all deres forskning har v\u00e6rt konsentrert til coyote-predasjon p\u00e5 husdyr. Blant annet har de utviklet \u00abM44\u00bb, som n\u00e5r den avfyres sender en dose Natrium Cyanide opp i coyotens munn, samt et halsb\u00e5nd til husdyr som inneholder giften \u00abcompound 1080\u00bb (Natrium Monofluoracetate), slik at coyoten vil f\u00e5 i seg en d\u00f8dlige giftdose n\u00e5r den angriper. I tillegg har Connolly jobbet lenge med avskyl\u00e6ring med ulike smaksstoffer og brekkmidler. Hovedkonklusjon er at denne metoden for predatorkontroll fungerer d\u00e5rlig. Resultater viser at predatorene sjelden assosierer en avskyl\u00e6ring overfor et d\u00f8dt, forgiftet \u00e5te med et levende bytte. Connolly har heller ikke hatt s\u00e6rlig positive erfaringer mht. bruk av smaksstoffer. Av 12 coyoter som fikk i seg r\u00f8d pepper etter \u00e5 ha angrepet lam med halsb\u00e5nd fyllt med Capcaisin-kjemikaler, sluttet riktignok alle \u00e5 angripe byttet i halsregionen. Men de begynte i stedet \u00e5 angripe lammene bakfra, noe som var en langt mindre human drapsteknikk. Dessuten d\u00f8de 10 av de 12 coyotene innen noen f\u00e5 m\u00e5neder fordi de ogs\u00e5 angrep lam med \u00ab1080-halsb\u00e5nd\u00bb. Coyotene hadde s\u00e5ledes heller ikke utviklet en avsky/redsel overfor halsb\u00e5nd generelt. Ved hjelp av alle ADC-sentrene, samt privat rovdyrbekjempelse har den totale predasjonen i USA blitt redusert med 20% fra 1990 til Imidlertid ble ogs\u00e5 saueproduksjonen redusert med 20% i samme periode, og den st\u00f8rste nedbygginga skjedde i de omr\u00e5der som var mest utsatt for predasjonsproblemer. Etter \u00e5 ha tatt farvel med NWRC kj\u00f8rte vi videre mot Grand Junction, Colorado. Dessverre var v\u00e6ret for d\u00e5rlig til at vi kunne nyte noe av den flotte utsikten gjennom Vail Pass (Rockey Mountains). 12 april: Vi bes\u00f8kte Julie Hansmire ved the Campbell/Hansmire Sheep Ranch (open range) i Cisco, Utah. Omr\u00e5det rundt ranchen er klassifisert som kald \u00f8rken med sv\u00e6rt lite regn per \u00e5r. De laveste omr\u00e5dene var dekt med tett vegetasjon dominert av \u00absagebrush\u00bb (Artemesia sp.) og h\u00f8ge, steile sandstenklippene gav landskapet et s\u00e6rpreg. Ranchen l\u00e5 i en relativt \u00e5pen dal, men var temmelig isolert fra omverdenen. De hadde bl.a. ikke elektrisitet, telefon og n\u00e6re naboer.\n\n\n\n5 5 Familien Campell/Hansmire hadde s\u00f8yer fordelt p\u00e5 5 flokker. Hver av flokkene ble passet av en gjeter til hest (vanskelig terreng uten veier) og 4-5 vokterhunder. Noen av gjeterne brukte gjeterhunder i tillegg. Flokkene beitet i ulike omr\u00e5der og ble drevet regelmessig til nye beiter, avhengig av beitets kvalitet. Om kvelden ble flokken samlet, slik at vokterhundene kunne gj\u00f8re en best mulig jobb. Gjeteren dro tilbake til ranchen for natta. Morsauene var av rasen Rambouillet (hvit-fjes som flokker seg godt, lette \u00e5 h\u00e5ndtere, godtar lett vokterhunder), mens farrasen var Suffolk (flokker seg d\u00e5rlig, vanskeligere \u00e5 h\u00e5ndtere, kan v\u00e6re hard mot hunder). Krysningslamma ble f\u00f8rsteklasses slaktelam. Julie Hansmire brukte n\u00e5 tyrkiske Akbash-hunder og hadde ca. 30 stk. av dem totalt p\u00e5 ranchen. Uten vokterhunder ville det ha v\u00e6rt umulig \u00e5 drive med sau i deres beiteomr\u00e5de, som strakk seg fra grensen mellom Utah/Colorado og hele veien \u00f8stover til Vail Pass (4 t. kj\u00f8retur). Vokterhundene beskyttet sauene mot angrep av bj\u00f8rn, puma, bobcat, og coyote. Hundene fungerte ogs\u00e5 uten problemer i omr\u00e5der med mye turister og turg\u00e5ere om sommeren. De var ikke aggressiv overfor folk, men viste ikke s\u00e6rlig interesse overfor mennesker, heller. De hadde imidlertid angrepet og drept l\u00f8shunder som beveget seg inn i omr\u00e5det og de kunne finne p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe etter og skremme terrengsyklister. Julie var helt klart en sv\u00e6rt dyktig vokterhundeoppdretter, og hun gav oss flere viktig r\u00e5d mht. pregingsprosessen mellom valp og sau (vedlegg 2). Hun startet pregingsprosessen p\u00e5 6 ukers-stadiet, og satt gjerne hele valpekullet i lag med 3-10 lam i en innhegning p\u00e5 5 x 5 m. Her var valpene til de var ca. 4 m\u00e5neder. Deretter ble de flyttet til st\u00f8rre innhegninger med sau. I denne perioden var det spesielt viktig \u00e5 l\u00e6re hundene \u00e5 bli hos flokken, og de ble straffet dersom de s\u00f8kte til folk. Ved 6 mnd. alder var de modne for \u00e5 pr\u00f8ve seg i utmarka. Dette sosialiseringsprogrammet er for\u00f8vrig identisk med pregingsmetoden vi ble anbefalt p\u00e5 v\u00e5r studietur i Israel. Julie selekterte for uavhengighet og hunder som viste sterke underkastelsessignaler. Hun krevde at hundene skulle kunne komme p\u00e5 innkalling. Det var ingen problemer \u00e5 holde hundene i kennel atskilt fra sau gjennom vinteren, noe som vil v\u00e6re aktuelt i Norge. Hundene ble faktisk enn\u00e5 mer bundet til sau etter noen m\u00e5neder atskilt fra dem. Vi likte alle sammen godt gemyttet til Julie s hunder, men det var nok Julie selv som hadde \u00e6ren for det gode resultatet mer enn avlsmaterialet. Hun var villig til \u00e5 selge oss s\u00e6d eller levende hunder.\n\n, mens farrasen var Suffolk (flokker seg d\u00e5rlig, vanskeligere \u00e5 h\u00e5ndtere, kan v\u00e6re hard\")\n\n6 6 13 april: Reisedag. Kj\u00f8rte ca. 10 timer til Idaho Falls, Idaho. 14 april: Bes\u00f8kte Quinn Jacobson ved U. S. Sheep Experiment Station (USSES) i Dubois, Idaho. Denne forsknings-stasjonen h\u00f8rer under U. S. Department of Agriculture - Agricultural Research Service (USDA-ARS, innhold fra siste Progress Report, samt artikler fra stasjonen er vedlagt som vedlegg 3 og 4). Dette var stedet hvor Green og Woodruff f\u00f8rst introduserte bruken av vokterhunder i USA (i 1976). Stasjonen er fortsatt en aktiv bruker av vokterhunder. Her har de pr\u00f8vd ut mange forskjellige raser over tid, men n\u00e5 brukes stort sett Akbash. USSES har ogs\u00e5 begynt noen eksperimenter med esel og lama som vokterdyr. De forel\u00f8pige resultatene er ikke s\u00e6rlig positive, og man vil antagelig ikke satse mye tid p\u00e5 videre fors\u00f8k med slik vokterdyrarter. Ideen om preging av sau og geit til storfe hadde sin opprinnelse her p\u00e5 stasjonen, og en del forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det foreg\u00e5r fortsatt (mesteparten av denne forskningen skjer p\u00e5 USDA-ARS s Jornada Experimental Range i New Mexico). Sambeiting mellom sau (geit) og storfe er ikke bare en metode for \u00e5 redusere predasjon, men gir ogs\u00e5 en betydelig bedre beiteutnyttelse. Ogs\u00e5 her brukes Rambouillet som morrase krysset med farrasen Suffolk. Stasjonen har ogs\u00e5 avlet andre saueraser som Columbia, Targhee og Polypay, alle med et opphav fra Merino-rasen. Stasjonen bruker ulike beitehabitater (lavland, h\u00f8yland), og en god del av disse beiteomr\u00e5dene likner de norske fjell- og skogsbeitene. P\u00e5 grunn av stor avstand mellom enkelte beiteomr\u00e5der m\u00e5 stasjonen transportere sau med bil mellom vinter- og sommerbeiteomr\u00e5dene. P\u00e5 sommerbeite her har de problemer med svartbj\u00f8rn, grizzlybj\u00f8rn, puma, \u00f8rn, og i framtida kanskje ogs\u00e5 med ulv (en del av beitearealet ligger n\u00e6r Yellowstone National Park, hvor man n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 reintrodusere ulv). Sauestasjonen delte ogs\u00e5 opp besetningen i flokker \u00e0 1000 dyr p\u00e5 beite. Sauene ble fulgt av et par vokterhunder og av gjetere til hest med et gjeterhunder som samlet sauene for kvelden. Gjeterne overnattet vanligvis i felt (flyttbare teltbaser). De fikk bonus for hvert lam over 90% de fikk hjem slakteferdig. Jacobson sa at det ikke hadde oppst\u00e5tt problemer mellom mennesker og hund, selv om en turiststi i tilknytning til Yellowstone Park gikk rett gjennom omr\u00e5det. Men de hadde opplevd at en hund, som var sv\u00e6rt sosial overfor folk, var blitt stj\u00e5let av turister. Noen hunder hadde skremt folk n\u00e5r de satt i gang med\n\n\n\n7 7 varslingsprosedyrene. Jacobson understreket at bruk av vokterhunder ikke var et enkelt tiltak, og r\u00e5det oss til ikke \u00e5 bruke hund, dersom det fantes andre l\u00f8sninger. 15 april: Kj\u00f8rte ca. 11 timer fra Idaho Falls til Pasco, Washington for \u00e5 treffe Roger Woodruff hos Edward og Tina Headley (Headley Farms, sm\u00e5bruker med sau og geit og tidligere pyreneerhund-oppdretter). De brukte Pyreneere som vokterhund mot coyote og rev, samt mot \u00abto-beinte\u00bb predatorer. Hundene var meget sterkt preget til sau, men var tydelig skye overfor folk, da Tina var sv\u00e6rt restriktiv med menneskelig kontakt. Hundene virket for reserverte etter v\u00e5r mening. P\u00e5 den annen side hadde de aldri hatt noen klager p\u00e5 hundene. De bodde i et relativ tettbebygd omr\u00e5de med mange skoleunger, og \u00f8nsket bl.a. ikke at ungene skulle kj\u00e6le med dem eller f\u00f4re dem. Dette var ikke noe problem, siden hundene var s\u00e5 sky folk at det var vanskelig for Tina selv \u00e5 kalle dem inn n\u00e5r det var n\u00f8dvendig. Tina valgte Pyreneerhund fordi disse er mindre aggressive enn f.eks. Akbash. Hun lot tispa valpe i sauebingen, slik at valpene var i lag med sau fra de ble f\u00f8dt. Allerede ved 6 ukers alder var bindingen til sau meget god. Selv tok hun kontakt med valpene kun en gang pr. uke i forbindelse med helsesjekking. Hun \u00f8nsket ikke at valpene s\u00f8kte kontakt med henne, og holdt dem konsekvent p\u00e5 minst 4 m avstand. Videre brukte hun sterke dominanssignaler (la dem p\u00e5 rygg) for \u00e5 kontrollere hundene, ingen lydighetstrening utover dette. Tina mente det kunne ta opptil et par uker for \u00e5 f\u00e5 sau som var uvant med hund til \u00e5 akseptere hunder i flokken. Det var avgj\u00f8rende for et godt resultat at tilvenningen foregikk i en relativt liten innhegning. Avgj\u00f8rende ogs\u00e5, var at man brukte hunder som viste tydelige underkastelsestegn og som allerede var preget godt til sau. Tina ville mer enn gjerne v\u00e6re behjelpelig med import av godt brukshundmateriale til Norge. Dersom vi \u00f8nsket \u00e5 satse p\u00e5 Pyreneerhund anbefalte hun oss \u00e5 kj\u00f8pe hunder fra Buddy Brown i Tennessee (sauefarmer og vokterhundoppdretter), som hun hadde kj\u00f8pt sine egne avlsdyr fra. 16 april: Kj\u00f8rte et par timer sammen med Roger til Moxee, Washington for \u00e5 treffe storfarmeren Simon Martinez (S. Martinez Livestock, Washington State s st\u00f8rste saueprodusent med over sau). Dyrene hans beitet i flokker av , hver med 1 gjeter med gjeterhund(er) og 1-2 vokterhunder. Han brukte fortrinnsvis krysningshunder mellom\n\n\n\n8 8 rasene Anatolian Shepherd (Tyrkia) og Shar Planinetz (Jugoslavia). Totalt gjennom \u00e5ret utnyttet han et beiteareal p\u00e5 ca m\u00e5l\\!\\!. Habitatet varierte fra \u00f8rken ( mm. regn pr. \u00e5r) til h\u00f8yfjell og skogkledte lier. Vi var ute i felt sammen med Martinez for \u00e5 se p\u00e5 drifta hans i praksis. Den f\u00f8rste gjeteren vi hilste p\u00e5 var fra Peru. Han foretrakk \u00e5 bruke beina framfor \u00e5 bruke hest. Til saueflokken sin brukte han to gjeterhunder og to vokterhunder (en unghund og en tispe med tre valper). Begge var Anatolian/Shar Planinetz-krysninger. Unghunden var tydelig kontakts\u00f8kende overfor oss, og det virket nesten som om han var mere preget p\u00e5 gjeteren enn p\u00e5 saueflokken. Faktisk var alle gjeterne vi traff utenlandske. Flesteparten var fra S\u00f8r-Amerika og kom til USA p\u00e5 en 3-\u00e5rs kontrakt. De kunne v\u00e6re ute med sauene d\u00f8gnet rundt hele \u00e5ret. Det fantes ingen amerikanere som var villige til dette. Martinez sine gjetere sov ute i transportable brakker. Andre praktiserte \u00e5 ligge i teltleire eller \u00e5 vende tilbake til ranchen om natten, avhengig av hvor langt ute i felt de jobbet. Ofte ble en person ansatt for \u00e5 ta h\u00e5nd om utkj\u00f8ring av proviant, vatn og hundef\u00f4r til leirene. Denne personen hadde ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 flytte campen hver 3-4. dag. Vi var med ut og flyttet campen til en annen gjeter, som brukt hest og hadde med seg en Shar Planinetz og en Border Collie. Vokterhunden var vennligsinnet, tok seg en hilserunde og ferdig med det. Martinez sa at det var vanlig for hundene \u00e5 patruljere i en radius av 1,5-3 km rundt saueflokken. I dette omr\u00e5det var det mest problemer med coyote, men ogs\u00e5 med svartbj\u00f8rn, puma og noe \u00f8rn. Vi diskuterte fordeler og ulemper med ulike saueraser. Martinez anbefalte Columbian breed under norske forhold, da disse flokker seg godt og har en ullkvalitet som t\u00e5ler et fuktig klima. 17 april: Vi dro videre i retning Portland, der vi en avtale med Jay Lorenz, som har arbeidet med vokterhund i lag med ekteparet Coppinger siden slutten p\u00e5 70-\u00e5rene. To forskjellige grupper begynte forskning p\u00e5 vokterhunder i 1976: USSES i Idaho, under Dr. Jeffrey Green og Hampshire College i Massachusetts under Dr. Ray Coppinger. Coppinger s\n\n\n\n9 9 gruppe importerte brukshundmateriale fra aktive vokterhundmilj\u00f8er i Europa, og var spesielt interesserte i grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l mht. atferdsm\u00f8nstre, fysiologisk basis for atferden, samt effektiviteten hos ulike vokterhundraser. Green s gruppe unders\u00f8kt kun de hunderaser som allerede var lett tilgjengelig i USA. Green s gruppe var mest interessert i det praktiske resultatet - fungerte hundene mot predasjon eller gjorde de ikke. Begge gruppene jobbet hardt for \u00e5 inntrodusere bruk av vokterhund mot det \u00f8kende coyoteproblemet. Vi m\u00f8tte Jay Lorenz, Rod Krischke (District Supervisor, ADC) og Roger Woodruff til en hundeprat p\u00e5 ADC-kontoret i Portland. Lorenz ga oss et interessant foredrag om generelle trekk ved vokterhundenes atferd. Generelt for vokterhundrasene er at de viser typiske valpetrekk- og signaler, selv i voksen alder; underdanighet, ambivalent atferd (usikkerhet i form av \u00abapproach/withdrawal\u00bb), varsling, reaksjon p\u00e5 alt ukjent, sterk flokktilh\u00f8righet mm. I tillegg har de en hodeform og en \u00f8restilling som likner en stor valp. Dette er atferder/signaler som alle er grunnleggende for vokterhundegenskapene, og som sauene tolker positivt fordi de er sv\u00e6rt forskjellig fra atferden/signalene til voksne predatorer. Figuren p\u00e5 s. 71 i vedl. 5 viser relasjonen i utvikling (ontogoni) mellom noen av dagens hunderaser (arbeidstyper) og ville arter innen hundefamilien. De store vokterhundrasene har mange trekk som vi finner igjen hos valper av de ville canidene. En gjeterhund er derimot avlet for egenskaper som spiller over et st\u00f8rre spekter av de ville artenes voksne atferd (modent kroppspr\u00e5k og utseende, viser b\u00e5de orientering mot byttet (eye) og jaging, men ikke avliving). De polare spisshundrasene ligger enn\u00e5 n\u00e6rmere sine forfedre i s\u00e5 m\u00e5te (lengst til h\u00f8yre i figuren). Den beste vokterhunden finner man lengst til venstre p\u00e5 utviklingsskalen i figuren. En god vokterhund m\u00e5 oppfylle tre krav: den m\u00e5 ikke viser predatoratferd (trustworthy) den m\u00e5 holde seg til saueflokken (attentive), og den m\u00e5 beskytte flokken, noe som ligger i egenskapen at den reagerer overfor alt ukjent (protective). Flere vitenskaplige artikler forklarer dette temaet grundigere. Vi inviterte Lorenz og Krischke ut til middag og fortsatte diskusjonen omkring adferd hos vokterhund og praktiske muligheter for \u00e5 etablere vokterhund som et forebyggende tiltak i Norge. Lorenz trodde at saueholdet m\u00e5tte legges om f\u00f8r det er mulig \u00e5 bruke hund under norske forhold. Vi vet at hundene fungerer, det gjelder kun \u00e5 finne den beste m\u00e5ten \u00e5 bruke\n\n\n\n10 10 dem p\u00e5. Saueholdet m\u00e5 tilpasses hundenes karakteristiske atferd, slik at hundene kan f\u00e5 gjort en best mulig jobb. Personlig likte Lorenz rasen Maremma (Italiensk) best. The Coppingers har gode kontakter i Italia og vil kunne v\u00e6re behjelpelige med \u00e5 velge ut godt brukshundmateriale for oss. 18 april: Tok fly fra Portland til Chicago - Copenhagen - Oslo - Trondheim. Diskusjon Vi tror det er gode muligheter for \u00e5 kunne bruke vokterhunder i Norge som et forebyggende tiltak mot rovdyrskader. Saueprodusentene i rovdyrutsatte omr\u00e5der i USA har etter hvert blitt helt avhengig av hunder for \u00e5 redusere rovdyrtapene. Antallet farmere som bruker vokterhund i de vestlige statene i USA bare \u00f8ker. I Idaho bruker n\u00e5 100% av de kommersielle saueprodusentene (\\>1.000 v.f.s.) vokterhund som en del av driftsopplegget\\! Dette er b\u00f8nder som for 15 \u00e5r siden ikke hadde tro p\u00e5 vokterhunder i det hele tatt. Vokterhunder er n\u00e5 i bruk i mange omr\u00e5der med habitattyper som er noks\u00e5 like norske forhold. Likevel er driftsformene i de to landa temmelig forskjellig, og for at bruk av vokterhund skal kunne bli et mest mulig effektivt tiltak p\u00e5 utmark, m\u00e5 det vurderes om sauedrifta kan legges noe om her hjemme. F\u00f8rst og fremst er det n\u00f8dvendig med sau som flokker seg godt (de norske sauerasene kan via avl og preging endres til \u00e5 bli mer flokkbevisste, eller man kan lete etter utenlandske raser med et sterkt flokkinstinkt), og det m\u00e5 i tillegg brukes gjeter for \u00e5 samle sauene for natta. Et sp\u00f8rsm\u00e5l som da reiser seg, er om de norske utmarksbeitene har stor nok f\u00f4rproduksjon til at sauene kan beite s\u00e5pass tett. Grunnet tildels skrinne beiter \u00f8nsker man i dag at sauene skal spre seg s\u00e5 mye som mulig i terrenget, slik at tilveksten skal bli god. Mulige problemer med vokterhunder er en tendens til ogs\u00e5 \u00e5 jage bort alt vilt som kommer inn i n\u00e6romr\u00e5det, og man kan ikke se bort fra at enkelte hunder kan jage fugl og kanskje sprenge ungdyr av reinsdyr, elg og r\u00e5dyr. Vi tror at problemet n\u00e5r det gjelder jaging av reinsdyr kan l\u00f8ses ved \u00e5 ha noen f\u00e5 tamrein g\u00e5ende i n\u00e6rheten av innhegningen som brukes under pregingsprosessen mellom hund og sau p\u00e5 valpestadiet. En Akbash-oppdretter har\n\n\n\n11 11 solgt hunder til reindriftseiere med stor suksess. Muligens kan sammen teknikken brukes ogs\u00e5 for elg og r\u00e5dyr. Et annet usikkerhetsmoment er hvordan vokterhundene vil klare seg mot jerv. Ingen i USA hadde erfaring med konfrontasjoner mellom jerv og hund. Siden jerven ikke er s\u00e5 rask til beins som de andre store rovdyra v\u00e5re, er det sannsynlig at den kan g\u00e5 til motangrep hurtigere. Men vi regner med at ogs\u00e5 jerven vil v\u00e6re noks\u00e5 lettskremt (reagerer b\u00e5de p\u00e5 varsling og urinmarkering), og at den vil s\u00f8ke lettere tilgjengelig f\u00f8de andre plasser enn i de omr\u00e5der hvor vokterhunder benyttes. Bare med pr\u00f8ving kan dette sp\u00f8rsm\u00e5let besvares. Siste problemet med bruk av vokterhund i Norge vil v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 en generell akseptanse fra folk omkring som blir ber\u00f8rt av hundholdet. Det at beiteomr\u00e5dene ofte ligger tett innp\u00e5 bebyggelse og at hundehold i Norge generelt er sv\u00e6rt restriktivt, gj\u00f8r ikke toleransen overfor l\u00f8shunder h\u00f8gere. Dette problemet kan fors\u00f8kes \u00e5 l\u00f8ses med en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for \u00e5 kartlegge hva folk vet, tror, f\u00f8ler, \u00f8nsker, er redd for, osv. n\u00e5r det gjelder vokterhund. Deretter kan det lages et informasjonsprogram som fokuserer p\u00e5 de mest aktuelle misforst\u00e5elser blant publikum. I USA begynner de n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 over fra Pyreneerhund til andre vokterhundraser som Akbash, Shar Planinetz og ulike rasekrysninger, hvilke er mer aktive og mer aggressive overfor rovdyr enn Pyreneerhunden. Dette mener de kan v\u00e6re n\u00f8dvendig, siden rovdyra (spesielt coyotene) etter hvert fors\u00f8ker \u00e5 tilpasse seg bruken av vokterhunder. F.eks. angriper coyotene n\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 dagtid, og \u00e8n flokk kan avlede hundene mens en annen g\u00e5r til angrep p\u00e5 bufeet. Likevel kan Pyreneerhunden v\u00e6re god som \u00abnybegynner-rase\u00bb. I de tidligste studiene til Green og Woodruff egnet 80% av pyreneerhundene seg som vokterhunder (bandt seg godt til flokken, angrep ikke bufe), mens 70 % av Akbash-hundene var brukbare. 65 % av de Anatolske vokterhundene skadet lam, mens bare 10 % av Pyreneerhundene gjorde dette. N\u00e5r det gjelder import av nytt brukshundmateriale til Norge, har vi to forslag. Vi kan enten importere pyreneerhund-s\u00e6d fra gode og friske brukshundlinjer i USA, og bruke tisper som allerede finnes i Norge. Dette vil v\u00e6re den desidert rimeligste l\u00f8sningen. Eller vi kan se p\u00e5 mulighetene for import av levende avlsdyr fra EU-land, fortrinnsvis fra vokterhundraser som\n\n\n\n12 12 ikke er registrert som egen rase i NKK enn\u00e5. Dette vil forenkle forholdet mellom oss og NKK/rasehundklubbene. Vi kan ogs\u00e5 foresl\u00e5 rasene Akbash eller Maremma (et f\u00e5tall registrert i NKK), som begge er sv\u00e6rt tiltalende raser. Ekteparet Coppinger vil kunne v\u00e6re behjelpelige med import av godt brukshundmateriale fra Europa for oss. I USA har de v\u00e6rt gjennom en \u00e5rs vanskelig innkj\u00f8ringsperiode der ingen har trodd p\u00e5 vokterhund-prosjektet, b\u00f8nder og naboer har v\u00e6rt negativt innstilte, og det har v\u00e6rt konflikter i forhold til oppdrettere. F\u00f8rst da noen sauefarmere selv fikk pr\u00f8ve riktig pregede vokterhunder i besetningene sine - med stor suksess - begynte hjulene for alvor \u00e5 rulle. Dette var den beste markedsf\u00f8ring av prosjektet en kunne tenke seg. I Norge st\u00e5r vi n\u00e5 i startgropa til den vanskelige innkj\u00f8ringsfasen, og vi m\u00e5 nok regne med at det vil ta tid f\u00f8r bruk av vokterhund kan bli akseptert ogs\u00e5 her hjemme. Stor takk rettes til Jon Swenson (NINA/NIKU), John Linnell (NINA/NIKU) og Paul Harald Pedersen (Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag, MVA) for finansiering av studieturen til Martin Smith, samt til Sentraladministrasjonen i Planteforsk for reisestipend til dekking av Inger Hansen sin reise. Uten finansiell st\u00f8tte hadde ikke studieturen v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4814b14-034b-4367-a9a0-c498c41bce0d"} {"url": "https://www.nokiantyres.no/innovativt-arbeide/ankerpigger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:22Z", "text": "# Ankerpigger\n\n \nAnkerpiggen er en bred, robust st\u00e5lpigg med mange kanter som forbedrer grepet rett fremover ved akselerasjon og bremsing. Piggens brede bunnflens st\u00f8tter piggen og forbedrer sidegrepet.\n\nDet robuste piggfestet garanterer p\u00e5litelig bremsegrep. Dekkets cap & base konstruksjon, med et spesielt kraftig bunnsjikt, l\u00e5ser piggen ordentlig i m\u00f8nsterblokken og forbedrer kj\u00f8reegenskapene ogs\u00e5 p\u00e5 barmark.\n\n### Vinn nye Nokian Hakkapeliitta vinterdekk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a318666c-d9e6-4205-8582-09100ad977b3"} {"url": "http://ffm.no/2015/01/12/72-prosent-normal-en-teaterforestilling-av-og-med-kristin-grue/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:01Z", "text": "\n\n# 72 PROSENT NORMAL \u2013 en teaterforestilling av og med Kristin Grue\n\n12\\. januar 2015 av Line W\u00e5ler\n\nForestillingen er basert p\u00e5 Kristin Grue\\`s liv og handler om det \u00e5 vokse opp med et funksjonshemmet s\u00f8sken, og f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re annerledes. Spilles p\u00e5 Det Norske Teater 6 og 17 februar 2015.\n\n72 prosent normal er en forestilling av og med Kristin Grue, basert p\u00e5 hennes egen oppvekst med et funksjonshemmet s\u00f8sken og historier og opplevelser fra andre med fysiske funksjonshemminger i hennes n\u00e6re omgangskrets.\n\nResultatet er en monolog fra \"den friskes\" perspektiv, om alle tankene hun har gjort seg gjennom livet om det \u00e5 vokse opp med noen som er \"annerledes\". Grue \u00f8nsker ikke \u00e5 moralisere, men \u00e5 \"avmystifisere\" folk i rullestol og snakke om det kanskje ikke alle t\u00f8r snakke om: Om f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re annerledes, om det \u00e5 v\u00e6re flau og men samtidig nysgjerrig. Og kva gj\u00f8r det med et s\u00f8skenforhold n\u00e5r den ene m\u00e5 ha s\u00e5 mye mer hjelp enn den andre?\n\n*-\"Vi var en s\u00e5nn familie som alltid gjorde mye sammen. Jeg husker vi var p\u00e5 s\u00f8ndagsturer\u00a0i skogen. Jeg syntes det var s\u00e5 flaut med den rullestolen\\! Det passet ikke med rullestol i\u00a0skogen. Derfor sa jeg at jeg ikke ville p\u00e5 s\u00f8ndagstur. Jeg sa at det var teit \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur, selv\u00a0om jeg egentlig syntes det var ganske koselig. Mye ten\u00e5ringstrass ble nok veldig\u00a0forsterket\",* sier hun p\u00e5 nettsiden til\u00a0Voksne for barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49475453-5ce3-44d6-af8a-0b3ff64b39a5"} {"url": "http://mathildesverdenas.blogspot.com/2013/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:48Z", "text": "\n\n## fredag 28. juni 2013\n\n### P\u00e5 tur med Elle\n\n \n\n \n\nMellom jobb, Steinkjerfestival og pakking til ferietur er det tid for en liten luftetur med Elle i feriens favoritt-plagg\u00a0\n\nfra Line of Oslo.\u00a0\n\nElle er ei lita Trondheimsfr\u00f8ken som er p\u00e5 ferietur til Steinkjer. En glad og vimsete cockerspaniel:)\n\n \n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nArmb\u00e5nd og festivalpass i skj\u00f8nn forening\\!\u00a0\n\nIkveld blir det bl.a konsert med \u00c5ge Aleksandersen...juhuu\\! (ps. jobb i morgen\\!:))\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nHa en superfin festival, og for dere som ikke skal dit...\n\nha ei superfin helg\\!\\!\\!\n\nfredag, juni 28, 2013 3 kommentarer: \n\n## onsdag 26. juni 2013\n\n### Festivalantrekket \\!?:)\n\n \nNeida jeg har ikke tatt ferie, men n\u00e5 er det like f\u00f8r...\n\nMen f\u00f8rst er det Steinkjerfestival med herlig musikk og masse liv og r\u00f8re i byen.\n\n \nFestivalantrekket er klart...hehe, intet planlagt...v\u00e6ret f\u00e5r v\u00e6re avgj\u00f8rende om det blir sommerlig i sandaler eller en god og varm strikk.\u00a0\n\nFavorittbuksa fra Please vil iallefall bli p\u00e5 mine ben\\!\n\n \n\n\n \n\nEn liten smak p\u00e5 tidlig h\u00f8st...\n\nDeilig strikk fra Line of Oslo\n\nSkjerf fra Tif\\&Tiffy\n\n \n\n\n \n\n\n\n \n\u00a0Vi sees p\u00e5 festival da folkens\\!\\!\\!\n\nonsdag, juni 26, 2013 4 kommentarer: \n\n## torsdag 20. juni 2013\n\n### SANSELIGE ROM\n\n \n\nHer f\u00e5r dere litt flere bilder fra boken.\u00a0\n\nI boken finner dere mange spennende bloggere og personligheter. Bl.a Rune fra Mathildes verden\\!\\!\\!,\u00a0\n\nKjersti fra Kjerstis Lykke, Bente fra Bohemian Sense og\u00a0\n\nSynn\u00f8ve fra Nord Design.\n\n\"Sanselige Rom\" er en hyllest til skandinaviske hjem. Den er full av vakre bilder og herlige id\u00e9er fra de mest kreative skandinaviske interi\u00f8rbloggerne. Bli med inn i en spennende Verden. G\u00e5 p\u00e5 oppdagelse i eventyrlige stuer, rustikke kj\u00f8kken og sanselige soverom og la deg inspirere til \u00e5 skape et personlig og vakkert hjem.\n\n \nBoken er p\u00e5 200 sider med mer enn 450 fargebilder. Den er trykt i flott kvalitet med stivbind og smussomslag og flott kobbertrykk p\u00e5 tittelen.\u00a0\n\n \nFranciska Munck-Johansen kjent fra bloggen*\u00a0Franciskas Vakre Verden\u00a0*og blader som Vakre Hjem, Interi\u00f8rmagasinet, Maison etc. st\u00e5r bak boken. Den inneholder et utvalg av de beste artiklene hennes, i tillegg til vakre bilder og inspirerende id\u00e9er fra utvalgte interi\u00f8rbloggere. \n \nSanselige Rom er oppf\u00f8lgeren til suksessb\u00f8kene Sanselig Sommer og Sanselig Jul.\n\n \nBoken vil bli lansert i l\u00f8pet av september.\n\n\n\n \n\n\n\n\n\nFin torsdag\\!\n\n \ntorsdag, juni 20, 2013 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 19. juni 2013\n\n### Ute i hagen\n\n \n\nSnart midtsommmer og hagen blomstrer vakkert.\u00a0\n\nJeg storkoser meg ute i min hage. Det er fin rekreasjon og det gj\u00f8r godt for kropp og sjel.\u00a0\n\nJeg liker ikke \u00e5 klippe plen, men heldigvis har vi fin arbeidfordelig p\u00e5 akkurat det her i huset, og dessuten er det blitt mindre med plen med \u00e5rene. Barna er blitt store og det er lite med fotballsparking p\u00e5 plena n\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n \nDette er Huset i Hagen. Her hadde jeg hjemmebutikk fra 2004 frem til vi startet Mathildes verden for fire \u00e5r siden.\u00a0\n\nN\u00e5 er det min s\u00f8nn nr.to som bor der n\u00e5r han er hjemme.\n\n \n\nGod natt og dr\u00f8m s\u00f8tt alle sammen, i morgen kommer en ny vakker dag\\!\n\nMathildes Verden kl. \n\nonsdag, juni 19, 2013 2 kommentarer: \n\n## mandag 17. juni 2013\n\n### Hjemme hos Rune\n\n \n\n \n\nI det siste \u00e5ret har Rune restaurert og pusset opp hjemme.\u00a0\n\nRune bor i Gamle Kongevei, i et lite gammelt trehus fra 1901.\u00a0\n\nHan har tatt godt vare p\u00e5 den gamle sjelen i huset, og stilen er personlig og gjennomf\u00f8rt med en miks av industri, vintage,klassisk og design.\u00a0\n\n \nRune er glad i det naturlige og enkle, og vil at bl.a det nyoppussa kj\u00f8kkenet skal v\u00e6re hjemmekoselig men ogs\u00e5 funksjonelt. Betong, treverk, st\u00e5l, kurv, grov lin, skinn og blomster gir \u00a0tilsammen et r\u00f8ft, maskulint og varmt uttrykk.\u00a0\n\nVegger, tak og gulv er malt hvite foruten en kontrastvegg i betong. Sort kj\u00f8kken fra Kvik, hvitevarer i st\u00e5l og praktisk reol p\u00e5 hjul understreker det industrielle uttrykket.\n\n\u00a0\u00a0\nLamper, m\u00f8bler og dekket\u00f8y er fra Mathildes verden :\u00a0\n\nNordal, Tolix, Jielde, TineKHome, DayHome, Oisouoi, House Doctor og Nicolas Vah\u00e9, Mateus og mange flere\n\n \n\nNyt de vakre bildene som er tatt av Jeanette Schult-Jessen.\n\n \n.JPG)\n\n.JPG)\n\n.JPG)\n\n.JPG)\n\n\n\n \nI\u00a0september kommer en ny bok fra Franciska Munck-Johansen: Sanselige Rom\n\nRune vil v\u00e6re med i denne boken\\!\\!\\!\n\n \n\n\n \n\"Sanselige Rom\" er en hyllest til skandinaviske hjem ,og den er full av vakre bilder og herlige id\u00e9er.\n\nSanselige Rom er oppf\u00f8lgeren til Sanselig Sommer og Sanselig Jul.\n\n \nBoken vil bli lansert i l\u00f8pet av september, og selvf\u00f8lgelig kan du bestille/reservere boken allerede n\u00e5\\!\n\nfirstname.lastname@example.org tlf.97266008 FB:mathildesverden\n\n\nmandag, juni 17, 2013 5 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41d4daf5-87a7-4934-9e3b-be4a540ff80a"} {"url": "http://docplayer.me/4212927-Kunnskapstinget-2010-deling-og-dialog-moteord-eller-nyttige-verktoy-for-virksomheten-tirsdag-28-september-2010-thon-hotel-bristol-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:53Z", "text": "1 Deling og dialog - moteord eller nyttige verkt\u00f8y for virksomheten? TIRSDAG 28. SEPTEMBER 2010 Thon Hotel Bristol, Oslo Samarbeidspartnere:\n\n\n\n2 En konferanse om kunnskap, teknologi og nye arbeidsformer, i regi av Den Norske Dataforening i samarbeid med Abelia og Tekna Deling og dialog moteord eller nyttige verkt\u00f8y for virksomheten? Er kunnskap kjent fordi det er delt? Er det forst\u00e5tt fordi det er tilgjengelig? Dette er temaene n\u00e5r Dataforeningen for 8. gang arrangerer Kunnskapstinget. Kunnskapsintensive virksomheter vil kjenne seg igjen i en del utfordringer knyttet til det \u00e5 ivareta, spre, dele og videreutvikle kunnskap. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re kunnskapen kollektiv. Akt\u00f8rer i b\u00e5de privat og offentlig sektor etablerer fagnettverk, analyserer samhandlingsprosesser og tar i bruk sosiale medier for \u00e5 etablere dialog og samarbeid med kunder, publikum og partnere. Beste praksis for noen er ukjent praksis for andre. Er det s\u00e5 vanskelig som noen skal ha det til, eller kan man hente ut betydelige effekter uten \u00e5 bruke tid p\u00e5 omfattende strategier og verkt\u00f8yvalg? Hva skjer n\u00e5r de ansatte tar i bruk de verkt\u00f8yene de synes er mest effektive uten at det er nedfelt i en IT-strategi? Hvem vet hvor skoen trykker; sluttbrukeren eller IT-direkt\u00f8ren? Hva fungerer og hvem b\u00f8r ta beslutningen? Kan teknologi bidra til \u00e5 skape kollektiv kunnskap, slik at man kan etablere effektive arbeidsformer og ta bedre beslutninger? Har sosiale medier erstattet samtalen ved kaffeautomaten? Konferansens m\u00e5l er \u00e5 gi et innblikk i konkrete erfaringer og skape diskusjon rundt hva som skal til for \u00e5 lykkes. Samarbeidspartnere:\n\n\n\n5 Praktiske opplysninger og p\u00e5melding: Kunnskapstinget 2010 arrangeres 28.september p\u00e5 Thon Hotel Bristol, Kristian IV s gt. 7, Oslo Deltakeravgift konferanse: Medlemspris (Medlemmer i Dataforeningen/Abelia/Sivil\u00f8konomene) P\u00e5melding f\u00f8r 20. sept 10 P\u00e5melding etter 20.sept 10 Ordin\u00e6r pris P\u00e5melding f\u00f8r 20. sept 10 P\u00e5melding etter 20.sept 10 NOK 3500,- eks mva NOK 4980,- eks mva NOK 3900,- eks mva NOK 5380,- eks mva P\u00e5melding Bekreftelsesbrev og faktura sendes etter mottatt p\u00e5melding. Vi tar forbehold om endring av foredragsholdere og eventuell avlysning av kurs/seminar ved for f\u00e5 p\u00e5meldinger. Avbestilling P\u00e5meldingen er bindende. Ved avmelding/forfall innen 20.september 2010 refunderes avgiften, fratrukket et gebyr p\u00e5 kr. 500,-. Ved avmelding etter 20.september 2010, refunderes ikke avgiften. Deltakere som er forhindret fra \u00e5 m\u00f8te, kan erstattes med en annen deltaker. Ved uteblivelse refunderes ikke avgiften. Kun skriftlig avbestilling gjelder. Medlemskap Ved innmelding etter 1. juli betaler du halv pris for ditt medlemskap, dvs. kr 750,00 (ogs\u00e5 for bedrifter). Det gir deg rabatt p\u00e5 alle v\u00e5re kurs og seminarer, Computerworld fritt tilsendt, tilgang til Norges st\u00f8rste IT-faglige nettverk og rabatt p\u00e5 b\u00f8ker m.m. Hvis du melder deg inn i Dataforeningen samtidig med p\u00e5melding til Kunnskapstinget 2010, s\u00e5 f\u00e5r du delta til medlemspris. Programkomiteen for Kunnskapstinget 2010 best\u00e5r av: Monica Var\u00f8y Haga, Statoil ASA Ane Gjennestad, Itera ASA Erik Hornnes, Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Iman Winkelman, Sivil\u00f8konomene Knut Rolland, Steria Ellen Daleng, Computas AS Renny Bakke Amundsen, EUCIP Norge AS Bj\u00f8rn Deverill-Mathisen, Computas AS Edgar Valdmanis, Den Norske Dataforening Kontaktinformasjon: Silje Endsj\u00f8 Den Norske Dataforening Tlf: Epost: Offentlig kommunikasjon og parkering: Parkering: Hotel Bristol har egen garasje. Parker p\u00e5 fremsiden av hotellet og kontakt resepsjonen for mer informasjon. Pris kr 50 per time, maks kr 350 per dag. Ankomst med kollektivtransport: Alle T-bane-linjer stopper p\u00e5 Stortinget T-banestasjon eller Nationaltheatret stasjon. Dataforeningens faggrupper Knowledge Management og Ledelse og strategi i samarbeid med Abelia og Sivil\u00f8konomene. S\u00f8lvsponsor: Gullsponsor: Itera Consulting er en ledende leverand\u00f8r av innovative l\u00f8sninger som knytter teknologi til mennesker, prosesser og tjenester. I Norge kjenner mange oss som Objectware, en av bransjens sterkeste merkevarer innen smidig systemutvikling. I 2010 innlemmet vi imidlertid et bredere kompetansespekter og ga selskapet navnet Itera Consulting. Med kompetanse som spenner over r\u00e5dgivning, brukeropplevelse, portaler, business intelligence, smidig utvikling innen Microsoft.NET og Java, prosjektledelse og applikasjonsforvaltning er vi n\u00e5 en totalleverand\u00f8r som er i stand til \u00e5 v\u00e6re kundens partner i hele IT-l\u00f8sningens livsl\u00f8p. Itera Consulting har virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Ukraina.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73a8d545-23bf-4ca2-b315-cd5dd547e292"} {"url": "http://docplayer.me/1261367-Rapport-forvaltningsrevisjon-innkjop-melhus-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:31Z", "text": "\n\n\n\n. Samtidig sp\u00f8r vi om kommunen ved anskaffelser f\u00f8lger lov og forskrift om offentlige anskaffelser.\")\n\n5 3. PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 3.1 Problemstilling 1: F\u00f8lges innkj\u00f8psordningen som Melhus kommune har inng\u00e5tt med S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag fylkeskommune? Fra ble Melhus kommune tilsluttet S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Fylkeskommunes (STFK) innkj\u00f8psordning. Dette inneb\u00e6rer at kommunen kan benytte STFKs sentrale rammeavtaler og rabattavtaler som STFK har fremforhandlet med leverand\u00f8rer. Melhus kommune er forpliktet til \u00e5 benytte STFKs sentrale rammeavtaler. STFK er ansvarlig for at anskaffelsesprosedyre og avtaleinng\u00e5else er i tr\u00e5d med de gjeldende lover og regler. Fylkesavtalen omfatter en rekke leverand\u00f8rer av varer og tjenester. STFK skal holde Melhus kommune oppdatert med hvilke avtaler som er gjeldende til enhver tid. Dette gj\u00f8res i dag ved en presentasjon av utdrag av avtalene p\u00e5 STFKs innkj\u00f8psportal, hvor Melhus kommune gis lesetilgang. STFK er ansvarlig for oppdatering av denne. Med utgangspunkt i fylkesavtalen vil vi unders\u00f8ke om kommunens innkj\u00f8pere benytter fylkesavtalen. 3.2 Revisjonskriterier Problemstillingen belyses ved hjelp av f\u00f8lgende revisjonskriterie: Innkj\u00f8psordningen skal overholdes. At innkj\u00f8psordningen skal overholdes er konkretisert til to delkriterier: Kjennskapen til innkj\u00f8psordningen og om innkj\u00f8psordningen f\u00f8lges. Kriteriene er utledet ut fra avtalen om tilknytning til innkj\u00f8psordningen. 3.3 Problemstilling 2: F\u00f8lges lov og forskrift om offentlige anskaffelser? Ny lov om offentlige anskaffelser med tilh\u00f8rende forskrifter ble iverksatt Hensikten med regelverket er \u00e5 fremme konkurranse om kommunale oppdrag, unng\u00e5 at kommunene favoriserer lokalt n\u00e6ringsliv ved st\u00f8rre anskaffelser og samtidig bidra til effektive innkj\u00f8p og kostnadsbesparelser. Konsekvensene av den nye loven er strengere krav til innkj\u00f8psfunksjonen. Brudd p\u00e5 loven medf\u00f8rer til dels strenge reaksjoner i form av b\u00f8ter til kommunene, og kan ogs\u00e5 medf\u00f8re krav om erstatning fra akt\u00f8rer som lider \u00f8konomiske tap som f\u00f8lge av bruddet. Loven er fra fulgt opp med opprettelse av en nasjonal klagenemnd for offentlige anskaffelser KOFA. Loven og dens betydning for offentlige innkj\u00f8p, stiller b\u00e5de kommunale innkj\u00f8pere og revisorer overfor nye utfordringer. Forskriften gjelder for alle offentlige anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Dette er et omr\u00e5de hvor det tidligere har v\u00e6rt ulike regelverk. Reglene er ment \u00e5 oppfylle Norges forpliktelser i henhold til E\u00d8S-avtalen, og bygger p\u00e5 direktiver gitt av EU. I lov om offentlige anskaffelser blir det stilt krav til oppdragsgiver om \u00e5 opptre med god forretningsskikk og h\u00f8y forretningsetisk standard i den interne saksbehandlingen, samt \u00e5 sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverand\u00f8rer. Alle anskaffelser skal v\u00e6re basert p\u00e5 konkurranse og oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutsigbarhet, gjennomsiktighet og etterpr\u00f8vbarhet ivaretas gjennom hele anskaffelsesprosessen. Videre skal utvelgelse av kvalifiserte leverand\u00f8rer og tildeling av kontrakter, skje p\u00e5 grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Forskriften gir prosedyreregler for inng\u00e5else av offentlig kontrakter om kj\u00f8p av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Det er et generelt prinsipp at anskaffelsene skal skje ved Revisjon Midt-Norge IKS Side 5 av 12\n\n\n\n. I forskriften er kontraktsverdien omtalt som terskelverdier.\")\n\n7 Til sp\u00f8rsm\u00e5let om kommunen har skriftlige retningslinjer for anskaffelser, svarer 16 virksomhetsledere at kommunen har dette. 2 virksomhetsledere har ikke besvart sp\u00f8rsm\u00e5let, 1 har svart nei mens 2 har svart vet ikke. Det er i h\u00f8ringssvaret fra kommunen opplyst at alle virksomhetsledere har f\u00e5tt grunnleggende informasjon og oppl\u00e6ring gjennom lederoppl\u00e6ringa. I den forbindelse ble det trykt opp et hefte med offentlige anskaffelser hvor ogs\u00e5 fylkesavtalen inngikk. Dette heftet vil n\u00e5 bli tatt inn i kommunens elektroniske h\u00e5ndbok for styringsdokumenter, EQS. Det er positivt at kommunen vektlegger lederoppl\u00e6ringa p\u00e5 innkj\u00f8psomr\u00e5det. At styringsinformasjon n\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelig elektronisk er et bra tiltak. Tilstrekkelig informasjon om anskaffelsesrutiner er viktig for \u00e5 sikre god etterf\u00f8lgelse av kommunens avtaler og regelverk Innkj\u00f8psordningen skal overholdes Kjennskapen til innkj\u00f8psordningen? Revisors funn Flesteparten av virksomhetslederne er involvert i anskaffelser ved sin enhet. De fleste opplyser at de har noks\u00e5 god kjennskap til rammeavtalene innenfor fylkesavtalen. Opplysninger om leverand\u00f8rene og varegruppene innenfor fylkesavtalen innhentes via fylkeskommunens hjemmeside. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om de bruker fylkeskommunens hjemmeside for \u00e5 hente ut opplysninger om leverand\u00f8rer innenfor fylkesavtalen er de fleste svarene fordelt p\u00e5 av og til, noks\u00e5 ofte og meget ofte/alltid. Et lite mindretall svarer meget sjelden/aldri. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om det er lett \u00e5 orientere seg i fylkesavtalen, svarer de fleste at det noks\u00e5 ofte er lett. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om informasjon om fylkesavtalen p\u00e5 fylkeskommunens hjemmeside er god svarer om lag halvparten bekreftende p\u00e5 dette. Et flertall av de resterende har svart at de vet ikke. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om informasjon om fylkesavtalen fra kommuneledelsens side er god, svarer de fleste bekreftende p\u00e5 dette. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen viser at de ansatte kjenner rammeavtalene innenfor fylkesavtalen. Kjennskapen er i denne sammenheng sammenfallende med hvor involvert ansatte er i innkj\u00f8p ved enheten. Opplysninger om leverand\u00f8rene og varegruppene innenfor fylkesavtalen innhentes via fylkeskommunens hjemmeside. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om de bruker fylkeskommunens hjemmeside for \u00e5 hente ut opplysninger om leverand\u00f8rer innenfor fylkesavtalen er de fleste svarene fordelt p\u00e5 av og til, noks\u00e5 ofte og meget ofte/alltid. Et lite mindretall svarer meget sjelden/aldri. Fylkesavtalen blir oppdatert elektronisk. Innkj\u00f8perne m\u00e5 selv g\u00e5 inn p\u00e5 hjemmesiden til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune for \u00e5 hente ut opplysninger om leverand\u00f8rer. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen viser at de fleste av virksomhetslederne benytter seg av dette. Informasjon om fylkesavtalen p\u00e5 fylkeskommunens hjemmeside g\u00e5r p\u00e5 brukervennligheten. N\u00e5r vi sp\u00f8r om informasjonen om fylkesavtalen p\u00e5 fylkeskommunens hjemmeside er god, Revisjon Midt-Norge IKS Side 7 av 12\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a617604-8b57-476e-9f0f-51e3041e5a99"} {"url": "http://pressgr.eu/escort-thailand-knulling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:50Z", "text": "Jeg tror ikke helt p\u00e5, tipper at hun er fra Midt\u00f8sten. Og hun har en kjempedeilig kropp. Hun har verdens deiligste pupper og *escort thailand knulling* fantastisk rompe\\! Mens hun masserte junior fikk jeg kjenne godt p\u00e5 hennes faste kropp. Jeg burde snudd der og da og tenkt at dette gidder jeg ikke, men tenkte at i og med at jeg hadde dratt helt fra Moss til Oslo s\u00e5 kunne jeg gi det et fors\u00f8k til. Kvaliteten p\u00e5 massasjen var middels bra. Dette er ingen en independant eskorte, men styrt av et agency.\n\nEscort harstad thai massasje majorstua thai m\u00f8teplassen logg inn Cartoon 3d Site Porno Aasheim She Male Tube Bi Porno Bj\u00f6ren Gratis Milf. S\u00e5 hvorfor betale for escort lillehammer vil knulle VG Debatt. ESCORT DATE COM THAI MASSASJE SANDEFJORD, Sex escort jenna. Hadde tenkt \u00e5 gi henne en tilbakemelding p\u00e5 Real Escort, men ettersom jeg hadde henne p\u00e5 .. utrulig snil sexy, thait deilig thai dame, her f\u00e5r man virkelig god service, gj\u00f8r alt i . Ser ikke like digg ut som p\u00e5 bildene, men er deilig \u00e5 knulle. \n\n### Escort thailand knulling - canal\n\nMeget s\u00f8t jenteglad og positiv. Fint lokale og grei plassering, men det er ikke henne fra annonsen - langt i fra\\! Tror de skal ha ganske mye ekstra for det og du m\u00e5 anta at det er slemme bakmenn inne i bildet. Ikke alright opplegg - mulig jentene videreformidler seg i mellom og driter i avtaler. Burde snudd i d\u00f8ra. Hun er ingen sylfide, s\u00e5 her er det flotte pupper og rumpe s\u00e5 det holder\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0f8a91c-bc03-4bfc-ae9f-4b834a80678e"} {"url": "https://www.dinside.no/mobil/starter-vpn-nar-du-er-koblet-til-usikret-nett/67433543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:29:59Z", "text": "# Cloak \u2013 VPN\u00a0n\u00e5r det trengs\n\n## Starter VPN\u00a0n\u00e5r du er koblet til usikret nett\n\nKjekt n\u00e5r du er p\u00e5 caf\u00e9, p\u00e5 toget eller lignende.\n\n27\\. mars 2017 kl. 10.28\n\n P\u00e5l Joakim Pollen \n\nEt godt r\u00e5d n\u00e5r det gjelder datasikkerhet er aldri \u00e5 koble seg til ukrypterte nett. Da kan trafikken mellom din enhet og tilgangspunktet snappes opp av andre, og du er derfor sv\u00e6rt s\u00e5rbar mot inntrengere.\n\nMen ofte er det kun ukrypterte nett som er tilgjengelig der du er. Sitter du p\u00e5 en caf\u00e9 i utlandet, p\u00e5 toget eller p\u00e5 en flyplass, er det ofte slik at nettet du kan koble deg p\u00e5 er ukryptert; alts\u00e5 at du ikke trenger noen passord for \u00e5 koble deg p\u00e5.\n\n## Bruk VPN\\!\n\nI slike situasjoner anbefaler vi at du alltid bruker en VPN-tjeneste (Virtual Private Network).\n\n\n\n# Surf sikkert med VPN\n\nKobler du deg til med VPN, vil det nemlig lages en kryptert \u00abtunnel\u00bb mellom deg og VPN-serveren, slik at andre koblet til samme nettverk ikke kan snappe opp trafikken.\n\nDermed kan du ferdes langt sikrere p\u00e5 nett enn du ville ha gjort uten \u00e5 bruke VPN-tjenesten.\n\nEn annen effekt er at du vil f\u00e5 samme IP-adresse som VPN-serveren, s\u00e5 ofte brukes VPN for \u00e5 simulere at du befinner deg i et annet land; for eksempel for \u00e5 f\u00e5 et annet Netflix-innhold enn det som er tilgjengelig i Norge, eller for \u00e5 aktivere Googles fantastiske ansiktsgjenkjenning.\n\n## Kobler deg til automatisk\n\nCloak er en app b\u00e5de for iPhone, Android og Mac som fungerer veldig smart. Den ligger bare i bakgrunnen og f\u00f8lger med p\u00e5 hvilke nettverk du er koblet til, og s\u00e5 snart du kobler deg til et ukjent nettverk, \u00e5pner appen en VPN-oppkobling for \u00e5 sikre deg.\n\n\n\nOm det er et nettverk du stoler p\u00e5, kan du oppheve VPN-oppkoblingen. Det vil appen huske, slik at den da ikke aktiverer VPN neste gang du kobler deg p\u00e5 samme nettverk.\n\nVia innstillingene kan du dessuten velge en VPN-server om du har et spesifikt land-\u00f8nske, samt velge hvorvidt du vil bruke Cloaks VPN n\u00e5r du er koblet til mobilnettet.\n\n## 14 dager gratis\n\nVil du pr\u00f8ve Cloak, kan du bruke tjenesten gratis i 14 dager f\u00f8r du eventuelt m\u00e5 betale for deg, og du trenger ikke \u00e5 legge inn noen kortdetaljer for \u00e5 pr\u00f8ve.\n\n\n\n# R\u00e5d fra en hacker\n\nEt m\u00e5nedsabonnement koster 10 dollar (cirka 85 kroner med dagens kurs), men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 tegne abonnement for en uke ($4) eller et \u00e5r ($100).\n\nDu kan for \u00f8vrig bruke flere enheter tilknyttet samme konto, og Cloak har ingen begrensning p\u00e5 hvor mye data du kan bruke via VPN-tjenesten med disse abonnementene. Klarer du deg med 5 GB i m\u00e5neden, finnes det riktignok en mini-plan som koster tre dollar i m\u00e5neden (cirka 25 kroner).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3437efee-65d1-4ea5-a3cb-1881028ff8d0"} {"url": "http://docplayer.me/123566-Verdi-og-verdighet-nar-man-blir-gammel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:34:01Z", "text": "\n\n\n\n1 Verdi og verdighet n\u00e5r man blir gammel Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling\n\n\n\n2 En viktig del av legekunsten er evnen til \u00e5 observere. Overlat ikke noe til tilfeldighetene, overse ingenting; sett sammen motsetningsfylte observasjoner og gi deg selv god nok tid. Legg merke til det karakteristiske ved hvert landomr\u00e5de; dietten, livsstilen, pasientens alder, talem\u00e5ter, atferd, vaner; til og med hans taushet, hans tanker Hippokrates ( f.kr.)\n\n\n\n3 En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene p\u00e5 r\u00f8vere. De rev kl\u00e6rne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvd\u00f8d. N\u00e5 traff det seg slik at en prest kom samme vei; han s\u00e5 ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, s\u00e5 mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var p\u00e5 reise, kom ogs\u00e5 dit han l\u00e5; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd p\u00e5 ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin p\u00e5 s\u00e5rene hans og forbandt dem, l\u00f8ftet ham opp p\u00e5 eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Bibelen, Luk 10,\n\n\n\n4 Kompetanse Barmhjertighet -grunnlaget for helsearbeideres virke\\!\n\n\n\n\n\n12 Scenario 3 Fru Lie bringes til Akuttmottaket. Her p\u00e5g\u00e5r akkurat en kartlegging av \"un\u00f8dvendige\" innleggelser av gamle. Vakthavende lege og sykepleier besvarer begge et sp\u00f8rreskjema, og begge krysser av for at dette var en un\u00f8dvendig innleggelse. Dette er jo en dement dame som bare trenger pleie. Hva er det etiske problemet? Manglende kompetanse Verdil\u00f8st forskningsdesign Aldersdiskriminering\n\n\n\n13 Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsmeldingen: \"Anslag viser at hver syvende somatisk sykehusseng i 2007 var belagt med pasienter som enten var utskrivningsklare eller som aldri burde v\u00e6rt p\u00e5 sykehus\"\n\n\n\n14 Scenario 4 F\u00f8rste dag p\u00e5 posten ser legen at fru Lie er uklar og forvirret, og i elendig allmenntilstand. Han skriver HLRminus p\u00e5 kurven, og bemerker p\u00e5 visitten at n\u00e5 er dagene tydeligvis talte for \"dette gamle skinnet\". Hva er det etiske problemet? Manglende kompetanse Feilvurdering av prognose Manglende folkeskikk Manglende barmhjertighet Manglende konferering med pasient/p\u00e5r\u00f8rende??\n\n15 Scenario 5 Posten er underbemannet fordi en lege er p\u00e5 DRG-kurs, to sykepleiere er p\u00e5 HMS-kurs, og to andre er p\u00e5 samhandlingsseminar. Derfor blir det ikke tid til \u00e5 f\u00e5 fru Lie opp av sengen. Hun ligger hele dagen i avdelingen. Hva er det etiske problemet? Feil bruk av tid\n\n\n\n16 Scenario 6 Etter en ukes behandling er fru Lie bedre, men det er \u00e5penbart at hun vil trenge videre rehabilitering i noen uker f\u00f8r hun kan komme hjem. Hun \u00f8nsker seg sterkt hjem etter hvert, men motsetter seg \u00e5 komme hjem f\u00f8r hun er kommet mer til krefter, og er sv\u00e6rt engstelig for hvordan det vil g\u00e5. Det samme gjelder familien. Sykepleieren i kommunens bestillerkontor har ordre om \u00e5 unng\u00e5 bruk av kommunale rehabiliteringsplasser s\u00e5 langt som mulig, og bestemmer derfor at fru Lie m\u00e5 reise rett hjem. Dette f\u00e5r b\u00e5de fru Lie og datteren til \u00e5 bryte ut i gr\u00e5t Hva er det etiske problemet? Manglende barmhjertighet Feilplassert lojalitet\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a65b428-3d75-46ba-95b5-a4d7c0d756a2"} {"url": "http://trommepensum.blogspot.no/2014/11/integritet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:12Z", "text": " \n\n## fredag 28. november 2014\n\n### Integritet\n\n \n N\u00e5r du kjenner din identitet og blir truet skal din integritet tre frem og beskytte deg. Ingen skal fortelle deg hvordan du skal spille trommer dersom du er overbevist om noe annet. men du skal ogs\u00e5 v\u00e6re ydmyk. For skjult i integriteten kan det ogs\u00e5 ligge frykt og mangelfull innsikt. \u00a0 \n \n **Sitat:\u00a0** \n*\"I am not bound to win, but I am bound to be true. I am not bound to\u00a0succeed, but I am bound to live up to what light I have.\"\u00a0* \n\u2015\u00a0Abraham Lincoln \n \nTrommeslagere kan f\u00e5 mange kommentarer og \u00f8nsker slengt sin vei. Enten det er fordi instrumentet har for mye volum, eller at tempo gikk en annen vei. Da blir det viktig \u00e5 vite hva som er det riktige. Hvor ansvaret ligger og hvilken rolle du skal spille i dialogen.\u00a0 \n \n Integritet er viktig \u00e5 bruke individuelt, men ogs\u00e5 kollektivt.\u00a0 \n \n En venn av meg fikk beskjed om at de m\u00e5tte bytte ut tre musikere i bandet fordi de s\u00e5 s\u00e5 sure ut p\u00e5 scenen p\u00e5 forrige jobb. Hva skal han svare? De ser sure ut, men de er de beste musikerne. Hva om det ikke er nok \u00e5 v\u00e6re flinkest? At man skal se ut som at man koser seg p\u00e5 jobb ogs\u00e5? \n \nN\u00e5r dette g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 din kunstneriske identitet m\u00e5 du velge. Enten utvikle deg og se potesialet i \u00e5 v\u00e6re glad, happy og smile p\u00e5 TV-jobber. Eller velge det motsatte og tviholde p\u00e5 at kunstneriske ferdigheter er viktigere enn om du sre ut som en glad og forn\u00f8yd musiker p\u00e5 TV-sendinger. \u00a0 \n \n I slike sammenhenger er det viktig \u00e5 vite hva du forsvarer. Er det din kunstneriske intergirtet? Eller er det retten til \u00e5 ignorere kontekst? Er det gruppens funksjon og samho\u00f8d+ E\u00f8\u00f8er skal du forvare prinsipper i avtaleverk og arbeidsrett? \n \nDu har alltid et ansvar og integriteten din viser andre og deg sekv hvem du er. Det sliper din identitet til \u00e5 blir den proffe og lojale musikeren som trengs for et langt liv i bransjen.\u00a0 \n \n For \u00e5 klare seg gjennom dette trenger du motivasjon. hvor kommer den fra? \u00a0 \n \nLage Thune Myrberget kl. \n\n07:12 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26cde50d-30ce-479f-887d-286bb3a5c884"} {"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-242.html?s=33cd9f9ca6f5bbdbf776185f37d5571d", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00758.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:03Z", "text": "Ingjerd\n\n25-09-08, 20:19\n\nHei\\! \n \nVi skal ha styrem\u00f8te 4.10 og da skal vi begynne \u00e5 tenke program for neste \u00e5rs treff. \n \nVi tar gjerne imot innspill til alt selvsagt, men f\u00f8rst og fremst temaer for kveldsforedrag. P\u00e5 siste treff falt det ut, i fjor hadde vi et flott innlegg om S\u00f8r-Afrika. \n \nS\u00e5 kom igjen med temaer, ogs\u00e5 innspill p\u00e5 om dere \u00f8nsker et foredrag eller ikke. \n \nHilsen \n \nIngjerd Ramsfjell \nleder\n\n-----\n\ndesir\u00e9e\n\n26-09-08, 20:42\n\nJeg fikk ikke v\u00e6rt p\u00e5 foredraget med Einar Lunde i regi av VB (?). kanskje invitere ham enav kveldene. Han har hytte i Sandefjordsomr\u00e5det, s\u00e5 selv om det er ferie har han kanskje anledning likevel?\n\n-----\n\nHelene\n\n26-09-08, 20:43\n\nJeg fikk ikke v\u00e6rt p\u00e5 foredraget med Einar Lunde i regi av VB (?). kanskje invitere ham enav kveldene. Han har hytte i Sandefjordsomr\u00e5det, s\u00e5 selv om det er ferie har han kanskje anledning likevel? \n \nHan har jeg veldig lyst \u00e5 h\u00f8re ogs\u00e5\\!\n\n-----\n\ngathj\n\n26-09-08, 23:26\n\nJeg hadde ogs\u00e5 tenkt \u00e5 foresl\u00e5 Einar Lunde..... Ellers hadde det v\u00e6rt kjekt \u00e5 h\u00f8re en voksen (som selv er adoptert) dele sine tanker / erfaringer om det \u00e5 v\u00e6re adoptert.\n\n-----\n\nAnne\n\n26-09-08, 23:50\n\nJeg hadde ogs\u00e5 tenkt \u00e5 foresl\u00e5 Einar Lunde..... Ellers hadde det v\u00e6rt kjekt \u00e5 h\u00f8re en voksen (som selv er adoptert) dele sine tanker / erfaringer om det \u00e5 v\u00e6re adoptert. \n \ndet er jeg enig i\\! \nEn av de tingene som virkelig gjorde adopsjonsforberedende kurs s\u00e5 nyttig for meg, var at dene ene lederen var adoptert, kom til Norge som 4 \u00e5ring og kunne fortelle mye om hvordan hun har opplevd ting. Hun brukte mye av seg selv i disse to helgene og det \u00e5 kunne sp\u00f8rre henne om ting var utrolig godt\\! \n \nhun jobber faktisk i bufetat og har ogs\u00e5 en barnevernutdannelse og var flink til \u00e5 legge frem flere sider av samme sak\\!\n\n-----\n\nzuma\n\n01-10-08, 22:35\n\nJeg kunne tenkte meg og h\u00f8re erfaringene til familier som har reist tilbake til barnenes f\u00f8deland. Jeg tror det er viktig at barna l\u00e6rer \u00e5 kjenne f\u00f8delandet sitt.\n\n-----\n\nIngjerd\n\n02-10-08, 15:27\n\nEn av de tingene som virkelig gjorde adopsjonsforberedende kurs s\u00e5 nyttig for meg, var at dene ene lederen var adoptert, kom til Norge som 4 \u00e5ring og kunne fortelle mye om hvordan hun har opplevd ting. Hun brukte mye av seg selv i disse to helgene og det \u00e5 kunne sp\u00f8rre henne om ting var utrolig godt\\! \n \nhun jobber faktisk i bufetat og har ogs\u00e5 en barnevernutdannelse og var flink til \u00e5 legge frem flere sider av samme sak\\! \n \nJeg er interessert \u00e5 navnet p\u00e5 vedkommende og hvor hun bor i landet.Kan du sende meg en pm?\n\n-----\n\nEva\n\n08-10-08, 16:12\n\nHvor og n\u00e5r er neste treff?\n\n-----\n\nHelene\n\n08-10-08, 16:21\n\nHvor og n\u00e5r er neste treff? \n \nSol\u00e5sen leirsted i Vestfold. Treffet er 7.-9. august 2009.\n\n-----\n\nSilli\n\n15-10-08, 12:55\n\ndet er jeg enig i\\! \nEn av de tingene som virkelig gjorde adopsjonsforberedende kurs s\u00e5 nyttig for meg, var at dene ene lederen var adoptert, kom til Norge som 4 \u00e5ring og kunne fortelle mye om hvordan hun har opplevd ting. Hun brukte mye av seg selv i disse to helgene og det \u00e5 kunne sp\u00f8rre henne om ting var utrolig godt\\! \n \nhun jobber faktisk i bufetat og har ogs\u00e5 en barnevernutdannelse og var flink til \u00e5 legge frem flere sider av samme sak\\! \n \nHeter hun Ellen??\n\n-----\n\nAnne\n\n16-10-08, 22:50\n\nHeter hun Ellen?? \n \nNei, hun heter Anne\\!\n\n-----\n\nLaboline\n\n29-10-08, 18:07\n\nHva med \u00e5 invitere en fris\u00f8r som er god p\u00e5 afrikansk h\u00e5r, som kan vise litt fine/morsomme/ enkle frisyrer til v\u00e5re sm\u00e5 prinser og prinsesser?\n\n-----\n\njama\n\n24-01-09, 13:26\n\n:saflagg:Treffet til h\u00f8sten blir som kjent p\u00e5 vakre Sol\u00e5sen 7.-9.august 2009\\! :saflagg: \n \nVi kommer n\u00e5 til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe mer aktivt med treffet, planlegge aktiviteter for b\u00e5de store og sm\u00e5. Det skal v\u00e6re g\u00f8y b\u00e5de for v\u00e5re sm\u00e5 adopterte og for st\u00f8rre barn. En helg hvor hele familen kan kose seg sammen med ulike aktiviteter, bade, kanskje grille eller bare prate sammen. \n \nVi h\u00e5per det blir mange som kommer til Sol\u00e5sen i august. \n \nVi \u00f8nsker n\u00e5 innspill p\u00e5 hva dere har av \u00f8nsker, forventninger og tanker omkring treffet.\n\n-----\n\nHelene\n\n25-01-09, 22:44\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 ha noe program p\u00e5 fredagen ogs\u00e5, ikke bare presentasjon av oss selv. Slik det var i Bergen (var veldig forn\u00f8yd vi ass\u00e5) Men fler som nevnte at de hadde ikke trengt \u00e5 v\u00e6re mer enn p\u00e5 l\u00f8rdag, for det var jo kun l\u00f8rdag det var program... \nVi pratet vel ogs\u00e5 om p\u00e5 styrem\u00f8te at vi kunne begynne tidligere for dem som \u00f8nsket \u00e5 komme tidligere enn kl 16-17... Mange som har reisevei, s\u00e5 forslaget om \u00e5 ha varme griller, og at vi har med grillmat selv, det stemmer jeg for\\! \nSelvom mange har lang reisevei hjem igjen, hadde litt mer program p\u00e5 s\u00f8ndag ogs\u00e5 v\u00e6rt positivt... men for all del, det er koselig med bare skravling ogs\u00e5. \n \nLactose og hentereise er vel alltid aktuelle temaer som b\u00f8r v\u00e6re med. \n \nHva med \u00e5 f\u00e5 en fra Verdens Barn til \u00e5 komme \u00e5 fortelle om prosessen i SA, eller NorSa prosjektet? Bare slenger ut noen forslag jeg n\u00e5. \n \nHva med Bobbys? Er det for langt fra Oslo? Han hadde nok f\u00e5tt solgt mange produkter:s\u00f8ta:\n\n-----\n\ndesir\u00e9e\n\n26-01-09, 13:52\n\nfilmkveld for de voksne (med filmer med Sa-innhold) \n \n \ndersom treffet prim\u00e6rt dreier seg om nyttige opplysninger om hentereise, laktosefritt kosthold og tilknytning blir det litt kjedelig, sp\u00f8r du meg. Jeg tenker at vi ogs\u00e5 b\u00f8r ha fokus p\u00e5 \u00e5 knytte vennskapsb\u00e5nd og kulturelle b\u00e5nd til landet vi alle er knyttet til, men som vi ikke egentlig kan s\u00e5 mye om.\n\n-----\n\nUMAMA\n\n26-01-09, 14:37\n\nfilmkveld for de voksne (med filmer med Sa-innhold) \n \n \ndersom treffet prim\u00e6rt dreier seg om nyttige opplysninger om hentereise, laktosefritt kosthold og tilknytning blir det litt kjedelig, sp\u00f8r du meg. Jeg tenker at vi ogs\u00e5 b\u00f8r ha fokus p\u00e5 \u00e5 knytte vennskapsb\u00e5nd og kulturelle b\u00e5nd til landet vi alle er knyttet til, men som vi ikke egentlig kan s\u00e5 mye om. \n \nDette h\u00f8res veldig fint ut synes vi\\!:clap:\n\n-----\n\nHelene\n\n26-01-09, 14:59\n\nBare en liten p\u00e5minnelse om hva som ble tatt opp p\u00e5 treffet i Bergen. De to siste \u00e5rsm\u00f8tene har det blitt leid inn barnevakter. Men det fungerer ikk s\u00e5 greit, mange barn er skeptiske, og vil ikke v\u00e6re alene med fremmede som skal passe p\u00e5... Forslaget som kom opp var, hva med \u00e5 ha DVD i naborommet til der vi har \u00e5rsm\u00f8te? Da kan barna se dvd, mens de voksne f\u00e5r med seg \u00e5rsm\u00f8te. Mange trodde det ville fungere bedre enn barnevakter. \n \nDet ble ogs\u00e5 nevnt at vi kanskje burde ha dvd-visning p\u00e5 kveldstid ogs\u00e5, da ikke alle barn legger seg like tidlig. \n \nDette var bare to forslag som kom opp p\u00e5 treffet i fjor, men som jeg syns vi b\u00f8r ta med oss videre\\! \n \nEllers hadde Desir\u00e9e mange fine forslag. Kokekurs har blitt nevnt tidligere, og h\u00f8res spennende ut\\! \n \nH\u00e5per fler vil komme med innspill og forslag. Det er til stor hjelp for gruppa som skal snekre ferdig et program. H\u00e5per \u00e5 lese mange spennende forlsag, s\u00e5 kom igjen folkens\\!:blomster:\n\n-----\n\namelia\n\n26-01-09, 20:30\n\nKanskje noen som er flinke til \u00e5 flette\\\\lage h\u00e5r frisyrer kunne vist litt hvordan det gj\u00f8res?\n\n-----\n\nSilli\n\n27-01-09, 15:57\n\nJeg er med p\u00e5 det meste av forslagene. \nSA mat er noe jeg gjerne vil l\u00e6re mer om, og spise... :knegg: \n \nEllers h\u00e5per jeg at det kanskje blir mat ofte? :s\u00f8ta: Minsten her spiser ofte, siden han er liten og eldstemann spiser lite, og ofte. Og jeg er bare veldig glad i mat. :knegg: \n \nIkke noe problem hvis det er muligheter for \u00e5 sm\u00f8re seg matpakke. \n \nSist var det veldig fint at vi kunne sitte i et fellesrom ved soverommene. Veldig hyggelig \u00e5 snakke med dere andre. :klem1: \n \nHoppeslottet var veldig g\u00f8y. N\u00e5 er jo flere av barna s\u00e5 store at det trengs litt aktiviteter.\n\n-----\n\njama\n\n27-01-09, 19:22\n\nVi har en ide til de store barna og selvf\u00f8lgelig de vokse som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med. \n \nDet finnes en gapahauk p\u00e5 stedet og min frilufts interesserte mann tar gjerne med seg store barn og ellers alle som er int. i \u00e5 sove under stjerne himmelen. \n \nLager b\u00e5l, griller og koser seg. \n \nDet er jo litt avhengig av v\u00e6ret, men selvf\u00f8lgelig blir det sol og fint den helgen.:knegg:\n\n-----\n\nHelene\n\n27-01-09, 19:50\n\nHoppeslottet var veldig g\u00f8y. N\u00e5 er jo flere av barna s\u00e5 store at det trengs litt aktiviteter. \n \nDesverre s\u00e5 kommer ikke hoppeslotteierne i \u00e5r, men det var veldig popul\u00e6rt i fjor\\!:clap: Vi vil savne dere i \u00e5r Gunnbj\u00f8rg, b\u00e5de dere og slotta:knegg:\n\n-----\n\nLilla\n\n27-01-09, 20:21\n\nVi har en ide til de store barna og selvf\u00f8lgelig de vokse som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med. \n \nDet finnes en gapahauk p\u00e5 stedet og min frilufts interesserte mann tar gjerne med seg store barn og ellers alle som er int. i \u00e5 sove under stjerne himmelen. \n \nLager b\u00e5l, griller og koser seg. \n \nDet er jo litt avhengig av v\u00e6ret, men selvf\u00f8lgelig blir det sol og fint den helgen.:knegg: \n \nFor en super ide Jama\\! \n \n \nVi er gjerne med p\u00e5 mange av de andre tingene foresl\u00e5tt her ogs\u00e5 vi da\\! \nGleder oss\\!\n\n-----\n\nF\u00f8be\n\n27-01-09, 20:41\n\nEg held p\u00e5 \u00e5 bli veileder innen nokon som heiter ICDP, som er eit foreldreveiledningsprogram. Opplegget er knallbra\\! Veiledningen g\u00e5r ut p\u00e5 ta tak i den positive relasjonen mellom barn - foreldre/voksen og forsterke den relasjonen enda meir. Er dette noko? \n \nDette opplegget er berekna p\u00e5 alle tyer foreldre, s\u00f8lv knallgode\\!\\!:sol:\n\n-----\n\nAnne\n\n27-01-09, 21:06\n\nHvordan er det med aktivitetene, er de stort sett tilpasset foreldre med barn, eller er det ogs\u00e5 aktiviteter som passer for de som ikke har f\u00e5tt sine sm\u00e5 enn\u00e5?\n\n-----\n\njama\n\n27-01-09, 21:24\n\nIngen ting er klart enda, derfor s\u00e5 viktig at dere kommer med \u00f8nsker. Slik at vi f\u00e5r til ett program som kan passe for de fleste. \n \nOg ja s\u00f8kere uten barn er ogs\u00e5 veldig velkomne, vi skal nok pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til noe til dere ogs\u00e5. Hva \u00f8nsker dere, forventninger til trefffet osv??? \n \nVi var selv med i oslo uten barn for noen \u00e5r siden, veldig koselig var det. \n \nMen for eks. overnatting under \u00e5pen stjerne himmel, er jo ogs\u00e5 veldig koselig for par som venter barn. Kanskje noen som spiller gitar som kommer???? \n \nKom igjen vi er \u00e5pne for det meste\\!\\!\\!\\!\n\n-----\n\nIngjerd\n\n27-01-09, 21:25\n\nHvordan er det med aktivitetene, er de stort sett tilpasset foreldre med barn, eller er det ogs\u00e5 aktiviteter som passer for de som ikke har f\u00e5tt sine sm\u00e5 enn\u00e5? \n \nDet er jo utfordringen for komiteen og styret \u00e5 f\u00e5 til noe som passer for store og sm\u00e5, og ogs\u00e5 for par uten barn.Treffet skal v\u00e6re for alle, uavhengig av om man har f\u00e5tt barn eller ikke. \n \n \nEg held p\u00e5 \u00e5 bli veileder innen nokon som heiter ICDP, som er eit foreldreveiledningsprogram. Opplegget er knallbra\\! Veiledningen g\u00e5r ut p\u00e5 ta tak i den positive relasjonen mellom barn - foreldre/voksen og forsterke den relasjonen enda meir. Er dette noko? \n \n \nF\u00f8be. kan du gi meg noe stoff om dette, har lyst til \u00e5 finne mere ut av det. \nFlott \u00e5 vite om at du l\u00e6rer dette\\!\n\n-----\n\nGunnbj\u00f8rg\n\n27-01-09, 22:05\n\nDesverre s\u00e5 kommer ikke hoppeslotteierne i \u00e5r, men det var veldig popul\u00e6rt i fjor\\!:clap: Vi vil savne dere i \u00e5r Gunnbj\u00f8rg, b\u00e5de dere og slotta:knegg: \n \nMe vil savne treffet og. Pr\u00f8vde \u00e5 sei til bruden at dei burde flytte bryllupet ei helg, men det gjekk jammen ikkje. Men me kjem sterkt tilbake ved seinare treff\\! Dersom noken kjem til vestlandet og hentar kan de endelig f\u00e5 l\u00e5ne slotta ( da\\\\u kan jo kobinere det med ein skravle kveld p\u00e5 verandaen Helene:s\u00f8ta:)\n\n-----\n\nAnne\n\n27-01-09, 22:21\n\nJeg leser p\u00e5 nettsidene til foreningen at det var fire par der i fjor som ikke hadde f\u00e5tt tildeling. Noen av disse hadde kanskje ikke barn fra f\u00f8r, og kan si litt om hvordan de opplevde treffet? var det meningsfullt \u00e5 v\u00e6re der? \nFor oss er det 10 timer i bil en vei. Om det bare er aktiviteter noen timer p\u00e5 l\u00f8rdag, blir det langt \u00e5 reise for oss. \n \nMen jeg kunne tenkte meg et program med b\u00e5de alvor og lek. \n \nBlant annet hadde det v\u00e6rt interessant at noen som har et tett forhold til Afrika kan fortelle om dette. Gjerne noen som har bodd der en tid og er gode til \u00e5 fortelle:knegg: \n \nlaktoseintolleranse er et tema som ber\u00f8rer b\u00e5de de som har f\u00e5tt barn og de som venter. Det hadde v\u00e6rt et interessant tema \n \nHud og h\u00e5r hadde dere vel tema p\u00e5 i fjor, men det skader jo aldri \u00e5 ta det opp igjen. \n \nEllers s\u00e5 finnes det kanskje noen leger eller annet helsepersonell som kan snakke litt ekstra om ops punkter for barn fra SA. Som d-vitamin, laktoseintolleranse, andre sykdommer og ting vi b\u00f8r v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5. Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at mange leger ikke har helt oversikt p\u00e5 dette og at vi som foreldre noen ganger m\u00e5 v\u00e6re forbedret p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re den som kan opplyse legen og ikke omvent. \n \nMat nevner flere og det er jo et spennede tema\\! \n \nEllers ser det jo ut som et flott omr\u00e5de der nede, s\u00e5 uteaktiviteter m\u00e5 v\u00e6re et must\\!\n\n-----\n\nGunnbj\u00f8rg\n\n27-01-09, 22:31\n\nJeg leser p\u00e5 nettsidene til foreningen at det var fire par der i fjor som ikke hadde f\u00e5tt tildeling. Noen av disse hadde kanskje ikke barn fra f\u00f8r, og kan si litt om hvordan de opplevde treffet? var det meningsfullt \u00e5 v\u00e6re der? \nFor oss er det 10 timer i bil en vei. Om det bare er aktiviteter noen timer p\u00e5 l\u00f8rdag, blir det langt \u00e5 reise for oss. \n \n \nMe var det eine paret som var p\u00e5 treff i fjor utan barn. Og hadde det ikkje vert for byllupet hadde me reist i \u00e5r og. Uansett om det blir :babyrull: p\u00e5 oss f\u00f8r eller etter den tid. Mannen var ganske skeptisk i utgangspunktet, kune ikkje skj\u00f8nne korfor me sku tilbringe ei helg ilag med andre berre pga at dei og enten hadde eller skulle adoptere fr\u00e5 SA. Men han var den fyste til \u00e5 sei, at dette m\u00e5 me gjer igjen til neste \u00e5r:blunke1: \nDet \u00e5 kune snakke med andre ansikt til ansikt om tankar, f\u00f8lelsar og stille sp\u00f8rsm\u00e5l til dei som er lengre i prosessen er kjempe flott. For v\u00e5r del var det ikkje dei fast lagde aktivitetane som betyde mest, men gjerne tida imellom aktivitetane. \nMe kom seint fredagskvelden, og var meget nerv\u00f8se n\u00e5r me skulle g\u00e5 inn til dei andre som me tydlig h\u00f8rte hadde det kjekt i lag. Men det var jo ingenting \u00e5 v\u00e6re nerv\u00f8s for. Og har ingen problem med \u00e5 anbefale det til andre som forsatt ventar\\!\n\n-----\n\ndesir\u00e9e\n\n27-01-09, 23:32\n\nVi aner ikke om vi kommer, men dersom vi kommer kan vi kanskje bidra med musikk? Mannen trengs \u00e5 overtales i s\u00e5 fall, men her i huset spiller vi gitar, piano, el-bass, trommer, trekkspill, obo, tverrfl\u00f8ytefl\u00f8yte, blokkfl\u00f8yte og div. perkusjon....\n\n-----\n\nHelene\n\n27-01-09, 23:35\n\nVi aner ikke om vi kommer, men dersom vi kommer kan vi kanskje bidra med musikk? Mannen trengs \u00e5 overtales i s\u00e5 fall, men her i huset spiller vi gitar, piano, el-bass, trommer, trekkspill, obo, tverrfl\u00f8ytefl\u00f8yte, blokkfl\u00f8yte og div. perkusjon.... \n \nJeg h\u00e5per veldig at dere kan komme i \u00e5r\\! :fingre: Det hadde v\u00e6rt koselig det. Kan dere ikke legge til b\u00e5ten der da? :blunke1: Eller kr\u00e6sjer det med Vinjard i \u00e5r ogs\u00e5?\n\n-----\n\nN\u00f8ste\n\n28-01-09, 12:16\n\nDet kan hende vi kommer, men jeg m\u00e5 overtale minmann f\u00f8rst. \n \nKommer vi nok med b\u00e5t, enten v\u00e5r egen eller svigers. Kommer vi med v\u00e5r egen har vi med oss \"tube\" Det er jo interessant b\u00e5de for store og sm\u00e5. Vannaktiviteter er alltid morsomt.:sol: \nVi f\u00e5r se hva som skjer. Det har litt med jobb og overtalelse \u00e5 gj\u00f8re om vi kommer. \n \nEller s\u00e5 kunne jeg tenke meg \u00e5 h\u00f8re litt om hva man trenger \u00e5 ha med seg, opphold, vaksing av kl\u00e6t og utflukter i SA. JEg har litt hette med dette \u00e5 ta med seg kl\u00e6r for 3 uker. Det blir ikke plass til annet. \n \nEllers s\u00e5 inntar jeg all informasjon som anng\u00e5r barn fra SA og landet r\u00e5tt for tiden.\n\n-----\n\ndesir\u00e9e\n\n28-01-09, 12:33\n\nJeg h\u00e5per veldig at dere kan komme i \u00e5r\\! :fingre: Det hadde v\u00e6rt koselig det. Kan dere ikke legge til b\u00e5ten der da? :blunke1: Eller kr\u00e6sjer det med Vinjard i \u00e5r ogs\u00e5? \n \nDet kr\u00e6sjer ikke med Vineyard, s\u00e5 vidt jeg vet. problemet er nokheller at mannen ikke har s\u00e6rlig mye ferie i \u00e5r - og heller ikke en velvillig arbeidsgiver. Alt er litt ut i det bl\u00e5. Kan hende vi kommer med b\u00e5ten, men det kommer an p\u00e5 hvor mange dager vi har til r\u00e5dighet f\u00f8r og etter. Det er ca 8-10 timer med b\u00e5t dit (s\u00e5 vidt jeg husker). B\u00e5ten v\u00e5r g\u00e5r ikke s\u00e6rlig fort... 6,25 knop med full opplasting... \n \nVil jo gjerne komme\\!\n\n-----\n\nUMAMA\n\n28-01-09, 22:00\n\nEller s\u00e5 kunne jeg tenke meg \u00e5 h\u00f8re litt om hva man trenger \u00e5 ha med seg, opphold, vaksing av kl\u00e6t og utflukter i SA. JEg har litt hette med dette \u00e5 ta med seg kl\u00e6r for 3 uker. Det blir ikke plass til annet. \n \nHeisann...alltid kjekt \u00e5 h\u00f8re om ALT om SA\\! Kjenner oss igjen. Ang. kl\u00e6r og vasking osv... Jeg \u00e5 hadde \"hetta\" pga det. \u00c5 kj\u00f8pe inn til jr. her i landet, \u00e5 dro med meg en HEL haug\\!\\!\\!\\!, selv om andre sa vi ikke beh\u00f8vde det...Jeg pakke om og om igjen, for \u00e5 f\u00e5 riktig antall kg. Huff, for et styr. Hadde ant kg lovlig n\u00e5r vi dro, s\u00e5 det var litt problematisk \u00e5 f\u00e5 med seg alt en kj\u00f8pte i tillegg hjem. Det tyngste endte som h\u00e5ndbaggasje. De veide , takk og lov ikke den;) \nAng vasking er ikke det noe problem. P\u00e5 noen av stedene finnes vaskemaskin. Vi var p\u00e5 Elstree, der kunne en f\u00e5 hjelp tror jeg, men jeg skyllte opp i badekaret. Men...Neste gang vi skal nedover...da skal jeg ikke ha med meg noe\\! Bare under t\u00f8y. (knekkebr\u00f8d, tubeoster og posesuooer...kjekt \u00e5 ha f\u00f8re en f\u00e5r handle inn mat).. Ellers skal jeg handle alle kl\u00e6r der nede. Er mega billig\\!\\!\\! f.eks, Jeg kj\u00f8pte meg 7 bukser, av utrolig bra kvalitet, for 1000,-kr. \u00c5 det er veldig billig, for jeg trenger \"stor str\", \u00e5 det er IKKE billig her i Norge. \u00c5 barnet\u00f8y er superbillig. S\u00e5 da kan en kj\u00f8pe litt, \u00e5 sende det hjem p\u00e5 posten. Eller bruke det der nede, \u00e5 gi det bort n\u00e5r en reiser. \u00c5 bruke koffertene til suvernier\\!:sol: \nH\u00e5per det lette litt bekymringen. \nKlem fra en som kom hjem fra SA forsnart 4 mnd sia:)\n\n-----\n\nUMAMA\n\n28-01-09, 22:27\n\nHvordan er det med aktivitetene, er de stort sett tilpasset foreldre med barn, eller er det ogs\u00e5 aktiviteter som passer for de som ikke har f\u00e5tt sine sm\u00e5 enn\u00e5? \n \nHei..hei.. \nVi har v\u00e6rt med p\u00e5 de siste 2 treffene, uten barn. \nDet f\u00f8rste vi var p\u00e5, var i Kristiansand. Da var jeg utrolig spendt p\u00e5 om vi \"hadde\" noe der \u00e5 gj\u00f8re. Var mannen som helst ville dra, \u00e5 jeg var litt s\u00e5nn at jeg ikke synes vi hadde s\u00e5 mye der \u00e5 gj\u00f8re, samtidig som jeg absolut var helt utsultet p\u00e5 all info om SA. Dessuten det \u00e5 snakke utbegrese om adopsjonen v\u00e5r, uten at noen blei \"lei\", var den avgj\u00f8rende \"mangneten\";) \n \nDette treffet, var for oss...helt suverent\\! Kosa meg glugg ihjel. Var s\u00e5 sliten p\u00e5 veien hjem, av alle som hadde proppa oss fulle av info osv, at jeg nesten...jeg sier nesten;)...ikke orka tanken p\u00e5 SA p\u00e5 et d\u00f8gn;) \nSelv om vi var uten unger, var f\u00f8rst og fremst folk med barn, utrolig koselige mot oss. G\u00f8y \u00e5 se alle de herlige unga. Masse nyttig info om SA. Om hentereiser, \u00e5 ikke minst l\u00f8rdag kveld med mannen til zuma, som holdt foredrag om SA. Som sagt, vi satt igjen med s\u00e5 mye flott info, fra mennesker som hadde opplevd det vi skulle, at det var en stor del av \u00e5 oppdage adopsjonen litt p\u00e5 en annen m\u00e5te. Ikke bare v\u00e5r \"lille\" bebisboble\" hjemme liksom. Men se det i \"Live\". \n \nAng treffet n\u00e5 i Bergen, var det \u00e5 hyggelig. Da \"kjente\" vi jo folk igjen, \u00e5 de oss. S\u00e5 da skravle en masse om allt og ingenting. Ang hvo mye jeg fikk med meg av info da, det kan diskuteres. Jeg Hadde liksom f\u00e5tt med meg det meste sist liksom, men alltid koselig \u00e5 f\u00e5 det repitert. Men savne litt mere voksenaktivitet p\u00e5 l\u00f8rdagen. Skulle gjerne h\u00f8rt p\u00e5 zuma mannen en gang til. Alltid flott h\u00f8re p\u00e5 en som \"kan\" SA. Ellers hadde vi det veldig koselig i Bergen \u00e5 alts\u00e5\\! \n \nS\u00e5 jeg/vi, anbefaler s\u00e5 absolut \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 treff uten barn...i allefall 1 treff. Hadde jeg ikke hatt barn til sommern, hadde jeg ikke \"orka\" \u00e5 komme... Men det har vi\\! HURRA\\! ...dere har ALT \u00e5 se fram til\\! Lille gullet er s\u00e5 absolut verdt \u00e5 vente p\u00e5, selv om en kan \"fly\" p\u00e5 veggen sommetider. \n \nH\u00e5per dette hjalp til at det frister til SA treff\\! \nKom til Vestfold, \u00e5 vi skal \"proppe\" dere s\u00e5 full av SA stoff, at dere \"svever\" hjem;) \nKelm fra lykkelig mamma til Jensemann p\u00e5 H\u00f8nefoss:):klem1:\n\n-----\n\nHelene\n\n28-01-09, 22:38\n\nHei \nMen savne litt mere voksenaktivitet p\u00e5 l\u00f8rdagen. Skulle gjerne h\u00f8rt p\u00e5 zuma mannen en gang til. Alltid flott h\u00f8re p\u00e5 en som \"kan\" SA. Ellers hadde vi det veldig koselig i Bergen \u00e5 alts\u00e5\\! \n \n \nDe i Bergen hadde vel h\u00f8rt med tre forskjellige om \u00e5 ha foredrag p\u00e5 l\u00f8rdag kveld. Tror den f\u00f8rste avlyste kort tid f\u00f8re treffet...??? Mulig jeg husker feil, men de hadde ihvertfall pr\u00f8vd \u00e5 skaffe noen til \u00e5 ha innlegg l\u00f8rdag kveld. \n \nS\u00e5 det tror jeg de skal jobbe aktivt for \u00e5 f\u00e5 til i \u00e5r. \nJeg syns ogs\u00e5 det var inteessant \u00e5 h\u00f8re Tor Magne, og det var fler som nevnte det i Bergen at de ville gjerne h\u00f8rt han igjen. \nS\u00e5 vist ikke vi f\u00e5r han Lunde, s\u00e5 kanskje TM vil fortelle mer fra SA??? Eller begge to kan fortelle???\n\n-----\n\ndesir\u00e9e\n\n28-01-09, 22:56\n\nForedrag l\u00f8rdag kveld????? \n \nEr ikke det en super kveld til \u00e5 bruke tiden p\u00e5 \u00e5 bli bedre kjent og ha det g\u00f8y sammen uten unger? \n \nFilmkveld, S\u00f8r-Afrika Quiz eller kokkelering? \nEller kanskje Sa-h\u00e5ndarbeid? \n \nKanskje det bare er meg som tenker slik?:\u00f8ye:\n\n-----\n\nHelene\n\n28-01-09, 22:57\n\nForedrag l\u00f8rdag kveld????? \n \n \n \nDet varer ikke hele kvelden da:blunke1: og kveldene pleier \u00e5 bli sene, veldig sene...\n\n-----\n\nUMAMA\n\n28-01-09, 23:01\n\nDe i Bergen hadde vel h\u00f8rt med tre forskjellige om \u00e5 ha foredrag p\u00e5 l\u00f8rdag kveld. Tror den f\u00f8rste avlyste kort tid f\u00f8re treffet...??? Mulig jeg husker feil, men de hadde ihvertfall pr\u00f8vd \u00e5 skaffe noen til \u00e5 ha innlegg l\u00f8rdag kveld. \n \nS\u00e5 det tror jeg de skal jobbe aktivt for \u00e5 f\u00e5 til i \u00e5r. \nJeg syns ogs\u00e5 det var inteessant \u00e5 h\u00f8re Tor Magne, og det var fler som nevnte det i Bergen at de ville gjerne h\u00f8rt han igjen. \nS\u00e5 vist ikke vi f\u00e5r han Lunde, s\u00e5 kanskje TM vil fortelle mer fra SA??? Eller begge to kan fortelle??? \n \nJa, stemmer vel det n\u00e5r du sier det. Husken min Er litt i \"ammet\u00e5ka\" om dagen:blunke1: \nJeg kan GJERNE h\u00f8r b\u00e5de Lunde og Tor Magne igjen jeg. Alltid interresant \u00e5 h\u00f8re om \"landet v\u00e5rt\". \nI s\u00e5fall, hvis begge skal ha et foredrag, kan jo begge foreldre ha mulighet til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Er kanskje ikke sikkert minin vil v\u00e6re hos \"barnevakten\".\n\n-----\n\ndesir\u00e9e\n\n28-01-09, 23:04\n\nDa m\u00e5 uansett foredraget v\u00e6re knakende godt, ikke bare innholdsmessig men foredragsholderen ogs\u00e5\\! \n \nJeg tror kanskje man blir litt choosey n\u00e5r man jobber med undervisning hele tiden...:liste: \n \nMen jeg har en venninne som har jobbet p\u00e5 barnehjem i SA og hun reiser nedover om en stund for \u00e5 jobbe der igjen (med HIV-smittede barn i CT). dersom hun er i Norge p\u00e5 den tiden, tror dere hun kunne ha bidratt med noe spennende? (hun vet ikke mye om adopsjon, men mange andre ting sikkert). \n \nKanskje s\u00f8nnen til Lunde kunne ha snakket om hvordan det er \u00e5 vokse opp med adoptivs\u00f8sken? Kanskje ikke s\u00e5 vedlig relevant for mange? Han er veldig flink til \u00e5 formidle\\!\n\n-----\n\nHelene\n\n28-01-09, 23:06\n\nMen jeg har en venninne som har jobbet p\u00e5 barnehjem i SA og hun reiser nedover om en stund for \u00e5 jobbe der igjen (med HIV-smittede barn i CT). dersom hun er i Norge p\u00e5 den tiden, tror dere hun kunne ha bidratt med noe spennende? (hun vet ikke mye om adopsjon, men mange andre ting sikkert). \n \nKanskje s\u00f8nnen til Lunde kunne ha snakket om hvordan det er \u00e5 vokse opp med adoptivs\u00f8sken? Kanskje ikke s\u00e5 vedlig relevant for mange? Han er veldig flink til \u00e5 formidle\\! \n \n:clap:H\u00f8res kjempe spennende ut\\! \nJama, f\u00e5 det ned p\u00e5 papir:blunke1:\n\n-----\n\nUMAMA\n\n28-01-09, 23:06\n\nForedrag l\u00f8rdag kveld????? \n \nEr ikke det en super kveld til \u00e5 bruke tiden p\u00e5 \u00e5 bli bedre kjent og ha det g\u00f8y sammen uten unger? \n \nFilmkveld, S\u00f8r-Afrika Quiz eller kokkelering? \nEller kanskje Sa-h\u00e5ndarbeid? \n \nKanskje det bare er meg som tenker slik?:\u00f8ye: \nJo, s\u00e5 absolut\\!...men som Helene sier, s\u00e5 holder noen (bla Helene, Silli,Corvy,UBABA...meg selv..\u00e5 noen flere...) ganske lenge. S\u00e5 vi f\u00e5r nok med oss b\u00e5de foredrag og f.eks Quiz,h\u00e5ndarbeide...eller kokkelering. Artig med \"nattmat\";) \n \nMen det er klart, at det er artig med innspill fra hva de forskjellige \u00f8nsker, \u00e5 s\u00e5 f\u00e5r vi se hva spennende de klarer \u00e5 \"bake sammen\", til sommern.\n\n-----\n\nUMAMA\n\n28-01-09, 23:07\n\n:clap:H\u00f8res kjempe spennende ut\\! \nJama, f\u00e5 det ned p\u00e5 papir:blunke1: \n \nEnig\\! Det var super ide\\`\\!\n\n-----\n\nMarianne\n\n28-01-09, 23:15\n\nDet her h\u00f8res bare bedre og bedre ut:blomster: \n \nN\u00e5r dere i tillegg sier at kveldene blir sene, ja, da er jeg absolutt p\u00e5 nett:blunke1: \n \nJeg synes n\u00e5 alt h\u00f8res flott ut. Dette blir kanskje det f\u00f8rste treffet v\u00e5rt (bare det ikke koliderer med fotball turnering i Alta:fingre:) \nS\u00e5 vi er med p\u00e5 uansett hva:happy1:\n\n-----\n\nigrunn\n\n29-01-09, 00:00\n\nStemmer i for mange gode forslag her.:bloemsmile4: \n \n\\-Synes forslaget om en helsepersonell som forteller om hud/h\u00e5r/d-vitamin /lactoseinnt. hadde v\u00e6rt supert\\! \n \n\\- Alt stoff om SA er fortsatt veldig kj\u00e6rkomment - synes Desiree kom med mange fine forslag. \n \nI forhold til de sosiale aktivitene s\u00e5 hadde afrikansk trommelek, sang , dans v\u00e6rt noe i all fall to fra denne familien ville likt godt. \n \nMat er ogs\u00e5 g\u00f8y og sosialt - kanskje lage en matgruppe som kan lage mat fra SA til l\u00f8rdagskvelden? Har kj\u00f8pt en fin kokebok:http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId= (som jeg riktignok bare har lest i) \n \nEllers h\u00f8res SA Quiz, SA filmkveld ogs\u00e5 veldig ok ut. Tror vi klarer \u00e5 fylle en helg og mere til\\!\n\n-----\n\njama\n\n29-01-09, 00:13\n\nSupert at dere kommer med mange gode ideer, noen har vi allerede tenkt p\u00e5 og noen er nye gode forslag. \n \nMatgruppe er ett veldig godt forslag, det er sosialt og morro og lage mat sammen.\n\n-----\n\nSilli\n\n29-01-09, 15:24\n\nJo, s\u00e5 absolut\\!...men som Helene sier, s\u00e5 holder noen (bla Helene, Silli,Corvy,UBABA...meg selv..\u00e5 noen flere...) ganske lenge. S\u00e5 vi f\u00e5r nok med oss b\u00e5de foredrag og f.eks Quiz,h\u00e5ndarbeide...eller kokkelering. Artig med \"nattmat\";) \n \nVi er i hvertfall med p\u00e5 det meste\\!\\! :klem1: \n \nMed alt det morsomme vi har her kunne vi jo bare utvidet det til et ukesopphold. :knegg:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfeea098-48a9-4e32-bced-d6f69a30f432"} {"url": "https://operaen.no/forestillinger/arkiv/2014/balkongkonsert-norges-musikkhogskole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:35Z", "text": "# Musikkh\u00f8gskolens balkongkonserter\n\n### Ferdigspilt 26. mai 2014\n\n 4 forestillinger / Fra 3. mai til 26. mai\n\nSom en del av sitt ut\u00f8vende masterstudium skal studentene ved Norges musikkh\u00f8gskole gj\u00f8re en rekke konserter hvert semester. Musikkh\u00f8gskolen samarbeider med flere institusjoner i Oslo for \u00e5 kunne benytte varierte spillesteder for avvikling av disse konsertene: B\u00e5de i\u00a0kirker, konsertsaler, utesteder, klubber, seniorsentre og Den Norske Opera & Ballett\u00a0\u00a0fremf\u00f8rer 5. og 6.-\u00e5rs studenter ved Norges musikkh\u00f8gskole sitt repertoar i solo- eller ensembleformat.\n\nKonsertserien som n\u00e5 settes opp p\u00e5 foaj\u00e9balkongen i Den Norske Opera & Ballett i mai 2014, vil \u00a0by p\u00e5 noen av de aller fremste klassiske ut\u00f8verne ved NMH i dag.\n\nKonsertene koster kr 50,-.\n\n## 3\\. mai: Oda Gihle Hilde\n\n### Oda Gihle Hilde, fiolin\n\n\n\n**Program \n**Johannes Brahms:\u00a0*Sonate for fiolin og klaver i G-dur* \nW. A. Mozart:\u00a0*Sonate for fiolin og klaver i e-moll**\u00a0\u00a0***\n\n**Oda Gihle Hilde**\u00a0(f. 1989) ble tatt opp som elev ved Barratt Dues Musikkinstitutt som ni\u00e5ring, og har senere studert ved Norges musikkh\u00f8gskole og Royal College of Music i London. De siste \u00e5rene har hun studert med prof. Detlef Hahn. Hun har v\u00e6rt konsertmester i Ungdomssymfonikerne ved flere anledninger, og som medlem av Trio Valentin deltok hun bl.a. under Trondheim Internasjonale Kammermusikk-konkurranse. Som medlem av flere orkestre og kammergrupper, har hun spilt konserter over hele Norge, i tillegg til bl.a. Sveits, Tyskland, \u00d8sterrike, Polen, Belgia og England. Hun har mottatt flere priser nasjonalt, i tillegg til stipender. Hun er fast medlem av det prisvinnende norske kammerorkesteret Ensemle Allegria, og samtidsensemblet Aksiom.\u00a0\n\n## 10\\. mai: Oda Gihle Hilde / Ulrikke Henninen\n\n### Oda Gihle Hilde, fiolin / Ulrikke Henninen, cello\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n****\n\n\u00a0\n**Program: \n**J. S. Bach: Fra\u00a0*tostemte invensjoner* \nM. Ravel:\u00a0*Sonate for fiolin og cello*\n\n### Biografier\n\n**Oda Gihle Hilde**\u00a0(f. 1989) ble tatt opp som elev ved Barratt Dues Musikkinstitutt som ni\u00e5ring, og har senere studert ved Norges musikkh\u00f8gskole og Royal College of Music i London. De siste \u00e5rene har hun studert med prof. Detlef Hahn. Hun har v\u00e6rt konsertmester i Ungdomssymfonikerne ved flere anledninger, og som medlem av Trio Valentin deltok hun bl.a. under Trondheim Internasjonale Kammermusikk-konkurranse. Som medlem av flere orkestre og kammergrupper, har hun spilt konserter over hele Norge, i tillegg til bl.a. Sveits, Tyskland, \u00d8sterrike, Polen, Belgia og England. Hun har mottatt flere priser nasjonalt, i tillegg til stipender. Hun er fast medlem av det prisvinnende norske kammerorkesteret Ensemle Allegria, og samtidsensemblet Aksiom.\u00a0\n\nDen norske cellisten\u00a0**Ulrikke Henninen**\u00a0har utdannelse fra Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo og Hochschule f\u00fcr Musik und Theater Hannover i Tyskland. Ved sistnevnte tok hun sin bachelorgrad hos Leonid Gorokhov, hvor hun ogs\u00e5 mottok RWE Dea's stipend for musikkstudier i Tyskland. Hun studerer for tiden master med Truls M\u00f8rk ved Norges Musikkh\u00f8gskole.\u00a0 \nUlrikke er en aktiv solist og kammermusiker. Hun har v\u00e6rt engasjert som solist med en rekke orkestre i Europa siden 13-\u00e5rsalderen, hvor hun har jobbet med bl.a. Hans Majestets Kongens Garde, Den Kongelige Norske Marines Musikkoprs, Minsk Filharmoniske Kammerorkester og Junge Sinfonieorchester Hannover (Tysklandsturne). Ulrikke har ogs\u00e5 v\u00e6rt engasjert ved en rekke festivaler i Europa og har ogs\u00e5 v\u00e6rt medlem av flere faste ensembler. For tiden er hun aktiv i Spencer Festival Ensemble, et ungt og fleksibelt ensemble med hovedbase i England. Ulrikke vikarier ogs\u00e5 jevnlig i Kringkastingsorkesteret og Ensemble Allegria.\u00a0Ulrikke har vunnet flere priser, som 1.pris i finalen i 'Unge Talenter' arrangert av Kongelige Norske Marines Musikkorps og \u00a0to 1. priser i finalen i Undommens Musikkmesterskap. Under sin tid som student ved Barratt Due's Konservatorieklasse vant Ulrikke et pr\u00f8vespill arrangert av musikkinstituttet og Dextra Musica og fikk utl\u00e5nt en cello bygget av Michael St\u00fcrzenhofecker. \nUlrikke er grunnlegger og kunstnerisk leder for Spencer Music Festival i Hampshire, England. Kammermusikkestivalen startet opp i h\u00f8sten 2012 og arrangeres \u00e5rlig.\n\n## 11\\. mai: Karoline Barb\u00f8l\n\n### Karoline Barb\u00f8l, klaver\n\n**Program:**\n\nHaydn:\u00a0*Sonate nr. 37 i D- dur, 1. sats* \nDebussy:\u00a0*Suite Bergamasque* \nGrieg:\u00a0*Ballade\u00a0* \nBrahms:\u00a0*Ballader op.10, nr. 3 og 4*\u00a0\n\nMasterpianisten Karoline Barb\u00f8l pr\u00f8ver her ut sitt eksamensrepertoar, og har kalt sin konsert\u00a0**Hva skal vi med skj\u00f8nnhet?**\u00a0Masterarbeidet tar utgangspunkt i personlige funderinger og tanker rundt hensikten med skj\u00f8nnhet og hvordan den p\u00e5virker oss.\n\n## 26\\. mai: Sarah-Erin Hurtado Bye\n\n### Sarah-Erin Hurtado Bye, fiolin\n\n\n\n**Program**\n\nF. Kreisler: *Marche Mineature Viennoise* \nE. Grieg: *Fiolinsonate nr. 1 i F-Dur, Op. 8\u00a0* \nF. Kreisler: *Liebesleid \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n* *Sch\u00f6n Rosmarin*\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n *La Gitana* \nG. Gershwin/J.Heifetz: *It ain't necessarily so*\u00a0\n\n**Medvirkende**: Per Lundberg, klaver\u00a0 \n \n**Biografi**\n\nSarah-Erin Bye (f. 1991) har utdannelse fra Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo og Conservatoire National Sup\u00e8rieur de Musique et Danse de Lyon i Frankrike. Hun studerer for tiden master med Peter Herresthal ved Norges Musikkh\u00f8gskole. Sarah ble f\u00f8dt i Frankrike og begynte med solf\u00e8ge som 3-\u00e5ring, f\u00f8r hun senere begynte \u00e5 spille fiolin og piano. Fra 10-\u00e5rsalderen har hun v\u00e6rt med i ulike talentutviklingsprogram, bl.a. p\u00e5 Barratt Due Musikkinstitutt og Norges musikkh\u00f8gskole. Hun har spilt en rekke konserter i b\u00e5de inn- og utland, bl.a. i Frankrike, Island, England, \u00d8sterrike og Italia. V\u00e5ren 2014 vant hun nordisk solistpr\u00f8vespill til \"De Unges Konsert\" og var solist med Bergen Filharmoniske Orkester. Sarah spiller i dag p\u00e5 en fiolin bygget av Patrick Robin, utl\u00e5nt av sparebankstiftelsen Dextra Musica.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85320bf8-54b5-4466-ab01-47d6bcbfad75"} {"url": "http://janneskreativeverden.blogspot.com/2011/08/tips-og-trivsel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:26Z", "text": "\n\n## fredag 12. august 2011\n\n### Tips og trivsel.......\n\n\u00a0\n\n \n\n***Stor trivsel i hagedammen av b\u00e5de fisker og planter....... N\u00e5 har den***\n\n***ene vannplanten begynt \u00e5 blomstre - den heter Lobelia og har r\u00f8de blomster.***\n\n \n\u00a0\n\n \n\n***Stilken og bladene er ogs\u00e5 r\u00f8de, s\u00e5 ganske dekorativ blandt alt det gr\u00f8nne.***\n\n***Vannplantene ble \"plantet\" i begynnelsen av juli - f\u00f8rst i hjemmesydde poser:))***\n\n***Men etterhvert ble de byttet ut med plastkurver med hull.***\n\n***Jorden er iblandet mye sand og pukk p\u00e5 toppen for \u00e5 holde sand/jorden i sjakk:))***\n\n \n\u00a0\n\n \n\u00a0\n\n \n***Og her er kr\u00f8lltoppen....... sekunder fra leggetid:))***\n\n***Foreldrene har \"glemt\" \u00e5 pakke med leker, dyne, pute, reiseseng og mat***\n\n***som Celina liker kjempegodt:))***\n\n***s\u00e5 i dag har vi v\u00e6rt \u00e5 shoppet:) laptop, tlf, bamse, seng, dyne og pute m.m.***\n\n \n\u00a0\n\n \n***Og en oppbevaringskurv \" Hello Kitty \" som hun kan ha til lekene***\n\n***n\u00e5r hun er hos oss:)***\n\n***I skrivende stund sover hun i sin dypeste s\u00f8vn - og h\u00e5pet er at den vil***\n\n***vare til i morgen formiddag:)))***\n\n \n***H\u00e5pet for morradagen er opphold, men helst sol:)) Er innom Yr.no og der***\n\n***f\u00e5r de ikke helt bestemt seg for v\u00e6ret i morra.....Sjekket n\u00e5 i kveld, og***\n\n***n\u00e5 blir det bra p\u00e5 dagen og regn fra kl 18....som passer meg utmerket siden jeg***\n\n***skal plante p\u00e5 dagtid:))***\n\n \n***\u00d8NSKER DERE ALLE EN GOD HELG \\!\\!\u00a0***\n\n \nJanne \n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 fin den hagedammen deres er. Virkelig liv i hagen med slikt. Flott beplantet ogs\u00e5. :) S\u00e5 s\u00f8t jente\\! Slikt lyst kr\u00f8llete h\u00e5r hadde jeg ogs\u00e5 da jeg var p\u00e5 hennes alder. Har fortsatt kr\u00f8ller, men n\u00e5 er h\u00e5ret m\u00f8rknet, er mer brunt n\u00e5. :)\n\n 12. august 2011 kl. 22:15 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n\u00c5h, s\u00e5 skj\u00f8nn den jenta er \u2665 \nDet er veldig praktisk \u00e5 ha utstyr til barnebarn hjemme synes jeg s\u00e5 slipper foreldrene og drasse det fram og tilbake. Og s\u00e5 tror jeg barna f\u00e5r enda st\u00f8rre f\u00f8lelse av \u00e5 h\u00f8re til ;) \nKos dere masse\\!Det gj\u00f8r vi. \nKlem fra Ingunn:)\n\n 12. august 2011 kl. 23:17 \n\")\n\n\n\nMine hverdager (Anne) sa...\n\nTipper den vesle jenta har det tipptopp n\u00e5r hun er hos dere p\u00e5 overnatting \u2665 \nFin hage du har, utrolig g\u00f8y med en egen dam med fisker. \n \nHa en fin kveld :)\n\n 12. august 2011 kl. 23:27 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fin dam, hvor kj\u00f8per du damplanter?Jeg har hatt dam med fontene, men fant ligsom aldri de plantene, hadde ikke p\u00e5 hagesenter.S\u00e5 det ble bare kunstig p\u00e5 meg. \nKunne tenkt meg \u00e5 starte den opp igjen er jo s\u00e5 koselig med dam... \nKlem Linn\n\n 12. august 2011 kl. 23:29 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 flotte bilder du viser:) \nS\u00e5 skj\u00f8nn jente p\u00e5 bes\u00f8k...kos dere massei helgen. \nKlem\n\n 13. august 2011 kl. 00:21 \n\n\n\n\n\nHavfruen sa...\n\nFor en nydelig kr\u00f8lltopp:)) Helskj\u00f8nn er hun:) \n \nEn slik dam skulle jeg gjerne hatt i hagen. Kjempefint:)) \n \nH\u00e5per du har sovet godt i natt. Her skinner sola og jeg m\u00e5 ut.....det m\u00e5 nytes. \nKlem fra meg:)\n\n 13. august 2011 kl. 09:17 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nDet m\u00e5 jo v\u00e6re veldig g\u00f8y med den fine dammen for b\u00e5de store og sm\u00e5. \nJeg er helt betatt av den skj\u00f8nne kr\u00f8lltoppen..herlig jente\\! \nOg s\u00e5 kos \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne de av og til\\! \nHer har de eget rom med seng og leker fra ungene her var sm\u00e5,og det er stor stas.Hver sin tannb\u00f8rste st\u00e5r p\u00e5 badet. \nJa ,ja ,disse foreldrene glemmer jo b\u00e5de det ene og det andre s\u00e5 da er det best \u00e5 ordne opp selv. \nHa en god helg og lykke til med plantingen f\u00f8r regnet kommer. \nHer bl\u00e5ser der noe skikkelig men ellers fint.\n\n 13. august 2011 kl. 10:36 \n\n\n\n\n\nfarmor sa...\n\nS\u00e5 flott en dam. Har ikke bes\u00f8kt deg f\u00f8r, s\u00e5 det er s\u00e5 fint \u00e5 finne nye inspirerende blogger. Legger deg til listen min og kommer tilbake for \u00e5 titte mer. Ha en fin l\u00f8rdagskveld. Farmor\n\n 13. august 2011 kl. 20:06 \n\n \n\nChristine sa...\n\nJa, det e kjekt og handla egne ting te barnebarn\u00e5 som ein kan ha st\u00e5ande hima sj\u00f8l, s\u00e5 sleppe foreldrene og ta med seg alt for kver gong. \n \nBlomsterl\u00f8kane e komt p\u00e5 Plantasjen s\u00e5 eg har kj\u00f8pt krokus,p\u00e5skaliljer, pinseliljer, tulipaner, anemoner osv. S\u00e5 hvis veret e bra i m\u00e5r\u00e5, s\u00e5 ska eg rydda i sommerblomstene som e visna og planta l\u00f8kar. Og rydda i det runda beddet kor me ska ha vanndammen. Din e bara s\u00e5 super flotte. \n \nKos deg i m\u00e5r\u00e5, det vett eg at eg ska.\n\n 13. august 2011 kl. 21:45 \n\n\n\n\n\nLA BELLA VITA sa...\n\nS\u00e5 utrolig fin hage\\!\\!Sjarm med dam, det m\u00e5 v\u00e6re innmari kost \u00e5 ha :-) \nHer har jeg ikke gjort stort i hagen i \u00e5r. Vi venter nemlig p\u00e5 at graveren skal komme \u00e5 planere ut. Skulle ha v\u00e6rt her i v\u00e5res og har enda ikke dukket opp, s\u00e5 n\u00e5 blir det til \u00e5 finne en annen ;-) \n \nKlem Ellen\n\n 13. august 2011 kl. 23:20 \n\n \n\nJanne K sa...\n\nHei Janne. \nDet var litt morsomt at jeg tilfeldig fant bloggen din for jeg heter ogs\u00e5 Janne og jeg har en blogg p\u00e5 Wordpress som heter \"Jannes verden\". Ikke s\u00e5 fin som din og handler om hverdagslige ting, ikke er jeg flittig til \u00e5 blogge heller. \nDu er superflink - takk for at du deler\\! \n \nVh, \nJanne\n\n 14. august 2011 kl. 17:19 \n\n \n\nAlt du har hendeni i blir fint. Dammen var blitt skikkelig fin. Godt tips om \u00e5 tenke p\u00e5 blomsterl\u00f8ker. Og s\u00e5 er det jo s\u00e5 koselig \u00e5 v\u00e6re barnevakt, det er en ting jeg ikke ville v\u00e6rt foruten.\n\n 14. august 2011 kl. 17:50 \n\n\n\n\n\nAnne N. sa...\n\nSkj\u00f8nn liten jente :O) \nHagedammen din er noe av det vakreste jeg har sett\\!\\! \nJa l\u00f8ker, det m\u00e5 jeg vel kunne f\u00e5 til....plantasjen imorgen\\!\\! \nKlem, Anne:)\n\n 14. august 2011 kl. 23:32 \n\n - \n \n Heklet gulvmatte og kurv av dynetrekk:))\n\n - \n \n Har snekret meg en benk:o))\n\n - \n \n De nydeligste konglene - rett fra stekeovnen:))))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3a3ace4-70f5-4465-b5cc-4a4a8772a89a"} {"url": "http://stolavforlag.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=232&category_id=15&option=com_virtuemart&Itemid=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00780.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:31Z", "text": "# FRANS - paven fra den nye verden\n\nForfatter: Tornielli, Andrea \nOversettelse: Morten Stensberg \nUtgivelses\u00e5r: 2013 \nISBN: 978-82-7024-278-8| \nFormat: Heftet \nSider: 190 \nUtgave: 1 \n**Pris:** kr 259 \u00a0 \u00a0 Kj\u00f8p \n\n-----\n\n\u00abG\u00e5, Frans, og reparer mitt hus\\!\u00bb Det var slik den hellige Frans av Assisi h\u00f8rte Jesu kall. Da Jorge Mario Bergoglio den 13. mars 2013 aksepterte \u00e5 bli Benedikt XVIs etterf\u00f8lger p\u00e5 Peters stol, tok han et navn ingen annen pave i historien hadde v\u00e5get. Hvem er pave Frans, historiens f\u00f8rste pave fra det amerikanske kontinent? Hvordan forst\u00e5r han sitt kall til \u00e5 tjene Kristus, Kirken og verden?\n\nDen anerkjente vatikankorrespondenten Andrea Tornielli, som har hatt flere personlige m\u00f8ter med Padre Bergoglio, tegner et levende bilde av jesuittpateren b\u00e5de f\u00f8r og etter det skjebnetunge pavevalget. Pulsen i den lille biografien bringer oss tett p\u00e5 begivenhetene og gir oss en n\u00f8kkel til forst\u00e5else av v\u00e5r nye pave, som tidlig gjorde den evangeliske radikaliteten og budskapet om barmhjertighet til b\u00e6rebjelkene i sin pastorale virksomhet.\n\nTornielli er journalist i den italienske avisen La Stampa og for nettstedet Vatikanet Insider, skribent i diverse italienske og internasjonale magasiner og forfatter av flere bestselgende b\u00f8ker.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "032c3afb-07c3-4b42-b3bc-52c1a19d75b5"} {"url": "http://www.barnefilmklubben.no/?project=12-nov-brodrene-lovehjerte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:37Z", "text": "# 12\\. Nov: Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte\n\n\n\nSverige, 1977\n\nDette er Astrid Lindgrens fantastiske eventyr om de to br\u00f8drene Karl og Jonathan L\u00f8ve som blir gjenforenet etter sitt korte liv p\u00e5 v\u00e5r jord i landet Nangijala der \u00abeventyrets og leierb\u00e5lets tid\u00bb hersker. n\u00e5 skal de bare v\u00e6re lykkelige i kirseb\u00e6rdalen der deres lille hvite hus ligger. men det skal vise seg at det ogs\u00e5 er ondskap i dette paradiset. Karl og Jonathan tar opp striden mot den onde ridderen og hans drage, og blir til de modige Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte.\n\n### Tid og sted\n\nFilmene starter kl 14:00 p\u00e5 Skansen - Verdens Beste Stasjon i Voldgata p\u00e5 Ila. Eller kl 14:00 p\u00e5 Cinemateket Trondheim i Olavskvartalet. D\u00f8rene \u00e5pner 13.30 begge steder.\n\nAv og til starter filmene kl 16:00\n\nHusk \u00e5 ta med kontanter. Ellers tar vi n\u00e5 Vipps: 87983 - Barnefilmklubben i Trondheim\n\n### Medlemsskap\n\nFor \u00e5 se filmene Barnefilmklubben i Trondheim viser, m\u00e5 man v\u00e6re medlem. Medlemsskap kan kj\u00f8pes f\u00f8r hver visning sammen med billett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0993e95-1b12-4bbd-a138-dc5a4ee95e53"} {"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/703165-hei-baby-jeg-vil-ha-sex-med-deg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:19Z", "text": "absolutt ikke\\! hadde blitt forn\u00e6rmet at han trodde han kunne prate til meg p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n - \n - Anonym\n - ** 4\u00a0506\u00a0536 ** 7\u00a0087\u00a0920\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet November 20, 2012 \n\nSpurte kameratene mine om det samme, og de sa ja, at dersom en digg dame hadde spurt dem, s\u00e5 hadde de blitt med p\u00e5 flekken. Menn er kanskje gladere i sex \n\n*Anonym poster: 4a764bf9166585a1ca76f693841212e2*\n\\- Hey baby, kommer ikke til \u00e5 skje.\n\n - \n - Anonym\n\nSkrevet November 20, 2012 \n\nDet beror p\u00e5. Hvis det er tydelig at han er rik ville de fleste damer ha kastet seg rundt halsen p\u00e5 han. Men det hadde de jo gjort samme hva han sa.\n\n*Anonym poster: 91a13f6c3074b4c883a02cba0c5008d8*\n\n - Anonym\n - ** 4\u00a0506\u00a0536 ** 7\u00a0087\u00a0920\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet November 20, 2012 \n\n> Det beror p\u00e5. Hvis det er tydelig at han er rik ville de fleste damer ha kastet seg rundt halsen p\u00e5 han. Men det hadde de jo gjort samme hva han sa.\n> *Anonym poster: 91a13f6c3074b4c883a02cba0c5008d8*\n\n\n\n*Anonym poster: b4acdd51277fb5d8d37cd39be03bfbb6*\nHadde \"hei baby\" v\u00e6rt en \u00e5pningsfrase s\u00e5 hadde uansett hva som kom etter v\u00e6rt uaktuelt.\n\nSkrevet November 20, 2012 \n\nNei, det hadde nok ikke fungert. Hadde en kvinne sagt det samme, hadde sjansene \u00f8kt betraktelig. Merkelig nok.\n\n### **Gjest Erm**\nSkrevet November 20, 2012 \n\n> Nei, det hadde nok ikke fungert. Hadde en kvinne sagt det samme, hadde sjansene \u00f8kt betraktelig. Merkelig nok.\n\nJa, det ser vi godt p\u00e5 Karl Johan. Der sier damene Hey baby og f\u00e5r pult i portrommene i sidegatene. Penger f\u00e5r de ogs\u00e5.\n\nSkrevet November 20, 2012 \n\n> Hvis det var en veldig kjekk mann som stoppet deg, hadde det funket?\n> *Anonym poster: 4a764bf9166585a1ca76f693841212e2*\n\nJa det hadde funket p\u00e5 meg - dersom jeg kjente det fjeset litt fra f\u00f8r og visste hva han hadde \u00e5 by p\u00e5....\n\nHadde han v\u00e6rt totalt fremmend. Hadde det ikke funket...uansett hvor kjekk han var.\n\nDet er en viss risiko i \u00e5 bli med vilt fremmede menn om natta kunn for sex....\n\nMen vet jeg at denne fyren er ok og god i sengen - s\u00e5 hvorfor ikke bli med : ) ???\n\n - \n - Anonym\n - ** 4\u00a0506\u00a0536 ** 7\u00a0087\u00a0920\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet November 20, 2012 \n\nTror det var det jeg \u00e5pnet med p\u00e5 l\u00f8rdag. Og det funka som bare det :-) Men s\u00e5 er jeg dame og han er mann.\n\n*Anonym poster: 49c677e0d685626d7809916f59c830de*\nSkrevet November 20, 2012 \n\nFor min del er det mer som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 lyst til \u00e5 pule en mann enn bare utseendet (og/eller penger ). Han kan v\u00e6re s\u00e5 deilig han bare vil, men om han ikke **oppf\u00f8rer** seg tilsvarende sexy, s\u00e5 klarer jeg rett og slett ikke \u00e5 f\u00e5 lyst p\u00e5 ham.\n\n\"Hey baby\" er ikke sexy, og det heller ikke en s\u00e5 direkte tiln\u00e6rming.\n\nHadde noen kommet bort til meg p\u00e5 gaten og sagt noe slikt ville jeg funnet det hele s\u00e5 absurd at jeg mest sannsynlig hadde endt opp med \u00e5 bare le. (Og s\u00e5 hadde jeg blitt redd for om han kanskje var en av disse rusa g\u00e6rningene som plutselig drar frem en kniv og dreper deg)\n\n> Nei, \u00e5 utnytte a) menn med 3 i promille b) menn med sterk grad av psykisk utviklingshemmet c) menn med lsd rus er ikke noe jeg gj\u00f8r. Og man finner bare den \u00e5pningsfrasen i a-b-c kategorien\n\n\n\n### **AnonymBruker**\n\n - \n - Anonym\n - ** 4\u00a0506\u00a0536 ** 7\u00a0087\u00a0920\n - Kj\u00f8nn: Ikke viktig\n\nSkrevet November 21, 2012 \n\n> Huff nei, jeg hadde blitt pinlig ber\u00f8rt p\u00e5 hans vegne og fjernet meg fra situasjonen s\u00e5 fort beina kunne b\u00e6re meg.\n> \n> *Anonym poster: b4acdd51277fb5d8d37cd39be03bfbb6*\n\n> Huff nei, jeg hadde blitt pinlig ber\u00f8rt p\u00e5 hans vegne og fjernet meg fra situasjonen s\u00e5 fort beina kunne b\u00e6re meg.\n> \n> \n> \n> \n\nEr du et troll eller driver du \u00e5 spammer, Katherinejjm?\n\nEller synes du kanskje du er morsom? \n\n*Anonym poster: b4acdd51277fb5d8d37cd39be03bfbb6*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a23d7b84-461d-4bf3-a805-537086d49f75"} {"url": "http://jointdeclaration.org/NO/motivation/norsk-europas-fornybarrevolusjonen-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:13Z", "text": "# Europas fornybarrevolusjon\n\n# Fornybarrevolusjonen\u00a0er i gang\n\n\n\nDet p\u00e5g\u00e5r en revolusjon i Europas str\u00f8mforsyning: overgangen til fornybar energi. Samtidig har andelen gass i energimiksen vokst raskt, mens omfanget av kull- og atomkraft er p\u00e5 vei ned.\n\nMens **vannkraft** er en betydelig energikilde i Skandinavia, er den langt mindre viktig i mange europeiske land, og potensialet for ny vannkraft er begrenset. Men den sterke fremgangen innen andre fornybare energikilder, s\u00e6rlig **sol- og vindkraft**, er i ferd med \u00e5 endre dette bildet.\n\n****\n\n**De viktigste drivkreftene i fornybarrevolusjonen er kommet for \u00e5 bli**: Klimaendringer og andre milj\u00f8konsekvenser fra fossil- og atomkraft blir stadig mer synlige, Europas behov for import av energi \u00f8ker, det samme gj\u00f8r behovet for nye arbeidsplasser, \u00f8konomisk vekst og teknisk nyvinning.\n\nMens flere typer fornybar energi raskt er blitt **billigere \u00e5 produsere**, \u00f8ker kostnadene knyttet til atomkraft, og til utvinning av olje og gass. Fossil produksjon skjer under stadig mer ekstreme forhold. Alt dette presser utviklingen i retning av mer fornybar energi.\n\n\n\nFlere forhold forsterker tendensen, som EUs m\u00e5l om 20 prosent fornybar energi innen 2020, debatten rundt EUs m\u00e5l for 2030, og den sterke fornybarveksten i andre deler av verden.\n\nTilsvarende er fremtidsvisjonene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "365c657e-a7de-4369-b803-7034f2c48cf8"} {"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/indexab88.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:21Z", "text": "**Sally Gray (37) har ingen tid \u00e5 miste i jakten p\u00e5 en mann, og i kveld pr\u00f8ver hun \u00e5 foregripe begivenhetene ved \u00e5 bes\u00f8ke en synsk r\u00e5dgiver. I tillegg ender hun opp med \u00e5 date \u00e9n ogs\u00e5.** \n \nDatingr\u00e5dgiveren sender henne til Londons Covent Garden for \u00e5 trene p\u00e5 sm\u00e5prat med fremmede, men desto mer spennende blir det n\u00e5r hun g\u00e5r p\u00e5 en blind date med en venn av en venn\u2026 Er det allerede full klaff? \n \n**Om serien** \nLokalet er bestilt, brudekjolen kj\u00f8pt og snart skal hun sende ut invitasjonene. Hun mangler bare \u00e9n ting: En mann\\! Gjennom ti episoder f\u00f8lger vi single Sally Grays jakt p\u00e5 Mannen med stor M. \n \nIngenting skal forbli upr\u00f8vd, og i hver episode f\u00e5r hun st\u00f8tte og r\u00e5d fra sine beste venninner. Men samtidig m\u00e5 hun stille seg selv noen t\u00f8ffe sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvorfor vil hun p\u00e5 d\u00f8d og liv ha en mann? \n \nBritisk dokumentarserie i ti deler (2006) \nOriginaltittel: How to Find a Husband \nProdusert av BBC \nPressekontakt: Eirin Grytbakk, tlf 23 04 86 96/995 39 252 \nTV-seere bes kontakte NRKs Publikumsservice, tlf 815 65 900 firstname.lastname@example.org \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d116ea73-c810-4b3e-a60d-8ff27846208e"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/bridge-ess-tiltalt-for-skattesvik-1.13533843", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:00Z", "text": "## Bridge-ess tiltalt for skattesvik\n\nTo nordmenn som regnes blant verdens beste bridgespillere, er tiltalt for grovt skattesvik og for \u00e5 ha skjult inntekter fra spillet p\u00e5 18 millioner kroner, melder Dagens N\u00e6ringsliv. De to tiltalte nekter straffskyld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73f36b44-b16c-4dd9-a5c3-2827725e0ebc"} {"url": "http://montages.no/2014/07/struktur-og-jomfruelig-sensasjon-en-masterclass-med-michael-haneke-del-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:10Z", "text": "# Struktur og jomfruelig sensasjon \u2013 en masterclass med Michael Haneke, del 2\n\nAv Truls Foss 7. juli 2014\n\n**Michael Haneke er en av de mest betydelige filmskaperne i v\u00e5r tid, og da anledningen b\u00f8d seg til \u00e5 overv\u00e6re en masterclass med \u00f8sterrikske mesterregiss\u00f8ren i K\u00f8benhavn lot ikke vi anledningen g\u00e5 fra oss.**\n\nHaneke gjestet K\u00f8benhavn for \u00e5 ta imot den h\u00f8ythengende danske kulturprisen Sonningprisen, og i samme anledning stilte han ogs\u00e5 opp til en masterclass p\u00e5 K\u00f8benhavns Universitet, torsdag 19. juni 2014. I samtale med filmviteren Peter Schepelern diskuterer Haneke en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til egen filmografi og filmskaping generelt, og det hele ble en meget interessant seanse.\n\n**Vi gjengir ordvekslingen fra masterclassen her p\u00e5 Montages, fordelt over to artikler (les f\u00f8rste halvpart her). Her er den andre delen:**\n\n**\\***\n\n**Schepelern:** Jeg \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med \u00e5 vise en scene fra Det hvite b\u00e5ndet. En varm og r\u00f8rende scene \u2013 etter min mening er det kanskje den beste du noensinne har laget.\n\n***Sceneutdrag 5: Det hvite b\u00e5ndet (2009) (ca. 00:21:48 \u2013 00.24.30)***\n\n\n\n**Haneke:** Scenen viser noe de aller fleste har opplevd p\u00e5 et tidspunkt i l\u00f8pet av livet \u2013 \u00f8yeblikket hvor man for f\u00f8rste gang blir konfrontert med d\u00f8den. Det er antageligvis derfor mange opplever at scenen er s\u00e5 r\u00f8rende, fordi det minner dem om denne spesifikke hendelsen i livene deres.\n\n**Schepelern:** Kan du fortelle oss litt om det visuelle uttrykket i **Det hvite b\u00e5ndet**, denne spesielle nordiske atmosf\u00e6ren. Flere kritikere har sammenlignet filmens utrykk med\u00a0Carl Theodor Dreyer og **Ingmar Bergman**, men du har selv uttalt at \u00abDreyer\u2026 Bergman\u2026 det er ikke det som foreg\u00e5r her\u00bb.\n\n**Haneke:** Jeg har absolutt ikke noe imot at folk sammenligner **Det hvite b\u00e5ndet** med Dreyer eller Bergman, som begge er filmskapere jeg har enorm beundring for. Det var derimot aldri min intensjon \u00e5 lage en film i deres fotspor. Ideen var \u00e5 utarbeide en distinkt form som kunne knyttes til den spesifikke perioden filmen foreg\u00e5r i. Jeg \u00f8nsket \u00e5\u00a0oppn\u00e5 en form for fremmedgj\u00f8ring, og strebet aldri\u00a0mot en autentisk stil. Jeg lot meg inspirere av fotografier fra den spesifikke perioden, og spesielt bildene til August Sander. Sammen med filmens fotograf, **Christian Berger,** studerte jeg Sanders bilder, og ettersom disse er detaljrike og preges av en eksepsjonell bruk av fokus \u2013 noe som definitivt er mer komplisert \u00e5 f\u00e5 til p\u00e5 film \u2013 ble vi n\u00f8dt til \u00e5 arbeide en god del med uttrykket i postproduksjonen.\n\nP\u00e5 den ene siden fungerer bruken av sort-hvitt som et fremmedgj\u00f8rende element, som skviser ut det naturalistiske og distanserer publikum. P\u00e5 den andre siden trekker den publikum mer inn, fordi vi hovedsakelig kjenner perioden gjennom sort-hvitt dokumentasjon. Dette bidrar til at man kommer inn i historien med en form for gjenkjennelig distanse. Det skaper en dobbelt effekt.\n\n\n\nUtvalgte fotografier av August Sander\n\n**Publikum:** Hva er dine tanker om filmens fremtid?\n\n**Haneke:** Jeg er ingen profet. Selvf\u00f8lgelig har jeg visse bekymringer, men jeg er sikker p\u00e5 at film vil overleve \u2013 p\u00e5 et eller annet vis. Men ikke n\u00f8dvendigvis slik vi kjenner den i dag. Ettersom film blir mer tilgjengelig, blir den ogs\u00e5 konsumert hyppigere; film produseres enklere, rimeligere og oftere. Mange velger \u00e5 se film hjemme fremfor i kinosalen. Det er vanskelig \u00e5 forutsi hvordan mediet vil utvikle seg, men jeg tror at det alltid kommer til \u00e5 v\u00e6re folk som \u00f8nsker \u00e5 fortelle historier, og et publikum som vil se p\u00e5 og lytte til disse.\n\n**Publikum:** Kan du fortelle om hvordan du arbeider i manusprosessen? Hvordan f\u00e5r du ideene til\u00a0historiene og hvordan utarbeider du enkeltscener?\n\n**Haneke:** Det er forskjellig fra gang til gang. Ta for eksempel **Det hvite b\u00e5ndet**. Her fikk jeg plutselig et bilde i hodet; et bilde av en gruppe blonde gutter i en kirke i nord-Tyskland. Resultatet ble, som du vet, noks\u00e5 annerledes. En film starter som oftest med at jeg f\u00e5r en f\u00f8lelse, ser for meg en situasjon eller et bilde. F\u00f8lelsen, situasjonen eller bildet planter seg i hodet mitt, irriterer meg, og dette blir kimen som utvikler ideen.\n\nI manusprosessen arbeider jeg utifra en klassisk metode. Jeg samler materiale, skriver ideer til scener p\u00e5 sm\u00e5 kort, fester dem p\u00e5 veggen, begynner \u00e5 utarbeide en struktur. N\u00e5r strukturen er ferdig utviklet, skriver jeg de individuelle scenene. Dette er tekstbok-metoden for hvordan man skal utarbeide et manus. Banalt, men effektivt.\n\nEtter min mening er struktur det viktigste for \u00e5 skape en god film. Det er ikke det samme som i for eksempel en roman, hvor man kan tillate seg passasjer eller hele kapitler med digresjoner (**Lars von Trier** viste derimot slike ogs\u00e5 kan fungere p\u00e5 film i **Nymphomaniac**. red.am). I en roman har publikum muligheten til \u00e5 skumlese, legge boken fra seg noen dager eller hoppe over en passasje med en kjedelig beskrivelse av et landskap. Slik er det *ikke* i film, der er man n\u00f8dt til \u00e5 opprettholde nysgjerrigheten og interessen hos tilskueren fra start til slutt. For \u00e5 f\u00e5 til dette trenger man mer enn noe annet en god konstruksjon. For eksempel: La oss si at en film har tre h\u00f8ydepunkter. Hvis disse kommer rett etter hverandre kan det bli for mye \u2013 man m\u00e5 finne ut av hvor mye rom man trenger mellom scenene. I denne prosessen m\u00e5 man alltid tenke p\u00e5 hvordan tilskueren opplever historien. Utfordringen er alts\u00e5 \u00e5 finne en god og gjennomarbeidet struktur. Det \u00e5 skrive enkeltscenene i seg selv anser jeg som\u00a0den behagelige delen av arbeidet.\n\nEr strukturen god, vil de individuelle scenene klare seg; f\u00f8lelsene vil finne sin vei ut til publikum, holde p\u00e5 konsentrasjonen og pirre nysgjerrigheten gjennom hele filmen. Selv de beste dialogene, fremf\u00f8rt av fantastiske skuespillere, vil ikke fungere uten en god struktur.\n\n\n\nSchepelern og Haneke\n\n**Publikum:** Karakterene dine heter ofte Georges og Anne. Finnes\u00a0det en sammenheng mellom filmene, er det snakk om en p\u00e5g\u00e5ende historie om folk i forskjellige situasjoner, og er det noen spesiell grunn til at de heter nettopp Georges og Anne?\n\n**Haneke:** Nei, det er ingen spesiell grunn til at de har de samme navnene. Jeg har simpelthen bare d\u00e5rlig fantasi. Da jeg skrev mitt f\u00f8rste filmmanus valgte jeg korte, enkle navn. Karakterenes navn spiller ingen viktig rolle i film. Det \u00e5 benytte seg av navn med en dypere mening frembringer ikke det samme i film som i litteratur. Ta for eksempel Thomas Manns karakter Adrian Leverk\u00fchn. Der besitter selve\u00a0navnet noen symbolske og allegoriske egenskaper, men i film fungerer det ikke slik \u2013 det ville blitt idiotisk\u00a0sl\u00f8sing med tid. Filmene mine skildrer ofte en *bourgeois* familieenhet. Det er dette milj\u00f8et og disse settingene jeg kjenner til, og navnene jeg gir karakterene mine er funksjonelle \u2013 ikke symbolske.\n\n**Publikum:** Dine kjente *long takes* har en flott dynamikk. Hvordan arbeider du med skuespillerne i disse? Gjennomg\u00e5r du scenen flere ganger? Improviserer du? Hvordan utarbeider og gjennomf\u00f8rer du disse med skuespillerne?\n\n**Haneke:** Det er slik som det er med mitt manusarbeid: En klassisk og rett frem metode. Jeg improviserer *aldri* \u2013 uansett hva. I tilfellet med den lange tagningen i begynnelsen av **Ukjent Kode**\u00a0\u00f8vde vi \u00e9n dag med skuespillerne og deretter \u00e9n dag med skuespillere og teknikk, for s\u00e5 \u00e5 filme p\u00e5 den tredje dagen. Dette var for \u00f8vrig en *sv\u00e6rt* komplisert long take, rent teknisk. Hvis det derimot er snakk om en long take med to skuespillere som sitter ved et bord og fremf\u00f8rer en dialog, \u00f8ver vi den ikke inn p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi pr\u00f8ver den f\u00f8rst ut et par\u00a0ganger med teknikk alene, men filmer f\u00f8rste gang skuespillerne fremf\u00f8rer den. Dette er et prinsipp jeg arbeider etter. Da jeg jobbet som teaterregiss\u00f8r l\u00e6rte jeg at utallige gjennomganger som oftest\u00a0f\u00f8rer til en hundre prosent sikkerhet hos skuespilleren. Situasjonen blir selvf\u00f8lgelig annerledes i teateret, der skuespillerne st\u00e5r overfor et publikum, men dette vil frar\u00f8ve intensitet i film, hvor publikum ikke er fysisk tilstede. Man trenger \u00e5 f\u00e5 frem den *jomfruelige sensasjonen* i scenen. I tilfeller der man m\u00e5 hanskes med lange og komplekse sekvenser, er man selvf\u00f8lgelig n\u00f8dt til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 det tekniske. Men skuespillerne m\u00e5 \u2013 s\u00e5fremt det er mulig \u2013 fremf\u00f8re scenen for f\u00f8rste gang, slik at man bevarer den jomfruelige sensasjonen.\n\n\n\nHaneke og filmfotograf J\u00fcrgen J\u00fcrges under innspillingen av \u00abUkjent Kode\u00bb\n\n**Publikum:** Du har uttalt at du fors\u00f8ker \u00e5 g\u00e5 inn i en scene s\u00e5 sent som mulig og forlate den s\u00e5 tidlig som overhodet mulig. Hvordan arbeider du med dette i skriveprosessen? Skriver du en lengre scene for deretter \u00e5 kutte den ned i etterkant? Eller vet du fra starten av \u2013 alts\u00e5 f\u00f8r du skriver scenen \u2013 hvordan du \u00f8nsker den?\n\n**Haneke:** I flere tilfeller innser jeg f\u00f8rst senere at jeg blir n\u00f8dt til \u00e5 utelate noe, men jeg fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 bestemt som overhodet mulig allerede i skriveprosessen \u2013 alts\u00e5 entre situasjonen s\u00e5 sent som mulig og forlate den s\u00e5 tidlig som mulig. Komprimere underveis. Men jeg arbeider ikke etter noen bestemt regel, det er snarere et prinsipp. Hvis strukturen er korrekt, vil scenene fungere slik de st\u00e5r i manus. I en film kan man heldigvis n\u00f8ye seg med \u00e5 si noe \u00e9n gang, i motsetning til i TV, der m\u00e5 man repetere viktige poenger gang p\u00e5 gang.\n\nN\u00e5r man skriver en scene er det viktig \u00e5 forst\u00e5 temperamentet i akkurat denne; man m\u00e5 forst\u00e5 hvordan den foreg\u00e5ende scenen slutter for \u00e5 skape en overgang til den neste. S\u00e5nn sett arbeider jeg etter et musikalsk prinsipp. P\u00e5 samme tid forholder jeg meg til et optisk prinsipp. Hvis den siste innstillingen i en scene er skutt med vidvinkel, blir det underlig \u00e5 starte den neste med enda et vidvinkelskudd. En ting leder til en annen.\n\n**Publikum:** Du arbeider p\u00e5 tysk, fransk og engelsk. N\u00e5r i prosessen bestemmer du hvilket spr\u00e5k du vil arbeide med, og kan spr\u00e5kvalget p\u00e5virke historien?\n\n**Haneke:** Det kommer an p\u00e5 skuespilleren. Jeg streber mot \u00e5 skrive roller til spesifikke skuespillere jeg kjenner og er glad i. Den mannlige hovedrollen i **Amour** var eksempelvis skrevet spesifikt for Jean-Louis Trintignant. Dette var ogs\u00e5 tilfellet med **Skjult**, som ble skrevet for **Daniel Auteuil** og **Juliette Binoche**. Det er best \u00e5 kunne skrive til noen du kjenner. Jeg har v\u00e6rt veldig heldig med disse tingene, ettersom jeg kan arbeide p\u00e5 to forskjellige spr\u00e5k \u2013 fransk og tysk.\n\n\n\nHaneke og Juliette Binoche under innspillingen av \u00abSkjult\u00bb\n\n**Publikum:** Hva kreves for \u00e5 gj\u00f8re film til noe mer enn bare underholdning. Er det\u00a0mulig \u00e5 f\u00e5\u00a0frem genuine f\u00f8lelser i film?\n\n**Haneke:** Forh\u00e5pentligvis vil det alltid v\u00e6re underholdning, ellers ville ingen giddet \u00e5 se p\u00e5. Lidenskap er jo ogs\u00e5 underholdning. P\u00e5 den ene siden kan underholdning benyttes som distraksjon, p\u00e5 den andre kan underholdning ta\u00a0publikum p\u00e5 alvor. Jeg vil si at det finnes to ulike former for underholdning. Mainstreamfilmer distraherer sitt publikum; *auteur-*filmer, om det er det man \u00f8nsker \u00e5 kalle dem, tar i st\u00f8rre grad publikum p\u00e5 alvor, i sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 frembringe autentiske f\u00f8lelser. Men all film er i st\u00f8rre eller mindre grad manipulasjon.\n\nPersonlig h\u00e5per og \u00f8nsker jeg at s\u00e5 mange som mulig velger \u00e5 se auteur filmene.\n\n**Publikum:** Jeg \u00f8nsker \u00e5 sp\u00f8rre deg om Funny Games i sammenheng med det du nevnte om at alle kan gj\u00f8re sine egne fortolkninger. Jeg vet ikke om det er allment kjent, men mange anser **Funny Games** som en oppf\u00f8lger til Benny's Video.\u00a0Stemmer dette? Og hvordan endte du opp med \u00e5 lage en amerikansk remake av f\u00f8rstnevnte, Funny Games U.S.?\n\n**Haneke:** I utgangspunktet var **Funny Games** en tematisk oppf\u00f8lger. Etter \u00e5 ha laget **Benny's Video** satt jeg igjen med en f\u00f8lelse av at jeg ikke hadde sagt alt jeg hadde p\u00e5 hjertet om vold i media. Det er \u00e5rsaken til at jeg laget **Funny Games**. Det faktum at de to filmene har den samme skuespilleren (Arno Frisch) var bare en slags bivirkning.\n\nGrunnen til at jeg gjorde **Funny Games U.S.** er ganske enkel. Den \u00f8sterrikske versjonen ble ikke snappet opp av m\u00e5lgruppen den var tenkt for, alts\u00e5 publikummet som g\u00e5r for \u00e5 se amerikanske actionfilmer. Den ble en *artfilm*-suksess, men fikk aldri et stort publikum. Jeg tenkte at en tyskspr\u00e5klig film, dubbet eller tekstet til amerikansk, ikke ville fungere, s\u00e5 da jeg fikk muligheten til \u00e5 lage en amerikansk remake av en produsent, forestilte jeg meg at prosjektet kunne bli en trojansk hest, som ville snike seg inn til det amerikanske publikummet og eksplodere innenifra. Det viste seg imidlertid at publikum var mye smartere enn jeg hadde tenkt p\u00e5 forh\u00e5nd. De visste at jeg ikke kom til \u00e5 tilby dem den gleden og tilfredsstillelsen de \u00f8nsket \u2013 at jeg ville frar\u00f8ve dem underholdningen. Jeg trodde **Funny Games U.S.** ville bli min st\u00f8rste \u00f8konomiske suksess, men den endte i stedet opp med \u00e5 bli min st\u00f8rste \u00f8konomiske fiasko.\n\n\n\nArno Frisch i \u00abFunny Games\u00bb (1997) \u00f8verst og Michael Pitt i \u00abFunny Games U.S.\u00bb (2007) underst.\n\n**Schepelern:** Kan jeg sp\u00f8rre deg om din kommende film? If\u00f8lge internett f\u00e5r den tittelen Flashmob.\n\n**Haneke:** Ja, det er korrekt\u2026 Jeg har altfor ofte fortalt un\u00f8dvendig mye om de kommende prosjektene mine, og jeg har aldri klart \u00e5 holde det jeg lover p\u00e5 forh\u00e5nd. Et fint ordtak lyder 'Ikke selg skinnet f\u00f8r bj\u00f8rnen er skutt'.\n\n**Schepelern:** Ja, ja, vi fors\u00f8kte i det minste. G\u00e5r den i opptak i \u00e5r?\n\n**Haneke:** Det er usikkert. Jeg trenger \u00e5 finne en bestemt skuespillerinne, og jeg har ikke funnet henne enn\u00e5, s\u00e5 jeg vet ikke. Det kommer an p\u00e5 henne. Jeg venter i k\u00f8.\n\n**Publikum:** Jeg \u00f8nsker \u00e5 sp\u00f8rre om hvordan du filmer dialogscenene. Du velger som oftest \u00e5 benytte deg av den tradisjonelle *shot reverse shot*-teknikken, men av og til viser du den som lytter fremfor den som snakker. Hvorfor gj\u00f8r du dette?\n\n**Haneke:** Det ligger ingen spesielle regler eller prinsipper bak dette, det kommer helt an p\u00e5 dialogen. Som nevnt skjer det ofte mye utenfor filmen, alts\u00e5 *off screen*. Noen ganger trenger man \u00e5 se personen som snakker og andre ganger trenger man \u00e5 se personen som lytter. Teknikken er konvensjonell. Regler er til for at man skal kunne ignorere dem, men man skal bare ignorere dem hvis man har en god grunn.\n\n\\*\n\nAvslutningsvis kom det uunng\u00e5elige sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 ettersom vi befinner oss i Danmark \u2013 om hva Haneke synes om Lars von Trier, som i aller h\u00f8yeste grad kan manipulerer og leker med publikums f\u00f8lelser (les: **Breaking the Waves** og **Dancer in the Dark**). Haneke svarte kortfattet at han synes Trier virker som en intelligent person som lager intelligente filmer. Videre kom sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilke filmskapere som har inspirert han, hvor Haneke, som s\u00e5 mange ganger tidligere, understrekte at Robert Bresson er den filmskaperen som har betydd mest. Sp\u00f8rsm\u00e5let ble fulgt opp med om han har spesielt sans for noen amerikanske regiss\u00f8rer, hvorp\u00e5 Haneke svarte at han beundrer *New Hollywood*-regiss\u00f8rene\u00a0Robert Altman, John Cassavetes og de tidlige filmene til Martin Scorsese. F\u00f8rstnevnte trakk han frem som en av de mest teknisk brilliante regiss\u00f8rene noensinne.\n\nVidere ble Haneke spurt om sitt forhold til bruk av ikke-*diegetisk* musikk i film, alts\u00e5 musikk som er lagt p\u00e5 i etterkant. Han svarte at han har for stor respekt for og kj\u00e6rlighet til musikk til \u00e5 dekke over sine egne feil som filmskaper ved \u00e5 \u00abredde\u00bb scener med musikk. Haneke benytter seg kun av diegetisk musikk, alts\u00e5 musikk som kommer fra for eksempel en radio eller TV i fiksjonsuniverset. Han p\u00e5pekte at dette selvf\u00f8lgelig kommer an p\u00e5 hvilke type film man sikter mot \u00e5 lage; \u00f8nsker man \u00e5 lage en sjangerfilm er situasjonen selvf\u00f8lgelig en annen enn om man \u00f8nsker \u00e5 skape et mer autentisk univers. I tillegg kom det frem at Haneke s\u00e5 Dreyers mesterverk Ordet for f\u00f8rste gang *etter* at han hadde ferdigstilt **Det hvite b\u00e5ndet**.\n\n## Sonningprisen og Hanekes takketale\n\n**Sonningprisen** ble stiftet av den danske redakt\u00f8ren og forfatteren Carl Johan Sonning i 1949, og f\u00f8rstemann til \u00e5 motta prisen var den britiske politikeren, offiseren og forfatteren Winston Churchill. Hvem som mottar **Sonningprisen** avgj\u00f8res av en utvalgt komite tilknyttet **K\u00f8benhavns Universitet**, og prisen tildeles en mann eller kvinne som har bidratt med \u00abfortjenstfuldt arbejde til gavn for den europ\u00e6iske kultur\u00bb. Eneste nordmann til \u00e5 motta prisen er filosofen Arne N\u00e6ss i 1977. Sammenlagt har tre regiss\u00f8rer mottatt prisen: **Ingmar Bergman**, Krzysztof Kieslowski og Haneke (full oversikt her).\n\nProgrammet for \u00e5rets overrekkelsesseremoni besto av en velkomsttale ved rektor ved **Ralf Hemmingsen** fra K\u00f8benhavns Universitet, og en festforelesning om Haneke og hans filmer ved Peter Schepelern. Deretter var det prisoverrekkelse. I takketalen diskuterte Haneke ulikhetene mellom europeisk og amerikansk film. Han startet talen slik (les hele talen her):\n\n> *Da jeg modtog meddelelsen om, at jeg var blevet tildelt Sonningprisen, f\u00f8lte jeg lige straks en meget stor gl\u00e6de, da jeg s\u00e5 begyndte at indhente oplysninger p\u00e5 internettet og s\u00e5 listen over tidligere prismodtagere f\u00f8lte jeg mig n\u00e6sten skr\u00e6mt, men da jeg opdagede, at denne imponerende liste ogs\u00e5 omfattede to filmskabere, \u00e5ndede jeg en smule lettet op. Med navne som Bergman og Kieslowski i ryggen f\u00f8ler man sig \u2013 som repr\u00e6sentant for en kunstform, der mist\u00e6nkes for populisme og overfladiskhed \u2013 knap s\u00e5 ubetydelig ved siden af titaner som Albert Schweitzer, Hannah Arendt og Karl Popper eller statsm\u00e6nd som Churchill og Havel.\u00a0\u00a0 If\u00f8lge internettet tildeles Sonningprisen for et v\u00e6rk, der beriger den europ\u00e6iske kultur. Det g\u00f8r det ogs\u00e5 nemmere for mig at tale her \u2013 jeg taler dog kun som repr\u00e6sentant for den europ\u00e6iske film.*\n\n\n\nHaneke i samtale med Trier etter overrekkelsen av Sonningsprisen (Foto: Truls Foss)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b590c66-6172-48f6-b054-888682622627"} {"url": "https://snl.no/polybutadien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:39Z", "text": "# polybutadien\n\n polybutadi\u02c8en\n\nPolybutadien, polymer av 1,3-butadien. Avhengig av katalysatortype kan polymerisasjonen gi polybutadiener av forskjellig struktur. Et av disse er det termoplastiske 1,2-polybutadien, men viktigst er de med overveiende cis-1,4-polybutadienstruktur (\u2013CH\u2082CH=CHCH\u2082\u2013)*\\_(n)*. Se butadiengummi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae7d9f38-feda-4e1f-9dc8-8549d7586ac6"} {"url": "https://bjorn.no/nilsen-haukland/service--handverk/ildsted-og-pipe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:19Z", "text": "# Ildsted og pipe\n\nVi har egen mureravdeling under ledelse av en meget erfaren murmester.\n\nVi leverer og monterer alle typer piper, ovner og peiser. Vi p\u00e5tar oss ogs\u00e5 restaurering av gamle pipel\u00f8p.\n\nMontering av piper og ovner skal meldes feiervesenet for kontroll og godkjenning.\n\nDu trenger ikke s\u00f8ke dersom du skal installere, endre, rive eller reparere ildsted innenfor en og samme bruksenhet eller branncelle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb29ac33-0fc5-467a-98af-b55365b1c833"} {"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Outlook-Web-App-Light-2aec8c2d-da48-4707-ba37-c800e1c284cd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:44:38Z", "text": "# Outlook Web App Light\n\n**Viktig\\!:**\u00a0Denne artikkelen er maskinoversatt, se ansvarsfraskrivelsen. Du finner den engelske versjonen av artikkelen her som referanse.\n\nLettversjonen av Outlook Web App er mye enklere enn standardversjonen n\u00e5r det gjelder b\u00e5de utseende og funksjoner. Og fordi lettversjonen av Outlook Web App er HTML-basert, kan den fungere bedre med hjelpeteknologier som skjermlesere.\n\nLight-versjonen fungerer ogs\u00e5 med nettlesere som ikke st\u00f8tter standardversjonen av Outlook Web App. Hvis du vil finne ut om nettleseren st\u00f8tter funksjonen hele settet som er tilgjengelig i Outlook Web App, kan du se v\u00e5re st\u00f8ttede weblesere. Nettlesere som st\u00f8ttes for Office 365 st\u00f8ttes ogs\u00e5 for Outlook Web App.\n\n## Hva er forskjellen mellom lettversjonen og standardversjonen av Outlook Web App?\n\nLettversjonen av Outlook Web App har f\u00e6rre funksjoner enn standardversjonen: se Sammenligning av lettversjonen og standardversjonen av Outlook Web App for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon.\n\nNoen funksjoner kan konfigureres i standardversjonen av Outlook Web App eller i Outlook, og deretter brukes i lettversjonen. Eksempel:\n\n - Innboksregler lagres p\u00e5 serveren som er vert for postboksen, og fungerer uavhengig av klienten (lettversjonen av Outlook Web App eller et annet e-postprogram) du bruker til \u00e5 f\u00e5 tilgang til kontoen.\n\n - Videresende e-post.\n\n - Kontaktgrupper. I lettversjonen kan du bruke grupper som du oppretter i Outlook Web App eller Outlook, men du kan ikke endre dem.\n\n - Oppgaver og notater. Du kan lese oppgaver og notater som du oppretter i Outlook Web App eller Outlook.\n\n - Koble til eller fra andre e-postkontoer.\n\nF\u00f8lgende liste viser noen funksjoner som bare er tilgjengelige i standardversjonen av Outlook Web App:\n\n - Ukentlige eller m\u00e5nedlige kalendervisninger.\n\n - Tilgang til delte postbokser eller delte kalendere.\n\n - Importere eller eksportere meldinger eller kontakter.\n\n - Opprette eller endre oppgaver eller notater.\n\n## Finnes det andre alternativer hvis nettleseren ikke st\u00f8ttes?\n\nHvis lettversjonen av Outlook Web App ikke oppfyller behovene dine, og hvis du ikke kan bruke en st\u00f8ttet nettleser, kan du pr\u00f8ve et av disse andre alternativene for \u00e5 f\u00e5 tilgang til postboksen:\n\n - Outlook. Hvis organisasjonen har Outlook, kan du kj\u00f8re den fra en b\u00e6rbar eller stasjon\u00e6r. For mer informasjon, kan du se Innstillinger for POP- og IMAP-konto.\n\n - Bruke en mobil enhet. Hvis du vil ha detaljerte instruksjoner for telefonen eller nettbrettet, inkludert Android, iPad og iPhone, kan du se Alternativer for Mobile enheter p\u00e5 Outlook.com eller Outlook p\u00e5 nettet.\n\n - Bruke et e-postprogram som st\u00f8tter POP eller IMAP-protokoller. Hvis du vil finne ut innstillinger som kreves for POP- eller IMAP, inkludert navnet p\u00e5 Exchange Server, kan du se Alternativer \\> om.\n\n## Feils\u00f8king\n\nHer er noen ideer om hvordan du kan feils\u00f8ke hvis du mangler e-post i innboksen:\n\n - Sjekke s\u00f8ppelpost-mappen.\n\n - Hvis e-postmeldingen er i en tilkoblet konto, trekkes den inn i light-versjonen av Outlook Web App \u00e9n gang i timen.\n\n - H\u00f8r med avsenderen for \u00e5 forsikre deg om at meldingen ble sendt til riktig e-postadresse.\n\n - Oppdater nettleseren ved \u00e5 bruke SKIFT+F5. Meldinger blir tilgjengelig s\u00e5 snart de mottas av serveren.\n\n**Hva b\u00f8r jeg gj\u00f8re hvis jeg har et annet problem?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e3b7853-3e98-44f0-b3c5-5569fb975965"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/VTOL", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:38:55Z", "text": "**VTOL** (et akronym for **vertical take-off and landing**) er et uttrykk som brukes innen luftfart til \u00e5 beskrive fly som tar av og lander vertikalt (rett opp).\n\nEt av de mest kjente, og aller mest brukte flyene av denne typen, er det engelskproduserte jetdrevne jagerbombeflyet Hawker Siddeley Harrier.\n\nVTOL-fart\u00f8y med STOVL-kapabilitet, har i STOVL-modus - muligheter for en h\u00f8yere takeoff-vekt, enn hvis fart\u00f8yet kun er i VTOL-modus.^(\\[1\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** Khurana 2009, p. 133.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c822b40e-56f1-41e8-9528-6489955a730f"} {"url": "https://www.festmagasinet.no/cast-amour-gr5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:26:43Z", "text": " - \n\n# Cast Amour GR5\n\nHer er m\u00e5let \u00e5 fjerne de to ringene som symboliserer \u00abAdam\u00bb og \u00abEva\u00bb fra metall platen som er formet som den \u00abforbudte frukt\u00bb, for \u00e5 s\u00e5 sette den sammen igjen.\n\n\n\n## Produktinfo\n\nHer er m\u00e5let \u00e5 fjerne de to ringene som symboliserer \u00abAdam\u00bb og \u00abEva\u00bb fra metall platen som er formet som den \u00abforbudte frukt\u00bb, for \u00e5 s\u00e5 sette den sammen igjen. De to separate ringene gj\u00f8r denne tanken\u00f8tten veldig utfordrerne. Her er n\u00f8kkelordet \u00abkj\u00e6rlighet\u00bb.\n\n - Vanskelighetsgrad 5 av 6 Stjerner (Vanskelig).\n\n - Cast puzzle er st\u00f8pt i metall.\n\n### Du skrive omtale om: Cast Amour GR5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ad0eee3-0d9c-4f08-9416-6f6e37586018"} {"url": "http://db.klatring.no/sikkerhet/pages/formUlykke.asp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:50Z", "text": "**Omr\u00e5de:**\n\n**Hvor i ruta:**\n**V\u00e6rforhold:**\n\nc)\n\nTerrengtype\n\n| | | |\n| ------------------ | -------------- | ------ |\n| Innevegg | Fjellside/rygg | Foss |\n| Klatreklippe/stein | Renne/gjel/juv | Grotte |\n| Fjellvegg | Bre | Annet |\n\nd)\n\nF\u00f8re/underlag\n\n| | | | | |\n| ---- | ---- | --- | -- | ------- |\n| T\u00f8rt | V\u00e5tt | Sn\u00f8 | Is | Blandet |\n\n\u00a02. Involverte personer og eventuelle skader\n\na)\n\nInvolverte personer\n\nOppgi alder, kj\u00f8nn og erfaringsniv\u00e5 for alle som var involvert i hendelsen. Ansl\u00e5 alder dersom du ikke vet dette n\u00f8yaktig.\n\n\u00a0\u00a0Lite = 0-1 \u00e5r \n\u00a0\u00a0Moderat = 1-4 \u00e5r \n\u00a0\u00a0Erfaren \\> 4 \u00e5r\n\n\u00a0Mann\u00a0\u00a0\n\n\u00a0Kvinne\u00a0\n\n\u00a0Ingen\u00a0\n\n\n\u00a0Lite\u00a0\n\u00a0Moderat\u00a0\n\n\u00a0Erfaren\u00a0\n\n\u00a0Ukjent\u00a0\n\n\u00a0**2.\u00a0**\n\nBeskrivelse av skadene\n\nBeskriv skaden(e) s\u00e5 kortfattet og presist som mulig, person for person.\n\n\u00a0\n\u00a04. Type ulykke\n\nHvilken type hendelse var ulykken? Det er mulig \u00e5 krysse av flere valg.\n\nFall i vegg/bratt lende\n\nSn\u00f8skred/isras\n\nSykdom/gradvis skade\u00a0\u00a0\nNestenulykke\nUsikret utglidning\nMistet vegen/gikk seg fast\u00a0\u00a0\n\nAnnet, spesifiser:\n\n\u00a0\n\u00a05. Hendelsesforl\u00f8p\n\nGi en kort beskrivelse av selve ulykkeshendelsen.\n\n\u00a0\n\u00a06. \u00c5rsak\n\nHva mener du utl\u00f8ste selve ulykkeshendelsen? \nKryss av for de faktorene du mener hadde betydning, og/eller beskriv selv.\n\n\u00a0\n\u00a0Faktor\nHar du detaljer om hva som sviktet, varemerke/modell, alder, slitasje; hva som kan ha f\u00f8rt til svikten etc?\n\n\u00a0\nVed skred\n\nHar du detaljer om hva som utl\u00f8ste skredet, st\u00f8rrelse, hvor mange som ble tatt/begravd, sn\u00f8dekke, helling, s/m-utstyr, v\u00e6rhistorie etc?\n\n\u00a0\n\u00a08. Erfaringer\n\n\u00a0\nHva kunne forhindret ulykken? Er det noe \u00e5 l\u00e6re som kan forhindre framtidige ulykker?\n\n\u00a09. Redning\nUlykken medf\u00f8rte\n\n| | |\n| ---------------------- | ---------------------------------- |\n| Ikke behov for redning | Organisert redning |\n| Kameratredning | Varsling av politi/redningssentral |\n\nViktige erfaringer fra redningsarbeidet?\n\n\u00a0\n\u00a010. Andre kommentarer\n\n\u00a0\nN\u00e5r du trykker p\u00e5 \"send\" vil skjemaet bli sendt til NKF's sikkerhetsansvarlige, \nog du f\u00e5r du opp en kvitteringsside som viser den informasjonen du har lagt inn.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 korrigere noe etter at skjemaet er sendt, m\u00e5 du ta kontakt med nettansvarlig.\n\nEtterhvert vil du ogs\u00e5 f\u00e5 kvittering fra NKF p\u00e5 at skjemaet er mottatt, \nforutsatt at du har oppgitt riktig e-postadresse.\n\n## **Takk for hjelpen\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9b805fc-a860-422a-95fc-459fe55fa705"} {"url": "http://trd.by/livsstil/2016/12/22/%C2%ABHva-skal-jeg-gj%C3%B8re-for-%C3%A5-ikke-grue-meg-til-julaften%C2%BB-13951796.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:25Z", "text": "![](http://trd.by/incoming/article13962358.ece/ybs4qc/ALTERNATES/w980-default/15608672_10154646874481335_1222877525_o.jpg \"- Det er jo ikke noe \u00e5 grue seg for -\u00a0egentlig. Likevel gj\u00f8r jeg nettopp det - gruer meg. P\u00e5 grunn av minnene. De forferdelige minnene. I \u00e5r er intet unntak, skriver Jan Inge Furuseth.\u00a0\n \n (Foto: Privat)\")\n\n\u00abN\u00e5 er det ikke lenge f\u00f8r vi skal pine oss gjennom \"Tre n\u00f8tter til Askepott\", finne mandelen i gr\u00f8ten, \u00e5pne pakkene, ford\u00f8ye ribba og\u00a0nyte akevitten\u00a0sammen med familien. Koselig, ikke sant? Jeg gruer meg\u00bb, skriver Jan Inge Furuseth (25) i dette leserinnlegget.\n\n - Skrevet av\u00a0 Jan Inge Furuseth, blogger og student\n\nPublisert: 22 desember 2016 12:23 Sist oppdatert: 22 desember 2016 14:58\n\n*Dette innlegget ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Jan Inge sin blogg. Vi har gjengitt det i sin helhet med tillatelse fra han.*\n\nNei, det er ikke p\u00e5 grunn av familien. Nei, jeg misliker ikke ribbe heller. Det er p\u00e5 grunn av denne angsten. Selvf\u00f8lgelig. I \u00e5r har jeg slitt med angst i ni \u00e5r, og p\u00e5 disse ni \u00e5rene har jeg opplevd litt av hvert - blant annet d\u00e5rlige julefeiringer. D\u00e5rlig\u00a0i den forstand at angsten har tatt overh\u00e5nd. Jeg blir redd bare av \u00e5 tenke p\u00e5 det.\n\n## Jeg var helt \u00f8delagt\n\nP\u00e5 alle de ni julaftene jeg har feiret siden\u00a02007, har jeg slitt med angsten p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Spesielt de f\u00f8rste \u00e5rene. De ble rett og slett feiret p\u00e5 gutterommet - alene. Jeg spiste julematen p\u00e5 rommet - alene. Pakket opp gavene - alene.\n\nAlt jeg hadde var P4 p\u00e5 radioen og Playstation. Jeg klarte rett og slett ikke \u00e5 sitte sammen med resten av familien. Det ble for mye. Det ble for tungt. Det ble for vanskelig.\n\nSpesielt ille var det i 2010 eller noe s\u00e5nt. Da var det tjukt av folk her. Mamma, pappa, onkel, mellomstebror, eldstebror med dame\u00a0og deres to barn. Dette er et\u00a0av de verste minnene jeg har i mitt 25 \u00e5r lange liv.\n\nJeg var helt \u00f8delagt. Jeg l\u00e5 p\u00e5 rommet mitt hele dagen. Jeg var livredd. Full av angst. Jeg klarte ikke \u00e5 snakke med dem engang. Da jeg skulle p\u00e5 do, m\u00e5tte jeg\u00a0l\u00f8pe\u00a0for \u00e5\u00a0komme meg tilbake til rommet. Jeg var s\u00e5 \u00f8delagt. Jeg kunne ikke ha lyset p\u00e5 heller. Til \u00e5 med\u00a0det\u00a0ble for mye.\n\n**Lena (25) og familien feirer jul en dag for tidlig**\n\n## Redd for \u00e5 oppleve det igjen\n\nS\u00e5 ille har det ikke hvert hver gang, heldigvis. Men disse minnene har brent seg fast, og hver gang julaften n\u00e6rmer seg, kommer de frem igjen. Tankene, f\u00f8lelsen, opplevelsen. Det er j\u00e6vlig.\n\nMen hva er det\u00a0egentlig\u00a0\u00e5 grue seg for? Det er strengt tatt en helt vanlig dag - bortsett fra ribba, pakkene og den j\u00e6vla akevitten. Sistnevnte\u00a0m\u00e5\u00a0v\u00e6re satans verk, men det er en helt annen sak. Uansett, det er jo ikke noe \u00e5 grue seg for -\u00a0*egentlig*. Likevel gj\u00f8r jeg nettopp det - gruer meg. P\u00e5 grunn av minnene. De forferdelige minnene. I \u00e5r er intet unntak.\n\n\\- Hva skal jeg gj\u00f8re? Hva skal jeg gj\u00f8re for \u00e5 ikke grue meg til julaften? Jeg vet ikke. Jeg aner rett og slett ikke, skriver Jan Inge. \u00a0 Foto: Privat\n\n\u00a0\nJeg er redd for \u00e5 oppleve det igjen. Redd for \u00e5 m\u00e5tte spise ribba alene p\u00e5 rommet mitt. Redd for \u00e5 ligge under dyna full av angst. Innerst inne vet jeg at det er sv\u00e6rt usannsynlig at jeg opplever en slik julaften igjen i \u00e5r.\n\nSammenligner\u00a0vi hvordan jeg generelt hadde det i 2007 med hvordan jeg har det n\u00e5, er det som en helt annen verden. Selv om jeg ikke vil si at jeg er\u00a0lykkelig, er jeg definitivt\u00a0mer lykkelig enn i 2007. Men jeg gruer meg, uansett.\n\n**F\u00f8ler du deg ensom? Her kan du f\u00e5 hjelp**\n\n## Mange har det mye verre enn meg\n\nHva skal jeg gj\u00f8re? Hva skal jeg gj\u00f8re for \u00e5 ikke grue meg til julaften? Jeg vet ikke. Jeg aner rett og slett ikke.\u00a0Har du noen forslag, fyr l\u00f8s.\n\nSamtidig vet jeg at mange har det mye verre enn meg. Mennesker som har mistet noen de er glad i. Mennesker som har skilte foreldre. Mennesker som er d\u00f8dssyke. Egentlig har jeg ingenting \u00e5 klage p\u00e5.\n\nJeg har en god familie og\u00a0trygge omgivelser. Jeg har ikke kreft, ei heller har noen av mine n\u00e6rmeste det. Egentlig burde jeg v\u00e6rt takknemlig og lykkelig, sammenlignet med andre mennesker her i landet og verden generelt. I bunn og grunn er jeg en \u00absutterpeis\u00bb, som vi sier her i Tr\u00f8ndelag. Men jeg m\u00e5 bare f\u00e5 det ut.\n\n\n![](http://trd.by/incoming/article16077788.ece/c5cll9/ALTERNATES/w180-square/bjorn1.jpeg \"Kaptein Bj\u00f8rn Fold\u00f8y bak roret p\u00e5 en av nordlysturene i farvannet utenfor Troms\u00f8.\u00a0\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5baf50c-d65c-492a-ba94-e5538507db41"} {"url": "http://www.oppsalhandball.no/nyheter/tre-poeng-til-g18-i-leroyserien-article683-132.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:26Z", "text": "### GRASROTANDELEN\n\n\n\n# Tre poeng til G18 i Ler\u00f8yserien\n\nG18 viste positive takter i helgens \u00e5pningsrunde p\u00e5 Elverum.\n\nG18 utkjempet sine tre f\u00f8rste kamper i \u00e5rets Ler\u00f8yserie i Terningen Arena.\n\nDet \u00e5pnet med en grei seier mot Steinkjer, og fortsatte med et neglebitende oppgj\u00f8r mot Viking Stavanger. Oppsal f\u00f8rte kampen utover i 2.omgang, men fikk aldri opparbeidet en st\u00f8rre ledelse enn tre m\u00e5l. Denne hentet Viking inn helt p\u00e5 tampen, slik at lagene endte opp med \u00e5 dele poengene.\n\n\n\nS\u00f8ndagens kamp mot Elverum var p\u00e5 papiret den t\u00f8ffeste kampen i denne runden. Her sto Oppsalgutta veldig godt p\u00e5, og Elverum m\u00e5tte virkelig slite for poengene. Kampen endte 25-23 i fav\u00f8r hjemmelaget. Da lagene m\u00f8ttes i kvalifiseringen samme sted i oktober vant Elverum til sammenligning med ni m\u00e5l.\n\nSebastian Schwartz var mestscorende for Oppsal i helgen med hele 29 m\u00e5l. Det bringer han helt \u00f8verst p\u00e5 toppscorerstatistikken.\n\nI neste runde, som spilles 13.-14. desember, er det mulig \u00e5 se gutta i B\u00e6kkelagshallen.\n\n**Kamper og resultater Ler\u00f8yserien G18**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a56496-8f7e-429d-bdca-73e2ab97f6ca"} {"url": "http://hva-er-klokka.info/Hva_er_klokka_n%C3%A5_i_Des_Moines,_Iowa,_Amerikas_forente_stater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:26Z", "text": "# Tid i Des Moines, Iowa, Amerikas forente stater\n\n## Hva er klokka i Des Moines, Iowa, Amerikas forente stater?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4639c655-733b-42b8-bb77-529e7be5858d"} {"url": "https://www.aftenposten.no/okonomi/i/oRplR/Aftenposten-avslorer-Statseide-Yara-betalte-2_6-millioner-dollar-i-bestikkelser-til-postboksselskaper-i-Karibia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00286.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:50Z", "text": "# Aftenposten avsl\u00f8rer: Statseide Yara betalte 2,6 millioner dollar i bestikkelser til postboksselskaper i Karibia\n\nAftenposten kan i dag dokumentere hittil ukjente millionbestikkelser til en av Yaras viktigste forretningspartnere i Russland.\n\nTrond J. Str\u00f8m\n\nPublisert: 06.apr.2016 20:50\n\nOppdatert: 16.jun.2017 16:07\n\n \n\n**28. februar 2014:** Konsernsjef J\u00f8rgen Ole Haslestad m\u00e5 ringe en av sine viktigste handelspartnere. Seks uker tidligere fikk Yara et forelegg p\u00e5 295 millioner kroner for tre tilfeller av grov korrupsjon. Gj\u00f8dselgiganten erkjente korrupsjon i Libya, India og Russland og betalte norgeshistoriens st\u00f8rste foretaksbot.\n\n**LYDFIL: Vil du ha denne saken opplest? Lytt her:**\n\nMen \u00d8kokrims forelegg dekket ikke alle bestikkelsene som Yara hadde betalt. En ekstern granskning bestilt av Yara avdekket at det var betalt 15 millioner dollar i \u00abuakseptable betalinger\u00bb via et datterselskap i Sveits. Haslestad vet at 2,6 millioner dollar (22 millioner kroner etter dagens kronekurs) av disse har g\u00e5tt til to salgsdirekt\u00f8rer i en av Yaras r\u00e5vareleverand\u00f8rer i Russland. Inntil n\u00e5 har ikke norsk offentlighet v\u00e6rt kjent med dette.\n\nAftenposten kan vise frem dokumenter som avsl\u00f8rer at Yara betalte store summer under bordet i perioden 2004 til 2009, angivelig for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe millioner av tonn med fosforgj\u00f8dsel til langt under markedspris fra r\u00e5varelevrand\u00f8ren Eurochem. B\u00e5de Thorleif Enger og J\u00f8rgen Ole Haslestad satt i sjefsstolen i Yara i denne perioden.\n\n\n\nI februar 2014 ringte tidligere konsernsjef i Yara, J\u00f8rgen Ole Haslestad (t.v), til eieren av det russiske selskapet Eurochem. Haslestad fortalte at et delvis Yara-eid datterselskap hadde betalt store bestikkelser til to Eurochem-direkt\u00f8rer. Bare uker tidligere hadde Haslestad sammen med styreleder Bernt Reitan akseptert norgeshistoriens st\u00f8rste foretaksbot p\u00e5 vegne av Yara.\n\nDan Petter Neegaard\n\nOpplysningene fremkommer av en rekke internasjonale rettsdokumenter som inkluderer stevninger, kjennelser, vitneforklaringer og rettsreferater.\n\n## Korrupsjon i millionklassen\n\nGj\u00f8dselprodusenten Yara og den russiske r\u00e5vareleverand\u00f8ren Eurochem b\u00e5de samarbeider og konkurrerer p\u00e5 markedet. Samtidig som de kjemper om \u00e5 vinne de samme kontraktene, er Eurochem en av Yaras st\u00f8rste leverand\u00f8rer av nitrogen\u2014 og fosforgj\u00f8dsel.\n\n \n\nHaslestad s\u00e5 seg dermed i 2014 n\u00f8dt til \u00e5 ringe og varsle Eurochems eier om at Yara hadde betalt bestikkelser til to salgsdirekt\u00f8rer i det russiske selskapet. Denne telefonsamtalen er omtalt i en vitneforklaring i en av de mange rettsprosessene Eurochem har satt i gang for \u00e5 f\u00e5 tilbake pengene de mener \u00e5 ha tapt p\u00e5 de korrupte direkt\u00f8rene.Da Haslestad ringte, skal han ha fortalt Eurochems eier at Yaras ledelse hadde oppdaget at \u00aburettmessige kommisjonsutbetalinger\u00bb var betalt via Yaras deleide datterselskap til to postboksselskaper i Karibia. Yara hadde funnet ut at disse postboksselskapene var kontrollert av de to Eurochem-direkt\u00f8rene. De to direkt\u00f8rene i Eurochem benekter alt.\n\n\n\nI en vitneforklaring gitt under ed i Singapor s h\u00f8yesterett 21. mai 2014 redegjorde en Eurochem-direkt\u00f8r for hvordan Yara hadde innr\u00f8mmet og betalt store bel\u00f8p i bestikkelser, og at det norske gj\u00f8dselselskapet selv hadde lagt frem dokumentasjon p\u00e5 hvordan dette ble gjort.\n\n## Yara: \u00abIkke ny informasjon\u00bb\n\nAftenposten presenterte opplysningene om bestikkelsene til de to salgsdirekt\u00f8rene i Eurochem p\u00e5 et m\u00f8te med Yara for en snau m\u00e5ned siden. Yara har nektet \u00e5 stille til intervju i saken med begrunnelsen at dette \u00abikke er ny informasjon\u00bb.\n\n\n\u00d8kokrim har ikke etterforsket Yara-bestikkelsene til Eurochem\n\nSelskapet har ikke bestridt noen av Aftenpostens opplysninger.\n\n\u00abYara har nulltoleranse for korrupsjon, og det er et grunnleggende prinsipp for oss. Vi har jobbet m\u00e5lbevisst for \u00e5 komme til bunns i dette sakskomplekset og \u00e5 rydde opp\u00bb, skriver kommunikasjonsr\u00e5dgiver Kristin Nordal i en e-post.\n\nAftenposten har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med J\u00f8rgen Ole Haslestad. Han henviser til Yara. Thorleif Enger svarer via sin advokat:\n\n\u2013 Dette er p\u00e5stander som ikke er nye. Thorleif Enger har intet kjennskap til slike forhold, sier Ellen Holager Anden\u00e6s.\n\n \n\n# Fakta: KORRUPSJON I YARA\n\n\u00d8kokrim startet etterforskning av Yara p\u00e5 v\u00e5ren 2011 etter \u00e5 ha blitt varslet av selskapet om korrupsjonsmistanker i Libya. Etter tre \u00e5rs etterforskning ble Yara i januar 2014 ilagt et forelegg p\u00e5 295 millioner for tre tilfeller av korrupsjon: \\* Bestikkelser av s\u00f8nnen til Libyas tidligere oljeminister \\* Bestikkelser av s\u00f8nnen til en h\u00f8ytst\u00e5ende tjenestemann i India \\* Bestikkelser til to ansatte i det russiske gj\u00f8dselselskapet JSC Phosagro I juli 2015 ble tidligere Yarasjef Thorleif Enger og tidligere juridisk direkt\u00f8r Kendrick Taylor Wallace d\u00f8mt til fengsel for korrupsjon i India og Libya. De tidligere konserndirekt\u00f8rene Daniel Clauw og Tor Holba ble d\u00f8mt for ett av forholdene hver. Yara-toppene fikk mellom to og tre \u00e5rs fengsel. Dommen er anket.\n\n## Overf\u00f8rte penger til Singapore\n\nAftenposten kom p\u00e5 sporet av disse bestikkelsene fordi de to postboksselskapene st\u00e5r p\u00e5 kundelisten til det panamabaserte advokatfirmaet Mossack Fonseca. 11 millioner dokumenter er lekket fra Mossack Fonseca. Aftenpostens gjennomgang av dokumentene avdekker at de reelle eierne av postboksselskapene er Eurochems salgsdirekt\u00f8r \u2013 Valerij Rogalskij \u2013 og hans underordnede \u2013 Dmitri Pomytkin.\n\n**Les flere avsl\u00f8ringer:**\n\nAftenposten avsl\u00f8rer: Her er underskriften som knytter DNB-topp til skatteparadis\n\nBle tilbudt middager og markeringsm\u00f8ter med DNB\n\nDNB sendte rike nordmenn til skatteparadis\n\nP\u00e5 et m\u00f8te i Oslo 18. mars 2014 mellom Yara og Eurochem skal Yaras representanter ha bekreftet og erkjent at utbetalingene var korrupsjon, if\u00f8lge internasjonale rettsdokumenter som Aftenposten har f\u00e5tt tilgang til.\n\nDette skal Yara ha forklart p\u00e5 m\u00f8tet:\n\n - Pengene ble betalt til to bankkonti i Singapore. De to kontoene var opprettet av de to postboksselskapene som var kontrollert av Valerij Rogalskij og Dmitri Pomytkin (se grafikk).\n - Pengene ble overf\u00f8rt via Yaras datterselskap i Sveits, Balderton, \u2013 i flere omganger \u2013 i perioden 2004 til 2009.\n - Salgsdirekt\u00f8ren, Valerij Rogalskij, mottok 1,32 millioner dollar \u2013 11 millioner norske kroner etter dagens kurs.\n - Assisterende salgsdirekt\u00f8r Dmitri Pomytkin fikk nesten like mye: 1,29 millioner dollar, eller 10,7 millioner norske kroner. Til sammenligning har Yara erkjent \u00e5 ha betalt 1,5 millioner dollar til en ministers\u00f8nn i Libya og 1 million dollar til s\u00f8nnen til en h\u00f8ytst\u00e5ende tjenestemann i India. Yara har ogs\u00e5 erkjent \u00e5 ha utbetalt henholdsvis 2,8 og 1,1 millioner dollar til to ansatte i det russiske selskapet Phosagro. Selskapet har vedtatt foretaksstraff for alle disse tilfellene.\n\n*Artikkelen fortsetter under grafikken*\n\n## Domstol: Yara m\u00e5 ha visst\n\nHelt siden de f\u00f8rste korrupsjonsmistankene mot Yara n\u00e5dde offentligheten i 2011, har Yara pekt p\u00e5 tyrkeren Nejdet Baysan som den ansvarlige. Han hadde v\u00e6rt Yaras foretrukne samarbeidspartner i lang tid da Yara kj\u00f8pte opp halvparten av aksjene i Balderton i h\u00f8sten 2006. Med p\u00e5 kj\u00f8pet fulgte Baysan og hans utbredte nettverk av leverand\u00f8rer i \u00d8st-Europa.\n\nBaysan har p\u00e5 sin side hevdet at ledelsen i Yara har visst om alle utbetalinger som ble gjort fra kontoret i Sveits. Yara anla s\u00f8ksm\u00e5l mot Baysan fordi de mente at han betalte bestikkelser utenfor Yaras kontroll og krevde erstatning for tapet de mente han hadde p\u00e5f\u00f8rt selskapet. Yara tapte s\u00f8ksm\u00e5let i februar i \u00e5r. Baysan kan ikke klandres for selskapets tap, og Yaras ledelse hadde innsyn i alt, fastslo den internasjonale voldgiftdomstolen i Haag.\n\nAftenposten har stilt Baysan en rekke konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om bestikkelsene til Rogalskij og Pomytkin.\n\n\u2014 De forholdene som er ber\u00f8rt i dine sp\u00f8rsm\u00e5l var en del av voldgiftssaken mellom Baysan og Yara. I denne saken er partene underlagt en konfidensialitetsklausul, og Baysan kan derfor ikke kommentere forhold som var gjenstand for bevisf\u00f8ring under voldgiftssaken, skriver Baysans norske advokat Berit Reiss-Andersen i en e-post til Aftenposten.\n\nYaras kommunikasjonsr\u00e5dgiver skriver i en e-post til Aftenposten at de er sterkt uenig i kjennelsen fra den internasjonale voldgiftdomstolen.\n\n\u2014 Kjennelsen var ikke i v\u00e5r fav\u00f8r, noe vi selvsagt er sterkt uenig i, men da mener vi at vi har gjort det vi kan for \u00e5 komme til bunns i denne saken og legger den n\u00e5 bak oss, skriver Nordal.\n\n*Artikkelen fortsetter under tidslinjen*\n\n## Hvor er pengene?\n\nBestikkelsene Aftenposten i dag avsl\u00f8rer, har f\u00f8rt til en rekke rettsprosesser i ulike land:\n\n - I h\u00f8yesterett i Singapore fikk Eurochem medhold i \u00e5 fryse bankkontoene til de to postboksselskapene og at bestikkelsessummen skal betales til det russiske selskapet.\n - I h\u00f8yesterett p\u00e5 De britiske jomfru\u00f8yene ble det avsagt en kjennelse som ga Eurochem krav p\u00e5 informasjon fra Mossack Fonseca om postboksselskapene.\n - I august i fjor saks\u00f8kte Eurochem tidligere handelspartnere, deriblant Yaras datterselskap og Nejdet Baysan. De to ansatte er ogs\u00e5 saks\u00f8kt i samme sak fordi de angivelig skal ha mottatt 325 millioner i bestikkelser. Yara er ikke saks\u00f8kt. Det er ikke kommet en avgj\u00f8relse i saken. I rettsdokumentene som Aftenposten har tilgang til, kommer det frem at bestikkelsene if\u00f8lge Eurochem \u00abskjedde p\u00e5 vegne av Yara\u00bb. I en vitneforklaring som en av Eurochems toppledere har gitt under ed, heter det at Rogalskij og Pomyktin \u00abhadde ansvaret for Eurochems salg for milliarder av dollar i \u00e5ret, og de mottok bestikkelser fra Yara i forbindelse med salg til Yara og dets datterselskaper\u00bb.\n\nEurochems kommunikasjonssejf Olivier Harvey vil ikke svare p\u00e5 konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om saken og sier til Aftenposten at de av prinsipp aldri kommenterer p\u00e5g\u00e5ende tvister. Valerij Rogalskij og Dmitri Pomytkin fikk sparken i Eurochem i mai 2014. Begge har n\u00e5 g\u00e5tt under jorden.\n\nDet er uvisst hvor pengene fra Yara n\u00e5 befinner seg. De to bankkontoene i Singapore har v\u00e6rt frosset siden mai 2014, men da hadde de to russerne allerede rukket \u00e5 overf\u00f8re pengene til andre selskaper i skatteparadiser, if\u00f8lge en kjennelse fra retten i Singapore.\n\n\u00abYara har ikke bare innr\u00f8mmet \u00e5 ha betalt disse pengene, men de kontaktet faktisk Eurochem, tilsto \u00e5 ha gjort dette, og de la frem dokumentasjon p\u00e5 hvordan det ble gjort\u00bb, konkluderer Eurochem-topplederen i sin vitneforklaring.\n\n-----\n\n## Her er hele Yaras uttalelse om saken:\n\n\u00abAftenposten har rettet flere henvendelser til Yara knyttet til uakseptable betalinger fra Yaras tidligere samarbeidsselskap (n\u00e5v\u00e6rende datterselskap) Balderton til ansatte i selskapet Eurochem flere \u00e5r tilbake i tid.\n\nDet er godt kjent at Yara den 15. januar 2014 erkjente straffskyld og aksepterte foretaksstraff og inndragning p\u00e5 tilsammen 295 millioner kroner.\n\nYara har hele tiden v\u00e6rt opptatt av full \u00e5penhet og samarbeid med \u00d8kokrim. Det var Yara selv som varslet \u00d8kokrim og igangsatte en ekstern granskning i 2011. \u00d8kokrim fikk tilgang til alt materiale hos Yara, og funnene i \u00d8kokrims etterforskning stemmer godt overens med funnene i Yaras granskning.\n\nOpplysningene om uakseptable utbetalinger fra Balderton til EuroChem fremkom av regnskapsmateriale \u00d8kokrim beslagla og som de senere oversendte Yara. Informasjonen ble bekreftet i Yaras egen granskning av det samme materialet. Funnene i v\u00e5r granskning ble igjen overlevert \u00d8kokrim. Dette skjedde i 2012.\n\nYara har nulltoleranse for korrupsjon, og det er et grunnleggende prinsipp for oss. Vi har jobbet m\u00e5lbevisst for \u00e5 komme til bunns i dette sakskomplekset og \u00e5 rydde opp. Arbeidet med etikk og etterlevelse av regler og lover fortsetter ogs\u00e5 i dag med uforminsket styrke.\u00bb\n\nLes mer om dommen mot de fire tidligere Yara-toppene her:\n\n# Fakta: Panama Papers\n\nPanama Papers er tidenes st\u00f8rste journalistiske graveprosjekt.376 journalister har det siste \u00e5ret gransket 11,5 millioner dokumenter som avdekker skatteparadisenes helt sentrale rolle i den globale finansindustrien.Dokumentene er lekket fra det omstridte advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama.Lekkasjen er p\u00e5 2.6 terrabyte, alts\u00e5 over 1500 ganger s\u00e5 stor som WikiLeaks.Det var den tyske avisen S\u00fcddeutsche Zeitung som f\u00f8rst fikk tilgang til dokumentene. Gjennom stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) er materialet delt med Aftenposten og over 100 andre medieorganisasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ceb0737-1a3d-4886-a527-c8efe8913b0f"} {"url": "http://docplayer.me/1544023-Kunst-og-kvalifikasjon-programstyrets-nye-opplegg-for-programmets-fellesfaglige-virksomhet-og-obligatoriske-deler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:53Z", "text": "1 Kunst og kvalifikasjon Programstyrets nye opplegg for programmets fellesfaglige virksomhet og obligatoriske deler. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Programstyret for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid satte i mai 2010 ned en arbeidsgruppe for \u00e5 vurdere stipendiatprogrammets obligatoriske deler opp mot Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for 3. syklus innen h\u00f8yere utdanning. Arbeidsgruppen la fram en anbefaling som programstyret har valgt \u00e5 legge som grunn for en omlegging av programaktivitetene. En del av dr\u00f8ftingen i arbeidsgruppens notat er derfor gjengitt her. 1.2 Forholdet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid, stipendiatprogrammet, programaktivitetene og kvalifikasjonsrammeverket Kunstnerisk utviklingsarbeid (heretter KU), som en kunstnerisk parallell til forskning generelt, er nedfelt i Lov om universiteter og h\u00f8gskoler, som et felles m\u00e5l for institusjonene innen h\u00f8yere utdanning i Norge. Fagomr\u00e5det kunst omfatter hele kunstfeltet, slik det manifesterer seg innenfor de norske h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene, og skal samtidig forst\u00e5s \u00e5 ha en prosjekt- og fagspesifikk dimensjon. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har fra Kunnskapsdepartementet f\u00e5tt et overordnet nasjonalt ansvar for \u00e5 stimulere og fokusere kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Stipendiatprogrammet er utformet for b\u00e5de \u00e5 ha et nasjonalt perspektiv p\u00e5 fremdriften av KU innenfor hele fagomr\u00e5det, og samtidig tilrettelegge for gjennomf\u00f8ringen av i mange tilfeller - meget fagspesifikke faglige utfordringer iverksatt som kunstneriske prosjekter i stipendiatens regi. KU er allerede formulert inn i det foreliggende Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk heretter kalt NKR p\u00e5 de fleste aktuelle steder og i relevante former. Programstyret har gjort et par spr\u00e5klige presiseringer av NKRs formuleringer, for at rammeverket i denne sammenheng skal f\u00e5 et tydeligere forhold til kunstfeltet. Disse endringene anses som redaksjonelle spesifiseringer, ikke som innholdsendringer. Med kunnskap og ferdigheter forst\u00e5r programstyret at man utvikler kunnskap og innsikt gjennom egen kunstnerisk praksis. Arbeidsgruppen dr\u00f8ftet hvordan de forskjellige kravene som er nedfelt i NKR, kan ivaretas i programmets regi. Samlet sett, b\u00f8r det ikke by p\u00e5 problemer \u00e5 im\u00f8tekomme disse kravene, men det m\u00e5 understrekes at de fleste delelementer i kvalifikasjonsrammeverket ikke kan oppfylles gjennom et enkelttiltak. For arbeidsgruppen har det allikevel fremst\u00e5tt som viktig \u00e5 gi tydelige anvisninger p\u00e5 i hvilke deler av programgjennomf\u00f8ringen de forskjellige kompetansekravene i NKR vil ha et hovedfokus. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid c/o Kunst- og designh\u00f8gskolen I Bergen, Str\u00f8mgaten 1, 5015 Bergen Telefon Telefaks\n\n\n\n\")\n\n3 2.1 Stipendiatens ansvar for eget prosjekt Et grunnleggende premiss i programmet er at det er stipendiaten som selv har hovedansvaret for egen faglig utvikling og for prosjektgjennomf\u00f8ringen. Det er viktig i alle sammenhenger \u00e5 holde fast p\u00e5 dette perspektivet gjennom den videre lesningen av dette notatet, som g\u00e5r inn p\u00e5 hvordan b\u00e5de programmet samlet sett og de forskjellige akt\u00f8rene knyttet opp til programmet skal ivareta og tilrettelegge for en god utvikling av stipendiatprosjektene og bidra til at den enkelte stipendiat kan oppfylle kravene som er formulert p\u00e5 tredje syklus niv\u00e5et i NKR. I NKR uttrykkes det i et punkt at \"kandidaten kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon\". Innovasjon ligger immanent i kunstnerisk praksis. Slik er det stipendiatens prosjektutvikling og prosjektgjennomf\u00f8ring som genererer den relevante kompetansen. 2.2 Veiledernes oppgaver Veilederne har en sentral rolle i utviklingen av de prosjektspesifikke dimensjonene. Dette ansvaret knytter seg til alle enkeltelementene i NKR innenfor b\u00e5de kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Formen vil i hovedsak v\u00e6re basert p\u00e5 prosjektgjennomganger og samtaler, men koblinger til relevante faglige nettverk og fora for dr\u00f8fting av prosjektetiske sp\u00f8rsm\u00e5l vil ogs\u00e5 inng\u00e5 i veileders oppgaveportef\u00f8lje. Essensielle stikkord for kontakten mellom stipendiat og veileder vil v\u00e6re den kunstneriske praksis, kontekstualisering av prosjektet, kunstnerisk kritisk refleksjon og realitetsorientering i forhold til omfang og gjennomf\u00f8ring. Veilederne har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 bidra til at stipendiaten bruker den reviderte prosjektbeskrivelsen til \u00e5 spisse prosjektet, at prosjektet finner relevant form i forhold til internasjonal fagdiskurs og at stipendiaten finner frem til aktuelle samarbeidspartnere. I sluttfasen av prosjektet frem mot presentasjon av kunstneriske resultater og kritisk refleksjon, m\u00e5 veileder spille en aktiv rolle i diskusjonen om valg av visnings- og dokumentasjonsformer og bidra til at stipendiaten gj\u00f8r gode valg for sin formidlingsplan. Veiledere m\u00e5 st\u00e5 i l\u00f8pende kontakt med vertsinstitusjonen, v\u00e6re kjent med struktur og prosesser i forhold til stipendiatens egen institusjon og programmets m\u00e5lsetninger og aktiviteter generelt. For \u00e5 kunne ivareta disse oppgavene m\u00e5 veilederen: Ha h\u00f8y faglig kompetanse; God kjennskap til programmets m\u00e5lsetninger og rammer; V\u00e6re i l\u00f8pende kontakt med institusjonen; Delta i regelmessig erfaringsutveksling med andre veiledere b\u00e5de fagspesifikt og generelt; P\u00e5 sikt kunne hente erfaring fra arbeid i bed\u00f8mmelseskomiteer 2.3 Institusjonenes oppgaver Institusjonens rolle er s\u00e6rlig sterkt knyttet til den fag- og prosjektspesifikke dimensjonen for stipendiatene. I dette ligger ansvaret for \u00e5 tilrettelegge prosjektgjennomf\u00f8ringen og sikre relevante rammer for sluttpresentasjoner, dokumentasjons-strategi og formidlingsplaner. s. 3 av 10 sider\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n fokuserer p\u00e5 prosjektpresentasjoner og diskusjon p\u00e5 egnet konferansested/-hotell.\")\n\n8 Stipendiatseminarene organiseres for det enkelte stipendiatkull, og vil ha en langt mer intim karakter enn samlingene. Seminarene b\u00f8r legges opp til faste tidspunkt gjennom \u00e5ret, og programstyret vil ha ansvar for \u00e5 engasjere seminarledere til det enkelt seminar. Deltagelse p\u00e5 stipendiatseminarene vil v\u00e6re obligatorisk for det aktuelle \u00e5rskullets stipendiater. Denne delen av fellesprogrammet vil v\u00e6re klart st\u00f8rre enn tidligere, men dette er en forutsetning for \u00e5 styrke stipendiatenes forst\u00e5else av kunstnerisk utviklingsarbeid og for \u00e5 oppfylle kravene i NKR. 3.3 Syklus for stipendiatprogrammet og den enkelte stipendiat: \u00c5rshjulet for stipendiatens forpliktelser i fellesprogrammet (se ogs\u00e5 vedlegg 3): Juni \u00c5r 1: Opptak stipendiater Oktober \u00c5r 1: Oppstart nye stipendiater & Stipendiatseminar 1 Oktober - \u00c5rlig: Stipendiatsamling (lokalisert til institusjon) Januar \u00c5r 1: Stipendiatseminar 2 Mars - \u00c5rlig: Stipendiatsamling (konferansested/-hotell) Juni \u00c5r 1: Stipendiatseminar 3 Februar \u00c5r 2: Stipendiatseminar Fag- og prosjektspesifikk oppl\u00e6ringsdel Den fag- og prosjektspesifikke dimensjonen av programmets obligatoriske deler opprettholdes, og det vil fortsatt v\u00e6re vertsinstitusjonens ansvar \u00e5 legge til rette for at stipendiaten skaffer seg den n\u00f8dvendige individuelle kompetansen. Omfanget b\u00f8r utgj\u00f8re rundt 10 studiepoeng. Innholdet i den fagog prosjektspesifikke delen utvikles, samtidig som det b\u00e5de generaliseres kursmessig og individualiseres for den enkelte stipendiat. Innspillene fra samlingen p\u00e5 Voksen\u00e5sen i oktober 2010 avspeilet en mengde ulike behov for skolering og ferdigheter i dokumentasjon, skriving og generell teori. Her ble det nevnt innf\u00f8ringskurs i flg.: Videodokumentasjon/videoessay, Skriving (Creative Writing, Rapport, Essay, Storytelling), Webdesign, Produksjonsdrift/-ledelse, Fotodokumentasjon, kunnskapsteori, Layout InDesign, presentasjon, iscenesettelse, estetikk/estetisk filosofi, kunstfilosofi, fenomenologi. Programstyret ser klart behov for at stipendiatenes kompetanse b\u00f8r styrkes gjennom slike tilbud, men har ikke funnet at disse p\u00e5 samme m\u00e5te utgj\u00f8r en n\u00f8dvendig felles referanseramme. Det foresl\u00e5s derfor at slike ferdighetskurs, h\u00f8rer inn under institusjonens ansvarsomr\u00e5de i forhold til den enkelte stipendiats eller gruppe av stipendiaters behov. I dette perspektivet blir det da ogs\u00e5 naturlig \u00e5 plassere ansvaret for utviklingen av relevante tilbud hos de medvirkende institusjonene. De st\u00f8rste institusjonene innen fagfelt der flere institusjoner har stipendiater, b\u00f8r kunne tilby kurs innenfor sitt spesifikke fagfelt med relevans ogs\u00e5 for stipendiatene utenfor egen institusjon. Programstyrets m\u00e5lsetning er at hver institusjon som har stipendiat(er) i programmet b\u00f8r tilby minst ett tilbud pr. \u00e5r. knyttet til den fag- og prosjektspesifikke oppl\u00e6ringsdelen. Stipendiaten m\u00e5 i samr\u00e5d med institusjon og veiledere sette sammen en fag-/prosjektspesifikk del som samlet tilsvarer 10 studiepoeng. Omfanget vil v\u00e6re tilsvarende som tidligere. s. 8 av 10 sider\n\n\n\n\n\n### Som tidligere vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med et opptak i flere ledd. Det er fastsatt nedenst\u00e5ende prosedyre for \u00e5 komme frem til en endelig avgj\u00f8relse:\n\n### 1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang p\u00e5 3 \u00e5r. Oppl\u00e6ringsdelen tilsvarer et halvt \u00e5rs arbeid eller 30 studiepoeng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dad5eea8-609c-4948-ace3-e7016388aecc"} {"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2015/06/det-var-en-fin-bekk-tove-jansson.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:27Z", "text": " \n\n## 6\\. jun. 2015\n\n### Det var en fin bekk (Tove Jansson)\n\n\n\n***Privat foto*** \n* *Det var en fin bekk. *\n\n \n*Klar og brun danset den over tuster av fjorgammelt l\u00f8v og gjennom etterglemte istunneller, den gjorde en sving inn i mosen og styrtet hodekulls ned i et lite stryk med hvit sandbunn. Et sted sang den i dur som en mygg, et annet sted pr\u00f8ver den \u00e5 h\u00f8res stor og truende, og s\u00e5 gurglet den seg i halsen med litt sn\u00f8vann og lo av det hele.*\n\n* \n*\n\n* \n*\n\n***Fra boken:** *\n\n \n\n***Tove Jansson: Det usynlige barnet og andre fortellinger***\n\n \nTone H kl. \n\n19:22 \n\n Etiketter: Tove Jansson. \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Ina10. juni 2015 kl. 05:43\n \n Hei ... jeg stikker bare innom for \u00e5 si at du og noen andre har f\u00e5tt en liten award. Sjekk bloggen min for \u00e5 se hva det g\u00e5r ut p\u00e5 og at du bidrar. Det hadde v\u00e6rt hyggelig:)\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3fec7e1-d519-47aa-bd17-505cc38500c4"} {"url": "http://www.liberaleren.no/2017/11/09/snus-langt-mindre-farligere-enn-antatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:28Z", "text": " \n**\".. befriende fritt for kristenkonservativisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis.\" H\u00e5kon Haugli, tidl. stortingsrepresentant (Ap)**\n\n# Snus langt mindre farligere enn antatt\n\nav Bj\u00f8rn Magne Solvik | 9. november 2017 kl. 14.24 | Ingen kommentarer\n\nPolitikerne regulerer snus p\u00e5 en totalit\u00e6r m\u00e5te. Gjennom aldersgrense, vanvittige avgifter og andre reguleringer, er dette tobakksproduktet fremstilt som d\u00f8delig farlig. \n\nDet internasjonale forskningssamarbeidet Global Burden of Disease har for f\u00f8rste gang beregnet antall d\u00f8dsfall som kan knyttes til bruk av snus. Beregnet d\u00f8delighet av snus er null, konkluderer studien, if\u00f8lge Forskning.no.\n\nDe siste vedtakene til staten er registreringsordning, en ordning Helsedirektoratet omtaler, og n\u00f8ytrale pakninger.\n\nMenneskene er forskjellige og for mye snus kan sikkert v\u00e6re skadelig for enkelte, men det kan ogs\u00e5 for mye vann og trening. Det er umulig \u00e5 beskytte borgerne mot alt som kan v\u00e6re farlig, og det b\u00f8r politikerne og byr\u00e5krater snart innse.\n\n - ## Kort sagt\n \n - **Skattefinansiert byr\u00e5krati**\n \n Fantastisk eller trist historie, sp\u00f8rs litt p\u00e5 hva man heier p\u00e5, innenfor norsk kulturbyr\u00e5krati. Jan Engen forteller historien, p\u00e5 Adressa.no.\n \n - **Vi n\u00e6rmer oss 5,3 millioner innbyggere**\n \n Folketallet vokste med 37 300 i 2017 og n\u00f8dde 5 295 000 personer, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n \n - **Har ingen tro p\u00e5 noen elbil-revolusjon**\n \n Elbiler og selvkj\u00f8rende biler vil v\u00e6re outsidere i flere ti\u00e5r, rapporterer Center for Automotive Research, if\u00f8lge Dagbladet.no.\n \n - **S\u00e5 mye penger gj\u00f8r oss lykkelige**\n \n Hvor mye penger m\u00e5 til for \u00e5 gj\u00f8re deg lykkelig? Svaret varierer fra land til land, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Norske investeringer st\u00f8tter opp om overv\u00e5king av innbyggere**\n \n Amnesty kan, if\u00f8lge Amnesty.no, dokumentere at det statseide selskapet er involvert i overv\u00e5kning, et selskap Norge har eierandeler i gjennom Statens pensjonsfond utland.\n \n Statens pensjonsfond utland, popul\u00e6rt kalt Oljefondet, har investert penger i Saudi Telecom Company, et selskap Amnesty mener overv\u00e5ker innbyggere.\n \n Overv\u00e5kingen har s\u00f8rget for at Abdulaziz al-Shubaily ble d\u00f8mt til en streng straff i en terrordomstol.\n \n Statens pensjonsfond utland driver med sparing til fremtidige generasjoner gjennom investeringer, ogs\u00e5 investeringer hos tvilsomme akt\u00f8rer.\n \n - **The Americans**\n \n Sesong fem av spionsserien The Americans ligger p\u00e5 nett, p\u00e5 tjenesten Go hos Canal Digital.\n \n Serien handler om russiske spioner i USA p\u00e5 80-tallet.\n \n - **Er det greit \u00e5 bo i Spania uten \u00e5 kunne spansk?**\n \n \\--Mange viser til holdninger i hjemlandet om at utlendinger der b\u00f8r l\u00e6re spr\u00e5ket. Derfor er det ofte forbundet med skam \u00e5 ikke kunne snakke spansk. Flere fortalte at de f\u00f8lte det som \u00e5 m\u00f8te seg selv i d\u00f8ra. Det sier Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo ved Universitetet i Stavanger, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Laveste bygningsvekst p\u00e5 20 \u00e5r**\n \n Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen p\u00e5 ssb.no .\n \n Bygninger kan bli statens nye melkeku. Debatten om en ny boligskatt p\u00e5g\u00e5r i en del milj\u00f8 og ingen ting tyder p\u00e5 at debatten skal avta.\n \n - **Omvisninger og skolebes\u00f8k p\u00e5 Stortinget**\n \n Det er mulig \u00e5 bes\u00f8ke Stortinget, noe spesielt skoleklasser benyttet seg av i stor grad. P\u00e5 Stortinget.no er det informasjon om ordningene.\n \n - **Stortinget i undervisningen**\n \n P\u00e5 Stortingets undervisningssider finner du tekster, bilder og filmer som kan brukes i undervisningen. Innholdet er tilpasset ulike m\u00e5lgrupper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74726804-62d7-4f49-867b-096834fadbb3"} {"url": "http://vestbyenfotball.no/content/9319/Arets-siste-hjemmekamp-fredag-1606", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:48Z", "text": "# \u00c5rets siste hjemmekamp fredag 1606\n\nSe oppdatert liste over kampvert og banerigger.\n\nAVVIKLING-AV-HJEMMEKAMPER--2017 oppdatert 1306\n\nSt\u00f8rrelse: 19777 bytes \nSist endret: 13.06.2017 \n\nAVVIKLING-AV-HJEMMEKAMPER--2017 oppdatert 1306\n\nHer kommer \u00e5rets siste oppdaterte liste over hvem som er og har v\u00e6rt banerigger og kampvert p\u00e5 hjemmekampene. Bytt med andre p\u00e5 oppsatt lag om det ikke passer. Tusen takk for innsats fra alle s\u00e5 langt i sesongen, som avluttes litt f\u00f8r\u00a0siste kamp med sommerfest 1406.\u00a0Riktig god sommer til alle.\n\nKjersti\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3268bf5d-9f12-4c98-af1f-8bbd44a9c76b"} {"url": "http://m4rgr0.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:56Z", "text": " \n \n## Tar kvelden\n\nDa fikk jeg ikke snakka med fyren jeg liker idag egt... no s\u0107rlig. Non sm\u013a kommentarer her og der, men det var kanskje tre ganger elns :/ Han er s\u013a s\u0159\u0159t\\! Kaller ham bare for N n\u013a siden han vil sikkert ikke ha navnet sitt her. Selvom han er Briter, s\u013a t\u0159rr jeg ikke cx Who knows what might happen, you know. \nMen ja, jeg venta siden ett p\u013a da'n, s\u013a da trur jeg at jeg legger meg. Han sa uansett p\u013a onsdag at han mest sannsynelig ikke ville v\u0107re p\u013a no p\u013a fredag og l\u0159rdag, og joa, det var ganske sant. S\u013a han sa ifra, og da kan jeg ikke klage. Uansett, s\u013a hakke jeg no med livet hans \u013a gj\u0159re... heh\n\n \n \nF\u0159ler meg litt nedfor siden... ja. Ville jo snakke med han, egt skype. Men sist jeg skypa men s\u013a dumma jeg meg ut no skikkelig, s\u013a kanskje han ikke syntes no s\u0107rlig om meg heller cx meh.\n\n \n \n \n \nWhat can you do? Og n\u013a\u013a har jeg kindeer\\! WOOO\\!\\! Men skal legge meg cx Ork \u013a v\u0107rra oppe n\u013ar du ikke har non \u013a snakke med. OH WELL. Natta\\~\n\nBlogg har blitt ganske ny ser jeg. Og jeg burde egt ha tatt med meg skolePCen syns jeg siden jeg kan fikse p\u013a CSS kodene n\u013a XD Har programmet jeg trenger p\u013a skole laptopen... WOO ALL HAIL I.T. (Information Technology = My class)\n\nOg jeg skal poste ett nytt innlegg etter at jeg har fiksa meg, siden jeg v\u013akna for bare en halvtime sida. Eneste jeg har f\u013att gjort er \u013a spise s\u013a... egentlig ikke ferdig med det heller cx\n\nJeg skal OGS\u0139 til butikken litt seinere, for \u013a kj\u0159pe mer snacks (aka. ostepop) til anime marathon, siden Pewdiepie har betalt for Crunchyroll zero-adds og free-anime i 26 dager til\\!\\! WOO\n\n \n \nNylig bilde av meg (profilbilde).\n\nSom jeg sa, blir enda ett innlegg etter dette. Og skal n\u013a pr\u0159ve \u013a skjerpe meg med blogginga, fordi jeg har begynt \u013a kjede meg s\u013a my, s\u013a har jeg jo GOD tid til \u013a blogge x.x Yet it never occurred to me.\n\nTakk for de som faktisk \u00a0fortsetter \u013a komme innom bloggen selvom den har v\u0107rt d\u0159d en ganske god stund n\u013a\\!\\! Er ogs\u013a non ganger LIVE p\u013a YouNow\u00a0ved navn *GreenFairy*, s\u013a det er bare \u013a komme innom XD Hadde v\u0107rt bedre \u013a f\u013a folk til \u013a sp\u0159rre om flere ting\\! Men jeg snakker engelsk der da, lololol. Selvf\u0159lgelig switcher jeg til norsk om det er non norske der, godt med pause fra stresset med engelsk c:\n\nTAKK FOR MEG\\~\n\n## Awkward break\n\nUhm, ja. Hei. \nJeg har satt opp planen min for videre utdanning\\! Etter vgs s\u013a tar jeg studie\u013ar i Japan, s\u013a komme inn p\u013a medie h\u0159yskole. Thats as far as I know now.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nRandom bilder. Yep.\n\n## Begynte skolen ordentlig..?\n\nF\u0159les ut som om skolen slakker mer enn meg, pga all streikinga ;/\n\nMen bilder?\n\n\n\nF\u0159rste skoledag XD\n\n\n\n\n\n\n\nOg ig\u013ar ^^ pr\u0159vde \u013a blogge i g\u013ar men mobilen klikka helt og orka ikke \u013a blogge p\u013a pcen cx \n \nI det siste har jeg funnet nye kpop sanger ;D \nH\u0159rer n\u013a mye p\u013a SPEED, og no som er morsomt: Storebroren til Zico er der\\! Merker det i sangene cx They're so alike\\~\\~\n\nHakke hatt no s\u0107rlig \u013a blogge om, skjer ikkeno s\u0107rlig bortsett fra at jeg driver \u013a surrer p\u013a yutube eller spiller. Og appropos spilling, blitt litt redd for \u013a spille Osu\\! n\u013a pga fikk nesten strekk i h\u013anda :I Men jeg vil spille :c\n\nS\u013a da tenkte jeg \u013a bare legge ut bilder a tegningene jeg fikk gjort i l\u0159pet av sommeren, som faktisk ble \"ferdig\", i hvert fall s\u013ann nogenlunde.\n\n \n \n \n \n \n \nNeste gang scanner jeg dem inn -.- Men dere ser jo ka det e, da funker det.\n\nHakke no mer \u013a skrive, g\u013ar tilbake til hva n\u013a enn jeg gjorde, byebye\n\nMvh Maria-pyon\\~\n\n## Hjemme\\~\n\nDa hadde jeg kommet hjem fem p\u013a natta\\! ;D Kj\u0159rte gjennom Danmark-Sverige og tilbake til Norge heile natta. Mamma bare m\u013atte sjekke innom K\u0159benhavn, og der gikk vi oss vill en stund.. S\u013a blei vi alle irriterte og grinete. Kan si at forholdet mellom oss tre har blitt litt tynnere. I hope it'll get over that soon.\n\nSnart m\u013a jeg begynne \u013a jobbe, med tanken p\u013a at mamma vil ikke kj\u0159pe ting til meg lengre, som jeg trenger. F.eks: Jeg merka at headsettet mitt ble \u0159delagt mens vi var i Danmark. Lednigene har tydeligvis hoppa ut fra plassen sin inne i ledningen der jeg kobler til headsettet. Eneste jeg h\u0159rer er motorlyder... Og jeg m\u013a ha nytt headset, h\u0159ytalere, tastatur og mic til PCen. Pluss s\u013a er det en kjole jeg har lyst p\u013a, et cosplay jeg m\u013a enten lage eller kj\u0159pe og m\u013a ha mer av den sminken jeg bruker. Alt dette trenger jeg n\u013a, og jeg har s\u013avidt over 30kr. Jeg har laga CV, n\u013a er det egt bare \u013a lete etter jobber. Too bad I'm so awkward and shy.\n\n\n\nI'll try my best\\!\u00a0\n\nMvh Maria-pyon\\~\n\nIdag skal vi tilbringe v\u013ar siste dag i Danmark i K\u0159benhavn. For det meste s\u013a er det mamma som vil f\u013a rundt og titte.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDet var noen bilder p\u013a hva vi gjorde. Hvertfall skjella. Skal fikse dem n\u013ar jeg kommer hjem. \n \nMvh Maria-pyon\\~\n\n## Kjeder meg, tullebilder^^\n\nDa sitter vi p\u013a hotellrommet og bare surrer med bilder, og noen som jeg gjerne vil legge ut her ;D\u00a0\n\n \n \n \n \n \n \nVi venter til at klokka blir tolv s\u013a s\u0159stra mi kan m\u0159te ei venninne her i Danmark. Jeg vetke om det egt er noe for meg \u013a gj\u0159re her. I'm here because I don't have anything else to do, practically.\u00a0\n\nDa skal jeg spille^^ Baii\n\nMvh Maria-pyon\\~\n\n## Nishino Kana - If\n\nEn romanse sang av en japansk artist, en utrolig s\u0159t sang. \"If\" er tittelen og s\u013a og si er en sang om \"Om vi hadde v\u0107rt sammen\", elsker den, lifts my spirit a little bit for each sentence ;D \nOg det beste er at den er fra Naruto ogs\u013a\\! XD YUUUUS\n\nN\u013a har jeg ikke spesielt non bilder \u013a legge ut? Morsomme bilder? OKAI.\n\n \n \n \n \n \nHahaha, I see these as funny cx \nH\u013aper dere skj\u0159nner humoren, I really do hope so. Da g\u013ar jeg tilbake til anime.\n\nBle akk ferdig med *Sakurasou no Pet na Kanojo*\u00a0og tenker p\u013a \u013a begynne *Hentai Ouji to Warawanai Neko*. Og nei, hentai betyr ikke bare porno, det betyr og pervo, alts\u013a \"a pervert\". Tittelen betyr \"The Pervert Prince and the Stony Cat\" SO I'LL HAVE A GOOD TIME, YES THANK YOU.\n\nMvh Maria-pyon\\~\n\n## Drar til Danmark\n\nDa blir det Danmark tur i morra. Vi drar rundt 5 tida p\u013a morran, m\u013a v\u013akna 3. S\u013a da skal jeg ta opp koffeinen i dag og holde meg v\u013aken ;D D\u0158GNE.\n\nDa har jeg pakka ned alt jeg skal ha med, og fant igjen den s\u0159te lysebl\u013a bikinin min\u2665 Den er nesten for liten, s\u013a jeg kan sikkert bare bruke den s\u013a lenge jeg g\u013ar p\u013a vgs.\n\nOgs\u013a er det de vanlige randome bildene, fant igjen non morsomme effekter som jeg satt og lekte meg med cx\n\n\n\n \n \n \n \n \n \n \nLikte den siste, bl\u013a over heile stedet, luvli\\! BL\u0139\u0139\u0139\u00a0\u2665\u2665\n\nSangen for idag:\n\nGanske fengende, ok men hva driver folk med i sommer da? Tviler p\u013a at jeg f\u013ar svar, men likegodt \u013a sp\u0159rre ;D \nBaaaiiizzz\\!\\!\\!\\!\\! Skal bruke den lille tida jeg har igjen p\u013a \u013a game \u2665\u00a0Tar seff med PC dit, mamma betalte for wi-fi nedi hotellet vi skal p\u013a. Good mommy.\n\nMvh Maria-pyon\\~\n\n - Tips en venn\n\n## Feeling empty?\n\nI det siste har jeg f\u0159lt meg s\u013a tom, ike no \u013a gj\u0159re, s\u013avidt noe \u013a tenke p\u013a. Dette er da kalt *sommerferie*. N\u013a gleder jeg meg bare til at skolen begynner.\u00a0 \nFavoritt spilla mine er blitt ork \u013a spille, og jeg har bare lyst \u013a sove 24/7 :/\n\nNoen andre som har f\u0159lt/f\u0159ler det samme? M\u013a ikke glede deg til skolen, det var mitt personlige h\u013ap :P\n\nOgs\u013a h\u0159rer jeg p\u013a TubeReplay med denne sangen.. o.0\n\nMerkelig sang, men ganske fengende syns jeg XD Haha. Aner s\u013avidt hva dem synger om, it's just catchy.\u00a0\n\nOgs\u013a pr\u0159ver jeg selvf\u0159lgelig \u013a spille litt, s\u013a her spiller jeg minecraft og tok World Type: *Amplified*\u00a0som betyr forsterket\u00a0elns. Sjekka den ut og fant paradis.\n\n \n \nLovely, indeed. Bor p\u013a toppen av fjellet der :P M\u013a holde seg mest mulig unna creepers syns jeg, vil ikke kaste bort all efforten min.\n\n \n \n \n \nF\u0159r jeg begynte \u013a spille p\u013a den verdenen, s\u013a pr\u0159vde eg \u013a sp\u0159rre to gutter om hva Amplified betydde.. men fikk ikkeno svar fra non a de, og han tredje sov. -.- My face that time:\n\n \n \nOg n\u013a er det skype pb mitt cx \nThey'll see this face whenever I spam them now. Biches.\n\nMvh Maria-pyon\\~\u00a0\n\n## Merkelige sommer bilder ;D\n\nOg n\u013ar jeg sier merkelig, s\u013a er de merkelige XD Jeg var med broren min \u013a bada i Gj\u0159vik. N\u013ar vi var ferdig s\u013a tok jeg sokkene mine p\u013a f\u0159rst og det syntes mamma og han var morsomt, s\u013a de ba meg ta p\u013a de fine skoa mine og pose X'D\n\nI don't have anything against that, making me look fabulous is nice ^^\n\n \n \nHey... I'm at least covering my legs right? X'D \nMange som tar bikini bilder for \u013a vise frem brunfargen, vel her er jeg bleik og har sokker p\u013a, s\u013a why not OuO \nOgs\u013a neste bildet er for det meste om trynet mitt, pga sola.\n\n \n \nYou know what face tha is? YES. IT'S ***;D***\u00a0\n\nDa skal jeg g\u013a tilbake til spillinga mi og anime, f\u013ar se hva jeg legger ut seinere kanskje.\n\nMvh Maria-pyon\\~\n\n## Snart skole, TURKIS H\u0139R\n\nDa er det snart skole og jeg har stoppa \u013a blogge, som dere vist har merka xP\n\nJeg begynner \u013a blogge n\u013a som skolen begynner, og s\u013a begynner jeg f\u0159rst med dette; Farget h\u013aret turkis\\! ;D\n\n## M\u0159tt nye folk, special someone\n\nIg\u013ar m\u0159tte je to gutter som spiller Osu, je snakka for det meste bare over nett med de, s\u013a ig\u013ar va f\u0159rste gang. Men de va j\u0107vla hyggelige\\! QuQ \nA: 19 \u013ar, nye onii-chan (bror) og J: 17 \u013ar, my special someone. Je ble kanskje litt interessert da han sendte meg bilde a han, men det va tydeligvis ca ett \u013ar gammalt. Han va myyyee s\u0159tere irl \\<3 \\<3\n\n\n\n\n\nBlei tatt bilder a ogs\u013a XD men n\u013a er'e s\u013a seint at je legg meg, NATTA \n \n2 Days until Desucon \n \nMvh Maria\\~pyon\n\n## Ja da har sommerferien begynt for de late\n\nJe hakke gjort annet enn soving, gaming, youtube (ny musikk) og tegning. Har akk begynt \u00a0p\u013a japansk leksene mine som je hadde planlagt. Minst to oppgaver hver dag, driver med kappitel 1: Hiragana. Je \u0159ver meg p\u013a \u013a skrive hirgana bokstavene i alfabetisk rekkef\u0159lge, f\u0159rst gjenta rekkef\u0159lgen s\u013a skrive de ned.\n\n\n\nI boka mi lyder'e slik: A i u e o, ka ki ku ke ko, ga gi gu ge go, sa shi su se so, ta tsu chi te to, da ji zu de do (osv), alts\u013a de leser den nedover istedet for vannrett.\n\nMen ogs\u013a er'e no spesielt til helga\\! \nTil helga s\u013a er'e Desucon\\! (Mer info HER) \nJe hakke valgt no s\u0107rlig cosplay, men je truur je enten tar p\u013a meg maid kostymet, fordi je har f\u013att vite at otaku gutter elsker\u00a0jenter i cosplay XD \nJe har begynt \u013a f\u0159le meg litt ensom (kinda) og je fant ut at je virkelig begynner \u013a bli desperat etter kj\u0107reste... no i den durn. Hahah, S\u013a je ska pr\u0159ve mitt beste\\! Je e egt en sosial person, \u013a v\u0107rre aleine knekker meg virkelig, s\u013a je m\u013a st\u013a over sosial angsten min og bli normal\\! c: (Fler med samme problem?)\n\nOgs\u013a et morsomt bilde fra en anime\\! \n \n \nHahah syntes den va litt bra, ska pr\u0159ve \u013a finne den serien n\u013a, hakke sett den sj\u0159l :O Men sm je ser, s\u013a ekke det no gutter her, og je e veldig fan a shipings og rmanse serier so I might doubt the fact that I would like it.\n\nGOD SOMMER\\~\\!\n\nMvh Maria\\~\n\n## P\u013a skolen ^^\n\nDa var'e ein stund sida je blogga p\u013a skolen c:\n\nAkk n\u013a s\u013a skulka egt je mattetimen fordi vi ikke gj\u0159r no s\u0107rlig i timene framover, levert inn skoleb\u0159ker ogs\u013a.\u00a0 \nSpiller litt minecraft mens je leser ei d\u013arlig blogg XD Funker ganske bra.\n\nFredag har je time hos psykolog, og da ska vi finne ut a ka slags diagnose je har :P Vi lurer p\u013a om je har ADHD, ticks/tix og konsentrasjonsproblemer (n\u013a g\u013ar jo ogs\u013a konsentrasjonsprobleme runder ADHD, men kan hende je itte har ADHD heller)\n\n\u00a0Men da gidder je itte skole mer XD siste timen e kunst, men vi ha rbare rydding igjen. OG JE HAKKE NO \u0139 RYDDE '-' \nSo bye.\n\nMvh Maria\\~\u00a0\n\n## Hadde utstilling idag\\!\n\nHadde ei utstilling med klassa p\u013a ka vi har lagd i f\u0159rste og andre termin\\! En god del kom, og det vart g\u0159y \u013a f\u013a skryt a ledern p\u013a Formgiving linja\\!\n\n\n\nEksempel p\u013a ka je har laga. Dette e street art, alts\u013a spray :p Tema va religion, tradisjon eller politikk som sku ha symbol, bilde og --- husker itte XD men ja, dette e da Putin, president i Russland, med russiske flagget bak og et hjerte forran c: for je e p\u013a Putin sin side\\!\n\n\n\n\n\nRaske bilder for n\u013a, det je hadde p\u013a meg va for det meste \u013a skli inn i omgivelsene a kunstverk rundt meg\\! It Was so fun\\~\\~ \n \nMen je m\u013a begynne \u013a rydde n\u013a, natta\\! C: \n \nMvh Maria-nyan\\~\n\nGlemte \u013a blogge om det ig\u013ar men her er'e non bilder i hvert fall\n\n \n \n\n\nDet vart j\u0107vla varmt n\u013ar je kom hjem s\u013a je tok p\u013a meg de korteste shortsa og ei bikini topp og SATT INNE OG SPILTE. Mens je spiste litt godteri og iskrem. \nBest. Feeling. Ever.\n\n\n\nMen je e fortsatt tr\u0159tt s\u013a je legg meg igjen ;P \nNattaaa\\~\\~ \n \nMvh Maria\\~\\<3\n\n## \"They'll forgive killing because I'm just a child, aren't I?\"\n\nEn sang je h\u0159rer my p\u013a n\u013a, det e med English Subtitles. \nDa stikk je p\u013a butikken med s\u0159stra mi C: Vi ska ha sm\u013agoodt\\! Og je ska ha middag, CHICKEN INDONESIA. Ferdigmat, men dritgod. Spiser ALLTID den med spisepinner\u00a0\u2665 \nBaibaibee\\~\n\nMvh Maria\\~\u00a0\n\nIdag er'e ei skoledag f\u0159r helga XD etter to dager fri, wow. Really school, really?\n\n\n\n\n\nSkirts all the way\\! \nJenter burde virkelig f\u013a tilbake den feminine sida og ikke hore sida :/ \nGirls these days... -\\_\\_-\n\nMy opinion. \nN\u013a m\u013a je egt kjappa p\u013a, litt treig her...\\! Men hei, huska \u013a pakke lunsjen c; \n \nMvh Maria\\~\n\n## Tjukka fikk fem sm\u013a i natt\\!\n\nI natt s\u013a fikk Kisa endelig katteunga sine QuQ Je har f\u013att meg en favoritt: Satoshi. Han e svart med hvit mage og hvit snute som g\u013ar med en hvit tydelig stripe opp til pannen. S\u0139 S\u0158T.\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nKisa e s\u013a sliten, men ho va flink til \u013a multitaske. Hu spiste mens hu ga melk til unga sine :P Stakk huggu ut a eit h\u0159l i boksen u l\u013a i XD Cho cute\u00a0\u2665\n\nDa ska je spille litt ^^ MEN f\u0159rst: \nVi e n\u0159dt til \u013a gi bort 3-4 kattunger, om du vil ha ei s\u013a er'e bare \u013a si ifra\\! Men m\u013a seff vente til de e store nok :P\n\nMvh Maria\\~\n\nSpilte minecraft n\u013a og ig\u013ar, s\u013a n\u013ar je logga p\u013a minecraften, ba den om oppmerksomhet faktisk. Selv mc blir ei fjortiss unge\n\n \nOg ig\u013ar n\u013ar je spilte s\u013a skjedde det eit fenomen\\! Det kom ei blekksprut sv\u0159mmende... P\u0139 LAND. Wtf mc. Glitchy as fuck.\n\n \n \nIdag trur je itte at je gidd \u013a stelle meg no s\u0107rlig = ingen pannelugg eller sminke eller no s\u0107rlig flashy kl\u0107r ;p\n\n\n\nIdag e det slit med gym og, s\u013a da f\u013ar je vel kose meg...\n\nMvh Maria\\~\n\n## Fikk bes\u0159k idag\n\nIdag hadde je bes\u0159k, no je ikke hadde p\u013a en god stund (sida vintern I think) og vi lagde pizza, siste is og satt p\u013a PCen for det meste '-' Je satt p\u013a PCen og spilte minecraft mens ho s\u013a p\u013a. Ho syntes det va g\u0159y \u013a se p\u013a pga reaksjonene mine .. Betyr'e at je kunne blitt ein youtuber je og?\\! XD Nice. I'll keep dreaming of that, while hiding in my room forever. It's a nice thought.\n\n \n \nM\u013atte ta bilde til merkelapper vi ska ha under arbeida vi har gjort p\u013a skolen, fordi vi blander dem rundt med andre og tredje klasse p\u013a utstillinga 2. Juni :)\n\n \n \nVenninna mi tok bilde a meg XD Je kj\u0159rte opp pizzastykkene mens je holdt iskremen min i munn. Je spiste pistasj is, derfor e kjeksen mr\u0159k brun-ish. Og je e i bikini fordi det va VARMT.\n\nMen da ska je legge meg, sitti \u013a slita p\u013a minecraft for \u013a pr\u0159ve \u013a finne veien hjem igjen.. gikk meg nemlig vill .. -.- Finner ikke frem uansett ka je pr\u0159ver p\u013a. Je huska p\u013a at je satte world spawn med koordinatene p\u013a, men je greier ikke \u013a finne ut ossen je finner fram til kor de koordinatene stod.. DANG IT.\n\nNatta\\~\\!\n\nMvh Maria ^-^\n\n## Klar for skolen-mjau\\~\n\nTenkte je sku ta p\u013a no som fremhever personligheten min litt, og min kj\u0107rlighet for katter\\!\n\n\n\n\n\nKort en fordi je har d\u013arlig tid :3 \nBaibaibee\\~ \nMvh Maria-nyan\\~\n\n## Beautiful morning clouds\n\nV\u013akna egt tre i natt og for det meste lata som je sov. Je veit ikke hvorfor, det va egt ingen je sku lure ved \u013a v\u0107rra v\u013aken... Men je sto ordentlig opp fem tida, som je skal og s\u013a ut vinduet. \nDamn, nature knows it's wonders.\n\n\n\n\n\nSkyene g\u013ar.inn i dalene, og de e de eineste skya n\u013a. Resten a himmelen e lys bl\u013a med eit preg a gul og turkis. Beautiful\\!\n\n## Passiv eller aggressiv i forhold?\n\nHei \\!\n\nTenkte je sku komme et ganske tilfeldig innlegg, fordi h\u0159rer p\u013a en sang som fikk meg til \u013a tenke p\u013a're :P\n\nI forhold, hvilken posisjon har du/vil du ha? For min del e je passiv. Egt e je passiv i som regel alt utenom ka je ska tegne og ka slags tegnestil je ska ha :) Ogs\u013a of course, OSSEN JE SER UT. Ingen kan f\u013a meg til \u013a forrandre eg p\u013a b\u013ade personlighet eller utseende, men det e det. Det burde v\u0107re ganske \u013apenbart. \nMen tilbake til tema om forhold, je vil heilst at gutten bestemmer alt. Je syns det blir kleint om han m\u013a ha min tillatelse om han kan ta p\u013a meg, klemme meg eller kysse meg - no som je sj\u0159lvsagt har opplevd (En skikkelig turn-off for meg :P) Je vil ogs\u013a at gutten ska v\u0107re \"sjef\" i forholdet, bestemme ka vi ska gj\u0159re om vi g\u013ar ut sammen, ossen forholdet v\u013art ska v\u0107re osv.\n\nHvilken posisjon tar du i eit forhold i n\u013ar'u tar i utgangspunkt til det je skreiv? Sj\u0159lv har je opplevd at det e veldig f\u013a jenter som vil la gutten bestemme alt og heilst vil ha overtaket sj\u0159lv.\u00a0 \nJE f\u0159ler egentlig at gutter flest vil ha overtaket i eit forhold for \u013a beholde sin \"mannlige posisjon\" eller no s\u013ant (spurte en venn a meg). Og je lik \u013a v\u0107re ganske feminin, og je e en VELDIG stor fan a gamletider da guttene va sjefene :P \nJe har ei jente i klassa sm e skikkelig for kvinners uavhengighet a menn, og je e egt veldig imot det hu st\u013ar for XD Vel je diskuterer itte det med'a. \nS\u013a je har eit bilde a ossen jenter burde se ut:\n\n - For det meste blid *(pr\u0159ve \u013a unng\u013a \u013a vise sinne eller irritable f\u0159lelser forran gutten)*\n - \"Perfect Housewives\" *(Ikke ha no imot hus arbeid og gj\u0159r det bra)*\n - M\u0139 kunne \u013a bake SWEETS\\!\n - Alltid fint, stelt h\u013ar.\n - Gjennomsnittlig smart *(Airheads e ut a kategorien)*\n - Litt klumsete *(Ikke klumsete i kategori med \u013a gj\u0159re ting vanskeligere eller \u0159delegge ting)*\n - Organisert\n - Litt klengete, MEN: Ikke blir gr\u0159nn a sjalusi om han e med venninner ut p\u013a by'n f.eks. \n **OG VIKTIGST A ALT**\u00a0\n - \u00a0Kan v\u0107re til tr\u0159st\u00a0*(Om gutten vil ha medf\u0159lelse a non, s\u013a e du den f\u0159rste han g\u013ar til)*\n\n*\u00a0 \nOg n\u013a har bare je skrevi opp m\u013ala for ossen je ska v\u0107re, dette e no je r\u0159ver \u013a oppn\u013a. Mine punkter for \u013a v\u0107re \"perfekt\". Alle har siii eget ideal p\u013a perfeksjon :) \nOg min type gutt m\u013a vel v\u0107re...\n\n - Sterk *(Litt biceps her og der, men ikke for my)*\u00a0\n - Alfa *(Sjef i de meste situasjoner)*\u00a0\n - \"Straight forward\"\n - Tsundere *(Virker slem og plager deg ofte, men hans ekte f\u0159lelser e det omvendte, aka: Hides his true feelings. Akkurat som n\u013ar gutter e i ungdomstida, plager de jenter de liker)*\n - Glad i kos\n - Utadvendt\n - Pent ansikt\n - Kulturrelativisme-type person *(Kan tilpasse seg forskjellige kulturer utifra hans st\u013asted)*\n - Heilst lys fremtid, men gj\u0159r ittno om han sliter litt\n - \u0139pen\n - Gjennomsnittlig smart\u00a0\n\n\u00a0\n\nDet som e litt dumt e at gutter leser jo itte blogg til vanlig, s\u013a det e vanskelig \u013a f\u013a gutter til \u013a vite s\u013ant fordi je syns ogs\u013a det e utrolig kleint \u013a si det :/ Alle gutter je har v\u0107rt sammen med har v\u0107rt veldig passive egentlig, no som ble VELDIG ukomfertabelt for meg... Ogs\u013a n\u013a f\u0159lte je meg veldig pirkete XD Men jaja, je har lest for my mas manga.. blitt s\u013a hekta p\u013a de perfekte \"Manga Heros\" som ender opp med hver og en a de hoved personene i romanse mangar. I LOVE THEM\\!\u2665\u00a0\n\n\u00a0\n\nVel det va det je ville f\u013a ut f\u0159r je legg meg\\! Natta\\~\n\nMvh Maria\\~\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0fe5148-b5e1-4b73-b451-d0cc9b814668"} {"url": "https://stinelervik.blogspot.com/2015/11/verdien-av-en-stein.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:55Z", "text": " \n\n## 25.11.2015\n\n### Verdien av en stein\n\nBack on track etter helgens utflukt.\n\nFredags morgen pakket vi full bilen og kj\u00f8rte s\u00f8rover. Tuva skulle v\u00e6re hos min lillebror i Oslo, mens resten var p\u00e5 bes\u00f8k hos Lives bestemor og bestefar litt utenfor Lillestr\u00f8m. Deilig \u00e5 komme seg bort, og legge vekk husarbeid for noen dager. Man f\u00e5r tid til \u00e5 tenke n\u00e5r alt er litt p\u00e5 avstand og det kom bare gode ting utav det.\n\n \nJeg tenkte blant annet at jeg begynner \u00e5 ta ting litt for gitt. Hverdagen g\u00e5r i ett, og med turnusarbeid og pappahelger blir vi fort vanedyr i en hektisk hverdag. Det er ikke en selvf\u00f8lge at vi som kj\u00e6rester kommer til \u00e5 holde sammen hele livet om vi ikke gj\u00f8r en innsats. Hva har jeg gjort i det siste for \u00e5 sette pris p\u00e5 kj\u00e6resten min? Jeg f\u00f8ler livet ofte er som et rulleb\u00e5nd: dag ut og dag inn med det samme jaget. Hvorfor ikke lage litt mer ut av hverdagen? Det er tross alt de dagene det er mest av. Glede de rundt meg med \u00e5 v\u00e6re glad og positiv, fremfor lei og tr\u00f8tt som jeg ofte kan v\u00e6re. Man m\u00e5 g\u00e5 i seg selv og begynne med endringer der, det kan lett smitte over p\u00e5 b\u00e5de voksne og barn rundt oss - sm\u00e5 ting som gj\u00f8r underverker.\n\n \nEn annen ting jeg kjente p\u00e5 er at barna begynner \u00e5 bli s\u00e5 store. De siste 6 \u00e5rene har v\u00e6rt som et \u00f8yeblikk for meg, men som et langt liv for eldstejenta. Det var iallefall slikt det f\u00f8ltes for meg da jeg var 6 \u00e5r. Familien v\u00e5r begynner \u00e5 best\u00e5 av voksne individer som alle har sin mening og vi gj\u00f8r ting sammen som alle har glede av, vi har dype samtaler og snakker om l\u00f8st og fast. Hvordan vil de se tilbake p\u00e5 barndommen sin den dagen de selv er voksne? Husker de best de gode stundene der vi er sammen og setter av tid til hverandre, eller hverdagsmaset med \u00e5 st\u00e5 opp, komme hit, komme dit, forte seg videre eller spise opp maten sin. Jeg pr\u00f8ver iallefall \u00e5 v\u00e6re bevisst med \u00e5 sette av tid til barna uten ansiktet trykt ned i telefonen, og det trenger ikke alltid koste masse penger. \u00a0Enkle ting som \u00e5 sette seg ned \u00e5 se en film sammen, lese bok eller prate l\u00f8st rundt middagsbordet koster ikke ei krone, men gj\u00f8r s\u00e5 mye for samholdet.\u00a0\n\n \nI alle mine jakkelommer finner man som regel mange sm\u00e5funn barna har gjort langs veien. Jeg tenker veldig p\u00e5 hvordan jeg tar imot disse gavene fra jentene mine, og \"ubetydelige ting\" f\u00e5r plutselig en verdi for meg. Et ark med en krunglete L skrevet av lilles\u00f8ster selv, tegning fra eldstejenta der det st\u00e5r med hennes h\u00e5ndskrift \"mamma elsker dei\", en samling av sm\u00e5 stener, kongler eller en vissen blomst har blitt symboler p\u00e5 at de vil gi tilbake. De har ikke midler til \u00e5 kj\u00f8pte ting til meg, s\u00e5 de finner ting p\u00e5 sin vei og \u00f8nsker \u00e5 glede mamman sin med noe tilbake. F\u00f8r jeg ble mamma visste jeg virkelig ikke verdien av en stein:\n\n\n\n\n\n kl. 15:45 \n\n \n\n \nTakk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris p\u00e5\\! Ha en fin dag\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6918b7a2-6b26-4fd9-9a51-46b959d4de08"} {"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-034-00-/id439511/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:16Z", "text": "# 2 Kvalitetsutvikling i grunnskolen i \u00e5r 2000 - Fors\u00f8k p\u00e5 sentrale omr\u00e5der\n\nDepartementet viser til rundskriv F-87-99 Kvalitetsutvikling i grunnskolen i \u00e5r 2000 der det \u00e5pnes for fors\u00f8k p\u00e5 enkelte sentrale omr\u00e5der:\n\n - Elevvurdering uten bruk av karakterer p\u00e5 ungdomstrinnet.\n - Videreutvikling av l\u00e6rerrollen gjennom samarbeid med andre yrkesgrupper.\n\nFor fors\u00f8k p\u00e5 disse omr\u00e5dene gjelder de m\u00e5l og generelle vilk\u00e5r for tildeling av midler og krav til rapportering som er skissert i rundskriv F-87-99. I rundskriv F-58-99 er det dessuten gjort n\u00e6rmere rede for hvilke generelle krav som stilles til s\u00f8knader om fors\u00f8ksvirksomhet etter oppl\u00e6ringslovens bestemmelse i \u00a7 1-4.\n\nS\u00f8knad om fors\u00f8k stiles til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, men sendes via Statens utdanningskontor. Fors\u00f8k etter Oppl\u00e6ringsloven dr\u00f8ftes med organisasjonene etter reglene i Hovedavtalens \u00a7\u00a7 8 og 9. N\u00e5r det gjelder avvik fra avtaleverket f\u00f8lges prosedyrene i \"S\u00e6ravtale om tidsbegrensede fors\u00f8k/avvik fra sentrale tariffavtaler i skoleverket\".\n\n## 2.1 Elevvurdering uten bruk av karakterer p\u00e5 ungdomstrinnet\n\nI St.prp.nr.1 (1999-2000) heter det: *\"Departementet vil \u00e5pne for enkelte lokale fors\u00f8k med vurdering uten bruk av karakter p\u00e5 ungdomstrinnet.\"* Det vil n\u00e5 v\u00e6re interessant \u00e5 hente inn systematisk kunnskap om hvordan undervisning uten rangering av elever kan virke inn p\u00e5 motivasjon, faglig innsats, l\u00e6ring, trivsel, samarbeid m.m. Slike fors\u00f8k vil kreve god faglig oppf\u00f8lging og motiverte l\u00e6rere, foreldre og elever.\n\nS\u00f8knaden m\u00e5\n\n - gj\u00f8re rede for hvilke alternative vurderingsuttrykk til karakterer en tar sikte p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve ut\n - beskrive i hvilken grad og hvordan vurderingen skal skje b\u00e5de med grunnlag i m\u00e5l og hovedmomenter i l\u00e6replanverket (m\u00e5lrelatert vurdering), og ut fra den enkelte elevs evner og forutsetninger (individrelatert vurdering)\n - redegj\u00f8re for hvorvidt fors\u00f8ket omfatter alle fag eller et avgrenset antall fag\n - redegj\u00f8re for at fors\u00f8ket ikke g\u00e5r ut over elevenes lovfestede rettigheter\n\nInnenfor rammen av fors\u00f8ket b\u00f8r det v\u00e6re rom for \u00e5 justere kursen underveis p\u00e5 grunnlag av erfaringer som h\u00f8stes. For \u00f8vrig vises det til vedlegg til dette rundskriv.\n\n## 2.2 Videreutvikling av l\u00e6rerrollen i samarbeid med andre yrkesgrupper\n\nI forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.12 (1999-2000)\u2026 og yrke skal b\u00e5ten bera \u2026 Handlingsplan for rekruttering til l\u00e6raryrket uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at skolen som arbeidsplass i st\u00f8rre grad m\u00e5 \u00e5pnes for andre utdanningsgrupper. De understreket at \" *en m\u00e5 legge til grunn et bredt kompetansesyn. De nye yrkesgruppene skal bidra med sin kompetanse i arbeidet med \u00e5 utvikle skolen som l\u00e6ringsarena. \u2026 \u00c5 legge til rette for at skolen kan trekke til seg fagarbeidere med interesse for barn, unge og l\u00e6ring er like viktig som \u00e5 f\u00e5 inn terapeuter og sosialarbeidere\".* (Jf Innst.S.nr.120).\n\nUtviklingen i samfunnet har medf\u00f8rt behov for flere voksne i skolen. God arbeidsdeling mellom yrkesgrupper kan v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Skolen som arena og knutepunkt for ulike fagfolk kan \u00f8ke elevenes muligheter for godt og fleksibelt l\u00e6ringsmilj\u00f8. St\u00f8rre voksentetthet kan dekke elevenes behov samtidig som det kan lette arbeidspresset p\u00e5 l\u00e6rerne. Ved \u00e5 knytte andre yrkesgrupper til skolen vil l\u00e6rere kunne avlastes for oppgaver som ikke er av pedagogisk art, og slik f\u00e5 bedre tid til l\u00e6rerarbeid.\n\nTil dette arbeidet er det satt av 10 mill. kroner. Denne satsingen er i f\u00f8rste omgang knyttet til ungdomstrinnet. Innenfor denne \u00f8konomiske rammen kan det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res utviklingsarbeid, dvs tiltak som ikke krever avvik fra dagens regelverk, p\u00e5 omr\u00e5det (jf rundskriv F-87-99). Kommuner som \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re fors\u00f8k eller utviklingsarbeid med utvikling av l\u00e6rerrollen gjennom samarbeid med andre yrkesgrupper, kan s\u00f8ke departementet om tilskudd via statens utdanningskontor. Det m\u00e5 gj\u00f8res rede for om en s\u00f8ker om fors\u00f8k eller utviklingsarbeid p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n## 2.3 Rapportering og evaluering\n\nSkoleeierne skal rapportere om bruken av midlene til kvalitetsutvikling, herunder fors\u00f8k. I tillegg vil det ogs\u00e5 bli gjennomf\u00f8rt en forskningsbasert evaluering, som skal systematisere og oppsummere resultatene ogs\u00e5 fra fors\u00f8kene, for \u00e5 f\u00e5 innsikt p\u00e5 feltet. Kommuner som gjennomf\u00f8rer fors\u00f8k, m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 gi innspill til denne evalueringen for \u00e5 f\u00e5 til en god samlet oppsummering av fors\u00f8kene.\n\nMed hilsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17805618-e0db-4cd6-8343-533324a423ad"} {"url": "http://www.soby.no/blikkenslagerarbeid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:31Z", "text": "# Blikkenslagerarbeid\n\n\u00a0\n#### Knut S\u00f8by A/S\u00a0utf\u00f8rer\u00a0alle typer beslagsarbeid.\n\nVi har eget velutstyrt blikkenslagerverksted som produserer \nalle typer beslagsl\u00f8sninger etter \u00f8nsker og m\u00e5l. \nV\u00e5r lange erfaring gir garanti for godt utseende og \nsikkerhet mot lekkasjer.\n\n**TAKARBEID**\n\nVi har lang erfaring med takarbeid fra private boliger, n\u00e6ringsbygg og fra boligsameier. Dette gj\u00f8r at vi raskt finner den l\u00f8sningen som passer best for deg, enten det er takbelegg, folie eller metaller.\n\n - **Sn\u00f8fangere \u2013** sikrer mot sn\u00f8ras og issvuller som faller ned fra tak\n - **Takstiger \u2013** takstiger og gangbaner for trygg ferdsel p\u00e5 taket.\n - **Pipeplattformer \u2013** pipeplattformer sikrer at feier og vedlikeholdspersonell har trygg adkomst fra taket.\n - **Pipebeslag \u2013**\u00a0V\u00e5rt blikkenslagerverksted produserer pipebeslag etter kundens \u00f8nsker og m\u00e5l.\u00a0Pipebeslag kan leveres i ulike materialer som kobber, zink og st\u00e5l.\n - **Luftehatter \u2013\u00a0**V\u00e5rt verksted produserer luftehatter etter kundens \u00f8nsker og m\u00e5l.\u00a0Luftehatter kan leveres i ulike materialer som kobber, zink og st\u00e5l.\n - **Takrenner \u2013** \u00a0Takrenner leveres i standard dimensjon og farge fra leverand\u00f8r etter kundens \u00f8nske.\u00a0V\u00e5rt verksted spesialproduserer ogs\u00e5 takrenner med tilh\u00f8rende deler etter kundens behov.\n - **Gradrenner \u2013**\u00a0Vi leverer\u00a0og monterer gradrenner.\n - **Gesimsbeslag \u2013**\u00a0V\u00e5rt blikkenslagerverksted produserer gesimsbeslag etter kundens \u00f8nsker og m\u00e5l.\n - **Nedl\u00f8psr\u00f8r \u2013**\u00a0Vi leverer nedl\u00f8psr\u00f8r i standard dimensjon og farge fra leverand\u00f8r etter kundens \u00f8nske.\n\n**Vi utf\u00f8rer takarbeid for kunder i hele Vestfold.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb8947af-f5c7-4d2b-81c1-18249118f6fa"} {"url": "http://filmantrop.no/tag/1984/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:55Z", "text": "## Topp 10 fra 1984\n\nfeb 192011\n\n\u00a0\n\n\n1. *Once Upon a Time in America*. Min favoritt mobster.\n2. *Stop Making Sense*. Fantastisk konsert.\n3. *Blood Simple.*. Den m\u00f8rkeste fra Coen og en av de aller beste.\n4. *The Killing Fields*. Beste journalist-i-krig-film.\n5. *Amadeus*. F\u00f8rste popstjerne.\n6. *The Terminator*. Kult.\n7. *Nausica\u00e4 of the Valley of the Wind*. Mektig tankevekker.\n8. *Paris, Texas*. Ry Cooders musikk gj\u00f8r denne for meg.\n9. *The Company of Wolves*. Sex uten sex.\n10. *Romancing the Stone*. Morsom og vellykket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2a6445a-1a59-464c-81c2-d8a21974a56c"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/europa-kan-tjene-milliarder-pa-nettskyen/291609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:38:24Z", "text": "# \u2013 Europa kan tjene milliarder p\u00e5 nettskyen\n\nLangt mer enn et sparetiltak, viser unders\u00f8kelse fra EMC og Cebr.\n\n - Eirik Rossen\n - Bedriftsteknologi\n - 8\\. des. 2010 - 11:12\n\nIT-selskapet EMC \u2013 lagringsspesialist med sterk satsing i teknologi for nettskyen \u2013 har sponset en rapport fra det britiske analyseselskapet Cebr (Centre for Economics and Business Research) om hva slags f\u00f8lger nettskyen kan f\u00e5 for \u00f8konomien i de st\u00f8rste landene i Europa i \u00e5rene framover: The Cloud Dividend.\n\nEMC sier de lenge har v\u00e6rt viss p\u00e5 hvordan private nettskyer vil sl\u00e5 ut i \u00f8kt konkurransekraft og kostnadsbesparelser p\u00e5 bedriftsniv\u00e5. Hensikten med oppdraget til Cebr var f\u00f8lgelig \u00e5 danne seg en oppfatning av hvordan teknologi og nye forretningsmodeller basert p\u00e5 nettskyen ville sl\u00e5 ut p\u00e5 makroniv\u00e5.\n\n\n\nUnders\u00f8kelsen konkluderer med at det \u00e5rlig vil genereres verdier for 177,3 milliarder euro innen 2015, dersom bedrifter i Europas fem st\u00f8rste \u00f8konomier fortsetter \u00e5 ta i bruk nettskyteknologi som ventet. Mesteparten av gevinsten vil komme fra private og hybride nettskymodeller, heter det.\n\nPer land kvantifiseres gevinsten i 2015 slik:\n\n - Frankrike: 37,4 milliarder euro\n - Italia: 35,1 milliarder euro\n - Spania: 25,2 milliarder euro\n - Storbritannia: 30,0 milliarder euro\n - Tyskland: 49,6 milliarder euro\n\nMetoden i unders\u00f8kelsen gikk ut p\u00e5 f\u00f8rst \u00e5 identifisere og kvantifisere gevinster p\u00e5 bedriftsniv\u00e5, s\u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5v\u00e6rende og kommende trender innen bruk av nettskyteknologi, og s\u00e5 kombinere dette i en beregning av forventet gevinst.\n\nCebr peker p\u00e5 at Europas to hovedveier for \u00e5 fri seg fra \u00f8konomisk krise er \u00f8kt eksport og investering i framtidig vekst. De mener nettskyteknologi kan bidra til begge gjennom bedre effektivitet og p\u00e5f\u00f8lgende konkurransekraft, samt bedre brukt av utstyr man allerede har investert.\n\n\u2013 Det unders\u00f8kelsen viser, er at nettskyen ikke bare er viktig fra makroperspektivet for mer effektiv bruk av enkeltbedriftens IT-investering og f\u00f8lgelig generell produktivitet, men at den ogs\u00e5, s\u00e6rlig i dagens usikre \u00f8konomiske klima, vil bli en kritisk makro\u00f8konomisk faktor for \u00e5 fremme \u00f8konomisk vekst i Europa, skriver Cebr-sjef Douglas McWilliams i forordet til den 89 sider lange rapporten.\n\nDenne tabellen viser hvordan gevinsten fordeler seg p\u00e5 utvikling av eksisterende forretninger, nye forretninger og kostnadsbesparelser:\n\n\n\n\u00abIndirect GVA\u00bb st\u00e5r for \u00abindirect gross value added\u00bb, alts\u00e5 indirekte verdi\u00f8kning. Merk den nederste linjen i tabellen, med anslag for hvordan nettskyen sl\u00e5r ut i sysselsettingsgevinst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c8759df-8a15-41af-8ecd-72fb73b7850b"} {"url": "http://www.fitfocuse.no/protein-skiver-proteinrikt-brod-egg-meieriprodukter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00657.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:21Z", "text": "# PROTEIN SKIVER | proteinrikt br\u00f8d uten egg eller meieriprodukter\n\n**\n\nSkrevet av Desir\u00e8e Andersen den 10. februar 2018 i Boller & Br\u00f8d\n\n\nHvorfor har vi s\u00e5 mange vinglass, tallerkner og kj\u00f8kkenting er sp\u00f8rsm\u00e5let jeg har stilt med selv X antall ganger i dag. For YES vi er i gang med flyttingen\u2026 Og hvem liker vel \u00e5 flytte\u2026 Vel, flytte ser jeg veldig frem til, men pakke? Det er kanskje det v\u00e6rste jeg vet.. Etterfulgt av \u00e5 pakke ut \ud83d\ude09\n\nDet g\u00e5r med andre ord en kule varmt i ukene fremover. Daniel jobber p\u00e5 spreng i huset, jeg pr\u00f8ver \u00e5 pakke det vi kan og holde styr p\u00e5 leiligheten. S\u00e5 raske l\u00f8sninger i matveien er gull n\u00e5 om dagene\\!\n\nDet var ogs\u00e5 et tomt kj\u00f8leskap og liten lyst til \u00e5 dra p\u00e5 butikken som skal ha \u00e6ren for at disse protein skivene ble til. De er inspirert av mitt \u00abSpis magen flat br\u00f8d\u00ab, og et flott alternativ til deg som \u00f8nsker et proteinrikt br\u00f8d, men ikke t\u00e5ler egg eller meieriprodukter.\n\n\n\n**Til 8 skiver trenger du:**\n\n### Ingredienser\n\nAnnonse\n\n - 5 ss chiafr\u00f8\n - 5 ss havregryn\n - 5 ss hampfr\u00f8 (kan erstattes med \u00e5 bruke mer chiafr\u00f8 og havregryn)\n - 3 ss sesamfr\u00f8\n - 3 ss solsikkefr\u00f8\n - 1 ts salt\n - 1 ts bakepulver\n - 2 dl kokende vann\n - 2 dl kaldt vann\n - 4 dl grovt speltmel\n\n### Veibeskrivelse\n\n1. Sett ovnen p\u00e5 200 grader varmluft\n2. Bland alle fr\u00f8ene og hell over kokende vann\n3. La blandingen st\u00e5 i minst 10 minutter\n4. Tilsett salt og bakepulver\n5. Hell over 2 dl kaldt vann\n6. R\u00f8r inn melet\n7. Bre r\u00f8ren utover et kledd stekebrett \u2013 ca 0,5 cm tykt\n8. Stek i 10 minutter\n9. Del opp i ruter med en kniv\n10. Stek i nye 5 minutter\n\n\n\n**Smaker skikkelig digg med p\u00e5legg og masse gr\u00f8nt til\\!**\n\n**F\u00f8lg meg gjerne p\u00e5 Instagram\u00a0**(Fitfocuse)\u00a0**for mye sunn mat og tips til en aktiv hverdag. \u00d8nsker du daglig inspirasjon vil jeg anbefale deg \u00e5 f\u00f8lge\u00a0**Facebook\u00a0**siden min\u00a0**HER\n\nStort Smil\n\nDesiree\n\n\n\n### Desir\u00e8e Andersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e56ec6e1-ed4c-4d96-beda-b8c3c4ea0391"} {"url": "http://nesodden.steinerskolen.no/om-skolen-var/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:02Z", "text": "# Skolens historie\n\n**RUDOLF STEINERSKOLEN FRA 1983 TIL N\u00c5**\n\n**Begynnelsen** \nAllerede i seksti\u00e5rene var det snakk om \u00e5 starte en Steinerskole her p\u00e5 Nesodden. Da det p\u00e5 70-tallet startet en utvandring fra Oslo til halv\u00f8ya v\u00e5r og folketallet \u00f8kte kraftig, dukket tankene om \u00e5 grunnlegge en Steinerskole p\u00e5 Nesodden opp igjen. Begynnelsen var barnehagen i en villa i Tangen Terrasse og \u00e5ret var 1981.\n\n**Hus og tomt** \nDet ble laget et emblem i et brev til foreldrene, det var en solsikke, dermed ble Solsikken barnehage gitt et navn. Tidligere p\u00e5 \u00e5ret ble foreldreforeningen dannet og 2. februar,1982 ble Stiftelsen Rudolf steinerbarnehage og -skole p\u00e5 Nesodden konstituert. S\u00e5 viste det seg at et st\u00f8rre hus p\u00e5 Oksval ble lagt ut for salg, det var huset i Eysteins vei 4B, tidligere butikk, bakeri, p\u00f8lsemakeri, bruktbutikk og n\u00e5 privatbolig med atelier. Huset var digert, som en stor kloss i tre etasjer med full kjeller og to piper. Men det egnet seg, beliggenheten var ideell. Huset ble kj\u00f8pt, og den 19. august, 1982 kunne to barnegrupper f\u00e5 sitt tilholdssted der.\n\n**Skolestart** \nDa det var klart at en gruppe unge l\u00e6rere ville starte opp p\u00e5 Nesodden, kunne man g\u00e5 ut i offentligheten og kunngj\u00f8re skolestart h\u00f8sten 1983 i lokalpressen, man kunne s\u00f8ke offentlig godkjenning. I det kommende halv\u00e5ret kom alt det formelle p\u00e5 plass slik at skolestart kunne settes til 17. August, 1983. F\u00f8rste skoledag var fylt b\u00e5de av glede og vemod, det vet alle foreldre som var der dengang, men for Nesodden var det f\u00f8rst og fremst en festens dag, med nykledde og glade barn, smilende voksne og spente l\u00e6rere. Skolen var ogs\u00e5 et nytt innslag i bygda v\u00e5r, s\u00e5 Amtstidende var jo selvsagt p\u00e5 plass og skolens f\u00f8rste klasse ble beh\u00f8rig fotografert. Allerede 28. august ble skolen innviet.\n\n**Egen steinerskolebygning** \nMen \u00f8nsket om en egen steinerskolebygning var sterk, og elevtallet steg raskt. 15.12.83 gikk et enstemmig kommunestyre inn for \u00e5 tildele skolen en 13 m\u00e5l stor tomt p\u00e5 Skoklefall. Arkitekt \u00d8ystein Thomassen tegnet bygget. Bygging av skolen ble foresl\u00e5tt i to trinn. F\u00f8rste byggetrinn sto ferdig i oktober, 1987, da flyttet skolens \u00e5ttifem elever, dvs. fem klasser inn i det lange bygget med svalgangen og eurytmisalen. Der var det fire klasserom oppe og fire rom nede. Byggetrinn 2, Salsbygget, ble tatt i bruk i 1991. S\u00e5, i 1995 flyttet to nye 2. klasser inn i den nye Paviliongen, som ble satt opp etter initiativ fra nye foreldre, og som selv bygget den. Senere kom Eikestienbygget, som var planlagt \u00e5 brukes som barnehage noen \u00e5r og s\u00e5 som klasserom. Det er n\u00e5 b\u00e5de barnehage og Fritidshjem. Den gule Furustua og h\u00e5ndverks- og bibliotekspaviliongene ble bygget og sto klare mot jul i 2003. Hagebrukshuset, som er tegnet av arkitektkontoret Gaia, ble p\u00e5begynt i 2002, men skolens \u00f8konomiske situasjon i 2003 gjorde at hagebruksfaget og -huset ble lagt p\u00e5 is. Huset ble ferdigstilt og tatt i pedagogisk bruk i august 2009. Hagebruksfaget er ogs\u00e5 inne p\u00e5 skolens timeplan igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39d72176-35af-4b9d-8949-48eeb9e59996"} {"url": "https://boligalarmer.no/?utm_source=adservice", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:37Z", "text": "# Tilbud p\u00e5 boligalarm fra flere alarmselskap\n\nBoligalarmer.no er en gratis, uforpliktende anbudstjeneste som hjelper deg \u00e5 finne riktig alarm tilpasset ditt behov.\n\nFyll ut skjemaet for \u00e5 innhente tilbud til din bolig, bedrift, eller borettslag/sameie.\n\n#### Skrem vekk tyvene\n\nMed d\u00f8rer og vinduer merket med alarm vil innbruddstyven heller lete etter et lettere offer.\n\n#### God nattes\u00f8vn\n\nTyverialarmen kan v\u00e6re p\u00e5 slik at d\u00f8rer og vinduer er sikret ogs\u00e5 n\u00e5r du er hjemme.\n\n#### Hjelpen alltid n\u00e6r\n\nEn patruljebil er alltid klar for \u00e5 rykke ut, ogs\u00e5 om du ser eller h\u00f8rer noe mistenkelig.\n\nDet er lett \u00e5 bli overveldet over det vide spennet av tilbud ved \u00e5 s\u00f8ke rundt p\u00e5 nettet, men fyller du ut skjemaet p\u00e5 v\u00e5r side vil du bli oppringt av flere alarmselskaper og f\u00e5 r\u00e5d om hva som passer best til ditt behov.\n\nEn boligalarm er god forebygging mot u\u00f8nskede inntrengere og gir ogs\u00e5 trygghet ved blant annet brann. Patruljebilen er aldri langt unna, ogs\u00e5 n\u00e5r du selv er borte p\u00e5 jobb eller p\u00e5 hytta.\n\nModerne boligalarmer gir ogs\u00e5 mange muligheter. For eksempel kan du styre alarm, str\u00f8m og d\u00f8rl\u00e5ser fra mobilen, samt f\u00e5 beskjed n\u00e5r barnet er hjemme fra skolen.\n\n## F\u00e5 hjelp til \u00e5 finne riktig innbruddsalarm\n\n\n\nEnten du vet du er skal ha ny innbruddsalarm, eller bare \u00f8nsker mer informasjon rundt innbruddssikkerhet kan det v\u00e6re greit \u00e5 ha noen \u00e5 snakke med.\n\n> P\u00e5 Boligalarmer.no jobber vi hver dag for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for privatpersoner og bedrifter \u00e5 gj\u00f8re veloverveide valg av sikkerhetsprodukter og -tjenester.\n\nN\u00e5r du fyller ut skjemaet hos oss blir du oppringt av alarmselskapene selv, s\u00e5 du kan f\u00e5 informasjon innbruddsalarmer tilpasset ditt behov. Legg foresp\u00f8rselen om boligalarm med innbruddssikkerhet ut p\u00e5 anbud. F\u00e5 tilbud fra flere alarmselskap og velg den beste alarmen til ditt bruk.\n\nDette f\u00e5r du:\n\n - FG-godkjent innbruddsalarm med sensorer der du \u00f8nsker det\n - Tydelig merking som avskrekker potensielle innbruddstyver\n - D\u00f8gn\u00e5pen n\u00f8dtelefon\n - Utrykning 24 timer i d\u00f8gnet, 365 dager i \u00e5ret\n - Kodebrikker til hele familien\n - Montering av profesjonell h\u00e5ndverker\n\nAlarmselskapene har ulike tilbud n\u00e5r det kommer til blant annet design p\u00e5 alarmene, teknologien, hva slags ekstrautstyr de tilbyr og prisingen p\u00e5 alarmpakkene.\n\n## Hvilket alarmselskap har de mest forn\u00f8yde kundene?\n\nI den \u00e5rlige forbrukerunders\u00f8kelsen til Norsk kundebarometer er det Verisure som kommer ut p\u00e5 topp i kundetilfredshet.\u00a0Sector Alarm\u00a0ligger som nr. 2 p\u00e5 denne listen. I en annen unders\u00f8kelse hvor alarmselskapene m\u00e5les i kundeservice er det imidlertid Falck som k\u00e5res til vinner. P\u00e5 2. plass f\u00f8lger Sector alarm, mens Verisure m\u00e5 ta til takke med fjerdeplassen i denne unders\u00f8kelsen, bak Nokas p\u00e5 3. plass.\n\nFelles for begge disse unders\u00f8kelsene er at kundetilfredsheten og kundeservice i alarmbransjen er god sammenlignet med andre selskaper i andre bransjer. Falck kommer ut som 3. beste selskap totalt p\u00e5 kundeservice, med alarmbransjen som sammenlagtvinner, mens Verisure ligger som nummer 43 p\u00e5 Norsk kundebarometers tilfredshetsliste hvor alle selskaper i alle bransjer er med.\n\n#### Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nHva skjer etter at jeg fyller ut skjemaet?\n\nSkjemaet g\u00e5r videre til godkjenning hos oss. Deretter sender vi foresp\u00f8rselen videre til relevante alarmselskaper som dekker ditt postnummer, og du blir kontaktet av disse.\n\nHva brukes kontaktinformasjonen min til?\n\nDen brukes kun til \u00e5 gi deg konkrete tilbud p\u00e5 alarm fra norske alarmselskaper. Du blir ikke oppmeldt p\u00e5 nyhetsbrev eller lignende og informasjonen din blir ikke ellers brukt eller videresolgt.\n\nForplikter jeg meg til noe n\u00e5r jeg sender inn skjemaet?\n\nDu forplikter deg ikke til noe ved \u00e5 sende inn et utfylt skjema. Du kan fritt takke nei til de alarmpakkene du blir tilbudt uten at det koster deg noe.\n\nEr det dyrere \u00e5 innhente tilbud gjennom dere enn direkte?\n\nNei, tvert imot. Alarmselskapene vet at de konkurrerer med andre selskap om jobben og gir derfor vanligvis bedre tilbud enn i egne kanaler.\n\n#### S\u00e5 enkelt som 1-2-3\n\n1\\) Beskriv hva du \u00f8nsker \u00e5 sikre\n\nVi legger alarmen ut p\u00e5 anbud slik at relevante alarmselskap kan gi deg et godt tilbud.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70dfb03d-ccf6-4243-a513-915370cc21af"} {"url": "http://www.zoover.no/frankrike/provence-alpes-cote-dazur/st-tropez/tahiti-plage/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:37Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Hotell Tahiti Plage? Se p\u00e5 vurderingene av Hotell Tahiti Plage i St. Tropez som er lagt inn av bes\u00f8kende. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Provence-Alpes-Cote d'azur. Sammenlign Hotell Tahiti Plage med andre ferieopphold i St. Tropez. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e573fcd9-614d-40df-b146-6d83b64d9041"} {"url": "http://docplayer.me/1738145-Samfunnshuset-sa-kvernaland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:53:07Z", "text": "\n12 SAMFUNNSHUSET A/L KVERNALAND OVERSIKT ANDELSEIERE PR. FEBRUAR 2013 Fr\u00f8yland Ungdomslag 644 andeler gir 5 repr. Kverneland R\u00f8de Kors hj. k. 230 \" \" 5 \" Fr\u00f8y 4 H 102 \" \" 5 \" Fr\u00f8yland Idrettslag 101 \" \" 5 \" Fr\u00f8yland Skulekorps 101 \" \" 5 \" Pensjonisten NKS 203 \" \" 5 \" Fellesforbundet J\u00e6ren avd \" \" 5 \" Time Bondekvinnelag 89 \" \" 4 \" Time Bygdeungdomslag 51 \" \" 3 \" Time Bondelag 50 \" \" 2 \" Kverneland 1. NSF. 25 \" \" 1 \" Fr\u00f8yland Skulekor 25 \" \" 1 \" Ambulansens Venner 15 \" \" 1 \" Kvinne og Familieforbund,Kv.land 9 \" \" 1 \" Kverneland Rockeklubb (Venom) 5 \" \" 1 \" Kalberg Skogen Vellag (Skogly ) 5 \" \" 1 \" Fr\u00f8ysang Blandakor 5 \" \" 1 \" Fr\u00f8yland-Orstad Kyrkjelyd 5 \" \" 1 \" Orstad / \u00d8ksnevad Vel. 2 \" \" 1 \" A -Andeler ( lag ) i alt 1768 \" gir totalt 53 repr. B - Andeler ( private ) i alt 6986 \\* \" \" 15 \" Samlet antall representanter p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te i representantskapet A + B = 68 repr. Ref. vedtekter m\u00e5 2/3 av representantene v\u00e6re representert med fullmakt eller til stede for at representantskapet skal v\u00e6re beslutningsdyktig. Minimum 68 x 2/3 = 45 repr.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c16ccc2a-61ed-46bd-a00a-2a5a0c542d0e"} {"url": "https://travels.kilroy.no/destinasjoner/midtosten/bahrain", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:09Z", "text": "\n\u00a0\n# Reiser til Bahrain - en skatt i Persiabukten\n\nBahrain ligger i den persiske gulf mellom Saudi-Arabia og Qatar, og hovedstaden heter Manama. Kongeriket best\u00e5r av over hele 30 \u00f8yer - alle like vakre som edelstener. Det er massevis \u00e5 finne p\u00e5 under et ferieopphold i Bahrain, og du kan oppleve alt fra moderne jetsetterliv, glimrende handlemuligheter b\u00e5de p\u00e5 dag- og kveldstid og Formula 1 bill\u00f8p til antikke landsbyer, vakker natur og spennende dykkeeventyr. Hos KILROY finner du billige reiser til Bahrain\\!\n\nBahrain er rangert som et av de mest \u00f8konomisk konkurransedyktige landene i den arabiske verdensdelen, og er samtidig ogs\u00e5 et av de mest utviklete i denne regionen. Mange saudiere reiser til Bahrain i helgene og ferier for \u00e5 utnytte landets liberale omstendigheter - en stor bonus for kvinner. Bahrain er et sted der du kan nyte livet uten restriksjoner fra strenge religi\u00f8se lover. Du kan g\u00e5 p\u00e5 konserter eller p\u00e5 kino s\u00e5 mye du vil, hvem du vil og akkurat n\u00e5r du vil. Du kan kose deg med en drink p\u00e5 bar, danse natten igjennom eller bare rusle langs gaten mens du holder kj\u00e6resten din i h\u00e5nda.\n\n## Manama\n\nNavnet betyr \"stedet som sover\". Man kan jo undre seg hvordan det navnet oppstod, ettersom Manama med sitt vibrerende natteliv, sine mange restauranter, nattklubber, barer og butikker med sene \u00e5pningstider slett ikke sover p\u00e5 noe som helst tidspunkt\\!\n\n## G\u00e5 ikke glipp av\u2026\n\nEt av de kulturelle h\u00f8ydepunktene som du vil oppleve i Bahrain er Nasjonalmuseet. Her f\u00e5r du en fantastisk innsikt i landets historie og en forst\u00e5else for den forhistoriske sivilisasjonen Dilmun, s\u00e5 vel som at du f\u00e5r se en rekke spennende og interessante kulturskatter. Et annet museum som er verdt \u00e5 ta turen innom er Oljemuseet der du f\u00e5r muligheten til \u00e5 gj\u00f8re deg opp dine egne tanker om oljeproduksjon, historien bak oljeindustrien i Midt\u00f8stenog hvor mye innflytelse oljen har p\u00e5 resten av verden i dag. Naturreservatet Al-Areen er et annet stoppested du b\u00f8r f\u00e5 med deg. Her blir du m\u00f8tt av en fascinerende natur og spennende dyrearter som f. eks oryx og addax (antilopelignende dyr). Bahrain er tilhenger av motorsport, og i 2004 arrangerte landet sitt f\u00f8rste Formula 1 mesterskapsl\u00f8p p\u00e5 racerbanen Sakhir. Vi anbefaler p\u00e5 det varmeste at du f\u00e5r med deg et race mens du er i Bahrain, selv om det ikke er Formula 1 - hvilken som helst annen racerbil vil definitivt gi deg et skikkelig kick\\! Qala'at al-Bahrain er et forhistorisk sted som i sin tid fungerte som sentrum for Dilmun sivilisasjonen, Dette er rangert som en av regionens viktigste steder med ruiner av hellige bygninger s\u00e5 vel som massevis av spor etter en sivilisasjon som eksisterte s\u00e5 langt tilbake som 2300 \u00e5r f. Kr..\n\n## Mat, herlig mat\\!\n\nDu trenger ikke bekymre deg for \u00e5 g\u00e5 sulten i Bahrain - her kan du spise godt og masse\\! Omr\u00e5det Adlya byr p\u00e5 et bredt utvalg gode spisesteder. Benytt sjansen til \u00e5 pr\u00f8ve lokale spesialiteter som for eksempel baba ghanoush, en krydrete og m\u00f8r lam- eller kyllingrett med ferske dadler, n\u00f8tter og yoghurtdressing. Vi garanterer en fantastisk matopplevelse\\!\n\n## Shopping p\u00e5 kveldstid og vakre perler\n\nI Bahrain er normen \u00e5 handle p\u00e5 kveldstid, og dette er noe du ikke m\u00e5 g\u00e5 glipp av. Ikke bare er det morsomt \u00e5 rusle rundt travle handlegater sent p\u00e5 kvelden, men du f\u00e5r ogs\u00e5 sjansen til \u00e5 gj\u00f8re noen gode kupp\\! Det finnes flere moderne kj\u00f8pesentre her med kjente merkevarer og et bredt butikkutvalg der du kan f\u00e5 tak i alt tenkelig. Perler er en lokal spesialitet, s\u00e5 dersom du ikke har et par smekre perle\u00f8redobber i smykkeskrinet allerede er dette rette sted \u00e5 kj\u00f8pe de\\! Om du i tillegg er interessert i hvordan perlene sankes kan du bestille en dykketur der du f\u00e5r bli med ned under havoverflaten og sjekke ut denne prosessen p\u00e5 n\u00e6rt hold.\n\n## N\u00e5r skal jeg reise?\n\nDe beste m\u00e5nedene er mellom november og mars. Fra juni til september er det sv\u00e6rt varmt, og det eneste som frister vil v\u00e6re de luftkondisjonerte kj\u00f8pesentrene - noe som er en skam ettersom Bahrain har s\u00e5 mye \u00e5 by p\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8a22660-c37f-4946-8de6-862f60b08f51"} {"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/indexcc26.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:24Z", "text": "## NRK1\u00a0tirsdag\u00a01. mai 2007\u00a0kl\u00a019.55\u00a0En statsminister takker for seg\n\n# Deprimert Persson\n\n**I kveld tar vi del i G\u00f6ran Perssons fokus p\u00e5 svensk utenrikspolitikk. Vi er med til Israel og p\u00e5 toppm\u00f8ter mellom den svenske statsministeren og USAs president Bill Clinton. Men det er formannskapet i EU som setter Persson p\u00e5 den st\u00f8rste pr\u00f8ven.** \n \nDa G\u00f6ran Persson reiste til Israel i 1999 var han den f\u00f8rste svenske statsministeren p\u00e5 over 30 \u00e5r som bes\u00f8kte landet; et bes\u00f8k som bidro til at Sveriges utenrikspolitikk ble forandret. \n \nI hjemlandet er samtidig konflikten med venstrepartiet og Gudrun Schyman sterkt, men samarbeidet fortsetter i takt med at Persson styrker sin lederrolle. \n \nI 2000 overtar Sverige og Persson formannskapet til EU. Den svenske statsministeren st\u00e5r for en utvidning \u00f8stover som noen har sammenlignet med spillet \"Svarte-Petter\". Men da formannskapet tar slutt skjer det noe merkelig med den sindige G\u00f6ran Persson. Han blir rammet av noe s\u00e5 spesielt som en \"post-presidential depresjon\". \n \n**Om serien:** \nI v\u00e5r sender NRK1 dokumentarserien i fire deler om Sveriges avg\u00e5tte statsminister G\u00f6ran Persson. Dokumentarserien vakte sterke reaksjoner da den ble sendt p\u00e5 SVT i mars, og politiske eksperter i Sverige mener den har gjort ubotelig skade p\u00e5 Perssons etterm\u00e6le. \n \nI Sverige er likevel dokumentarserien omtalt som et unikt prosjekt og den skapte sterke reaksjoner b\u00e5de i forkant og da den ble sendt. Selv G\u00f6ran Persson f\u00f8lte p\u00e5 et tidspunkt behovet for \u00e5 ta til motm\u00e6le mot kritikken som kom i kj\u00f8lvannet av hans mange kontroversielle uttalelser i programmet. \n \nSvensk dokumentarserie (2006) \nOriginaltittel: Ord\u00f6rande Persson \nProdusert av: SVT1 ved Erik Fichtelius og Kjell Tuneg\u00e5rd \nPressekontakt: Marianne Vinje, tlf. 23 04 99 18/988 588 80 \nTv-seere bes kontakte NRKs Publikumsservice, tlf 815 65 900 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2593d8e8-13d4-4b55-842f-a460fa4c905c"} {"url": "http://kystradio.no/nb-no/store/catalog/26/category/247/product/L001/nettbutikk/vhf-src-lisens-for-fritidsbaat---30-rabatt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:43Z", "text": " - \n - \n\nVHF lisens\n\nVHF/SRC lisensen gir deg tillatelse til \u00e5 bruke VHF-radioen til sj\u00f8s. Det viktigste er at du f\u00e5r tildelt kallesignal samt MMSI-nummer, og at du kan lagre divsere n\u00f8ddata i v\u00e5rt system.\n\nMed VHF-radioen f\u00e5r du tilgang til kystradioens tjenester og den sikreste kommunikasjonskanalen til sj\u00f8s.\n\n - Du f\u00e5r tildelt kallesignal og MMSI-nummer, som m\u00e5 lagres i VHF-radioen for at n\u00f8dknappen (DISTRESS) skal fungere. \n - Du kan laste opp diverse n\u00f8ddata p\u00e5 Telenor Kystradio Mine Sider, noe som vil effektivisere s\u00f8k- og redningsarbeid betydelig. \n - I n\u00f8dsituasjoner kan du sende ut en n\u00f8dalarm som kringkastes til alle omkringliggende fart\u00f8yer samt kystradiostasjonen. P\u00e5 den m\u00e5ten er du sikret hjelp raskest mulig\n - I situasjoner hvor du trenger assistanse eller f\u00f8ler deg utrygg, er du bare et trykk unna den beste hjelpen du kan f\u00e5.\n - Dersom du trenger hjelp/veiledning fra lege, kan kystradiostasjonen sette deg i kontakt med legeteam som st\u00e5r klar 24 timer i d\u00f8gnet for deg.\n - Du kan ringe gratis til fast- og mobiltelefoner i Norge via kystradiostasjonen\n - Du f\u00e5r v\u00e6r- og navigasjonsvarsler hver 3. time\n - Du kan benytte deg av alle de andre tjenestene Telenor Kystradio\u00a0 tilbyr og en rekke andre fordeler.\n - Du kan holde kontakt med venner p\u00e5 sj\u00f8en\\!\n\nVed tegning av lisens f\u00e5r du tillatelse til \u00e5 bruke VHF-radioen og mottar lisen med kallesignal og MMSI-nummer. Registreringen koster kun 541,- i \u00e5ret, og gir deg ogs\u00e5 tilgang til \u00e5 benytte deg av Kystradioen sine tilbudte tjenester.\n\n541,-\n##### ** Trygg netthandel\n\nTelenor Kystradio samarbeider med PayEx som h\u00e5ndterer betalingstransaksjonene. Alle systemer og prosesser er sertifisert og f\u00f8lger bransjens krav til sikkerhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a3c47dc-1b01-4721-b766-d33fc7d9aef6"} {"url": "http://kozemor.blogspot.com/2010/04/paskestrikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:04Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 4. april 2010\n\n### P\u00e5skestrikk\\!\n\nDa er p\u00e5sken nesten over for denne gang\\! Her har ikke pinnene akkurat st\u00e5tt stille, og med en uke hjemme hos mamma s\u00e5 f\u00e5r jeg litt hjelp med vesla, og enn\u00e5 mer tid til pinnene. \n \n \nP\u00e5skestrikken startet med noen skjerf til vesla. De er strikket i en tr\u00e5d Sterk som jeg fikk i en hemmelig venn gave, og en tr\u00e5d knall rosa alpakka fra Drops. \n \nDisse er laget etter innfallsmetoden. \n \nFinn et egnet garn og pinner som passer til. \n \nLegg opp 5 masker. \nPinne 1: Ta en maske l\u00f8st av, \u00f8k ved \u00e5 strikke i fremre og bakre maskeledd. Strikk rett til det er to masker igjen p\u00e5 pinnen. \u00d8k ved \u00e5 strikke i fremre og bakre maskeledd. Strikk siste maske vrang. \nPinne 2: Som pinne 1, men i tillegg s\u00e5 \u00f8ker du med et kast p\u00e5 hver side av midtmasken. \n \nGjenta disse to pinnene til du synes skjerfet/sjalet er stort nok. \n \nAvslutt med en strikker Scallop edge. (video) \n \nFestes rundt halsen ved \u00e5 dra den ene buen inn i hullet til buen p\u00e5 motsatt side. Da er den lukket, men man slipper en klump i nakken, og det er mulig for barn \u00e5 dra de av seg om de sitter fast. \n \n \nDisse er strikket til baby. \n \n\n\n\n \nHer er det samme skjerfet, bare uten Scallopene. Det er strikket i det garnet jeg farget fiberne til. Fargene ble egentlig ganske kule, bare synd garnet ble stivt... \nDette er strikket til litt st\u00f8rre jente.\n\n \n\n\n \nKozemor kl. \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n.jpg)\n\nFlotte smekker/skjerf\\! \n \nHehe, lurer p\u00e5 om dette er noe som smitter forresten, jeg strikker ogs\u00e5 i garn du har farget...\n\n 4. april 2010 kl. 21:57 \n\n\n\n\n\nHunnipunni sa...\n\nF\u00e5 fine \\!\\!\n\n 4. april 2010 kl. 22:17 \n\n## About Me\n\n\n\n - Kozemor \n 84 modell med kugalskap. Strikking er meditasjon, og det er kj\u00e6rlighet i hver eneste maske, eller... Kanskje ikke i alle de maskene jeg m\u00e5 rekke opp...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5f0bdaa-7994-40a5-9aae-54fc833b18d2"} {"url": "http://rett-vrang.blogspot.com/2009/12/lrdag-labert-oppmte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:25Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 5. desember 2009\n\n### L\u00f8rdag: Labert oppm\u00f8te\n\n \n \n\nJa, som overskriften sier s\u00e5 har jeg et litt labert oppm\u00f8te og oppdateringsfrekvens for tiden. \u00c5rsaken er diverse mindre alvorlig, men plagsom nok, sykdom i familien. Det ene avl\u00f8ser det andre n\u00e5 om dagen. Siste tilskudd er Fr\u00f8ken som fikk svineinfluensavaksine, men som overhodet ikke t\u00e5lte den. Resultatet ble oppkast, diar\u00e9 og inget v\u00e6skeinntak over flere dager. Dermed en tur p\u00e5 sykehuset. Det ser ut som om hun er i ferd med \u00e5 bli bedre n\u00e5, men spiser fortsatt ikke noe s\u00e6rlig s\u00e5 det g\u00e5r med mye tid til lirking, luring og lokking.\n\nVi \u00f8nsker alle en god helg\\! Neste uke tas i mot med \u00e5pne armer- og vi starter p\u00e5 ny frisk. Bokstavelig talt.\n\n \n\n Etiketter: Familie \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Bror7. des. 2009, 16:14:00\n \n Hehe, jaja, enda godt \u00e6 kommer j\u00e6m i m\u00e5rra da\\! \n F\u00f8rresten, introen tilsir at d\u00e5kker har \"akvariefisk\"?\\!? Since when\\!?\n \n2. \n \n Stine7. des. 2009, 19:11:00\n \n Ja, skal bli godt \u00e5 f\u00e5 d\u00e6 hjem. \n \n Storebror har hatt akvarie siden i juni en gang. Ikke store boksen, men akkurat stort nok til at det likevel e mye arbeid med det. Men e jo litt artig \u00e5 ha \"hjemmedyrka\" sm\u00e5fisk i det. Guppyen e fin s\u00e5nn.\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen noen ord\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ce807a5-0914-47eb-aefa-14069791a9a5"} {"url": "http://susansway.blogg.no/1348212383_bilder_fra_mqelle_fes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:53Z", "text": "### Bilder fra MQ-Elle festen\n\n\n\n\n\n \n\n\n \n \nJeg storkoste med virkelig p\u00e5 MQ-Elle festen i Oslo\\! Ros\u00e9vin, sushi, salg, foredrag om h\u00f8stens store trender, god DJ og masse flotte jenter med god smak. Dette er definitivt ikke siste gangen jeg skal p\u00e5 slike events. \nGleder meg masse til \u00e5 vise dere hva jeg kj\u00f8pte p\u00e5 MQ, s\u00e5 f\u00f8lg med\\!\u00a0\n\n \n\u00a0\u00a012 kommentarer p\u00e5 \"Bilder fra MQ-Elle festen\" \n \n\noi, s\u00e5 kult\\!\n\n21.09.2012, 09:27 \ns\u00e5 g\u00f8y ut :D\n\n21.09.2012, 10:09 \n\ns\u00e5 spennende :D Gleder meg til \u00e5 se innkj\u00f8pene\\!\n\nGleder meg\\!:D \n \nfine bilder :)\n\nfine bilder\\! \\<3\n\n**Postet av: sofieeec**\n\ns\u00e5 g\u00f8y :D\n\n*URL: http://www.sofieeec.blogg.no*\n\n**Postet av: sarai94**\n\nohh, var sikkert veldig spennende :D \n \nxx Siri\n\n21.09.2012, 17:39 \n*URL: http://sarai94.blogg.no*\n\n**Postet av: Oda S\u00e6ther**\n\nfine bilder :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de6104ad-e397-46e7-80d5-35ee902eaca5"} {"url": "https://beautybazar.net/no/h%C3%A5rfarger-c-1/tocco-magico-a-380/varm-farge-ton-magic-touch-p-3204.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:32Z", "text": "# Varm farge - TON' MAGIC TOUCH' COLOR - TON VARM' TOCCO MAGICO'\n\n \n \n\n## H\u00fb\u00cbrfarger - TOCCO MAGICO\n\n \n \nHERB - farging krem \nDet er en ny farge som passer til huden mer delikat. \nInneholder urteekstrakter, emollients og fuktighetsgivende og beskyttende stoffer. Donere varme toner og naturlig helt str\u00fb\u00cblende. \n**Shades** er formulert i fire farger i serien NATURAL HOT :. M\u00fb\u00a1rk blond Hot, Hot Blonde, Light Blonde varm, veldig lys blondt Varm \n**boks :** 100 ml tube astucciato. nok for to komplette programmer eller fire retouches. \n**DB THE GOLDEN BRIGHT 1 + 1,5 \nMB THE FASHION BRILLIANT 1 + 1,5 \nNB Den naturlige diamanter 1 + 1,5 \nCB The ASH SHINING 1 + 1,5 \nNS THE NATURAL SPECIAL 1 + 1,5 \nFB Jeg fancy diamanter 1 + 1,5**\n\nkrem fargestoff \nDet er en spesiell farge nyanser av h\u00fb\u00a1y klasse. \nTakket v\u00fb\u00cere de spesielle stoffer som finnes i sin base (urter, restaureringsmaterialer, etc..) H\u00fb\u00cbret er blankt og mykt. Den brukes med hydrogenperoksid p\u00fb\u00cb 20 bind med fortynning 1 + 1,5 \n**Shades** er tilgjengelig i seks farger i serien NS, 9 farger i serien NB, seks farger i serien CB, 8 farger i serien MB & sbquo, 5 farger av serien DB, 5 farger av serien FB \n**boks :** 52 ml tube astucciato\n\nVARM FARGE - TON' MAGIC TOUCH' \nVarm farge - TON' MAGIC TOUCH' \nCOLOR - TON VARM' TOCCO MAGICO'\n\nHERB - farging krem \nDet er en ny farge som passer til huden mer delikat. \nInneholder urteekstrakter, emollients og fuktighetsgivende og beskyttende stoffer. Donere varme toner og naturlig helt str\u00fb\u00cblende. \n**Shades** er formulert i fire farger i serien NATURAL HOT :. M\u00fb\u00a1rk blond Hot, Hot Blonde, Light Blonde varm, veldig lys blondt Varm \n**boks :** 100 ml tube astucciato. nok for to komplette programmer eller fire retouches. \n**DB THE GOLDEN BRIGHT 1 + 1,5 \nMB THE FASHION BRILLIANT 1 + 1,5 \nNB Den naturlige diamanter 1 + 1,5 \nCB The ASH SHINING 1 + 1,5 \nNS THE NATURAL SPECIAL 1 + 1,5 \nFB Jeg fancy diamanter 1 + 1,5**\n\nkrem fargestoff \nDet er en spesiell farge nyanser av h\u00fb\u00a1y klasse. \nTakket v\u00fb\u00cere de spesielle stoffer som finnes i sin base (urter, restaureringsmaterialer, etc..) H\u00fb\u00cbret er blankt og mykt. Den brukes med hydrogenperoksid p\u00fb\u00cb 20 bind med fortynning 1 + 1,5 \n**Shades** er tilgjengelig i seks farger i serien NS, 9 farger i serien NB, seks farger i serien CB, 8 farger i serien MB & sbquo, 5 farger av serien DB, 5 farger av serien FB \n**boks :** 52 ml tube astucciato\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e2ba6c1-07b8-47f1-9437-e69c313b2e1b"} {"url": "http://docplayer.me/3006798-Forholdstall-driftskostnader-i-av-forvaltningskapital-0-44-0-54-0-61-0-65-0-48-0-42.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:28Z", "text": "4 \u00c5RSBERETNING 2014 Innledning Styret i Halden kommunale pensjonskasse har i henhold til pensjonskassens vedtekter fastsatt pensjonskassens regnskap for \u00e5r F\u00f8rste del av \u00e5rsrapporten \u00e5rsberetningen inneholder den redegj\u00f8relse som styret og daglig leder etter regnskapsloven er pliktig til \u00e5 gi sammen med \u00e5rsregnskapet. \u00c5rsberetningen gir opplysninger og forklaringer som supplement til \u00e5rsregnskapet, for derved \u00e5 legge grunnlaget for best mulig \u00e5 kunne bed\u00f8mme virksomhetens \u00f8konomiske stilling. Virksomheten Halden kommunale pensjonskasse (HKP) ble opp rettet i 1920 av Halden kommune. Pensjonskassen driver sin virksomhet i lokaler i Kongens Brygge 3 i Halden (Tollboden). Pensjonskassen er en selvstendig juridisk enhet med egen regnskapsf\u00f8ring. Virksomheten er forankret i det samme lov- og forsikringsverk som gjelder for finans- og forsikringsbransjen for \u00f8vrig. Styret er pensjonskassens \u00f8verste organ. Pensjonskassens midler holdes atskilt fra kommunens midler, og kassen hefter ikke for kommunens forpliktelser. Pensjonskassens formue og inntekter kan ikke for noen del tilfalle kommunen eller dennes kreditorer. Kassens form\u00e5l er \u00e5 yte pensjoner til medlemmer og andre pensjonsberettigede i henhold til hovedtariffavtalen for kommunal sektor. M\u00e5lsetningen er at HKP skal v\u00e6re den beste l\u00f8sningen for medlemsforetakene og deres arbeidstakere og pensjonister n\u00e5r det gjelder leveranser av tjeneste pensjonsforsikring. Dette oppn\u00e5s ved god kapitalavkastning, god medlemsservice og en effektiv administrasjon. Pensjonsutbetalingene skal finansieres p\u00e5 en slik m\u00e5te at arbeidsgiverstilskudd til pensjonsordningen over tid blir lavest mulig. Dette oppn\u00e5s gjennom god kapitalforvaltning og effektiv drift. Halden kommunale pensjonskasses forretningsid\u00e9 er at pensjonskassen skal levere den beste l\u00f8sningen for administrasjon og forvaltning av medlemsforetakenes pensjonsordning. F\u00f8lgende kommunale og tilknyttede virksomheter har pensjonsordning tilknyttet HKP: Halden kommune Kirkelig Fellesr\u00e5d i Halden Frivillighetssentralen i Halden Halden kommunale pensjonskasse Forvaltningen av kassens midler skal skje innenfor de rammer som er fastsatt ved lov, forskrifter og anbefalinger fra myndighetene. For \u00e5 kunne oppfylle pensjonsforpliktelsene skal pensjonskassens midler til enhver tid forvaltes i prioritert rekkef\u00f8lge; sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Kapitalforvaltningen skal s\u00e6rlig ivareta sikkerheten over tid som f\u00f8lge av pensjonskassens langsiktige forpliktelser. Pensjonskassen st\u00e5r under tilsyn av Finanstilsynet. Styret Pensjonskassen er ledet av et styre p\u00e5 fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Tre medlemmer er oppnevnt av kommunestyret, hvorav en er uavhengig av pensjonsordningen, og to medlemmer er valgt blant pensjons kassens medlemmer (utpekt av arbeidstakerorganisasjonene i henhold til hovedavtalen i kommunal sektor). Styrets sammensetning ved utgangen av 2014: 1. \u00d8ivind Holt (leder) Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne 2. Otto G\u00f8per\u00f8d (nestleder) Fagforbundet 3. Paul Kristiansen Arbeiderpartiet 4. Theo Schewe Uavhengig 5. Espen S\u00f8r\u00e5s Akademikerforbundet Personlige vararepresentanter for medlemmene er: 1. Lorentz Kvammen Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne 2. Kirsti R\u00f8rmyr Fagforbundet 3. H\u00e5kon Magne Knudsen Arbeiderpartiet 4. Ronny Nordmark H\u00f8yre 5. Anette Kvitnes Kj\u00f8lerbakken Delta Styret i Halden kommunale pensjonskasse oppnevnes og velges for en periode tilsvarende en kommunestyreperiode. Det sittende styret ble oppnevnt/valgt h\u00f8sten 2011 og sitter til Styret har et selvstendig ansvar for \u00e5 lede pensjonskassens virksomhet, og skal p\u00e5se at pensjonskassens og 4 HALDEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE \u00c5RSRAPPORT 2014\n\n6 Kapitalforvaltning Hovedm\u00e5let med forvaltningen av pensjonskassens midler er \u00e5 sikre evnen til \u00e5 innfri fremtidige pensjonsforpliktelser. Forvaltningen av midlene gjennomf\u00f8res innenfor de rammer som er fastsatt ved lover, forskrifter og anbefalinger fra myndighetene. For \u00e5 kunne oppfylle pensjons forpliktelsene skal pensjonskassens midler til en hver tid forvaltes i slik prioritert rekkef\u00f8lge; sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Kapitalforvaltningen skal s\u00e6rlig ivareta sikkerheten over tid som f\u00f8lge av pensjonskassens langsiktige forpliktelser. Styret har utarbeidet strategi og retningslinjer for kapitalforvaltningen. Strategien blir revurdert minst en gang i \u00e5ret, sist i mai M\u00e5lsettingen er \u00e5 oppn\u00e5 en tilfredsstillende avkastning, slik at HKP til enhver tid kan m\u00f8te sine forpliktelser innenfor en forsvarlig risikoramme. I f\u00f8lge investeringsstrategien har administrasjonen ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re forvaltningen innenfor de begrensninger som strategien gir. Strategisk aktivaallokering for selskapsportef\u00f8ljen (egenkapitalen) er: Strategisk aktivaallokering for selskapsportef\u00f8ljen: Aktivaklasse M\u00e5l Allokering Aktiva Region % av total Durasjon Min/max M\u00e5l Min/max Referanseindeks EIENDOM 50 % 0% / 60% IPD-indeksen for Norge Norge 50,0 % PENGEMARKED 50 % 40% / 100% OBI Start 0,25 \u00e5r (ST1X) Norge 50,0 % 0,25 0 / 1 SUM 100 % 100,0 % Strategisk aktivaallokering for kundeportef\u00f8ljen: Allokering Durasjon Aktivaklasse M\u00e5l Referanseindeks Min/max M\u00e5l Min/max Aktiva Region % av total AKSJER 24,0 % 5% / 30% Norge 30 % 7,20 % 20% / 40% Oslo B\u00f8rs Hovedindeks Utland 70 % 16,80 % 60% / 80% MSCI AC World Free NTR i NOK OBLIGASJONER 55,0 % 45% / 75% Anlegg Norge 91 % 50,00 % 40% / 60% 3 1 / 5 Portef\u00f8ljens avkastning Oml\u00f8p Norge 0 % 0,00 % 0% / 20% 5 1 / 7 OBI Stat 3 \u00e5r (ST4X) Oml\u00f8p Utland 9 % 5,00 % 0% / 15% Citigroup World Gov. Bond Index i NOK UTL\u00c5N 2,0 % 2,00 % Portef\u00f8ljens avkastning EIENDOM 16,0 % 10% / 30% Norge 16,00 % IPD-indeksen for Norge ANNET 0,0 % 0,00 % 0% / 7% PENGEMARKED 3,0 % 0% / 10% Norge 3,00 % 0,25 0 / 1 OBI Stat 0,25 \u00e5r (ST1X) Sum 100,0% 100,00 % HKP har valgt en forvaltningsstrategi med moderat risiko. For \u00e5 sikre en h\u00f8yest mulig avkastning i forhold til det valgte risikoniv\u00e5, er midlene plassert i to portef\u00f8ljer som best\u00e5r av obligasjoner, aksjer, eiendom, utl\u00e5n mot pant i boligeiendom og bankinnskudd innenfor rammene i tabellen over. Der er gitt bestemmelser for hvor mye som skal plasseres i de enkelte aktivaklassene. Kapitalforvaltningsforskriften setter begrensninger i forhold til hvor stor andel av pensjonskassens midler i kollektivportef\u00f8ljen som kan plasseres i en eiendom, eller eiendommer som ligger geografisk s\u00e5 n\u00e6rt at de m\u00e5 anses som en (kapitalforvaltningsforskriftens 3 4). Kravet er at slik eiendom ikke skal utgj\u00f8re mer enn 7 % av kassens forsikringsmessige avsetninger. Pensjonskassens eiendommer i r\u00e5dhuskvartalet utgj\u00f8r 6 HALDEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE \u00c5RSRAPPORT 2014\n\n7 i utgangspunktet mer enn 7 % av kundemidlene i kassen. Eiendommene er derfor splittet og fordelt p\u00e5 de to portef\u00f8ljene i regnskapet; kollektiv og selskap. Begrensningen p\u00e5 7 % gjelder for kollektivportef\u00f8ljen, og gjennom fordelingen har kassen tilfredsstilt denne bestemmelsen inneholdt selskapsportef\u00f8ljen 53,2 % eiendom. Det er fortsatt et avvik fra strategien som sier at 50 % skal v\u00e6re i eiendom (med frihetsgrader fra 0 % til maks 75 %), og 50 % i likvide plasseringer som bank eller pengemarkedsfond. Utviklingen er likevel positiv. Tabellen nedenfor viser utviklingen i andel eiendom i selskapsportef\u00f8ljen ,4 % ,5 % ,4 % ,1 % ,2 % Avkastningen i form av leieinnbetalinger vil \u00f8ke kontantbeholdningen i selskapsportef\u00f8ljen p\u00e5 sikt. I tillegg hadde pensjonskassen overskudd p\u00e5 forsikringsrisiko (f\u00f8r overf\u00f8ring av egenkapitalens andel av oppreservering i fbm K2013) og kapitalforvaltning. Administrasjonsresultatet var negativt med 0,7 millioner kroner. Det betyr at egenkapitalen i liten grad har m\u00e5ttet dekke underskudd i driften av kassen, noe som har v\u00e6rt tilfelle tidligere \u00e5r. Det er \u00e5rsaken til den relativt store endringen i fra 2013 til 2014, sammenlignet med tidligere \u00e5r. Styret vil ogs\u00e5 kunne vurdere \u00e5 reversere overf\u00f8ringer til selskapsportef\u00f8ljen etter hvert som forsikringsmessige avsetninger i kassen \u00f8ker. Pr utgj\u00f8r 7 % av forsikringsmessige avsetninger i kollektivportef\u00f8ljen 111,5 millioner kroner. Bokf\u00f8rt verdi av eiendommene i r\u00e5dhuskvartalet er 89 millioner kroner (etter at alle p\u00e5kostninger i forbindelse med rehabiliteringen av 3. etg er bokf\u00f8rt). Det kan dermed maksimalt overf\u00f8res eiendom for inntil 22,5 millioner kroner fra selskaps- til kollektivportef\u00f8ljen. Hvis eiendomsverdier tilsvarende minst 4,5 millioner kroner overf\u00f8res, vil forvaltningen av selskapsportef\u00f8ljen v\u00e6re i tr\u00e5d med strategien. Andel aksjer i kollektivportef\u00f8ljen var ved \u00e5rsskiftet 26,7 %. Strategisk andel aksjer er 24 %. Aksjer utviklet seg positivt i 2014 og pensjonskassen \u00f8kte gjennom avsetninger til kursreguleringsfond sin allerede solide risikob\u00e6rende evne ytterligere. Noe av kursreguleringsfondet ble realisert for \u00e5 sikre tilstrekkelig bokf\u00f8rt avkastning til \u00e5 kunne fullfinansiere den delen av opp reserveringen for langt liv som kollektivportef\u00f8ljen skulle dekke. Likevel \u00f8kte kursreguleringsfondet fra 150 millioner kroner til 186 millioner kroner i l\u00f8pet av Pensjonskassen har beholdt plasseringene i h\u00f8yrenteobligasjoner gjennom Norske h\u00f8yrenteobligasjoner ble re-priset i forbindelse med svekkelsen av oljeprisen og norske kroner h\u00f8sten Norske h\u00f8yrenteobligasjoner hadde derfor negativ avkastning i l\u00f8pet av \u00e5ret, mens globale h\u00f8yrenteobligasjoner hadde positiv avkastning. H\u00f8yrenteobligasjonene hadde dermed positiv avkastning samlet sett, og de har gitt et sv\u00e6rt hyggelig bidrag til pensjons kassens avkastning siden aktivaklassen ble tatt inn i portef\u00f8ljen i Plasseringene blir vurdert fortl\u00f8pende, da slike obligasjoner ikke er et strategisk satsningsomr\u00e5de for kassen. Andelen h\u00f8yrenteobligasjoner utgjorde ved \u00e5rsskiftet 6,84 % av kollektivportef\u00f8ljen. Andelen kredittobligasjoner med rentebinding er opprettholdt gjennom \u00e5ret. Avkastningen i 2014 var god p\u00e5 grunn av ytterligere nedgang i renteniv\u00e5et i Renteniv\u00e5et n\u00e5 er sv\u00e6rt lavt, og det blir utfordrende \u00e5 opprettholde en god avkastning i \u00e5rene som kommer hvis ikke renteniv\u00e5et \u00f8ker. En kommende renteoppgang vil imidlertid p\u00e5 kort sikt gi tap p\u00e5 kredittobligasjoner. N\u00e5r renteoppgangen kommer er imidlertid umulig \u00e5 forutse, og det er heller ikke umulig at rentene synker ytterligere fra dagens lave niv\u00e5. Det legges derfor opp til \u00e5 beholde eksponeringen i aktivaklassen. Sammenlignet med andre kommunale pensjonskasser var avkastningen i de ulike aktivaklassene med h\u00f8y til moderat risiko gjennomsnittlig. HKP har tidligere \u00e5r ligget i det \u00f8vre kvartilet avkastningsmessig, i 2014 ligger pensjonskassen i den \u00f8vre halvdelen. \u00c5rsakene til dette er flere. Negativ avkastning p\u00e5 norske h\u00f8yrenteobligasjoner og svakere norsk krone som reduserer avkastningen i valutasikrede fond, er begge markedsrisikoer som til tider kan og vil oppst\u00e5. \u00c5rsaken til begge forholdene er fallet i oljeprisen. I tillegg er det enkelte av aksjefondene som ikke presterer som forventet. Disse plasseringene vil bli evaluert i \u00c5RSRAPPORT 2014 HALDEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE 7\n\n8 Norske aksjer hadde en avkastning p\u00e5 11,39 % mot indeks 5,70 % Globale aksjer hadde en avkastning p\u00e5 17,52 % mot indeks 27,27 % Norske obligasjoner hadde en avkastning p\u00e5 -3,10 % mot indeks 5,07 % Globale obligasjoner hadde en avkastning p\u00e5 7,90 % mot indeks 9,96 % Halden kommunale pensjonskasse vil fortsatt ha fokus p\u00e5 \u00e5 utnytte mulighetene i markedet innenfor rammene av lovverket, kapitalforvaltnings forskriften og de begrensninger kassen selv har p\u00e5lagt seg i kapitalforvaltningsstrategien. HKP har nedfelt retningslinjer for etisk forvaltning/ samfunnsansvar i kapitalforvaltningsstrategien. Disse bygger i stor grad p\u00e5 retningslinjene for forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland. I tillegg f\u00f8lger administrasjonen aktivt Norsif (Norsk forum for ansvarlige og b\u00e6rekraftige investeringer) sine nyhetsbrev og publikasjoner. Utl\u00e5n HKP gir l\u00e5n mot sikkerhet i bolig til medlemmer av kassen. Styret har delegert myndighet til adm. leder til \u00e5 innvilge l\u00e5nes\u00f8knader og endre renten. L\u00e5nene forrentes til markedsmessige betingelser var renten satt til 3,50 % p.a innenfor 60 % av markedsverdi og 3,85 % p.a. for den andelen av l\u00e5nene som ligger mellom 60 og 80 % av markedsverdi. Samlet utl\u00e5n til pensjonskassens medlemmer har i l\u00f8pet av \u00e5ret \u00f8kt med 2,7 millioner kroner til 37,0 millioner kroner. Det er moderat \u00f8kning, tilsvarende \u00f8kning for ,2 millioner kroner. Pensjonskassens medlemmer kan l\u00e5ne opp til tre ganger husstandens inntekt med sikkerhet i 1. prioritets pant i bolig Det er heller ikke i 2014 konstatert tap p\u00e5 utl\u00e5nsvirksomheten. Det lave misligholdet skyldes at det stilles krav til sikkerhet og betjeningsevne for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n, i tillegg til at pensjonskassens rutiner sikrer rask oppf\u00f8lging av l\u00e5ntakere som f\u00e5r betalingsproblemer. L\u00e5nevirksomheten forvaltes av ekstern konsulent, for tiden Lindorff L\u00e5neforvaltning. Forsikringsteknisk oppgj\u00f8r Kassens aktuar, P\u00e5l Lillevold fra Lillevold og Partners AS, foretok de forsikringstekniske beregningene pr Resultatet splittes p\u00e5 renteresultat, administrasjonsresultat og risikoresultatet. Renteresultat Risikoresultat Administrasjonsresultat 35,6 millioner kroner 17,1 millioner kroner -0,7 millioner kroner Bokf\u00f8rt kapitalavkastning er beregnet til 5,8 %, mens verdijustert avkastning er beregnet til 7,8 %. Pensjonskassen har hatt 3 % grunnlagsrente. Ny opptjening fra har en grunnlagsrente p\u00e5 2,5 % og ny opptjening etter har 2,0 %. I gjennomsnitt er grunnlagsrenten for all opptjening i pensjonskassen 2,8 %. Dette er den h\u00f8yeste grunnlagsrente som kan velges. Styret kan vurdere \u00e5 sette grunnlagsrenten ned. Samlet verdijustert avkastning er p\u00e5 108,5 millioner kroner, tilsvarende 7,8 %. Av dette skyldes 37,4 millioner kroner verdi endringer, f\u00f8rst og fremst i aksjeportef\u00f8ljen. Tilsvarende bel\u00f8p (korrigert for verdiendringer i eiendoms portef\u00f8ljen) er avsatt til kursreguleringsfond, og \u00f8ker dermed den bufferkapital kassen disponerer vesentlig. Garantert avkastning til kollektivportef\u00f8ljen, basert p\u00e5 kassens grunnlagsrente, er 35,5 millioner kroner. Resten av kapitalavkastningen utgj\u00f8r renteresultatet p\u00e5 35,6 millioner kroner. Finanstilsynets har besluttet at det skal innf\u00f8res et nytt d\u00f8delighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. D\u00f8delighetsgrunnlaget skal v\u00e6re innf\u00f8rt innen Bakgrunnen er \u00f8kt og \u00f8kende levealder, og det nye grunnlaget vil medf\u00f8re \u00f8kt avsetningsbehov for sikring av pensjonskassens p\u00e5l\u00f8pte pensjonsforpliktelser. De forsikringstekniske beregningene er gjort etter det nye d\u00f8delighetsgrunnlaget, K2013. Pensjonskassen har hatt fokus p\u00e5 finansieringen av K2013 over lengre tid. Det har v\u00e6rt gjort avsetninger ogs\u00e5 i regnskapene for 2012 og 2013 som forberedelse til overgangen til K2013. Det totale avsetningsbehovet for pensjonskassen er revidert i forhold til tidligere anslag. Pensjonskassen har tatt i bruk delingstall i hht. Finans Norges bransjestandard for estimering av fremtidige pensjonsytelser. Denne tabellen er tatt i bruk av de store livselskapene, og de fleste pensjonskassene. Metodeendringen medf\u00f8rer at Halden kommunale pensjonskasses samlede oppreserveringsbehov til i ft K2013 blir p\u00e5 71,5 millioner kroner. Styret legger til grunn at det 8 HALDEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE \u00c5RSRAPPORT 2014\n\n9 er fornuftig \u00e5 bruke den samme standarden som bransjen for \u00f8vrig og har justert oppreserveringsbehovet deretter. Med anvendelse av avkastningsresultatet for 2014 til dette for m\u00e5let, er oppreserveringen fullf\u00f8rt med unntak av den andelen som skal trekkes av egenkapitalen. Her gjenst\u00e5r 6,7 millioner kroner som m\u00e5 dekkes i senere \u00e5r. Det er ikke benyttet midler fra premiefondet i Premiefondet var p\u00e5 3,5 millioner kroner ved \u00e5rets begynnelse, og er i l\u00f8pet av 2014 tilf\u00f8rt garantert rente p\u00e5 80 tusen kroner, samt hele risikoresultatet p\u00e5 17,1 millioner kroner. Tilleggsavsetningene var 10,8 millioner kroner ved \u00e5rets begynnelse. Resterende av renteresultatet etter full oppreservering over driften av K million kroner ble overf\u00f8rt tilleggsavsetningene. Risikoresultatet tilsvarer pensjonsforpliktelser knyttet til uforutsette hendelser i medlemsbestanden (uf\u00f8rhet, d\u00f8d og etterlatte). For 2014 medf\u00f8rer dette avsetninger utover premietariffen p\u00e5 4,1 millioner kroner. Spesielt for regnskaps\u00e5ret 2014 er endringene i folketrygdens uf\u00f8repensjon. Endringene medf\u00f8rer en frigjort premiereserve p\u00e5 5,4 millioner kroner som skal f\u00f8res over risiko resultatet. Overgangen fra NAV delingstall til delingstall i hht. Finans Norges bransje standard for estimering av fremtidige pensjonsytelser har medf\u00f8rt en frigitt premiereserve p\u00e5 15,6 millioner kroner. Dette skal ogs\u00e5 rent teknisk f\u00f8res som en del av risikoresultatet. Risikoresultatet er da p\u00e5 til sammen 25,1 millioner kroner f\u00f8r resultatdisponering. Fra dette resultatet er det trukket 8 millioner kroner som er tilf\u00f8rt risikoutjevningsfond. Det bokf\u00f8rte risikoresultatet p\u00e5 17,1 millioner kroner er i sin helhet tilf\u00f8rt premiefond. Administrasjonspremie fratrukket faktiske driftskostnader, utgj\u00f8r 0,9 millioner kroner. Premien til \u00f8kt administrasjonsreserve har v\u00e6rt for lav med om lag 1,6 millioner kroner, slik at det samlede administrasjonsresultatet blir p\u00e5 -0,7 millioner kroner. Underskuddet er dekket inn av egenkapitalen. Til sammen gir resultatelementene risikoresultat, rentegarantipremie og administrasjonsresultat, samt avsetning til ny premietariff K2013 og avsetning til risikoutjevningsfond, et overskudd i teknisk regnskap p\u00e5 1,7 millioner kroner. Overskuddet i ikke-teknisk regnskap p\u00e5 9,0 millioner kroner tilordnes egenkapitalen. Det gir et samlet overskudd for kassen p\u00e5 10,7 millioner kroner. Dette overskuddet er tilf\u00f8rt egenkapitalen i sin helhet. Kostnadene ved l\u00f8nns- og pensjonsregulering dekkes med engangspremie n\u00e5r l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret og G-reguleringen er avtalt. Medlemsbestanden er blitt oppdatert. Kapitaldekning Pr er bokf\u00f8rt egenkapital p\u00e5 132,3 millioner kroner, herav innskutt egenkapital p\u00e5 44,2 millioner kroner, og risikoutjevningsfond p\u00e5 8,0 millioner kroner. I tillegg klassifiseres annen kortsiktig gjeld som egenkapital. Pr er risikovektet balanse p\u00e5 920,5 millioner kroner. Kapitaldekningsgraden utgj\u00f8r 14,1 %. Kravet til ansvarlig kapital er 8 % av risikovektet balanse. HKP har dermed en solid kapitaldekning. I tillegg inng\u00e5r kursreguleringsfondet p\u00e5 188,0 millioner kroner, samt tilleggsavsetningene p\u00e5 11,8 millioner kroner, i pensjonskassens bufferkapital. Internkontroll Internkontrollen bygger p\u00e5 en l\u00f8pende vurdering av hvilke vesentlige risikoer som er knyttet til pensjonskassens virksomhet med utgangspunkt i definerte m\u00e5l og strategier. Intern kontroll i saksbehandlingen har st\u00e5tt i fokus ogs\u00e5 i Kassen vedlikeholder egne medlemsdata og saksbehandlingen gjennomf\u00f8res av egne ansatte. Saksbehandlingen kvalitetssikres av ekstern konsulent. Rettvisende bilde \u00c5rsberetning og \u00e5rsregnskap for Halden kommunale pensjons kasse tilfredsstiller kravene i regnskapslovens 3-2a om overordnede krav til kvalitativ informasjon i \u00e5rsregnskapet. \u00c5rsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Framtidsutsikter 2014 var nok et godt \u00e5r for hele bransjen n\u00e5r det gjelder kapitalforvaltningen. HKP hadde et godt resultat, og resultatene over tid er meget konkurransedyktig sammenlignet med andre kasser og livselskaper. Premieinngangen b\u00e5de p\u00e5 risiko og administrasjon er god. HKP hadde overskudd p\u00e5 risikoresultatet. Administrasjonsresultatet ble likevel negativt, selv om administrasjonspremien var tilstrekkelig til \u00e5 dekke administrasjonskostnadene i kassen. \u00c5rsaken til det er for lavt anslag for premien til administrasjonsreserven. Dette premieelementet blir styrket i \u00c5RSRAPPORT 2014 HALDEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE 9\n\n10 Det forsikringstekniske oppgj\u00f8ret viser at pensjonskassen har en meget sunn \u00f8konomi. Overgangen til K2013 tariff er fullt finansiert n\u00e5r det gjelder den delen av opp reserveringen som kan tas over resultatet i kollektivportef\u00f8ljen (inntil 80 %). N\u00e5r det gjelder den delen av oppreserveringen som m\u00e5 tas over egenkapitalen (minimum 20 %) har pensjonskassen f\u00e5tt godkjent en opp reserveringsplan p\u00e5 7 \u00e5r. Premiereserven ble likevel tilf\u00f8rt hele 8,0 millioner kroner fra egenkapitalen i Den gjenst\u00e5ende avsetningen er planlagt dekket i regnskapet i 2015 og Dette er en vesentlig hurtigere oppreservering enn den Finanstilsynet har godkjent. Det er overskudd i pensjonskassen samlet sett, og b\u00e5de forsikringsvirksomheten og kapitalforvaltningen g\u00e5r med overskudd. En solid \u00f8konomi gir et godt fundament for den videre driften, og pensjonskassens styre vil i 2015 ha fokus p\u00e5 \u00e5 sikre overskudd p\u00e5 risiko- og administrasjonsresultat, for \u00e5 beskytte egenkapitalen i kassen. Kundemidlene i Halden kommunale pensjonskasse har vokst betydelig de senere \u00e5r, og styret f\u00f8lger jevnlig med p\u00e5 at veksten i egenkapitalen skjer i samme takt. I 2014 ble egenkapitalen \u00f8ket med netto 16,6 millioner kroner. Vekst i egenkapital bidrar til \u00e5 sikre tilstrekkelig bufferkapital til \u00e5 gjennomf\u00f8re en trygg og verdiskapende kapitalforvaltningsstrategi. Styret ser likevel behov for \u00e5 \u00f8ke avsetningene til tilleggsavsetninger i \u00e5rene som kommer. Analyser av sammenlignbare kommunale pensjonskasser viser at egen kapitalen i HKP er god i sammenligning, men at avsetningene til tilleggsavsetninger er st\u00f8rre i andre ordninger. Dette oppveies fullt ut av HKPs store kursreguleringsfond, men styret vil likevel prioritere styrking av tilleggsavsetningene i tiden som kommer. Disse avsetningene kan benyttes til \u00e5 dekke sviktende avkastning under garantert rente for kollektivportef\u00f8ljen som helhet, ikke bare innenfor aktivaklassen aksjer. Avsetningene kan sikke benyttes til \u00e5 dekke negativ avkastning. Pensjonskassens styre har i flere \u00e5r hatt fokus p\u00e5 utviklingen i antall uf\u00f8re. Selv om styret har fulgt opp uf\u00f8retariffen og styrket den i flere omganger, har det v\u00e6rt utfordrende \u00e5 f\u00e5 stabilt gode resultater p\u00e5 risiko. Styret forventer at innf\u00f8ring av nytt d\u00f8delighetsgrunnlag K2013 vil trygge et godt risikoresultat i pensjonskassen framover. Pensjonskassen skal drives slik at det er tilstrekkelig avkastning til \u00e5 dekke forpliktelsene og at kassen er konkurransedyktig i forhold til andre akt\u00f8rer i markedet. For \u00e5 sikre best mulig avkastning arbeider styret kontinuerlig med kapitalforvaltningen. I dette arbeidet har styret knyttet til seg Grieg Investor AS som r\u00e5dgivere. Kapitalforvaltningen vil alltid v\u00e6re en prioritert oppgave for styret. Det er stabiliserende for portef\u00f8ljenes avkastning at pensjonskassen har en stor andel av avsetningene plassert i anleggsobligasjoner og eiendom. Om lag 50 % av kassens kapital er plassert i disse aktivaklassene. Det gj\u00f8r kassen mindre s\u00e5rbar for endringer i aksje- og rente markedene. Halden kommunale pensjonskasse er sikret et godt fundament for fremtidig drift. Styret sl\u00e5r imidlertid fast at midlene i kassen vokser hurtigere enn midlene i disse aktivaklassene, slik at andelen over tid reduseres. Gitt dagens lave renteniv\u00e5 har pensjonskassen valgt \u00e5 avvente allokering av ytterligere midler til obligasjoner som holdes til forfall. De lave rentene er en bekymring i forvaltningen av pensjonsmidlene. N\u00e5r det gjelder eiendom, vil styret arbeide for \u00e5 \u00f8ke allokeringen i denne aktivaklassen, enten ved \u00e5 kj\u00f8pe eiendomsaksjer, investeringen i aksjer i Helsehuset i Fredrikstad har gitt god avkastning, eller sammen med andre pensjonskasser kj\u00f8pe ubel\u00e5nte eiendommer med langsiktige leieavtaler. Kvalitetssikring gjennom hyppigere eksterne revisjoner av enkeltsaker, samt service til medlemmer, vil st\u00e5 i fokus for HKP i Dette for \u00e5 st\u00f8tte opp om det langsiktige fokuset p\u00e5 intern kontroll i pensjonskassen. 10 HALDEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE \u00c5RSRAPPORT 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f5fec5d-dcba-454f-813d-05cc3f4720a4"} {"url": "https://www.agoda.com/nb-no/city/charlestown-kn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:04:31Z", "text": "## Reisendes inntrykk av Charlestown\n\n \n## Opplev nabolagene i Charlestown\n\n## Finn et perfekt overnattingssted\n\n## Mer om Charlestown\n\nFra overd\u00e5dige luksushotell til kitschy boutique-hotell, kan du bestille ditt hotellrom i Charlestown til garantert lavest pris p\u00e5 Agoda.com. Med over 2 forskjellige overnattingssteder, har vi mye \u00e5 velge fra. Mange omr\u00e5der i byen, hver med en s\u00e6regen atmosf\u00e6re, bare venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget. Charlestown har mange attraksjoner \u00e5 utforske med sin fascinerende fortid, interessante n\u00e5tid, og spennende fremtid. Skule du \u00f8nske \u00e5 be eller bare se fantastisk arkitektur, er det 1 gudshus du kan bes\u00f8ke. Spar tid og penger med v\u00e5r kundevennlige s\u00f8kemotor, som garanterer deg den laveste prisen p\u00e5 hoteller.\n\n - Gratulerer\\!\n \n - Prisen din ble nettopp lavere med v\u00e5r umiddelbare kupong\\!\n \n| ma | ti | on | to | fr | l\u00f8 | s\u00f8 |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n| | | | 1 | 2 | 3 | 4 |\n| 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 |\n| 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 |\n| 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 |\n| 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f4b6c3-fd7d-405f-850b-01ceb68140fe"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/la-oss-kalle-en-spade-for-en-spade-oslo-er-ikke-mer-apen-enn-en-hvilken-som-helst-annen-kommune-i-norge/426913", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:43Z", "text": "\n\n# La oss kalle en spade for en spade. Oslo er ikke mer \u00e5pen enn en hvilken som helst annen kommune i Norge\n\nByr\u00e5dsleder Raymond Johansen i Oslo gikk h\u00f8yt ut og lovte journalister og andre mer \u00e5penhet. Men vi fikk bare mer av det samme, skriver journalist Vegard Venli i Dagbladet.\n\n - 26\\. jan. 2018 - 13:17\n\n - ***VEGARD VENLI, journalist i Dagbladet. Kommentaren ble f\u00f8rst publisert hos Dagbladet og gjengitt med tillatelse.***\n\nHan gikk h\u00f8yt ut i valgkampen, Raymond Johansen.\n\n**Han lovte at under** han skulle Oslo bli en langt mer \u00e5pen kommune. Han etterlyste ogs\u00e5 et st\u00f8rre engasjement fra mediene og mer kritisk journalistikk om de politiske beslutningene.\n\n\u00abJeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re leder i en \u00e5pen by, og har et m\u00e5l om at Oslo kommune skal bli en foregangskommune p\u00e5 \u00e5penhet\u00bb, sa den da nyvalgte byr\u00e5dslederen i en tale til kommunens toppledere h\u00f8sten 2015.\n\nHer understreket han ogs\u00e5 hvor viktig det er at kommunen har en god dialog med pressen.\n\n\n\n***\u00abN\u00e5r det gjelder innsynskrav s\u00e5 kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 ringe journalisten som har bedt om innsyn for \u00e5 h\u00f8re mer om bakgrunnen, kontekst og behovet, istedenfor \u00e5 tolke innsynskravet. Dette kan ofte v\u00e6re oppklarende for begge parter og er god \u00e5penhetskultur\u00bb, sa Johansen.***\n\n**For pressens samfunnsoppdrag**, p\u00e5pekte Johansen, \u00aber \u00e5 avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Da m\u00e5 de ogs\u00e5 kikke oss i kortene, fordi vi representerer folkevalgt makt og administrasjon. Det er rett og slett demokratiet\u00bb.\n\nI pressen kan vi bli blanke i \u00f8ynene av mindre.\n\nFor Raymond Johansen har helt rett i at det \u00e5 f\u00e5 innsyn i offentlige dokumenter er sv\u00e6rt viktig, ja ofte avgj\u00f8rende, for at pressen skal kunne avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet.\u00a0\n\n**Da Dagbladet for eksempel avdekket** hvordan renovasjonsselskapet Veireno p\u00e5 oppdrag for Oslo kommune\u00a0br\u00f8t arbeidsmilj\u00f8loven over 2000 ganger, var det nettopp basert p\u00e5 offentlig innsyn - i en excel-fil med oversikt over s\u00f8ppelt\u00f8mmernes arbeids\u00f8kter.\n\nDa Johansen lovet god dialog med pressen og samtidig sa at han \u00f8nsket \u00e5 lede en \u00abforegangskommune p\u00e5 \u00e5penhet\u00bb, var vi nok flere som fikk forventninger om at kommunen ikke bare skulle\u00a0*overholde\u00a0*offentlighetsloven.\n\n**D\u00e9t m\u00e5 jo alle kommuner.**\n\nJohansens uttalelser ga derfor forh\u00e5pninger om at Oslo kommune skulle v\u00e6re\u00a0*mer \u00e5pen\u00a0*enn det som forventes i henhold til loven.\n\nNylig dukket det imidlertid opp en sak p\u00e5 bystyrets kart som setter disse forh\u00e5pningene p\u00e5 pr\u00f8ve. I et notat om saken, kommer det frem at Oslo-byr\u00e5det to \u00e5r inn i byr\u00e5dsperioden sliter med \u00e5 innfri l\u00f8ftene:\n\n***\u00abJeg ser imidlertid at kommunens praksis og rutiner ikke alltid er fullt ut i samsvar med lovens krav, eller med de h\u00f8ye ambisjonene for \u00e5penhet som byr\u00e5det har\u00bb*, skriver byr\u00e5dsleder Raymond Johansen i et notat til finanskomiteen.**\n\nSaken handler om hvorvidt kommunen skal beholde et eget reglement for offentlighet fra 2002.\n\n**Reglene er utdaterte**, blant annet fordi Norge siden da har f\u00e5tt en ny offentlighetslov.\n\nKommunen st\u00e5r overfor et valg, hvor de enten kan justere sitt eget reglement slik at reglene gir mer \u00e5penhet enn offentlighetsloven, eller de kan kutte ut reglene og f\u00f8lge minstekravene i offentlighetsloven.\n\nReelt sett handler derfor saken om hvor \u00e5pne Oslo kommune faktisk \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re.\n\n**Nettopp derfor kom** pressen tidlig p\u00e5 banen. I\u00a0et brev til byr\u00e5dslederen tar\u00a0Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk redakt\u00f8rforening til orde for at reglementet b\u00f8r revideres, men ikke vrakes.\n\nPresseorganisasjonene skriver i sitt\u00a0brev til byr\u00e5dslederen\u00a0at Oslo kommune heller b\u00f8r g\u00e5 for offensive \u00e5penhetsregler, for slik \u00e5\u00ablegge f\u00f8ringer for en \u00e5penhetspraksis som gir\u00a0*mer enn lovens minstekrav*, i tr\u00e5d med byr\u00e5dserkl\u00e6ringens m\u00e5l om \u00e5 bli en foregangskommune for \u00e5penhet\u00bb.\n\n**Johansen lyttet ikke** til pressen. Han holder i stedet fast ved at kommunens egne offentlighetsregler m\u00e5 vekk.\n\nHan mener offentlighetsloven er god nok som den er, og at det vil v\u00e6re b\u00e5de uheldig og forvirrende at kommunen skal m\u00e5tte forholde seg til to sett med regler.\n\nEller som Johansen selv formulerer det - \u00abintensjonene om \u00e5penhet som ligger til grunn for kommunens regler er fullt ut ivaretatt i dagens lov\u00bb.\n\n**N\u00e5r bystyret n\u00e5 skal** behandle saken har Johansen ogs\u00e5 sikret seg politisk flertall for sitt syn.\n\nI\u00a0protokollen fra kommunens finanskomit\u00e9\u00a0er det bestemt at offentlighetsreglene skal fjernes, akkurat til slik Johansen \u00f8nsket:\n\n\u00abEt reglement skal ikke og b\u00f8r ikke v\u00e6re en forenklet sammenfatning av eksisterende regler, men skal tilf\u00f8re noe nytt. I Oslo kommune er det etterlevelsen av reglene og ikke mangelen p\u00e5 regler som er hovedproblemet\u00bb, skriver det politiske flertallet.\n\n**I stedet for \u00e5 revidere** kommunens offentlighetsregler har komiteen gitt Johansen i oppdrag \u00e5 lage\u00a0*\u00aben strategi for etterlevelse av reglene om offentlighet og journalf\u00f8ring i Oslo\u00bb.*\n\n\u00abEn strategi\u00bb?\u00a0For \u00e5 sikre at norsk lov f\u00f8lges?\n\nDet h\u00f8res kanskje flott ut. Men realitetene at juristene i Oslo kommune ikke skal p\u00e5legges \u00e5penhet\u00a0*utover\u00a0*hva som f\u00f8lger av offentlighetslovens minstekrav.\n\n**Dermed harmoniserer** reglene ogs\u00e5 godt med kommunens egen praksis. La oss illustrere med et ferskt eksempel.\n\nI 2016 dokumenterte kommunerevisjonen i Oslo store huller i kommunens journalf\u00f8ringspraksis.\n\n**Kommunen bruker opp mot** 900 dager p\u00e5 \u00e5 journalf\u00f8re hauger av dokumenter med vesentlig betydning for byens befolkning, og flere eksempler finnes ogs\u00e5 p\u00e5 at journalf\u00f8ring av journalf\u00f8ringspliktige dokumenter faktisk droppes, if\u00f8lge\u00a0Kommunerevisjonens rapport.\u00a0\u200b\n\nMed dette som bakteppe, ville vi i Dagbladet sjekke om byr\u00e5dslederen selv f\u00f8lger arkivlovens regler om journalf\u00f8ring n\u00e5r han sender e-post.\n\nFor gj\u00f8r han ikke det, vil jo aldri pressen finne e-postene i kommunens offentlige postliste. Og da er jo ikke Oslo mye til \u00e5penhetskommune.\u00a0\n\n**Vi ba derfor** om \u00e5 f\u00e5 se en oversikt over hvilke e-poster som var sendt fra kontoen \u00abfirstname.lastname@example.org\u00bb, for \u00e5 sjekke hvor mange av e-postene vi kunne finne igjen i kommunens offentlige journal.\n\nVi fikk aldri noen telefon fra noen i kommunen som ville \u00abh\u00f8re mer om bakgrunnen, kontekst og behovet\u00bb, slik byr\u00e5dslederen mener vi burde.\n\n**I stedet ble vi blankt** avvist med et avslag p\u00e5 innsyn. Byr\u00e5dslederen hadde alts\u00e5 ikke noe \u00f8nske om selv \u00e5 bli kikket i kortene.\u00a0\n\nKommunens begrunnelse for \u00e5 nekte innsyn, er at enkelte av e-postene som sendes ut fra byr\u00e5dslederens embete potensielt kan handle om saker som ikke har v\u00e6rt gjenstand for saksbehandling i kommunen, og at e-postene i s\u00e5 tilfelle faller utenfor offentlighetslovens virkeomr\u00e5de.\u00a0\n\n**Og da har ikke Dagbladet** noen\u00a0*rett\u00a0*til \u00e5 kreve oversikten utlevert. Selv om det bare ville krevd et par minutter av Johansens tid \u00e5 skaffe til veie oversikten som m\u00e5tte til for \u00e5 kikke han i kortene, var han i henhold til minstekravene i norsk lov ikke forpliktet til \u00e5 gi innsyn.\n\nDermed valgte han ogs\u00e5 \u00e5 la v\u00e6re.\u00a0\n\nEtter klage fra Dagbladet har b\u00e5de Fylkesmannen og Sivilombudsmannen stadfestet avslaget.\u00a0\n\n**Dermed er det** p\u00e5 sin plass \u00e5 gratulere med seieren:\u00a0Det var ikke Dagbladet, men Raymond Johansen og hans juristkorps som fikk rett. De br\u00f8t ikke loven da de holdt oversikten over e-poster sendt fra byregjeringsleder-kontoen hemmelig.\u00a0\n\nDagbladet har dermed heller ingen rett til \u00e5 kontrollere om Johansen journalf\u00f8rer sine e-poster slik han er forpliktet til.\n\n**Johansen vs Dagbladet: 1-0.**\n\nSamtidig illustrerer saken Oslo-byr\u00e5dets problem p\u00e5 en god m\u00e5te: Det er fullt tillatt for enhver kommune \u00e5 utnytte offentlighetslovens muligheter til \u00e5 unnta opplysninger fra offentlighet fullt ut.\n\n**Mange vil s\u00e5gar** hevde at det er b\u00e5de legitimt, og i mange kommuner ogs\u00e5 helt vanlig.\u00a0\n\nMen det er ogs\u00e5 fullt tillatt \u00e5 g\u00e5 ut med opplysninger som man i henhold til offentlighetsloven kan unnta fra offentlighet.\n\n**Det kalles meroffentlighet**, og det er nettopp hva Raymond Johansen har lovet sine velgere \u00e5 utvise.\u00a0\n\nMen n\u00e5, n\u00e5r Johansen-byr\u00e5det gjennom b\u00e5de teori og praksis viser at det er offentlighetslovens minstekrav som gjelder, er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 innse realitetene?\u00a0\n\n**La oss kalle en** spade for en spade: \u00abForegangskommunen\u00bb Oslo med Raymond Johansen i spissen er ikke er mer \u00e5pen enn en hvilken som helst annen kommune i Norge.\n\n** Dagbladet Oslo Raymond Johansen Vegard Venli\n\n\n\n\n\n## De fryktet is i rubben og null gull. N\u00e5 kan Eirik Koren & co juble for tidenes beste OL og eventyrlige seertall\n\n\n\n## Charlotte Gjone fra Apeland til MSL - blir r\u00e5dgiver med ansvar for strategi og mediekontakt\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c66ac62-0a97-49bd-8f81-e509189df64a"} {"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g186402-d1644571-Reviews-La_CC_Cafe_Restaurant_Bar-Birmingham_West_Midlands_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:12:25Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\npeter m\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nTina O\n\nBirmingham, Storbritannia\n\nAnmeldt 16 august 2013 \n\nFlott kveld med familie og venner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96550efc-3f7a-4d18-941b-b3f8bb3f1597"} {"url": "https://preciouskids.no/butikk/jente-5-13-ar/kjoler-skjort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:15Z", "text": "Flott, taupefarget festkjole i te-lengde. Kjolen er laget i sateng og har et stort, flott skj\u00f8rt i flere lag og er pyntet med m\u00f8rkebrune kontrastkanter ved armer, hals og bunn p\u00e5 kjolen.\n\nNydelig, kremfarget tyllskj\u00f8rt med sommerlige blomster i flere farger. Sl\u00f8yfe og strikk i livet. Skj\u00f8rtet er i to lag og livet kan justeres slik at det g\u00e5r over flere st\u00f8rrelser.\n\nNydelig tyllkjole med overdel i rosetter. Tyllskj\u00f8rtet er i 2 lag og er laget i nylonchiffon, noe som gj\u00f8r det utrolig lett og behaglig.\n\n\n\n## Tyllkjole - Birthday girl, lyserosa/hvit\n\nPrisNOK499,00 inkl. mva.\n\n \n## Tutu - kjole - Peach/pink\nFlott tutu-kjole i fargen peach/pink. Overdelen er laget i herlig, silkemyk sateng og er pyntet med en stor, flott \"krystall\" applikasjon. Underdelen er i herlig tyll.\n\nHerlig mintfarget tyllskj\u00f8rt.\n\nNydelig, lilla tyllskj\u00f8rt med sl\u00f8yfe og strikk i livet. Skj\u00f8rtet er i to lag og livet kan justeres slik at det g\u00e5r over flere st\u00f8rrelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41dca838-85c0-4e5a-9d19-629de7da624e"} {"url": "http://www.filmsnakk.no/luke-13-sjarmbombe-av-en-klassiker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:00Z", "text": "Foto: Paramount Pictures\n\nMichael Curtiz\n\n**\"White Christmas\" er en av julens beste *feel good*-filmer. Utrolig nok er den ikke en selvf\u00f8lge p\u00e5 norsk TV.**\n\n> *Hver dag i desember vil filmsnakk.no skrive anmeldelser av kjente og kj\u00e6re julefilmer, og her er den 13. luken i v\u00e5r julekalender.*\n\nEn film som er oppkalt etter Irving Berlin-sangen \"White Christmas\" er d\u00f8mt til \u00e5 v\u00e6re et r\u00f8rende melodrama.\u00a0Filmen har en patos-dominerende handling som s\u00f8rger for at den st\u00e5r n\u00e6rmere et melodrama enn en musikal. Finn frem Kleenex-esken. Her blir det sn\u00f8rr og t\u00e5rer. (I hvert fall for oss grinegurier.)\n\nVi m\u00f8ter Bob Wallace (Bing Crosby) og Phil Davis (Danny Kaye) under andre verdenskrig hvor de fors\u00f8ker \u00e5 spre litt glede blant sine medsoldater p\u00e5 julaften. Bare minutter inn i filmen kommer f\u00f8rste runde med godsangen \"White Christmas\" og jeg har allerede blanke \u00f8yne\\!\n\nI etterkrigs\u00e5rene blir Wallace og Davis store navn i underholdningsbransjen og n\u00e5r Haynes-s\u00f8strene, Betty (Rosemary Clooney) og Judy (Vera-Ellen), fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 karrierehjelp av dem, ser Davis muligheten til \u00e5 spleise arbeidsnarkomanen Wallace med Betty. De sl\u00e5r derfor f\u00f8lge med s\u00f8strene til Vermont, hvor de har en spillejobb p\u00e5 et hotell.\n\nMen n\u00e5r de kommer frem ser de ingenting til den etterlengtende sn\u00f8en. Og ingen sn\u00f8 betyr ingen bes\u00f8kende. De er i ferd med \u00e5 dra n\u00e5r de f\u00e5r vite at deres tidligere general eier stedet. De bestemmer seg for \u00e5 arrangere et stort show p\u00e5 hotellet for \u00e5 hjelpe sin tidligere leder.\n\nSnufs\\! S\u00e5 r\u00f8rende, nydelig og full av gener\u00f8sitet. Joda, selvf\u00f8lgelig skjer det et par misforst\u00e5elser i tillegg til en falsk forlovelse under pr\u00f8vene til forestillingen, men s\u00e5nt h\u00f8rer hjemme i et melodrama.\n\nDette er rett og slett en *feel good*-film som er n\u00f8dt til \u00e5 r\u00f8re ved deg. Hvis du ikke mykner litt av denne sjarmbomben har du muligens en hard kjerne. Musikaler er selvf\u00f8lgelig ikke for alle og enhver, men for dem som liker denne sjangeren kommer de til \u00e5 ha masse glede av filmens mange sang- og dansenumre.\n\nSanger som \"The Best Things Happen While You're Dancing\", \"Snow\" og \"Count Your Blessings Instead of Sheep\" er dynket av gammeldags romantikk \u2013 og jeg elsker det. Dessuten danser Vera-Ellen som en gudinne\\! Hun kastes utfor en trapp og hun stuper s\u00e5 grasi\u00f8st som om dette var hverdagskost. Og n\u00e5r Crosby synger \"White Christmas\" for siste gang i filmen, sitter jeg omringet av brukte Kleenex-servietter i sofaen.\n\nDette er virkelig en nydelig film\\! Den er tvers igjennom s\u00f8t og r\u00f8rende. Gj\u00f8r deg selv en tjeneste og se denne filmen i jula.\n\n> *Du har muligheten til \u00e5 vinne film hver eneste dag i adventstida. Det eneste du beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 kommentere dette innlegget \u2013 gjerne med noe vettugt. I dag er det Luciadagen, og istedenfor lussekatter gir vi bort **\"Reisen til julestjernen\"** p\u00e5 blu-ray til **to** vinnere, levert av Walt Disney. Lykke til\\!*\n\nHanne Alvilde Olsen says:\n\n14/12/2013 at 05:29\n\nAh, elsker klassikere\\! \"It's a wonderful life\" er ogs\u00e5 en bunnsolid juleklassiker\\! Og \"Holiday Inn\"\\!\n\nThomas Haaland says:\n\n13/12/2013 at 23:57\n\nLike it \ud83d\ude00\n\nKristin Holmestrand says:\n\n13/12/2013 at 23:27\n\nEr ikke s\u00e5 veldig glad i gamle klassikere, mulig jeg er s\u00e6r ass\u00e5.\n\nHanne Larsen says:\n\n13/12/2013 at 22:57\n\nden filmen er superkoselig\\!\\! kjempes\u00f8t og stemningsfull musikk, og veldig koselig historie ogs\u00e5 \ud83d\ude42 veldig glad min kj\u00e6re \"tvang\" meg i sofaen forran denne\\!\n\nHelene Larsen says:\n\n13/12/2013 at 22:46\n\nHar ikke sett denne faktisk, men gamle julefilmer er ofte bedre enn de nye synes jeg.\n\nMerethe Helgesen says:\n\n13/12/2013 at 21:46\n\nde gamle er fremdeles eldst, og best \\!\\! F\u00e5r den god-f\u00f8lelsen av denne filmen \\!\\!\n\nHilde Moholt says:\n\n13/12/2013 at 20:13\n\nHar ikke sett denne heller\\! Etter s\u00e5 mange gode anbfalinger blir det nok mye film i jula\\! Dagens premien hadde v\u00e6rt tipp til barna, s\u00e5 kryssesr fingrene masse \ud83d\ude42 God helg\n\nGeir Thomassen Flognfeldt says:\n\n13/12/2013 at 19:28\n\nSelv om jeg ikke er s\u00e5 glad i julen som s\u00e5dan, s\u00e5 er dette en film jeg gjerne skulle ha sett.\n\nCamilla Aasheim says:\n\n13/12/2013 at 15:45\n\nDenne har jeg ikke h\u00f8rt om en gang, den kom ut lenge f\u00f8r min tid. \ud83d\ude09\n\n\n13/12/2013 at 14:42\n\nJulestemningen kommer fort med denne filmen \ud83d\ude42\n\nErik Falla says:\n\n13/12/2013 at 12:14\n\nhver sin smak:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f21b700-5a14-4996-bc49-8eae1d3bc209"} {"url": "http://docplayer.me/63185-3m-kirurgisk-clipper-helse-kutt-risikoen-ikke-pasienten-3m-smittevern-3m-kirurgisk-clipper-9671-standard-3m-kirurgisk-clipper-9661-fleksibel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:09Z", "text": "2 3M pioneren innen kirurgisk klipperteknologi Pioneren innen kirurgiske klippere Kirurgisk klipperteknologi, introdusert av 3M, kan redusere risikoen for infeksjoner betydelig. Den har bidratt til \u00e5 redusere kostnader som f\u00f8lge av forlenget sykehusopphold 1, og har \u00f8kt kvaliteten p\u00e5 behandlingen av pasienten. \u00d8kt trygghet for dine pasienter H\u00f8yere kvalitet p\u00e5 behandlingen 3M Kirurgisk Clipper gj\u00f8r h\u00e5rfjerning rasker enn ved barbering og er mer behagelig for pasienten. Ved riktig bruk kutter 3M kirurgiske klippere h\u00e5r p\u00e5 pasientens hud uten \u00e5 for\u00e5rsake rifter, s\u00e5r og utslett. Derfor reduseres hudskader og p\u00e5f\u00f8lgende infeksjoner dramatisk. Laver infeksjonsfrekvens Forskning viser tydelig at barbering medf\u00f8rer risper, s\u00e5r og mikroskopiske hudskader som kan for\u00e5rsake bakteriekontaminasjon i operasjonsfeltet 2. Preoperativ h\u00e5rfjerning med bruk av klipper kan redusere risikoen for dyp s\u00e5rinfeksjon, sammenlignet med barbering 3. Bruk av et elektrisk klippesystem er anbefalt av Centers for Disease Control and Prevention (CDC) 4. % av pasienter med infeksjon Infeksjonsfrekvens Barberh\u00f8vel Klipper Som vist p\u00e5 diagrammet til venstre fant Alexander et al. at klipping resulterte i betydelig lavere infeksjonsfrekvens enn barbering, m\u00e5lt b\u00e5de i forbindelse med utskriving av pasienten og i l\u00f8pet av en 30-dagers oppf\u00f8lgningsperiode. Pasientene ble barbert eller klippet om morgenen forut for operasjonen 1. Lavere kostnader Bruk av kirurgisk klipper ved h\u00e5rfjerning reduserer risikoen for infeksjoner og reduserer un\u00f8dvendige kostnader som f\u00f8lge av forlenget sykehusopphold. 0 Ved utskriving Ved 30-dagers oppf\u00f8lging\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n P\u00e5 og av T\u00f8rk av ell Rask Engangsbladene er designet for \u00e5 enkelt kunne\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74a2b345-9c64-428b-bf5e-4af7759d4c11"} {"url": "https://www.ifolor.no/sortiment", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:07Z", "text": "Lag personlige fotob\u00f8ker av b\u00e5de hverdagshendelser og spesielle anledninger\\!\u00a0En fotobok er den perfekte m\u00e5ten \u00e5 ta vare p\u00e5 de beste minnene dine p\u00e5. Takket v\u00e6re mange designs og stiler har ifolor fotob\u00f8ker som passer for alle.\n\n\n\n## Fotokort\n\n\n\nLag invitasjonskort og takkekort til bryllup og d\u00e5p, konfirmasjon og fest.\u00a0Lag dine egne invitasjonskort til bryllup og konfirmasjon, lag personlige d\u00e5psinvitasjoner og valentineskort. Julekort med egne bilder er alltid popul\u00e6rt. Du finner mange ulike typer av kort og designs for \u00e5 lage perfekte takkekort til bryllup, d\u00e5p og konfirmasjon.\n\n\n\n\n\n\n\n## Fotokalendere\n\n\n\nSkap din helt unike fotokalender - hold orden p\u00e5 dagene p\u00e5 en hyggelig m\u00e5te. Se favorittbildene hver dag hele \u00e5ret\\! Hos oss kan du velge mellom mange forskjellige fotokalendere. Uansett om du beh\u00f8ver en kalender for \u00e5 holde orden p\u00e5 avtaler, bursdager eller aktivitetene til hele familien, kan du lage en personlig fotokalender. Det er en koselig m\u00e5te \u00e5 vise frem dine aller beste minner p\u00e5, \u00e5ret rundt.\n\n## Interi\u00f8r\n\n\n\nDu beh\u00f8ver ikke v\u00e6re en kjent kunstner for \u00e5 innrede med dine egne kunstverk. Alle v\u00e5re veggdekorasjonsprodukter er laget for \u00e5 enkelt henges p\u00e5 veggen. Lag et flott kunstverk med dine egne bilder - og velg gjerne til en ramme for det lille ekstra.\n\n\n\n\n\n\n\n## Fotogaver\n\n\n\nPerfekte gaver til familie og venner\\! Ta vare p\u00e5 minnene p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter\\! Lag fine produkter med bilder fra ferien, festen, med bilder av n\u00e6re og kj\u00e6re eller hva du vil. Perfekte gaver \u00e5 gi bort, gaver som kan b\u00e5de brukes og som gir liv til de beste \u00f8yeblikkene. Eller gi deg selv en fin gave\\!\n\n\n\n\n\n\n\n## Digitale bilder\n\nMinnene dine fortjener det beste. Fremkall bildene dine p\u00e5 ekte fotopapir, og forst\u00f8rr de beste \u00f8yeblikkene til flotte forst\u00f8rrelser hos ifolor. Fremkall bildene dine som tradisjonelle bilder eller v\u00e6r kreativ og fremkall de som svart-hvite bilder, kvadratiske eller hvorfor ikke i retro-stil?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "823aa429-2052-4dbe-9067-292ee37698c6"} {"url": "http://naturogfritid.no/Optikk/Kikkert/Nikon/Nikon_Monarch_5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:09Z", "text": "\n\nNikon Monarch 5 er Nikons nye standard kikkert i mellomprisklassen. Dette er lette allround modeller med god optikk som er vanntett og har god n\u00e6rgrense. Gode modeller som dekker de fleste behov, men som ikke er helt p\u00e5 h\u00f8yde med toppmodellenes optikk. \n**Kr 3190.** \n\nVarenummer: 113401 \n**Nikon Monarch 5 10x42** *Takkant kikkert* \u00a0N\u00e5\u00a0kr\u00a03.490\u00a0\u2013\u00a0Veil.pris\u00a0kr\u00a04.190\u00a0 \nNikon\n\n\n\nNikon Monarch 5 er Nikons nye standard kikkert i mellomprisklassen. Dette er lette allround modeller med god optikk som er vanntett og har god n\u00e6rgrense. Gode modeller som dekker de fleste behov, men som ikke er helt p\u00e5 h\u00f8yde med toppmodellenes optikk. \n**Kr 3490.** \n\n**Nikon Monarch 5 12x42** *Takkant kikkert* \nNikon\n\n\n\nNikon Monarch 5 er Nikons nye standard kikkert i mellomprisklassen. Dette er lette allround modeller med god optikk som er vanntett og har god n\u00e6rgrense. Gode modeller som dekker de fleste behov, men som ikke er helt p\u00e5 h\u00f8yde med toppmodellenes optikk. \n**Kr 4290.** \n\nVarenummer: 115421 \n**Nikon Monarch 5 16x56** *Takkant kikkert* \nNikon\n\n\n\nNikon Monarch 5 er Nikons nye standard kikkert i mellomprisklassen. Dette er lette allround modeller med god optikk som er vanntett og har god n\u00e6rgrense. Gode modeller som dekker de fleste behov, men som ikke er helt p\u00e5 h\u00f8yde med toppmodellenes optikk. \n**Kr 8490.** \n\n**Nikon Monarch 5 20x56** *Takkant kikkert* \nNikon\n\n\n\nNikon Monarch 5 er Nikons nye standard kikkert i mellomprisklassen. Dette er lette allround modeller med god optikk som er vanntett og har god n\u00e6rgrense. Gode modeller som dekker de fleste behov, men som ikke er helt p\u00e5 h\u00f8yde med toppmodellenes optikk. \n**Kr 7990.** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bfc7554-82b9-44e7-8e61-00df9710e49b"} {"url": "http://casaidylle.blogspot.com/2012/02/mine-favoritter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:14Z", "text": "## onsdag 22. februar 2012\n\n\n\n \nDette bildet viser ting som jeg er veldig glad i. Parasfinlampen bakerst ble kj\u00f8pt for n\u00e6rmere 30 \u00e5r siden. Vasene p\u00e5 hver side av bordet har jeg malt selv med glassmaling. De to lysestakene og telysholder med blomstermotiv har jeg kj\u00f8pt hos Nina som driver Paradiset Hage & Interi\u00f8r.\u00a0Speilfatene synes jeg tar seg veldig godt ut her. Lyset har jeg nettopp laget med serviett p\u00e5, og det lille telysglasset fant jeg i skapet og syntes det passet godt \u00e5 f\u00e5 litt glassmaling p\u00e5. \n \n \n\n\n \nHer er utsikten fra godstolen min ut p\u00e5 terrassen. \n \n***\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Klem fra Kirsten***\n\nCasa Idylle - Kjerrberg Terrasse kl. \n\n01:55 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Mor Inger\\`s husfebruar 22, 2012 3:46 a.m.\n \n S\u00e5 fint :) \n \n Klem\n \n2. \n \n fru. L\u00e6rumfebruar 22, 2012 10:34 a.m.\n \n studerte bordet ditt n\u00f8ye...masse flott ting, og koselig \u00e5 ha fremme ting man er ekstra glad i \\<3 \n utsikten er det ingen ting \u00e5 usette p\u00e5 .....du har jo gjort det s\u00e5 koselig over alt\\! \n \n klem tone\n \n3. \n \n Fru Hansens Kreativiteterfebruar 22, 2012 10:34 a.m.\n \n Herlig med ting i interi\u00f8ret som har historie og som betyr mye \n for oss Kirsten \\<3 \n Koselig utsikt :) \n Klem fra meg \\!\\!\\!\n \n4. \n \n Marianne's lille romfebruar 22, 2012 12:19 p.m.\n \n Koselig, Kirsten\\! \n Deilig med ting man finner glede i \u00e5 hvile \u00f8yet p\u00e5\\! \\<3 \n \n Klemmer, Marianne.\n \n5. \n \n Casa Idylle - Kjerrberg Terrassefebruar 22, 2012 1:30 p.m.\n \n Tusen takk, dere mine gode venner som alltid gir meg s\u00e5 mange og flotte tilbakemeldinger. Det er s\u00e5 viktig \u00e5 omgi seg med det man bryr seg om og som ogs\u00e5 er vakkert \u00e5 se p\u00e5. \n Klem til dere alle fra Kirsten\n \n6. \n \n Anonymfebruar 27, 2012 7:39 a.m.\n \n Beautiful things\n \n## Casa Idylle - Kjerrberg Terrasse\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a2034e2-4fb4-4047-a6d5-d0377f658f4a"} {"url": "http://www.scandihall.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:34Z", "text": " SCANDIHALL SCANDINAVIA AS\n Internasjonal leverand\u00f8r av Nye Generasjons Airdome fra DUOL. Vi er enedistribut\u00f8r for DUOL i skandinavia. ScandiHall Scandinavia as har samarbeid med de fleste idrettsforbund i de nordiske land. DUOL har over 1500 installasjoner i Europa.\n V\u00e5r Airdome er godkjent for hele 2000 personer\\!\n - \n Sammen med DUOL har vi\n lang kompetanse innen idrett og leveranser av komplette sportshaller. Hallene egner seg meget godt for nordiske forhold, da de i flere ti\u00e5r har v\u00e6rt montert under ekstreme vind-, kulde- og sn\u00f8forhold i f.eks. Nord-Norge, Nord- Sverige, Nord- Finland, Island og Russland. ScandiHall Scandinavia as er en totalleverand\u00f8r og tar seg av leveringen fra prosjektering til ferdigstillelse. V\u00e5re kunder har derved bare ett ledd \u00e5 forholde seg til gjennom hele prosessen.\n - \n V\u00e5r Airdome er godkjent for 2000 personer\n#### A3 Total rating 7 \u00e5r p\u00e5 rad\n\n#### NY GENERASJON AIRDOMES\n\n**Ny generasjon Airdome Sportshaller fra ScandiHall Scandinavia AS**\n\nDen nye generasjonen Duol Airdome Sportshaller har meget h\u00f8y kvalitet og en levetid p\u00e5 minst 40 \u00e5r. Hallene har en unik atmosf\u00e6re med lysgjennomskinning p\u00e5 dagtid og belysning etter kundens \u00f8nske p\u00e5 kveldstid. Rask levering, h\u00f8y kvalitet og lave investeringsutgifter gj\u00f8r at flere og flere sportsklubber og kommuner i Skandinavia velger Duol Airdome Sportshaller.\n\nHallene levers komplett fra Duol i ulike st\u00f8rrelser, tilpasset de fleste idrettsgrener. Den kan ogs\u00e5 leveres som flerbrukshall. Hvor man i tillegg til ulike sportslige aktiviteter kan bruke hallen til konserter, seminarer og messer mm. Dette gir klubbene mulighet for \u00f8kte inntekter.\n\n#### LAV DRIFTSKOST\n\n**Lave driftskostnader**\n\nMeget lave drifts- og vedlikeholdskostnader gj\u00f8r Duol Airdome Sportshallene fra ScandiHall til en l\u00f8nnsom investering. Sikkerheten er meget godt ivaretatt og selve hallen er produsert i et ikke brennbart materiale. Hallene leveres med en unik dobbel membaran/duk som gir meget god isolasjon selv under ekstreme v\u00e6rforhold. Det unike automatiske varme- og ventilasjonssystemet fordeler varme og frisk luft jevnt i hallen samtidig som varme gjenvinnes. Dette gir idrettsut\u00f8verene maksimale treningsforhold og reduserer oppvarmingsutgiftene betraktelig.\n\nSesongbetont eller permanent sportshall? \nHos oss kan du velge om du \u00f8nsker \u00e5 sette opp en permanent hall eller en sesongbetont hall.\n\n#### LAV INSVESTERINGSKOST\n\n**Med lave investeringskostnader kan sportshallen bli en realitet i dag\\!**\n\nTennishaller, fotballhaller, friidrettshaller og sv\u00f8mmehaller er noen av halltypene som kan leveres som sesongbetonte haller. Duol Airdome Sportshaller er enkle \u00e5 montere/demontere og kan derfor ogs\u00e5 flyttes ved behov.\n\nFordel kostnadene over flere \u00e5r ScandiHall Airdome Sportshall er med sin unike levetid godkjent for leasing/leie fra 5 til 20 \u00e5r. Dette gir faste forutsigbare utgifter, og etter leasingperioden eier man hallen selv.\n\n#### SCANDIHALL SPORTSHALLER\n\n**ScandiHall Airdome Sportshaller:**\n\n\u263b Min. 40 \u00e5rs levetid \n\u263b UNIK atmosf\u00e6re med lysgjennomskinn p\u00e5 dagtid \n\u263b UNIK konstruksjon og teknikk \n\u263b Automatisk varme og ventilasjonssystem \n\u263b Takh\u00f8yde fra 10 til 30 meter, avhengig av hallens st\u00f8rrelse \n\u263b I mange tilfeller, lavere driftskostnader sammenlignet med andre type haller, st\u00e5lkonstruksjon. \n\u263b Lave investeringskostnader ca 1/5 del, avhengig av hallens st\u00f8rrelse \n\u263b Skreddersys etter behov f.eks etter antall publikumsplasser m.m. \n\u263b Alle st\u00f8rrelser kan tilpasses kundens \u00f8nsker \n\u263b Kan leveres med tilleggsfunksjoner som serviceanlegg m.m. etter kundens \u00f8nske \n\u263b Rask levering- ca fire m\u00e5neder fra bestilling til ferdig hall \n\u263b Kan enkelt tas ned / opp\n\n## Fotball\n## Flerbrukshaller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd57235a-447a-4321-85bc-c14459f65ab1"} {"url": "http://grenlandfriteater.com/gamle-forestillinger/fortellinger-om-friteatret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:44Z", "text": "# Grenland Friteater\n\n# Fortellinger om Friteatret\n\nGrenland Friteater markerer sitt jubileum med en feiende flott festaften p\u00e5 \u00c6lvespeilet. F\u00e5 med deg det beste, det morsomste, det mest dramatiske og det snedigste fra 40 \u00e5rs friteatervirke.\n\nUtdrag fra forestillinger fra den spede starten i 1976 og fram til i dag;\n\nNysgjerrig p\u00e5 Grenland Friteaters\u00a0aller f\u00f8rste forestilling fra 1976?\n\nEt vilt og vakkert gjensyn med Sjakk og Ludo?\n\nScener fra Stedsans, turneer og store PIT-produksjoner?\n\nPluss en dose sanger, anekdoter og overraskelser?\n\nOBS\\! Kun to forestillinger\n\nMedvirkende: Hele Friteatrets ensemble i samspill med gjestende sangere, musikere, dansere og skuespillere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbf45852-e494-443f-a147-daa3e24aec23"} {"url": "http://heleneharepus.blogspot.com/2015/01/kakehelger_17.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:13Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 17. januar 2015\n\n### Kakehelger\n\n\n\nLena ble 16 \u00e5r forrige helg og fikk denne kaken\n\nSukkerbr\u00f8d med bringeb\u00e6rkrem, bringeb\u00e6r og vaniljekrem, krem.\u00a0\n\nEkstra hvit Pals marsipan. H\u00e5ndlagede roser\n\n \n\n \n\n\nMaria ble 50 \u00e5r og skulle ha bling og glamparty.\u00a0\n\nDa ble det gullkake\\!\n\nAnnas sjokoladekake med baylissm\u00f8rkrem og sjokoladesm\u00f8rkrem\n\nbunn to og tre - sukkerbr\u00f8d med bringeb\u00e6rkrem, bringeb\u00e6r, sjokoladevaniljekrem med sjokoladebiter + lemoncurd. Hvit marsipan og gullpasta. H\u00e5ndlaget krone.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f1f57a7-55b4-4816-8e09-9dd9d93493ee"} {"url": "http://snippentorill.blogspot.com/2010/11/den-lille-samlingen-var-av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:55Z", "text": "19:59 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n T\u00f8ssemor3. november 2010 kl. 18:45\n \n Stilige, og jeg \u00f8nsker meg en til bursdagen min. \n Har dere ikke noen med bl\u00e5tt og beige ?\n \n2. \n \n Grip dagen3. november 2010 kl. 22:21\n \n Du verden s\u00e5 g\u00f8y det er \u00e5 komme over slike sider. Tusen takk for titten\\! \n Jeg kommer snart tilbake\\! \n \n Kreativ hilsen Marit\n \n\n\n\n \\- er et samarbeid mellom to jenter f\u00f8dt tidlig p\u00e5 60-tallet. Britt og Torill. Bosatt p\u00e5 Flisnes og G\u00e5seid i \u00c5lesund. Vi er bioingeni\u00f8rer og tidligere kollegaer. I l\u00f8pet av noen nattevakter for mange \u00e5r siden fant ut at vi hadde felles interesser innen hobby og h\u00e5ndarbeid. Siden har vi m\u00f8ttes jevnlig for felles inspirasjon og produksjon. Vi syr, hekler, strikker og tover. Gjerne flere teknikker p\u00e5 ett og samme produkt. Vi bruker materialer som ull, ullfilt, bomull- og linstoffer, st\u00e5ltr\u00e5d, blonder og b\u00e5nd. Mange av produktene lager vi sammen. Den ene starter, den andre fullf\u00f8rer. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r vi begge pusle med det vi liker aller best. Vi bruker sv\u00e6rt sjelden oppskrifter, da Snippenbritt bobler over av kreativitet og aller helst vil utarbeide designet selv. Du m\u00e5 gjerne la deg inspirere av ide\u00e9r og bilder, men der er iflg. \u00e5ndsverkloven ikke anledning til \u00e5 kopiere disse for kommersiell bruk uten skriftlig samtykke fra oss. Vi lager av og til flere ting enn vi trenger, og de selges p\u00e5 messer og lignende i n\u00e6romr\u00e5det. Det er Torill som skriver, og er \"jeg\" her p\u00e5 bloggen. Om du har sp\u00f8rsm\u00e5l, send oss en e-post p\u00e5 email@example.com\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d61dfd87-345f-4e99-b39a-291d300775e1"} {"url": "http://ireneshverdagsgleder.blogspot.com/2015/09/kort-til-en-mann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:48Z", "text": " \n## fredag 25. september 2015\n\n### Kort til en mann\n\nUtfordringer er kjekke til \u00e5 f\u00e5 i gang kreativiteten - n\u00e5r det har st\u00e5tt stille en stund. Herrekort synes jeg ofte er vriene \u00e5 f\u00e5 til. Jeg har ikke s\u00e5 lett for \u00e5 bruke blomster p\u00e5 s\u00e5nne kort f.eks - selv om jeg ser at mange f\u00e5r det til p\u00e5 en flott m\u00e5te. Men mannfolk har jo bursdager de ogs\u00e5, og det er greit \u00e5 ha noen kort liggende. S\u00e5 noen ganger m\u00e5 jeg jo til pers og f\u00e5 lagd noen. \n \n \n\n\n \nMan har jo en del utstyr og stempler etter \u00e5 ha holdt p\u00e5 med denne hobbyen noen \u00e5r. Men p\u00e5 dette kortet har jeg igjen brukt denne kantpunchen \u00a0fra *Martha Stewar*t og poststempler fra *Kort & Godt*. Det er to favoritter jeg bruker med jevne mellomrom. \n \n\n**Utfordringer jeg deltar p\u00e5:**\n\n \nEtt Trykk\u00a0- **Lag et maskulint kort** - frist 27. september\n\n \n\nKreativ Scrapping\u00a0- **Utfordring \\#9 Favoritter** - frist 26. september\n\n \n\n21:51 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Cathrine Sandvik27. september 2015 kl. 17:37\n \n S\u00e5 flott kort du har laget til Ett Trykks utfordring\\! Tusen takk for at du er med :-) Klem fra Cathrine.\n \n2. \n \n Unni A28. september 2015 kl. 00:59\n \n Kjempestilig herrekort\\! Den kantpunchen er skikkelig stilig\\! Jeg har den ogs\u00e5, men glemmer \u00e5 bruke den. \n klem Unni\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dfd5d66-a639-499c-9de5-0f0e264fe71d"} {"url": "https://radikalportal.no/2017/03/09/det-er-ikke-robotene-men-det-manuelle-arbeidet-som-er-en-trussel-mot-arbeiderne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:30Z", "text": "# Det er ikke robotene, men det manuelle arbeidet som er en trussel mot arbeiderne\n\n Foto: Lewis Wickes Hine \n\n**Automatisering antas \u00e5 \u00f8ke som f\u00f8lge av at robotene inntar arbeidslivet. Samtidig har vi et tilbudssjokk p\u00e5 billig arbeidskraft som gj\u00f8r at vi ikke engang tar i bruk den teknologien som eksisterer og kunne spart arbeiderne for un\u00f8dig slit.**\n\n| | Tyrkiske styrker i kamper mot Assad-vennlig milits i Nord-Syria \u2013 vil angripe alle som hjelper YPG |\n| | Resett skryter av at Anders Behrings Breiviks forbilde hyller dem |\n\nFor halvannet \u00e5r siden kunne bransjenettstedet bygg.no meddele at manuelt arbeid er p\u00e5 vei tilbake \u00a0til norske byggeplasser:\n\n\u2013Fordi vi har f\u00e5tt tilgang p\u00e5 arbeidskraft som er rimelig og villig til \u00e5 gj\u00f8re slike oppgaver, ser vi n\u00e5 enkelte steder at man er begynt \u00e5 bruke trilleb\u00e5r for frakt av betong i stedet for betongpumper, man b\u00e6rer gips manuelt i stedet for \u00e5 bruke hjelpemidler. Vi er dermed alts\u00e5 igjen begynt \u00e5 bruke h\u00e5ndkraft der man kan bruke tekniske hjelpemidler.\n\nSteinar Krogstads observasjon er ikke unik. Rapporten Virkninger av allmenngj\u00f8ring av tariffavtaler sl\u00e5r fast at det har v\u00e6rt en produktivitetsnedgang i bygg- og anleggsbransjen. \u00c5rsaken er tilgangen p\u00e5 hele \u00d8st-Europas reservearme av arbeidere. \"Nedgangen i produktivitet har skjedd gjennom at tilgangen p\u00e5 billigere arbeidskraft i byggen\u00e6ringen har redusert investeringer i kapital. N\u00e6ringen har blitt mindre kapitalintensiv og mer arbeidskraftintensiv\". N\u00e5r manuelt arbeid er billigere enn \u00e5 benytte maskiner, s\u00e5 vinner manuelt arbeid konkurransen.\n\n**N\u00e5r menneskehender er billigere enn maskiner \n**Stadig flere predikerer en ny b\u00f8lge med automatisering som f\u00f8lge av at robotene er forventet \u00e5 innta arbeidslivet for fullt. Samtidig har vi et tilbudssjokk p\u00e5 billig arbeidskraft som gj\u00f8r at vi ikke engang tar i bruk den teknologien som allerede eksisterer og som kunne spart arbeiderne for un\u00f8dig slit.\n\nDenne situasjonen er ikke ny. Karl Marx forklarer i f\u00f8rste bind av Kapitalen hvorfor britene ikke selv benyttet gruvemaskinene de eksporterte til Amerika, i stedet for \u00e5 grave ut kullet manuelt. Maskinene ville forenklet arbeidet i kullgruvene og spart mange barnearbeidere for store lidelser. Grunnen er like enkel som at to kroner er bedre enn en: I Amerika var arbeidskraften dyr fordi arbeidsl\u00f8sheten var tiln\u00e6rmet null, mens i England var arbeidsl\u00f8sheten h\u00f8y og arbeidskraften billig. F\u00f8lgelig hadde kapitalistene i Amerika et mye sterkere insentiv til \u00e5 ta i bruk maskiner enn det kapitalistene i England hadde. \"En finner derfor ikke noen steder et mer skaml\u00f8st sl\u00f8seri med menneskelig arbeidskraft p\u00e5 det mest skitne arbeid, enn nettopp i England, maskinenes land\" (Kp. 13 Maskineri og storindustri).\n\n**\u00c5 kvitte seg med det manuelle arbeidet \n**Den venstresiden som sprang ut av disse observasjonene satte seg som m\u00e5l \u00e5 minimere det manuelle, skitne og slitsomme arbeidet. Menneskekroppen skulle ikke slites mer enn n\u00f8dvendig, og den teknologiske utviklingen skulle s\u00f8rge for reduksjon i arbeidstiden til arbeiderene. I siste instans skulle teknologien kanskje f\u00f8re til opphevelsen av det n\u00f8dvendige arbeidet som s\u00e5dan, litt avhengig av hvor fremtidsoptimistisk man var.\n\n**\u00a0Manuelt arbeid er skadelig \n**I Arbeidstilsynet oversikt over arbeidsrelaterte skader ligger ulike former for h\u00e5ndverksarbeid i toppen av statistikken. \u00a0Flere av disse yrkesgrupper ligger p\u00e5 godt over 5 prosent skadde hvert \u00e5r. F\u00e5 p\u00e5 venstresiden vil si seg uenige i at vanlige h\u00e5ndverkere fortjene h\u00f8yere l\u00f8nn og trygge arbeidsforhold. Det er imidlertid viktig at dette premisset ikke f\u00f8rer til gale konklusjoner.\n\nFor det f\u00f8rste er det ingen grunn til \u00e5 begrense omtanken og solidariteten til h\u00e5ndverkere. Butikkmedarbeiderne, sykepleierne, industriarbeiderne og f\u00f8rstekonsulentene b\u00f8r behandles p\u00e5 samme m\u00e5te. Ingen av disse yrkesgruppene vil tjene p\u00e5 \u00e5 bli satt opp i mot hverandre, selv om noen av yrkesgruppene krever h\u00f8gskoleutdanning, andre krever fagutdanning og atter andre ikke krever utdanning. Ole Thorstensen tenderer imidlertid sterkt til dette i boka *En snekkers dagbok* der det fremst\u00e5r som at skillelinjene i samfunnet f\u00f8rst og fremst g\u00e5r mellom akademikere og h\u00e5ndverkere snarere enn mellom arbeid og kapital. Det er usikkert om Jonas Gahr St\u00f8res r\u00e5dgiver Jonas Bals, som varmt har anbefalt boka, deler Thorstensens analyse p\u00e5 dette punktet. Det som derimot er sikkert er at Bals fortsatt signerer leserinnleggene sine med malersvenn selv om det er over 10 \u00e5r siden han sist malte for penger.\n\n**LES OGS\u00c5: Nok snakk om kulturell kapital n\u00e5\u00a0**\n\n**Det er ikke robotene, men det private eierskapet som er kjernen i problemet \n**For det andre er det viktig at vi ikke motsetter oss teknologisk fremskritt, automatisering og produktivitetsvekst fordi vi insisterer p\u00e5 \u00e5 beholde egne fag slik de engang var eller frykter \u00e5 miste egne jobber. I sin tid feide den industrielle revolusjon vekk alt som kunne kalles *faglighet* og gjorde yrkesstolthet til noe reaksjon\u00e6rt. Spinning Jenny krevde ny kompetanse og gjorde samtidig ansiennitet i h\u00e5ndvevingsfaget overfl\u00f8dig.\n\nNy teknologi vil transformere flere av dagens yrker til det ugjenkjennelige og \u00f8ke produktiviteten dramatisk. Dette er isolert sett et gode fordi vi produserer mer p\u00e5 mindre tid. Problemet oppst\u00e5r f\u00f8rst n\u00e5r eierskapet til disse robotene er privat. Det er kun i en verden hvor eierskapet til roboter, produksjonsmidler og areal er konsentrert p\u00e5 noen f\u00e5 sine hender, samtidig som sv\u00e6rt mange ikke eier annet enn sin egen arbeidskraft, at det fremst\u00e5r som rasjonelt \u00e5 bruke 10 ganger s\u00e5 lang tid p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se en arbeidsoppgave enn det som er teknologisk mulig.\n\nN\u00e5r produktivitetsveksten g\u00e5r til vanlige folk og ikke benyttes til \u00e5 gj\u00f8re rikinger enda rikere kan produktivitetsveksten tas ut i form av h\u00f8yere l\u00f8nn til arbeiderne, kortere arbeidstid eller en bedre utbygd velferdsstat med flere sykepleiere og l\u00e6rere. Dette er alle saker som venstresiden burde st\u00f8tte opp om og derfor b\u00f8r de heller ikke motsette seg automatisering.\n\n**Med det klassel\u00f8sesamfunn som horisont kan robotene \u00f8nskes velkommen \n**I et intervju for noen uker siden \u00a0foreslo Bill Gates \u00e5 innf\u00f8re en skatt p\u00e5 roboter for \u00e5 senke farten p\u00e5 automatiseringen. \u00c5 skattlegge de formene for formue som bidrar til produktivitetsvekst ekstra hardt er feil vei og g\u00e5. I stedet b\u00f8r vi avskaffe klassesamfunnet og ekspropriere eiendelene til Gates og hans like, slik at vi kan \u00f8nske automatisering og produktivitetsvekst velkommen uten at det legger skjebnen v\u00e5r i hendene p\u00e5 kapitalistene.\n\nFor \u00e5 si det med Marx:\n\n\u2013La oss til slutt, til en avveksling, tenke oss en sammenslutning av frie mennesker. De arbeider med felles produksjonsmidler \\[og roboter\\!\\] og forbruker sine mange individuelle arbeidskrefter bevisst, som en samfunsmessig arbeidskraft.\n\n**DEBATTREGLER:**\n\n - \\- Respekter dine meddebattanter og ut\u00f8v normal folkeskikk\n - \\- V\u00e6r saklig og hold deg til tema\n - \\- Ta ballen \u2013 ikke spilleren\\!\n\nVi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.\n\n - Snegle\n \n Dette er en viktig debatt og ta. Men det er en faktor du ikke tar opp og det er arbeide som et gode.\n \n Det gir mening \u00e5 jobbe og i Norge er faktisk arbeidslyst og motivasjonen om \u00e5 ha en jobb blant de h\u00f8yeste i Europa. De aller fleste \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb og opplever det som meningsfullt. S\u00e5 hvordan skal disse \u00f8nskene m\u00f8te \u00abrobotiseringen\u00bb som kan erstatte mange yrker p\u00e5 sikt? Til og med feks lege-yrket kan \u00abrobotiseres\u00bb s\u00e5 dette gjelder ikke bare tradisjonelle arbeideryrker. Det er selvsagt ogs\u00e5 et gode for samfunnet at mennesker g\u00e5r p\u00e5 jobb og opplever tilv\u00e6relsen som meningsfull.\n \n Samtidig s\u00e5 h\u00f8rer man enkelte hold at man m\u00e5 ha en stor innvandring for \u00e5 dekke opp jobbene i framtiden? Her er det visst ikke bare et stort paradoks ute og g\u00e5r.\n\n - Melek\n \n Jeg synes du har mange gode og interessante poenger.\n \n Men det sporet litt av p\u00e5 slutten. Du skriver: \n \u00abI stedet b\u00f8r vi avskaffe klassesamfunnet og ekspropriere eiendelene til Gates og hans like\u00bb\n \n Hva skjer dersom Staten en dag bare tar eiendelene til de rike? Folk mister fullstendig tillit til rettsstaten. Ingen vil t\u00f8rre \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 utvikle ny teknologi som kan gi ytterligere velstand til hele befolkningen. Insentivene vil bli borte.\n \n Hadde noen gjort som du foreslo for 100 \u00e5r siden hadde vi alle, b\u00e5de fattige og rike, hatt det mye verre i dag.\n \n Jeg ser mange problemer med kapitalismen. Men det du skriver blir for radikalt. \u00c5 beskyte arbeidere b\u00f8r komme gjennom transparante lover og regler.\n\n - Sverre B Hansen\n \n EU og E\u00d8S er sosial dumping satt i system. Man \u00e5pner d\u00f8rene for billigere arbeidskraft med lavere forventninger og krav til arbeidsforhold. Og etterhvert skal trygder og pensjoner ogs\u00e5 utjevnes. Ikke opp til norsk niv\u00e5, men ned til et Europeisk gjennomsnitt.\n \n Og deretter ned til et globalt gjennomsnitt, selvf\u00f8lgelig, for dette er den globalistiske logikkens endestasjon.\n \n At LO ikke har tatt til orde for \u00e5 redusere denne katastrofale politikken og denne katastrofale arbeidsinnvandringen sier sitt om en organisasjon som handler mer om \u00e5 beskytte offentlig ansatte og \u00e5 f\u00f8re Arbeiderpartiets EU-vennlige politikk, enn \u00e5 ivareta norske arbeideres faktiske interesser,\n \n Hvorfor i alle dager skal norske arbeidere betale tusenvis av kroner hvert \u00e5r ti LO?\n\n Dette med roboter og automatisering kan sl\u00e5 i flere retninger samtidig. \n Det er riktig at automatiseringen innenfor bygg og anlegg har g\u00e5tt ned pga bruk av billig arbeidskraft \u00f8stfra. Vi snakker her om sosial dumping.\n \n Men samtidig har feks Kleven Verft tatt tilbake sveising av skipsdeler fra polske verft ved \u00e5 bruke sveiseroboter i Norge. Billige polske arbeidere blir faktisk utkonkurrert av industriroboter. Roboter har over tid blitt stadig billigere og smartere. Fortsetter denne utviklingen vil arbeidsledigheten i Polen kunne \u00f8ke fremover. Noe av poenget med \u00f8stutvidelsen var vel nettopp \u00e5 f\u00e5 tak i billig arbeidskraft til Vest-Europa. Med \u00f8kt arbeidsledighet i \u00f8st vil arbeidskraften \u00f8stfra kunne bli enda billigere (feks ved at polsk valuta devalueres og l\u00f8nninger settes ned). Det sp\u00f8rs om EU vil klare \u00e5 h\u00e5ndtere de problemer som roboter skaper. Kina kan oppleve noe lignende, men Kina er for mektig og smarte til \u00e5 la seg bli av-industrialisert.\n \n Av og til f\u00e5r man inntrykk av at roboter er tiln\u00e6rmet gratis. Men roboter m\u00e5 produseres i maskinvarefabrikker og det kreves ogs\u00e5 slikt som metaller og andre innsatsfaktorer fra gruver etc og fra underleverand\u00f8rer. Og roboter bruker str\u00f8m. Alt dette m\u00e5 produseres og det koster penger. Hvem er det s\u00e5 som tjener mest p\u00e5 roboter? Er det kanskje de som lager selve robotene og bare delvis de som bruker robotene? Roboter produseres feks i Tyskland og ikke i Norge. Fortjenesten fra bruk av roboter kan i stor grad havne i utlandet. Det \u00e5 betale skatt p\u00e5 bruk av roboter kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 kontrollere utviklingen og for \u00e5 forhindre at skatteinntektene reduseres. Men i en \u00e5pen globalisert verden med fri flyt og race-to-the-bottom, kan det vise seg at vi havner opp med b\u00e5de \u00f8kt arbeidsledighet og sviktende skatteinntekter pga \u00f8kt automatisering og robotisering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33204539-6f77-4d78-ab2e-cb01a0afb3f1"} {"url": "http://pitt.blogg.no/1272142589_ehm_hva_skal_jeg_si.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:15Z", "text": " \n\n# pitt\n\n## Ehm, hva skal jeg si?\n\n - Dato: 24.apr.2010 Klokken: 22:56 Kommentarer: 5\n\nHei og halloeen. \nOverskriften, ja kjedelig, men dette kan du si er et innlegg for moroskyld. For jeg aner ikke hva jeg skal si. \nJo, jeg har noee \u013a si. Har du noen gang v\u0107rt innp\u013a www.Illusion.no ? Is\u013afald, s\u013a er det en side man kj\u0159per kl\u0107r, sko og tilbeh\u0159r. Men det er ikke det eneste. For hvis man lager en bruker, s\u013a kan man tjene penger p\u013a siden din. Helt sant. \n\\+ at du f\u013ar 50 kr som bonus p\u013a registreringa di. \n \nNei, jeg er ikke ute etter \u013a ha blogg kunn fordi jeg vil tjene penger p\u013a den. \nAlt jeg vil er \u013a kunne dele mitt liv med andre og skrive ting som faller meg inn, tips, kl\u0107r, vs, og konk. \nDet f\u0159rste jeg begynte med p\u013a denne bloggen der man vant kjede, \u0159redobber til tilsammen ca. 200. \nFor helt egene penger. Jeg vil bare f\u0159ler hvordan der er \u013a gj\u0159r ting som ikke alle har gjort f\u0159r. \nOg hvordan det f\u0159les og bli lest rett fra hjertet, \n \nI morra skal mamma hjelpe meg med \u013a lage en bruker og kansje jeg f\u013ar tjent litt ? :- ) \nhar iklke p\u0159rvd det. s\u0159tblogg forresten , s\u013a deg i sta :D \n \nkoslig med komentar tilbake;\\*\n\n\n\n#### \u2665 amaliee\n\n24.apr.2010 kl.23:27\n\nDet er helt greit egentlig :)\n\n\n\n#### Idak\n\n24.apr.2010 kl.23:46\n\njennie: kult :- ) og takk :- ) kan du si bloggen din da :- ) ?\n\nHei, jeg er en jente p\u013a snart 13 \u013ar, som har laget meg en blogg. Jeg har ikke tenkt stort p\u013a topplisteplasser og slikt, men ville jo selvf\u0159lgelig blitt glad om det noen gang hadde skjedd. Ellers av fritiden min, bruker jeg mest tid med venner. G\u013ar ikke p\u013a noe sport eller hobby fortiden heller, men jeg h\u013aper du titter innom bloggen min en gang til\\! God sommer\\<3 \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfec7168-1e4c-47e9-8ee7-cb9eb4c8aa9c"} {"url": "http://rett-vrang.blogspot.com/2009/02/emilia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:53Z", "text": "\n\n## tirsdag 24. februar 2009\n\n### Emilia\n\nMin kj\u00e6re mangler et par votter, og jeg har derfor satt i gang med et par av Randi Ks **Emilia**. Litt endret med tanke p\u00e5 \u00e5 passe til min mannns hand. \n \nNummer 2 er p\u00e5 pinnene n\u00e5. N\u00e5r denne er ferdig m\u00e5 de begge f\u00e5 tomler. Disse er i tillegg strikket p\u00e5 2 rundpinner og ikke p\u00e5 str\u00f8mpepinner. Jeg sliter med \u00e5 f\u00e5 m\u00f8nsteret jevnt, og det er mulig at det kan komme av dette. De er verken vasket, blokket eller dampet enn\u00e5 og jeg h\u00e5per de ikke er fullt s\u00e5 skrukkete \u00e5 se til etter dette. F\u00f8ler jo at m\u00f8nsterstrikk har g\u00e5tt greit tidligere og fortviler litt over at jeg ser ut til \u00e5 ha mistet \"m\u00f8nsterstrikkevnen\". \n \n \n \n\nGarn: Dale Falk \nPinnenummer: 3,5 \nM\u00f8nster: Emilia av Randi K. \nSt\u00f8rrelse: forh\u00e5pentligvis voksen mann\n\n \n\n Etiketter: h\u00e5ndarbeid, strikking, voksen, votter \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n synn\u00f8ve25. feb. 2009, 10:47:00\n \n S\u00e5 flotte votter\\! Ser ikke ut som om du har mistet evnene, det er vel bare slik at vi m\u00e5 komme litt inn i m\u00f8nsterstrikket. Ha en fin dag\\!\n \n\n\n \nHelt standard sm\u00e5barnsfamilie med de to deiligste sm\u00e5trollene i verden. Velkommen til oss\\!\n\n \n\n## Treff siden mai 2010\n\n \n\n - Tante er fortsatt GAL\\!\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5879e51d-b09a-44d0-bbaa-6719fe4a2266"} {"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2015/04/er-du-her-enna-last-night-av-james.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:29:18Z", "text": "\n## 5\\. apr. 2015\n\n### Er du her enn\u00e5? (Last Night) av James Salter - en samling gode noveller\n\n\n\n \n\u00ab*Walter Such var oversetter. Han likte \u00e5 skrive med en gr\u00f8nn fyllepenn, som han hadde for vane \u00e5 l\u00f8fte litt etter hver setning, nesten som om h\u00e5nden hans var en mekanisk innretning. Han kunne si frem linjer fra Blok p\u00e5 russisk og deretter gjengi Rilkes tyske oversettelse av dem og p\u00e5peke skj\u00f8nnheten i den. Han var en gemyttlig mann som iblant kunne v\u00e6re irritabel, som stammet litt n\u00e5r han begynte \u00e5 snakke, og som levde sammen med sin kone slik det passet dem. Men Marit, hans kone, var syk.*\n\n*Han satt sammen med Susanna, som de begge kjente. Endelig h\u00f8rte de Marit i trappen. Hun kom inn i rommet. Hun var kledd i en r\u00f8d silkekjole som hun alltid hadde v\u00e6rt besn\u00e6rende i, med de l\u00f8se brystene og det glatte, m\u00f8rke h\u00e5ret....*\n\n*...\u2014 Du e-er nydelig, sa mannen hennes.*\n\n*\u2014 Det f\u00f8les som mitt f\u00f8rste stevnem\u00f8te eller noe s\u00e5nt. Har dere f\u00e5tt en drink? *\n\n\\-\u00a0 \u00a0 \u00a0 -- \u00a0 \u00a0\u00a0*Ja.*\n\n*\u2014 Jeg tror jeg vil ha en. Masse is, sa hun.*\n\n*Hun satte seg.*\n\n*\u2014 Jeg eier ikke energi, sa hun, \u2014 det er det aller verste. Den er vekk. Den kommer ikke tilbake. Jeg orker knapt nok \u00e5 reise meg og bevege meg rundt.*\n\n*\u2014 Det m\u00e5 v\u00e6re veldig vanskelig, sa Susanna.*\n\n*\u2014 Du aner ikke.*\n\n*Walter kom tilbake med drinken og rakte sin kone den.*\n\n*\u2014Ja ja, sk\u00e5l da, for en hyggelig kveld, sa hun. Og s\u00e5, som om hun plutselig husket, smilte hun til dem. Et skremmende smil. Det s\u00e5 ut som om det betydde det motsatte.*\n\n*Det var denne kvelden de hadde bestemt at det skulle skje...\u00bb *\n\n**\n**Slik starter den siste novellen *Er du her enn\u00e5?* i novellesamlingen av samme navn av den amerikanske forfatteren James Salter.**\u00a0\n\n \nSom jeg skrev i innlegget i g\u00e5r, jeg satte den f\u00f8rst ikke i forbindelse med noe annet han har utgitt. Men n\u00e5r jeg kom hjem og leste om forfatteren p\u00e5 bokomslaget husket jeg at jeg hadde lest om romanen *Lys\u00e5r*. N\u00e5 har jeg kj\u00f8pt *romanen*. Novellesamlingen synes jeg var god og den siste novellen ble \u00abprikken over i-en.\u00bb \n\n \n\n**Her er forfatteren James Salter som ung og eldre. \u00a0**\n\n \n\n\n \nJames Salter er f\u00f8dt i 1925, utdannet jagerpilot og har fl\u00f8yet over hundre tokt for U.S. Army. Romanen *Lys\u00e5r* fra 1975 utgitt p\u00e5 norsk i 2013 regnes som hans hovedverk. Gjennoppdaget for f\u00e5 \u00e5r siden med nyutgivelser i USA og oversettelse utenlands. S\u00e5 sent som i 2013 utga han en roman som er utgitt p\u00e5 norsk i 2015 med tittelen *Alt som er*. Novellesamlingen *Er du her enn\u00e5?* som jeg n\u00e5 jeg har lest ble utgitt i 2005 og p\u00e5 norsk i 2014. **Jeg har l\u00e5nt den av biblioteket.** \n\n \n\u00c5 bevege seg fra Emanuelsens bok til James Salters novellesamling var veldig forenklet som overgangen fra TV-programmet *\u00abDer ingen skulle tru at nokon kunne bu\u00bb* til et amerikansk program om rike og overfladiske mennesker p\u00e5 solsiden i USA. Til et goldt menneske-landskap. Men hjernen omstiller seg rimelig raskt n\u00e5r det gjelder b\u00f8ker. \n\n \nSom jeg viste til i innlegget i g\u00e5r, fant jeg en setning i en omtale om romanen *Lys\u00e5r* som viste til den danske filosofen S\u00f8ren Kierkegaards laveste stadium et menneske kan leve i; **det estetiske,** og jeg siterer ***herfra***: \n\n*\u00abDen som lever p\u00e5 det **estetiske stadium,** lever i \u00f8yeblikket og s\u00f8ker hele tiden \u00e5 oppn\u00e5 nytelse. Det gode er det som er vakkert, tilfredsstillende eller behagelig. Et slikt menneske lever helt og holdent i sansenes verden og er en slave av sine egne begj\u00e6r og sinnsstemninger. Alt som er kjedelig, er av det onde.\u00bb*\n\n**Novellesamlingen p\u00e5 159 sider inneholder ti noveller med ulike tema.** Men med mennesker som \u00f8nsker \u00e5 ta for seg av det som for dem er livets goder. Et av temaene er utroskap og bedrag. Et annet er n\u00e5r man er kommet dit i livet at man oppdager at livet har forsvunnet fra en \u2013 valg man har tatt kan ikke tas om igjen. Mellom hver novelle m\u00e5tte jeg ha en pause \u2013 la det jeg har lest synke inn. Ogs\u00e5 fordi det er krevende \u00e5 lese noveller. Det gis minimalt med informasjon, og den m\u00e5 man ha med seg videre. Jeg m\u00e5 i hvert fall lese sakte og konsentrert. Enkelte leste jeg om igjen. Noen likte jeg bedre enn andre. Boken ble bedre og bedre etterhvert som jeg leste.\u00a0\n\n \n\n**Den f\u00f8rste novellen *Komet* handler om Adele og Philip (Phil)**. Det starter med at de gifter seg.\u00a0Philip tilber den vakre Adele. Godene hun har med seg inn i ekteskapet har ikke v\u00e6rt gratis: \n\n* \n*\n\n*\u00abDe innrettet seg i en felles tilv\u00e6relse, mest hennes. Det var hennes m\u00f8bler og hennes b\u00f8ker, selv om de stort sett var uleste. Hun likte \u00e5 fortelle historier om DeLereo, sin f\u00f8rste mann \u2014 Frank het han \u2014 arving til et \u00a0s\u00f8ppelkj\u00f8ringsimperium. Hun kalte ham Delirium, men historiene var ikke uten \u00f8mhet. Lojalitet \u2014 noe hun hadde med seg fra barndommen, ikke bare fra \u00e5rene i ekteskapet, \u00e5tte utmattende \u00e5r, som hun sa \u2014 var hennes ledestjerne. Ekteskapsvilk\u00e5rene hadde v\u00e6rt enkle, vedgikk hun. Hennes jobb var \u00e5 v\u00e6re kledd, ha middagen klar og bli pult en gang om dagen... \u00ab*\n\n**Adele og Philip er i middagsselskap noen \u00e5r etter at de giftet seg: \u00a0\u00a0**\n*\u00abEn av gjestene rundt middagsbordet var en mann fra Chicago som hadde tjent en formue p\u00e5 datamaskiner, en dust, viste det seg snart, som i l\u00f8pet av m\u00e5ltidet utbrakte en sk\u00e5l.*\n\n*\u2014 For slutten p\u00e5 privatlivets fred og et liv i verdighet, sa han.*\n\n*Han var sammen med en beklemt kvinne som nylig hadde oppdaget at mannen hennes sto i med en svart kvinne i Cleveland, et forhold som p\u00e5 et eller annet vis hadde p\u00e5g\u00e5tt i sju \u00e5r. Det var muligens et barn der ogs\u00e5.*\n\n*\u2014 Dere skj\u00f8nner sikkert at det \u00e5 v\u00e6re her er som et friskt pust for meg, sa hun.*\n\n*Kvinnene var fulle av medf\u00f8lelse. De skj\u00f8nte hva hun m\u00e5tte gj\u00f8re \u2014 hun m\u00e5tte revurdere de siste sju \u00e5rene fullstendig.*\n\n*\u2014 Nettopp, sa mannen hun var sammen med.*\n\n*\u2014 Hva er det som m\u00e5 revurderes? ville Phil vite.*\n\n*Svarene var ut\u00e5lmodige. Bedraget, sa de, bedraget \u2014 hun var blitt bedratt i alle de \u00e5rene. Adele skjenket seg mer vin.*\n\n*Servietten hennes l\u00e5 over stedet der hun allerede hadde s\u00f8lt ut et glass.*\n\n*\u2014 Men det var jo lykkelige \u00e5r, var det ikke det? Spurte Phil troskyldig. \u2014 De er levd. De kan ikke endres p\u00e5. De kan ikke bare gj\u00f8res om til ulykkelige \u00e5r.*\n\n*\u2014 Den kvinnen har stj\u00e5let mannen min. Hun har stj\u00e5let alt han har lovt h\u00f8yt og hellig.*\n\n*\u2014 Unnskyld meg, sa Phil mildt. \u2014 Det skjer hver eneste dag.*\n\n*Det utl\u00f8ste et utbrudd av h\u00f8ylytte protester, som fra et kor, med fremskutte hoder, som hvesende, hellige gjess. Bare Adele satt uten \u00e5 si noe...\u00bb*\n\n \n**For \u00e5 vite hva som skjer videre i den f\u00f8rste og siste novellen m\u00e5 du lese dem...**\n\n \n**Fra bokomslaget om innholdet i novellene: **\n\n \n*\u00abEr du her enn\u00e5? er en fascinerende og urovekkende novellesamling. Det handler om flammende f\u00f8lelser som holdes tilbake, om ford\u00f8mmelse, forulemping og bedrag. Salter har virkelig spisset blyanten og ber\u00f8rer det store sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor det ofte er slik at vi behandler de vi er aller mest glad i og avhengig av, p\u00e5 m\u00e5ter som i hvert fall leseren av disse novellene vil tenke n\u00f8ye over - og kanskje bli streifet av en dose skam.\u00a0\u00ab*\n\nTone H kl. \n\n14:45 \n\n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n**Legg gjerne igjen en kommentar under innlegget eller du kan kontakte meg pr. e-post: firstname.lastname@example.org**\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e241123f-79be-49ae-aa68-9ee143e32b96"} {"url": "http://news.cision.com/no/plantasjen/r/hagebarometeret---slik-vil-nordmenn-ha-det-i-hagen-sin,c9397543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:29Z", "text": "# Hagebarometeret \u2013 slik vil nordmenn ha det i hagen sin\n\nti, apr 09, 2013 07:00 CET\n\n\n\n**Hagebarometeret for 2013 viser at interessen for hage er stor. Det vi gj\u00f8r inne, vil vi kunne gj\u00f8re ute, slik som \u00e5 lage mat, v\u00e6re sammen, bade og sove. Det f\u00f8rer til at vi vil innrede flere rom ute. 6 av 10 nordmenn mener ogs\u00e5 at en velstelt hage p\u00e5virker eller er avgj\u00f8rende ved boligbytte.**\n\nHagebarometeret er en rapport med trender og fakta om hageinteressen i Norden. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom HUI Research og Plantasjen. I unders\u00f8kelsen, som ble utf\u00f8rt i februar 2013, ble over 3 000 forbrukere i Norge, Sverige og Finland spurt om sitt synspunkt p\u00e5 ulike hagesp\u00f8rsm\u00e5l. I tillegg ble det foretatt ni dybdeintervjuer med bransjens hageeksperter b\u00e5de i disse landene og internasjonalt. Rapporten viser at hagen fyller en viktig funksjon i v\u00e5re liv. Den gir oss ro og en f\u00f8lelse av frihet \u2013 dette er stedet der vi f\u00f8lger utviklingen over tid og som vi selv kan p\u00e5virke. Resultatet peker p\u00e5 tre klare trender.\n\n**Trend 1: Den naturlige naturen \u2013** Stil- og innholdsmessig er det veldig naturn\u00e6re p\u00e5 vei inn med vekster som tr\u00e6r, bregner, mose og gress. Slikt som vokser vilt i v\u00e5r nordiske natur. Vi dyrker stadig mer spiselige vekster, og n\u00e5 \u00f8nsker vi ogs\u00e5 velkommen sm\u00e5kryp og dyr i hagen. Vi ser at de er en forutsetning for alt liv i hagen. Dyrkingen skal v\u00e6re milj\u00f8vennlig, og dyrkingen av spiselige vekster \u00f8ker \u2013 s\u00e6rlig urter og gr\u00f8nnsaker. 6 av 10 nordmenn mener at det viktigste med hagen er at den er lettstelt og at det er et sted der man kan slappe av.\n\n\u00abFolk vil ha en levende hage der ogs\u00e5 dyr trives. Det har lenge v\u00e6rt popul\u00e6rt \u00e5 mate fuglene, men n\u00e5 ser vi en \u00f8kende interesse for insekter ogs\u00e5 med for eksempel insekthotell,\u00bb sier Anne Hav\u00e5g Holter-Hovind som driver Norges st\u00f8rste hageblogg, Moseplassen.\n\n**Trend 2: Oppr\u00f8rske farger \u2013** \u00c5rets farger er uregjerlige. Vil man v\u00e6re i forkant, skal man satse p\u00e5 knallfarger og gjerne blandet. Bladvekster, redskap, m\u00f8bler og tekstiler er fargesterke. Fargene g\u00e5r igjen i b\u00e5de i\u00f8ynefallende kombinasjoner og som ensfargede.\n\n\u00abDet finnes to hovedtrender n\u00e5r det gjelder farger: Enten g\u00e5r man for sterke, klare farger i en brokete kombinasjon. Eller s\u00e5 velger man ensfarget. De mest popul\u00e6re tulipanene akkurat n\u00e5 er for eksempel Rembrandt-tulipaner,\u00bb sier Jasper van der Zon, sjefdesigner for verdens st\u00f8rste blomsterhage, tulipanparken Keukenhof i Nederland.\n\n**Trend 3: Ute enda mer inne \u2013** Innredningsboomen fortsetter ute. N\u00e5 n\u00f8yer vi oss ikke lenger med bare ett utem\u00f8bel. Vi vil innrede naturen og ha flere hagerom. Trenden merkes ogs\u00e5 ved at kvinner og yngre personer vil kj\u00f8pe hagetjenester oftere enn andre. 4 av 10 vil gjerne f\u00e5 hjelp av en hagearkitekt, hvilket er flere enn de som \u00f8nsker hjelp av en gartner \u2013 design er viktig.\n\n\u00d8verst p\u00e5 listen over ting til hagen vi vil investere penger i, st\u00e5r utem\u00f8bler og grill samt \u00e5rets nykomling hagebelysning.\n\n\u00abVi bruker stadig mer tid i hagen til \u00e5 v\u00e6re sammen og slappe av. Det f\u00f8rer til at vi vil ha st\u00f8rre uteplasser og flere sittem\u00f8bler, og vi innreder hagerommene slik vi innreder innend\u00f8rs. N\u00e5r vi er ferdige med en uteplass, g\u00e5r vi videre og fortsetter med neste\u00bb fortsetter Anne Hav\u00e5g Holter-Hovind.\n\nPlantasjens visjon er \u00e5 skape Europas mest inspirerende hager sammen med kundene v\u00e5re. Kunnskap om kundenes synspunkt og kunnskap om kommende trender er en vesentlig del av arbeidet for \u00e5 n\u00e5 visjonen. ******\n\n\u00abHagebarometeret gir oss en bedre forst\u00e5else av hvordan kundene tenker og hva de dr\u00f8mmer om. For oss er det viktig at vi deler med oss av den innsikten. ****** Som Norges og Nordens ledende hagesenterkjede har vi en ambisjon om \u00e5 gj\u00f8re kunnskapen og inspirasjonen tilgjengelig. Det er derfor vi satser p\u00e5 Hagebarometeret,\u00bb ** sier Rolf Baisg\u00e5rd, administrerende direkt\u00f8r i Plantasjen Norge AS*. *****\n\n**Rapporten i sin helhet, barometeret som film samt bildemateriale kan lastes ned fra** http://www.plantasjen.no/presse\n\n*For n\u00e6rmere opplysninger kan du kontakte:*\n\nRolf Baisg\u00e5rd, administrerende direkt\u00f8r i Plantasjen Norge AS, tlf: +47 905 61 245 \nemail@example.com\n\nHilde Poppe, gartner i Plantasjen Norge AS, tlf.: +47 950 75 278\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \nfirstname.lastname@example.org\n\n*For bilder og annet praktisk kan du kontakte:*\n\nEvelina Sj\u00f6gren, PR-manager, Plantagen Sverige AB, tlf: +46 (0)704 175 922\u00a0 \nemail@example.com\n\nPlantasjen er Nord-Europas st\u00f8rste hagesenterkjede med 58 butikker i Norge, 41 i Sverige og 10 i Finland. I Norge har Plantasjen butikker fra Troms\u00f8 i nord til Mandal i s\u00f8r. Plantasjen har et bredt utvalg av vekster, stiklinger og hageprodukter. I sortimentet inng\u00e5r alt fra hagem\u00f8bler, krukker og griller til hjemmeinnredning, gaveartikler og snittblomster. I tillegg til det brede produktsortimentet har Plantasjen utdannede gartnere i samtlige butikker.\n\n### ** Sitater\n> Vi bruker stadig mer tid i hagen til \u00e5 v\u00e6re sammen og slappe av. Det f\u00f8rer til at vi vil ha st\u00f8rre uteplasser og flere sittem\u00f8bler, og vi innreder hagerommene slik vi innreder innend\u00f8rs. N\u00e5r vi er ferdige med en uteplass, g\u00e5r vi videre og fortsetter med neste\nAnne Hav\u00e5g Holter-Hovind\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "567eae14-4bac-4d5f-b12d-67f1fc2bfe93"} {"url": "https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/luftfart/luftfart--en-internasjonal-naring/id426503/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:37Z", "text": "# Luftfart \u2013 en internasjonal n\u00e6ring\n\nArtikkel | Sist oppdatert: 29.09.2013 | Samferdselsdepartementet \n\nSivil luftfart som n\u00e6ring og transportvirksomhet er i stor grad underlagt internasjonal regulering.\n\n\n\nGrunnleggende tekniske krav og standarder blir utviklet og fastsatt i den internasjonale mellomstatlige luftfartsorganisasjonen ICAO (International Civil Aviation Organization). Dette er en av FNs s\u00e6rorganisasjoner, og de aller fleste land i verden er medlem her. Tekniske krav og standarder er utviklet for flysikkerheten og for \u00e5 forhindre det som kalles ulovlige anslag mot luftfarten (terrorisme).\n\n**E\u00d8S**\n\nI tillegg gjennomf\u00f8rer Norge gjennom E\u00d8S-avtalen regulering av luftfarten i tr\u00e5d med regelverk som utvikles og vedtas i\u00a0EU. I motsetning til ICAO omfatter reguleringen av luftfarten i EU mye mer enn flysikkerhetsbestemmelser. De fleste sider av luftfarts\u00advirksomheten er omfattet av EU-reglene. Reglene dreier seg blant annet om rettigheter og plikter for virksomheter som vil drive med luftfart, krav til organisering og \u00f8konomisk fundament for virksomheten og rett til \u00e5 ut\u00f8ve virksomheten innenfor hele EU. Mange av EU-reglene regulerer de \u00f8konomiske rammebetingelsene for luftfarten og har betydning for konkurransesituasjonen til virksomhetene innenfor n\u00e6ringen. Noen av EU-regelverkene retter seg mot flyselskaper, lufthavner og personell som arbeider innenfor luftfarten. Det finnes ogs\u00e5 EU-regelverk som regulerer forbruker\u00adrettigheter innenfor luftfarten. Mens ICAOs regelverk er \u00e5 betrakte som minimumskrav inneb\u00e6rer mye av regelverket i EU en harmonisering av nasjonalt regelverk p\u00e5 luftfartens omr\u00e5de.\n\nGjennom E\u00d8S-avtalen deltar Norge i det europeiske luftfartssikkerhetsbyr\u00e5et \u2013 EASA. (European Aviation Safety Agency.) Dette er et EU-organ som bl.a. har ansvaret for typesertifisering av nye flymodeller og flydeler, utstedelse av milj\u00f8bevis og godkjennelse av designbedrifter. Byr\u00e5et skal utf\u00f8re unders\u00f8kelser av de bedrifter som godkjennes av dem, og det skal utf\u00f8re inspeksjoner i medlemsstatene (les mer om EASA her).\n\nNorge er ogs\u00e5 medlem av organisasjonen EUROCONTROL; en europeisk samarbeidsorganisasjon som arbeider med effektivisering og samordning innenfor feltet styring og kontroll av flytrafikken. (Lufttrafikktjeneste, flynavigasjon, m.v.) Organisasjonen arbeider ogs\u00e5 med utvikling og harmonisering av offentlig regelverk innenfor dette feltet. Imidlertid er ogs\u00e5 EU n\u00e5 sterkt involvert i regelverksarbeidet innenfor dette feltet.\n\n**Single European Sky**\n\nI 2004 vedtok EU en lovgivingspakke p\u00e5 dette saksfeltet som kalles \"Single European Sky\". Lovgivingspakken ble revidert i 2009. Lovgivingspakken som er av overordnet karakter, stiller blant annet krav om uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheter med omfattende oppgaver. Videre regulerer den organiseringen av luftrommet, samarbeidet mellom sivile og milit\u00e6re luftfartsmyndigheter, sertifisering av tjenesteytere, finansiering av flysikringsvirksomheten, samt krav og spesifikasjoner til utstyr, anlegg og systemer p\u00e5 bakken og i luftfart\u00f8yene (les mer om Single European Sky her).\u00a0\u00a0\n\n**Norge**\n\nI Norge er det Luftfartstilsynets oppgave \u00e5 p\u00e5se at regelverket for luftfarten, enten det dreier seg om internasjonalt eller rent nasjonalt, blir fulgt av akt\u00f8rene innenfor luftfartsn\u00e6ringen. Luftfartstilsynet har ogs\u00e5 til oppgave \u00e5 utvikle og fastsette det nasjonale regelverket som har betydning for flysikkerheten. Det finnes i dag f\u00e5 deler av luftfartsvirksomhet som kun er underlagt rent nasjonalt regelverk.\n\nFor internasjonal luftfart (rutetrafikk)\u00a0mellom Norge og land utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det blir de \u00f8konomiske rammebetingelsene regulert gjennom bilaterale avtaler som inng\u00e5s med de land som flytrafikken g\u00e5r til/fra. Norge har inng\u00e5tt mange slike avtaler. Tradisjonelt har slike avtaler blitt forhandlet fram og inng\u00e5tt i samarbeid med Danmark og Sverige. Dette er en f\u00f8lge av samarbeidet om det felles skandinaviske flyselskapet SAS som har 50 prosent statlig eierandel.\n\n\u00a0\n*Foto: Olav Hegg\u00f8, Fotovisjon*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "997b6b4b-38ef-4c01-ada5-321851a1d6d6"} {"url": "https://www.vareveger.no/artikler/solid-ledelse-til-mesta-i-nordland/195541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:30Z", "text": "\n\n# Solid ledelse til Mesta i Nordland\n\n17,072 millioner kroner vil Mesta Drift ha for \u00e5 sikre tunneler og skj\u00e6ringer langs europaveger og fylkesveger i Nordland i \u00e5r og neste \u00e5r. Det gir 20 prosents ledelse til n\u00e6rmeste konkurrent.\n\n - Anders Haakonsen\n - 5\\. juni 2012 - 08:23\n\nHans Johnny H\u00f8g\u00e5s fra Mo i Rana ligger p\u00e5 andreplass med et anbud p\u00e5 20,483 mill. Deretter f\u00f8lger to entrepren\u00f8rer fra Vestfold: Gjerden Fjellsikring fra Lardal (20,891 mill.) og AST Entrepren\u00f8r fra Stokke (21,622 mill.).\n\nYtterligere to entrepren\u00f8rer meldte sin interesse for oppdraget: Betongrenovering Drift fra Narvik (22,966 mill.) og Fjell og Skredsikring fra Bod\u00f8 (31,410 mill.).\n\nOppdraget omfatter forskjellige sikringsarbeider i tunneler, blant annet brannsikring av PE-skum med spr\u00f8ytebetong, foruten rensk og sikring av skj\u00e6ringer.\n\nArbeidet skal utf\u00f8res p\u00e5 E 6 i kommunene Mosj\u00f8en, Rana og S\u00f8rfold og p\u00e5 E 10 i Vestv\u00e5g\u00f8y. Det skal ogs\u00e5 utf\u00f8res arbeid p\u00e5 fylkesveg 76 i Br\u00f8nn\u00f8y, fylkesveg 17 i R\u00f8d\u00f8y, fylkesveg 612 i S\u00f8rfold, fylkesveg 815 i Vestv\u00e5g\u00f8y og fylkesveg 820 i Vester\u00e5len.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fad0d6b-3db6-4efc-b79a-06a7121a6ed0"} {"url": "https://ntnuhumanities.wordpress.com/2015/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:43Z", "text": "# Det humanistiske fakultet, NTNU\n\n# Monthly Archives: oktober 2015\n\n# Nasjonal evaluering av\u00a0humaniora\n\nPosted on 19. oktober 2015 by Anne Kristine B\u00f8rresen\n\n3\n\nForskningsr\u00e5det (NFR) vil i l\u00f8pet av de neste to \u00e5rene gjennomf\u00f8re en evaluering av humanistiske fag. Et viktig m\u00e5l for evalueringen \u00e5 se forskning og utdanning i sammenheng. I tillegg er det \u00f8nskelig \u00e5 se p\u00e5 samfunnseffektene av forskningen. S\u00e5 hva kan vi f\u00e5 ut av evalueringen?\n\n## 30 \u00e5r siden siste nasjonale evaluering av v\u00e5re fag\n\nEvaluering av norsk forskning er en vedtaksfestet oppgave for Forskningsr\u00e5det. Flere enkeltfag innen humaniora har derfor ogs\u00e5 blitt evaluert p\u00e5 2000-tallet (lingvistikk, nordisk, historie og filosofi), men det er 30 \u00e5r siden det ble foretatt en helhetlig evaluering av fagomr\u00e5det. Den gang skjedde det i regi av Norges allmennvitenskapelige forskningsr\u00e5d (NAVF) sitt R\u00e5d for humanistisk forskning.\n\nNFR har arbeidet en stund med \u00e5 planlegge den nye evalueringen. Saken har blitt diskutert med de aktuelle fakultetene og i det nasjonale fakultetsm\u00f8tet i flere omganger. Det har v\u00e6rt klokt \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 avstemme opplegget for evalueringen og innholdet i den. Underveis har det nemlig blitt klart at de humanistiske fakultetene har ulike \u00f8nsker, behov og utfordringer.\n\n## Hvem og hva skal evalueres?\n\nEtt av m\u00e5lene med evalueringen er \u00e5 identifisere omr\u00e5der innen v\u00e5re fag der Norge kan spille en internasjonalt ledende rolle. Fakultetene skal derfor melde inn forskergrupper som ligger langt fremme internasjonalt, eller som har potensial til \u00e5 bli det. Disse forskningsmilj\u00f8ene vil bli gruppert i \u00e5tte paneler basert p\u00e5 faginndelingen i nasjonale fagr\u00e5d i Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det. Mens evalueringen av bredden i den faglige virksomheten vil basere seg p\u00e5 publiseringsdata fra CRIStin og egenevalueringene fra institutt og fakultet, vil forskergruppene f\u00e5 anledning til \u00e5 sende inn utvalgte vitenskapelige arbeider som blir vurdert av panelets deltakere.\n\nVi vet at ikke alle forskere fra v\u00e5re fag har tilknytning til noen forskergruppe. I f\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av NIFU\u00a0(Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), utf\u00f8rer om lag halvparten av forskerne innen humaniora noe av sin forskning som del av en forskergruppe. Det er dermed ingen tvil om at kjernen i denne evalueringen kun vil omfatte et mindretall av v\u00e5re forskere. Det legges likevel vekt p\u00e5 at de forskergruppene som evalueres skal analyseres i en videre kontekst enn kun forskning.\n\nDen forskningen som utf\u00f8res innen humaniora utgj\u00f8r et viktig grunnlag for \u00e5 tilby utdanning av h\u00f8y kvalitet til de om lag 27\u00a0000 studentene som f\u00e5r utdanningen sin ved v\u00e5re fakulteter rundt om i landet. Den planlagte evalueringen vil som den f\u00f8rste i sitt slag, unders\u00f8ke samspillet mellom forskning og utdanning ved institusjonene. Dette skal gj\u00f8res ved at NFR samarbeider med NOKUT om \u00e5 beskrive utdanningsvirksomheten ved den enkelte institusjonen som en viktig kontekst for forskningsvirksomheten.\n\nHumanistisk forskning spiller ogs\u00e5 en viktig rolle i samfunnslivet utenfor akademia, og det gj\u00f8r den p\u00e5 mange m\u00e5ter. Mange av humanioras forskere er bidragsytere i media, deltar i utredningsarbeid av ulikt slag, og er akt\u00f8rer i kulturlivet. P\u00e5 denne m\u00e5ten er vi synlige i offentligheten. Men, humanistisk forskning bidrar ogs\u00e5 til samfunnsutviklingen p\u00e5 mange andre omr\u00e5der som ikke er like synlige. Forskningsr\u00e5det vil derfor pr\u00f8ve ut nye metoder for \u00e5 dokumentere og vurdere hvilke andre spor, eller virkninger den humanistiske forskningen har i samfunnet. Det betyr at fakultetet f\u00e5r anledning til \u00e5 presentere flere slike eksempler. I ei tid da noen stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi skal med humaniora, \u00f8nsker jeg dette velkomment. Jeg tror at det kan bidra til \u00e5 utvide forst\u00e5elsen av v\u00e5re fagomr\u00e5der og det mangfoldet av omr\u00e5der forskingsresultatene v\u00e5re p\u00e5virker p\u00e5 ulikt vis.\n\n## Hva kan vi l\u00e6re av en slik evaluering?\n\nSlik jeg ser det, kan vi f\u00e5 verdifull kunnskap ut av en nasjonal sammenlikning av de ulike HF-milj\u00f8ene i Norge. Vi vil l\u00e6re hvilke milj\u00f8 som ligger i fronten av kunnskapsutviklingen, og ikke minst hvordan de har kommet dit. Jeg ser ogs\u00e5 fram til \u00e5 f\u00e5 mer innsikt i forholdet mellom sterke forskningsmilj\u00f8 og utdanningsvirksomheten ved de humanistiske fakultetene og de humanistiske fagmilj\u00f8ene ved andre fakulteter. Antakelig har vi ogs\u00e5 noe \u00e5 l\u00e6re av strategiske prioriteringer som er foretatt ved v\u00e5re s\u00f8sterfakulteter, og av \u00e5 sammenlikne dem med de vi selv tar. Det vil I tillegg v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 en internasjonal vurdering av v\u00e5re sterkeste milj\u00f8 og de som har potensiale til \u00e5 bli det. Det vil i neste omgang kunne legge grunnlaget for faglige prioriteringer ved v\u00e5rt fakultet.\n\nEvalueringen vil dessuten helt sikkert peke p\u00e5 noen utfordringer vi som nasjonalt fagfellesskap st\u00e5r ovenfor, og de r\u00e5dene vi f\u00e5r kan forh\u00e5pentlig vis hjelpe til med \u00e5 peke p\u00e5 muligheter for nasjonale tiltak p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der.\n\nI en tid da humanioras relevans diskuteres flittig, vil de eksemplene vi selv velger ut og sender inn for \u00e5 dokumentere de virkningene forskningsresultatene v\u00e5re har, bidra til \u00e5 utvide forst\u00e5elsen av humanioras betydning i samfunnet.\n\nAnne Kristine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a21200b-0cc3-46a9-a8ea-7316d975d168"} {"url": "http://koers.no/disclaimer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:56Z", "text": "# Disclaimer\n\nYou are here: Home / Disclaimer\nEgenskapene nevnt i produkter er kun for informative, veiledende, form\u00e5l, og skal i ingen tilfelle bli sett p\u00e5 som l\u00f8sning for helbreding eller lindring av sjukdommer. Vi er ikke ansvarlige for misbruk av produktene v\u00e5re.\n\n#### Generelt\n\nDette kj\u00f8pet er regulert av den nedenst\u00e5ende standard salgsbetingelser for forbrukerkj\u00f8p av varer over Internett. Med forbrukerkj\u00f8p menes her salg av vare til forbruker som ikke hovedsakelig handler som ledd i n\u00e6ringsvirksomhet, og n\u00e5r selgeren opptrer i n\u00e6ringsvirksomhet med salg av varer over internett. \nSalg til forbrukere er blant annet regulert i forbrukerkj\u00f8psloven og angrerettsloven.\n\n#### Avtalen\n\nAvtalen mellom kj\u00f8per og selger best\u00e5r av opplysningene selgeren gir om kj\u00f8pet i bestillingsl\u00f8sningen i nettbutikken (herunder blant annet opplysninger om varens art, mengde, kvalitet, andre egenskaper, pris og leveringsbetingelser), eventuell direkte korrespondanse mellom partene (for eksempel e-post) samt disse salgsbetingelsene.\n\nVed motstrid mellom opplysningene selgeren har gitt om kj\u00f8pet i bestillingsl\u00f8sningen i nettbutikken, direkte korrespondanse mellom partene og vilk\u00e5rene i salgsbetingelsene, g\u00e5r direkte korrespondanse mellom partene og opplysningene gitt i bestillingsl\u00f8sningen foran salgsbetingelsene, s\u00e5 fremt det ikke strider mot bindende lovgivning.\n\n#### Partene\n\nSelger er det selskapet som er oppgitt i bunnen til nettbutikken. Koers M.A.T.T.\u00a0Kj\u00f8per er den person som foretar bestillingen.\n\n#### Priser\n\nPrisene, som er oppgitt i nettbutikken, inkluderer merverdiavgift om ikke kj\u00f8per velger \u00e5 vise priser uten mva eller er registrert som bruker fra et land utenfor Norge. Opplysninger om de totale kostnadene kj\u00f8peren skal betale, inklusive alle avgifter (merverdiavgift, toll, og lignende) og leveringskostnader (frakt, porto, fakturagebyr, emballasje med videre) samt spesifisering av de enkelte elementene i totalprisen, gis i bestillingsl\u00f8sningen f\u00f8r bestilling er foretatt. (Vareleveranser til utlandet, Svalbard eller Jan Mayen skal selges uten tillegg av merverdiavgift.) \nAvtaleinng\u00e5else\n\nAvtalen er bindende for begge parter n\u00e5r kj\u00f8perens bestilling er mottatt av selgeren. En part er likevel ikke bundet av avtalen hvis det har forekommet skrive- eller tastefeil i tilbudet fra selgeren i bestillingsl\u00f8sningen i nettbutikken eller i kj\u00f8perens bestilling, og den annen part inns\u00e5 eller burde ha innsett at det forel\u00e5 en slik feil.\n\n#### Ordrebekreftelse\n\nDu mottar en ordrebekreftelse p\u00e5 e-post umiddelbart etter at kj\u00f8pet er gjennomf\u00f8rt. Det anbefales at kj\u00f8peren kontrollerer at ordrebekreftelsen stemmer overens med bestillingen med hensyn til antall, varetype, pris osv. Er det ikke samsvar mellom bestillingen og ordrebekreftelsen, b\u00f8r kj\u00f8peren ta kontakt med selger s\u00e5 snart som mulig. \nBetaling\n\nSelgeren kan kreve betaling for varen fra det tidspunkt den blir sendt fra selgeren til kj\u00f8peren. Dersom kj\u00f8peren bruker kredittkort eller debetkort ved betaling, kan selgeren reservere kj\u00f8pesummen p\u00e5 kortet ved bestillingen. \nEt kredittkort er et betalingskort hvor oppgj\u00f8ret for kj\u00f8pet skjer i etterkant ved at kredittgiveren (kredittkortselskapet) sender kortholder faktura med krav om betaling. Et debetkort er et betalingskort knyttet til en innskuddskonto. Bruk av kortet medf\u00f8rer at brukerens konto blir belastet og bel\u00f8pet blir overf\u00f8rt til betalingsmottakerens konto.\n\nVed betaling med kredittkort, vil lov om kredittkj\u00f8p m.m. komme til anvendelse.\n\n### Reklamasjon \u2013 Forbrukerkj\u00f8psloven av 21. Juni Nr. 34 2002\n\nHvis det oppdages en feil eller mangel m\u00e5 forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget, eller burde oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil p\u00e5berope seg mangelen (reklamasjon). Fristen for \u00e5 reklamere er allikevel ikke kortere enn to m\u00e5neder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen. Reklamasjon m\u00e5 senest skje to \u00e5r etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment \u00e5 vare vesentlig lengre, er fristen for \u00e5 reklamere fem \u00e5r. Hvis forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til \u00e5 gj\u00f8re mangelen gjeldende. En mangel som viser seg innen seks m\u00e5neder etter at forbrukeren overtok tingen (normalt leveringstidspunktet) skal formodes \u00e5 ha eksistert ved risikoens overgang.\n\nMelding om feil og mangler ved produktene kan overbringes oss muntlig eller skriftlig. Av bevishensyn anbefaler vi at reklamasjonen sendes oss skriftlig prim\u00e6rt ved \u00e5 skrive\u00a0returforespursel p\u00e5 v\u00e5r mail firstname.lastname@example.org.\n\n#### Support og retur\n\nDersom det foreligger en mangel ved tingen og forbrukeren har reklamert innen de nevnte fristene kan forbrukeren gj\u00f8re gjeldende f\u00f8lgende mangelsbef\u00f8yelser:\n\nHolde kj\u00f8pesummen tilbake\n\nUnder visse forutsetninger velge mellom retting eller omlevering \nKreve heving dersom mangelen ikke er uvesentlig (forutsetning at varen er i samme stand og mengde, \u00a7 51) \n(\\* Hvis kriteriene for heving av kj\u00f8pet er i henhold til reklamasjonsreglene i Forbrukerkj\u00f8psloven, skal avtalt bel\u00f8p og eventuelle frakter refunderes innen 14 dager fra varen er registrert mottatt oss)\n\nKreve erstatning\n\nHvis selgerens retting eller omlevering vil medf\u00f8re at forbrukeren i mer enn en uke blir avsk\u00e5ret fra \u00e5 bruke tingen ( vi tolker dette l\u00f8per fra tingen er kvittert inn til koers.no ) har forbrukeren under visse forutsetninger rett til \u00e5 kreve \u00e5 f\u00e5 stilt en erstatningsgjenstand til r\u00e5dighet for selgerens regning. Som hovedregel har selgeren ikke krav p\u00e5 \u00e5 foreta mer enn to fors\u00f8k p\u00e5 retting eller omlevering for samme mangel.\n\nDersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren bare kreve betaling for unders\u00f8kelser som har v\u00e6rt n\u00f8dvendige for \u00e5 avgj\u00f8re om det foreligger en mangel, og betaling for reparasjon av tingen, dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom p\u00e5 at han eller hun selv m\u00e5 dekke slike kostnader, \u00a7 30.\n\n### Informasjon om angrerett.\n\nHvis du angrer p\u00e5 et kj\u00f8p hos oss, er det angrerettloven som gjelder. Vi \u00f8nsker at h\u00e5ndteringen skal v\u00e6re s\u00e5 enkel som mulig for begge parter. Ved angret kj\u00f8p har selger og kj\u00f8per noen forpliktelser som m\u00e5 f\u00f8lges innenfor angrerettlovens bestemmelser. Vi sender ut informasjon til alle v\u00e5re privatkunder, via e-post, rundt angrerettloven og angrerettskjema ved hvert kj\u00f8p som foretas hos oss.\n\nVi anbefaler \u00e5 vise god omsorg for varen og originalemballasjen hvis man \u00f8nsker \u00e5 returnere varen trygt og sikkert tilbake.\n\nUnder finner du noen viktige utdrag fra angrerettloven:\n\nAngreretten betinger at kunde b\u00e6rer kostnadene selv (jf. Angrerettloven \u00a7 8, punkt i). Dersom varene ikke kan returneres med normal post anbefaler vi Posten.no for mer info og gjennomf\u00f8ring av retur av st\u00f8rre pakker. Dersom forbrukeren uttrykkelig har valgt en annen type levering enn er dette en kostnad som b\u00e6res av kunde(jf. Angrerettloven \u00a7 24).\n\nAngreretten kan ikke gj\u00f8res gjeldende for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram der forbrukeren har brutt forseglingen eller mottatt datafiler p\u00e5 egen server, eller der lisenskode/-informasjon er gjort tilgjengelig.(jf. Ang Angreretten \u00a7 22, punkt g og n)\n\nAngreretten betinger at melding er gitt selger innen 14 dager etter at leveransen er mottatt.(jf. Angrerettloven \u00a7 21). Forbrukeren skal uten un\u00f8dig opphold, og senest 14 dager fra melding om angrerett er blitt gitt, sende varene tilbake.(jf. Ang Angreretten \u00a7 25)\n\nAngreretten gir n\u00e6ringsdrivende rett til \u00e5 belaste kunde om produktet er p\u00e5f\u00f8rt en verdireduksjon som f\u00f8lge av bruk utover det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 fastsl\u00e5 varens art, egenskap og/eller funksjon. (jf. Ang Angreretten \u00a7 25).\n\nAngrerettloven gjelder kun ved forbrukerkj\u00f8p. Angreretten kan derfor ikke benyttes av firmaer eller andre som har handlet som ledd i n\u00e6ringsvirksomhet..(jf Angrerettloven \u00a7 1).\n\n#### Passiv handling\n\nDersom du ikke henter ordren og forholder deg ellers helt passiv, vil dette ikke gi oss noen indikasjoner om hvorfor pakken ikke er hentet. Du vil da ikke ha oppfylt kravene som stilles til deg i henhold til Angrerettloven \u00a7 11 og \u00a7 13, og mister s\u00e5ledes retten til \u00e5 g\u00e5 fra avtalen. N\u00e5r ordren kommer tilbake som uavhentet vil den bli kreditert i sin helhet og varene lagt tilbake p\u00e5 lager. Vi vil sende egen faktura p\u00e5lydende porto to veier, pluss uavhentet gebyr p\u00e5lydende kr. 350, for \u00e5 dekke v\u00e5re h\u00e5ndteringskostnader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9f4e918-4366-4543-833d-9c8777f3e8be"} {"url": "http://pantonejane.blogspot.com/2011/11/diy-gift-tags.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:35Z", "text": "\n\n## 24\\. november 2011\n\n### DIY Gift Tags\n\nJeg er av den typen som aldri finner noen til og fra lapper som jeg liker av det som er \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i butikken. Det er ytterst f\u00e5 jeg syns noe om, og de jeg liker er det som oftest veldig f\u00e5 av i pakken eller koster en del. I \u00e5r tenkte jeg \u00e5 sette et litt ekstra preg p\u00e5 en del av pakkene ved \u00e5 lage til og fra lapper selv. Dette er ikke noe fancy utf\u00f8rt, og heller ikke brukt noe som er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i n\u00e5r det gjelder papir, pynt o.l. Enkelt og raskt er stikkordet :)\n\n \nHer kommer en liten \"oppskrift\" p\u00e5 hvordan jeg har utf\u00f8rt dette:\n\n1\\. Klipp/skj\u00e6r ut \u00f8nsket form p\u00e5 tagen.\n\n2\\. Dekorer den ene siden etter \u00f8nske\n\n3\\. Lag hull i tagen med hullmaskin\n\n4\\. Bruk stempel, rub on bokstaver, klistremerke bokstaver, eller noe s\u00e5 enkelt som egen h\u00e5ndskrift p\u00e5 baksiden for \u00e5 skrive til og fra (og selvf\u00f8lgelig et par navn eller to da) ;)\n\n \n\n\n\n\n\n \nP\u00e5 disse her har jeg brukt ark som jeg hadde liggende og brukt en gammel tag jeg hadde liggende som mal, tegna rundt og klippet ut. Lagd hull med hullmaskin \u00e5 limt p\u00e5 litt pynt, eller tegna p\u00e5 for h\u00e5nd. \nAlt kan brukes. Jeg er en liten hamster n\u00e5r det kommer til \u00e5 samle p\u00e5 gamle merkelapper, silkepapir som har v\u00e6rt brukt, knapper o.l og bruker det senere i en annen sammenheng. Billig og bra for milj\u00f8et ;) \n \nHva slags til og fra lapper bruker du p\u00e5 pakkene dine da?\n\n Lagt inn av \nJane kl. \n\ntorsdag, november 24, 2011 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n linn24. november 2011 kl. 20:18\n \n eg m\u00e5tte le d\u00e5 eg las kommentaren din, \n you make me HAPPY :) \n \n nydelge til-fra lappar, heilt i min stil. \n \n \\-klem til deg\n \n2. \n \n LykkeLee\u265424. november 2011 kl. 21:09\n \n hei jane. s\u00e5 kult at du likte \u00f8nskelist spolene min . det er spoler til b\u00e5nd.og det har eg kj\u00f8pt p\u00e5 \"annen etasje\" p\u00e5 r\u00f8a senteret. da kj\u00f8pte jeg med b\u00e5nd p\u00e5.de er fea anoushka s\u00e5 sikket mylig \u00e5 f\u00e5 andre steder der de selger b\u00e5nd.\n \n3. \n \n takh\u00f8yde25. november 2011 kl. 10:05\n \n Knallfine lapper\\!\\!\\! Jeg liker aller best hjemmelaga og dine er bare nydelige\\!\\! Jeg har kj\u00f8pt ferdige i \u00e5r, men ser ikke bort fra at det sniker seg inn noen hjemmelaga med DYMO p\u00e5\\!\\! \n Vi var forresten p\u00e5 Bl\u00e5fjellfilmen sist helg - gled dere\\!\\! \n Klem Heidi :)\n \n4. \n \n Sweet Chili .25. november 2011 kl. 11:16\n \n S\u00e5 fine til og fra lapper:) Jeg setter s\u00e5nn pris p\u00e5 slike hjemmelagde kort\\! \n \n Tusen takk for s\u00f8te ord p\u00e5 bloggen min\\! Renserihengeren kj\u00f8pte jeg i et renseri her vi bor for 5 kroner. Hadde ingen liggende hjemme s\u00e5 da gikk jeg innom og spurte pent om jeg kunne f\u00e5 handle en av de. :)) \n \n Klem, Pernille\n \n5. \n \n Anonym25. november 2011 kl. 12:28\n \n S\u00e5 innmarig fine lapper da Jane\\! ;) Kreativiteten selv du gitt\\! ;) Ha en riktig god helg. ;) \n \n Klem fra Ida. ;)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "19868b11-96f5-4ed8-921a-bdd9b4606752"} {"url": "http://www.minbarnehage.no/bergtorasveibhg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:45Z", "text": " I november 2017 ble det tatt gruppebilder av alle avdelingene v\u00e5re. Firmaet som utf\u00f8rte jobben var foto Norden. Flere av dere foreldre/foresatte har gitt tilbakemelding om at dere ikke har mottatt informasjon om bestilling av bildene. Foto Norden beklager og skj\u00f8nner ikke hva som har skjedd\\! For \u00e5 f\u00e5 tilgang/bestille bilder m\u00e5 dere sende mail til email@example.com. Skriv navn p\u00e5 barnehage, navn p\u00e5 barn, mailadresse, eller tlf.nr. Da skal dere motta en kode til bestilling/tilgang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f247937-6b39-4fb0-9c9d-26287b88842d"} {"url": "http://vestbyenfotball.no/content/9298/Hjemmekamp-fredag-0906-og-Sommeravslutning-onsdag-1406.", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:06Z", "text": "# Hjemmekamp fredag 0906 og Sommeravslutning onsdag 1406.\n\nAVVIKLING-AV-HJEMMEKAMPER--2017 oppdatert 0606\n\nVil ogs\u00e5 minne om sesongavslutning ONSDAG 1406 ca kl 1830 etter bortekamp mot By\u00e5sen. Husk \u00e5 sende mail eller SMS til Kjersti om du skal v\u00e6re med. Si ogs\u00e5 fra dersom du ikke kan v\u00e6re med. Dette for at jeg skal kunne beregne bestilling av pizza. Kun tre som har svart til n\u00e5. Absolutt siste frist for \u00e5 si ifra er S\u00f8ndag 1106\\!\n\nTilbake til Gutter 2006\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa10ee0b-662a-4fd4-9c05-815801d52ea0"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/296818-Jeg+er+trommis+-+hva+er+dere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:16Z", "text": "# Jeg er trommis - hva er dere?\n\n (mann 45 \u00e5r fra Hordaland) to. 18 mars 2010 22:22 Privat melding \n\nJeg har spilt trommer siden jeg var ti \u00e5r, s\u00e5 det har blitt endel spilling opp gjennom med band etc.\n\nGuitarhero :-P\n\nSkjult ID med pseudonym somnians to. 18 mars 2010 22:46 \n\nOg selvf\u00f8lgelig Guitarhero - Metallica\\! :)\n\n (mann 45 \u00e5r fra Hordaland) to. 18 mars 2010 22:59 Privat melding \nS\u00e5 det var det av 'musikere' her...? \nHehehe\n\nSkjult ID med pseudonym LovelyMan to. 18 mars 2010 23:29 \n\nNeida, her er jo jeg, som spiller gitar, bass, mikser og komponerer/produserer :p\n\nSkjult ID med pseudonym hm.. to. 18 mars 2010 23:32 \n\nBajas og kam :)\n\nSkjult ID med pseudonym Spellemann to. 18 mars 2010 23:36 \n\nJeg spiller trekkspill, akkurat n\u00e5 spiller jeg \"Jersey girl\". Skulle hatt en gitarist her\\!\n\nSkjult ID to. 18 mars 2010 23:36 \n\nBassist :)\n\nSkjult ID med pseudonym Spellemann to. 18 mars 2010 23:39 \n\nDet er ikke travelt \u00e5 v\u00e6re bassist p\u00e5 \"Jersey Girl\".\n\nSkjult ID to. 18 mars 2010 23:42 \n\nEr du musiker av yrke eller spiller du bare trommer p\u00e5 fritida da TS?\n\nJeg er bare trommis p\u00e5 fritiden. \nMen har den \u00e6re av \u00e5 ha en tidligere trommis i Immortal p\u00e5 bassgitar i bandet. \nOg en unik gitarist som har spilt leadgitar i et av Norges st\u00f8rste black metal band p\u00e5 lead gitar i bandet.\n\nSpiller bass i et par Metal band.. Har gleden av \u00e5 spille med Gitarist og Trommis fra et av de 10 st\u00f8rste black metal bandene i Norge. Skulle gjerne hatt meg et mykere band min egentlige spillestil kommer frem (Spiller mer som Geddy Lee (Rush) og John Entwistle (The Who) egentlig, men den type bassing er det ikke plass for i disse typene Metal.)\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 fr. 19 mars 2010 07:18 \n\nHar b\u00e5de sl\u00e5tt trommer, spilt gitar og skreket i p\u00f8nk-band. Hmm - hadde v\u00e6rt moro \u00e5 pr\u00f8vd igjen...\n\nSkjult ID med pseudonym grumse fr. 19 mars 2010 08:33 \n\nHva foresl\u00e5r du, et \"sukkerband\"?\n\nSkjult ID med pseudonym gitar99 fr. 19 mars 2010 11:28 \n\nhaha...hva med sukkerguttene...eller sugarboys, det ville nok sl\u00e5tt an tenker jeg\\! :p\n\nSkjult ID med pseudonym grumse l\u00f8. 20 mars 2010 10:51 \n\n\"sugar\".....\"oh..honey honey\"....\"you are my candygirl\"...and you got me .........OSV\\!\n\nSkjult ID med pseudonym DenVisa l\u00f8. 20 mars 2010 15:30 \n\n: \nDeed is done again, we've won \nAin't talking no tall tales friend \n'Cause high noon, your doom \nComin' for you we're the SUGARboys from hell \n:\n\nSkjult ID med pseudonym rulleben l\u00f8. 20 mars 2010 15:45 \n\nJeg er singel, p\u00e5 heltid\\! Har v\u00e6rt det en god stund og begynner \u00e5 f\u00e5 teken p\u00e5 det.\n\nJeg er vel litt nerdete... S\u00e5 hvis det kommer til musikk s\u00e5 m\u00e5 det vel bli Frets on Fire (s\u00f8k p\u00e5 google)\n\nSpiller p\u00e5 slurva, dog ikke bra\n\nSpiller Trommer selv;) Jobber litt freelance og er med i et par band;)\n\nSkjult ID med pseudonym kcommah s\u00f8. 21 mars 2010 10:17 \n\nMusikalsk er jeg vel en \"wannabe-gitarist\". \nDet ville ha v\u00e6rt utrolig bra \u00e5 kunne utrykket seg musikalsk, men n\u00e5r innsatsviljen og fokus ikke er til stede, s\u00e5 forblir jeg en som heller samler plater, lytter og g\u00e5r p\u00e5 konserter. Og lar mine to damer st\u00e5 p\u00e5 utstilling i stua mesteparten av tiden :-) \n \nBlack Sabbath - The Ethernal Idol - Ancient Warrior \\~3:00-3:30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec2636f7-7443-41a9-91e3-cb5e4a6efc46"} {"url": "http://www.manifesttidsskrift.no/vi-har-blitt-regjert-av-banker-alt-for-lenge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:23Z", "text": "# \u2013 Vi har blitt regjert av banker alt for lenge\n\n\n\n**INTERVJU:** Alexis Tsipras har nettopp kommet fra et massem\u00f8te i Palermo og helt glemt v\u00e5r avtale. Jeg sitter en time i parlamentet og r\u00f8yker med sekret\u00e6ren og livvakten hans, sistnevnte er ogs\u00e5 Tsipras' personlige trener, men til ingen nytte da han ikke har tid til \u00e5 trene. Til slutt dukker han opp og rekker en kaffe f\u00f8r han m\u00e5 videre for \u00e5 overtale en gresk protestsanger til \u00e5 stille opp for Syriza.\n\n*\u2013 Hvordan var det i Palermo?*\n\n\u2013 Det var helt vilt, jeg f\u00f8lte meg som en fotballstjerne\\! Da jeg landet sto det en masse folk p\u00e5 flyplassen og ropte. Syriza har blitt et h\u00e5p for venstresida, alle tolker oss p\u00e5 sitt vis. For italienerne, som har opplevd s\u00e5 mye splittelse mellom sine partier, st\u00e5r vi som muligheten til \u00e5 forenes. Og alle europeerne som har opplevd kutt i l\u00f8nninger, og som har gjeld til banken, h\u00e5per at vi skal gj\u00f8re noe med det.\n\n*\u2013 Alle venstresideledere dr\u00f8mmer om \u00e5 bli revolusjon\u00e6re agitatorer, men i Europa har de ikke hatt mulighet til det p\u00e5 lenge. Er det som om krisen har gitt deg mulighet?*\n\n\u2013 Dette er en historisk sjanse for venstresida, etter seksti \u00e5r har vi mulighet til \u00e5 ta makten. Men min f\u00f8rste reaksjon etter valget i 2012 var redsel. Vi hadde ikke forventet oss noe slikt\u2026 plutselig s\u00e5 hele Europa til meg\\! Jeg \u00e5pnet tyske Financial Times og s\u00e5 et bilde av meg selv under overskriften \u00abDEMAGOG\\!\u00bb. Jeg dro til Paris og Berlin og holdt pressekonferanser for saler fulle av journalister. Da forstod jeg at vi hadde makt. At det Europa hadde syslet med var en utpressing, og at vi var de eneste som forsto det. Oss kan de ikke tvinne rundt lillefingeren. De visste det og var redde. S\u00e5 da sa jeg: n\u00e5 kj\u00f8rer vi\\!\n\n*Les ogs\u00e5 Kajsa Ekis Ekman: \u00abHistorisk valg for nye venstre\u00bb.*\n\n**Planer etter valget \n***\u2013 Er ikke krisen over n\u00e5? Det skriver svensk presse.*\n\n\u2013 Ja s\u00e5 det forteller de dere? Her ville det v\u00e6rt umulig \u00e5 si noe s\u00e5nt. Med rundt 30 prosent arbeidsledighet og 60 prosent ungdomsledighet? Med tre millioner mennesker uten sosialforsikring? Vi har en humanit\u00e6r krise i Hellas. I 2014 \u00f8kte antall d\u00f8de av influensa markant, og eksperter sier det er p\u00e5 grunn av den d\u00e5rlige tilgangen p\u00e5 vaksiner og medisinsk hjelp.\n\n*\u2013 Men Hellas har et overskudd p\u00e5 1,5 milliarder euro for f\u00f8rste gang siden krisen startet og kan n\u00e5 l\u00e5ne penger p\u00e5 markedene igjen.*\n\n\u2013 Jeg er overbevist om at det er et statistisk triks. Regjeringen har fikset fram et budsjettoverskudd for \u00e5 bevise at troikaens program har v\u00e6rt en suksess. Hadde vi v\u00e6rt i regjering hadde de aldri innr\u00f8mmet noe overskudd. Du m\u00e5 forst\u00e5 at denne politikken er veldig, veldig skitten. De gikk ut med disse positive tallene og s\u00e5, dagen etter, kom troikaen med en avtale p\u00e5 600 sider som vi skulle stemme igjennom. Der st\u00e5r det at staten skal gi 50 milliarder euro til v\u00e5re viktigste banker og at arbeidsmilj\u00f8loven skal uthules ytterligere, det kreves ytterligere l\u00f8nnsnedgang og privatiseringer. De vil late som om troikaens program har v\u00e6rt en suksess, men hvem pr\u00f8ver de \u00e5 lure? Vi gikk inn i programmet med en statsgjeld p\u00e5 120 prosent av BNP, n\u00e5 er den p\u00e5 175 prosent. Da fikk vi ikke l\u00e5ne p\u00e5 markedene \u2013 men n\u00e5?\n\n> De vil late som om troikaens program har v\u00e6rt en suksess, men hvem pr\u00f8ver de \u00e5 lure?\n\n*\u2013 De fleste tror du blir ny statsminister i Hellas. S\u00e5 n\u00e5r du har makten, hva er det f\u00f8rste du kommer til \u00e5 gj\u00f8re?*\n\n\u2013 Det f\u00f8rste vi vil gj\u00f8re er \u00e5 reforhandle gjeldsbetingelsene. Det andre er \u00e5 avskaffe lovene som troikaen har p\u00e5tvunget Hellas. Det er ikke s\u00e5 lett som folk tror, da det handler om rundt 400 lover. Det er ikke en lov, men en helt ny institusjon som har etablert seg i landet v\u00e5rt. Det tredje vi vil, er \u00e5 gj\u00f8re noe med den humanit\u00e6re krisen. Og det fjerde er \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien i gang igjen. Og s\u00e5 skal vi f\u00e5 l\u00f8nnene tilbake til niv\u00e5et de var p\u00e5 f\u00f8r krisen. Til \u00e5 begynne med i privat sektor, der skal vi \u00f8ke minstel\u00f8nnen fra 520 euro i m\u00e5neden til 750. Men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i praksis. I et land med s\u00e5 mye arbeidsledighet kommer folk til \u00e5 akseptere lavere l\u00f8nninger selv om det st\u00e5r p\u00e5 papiret at de skal tjene 750. Det eneste som fungerer for \u00e5 virkelig \u00f8ke l\u00f8nningene, er \u00e5 senke arbeidsl\u00f8sheten.\n\nAlexis Tsipras i samtale med Kajsa Ekis Ekman i det greske parlamentet. Foto: Zoe Chalidia.\n\n**Sterk forhandlingsmakt \n***\u2013 Hva slags makt mener du at dere har?*\n\n\u2013 Eurosonen er en kjede best\u00e5ende av 17 lenker. Om en ryker, ryker hele kjeden. Det er baksiden av eurosamarbeidet, men vi kan snu det til v\u00e5r fordel. Det hadde v\u00e6rt lett for den tidligere statsministeren fra sosialdemokratiske PASOK, Georgios Papandreou, \u00e5 benytte det kortet i forhandlingene, men han gjorde ikke det. Han la seg flat for troikaens krav, og jeg mener han kunne ha fattet modigere beslutninger. Den gang l\u00e5 gjelden under nasjonal lovgivning, men etter gjeldsnedskrivingen ligger den under britisk, noe som gir l\u00e5ngiverne st\u00f8rre rettigheter. Papandreou feiltolket situasjonen, han trodde Europa var i ferd med \u00e5 kaste oss ut, men Merkel var livredd for en gresk konkurs. Om vi hadde g\u00e5tt konkurs ville Europas storbanker og hele EU-prosjektet v\u00e6rt truet. Vi blir gjerne i eurosamarbeidet, men vi vil ikke sulte av den grunn.\n\n*\u2013 N\u00e5 har det g\u00e5tt noen \u00e5r, har dere fortsatt samme makt? Bankene har jo trukket seg ut\u2026*\n\n\u2013 Det er mer komplisert n\u00e5, v\u00e5re europeiske partnere har f\u00e5tt tid til \u00e5 forberede seg p\u00e5 en gresk konkurs. De har sikret bankene sine mer, men jeg tror situasjonen likevel ikke er s\u00e5 klar. \u00d8konomi er jo bygget p\u00e5 psykologi, s\u00e5 om et lite land som Hellas g\u00e5r bort fra euroen kommer det til \u00e5 skape uro. Investorer begynner \u00e5 vurdere risikoen for at andre land gj\u00f8r det samme, noe som skader tillitten til hele eurosonen. S\u00e5 vi har fortsatt mulighet til \u00e5 forhandle.\n\n> Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Kommer Europa til \u00e5 godta at et land g\u00e5r under i en humanit\u00e6r katastrofe?\n\n*\u2013 Mange sier at dere har blitt sosialdemokrater og tonet ned den radikale retorikken. Kommer dere fortsatt til \u00e5 si opp avtalen med troikaen?*\n\n\u2013 Absolutt\\! Avtalen er en fullstendig katastrofe\\! Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Kommer Europa til \u00e5 godta at et land g\u00e5r under i en humanit\u00e6r katastrofe? Vi har mangel p\u00e5 medisiner. Folk lever uten str\u00f8m. S\u00e5 vi vil reforhandle l\u00e5net. F\u00f8rst vil vi be om betalingspause, s\u00e5 skal vi lage et m\u00f8te for gjeldtyngede land i Europas periferi for \u00e5 komme fram til en felles l\u00f8sning. Vi vil ha en europeisk New Deal, en l\u00f8sning som ligner den Tyskland fikk i 1953, da de bare m\u00e5tte betale gjelden n\u00e5r de hadde vekst. Vi vil at Europa skal g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 hjelpe oss opp p\u00e5 beina igjen, og at renteutbetalingene stopper inntil det har skjedd. \u00c5 betale ned p\u00e5 gjeld samtidig som \u00f8konomien krymper er galskap.\n\n*\u2013 Helt \u00e6rlig \u2013 tror du IMF og Europas ledere g\u00e5r med p\u00e5 det?*\n\n\u2013 Jeg er realist og vet det kommer til \u00e5 v\u00e6re vanskelig for dem \u00e5 nekte. Stadig flere innser at troikaens program har v\u00e6rt en katastrofe, det kan ikke fortsette. Til og med IMF snakker om gjeldsnedskriving n\u00e5. Og det Europa vil se minst av alt er en gresk konkurs. Delvis fordi vi er en systemfare for euroen og bankene, delvis fordi Tyskland har tjent over 40 milliarder i l\u00f8pet av krisen p\u00e5 statsobligasjoner alene. Om alternativet er \u00e5 g\u00e5 konkurs eller en regjering som vil reforhandle vilk\u00e5rene, s\u00e5 har de ikke noe alternativ.\n\n**Vil stoppe privatiseringer \n***\u2013 P\u00e5 den radikale venstresida sier folk at dere har blitt utvannet siden dere fikk sjanse til \u00e5 ta makten, at dere omgir dere med \u00f8konomer som st\u00e5r til h\u00f8yre.*\n\n\u2013 Vi m\u00e5 v\u00e6re realistiske. Selvf\u00f8lgelig kommer vi ikke til \u00e5 si: Kj\u00e6re Merkel, gi oss penger s\u00e5 skaper vi en sosialistisk \u00f8y i Europa\\!\n\n*\u2013 Hvorfor ikke?*\n\n\u2013 Om vi vil ha sosialisme skal vi skape den n\u00e5r vi kan st\u00e5 p\u00e5 egne ben, n\u00e5r vi er klare. F\u00f8rst m\u00e5 vi komme over krisen, f\u00e5 tillit i markedene og budsjettbalanse, det tar en fire-fem \u00e5r.\n\n> V\u00e5r st\u00f8rste ressurs er v\u00e5re h\u00f8yt utdannede unge, som n\u00e5 flytter.\n\n*\u2013 Du sier at dere skal f\u00e5 \u00f8konomien i gang igjen. Landene i S\u00f8r-Europa har ikke hatt den samme tungindustrien som Nord-Europa, det har v\u00e6rt lett industri, service og jordbruk. Er ikke det \u00e5rsaken til den skjeve handelsbalansen? Hva skal egentlig Hellas produsere?*\n\n\u2013 Hellas er ikke et land for store bilfabrikker, men vi har mye naturressurser som ikke utnyttes: metaller i fjellene, mineraler og naturgass. Ting som n\u00e5 er i ferd med \u00e5 privatiseres. Vi vil endre turistsektoren og satse p\u00e5 gr\u00f8nn teknologi og solenergi. V\u00e5r st\u00f8rste ressurs er v\u00e5re h\u00f8yt utdannede unge, som n\u00e5 flytter. 300 000 unge med h\u00f8yere utdanning har forlatt Hellas de siste \u00e5rene.\n\n*\u2013 N\u00e5 holder kapitalistene p\u00e5 \u00e5 overta omtrent alt staten eier. Det er \u00e5penbart at det ikke er p\u00e5 grunn av krisen, de bare griper sjansen. Tenker dere ta alt tilbake fra dem? Jernbanen for eksempel?*\n\n\u2013 Jernbanen er ikke h\u00f8yeste prioritet, den var underutviklet ogs\u00e5 da staten eide den. Derimot vil vi ha vann og elektrisitet i statlig eie, alt det som er viktig for mennesker. Vi vil ha inn utenlandsk kapital, men i samarbeid med staten.\n\n**Europeiske l\u00f8sninger \n***\u2013 Du selv da, hvem er du, hva er din bakgrunn? Var foreldrene dine ogs\u00e5 politikere?*\n\n\u2013 Nei, pappa var ingeni\u00f8r og mamma hjemmev\u00e6rende, s\u00e5nn var det da jeg vokste opp. De var ikke politisk aktive, men jeg ble det veldig tidlig, da jeg var sju \u00e5r la jeg min fars aviser ut p\u00e5 gulvet og fors\u00f8kte \u00e5 lese. Jeg ble politisk aktiv som student da vi okkuperte universitetet. Jeg var ute og hang opp plakater hele natten, det hele var veldig romantisk, vi trodde vi var i ferd med \u00e5 lage revolusjon.\n\n> Folk har de samme problemene over hele Europa. Det er ikke grenser som skiller oss, det er klasser.\n\n*\u2013 Hva sa foreldrene dine til det?*\n\n\u2013 Jeg l\u00f8y selvsagt for dem, hehe\\! Jeg har alltid g\u00e5tt mot str\u00f8mmen, bare det at jeg gikk inn i ungkommunistene i 1989, rett etter muren fall og midt under perestrojkaen. Alle forlot kommunistene mens jeg gikk inn i bevegelsen.\n\n*\u2013 I fjor var du kandidat til vervet som Europakommisjonens president. Var det din id\u00e9?*\n\n\u2013 Nei, nei\\! Det var Gabi Zimmer, lederen for EUs venstrefraksjon, som spurte meg i oktober 2013. Jeg trodde f\u00f8rst det var en sp\u00f8k. Jeg, kandidat til EU? Men n\u00e5r jeg tenkte meg om kom jeg p\u00e5 at det var en kjempesjanse\\! N\u00e5 kan vi spille p\u00e5 deres banehalvdel. Det er f\u00f8rste gang at den europeiske venstresiden har mulighet til \u00e5 f\u00e5 medvind i EU. Vi kommer til \u00e5 bryte det liberale og sosialdemokratiske konsensusklimaet som har hersket der s\u00e5 lenge. For vet du hva? Folk har de samme problemene over hele Europa. Det er ikke grenser som skiller oss, det er klasser. Det er unge uten fast jobb overalt, mangel p\u00e5 boliger, klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Vi har blitt regjert av banker alt for lenge. Det er en klassekrig de holder p\u00e5 med, forkledd som redningspakker. N\u00e5 har venstresiden endelig begynt \u00e5 gj\u00f8re motstand, og vi trenger felles l\u00f8sninger. Om vi tar over EU kan vi gj\u00f8re noe helt annet.\n\n\u00a0\n*Denne teksten er basert p\u00e5 to intervjuer den svenske journalisten Kajsa Ekis Ekman har gjort med lederen for venstrepartiet Syriza, Alexis Tsipras. Det f\u00f8rste intervjuet har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i boka Skulden: Eurokrisen sedd fr\u00e5n Aten, det andre har v\u00e6rt trykket i den svenske avisen Dagens ETC. Intervjuene er satt sammen for \u00e5 gi et bredest mulig inntrykk av Tsipras og Syriza, og er oppdatert for \u00e5 stemme med dagens situasjon. Oversatt fra svensk av Ellen Engelstad.*\n\n### *Relatert*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29e6e5b7-3647-4527-b4cc-dc7a1062d986"} {"url": "http://frkfischersverden.blogspot.com/2012/09/fastmeal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:10Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 8. september 2012\n\n### Fastmeal...\n\n\n\nB-fast...\n\nJeg er ikke noe stor frokost spiser..\n\nmen jeg har da blitt s\u00e5pass voksen at jeg veit det l\u00f8nner seg\n\n\u00e5 f\u00e5 i seg noe..S\u00e5 f\u00e5r det \"unna\" i en fei\n\n \n\nDa hjelper det jo p\u00e5 med r\u00f8ff kopp og servietter\\!\\!\n\nBegge deler er \u00e5 f\u00e5 tak i p\u00e5 Tiger butikkene.\n\nBillig og T\u00f8ft\\!\\!\n\n \nN\u00e5 skal mor ta helge ruffen..\n\nog lillebror koser seg p\u00e5 paden med nytt\n\nlegospill..hekta ja\\!\\!\n\n \n\nHa en fin dag...\n\nl\u00f8rdag, september 08, 2012 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anja Holt8. september 2012 kl. 10:32\n \n Legospill, sier du? Hmm,m....god l\u00f8rdag\\!\n \n2. \n \n Fabelaktig9. september 2012 kl. 21:00\n Kanskje neste treff b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 Tiger p\u00e5 Metro? hahaha\\! \n \n Finfin s\u00f8ndagskveld til deg. Her er det benet h\u00f8yt, litt blogging f\u00f8r mannen og jeg skal sette oss ned med en film. \n \n Happy ukesstart \n \\-klem\n \n3. \n \n Myke minutter10. september 2012 kl. 14:41\n \n Det enkleste er ofte det beste, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder frokost\\! Jeg m\u00e5 ha mat p\u00e5 morgenen, men velge ofte bare det enkleste p\u00e5legg, selv p\u00e5 hotell :) Takk for tips om den koppen, jeg har pute med alfakr\u00f8ll s\u00e5 da kan jeg jo kj\u00f8pe en matchende kopp ;) Ha en finfin mandag\\! Klemmer\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "471cd355-ca93-4f46-8bb6-2f1cffb6fc44"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/nett-og-minibanker-rammet-av-feil/202224", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:23Z", "text": "\n\n# Nett- og minibanker rammet av feil\n\n\\- Teknisk svikt i underliggende system hos EDB.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - Personligteknologi\n - 19\\. april 2011 - 11:18\n\n*Oppdatert:*\n\nProblemene ser n\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re over.\n\nEn rekke norske nettbanker var tirsdag morgen nede for telling i rundt to timer, deriblant Storebrand og Skandiabanken.\nProblemene skal ha rammet bankkunder i ulik grad. Hos sistnevnte var det mulig \u00e5 logge seg inn, men uten tilgang til kontoopplysninger og saldo.\n\n\\- Grunnet teknisk feil i baksystem som rammer flere banker. Det opplyste Skandiabanken i en twittermelding.\n\n**Feilen rammet ogs\u00e5 tjenester som mobilbank og SMS-bank. I tillegg fikk digi.no oppgitt at ogs\u00e5 minibanker og betaling i butikker var ber\u00f8rt av feilen.**\n\n\\- Det er dessverre problemer i nettbanken for \u00f8yeblikket grunnet problemer hos en ekstern leverand\u00f8r. Det er vanskelig \u00e5 si n\u00f8yaktig n\u00e5r dette er l\u00f8st. Vi jobber med saken, og ber deg fors\u00f8ke igjen senere, kunne nettbankens kundeservice fortelle.\n\nFeilen ligger etter det digi.no f\u00e5r oppgitt hos driftsleverand\u00f8ren EDB Ergogroup, som leverer tjenester til store deler av det norske bankmarkedet.\n\n\\- Vi har noe treghet i systemene v\u00e5re, som gj\u00f8r at en del brukere opplever at l\u00f8sningene er lite tilgjengelig. Vi jobber med \u00e5 forsterke kapasiteten. Det er bare \u00e5 beklage, sier EDB Ergrogroups kommunikasjonsdirekt\u00f8r Geir Remman til digi.no.\n\nHan sier de har identifisert problemet gjennom feils\u00f8king, men \u00f8nsker forel\u00f8pig ikke \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det tekniske \u00e5rsaksforholdet.\n\nOgs\u00e5 betalingstransaksjoner skal v\u00e6re ber\u00f8rt av det samme problemet.\n\n\\- Ja, det er en del minibanker som er ber\u00f8rt. Man vil kunne f\u00e5 ut et minimumsbel\u00f8p, men det avhenger av grensene som er satt p\u00e5 den enkeltes kortbruk, sier Remman.\n\nTilgang til et minimumsbel\u00f8p er en slags n\u00f8dfunksjon som inntreffer i tilfeller der hovedsystemet er nede for telling. Kommunikasjonsdirekt\u00f8ren bekrefter at kunder vil kunne oppleve dette ogs\u00e5 ved kortbetaling i butikker.\n\nBankproblemene skjer midt i ferieavviklingen for mange nordmenn. I tillegg holder nettbankene stengt under h\u00f8ytiden. Siste mulige forfallsdato for regninger f\u00f8r p\u00e5sken vil for mange bankkunder v\u00e6re onsdag ettermiddag.\n\n\\- Ekstern nettverksfeil hos underleverand\u00f8r er n\u00e5 rettet. Nettbanken og samtlige tjenester er tilgjengelige igjen, opplyser Skandiabanken i en ny melding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6ab129b-afa0-41c5-9b01-ce0e33964d16"} {"url": "http://hva-er-klokka.info/Hva_er_klokka_n%C3%A5_i_Tallahassee,_Florida,_Amerikas_forente_stater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:27Z", "text": "# Tid i Tallahassee, Florida, Amerikas forente stater\n\n## Hva er klokka i Tallahassee, Florida, Amerikas forente stater?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a05eaec-db61-4270-91e0-7cf456c4591a"} {"url": "http://ostcom.no/ostcom-anlegg/jording/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:46Z", "text": "## Jording og Str\u00f8m\n\n\u00d8stCom utf\u00f8rer graving og utlegging av sterkstr\u00f8msanlegg, svakstr\u00f8msanlegg og fiberanlegg.\n\nVi kan ogs\u00e5 henge opp luftkabel.\n\nTrenger du \u00e5 f\u00e5 frem kabel for str\u00f8m, kommunikasjon, internett, eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, kan vi ta ansvaret for at dette blir gjort i rett tid og at det blir forskriftsmessig utf\u00f8rt.\n\nTa kontakt i dag for en uforpliktende prat\\!\n\n### Sikkerhetspersonell\n\nVisste du at vi har sikkerhetsmenn til utleie? Vi har 4 sertifiserte hovedsikkerhetsvakter som kan ta ansvaret for vaktholdet ditt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df953f4d-e2e0-4eff-8648-b65ea8a0220c"} {"url": "http://www.langsveien.no/index.php?side=12&phrase=Valdresflye", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:59Z", "text": "Nok er kanskje nok n\u00e5. -La kuer og reinsdyr f\u00e5 beite og drite i fred og ro rundt hytter og parkeringsplasser.\n\n### Fjellfolket p\u00e5 (poeng)tur\n\n\n\nDet er mye \"gull\" i fjellet og et poeng her, pluss\u00a0et poeng der,\u00a0kan gi\u00a0b\u00e5de god helse og mye \"respekt\".\n\n### \\-Skal du bli god p\u00e5 ski, s\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5 p\u00e5 ski.\n\n\n\nP\u00e5 Valdresflye (1386 m.o.h.) er det mengder med sn\u00f8 og skif\u00f8re b\u00e5de i og utenfor l\u00f8ypene, og det er helt gratis \u00e5 g\u00e5 k\u00f8fritt p\u00e5 ski\\! Dronepilot K\u00e5re Weeg har laget fersk film derifra.\u00a0\n\n### Skif\u00f8re p\u00e5 Valdresflye\n\n\n\nHan er en av de f\u00f8rste om v\u00e5ren og i \u00e5r var han ogs\u00e5 f\u00f8rstemann p\u00e5 h\u00f8sten\n\n### \"Hat\", svette og glede\n\n\n\nEn uforglemmelig flott tur, men \"hat\", svette og smerte, preget den f\u00f8rste delen av turen.\n\n### Bestemorsfanget\n\n\n\nT\u00e5ke og skyer kan ligge i dalbunnen, men som kjent s\u00e5 skinner bestandig solen over skyen.\n\n### Store husdyr i Nasjonalparken\n\n\n\n\"Uerfarne stutekalver\" og \"veslevoksne kviger\" p\u00e5 to bein, er stadig \u00e5 m\u00f8te og se p\u00e5 stier og ellers i fjellet om sommeren. Her er en hel fl\u00e5te med unge storfe under Besseggen.\n\n### Fjellfolk.\n\n\nDer er mengder av sn\u00f8, fenomenal servering og spektakul\u00e6re naturopplevelser ved Beitost\u00f8len. Om en g\u00e5r p\u00e5 ski, er hundekj\u00f8rer for en dag eller \"campingstol-sliter i sn\u00f8fonna\" er det samme. Det er plass nok, men hvor er de oppkj\u00f8rte skil\u00f8ypene?\u00a0\n\n### Rjupesleppet 3. mai\n\n\"Fjellryper\" i alle aldre er velkomne til \u00e5 delta gratis b\u00e5de med og uten ski p\u00e5 beina.\n\n### Sola skinner ikke p\u00e5 Fv. 51 over Valdresflye i Jotunheimen i dag.\n\nFv 51 VALDRESFLYE\u00a0\n\nStengt p\u00e5 grunn av uv\u00e6r.\n\n### Gruppeopphold med trygge rammer. -Sunnaas med nytt opplegg.\n\n\"Jeg har ikke panikk, men jeg **skal** til Rondvassbu i August alts\u00e5\\!\" Dette sitatet er fra en singel voksen jente som skulle ha seg en atraktiv og sprek ektemann en gang i verden. Fjellet var hennes \"jaktmark\".\n\nDu finner ogs\u00e5 en \"halvgod forklaring\" p\u00e5 navnet Jenteheiemen i b\u00e5nn av artikkelen.\n\n### Buss istedenfor bil til Besseggen.\n\n\nNok er kanskje nok n\u00e5. -La kuer og reinsdyr f\u00e5 beite og drite i fred og ro rundt hytter og parkeringsplasser.\n\n### V\u00e6r kritisk, kj\u00f8r britisk\n\n\n\nP\u00e5 Garli, der nasjonal turistvei over Valdresflye starter, stod tre utrolig flotte Minier og hadde en velfortjent pause i bakkene opp mot Jotunheimen. \u00a0\n\n### Fjellfolket p\u00e5 (poeng)tur\n\nDet er mye \"gull\" i fjellet og et poeng her, pluss\u00a0et poeng der,\u00a0kan gi\u00a0b\u00e5de god helse og mye \"respekt\".\n\n### \\-Skal du bli god p\u00e5 ski, s\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5 p\u00e5 ski.\n\n### N\u00c3\u00a5 begynner den FLOTTE skisesongen\n\n\u00c5nund Lie Byggland og Torgeir Skare Thygesen i Team Leasplan go er p\u00e5 plass med b\u00e5de \"mulla\" skjegg og movember-bart. Dessuten er Lars Berger, med tigerdrakt, p\u00e5meldt.\n\nP\u00e5 Valdresflye (1386 m.o.h.) er det mengder med sn\u00f8 og skif\u00f8re b\u00e5de i og utenfor l\u00f8ypene, og det er helt gratis \u00e5 g\u00e5 k\u00f8fritt p\u00e5 ski\\! Dronepilot K\u00e5re Weeg har laget fersk film derifra.\u00a0\n\n### N\u00e5 er alts\u00e5 galskapen i gang igjen for fullt\n\n\n\nIngenting er som sledef\u00f8re i oktober\\!\n\n### Skif\u00f8re p\u00e5 Valdresflye\n\n\n\nHan er en av de f\u00f8rste om v\u00e5ren og i \u00e5r var han ogs\u00e5 f\u00f8rstemann p\u00e5 h\u00f8sten\n\n### \"Hat\", svette og glede\n\n\n\nEn uforglemmelig flott tur, men \"hat\", svette og smerte, preget den f\u00f8rste delen av turen.\n\n### Bestemorsfanget\n\nT\u00e5ke og skyer kan ligge i dalbunnen, men som kjent s\u00e5 skinner bestandig solen over skyen.\n\nVed Bygdin, der parkeringen for dem som vil til topps p\u00e5 Bitihorn ligger, var b\u00e5de reingjeter og telemont\u00f8rer p\u00e5 plass tidlig p\u00e5 morgenkvisten.\u00a0\n\n\n\n\u00c5rets f\u00f8ste syklist p\u00e5 Nasjonal turistvei over Valdresflye var hverken p\u00e5 reingjeting eller skulle slikke sol.\n\n\n\n1500 p\u00e5 utend\u00f8rs f\u00f8rpremiere i sn\u00f8v\u00e6r 900 m.o.h. med Stellan Skarsg\u00e5rd i storform p\u00e5 lerretet i Hans Petter Moland sin film. Filmen er dedikert avd\u00f8de \"Beitost\u00f8l-gr\u00fcnder\" Steinar Hovi. Det var ogs\u00e5 velbes\u00f8kt-galleri\u00e5pning med noen av Norges aller fremste kunstnere p\u00e5 samme dag i fjell-landsbyen lengst oppe i Valdres.\n\n### \"Kraftidioten\" til Berlin, -se traileren her\n\n\n\nStore deler av actionkomedien \"Kraftidioten\" ble spilt inn p\u00e5 Beitost\u00f8len og langs nasjonal turistvei over Valdresflye i fjor vinter. \u00a0N\u00e5 skal den konkurrere om Gullbj\u00f8rnen p\u00e5 filmestival i Berlin\n\n### Steinar Hovi d\u00f8de l\u00f8rdag ettermiddag.\n\n\n\nEn av de mest markante profilene i norsk reiseliv har vandret inn i den fjellheimenen han elsket s\u00e5 h\u00f8yt; for godt \u00a0 \u00a0\n\n### Kolosale krefter i sving\n\n\n\nVed inngangen til trollenes og jotnenes rike, ved Beitost\u00f8len og Nasjonal Turistvei over Valdresflye, lengst nord i Valdres, er det b\u00e5de v\u00e5tt og t\u00f8rt \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i den historiske bua.\n\n### Om du har tid, lyst og mulighet.\n\n### Lunt og godt h\u00f8yt til fjells\n\nNord for Beitost\u00f8len i Valdres, langs den Nasjonale turistveien over Valdresflye.\n\n### Titusenvis g\u00e5r den, noen f\u00e5 l\u00f8per\n\n\n\nDet har v\u00e6rt en liten folkefest, rett nord for Valdres og Beitost\u00f8len, i himmel- og Nasjonalparkriket i V\u00e5g\u00e5 kommune sin del av den herlige Jotunheimen\\!\n\n### Grusom menneskeskapt dyretragedie i Jotunheimen\\!\n\n\n\nDet foreg\u00e5r en dyretragedie, nord for Vinstervannet i \u00a0i Jounheimen n\u00e5 (26. juni 2013). Fortsatt kan det v\u00e6re mange hardt skadde og lidende husdyr i fjellet.\u00a0**Artikkel og video inneholder sterke bilder og film av dyr som er skadet og lider etter rovdyrangrepet.**\n\n### \n\n.jpg_thumb.jpg)\n\nHelt unikt bra opplevelsesysteri med eget bryggeri og snaddermat, som ogs\u00e5 lager velsmakende og prisbel\u00f8nte kvalitetsoster\\!\n\n### Kommer p\u00e5 NRK 9. mai\n\n\n\n\u00a0For tre uker siden satt jeg i solveggen p\u00e5 Valdresflye Varndrehjem med Geir Arne Hageland. Da hadde han pigget fra Gausdal til Beitost\u00f8len, for s\u00e5 \u00e5 delta i Ridderrennet.\u00a0I fjor var den fenomenale fjellkaren og friluftsmannen p\u00e5 tur i Rondane.\n\nHKH Kronprins Haakon tok med familien p\u00e5 en liten fjelltur etter Ridderrennet 2013.\n\n### \\-Norges, om ikke verdens fineste skitur.\n\n\"Ridderrennet Orginal\" er l\u00f8ypa fra Valdresflye som er preparert og tilgjengelig for allmennheten n\u00e5. Det er ei fenomenalt flott l\u00f8ype der det f\u00f8rste \u00a0Ridderrennet \u00a0gikk i 1963. Siste gangen starten gikk her var i 1969.\u00a0\n### Fjellet er lunefullt og v\u00e6ret skifter fort.\n\n### \\-Det er jo dette her en lever for\nFjellfolk p\u00e5 belter, hjul og ski i Jotunheimen\n\n### HVITT GULL\\!\n\n\n\nP\u00e5 eksklusiv P\u00e5skefjell-tur med \"verdens triveligste\" bussj\u00e5f\u00f8r, til eventyrlig vakre og sn\u00f8dekte Valdresflye.\n\n### L\u00e5st med bom og nedsn\u00f8dd, men n\u00e5 \u00e5pner det.\n\n\n\nDet er en grunn til at noen veier fortsatt er vinterstengt i h\u00f8yfjellet 23. mars. Det er nemlig fortsatt glimrende skif\u00f8re der, selv om v\u00e5ren er kommet og k\u00e5len er plantet i Vestfold\n\n\n Landslaget sin sm\u00f8retrailer rullet inn p\u00e5\u00a0Beitos\u00f8len 7. november. P\u00e5 Valdres-Flye, noen f\u00e5 kilo- og h\u00f8ydemeter lenger opp i Jotunheimen er det\u00a0skil\u00f8ype og hvite vidder for alle\u00a0p\u00e5 \"bortoverski\"\u00a0n\u00e5. Her er fotoserie og videosnutt fra dugnaden med n\u00e6ringsliv og frivillige i aksjon i fjellet.\n\n### SKISESONGEN ER\n\n L\u00f8ypesjef Knut Aassveen p\u00e5 Beitost\u00f8len, har kj\u00f8rt opp 7. km. langrennsl\u00f8yper\u00a0p\u00e5 Valdresflye 4. november 2011\\!\n\n### Reinsanking med V\u00e5g\u00e5 tamreinlag p\u00e5 Valdresflye 2010, del 1.\nRoy Myrland har produsert og har alle rettigheter til tekst og bilder i denne artikkelen. Det var\u00a0reinsdyr som ble jaktet p\u00e5 av de f\u00f8rste som kom hit til landet for ca. 12000 \u00e5r siden. Noen av deres boplasser er funnet og dokumentert ved \"Skysletta\" i gamle Brunlanes kommune,\u00a0i forbindelse av utbygningen av den nye\u00a0E 18 mellom Larvik og Porsgrunn.\n\n\u00a0I og rundt Jotunheimen er det fire tamreinlag som\u00a0sanker inn\u00a0reinsdyr for merking og slakting n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8sten.\n\nDet er en spennende\u00a0og\u00a0uforglemmelige naturopplevelsen \u00e5 f\u00e5\u00a0observere ca. 3500 reinsdyr samles sammen\u00a0i l\u00f8pet av\u00a0en dag, av noen av Norges dyktigste reingjetere til fots og p\u00e5 hest. Dessuten var det med noen\u00a0toppdresserte gjeterhunder og en imponerende dyktig \"heli-gjeter\" og hans\u00a0\"redskap\" p\u00e5 Valdresflye midt i September\\!\u00a0\n\n### \\--\"gl\u00f8der\" av glede og er slitne, stolte og happy\n\n\"Jeg har ikke panikk, men jeg **skal** til Rondvassbu i August alts\u00e5\\!\" Dette sitatet er fra en singel voksen jente som skulle ha seg en atraktiv og sprek ektemann en gang i verden. Fjellet var hennes \"jaktmark\".\n\nDu finner ogs\u00e5 en \"halvgod forklaring\" p\u00e5 navnet Jenteheiemen i b\u00e5nn av artikkelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4551787-81ba-481b-8b36-b154af089554"} {"url": "http://www.canariajournalen.no/Musikk-og-kultur/Film/Se-filmtraileren-for-Fast-Furious-6-med-innslag-fra-Kanarioeyene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:31Z", "text": "\n\nDenne scenen i spillefilmen Fast & Furious 6 er innspilt p\u00e5 Tenerife. Foto: Universal Pictures\n\n# Se filmtraileren for Fast & Furious 6 med innslag fra Kanari\u00f8yene\n\nAv Hugo Ryvik\u00a0\\\n\n\n\nActionfilmen \"Fast & Furious 6\" ble delvis spilt inn p\u00e5 Tenerife, Gran Canaria og Fuerteventura. N\u00e5 kan du se sceneglimt fra Kanari\u00f8yene i filmens f\u00f8rste offisielle trailer.\n\n\n\nFilm om Afghanistan-krigen blir spilt inn p\u00e5 Gran Canaria\n\nFilm p\u00e5 Gran Canaria\n\nP\u00e5 Gran Canaria ble innspillinger til filmen gjort i fjellbyen Artenara. P\u00e5 Tenerife ble de fleste scenene spilt inn i Adeje.\n\nI traileren f\u00e5r du se korte glimt fra innspillingene i Tenerife:\n\nDet er ikke lett \u00e5 se at det foreg\u00e5r p\u00e5 Tenerife, men det er alts\u00e5 scener fra en motorvei med blant annet en jeep som stuper kr\u00e5ke, en tanks som knuser biler, biler som hopper gjennom luften, og en bro som raser ned p\u00e5 en bil.\n\nThe Fast and the Furious er en actionfilmserie hvor bilkj\u00f8ring st\u00e5r sentralt. Den f\u00f8rste filmen kom i 2001.\n\nStjernene i den siste filmen er Paul Walker, Vin Diesel, Dwayne \"The Rock\" Johnson og Elsa Pataky.\n\nFast & Furious 6 med scener fra Kanari\u00f8yene kommer p\u00e5 kino i mai.\n\n# Foredrag om helse og livskvalitet i Arguineguin\n\n28.02.2018 11:00\n\n\n\nSeniorakademiet arrangerer et foredrag om helse og livskvalitet av Wanja J\u00e6gersen Abad p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken i Arguimneguin.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6c3c33b-bde4-4abc-8432-e65cf1f38167"} {"url": "http://helliglykke.blogspot.com/2010/02/status-quo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:58Z", "text": "\n\n## torsdag, februar 18, 2010\n\n### Status Quo\n\n(hva betyr det egentlig??)\n\nVi er kommet til midt i uken. Helgen er over for lenge siden og kun en dag igjen f\u00f8r en kan si\u2026.. helg. (for det sier jeg om fredagen for da er det r\u00f8dvin og sjokolade om kvelden)\n\nForrige helg skulle bli en koselig og herlig helg her hos oss. Lillegutt fikk bes\u00f8k om torsdagen av et vakkert pikebarn fra \u00f8stlandet som han virkelig \"klikket\" med p\u00e5 sommerferien v\u00e5r.\n\n\n\nFredagen var vi p\u00e5 bowling og spilte to serier. Her m\u00e5 det bare fortelles at Hulemannen er flink til utrolig mye, ja nesten til alt han gj\u00f8r. \nMen bowling\u2026..: gruser vi han i. Han klarer bare ikke \u00e5 f\u00e5 seg en strike uansett hvor mye han pr\u00f8ver. Det er s\u00e5 g\u00f8y og s\u00e5 festlig og mor KOSER seg noe helt fantastisk\\!\\!\\! Her gjelder ikke tap og vinn med samme sin, men derimot vinn og gni det inn\\!\\! og tap\u2026. eksisterer ikke\u2026.\n\n> \u2026.en liten sidehistorie om bowlingen er at han vant serie nr 2 og at han faktisk fikk 2 strike\\!\\!\\! Men det snakker vi ikke s\u00e5 h\u00f8yt om og det kommer sikkert ikke til \u00e5 skje flere ganger\u2026..\n\nOm kvelden skulle mor p\u00e5 show med venninner p\u00e5 byen.\u00a0 \n \n\u00a0\u00a0 \n \nRundt 10 \u2013 15 min gikk det f\u00f8r mor m\u00e5tte L\u00d8PE ut og faktisk IKKE n\u00e5dde toalettet f\u00f8r spyspruten stod og ikke lenge etter kom det b\u00e5de her og der. (ja, ekkelt, men hvorfor legge skjul p\u00e5 noe) (men da hadde jeg n\u00e5dd toalettet, alts\u00e5\\!\\!)\n\nL\u00f8rdagen var planen at de to skj\u00f8nne barna skulle f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino, og se denne filmen:\n\n\n\nMen siden mor l\u00e5 til sengs med feber n\u00e5 og en kropp som ikke klarte \u00e5 bevege seg, og far skulle p\u00e5 fotballcup hele dagen, m\u00e5tte det avlyses\u2026. \nMen disse to vakre var sammen hele dagen, s\u00e5 film, laget morsdagskort og valentinskort, var ute og lekte og inne og koste seg. De hadde en fortreffelig dag, tror jeg.\n\nS\u00f8ndag reiste den vakre, brun\u00f8yde engelen hjem og Lillegutt syns det var dumt og savnet bes\u00f8ket sitt. \nMor l\u00e5 som et slakt, n\u00e5 p\u00e5 sofaen ikke i sengen. \n \nMandag m\u00e5tte mor v\u00e6re hjemme fra jobb. Forunderlig \u00e5 virkelig kjenne s\u00e5 tydelig p\u00e5 kroppen hvordan den trenger mat og fast f\u00f8de. Fra fredag til ut p\u00e5 mandag spiste jeg ikke, bare drakk vann. Jeg ble helt utslitt av den minste ting. Jeg gikk i dusjen og etterp\u00e5 var jeg helt utsl\u00e5tt, sliten og andpusten. PUH\u2026.\n\nMen, n\u00e5 har jeg spist bra b\u00e5de tirsdag og onsdag (er sulten hele tiden) s\u00e5 n\u00e5 kjenner jeg energien er kommet tilbake.\n\nDere vet alle at jeg elsker vinteren. N\u00e5 er det ikke lenge til jeg skal tilbringe en uke p\u00e5 fjellet med sn\u00f8, ski og forh\u00e5pentligvis FINT v\u00e6r.\n\nMen n\u00e5 kjenner jeg en liten spire inni meg. Akkurat som knoppene p\u00e5 bladene og blomstene kjenner jeg savnet og behovet for varme, sol og GR\u00d8NT gress vokser frem.\n\nSlik kan BERGEN se ut om v\u00e5ren:\n\n\n\n Lagt inn av Hellig Lykke kl. 00:08 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Torilpia18. februar 2010 kl. 13:05\n \n Huff - stakkar deg da .. verste sykdommen man kan f\u00e5 .. usj .. \n \n Bra at de yngre fant p\u00e5 andre ting slik at du fikk hvile deg og bli bra igjen. \n \n Artig \u00e5 spille bowling med deg for mannen din skj\u00f8nner jeg .. hihi .. \n \n I neste uke er det vinterferie her .. men ser ut som om uka blir stort sett som p\u00e5 vanlig vis .. skj\u00f8nt jeg trenger ikke \u00e5 vekke noen om morgenen da .. Men vet at ei viss lita fr\u00f8ken kommer til \u00e5 vekke meg tidlig allikevel ..:o) \n \n Ha en super torsdag - og ei kjempefin helg - klemmer\\!\\!\n \n2. \n \n \n Oj, s\u00e5 koselig, har ikke oppdatert meg tydeligvis, og skal vise lille flickan ;) Next time namn\u00e5 :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0141e49-b8b0-462d-bcd8-f06fde91b3bd"} {"url": "http://docplayer.me/616321-Iskald-start-pa-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:04Z", "text": "\n\n3 Vi har tilsatt 7% biodiesel i all vanlig diesel p\u00e5 alle v\u00e5re bensinstasjoner i hele Norge. 7% biodiesel er godkjent for alle dieseldrevne biler og bidrar til lavere CO2-utslipp ved bilkj\u00f8ring. Statoil var f\u00f8rst med innblanding av 5% bio diesel over hele landet, og er eneste bensinstasjonskjede i Norge som har lansert bioetanol E85 og hydrogen p\u00e5 utvalgte stasjoner. Dette er viktige tiltak for \u00e5 redusere CO2-utslippet. Innblanding av 7% biodiesel i all vanlig diesel, er enda et skritt i riktig retning.\n\n\n\n6 Skreddersydde l\u00f8sninger for legging av r\u00f8r uten \u00e5pne gr\u00f8fter GRUNDOMAT retningsstabil jordrakett for r\u00f8rdimensjoner opp til 150 mm GRUNDORAM pressing av st\u00e5lr\u00f8r med diameter opp til 2000 mm, horisontalt eller vertikalt GRUNDOBURST utskifting av gamle r\u00f8r med dimensjoner opp til 1000 mm GRUNDODRILL styrbar, horisontal boring i dimensjoner opp til 600 mm, med hydraulisk slaghammer for stenholdig jord F\u00f6ckerspreger pipe and cable plows kabelplog for pl\u00f8ying av r\u00f8r og kabler i dimensjoner opp til 225mm Prime Drilling -styrbar, horisontal boring i lengder opp til 2500 m og dimensjoner opp til 1400 mm. THE ONLY CHOICE FOR PERFECT PIPE INSTALLATIONS\n\n\n\n7 LEDER KALDSTART FOR ANLEGGSBRANSJEN Sprengkulda som preget hele landet de to f\u00f8rste ukene av det nye \u00e5ret var ikke akkurat noen lystig sesongstart for anleggsbransjen, som etter alle solemerker vil f\u00e5 mye annet \u00e5 streve med utover i m\u00e5nedene som kommer ogs\u00e5. I vanligvis vintermilde Stavanger m\u00e5tte for eksempel T. Stangeland Maskin AS permittere 70 ansatte i en lengre periode etter nytt\u00e5r p\u00e5 grunn av temperaturer s\u00e5 lave at den s\u00f8rvestlige kystregionen ikke har opplevd noe liknende p\u00e5 nesten tre ti\u00e5r. Over det \u00f8vrige S\u00f8r- og Vestlandet, hele \u00d8stlandet, Tr\u00f8ndelag og til dels Nordland har ogs\u00e5 uvanlig mange bedrifter rett og slett m\u00e5ttet gi tapt for kong Vinters ekstra utagerende vrede og permittere eller sette mannskaper til helt andre oppgaver enn \u00e5 kj\u00f8re maskiner og produsere entrepren\u00f8rarbeid. Denne kaldstarten kommer p\u00e5 toppen av en ellers tilsynelatende dyster ettervinter- og v\u00e5rsesong i markedet. Mange sm\u00e5 og mellomstore bedrifter spredt over det ganske land varsler om mer ledig kapasitet n\u00e5 enn for ett \u00e5r siden. Ordereservene er ikke akkurat s\u00e5 mye \u00e5 skryte av de heller, if\u00f8lge MEFs presentasjon av tall- og faktaunders\u00f8kelsen blant medlemsbedriftene like f\u00f8r jul. Antall anbydere per oppdrag er dessuten for tiden rekordh\u00f8yt. De st\u00f8rre bedriftene og sentralt lokaliserte bedriftene ser imidlertid langt lysere p\u00e5 situasjonen. Noen mener det hele er snakk om en n\u00f8dvendig korreksjon i markedet, mens andre antyder at det kan v\u00e6re snakk om en mer permanent endring med store og mer varige konsekvenser. Det er bare \u00e5 h\u00e5pe at det blir med frykten for permitteringer og oppsigelser blant de mindre bedriftene i m\u00e5nedene som kommer. Starten p\u00e5 det nye \u00e5ret inneb\u00e6rer ogs\u00e5 iverksetting av den nye forvaltningsreformen. Fylkeskommunene har tatt over forvaltningsansvaret for kilometer, eller 80 prosent av landets samlede riksveinett. Den overordnede politiske intensjonen er at forvaltning av veinettet gjennom desentralisering og lokale prioriteringer skal bli enda bedre tilpasset stedlige forhold ut fra forhold som bosetting, n\u00e6ringsliv og andre presserende behov. Likevel advarer mange mot at politisk kiving omkring omprioriteringer vil svekke pengebruken tiltenkt vei og veirelaterte prosjekter p\u00e5 bekostning av andre viktige fylkesstyrte samfunnsomr\u00e5der som ogs\u00e5 trenger statlig p\u00e5fyll av \u00f8konomiske midler. under oppseiling. Opposisjonen i fylkestinget vil satse ekstra p\u00e5 gang- millioner kroner i fylkesr\u00e5dmannens samlede forslag til budsjett for vei, Romerikes Blad. Opposisjonen mener fylkeskommunens frie inntekter tiltenkt. Utviklingen i Akershus gir god grunn til \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hva som skjer p\u00e5 dette omr\u00e5det i landets \u00f8vrige fylker. 7\n\n\n\n8 FRA RUMPEVASK TIL GRUVESLUSK De har g\u00e5tt fra bleieskift og rumpevask til 150 tonns dumpere - og er str\u00e5lende forn\u00f8yd med rollebyttet. I august s\u00f8kte Sydvaranger Gruve etter nye maskinf\u00f8rere, sv\u00e6rt gjerne kvinner og enda mer veldig gjerne lokalt bosatte kvinner. Og rundt om i barnehager, eldresentra og ellers i alskens d\u00e5rlig betalte kvinneyrker satt det en og an- sen:.hm...betalt utdanning, fast jobb, god l\u00f8nn, knallhard jobbing, men ogs\u00e5 mye sammenhengende fritid. Hvorfor ikke? Gruveslusk p\u00e5 heltid l\u00f8d slett ikke avskrekkende. F\u00e5 uker etterp\u00e5 har livet for mange av disse kvinnene tatt en helt annen vending. De kryper under en dumper av type Cat 777F og sjekker for oljelekkasjer og at muttere og alt annet er ettertrukket med korrekt moment. Og angrer ikke? - Overhode ikke. Dette blir spennende, smiler fem av kvinnene som g\u00e5r p\u00e5 oppl\u00e6ring i Sydvaranger Gruve. Forn\u00f8yde jenter Hilde Kristin Eriksen, Anita R\u00f8nning, Beate Berg, May- Kristin Thomassen og Wenche Fj\u00e4llstr\u00f6m begynte p\u00e5 maskinf\u00f8rerkurset sammen med tjue andre en mandag mot slutten av september. Siden den tid har de hatt sikkerhetsoppl\u00e6ring og typeoppl\u00e6ring der de har f\u00e5tt detaljkunnskaper om maskintypen de skal kj\u00f8re. Og det er en Caterpillar 777F. Neste steg i oppl\u00e6ringen var 140 timer i et fadderopplegg f\u00f8r de var klare for selvstendig arbeid som maskinf\u00f8rere, forutsatt at bedriften slapp dem gjennom n\u00e5l\u00f8yet og de selv f\u00f8lte seg trygge. Da ventet 14 dager p\u00e5 med \u00e9n uke dagskift og \u00e9n uke nattskift, og s\u00e5 en like lang fripe- 8\n\n\n\n9 riode. Kvinnene er i alderen helse- og omsorgssektoren. Tilfeldig valgt L\u00f8nna snakker de ikke s\u00e5 mye h\u00f8yt om n\u00e5r offentligheten er til stede, men konstaterer i hvert fall i p\u00e5h\u00f8r av pressen at s\u00e5 godt betalt har ingen av dem noen gang hatt. En begynnerl\u00f8nn p\u00e5 er nok n\u00e6r sannheten, antydes det. - Jeg syns dette virker utrolig spennende, sier Hilde Kristin Eriksen som smilende sier at hun har g\u00e5tt fra \u00e5 vaske rumper til \u00e5 kj\u00f8re dumper. En annen kandidat har erfaring fra salg, service og dyrlegekontor, en hjelpepleier er i ferd med \u00e5 skifte beite og ei ung jente har endt opp som maskinf\u00f8rer p\u00e5 en mer tilfeldig m\u00e5te. - Jeg s\u00f8kte egentlig om jobb som sekret\u00e6r hos Sydvaranger Gruve, forteller May-Kristin Thomassen. - Men s\u00e5 ringte de fra gruveselskapet og lurte p\u00e5 om hun syntes maskinf\u00f8reroppl\u00e6ring kunne v\u00e6re interessant. Og det h\u00f8rtes jo spennende ut, ler Thomassen. For b\u00e5de bil og motor er artig i utgangspunktet, mener hun. - Og da m\u00e5 det jo v\u00e6re enda bedre med en s\u00e5 diger maskin\\! Mannfolkjobb? Kvinnene har selvsagt gjort seg mange tanker om jobben og milj\u00f8et de kommer til \u00e5 m\u00f8te. - Og vi tror det blir knallbra. Jeg har et kjempegodt inntrykk. Det har jeg hatt helt siden jeg sto ute p\u00e5 gangen i kontorbygget i Sydvaranger Gruve og ventet p\u00e5 jobbintervju. Sikkert ti personer gikk forbi, og alle hilste enten de snakket norsk eller engelsk. Og s\u00e5nn er det ikke akkurat alle steder. Dumperne damene skal kj\u00f8re veier rundt 70 tonn, 150 tonn med fullt lass. En tung jobb for kvinner kanskje? - Det var nok tyngre arbeid der jeg jobbet f\u00f8r. Det var mannfolkjobb, det\\! Og det nye milj\u00f8et med mange mannfolk? Flere av dem har pr\u00f8vd b\u00e5de rene kvinnearbeidsmilj\u00f8er og mannsdominerte arbeidsmilj\u00f8er tidligere, og konkluderer med at en blanding av begge deler kan v\u00e6re bra. Stabilt og mykt For Sydvaranger Gruves del spesielt etter jenter og spesielt etter lokalt bosatte. \u00c5 slippe \u00e5 med betalt kost og losji har selvsagt sine \u00f8konomiske sider. De vil ha mest mulig stabil arbeidskraft, og akkurat det er gjerne folk som hentes inn fra lokalmilj\u00f8et. Og ledelsen mener det \u00e5 v\u00e6re kvinne er en langt st\u00f8rre fordel enn ulempe fordi bedriften gjerne vil ha et mer oppmyknet milj\u00f8 enn hva det kan bli p\u00e5 rene mannfolkarbeidsplasser. Bedriften s\u00f8kte i utgangspunktet etter 57 maskinf\u00f8rere. Pulje etter pulje utdannes ferdig gjennom opplegget som har kommet til i et samarbeid mellom Sydvaranger Gruve, Pon Cat og Kirkenes videreg\u00e5ende skole. Gjennom utdanningsopplegget er det s\u00f8kt dispensasjon fra kravet som i utgangspunktet stilles for \u00e5 tildeles f\u00f8rerkort klasse C. - Vi har jobbet bevisst med \u00e5 f\u00e5 kvinner til \u00e5 s\u00f8ke, og med stor vekt p\u00e5 lokalt bosatte. Kvinner kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lage et mykere milj\u00f8 p\u00e5 hvert eneste skift, forklarer oppl\u00e6ringsleder Trond Endresen i Sydvaranger Gruve. - Det var i utgangspunktet ikke spesielt mange jenter som s\u00f8kte, men vi h\u00e5per at de vi har her n\u00e5 blir forbilder slik interessante jobber, sier Trond Endresen. Tekst og foto I BIRGITTE WISUR OLSEN Denne siden: Imponert En dumper som veier 150 tonn med lass gj\u00f8r inntrykk p\u00e5 f\u00f8rstereisdamene i Sydvaranger Gruve. Bildet til venstre: Sjekkliste Beate Berg (t. v.), Anita R\u00f8nning og Hilde Kristin Eriksen f\u00e5r grundig innf\u00f8ring i Cat-dumperens underliggende hemmeligheter av maskinkyndige Stig Amundsen i Sydvaranger Gruve. 9\n\n\n\n10 MEF HAR ORDET Nytt \u00e5r nye muligheter men med m\u00f8rke skyer i bakgrunnen? Vi har allerede spist oss inn i det nye MEF-\u00e5ret. F\u00f8rste post p\u00e5 programmet er Anleggsdagene, som i \u00e5r presenteres i ny og utvidet utgave. Flere seminardeltakere og leverand\u00f8rer enn noen gang m\u00f8tes p\u00e5 Gardermoen, der Samferdselsdagen og Leverand\u00f8rmartn fortsatt utgj\u00f8r kjernen i arrangementet. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa kommer i spissen for en rekke interessante foredragsholdere. Sprengningsdagen, VA-dagen og KS-/HMS-dagen er lagt til, s\u00e5 arrangementet til sammen g\u00e5r over tre dager for de som vil ha med seg alt. For medlemsbedrifter med tariffavtale kommer Tariffkonferansen som ytterligere en dag i forkant. Tanken med denne ramme rundt aktuelle faglige temaer p\u00e5 en \u00e5rstid da mange har mindre \u00e5 gj\u00f8re. Jeg h\u00e5per \u00e5 m\u00f8te mange av dere\\! P\u00e5meldingsrutinen er ogs\u00e5 fornyet, med egen webside og kun nettbasert p\u00e5melding. Jeg h\u00e5per dere synes fornyelsen ogs\u00e5 er en forbedring\\! Etter arrangementet skal vi evaluere om omleggingen har v\u00e6rt vellykket og vurdere hvordan vi \u00f8nsker \u00e5 legge det opp i 2011, s\u00e5 jeg ber om tilbakemeldinger og innspill. \u00c5ret 2010 byr, som alle andre \u00e5r, p\u00e5 nye muligheter. Men, det m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re noen m\u00f8rke skyer i horisonten. MEF la midt i desember i fjor fram tall og fakta som kan tyde p\u00e5 at det blir en svart vinter i anleggsbransjen. Den siste kapasitetsunders\u00f8kelsen v\u00e5r viser at andelen bedrifter som venter en \u00f8kning i antall ledige hender de neste m\u00e5nedene stiger kraftig sammenlignet med tidligere m\u00e5linger. \u00e5rsaker. Det private markedet med blant annet hus- og hyttebygging er sterkt redusert, det samme er oppdrag fra industrien. N\u00e5r markedet er d\u00e5rlig opplever de minste entrepren\u00f8rene, som er underleverand\u00f8rer hos de store landsomfattende entrepren\u00f8rene, \u00e5 bli faset ut. H\u00f8sten 2009 var preget av regjeringens tiltakspakke. Deler av denne kom sent ut i markedet samtidig som fristen for ferdigstillelse var 31. desember. Mange av v\u00e5re ansatte jobbet for fullt med mye overtid i slutten av 2009 og har g\u00e5tt rett over til permittering eller er oppsagt n\u00e5 i januar. Dette vitner om d\u00e5rlig planlegging fra myndighetenes side. Markedssituasjonen er dramatisk endret, med i snitt ni konkurrenter om hver jobb mot langt f\u00e6rre tidligere. Konsekvensen blir en nedbygging av kapasiteten i en situasjon der myndighetene Vi i MEF oppfordrer myndighetene til \u00e5 gj\u00f8re sitt til \u00e5 framskynde prosjekter for \u00e5 unng\u00e5 en nedbygging av anleggsbransjen. For \u00e5 f\u00e5 dette til m\u00e5 prosjekteringskapasiteten \u00f8kes. Situasjonen for anleggsbransjen i regionene og fylkesvis er noe varierende. Mer om dette kan du lese et annet sted i denne utgaven av Anleggsmaskinen og p\u00e5 mef.no. Mitt noe forsinkede nytt\u00e5rs\u00f8nske er at v\u00e5re egne dystre sp\u00e5dommer viser seg \u00e5 ikke sl\u00e5 til med full styrke. M\u00f8t opp p\u00e5 avdelings\u00e5rsm\u00f8tene og fortell hvordan situasjonen er\\! 10\n\n\n\n11 Vi treffes p\u00e5 Anleggsdagene 2010\\! 11\n\n\n\n12 JURIDISK ADGANG TIL INNSYN I DOKUMENTENE FRA EN OFFENTLIG ANBUDSKONKURRANSE? Den nye loven om offentlighet er i disse dager ett \u00e5r gammel. Retten til innsyn i dokumenter fra offentlige anbudskonkurranser ble ved \u00e5rsskiftet 08/09 betydelig endret i forhold til tidligere praksis. Det er n\u00e5 anledning til \u00e5 begj\u00e6re innsyn b\u00e5de i innleverte tilbud/anbud og i anskaffelsesprotokollen. Inneholder tilbudet taushetsbelagt informasjon, som for eksempel enhetspriser, skal disse sladdes f\u00f8r utlevering. Deltakerne i en offentlig anbudskonkurranse har p\u00e5 ulike m\u00e5ter krav p\u00e5 informasjon om gjennomf\u00f8ringen av anbudskonkurransen. For det f\u00f8rste skal oppdragsgiver begrunne sin beslutning om hvem som er vinner av konkurransen. Alle som har deltatt i konkurransen har krav p\u00e5 en begrunnelse for valget av leverand\u00f8r. Begrunnelsen skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at vurderingene til oppdragsgiver kan etterpr\u00f8ves. Slik informasjon skal gis uoppfordret i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser. Ved deltakelse i en offentlig anbudskonkurranser vil det ofte v\u00e6re av interesse b\u00e5de hvordan eget anbud/tilbud er vurdert av oppdragsgiveren, hvordan konkurrentene er vurdert og hvordan anskaffelsesprosessen for \u00f8vrig har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt. Innsyn i saksbehandlingen vil gjerne v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 kunne vurdere om man har grunnlag for \u00e5 klage over gjennomf\u00f8ringen av en konkurranse. Tidligere var det begrenset innsynsrett i dokumentene i en offentlig anbudskonkurranse, men etter endringer i offentlighetsloven er n\u00e5 adgangen til \u00e5 f\u00e5 innsyn i sentrale dokumenter st\u00f8rre. Det kan i tillegg begj\u00e6res innsyn i dokumentene i medhold av lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 3. Utgangpunktet er at alle dokumenter til eller fra et offentlig organ er tilgjengelig for allmennheten. Likevel er det visse begrensninger i retten til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med dokumenter fra en anbudskonkurranse. For det f\u00f8rste vil innkomne tilbud kunne unntas fra offentlighet frem til konkurransen er avgjort. Konkurransen ansees \u00e5 v\u00e6re avgjort n\u00e5r beslutningen om valg av leverand\u00f8r er fattet. Det er alts\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 innsyn i konkurrentenes tilbud f\u00f8r kontrakt er inng\u00e5tt. Ogs\u00e5 anskaffelsesprotokollen er offentlig fra tidspunktet n\u00e5r leverand\u00f8r er valgt. 912D Slik du kjenner den i dag DS Med fj\u00e6rende framaksel HM Med st\u00f8rre hjul og fj\u00e6rende framaksel\\! w w w. h y d r e m a. c o m RING BJ\u00d8RN P\u00c5 C I std. utf\u00f8relse... Vegversjon\\! 12\n\n\n\n14 NYTT FRA REGIONENE Region \u00d8st Medlemsm\u00f8te 27. januar 2010 er det medlemsm\u00f8te for Hedmark og Oppland p\u00e5 Honne, Biri. Det blir gratis kurs i det nye KS-systemet. Ta med egen pc og dere vil f\u00e5 hjelp og tips etter kurset. \u00c5rsm\u00f8ter i Region \u00d8st Avd. Hedmark og Oppland februar 2010, K\u00f8benhavn Avd. Oslo/Akershus 17. februar 2010, Rica Holmenkollen Park Hotel Avd. \u00d8stfold 18. februar 2010, Thon Hotel Halden 30 \u00e5rs jubilant i R\u00e5de Graveservice AS Johnny S\u00f8rlie ble hedret for lang og tro tjeneste i R\u00e5de Graveservice A/S, p\u00e5 en tilstelning p\u00e5 Hotell City i Fredrikstad 10/ fortjenestemedalje i gull\\! P\u00e5 bildet fra venstre: Terje D. Andersen, Johnny S\u00f8rlie og Gerd Nilsen. Region Vest MEFs fortjenstmedalje i gull Stein Riise f\u00e5r overlevert MEFs fortjenstmedalje i gull av Harald Kvame fra MEF Sogn og Fjordane. MEFs fortjenstmedalje i gull til Stein Riise ble overlevert av Harald Kvame som er leder i MEF Sogn og Fjordane. Lars Kveen AS sin julemarkering p\u00e5 Hotel Loenfjord l\u00f8rdag 12.desember Stein Magnus Riise (f ) startet hos Lars Kveen som dumpersj\u00e5f\u00f8r i september Etter noen \u00e5r tok han p\u00e5 borerrigg. Etter dette kj\u00f8rte han mer eller mindre borerigg hver dag i over 12 \u00e5r, f\u00f8r han gikk over til \u00e5 kj\u00f8re gravemaskin. Stein Riise er en likandes kar som er godt likt av b\u00e5de kollegaer og oppdragsgivere. Lars Helge Kveen, daglig leder Jon Kveen \u00d8vre-Flo, Stein Riise, Harald Kvame MEF Sogn og Fjordane og styreformann Lars Kveen etter utdeling av MEFs fortjenstmedalje i gull. 14\n\n\n\n16 NYTT FRA REGIONENE Region Nord \u00c5rsm\u00f8ter MEF Region Nord 2010 Det er besluttet at \u00e5rsm\u00f8tene i MEF Region Nord avholdes som f\u00f8lger: \u00c5rsm\u00f8te MEF avd. Troms avholdes mars Arrangementssted: M\u00e5lselv Fjellandsby. \u00c5rsm\u00f8te MEF avd. Nordland avholdes mars Arrangementssted: SAS- hotellet i Bod\u00f8. \u00c5rsm\u00f8te OKAB Region Nord avholdes mars Arrangementssted: SAS- hotellet i Bod\u00f8. Erfaringskonferansen Fredag 13. november 2009 ble det arrangert en Erfaringskonferanse i forbindelse med MEF Region Nord og Statens vegvesen Region Nords Leverand\u00f8rutvikling prosjekt. Avfallsdagene 2010 Holmenkollen Park Hotel Rica Oslo mars Maskinentrepren\u00f8renes Forbund Den viktigste m\u00f8teplassen for gjenvinnings- og avfallsbransjen i Norge Effektive og hyggelige fagdager for alle som driver med innsamling, transport, behandling og gjenvinning av avfall i private bedrifter, avfallsselskap, kommuner og andre med interesse for utviklingen i avfallssektoren. Gr\u00f8nn energi og et fornybart marked Gjenvinning og kompetanseutvikling Intelligent ledelse gir muligheter for mennesker og metoder Nytt Holmenkollen nasjonalanlegg gir nye utfordringer Leverand\u00f8rmarked Sentrale leverand\u00f8rer stiller ut og presenterer sine produkter og tjenester p\u00e5 Leverand\u00f8rtorget. For p\u00e5melding og informasjon, kontakt: Maskinentrepren\u00f8renes Forbund Avd. Gjenvinning og avfallsh\u00e5ndtering Tlf: E-post: Stig Kj\u00e6rvik, regionsjef MEF Region Nord, redegjorde for bakgrunnen til dette samarbeidet mellom MEF Region Nord og Statens vegvesen, og presiserte at m\u00e5let med everand\u00f8rutviklingsprosjektet, heretter kalt LUP, er \u00e5 utvikle kompetansen i bransjen og \u00f8ke konkurransen om oppdrag for Statens vegvesen. For \u00e5 skaffe n\u00f8dvendig data til LUP ble det gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i april/ mai Stein Gunnes, sjef\u00f8konom MEF, gikk gjennom de viktigste resultatene fra denne sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Stein J. Johansen, utbyggingssjef Statens vegvesen Region Nord, fulgte opp med \u00e5 snakke om SVV\\`s erfaringer med entrepren\u00f8rene. Erfaringer fra funksjonskontrakter med Statens vegvesen ble lagt frem fra Nord-Salten Vegdrift AF ved Bj\u00f8rnar Steffensen, daglig leder for Steffensen Maskin og Transport. Roger Moe, representant fra AF Kve\u00f8yforbindelsen og AF Rv 867 Samamoan Ervik, la vekt p\u00e5 erfaringer med \u00e5 jobbe i arbeidsfellesskap p\u00e5 utbygningskontrakter for Statens vegvesen. Bes\u00f8k fra Sverige ved Per-Erik Markstr\u00f6m, regionsjef ME Region Nord, kunne berette at samme type sp\u00f8rsm\u00e5l diskuteres i b\u00e5de Norge og Sverige, og et tettere samarbeid mellom organisasjonene er \u00f8nskelig ettersom det vil v\u00e6re fruktbart for begge parter. Det mest opplagte resultatet som er fremkommet etter arbeidet som er gjort i LUP er at det er et stort behov for \u00e5 \u00f8ke entrepren\u00f8renes kunnskap om bruken av Prosesskode 1, som er Statens vegvesens standard beskrivelsestekster for vegkontrakter. For \u00e5 ta tak i dette ble det arrangert kurs i Prosesskoden i Troms\u00f8 15. desember Responsen var stor, og det stilte n\u00e6rmere 50 deltakere p\u00e5 dette kurset som ble arrangert med forelesere fra Vegdirektoratet. 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6db028f-3b75-40c4-9f55-7b8bc02ff80d"} {"url": "https://www.sintef.no/havbrukskonstruksjoner1/?previousPage=263190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:48Z", "text": "# Havbrukskonstruksjoner\n\n# Havbrukskonstruksjoner\n\nTilbake til Ekspertise\n\nVi retter oss mot markedsomr\u00e5det havbruk og har ekspertise innen hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk. SINTEF Ocean tilbyr modell- og fullskalatester, samt feltunders\u00f8kelser, og har med dette en fleksibel og unik kompetanse innen havbruk. B\u00e5de oppdrettere (operat\u00f8rer) og leverand\u00f8rindustri er i v\u00e5r kundegruppe.\n\nSINTEF Ocean performs model and full-scale testing as well as field studies, which means that we can offer flexible and unique competence in aquaculture. The supply industry and fish farmers make up much of our client group.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d41b9d64-2680-4da7-b706-fb687182be6e"} {"url": "http://oslokirken.no/arkiver/les2/article/1098501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:27Z", "text": "# 2 s\u00f8ndager om gjenopprettelse\n\n**09. Mars 2015\n\n**I de 2 siste s\u00f8ndagers gudstjenester i Restoration Oslokirken har pastor Jan-Aage undervist om \"gjenopprettelse\" (gresk:\u03b1\u03c0\u03bf\u03ba\u03b1\u03c4\u03ac\u03c3\u03c4\u03b1\u03c3\u03b7).**\n\nJan-Aage leste\u00a0Apostlenes gjerninger\u00a03:18-21 p\u00e5 begge s\u00f8ndager:\n\n> *Men slik oppfylte Gud det han hadde latt alle profetene forkynne p\u00e5 forh\u00e5nd, at hans Messias skulle lide.\u00a0Angre derfor og vend om, s\u00e5 syndene deres blir str\u00f8ket ut.\u00a0Da skal det komme tider med lindring fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus.\u00a0Han m\u00e5 v\u00e6re i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn.*\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag 1.mars var fokuset p\u00e5 prinsippet om gjenopprettelse. Gud gjenoppretter\\! Han bringer mennesker, familier, menighete, organisasjoner, byer og nasjoner tilbake til sitt opprinnelige m\u00f8nster (engelsk: \"Original design\").\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag 8.mars var fokuset p\u00e5 gjenopprettelse som en gave. Det er Guds verk, ikke v\u00e5rt eget. Vi trenger \u00e5 \"ikke komme i veien\" og la Gud gj\u00f8re sin gjerning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9e70c01-bc46-461d-8968-43e218be0d64"} {"url": "http://thedailysharkey.blogspot.com/2010/07/dagens-nyheter_27.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:20Z", "text": "Og for dere som elsker vitaminvann, s\u00e5 har jeg d\u00e5rlig nytt. Det viser seg at vitaminvann er like ille som vanlig brus. Les saken hos The Consumerist. \n \nDet viser seg at en av tre hunder er overvektige. Les hele saken hos The Guardian.\n\n10:02 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e5f47f3-a6dc-49a2-80bd-8ca9b640b421"} {"url": "http://kystradio.no/bedrift/lisens-sertifikat-og-endorsement/lisens/skjema-tegning-av-lisens/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:43Z", "text": "# Tegning av lisens\n\nAlle fiskefart\u00f8y, passasjerfart\u00f8y og de fleste andre yrkesfart\u00f8y er radiopliktige. Med radioplikten f\u00f8lger registrering/lisensieringsplikten. Merk at innsending av skjema ikke vil aktivere Inmarsat terminal. Det er et eget s\u00f8knadsskjema som m\u00e5 fylles ut for Inmarsat terminalaktivering.\n\n### Bestiller av lisensen\n\nNavn p\u00e5 bestiller av lisens\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfb4162f-2d57-4ad2-927b-5f3ec343211b"} {"url": "http://www.ptil.no/arbeidsmiljo/tilsyn-med-arbeidstakermedvirkning-i-hms-styring-hos-transocean-article8049-842.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:02Z", "text": "# Tilsyn med arbeidstakermedvirkning i HMS-styring hos Transocean\n\n#### Petroleumstilsynet (Ptil) f\u00f8rte i perioden 3.3. \u2013 21.6. 2011 tilsyn med arbeidstakermedvirkning i HMS-styring i Transocean.\n\n**Bakgrunn** \nPtil har i de siste \u00e5rene hatt s\u00e6rlig oppmerksomhet rettet mot partssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten. V\u00e5re erfaringer viser at akt\u00f8rene i norsk petroleumsvirksomhet i stor grad har p\u00e5 plass det formelle apparatet med vernetjeneste og arbeidsmilj\u00f8utvalg, mens praktiseringen av arbeidstakermedvirkning ellers er sv\u00e6rt variabel. \n \n**M\u00e5l** \nHensikten med tilsynsaktiviteten var \u00e5 verifisere om arbeidstakermedvirkning i Transocean praktiseres etter kravene i regelverket. \n \n**Resultat** \nUnder tilsynet kom det fram en uttalt vilje til \u00e5 f\u00e5 samarbeidet mellom partene til \u00e5 fungere. \n \nBedriften har fungerende arbeidsmilj\u00f8utvalg (AMU) og verneombudsordning. Det er i tillegg etablert prosedyrer og arenaer for samhandling. \n \nTransocean har flere fagforeningstillitsvalgte i full stilling og ett koordinerende hovedverneombud med minst 50 % fristilling. \n \nDet ble ikke avdekket avvik.\n\nDet ble identifisert forbedringspunkter knyttet til:\u00a0\n\n - Direkte og representativ medvirkning\n - Interne rutiner for arbeidstakermedvirkning\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96a27d98-03ed-44f4-8765-b7866c8884a7"} {"url": "http://jullaslille.blogspot.com/2011/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00095.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:30Z", "text": " \n\n## tirsdag 29. mars 2011\n\n### Dr\u00f8mmedrivhus\n\n \nDette hadde v\u00e6rt noe \u00e5 ha i en krok av en diger hage\\! Et dr\u00f8mmedrivhus fra Hartley Botanic. Det er ingen ledige kroker i hagen v\u00e5r, s\u00e5 det f\u00e5r bli med dr\u00f8mmen. \n \n \n \n\n \n\n \n \n\n## s\u00f8ndag 27. mars 2011\n\n### Gr\u00f8nt er skj\u00f8nt\n\n \n \nFor \u00e5 hjelpe litt p\u00e5 naturen slik at det blir sommer og blomstring litt raskere er det ganske smart \u00e5 starte vekstsesongen innend\u00f8rs. Aberet med \u00e5 s\u00e5 i vinduskarmen er at det tar en del plass og krever et v\u00e5kent \u00f8ye med hensyn til vanning. \n\n \n \n \nSm\u00e5 spirer trenger ogs\u00e5 masse lys for \u00e5 bli lubne og fine, derfor har jeg ventet med \u00e5 putte fr\u00f8a i jorda til n\u00e5 i mars. Men siden vi satser alt p\u00e5 en god og varm april, og ikke minst at forventningene til denne sommeren er skyh\u00f8y, ang v\u00e6ret, blir det ikke noe problem med frodige planter og overd\u00e5dig blomstring her i g\u00e5rden, nei ;) \n \n \n \n\n \nDet er vel ogs\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 vekke kompostbj\u00f8rnen v\u00e5r. Den gikk dessverre i hi da frosten kom og dekket den og adkomstveien dit med uhorvelige mengder sn\u00f8 og is.\n\n## s\u00f8ndag 20. mars 2011\n\n### Stygge, stygge mars\\!\n\n \n\n \n \n\nGuri malla s\u00e5 s\u00f8lete og f\u00e6lt det er \nute. Mars m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rets styggeste m\u00e5ned. Er det lov \u00e5 si det, at en m\u00e5ned er stygg? Det er ihvertfall skikkeligg grisete ute, m\u00f8kkete, r\u00e5tten sn\u00f8 og bl\u00f8t og ekkel hundeb\u00e6sj som dukker opp der sn\u00f8en br\u00e5ner. Veiene er lerete og fulle av str\u00f8sand, hagen er gr\u00e5 og vissen. Vi vasser i s\u00f8ledammer, og hunden m\u00e5 bades etter hver luftetur. \n \nMen s\u00e5 er det det som er s\u00e5 fint med mars da, vi vet jo at det skal bli s\u00e5 mye bedre. Sola begynner \u00e5 varme, fuglene synger, og snart titter de s\u00f8te, gule hestehovene opp fra det vissne gresset. Mars blir litt som torsdager, det kommer no' bedre snart\\! \n \n \nSOL TIL ALLE\\! \n \n \n## onsdag 16. mars 2011\n\n### rom p\u00e5 rom\n\n \n\nJeg \u00f8ver fortsatt p\u00e5 collage\\! M\u00e5 holde kunnskapen ved like :) N\u00e5 skal jeg l\u00e6re \u00e5 sette rammer rundt. Ting tar tid for en gammal skrott/hjerne... \n \nHer er et lappeteppe av bilder fra div rom i huset (uten ramme enn\u00e5, vel og merke). \n \n \n## s\u00f8ndag 13. mars 2011\n\n### Collager\n\n \n \n\n\u00c5 jobbe med Photoshop er virkelig moro, og det fine er jo at det finnes utallige og uante muligheter for hvordan fotografier kan behandles. Og det at det er s\u00e5 grusomt mange muligheter gj\u00f8r det jo ogs\u00e5 bittelitt vanskelig... \n \n \n \nJeg har brukt en promille av Photoshops muligheter i mange \u00e5r jeg, men har hatt et \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re mer. \u00c5 lage collage for eksempel. Jeg har f\u00e5tt en fin bok om digital bildebehandling, men den g\u00e5r ikke akkurat p\u00e5 detaljniv\u00e5. Jeg m\u00e5 ha en oppskrift som forteller meg n\u00f8yaktig hvilken funksjon jeg skal trykke p\u00e5 i riktig rekkef\u00f8lge. \n \n \n \nOg gjerne en forklaring p\u00e5 hvorfor ogs\u00e5 :) MEN plutselig forandrer verkt\u00f8ylinja seg, og knappene man brukte i sta er borte\\! Og s\u00e5 forteller manualen at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 flere m\u00e5ter, og s\u00e5 falle jeg av da... \nJeg har klart etter mange timer og lage et ok opplegg for collager, og jeg tror faktisk jeg skal klare \u00e5 huske hvordan jeg gjorde det ogs\u00e5\\! \n \n \n \nSiden det ikke er tegn til v\u00e5r ute i hagen er det deilig \u00e5 kunne bes\u00f8ke bildemappene sine fra tidligere sommre, og lengte til tider som snart kommer\\! Jeg tror jeg skal s\u00e5 litt i vinduskarmen i dag\\!\n\n\n\n - Marianne \n Du er velkommen til \u00e5 lese navlebeskuelser fra mitt snevre hj\u00f8rne i verden. Det er ikke de helt store tinga som skjer, men det syns jeg er helt greit\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "124ab7dc-8392-485b-8a25-8e31809cea2f"} {"url": "http://toneab.blogspot.com/2009/04/en-ufattelig-trist-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00329.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:40Z", "text": "\n\n V\u00e6r snill og respekter at **alle** bildene er min copyright / Please respect copyright on **all** photos in my blog. \n \n\n \n\n## mandag 13. april 2009\n\n### En ufattelig trist p\u00e5ske\n\n Jeg mistet pappa'n min i starten av p\u00e5sken etter kort tids sykdom - det er s\u00e5 ufattelig trist. Han som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi meg et godt og trygt liv og s\u00e5 mange fine stunder er borte, det er s\u00e5 uvirkelig. \nTiden g\u00e5r med til en masse som skal ordnes og til \u00e5 ta vare p\u00e5 moren min, s\u00e5 bloggland kommer for en tid ganske langt ned p\u00e5 listen. Derfor vil jeg takke alle som har lagt igjen ABC kommentarer og p\u00e5skehilsener - jeg har ikke ork til \u00e5 bes\u00f8ke dere akkurat n\u00e5. Men jeg kommer sterkere tilbake - det tar bare litt tid. \n*My dear father died during Easter, and I will be absent from my blog for a while to take care of my mother and arrange for everything. I will come back when time is right.*\n\nHobbyg\u00e5sa kl. \n21:40 \n\n Er 1960 model med sambo og hund. Strikking, hekling og foto er mine hobbyer for tiden, men her kan alt dukke opp... Born in 1960, have a cohab and a dog. I knit and do crochet, and I love to play with my camera.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "967bedb9-f99d-47ca-9613-2bbc7b01bdb5"} {"url": "http://docplayer.me/1876966-Sjovs-forste-fagfellevurderte-artikkel-bilag-invitasjon-til-landsmote-og-fagkonferanse-tidsskrift-for-norsk-optometri-og-synsvitenskap-med-sjovs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:37Z", "text": "\n\n2 Oppdag den toriske linsen som beveger seg mindre, slik at du kan bevege deg mer. Forskjellen ligger i v\u00e5r unike Accelerated Stabilisation-design (ASD). Til forskjell fra vanlig ballast-design motvirker ASD den naturlige belastningen ved blunking, slik at linsen ligger stabilt og raskt korrigeres tilbake dersom den skulle rotere ut av posisjon. ASD er mindre p\u00e5virket av tyngdekraften, noe som gj\u00f8r at dine pasienter kan glede seg over et skarpt og stabilt syn 1 uansett hvor aktive de er\\! I tillegg til ASD, kombinerer ACUVUE OASYS TM for ASTIGMATISM med klasse 1 UV-beskyttelse 2 senofilcon A-materialet og HYDRACLEAR Plus-teknologien. Dette har dokumentert effekt og holder \u00f8ynene friske og fuktige hele dagen. Ingen annen torisk linse byr p\u00e5 tilsvarende fordeler som ACUVUE OASYS TM for ASTIGMATISM gi dine pasienter muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve den i dag\\! Tradisjonelt ballast-design V\u00e5r unike ASD-teknologi 1) Johnson & Johnson Vision Care data i arkiv )UV-absorberende linser kan ikke erstatte UV-blokkerende \u00f8yebeskyttelse som for eksempel UV-absorberende vernebriller eller solbriller, siden de ikke dekker hele \u00f8yet og omr\u00e5det rundt. ACUVUE ACUVUE OASYS HYDRACLEAR er varemerker som tilh\u00f8rer Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2009.\n\n\n6 Nyheter Optikere kan henvise direkte til \u00f8yelege Meldingen kom som en gledelig nyhet p\u00e5 slutten av \u00e5rets f\u00f8rste styrem\u00f8te. Tekst og foto: Inger Lewandowski Klagesak om kontaktlinser Fra Etikkomiteen/ klagenemnda sak nr. 7/08 P\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste styrem\u00f8te i Norges Optikerforbund var hum\u00f8ret i utgangspunktet p\u00e5 null da man diskuterte direkte henvisningsrett. Fortsatt hadde man ikke f\u00e5tt beskjeden som man hadde ventet p\u00e5 s\u00e5 lenge og stadig blitt lovet. Mulige videre tiltak ble dr\u00f8ftet. Hva kunne man gj\u00f8re for endelig \u00e5 f\u00e5 fortgang i dette? M\u00f8tet gikk videre og andre saker ble diskutert. Da siste sak var under behandling ringte Tone Garaas-Maurdalens telefon. Oj, det er fra Helse- og Omsorgsdepartementet, fikk hun sagt f\u00f8r hun fikk forbindelsen. Styret holdt pusten. Kunne det v\u00e6re en positiv beskjed? S\u00e5 sa Tone de utl\u00f8sende ord: Ja, det er g\u00e5tt i orden, ja. Vedtaket er fattet. Og jubelen stod i taket, selv om lydniv\u00e5et var sv\u00e6rt begrenset. Tone satt jo fortsatt i telefonen. Informasjonen ble gitt om at saken ikke var offisiell f\u00f8r departementet sendte ut pressemelding, men at dette ville skje i l\u00f8pet av noen f\u00e5 dager. Og slik l\u00f8d den: Skjema for henvisning til spesialist I forbindelse med forskriftsendringene opplyser Norges Optikerforbund p\u00e5 sin hjemmeside at optikere skal bruke NAVs skjema NAV for henvisning til spesialist. Dette skjemaet finnes under skjemaer p\u00e5 medlemssidene (www. optikerne.no), og p\u00e5 NAVs hjemmesider (www.nav.no). Det som er nytt, er at pasientens f\u00f8dselsnummer skal f\u00f8res p\u00e5, og det er en egen rubrikk for ICPC-kode (diagnose). Denne rubrikken m\u00e5 fylles ut. Nederst p\u00e5 skjemaet er det henvist til en egen rekvisisjon for pasienter som ikke kan reise med ordin\u00e6r transport (trenger skyss). Denne rekvisisjonen har optikere ikke p\u00e5skriftsrett p\u00e5, s\u00e5 der m\u00e5 det henvises til det lokale NAV kontoret. ICPC kodene finnes p\u00e5 legemiddelsiden.no. Direkte henvisningsrett Optikere f\u00e5r rett til \u00e5 henvise til \u00f8yelege Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at optikere skal kunne henvise pasienter direkte til \u00f8yelege. Pasientene beh\u00f8ver dermed ikke g\u00e5 via fastlege eller lege for \u00e5 bli henvist til \u00f8yelege. Pasientene vil f\u00e5 dekket utgifter til unders\u00f8kelse og behandling hos \u00f8yelege p\u00e5 samme m\u00e5te som ved henvisning fra lege. - Endringen gj\u00f8r at folk som trenger legehjelp p\u00e5 grunn av synsproblemer raskere kommer i kontakt med \u00f8yelege. Dessuten slipper pasientene \u00e5 bruke penger p\u00e5 legebes\u00f8k og legene f\u00e5r fristilt tid til andre pasienter, sier helse- og omsorgsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen. Personer med synsproblemer kommer i hovedsak til optiker i forbindelse med unders\u00f8kelse eller kontroll knyttet til anskaffelse av briller eller kontaktlinser. Gr\u00e5 og gr\u00f8nn st\u00e6r, forkalkninger og netthinneavl\u00f8sninger er de vanligste lidelsene en optiker kan oppdage hos sine pasienter og som m\u00e5 f\u00f8lges opp av \u00f8yelege. En optiker kan ogs\u00e5 gjennom sine unders\u00f8kelser oppdage for eksempel symptomer p\u00e5 begynnende diabetes og h\u00f8yt blodtrykk. Dette gir grunnlag for henvisning til allmennlege. Informasjon etter behandling hos \u00f8yelegen vil bli sendt til henvisende behandler, enten optiker eller fastlege. Pasienten kan gi samtykke til at informasjon fra \u00f8yelege til optiker ogs\u00e5 sendes til fastlegen. (Se ogs\u00e5 lederartikkelen i dette nummeret av Optikeren) Tekst: Stein Bruun (medlem i Etikkomiteen/klagenemnda) Klageren hadde brukt formstabile kontaktlinser i 30 \u00e5r uten spesielle hendelser n\u00e5r det gjaldt skade p\u00e5 linsene. Den aktuelle hendelsen oppsto etter 9 m\u00e5neders bruk i form av en sprekk i linsen. Den ble oppdaget da linsen ble tatt opp av etuiet. Klageren henvendte seg da til sin optiker som hadde tilpasset linsene. Etter to m\u00e5neder uten \u00e5 ha h\u00f8rt noe fra linsetilpasseren henvendte klageren seg p\u00e5 nytt. Han fikk det svar at moderne formstabile linser er noe spr\u00f8ere enn tidligere, dette for \u00e5 oppn\u00e5 bedre oksygengjennomgang. Dessuten opererte innklagede med en reklamasjonsfrist p\u00e5 en m\u00e5ned for harde linser. Linsetypen, som i f\u00f8lge optikerjournalen sist ble tilpasset, var en RGP-linse av anerkjent fabrikat. Klageren godtok ikke at optikerens klagefrist var satt til 1 m\u00e5ned. Han henviste her til forbrukerkj\u00f8psloven som setter reklamasjonsfristen p\u00e5 medisinsk utstyr til 2 \u00e5r og 5 \u00e5r p\u00e5 varer som kan forventes \u00e5 vare vesentlig lenger enn 5 \u00e5r. Klageren p\u00e5pekte ogs\u00e5 at grunnen til at han benyttet formstabile linser, var den lenger levetid disse hadde i motsetning til mykere linsetyper. Etikk og klageutvalget behandlet saken i lys av forbrukerkj\u00f8psloven, 15 og 16. Disse omhandler spesielt om det foreligger mangler ved den aktuelle vare. Utvalget kom, etter gjennomg\u00e5else av sakens dokumenter, til den konklusjon at 9 m\u00e5neders bruksalder var innenfor den normale levetid for kontaktlinser av den aktuelle type. Dersom det hadde v\u00e6rt en fabrikasjonsfeil eller materialsvakhet, ville dette ha vist seg tidligere. Etikk- og klageutvalget kunne p\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende ikke gi grunnlag for \u00e5 im\u00f8tekomme klagen. 6 Optikeren 1/2009\n\n\n7 Nyheter Synsam Norge selges til Synsam Nordic Synsam Norge fikk f\u00f8rste februar i \u00e5r ny hovedaksjon\u00e6r og dermed er nok en norsk kjede p\u00e5 utenlandske hender eller kanskje ikke helt, for en del av aksjene tilh\u00f8rer fortsatt norske optikere. Tekst: Inger Lewandowski - Jeg kan bekrefte at Synsam Nordic, som eies av Synsam Sverige og det svenske finanshuset Alipes, har kj\u00f8pt Synsam Norge, sier administrende direkt\u00f8r Svein Lunde. Men de norske butikkeierne vil fortsatt v\u00e6re med som aksjon\u00e6rer i det nye selskapet. Lunde forteller at det har v\u00e6rt en lang prosess i Synsam f\u00f8r man har kommet s\u00e5 langt. Den begynte for rundt tre \u00e5r siden etter at Pearl kj\u00f8pte opp Interoptik og Specsavers ble etablert. Mange av Synsams medlemmer f\u00f8lte da et \u00f8kt press i forhold til vervekampanjer fra andre kjeder. Vi f\u00f8lte at det var riktig tidspunkt for \u00e5 begynne \u00e5 tenke andre eierkonstellasjoner og for oss var det naturlig \u00e5 tenke nordisk og \u00e5 bygge videre p\u00e5 den profilen som vi har bygd opp gjennom alle \u00e5r. Synsam Norge ble etablert for 13 \u00e5r siden og har hele tiden hatt et n\u00e6rt samarbeid med Synsam Sverige som i \u00e5r fyller hele 41 \u00e5r. Svein Lunde forteller at det var Synsam Sverige som opprinnelig tok et initiativ overfor Alipes, som er et investeringsselskap eid av Inter IKEA, IKANO og Catella Investments. IKEA er en stiftelse, som har vedtekter som sier at deler av et eventuelt overskudd skal tilbakef\u00f8res til stifteren, Ingmar Kamprad, som igjen investerer i andre selskaper. Alipes er et slikt selskap. For ca ett \u00e5r siden kontaktet Synsam Sverige og Alipes Synsam Norge, og man har n\u00e5 forhandlet fram en avtale som tr\u00e5dte i kraft 1. februar for Synsam Norge. Allerede f\u00f8r jul 2007 kj\u00f8pte Synsam Sverige og Alipes 80% av forretningene til Profil Optikk og deler av Nyt Syn i Danmark. Betyr dette at alle Synsam Norges forretninger eies av Alipes etter 1. februar? - Rundt halvparten av butikkene er kj\u00f8pt opp av Synsam Norge. De resterende fortsetter som medlemmer og som deleiere i Synsam Norge. - Vi tror at en slik frivillig kapitalkjede bygger opp under det lokale engasjementet. Vi tror rett og slett ikke p\u00e5 tvang eller p\u00e5 kontrollstyrt organisering, men satser p\u00e5 den dyktigheten som finnes lokalt, sier Lunde. Hvor mange \u00f8nsket ikke \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette? - Ingen hoppet av\\! Det var opp til den enkelte om man \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med videre, men ingen valgte \u00e5 hoppe av. Men n\u00e5 er det alts\u00e5 slik at noen har solgt og noen har ikke solgt. Hvordan er eierskapet i Synsam Norge? - De av optikerne som valgte \u00e5 selge til Synsam Norge, har alle etter eget \u00f8nske, valgt \u00e5 investere noe av pengene for salget inn i eierandeler i Synsam Norge. De som ikke har solgt, men fortsatt er medlemmer, har ogs\u00e5 valgt \u00e5 investere i eierandeler i selskapet. P\u00e5 den m\u00e5ten er alle med videre som eiere og f\u00e5r dermed del i den videre verdiskapningen. Har kjeden som m\u00e5l \u00e5 bli enda flere? - Vi \u00f8nsker \u00e5 bygge et A-lag, og vil n\u00e5r alle de andre nordiske landene er kommet med, v\u00e6re 550 forretninger fordelt p\u00e5 Norge, Sverige, Danmark og Finland. I Finland og Norge er det et vekstpotensial, mens Synsam Sverige allerede har opp mot 40% markedsandel og forretningene i Danmark har mellom 30 og 40%. Vi tror at den ideelle markedsandelen for Synsam Norge b\u00f8r ligge p\u00e5 rundt 30%. Per i dag er den p\u00e5 18%. Betyr ny eier ogs\u00e5 ny forretningsprofil? - Den profilen vi har hatt fram til n\u00e5 vil ikke bli endret, men den skal poleres og utvikles. H\u00f8y faglig standard er viktig for Synsam Norge. V\u00e5re eiere \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 helse, kvalitet og mote, og enda flere forn\u00f8yde kunder er en uttalt m\u00e5lsetting. Synsam Norge har stor tro p\u00e5 den nye eierkonstellasjonen. Med flere nordiske land p\u00e5 laget ser man muligheter for synergier, og modellen med at optikere kan v\u00e6re med \u00e5 eie og \u00e5 p\u00e5virke videre drift, tror Svein Lunde er interessant for mange. Gjennom denne organiseringen tar vi vare p\u00e5 den kunnskapen de erfarne optikerne har og kan nyttiggj\u00f8re oss deres ressurser, sier administrerende direkt\u00f8r Svein Lunde, som har stor tro p\u00e5 at Synsam Norge vil vokse i \u00e5rene som kommer. Administrerende direkt\u00f8r Svein Lunde har stor tro p\u00e5 den nye eierstrukturen, hvor ogs\u00e5 optikerne er med som deleiere. Optikeren 1/2009 7\n\n\n9 Nyheter CLEER trenger deg\\! I Optikeren nummer 7 skrev vi om CLEER-prosjektet som er opprettet for \u00e5 samle inn data som synliggj\u00f8r uheldige konsekvenser av kontaktlinsebruk. Dataene skal brukes i arbeidet for \u00e5 endre regelverket rundt salg av kontaktlinser i Europa. Prosjektet startet 1. juni 2008 og skal g\u00e5 over ett \u00e5r. Halvveis rapporteres det om at 200 optikere har rapportert inn omtrent samme antall hendelser til registeret. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 inn rundt 1000 hendelser f\u00f8r innsamlingsperioden er omme 31. mai i \u00e5r, men det er avhengig av at optikerne rundt omkring i Europa melder inn aktuelle case. G\u00e5 inn p\u00e5 NOFs hjemmeside www. optikerne.no og klikk p\u00e5 CLEER-prosjekt eller les Optikeren nr side 52 og 53 for mer informasjon. Kilde: Optometry Today En brillegod optiker Dette var overskriften p\u00e5 TV2s oppslag om optiker \u00d8ystein Dalen rett f\u00f8r jul. Bakgrunnen var at \u00d8ystein Dalen og kollega \u00d8ystein Aamodt i Ses Optikk p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo hadde besluttet \u00e5 sette av en dag i desember for \u00e5 gi ut gratis synsunders\u00f8kelser og briller til vanskeligstilte. - Mange personer g\u00e5r un\u00f8dvendig med for d\u00e5rlig syn, og verst er det for rusmisbrukere og vanskeligstilte, sa Dalen til TV2. - Dette er min ekstra julegave\\! Thale Tver\u00e5 var en av de som fikk benytte seg av tilbudet. Hun er n\u00e5 rusfri og g\u00e5r p\u00e5 subutex, men har trang \u00f8konomi og satte derfor stor pris p\u00e5 julegaven. P\u00e5 lang avstand kunne jeg ikke kjenne igjen folk p\u00e5 gata, sa hun og var godt forn\u00f8yd med at de dagene n\u00e5 er over. Kilde: TV2 Nyhetene 16. desember 2008 Nye medlemmer i ECOO Den europeiske optikerorganisasjonen ECOO fikk h\u00f8sten 2008 tre nye medlemmer, Island, Latvia og Ukraina. Totalt har den n\u00e5 medlemsorganisasjoner fra 30 land i Europa. Tekst: Inger Lewandowski En av de nye organisasjonene er Association of Opticians and Optometrists of Latvia. Presidenten er professor Vitolds Grabovskis, som ogs\u00e5 er dekan ved universitetet i Latvia. Organisasjonen ble stiftet i 1997, og den har b\u00e5de oftalmologer, optometrister og opticians blant sine 150 medlemmer. Optometriprofesjonen oppstod i Latvia etter at landet fikk tilbake sin uavhengighet i 1993, og optometristen har blitt en viktig profesjon innen f\u00f8rstelinje synshelse. Profesjonen er regulert av lov om regulering av profesjoner og av optometriprofesjonens standard. Selv om dette regelverket antyder at optometristene b\u00f8r h\u00f8re hjemme blant institusjonene innen helsesektoren, har optometristene fortsatt ikke blitt inkludert i loven om medisinsk behandling. Derfor diskuterer forbundet n\u00e5 tilf\u00f8yelser som ang\u00e5r optometriprofesjonen, med regjeringen. Optikerforbundet har formulert reguleringer vedr\u00f8rende re-sertifisering av optometrister og har begynt \u00e5 implementere disse. Optometristene har lov til \u00e5 praktisere uavhengig etter at de har f\u00e5tt sin bachelor-grad (studiene varer i tre \u00e5r) og etter at de har avsluttet det profesjonelle programmet (1,5 \u00e5rs studier). Universitetet i Latvia har allerede delt ut 80 profesjonelle diplomer. Det akkrediterte bachelorgrad-programmet ble utformet av ledende oftalmologer og l\u00e6rere ved fakultetet for matematikk ved universitetet i Latvia. Programmet nyttiggjorde seg erfaringer fra britiske og amerikanske universitet. Den st\u00f8rste del av studentenes profesjonelle program er praksis under veiledning av erfarne folk i optiske forretninger eller sykehus eller i andre kliniske institusjoner. Kilde: ECOO nyhetsbrev, desember 2008 Optometril\u00e6rere s\u00f8kes til Malawi Malawi Regional School of Optometry har nettopp blitt etablert ved Mzuzu University i Malawi. Programmet som er p\u00e5 engelsk, vil ogs\u00e5 bli tilbudt til andre land i det s\u00f8rlige Afrika som ikke har noen optometriutdanning. Hvis du er en praktiserende optometrist, l\u00e6rer eller pensjonist, hvorfor ikke ta en ny utfordring? Her har alle med litt eventyrlyst en mulighet til \u00e5 undervise i optometri i det varme hjertet av Afrika, Malawi. Interesserte m\u00e5 ha minimum en bachelor-grad i optometri og ha en spesiell interesse for \u00e5 undervise, gjerne ogs\u00e5 tidligere undervisningspraksis. Alt undervisningsmateriell skaffes av ICEE (International Centre for Eyecare Education). Ansvarsomr\u00e5det vil inkludere undervisning, klinisk arbeid og generell programkoordinering. L\u00f8nn: Seniorunderviser US dollar , juniorunderviser US dollar Reise tur/retur til Malawi, opphold og flyttebistand kan p\u00e5regnes. Ansettelse: 9. april eller snarest (kandidater vil bli vurdert fortl\u00f8pende) Ansettelsesperiode: Fleksibel For mer informasjon, vennligst kontakt Eller Diane Wallace, Global Programs Officer, International Centre for Eyecare Education, telefon: Optikeren 1/2009 9\n\n\n\n10 Nyheter Forskning p\u00e5 ferdigbriller Australske forskere som var positive til ferdigbriller, har testet dem og kommet til at sentrering er en viktig betingelse for at en brille skal kunne tolereres. Fors\u00f8kspersonene fikk en rekke problemer fordi sentreringen var gal. Tekst: Inger Lewandowski I det tyske fagtidsskriftet DOZ (Deutsche Optiker Zeitung) har Dr. W. Wesemann fra H\u00f6here Fachschule f\u00fcr Augenoptik K\u00f6ln referert en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av forskerne Renee du Toit, Jacqueline Ramke og Garry Brian, offentliggjort i det amerikanske fagtidsskriftet Optometry and Vision Science. Bakgrunnen for unders\u00f8kelsen var at forskerne mente at ferdigbriller er et ideelt korreksjonsmiddel for personer i utviklingsland med synskorreksjonsfeil. De mente at ferdigbriller med sf\u00e6riske glass er godt nok, fordi personene som foretar unders\u00f8kelsene, heller ikke kan refraksjonere helt korrekt. De antok at man vil kunne korrigere tre fjerdedeler av befolkningen p\u00e5 en grei m\u00e5te med ferdigbriller. Forskningsprosjektet Den sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen i forskningsprosjektet l\u00f8d: Hvor stor kan den prismatiske feilvirkningen v\u00e6re for at brillen fortsatt skal kunne tolereres? For \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 dette gjennomf\u00f8rte Toit og hennes kollegaer prismebelasningstester. Fors\u00f8kspersonene var emmetrope, henholdsvis korrigert ut med kontaktlinser. De fikk i tilfeldig rekkef\u00f8lge ni forskjellige briller med plan-prismatiske glass i forskjellig prismestyrke. I testbrillene var det alts\u00e5 med hensikt bygd inn en horisontal og en vertikal prismeforskjell mellom h\u00f8yre og venstre brilleglass. P\u00e5 denne m\u00e5ten simulerte man feil sentrering av brilleglassene. Fors\u00f8kspersonene m\u00e5tte bruke de ni brillene \u00e5tte timer om dagen. Hvis det oppstod ubehag f\u00f8r de \u00e5tte timene var over, fikk de avslutte fors\u00f8ket tidligere. Ved slutten av hver dag skulle fors\u00f8kspersonene evaluere toleransekriteriene. De skulle krysse av for personlig f\u00f8lt komfort p\u00e5 en skala fra 0 til 100, og de skulle vurdere hvorvidt de trodde at de ville kunne venne seg til \u00e5 bruke den brillen de hadde hatt p\u00e5. Resultater Resultatene viste at fors\u00f8kspersonene ikke kunne tolerere briller hvis den prismatiske belastningen var for h\u00f8y. Dette f\u00f8rte til en rekke ubehag, som for eksempel kvalme, uskarpt syn, forvrengt syn, svimmelhet, anstrengte \u00f8yne, gulvet synes \u00e5 v\u00e6re skjevt og problemer med \u00e5 konsentrere seg. N\u00e5r man ser p\u00e5 de prismeverdiene som mer enn 50% uttalte at de kunne venne seg til, ser man at disse stemmer nesten helt perfekt med de grenseverdiene som er oppgitt i de tyske toleransebestemmelsen i RAL-RG 915. Det som ble funnet, var en prismebelastning p\u00e5 mindre enn eller lik 0,5 cm/m for alle tre typene prismebelastning (vertikalt, utover og innover). Dr. Wesemann konkluderer med at dette betyr at selv de som er positive til ferdigbriller ikke kommer utenom det faktum at en n\u00f8yaktig sentrering er en viktig betingelse for \u00e5 kunne tolerere en brille. P\u00e5 grunn av brillebrukernes individuelle avstand mellom \u00f8ynene er ikke dette sikret n\u00e5r det gjelder ferdigbriller. Ferdigbriller og bilkj\u00f8ring At ferdigbrillene er kommet for \u00e5 bli og at de har erobret en fast plass p\u00e5 brillemarkedet, m\u00e5 vi finne oss i skriver dr. Wesemann, men forteller at han i de siste \u00e5rene har blitt kjent med personer som ogs\u00e5 bruker ferdigbrillene til bilkj\u00f8ring. Her dreier det seg om personer som tidligere var emmetrope og som i l\u00f8pet av \u00e5rene har blitt hyperope, noe som forekommer sv\u00e6rt hyppig. Disse aldershyperope sl\u00e5r fast at de ser skarpere med en ferdiglesebrille enn uten n\u00e5r de kj\u00f8rer bil. Det er ikke bekjent hvor mange som korrigerer sin feilsynthet p\u00e5 denne m\u00e5ten, men p\u00e5 dette punktet m\u00e5 v\u00e5r toleranse opph\u00f8re, skriver dr. Wesemann. Kilde: DOZ Klager p\u00e5 optikere i UK I UK la optikernes klagenemnd sist h\u00f8st fram tallene for klager i De viste at d\u00e5rlig kommunikasjon var den hyppigste grunnen til klager, mens service kom p\u00e5 andre plass. Rapporten viser videre at dagens aggressive markedsf\u00f8ring kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at det oppst\u00e5r problemer. Kj\u00f8p en, f\u00e5 en gratis er et tilbud som ofte er en kilde til uenighet, spesielt i forhold til hva det betyr. Klager har ofte g\u00e5tt ut p\u00e5 at det andre paret briller har v\u00e6rt annerledes og/eller av d\u00e5rligere kvalitet enn det f\u00f8rste. Katarakt Et annet problem har dreid seg om katarakt. Mange klager g\u00e5r ut p\u00e5 at optiker har solgt dyre briller, og at pasienten i l\u00f8pet av kort tid har hatt behov for nye glass fordi enten synet har blitt betydelig d\u00e5rligere eller at operasjon har blitt foretatt. - Mange av klagerne sier at de aldri ble fortalt at de har katarakt, sier rapporten. Sp\u00f8rsm\u00e5lene da blir om synsunders\u00f8kelsen ble gjort forsvarlig eller om det ble solgt en brille un\u00f8dig. Pasienter har rett til \u00e5 bli fortalt s\u00e5 mye som mulig om sine \u00f8yne, p\u00e5peker klagenemnda, og gir f\u00f8lgende r\u00e5d: Det er viktig at pasienten forst\u00e5r den midlertidige hjelpen man har ved briller og kostnadene involvert. Forordning av briller og linser Uenighet om produksjon og tilpassing av briller var \u00e5rsak til de fleste klagene (44%) og disse \u00f8kte med 8.7% i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Stikkord var uh\u00f8flighet, nekting av utlevering av brillesedler eller kontaktlinsespesifikasjoner og sp\u00f8rsm\u00e5l om kostnader og prising. Klager p\u00e5 multifokale linser var fortsatt den hyppigste \u00e5rsaken til klager, isolert sett. Pasienten kan ha problemer med \u00e5 venne seg til linsene, men ofte har optikeren ikke brukt nok tid p\u00e5 \u00e5 forklare bruken av slike linser, spesielt i forhold til pasientens livsstil, st\u00e5r det i rapporten. Total hadde antallet klager g\u00e5tt ned og var n\u00e5 p\u00e5 708, det laveste p\u00e5 flere \u00e5r. Kilde: Optometry Today Optikeren 1/2009\n\n\n\n11 Menestyksellinen Lo-Torque design takaa ter\u00e4v\u00e4n ja vakaan n\u00e4\u00f6ntarkkuuden Pitk\u00e4lle kehitetty asf\u00e4\u00e4rinen optiikka v\u00e4hent\u00e4\u00e4 sf\u00e4\u00e4rist\u00e4 aberraatiota Ennenkokematonta k\u00e4ytt\u00f6mukavuutta linssin alemman materiaalimassan ja ainutlaatuisen pinnan kostuvuusominaisuuksien ansiosta\n\n\n12 Nyheter - en databank for synsprofesjonene Flere enn to dusin internasjonale eksperter st\u00e5r bak ny verdensomspennende databank som ble lansert p\u00e5 Silmomessen i Paris sist h\u00f8st. Tekst: Inger Lewandowski Healthy Sight Institute er et institutt som har som form\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en ressurs som skal bist\u00e5 profesjonene til \u00e5 yte sine pasienter god livskvalitet gjennom godt syn. Instituttet ble lansert i forbindelse med Silmo-messen sist h\u00f8st og skal i f\u00f8rste fase gi informasjoner, artikler, kliniske oppdateringer og profesjonelle utdanningskurs p\u00e5 internett. Adressen er www. healthysightinstitute.org. Instituttet ledes av en verdensomspennende styringskomit\u00e9 p\u00e5 mer enn 25 internasjonale eksperter inkludert optometrist og n\u00e5v\u00e6rende president i World Council of Optometry Bob Chappell fra UK og Kovin Naidoo fra International Centre for Eyecare Education (ICEE). Instituttet har finansiell st\u00f8tte fra Transitions Optical. - Vi tror at Healthy Sight Institutes webside og ressursene som er tilgjengelige gjennom denne, vil tjene profesjonens ut\u00f8vere i hele verden ved \u00e5 v\u00e6re en sentralisert databank som presenterer troverdig helse- og synsforskning, og som tilbyr spesialisert utdanning. Intensjonen er \u00e5 utvikle og utvide sidene ved at styringskomiteen og kollegaer rundt om i verden samarbeider med \u00e5 dele kunnskap, sa Chappell i forbindelse med lanseringen. Websiden har informasjoner om emner som yrkesut\u00f8verne kan trenge, blant annet om synsskarphet, uklart syn, medisinske og kosmetiske sp\u00f8rsm\u00e5l, men ogs\u00e5 om UV-skader, \u00f8yesykdommer og yrkesrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. Den gir dessuten anbefalinger om syn for pasienter i h\u00f8yrisikogrupper. Innledningsvis vil hovedfokus ligge p\u00e5 forhold som spesielt ang\u00e5r kvinner og barn. Alt materiell kan lastes ned gratis, og bes\u00f8kende kan registrere seg slik at de mottar oppdateringer. Instituttet sikter p\u00e5 \u00e5 bli et forum som ogs\u00e5 kan brukes fagpolitisk, av industrien og av publikum. Kilde: Optometry Today Synet sjekkes gratis hjemme i stua I UK tilbyr The Outside Clinic synsunders\u00f8kelser og brilleforordning hjemme hos pasienter som har krav p\u00e5 gratis synsunders\u00f8kelser et tilbud som er b\u00e5de omfattende og seri\u00f8st. Tekst: Inger Lewandowski I UK finnes det et organisert tilbud for hjemmebes\u00f8k av optiker. Optometry Today (OT) hadde i 2008 en artikkel om det st\u00f8rste og eldste firmaet som tilbyr slike tjenester. Det har eksistert i 21 \u00e5r og kaller seg The Outside Clinic. De tilbyr gratis synsunders\u00f8kelser for dem som har rett til dette i henhold til landets helselovgivning. Ved henvendelse til klinikken eller ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 deres nettsider kan man f\u00e5 opplysninger om hvorvidt man har krav p\u00e5 dette. Syv pasienter per dag The Outside Clinic introduserte allerede i 2003 rollen som Super Optom og har hatt suksess med det. Klinikken ser det som sv\u00e6rt viktig \u00e5 kartlegge n\u00f8ye hver enkelts behov, ogs\u00e5 fordi mange pasienter har flere helseplager samtidig. Derfor ser super-optometristene aldri mer enn syv pasienter hver dag og bruker omtrent en time hos hver. For dem som har behov for briller, finnes et godt utvalg i fatninger og glass. P\u00e5 klinikkens hjemmesider, kan man finne utf\u00f8rlig informasjon. Syn kan reddes OT peker p\u00e5 viktigheten av dette arbeidet og mener at syn og kanskje til og med liv kan reddes ved \u00e5 s\u00f8rge for at eldre personer som ikke lenger kan komme til sin vanlige optiker eller fastlege, kan f\u00e5 hjemmebes\u00f8k til b\u00e5de synsunders\u00f8kelse og tilpassing av briller ved behov. I l\u00f8pet av de neste 20 \u00e5rene vil antallet personer over 85 \u00e5r fordobles, og den britiske regjeringens nye likhetslov (Equalities Bill) har som form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re aldersdiskriminering like sosialt uakseptabelt som rasisme. Norge I Norge dukker det fra tid til annen opp sp\u00f8rsm\u00e5l etter optikere som yter denne typen tjenester, men det er antagelig vanskelig \u00e5 bygge opp et tilsvarende tilbud s\u00e5 lenge synsunders\u00f8kelser til eldre i hovedsak ikke dekkes av det offentlige i Norge. Kilde: Optometry Today Optikeren 1/2009\n\n\n14 Nyheter Selvjusterende briller for fattige Atomfysikeren Joshua Silva har funnet opp en brille hvor brillestyrken kan endres ved \u00e5 fylle p\u00e5 eller redusere v\u00e6ske inne i brilleglasset. Brillene vil han distribuere til fattige over hele verden. Tekst: Inger Lewandowski Joshua Silva (62) husker f\u00f8rste gang han hjalp en mann til \u00e5 se. Det var en skredder i Ghana som ikke lenger s\u00e5 godt nok til \u00e5 tre n\u00e5la i symaskinen sin. Han var for fattig til \u00e5 ha r\u00e5d til briller eller \u00e5 g\u00e5 til optiker. Da ga Joshua Silver, atomfysiker som ogs\u00e5 underviser i optikk ved Oxford University, ham et par selvjustrende briller, og plutselig s\u00e5 han verden i krystallklart fokus. Han flirte og begynte \u00e5 sy i full fart, forteller Silver som sikter p\u00e5 \u00e5 distribuere sine spesielle briller i utviklingsland. I l\u00f8pet av neste \u00e5r \u00f8nsker Joshua Silver \u00e5 distribuere en million briller til India. Mehmood Khan, forretningsmann og aktivist, som vil hjelpe Silver \u00e5 distribuere brillene i India, sier at de vil endre livet til mange mennesker som ikke en gang vet at de kan se bedre. Totalt \u00f8nsker Silver \u00e5 levere briller til over en milliard mennesker med d\u00e5rlig syn. - I den vestlige verden bruker prosent av alle mennesker korrigerende briller, sier Silver. I mange utviklingsland er det bare rundt 5 prosent som har briller fordi mange har liten eller ingen tilgang til synshelsepersonell, og hvis de kunne bes\u00f8ke en \u00f8yelege, ville kostnadene til et par briller v\u00e6re mer enn en m\u00e5nedsl\u00f8nn. Brillene lages i Kina og er ikke pene. Mange sier de er stygge med sine tykke m\u00f8rke fatninger med runde glass. Glassene fungerer slik at jo mer v\u00e6ske som pumpes inn i en tynn sekk i plastglassene, jo sterkere blir korreksjonen. Silver har festet plastspr\u00f8yter fylt med silikonolje p\u00e5 hver av brillestengene. Brukeren fyller i eller reduserer klar v\u00e6ske med et valg p\u00e5 pumpen inntil fokuset er riktig. Etter justering fjernes spr\u00f8ytene og de tilpassede brillene er ferdig. Glassene korrigerer p\u00e5 n\u00e6rt og avstand, men ikke astigmatisme. Silver understreker at de ikke erstatter behovet for \u00e5 g\u00e5 til synshelsepersonell som kan diagnostisere helseproblemer som glaukom, diabetes og h\u00f8yt blodtrykk. Et par briller koster n\u00e5 19 US dollar, men Silver h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 prisen ned i noen f\u00e5 dollar. Hittil har han distribuert rundt briller. Til tross for sin alder (62 \u00e5r) trenger ikke Silver selv lesebriller, noe han mener kan v\u00e6re Guds m\u00e5te \u00e5 fortelle meg p\u00e5 at jeg gj\u00f8r noe bra. Han tror at den globale finanskrisen endrer m\u00e5ten folk lever p\u00e5. Jeg f\u00f8ler at folk sier, vent litt, det er et stykke arbeid som m\u00e5 gj\u00f8res i livet. Derfor tror han at tiden n\u00e5 er inne for sitt prosjekt. Kilde: washingtonpost.com NM i optometri I \u00e5r er det tredje gangen NM i optometri arrangeres, og arrangementet er i ferd med \u00e5 finne sin form. NM i optometri er en konkurranse der det kreves stor fagkunnskap for \u00e5 n\u00e5 hele veien til finalen. Tekst: Gro Vikesdal Som tidligere starter det hele med en innledende nettbasert utgave hvor ca. 75 MCQ (multiple choice questions) sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 besvares. De 30 beste vil g\u00e5 videre til en mellomrunde med ca 25 MCQ sp\u00f8rsm\u00e5l. De innledende rundene vil v\u00e6re tidsbegrenset og man \u00e5r bare ett fors\u00f8k til \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene. Finalen blir mellom de tre beste fra mellomrunden. Denne avholdes som en oppladning til l\u00f8rdagens festmiddag under fagkonferansen p\u00e5 Kongsberg april. Finalen gjennomf\u00f8res med 10 ja/nei sp\u00f8rsm\u00e5l, ved uavgjort fortsettes det med ett og ett sp\u00f8rsm\u00e5l til vi st\u00e5r igjen med \u00e5rets vinner. Premien til vinneren er gratis deltakelse p\u00e5 neste \u00e5rs fagkonferanse. Alle sp\u00f8rsm\u00e5l skal v\u00e6re direkte fagrelatert eller relatert til fagets historie. For \u00e5 delta i finalen m\u00e5 en v\u00e6re p\u00e5meldt p\u00e5 \u00e5rets Landsm\u00f8te og v\u00e6re tilstede p\u00e5 Kongsberg. Det er mulig \u00e5 takke nei til finaleplass hvis en ikke \u00f8nsker \u00e5 stille i finalen. Vi oppfordrer alle optikere til \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5rets utgave av NM i optometri, om enn ikke for \u00e5 vinne, s\u00e5 er det morsomt \u00e5 delta\\! 14 Optikeren 1/2009\n\n\n\n\n\n16 Nyheter To eller 5 \u00e5rs reklamasjonsfrist p\u00e5 briller? Etter at Forbrukertvistutvalget f\u00f8r jul falt ned p\u00e5 at briller skal ha fem \u00e5rs reklamasjonsfrist, kom forslaget til nytt EU-direktiv om to \u00e5rs reklamasjonsfrist p\u00e5 forbruksartikler som bestilt for optikerbransjen. Tekst: Inger Lewandowski I Optikeren nummer refererte vi en sak som har v\u00e6rt oppe i Forbrukertvistutvalget (FTU), hvor FTU konkluderte med at det gjelder en fem \u00e5rs reklamasjonsfrist for briller. Dette er Synsinformasjon sv\u00e6rt uenig i og Tone Garaas kunne fortelle at det ble vurdert hvordan saken skal kunne tas videre. Advokat Kari Paulsrud har i ettertid p\u00e5 vegne av bransjen v\u00e6rt i kontakt med advokater i EU og har ogs\u00e5 sendt en henvendelse til ESA, overv\u00e5kningsorganet mellom EU- og E\u00d8S-landene. Forel\u00f8pig er det ikke kommet svar p\u00e5 denne henvendelsen. Nytt forbrukerdirektiv sier to \u00e5r Mens det jobbes videre med dette fra Synsinformasjons side, kunne vi nylig lese at EU arbeider med et nytt forbrukerdirektiv som, slik vi forst\u00e5r det, skal gjelde alle forbruksvarer. Enda er direktivet ikke godkjent i EU og norske politikere g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med Forbrukerr\u00e5det for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 stoppe eller endre direktivet, blir det sagt i media. Hvorvidt det er klokt eller dumt med et direktiv som innf\u00f8rer to \u00e5rs maksimums klagerett p\u00e5 innkj\u00f8pte biler, vaskemaskiner og TV-er, skal ikke jeg uttale meg om, men direktivet vil, dersom det blir vedtatt, klart l\u00f8se v\u00e5r bransjes problem med reklamasjonsrett p\u00e5 briller. Slik forbrukermyndighetene n\u00e5 legger opp til at briller skal ha fem \u00e5rs reklamasjonsrett til tross for at produsentene kun er p\u00e5lagt \u00e5 s\u00f8rge for at de skal ha to \u00e5rs holdbarhet setter v\u00e5r bransje i en h\u00e5pl\u00f8s situasjon. Det verste scenariet Hvis fem \u00e5r reklamasjonsrett blir st\u00e5ende, er det verst tenkelige scenariet en brillefatning som inneholder nikkel, og som i henhold til EUs krav til produsentene er p\u00e5lagt \u00e5 v\u00e6re testet for to \u00e5rs bruk i forhold til nikkellekkasje. Hvis denne fatningen begynner \u00e5 lekke nikkel etter eksempelvis fire og et halvt \u00e5rs bruk, vil optikeren som selger kunne komme opp i en situasjon hvor FTU (eller rettsapparatet for \u00f8vrig) forlanger at ikke bare brillen skal erstattes, men at ogs\u00e5 brillebrukeren har krav p\u00e5 erstatning for tort og svie. Nikkelallergi er ikke \u00e5 sp\u00f8ke med\\! Optikeren har p\u00e5 sin side ikke mulighet til \u00e5 f\u00e5 dekket dette hos leverand\u00f8ren, som jo har oppfylt sine krav til holdbarhet. Om to-tre \u00e5r If\u00f8lge Forbrukerr\u00e5dets direkt\u00f8r, Randi Flesland vil det nye EU-direktivet tidligst bli norsk lov om et par-tre \u00e5r, men hun h\u00e5per at Norge sammen med den europeiske forbrukersammenslutningen BEUC vil kunne klare \u00e5 stoppe deler av direktivet. Vi p\u00e5 v\u00e5r side f\u00e5r h\u00e5pe at det nye direktivet blir st\u00e5ende p\u00e5 to \u00e5r - i hvert fall n\u00e5r det gjelder briller\\! Send klagesaker til NOFs klagenemnd\\! Generalsekret\u00e6r Tone Garaas- Maurdalen oppfordrer medlemmene til \u00e5 sende tvistesaker til NOFs klagenemnd, for \u00e5 f\u00e5 dem vurdert av fagfolk innen optometri. Tekst: Inger Lewandowski Forbrukertvistutvalget (FTU) behandlet i 2008 fire saker hvor optikere og optiske artikler og tjenester var involvert. Kun to av disse var kjente for Norges Optikerforbund f\u00f8r vi leste om dem p\u00e5 internett. Tone Garaas-Maurdalen er overrasket over at medlemmene ikke i f\u00f8rste omgang tok kontakt med Norges Optikerforbunds klagenemnd for \u00e5 f\u00e5 sakene tatt opp der. - S\u00e6rlig i saker der det dreier seg om utf\u00f8relse av optometritjenester og optiske artiklers egenskaper, mener jeg at det ville v\u00e6re en fordel \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd sakene opp mot profesjonens klagenemnd, sier hun og peker p\u00e5 at det i klagenemnda sitter optikerfaglige personer foruten advokat. En av klagesakene som ble behandlet i FTU, var nettopp en slik sak som hadde blitt behandlet av klagenemnda. Likevel ble den brakt inn for Forbrukerr\u00e5det. - Dersom avgj\u00f8relsen i NOFs klagenemnd ikke blir godtatt av en av partene, vil det naturligvis alltid v\u00e6re mulig at saken tas inn for Forbrukerr\u00e5det. Jeg tror likevel at det er en fordel at saken er blitt vurdert av personer med optikerfaglig kompetanse. I den saken du sikter til, l\u00e5 vedtaket fra NOFs klagenemnd i FTUs sakspapirer, og til tross for at FTU ikke falt ned p\u00e5 samme avgj\u00f8relse som klagenemnda, ble vurderingene som var gjort der, sett p\u00e5 og vurdert. En av dommerne i FTU var jo ogs\u00e5 enig med nemnda, mens flertallet falt ned p\u00e5 et annet standpunkt\\! De omtalte sakene er referert under Lov og rett i dette nummer av Optikeren. 16 Optikeren 1/2009\n\n, hvor FTU konkluderte med at det gjelder en fem \u00e5rs reklamasjonsfrist for\")\n\n18 Nyheter Walter Malling trapper ned Walter Malling har v\u00e6rt i optikeryrket i n\u00e6rmere femti \u00e5r. N\u00e5 trapper han ned til fordel for private sysler. Men han brenner fortsatt for brilleglasset og \u00f8yet i samspill. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Den yngre garde er n\u00e5 i ferd med \u00e5 ta over p\u00e5 Zeiss, sier Walter Malling, - s\u00e5 det er greit for meg \u00e5 trappe litt ned n\u00e5. Jeg har tatt turen opp fra Oslo Sentrum til \u00d8kern for \u00e5 f\u00e5 en prat med Walter Malling en mann som er kjent for de aller fleste i bransjen. Til og med de unge optikerne kjenner ham etter at han de siste \u00e5rene har undervist i optikk p\u00e5 Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS). - Tidligere hadde jeg en undervisningsdag per uke, og det syntes jeg ble for mye, sier han. Det betydde jo at jeg ikke kunne reise bort p\u00e5 en ukes ferie en gang, til tross for at jeg har v\u00e6rt i redusert stilling hos Zeiss de siste \u00e5rene. Likevel er han den f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme at undervisning har st\u00e5tt hans hjerte n\u00e6r i alle \u00e5r, og han brenner for brilleglass og \u00f8yet i samspill. - Dette er s\u00e5 utrolig viktig\\! Og jo mer avanserte brilleglassene blir, jo st\u00f8rre n\u00f8yaktighet kreves. Hvis dette svikter, er mye av det andre arbeidet som gj\u00f8res, bortkastet, mener han og rister litt p\u00e5 hodet over at denne delen av faget har f\u00e5tt stadig mindre undervisningstid p\u00e5 AFOS. F\u00f8r ble det jo ogs\u00e5 lagt mye mer vekt p\u00e5 anatomisk tilpassing av brillefatningen. Synd at dette nedprioriteres\\! En av de beste i Tyskland Hvordan kom du inn i optikeryrket? - Min far og bestefar var apotekere alts\u00e5 er jeg ikke arvelig belastet, ler Walter. Han forteller at systemet den gangen var slik at han ikke kunne overtatt apoteket som forfedrene hadde drevet, selv om han valgte \u00e5 studere farmasi. Men helt fra han var guttunge hadde han en gl\u00f8dende interesse for foto og film, og p\u00e5 Kongsvinger hvor han vokste opp, drev Hans Jacobsen en kombinert optikk- og fotoforretning. Jeg tr\u00e5kket d\u00f8rene ned hos Jacobsen, og fikk ham til \u00e5 med til \u00e5 lage n\u00e6rlinser til montering foran fotoapparatets linse, slik at jeg kunne ta bilder av blomster og sm\u00e5 ting p\u00e5 n\u00e6rt hold. Slik kom interessen over p\u00e5 optikk og linser, og etter at jeg var ferdig med gymnaset forh\u00f8rte jeg meg om l\u00e6rlingplass i optikerfaget hos ham. Men Jacobsen hadde en bedre id\u00e9. Han visste at det fantes en bedre utdanning i Tyskland og han foreslo at Walter skulle dra dit. Og som tenkt s\u00e5 gjort. Walter dro til Stuttgart og gikk l\u00e6retid og tok svennepr\u00f8ve etter tre \u00e5r. Det pluss praksis var opptakskravet for \u00e5 f\u00e5 starte p\u00e5 videre utdanning p\u00e5 h\u00f8gskolen i K\u00f8ln. - Ja, jeg var faktisk en flink elev, humrer han og forteller at han avla beste svennepr\u00f8ve i Baden-W\u00fcrttemberg og tredje beste svennepr\u00f8ve i Tyskland det \u00e5ret\\! Men det beh\u00f8ver du jo ikke skrive. Det virker bare som skryt\\! - Egentlig var opptakskravet i K\u00f8ln to hele \u00e5rs praksis etter svennepr\u00f8ven, men det ble gjort unntak for utenlandske studenter, og jeg hadde bare et halvt \u00e5r praksis i Berlin frem til v\u00e5ren Walter Malling forteller at han gjorde store \u00f8yne f\u00f8rste dagen han m\u00f8tte p\u00e5 skolen i K\u00f8ln. Der ble alle ropt opp og m\u00e5tte reise seg, og jammen var det ikke to norske jenter der. Det var Helen Hommerstad og Bente Gabrielsen, som siden ble min kone, forteller Walter. Allsidig praksis hos Anthony Gabrielsen F\u00f8rste februar 1969, for n\u00f8yaktig 40 \u00e5r siden, begynte han \u00e5 jobbe hos Anthony Gabrielsen som var en familiebedrift, og som forhandlet Zeiss-produkter. - Jeg synes egentlig at det er litt rart \u00e5 tenke p\u00e5, sier Walter, - den gang handlet jeg blant andre med Magne Seland og Arvid Krogh. N\u00e5 handler vi med barnebarna deres\\! Da Walter kom hjem etter utdannelsen i Tyskland, f\u00f8lte han at det var behov for mer kunnskap, og han startet opp med refraksjonskurs for kundene. Optikerne synes det var spennende og tok godt imot det. I tillegg drev han med svaksyntoptikk, og korreksjoner med kikkert- og lupebriller. - Jeg hadde et eget refraksjonsrom p\u00e5 jobben og optikerne henviste pasienter til meg. Det var utrolig \u00e5 oppleve at svaksynte fikk hjelp til \u00e5 se. Mange gr\u00e5t n\u00e5r de fikk lesesynet igjen. I tillegg til vanlig arbeid hos Anthony Gabrielsen, svaksyntoptikk og undervisning, reiste Walter av og til med koffert med brillefatninger. Det var Marwitz som var merket den gangen, forteller han. - Jeg husker godt f\u00f8rste turen med koffert p\u00e5 Vestlandet. Der bes\u00f8kte jeg optiker Solberg-Hansen, som selv noterte p\u00e5 en kladdelapp hva han skulle ha etter hvert som jeg viste fram fatningene. Da alt var gjennomg\u00e5tt ga han meg lappen og jeg tok den forn\u00f8yd med hjem til Oslo. Men det ble skrape i lakken, for Solberg- Hansen hadde forventet at jeg skulle skrive ut en skikkelig bestillingsseddel til ham og returnere den neste dag. Naturligvis hadde han allerede beklaget seg hos Anthony Gabrielsen\\! - Men det var brilleglassene som utgjorde den klart st\u00f8rste del av firmaets virksomhet den gang, forteller Walter. Spesielt hyggelig er det \u00e5 tenke p\u00e5 at vi var det f\u00f8rste privateide reseptsliperiet i verden som fikk autorisasjon til \u00e5 slipe originale Zeiss-glass med inngravert garantimerke, Salg til Zeiss - Mine svigerforeldre Dagny og Anthony Gabrielsen d\u00f8de i en alder av bare 55 og 62 \u00e5r allerede i henholdsvis 1975 og 1980, og fra 1980 tok jeg over hovedansvaret og rendyrket Zeiss-konseptet ved \u00e5 kvitte meg med mange smalere produktgrupper. Dette f\u00f8rte til at vi p\u00e5 midten av 80-tallet hadde en markedsandel p\u00e5 brilleglass p\u00e5 hele 35%. Det var tider det, smiler Walter. Da Essilor i 1987 kj\u00f8pte Aspit Optikk p\u00e5 Kongsberg, fikk Walter r\u00e5d om \u00e5 begynne \u00e5 tenke p\u00e5 salg. Etter en del vur- 18 Optikeren 1/2009\n\n\n\n19 Nyheter deringer ble derfor Anthony Gabrielsen solgt til Carl Zeiss i 1990, og Walter sluttet som daglig leder. Egentlig har jeg alltid hatt lyst til \u00e5 drive med fag. Daglig lederjobben f\u00f8rte med seg s\u00e5 mye annet som jeg ikke var s\u00e5 interessert i. Og n\u00e5 skal du g\u00e5 over i en enda mindre stilling hos Carl Zeiss Vision i Norge. Hvordan skal du f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5? - Det blir ikke vanskelig, sier Walter. F\u00f8rst og fremst har han seks barnebarn, som han \u00f8nsker \u00e5 bruke mer tid p\u00e5. Livet er mer enn optikk, smiler han. Dessuten skal han fortsatt undervise litt p\u00e5 AFOS og s\u00e5 spiller han litt piano (til husbruk, p\u00e5st\u00e5r han), har gr\u00f8nt kort i golf og nettopp luktet litt p\u00e5 curling. I tillegg setter han stor pris p\u00e5 medlemskapet i Den Norske Frimurerorden, hvor han har v\u00e6rt med siden Logen har l\u00e6rt meg mye om meg selv, og er blitt et sted der jeg kan f\u00e5 tankene over p\u00e5 andre ting som er viktige i livet, sier han. Men n\u00e5 merker jeg at han begynner \u00e5 bli ut\u00e5lmodig; han holder nemlig p\u00e5 med \u00e5 forberede foredraget han skal holde p\u00e5 Alliance Optikks medlemsm\u00f8te p\u00e5 Gardermoen om noen dager. Undervisningen slutter han nok aldri helt med, uansett hva han sier\\! Gjennom mange \u00e5r har det v\u00e6rt Walter Mallings oppgave \u00e5 dele ut Zeiss Visions pris til beste avgangsstudent p\u00e5 Avdeling for optometri og synsvitenskap. I 2007 var det Asbj\u00f8rn Junker som fikk prisen Optikeren 1/\n\n, har gr\u00f8nt kort i golf og nettopp luktet litt p\u00e5 curling.\")\n\n20 Blikkets Mexico Synssansen stimuleres i Mexico. Intense farger i utallige nyanser og bokstaver som kjemper om plassen m\u00f8ter blikket. Tekst Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar Ikke alle meksikanere har lik tilgang p\u00e5 det rike universet som finnes rundt dem. - P\u00e5 landsbygda har jeg kommet over hele familier som nesten ikke ser, forteller optometrist Cecilia Escobar G\u00f3mez. Cecilia er innehaver av Opticas America, den viktigste optikerkjeden i det s\u00f8rlige Mexico. Hun er ogs\u00e5 leder for optometristenes forening i staten Oaxaca. - Studier viser at over sytti prosent av befolkningen trenger briller, fortsetter hun. If\u00f8lge den nasjonale optometristforening bruker 15 millioner av totalt 105 millioner meksikanere briller. Antallet som lever med et diffust syn er derfor stort, og optometristene har mye jobb som venter. Optisk potpurri - Jeg skj\u00f8nner derfor ikke hvorfor det er s\u00e5 f\u00e5 optometrister, sier Cecilie. I Oaxaca kjenner hun kun til fjorten stykker. N\u00e5r en vandrer gatelangs i byene synes imidlertid virkeligheten \u00e5 v\u00e6re en annen. En beveger seg ikke mange kvartalene mellom hver gang Optica er malt p\u00e5 de tykke murveggene. - Optometristyrket er ikke beskyttet i Mexico, forklarer Cecilia. - Kvaliteten p\u00e5 tjenestene varierer derfor mye. Hvem som helst kan selge briller. Flere begynner sin optiske kunnskapskjede bak salgsdisken. Etter hvert begynner de ogs\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re synstester, og med \u00e5rene \u00e5pner de sin egen geskjeft. En annen gruppe som ofte supplerer med brillesalg, er oftalmologene. Det finnes dessuten flere optiske teknikere med en yrkesutdanning p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5. Mexicos optikerhverdag er f\u00f8lgelig variert og mangfoldig. Optometristutdanningen er fem\u00e5rig, fire \u00e5r med teori og et praksis\u00e5r. Det finnes to hovedretninger; klassisk optometri og funksjonell optometri. Per i dag tilbys utdanningen ved sju universiteter i Mexico. - Et av m\u00e5lene mine som optometristenes representant i Oaxaca, er \u00e5 f\u00e5 en optometristutdanning her, sier Cecilia. - Det er et stort behov for flere kvalifiserte personer. Hun jobber ogs\u00e5 for at bransjen skal reguleres i staten. Selv om det ikke finnes noen lovgivning p\u00e5 f\u00f8deralt niv\u00e5, har fire av de 31 meksikanske statene innf\u00f8rt krav om utdanning for \u00e5 kunne praktisere optometristyrket. Se bra for \u00e5 l\u00e6re bedre Den optiske varieteten reflekterer det meksikanske samfunnet generelt, et samfunn hvor forskjellen mellom fattig og rik er stor, og hvor optikerbutikkene glimrer med sitt frav\u00e6r i rurale str\u00f8k, like sterkt som de dominerer i de urbane. Flere meksikanere har, til tross for at de trenger briller, verken penger eller tilgang p\u00e5 optikkens tjenester. I Oaxaca finnes det et program hvor staten deler ut briller gratis. Som en del av alfabetiseringen som foreg\u00e5r, inng\u00e5r kampanjen, Se bra for \u00e5 l\u00e6re bedre. - Da de skulle l\u00e6re folk \u00e5 lese og skrive, oppdaget de at prosenten som ikke s\u00e5 godt nok, var sv\u00e6rt h\u00f8y, forteller Cecilia. L\u00f8sningen ble at de ansatte ved instituttet for voksenoppl\u00e6ring har b\u00e5de b\u00f8ker og briller med seg i bilene som kryper seg fram p\u00e5 svingete grusveier gjennom ulendt fjellandskap til avsidesliggende landsbyer. - Problemet er at det ikke tas noen synstester, fortsetter Cecilia. Brillene har forh\u00e5ndsstyrke, og det er personenes egen bed\u00f8mmelse av hvilke briller de ser bra med som avgj\u00f8r hvilken styrke de f\u00e5r. - Tiltaket er bedre enn ingen hjelp, men de b\u00f8r selvf\u00f8lgelig unders\u00f8kes av personell med optisk ekspertise, sier Cecilia. - Dette er et av flere eksempler p\u00e5 realiteten som skjuler seg bak Mexicos optometristmangel. Personene p\u00e5 alfabetiseringskursene er hovedsaklig eldre mennesker. Blant disse dominerer flere steder ideen om at det er normalt \u00e5 miste synet med alderen. - Oppe i fjellene i Oaxaca finnes det fortsatt trakom, forteller Cecilia. - Selv om den skyldes en infeksjon for\u00e5rsaket av fluestikk som kureres ved en antibiotikakur, tror folk det er viktig \u00e5 f\u00e5 barn slik at det er noen som kan passe p\u00e5 dem n\u00e5r de blir blinde. Det finnes i dag statlige programmer som tar sikte p\u00e5 \u00e5 utrydde \u00f8yesykdommer som trakom. Preventive briller De vanligste diagnosene som finnes i Mexico er n\u00e6rsynthet og astigmatisme. - Disse er lette \u00e5 korrigere. - Det er verre med trakom og gr\u00f8nn st\u00e6r, sier Cecilia. Stadig flere av Mexicos befolkning lider dessuten av diabetes, hvilket f\u00f8rer med seg ytterligere synsproblemer. Et av Cecilias mange m\u00e5l er \u00e5 informere om synshelse, et tema hun planlegger \u00e5 lage et eget informasjonshefte om. - Hele 75 prosent av problemene som for\u00e5rsaker blindhet kan unng\u00e5s hvis en passer bedre p\u00e5 synet, sier hun. Sykdommen som hyppigst f\u00f8rer til blindhet i Mexico, er gr\u00e5 st\u00e6r. En annen faktor som p\u00e5virker \u00f8yets helse er solen. Til tross for det sterke sollyset ute i Mexicos gater, er det f\u00e5 som bruker solbriller. Det er ikke kultur for dette her. - Jeg forteller alltid hvor viktig det er at folk beskytter \u00f8ynene sine mot sola, men spesielt solbriller er det mange som synes er flaut \u00e5 bruke, sier Cecilia. - Vanlige briller bruker de kun n\u00e5r de ikke har noen annen mulighet, som damene n\u00e5r de syr. Det er likevel flere som bruker briller enn tidligere. Optometristen jobber spesielt for at personer som sitter foran datamaskinen, skal begynne \u00e5 bruke briller som et preventivt virkemiddel. Prioriteten hennes er riktignok de yngste. - Alle barn burde ha briller for \u00e5 forebygge synsproblemer, mener hun. Generelt i Mexico fokuseres det mye p\u00e5 \u00e5 forebygge. Under forrige presidentperiode ble blant annet Det nasjonale r\u00e5det for prevensjon og behandling av \u00f8yesykdommer opprettet. Et av r\u00e5dets m\u00e5l er \u00e5 utrydde alle \u00e5rsakene til blindhet som det er mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med innen Optikeren 1/2009\n\n\n\n DU KAN STOLE P\u00c5 MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er s\u00f8sken. Terry har v\u00e6rt borte uten \u00e5 gi lyd fra seg, og n\u00e5 m\u00f8tes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe p\u00e5 hjertet ang\u00e5ende hans frav\u00e6renhet,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85d6b626-bf46-4c53-aa2c-dc4940991e93"} {"url": "http://www.norskespilleautomater.com/gratulerer-med-dagen-velg-et-helnorsk-nettcasino-akkurat-i-dag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:23Z", "text": "# Gratulerer med dagen \u2013 velg et helnorsk nettcasino akkurat i dag\\!\n\n\n\n**Gratulerer med dagen Norge \u2013 er det en dag i \u00e5ret man absolutt b\u00f8r velge \u00e5 spille hos et helnorsk nettcasino s\u00e5 er det iallefall i dag.**\n\nDu vil mest sannsynlig bli ekstra godt tatt vare p\u00e5 ogs\u00e5, en annen ting er at det er et veldig godt teng om du f\u00e5r en 17. Mai kampanje \u2013 da vet du nemlig at dette casinoet fokuserer p\u00e5 sine norske kunder.\n\nNoen fordeler ved \u00e5 spille hos et helt norsk nettcasino \u2013 og noen tips til hvordan du merker at casinoet er norsk:\n\n\u2013 Du f\u00e5r spesielle kampanjer og tilbud med jevne mellomrom med Norsk tema.\n\n\u2013 P\u00e5 nettsidene er det fokus p\u00e5 Norske spilleautomater som Mega Joker, Jackpot6000 og n\u00e5 i senere tid ogs\u00e5 Starburst.\n\n\u2013 Det er skrevet godt norsk, som helt klart ikke er Google Translate.\n\n\u2013 Du f\u00e5r hjelp p\u00e5 Norsk, av en nordmann b\u00e5de p\u00e5 livechat og p\u00e5 epost ved behov.\n\n\u2013 Nettcasinoet tilbyr deg raske og trygge innskuddsmetoder og kjappe og sikre uttaksmetoder.\n\n\u2013 Selskapet er p\u00e5 Norsk b\u00f8rs \u2013 per n\u00e5 finnes det kun et og det er Gaming Innovation Group som eier Guts, Rizk og Betspin.\n\n\u2013 Selskapet har et helnorsk navn, slik som foreksempel NorskeAutomater eller NorgesCasino.\n\nN\u00e5 har vi gitt deg noen veldig gode grunner til \u00e5 velge et Norsk nettcasino neste gang du velger \u00e5 spille p\u00e5 nett, dette er selvsagt i tillegg til at det er helt trygt og lovlig \u00e5 spille nettcasino i Norge \u2013 selv om staten vil ha det til at det ikke er det.\n\nDe er selvsagt ute etter \u00e5 sikre sine egne intresser, og det ligger i \u00e5 markedsf\u00f8re og drifte Norsk Tipping p\u00e5 mest mulig profitabel m\u00e5te.\n\nDet er lett \u00e5 drive profitabelt n\u00e5r man har monopol, og det er ogs\u00e5 lett \u00e5 manipulere markedet til \u00e5 tro at norske casinoer p\u00e5 nett ikke er like trygge, eller lovlige for den saks skyld. Det er heldigvis ikke sant i det hele tatt \u2013 og vi vil gi deg noen veldig gode tips til gode, trygge og lovlige Norske casino nedenfor, som b\u00e5de gir deg en velkomstbonus og eksklusive kampanjer p\u00e5 foreksempel 17. Mai. Hipp Hipp Hurra for Norge\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81168d5f-a535-4616-81e0-ff8099438c7e"} {"url": "http://xn--vrnesplass-d6a.no/family.php?database=humo1_&id=F0048&main_person=I0541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:05Z", "text": "\u200e Marit Lassesdatter Buan\u200f\u200e, datter av Lasse Larsen Buan og Marit Pedersdatter Borr\u8119\u697csen\u200f.\n\n**F\u9176dt** \u200e1755 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag, **d\u9176de** \u200e6 Apr 1837 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag\u200e, 81 eller 82 \u6c13r\n\n \n**Gift** \u200e1791 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag (gift 44 eller 45 \u6c13r) **med:**\n\n \n\u200e Eystein Jensen M\u8119\u5a04la\u200f\u200e, s\u9176nn av Jens Bersvendsen Tuset og Eli Nilsdatter R\u8119\u8d42dde\u200f.\n\n**F\u9176dt** \u200e1762 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag, **d\u9176pt** \u200e20 Mai 1762 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag, **d\u9176de** \u200e28 Jun 1836 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag\u200e, 73 eller 74 \u6c13r \nEsten Jensen Husbymo var Jens Bersvendsens nesteldste s\u8119\u8d42nn i f\u8119\u8d42rste ekteskap. \nHan var f\u8119\u8d42dt p\u8119\u697c \u8119\u85f4vre M\u8119\u5a04hla, d\u8119\u8d42pt i Lunke kirke Kristi himmelfartsdag 1762. Faddere var: Mali M\u8119\u5a04le, Gjertru Lien, Knud Lien, Kristoffer Hollen og Ingebrigt Grovold. Han ble f\u8119\u8d42dt det \u8119\u697cret hans far kj\u8119\u8d42pte M\u8119\u5a04hla. \nHan var gift med enken etter Peder Pedersen Bl\u8119\u697clappen (Husbymoen), Marit Lassesdtr. Buum. De hadde 6 barn. \n \nFra 1795 var han l\u8119\u5a04rer i Hegra. Han hadde plassen Aunet under Stokkan som arveplass. (Stokkan var tidligere presteenkesete. Hans s\u8119\u8d42nn, Peder Estensen, forteller om sin far:\"Min Fader Esten Jensen havde l\u8119\u5a04rt sig at l\u8119\u5a04se godt, og regne og skrive lidt kunde han ogs\u8119\u697c. KlokkerJens Fossing ved V\u8119\u5a04rnes havde ham undertiden til at holde skole for sig, og i 1795 blev han ansatt til Skolel\u8119\u5a04rer i Hegre sogn. Distriktet fra den nederste Gaard Holm til Meraker tilligemed andre Gaarde p\u8119\u697c den nordre Side af Stj\u8119\u8d42rdalselven og endel \u8119\u8d42verst i Forbygden. Det var den Tid ikke flere end tre Skolel\u8119\u5a04rere i Hegre, nemlig min Fader Esten Jensen og Knud og Ellev Aasveien. Den sidste blev senere L\u8119\u8d42itnant og antog tilnavnet Hegrum\"( Etter Nils V\u8119\u5a04rnes' bok \"Skolel\u8119\u5a04rer Peder Estensens Liv og Virksomhed\" s. 5). \n \nDa svigerfaren, Lasse Buum d\u8119\u8d42de 29.4.1798 bygslet Esten hans plass Aunet under Stokkan. \nI 1788 var E.J. utkommandert som kusk ved dragonene, og var med til skiftet Maashus i Gudbrandsdalen, da det blev sluttet fred og de fikk vende hjem. De var borte i 9 uker. \n \nGrunnen til at E.J. tok avskjed som skolel\u8119\u5a04rer var at han satte ungdommen til rette for deres nattel\u8119\u8d42peri. Han ble overfalt av den grunn, jfr. Nils V\u8119\u5a04rnes' bok side 28. \n \nHan var skolel\u8119\u5a04rer til 1815. Fikk av kommunen f\u8119\u8d42rst 10 spesiedaler \u8119\u697crlig i pensjon, senere 5 spd. Hustruen fikk ingen pensjon efter ham. \n \nEtter Olav R. V\u8119\u5a04rnes: Slektsbok for familien V\u8119\u5a04rnes\n\n**Barn:**\n\n1\\.\n\n\u200e Peder Estensen V\u8119\u5a04rnesmo\u200f\u200e\n\n**F\u9176dt** \u200e11 Mai 1792 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag, **d\u9176de** \u200e19 Feb 1879 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag\u200e, 86 \u6c13r \nPeder Estensen ble f\u8119\u8d42dt p\u8119\u697c plassen Bl\u8119\u697clappen (Husbymoen), hans fars plass. Kameratene kalte ham for \"Bl\u8119\u697clappgutten\", da farens plass besto av temmelig skrinn jord. Men foreldrene stod sig imidlertid riktig godt, da de \u8119\u864fg hadde plassen Aunet under Stokkan. Denne plassen brukte de til \"avlsplass\". \n \nPeder Estensens liv og virksomhet er meget interessant. P\u8119\u697c Nils V\u8119\u5a04rnes' forlag, Stj\u8119\u8d42rdalshalsen, utkom i 1904 en biografi av ham under titelen \"Skolel\u8119\u5a04rer Peder Estensens Liv og Virksomhed, samt hans Optegnelser vedkommende Stj\u8119\u8d42rdalen fra Slutningen af Aaret 1700 og ud i sisdstledne Aarhundrede\". \n \nHan var l\u8119\u5a04rer med liv og sjel omtrent hele sin levetid. Eftersom han selv sa begynte han med l\u8119\u5a04rerarbeidet alt da han var 9 \u8119\u697cr gammel. Mest hadde han sitt arbeide i \u8119\u85f4vre Stj\u8119\u8d42rdalen, hvor han holdt omgangsskole. Hver l\u8119\u8d42rdagskveld bes\u8119\u8d42kte han heimen sin p\u8119\u697c V\u8119\u5a04rnesmoen og holdt til der over helgen.\n\n\u200e Elen Eistensdatter\u200f\u200e\n\n**F\u9176dt** \u200e1793 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag, **d\u9176de** \u200e20 Sep 1797 i Stj\u8119\u8d42rdal, Nord-Tr\u8119\u8d42ndelag\u200e, 3 eller 4 \u6c13r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "666e3144-7cb8-4806-b5da-826a7d237de0"} {"url": "http://papirbloggen.blogspot.com/2006/04/ny-runde-artjournal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:35Z", "text": "Da var vi igang igjen med en ny runde i Rhonna Farrers {21}days makes a habbit-artjournal-utfordring.\n\nJeg gleder meg masse til denne runden av art-journalen.\n\nHar bestemt meg for \u00e5 benytte sjansen til \u00e5 pr\u00f8ve ut nye teknikker, leke og bare ha det MORRO med denne journalen.\n\nMin habbit m\u00e5 bli : \u00e5 glede seg over livet, de sm\u00e5 tingene i hverdagen, og det \u00e5 kunne skape noe hver dag. :-)\n\nIdag har jeg lagd blomster av b\u00e5ndrester.\n\njeg har malt p\u00e5 m\u00f8nsterpapir med akrylmaling, og skravet tekst opp\u00e5.\n\nJeg har skrevet \"art\" p\u00e5 forsiden, s\u00e5 det skal se ut som et gammelt, slitt stempel.\n\nJeg har kost meg, og hatt det G\u00d8Y.\n\nDagens glede var \u00e5 g\u00e5 gjennom det lille skogholtet p\u00e5 vei fra barnehagen, og kjenne h\u00e6rlig duft av V\u00c5R i det milde v\u00e5rregnet.\n\nHa en fortsatt god dag alle sammen.\n\n*So, here we go again. I just started my first day at Rhonnas {21}day challenge today.*\n\n*Really looking foreward to this artjournal journey. I have decided to try out some new techniques and just play and have fun doing my journal this time.*\n\n*So my new habbit wil be something like:*\n\n*Celebrate life, create art.*\n\n*Have a nice day.*\n\n* :-)* \n\n \n\n#### 9 kommentarer:\n\n - twistedsoda sa... \n I would of loved to join this quest with you once again...but I think I had a creative overload with the last one. I am going to sit back and watch the magic unfold with yours\\! (hearts)\n \n 26/4/06 1:55 a.m. \n\n - Lilli sa... \n Hi Gudrun\\! Thanks for your nice comments. I guess that while I am typing this in the evening here, you are deeply asleep, dreaming pretty dreams about flowers :) \n \n Just like you, I feel more free this time with the challenge. I am trying to relax more. \n \n :)\n \n 26/4/06 2:18 a.m. \n\n - Aashild sa... \n S\u00e5 moro \u00e5 se at du er i gang med nok en art journal, Gudrun\\! Og med et genialt fokus: Lek og moro\\! Denne gleder jeg meg til \u00e5 f\u00f8lge med i fremover :) \n \n Ha en fin dag - med s\u00e5nt v\u00e6r M\u00c5 man jo sitte inne og kose seg :) \n \n klem\n \n 26/4/06 9:31 a.m. \n\n Wow\\! Dette var gla\u00b4sider\\! Perfekt for en gr\u00e5 morgen som i dag :o) Takk for at du fikke meg til \u00e5 smile :o) Jeg er s\u00e5 fristet til \u00e5 bli med p\u00e5 denne runden men er s\u00e5 redd det vil bli for mye.... F\u00e5r tenke litt ;o) \n \n GID\\!\n \n \u00c5hhhh, Gudrun, dette var lekkert... :) S\u00e5 fint, frisk og v\u00e5rlig start p\u00e5 art journalen din. \n Jeg er ogs\u00e5 med p\u00e5 denne runden, men jeg har ikke f\u00e5tt lastet opp bidraget enn\u00e5. \n \n H\u00e5per det er greit at jeg henter mye inspirasjon fra det du laget. \n \n :) :) :)\n \n beautiful work.\n \n## Gudrun Loennecken\n\nBusy mom to 4 wonderful kids. Live in a old, wooden, yellow house in Oslo, the capital of Norway. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c15e33bb-04c8-4ce7-aa86-6f40c69c480e"} {"url": "https://bypakka.no/Aktuelt/Samkjoerer-til-jobb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:15Z", "text": "# Samkj\u00f8rer til jobb\n\n Birgitte Finne H\u00f8if\u00f8dt \n\n\\- Samkj\u00f8ring til jobb er b\u00e5de hyggelig, praktisk og nyttig rent \u00f8konomisk, sier Ingjerd Michaelis som nesten hver dag plukker opp kollegaen Marit Torsnes p\u00e5 Heistad i Porsgrunn.\n\n\\-Marit, som ikke har lappen, kan trafikkreglene bedre enn meg og passer p\u00e5 at jeg overholder fartsgrensene, ler Ingjerd Michaelis.\n\nBegge jobber p\u00e5 Borge skole i Porsgrunn.\n\n\\-\u00c5 ikke ha sertifikat har aldri v\u00e6rt noe problem. Mitt motto er: Det g\u00e5r alltid en buss, sier Torsnes.\n\nHun medgir at det likevel er mer behagelig \u00e5 sitte p\u00e5 med kollega Ingjerd, og sparer ogs\u00e5 en del tid p\u00e5 det.\n\n**Kj\u00f8rt sammen i seks \u00e5r**\n\n\u00a0I seks \u00e5r har Torsnes v\u00e6rt passasjer og kj\u00f8rt med sin kollega som bor i Langesund. Hver morgen st\u00e5r hun klar p\u00e5 Statoil-stasjonen p\u00e5 Heistad.\n\n\\-Flere i samme bil sparer jo milj\u00f8et ogs\u00e5, i tillegg til at det er trivelig, sier hun.\n\nSj\u00e5f\u00f8ren har ikke bare gleden av en god kollega i bilen, hun f\u00e5r ogs\u00e5 lavere utgifter.\n\n**Sparer penger**\n\n\\-Jeg har beregnet at mine m\u00e5nedlige bilutgifter ligger p\u00e5 i underkant av 1800 kroner i m\u00e5neden. Marit betaler 500 i m\u00e5neden til meg.\n\nI en periode f\u00f8r Michaelis kj\u00f8pte bil pleide hun \u00e5 ta buss til jobb fra Langesund.\n\n\\-Det beste med bussen er at det er deilig \u00e5 slappe av mens man blir transportert. Aller helst kunne jeg ha tenkt meg en bybane, men det blir vel bare med et \u00f8nske.\n\n\\-N\u00e5r bommene kommer har jeg vurdert \u00e5 g\u00e5 over til buss. Da jeg tok bussen f\u00f8r kostet det 700 kroner for m\u00e5nedskortet, mens n\u00e5 koster det bare 400. Men kollega Marit sier hun mer enn gjerne bidrar med mer n\u00e5r bommene kommer, s\u00e5 da blir det nok samkj\u00f8ring til h\u00f8sten ogs\u00e5, sier hun.\n\n**Godt kjent**\n\nEn periode var de ogs\u00e5 tre kollegaer p\u00e5 Borge skole som kj\u00f8rte sammen til jobb.\n\n\\-Vi er samkj\u00f8rte som mennesker ogs\u00e5. Skravler eller holder munn. Bilturene til og fra jobb har gjort at vi er blitt godt kjent, sier Ingjerd.\n\nMin bilfrie dag\n\nPublisert: 08. februar 2016 - Birgitte Finne H\u00f8if\u00f8dt\n\n**Fakta Bypakke Grenland**\n\n - Totalt skal det investeres 2,67 mrd. kroner\n - Prosjektene omfatter veg, buss, gang/sykkel, trafikksikkerhet og bymilj\u00f8\n - M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re Grenland til et bedre sted \u00e5 bo og arbeide\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46499b61-a333-443a-bf07-9232654fed7e"} {"url": "http://www.panna.no/panna/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:03Z", "text": "# Panna 1v1\n\n## PANNA 1v1 Cup\n\n## \u00a0NM: Stab\u00e6k, 18. Juni. P\u00c5MELDING: email@example.com\n\n**\u00a0Panna = Luka = Tunnel**\n\nPanna (sl\u00e5 tunnel) er et ord fra Surinam som dukket opp i gatene i Nederland \nog har gjort landet til en pioner innen internasjonal Panna Street Football.\n\nPanna g\u00e5r ut p\u00e5 \u00ab\u00e5 drite hverandre ut\u00bb i en vennlig tone. \nEn panna er \u00e5 sl\u00e5 tunnel p\u00e5 motstanderen. Spiller du ballen mellom motstanderens \nbein scorer du m\u00e5l i Panna Knock out som betyr det samme som \u00e5 vinne kampen. \nDette krever h\u00f8y grad av fart, dyktighet, timing og ballkontroll.\n\nPanna er en \u00abcrowd pleaser\u00bb, det er spennede, skjer raskt og handler om individuelle \nferdigheter, litt p\u00e5 lik linje som skateboard, street basket, snowboard osv.\n\nPanna spilles oftes \u00ab1 on 1\u2033,\u00a0 \u00ab2 v 2\u2033 eller \u00ab3 v 3\u2033, det kan spilles overalt, men aller morsomst \ner det \u00e5 spille i v\u00e5r oppbl\u00e5sbare Panna Arena.\n\nPanna er stort i bl.a. Nederland, Belgia, Frankrike, Spania og Danmark.\n\n**Hvorfor?**\n\n - Streetwise\u2026det er p\u00e5 gata det skjer, ikke s\u00e5 mye regler og voksen styring.\n - Sosialt\u2026som basketball, skateboard, breakdance osv, m\u00f8tes og har det g\u00f8y\n - Lavterskel\u2026alle kan spille\n\n**Hvordan kan den \u00abkonservative\u00bb fotballen nyte godt av dette?**\n\n - Tilrettelegge med \u00abprofft utstyr\u00bb slik at det blir en Arena, ala skateparker \n osv da vil barn og ungdom melde seg inn i klubbene, gjerne med st\u00f8tte fra kommuner.\n - Barn og unge f\u00e5r bedre teknikk og fotball forst\u00e5else\n - \u00d8kt underholdingsniv\u00e5, trekke tilskuere.\n - \u00d8kt aktivitetsniv\u00e5 blant barn og unge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "136f9362-7dee-4bb7-93f7-a0b97ebf2b3d"} {"url": "https://ebokhyllami.blogspot.com/2015/02/gavalda-howey-og-kepler-en-gatemix.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:02Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 8. februar 2015\n\n### Gavalda, Howey og Kepler - en gatemix\n\nJeg har lest tre b\u00f8ker i rask rekkef\u00f8lge. Alle tre var bra, hver p\u00e5 sin m\u00e5te. En sci-fi, en fransk romanforfatter (\\!) samt hypnosekrim fra Kepler-paret. Jeg leser ihvertfall variert, det skal jeg ha. \n \n\n\n\nBoka jeg ble mest overrasket over var nok *Eg elska ho* av Anna Gavalda. Et s\u00e5kalt bokhyllefyll som har ventet p\u00e5 en regnv\u00e6rsdag. Av en eller annen \u00e5rsak s\u00e5 har jeg nemlig aldri v\u00e6rt s\u00e6rlig glad i franske forfattere, og da spesielt kvinnelige, franske forfattere. Jeg m\u00e5 ha v\u00e6rt usedvanlig uheldig i utvelgelsen av b\u00f8ker, for Gavalda var ihvertfall noe helt for seg selv. *Eg elska ho* er ei gripende lita bok som handler om en svigerfar og ei svigerdatter som i utgangspunktet ikke har hatt s\u00e6rlig god kontakt. Handlingen i boka g\u00e5r kun over ett d\u00f8gn, og i l\u00f8pet av dette d\u00f8gnet blir svigerdatteren kjent med sin tidligere kalde og avstandskrevende svigerfar p\u00e5 en hel annen m\u00e5te. For f\u00f8rste gang forteller han om seg selv, om livet sitt, om sin f\u00f8rste kj\u00e6rlighet til henne han ikke kunne f\u00e5 og hvorfor livet - og han - er blitt som han er. Det er ei nydelig lita bok om kj\u00e6rlighet, \u00e6rlighet og savn og viser med all tydelighet menneskets tvil og svakhet n\u00e5r det kommer til de store valgene i livet. \n \nTove Bakke har oversatt *Eg elska ho* til nynorsk. Et s\u00e6rdeles heldig sjakktrekk. Nynorskvalget forsterker ihverfall for meg b\u00e5de snevet\u00a0av melankoli som ligger over historien og h\u00e5pet og kj\u00e6rligheten som forfatteren uttrykker b\u00e5de for svigerfaren og svigerdatteren. Forfatteren har skrevet nesten hele historien som en serie dialoger, bunnsolide og troverdige dialoger mellom to oppriktig \u00e6rlige mennesker. Derfor er det en historie jeg tror p\u00e5. Derfor er det en historie som beveger meg. Anbefales\\! \n \n\n\n\n*Silo* er f\u00f8rsteboka i en trilogi fra Hugh Howey, og den f\u00f8yer seg pent inn i rekken av dystopiske trilogier som *Hunger Games, Divergent* og *Maze Runner* seriene. Man skulle nesten trodd at etter jeg ble s\u00e6rdeles skuffet over avslutningen p\u00e5 *Divergent*-serien s\u00e5 burde jeg holde meg for god for \u00e5 styrte rett inn i en ny dystopi, men neida. Til tross for advarselstrekant fra samboen s\u00e5 gikk jeg igang. Hva hadde jeg \u00e5 tape? Sv\u00e6rt lite viste det seg\\! Nok engang har jeg lest ei god f\u00f8rstebok. Historien handler i grove trekk om et landskap som etter en krig (eller ulykke) ligger \u00f8de pga giftig luft. Her eksisterer det et samfunn i en gigantisk underjordisk silo. Et samfunn med regler og skoler, sheriff og borgermester, etasjer med landbruk og medisin og etasjer med mennesker i forskjellige sosiale lag. Verden utenfor er utilgjengelig og utsikten ut dit er begrenset til noen kamera som prosjekterer det \u00f8de landskapet p\u00e5 skjermer i den \u00f8verste etasjen i siloen. Det er ulovlig \u00e5 snakke om verden utenfor, men det er alltid noen som t\u00f8r \u00e5 h\u00e5pe og dr\u00f8mme om at det engang vil bli mulig \u00e5 slippe ut. Dr\u00f8mmerne er imidlertid farlige, for de kan oppigle til oppr\u00f8r. Og straffen for enhver forbrytelse mot reglementet er at overtrederne virkelig f\u00e5r det de \u00f8nsker seg, nemlig komme ut. Der d\u00f8r de, og det vet de.\u00a0 Juliette er en dr\u00f8mmer, hun forbryter seg mot siloens reglement, blir satt i fengsel og f\u00e5r sin straff. Hun havner som alle de andre forbryterne utenfor siloens beskyttelse. Der forsvinner hun imidlertid fra kameraene. Hun segner ikke sammen og d\u00f8r. Hvor ble hun av? Finnes det et h\u00e5p likevel? Eller er hun d\u00f8d som alle de andre? \n \nJeg kan ikke si annet enn at jeg slukte denne f\u00f8rsteboka (ogs\u00e5). Konseptet er vel kanskje ikke helt nytt, samfunnet minner til tider om sisteboka i Hunger Games hvor ogs\u00e5 de bor i en sv\u00e6r bunkers under jorden. Men det er noe mer her. Et spenningsmoment som jeg ikke vil avsl\u00f8re, og som gjorde at jeg l\u00e5 med nesa klistret til alle av de 527 sidene. Her tror jeg at jeg m\u00e5 angripe bok 2 i serien p\u00e5 engelsk. *Silo* fikk jeg nemlig av Bazar forlag og neste oversatte bok kommer ikke f\u00f8r 2016... Anbefales s\u00e5 absolutt for dem som like dystopier\\! \n \n\n\n\nSiste bok ut i trekl\u00f8veret er ei bok jeg igrunnen hadde bestemt meg for ikke \u00e5 lese. Jeg ble nemlig skuffet av sisteboka til Kepler, *Stalker*. *Sandmannen* var imidlertid utrolig bra, men de fleste som har omtalt Kepler-b\u00f8kene har sagt at de har skrevet seg bedre og bedre. *Hypnotis\u00f8ren* er nemlig f\u00f8rsteboka med kriminaletterforskeren Joona Linna. Igjen ble jeg positivt overrasket. Dette var spennende krim\\! Forlaget sier selv om boka: Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet p\u00e5 to ulike \u00e5steder. S\u00f8nnen er s\u00e5 vidt i live. Noen har \u00e5penbart \u00f8nsket \u00e5 utslette hele familien. Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en s\u00f8ster, forst\u00e5r han viktigheten av \u00e5 finne henne f\u00f8r morderen gj\u00f8r det. For \u00e5 kunne avh\u00f8re s\u00f8nnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til \u00e5 hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt l\u00f8fte om aldri mer \u00e5 praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.\u00a0 \n \nEgentlig f\u00f8lger vi to tilsynelatende parallelle plott i boka, men etterhvert s\u00e5 viser det seg at de kanskje kan ha en forbindelse? I tillegg til at plottene er spennende s\u00e5 gj\u00f8r Kepler en god jobb med \u00e5 bygge karakterene troverdige, da spesielt Joona Linna og Erik Maria Bark. Det blir som vanlig med Kepler avdekket grusomme detaljer utover i historien - jeg har enn\u00e5 ikke lest ei Keplerbok som ikke tidvis velter seg i vold - men denne beveget seg innafor til en forandring. Kanskje fordi den er den f\u00f8rste i serien? God historie, god oppbygning, gode karakterer og nesten ikke for spekulativt gj\u00f8r at dersom jeg hadde gitt krimb\u00f8ker terningkast s\u00e5 ville den havnet p\u00e5 en 4'er. Absolutt verd \u00e5 lese\\! P\u00e5skekrim kanskje? \n \nJeg er igang med Karen Blixen og en Hemingway biografi allerede. N\u00e5 m\u00e5 snart regnet stoppe s\u00e5 jeg f\u00e5r gjort noe annet enn \u00e5 lese :-) \n \n \n| |\n| ***Blue Jay i den japanske blodl\u00f8nnen p\u00e5 terrassen. Et fantastisk fargebombe\\!*** |\n\n \n08:05 \n\n#### 17 kommentarer:\n\n1. \n \n Anita Ness8. februar 2015 kl. 15:09\n \n Har enda ikke lest noe Gavalda, og kanskje skal jeg lse Silo, hvis/n\u00e5r jeg f\u00e5r tak i den. Men jeg har hylleb\u00f8ker p\u00e5 vent, mange, og noen nye ogs\u00e5. Mye bra i oml\u00f8p. \n Trur eg. \n Ang Hypnotis\u00f8ren og det du skriver om volden i den- s\u00e5 er det endig \u00e5 tenke p\u00e5 at da Hypnotis\u00f8ren kom var det nettopp all den grusomme volden som ble p\u00e5pekt av flere. Og derfor orket jeg ikke \u00e5 lese den, fordi jeg ofte f\u00e5r mareritt av slikt.. \n Jeg leste den jo senere, etter \u00e5 ha st\u00e5lsatt meg, og jeg synes den var mer enn f\u00e6l nok.. \n Men n\u00e5r du skriver at den ikke var s\u00e5 ille- betyr det at at det er du som er vant til mye, eller at vi generelt har vent oss til mer og mer vold i krimlitteraturen? Noe som for\u00f8vrig har blitt diskutert opp og ned i mente de tre siste \u00e5rene\u2026om det er for mye, har g\u00e5tt for langt.. \n Jeg er nettopp ferdig med Zack, en enda brutal og voldelig krim..og svensk. \n Btw- s\u00e5 skal jeg snart i gang med min bio om Gabriel Garcia Marques. M\u00e5 bare lese ferdig Kristine N\u00e6ss sin eksistensielle roman Bare et menneske f\u00f8rst.. ikke s\u00e5 lystig akkurat, men hun skriver bra.. Helst vil jeg synke inn i en feelgoodroman snart\u2026 \n Ha en fin s\u00f8ndag\\! \n \n 1. \n \n Marianne9. februar 2015 kl. 00:07\n \n N\u00e5r det gjelder volden i Hypnotis\u00f8ren s\u00e5 m\u00e5tte jeg tenke meg om litt. Jeg tror faktisk og dessverre det er som du sier at vi - jeg - generelt har vennet meg til mer vold og ikke lar den g\u00e5 s\u00e5 sterkt inn p\u00e5 meg. Jeg syns Stalker var verre enn Hypnotis\u00f8ren, mens Sandmannen mer var psykologisk skrekk. Det er et tankekors at det blir mer og mer vold i krimb\u00f8kene som skrives. Kanskje det er derfor jeg er s\u00e5 glad i J\u00f8rn Lier Horst. Han skriver det jeg kaller politikrim, der n\u00f8sting av detaljer for \u00e5 oppklare et mord blir det vesentlige istedenfor mordet i seg selv. Godt du p\u00e5pekte dette - viktig \u00e5 tenke over, og kanskje tenke over hva man prioriterer \u00e5 lese? \n N\u00e5r det er sagt - ikke f\u00f8l du M\u00c5 lese. \u00d8nsker du \u00e5 synke ned i en feelgood roman, s\u00e5 synk s\u00e5 dypt du bare vil. Cause du er ganske sikkert worth it :-) Fortsatt fin s\u00f8ndag.\n \n 2. \n \n Anita Ness9. februar 2015 kl. 11:44\n \n Ja, det er det, og jeg har hatt krimt\u00f8rke en god stund n\u00e5, kanskje er det p\u00e5 grunn av det.. N\u00e5 har jeg startet litt igjen, savner jo spenninga. Men alt til sin tid, og bare jeg ikke leser for mey krim p\u00e5 rappen eller den er for f\u00e6l g\u00e5r det ganske greit.. Horst har jeg lest flere av, og det er grei krim, dyktig gjort. \n M\u00e5 ikke lese noe da vet du- men noen ganger m\u00e5 jeg lese ferdig det jeg holder p\u00e5 med, og s\u00e5 er det disse lesesirkel-tvangslesings-b\u00f8kene da vet du.. innimellom.Skj\u00f8nt jeg har bare den bioen n\u00e5, som lover bra, selv om det er sm\u00e5 skrift og tettpakka sider, og da trenger jeg uka som kommer tenker jeg , p\u00e5 den.. Tror jeg dropper Jane Austen , den kommer jeg ikke i siget p\u00e5.. Takk, i lige s\u00e5, god uke til deg\\! \n \n Slett\n \n 3. \n \n Marianne9. februar 2015 kl. 23:29\n \n Litt morsomt det du nevner om Persuasion. Jeg slet ogs\u00e5 veldig i starten p\u00e5 boka. M\u00e5tte 40-50 sider inn for \u00e5 f\u00e5 grepet p\u00e5 romanen, men s\u00e5 l\u00f8snet det. Resten var kjent Austen-kvalitet. Men starten..den var traurig.\n \n 4. \n \n Anita Ness10. februar 2015 kl. 00:11\n \n Gjorde du? Har h\u00f8rt en cd p\u00e5 lydbok, men det funker d\u00e5rlig.. kanskje jeg skal gi papirboka en sjanse til f\u00f8r jeg leverer den tilbake til bib..\n \n 5. \n \n Marianne10. februar 2015 kl. 02:02\n \n Ja Persuasion fant jeg noe annerledes enn de andre Austin-romanene jeg har lest. Trodde f\u00f8rst det var egen motivasjon det var noe galt med, men en eller annen bokblogger pushet meg videre. Glad er jeg for det. Jeg har aldri h\u00f8rt en Austen-bok, s\u00e5 jeg kan ikke sammenlikne. Jeg har brukt lydb\u00f8ker i all hovedsak til krim. N\u00e5 skal jeg bruke Storytel til bok 2 og 3 i Silo-dystopitrilogien. Ingalill tipset meg nettopp, s\u00e5 n\u00e5 ligger mobilen p\u00e5 lading :-)\n \n2. \n \n Signe9. februar 2015 kl. 10:08\n \n Saman er vi mindre aleine st\u00e5r ur\u00f8rt i bokhylla, som eit vitne om eit fordums Mammutsalg. Eg vart meir motivert til \u00e5 ta den opp no. Spr\u00e5ket var, s\u00e5 vidt eg hugsar, veldig flott - ho som oversett er veldig dyktig\\! \n \n M\u00e5 seie at eg er imponert over lesehastigheita di om desse tre berre er fr\u00e5 februar\\!\n \n 1. \n \n Marianne9. februar 2015 kl. 21:39\n \n Hele 4 s\u00e5langt i februar Signe, men jeg har ferie - og all verdens tid. Det regner ute og jeg er p\u00e5 tur for \u00e5 renne snowboard = mange gode lesetimer i uv\u00e6ret... Ikke akkurat det jeg kom hit for, men da f\u00e5r jeg lest desto mere :-) Jeg kommer nok til \u00e5 lese Saman er vi mindre aleine ogs\u00e5. Jeg likte veldig godt Gavalda i nynorskdrakt. Dyktig oversetter, ja det skal v\u00e6re visst\\!\n \n3. \n \n Ingalill.9. februar 2015 kl. 12:03\n \n Jeg hadde tenkt \u00e5 starte med en annen dystopitrio (Vandermeyer), og hadde tenkt \u00e5 holde meg langt unna Howey siden ALLE leser han fortida, men tok n\u00e5 et lite s\u00f8k likevel - og whaddoyaknow - alle tre ligger p\u00e5 storytel - p\u00e5 engelsk. S\u00e5 straks jeg er ferdig med vampyrlystlesinga - og Chaplin, blir det (kanskje) Howey p\u00e5 meg ogs\u00e5. Den lille Gavalda har jeg ogs\u00e5 som hyllefyll, en av de b\u00f8kene jeg alltid planlegger \u00e5 lese, men aldri gj\u00f8r, likte bestselger'n hennes godt, (p\u00e5 tross av feelgoodbestemora) s\u00e5 det er strengt talt ingenting \u00e5 vente p\u00e5. S\u00e5 2 av 3 av anbefalngene dine traff. Den tredje? \n \\- I'd rather go blind -\n \n 1. \n \n Marianne9. februar 2015 kl. 23:28\n \n TAKK\\! Jeg var ikke klar over (er ikke helt kommet inn i vanen med \u00e5 sjekke) at Storytel faktisk sitter p\u00e5 resten av serien. S\u00e5 flott\\!\\!\\! Lille Gavalda er s\u00e5 liten, og gir s\u00e5 mye tilbake i forhold til brukt tid, at den ville jeg sklidd ned mellom forrett og hovedrett p\u00e5 tvangslesekafeen. Det blir jo en slags tvangsbokhyllelesing -) N\u00e5r det gjelder Hypnotis\u00f8ren s\u00e5 har den st\u00e5tt og ventet i hylla siden den ble gitt ut. Nok en hyllefyll med andre ord. Skal gi den bort og fant ut at jeg burde lese den f\u00f8rst. Ikke s\u00e5 god som Sandmannen, men mye bedre enn Stalker som sagt. Men jeg vet bedre enn \u00e5 overtale deg \u00e5 lese n\u00e5r du som prinsipp ikke leser Kepler -) Hemingway er litt av en type, men jeg tror den godeste forfatteren av bio'en er litt vel god venn med objektet..for \u00e5 si det s\u00e5nn. F\u00e5r se hvordan boka utvikler seg.\n \n4. \n \n astridterese10. februar 2015 kl. 15:13\n \n Jeg elsket Silo og har kj\u00f8pt andreboka til Kindelen, s\u00e5 den skal jeg igang med snart. Passer egentlig godt til tvangslesekafeen n\u00e5r jeg tenker meg om :-) Eg elska ho har jeg derimot g\u00e5tt helt glipp av. Den tror jeg m\u00e5 p\u00e5 leselisten. \n Jeg har lest de fleste b\u00f8kene til Kepler-paret. Men s\u00e5 var jeg s\u00e5 dum at jeg s\u00e5 filmen Hypnotis\u00f8ren, og den \u00f8dela helle Jonna karakteren :-) S\u00e5 jeg har ikke lest sisteboken p\u00e5 grunn av det.\n \n 1. \n \n Marianne10. februar 2015 kl. 18:09\n \n Pssst Astrid Terese - begge de neste b\u00f8kene i Silo-serien ligger p\u00e5 Storytel \\!\\!\\! :-) Anbefaler Eg elska ho. Den var spesiell. Jeg like slike sm\u00e5, intense og mellommenneskelige historier. De gir ofte nye perspektiv p\u00e5 kjente problemstillinger. \n Jeg ble advart om filmen Hypnotis\u00f8ren. Heldigvis i tide, s\u00e5 den s\u00e5 jeg ikke. Sisteboken syns jeg imidlertid ikke er blant de beste, s\u00e5 du g\u00e5r ikke glipp av mye om du hopper over den. Det er ihvertfall min mening. \n Jeg har n\u00e5 lastet ned Shift til telefonen - nesteboka i Silo-serien. Og s\u00e5 fant jeg ut ig\u00e5r kveld n\u00e5r jeg skulle starte \u00e5 lytte at jeg har glemt headsettet hjemme...grrr... Ferie uten headset... Det blir nok \u00e5 \"l\u00e5ne\" samboen sitt :-)\n \n5. \n \n Ina10. februar 2015 kl. 21:22\n \n Alle har lest \"Silo\" bortsett fra meg. Men har den i ventebunken og den skal selvf\u00f8lgelig leses. Det er bare det at b\u00f8ker jeg har i ventebunkene mine leses i kronologisk rekkef\u00f8lge (er vel en tvangstanke jeg har, haha), s\u00e5 alt til sin tid. Har forh\u00e5pninger til den for den virker dyster og jeg liker dystre saker:) S\u00e5 h\u00e5per den er verdt \u00e5 vente p\u00e5:)\n \n 1. \n \n Marianne10. februar 2015 kl. 22:55\n \n haha - alle har sine tvangstanker - helt naturlig :-) Silo er verd \u00e5 vente p\u00e5. N\u00e5 er jeg 2 timer inn i lydbokversjonen av Shift som er neste boka i serien. Den er helt annerledes. Ikke d\u00e5rligere, men annerledes. You're in for a treat n\u00e5r det gjelder Silo-serien. Jeg liker den ihvertfall veldig godt. Du f\u00e5r prioritere den i den rekkef\u00f8lgen som ikke gir deg mareritt om nettene ;-)\n \n6. \n \n Anette10. februar 2015 kl. 22:34\n \n Ja, dette var virkelig variert. Men det er jo det som er g\u00f8y; \u00e5 lese litt av hvert. Silo har jeg p\u00e5 vent i bokhylla og Hypnotis\u00f8ren har jeg lest. Fy s\u00f8ren s\u00e5 spennende den var. Gavaldas bok har jeg ikke lest, men den h\u00f8rtes ut som en liten bokperle :)\n \n 1. \n \n Marianne10. februar 2015 kl. 22:59\n \n Hypnotis\u00f8ren var spennende ja, der er jeg helt enig\\! :-) Jeg syns \u00e5 huske at du liker sm\u00e5 bokperler. Gavalda er en av dem. Boka har st\u00e5tt i hylla mi en god stund. Det var jammen godt jeg fant den fram. Likte den veldig godt. Silo b\u00f8r du pr\u00f8ve deg p\u00e5 dersom du liker dystopier. Denne er noe annerledes enn de siste seriene jeg har lest. Annerledesheten starter egentlig i bok 2, Shift. Kjekt at Silo-serien ikke f\u00f8lger en standard utviklingsoppskrift. Her blir man i bok 2 nemlig tatt tilbake til tiden forut for bok 1. Det gir et interessant perspektiv.\n \n7. \n \n RandiA11. februar 2015 kl. 18:47\n \n Jeg har lest de flese av Anna Gavalda - den f\u00f8rste var Saman er ein mindre aleine, en nydelig roman, men ogs\u00e5 den korte Eg elska ho, er veldig vakker.\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4807bec2-f332-462b-a385-1c4d75e07148"} {"url": "http://trelblogg.blogspot.com/2013/10/art-journal-yes-thank-you-this-too.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:23Z", "text": "\n\nScrapbook & Garn butikk (Viking garn m.m.) i Storgata 11, BOD\u00d8. Bes\u00f8k nettbutikken www.trel.no for n\u00e6rmere informasjon:)\n\n## mandag 21. oktober 2013\n\n### Art Journal: YES Thank you, this too...\n\nHeisann :) Da var det p\u00e5 tide med en ny AJ fra meg. Det har blitt lite klining og kl\u00e6sjing i b\u00f8kene mine\\! Gosj det var s\u00e5\u00e5 godt \u00e5 komme igang igjen. Det er en s\u00e5nn frihet \u00e5 leke og uttrykke seg slik \u2665 \n \nJeg jobber ofte i mange lag, akkurat som jeg gj\u00f8r med scrappingen hihi. Detaljer vettu \u2665 Bakgrunnen er i en gammel bok som jeg har dekket med Clear Gesso slik at noe av teksten kom igjennom. S\u00e5 \u00f8nsker jeg \u00e5 f\u00e5 litt r\u00f8ff tekstur i bakgrunnen s\u00e5 jeg tilf\u00f8rte Ferro Silber i bakgrunnen. Den jeg har er i nydelig s\u00f8lv, men g\u00e5r fint an \u00e5 b\u00e5de spraye og male opp\u00e5 i hvilken farge man m\u00e5tte \u00f8nske. S\u00e5 sprayet jeg med Dylusions Ink spray. Pigmentene i Dylusions er s\u00e5 sterke og flotte. Og i gul og oransje er det vakre fargeskalaer. Deretter har jeg malt bakgrunnen med Claudine Hellmuth\u00a0Acrylic Paint og Liquitex Basics akrylmaling. Til og med stemplet med akrylmalingen for \u00e5 lage struktur. \n \nS\u00e5 har jeg lekt med mine\u00a0Inktense\u00a0blyanter. \n\n\n\nTenk alts\u00e5 man kan til og med male med dem opp\u00e5 akrylmalingen. De er litt som Gelato'ene. De fester seg til mange forskjellige underlag, til og med p\u00e5 t\u00f8y\\! Det flotte med Inktense er at de har en fantastisk pigmentering. De kan kanskje se ut som akvarell blyanter, men det er det alts\u00e5 ikke. Jeg bruker mine sv\u00e6rt mye og elsker \u00e5 jobbe med dem\u2665 \n\n\n\n\u00a0Her blender jeg ut fargene jeg har fargelagt med. Det kan og nevnes at n\u00e5r dette da t\u00f8rker, er det vannfast\\! \n\n\n\nJeg stemplet med de vakre stemplene fra\u00a0Deep Red.\u00a0Men for \u00e5 f\u00e5 fram blomstene bedre \u00f8nsket jeg \u00e5 lysne dem litt. Som du kan se, s\u00e5 er det ingen problem \u00e5 fargelegge over alle lagene. Jeg har ikke akkurat fargelagt pent her da, siden jeg skal tilf\u00f8re vann hihi. \n\n\n\nBlomstene fikk ogs\u00e5 et lag med\u00a0Mod Podge Sparkle, s\u00e5 derfor syns ikke det s\u00e5 godt hvor dus blomstene ble. S\u00e5klart m\u00e5tte jeg jo f\u00e5 litt glitter en eller annen plass p\u00e5 siden ja \\*plystre\\*. Noe kameraet fanger opp istedetfor det myke uttrykket i blomstene. \n\n\n\nHer er den ferdige AJen. \u00a0Bokstavene i \"this too\", er og fargelagt med Inktense blyantene.\u00a0 \n \nEllers har jeg brukt: \n \nDeep Red Point the way,\u00a0-\u00a0Dogwood flowers\u00a0og - Cherry Blossoms \nClear Stamp Hampton Art - Artsy Edges \nKlistermerker Hjerter/Tofarget S\u00f8lv (brukte sort tusj og hadde p\u00e5 Distresss Stickles for \u00e5 f\u00e5 sort hjerte) \n \nDa h\u00e5per jeg det inspirerte til at du ogs\u00e5 vil kl\u00e6sje litt i din bok :) Ha en fin fin uke alle sammen. \n \n\nScrappeklem fra Linn\n\n \nLinn kl. \n\n09:33 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n jorunn\\`s Fristed21. oktober 2013 kl. 09:39\n \n wow\\!\\!\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "041963f1-74c3-42e7-bd06-511e32f29f16"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/for-andre-gang-pa-to-maneder-havnet-telenors-servere-pa-svarteliste-snakk-om-a-rote-det-til/359525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:19Z", "text": "\n\n# For andre gang p\u00e5 to m\u00e5neder havnet Telenors servere p\u00e5 svarteliste: - Snakk om \u00e5 rote det til\\!\n\n - Martin Braathen R\u00f8ise\n - Telenor\n - 19\\. okt. 2016 - 06:00\n\nI august skrev digi.no at en eller flere av Telenors mailservere havnet p\u00e5 anerkjente svartelister med det resultat at epost sendt via disse serverne ble avvist.\u00a0\n\nN\u00e5 har det skjedd igjen.\n\n#### Telenors serverfarm rammet\n\n**S\u00f8ndag f\u00e5r digi.no igjen tips om at Telenors servere har havnet p\u00e5 svartelisten til Mailspike. Denne gangen er det en serverfarm med IP-adressen: 18.104.22.168 som er rammet.\u00a0**\n\nAll epost sendt herfra vil derfor blokkeres i USA.\n\n\u2013\u00a0Eposten blokkeres fordi Telenors server flagges som\u00a0Worst Possible Reputation av Mailspike. Snakk om \u00e5 rote det til\\! skriver digi.nos tipser p\u00e5 epost til oss.\n\n#### Lyser gr\u00f8nt hos Telenor\n\nKonsekvensen er n\u00e5 som sist at mottakere som filtrerer sine innkommende epost ved hjelp av disse listene f\u00e5r epostene sine avvist.\u00a0\n\n\n\n**\u2013 En rask sjekk av v\u00e5r serverpark i g\u00e5r formiddag viser at det lyser gr\u00f8nt hos oss, alts\u00e5 ingen nevneverdige utfordringer for \u00f8yeblikket. Vi formoder at en eventuell blokkering vil oppheves raskt, sier\u00a0informasjonssjef, Anders Krokan, i Telenor til digi.no.**\n\nTelenor kjenner ikke til hvor mange kunder som er ber\u00f8rt. De vet heller ikke hvor lang tid det vil ta f\u00f8r serverparken deres er fjernet fra spamlistene.\n\n\u2013\u00a0Typisk vil det ta alt fra noen timer til dager, sier Krokan.\u00a0\n\nInfrastruktur\u00adleverand\u00f8ren\u00a0tror\u00a0hendelsesforl\u00f8pet er som f\u00f8lger:\n\n#### Derfor skjer det\n\nEn av kundene\u00a0deres f\u00e5r virus eller skadevare p\u00e5 sin PC. Eventuelt havner brukernavn og passord for eposten p\u00e5 avveie, typisk som f\u00f8lge av et\u00a0phishingangrep.\n\nDen infiserte datamaskinen eller den stj\u00e5lne kontoen blir deretter misbrukt til \u00e5 sende ut s\u00f8ppelpost.\n\nDenne rutes s\u00e5 gjennom\u00a0Telenors\u00a0servere. N\u00e5r mottakerne av\u00a0s\u00f8ppelpost s\u00e5\u00a0rapporterer det inn, risikerer serverne \u00e5 havne p\u00e5 svartelister.\n\n\u2013\u00a0Dette er noe operasjonssenteret h\u00e5ndterer ganske rutinemessig. Det kan det ta alt fra noen timer til noen dager \u00e5 f\u00e5 oss av svartelistene. Det er en av fordelene med \u00e5 ha spam- og virusfilter hos oss.\n\n**\u2013 Vi har en profesjonell organisasjon som l\u00f8ser slike problemer raskt og vet hvordan de skal l\u00f8se slikt, var forklaringen sist dette skjedde. Den gjelder fortsatt, if\u00f8lge informasjonssjef Krokan.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1be3edb4-52ba-4e71-bcdc-7d0d8a66af2a"} {"url": "http://docplayer.me/4060040-Bjorn-iversen-ordforer-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:34:47Z", "text": "5 Verdal kommune Sakspapir Boligsosial handlingsplan Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kristin Bratseth Arkivref: 2011/324 - /F17 Saksordf\u00f8rer: (Ingen) Utvalg M\u00f8tedato Saksnr. Verdal formannskap /11 Verdal kommunestyre R\u00e5dmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til hovedlinjene i boligsosial handlingsplan. R\u00e5dmannen sluttstiller rolleavklaringer som beskrevet, og avstemmer disse med hovedlinjene i boligsosial handlingsplan som fundament for videre arbeid. \u00d8kning av personellressurser p\u00e5 Reinsholm bofellesskap og bygging og drift av sm\u00e5hus, prim\u00e6rt til bosetting av rusmisbrukere, er prioriterte nye tiltak. Beslutninger om gjennomf\u00f8ring av tiltak skal synliggj\u00f8re kostnader med tiltakene. Vedlegg: Boligsosial handlingsplan H\u00f8ringsuttalelser fra Verdal lensmannskontor og Foreningen mot stoff, Innherred Saksopplysninger: Det er gjennomf\u00f8rt en prosess for utarbeidelse av en boligsosial handlingsplan i Verdal. Planens hovedfokus er hvordan Verdal kommune skal kunne jobbe smartere i et utfordrende og sammensatt fagomr\u00e5de, og for \u00e5 sikre at innbyggerne s\u00e5 langt som r\u00e5d har egnet bolig. Verdal kommunes boligpolitiske utgangspunkt er at alle verdalinger har et selvstendig ansvar for \u00e5 skaffe seg egnet bolig. Verdal kommunes ansvar trer i kraft hos de innbyggerne som ikke greier dette p\u00e5 egen h\u00e5nd, pga av ulike og ofte sammensatte utfordringer. Dette er hjemlet i Lov om sosiale tjenester 3-4: 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet, herunder boliger med s\u00e6rlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det p\u00e5 grunn av alder, funksjonshemming eller av andre \u00e5rsaker. Side 5 av 20\n\n6 Det vil bli utarbeidet sosiale kriterier for hvem som b\u00f8r f\u00e5 tildelt kommunal bolig i Verdal, og ut fra disse saksutrede om boligs\u00f8ker f\u00e5r vedtak eller avslag p\u00e5 kommunal bolig. S\u00f8kere som f\u00e5r et avslag har rett til \u00e5 p\u00e5klage dette inn til kommunen. Denne praksisen er ikke etablert i Verdal pr i dag. Det er i vedtaket om kommunal bolig at kommunen har mulighet for \u00e5 legge inn eventuelle vilk\u00e5r som skal bidra til at boevne og bohistorikk blir forbedret. Etablering av sosiale kriterier og en praksis med vedtak om bolig vil ivareta rettsikkerheten til s\u00f8ker p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Dette med bakgrunn i sentrale myndigheters f\u00f8ringer til norske kommuners boligpolitiske m\u00e5lsetting. Oppsummert er hovedlinjene i planen: Verdal kommune skal ha en differensiert boligmasse som bidrar til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om at innbyggerne som er vanskeligstilte, skal f\u00e5 hjelp til \u00e5 skaffe seg egnet bolig Tjenesteytelsen skal basere seg p\u00e5 faglig kompetanse, herunder kompetanse p\u00e5 boligsosialt arbeid, og ses i sammenheng med bosituasjonen. Organisatoriske tiltak iverksettes for \u00e5 oppn\u00e5 et hensiktsmessig eierskap til boliger, boligforvaltning, tildeling og vilk\u00e5rsbeskrivelser samt vedtak. I h\u00f8ringsrunden kom det inn h\u00f8ringsuttalelser fra to eksterne akt\u00f8rer, Foreningen mot stoff, Innherred og Verdal lensmannskontor. I tillegg har det v\u00e6rt en intern h\u00f8ringsrunde f\u00f8r planen legges fram til politisk behandling. Kort oppsummering fra de eksterne h\u00f8ringsuttalelsene: Foreningen mot stoff, Innherred: FMS Innherred mener at planen beskriver status i dag og utfordringer framover p\u00e5 en bra m\u00e5te. Det settes imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved mangelen p\u00e5 kostnadsberegninger, og at planen dermed kan skape forventninger uten at det er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re den ressursmessig. Det er behov for tiltak n\u00e5, bl.a sm\u00e5hus for rusmisbrukere og et boligkontor. Det uttrykkes bekymring ift at det er utviklet ghettoer uten tilsyn. Verdal lensmannskontor: Uttalelsen peker p\u00e5 det positive med en mer differensiert boligmasse, samt etablering av boligkontor. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 at botilbudet p\u00e5 Reinsholm vil kunne utnyttes bedre med \u00f8kning av milj\u00f8teamressursen. Forslag om hybelhus for rusmisbrukere st\u00f8ttes, det understrekes at et slikt tilbud b\u00f8r ha tilsyn, og naboer b\u00f8r ikke sjeneres. Generelt i forhold til h\u00f8ringen, internt og eksternt: Flere av h\u00f8ringsuttalelsene ber\u00f8rer manglende kostnadsberegninger p\u00e5 tiltakene. Planen har ikke konkluderte hvilken boligmasse man skal selge/kj\u00f8pe/bygge/rive for \u00e5 bygge opp en tilfredsstillende differensiert boligmasse. Disse konklusjonene vil f\u00f8rst foreligge n\u00e5r boligplanen er ferdig utarbeidet. Denne boligplanen skal v\u00e6re Verdal kommunes strategiske dokument for \u00e5 gradvis starte arbeidet med oppbygging av en mer tilfredsstillende boligmasse som st\u00e5r i samsvar med behovene til Verdal kommunes innbyggere. Det er merknader p\u00e5 manglende kostnadsberegninger for etableringen av boligkontoret, Side 6 av 20\n\n7 dette er mangelfullt fordi kommunen p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke kjenner til hvilke kostnader man kan knytte opp til denne etableringen. Gjennomf\u00f8ring av tiltak m\u00e5 synliggj\u00f8re kostnader i beslutningsprosessene, enten i \u00f8konomiplan eller i egne saksframstillinger. Hybelhus: Dette er ikke en ny etablering, og medf\u00f8rer ikke \u00f8kte kostnader for kommunen. Dette huset eksisterer pr i dag, det er kun snakk om en ny bruk av boligmassen. Bekymring rundt etableringer av ghetto: Godt boligsosialt arbeid best\u00e5r blant annet av \u00e5 forbygge en utvikling av ghettoer av vanskeligstilte. Ny boligsosial handlingsplan har tatt dette p\u00e5 alvor n\u00e5r det vektlegges en stor innsats i kommunen for \u00e5 etablere en boligplan. Boligplanen sin hovedhensikt er nettopp \u00e5 bygge en differensiert boligmasse som er egnet for innbyggernes behov. Nettopp denne differensieringen inneb\u00e6rer en bevissthet rundt plassering av boenheter som skal benyttes av vanskeligstilte. Med denne praksisen blir kommune gjort handlekraftig til \u00e5 forbygge ghettoetableringer, som er sv\u00e6rt uheldige for blant annet barns oppvekstvilk\u00e5r. Samarbeid med Politiet: Bemerkes i en av h\u00f8ringene. Kommunen \u00f8nsker \u00e5 utvikle det gode samarbeidet som er etablert mellom booppf\u00f8lgingstjenesten og politiet, n\u00e5r boligkontoret er etablert. Politiet innehar viktig kompetanse bla p\u00e5 gjennomf\u00f8ring av fravikelse, og rettslig gjeldsordninger som ligger hos Namsmannen. Ungdom som m\u00e5lgruppe er savnet av en h\u00f8ringsinstans. Planen ivaretar ikke gruppen ungdom spesielt. Ungdom er representert i alle m\u00e5lgruppene for planen bortsett fra eldre. Det er tenkt spesielt p\u00e5 ungdom i tiltakene knyttet opp mot kritiske overganger fra institusjon tilbake til hjemkommune. Beskrivelse av rullering av planen er satt inn, og er plassert hos r\u00e5dmannen fram til boligkontoret er etablert. Rulleringen skal skje \u00e5rlig. Akuttbolig omfatter den boligtypen NAV m\u00e5 disponere for \u00e5 kunne utf\u00f8re en lovp\u00e5lagt oppgave i Lov om sosiale tjenester i arbeid og velferdsforvaltningen: 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til \u00e5 finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. NAV trenger noen f\u00e5 akuttboliger for \u00e5 ivareta dette. Dagens situasjon er at NAV disponerer mange boenheter. Dette medf\u00f8rer at NAV sin rolle pr i dag n\u00e5r det gjelder kommunal bolig, er langt st\u00f8rre enn hva man kan forvente. H\u00f8ringsuttalelsene st\u00f8tter opprettelse av boligkontor. Vedr\u00f8rende bygging av sm\u00e5hus til rusmisbrukere, ble det i PS 099/10 den gjort f\u00f8lgende vedtak: Side 7 av 20\n\n8 Saken utsettes. Formannskapet ber r\u00e5dmannen legge fram saken til ny behandling inkludert \u00f8konomisk vurdering ogs\u00e5 driftsmessig. R\u00e5dmannen har vurdert det slik at det i budsjett 2011 ikke er rom for tjenestemessig drift i boligene, jf kommunestyrets vedtak for budsjett\u00e5ret Omfanget av tjenestene vil v\u00e6re avhengig av beboernes behov, og en ser at ressursene innenfor tjenestene ikke kan dekke oppf\u00f8lgingen av disse i dagens situasjon. Dersom det i budsjettet for 2012 finnes rom for en \u00f8kning av tjenesteproduksjonen, kan sm\u00e5hus bygges etter beslutning om hvor de skal plasseres. Det er gitt tilskudd fra Husbanken p\u00e5 kr ,- til bygging av 4 sm\u00e5hus i Midler er satt av til bygging, det er imidlertid ikke laget videre plan for arbeidet med plassering av husene, eller byggestart. N\u00e5r det gjelder tildeling av bolig, foresl\u00e5s en deling i planen. Prosjektgruppen har ment at en naturlig deling er \u00e5 holde institusjonsplassene utenfor, da de ikke omfattes av husleieloven. Det arbeides i dag med en prosess for \u00e5 systematisere boligtildeling slik at m\u00e5let om at rett beboer er i rett bolig kan n\u00e5s. Dette krever n\u00e6rt samarbeid mellom flere akt\u00f8rer, og ledelsesforankring sikres gjennom at virksomhetsleder RHOV leder dette arbeidet. Det er r\u00e5dmannens intensjon at dette arbeidet skal f\u00f8re til at boligtildelingene gj\u00f8res i en sterkere helhetlig kontekst enn i dag. Med bakgrunn i lovteksten i Lov om sosiale tjenester 3-4 (se over) m\u00e5 det utarbeides tildelingskriterier for kommunal bolig. Boligsosial saksbehandling m\u00e5 praktiseres p\u00e5 en slik m\u00e5te at innbyggernes rettsikkerhet blir ivaretatt. Det vil inng\u00e5 i arbeidet med boligtildeling og tildelingskriterier hvilke rutiner en m\u00e5 ha for \u00e5 ivareta lovp\u00e5lagt og hensiktsmessig saksbehandling. Vurdering: Arbeidet med boligsosial handlingsplan har v\u00e6rt omfattende, og planen inneholder en del tiltak og anbefalinger b\u00e5de i del 1 og 2. R\u00e5dmannen vurderer at disse m\u00e5 avstemmes sterkere mot de p\u00e5g\u00e5ende prosessene for rolleavklaringer enn det som foreligger pr i dag. N\u00e5r boligsosial handlingsplan likevel legges fram for politisk behandling er det fordi r\u00e5dmannen anser det som viktig at kommunestyret b\u00e5de f\u00e5r innsikt i utfordringsbildet og med det inviteres til en retningsgivende debatt. Parallelt med at arbeidsgruppen sluttstilte forslag til boligsosial handlingsplan har r\u00e5dmannen startet et arbeid med rollene innen boligforvaltningen. Det er mange akt\u00f8rer, blant annet internt i kommunen, som har roller innen det boligsosiale arbeidet. Hensikten med det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet er \u00e5 strukturere helhet og samhandling for effektiv ressursbruk og gode tjenesteleveranser til brukerne. I dette arbeidet, som p\u00e5g\u00e5r n\u00e5, er det n\u00f8dvendig \u00e5 rendyrke noen roller: Eierrollen. Side 8 av 20\n\n9 o Rollen Verdal kommune som organisasjon har og Verdal boligselskap sin rolle. Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling. o Rendyrke og beskrive roller knyttet til den rent tekniske drift. Rollen kommuneorganisasjonen har, Verdal boligselskap sin rolle og Innherred boligbyggerlag sin rolle. Tildelingsrollen. o Organisere tildelingsrollen og saksbehandlingen internt i kommuneorganisasjonen helhetlig. Brukeroppf\u00f8lging. o Disse rollene m\u00e5 ogs\u00e5 beskrives inn mot det samlede boligsosiale arbeidet helhetlig. Det foreg\u00e5r sv\u00e6rt mye bra arbeid, men bevisstgj\u00f8ring om helheten med brukerfokus er relevant i denne sammenhengen. Basert p\u00e5 disse hovedmomentene er r\u00e5dmannens vurdering at planen pr i dag ikke kan vedtas som plan fullt ut, men at det trengs noe mer tid for \u00e5 skape den n\u00f8dvendige helheten og rolleavklaringene. I det videre m\u00e5 ogs\u00e5 gjennomf\u00f8ring av tiltak kostnadsvurderes tydelig, for eksempel i \u00f8konomiplansammenheng. Behovet for nybygging av kommunale boliger er i planen beskrevet som st\u00f8rst innenfor omr\u00e5det funksjonshemmede og pleie og omsorg. Det er gjort en kartlegging av boligbehov blant denne m\u00e5lgruppen i Verdal, og rapporten ble lagt fram for politikerne i PS 51/11 kommunestyret Den h\u00f8yest prioriterte anbefalingen er \u00e5 etablere kontakt med mulige private utbyggere. Slike kontakter er etablert. Boligsosial handlingsplan beskriver som et av de h\u00f8yest prioriterte tiltakene i perioden \u00e5 utvide milj\u00f8team. Milj\u00f8teamet er hovedsakelig knyttet til tjenester ved rusboligene p\u00e5 Reinsholm. Det er behov for \u00e5 \u00f8ke ressursene der dersom en skal kunne bosette flere rusmisbrukere i disse boligene, som i dag brukes som avklaringsboliger. Dette blant annet for \u00e5 styrke tilbudet til beboerne, samt \u00e5 unng\u00e5 at leilighetene blir samlingsplasser for rusmilj\u00f8et, h\u00e6rverk og annen u\u00f8nsket atferd som bl.a er til sjenanse for naboer. Bygging av sm\u00e5hus for rusmisbrukere har v\u00e6rt debattert politisk tidligere, men endelig beslutning om \u00e5 igangsette regulerings-, plasserings- og byggeprosess er ikke vedtatt. Intensjonen med sm\u00e5hus er \u00e5 ha spredte boliger for rusmisbrukere, noe som vil styrke den enkeltes sjanse til \u00e5 unng\u00e5 belastet milj\u00f8 og til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en evt rehabiliteringsprosess. Tjenesteytelsen i disse boligene m\u00e5 ytes ut fra en individuell vurdering av den enkeltes behov, s\u00e5 dimensjonering vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 beregne f\u00f8r en vet hvem som skal bo i sm\u00e5husene. P\u00e5 grunn av store utfordringer med bosetting av enkelte brukere i denne m\u00e5lgruppen, m\u00e5 utredningene sluttstilles, slik at endelig vedtak med driftskonsekvenser kan fattes. Side 9 av 20\n\n10 Verdal kommune Sakspapir Investeringsbudsjett Justeringer Saksbehandler: E-post: Tlf.: B\u00e5rd Kotheim Arkivref: 2011/ / Saksordf\u00f8rer: (Ingen) Utvalg M\u00f8tedato Saksnr. Verdal formannskap /11 Verdal kommunestyre R\u00e5dmannen forsl\u00e5r at formannskapet innstiller slik ovenfor kommunestyret: Verdal kommunestyre gj\u00f8r f\u00f8lgende justeringer p\u00e5 investeringsbudsjettet for Tiltak Merforbruk 2010: Budsjett 2011: Rev.budsjett 2011: 1100 IKT , , , Vuku oppvekst: , , Spredt avl\u00f8p: , , , Sanering avl\u00f8p: , , , Vannforsyning: , , , Egenkapitalinn.KLP , , ,- Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: For budsjett\u00e5ret 2010 var det merforbruk p\u00e5 enkelte budsjettposter p\u00e5 investeringsbudsjettet. Dette ble finansiert ved bruk av ledige l\u00e5nemidler fra andre prosjekter som det var l\u00e5nemidler til gode. Side 10 av 20\n\n12 Verdal kommune Sakspapir Norfrag Tank og Silo as. Midlertidig leie av n\u00e6ringsareal \u00d8rin Nord Saksbehandler: E-post: Tlf.: John Ragnar S\u00e6ther Arkivref: 2011/ / Saksordf\u00f8rer: (Ingen) Utvalg M\u00f8tedato Saksnr. Verdal formannskap /11 R\u00e5dmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til leieavtale av mellom Verdal kommune og Norfrag Tank og Silo as om leie av n\u00e6ringsareal p\u00e5 \u00d8rin Nord godkjennes. 2. Administrasjonen gis fullmakt til \u00e5 sluttf\u00f8re avtalen. Vedlegg: Forslag til leieavtale, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Ved e-post av s\u00f8ker bedriften Norfrag Tank og Sila as v/geir Teigen om \u00e5 leie areal p\u00e5 \u00d8rin Nord for midlertidig lagring, reparasjon og demontering av lagertanker. Av henvendelsen framg\u00e5r: Vi p\u00e5tar oss bl.a. flytteoppdrag og demontering av store og sm\u00e5 tankanlegg for oljeindustrien i inn og utland, samt kj\u00f8p og salg av brukte og nye tanker. Vi har derfor lagret et parti brukte lagertanker p\u00e5 Aker Verdal for videresalg. Vi leide stor kran av dem og de var oss behjelplig med demontering av tankene p\u00e5 Esso Norge sine anlegg i Harstad og Troms\u00f8. Vi har solgt en del av tankene og er i forhandlinger om salg av resten. Aker har etter en stille periode, f\u00e5tt store nye oppdrag og trenger n\u00e5 omr\u00e5dene sine selv fra 1. september i \u00e5r. Det har vi full forst\u00e5else for. Vi h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 solgt flest mulig av tankene f\u00f8r sept. Vi regnet uansett at noe blir st\u00e5ende tilbake og h\u00e5per i den forbindelse at det er mulig \u00e5 f\u00e5 leid noe areal av dere. P\u00e5 nordsiden av Aker p\u00e5 tilst\u00f8tende omr\u00e5de, fyller dere opp et areal som hadde passet utmerket, kort avstand, enkel logistikk og innen rekkevidde for Akers kraner. Vi trenger ca 1-3 da og omr\u00e5det kan bare v\u00e6re grovplanert. Eventuelt kan vi ogs\u00e5 leie maskiner og planere selv hvis det er n\u00f8dvendig. Leitid 1-2 \u00e5r eller etter deres \u00f8nske og muligheter. Vi er fleksible, ogs\u00e5 med hensyn til oppsigelse. Vi kan ogs\u00e5 ha interesse av \u00e5 diskutere et lengere og mer permant kj\u00f8p/leiforhold hvis det kan kombineres med bruk av nye kaier som vi forst\u00e5r planlegges, samt bruk av store kraner og andre fasiliteter som kan leies p\u00e5 Verdal. Side 12 av 20\n\n13 I f\u00f8rste omgang har vi et akutt behov for erstatningsareal for eventuelt resterende tanker p\u00e5 Verdal og h\u00e5per dere kan hjelpe oss med dette. P\u00e5 bakgrunn av henvendelsen er det utarbeidet et akseptert forslag til 2-\u00e5rig leieavtale med forbehold om formannskapets godkjennelse. Avtalt leieprisen tilsvarer formannskapets vedtatte arealpris ved opsjonsavtale i samme omr\u00e5de. Det vises for \u00f8vrig til avtalen som er vedlagt saken. Vurdering: \u00d8rin Nord er som kjent et sj\u00f8omr\u00e5de som ferdig oppfylt vil utgj\u00f8re ca 250 da nytt n\u00e6ringsareal. I l\u00f8pet av siste \u00e5r er det tilkj\u00f8rt betydelige mengder oppfyllingsmasser som er planert ut og landarealene utgj\u00f8r n\u00e5 om lag 40 da. Omr\u00e5det er forel\u00f8pig ikke regulert og mangler infrastruktur. Norfrag Tank og Silo as er f\u00f8rste bedriftsetableringen p\u00e5 omr\u00e5det, og omfatter midlertidig lagring, reparasjon mv. av rengjorte lagertanker. Leieforholdet er en f\u00f8lge av \u00f8kt aktivitet ved Kv\u00e6rner og derved begrenset lagringskapasitet der. Avtalen er \u00e5 anse som fleksibelt, kortsiktig og oppsigbar, og legger derfor ikke f\u00f8ringer for evt. framtidige regulerings- og bebyggelsesplaner. Selv om det er langt fram til at omr\u00e5det er byggeklart, er det av interesse at det kan vises til aktivitet. Framforhandlet leieavtale vil ikke begrense framtidig bruk av omr\u00e5det og foresl\u00e5s godkjent. Side 13 av 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a0842f8-bec4-4416-8105-7ad108b47ea9"} {"url": "http://tankespinn86.blogspot.com/2012/04/paskeegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00715.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:34Z", "text": " \n\n## tirsdag 3. april 2012\n\n### P\u00e5skeegg\n\n\u00c5rets p\u00e5skeegg\n\nI \u00e5r har jeg laget til\u00a0flere p\u00e5skeegg. Jeg synes det er en koselig ting \u00e5 gi bort i p\u00e5sken. En liten oppmerksomhet.\n\n \n\n\nInni p\u00e5skeeggene er det en pose med masse forskjellig snaks. P\u00e5 toppen er det pyntet med litt st\u00f8rre p\u00e5skesjokolader og en nusselig liten\u00a0p\u00e5skekylling.\n\n \n\n\n... men hva skal man\u00a0putte i p\u00e5skeegget\u00a0til de som ikke er s\u00e5 glad i godterier? \n\nSvigerforeldrene mine er ikke s\u00e5 glade i godterier, s\u00e5 jeg grublet mye p\u00e5 hva de skulle f\u00e5 i p\u00e5skeeggene. Her er min l\u00f8sning:\n\n\n\nDe fikk to fellese p\u00e5skeegg. Det ene\u00a0ble fylt med n\u00f8tteblanding..\n\n \n\n\nog det andre egget fylte jeg\u00a0med p\u00e5sketelys.\n\n \n\n\nJeg laget til og fra lapper som er\u00a0dekorert med p\u00e5skepapir og festet til p\u00e5skeeggene med et gult band.\n\nFant noen s\u00f8te p\u00e5skeklistremerker ogs\u00e5, som jeg bare m\u00e5tte pynte med. \n\n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \n\nog med dette p\u00e5skete blogginnlegget \u00f8nsker jeg alle en riktig god p\u00e5ske :)\n\n \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nFlotte p\u00e5skeegg.Artig med s\u00e5nne overraskelser, ikke minst er det artig \u00a8\u00e5 gi noen litt ekstra oppmerksomhet \n \nha en fin p\u00e5ske. \n \nklem nina\n\n 3. april 2012 kl. 13:40 \n\n\n\n\n\naina sa...\n\nDu e s\u00e5 flink med \u00e5 oppmuntre oss p\u00e5 alle slags mulige m\u00e5ter:))). \nLikte veldig godt id\u00e8en med altenativ \"godiser\" :))\n\n 4. april 2012 kl. 01:53 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e284048-c477-4785-940c-5a529fe9de04"} {"url": "http://oppdalsuka.org/kursoversikt/akuttmedisin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00286.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:43Z", "text": "## Obligatorisk kurs i Akuttmedisin\n\n## Praktisk info\n\n**Dato:\u00a0**onsdag 14.mars kl 14.00 \u2013 fredag 16.mars kl 13.00\n\n**M\u00e5lgruppe:\u00a0**Allmennpraktiserende leger, legevaktsleger, sykepleiere og ambulansepersonell\n\n**Faglig ansvarlig og foredragsholdere:**\u00a0David McDonagh, overlege Trondheim Legevakt, overlege Ortopedisk Skadepoliklinikk, St. Olavs Hospital, NTNU og Johan-Arnt Hegvik, overlege, Hovedintensiv avdeling, St Olavs Hospital og NTNU\n\n**Godkjenninger:**\u00a0Kurset s\u00f8kes godkjent av Den norske Legeforening som obligatorisk emne/klinisk emnekurs i akuttmedisin til videre- og etterutdanningen i spesialiteten allmennmedisin med 17 poeng og er s\u00f8kt godkjent av NSF som tellende timer til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleiere.\n\n**L\u00e6ringsm\u00e5l:**\u00a0L\u00e6re \u00e5 diagnostisere og behandle akutte alvorlige skader og sykdom. Kurset tar for seg de mest alvorlige akuttmedisinske tilstand en kan m\u00f8te i allmennpraksis. Man gjennomg\u00e5r grunnleggende diagnostiske- og behandlingsprinsipper og diskuterer disse i en rekke forskjellige akuttsituasjoner.\n\n**Antall deltakere:**\u00a0Max 30\n\n# Program\n\n## Onsdag 14. mars\n\n**14.00** \nForedrag: Akutte brystsmerter, Hegvik\n\n**14.45** \nSkadestedsledelse/masseskade, gruppearbeid, plenum, Hegvik\n\nAnafylaktisk sjokk v/ Hegvik\nBevissthetsforstyrrelse, gruppearbeid; interaktiv i plenum, Hegvik\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c88c108a-320e-436f-a0e9-ae5aefeb4cbf"} {"url": "http://helensaevik.no/wordpress3/oh-fashion-show/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00758.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:01Z", "text": "# \n# OH THAT FASHION SHOW BY BENEDIKTE UTZON\n\n**ALLE, Inspirasjon, Nyheter**Feb 03 2014**2 Comments\nBli med bak kulissene p\u00e5 \u00e5rets fineste (iflg adm dir) moteshow \n\nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 nyte dette showet live, fra f\u00f8rste rad og gjett om jeg tok mange fine bilder\\! Om dere tar en ekstra titt vil dere ogs\u00e5 se grevinne Alexandra p\u00e5 f\u00f8rste rad, hun er en n\u00e6r venninne av designeren og er ofte avbildet i vakre kreasjoner av Benedikte Utzon.\n\nStikkord for trenden vi kan vente oss til h\u00f8sten er bl\u00e5tt, gr\u00f8nt, r\u00f8dt og gr\u00e5tt. Deilig strikk, fineste silke, litt sprekere snitt og mye pels.\n\nDet var mye pels \u00e5 se i K\u00f8benhavn, spesielt under moteshowene var det pels s\u00e5 langt \u00f8yet kunne se, b\u00e5de faux og the real thing. Jeg gleder meg ekstra til de flotte ytterjakkene fra Utzon, legg merke til de\\! Og enda en favoritt? Jumpsuiten i gull og sort\\! Og den bl\u00e5 jakka og den bl\u00e5 paljettbuksa og og og\u2026 jeg gleder meg til \u00e5 g\u00e5 h\u00f8sten i m\u00f8te, kledd i Utzon\\!\n\nEnjoy the show \u2013 I sure did\\!\n\n \n### 2 Comments\n\nMye lekkert her, men modellene er jo s\u00e5 tynne at det ser ut som de skal svime av\u2026.. \nGleder meg til varene kommer i butikk. Den bl\u00e5 paljettbuksa \u2013 herlig\u2026\u2026\u2026\u2026..\n\n Hei Britt Ja de er veldig tynne, men det som er s\u00e5 kjekt er at Benedikte Utzon starter p\u00e5 str xs og ender p\u00e5 dobbel xl og plaggene er store i str, s\u00e5 jeg vil si at en dobbel xl tilsvarer en trippel xl p\u00e5 mange plagg Hurraaaa for en designer som har noe til alle \ud83d\ude00 Paljettbuksa dr\u00f8mmer jeg om\u2026p\u00e5 rett faktisk \ud83d\ude00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ea6db25-cce2-4de5-811f-72714bc36a33"} {"url": "http://messafestivalen.no/performers/freddy-kalas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:00Z", "text": "\n\n# Freddy Kalas\n\nFredrik Auke, bedre kjent under artistnavnet Freddy Kalas, er en sanger fra Drammen. Han har de siste \u00e5rene tatt Norge med storm med sine fengende og popul\u00e6re allsangl\u00e5ter. Freddy Kalas debuterte i 2014, men var allerede kjent gjennom flere av Broiler sine tidlige prosjekter, blant annet\u00a0\u00abVannski\u00bb,\u00a0\u00abAfterski\u00bb og\u00a0\u00abBonnski\u00bb. Det store gjennombruddet som soloartist kom i 2015. Da var han den tredje mest str\u00f8mmede norske artisten i Norge.\n\nI 2014 ble han en del av Sky Agency, og \u00e5ret etter inngikk han ogs\u00e5 samarbeid med Universal Music Norge. Han har flere hiter som soloartist, blant annet\u00a0\u00abPinne for landet\u00bb,\u00a0\u00abFeel Da Rush\u00bb og julesangen\u00a0\u00abHey Ho\u00bb.\n\nI 2016 deltok Freddy Kalas i Melodi Grand Prix. Samme \u00e5ret ble han nominert til Spellemannprisen i klassen \u00e5rets l\u00e5t for l\u00e5ta \u00abJovial\u00bb.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f4c2946-9b74-4952-8111-2aaba618b3c2"} {"url": "http://bjorn.venn.no/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:41Z", "text": "-----\n\n## Nysgjerrig p\u00e5 hva en Chromebook er?\n\nfebruar 1st, 2013\n\nFor den vanlige forbruker kan det jo g\u00e5 helt surr i IT-betegnelsene om dagen. I artikkelen over hevder jeg at IT-bransjen har rotet det til litt n\u00e5r det gjelder begrepet \u00abskyen\u00bb. Men det er ikke noe bedre n\u00e5r det gjelder b\u00e6rbare PC-er, h\u00f8r bare p\u00e5 dette: Netbook, ultrabook, EliteBook, Zenbook og Chromebook\u2026 Jepp, du kan Google selvf\u00f8lgelig.., men her kommer kortversjonen: Den f\u00f8rste, netbook, er betegnelsen p\u00e5 de f\u00f8rste sm\u00e5 PC-ene som kom for ganske n\u00f8yaktig fem \u00e5r siden. De betegnes i dag som d\u00f8de, delvis pga nettbrettenes inntog, men ogs\u00e5 delvis pga de litt st\u00f8rre b\u00e6rbare PC-ene, de s\u00e5kalte ultrabooks. En 10 tommers skjerm ble rett og slett litt for liten. 11-12 tommer synes \u00e5 v\u00e6re mer riktig for en liten og lett b\u00e6rbar PC. ***Chromebooks er betegnelsen p\u00e5 en helt ny type b\u00e6rbare datamaskiner.*** Kjernen i det hele er det helt nye, og s\u00e6rdeles effektive operativsystemet Chrome OS. Det utvikles som et \u00e5pen kildekode-prosjekt (fri programvare), ledet av Google. Operativsystemet er \u00ablett\u00bb, i den betydning at det tar lite plass p\u00e5 disken og starter forholdsvis raskt (15-20 sekunder). Og det er sikkert. Du trenger ikke noe virusprogram. Og alt av oppdateringer tar Google seg av. Det skjer i bakgrunnen uten at du merker noe som helst. En sjelden gang i blant blir du bedt om \u00e5 restarte maskinen.\n\nI denne lille presentasjonen har jeg samlet litt mer informasjon om Googles Chromebook:\n\nJeg har brukt Chromebook siden den f\u00f8rste pilotmaskinen, CR-48, kom for snart to \u00e5r siden.\n\nErfaringene mine er gode. Under er et debattinnlegg jeg skrev p\u00e5 digi.no den 6. januar i \u00e5r som oppsummerer noe:\n\n> Jeg tilh\u00f8rer en av de som ble fasinert av miniPC-ene n\u00e5r de kom, f\u00f8rst og fremst pga *vekten og st\u00f8rrelsen*, men ogs\u00e5 fordi de f\u00f8rste kom med et alternativt OS (som bl.a. ga en forholdvis rask oppstart; 20-25 sek). Elevene ved bl.a. Drammen vgs skole satte ogs\u00e5 pris p\u00e5 dette (les dette blogginnlegg jeg skrev den gangen)\n> \n> Men OS-et Asus og Acer leverte med var alt for d\u00e5rlig. Acer sin Linpus var basert p\u00e5 en gammel Fedora 8-distribusjon. Veldig statisk og litt for enkelt (for f\u00e5 muligheter til individuelle tilpasning).\n> \n> S\u00e5 kom CR-48, den f\u00f8rste prototypen av Googles Chromebook. Jeg var s\u00e5 heldig at jeg fikk l\u00e5ne en maskin av Google Nordic, det ble et oppslag her p\u00e5 digi om det, med en voldsom debatt etterp\u00e5. Har i dag en Samsung Series 5, som jeg bruker hver dag. Mine erfaringer er fortsatt positive.\n> \n> Det sp\u00f8rres om det samme kan skje med Chrombook-ene som med de f\u00f8rste miniPC-ene. Jeg ser en del vesentlige forskjeller mellom disse to:\n> \n> 1\\) Chrome OS er basert p\u00e5 Linux-kjernen, men er allikevel \u00e5 betrakte som et *helt nytt OS*. (Linux-kjernen er bare en liten del av et moderne OS). Dette nye OS-et har lagt vekt p\u00e5 sikkerhet, brukervennlighet og rask oppstart. Noe som jo var noe av det elevene ved Drammen vgs var forn\u00f8yd med n\u00e5r det gjaldt miniPC-ene. Stabiliteten er sv\u00e6rt god. Chromebook-en bare virker. Og ja, den er sv\u00e6rt rask, b\u00e5de i oppstart og bruk.\n> \n> 2\\) Bruken av skytjenester i stedet for lokalt installerte programmer. \n> V\u00e5ren 2009 snakket man lite om skytjenester, Google Docs var knapt lansert, slik at programmene som man m\u00e5tte benytte, var begrenset til fri programvare. Fra ymse produsenter, av ymse kvalitet. I dag ser vi profesjonelle skytjenester som dekker manges behov for \u00e5 utf\u00f8re det daglige arbeidet. Googles egne tjenester er av en helt annen kvalitet og funksjonsrikdom i dag, enn bare for f\u00e5 \u00e5r siden.\n> \n> 3\\) Og dette siste er kanskje det viktigste: Denne gangen er det ikke noen asiatiske PC-produsenter som lanserer produktet. Det er en stor internasjonal innholds-/programvareakt\u00f8r som st\u00e5r bak. De st\u00e5r ogs\u00e5 bak Android, og begge er ledd i en enkel, men effektiv strategi: \u00abContent is king\u00bb (s\u00e5 du programmet \u00abMerkevarens hemmelighet\u00bb som gikk p\u00e5 NRK2 i midten av januar?) Det ga et innblikk i bl.a. hvor viktig det er \u00e5 ha kontroll med innholdet, eller *portalen inn til innholdet*. Dette er Googles strategi. Portalen inn til innholdet g\u00e5r gjennom et stadig \u00f8kende antall klienter, og for \u00e5 sikre at \u00f8kningen \u00f8ker ytterligere, kaster Google seg ut i markedet med sine Nexus smarttelefoner og nettbrett, og sine Chromebooks. Neppe noe de ser for seg \u00e5 tjene penger p\u00e5 i seg selv. Det er de nettbaserte tjenestene de skal tjene p\u00e5 (Google Apps koster $40 pr bruker pr \u00e5r),\u00a0 i tillegg til deres mer tradisjonelle inntekter fra annons\u00f8rene.\n> \n> Pga ovenst\u00e5ende punkter er jeg slett ikke overrasket over at Chromebooks selger godt. Og at de vil finne sin plass i markedet har jeg stor tro p\u00e5. Etterhvert oppdager folk at nettbrett er kjekke \u00e5 surfe og lese p\u00e5, men mindre brukbare for \u00e5 jobbe p\u00e5 (dersom det \u00e5 jobbe innbefatter \u00e5 skrive). P\u00e5 sikt kan det nok ogs\u00e5 vise seg at det kan bli litt mye driftsproblemer med nettbrettene, mens p\u00e5 Chromebook-ene laster man ikke ned noe som helst. Alt gj\u00f8res ute i skyen. Raskt og sikkert.\n> \n> Men det er jo s\u00e5 begrenset nettilgang sier noen. Jeg hevder at det er mer enn bra nok for de fleste. WiFi p\u00e5 Norwegians fly, p\u00e5 NSBs regiontog, p\u00e5 \u00aballe\u00bb hoteller og konferanselokaler, hos alle leverand\u00f8rer og offentlige instanser. Og Netcom og Telenor ruller ut 3G og 3,5/4G i stor skala.\n> \n> \u00abCloud computing\u00bb er her n\u00e5. Rene klienter som g\u00e5r rett mot skytjenestene vil lykkes, fordi disse klientene er lette, brukervennlige, ordentlig tastatur som henger sammen med maskinen for\u00f8vrig, rask oppstart, automatiske oppdateringer (du har alltid siste versjon) og h\u00f8y grad av sikkerhet. Og de vil lykkes fordi selve skytjenestene er for mange blitt et godt alternativ (i hvert fall \u00abgodt nok\u00bb) til lokalt installerte programmer. Og hvem gidder \u00e5 holde p\u00e5 med alle disse programvareoppdateringene, fra allverdens produsenter, n\u00e5r man kan slippe?\n> \n> Jeg venter bare p\u00e5 n\u00e5r Google anser produktet som bra nok, og at de satser ytterligere p\u00e5 det, slik at det bl.a. dukker opp i butikkene her hjemme. I f\u00f8lge denne artikkelen i Dagens IT, s\u00e5 tyder det p\u00e5 at i hvert fall Elkj\u00f8p er interessert i \u00e5 f\u00e5 dem i butikkhyllene. Jeg mener produktet (Chrome OS) er modent n\u00e5, s\u00e5 jeg ser\u00a0 ingen grunn til at Google ikke skal slippe det ut i verdensmarkedet (men de har sikkert sine grunner, og garanterte en plan:)\n> \n> Vil du vite mer om *mine* erfaringer vedr. Chromebooks og skytjenester? Kontakt meg gjerne (ikke privatpersoner, kun kommuner/fylkeskommuner som vurderer dette i bruk p\u00e5 sine skoler. En skole som jeg vet f\u00f8lger utviklingen p\u00e5 omr\u00e5det, er Harestad skole i Randaberg kommune (rett utenfor Stavanger). De bruker bl.a. Goggle Apps (som enkelt forklarte er betalversjonen av Google Docs). F\u00f8lg med p\u00e5 bloggen til Odin Hetland N\u00f8sen; IKT og skole)\n\nOg siden jeg skrev dette den 6. januar str\u00f8mmer det p\u00e5 med stadige hyggelige nyheter om Chromeb\u00f8kene. Denne er fra digi.no den 29. januar (klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 lese hele artikkelen p\u00e5 digi):\n\n\n\n## Klarer du ikke vente til Chromebook-ene kommer til Norge? Slik bestiller du fra USA:\n\nGoogle Chromebooks selges forel\u00f8big ikke i andre markeder enn USA og UK, samt noen modeller i noen utvalgte EU-land. Sikkert lurt av Google \u00e5 g\u00e5 litt forsiktig fram, skaffe seg erfaringer osv. Men hva gj\u00f8r vi som \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve ut dette i Norge da? Vi kontakter den norske transport\u00f8ren JetCarrier. N\u00e5r du oppretter en konto hos dem, s\u00e5 f\u00e5r du en amerikansk adresse. Den benytter du n\u00e5r du handler hos Amazon. S\u00e5 ordner de med fortolling og mva (ikke noe toll, men dog sikkert et skjema eller to som allikevel m\u00e5 fylles ut. 25% mva legges til basert p\u00e5 summen av varekosten og transportkosten), og sender varene videre til sitt norske kontor (i Halden). Derfra sendes varene til deg via Posten. Enkelt og greit.\n\nI presentasjonen over finner du mer detaljer om det totale regnestykket.\n\n\n\nN\u00e5r du logger deg p\u00e5 JetCarrier, s\u00e5 f\u00e5r du oppdaret informasjon om hvor pakken befinner seg. Min pakke endte opp i n\u00e6rmeste Rimi-butikk, 200 meter unna der jeg bor.\n\n## IP-telefoni i Akershus fylkeskommune \u2013 2 \u00e5r etter\n\njuni 29th, 2012\n\nDet har g\u00e5tt to \u00e5r siden Akershus fylkeskommune (Afk) hadde en \u00e5pen anbudskonkurranse p\u00e5 nytt telefonisystem. I konkurransegrunnlaget (anbudspapirene) l\u00e5 en 40-siders kravspesifikasjon. Ikke alle av de etablerte leverand\u00f8rene var like begeistret for alle kravene. Trolig var de ikke vant med at en kunde var seg s\u00e5 bevisst sine egne behov. Bak kravspec-en l\u00e5 et omfattende arbeid med \u00e5 kartlegge behovene og hva de \u00f8nskede gevinstene skulle v\u00e6re. For Afk\u00a0 ble det viktigste \u00e5 bedre servicen ovenfor innringer og f\u00e5 en \u00f8konomisk besparelse.\n\nGeir Kalleberg fra Datametrix gikk \u00e5pent ut og kritiserte kravspesifikasjonen v\u00e5r. Han mente vi kun etterspurte en summetone, og ikke en moderne samhandlingsl\u00f8sning. Slik var det selvsagt ikke. Alle som jobber med telefoni vet at en moderne telefonil\u00f8sning omhandler mye mer enn summetone; Den skulle kunne integreres mot diverse systemer, v\u00e6re lett \u00e5 administrere, kunne ha ubegrenset antall k\u00f8er, konferanser, talesvar, talemenyer og talepostkasser, kunne kj\u00f8re p\u00e5 en standard PC-server plattform, ha en informasjonsrik og brukervennlig sentralbordapplikasjon, samt kunne benytte brukerutstyr (telefoner og hodesett) fra en rekke forskjellige produsenter (kravet var minimum to). Ikke urimelige krav akkurat til et moderne IT-system.\n\nDiskusjonen som fulgte etter oppslaget i Computerworld avstedkom en viss debatt. Det er bra. Jeg tenkte derfor at det kunne v\u00e6re i allmenhetens interesse \u00e5 h\u00f8re hvordan det var g\u00e5tt, n\u00e5 to \u00e5r etter, og ringte bort til Computerworld (de holder faktisk til bare 100 meter fra oss). Journalist Leif Kirknes tok turen, det samme gjorde leverand\u00f8rens representant Eivind Jonassen.\n\nHva som kom ut av bes\u00f8ket kan du lese her. Og etterp\u00e5 ringte journalisten Geir Kalleberg, og hva han sa kan du lese her. Igjen, s\u00e5 menerKalleberg \u00abmer enn noen gang at Afk har valgt feil\u00bb. For meg er det jo helt utrolig at en leverand\u00f8r kan hevde at en kunde velger feil, og kanskje s\u00e6rlig i dette tilfellet, hvor Afk i forkant av anbudskonkurransen hadde v\u00e6rt gjennom en lang prosess for \u00e5 nettopp definere behovene.\n\nJeg mistenker at kanskje han ikke helt vet hva en fylkeskommune driver med? Kan vel v\u00e6re flere som ikke helt vet det, s\u00e5 derfor ga jeg et lite innsyn i v\u00e5r hverdag gjennom et debattinlegg etter artikkelen med Kalleberg. Jeg publiserer det her i sin helhet ogs\u00e5, slik at andre ogs\u00e5 f\u00e5r en mulighet til \u00e5 se litt hva som er en fylkeskommunes IT-hverdag:\n\n> Bra at vi har meninger, der er i hvert fall Geir Kalleberg og undertegnede helt enige:)\n> \n> Men jeg m\u00e5 si jeg er forundret over at en leverand\u00f8r fortsatt, etter to \u00e5r, hevder at en kunde burde ha valgt noe annet, selv n\u00e5r vi gjennom intervjuet i Computerworld til de grader synliggj\u00f8r hvor forn\u00f8yde vi er.\n> \n> Kan det v\u00e6re at Geir Kalleberg (og andre) faktisk ikke helt forst\u00e5r hva en fylkeskommune driver med?\n> \n> La meg fortelle litt: Vi har 25.000 klienter i v\u00e5rt nett. Den store gruppen heter elever og l\u00e6rere og utgj\u00f8r ca 95%. Samhandlingsplattformen for disse er e-l\u00e6ringsplattformen It's Learning. I tillegg driver vi den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus. Mao: Den store majoriteten av v\u00e5re ansatte kalles for l\u00e6rere og tannleger. De f\u00f8rste underviser og de andre behandler pasienter. Dette har vi sterk fokus p\u00e5, gjennom samhandlingsverkt\u00f8y og fagsystemer for de to respektive omr\u00e5dene. Publikum henvender seg normalt til skoler og tannklinikker via telefon og e-post. En god telefontjeneste som \u00f8ker servicegraden for innringer, og som reduserer v\u00e5re totale utgifter til telefoni var det vi hadde behov for. Bare i faste avgifter for de gamle ISDN-linjene sparer vi ca en million pr \u00e5r. Bare det \u00e5 slippe \u00e5 ha serviceavtaler p\u00e5 80 gamle hussentraler gir ogs\u00e5 en \u00e5rlig besparelse p\u00e5 om lag en million.\n> \n> Vi har begrensede IT-ressurser, s\u00e5 vi er helt avhengig av \u00e5 ha systemer som er lette \u00e5 administrere. Og det skal kunne administreres fra oss sentralt. P\u00e5 mitt kontor har jeg en Cisco Media Convergence-boks (som egentlig er en HP 360-server). Den er plukket ned fra en av v\u00e5re st\u00f8rste skoler. Beskjeden var ikke til \u00e5 misforst\u00e5: Systemet var alt for krevende \u00e5 administrere.\n> \n> Brukervennlige systemer, med gode hjelpetekster p\u00e5 norsk gir en klar \u00f8konomisk gevinst. At alt henger sammen, og er komplekst, slik Geir Kalleberg p\u00e5peker er for mange riktig. I AFK har vi en omfattende IT infrastruktur, basert p\u00e5 Microsofts teknologi. Katalogtjenesten (AD) er sentral. Selvf\u00f8lgelig er telefonisystemet integrert med AD.\u00a0 Afk har slett ikke fokus p\u00e5 teknologien. Jeg vet at l\u00f8sningen vi har kj\u00f8pt er basert p\u00e5 mye fri programvare, bl.a. den ledende telefoniplattformen Asterisk.For de som ikke vet hvor store Asterisk er blitt, s\u00e5 vil jeg anbefale \u00e5 ta men titt p\u00e5 referanselista; http://www.digium.com/en/company/casestudies/. Den forteller i hvert fall meg at Asterisk er en sterkt voksende plattform. TS200 fra Telekompetanse er i all hovedsak basert p\u00e5 Asterisk og den anerkjente SIP-serveren Kamailio. Det er betryggende \u00e5 vite.\n> \n> Computerworld hevder at Geir Kalleberg har sagt: \u00abAt man i Norge skal sitte og utvikle noe, er helt latterlig\u00bb (Det kan vel hende journalisten overdrev dette litt?). Uansett, la meg f\u00e5 opplyse om f\u00f8lgende: V\u00e5r st\u00f8rste samhandlingsplattform heter It's learning og er norskutviklet. Det samme er konkurrenten deres; Fronter. Begge er faktisk blitt ledende p\u00e5 verdensbasis. Fri programvare-alternativet heter Moodle, som ogs\u00e5 er sterkt voksende.\n> \n> N\u00e5r det gjelder fagsystemet for tannhelse, s\u00e5 er det ogs\u00e5 norskutviklet. Om kort tid legger vi ut en anbudskonkurranse for et nytt tannhelsesystem. To av de tre prekvalifiserte systemene er norskutviklet. En av disse er en utfordrer til dagens leverand\u00f8r. Vi er ikke redd for \u00e5 satse p\u00e5 nye leverand\u00f8rer, dersom de tilfredsstiller kravene v\u00e5re, og er best p\u00e5 pris. Vi kan ganske enkelt ikke ekskludere dem, vi m\u00e5 f\u00f8lge reglene for offentlige anskaffelser. Sak-/arkiv-system v\u00e5rt heter Ephorte. Det er utviklet av Gecko, et lite selskap i Kristiansand. Jeg ser forresten at de s\u00f8ker etter ny daglig leder. I annonseteksten fremg\u00e5r det at de ser p\u00e5 seg selv som \u00abet av Norges ledende utviklingsmilj\u00f8er basert p\u00e5 et godt kommersielt fundament\u00bb, og at vedkommende blir \u00absentral i \u00e5 skape innovative, fleksible og fremtidsrettede l\u00f8sninger med hovedvekt p\u00e5 funksjonalitet og brukeropplevelse\u00bb. Det h\u00f8res bra ut. Slike selskaper trenger Norge. (Minner om den evige sannheten: \u00abEn dag tar jo oljen slutt\u2026.\u00bb)\n> \n> \u00d8konomisystemet v\u00e5rt heter Agresso, ogs\u00e5 norskutviklet. Ogs\u00e5 en liten norsk suksesshistorie, som har tatt skrittet ut i den store verden (via oppkj\u00f8p, de er en del av det internasjonale Unit4-konsernet, men programvaren utvikles fortsatt i Nydalen i Oslo).\n> \n> CMS-et v\u00e5rt er ogs\u00e5 norskutviklet, av et lite firma p\u00e5 Hamar. Dette skal trolig i l\u00f8pet av h\u00f8sten ogs\u00e5 ut p\u00e5 anbud, og sannsynligheten for at det blir et norsk-/skandinaviskutviklet system er stort. De dominerer faktisk markedet i Norge.\n> \n> Nylig lanserte Kongsberg Gruppen sitt nye sj\u00f8m\u00e5lsmissil. Kanskje et av Norges st\u00f8rste programvare utviklingsprosjekter. Jeg vet at det er mye fri programvare som er benyttet i dette produktet (men det er det selvsagt ikke helt enkelt \u00e5 f\u00e5 verifisert:)\n> \n> S\u00e5 ja, selvf\u00f8lgelig er det mulig \u00e5 drive innovasjon i Norge. Eksemplene er jo mange. Og det h\u00e5per jeg virkelig vi (de) skal fortsette med. For oss som offentlig akt\u00f8r, s\u00e5 er det gledelig \u00e5 se at de norske produsentene klarer \u00e5 hevde seg i konkurransen med de utenlandske.\u00a0 Om de bygger l\u00f8sningene sine p\u00e5 MS-plattform, fri programvare eller annet er for oss av liten interesse. Det viktige er at de tilfredsstiller det offentliges krav mht standarder, v\u00e5re faglige krav, gir de \u00f8nskede gevinstene, og er brukervennlige b\u00e5de for brukerne og for IT-personellet som skal administrere og drifte systemene. Med dette for \u00f8yet mener vi at vi forvalter skattebetalernes penger p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n> \n> Mvh \n> Bj\u00f8rn Venn\n\nHar du kommentarer? Kast deg ut i debatten etter intervjuet med Kalleberg\\!\n\n## Google som alternativ til Microsoft?\n\nnovember 9th, 2011\n\nKlikker du p\u00e5 bildet til venstre\u00a0 s\u00e5 \u00e5pnes presentasjonen jeg holdt for de fylkeskommunale IT-sjefene p\u00e5 h\u00f8stens \u00e5rlige IT-forum den 9. november.\n\nJeg har siden i v\u00e5res pr\u00f8vd ut Googles prototype av sin Chromebook (CR-48) med litt blandede erfaringer. Gleden ble derfor stor n\u00e5r jeg i september fikk tak i en Samsung Chromebook fra Amazon.com (via en \u00a0adresse i USA. Lanseres i Norge p\u00e5 ny\u00e5ret). Chromebook-en fra Samsung fungerer mye bedre, ikke minst museplata (som var ganske s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8s p\u00e5 prototypen). Samtidig har ogs\u00e5 Google oppdatert alle sine applikasjoner i Google Docs; det er kommet til en god del mere funksjonalitet, samt at selve brukergrensesnittet er forbedret.\n\nSom det fremg\u00e5r av det f\u00f8rste lysarket, s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 testet Chromebook-en ***inne i skyen***\n\nHva IT-sjefene mente om det jeg fortalte? Ja, det f\u00e5r bli en hemmelighet inntil videre:) Men er du interessert i \u00e5 h\u00f8re mer om *mine erfaringer* med Googles konsept (Google Apps/Docs, sammen med Chromebook-en), s\u00e5 ta kontakt\\!\n\nPostet i Chrome, Chromebook, Google, Google Apps, Google Docs, Videreg\u00e5ende skole | Kommentarer er skrudd av for Google som alternativ til Microsoft?\n\n - ## Hvorfor eget nettsted?\n \n I en verden hvor det finnes utallige steder hvor man kan opprette f.eks. sin egen blogg, s\u00e5 ser jeg noen m\u00f8rke skyer p\u00e5 himmelen. Har du f.eks. lest vilk\u00e5rene du m\u00e5 godta for \u00e5 opprette bloggen? Eller hva med vilk\u00e5rene til facebook? Og for ikke \u00e5 glemme all reklamen du utsetter deg for \u00e5 f\u00e5, eller som du faktisk kan riskikere \u00e5 bli en del av. Debatten om hva Facebook har rett til og ikke raser over hele verden. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ogs\u00e5 er skeptisk, kanskje jeg er litt konservativ? Jeg har i stedet valgt en l\u00f8sning hvor jeg har full kontroll over b\u00e5de verkt\u00f8y og data. Med andre ord: En god, gammeldags hjemmeside, ***alt bygd opp med fri programvare. Selvf\u00f8lgelig.***\n\n Jeg fors\u00f8ker \u00e5 skrive til de som er nysgjerrige og ikke vet s\u00e5 mye om \u00e5pne standarder og fri programvare; hva er det? Hva er det det handler om, *egentlig*? Fors\u00f8ker \u00e5 skrive enkelt og uformelt (det kan jeg jo tillate meg, jeg skriver jo p\u00e5 mitt eget, private nettsted), og jeg fors\u00f8ker \u00e5 ikke skrive for teknisk. Der det er mulig, fors\u00f8ker jeg \u00e5 lage lenker til den norske delen av det frie leksikonet Wikipedia, alternativt til den engelske versjonen.\n \n **\u00abInnstilling er en liten ting som gj\u00f8r stor forskjell\u00bb** Sir Winston Churchill, britisk statsminister 1940-45 og 1951-55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6bf79d-c050-44cf-9a06-86694347ccea"} {"url": "http://elle-ellemell.blogspot.com/2010/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:18Z", "text": "\n\n## mandag 29. mars 2010\n\n### p\u00e5sken p\u00e5 landet\\!\n\n\n\n \nVel, da var det endelig p\u00e5skeferie, og fri fra jobb og andre dagligdagse gj\u00f8rem\u00e5l en hel uke\\!\n\nP\u00e5sken skal feires og nytes p\u00e5 \"landet\". Det er mormors hus, og vi pleier \u00e5 samles sammen hele familien, b\u00e5de mamma, s\u00f8ster, svoger og tantebarn, og mine tremenninger og mamma sine kusiner, fettre og tanter med familier. S\u00e5 vi blir riktig s\u00e5 mange som har mange fine tradisjoner\\! Lage god mat, spille spill, lese b\u00f8ker, sene kvelder med mye moro, skattejakt, p\u00e5skebad i havet og fine turer\\! \n\nBildet er av noen av mine skj\u00f8nne p\u00e5skeharer, fra tilda\\!\n\nF\u00e5r man netttilgang i huset i skogen, kommer det kanskje noen p\u00e5skelige blogginnlegg:)\n\n \n\n\u00d8nsker dere alle en nydelig herlig p\u00e5ske\\! \n\n\n\n## s\u00f8ndag 28. mars 2010\n\n### er du klar for p\u00e5skekrim?\n\n\n\n \nHer kommer en bokanbefaling, eller anbefalinger:)\n\nCamilla L\u00e4ckberg har skrevet mange krimb\u00f8ker, \n\nog\u00a0bokserien er lagt til en liten sm\u00e5by i sverige.\n\n \n\n\n \nNoen av b\u00f8kene er allerede laget filmserie av, \n\nog\u00a0de har blitt vist p\u00e5 NRK noen mandager n\u00e5..\u00a0\n\nI dette tilfelle, er b\u00f8kene\u00a0langt bedre enn filmene. Men alltid kjekt \u00e5 se filmen etter man har lest boka da:)\n\n \n\n\n \nSerien andres bok leste jeg i Italia i sommer... Man kan si det slik at boka var s\u00e5 spennende, at ingen fikk lov \u00e5 g\u00e5 hjem fra stranda f\u00f8r jeg var ferdig med boka.. og da var alle solbrent\\!;)\n\n \n\n\n \nL\u00e4ckberg kommer ut med ny bok n\u00e5 i disse dager- l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n \n### GODKJENT\n\n\n\n \nN\u00e5 som jeg har f\u00e5tt sy-dilla,\n\nsa mamma at hun m\u00e5tte komme p\u00e5 inspeksjon.\n\nDet gjorde hun ig\u00e5r... Hun inspiserte s\u00f8mmer- for det skal jo tross alt v\u00e6re like fint p\u00e5 innsiden som p\u00e5 utsiden.\n\nOg siden mamma har g\u00e5tt p\u00e5 husflidskolen, s\u00e5 f\u00e5r man stole p\u00e5 det hun sier.\n\n( Jeg har jo tross alt ikke g\u00e5tt p\u00e5 sykurs en gang, selv om jeg fikk det i eksamensgave:))\u00a0\n\nJeg har i grunn alltid likt \u00e5 sy, og f\u00e5tt lov \u00e5 l\u00e5ne mammas symaskin da jeg var mindre- var jo bare eksperimenteringssying da- men jeg fikk hvertfall lov, og det har nok v\u00e6rt med p\u00e5 at jeg ogs\u00e5 synes det er g\u00f8y enn\u00e5...\u00a0\n\n\u00a0N\u00e5 er jeg s\u00e5 heldig at jeg kan la symaskinen st\u00e5 fremme hele tiden, ( har et eget rom til den:)) det er ogs\u00e5 med p\u00e5 at jeg synes det er g\u00f8y, slippe \u00e5 rydde vekk hele tiden\\!\n\nS\u00e5 mamma ga meg GODKJENT\\! og da kan jeg bare fortsette \u00e5 sy...\n\n(s\u00e5 kan jo det v\u00e6re en snill tante kommer og l\u00e6rer meg litt mer i sommer? hun er nemlig skredder:))\n\n \n \n\n\n \nBildene er fra mine nye stoffer kj\u00f8pt p\u00e5 S\\&S, forrige helg\\! \n( ig\u00e5r sydde jeg tre kjoler og to bukser- det var g\u00f8y\\! Vent s\u00e5 f\u00e5r du ogs\u00e5 se\\!) \n\n \n\n## l\u00f8rdag 27. mars 2010\n\n### mange varianter\\!\n\n\n\n \nJeg kan bake, og jeg kan lage mat.\n\nPai er jeg veldig god p\u00e5- f\u00e5r alltid ros n\u00e5r jeg lager pai.\n\nHer om dagen laget jeg pai av det jeg hadde liggende.\n\nKylling, spinat, avokado og ost.\n\n \n\n\n \nOppskriften p\u00e5 paideigen kan jeg faktisk ikke legge ut, da jeg bare lager den p\u00e5 *gef\u00fbhlen.*\n\nSelve fyllet bestemmer man jo helt selv, mens blandingen- for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 stivne, er av egg, melk, fl\u00f8te og litt krydder\\!\n\n\n\n \nBle faktisk veldig godt- Godt med variasjon fra den ber\u00f8mte Lorraine paien, som bare best\u00e5r av skinke og ost. Det kan jo bli litt kjedelig?\n\n \nVelbekomme\\!\n\n \n\n\n## onsdag 24. mars 2010\n\n### rosa retro\n\n\n\n \nEt herlig rosa flanellsstoff, som opprinnelig har v\u00e6rt et laken...\n\nBle ny, til denne retrokjolen\\!\n\n \n\n\n\n \n\n\n \nOmslagskjole-modell, med knytting bak.\u00a0\n\nHull i siden til \u00e5 tr\u00e6 igjennom. \n(noe d\u00e5rlige bilder til slutt her ja..) \n\n \n\n\n## tirsdag 23. mars 2010\n\n### en ekte skatt\\!\n\n\n\n \nSom dere vet har min s\u00f8ster og min svoger kj\u00f8pt seg et gammelt hus fra 1964, som m\u00e5tte pusses opp, ja ganske mye\\! Pappa er en av dem som jobber og gj\u00f8r det levelig der, og da han skulle rive og flytte p\u00e5 noe r\u00f8r, dukket det opp en skatt\\! En ekte skatt inni veggen, inni papir, inni isolasjonen. Her var det forskjellig s\u00f8lvbestikk, fra inskripsjonene st\u00e5r det \u00e5rstall.\u00a0\n\nEn skatt fra 1902.\u00a0\n\n\n\n \nNoen av skjeene har navn p\u00e5, og andre navne initialer.\n\n \n\n\n \nDisse sm\u00e5 skjeene lurte vi f\u00e6lt p\u00e5 hva skulle brukes til, mitt forslag var til \u00e5 m\u00e5le krydder med, et slags krydderm\u00e5l. Det var egentlig ogs\u00e5 det beste forslaget, hittil\\! Har du noen andre?\n\n \n\n\n \nDenne tingesten vet vi heller ikke hva ble brukt til... noen som vet?\n\n \n\n\n \n\nS\u00e5 det er ikke alltid man trenger v\u00e6re Kaptein sabeltann for \u00e5 dra p\u00e5 skattejakt, man kan faktisk bare v\u00e6re en pappa som finner en helt ekte skatt\\! ;)\n\n \n\n\n## mandag 22. mars 2010\n\n### blomsterlig kjole\\!\n\n\n\n \nEn kjole med masse blomster p\u00e5.\u00a0\n\nSer for meg en lita tulla l\u00f8pe rundt i gr\u00f8nn eng med denne p\u00e5.\n\nMen da er det sommer...\\!\u00a0\n\n \n\n\n\n\nModell med gr\u00f8nne knapper bak. Stoff fra IKEA.\n\nKjolen er foret\\!\n\nKjolen er i str 92.\u00a0\n\n \n\n\n## s\u00f8ndag 21. mars 2010\n\n### min s\u00f8sters hus,2\\!\n\nVel, det er jo langt i fra ferdig\\!\n\nMen her er noen bilder fra p\u00e5g\u00e5ende oppussing\\!\n\nAlle veggene som var i 50 \u00e5r gammetl furu panel er malt hvitt, og alle rom f\u00e5r en vegg med kontrastfarge. Alle gulv skal v\u00e6re orginale, men slipes ned, bortsett fra p\u00e5 kj\u00f8kken og bad, der blir alt helt nytt.\u00a0\n\nS\u00e5 blir det Litt sammensl\u00e5ing av vegger og ja rett og slett... MYE OG GJ\u00d8RE\\!\\!\\!\n\n \n\n\n## l\u00f8rdag 20. mars 2010\n\n### pakke p\u00e5 en helt vanlig dag\\!\n\n\n\n\n\n \n\u00a0Jeg har f\u00e5tt pakke. Ikke fordi det var bursdag eller jul, bare fordi jeg er supertante.\n\nS\u00e5 tanten, og lilles\u00f8steren har f\u00e5tt to b\u00f8ker inni pakken.\u00a0\n\nSyb\u00f8ker. S\u00e5 n\u00e5 kan hun sy nye kreasjoner, kanskje v\u00e6re supertante og sy til sm\u00e5 tantegull, inni eller utenfor magen\\! :) \n\n\n\n \nTakk dadda\\!:) \n\n\n\n## TELLE TIL EN, TELLE TIL TO....\n\nJEG HAR TELLT DEG: KOSELIGE BES\u00d8K IDAG: AKKURAT N\u00c5:\n\n \n\n## Velkommen skal de v\u00e6re:)\n\nTAKK for at DU kiker innom\\! \nLegger du igjen en tanke eller to, blir dagen veldig go\\! :) \nHa en vidunderlig dag videre \u2665 \n \n\nOm ikke annet er oppgitt, er alle bilder tatt av meg.\n\n \nBloggen er underlagt lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk.Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten min tillatelse.\n## Kj\u00e6re ELLEMELL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c8239c5-89b9-4da2-a7fb-1e0c137ddebd"} {"url": "http://docplayer.me/1427566-Aquascan-win-3-3-manual.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:35Z", "text": "10 AquaScan Win versjon 3.3 Side 10 av mar Vanlig start av telling Knappen Initiate Count brukes for \u00e5 sette start vekt, vektfaktorer, tellefaktorer, velge om vektfordeling skal vises, sette tiden som \u00f8yeblikks effektivitet skal m\u00e5les over, samt Operator og Location feltet. Dette settes vanligvis f\u00f8r en telling startes. Initiate Count kan ikke velges mens en telling p\u00e5g\u00e5r. Dersom Kontrollenheten er satt opp for PC Control, kan start vekt gis i denne dialogen, og telleren kan startes og stoppes fra AquaScan Win. Hvis Kontrollenheten ikke er satt opp for dette vil Start Weight feltet v\u00e6re gr\u00e5tt, og kan ikke forandres av operat\u00f8r. Vektfaktor ( Weight factor ) brukes for \u00e5 justere visningen av vekt. Vektfaktor kan v\u00e6re mellom 500 og 2000 (-50 %, +100 %), og kan stilles for hver enkelt kanal. Verdien 1000 betyr ingen vektkompensering. Dersom faktor for C1 settes til 500 vil visning av vekt for C1 v\u00e6re halvparten av hva den ville ha vist dersom faktoren var Tilsvarende, dersom faktor for C2 settes til 2000 vil visning av vekt for C2 v\u00e6re dobbelt av hva den ville vist dersom faktoren var Beregnede vektfaktorer rundes til n\u00e6rmeste heltall. Ett eksempel kan v\u00e6re som f\u00f8lger: C1 viser 1778gram, mens fasit er 2,12kg C2 viser 2033gram, mens fasit er 1,49kg Dersom vektfaktor for begge kanaler var satt til 1000 blir beregningene for ny vektfaktor slik: Vektfaktor = (Fasit vekt i gram) \\* 1000 / (vist vekt i gram) For C1: Vektfaktor = 2120 \\* 1000 / 1778 = 1192 For C2: Vektfaktor = 1490 \\* 1000 / 2033 = 733 Dersom vektfaktor fra f\u00f8r var satt for C1 til 1100 og for C2 til 1050 blir beregningene slik: Ny Vektfaktor = (Fasit vekt i gram) \\* 1000 / ((vist vekt i gram) \\* 1000 / (Gammel Vektfaktor)) som kan forkortes til: Ny Vektfaktor = (Fasit vekt i gram) \\* (Gammel Vektfaktor) / (vist vekt i gram) For C1: Ny Vektfaktor = 2120 \\* 1100 / 1778 = 1312 For C2: Ny Vektfaktor = 1490 \\* 1050 / 2033 = 770\n\n\n\n12 AquaScan Win versjon 3.3 Side 12 av mar Trykk OK n\u00e5r alle feltene er som \u00f8nsket. Trykk Cancel dersom forandringene skal forkastes. N\u00e5 er systemet klar for telling. Tellingen startes enten fra AquaScan Win med \u00e5 trykke p\u00e5 Start Count knappen, eller fra Kontrollenheten.\n\n\n\n13 AquaScan Win versjon 3.3 Side 13 av mar N\u00e5r telling er startet, kan bildet se slik ut: For hver kanal kan en n\u00e5 se: Antall ( Number ) i stk. (\\#), og i % i forhold til total antall i alle kanaler. Gjennomsnitt vekt i gram ( Average Weight (g) ). Total vekt ( Total Weight ) i kg, og i % i forhold til total vekt i alle kanaler. Antall enkelt fisk i % i forhold til antall i kanalen ( Ne % ). \u00d8yeblikkshastighet i m/s ( Current Speed ). Gjennomsnitt hastighet i m/s ( Average Speed ). Status ( Status ) som vil vise generell informasjon eller feilmeldinger. Ved siden av hver kanal C1,C2,C3,C4 kan det velges hvilke kanaler som det skal vises beregnede verdier for i ALL linjen. ALL linjen viser f\u00f8lgende for de valgte kanaler: Summert antall ( Number ) i stk. (\\#), og i % i forhold til total antall i alle kanaler. Gjennomsnitt vekt i gram ( Average Weight (g) ). Summert vekt ( Total Weight ) i kg, og i % i forhold til total vekt i alle kanaler. Antall enkelt fisk i % i forhold til antall i valgte kanaler ( Ne % ). Effektivitet ( Efficiency (kg/h) ). \u00d8yeblikks effektivitet ( Current Efficiency ). Effektivitet og \u00f8yeblikks effektivitet kan velges om skal vises i kilo per time (kg/h) eller i antall fisk per time (\\#/h). Dette velges i Efficiency select velgeren. Valget kan foretas mens telling p\u00e5g\u00e5r, eller etter at telling er ferdig. Dersom visning av vektfordeling er valgt under Initiate Count menyen, vil de neste linjene vise vektfordeling i vektklasser ( Distribution ). Vektfordelingen vises i antall, og prosentvis antall for en kanal om gangen. \u00d8nsket kanal velges med tilh\u00f8rende knapp p\u00e5 venstre side ( Distribution Select ). De nederste linjene viser f\u00f8lgende: N\u00e5r telling ble startet ( Counting started at ). N\u00e5r telling ble stoppet ( Counting stopped at ). Kj\u00f8retid ( Run time ). Navn p\u00e5 log-fil Location feltet. Operator feltet.\n\n som vil vise generell informasjon eller feilmeldinger. Ved siden av hver kanal C1,C2,C3,C4 kan det velges hvilke kanaler som det skal vises beregnede verdier for i ALL linjen.\")\n\n15 AquaScan Win versjon 3.3 Side 15 av mar Telling med mulighet for pause hver enkelt kanal Dersom Kontrollenheten har versjon CS30V33 eller senere, er satt opp for Enkel Kanal Pause, og PC Control, kan hver enkelt kanal settes i pause. Kanalene kan ogs\u00e5 settes i pause f\u00f8r telling startes. Status feltene viser ogs\u00e5 hvilke kanaler som er i pause.\n\n\n\n16 AquaScan Win versjon 3.3 Side 16 av mar Legge ved kommentarer til tellingen Knappen Comments brukes for \u00e5 gi kommentarer til telleoperasjonen. Comments kan velges til enhver tid. Her kan legges inn tilleggsinformasjon om v\u00e6rforhold, antall start/stopp, trenging av fisk etc. Knappen Clear Text vil fjerne alle kommentarer. Knappene Load CSE form og Load CSF form vil hente frem det som ble lagret med knappene Save CSE form og Save CSF form. Disse formene er tenkt \u00e5 kunne lagres som maler slik at de er enkle \u00e5 hente frem. Velg OK for \u00e5 beholde forandringene, eller Cancel for \u00e5 forkaste det som ble forandret. Dersom OK ble valgt vil kommentarene bli lagret i filen Comments.txt. Comments.txt blir ogs\u00e5 lest under oppstart, og brukt som kommentar. Kommentarene kan inkluderes i utskriften under knappen Export Data.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "845a03a1-d55d-4524-9dd6-0f1d97fb5b55"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/ny-lommedata-fra-dell-klar-for-norge/296144", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:36Z", "text": "# Ny lommedata fra Dell klar for Norge\n\nDell tar n\u00e5 imot norske bestillinger p\u00e5 selskapets nye serie med lommedatamaskiner, Axim X5.\n\n - Harald Brombach\n - Bedriftsteknologi\n - 3\\. feb. 2003 - 11:44\n\nDell lanserte i midten av november selskapets nye serie med lommedatamaskiner, Axim X5. Disse er n\u00e5 tilgjengelige for bestilling fra Dells nettbutikk, riktignok med en leveringstid p\u00e5 omtrent 14 dager.\n\nGrunnmodellen, **Axim X5 Basic**, koster fra 2325 kroner og inkluderer blant annet 32 MB minne og en 300 MHz Intel X-Scale-prosessor. \n \nToppmodellen, **Axim X5 Advanced**, koster fra 3280 kroner og er utstyrt med 64 MB minne og en 400 MHz X-Scale-prosessor. \n \nAv tilleggsutstyr til Axim X5 finnes blant annet ekstra batterier, synkroniseringskabler, mer minne og Compact Flash-kort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd89ce19-528d-4701-aaef-a641346a67ee"} {"url": "http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/nikotin.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:19Z", "text": "# Nikotin\n\n## Tyngden av lyset, lyden av ingenting\n\nV\u00e5rt Land Kultur 20. Februar 2018 15:30\n\nI noen kirker spilles der ikke musikk i fastetiden. Det passer med John Cage, tenker jeg. Faste er tid for avkall. Legge ting fra seg. Mindre Facebook. Mindre TV, mer radio. Mindre kaffe, mer te. Mindre s\u00f8tsaker, nikotin og alkohol.\n\n### F\u00e5r r\u00f8ykedispensasjon\nVilde Dversdal Nyheim fra T\u00f8nsberg har v\u00e6rt r\u00f8ykfri i 158 dager, og synes forslaget er godt.\nStadig flere nordmenn importerer e-sigaretter med nikotin som er ulovlige \u00e5 selge i Norge. \u00c5 bruke disse er imidlertid ikke uten risiko.\n\n##### 8 kg vannpipetobakk gjemt i bildekk\n\nNRK \u00d8stfold Lokalt 26. Oktober 2016 10:20\n\nTollvesenet p\u00e5 \u00d8rje avdekket 8 kg vannpipetobakk gjemt i to bildekk da de stanset to palestinere bosatt i Sverige. De fant i tillegg 2,5 gram hasj. Vannpipetobakk med nikotin er ulovlig \u00e5 innf\u00f8re i Norge uten tillatelse. Partiet ble beslaglagt og mennene ble anmeldt til politiet. Begge er kjent hos Tolletaten fra tidligere.\n\nE-sigaretter uten nikotin kan v\u00e6re kreftfremkallende, mener lungelege. Han advarer unge mot \u00e5 r\u00f8yke slike sigaretter. Cesar Fossen (21) h\u00e5per det er sunnere enn vanlig r\u00f8yk.\n\n##### S\u00f8keloggen: Nikotin. Saltsyre. Sovepiller. Frostv\u00e6ske. Rottegift. Ammoniakk.\n##### Breivik klager p\u00e5 kald kaffe, mangel p\u00e5 nikotin og middager fra Fjordland\n\nVG Innenriks 16. Mars 2016 10:30\n\nSKIEN FENGSEL (VG) Anders Behring Breivik sa under dagens rettsm\u00f8te at han er utsatt for tortur. Terroristen mener det ville v\u00e6rt mer humant \u00e5 skyte ham.\n\n##### Men, e-sigarettene virker jo ikke\n\nVG Innenriks 29. Januar 2016 13:10\n\n##### Slukket ikke sneipen - startet terrassebrann\nRogalands Avis Lokalt 29. Oktober 2015 07:30\n", "language": "no", "__index_level_0__": "577038b5-65dd-4e4e-8b15-f9d3db6a44a9"} {"url": "http://nyteknikk.no/Batteridrevne-borhammere-med-hoy-ytelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:33Z", "text": "\u00a0\u00a0 DEWALT fortsetter \u00e5 utvide FLEXVOLT-sortiment som best\u00e5r av verkt\u00f8y utstyrt med det kraftige 54-volts batteriet. En kraftig b\u00f8rstel\u00f8s motor i kombinasjon med det nye batteriet gir en slagkraft og ytelse som kan matche str\u00f8mdrevne borhammere if\u00f8lge selskapet. Ytelsen oppgis \u00e5 ligge p\u00e5 topp ved boring av hull p\u00e5 opptil 40 mm i diameter.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3f0c3ce-f77c-46e2-b40a-58f431f1b765"} {"url": "http://www.crown-intelligence.com/p8094-h%C3%B8ykvalitets-customfit-tartan-big-pony-m%C3%B8rk-gr%C3%B8nnabercrombie-stockholm-butikabercrombie-fitch-jakker-saleforhandler-p-7080.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:10Z", "text": "**abercrombie & fitch stockholm gallerian A\\&F Ralph Lauren Menn Custom-Fit , P8094 H\u00f8ykvalitets Custom-Fit Tartan Big Pony M\u00f8rk Gr\u00f8nn,abercrombie stockholm butik,abercrombie & fitch jakker sale,forhandler abercrombie & fitch norge outlet,h\u00f8y rabatt** \n\ntrim-montering kortermet polo skjorten er laget av slitesterk, pustende bomull mesh og ferdig med tartan detaljer for en arv polish.\n\n - Two-knappestolpe, kontrasterende solid ribbet polo krage med interi\u00f8r tartan taping.\n - Ribbed kontrasterende solide armb\u00e5nd, ujevn ventilert hem med interi\u00f8r tartan taping.\n - V\u00e5re brodert Big Pony aksenter venstre bryst.\n - 100% bomull. Vaskes i maskin. Importert.\n\n \n\n1\\. Your order is usually shipped out within 24-48 hours after your payment is received. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "090d8565-fa57-4ad8-9cdc-7b0d9fce3058"} {"url": "http://docplayer.me/532021-Inspirasjon-og-rad-for-systematisk-miljoinnsats.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:41Z", "text": "2 Finansiert av Milj\u00f8verndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen i programmet Livskraftige kommuner (kommunenettverk for milj\u00f8- og samfunnsutvikling, som drives av KS med finansiering fra Milj\u00f8verndepartementet). Prosjektledelse og tekst: Mattis Michaelsen Kommunikasjon Design og layout: Lene Herf\u00f8l-Johnsen Design Foto: Erik M. Sundt Forsidebilde: Kai Jensen, Scanpix\n\n\n\n3 Ringer i vannet Det gj\u00f8res mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re og \u00e5 la oss inspirere av hverandre. H\u00e5pet er at denne veilederen skal bidra til nettopp inspirasjon, l\u00e6ring og utveksling av erfaringer. Milj\u00f8satsingen i Nedre Eiker begynte med en felles id\u00e9 fra Fagforbundet og Naturvernforbundet. Via programmet Livskraftige kommuner har ideer, metode og kunnskap spredt seg videre. Eksterne samarbeidspartnere og ressursmilj\u00f8er er viktige brikker i milj\u00f8arbeidet. Deres st\u00f8tte og fagkunnskap gir uvurderlig hjelp for kommuner som \u00f8nsker h\u00e5ndfaste, m\u00e5lbare og varige milj\u00f8gevinster. Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn, Naturvernforbundet, Gr\u00f8nn Hverdag og Stiftelsen Id\u00e9banken vil garantert ha mye positivt \u00e5 bidra med n\u00e5r nye kommuner \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 systematisk milj\u00f8arbeid i tiden som kommer. Kommunene m\u00e5 ogs\u00e5 spille p\u00e5 lag med n\u00e6ringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l at kommunenes milj\u00f8innsats skal inspirere innbyggere og private bedrifter til \u00e5 tenke og handle milj\u00f8vennlig hjemme, p\u00e5 jobben og i lokalmilj\u00f8et. Kommunene m\u00e5 vise lederskap se muligheter, v\u00e6re modige og ta nye grep for \u00e5 skape egen framtid. milj\u00f8arbeid\n\n\n\n4 Feie for egen d\u00f8r Vi ville ikke bare prate milj\u00f8vern. Vi ville skape konkrete resultater og gi milj\u00f8arbeidet et kraftig l\u00f8ft i hele v\u00e5r organisasjon. Det er viktig for oss \u00e5 feie for egen d\u00f8r \u00e5 skape resultater i eget hus, som inspirasjon for innbyggere, bedrifter og resten av lokalsamfunnet. Derfor startet vi arbeidet med \u00e5 integrere det ytre milj\u00f8 i HMS-arbeidet. P\u00e5 tre \u00e5r har engasjerte medarbeidere i hele v\u00e5rt mangfold av virksomheter skapt h\u00e5ndfaste og m\u00e5lbare milj\u00f8gevinster. \u00abMilj\u00f8satsingen har gitt et positivt l\u00f8ft for omd\u00f8mmet til Nedre Eiker kommune. Vi har vist at det er mulig \u00e5 bli ledende p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det, selv om vi absolutt ikke er en rik kommune.\u00bb Ordf\u00f8rer Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune N\u00e5 ser vi at v\u00e5rt arbeid inspirerer og lever videre i andre kommuner. Det er jeg glad for. Vi deler gjerne v\u00e5r modell og v\u00e5re ideer. Og i denne spennende prosessen f\u00e5r vi verdifulle impulser og innspill i retur fra samarbeidskommuner. Vi l\u00e6rer av hvordan andre videreutvikler og foredler det som startet her hos oss. Med denne veilederen h\u00e5per vi \u00e5 f\u00e5 enda mange flere kommuner med p\u00e5 milj\u00f8satsingen. Ordf\u00f8rer Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune \u00abVi mobiliserer egen organisasjon via ansatte, brukere og systemer (eksempelvis avfallssortering). Slik skaper vi et godt utgangspunkt for at motiverte innbyggere tar milj\u00f8ansvar hjemme, i n\u00e6rmilj\u00f8et og i samfunnet for\u00f8vrig.\u00bb Ordf\u00f8rer Vidar Lande, Kongsberg kommune milj\u00f8arbeid\n\n\n\n\n\n6 Nedre Eiker-modellen Fagforbundet og Naturvernforbundet ville gj\u00f8re verneombudene til milj\u00f8arbeidere. Nedre Eiker kommune tente p\u00e5 ideen og ble pilotkommune. Verneombudene gir milj\u00f8arbeidet \u00f8yne, hender og f\u00f8tter i alle Nedre Eikers virksomheter. Siden slutten av 2006 har Nedre Eiker kommune utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmilj\u00f8, men ogs\u00e5 virksomhetenes p\u00e5virkning av det ytre milj\u00f8et, inng\u00e5r i HMS-arbeidet. Nedre Eiker har v\u00e6rt en pilot i programmet Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har id\u00e9er, metode og kunnskap spredt seg videre. Det var bred politisk og administrativ enighet om \u00e5 integrere milj\u00f8og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i HMS-arbeidet i Nedre Eiker, og det ble bestemt at alle kommunens virksomheter skulle milj\u00f8sertifiseres. Prosjektet \u00abVerneombud og det ytre milj\u00f8\u00bb pekte ut Nedre Eikers vei mot m\u00e5let: Egne milj\u00f8konsulenter. Verneombudene og virksomhetslederne f\u00e5r generell milj\u00f8oppl\u00e6ring og blir kurset som milj\u00f8konsulenter. Virksomhetslederne og verneombudene leder arbeidet fram til sertifiseringen. Utvikler HMS-verkt\u00f8y. Det utvikles et elektronisk HMS-verkt\u00f8y, forankret i kommunens plan- og styringssystemer. \u00abTradisjonelt kj\u00f8per man sertifiseringsl\u00f8pet av konsulentfirmaer. Nedre Eiker investerer i egne folk og beholder kompetanse.\u00bb Tor Arne Bj\u00f8rn, tidligere hovedverneombud og ildsjel i Nedre Eiker 6 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n7 Inspirasjon og videreutvikling Nedre Eiker-modellen har vakt interesse i kommune-norge. Metoden spres og videreutvikles. I Nedre Buskerud samarbeider Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. De ulike kommunene tilpasser modellen, slik at den passer best mulig til ulike behov og lokale forhold. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker jobber sammen om kurs for internkonsulenter og opplegg for milj\u00f8sertifisering av private bedrifter. Hver p\u00e5 sin kant gj\u00f8r kommunene sine erfaringer og utvikler egne verkt\u00f8y og veiledere, i samarbeid med Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Men kunnskapen flyter fritt mellom samarbeidspartnerne: \u00abVi deler gjerne det vi har laget med andre kommuner.\u00bb Randi Larsen, kommuneplanlegger og prosjektleder i Nedre Eiker Nytteverdien av \u00e5 dele erfaringer er gjensidig. Nedre Eiker f\u00e5r resultatet av andre kommuners utviklingsarbeid i retur: Vi ser blant annet at vi har god nytte av det Kongsberg har utviklet i forhold til rapporterings- og styringssystemer, sier Randi. H\u00e5ndfaste milj\u00f8gevinster Langl\u00f8kka barnehage var den f\u00f8rste virksomheten i Nedre Eiker som ble milj\u00f8sertifisert (september 2007). I l\u00f8pet av ett \u00e5r har Langl\u00f8kka barnehage redusert restavfallet sitt med 90 prosent og str\u00f8mforbruket fra kwh til kwh. Solberglia sykehjem leverte tidligere 23 tonn restavfall i \u00e5ret. For \u00e5 oppn\u00e5 bransjekravet i milj\u00f8sertifiseringen, m\u00e5tte mengden halveres. Det klarte sykehjemmet i Nedre Eiker ved \u00e5rsskiftet 2007/2008. I oktober 2009 er 19 virksomheter i Nedre Eiker kommune sertifisert hos Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. M\u00e5let st\u00e5r ved lag: Alle virksomheter skal sertifiseres. Syv virksomheter mangler. Kj\u00f8p av tjenester fra eksterne konsulenter ville kostet Nedre Eiker ca kroner. Kostnadene ved Nedre Eiker-modellen er beregnet til kroner. 7 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n8 Forankring i toppen M\u00e5let er \u00e5 bygge en milj\u00f8kraft som virkelig forandrer Norge med kommunene som lokomotiv. En viktig forutsetning for \u00e5 lykkes er at satsingen f\u00e5r en solid forankring i kommunenes toppledelse og i sentrale og strategiske planer. Et l\u00f8ft for milj\u00f8arbeidet i kommunen krever innsats og tiltak p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, i et stort mangfold av virksomheter. Milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l skal gjennomsyre hele organisasjonen og alle aktiviteter. Det er en viktig suksessfaktor at ordf\u00f8rer, r\u00e5dmann og gjerne ogs\u00e5 \u00f8vrig ledelse har et klart eierskap til milj\u00f8satsingen. Videre m\u00e5 milj\u00f8innsatsen f\u00e5 plass i de planene som skal styre samfunnsutviklingen. Klare m\u00e5lformuleringer forplikter, og gir samtidig en god plattform for videre satsing. Herfra fra ord til praktisk handling og h\u00e5ndfaste resultater finnes det helt sikkert ulike veier. P\u00e5 neste side gir Nedre Eiker kommune noen av sine anbefalinger. I kommuneplanen til Nedre Eiker st\u00e5r f\u00f8lgende m\u00e5l: Milj\u00f8vern skal v\u00e6re en av grunnpilarene i kommunens virksomhet og en premiss for planlegging og saksbehandling. I Kongsbergs kommuneplan er natur, milj\u00f8 og b\u00e6rekraftig utvikling ett av tre satsingsomr\u00e5der som prioriteres. M\u00e5let formuleres slik: Kongsberg skal v\u00e6re en kommune hvor n\u00e5v\u00e6rende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt milj\u00f8. De overordnede m\u00e5lene m\u00e5 gjerne etterf\u00f8lges av m\u00e5lbare krav, som skal oppfylles i planperioden. Ett av m\u00e5lene som brukes til \u00e5 m\u00e5le og veie Kongsberg milj\u00f8innsats er f\u00f8lgende: Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. 8 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n9 F\u00f8rste skritt fra ord til handling En gjennomtenkt organisering er viktig for \u00e5 sikre framdrift og styring. Nedenfor gis noen stikkord til hvordan Nedre Eiker organiserte sitt prosjekt. 1 Oppnevn en prosessleder og avklar hovedverneombudets rolle. 2 Begynn prosessen med et politisk vedtak. Gi et \u00f8konomisk overslag og s\u00f8rg for at det avsettes midler til prosjektet. 3 Oppnevn en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Prosessleder b\u00f8r v\u00e6re sekret\u00e6r for begge. 4 Utarbeid en grov/overordnet framdriftsplan. 5 Arranger et orienteringsm\u00f8te/samling for verneombud og virksomhetsledere. Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann b\u00f8r delta p\u00e5 m\u00f8tet. STYRINGSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en styringsgruppe best\u00e5ende av en politiker, i tillegg til personalsjef, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO. ARBEIDSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en arbeidsgruppe best\u00e5ende av tre til fem personer. Aktuelle medlemmer: Prosessleder, hovedverneombud, representant for personalkontoret og en tillitsvalgt. e Ildsjel og virksomhetsleder Anne Grethe Wexhal, N\u00f8stehagen bo og omsorgssenter, Lier kommune. 9 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n10 Verneombudene som spydspisser Kommuner i Nedre Buskerud utdanner verneombudene sine til milj\u00f8konsulenter. Det gir et nettverk av milj\u00f8kontakter i alle virksomheter. Foregangskommunene viser at resultatet kan bli et ras av nye, effektive milj\u00f8tiltak, sier Per Bj\u00f8rnar Knudsen, r\u00e5dgiver i KS. Under revisjonen av Arbeidsmilj\u00f8loven ble det foresl\u00e5tt at verneombudene ogs\u00e5 skulle f\u00e5 ansvar for det ytre milj\u00f8. Forslaget vant ikke fram, men kommunene Nedre Eiker, Kongsberg og Lier har tatt saken i egne hender og gjort verneombudene til milj\u00f8agenter. M\u00e5let er en prosess som ikke bare drives ovenfra og ned. Tvert i mot. Verneombudene er en sentral drivkraft og skaper utvikling, initiativ og nytenkning nedenfra. Per Bj\u00f8rnar Knudsen R\u00e5dgiver i KS, ansvar for programmet Livskraftige kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. \u00abKommunene gj\u00f8r verneombudene til milj\u00f8arbeidere. Det forplikter, og det utfordrer kommunenes vilje og evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re ombudenes forslag.\u00bb Per Bj\u00f8rnar Knudsen, r\u00e5dgiver, KS Utdanning til milj\u00f8konsulenter gir verneombudene faglig tyngde. I kombinasjon med lokal forankring, gir det gode muligheter for varig milj\u00f8satsing. P\u00e5driver og ressursperson i arbeidet med ytre milj\u00f8 som del av HMS-arbeidet i kommunene. Kontaktinformasjon: Telefon: Drammen kommune har besluttet at det skal velges milj\u00f8kontakter i alle virksomheter. Men i Drammen er det ikke n\u00f8dvendigvis verneombudet som blir slik kontaktperson. 10 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n11 Startskudd for verneombudene Nedre Eiker kommune anbefaler \u00e5 starte prosessen med verneombud som milj\u00f8arbeidere slik: Arranger et orienteringsm\u00f8te for verneombud og virksomhetsledere. Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann b\u00f8r delta. Fortell hvilke milj\u00f8felt som inng\u00e5r. Nedre Eiker har pekt ut f\u00f8lgende omr\u00e5der: avfall, energi, transport, innkj\u00f8p og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. \u00abHvis alle kommuner f\u00f8lger etter, vil det v\u00e6re rundt milj\u00f8bevisste verneombud. Legger vi sammen alle virksomhetsledere og verneombud, snakker vi om opp mot mennesker som tar ansvar for milj\u00f8et i kommunene. I s\u00e5 fall blir det et kjempel\u00f8ft p\u00e5 milj\u00f8siden.\u00bb Per Bj\u00f8rnar Knudsen, r\u00e5dgiver, KS Arranger et 8-timers kurs i milj\u00f8- og klimaanalyse, for verneombud og virksomhetsledere. Kurset kan gjerne inng\u00e5 i det lovp\u00e5lagte 40-timers HMSkurset. Legg kurset opp slik at det gir verneombud og virksomhetsledere kompetanse som sertifiseringskonsulenter. (Nedre Eiker har valgt sertifiseringsmodellen til Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Mer om sertifisering p\u00e5 sidene 14 og 15.) 11 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n12 Internkonsulenten p\u00e5driver og ressursperson Utdanning av internkonsulenter gir et ekstra tilskudd til milj\u00f8satsingen, i tillegg til kunnskapen og p\u00e5driverrollen til verneombud og virksomhetsledere. Drammen har frikj\u00f8pt fire personer, som skal jobbe 50 prosent med \u00e5 legge til rette for milj\u00f8satsingen i virksomhetene. Mens Kongsberg har plukket ut og skolert i alt fem internkonsulenter. Karin B\u00e6rstad er styrer i Rekrutten barnehage p\u00e5 Kongsberg. Karin satte blant annet pris p\u00e5 at internkonsulenten hjalp til med \u00e5 fylle ut den generelle delen av skjemaene knyttet til milj\u00f8sertifiseringen: \u00abI en travel hverdag slapp vi \u00e5 gj\u00f8re alt papirarbeidet selv.\u00bb Karin B\u00e6rstad, styrer i barnehage i Kongsberg kommune P\u00e5driverrollen er viktig. Milj\u00f8arbeidet kan lett drukne i alle andre oppgaver. Nettverk og hjemmelekser Som internkonsulent har Aud Helliksen hjulpet fire barnehager i Kongsberg gjennom milj\u00f8analyse og fram til sertifisering. Hun gir f\u00f8lgende tips: Organiser flere virksomheter i nettverk. Nettverksgrupper b\u00f8r m\u00f8tes jevnlig (ca en gang i m\u00e5neden) for \u00e5 utveksle tips, fortelle hva de har gjort siden sist og diskutere sp\u00f8rsm\u00e5l og utfordringer. Internkonsulenten b\u00f8r v\u00e6re referent og sikre framdriften i m\u00f8tene. Hvert nettverksm\u00f8te kan gjerne avsluttes med \u00e5 gi virksomhetene \u00abhjemmelekse\u00bb p\u00e5 et konkret tema. \u00abDet er viktig med en ressursperson som jevnlig sp\u00f8r: Hvordan g\u00e5r det? Trenger du hjelp til noe? Vi som er internkonsulenter m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tilbudssiden og samtidig bidra til at virksomhetene forst\u00e5r at milj\u00f8satsingen er alvorlig ment at det ikke er noe som g\u00e5r over.\u00bb Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune 12 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n13 Generalister og spesialister Kongsbergs internkonsulenter bist\u00e5r virksomhetene, som henholdsvis \u00abgeneralister\u00bb og \u00abspesialister\u00bb: Generalistene gir st\u00f8tte og veiledning til hver sine sektorer: Oppvekst, helse/pleie og omsorg, tekniske tjenester/kulturanlegg og kontor. \u00abInternkonsulenten b\u00f8r ta seg tid til \u00e5 reise ut til hver enkelt virksomhet. Det setter virksomhetene stor pris p\u00e5.\u00bb Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune Spesialistene, innen henholdsvis innkj\u00f8p og eiendom, gir virksomhetene generell oppl\u00e6ring og informasjon p\u00e5 sine spesialfelt. I tillegg er de kontaktpersoner og konkrete bidragsytere n\u00e5r det dukker opp sp\u00f8rsm\u00e5l og behov hos virksomhetene. Internkonsulentene har en viktig rolle i videreutvikling, resertifisering og kompetanseutvikling. \u00abAud svarte p\u00e5 konkrete og praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l om lysstoffr\u00f8r, kompostbinger og veiing av avfall.\u00bb Karin B\u00e6rstad, styrer i Rekrutten barnehage LEGG TIL RETTE FOR VIRKSOMHETENE F\u00e6rrest mulig snublesteiner og best mulig tilrettelegging for virksomhetenes milj\u00f8arbeid er et suksesskriterium. En rekke oppgaver kan med fordel l\u00f8ses sentralt, som en service til virksomhetene: Maler for analyse, instrukser og informasjonsmateriell, samt en del tiltak innen innkj\u00f8p, avfall og bygningsdrift. 13 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n14 Sertifisering et kraftig l\u00f8ft for milj\u00f8satsingen Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen satser m\u00e5lbevisst p\u00e5 at alle kommunale virksomheter skal milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifiseres. F\u00f8rst og fremst fordi det bidrar til at milj\u00f8satsingen gir h\u00e5ndfaste, m\u00e5lbare og varige milj\u00f8gevinster. Ordf\u00f8rerne i Vestregionen (samarbeidsorgan for kommunene Sande, Svelvik, Ringerike, Hole, \u00d8vre og Nedre Eiker, Lier, Hurum, R\u00f8yken, Drammen, Asker og B\u00e6rum) vedtok at kommunene skulle milj\u00f8sertifiseres. Hovedpunkter i begrunnelsen gjengis nedenfor. Det finnes flere aktuelle systemer for milj\u00f8sertifisering. Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen har satset p\u00e5 sertifisering etter modellen til Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn \u00abVi vil anbefale andre kommuner sertifiseringen til Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Den gir virksomhetene praktisk kunnskap om Milj\u00f8sertifisering: Gir et viktig bidrag til et b\u00e6rekraftig samfunn \u00d8ker virksomhetens markedsverdi Bidrar til milj\u00f8engasjement og milj\u00f8kunnskap hos de ansatte Skaper et positivt omd\u00f8mme Gir en videreutvikling av kommunens rapporterings- og styringssystem i forhold til ytre milj\u00f8 Bidrar til varig milj\u00f8bevissthet n\u00e5r sertifisering f\u00f8lges opp med resertifisering Dokumenterer milj\u00f8vennlig drift milj\u00f8- og klimatemaene og om hvilken innvirkning milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r ha p\u00e5 virksomhetenes hverdag.\u00bb Randi Larsen, kommuneplanlegger i Nedre Eiker Drammen og Lier har satt som m\u00e5l at alle kommunale virksomheter skal milj\u00f8sertifiseres innen utgangen av Lillehammer og B\u00e6rum er ogs\u00e5 i gang med milj\u00f8satsinger inspirert av arbeidet i Nedre Eiker. 14 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n15 Milj\u00f8fyrt\u00e5rn Milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifikat (Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn) er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot sm\u00e5 og mellomstore virksomheter i privat og offentlig virksomhet. Ordningen st\u00f8ttes og anbefales av Milj\u00f8verndepartementet. Virksomheter som g\u00e5r gjennom en milj\u00f8analyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Arbeidet fram mot sertifisering tar vanligvis mellom to og seks m\u00e5neder. Les mer p\u00e5 ISO 14001, EMAS, Gr\u00f8nt flagg, Bl\u00e5tt flagg og Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er aktuelle milj\u00f8sertifiserings- og milj\u00f8styringssystemer. \u00abVi er en privat barnehage, men har v\u00e6rt med p\u00e5 alle Nedre Eikers milj\u00f8samlinger. Det er bra at kommunen tenker p\u00e5 hva som tjener milj\u00f8et, ikke bare p\u00e5 hvem som er deres egne virksomheter. N\u00e5 mangler vi bare \u00e5 sende av g\u00e5rde s\u00f8knaden om sertifisering.\u00bb Sine Fr\u00f8din, styrer i \u00c5rbogen barnehage i Nedre Eiker Ulike instanser har gjort vurderinger i forhold til valg av milj\u00f8ledelses- og sertifiseringssystemer. Kommunene kan dra nytte av \u00e5 kikke p\u00e5 deres rapporter og analyser n\u00e5r de skal velge sine milj\u00f8styringsverkt\u00f8y. Blant annet har Vestregionen gjort en slik analyse og GRIP har levert en vurdering av alternative milj\u00f8ledelsessystemer til Bergen kommune. Private virksomheter Kommunene i Nedre Buskerud starter milj\u00f8satsingen i eget hus. Kongsberg har satt et helt konkret m\u00e5l for alle virksomheter ikke bare de kommunale: Alle virksomheter i Kongsberg med flere enn 25 ansatte skal ha godkjent milj\u00f8ledelsessystem innen milj\u00f8arbeid\n\n\n\n16 Velg piloter Noen virksomheter viser ekstra engasjement og interesse for milj\u00f8satsingen. Gj\u00f8r disse til piloter. Syv virksomheter pekte seg spesielt ut etter de to f\u00f8rste milj\u00f8kursene i Nedre Eiker. De ble spurt om \u00e5 v\u00e6re pilotvirksomheter. Alle svarte ja. Blant de syv pilotvirksomhetene i Nedre Eiker var et bredt spekter av tjenesteomr\u00e5der representert: Barnehager, sykehjem, hjemmepleie, familiest\u00f8tte og omsorgsboliger. N\u00e5r pilotvirksomhetene selv er sertifisert, bist\u00e5r de andre virksomheter med sertifisering og milj\u00f8analyse. Skap gjerne blest og liv og r\u00f8re rundt milj\u00f8satsingen. Kanskje kan man innf\u00f8re et element av sunn konkurranse virksomhetene i mellom? En energi- eller milj\u00f8pris? Vis at gode resultater legges merke til og settes pris p\u00e5. Oppf\u00f8lging av pilotene Det er viktig \u00e5 legge forholdene til rette for at pilotvirksomhetene skal lykkes. Erfaringene fra Nedre Eiker viser at f\u00f8lgende punkter har betydning: Frikj\u00f8p verneombud. Det er viktig at verneombud og ildsjeler f\u00e5r tid til milj\u00f8satsingen. Det er positivt om det kan settes av midler til \u00e5 kj\u00f8pe fri noe av deres tid. Prosjektpott. Pilotvirksomhetene m\u00e5 ofte investere i materiell, som for eksempel kompostbinge eller system for avfallssortering. Det er en fordel om det finnes en prosjektpott hvor det kan s\u00f8kes om midler til slike form\u00e5l. Id\u00e9- og ressursbank. Pilotvirksomhetene i Nedre Eiker ser at de kunne hatt nytte av at tips, r\u00e5d, ideer, l\u00f8sninger og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ble samlet i en felles id\u00e9- og ressursbank i kommunen. Pilotsamlinger. Jevnlige samlinger for pilotvirksomhetene og kommunens ressurspersoner er nyttig. (Les mer om Kongsbergs nettverksgrupper p\u00e5 side 12.) \u00abMilj\u00f8satsingen har virket veldig samlende p\u00e5 arbeidsplassen v\u00e5r, fordi den ble et felles prosjekt for alle her.\u00bb Siri Bergene, tjenesteleder p\u00e5 Solberg Oppl\u00e6ringssenter, pilotvirksomhet i Nedre Eiker Lier kommune arrangerer jevnlige samlinger for virksomhetene gjennom hele sertifiseringsprosessen. Lier har plukket ut ti pilotvirksomheter. 16 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n17 17 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n18 Finn ildsjelene Finn frem til n\u00f8kkelpersoner i de enkelte virksomhetene, som brenner for milj\u00f8satsingen, og sett sammen en milj\u00f8gruppe best\u00e5ende av: \u00c9n eller to ildsjeler, verneombud og virksom- hetsleder. \u00abDet er bare \u00e5 hoppe i det. Milj\u00f8arbeidet er ikke skummelt eller spesielt vanskelig. Virksomhetene m\u00e5 bare ta ett steg av gangen.\u00bb Jorunn Kristiansen, verneombud i Nedre Eiker Jorunn var verneombud i Langl\u00f8kka barnehage h\u00f8sten Langl\u00f8kka var den f\u00f8rste virksomheten i Nedre Eiker som ble milj\u00f8sertifisert. Milj\u00f8sertifisering og \u00e5rlig HMS-analyse kan redusere renovasjons-utgifter, energiutgifter og sykefrav\u00e6r. N\u00e5 hjelper Jorunn Kristiansen andre virksomheter i kommunen med milj\u00f8satsingen. Hun gir f\u00f8lgende r\u00e5d til organiseringen av milj\u00f8arbeidet p\u00e5 hver enkelt arbeidsplass: Milj\u00f8gruppe. Sett ned en milj\u00f8gruppe i virksomheten. Virksomhetsleder, verneombud og \u00e9n eller to ildsjeler b\u00f8r inng\u00e5 i gruppa. Konsentrert satsing. Gruppa b\u00f8r m\u00f8tes minimum hver fjortende dag i begynnelsen. I perioden fra oppstart til milj\u00f8sertifisering m\u00e5 det jobbes effektivt, konsentrert og med en stram tidsplan. Jorunn anbefaler en periode p\u00e5 to til seks m\u00e5neder fra startskudd til sertifisering. Konkret handlingsplan. Den f\u00f8rste tida b\u00f8r milj\u00f8gruppa utarbeide en konkret handlingsplan: Hvor er det mest aktuelt \u00e5 satse en\u00f8k, avfall, transport, annet? Hvilke konkrete tiltak? Klar ansvarsfordeling. For hvert tiltak b\u00f8r handlingsplanen beskrive tydelig hvem som har ansvar for gjennomf\u00f8ringen. Permanent gruppe. Etter sertifisering b\u00f8r milj\u00f8gruppa best\u00e5, som lokal drivkraft for ytre milj\u00f8. 18 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n19 Bruk eiendomsavdelingen Det ligger store muligheter for \u00e5 hente ut milj\u00f8gevinster og spare kostnader knyttet til drift og utvikling av kommunenes bygninger, spesielt p\u00e5 energisiden. Derfor b\u00f8r eiendomsavdelingene ha en sentral rolle i milj\u00f8satsingen. Energibruken i bygg utgj\u00f8r 40 prosent av den totale energibruken i fastlands-norge. Hallvard Benum er energi- og en\u00f8kr\u00e5dgiver, ansatt i eiendomsforetaket i Kongsberg kommune. Han er \u00e9n av kommunens fem internkonsulenter knyttet til milj\u00f8satsingen. Hallvard gir noen stikkord om hva eiendomsavdelingene kan bidra med: M\u00e5le, rapportere, analysere. Eiendomsavdelingene kan gi virksomhetene informasjon om energiforbruk. B\u00e5de om n\u00e5-situasjonen og om utviklingen over tid. Slik kan virksomhetene se p\u00e5 hvilke omr\u00e5der de kan spare penger og milj\u00f8et. R\u00e5d om energitiltak. Eiendomsavdelingens folk kan gi r\u00e5d om valg av l\u00f8sninger og gjennomf\u00f8ring av effektive energitiltak. For eksempel: Installasjon av varmepumpe, bytting av vinduer eller nytt ventilasjonsanlegg. R\u00e5d om materialbruk. Eiendomsavdelingene kan ogs\u00e5 gi r\u00e5d om milj\u00f8vennlig materialbruk. Dette kan blant annet bidra til mer bruk av lokalt produserte materialer. I tillegg kan man styre unna milj\u00f8skadelige stoffer, som p\u00e5virker inneklima og eksternt milj\u00f8. \u00abMilj\u00f8satsingen i Kongsberg bidrar til at bevisstheten i virksomhetene \u00f8ker. Det hjelper meg helt klart i mitt arbeid for gode energil\u00f8sninger i kommunens bygg.\u00bb Hallvard Benum, energi- og en\u00f8kingeni\u00f8r Kongsberg kommune har f\u00e5tt til sammen 5 millioner kroner til ulike prosjekter som vil gi store energibesparelser. Les mer om Enovas st\u00f8tteprogram her: Enova har ogs\u00e5 gitt ut nyttige veiledere om kommunal energi- og klimalanlegging. 19 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n20 Blink ut satsingsomr\u00e5der Kommunen b\u00f8r bestemme seg for hvilke milj\u00f8felt det skal satses spesielt p\u00e5. Blink ut omr\u00e5der som vil gi m\u00e5lbare og merkbare resultater. Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn peker ut satsingsomr\u00e5dene avfall, energi, transport, innkj\u00f8p og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. \u00abMedarbeiderne merker positive effekter p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et. Blant annet har vi f\u00e5tt ny solskjerming og gammel, milj\u00f8skadelig lysarmatur er byttet ut.\u00bb Siri Bergene, tjenesteleder p\u00e5 Solberg Oppl\u00e6ringssenter i Nedre Eiker Avfall: M\u00e5let er \u00e5 redusere b\u00e5de forbruk og avfall. Det er viktig at avfallet som genereres kildesorteres og g\u00e5r til gjenvinning. Farlig avfall m\u00e5 h\u00e5ndteres forsvarlig. Det kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 kildesortere. Energi: Energibehovet er stadig \u00f8kende. Derfor er det viktig \u00e5 redusere energiforbruket, gjennom gode rutiner og energireduserende en\u00f8ktiltak. Virksomhetene sparer penger p\u00e5 \u00e5 redusere sitt energiforbruk. Transport: Transport er en av de st\u00f8rste utslippskildene v\u00e5re. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 ned utslipp og velge alternative og milj\u00f8vennlige reisemetoder. Virksomhetene b\u00f8r ettersp\u00f8rre transportmidler som gir lavest mulig utslipp. Innkj\u00f8p og materialbruk: Innkj\u00f8p og materialbruk er en stor bidragsyter til indirekte klimagassutslipp. Derfor er det viktig med bevisste valg av milj\u00f8vennlige varer og tjenester. Utslipp til luft og vann: Det er viktig at farlig avfall ikke havner i naturen, kommunale avl\u00f8psnett etc. Utslipp kan gj\u00f8re stor skade p\u00e5 natur og milj\u00f8. Estetikk: Ryddighet og orden er en trivselsfaktor i arbeidshverdagen. Stikkordene ovenfor er gitt av Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn, som begrunnelse for valg av nettopp disse seks satsingsomr\u00e5dene. 20 milj\u00f8arbeid\n\n\n22 Faglig p\u00e5fyll Verneombud, virksomhetsledere og interne milj\u00f8konsulenter skal v\u00e6re drivkrefter og ressurspersoner. De trenger p\u00e5fyll for \u00e5 beholde gnisten og oppdatere kunnskapen. Skap treffpunkter Formalisert nettverk. Jevnlige treff mellom milj\u00f8fyrt\u00e5rnansvarlig i kommunen sentralt, internkonsulenter og ressurspersoner i virksomhetene. Kommunene i Nedre Buskerud har investert i n\u00f8kkelmedarbeidere som skal v\u00e6re lokomotiv i milj\u00f8satsingen. Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen og Lier har funnet fram til ulike tiltak som sikrer at milj\u00f8satsingen holder framdriften over tid. Fellesnevneren er at det investeres i faglig p\u00e5fyll og inspirasjon for dem som skal drive prosessen i kommunene. Nedre Eiker arrangerer to milj\u00f8samlinger i \u00e5ret, for verneombud og virksomhetsledere. \u00abFor \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater er det viktig med virksomhetsledere som er tydelige p\u00e5 milj\u00f8oppgaver og ansvar. De m\u00e5 integrere og synliggj\u00f8re milj\u00f8oppf\u00f8lgingen i daglig ledelse og bidra til en positiv holdning i virksomheten.\u00bb Unn Hofstad, r\u00e5dgiver milj\u00f8- og samfunnsutvikling, Lier kommune Felles kompetanseheving. Tilbud om eksterne kurs p\u00e5 ulike tema. Befaringer og erfaringsutveksling. Tid og rom for at personer fra ulike virksomheter kan m\u00f8tes gjerne ute p\u00e5 arbeidsplassene. Diskutere, se og l\u00e6re av hverandre. Standardiserte l\u00f8sninger/tiltak. Utvikle generelle tiltak og ordninger, som alle virksomheter kan nyte godt av. Valg av avfallssorteringssystem kan v\u00e6re ett eksempel. Innhenting av informasjon, planlegging og gjennomf\u00f8ring av slike tiltak kan gjerne gj\u00f8res av team best\u00e5ende av et knippe internkonsulenter og ressurspersoner fra virksomhetene. Denne organiseringen vil b\u00e5de effektivisere milj\u00f8arbeidet og \u00f8ke kompetansen blant kommunens p\u00e5drivere og ressurspersoner. Samlinger/milj\u00f8dager. Jevnlige arrangementer som motiverer og inspirerer. Gjerne med eksterne bidragsytere, som Stiftelsen Id\u00e9banken, Gr\u00f8nn Hverdag og Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. (For nettadresser til eksterne ressursmilj\u00f8er, se side 31.) 22 milj\u00f8arbeid\n\n### \u00abDe f\u00e5r dette fordi de legger vekt p\u00e5 milj\u00f8 i alle ledd og tenker p\u00e5 fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.\u00bb Ordf\u00f8rer Fabian Stang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2e59864-f74d-4587-b82f-fd706fac1fb0"} {"url": "http://www.skipsmagasinet.no/nc/forsiden/nyhet/artikkel/finansministeren-skal-doepe-havyards-nybygg-115/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:31Z", "text": "# Finansministeren skal d\u00f8pe Havyards nybygg 115\n\n\n\nPraktskute: \u00abAfrican Inspiration\u00bb vil ikke bare gj\u00f8re en god jobb, men ogs\u00e5 ta seg godt ut n\u00e5r hun kommer til Vest-Afrika.\u00a0Illustrasjon FireGrader\n\n6\\. november skal Havyards nybygg 115 \u00abAfrican Inspiration\u00bb d\u00f8pes i Fosnav\u00e5g. Finansminister Siv Jensen skal v\u00e6re gudmor.\n\nAv: Redaksjonen **Publisert:** 09.10.14 kl. 09:03 \n\n\nGod kjemi: Konsernsjef Geir Johan Bakke i Havyard Group og administrerende direkt\u00f8r Taofik Adegbite i Marine Platforms fant raskt tonen og har utviklet et godt samarbeid og vennskap som kan gi nye muligheter i fortsettelsen.\u00a0Foto MPL\n\n\n\nGudmor: Det blir stas \u00e5 f\u00e5 Finansiminister Siv Jensen p\u00e5 bes\u00f8k i Fosnav\u00e5gen som gudmor for praktskuta \u00abAfrican Inspiration\u00bb. Foto: Rune Kongsro\n\nMarine Platforms Limited fra Nigeria bestilte i april 2013 et Havyard 857 Subsea skip. 5. november blir skipet levert til rederiet fra Havyards verft i Leirvik i Sogn og dagen etter skal skipet d\u00f8pes og beh\u00f8rig feires i Fosnav\u00e5g i M\u00f8re og Romsdal\n\n**Godt samarbeid og spennende utsikter**\n\nKontrakten Havyard inngikk med Marine Platforms er den f\u00f8rste p\u00e5 levering av skip fra et norsk verft til et afrikansk rederi p\u00e5 veldig mange \u00e5r.\u00a0\n\n\u00abVi kjente til Marine Platforms fra f\u00f8r, da de hadde kj\u00f8pt et offshore skip fra ett norsk rederi og chartret inn ett fra et annet\u00bb, sier konsernsjef Geir Johan Bakke. \u00abDa jeg m\u00f8tte Taofik Adegbite, som er gr\u00fcnder, eier og administrerende direkt\u00f8r i Marine Platforms, fikk jeg et godt inntrykk fra f\u00f8rste stund. F\u00f8rsteinntrykket har blitt bekreftet og vi har hatt et veldig godt samarbeid gjennom prosjektet. Det har v\u00e6rt utfordringer underveis og vi m\u00e5 innr\u00f8mme at de p\u00e5 finansieringssiden har v\u00e6rt noe st\u00f8rre enn p\u00e5 de fleste andre prosjekt, men vi har hatt et veldig konstruktiv samarbeid om \u00e5 finne l\u00f8sninger hele veien. Basert p\u00e5 de erfaringene vi har gjort og relasjoner vi har bygget, s\u00e5 har vi stor tro p\u00e5 at vi skal kunne f\u00e5 til enda mer sammen med Marine Platforms og i det afrikanske markedet i fortsettelsen\u00bb, sier konsernsjefen.\n\n**\u00c5pent skip, d\u00e5p og shippingklubb**\n\nFinansminister Siv Jensen har som vanlig lagt opp til et stramt program p\u00e5 reisen sin til Fosnav\u00e5g. F\u00f8rst vil hun delta p\u00e5 konferansen som Fosnav\u00e5g Shippingklubb arrangerer. Konferansen, som er planlagt om bord i \u00abAfrican Inspiration\u00bb, starter med et innlegg fra Siv Jensen og vil videre ha som fokus hvilke muligheter det er for norske bedrifter i oljen\u00e6ringen i Nigeria. Deretter skal Jensen v\u00e6re Gudmor og d\u00f8pe \u00abAfrican Inspiration\u00bb f\u00f8r hun runder av Sunnm\u00f8rsbes\u00f8ket med \u00e5 m\u00f8te noen av de lokale bedriftene. Dette viser at Finansministeren b\u00e5de ser viktigheten av arbeidet som blir gjort i den maritime klyngen p\u00e5 Sunnm\u00f8re og potensialet i et tettere samarbeid med oljeindustrien i Afrika.\n\nLokalbefolkningen og andre interesserte vil ogs\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ta Havyards nybygg i n\u00e6rmere \u00f8yesyn i Fosnav\u00e5g f\u00f8r konferansen. Ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole i Her\u00f8y vil f\u00e5 en spesiell invitasjon i \u00e5 bes\u00f8ke nybygget. Havyard 857 \u00abAfrican Inspiration\u00bb er et topp moderne subsea fart\u00f8y av h\u00f8y kvalitet og slike skip vekker alltid stor interesse i \u00abNorges offshorehovedstad\u00bb.\n\n**Rederiet**\n\nMarine Platforms Limited er et nigeriansk selskap som tilbyr forskjellige tjenester til oljeindustrien offshore i Nigeria og internasjonalt. Tjenestene best\u00e5r blant annet av br\u00f8nnservice, subseal\u00f8sninger p\u00e5 dypt vann og utleie av skip til forskjellige offshore oppdrag.\n\nTaofik Adegbite grunnla selskapet sammen med to andre partnere og leder selskapet i dag. Marine Platforms har hovedkontor i Lagos, operasjonsbase i n\u00e6rheten av Port Harcourt p\u00e5 s\u00f8rkysten av Nigeria og teknisk driftskontor i Aberdeen i Skottland. Selskapet ble i 2013 k\u00e5ret til \u00e5rets bedrift i Nigeria.\n\n**Havyard Ship Technology bygg 115 \u00abAfrican Inspiration\u00bb**\n\nEt Havyard 857 Subsea IMR (Inspection Maintenance and Repair) skip som skal brukes til installasjon, vedlikehold og reparasjon av oljeinstallasjoner p\u00e5 havbunnen. Designet av Havyard Design & Solutions i Fosnav\u00e5g og bygd ved Havyard Ship Technology i Leirvik i Sogn.\n\nLengde: 113 m\n\nBredde: 22 m\n\nLugarkapasitet: 120 personer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c4a3a26-1c4a-4266-b4a4-bc73d043f227"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/intel-lagde-imponerende-lysshow-med-100-droner/224370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:35Z", "text": "\n\n# Intel lagde imponerende lysshow med 100 droner\n\nFikk plassering i Guinness rekordbok. Sjekk videoen her.\n\n - Kurt Lekanger\n - 12\\. jan. 2016 - 09:09\n\nIntel har satt verdensrekord i \u00e5 ha flest droner i luften samtidig, skriver Engadget.\u00a0\u00a0\n\nDet mest imponerende er imidlertid ikke antallet, men at alle dronene var utstyrt med lys og fl\u00f8y i en \u00absverm\u00bb som var synkronisert med et live orkester som spilte Beethovens femte\u00a0symfoni. Hele showet ble avsluttet med at de lysende dronene formet Intel-logoen p\u00e5 himmelen.\u00a0\n\n#### Vist under Intels CES-\u00e5pningstale\n\nSelve verdensrekorden ble satt i november p\u00e5 Flugplatz Ahrenlohe i Tornesch i Tyskland, men videoen av stuntet ble vist under Intel-sjef Brian Krzanis \u00e5pningstale p\u00e5 CES i Las Vegas forrige uke. Det skriver Guinness World Records p\u00e5 sine nettsider.\n\nStuntet var et samarbeid mellom Intel og Ars Electronica Futurelab.\u00a0\n\nIntel har ikke g\u00e5tt ut med informasjon om hvordan dronene ble styrt, men if\u00f8lge Slashgear\u00a0er programvaren som ble benyttet utviklet av Intel selv.\u00a0\n\n**Her kan du se den imponerende videoen av dronene som danser i takt med Beethovens niende symfoni:**\n\n** Data Droner Intel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "480f04c9-33ef-49e6-96c8-64e0a386dd69"} {"url": "http://www.tfk.no/jaktprover-2013-arkiv/734-vffk-kautokeinoproven?tmpl=component&print=1&page=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:00Z", "text": "10 medlemmer fra Troms\u00f8 Fuglehundklubb har tatt turen til Kautokeinopr\u00f8ven, og vi er repersentert i alle klasser UK, AK og VK.\n\nP\u00e5 oppropet ser dere en hel gjeng fra klubben v\u00e5r som venter p\u00e5 at t\u00e5ka skal lette og oppropet ble utsatt med en time til kl 09. God stemning og en spennende dag i marka forventes.\n\nB Br\u00e5ke-B\u00f8tta Pippa e/f Kurt Landau var den eneste av klubbens\u00a0hunder som lyktes med premiering i dag. Det ble 3 pr VK kvalik.\n\nPremieliste l\u00f8rdag UK/AK finnes HER\n\nPremieliste l\u00f8rdag VK kvailfisering finnes HER\u00a0\n\nF\u00f8lgende rapporter mottok vi gjennom dagen:\n\n11:00 Said melder om at ingen fugl er observert i UK\u00a0partiet han deltar i. \n13:00 Tommy melder fra AK parti i Biddjovaggi. Bra med fugl, men vanskelig. Ingen godkjente fuglearbeider s\u00e5 langt. \n14:00 Said melder at det n\u00e5 er observert 3 enkeltstegger, ingen hunder med godjente fugl.arbeid. \n14:15 VK II. Ronny melder at f\u00f8rste runde er over og 4 hunder har godkjente fuglearbeider: \n15:30 Said melder at det fortsatt er lite fugl i UK partiet og at ingen har f\u00e5tt seg fuglearbeid. \n16:30 VK I. Geir Roger melder at andre runde n\u00e6rmer seg slutten, 4 hunder med godjente fuglearbeider: \n17:00 VK II. Ronny melder at\u00a0partiet er avsluttet med f\u00f8lgende premieringer: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b982481b-c540-4505-9e8f-dbe5a2b2f66a"} {"url": "https://snl.no/Anders_Rachlew", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:44Z", "text": "# Anders Rachlew\n\nAnders Rachlew var en norsk pianist og dirigent, bosatt i K\u00f8benhavn fra 1915.\n\nRachlew var klaverelev av\u00a0Agathe Backer Gr\u00f8ndahl, og studerte deretter med Xaver Scharwenka og Teresa Carreno i Berlin mellom 1902 og 1907.\n\nSom pianist holdt Rachlew konserter i Norden, Tyskland og Frankrike. I 1915 slo han seg ned i K\u00f8benhavn, hvor han ble dirigent for en rekke kor. Han ledet ogs\u00e5 orkesterkonserter, blant annet som gjestedirigent ved Orchestre Lamoureux\u00a0i Paris.\n\nRachlew var en ansett klaverpedagog. Han var sensor ved Musikkonservatoriet i K\u00f8benhavn fra 1933, ansatt som l\u00e6rer fra 1945 og var fra 1949 professor.\u00a0\n\nRachlew har skrevet en del klaver- og kammermusikk foruten korverker og sanger.\u00a0\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2018, 25. januar). Anders Rachlew. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Anders\\_Rachlew.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n\n\nTrond Olav Svendsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8a5be90-62de-4f21-869f-1f2eeb75edfa"} {"url": "https://www.tek.no/artikler/de_25_mest_populaere_gratisspillene/95115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:45Z", "text": "# De 25 mest popul\u00e6re gratisspillene\n\n - Espen Irwing Swang\n - 14\\. jan. 2007 - 01:06\n\nDu trenger slett ikke \u00e5 betale i b\u00f8tter og spann for \u00e5 laste ned nye spill til mobiltelefonen din. Ved \u00e5 bes\u00f8ke nettsiden til kanadiske Mobilerated kan du laste ned spill etter spill uten \u00e5 betale mer enn noen \u00f8re for datatrafikken. \n \n\u00d8verst p\u00e5 listen troner Jamtris, som er en Tetris-klone. Nest mest nedlastet er M-SuDoKu, og spillet Bomber. \n \nHer er hele listen over de 25 mest popul\u00e6re spillene. Klikker du p\u00e5 tittelen kan du lese mer om hver enkelt tittel. Her finner du ogs\u00e5 lenke til nedlasting av spillet:\u00a0 \n\u00a0\n\n1\\.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Jamtris \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a81104de-f279-4128-866a-f30072a23002"} {"url": "https://www.sor-fron.kommune.no/politikk/kommunereform/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:48Z", "text": "# Kommunereform\n\n Regjeringen presenterte kommunereformen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen for 2015. Der ble viktige utviklingstrekk, m\u00e5l for reformen, en plan for gjennomf\u00f8ringen av reformprosessen og virkemidler i reformen beskrevet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3cf7118-724b-4793-92cd-ff395f78c6d6"} {"url": "http://www.canariajournalen.no/Nyheter/Hotellprosjekt-i-Puerto-de-Mogan-paa-Gran-Canaria-satt-paa-vent", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:21Z", "text": ". Foto: \u00c5smund Ryvik\")\n\nHotellet skal ligge p\u00e5 denne tomten foran kj\u00f8pesenteret i Puerto de Mogan (den hvite bygningen). Bak kj\u00f8pesenteret ligger Cordial hotel Playa de Mogan, det f\u00f8rste store hotellet som ble bygd i byen for cirka seks \u00e5r siden. Foto: \u00c5smund Ryvik\n\n# Hotellprosjekt i Puerto de Mogan satt p\u00e5 vent\n\nSheikh Sulaiman Al Fahim \u00f8nsker angivelig \u00e5 bygge et hotell med 429 sengeplasser i Puerto de Mogan p\u00e5 Gran Canaria, men kommunen bremser planene p\u00e5 grunn av vannmangel, skriver avisa La Provincia.\n\nForretningsgruppen til Al Fahim \u00f8nsker angivelig \u00e5 investere 36 millioner euro i det nye hotellet.\n\nDet skal plasseres p\u00e5 en tomt som ligger mellom innfartsveien, skolen, kj\u00f8pesenteret og et nytt hotell med over 900 sengeplasser som den norske Wenaas-gruppen er i ferd med \u00e5 bygge i Puerto de Mogan.\n\n### Drikkevannkapasiteten nesten sprengt\n\nCanariajournalen har tidligere skrevet om at vannforsyningssystemet i byen i dag kj\u00f8rer p\u00e5 90 prosent av full kapasitet, og at nye hoteller trolig vil belaste vannforsyningen mer enn det takler.\n\nEt anlegg som renser vann til drikkevannskvalitet har en kapasitet p\u00e5 2000 kubikkmeter per dag, og kj\u00f8rer n\u00e5 p\u00e5 1800 kubikkmeter.\n\nKapasiteten m\u00e5 opp i 3000 kubikkmeter per dag, eller det m\u00e5 bygges et\u00a0nytt\u00a0avsaltingsanlegg for sj\u00f8vann.\u00a0\u00a0\n\nS\u00e5 lenge det ikke blir gjort, m\u00e5 kommunene avvise bygging av nye hoteller, if\u00f8lge Mog\u00e1ns ordf\u00f8rer, Onalia Bueno.\n\n# Foredrag om helse og livskvalitet i Arguineguin\n\n28.02.2018 11:00\n\n\n\nSeniorakademiet arrangerer et foredrag om helse og livskvalitet av Wanja J\u00e6gersen Abad p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken i Arguimneguin.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c051814-3a6e-4308-8996-c7ce51859a61"} {"url": "http://myemerennsyk.blogg.no/1489426374_rets_blomster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:02Z", "text": "## \u0139rets blomster\n\n - 13.03.2017 kl.18:32 i Hage\nUte ligger sn\u0159en enda, men det er v\u013ar i lufta. Nede i kjelleren min vokser det som skal bli \u013arets blomster i hage og krukker. S\u013adde de f\u0159rste allerede 23.februar. Noen trenger litt lenger tid enn andre og da har jeg god tid til \u013a gj\u0159re de lubne f\u0159r sesongen starter. S\u013ann ser de ut n\u013a:\n\n\n\nMannen min har ordnet lys p\u013a kommoden p\u013a soverommet mitt. Passe temperatur for sm\u013ababyene- som jeg kaller de. Da har jeg full kontroll.\n\nFr\u0159ene er kj\u0159pt p\u013a Plantasjen, Zimtrade, Impecta fr\u0159handel eller samlet inn selv. Billigst var fr\u0159ene fra Impecta. Kommer til \u013a handle mere der.\n\n\n\nEnda kommer det flere. Har hvite og rosa pyntekorg, og store Tagets. Disse s\u013ar jeg denne uka for de vokser relativt fort.\n\nDet er artig \u013a f\u0159lge med p\u013a hva som spirer og hvor mange som dukker opp. Kj\u0159pte tre forskjellige hengepetuniaer og der spirer noen bedre enn andre:\n\n\n\nIkke alt er en suksess. Tok fr\u0159 selv av Ringblomst i h\u0159st- og som dere ser kom det ikke opp en eneste plante. Men Dhalia-plantene trives.\n\n\n\nHar ei bok hvor jeg skriver hva jeg s\u013ar, n\u013ar og hvordan det g\u013ar med hver sort. Da kan jeg bla tilbake til et tidligere \u013ar og se hva som ble vellykket. Alle fr\u0159ene har jeg i en todelt boks kj\u0159pt p\u013a Ikea. Med lokket p\u013a blir ikke fr\u0159ene skadet i det fuktige drivhuset.\n\n\n\n\n\nS\u013ann s\u013ag det ut den dagen fr\u0159ene skulle i jorden. Og de sto i vinduskarmen til de spirte, s\u013a flyttet de ned p\u013a soverommet mitt.\n\n\n\n\n\nDa er det bare \u013a la plantene vokse seg st\u0159rre og n\u013ar de skal prikles skal de f\u013a flytte ut i drivhuset. Like spennende hvert \u013ar. \\#blomster \\#hage \\#s\u013a\n\n - 13.03.2017 kl.18:32 i Hage\n\n\n#### Lilli\n\n13.03.2017 kl.19:09\n\nSpennende :)\n### myemerennsyk\n\n43, Trondheim\n\nEr ei dame p\u013a 43 \u013ar som heter May-Liss. Sliter med ME og migrene, MEN jeg er s\u013a mye mere enn bare syk. Derfor denne tittelen p\u013a bloggen min. De dagene jeg kan, driver jeg med mye rart. Er full av ideer og liker \u013a tro at jeg er kreativ. Hobbyene mine er hage, interi\u0159r, strikking og scrapping. Noe som sikkert vil komme fram her etter hvert. Elsker familien min som best\u013ar av mann og tre barn i alderen 16, 20 og 22 \u013ar. Instagram: May-Liss.opland\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4a33fdb-cd38-403f-9476-48bc364062fc"} {"url": "http://kladdebokforhenrik.blogspot.com/2010/08/dsc0125jpg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:54Z", "text": " \n\n## 12\\. august 2010\n\n### DSC\\_0125.JPG\n\nP\u00e5 ungdomsskolen hadde vi om humor i norskfaget. Norskl\u00e6rern var en av de beste l\u00e6rerne jeg har hatt. Han sa det var lov \u00e5 fleipe med det meste, men han nevnte tre temaer som man burde unng\u00e5. I alle forsamlinger sitter det alltid noen som er ber\u00f8rt p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Enten personlig, eller noen i familien, eller at man kjenner noen som... Det syndes stadig mot dette. Noen har bestemt at det m\u00e5 v\u00e6re dr\u00f8yt for \u00e5 v\u00e6re morsomt. *Byen \u00e6kke den samma lenger, n\u00e5 er allting blitt s\u00e5 j\u00e6vla hardt.* Harald Eia k\u00f8dder med det man ikke skal k\u00f8dde med, selv Radioresepsjonen, som jeg holder enda h\u00f8yere skuffer meg noen ganger. Jeg synes alle skulle hatt en dobbeltime i norsk med B\u00e5rd Hasz. Hva hva vi ikke skulle fleipe om? Abort. Selvmord. Spiseforstyrrelser. Det er alltid noen...B\u00e5rd Hasz skrev alltid tavla full, gjerne to eller tre ganger i l\u00f8pet av 45 minutter, og **for** en h\u00e5ndskrift\\! Selv med kritt. Skulle jeg skrive p\u00e5 tavla s\u00e5 det ut som skriften til en 8-\u00e5ring. \n \n| | | | |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: | | | |\n| | | | |\n| *Sometimes there's so much beauty in the world I feel like I can't take it, like my heart's going to cave in* | | | |\n\n \nJeg skal ikke fors\u00f8ke \u00e5 skrive noe lettbeint om bilde over. Det minna meg om hvor skj\u00f8rt livet er. Hvor sterk d\u00f8dslengselen kan v\u00e6re selv om man er i stand til \u00e5 fly og leve. I starten av f\u00f8rstegangstjenesten var troppen samla hos feltpresten for \u00e5 prate om ting som kunne dukke opp i tankene v\u00e5re under tjenesten. Feltpresten, en skv\u00e6r kis, med tre stjerner p\u00e5 skuldra og sjokoladeplater p\u00e5 lur som han delte ut under \u00f8velser, og et minumum av forkynnelse. Han delte oss i grupper og ba oss fortelle om vi kjente noen episoder med selvmord. Historiene hagla. Noen hadde g\u00e5tt p\u00e5 skole med en som hadde kj\u00f8rt utfor ei bru i Fredrikstad. En annen fortalte om s\u00f8skenbarnet sitt som hadde v\u00e6rt p\u00e5 fest der ei jente hadde hoppa fra verandaen. Alle skulle toppe hverandres historier, som om det var en j\u00e6vla konkurranse. Jeg satt der uten noenting \u00e5 si. Ikke f\u00f8r i gjennomgangen i plenum valgte jeg \u00e5 fortelle om Rita, som noen m\u00e5neder tidligere hadde valgt \u00e5 ikke leve mer. Jeg vet ikke hvorfor jeg fortalte det, gr\u00e5tkvalt, og overfylt av f\u00f8lelser, foran denne gjengen med gutter, en gj\u00f8k fra hver krok i landet - som jeg ikke kjente s\u00e5 godt s\u00e5 tidlig i tjenesten. Etter jeg hadde fortalt om det kom Menig Pedersen, den st\u00f8rste skravleb\u00f8tta i troppen, men ogs\u00e5 han med det st\u00f8rste hjertet. Han sa han var glad jeg fortalte det. \n \nN\u00e5r jeg skriver dette er det 8.august. Rita ville fylt 27. Hun ble 19. I ukene og m\u00e5nedene sommeren 2003 gransket jeg meg sj\u00f8l. Alt jeg gjorde, og alt som jeg skulle gjort annerledes. Alt var s\u00e5 tydelig i ettertid, men s\u00e5 vanskelig \u00e5 se da man var 19 \u00e5r og trodde man var voksen. Den siste m\u00e5neden p\u00e5 videreg\u00e5ende hadde vi en innlevering. Jeg suste gjennom Ruste, et sted mellom 40 og 100 km/h. Jeg traff en svart katt med framhjulet. Alt for \u00e5 levere en norskstil. Minnet meg om hva slags hensynsl\u00f8s j\u00e6vel jeg var. \n... \n \nI en av de siste dagene i mai var jeg i Kvitfjell for \u00e5 spille golf. Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 noe anna i l\u00f8pet av 18 hull. P\u00e5 det idylliske hull nummer 13 hadde jeg et elendig utslag. Ballen landa to centimetre foran en gul blomst som hadde slitt seg opp mot sollyset. Jeg tenkte p\u00e5 alt anna enn golf. Jeg slo meg rett inn p\u00e5 greenen p\u00e5 andreslaget, men blomsten ble sl\u00e5tt opp ved rota og knekt av mitt \u00e5tterjern. (En s\u00e5kalla *divot* for dere som er inne i golfterminologien.) \n \nDet gikk et par \u00e5r. Tiden skulle ha leget alle s\u00e5r. Den hadde gjort noe av jobben. Rita var ikke lenger det f\u00f8rste jeg tenkte p\u00e5 da jeg sto opp om morgenen. Jeg leste Hvite niggere av Ingvar Ambj\u00f8rnsen. De rufsete hovedkarakterene heter Erling og Charlie. De har vokst opp sammen med ei som het Rita. Ettersom kapitlene skrider fram videre aner jeg hvor det b\u00e6rer med henne. Kreften tar henne til slutt. P\u00e5 side 66 i Ambj\u00f8rnsens mesterverk f\u00e5r han alle h\u00e5rene p\u00e5 kroppen min til \u00e5 reise seg. \"Rita d\u00f8de udramatisk den 10.mai (...)\" skrev Ambj\u00f8rnsen. Selv om d\u00f8den til Rita som jeg kjente ikke kan kalles udramatisk, s\u00e5 stemmer b\u00e5de navnet og datoen med den virkeligheten som jeg kjenner. Av alle jentenavn...? Av alle datoer...? \n... \nJeg vet ikke hvem du hadde v\u00e6rt i dag. Kanskje hadde du tatt noen musikkfag ved H\u00f8yskolen i Hedmark. Kanskje noe pedagogikk i Trondheim - det blir bare spekulasjoner. Du dukker opp i dr\u00f8mmene mine, fra tid til annen. Det er som om jeg i dr\u00f8mmen har f\u00e5tt med seg at vi ikke lenger er kj\u00e6rester, men at vi er gode venner og m\u00f8tes. Jeg skulle \u00f8nske det var s\u00e5nn.\n\n kl. \n\ntorsdag, august 12, 2010 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym12. august 2010 kl. 23:40\n \n Skrevet med gullpenn. \n \n2. \n \n Hanne13. august 2010 kl. 15:44\n \n Du er flink, Henrik\\! Jeg har sagt det f\u00f8r, sier det igjen, blogginnleggene dine er gull.\n \n3. \n \n Silje14. august 2010 kl. 13:39\n \n du er tilbake, lille. faen s\u00e5 fint.\n \n4. \n \n Audrey19. august 2010 kl. 20:39\n \n Ja, jeg leste to ganger. Fordi det var s\u00e5 godt skrevet og fordi det hadde mening. Fortsett\\!\n \n5. \n \n Audrey W22. august 2010 kl. 17:15\n \n \\<3\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b3cc6a1-d7ca-4ee5-b7a4-20bd19ad7ee1"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/vanvittig-vekst-i-antivirus-markedet/316476", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:31Z", "text": "# Vanvittig vekst i antivirus-markedet\n\nDessverre vokser ingen annen sektor i IT-bransjen s\u00e5 fort salget av antivirus og antispion- markedet.\n\n - Einar Ryvarden\n - Analyser\n - 30\\. sep. 2005 - 13:11\n\nAt sikkerhetstruslene har eksplodert i de siste \u00e5rene er kjent for de fleste, men analyseselskapet Gartner la i g\u00e5r frem oppsiktsvekkende samletall: Malware-markedet (antivirus og antispionprogrammer) l\u00f8ftet seg 39,7 prosent til 2,5 milliarder dollar i 2004.\n\nGartner har telt opp salget av b\u00e5de server og desktop-produkter. Det er s\u00e6rlig privatmarkedet som vokser, for her er det fortsatt mange brukere som ikke har noen l\u00f8sning. Tallene fra Gartner viser at det ikke er noen klar markedsleder, men at Symantec, McAfee og Trend Micro har kapret rundt 80 prosent av markedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d40d004-fbe9-4617-842e-dd787140c2c0"} {"url": "http://www.liberaleren.no/2012/06/05/alkoholpolitikk-b%C3%B8r-bli-valgkampsak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00758.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:01Z", "text": " \n**\".. befriende fritt for kristenkonservativisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis.\" H\u00e5kon Haugli, tidl. stortingsrepresentant (Ap)**\n\n# Alkoholpolitikk b\u00f8r bli valgkampsak\n\nav Bj\u00f8rn Magne Solvik | 5. juni 2012 kl. 22.35 | 2 kommentarer\n\nHelt uavhengig av hva Arbeiderpartiets stortingsgruppe kommer fram til i morgen, b\u00f8r H\u00f8yre, FrP og Venstre fronte alkoholpolitikk som en viktig valgkampsak foran valget i 2013. \n\nDagbladet melder at Arbeiderpartiets stortingsgruppe skal diskutere alkoholpolitikk p\u00e5 onsdag. Dermed blir det ogs\u00e5 debatt om \u00e5 redusere skjenketiden fra klokken 03:00 til 02:00, en endring av alkoholloven det har v\u00e6rt diskusjoner om ganske lenge. Uansett hva Arbeiderpartiet og regjeringen lander p\u00e5, b\u00f8r alkoholpolitikk bli en valgkampsak. Frihet, valgmuligheter og eiendomsrettigheter b\u00f8r v\u00e6re gode stikkord for H\u00f8yre, FrP og Venstre. Det er uttrykk som g\u00e5r rett inn i en alkoholdebatt.\n\nDessuten er det en fordel at s\u00e5 mange som mulig benytter tilbudene som skjenkestedene gir. Det gir mindre konsum enn de s\u00e5kalte privatfestene som mange har d\u00e5rlige erfaringer med. I dag er det kun en liten del av konsumet som borgerne heller i seg p\u00e5 skjenkestedene. Det er \u00e5rsaken til at mange av oss opplever fyll, p\u00e5 godt og vondt.\n\n### Kommentarer\n\n1. **Anonym** | 6. juni 2012 kl 01.35\n Turister har det vel knapt kjedeligere enn i Norge, med mindre det eneste de lever og \u00e5nder for er turer i fjell og mark.\n V\u00e5re barer og restauranter er altfor dyre og d\u00e5rlige, og alkoholkulturen v\u00e5r kommer som et sjokk p\u00e5 de fleste bes\u00f8kende.\n Hadde v\u00e6rt flott hvis H\u00f8yre v\u00e5get \u00e5 st\u00e5 \u00e5pent fram med en liberal alkoholpolitikk. De vanlige anklagene om uansvarlighet vil vel komme. Jeg betviler at H\u00f8yre har fantasi eller guts til \u00e5 gj\u00f8re det\\! Det \u00abliberale\u00bb partiet er ikke liberalt.\n2. **Sesselja** | 6. juni 2012 kl 11.37\n Venstre profilerte faktisk alkoholpolitikk/lokaldemokrati i kommunevalget sist h\u00f8st: http://venstre.digitalebilag.no/wip4/-stenger-oelkrana-for-tidlig/d.epl?id=1030251\n\n - ## Kort sagt\n \n - **Skattefinansiert byr\u00e5krati**\n \n Fantastisk eller trist historie, sp\u00f8rs litt p\u00e5 hva man heier p\u00e5, innenfor norsk kulturbyr\u00e5krati. Jan Engen forteller historien, p\u00e5 Adressa.no.\n \n - **Vi n\u00e6rmer oss 5,3 millioner innbyggere**\n \n Folketallet vokste med 37 300 i 2017 og n\u00f8dde 5 295 000 personer, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n \n - **Har ingen tro p\u00e5 noen elbil-revolusjon**\n \n Elbiler og selvkj\u00f8rende biler vil v\u00e6re outsidere i flere ti\u00e5r, rapporterer Center for Automotive Research, if\u00f8lge Dagbladet.no.\n \n - **S\u00e5 mye penger gj\u00f8r oss lykkelige**\n \n Hvor mye penger m\u00e5 til for \u00e5 gj\u00f8re deg lykkelig? Svaret varierer fra land til land, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Norske investeringer st\u00f8tter opp om overv\u00e5king av innbyggere**\n \n Amnesty kan, if\u00f8lge Amnesty.no, dokumentere at det statseide selskapet er involvert i overv\u00e5kning, et selskap Norge har eierandeler i gjennom Statens pensjonsfond utland.\n \n Statens pensjonsfond utland, popul\u00e6rt kalt Oljefondet, har investert penger i Saudi Telecom Company, et selskap Amnesty mener overv\u00e5ker innbyggere.\n \n Overv\u00e5kingen har s\u00f8rget for at Abdulaziz al-Shubaily ble d\u00f8mt til en streng straff i en terrordomstol.\n \n Statens pensjonsfond utland driver med sparing til fremtidige generasjoner gjennom investeringer, ogs\u00e5 investeringer hos tvilsomme akt\u00f8rer.\n \n - **The Americans**\n \n Sesong fem av spionsserien The Americans ligger p\u00e5 nett, p\u00e5 tjenesten Go hos Canal Digital.\n \n Serien handler om russiske spioner i USA p\u00e5 80-tallet.\n \n - **Er det greit \u00e5 bo i Spania uten \u00e5 kunne spansk?**\n \n \\--Mange viser til holdninger i hjemlandet om at utlendinger der b\u00f8r l\u00e6re spr\u00e5ket. Derfor er det ofte forbundet med skam \u00e5 ikke kunne snakke spansk. Flere fortalte at de f\u00f8lte det som \u00e5 m\u00f8te seg selv i d\u00f8ra. Det sier Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo ved Universitetet i Stavanger, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Laveste bygningsvekst p\u00e5 20 \u00e5r**\n \n Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen p\u00e5 ssb.no .\n \n Bygninger kan bli statens nye melkeku. Debatten om en ny boligskatt p\u00e5g\u00e5r i en del milj\u00f8 og ingen ting tyder p\u00e5 at debatten skal avta.\n \n - **Omvisninger og skolebes\u00f8k p\u00e5 Stortinget**\n \n Det er mulig \u00e5 bes\u00f8ke Stortinget, noe spesielt skoleklasser benyttet seg av i stor grad. P\u00e5 Stortinget.no er det informasjon om ordningene.\n \n - **Stortinget i undervisningen**\n \n P\u00e5 Stortingets undervisningssider finner du tekster, bilder og filmer som kan brukes i undervisningen. Innholdet er tilpasset ulike m\u00e5lgrupper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "031757b2-b02a-4d55-a713-b63257c42685"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/to-pagrepet-etter-skyting-1.13495610", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:38Z", "text": "## To p\u00e5grepet etter skyting\n\nTo menn i 20-\u00e5rene er p\u00e5grepet p\u00e5 Jessheim i Akershus etter en stor politiaksjon. De to ble tatt i en leilighet kort tid etter meldinger om skudd kom i 23.30-tiden. De innr\u00f8mmer \u00e5 ha skutt med automatv\u00e5pen, men har ikke sagt hvorfor, skriver VG.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2799ad6a-f0f1-4427-9d60-5590c65bf3ec"} {"url": "http://blogglisten.no/blogg?q=krisssy.blogg.no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:28Z", "text": "\n\n\n\nen torsdag i milano\n\nKristine Ulleb\u00f8 - 15.02.2018 20:03\n\nEt glass r\u00f8dvin klokka 14:00 anbefales. Slipp alt, bare v\u00e6r. S\u00e5 ja, det som skjedde v\n\n\n\nsk\u00e5l\n\nKristine Ulleb\u00f8 - 14.02.2018 21:52\n\nGod kveld fra senga\\! Sari joinet shooten min i bakg\u00e5rden da hun kom hjem fra en casting, haha.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "913faf80-f0bb-4727-9119-20009b2168c5"} {"url": "http://docplayer.me/94571-Kun-pa-nett-og-dett-var-dett-04-er-du-klar-for-ny-dekksesong.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:24Z", "text": "4 4 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE ELEKTRONISKE SIGARETTER Esigaretter tar av i USA Salget av esigaretter har tatt helt av i USA. Eksperter ansl\u00e5r at salget av esigaretter vil g\u00e5 forbi vanlige sigaretter i l\u00f8pet av bare ti \u00e5r. Direkt\u00f8r Torstein Schroeder i Virke KBS h\u00e5per p\u00e5 en snarlig legalisering i Norge. Av Lena S. Heckendorn Under den \u00e5rlige NACS (National Association of Convenience Stores)-messen i USA, stod esigarettleverand\u00f8rene p\u00e5 rekke og rad i messehallen, og var dominerende med sitt h\u00f8ye antall. Esigarettmarkedet i USA har de siste \u00e5rene tatt helt av og har allerede blitt en milliardindustri. St\u00f8rstedelen av salget g\u00e5r gjennom kbs-bransjen, men det finnes i tillegg mellom og egne esigarettbutikker i landet. Vi ansl\u00e5r at innen ti \u00e5r s\u00e5 har esigarettmarkedet g\u00e5tt forbi konvensjonelle sigaretter, sier analytiker Bonnie Herzog i Wells Fargo Securities. If\u00f8lge Lorillard Tobacco Company har 47 prosent av voksne r\u00f8ykere i USA pr\u00f8vd esigaretter. 24 prosent har brukt dem de siste tre m\u00e5nedene. Mange produkter Det finnes en rekke ulike esigaretter p\u00e5 markedet, og antalet synes \u00e5 stadig \u00f8ke. Totalt ansl\u00e5r man at det i USA n\u00e5 finnes over 500 ulike esigarettmerker. De som ligner mest p\u00e5 vanlige sigaretter kommer b\u00e5de som engangssigaretter og med oppladbart batteri, og finnes med forskjellig nikotininnhold. De siste par \u00e5rene har imidlertid det som kalles \u00abvape\u00bb hatt st\u00f8rst \u00f8kning i salget i USA, og er n\u00e5 snart like store som de mer tradisjonelle esigarettene. Dette er esigaretter med en avtagbar tank, som man selv kan fylle p\u00e5 med dampv\u00e6ske, som kommer i hundrevis forskjellige smaker, b\u00e5de med og uten nikotin. Stadig utvikling Og markedet utvikler seg stadig. Det kommer hele tiden nye og forbedrede produkter, og leverand\u00f8rene pr\u00f8ver \u00e5 skille seg fra hverandre i stadig st\u00f8rre grad. De reklamerer blant annet for bedre levetid p\u00e5 batteriene, bedre smak og h\u00f8yere nikotininnhold. \u00c9n av de store akt\u00f8rene p\u00e5 det amerikanske markedet, Lorillard Tobacco Company, lanserte nylig en ny variant av sitt esigarettmerke Blu, nemlig Blu Plus, som lader batteriene raskere, og der battierene har dobbelt s\u00e5 lang levetid som de gamle. Leverand\u00f8ren Vapor Couture hevder p\u00e5 sin side \u00e5 ha laget den f\u00f8rste esigaretten som er designet spesielt for kvinner, mens Revolver har lansert en engangsesigarett som ser og f\u00f8les ut som en vanlig sigarett med en spesiell gummitipp som munnstykke. De har ogs\u00e5 en modell som kobles til en datamaskin og lager statistikk over kundens esigarettbruk. Ingen lovgivning I USA venter bransjen n\u00e5 p\u00e5 Under NACS-messen for kbs-bransjen i Las Vegas i oktober var esigarettleverand\u00f8rene dominerende med alle sine stands i messehallen. Markedet p\u00e5 den andre siden av Atlanteren florerer av hundrevis forskjellige esigarettprodukter. \u00d8ker hver uke Henry Nguyen driver en esigarettbutikk i California, og merker stor p\u00e5gang b\u00e5de av kunder og leverand\u00f8rer. Vi \u00f8ker hver eneste uke, sier Nguyen, som allerede er p\u00e5 utikk etter lokaler til butikk nummer to. Henry Nguyen \u00e5pnet Simple Smokes and Vapors i byen Westminster i California for litt over ett \u00e5r siden. F\u00f8r det solgte han vanlige sigaretter, men de er ute av hyllene hans n\u00e5. Jeg startet opp fordi jeg selv pr\u00f8ver \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, og \u00f8nsker \u00e5 bidra til at andre kan slutte, sier Nguyen. 150 smaker Nguyen holder \u00e5pent hver dag, fra 9:30 til midnatt, og er selv i butikken hele \u00e5pningstiden. Vi \u00f8nsker \u00e5 skille oss mest mulig fra konkurrentene. Vi har lengre \u00e5pningstider og st\u00f8rst utvalg i utstyr i hele Orange County, p\u00e5st\u00e5r Nguyen. Han kan blant annet by p\u00e5 over 150 forskjellige smaker dampv\u00e6ske, alt fra kiwi og jordb\u00e6r, til n\u00f8tteblanding og ostekake. Alle smakene kommer med og uten nikotin. I denne butikken selger vi mest frukt- og b\u00e6rsmaker samt dessertsmaker, forteller han. Nye hver uke Hver eneste uke f\u00e5r han en rekke nye smakspr\u00f8ver p\u00e5 d\u00f8ra, og leverand\u00f8rene st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 komme inn. Det er en jungel der ute, veldig mange \u00f8nsker seg inn p\u00e5 markedet. Men jeg er veldig kresen, og tar bare inn bestselgere og de jeg selv kan g\u00e5 god for n\u00e5r det kommer til at Food and Drug Administration (FDA) skal komme med et regelverk p\u00e5 esigaretter. Frem til det er p\u00e5 plass er det fritt frem for hvem som helst \u00e5 selge og produsere produktene, og det er ingen regler for hva de kan inneholde eller hvordan de kan markedsf\u00f8res. Det er heller ikke aldersgrense i enkelte stater. Vi h\u00e5per det ikke dr\u00f8yer altfor lenge f\u00f8r et regelverk er p\u00e5 plass. Det er helt kaos i markedet n\u00e5. I praksis kan man n\u00e5 lage produkter i sin egen kjeller og selge det videre, det er null kontroll p\u00e5 innholdet. Det er ikke bra for bransjen. N\u00e5r regelverket kommer, h\u00e5per vi det vil luke ut de mindre seri\u00f8se akt\u00f8rene, sier en representant for en av de st\u00f8rre tobakksleverand\u00f8rene, som ikke \u00f8nsker \u00e5 bli navngitt. Overrasket Direkt\u00f8r i Virke KBS, Torstein Schroeder, er overrasket over omfanget esigaretter allerede har f\u00e5tt i USA. Med USA-prognoser som tilsier at salget av esigaretter vil passere konvensjonelle sigaretter innen ti \u00e5r, er det mye som tyder p\u00e5 samme utvikling i Europa. Kanskje spesielt fordi man m\u00e5 forvente enda t\u00f8ffere rammebetingelser p\u00e5 salg av konvensjonell tobakk i fremtiden, sier Schroeder. Norge er ett av bare tre land i Europa, i tillegg til Hellas og Sveits, som enn\u00e5 ikke har godkjent salg av esigaretter. Schroeder h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 en snarlig legalisering i Norge. Fra norsk side vet vi at myndighetene allerede har esigaretter under utredning kvalitet og smak. Vi sier nei til veldig mange, sier Nguyen. Hver uke f\u00e5r han ogs\u00e5 nye kunder. Vi selger veldig mye. Siden vi \u00e5pnet for litt over ett \u00e5r siden, har salget \u00f8kt hver eneste uke, og det fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Vi har mange faste kunder, men det kommer ogs\u00e5 nye hver dag, forteller Nguyen, som ogs\u00e5 har mange nettkunder. R\u00f8ykekuttere Hva slags kunder har du i butikken? De fleste er r\u00f8ykere som \u00f8nsker \u00e5 slutte, men vi har ogs\u00e5 de som ikke har r\u00f8kt vanlige sigaretter, som begynner med dette. Det er en ny trend som har kommet, mener Nguyen. De fleste kundene er ogs\u00e5 ganske unge, og st\u00f8rsteparten er menn. Mange bruker butikken som en slags kaf\u00e9, eller \u00absocial lounge\u00bb, som Nguyen kaller det. Her treffer de venner og likesinnede, og kan sette seg enten ved barkrakkene ved vinduet, eller i en egen liten sofakrok. Nguyen har allerede planer om \u00e5 ekspandere, og er allerede p\u00e5 utkikk etter andre lokaler, som han vil sette ut p\u00e5 franchise. Han tenker ogs\u00e5 \u00e5 starte opp distribusjon til andre butikker, og dr\u00f8mmer om \u00e5 produsere siden egen dampv\u00e6ske. Jeg driver og unders\u00f8ker rundt dette n\u00e5, og h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 igang produksjon etter hvert, sier han. for \u00e5 ta stilling til legalisering og salgsbestemmelser. Ut fra et handelspolitisk st\u00e5sted, h\u00e5per jeg p\u00e5 en snarlig legalisering av esigaretter i Norge. Veldig mange nordmenn kj\u00f8per produktet via netthandel, og da havner b\u00e5de arbeidsplasser, skatteinntekter og omsetning p\u00e5 utenlandske akt\u00f8rer, sier Schroeder. Han tror det er en god id\u00e9 \u00e5 legge esigaretter under samme produktkategori og lovgivning som andre produkter brukt til r\u00f8ykeavvenning. Vi tror en legalisering av esigeretter vil tilf\u00f8re et nytt og viktig bidrag til \u00e5 redusere bruken av konvensjonelle tobakksprodukter. Derfor tror vi norske myndigheter vil f\u00f8lge resten av Europa p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier Schroeder.\n\n-messen i USA, stod esigarettleverand\u00f8rene p\u00e5 rekke og rad i messehallen, og var dominerende med sitt h\u00f8ye antall.\")\n\n5 KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 4 november Henry Nguyen tror esigarettveksten vil fortsette, og \u00f8nsker selv \u00e5 starte b\u00e5de distribusjon til andre butikker, samt egen produksjon av dampv\u00e6ske. Fortsatt uavklart for esigaretter i Norge Stortinget ser ut til \u00e5 v\u00e6re delt i synet p\u00e5 \u00e5 legalisere elektroniske sigaretter. Politikerne venter p\u00e5 den varslede utredningen fra Helsedepartementet som etter planen skal v\u00e6re klar ved \u00e5rsskiftet. Av Caroline Svendsen Det p\u00e5g\u00e5r en utredning om hvordan esigaretter skal reguleres i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i oppdrag \u00e5 foreta vurderinger i forbindelse med utredningen. Rapporten fra Helsedirektoratet skal leveres til departementet ved \u00e5rsskiftet. Det er for tidlig \u00e5 si noe om konklusjonen i rapporten, sier fungerende avdelingsdirekt\u00f8r Anniken Owren Aarum i Helsedirektoratet. Forvirrende regelverk Forel\u00f8pig er det norske lovverket rundt esigaretter ganske forvirrende. Det er lov \u00e5 bruke esigaretter, men nikotinholdige produkter er ikke lov \u00e5 importere og selge p\u00e5 markedet. Vi gj\u00f8r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at flere av tobakkskadelovens bestemmelser gjelder for salg av esigaretter fordi disse defineres som et tobakkssurrogat. Blant annet vil oppstillingsforbudet, reklameforbudet og aldersgrensen p\u00e5 18 \u00e5r gjelde tilsvarende som for tobakksvarer, forklarer Aarum. Avventende holdning Blant forkjemperne for esigaretter finner vi forskningsleder Karl Erik Lund i Statens Institutt for Rusmiddelsforskning (Sirus). Han p\u00e5peker at i dag skjer kj\u00f8p og salg av esigaretter via nettet, og at det dermed er stor variasjon i de produktene som tilbys. - Jeg tror det er veldig bra hvis vi kunne f\u00e5tt esigaretter ut i dagligvarehandelen slik at det kan bli minst like god tilgang til dem som det er til sigaretter som jo er et livsfarlig produkt, sier Lund. Usikre politikere P\u00e5 Stortinget er de ikke alle like sikre p\u00e5 at esigaretter kan bli en helserevolusjon. Jeg er skeptisk til Senterpartiets Kjersti Toppe. FOTO: SENTERPARTIET esigaretter, men hvis de f\u00f8rst skal tilbys, m\u00e5 det v\u00e6re som et r\u00f8ykeavvenningstilbud, sier Senterpartiets Kjersti Toppe, f\u00f8rste nestleder i helse- og omsorgskomiteen. Hun p\u00e5peker at argumentet om at esigaretter er mindre farlig enn vanlige sigaretter er lite verdt hvis en legalisering f\u00f8rer til at mange flere begynner \u00e5 r\u00f8yke. Samtidig er hun tvilsom til den frie omsetningen som n\u00e5 skjer av esigaretter via nettet. Men jeg er ikke for at kbs-bransjen skal f\u00e5 lov \u00e5 selge esigaretter, hvis de i det hele tatt skal selges i Norge b\u00f8r det kun v\u00e6re p\u00e5 apotek og kun til de som \u00f8nsker \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, sier Toppe. Ogs\u00e5 Ketil Kjenseth, Venstres medlem i Helseog omsorgskomiteen, uttrykker skepsis til esigaretter. Dette er en sak vi ikke har diskutert enn\u00e5, men i utgangspunktet er jeg veldig skeptisk, sier han. B\u00f8r lytte til Sirus SVs Snorre Valen er p\u00e5 sin side mer positiv til esigaretter. Han sitter imidlertid i Finanskomiteen, men har tidligere uttalt seg om esigaretter. Jeg syns vi b\u00f8r lytte til Sirus som antyder at det kan ha en positiv helseeffekt hvis man kan klare \u00e5 erstatte vanlige sigaretter med esigaretter. Han er ogs\u00e5 i utgangspunktet positiv til at esigaretter selges i kiosker og butikker. Men da m\u00e5 det v\u00e6re strenge regler for tilgjenglighet, og forutsetningen m\u00e5 v\u00e6re at et eventuelt salg av esigaretter erstatter mye av salget av tobakksprodukte, sier Valen.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n8 8 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE VEIMAT Street food p\u00e5 stasjonen Street food-entusiast og landslagskokk Jan Robin Ektvedt ble headhuntet til \u00e5 bli med p\u00e5 100% Veimat p\u00e5 nye veier, og synes det var en god anledning til \u00e5 gi Esso et spark i rumpa. Marit Haugdahl ser dette som en utfordring til Esso. Jeg har gitt innspill p\u00e5 ting jeg tror vil fungere, men det er i Jeg hendene til Esso om de t\u00f8r \u00e5 satse penger p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re det, sier Jan Robin Ektvedt. Han vil ha sm\u00e5 retter med smaker som \u00abeksploderer i kjeften\u00bb p\u00e5 norske bensinstasjoner. Under Essos turn\u00e9 med 100% Veimat p\u00e5 nye veier forleden, fikk han vist publikum hva han mener. Sammen med laget sitt, Beat of the street, serverte han gyros med norsk vri, chili cheese pomposa og frokostpannekaker med hoisin-saus, for \u00e5 nevne noe. Snobber ned Til daglig er Ektvedt med og driver egen street food-restaurant, Hitchhiker, i Mathallen. Kokken har for \u00f8vrig ogs\u00e5 en fortid i Esso. Han jobbet p\u00e5 Esso Teie i to \u00e5r mens han gikk kokkeskolen. Street food er den nye dilla til de h\u00f8yt respekterte og innovative kokkene for eksempel i New York. Alles \u00f8yne er n\u00e5 rettet mot S\u00f8r-Amerika og Asia. Konseptrestauranter kommer jo ogs\u00e5 i Oslo. Street food er blitt mer vanlig, og flere flinke fine dining-kokker \u00e5pner n\u00e5 enklere og enklere konsepter og snobber ned maten, sier Jan Robin Ektvedt. Utfordrer sulten til folk Hva betyr dette for Esso? De er innovative og tar trenden tidlig. Jeg tror det gj\u00f8r at flere vil stoppe p\u00e5 stasjonene deres, men det kommer an p\u00e5 hvor mye de gj\u00f8r ut av det n\u00e5r konkurransen er ferdig, sier Ektvedt. Han er spent p\u00e5 fortsettelsen. N\u00e5 har vi s\u00e5 vidt f\u00e5tt vite noe om folk vil ha maten vi har laget. S\u00e5 f\u00e5r vi se om Esso t\u00f8r \u00e5 satse, sier Jan Robin Ektvedt. Han er usikker p\u00e5 om folk er villig til \u00e5 bytte ut hamburgeren n\u00e5r de f\u00e5r valget. Vi m\u00e5 utfordre sulten til folk. De spiser for \u00e5 bli mette, og som om de aldri skal f\u00e5 se mat igjen. Er de villige til \u00e5 \u00abkaste bort\u00bb et m\u00e5ltid for \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt, sp\u00f8r han. Flere vegetar-retter Ektvedt st\u00e5r p\u00e5 Esso Ramstadsletta og forbereder smakspr\u00f8ver sammen med medkokk Marita Falkevik, som til daglig leder Norges st\u00f8rste Esso-stasjon, Esso Ryen. Hvorfor ville du delta p\u00e5 dette? Jeg har stor kj\u00e6rlighet for Esso. Jeg har selv jobbet i kjeden i 10 \u00e5r, og moren min jobber i Esso. Dette er noe som kan gj\u00f8re Esso bedre, og da var det lett \u00e5 bestemme seg for \u00e5 bli med, sier Marita Falkevik. Hun tror Esso vil kunne f\u00e5 mer bes\u00f8k og at den nye veimaten vil kunne n\u00e5 flere enn i dag, og setter spesielt pris p\u00e5 at flere av test-rettene er vegetariske. Avhengig av leverand\u00f8rene Sist uke ble antallet nye m\u00e5ltidsforslag halvert fra 24 til 12. De rettene som n\u00e5 er med kan g\u00e5 helt til finalen. 100% Veimat var ogs\u00e5 innovativt da vi startet opp og tilb\u00f8d nye retter. Men s\u00e5 har det smalet seg inn etter hvert. Vi skal ikke snu opp ned p\u00e5 alt, men utvikle oss og bli mer spennende, sier kategorisjef i Esso Norge, Sigurd L. Kristoffersen, til Handelsbladet. Han kan ikke si hvor mange av rettene fra prosjektet som du vil se igjen p\u00e5 Esso i fremtiden. Jeg ser fantastisk mange muligheter, men tiden vil vise hva vi f\u00e5r til. Ikke minst er vi avhengig av et tett samarbeid med leverand\u00f8rene. Uten dem klarer vi det ikke. Logistikk og r\u00e5varer m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass, sier Kristoffersen. Det er f\u00f8rst n\u00e5r prosjektet avsluttes med finalen i desember, at min jobb begynner, legger han til. Artist Tommy Fredvang, kjent fra X Faktor, deltok p\u00e5 turneen og holdt konsert med spesialskrevet sang p\u00e5 alle stasjonene. De tre lagene i 100% Veimat p\u00e5 nye veier har n\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 turn\u00e9, der publikum har f\u00e5tt smake p\u00e5 deres forslag til nye veimat-retter. Her er Jan Robin Ektvedt og Marita Falkevik i sving p\u00e5 Esso Ramstadsletta.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n14 14 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE BILVASK Svanemerket kjemi i Shell-vasken Shell innf\u00f8rer n\u00e5 Svane-godkjent kjemi i alle sine vaskehaller med Perfect Wash bilvask i landet. Svanemerkede kjemikalier innf\u00f8res i Shells bilvask. Av Are Knudsen Det nye milj\u00f8tiltaket skal redusere utslipp av milj\u00f8skadelige og allergifremmende stoffer i flere millioner bilvasker \u00e5rlig. I Shell sitt bilvaskesystem, Perfect Wash, vil en svanemerking p\u00e5 samtlige bilvaskemidler bety bruk av kjemiske stoffer med lavere p\u00e5virkning p\u00e5 milj\u00f8 og helse, noe som blant annet betyr lavere oljeinnhold i avl\u00f8psvannet og renere slam fra sandfang. Over 100 Shell-stasjoner har n\u00e5 tatt svanemerkede bilvaskkjemikalier i bruk, uten endringer i vaskeprisene eller kvaliteten. I Norge brukes det i underkant av tonn bilpleiemidler \u00e5rlig som inneholder kjemikalier som har uheldig virkning p\u00e5 milj\u00f8et. I tillegg kommer flere millioner bilvasker som leder til utslipp av kobber, sink, bly og kadmium. Milj\u00f8messig er det mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 bruke mer milj\u00f8vennlige bilvaskkjemikalier, forteller Ole-Petter Hagfors, markedsansvarlig for bilvask i Norske Shell. Det er gledelig at Shell n\u00e5 viser at et gr\u00f8nnere bilhold er mulig, sier Anita Winsnes, direkt\u00f8r i Milj\u00f8merking, Svanemerket. Knuste verdensrekord i bilvask Forrige fredag ble kj\u00f8pmennene i Shell/7-Eleven og Geir Schau fra Morgenklubben p\u00e5 Radio Norge verdensmestere i bilvask. Hele biler ble vasket p\u00e5 \u00e5tte timer. Det komplette utleiesystemet Garantert fast pris i hele leieperioden. Full kasko og tyveriforsikring. Fri levering av tilhengere til utleiestedet. Tilhengeren dekoreres med stasjonens logo. Utleieprogram som gir full oversikt. Testboks for alt lys p\u00e5 tilhengeren. Service 2-3 ganger i \u00e5ret. Moderne design og med fokus p\u00e5 mobile enheter Som v\u00e5r forhandler har du alltid siste versjon av rentit. P\u00e5 v\u00e5r nettside kan kunden enkelt finne frem til deg og se hvilke utleiehenger du kan tilby. S\u00f8r Norge: Midt og Nord Norge: Dette er helt r\u00e5tt\\! Vi har sett et vanvittig engasjement blant kj\u00f8pmenn, medarbeidere og publikum p\u00e5 stasjonene. Vi lovte \u00e5 gi 25 kroner til MOT per bil vi klarte \u00e5 vaske, og n\u00e5r vi n\u00e5 har klart \u00e5 sl\u00e5 rekorden dobler vi dette bel\u00f8pet, fra til kroner. Da smaker det ekstra godt \u00e5 bli verdensmester, sier regionssjef i Shell/7-Eleven, Kenneth C. Olsen i en pressemelding. Dette hadde ikke v\u00e6rt mulig uten Radio Norge og Geir Schau, som virkelig har klart \u00e5 mobilisere sine lyttere til \u00e5 hjelpe oss \u00e5 sl\u00e5 verdensrekorden og samtidig st\u00f8tte en god sak, fortsetter han. Verdensrekorden ble sl\u00e5tt p\u00e5 selveste 7-Elevendagen, fredag 7. november. For \u00e5 bli verdensmestere m\u00e5tte de 82 kj\u00f8pmennene sl\u00e5 en rekord som ble satt i Australia og New Zealand i 2012, p\u00e5 bilvask p\u00e5 8 timer. Den nye, norske rekorden st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 vaskede biler. Atle V\u00e5rvik i MOT og Magnus Reitan bar med \u00e5 sette verdensrekord i bilvask.\n\n\n\n15 KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 4 november NY\u00c5PNING Ferske kj\u00f8pmenn med 60 \u00e5rs erfaring If\u00f8lge regionsjef i Narvesen, Erik Frey Olsen, er det viktigste \u00e5 finne folk med den rette personligheten n\u00e5r han skal rekruttere nye kj\u00f8pmenn. Etter til sammen 60 \u00e5r p\u00e5 \u00abgamle\u00bb CC Mart n p\u00e5 Hamar, har Henning Knutsen og Kari Mette Kristiansen meldt overgang til Narvesen. Marit Haugdahl Sist uke kunne det ferske kj\u00f8pmannsparet \u00f8nsker velkommen til Narvesen-kiosken p\u00e5 det splitter nye CC Stadion i Hamar sentrum. Lang erfaring Jeg f\u00f8ler at man er n\u00e6rmere kunden i kiosk enn i dagligvare. I dagligvare l\u00f8per man mer rundt hele tiden, mens jeg her vil st\u00e5 bak disken. Jeg vet det er mer slitsomt \u00e5 ha s\u00e5 mye kundekontakt og for meg er det mye nytt \u00e5 forholde seg til. Det er en stor utfordring for en godt voksen mann, men jeg synes det er veldig spennende. Det er g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re kj\u00f8pmann og sin egen herre for f\u00f8rste gang. N\u00e5 vil man kunne f\u00e5 tilbake det man yter selv i st\u00f8rre grad, sier Henning Knutsen p\u00e5 \u00e5pningsdagen. Knutsen har jobbet p\u00e5 CC Mart n siden 1986, de siste 16 \u00e5rene som NK. Samboeren Kari mette Kristiansen har hele 32 \u00e5rs erfaring fra tippekiosken i samme butikk. Kiosken ble lagt ned i forbindelse med at CC Mart n flyttet matbutikken over til det nye senteret 500 meter lenger unna. Da synes paret det var en fin anledning til \u00e5 starte for seg selv. En siste mulighet Jeg s\u00e5 p\u00e5 dette som en siste mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe helt nytt, og setter stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 muligheten. Jeg har ogs\u00e5 sett p\u00e5 alternativer innen dagligvaren, men det er mer fysisk og mer hardt arbeid. Jeg er jo tross alt over 50 \u00e5r. For meg ble helheten i \u00e5 drive en kiosk en spennende utfordring, sier Knutsen.Narvesenkiosken er forel\u00f8pig det eneste stedet som har tipping i det nye senteret p\u00e5 Hamar. Det tror samboerparet at vil trekke mange kunder. Forel\u00f8pig planlegger de \u00e5 dele de fleste av vaktene mellom seg, men h\u00e5per p\u00e5 en fast deltidsansatt som kan ta mer ansvar etter hvert. Mye f\u00f8lelser Fra sitt nye arbeidssted bak kassa p\u00e5 Narvesen kan Henning Knutsen se over til den nye CC Mat-butikken, der hans tidligere kollegaer holder til. Dette har v\u00e6rt en vanskelig prosess ogs\u00e5. Jeg har s\u00e5 mange f\u00f8lelser knyttet til stedet jeg har jobbet i s\u00e5 mange \u00e5r at jeg blir svimmel av \u00e5 tenke p\u00e5 det. Men det at jeg kan hilse p\u00e5 de gamle kollegaene hver dag, gj\u00f8r det enklere. Og dette er jo blitt et helt r\u00e5tt senter b\u00e5de utenp\u00e5 og inni, sier Henning Knutsen. Personligheten avgj\u00f8r Regionsjef i Narvesen, Erik Frey Olsen kan fortelle at de hadde uvanlig mange s\u00f8kere til kj\u00f8pmannsjobben p\u00e5 CC Stadion. Henning og Kari Mette er klart blant de mest erfarne av v\u00e5re nye kj\u00f8pmenn. Men erfaring kan du tilegne deg ganske fort n\u00e5r du har noen tusen kunder hver dag. Hemmeligheten ligger i \u00e5 gj\u00f8re bes\u00f8ket til noe mer for folk. Kj\u00f8pmennenes innstilling kan utgj\u00f8re en stor forskjell for kundene, sier Erik Frey Olsen. Han er kjempeforn\u00f8yd med personligheten hos kj\u00f8pmannsparet p\u00e5 CC Stadion. Det er personligheten som avgj\u00f8r. S\u00e5 vi hadde et ganske enkelt valg, selv om vi hadde veldig mange gode kandidater. Kari Mette har v\u00e6rt tippekioskens ansikt utad i mange, mange \u00e5r og er en personlighet i seg selv. Med Hennings butikkforst\u00e5else s\u00e5 er jeg helt sikker p\u00e5 at de vil gj\u00f8re det veldig godt her p\u00e5 Hamar, sier Frey Olsen. Samboerparet Henning Knutsen og Kari Mette Kristiansen driver Narvesen CC Stadion p\u00e5 Hamar sammen.\n\n\n\n16 16 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE BYKIOSK Martin ville \u00abhjem\u00bb til Deli Martin Bater ble fristet over til Waynes Coffee, men etter et snaut \u00e5r ble hjemlengselsen for sterk. Jeg m\u00e5tte tilbake til Deli de Luca, jeg elsker kulturen i dette selskapet, sier Bater. Martin Bater er halvt svensk, halvt engelskmann, og kommer fra Link\u00f6ping i \u00d6sterg\u00f6tland, men for tiden f\u00f8ler han seg mest \u00abhjemme\u00bb p\u00e5 jobb som butikksjef i Deli de Luca Torggata i Oslo. Deli de Luca er en fantastisk arbeidsplass, det beste selskapet jeg har jobbet i, fastsl\u00e5r Bater, som tok over som butikksjef for f\u00e5 uker siden. Har g\u00e5tt gradene Martin Bater kom til Norge for fire \u00e5r siden, og fikk raskt jobb i Deli de Luca. Der gikk han gradene opp til butikksjef, inntil han en dag fikk tilbud om \u00e5 drive Waynes Coffe p\u00e5 L\u00f8ren. Det var et spennende tilbud, og jeg hadde sikkert angret om jeg ikke hadde sl\u00e5tt til. Og jeg har ikke et vondt ord \u00e5 si om Waynes, men jeg merket etterhvert at jeg savnet Deli de Luca. Det er en helt spesiell kultur i dette selskapet. Det er god steming i kjeden, og folk stiller opp for hverandre, sier Bater, som ikke var sen om \u00e5 komme tilbake da muligheten b\u00f8d seg i Torggata. T\u00f8ff konkurranse Du har sterk konkurranse i n\u00e6romr\u00e5det, fra blant andre 7-Eleven og Starbucks? Jo, men jeg opplever at vi har et unikt konsept og skiller oss fra konkurrentene. Starbucks har kanskje tatt litt av morgenkundene p\u00e5 kaffe, men ellers f\u00f8ler jeg at de heller bidrar til \u00e5 trekke flere kunder til omr\u00e5det. Og n\u00e5r det gjelder kaffekvalitet, s\u00e5 kan v\u00e5rt konsept konkurrere med hvem som helst, mener Bater, som ogs\u00e5 har f\u00e5tt et nytt v\u00e5pen i arsenalet siden han var i Deli de Luca sist. P\u00f8lser var lenge et fyord i Deli de Luca. N\u00e5 har imidlertid kjeden tatt frem tre egne p\u00f8lsetyper for \u00e5 lokke flere kunder. Det har v\u00e6rt et veldig bra trekk\\! Dette er p\u00f8lser av h\u00f8y kvalitet som passer godt inn i Deli-konseptet, og det gir jo bra brutto, sier butikksjefen. Esso\\_A5B\\_ann\\_GlobalStyrke\\_feb\\_2014\\_v1\\_Layout :14 Side 1 God beliggenhet Jeg er veldig forn\u00f8yd med \u00e5 ha f\u00e5tt nettopp denne butikken, beliggenheten er veldig god. Ikke minst har vi fordelen av \u00e5 ha b\u00e5de Sentrum Scene og Rockefeller rett rundt hj\u00f8rnet, sier Bater, som har store ambisjoner for butikken og kalkulerer med god vekst. Den f\u00f8rste uken jeg tok over var faktisk den beste uken vi har hatt noen gang; til og med bedre enn 17. mai. Men jeg kan jo ikke ta hele \u00e6ren for det alene, butikksjefen f\u00f8r meg har lagt grunnen for en veldrevet butikk, sier Bater. Hvordan skal du vokse videre? Vi skal s\u00f8rge for at det skjer noe i butikken s\u00e5 ofte som mulig, og ha mye aktiviteter. Snart fyller butikken \u00e5r, og da skal vi selvf\u00f8lgelig gj\u00f8re noe ekstra. Ellers er det viktig \u00e5 ha det g\u00f8y p\u00e5 jobb. Om de ansatte trives p\u00e5 jobb, blir det god butikk, ogs\u00e5, sier Martin Bater. Design: Bl\u00e5Bokstaver/blabokstaver.no Global styrke, lokale verdier Esso Norge satser p\u00e5 forhandlereide stasjoner og \u00f8nsker \u00e5 knytte kontakt med selveiere i hele landet. I tillegg til konkurransedyktige drivstoffbetingelser tilbyr Esso sterke merkevarer som 100% Veimat, TigerWash, Mobil1 sm\u00f8reolje og en solid kortportef\u00f8lje. For mer informasjon ta kontakt med: Rolf Fesche M: E:\n\n\n\n17 KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 4 november Martin Bater er p\u00e5 plass der han trives aller best som butikksjef i Deli de Luca Torggata. Uno-X sponser NM landevei 2015 Uno-X blir som i 2014 generalsponsor for NM landevei Avtalen inneb\u00e6rer i tillegg til profilering av Uno-X, profilering av organisasjonen MOT som arbeider for et varmere og tryggere samfunn. Vi vil fortsette v\u00e5rt engasjement i norsk sykkel p\u00e5 flere niv\u00e5er i \u00e5rene fremover, med et \u00f8nske om \u00e5 inspirere til \u00f8kt sykkelglede og mer hverdagssykling, sier administrerende direkt\u00f8rvegar Kulset i Uno-X Gruppen i en pressemelding. Sykkelklubbene Brumunddal SK, Raufoss & Gj\u00f8vik SK og Lillehammer CK er arrang\u00f8rklubber for NM landevei I perioden juni skal det konkurreres i disiplinene, tempo, lagtempo, gateritt og fellesstart for junior og senior, damer og herrer. Vi ser frem til et flott Norgesmesterskap og h\u00e5per det blir en skikkelig folkefest i Brumunddal, Gj\u00f8vik og Lillehammer. Vi er ogs\u00e5 meget takknemlige for \u00e5 ha f\u00e5tt med oss Uno-X som generalsponsor til dette viktige NM arrangementet. Her samles de beste fra hele Norge, noe som garantert vil inspirere de unge lokale rytterne, og ikke minst er det ekstra g\u00f8y for stjernen v\u00e5r Edvald Boasson Hagen \u00e5 f\u00e5 sykle p\u00e5 hjemmebane, sier leder av Markedskomi\u00e9en David Tofthagen. V\u00e5r begeistring for hverdagssykling kan forklares med at vi liker enkle, effektive og fornuftige l\u00f8sninger. Vi h\u00e5per at enda flere vil la seg inspirere til \u00e5 oppleve gleden ved \u00e5 bruke sykkel i hverdagen, for eksempel til skole og jobb, sier Kulset.\n\n\n\n18 Av Marit Barth, adcvokat i PwC 18 Nr. 4 november 2014 VIRKE KBS SKREVET OG REDIGERT AV VIRKE KBS MEDLEMSSIDER BRANSJETEAM VIRKE KBS Jarle Hammerstad Direkt\u00f8r Myndighetskontakt Johanne Kjuus Seniorr\u00e5dgiver Henrik Renner Fredriksen Advokat Ketil Sundbotten Advokat Ellen Bolstad Advokat Cathrine G. Jahnsen Executive Programme Manager Sigrid Helland Fagsjef Reidun S. Holter Bransjekoordinator Ikke glem \u00e5 sikre tak og Om plikten til \u00e5 str\u00f8, fjerne sn\u00f8 og is p\u00e5 taket og til \u00e5 sette opp skilt som advarer mot takras med mer. Rune Erstad er leder for forretningsjus Av Rune Erstad og advokat i Virke. Leder for forretningsjus / Han bist\u00e5r v\u00e5re advokat i Virke medlemmer p\u00e5 det forretningsjuridiske omr\u00e5det, med hovedvekt Vinteren er i anmarsj, og med p\u00e5 kontraktsrett, st\u00f8rre temperaturforskjeller selskapsrett, mellom natt og dag kan det kj\u00f8p-/forbrukerkj\u00f8psrett og lett bli veldig glatt p\u00e5 fortau og andre steder hvor publikum markedsferdes. I denne artikkelen vil vi ta opp hvem f\u00f8ringsrett. som har ansvaret for \u00e5 p\u00e5se at det er str\u00f8dd utenfor butikker, at istapper, sn\u00f8 og lignende ALLE MOT ALLE som truer med \u00e5 falle ned fra taket fjernes, og at det settes opp skilt som advarer mot takras. Vi vil ogs\u00e5 se p\u00e5 konsekvensene av at disse pliktene ikke overholdes. En dom avsagt fra H\u00f8yesterett 12. mars i \u00e5r gjennomg\u00e5s i artikkelen Av Torstein Schroeder for \u00e5 illustrere Direkt\u00f8r konsekvensen. Virke KBS Du sitter n\u00e5 G\u00e5rdeier med f\u00f8rste er ansvarlig utgave av foreningens nye KBS magasin. Virke KBS teller i dag ca medlemsbedrifter Det er politivedtektene i den og enkelte vi er kommune bensinstasjoner som regulerer hvem i medlemsmassen. som har ansva- Vi tror det er viktig for \u00e5 kunne rendyrke den eneste bransjeforeningen som utelukkende har kiosker og v\u00e5rt fokus ret p\u00e5 for denne \u00e5 str\u00f8 fortau. bransjesektorens I de fleste kommuner interesser. Tanken bak v\u00e5rt nye magasin er f\u00f8lger det av politivedtektene at det p\u00e5ligger selvsagt \u00e5 skape oppmerksomhet og tydelig fokus p\u00e5 bransjens utfordringer samtidig g\u00e5rdeier \u00e5 s\u00f8rge for at fortau p\u00e5 eller langs som vi skal motiveres av hverandres suksesshistorier. eiendommen ikke er glatte, og s\u00e5ledes at det str\u00f8s jevnlig og p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Det er ogs\u00e5 g\u00e5rdeiers investeringsvilje ansvar \u00e5 p\u00e5se at det og ikke faller sn\u00f8, is og kortsiktig lignende ned fra fokus taket p\u00e5 til eiendommen. Av politivedtektene inntjening for prioriteres at g\u00e5rdeier foran straks langsiktig skal sette Oslo f\u00f8lger det av 4-1 opp avvisere eller skilt som gj\u00f8r det tydelig verdiskaping. Kvar- at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe, dersom sn\u00f8 eller is truer med \u00e5 falle fra hustaket og ned mot offentlig sted. G\u00e5rdeier skal deretter snarest s\u00f8rge for at taket blir ryddet. Lignende bestemmelser i norsk er \u00e5 finne faghandel, i fleste andre kommuner i landet. Som det er skrevet en del om allerede har KBS bransjen f\u00e5tt betydelig t\u00f8ffere rammevilk\u00e5r de senere \u00e5r, og spesielt talskapitalistene har har bransjeglidningen gjort at historisdelige eierposisjoner allerede inntatt betyke fordeler sakte har blitt visket ut. Som og dette har p\u00e5 v\u00e5r nylig utgitte Faghandelsrapport mange m\u00e5ter endret ogs\u00e5 2020 n\u00e5r ansvaret spillereglene. settes bort Norsk G\u00e5rdeier kan i husleiekontrakten ha videref\u00f8rt viser, er kampen om handel er arena for sitt ansvar til leietaker, slik at det etter leieavtalen er leietaker som kundene sterkere mange skal p\u00e5se bikkjeslagsm\u00e5l, Selv om og g\u00e5rdeier bransjeskiller gjennom at ovennevnte enn noen gang. plikter overholdes. N\u00e5r dagligvarebutikker leiekontrakten skulle er ha i overf\u00f8rt ferd med sitt ansvar \u00e5 viskes politiet ut. og N\u00e5 publikum er det alle har samme til \u00e5pningstider og sortiment leietaker, vil b\u00e5de forholde seg til g\u00e5rdeier mot som alle. den ansvarlige. At g\u00e5rdeier har valgt \u00e5 sette bort ansvaret som en 7-Eleven til leietaker er et forhold mellom g\u00e5rdeier og eller Statoil stasjon, Jeg vil sl\u00e5 et slag for leietaker. blir det viktig Det \u00e5 samme er tilfelle landbruksministerens dersom g\u00e5rdeier har fokusere p\u00e5 satt unike ansvaret bort til forslag et vaktmesterselskap. om g\u00e5rdsutsalg sitt ansvar av \u00f8l. ved Hva \u00e5 sette med \u00e5 trafikkbyggere G\u00e5rdeier for blir \u00e5 ikke fri opprettholde bort relevansen. plikten til \u00e5 str\u00f8 la og g\u00e5rden til \u00e5 fjerne brygge is og sn\u00f8 p\u00e5 \u00f8let taket. G\u00e5rdeiers straffeog la og alle erstatningsrettslige handelsbedrifter distribuere ansvar ved skader som f\u00f8lge av ras av isklumper ble nylig behandlet i en dom fra H\u00f8yesterett. Denne dommen gjennomg\u00e5s nedenunder. Det er liten tvil om lokalt. Det ville skapt at konkurransen vil lokalt engasjement tilta og med Fersk dagens dom fra og H\u00f8yesterett unike produkter rammevilk\u00e5r 12. vil mars 2013 ble det for avsagt lokalsamfunnet. en dom i H\u00f8yesterett de vedr\u00f8rende g\u00e5rdeiers Bra milj\u00f8politikk ansvar for \u00e5 fjerne tradisjonelle enda flere av sn\u00f8 handelsbedriftene falle er det slik at noen og is fra taket. I det saken ogs\u00e5. falt en Historisk isklump p\u00e5 ti kilo ned fra et hustak og rammet en mann p\u00e5 24 \u00e5r. Han fikk varige og invalidiserende hjerneskader som f\u00f8lge av israset. Selskap X eide fra. \u00d8kende bransjeglidning, manglende rettholdt sine bransjer har opp- unike g\u00e5rden, men vedlikeholdet av g\u00e5rden var satt produktfordeler selv om handelsm\u00f8nsteret har endret seg i betydelig grad. At apotekene har f\u00e5tt beholde sine rettigheter p\u00e5 reseptbelagte medisiner, at Vinmonopolet har enerett p\u00e5 vinsalg og at dagligvarehandelen har f\u00e5tt beholde \u00f8lsalget for seg selv, er typiske eksempler p\u00e5 dette. ut til et vaktmesterselskap (B). I tingretten og i lagmannsretten De helsepolitiske ble b\u00e5de selskap X, enestyrer av argumentene selskapet (A) og vaktmesterselskapet kjenner (B) d\u00f8mt vi. for De overtredelse n\u00e6ringspolitiske konsekvensene av straffeloven 238 for uaktsomt \u00e5 ha forvoldt betydelig skade p\u00e5 legeme. I tillegg ble de tre partene d\u00f8mt til er betydelige. Siden solidarisk \u00e5 erstatte de tap 24-\u00e5ringen har lidd som 2000 f\u00f8lge av har skadene mer han enn ble p\u00e5f\u00f8rt, s\u00e6rlig tapt 700 arbeidsinntekt. bensinstasjoner og Saken noen ble anket, hundre og i H\u00f8yesterett kiosker g\u00e5rdeier blitt og borte. enestyrer (A) frifunnet for ble b\u00e5de overtredelse av straffelovens 238. H\u00f8yesterett begrunner frifinnelsen med at det var For \u00e5 sikre en mangfoldig handelsn\u00e6ring forsvarlig av g\u00e5rdeier \u00e5 sette bort driften av g\u00e5rden til vaktmesterselskapet. Dommen mot vaktmesterselskapet er det avgj\u00f8rende (B) ble imidlertid at st\u00e5ende. H\u00f8yesterett rammevilk\u00e5rene viste til at det hadde er falt mye sn\u00f8 balanserte. i perioden, at det I dag hadde er v\u00e6rt svingende temperaturer. det slik Med at noen det store akt\u00f8rer p\u00e5regnelig skadeomfanget som har med ved fall seg av isklumper en fra store h\u00f8yder, har man plikt til \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig 12. mann p\u00e5 banen. p\u00e5passelig. B hadde samme dag observert Man trenger ikke \u00e5 taket, men kun fra samme side av gaten. Hadde B observert v\u00e6re rakettforsker taket fra motsatt side av gaten for \u00e5 forst\u00e5 de langsiktige konsekvensene av en slik politikk. En moderne Narvesen kiosk kunne like gjerne st\u00e5tt for utlevering av reseptbelagte medisiner som dagens apotek kjeder. De minner jo forresten mer og mer om kioskene og selger stadig flere typiske kioskprodukter. ville de oppdaget faren for sn\u00f8- og isras. Siden B hadde handlet p\u00e5 vegne av selskapet X, forel\u00e5 det ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 ilegge selskapet X foretaksstraff. Etter en konkret vurdering fant H\u00f8yesterett ikke grunn til \u00e5 ilegge dette i denne saken. Mitt anliggende er at det er greit med konkurranse s\u00e5 lenge konkurransen skjer p\u00e5 like vilk\u00e5r. Streng I dag praktisering er det ikke tilfelle og jeg vil derfor oppfordre v\u00e5re folkevalgte politikere til \u00e5 v\u00e6re proaktive og sikre grunnlaget for en bredt sammensatt handelsstruktur dommen ble i ikke anket. fremtiden. Til glede for b\u00e5de sysselsettingen, skatteinntektene og kundene. Ovennevnte dom viser at ansvaret for \u00e5 fjerne sn\u00f8 og is fra taket praktiseres strengt. Det presiseres imidlertid av H\u00f8yesterett at det kreves en st\u00f8rre grad av uaktsomhet for at skyldkravet er innfridd i strafferetten enn den aktsomhetsnorm som gjelder i erstatningsretten. I tingretten ble A d\u00f8mt erstatningsansvarlig ovenfor 24-\u00e5ringen. Dette punktet i Selv om en g\u00e5rdeier setter bort ansvaret for \u00e5 fjerne is og sn\u00f8 fra taket, og valget anses forsvarlig, vil han dermed likevel risikere \u00e5 komme i erstatningsansvar dersom rutinene til vedkommende (vaktmesterselskapet) viser seg ikke \u00e5 v\u00e6re gode nok, og noen kommer til skade som f\u00f8lge av dette.\n\n\n\n### I tillegg h\u00e5per vi jo at dere markedsf\u00f8rer arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt ogs\u00e5 til mentor.\n\n\") LESE-TEST. (Niv\u00e5 1 - GNO) Reza er 17 (\u00e5r alder \u00e5rer). Han bor i Stavanger, men han (f\u00f8r kommer reise) fra Afghanistan. Han (bes\u00f8k bor - kom) til Norge for to \u00e5r (siden senere f\u00f8r). Reza g\u00e5r p\u00e5 Johannes\n ET RASKERE SPILL BRAND 1. F\u00f8rst blander banksjefen skj\u00f8tekortene og gir to til hver spiller. Spillerne betaler straks banken prisen for de eiendommene de mottar. Spillet fortsetter s\u00e5 som normalt. 2. Du\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b75b39cd-1c7e-4591-b7b4-53b70e41cc4f"} {"url": "http://www.evaluation.lars-balzer.name/links/listing-details-1212.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:38Z", "text": "# Etterevaluering av store statlige investeringsprosjekter\n\n Feb 17, 2017\u00a0\nForskningsprogrammet Concept utvikler kunnskap som skal sikre bedre konseptvalg, ressursutnytting og effekt av store statlige investeringer. F\u00f8lgeforskning knyttet til investeringsprosjekter som kvalitetssikres under den s\u00e5kalte KS-ordningen er en av hovedaktivitetene. \nN\u00e5 etterevaluerer vi en del av disse prosjektene etter at de er ferdigstilt og kommet i driftsfasen. Det gj\u00f8res av eksterne evalueringsmilj\u00f8er men ogs\u00e5 i egen regi eller med medvirkning fra egne forskere. Alle evalueringene skjer etter samme format, ved \u00e5 benytte seks overordnede evalueringskriterier. \nDisse sidene gir deg enkel tilgang til sammenfattende og strukturert informasjon om evalueringsresultatene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5fb21cb-aead-4238-b59f-2afc7aa38b51"} {"url": "https://www.digi.no/artikler/store-norske-er-i-pengeknipe/199500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:21Z", "text": "# Store norske er i pengeknipe\n\nS\u00f8ker millionbel\u00f8p, men Kulturministeren er skeptisk.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - Jobb og utdanning\n - 18\\. jan. 2010 - 15:03\n\nKulturministeren vurderer \u00e5 gi pengest\u00f8tte til Store norske leksikon, som har s\u00f8kt om 35 millioner kroner. Men hun er skeptisk til \u00e5 gi ensidig st\u00f8tte til \u00e9n akt\u00f8r i markedet.\n\n\\- Statsst\u00f8ttereglene i E\u00d8S-avtalen gj\u00f8r det vanskelig for staten \u00e5 gi st\u00f8tte til \u00e9n akt\u00f8r. Vi m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om en eventuell slik st\u00f8tte vil virke konkurransevridende, sier Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.\n\nHun bekrefter at s\u00f8knaden fra Kunnskapsforlaget er til behandling i departementet, og at forlaget har deltatt i m\u00f8ter om saken.\n\n**Mangfold**\n\n\\- Jeg er enig i at vi har behov for gode kunnskapskilder p\u00e5 norsk. Som kulturminister er jeg opptatt av \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 sikre dette p\u00e5, sier hun.\n\nMen Huitfeldt presiserer at det er visse prinsipielle betenkeligheter ved at staten skal g\u00e5 inn og finansiere en allmenn kunnskapskilde.\n\n\\- Vi \u00f8nsker et meningsmangfold. Vi m\u00e5 unng\u00e5 for tette koblinger mellom styresmakter og kunnskapsprodusentene.\n\nIf\u00f8lge Aftenposten sliter forlaget med \u00e5 f\u00e5 nok annonser til Store norske leksikon p\u00e5 nett. Derfor s\u00f8kes det om 7 millioner kroner \u00e5rlig fram til 2014.\n\nBlant mange fagfolk blir Store norske fremhevet som b\u00e6rer av norsk kulturarv og spr\u00e5k. Andre mener det dugnadsbaserte leksikonet Wikipedia gj\u00f8r jobben bra nok, ikke minst fordi det er mye mer oppdatert p\u00e5 nyere hendelser.\n\n**- Historiel\u00f8st**\n\nSjefen for Kunnskapsforlaget, Kristenn Einarsson, mener det er historiel\u00f8st hvis regjeringen stopper hans leksikon.\n\n\\- Store Norske er en s\u00e5 viktig kunnskapsbase at det b\u00f8r v\u00e6re myndighetenes ansvar at den holdes levende, n\u00e5r det n\u00e5 er klart at denne tjenesten ikke kan finansieres av markedet. Skoler, universiteter, forskning og bibliotek og mange andre trenger en kvalitetssikret kilde, sier han til Aftenposten.\n\nLeksikonet har per i dag 200.000 artikler. Til sammenligning har Wikipedia 244.000 i sin norske utgave p\u00e5 bokm\u00e5l og riksm\u00e5l. P\u00e5 den nynorske versjonen ligger det vel 53.000 artikler, og 2.836 er skrevet p\u00e5 samisk, men til forskjell fra Store Norskes artikler, er ingen av Wikipedias signert. (\u00a9NTB)\n\n - \n - Store norske leksikon var opprinnelig i et 16 bind stort bokverk.\n - I februar 2009 ble nettutgaven lansert med 200.000 artikler.\n - De fleste artiklene er signert fagfolk.\n - Andre kan ogs\u00e5 levere til nettutgaven, men disse blir kontrollert av fagfolk.\n - Har 130.000 treff per uke.\n - Nettstedet omfatter ogs\u00e5 Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon.\n - Leksikonet er gratis tilgjengelig for alle og finansieres gjennom annonser, donasjoner og st\u00f8tte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "036eb7bd-6953-42f3-9c11-dcb315946e60"} {"url": "http://ramstad.blogg.no/1512647042_thor_ragnarok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:28Z", "text": "\n\n# Film/serie-reviews\n\nVi er en gruppe p\u013a Ramstad med fem gutter som liker \u013a skrive reviews.\n\n## Thor Ragnarok\n\nHei, Theodor her. I dag skal jeg skrive om filmen Thor Ragnarok. Dette er en fantasy/superhelt film som er laget av Marvel. Det er en veldig spennende film. Den handler om at den norr\u0159ne tordenguden Thor blir fanget av Surt. Han klarer \u013a komme seg fri, og kommer seg tilbake til Valhall. Alt dette her skjer i l\u0159pet av 10 minutter av filmen. Etter han kommer til Valhall, m\u0159ter han \u00abOdin\u00bb. Det er egentlig ikke Odin, for det er egentlig ugangsguden Loke. De drar for \u013a hente Odin, men han holder p\u013a \u013a d\u0159. P\u013a grunn av at han d\u0159r, v\u013akner d\u0159dsgudinnen Hel. Hun klarer \u013a knuse Thors hammer. Resten av filmen f\u013ar du finne ut av selv ved \u013a se p\u013a den. Som jeg sa p\u013a starten, s\u013a er denne filmen veldig spennende. Den er ogs\u013a den morsomste og beste (syns jeg, ihvertfall) hittil. Til denne filmen anbefaler jeg \u013a spise noe godt, som chips, ostepop eller pizza. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nBildet er tatt av Theodor\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e047720e-af49-4460-ad47-f35a70041a98"} {"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/romerike-sa-nei-1.12975114", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:45:45Z", "text": "# Romerike sa nei\n\n(ROMERIKE/OSLO): Det ble nei, nei og atter nei da innbyggere i fire kommmuner p\u00e5 Romerike skulle si sin mening om kommunesammensl\u00e5ing mandag kveld.\n\n\n\n\n\nVictoria Wilden @Wildensky Journalist\n\n\n\nDag Aasdalen Journalist\n\n Publisert 31.05.2016, kl. 06.49 Oppdatert 31.05.2016, kl. 11.53 \n\n**\u2013 Jeg stemte nei fordi vi har lyst til \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r egen kommune, sier 18 \u00e5r gamle Siri Marie Wors\u00f8e fra Skedsmo.**\n\nDet er f\u00f8rste gang hun og venninnene Maria Johansen Greenidge og Frida Kolstad stemmer. De synes det var vanskelig \u00e5 bestemme seg.\n\n\u2013 Vi pleier ikke \u00e5 diskutere s\u00e5 mye politikk, men akkurat dette diskuterte vi fordi det er f\u00f8rste gang vi stemmer, sier Wors\u00f8e.\n\nFolkeavstemningen som ble holdt mandag er bare r\u00e5dgivende. Likevel har Frp, SV og MDG v\u00e6rt tydelige p\u00e5 at de vil stemme i tr\u00e5d med det flertallet i folkeavstemningen lander p\u00e5, uavhengig av resultat og hvor stor valgdeltagelsen er.\n\nUllensaker, Hurdal, Fet og Skedsmo er blant 47 kommuner som holdt r\u00e5dgivende folkeavstemninger mandag kveld.\n\n## Lav valgdeltakelse i Skedsmo\n\n**Wors\u00f8e og hennes venninner synes folkeavstemming om kommunesammensl\u00e5ing er spennende. Men de er i mindretall.**\n\n\n\nOpptellingen i Skedsmo kunne gj\u00f8res unna i rekordfart. Sammensl\u00e5ing med naboen Fet var \u00e5penbart noe som ikke tente innbyggerne, kunne ordf\u00f8rer Ole Jacob Fl\u00e6ten (Ap) fastsl\u00e5. Han er skuffet.\n\n\u2013 Det tydligste er at det er veldig lav valgdeltakelse.\n\n**Bare 17,6 prosent av de stemmeberettige innbyggerne i Skedsmo har stemt. 61,8 prosent sier nei til en sammensl\u00e5ing med Fet, 36,6 sier ja.**\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 si hva slags r\u00e5d dette er, men det er i hvert fall ikke noe tydelig r\u00e5d. Selv om det er et klart flertall mot blant de som har stemt.\n\n*\u2013 Du har jobbet masse for dette og ivret for en sammensl\u00e5ing. Er det personlig skuffende?*\n\n\u2013 Jeg hadde h\u00e5pet at vi hadde klart \u00e5 argumentere godt for dette. Og s\u00e5 ser vi at folk er ikke s\u00e5 veldig opptatt av det. Folk mener de har det bra som de har det. Det er riktig \u00e5 si at jeg er skuffet.\n\n## Jevnere i Fet\n\n\n\nSelv om stemmene er jevnere fordelt i nabokommunen Fet, landet innbyggerne ogs\u00e5 her p\u00e5 et nei. 54,3 prosent sier nei, 43,8 sier ja. Ordf\u00f8rer John Harry Skoglund (Ap) er ogs\u00e5 skuffet.\n\n\u2013 Jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5 et annet resultat.\n\n*\u2013 Vil dere respektere nei-et fra folket?*\n\n\u2013 N\u00e5 skal ikke jeg forgripe begivenheter i eget parti. Vi har sagt av vi skal ta opp resultetet internt i partiet, s\u00e5 f\u00e5r vi ta det derifra.\n\nValgdeltakelsen i Fet var p\u00e5 44 prosent.\n\n## NEI i Hurdal\n\n\n\nI Hurdal lenger nord p\u00e5 Romerike var deltagelsen 52 prosent, og r\u00e5det var klart. 67 prosent vil st\u00e5 alene, 32 prosent vil sl\u00e5 seg sammen med Ullensaker.\n\n\u2013 Det forteller om et veldig klart nei fra innbyggerne om at man ikke \u00f8nsker sammensl\u00e5ing med Ullensaker, sier ordf\u00f8rer Runar B\u00e5lsrud ordf\u00f8rer (V).\n\nResultatene fra Ullensaker er ventet i 9-tiden tirsdag.\n\n Publisert 31.05.2016, kl. 06.49 Oppdatert 31.05.2016, kl. 11.53 \n\n### Kommunesammensl\u00e5ing\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de72ee84-cde6-4867-a5db-a97f43353e62"} {"url": "http://oaks.nvg.org/nagreina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:27Z", "text": "

Grev Ling hadde tre herlege d\u00f8trer om det ikkje var fleire, og tre av dei var trulova med kvar sin kongsson. Mens desse tre kongss\u00f8nene drog over havet p\u00e5 vikingtokt, kom det tre mektige kjemper og fridde til kongsd\u00f8trene og lovde dei gull og s\u00f8lv og kostbare ringar. Men kongsd\u00f8trene var trufaste mot dei tre dei var trulova med. Det blei dei tre kjempene s\u00e5 forarga over at dei skunda seg av stad, men sa at at dei snart ville komme att for \u00e5 fri igjen.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebb59a44-87a8-417d-9cbb-98ec855aca9c"} {"url": "https://www.tanum.no/_for-guds-skyld-jan-mehlum-9788292526750", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:18Z", "text": "##### Omtale For Guds skyld\n En svart h\u00e5nd stikker opp av operabyggets betongfundament: En afrikansk utvekslingsstudent er brutalt myrdet; han er en profilert muslim og har f\u00e5tt et kors risset inn i ansiktet. En tid senere blir en forsker p\u00e5 Handelsh\u00f8yskolen BI, ogs\u00e5 han afrikaner og muslim, funnet drept og skjendet med et tilsvarende, blodig kors. Dette blir opptakten til et nytt drama med t\u00f8nsbergadvokaten Svend Foyn i hovedrollen, en sammensatt historie som sender Foyn ut p\u00e5 en lang reise i tid og rom, helt til \u00d8st-Afrika, der han m\u00e5 lete etter g\u00e5tens n\u00f8kkel. Maktmennesker med skjult agenda, dystre begivenheter i en afrikansk sm\u00e5by, u-hjelpere med egne prosjekter, en gammel sj\u00f8mann som f\u00e5r en br\u00e5 d\u00f8d. Alt henger p\u00e5 merkelig vis sammen, selv om ingenting er hva det ser ut til \u00e5 v\u00e6re. For Guds skyld er en frittst\u00e5ende fortelling og den \u00e5ttende boken i serien om Svend Foyn fra Rivertonprisvinner Jan Mehlum. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1529d91-d5e6-42d6-bc7b-c44ec36bc05b"} {"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=19126", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:50Z", "text": "# Sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l fra Thore A. Nistad (FrP) til samferdselsministeren\n\nOm ombyggingen av hovedflyplassen i forbindelse med Schengen-avtalen, og hvorvidt man ikke var klar over avtalen da flyplassen ble planlagt \n\nDatert: 03.02.2000 \nBesvart: 09.02.2000 av samferdselsminister Dag Jostein Fj\u00e6rvoll \n\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nThore A. Nistad (FrP): If\u00f8lge avisoppslag de siste dager vil ombyggingen av hovedflyplassen p\u00e5 Gardermoen i forbindelse med Schengen-avtalen koste 100 mill. kroner.\n\nVar Samferdselsdepartementet ikke klar over denne avtalen da man planla utbyggingen av flyplassen?\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2518bc96-3110-4e16-97f8-f8eee6681b5d"} {"url": "https://www.nrk.no/nyheter/russland-dropper-oljeledning-1.12076059", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:56:34Z", "text": "## Russland dropper oljeledning\n\nByggingen av den kontroversielle russiske oljeledningen South Stream, som skulle frakte russisk gass til Europa, skrinlegges inntil videre, sier president Vladimir Putin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54979baa-70e8-4d0b-88e3-eda789f24117"} {"url": "http://bearcave.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:00Z", "text": "# For noen er det bare trening\n\n# **for oss handler det om mye mer.**\n\n## Topp kompetanse.Vi har trent alt fra mosjonister til toppidrettsut\u00f8vere.\n\nV\u00e5re godt utdannede trenere har det som skal til for at du kan n\u00e5 dine m\u00e5l med treningen. Med god teknikkoppl\u00e6ring, strukturerte treningsprogram og skadeforebygging f\u00e5r vi deg i toppform.\n\n\n\n## Personlig Trening\n\nV\u00e5re Personlige Trenere innehar topp kompetanse n\u00e5r det kommer til styrketrening. Vi setter kvalitet i h\u00f8ysetet, og p\u00e5 denne m\u00e5ten tilbyr deg de mest skreddersydde l\u00f8sningene slik at du kan n\u00e5 dine m\u00e5l. For noen er det bare trening, for oss er det mye mer.\n\n\n\n## Treningsprogrammer\n\nEt treningsprogram fra Bear Cave Treningssenter er ikke som alle andre treningsprogrammer. Vi l\u00e6rer deg \u00f8velsene, tester styrken din, og deretter baserer vi programmet ditt p\u00e5 dine forutsetninger. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi garantere deg resultater.\n\n\n\n## Kroppsanalyse\n\nMed en kroppsanalyse f\u00e5r du en pekepinne p\u00e5 hvordan din n\u00e5v\u00e6rende form er. Vekta sier bare noe om hvor mye du veier, ikke forholdet mellom fettprosent og muskelmasse. Du kan gjerne ha g\u00e5tt opp i vekt, men totalt ned i fettprosent og opp i muskelmasse.\n\n-----\n\n## En komplett utstyrspark. Den er faktisk helt r\u00e5\\!\n\nTreningssenteret har en komplett utstyrspark med over 60 maskiner, mange tonn med frivekter, manualer opp til 75 kg og noen av de st\u00f8rste merkene p\u00e5 markedet. Her skal det godt gj\u00f8res \u00e5 finne noe vi mangler.\n\n\n\n-----\n\n## Vi er sikker p\u00e5 at du kommer til \u00e5 like treningssenteret. Bestill din pr\u00f8vetime i dag.\n\n-----\n\n## Et fantastisk milj\u00f8. Samhold og deling av erfaringer\n\nP\u00e5 Facebook siden til Team Bear Cave deler medlemmer erfaringer, humoristiske bilder, svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og mye mer. Bli en del av gjengen du ogs\u00e5\\! Vi bygger sammen et supert treningsmilj\u00f8 der alle kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte hverandre opp og frem\\!\n\nTeam Bear Cave\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7df2d9f5-1dfe-4ab1-bd7c-984213aa561b"} {"url": "http://tankespinn86.blogspot.com/2011/07/ferie-og-camping-i-sverige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00328.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:29Z", "text": " \n\n## fredag 15. juli 2011\n\n### Ferie og camping i Sverige :)\n\nHvorfor dra p\u00e5 camping i ferien? \n\\- Man m\u00e5 sl\u00e5 opp boplassen sin selv, alts\u00e5 teltet. \n\\- der er det knapt nok plass til \u00e5 sove p\u00e5 den lille plassen inni teltet. \n\\- man v\u00e5kner tidlig n\u00e5r solen varmer\u00a0og det\u00a0blir glovarmt inni teltet. \n\\- det er en god del lengre til toalett og dusj enn man er vant til. \n\\- i dusjen er det som regel kalt vann fordi s\u00e5 mange har dusjet.. ja ja i mitt tilfelle s\u00e5 er jo jeg A menneske s\u00e5 jeg er oppe f\u00f8r alle andre og sl\u00f8ser med varmtvannet :P \n\\- Garderoben du deler med hele campingen er kanskje ikke spesielt lukseri\u00f8s. \n\\- man bor i en koffert eller i v\u00e5rt tilfelle i hele bilen. \n\\- det kommer merkelige dyr \u00e5 biter deg slik at du hovner opp. \n \ns\u00e5 hvorfor drar man\u00a0til Sverige p\u00e5\u00a0camping av alle ting?\u00a0 - jo fordi det er helt herlig\\!\\!\\! \n \n\n\n\nI \u00e5r ble det 6 dagers camping i Sverige. Vi var p\u00e5 Byske og Lule\u00e5 camping.\n\nBilde av boplassen v\u00e5r.\n\n \n\n\n \nKlokken er 07.00 om morgenen\u00a0og jeg ligger \u00e5 soler meg p\u00e5 stranden. Klokken 08.15 badet jeg i havet, og jeg kunne virkelig ligge lenge i vannet. V\u00e6ret var nydelig..Det var sol og gradestokken viste mellom 20 og 26 grader \\< en sv\u00e6rt god grunn til \u00e5 dra p\u00e5 camping i Sverige\u00a0:D\n\n \n\n\nTrond i utebassenget.\n\n \n\n\nUte \u00e5 g\u00e5r kveldstur, og tar oss liks\u00e5godt en vassetur ut i vannet.\n\n \n\n\n\nGrilling h\u00f8rer s\u00e5 klart med.. disse grillpinnene smakte helt fantastisk. Vi kj\u00f8pte flere pakker med slike. Jeg husker ikke hva de heter men jeg anbefaler de :) Maten lager seg stortsett selv..\n\n \n\n\nVi oppgraderer liggeunderlaget til en skikkelig luftmadrass.. det ble noe helt annet\\! :)\n\n \n\n\n\n2 pizza og 2 brus = 150 svenske\n\nJeg tror vi fant den billigste spiseplassen i hele\u00a0Lule\u00e5 :)\n\n \n\n\nMinigolf er alltid morsomt selv om jeg alltid taper. Jeg tror bestandig det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 flest slag :P\n\n \n\n\nLitt shopping blir det alltids tid til. En badeand til h\u00e5nds\u00e5pen.\n\n \n\n\nEn sau som sier b\u00e6\u00e6 n\u00e5r man trykker p\u00e5 den :P\n\n \n\n\nLule\u00e5 er en veldig s\u00f8t by og det er morsomt \u00e5 g\u00e5 rundt \u00e5 se p\u00e5 byggene i byen.\n\n \n\n\n \n\n\n \nVed campingen i Lule\u00e5 finnes det et museum og p\u00e5 utsiden st\u00e5r det mange gamle tog som tilh\u00f8rer museumet. En av kveldene gikk vi \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 dem. Bare det er en hel opplevelse.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n \n\ns\u00e5 hvorfor dra p\u00e5 camping i Sverige?\n\nDet f\u00f8ler jeg at jeg\u00a0allerede\u00a0har besvart i dette innlegget \\! ;)\n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\naina sa...\n\nS\u00e5 herlig... F\u00f8rst ble jeg skeptisk til telting, men s\u00e5 h\u00f8rtes det likevel veldig greit ut:)). \nFlotte bilder du har tatt ogs\u00e5. \nDen der sauen du tror heter b\u00e6\u00e6, heter nok sauen shaun (eller noe s\u00e5nt). Campingferie blir det nok ikke p\u00e5 oss uansett i \u00e5r ;)\n\n 16. juli 2011 kl. 06:55 \n\n \n\nNina sa...\n\nTelting er helt greit det. Gjorde samme erfaringen som dere at det var greit \u00e5 oppgradere underlaget med en tykkere madrass. Ikke minst at sola steker tidlig p\u00e5 morgenen. I \u00e5r er det ikke telting som st\u00e5r p\u00e5 planen, men vognferie. hadd en liten runde i tr\u00f8ndelag her i starten p\u00e5 ferien og n\u00e5 b\u00e6r det avg\u00e5rde til sverige i l\u00f8pet av helga. bi nok bra. Satser p\u00e5 at det enda er litt finv\u00e6r igjen til e kjem me dit. \n \nEllers bra? h\u00f8rt noe mer om jobb? \n \nHa en fortsatt fin sommer\n\n 20. juli 2011 kl. 04:18 \n\n \n\nVilja sa...\nCamping i Sverige e herlig :)\n\n 21. juli 2011 kl. 04:55 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1e94ad2-b2e8-47d8-af7a-9cc8a07c19a9"} {"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=742778&sid=3e459bf3e17c032474267ac770788eaa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:03Z", "text": "Skrevet: 11 Jun 2017 14:05:42\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Yrkessoldater i det Delmenhorstiske regime\n\n \n\n-----\n\nJeg er ganske ny i gamet \n \nog jeg er blitt fortalt at slekta kommer fra grenseomr\u00e5det Ungarn - \u00d8sterriket engang p\u00e5 1700 tallet. At de var yrkessoldater i det Delmenhorstiske regimet og kom til Tysnes. \nde drev visst gjestgiveriet Neshamn der, og tok navnet derifra. \n \nDet navnet jeg setter min tillit til er Jonas Bergeson og Henrikka Henriette Knutsdottir - ingen \u00e5rstall p\u00e5 de. \nMen s\u00f8nnen Knut Jonasson Neshamn var gift med Valborg Tordisdottir Hustveit ( ft. 1834-1892) \n \nJeg har grei informasjon videre oppover derifra - men er mist interessert i \u00e5 finne spor etter familien i utlandet \n \nEr det noe tips og hjelp \u00e5 f\u00e5 videre? \n \ntusen takk \n\n-----\n\nFor \u00e5 sjekke denne familiehistorien, b\u00f8r du l\u00e5ne inn bygdebok fra Tysnes, bind 1 der Neshamn er nevnt. Der vil det det nok st\u00e5 mer om de ulike gjestgiverne gjennom tidene: http://www.disnorge.no/genress/kategorier.php?intKatre=102481 \n \nVidere m\u00e5 du finne d\u00e5pen i kirkeb\u00f8kene til eldst kjente ane og det er vel Knut og Valborg. \nF\u00f8lge s\u00e5 slekta tilbake og se etter evt mellomeuropeiske slektsnavn? Det blir ikke lett \u00e5 starte i feil ende, da det kan mangle slektledd f\u00f8r du evt finner en soldat fra regimentet. \n \nDet var flere soldater fra dette regiment ( i Bergen ca 1767-74) som ble igjen i Bergen og omegn, og mange fikk barn f\u00f8dt utenfor ekteskap ref denne kilden: \nhttp://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424594?s=Delmenhor stiske%20regiment \n \nSt\u00e5r du fast, s\u00e5 legge inn etterlysning under Tysnes. \n \nLegger ved link til FT (folketellingen 1801 N\u00e6shamn) der en s\u00f8nn av Berge Jonsen, priviligert gjestgiver, har f\u00e5tt navnet Frans Betler: \n \nhttps://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058373001426 \n \nLykke til\\! \n \nSist endret av dn15609 den 13 Jun 2017 10:12:04, endret 1 gang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "381638bc-b247-4740-87b3-68207c7b7ad7"} {"url": "http://kanobutikken.no/produkter/49/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:12Z", "text": "# EXO XP3 polokajakk\n\n\n\n \n\n## Historisk bakgrunn\n\n## (kopiert fra Norges Padleforbund sin nettside)\n\nKajakkpolo har sitt utspring i England. P\u00e5 1880-tallet organiserte BCU (Det Engelske Padleforbundet) en primitiv form for kajakkpolo ved Hunter's Quay i Skottland.\n\nSpillerne satt p\u00e5 t\u00f8nner av tre, og padle\u00e5rer ble brukt til drible en ball p\u00e5 vannet mot et m\u00e5l. T\u00f8nnene var utrolig ustabile, og det ble derfor sjeldent scoret m\u00e5l - spillerne brukte det meste av sin energi for \u00e5 klare \u00e5 sitte opp\u00e5 t\u00f8nnene.\n\nDen moderne formen for kajakkpolo ble dannet p\u00e5 1960-tallet i England. Slal\u00e5mpadlere i England \u00f8nsket trening om vinteren, n\u00e5r det ikke var mulig \u00e5 padle i elvene. De begynte med \u00e5 padle slal\u00e5mkajakker i sv\u00f8mmehaller, men fant fort ut at st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse b\u00e5tene var uegnet for innend\u00f8rs bruk. De gikk derfor over til \u00e5 bruke polokajakker i form av s\u00e5kalte B.A.T.'s (Baths Advanced Trainers) som var spesielt designet til bruk i sv\u00f8mmehaller. Ballspill ble etter hvert en naturlig del av denne treningen.\n\nFra slutten av 1960 tallet og frem til begynnelsen av 1980-tallet utviklet det seg forskjellige former for kajakkpolo. Et sentralt trekk ved disse forskjellige formene for kajakkpolo, var at ulike land hadde ulike regelverk.\n\nP\u00e5 1980-tallet besluttet ICF (Det internasjonale padleforbundet) at de skulle opprette egen komit\u00e9 for kajakkpolo. Komiteen jobbet f\u00f8rst og fremst med \u00e5 sette sammen et regelverk ut fra de eksisterende nasjonale reglene. Regelverket ble for f\u00f8rste gang benyttet under VM i Duisberg (1987), der kajakkpolo var en pr\u00f8vegren.\n\nI dag avholdes b\u00e5de EM og VM innenfor kajakkpolo, og i over 25 nasjoner er denne grenen etablert som en sentral aktivitet innfor padlesporten. Kajakkpolo ekspanderer konstant og har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene ogs\u00e5 kommet til Norge.\n\nP\u00e5 slutten av 1990-tallet startet Kajakkpolo som en sideaktivititet i noen av de etablerte padleklubbene i Norge. Interessen for kajakkpolo skyldes nok dels at norske padlere innhentet informasjon om denne aktiviteten fra andre land, og at kajakkpolo i utgangspunktet ble benyttet som bassengtrening i l\u00f8pet av den kalde norske vinteren. Noen av de f\u00f8rste konkurransene i kajakkpolo ble avholdt i Oslo, der Oslo Elvepadleklubb og OSI Elvepadlegruppa var sentrale akt\u00f8rer. Ogs\u00e5 andre klubber var tidlig ute med slik aktivitet\n\nKanskje like viktig var impulsene norske padlere mottok fra italieneren Franco Fechi, som har bakgrunn fra det italienske landslaget i kajakkpolo. Blant hans meritter kan nevnes VM-s\u00f8lv i 1996 og VM-bronse i 1998. Francos bidrag spenner over et bredt felt, fra \u00e5 profilere kajakkpolo generelt, til \u00e5 v\u00e6re en ressursperson i forhold til \u00e5 organisere og trene ut\u00f8vere.\n\nTidlig i 2002 ble kajakkpolo innlemmet som en egen Teknisk komit\u00e9 i NPF (Teknisk Komit\u00e9 Polo), med bakgrunn i et initiativ fra Franco Fechi. Komiteens arbeide tar sikte p\u00e5 \u00e5 profilere kajakkpolo og \u00e5 arrangere samlinger og Norges Cup. P\u00e5 lengre sikt er det et \u00f8nske \u00e5 bidra til at det skapes en konkurransekultur rundt kajakkpolo, der konkurranser i Norge og utlandet blir en sentral del av aktiviteten.\n\nKonkurranser\n\nKajakkpolo er en konkurranse som utspiller seg p\u00e5 en bane, der deltagerne sitter i kajakk (omtrent 3 meter lange).\n\nKonkurransen foreg\u00e5r p\u00e5 stillest\u00e5ende vann (vanligvis et sv\u00f8mmebasseng eller p\u00e5 en innsj\u00f8), og banen er mellom 25 og 35 meter lang og 15 til 23 meter bred. Det er m\u00e5l i hver ende av banen. M\u00e5lene best\u00e5r av en rektangul\u00e6r ramme som er 1,5 meter bred og 1 meter h\u00f8y, og er plassert cirka 2 meter over vannoverflaten.\n\nHvert lag best\u00e5r av fem spillere, der m\u00e5let med spillet er \u00e5 f\u00e5 ballen (en vannpoloball) gjennom motstanderens m\u00e5lramme. Hver kamp best\u00e5r vanligvis av to omganger, der hver omgang er p\u00e5 10 minutter. Laget som f\u00e5r flest m\u00e5l i l\u00f8pet av kampen har vunnet. Kajakkpolo er en kontaktsport, der det med visse begrensninger er lov \u00e5 ramme og dytte motstandere.\n\nDet er p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke utarbeidet egne regler for kajakkpolo i Norge. Konkurranser i kajakkpolo som er organisert av NPF/ TKP f\u00f8lger derfor reglene til ICF (Det internasjonale padleforbundet), som er utarbeidet av ICF's polokomit\u00e9 (eventuelt med noen tillempinger)\n\n# EXO XP 3 polokajakk\n\nVi har gleden av \u00e5 presentere den fantastiske EXO XP3 polokajakken som er produsert i Italia. Uten tvil den beste polyetylen kajakken som er produsert og som vi har hatt gleden av \u00e5 leverer til sv\u00e6rt mange poloklubber i Norge.\n\nEXO XP3 har en god mengde rocker slik at den kan lett padles av et bredt spekter av padlere med vekt opptil 80 kilo. Det er ingen annen polyetylen kajakk p\u00e5 markedet med ordentlig integrert st\u00f8tfangere som EXO XP3. Bevegelsene i vannet st\u00e5r i godt forhold til topp komposittkajakker. I tillegg er kajakkene veldig lett og er perfekt til eskimorulle.\n\nEXO XP3 er godkjent for bruk i BCU konkurranser for ungdom, damer divisjon 2 og \u00e5pne ligaer opptil divisjon 3.\n\n### Transport:\n\nVi har levert mange kajakker i hele Norge og alltid funnet en rimelig transportm\u00e5te.\n\nVi h\u00e5per du har f\u00e5tt den informasjon som du trenger for \u00e5 velge www.kajakkbutikken.no som din neste leverand\u00f8r. Trenger du ytterligere informasjon eller har du sp\u00f8rsm\u00e5l, ta kontakt p\u00e5 telefon 915 39 124 (alle dager) eller e-post email@example.com\n\n### Tekniske data:\n\n**Lengde:** 303 cm. \n**Bredde:** 58 cm. \n**Cockpit:** 79 x 50 cm \n**Vekt:** 12 kilo \n**Padler vekt:** fra 50 \u2013 85 kilo.\n\n# Kr. 7.990,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c83c9faf-3f3b-45ce-a5d8-0eb9eff27386"} {"url": "http://lenes-hage.blogspot.com/2009/12/litt-julepynting.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:28Z", "text": " \n\n## mandag 14. desember 2009\n\n### Litt julepynting\n\nEgentlig pr\u00f8ver jeg \u00e5 vente med julepynting til lille julaften. Men har funnet ut at siden vi reiser p\u00e5 hytta i l\u00f8pet av romjulen blir det liten tid til \u00e5 nyte pynten, og n\u00e5r jeg s\u00e5 dette melkespannet hos mamma m\u00e5tte jeg bare sp\u00f8rre om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne det og pynte litt.\n\n \n\n\n \n\nN\u00e5 er alle gavene pakket inn, og klare til \u00e5 gis bort. Ble visst nesten bare gr\u00e5papir i \u00e5r.\n\n \n \n \n \n\n \nFor en tid tilbake fikk jeg en award fra Racemosa. Denne awarden var for nyoppdaget blogg. Jeg gir den n\u00e5 videre til f\u00f8lgende 12 blogger: \n\n \n \n TUSEN TAKK LENE\\!\\!\\!\\! Setter s\u00e5 STOR pris p\u00e5 at noen liker bloggen min....JEG synest dette \u00e5 blogge er kjempe morsomt....nesten som jeg l\u00f8per hjem fra jobb for \u00e5 se kommentarene...er ikke s\u00e5 mange om gangen...men h\u00e5per p\u00e5 at det kommer....KOS DEG VIDERE...=)legger meg som f\u00f8lger...\n \n2. \n \n Marit15. desember 2009 kl. 01:34\n \n Dette var morsomt - tusen takk\\! \n S\u00e5 hyggelig at du titter inn til meg og at du liker bloggen min\\! \n Klem Marit :o)\n \n3. \n \n Magny15. desember 2009 kl. 02:18\n \n takk,-hjertelig takk for omtanken... \n s\u00e5 fint du har det, legger deg til bloggrollen min.. \n ha en fin advensuke videre,- deilig n\u00e5r alle pakkene er i box, (det er de her ogs\u00e5...) \n koooos deg videre... \n magny\n \n4. \n \n Kristine15. desember 2009 kl. 08:40\n \n Tusen takk for award, det er veldig koselig \u00e5 h\u00f8re at folk liker bloggen min\\! \n \n Du har ogs\u00e5 en flott blogg. Jeg likte godt melkespannet med pynt\\! \n \n Klem Kristine\n \n5. \n \n Hjemmekj\u00e6r17. desember 2009 kl. 05:56\n \n Hei hei \u00e5 takk for award;) \n Koselig at du stakk innom bloggen min\\! Du har ogs\u00e5 en kjempefin blogg\\!\n \n - Lene \n Jente p\u00e5 30 \u00e5r, det vil jo egentlig si dame.... Jeg har verdens beste samboer og to hunder. Vi overtok huset v\u00e5rt med tilh\u00f8rende 4.5 m\u00e5l hage 1. august 08. Jeg har ingen peiling p\u00e5 hage, og trenger derfor tips og r\u00e5d p\u00e5 dette omr\u00e5det. Er glad i \u00e5 ordne og styre inne i huset ogs\u00e5.\n\n## Hundene v\u00e5re\n\n \n Nostalgi - Bl\u00e5malt og helt enkelt - skikkelig sommernostalgi. Ei lita stue med lette m\u00f8bler - det er sommer det. God sommer Hilde \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb123810-1803-4c71-addb-9b120310a828"} {"url": "https://gran-canaria-ferie.blogspot.com/2009/07/vi-reiser-til-syden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:02Z", "text": "Oooops - Her var det visst ingenting...\n### Vi reiser til syden\\!\n\nI en unders\u00f8kelse for FINN reise viser det seg, ikke s\u00e5 veldig uventet at nordmenn gjerne vil dra p\u00e5 sydentur. Hvis man kan velge fritt, er en tur til landet Syden, det som st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelista. Langt foran hytteferie, storbyferie, camping og alt annet. Vg skriver den 27. august at nordmenn n\u00e5 er sydenmestere og vi reiser mest i hele Skandinavia. \n \nDen plassen i Syden som kommer til \u00e5 f\u00e5 flest nordmenn p\u00e5 bes\u00f8k i m\u00e5nedene som kommer, er uten tvil Gran Canaria. Det var jo en liten nedgang i turistn\u00e6ringen p\u00e5 Gran Canaria i sesongen 2008/2009, men faktisk den eneste nasjonaliteten som hadde en oppgang, var fra Norge. Siden den tid har pilen pekt oppover hvert \u00e5r, for norske turister blir hele tiden en st\u00f8rre og st\u00f8rre gruppe her p\u00e5 \u00f8ya. \n \nDet satses og bygges mye p\u00e5 Gran Canaria for tiden. For eksempel er myndighetene i gang med en omfattende oppussing av omr\u00e5dene fra Bahia Feliz til Playa del Ingles, og de satser mye p\u00e5 turismen de kommende \u00e5rene. Spania er spesiellt rammet av finanskrisen, med mye arbeidsledighet, og satser dermed mye p\u00e5 turismen fremover. \n \nSesongen 2009/2010 ser s\u00e5 langt ut til \u00e5 bli et rekord\u00e5r med tanke p\u00e5 antall norske reisende til Gran Canaria. Charterselskapene har satt inn ekstra avganger fordi de sikkert regnet med at mange ikke ville reise s\u00e5 langt p.g.a. den s\u00e5kalte krisen. God ferie til alle som skal p\u00e5 ferie til syden og Gran Canaria.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89c53098-1168-42bc-9659-1be4e439a51f"} {"url": "http://www.islamnet.no/aktuelt/konvertitthistorier/item/104-meningen-med-livet-mitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00758.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:59Z", "text": " - mandag, 29 oktober 2012 19:28\n - Skrevet av\u00a0 Amina Nordstr\u00f8m\n\n\n#### Det materialistiske har f\u00e5tt stor plass i livene v\u00e5re, ting vi tror vi ikke klarer oss uten. Dette har f\u00f8rt til at vi har mistet litt av det som f\u00e5r oss til \u00e5 s\u00f8ke inn i oss selv, p\u00e5 hva som er v\u00e5r oppgave med livet. Dagene v\u00e5re g\u00e5r; vi skal p\u00e5 skole, jobb og trening, vi skal spise og sove. Vi m\u00e5 jobbe hardt for \u00e5 tjene penger til mat, kl\u00e6r og hus. Og ikke bare det, vi skal ogs\u00e5 helst ha bil, flatskjerm, penger til kino og til den nyeste i-poden. Vi har hoder som er s\u00e5 opptatte av disse ting, at det f\u00f8rer til at folk blir litt oppgitte, og lei av livet. Man sp\u00f8r seg selv, hva er meningen med dette livet? Hva er meningen med et menneskeliv?\n\n### Hvem er jeg?\n\nHvem er jeg? Og hvilken rolle har jeg, som et menneske, i v\u00e5r verden, i dette universet? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l man stiller seg selv av og til, og det var disse sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg ogs\u00e5 stilte meg selv i min oppvekst. Jeg har alltid elsket \u00e5 sitte i bilen p\u00e5 lange kj\u00f8returer, og se p\u00e5 den nydelige naturen og alt det som er skapt for oss. Jeg trivdes ute i naturen, p\u00e5 turer og med dyr. Jeg har alltid f\u00f8lt at det er noe mer med alt dette. Alt dette ble ikke skapt for at vi skal g\u00e5 p\u00e5 skole, for og s\u00e5 \u00e5 finne jobb, jobbe til vi d\u00f8r, og \u00abthat's it\u00bb. Jeg mente alltid at det var en slags st\u00f8rre mening, og en slags forbindelse mellom meg selv, naturen, dyra og universet. For universet v\u00e5rt, og alt som finnes i det, er jo atomer og kjemiske forbindelser. Disse partiklene og atomene danner den massen som utgj\u00f8r mennesket med navn Amina. Det at mine kjemiske reaksjoner har en slags forbindelse med de partiklene og atomene som danner alle andre mennesker, dyr og planeter h\u00f8res for meg logisk ut. At alt som skjer er en del av en stor kjemisk forbindelse, en nydelig presisjon, av noe som til slutt ligger utenfor menneskets forst\u00e5else.\n\nHar virkelig alle disse partiklene og atomene, alt vi kjenner til og ikke kjenner til, skulle alt dette kommet fra ingenting? Med den type presisjon som alt er av, universet v\u00e5rt, planeten v\u00e5r, menneskekroppen og helt ned til sandkorn og atomer, og kjemier vi kanskje ikke en gang vet om enda? Er alt dette er skapt for at mennesket skal kun f\u00f8lge sin egen lyst og nyte sitt eget liv?\n\nMennesket er den eneste \u00abdyrearten\u00bb p\u00e5 v\u00e5r planet som er skapt med fri vilje. Naturen, eller den kjemiske l\u00f8sningen, skapte oss slik av en grunn. Alts\u00e5 er vi mennesker skapt akkurat slik fordi vi skal ta valg. Velge \u00e5 gj\u00f8re godt ut av den tiden vi lever, eller velge \u00e5 gj\u00f8re ondt. For om naturen, eller den kjemiske l\u00f8sningen, ville vi kun skulle gj\u00f8re godt, s\u00e5 hadde vi gjort det. Det er tydelig at vi mennesker skal ta valg. Kan dette ha noe med det sp\u00f8rsm\u00e5let som vi ofte sp\u00f8r oss selv om? Kan dette ha noen sammenheng med meningen med et menneskeliv?\n\nJeg vil pr\u00f8ve \u00e5 ta dere med p\u00e5 ei reise gjennom mine tanker og sp\u00f8rsm\u00e5l som har dukket opp i livet mitt, tanker som gjorde at jeg endelig begynte \u00e5 ta riktige valg. Med dette fant jeg meningen med mitt liv, meningen med alt liv og eksistens.\n\n### Religion?\n\nMange finner sin ro og mening med livet i religion. Jeg selv hadde ikke tenkt mye p\u00e5 religion i min tid. Jeg hadde en slags tro p\u00e5 noe, men hadde egentlig ingen interesse for religion, og ville i alle fall ikke tro p\u00e5 at svaret p\u00e5 den store g\u00e5ten skulle v\u00e6re \u00e5 finne der. Jeg vokste opp som de fleste nordmenn, mine foreldre er begge norske, og veldig typisk norske i tro og religion. Alts\u00e5, man er kanskje medlem av statskirken, men troen p\u00e5 Gud er heller glemt. Jul, p\u00e5ske, d\u00e5p og konfirmasjoner er blitt en del av v\u00e5r tradisjon, ikke noe som har med v\u00e5r tro \u00e5 gj\u00f8re. Slik vokste ogs\u00e5 jeg opp. Jeg reflekterte ikke over det heller, jeg var opptatt av \u00e5 leve livet, nyte dagene, som nordmenn flest. P\u00e5 et tidspunkt mistet jeg litt av livsgleden min. Hvis livet best\u00e5r kun av jobb, skole og penger, s\u00e5 ble livet mitt meningsl\u00f8st, f\u00f8lte jeg. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 skape min egen glede i hverdagen. Noe jeg fant igjennom alkohol og dop. Den uskyldige 15 \u00e5ringen var plutselig blitt en del av de kriminelles verden. Det verste er vel at p\u00e5 et tidspunkt s\u00e5 valgte jeg \u00e5 ta denne retningen selv av egen fri vilje.\n\nFlere \u00e5r var jeg der, f\u00f8r jeg endelig klarte \u00e5 v\u00e5kne opp. Jeg hadde sluttet p\u00e5 skolen, mistet over 25 kilo, s\u00e5ret familien min, og \u00f8delagt meg selv. Jeg hadde blitt banket opp utallige ganger, jeg hadde fulgt mine n\u00e6re og kj\u00e6re, unge flotte mennesker, til deres siste hvilested. Jeg klarte heldigvis \u00e5 komme meg ganske s\u00e5 helskinnet ut av det. Sakte, men sikkert kom jeg tilbake til den vanlige verden. Jeg ble mer interessert i kl\u00e6r og sminke som andre norske jenter. Jeg ble mer sosial,\u00a0 fikk bedre kontakt med min familie igjen, og jeg begynte \u00e5 jobbe i en dagligvarebutikk.\n\nDa jeg endelig f\u00f8lte at livet begynte \u00e5 bli normalt igjen, s\u00e5 jeg noen tegn p\u00e5 at dette normale livet kanskje heller ikke var det optimale livet. Hver dag p\u00e5 jobb observerte jeg mange forskjellige folk og mennesker. Jeg la merke til hvor p\u00e5virket folk var av aviser, blad, tv og andre medier rundt oss. Sier avisa at hvitost er farlig, s\u00e5 sier min mor ogs\u00e5 det, og plutselig har media blitt en st\u00f8rre og mer betrodd \u00abkunnskapskilde\u00bb enn skoleb\u00f8kene v\u00e5re. Etter hvert begynte jeg \u00e5 tro p\u00e5 at det fantes en djevel her p\u00e5 jorda. Folk ble syke av maten de spiste, de gikk til legen og fikk medisiner de ble mer syke av. De ser p\u00e5 skrekkfilmer og andre ufyselige saker p\u00e5 tv, men forst\u00e5r ikke hvorfor drap og overgrep er blitt en del av hverdagen. Folk ser p\u00e5 tv-programmer der ungdommer er sjefen og sier hva de vil, men forst\u00e5r samtidig ikke hvorfor barn blir mer og mer ulydige mot de voksne. Jeg kunne fint se det bilde av djevelens arbeid hver dag, overalt.\n\n### Dersom det finnes en djevel, s\u00e5 m\u00e5 det vel finnes en Gud ogs\u00e5?\u00a0\n\nJeg fikk plutselig en interesse for religion. Jeg tenkte det kanskje kunne finnes noen svar i dette. Jeg tenkte p\u00e5 egypterne, som bygget h\u00f8ye massive bygninger til \u00e6re for noe de kalte gud. Og Mayafolket som gjorde det samme.\u00a0\n\nMen det finnes ogs\u00e5 i dag mange religioner, der mennesker mener de har navn p\u00e5 Det som har skapt oss, med mange ulike meninger om hvorfor vi er her, hvor vi kommer fra, og hvor vi skal. Jeg tenkte at kanskje noen av disse religionene hadde noen svar. Kanskje noen av disse b\u00f8kene deres kunne forklare denne sammensetningen av alle atomene og kjemiene, p\u00e5 en fin og enkel m\u00e5te. Kanskje til og med hadde alle en liten del av \u00absannheten\u00bb? Mange av disse \u00abhellige\u00bb b\u00f8kene var jo eldre enn v\u00e5r teknologi, og det var mange mennesker som hadde kjempet for \u00e5 spre disse ordene de trodde p\u00e5.\n\n### Jeg unders\u00f8kte kristendommen\n\nDen religionen som var n\u00e6rmest meg, og mest logisk \u00e5 sjekke ut f\u00f8rst, var kristendommen. Jeg var tross alt medlem i statskirken, og hadde bibelen i hylla. Jeg ble ganske fascinert av denne boka, for n\u00e5r den for eksempel snakket om Dommedag, og tegnene vi skal f\u00e5 f\u00f8r den kommer, s\u00e5 ser jeg at det er snakk om ting som skjer i dag.\n\nSamtidig var det mye som ble for rart for meg med kristendommen. Det tok meg ikke lang tid \u00e5 finne ut at denne boken har flere utgaver og versjoner. I ei bok st\u00e5r det noe helt annet enn i en annen. N\u00e5r jeg satt meg n\u00e6rmere inn i hva de sier og gj\u00f8r i ritualer som d\u00e5p og konfirmasjon, s\u00e5 tenkte jeg at det er ikke rart at barnet gr\u00e5ter, det blir jo dynket i vann.\u00a0 Jeg reagerte ogs\u00e5 over \u00e5 se en halvd\u00f8d, naken mann, hengende p\u00e5 korset og bl\u00f8, mens vi skulle be mot han.\u00a0 Dette s\u00e5 ut for meg som noen djevelske greier, alt sammen. Jeg ville ikke lengre st\u00e5 oppf\u00f8rt i kirkeboka, fordi jeg ikke trodde p\u00e5 dette. Dagen f\u00f8r det var akkurat 24 \u00e5r siden jeg ble d\u00f8pt inn i kirka, ble jeg skrevet ut av den. Jeg la i fra meg tanken om religion en liten periode. Jeg tenkte at jeg har min tro, og kanskje er min tro riktig, vi har bare ikke funnet navn p\u00e5 det hele enda.\n\nDet f\u00f8rste som m\u00e5tte skje i mitt hode, var en slags forenkling av det store bildet med naturlige kjemiske atomforbindelser.\n\n### Hvem er Du?\n\nEn dag sto jeg og tenkte p\u00e5 denne forbindelsen, og at den m\u00e5 ha et navn. Jeg var vel ikke det f\u00f8rste mennesket som har tenkt p\u00e5 dette? Det m\u00e5tte da ha v\u00e6rt noen mennesker i l\u00f8pet av alle de tusen \u00e5r menneskene har v\u00e6rt p\u00e5 denne planeten, som har tenkt p\u00e5 dette? F\u00f8r vi med teknologi fant ut at alt best\u00e5r av atomer. Kanskje hadde noen til og med gitt \u00abDet\u00bb et navn?\u00a0 Det er jo en s\u00e5 nydelig sammensetning av alt. Det som gir oss mulighet til \u00e5 plante mat, til \u00e5 f\u00e5 de beste frukter og smaker. Og tenk bare p\u00e5 hvor avansert en menneskekropp er bygd, hvor nydelig planlagt det hele ser ut til \u00e5 v\u00e6re. Dette som har skapt alt vi kjenner til og ikke kjenner til, er noe som for meg h\u00f8res verdt ut \u00e5 tilbe. Jeg, som et menneske, f\u00f8ler en slags takknemlighet, og en slags ydmykhet over det hele. Virkelig, det m\u00e5 finnes en bedre planlegger enn mennesket.\n\nJeg var s\u00e5 glad denne dagen, og s\u00e5 takknemlig for de goder jeg faktisk hadde f\u00e5tt i livet. En frisk og god familie, herlige slektninger, gode venner, mange gode minner, og et fint hjem, i et kjempefint land, der mulighetene er uendelige om man bare ser dem. Jeg har aldri opplevd krig og elendighet. Jeg var bare s\u00e5 glad og takknemlig for alt det jeg hadde v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 i livet mitt. Denne dagen tenkte jeg; \u00abhvem er jeg egentlig takknemlig ovenfor?\u00bb Dette \u00abalt\u00bb som jeg kalte den forbindelsen jeg trodde p\u00e5 mellom oss, dyra, himmelen og universet, alle disse kjemiske reaksjonene. Hvem er Du? \n\u00a0 \nJeg hadde et oppriktig \u00f8nske, fra dypt inne i mitt hjerte, om \u00e5 finne Navnet, og jeg pr\u00f8vde \u00e5 si for meg selv, \n\u00abTakk Gud\\!\u00bb \nMen det stemte liksom ikke, det f\u00f8les bare feil. \nS\u00e5 jeg tenker litt igjen: \n\u00ab.........hm......Alt.......alle......alla..........\u00bb \nog jeg pr\u00f8ver \u00e5 si for meg selv: \n\u00abTakk ALLAH\\!\\! \nTakk for alt Du har gitt meg\\!\u00bb \n\u00a0 \nI dette sekundet f\u00f8lte jeg at hodet mitt ble forandret fra svart til hvitt. Jeg f\u00f8lte jeg var fylt med et ubeskrivelig lys og en enorm glede. Jeg f\u00f8lte at jeg hadde forst\u00e5tt alt, selv om jeg ikke visste noe om islam. \nDette var en f\u00f8lelse jeg aldri hadde kjent tidligere i mitt liv, men en f\u00f8lelse jeg n\u00e5 kan leve resten av mitt liv p\u00e5. En enorm f\u00f8lelse av riktighet. Sannhet.\n\n### Er islam min vei?\n\nDa jeg forsto at Hans Navn er Allah, s\u00e5 forsto jeg ogs\u00e5 fort at jeg m\u00e5tte finne informasjon om dette. Jeg satte meg p\u00e5 internett, og s\u00f8kte p\u00e5 Google \u00abKoran p\u00e5 norsk\u00bb. Fant ingen Koran p\u00e5 norsk, men jeg fant en dansk nettside hvor jeg fant noen vers fra Koranen:\n\n\u00abSkapelsen av himlene og jorden er uten tvil mer betydningsfullt enn skapelsen av mennesket; men de fleste forst\u00e5r det ikke.\u00bb \n\\[Koranen 40:57\\]\n\n\u00abAllah. Det er ingen annen gud enn Ham - evig og levende, uavhengig og absolutt. Verken slummer eller s\u00f8vn kommer over Ham. Ham tilh\u00f8rer alt, det som er i himlene og p\u00e5 jorden. Hvem kunne g\u00e5 i forb\u00f8nn hos Ham (p\u00e5 Dommedag) - unntatt med Hans bemyndigelse? Han vet, hva som var f\u00f8r skapelsen, og hva som kommer etter den. Menneskene kan dog kun fatte s\u00e5 mye av Hans viten, som Han vil. Hans trone (kursi) rekker langt ut over himlene og jorden, og det er for Ham ikke vanskelig \u00e5 opprettholde og verne dem. Han er den Opph\u00f8yde, den Mektige.\u00bb \n\\[Koranen 2:255\\]\n\n\u00abVi har sannelig skapt alt med et bestemt form\u00e5l (qadr).\u00bb \n\\[Koranen 54:49\\]\n\n\u00abAllah har skapt alt i n\u00f8yaktige proporsjoner og fastlagt deres bestemmelse.\u00bb \\[Koranen 25:2\\]\n\n\u00ab\u00c6ret v\u00e6re Allah, som skapte alle ting parvis: Det, jorden frembringer, s\u00e5 vel som mennesket og annet, som de (enn\u00e5) er uvitende om.\u00bb \n\\[Koranen 36:36\\]\n\n\u00abOg i deres egen skapelse, s\u00e5 vel som i skapelsen av alle de vesener, som er spredt (i universet), er det tegn for de overbeviste i troen.\u00bb \n\\[Koranen 45:4\\]\n\nDette var for meg s\u00e5 nydelig \u00e5 lese. For her, endelig, f\u00f8lte jeg at Gud hadde f\u00e5tt sin riktige status. Det var akkurat dette \u00abmin\u00bb Gud var, denne forbindelsen, dette \u00abalt\u00bb. Han jeg alltid visste eksisterte, men aldri visste navnet p\u00e5.\n\n### Gud og profeter\n\nDet virket som denne boka, Koran, kunne gi svar p\u00e5 ting jeg alltid har lurt p\u00e5, og jeg klarte ikke \u00e5 slutte \u00e5 lese. Men hvem var denne mannen som har gitt oss denne boken? For hvis jeg tror p\u00e5 det boken sier, s\u00e5 burde jeg vel ogs\u00e5 tro p\u00e5 han som har kommet med den? Har v\u00e5r Skaper sendt oss profeter? \n\u00a0 \nHvis du spurte meg for ti \u00e5r siden, alts\u00e5 lenge f\u00f8r jeg ble muslim, om jeg trodde p\u00e5 Jesus (fred v\u00e6re med han), da ville jeg ha svart at jeg trodde vel at han fantes en gang. At det en gang var et menneske med navn Jesus, og at han kanskje hadde noen evner som ingen andre mennesker hadde. Jeg vet ikke om jeg trodde p\u00e5 at han gikk p\u00e5 vannet, men jeg trodde han var en mann som kunne healing. Jeg trodde vel ogs\u00e5 p\u00e5 de tidligere profetene, at de levde en gang, og at de var \u00abstore\u00bb mennesker. Bortsett fra dette s\u00e5 hadde jeg ikke satt meg s\u00e5 mye inn i historiene deres. \n\u00a0 \nS\u00e5 kom sp\u00f8rsm\u00e5let om Muhammed (m\u00e5 fred og Guds velsignelse v\u00e6re med han). Fantes denne mannen virkelig engang, og var han en profet fra v\u00e5r Skaper? \n\u00a0 \nJo mer jeg leste i denne boken, s\u00e5 ble jeg bare mer og mer overbevist om at denne boken er sann. Dette er ord fra v\u00e5r Skaper, den kan ikke ha v\u00e6rt diktet opp av et menneske. For kunnskapen som finnes i denne boken, kan ikke en mann i \u00f8rkenen, for over 1400 \u00e5r siden, bare visst av seg selv. Hvordan visste denne mannen akkurat hvordan et menneskefoster utvikler seg i mors mage? Eller hvordan visste han om isfjellene langt der ute p\u00e5 havene, eller at jorda har form som et strutseegg? Hvor lenge trodde vi ikke p\u00e5 at jorda var flat? Det er jo f\u00f8rst n\u00e5 i nyere tid, at teknologien har gjort det mulig for oss \u00e5 bekrefte dette vitenskapelig. \n\u00a0 \nJeg tror p\u00e5 det denne boka sier, jeg tror p\u00e5 at dette er Guds ord. Denne boka sier at denne mannen Muhammed er en av Hans profeter, s\u00e5 derfor tror jeg p\u00e5 det. Og n\u00e5r jeg leste om denne mannens liv, s\u00e5 forsto jeg hvorfor akkurat en mann som han ble valgt som profet. For han var det snilleste menneske, og alltid \u00e6rlig. Om Gud, v\u00e5r Skaper, skulle sendt menneskene en beskjed, s\u00e5 hadde vel ikke Han som Vet alt, sendt den til et ondskapsfullt menneske, eller en l\u00f8gner? Gjennom \u00e5 lese om Muhammeds liv, ting han hadde sagt og gjort, ble det ikke vanskelig \u00e5 tro han var v\u00e5r siste profet.\n\n### Den \u00abstore, skumle\u00bb trosbekjennelsen\n\nS\u00e5 jeg trodde p\u00e5 Allah som den Eneste Gud, v\u00e5r Skaper, v\u00e5r Vokter, Den Evige. Og jeg trodde p\u00e5 profetene som Han, med Sin Barmhjertighet, har sendt til oss mennesker, for \u00e5 gi oss veiledning slik at vi kan gj\u00f8re det beste ut av v\u00e5re liv.\n\nJeg hadde lest en del om islam n\u00e5, og jeg forsto at jeg ikke vil d\u00f8 og m\u00f8te v\u00e5r Skaper, som ikke-muslim. For jeg har ingen utgangsdato, kunnskapen om min siste dag ligger kun hos Ham, s\u00e5 jeg\u00a0 hadde ikke tid til \u00e5 leve lengre som ikke-muslim. Selv om jeg ikke bekreftet for hele verden min tro, s\u00e5 ville jeg i alle fall bekrefte den for v\u00e5r Skaper. Jeg visste ikke alt hva jeg burde gj\u00f8re som en muslim. Jeg kunne ikke \u00e5 be, jeg kunne generelt lite om islam, men jeg ville bekrefte min tro ovenfor v\u00e5r Skaper.\n\n\u00abJeg tror at Du er v\u00e5r Gud, og det finnes ingen andre. Og jeg tror p\u00e5 at Muhammed, og de tidligere profetene, virkelig var sendebud fra Deg.\u00bb\n\nDette er faktisk den store skumle trosbekjennelsen. For det du trenger \u00e5 tro p\u00e5 for \u00e5 bli muslim, er at Gud er En, det er ingen annen Gud enn Allah, og at Muhammed, og alle de andre profetene, var sendebud fra Gud. N\u00e5r man tror p\u00e5 dette, s\u00e5 m\u00e5 man bekrefte at man tror p\u00e5 det, ved \u00e5 si det, og helst p\u00e5 arabisk. S\u00e5 enkelt er det.\n\n### Jeg er muslim\\!\n\nAlle mine synder er slettet, jeg er for v\u00e5r Skaper ren og uskyldig som et nyf\u00f8dt barn. Jeg har f\u00e5tt ny sjanse, til \u00e5 rette opp mitt liv, og gj\u00f8re det som er riktig. Det er plutselig litt rart \u00e5 tenke p\u00e5, at boka jeg n\u00e5 leser i, er den beryktede Koran. Boka som \u00abhjernevasker\u00bb og \u00abundertrykker\u00bb. Folk sier s\u00e5 mye rart om denne boka, og om folkene som velger \u00e5 tro p\u00e5 den. Dette er kjempesynd, for de fleste vet faktisk ikke hva de snakker om. De fleste har ikke lest Koran, men h\u00f8rer p\u00e5 hva andre ikke-muslimer sier om den. Slik blir l\u00f8gnene spredt om islam, Koranen og muslimer, og misoppfatningene oppst\u00e5r.\n\nJeg selv hadde ikke godt bilde av islam f\u00f8r jeg begynte \u00e5 lese. Jeg visste heller ikke mer om muslimer, enn det media forteller oss, og det er ikke akkurat et pent bilde. Den holdningen folk generelt i Norge har om islam, den skader nok landet som en helhet mer, enn selve religionen. For det jeg finner i denne boka, er et budskap om fred. Det er en bok som forteller oss at vi skal \u00f8nske for v\u00e5r bror som vi \u00f8nsker for oss selv. Den forteller oss at vi skal ta vare p\u00e5 eldre og fattige, vise kj\u00e6rlighet og omsorg for medmennesker og dyr, uansett rase, farge, religion. Er det ikke litt rart at i v\u00e5r \u00abfrie\u00bb vestlige verden er det st\u00f8rre antall av selvmord enn noen andre steder i verden? Er ikke dette trist? Vi sier s\u00e5 mye stygt om andre folk, land, kulturer og religioner, men har glemt \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5r egen stil. At den ikke har svaret p\u00e5 et lykkelig liv. Faktisk s\u00e5 er de som har mistet troen, oftere deprimerte enn de som tror det er en mening med livet.\n\nHvorfor f\u00f8ler man at man m\u00e5 d\u00f8mme andre mennesker? Er det kanskje fordi vi inni oss selv mangler den sinnsro som troende folk har?\n\n### Alhamdulillah, Den St\u00f8rste Takk til Allah\n\nJeg fant faktisk min ro her. Ingenting kan f\u00e5 meg til \u00e5 miste troen p\u00e5 livet igjen. Jeg er fullstendig klar over at alt er skapt i den skj\u00f8nneste orden, at det skal v\u00e6re som det er, og at meningen med mitt liv, er \u00e5 bruke min tid og mine ressurser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re godt. Fors\u00f8ke etter min beste evne \u00e5 ta riktige valg, og bringe fred til folk i rundt meg og verden jeg lever i. Og v\u00e6re takknemlig for alt jeg har f\u00e5tt, og fortsatt f\u00e5r, med Hans Barmhjertighet.\n\nMed dette avslutter jeg min lille fortelling, men dette er ikke slutten p\u00e5 min reise i islam. InshaAllah, med Allahs vilje, kommer en ny dag i morgen, med nye muligheter, og mer l\u00e6rdom i livets skole.\n\n\u00abI skapelsen av himlene og jorden, i nattens og dagens skifte, i skipene, som til menneskenes nytte seiler p\u00e5 havene, i regnet, som Allah sender ned fra himmelen, og derigjennom Han gir liv til den d\u00f8de jord, i alle de dyrearter, som Han har spredt ut over jorden, i vindenes omskiftelighet, og i skyene, som til sin nytte svever mellom himlene og jorden - er det sannelig tegn for de forstandige.\u00bb \n\\[Koranen 2:164\\]\n\nSist redigertfredag, 27 november 2015 17:22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a466ea0c-bba6-40bc-8815-7debb61b36b0"} {"url": "http://www.rogaine4less.com/dame-peeptoes-calvin-klein-jeans-electra-h%C3%83%C2%B8ye-h%C3%83%C2%A6ler-med-%C3%83%C2%A5pen-front-midnightnaturalcalvin-klein-undert%C3%83%C2%B8y-trondheimcalvin-klein-outlet-osloprodusent-autorisasjon-p-3888.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:45Z", "text": " - Dekks\u00e5le:L\u00e6rimitasjon\n - Innermateriale:L\u00e6rimitat/tekstil\n - H\u00e6lform:Kileh\u00e6l,\u00a0plat\u00e5s\u00e5le\n - H\u00e6lh\u00f8yde:10 cm i st\u00f8rrelse 36\n - F\u00f4r:sv\u00e6rt lett f\u00f4ret\n - Plat\u00e5h\u00f8yde:2.5 cm i st\u00f8rrelse 36\n - Lukking:\u00c5pen\n - Skotupp:\u00c5pen\n - S\u00e5le:Syntentisk materiale\n - overmateriale:L\u00e6rimitasjon/tekstil\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2391cd9-54c0-4932-9113-03490686d286"} {"url": "http://www.ovlinglia.com/aktuelt/nodplakat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:33Z", "text": "# N\u00f8dplakat\n\n### Smart gratisl\u00f8sning kan redde liv\n\n##### Publisert:\u00a0 1.11.2007 \n \nFra v\u00e5r internett-tjeneste Norgesglasset, kan du n\u00e5 skrive ut en n\u00f8dplakat og henge p\u00e5 hytteveggen. Plakaten angir hyttas posisjon og kan v\u00e6re til god hjelp om det oppst\u00e5r en n\u00f8d-situasjon og det er behov for akutthjelp.\n\n\"N\u00f8dplakaten\" for Percivalmyra ser slik ut\n\nFor \u00e5 lage n\u00f8dplakaten klikker du deg inn p\u00e5 **Kartverkets karttjeneste**, zoomer deg inn over hytta, trykker p\u00e5 det r\u00f8de korset i menyen, klikker p\u00e5 hytta med cursor og klikker i teksten *Klikk her for \u00e5 starte N\u00f8dplakaten* i menyen til h\u00f8yre. Alle b\u00f8r ha en n\u00f8dplakat p\u00e5 hytta i p\u00e5sken.\n\n### Dyrespor i Tydal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "827574c6-c0c3-408c-8df5-224a7417ef4e"} {"url": "https://www.sintef.no/arrangementer/offshore-vind-global-storindustri-og-ny-vekstnaring-i-norge/sintef-seminar-offshore-vind/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:04Z", "text": "# SINTEF-seminar: Slik kan Norge bli en industriell vind-stormakt\n\n# SINTEF-seminar: Slik kan Norge bli en industriell vind-stormakt\n\nPublisert 8. mai 2015 \n\n\nHvordan sikre at norsk industri f\u00e5r leveranser til det globale vekstmarkedet \"offshore vindkraft\"? \u2013 En testarena p\u00e5 norsk sokkel m\u00e5 til, mente mange av deltakerne p\u00e5 SINTEF-seminar om temaet. SVs Heikki Holm\u00e5s ga dem r\u00e5d om hvordan dr\u00f8mmen kan bli virkelighet.\n\n\n\nHvordan f\u00e5r vi posisjonert norsk industri p\u00e5 det globale markedet for offshore vind, s\u00e5 lenge Norge ikke har noe hjemmemarked p\u00e5 dette feltet? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let opptar SINTEFs vindkraft-general John Olav Gi\u00e6ver Tande.\n\nFra podiet etterlyste forskeren offentlig st\u00f8tte til en begrenset norsk utbygging av offshore vindkraft \u2013 for at norske akt\u00f8rer skal f\u00e5 en industriell testarena p\u00e5 hjemmebane.\n\nUten en slik testarena, er det if\u00f8lge Tande fare for at norske innovasjoner gir verdiskaping i utlandet, og ikke her hjemme.\n\n### Manglende politisk vilje\n\nStortingsrepresentant Heikki Holm\u00e5s fra SV, som ogs\u00e5 var blant innlederne, gjorde det klart at den politiske viljen som trengs for \u00e5 f\u00e5 til en slik etablering, ikke har v\u00e6rt der til n\u00e5.\n\n\u2013 Men det kan v\u00e6re mulig \u00e5 mobilisere en slik politisk vilje p\u00e5 grunn av at leverand\u00f8rindustrien har behov for oppdrag, sa Holm\u00e5s.\n\n\u2013 Jeg har imidlertid ikke oppfattet at de store n\u00e6ringsorganisasjonene s\u00e5 langt har v\u00e6rt p\u00e5 banen med et slikt krav. Men fremmes kravet av mange nok, er det rom for den politiske viljen som skal til, tr\u00f8stet stortingsrepresentanten.\n\n### Ulike finansieringsmodeller\n\nHolm\u00e5s understreket at politisk vilje alene ikke er nok. En egnet finansieringsmodell m\u00e5 p\u00e5 plass i tillegg.\n\nI innledningen sin gikk Holm\u00e5s gjennom flere aktuelle finansieringsmodeller.\n\n\u00a0\n## Videoer og presentasjoner fra \nSINTEF-seminaret\n\n### Oljeprisfallet og det gr\u00f8nne skiftet (pdf)\n\n\n\n### Hvorfor og hvordan satser Kongsberg innenfor offshore vind? (pdf)\n\n\n\n### Innovasjoner som gir grunnlag for n\u00e6ringsutvikling (pdf)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "951f6e6b-d4b3-4cba-8393-e747a8a5ed47"} {"url": "http://www.nvak.no/misc/phorum/read.php?11,12962,13215,page=3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:46Z", "text": "Lagt inn av: **larseki** (---.59-169-95.eidsiva.net)\n\nDato: December 15, 2011 10:25PM\n\n \n\nFor det f\u00f8rste, b\u00f8r kritikk v\u00e6re saklig. \u00c5 kalle styret for folk som \"ikke f\u00f8lger med i tiden\", er muligens i sterkeste laget. \nMen for det andre, s\u00e5 b\u00f8r ikke styret v\u00e6re s\u00e5 h\u00e5rs\u00e5re at de ikke t\u00e5ler en diskusjon om forumets brukervennlighet. Og en styreleder som bruker et spr\u00e5k som \"kom igjen hvis du har baller til \u00e5 skrive under med fullt navn\", g\u00e5r ogs\u00e5 langt over grensen. Skal innlegget oppfattes truende opp mot den som eventuelt legger navnet sitt igjen her, og samtidig kritiserer styret? Og ettersom dette spr\u00e5ket kommer fra styreleders tastatur: Skal det oppfattes som styrets mening? Er det representativt for tonen overfor medlemmene i klubben? I s\u00e5 fall er dette meget upassende, Lybekk. Det hadde v\u00e6rt mer p\u00e5 sin plass om du heller kom med en forklaring p\u00e5 hvorfor styret ikke \u00f8nsker nytt forum. Jeg regner med det finnes styrevedtak p\u00e5 dette, s\u00e5 du kan jo bare vise til referatet. Eller legge ut noe under \"Nytt fra styret\"-fanen, som heller ikke er oppdatert siden januar 2011. \n \nLars \nPS f\u00f8r du har avkreftet at ditt innlegg var ment truende, Lybekk, s\u00e5 t\u00f8r ikke jeg skrive under med fullt navn. Jeg er ikke noe glad i trusler.\n\n \n**Re: Ubrukelig forum?** \n\nLagt inn av: **Arve Larsen** (Moderator)\nDato: December 16, 2011 12:51AM\n\n \n\nDenne diskusjonen har utartet seg, og jeg f\u00f8ler for \u00e5 komme med mine egne ytringer i sakens anledning. \n \nFor \u00e5 ta det hele steg for steg: \n \n1\\) Overskriften dukket opp da det var lite trafikk p\u00e5 forumet, uten at forumet beh\u00f8ver v\u00e6re ubruklig av den grunn. Det er brukerne som gj\u00f8r at forumet er veldig aktivt, aktivt eller lite aktivet. Vi/Styret kan ikke sitte \u00e5 skape trafikk. \n \n2\\) \"Ubrukelig forum\" ble igjen tatt opp da det var vanskelig (for noen) \u00e5 legge inn bilder, og det ble b\u00e5de sakelig og usakelig kritikk og svar fra flere hold i denne forbindelse. Det kan lett utarte seg litt verbalt n\u00e5r man f\u00f8ler seg, begrunnet eller ubegrunnet, tr\u00e5kket p\u00e5 t\u00e6rne. \n \n3\\) Vi mottar da en mail fra Vegard om at han kan lage en ny side for oss, kostnadsfritt. Ingen skal tvile p\u00e5 at vi setter pris p\u00e5 slike innspill og velvilje fra v\u00e5re medlemmer. \n \n4\\) Vi skulle diskutere dette innad i styret, og det gjorde vi. Men vi stakk ikke bare fingeren i v\u00e6ret og lurte p\u00e5 om vi skulle si ja eller nei til tilbudet. Vi fikk ogs\u00e5 tips om en side vi kunne g\u00e5 inn p\u00e5 \u00e5 sjekke hva Vegard hadde laget tidligere. Da vi fors\u00f8kte dette var siden \"for tiden ikke aktivisert\" eller hva det stod med den mening. Vi ble alts\u00e5 ikke klokere av det. men vi hadde p\u00e5 forh\u00e5nd tatt kontakt med \"vismenn\" innen web'ens verden. N\u00e5 skal jeg umiddelbart tilst\u00e5 at jeg ikke har rede p\u00e5 verken programmering eller terminologier i denne forbindelse, og dere f\u00e5r ha meg unnskyldt om jeg virker til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 ville veier n\u00e5r jeg omtaler dette temaet. \n \nR\u00e5dene vi fikk, og de var ganske s\u00e5 likelydende, vi m\u00e5tte for all del ikke finne p\u00e5 \u00e5 gi vekk passordene v\u00e5re til forumet til noen vi ikke kjenner. Noen mente ogs\u00e5 at forumet var meget bra, andre sa at det var fullt brukbart, noe jeg tolker dithen at noe kan gj\u00f8res bedre. \n \n5\\) I og med at vi ble frar\u00e5det p\u00e5 det sterkeste \u00e5 sende avg\u00e5rde passordene, som igjen bet\u00f8d at Vegard ikke kunne lage et nytt forum, kontaktet jeg ham vedr\u00f8rende om \u00e5 f\u00e5 i stand et m\u00f8te. N\u00e5 bor ikke han \"like bort i gata\" fra der styret normalt har sine m\u00f8ter, og vi fikk ikke noe m\u00f8te til \u00e5 klaffe, i hvert fall ikke da. Samtidig ble vi fortalt av v\u00e5r web-leverand\u00f8r at forumets program skulle oppdateres, men jeg vet ikke hva den oppgraderingen inneb\u00e6rer. \n \n6\\) Styret forfattet et svar til Vegard, slik vi hadde lovet \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5 vet vi alle at det svaret har han enten ikke f\u00e5tt/funnet/lest, uten at vi kunne vite det. Dermed oppsto det en kommunikasjonssvikt p\u00e5 et uheldig tidspunkt. det er klart at Vegard, da han ikke h\u00f8rte/s\u00e5 noe svar, trodde at vi ga blanke i det hele. Da forst\u00e5r man ogs\u00e5 at han blir irritert over f\u00f8lelsen av \u00e5 bli neglisjert. Hans innlegg, som n\u00e5 er redigert vekk, av Vegard selv, ikke oss, bar ogs\u00e5 preg av det. \n \nDermed kommer det andre inn som vil si sine meninger, og det er lov. Men n\u00e5r Kent, som kanskje ikke tenkte seg veldig om da han skrev sitt innlegg, kommer med de utsagn han presterte, da her vel diskusjonen glidd \"litt\" ut av sammenhengen, eller? \n \n7\\) N\u00e5 skal jeg svare p\u00e5 v\u00e5r leders vegne, innlegget er skrevet av ham og hva han mener. Han m\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 svare surt p\u00e5 en sur melding. \n \nDet er ikke noe styrevedtak p\u00e5 tilbakemeldingen fra Bengt Lybekk. \nDet er absolutt ikke farlig \u00e5 skrive under med fullt navn med tanke p\u00e5 at det som ble skrevet var truende/en trussel. Det var et konkret utsagn om \u00e5 skifte ut styret. Da er det bare \u00e5 stille forslag om dette til \u00e5rsm\u00f8tet, m\u00f8te fram der, tale sin sak og fortelle hvorfor styret skal byttes ut. Det var hva som var ment, om noen skulle tro noe annet, selv om det var spissformulert. \n \nDersom en diskusjon p\u00e5 et diskusjonsforum om hvorvidt forumet er bra eller d\u00e5rlig skal v\u00e6re grunn nok til \u00e5 kaste styret, da m\u00e5 jeg faktisk p\u00e5st\u00e5 at de/det \u00e5rsm\u00f8tene/\u00e5rsm\u00f8tet som har valgt det sittende styret har gjort en d\u00e5rlig jobb, ettersom de da har valgt noen helt udugelige styremedlemmer, som tydeligvis ogs\u00e5 har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. N\u00e5r det er sagt, hvorfor ikke stille forslag til \u00e5rsm\u00f8tet, m\u00f8te fram p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet og presentere egne forslag og f\u00e5 svar p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5l man har? \n \nMen jeg er helt enig med lederen i at det er normal folkeskikk \u00e5 skrive under med fullt navn n\u00e5r innleggene har en tone slik det var i det aktuelle innlegget. \n \n8\\) Det er noen, ikke s\u00e5 mange, som mener at vi har et \"ubrukelig/lite brukervennlig forum\". Bortsett fra \"liten trafikk\" og at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 legge inn bilder har jeg ikke sett noen konkrete eksempler om hva som er s\u00e5 ubrukelig. \n \nFor en tid tilbake kom det et forslag om \u00e5 flytte \"diskusjonsforum-fliken\" fra \"forskjellig\" og til hovedmenyen. Vi hadde ingen motforestillinger til det, og det ble ordnet ganske s\u00e5 umiddelbart. \n \n9\\) Hvorfor kan ikke brukerne legge inn bilder p\u00e5 en enklere m\u00e5te? Dersom vi skulle bruke v\u00e5r egen server til \u00e5 lagre alle disse bildene m\u00e5 vi \u00f8ke kapasiteten v\u00e5r i web-hotellet enormt mye, og det koster deretter. Vi synes ikke vi kan forsvare \u00e5 bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 dette da det finnes andre, og mye rimeligere alternativer. Men n\u00e5r man ser p\u00e5 de to karene som har mer enn gjennomsnitt restaurerings-prosjekter, og hva de har lagt inn av billedmateriale, s\u00e5 forst\u00e5r jeg heller ikke at det er s\u00e5 vanskelig. \n \nN\u00e5 har allerede hclande, for \u00e5 bruke hans forum-navn, allerede forklart viktigheten av \u00e5 ha spam-filtre. F\u00f8r det ble installert ble vi over\u00f8st med all verdens dritt, og det var derfor tvingende n\u00f8dvendig \u00e5 installere filter, selv om det muligens vanskeliggjorde forumet for noen. \n \n10\\) Jeg legger ved en kopi av hva som ble skrevet til Vegard etter det tidligere omtalte styrem\u00f8tet. \n \n\"I v\u00e5rt styrem\u00f8te 16.10.2011 ble ditt forslag til webforum grundig gjennomg\u00e5tt og diskutert. \n \nAntall henvendelser i \u00e5ret vedr. v\u00e5rt forum er ikke mange, og av disse igjen s\u00e5 er det sv\u00e6rt, sv\u00e6rt f\u00e5 som klager p\u00e5 forumet. Dette er en situasjon vi, med tanke p\u00e5 at vi er en klubb med over 1300 medlemmer, f\u00f8ler oss komfortable med. At du kommer med innspill og en helt konkret skisse p\u00e5 hvordan du kunne tenke deg forumet til NVAK, synes vi er positivt. Det har f\u00f8rt til at styret har brukt en del tid p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5rt forum og ogs\u00e5 de endringene du har beskrevet. Dette setter vi pris p\u00e5 og det er samtidig med p\u00e5 \u00e5 skape en dynamisk drift av klubben v\u00e5r\\! Vi \u00f8nsker hele tiden \u00e5 bli bedre p\u00e5 det vi driver med. Likevel velger vi alts\u00e5 \u00e5 ikke g\u00e5 for l\u00f8sningen p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt da vi finner dagens l\u00f8sning tilfredsstillende. Ikke minst ut i fra et sikkerhetsperspektiv. Selv om vi ikke har grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 din integritet eller lojalitet til klubben, er det en udiskutabel risiko for klubben \u00e5 bytte en fullt ut fungerende og god l\u00f8sning med noe nytt i regi av, og som skal h\u00e5ndteres av en (for styret i klubben) \"utenforst\u00e5ende\". \n \nVi h\u00e5per vi kan ta kontakt med deg ved en senere anledning dersom v\u00e5rt behov skulle endre seg. \n \nMed vennlig hilsen \nNorsk Volvo Amazon Klubb \n \nSom det klart fremg\u00e5r her er vi for det f\u00f8rste innstilt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 v\u00e5rt forum s\u00e5 godt som mulig, og for det andre har ikke vi sl\u00e5tt handa av Vegard. Men vi m\u00e5 ha et m\u00f8te og bli kjent f\u00f8r vi tar det skritt \u00e5 gi fra oss passordene. Det er styret og web-masteren som er ansvarlige for at dette forblir p\u00e5 de rette hender. Og jeg m\u00e5 ogs\u00e5 understreke og gjenta denne setningen \"Selv om vi ikke har grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 din integritet eller lojalitet til klubben, er det en udiskutabel risiko for klubben \u00e5 bytte en fullt ut fungerende og god l\u00f8sning med noe nytt i regi av, og som skal h\u00e5ndteres av en (for styret i klubben) \"utenforst\u00e5ende\". \" \nMed hilsen \n \nArve Larsen \nStyremedlem NVAK\n\n \n**Re: Ubrukelig forum?** \n\nLagt inn av: **Vegard** (188.113.126.---)\n\nDato: December 16, 2011 12:03PM\n\n \nJeg h\u00e5per medlemmene finner innlegget til Arve forklarende slik at vi slipper \u00e5 spekulere i dette s\u00e5 veldig mye mer. Kr\u00f8llet mellom meg og styret er ikke annet enn en kommunikasjonssvikt, og det er ingen sure miner mellom oss i alle fall. \n \nN\u00e5r det gjelder avgj\u00f8relsen til styret vil det vel alltid v\u00e6re delte meninger. Jeg forst\u00e5r hvorfor jeg ikke fikk muligheten, og jeg h\u00e5per de f\u00e5r tak i noen andre i \"rette\" delen av landet som kan gj\u00f8re en innsats.\n\n \n**Re: Ubrukelig forum?** \nLagt inn av: **Mr.Volvo** (---.160.16.62.customer.cdi.no)\n\nDato: December 16, 2011 07:00PM\n\n \n\nJeg forst\u00e5r ikke helt problemet her jeg..... \nDet er jo ikke noe problem i \u00e5 bruke forumet..??? \nBilder legger jeg p\u00e5 photobucket og legger linken inn her..fungerer jo utmerket.. \n \n1970 mod. 122S under oppussing.. \n\\+ endel andre Volvoer;121 70mod. V70AWD, 264GLE, C70T5, V40T4, S40, 264TE +++\n\n \nLagt inn av: **Automat** (---.bb.online.no)\nDato: December 16, 2011 07:16PM\n\n \nNei for all del dette var ikke ment truende. Jeg ble nok bare litt i overkant irritert og det kan jeg fors\u00e5vidt beklage. \nBengt Lybekk\n\n \nDato: December 16, 2011 09:00PM\n\n \nHei igjen. \n \nvegard, ikke misforst\u00e5 meg dithen at du bor p\u00e5 feil kant av landet, og ikke vi. Problemet var at vi ikke fikk til et m\u00f8te da avstanden oss i mellom var for stor der og da. Men det kan evt. by seg en mulighet ved en senere anledning. \n \nOg takk til Mr. Volvo for hans forklaring som kanskje kan hjelpe de som sitter fast. \n \nMvh Arve Larsen\n\n \n**Re: Ubrukelig forum?** \n\nLagt inn av: **Tor** (---.90-149-83.nextgentel.com)\n\nDato: December 17, 2011 08:43PM\n\n \n\nEr det s\u00e5nn at det blir som det blir - eller \"g\u00e5r det s\u00e5r g\u00e5r det\" her inne? \n \nJeg hadde n\u00e5 et h\u00e5p om at noen skulle skje, men ser at det er brukt mye energi for \u00e5 finne ut at det er bra som det er, og mye energi p\u00e5 \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 gode innspill\\! Meninger om personer osv. og ikke saken i seg selv. \nJeg lurer faktisk p\u00e5 hvem som blir tr\u00e5kka p\u00e5? Styret eller medlemmer? \ni et forum har man krav p\u00e5 anonymitet og ikke masse \"politietterforkning\" p\u00e5 Hvem og hvordan den personen er som skriver er visst veldig viktig? \n \nDet finnes trolig ingen her inne som er fulle av \"f\", men sv\u00e6rt mange som vil noe og har mye p\u00e5 hjertet og bidra med. \nm\u00e5 vel si at slik et er i dag er lysten helt null. Men gikk inn i h\u00e5p om at noe var i gang? \nHva er gjort? \nHva er sjekket ut? \nOsv... ???? \n \nTar meg den friheten til \u00e5 sp\u00f8rre demokartisk (det er jo medlemmene som m\u00e5 bestemme/si sin mening ikke bare styret)?: \n \n1\\. Hvem vil har forumet som det er? \n \n2\\. Hvem som vil et forum som er lett, ovesiktlig og behagelig \u00e5 bruke? \n \nSvar gjerne p\u00e5 dette. Dessverre har nok mange gitt opp p\u00e5 g\u00e5 inn her allerede, da det er mer eller mindre d\u00f8dt...? S\u00e5 de svarene kommer nok ikke fra dem som har gitt opp\\! \nDessverre, da jeg vet om mange som \"vil og vil men f\u00e5r det ikke til\" - i alle fall mange som opplever Phorumet som lite gledelig og til dels vansklig og uoversikltig.. \nHar faktisk tenkt \u00e5 melde meg ut av klubben, da jeg vet s\u00e5 godt hva jeg g\u00e5r glipp av\\! \n \nDette er alts\u00e5 et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hoste liv i formumet og legge om\\! Og n\u00e5 f\u00e5r jeg vel ,masse kritikk igjen, men det skal jeg ta denne gangen ogs\u00e5\\! \nOg s\u00e5 m\u00e5 jeg igjen si at dette ikke er personlig slik at jeg slipper \u00e5 f\u00e5 masse \"grafs\" om mine feilgrep og nedlatenede forklaringer p\u00e5 mine uttalelser. \n \nKjenner rett og slett negative ladninger her f\u00f8r jeg er ferdig med \u00e5 skrive\\! Derfor stopepr jeg her og kikker inneom etter en viss tid. ?? \n \n..\n\n**Re: Ubrukelig forum?** \n\nLagt inn av: **Kent** (---.bb.online.no)\n\nDato: December 18, 2011 12:31AM\n\n \n\nHei Bengt. \n \nSelvf\u00f8lgelig kan jeg skrive under med fullt navn. Ser ikke helt poenget med underskrift, da jeg er registrert og du kan sende meg mail n\u00e5r som helst. \nUansett jeg heter Kent Johansen. \n \nVi som har en eller flere Amazoner \u00f8nsker at nettverket skal bli st\u00f8rre slik at det blir enklere \u00e5 dele informasjon og ikke minst kj\u00f8p og salg av deler. \n \nRealiteten er at bortimot nesten alle slike nettsteder som nvak.no er h\u00f8yt utviklet for \u00e5 \u00f8ke omfanget til klubben. Du tror vel virkelig ikke at en 18 \u00e5ring som synes amazon er \"kult\" tar opp tlf katalogen og finner nr til nvak? Nei, han s\u00f8ker p\u00e5 google og finner nvak.no, men skj\u00f8nner raskt at her er det store problemer med \u00e5 bli med i diskusjoner og navigere. \n \nStyret og s\u00e6rskilt styeleder m\u00e5 se dette og ta tak i utfordringen. \nSom svar p\u00e5 din kommentar, s\u00e5 synes jeg du svarer p\u00e5 den selv. Det er veldig liten trafikk her, ergo f\u00e5 som klager. \n \nHvorfor ikke styret bruker forumet som en idebank er meg hus forbi. \nJeg er ogs\u00e5 sv\u00e6rt overasket over at gratis hjelp eller design av ny nettside blir stemt ned, vil gjerne h\u00f8re argumentasjonen for det. \n \nPs. skulle gjerne svart p\u00e5 ditt innlegg, men nettsiden stoppet opp (crash) hver gang jeg pr\u00f8vde, s\u00e5 det m\u00e5tte det bli slik. \n \nJeg blir gjerne med p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger, jeg kjenner ogs\u00e5 til noen problemer som virkelig b\u00f8r l\u00f8ses raskt. \nEks. at man m\u00e5 v\u00e6re registrert for \u00e5 skrive innlegg da \"spamstopperen\" ikke fungerer skikkelig. \n \nVil gjerne ogs\u00e5 takke deg Bengt for at du hisset deg opp, da innlegget var ment som en liten \"firestarter\". H\u00e5per du kan bruke litt energi p\u00e5 \u00e5 sparke dette forumet igang. \n \nGod JUL \n \nMvh \nKent Johansen \n \n \nOppdatert 4 gang(er). Siste gang oppdatert 12/18/2011 01:00AM av Kent.\n\n \n**Re: Ubrukelig forum?** \n\nLagt inn av: **larseki** (---.59-169-95.eidsiva.net)\n\nDato: December 18, 2011 11:52PM\n\n \nJeg takker for svaret fra styret v/Arve Larsen, og presiseringen fra Lybekk om at hans innlegg ikke var ment truende. For meg er saken tilfredsstillende behandlet, og vi som er medlemmer m\u00e5 dermed bare finne oss i styrets vurdering. Slik fungerer enhver organisasjon. S\u00e5 m\u00e5 selvsagt enkeltmedlemmer f\u00e5 ha sine meninger, og ytre disse ogs\u00e5 p\u00e5 dette forumet. Men om man ikke er tilfreds, s\u00e5 st\u00f8tter jeg Larsen i at eneste veg til endring i s\u00e5 fall er \u00e5 stille til styrevalg selv, og \u00f8ve innflytelse p\u00e5 den m\u00e5ten. \nOg forumet er jo tross alt ikke s\u00e5 d\u00e5rlig. Ingen grunn til \u00e5 overdrive heller. Jeg syns det fungerer greit nok, selv om det helt sikkert finnes enda bedre l\u00f8sninger. \n \nLars Kielland\n\n \nLagt inn av: **Tor** (---.90-149-83.nextgentel.com)\n\nDato: December 19, 2011 01:14AM\n\n \nEt sp\u00f8rsm\u00e5l: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec2fe010-c6f7-4b29-a202-da656f983244"} {"url": "http://trd.by/underholdning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:33Z", "text": "![](http://trd.by/underholdning/article16039216.ece/p4hym0/ALTERNATES/w180-square/tc8fe946.jpg \"David Benioff og D.B. Weiss da de mottok en Emmy for HBO-serien \u00abGame of Thrones\u00bb i 2015.\u00a0\n \n (Foto: Phil McCarten / Invision / AP / NTB scanpix)\")\n\n![](http://trd.by/incoming/article15973129.ece/k258t9/ALTERNATES/w180-square/PogD.JPG \"Norges st\u00f8rste Youtube-stjerner, Dennis Vareide og Preben Fjell, skal holde liveshow i Olavshallen f\u00f8rstkommende s\u00f8ndag.\u00a0\n \n (Foto: Ruben Vareide)\")\n![](http://trd.by/incoming/article15954975.ece/jz4pla/ALTERNATES/w180-square/tab9c653.jpg \"Pewdiepie er blant de mest kjente spillerkontoene p\u00e5 Youtube, vi har ramset opp seks til du b\u00f8r ta en titt p\u00e5. \u00a0\n \n (Foto: Ole Gunnar Ons\u00f8ien / NTB scanpix)\")\n (Foto: Ina Sand Solli)\")\n\n![](http://trd.by/incoming/article15849061.ece/a6ge0h/ALTERNATES/w180-square/21745ec0-ad92-4680-aded-a10ddf85bae1.jpg \"Filmen \u00abVampyr Vidar\u00bb hadde premiere under filmfestivalen i Hagesund i august. Den har blitt lagt merke til utenfor landegrensene. Fra venstre: Brigt Skrettingland, Fredrik Waldeland og Thomas Aske Berg.\u00a0\n \n (Foto: Jan Zahl)\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9162edad-3cec-4574-a8de-20cca50457cd"} {"url": "https://www.lmd.no/author/willy-pelletier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:39Z", "text": "## 3589 artikler av .\n\n\n\n Frankrike Front national \n\n## Front national vil ikke forsvinne\n\nAv Willy Pelletier / 1. juni 2017 \n\n\u00c5rsakene bak Front nationals oppslutning. Front national er p\u00e5 frammarsj. Velgerne er ikke bare tiltrukket av fremmedfiendtlig retorikk. Partiet synes \u00e5 gi ulike samfunnsgrupper et bedre svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00f8konomisk usikkerhet, og arbeidsledighet enn en frav\u00e6rende venstreside.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10a84f61-f731-4b45-9f6b-aa8c6f2f9bd0"} {"url": "https://www.nrk.no/ho/overlege-innrommer-befoling-1.7432363", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:13Z", "text": "# Overlege innr\u00f8mmer bef\u00f8ling\n\nDen siktede anestesilegen ved Sjukehuset i Elverum benekter voldtektsanklagene, men innr\u00f8mmer \u00e5 ha bef\u00f8lt en pasient under narkose.\n\n\n\n\n\nJoar Elg\u00e5en\n\n\n\nTrond Ivan Hagen\n\n\n\nLinda Vespestad Journalist\n\nDen 38 \u00e5r gamle overlegen som blant annet er siktet for misbruk av ei mindre\u00e5rig jente i narkose p\u00e5 sjukehuset i Elverum har samtykket i videre varetektsfengsling. Dermed blir det ikke rettsm\u00f8te som planlagt i dag.\n\n## Innr\u00f8mmer bef\u00f8ling\n\n**Den siktede anestesilegen ved sjukehuset i Elverum tilst\u00e5tt at han har utsatt en av pasientene sine for bef\u00f8ling under en narkose.**\n\nDet sier forsvarer Krister \u00d8ie Braute.\n\nHan erkjenner imidertid ikke straffskyld for denne handlingen.\n\n**Samtidig er det klart at siktelsen er utvidet til \u00e5 omfatte flere voldtekter p\u00e5 noen av de 11 jentene han har sendt SMS til.**\n\nDette er imidertid forhold han benekter kjennskap til, sier Braute.\n\nDen 38 \u00e5r gamle legen er i dag varetektsfengsla i fire nye uker med brev- og bes\u00f8ksforbud, og han har samtykket i varetektsfengslinga.\n\n## \u00c5penhet\n\nPolitiet skal ha en pressekonferanse om saken klokka 14. Her \u00f8nsker sykehuset at politiet er s\u00e5 \u00e5pne som mulig om hva de mener har skjedd p\u00e5 operasjonsstua der den sikta overlegen jobbet.\n\n**\u2013 Det er viktig at politiet er mest mulig konkrete for \u00e5 unng\u00e5 spekulasjoner om hva som har skjedd, sier divisjonsdirekt\u00f8r Gunn Gotland Bakke til NRK.**\n\n## Samtykket i videre varetekt\n\nOverlegen er n\u00e5 ogs\u00e5 siktet for flere voldtekter i tillegg. Det kommer fram i sakspapirene fra Hedmarken tingrett.\n\n\n\n****\n\n\n\n\n\n\n\nSiktede har via sin forsvarer gitt politiet beskjed om at han samtykker til videre varetektsfengsling i fire uker med brev og bes\u00f8kskontroll.\n\nDermed faller det beramma rettsm\u00f8te i Hedmarken tingrett bort, skriver politiet i en pressemelding.\n\nPolitiet skal ha en pressekonferanse om saken i ettermiddag. Du kan f\u00f8lge den direkte p\u00e5 NRK.no/ho fra klokka 14.\n\n - - Skremmende og sjeldent \n - Sjokkert over avsl\u00f8ringen \n - Fratatt retten til \u00e5 v\u00e6re lege \n\n## Uvidet siktelsen\n\nRett f\u00f8r helga ble siktelsen mot den tidligere anestesilegen fra sjukehuset i Elverum utvida til \u00e5 ogs\u00e5 gjelde straffelovens paragraf 192, den s\u00e5kalte voldtektsparagrafen.\n\n**I berammingslista for dagens rettsm\u00f8ter i Hedmarken tingrett g\u00e5r det tydelig fram at han er sikta for straffelovens 192, underpunkt c.**\n\n**Denne lovbestemmelsen brukes mot gjerningsmenn som politiet mener har brukt vold eller trusler for \u00e5 tvinge noen til \u00e5 ha seksuell omgang med andre, eller p\u00e5 egenh\u00e5nd.**\n\nGjerningsmannen trenger alts\u00e5 ikke \u00e5 ha gjort overgrepet selv for at det skal v\u00e6re straffbart etter denne lovbestemmelsen, som har ti \u00e5rs fengselsstraff som maksimum.\n\n## Finkjemmet datamaskiner\n\nPolitiet har de siste ukene finkjemmet mannens datamaskiner p\u00e5 jakt etter tekniske spor, og jo mer de har lett jo mer har de funnet. NRK fortalte i forrige uke om ett av funnene, en videofilm som legen har tatt opp mens han var p\u00e5 jobb som anestesilege p\u00e5 sjukehuset i Elverum.\n\nVideoen viser at mannen beg\u00e5r et seksuelt overgrep mot ei mindre\u00e5rig jente fra Hedmark mens hun ligger i narkose p\u00e5 operasjonsstua. Dette overgrepet skal etter det NRK kjenner til v\u00e6re av en mindre alvorlig art. Det rammes ikke av voldtekstparagrafen, men av en noe mildere straffebestemmelse. \n \n**Opplysningene fra tingretten peker dermed klart i mot at politiet har sikra seg mer enn denne ene filmen, alts\u00e5 ytterligere bevis for grove overgrep.**\n\n## Kom til dekka bord\n\nEtter det NRK f\u00e5r opplyst brukte politiet sv\u00e6rt lang tid p\u00e5 \u00e5 i det hele tatt komme p\u00e5 sporet av overlegen. I fjor vinter kom de f\u00f8rste anmeldelsen fra jenter, blant annet i Engerdal, som hadde blitt fors\u00f8kt lokka til kontakt via internett og tekstmeldinger av en ukjent gjerningsmann. I n\u00e6rmere et \u00e5r famla politiet n\u00e6rmest i blinde f\u00f8r de fikk hull p\u00e5 saken i oktober.\n\n - **LES OGS\u00c5**: F\u00e5r st\u00f8rre og st\u00f8rre omfang \n\nDa de f\u00f8rst avsl\u00f8rte legen l\u00e5 bevisene lett tilgjengelige. **Politiets etterforskere skal ha opplevd det som \u00e5 komme til dekka bord da de begynte \u00e5 g\u00e5 igjennom hans fire datamaskiner og 11 mobiltelefoner.**\n\nPolitiet mener han har brukt mye krefter p\u00e5 \u00e5 skjule sine spor da han var aktiv ute p\u00e5 nettet og via mobiltelefon, men at han har gjort tilsvarende lite for \u00e5 skjule datasporene internt.\n\n**NRK har ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tro at uvidelsen av siktelsen mot overlegen dreier seg om flere voldtektstilfeller.**\n\n Publisert 20.12.2010, kl. 07.14 Oppdatert 20.12.2010, kl. 13.52 \n\n## Poppes h\u00f8yre h\u00e5nd\n\n\n\n## K\u00f8yrer Finnmarksl\u00f8pet for si kreftsjuke kone\n\n 24\\. februar 2018 kl. 15:11\n \n ## Trafikkulykke p\u00e5 Rena\n \n En bil havnet utfor fylkesveg 601 ved Rostadmoen p\u00e5 Rena litt f\u00f8r klokka 15.00. N\u00f8detatene er p\u00e5 veg til stedet, melder politiet p\u00e5 Twitter. Skadeomfanget er forel\u00f8pig ukjent.\n\n 24\\. februar 2018 kl. 14:43\n \n ## Tre biler i samme uhell\n \n P\u00e5 fylkesveg 36 ved Gammemoen i Gran var tre biler innblandet i et uhell. En bil stoppet for fotgjengere. Bilen bak klarte ikke stoppe og kj\u00f8rte i bilen foran. Bil i motg\u00e5ende felt kolliderte med bilen som stoppet for fotgjenger. Ingen personskader.\n\n - 24\\. februar 2018 kl. 10:40\n \n ## Maren Skj\u00f8ld med p\u00e5 OL-bronselaget\n \n Alpinisten Maren Skj\u00f8ld fra Gj\u00f8vik er med p\u00e5 laget som vant bronse i nattens lagkonkurranse. Hun er reserve p\u00e5 laget, og vil ogs\u00e5 f\u00e5 utdelt medalje etter den historiske seieren. Norge har n\u00e5 38 pallplasser under OL.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62bc49d4-9a6a-4edb-bc66-dc746fe8a9cc"} {"url": "https://www.sor-fron.kommune.no/tjenester/barnehage-skule-og-oppvekst/pedagogisk-psykologisk-radgjevingsteneste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:26Z", "text": "# Midt-Gudbrandsdalen Pedagogisk-Psykologisk r\u00e5dgjevingsteneste (MGPP)\n\n\u00a0Midt-Gudbrandsdal Pedagogisk-Psykologisk r\u00e5dgjevingsteneste MGPP er ei interkommunal teneste for Nord-Fron, S\u00f8r-Fron og Ringebu kommune. Tenesta har seks fagstillingar og ei merkantil stilling. Kontorstad er Klukkargarden ved kommunehuset p\u00e5 S\u00f8r-Fron.\n\n## M\u00e5l\n\n\u00a0Midt-Gudbrandsdal Pedagogisk-psykologisk teneste (MGPP) skal st\u00e5 til teneste for barn og unge fr\u00e5 0-16 \u00e5r (Oppl\u00e6ringslova \u00a75) og vaksne med s\u00e6rskilte oppl\u00e6ringsbehov (Oppl\u00e6ringslova \u00a74A-2). I tillegg til individrettet arbeid har tenesta ansvar for \u00e5 bist\u00e5 i det systemretta arbeidet som drives i barnehagar og skular.\n\n\u00a0\nTenesten skal ogs\u00e5 omfatte r\u00e5dgivning til foreldre og elevar som \u00f8nskjer det.\n\n\u00a0\nTenesta er frivillig og gratis for brukarane.\n\n\u00a0\n## Arbeidsomr\u00e5de\n\nMGPP arbeider med ulike vansker og deler desse grovt inn i ;\n\n\u2022 Generelle og spesifikke fagvanskar.\n\n\u2022 Spr\u00e5k og kommunikasjonsvansker\n\n\u2022 Psykososiale vanskar (kjensle- og mellommenneskjelege vanskar)\n\n\u2022 Samansette l\u00e6revanskar,(som syndrom, fysisk og psykiske funksjonshemmingar)\n\nBarn/elever under 15 \u00e5r skal henvises av foresatte sj\u00f8lv eller i samr\u00e5d med barnehage, skule, helsestasjon eller andre. Ungdom over 15 \u00e5r skal henvise sj\u00f8l og kan p\u00e5 eige initiativ ta kontakt med pp-tenesta. Henvisning skal vera skriftleg.\n\nElevar i videreg\u00e5ende skule f\u00e5r sine s\u00e6rskilte behov ivareteke gjennom den fylkeskommunale pp-tenesta.\u00a0\n\n## Tenesta omfatter\n\n\u2022 Sakkyndige vurderinger i h\u00f8ve til oppl\u00e6ringsloven \u00a75, spesialpedagogisk hjelp i barnehagar, spesialundervisning i skulen og vurderinger ved s\u00f8knad om framskutt/utsett skulestart m.m.\n\n\u2022 Rettleiing i forhold til barnehagar og skoler.\n\n\u2022 Delta i tverretatlig og tverrfagleg arbeid i kommunane.\n\n\u2022 Vera samarbeidspartner og bidragsyter i systemretta kompetanseutvikling i barnehage og skule.\n\n## Saksbehandling\n\nHenvisninger behandles fortl\u00f8pende men MGPP ynskjer henvisningar motteke innan 01.november for \u00e5 sikre at barnehage og skule f\u00e5r oversikt over ressursbehov for neste barnehage- og skule\u00e5r.\n\nDet kan ikkje klagast p\u00e5 sakkunnig vurdering da denne er r\u00e5dgjevande. Sj\u00f8lve vedtaket fattes av ansvarlig i kommunen, og dette kan p\u00e5klages.\n\n## Lovgrunnlag\n\nMGPP arbeider hovudsakleg etter Oppl\u00e6ringslova. I h\u00f8ve til saksbehandling er Forvaltningslova, Kommunelova og Lov om personopplysning aktuelle -\u00a0se www.lovdata.no\n\nSist endret 22.09.2016 09:14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03d9aee0-e5e0-476b-8060-bf3325b207b6"} {"url": "http://sortlambilam.blogspot.com/2008/12/innspurt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:51Z", "text": "\n\n## onsdag 3. desember 2008\n\n### Innspurt\n\nJeg har flyttet inn p\u00e5 skolen. Dette er bare litt av det jeg tok med meg i forrige uke, og siden da har det bare ballet p\u00e5 seg. Jeg er tilbake i den vanlige verden fredag ettermiddag for et kort bes\u00f8k frem til s\u00f8ndag utp\u00e5 morgenkvisten, og mer permanent tilbake etter f\u00f8rste av tre andre eksamener p\u00e5 tirsdag. Bilder av superprosjektet mitt dukker nok opp senere. Jeg kan avsl\u00f8re at det inneholder hysterisk morsomme skalafigurer.\n\n kl 23:38 \n\n Det handler om: arkitekting, skole \n\n#### 2 kommentarer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ea542c4-2ea2-4756-ae55-c347918daa66"} {"url": "http://www.minbarnehage.no/filadelfia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:37Z", "text": "\n\n**Velkommen til Filadelfia barnehage\\!**\n\nFiladelfia barnehage er en\u00a0privat barnehage som holder til i byens sentrum. Barnehagen eies og drives av Filadelfiakirken, Lyngdal Pinsemenighet.\n\nBarnehagen har utvidet kristen form\u00e5lsparagraf. Vi skal hjelpe til med \u00e5 gi barna en kristen oppdragelse i et trygt og godt milj\u00f8.\n\nBarnehagen jobber etter barnehageloven, rammeplanen og har egen \u00e5rsplan.\n\nI august 2015 flyttet vi inn i nytt barnehagebygg.\u00a0For barnehage\u00e5ret 2017-2018 har \u00a0barnehagen 62 barn hver dag fordelt p\u00e5\u00a03 avdelinger: Perla, Rubinen og Safiren.\n\nVi har tilbud om 3,4 og 5 dagers plass\n\n\u00c5pningstid: 07.00-16.30\n\nBarnehagen har sommerstengt uke 29 og 30. \u00c5pent i h\u00f8stferien, vinterferien, jule- og p\u00e5skeferien. Stengt julaften, nytt\u00e5rsaften,onsdag i p\u00e5skeuka og andre h\u00f8ytids- og helligdager. Barnehagen har 5 planleggingsdager hvert barnehage\u00e5r.\n\nStyrer: Ingrid Anne Eggeb\u00f8 Hansen 47 45 70 85\n\nNytt barnehage\u00e5r begynner 15.august 2017. Barnehagen har planleggingsdager\u00a0tirsdag 15. og onsdag 16.august, og da er barnehagen stengt.\u00a0\n\n**FOTOGRAFEN KOMMER TIL BARNEHAGEN TIRSDAG 31.OKT\\!\\!**\n\nDet vil bli tatt gruppebilder av de forskjellige avdelingene og portrettbilder av alle barna.\n\nHvis barnet ditt ikke har \"dag\" denne dagen i barnehagen, kan dere gjerne komme kl.08.45 og v\u00e6re med p\u00e5 bildene. Avtal med de ansatte p\u00e5 avdelingen n\u00e5r dere skal komme tilbake for \u00e5 hente barnet.\n\nDet kan tas s\u00f8skenbilde av barna som g\u00e5r i barnehagen. Eldre eller yngre s\u00f8sken som ikke g\u00e5r i barnehagen kan ikke fotograferes denne dagen.\n\nBarna m\u00e5 ha p\u00e5 seg de kl\u00e6rne dere vil det skal fotograferes med, n\u00e5r de blir levert i barnehagen. De m\u00e5 kunne g\u00e5 med de samme kl\u00e6rne resten av dagen.\n\nVi minner om at dette er et barnehagebilde, og at barna leker b\u00e5de f\u00f8r og etter at bildene blir tatt.\n\n\u00a0\nUNICEF TV-AKSJONEN 2017\n\nTUSEN TAKK til alle foreldre som kj\u00f8pte rundstykker i barnehagen i dag\\!\n\n**Vi fikk inn 1080,- som vi gir til TV-AKSJONEN 2017\\!\\! **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caae6cbf-663a-4c94-86ac-3e1bad62973b"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hortob%C3%A1gy_nasjonalpark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:57Z", "text": "Mikroregionen Hortob\u00e1gys plassering i Ungarn\n\n**Hortob\u00e1gy** er en 800\u00a0km\u00b2 nasjonalpark i \u00d8st-Ungarn, rik p\u00e5 folkeminne og kulturhistorie. Nasjonalparken er en del av Den ungarske slette (Alf\u00f6ld) og ble opprettet i 1973 (den f\u00f8rste i Ungarn), og valgt til Verdensarven i Europa i 1999.^(\\[1\\]) Hortob\u00e1gy er Ungarns st\u00f8rste verneomr\u00e5de, og det st\u00f8rste semi-naturlige grasmarken i Europa. Administrasjonskontorene til nasjonalparken ligger i Debrecen.\n\nInntil nylig trodde man at dette alkaliske steppelandskapet ble dannet av flatehogst av store skoger i middelalderen, etterfulgt av tiltak for \u00e5 kontrollere l\u00f8pet av elven Tisza, angivelig skulle ha resulterert i jordas n\u00e5v\u00e6rende struktur og pH-verdi. Imidlertid er Hortob\u00e1gy mye eldre, og alkaliseringen regnes \u00e5 ha startet for ti tusen \u00e5r siden, da Tisza f\u00f8rst fant sin vei gjennom Den ungarske slette (Alf\u00f6ld) og kuttet av mange bekker fra sine kilder i de nordlige fjellene. Formasjonen ble avsluttet med beitende dyr, mastodonter, og ville hester i istiden, etterfulgt av tamme dyr^(\\[2\\]).\n\nEt av de mest ikoniske stedene p\u00e5 Hortob\u00e1gy er broen med syv pilarer. Tradisjonelle T-formede br\u00f8nner ses flere steder i landskapet, samt sporadiske luftspeilinger av tr\u00e6r glitrende i den reflekterte varmen p\u00e5 pusztaen. Nasjonalparken driver ogs\u00e5 en smalsporsjernbane med passasjertrafikk, som ender opp i parkens st\u00f8rste kunstige fiskedam (Kondas innsj\u00f8en). Til nasjonalparken h\u00f8rer ogs\u00e5 Ungarns st\u00f8rste kunstige innsj\u00f8, Tiszasj\u00f8en.\n\n - \n \n Br\u00f8nner p\u00e5 pusztaen\n\n - \n \n Broen med syv pilarer\n\nHortob\u00e1gy har ogs\u00e5 hatt negative konnotasjoner. Hortob\u00e1gy var et sted hvor ungarske stalinister sendt sine politiske motstandere til tvangsarbeid, spesielt etter Resolusjonen Informbiro (Kominform eller kommunistiske informasjonsbyr\u00e5). Mye p\u00e5 samme m\u00e5te som fengslet Goli otok fungerte i Titos Jugoslavia (se Tito-Stalin splitt) og B\u0103r\u0103gan i Romania^(\\[3\\]\\[4\\]).\n\nHortob\u00e1gy er en steppe, en grasslette med det ungarske gr\u00e5storfeet, ursauen racka, vannb\u00f8ffel, og hester passet p\u00e5 av gjetere. Det gir habitat for ulike arter, inkludert 342 fuglearter: aftenfalk, trielar, stortrappe og vannsanger. Omr\u00e5det er en viktig rasteplass for trekkende traner, boltit og dverggjess^(\\[5\\]).\n\nUnder h\u00f8sttrekket er det viktigste samlingsstedet for den europeiske bestanden av traner Hortob\u00e1gy. Her samles mer enn hundretusen traner i oktober og noen titusener kan sees fortsatt i november. Den 16. oktober 2014 oppga nasjonalparken at det var 135600 traner der ^(\\[6\\]\\[7\\]).\n\nHortob\u00e1gy er ogs\u00e5 et senter for avl av Taurus storfe, en av flere p\u00e5g\u00e5ende fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avle tilbake uroksen^(\\[8\\]\\[9\\]).\n\n**Hortob\u00e1gy fuglesykehus**^(\\[10\\]) er en stiftelse opprettet i 1999. Stiftelsens form\u00e5l er f\u00f8rst og fremst veterin\u00e6r behandling av vernede fugler og \u00e5 slippe dem ut igjen i frihet etter endt behandling.\n\nI tillegg til naturskader og infeksjoner p\u00e5 grunn av menneskelig aktivitet - slik som for eksempel forgiftning, skader p\u00e5 motorveier, krypskyting, osv. - f\u00e5r mange fugler skader som de kan behandles for under riktige forhold.\n\nSiden 1991 har nasjonalparken imidlertid gitt veterin\u00e6r behandling av fugler i utkanten av Tiszaf\u00fcred-K\u00f3cs\u00fajfalu, hvor beskyttede fugler med skade og sykdom og sv\u00e6rt vernede fugler kommer fra alle deler av landet. Under dagens forhold, etter prim\u00e6rt operativ/veterin\u00e6r behandling, omsorg og opptrening, returneres rundt 40% av fuglene til naturen. Nasjonalparken driver ogs\u00e5 arv og lagring av enkelte fugler som ikke kan returneres til naturen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01ad621e-c510-441a-b5a6-8227d513be02"} {"url": "https://oslokameraklubb.no/2018/01/28/okk-skagen-torsdag-24-mai-27-mai/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:39Z", "text": "# Bli med OKK til Skagen torsdag 24. mai \u2013 27. mai\\!\n\n** 2018-01-282018-02-21\n\nTur- og Utfluktsgruppen arrangerer medlemstur til Skagen 24.- 27. mai.\n\nVi reiser torsdag kveld med StenaLine til Fredrikshavn, og returnerer s\u00f8ndag formiddag via Hirtshals \u2013 Larvik.\n\nHotell Strandvejen ble opprinnelig anbefalt som bosted, men vi har n\u00e5 f\u00e5tt tilbakemelding om at de er fullbooket. Her er to alternativer:\n\nhttps://hotelskibssmedien.dk/\n\nhttps://hotelpetit.dk/\n\nProgram er enn\u00e5 ikke satt, men Skagen har s\u00e5 mye \u00e5 by p\u00e5 at det vil ikke bli noe problem \u00e5 fylle dagene\\!\n\nP\u00e5meldingsskjema finner du finner nedenfor.\n\nHvis du velger annen reise eller annet bosted, ber vi om at dette angis i skjemaet. Vi fors\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 samordne kj\u00f8ring, s\u00e5 det er fint om det opplyses om eventuelle planer om samkj\u00f8ring.\n\nFor mer informasjon, ta kontakt med\u00a0Tur- og Utfluktsgruppen n\u00e5r du kommer p\u00e5 medlemsm\u00f8tet.\n\n**P\u00e5meldingsfrist 1. mars 2018**\n\nHilsen\u00a0Tur- og Utfluktsgruppen: Laila, Hanne, Anne, Leif Egil, Vidar og Ellen\n\n### Tur til Skagen 2018\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c321f91d-9a5f-49be-8c1d-06c1cc170496"} {"url": "http://docplayer.me/969938-Rennveileder-nc-for-arrangor-og-td.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:39Z", "text": "3 Deltakeravgift Deltakeravgift er en avgift til skikretsen og kreves inn av rennarrang\u00f8ren. Den inng\u00e5r som en del av startkontingenten. Arrang\u00f8ren betaler all innbetalt deltakeravgift videre til skikretsen, uansett om de p\u00e5meldte l\u00f8pere stiller til start eller ikke. I de tilfeller der arrang\u00f8r ikke krever startkontingent skal det allikevel betales deltageravgift til skikretsen. Vanlige renn: Deltakeravgift p\u00e5 kr. 20,- er inkludert i maksimalsatsene for startkontingenter. Deling av deltakeravgiften N\u00e5r lag terminfester renn utenfor egen skikrets, fordeles deltakeravgiften likt p\u00e5 lagets skikrets og den skikretsen der rennet arrangeres. Dette gjelder ogs\u00e5 for renn som arrangeres i riksanlegg. Der et renn er terminfestet til \u00e5 g\u00e5 gjennom flere skikretser, f.eks. med start i en skikrets og innkomst i en annen, fordeles deltakeravgiften etter avtale mellom de ber\u00f8rte skikretser. En skikrets har kun krav p\u00e5 del av deltakeravgiften dersom kretsen eller lag innen kretsen er behjelpelige ved avviklingen av arrangementet. Deling av deltakeravgiften skjer alts\u00e5 kun dersom rennet er helt eller delvis terminfestet utenfor egen krets, og ikke der renn pga f.eks. sn\u00f8mangel m\u00e5 flyttes til annen skikrets for \u00e5 gjennomf\u00f8res. Generelle merknader til startkontingent i vanlige renn - junior), Hovedlandsrennene og U23 mesterskapene har arrang\u00f8ren anledning til \u00e5 ta et tillegg p\u00e5 kr. 15,- til ovennevnte startkontingentsatser. - kontingent x antall l\u00f8pere p\u00e5 laget. - startkontingent, betaler denne klasses h\u00f8yere kontingent. - - starte i spesielt hopp og/eller langrenn under samme arrangement, betales startkontingent for denne/disse \u00f8velser i tillegg. - overnattingel. lign. skal oppgis og innkreves separat og ikke sl\u00e5s sammen med startkontingenten og \u00f8ke denne.\n\n\n\n\n\n5 Beskrivelse av langrennsl\u00f8yper Generell bekrivelse L\u00f8ypa skal v\u00e6re i samsvar med gjeldende normer og sette krav til l\u00f8perens tekniske, taktiske og fysiske evner. Vanskelighetsgraden skal tilpasses den aktuelle konkurranse. L\u00f8ypa skal v\u00e6re avvekslende med hensyn p\u00e5 stigninger, flatt/sm\u00e5kupert terreng og utforbakker. Fiskebeinsbakker lengre enn meter og \u00e5pne, vindutsatte partier b\u00f8r s\u00e5 langt som mulig unng\u00e5s. L\u00f8ypa skal gi muligheter for jevn rytme under hele l\u00f8pet. Utforbakker skal gi l\u00f8perne utfordringer, men ikke medf\u00f8re fare selv om det er harde og isete spor. L\u00f8ypa skal s\u00e5 vidt mulig best\u00e5 av: - ca. 1/3 stigninger. Stigningene b\u00f8r v\u00e6re mellom 9 og 18 %, med h\u00f8ydeforskjell p\u00e5 over 10 meter. Korte stigninger brattere enn 18 %, se pkt om h\u00f8ydeforskjeller. - ca. 1/3 flatt og sm\u00e5kupert terreng som inkluderer alle terrengtyper, med korte motbakker og utforkj\u00f8ringer med h\u00f8ydeforskjell inntil 9 meter. - ca. 1/3 varierte utforbakker som krever forskjellige utforteknikker. L\u00f8ypene m\u00e5 tilpasses de forskjellige aldersgruppene. Det betyr at l\u00f8ypeprofilene m\u00e5 differensieres i ett og samme arrangement. - L\u00f8ypa m\u00e5 benyttes kun i den retning som er planlagt for konkurransen. - Arrang\u00f8r av NM, Hovedlandsrenn og Cuprenn skal tilrettelegge egnet areal for skitesting. Testarealet b\u00f8r ligge n\u00e6r klargj\u00f8ringsomr\u00e5det. - Om mulig b\u00f8r det lages egen l\u00f8ype for funksjon\u00e6rer, ledere og tilskuere HOMOLOGERING Normer for langrennsl\u00f8yper H\u00f8ydeforskjeller (SH) Differansen mellom h\u00f8yeste og laveste punkt i l\u00f8ypa m\u00e5 ikke overskride: km sprint: 50 meter - 2,5 km: 50 meter - 3,3 km: 65 meter - 3,75 km: 75 meter - 5 km: 100 meter - 7,5 km: 125 meter - 10 km: 150 meter - 15 km og mer: 200 meter I l\u00f8yper som brukes av barn og ungdom b\u00f8r ikke h\u00f8ydeforskjellen utgj\u00f8re mer enn 1,5 % av l\u00f8ypelengden\n\n\n\n6 H\u00f8ydeforskjeller i \u00e9n stigning (SHS) km: Sprint Fri teknikk: 0-30 meter km: Sprint klassisk: meter (gj.snitt stigning 12-18%) - 2,5 km: 50 meter - 3,3 km: 50 meter - 3,75 km: 50 meter - 5 km: 50 meter km: 65 meter - 10 km og over: 80 meter I l\u00f8yper som brukes av barn og ungdom b\u00f8r ikke h\u00f8ydeforskjellen i en stigning utgj\u00f8re mer enn 0,75 % av l\u00f8ypelengden. For at en stigning skal anses som brutt, m\u00e5 det v\u00e6re en sammenhengende flate/utfor p\u00e5 minst 50 meter i l\u00f8yper kortere enn 5 km. For l\u00f8yper p\u00e5 5 km eller mer m\u00e5 avbruddet v\u00e6re p\u00e5 minst 200 meter flate/utfor. Hvis avbruddet inneb\u00e6rer et samlet fall med 10 m h\u00f8ydeforskjell, er stigningen \u00e5 anse som brutt uansett avbruddets lengde. Sum stigning (SS) Summen av h\u00f8ydeforskjellene i samtlige stigninger i l\u00f8ypa skal ligge innenfor f\u00f8lgende verdier: - 0,4 1,8 km sprint fri teknikk: 0-60 meter - 0,4 1,8 km sprint klassisk: meter - 2,5 km: meter - 3,3 km: meter - 5 km: meter km: meter - 10 km: meter - 15 km: meter L\u00f8ypebredde L\u00f8ypebredden m\u00e5 v\u00e6re tilpasset konkurranseformen. L\u00f8ypa m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 bred at l\u00f8perne kan passere hverandre. I fellesstart og sprint i fri teknikk er det \u00f8nskelig med 9 meters bredde i motbakkene Gjennomf\u00f8ring av konkurransen - Ved gjennomf\u00f8ringen av kombinert renn gjelder samme regler som for hopp og langrenn. - Hopprennet I alle konkurranser gjennomf\u00f8res hopprennet med en pr\u00f8veomgang og en eller to tellende omganger. De tellende omgangene danner beregningsgrunnlaget for startdifferensen i langrennet eller legges til poengsummen i Fellesstart.\n\n\n\n7 - I NC-renn for klassene A og B er det den til enhver tid gjeldende NC-liste sammenlagt, som danner utgangspunktet for startrekkef\u00f8lgen i hopprennet. L\u00f8pere uten NC-punkter trekkes p\u00e5 vanlig m\u00e5te og starter f\u00f8rst i hver klasse. - Hvis kombinert og spesielt hopprenn gjennomf\u00f8res samtidig, skal kombinerthopperne trekkes i egen gruppe. Denne gruppen kan deles opp i undergrupper. Se ogs\u00e5 hoppreglementet pkt I kombinertrenn med \u00e9n tellende hoppomgang skal f\u00f8rste tellende omgang fra det spesielle hopprennet telle for kombinert\u00f8velsen. - F\u00f8lgende tabell gjelder for de forskjellige bakkers meterverdi: Bakkest\u00f8rrelse Meterverdi verditabell meter: 2,4 poeng per meter meter: 2,2 poeng per meter meter: 2,0 poeng per meter meter:1,5 poeng per meter Langrennet - Kombinert langrenn gjennomf\u00f8res normalt etter Gundermetoden, d.v.s at vinner av kombinert hopprenn starter f\u00f8rst, deretter f\u00f8lger de andre l\u00f8perne med startintervaller utregnet etter poengdifferansen fra hopprennet. - N\u00e5r startintervallene for langrenn regnes ut, legges poengdifferansen mellom vinneren av hopprennet og hver enkelt l\u00f8per til grunn og omregnes til tidsdifferanser. F\u00f8lgende poeng-verdier gjelder pr min: Verditabell \u00d8velse L\u00f8ypelengde (km) Poeng/min Sekund/poeng Gundersen kl A ,00 Fellesstart senior u/stilkarakterer ,00 Gundersen kl B 5 / ,00 Supersprint 1000meter ,50 4x5 km lag ,33 3x5 km lag ,82 Lagsprint ,0 Spiralmetoden 1 km/500 meter med 2 hopp: 1 hoppoeng = tillegg p\u00e5 1 meter Spiralmetoden 1 km/500 meter med 1 hopp: 1 hoppoeng = tillegg p\u00e5 2 meter\n\n\n\n8 - Tideler som fremkommer ved utregning av startdifferansen avrundes etter gjeldende matematiske regler slik at starttidene viser hele sekunder. - Det benyttes ikke elektronisk startport. - For \u00e5 sikre en n\u00f8yaktig start, m\u00e5 det benyttes en stor startklokke. Det kan i n\u00f8dsfall ogs\u00e5 benyttes stoppeklokke. Klokken startes samtidig med f\u00f8rste l\u00f8per. I st\u00f8rre renn er det vanlig med programmerbare startklokker som teller ned til starttid. - Startplassen m\u00e5 anlegges slik at 2 eller flere l\u00f8pere om n\u00f8dvendig kan starte ved siden avhverandre. Videre m\u00e5 det, alt etter terrengforholdene, settes 2 parallelle traseer i minst m ut fra start. - Hver ut\u00f8ver er selv ansvarlig for \u00e5 starte i rett tid. En ut\u00f8ver som starter for tidlig m\u00e5 snu og g\u00e5 tilbake og passere startstreken p\u00e5 nytt. Starttid er tiden p\u00e5 startlista. Ut\u00f8vere som ikke krysser startstreken p\u00e5 nytt skal diskvalifiseres. - Ved ugunstige v\u00e6rforhold kan juryen beslutte \u00e5 utsette starten. Vedtak om dette m\u00e5 fattes av juryen minst 30 minutter f\u00f8r opprinnelig starttid. Tidspunkt og sted for jurym\u00f8tet m\u00e5 gj\u00f8res kjent for alle lagledere. - Kombinert langrenn skal gjennomf\u00f8res med fri teknikk. - L\u00f8ypa skal, alt etter terrenget, legges i flere runder, slik at publikumsvennlig effekt oppn\u00e5s ved at l\u00f8perne passerer stadion flere ganger. - M\u00e5ldommere avgj\u00f8r rekkef\u00f8lgen i m\u00e5l dersom det ikke benyttes videokamera. - Slutt-tiden m\u00e5les bare i hele tidels sekunder. - Anvendt langrennstid omregnes ikke til poeng. INDIVIDUELL GUNDERSEN - Hoppdelen, som gjennomf\u00f8res f\u00f8rst, avvikles i hht pkt med \u00e9n tellende omgang for kl A og B, mens den p\u00e5f\u00f8lgende langrennsdelen gjennomf\u00f8res iht pkt Det anbefales \u00e5 benyttes sl\u00f8yfer p\u00e5 2.5km eller 5km p\u00e5 10km og 2.5km p\u00e5 5km l\u00f8yper. - Utregningen baserer seg p\u00e5 de til enhver tid gjeldene verditabeller se pkt og pkt Skulle startdifferensene bli for store kan juryen vedta b\u00f8lgestart.\n\n\n\n9 INDIVIDUELL FELLESSTART - Konkurransen best\u00e5r av et langrenn med fellestart etterfulgt av et hopprenn med to tellende omganger uten stild\u00f8mming. Startrekkef\u00f8lgen i hopprennets f\u00f8rste omgang er i omvendt rekkef\u00f8lge av resultatene etter langrennet det betyr at vinneren av langrennet hopper til slutt. Juryen kan bestemme om antall deltakere i finaleomgangen skal reduseres - Tidsdifferensen avrundes til hele sekunder og omregnes til poeng etter gjeldende verdier,se pkt Vinneren i langrennet gis 120 poeng mens poengdifferensen fra langrennet trekkes fra for de andre l\u00f8perne. I hopprennet teller bare lengden. Det gis ikke stilkarakterer men trekkes for manglende nedslag eller fall som f\u00f8lger: Fall: - i normalbakke = 5m = 10.0 poeng - i stor bakke = 7m = 10.5 poeng Manglende nedslag: - i normalbakke = 2m = 4.0 poeng - i stor bakke = 3m = 4.5 poeng Juryen avgj\u00f8r om det skal trekkes eller ikke. - Beslutningen om det skal trekkes eller ikke m\u00e5 v\u00e6re enstemmig. Det kan ikke protesteres mot avgj\u00f8relsen. Startprosedyren for fellesstart er: - Starteren st\u00e5r slik at han lett kan h\u00f8res av alle deltakerne. - N\u00e5r det er 1 min igjen til start sier han g\u00e5 til start. S\u00e5 informeres det om 30 sekunder til start. Samtidig snus startklokka s\u00e5 bare starteren kan se denne. N\u00e5r tiden er inne gis et akustisk startsignal eller et skudd. - En startassistent st\u00e5r 50 m etter start og stopper feltet dersom det er feilstart. Starten skjer da om igjen etter samme prosedyre. Den l\u00f8per som for\u00e5rsaket feilstarten settes i bakerste rekke. LAGKONKURRANSE GUNDERSEN Konkurransen best\u00e5r av en laghoppdel og en stafett. - Hvert lag best\u00e5r av tre l\u00f8pere, fra samme krets eller klubb, som fullf\u00f8rer begge disipliner. I lag-nm kan en utenlandsk statsborger pr lag delta dersom vedkommende oppfyller bestemmelsene i Fellesreglementets pkt.203. I lag-nm kan kretser fra samme region som ikke har 3 l\u00f8pere s\u00f8ke KK om \u00e5 stille felles lag som teller i NM konkurransen.\n\n\n\n10 - Lagene skal meldes til arrang\u00f8ren med navn i den rekkef\u00f8lge de skal hoppe, senest 2 timer f\u00f8r hopprennets start. Startrekkef\u00f8lge i stafetten bekjentgj\u00f8res 1/2 time f\u00f8r stafetten starter. Hopprennet - Det kombinerte hopprennet gjennomf\u00f8res i vanlig form med \u00e9n tellende omgang og f\u00f8r langrennsdelen i stafetten. Farten kan endres mellom puljene. - F\u00f8rstemann p\u00e5 hvert lag hopper etter hverandre i startrekkef\u00f8lge, deretter f\u00f8lger alle toerne og til slutt nr. 3 p\u00e5 hvert lag. - L\u00f8perne b\u00f8r utstyres med startnummer som for stafett (1/1, 1/2 osv.) - Utregningen skjer som for vanlig hopprenn. Samlet poengsum for hopperne p\u00e5 laget regnes ut og danner utgangspunktet for startdifferansene i stafetten. For 3x5 km stafett regnes tidsdifferensene ut etter gjeldende tabell som for tiden er 33 poeng pr. min. - Langrennet - Kombinertlangrennet gjennomf\u00f8res som en 3x5 km stafett. Det startes etter Gundermetoden, se pkt Nr. 2 og 3 p\u00e5 hvert lag starter som ved veksling i vanlig stafett. Det lag har vunnet som passerer m\u00e5lstreken f\u00f8rst med sin ankermann. - Tekniske data for l\u00f8ypene skal v\u00e6re som for de individuelle konkurransene. LAG SPRINT Et lag best\u00e5r av to ut\u00f8vere fra samme team eller krets, som m\u00e5 delta og fullf\u00f8re begge disipliner (hopp og langrenn) Hopprennet Konkurransen best\u00e5r av et hopp av hver ut\u00f8ver. Langrennet 2 X 7,5 km langrennskonkurranse, der hver ut\u00f8ver g\u00e5r annen hver runde p\u00e5 1500 meters lengde. Totalt 5 runder hver. Utregning Utregningen er basert p\u00e5 den aktuelle meterverdi og poeng pr minutt i henhold til rennreglement kombinert pkt og Beregningen av hopp-resultatet er et gjennomsnitt av begge hoppene for hvert lag. Dette blir brukt til beregning av starttid for langrennet.\n\n - Utregningen skjer som for vanlig hopprenn. Samlet poengsum for hopperne p\u00e5 laget regnes ut og danner utgangspunktet for startdifferansene i stafetten.\")\n\n11 PENALTY RACE Penalty Race gjennomf\u00f8res slik: Gjennomf\u00f8ring av hopprennet: - Hoppkonkurransen organiseres som en Gundersen konkurranse. Ett hopp, og med \u00e5 d\u00f8mme og vind / gate kompensasjon - Antallet strafferunder vil bli beregnet ut i fra poengene i hoppkonkurransen etter f\u00f8lgene tabell: Vinner: 0 runder + 10sek bonus 0 runde 0,1 til 4,9 poeng bak vinneren 1 runde 5,0 til 9,9 poeng bak vinneren 2 runder 10,0 til 16,9 poeng bak vinneren 3 runder 17,0 til 24,9 poeng bak vinneren 4 runder 25,0 til 35,0 poeng bak vinneren Poengbergningen er gyldig b\u00e5de for liten og stor bakke. Gjenomf\u00f8ring av langrennet: - Vinneren av hopprennet starter 10 sek. foran fellesstarten - Maks. 50 meter er sk\u00f8ytefri sone i starten - Strafferunden skal ligge p\u00e5 stadion, og er 150 meter - Ingen begrensning p\u00e5 n\u00e5r ut\u00f8veren kan ta strafferunder\" - Kontrollering av antall strafferunder gj\u00f8res ved at arrang\u00f8ren har kontroll\u00f8rer som teller og krysser av antall runder pr l\u00f8per p\u00e5 en liste. - L\u00f8ypelengde er 10 km med 2,0 km sl\u00f8yfer 6. Selve konkurransen A. Konkurranseform m/kriterier Det defineres i forkant av konkurransehelgen hvilke type renn det er. Ulike typer renn: 1. Uttak til COC/uttak til COC og junior VM/ nordisk juniorlandskamp 2. Uttak til junior VM/ Nordisk juniorlandskamp 3. Ingen uttak - I utgangspunket skal det alltid kj\u00f8res 10 km for klasse A p\u00e5 b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, og 10 km l\u00f8rdag og 5 km s\u00f8ndag for klasse B - Ved usikre v\u00e6rprognoser, hvor man ser at man kan ende opp med kun ett renn, skal det kj\u00f8res 10 for begge klasser\n\n\n\n\n\n\n\n14 D. TD relaterte oppgaver - TD skal ta kontakt med arrang\u00f8ren. Men det hender at dette ikke skjer, ta derfor gjerne kontakt med TD p\u00e5 et tidlig tidspunkt. - TD skal forvisse seg om at arrang\u00f8ren kan hopp og langrennstabell - TD skal forvisse seg om at arrang\u00f8r har tilstrekkelig antall funksjon\u00e6rer. - TD skal kontrollere bakke og l\u00f8ype i forhold til sikkerhet. - TD skal forvisse seg om at n\u00f8dvendig teknisk utstyr er operativ. - TD skal v\u00e6re tilstede p\u00e5 laglederm\u00f8ter og orientere om sitt arbeid, og avtale hvor juryen skal arbeide. - TD m\u00e5 ha satt seg inn i reglementets bestemmelser og skal v\u00e6re tilgjengelig for arrang\u00f8ren. 7. Laglederm\u00f8te f\u00f8lgende informasjon b\u00f8r gis: - Oppdatert v\u00e6rrapport for konkurransedagene - Informasjon om gjennomf\u00f8ring av hopprenn - Informasjon om gjennomf\u00f8ring av langrenn - Informasjon om trening - Startlister 8. Premiering - Hver \u00e5rsklasse premieres for seg, etter f\u00f8lgende skala beregnet etter antall startende: - 17 \u00e5r og eldre minst 1/3 av antall startende - I NM premieres 1/3 av de startende 9. Innkvartering Dersom det er inng\u00e5tt avtaler med overnattingssted/er, b\u00f8r dette g\u00e5 ut som et tilbud til deltagerne, gjerne i innbydelsen. 10. \u00d8konomi marked sponsing Arrangementbistand er ikke avtalt for sesongen 2012/ 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2dc950e-294b-4157-b9b4-8af6f3925ae3"} {"url": "http://www.frenapinsemenighet.no/event/tentro-25-3/?event_date=2018-02-16", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:52Z", "text": "## Tentro\n\n ` 2018-02-16 18:00 ` `2018-02-16 19:30` `Europe/Oslo` `Tentro` ` `\n\nTentro er frikirkelig konfirmasjonstilbud som er \u00e5pent for alle i Fr\u00e6na og i regionen rundt oss. Vi har flere \u00e5r hatt deltakere som g\u00e5r hos oss i tillegg til at de f\u00f8lger konfirmasjonsoppl\u00e6ringen i egen kirke. Det er ingen krav til \u00e5 v\u00e6re medlem eller v\u00e6re d\u00f8pt for \u00e5 delta her. Vi \u00f8nsker at ungdom gjennom dette \u00e5ret skal l\u00e6re mer om Gud og bli bedre kjent med Han, med dere selv og med de andre i gruppa. Et supert \u00e5r\\! Hver h\u00f8st starter vi med en bl\u00e5tur for \u00e5 bli kjent med hverandre. P\u00e5 vinteren blir det en weekend sammen med Tentroere fra hele fylket. Mye g\u00f8y\\! Vi avslutter og feirer \u00e5ret med en h\u00f8ytidelig storsamling for familie og venner.\n\n`Urdavegen 31, 6440 Elnesv\u00e5gen, Norge` ` firstname.lastname@example.org `\n\n\n\nTentro er frikirkelig konfirmasjonstilbud som er \u00e5pent for alle i Fr\u00e6na og i regionen rundt oss. Vi har flere \u00e5r hatt deltakere som g\u00e5r hos oss i tillegg til at de f\u00f8lger konfirmasjonsoppl\u00e6ringen i egen kirke. Det er ingen krav til \u00e5 v\u00e6re medlem eller v\u00e6re d\u00f8pt for \u00e5 delta her. Vi \u00f8nsker at ungdom gjennom dette \u00e5ret skal l\u00e6re mer om Gud og bli bedre kjent med Han, med dere selv og med de andre i gruppa. Et supert \u00e5r\\! Hver h\u00f8st starter vi med en bl\u00e5tur for \u00e5 bli kjent med hverandre. P\u00e5 vinteren blir det en weekend sammen med Tentroere fra hele fylket. Mye g\u00f8y\\! Vi avslutter og feirer \u00e5ret med en h\u00f8ytidelig storsamling for familie og venner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3412b46-6663-45bb-8128-441b8253c3af"} {"url": "https://no.shouldianswer.net/telefonnummer/047769881", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:27Z", "text": "# Hvem ringte deg fra **047769881** ?\n\n\\+47 477 69 881 Norway\n\n100 % **n\u00f8ytral**\n\n100 % Uoppfordret samtale\n\nTelefonnummeret har n\u00f8ytral vurdering. We have single rating and review for this phone number. Single user marked it with **n\u00f8ytral** rating. Dette telefonnummeret er merket som 1x **Uoppfordret samtale**.\n\nTelefonnummeret skal v\u00e6re mobillinje. Possible phone number formats are +47 477 69 881, 004747769881, 477 69 881, 47769881, +4747769881, tel:+47-477-69-881, +47 47769881, 047769881.\n\n## Hvordan blokkere u\u00f8nskede nummere?\n\nVi har en enkel l\u00f8sning for deg\\! Innstaller v\u00e5r gratis sikkerhetsapplikasjon p\u00e5 din mobil og stopp uoppfordrede oppringninger en gang for alle\\! \n\n## **Reviews** for phone number 047769881\n\nIkke hold informasjonen bare for deg selv. Beskriv din opplevelse av \u00e5 bruke v\u00e5rt skjema og Du vil ogs\u00e5 hjelpe de andre brukerne. Takk for din tilbakemelding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ca21221-7dad-4efd-a9a8-f088466f66de"} {"url": "https://www.nrk.no/finnmark/storste-reinsdyrslakt-pa-flere-ar-1.13362029", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:39:15Z", "text": "# St\u00f8rste reinsdyrslakt p\u00e5 flere \u00e5r\n\nTotalt ble 83.500 reinsdyr slaktet p\u00e5 slakteri i 2016, det st\u00f8rste tallet p\u00e5 flere \u00e5r. I tillegg g\u00e5r vekten p\u00e5 reinsdyrene opp.\n\n\n\n Publisert 06.02.2017, kl. 06.38 \nEt historisk h\u00f8yt slakteuttak gjennom h\u00f8sten og vinteren har medf\u00f8rt at tilgangen p\u00e5 reinkj\u00f8tt er bedre enn p\u00e5 lenge, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.\n\n\n\u2013 Dette er gode nyheter for forbrukerne. Gjennom markedsrettet produktutvikling og markedsf\u00f8ring har oppmerksomheten omkring norsk reinkj\u00f8tt \u00f8kt. Dette har over \u00e5r bidratt til \u00f8kt forbruk. S\u00e6rlig er det gledelig at de unge spiser mer reinkj\u00f8tt, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).\n\n - **Les ogs\u00e5:** Reinkj\u00f8ttprodusenter satser p\u00e5 julemarkedet\n\nIf\u00f8lge departementet har reindriften i hovedsak f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt arbeidet med \u00e5 redusere reintallet.\n\n\u2013 Reduksjon av reintallet har v\u00e6rt en krevende prosess b\u00e5de for reineierne og myndighetene. For \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten i n\u00e6ringen vil det fremover v\u00e6re avgj\u00f8rende viktig at man greier \u00e5 holde et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, sier Dale.\n\n - **Les ogs\u00e5:** \u2013 Har ikke godt nok regelverk for \u00e5 kontrollere reintallet\n\n Publisert 06.02.2017, kl. 06.38 \n\n### Reindriftsn\u00e6ringen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07f9707b-acd3-4ea6-8d8c-099bae865be7"} {"url": "https://frifagbevegelse.no/article-6.158.67600.350a6fece8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:42Z", "text": "# Lover flere helse-kroner\n\n##### Jens Stoltenberg lover mer penger til helsevesenet.\n\n-----\n\nStatsministeren varslet mandag en \u00f8kning p\u00e5 40 millioner kroner til stimulering av lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester.\n\n\u2013 Ordningen har skapt mye lokalt engasjement og s\u00f8knadsmengden har v\u00e6rt stor. Derfor har regjeringen bestemt at vi mer enn dobler tilskuddsordningen til samhandlingsprosjekter lokalt, sa Stoltenberg da hans talte p\u00e5 Helsekonferansen 2010 i Oslo.\n\nHan sa at flere kommuner vil samarbeide om n\u00e6re helsetilbud til befolkningen, og at det vil bli opprettet lokalmedisinske sentre over hele landet.\n\n\u2013 Denne type kommunalt samarbeid vil f\u00e5 ytterligere midler, sa Stoltenberg. I \u00e5r f\u00e5r medisinske samhandlingsprosjekter totalt 73 millioner kroner.\n\nEn aldrende befolkning, utvikling av ny teknologi og forventninger i befolkningen gj\u00f8r at vi kommer til \u00e5 m\u00e5tte satse vesentlig mer p\u00e5 helse i \u00e5rene som kommer, sa statsministeren.\n\nSamhandlingsreformen\n\nHan sa det er bred politisk enighet i Norge om samhandlingsreformen for \u00e5 styrke det norske helsevesenet og hjelpe folk i n\u00e6rheten av der de bor.\n\n\u2013 Vi skal ikke legge ned lokalsykehus, men bygge nye sykehus mange steder i landet. Lokalsykehus er viktige fordi de gir trygghet. Men vi m\u00e5 se p\u00e5 arbeidsfordelingen mellom de ulike lokalsykehusene. Stadig mer spesialisering og behov for spisskompetanse gj\u00f8r at b\u00e5de store og sm\u00e5 sykehus m\u00e5 v\u00e6re opptatt av kvalitet, sa Stoltenberg.\n\nHan la til at noe vi helt sikkert vet om helsesektoren, er at den kommer til \u00e5 m\u00f8te store utfordringer i \u00e5rene som kommer.\n\n\u2013 I 1970 sendte kongen gratulasjonshilsen til 76 personer som fylte 100 \u00e5r det \u00e5ret. I \u00e5r vil han m\u00e5tte sende 300 gratulasjoner, og hvis det fortsetter, vil kongen m\u00e5tte gratulere over 1.000 mennesker med 100-\u00e5rsdagen i 2050.\n\nMen den d\u00e5rlige nyheten er at det kommer til \u00e5 kreve veldig stor \u00f8kte ressurser i helsevesenet i form av penger, folk og kompetanse.\n\nBehandler flere\n\nStatsministeren trakk som eksempel fram den store oppmerksomheten det har v\u00e6rt rundt hjerteflimmer.\n\n\u2013 F\u00f8r var ikke hjerteflimmer et helseproblem, fordi vi ikke kunne gj\u00f8re noe med det. N\u00e5 kan vi gj\u00f8re mye, og det er blitt et politisk problem, fordi vi m\u00e5 \u00f8ke behandlingskapasitet. En god nyhet er at vi kan gj\u00f8re noe med hjerteflimmer, selv om det oppst\u00e5r en ny k\u00f8, og krever penger og ekspertise.\n\nSlik vil det v\u00e6re p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de, mente Stoltenberg. Vi bevilger mer penger til forskning. Og det oppst\u00e5r stadig nye fagomr\u00e5der som kan behandle flere lidelser.\n\n\u2013 Vi behandler nesten 80.000 flere pasienter enn vi gjorde i 2005. Likevel g\u00e5r ikke ventelistene ned. Det er et uttrykk for at behovene vokser, p\u00e5pekte statsministeren.\n\nSammenlignet med mange andre europeiske land mente Stoltenberg likevel at Norge har kapasitet til \u00e5 greie de \u00f8kte helse- og omsorgsutgiftene i framtiden, fordi vi har satt penger til side i gode tider og bygd opp store reserver for \u00e5 kunne m\u00f8te en aldrende befolkning.\n\n\u2013 Jeg uroer meg mer for at velferdsmodellen i mange andre europeiske land er under ekstremt press. I land som har mye gjeld, en aldrende befolkning og ingen gjennomf\u00f8rt pensjonsreform, er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan de \u00f8kte behovene innen helse- og omsorg skal kunne finansieres, sa han. (ANB-NTB)\n\n# Lover flere helse-kroner\n\n##### Jens Stoltenberg lover mer penger til helsevesenet.\n\n-----\n\n2010051012400820131216131618\nStatsministeren varslet mandag en \u00f8kning p\u00e5 40 millioner kroner til stimulering av lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester.\n\n\u2013 Ordningen har skapt mye lokalt engasjement og s\u00f8knadsmengden har v\u00e6rt stor. Derfor har regjeringen bestemt at vi mer enn dobler tilskuddsordningen til samhandlingsprosjekter lokalt, sa Stoltenberg da hans talte p\u00e5 Helsekonferansen 2010 i Oslo.\n\nHan sa at flere kommuner vil samarbeide om n\u00e6re helsetilbud til befolkningen, og at det vil bli opprettet lokalmedisinske sentre over hele landet.\n\n\u2013 Denne type kommunalt samarbeid vil f\u00e5 ytterligere midler, sa Stoltenberg. I \u00e5r f\u00e5r medisinske samhandlingsprosjekter totalt 73 millioner kroner.\n\nEn aldrende befolkning, utvikling av ny teknologi og forventninger i befolkningen gj\u00f8r at vi kommer til \u00e5 m\u00e5tte satse vesentlig mer p\u00e5 helse i \u00e5rene som kommer, sa statsministeren.\n\nSamhandlingsreformen\n\nHan sa det er bred politisk enighet i Norge om samhandlingsreformen for \u00e5 styrke det norske helsevesenet og hjelpe folk i n\u00e6rheten av der de bor.\n\n\u2013 Vi skal ikke legge ned lokalsykehus, men bygge nye sykehus mange steder i landet. Lokalsykehus er viktige fordi de gir trygghet. Men vi m\u00e5 se p\u00e5 arbeidsfordelingen mellom de ulike lokalsykehusene. Stadig mer spesialisering og behov for spisskompetanse gj\u00f8r at b\u00e5de store og sm\u00e5 sykehus m\u00e5 v\u00e6re opptatt av kvalitet, sa Stoltenberg.\n\nHan la til at noe vi helt sikkert vet om helsesektoren, er at den kommer til \u00e5 m\u00f8te store utfordringer i \u00e5rene som kommer.\n\n\u2013 I 1970 sendte kongen gratulasjonshilsen til 76 personer som fylte 100 \u00e5r det \u00e5ret. I \u00e5r vil han m\u00e5tte sende 300 gratulasjoner, og hvis det fortsetter, vil kongen m\u00e5tte gratulere over 1.000 mennesker med 100-\u00e5rsdagen i 2050.\n\nMen den d\u00e5rlige nyheten er at det kommer til \u00e5 kreve veldig stor \u00f8kte ressurser i helsevesenet i form av penger, folk og kompetanse.\n\nStatsministeren trakk som eksempel fram den store oppmerksomheten det har v\u00e6rt rundt hjerteflimmer.\n\n\u2013 F\u00f8r var ikke hjerteflimmer et helseproblem, fordi vi ikke kunne gj\u00f8re noe med det. N\u00e5 kan vi gj\u00f8re mye, og det er blitt et politisk problem, fordi vi m\u00e5 \u00f8ke behandlingskapasitet. En god nyhet er at vi kan gj\u00f8re noe med hjerteflimmer, selv om det oppst\u00e5r en ny k\u00f8, og krever penger og ekspertise.\n\nSlik vil det v\u00e6re p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de, mente Stoltenberg. Vi bevilger mer penger til forskning. Og det oppst\u00e5r stadig nye fagomr\u00e5der som kan behandle flere lidelser.\n\n\u2013 Vi behandler nesten 80.000 flere pasienter enn vi gjorde i 2005. Likevel g\u00e5r ikke ventelistene ned. Det er et uttrykk for at behovene vokser, p\u00e5pekte statsministeren.\n\nSammenlignet med mange andre europeiske land mente Stoltenberg likevel at Norge har kapasitet til \u00e5 greie de \u00f8kte helse- og omsorgsutgiftene i framtiden, fordi vi har satt penger til side i gode tider og bygd opp store reserver for \u00e5 kunne m\u00f8te en aldrende befolkning.\n\n\u2013 Jeg uroer meg mer for at velferdsmodellen i mange andre europeiske land er under ekstremt press. I land som har mye gjeld, en aldrende befolkning og ingen gjennomf\u00f8rt pensjonsreform, er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan de \u00f8kte behovene innen helse- og omsorg skal kunne finansieres, sa han. (ANB-NTB)\n\n# \u00abRettferdighet, kamp og likel\u00f8nn\u00bb = RKL\n\n# Junckers europeiske arbeidmarknadstilsyn er p\u00e5 veg\n\n# Tillitsvalte har lenge advart om at NSB ikkje kan kutte i tilsette om dei skal levere fleire togreiser\n\n\n\nST\u00d8TTER BRUDD: Arne Storsveen (foran) forst\u00e5r for at Norsk Jernbaneforbund br\u00f8t forhandlingene med Bane Nor. Han er provosert over at ledelsen \u00f8nsker \u00e5 ha full kontroll over hvordan turnusen skal settes opp. Med p\u00e5 arbeidslaget nord for Lillehammer er Per Marius Sveen (i midten), Egon Nordheim (bak t.h.) og l\u00e6rling Atle Strandvik.\n\nMorten Hansen\n\n# Bane Nor-ansatte er provosert over ledelsen. N\u00e5 kan det bli streik\n\n\n\nMEKLING: Jane B. S\u00e6thre (t.h.), forbundsleder i NJF og Lise Olsen, forhandlingsleder og nestleder i LO Stat er klare for mekling mandag 26. februar.\n\nKristian Brustad, LO Stat\n\n# Fortsatt stor avstand mellom partene: Her kan Bane Nor-streiken ramme\n\n\n\nGeir Isaksen, konsernsjef i NSB.\n\nMerete Jansen\n# NSB-sjef innr\u00f8mmer: Har sagt opp s\u00e5 mange at tog m\u00e5 innstilles\n\n\n\nStatoil-sjef Eldar S\u00e6tre har sv\u00e6rt gode l\u00f8nns- og pensjonsbetingelser, som er i samsvar med statens retningslinjer, opplyser Statoil.\n\nOle J\u00f8rgen Bratland - Statoil\n\n# Statoil-sjef Eldar S\u00e6tre (62) har 95 millioner kroner i sin pensjonspott\n\n# Lover flere helse-kroner\n\n##### Jens Stoltenberg lover mer penger til helsevesenet.\n\n-----\n\n2010051012400820131216131618\n\n\n\n\n\nStatsministeren varslet mandag en \u00f8kning p\u00e5 40 millioner kroner til stimulering av lokalmedisinske sentre og kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester.\n\n\u2013 Ordningen har skapt mye lokalt engasjement og s\u00f8knadsmengden har v\u00e6rt stor. Derfor har regjeringen bestemt at vi mer enn dobler tilskuddsordningen til samhandlingsprosjekter lokalt, sa Stoltenberg da hans talte p\u00e5 Helsekonferansen 2010 i Oslo.\n\nHan sa at flere kommuner vil samarbeide om n\u00e6re helsetilbud til befolkningen, og at det vil bli opprettet lokalmedisinske sentre over hele landet.\n\n\u2013 Denne type kommunalt samarbeid vil f\u00e5 ytterligere midler, sa Stoltenberg. I \u00e5r f\u00e5r medisinske samhandlingsprosjekter totalt 73 millioner kroner.\n\nEn aldrende befolkning, utvikling av ny teknologi og forventninger i befolkningen gj\u00f8r at vi kommer til \u00e5 m\u00e5tte satse vesentlig mer p\u00e5 helse i \u00e5rene som kommer, sa statsministeren.\n\nSamhandlingsreformen\n\nHan sa det er bred politisk enighet i Norge om samhandlingsreformen for \u00e5 styrke det norske helsevesenet og hjelpe folk i n\u00e6rheten av der de bor.\n\n\u2013 Vi skal ikke legge ned lokalsykehus, men bygge nye sykehus mange steder i landet. Lokalsykehus er viktige fordi de gir trygghet. Men vi m\u00e5 se p\u00e5 arbeidsfordelingen mellom de ulike lokalsykehusene. Stadig mer spesialisering og behov for spisskompetanse gj\u00f8r at b\u00e5de store og sm\u00e5 sykehus m\u00e5 v\u00e6re opptatt av kvalitet, sa Stoltenberg.\n\nHan la til at noe vi helt sikkert vet om helsesektoren, er at den kommer til \u00e5 m\u00f8te store utfordringer i \u00e5rene som kommer.\n\n\u2013 I 1970 sendte kongen gratulasjonshilsen til 76 personer som fylte 100 \u00e5r det \u00e5ret. I \u00e5r vil han m\u00e5tte sende 300 gratulasjoner, og hvis det fortsetter, vil kongen m\u00e5tte gratulere over 1.000 mennesker med 100-\u00e5rsdagen i 2050.\n\nMen den d\u00e5rlige nyheten er at det kommer til \u00e5 kreve veldig stor \u00f8kte ressurser i helsevesenet i form av penger, folk og kompetanse.\n\nStatsministeren trakk som eksempel fram den store oppmerksomheten det har v\u00e6rt rundt hjerteflimmer.\n\n\u2013 F\u00f8r var ikke hjerteflimmer et helseproblem, fordi vi ikke kunne gj\u00f8re noe med det. N\u00e5 kan vi gj\u00f8re mye, og det er blitt et politisk problem, fordi vi m\u00e5 \u00f8ke behandlingskapasitet. En god nyhet er at vi kan gj\u00f8re noe med hjerteflimmer, selv om det oppst\u00e5r en ny k\u00f8, og krever penger og ekspertise.\n\nSlik vil det v\u00e6re p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de, mente Stoltenberg. Vi bevilger mer penger til forskning. Og det oppst\u00e5r stadig nye fagomr\u00e5der som kan behandle flere lidelser.\n\n\u2013 Vi behandler nesten 80.000 flere pasienter enn vi gjorde i 2005. Likevel g\u00e5r ikke ventelistene ned. Det er et uttrykk for at behovene vokser, p\u00e5pekte statsministeren.\n\nSammenlignet med mange andre europeiske land mente Stoltenberg likevel at Norge har kapasitet til \u00e5 greie de \u00f8kte helse- og omsorgsutgiftene i framtiden, fordi vi har satt penger til side i gode tider og bygd opp store reserver for \u00e5 kunne m\u00f8te en aldrende befolkning.\n\n\u2013 Jeg uroer meg mer for at velferdsmodellen i mange andre europeiske land er under ekstremt press. I land som har mye gjeld, en aldrende befolkning og ingen gjennomf\u00f8rt pensjonsreform, er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan de \u00f8kte behovene innen helse- og omsorg skal kunne finansieres, sa han. (ANB-NTB)\n\n# Israels ambassad\u00f8r: \u2013 LO-lederne er ikke velkommen til Israel\n\n# \u00abRettferdighet, kamp og likel\u00f8nn\u00bb = RKL\n# Podkast: Derfor kan det bli Bane Nor-streik\n\n# Kvinner i Kautokeino har realisert mange sm\u00e5gutters dr\u00f8m: De er brannmenn\n\n# Svensk LO tar l\u00e6rdom av den norske valgkampen\n\nST\u00d8TTER BRUDD: Arne Storsveen (foran) forst\u00e5r for at Norsk Jernbaneforbund br\u00f8t forhandlingene med Bane Nor. Han er provosert over at ledelsen \u00f8nsker \u00e5 ha full kontroll over hvordan turnusen skal settes opp. Med p\u00e5 arbeidslaget nord for Lillehammer er Per Marius Sveen (i midten), Egon Nordheim (bak t.h.) og l\u00e6rling Atle Strandvik.\n\nMorten Hansen\n\n# Bane Nor-ansatte er provosert over ledelsen. N\u00e5 kan det bli streik\n\n\n\nMEKLING: Jane B. S\u00e6thre (t.h.), forbundsleder i NJF og Lise Olsen, forhandlingsleder og nestleder i LO Stat er klare for mekling mandag 26. februar.\n\nKristian Brustad, LO Stat\n\n# Fortsatt stor avstand mellom partene: Her kan Bane Nor-streiken ramme\n\n\n\nGeir Isaksen, konsernsjef i NSB.\n\nMerete Jansen\n\n# NSB-sjef innr\u00f8mmer: Har sagt opp s\u00e5 mange at tog m\u00e5 innstilles\n\n\n\nStatoil-sjef Eldar S\u00e6tre har sv\u00e6rt gode l\u00f8nns- og pensjonsbetingelser, som er i samsvar med statens retningslinjer, opplyser Statoil.\n\nOle J\u00f8rgen Bratland - Statoil\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ff1cd15-4329-4634-9630-bb0f0b199392"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/261927-Dere+er+s%C3%A5+bra%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:06Z", "text": "# Dere er s\u00e5 bra\\!\n\nSkjult ID med pseudonym M s\u00f8. 3 jan. 2010 19:52 \n\nJa, det er dere :) \n \nSiden jeg registrerte meg har jeg f\u00e5tt kontakt med s\u00e5 mange herlige gutter/menn. De er h\u00f8flige, smarte, virker snille, har masse fint \u00e5 snakke om ogs\u00e5 er de s\u00e5 s\u00f8te/pene/kjekke. Jeg gleder meg til \u00e5 se hva som skjer videre, og tror virkelig jeg finner kj\u00e6rlighet her inne. \n \nTakk til alle dere flotte gutter/menn\\!\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 19:53 \n\nWow\\!\\! s\u00e5 bra at dere er s\u00e5 bra dere menn her inne\\!\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 20:03 \n\nVeldig godt \u00e5 h\u00f8re at det finnes noen bra menn her ogs\u00e5, ikke bare oss andre....hehe :)\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm s\u00f8. 3 jan. 2010 20:53 \n\nDet er vel bare rike og velutdannende du snakker om n\u00e5 da? Menn som f\u00e5r alt de peker p\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym pusen s\u00f8. 3 jan. 2010 20:55 \n\nHey, stikk ikke av med alle da ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 20:57 \n\nIngen er nevnt her @hmmm, s\u00e5 vi vet ikke hvem de heldige er ;)\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm s\u00f8. 3 jan. 2010 21:02 \n\nNei, men jeg kan gjette meg at det er de mennene hun snakker om. Hun er sikkert en av de jentene som har en profil som stiller skyh\u00f8ye krav.\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 21:06 \n\nHvorfor s\u00e5 forh\u00e5ndsd\u00f8mmende? \nFinns det ikke hyggelige mannfolk uten de kriteriene du nevner? Patetisk av deg bare \u00e5 tenke tanken @hmmm\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 3 jan. 2010 21:08 \n\nDet er fascinerende hvordan noen kan ta et kompliment s\u00e5 ille opp. \n \nJeg bare takker og bukker, selv om jeg ikke vet om det gjelder meg.\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) s\u00f8. 3 jan. 2010 21:13 \n\nUansett hva M er ute etter, s\u00e5 var det jo ett veldig hyggelig innlegg. :-) \n \nTakk til M. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 21:14 \n\nStiller meg pent bak @zoid77 jeg...og bukker og takker pent, om noen mot all formodning skulle finne oss hyggelige selv om vi ikke er hverken \"rike eller ber\u00f8mte\" Tror jaggu jeg slenger over en klem til de ogs\u00e5 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 21:15 \n\nJeg har ikke v\u00e6rt p\u00e5 date med noen som hadde nick p\u00e5 M, men jeg kjente at teksten var utrolig r\u00f8rende og gripende\\! \n \nS\u00e5 begynte jeg \u00e5 filosofere - er JEG en av disse hyggelige, h\u00f8flige osv. Tja.. kanskje det\\! Kan vel bare ta det til seg hvem som helst her inne\\! Skader jo ikke\\! ;) TAKK SKAL DU HA M for en positiv tr\u00e5d til oss gutta\\!\\! :-) Du er sikkert et kupp\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Deedee s\u00f8. 3 jan. 2010 21:24 \n\nTa det til dere gutter. Det kan godt hende at det er noen av dere hun snakker om. \nDen flotteste mannen p\u00e5 Sukker, i mine \u00f8yne, er hverken rik eller ber\u00f8mt, men har \u00f8yne som kan smelte stein og skriver som en gud... men han er ikke p\u00e5 forumet...\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm s\u00f8. 3 jan. 2010 21:43 \n\nJa, jeg f\u00e5r vel bare melde meg p\u00e5 Paradise Hotel eller et annet idiotisk realityprgram s\u00e5 kommer nok damene l\u00f8pende til meg \u00e5;)\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 3 jan. 2010 21:49 \n\n@hmmm \nMed mindre du har en halvkilo margarin i det klorblekede h\u00e5ret ditt, stiller du vel nepper spesielt p\u00e5 Paradise Hotel... \n \nN\u00e5r jeg for \u00f8vrig ser hva slags rare individer jeg kjenner som IKKE har blitt tatt ut til reality-serier, kan en jo bare tenke seg hva slags kriterier de legger til grunn...\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 21:51 \n\n@hmmm \n \nOg vil du ha ei dame som tar deg kun fordi du har v\u00e6rt med i en t\u00e5pelig realityserie??\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) s\u00f8. 3 jan. 2010 21:54 \n\n@zoid: LOL...\n\nSkjult ID med pseudonym Vandraaren s\u00f8. 3 jan. 2010 22:01 \n\nTror M ikke er det \"hun\" utgir seg seg for \u00e5 v\u00e6re. Damer setter ikke S\u00c5 utrolig mye pris p\u00e5 n\u00e5r menna er hyggelige og snille og kjekke.\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm s\u00f8. 3 jan. 2010 22:02 \n\n@hofingen \n \nDet er jo det som funker tydeligvis...\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 22:04 \n\nDet hadde ikke funket for meg.... ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 22:07 \n\nDer kom optimisten @Vandraaren ogs\u00e5 jo ;)\n\nSkjult ID med pseudonym blondine s\u00f8. 3 jan. 2010 22:27 \n\nenig med TS jeg\\!\n\nSkjult ID s\u00f8. 3 jan. 2010 22:34 \n\nMellom 18 og 100 \u00e5r.\n\nSkjult ID med pseudonym Deedee s\u00f8. 3 jan. 2010 22:35 \n\nSikkert 35-45 :-)) finnes selvsagt unntak, men de fleste er h\u00f8flige og hyggelige\\!\n\nSkjult ID med pseudonym tvilling s\u00f8. 3 jan. 2010 22:40 \n\nTror de mest h\u00f8flige ligger rundt 38 jeg da\\! ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym tvilling s\u00f8. 3 jan. 2010 22:42 \n\nEr jo kjempebra med positiv tilbake meldinger her p\u00e5 forumet, jeg syns det blir litt mange \"skuffet\" innlegg her.....og de styrer jeg lett unna\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 22:42 \n\nSatser p\u00e5 41 jeg da...hehe ;)\n\nSkjult ID med pseudonym M s\u00f8. 3 jan. 2010 22:44 \n\nF\u00f8rst vil jeg bare si at dette var ment som et kompliment til menn her inne, spesielt siden det er s\u00e5 mye negativt om dagen. Jeg ville bare si at jeg liker det jeg har sett hittil. \n \nDet gjelder ogs\u00e5 de som er for unge og for gamle, eller som av en eller annen grunn har v\u00e6rt en d\u00e5rlig match. Det gjelder uansett yrke, status, og jeg pleier ikke \u00e5 falle for glansbildene. \n \nI min profil stiller jeg ingen krav, men ser p\u00e5 det som en selvf\u00f8lge at min fremtidige kj\u00e6reste skal v\u00e6re glad i meg og at han er \u00e6rlig. Hvorfor m\u00e5 jeg d\u00f8mmes for \u00e5 skrive noe hyggelig? \n \nH\u00e5per uansett at dere har en flott kveld og takker for de positive tilbakemeldingene :)\n\n (mann 49 \u00e5r fra Vestfold) s\u00f8. 3 jan. 2010 22:47 Privat melding \n\nDu d\u00f8mmes ikke @M \nSynes innlegget ditt var veldig hyggelig lesing ;) \nTakker og bukker enda engang om jeg er \"skyldig\" ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30426871-f3b3-4a95-949e-48eb806a3471"} {"url": "http://www.daria.no/skole/?tekst=14177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:32Z", "text": "\u00f4Shit happens\u00f6 er en plakat fra Natur og Ungdom, der bildet er tatt av Wim Lassche.\n\n\u00a0\nBudskapet i teksten kan sies \u0148 v\u0160re at vi m\u0148 ta vare p\u0148 den vakre naturen v\u0148r, der m\u0148let er \u0148 rekruttere s\u0148 mange som mulig i kampen mot forurensing. I dette tilfellet er det organisasjonen Natur og Ungdom, som pr\u00b0ver \u0148 fortelle oss at vi ikke kan la F\u00b0rdefjorden bli brukt som avfallsplass. Overskrifta \u00f4Shit happens\u00f6, er skrevet p\u0148 engelsk, og uttrykket blir ofte brukt av den yngre generasjonen. Dette vekker interesse hos folk ned i ten\u0148ringsalder, samtidig som man stadfester organisasjonens ungdommelige preg. De oppdelte bokstavene symboliserer ogs\u0148 det forurensende avfallet, som kan \u00b0delegge den vakre naturen vi ser p\u0148 bildet. Man f\u0148r dermed en oppfatning av at de ikke h\u00b0rer hjemme p\u0148 bildet.\n\n\u00a0\nBildet i seg selv fungerer som et blikkfang. Mye p\u0148 grunn av den typiske norske naturen med blomstereng, fjorder og fjell. Den sterke lystoninga midt i bildet, bidrar ogs\u0148 til \u0148 fremheve fjorden, som i dette tilfellet er det avfallstruede elementet.\n\n\u00a0\nDen nederste teksta er skrevet hvit p\u0148 svart bakgrunn. Dette gj\u00b0r at teksta raskt fanger oppmerksomheten, samtidig som de svarte stripene skj\u0160rer gjennom den skj\u00b0nne blomsterenga p\u0148 en ubehagelig m\u0148te. Disse kontrastene forteller oss at ogs\u0148 omr\u0148dene rundt fjorden vil \u00b0delegges av avfallst\u00b0mminga. Teksta forteller blant annet om mengden avfall som vil dumpes i fjorden. \u00f4Dei vil dumpe gruveavfall i fjorden tilsvarande eit lastebillass i minuttet, kvar dag i 50 \u0148r.\u00f6 Denne setninga gj\u00b0r at folk enkelt kan danne seg et bilde av hvor mye det er snakk om, og appellerer derfor til en stor del av befolkningen. Til slutt i teksta presenteres organisasjonens nettsider i gult, slik at folk enklere kan merke seg adressen.\n\n\u00a0\n***Oppgave 2***\n\n\u00a0\n\n**Sammenligning av *Et dukkehjem* og *Garman & Worse***\n\n*Et dukkehjem* ble utgitt i 1879, og er skrevet av Henrik Ibsen. *Garman & Worse* ble utgitt 1880, og er skrevet av Alexander Kielland. Begge tekstene er spr\u0148klig modernisert, og er en del av den kritisk-realistiske perioden.\n\n\u00a0\n\nUtdraget fra *Et dukkehjem* finner sted rett f\u00b0r Nora forlater sin ektemann. Hele teksten er en dialog mellom Nora og Helmer. Dialogen er en alvorlig samtale mellom Nora og Helmer, der Nora forteller sin ektemann at hun har mye \u0148 si til ham. Helmer opptrer uforst\u0148ende gjennom hele samtalen, mens Nora p\u0148peker at det er nettopp dette som er poenget. Hun forteller videre at gjennom hele sitt liv, har hun blitt behandlet som en dukke. F\u00b0rst av sin far, deretter av sin ektemann. Handlingen er et samtidsdrama, og er uttrykk for sentrale temaer som ufrihet i ekteskapet og kj\u00b0nnsrollem\u00b0nster. Disse temaene var sv\u0160rt aktuelle i realismen, hvor man ofte tok opp borgernes problemer innen familie og ekteskap.\n\n\u00a0\nSelv om tekstutdraget er en rein dialog, f\u0148r vi allikevel noen opplysninger satt i parentes, hvor forfatteren forteller om hvordan de opptrer. Et eksempel p\u0148 dette er: \u00f4Ryster p\u0148 hodet.\u00f6 Disse refererende opplysningene bidrar til at leseren enklere kan danne seg et bilde av situasjonen.\n\n\u00a0\nHelt i fra begynnelsen f\u0148r vi et inntrykk av hva teksten dreier seg om. Tittelen *Et dukkehjem* er meget relevant for teksten, og gj\u00b0r at leseren raskt forst\u0148r temaet og handlingen. Videre f\u0148r vi en kort beskrivelse av situasjonen f\u00b0r vi blir tatt rett inn i samtalen. Dette er en in medias res-\u0148pning, og er et fellestrekk for begge tekstutdragene. Noen utpreget spenningskurve er det ikke, da det allerede i f\u00b0rste setning er gjort klart at Nora skal forlate sin ektemann. Vi kan allikevel tyde at temperaturen stiger i samtalen, etter som ektemannen begynner \u0148 skj\u00b0nne tegninga. \u00f4Nora, hvor du er urimelig og utakknemlig\\! Har du ikke v\u0160rt lykkelig her?\u00f6 P\u0148 dette tidspunktet kan det tyde p\u0148 at ektemannen er g\u0148tt over i en forholdsvis sint tilstand, og temperaturen kan sies \u0148 v\u0160re p\u0148 sitt h\u00b0yeste. Dette f\u00b0rer til at leseren kan leve seg inn i mannens fortvilelse, samtidig som man forst\u0148r Noras ukomfortable tilv\u0160relse. Selve slutten kan sies \u0148 v\u0160re lukket, da vi vet at Nora forlater ektemannen.\n\n\u00a0\nI teksten f\u0148r vi kun h\u00b0re om Nora og Helmer, der Helmer tiltales Thorvald av Nora. Vi f\u0148r vite at Nora ikledd hverdagskjolen sin, og kan ut i fra dialogen og de korte opplysningene lese at hun opptrer rolig, men bestemt. F\u00b0lgende sitat er et eksempel p\u0148 dette: \u00f4(ryster p\u0148 hodet). Dere har aldri elsket meg. Dere har bare syntes det var forn\u00b0yelig \u0148 v\u0160re forelsket i meg.\u00f6 Vi f\u0148r ogs\u0148 vite at de sitter p\u0148 hver sin ende av et bord, uten at det er av stor betydning for leseren. Som nevnt tidligere, blir Helmer etter hvert ganske sint, etter som han forst\u0148r at Nora vil forlate ham. Vi kan derfor tyde at han er en noks\u0148 lett irritert person. Disse skildringene er allikevel ganske ubetydelige for leseren, da selve innholdet i samtalen er av st\u00b0rre betydning.\n\n\u00a0\nSpr\u0148klige virkemidler i dette utdraget er ikke mange, men vi finner allikevel noen som er med p\u0148 \u0148 underbygge temaet og tittelen. Nora sammenligner seg selv med ei dukke, slik hun har blitt behandlet av b\u0148de sin far og ektemann gjennom hele livet. Hun har alltid f\u00b0lt et underliggende krav om \u0148 mene det samme som sine menn, og mener dette er grunnen til at det ikke er blitt noe av henne. Dette bidrar til \u0148 fremme temaet om kj\u00b0nnsrollem\u00b0nsteret ufrie ekteskapet, hvor kvinnene m\u0148 bukke under for mennene. Spr\u0148ket er modernisert, men det er tydelig at det er riksm\u0148l fra 1800-tallet. Eksempler p\u0148 dette er nu, taler, meget, \u00b0vet og efter. Vi f\u0148r dermed inntrykk av at de befinner seg i et bysamfunn, hvor kvinnens rolle var noks\u0148 ubetydelig. Setningene varierer mellom korte og lange, hvilket bidrar til god flyt og variasjon.\n\n\u00a0\nI utdraget av *Garman & Worse* leser vi om to begravelser som finner sted p\u0148 samme dag i samme by. De to som skal begraves er Marianne og konsul Garman. Konsulen var av h\u00b0y klasse, og ble transportert til kirkeg\u0148rden i en f\u00b0rste klasses kup\u00da. Marianne derimot, ble b\u0148ret av noen unge sj\u00b0menn, og f\u00b0lget hennes var folk av lavere klasse. Broren til Marianne hadde pr\u00b0vd \u0148 hindre at hun skulle begraves p\u0148 samme dag som konsulen, men til ingen nytte. De m\u0148tte derfor vente til konsul Garmans begravelse var ferdig. Temaet i denne teksten er til forskjell fra *Et dukkehjem*, et uttrykk for de ekstreme klasseforskjellene. Dette er ogs\u0148 typisk for realismen. Spesielt den kritiske.\n\n\u00a0\nI motsetning til *Et dukkehjem* er det fortelleren som dominerer denne teksten. Det er alts\u0148 en autoral forteller som omtaler personene i andre og tredjeperson. Dette f\u00b0rer til at teksten ikke har noen enkelt hovedperson, og er det vi kaller en kollektivroman. Derfor er det familiene og milj\u00b0et rundt som er i leserens fokus. Fortellerens fors\u00b0k p\u0148 objektivitet og n\u00b0ytralitet er tydelig, da vi skj\u00b0nner at fortellerens meninger og f\u00b0lelser ikke kommer til syne. Dette er ogs\u0148 kjennetegn p\u0148 den realistiske skrivem\u0148ten. Synsvinkelen er refererende, da forfatteren n\u00b0kternt observerer hendelser og personer utenfra. Allikevel er den ikke like refererende som tidligere, da vi n\u0148 f\u0148r en mer scenisk framstilling av situasjonen. Det gj\u00b0r leseren p\u0148 egen h\u0148nd m\u0148 danne seg et bilde av situasjonen, basert p\u0148 milj\u00b0skildringer og hendelser.\n\n\u00a0\nSom typisk for den realistiske litteraturen, begynner ogs\u0148 denne teksten in medias res. Vi blir alts\u0148 f\u00b0rt rett inn i handlingen. I motsetning til det f\u00b0rste tekstutdraget, er ikke teksten kronologisk fortalt, men har brutt kronologi. I f\u00b0rste del av teksten leser vi om likvognene, hvor konsul Garman fraktes i 1. klasse med englehoder og s\u00b0lvsirater. Vi leser om den store folkemengden som har m\u00b0tt opp for f\u00b0lge likvognenes ferd til kirkeg\u0148rden. I det andre avsnittet leser vi om Mariannes gravf\u00b0lge, og deres ferd til kirkeg\u0148rden. De m\u0148tte vente i byen til konsul Garman var ferdig i kirken, da det var pyntet p\u0148 veien til kirkeg\u0148rden for konsul Garman. Denne handlingen foreg\u0148r alts\u0148 f\u00b0r det f\u00b0rste avsnittet. Denne komposisjonen gj\u00b0r det i begynnelsen litt vanskelig for leseren, men bidrar til \u0148 gj\u00b0re leseren oppmerksom p\u0148 de ekstreme klasseforskjellene, ved at Mariannes gravf\u00b0lge m\u0148 sette ned kisten p\u0148 en steintrapp og vente. I tillegg tar flere tr\u00b0yen av seg, da det er sv\u0160rt varmt. Vi kan med dette forst\u0148 hvilke trange k\u0148r de levde under. Slike skildringer er ogs\u0148 med p\u0148 \u0148 fremme klasseskillet forfatteren \u00b0nsker \u0148 aktualisere. Utdraget inneholder slik jeg forst\u0148r det, ingen spenningskurve, og er derfor av ingen betydning for leseren.\n\n\u00a0\nI likhet med *Et dukkehjem* f\u0148r vi heller ikke her noen spesielle personskildringer, men p\u0148 grunn av milj\u00b0skildringene og den sceniske framstillingen av de ulike gravferdene, skj\u00b0nner vi at antrekket og utseendet til de involverte er meget forskjellig. \u00f4Da kisten \u013e dekket med blomster og hvite silkeb\u0148nd\u016f\u00f6 Eksemplet viser gravf\u00b0lgets overd\u0148dighet og bidrar til \u0148 forsterke klasseforskjellene.\n\n\u00a0\nSpr\u0148ket er derimot forholdsvis likt bokm\u0148l i denne teksten. Det er ogs\u0148 f\u0148 spr\u0148klige virkemidler med noen betydning.\n\n \nDel A var veldig bra, du fikk med sentrale virkemidler og dets funksjon i teksten. Dette var til mye hjelp for meg! Men del B var mindre bra. Du klarte \u0148 sammenligne de to tekstene til en viss grad, men det mangler fortsatt dybde. Du bruker veldig mange virkemidler har \" ingen betydning for leseren.\", men for \u0148 gj\u00b0re teksten bedre kunne du muligens trukket frem virkemidler som har en betydning for leseren? Du kunne ogs\u0148 sammenlignet motiv og tema opp mot hverandre og brukt stikkord som b.la. realisme, naturalisme og det moderne prosjektet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "092733ac-4679-402b-a30f-b7f3dc5f0de3"} {"url": "http://akerasa.ezpub02.byte.no/nor/Investeringer/Industrielle-investeringer/Aker-Solutions", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:19Z", "text": "### Investeringer\n\n# Aker Solutions\n\nAker Solutions er et globalt oljeserviceselskap som leverer tjenester, teknologier, produkter og l\u00f8sninger innenfor Subsea og Field Design.\n\n**AKERS ENGASJEMENT** \nAker eier 70 prosent av aksjene i Aker Kv\u00e6rner Holding AS som igjen eier 40,6 prosent av aksjene i Aker Solutions. Dette gir Aker en kapitalinteresse tilsvarende 28,4 prosent i Aker Solutions. I tillegg eier Aker direkte 6,4 prosent av aksjene i Aker Solutions. Dette gir en total eierandel p\u00e5 34,8 prosent. Aker er representert i styret ved \u00d8yvind Eriksen og Kjell Inge R\u00f8kke.\n\nAker Solutions-aksjen steg i 2016 i verdi fra 30,30 kroner til 41,37 kroner per 31. desember 2016. Akers aksjeinvestering hadde en markedsverdi p\u00e5 3,9 milliarder kroner ved utgangen av 2016, tilsvarende 9 prosent av Akers totale eiendeler.\n\n**AKERS EIERAGENDA** \nAker Solutions leverer sin ordre- og prosjektportef\u00f8lje p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te i et krevende oljeservicemarked. Samtidig er kostnadsbasen p\u00e5 vei ned som f\u00f8lge av tiltak og grep for operasjonelle forbedringer og forenklinger. Kapitaldisiplin st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 agendaen, og selskapets balanse er solid. Dette utgj\u00f8r en god plattform for \u00e5 videreutvikle Aker Solutions.\n\nSom eier er Aker opptatt av at Aker Solutions vinner nye kontrakter med tilfredsstillende marginer. For \u00e5 lykkes med det m\u00e5 selskapet videreutvikle f\u00f8rsteklasses kunderelasjoner, samt holde fokus p\u00e5 ytterligere operasjonelle forbedringer og optimalisering av kapitalbasen. Samtidig p\u00e5g\u00e5r det en konsolidering i den globale oljeserviceindustrien, og Aker Solutions har etablert flere av samarbeidsavtaler og allianser. Aker tar en aktiv rolle som eier for \u00e5 styrke Aker Solutions industrielle virksomheter i et internasjonalt marked.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5ec436f-5421-40e6-ac06-01ea4cd4d00d"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/ombudet-avviser-diskriminering-opprort-nrk-sjef-svarer-kritikerne-mener-det-er-sterke-og-morke-krefter-som-onsker-at-muslimsk-ungdom-ikke-skal-vaere-synlig/403930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:06Z", "text": "\n\n# Ombudet avviser diskriminering - og oppr\u00f8rt NRK-sjef svarer kritikerne: Mener det er \u00absterke og m\u00f8rke krefter som \u00f8nsker at muslimsk ungdom ikke skal v\u00e6re synlig\u00bb\n\n\\- Vi mottar e-poster du nesten ikke kan ha p\u00e5 trykk, sier en lei kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.\n\n - Gard L. Michalsen\n - NTB\n - 21\\. aug. 2017 - 10:15\n\n**Likestillings- og diskrimineringsombudet** har f\u00e5tt over 60 henvendelser om hijab-bruk i NRK-programmet **\u00abFaten tar valget\u00bb** - som ikke har v\u00e6rt p\u00e5 skjermen enn\u00e5. \n\nMen ombudet sl\u00e5r fast overfor **NTB** at kanalen ikke diskriminerer.\n\nSamtidig har **NRK** f\u00e5tt flere tusen klager til Kringkastingsr\u00e5det p\u00e5 hijab-bruken, som Medier24 omtalte f\u00f8r helga.\n\nBakgrunnen og sammenligningen som gj\u00f8res i flere av kalgen er en sak i november 2013, da NRK-programleder **Siv Kristin S\u00e6llmann** fikk anmodninger fra ledelsen om \u00e5 ikke bruke kors som nyhetsoppleser p\u00e5 TV. \n\nSaken endte med klagestorm til Kringkastingsr\u00e5det, der NRK fikk full st\u00f8tte.\n\nKlagerne mener NRK diskriminerer ved \u00e5 ikke la en kristen nyhetsprogramleder ha p\u00e5 seg kors under nyhetssending, mens **Faten Mahdi al-Hussaini** f\u00e5r bruke hijab i **\u00abFaten tar valget\u00bb.**\n\n\u00a0\n#### **Sender svarbrev**\n\nI et svarbrev til dem som tar kontakt, skriver ombudet f\u00f8lgende:\n\n> ***Dersom Faten skulle jobbe som nyhetsprogramleder, ville en regel om at hun ikke fikk b\u00e6re religi\u00f8se plagg/symboler (hijab) ikke v\u00e6rt diskriminerende. Den samme vurderingen som i saken om korsbruk, nevnt over. Omvendt, ville en programleder i en programserie om valget kunne b\u00e6re kors. Det betyr alts\u00e5 at en kristen programleder og en muslimsk programleder (dersom det gjaldt samme type program) blir behandlet p\u00e5 samme m\u00e5te. (...)*** \n> \n> ***De to tilfellene som du nevner er alts\u00e5 ikke sammenlignbare, fordi det er snakk om to forskjellige programlederroller. Som en f\u00f8lge av dette, har NRK forskjellige regler for disse rollene, Det at NRK har forskjellige regler ut fra hvilket program det er snakk om, er ikke diskrimineren.***\n\n**Likestillings- og diskrimineringsombudet opplyser at det ikke kommer til \u00e5 foreta seg noe mer i saken.**\n\n\u00a0\n#### **NRK-sjef reagerer**\n\nKringkastingssjef **Thor Gjermund Eriksen** reagerer ogs\u00e5 p\u00e5 hijab-klagene. Til **Aftenposten** sier en sjeldent klar NRK-sjef blant annet: \n\n\n\n\u2013 Jeg blir b\u00e5de veldig oppr\u00f8rt og ganske lei meg. De siste dagene har vi f\u00e5tt inn over 3000 klager, og i tillegg mottar vi e-poster som du nesten ikke kan ha p\u00e5 trykk, forteller en lei Thor Gjermund Eriksen.\n\n**\u2013 Det utl\u00f8ses av at en ung, norsk, muslimsk jente er synlig i den offentlige arenaen. Jeg ser at det er sterke og m\u00f8rke krefter som \u00f8nsker at muslimsk ungdom ikke skal v\u00e6re synlig, sier Eriksen.**\n\nHan minner om at det er forskjell p\u00e5 *nyhetsopplesere* som skal v\u00e6re n\u00f8ytrale, og programledere som i andre sammenhenger kan framst\u00e5 mer subjektive. \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05eac9e5-b290-407e-b30c-9ab07e1641c3"} {"url": "https://azure.microsoft.com/nb-no/services/container-registry/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:45:38Z", "text": "## Utvid registerfunksjonalitet\n\nOppbevar avbildningene dine trygt og administrer tilgang med Azure Active Directory. Utl\u00f8s hendelser basert p\u00e5 beholderhandlinger med Webhooks. Begge teknologiene er kompatible med standard registre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db61f698-111a-4544-8ce3-81d21b155373"} {"url": "https://www.tanum.no/_animal-farm-george-orwell-9780452284241", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:43:42Z", "text": " Dette er George Orwells klassiske fabel om et diktaturs vekst. Boken handler om en gruppe dyr p\u00e5 en g\u00e5rd som har sett seg lei p\u00e5 bonden, som styrer tyrannisk. De lager sitt eget samfunn ledet av grisene, og de former et diktatur som er verre en det de hadde under menneskelig ledelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29be3648-7a6d-4d08-9163-b3d79be747c2"} {"url": "http://red.dagen.no/no/Produkter/?p=slangeklemme-22343", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:43Z", "text": "/C4AssetHandler.ashx?assetid=1059\\&size=large \n\n# Slangeklemme\n\nVelg variant - 8 stk Slangeklemme 60-145mm Slangeklemme 60-175mm Slangeklemme 60-280mm Slangeklemme 60-370mm Slangeklemme 60-540mm Slangeklemme 60-660mm Slangeklemme 60-145mm EAN Slangeklemme 60-175mm EAN\n\nSlangeklemme benyttes for tetting av kanalskj\u00f8ter. Slangeklemmen har riller p\u00e5 utsiden, men har en glatt og sk\u00e5nsom innside med avrundede kanter som ikke river opp kanal eller slange. Gir en bedre tetting og en sikker og holdbar l\u00e5semekanisme.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d924214-135e-454e-b2f7-60072eb347c9"} {"url": "http://earfoon.no/index.php/startsiden-earfoon/tannlege", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00525.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:49Z", "text": "# EARfoon til tannlege\n\n### \n\n### Fordeler med EARfoon p\u00e5 klinikken\n\n - Demper ned slitsom og skarpe lyder n\u00e5r du benytter borr\n - Tar vare p\u00e5 din h\u00f8rsel i sammenheng med ditt arbeid p\u00e5 Tannklinikken\n - Du beskytter din h\u00f8rsel og samtidig h\u00f8rer hva pasienten sier\n\nTannleger sliter med st\u00f8y p\u00e5 arbeidsplassen, selv om den ikke h\u00f8res s\u00e5 tydelig finnes den der.\u00a0Yrket er fremfor alt utsatt for h\u00f8yfrekvent st\u00f8y (scaling og turbiner).\u00a0St\u00f8yskader er den st\u00f8rste yrkesskaden i Norge og st\u00e5r alene for omlag halvparten av meldingene som Arbeidstilsynet f\u00e5r inn i l\u00f8pet av et \u00e5r.\n\nSt\u00f8y p\u00e5virker ikke bare fysisk (H\u00f8rseltap, Hjerte-Karsystem, \u00d8resus), men ogs\u00e5 psykisk (Stress, Tretthet, Konsentrasjon)\n\nN\u00e5 kan du beskytte h\u00f8rselen og bli kvitt st\u00f8yen i ditt arbeidsmilj\u00f8\\!\n\n### EARfoon er et personlig tilpasset h\u00f8rselvern\n\nDemper\u00a0skadelig st\u00f8y, tale slippes igjennom\n\nDu kan bekvemt bruke dine EARfoon hele dagen uten \u00e5 kjenne ubehag.\n\nDu f\u00e5r 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 b\u00e5de passform (skal sitte godt i \u00f8ret) og lyddempning (kan skifte lydfilter etter behov og \u00f8nskem\u00e5l)\n\n> Bli kvitt st\u00f8yen og beskytt h\u00f8rselelen, den kan kun forebygges, aldri repareres\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df58ccc0-42da-431d-b753-714a90bfa393"} {"url": "http://www.jeepclubnorway.no/smf/index.php?topic=9440.msg80352", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:35Z", "text": "##### Sv: HardK\u00e5res bil garasje\n\nHow to: Bytte Rear Main Seal Jeep 4,0 R6 \nEn typisk plass hvor det blir lekkasjer p\u00e5 en AMC242 4,0 R6, (og ogs\u00e5 AMC150 2,5 R4 bensin) er mellom motor og gearkasse. Dette skyldes at Rear Main Seal er en to-delt gummipakning, som gj\u00f8r at det er to ekstra sk\u00f8yter i pakningen som kan skape lekkasjer. Fordelen med denne konstruksjonen er at du kan bytte hele pakningen med motor og gearkasse montert i bilen\\! \n \nStart med \u00e5 kj\u00f8re motoren varm. Kj\u00f8r inn i garasjen, og stopp motoren. Koble fra batteriet. S\u00e5 tapper du ned oljen fra motoren. Bunnpanna sitter fastskrudd med et 20-talls bolter, og 4 studs. Pass p\u00e5 \u00e5 merke hvor det skal sitte studs. De skal bl.a holde fast kj\u00f8ler\u00f8r fra automaten. \n \n \n \nDet finnes noen fine gummipakninger som ikke beh\u00f8ver mye pakningssement ved montering av bunnpanne, og som slipper med noen velrettede slag med gummihammer. Og s\u00e5 finnes det gamle korkpakninger med pakningssement som sitter som rutelim. Jeg m\u00e5tte v\u00e6re kreativ, og endte opp med \u00e5 banke inn et bryteblad fra en bladkniv som jeg fikk banket rundt bunnpanna til den til slutt slapp. Dette resulterte faktisk i noen sm\u00e5 skader i monteringsflata p\u00e5 bunnpanna mi, dette m\u00e5 bankes jevnt igjen med en planke eller noe f\u00f8r montering\\! \n \n \n \nDet er noe enklere \u00e5 f\u00e5 ut bunnpanna hvis du fjerner startmotoren, men det er ikke n\u00f8dvendig. Men uansett er den vanskelig \u00e5 f\u00e5 ut fra under motoren: Jeg m\u00e5tte l\u00f8sne styredemperen for \u00e5 f\u00e5 plas \u00e5 jobbe, og jeg har 3\u2033 heving p\u00e5 bilen\\! S\u00e5 kunne jeg jekke opp karosseriet s\u00e5 h\u00f8yt at forakslingen lettet fra bakken. Da hadde jeg maks \u00e5pning mellom aksling og automat, og burde kunne f\u00e5 vridd bunnpanna sideveis og lurt den ut. Men ikke at den ville komme ut\\! \n \n \n \nDet viser seg at p\u00e5 min motor sitter det et \u00absplash shield\u00bb over halve oljesumpen. Og uansett hvordan jeg lirket og vrei bunnpanna s\u00e5 hektet oljepickupen i dette shieldet. \n \n \n \nDermed m\u00e5tte jeg til med \u00e5 demontere hele oljepumpa. Den sitter med 2 bolter p\u00e5 passasjersiden av motoren, like innenfor bunnpanna. \n \n \n \nMed oljepumpe og oljepickup l\u00f8s kom bunnpanna greit ut. \n \n \n \nDa er vi kommet inn til det aller helligste. Jeg vil anbefale \u00e5 ta en pause n\u00e5, og la motoren f\u00e5 st\u00e5 og dryppe av seg det verste over natten f.ex, da du skal inn og ligge under der Husk \u00e5 legge under noe som kan samle opp oljedrypp. \n \nF\u00f8r vi g\u00e5r videre m\u00e5 jeg komme med litt produktplassering: Du skal komme til bakre r\u00e5debukk, og der er det b\u00e5de trangt og m\u00f8rkt, og vanskelig \u00e5 komme til med noen lyskilder. Heldigvis har jeg i et svakt \u00f8yeblikk v\u00e6rt p\u00e5 ebay og kj\u00f8pt meg et sett med LED gloves. De var til uvurdelig hjelp, selv om det krevde litt teknikk \u00e5 f\u00e5 LED-kildene til \u00e5 peke i riktig retning. \n \n \n \nNow, back to work. \n \nN\u00e5 m\u00e5 du p\u00e5 rygg under den dryppende motoren, og dra deg helt inn til bakerste r\u00e5debukk. \n \n \n \nDenne er festet med 2 skruer, og vil ogs\u00e5 trenge noen lette kakk for \u00e5 slippe. V\u00c6R FORSIKTIG s\u00e5 du ikke skader r\u00e5debukk, eller veivaksel. N\u00e5r du har f\u00e5tt l\u00f8s r\u00e5debukken ser du opp p\u00e5 \u00f8vre del av simmeringen, gjennom to hull helt bak mot gearkassen. Der g\u00e5r ogs\u00e5 en ring rundt veiva i forkant av simmeringen, v\u00e6r forsiktig med denne. \n \n \n \n\u00d8vre del av simmeringen m\u00e5 kakkes forsiktig rundt, og over veivakselen med en syl eller liten skrutrekker. Den kan bankes hvilken som helst vei. Se p\u00e5 bildet. \n \n \n \nDu trenger ikke \u00e5 banke ringen helt rundt, det g\u00e5r ikke. N\u00e5r du f\u00e5r banket den s\u00e5pass gjennom at du f\u00e5r tak p\u00e5 den med en liten nebbtang i motsatt ende s\u00e5 er det lettere \u00e5 trekke den ut s\u00e5 du ikke riper opp veiva. \n \n \n \nDra i en \u00absirkul\u00e6r\u00bb bevegelse, slik at ringen f\u00f8lger langs veiva helt til den kommer ut. \n \n \n \nN\u00c5 m\u00e5 du ta deg GOD tid til \u00e5 inspisere r\u00e5debukken, og f\u00e5 dradd ut den nedre pakninga fra denne. Denne renses godt, f\u00f8r du forsiktig presser den nye pakningen p\u00e5 plass. Pga \u00ab\u00f8rene\u00bb vil den bare passe den ene veien. Det er viktig \u00e5 starte med den nedre delen av pakninga, for den \u00f8vre delen kan g\u00e5 begge veier men M\u00c5 monteres samme vei som den nedre\\! \n \n \n \nF\u00f8r du begynner \u00e5 montere den \u00f8vre pakningen m\u00e5 du sm\u00f8re den slik at den g\u00e5r lett. P\u00e5 innsiden, inn mot veivakselen skal du bare bruke ren motorolje. Langs hele yttersiden og begge sidene bruker du flytende s\u00e5pe. Dette gj\u00f8r du slik at pakningen skal gli greit inn i sporet i blokka. \n \nS\u00f8rg for at den \u00f8vre delen blir montert samme vei som den nedre. I mitt hode virker det ulogisk, men sporet i pakningen skal alts\u00e5 peke fremover i motoren. \n \n \n \nN\u00e5 skal du tre den \u00f8vre delen p\u00e5 plass: Legg pakningen opp mot veivakslingen, slik at den ligger rundt veiva og inn mot \u00e5pningene i blokka. S\u00e5 m\u00e5 du forsiktig presse pakningen inn i sporet sitt. \n \n \n \nPASS P\u00c5, blokka er skarp s\u00e5 det skal veldig lite til \u00e5 skade ringen n\u00e5r du trer den inn i sporet sitt. Er det f\u00f8rste gang du skal gj\u00f8re jobben vil jeg anbefale deg \u00e5 kj\u00f8pe 2 pakninger, jeg trengte selv \u00e8n for \u00e5 l\u00e6re meg teknikken. \n \nP\u00e5 bildet \u00f8ver jeg press med pekefingeren INN mot veiva, slik at sporet i pakninga presses sammen til jeg f\u00e5r f\u00f8rt pakningen inn i sporet. Tommelen bruker jeg til \u00e5 f\u00f8re inn pakningen, med et rolig trykk i en sirkul\u00e6r bevegelse. S\u00e5 er det bare \u00e5 forsiktig f\u00f8re inn pakningen helt til den kommet ut igjen p\u00e5 motsatt side. Den skal nesten flukte med blokka, men skal komme bittelitt ut p\u00e5 begge sider. \n \n \n \nP\u00e5 r\u00e5debukken skal du sette inn \u00ab\u00f8rene\u00bb p\u00e5 pakningen med pakningssement. I tillegg skal du ha pakning opp langs kanten, opp mot skruehullene. Men IKKE p\u00e5 anlegget inn mot bultehullene, da blir klaringen til r\u00e5delagetet feil\\! S\u00e5 setter du inn pakningen og r\u00e5delageret med ren motorolje, s\u00e5 er du klar til \u00e5 montere\\! \n \nN\u00e5r du f\u00e5r r\u00e5debukken p\u00e5 plass, s\u00e5 skrur du det f\u00f8rst fast med fingrene. Det er viktig at r\u00e5delageret ikke strammes skjevt, s\u00e5 du m\u00e5 ha momentn\u00f8kkel og stramme i flere omganger. Jeg kj\u00f8rte 55NM\u00a0 75NM\u00a0 95NM\u00a0 108NM. \n \n \n \nEtter \u00e5 ha renset bunnpanna og oljepickupen, og fjernet alle pakningsrester p\u00e5 blokk og p\u00e5 bunnpanne, er det montering i motsatt rekkef\u00f8lge. \n \nBruk ny pakning. Ha gjerne litt pakningssement i hj\u00f8rnene p\u00e5 pakninga, foran og bak, og i sk\u00f8yten mellom blokka og frontdekselet mellom de fremste skruehullene. Ellers skal det ikke v\u00e6re behov for pakningssement over det hele. S\u00e5 l\u00f8fter du bunnpanna p\u00e5 plass, og monterer oljepumpa igjen. Den korte skruen p\u00e5 oljepumpa festes med 13NM, den lange med 23NM. \n \nS\u00e5 er det bare \u00e5 skru fast bunnpanna. Det er 3 skruer og 1 stud som er litt kraftige enn resten. De skal sitte nest fremst, og helt bakerst for \u00e5 holde fast en \u00abbrace\u00bb inn mot automaten. For meg funket det bra \u00e5 tre de to bakerste skruene gjennom brace, bunnpanne og pakning, og s\u00e5 l\u00f8fte bunnpanna p\u00e5 plass. S\u00e5 skrudde jeg disse s\u00e5 de gikk i grep med skruehullene, og s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en skrue ca. midt p\u00e5 bunnpanna for \u00e5 holde bunnpanna oppe uten \u00e5 b\u00f8ye skruehullene bak. Da plasserte bunnpannepakninga fra Victor Reinz seg fint. S\u00e5 var det de to nest fremste skruene, de 3 siste studs og s\u00e5 bare \u00e5 fylle p\u00e5 med resten av skruene. N\u00e5r ALLE skruer var p\u00e5 plass strammet jeg skruene inn til jeg m\u00f8tte motstand. S\u00e5 torquet jeg dem opp til 10NM. De 4 kraftige skal opp til 17NM. \n \n \n \nSjekk at bunnpluggen er skrudd i, fyll opp med olje, og monter styredemper og braketter. Kj\u00f8r bilen varm, og sjekk for lekkasjer.\n\n\u00ab **Svar \\#122 p\u00e5:** Ti.,10,Oktober,2017,15,37 \u00bb\n\nJeepen har f\u00e5tt kj\u00f8rt seg litt etter at jeg fikk justert opp tilhengervekta til 5000lbs... \n \n \nF\u00f8rst skulle Barracudaen til vinterlagring. Og med varmgang i ene forhjulet ble det slik transport. \n \n \nP\u00e5 veien tilbake med tom henger passet det bra med en XJ p\u00e5 vei til huggeren... \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf88cd93-13b3-4655-ada3-c5ec549e5f10"} {"url": "https://www.computas.com/referanser/politiets-utlendingsenhet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:03Z", "text": "# Politiets Utlendingsenhet\n\n\n\nPolitiets Utlendingsenhet (PU) hadde behov for \u00e5 utvikle en ny saksbehandlingsl\u00f8sning. Denne skulle erstatte en rekke gamle systemer som ikke hadde tilstrekkelig funksjonalitet. I tillegg \u00f8nsket de en l\u00f8sning som hadde en mer \u00e5pen arkitektur, slik at den lettere kunne integrere mot andre systemer.\n\n## Resultat\n\nSammen med Politiets Utlendingsenhet har Computas utviklet UTSYS, et felles saksbehandlingssystem som dekker alle de store arbeidsprosessene i PU. Systemet har ca 1000 daglige brukere og dekker behov som registrering av asyls\u00f8kere, identitetsavklaring, opphold p\u00e5 utlendingsinternatet og eventuelle uttransporteringer.\n\nBrukerne f\u00e5r oversikt over utlendingssaker innenfor eget ansvarsomr\u00e5de, og hjelp til gjennomf\u00f8ring av saksbehandling innenfor gitte frister og prioriteringer. Systemet samordner saksgangen og samhandlingen p\u00e5 tvers av etatsgrenser og organisatoriske enheter.\u00a0UTSYS benyttes av alle politidistrikt i Norge.\n\n> \u2013 UTSYS setter Politiets Utlendingsenhet i stand til \u00e5 jobbe smartere og mer effektivt.\n> \n> Kristin Kvigne, PU-sjef\n\n## Beste saksbehandlingssystem i verden\n\nPU og UTSYS vant i juni 2014 prisen for beste saksbehandlingssystem innen politi og justis, p\u00e5 den internasjonale prestisjek\u00e5ringen Global Awards for Excellence in Adaptive Case Management i Washington DC.\n\n## Brukerinvolvering\n\nUTSYS, som er basert p\u00e5 Computas rammeverk FrameSolutions, er et dynamisk og fremtidsrettet IT-system der brukerne gis god beslutningsst\u00f8tte innenfor et tydelig rammeverk, som likevel er tilpasningsdyktig og fleksibelt.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 dette har en stor grad av brukermedvirkning v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig og det er en sentral suksessfaktor i prosjektet. F\u00f8r oppstart ble det gjort en grundig behovsanalyse og kravspesifisering i samarbeid med faktiske brukere. Disse har ogs\u00e5 v\u00e6rt tett involvert underveis i prosjektet, for \u00e5 identifisere nye behov og samarbeide om \u00e5 finne de beste l\u00f8sningene.\n\nSystemet har blitt brukertestet og kvalitetssjekket i mange runder, b\u00e5de i utvikling av l\u00f8sningen, ved implementering og videre forbedring og videreutvikling. Viktige kriterier har v\u00e6rt effektiv saksgang og h\u00f8y kvalitet, samtidig som hver enkelt sak skulle belyses p\u00e5 riktig individuelt grunnlag.\n\n## Samarbeid p\u00e5 tvers av organisasjonen\n\nUTSYS underst\u00f8tter saksbehandling og oppf\u00f8lging p\u00e5 tvers av etatsgrenser, hvor det ofte er en rekke uforutsigbare forhold. Vi valgte derfor en blackboard-tiln\u00e6rming, en virtuell arbeidstavle, hvor man i systemet enkelt kan endre og legge til informasjon i en enkeltsak underveis i saksbehandlingen.\n\nUTSYS er integrert mot UDIs Utlendingsdatabase, og er utviklet p\u00e5 en m\u00e5te som legger til rette for ytterligere integrasjon. Slik kan dobbeltf\u00f8ringer og enkeltst\u00e5ende oppdateringer i andre systemer unng\u00e5s, noe som ogs\u00e5 vil bedre datakvaliteten p\u00e5 tvers av etater. Det betyr at UTSYS har mulighet for \u00e5 samle sentral informasjon fra andre systemer, og presentere dette i en forenklet og enhetlig form, noe som i seg selv vil tilrettelegge for ytterligere effektivitets- og kvalitetsforbedringer i tiden fremover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72039d23-30a3-4e81-966a-f0bfb584633a"} {"url": "https://snl.no/Marinejegerkommandoen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:56Z", "text": "# Marinejegerkommandoen\n\nMarinejegerkommandoen\u00a0(forkortet\u00a0MJK) er en norsk, maritim og milit\u00e6r spesialstyrke i Det norske Forsvaret.\u00a0Den st\u00e5r p\u00e5 nasjonal kontraterrorberedskap for \u00e5 bist\u00e5 politiet ved behov og er ogs\u00e5 p\u00e5 kontinuerlig beredskap for internasjonale operasjoner\n\nMJK er den eldste spesialstyrken i Norge, og hadde sin opprinnelse i\u00a0en froskemannsavdeling opprettet av Marinen i 1953.\u00a0\n\nAvdelingen er oppdelt i to operative enheter, minedykkere og marinejegere, som ledes fra\u00a0Haakonsvern\u00a0orlogsstasjon i\u00a0Bergen, men\u00a0har ogs\u00e5 treningsbase p\u00e5 Ramsund orlogsstasjon i Tjeldsund kommune i Nordland.\n\n1\\. januar 2014 ble MJK underlagt den nyopprettede avdelingen Forsvarets spesialstyrker, sammen med Forsvarets Spesialkommando.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Sj\u00f8forsvaret \n", "language": "no", "__index_level_0__": "509a656f-7adf-43a1-83a0-b414fe573ade"} {"url": "http://sandnesibk.no/node?page=4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:11Z", "text": "## A-laget spiller mot Gre\u00e5ker Bulldogs i Hanahallen den 13. februar klokken 14:30 \u00a0\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag 13. februar er det kamp i Hanahallen, denne gang mot Gre\u00e5ker Bulldogs. Kampstart er 14:30.\u00a0\n\nN\u00e5 har vi hatt flere tap p\u00e5 rad og det hadde smakt godt med en ny seier igjen. Kom og st\u00f8tt oss mot Gre\u00e5ker som ligger p\u00e5 3.plass p\u00e5 tabellen og var fjor\u00e5rets tapende NM-finalist. Med p\u00e5 laget har de fjo\u00e5rets spiller i eliteserien, Lars Erik Torp. I tillegg har de innebandylegenden, Willy Fauskanger. VI har tro p\u00e5 at vi skal ta en ny seier p\u00e5 hjemmebane hvor vi har v\u00e6rt gode.\n\n - Les mer om A-laget spiller mot Gre\u00e5ker Bulldogs i Hanahallen den 13. februar klokken 14:30\n\nby Ole-Magnus on s\u00f8n, 07/02/2016 - 13:15\n\n## To tap borte i helgen for A-laget \u00a0\n\nVi tapte begge kampene p\u00e5 bortebane i helgen mot Slevik og Sarpsborg Sharks. Det ble et stygt 15-2 tap mot Slevik og 7-4 tap mot Sarpsborg Sharks. Vi reiste med en tynn tropp til disse kampene, da vi har mye skader og sykdom i laget.\n\nN\u00e5 venter to uker med trening f\u00f8r neste kamp som er hjemme mot Gre\u00e5ker den 13. februar. De er nummer tre p\u00e5 tabellen, men hadde fire strake tap f\u00f8r de fikk en seier mot Sarpsborg i helgen. Vi har tro p\u00e5 at vi skal gi dem god kamp hjemme i Hanahallen, og forh\u00e5pentligvis ta alle tre poengene.\n\n - Les mer om To tap borte i helgen for A-laget\n\nby Ole-Magnus on man, 01/02/2016 - 18:21\n\n## Sandnes IBK - Tunet IBK 4-9 (1-3, 1-1, 2-5) \u00a0\n\nSandnes IBK - Tunet IBK 4-9 (1-3, 1-1, 2-5)\n\nSted: Hanahallen\n\nSkuddstatistikk: 27-33\n\nM\u00e5lscorere Sandnes IBK: Rune Svebestad, K\u00e5re Birkemo, Alexander Pirinen og Alexander Ravndal.\n\nVi tapte forrige helg mot serieleder Tunet, men var godt med i kampen. De ledet med to m\u00e5l til det var ti minutter igjen av kampen, men n\u00e5r vi m\u00e5tte fremover satt de noen ekstra m\u00e5l p\u00e5 slutten. Vi skulle gjerne vunnet denne kampen, men vi kan ikke forvente \u00e5 vinne mot slike topplag.\n\n - Les mer om Sandnes IBK - Tunet IBK 4-9 (1-3, 1-1, 2-5)\n\nby Ole-Magnus on ons, 27/01/2016 - 18:48\n\n## Harstad IBK - Sandnes IBK 13-4 (5-1, 1-1, 7-2) \u00a0\n\nHarstad IBK - Sandnes IBK 13-4 (5-1, 1-1, 7-2)\n\nSted: Harstadhallen\n\nSkuddstatistikk: 26-27\n\nM\u00e5lscorere Sandnes IBK: Johan Lenemark, Alexander Ravndal, Christer Ved\u00f8 og Ren\u00e9 Sethereng.\n\n - Les mer om Harstad IBK - Sandnes IBK 13-4 (5-1, 1-1, 7-2)\n\nby Ole-Magnus on man, 18/01/2016 - 18:16\n\n## Sandnes IBK - Gjeller\u00e5sen 7-10 (4-5, 2-4, 1-1) \u00a0\n\nSandnes IBK - Gjeller\u00e5sen 7-10 (4-5, 2-4, 1-1)\n\nSted: Hanahallen\n\nSkuddstatistikk: 28-26\n\nM\u00e5lscorere Sandnes IBK: Bj\u00f8rn Even Stene, Mikal T\u00f8nnessen, Thomas Sola, Rune Svebestad, Jan Helge Johannessen, Christer Ved\u00f8 og 1 selvm\u00e5l.\n\nVi tapte en viktig kamp i helgen med tanke p\u00e5 sluttspillsplass og med seier hadde vi bare v\u00e6rt tre poeng bak dem p\u00e5 tabellen, men er n\u00e5 ni poeng bak. Vi hadde ikke v\u00e5r beste dag defensivt, og da taper vi slike kamper. N\u00e5r vi slipper inn ti m\u00e5l blir det vanskelig \u00e5 vinne.\n\n - Les mer om Sandnes IBK - Gjeller\u00e5sen 7-10 (4-5, 2-4, 1-1)\n\nby Ole-Magnus on tir, 12/01/2016 - 21:41\n\n## L\u00f8rdag 09.01.16 klokken 14:30 i Hanahallen: Sandnes IBK - Gjeller\u00e5sen \u00a0\n\nDa er det endelig klart for ny hjemmekamp. P\u00e5 l\u00f8rdag klokken 14:30 kommer Gjeller\u00e5sen p\u00e5 bes\u00f8k til Hanahallen. Gjeller\u00e5sen startet sesongen sterkt og gjorde flere gode kamper, men har gjort det svakere i det siste og st\u00e5r med 3 strake tap f\u00f8r m\u00f8te med oss. Vi tapte 10-3 borte mot dem den f\u00f8rste bortekampen denne sesongen, og har mye \u00e5 revansjere\\!\n\n - Les mer om L\u00f8rdag 09.01.16 klokken 14:30 i Hanahallen: Sandnes IBK - Gjeller\u00e5sen\n\nby Ole-Magnus on fre, 08/01/2016 - 19:52\n\n## Sandnes IBK - Fredrikstad IBK 12-4 (3-0, 3-2, 6-2) \u00a0\n\nSandnes IBK - Fredrikstad IBK 12-4 (3-0, 3-2, 6-2)\n\nSted: Hanahallen\n\nTilskuere: 110\n\nM\u00e5lscorere Sandnes IBK: 4 Christer Ved\u00f8, 2 Rune Svebestad, 2 Jan Helge Johannessen, Per Olsson, Bj\u00f8rn Even Stene, Johan K\u00e4llberg, Glenn Lervik.\n\n - Les mer om Sandnes IBK - Fredrikstad IBK 12-4 (3-0, 3-2, 6-2)\n\nby Ole-Magnus on ons, 23/12/2015 - 15:01\n\n## Sandnes IBK - Slevik 4-8 (2-3, 2-2, 0-3) \u00a0\n\nSandnes IBK - Slevik 4-8 (2-3, 2-2, 0-3)\n\nSted: Hanahallen\n\nSkuddstatistikk: 18-30\n\nM\u00e5lscorere Sandnes IBK: Bj\u00f8rn Even Stene, Thomas Sola, Rune Svebestad og Jan Helge Johannessen.\n\nVi gj\u00f8r en god kamp, men er ikke forn\u00f8yd med at vi ikke klarer \u00e5 vinne. At vi spiller s\u00e5 bra mot det suverene laget Slevik de siste sesongene, er det ikke mange utenom oss selv som hadde trodd f\u00f8r sesongen.\n\n - Les mer om Sandnes IBK - Slevik 4-8 (2-3, 2-2, 0-3)\n\nby Ole-Magnus on tor, 17/12/2015 - 22:56\n\n## Sveiva - Sandnes IBK 3-4 (3-0, 0-1, 0-2, 0-1) \u00a0\n\nSveiva - Sandnes IBK 3-4 (3-0, 0-1, 0-2, 0-1)\n\nVi vinner dagens kamp i Rommenhallen 3-4 etter straffer og tar \u00e5rets to f\u00f8rste bortepoeng. I straffekonkurransen redder m\u00e5lvakt Trond Vervik alle fire fors\u00f8kene til Sveiva, mens vi scorer to m\u00e5l. Godt \u00e5 reise hjem fra Oslo med en seier etter g\u00e5rsdagens braktap som endte 14-4 til Grei. Stillingen var 6-3 til Grei etter to perioder, men vi raknet totalt i siste periode og fikk et stygt resultat.\n\n - Les mer om Sveiva - Sandnes IBK 3-4 (3-0, 0-1, 0-2, 0-1)\n\nby Ole-Magnus on ons, 02/12/2015 - 19:05\n\n## Sandnes IBK - IK Akerselva 3-4 (1-3, 2-1, 0-0) \u00a0\n\nSandnes IBK - IK Akerselva 3-4 (1-3, 2-1, 0-0)\n\nSted: Hanahallen\n\nTilskuere: 150\n\nSkuddstatistikk: 9-19\n\nUtvisninger: Sandnes IBK 6x2 min, IK Akerselva 0x2 min\n\nM\u00e5lscorere Sandnes IBK: Alexander Ravndal, Jan Helge Johannessen og Bj\u00f8rn Even Stene.\n\n - Les mer om Sandnes IBK - IK Akerselva 3-4 (1-3, 2-1, 0-0)\n\nby Ole-Magnus on s\u00f8n, 22/11/2015 - 21:08\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee4733b1-8e01-4af3-9427-d68d6f8e7d34"} {"url": "https://bypakka.no/Aktuelt/Sykler-og-gaar-til-jobb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:52Z", "text": "\n\nSPREKE KOLLEGAER: Liv Kari Hegna og Bente Vale kommer seg vanligvis bilfritt til jobb midt i sentrum av Porsgrunn.\n\n# Sykler og g\u00e5r til jobb\n\n Birgitte Finne H\u00f8if\u00f8dt \n\nLiv Kari Hegna og Bente Vale jobber ved pedagogisk psykologisk tjeneste i Porsgrunn kommune. Virksomheten tar del i Min bilfrie dag-kampanjen.\n\n\\- Som sm\u00e5barnsmor har jeg begrenset tid til meg selv. \u00c5 trene p\u00e5 ettermiddagen eller kvelden er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til. Da m\u00e5 ofte barna f\u00f8lges opp p\u00e5 sine aktiviteter, sier Bente Vale.\n\nHun bor p\u00e5 Osebakken og har en kort sykkeltur til jobb midt i sentrum av Porsgrunn.\n\n\\- Bonusaktiviteten f\u00e5r jeg ved \u00e5 bruke sykkelen til de fire barnehagene p\u00e5 kryss og tvers i byen som jeg server som spesialpedagog.\n\n**Sykkel som nytt\u00e5rsforsett**\n\nBente forteller hun skaffet seg sykkel for tre \u00e5r siden.\n\n\\- Sykkelen var et nytt\u00e5rsforsett. Jeg hadde lyst til \u00e5 bidra med \u00e5 reise mer milj\u00f8vennlig.\n\nHun har ogs\u00e5 vinterdekk til sykkelen, og synes det g\u00e5r greit \u00e5 komme seg fram p\u00e5 vanligvis godt br\u00f8ytete veier.\n\n\\- Det jeg savner er at budskapet p\u00e5 gang- og sykkelvegene blir malt opp igjen. Det er ekstra hyggelig \u00e5 sykle n\u00e5r det st\u00e5r \u00abTakk for at du sykler\u00bb, oppfordrer hun.\n\nSelv om hun synes det er greit \u00e5 sykle i byen opplever hun at enkelte bilister kj\u00f8rer uv\u00f8rent i samspill med syklende.\n\n**Mindre k\u00f8**\n\n\\- Bilister burde v\u00e6re glad for at jeg sykler. Det betyr \u00e9n bil mindre som lager k\u00f8 i byen.\n\nKollega Liv Kari Hegna, sekret\u00e6r ved pedagogisk psykologisk tjeneste i Porsgrunn, sverger til apostlenes hester.\n\n\\- Jeg bor p\u00e5 Nedre S\u00f8li i Porsgrunn har 3,5 kilometer til jobb. Det blir 7 kilometer gange hver dag og 14 mil i m\u00e5neden\\!\n\n**God start p\u00e5 dagen**\n\n\\- Dette er den beste start p\u00e5 dagen jeg kan tenke meg. En god halvtimes gange, dusj, og jeg er klar for jobb. N\u00e5r jeg skal hjem gleder jeg med alltid til den turen ogs\u00e5, sier hun.\n\n70 kroner dagen ville Liv Kari m\u00e5tte betale for \u00e5 parkere bilen i sentrum, opplyser hun.\n\n**Fakta Bypakke Grenland**\n\n - Totalt skal det investeres 2,67 mrd. kroner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bebfa57-9fd1-4f05-ae3a-d8a2e484a1fc"} {"url": "http://nokas-sor.no/aktuelt/29-skagerak-energi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:29Z", "text": "\n\n# Skagerak Energi\n\n\n\nNokas Teknikk S\u00f8r AS har levert og montert et stort adgangskontroll anlegg til det nye bygget for Skagerak Energi i Porsgrunn.\n\nSkagerak Energi er et stort energikonsern med en \u00e5rlig midlere kraftproduksjon p\u00e5 5300 GWh og drift av regional- og fordelingsnettet i Vestfold og Grenland. Skagerak Nett er Norges nest st\u00f8rste nettselskap med n\u00e6rmere 185 000 nettkunder. Skagerak Kraft er Norges 7. st\u00f8rste kraftproduksjonsselskap med 47 hel eller deleide kraftverk. Konsernet har 777 ansatte og hadde i 2013 en omsetning p\u00e5 2,8 milliarder kroner. Skagerak driver \u00f8vrig virksomhet gjennom datterselskapene Skagerak Elektro, Skagerak Varme og Skagerak Naturgass. Skagerak Energi eies 66,62 % av Statkraft og inng\u00e5r i Statkraft-konsernet. \u00d8vrige eiere er kommunene i Grenland. Hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Skagerak eier 48 % i Fjordkraft, Norges nest st\u00f8rste kraftomsetningsselskap. \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80517d64-42ae-4c46-9af7-90ae85a1a563"} {"url": "https://globelife.com/beautybazar/no/sjampo-for-h%C3%A5r-c-14/schwarzkopf-a-372/root-activator-shampoo-p-4602.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:57Z", "text": "## Sjampo for h\u0413\u0498r - SCHWARZKOPF\n\n \nTrinn 1 av programmet aktivator \\[ 3D \\] MEN virker p\u0413\u0498 r\u0413\u0451ttene og bidrar til \u0413\u0498 \u0413\u0451ke tettheten redusere h\u0413\u0498rtap. \nI sin formulering : Panthenol, som tilf\u0413\u0451rer fuktighet til h\u0413\u0498ret ; taurin, som styrker hodebunnen ; karnitin, som stimulerer og aktiverer r\u0413\u0451ttene. Root Activator Shampoo bidrar til \u0413\u0498 motvirke h\u0413\u0498rtap og \u0413\u0451ker tettheten, n\u0413\u0498r det brukes som en del av en ordning med 24 uker.\n\nPakke:. 250 ml flaske\n\nROOT ACTIVATOR SHAMPOO \nTrinn 1 av programmet aktivator \\[ 3D \\] MEN virker p\u0413\u0498 r\u0413\u0451ttene og bidrar til \u0413\u0498 \u0413\u0451ke tettheten redusere h\u0413\u0498rtap. \nI sin formulering : Panthenol, som tilf\u0413\u0451rer fuktighet til h\u0413\u0498ret ; taurin, som styrker hodebunnen ; karnitin, som stimulerer og aktiverer r\u0413\u0451ttene. Root Activator Shampoo bidrar til \u0413\u0498 motvirke h\u0413\u0498rtap og \u0413\u0451ker tettheten, n\u0413\u0498r det brukes som en del av en ordning med 24 uker.\n\nPakke:. 250 ml flaske\n\n**Annet SCHWARZKOPF - Sjampo for h\u0413\u0498r**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d915198-93bc-4047-b114-9d97cf83f7d9"} {"url": "http://frkmayasloft.blogspot.com/2009/06/markedsfunn-pa-kjrestedag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:16Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 20. juni 2009\n\n### Markedsfunn p\u00e5 en kj\u00e6restedag\n\nI dag har Maya og sambo kj\u00e6restedag. \nVi har ruslet rundt i byen og sambo har v\u00e6rt i shoppingmood. Det har han s\u00e5 og si aldri. S\u00e5 jeg bare lunta med jeg og koste meg. Vi var blant annet innom et lokalt marked. \nMens jeg gikk der og lette etter metallbokser fant jeg jammen meg fat fra Figgjo. 5 stykker. \"Grete\". I den vakre mintgr\u00f8nne fargen. Og som jeg har lyst til \u00e5 begynne \u00e5 samle p\u00e5. Men som har v\u00e6rt s\u00e5 dyrt n\u00e5r jeg har funnet dem. \nI dag betalte jeg 20 kroner for 5\\! Jeg skyndte meg \u00e5 komme derfra f\u00f8r selgeren skj\u00f8nte hvor billig det var. Jeg har de st\u00e5ende forran meg p\u00e5 stuebordet her n\u00e5, og titter p\u00e5 dem. Hihi, de er s\u00e5 vakre\\! Jeg synes de oser gamle dager og lange frokoster. \n \n \n \nP\u00e5 bildet over her skimtes lokkene jeg kj\u00f8pte i dag ogs\u00e5. Av en eller annen merkelig grunn har jeg blitt s\u00e5 glad i lokk(???). Og da jeg fant en eske med bare lokk p\u00e5 markedet, alts\u00e5 lokk uten sine \"underdeler\", m\u00e5tte jeg oppi esken og rote rundt. Mens jeg sto der og rotet begynte jeg \u00e5 gruble p\u00e5 hva jeg i all verden skulle bruke disse lokkene til?\\!? Og s\u00e5 fant jeg det ut. Og da kj\u00f8pte jeg likes\u00e5godt 3 stykker. S\u00e5 n\u00e5 h\u00e5per jeg ideen blir like god i praksis som den er i hodet mitt. \nJeg synes de er vakre:) \n \n \n \n\nMaya, som skal nyte resten av kj\u00e6restedagen i armkroken til kj\u00e6resten sin\n\nMaya: kl. \n\n19:00 \n\n#### 22 kommentarer:\n\n\n\n\n\nhverdagsgodteri sa...\n\nKos dere med kj\u00e6restedag i kveld\\! \nJeg likte funnene dine godt. Nyydelige tallerkener. Og ja, lokkene var ogs\u00e5 flotte. Spent p\u00e5 hva du skal bruke de til.;)\n\n 20. juni 2009 kl. 19:46 \n\n\n\n\n\nRamme alvor sa...\n\nNydelege tallerkar. Dei likte eg og godt. Kjekt at p\u00e5 ein slik dag n\u00e5r ein ventar seg ingenting s\u00e5 f\u00e5r ein mykje. \n \nBritt\n\n 20. juni 2009 kl. 20:02 \n\n\n\nDe tallerknene var bare helt fantastisk nydelige\\!\\!\\!\\! S\u00e5 heldig du var, da\\! De lokkene var jo ogs\u00e5 s\u00f8te, likte spesielt godt det rosa-burgunder-aktig blomstrete\\!\\! Ha en koselig kj\u00e6reste-dag videre\\!\\!\\!\n\n 20. juni 2009 kl. 20:21 \n\n\n\n\n\n\u00c5h, for et herlig liv..hender jeg savner denslags m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. Her g\u00e5r det i 100 fra tidlig morgen til sen kveld...jadagitt...\n\n\u00c5h, FINE\\! Jeg har fem s\u00e5nne i rosa :)\n\n\u00c5\u00c5hhh for noen fine tallerker. For en nydelig farge. Jeg er s\u00e5 glad i den sarte gr\u00f8nnfargen. Skj\u00f8nne lokk. Gleder med til \u00e5 se om planen din funker\\! \nHa en fortsatt fin kj\u00e6restedag/kveld\\! \n \nHilsen Linetoppen\n\n 20. juni 2009 kl. 20:53 \n\n\n\n\n\nBl\u00e5-hvit samlemani sa...\n\nJeg elsker den mintgr\u00f8nne fargen p\u00e5 Figgjo, det var rasende billig. Jeg hadde ogs\u00e5 l\u00f8pt dersom jeg hadde f\u00e5tt tallerkene s\u00e5 billig... \n \nFatene var nydelige...venter spent p\u00e5 hva du skal bruke dem til\\!\n\n 20. juni 2009 kl. 22:08 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei\\! Pr\u00f8vde \u00e5 legge inn innlegg her tidligere, men det har vist sl\u00e5tt feil, for det kommer ikke opp... M\u00e5tte le da jeg leste innlegget ditt- jeg samler p\u00e5 samme servise\\!\\! Det er nyyydelig\\! N\u00e5 kan vi ikke g\u00e5 p\u00e5 loppis sammen lenger uten \u00e5 krangle i koppeavdelingen, det var jo dumt\\! (Jeg skrev i forrige innlegg at vi f\u00e5r bare fortsette med \u00e5 kj\u00f8pe bord og lenestoler, og ta med p\u00e5 banen... Det skaper jo s\u00e5 gode minner\\!) Dere m\u00e5 komme og spise av fatene v\u00e5re snart- vi har bl\u00e5, gr\u00f8nne, gule og bl\u00e5. Desstuen har jeg en skjult skatt av et bruktmarked her i byen som du vil eeeelske\\! Hilser herfra. Klem, E.\n\n 20. juni 2009 kl. 22:54 \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\npene collager.\n\n 21. juni 2009 kl. 00:14 \n\n\n\n\n\nFrk. Maya sa...\n\nE. \nOi oi oi, sier jeg bare. Dette legger jo en demper p\u00e5 fremtidige loppebes\u00f8k ja, hihi. Blir vel l\u00f8ping frem til kj\u00f8kkenavdelingen heretter da, med villskap i blikket og skarpe albuer:S Hehehe. Men de er veldig pene\\! Skj\u00f8nner godt du ogs\u00e5 samler p\u00e5 de. Jeg husker vi pratet om det en gang, om en butikk p\u00e5 Grunerl\u00f8kka som har lassevis med \"Grete\". Men da tror jeg vi bare ante at det kunne v\u00e6re samme service vi pratet om. Jeg visste ikke hva serviset het da. Men n\u00e5 er jeg en lykkelig eier av Grete jeg ogs\u00e5:) \nSp\u00f8rs om jeg ikke m\u00e5 komme til byen din snart og se den der brukthandlelen. Jeg husker vi gikk forbi 2(?) da vi var p\u00e5 vei til bursdagen din. Skummelt, skummelt... \nNei, n\u00e5 er det natta\\! \nHa det fint s\u00e5 lenge, s\u00e5 m\u00e5 vi m\u00f8tes snart\\! \nKlem fra meg og sambo til begge 2\n\n 21. juni 2009 kl. 00:17 \n\n\n\n\n\nsinnlighet sa...\n\nWoooooow, vilken personlig & sk\u00f6n blogg\\!\\! \n \nAgneta fr\u00e5n Sverige & \u00d6sterlen\n\n 21. juni 2009 kl. 06:57 \n\n\n\n\n\nVeldig s\u00f8te\\! Spent p\u00e5 hva du skal bruke de til.. :)\n\n 21. juni 2009 kl. 09:27 \n\n \n\nkreakris sa...\n\nH\u00e5par de hadde ein super kj\u00e6restedag\\! S\u00e5 heldig du var som fann s\u00e5 mykje fint p\u00e5 markedet. Du har tydeligvis gjort eit kupp med dei fine tallerkenane\\! \nHa ein finfin s\u00f8ndag:)\n\n 21. juni 2009 kl. 12:08 \n\n\n\n\n\nBriggs lekehus sa...\n\ns\u00e5 herlig med kj\u00e6restedag\\!\\!:-)\n\n 21. juni 2009 kl. 19:42 \n\n\n\n\n\nlillebille sa...\n\nEr det ikke g\u00f8y n\u00e5r man detter over s\u00e5nne skatter\\!? \nH\u00e5per resten av helgen din ogs\u00e5 smilte til deg :o)\n\n 21. juni 2009 kl. 21:43 \n\n\n\n\n\nedda sa...\n\nHei:) \nJa de er nydelige de tallerkene...jeg samler p\u00e5 nesten samme bare at det har en hvit riflet kant ytterst:)Den er s\u00e5 god den fargen... \nJa...er spent hva du skal bruke de lokkene til:) \nN\u00e5 g\u00e5r hodet mitt rundt......... \nIkke vent for lenge med og vise oss som er nysgjerrig....\n\n 22. juni 2009 kl. 00:35 \n\n\n\n\n\nNinas Drops sa...\n\nJepp kan skrive under p\u00e5 at kj\u00e6restedag..kan anbefales.... \nLille P var i Lillehammer fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag s\u00e5 n\u00e5r vi hadde fest var vi helt alene...herlig..bortsett fra gjestene da selvf\u00f8lgelig...Men s\u00f8ndagsmorgen uten banking i veggen kl 7...det er digg det...egg og beacon og deilig sommertur med kj\u00e6resten...digg.. \nS\u00e5 herlige lokk du har funnet...kult \u00e5 spare p\u00e5 slikt som ikke alle andre sparer p\u00e5 vettu...og dine funn var jo virkelig s\u00f8te... \nOG asjettene dine da...nyyydelig farge.... \n''Nei \u00e5 nei...det skyer over i innlandet...fysjom.,.skikkelig m\u00f8rke skyer... \nDU...du du... \nSI i fra da, n\u00e5r dere skal oppover i sommer evt...bare hyggelig hvis du/dere stopper her hos meg..hihi...Ikke farlig vettu... \nStor klem til deg LokkeMaya\\!\\!\\! \nHihi \nDropsa sa\\!\n\n\n\n\n\nSolrosa sa...\n\nHerlig\\! Fine lokk. Jeg fant et figgjo-serveringsfat i dag. Amme serie som deg, tror jeg, bare gult. Veldig fint\\! Det kommer vel ut p\u00e5 bloggen etterhvert\\! \n \nForresten har jeg en award til deg p\u00e5 bloggen min\\! \n \nSol\n\n 22. juni 2009 kl. 15:51 \n\n \n\nS\u00e5 fine fat\\! Skj\u00f8nner at du er forn\u00f8yd med det kj\u00f8pet:) Er det ikke bra n\u00e5r kj\u00e6resten er i shoppe-modus?? Man m\u00e5 bare f\u00f8lge etter \u00e5 v\u00e6re enig i det meste n\u00e5r de dagene inntreffer...hehe.. Ha en koselig kveld\\!\n\n 22. juni 2009 kl. 19:02 \n\n \n\nLycke sa...\n\nHello hello\\!\\!\\! Kikar bara in i v\u00e4rmen och ser dina underbara tallrikar igen...mmmmums...t\u00e4nk om jag kunde finna...sv\u00e5rt att komma sig iv\u00e4g till loppis dessa dafar..\u00e4r sj\u00e4lv med badsugna barn medan mannen jobbar f\u00e4rdigt inf\u00f6r semestern vettu\\!\\!\\! \nHoppas du \u00e4r p\u00e5 havet och njuter i sola\\!\\! \n \nKramh\u00f6gar Lycke\n\n 26. juni 2009 kl. 11:38 \n\n\n\n\n\nmette sa...\n\n\u00e5h, masse deilige farger p\u00e5 flotte bilder der ja.. mmmm, innbydende:)\n\n 27. juni 2009 kl. 15:50 \n\n\n\n\n\nceciliegrut sa...\n\nS\u00e5 spennede. De lokka var utrolig fine, er kjempespent p\u00e5 hva du har inni hodet ditt :o)\n\n 2. juli 2009 kl. 12:28 \n\n - Maya: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b89214a-8a8a-464c-aa80-26c7e3bf6ef2"} {"url": "http://sakkalo.blogspot.com/2008/10/to-nye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:13Z", "text": "## l\u00f8rdag 11. oktober 2008\n\n### Kort til et vennepar\n\nVille sende noen hyggelig ord til\u00a0en kortvenninne og mannen hennes\u00a0som vi tenker mye p\u00e5 om dagen - s\u00e5 da ble det et kort. \n \n \n \n Etiketter: omtanke \n\n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Chili18. oktober 2008 kl. 09:28\n \n Tusen takk for kortet, Marianne\\! Slikt varmer skikkelig i tunge perioder. Det st\u00e5r p\u00e5 bordet og blir vist frem til de som kommer innom\\! Veldig glade i dere\\!\n \n2. \n \n Linda18. desember 2009 kl. 17:47\n \n Dette var ett utrolig nydelig kort. S\u00e5 gjennomf\u00f8rt med lekre m\u00f8nsterark og farger s\u00f8tt lite stempel ogs\u00e5.. Koselig og kunne gi ett kort i gave. \n God jul, linda:-)\n \nTusen takk for at du legger igjen en kommentar hos meg\\!\n\n## Om meg\n\n\n\n - Marianne \n Jeg er i min beste alder, gift, mor til to flotte gutter p\u00e5 8 1/2 og 10 \u00e5r. Jeg er nok langt over gjennomsnittet opptatt av barns spisevaner og hvordan man kan lage god, \u00abriktig\u00bb og spennende mat for b\u00e5de store og sm\u00e5 - og jeg trives med \u00e5 blogge om dette.\n\n \n\n## Litt mer om meg\n\nDa jeg var liten, klarte jeg ikke si \u00ablakksko\u00bb - enda s\u00e5 glad jeg var i \u00e5 pynte meg. Jeg sa \u00absakkalo\u00bb i stedet for. Ordet er tiln\u00e6rmet unikt, har jeg skj\u00f8nt, bortsett fra at det ogs\u00e5 er en liten by i Russland \u2026 Det er bakgrunnen for navnevalget p\u00e5 bloggen min. \n \nJeg har alltid trivdes med \u00e5 lage ting selv, og har de siste \u00e5rene produsert maaange kort. Synes bl.a. det er moro \u00e5 lage maler og pr\u00f8ve ut nye ting og teknikker. Har holdt kurs for en (n\u00e5 nedlagt) hobbybutikk - skulle gjerne holdt flere for det var moro\\! \n \n**Dette gj\u00f8r meg glad:** \nsm\u00e5 guttearmer rundt halsen, gode koser, blomster, lukten av gamle b\u00f8ker, fuglekvitter, \u00e5 v\u00e6re elsket, helgef\u00f8lelse i ukedagene, unyttig kunnskap, overraskelser, netter med sammenhengende s\u00f8vn, venner, leking, mestring, familien min. \n\n\n \n*All text and pictures in this blog are copyrights \u00a9 of Marianne (Sakkalo).*\n\n \n*Please don't copy my pictures or text to use on your own blog, for competitions, magazines etc. It is illegal to scan, copy, duplicate, manipulate, alter or in any way reproduce my text or pictures without permission. Kindly contact me for any usage request.*\n\n \n\n\u00a0\n## HTML-tips\n\n*Her er noen enkle koder du kan bruke n\u00e5r du legger inn kommentarer eller legger tekst p\u00e5 din egen side. \n \n**Aktiv lenke:** \n\\<+a href=\"http://URL\"\\>tekst\\<+/a\\> \nFjern plussene, legg til den URL-en du vil lenke til og skriv inn \u00f8nsket tekst. \n \n**Figurer:** \nVil du ha hjerte i teksten din? \nHold 'alt'-tasten nede og tast 3 p\u00e5 det numeriske tastaturet, s\u00e5 f\u00e5r du hjerte: \u2665 \u2665 \u2665 \u2665* \n \n*Du finner flere morsomme figurer ogs\u00e5, for eksempel noter bak 13 og 14: \u266a \u266b* \n \n*Sol bak 15: \u263c* \n \n*Og smiley bak nr 1: \u263a* \n \n*Dessuten kan du bruke:* \n*2: \u263b* \n*4: \u2666* \n*5:\u2663* \n*6: \u2660* \n*11:\u2642* \n*12:\u2640* \n*16: \u25ba* \n*17: \u25c4* \n*18: \u2195* \n*24: \u2191* \n*25: \u2193* \n*26: \u2192* \n*27: \u2190* \n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c5578ef-2d14-4fe3-89ed-f6a1e89810f9"} {"url": "http://bakekos.blogspot.com/2010/08/ripsgele-med-hint-av-bringebr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:35Z", "text": "\"Kosen er \u00e5 bake, Kosen er \u00e5 smake\"\n\n \n\n## l\u00f8rdag 7. august 2010\n\n### Ripsgel\u00e9 med hint av bringeb\u00e6r\n\nN\u00e5 p\u00e5 sensommeren er det fantastisk hvor mye deilig b\u00e6r vi har her i Norge. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 ha en rips busk i hagen, som lillemann og jeg plukket ren her om dagen. Naboen v\u00e5r har noen bringeb\u00e6r busker han ikke hadde tid til \u00e5 plukke, s\u00e5 vi tok oss en tur dit ogs\u00e5. Med en bolle full av rips og bringeb\u00e6r begynte prosjekt ripsgel\u00e9. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at dette er f\u00f8rste gang jeg lager gel\u00e9. Med hodet full av historier om de som gj\u00f8r iherdige fors\u00f8k, men som f\u00e5r gel\u00e9 som ikke stivner, synes jeg dette var et spennende prosjekt. Vil den stivne eller ikke? Det gjorde den, den ble kjempe fin om jeg f\u00e5r si det selv\\! Ripsgel\u00e9 er nydelig p\u00e5 oster, til kj\u00f8ttretter eller til \u00e5 blande i sauser. \n\n \n\n\nDu trenger ikke renske b\u00e6rene f\u00f8r du koker de, men jeg anbefaler \u00e5 skylle de. Selv rensket jeg b\u00e6rene s\u00e5 jeg fikk fjernet de som ikke var av bra kvalitet. Behold de b\u00e6rene som er litt umodne. De har et h\u00f8yt innhold av karbohydratet pektin som gj\u00f8r at rips er s\u00e5 godt egnet til \u00e5 lage gel\u00e9.\n\n \nRips og Bringeb\u00e6r\n\n2dl Vann pr. liter rips\n\n900g sukker pr. liter saft\n\n \n\nSelv hadde jeg 1.5l rips og 0.5l bringeb\u00e6r.\n\n \n\n\n \nHell ripsen i en kasserolle og tilsett vann. La det koke opp, s\u00e5 sm\u00e5 koke i ca 30 -60min. Til du ser at b\u00e6rene skrumper og blekner, da er saften kokt ut av de.\n\n \n\n\n \nOm du ikke har en b\u00e6rsil/saftsil s\u00e5 legg et klede i en sil for s\u00e5 \u00e5 helle i b\u00e6r og saft i for siling. Her skal man v\u00e6re forsiktig s\u00e5 man ikke falle for fristelsen til \u00e5 skvise b\u00e6rene for \u00e5 f\u00e5 fortgang sies det. Man skal la det dryppe ferdig opp til 2t... det hadde ikke jeg tid til, men det gikk kjempe fint p\u00e5 min m\u00e5te ogs\u00e5 :) Kledet var sm\u00e5 masket s\u00e5 ingen u\u00f8nsket b\u00e6rkj\u00f8tt el. kom igjennom.\n\n \n\n\n \nHer ser du min metode, jeg begynte \u00e5 snurre kledet for \u00e5 f\u00e5 en forgang i prosessen. Jeg snurret og presset med sleiven for \u00e5 f\u00e5 ut all saften.\n\n \n\n\n \nM\u00e5l opp saften og finn ut hvor mye sukker du skal bruke. 900g sukker pr. liter saft. Varm saften opp forsiktig til kokepunkt og la det sm\u00e5 koke i ca 5 -30min. Hell i sukkeret litt etter litt s\u00e5 det smelter inn i saften. Husk \u00e5 skum av det hvite/rosa skummet som kommer p\u00e5 toppen av saften. Dette kan du gj\u00f8re med en skje el. N\u00e5r du tror tror du begynner \u00e5 bli ferdig ta en gel\u00e9pr\u00f8ve. Dvs. ta en dr\u00e5pe av gel\u00e9 saften p\u00e5 en asjett, la den kj\u00f8le litt f\u00f8r du kutter dr\u00e5pen i to med en kniv el. den skal ikke skli sammen igjen.\n\n \n\n\n \nHell ripsgel\u00e9 over i rene glass og la de kj\u00f8les under bakepapir f\u00f8r du setter p\u00e5 lokket. Min ripsgel\u00e9 med hint av bringeb\u00e6r fikk en veldig fin r\u00f8dfarge som ikke vises p\u00e5 dette bilde, det er noe med kveldslyset.\n\n \n\n\n \nOg har du for mye gel\u00e9 og for f\u00e5 glass er varm ripsgel\u00e9 nydelig over vanilje is\\!\n\n19:26 \n\n \n#### 9 kommentarer:\n\n \n\nImponert over deg Maria. Det var godt beskrevet med mange fine bilder.\n\n 7. august 2010 kl. 21:59 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 bra at du likte innlegget :)\n\n 8. august 2010 kl. 17:54 \n\n \n\nGod id\u00e8\\! Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 ha venner med mer rips enn de klarer \u00e5 plukke, og har f\u00e5tt i b\u00f8tter og spann i \u00e5r, men har ikke riktig funnet ut hva jeg skal bruke b\u00e6rene til. N\u00e5 vet jeg\\! Kan man bruke frosne b\u00e6r til dette, tror du?\n\n 8. august 2010 kl. 19:19 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nHei Monica. \nDet er jeg ganske usikker p\u00e5, siden det er mitt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 ripsgele selv. Du kan jo fors\u00f8ke med litt av b\u00e6rene, s\u00e5 ser du :) \nEllers er jo frosne rips fine til smoothies, lage rips sorbet, rips saft, eller bare rips med vaniljesaus p\u00e5. Det er mye man kan bruke rips til. \nLykke til :)\n\n 8. august 2010 kl. 19:36 \n\n \n\nMonica sa...\n\nDet fungerte helt fint med frosne rips\\! Jeg blandet ripsgeleen med pisket kremfl\u00f8te og fikk ripsfromasj som jeg brukte som fyll i en kake. Det ble kjempegodt\\! \n \nVet du hvor lenge ripsgele holder seg?\n\n 24. august 2010 kl. 19:51 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nS\u00e5 utrolig bra at det fungerte fint med frosne rips, det er god kunnskap \u00e5 ta med seg :) \n \nRIpsgele har lang holdbarhet i kj\u00f8leskap s\u00e5 lenge glassene er helt rene og uten noe bakterier. \n \nDu kan ogs\u00e5 fryse ripsgele.\n\n 26. august 2010 kl. 11:12 \n\n \n\nAnne sa...\n\nHei\\! Ser at dere holdt p\u00e5 med dette i fjor, men lurer p\u00e5 om du kunne svart p\u00e5 en ting. Hva gj\u00f8r du med bomullskledet n\u00e5r du er ferdig for \u00e5 f\u00e5 det rent?Kokvask? Hilsen Anne\n\n 11. august 2011 kl. 18:20 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nHei Anne, jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er litt lat og kastet det i s\u00f8ppelet... Jeg tror ikke det er mulig \u00e5 f\u00e5 det helt hvitt igjen i s\u00e5 fall, men om du kokvasker det blir det jo rent, men ikke hvitt.\n\n 12. august 2011 kl. 22:16 \n\n \n\nRandi sa...\n\nJeg kokvasker det, legger det p\u00e5 et lurt sted og finner det igjen neste \u00e5r\\!\n\n 1. august 2017 kl. 14:50 \n\n \n\n## Favoritt ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet akkurat n\u00e5\\!\n\n \nJeg er veldig glad i m\u00e5leskje settet. En ts. eller en ss. blir aldri helt lik, eller helt riktig uten et slikt sett. For ikke \u00e5 snakke om 1/4ts. Jeg annbefaler alle til \u00e5 ha en slik i sin kj\u00f8kken skuff.\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n***Velkommen til min lille bakekrok.***\n\n***Her vil du finne store og sm\u00e5 fristelser. Jeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve nye oppskrifter og jeg lager stadig egne oppskrifter fra inspirasjonskilder rundt omkring meg. Jeg s\u00f8ker ofte amerikanske retninger for \u00e5 dekke min nysgjerrige natur innen baking.***\n\n***Om du lager noen av godsakene er det veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar eller en hilsen\\!***\n\n***If you do not read norwegian please use the google translate application, but note that it is not always translating correctly, so if something sounds strange blame google :)***\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07314349-9b4c-4286-b28e-9198a5e68f7b"} {"url": "https://operaen.no/forestillinger/arkiv/2016/jo-stromgren-kompani-hospitalet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:06Z", "text": "I huskoreograf Jo Str\u00f8mgrens *Hospitalet*, som ble k\u00e5ret til \"\u00c5rets mest sexy show\" under Dublin Fringe Festival i 2006, underholder tre islandske sykepleiere seg selv ved \u00e5 utf\u00f8re sine plikter p\u00e5 hverandre. Det er ingen helsebringende aktivitet, men i mangel av pasienter f\u00e5r det tiden til \u00e5 g\u00e5. Imens sirkler et milit\u00e6rhelikopter ustanselig over bygningen, som en mulig forklaring p\u00e5 hvorfor ingen banker p\u00e5 sykehusd\u00f8rene.\n\n*Hospitalet* var Jo Str\u00f8mgren Kompanis f\u00f8rste stykke for kvinnelige skuespillere. Det spilles p\u00e5 et islandsk-inspirert kaudervelsk \u2013 og selv om denne avarten av str\u00f8mgrensk nonsensspr\u00e5k ikke gir mening, bekrefter mottakelsen at stykket gj\u00f8r det:\n\n\u00ab*Hospitalet* er fysisk teater p\u00e5 sitt aller beste: modig, m\u00f8rkt, uforutsigbart og ladet med komprimert intensitet\u00bb, skrev The Guardian, som ble bl\u00e5st av banen av skuespillernes ferdighet og mot.\u00a0\n\nForestillingen har v\u00e6rt spilt i 22 land. I Sydney-operaen gikk den i tre uker\u2013 og i Reykjavik tok publikum imot islandsparodien med st\u00e5ende applaus. I Oslo har den blitt spilt p\u00e5 Nationaltheatret (2005) og Dansens Hus (2008) \u2013 n\u00e5 kommer den endelig til Operaen, der Jo Str\u00f8mgren er huskoreograf.\n\nJo Str\u00f8mgren er en allsidig og prisbel\u00f8nt scenekunstner utdannet ved Statens Balletth\u00f8gskole. Siden han debuterte som koreograf i 1994, har han skapt forestillinger ved en lang rekke scener i inn- og utland \u2013 b\u00e5de dans, teater og opera. Str\u00f8mgren har skrevet manus til film og teater, og jobbet med dukketeater for b\u00e5de barn og voksne. I Operaen har han blant annet skapt *\u00c5rstidene* og *Orfeus og Evrydike*, og Nasjonalballetten har tatt med hans balletter *Suite* og *Lamentate* p\u00e5 turn\u00e9 til henholdsvis Petersburg og Baden-Baden. Siden 2013 har han v\u00e6rt tilknyttet Nasjonalballetten som huskoreograf.\n\n - Regi, koreografi, manus og scenografi Jo Str\u00f8mgren\n - Kostymer Catrine Gudmestad\n - Lysdesign Stephen Rolfe\n - Fotograf Knut Bry\n - Lyddesign Lars \u00c5rdal, Ken Ruben Theodorsen\n - Musikk Haukur Morthens, Donizetti, Bach, Los Paraguayos, Nancy Sinatra, Jan Garbarek, Barry Adamson, J\u00f8rgen Knudsen\n - Medvirkende Guri Glans, Gunhild Aubert Opdal, Ingri Enger Damon\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d34f65d4-f1fb-44bc-a788-fc5f36d23db8"} {"url": "https://www.matoppskrift.no/artikkel/Kvinner-vil-ha-sterkere-saker-i-glasset", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00225.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:52Z", "text": "# Kvinner vil ha sterkere saker i glasset\n\n**Oppdatertdato:** 2008-08-22 **Publisert:** 2008-08-22 **Tema:** Whisky **Forfatter:** Knut Pettersen **Utgiver:** Matoppskrift.no \n\n \n Kvinners drikkem\u00f8nster og utelivsvaner er i endring, og den gamle forestillingen om at whisky er forbeholdt menn st\u00e5r for fall. I en fersk markedsunders\u00f8kelse svarer s\u00e5 mange som 20 prosent av de spurte kvinnene at de drikker whisky. Historisk har kvinner som Dronning Victoria, Janis Joplin og Kate Moss alle bidratt til \u00e5 sette whisky p\u00e5 det feminine drinkkartet. \n \nWhisky har lenge har v\u00e6rt en drikk mange forbinder med barske og godt voksne menn. N\u00e5 ser det imidlertid ut til at stadig flere kvinner har fattet interesse for den - opprinnelig - sv\u00e6rt s\u00e5 maskuline drikken. Unders\u00f8kelsen, hvor to av ti kvinner svarer at de drikker whisky, vitner om at utelivsvanene blant norske kvinner er i endring. Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt av InFact p\u00e5 vegne av Ballantine's . \n\n## Generasjonshopp\n\n\\- Tradisjonelt har whisky v\u00e6rt en \"mannsdrikk\", men min erfaring er at kvinner eksperimenterer mer med nye produkter, som det har kommet mange nye og spennende av p\u00e5 markedet. Bartenderyrket har ogs\u00e5 blitt mer profesjonalisert, sier Magnus Kjelsrud i Liquid Engineers, som har 15 \u00e5rs fartstid som bartender. Denne uken har han s\u00f8rget for at Oslos moteelite f\u00e5r noe godt i glasset under Oslo Fashion Week, og i dag k\u00e5res den offisielle OFW-drinken i baren p\u00e5 Oslo Kongressenter. \n \nI unders\u00f8kelsen fremg\u00e5r det videre at halvparten av de spurte i aldersgruppen mellom 18 og 24 \u00e5r (b\u00e5de kvinner og menn) drikker whisky. Unders\u00f8kelsen tyder dermed ogs\u00e5 p\u00e5 et generasjonshopp, og p\u00e5 at whisky har blitt en trenddrikk blant de unge og urbane. Den nest st\u00f8rste whiskydrikkende aldersgruppen er de over 60 \u00e5r (43 prosent) og ikke aldersgruppen fra 40-59 \u00e5r (37 prosent), slik man kanskje skulle tro. \n\n## Fra Dronning Victoria til Kate Moss\n\nSterke og individualistiske kvinner, b\u00e5de fra historisk tid og n\u00e5tid, foretrekker whisky: Dronning Victoria av England (1819-1901) hadde skotsk whisky i sin daglige te. \n \nOmtrent p\u00e5 samme tid, men p\u00e5 et annet kontinent levde ikke fullt s\u00e5 kjente Calamity Jane. Jane var skarpskytterske og herjet i det ville vesten p\u00e5 1800-tallet. Hun var en fryktet kvinne og viden kjent for sin sans for whisky. \n \nMusiker og hippie Janis Joplin var glad i whisky, og det er ogs\u00e5 supermodell Kate Moss, som gjentatte ganger har blitt avbildet med den aromatiske drikken. \n \nI Skottland opplever Scotch Malt Whisky Society n\u00e5 en enorm p\u00e5gang fra kvinner som \u00f8nsker \u00e5 bli medlem. For ti \u00e5r siden var en av ti medlemmer kvinner, mens hver fjerde medlem i dag er en kvinne. P\u00e5gangen forklares med en ny generasjon kvinner som er nysgjerrige p\u00e5 nye smaker, aromaer og interesser. Fra naturens side har kvinnene dessuten en fordel, med en mer velutviklet luktesans enn menn. Dette gj\u00f8r kvinner bedre egnet til \u00e5 oppdage alle de ulike aromaene som finnes i en whisky. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08b10ff3-df85-4836-9ece-d30219a70ec2"} {"url": "https://snl.no/Nordsj%C3%B8kanalen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:49Z", "text": "# Nordsj\u00f8kanalen\n\n nederl. *Noordzee-kanaal*\n\nNordsj\u00f8kanalen, kanal i Nederland, forbinder Amsterdam med Nordsj\u00f8en ved IJmuiden, hvor det er store sluser. 27 km lang, 170\u2013270 meter bred og 15 meter dyp. Anlagt 1865\u201376, sterkt utvidet i 1960-\u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8832112-0ec4-40a9-ac66-a5b0bcfa39b2"} {"url": "http://iselinshobbyrom.blogspot.com/2008/11/sommerlig-bursdagskort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:04Z", "text": "\n\n## tirsdag 18. november 2008\n\n### Sommerlig bursdagskort\n\nElsker sommerfugler =) \nF\u00f8ler at jeg er s\u00e5 utrolig d\u00e5rlig p\u00e5 h\u00f8st/vinterkort\\! \nEr s\u00e5 mye lettere \u00e5 lage sommerlige kort. \n\n\nHar brukt en sommerfugel, men aner ikke hvilken maskin som kutter den ut. Er det noen som vet?\\! Ellers har jeg brukt glimmermist, prima bloster og blad, glitterlim, halvperler og m\u00f8sterark fra Nille\n\n \n Etiketter: Bursdag \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nmarit80 sa...\n\nFlott kort:) Er s\u00e5 nydelig med den sommerfuglen\\!\n\n 19. november 2008 kl. 00:49 \n\n \n\nsolsiv sa...\n\nM\u00e5tte bare stikke inn i bloggen din \u00e5 titte ogs\u00e5 :-) \n \nDette kortet var rett og slett nydelig. Likte sommerfuglen kjempegodt. ... det arket du har brukt .. har du navnet p\u00e5 det ? Lekkert og anvendelig det ogs\u00e5 :-)\n\n 19. november 2008 kl. 18:22 \n\n\n\n\n\nIsse sa...\n\nTusen takk\\! \nM\u00f8sterarket er kj\u00f8pt p\u00e5 Nille :)\n\n 19. november 2008 kl. 21:47 \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nNyydelig sommerfugl\\! \nLekre papirer og herlig sommerlig\\! \nHa ei flotters helg, \nklemmer fra Maya :)\n\n 21. november 2008 kl. 08:31 \n\n \n\nsommerfuglen er fra cricut cartridgen homa accents :o) Kjempefin\n\n 14. februar 2009 kl. 16:30 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2119a0ea-6268-420d-af31-aba827702459"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/kjell-erik-nordenson-kallset-50-forlater-klassekampen-for-a-bli-kommunikasjonssjef-i-fagforbundet/415794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:01Z", "text": "# Kjell-Erik Nordenson Kallset (50) forlater Klasse\u00adkampen for \u00e5 bli kommunikasjons\u00adsjef i Fag\u00adforbundet\n\n\u2013 Bakgrunn, kompetanse og erfaring er midt i blinken. Vi gleder oss til \u00e5 jobbe sammen med Kjell-Erik, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.\n\n - Erik Waatland\n - 9\\. jan. 2018 - 08:07 Endret 9. jan. 2018 - 08:08 \n\n**Kjell-Erik Nordenson Kallset (50) har takket ja til \u00e5 bli kommunikasjonssjef i Fagforbundet, opplyser de i en pressemelding.**\n\n\n\nKallset er i dag nyhetssjef i Klassekampen og har tidligere bekledd roller som journalist, avdelingsleder, kommentator og redakt\u00f8r i Klassekampen og Dagsavisen.\n\nHan har ogs\u00e5 v\u00e6rt informasjonssjef i Nei til EU, og har erfaring fra politikk og organisasjonsliv.\n\n**- Vi er glad for at Kjell-Erik Kallset har takket ja til \u00e5 bli kommunikasjonssjef i Fagforbundet. Bakgrunn, kompetanse og erfaring er midt i blinken. Vi gleder oss til \u00e5 jobbe sammen med Kjell-Erik, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.**\n\nKallset har mastergrad i historie med fordypning i arbeiderbevegelsens historie i Norge, moderne norsk historie og europeisk integrasjon.\n\n**I tillegg har han grunnfag i sosiologi og statsvitenskap. Kallset har skrevet boka Makta midt imot, om den norske EU-kampen.**\n\nKallset tiltrer stillingen i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Inntil da fortsetter Tone Zander som kommunikasjonssjef - en stilling hun har hatt siden 1992.\n\n** Fagforbundet Folk Kjell-Erik Nordenson Kallset Klassekampen\n\n\n\n\n\n## De fryktet is i rubben og null gull. N\u00e5 kan Eirik Koren & co juble for tidenes beste OL og eventyrlige seertall\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8be20532-cb08-4a8d-a7bb-936d227ee147"} {"url": "http://frkfischersverden.blogspot.com/2012/09/i-ny-drakt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:49Z", "text": "## tirsdag 11. september 2012\n\n### I ny drakt...\n\n\n\n \nSe nye muligheter i ting?? \nDer fikk jeg s\u00e5\u00e5\u00a0 mange tips.. \n\u00c5 et av dem skal jeg jammen kopierer...snart\\!\\! \nEgentlig hadde vi tenkt \u00e5 snekre...men synes denne vrien var enklerer og kult... \n \nN\u00e5 kan dere lure... \n\n\n\n Lagt inn av Frk .Fischer kl. \n\ntirsdag, september 11, 2012 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n \n Hmm, kanskje et gjerde eller \u00e5rene bak senga? Synes det va kult :-) Ha en fin dag :-)\n \n2. \n \n Mrs.Sofiedal12. september 2012 kl. 09:07\n \n Tusen takk for koselig kommentar :) \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5... der s\u00e5 jeg mye fint som sklir rett inn hos oss\\! jeg skal sjekke ut den siden. \u00d8nsker deg en flott dag :)\n \n3. \n \n Fabelaktig12. september 2012 kl. 18:16\n \n N\u00e5 er jeg spent p\u00e5 hva du har i gj\u00e6re :) \n \n N\u00e5 sitter jeg med foten h\u00f8yt og ser p\u00e5 at mannen fullf\u00f8rer siste str\u00f8k p\u00e5 stua v\u00e5r. H\u00e5per vi snart kan komme p\u00e5 plass - bahhh\\! Men da tenker jeg vi river kj\u00f8kkenet snart... \n \n \u00d8nsker deg en fin kveld. \n klem\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a44a50ea-40c2-419f-a9ce-28ca857b55af"} {"url": "https://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=11959326", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00657.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:08Z", "text": "![Nakenape - Kent Andersen ](servlet/VisBildeServlet?produktId=11959326 \"Nakenape - \n Kent Andersen\nVeil. pris: 300,- (Innbundet) Leveringstid: Sendes innen 3 - 10 dager \n\n Om boka\n\n\"Nakenape\" er f\u00f8rst og fremst en thriller. En ulidelig spennende historie om \u00e5 tro at man har kontroll, men s\u00e5 er det bare en illusjon. S\u00e5 er boken ogs\u00e5 en hyllest til mennesker som blir strippet for alt, men som ikke gir seg og kommer tilbake. Imidlertid har boken enda flere dimensjoner. Klassekampen har kalt boken en \u00f8kothriller, og den handler om et samfunn som er p\u00e5 feil vei og om milj\u00f8vern. Alt bakt inn i en nervepirrende leseopplevelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "170e55fa-e37c-498f-9260-3bdd9d4c9f79"} {"url": "http://joyful.blogg.no/1265665023_valentines_negler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:04Z", "text": "## Valentines negler\n\nLyst til \u013a ha et s\u0159tt design p\u013a neglene dine p\u013a Valentines day? \nHer kommer oppskriften p\u013a et super enkelt design. \n \n**Dette trenger du:** \n\\-Basecoat+topcoat \n\\- En rosa neglelakk \n\\- En r\u0159d neglelakk \n\\- Tannpirker eller nail art kost \n \n**Slik gj\u0159r du:** \n1\\. Legg et lag med en basecoat(dette gj\u0159r s\u013a neglene dine ikke blir s\u013a gule) \n2\\. Lag fransk manikyr med den rosa neglelakken. \n3\\. Bruk en tannpirker eller en nail art kost og lag sm\u013a rosa og r\u0159de hjerter. \n4\\. Legg et lag med din favoritt topcoat. \n \n \n\n\n \n \n\n\n \n \n \n \n \n \n \n### 8 kommentarer\n\n\n\n#### Camilla\n\n09.feb.2010 kl.02:44\n\nDe var kjempes\u0159te. det skal jeg pr\u0159ve p\u013a\\! \n \nSjekk ut bildene mine her - tror du vil like dem ;) http://valentino.blogg.no/1265677417\\_the\\_world\\_needs\\_more\\_.html\n\n\n\n#### Martee\n\n09.feb.2010 kl.20:18\n\nHei\\! :) kan du ha et innlegg hvor du viser ALLE neglelakkene du har? :) det hadde hvert g\u0159y.\n\n\n\n#### Ankil89\n\n09.feb.2010 kl.21:09\n\nKjempe flott negler da, s\u013a s\u0159tt \u013a ha p\u013a valentines day \\<3. \n \n\n#### nyanser\n\n09.feb.2010 kl.21:54\n#### sunnysunny\n\n09.feb.2010 kl.22:02\n\nHeia =) Takk for tilbakemelding p\u013a neglene mine. Det er alltid hyggelig. \n \nOm du noen gang \u0159nsker \u013a unne deg noe, s\u013a tar vi kun 500kr for et nytt sett der jeg jobber, p\u013a Str\u0159get Negldesign i Oslo =) Ha en super kveld videre. xxSunny\n\n\n\n#### Makeupnerd\n\n10.feb.2010 kl.00:24\n\nS\u013a s\u0159tt\\! Skulle \u0159nske jeg hadde hatt lange nok negler til \u013a kunne lage rosa tipper, s\u013a mulig det kun blir med hjertene her, hehe.. \n \nJeg har begynt \u013a interessere meg for negldesign osv n\u013a i det siste, og n\u013a kommer vel det dummeste spm ever, men jeg f\u013ar virkelig ikke til \u013a forme neglene mine slik jeg vil ha det med neglfil, de blir for skjeve uansett hva, har du noen tips til hvordan file neglene? Huff, n\u013a f\u0159ler jeg meg dum her :P\n\n\n\n#### Marianne\n\n10.feb.2010 kl.22:42\n\nOii,s\u013a s\u0159tt\\! M\u013a da pr\u0159ve den en gang=)\n\n\n\n#### B\u0159llefr\u0159 \u00fc\n\n14.feb.2010 kl.14:15\n\ndet med tannpirker var smart :D \n \nkjempes\u0159tt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5841998c-0e4d-404a-89ec-3ac6785fffdf"} {"url": "https://bypakka.no/Aktuelt/3D-film-Lilleelvkrysset", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00087.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:01Z", "text": "# Se nye Lilleelvkrysset p\u00e5 video\n\nDet er i dag to alternativer for ny l\u00f8sning av \"problemkrysset\" i Porsgrunn. Ta en titt p\u00e5 filmene\\!\n\nStatens vegvesen har p\u00e5 oppdrag for Telemark fylkeskommune utarbeidet forslag til reguleringsplaner for Fv32 Gimlevegen\u2013Augestadvegen i Porsgrunn. Det er laget to alternativer til reguleringsplan for vegen, alternativ 3B og 3B2.\n\nI alternativ 3B vil Hovenga-/Kj\u00f8lnesomr\u00e5det f\u00e5r kj\u00f8reatkomst fra ny Fv32 via en ny samleveg p\u00e5 bru over Lilleelva fra Gimlevegen i s\u00f8r. I alternativ 3B2 er kj\u00f8reatkomsten med bli fra en rundkj\u00f8ring p\u00e5 ny Fv32 ved Dr. Munksgate.\n\nDette skriver vegvesenet om de to alternativene.\n\nHva er status for Lilleelvkrysset akkurat n\u00e5? Her kan du holde deg oppdatert.\n\n**Fv32 Gimlevegen\u2013Augestadvegen, alternativ 3B**\n\n**Fv. 32 Gimlevegen\u2013Augestadvegen, alternativ 3B2**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8028c1e2-96ff-44c5-891d-500ac67be9f6"} {"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/ser-alvoret/19.2330", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00329.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:45Z", "text": "## Ser alvoret\n\nMons Bjone, rektor ved Dalane videreg\u00e5ende skole, er bekymret - med god grunn. Han frykter en sterk sentralisering av skoletilbudene til Stavanger- og Sandnes-regionen. Ikke nok med det, ogs\u00e5 Bryne kan bli en sterk konkurrent til skolen p\u00e5 Lag\u00e5rd. Time kommune har tydeligvis allerede sett den samme tendensen som dalanerektoren. Det er nemlig bebudet en skolesatsing p\u00e5 J\u00e6ren med Time kommune som p\u00e5driver for en gigantskole p\u00e5 Bryne. Rektoren er ikke i tvil om at slike planer og innspill p\u00e5 sikt kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 svekke det videreg\u00e5ende skoletilbudet i s\u00f8rfylket. Riktignok har fylkeskommunen en uttalt m\u00e5lsetning om \u00e5 fordele ressursene p\u00e5 hele fylket. Likevel er ikke det garanti god nok - i hvert fall ikke s\u00e5 lenge det er en viss usikkerhet knyttet til hva som blir alternativet n\u00e5r fylkeskommunen en gang blir historie. Uansett, n\u00e5r det gjelder kampen om knappe ressurser, blir det ofte slik at de som inviterer til samarbeid og samtidig har noe \u00e5 tilby, ogs\u00e5 er de som kommer ut som vinnere.Dalane videreg\u00e5ende skole har gode tilbud i dag. Det er det mange bevis for. Skolen har status som demonstrasjonsskole, med h\u00f8y kompetanse p\u00e5 mange felt. Og ungdomsbedriftene hevder seg blant de fremste, ikke bare i fylket, men ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis, \u00e5r etter \u00e5r. Det viser at det drives godt og motiverende arbeid ved skolen. Kontakten med det lokale n\u00e6ringslivet er ogs\u00e5 god i de fag der det kan v\u00e6re naturlig \u00e5 samarbeide.Slik b\u00f8r det v\u00e6re ogs\u00e5 i framtida. Ungdom i Dalane skal ha samme tilbud til videreg\u00e5ende utdanning i den regionen de er oppvokst i som elever i andre deler av fylket. S\u00e6rlig for en del yrkesfag er det viktig \u00e5 ha attraktive tilbud i lokalsamfunnet. Velger elevene andre utdanningssteder, kan denne kompetansen i neste omgang v\u00e6re tapt for v\u00e5rt distrikt. N\u00e5r en erfaren skolemann som Bjone roper et s\u00e5 kraftig varsku, er det god grunn til \u00e5 lytte. Han har den n\u00f8dvendige innsikten etter mange \u00e5r som skoleleder. Det dalanerektoren h\u00e5per, er \u00e5 f\u00e5 i gang en diskusjon allerede n\u00e5. Bare p\u00e5 den m\u00e5ten vil man v\u00e6re i stand til \u00e5 m\u00f8te framtidas utfordringer. Budskapet var s\u00e5 klart at han fikk den n\u00f8dvendige responsen. Dalaner\u00e5det reagerte umiddelbart. R\u00e5dets leder, Gudmund Holmen, ser alvoret. Derfor han han invitert Bjone til m\u00f8tet i samarbeidsutvalget denne uka. Allerede i det m\u00f8tet b\u00f8r de f\u00f8rste strategigrepene tas.Eigersundsordf\u00f8rer John Skaara er ogs\u00e5 med i Dalaner\u00e5det. Han ser helt klart at Eigersund som vertskommune for den videreg\u00e5ende skolen, ogs\u00e5 har visse forpliktelser. For det gjelder ikke bare om \u00e5 v\u00e6re en attraktiv skole i framtida. Dette dreier seg ogs\u00e5 om arbeidsplasser. Skaara signaliserer at kommunen b\u00f8r avse den tidligere brannstasjonen p\u00e5 Eie til skoleform\u00e5l. Samtidig ser ordf\u00f8reren muligheten for \u00e5 bygge et felles bibliotek i skoleomr\u00e5det p\u00e5 Lag\u00e5rd. Slike offensive og framtidsrettede innspill viser at Eigersund kommune ser alvorlig p\u00e5 de litt dystre framtidsutsiktene som trekkes opp. Dermed er Bjone i ferd med \u00e5 oppn\u00e5 noe av det han var ute etter, det lokale engasjementet som er helt p\u00e5krevd om Dalane skal v\u00e6re med n\u00e5r framtidige skoleressurser skal fordeles.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de5de7cc-b3d5-4c26-958c-cea23414d367"} {"url": "http://portofritt.blogspot.no/2012/11/to-dager-inn-i-70-tilvrelsen-ma-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:41Z", "text": "\n\n## 02.11.2012\n\n\n\n \nTo dager inn i 70 % tilv\u00e6relsen m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg ikke merker mye forskjell. Enn\u00e5. Om litt - kanskje til uka? - kommer nok overskuddet. Og med det de gode ideene. Og da skal det bli moro. Serru. Da skal jeg nok ogs\u00e5 f\u00e5 overskudd til \u00e5 blogge litt hyppigere. Og hyggeligere. Det er bare \u00e5 glede seg. H\u00e5per jeg. Og mens vi\u00a0 (jeg) venter, \u00f8nsker jeg alle en fin fredag\\!\n\n \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\ndemie sa...\n\nHei Heidi\\! \n \ndet kommer nok\\! \nN\u00e5r det gjelder blogging jeg tenker at mens du jobber med \u00e5 skrive kanskje bloggbeh\u00f8vet blir s\u00e5nn lit borte... \nUansett synes jeg at det blir fint om du skriver her og ;)\n\n 4. november 2012 kl. 10:03 \n\n\n\n\n\nLise B sa...\n\nDet kommer , det kommer. Alt sammen\\! Bare man gir det tid, og man ikke blir overmannet av motl\u00f8shet\\!\n\n 4. november 2012 kl. 22:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dbbbf39-2b96-41e9-9535-56a169508936"} {"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=16229", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:00Z", "text": "# Sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l fra Bendiks H. Arnesen (A) til n\u00e6rings- og handelsministeren\n\nOm sikkerheten i innenriks fergefart etter bemanningsreduksjoner \n\nDatert: 20.01.1999 \nBesvart: 27.01.1999 av n\u00e6rings- og handelsminister Lars Sponheim \n\n\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nBendiks H. Arnesen (A): Det har i den senere tid blitt foretatt en rekke bemanningsreduksjoner i innenriks fergefart. Fra mannskapshold hevdes det at dette f\u00f8rer til redusert sikkerhet for passasjerer og mannskap. Fra ansvarlig kontrollmyndighet hevdes det derimot at sikkerheten ikke svekkes ved slik bemanningsreduksjon, da det samtidig er montert nytt sikkerhetsutstyr.\n\nAnser statsr\u00e5den sikkerheten som tilfredsstillende ivaretatt eller er sj\u00f8folkenes bekymring berettiget?\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9efc1d7-0b1e-414a-b4d2-8ce2813da181"} {"url": "https://www.revir.no/collections/utvalgte-bataleon/products/carver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:26Z", "text": "# CARVER\n\n 6.000 kr \n\nGi meg beskjed n\u00e5r dette produktet er tilgjengelig:\n\nUtviklet for kreativ kantkj\u00f8ring, dype carves, stor fart og skj\u00e6rende svinger. Dette beistet holder skj\u00e6ret under de aller mest krevende forhold. Isete drittdager blir plutselig moro igjen. Brettet er forholdsvis bredt, noe som gj\u00f8r at du kan legge det p\u00e5 kant uten \u00e5 risikere heel/toe-drag, selv med normale stance. Det er alts\u00e5 noe helt annet enn de gamle carvingbrettene dette her. Carver er et brett for erfarne, sterke kj\u00f8rere som verdsetter et brett man m\u00e5 jobbe litt med, men som gir ufattelig mye tilbake der det smaker best.\n\nSize 158\n\nEntusiastdrevet friluftlivsbutikk med egen kaffekrok og galleri i hjertet av Oslo. Str\u00e5lende beliggenhet nederst i Folketeaterpassasjen. To inn/utganger (litt som et revehi) en i ut i Storgata og en inn i passasjen. Like bak Marc Quinn\u00b4s Kate Moss-skulptur. Kom innom for fiskeskr\u00f8ner, turtips, erfaringsutvikling over en nydelig kopp kaffe fra brenneriet **De dype skoger.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5f42c50-9546-4526-ba8f-33d29c739077"} {"url": "http://xn--reknute-dxa.no/steambehandling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:25Z", "text": "# \u00c5reknute.no \n\n\n\n# Steambehandling av \u00e5reknuter\n\nOgs\u00e5 behandling med vanndamp (steam) er en veldig pasientvennlig metode. \u00a0Behandlingen foreg\u00e5r ved at man ultralydveiledet f\u00f8rer et kateter gjennom den syke venen, og ved hjelp av vanndampens varme f\u00e5r blodkaret \u00a0til \u00e5 lukkes igjen.\n\n - De \u00f8delagte \u00e5rene lukkes igjen ved hjelp av varme\n - Operat\u00f8r og pasient ser umiddelbart resultatet av behandlingen\n - Normale aktiviteter kan gjennoptas umiddelbart\n - Trenger lite eller intet smertestillende\n - Kompresjonstr\u00f8mpe et par uker\n - Lokalbed\u00f8velse trengs, og m\u00e5 settes langs karet\n\nDet holdes et mildt trykk mot huden kun i starten av prosedyren. Hele inngrepet tar vanligvis ikke mer enn 30-45 minutter.\n\n\n\nEtter at den syke venen er lukket g\u00e5r veneblodet gjennom andre, friske vener i benet.\u00a0Etterp\u00e5 legges det p\u00e5 et lite plaster p\u00e5 huden, og det anbefales at du bruker st\u00f8ttestr\u00f8mpe en ukes tid. Ofte vil det settes p\u00e5 en bandasje med lett stramning etter inngrepet.\n\nDet er lite behov for smertestillende i etterkant, slik at normal aktivitet kan gjenopptas snarlig etter inngrepet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606e5560-5a45-43a8-bf51-da067f90d8d3"} {"url": "http://susansway.blogg.no/1347265945_skogmote.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:49Z", "text": "### Skogmote\n\n\n\nDet er faktisk ganske mange fine plagg. Mange plagg. Fine, hver for seg. \nVar p\u00e5 telttur med kj\u00e6resten min natt til s\u00f8ndag, kjempe koselig og utrolig kaldt\\! Tre timer i oppover gikk vi, kjempe deilig\\! \n \nFant ut at det aller beste med telttur er all sjokoladen man f\u00e5r spise\\!\n\n \n\u00a0\u00a08 kommentarer p\u00e5 \"Skogmote\" \n \n\nhaha morsomt bilde\n\n10.09.2012, 10:33 \n**Postet av: Renateegjerd**\nfiin blogg, kommentere tilbake? :)\n\n**Postet av: \\<3helene**\n\nstilig\\! hehe :)\n\n10.09.2012, 10:36 \n**Postet av: Duyen Nguyen**\nHehe, s\u00e5 koselig med tur :D\n\n**Postet av: Maiken - Med I**\n\n\u00e5h det h\u00f8rtes utroolig koselig ut :D Kan tenke meg du koste deg\\!\nhehe, nice :-D\nhaha, koselig:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e40ca472-bb70-488e-936b-fbbac90496cb"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_Nygaard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:23Z", "text": "\n**Kristen Nygaard** (f\u00f8dt 27. august 1926 i Oslo, d\u00f8d 10. august 2002 samme sted) var en norsk professor i informatikk, programmerer og politiker. Nygaard ble cand.real. med hovedfag i matematikk ved Universitetet i Oslo i 1956. Sammen med Ole-Johan Dahl fant han opp programmeringsspr\u00e5ket Simula i 1960-\u00e5rene.^(\\[1\\]) Nygaard var en framst\u00e5ende motstander av norsk medlemskap i EU og var leder for Nei til EU p\u00e5 1990-tallet.\n\n## Innhold\nSimula var det f\u00f8rste s\u00e5kalte objektorienterte programmeringsspr\u00e5k. Etter hvert skulle det s\u00e5ledes vise seg \u00e5 f\u00e5 varig innvirkning, ikke bare p\u00e5 faget programmering generelt, men ogs\u00e5 i den konkrete forstand at flere av de viktige, nyere programmeringsspr\u00e5kene (som Ada og Java) i stor grad faktisk bygger p\u00e5 de samme ideene og mekanismene som ble introdusert i Simula.\n\nNygaards virksomhet var fra slutten av 1960-\u00e5rene sterkt preget av hans sosiale engasjement, og han fokuserte p\u00e5 de sosiale konsekvensene av datateknologi, og s\u00e6rlig hvordan norsk fagbevegelse burde forholde seg til denne teknologien.^(\\[2\\]) Han ble p\u00e5 denne tiden kontaktet av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund for \u00e5 f\u00e5 assistanse til hvordan de skulle forholde seg til denne teknologien.^(\\[3\\]) Dette arbeidet f\u00f8rste til at det tidlig i 1970-\u00e5rene ble inng\u00e5tt data-avtaler og oppnevnt datatillitsvalgte i arbeidslivet.^(\\[2\\]\\[3\\])\n\n## Politisk virksomhet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNygaard var en framst\u00e5ende motstander av norsk medlemskap i EU. Han var leder for Nei til EU, med forl\u00f8peren Opplysningsutvalget om Norge og EF, fra 1988 til 1995. Han hadde v\u00e6rt medlem av b\u00e5de Venstre og fra 1971 i Arbeiderpartiet,^(\\[2\\]) men var ikke medlem av noe parti da han d\u00f8de.\n\n## Heder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nI 1998 mottok han Rosingakademiets hederspris sammen med Ole-Johan Dahl. I 2001 ble de to ogs\u00e5 tildelt den prestisjetunge Turing-prisen fra Association for Computing Machinery (ACM).^(\\[3\\]) Turing-prisen blir ofte uformelt betegnet som informatikkfagets Nobel-pris. \u00c5ret etter, i 2002, fikk de to ogs\u00e5 John von Neumann-medaljen.\n\nNygaard var \u00e6resdoktor ved en rekke utenlandske universiteter, og var kommand\u00f8r av St. Olavs Orden.\n\n3. **^** a b c Ole Lehrman Madsen. \u00abKristen Nygaard\u00bb. Turing-prisen. Bes\u00f8kt 12. november 2015.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6980fdf-3ab2-4132-9ca9-32c1db3f6dc3"} {"url": "http://noraogfrida.blogg.no/1396177815_dagens_antrekk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:55Z", "text": "Henrik\n\n\n\nKjempe fin blogg du har og fine bilder\\!:) \n \nJeg har sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde p\u00e5 bloggen, veldig moro om du vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\\<3\n\n30.03.2014, 13:13 \n*URL: http://henriksortland.blogg.no*\n\nHanne Elizabeth\n\n\n\nKjempeflott antrekk\\! Og herlighet s\u00e5 fint dere har det, vi har MAASSE sn\u00f8 og g\u00e5r fortsatt i boblejakker :(\n\n30.03.2014, 14:36 \n*URL: http://www.hanneelizabeth.blogg.no*\n\nKamilla Haaland\n\n\n\nkjempefint\\!\n\n30.03.2014, 16:03 \n*URL: http://kamillahaaland.femelle.no*\n\nSolveig\n\n\n\nkjempe fint antrekk. \n \nhadde blitt glad om dere hadde tatt en titt innom bloggen min\\<3\n\n30.03.2014, 16:21 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebf7c022-1fa5-4831-9900-c82e37253b59"} {"url": "http://www.tabita.no/index.php?route=product/product&path=59_65&product_id=248", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:24Z", "text": "\")\n\n# Moraz 2 Barnesjampo og 1 balsam (Maxipakke)\n\nProdusent: Moraz \nVarenummer: 89003, 89004 \nTilgjengelighet: 100\n\n Kr 320,00 \nUten MVA: Kr 256,00 \n\nDenne pakken inneholder to stk Anti-Poux Sjampo og \u00e9n Rosmarin Balsam.\u00a0\n\nSjampo: \u00a0Effektiv sjampo mot hodelus/egg \u2013 b\u00e5de for kur og forebyggende middel.\u00a0\n\nBalsam: En naturlig og optimal avslutning av h\u00e5rvask/behandling. Mykner h\u00e5ret (lett \u00e5 kjemme), styrker h\u00e5rr\u00f8ttene og er meget god mot kl\u00f8e og t\u00f8rr hodebunn.\u00a0\n\nFor mer informasjon, se produkt nr. 80003 og 80004\n\n\u00a0\nSentrale virkestoffer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62fbaa5e-0d7b-4427-9ed9-8bdceaa81f74"} {"url": "http://sarahberg.blogg.no/1497478249_liten_smak_av_sommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:49Z", "text": "\n\n### Liten smak av sommer\n\n \n \n \n \n \n \nI dag fikk vi endelig en liten smak av sommeren.. Herregud s\u00e5 sykt d\u00e5rlig og weird v\u00e6r det har v\u00e6rt i det siste. Egentlig f\u00f8ler jeg meg ikke klar for sommer i det hele tatt, fordi jeg ikke har s\u00e5 mye sommerkl\u00e6r, og det lille jeg har f\u00f8ler jeg meg ikke komfortabel i lenger. Har en skikkelig stygg periode n\u00e5, alts\u00e5 jeg f\u00f8ler meg dritt, s\u00e5 orker ikke v\u00e6re med p\u00e5 s\u00e5 mye bilder fortia. Meeen\u00a0br\u00e5tt har jeg perioder hvor jeg f\u00f8ler meg j\u00e6vlig fin, s\u00e5 det g\u00e5r bra.\n\nVi har s\u00e5 klart v\u00e6rt ute i dag for \u00e5 nyte v\u00e6ret, s\u00e5 aller f\u00f8rst var vi en liten tur og tok et par bilder ved en skole, som kommer etterhvert. S\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 gikk vi p\u00e5 Manis for \u00e5 spise noe digg, og det var s\u00e5 digg det. Diggere enn diggest. Bare se p\u00e5 burgeren min, det er faktisk en av de beste burgerne jeg har spist, s\u00e5 jeg var forn\u00f8yd. N\u00e5 i kveld bestemte vi oss for \u00e5 ta en liten joggetur faktisk, fordi vi m\u00e5tte f\u00e5 ut litt frustrasjon\\!\\! Nettet hjemmet er s\u00e5 sykt r\u00e6va, at vi faller ut hele tiden, og det holder p\u00e5 \u00e5 klikke for oss minst en gang om dagen. Vi endte opp med en ganske lang g\u00e5tur isteden, og der m\u00f8tte vi p\u00e5 ganske mange dyr faktisk, hahah.\n\n \n \n \n \nHahaha jeg leer, det ser ut som at jeg faktisk er en dverg p\u00e5 det bildet her\n\n \n \nBare kicksparka en j\u00e6vlig plagsom flue.. Jeg SVELGA faktisk TO fluer p\u00e5 veien :( De bare fl\u00f8y inn da jeg trakk pusten, s\u00e5 jeg brakk meg skikkelig, haha. Er ikke bare bare \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tur i villmarka. Men tilbake til dyra. Vi gikk br\u00e5tt forbi et jordet hvor det var maange kuer. Jeg moooa p\u00e5 dem, s\u00e5 kom det en g\u00e5ende mot oss. Br\u00e5tt kommer hele gjengen og bare st\u00e5r der og glaner p\u00e5 oss. Vi satt p\u00e5 andrea bocelli h\u00f8yt, og da ble det heelt stille. Haha, kuer er s\u00e5 s\u00f8te. Jaja, n\u00e5 er det snart kvelden p\u00e5 meeg, s\u00e5 vi snakkes.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fde4c228-4830-40bd-9871-04a3179191ee"} {"url": "https://lundheim.fhs.no/info/husorden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:57Z", "text": "\n# Husorden\n\n\u00c5 g\u00e5 p\u00e5 folkeh\u00f8gskole er \u00e5 delta aktivt\\! Trygghet og trivsel i skolemilj\u00f8et er noe vi skaper i fellesskap - ved \u00e5 respektere og tolerere hverandre. For \u00e5 hjelpe deg \u00e5 gli inn i v\u00e5rt lille samfunn har vi disse husordensreglene: \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb92f212-e5b9-49b1-96e6-ca7cf100e2e6"} {"url": "http://gladihvitt.blogspot.com/2009/12/min-bloggekrok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00288.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:17Z", "text": "\n\n### Min bloggekrok\n\n\n\n \n\nDette er kroken hvor jeg blogger, leser blader og koser meg meg foran tvn. ( koser meg enda mer n\u00e5 siden den er hvit:)) Sjeselong, lampe og puter er fra Ikea. Siden vi har panel s\u00e5 har jeg brukt et lerret og feste sjablongen p\u00e5.\n\n \n \n\n \nDette nydelige bakkebordet kj\u00f8pte jeg n\u00e5 n\u00e5r jeg var hjemme p\u00e5 s\u00f8rlandet. Jeg kj\u00f8pte det p\u00e5 en fantastisk butikk som heter Mosters hus. Butikken drives av to s\u00f8te damer som virkelig vet \u00e5 finne de fineste ting til butikken. Butikken ligger i Kirkeveien i Lyngdal, absolutt verdt en titt\\!\n\nJeg har ogs\u00e5 kj\u00f8pt en ny lysekrone til \u00e5 ha over spisestua, den er helt utrolig nydelig og jeg kan ikke vente med \u00e5 f\u00e5 den opp og ta bilder av den\\!\n\n \n\nHa en flott dag, her heies det p\u00e5 Norge\\!\n\n Glad i hvitt kl. 13:19 \n\n interi\u00f8r \n\n \n\n#### 7 kommentarer:\n\n - Hilde Heimdal | 7. desember 2009 kl. 14:15 \n S\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 koooselig tenker du koser deg i den kroken ja \\!\\!\\! :))))\n\n - Lene Christins verden | 7. desember 2009 kl. 14:55 \n S\u00e5 fin... Jeg \u00e5 \u00f8nsker meg en s\u00e5nn... Men f\u00e5r vel vente til vi f\u00e5r st\u00f8rre plass... \n ha en fortsatt fin adventstid.. \n Klem fra meg\n\n - Linda | 7. desember 2009 kl. 15:06 \n S\u00e5 koselig den kroken var. kunne ogs\u00e5 godt tenkt meg en slik, kanskje jeg f\u00e5r overta plassen som lekegrinden har n\u00e5, n\u00e5r den blir pakket bort:) \n god adventstid til deg og dine:) \n klem\n\n - Therese fra huset med de rare i | 7. desember 2009 kl. 20:08 \n \u00c5\u00c5 for en nydelig bloggekrok\\!\\! Der kunne jeg lett sett for meg meg selv og. hehe...\n\n - Bomull | 7. desember 2009 kl. 20:23 \n Kan skj\u00f8nne du koser deg der, var jo lekkert :)\n\n - HVIT PERLE | 7. desember 2009 kl. 23:27 \n Kjempekoselig bloggekrok:) \n Klem Nina\n\n - Heims lille verdenshj\u00f8rne | 10. desember 2009 kl. 00:03 \n Heihei:D ble bare n\u00f8dt til \u00e5 kommenetere siden jeg fant noen som var s\u00e5 n\u00e6rme:D elsker ogs\u00e5 mosters hus, nydelig butikk, syntes det var s\u00e5 artig n\u00e5r jeg fant annonsen for dem i vakre hjem og interi\u00f8r:D \n \n \n Kjempe fin blogg du har, og en nydelig kosekrok, akkurat slik en jeg \u00f8nsker meg foran peisen;) \n \n Silje\n\n## Velkommen\\!\nS\u00e5 hyggelig at akkurat DU titter innom. H\u00e5per du vil trives her like mye som det jeg gj\u00f8r.\n\nLegger du igjen en kommentar blir jeg ogs\u00e5 veldig glad\\!\n\nGod klem fra Eli Anna\n\n \n\nAlle bildene p\u00e5 bloggen tilh\u00f8rer meg. V\u00e6r s\u00e5 snill og ta kontakt med meg f\u00f8rst f\u00f8r du l\u00e5ner eller bruker dem\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d3f786f-f0c3-4504-9013-77460100955b"} {"url": "https://www.agoda.com/da-dk/camellia-hotel/hotel/busan-kr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:48Z", "text": "\n\n## Mere om Camellia Hotel\n\n## Oversigt\n\nCamellia Hotel ligger i det smukke omr\u00e5de Haeundae-gu og har en fremragende beliggenhed i centrum af Busan, hvor der er god adgang til sightseeing, restauranter, strande. Herfra har g\u00e6ster gl\u00e6de af nem adgang til alt, hvad denne livlige by kan tilbyde. Med sin praktiske beliggenhed tilbyder dette hotel nem adgang til byens vigtigste sev\u00e6rdigheder. \n \nCamellia Hotel tilbyder fremragende service samt alle de basale bekvemmeligheder der skal til for at nyde et sk\u00f8nt ophold. Gratis tr\u00e5dl\u00f8st internet p\u00e5 alle v\u00e6relser, daglig reng\u00f8ring, k\u00f8bmandsleverancer, postv\u00e6sen, d\u00f8gn\u00e5ben reception er blot nogle af de faciliteter der adskiller Camellia Hotel fra andre hoteller i byen. \n \nAtmosf\u00e6ren p\u00e5 Camellia Hotel afspejles p\u00e5 hvert eneste v\u00e6relse. h\u00e5ndkl\u00e6der, fladsk\u00e6rms-TV, spejl, internetadgang - tr\u00e5dl\u00f8st, tr\u00e5dl\u00f8st internet (medf\u00f8lger) er blot nogle af de faciliteter der kan findes p\u00e5 ejendommen. Hotellet tilbyder et fremragende udvalg af rekreative faciliteter, som dartskive, vandrestier. Nyd uforlignelig service og en i sandhed prestigefyldt placering p\u00e5 Camellia Hotel.\n\n| | |\n| ---------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\nThe view was awesome from the room. It was clean and comfortable. The staff was very helpful and kind. The location is also very good as it is just across from the Busan aquarium. I totally recommend\\!\n\n\uc704\uce58\ucd5c\uace0\ud638\ud154\"\n\n\ubaa8\ud154\uc5d0 \uac00\uae5d\ub2e4\uace0 \ubcf4\uc2dc\uba74 \ub429\ub2c8\ub2e4 \ud55c \uac74\ubb3c\uc5d0 \uce74\uba5c\ub9ac\uc544 \ud638\ud154\ub9d0\uace0 \ub2e4\ub978 \ud638\ud154\uc774 2\uac1c \ub354 \uc788\ub294\ub300\uc694 \uce74\uba5c\ub9ac\uc544\ub294 4\uce35\uc5d0\ub9cc \uc704\uce58\ud558\uace0 \uc788\uc73c\ub2c8 \uace0\uce35\uc219\ubc15\uc744 \uc6d0\ud558\uc2dc\ub294 \ubd84\uc5d0\uac8c\ub294 \ucd94\ucc9c\ud558\uace0 \uc2f6\uc9c0\uc54a\ub124\uc694 \ubc14\ub85c \uc55e\uc774 \ud574\uc6b4\ub300 \ubc14\ub2f7\uac00\uc640 \uc544\ucfe0\uc544\ub9ac\uc6c0\uc774 \uc788\uc5b4 \uc704\uce58\ub294 \ucd5c\uace0\uc778\ub370\uc694 \ub2e4\ub978 \ud6c4\uae30\uc5d0\ub3c4 \uc368\uc788\ub2e4\uc2f6\uc774 \ubc29\uc74c\uc740 \uc88b\uc9c0\uc54a\uc544\uc694 16\ub9cc\uc6d0\uc8fc\uace0 \ub2e4\uc2dc \ubb35\uc744\ub798?\ub77c\uace0 \ud55c\ub2e4\uba74 \ub2e8\ubc88\uc5d0 \uc544\ub2c8\\!\ub77c\uace0 \ub300\ub2f5\ud560\uaebc \uac19\uc544\uc694\n\n\uac00\uaca9\ub300\ube44 \uad1c\ucc2e\uc9c0\ub9cc \ubc29\uc74c\uc2dc\uc124\uc774 \ub108\ubb34 \uc548\uc88b\uace0, \ud654\uc7a5\uc2e4\ubb38 \uc790\ub3d9\uc73c\ub85c \uc7a0\uae30\uac8c \ub418\uace0 \ud638\ud154\ubcf4\ub2e4 \ubaa8\ud154\uc5d0 \ub354 \uac00\uae5d\ub2e4. \uc2dc\uc124\uacfc \uad50\ud1b5\ud3b8\uc740 \uad1c\ucc2e\uc740\ud3b8\\!\n\n****Yoon** fra Sydkorea\n\n**Boede 1 nat i december 2016\n\n\uc804\uccb4\uc801\uc73c\ub860 \uc88b\uc558\uc73c\ub098..\"\n\n\ud638\ud154 \ucee8\ub514\uc158 \uc790\uccb4\ub294 \uae68\ub057\ud558\uace0 \ucc3d\ubc16\uc73c\ub85c \ubcf4\uc774\ub294 \ud48d\uacbd\ub3c4 \uc88b\uc558\uc2b5\ub2c8\ub2e4. \ub2e4\ub9cc \uc606\ubc29 \ubc29\uc74c\uc774 \uc798 \uc548\ub3fc \uc591 \uc606 \ubc29\uc758 \ubaa8\ub4e0 \ubaa9\uc18c\ub9ac\uac00 \ub2e4 \ub4e4\ub9b0\ub2e4\ub294 \uc810.. \uc81c\uac00 \ubb35\uc5c8\uc744 \ub550 \uc606 \ubc29\uc5d0 \uc57d 4\uba85\uc815\ub3c4\uc758 \ub300\ud559\uc0dd\uc774 \ub180\ub7ec\uc628 \uac83\uc73c\ub85c \ubcf4\uc600\ub294\ub370 \uc0c8\ubcbd\uae4c\uc9c0 \ub5a0\ub4e4\uc5b4 \uc7a0\uc744 \uc790\uae30 \uc870\uae08 \ud798\ub4e4\uc5c8\uc2b5\ub2c8\ub2e4. \ud638\ud154 \uad00\ub9ac\uc790\ubd84\ub3c4 \uce5c\uc808\ud558\uc2dc\uace0 \ub2e4 \uc88b\uc558\ub294\ub370 \ubc29\uc74c\ub54c\ubb38\uc5d0 \ub2e4\uc2dc \ubb35\ub294 \uac74 \uc880 \uace0\ub824\ud560 \uac83 \uac19\uc544\uc694.\n\nAnmeldt 31 juli 2017\n\n****eunsun** fra Sydkorea\n\n**Par\n\n**Standard med havudsigt\n\n**Boede 2 n\u00e6tter i juni 2017\n\n\uc88b\uc740 \uc704\uce58 \uc88b\uc740 \ubdf0. \uc544\uc26c\uc6b4 \ucee8\ub514\uc158\"\n\n\ubd80\uc0b0 \ucd5c\uace0 \uad00\uad11\uc9c0 \ud574\uc6b4\ub300 \ubc14\ub85c \uc55e\uc5d0 \uc788\uc5b4 \ubdf0\uac00 \ub9e4\uc6b0 \uc88b\uace0 \uae38\ub9cc \uac74\ub108\uba74 \ud574\uc6b4\ub300 \ube44\uce58\ub77c \uc88b\uc2b5\ub2c8\ub2e4 \uac00\uaca9 \ub300\ube44 \uc88b\uc544 \ub2e4\uc74c\uc5d0 \uc774\uc6a9\ud558\uace0 \uc2f6\uc2b5\ub2c8\ub2e4 \uc0ac\uc7a5\ub2d8(\ub610\ub294 \uad00\ub9ac\uc778\uc778\uc9c0...)\uc774 \ub9e4\uc6b0 \uce5c\uc808\ud558\uac8c \ubc18\uaca8\uc8fc\uc168\uc2b5\ub2c8\ub2e4 \ub2e4\ub9cc \ubc29\uc0c1\ud0dc\uac00 \ubcc4\ub85c \uc88b\uc9c0 \uc54a\uc558\uace0(\uc7a5\ub18d\uc774 \ubd80\uc11c\uc838 \uc788\uc74c) \ud654\uc7a5\uc2e4 \uccad\uc18c\uac00 \ub35c \ub418\uc5c8\ub358 \uac83(\ud558\uc218\uad6c \uba38\ub9ac\uce74\ub77d) \ub4f1 \ub8f8 \ucee8\ub514\uc158\uc740 \uadf8\ub807\uac8c \uc88b\uc9c0 \uc54a\uc558\uc5b4\uc694 \uadf8\ub7ec\ub098 \uac00\uaca9 \ub4f1 \uc804\ubc18\uc801\uc73c\ub85c \ud3b8\uc548\ud558\uac8c \uc219\ubc15\ud558\ub2e4 \uac11\ub2c8\ub2e4^^\n\n**Boede 1 nat i februar 2017\n\n\uc704\uce58\ub3c4 \uc804\ub9dd\ub3c4 \uc88b\uc558\uc2b5\ub2c8\ub2e4. \"\n\n\ub2e4\uc74c\uc5d0\ub3c4 \ub2e4\uc2dc \uc774\uc6a9\ud558\uace0 \uc2f6\ub124\uc694\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98996922-c701-4200-bdbf-16ac279f48f0"} {"url": "http://www.liberaleren.no/kategori/statsmaktene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:31:52Z", "text": " \n**\".. befriende fritt for kristenkonservativisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis.\" H\u00e5kon Haugli, tidl. stortingsrepresentant (Ap)**\n\n# Hva om Norge var republikk?\n\nav Per Aage Pleym Christensen | 2 januar 2014 kl. 12.35 | Ingen kommentarer\n\nI flommen av litteratur med tilknytning til grunnlovsjubileet kommer den eminente kommentator Kjetil Alstadheim i Dagens N\u00e6ringsliv med boken \u00abRepublikken Norge \u2013 om hvorfor vi fortsatt har konge \u2013 og hva vi kan f\u00e5 isteden\u00bb. Den forventes \u00e5 v\u00e6re i salg ca. 06.mai, og gis ut p\u00e5 Aschehoug forlag. Det er Dagbladet (ikke Aftenposten, som opprinnelig meldt) som melder dette idag.\n\n# Det nye, mangfoldige Norge\\!\n\nav Per Aage Pleym Christensen | 9 oktober 2013 kl. 15.27 | 5 kommentarer\n\nEn nyvalgt stortingspresident fra H\u00f8yre som leder Stortingets \u00e5pning if\u00f8rt en folkedrakt fra Gudbrandsdalen; \u00abDet er rokokko-mote, fra midten av 1700-tallet\u00ab, en avtroppende statsr\u00e5d med foreldre fra Pakistan som leser Beretningen om rikets tilstand p\u00e5 nynorsk, og en republikaner som lar v\u00e6re \u00e5 synge Kongesangen. Stortinget er \u00e5pnet iht. b\u00e5de grunnlovsbestemmelser og sedvane p\u00e5 en m\u00e5te som til fulle demonstrerer et nytt, mangfoldig Norge\\!\n\n# Kan Grunnloven levere frihet?\n\nEn av Liberalerens faste lesere gjennom mange \u00e5r, J.K. Baltzersen, er igang med et prosjekt der han s\u00f8ker skribenter og annen form for bistand til et prosjekt der det \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Grunnlovens evne til \u00e5 \u00ablevere\u00bb som frihetsgivende/statsbegrensende institusjon, st\u00e5r sentralt. \n# Dristig men n\u00f8dvendig og legitimt av Clemet om 22.juli\n\n# Mild bris f\u00f8r stormen\n\nSlik karakteriserer debattdirekt\u00f8r Halvor Tretvoll p\u00e5 NRK.no dagens debatt i Stortinget, efter redegj\u00f8relsen fra statsminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Han finner det utrolig at regjeringen ikke reagert p\u00e5 de mange advarslene. Og han karakteriserer opposisjonen som svak. Noe som f\u00f8rte til at regjeringen stod st\u00f8tt i sitt m\u00f8te med Stortinget idag. Les kommentaren her.\n\n\n# St\u00f8ttegruppens slagside\n\nArbeiderpartiet er i en vanskelig dobbeltrolle n\u00e5r partiets ungdom var ofre 22.juli ifjor samtidig som Ap er det st\u00f8rste av partiene som har sittet med makten siden 2005, og dermed hatt ansvar for manglende gjennomf\u00f8ring av beredskapstiltak mot terror. Med tanke p\u00e5 at det var AUF'ere som ble drept 22.juli ifjor er det ikke s\u00e5 rart at st\u00f8ttegruppen preges av folk med sympati for Ap. \n# Galt \u00e5 avvise mistillit\n\nav Per Aage Pleym Christensen | kl. 15.27 | Ingen kommentarer\n\nStatsminister Stoltenberg var i Stortinget idag opptatt av \u00e5 beklage det som gikk galt 22.juli 2011 pga. manglende forberedelser \u2013 og \u00e5 vise handlingskraft for \u00e5 unng\u00e5 at det samme skjer p\u00e5 nytt. Opposisjonen m\u00e5 ta sin rolle p\u00e5 alvor, ved \u00e5 finne ut hva som gikk galt, hvorfor det gikk galt \u2013 og hvem som har ansvaret. Derfor er det galt \u00e5 avvise mistillitsforslag allerede n\u00e5, f\u00f8r h\u00f8ringene og komitebehandlingen i Kontrollkomiteen er gjennomf\u00f8rt. \n# Breivik gir visst fripass til unntakstilstand\n\nSaken mot Anders Behring Breivik er eksepsjonell p\u00e5 alle m\u00e5ter. Derfor virker det som om s\u00e5 lenge noe kan kobles til saken, gir det et fripass til en slags unntakstilstand fra alt som er normale tilstander. D\u00e8t s\u00e5 vi et godt eksempel p\u00e5 denne uken. \n# Vitnesensur i Oslo tingrett\n\nIdag skal justisminister Knut Storberget og forsvarsminister Grete Faremo orientere Stortinget om terrorangrepene 22.juli. If\u00f8lge Venstres leder Trine Skei Grande sviktet Norge sin prim\u00e6roppgave den dagen; \u00e5 beskytte sine innbyggere. Det burde alle v\u00e6re enige i. \n# M\u00e5 enhetsstaten best\u00e5?\n\nMorgenbladetkommentator Frank Rossavik skriver idag om lokaldemokratiet. P\u00e5 twitter oppsummeres artikkelen slik: \u00abEn stemme i kommunevalget er en stemme for fortsatt sentralisering av makt\u00bb. Men s\u00e5nn beh\u00f8ver det ikke \u00e5 v\u00e6re. Jeg har tidligere skrevet at man b\u00f8r ta den viktige debatten om demokratiet \u2013 selv om det er lokalvalg.\n\n# Hyller Kong Sverre \u2013 men ikke bin Laden\n\n\u00ab\u00c5 tale Roma midt imot\u00bb er en strofe som kan gjenfinnes i selveste \u00abJa, vi elsker\u00ab. Men n\u00e5r forfatteren Elin Brodin p\u00e5 sin FB-profil skriver at Osama bin Laden var modig og \u2013 nettopp \u2013 talte Roma midt imot, vekker hun raseri. \nSp\u00f8rsm\u00e5let i tittelen oppfattes kanskje som en forn\u00e6rmelse mot Liberalerens faste lesere, men er en oppf\u00f8lger til min artikkel om eiendomsskatt og lokaldemokrati 03.januar. \n# Lokalvalget; hva med \u00e5 ta den viktige debatten?\n\nSom kjent er det i \u00e5r kommune- og fylkestingsvalg. Som velger kommer de du stemte p\u00e5 for fire \u00e5r siden til \u00e5 fortelle hvor ille alt er, og at det er regjeringens skyld. Og noen vil si at s\u00e5 lenge regjeringen ikke vil hjelpe dem med penger m\u00e5 de innf\u00f8re eiendomsskatt. Hva med \u00e5 ta den viktige debatten istedet? \n# Kommersiell tro til besv\u00e6r\n\nDe siste dagene har vi f\u00e5tt med oss at de som driver i bransjen der man vil ha folk til \u00e5 tro p\u00e5 en kraft utenfor seg selv, mener at det er forskjell p\u00e5 tro og overtro. Men verst av alt er blandingen av kongelig tittel og kommersialisering av trosbransjen. De har tydeligvis glemt et og annet. \n# Aps h\u00f8yesterett?\nIf\u00f8lge maktfordelingsprinsippet skal den lovgivende, ut\u00f8vende og d\u00f8mmende makt v\u00e6re skilt, uavhengige av hverandre, og balansere hverandres makt. Likevel vekket det oppsikt da staten tapte saken om rederiskatten i H\u00f8yesterett nylig. Er det s\u00e5 oppsiktsvekkende at staten taper? Ja, for staten vinner 60% av alle saker i norsk rett. Les kronikk i Bergens Tidende om Ap-domstolen her.\n\n# N\u00e5r ble Jens Stoltenberg statsoverhode?\n\n# Konstitusjonelt rotete\n\nAt Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersens jobb ved statsministerens kontor ble oppgradert slik at han ble statsr\u00e5d uten portef\u00f8lje, har skapt bruduljer. Det er forst\u00e5elig. Men opposisjonen b\u00f8r snarest markedsf\u00f8re politiske l\u00f8sninger. Konstitusjonelle snurrepiperier tenner knapt en eneste velger. \n# HEF sent ute om kongens trostvang\n\nav Per Aage Pleym Christensen | 20 oktober 2009 kl. 09.21 | 11 kommentarer\n\nHuman-Etisk Forbund kritiserer if\u00f8lge VG Kong Harald fordi han i forbindelse med bes\u00f8k i en mosk\u00e9 uttalte at norske konger ogs\u00e5 i fremtiden b\u00f8r bekjenne seg til den kristne tro. HEF er lovlig sent ute med sin kritikk. \n# Verre for de fattige\n\nRegjeringen reduserte 04.september inkassosal\u00e6rene kraftig, men virkningen vil bli helt annerledes enn regjeringen har tenkt seg. De fattigste av de fattige vil f\u00e5 det verre. Det kan ogs\u00e5 innvendes at endringene er s\u00e5 store at det rokker ved det som var lovgivers intensjon om hovedprinsippet med Inkassoloven. \n# Ford\u00f8mt av Solhjell\n\nKunnskapsminister B\u00e5rd Vegar Solhjell ford\u00f8mmer i g\u00e5rsdagens Klassekampen Minervas Jan Arild Snoen og meg for v\u00e5rt syn p\u00e5 den konstitusjonelle striden i Honduras. Solhjell sier at \u00abH\u00f8yresida har en tradisjon for doble standarder n\u00e5r det gjelder demokrati og diktatur.\u00bb \n# Milit\u00e6rkupp i Honduras, for \u00e5 hindre kupp\n\nav Per Aage Pleym Christensen | 29 juni 2009 kl. 07.00 | 14 kommentarer\n\nDe fleste trodde at milit\u00e6rkupp mot lovlig valgte myndigheter i Latin-Amerika h\u00f8rte til tidligere tider. Ig\u00e5r gjennomf\u00f8rte milit\u00e6ret et kupp mot presidenten i Honduras. Beskjeden om \u00e5 avsette presidenten kom fra landets H\u00f8yesterett. Grunnen er at presidenten p\u00e5 ukonstitusjonelt vis fors\u00f8kte \u00e5 endre grunnloven.\n\n# Livvakttjeneste i utlandet forbys \u2013 hvem bryr seg?\n\nav Per Aage Pleym Christensen | 16 juni 2009 kl. 23.05 | 2 kommentarer\n\nStortinget skal gi lover som gjelder for det geografiske territoriet som kalles Norge. Av og til f\u00e5r lovgiverne det for seg at de kan gi lover for hva nordmenn kan gj\u00f8re og ikke gj\u00f8re i andre geografiske omr\u00e5der enn Norge. N\u00e5 har Odelstinget funnet ut at nordmenn ikke kan jobbe som livvakter i utlandet. Og hvordan har de tenkt \u00e5 h\u00e5ndheve denne lovbestemmelsen?\n\n# Mistillit mot Brustad \u2013 bare et spill?\n\nStatsviter og professor Trond Nordby kaller opposisjonen for en ulveflokk og regjeringspartienes stortingsrepresentanter for pudler. Han mener at mistillitsforslaget mot Sylvia Brustad handler om valgkampen. Slikt skal man h\u00f8re fra en som foreleser i statsvitenskap.\n\n# Hva skal vi med H\u00f8yesterett?\n\nav Per Aage Pleym Christensen | 15 oktober 2008 kl. 06.00 | 6 kommentarer\n\nMedstr\u00f8msmedia er opptatt av hvilket kj\u00f8nn de nye dommerne i H\u00f8yesterett har. Selv er jeg mer opptatt av hvilket verdisyn de har og hva de mener om bestemte temaer. For eksempel om personvern.\n\n - ## Kort sagt\n \n - **Skattefinansiert byr\u00e5krati**\n \n Fantastisk eller trist historie, sp\u00f8rs litt p\u00e5 hva man heier p\u00e5, innenfor norsk kulturbyr\u00e5krati. Jan Engen forteller historien, p\u00e5 Adressa.no.\n \n - **Vi n\u00e6rmer oss 5,3 millioner innbyggere**\n \n Folketallet vokste med 37 300 i 2017 og n\u00f8dde 5 295 000 personer, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n \n - **Har ingen tro p\u00e5 noen elbil-revolusjon**\n \n Elbiler og selvkj\u00f8rende biler vil v\u00e6re outsidere i flere ti\u00e5r, rapporterer Center for Automotive Research, if\u00f8lge Dagbladet.no.\n \n - **S\u00e5 mye penger gj\u00f8r oss lykkelige**\n \n Hvor mye penger m\u00e5 til for \u00e5 gj\u00f8re deg lykkelig? Svaret varierer fra land til land, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Norske investeringer st\u00f8tter opp om overv\u00e5king av innbyggere**\n \n Amnesty kan, if\u00f8lge Amnesty.no, dokumentere at det statseide selskapet er involvert i overv\u00e5kning, et selskap Norge har eierandeler i gjennom Statens pensjonsfond utland.\n \n Statens pensjonsfond utland, popul\u00e6rt kalt Oljefondet, har investert penger i Saudi Telecom Company, et selskap Amnesty mener overv\u00e5ker innbyggere.\n \n Overv\u00e5kingen har s\u00f8rget for at Abdulaziz al-Shubaily ble d\u00f8mt til en streng straff i en terrordomstol.\n \n Statens pensjonsfond utland driver med sparing til fremtidige generasjoner gjennom investeringer, ogs\u00e5 investeringer hos tvilsomme akt\u00f8rer.\n \n - **The Americans**\n \n Sesong fem av spionsserien The Americans ligger p\u00e5 nett, p\u00e5 tjenesten Go hos Canal Digital.\n \n Serien handler om russiske spioner i USA p\u00e5 80-tallet.\n \n - **Er det greit \u00e5 bo i Spania uten \u00e5 kunne spansk?**\n \n \\--Mange viser til holdninger i hjemlandet om at utlendinger der b\u00f8r l\u00e6re spr\u00e5ket. Derfor er det ofte forbundet med skam \u00e5 ikke kunne snakke spansk. Flere fortalte at de f\u00f8lte det som \u00e5 m\u00f8te seg selv i d\u00f8ra. Det sier Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo ved Universitetet i Stavanger, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Laveste bygningsvekst p\u00e5 20 \u00e5r**\n \n Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen p\u00e5 ssb.no .\n \n Bygninger kan bli statens nye melkeku. Debatten om en ny boligskatt p\u00e5g\u00e5r i en del milj\u00f8 og ingen ting tyder p\u00e5 at debatten skal avta.\n \n - **Omvisninger og skolebes\u00f8k p\u00e5 Stortinget**\n \n Det er mulig \u00e5 bes\u00f8ke Stortinget, noe spesielt skoleklasser benyttet seg av i stor grad. P\u00e5 Stortinget.no er det informasjon om ordningene.\n \n - **Stortinget i undervisningen**\n \n P\u00e5 Stortingets undervisningssider finner du tekster, bilder og filmer som kan brukes i undervisningen. Innholdet er tilpasset ulike m\u00e5lgrupper.\n\n There are no such things as limits to growth, because there are no limits on the human capacity for intelligence, imagination and wonder.\n \n \u2014\u00a0Ronald Reagan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "103aafcf-8327-49a0-89eb-4236331dcf78"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kritisk_masse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:35Z", "text": "# Kritisk masse\n\n**Kritisk masse** er den minste masse med spaltbart materiale som skal til for \u00e5 starte en kjernefysisk kjedereaksjon. Er massen lavere enn kritisk masse, vil enkelte atomkjerner fortsatt gjennomg\u00e5 en spontan kjernespalting, men det vil ikke oppst\u00e5 en selvforsterkende eller selvoppholdende kjedereaksjon. Den kritiske massen avhenger av stoffets kjernefysiske egenskaper, tetthet, form, temperatur og omgivelser (bruk av n\u00f8ytronreflektorer eller eksterne n\u00f8ytronkilder, f. eks.).\n\nBegrepet anvendes ogs\u00e5 i overf\u00f8rt betydning.\n\n - European Nuclear Society: Critical Mass. Bes\u00f8kt 28. desember 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e0bd80-f1a0-4510-ae79-56abce91f6f5"} {"url": "http://docplayer.me/870799-Om-bdo-skien-geir-bjarne-sorensen-daglig-leder-partner-tlf-92-44-55-01-stein-knutsen-partner-tlf-90-83-68-31.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:53:06Z", "text": "1 OM BDO BDO er en revisjons- og r\u00e5dgivningsvirksomhet med n\u00e6rmere 1200 medarbeidere ved kontorer over hele landet. V\u00e5r strategi med lokal forankring og partnern\u00e6rhet til kunden har bidratt sterkt til v\u00e5r suksess. Vi etterstreber til enhver tid \u00e5 ha n\u00e6r og god kundekontakt p\u00e5 alle niv\u00e5er i organisasjonen fra kontor, partner og til den enkelte medarbeider du m\u00f8ter. BDO tilbyr tjenester innen revisjon, r\u00e5dgivning, skatt og avgift samt foretaksservice. Kundene v\u00e5re spenner fra store b\u00f8rsnoterte konsern til mindre familieeide bedrifter. V\u00e5re medarbeidere er \u00f8konomer, revisorer og advokater med sterk faglig tyngde og stor breddekunnskap. Internasjonalt er BDO til stede i 138 land og teller ansatte. Vi samarbeider tett med store deler av nettverket om b\u00e5de internasjonale og nasjonale kunder med spesielle r\u00e5dgivningsbehov.\n\n\n\n2 OM BDO SKIEN RevisorGruppen Telemark AS ble innlemmet i BDO BDO i Telemark har kontorer i Skien og Krager\u00f8 og er n\u00e5 et av Grenlands og Telemarks st\u00f8rste kompetansehus innenfor revisjon, r\u00e5dgivning og regnskap. Vi er totalt ca. 45 personer fordelt p\u00e5 revisjon, r\u00e5dgivning og regnskap.\n\n\n\n\n\n8 Stiftelse 2-2 (1) Minstekrav til vedtektene 1. selskapets foretaksnavn; 2. den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor; 3. selskapets virksomhet; 4. aksjekapitalens st\u00f8rrelse, jf 3-1; 5. aksjenes p\u00e5lydende (nominelle bel\u00f8p), jf 3-1; 6. antallet eller laveste og h\u00f8yeste antall styremedlemmer, jf 6-1; 7. om selskapet skal ha flere daglige ledere eller om styret eller bedriftsforsamlingen skal kunne bestemme at selskapet skal ha flere daglige ledere \\*), samt i s\u00e5 fall om flere daglige ledere skal fungere som kollektivt organ; 8. hvilke saker som skal behandles p\u00e5 den ordin\u00e6re generalforsamlingen, jf 5-5; 9. om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister \\*\\*). \\*) flyttes til 6-2 og \\*\\*) til 4-4\n\n\n\n\n18 Kapitalreglene Nytt krav til likviditet Prop. 111 L s 59: N\u00e5r man reduserer betydningen av de formelle skrankene etter 8-1, inneb\u00e6rer det at de skj\u00f8nnsmessige kravene etter 3-4 m\u00e5 f\u00e5 en mer sentral rolle. Dette legger et betydelig ansvar p\u00e5 styret og inneb\u00e6rer at det stilles st\u00f8rre krav til styrets vurderinger av hva som vil v\u00e6re en forsvarlig utbytteutdeling. Styret vil i mindre grad enn etter gjeldende lov kunne legge til grunn at en utbytteutdeling som er lovlig etter 8-1, ogs\u00e5 vil st\u00e5 seg i relasjon til 3-4. Styret m\u00e5 foreta en selvstendig vurdering av kravene etter 3-4 i forbindelse med utdelinger. I den sammenheng vises det for \u00f8vrig til departementets forslag om at det etter 3-4 ikke bare skal stilles krav om en forsvarlig egenkapital, men ogs\u00e5 at selskapet skal ha tilstrekkelig likviditet. Tidsperspektiv? Hvor omfattende dokumentasjon? Stiller krav til et aktivt styre\\!\\!\n\n\n\n43 Alminnelig inntektskatt reduseres fra 28 til 27 % Skatt for personer og selskaper senkes fra 28 til 27 %, men trygdeavgiften \u00f8ker med 0,4 %. S\u00e6rskatten for petroleumsselskap, \u00f8kes fra 50 til 51 % og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg \u00f8kes fra 30 til 31 %, slik at marginalskatten er uendret for slike selskap. Skatteutvalget som ble oppnevnt i mars (Scheel-utvalget), vil vurdere selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og skattesystemet for \u00f8vrig. Utvalget skal avgi sin rapport innen 15. oktober 2014.\n\n48 Endringer i Statsbudsjettet mht. til arbeidstakere Skattlegging av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonsl\u00f8sninger Alle arbeidstakere som f\u00e5r dekket en eller flere EKOM-tjenester, skal ha et fast inntektstillegg p\u00e5 kroner (sjablongbel\u00f8pet). Det skattefrie bunnbel\u00f8pet etter gjeldende regler fjernes. Det samme gjelder fradraget for arbeidstakers egenbetaling. Modellen skal gjelde b\u00e5de for dekning i form av naturalytelse og utgiftsgodtgj\u00f8relse. For arbeidstakere som kun mottar utgiftsgodtgj\u00f8relse, legges det likevel opp til en s\u00e6rregel. I disse tilfellene skal skattepliktig fordel begrenses til bel\u00f8pet som dekkes av arbeidsgiver, n\u00e5r dekningen er lavere enn sjablongbel\u00f8pet.\n\n49 Endringer i Statsbudsjettet mht. til arbeidstakere Fradrag for arbeidsreiser og bes\u00f8ksreiser til hjemmet Finansdepartementet foresl\u00e5r \u00e5 sette et tak for \u00e5 begrense reisefradraget for de aller lengste reisene mellom arbeidstakers hjem og arbeidssted. Departementet foresl\u00e5r at reisefradraget begrenses til en maksimal samlet \u00e5rlig reiseavstand p\u00e5 km for reiser innenfor E\u00d8S. Etter gjeldende satser for fradrag i reiseavstandsmodellen vil det h\u00f8yest mulige reisefradraget bli kroner ( kr etter at bunnfradraget p\u00e5 kr er trukket fra).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05fdd2e5-9114-4a59-826f-705674ef490d"} {"url": "http://www.nettbutikkomtaler.no/emoda-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:55Z", "text": "# Emoda.no\n\nEmoda.no er nettbutikken som selger motekl\u00e6r i det \u00f8vre sjiktet av produkter, og det gjenspeiler ogs\u00e5 prisene i butikken. Det f\u00f8rste man oppdager n\u00e5r man kommer inn p\u00e5 nettsiden, er det store vareutvalget av blant annet bukser, jakker, skjorter, kjoler, belter, smykker, vesker, topper, m.m.\n\nHer vil man finne merker som D\\&G, Kaporal, Versace, Cavalli, Jon Galliano, Ed Hardy etc. I tillegg tilbyr de ogs\u00e5 solbriller fra de st\u00f8rste designerne.\n\nLeveringstiden varierer, men er normalt 2-5 arbeidsdager. \nEmoda.no har blitt utnevnt til \u00e5rets klesbutikk p\u00e5 internett av Oslo Fashion Awards.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d933eb8c-39b7-458e-858c-2ae027ce0aa1"} {"url": "http://hogaland.blogspot.com/2017/02/klagevandring-i-haugesund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:28Z", "text": "\n\n# Dumme menns gode r\u00e5d\n\nfebruar 02, 2017\n\n \n\nAp's ordf\u00f8rer Arne-Christian Mohn ble ledet rundt i Haugesund av Sentrumsforeningens leder Odd Fossan-Waage og forklart hva som er stygt og hva som er vakkert. Lederen er samme person som stjal id\u00e9en om Walk of Fame i filmbyens hovedgate fra sine egne skole-elever; og nektet hardnakket for handlingen. I denne initiativrunden skal id\u00e9ene komme fra en annen skole, Haugaland Videreg\u00e5ende Skole, tidligere yrkesskolen. De skal f\u00e5 relevant handelsoppl\u00e6ring. De b\u00f8r passe p\u00e5 rettighetene sine s\u00e5 ingen stjeler dem. Der er flere fiskere i milj\u00f8et.\n\nSentrumslederens id\u00e9er om stygg butikkfasade var bl.a. Coca Cola's vindusfolie. Han b\u00f8r ta dette opp med Coca Cola i stedet for \u00e5 sutre til ordf\u00f8reren. Kanskje Haugesund blir den f\u00f8rste byen til \u00e5 boikotte Coca Cola p\u00e5 estetisk grunnlag?\n\nKlesbutikken H\u00f8yer som har en elegant fasade med godt innsyn til vareutvalget og godt salg fikk s\u00e5 d\u00f8rene flagret for foliedekning av lagerd\u00f8rene sine. Huseier fors\u00f8pler husrekken men slipper kritikk. Nabo og kleskonkurrent, lokale Windsor f\u00e5r skryt som \"det er slik vi vil ha det\"\\! De har ikke gjort annet enn det de har gjort i alle \u00e5r. Trillet klesstativ ut p\u00e5 fortauet. Hvilke baktanker er ikke tilstede her? Etter hukommelsen er H\u00f8yer en butikk som har satset utelukkende p\u00e5 sentrum og ikke p\u00e5 kj\u00f8pesentrene. Hvorfor tier ordf\u00f8reren p\u00e5 TV?\n\nPositive Sentrumsforeningen b\u00f8r innse at det koster \u00e5 drive sentrum. De m\u00e5 betale for aktivitet. Der er mange som kan gj\u00f8re et delarbeid for betaling. Den gamle kremmer\u00e5nden, mistenksomheten overfor annerledesheten m\u00e5 l\u00f8ses opp og fordunste. Invest\u00e9r i sentrum og de mange tomme lokalene. Klaging og syting fra mennesker som stjeler andres id\u00e9er for \u00e5 bygge seg selv er under verdighet. Ordf\u00f8reren m\u00e5 klare \u00e5 bryte gjennom tapermentaliteten.\n\n### De Rikes Milj\u00f8krav\n\n \n\naugust 03, 2017\n\nAmerikansk bilindustri har m\u00e5ttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte milj\u00f8krav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke m\u00e5tte se s\u00e5 svart p\u00e5 det. Han m\u00e5tte se p\u00e5 situasjonen som en opportunity. Med nye milj\u00f8krav fikk de jo solgt enda flere biler\\! Selv lyddemperen var et milj\u00f8krav\\! \nDe som aldri har m\u00e5ttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-import\u00f8rer. Staten har beg\u00e5tt flere feil ved \u00e5 gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den r\u00e5dyre energislukeren Tesla. N\u00e5r en f\u00f8rst skal hjelpe p\u00e5 en vanskelig situasjon med \u00e5 gi avgiftslette m\u00e5 en involvere alle ledd i bilbruken v\u00e5r. Eksemplet er \u00e5 ta bort avgift p\u00e5 sm\u00e5 biler, gi rentefrie l\u00e5n, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener p\u00e5 bilsalg yte noe for \u00e5 hjelpe p\u00e5 trafikksituasjonen. H\u00f8yres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare s\u00e5 mange rike som ikke vil bidra.\n\n### Slik g\u00e5r det mot Korrupsjon\n\n \n\naugust 09, 2017\n\nNorsk klimaminister Vidar Helgesen bes\u00f8ker Teslafabrikken i USA.Un\u00f8dige bes\u00f8k er sm\u00f8ring. Tesla har f\u00e5tt avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan l\u00e6re av fritaket er sine egne feil. \nNorge l\u00e6rer ikke av Tesla. Tesla l\u00e6rer av Norge at de kan f\u00e5 ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kj\u00f8per energislukere: Vi er jo p\u00e5 verdenstoppen i forbruk. H\u00f8yre sier det selv, per capita.\n\n### Cold Fusion\n\n \n\naugust 23, 2017\n\nEn fusjonering av MDG og Frp g\u00e5r lett uten h\u00f8y temperatur. Som eksempel p\u00e5 den vellykkede fusjoneringen har vi Tesla's modell S. Bilen er kj\u00f8pt av Frp-menn som jubler over avgiftfritaket. De har alltid \u00f8nsket seg en bil som gj\u00f8r 200 km/t og inneb\u00e6rer den amerikanske dr\u00f8mmen. Bilen er stor, tung og brei. Den kommuniserer. MDG \u00f8nsker avgiftsfritak for el-biler. Da f\u00e5r de eksosfritt sentrum og alle er forn\u00f8yde. MDGs st\u00f8ttespillere liker det \u00f8kte salget av dyre biler som avgiftsfritaket medf\u00f8rer. \nMDG har alt \u00e5 tjene p\u00e5 neste fusjon. Da kan de ta Frps plass i regjeringen, men da m\u00e5 det h\u00f8yere temperaturer til.\n\n\n\nGunnar Jacobsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcd60bb6-be9e-4c0d-a4f0-bad1e0f43b8e"} {"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-1285.html?s=907ae68fcd8dd38b1a49bd2ad022a813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:41Z", "text": "TrondS\n\n16-11-17, 22:57\n\nHei\\! \nN\u00e5 er vi i treffkomit\u00e9en i gang med \u00e5 planlegge neste \u00e5rs treff p\u00e5 Geilo. \nJeg har f\u00e5tt hovedansvaret for fokusgruppene og lurer derfor p\u00e5 om: \n\\-noen har \u00f8nsker om temaer? \n\\-noen har forslag til gode lederemner? \n\\-det er noen som selv vil ha ansvar for en gruppe/tema? \n \nVi er jo en stor gjeng med et hav av ressurser -s\u00e5 her er det bare \u00e5 melde seg p\u00e5\\! \n \nGi meg et hint her, eller skriv en mail til email@example.com. \n \nGleder meg til \u00e5 h\u00f8re fra dere. \nMvh Eilin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "586e9ae7-755a-44d2-ae9c-8a8498a69063"} {"url": "https://domkirkeodden.no/jernalderutstillingen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:28Z", "text": "# Domkirkeodden\n\n# Jernalderutstillingen\n\nP\u00e5 g\u00e5rden \u00c5ker i Vang rett utenfor Hamar er det gjort sv\u00e6rt rike funn b\u00e5de av praktv\u00e5pen, draktutstyr og selet\u00f8ybeslag med forgylling og edle steiner fra slutten av 500-tallet e.Kr. \n \nEn av de st\u00f8rste gullskattene i Norge er ogs\u00e5 funnet p\u00e5 \u00c5ker. Dette vitner om en rik og mektig h\u00f8vdingslekt som har hersket over Hedmarken i jernalderen. Utstillingen forteller om h\u00f8vdingen p\u00e5 \u00c5ker og livet p\u00e5 Hedmarksbygdene i jernalderen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63ea7912-234d-4da3-b034-eacc57a82020"} {"url": "https://www.masterstudies.no/universiteter/Russland/RSUH/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:05Z", "text": "# Russian State University For The Humanities\n\n## \n\n# Skole beskrivelse\n\nMoskva Public University, som ble grunnlagt i 1908 gjennom initiativ fra Alfons L. Shanyavsky, en eminent russiske beskytter av kunst, spilt en spesiell rolle i russisk utdanning. Opp til 1918, det var Russlands f\u00f8rste \"gratis\" universitetssenter uhemmet av formelle begrensninger og \u00e5pne for alle \"virkelig t\u00f8rster etter kunnskap\". Det implementert de progressive prinsipper for alternativ oppl\u00e6ring i forbindelse med et solid faglig fundament tilgjengelig for alle. I 2012 Russian State University for humaniora feirer 100-\u00e5rsjubileet for sin hovedbygningen, som tilh\u00f8rte Moskva Public universitetet f\u00f8r den russiske revolusjonen i 1917. Moscow State Institute for historie og arkiver ble grunnlagt i 1930 for trening arkivstudier spesialister. Gjennom \u00e5rene ble det et senter for akademisk forskning. I sine arkiv sysler i de omr\u00e5dene av historie og slike hjelpe realms som studiet av prim\u00e6rkilder, arkeologi og paleontologi, klarte det \u00e5 bevare det beste av det russiske forskningstradisjon. Ved begynnelsen av 1990-tallet denne institusjonen oppn\u00e5dd niv\u00e5et av \"universitet\", som naturligvis aktivert det \u00e5 bli den strukturelle hjertet av RSUH, som ble grunnlagt i 1991. Flere RSUH avdelinger er lokalisert ved siden av Kreml. Det er bokstavelig talt innen 5 minutters gangavstand. Dermed v\u00e5re studenter kan nyte Medieval Rus arkitektur samt selve hjertet av Moskva, sin hovedgaten Tverskaya. Russian State University for humaniora er en av de ledende universitetene i Russland. Basert p\u00e5 hundre \u00e5r lange tradisjoner, er det ogs\u00e5 klar i forkant av innovasjoner.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "905f7a7f-6f27-40df-bc09-823428507462"} {"url": "https://www.brother.no/about-brother/news/2016/pr-dl-launch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:29:30Z", "text": "# Nye sort-hvitt laserskrivere som er f\u00f8dt til et liv med sky og mobil\n\n19 mai 2016\n\n**Brother sine syv nyheter i 5000-serien tilbyr hastighet, sikkerhet og stor fleksibilitet til sv\u00e6rt attraktive priser. Web Connect er en unik funksjon i de nye sort-hvitt Brother- skriverne, som koster fra kr. 1980,-\\* og oppover. M\u00e5lgruppen er spesielt sm\u00e5 og mellomstore bedrifter.**\n\n**\u00a0\u00a0**\n\nBrother sine markedsanalyser og kundehenvendelser til forhandlere viser at mange bedrifter i b\u00e5de den private og den offentlige sektor fortsatt har behov for skrivere som skriver ut i sort-hvitt.\n\n\u00a0\nSelv om verden blir mer og mer fargerik, b\u00e5de p\u00e5 skjermer og i utskrifter, skrives det hver dag ut millioner av papirark i sort-hvitt. Dokumenter, rapporter, utkast osv. fungerer ofte bedre uten farge, og det er samtidig billigere \u00e5 skrive ut i sort-hvitt.\n\n\u00a0\nBrother sin nye 5000-serie sort-hvitt laserskrivere er tilpasset dette markedet. De syv forskjellige modellene, fem skrivere og to multifunksjonsmaskiner, er spesielt m\u00e5lrettet mot sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. I st\u00f8rre organisasjoner vil skrivere typisk v\u00e6re brukt av grupper og avdelinger.\n\n\u00a0\nSkriverne i 5000-serien leverer raske utskrifter i sort-hvitt, p\u00e5 opptil 40 sider per minutt, og tilbyr samtidig markedets mest avanserte funksjoner til internett, sky-tjenester, nettbrett og smarttelefoner.\n\n\u00a0\n**Med skyen i bakh\u00e5nden \n**Med de nye laserskriverne leverer Brother beviset p\u00e5 at lagring i nettskyen, og det \u00e5 samarbeide via nettet og sosiale medier, ikke lenger kun er forbeholdt personlige filer og bilder.\n\n\u00a0\nMange bedrifter har begynt \u00e5 ta i bruk online tjenester, hvor ansatte og kunder kan hente og lagre viktige dokumenter via deres PC'er, nettbrett og mobiler.\n\n\u00a0\nBrother sin 5000-serie av skrivere er utstyrt med Web Connect, som er markedets mest fleksible metode for online kommunikasjon.\n\n\u00a0\n\nWeb Connect fungerer sammen med flere popul\u00e6re sky-tjenester enn noen annen, og man kan skanne, kopiere til eller skrive ut direkte fra nettskyen.\n\n\u00a0\n\nMan kan ogs\u00e5 be Web Connect kj\u00f8re en optisk tegngjenkjennelse p\u00e5 et dokument, f\u00f8r den leveres til sluttmottaker. P\u00e5 den m\u00e5te kan man lage s\u00f8kbare PDF-filer eller redigerbare Word-, Excel- og PowerPoint-dokumenter fra skannede papirdokumenter.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n**Skriverne dekker de fleste behov** \nDen nye 5000-serien er Brother sine hittil mest intelligente og smarte sort-hvitt laserskrivere. Med funksjoner og detaljer man ikke kan finne andre steder.\n\n\u00a0\nAlle de syv nye modellene er utstyrt med Apple AirPrint og Google Cloud Print 2.0. De er sertifiserte til tr\u00e5dl\u00f8s utskrift via Mopria-standarden. Og de fungerer perfekt sammen med Brother sin kostnadsfrie iPrint\\&Scan-app til smarttelefoner og nettbrett.\n\n\u00a0\nAlle syv har ogs\u00e5 et meget lavt str\u00f8mforbruk og lave driftskostnader. Forskjellen mellom de enkelte maskinene ligger i mulighetene for utvidelse og i antall nettverk (tr\u00e5dl\u00f8se og kablede), de kan forbindes til.\n\n\u00a0\n\nMultifunksjonsmaskinen DCP-L5500DN kan skrive ut, kopiere og skanne, mens MFC-L5700DN ogs\u00e5 kan fakse.\n\n\u00a0\n\\*Prisen er ekskl. mva. Inklusiv mva. starter prisene p\u00e5 kr. 2475,-\n\n\u00a0\n**Priser og levering**\n\nBrother sin nye familie av raske sort-hvitt laserskrivere med Web Connect er ute i butikkene fra mai. Prisene p\u00e5 de syv modellene er:\n\nHL-L5000D 1 980 kr. ekskl. moms (2 475 kr. inkl. moms).\n\nHL-L5100DN 2 620 kr. ekskl. moms (3 275 kr. inkl. moms).\n\nHL-L5100DNT 3 580 kr. ekskl. moms (4 475 kr. inkl. moms).\n\nHL-L5200DW 2 960 kr. ekskl. moms (3 700 kr. inkl. moms).\n\nHL-L5200DWT 3 980 kr. ekskl. moms (4 975 kr. inkl. moms).\n\nDCP-L5500DN 3 560 kr. ekskl. moms (4 450 kr. inkl. moms).\n\nMFC-L5700DN 4 420 kr. ekskl. moms (5 525 kr. inkl. moms)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06871a1a-eea1-4df2-8194-b9a902184dae"} {"url": "http://www.langsveien.no/tag/asle-hansen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:45Z", "text": "# Asle Hansen\n\n\n\nFellesskap\n\n## Oddvar Petersen har g\u00e5tt bort\n\nDet var med stor sorg vi mottok den triste beskjeden om at v\u00e5r venn Oddvar Petersen var g\u00e5tt bort. Oddvar m\u00e5tte gi tapt for kreften og sovnet stille inn natt til l\u00f8rdag etter lang tids sykdom. Var en pioner Oddvar Petersen var grunnleggeren av Landsforeningen for L\u00f8semiddelskadde, n\u00e5 Arbeidsmilj\u00f8skaddes Landsforening. Oddvar fikk tidlig kjenne p\u00e5 kroppen hva arbeidet med l\u00f8semidler og kjemikalier kunne gi av helseplager. \u00abSkadeskutt\u00bb f\u00f8lte han seg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76312325-b470-40a5-bfee-5f02e485741a"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-eboeker/Hollendergraven/I9788275474603", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:54Z", "text": "\"For flere \u00e5r siden hendte det noe grusomt og uforklarlig p\u00e5 Svalbard ...\" Med polarforskerens f\u00f8rsteh\u00e5ndskjennskap til arktiske forhold, kommer Monica Kristensen med en kriminalroman fra Svalbard. Milj\u00f8et rundt sysselmannskontoret i Longyearbyen er sentralt i denne klassisk komponerte \u2026 LES MER kriminalromanen. Et avkuttet hode blir funnet blant benrestene i en gammel hollendergrav p\u00e5 Svalbard. Ingen er savnet ingen - og derfor blir alle satt under mistanke n\u00e5r Kripos kommer for \u00e5 gjennoms\u00f8ke det lille samfunnets hemmeligheter. Hvem er gjerningsmannen? Og hvorfor har det ukjente offeret m\u00f8tt d\u00f8den her ute i \u00f8demarka? LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets \"For flere \u00e5r siden hendte det noe grusomt og uforklarlig p\u00e5 Svalbard ...\" Med polarforskerens f\u00f8rsteh\u00e5ndskjennskap til arktiske forhold, kommer Monica Kristensen med en kriminalroman fra Svalbard. Milj\u00f8et rundt sysselmannskontoret i Longyearbyen er sentralt i denne klassisk komponerte kriminalromanen. Et avkuttet hode blir funnet blant benrestene i en gammel hollendergrav p\u00e5 Svalbard. Ingen er savnet ingen - og derfor blir alle satt under mistanke n\u00e5r Kripos kommer for \u00e5 gjennoms\u00f8ke det lille samfunnets hemmeligheter. Hvem er gjerningsmannen? Og hvorfor har det ukjente offeret m\u00f8tt d\u00f8den her ute i \u00f8demarka? \n\n**Alternative utgaver**\n\n\n\nHollendergraven Monica Kristensen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04467300-5fd5-4dd9-8a62-215c2049c893"} {"url": "http://kameralek.blogg.no/1277498332_25jun2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:16Z", "text": "*Nikon D300, Nikon 24-70mm f/2.8\u00a0 //\u00a0 modell: Meliha Beglerovic* \n \n**Kommer hjem 10. juli. Snakkes\\!** \n \nFoto: f\u00f8r/etter // 11 kommentarer. \n\n&\\#9829; kameralinse\nGod tur, s\u00f8ta \\! :- )\n\n26.jun.2010 @ 20:20 \n \n\nEirin\n\nHeldiggris,kos deg\\!\\! :D\n\n26.jun.2010 @ 21:28 \n \n&\\#9650; wiikfoto\n\nGod tur\\! Kos deg :)\n\n26.jun.2010 @ 22:41 \n \nBildevilde - Foto og webdesign\n\nGod tur, og nydelig bilde :-)\n\n27.jun.2010 @ 11:30 \n \n\nJohn Magne\n\nURETTFERIIII, \u00e5 nei, vent, eg ska jo eg o :D:D:D:D\n\n27.jun.2010 @ 13:38\n\nLuna Anette\n\nOppdaget nettopp bloggen din, og herlighet\\! S\u00e5 vanvittig dyktig du er. Skikkelig imponert. Du tar fantastiske bilder :)\n\n29.jun.2010 @ 14:52 \n \n\nChristina J. Wangberg\n\nHerregud .. \n \nM\u00e5 bare si at du tar ufattelig mange bra bilder. \u00c6 elsker foto og kommer virkelig til \u00e5 f\u00f8lge bloggen din\\!\n\n01.jul.2010 @ 23:17 \n \n\nsupermarie\n\nKos deg masse\\! Elsker bildene dine bigtime :- )\n\n02.jul.2010 @ 08:26 \n \n\nViolet\n\nNice model\\! Beautiful picture\\!\n\n04.jul.2010 @ 00:17\n\nTutty og Frutty\n\n//Takk for kommentar til deg, og\\! Gj\u00f8r ikke no med sent svar:D \n \nKlem Tutty og Frutty//\n\n11.jul.2010 @ 09:37 \n \n\nmarita\n\nOi, superpent bilde\\! Kul ide ogs\u00e5\\! :D\n\n13.jul.2010 @ 11:38 \n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ffacdad-dc1c-4d89-b920-722e06b39208"} {"url": "http://levmed.no/levmed/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:29:30Z", "text": " - \n# Utstillinger, priser og medieomtaler\n\nHer er noe av det som har v\u00e6rt i media som elevene v\u00e5re har produsert.\n\n\n\nIsak Kvello, Joakim Molde, Anders Aakerhus og Sigve Hofstad i 2MK stakk av med to f\u00f8rsteplasser for \u00c5rets Fiksjonsfilm og \u00c5rets Reklamefilm p\u00e5 STUFF 2017. Vi gratulerer\\!\\!\n\n\n\nSindre og Isak stakk av med to f\u00f8rsteplasser p\u00e5 STUFF 2016\n\n# Foto\n\nElevene v\u00e5re utforsker mange ulike typer teknikker og stiler. Her er et lite knippe av det de har produsert.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n# Film\n\nElevene v\u00e5re jobber med mange ulike sjangre innenfor film. Her er et lite knippe av hva de har produsert.\n\n#### Hermanos\n\n# V\u00e5re ansatte\n\nL\u00e6rerne p\u00e5 Medier og Kommunikasjon ved Levanger VGS dekker et bredt kompetansefelt\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "875ad2fc-10d2-44af-85d6-07f1ced2f41d"} {"url": "http://www.hjertevakten.no/wp/?p=5626", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:09Z", "text": "# 13 tegn p\u00e5 at du umiddelbart trenger mer magnesium\n\n1\\. februar 2018\n\n\n\n***Magnesium er et sv\u00e6rt viktig mineral for oss mennesker fordi det er f\u00e5 n\u00e6ringsstoffer som inneholder like mange helsefordeler som magnesium. Mineralet p\u00e5virker ogs\u00e5 over 300 enzymsystemer og hjelper cellene, musklene, nervene, blodtrykket og protein- og kalsiumomsetningen med \u00e5 fungere optimalt.***\n\nMagnesiummangel er likevel relativt vanlig og dette kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til flere sykdommer. Derfor kan det v\u00e6re lurt \u00e5 kjenne til symptomer som kan v\u00e6re tegn p\u00e5 at du f\u00e5r i deg for lite magnesium.\n\n**Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 i seg nok magnesium?**\n\nTidligere var det mye enklere \u00e5 f\u00e5 den anbefalte daglige dosen av magnesium. If\u00f8lge fysiologen\u00a0Rune Eliasson\u00a0har mineralniv\u00e5ene i maten vi spiser blitt drastisk redusert over flere \u00e5r. I USA har man for eksempel sett p\u00e5 hvordan n\u00e6ringsstoffer i epler har endret seg over 80 \u00e5r, fra 1914 til 1992. Det viste seg at magnesiumniv\u00e5et hadde blitt redusert med 82 prosent, og if\u00f8lge Rune Eliasson gjelder dette ogs\u00e5 for mange andre matvarer. \nAnnonse:\u00a0F\u00f8rstehjelps hefte for deg som har ansvar for barn.\n\nDen moderne, industrielle jordbruket f\u00f8rer til at mange f\u00e5r i seg mer n\u00e6ringsfattige matvarer enn tidligere.\n\nEn annen \u00e5rsak til magnesiummangel er det faktum at vi mennesker har endrer v\u00e5re kostvaner og sjelden spiser mat som b\u00f8nner, fr\u00f8, fisk, n\u00f8tter\u00a0og gr\u00f8nne bladgr\u00f8nnsaker \u2013 som alle er\u00a0gode kilder til\u00a0magnesium.\n\n### **13 tegn p\u00e5 at du kan ha magnesiummangel**\n\n1\\. Muskelkramper** \nHvis du har problemer med kramper i musklene (ofte i leggene) kan det v\u00e6re kroppens m\u00e5te \u00e5 advare deg om\u00a0magnesiummangel.\n\n**2. Astma** \nStudier\u00a0har vist at det kan bli lettere \u00e5 puste hvis magnesiumniv\u00e5ene ikke er for lave. Det medisinske tidsskrifet Lancet har ogs\u00e5 publisert en rapport som viser en sterk sammenheng mellom \u00f8kt magnesiumsinntak og reduserte astmasymptomer. \u00a0\u00a0 \nAnnonse: Heartstart, verdens mest solgte hjertestarter.\n\n**3. Nummenhet \n**Nummenhet er en forstyrrelse i f\u00f8lelsen i huden\u00a0og blir vanligvis beskrevet som prikkende eller kriblende f\u00f8lelse. Nettopp disse f\u00f8lelsene kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at kroppen trenger mer magnesium, skriver\u00a0Wikipedia. \n** \n4\\. Migrene\u00a0** \nPersoner som lider av migrene har ofte\u00a0mangel p\u00e5 magnesium, noe som \u00f8ker spenningen i musklene. Ekstra doser av magnesium kan motvirke kvalme, oppkast og f\u00f8lsomhet for lys og lyd hos personer med migrene, if\u00f8lge\u00a0denne studien. \n** \n5\\. Forstoppelse\u00a0** \nMagnesium er n\u00f8dvendig for at tarmene skal fungere\u00a0normalt. Mangel p\u00e5 magnesium kan f\u00f8re til forstoppelse fordi kroppen trenger dette mineralet for \u00e5 gj\u00f8re avf\u00f8ringen myk og tiltrekke v\u00e6ske, if\u00f8lge\u00a0Magkliniken.se. \n** \n6\\. Unormal hjerterytme\u00a0** \nUregelmessig hjerterytme kan skyldes magnesiummangel. Magnesium beskytter blod\u00e5rene og kan motvirke dette, if\u00f8lge\u00a0enkelte forskere.\n\n**7. Depresjon\u00a0** \nMagnesium kan spille en avgj\u00f8rende rolle for hjernen funksjon og hum\u00f8ret ditt.\u00a0Enkelte eksperter\u00a0tror at det lave niv\u00e5et av magnesium i moderne mat kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at mange lider av depresjon og psykiske sykdommer. En\u00a0amerikansk studie fra 2015, av\u00a0over 8800 personer, viste at de som var under 65 \u00e5r og hadde hatt en lavt inntak av magnesium hadde 22 prosent st\u00f8rre risiko for \u00e5 bli rammet av depresjoner.\n\n**8. S\u00f8vnproblemer** \nSliter du veldig med \u00e5 sove og v\u00e5kner ofte midt p\u00e5 natten? Det kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at du har for lite magnesium i kroppen. If\u00f8lge\u00a0amerikansk forskning\u00a0kan ekstra inntak av magnesium hjelpe til med \u00e5 bedre s\u00f8vnproblemer.\n\n**9. Ofte s\u00f8tsug** \nHvis kroppen din virkelig skriker etter magnesium kan det lett forveksles med at du er sugen p\u00e5 sjokolade eller andre s\u00f8tsaker. Gjennom et regelmessig inntak av alternative kilder til magnesiu, som n\u00f8tter, fr\u00f8 og frukt, kan du redusere s\u00f8tsuget.\n\n**10. H\u00f8yt blodtrykk \n**H\u00f8yt blodtrykk er et stor folkehelseproblem i hele den vestlige verden. Magnesium kan fungere som en naturlig kalsiumblokker, en slags blodtrykksmedisin. I en st\u00f8rre\u00a0britisk studie fra 2013\u00a0kunne forskere vise at vanlige blodtrykkspasienter hadde stor nytte av et ekstra magnesiuminntak. \u00a0 \nAnnonse: se v\u00e5rt utvalg av plagg for brystopererte\n\n**11. Leddsmerter** \nMange oppelver smerter i leddene, og noen mer enn andre. Et \u00f8kt inntak av magnesium kan\u00a0for enkelte\u00a0v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere smertene.\n\n**12. Kronisk tr\u00f8tthet** \nMagnesium blir ofte anbefalt til personer som lider av kronisk tr\u00f8tthet og som ofte kjenner seg slappe og svake. En brasiliansk\u00a0studie\u00a0har vist at et ekstra tilskudd av magnesium kan \u00f8ke utholdenheten til idrettsut\u00f8vere og eldre personer med kroniske sykdommer.\n\n**13. Kalsiummangel \n**Magnesiummangel kan ogs\u00e5 f\u00f8re til kalsiummangel fordi kroppen trenger magnesium for \u00e5 ta opp kalsium.\n\n-----\n\n### *Mat som inneholder mye magnesium*\n\n - *Kakao: ren m\u00f8rk sjokolade har nesten 500 milligram magnesium per 100 gram*\n - *M\u00f8rke bladgr\u00f8nnsaker: bladbete, salat, spinat*\n - *Frukt: banan, aprikos, avokado, fersken, plomme*\n - *N\u00f8tter: mandler, cashewn\u00f8tter, valn\u00f8tter*\n - *Belgvekster: b\u00f8nner og linser*\n - *Korn: fullkornsris, hirse, havre*\n - *Potet*\n - *Gresskar* \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2f6d119-9718-40dd-8e5d-4302f23e491e"} {"url": "http://stylista.no/underholdning/10-ting-single-jenter-kan-gjore-pa-valentines-day", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:41Z", "text": "#### 10 problemer single jenter har\n\n## 10 problemer jenter har om h\u00f8sten **\n\nH\u00f8sten er fin den alts\u00e5, men den byr p\u00e5 sine problemer.\n\n@kiarettahg// @thedelectablemissrobinson//\n\n \nValentines Day\\! Kjenner du at bare tanken gj\u00f8r deg litt sm\u00e5kvalm? \n \nDu er ikke alene, og dette er kanskje den dagen i \u00e5ret det er aller kjipest \u00e5 v\u00e6re singel p\u00e5. Selv om alle vet at det er en kommersiell h\u00f8ytid (og at det er mer stas med blomster, kort og gaver p\u00e5 en hvilken som helst annen dag ), s\u00e5 *kan* det likevel f\u00f8les litt stusslig \u00e5 sitte der alene. Hvis du har klikket deg inn p\u00e5 denne artikkelen ved en feiltagelse (les: at du er lykkelig forelsket i kj\u00e6resten din) burde du heller sjekke ut\n\nVi har satt sammen en liste over 10 ting single jenter kan gj\u00f8re p\u00e5 Valentines Day:\n\n**1. G\u00e5 p\u00e5 en blind date**\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re verdens st\u00f8rste klisje \u00e5 finne den store kj\u00e6rligheten p\u00e5 Valentines Day. Men tenk deg; alle single menn er jo i samme situasjon som deg. Saumfar Tinder eller de single kompisene til venninne dine og g\u00e5 ut \u00e5 gj\u00f8r noe g\u00f8y. \u2013 Hvis du t\u00f8r?\n\n**2. Inviter til jentekveld** \nInviter alle de single venninnene dine p\u00e5 \\#wehatevalentinesday party. Lag gode drinker, dans og sett h\u00e6la i taket og tenna i tapeten. Eller lag brownies, kj\u00f8p inn masse snop og se alle filmene med Ryan Gosling og Channing Tatum p\u00e5 rad. \n\n**3. G\u00e5 p\u00e5 kino** \nTa med deg en singel venninne p\u00e5 kino. Og hvis du skulle v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 ikke ha noen single venninner, ta med deg mamma\\! Et hett tips er jo \"Fifty Shades of Darker\" som g\u00e5r n\u00e5\\!\n\n**4. Spander p\u00e5 deg spa** \nBook deg inn p\u00e5 et spa og skjem bort deg selv. Hvis du ikke har r\u00e5d til det, kan du kj\u00f8re hjemmespa. \n\n**5. Seriemaraton** \nTa p\u00e5 deg pysj, finn fram masse godt, innta sofaen med pledd og se en hel serie. Vi kan anbefale \"Sex and the city\", \"The O.C\", \"One Tree Hill\", \"Jessica Jones\" eller hva med et godt gammeldags \"Friends\"-maraton?\n\n**6. Bak noe digg** \nLag noe supergodt og kos deg masse i ditt eget selskap. Eller inviter de single venninnene dine p\u00e5 munchies party. \n****\n\nSe flere fristende oppskrifter p\u00e5 maaltid.no\n\n**7. Nettshopping** \nSett deg ned med alle favorittbutikkene dine p\u00e5 nett, planlegg v\u00e5rgarderoben og kj\u00f8p noe skikkelig fint til deg selv. P\u00e5 Stylista finner du masse inspirasjon til v\u00e5rshoppingen n\u00e5\\!\n\n**8. Familiekos** \nInviter hele familien p\u00e5 en skikkelig s\u00f8ndagsmiddag. Skikkelig god mat, dessert og familietid. Spill et morsomt spill og kos dere skikkelig. Har dere gjort det etter jul? \n \n**9. Date med en singel venninne** \nHvis du har en s\u00e5 klart. Og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en singel kompis. Bare han skj\u00f8nner at det KUN er en vennskapelig. Planlegg at dere skal gi hverandre en liten gave, book bord p\u00e5 en fresh restaurant og ha kvalitetstid sammen uten mobil. \n \n**10. Overse dagen totalt** \nLogg deg av sosiale medier. Da slipper du \u00e5 se alle rosebukettene, smykkene, kyssebildene og klisset som kommer til \u00e5 deles. Se det for deg: \\#luckiestgirlintheworld \\#valentinesday \\#love \\#heart \\#bf. Mer som \\#\u00e6sj \\#wtf \\#fml \\#puke \\#iknowhecheatedonyoulastyear. \nLat som om det er en helt vanlig dag. For det er det jo faktisk egentlig. \n \n\nHappy FU\\#$%&\\* Valentines Day\\!\u00a0\n\n \n\nLene Vintervoll\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6f740b7-341a-4a41-9750-ac0aec65a4d3"} {"url": "http://frkfischersverden.blogspot.com/2012/01/poof.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:54Z", "text": "## mandag 16. januar 2012\n\n### Poof...\n\n N\u00e5 er en vegg malt..\n\nBilde her viser fargen vi\n\n \n(mannen...) valgte\n\n \n\nja tenk han fikk bestemme helt alene..\n\n \n\nSiden stuen er her n\u00e5 er et eneste flytte kaos\n\n \nog meget preget av Bama...\n\n \nl\u00e5nte jeg bilde fra\n\n \nLady pure and original sin side..\n\n \nFargen : Sober.\n\n \nFargen Mohair er ogs\u00e5\n\n \n\nen jeg har falt litt for.. \n \nbeise bordet i denne kanskje?? \n \nN\u00e5 kjenner jeg at kroppen lever... \nkom jo hjem p\u00e5 s\u00f8ndag til flytte kaos.. \nmannen og kompiser var ferdig med det meste, men\"litt\" \nrask er det jo alltid igjen og s\u00e5 er det slutt vasken... \n \nS\u00e5 her skal vi bygge og bo \nog skal bli s\u00e5 fint atte... \n \nJeg skal blogge om Super Blogge treffe i Fredrikstad... \nog min gevinst.. \nTakk alle damer for en suuuuper aften \ndere er ikke glemt.. \n \nVi ses... \n \nLine \n \n \n \n Lagt inn av Frk .Fischer kl. \n\nmandag, januar 16, 2012 \n\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anja Holt16. januar 2012 kl. 23:18\n \n S\u00e5 fine farger du har plukket ut da, du\\! Gleder meg til \u00e5 lese alt om treffet deres\\!\n \n2. \n \n Therese17. januar 2012 kl. 09:00\n \n Nydelige farger du har plukket ut\\! Takk for sist. Var utrolig morsomt og koselig. Havnet nok p\u00e5 det \"beste\" bordet. Koselig \u00e5 treffe deg\\! \n Klem\n \n3. \n \n Mona Christin17. januar 2012 kl. 10:10\n \n Hei. \n \n Gleder meg til \u00e5 se flyttekaoset ferdig. \n \n Og gleder meg enda mer til ditt inntrykk av bloggtreffet. Jeg linker alle innlegg fra \"festen\" for \u00e5 ha litt oversikt. \n \n Klem Mona C\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "761d9779-2790-4dd8-9975-238ee26c2819"} {"url": "http://docplayer.me/4090334-Kompleks-1837-universitetet-for-miljo-og-biovitenskap-umb.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:15Z", "text": "2 KOMPLEKS 1837 Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppf\u00f8rt Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr 4817 AUD MAX Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / CIRKUS Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / DRIFTSBYGN.PL.SK Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r 42/ FOUGNERBAKKEN 16 (Lindemannhuset) 1899 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / FOUGNERBAKKEN (Palmyra) Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / FRUKTKONSERVERINGA 1901 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r / H\u00d8GSKOLEVEIEN 1 (Stallmesterboligen) 1919 Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / H\u00d8GSKOLEVEIEN 3 a (Trillingene, Nordstua) 1919 Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / H\u00d8GSKOLEVEIEN 3 b (Trillingene, Midtstua) 1919 Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / H\u00d8GSKOLEVEIEN 3 c (Trillingene, S\u00f8rstua) 1919 Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r/Utomhus / KIRKEVEIEN 1 (Damsg\u00e5rd) 1899 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / KIRKEVEIEN 2 (Meierimuseum) Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r / MEIERIINSTITUTTET Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r / NORSK LANDBRUKSMUSEUM (Posthusg\u00e5rden) 1917 Verneklasse 2, bevaring Utomhus / P 2 Fougnerhaugen 1880 Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ P 3 Villaene ved Fougnerhaugen Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ P 4 Omr\u00e5det ved Falsenst\u00f8tta Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ P 5 Staudehagen 1927 Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ P 6 Det sentrale parkrommet 1900 Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ P 7 Omr\u00e5det ved Dahlsst\u00f8tta 1860 Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ P 8 Tunet og Svanedammen 1859 Verneklasse 1, fredning 42/ P 9 Omr\u00e5det ved Parkg\u00e5rden Verneklasse 2, bevaring Utomhus 42/ P10 Den Fredrikshaldske kongevei Verneklasse 2, bevaring Utomhus 42/ P11 Gartnerboligen og Niagarafallene 1888 Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ P12 Smiebakken og Fruktkonserveringa 1900 Verneklasse 2, bevaring Utomhus 42/ P13 Trillingene og Stallmesterboligen 1920 Verneklasse 2, bevaring Utomhus 42/ P14 Palasset og Meieriet 1859 Verneklasse 2, bevaring Utomhus 42/ P15 Damsg\u00e5rd 1900 Verneklasse 2, bevaring Utomhus 42/ P16 Studentsamfunnet Verneklasse 1, fredning Utomhus 42/ PALASSET 1859 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r / PARKG\u00c5RDEN Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Utomhus / SMIA 1859 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / STABBURET 1859 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / STUDENTSAMFUNNET 1934 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / TIVOLI Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / T\u00c5RNBYGNINGEN Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / URBYGNINGEN Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / VARMESENTRALEN Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r 42/ \u00c5KEBAKKVEIEN 15 (Barnehage) 1919 Verneklasse 2, bevaring Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / \u00c5SBAKKEN 3/5 (Gartnerboligen, Thorsrudg\u00e5rden) 1888 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus / \u00d8KONOMIBYGNINGEN 1897 Verneklasse 1, fredning Eksteri\u00f8r/Interi\u00f8r/Utomhus /1 Vern kompleks Form\u00e5l: Bevare utformingen av UMBs gamle kjerneomr\u00e5de med bebyggelse og parkanlegg fra skoleanleggets f\u00f8rste tid i 1859 fram til i dag. Begrunnelse: Form\u00e5let er videre \u00e5 bevare enkelte andre bygninger utenfor kjerneomr\u00e5det som sier noe vesentlig om UMBs undervisning - og forskningshistorie. Bygningene som foresl\u00e5s fredet/vernet gjennom landsverneplanen for KD har alle h\u00f8y sektorhistorisk betydning fordi UMB har lang akademisk historie for og har v\u00e6rt ledende innen h\u00f8yere landbruksutdanning. \u00c5s har v\u00e6rt hovedsete for h\u00f8yere landbruksutdanning i Norge siden 1859 da \"Den h\u00f8iere Landbrugsskole i Aas\" startet opp. Den ble i 1897 en vitenskapelig h\u00f8gskole med forskningsbasert undervisning, skolen skiftet navn til Norges Landbrugsh\u00f8iskole (NLH). I 2005 fikk NLH universitetsstatus som Universitetet for Milj\u00f8- og biovitenskap. NLH fikk en karakteristisk campusutforming der bygninger og parkanlegg reflekterer at den undervisning og forskning som foregikk her var et satsningsomr\u00e5de. Universitetets status er synlig gjennom bygningenes og parkanleggets utforming. I nasjonalt og sektorhistorisk perspektiv er det viktig \u00e5 bevare anlegget, ikke bare som arkitektonisk uttrykk, men som symbol p\u00e5 den virksomhet og forskning som har foreg\u00e5tt p\u00e5 \u00c5s. Omfang: Omr\u00e5det er meget representativt for utviklingen i norsk arkitektur gjennom minst 140 \u00e5r og har til tross for sin store variasjon i bebyggelsen ogs\u00e5 en harmonisk sammenheng innbyrdes og i forhold til landskapet. Som sammenbindende element har ogs\u00e5 parken stor betydning i tillegg til h\u00f8y egenverdi. Fredning (vk 1) og vern (vk2)eksteri\u00f8r og interi\u00f8r. Side 2\n\n13 BYGNING 4804 CIRKUS Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Den h\u00f8iere Landbrugsskole i Aas P. H. Holtermann Undervisning/forskning Undervisning/forskning Skole Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998) Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Annet vern: Foresl\u00e5tt av NIKU, Verneplan UMB del 1 Opphavsrett: NIKU Sammendrag bygningsbeskrivelse Kombinasjon av sveitserstil og nyrenessanse i mur. Oppf\u00f8rt i to etapper p\u00e5 kjeller av bruddstein. Opprinnelig bygning utvidet i lengden og h\u00f8yden. B\u00e6rende teglmur med bjelkelag og takkonstruksjon av t\u00f8mmer; utkraget sperretak med halvvalm, taket tekket med skifer. Teglfasadene utsmykket med puss som imitasjon av kvader. Sammendrag bygningshistorie Oppf\u00f8rt som skolens hovedbygning i 1859 etter tegninger av arkitekt Holtermann med kjeller, to etasjer og loft med midtrisalitter p\u00e5 begge langsider. Inneholdt leiligheter, elevrom og servicefunksjoner samt forsamlingssal. Utvidet i lengden og h\u00f8yden etter tegninger av arkitekt Ole Sverre Funksjonene forble de samme. Elevrommene gradvis fraflyttet 1964 og 1967, bygningen etterhvert lokaler for skolens administrasjon. Idag kun kontorer og m\u00f8terom. Bygningshistorikk 1859 Ferdigstilt etter Peter H. Holtermanns tegninger som hovedbygning for Aas h\u00f8iere Landbrugsskole. Bygningen var 53 meter lang, og hadde en kjelleretasje med kj\u00f8kken, spiskammer, spiserom for tjenere, fem pikerom, samt kjellerrom. I f\u00f8rste etasje var en firev\u00e6relses leilighet for \u00f8konomen, spisesal for elevene, 11 elevrom og et samlingsrom for elevene. I annen etasje hadde direkt\u00f8ren en \u00e5ttev\u00e6relses leilighet (foruten kj\u00f8kken og spiskammer), og dessuten var det ti elevrom og to rom til bibliotek. I loftsetasjen var det tre kvistrom for elever, fire alkover og seks avdelte kott for kl\u00e6r o.l Loftet utbygget med ni rom for elever. Takarker Brann. Takkonstruksjonen m\u00e5tte gjenoppbygges Bygningen ble p\u00e5bygget og sterkt ombygget etter arkitekt Ole Sverres tegninger. Den ble forlenget syv meter i hver ende og p\u00e5bygget en tredje etasje. Bygningen ble 67 meter lang og ca 12,5 meter bred. Midtpartiet ble innvendig forandret med nytt hovedtrapperom. Fasadene fikk pussdekor som de \u00f8vrige bygningene. Vindusrammene fra den gamle bygningen ble i stor grad beholdt. I kjelleren var boliger for to vaskekoner; hver med kj\u00f8kken og stue, fire sovev\u00e6relser for skopusseren, bakeren o.s.v., bryggerhus med rullebod for tre familier, et bryggerhus til skolens vaskekoner, et kjelerom med tilliggende Kulkjellere samt endel mindre kjellerrom til poteter. I f\u00f8rste etasje: 22 elevv\u00e6relser, tre leiligheter; hver med to v\u00e6relser og en med ett stort v\u00e6relse; disse var bestemt for assistenter og stipendiater. I annen etasje: 23 elevv\u00e6relser samt en forsamlingssal med to tilliggende lesev\u00e6relser. I tredje etasje: 14 elevv\u00e6relser samt to l\u00e6rerleiligheter med henholdsvis fem og fire v\u00e6relser foruten kj\u00f8kken, spiskammer, anretning, pikev\u00e6relse, t\u00f8rkeloft og husholdningskjeller. Bryggerhus og rullebod var felles for begge leiligheter. To av leilighetenes sovev\u00e6relser l\u00e5 i loftsetasjen. P\u00e5 loftet et stort rom til gjestev\u00e6relse. Ellers var det kun t\u00f8rkelofter (Stortings med , s. 76. Aas, Erik, 1996: Bygninger ved Norges landbruksskole tegnet av arkitekt Ole Sverre) Balkong i gavlen tredje etasje. Innlagt varmtvann (Stortings med , s. 174) Studentsamfunnet f\u00e5r egen bygning og flytter ut av hovedbygningens midtparti. Forsamlingssalen blir m\u00f8terom Studentboligene fraflyttet da f\u00f8rste og annet byggetrinn i Pentagon sto ferdig (Red. Einride Berg: Studentsamskipnadens plass i norsk h\u00f8yere utdanning. Studentsamskipnaden i \u00c5s 40 \u00e5r, s. 31). Bygningen innrettet til kontorer Vinduer delvis skiftet (UMB dokumentarkiv) Resepsjonen rehabilitert. Glassd\u00f8rer av eik innstallert (UMB dokumentarkiv) Ny hovedinngangsd\u00f8r i eik utformet som gammel fyllingstype, men uten forbilde fra stedet. Vern Fasadeforandring. Ukjent tidspunkt. Fire smale vinduer i annen etasje p\u00e5 vestsidens venstre risalitt omdannet til to brede vinduer. Form\u00e5l: Bevare og vise utformingen av UMBs forl\u00f8per, Norges Landbruksh\u00f8yskole, utformet av arkitekt Ole Sverre rundt 1900 med betydelige deler fra arkitekt Holtermanns bygning fra Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Blant de godt bevarte bygningene fra den store utbyggingen rundt 1900, og med betydelige deler fra arkitekt Holtermanns bygning fra En sentral bygning i UMBs historie. Eksteri\u00f8r samt trapperom og m\u00f8terom i annen etasje, der en viss tilbakef\u00f8ring kan utf\u00f8res. Verneklasse 1, fredning Side 1\n\n21 BYGNING 4767 FOUGNERBAKKEN (Palmyra) Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Norges Landbruksh\u00f8gskole Ole Sverre Bolig/bosetning Bolig/bosetning Bolig Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998) Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Annet vern: Foresl\u00e5tt av NIKU, Verneplan UMB del 1 Opphavsrett: NIKU Sammendrag bygningsbeskrivelse Oppf\u00f8rt 1899 som vertikaldelt og symmetrisk utformet tomannsbolig i en blanding av sveitserstil og dragestil, med samme detaljering som Fougnerbakken 16 og Kirkeveien 1. Hovedbygningskropp med rektangul\u00e6r grunnplan og klar blokkvirkning med mindre utbygg og veranda i to etasjer ved begge gavlvegger. Konstruert i reisverk med plankefylling, saltak. Plassert fritt i parklandskapet. Interi\u00f8rene fremst\u00e5r i meget stor grad med detaljering fra 1976 bortsett fra trapperommene i begge ender av huset der opprinnelig detaljering i hovedsak er bevart. Sammendrag bygningshistorie Opprinnelig bolig for to professorfamilier. Omgjort til firemannsbolig i 1976 med omfattende utskiftinger av vinduer og interi\u00f8rdetaljer. Bygningshistorikk Oppf\u00f8rt som l\u00e6rerbolig, vertikaldelt tomannsbolig i 2 etasjer, reisverk med plankefyldning, tekket med skifer. I kjelleren: 2 bryggerhus, 2 rulle- og strykev\u00e6relser og 4 husholdningskjellere. I 1. etg., i hver leilighet: Entr\u00e9, kj\u00f8kken, spiskammer, 3 v\u00e6relser og veranda. I 2. etg., i hver leilighet: 2 sovev\u00e6relser, 1 kontor, 1 pikev\u00e6relse, 1 klosetrom (=kott? (privet var i uthus)). (Stortings.med s. 83.) Har navnet Palmyra etter de to f\u00f8rste beboerne, overl\u00e6rerne Palmstr\u00f8m og Myhrvold. Oppf\u00f8rt etter samme tegning som Damsg\u00e5rd, Kirkeveien 1. Huset ble oppf\u00f8rt av byggmester A. Bronn, Fredrikstad. Det m\u00e5ler 27x10,5 meter i plan Omgj\u00f8ring til 4 leiligheter, 2 i hver etg. (Tegning datert , UMB tegningsarkiv). Trolig utf\u00f8rt 1976 eller kort tid etter med utskifting av utvendige trapper og vinduer skiftet til vippevinduer. Nye kledninger, listverk og d\u00f8rer innvendig Svevegavlene rekonstruert i 1990-\u00e5rene. Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Bevare bygningen og vise utformingen av UMBs forl\u00f8per, Norges Landbruksh\u00f8yskole, formgitt av arkitekt Ole Sverre rundt Blant de godt bevarte bygningene fra den store utbyggingen rundt Best bevart utvendig, bare delvis innvendig. Minner om utbyggingen av den akademiske h\u00f8gskolen og om den store boligreisingen som h\u00f8rte med for l\u00e6rere og professorer. Er et meget positivt bidrag til b\u00e5de bygningsmilj\u00f8 og parkomr\u00e5de. Omfang: Eksteri\u00f8r og interi\u00f8rene i to trapperom i hver sin ende av bygningen b\u00f8r fredes. Nyere bygningsdeler og detaljer fra 1976 og senere kan endres under hensyn til bygningens form og opprinnelige konstruksjoner og bygningsdeler. \u00d8vrige eldre deler av interi\u00f8rene b\u00f8r vernes. Vernekategori: Verneklasse 1, fredning Side 1\n\n35 BYGNING 4776 KIRKEVEIEN 1 (Damsg\u00e5rd) Interi\u00f8r Interi\u00f8rnr: Interi\u00f8rnavn: \u00d8stre del, trapperom. Beskrivelse: Trappen har samme rike detaljering som i vestre del med en blanding av jugendstil og dragestilens rundbuete, romanske former. H\u00f8yere opp er den senere noe endret. Interi\u00f8rnr: Interi\u00f8rnavn: Vestre del, 2. etg., stue og trapperom Beskrivelse: I den vestre stuen st\u00e5r en forholdsvis sjelden vedovn (Drammens Jernst\u00f8beri nr. 62, ca. 1915? Tilsvarende ogs\u00e5 i \u00f8stre del, 2. etg.). Interi\u00f8rnr: Interi\u00f8rnavn: \u00d8stre del, vindfang. Beskrivelse: I begge ender av huset er vindfangets tofl\u00f8yete svingdad\u00f8rer bevart. Interi\u00f8rnr: Interi\u00f8rnavn: \u00d8stre del, 1. etg. Kj\u00f8kken Beskrivelse: Platekledning p\u00e5 veggene og fyllingsd\u00f8renes kj\u00f8kkenside, trolig fra Interi\u00f8rnr: Interi\u00f8rnavn: Vestre del, trapperom. Beskrivelse: Den rikt detaljerte trappen i vestre del er den best bevarte i bygningen (og i den tilsvarende Fougnerhaugen 20) med l\u00f8pet bevart hele veien fra 1. etg. til loftet uten nyere oppdelinger. Interi\u00f8rnr: 0. Interi\u00f8rnavn: Interi\u00f8r generelt. Beskrivelse: Interi\u00f8rene er stort sett godt bevart. Mange flater har nyere kledninger, men listverk og d\u00f8rer er i stor grad bevart, mer bevart i vestre halvdel enn i \u00f8stre. Mest s\u00e6rpregete interi\u00f8rdetalj er innvendige trapper i begge ender av huset, der den vestre er bevart helt intakt uten oppdelinger av trapperommet. Interi\u00f8rnr: Interi\u00f8rnavn: 1. etg., vestre del. Stuer. Beskrivelse: Mye opprinnelig detaljering bevart, himlingskledning trolig fra 1930-\u00e5rene. Side 2\n\n47 BYGNING P 2 Fougnerhaugen Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Norges landbruksh\u00f8gskole P. H. G. Fougner. Park/undervisning Park/undervisning Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det avgrenses av \u00c5kebakkeveien, Fougnerbakken og gjerde mot Skogg\u00e5rden. Omr\u00e5det domineres av store n\u00e5letr\u00e6r, som for en stor del er fra da arboretet ble anlagt i 1880-\u00e5rene. Det innholder til dels sjeldne arter av koniferer (n\u00e5letr\u00e6r). Det henvises til NLHs registrering i Fremdeles sees noen av stiene som tidligere er anlagt i arboretet. Det ville v\u00e6re \u00f8nskelig at de opparbeides og vedlikeholdes. Ellers er det foretatt vedlikeholdsmessig hogst og noe nyplanting i arboretet. Sammendrag bygningshistorie 1880-\u00e5rene: arboretet p\u00e5 Fougnerhaugen anlagt med en blanding av bartr\u00e6r og l\u00f8vtr\u00e6r. (Misv\u00e6r, 1901). 1892: Oppm\u00e5lingskart viser anlagte stier i arboretet. (Thun\u00e6s, 1892). 1904: Oppm\u00e5lingskart viser ingen stier. (Nygaard, 1904). 1908: Misv\u00e6r har en plan med stier stiplet inn, men p\u00e5 situasjonsplan fra 1923 er ikke stiene lenger inntegnet. Gjennom hele 1900-tallet er det bartr\u00e6rne som dominerer p\u00e5 Fougnerhaugen. P\u00e5 1990-tallet ble det igjen anlagt stier i arboretet, og i 2006 kan man ane restene av disse. Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 bevare arboretet som historisk dokumentasjon av landbruksh\u00f8yskolens virksomhet ogs\u00e5 f\u00f8r 1900, og for undervisningen i dendrologi. Arboretet har h\u00f8y autentisitet mht b\u00e5de materiale og form og har dessuten h\u00f8y identitetsverdi for Universitetet. Hele omr\u00e5de som vist p\u00e5 kartet. Fredningen skal ikke forhindre aktiv bruk av omr\u00e5det som arboret til undervisning og forskning. Verneklasse 1, fredning Fougnerhaugen med lykt langs Fougnerbakken. Foto: M. v. Essen, Fougnerhaugen sett fra Skogg\u00e5rden. Foto: M. v. Essen, Side 1\n\n48 BYGNING P 2 Fougnerhaugen Fougnerhaugen med T\u00e5rnbygningen bak i bildet. Foto: M. v. Essen, Fougnerhaugen sett fra \u00c5kebakkeveien. Foto: M. v. Essen, Side 2\n\n53 BYGNING P 4 Omr\u00e5det ved Falsenst\u00f8tta Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 bevare dette omr\u00e5det som en av de eldste delene av parkomr\u00e5det med vitnesbyrd om utviklingen gjennom hele parkens historie. Omr\u00e5det ved Falsenst\u00f8tta gir, med sin kontinuerlige historie fra den tid da stedet var sorenskriverg\u00e5rd, til det ble en del av h\u00f8gskolens romantiske parkanlegg i 1880-\u00e5rene og til slutt ble en integrert del av Moens hovedverk innen nyklassisistisk hagekunst, et viktig bilde av utviklingen innen norsk landskapsarkitektur i de \u00e5rene som l\u00e6restedet har eksistert. Hele omr\u00e5det som vist p\u00e5 kartet. Det kan foretas parkmessig fornying av vegetasjonen. Ytteromr\u00e5dene kan ogs\u00e5 i fremtiden videreutvikles som arboret med henblikk p\u00e5 undervisningen ved Universitetet. Verneklasse 1, fredning Dagens parkeringsplass der hvor tennisbanen tidligere l\u00e5. Foto: M. v. Essen, B\u00f8kebosketten s\u00f8r for T\u00e5rnbygningen sett mot s\u00f8r. Foto: M. v. Essen, Omr\u00e5det s\u00f8r for Falsenst\u00f8tta med T\u00e5rnbygningen i bakgrunnen. POU, UMB. Moens trappeanlegg og glansmispelhekk vest i anlegget. Foto: M. v. Essen, Side 2\n55 BYGNING P 5 Staudehagen Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Norges landbruksh\u00f8gskole Olav L. Moen Park/undervisning Park/undervisning Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det rundt staudehagen avgrenses av Fougnerbakken, veien rundt Urbygningen, T\u00e5rnbygningen og omr\u00e5det ved Falsenst\u00f8tta. Omr\u00e5det domineres av O. L. Moens formale staudeparterre. Mot vest er det plen og nyplantetde tr\u00e6r og busker. Mellom parterret og Urbygningen best\u00e5r omr\u00e5det av noen spredte, eldre n\u00e5letr\u00e6r p\u00e5 plenen og en del busker (mest n\u00e5letr\u00e6r), der hvor geologisamlingen tidligere var plassert. En tartarl\u00f8nn (Acer tartaricum) og en Sciadopitus verticillata er plantet av Moen i 1925, men mesteparten av n\u00e5letr\u00e6rne er fra 1950-\u00e5rene. I 2003 ble det oppf\u00f8rt en trafokiosk p\u00e5 plenen mot Urbygningen. Strukturen i staudehagen framst\u00e5r i dag i henhold til Moens parkplaner, en detaljplan fra 1927og en perspektivtegning, bortsett fra at innrammingen p\u00e5 langsidene mangler. For \u00e5 f\u00e5 den tilsiktede romvirkningen rundt staudeparterret b\u00f8r det igjen plantes en slik. Opprinnelig hadde Moen tegnet en stramt formet hekk, men det ble isteden plantet frittvoksende n\u00e5letr\u00e6r, som etter hvert ble s\u00e5 store at de skygget for staudehagen og ble fjernet. Ny beplanting b\u00f8r derfor v\u00e6re av en slik art at det ikke skjer igjen. Mot Fougnerbakken er parterret avgrenset av et dobbeltsidig trappeanlegg med vannpost formet som et l\u00f8vehode (etter sigende utf\u00f8rt av Moen selv) i midten. Det er i plasst\u00f8pt betong avdekket med hugde bruddheller. Trappeanlegget var opprinnelig innrammet av seks s\u00f8yleeik (Querqus robur Fastigiata), men to ble fjernet allerede i Moens tid. I dag gjenst\u00e5r bare tre, hvorav den lengst mot vest er i meget d\u00e5rlig forfatning. For \u00e5 beholde symmetrien b\u00f8r alle erstattes med fire nye s\u00f8yleeik. Bak parterret i Fougnerbakken sto to tilsvarende lykter, som den ved Falsenst\u00f8tta, men i dag gjenst\u00e5r bare den ene lengst mot vest. Midt i selve blomsterparterret er et rektangul\u00e6rt basseng i betong avdekket med hugde bruddheller. Det er i god stand. Parterret er dekket av singel. Det er liksom bedene i dag kantet med granittkantstein. Bedene er opparbeidet med stauder, men plantematerialet er ikke i henhold til Moens detaljplan over staudehagen, hvor han har angitt nesten hundre forskjellige arter/sorter av stauder. Det kunne v\u00e6rt \u00f8nskelig at beplantningen igjen blir f\u00f8rt tilbake mer tiln\u00e6rmet slik, som Moen planla staudeparterret ut fra spesifikke, kunstneriske kriterier med henblikk p\u00e5 form og farge. Hans liste gir en pekepinn om tilsiktet h\u00f8gde og farge i bedene. Men selv ikke ut fra en helt og holdent estetisk synsvinkel ville det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 velge fullt s\u00e5 mange ulike stauder, som p\u00e5 Moens detaljplan. Benker tegnet av Moen i 1929 fantes i staudehagen, men eksisterer ikke lenger. Sammendrag bygningshistorie Parkplanen fra 1923 og detaljplan fra 1927 vitner om planlegging av Staudehagen. Oppm\u00e5linger 1928 viser Staudehagen ferdig opparbeidet. (\u00d8ye, 1928) Staudehagen var helt i tr\u00e5d med idealene om den arkitektoniske hage, som skulle bygges opp som utend\u00f8rs rom komponert sammen med bygningene. Staudehagen ligger i T\u00e5rnbygningens lengdeakse, og oppleves best som et parterre sett fra trappehallens h\u00f8yere etasjer. Flyfoto fra 1937 og Reis\u00e6ters oppm\u00e5linger fra viser at vegetasjonsmassene p\u00e5 sidene av Staudehagen var friere anlagt enn skissert p\u00e5 Moens planer og tegninger. Klipte hekker var erstattet med grupper av n\u00e5letr\u00e6r. De ble siden hugget, da de ble for store og skygget for staudebedene. Vannpostmotivet med l\u00f8vehode ved foten av et h\u00f8ydedrag ligger der hvor kilder naturlig springer fram. Moen gjorde et poeng av dette i undervisningen. (Blichner, 1989). Moens planer opererer med 6 s\u00f8yleeik, hvilke ogs\u00e5 ble plantet if\u00f8lge et foto tatt av Moen. Reis\u00e6ters oppm\u00e5linger fra viser imidlertid at det ganske raskt ble n\u00f8dvendig \u00e5 redusere antallet til fire, for \u00e5 oppn\u00e5 den \u00f8nskede virkning. N\u00e5 er bare tre igjen. Omr\u00e5det mellom Staudehagen og Urbygningen Jubileumsberetningen NLH 1909: Bilde og tekst forteller at omr\u00e5det ble benyttet som geologisk hage med steinsamlinger. En steinrabatt anlagt ca langs gangveien i s\u00f8r er registrert p\u00e5 en plan av Reis\u00e6ter i Rabatten fungerte dels som en systematisk ordnet geologisk utstillingssamling, dels som demonstrasjon av en fjellhage med stauder, busker og mindre tr\u00e6r, mest n\u00e5letr\u00e6r. 1928: beplanting av frie tregrupper med samme art i hver gruppe, variert over temaet Abies (ulike edelgranarter) og Picea (ulike granarter). Midtpartiet var holdt \u00e5pent, og det var rom mellom gruppene. (Reis\u00e6ter, , og Batta og Billing Hansen, 2001). Omkring 1970 ble en hesteskoformet geologisk samling anbrakt omtrent midt i omr\u00e5det. (Pers med. Anton Hjeltnes, 2006). 2003: En trafokiosk oppf\u00f8rt, og steinsamlingen fjernet. Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 bevare omr\u00e5det som et av de best bevarte anleggene i nyklassisistisk stil ved UMB. Staudehagen er det f\u00f8rste omr\u00e5det innen parkanlegget ved UMB som helt og holdent er formet etter Moens planer og intensjoner. Staudehagen er et s\u00e6rdeles godt og velbevart eksempel p\u00e5 nyklassisistisk anlegg fra slutten av 1920-\u00e5rene. Hele omr\u00e5det som vist p\u00e5 kartet unntatt trafokiosken. Vesentlige deler i anlegget, som hekk/innramming rundt staudeparterret b\u00f8r gjenskapes. For \u00e5 beholde den grunnleggende symmetrien b\u00f8r det plantes fire nye s\u00f8yleeik i stedet for de tre n\u00e5v\u00e6rende, som er i d\u00e5rlig forfatning. Verneklasse 1, fredning Side 1\n\n56 BYGNING P 5 Staudehagen Skisse av Staudehagen. O. L. Moen. ILP. UMB. Staudehagen med T\u00e5rnbygningen i bakgrunnen. Foto: M. v. Essen, Foto fra staudehagen omkring Foto: O.L. Moen. Reis\u00e6ters arkiv, mappe 280a NLH. IPM, UMB. Rester av steinrabatten sett fra s\u00f8r. Foto: M. v. Essen, Side 2\n\n62 BYGNING P 7 Omr\u00e5det ved Dahlsst\u00f8tta Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Norges landbruksh\u00f8gskole Muligens L. F. Liepe Park/undervisning Park/undervisning Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det avgrenses av Fougnerbakken, Fredrik A. Dahls vei, Abel Bergstr\u00f8ms vei, Tivoli og nordfasaden p\u00e5 Cirkus og Urbygningen med parkeringsplass. Omr\u00e5det domineres n\u00e5 av fire blodb\u00f8k, Dahlst\u00f8tta, plen, enkelst\u00e5ende tr\u00e6r og store buskbeplantinger mot parkeringsplassen bak Urbygningen. Den vestlige delen av dette omr\u00e5det har antakelig v\u00e6rt en del av den f\u00f8rste parken som ble anlagt etter \u00e5pningen av skolen i Det er viktig at det i dette omr\u00e5det ikke plantes inn busker og tr\u00e6r som forstyrrer den siktaksen, som f\u00f8rer fra T\u00e5rnbygningen til veksthusene p\u00e5 toppen av bakken nord p\u00e5 Universitetsomr\u00e5det. Likeledes b\u00f8r eksisterende tr\u00e6r beskj\u00e6res slik at aksen ikke skjules av vegetasjonen. Sammendrag bygningshistorie Kart fra 1888 viser at omr\u00e5det da ikke var en del av det systematiske systemet. Det kan tyde p\u00e5 at det allerede f\u00f8r har v\u00e6rt en del av en opparbeidet park ved skolen. Fotografier fra omr\u00e5det i forbindelse med avduking av Dahl-st\u00f8tten i 1892 og av elever fra kullet viser at det vokste spesielle typer parktr\u00e6r der, som da var s\u00e5 store at de kan antas \u00e5 ha v\u00e6rt plantet ikke s\u00e5 lenge etter skolens anleggelse i (Foto UMBs billedarkiv) De fire, store blodb\u00f8kene, som n\u00e5 vokser tett sammen i dette omr\u00e5det, oppgis i dagens oversikt over lignoser (busker og tr\u00e6r) \u00e5 v\u00e6re plantet i 1887 (Batta og Billing Hansen 2001). Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 bevare restene av 1800-tallets landskapspark og O.L. Moens siktakse som g\u00e5r gjennom omr\u00e5det fra T\u00e5rnbygningen til veksthusene. Omr\u00e5det rommer mange rester etter det landskapelige parkanlegget fra siste del av 1800-tallet. De fire blodb\u00f8kene og monumentet over direkt\u00f8r Dahl er viktige deler av parken med stor symbolverdi. Siktaksen knytter omr\u00e5det direkte til UMBs sentrale parkomr\u00e5de. Hele omr\u00e5det som vist p\u00e5 kart. Korridoren som utgj\u00f8r siktaksen holdes fri for vegetasjon, resten av omr\u00e5det kan beplantes innenfor rammene av hva som vil v\u00e6re forenelig med denne delen av parkens historie. B\u00f8ketr\u00e6rne m\u00e5 bevares p\u00e5 en m\u00e5te som er forenelig med \u00e5 holde siktaksen \u00e5pen. Verneklasse 1, fredning Dahlsst\u00f8tta og de fire blodb\u00f8kene sett fra nord\u00f8st. Foto: M. v. Essen, Siktaksen mot veksthusene. Foto: M. v. Essen, Side 1\n63 BYGNING P 7 Omr\u00e5det ved Dahlsst\u00f8tta Siktaksen mot T\u00e5rnbygningen. Foto: M. v. Essen, Elever fra kullet foran Dahlst\u00f8tta. Foto: NLH 1959, s.175. Side 2\n67 BYGNING P 9 Omr\u00e5det ved Parkg\u00e5rden Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Norges landbruksh\u00f8gskole Park/undervisning Park/undervisning Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det avgrenses av \u00d8konomibygningen (1897), Bioteknologibygningen (2002), Meieribygget (1953), Dr\u00f8bakveien, atkomstveien og Parkg\u00e5rden ( ). Omr\u00e5det domineres av parkeringsplass omgitt av plen, eldre vanlige l\u00f8vtr\u00e6r og nyplantete varieteter/arter av l\u00f8nn. Stabburet fra 1859 eller eldre er plassert nord for parkeringsplassen. I den nordvestre delen av omr\u00e5det st\u00e5r en bauta over Th. Koller (direkt\u00f8r ) som endepunkt for en siktakse, som g\u00e5r fra minnest\u00f8tten over Harald Skjervold s\u00f8r for T\u00e5rnbygningen. Der er klynger av lerketr\u00e6r (Larix decidua plantet ca. 1900), b\u00f8k og 2 amurkorketr\u00e6r (Phellodendron amurense fra 1946). Rundt Parkg\u00e5rden vokser gamle parktr\u00e6r som hengealm, tuja (Thuja occidentalis), storbladlind (Tilia platyphyllos) og agnb\u00f8k (Carpinus betulus). Den s\u00f8rlige halvparten av omr\u00e5det er preget av plen med en trerekke av bjerk mot Dr\u00f8bakveien. En klynge av l\u00f8nn, lind og alm ved atkomstveien danner vegg for siktaksen fra Urbygningen. Dette omr\u00e5det kan egne seg til eventuell videre planting i forbindelse med undervisning/forskning ved Universitetet. Sammendrag bygningshistorie Kart fra 1904: Omr\u00e5det vist oppdelt i sm\u00e5 l\u00e6rerhager (Hidle 1904). H\u00f8sten : Koller-bautaen ble satt opp. L\u00e6rerhagene p\u00e5 stedet ble da fullstendig omarbeidet. (Misv\u00e6r 1910). Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 bevare omr\u00e5det som det i hovedsak fremst\u00e5r i dag og som oppsluttende naboskap til UMBs sentrale parkomr\u00e5de. Omr\u00e5det er viktig som gr\u00f8nn lunge, b\u00e5de visuelt og i forhold til studenters og ansattes rekreasjon. Omr\u00e5det er dessuten viktig som nabomr\u00e5de til UMBs sentrale parkomr\u00e5de. Hele omr\u00e5det som vist p\u00e5 kartet. Parkbehandlingen kan til dels omarbeides og ytteromr\u00e5dene mot Dr\u00f8bakveien kan eventuelt videreutvikles som parkomr\u00e5de med henblikk p\u00e5 undervisningen ved Universitetet. Parkeringsplassen og kj\u00f8rearealet ved \u00d8konomibygningen kan justeres (f.eks. med overgang til armert gress) eller nedlegges, men ikke utvides. Verneklasse 2, bevaring Parkeringsplass med Stabburet fra 1859 i forgrunnen. Foto: M. v. Essen, Parkg\u00e5rden med Kollerbautaen i forgrunnen. Foto: M. v. Essen, Side 1\n\n68 BYGNING P 9 Omr\u00e5det ved Parkg\u00e5rden Plenen og bj\u00f8rketrerekke mot atkomstveien med Parkg\u00e5rden midt i bildet. Foto: M. v. Essen, Plenen s\u00f8r i omr\u00e5det og parkeringsplass mellom Parkg\u00e5rden og Bioteknologibygget. Foto: M. v. Essen, Side 2\n\n69 BYGNING P10 Den Fredrikshaldske kongevei Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Ferdsel/samferdsel Ferdsel/samferdsel Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det er begrenset til \u00c5sbakken fra krysset ved Fredrik A. Dahlsvei til f\u00f8rste del av Syverudveien til \u00c5s kirke (tidligere Kirkeveien). Den Frederikshaldske kongevei, n\u00e5v\u00e6rende \u00c5sbakken, er mot nord kantet med en rekke av platanl\u00f8nn (Acer psudoplatanus). I \u00f8verste del av bakken er alleen tosidig med platanl\u00f8nn og spissl\u00f8nn (Acer platanoides). Alleen mot \u00c5s kirke er av ask (Fraxinus excelsior). Sammendrag bygningshistorie Veitraseen for kongeveien er fra f\u00f8r Her har mange konger reist: Christian V(1685), Frederik IV (1704) og Frederik V i (1749), men ikke minst Carl XII og hans svenske h\u00e6r i Henrik Stoltenberg, sokneprest i \u00c5s , plantet en all\u00e9 langs Kongeveien over presteg\u00e5rdens grunn. Denne er bevart i \u00c5sbakken og langs Syverudveien. Han lot ogs\u00e5 mure en mur p\u00e5 hver side av veien for at folk ikke skulle kj\u00f8re p\u00e5 jordene n\u00e5r veiene var s\u00f8lete og vanskelige v\u00e5r og h\u00f8st. Murene er siden tatt bort. Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 bevare alleen/trerekken langs veien som f\u00f8rte fra \u00c5s kirke over presteg\u00e5rdens grunn til det forhenv\u00e6rende tunet til sorenskriverg\u00e5rden Vollebekk (hvor Falsenst\u00f8tta n\u00e5 st\u00e5r). Alleen/veien er trolig et minst 200 \u00e5r gammelt historisk dokument som viser forbindelsen mellom sorenskriverg\u00e5rden og kirken og dessuten markerer et gammelt kongeveifar. Del av Syverudveien fra \u00c5s kirke til krysset med \u00c5sbakken, og \u00c5sbakken ned til Fredrik A. Dahlsvei. S\u00f8ndre del av tras\u00e9en er vist p\u00e5 kartet. Verneklasse 2, bevaring Alleen sett nedenfra. Foto: M. v. Essen, Fra alleens bratteste parti. Foto: M. v. Essen, Side 1\n\n70 BYGNING P10 Den Fredrikshaldske kongevei Alleen sett ovenfra. Foto: M. v. Essen, Side 2\n\n71 BYGNING P11 Gartnerboligen og Niagarafallene Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Antakelig A. Bergstr\u00f8m Park/undervisning Park/undervisning Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det er en trekant avgrenset av \u00c5sbakken (tidligere Den Frederikshaldske kongevei), Smiebakken og Fredrik A. Dahlsvei. Omr\u00e5det domineres av Gartnerboligen fra med rester av vegetasjon fra tilh\u00f8rende hage. Der vokser noen sv\u00e6re, gamle vintergr\u00f8nne prydbusker og tr\u00e6r, som var h\u00f8yeste mote i annen halvdel av 1800-tallet, som tuja (Thuja occidentalis), lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) og edelgran (Abies alba). De st\u00f8rste bartr\u00e6rne nordvest for huset ble antakelig plantet da Gartnerboligen var ny. I gresskr\u00e5ningen nord i omr\u00e5det vokser noen st\u00f8rre, stedegne tr\u00e6r (hovedsakelig ask). En del av de (antagelig selvs\u00e5dde) asketr\u00e6rne holder p\u00e5 \u00e5 vokse seg inn i siktaksen mellom Veksthusene og T\u00e5rnbygningen. De b\u00f8r fjernes for \u00e5 opprettholde siktkorridoren. Ellers er det i omr\u00e5det ulike demonstrasjonfelt med prydbusker, som benved (Euonymus), krossved (Viburnum), leddved (Lonicera), syrin (Syringa), busker i erteblomstfamilien (Laburnum, Caragana, Cytisus o.lign.) og rododendron, til bruk i dendrologiundervisningen. Vannanlegget Niagarafallene fungerer som utl\u00f8p for Svanedammen. Det ble anlagt av Moen i slutten av 1930-\u00e5rene i en n\u00e6rmest pittoresk, naturlik stil, men med en beplanting av hagestauder, -busker og bambus rundt bekkel\u00f8pet med de sm\u00e5 fallene av naturstein. Anlegget er under fornyelse. Sammendrag bygningshistorie Gartnerboligen (den senere Thorsrudg\u00e5rden), ble bygget i , (Misv\u00e6r 1910, s.5). Hagen ble antakelig planlagt av gartner Bergstr\u00f8m. I 1898 ble det oppf\u00f8rt nye drivhus i n\u00e6r tilknytning til denne \u00f8verst i Smiebakken. Deler av den frodigere hagen ved Gartnerboligen ble slettet i 1930-\u00e5rene da O. L. Moen anla de s\u00e5kalte Niagarafallene nord for Svanedammen. (J\u00f8rgensen 1988, s.173). De bryter helt med Moens andre anlegg i den formale stilen, og danner et romantisk/pittoresk utl\u00f8p fra dammen i skr\u00e5ningen nedenfor Gartnerboligen. Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 verne rester av hagen ved Gartnerboligen fra ca 1890, samt \u00e5 verne Niagarafallene. Ved Gartnerboligen finnes fremdeles n\u00e5letr\u00e6r som kan v\u00e6re fra da boligen ble oppf\u00f8rt. Nigarafallene er et s\u00e6rpreget anlegg av Moen i pittoresk/romantisk landskapsstil. Omr\u00e5det kan fortsatt brukes i forsknings- og undervisnings\u00f8yemed under forutsetning at man tar hensyn til den gamle vegetasjonen. Viktig \u00e5 opprettholde siktaksen mellom veksthusene og T\u00e5rnbygningen og siktlinjene fra omgivelsene inn mot Gartnerboligen. Verneklasse 1, fredning Niagarafallene med Bergstr\u00f8mbautaen til venstre i bildet. Foto: M. v. Essen, Niagarafallene under restaurering. Foto: M. v. Essen, Side 1\n\n72 BYGNING P11 Gartnerboligen og Niagarafallene Gartnerboligen og eldre tr\u00e6r sett fra nord. Deler av den Fredrikshaldske kongevei (\u00c5sbakken) til h\u00f8yre i bildet. Foto: M. v. Essen, Side 2\n73 BYGNING P12 Smiebakken og Fruktkonserveringa Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Norges landbruksh\u00f8gskole Antakelig H. M. Misv\u00e6r Park/undervisning Park/undervisning Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det avgrenses av Kirkeveien, H\u00f8gskoleveien, Svanedammen, Smiebakken, \u00c5sbakken og Syverduveien. Arealet hvor veksthusene n\u00e5 ligger inng\u00e5r ikke i verneomr\u00e5det. Omr\u00e5det ved Fruktanvendelseshuset fra 1901 er omlagt i senere tid, uten spor av tidligere anlegg. De tidligere, store arealene for frukt- og hagebruk i skr\u00e5ningen mellom Kirkeveien og Smiebakken er n\u00e5 i all hovedsak lagt om til plen. Det er kun igjen noen demonstrasjonsfelt for koniferer og prydbusker som forsythia, leddved (Lonicera), hyll (Sambucus), krossved (Viburnum) og klokkebusk (Weigela) i vest. Et b\u00f8nnetre (kinakatalpa, Catalpa ovata) fra 1960, en stikkaralia (Eleutherococcus sessilifolius) fra 1965, en hvitask (Fraxinus americana) fra 1994 og en gammel hengeask vitner om utpr\u00f8ving av sjeldne arter. Nederst i hellingen mot s\u00f8r er et staudefelt. Omr\u00e5det avgrenses der av en granhekk mot H\u00f8gskoleveien og sibirertebuskhekk mot Smia. Hekkene ble plantet av gartner Bergstr\u00f8m p\u00e5 siste del av 1800-tallet, og m\u00e5 bevares. Sammendrag bygningshistorie 1898: Nye drivhus ble bygget etter arkitekt Sverres tegninger i \u00f8vre del av Smiebakken. 1901: Fruktanvendelseshuset \u00f8verst i Smiebakken stod ferdig (Aas 1996, s.120). Foto fra 1909 viser rekker av drivbenker utenfor Fruktanvendelseshuset (NLH 1909, s. 145). Frukthagen ble etter hvert fortrengt av planteskoleproduksjon, p\u00e5 flyfoto fra 1937 er fremdeles en del tr\u00e6r igjen, men det dyrkes under og mellom tr\u00e6rne. Et flyfoto fra midt p\u00e5 1900-tallet viser at det da ikke var noen frukttr\u00e6r igjen, og arealet ble nyttet intensivt til ulike dyrkingsfelt. Den n\u00e5v\u00e6rende systematiske staudehagen ble anlagt av Institutt for dendrologi og planteskoledrift etter Oddvin Reis\u00e6ters plan fra Instituttet sto selv for anleggelsen og driften i begynnelsen, men staudehagen er senere kommet inn under parkforvaltningen. Staudene er ordnet etter systemet basert p\u00e5 botanisk slektskap. Langs h\u00f8gskoleveien st\u00e5r den mest velbevarte av de mange granhekkene som tidligere var et karatertrekk ved h\u00f8gskoleanlegget. Midt p\u00e5 1900-tallet var det kilometervis med hekker p\u00e5 h\u00f8gskoleomr\u00e5det. Mange av disse var plantet av gartner Bergstr\u00f8m p\u00e5 1800-tallet. Hekken langs h\u00f8gskoleveien, samt sibirertebuskhekken i vest, er inntegnet p\u00e5 Hidle sitt kart fra 1904, og ses avbildet i beretningen for h\u00f8gskolen fra 1899/1900 hvor det fremg\u00e5r at hekkene da ikke var nyplantet, men godt etablerte. Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Side 1\n77 BYGNING P14 Palasset og Meieriet Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) Norges landbruksh\u00f8gskole Park/undervisning Park/undervisning Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Regulert til spesialomr\u00e5de for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. (15. april 1998). Regulert til Spesialomr\u00e5de for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Omr\u00e5det avgrenses av Landbruksmuseet, Fredrik A. Dahlsvei, Kirkeveien og Dr\u00f8bakveien, Meieribygget og Bioteknologibygningen. Meieribygget (1953) og Bioteknologibygningen (2002) rammer inn et nytt parkanlegg anlagt etter planer av 13.3 Landskapsarkitekter i Dets midtpunkt er det opprinnelige grisehuset og senere drengestuen kalt Palasset fra Det er omkranset av en samling skj\u00e6rsminer (Philadelphus). Uterommet er ellers innrammet av espaliert villvin (Parthenocissus) p\u00e5 Bioteknologibygningens s\u00f8rvegg, en hekk av sargenteple (Malus sargentii) med bjerk mot Fredrik A. Dahlsvei, og mahonia ved Meieribygningens nordvegg. Et tempeltre (Ginko biloba), prydkirseb\u00e6r, bj\u00f8rk og storvingen\u00f8tt (Pterocarya fraxinifolia) er plantet p\u00e5 plenene, som ellers dominerer dette rommet. Omr\u00e5det mellom Bioteknologibygningen og Landbruksmuseet (1917 med tilbygg fra 1997) er et anlegg samtidig med ovenst\u00e5ende, som er dominert av atkomstvei til bygningene og sykkelparkering. Innimellom sykkelstativene er det plantet rogn, rognspirea (Sorbaria) og bl\u00e5leddved (Lonicera caerulea Kirke). Langs museets s\u00f8rvegger vokser hovedsaklig forskjellige hortensia, sommerfuglbusk (Buddleja) og klematis, og langs skr\u00e5ningen mot sykkelplassen er det plantet klokkebusk. P\u00e5 skr\u00e5 i hj\u00f8rnet mellom Kirkeveien og Dr\u00f8bakveien ligger det gamle Meieriet fra Det er delvis omgitt av blomsterrabatter, men ellers ikke noe hageanlegg. Resten av arealet mellom bygningene best\u00e5r av spredte buskas, plener, veier og parkeringsplass. Omr\u00e5det ble opparbeidet av parkavdelingen med hjelp av studenter ved hagekunstlinjen i 19??-\u00e5rene. Sammendrag bygningshistorie Bygningen kalt Palasset er en av de eldste bygningene ved Universitetet, fra 1859 da skolen ble \u00e5pnet. Det var opprinnelig grisehus, men ble ombygget til drengestue i 1890-\u00e5rene. Hele omr\u00e5det var en del av det opprinnelige driftstunet, og fungerte slik helt til fj\u00f8set brant i 1945 og meieribygningen sto ferdig i Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Meieriet i krysset Kirkeveien/Dr\u00f8bakveien. Foto: M. v. Essen, Omr\u00e5de mellom Bioteknologibygningen og Landbruksmuseet. Foto: M. v. Essen, Side 1\n\n78 BYGNING P14 Palasset og Meieriet Anlegget med Palasset sett fra vest. Foto: M. v. Essen, Flyfot av Meieriet og omkringliggende bygninger og anlegg. Foto: Wider\u00f8es Flyveselskap og Polarfly AS tallet. Palasset og det nye Bioteknologibygget med utomhusanlegg fra Foto: M. v. Essen, Side 2\n\n79 BYGNING P15 Damsg\u00e5rd Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Bolig/bosetning N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Bolig/bosetning Bygningsart: Regulering: Ikke registrert: null Vernestatus: Sammendrag bygningsbeskrivelse Omr\u00e5det er en tomt til den vertikaldelte tomannsboligen kalt Damsg\u00e5rd (fra 1899) i hj\u00f8rnet av Kirkeveien og Dr\u00f8bakveien. Atkomstveien flankeres mot nord av en rekke storsl\u00e5tte klynger av junis\u00f8tmispel (Amelancier spicata) og en hekk av klippet sibirertebusk (Caragana) p\u00e5 hagesiden. Mot s\u00f8r er en blandet hekk av hagtorn, syrin, sibirertebusk, leddved, krossved, sibirkornell og skj\u00e6rsmin, men den er til dels i meget d\u00e5rlig forfatning. Hagen deles i to enheter av en hekk av sibirertebusk. I begge hagene finnes mange gamle frukttr\u00e6r, spredte b\u00e6rbusker og rester av blomsterbed med stauder og v\u00e5rblomstrende l\u00f8ker. I hagen mot Kirkeveien er en stor rundinger av buskroser. I hagen mot Dr\u00f8bakvei finnes fagerbusk (Kolkwitzia), rododendron, leddved (Lonicera), krossved (Viburnum), syrin og en rekke nyere s\u00f8yletuja. Sammendrag bygningshistorie ca 1930: Hagene var innrammet av klippede hekker og beplantet med frukttr\u00e6r. Hagene hadde slyngende stisystem med b\u00e6rbusker langs kantene. Store deler av hagene, s\u00e6rlig i ytterkantene, var viet dyrking av nyttevekster tallet: Gangsystemet i hagene legges igjen med unntak av plassen foran huset. Ca ca 1960: Utvidelse av gr\u00f8nsakfeltene, s\u00e6rlig i den vestre hagen. CA : Hagen mindre skj\u00f8ttet enn tidligere. Vern Form\u00e5l: \u00c5 bevare hagene som eksempel p\u00e5 de f\u00f8rste l\u00e6rerhagene fra ca Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Strukturene i disse to hagene er godt bevart, selv om de i 2006 ikke er godt vedlikeholdt. Hele omr\u00e5det som vist p\u00e5 kart. Framtidig bruk i tr\u00e5d med hagenes stil tillates. Garasje i omr\u00e5dets nordr\u00f8stre hj\u00f8rne kan rives, evnt. erstattes av nybygg som tilpasses og underordnes anleggets stil og dimensjoner. Verneklasse 2, bevaring Parti fra hagen ved Damsg\u00e5rd. Foto: M. v. Essen, Damsg\u00e5rd sees helt til h\u00f8yre i bildet. Foto: Wider\u00f8e 1950-tallet. Side 1\n\n80 BYGNING P15 Damsg\u00e5rd Innkj\u00f8rsel med flott junis\u00f8tmispelrekke til venstre. Foto: M. v. Essen, Damsg\u00e5rd med hage sett fra vest. Foto: M. v. Essen, Side 2\n\n81 BYGNING P16 Studentsamfunnet Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) GAB nr: Gnr/bnr: 42/1 Oppf\u00f8rt: Byggherre: Arkitekt: Olav L. Moen Opprinnelig funksjon: Fritid N\u00e5v\u00e6rende funksjon: Fritid Bygningsart: Regulering: Ikke registrert: null Vernestatus: Sammendrag bygningsbeskrivelse Omr\u00e5det avgrenses av Dr\u00f8bakveien, jorder, idrettsplassen Lillebrand og veien ved Skogsdammen. Omr\u00e5det domineres av Studentsamfunnet og idrettsplassen Storebrand. Bygningene til Studentsamfunnet (1934, tilbygg 1980) med Aud Max (1970) er lagt rundt en gravhaug p\u00e5 toppen av en grasbakke. Bakken, som strekker seg fra veien ved Skogsdammen til terrassen ved Studentsamfunnet, har en beplantning som var typisk for funksjonalismens parkanlegg, med hovedsaklig stedegen bjerk og furu i grasvollen. Grunnstrukturen p\u00e5 forplassen ved Samfunnet er som f\u00f8r, men den benyttes n\u00e5 delvis som parkeringsplass for sykler og biler. Bilparkeringen ut mot Storebrand b\u00f8r fjernes, siden det er anlagt ny parkeringsplass. Asfaltdekket er i d\u00e5rlig forfatning. Rester av den tidligere fjellhagen ligger ved forplassen. I skr\u00e5ningen ned mot Storebrand er det p\u00e5 hver side et buskfelt med hhv forsythia og sibirkornell. En eik p\u00e5 plat\u00e5et i vest er et viktig romdannende element. Fra forplassen mot \u00f8st er det en trerekke av alm, brutt opp av ny parkeringsplass n\u00e6rmest Dr\u00f8bakveien. Moens trekantede dam, Smilehullet, p\u00e5 \u00f8stsiden av Samfunnet fungerer fortsatt som speildam omkranset av gresskr\u00e5ninger. I omr\u00e5det rundt dammen vokser spredte trerekker og -grupper av alm og bj\u00f8rk. Inngangspartiet foran Aud Max domineres av en dam og Carl Nesjars skulpturale fontene. Den trekantede dammen fungerer som en pendant til Smilehullet. Et trappeanlegg i skifer og betong tjener som bindeledd mellom plassen foran Aud Max og terrassen ved Samfunnet, og den mellomliggende grasbakken. Trappen har i dag noen l\u00f8se steiner og sk\u00e5r, men er ellers i forholdsvis god stand. Langs med den ene betongkanten p\u00e5 toppen av trappen er det en rekke av buskroser. Fasaden mellom Aud Max og Samfunnet er delvis dekket av velpleide spaljerte vinranker. Idrettsanlegget Storebrand s\u00f8r for Studentsamfunnet framtrer slik det ble anlagt etter O. L. Moens planer i \u00e5rene rundt 1950 med en tribune av skarpt sk\u00e5rne, grasdekkete etasjer p\u00e5 s\u00f8rsiden. Den er bakket opp av blandet tre- og buskvegetasjon (delvis agnb\u00f8k hentet fra det tidligere demonstrasjonsgravfeltet) med siktlinjer ut i landskapet p\u00e5 sidene. Denne grastribunen er fremdeles et markant og elegant landskapsarkitektonisk element. Omr\u00e5det brukes fortsatt aktivt til idrett. En opprinnelig h\u00f8yttaler- og lysmast st\u00e5r ved nordre langside av idrettsbanen. I det s\u00f8rvestlige hj\u00f8rnet av omr\u00e5det er det anlagt en volleyballbane i senere tid, som f\u00f8yer seg diskret inn i anlegget. En gangvei fra \u00c5s sentrum til Universitetet g\u00e5r gjennom anlegget langs med idrettsplassens langside. Sammendrag bygningshistorie Bygningen Studentsamfunnet stod ferdig i Moen laget flere planutkast for omr\u00e5det i perioden 1935 til sin d\u00f8d i Selve idrettsparken ble prosjektert i 1935 og revidert i 1947 (TA) : Idrettsplassen Storebrand ble oppf\u00f8rt med stramt formgitt grastribune. Arbeidet ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 dugnad av studentene. I vegetasjonsmassene er det spart ut \u00e5pninger for siktlinjer ut i landskapet. I 1970 ble Aud Max innviet. Da ble deler av skogbrynet hugget, men den svakt sk\u00e5nende gressbakken rundt bygningene med frittst\u00e5ende tr\u00e6r av bj\u00f8rk og furu er fortsatt et karaktertrekk ved anlegget. Vern Form\u00e5l: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: \u00c5 bevare et helhetlig og velbevart parkanlegg med tilh\u00f8rende idrettsanlegg i funksjonalistisk stil. Et s\u00e6rdeles godt bevart og vel anlagt park- og idrettsanlegg, som dokumenterer funksjonalismens stil og ideologi b\u00e5de mht form og materiale. Hele omr\u00e5det som vist p\u00e5 kartet. Elementer fra etter Moens tid (1951) kan endres, fortrinnsvis i stil med det opprinnelige parkanlegget. Verneklasse 1, fredning Side 1\n\n117 BYGNING 4803 \u00c5SBAKKEN 3/5 (Gartnerboligen, Thorsrudg\u00e5rden) Interi\u00f8r Interi\u00f8rnr: 1. Interi\u00f8rnavn: 1. etg. Stue i hovedfl\u00f8ys s\u00f8ndre hj\u00f8rne. Beskrivelse: Interi\u00f8rnr: 2. Interi\u00f8rnavn: 1. etg. Gang ved kj\u00f8kken i hovedfl\u00f8y. Beskrivelse: Interi\u00f8rnr: 0. Interi\u00f8rnavn: Interi\u00f8r generelt Beskrivelse: Opprinnelige interi\u00f8rdetaljer som d\u00f8rer og listverk er delvis bevart i hovedfl\u00f8y, i mindre grad i sidefl\u00f8y. Sylinderformet jernovn, Drammens Jernst\u00f8beri nr. 12, i s\u00f8r\u00f8stre rom i hovedfl\u00f8yens 2. etg. Interi\u00f8rnr: 3. Interi\u00f8rnavn: 2. etg., s\u00f8ndre rom i hovedfl\u00f8y. Beskrivelse: Hovedinngang i nordvestfasaden i hovedfl\u00f8y. Foto: J.Chr. Eldal, NIKU Stuen i 1. etasje sett mot nord. Den har stor grad av opprinnelige detaljer bevart. Foto: J.Chr. Eldal, NIKU Side 2\n\n118 BYGNING 4803 \u00c5SBAKKEN 3/5 (Gartnerboligen, Thorsrudg\u00e5rden) Detaljer ved s\u00f8rfl\u00f8yens s\u00f8r\u00f8stre hj\u00f8rne. Foto: J.Chr. Eldal, NIKU I gangen ved kj\u00f8kkenet i 1. etasje slippes lyset inn over den innbygde kjellertrappen. Foto: J.Chr. Eldal, NIKU Thorsrudg\u00e5rden sett mot syd fra alleen i \u00c5sbakken. Foto: Bj\u00f8rn Anders Fredriksen, UMB. I s\u00f8ndre del av 2. etasje er ovnen og d\u00f8ren med gerikter eneste gamle interi\u00f8rdetaljer. Foto: J.Chr. Eldal, NIKU Side 3\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac524067-d2af-428d-a18c-8bf650e72b50"} {"url": "http://overflate.blogspot.com/2008/06/st-kurs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:05Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n \n\ntornerose78 sa...\nOi s\u00e5 utrlig stilig bevegelsene i vannet etter sv\u00f8mmeturen til anden. Stilig utsnitt\\! :D\n\n 4. juni 2008 kl. 00:33 \n\n \n\nSander sa...\n\nDen anden kunne fotarbeidet sitt. Heldigvis er det mange regler man kan bryte n\u00e5r det gjelder utsnitt ;-)\n\n 4. juni 2008 kl. 21:27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2270aa4b-6f18-4629-aa0e-9f5c772e833f"} {"url": "http://miasinterior.blogspot.se/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00146.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:28:26Z", "text": "Hope to see you all there\\!\n\nHave a lovely spring day\\!\\!\n12:51 Ingen kommentarer: \n\n \n..to my Interior world\\! \nI hope you'll find some inspiration here\\! \nI share pictures from our home, who's been through a big refurbishing since we bought it in 2009\\! -Still not done ;-) \n \nI also share some of my work at New Room Interior\\! I am an Interior Consultant, and if U need help refurbishing a room, take a look at my webpage newroominterior.com , where you can order personal interior solutions for your room, fast and easy\\! \n \nIf you have any questions, please e-mail me: email@example.com \n \n\\-Mia- \n\n\n\n - Mia, New Room Interior \n Jeg er 35 \u00e5r, gift med en flink og god t\u00f8mrer, og mamma til Madel\u00e9n(12), Nicholas(8) og Isabella(3)\\! Vi bor i et hus fra 1920, som vi startet renoveringen av i 2009\\! Jeg er utdannet Interi\u00f8rkonsulent, og driver nettsiden New Room Interior, hvor du kan bestille personlige interi\u00f8rl\u00f8sninger til rom som trenger oppgradering, eller f\u00e5 hjelp til andre interi\u00f8r-relaterte sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\n\n**Teller du timer varer livet *en stund*** \n**Men lengst varer livet om *du nyter hvert sekund...*** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87fd7bcf-7758-4b47-a224-a394adf2fbe3"} {"url": "http://stylista.no/skjonnhet/har/inspirasjon-rodt-har", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00225.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:26Z", "text": "## H\u00e5rinspirasjon: Saltvannspray **\nSaltvannspray\n## Inspirasjon til kort h\u00e5r - se tips og frisyrer **\n\nFrisyrer til kort h\u00e5r\n\nAt du m\u00e5 ha lys hud for \u00e5 ha r\u00f8dt h\u00e5r er en myte. Du m\u00e5 bare ha en god nok fris\u00f8r. Og god r\u00e5d.\n\nHvis du vil ha r\u00f8dt h\u00e5r m\u00e5 du f\u00f8rst finne ut hvilken nyanse du vil ha og hva du kler. \nKobber, mahogni, kn\u00e6sj, appelsin, mandarin, jordb\u00e6rblond eller oransje. Det finnes mange kallenavn og r\u00f8dfarger man kan ha p\u00e5 h\u00e5ret. \n \n \n**Hvis du vurderer \u00e5 farge h\u00e5ret ditt r\u00f8dt er det fem ting du m\u00e5 vite om r\u00f8dt h\u00e5r:** \n \n1\\. Er h\u00e5ret ditt i god nok form? Farging av h\u00e5r sliter p\u00e5 h\u00e5ret og h\u00e5ret ditt m\u00e5 v\u00e6re i god stand for \u00e5 ta til seg fargen. \n \n2\\. Har du svart h\u00e5r eller veldig m\u00f8rkt h\u00e5r m\u00e5 du gjennom en avfargingsprosess og det kan ta tid og det sliter veldig p\u00e5 h\u00e5ret. \n \n3\\. Det er ikke sikkert du f\u00e5r den fargen du hadde h\u00e5pet p\u00e5 ved f\u00f8rste fargebehandling. Og farger du h\u00e5ret ofte, kan det ogs\u00e5 bli \"mettet\" av farge. Da tar ikke h\u00e5ret til seg farge, blir t\u00f8rt og du f\u00e5r en f\u00f8lelse av at det hele tiden er skittent. \n \n4\\. R\u00f8d h\u00e5rfarge falmer og vaskes ut av h\u00e5ret fort. Du m\u00e5 derfor bruke produkter egnet til farget h\u00e5r (sulfatfrie) og dekke det til i sola. \n \n5\\. Det blir dyrt. Med mindre bestevenninna di er fris\u00f8r. For \u00e5 opprettholde en fin r\u00f8dfarge m\u00e5 du farge det hver tredje til fjerde uke. \u2013 Nei, man f\u00e5r ikke fargen jevn ved \u00e5 gj\u00f8re dette hjemme p\u00e5 badet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62ec2ade-4c3e-4c5b-b768-c05bd48ce463"} {"url": "http://elle-ellemell.blogspot.com/2011/11/hvem-er-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:00Z", "text": "## onsdag 16. november 2011\n\n\n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Fabelaktig16. november 2011 kl. 16:04\n \n Utrolig spennede og vakkert bidrag. Men n\u00e5 er du jo s\u00e5 vakker\\! Jeg har truffet deg og vet at du er blendende vakker\\! \n \n Fineste kvelden til deg, s\u00f8te\\! \n klem\n \n2. \n \n \u00f8yeblikk.net16. november 2011 kl. 17:55\n \n Et spennende selvportrett\\! Vi elsker refleksjoner\\! Takk for ditt fine bidrag. Hilsen \u00d8yeblikkjentene:)\n \n3. \n \n Potrina16. november 2011 kl. 20:57\n \n S\u00e5 flott\\!\n \n4. \n \n Britt Kristin16. november 2011 kl. 22:13\n \n Lykke til i konkurransen \n \n Britt.\n \n5. \n \n Randi19. november 2011 kl. 20:24\n \n Et str\u00e5lende bilde- i dobbel forstand:) Lykke til\\!\\!\n \n6. \n \n Huldra22. november 2011 kl. 17:12\n \n Vakkert bilde av en vakker kvinne. Digger refleksjonen og det lekne i det. :) \n \n Lykke til i konkurransen. :)\n \nTAKK for at du legger igjen noen ord til meg:)\n\n## TELLE TIL EN, TELLE TIL TO....\n## Velkommen skal de v\u00e6re:)\n\nTAKK for at DU kiker innom\\! \nLegger du igjen en tanke eller to, blir dagen veldig go\\! :) \nHa en vidunderlig dag videre \u2665 \n \n\nOm ikke annet er oppgitt, er alle bilder tatt av meg.\n\n \nBloggen er underlagt lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk.Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten min tillatelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcb342ce-f764-4d60-ad14-c8461d7f0391"} {"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2015/05/edouard-louis-farvel-til-eddy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:05Z", "text": "\n## 17\\. mai 2015\n\n### Edouard Louis: Farvel til Eddy Belleguele (En finir avec Eddy Bellegueule)\n\n\n\n \n\n*\u00abJeg har ingen lykkelige minner fra barndommen. Jeg mener ikke at jeg aldri i l\u00f8pet av disse \u00e5rene har f\u00f8lt lykke eller glede. Men smerten er totalit\u00e6r: Alt som passer inn i dens system, luker den vekk.\u00bb*\n\n \nSlik starter debutromanen *Farvel til Eddy Bellegueule* til Eduard Louis utgitt i 2014 og p\u00e5 norsk i 2015 av forlaget Aschehoug, som jeg har f\u00e5tt boken fra. ***Her er link til forlagets omtale av romanen.***\u00a0.\n\n \nRomanen er selvbiografisk, og det var godt \u00e5 vite at hovedpersonen Eddy etterhvert kommer seg bort fra det destruktive milj\u00f8et han vokser opp i. Med stor fattigdom. En landsby i nord Frankrike der det er viktig for en gutt \u00e5 vise at man er en hardhaus. En gutt skal ihvertfall ikke v\u00e6re homo, homoer er hatobjekt nummer en.\u00a0\n\n \nN\u00e5r Eddy b\u00e5de er feminin og homo, f\u00e5r han ikke et enkelt liv. Mobbing p\u00e5 skolen med b\u00e5de psykisk og fysisk vold der Eddy som ti\u00e5ring blir kalt for homo, homse, soper, b\u00f8g, rompis, f\u00e6gg, skeiving, skrulle, kuksuger, r\u00e6vpuler, gaylord, femikladd, skinkerytter, bakstikker. Drittslenging hjemme.\u00a0\n\n \nI det samfunnet Eddy vokser opp er vold og alkoholisme regelen, ikke unntaket. Farfaren var alkoholiker og slo farmoren: \n\n \n*\u00abFaren min bare s\u00e5 p\u00e5, maktesl\u00f8s \u2013 han var for liten, fanget i en spinkel barnekropp. I stillhet samlet han opp hat.\u00bb*\n\n \n\nDa faren var fem \u00e5r forlot farfaren familien sin: farmoren blir alene med seks-syv unger uten penger og ingenting \u00e5 spise. N\u00e5r farfaren etter mange \u00e5r er d\u00f8d, feires det. Det ble etterhvert den lokale fabrikken for faren, der han slet ut ryggen. For gutter er det der de havner etter grunnskolen.\n\n \nMoren hadde to barn da de m\u00f8ttes; faren til ungene var alkoholiker og d\u00f8de av skrumplever. Hun ble gravid da hun av 17 \u00e5r. N\u00e5r moren og faren f\u00e5r det f\u00f8rste barnet sammen, Eddy, er det viktig \u00e5 gj\u00f8re mann av han. \n\n \n*\u00abDet tok ikke lang tid for jeg hadde knust min fars h\u00e5p og dr\u00f8mmer. Allerede fra de f\u00f8rste m\u00e5nedene av mitt liv ble problemet diagnostisert. Visstnok var jeg f\u00f8dt s\u00e5nn, ingen forsto noen gang \u00e5rsaken, opprinnelsen, hvor den kom fra denne ukjente kraften som hadde tatt makten over meg fra f\u00f8dselen av, og som gjorde meg til fange i min egen kropp. Da jeg begynte \u00e5 uttrykke meg, \u00e5 l\u00e6re meg spr\u00e5ket, fikk stemmen min uvilk\u00e5rlig feminine tonefall. Den var mer skingrende enn stemmene til de andre guttene. Hver gang jeg \u00e5pnet munnen, begynte hendene mine \u00e5 vifte frenetisk i alle retninger, fekte og vri seg.*\n\n* \n*\n\n*Foreldrene mine kalte det for skaperi, de sa: Slutt med det skaperiet. De spurte seg selv: 'Hvorfor ter Eddy seg som ei jente? De ga meg ordrer: Ro deg ned, kan du ikke kutte ut de skrullefaktene.' De trodde jeg hadde valgt \u00e5 v\u00e6re jentete, som en slags egen estetikk jeg etterstrebet for \u00e5 irritere dem.*\n\n*Men heller ikke jeg visste hvorfor jeg var som jeg var. Jeg var underkastet, styrt av denne atferden, og valgte ikke den skingrende stemmen selv. Jeg valgte ikke gangen min, den markerte, 'for' markerte, vuggingen med hoftene fra side til side n\u00e5r jeg gikk, og heller ikke de hvinende skrikene som slapp ut av kroppen min \u2013 jeg utst\u00f8tte dem ikke, de slapp bokstavelig talt ut av strupen min n\u00e5r jeg ble overrasket, begeistret eller forskrekket.\u00bb *\n\n \nEn usminket fortelling p\u00e5 172 sider der realismen i den er virkemiddel nok. Et brutalt samfunn \u00e5 vokse opp i, s\u00e6rlig for den som skiller seg ut. Ingen solskinnshistorie. Men fortellingen blir aldri sentimental.\u00a0\n\n \nOm forfatteren: \n\n \n*\u00ab\u00c9douard Louis er f\u00f8dt i 1992 og fikk navnet Eddy Bellegueule. Da han var 20 \u00e5r byttet han navn til \u00c9douard Louis. I 2011 kom han inn p\u00e5 prestisjeskolen Ecole Normale Superieure i Paris. Han er n\u00e5 ved universitetet i Amiens der han holder p\u00e5 med en doktorgradsavhandling om klassereiser i litteraturen. Han har redigert en antologi om sosiologen Pierre Bourdieus p\u00e5virkning p\u00e5 ettertidens politiske tenkning, \"l'insoumission en h\u00e9ritage\", og er redakt\u00f8r for serien \"Les Mots\" (\"Ordene\"), som omfatter filosofiske og sosiologiske tekster, og som han har bygget opp hos forlaget Presses Universitaires de France. Louis debuterte i 2014 med den selvbiografiske romanen \"En finir avec Eddy Bellegueule\" - \"Farvel til Eddy Bellegueule\". Boken har vakt stor oppmerksomhet, er blitt en bestselger i Frankrike og er oversatt til mer enn 20 spr\u00e5k. Han er blitt tildelt Pierre Gu\u00e9nin-prisen mot homofobi og for like rettigheter for \"Farvel til Eddy Bellegueule\". \u00ab*\n\n\nTone H kl. \n20:08 \n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4abfc92d-117d-4257-98c9-68bba2bc9463"} {"url": "https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/137364/fylkesagronom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:48Z", "text": "\n\n***Fylkesmannen** er Kongens og Regjeringens fremste representant i fylket. Vi har ansvar for \u00e5 iverksette statlig politikk, s\u00f8rge for at den blir best mulig lokalt tilpasset og kommer innbyggerne til gode. Vi har derfor oppgaver p\u00e5 mange felt: Tilsyn med kommunenes \u00f8konomi og forvaltning, sosialfaglige saker, samfunnsikkerhet og beredskap, landbruk, reindrift, milj\u00f8, helse og utdanning.*\n\n***Fylkesmannen i Finnmark** har 120 ansatte og er organisert i syv avdelinger og en stab. Kontorsted er Statens Hus sentralt i Vads\u00f8.\u00a0Vads\u00f8 er administrasjonssenter i Finnmark. Kommunen har rundt 6300 innbyggere, og de aller fleste er bosatt i og rundt bykjernen.\u00a0Vads\u00f8 har et godt utbygd service-\u00a0og fritidstilbud og kort vei til et fantastisk turterreng sommer\u00a0som vinter*.\n\n\u00a0\nVi \u00f8nsker oss en utadvendt og initiativrik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f666f471-c82d-44f1-a35f-abb6801a86c0"} {"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Sporretimesporsmal/et-sporretimesporsmal/?qid=20189", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:56Z", "text": "# Muntlig sp\u00f8rsm\u00e5l fra Tor Nymo (Sp) til justisministeren\n\nOm kontrolltiltak til erstatning for grensekontrollen n\u00e5r Schengen-avtalen trer i kraft, og n\u00e5r politiet i Halden og andre steder skal bli informert om disse \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fa92689-4b3d-4c59-94b1-ac4d95f71634"} {"url": "https://www.felleskatalogen.no/medisin/opsumit-actelion-586815", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00101.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:54Z", "text": "\u00a0C02K X04\n\nMacitentan\n\n\u00a0\nMilj\u00f8risiko: Milj\u00f8p\u00e5virkning av macitentan kan ikke utelukkes, da \u00f8kotoksikologiske data mangler.\n\nBioakkumulering: Macitentan har lavt potensiale for bioakkumulering.\n\nNedbrytning: Det kan ikke utelukkes at macitentan er persistent, da data mangler.\n\nMilj\u00f8informasjonen (datert 25.09.2017) er utarbeidet av Actelion Pharmaceuticals.\n\nSe milj\u00f8info for virkestoff i samme ATC-gruppe\n\nTABLETTER, filmdrasjerte 10 mg: *Hver tablett inneh.:* Macitentan 10 mg, laktosemonohydrat, soyalecitin. Fargestoff: Titandioksid (E 171).\n\n \n## Indikasjoner\n\nLangvarig behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) hos voksne i funksjonsklasse (FC) II-III, som monoterapi eller i kombinasjon. Effekt er vist i en PAH-populasjon, inkl. idiopatisk og arvelig PAH, PAH relatert til bindevevssykdom, og PAH relatert til korrigert og ukomplisert medf\u00f8dt hjertesykdom.\n\n \n## Dosering\n\nBehandlingen b\u00f8r igangsettes og overv\u00e5kes av lege med erfaring i behandling av PAH. \n***Voksne:*** 10 mg 1 gang daglig. \n***Glemt dose:*** Tas s\u00e5 snart som mulig ved glemt dose. Neste dose tas til vanlig tid. 2 doser skal ikke tas samtidig.\n\nSpesielle pasientgrupper: *Nedsatt leverfunksjon:* Dosejustering er ikke n\u00f8dvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ingen klinisk erfaring ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Behandling m\u00e5 ikke igangsettes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller klinisk signifikant forh\u00f8yet ASAT/ALAT. *Nedsatt nyrefunksjon:* Dosejustering er ikke n\u00f8dvendig. Ingen klinisk erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bruk anbefales ikke ved dialysebehandling. *Barn:* Sikkerhet og effekt er ikke fastsl\u00e5tt. *Eldre:* Ingen dosejustering n\u00f8dvendig for eldre \\>65 \u00e5r. Begrenset klinisk erfaring med eldre \\>75 \u00e5r, og b\u00f8r brukes med forsiktighet.\n\nAdministrering: Tas peroralt. B\u00f8r tas til omtrent samme tid hver dag. Tas med eller uten mat. Skal svelges hele sammen med vann. Kan ikke deles.\n\n## Kontraindikasjoner\n\nOverf\u00f8lsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Amming. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (med eller uten cirrhose). Baselineverdier for ASAT og/eller ALAT \\>3 \u00d7 ULN.\n\n \n## Forsiktighetsregler\n\nNytte-/risikoforholdet er ikke fastsl\u00e5tt ved lungefunksjonsstatus WHO-klasse I ved PAH. Behandling skal ikke igangsettes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller forh\u00f8yede aminotransferaser, og anbefales ikke ved moderat nedsatt leverfunksjon. Leverenzymtester b\u00f8r utf\u00f8res f\u00f8r behandling igangsettes. Pasienten b\u00f8r overv\u00e5kes mht. tegn p\u00e5 leverskade, og m\u00e5nedlig ALAT-/ASAT-m\u00e5ling er anbefalt. Igangsetting av behandling anbefales ikke ved alvorlig anemi. M\u00e5ling av hemoglobinkonsentrasjonen anbefales f\u00f8r og flere ganger under behandlingen, alt etter hva som er klinisk indisert. Muligheten for venookklusiv lungesykdom skal tas i betraktning ved tegn p\u00e5 lunge\u00f8dem. Forsiktighet m\u00e5 utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Inneholder laktose og b\u00f8r ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Skal ikke brukes ved soyaoverf\u00f8lsomhet. Kan ha en liten p\u00e5virkning p\u00e5 evnen til \u00e5 kj\u00f8re og bruke maskiner.\n\n \n## Interaksjoner\n\nFor utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C02K\u00a0X04\n\nForsiktighet m\u00e5 utvises ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere. B\u00f8r ikke kombineres med sterke CYP3A4-induktorer.\n\n## Graviditet, amming og fertilitet\n\nGraviditet: Kontraindisert. F\u00f8r behandlingsstart m\u00e5 graviditet utelukkes, hensiktsmessig r\u00e5dgivning om prevensjon gis og sikker prevensjon tas i bruk. Graviditet skal unng\u00e5s 1. m\u00e5ned etter seponering. M\u00e5nedlige graviditetstester anbefales under behandlingen. Ingen data fra bruk hos gravide, men dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet.\n\nAmming: Risiko for diende barn kan ikke utelukkes.\n\nFertilitet: Svekket spermatogenese kan ikke utelukkes.\n\nMacitentan\n\n \n## Bivirkninger\n\n Sv\u00e6rt vanlige (\u22651/10): Blod/lymfe: Anemi. Infeksi\u00f8se: Nasofaryngitt, bronkitt. Nevrologiske: Hodepine. \u00d8vrige: \u00d8dem, v\u00e6skeretensjon. Vanlige (\u22651/100 til \\<1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Infeksi\u00f8se: Faryngitt, influensa, urinveisinfeksjon. Luftveier: Nesetetthet. Mindre vanlige (\u22651/1000 til \\<1/100): Immunsystemet: Overf\u00f8lsomhetsreaksjoner (f.eks. angio\u00f8dem, pruritus, utslett).\n\nRapportering av bivirkninger\n\n \n## Overdosering/Forgiftning\n\n Symptomer: Hodepine, kvalme og oppkast.\n\n Behandling: Standard st\u00f8ttetiltak m\u00e5 iverksettes etter behov. Dialyse vil sannsynligvis ikke v\u00e6re effektivt pga. h\u00f8y proteinbinding.\n\n Se Giftinformasjonens anbefalinger: C02K X04\n\n \n## Egenskaper\n\n Virkningsmekanisme: Aktiv og potent effekt p\u00e5 b\u00e5de ETA- og ETB-reseptorer. Endotelin (ET)-1 og dets reseptorer (ET\\_(A) og ET\\_(B)) medierer en rekke effekter, som vasokonstriksjon, fibrose, proliferasjon, hypertrofi og inflammasjon. Ved sykdomstilstander som PAH blir det lokale ET-systemet oppregulert og er involvert i vaskul\u00e6r hypertrofi og organskade.\n\n Absorpsjon: C\\_(max) n\u00e5s etter ca. 8 timer.\n\n Proteinbinding: \\>99%, hovedsakelig til albumin og i mindre grad til \u03b1\u2081-syreglykoprotein.\n\n Fordeling: Vd: Ca. 50 liter.\n\n Halveringstid: Ca. 16 timer.\n\n Metabolisme: Oksidativ depropylering av sulfamidet gir farmakologisk aktiv metabolitt. Reaksjonen er avhengig av CYP450, hovedsakelig CYP3A4 (ca. 99%), med mindre bidrag fra CYP2C8, CYP2C9 og CYP2C19.\n\n Utskillelse: Ca. 50% utskilles via urin (viktigste eliminasjonsvei).\n\n \nSist endret:\u00a031.08.2015 \n(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)\n\n \n## Ordforklaringer\n\nabsorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for \u00e5 kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.\n\nalat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodniv\u00e5et av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodniv\u00e5et av ALAT bestemmes ved \u00e5 ta en blodpr\u00f8ve, og kan brukes for \u00e5 stille diagnoser.\n\nanemi (blodmangel): Reduksjon i antall r\u00f8de blodceller eller niv\u00e5et av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. for\u00e5rsakes av blodtap eller arvelige faktorer.\n\nangio\u00f8dem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, \u00f8yne eller lepper. Kan i verste fall f\u00f8re til pustebersv\u00e6r og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan ogs\u00e5 v\u00e6re utl\u00f8sende faktorer. Oppst\u00e5r noen ganger ved legemiddelbruk.\n\nasat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forh\u00f8yede blodniv\u00e5er av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.\n\nbronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de st\u00f8rste luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er for\u00e5rsaket av r\u00f8yking, er en besv\u00e6rlig sykdom med sv\u00e6rt langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.\n\ncirrhose: Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel p\u00e5 en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen \u00f8delegges.\n\ncyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se ogs\u00e5 CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.\n\ncyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se ogs\u00e5 CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.\n\ncyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se ogs\u00e5 CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.\n\ncyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se ogs\u00e5 CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.\n\ncyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed f\u00e5 en h\u00f8yere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppst\u00e5r. Eksempler p\u00e5 hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.\n\ncyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som \u00f8ker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan f\u00e5 nedsatt virkning. Eksempler p\u00e5 induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).\n\ncyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.\n\ndialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overfl\u00f8dig v\u00e6ske. Rensingen gj\u00f8res ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis p\u00e5 sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.\n\nfaryngitt: Halsbetennelse; skyldes ofte virus og g\u00e5r som regel over etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er \u00e5rsaken kan sykdommen vare lenger og ogs\u00e5 gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker b\u00f8r den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.\n\nfertilitet (fruktbarhet): Evnen til \u00e5 f\u00e5 barn.\n\nforgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan f\u00f8re til alvorlig skade.\n\nglukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse p\u00e5 glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppl\u00f8sningsv\u00e6sker for ulike preparater til parenteral bruk.\n\nhalveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.\n\nhypertensjon (h\u00f8yt blodtrykk): H\u00f8yt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.\n\nhypertrofi: Forst\u00f8rrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.\n\nhypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan f\u00f8re til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan v\u00e6re en bivirkning av behandling mot h\u00f8yt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.\n\nindikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for \u00e5 beskrive grunner til \u00e5 igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.\n\ninflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.\n\ninfluensa: Infeksjon i luftveiene for\u00e5rsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.\n\nkontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlem\u00e5te, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene m\u00e5 de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unng\u00e5s helt.\n\nkvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en f\u00f8lelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre \u00f8ret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).\n\nmetabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som f\u00f8rer til omdannelse av tilf\u00f8rte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.\n\nmetabolitt: En metabolitt oppst\u00e5r n\u00e5r et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som f\u00f8lge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.\n\nuln: \u00d8vre normalgrense.\n\nurinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinbl\u00e6ren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.\n\nutskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.\n\nvd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil v\u00e6re ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.\n\nv\u00e6skeretensjon: Tilbakeholdelse av v\u00e6ske i kroppen.\n\n\u00f8dem (v\u00e6skeansamling): Sykelig opphoping av v\u00e6ske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som 'vann i kroppen'.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11a62cc4-66d3-4c54-958e-a2c3d022e663"} {"url": "http://www.oslovolley.org/2012/08/gode-nm-resultater-pa-sorlandet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:19Z", "text": "# OSLO VOLLEY\n\n# Gode NM-resultater p\u00e5 S\u00f8rlandet\n\nHome / Gode NM-resultater p\u00e5 S\u00f8rlandet\n\n**By Nils Harnes**10. august, 2012**Nyheter\n\n\n\nTekst: Marianne Lunde\n\n**Kristiansand sandvolleyballklubb klarte nok en gang \u00e5 f\u00e5 sol og sommertemperatur under 3 dagers turneringen i NM, denne gang i klassen for U18 og U20.** \nOslo Volleys Oda Ulveseth, i par med M.Morken, kjempet seg fram til bronsefinalen i klassen U20. Her ble det 12-21, 18-21 tap mot Maaseide/Bech. I klassen U18 endte Kristine Habberstad Lundeby (til h\u00f8yre p\u00e5 bildene) og Live Lunde Fossdal (til venstre p\u00e5 bildene) p\u00e5 2.plass i sitt gruppespill og var klare for 8-delsfinale. Kampen begynte lovende med seier, 21-17 i f\u00f8rste sett, men gode Flintjenter kom sterkt tilbake og vant kampen 2-1. Jentene var alikevel godt forn\u00f8yd med eget spill i sin aller f\u00f8rste turnering sammen. Neste kamp om plasseringspill ble intens og spennende. Jentene hadde matchball i 2.sett, men det holdt ikke mot jentene fra Vestlandet, 1-2 tap. Flott 2-0 seier over Askerjentene Br\u00f8to/Maridal og walkover i siste kamp. Av hele 25 deltagende lag i klasse U18 ble det til slutt 13.plass p\u00e5 Kristine og Live. Alt i alt mange gode kamper,nyttige erfaringer og motivasjon for videre satsing.\n\n\n\nMasse flotte prestasjoner under junior-NM\n\nOBOS Oslo Volleyskole 2012 er igang\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a76112d-35d0-4d06-bf74-c67649312491"} {"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/nei-til-launes-bru-vil-ramme-godstrafikken/19.18470", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:59Z", "text": "## Nei til Launes bru vil ramme godstrafikken\n\n\n\nHvordan skal brua fornyes? R\u00e5dmannen i Eigersund kommune vil nekte Jernbaneverket \u00e5 fornye den nordre brua, slik det er s\u00f8kt om. FOTO: Egil Mong\n\nR\u00e5dmannen i Eigersund anbefaler ikke at Jernbaneverket f\u00e5r bygge den oms\u00f8kte jernbanebrua p\u00e5 Launes. Det kan f\u00f8re til at mye mer gods blir transportert p\u00e5 vei i stedet for jernbane.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d677e4f7-e2c7-4f9d-b564-8c6806d7b1e5"} {"url": "https://slag.no/emne/luktesans-etter-slag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:37Z", "text": " HG\n \n Lurte p\u00e5 om det var noen som hadde vert borti tilfellet med \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8lsom luktesans etter slag (blodpropp venstre ) Har et familie medlem som ikke t\u00e5ler noen lukter etter slaget, sier han f\u00e5r problemer med \u00e5 puste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a00a3b1-a55f-40b3-9810-725323cd12f7"} {"url": "http://reaction-image.net/sandra-lyng-haugen-sexy-gratis-sex-filmer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00087.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:55Z", "text": "Tone Damli Aaberge, Jenny Skavlan, Sandra Lyng Haugen, Marianne Aulie og Lene Nystr\u00f8m er noen av de andre som har opplevd det. Robbie og jeg hadde sex, mens Lene s p, sier Aylar til Se og H r. 2, Sandra Lyng Haugen Vakker / sexy? NB: Siste kommentarer legges ut som GRATIS SHOUT p forsiden\\! Overskrift Du \u00e4r sjukt snygg, har sett flera av dina filmer. Masage Naken Sandra Lyng Haugen Russiske Filmer Bukkake Tila Nguyen blir kuponger se korssund gratis middot; ra hvasser haugen bster lyng. Chat Sexy Chat Storhaug Black Pornstar Christian dating og sex hub. \\> film. Frustrerte kristne bitches GCB heter den, serien til Melrose Place-, Beverly Hills og Sex And The City-skaper Darren Star. Sandra Lyng Haugen - Alt Jeg Vil Ha . Sandra Lyng: Fuck Love. Ps. det er aldri en . Sexy kjole fra Atelier Versace som kj\u00f8rer utadisjonelle linjer i v\u00e5r. Alternativ 2 Etter jeg s\u00e5 filmen Flashdance begynte jeg \u00e5 trene som en \"Maniac\". Blir superglad hvis du stemmer p\u00e5 oss, det kan du gratis p\u00e5 reaction-image.net. Tone Damli Aaberge, Jenny Skavlan, Sandra Lyng Haugen, Marianne Aulie og Lene Nystr\u00f8m er noen av de andre som har opplevd det. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1cd43cb-9775-41c9-a8fe-bbe000d41d3b"} {"url": "http://transportiby.net/rapport-om-gaaende-i-kvadraturen-i-kristiansand.4867312-71096.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:30Z", "text": "# Rapport om g\u00e5ende i Kvadraturen i Kristiansand\n\n## 3\\. januar 2011 av Eva Preede\n\nI konseptvalgutredningen (KVU) for nytt transportsystem i Kristiansandsregionen er det en rapport om g\u00e5ende.\n\n\u00c5 g\u00e5 er en del av nesten alle reiser - og en viktig del av en milj\u00f8vennlig og framtidsrettet transport.\n\nSamtidig gir aktiviteten bedre folkehelse. I Kristiansand er det registrert b\u00e5de g\u00e5ende og opphold. Metoden som er brukt er utviklet av Gehl architects.\n\n## Felles plattform for de 4 byregionene i Region s\u00f8r\n\n\n\n**NTP innspillet av 30.03 og 15.06 2007**\n\nTo hovedstrategier for \u00e5 m\u00f8te areal- og transportutfordringer for en b\u00e6rekraftig byutviklingen i de fire byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen:\n\n**Etablere en felles regional arena** for samhandling, beslutning og gjennomf\u00f8ring innen areal og transport for hver av de fire byregionene i Region s\u00f8r.\n\n**Avtalefestede transport- og arealpakker** mellom statlige transportetater, fylkeskommunene og kommunene med regional enighet om tiltak, arealforvaltning og finansiering som kjernekriterier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c787aa9-cc95-45c2-b885-b3c8033deca0"} {"url": "http://www.lysthuset-uterom.no/vedlikeholdsfrie-vinduer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:12Z", "text": "# Vedlikeholdsfrie vinduer\n\n# Vedlikeholdsfrie vinduer\n\n**Det beste fra to verdener**\n\nKombinasjonen av tre og aluminium, samt den unike design gir maksimal levetid og minimalt vedlikehold. Her kommer skj\u00f8nnhet b\u00e5de innvendig og utvendig. MERK\\! M\u00e5 ikke forveksles med s\u00e5kalte \"alu-kledd\" trevinduer. Westcoast Windows vinduer\u00a0 best\u00e5r av en ytre del av elegant aluminium for \u00e5 t\u00e5le t\u00f8ffe v\u00e6rforhold og en indre del av tre, noe som gir en varm innbydende f\u00f8lelse. \n\n**Kvalitet og milj\u00f8**\n\nWestcoast Windows vinduene er bygget med gjennomtenkte detaljer og med tanke p\u00e5 milj\u00f8et v\u00e5rt. Resultatet vises i h\u00f8y score for v\u00e5re produkter og en bedre \u00f8konomi for deg. Vinduene er husets svakeste punkt, og det er derfor v\u00e5re vinduer laget med en unik design av aluminium og trevirke.\n\n**Energi**\n\nEnergi er usynlig og all den energien vi bruker p\u00e5virker klimaet. EU har bestemt at det totale energiforbruket Unionen skal reduseres med 20 prosent innen 2020. Som et ledd i dette arbeidet ble introdusert i energimerking og ecodesign av v\u00e5re produkter som drives av elektrisitet.\n\nOm lag en tredjedel av husets varme g\u00e5r tapt gjennom d\u00e5rlig isolerte vinduer. EU har derfor besluttet \u00e5 inkludere vinduer, energimerking. Obligatorisk energimerking trer ikke i kraft f\u00f8r et par \u00e5r, og i mellomtiden , har Sverige et frivillig system for energi merket vinduer. Alle vinduer fra Westcoast Windows er energimerket.\n\n**Dette gir bedre komfort**\n\nEt vindu med lav U-verdi er varmere p\u00e5 innsiden selv n\u00e5r det er under frysepunktet utenfor. Man kan sitte ved siden av vinduet uten \u00e5 f\u00f8le trekk. N\u00e5r du f\u00f8ler trekk, dette er vanligvis for\u00e5rsaket av at mennesket mister varmen ved utstr\u00e5ler kroppsvarme p\u00e5 en kald overflate, for eksempel vindusrutene . Kalde gulv er vanligvis p\u00e5 grunn av utkast fra vinduet. Med godt isolert energieffektive vinduer kan sitte ved siden av vinduet uten \u00e5 fryse, og hele rommet f\u00f8les varmere.** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03fd01b5-0ff7-4a7d-87cb-f43ade7abc97"} {"url": "http://temptech.no/no/121-mobler-for-vinkjeller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:31:46Z", "text": "# M\u00f8bler for vinkjeller\u00a0\n\nVinm\u00f8bel for vinkjeller. Plass til kasser og flasker.\n\nBygge ny vinkjeller, er dette m\u00f8belet et must. Se alle v\u00e5re moduler, hyller og innredning for din vinkjeller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaf21c9a-3e5a-4ccf-97c4-37a9d673e841"} {"url": "http://mariastrikker.blogspot.com/2014/07/seks-maneder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:03Z", "text": "\n\n\n## onsdag 2. juli 2014\n\n### Seks m\u00e5neder\n\nI dag er det 6 m\u00e5neder siden jeg begynte \u00e5 blogge\\! Det er har v\u00e6rt g\u00f8y, jeg tror jeg skal fortsette i minst seks m\u00e5neder til. \n \nHittil har jeg brukt dette bildet som header, fra da jeg reparerte et bestemorruteteppe: \n \n\n\n\n \nJeg ble etterhvert litt lei av det, s\u00e5 jeg har laga en ny header: \n \n \n\nJeg er sikker p\u00e5 at dere kjenner igjen sommerfugljakka. Jeg \u00f8nsket meg noe som var litt mindre masete, og synes det ble bra. Det er uansett hyggelig med litt forandring\\!\n\n kl. \n10:05 \n\n#### 13 kommentarer:\n1. \n \n Ugla2. juli 2014 kl. 10:18\n \n Synes definitivt du skal blogge minst et halvt \u00e5r til :-) \n Headeren ble fin, men det er vel ikke s\u00e5 rart siden jakka er dritlekker\\! \n Ha en riktig fin sommer\\!\n \n 1. \n \n Maria2. juli 2014 kl. 18:45\n \n Takk det samme\\! Skal jobbe i Frotjovsgate nesten hele sommeren, faktisk :)\n \n2. \n \n Monsterm\u00f8nster2. juli 2014 kl. 21:24\n \n Blogg mer enn et halv\u00e5r til, takk\\! Jeg henger med videre\\!\n \n 1. \n \n Maria3. juli 2014 kl. 17:28\n \n S\u00e5 hyggelig :D Tusen takk\\!\n \n \n Huldr4. juli 2014 kl. 09:57\n \n Enig med Ugla og Monsterm\u00f8nster, jeg vil gjerne lese videre\\! Gratulerer med et halvt \u00e5r og en fin blogg :)\n \n 1. \n \n Maria5. juli 2014 kl. 16:52\n \n Takk det samme, Huldr. Jeg koser meg med \u00e5 lese n\u00e5r du oppdaterer :)\n \n Huldr7. juli 2014 kl. 18:23\n \n S\u00e5 hyggelig sagt\\! :)\n \n4. \n \n Kirsti5. juli 2014 kl. 13:06\n \n Gratulerer med 6 mnd, gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre\\! :) Det nye banneret ble fint\\!\n \n \n Maria5. juli 2014 kl. 16:51\n \n Takk, Kirsti :)\n \n5. \n \n Siddis back home5. juli 2014 kl. 13:39\n \n S\u00e5 flink du er, jeg kan ikke med slike headinger og greier, kjempefin blogg\\!\n \n 1. \n \n Maria5. juli 2014 kl. 16:52\n \n Tusen takk\\! Men jeg skj\u00f8nner ikke helt hva du mener at du ikke klarer, du har jo en veldig fin header hos deg :)\n \n6. \n \n ANNEP\u00c5LANDET6. juli 2014 kl. 02:27\n \n Gratulerer med 6 m\u00e5neder\\! Flott header\\! Men den gamle var ogs\u00e5 veldig fin. Forandring fryder\\!\n \n 1. \n \n Maria6. juli 2014 kl. 07:32\n \n Tusen takk, Anne\\! Ja, det er moro med noe nytt :)\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 kommentere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2832101d-6cd0-4869-a386-2bcfc84a70ba"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pubei", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:48Z", "text": "# Pubei\n\nKoordinater: 22\u00b016\u203200\u2033N 109\u00b033\u203200\u2033\u00d8 **Pubei** (kinesisk: \u6d66\u5317\u53bf; pinyin: *P\u01d4b\u011bi Xi\u00e0n*) er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qinzhou.\n\nBefolkningen var p\u00e5 743\u00a0540 innbyggere i 1999.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dda5fae2-b147-417d-b42f-edbfef683ca8"} {"url": "http://vektloftingost.no/regionsmesterskap/litt-om-dameklassen-i-rm-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:54Z", "text": "# Litt om dameklassen i RM 2015\n\n**oktober 20, 2015 **Hans Martin Arnesen **\n\nRegionsmesterskap\n\n**RM \u00d8STLANDET 2015 \u2013 DE 6 VINNERNE I DAMEKLASSEN**\n\nHer er en liten billedpresentasjon av de 6 vinnerne i dameklassen under v\u00e5rt f\u00f8rste regionsmesterskap, l\u00f8rdag 17. oktober 2015, i Spydeberghallen, Spydeberg. \nDamene oppviste b\u00e5de innsatsvilje, godt hum\u00f8r og god teknisk god l\u00f8fting. \nBildene ble tatt med mobiltelefon, men \u00f8nsket om \u00e5 forevige disse l\u00f8ftene vant over den manglende billedskarpheten.\n\n**Maren Fikse**, Gj\u00f8vik AK, vant UK 69+, med serien 67-82 = 149 kg. Hun ble beste damel\u00f8fter i RM, uansett kategori. Maren har Beatrice Llano, med s\u00f8lv fra Junior-EM 2015 i sleggekast,\u00a0 som sin hardeste konkurrent. Men her b\u00f8r tilf\u00f8yes at Beatrice veier 15-16 kg mer enn Maren, s\u00e5 de burde ikke ha g\u00e5tt i samme klasse. Likevel var Maren under RM i helgen bare 3 kg unna norgesrekorden til Beatrice i rykk. Det skal bli spennende \u00e5 f\u00f8lge Gj\u00f8vik-jenta videre \\!\n\nMaren Fikse i st\u00f8t. \n\n\n**Rebecca Tiffin**, Oslo AK, som i SK 75, fikk serien 64-78 = 241 kg, ble best p\u00e5 poeng i seniorklassen. Rebecca er styremedlem i regionen og gj\u00f8r en meget solid jobb som v\u00e5r utdanningsansvarlige.\n\nHer viser Rebecca et skoleeksempel p\u00e5 hvordan man skal dra opp en vekt i vending til st\u00f8t. \n\n\n**Emelie F\u00f8rstemann Nilsen**, Oslo AK, ble selvsagt best i SK 58, med serien \n45-64 = 109 kg. \nEmelie i rykk. \n\n\n**Kamilla Kolvig**, Christiania AK, vant SK 63, med serien 43-55 = 98 kg. \nKamilla i rykk. \n\n\n**Celine Mariell Bertheussen**, Christiania AK, vant SK 69, med serien 52-63 = 115 kg. \nCeline Mariell i st\u00f8t. \n\n\n**Ingelin Hansen**, Spydeberg Atletene, vant SK 75+, med serien 50-65 = 115 kg. \nIngelin i st\u00f8t. \n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43760141-f2ae-408b-8229-2cb6cacaa7cc"} {"url": "https://www.agentm.no/categories/ecobags", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:07Z", "text": "\n\nEcobags gj\u00f8r det lett \u00e5 bli plastfri\\! \nTa med deg ditt eget b\u00e6renett, eller handlepose. Bruk gas eller bomullsposer til frukt og gr\u00f8nt i l\u00f8svekt, istedet for de tynne plasposene i butikken. Egenvekten til posen er trykt p\u00e5 innsiden av bomullsposene.\n\nEcobags sine produkter er av enten \u00f8kologisk bomull, eller naturlig bomull.\n\nHar du sett de fine fargerike nettene, alle er farget med naturlige fargestoffer.\n\n\u00a0\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a373b31-3216-4590-85fa-8df5c5bdab54"} {"url": "https://karinleser.wordpress.com/category/paul-mceuen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:21Z", "text": "# Virus av Paul\u00a0McEuen\n\nPosted on mars 19, 2013 by karinleser\n\n8\n\nStillehavet 1946: Irske Conner er ekspert p\u00e5 sopper og er utl\u00e5nt til den amerikanske marienen. Amerikanerne frykter at Japan sitter p\u00e5 biologiske v\u00e5pen de ikke har kontroll p\u00e5 og Connor, som er ombord p\u00e5 et amerikansk skip, blir vitne til scener han sent vil glemme. Dessverre er ikke det hans eneste suvenir fra turen.\n\n60 \u00e5r senere er Connor professor ved Cornell, hans kone gjennom mange \u00e5r har g\u00e5tt bort, men han finner stor glede i sitt barnebarn og oldebarn. Han spesialomr\u00e5de er fortsatt sopp, n\u00e6rmere bestemt modifisering av disse og jobber blant annet n\u00e6rt sammen med den yngre kollegaen Jake som er nanoteknolog. S\u00e5 uten, forvarsel, tar Connor sitt eget liv ved \u00e5 hoppe fra en bru. Varsellampene begynner \u00e5 ringe hos de som kjente Connor godt, her m\u00e5 det da ligge noe mer bak?\n\nSlukebok\\! Dette er en thriller eller en spenningsroman som er vanskelig \u00e5 legge fra seg, en ordentlig slukebok, som gj\u00f8r at man bare vil ha mer og mer\\! Karakterene er troverdige, om enn kanskje litt forutsigbare n\u00e5r det gjelder de n\u00e6rmeste rundt Connor. Noe av grunnen til at boka treffer er fordi den tar meg med inn i en spennende verden. \u00c6h, er sopp spennende sier du, ja sier jeg. Det viser seg at det amerikanske kontinenten st\u00e5r ovenfor en potensiell biologisk katastrofe og kunnskap er viktig for \u00e5 redde verden (alts\u00e5 USA). Jeg digger n\u00e5r b\u00f8ker tar meg inn i s\u00e6re, akademiske milj\u00f8er med personer som besitter en unik kunnskap \u2013 og samtidig klarer \u00e5 formidle noe av denne kunnskapen. Og gj\u00f8r det p\u00e5 en spennende m\u00e5te slik som McEuen gj\u00f8r.\n\nAttp\u00e5til er McEuen debutant, boka er s\u00e5pass dreven at man skulle tro at mannen ikke har gjort noe mer annet enn \u00e5 skrive spenningsromaner de siste \u00e5rene. Men det har han alts\u00e5, som Connor er han selv professor ved Cornell med fysikk som fagomr\u00e5det. H\u00e5per han finner tid til \u00e5 skrive flere b\u00f8ker, for dette var bra saker\\!\n\nHei og velkommen til min bokblogg\\! Her finner du bokomtaler\\! Jeg leser det meste, favoritter har jeg naturligvis, men kan ogs\u00e5 bevege meg utenfor komfortsonen min. Jeg liker gode historier, de lange og de korte, de som holder meg p\u00e5 pinebenken og de som har et spr\u00e5k som bare m\u00e5 nytes\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c48d6cd9-1901-43da-a334-37dc8aec258c"} {"url": "https://www.dinside.no/bolig/beste-steder-for-boliginvestering/63641241", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:34:34Z", "text": "\n## Beste steder for boliginvestering\n\nDette er stedene i Norge hvor boligprisene vil \u00f8ke mest i \u00e5rene som kommer.\n\n26\\. mai 2008 kl. 6.00\n\n Hanne Maria Breivik \n\n> \u00ab- Sett i et ti \u00e5rs perspektiv vil nok noen omr\u00e5der ha en bedre prisutvikling enn andre.Odd Nymark, administrerende direkt\u00f8r for Eiendomsmegling1 i Oslo og Akershus.\u00bb\n\n \n\u00c5 investere i bolig er gjerne et langsiktig prosjekt. Er man ute etter en ren \u00f8konomisk gevinst, er det derfor lurt \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 stedene hvor boligprisene sannsynligvis vil \u00f8ke mest i \u00e5rene som kommer.\n\n## Beste steder for boliginvestering\n\n1. Nord- og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n2. M\u00f8re og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland\n3. Aust- og Vest-Agder\n4. Oppland og Hedmark\n5. Buskerud og Telemark\n6. \u00d8stfold og Vestfold\n7. Oslo og Akershus\n8. Finnmark, Troms og Nordland\n\n \nForbrukerr\u00e5det k\u00e5ret nylig Eiendomsmegler1 til Norges beste megler. DinSide har kontaktet avdelingene til Eiendomsmegler1 rundt om i landet, for \u00e5 f\u00e5 vite hvor de lokale ekspertene tror boligprisene i sitt omr\u00e5de vil stige mest de neste fem til ti \u00e5rene.\n\n##### Generelle r\u00e5d\n\n**Dette er ekspertenes tips til langsiktig boliginvestering, som gjelder for hele landet:** \n \n\\- Finn ut hva som vil skje i n\u00e6romr\u00e5det hvor du vurderer \u00e5 investere i bolig. Er det for eksempel planlagt store utbygginer de n\u00e6rmeste \u00e5rene? Og hvilke konsekvenser vil det eventuelt kunne f\u00e5 for din boliginvestering? \u00d8kt tilflytning og ettersp\u00f8rsel kan f\u00f8re til at boligen stiger i verdi, men dersom en eventuell utbygging vil ta bort boligens utsikt, kan verdien synke. \n \n\\- I de st\u00f8rste byene er boligprisene allerede sv\u00e6rt h\u00f8ye i sentrum. Derfor vil trolig boliger som ligger like utenfor byene f\u00e5 st\u00f8rst prisvekst de neste \u00e5rene. Stadig flere \u00f8nsker \u00e5 bo litt landlig, rundt fire til seks kilometer fra byene. \n \n\\- Kystlinjen blir ikke lengre, og strengere regler for bygging i strandsonen gj\u00f8r at kysteiendommer bare vil bli mer og mer attraktive fremover. \n \n\\- P\u00e5 fjellet er det mer plass \u00e5 ta av, og mye tyder p\u00e5 at prisveksten p\u00e5 hytter i fjellet har n\u00e5dd en forel\u00f8pig topp. \n \n\\- Boliger med spesielt fin utsikt, eller en annen unik beliggenhet, vil alltid ha gode muligheter for stor prisvekst. \n \n\\- Boliger i utkantstr\u00f8k er ikke spesielt gode kj\u00f8p for investeringer, og vil heller ikke bli det i l\u00f8pet av de neste ti \u00e5rene. Det forventes at fraflytningen fra bygd til by bare vil fortsette \u00e5 \u00f8ke. \n \n*Kilde: Eiendomsmegler1*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5c575e8-303f-4883-a230-cd60fbb70866"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dumper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00225.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:23Z", "text": "# Dumper\n\n\n\nDumper av typen Volvo A30D, med 6x6.\n\n\n\nDumper i arbeid\n\n**Dumper** er et engelsk l\u00e5neord for en anleggsmaskin som egner seg for \u00e5 b\u00e6re masse og materialer, ofte p\u00e5 anleggs\u2013 og bygningsomr\u00e5der i ulendt terreng. Dumpere skiller seg ut fra vanlige lastebiler/tippbiler ved blant annet at de utseendemessig ofte ser ut som en halv traktor med en st\u00f8rre tipptilhenger montert gjennom et hydraulisk ledd.\n\nRent fysisk har dumperen st\u00f8rre bakkeklaring samt st\u00f8rre og bredere dekk. De er i all hovedsak ogs\u00e5 hydraulisk rammestyrt (med unntak av st\u00f8rre versjoner som brukes i gruvedrift) og har et lasteplan med st\u00f8rre kapasitet, dog uten muligheter for sidetipp. En lastebil som har tilsvarende lasteplan uten mulighet for sidetipp kalles ofte lastebildumper med dumperplan. Entrepren\u00f8rbransjen generelt skiller mellom dumpere og lastebildumpere med dette prinsippet.\n\nKj\u00f8ret\u00f8yene g\u00e5r som oftest p\u00e5 diesel. Den f\u00f8rste rammestyrte dumperen ble lansert av *Lihnells vagnsfabrik* (senere Volvo) i 1966. Denne hadde en modifisert traktor som fremdel og en enakslet tilhenger som bakdel. Den f\u00f8rste seksakslede dumperen ble lansert i 1968. Den norske produsenten Moxy produserer flere ulike versjoner av dumpere.\n\nDumperhenger, blir brukt i kombinasjon med traktor. Man har de siste \u00e5rene sette en voksende trend av dette blant sm\u00e5- og mellomstore entrepren\u00f8rer samt b\u00f8nder. Grunnen er en lavere kostnad, og det er i tillegg en mer allsidig l\u00f8sning i forhold til en dumper.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7edc8d3-5c30-4986-a8bd-630347cb8613"} {"url": "https://www.liverpool.no/arkiv/nyheter/2007/rode-mestere-13431/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00715.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:17Z", "text": "## Landskamppausevs Liverpool\n\nLandslagspause 06.-14. november.\n\nman 06.nov 0000\n\n\n\n\n\n# R\u00f8de mestere\n\nIngen har hatt mer \u00e5 feire i ligacupen (Carling Cup) enn Liverpool FC. F\u00e5 klubber har imidlertid hatt suksess p\u00e5 Stamford Bridge de siste \u00e5rene.\n\n*Nyheter 2007-08* 19.12.2007 Torbj\u00f8rn Flatin\n\nChelsea og Liverpool m\u00f8tes for 17. gang siden 2004 n\u00e5r lagene i kveld skal avgj\u00f8re hvem som er med i trekningen for semifinalene av Carling Cup, eller hva som er ligacupen hvis man velger \u00e5 utelukke den som til enhver tid sponsor turneringen. \n \n\\+ Liverpool spiller for 18. gang en kvartfinale i ligacupen, og de h\u00e5per \u00e5 n\u00e5 sin 14. semifinale. \n \n\\+ Liverpool har vunnet denne turneringen 7 ganger, som er rekord. \n \n\\+ De r\u00f8de har spilt ti finaler i ligacupen, ogs\u00e5 det er rekord. \n \nDe har spilt tre ganger tidligere mot Chelsea i ligacupen: \n \n1977-78: 2.runde, Liverpool 2 (Dalglish, Case) v Chelsea 0 \n2000-01: 3.runde, Liverpool 2 (Murphy, Fowler) v Chelsea 1 \n2004-05: Finale, Chelsea 3 v Liverpool 2 (Riise, Nunez) \n \n\\+ Det er nesten ti \u00e5r siden Liverpool ikke scoret i en kamp i ligacupen, mot Middlesbrough i 1998. Siden har de spilt 32 kamper p\u00e5 rad med nettkjenning. \n \n\\+ Det er mer enn \u00e5tte \u00e5r siden Liverpool sist tapte en bortekamp i ligacupen til et lag i Premier League, da man tapt 2-1 mot Southampton. \n \n\\+ I de tre siste sesongene har Liverpool hver gang blitt sl\u00e5tt ut av et lag fra London. Chelsea 2004-05, Crystal Palace 2005-06 og Arsenal 2006-07. \n \n\\+ Dette er tredje gang at Liverpool m\u00f8ter regjerende mester. I 1980 tapte de i semifinalen mot Nottingham Forest, mens to scoringer fra Neil Mellor s\u00f8rget for at man slo Middlesbrough for fire sesonger siden. \n \n\\+ Chelsea har holdt buret rent i sju av sine ni siste kamper. \n \n\\+ Chelsea har ikke tapt p\u00e5 Stamford Bridge siden Barcelona vant 2-1 i februar 2006. \n \nDe som tror at \"de fire store\" tar lett p\u00e5 ligacupen burde kanskje tro om igjen. I fem av de sju siste sesongene har tittelen g\u00e5tt til et av topplagene. Blackburn 2002 og Middlesbrough 2004 er unntakene. Liverpool har vunnet to ganger (2001 og 2003), det samme har Chelsea (2005 og 2007), mens Manchester United seiret i 2006. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "24ced913-a2b2-45cd-9d0f-8ebfe4ade42f"} {"url": "http://treklynge.no/tjenester/vegplanlegging/tommervelteplass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:59Z", "text": "# T\u00f8mmervelteplass\n\nT\u00f8mmervelteplass er plasser som blir anlagt utenfor veikroppen, slik at lassb\u00e6rer kan st\u00e5 og lesse av t\u00f8mmer mellom seg og veien.\n\n## **T\u00f8mmervelteplass**\n\nSlike plasser b\u00f8r anlegges der det forventes at st\u00f8rre t\u00f8mmermengder vil bli kj\u00f8rt frem mot skogsbilvei. Det er avgj\u00f8rende at terrenget ikke heller for mye, hverken inn mot- eller i fra skogsbilveien, slik at lassb\u00e6rer ikke f\u00e5r problemer med avlessing.\n\nPoenget med t\u00f8mmervelteplasser er \u00e5 hindre at lassb\u00e6rer kj\u00f8rer ut p\u00e5 skogsbilveien for \u00e5 lesse av t\u00f8mmer. Dette vil normalt f\u00f8re til store belastninger p\u00e5 veibanen, og i verste fall kostbare utbedringer i form av grusing, skraping og oppretting av gr\u00f8fter. Dette gjelder spesielt ved barmarksdrifter n\u00e5r det ikke er tele i veien og p\u00e5 skogsbilveier med stor trafikk.\n\nVed opprusting/nyanlegg b\u00f8r slike plasser prosjekteres og tas med i byggeplanen, og de vil v\u00e6re en del av veianlegget. Det beh\u00f8ver ikke v\u00e6re en stor kostnad \u00e5 anlegge dem, og de vil spare skogeier for mye ekstra arbeid senere. Er det steinmasser til overs etter opprusting/nyanlegg kan massene brukes p\u00e5 slike plasser.\n\nBredden p\u00e5 t\u00f8mmervelteplasser b\u00f8r v\u00e6re min. 12 - 15 m, m\u00e5lt fra veiskulder og vinkelrett ut. Da er det plass for lassb\u00e6rer \u00e5 legge t\u00f8mmer inn mot veien. Lengden p\u00e5 t\u00f8mmervelteplassen avhenger av forventet t\u00f8mmervolum og antall sortiment.\n\nDet er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 anlegge masser der hvor t\u00f8mmeret skal legges. Masser skal bare anlegges der hvor lassb\u00e6rer skal st\u00e5, dette vil si en bredde p\u00e5 opptil 3,5 - 4 m. I mange tilfeller er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 anlegge masser, dette avhenger av grunnen og behov for oppretting/forsterking. Det er g\u00e5tt ut i fra at det er behov for p\u00e5kj\u00f8ring av masser, i beregningene under.\n\nKostnaden ved opparbeidelse av slike plasser kan dekkes av skogfond. Det er dermed en \u00f8konomisk fordel \u00e5 anlegge slike plasser f\u00f8r\u00a0t\u00f8mmerdrift iverksettes. Kostnader som oppst\u00e5r ved utbedring av skader p\u00e5 veibanen etter t\u00f8mmerdrift, regnes som driftskostnad og kan ikke dekkes av skogfond.\n\nVed beregning av lengden p\u00e5 t\u00f8mmervelteplass, kan f\u00f8lgende formel brukes:\n\n(Forventet avvirket t\u00f8mmervolum/10 + 5 x ant. sortiment).\n\nEksempel: (1\u00a0000 m\u00b3/10 + 5 x 7 sortiment) = 135 m lengde p\u00e5 t\u00f8mmervelteplass.\n\nEksempel p\u00e5 utbedring av kj\u00f8reskader etter t\u00f8mmerdrift p\u00e5 100 m skogsbilvei. Det er forutsatt at skogeier setter bort utbedring til entrepren\u00f8r.\n\n**Merk:**\n\nAlle kostnader nevnt under er et anslag og vil variere, avhengig av transportavstand for anleggsmaskiner, entrepren\u00f8r, etc. Alle kostnader er eks. mva.\n\nDet er g\u00e5tt ut i fra at det kj\u00f8res p\u00e5 maskinkult for oppbygging av veibanen, 0,2m tykkelse, 4 m veibredde. Dette gir et volum p\u00e5 ca. 80 m\u00b3, noe som tilsvarer ca. 120 tonn, og ca. 4 lass med lastebil og henger. Det er beregnet en kostnad for dette ferdig levert fra grustak p\u00e5 ca. kr 13\u00a0000.\n\nI de fleste tilfeller m\u00e5 det kj\u00f8res p\u00e5 ekstra slitelag, ca. 0,1 m tykkelse, 4 m veibredde. Dette gir et volum p\u00e5 ca. 40 m \u00b3 grus, noe som tilsvarer ca. 68 tonn. Det er beregnet en kostnad for dette ferdig levert fra grustak p\u00e5 ca. kr 8\u00a0000.\n\nSom regel m\u00e5 det benyttes gravemaskin for utlegging/jevning av maskinkult. Hvis en g\u00e5r ut i fra leie av maskin m/f\u00f8rer + transport, er dette beregnet til en kostnad p\u00e5 ca. kr 5\u00a0000, forutsatt 4 timers arbeid.\n\nI tillegg m\u00e5 det brukes traktor m/skrape for utjevning av slitelag, dette er beregnet til ca. kr 2\u00a0500, forutsatt 3 timers arbeid + transport.\n\nTotal kostnad for utbedring av skade: kr 28\u00a0500 eller kr 28,5 pr. m\u00b3. Denne kostnaden kan ikke dekkes av skogfond m/skattefordel, da den anses som driftskostnad. Se tabell 1 for utregning.\n\nEksempel p\u00e5 kostnad ved oppbygging av t\u00f8mmervelteplass p\u00e5 135 m:\n\nI verste fall kreves det masser for avretting/forsterking av grunnen der lassb\u00e6rer skal st\u00e5. Hvis en da bruker maskinkult med tykkelse p\u00e5 0,2 m og en bredde p\u00e5 3 m, vil dette gi et volum p\u00e5 ca. 80 m\u00b3. Beregnet kostnad for dette er ca. kr 13\u00a0000 ferdig levert.\n\nKostnad for gravemaskin + transport, forutsatt 4 timers arbeid, ca. kr 5\u00a0000.\n\nTotal kostnad for oppbygging av t\u00f8mmervelteplass: 18\u00a0000 kr.\n\nDette er en kostnad som kan dekkes av skogfond m/skattefordel.\n\n\u00a0\n## Ved bruk av skogfond vil regnestykket se slik ut:\n\nG\u00e5r ut i fra at skogeier har marginalskatt p\u00e5 35,8%. \nHogstkvantum: \u00a01\u00a0000 m\u00b3 \nMarginalskatt: \u00a0 \u00a035,8%\n\n| | |\n| ----------------------------------------- | ----------: |\n| **Bruttoverdi hogst** | **300 000** |\n| **Driftskostnad; avvirkning** | **120 000** |\n| **Driftskostnad; utbedring skade p\u00e5 vei** | **28 500** |\n| **Resultat f\u00f8r skatt** | **151 500** |\n| **Resultat etter skatt** | **97 263** |\n\nHer blir resultat etter skatt p\u00e5 kr 97 263. Driftskostnaden \u00f8ker betraktelig da det er behov for utbedring av skade p\u00e5 vei som regnes som driftskostnad.\u00a0\n\nHvis det investeres i t\u00f8mmervelteplass f\u00f8r drift iverksettes, dekkes dette av skogfond m/skattefordel og resultat etter skatt \u00f8ker betydelig. Se tabell 2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eab7c66-6749-457e-8e33-11899ef04988"} {"url": "http://frkmayasloft.blogspot.com/2010/04/helgegodt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:35Z", "text": "\n\n## fredag 16. april 2010\n\n### Helgegodt\n\n\u00d8nsker dere en god helg med bilder fra Rie Elise Larsen. Denne damen er absolutt ikke noe nytt bekjentskap her i bloggland, men jeg blir likevel like inspirert hver gang jeg ser bilder fra den kanten.\n\nDet er noe med at hun klarer s\u00e5 godt \u00e5 blande all verdens av farger, uten at det ser rotete ut. Og mange av l\u00f8sningene hennes inspirerer meg til \u00e5\u00a0pr\u00f8ve p\u00e5\u00a0egne versjoner. Som feks, det siste bildet med to lamper. Den ene lampefoten har en farge som ligner veldig p\u00e5 \"Nude\" som jeg lagde for Kul\u00f8r. N\u00e5 ser jeg jo\u00a0hvor lekkert det kan\u00a0gj\u00f8res med en fargerik skjerm, eller i samspill med\u00a0fargene lilla og gr\u00f8nn.\u00a0M\u00e5 utpr\u00f8ves, men kanskje ikke i helgen. Da skal jeg p\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste loppis og koble inn innspurten\u00a0p\u00e5 lesinga:) Ha en fortreffelig helg\\!\n\n \n\n\n13:20 \n\n Etiketter: Inspirasjon \n\n \n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\noi..her var det mye inspirasjon.. \n\"Alle\" mine yndlingsfarger samlet p\u00e5 et sted\\*knis\\* \n \nNydelige bilder..En blogg jeg m\u00e5 oppeleve:)\n\n 16. april 2010 kl. 13:46 \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nElsker de lampeskjermene. Har lyst p\u00e5 3 stk til min gamle 3 armede lampe jeg.. Men de er pittelitt dyre.. :-s f\u00e5r sparesparespare :)\n\n 16. april 2010 kl. 13:59 \n\n\")\n\n\n\nFargerike skjermer:) \nha en fin helg og lykke til p\u00e5 loppis,,,skal svinge innom i morgen tidlig som snarest:) \neddaKlemmer til deg\n\n 16. april 2010 kl. 16:12 \n\n\n\n\n\nJa det er alltid masse inspirasjon fra Rie Elise Larsen. Synd d\u00f8gnet har s\u00e5 f\u00e5 timer ; )\n\n 16. april 2010 kl. 17:01 \nKjempefine bilder :) God helg\\!\n\n 16. april 2010 kl. 19:34 \n\n\n\n\n\nBrit sa...\n\nOg jeg henter inspirasjon fra deg:) Men det var artig \u00e5 ta en titt p\u00e5 din inspirasjonskilde. Likte spesielt godt den knasche gule settehylla\\!\\! \u00d8nsker deg samtidig en riktig god helg:)\n\n 16. april 2010 kl. 20:48 \n\n\")\n\n\n\nelinAnita (eddaskreativiteter ) sa...\n\nFra Nordhus ja:)Der bodde gammel onkel og tante mi....der vhar jeg v\u00e6rt mange ganger:)Anna og William Lorentsen...de er d\u00f8de n\u00e5 da..... \nJeg har masse slekt som bor i Br\u00f8nn\u00f8ysund...og s\u00e5 kjenner jeg en del folk der...gikk p\u00e5 skole to \u00e5r i Br\u00f8nn\u00f8ysund:) \nSkal oppover til sommerfesten p\u00e5 Ylvingen 3 juli...da skulle du v\u00e6rt der...tenker det skal bli leven der i \u00e5r:)jeg skal bo p\u00e5 skolen 50 meter fra ungdomshuset:) \nJa..p\u00e5 Vega gikk jeg 8-9 klassen....har masse venner der...og en av s\u00f8strene mine fra Ylvingen bor der:) \nFor alt du vet s\u00e5 kan du v\u00e6re datteren til noen jeg kjenner he he.... \nJa var p\u00e5 loppis i Stavangergata i full fart i morges...har nettop tatt bilde av det...kommer vel innlegg snart med de tingene:)S\u00e5 har jeg st\u00e5tt p\u00e5 et lite marked i Gamlebyen i dag...gikk litt tregt... \nI morgen er det Birkelunden...blir litt bedre der h\u00e5per jeg:)Kanskje du svinge deg en tur??:) \nHa en flott kveld Maya:) \nN\u00e5 er det middag...og kos resten av denne aftenen:) \neddaKlemmer til deg\n\n 17. april 2010 kl. 18:39 \n\n\n\nVilka h\u00e4rliga bilder\\!\\! \nOch fin blogg. :)\n\n 17. april 2010 kl. 23:52 \n\n\n\n\n\nTherese \u2766 Fjellrosa sa...\n\nJeg er helt enig med deg, bilder fra Rie Elise Larsens prosjekter sl\u00e5r rett og slett aldri feil. Og dette var lekre bilder som alltid :) \n \nH\u00e5per du f\u00e5r en fortsatt fin s\u00f8ndag :)\n\n 18. april 2010 kl. 14:33 \n\n \n\nKamille sa...\n\nHei fr\u00f8ken\\! \nEg elskar desse inspirasjonsbildene fr\u00e5 Rie Elise Larson :) Herlege fargekombinasjonar. \n \nHer driv me med planlegging av hagen, eg har faktisk f\u00e5tt meg et lite bed - jippiii\\!\\! Der skal det plantast fargerike staudar. \n \nH\u00e5par du har hatt ei fin helg. \nklemmen\n\n 18. april 2010 kl. 21:40 \n\n \n\n \n\n - Maya: \n Dette er et sted for fine ting jeg liker, skapertrang og kreative utbrudd, sm\u00e5 og store prosjekter; det estetiske i livet mitt. For det meste budsjettvennlig krydret. H\u00e5per du trives\\! Om det er noe du lurer p\u00e5 send meg en mail p\u00e5 firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82404c03-2b79-47e8-b6c8-c361ff891fe6"} {"url": "https://flinksblog.wordpress.com/about-me/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:40Z", "text": "# Martin Flink\n\n**Martin Flink**\n\nI live in Hiller\u00f8d, Denmark about 30 km outside Copenhagen. I was born and raised in the small town of Farum, but moved to Hiller\u00f8d with my wife and kid some years back.\n\nI have a degree in Graphic Design and Production and have been making my living as a Graphic Designer since 1994. I've worked at Kailow, bDirect, AdPeople and MontageBureauet.\n\nAt the moment I've just finished my year at the Comic-art school in Malm\u00f6 and is now working freelance as a Graphic Designer and Illustrator.\n\nI have been drawing for as long as I can remember. But it was first after I was introduced to Judge Dredd, Spiderman and the Hulk, that I realized that it was comics I wanted to do.\n\nIn 1999 I self-published my first comic-book \"Fantasiens Melodi\". Since then I've published four other books, \"Utopia 1 and 2, Epilepsi and Robotten.\n\nIn 1994 I was one of the co-founders of the Danish Comic-book festival Komiks.dk. And that led to meeting the guys at Accent UK, who is now publishing my first english comic-book outside Scandinavia.\n\n\u00a0\n\n**Martin Flink**\n\nBor i Hiller\u00f8d, men er f\u00f8dt og opvokset i Farum (1976). Jeg er uddannet grafiker (1998), g\u00e5r idag p\u00e5 Serieskolan i Malm\u00f6, p\u00e5 skolens 2.\u00e5r. Jeg har tidligere arbejdet hos Kailow, hvorfra jeg ogs\u00e5 er uddannet, har v\u00e6ret udl\u00e5nt medarbejder til MontageBureauet og Adpeople, og har senest arbejdet hos bDirect fra 2005-2009.\n\nJeg har tegnet tegneserier, eller dr\u00f8mt om at g\u00f8re det sidden jeg var omkring 8 \u00e5r.\n\nJeg har til dags dato udgivet 5 tegneserier fra eget forlag.\u00a0Fantasiens Melodi, Utopia, Utopia2, Epilepsi, Robotten. \nDerudover har jeg f\u00e5et publiceret kortere tegneserier i \"Preditor Anthology\" fra Accent UK og i \"CestBon Anthology\" og har en oneshot udgivelse p\u00e5 vej fra Accent UK i 2010 (Glasmanden / The Man Of Glas).\n\nI 2004 var jeg blandt ophavsm\u00e6ndene til Komiks.dk, Danmarks store tegneseriefestival, hvor jeg f\u00f8rste \u00e5r var grafisk ansvarlig og n\u00e6stformand og i anden omgang (2006) var grafisk ansvarlig. Jeg har nu trukket mig ud af arbejdet med festivalen, men vil altid g\u00f8re mit for at bakke op om og st\u00f8tte festivalens fortsatte eksistens.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d39c93a-74df-4fde-92e0-46af2776419c"} {"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/california/twentynine-palms/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:26Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika? Sjekk v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Camping og 7 Hoteller i Twentynine Palms. Les 2 Vurderinger av reisende som var p\u00e5 ferie i Twentynine Palms. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Amerikas forente stater. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i California. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6cf513a-15b5-47de-995b-5a7a47aee511"} {"url": "http://dansegalla.no/2015/09/15/plateanmeldelse-contrazt-haelj-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:40Z", "text": "# Plateanmeldelse: Contrazt \u2013 H\u00e6lj\\! (2015)\n\n 15. september 2015 **Redaksjonen\n\nDa var \u00e5rets plate kommet fra gjengen i Contrazt. Denne gangen har man f\u00e5tt to nye tilskudd p\u00e5 stammen i bandet.\u00a0Hans Olav Tr\u00f8en\u00a0har kommet inn p\u00e5 bass og\u00a0\u00a0Conny Nordvall\u00a0(fra Sverige) kommet inn p\u00e5 tangenter.\n\nDette er et meget flott og helst\u00f8pt album med l\u00e5ter som svinger fra f\u00f8rste til siste l\u00e5t p\u00e5 albumet. Samtlige l\u00e5ter sitter godt med framf\u00f8ringer fra vokalisten Gro Anita Johansen, og ikke minst Leif Dybendal. Dansefoten sitter veldig l\u00f8st n\u00e5r man setter denne plata i spilleren.\n\nBandet har i \u00e5r v\u00e6rt med p\u00e5 den norske finalen i Melodi Grand Prix og l\u00e5ta Heaven er selvf\u00f8lgelig med p\u00e5 plata. Resten av denne plata inneholder flere nyskrevne l\u00e5ter samt noen coverl\u00e5ter. Det er henta en l\u00e5t fra H\u00e5kon Banken samt noen fra Leif sin tid i Gunnar Fjeldseth Band.\n\nPlata best\u00e5r av hele 14 flotte l\u00e5ter i godt og velkjent Contrazt-hum\u00f8r. Her er det ingen store overraskelser for ihuga Contrazt-fan. Rett og slett en flott plate fra et av norges for tiden beste danseband.\n\nKarakter: En meget solid og sterk 6'er.\n\nAnmeldt av\u00a0Vegard Rasch-Fjeld\n\n### \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e079c700-9b2c-4bab-8e79-ac9b3fbba5de"} {"url": "https://enkeltspent.no/tag/tilbehor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:27:51Z", "text": "# Nye mansjettknapper \u2013 med\u00a0klokke\n\n\n\n \nLiten oppdatering p\u00e5 posten om mansjettknapper \u2013 jeg har n\u00e5 63 sett\\! Fikk noen fine med Millenium Falcon av lilles\u00f8ster til jul, og etter nytt\u00e5r dukket det opp to sett jeg kj\u00f8pte p\u00e5 nett. \u00a0Det fineste var et par med fungerende klokke.\n\n\n\nJeg vet ikke hvor lenge de holder, men de er ganske morsomme og jeg betalte ikke mer enn en hundrelapp p\u00e5 AliExpress. Jeg har ikke sjekket, men jeg regner med at jeg kan bytte batteriet n\u00e5r det g\u00e5r tomt. Dessuten stopper klokken n\u00e5r jeg drar ut den lille knappen der jegs tiller klokken, s\u00e5 jeg kan la den ligge i mansjettknappskrinet uten at klokken g\u00e5r (og batteriet tappes) n\u00e5r jeg ikke bruker dem.\n\n# Slipsklubben Spiffster\n\n\n\n \n\n*Som gode nordmenn har vi vel alle v\u00e6rt medlem av en bokklubb, og den siste tiden har det dukket opp flere andre m\u00e5ndesklubber der du kan f\u00e5 m\u00e5nedens kaffe, m\u00e5nedens drikkeboks eller andre mer eller mindre gode id\u00e9er for m\u00e5nedslevering.*\n\nJeg har tidligere omtalt norske LustBox som leverer en m\u00e5nedlig boks med assessoarer til menn. Jeg kuttet ut LustBox etter en stund fordi det ganske enkelt var for mye i boksene som ikke appellerte til meg. En konservativ mann kan bare ha et visst antall skinny-ties og ankelsokker (n\u00e5r det gjelder ankelsokker for menn mener jeg vel egentlig at ett par er et for mange\u2026).\n\nMen, jeg synes det var g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 en sartoriell overraskelse i posten hver m\u00e5ned, s\u00e5 etter litt leting p\u00e5 nettet fant jeg Spiffster. Spiffster sender deg et nytt slips i posten hver m\u00e5ned. De sender deg ikke bare et random slips \u2013 men noe som skal passe deg. N\u00e5r du melder deg inn i Spiffster, fyller du ut et skjema med dine slipspreferanser. Hvilken type er du? Er du Business Traditional, Skinny & Youthful eller Mischievous & Unique? Kanskje vil du heller motta tversoversl\u00f8yfe eller sokker? Deretter velger du hvilke m\u00f8nstre du liker best, og hvilke farger du foretrekker.\n\nFor bare $8,95 per m\u00e5ned f\u00e5r du et h\u00e5ndlaget slips sent hjem i posten. Ettersom verdien er godt under 350-kronersgrensen slipper du toll og avgifter p\u00e5 toppen. Sammen med slipset kommer ogs\u00e5 Spiffsters nyhetsbrev \u00abGet Spiff'd Up\u00bb p\u00e5 papir\\! Det er en morsom one-pager med forslag til slipsknuter, forklaring p\u00e5 ulike skjortem\u00f8nstre, tips og forslag til nettsteder etc. En morsom m\u00e5nedlig lesing.\n\n\n\nI motsetning til bokklubben kan du ikke avbestille m\u00e5nedens slips, og du aner ikke hva som kommer. Men, s\u00e5 langt har jeg v\u00e6rt superforn\u00f8yd med de tre slipsene jeg har f\u00e5tt. Det siste jeg fikk, et litt tykt slips med gr\u00f8nne og bl\u00e5 ruter har fort blitt et av mine favorittslips\\! Du kan imidlertid avbestille n\u00e5r du vil, eller bare la abonnementet l\u00f8pe.\n\n\n\nOm jeg skulle hatt noen \u00f8nsker til hvordan Spiffster kan bli enda bedre m\u00e5tte det v\u00e6re at jeg p\u00e5 My Account kunne se hvilke slips jeg har f\u00e5tt, og hvilke kategorier jeg har valgt for eventuelt \u00e5 kunne fjerne en kategori (n\u00e5 har jeg kanskje f\u00e5tt nok rutete slips for en stund) eller legge til. For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig husker jeg ikke helt hva det var jeg valgte, s\u00e5 det kan jo dukke opp overraskelser\u2026\n\n\n\nHar du lyst til \u00e5 teste Spiffster, s\u00e5 har jeg f\u00e5tt en rabattkode for alle Enkeltspents lesere som gir 20% rabatt p\u00e5 abonnementet s\u00e5 lenge det l\u00f8per. Legg inn rabattkoden **ENKELTSPENT20** n\u00e5r du bestiller. \u00a0Jeg er ganske sikker p\u00e5 at du vil bli forn\u00f8yd ogs\u00e5. Og liker du ikke det du f\u00e5r, er det bare \u00e5 si opp abonnementet, pakke slipset pent inn og gi det bort til jul \ud83d\ude42\n\nSlipsklubb kan ogs\u00e5 v\u00e6re en god gaveid\u00e9 til jul, eller?\n\n\u00a0\n*NB: Jeg har ikke f\u00e5tt betalt, eller gratis slips, av Spiffster \u2013 jeg er en genuint superforn\u00f8yd kunde*\n\n# Mansjettknapper\n\n\n\n \n\n*Endelig\\! Jeg har gledet med til \u00e5 skrive om mansjettknapper\\! Det er ikke mye vi menn kan pynte oss med i smykkekategorien, men mansjettknapper \u00e5pner en hel haug med mulighter b\u00e5de for \u00e5 v\u00e6re stilig, og ha det litt g\u00f8y. Mansjettknappene er sm\u00e5, sm\u00e5 detaljer i et st\u00f8rre antrekk, men kan utgj\u00f8re den ekstra lille piffen som l\u00f8fter\u00a0det hele et hakk.*\n\n\n\nMansjettknapper er sm\u00e5 festeanordninger som fester mansjettene sammen p\u00e5 skjorter med doble knappehull og ingen knapper p\u00e5 mansjetten. Det vanligste er doble mansjetter, men det finnes ogs\u00e5 skjorter med enkel mansjett uten knapper. (se for\u00f8vrig bloggposten om skjorter)\n\nMansjettknapper skal ha v\u00e6rt en del av den mannlige garderoben siden 1600-tallet, men det var p\u00e5 f\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1800-tallet menn begynte \u00e5 bruke mansjettknapper i stor stil. Mansjettknappenes historie henger tett sammen med skjortens historie, og da skjorten fikk mindre preg av undert\u00f8y og ble et plagg i seg selv ble ogs\u00e5 mansjettknappene mer fremtredende. Frem til slutten av 1800-tallet ble gjerne mansjettene festet med t\u00f8yb\u00e5nd og frysjer eller enkle knapper, men da mansjettene ble mer fremtredende og ble stivet, holdt det ikke med sm\u00e5 knapper for \u00e5 feste dem. Menn fra overlassen og den \u00f8vre middelklassen brukte mansjettknapper til sine hvite og stivede mansjetter.\n\n\n\nMen, mansjettknappene p\u00e5 denne tiden var enkle i gull og s\u00f8lv, og bare de t\u00f8ffeste fors\u00f8kte seg med andre fargekombinasjoner. Det var ikke akkurat noe \u00abfashion-statements\u00bb \u2013 inntill v\u00e5r gamle venn, prinsen av Whales (den senere Edward VII) dukker opp. (ja, det var han som blant annet innf\u00f8rte stilen med \u00e5 aldri kneppe den nederste knappen i dressjakken). Prinsen fikk laget fargerike Faberg\u00e9 mansjettknapper, og som s\u00e5 mye annet prinsen gjorde i klesveien ble fargerike og m\u00f8nstrede mansjettknapper kjempepopul\u00e6rt blant overklassemenn i USA og Storbritannia.\n\n**Hva skal jeg velge?** \nMansjettknapper er en veldig personlig ting. Jeg har gjennom \u00e5rene bygget meg opp en samling som sikkert best\u00e5r av 30-40 forkjellige sett, og jeg har mye moro med \u00e5 velge ut dagens mansjettknapper. Jeg mener at selv om jeg skal v\u00e6re stilig, s\u00e5 er det lov \u00e5 ha det litt moro ogs\u00e5. Det \u00e5pner alltid for en liten ekstra samtale n\u00e5r folk jeg m\u00f8ter \u2013 i m\u00f8rk dress, skjorte og slips \u2013 oppdager at jeg har sm\u00e5 bananer eller Lego-klosser p\u00e5 mansjettene. S\u00e6rlig de sm\u00e5 Lego-klossene har jeg f\u00e5tt mye oppmerksomhet om \u2013 fra forretningsforbindelser, servit\u00f8rer og sikkerhetsvakter p\u00e5 flyplasser.\n\n\n\n\u00a0\n\n\nSelv om det er fristende, pleier jeg aldri \u00e5 vise frem mansjettknappene mine, men lar det bli opp til de jeg m\u00f8ter \u00e5 oppdage dem.\n\nI min tid som konsulent pleide jeg \u00e5 velge mansjettknapper etter hvilke kunder jeg eventult skulle m\u00f8te i l\u00f8pet av dagen. Hadde jeg m\u00f8te med TINE tok jeg gjerne de med sm\u00e5 kuer p\u00e5, n\u00e5r jeg skulle til favorittkunden min \u2013 et forsikringsselskap \u2013 hadde jeg sm\u00e5 brannslukningsapparater \u2013 snakket jeg med et flyselskap hadde jeg noen med jetmotorer \u00a0eller sm\u00e5 propeller. En gang m\u00f8tte jeg et tradisjonelt reisebyr\u00e5\u00a0med sm\u00e5 dinosaurer p\u00e5 mansjettene. Jeg tror ikke de oppfattet den subtile henvisningen \u2026\n\n**Matchende metaller?**\n\n\n\nEgentlig heter det seg at man ikke skal \u00abblande metaller\u00bb. P\u00e5 samme m\u00e5ten som skoene skal ha samme farge som beltet (se denne bloggposten) s\u00e5 skal ogs\u00e5 metallet p\u00e5 mansjettknapper, ring, klokke og andre pyntegjenstander i metall v\u00e6re i samme farge, om ikke samme metall. Har du gullfarget klokke skal ogs\u00e5 mansjettknappene v\u00e6re gullfarget, og s\u00e5 videre. I dag buker menn i mindre grader ringer, med unntak av gifteringen som oftest er i gult gull. Personlig bryter jeg glatt mot denne regelen hver dag i og med at jeg bruker gull giftering og klokken er i st\u00e5l \u2013 morgengaven.\n\n**Hvor kj\u00f8per du mansjettknappene?** \nJeg f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor jeg finner alle sammen, og jeg har mange kilder til mansjettknapper etterhvert. S\u00e5 langt har jeg ikke kj\u00f8pt noen hos en gullsmed, men jeg har f\u00e5tt et par flotte gullknuter av min kj\u00e6re kone. De f\u00f8rste Lego-mansjettknappene kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Epla.no, men etter at jeg kj\u00f8pte en haug med mansjettknappfester fra Kina p\u00e5 nettet har jeg lagdet dem selv \u2013 b\u00e5de til meg selv og venner og bekjente. Med sterkt superlim og\u00a0mansjettknappfester i metall er det bare fantasien som setter en stopper for hva jeg kan lage. N\u00e5 har jeg mansjettknapper med Legoer i alle farger, terninger (alltid terningkast 6\\!), Scrabble-brikker og sm\u00e5 dyrefigurer.\n\n\n\nEllers kj\u00f8per jeg de felste p\u00e5 netttet. Cufflinks.com\u00a0og\u00a0CuffDaddy\u00a0har mye fint, og det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 finne b\u00e5de fine og billige mansjettknapper p\u00e5 kinesiske ehandelssteder som AliExpress og Mini in the Box. I det siste har jeg oppdaget at det finnes mye fint p\u00e5 eBay ogs\u00e5.\n\nav enkeltspenti herremote, tilbeh\u00f8r17/04/201618/04/2016926 ord5 kommentarer\n\n# Velg rett farge p\u00e5 sko og\u00a0belte\n\n\n\n \nJeg husker at p\u00e5 veggen i gangen hos Herman Mehren, der jeg l\u00e6rte alt om herrekonfeksjon i min ekstrajobb i studietiden, hang det en gammel plakat med teksten: \u00ab*Husk at etter klokken 18 skal det v\u00e6re sorte sko\\!*\u00bb Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at det der er en noe antikvarisk regel som nok henger sammen med at man gjerne byttet til smoking og sorte lakksko til aftenen p\u00e5 den tiden Herman Mehren AS hadde sin storhetstid. I dag er det er greit \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 tenke p\u00e5 akkurat den regelen n\u00e5r man skal velge sko til antrekk.\n\n\n\nMen, \u00e9n skoregel som den velkledde herre ikke b\u00f8r synde mot er den rimelig enkle regelen om at **sko og belte skal v\u00e6re i samme farge**. Enkelt og greit. Bruker du brune sko (selv etter klokken 18) skal beltet v\u00e6re brunt. Har du sorte sko skal du ogs\u00e5 ha sort belte.\n\nTil m\u00f8rk dress \u2013 midnattbl\u00e5 eller sort \u2013 b\u00f8r du velge enkle sorte sko (jeg skal komme tilbake til de ulike typene sko til dress i et senere innlegg). M\u00f8rk dress = sorte sko.\n\nTil gr\u00e5 og mellombl\u00e5 dress fungerer b\u00e5de sort og brunt, mens til brun og lys dress er det best med brune sko og belte til.\n\n**Hva med andre farger?** \nDa jeg var i London n\u00e5 i h\u00f8st, s\u00e5 jeg en god del burgunder, b\u00e5de p\u00e5 kl\u00e6r og sko. De burgunder skoene hadde sin forrige storhetstid p\u00e5 1990-tallet, men kanskje de er tilbake. Regelen er den samme her \u2013 burgunder sko = burgunder belte.\n\nHva med flettede belter? Flettebelter er fine \u2013 til jeans, shorts og chinos \u2013 de har ingenting p\u00e5 en dress \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\u00a0\n# GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg\n\n\n\n \n\n![Lars Bratsberg \nAgency Leader \nGoogle Hong Kong](https://enkeltspent.files.wordpress.com/2015/11/larsb.jpg?w=193&h=300)\n\n*Jeg har invitert gjestebloggere til \u00e5 bidra p\u00e5 Enkeltspent, og f\u00f8rstemann ut er ingen ringere enn Google Norges best kledde herremann \u2013 Lars Bratsberg. Lars jobber for tiden for\u00a0Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er ogs\u00e5 et skikkelig digitalhue\\! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken \u00abLogg av\u00bb sammen med Thomas Moen. Du kan f\u00f8lge ham p\u00e5 Twitter p\u00e5 @larsbratsberg*\n\n*Lars mener vi menn m\u00e5 kunne pynte oss litt ekstra, med sm\u00e5 detaljer som l\u00f8fter antrekket. Jeg er helt enig\\!*\n\n## ***Den moderne mann***\n\nN\u00e5r du har funnet din stil, m\u00e5 du s\u00f8rge for \u00e5 ha detaljene til \u00e5 l\u00f8fte den, n\u00e5r det trengs. \n\n\n\nJeg har f\u00e5tt lov \u00e5 gjesteblogge for Christian. Vi deler den samme lidenskap for \u00e5 kle seg ordentlig. Christian er mer en dress-og-slips-type, jeg er mer en bukse- jakke-type, men bruker det som er tilgjengelig for \u00e5 heve antrekket til noe mer. De siste ti\u00a0\u00e5rene har det v\u00e6rt t\u00f8rkl\u00e6r eller pocketsquares p\u00e5 nynorsk. Christian har dekket dette beh\u00f8rig i en\u00a0tidligere bloggpost, s\u00e5 jeg gjesteskriver om det som kan sees p\u00e5 som neste steg. Knapphullspynt og tilbeh\u00f8r.\n\n**Jeg husker min far fra 70- og 80-tallet. Han hadde alltid en logo-pin p\u00e5 jakkeslaget. Slapp av, det er ikke p\u00e5 vei tilbake. Hvis du ikke heter Rune Bjerke eller Eldar S\u00e6tre, kan du droppe firmalogo p\u00e5 jakkeslaget. Dette med pins n\u00e5dde vel sitt klimaks rundt OL p\u00e5 lillehammer, s\u00e5 vi lar pins ligge. Jeg skal snakke om pynt som hever antrekket. \n**\nSe p\u00e5 en dressjakke som et blankt kanvas. Den har noen trekk. Du har noen trekk. Fremhev dem\u00a0ved \u00e5 pynte jakken. La oss starte med et enkelt tips. Hvis du vil at et vertikalt brettet t\u00f8rkle skal sitte p\u00e5 en bestemt h\u00f8yde, kan du bruke en knapp, en hodeskalle, en liten blomst som bremsekloss. Det er praktisk og noe ekstra.\n\n\n\n**Hvis du vil l\u00f8fte t\u00f8rkle ditt videre kan du fylle knappehullet p\u00e5 jakkeslaget med en knapp, en blomst som forsterker inntrykket. Det finnes egentlig ingen grenser p\u00e5 hvordan du kan kombinere dette, men tenk at det skal l\u00f8fte helheten, ikke stjele det. Jeg bruker sjeldent slips, men det er mer krevende \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 st\u00e5 sammen. \n**\n\n\n\nChristian sier han f\u00f8ler seg naken uten t\u00f8rkle. Det samme gjelder for meg \u2013 og n\u00e5 som jeg har utvidet sortimentet, er dette blitt mitt uttrykk. Mitt tips er \u00e5 f\u00f8le seg frem, v\u00e6r litt modig, s\u00e5 finner du fort hvordan de sm\u00e5 detaljene kan l\u00f8fte stilen din.\n\nDet finnes flere gode Instagram-kilder til inspirasjon, som Grand Frank og Suited Man. Her kan man bestille produktene ogs\u00e5. \n\nSiste kilde er et norsk selskap, hvor jeg er abonnent. De heter Lustbox og holder til i Bergen, men har kunder over hele verden. For $40,- i m\u00e5neden sender de deg en boks med verdi av minst det dobbelte. Du vet ikke hva du f\u00e5r, men det er i kategorien ting som vil heve stilen din. Dette kan v\u00e6re alt fra fargerike sokker, slips og t\u00f8rkl\u00e6r til armb\u00e5nd og lignende. En fin m\u00e5te over tid \u00e5 f\u00e5 nye tilskudd til antrekkene dine.\n\nHilsen Lars\n\n\n\nPS. Lars har skaffet alle leserne av Enkeltspent \u00a015% rabatt p\u00e5 valgfritt produkt hos LustBox. Bruk rabattkoden enkeltspent i bestillingsdialogen.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16ca9602-fe06-40b4-a042-7a175dd99abf"} {"url": "https://oddajangen.wordpress.com/2017/06/23/torden-fra-almerket-og-hollywood/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:26Z", "text": "\n\n# \u00abTorden\u00bb fra Almerket og\u00a0Hollywood\n\n**23** *fredag* jun 2017\n\nNat Wolff \u2013 en ung og spennende stjerne\n\nPolitikontoret havnet i tannlegekontoret til Olaf Gravdal, apoteket ble plassert i lokalene til Ingvald Torkelsen og Otto Ulriksen ble \u00abkastet ut\u00bb av leiligheten sin p\u00e5 Almerket. En haug med filmfolk, skuespillere, klappere, lysfolk og vi vet ikke hva, skulle ha plass og Otto m\u00e5tte ta seg en tur ut noen timer. Parkeringsplassen ved kirka m\u00e5tte delvis t\u00f8mmes. Nordisk Film og selveste Hollywood var i fullt arbeid. Og borte i Br\u00e5tateigen kom Nat Wolff spasende med ett eller annet i blikket. Nat Wolff er kjempepopul\u00e6r blant de unge som jo har greie p\u00e5 slikt. Og ei av motspillerne er norske Iben Akerlie. Vi er mest kjent med Elvis Presley og Elisabeth Taylor.\n\nFilmteamet drar videre etter fredagens opptak til Kinsarvik og videre til Eidfjord. Filming der ogs\u00e5. Jeg er usikker p\u00e5 hva filmen skal hete, om det er \u00abMortal\u00bb eller \u00abTorden\u00bb.\n\n\n\nB\u00e5tateigen var ogs\u00e5 popul\u00e6r i den forrige turistida\n\nOdda har ikke blitt verdenskjent siden Slaget i Skrevet i 1931. Men n\u00e5 har det begynt \u00e5 r\u00f8re i til del voldsomt p\u00e5 grunn av Trolltunga.\n\nFolk kommer fra hele verden for \u00e5 oppleve fjellet og den dyv\u00e5te vestnorske sommeren. Rett nok viste en amerkansk film \u2013 \u00abKiss me Kate\u00bb \u2013 i filmens \u00e5pning et prospektkort av Nils L\u00f8yning. Noen sekunder \u2013 en\u00a0 vakker plass i Liechenstein. Det var i 1953 og Hollywood hadde ikke h\u00f8rt om vakre Hardanger. N\u00e5 vet de mer. Ellers s\u00e5 skal Tom Cruise herje p\u00e5 Prekestolen. Jeg vet ikke, men det er mye mulig det er \u00abMission 23\u00bb eller noe.\n\nNeste h\u00f8st vil vi se et eventyr bygget p\u00e5 norske eventyr og internasjonal mystikk. Servert oss av Nordisk Film med samabeidsparnere.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1b7091a-bd3b-4c9b-96b6-327441e9fa41"} {"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/bykle-kommune-innsigelse-til-regulerings/id447967/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:45Z", "text": "# Bykle kommune - innsigelse til reguleringsplan for utvidelse av Hovden skisenter mot Breive (skisenter - kulturminner)\n\nBrev | Dato: 18.03.2005 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet \n\nOpprinnelig utgitt av: Milj\u00f8verndepartementet\n\nAvgj\u00f8relse i innsigelsessak, 18. mars 2005\n\n# Innsigelse til reguleringsplan for utvidelse av Hovden skisenter mot Breive\n\nVi viser til Fylkesmannens ekspedisjon hit av 4. juni 2004.\n\nSaken er i henhold til plan- og bygningsloven \u00a7 27-2 nr 2, oversendt Milj\u00f8verndepartementet for avgj\u00f8relse. Riksantikvaren har fremmet innsigelse til reguleringsplanen.\n\n**Departementet stadfester reguleringsplanen for utvidelse av Hovden skisenter. Det legges vekt p\u00e5 \u00e5 styrke bosettingen og n\u00e6ringslivet i kommunen, med Hovden som et viktig senter for vintersportsaktiviteter. Det vises til at kommunen er opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 og formidle de viktige kulturhistoriske verdiene i omr\u00e5det. Innsigelsen fra Riksantikvaren er ikke tatt til f\u00f8lge.**\n\n### Bakgrunn for saken\n\nBykle kommune behandlet og vedtok forslag til reguleringsplan for utvidelse av Hovden skisenter 25. mars 2004. Hensikten med utvidelsen er \u00e5 tilrettelegge for utbygging av bakke- og aktivitetstilbudet, slik at Hovden kan opprettholde sin status som et regionalt og nasjonalt skisenter blant de mest attraktive i Norge. Skisenteret er b\u00e6rebjelken for n\u00e6ringslivet i kommunen, og har stor betydning for bosettingen og sysselsettingen, s\u00e6rlig knyttet til reiselivsbransjen.\n\nP\u00e5 grunn av sakens omfang, ble det utarbeidet konsekvensutredning for omr\u00e5det. Utredningen viser at et relativt stort antall kulturminner vil g\u00e5 tapt som f\u00f8lge av utbyggingen. Det er registrert 227 automatisk fredete kulturminner i planomr\u00e5det, og det s\u00f8kes om frigivelse av 54 av disse for \u00e5 iverksette utvidelsen. I tillegg s\u00f8kes det om frigivelse av 10 kulturminner i forbindelse med omregulering av gjeldende reguleringsplan. Departementet har f\u00e5tt opplyst at det totalt sett er ca 2000 registrerte kulturminner i Hovdenomr\u00e5det.\n\nDen eneste mulige utvidelsen av skisenteret har vist seg \u00e5 v\u00e6re vestover fra Storenos og ned mot Breive. Utbyggingen er i tr\u00e5d med Masterplanen for Hovden, som dr\u00f8fter ulike suksessfaktorer for \u00e5 videreutvikle Hovden som reisem\u00e5l. Utvidelsen av skisenteret er i f\u00f8lge planen et godt strategisk grep.\n\n**Aust-Agder fylkeskommune** viser til sitt ansvar som regional utviklingsakt\u00f8r, og mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 utvide skianlegget for \u00e5 opprettholde og \u00f8ke attraktiviteten til stedet som reisem\u00e5l. Fylkeskommunen er videre delegert kulturminnemyndighet. Ut fra en streng faglig vurdering, uttaler fylkeskommunen at det ikke burde v\u00e6rt bygget ut mot Breive, p\u00e5 grunn av det store antall kulturminner i omr\u00e5det. Til tross for konflikten med kulturminnene i omr\u00e5det, legger fylkeskommunen avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 behovet for utbygging for \u00e5 videreutvikle Hovden som vinterdestinasjon og reisem\u00e5l.\n\nFylkeskommunen vektlegger ogs\u00e5 at de har hatt en god dialog med tiltakshaver og kommunen for \u00e5 redusere konfliktomfanget mot kulturminneinteressene. Planen ble anbefalt av et samlet fylkesutvalg.\n\n**Riksantikvaren** har i brev av 9. september 2003 fremmet innsigelse til planen. Det vises til konsekvensutredningen, der det fremg\u00e5r at den planlagte utvidelsen av Hovden skisenter mot Breive vil f\u00e5 store negative konsekvenser for fredete kulturminner, kulturmilj\u00f8 og kulturlandskap i Breiveomr\u00e5det og Breiveskaret.\n\nDet vises til at utvidelsen vil medf\u00f8re inngrep i et kulturmilj\u00f8 med kulturminner fra en over 1000 \u00e5r lang tidsperiode. Riksantikvaren legger vekt p\u00e5 at det er viktig \u00e5 bevare et omr\u00e5de som viser sammenhengen mellom de ulike kulturminneverdiene i omr\u00e5det.\n\n**Fylkesmannen** viser til at kommunen har et sterkt behov for videreutvikling av Hovden skisenter, og at det ikke synes \u00e5 v\u00e6re andre realistiske muligheter enn \u00e5 benytte arealene mot Breive. Hovden skisenter er b\u00e6rebjelken for n\u00e6ringslivet i Bykle og har stor betydning for n\u00e6ringslivet og bosettingen i kommunen. Det presiseres at en utvidelse av skisenteret har vesentlig betydning for \u00e5 opprettholde et levedyktig lokalsamfunn og for Agder-fylkene som destinasjon for vinterturisme.\n\nFylkesmannen har i sin oversendelse til Milj\u00f8verndepartementet pekt p\u00e5 at utvidelsen av skisenteret vil f\u00e5 negative konsekvenser for kulturminnene i omr\u00e5det. Det p\u00e5pekes at ved en utvidelse av skianlegget som planlagt, vil det likevel gjenst\u00e5 et stort antall kulturminner.\n\nFylkesmannen avholdt meglingsm\u00f8te 13. februar 2004. Fylkesmannen anbefaler at Bykle kommunes vedtak av 25. mars 2004 godkjennes av departementet.\n\n**Befaring** i saken ble avholdt 14. oktober 2004, med representanter fra Milj\u00f8verndepartementet, Bykle kommune, fylkesmannen, fylkeskommunen og Riksantikvaren.\n\n### Milj\u00f8verndepartementets vurderinger\n\nMilj\u00f8verndepartementet viser til kommunens klare \u00f8nsker og strategier for Hovden, og ser behovet for en videreutvikling av stedet. Hovden skisenter er b\u00e6rebjelken for n\u00e6ringslivet i Bykle. En utvikling av Hovden har vesentlig betydning for lokalsamfunnet og ikke minst for Agder-fylkene som destinasjon for vinterturisme.\n\nI omr\u00e5det der utvidelsen av skisenteret er foresl\u00e5tt, er det en tett forekomst av automatisk fredete kulturminner i form av kullgroper og jernvinneanlegg. 54 av i alt 227 automatisk fredete kulturminner blir ber\u00f8rt av den planlagte utbyggingen. Bykle kommune opplyser at det i alt er ca 2000 registrerte kulturminner i Hovdenomr\u00e5det.\n\nMilj\u00f8verndepartementet mener det er viktig \u00e5 kunne se sammenhengen mellom de mange kulturminnene i omr\u00e5det der utvidelsen av skisenteret er planlagt. Departementet mener at selv om flere kulturminner blir ber\u00f8rt av utbyggingen av skianlegget, er konsekvensene ikke av en slik karakter at de b\u00f8r hindre en videreutvikling av skianlegget p\u00e5 Hovden. Det vil fortsatt v\u00e6re et stort antall kulturminner igjen i omr\u00e5det, slik at dokumentasjon for ettertiden kan bevares. Det er ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at kommunen har tatt vare p\u00e5 og formidlet de viktige kulturhistoriske verdiene i omr\u00e5det, blant annet ved etablering av jernvinnemuseet ved Hovdest\u00f8ylen.\n\nP\u00e5 grunn av topografien i omr\u00e5det er eneste mulige utvidelse av skisenteret i Breiveskaret. Departementet har vektlagt at kommunen har bestrebet deg p\u00e5 \u00e5 finne en l\u00f8sning for utvidelse av anlegget som i minst mulig grad ber\u00f8rer kulturminnene. Det er fra kommunens side fremhevet at det ikke skal v\u00e6re trafikk inn til Breive, og at parkering skal skje ved hovedheisen som i dag.\n\nDepartementet legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 fylkeskommunens og fylkesmannens uttalelse om at utviklingen av Hovden har vesentlig betydning for lokalsamfunnet og for Agder-fylkene som destinasjon for vinterturisme.\n\nDet er en forutsetning for departementets vedtak at ber\u00f8rte kulturminner unders\u00f8kes og dokumenteres i tr\u00e5d med kulturminneloven \u00a7 9 og \u00a7 10. Utgiftene skal dekkes av tiltakshaver. \nI god tid f\u00f8r tiltaket skal gjennomf\u00f8res, m\u00e5 det tas kontakt med de regionale kulturminnemyndighetene om dette.\n\n**Vedtak**\n\n**I medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 \u00a7 27-2 nr 2, stadfester departementet Bykle kommunes vedtak av 25. mars 2004, vedr\u00f8rende reguleringsplan for utvidelse av Hovden skisenter mot Breive.**\n\nDet stadfestede reguleringskartet med reguleringsbestemmelser f\u00f8lger vedlagt.\n\nDepartementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven.\n\nFor kunngj\u00f8ring av stadfestet reguleringsplan vises det til bestemmelsene i plan- og bygningsloven \u00a7 27-2 nr.3.\n\nKommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.\n\nMed hilsen \nKnut Arild Hareide\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88ef4f08-1b2f-445c-9561-21d0f6b99d89"} {"url": "http://docplayer.me/8298406-Soknad-om-kvoteplasser-bergen-2-september-2010-ingeborg-revheim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00097.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:34:24Z", "text": "7 Vurderingskriterier - studietilbud Undervisningsspr\u00e5k: Engelsk er foretrukket, norsk ogs\u00e5 mulig. Grad: H\u00f8yere grad (master, ph.d.) er foretrukket, lavere grad b\u00f8r v\u00e6re profesjonsrettet. Integrerte programmer: kvotestudenter skal fortrinnsvis f\u00e5 undervisning sammen med andre studenter (norske, internasjonale). Kontakt med hjemlandet: Fellesgrader, feltarbeid, studieopphold, annen kontakt med hjemland i studiet vurderes positivt. 7\n8 Programmer uten akkreditering godkjennes ikke. Endelig eksamen m\u00e5 avlegges i Norge eller hjemland. Programmer med opphold i tredjeland i mer enn halve studietiden godkjennes normalt ikke. NB\\! Kvalitet i denne sammenheng er ikke definert som faglig kvalitet, men definert ut fra m\u00e5lsettingene for kvoteordningen i rundskriv F\n\n9 Rekruttering til kvoteordningen Rundskriv F om rekruttering: Studentene skal normalt rekrutteres gjennom etablerte samarbeidsavtaler mellom det norske l\u00e6restedet og l\u00e6resteder/institusjoner/organisasjoner/myndigheter i studentens hjemland. Ved fordeling av plassene p\u00e5 de norske l\u00e6restedene vil samarbeidsavtaler tillegges betydelig vekt. Ved rekruttering av studenter gjennom samarbeidsorganisasjoner, kan andre former for dokumentasjon p\u00e5 samarbeidet vurderes Opptak av individuelle s\u00f8kere vil normalt ikke godkjennes. Unntak forutsettes gjort i samr\u00e5d med SIU. 9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c60146ca-ecf7-4ff0-bb9a-4394f2996bf4"}