{"url": "http://slideplayer.no/slide/2171030/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:20Z", "text": "Hvordan skal eldresentrene gj\u00f8res tilgjengelige/attraktive for grupper som i dag i mindre grad benytter sentrene (menn, etniske minoriteter, skr\u00f8pelige og vanskeligstilte)? I hvilken grad finnes andre likeverdige tilbud til grupper som faller utenfor eldresentrene. I hvilken grad det er hensikts-messig \u00e5 etablere, videreutvikle eller styrke slike tilbud? (Bystyresak 181/07 Rapport Brukerunders\u00f8kelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006). I hvilken grad finnes andre likeverdige tilbud til grupper som faller utenfor eldresentrene. I hvilken grad det er hensikts-messig \u00e5 etablere, videreutvikle eller styrke slike tilbud (Bystyresak 181/07 Rapport Brukerunders\u00f8kelse og kartlegging av eldresentrene i Oslo 2006).\") \n\n 3 Eldresenterforum 6 \u2013 Eldresentervirksomheten skal opprettholdes og videre-utvikles. Fra 2007 er bydelene p\u00e5lagt \u00e5 inng\u00e5 avtaler med eldresentrene i egen bydel. Byr\u00e5det vil vurdere alternative finansieringsordninger for \u00e5 sikre eldresentrene i fremtiden. Legge til rette for at flere eldresentre kan gi tilbud om ser-vering av varm mat. Muligheter for m\u00e5ltider stimulerer eldre til \u00e5 opps\u00f8ke eldresentrene, ern\u00e6ringssitua-sjonen blir bedre og fellesskap rundt m\u00e5ltider gir gode muligheter for utvikling av sosiale relasjoner. (Bystyremelding 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo) \") \n\n 4 **Eldresenterforum 6 \u2013 20.11.2008 Utfordringer** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "beac6e42-2f70-4777-bf5d-27d981c59e98"} {"url": "https://www.vareveger.no/artikler/eks-vegvesendame-blir-ny-jernbanedirektor/426923", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:57Z", "text": "\n\n# Eks-vegvesendame blir ny jernbanedirekt\u00f8r\n\nKystdirekt\u00f8r Kirsti Lovise Slotsvik ble i statsr\u00e5d i dag utnevnt til ny direkt\u00f8r i Jernbanedirektoratet.\n\n - 26\\. jan. 2018 - 14:30\n\n\u2013 N\u00e5r vi n\u00e5 ansetter Kirsti Lovise Slotsvik som direkt\u00f8r for Jernbanedirektoratet f\u00e5r vi en dyktig leder med bred erfaring fra b\u00e5de\u00a0Statens\u00a0vegvesen\u00a0og Kystverket. Hun har bred innsikt i samferdselssektoren og vil utvilsomt kunne lede Bane Nor p\u00e5 en god m\u00e5te, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.\n\nKirsti Slotsvik (55) kommer fra \u00c5lesund. Hun er utdannet landskapsarkitekt og har v\u00e6rt distriktvegsjef og trafikksjef i\u00a0Statens\u00a0vegvesen\u00a0region Midt, f\u00f8r hun gikk de siste sju \u00e5rene har v\u00e6rt direkt\u00f8r i Kystverket.\n\nStillingen som jernbanedirekt\u00f8r er en \u00e5rem\u00e5lsstilling p\u00e5 seks \u00e5r. Samferdselsdepartementet lyste ut stillingen som direkt\u00f8r i november da Elisabeth Enger sa opp sin stilling.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb64d8ee-6660-47bc-bf43-2610af4d7724"} {"url": "https://www.cappelendammundervisning.no/_globalhistorisk-atlas-eivind-heldaas-seland-9788292712658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:03Z", "text": "\nMed hele verden som geografisk ramme formidler denne boken menneskenes historie de siste 50.000 \u00e5rene, med utgangspunkt i sytti kart med tilh\u00f8rende korte artikler.\n\nKartene er organisert ut fra fire globalhistoriske kjernetemaer:\n\n2. Kontakt mellom ulike deler av verden.\n3. Statsdannelser, imperier og imperialisme.\n4. Rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4829bf84-99c5-4ebd-bfe6-85338e1c23a5"} {"url": "http://www.sagahuus.com/profile/article/272/.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:39Z", "text": "# Den siste arbeidshesten p\u00e5 Sandaker g\u00e5rd i R\u00e5de\n\n \n - Animals - 22 Sep 2013\n - Trygve Sandaker - med LA Dahlmann\n - Norway\n - 5 Mar 2016\nDa jeg var gutt var det hesten som trakk den aller tyngste b\u00f8ra i landbruket. Og slik hadde det v\u00e6rt s\u00e5 lenge man kunne huske. Det var et samspill mellom menneske, dyr og natur.\n\n \n**Et samkj\u00f8rt og effektivt team** \nJeg har alltid likt arbeidet med hesten p\u00e5 jorda. Bonde og arbeidshest er et samkj\u00f8rt og effektivt team der ute p\u00e5 \u00e5krene.\n\nDet var min oppgave \u00e5 s\u00f8rge for god oppl\u00e6ring - samt \u00e5 gi hesten den trygghet og det stellet som skulle til. Mye kunne st\u00e5 p\u00e5 spill og tiden m\u00e5tte nyttes til det fulle i de mest hektiske onne-periodene.\n\nEn halt eller d\u00e5rlig skj\u00f8ttet hest kunne fort bli den lille tue som veltet et stort lass.\n\n**Hestetypene og levealder** \n\u00d8stlandshesten \u2013 eller d\u00f8lahesten som rasen offisielt het etter 1947 \u2013 var rasen som var mest vanlig her omkring.\n\n\u00d8stlandshesten gikk p\u00e5 jorda og i skogen \u2013 og den fraktet mennesker og gods. En god arbeidshest mestret alle oppgaver.\n\nEn hest som fikk beholde helsen og solide bein kunne fort bli 20 \u00e5r - om ikke mer - og ble s\u00e5ledes en trofast f\u00f8lgesvenn.\n\nI de 95 \u00e5rene jeg har levd p\u00e5 Sandaker har vi hatt et stort antall hester p\u00e5 g\u00e5rden: arbeidshester, l\u00e5nte og leide hester, avlshester og ungdyr - og ikke minst en rekke travere. Akkurat som for menneskene ble noen av dem legender som vi skulle snakke om for resten av livet.\n\nDu kan se et flott eksemplar av en d\u00f8lahest p\u00e5 et av de opplastede bildene sammen med folunge og v\u00e5r pappa Jakob Sandaker.\n\n***Fauna* l\u00f8p til b\u00e5de bedehus og kirke** \nOgs\u00e5 p\u00e5 hviledagen ble selet\u00f8yet funnet fram og hesten spent for trilla. Da bar det til bedehus eller kirke. Eller vi dro p\u00e5 langtur med *Fauna* for \u00e5 bes\u00f8ke tante Anette \u2013 gift med Almar Engh - p\u00e5 g\u00e5rden Kj\u00e6rstad i Garder i Vestby kommune. Det var en lang reise og man kan bare lure p\u00e5 hvor mange timer det tok. Jeg kan ikke huske at vi ble v\u00e6rende natten over,\u00a0s\u00e5 det var nok fram og tilbake p\u00e5 samme dag.\n\n*Fauna* er en av legendene i v\u00e5r familie og hun var sammen med oss i mange \u00e5r. Hun var \u00abrene traver'n\u00bb og veldig rask. P\u00e5 turen til Garder gikk hun i friskt trav\u00a0foran trilla og var et vindpust av en hest som pappa Jakob m\u00e5tte holde godt i t\u00f8mmene.\n\nHun var uredd og gikk freidig opp hvilken l\u00e5vebru det skulle v\u00e6re. Jeg husker ikke lenger hva vi skulle med *Fauna* opp l\u00e5vebrua hos tante Anette og onkel Almar \u00e5 gj\u00f8re, men opp den l\u00e5vebrua der i g\u00e5rden husker jeg at hun f\u00f3r. Og der oppe p\u00e5 l\u00e5ven kunne man kj\u00f8re b\u00e5de til h\u00f8yre og til venstre. Det var en l\u00e5vebru og en l\u00e5ve som imponerte slik jeg husker dem for mitt barndommens\u00a0indre \u00f8ye.\n\n*Fauna* ble kj\u00f8pt som \u00e5ring fra en av g\u00e5rdene i n\u00e6rheten av gamle Gammelsr\u00f8d skole. S\u00e5 vidt jeg kan huske kj\u00f8pte vi henne p\u00e5 auksjon i forbindelse med en konkurs.\n\nMin lillebror\u00a0Kjell Sandaker\u00a0snakket ogs\u00e5 ofte om\u00a0Fauna\u00a0og trilletur til Garder - s\u00e5 b\u00e5de den ene og det andre m\u00e5 ha gjort et stort inntrykk ogs\u00e5 p\u00e5 ham.\n\nSkulle vi ha reist en bauta for de viktigste hestene v\u00e5re hadde nok *Fauna* st\u00e5tt p\u00e5 sokkel p\u00e5 Sandaker den dag i dag. Dessverre har vi ikke noe bilde av henne.\n\n**Hvor mange hester p\u00e5 g\u00e5rden** \nSandaker var den gang et middels stort bruk og normalt hadde vi to egne arbeidshester p\u00e5 stallen. Det hendte ogs\u00e5 at vi l\u00e5nte eller leide hester i de mest arbeidsomme periodene.\n\nI tillegg til arbeidshestene kunne vi ogs\u00e5 ha avlshopper med f\u00f8ll og ungdyr ellers.\n\nEtt \u00e5r leide vi en\u00a0hest i sommersesongen fra en som drev med utleie inn mot Oslo-kanten. Laum er navnet p\u00e5 utleieren som faller inn i hodet mitt, men jeg husker ikke helt. Vi l\u00e5nte ogs\u00e5 av og til hester fra andre g\u00e5rder i n\u00e6rheten, som hadde jord som gjorde at de kunne b\u00e5de begynne og ferdigstille onnearbeidet tidligere enn oss.\n\nMed flere hester kunne vi for eksempel kj\u00f8re et\u00a0tospann foran harven og da ble det fart p\u00e5 arbeidet. Det var stor forskjell p\u00e5 hvor mange arbeidsoppgaver vi kunne f\u00e5 unnagjort dersom vi hadde tre eller fire hester til r\u00e5dighet. I landbruket er vi avhengige av v\u00e6ret og det er viktig \u00e5 f\u00e5 arbeidet ferdig s\u00e5 raskt som mulig n\u00e5r godv\u00e6rsdagene kommer.\n\nVed \u00e5 leie en hest kun i sommersesongen slapp vi ogs\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte f\u00f4re hesten gjennom hele vinteren. Det koster \u00e5 holde hest. Vi hadde relativt beskjedent med skog og det var derfor ikke like stort behov for hestekraft p\u00e5 vinterstid.\n\n**Henrik Solberg kommer l\u00f8pende nedover jordet** \nVi ungene var tidlig med i arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden og jeg kunne ikke v\u00e6re gamle karen - en 8 - 10 tenker jeg - den dagen jeg var ute p\u00e5 jordet og tromlet med hest etter at kornet var s\u00e5dd. Det var en tretrommel som rett og slett besto av en stor trestokk p\u00e5 tvers, drag til hesten og en slags sitteanordning over (se illustrasjonsbildet som viser en lignende anretning).\n\nHesten m\u00e5 ha br\u00e5stoppet og vesle meg m\u00e5 ha ramlet framover mellom trommel og hest. Jeg kan ikke huske at det skjedde s\u00e5 mye mer, men hadde hesten blitt redd og l\u00f8pt framover kunne jeg fort ha f\u00e5tt b\u00e5de den og trommelen over meg.\n\nDet kunne nok se dramatisk ut for en som s\u00e5 det p\u00e5 avstand og akkurat det gjorde bonden p\u00e5 nabog\u00e5rden Solberg (s\u00f8ndre) - Henrik Solberg. Han kom l\u00f8pende nedover jordet for \u00e5 sjekke at alt gikk bra.\n\nJeg tror nok fatter Jakob - rettferdig eller ikke rettferdig - fikk seg en liten lekse av Solberg'en den dagen for at han ikke passet skikkelig p\u00e5 ungene sine.\n\nHenrik Solberg var for \u00f8vrig kommunekasserer i R\u00e5de kommune - og far til Olav Solberg som en tid var ungdomsleder for oss i \u00abGutteforeningen\u00bb p\u00e5 Betel (bedehuset). Der drev vi med litt snekkeri og den slags. P\u00e5 veien hjem til Solberg og Sandaker husker jeg Olav smatt fra oss andre og gikk p\u00e5 frierferd opp til Gudrun p\u00e5 Wiersholmen. I bygdeboka ser vi at de giftet seg i 1935 - s\u00e5 han ble nok godt mottatt av b\u00e5de Gudrun og folket hennes der oppe p\u00e5 g\u00e5rden.\n\n***Rebergsokka* - den f\u00f8rste traveren** \nTrav og travhesten har i veldig mange \u00e5r v\u00e6rt en hobby og interesse. Den interessen delte jeg s\u00e6rlig med bror Kjell Sandaker. Pappa Jakob var ogs\u00e5 interessert i hest, men dette med travkj\u00f8ring syntes han ikke noe om. Hesten skulle\u00a0helst g\u00e5 i arbeid.\n\nMen verken Kjell eller jeg var \u00e5 stoppe p\u00e5 det omr\u00e5det. Vi brukte riktignok mange av de f\u00f8rste travhestene v\u00e5re b\u00e5de til konkurransel\u00f8p og i arbeidet - og vi var ikke alene om\u00a0den kombinasjonen. Travsporten var en ganske annen den gangen enn den er n\u00e5. Blant annet ble det arrangert lokale travl\u00f8p p\u00e5 Vannsj\u00f8isen om vinteren.\n\nMin f\u00f8rste travhest var *Rebergsokka* - en kaldblodshest (se bilde). If\u00f8lge den fantastiske databasen til Det Norske Travselskap ble hun f\u00f8dt i 1942. Dessverre st\u00e5r det ikke oppf\u00f8rt hvem som var oppdretter og jeg husker ikke lenger. I travselskapets database kan du f\u00f8lge stamtavlen hennes helt tilbake til 1800-tallet (se link under). Hvor mye hun faktisk gikk i l\u00f8p, eller om jeg fortrinnsvis kj\u00f8pte henne for avl husker jeg ikke lenger.\n\n*Rebergsokka* fikk tre f\u00f8ll \u2013 Molynsvarta i 1951 som etterhvert ble solgt til min bror Kjell Sandaker \u2013 *Reberg Steggi* i 1952 \u2013 og *Reberg Stegg* i 1953. F\u00f8ll nummer to husker jeg ikke hvor ble av, men if\u00f8lge Det Norske Travselskaps database havnet *Reberg Stegg* hos Rune Hamre i Fana ved Bergen.\n\nMuligens kj\u00f8pte jeg *Rebergsokka* mens jeg fortsatt bodde hjemme p\u00e5 Sandaker \u2013 men mer trolig var det da jeg forpaktet Nordre Klommestein g\u00e5rd i \u00c5s. Der bodde jeg \u2013 og min kj\u00e6re kone Agnes, f\u00f8dt Lippert - og v\u00e5r f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn Hans-Jacob \u2013 i mange \u00e5r f\u00f8r vi flyttet tilbake til Sandaker omtrent i 1950.\n\nDe som fortsatt husker\u00a0*Rebergsokka* husker henne nok som en rolig og sindig hest. Men n\u00e5r jeg tenker tilbake s\u00e5 kunne hun - s\u00e6rlig i yngre \u00e5r - v\u00e6re ganske vaken. Det jeg husker spesielt er at hun kunne sparke ganske friskt i treveggen der hun sto i spilltauet p\u00e5 stallen. P\u00e5 den tiden var det vanlig med spilltau og ikke bokser i stallene. Det kunne g\u00e5 s\u00e5 flisene f\u00f8k og det er et under at beina holdt. Det var nok gjerne n\u00e5r det var f\u00f4ringstid at dette skjedde.\n\nSelv om jeg var interessert i trav s\u00e5 kj\u00f8rte jeg ikke s\u00e5 mange l\u00f8pene selv. Der m\u00e5tte vi sette st\u00f8rre kluter til skulle vi ha h\u00e5p om premie. Karsten Buer var sj\u00f8lve storkusken p\u00e5 Bjerke p\u00e5 den tiden \u2013 og ham var det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 i sulkyen til start. Den eldre broren hans - Nils Buer \u2013 og faren Anders E. Buer - er ogs\u00e5 storheter i travsportens historie.\n\nDet ble vel ikke stort med premier i \u00e5renes l\u00f8p, men moro var det.\n\nJeg hadde mange travere siden og travhest hadde jeg til jeg var 85 \u00e5r. *Vosse Gl\u00f8gg* var en av dem. Han ble f\u00f8dt i 1971 og oppdretter var Jens Lyby, den gang bosatt i H\u00f8len. Jens Lyby var for \u00f8vrig n\u00e6rmeste nabo og bekjent fra tiden p\u00e5 Nordre Klommestein g\u00e5rd. Fra folketellingen i 1910 ser vi at Jens Lyby var f\u00f8dt den 20. august 1905 og at han da var bosatt p\u00e5 Nordre Urstad g\u00e5rd i Rygge.\n\nDet er\u00a0ingen tvil om at *Rebergsokka* er en av legendene p\u00e5 Sandaker fra tiden hvor jeg og Agnes drev g\u00e5rden - noe vi gjorde fram til 1985.\n\n**Pappa Jakob p\u00e5 unghestskuet i R\u00e5de den 16. januar 1948** \nAt pappa Jakob Sandaker var over gjennomsnittet interessert i d\u00f8lahest og avl finner vi belegg for i det f\u00f8lgende. Moss Avis melder nemlig l\u00f8rdag den 17. januar 1948 blant annet f\u00f8lgende:\n\n*Omkring et snes kuldegrader greide ikke \u00e5 skremme 33 hesteeiere og flere tilskuere fra \u00e5 m\u00f8te til unghestskuet p\u00e5 Karlshus i R\u00e5de i g\u00e5r. En tung vintert\u00e5ke gjorde nok sitt til at kulden bet surere enn den ville ha gjort i klarv\u00e6r, og det kunne nok flere ganger skorte p\u00e5 lysten til \u00e5 holde ut de 4 timene skuet varte. Men interessen var hele tiden stor. - Aviklingen gikk greit, og dommerne hadde heller ikke s\u00e6rlig vanskelig for \u00e5 ta avgj\u00f8relsene. Det var mye pen hest - hvilket man kan forst\u00e5 n\u00e5r 14 av 26 to- og tre\u00e5ringer fikk sl\u00f8yfe. To hingster fikk sl\u00f8yfe, en ble k\u00e5ret og seks hopper ble stambokf\u00f8rt.*\n\nBlant 3-\u00e5rshoppene som fikk sl\u00f8yfe finner vi:\u00a0*Mj\u00f8ssnippa*, eier Jakob Sandaker, R\u00e5de pr. Rygge.\n\nBlant 2-\u00e5rs hoppene som fikk sl\u00f8yfe finner vi:\u00a0*Fauna*, eier Jakob Sandaker, R\u00e5de pr. Rygge (dette er for \u00f8vrig ikke samme\u00a0*Fauna* som er nevnt over, hun levde mange \u00e5r tidligere).\n\nBlant seks av \u00e5tte hopper som ble f\u00f8rt til stambokf\u00f8ring finner vi:\u00a0*Svarta*, eier Jakob Sandaker, R\u00e5de pr. Rygge.\n\nDet \u00e5 stille med tre hester og \u00e5 f\u00e5 tre sl\u00f8yfer i det samme skuet er slett ikke noen d\u00e5rlig innsats.\n\nStatskonsulent Aksel Bj\u00f8rnstad \u2013 datidens autoritet p\u00e5 d\u00f8lahesten og styrer for skuet\u00a0sier blant annet: \u00ab*Det er jo det syvende \\[skuet\\] p\u00e5 seks dager - og dette i R\u00e5de har v\u00e6rt det beste, uten sammenligning*.\u00bb\n\n**Arbeidsdagen tar til** \nUten mat og drikke - duger helten ikke. Slik var det for b\u00e5de mann og hest. Arbeidsdagen hadde et relativt fast m\u00f8nster.\n\nVi var oppe ved seks-tiden om morgenen. Det ble gjerne et enkelt glass melk eller den slags f\u00f8r arbeidet med dyrene tok til. Da var det kuer som skulle melkes, dyr som skulle f\u00f4res og vannes - og det skulle gj\u00f8res rent og trivelig rundt dem. Det var viktig at det var rent og t\u00f8rt.\n\nEtter morgenstellet bar det inn til frokost. Da hadde klokka gjerne blitt b\u00e5de \u00e5tte og ni. B\u00e5de arbeidshest og bonde trengte en solid frokost f\u00f8r arbeidet tok til.\n\nF\u00f8r selet\u00f8yet ble lagt p\u00e5 og redskapen spent for, ble hestene pusset og striglet. Vi brukte gjerne en skrape (se illustrasjonsfoto) og en b\u00f8rste. Og hestens fire bein \u2013 ledd, hover og sko - skulle sees over og holdes i orden.\n\nVar hestene svette etter en s\u00e6rdeles arbeidsom \u00f8kt p\u00e5 en varm sommerdag hendte det at vi vasket over dem med litt vann, men ellers er voksne hester ganske renslige dyr.\n\nS\u00e5 sant v\u00e6ret ikke var for d\u00e5rlig gikk dyrene mye ute p\u00e5 beite i sommersesongen. Friskt, gr\u00f8nt gress og god tilgang til vann var naturens eget spiskammers. Og det var godt for hestene \u00e5 f\u00e5 tusle omkring i havnehagen etter tunge tak p\u00e5 jorda.\n\n**P\u00e5 selet\u00f8yet skal storfolk kjennes** \nStorfolk har vi vel aldri p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Sandaker, men selet\u00f8yet skulle v\u00e6re i orden. Selv har jeg g\u00e5tt p\u00e5 selekurs og er oppvokst i en tradisjon hvor selet\u00f8yet var noe man tok godt vare p\u00e5.\n\nDet f\u00f8rste som\u00a0slo meg da jeg s\u00e5 igjen bildet av Rebergsokka og meg var at akkurat det selet\u00f8yet - vel, det var ikke helt *p\u00e5 plass*. Det var nok helt p\u00e5 tampen av arbeidshestens karriere p\u00e5 Sandakerjorda og gamle standarder hadde begynt \u00e5 vike.\n\nP\u00e5 g\u00e5rden fulgte ulike oppgaver med de ulike \u00e5rstidene. I tida etter jul og framover mot v\u00e5ren ble det alltid satt av en uke eller mer hvor vi benket oss i bryggerhuset med alt av g\u00e5rdens selet\u00f8y og den slags utstyr.\n\nDa skulle alt gjennomg\u00e5s, repareres, pusses og stelles etter alle kunstens regler. Alt m\u00e5tte v\u00e6re i tipp topp stand til v\u00e5ronna tok til utp\u00e5 v\u00e5ren.\n\nSlike oppgaver skilte den gode fra den middelm\u00e5dige bonden. Tok man vare p\u00e5 g\u00e5rdens redskap fikk man god og lang nytte av det. Slikt var i tillegg til \u00e5 v\u00e6re et tegn p\u00e5 bondens skikkelighet ogs\u00e5 rett og slett god \u00f8konomi.\n\n**Hesten m\u00e5 skos** \nTakket v\u00e6re den store interessen for fritidshester og l\u00f8pshester lever kunnskapen om hvordan man skal sko en hest og hovslageryrket fortsatt i beste velg\u00e5ende. I motsetning til s\u00e5 mange av de gamle bonderelaterte yrkene.\n\nI gamle dager ble skoingen stort sett utf\u00f8rt av den lokale smeden. Det \u00e5 sko en hest er en egen vitenskap og kan ikke utf\u00f8res av hvem som helst. Da kunne det lett g\u00e5 riktig ille.\n\nSelv har jeg aldri l\u00e6rt meg handlaget med \u00e5 sko. Det overlot jeg som s\u00e5 mangt annet til spesialistene.\n\n*Fauna* var et godt eksempel p\u00e5 at skoing m\u00e5tte utf\u00f8res av skikkelige fagfolk. I trav hadde hun en tendens til \u00e5 stryke eller \u00e5 sl\u00e5 beina mot hverandre og hun ble lett s\u00e5rbeint. Vi fors\u00f8kte med stryksokker til henne, men skikkelig skoing var det eneste som nyttet. Og det var det kun smeden p\u00e5 Karlshus som klarte. Jeg husker ham med navnet Olavsen og han holdt til i smia i Skr\u00e5torpveien - rett nedenfor Furuly menighetssenter i R\u00e5de. Han m\u00e5 ha hatt et s\u00e6rlig godt h\u00e5ndlag med den slags skoing for dette fikk ikke smedene p\u00e5 Rygge - som vi vanligvis brukte - noe dreisen p\u00e5. Jeg husker godt b\u00e5de smie og smed.\n\nSmeden hadde en viktig funksjon i det gamle bondesamfunnet. I dag er de tradisjonelle smedene og smiene deres, akkurat som arbeidshesten, helt borte.\n\n***Rebergsokka* og *Jakken Kongen*\u00a0- de siste arbeidshestene p\u00e5 Sandaker** \n*Rebergsokka* er historisk i mitt liv fordi hun var den f\u00f8rste travhesten jeg hadde. Dog er hun enda mer historisk i rollen som den siste skikkelige arbeidshesten i bruk p\u00e5 Sandaker g\u00e5rd. Hun og *Jakken Kongen*. Det er f\u00f8rst n\u00e5r man setter seg ned og tenker over det litt grundig at man fullt ut forst\u00e5r viktigheten av og storheten i det.\n\nDet bildet av *Rebergsokka* og meg som du ser i sammenheng med denne artikkelen er tatt omtrent midt p\u00e5 60-tallet - og da var hun 23 \u00e5r eller der omkring \u2013 og jeg n\u00e6rmet meg de femti.\n\n*Rebergsokka*\u00a0fikk bli gammel p\u00e5 g\u00e5rden\u00a0\u2013 og hadde et langt og godt liv. Vi har mye \u00e5 takke henne for. Hun var trygg og p\u00e5litelig i arbeidet og vi var et godt team.\n\n*Jakken Kongen*, en r\u00f8d vallak, hadde vi nesten parallelt med *Rebergsokka*.\u00a0Han var\u00a0f\u00f8dt i 1946\u00a0og var s\u00f8nn av *Salome-Jakken* (mor) og *Mj\u00f8svinn* (far). *Mj\u00f8svinn*\u00a0st\u00e5r oppf\u00f8rt med hele 184 etterkommere i Det Norske Travselskaps database - s\u00e5 det m\u00e5 ha v\u00e6rt en hest utenom det vanlige.\n\n*Mj\u00f8svinn* var for \u00f8vrig ogs\u00e5 far til *Jovinn* som igjen var far til \u00d8resokken som tilh\u00f8rte min bror Kjell Sandaker. Erling S\u00f8rensen er oppf\u00f8rt som oppdretter av *Jovinn*. Han var p\u00e5 den tiden forpakter for Rabekk g\u00e5rd i Moss.\u00a0\n\nB\u00e5de *Rebergsokka* og *Jakken* ble til slutt uung\u00e5elig sendt til slakteriet i Moss - *Rebergsokka* tror jeg i 1966, da var hun 24 \u00e5r gammel. De hadde begge et langt og godt liv p\u00e5 Sandaker, men det m\u00e5 allikevel ha v\u00e6rt en sorgens dag for alle oss som hadde g\u00e5tt sammen med dem i s\u00e5 mange \u00e5r. Det markerte ogs\u00e5 slutten p\u00e5 en \u00e6ra p\u00e5 Sandaker - og i landbrukets historie.\n\n**Traktor og tid for endring - s\u00e5 mange ting ble borte** \nVi fikk v\u00e5r f\u00f8rste traktor til g\u00e5rden allerede p\u00e5 30-tallet m\u00e5 det ha v\u00e6rt \u2013 jeg tror en McCormick Deering Traktor (se illustrasjonsfoto). Men det var et beist av en maskin og den ble kun brukt til de tyngste oppgavene som pl\u00f8ying og harving. Vi var av den oppfatning at jorda ble altfor tettpakket ved bruk av den store maskinen \u2013 og ikke luftig og fin slik den ble ved bruk av hesten.\n\nTraktoren var enn\u00e5 ikke et redskap vi kunne kj\u00f8re i rendene med. Det \u00f8vrige arbeidet ble fortsatt i mange \u00e5r utf\u00f8rt ved hjelp av hesten.\n\nI 1952 fikk vi en Gr\u00e5tass-traktor og med den begynte hestens rolle \u00e5 avta for alvor. Allikevel brukte vi hesten i mange oppgaver til langt ut p\u00e5 60-tallet.\n\nDet er ikke bare hesten som har forsvunnet fra det gamle kulturlandskapet i R\u00e5de kommune og fra denne delen av landet. De fleste fj\u00f8s og grisehus st\u00e5r ogs\u00e5 etter hvert tomme. Der hvor man over alt for bare noen f\u00e5 ti\u00e5r siden s\u00e5 dyrene beite ute om sommeren er det n\u00e5 ikke et dyr \u00e5 se. Snart er det ingen igjen som husker denne livsformen.\n\nJeg vet jo selv s\u00e5 altfor godt hvor mye arbeid som ligger i et aktivt dyrehold, og man kan forst\u00e5 at mange har valgt bort denne delen av g\u00e5rdsdriften. Det er kanskje allikevel rart at frafallet har v\u00e6rt s\u00e5 fundamentalt. I traktene her omkring er det kun et forsvinnende lite antall b\u00f8nder igjen som driver med melkeproduksjon.\n\nSelv hadde vi melkekuer p\u00e5 Sandaker fram til 1968 da fj\u00f8set ble bygget om til grisehus. Den veien gikk det ogs\u00e5 med stallen. Etter hvert ble grisene ogs\u00e5 bare et minne. I dag drives det kun fj\u00f8rfedrift p\u00e5 g\u00e5rden \u2013 riktignok i stor skala.\n\n**Vi reiser en bauta** \nI dag er arbeidshesten helt borte fra landbruket.\u00a0Som med alt av livets sterke inntrykk av det som er borte, er det med et visst vemod man tar innover seg de store endringene som har funnet sted i l\u00f8pet av min livstid. Mon om vi f\u00e5r se hesten i arbeid igjen p\u00e5 Sandakerjorda noensinne i framtida. Eller om de dager er over for alltid. I s\u00e5 fall ble *Rebergsokka* og *Jakken* de siste av de arbeidende legendene p\u00e5 Sandaker g\u00e5rd. Og min generasjon ble den siste bondegenerasjonen som gikk bak og holdt i t\u00f8mmene.\n\n**De fortjener en stor takk, *Fauna*, *Rebergsokka, Jakken* og alle de andre hestene som har trukket lasset her p\u00e5 g\u00e5rden i \u00e5rhundrenes l\u00f8p. Om vi ikke reiser en bauta p\u00e5 tunet s\u00e5 reiser vi i alle fall en bauta med disse skrevne ordene. En takk skal jeg ogs\u00e5 rette til min mamma og pappa, Olava og Jakob Sandaker, som l\u00e6rte meg alt jeg kan om b\u00e5de dyr og arbeidet p\u00e5 jorda. Kunnskap som jeg etter beste evne har fors\u00f8kt \u00e5 videreutvikle og sende videre til mine etterkommere - som for \u00f8vrig gj\u00f8r et formidabelt og imponerende arbeid med g\u00e5rden i dag.**\n\n**Kanskje kommer det en bonde p\u00e5 Sandaker en gang i framtida som igjen setter ku p\u00e5 b\u00e5sen og hest i stallen. Uansett sender jeg en hilsen til alle dem som er drivere av landbruket - b\u00e5de n\u00e5 og i senere generasjoner. Uansett hvilke valg vi tar med hensyn p\u00e5 driftsform og retning, s\u00e5 videref\u00f8rer vi et arbeid som er tuftet p\u00e5 eldgamle tradisjoner \u2013 og som er grunnleggende viktig for menneskehetens reise og overlevelse p\u00e5 jorda.**\n\n*Artikkelen er skrevet p\u00e5 basis av samtaler mellom Trygve Sandaker og Lars Dahlmann Anstensen i 2013.*\n\n*Kilder:* *Det Norske Travselskap, Moss Avis 17. januar 1948*\n\n\u00a0\n**H\u00f8vdingen p\u00e5 Sandaker til minne**\n\n\u00a0\n***Har du en lignende historie \u00e5 fortelle - eller kjenner du noen som forteller historier som kanskje burde skrives ned for ettertiden? Del dem gjerne som et brev til fremtiden her Sagahuus.no. Registrer deg som bruker og lag ditt f\u00f8rste saga-kapittel - og del med venner og familie. Det koster ingenting \u00e5 benytte dette nettstedet.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e52dbf7-4849-47e0-9b32-c5a626ced10c"} {"url": "http://rbi.no/salgs-og-leveringsbetingelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:48Z", "text": "# Salgs og leveringsbetingelser\n\nSalgs- og leveringsbetingelser gjelder forhandlere som er kunder av RBI Interi\u00f8r. Om ikke annet er avtalt skriftlig er det disse betingelser som gjelder \u2013 for detaljer se v\u00e5re Salgs og leveringsbetingelser (pdf).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2f95f2e-d11c-4e0d-b758-7c6fdb099486"} {"url": "http://hobbus.weblogg.no/281206184202_dagens_fangst_i_butikkene_cquot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:47Z", "text": "## ...om hus, hage og hobbyer og s\u00e5nn...\\!\n\n### Dagens fangst i butikkene c\\\",)\n\nGleder meg til \u00e5 nyte dette =0). Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare 'n\u00e5r skal jeg f\u00e5 gjort det'??? \nTo filmer med Audrey Hepburn ( snuppetassen (mannen min) st\u00f8nna h\u00f8yt n\u00e5r han s\u00e5 dem, men i det minste s\u00e5 er de ikke i svart/hvitt, he he), Country Homes & Interiors (et av mine yndlingsblader), Anna, Badesalt og olivens\u00e5pe.\u00a0 \n\n\nH\u00e5per du virkelig f\u00e5r tid til \u00e5 sette deg ned \u00e5 nyte detteGodt nytt \u00e5r til deg\\!\n\n31.12.2006 @ 16:15\n\u00d8nsker deg et godt og krativt nytt \u00e5r. Vi blogges i 2007 ogs\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bccb679-1944-4dd7-bd1d-4869e0b15e53"} {"url": "http://bajazz-x.blogspot.com/2010/04/verdens-styggeste-blogg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:58Z", "text": "\n\n## torsdag 1. april 2010\n\n### Verdens styggeste blogg\n\nJeg har visst laget verdens styggeste blogg, og det er mer eller mindre med vilje. I hvert fall nesten. \n \nJeg pr\u00f8ver rett og slett \u00e5 legge til alle gadgets og widgets og dingser og ting jeg klarer \u00e5 finne. \n \nInternettet er fryktelig morsom men ogs\u00e5 litt slitsomt, det er stadig vekk nye ting \u00e5 l\u00e6re. Mesteparten av tiden er jeg redakt\u00f8r for Aktiv I Oslo og da kan jeg ikke teste alle mulige morsomme greier. Da m\u00e5 jeg v\u00e6re litt profesjonell, men det har jeg ikke tenkt \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 en gang p\u00e5 denne bloggen. \n \nHer skal jeg pr\u00f8ve villt - n\u00e5r jeg har tid og lyst. \n \nUtrolig mye \u00e5 forholde seg til p\u00e5 dette internettet. \n \nJeg har s\u00e5 mye greier p\u00e5 nett - er det rart jeg blir litt forvirret? Det er ikke helt lett \u00e5 henge med i svingene. \n \nS\u00e6rlig p\u00e5 Google... men andre steder og. \n \nHer er en \"liten\" oversikt over alt jeg har funnet ut at jeg holder p\u00e5 med \n\n - Google Wave - den er vel ikke offentlig.... - hvordan skal vi / jeg egentlig bruke den? men jeg har jo en adresse som folk kan maile meg / wave meg p\u00e5: firstname.lastname@example.org \n \n - Google Buzz - som jeg skj\u00f8nner litt lite av egentlig, men jeg har over 100 som f\u00f8lger meg... aner ikke hvem de er, men jeg har lagt til alle mulige saker. Tror det er alle bildene fra Aktiv I Oslos Flickr-konto som p\u00e5 mystisk vis kommer p\u00e5 toppen av profilen min som lokker folk. Har h\u00f8rt at det er p\u00e5 denne m\u00e5ten folk stort sett bruker Buzz - kobler til alt de har av nettsteder og autopubliserer p\u00e5 Buzz, men jeg f\u00f8lger en god del folk og det er faktisk en del diskusjoner i selvr Buzz. Der er ikke jeg veldig aktiv akkurat, men jeg publiserer alts\u00e5 og kommenterer av og til. Jeg klarer ikke p fri meg fra tanken om at Google Buzz kanskje er veldig viktig fordi en er knyttet til Gmail. \n \n - Google Profil - med en egen unik adresse, som skal gj\u00f8re den lett \u00e5 linke til. Den skal visstnok komme opp i s\u00f8kemotorene, men det har jeg ikke sett noe til. Hvordan finner folk egentlig denne profilen? \n \n - Google reader og Feedly som er det samme tror jeg, men med magasin layout. jeg liker Feedly gansk godt. Du f\u00e5r inn de samme tingene der som i Google Reader, men jeg har det bare p\u00e5 jobben. Google Reader har jeg som ganske mange andre oppdaget p\u00e5 nytt etter at Buzz kom. Den er igrunnen ganske s\u00e5 fin, og jeg har begynt \u00e5 abonnere p\u00e5 mange feeder og dele ting. Jo, jeg liker den. \n \n - Adsense - endelig har vi f\u00e5tt kontoen til \u00e5 virke\\! Og vi tjener penger p\u00e5 \u00e5 legge ut AdWords annonser p\u00e5 aktivioslo.no \n \n - AdManager - dette er flotte saker som vi s\u00e5 vidt har begynt \u00e5 bruke. Med AdManager kan vi lettere administrere annonseplassene p\u00e5 aktivioslo.no. Dessuten hjelpe den oss med \u00e5 m\u00e5le kampanjene. Dette har tidligere v\u00e6rt litt vanskelig. Dette er nok en flott tjenste fra Google. Har veldig tro p\u00e5 dette, men ogs\u00e5 her m\u00e5 ting l\u00e6res. \n \n - Adwords - bruker vi lite, men vi har den jo og kj\u00f8per noen s\u00f8keord i ny og ne. Dette er et eget fag. Selv om vi ikke bruker det s\u00e5 mye bruker mange av kundene v\u00e5re dette, og vi viser AdWords-annonser p\u00e5 v\u00e5re sider, \n\n - 2 stk Google- kontoer og n\u00e5 - en for gmail og en for AdSense og AdManager \n \n - Google Analytics - denne bruker vi utrolig flittig og har et uttall nettsteder vi f\u00f8lger med p\u00e5. B\u00e5de v\u00e5re egne og ulike kunders. Vi bruker imidlertid ikke alle funksjonene, for eksempel ikke intellegence og traktegreiene. Jeg er helt sikker p\u00e5 at det er en tabbe \u00e5 ikke bruke dem, men tid, tid, tid. Vi har ogs\u00e5 en konto p\u00e5 noe som heter Nettstedoptimerer som lar oss sette opp brukertester for \u00e5 se hva som virker best. \n \n Det v\u00e6rste er at jeg nylig har forst\u00e5tt at vi bare skraper i overflaten n\u00e5r det gjelder analyse av nettsteder, vi trenger serverlogger og b\u00f8r benytte minst en analysetjeneste til, for ekspempel Yahoo Analytics. Og det finnes en haug med andre tjenester vi b\u00f8r se p\u00e5 og implementere s\u00e5 fort som mulig. \n\n - Flickr - Aktiv I Oslos Flickr-konto inneholder tusenvis av bilder. P\u00e5 Flickr har man selvsagt ogs\u00e5 en profil. V\u00e5r burde sikkert ha v\u00e6rt mer fancy. Vi b\u00f8r vel ogs\u00e5 jobbe mer aktivt for \u00e5 f\u00e5 kontakter, v\u00e6re med i flere grupper og bidra, Vi har meldt oss inn i to, og pr\u00f8ver \u00e5 laste opp noe bilder. Vi burde kanskje geo-tagge bildene ogs\u00e5? \n \n - YouTube 2 stk kontoer - en for Aktiv I Oslo og en for meg selv. Jeg legger ikke ut noen filmer, men har den likevel, og jeg har knyttet den til Facebook, Twitter og Buzz. Hver gang jeg setter en film som favoritt deler jeg dette p\u00e5 de nevnte nettsteder. Uansett, er det \u00e5pnebart at noe burde ha v\u00e6rt gjort med begge profilene, man kan jo til og med tjene penger p\u00e5 annonser p\u00e5 YouTube. Jeg trenger tid, tid, tid. \n \n - Twitter - 3 kontoer totalt - selv om Festivalwerk ikke er aktiv akkurat n\u00e5 men det kan den jo bli. De andre er Bajazz og Aktivioslo. Det er viktig \u00e5 legge alt mulig du publiserer ut p\u00e5 Twitter, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 dele andre ting enn dine egne bloggposter, egne artikler og s\u00e5 videre. Hvis du bare driver med reklame f\u00e5r du ingen venner... 4 tvitringer om andre ting enn ditt eget, noen private meldinger innimellom og gjerne rt av andres meldinger er viktig. Dessuten er det viktig \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 lister... lage lister. Du m\u00e5 ogs\u00e5 hente inn twitterfeeder p\u00e5 nettsteden dine. Du kan ogs\u00e5 lage hashtags, registere hashtags og mye annet artig. \n \n P\u00e5 nettsidene din m\u00e5 du / vi gi brukerne muligheten til \u00e5 twitre om dine ting og ikke minst oppfordre folk til \u00e5 f\u00f8lge deg p\u00e5 Twitter. Du m\u00e5 ha programmer for \u00e5 lage korte url-er og du m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 statistikk for \u00e5 se om du f\u00e5r retweets og s\u00e5 videre. \n \n En mulighet er Bit.ly . For \u00e5 f\u00e5 statistikk m\u00e5 du ha en egen konto, men da kan du f\u00f8lge alle dine linkers liv i cyberspace og se hvor mye trafikk de gir. \n En b\u00f8r selvsagt integrere Twitter og Facebook slik at tweets kommer som statusoppdateringer p\u00e5 Facebook ogs\u00e5. \n \n - Twitpics - m\u00e5 man jo ogs\u00e5 ha, og en del andre muligheter for \u00e5 dele bilder fra mobiltelefonen p\u00e5 Twitter \n \n - Og ikke minst en del programmer/applikasjoner for twitring. For eksempel TweetDeck \n \n - Facebook kommer man ikke unna heller i v\u00e5re dager - egen profil (som er temmelig suspect siden jeg spiller Farmville) + 2 pages - faktisk tre n\u00e5r jeg tenker meg om og en gruppe. Aktiv I Oslo.no, Wannabebasen og Festivalwerk. Det er kanskje ikke s\u00e5 dumt \u00e5 kj\u00f8pe PPC annonser p\u00e5 Facebook heller. Insigths som gir statistikk om trafikk og brukeradferd p\u00e5 Facebook gir en go del informasjon, men ikke nok s\u00e5 du b\u00f8r ha Google Analytics p\u00e5 Facebook Pages ogs\u00e5. Det har vi ikke begynt med enn\u00e5, men vi ser p\u00e5 det. Og s\u00e5 er det dette med spesialbygde landingssider for Facebook. Det er helt klart noe vi burde gj\u00f8re. \n \n Vi publiserer noen ganger ting p\u00e5 Facebook p\u00e5 tre forskjellige steder - profil, Aktiv I Oslo og Wannabe. Er det viktige saker sender vi notifications ogs\u00e5. \n \n - Et digert nettsted - www.aktivioslo.no med 4000 sider som skal oppdateres, linkes opp og markedsf\u00f8rer p\u00e5 skikkelig vis\n\n \n - 2 stk firmablogger - Kundeweb og Aktiv I Oslo blogg \n \n Kundeweb er for \u00e5 kommuniser med v\u00e5re 600 eksisterende kunder og drlvf\u00f8lgelig kommede kunder. Der legger vi ut kunderelaterte nyheter om Aktiv I Oslo / Bright Side AS. Det kan v\u00e6re nyttige tips om bruk av Flickr, Google Analytics og s\u00e5 videre. Nyheter om nye medarbeider, tilbud, nye funksjoner og muligheter p\u00e5 Aktiv I Oslo.no og s\u00e5 videre. \n \n Aktiv I Oslo blogg er en ekte blogg der vi blogger om hva som skjer hos oss. Vi legger ut informasjon om konkurranser for brukerene, v\u00e5re markedstiltak som stander og s\u00e5 videre. Vi skriver ogs\u00e5 om hva vi mener om ting som skjer i Oslo og Akershus. Dessuten forteller vi litt om det indre livet i redaksjonen, administrasjon og salgsavdelingen. \n \n N\u00e5 om dagen skriver vi om Aktiv I Oslos HKS-Teams treningsopplegg til Holmenkollstafetten. \n \n En kan jo undre seg litt over at vi trenger en slik blogg n\u00e5r vi har 4000 sider \u00e5 skrive p\u00e5 i Aktiv I Oslo.no, men det gj\u00f8r vi i disse bloggtider. Aktiv I Oslo.no er produktet v\u00e5rt... det er ikke v\u00e5r blogg. \n \n Vi skulle bare hatt bedre tid til \u00e5 skrive p\u00e5 begge bloggene - og n\u00e5 har jeg sannelig startet min egen blogg ogs\u00e5, hvor dum kan man bli? \n \n - Festivalwerk har forresten egen blogg ogs\u00e5. Der skjer det ikke noe n\u00e5, men det kan jo fort bli liv igjen. Og sannelig var det jobb nok med Festivalwerk.no mens det stod p\u00e5 i oktober 2009.Jo da, da vi arrangerte festival pp Youngstorget var det nettet som var marked kanalen. Vi hadde Festivalwerk p\u00e5 Facebook, Festilvalwerk p\u00e5 Twitter og Festivalwerk p\u00e5 Aktiv I Oslo.no \n - **Markedsf\u00f8ring av blogger** \n Med s\u00e5 mange blogger m\u00e5 vi jo pr\u00f8ve \u00e5 markedsf\u00f8re dem, s\u00e5 derfor har jeg en profil p\u00e5 Bloglovin og Blogglisten... hjelper ikke s\u00e5 mye akkurat det enn\u00e5, men RSS, Facebook, Twitter og Aktiv I Oslo skaffer ganske bra med trafikk. \n \n Har ogs\u00e5 laget meg en egen konto p\u00e5 MyBlogLog. Er litt usikker p\u00e5 konseptet, men det er et slags comunity rundt blogger. Ser ut til at jeg har laget et comunity fro Bajazz Blogg. Br jobbet. Her er urlen http://www.mybloglog.com/buzz/community/bajazzblogg/. Der kan jeg f\u00e5 masse statistikk og mange morsomme vidgets. \n \n Vi / jeg er ikke s\u00e5 gode p\u00e5 dette enn\u00e5, vi er temmelig flinke til \u00e5 markedsf\u00f8re nettsider i Google fris\u00f8k og det er uten tvil viktigst for oss. Imidlertid er det viktig \u00e5 v\u00e6re i mange kanaler om dagen longtail. Vi ser dessuten i v\u00e5re statistikker at folk deler mer en noen gang. \n \n - Annonseinfo Annnonseinfo er v\u00e5r store nye satsing p\u00e5 \u00e5 gi v\u00e5re potensielle kunder state of the art informasjon om v\u00e5re produkter og tjenester. Vi har hatt mye arbeid med \u00e5 f\u00e5 nettstedet som skal gi kunder og mediebyr\u00e5er n\u00f8yaktig den informasjonen de trenger om v\u00e5re produkter. \n - Profil p\u00e5 LinkedIn m\u00e5 en hver yrkesaktiv kvinne med respekt for seg selv ha. Jeg har det, begge deler :-) men jeg bruker den ikke akkurat s\u00e6rlig mye. Jeg er helt sikker p\u00e5 at jeg burde melde meg inn i noen grupper og delta i diskusjoner der og ikke minst lage en fin profil. \n \n - **En slags kontoside p\u00e5 Google \n - **IGoogle** - hva er vitsen med den tro? Har akkurat funnet ut at jeg kan publisere til Blogger fra IGoogle og det er jo fint, i hvertfall hvis jeg hadde brukt tjeneste. \n \n - **Denne Blogger-bloggen da,** som jeg plutselig jobber ganske mye med. Har n\u00e5 skaffet meg konto p\u00e5 MyBlogLog som er et bloggcomunity... Der har jeg n\u00e5 egen profil, grupper jeg kan bli med i og dessuten har jeg endelig f\u00e5tt Yahoo-konto igjen, siden man m\u00e5 ha det for \u00e5 v\u00e6re med i MyBlogLog - mitt eget bloggcomunity har seff egne url http://www.mybloglog.com/buzz/members/bajazz/\n\n \n\n - Nyhetsbrevkonto p\u00e5 MailChimp - vi sender ut nyhetsbrev ukentlig til brukere som abonnerer p\u00e5 dette, auditionmail sender vi ut til en annen gruppe hver gang det er auditons, og det er 4-5 ganger i uken. P\u00e5 toppen av det har vi et m\u00e5nedlig Kundenyhetsbrev. I tillegg driver vi med EDM- epostmarkedsf\u00f8ring til gamle og nye kunder. \n \n Det er viktig \u00e5 ha sosiale dele funksjoner i selve e-posten, slik at abonnentene kan dele nyhetsbrevet med sine venner. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 markedsf\u00f8re nyhetsbrevet p\u00e5 nettsider, blogger og sosiale medier selv. \n \n - SMS-tjeneste for Wannabe et eller annet sted. N\u00e5r det er auditons sender vi det ut i e-post, legger det ut p\u00e5 audtionsiden v\u00e5r, deler det p\u00e5 Facebook og vi sender det ut p\u00e5 SMS til dem som abonnerer p\u00e5 **Audition SMS** \n \n - Twingly-konto. Vi m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 blogger og microblogger og dessuten legge ut Twingly Widget p\u00e5 alle v\u00e5re artikler, slik at bloggere som linker til oss f\u00e5r ping back. \n \n - Pr\u00f8ver \u00e5 lage et Google Nettsted som intranett for Bright Side, kan det v\u00e6re noe? Ser ut til \u00e5 ha mange funksjoner i alle fall. \n \n - **RSS**, da. Det trodde jeg var lett. P\u00e5 blogger er det ikke s\u00e5 v\u00e6rst. De lager sine egne RSS-feeder helt av seg. Aktiv I Oslo.no er ikke en blogg og vi har ikke database, s\u00e5 der m\u00e5 vi oppdater RSS en selv hver fang vi publiserer noe nytt. N\u00e5 har jeg holdt p\u00e5 med \u00e5 lage slags super-RSS med Feedburner i mange timer. Jepp, du m\u00e5 ha en konto og en profil der ogs\u00e5. Og Feedburnerfeeden m\u00e5/b\u00f8r synkroniseres med Twitter... den m\u00e5 ha en header. Folk m\u00e5 kunne abonnere via e-post og svar e-posten trenger en tittel og en melding. RSS-feeden m\u00e5 ogs\u00e5 markedsf\u00f8res med delingsknapper, abonneringsknapper, tellere og s\u00e5 videre. Dessuten er det statistikk \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Til samme baler jeg med fire RRS-feeder for \u00f8yeblikket. Jeg er sikker p\u00e5 at det burde ha v\u00e6rt flere og at vi kunne utnyttet dette \"mediet\" bedre. Det finnes massevis av tips for hvordan du kan arbeide med feeds. Feedburner - Aktiv I Oslo.no - RSS-feeden har selvf\u00f8lgelig sitt eget domene ogs\u00e5, http://feeds.feedburner.com/aktivioslo. Jeg er sikker p\u00e5 at jeg b\u00f8r huske det. \n \n Feedburner - Bajazz blogg urlen er http://feeds.feedburner.com/BajazzBlogg. Den er ikke s\u00e5 v\u00e6rt. \n \n Kundeweb har bare en vanlig RSS forel\u00f8pig. Det samme gjelder Aktiv I Oslo blogg. Det tok faktisk ganske lang tid \u00e5 lage de feedburner-tingene. Er ikke en gang sikker p\u00e5 om jeg gjorde det helt riktig. M\u00e5 sjekke litt f\u00f8r jeg fikser de to siste. \n \n - **Har konto for Webmaster Tools ogs\u00e5** - Webmaster Tools er viktig og nyttig og vi bruker det mye. \n ** \n **\n - **Det er dessuten sikkert mye jeg / vi har som jeg har glemt** og helt sikkert mye vi burde ha. Det er i hvert fall ingen grense for hva vi kan ha. \n\nDet v\u00e6rste / beste med det er at alt kan linkes sammen med rss - vidgets, gadgets og diverse funksjoner mht hvilke blogger du f\u00f8lger - hvilke du stjernemerk osv. Dessuten m\u00e5 alt kunne deles m\u00e5 vite - p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter, og du m\u00e5 ha statistikk p\u00e5 alt og m\u00e5le alt.......... puh puh. \n \nOg alle stedene du har p\u00e5 nett b\u00f8r markedsf\u00f8re alle de andre og gi folk muligheten til \u00e5 kommenter, melde seg p\u00e5 dine tjenester og dessuten skal alt helst se fancy ut og navigasjone skal v\u00e6re enkel. \n** \nOg ingen ting av dette har noe med innhold \u00e5 gj\u00f8re, selv om selve innholdet antagelig er det aller viktigste n\u00e5r alt kommer til alt, eller i hvertfall burde v\u00e6re det. \n \nVi holder merkelig nok faktisk p\u00e5 med alt dette... og det er ikke en gang den viktigste jobben eller hobbyen til noen av oss. Jeg fatter ikke at vi f\u00e5r det til :-)\n\n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Lene Haug2. april 2010 kl. 00:50\n \n http://no.wikipedia.org/wiki/Aktiv\\_I\\_Oslo.no\n \n2. \n \n Spire8. februar 2011 kl. 12:08\n \n Hei. \n ramlet tilfeldig inn her p\u00e5 s\u00f8ken etter kunnskap om blogging.. :) \n \n Holder p\u00e5 \u00e5 lete omkring for \u00e5 finne ut hvorfor delingsknappene ikke kommer opp under mine innlegg... Jeg bruker blogspot og har merket av for \"vis delingsknapp\", men det kommer alts\u00e5 alikevel ikke opp.. Ser ut som om du har forsket p\u00e5 litt av hvert og h\u00e5per at du kanskje kan hjelpe meg...? \n Mvh. \n LenaE\n \n3. \n \n Lene Haug12. mars 2011 kl. 04:44\n \n Hei Spire \n F\u00f8rste kommentaren jeg har f\u00e5tt, s\u00e5 jeg brukte litt tid f\u00f8r jeg fant den. Tror problemt ditt kan v\u00e6re malen du bruker. Imidlertid kan du jo pr\u00f8ve \u00e5 legge inn en gadget. Det finnes mange gadgets med delefunksjoner du kan legge til med \u00e5 klikke p\u00e5 tilpass blogg. Du kan legge delefunksjonen der du vil. Pr\u00f8v deg litt frem i malene. Du f\u00e5r det sikkert til. Hvis du ikke liker det er disse lette \u00e5 fjerne igjen.\n \nEn definisjon\n\nJeg skriver etter innfall - uregelmessig, uredigert og skifter stil etter dagsform. Veldig seri\u00f8se og ordentlige ting finner du andre steder. \n \nBajazz er egentlig pokernavnet mitt og det kan sies \u00e5 beskrive spillet mitt :-). Det fulgte med til Twitterkontoen min, da jeg opprettet den var det vanlig \u00e5 bruke nic. Med tiden har jeg begynt \u00e5 like det og har beholdt det n\u00e5r jeg gambler, p\u00e5 twitter og her. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecdf4920-b377-4d02-8cf9-99789022d25d"} {"url": "http://blogg.tv2.no/johankaggestad/category/tour-de-france/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:08Z", "text": "# Category Archives: Tour de France\n\n# Endelig en innr\u00f8mmelse fra Verbruggen\n\n28\\. januar 2013 Johan Kaggestad\n\nNederlenderen Hein Verbruggen har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt en maktfaktor i internasjonal idrett. UCI\u00a0\u2013 det internasjonale sykkelforbundet \u2013\u00a0ledet han i mange \u00e5r. Han har spisskompetanse innen markedsf\u00f8ring, som markedsdirekt\u00f8r for Mars. Og flere av hans ideer \u00f8kte interessen for internasjonal sykkelsport. Han var god til \u00e5 dyrke profilene, ikke minst Lance Armstrong. Det er alltid lurt n\u00e5r en merkevare skal bygges. Historien viste seg \u00e5 v\u00e6re for god til \u00e5 v\u00e6re sann. Lance var en av feltets beste ryttere, fikk en alvorlig kreftsykdom, kom tilbake og ble sportens desiderte ener og merkevare. Det utnyttet Verbruggen til fulle. Armstrong \u00e5pnet opp et nytt kontinent for sykkelsporten. Sendingene fra Tour de France ble vist live p\u00e5 storskjerm p\u00e5 Time Square. Interessen fra media \u00f8kte, og sponsorinntektene tilsvarende. Pengene hopet seg opp hos et tidligere fattig forbund, det ble en glede for Verbruggen og hans folk \u00e5 studere bankutskriftene.\n\nHan minner mye om avd\u00f8de friidrettspresident Primo Nebiolo. Ogs\u00e5 han fikk fart p\u00e5 friidretten. Verdensmesterskap og spektakul\u00e6re Grand Prix/Golden League-stevner skapte inntekter friidretten ikke hadde dr\u00f8mt om. Fra \u00e5 v\u00e6re en organisasjon med en h\u00e5ndfull medarbeidere svellet den ut i alle retninger. Og pengebingen vokste i Onkel Skrue-stil. Nebiolo forsto det grunnleggende: Ypperlige resultater skapte omtale, mestere og rekordholdere ble heltene, som film- og popstjerner. Dopingtester eksisterte knapt. Og hvis de s\u00e5 gjorde var de ofte manipulert. Det er nok vitnesbyrd som bekrefter jukset. Gode resultater for enhver pris, dermed var grunnlaget lagt for verdiskapningen. Medieinteresse gir ofte fulle tribuner, interesserte foran TV-skjermene, dyre priser p\u00e5 rettigheter og sponsorer i k\u00f8 med \u00e5pne lommeb\u00f8ker. Juks satt i system. P\u00e5 slutten av sin lederkarriere rykket Nebiolo ogs\u00e5 opp til det \u00f8verste niv\u00e5et i IOC. President Juan Antonio Samaranch \u2013 tidligere l\u00f8pegutt for General Franco i Falangist-bevegelsen\u00a0 \u2013 var i president i idrettens \u00f8verste organ, og ga Nebiolo f\u00f8lgende hyllest: *\u00abOne of the greatest leading sportsmen of this century\u00bb.* Det er neppe noen involvert i friidrett som glemmer det organiserte jukset under VM i Roma i 1987, der Nebiolo og hans stab gjorde mye for \u00e5 jukse seg til italienske triumfer p\u00e5 hjemmebane.\n\nVerbruggen opptr\u00e5dte p\u00e5 samme m\u00e5te. Konfrontasjon med doping ble m\u00f8tt med\u00bb: *\u00abOmfanget er lite, vi har full kontroll\u00bb.* Og hvis noen reiste tvil om Armstrongs hederlighet kontret Verbruggen, ofte aggressivt og opponentene ble bl.a. truet med rettslig forf\u00f8yning. Nederlenderen visste hva som foregikk.\n\nEndelig innr\u00f8mmer han at han visste om unormale blodverdier fra en lang rekke av verdens beste ryttere. I stedet for \u00e5 forf\u00f8lge sakene, ble rytterne varslet og bedt om \u00e5 v\u00e6re litt mer forsiktige i sin omgang med\u00a0EPO og blodoverf\u00f8ringer. Verbruggen var stadig fremme og p\u00e5pekte sitt tette forhold til Armstrong. De var \u00abbuddies\u00bb.\n\nDet er klart Verbruggen visste hva som foregikk. Like klart at han ikke gjorde jobben sin, innr\u00f8mmelsen han n\u00e5 gjorde klassifiserer jeg som korrupsjon.\u00a0 N\u00e5 er han alts\u00e5 *Honorary Member* av IOC *og Honorary Vice President* i UCI*.* Idretten sliter kraftig med sitt omd\u00f8mme, det er ikke bare sykkel, det er juks og fanteri mange steder. Doping, kampfiksing og manglende dopingpr\u00f8ver. Spanske myndigher holder f.eks fremdeles tett lokk over 150 ut\u00f8vere som ble knyttet til Dr. Fuentes-saken. Hva slags signal gir det at det knapt gjennomf\u00f8res dopingtester i enkelte store idretter? Ledende tennisspillere har nylig st\u00e5tt fram og etterlyst dette i sin idrett.\n\nKulturen i en organisasjon gjenspeiler ledelsens kultur. En svak ledelse gir en vaklevoren kultur. Norges IOC-representant Gerhard Heiberg har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 beskytte Verbruggen. Utsagn som: \u00ab*Han har gjort mye bra, han har nok ikke forst\u00e5tt hva som har foreg\u00e5tt \u2013 han har i god mening v\u00e6rt naiv\u00bb.* Det er ingen logikk i slike uttalelser p\u00e5 den ene siden, og angrep p\u00e5 sykkelsporten i samme \u00f8yeblikk. Klart det skal ryddes opp i sykkelsporten. N\u00e5 forventer jeg at Heiberg tar et initiativ for \u00e5 f\u00e5 fjernet Verbruggen, det vil endelig markere handlekraft i IOC, ikke en beskyttelses- og fraskrivelseskultur. Jeg \u00f8nsker meg ogs\u00e5 at idrettspresident B\u00f8rre Rognlien tar tak. Han uttalte jo f\u00f8r jul at det skulle tas i bruk *\u00abgr\u00f8nns\u00e5pe og skrubb\u00bb* med alt som hadde med doping \u00e5 gj\u00f8re*.* Da b\u00f8r Rognlien ta initiativ til \u00e5 rydde opp p\u00e5 toppen, f\u00e5 fjernet idrettsledere som har latt dritten utvikle seg. Da blir det n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 Heiberg til ogs\u00e5 \u00e5 ta fram skrubben. Er norsk idrett tjent med at vi har ledere som beskytter de som har ledet jukset? Ledermodellene blir i hvert fall lite troverdige. Lykke til med gr\u00f8nns\u00e5pa Rognlien, la det ikke bli med ord.\n\ndoping, sykkel, Tour de France\n\n# Den som tier, samtykker\n\n20\\. januar 2013 Johan Kaggestad\n\nEller gj\u00f8r de ikke det? Lance Armstrong-intervjuene med Oprah Winfrey har v\u00e6rt ukens store \u00abidrettsbegivenhet\u00bb.\u00a0 Oppsiktsvekkende nytt? Selvf\u00f8lgelig ikke, de som har fulgt med de siste \u00e5rene har forst\u00e5tt at Armstrong har v\u00e6rt en del av et systematisk, organisert dopingsregime \u2013 i flere \u00e5r. Ikke bare del av, han har som den ubestridte leder styrt utviklingen i gal retning. Synd at han ikke benyttet intervjuene til \u00e5 kaste lys over viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som:\n\n - Hvordan ble dopingen organisert?\n - Hvordan var det mulig \u00e5 unng\u00e5 positive dopingpr\u00f8ver?\n - Hva med den \u00e5penbart tette relasjonen til kanskje den verste dopinglegen i internasjonal utholdenhetsidrett \u2013 Michele Ferrari?\n - Hva var \u00e5rsaken til at han donerte USD 125.000 til UCI? Det var selvf\u00f8lgelig reinspikka jug at det var etter oppfordring fra UCI fordi de slet med likvidene. Men Hein Verbruggen var selvf\u00f8lgelig str\u00e5lende forn\u00f8yd. N\u00e5 ble fokus tatt vekk fra hans \u00e5penbare delaktighet i idrettsjukset, korrupsjonen og den \u00f8konomiske kriminaliteten.\n - Hvorfor bl\u00e5nektet han p\u00e5 at han var dopet i comebacket, n\u00e5r blodspeilet hans viser h\u00f8yst uregelmessige verdier?\n\nMen det m\u00e5tte bli en light-versjon n\u00e5r han, som har \u00f8nsket \u00e5 fremstille seg som den t\u00f8ffeste i bransjen, ikke hadde mot til \u00e5 vitne under ed overfor USADA.\n\nJeg er overrasket, negativt, over\u00a0de f\u00e5 og vage kommentarene fra det profesjonelle sykkelfeltet. Min s\u00f8nn Mads og jeg diskuterte det i kveld. Hadde det ikke v\u00e6rt rimelig om s\u00e5 mange som mulig sto fram, utdypet sin avsky og ga innspill til forventninger til UCIs ledelse og organiseringen av eget lag? Det er fremdeles for mange der ute som personlig har v\u00e6rt involvert, i ledende posisjoner p\u00e5 sykkelarenaen. Det holder ikke hvis et nytt positivt omd\u00f8mme skal bygges.\n\nUCI, under president Pat McQuaid, er h\u00e5pl\u00f8st feige. Det er etablert en etisk kodeks, men den blir t\u00f8v for meg n\u00e5r den ikke i praksis leder til at ledere, st\u00f8tteapparat og ryttere som har v\u00e6rt involvert i doping hardt og brutalt hjelpes ut av idretten. Smakte det godt da Vinokourov ble olympisk mester i sommer? En av de aller verste jukserne noensinne. Det er ingen unnskyldning at det var olympiske medaljevinnere i andre idretter som har sonet dopingdommer. Sykkelsportens omd\u00f8mme er sterkt svekket, da b\u00f8r man internt vaske med sterkere lut enn gjennomsnittet. Ellers tror rett og slett ikke publikum p\u00e5 idretten.\n\nJeg blir satt ut n\u00e5r\u00a0fjor\u00e5rets store syklist Bradley Wiggins sier \u00abdet var trist\u00bb, og legger syrlig til \u00abat n\u00e5 fikk vel Kimmage ro\u00bb. Paul Kimmage har v\u00e6rt en journalist som har ofret mye for \u00e5 bidra til \u00e5 kaste lys over dopingen i idretten. Men han er lite likt i Sky fordi han mener at laget ikke 100 % har levd opp til den \u00e5penhet laget p\u00e5sto de skulle representere n\u00e5r det gjaldt doping. Wiggins har hele sin karriere ytret seg sterkt mot jukserne i sporten. Da burde han n\u00e5 virkelig v\u00e6rt tydeligere, og ikke angrepet Kimmage. Jeg h\u00e5per inderlig Sky har lagt alle rytterne blodprofiler ut i offentlighet.\n\nAlt for mange ryttere tier, de blir sinte n\u00e5r journalister konfronterer dem med de r\u00e5tne realiteter i Armstrong-saken. Hva tjener de p\u00e5 taushet? \u00c5 skape ro. Det motsatte skjer. Sporten lever av positive tilhengere, positive medierelasjoner, positive samarbeidspartnere. De stusser n\u00e5r stillhet, som jeg tolker som feighet, inntrer. Rytterne burde stille klare forventningskrav til fremtidig atferd og holdninger i alle roller i organisasjonen. Idrettens strutsepolitikk er i altfor stor grad fremtredende. Jeg tror at mange er redde fordi det fremdeles er sterke krefter i organisasjonen som har v\u00e6rt involvert i jukset, som aktive deltagere og som strutser. Hva blir konsekvensen for meg hvis jeg ytrer meg klart og konsist? Tar tydelig avstand fra en rytter som har jukset seg til posisjonen som sportens st\u00f8rste gjennom alle tider, som har truet og trakassert de modige som har turt \u00e5 opponere, som systematisk har l\u00f8yet, som urettmessig har skaffet seg en \u00f8konomisk formue fra begeistrede sponsorer og premiepenger? Det er intet annet enn kriminelt det Lance Armstrong har gjort.\n\nSykkelfeltet \u00f8nsker sikkert ro og vil se framover. Men klatringen oppover starter ikke f\u00f8r man tar et oppgj\u00f8r med\u00a0den n\u00e5v\u00e6rende\u00a0tilstanden. Opp p\u00e5 banen folkens, klargj\u00f8r forventninger. Den norske sykkelpresidenten Harald Tiedemann Hansen har st\u00e5tt fram som konsekvent, i motsetning til flere av sine forgjengere. Min oppfordring til deg Harald: Start en front mot UCI med det m\u00e5l for \u00f8yet at det skal bygges en antidopingatferd som ikke gir tvil om at sporten m\u00e5 ta et skikkelig kvantesprang i tydelighet.\n\nMen f\u00f8rst og fremst savner jeg engasjement fra det meste av sykkelfeltet. Opp av strutsehullene deres\\!\n\ndoping, Tour de France\n\n# Doping \u2013 et generelt problem\n\n13\\. november 2012 Johan Kaggestad\n\nSykkel har f\u00e5tt s\u00e5 \u00f8ra flagrer den siste tiden. Idretten har v\u00e6rt befengt med systematisk doping i moderne tid, sikkert f\u00f8r det ogs\u00e5. Men, etter at antidopingdopingarbeidet ble satt i system ble doping p\u00e5 en helt annen m\u00e5te juks \u2013 doping var, og er, \u00e5 bryte etablert regelverk.\n\nDet internasjonale sykkelforbundet har etter en treg start blitt best i klassen i antidopingarbeid. Antall utenfor-konkurranse tester er imponerende i antall, systematikken rundt blodpass fungerer. Ryttere som viser unormale blodverdier, plasseres i kategorien \u00ab*mistenkelige\u00bb.* De f\u00f8lges tett opp \u2013 gjennomsnittlig antall tester av de mistenkelige er i gjennomsnitt ti pr. \u00e5r. Flere har blitt fanget i dopinggarnet som en konsekvens av dette \u2013 bra jobbet. Og, en modell \u00e5 ta etter for de andre s\u00e6rforbundene i utholdenhetsfamilien.\n\nJeg har et langt liv innen friidretten, OL-idrett nr. en. Regelmessig detter det inn en melding om ut\u00f8ver som har testet positivt. Jeg satt meg ned i helgen for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 kartlegge omfanget. Jeg er sikker p\u00e5 av at jeg ikke klarte \u00e5 spore alt, men interessant og litt trist var det.\n\n**Jeg fant 70 ut\u00f8vere som var tatt i doping i perioden 2010-2012. Blant antall medaljevinnere i OL, VM og EM i dette tusen\u00e5ret (fra \u00e5r 2000), av de jeg fant, har 118 ut\u00f8vere dopingdommer. 118 ut\u00f8vere, mange av dem har vunnet mange medaljer.** Jeg ansl\u00e5r at antallet jeg fant kapret, i hvert fall, 300 medaljer. Et voldsomt antall. Enda er omfanget av dopingtester langt mindre enn f.eks. i sykkel.\n\nI fjor sto Marit Bj\u00f8rgen og Emil Hegle Svendsen fram og etterlyste hyppigere dopingtester i sine idretter. Min konklusjon, og forslag, er at de \u00aboverinternasjonale organene\u00bb etablerer en felles praksis uansett utholdenhetsidrett n\u00e5r det gjelder omfang av testingen. Doping er ikke et sykkelproblem, det er et utholdenhetsproblem. Sykkel har f\u00e5tt pepper s\u00e5 det holder, fortjent. N\u00e5r skal man ta tak i de andre \u2013 omfanget i friidrett er skremmende.\n\ndoping, Tour de France\n\n# Hvor uvitende g\u00e5r det an \u00e5 v\u00e6re, Dag Erik?\n\n28\\. oktober 2012 Johan Kaggestad\n\nJeg leste med interesse VG Netts sp\u00f8rsm\u00e5l til tidligere norske sykkelproffer. Det er interessant at Dag Erik Pedersen \u2013 en av de aller beste norske proffene i historien \u2013 mener at bloddoping og EPO f\u00f8rst dukket opp p\u00e5 1990-tallet.\n\n\"P\u00e5 min tid var det de sentralstimulerende stoffene som ble benyttet\", sa Pedersen.\n\nI tillegg var steroidene et mye brukt dopmiddel i en lang rekke idretter. Kortison ble og\u00e5 brukt i denne perioden, et stoff som skulle utsette trettheten og bedre restitusjonevnen. En typisk motivasjon for \u00e5 jukse. Over tid svekket kortisonen ut\u00f8verens immunforsvar \u2013 og virket dermed mot sin hensikt.\n\nMen det er ikke hele dopinghelheten for 1990-tallet.\n\nBloddoping dukket opp for fullt allerede p\u00e5 1960-tallet. USAs syklister som dominerte i OL i Los Angeles i 1984 har i ettertid innr\u00f8mmet omfattende bloddoping. Legen p\u00e5 laget \u2013 Thomas Dickson \u2013 innr\u00f8mmet \u00e5 ha bloddopet mange av rytterne. Finske l\u00f8pere og langrennsl\u00f8pere, som vant triumfer s\u00e5 det holdt, var et resultat av systematisk bloddoping. Enkelte av ut\u00f8verne sto frem og innr\u00f8mmet sitt juks, som bl.a. den dobbelte olympiske medalj\u00f8ren p\u00e5 5000 og 10 000 meter i Moskva 1980, Karlo Maaninka. Mikko Ali-Leppilampi og Marti Vaino var andre.\n\nMagnar Lundemo ble hengt ut som d\u00e5rlig taper da han tok tak i problemet blant langrennsl\u00f8perne. Alle vi som var involvert i utholdenhetsidrett visste om elendigheten. I Vest-Europa, som det het den gangen, var Italia, Finland og Spania verst i klassen. I 1984 preparerte to av historiens verste dopingleger, Ferrari og Conconi, Francesco Moser til timesverdensrekorden p\u00e5 sykkel. Da Conconis arkiver ble \u00e5pnet av politiet fant man navnene og dopinghistorien til s\u00e5 godt som \"who is who\" i italiensk utholdenhetsidrett \u2013 friidrettsfolk, langrennsl\u00f8pere, roere; syklister m.fl.\n\nJeg er overbevist om at alle som var knyttet til utholdenhetsidrett p\u00e5 1980-tallet var godt kjent med at bloddoping foregikk i omfattende former i enkelte land \u2013 ikke minst i Italia. Jeg nekter \u00e5 tro at ut\u00f8vere som konkurrerte p\u00e5 topp-plan i Italia p\u00e5 denne tiden var uvitende om at det forekom omfattende juks p\u00e5 denne m\u00e5ten. De italienske syklistene var av de ivrigste til \u00e5 sikre seg prestasjonsfremmende blodoverf\u00f8ringer. Jeg sier ikke at alle som syklet i Italia p\u00e5 denne tiden bloddopet seg. Helt sikkert ikke, men ikke \u00e5 vite om det store omfanget nekter jeg \u00e5 tro p\u00e5.\n\nDen tyske dopingeksperten Manfred Donike p\u00e5sto at EPO-misbruket skj\u00f8t fart under OL i Calgary i 1988. Mulig det, men da hadde bloddoping \u00f8delagt rettferdig konkurranse i over 20 \u00e5r. En av l\u00f8perne p\u00e5\u00a0 \"mitt\" landslag i l\u00f8ping trente v\u00e5ren '84 p\u00e5 det franske h\u00f8ydetreningssenteret i Font Romeau. Han hadde l\u00f8pt godt \u00e5ret f\u00f8r, og ble kontaktet av en finsk l\u00f8per som ogs\u00e5 trente p\u00e5 senteret der oppe i Pyreneene. Finnen ville vite hva nordmannen \"var p\u00e5\". Han var langt fra p\u00e5 noe som helst av ulovlige midler, men finnen fortalte villig vekk at hans m\u00e5l n\u00e5 var \u00e5 bli ranket som en av de tre beste p\u00e5 sin spesialdistanse i Finland \u2013 for da \"kom han inn i systemet\". Slik gjorde man det der, som ogs\u00e5 i Italia. Det var ikke tilfeldig at hele stafettlaget til Italia, som vant p\u00e5 Lillehammer i '94, dukket opp hos Conconi.\n\nS\u00e5 Dag Erik, bloddoping var godt kjent lenge f\u00f8r 1990 \u2013 slik er det med den saken. At folk med perifer tilknytning til idretten ikke visste omfanget, tror jeg gjerne, men ikke en topp ut\u00f8ver. En stor takk til WADA som etter mange \u00e5rs forskning endelig klarte \u00e5 knekke koden for \u00e5 spore bloddoping og EPO \u2013 juks. Det gj\u00f8r at vi kan se med optimisme p\u00e5 \u00e5rene som kommer. Synd dog at s\u00e5 mange ungdommer mistet muligheten til \u00e5 f\u00e5 fortjente plasseringer.\n\nFor meg er det ogs\u00e5 utenkelig at man ikke sp\u00f8r om hva spr\u00f8yter som stikkes inn i egen kropp inneholder, og hva konsekvensene stoffet som spr\u00f8ytes inn vil f\u00f8re til. Men, vi er nok forskjellige, viser det seg. Ogs\u00e5 her var Dag Erik uvitende.\n\nsykkel, Tour de France\n\n# Gult til Edvald\n\n\u00ab Painful and beautiful\u00bb var ordene \u00e5rets vinner av ungdomstr\u00f8ya i Tour de France brukte \netter \u00e5 ha f\u00e5tt l\u00f8ypa presentert. Noe jeg st\u00f8tter fullt ut.\n\nJeg gir den terningkast seks.\n\nDen hundrede utgaven blir en flott reise gjennom store deler av Frankrike. Korsika er med for \nf\u00f8rste gang med tre etapper. 212 flate kilometre fra Porto-Vecchio langs kysten er den f\u00f8rste. \nMark Cavendish har annonsert at dette blir dagen for hans f\u00f8rste gule tr\u00f8ye i Touren. H\u00f8rte \ndu det, Alexander? Kanskje dette er dagen da du blir den andre nordmann i gul tr\u00f8ye i Tour- \nhistorien?\n\nDet blir nerv\u00f8st p\u00e5 de smale svingete veiene, og for noen TV-bilder \u2013 det er bare \n\u00e5 glede seg. Neste etappe p\u00e5 Napoleon Bonapartes f\u00f8de\u00f8y er kupert \u2013 fra Bastia stiger \ndet opp til Col de Vizzanova (1163moh), hvilket medf\u00f8rer at spurteren i gult fra dagen m\u00e5 \nskifte til lagets tr\u00f8ye. Men, Edvald henger med \u2013 det er 58,5 km utfor fra toppen og til m\u00e5l \nI Ajaccio.\n\nTredje etappe er flat; s\u00e5 over til fastlandet og en kort 25 km lagtempoetappe. Som \npasser Sky midt i blinken. **Det var lagtemposeier som bragte Thor i gul tr\u00f8ye for to \u00e5r siden** \n**\u2013 det samme kan skje med Edvald neste sommer.** Hvis ikke Thor vil det annerledes? Og, har \ndu tr\u00f8ya i Nice; vil den sitte p\u00e5 til Pyreneene hvis uhell ikke \u00f8delegger. Skal vi allerede glede \noss til norsk gul tr\u00f8ye neste \u00e5r?\n\nDen siste uka i Alpeomr\u00e5det er mesterlig designet. F\u00f8rst rittets lengste (242km) som ender \np\u00e5 toppen av det fryktede og skallede fjellet Mont Ventoux, som har sett s\u00e5 mye dramatikk \nog tragedie i rittets historie. Er rytterne skikkelig uheldige, kan det v\u00e6re 40 lune grader \u00e5 \nsl\u00e5ss med i tillegg \u2013 ikke uvanlig i det omr\u00e5det. Neste etappe til Gap er lett kupert \u2013 rytterne \ntar seg litt igjen til byen der Norge vant dobbelt med Thor og Edvald for to \u00e5r siden. S\u00e5 \nsmeller det virkelig \u2013 to ganger skal sykkelverdenes mest kjente fjell forseres p\u00e5 samme \netappe. Etter f\u00f8rste passering av Alpe-d Huez stiger det videre til Col de Sarenne \u2013 ytterligere \n244 hoydemeter naermere himmelen. Flere hundre tusen sykkelentusiaster vil samles til den \nkanskje mest spektakul\u00e6re etappen i Tour-historien. I 1979 ble det kj\u00f8rt opp d Huez, men \ndagen etter hverandre \u2013 det er noe helt annet.\n\nTredje siste dag g\u00e5r over fem Alpefjell til Le Grand Bornand; for siste etappe er en \"cracker\" \n\u2013 slaget om seieren avgj\u00f8res opp til Semnoz ovenfor Annecy. En spennende rundl\u00f8ype med \n1095 h\u00f8ydemeter p\u00e5 de siste 23,5 km. Heftig som bare det.\n\nNytt er ogs\u00e5 siste etappe opp og ned Champs Elysees \u2013 kl 21.30 er rytternes lidelse \nover. N\u00e5 skal de ogs\u00e5 rundt Triumfbuen \u2013 ikke bare svinge foran. Det er bare \u00e5 glede seg. \nJeg dr\u00f8mmer om fire spreke nordmenn, og en kamp mellom Thor og Edvald om gult etter \netappen i Nice.\n\nGod fornoyelse/\n\ndoping, Tour de France\n\n# De verste svinepelsene\n\n25\\. oktober 2012 Sport Redakt\u00f8r\n\n**\u00abRydding i gammelt juks,** eller rettere bedrag, er vondt. EPO og bloddoping gir stor prestasjonsforbedring \u2013 det er usigelig trist at s\u00e5 mange av de gamle helter har st\u00e5tt fram som bedragere ved bruk av det kjemiske stoffet. Det hjelper lite at de andre utholdenhetsidrettene har slitt med det samme.\n\n**Finnene**, Johann M\u00fchlegg, russere og \u00f8sterrikere var i ferd med \u00e5 ruinere langrenn. Jeg sto langs langrennsl\u00f8ypa under kvinnenes 30 km i OL 2002 i Park City og ropte til Bente Skari som slet tungt i medaljekampen: \"Kom igjen Bente, du er nr. 4, men ikke gi deg \u2013 om noen dager kan du ha medalje\". Underforst\u00e5tt \u2013 en eller flere av de foran deg kan teste positivt. Hvilket ogs\u00e5 skjedde; som vi alle vet.\n\n**Antidopingarbeidet** har det helseforebyggende som sentralt fokus. \u00c5 hindre at unge, overivrige bruker forbudte midler og dermed setter sin helse i fare. The New England Journal of Medicine hadde i November-09-utgaven en artikkelserie om helsefarene ved EPO-doping. Studien viste at selv moderate doser EPO-bruk ga en \u00f8kt risiko for hjerteinfarkt. Veksten av visse svulster ble ogs\u00e5 stimulert. Konklusjonen var at EPO-bruk kan v\u00e6re farlig selv i sm\u00e5 doser. Det er ikke tilfeldig at utholdenhetsidrettene har opplevd tragiske d\u00f8dsfall blant unge ut\u00f8vere.\n\n**En rekke idrettsleger** har st\u00e5tt sentralt i formidling av EPO \u2013 de har ogs\u00e5 hatt merkelappen \"trener\". Italienerne er sentrale i bedraget. Midt p\u00e5 90-tallet dukket dr. Tarsi opp, som lege for det lille laget Casino, som knapt vant et sykkelritt. Tarsi kom, og laget vant 30 ritt samme sesong. S\u00e5 havnet Tarsi i fengsel for \u00e5 ha pushet EPO. Vinokourov og Rudolfo Massi var de fremste p\u00e5 laget. Riccardo Agnola var lege for Juventus. 26.11.2004 ble han funnet skyldig i \u00e5 dope sine spillere med EPO, og ble d\u00f8mt til fengsel i 22 mnd og en klekkelig bot. Det var neppe tilfeldig at Juventus det \u00e5ret slo Ajax i finalen i Champions League?\n\n**Men**, Michele Ferrari og Francesco Conconi er de verste av de verste. Sorry, Dr. Fuentes, selv du med alle dine svin p\u00e5 skogen i en rekke utholdenhetsidretter blir liten i denne sammenheng. Conconi og Ferrari utviklet sine metoder ved Universitetet i Ferrara. Der en annen kontroversiell lege \u2013 Luigi Cecchini \u2013 gikk i l\u00e6re. Ut\u00f8vere fra de fleste utholdenhetsidretter valfartet til Ferrara for \u00e5 f\u00e5 hjelp av de to guruene. Det kan minne om reisene de syke og lidende foretar til Lourdes for \u00e5 helbredes for sine plager. For ut\u00f8verne gjaldt det snarveien til heder og den \u00f8konomiske godtgj\u00f8relse som f\u00f8lger med triumfene.\n\n**Conconi** ble velsignet av den italienske olympiske komiteen \u2013 CONI. Han skulle spesielt forberede og preparere de italienske utholdenhetsut\u00f8verne. To millioner euro overf\u00f8rte CONI til Conconi over en rekke \u00e5r. Og, suksess ble det. Ikke alle ble med p\u00e5 bedraget. Jeg var til stede p\u00e5 pressekonferansen under EM i friidrett i Stuttgart 1986 \u2013 etter trippeltriumfen til Italia p\u00e5 10 000 meter for menn. Stefano Mei pekte p\u00e5 sine to kollegaer, Alberto Cova og Antibo som vant gull og bronse, og skrek \"You bloody cheaters\". De to sistnevnte med Conconi i kulissene presterte kun ved helt spesielle anledninger, mens Mei alltid levert godt gjennom hele sesongen. Den gang var det bloddoping som ga suksess.\n\n**Conconi** presenterte sine forskningsresultater for IOC under OL p\u00e5 Lillehammer, og refererte til sin forskningsgruppe p\u00e5 23 hobbyut\u00f8vere med voldsom EPO-framgang, og p\u00e5pekte ogs\u00e5 litt trist at det ikke fantes en metode som kunne spore EPO. Etter hvert fikk politiet mistanke til Conconi og hans metoder; og under en razzia p\u00e5 universitet fant man riktig nok de 23 \"amat\u00f8renes\" data lagret. De var ikke i n\u00e6rheten av \"amat\u00f8rer\", men viste seg \u00e5 v\u00e6re en salig blanding av olympiske medalj\u00f8rer p\u00e5 ski og profesjonelle syklister. De italienske heltene fra Lillehammer\u2013Di Centa, Fauner, Di Zolt, Vanzetta og Albarello\u2013var alle i arkivet, sammen med et utall syklister og ut\u00f8vere fra andre idretter.\n\n**Michele Ferrari** videreutviklet det hele. N\u00e5 administrerer han sitt dopimperium fra St. Moritz. Dit en rekke av verdens beste utholdenhetsut\u00f8vere drar for \u00e5 trene. Og, flere kombinerer oppholdet med treningsr\u00e5d av legen. Som en syklist nylig sa: \"Ferrari er en fantastisk trener\". \"Dr. Dop\" kalles han av italiensk media. Han tjener en formue p\u00e5 sine sofistikerte r\u00e5d. Ikke bare selve r\u00e5dene og behandlingen, men ogs\u00e5 i form av prosenter av premiepengene ut\u00f8verne soper inn. Dop i idrett er \u00f8konomisk bedrag. Ferrari som er kjent for sin uttalelse: \"EPO er ikke farligere enn \u00e5 drikke appelsinjuice i for store doser\". Det er denne bedrageren Lance Armstrong i spissen for et helt kobbel \"helter\" brukte for \u00e5 spisse sin form. Lance kaller Ferrari \"en \u00e6rlig mann\". Greg LeMond derimot kaller ham \"en kreftbyll\".\n\n**Det verste er at** dette kunne v\u00e6rt stoppet for lenge siden. Hvis bare idrettslederne hadde gjort jobben sin. Da jeg ble klar over EPO-dritten tidlig p\u00e5 90-tallet, og da hadde vi dog visst om bloddoping lenge, ringte jeg til Gerhard Heiberg og ba ham ta aff\u00e6re. Hvis dette fikk fortsette \u00f8dela man for en hel generasjon ungdom som ville satse p\u00e5 utholdenhetsidrett. Dagsavisens Tor Kiise Karlsen var den f\u00f8rste norske journalist som gjorde skikkelig research p\u00e5 EPO-misbruket. Utenlandske skistjerner ble fotfulgt til Ferrara; dit de dro midtvinters.\n\nHvorfor? Neppe p\u00e5 grunn av skif\u00f4ret, det er ikke-eksisterende i Ferrara. Bo Andre Namtvedt hadde like for trukket seg fra en meget lovende profesjonell sykkelkarri\u00e8re. Den hardtarbeidende bergenseren n\u00e5dde flotte resultater, og ble kontaktet av flere store lag. Kwantum, forgjengeren til Rabobank, sto klar med lukrativ kontrakt, men Bo m\u00e5tte forplikte seg til \u00e5 f\u00f8lge legenes r\u00e5d n\u00e5r det gjaldt forberedelser. Bo forsto hva det var. Gutten som ikke tar C-vitamin-tilskudd en gang dro hjem til Bergen og ble amat\u00f8r for Bj\u00f8rgvin.\n\n**Som en konsekvens** av Karlsens journalistiske arbeid, deltok jeg sammen med Heiberg og den gang sykkelpresident Bj\u00f8rn Hamre i direktedebatt p\u00e5 NRK. Mine p\u00e5stander om krise ble avfeiet med at alt var under kontroll. Doperne var en liten gruppe. Historien sier stikk motsatt.\n\n**Det er nok lite vi kan gj\u00f8re fra Norge?** Ballen er hos de lederne for de store internasjonale s\u00e6rforbundene. Der mange har hatt en lei tendens til strutsepolitikk\u2013stikke huet i sanden og h\u00e5pe alt g\u00e5r over. Sykkel ble ledet av Hein Verbruggen da bedraget utviklet seg. Han ledet en organisasjon som viste mangelfull vilje til \u00e5 rydde opp. Han nektet \u00e5 innse at sykkelsportens st\u00f8rste merkenavn Lance Armstrong dopet seg. Han lot UCI motta bestikkelser, han ledet en korrupt organisasjon i mine \u00f8yne.\n\nVerbruggen har ogs\u00e5 v\u00e6rt fremtredende medlem av IOC, som takk for sitt bidrag til utviklingen av internasjonal sykkelsport. Det er liten grunn til \u00e5 gi nederlenderen positive omtale. Under Verbruggens ledelse mistet sykkelsporten troverdighet; den \u00f8dela sitt omd\u00f8mme. Trist; fordi det er en fantastisk idrett. En hvilket som helst leder av en annen organisasjon ville blitt kastet p\u00e5 hodet ut bakd\u00f8ren ved slik unnfallende ledelse. Ut\u00f8vere utestenges\u2013hva med den og de som leder bedraget?\n\nsykkel, Tour de France\n\n# En l\u00f8ype for futt og fart\n\n20\\. oktober 2011 Johan Kaggestad\n\nEr neste \u00e5rs Tour de France-l\u00f8ype hard nok? Er det de lange fjellene som avgj\u00f8r hvor hardt det blir? Ikke n\u00f8dvendigvis. Rytterne selv bestemmer dette langt p\u00e5 vei, hvor intenst kj\u00f8res det p\u00e5 etappene? Arrang\u00f8ren har fortsatt utviklingen fra de siste utgavene. Prim\u00e6rt ved \u00e5 gj\u00f8re mellometappene mer kuperte, og dermed tilsvarende mer intense. Nytt i 2012 er de ekstra bratte partiene som m\u00f8ter rytterne p\u00e5 7.etappe til La Planche des Belles-Filles i Vogeserne, med over 20 % p\u00e5 det bratteste, p\u00e5 de siste 300m, i tillegg til to andre partier p\u00e5 + 15%. P\u00e5 samme etappe m\u00f8ter rytterne korte bratte fjell med 14 % og 18 %. Denne etappen ligger an til \u00e5 bli eksplosiv, og vil skille.\n\nJeg syns ogs\u00e5 man har gjort mye ut av de f\u00f8rste etappene. Prologen er tilbake, og gir alltid spennende sekundstrid. Det var i Liege at Cancellara for f\u00f8rste gang dukket opp i Tour de France og vant prologen i 2004 foran Lance. Dagen etter kj\u00f8rte Thor seg i gult, men den gangen var det bonussekunder, noe det ikke er n\u00e5. Den f\u00f8rste etappen lukter Gilbert, den siste stigningen p\u00e5 2,5km har 14% p\u00e5 det bratteste. Cavendish kan glemme den, og Edvald f\u00e5r fri rolle. Med en god prolog, kan Edvald ha hvit tr\u00f8ye etter etappen. Men en flott 1.etappe i deler av Liege-Bastogne-Liege-l\u00f8ypa.\n\nInn i Frankrike p\u00e5 3.etappe m\u00f8ter rytterne fem krevende bakker p\u00e5 de siste 20km, inn til Boulogne-Sur-Mer. Jeg kan love action s\u00e5 det holder. Igjen Edvald i fri rolle.\n\nF\u00f8r rytterne starter p\u00e5 den f\u00f8rste tempoetappen fra Besancon, som er kupert og krevende, vil feltet ha m\u00f8tt mange utfordringer som vil sette farge p\u00e5 rittet, langt mer enn det som er vanlig den f\u00f8rste uka.\n\nMan er tilbake p\u00e5 det antall tempokilometre som var vanlig for f\u00e5 \u00e5r siden. Her har arrang\u00f8ren en baktanke, nemlig at de rytterne som behersker kampen mot klokka d\u00e5rlig m\u00e5 angripe, g\u00e5 i brudd, utnytte laget sitt til gjentatt st\u00f8ting. Det vil ytterligere skape et offensivt ritt. Med de harde fjellene de siste to utgavene, og f\u00e5 tempokilometre, har favorittene ofte ventet med \u00e5 angripe hverandre. Unntaket var Andy Schleck p\u00e5 Galibier i \u00e5r, der han gikk allerede p\u00e5 Izoard, og leverte kanskje rittets st\u00f8rste enkeltprestasjon.\n\nEtter den f\u00f8rste tempoen f\u00f8lger krevende etapper. Til Bellegarde er det hardt som bare det. De som har v\u00e6rt i dette omr\u00e5det n\u00e6r Geneve og Jurafjellene vet at det er kupert. Kan jo minne Thor p\u00e5 at han som U23-rytter vant det krevende Annemasse-Bellegarde. For f\u00f8rste gang i Tour-historien har man lagt inn Le Grand Colombier p\u00e5 ruten, med 16 % p\u00e5 det bratteste. Det er et flott sykkelfjell, som er mye brukt i Tour de L'Ain. Her er det fritt fram for Schlecks til \u00e5 angripe igjen, og kj\u00f8re konkurrentene m\u00f8re f\u00f8r morgendagen. Med en t\u00f8ff Alpe-etappe, til La Toussuire, over Madelaine, Croix de Fer og Mollard. Det vil svi, som i 2006 da Landis gikk nedenom her. For \u00e5 st\u00e5 opp fra de d\u00f8de neste dag, og samtidig viste kjemiens muligheter. I \u00e5rets Dauphine opplevde blant annet Bradley Wiggins hvor vanskelig denne lange 18km stigningen opp det siste fjellet er. Han var skikkelig p\u00e5 h\u00e6la.\n\nHvile blir det heller ikke p\u00e5 12.etappe, med to harde tr\u00f8kker de f\u00f8rste 79km. Jeg gjentar, lag med kapteiner som er svake p\u00e5 tempo kan lage problemer ogs\u00e5 her med offensiv kj\u00f8ring. S\u00e5 f\u00f8lger en Cavendish-etappe til nudisteldoradoet i Le Cap d\\`Agde, f\u00f8r det igjen er en mellometappe til Foix. Norsk by m\u00e5 jeg minne om, det var her Kurt Asle vant i 2008. Like f\u00f8r m\u00e5l dukker igjen en av de ekstra bratte bakkene opp, som er nyvinningen i \u00e5rets Tour. 18% er \"muren\" opp Peguere.\n\nLitt ro skal rytterne ha, b\u00e5de p\u00e5 etappen inn til Pau, s\u00e5 hviledag, men deretter to meget krevende etapper i Pyreneene, over flere av de tradisjonelle toppene. Derp\u00e5 en spurtetappe, lang togreise og tempo i Charters.\n\nSlik jeg tolker l\u00f8ypa, kommer det til \u00e5 bli mer angrep enn vi er vant til, det er nok av topper, av de tre h\u00f8yeste kategoriene fjell tre flere enn i fjor. I tillegg kommer de ekstra bratte knekkerne, som jeg forventer vil skape bruduljer blant de beste. Det er bare \u00e5 glede seg, og gratulere arrang\u00f8ren med et flott produkt. I 2013 kommer den hundrede utgaven av TdF = 100 \u00e5rs bursdag\\! Det blir litt av et skuespill \u2013 garantert. Men f\u00f8rst kommende \u00e5r, med Contador og Evans som de st\u00f8rste favorittene. Wiggins er outsider, god som bare det\\!\n\nsykkel, Tour de France\n\n# DA BOBLEN BRAST\n\n1\\. august 2011 Johan Kaggestad\n\n\u00c5rets Tour de France ble en stor idrettsopplevelse, spennende og dramatisk. Med kamp om seieren til et godt stykke ut p\u00e5 tempoetappen i Grenoble. Den flotte innsatsen til Thor og Edvald var vesentlige bidrag. 20 % av de individuelle etappene vant de to enslige svalene fra Norge, i kamp med verdens beste syklister, i \u00e5rets viktigste konkurranse. Det ble lagt merke til internasjonalt. Ca. 190 nasjoner sender fra rittet, om ikke alle direkte. For Norge som idrettsnasjon er det viktig \u00e5 hevde seg i den kanskje st\u00f8rste \u00e5rlige internasjonale konkurransen uansett idrett n\u00e5r det gjelder oppmerksomhet.\n\nMen, s\u00e5 endte det hele s\u00e5 uvirkelig. Det n\u00e6rmet seg avslutningen p\u00e5 etappen til det mest popul\u00e6re av alle Tour de France-fjell, Alpe d\\`Huez. En halv million mennesker hadde vaglet seg oppover de 21 serpentinersvingene fra Bourg d\\`Oisans. Christian og jeg levde oss inn i angrepene fra Schleck-br\u00f8drene, b\u00e5de p\u00e5 Voecklers gule tr\u00f8ye, og ikke minst i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 parkere Cadel Evans for godt. Da begynte meldingene \u00e5 tikke inn fra Oslo. Den rolige stemmen til v\u00e5r producer Eyvind Halle br\u00f8t inn fra teknisk sone, og fortalte om eksplosjon i regjeringskvartalet med flere omkomne. Verdens beste syklister ble gradvis mindre viktig. Under Tour de France er vi p\u00e5 en lang vandring, og lever til slutt i en tiln\u00e6rmet boble, gradvis fjernere fra livet rundt. Slik oppleves det i hvert fall.\n\nMen vi ante intet om terroraksjonens katastrofale omfang f\u00f8r etter m\u00e5lgang. Heltene hadde mottatt sine tr\u00f8yer p\u00e5 podiet, og vi kom oss tilbake til kollegaene i teknisk sone. Gradvis forsto vi, bildene fra Nyhetskanalen ga tydelig beskjed. Kollegaer fra andre TV-stasjoner kom til for \u00e5 hente informasjon. Det ble stille i omr\u00e5det. Vi brukte n\u00e6rmere fire timer p\u00e5 44 km ned fra fjellet og til hotellet i Grenoble. De der hjemme holdt oss hyppig oppdatert der vi sneglet oss frem i den uendelige bilk\u00f8en, som jeg denne kvelden ikke orket \u00e5 irritere meg over. Jeg var rett og slett tom. P\u00e5 hotellet rullet TV-bildene fra Oslo p\u00e5 franske og andre kanaler natten gjennom. Oslo og Ut\u00f8ya var det tragiske sentrum.\n\nIkke f\u00f8r l\u00f8rdag morgen ble det virkelige omfanget av tragedien kjent. Tallet p\u00e5 drepte var flerdoblet fra jeg la hodet p\u00e5 puta. Ufattelig at uskyldige, prim\u00e6rt ungdom, regelrett var blitt henrettet av en h\u00f8yreekstrem fanatiker. P\u00e5 vakre Ut\u00f8ya der ute i Tyrifjorden, en grei sykkeltur fra min boplass. Skulle vi fortsette \u00e5 sende Tour de France? Teamet v\u00e5rt var preget \u2013 avmakt, sorg, fortvilelse og sinne. Da er det godt \u00e5 ha solide folk i f\u00f8rersetet. Eivind samlet oss og skapte enighet om \u00e5 fullf\u00f8re jobben, men kun med fokus p\u00e5 en n\u00f8ktern formidling. At vi var to i boksen var avgj\u00f8rende, vi vekslet og hjalp hverandre n\u00e5r stemmene ble for gr\u00f8tete. Og de andre i teamet var der hele tiden n\u00e5r vi trengte st\u00f8tte. Jeg tror vi fikk formidlet, p\u00e5 en n\u00f8ktern m\u00e5te, at Cadel Evans ble en verdig vinner av Touren.\n\nForst\u00e5elsen av terrorens omfang var mer bevisst p\u00e5 avslutningsdagen i Paris. Den siste etappen er viet festen, vinnerne skal hedres og alle som har fullf\u00f8rt kraftpr\u00f8ven skal feires. Ogs\u00e5 de 4.500 som f\u00f8lger rittet i offisielle funksjoner l\u00f8sner p\u00e5 snippen. Thor Hushovd er en p\u00e5le, ikke bare p\u00e5 sykkelen. P\u00e5 Thors initiativ deltok alle ryttere og funksjon\u00e6rer i markeringen i startomr\u00e5det med et minutts stillhet. Det var forventet at vi relativt raskt skulle komme inn med velvalgte formuleringer. Verken Christian eller jeg fikk frem et ord, uten at det bet\u00f8d s\u00e5 mye. Stillheten kunne gjerne vart lenge, men stemmene ville ikke b\u00e6re. Da la Eivind inn et intervju fra startomr\u00e5det, der Kristian Oma intervjuet Dag Otto. Med fynd og klem forkynte Oma at \"svinet\" ikke m\u00e5tte f\u00e5 ta rotta p\u00e5 alt og alle ved sine uhyrlige handlinger. Det oste kampgl\u00f8d og respekt av intervjuet, det hevet oss alle. Til en verdig avslutning. Og et bidrag til folk som trengte et pustehull i elendigheten.\n\nJeg har et usedvanlig langt liv i idretten. Landets st\u00f8rste frivillige bevegelse. Med medlemmer med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellighet i politisk syn, religion og seksuell legning. Fra de moderate til de ekstreme. Idretten lever med de samme ekstreme ytringene som ellers i samfunnet. Det er naivt \u00e5 tro noe annet. Synspunkter i Behring Breiviks \"manifest\" har jeg ogs\u00e5 m\u00f8tt i idrettsmilj\u00f8et. Idretten har nok av folk som er redd \"annerledeshet\". Jeg h\u00e5per at ekstreme ytringer \"takles\" av idretten i tiden som kommer. P\u00e5 arenaen og tribunen. Uansett hvor vi kommer fra er vi like mye verdt, at et usedvanlig rikt land kan gi av sin overflod til andre, at ingen religion er mer verdt enn en annen osv.\n\nAUF og Ut\u00f8ya st\u00e5r p\u00e5 et s\u00e5 solid fundament politisk, historisk og kulturelt at en fanatiker av verste skuffe ikke klarer \u00e5 \u00f8delegge det som er skapt. Etter en naturlig sorgprosess vil b\u00e5de Ut\u00f8ya og AUF med sin flotte skare av politisk bevisst ungdom st\u00e5 fram sterkere enn f\u00f8r. Og s\u00e5 et signal til fanatikere: du kuer intet som har solide r\u00f8tter. Som AUF-leder Eskil Pedersen sa det: *\"Verdier som solidaritet, samhold, rettferdighet og antirasisme st\u00e5r sentralt for meg\".* Klarer vi \u00e5 bli gode p\u00e5 disse verdiene, vil verden bli en bedre plass. ** Regelmessig b\u00f8r det norske samfunnet evaluere hvor bra vi lever etter disse. Idretten, med sin store tilhengerskare og oppmerksomhet, kan ikke svikte her. Vi m\u00e5 ha ledere i idretten som m\u00e5lb\u00e6rer de fire verdiene tydelig og klart. Som idrettens ledere er, blir ut\u00f8vere, st\u00f8tteapparat, tilhengere og tilskuere.\n\nThor og Edvald h\u00f8stet stor respekt under og etter Tour de France, ikke bare gjennom sine internasjonale toppresultater, men ogs\u00e5 ved sin opptreden. For oss i TV2-teamet ga det inspirasjon til \u00e5 yte det lille ekstra. En takk til de to, og en takk til flotte kollegaer, i gode og tunge stunder.\n\ndoping, Tour de France\n\n# Bare litt gravid?\n\n26\\. januar 2011 Johan Kaggestad\n\nAlberto Contador har f\u00e5tt sin dom, et \u00e5rs utestengelse. Kongen er d\u00f8d, leve kongen. Andy Schleck ble vinner av Touren 2010. Gratulerer\\!\n\nContadors dom er en seier for antidopingarbeidet. Fordi det viser seg at de beste laboratoriene har metoder som gj\u00f8r at de kan spore selv de minste avvik. Jeg er overbevist om at de rytterne som fors\u00f8ker \u00e5 jukse, sammen med sitt st\u00f8tteapparat, ogs\u00e5 har metoder hvor jukset sjekkes mot sannsynlighet for \u00e5 kunne oppdages. Sm\u00e5 doser tror man ikke kan spores, heller ikke om dosene kommer plastinnpakket. N\u00e5 har antidopingmyndighetene sporet b\u00e5de sm\u00e5 menger av ulovlige stoffer, og innpakningen. Genialt\\!\n\nJeg har sagt det f\u00f8r, jeg er blir veldig skeptisk n\u00e5r ut\u00f8vere systemforklarer positive pr\u00f8ver med forurenset kj\u00f8tt. Den er dr\u00f8y\\!\n\nContador var nok en av mine \"helter\" som gikk i baret. Han har noe til felles med Lance Armstrong, som selv strever med \u00e5 bli troverdig. De holdt begge p\u00e5 \u00e5 d\u00f8. Lance p\u00e5 grunn av kreft, Alberto p\u00e5 grunn av en utposet blod\u00e5re til hjernen, som sprakk under et ritt v\u00e5ren 2004. Han hadde faktisk flaks som ble reddet av en lege som kom til. Mange m\u00e5neder ble det p\u00e5 sykehus f\u00f8r come-backet. Jeg trodde at folk som hadde v\u00e6rt d\u00f8den n\u00e6r ikke ville tukle med sin egen kropp via kjemikalier. Som \u00f8ker risikoen for varige helseskader siden. Feil tok jeg alts\u00e5. Jeg er trist, og ogs\u00e5 glad p\u00e5 antidopingarbeidets vegne. Det er lys i tunellen. Hvordan det blir mottatt i Spania? Det er et land om har en frynsete dopingmoral, vi kjenner syklistene, det er friidrettsfolk som har testet positivt, vi har Operacion Puerto, med ut\u00f8vere fra flere idretter, antar man. Men, jeg tror at kampen i Spania ikke vinnes, fordi for mange i landet vil si \"uflaks\". Og, ikke \"skam deg\".\n\nFor et dr\u00f8yt \u00e5r siden var det en internasjonal dopingkonferanse i Madrid. Der fremkom det, if\u00f8lge VG, at mange nasjoner ikke hadde et godt \"utenfor-konkurranse-system\". Jeg er av den oppfatning at de landene som ikke har det ikke burde f\u00e5 delta i OL og VM.\n\nContador fikk kun et \u00e5r, han vil, hvis han er mentalt rede, v\u00e6re tilbake i Vuelta a Espana. G\u00e5r det an \u00e5 f\u00e5 et \u00e5r i stedet for to? Er man gravid eller ikke?\n\n\u00f8vrig sport, sykkel, Tour de France\n\n# GODT NYTT \u00c5R\n\n1\\. januar 2011 Johan Kaggestad\n\n**Et godt nytt \u00e5r \u00f8nskes til alle seere av sport p\u00e5 TV 2. Jeg garanterer at det blir mange spennende og flotte opplevelser i \u00e5r.**\n\n**Thor Hushovd sprengte grenser ved \u00e5 bli den f\u00f8rste norske profesjonelle verdensmester, og topper, velfortjent, de aller fleste k\u00e5ringer som \u00e5rets idrettsmann i 2010. Jeg har fulgt Thors utvikling tett siden de yngste gutteklassene, og er imponert over at han, etter mange \u00e5r og utallige mil, fremdeles er i utvikling. En vesentlig \u00e5rsak er at han er spesielt god til \u00e5 slappe av fra og kutte ut syklingen n\u00e5r han ikke trener eller konkurrerer. Til \u00e5 lade opp batteriene. Han forst\u00e5r betydningen av \u00e5 fungere godt p\u00e5 mange arenaer, ikke minst familie- og vennearenaen. I fjor brakk han kragebeinet, og da er, statistisk sett, risikoen for at lignende ting skjer i \u00e5r mindre. Mitt \u00f8nske for Thor i \u00e5r er at han endelig skal vinne Paris-Roubaix. \"Helvete i Nord\" har han \u00f8nsket \u00e5 vinne siden han suverent vant U23-utgaven i 1998. Thor har vunnet mange etapper i Tour de France, men jeg er sikker p\u00e5 at seieren p\u00e5 brosteinsetappen til Arenberg i fjor er den han setter h\u00f8yest. To ganger har han v\u00e6rt p\u00e5 pallen i Paris-Roubaix, det vil v\u00e6re en ny gave til norsk sykkelsport om han vinner den mest spesielle av alle klassikere. Da blir kan han bli \u00e5rets navn i norsk idrett enda en gang. Magnus Backstedt ble \u00e5rets idrettsmann i Sverige da han vant dette rittet i 2004, s\u00e5 h\u00f8yt henger den triumfen.**\n\n**Edvald Boasson Hagen har det helt spesielle i seg, og n\u00e5 har jo ogs\u00e5 lagkameraten Bradley Wiggins uttalt at Edvald er en gave til internasjonal sykkelsport \u2013 han har potensiale til \u00e5 vinne alt. Jeg er enig, Edvald kommer til \u00e5 vinne mye fremover. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder ham imponeres jeg over roen og den mentale styrken. Selvf\u00f8lgelig kombinert med en \"motor\" av ypperste merke. For Edvald \u00f8nsker jeg meg at han legger inn en periode med spesialtrening p\u00e5 temposykkelen f\u00f8r VM i K\u00f8benhavn. Han er god nok til \u00e5 sl\u00e5ss om medalje i VM og OL. Hvis han \u00f8nsker \u00e5 lykkes p\u00e5 tempo i London 2012 b\u00f8r han bruke \u00e5rets VM som en generalpr\u00f8ve. Det betyr \u00e5 gjennomf\u00f8re hyppige \u00f8kter p\u00e5 temposykkelen i en periode etter Tour de France. Kj\u00e6re Edvald, kan du ikke gj\u00f8re det? Jeg \u00f8nsker meg ellers fra Edvald at han er med og sl\u00e5ss i teten i en av de store v\u00e5rklassikerne, det vil v\u00e6re et naturlig trinn i utviklingen.**\n\n**Kurt Asle har l\u00f8ftet seg treningsmessig gjennom h\u00f8sten og vinteren. Han har hatt godt av flyttingen til Lommedalen og treningsfellesskapet med Edvald og Lars Petter Nordhaug. F\u00f8r sn\u00f8en kom var Kurt \u00e5 se i skigange opp Wyllerl\u00f8ypa, og milene p\u00e5 ski har gitt ham et langt mer solid grunnlag enn i fjor. N\u00e5 krysser vi fingrene for at han slipper flere skader i kragebeinet. Kurt i slag vil v\u00e6re uvurderlig for Team Sky i Tour de France, det m\u00e5 da den strie sportsdirekt\u00f8ren Dave Brailsford forst\u00e5. Noen bedre \"road captain\" finnes neppe.**\n\n**Det ble en flott start for Lars Petter og Alexander Kristoff blant de beste. Sistnevnte kan bli en virkelig \"hit\" blant gladiatorene, de gale spurterne, med litt mer styrke og forbedring av sitt anaerobe terskelniv\u00e5, noe som vil gj\u00f8re at han g\u00e5r inn i selve spurtfasen med lavere laktatverdier. Alexander har allerede opparbeidet seg et respektert navn i sirkuset. Lars Petter skal kj\u00f8re Giroen i \u00e5r. Han er et stort etappetalent, debuterte i treukersrittene med Vuelta\\`en i fjor, men fikk ikke fullf\u00f8re p\u00e5 grunn av det tragiske d\u00f8dsfallet i lagets st\u00f8tteapparat. Jeg gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge ham rundt i Italia i mai.**\n\n**Gabriel Rasch er veteranen blant proffene v\u00e5re. Han er n\u00e5 p\u00e5 et lag med mange, mange gode ryttere. Det vil kamp om plassene p\u00e5 laget i de st\u00f8rste rittene, men jeg h\u00e5per og tror at Gabba f\u00e5r en plass i v\u00e5rklassikerne med brosteinspartier. Der har han spesielle egenskaper som vil v\u00e6re nyttige for Thor, ikke minst.**\n\n**Det blir en flott sykkelsesong. Gled dere, det gj\u00f8r jeg \u2013 v\u00e6r klar over det\\!**\n\n**Ellers? Jeg \u00f8nsker \u00e5 slippe \u00e5 oppleve at Norges representant i IOC, Gerard Heiberg, skal dumme seg ut som han gjorde i h\u00f8st, ved \u00e5 utnytte sin posisjon til \u00e5 p\u00e5virke Nobelkomiteen til ikke \u00e5 tildele Nobelprisen til en verdig kandidat. Med argumentet at han var en kriminell. Liu Xiaobo er en menneskerettighetsforkjemper, som har m\u00e5tte lide for sitt engasjement. At det passer Heiberg og hans kinesiske engasjementer d\u00e5rlig at Norge tar et klart standpunkt mot \u00e5penbare brudd p\u00e5 menneskerettighetene burde Heiberg respektert. Liu Xiaobo deler skjebne med andre Fredsprisvinnere, som Nelson Mandela og Aung San Suu Kyi. De ble ogs\u00e5 ber\u00f8vet sin frihet og var i makthavernes \u00f8yne kriminelle. Heiberg b\u00f8r konsentrere seg om arbeidet i IOC, det burde v\u00e6re nok \u00e5 gj\u00f8re i idrettens \u00f8verste internasjonale organ m.h.t. \u00e5 utvikle det i positiv demokratisk retning. S\u00e5 f\u00e5r de som har greie p\u00e5 det vurdere Fredspriskandidater. Heibergs utspill satte idretten i et uheldig lys.**\n\n# Johan Kaggestad\n\nJohan Kaggestad er utdannet \u00f8konom, og har ledet NIKE international i ti \u00e5r. Han var trener for langdistansel\u00f8perne i friidrett i ni sesonger, og var blant annet personlig trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.\n\nJohan har i flere \u00e5r v\u00e6rt fast ekspertkommentator i sykling for TV 2 Sporten, blant annet i forbindelse med Tour de France. Les ogs\u00e5 hans blogg for TV 2 Sporty.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c11f57c-080f-4922-b5d4-6761152173cf"} {"url": "https://www.blivakker.no/product/3095716/by-falengreen-hairspray-no-18-300ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:10Z", "text": "### Beskrivelse\n\nFullf\u00f8r din frisyre med fantastisk hold og glans som varer hele dagen - selv i fuktig v\u00e6r\\!\u00a0 H\u00e5rspray No 18 fra By Falengreen er en hurtigt\u00f8rkende lett spay med medium til sterkt hold. Gir perfekt hold b\u00e5de p\u00e5 langt og kort h\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d1e2e86-5f41-42be-939b-bf5f5c2c400a"} {"url": "http://wiki.openmoko.org/index.php?title=Main_Page/no&diff=prev&oldid=97575", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00408.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:17:53Z", "text": "\n\n\nOpenmoko\u2122 - \u00c5pen. Mobil. Fri.\n\n**Openmoko\u2122** er ett prosjekt som arbeider med \u00e5 levere mobiltelefoner med \u00e5pen kildekode. Openmoko var tidligere mer tilknyttet Openmoko Inc, men er n\u00e5tildags en sammenkomst av mennesker under slagordet \"Free The Phone\". Distribut\u00f8rer selger n\u00e5 oppdaterte utgaver av Openmoko Inc sin mobiltelefon som ble lansert i 2008, Neo FreeRunner, for mer avanserte brukere, samtidig som programvaren(e) til FreeRunner og fremtidige telefoner er under utvikling av openmoko-samfunnet. En moderne 3G / OMAP3 oppgradering til FreeRunner, GTA04, kan forh\u00e5ndsbestilles frem til Februar 2012, se under.\n\nOpenmoko er ett prosjekt drevet av ett community best\u00e5ende av lidenskapelige og intelligente frivillige personer. Om du har mulighet ville det v\u00e6re fint om du kunne bidra. Openmoko's ambitions far exceed the resources available.\n\n**Openmoko\u2122** er ett prosjekt som arbeider med \u00e5 levere mobiltelefoner med \u00e5pen kildekode. Openmoko var tidligere mer tilknyttet Openmoko Inc, men er n\u00e5tildags en sammenkomst av mennesker under slagordet \"Free The Phone\". Distribut\u00f8rer selger n\u00e5 oppdaterte utgaver av Openmoko Inc sin mobiltelefon som ble lansert i 2008, Neo FreeRunner, for mer avanserte brukere, samtidig som programvaren(e) til FreeRunner og fremtidige telefoner er under utvikling av openmoko-samfunnet. En moderne 3G / OMAP3 oppgradering til FreeRunner, GTA04, kan forh\u00e5ndsbestilles frem til Februar 2012, se under.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a97935ee-3f62-4508-a52c-fee662c16858"} {"url": "https://snl.no/Pier_Paolo_Pasolini", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:59Z", "text": "\n\nPier Paolo Pasolini, italiensk forfatter og filmregiss\u00f8r; en av italiensk samtidslitteraturs mest intense lyrikere, en original og omdiskutert prosaforfatter b\u00e5de med hensyn til form og innhold, og en skarp og antikonformistisk essayist. Debutsamlingen *Poesia a Casarsa* (1942) er skrevet p\u00e5 friulansk (et retoromansk spr\u00e5k som tales i Friuli, ved grensen til Slovenia). Han nedtegnet dialektal og folkelig poesi, og var opptatt av den bondekultur han mente \u00e5 finne igjen blant byenes fattigste, i en ydmyk, men vital folkelighet. Hans f\u00f8rste roman, *Ragazzi di vita* (1955), og *Una vita violenta* (1959) har begge milj\u00f8 fra Romas fattige utkantstr\u00f8k, og kan betegnes som neonaturalistiske i Zolas \u00e5nd. Den siste, *Teorema* (1968; ogs\u00e5 i filmversjon fra samme \u00e5r; norsk overs. Teorema, eller den guddommelige d\u00f8d, 1993), skiller seg ved sin modernisme fullstendig fra de tidligere. I 1961 kom *La religione del mio tempo,* en slags poetisk selvbiografi, og i 1964 *Poesia in forma di rosa,* der jeg'et i diktene er desperat i sitt \u00f8yeblikkelige uttrykksbehov. Den aggressive tonen fra de siste diktene preger ogs\u00e5 mye av hans essayistikk, som vakte sterk offentlig reaksjon.\n\nPasolini kom til filmen i 1950-\u00e5rene som manusforfatter for bl.a. Fellini, og debuterte som regiss\u00f8r med *Accattone* (1961), en filmatisering av *Una vita violenta*. *Mamma Roma* (1962) la ogs\u00e5 handlingen til Romas fattigmilj\u00f8. De fleste av hans senere filmer bygger imidlertid p\u00e5 klassiske forelegg, som den jordn\u00e6re og virkningsfulle bibelfilmen *Il vangelo secondo Matteo* (Matteus-evangeliet, 1964), *Edipo re* (\u00d8dipus Rex, 1967), som ble tatt opp i Marokkos solsvidde landskaper og landsbyer, og *Medea* (1970), med Maria Callas i tittelrollen. Kvaliteten sank med de neste filmene, *Il Decamerone* (1971), *Racconti di Canterbury* (1972) og *Il fiore delle Mille e una notte* (1974). Som filmskaper var Pasolini kontroversiell, og flere av hans filmer m\u00f8tte sensurproblemer p\u00e5 grunn av kretsingen omkring erotiske, dels sadistiske temaer. S\u00e6rlig stor var motstanden mot *Sal\u00f2 o Le centoventi giornate di Sodoma* (1975), der han analyserer Mussolinis fascistiske Italia ved \u00e5 l\u00e5ne motiver fra den franske 1700-tallsforfatter Marki de Sade. Filmen var en tid forbudt i Norge.\n\nI 1975 ble Pasolini funnet myrdet og stygt maltraktert. En 17 \u00e5r gammel mannlig prostituert ble d\u00f8mt og sonet ni \u00e5r for drapet. I 2005 trakk den d\u00f8mte tilst\u00e5elsen tilbake, og p\u00e5stod at han var blitt truet til \u00e5 ta p\u00e5 seg skylden. P\u00e5 grunn av uoverensstemmelser i hans tidligere forklaring og i selve straffeprosessen ble saken gjenomg\u00e5tt p\u00e5 nytt, uten at dommerne fant sterke nok grunner til videre etterforskning. Pasolinis d\u00f8d anses av mange som uoppklart; flere av hans venner hevder at drapet kan ha v\u00e6rt et bestillingsverk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fehr, Drude von der & Moi, Morten. (2010, 25. februar). Pier Paolo Pasolini. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Pier\\_Paolo\\_Pasolini.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fac99f78-cf50-4892-b571-0c36c95236b9"} {"url": "https://www.haugenbok.no/Uten-tittel/I9788232101191", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:58Z", "text": "\\- En firesiders folder som gir en kortfattet oversikt over de viktigste b\u00f8yningsm\u00f8nstrene i norsk grammatikk. - Et nyttig verkt\u00f8y for utlendinger som skal skrive norsk og er usikre p\u00e5 b\u00f8yingsm\u00f8nster. Den tar for seg substantiv, verb, adjektiv, pronomen og setningsm\u00f8nster. - Folderen tar liten \u2026 LES MER plass og er mer lettvint \u00e5 sl\u00e5 opp i enn en bok. Dermed blir den ogs\u00e5 mer brukt. - Det finnes ingen andre slike produkt for denne m\u00e5lgruppa p\u00e5 markedet. Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor ved Institutt for spr\u00e5k og litteratur, NTNU. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets - En firesiders folder som gir en kortfattet oversikt over de viktigste b\u00f8yningsm\u00f8nstrene i norsk grammatikk. - Et nyttig verkt\u00f8y for utlendinger som skal skrive norsk og er usikre p\u00e5 b\u00f8yingsm\u00f8nster. Den tar for seg substantiv, verb, adjektiv, pronomen og setningsm\u00f8nster. - Folderen tar liten plass og er mer lettvint \u00e5 sl\u00e5 opp i enn en bok. Dermed blir den ogs\u00e5 mer brukt. - Det finnes ingen andre slike produkt for denne m\u00e5lgruppa p\u00e5 markedet. Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor ved Institutt for spr\u00e5k og litteratur, NTNU. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f45dbfc-3931-49f6-990b-b31399168d74"} {"url": "http://sollerlover.blogspot.com/2009/04/mormor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:11Z", "text": "## 22 april, 2009\n\n### Mormor\n\n22.04. er min mormors f\u00f8dselsdag.\n\nHun ble f\u00f8dt i 1892 og d\u00f8de i 1954, kun 52 \u00e5r gammel.\n\nHer er hun fotografert; en staselig ung dame p\u00e5 20 \u00e5r.\n\nB\u00e5de mormor og morfar d\u00f8de s\u00e5 altfor tidlig.\n\nMorfar da jeg var 2 \u00e5r og mormor da jeg var 4 \u00e5r. Jeg kan ikke huske noe fra tiden med mormor,\n\nmen det er blitt fortalt at jeg var \"mormor-jente\". \nDerfor er jeg veldig glad i disse bildene. \n Mine barn fikk dessverre heller ikke oppleve mange \u00e5r med *sin* mormor. \nMin mor d\u00f8de 64 \u00e5r gammel, mine to eldste barn var da 3 og 2 \u00e5r gamle.\n\n Skrevet av \n\nRandi Mels\u00e6ter Pedersen kl. \n\n06:35 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nBilder, en fantastiks m\u00e5te \u00e5 minnes p\u00e5. Selv om vi kanskje ikke er like flink til \u00e5 f\u00e5 dem i glass og ramme opp p\u00e5 veggen som tidligere. \nHusker mine besteforeldre jeg, de hadde en hel vegg de av familien, sjarmerende og koselig, men s\u00e6rlig \\`trendy\\`i v\u00e5re dager, nei... \n \nTrist at noen forlater livet s\u00e5 alt for tidlig, og det skaper jo et voldsomt til savn for den som er igjen p\u00e5 dene jord. Ikke minst en skikkelse som fyller en rolle slik som en mormor og en bestemor som oftes gj\u00f8r. \n \nSmiler litt av ditt f\u00f8rste bilde her, for jammen la de mye tid krefter og penger i portrett fotografier f\u00f8r i tiden, og de hadde det jo sikkert ikke s\u00e5 voldsomt \\`fett\\` \u00f8konomisk sett heller. \n \nNok et vakert innlegg Randi. \nMen du, har du kj\u00f8pt scanner??? eler f\u00e5r du s\u00e5 fine bilder n\u00e5r du tar bilde av bildet p\u00e5 en m\u00e5te?? \n \nFin dag til deg, i tr\u00f8ndelagen regener det, men men.\n\n 22.04.2009, 10:13 \n\n\n\n\n\nLille meg sa...\n\nDet er godt \u00e5 ha bilder som minner iallfall\\! \nFlotte bilder\\! Det m\u00e5 v\u00e6re koselig \u00e5 ha. \nDet er trist at du ikke fikk vokse opp med din kj\u00e6re mormor. \nMen det er godt \u00e5 h\u00f8re om henne, selv om du ikke husker s\u00e5 mye fra tiden med henne.... \nJeg hadde ikke s\u00e5 mye kontakt med min mormor, fordi hun bodde s\u00e5 langt unna. Min morfar d\u00f8de da jeg var 2 \u00e5r, s\u00e5 han husker jeg ikke, har bare sett bilde av han. \nMen farmor bodde hos oss, og henne kalte vi MOR, mine s\u00f8sken og jeg. \nDet var fordi pappa og hans s\u00f8stre sa det...... \nHa en str\u00e5lende dag\\!:)\n\n 22.04.2009, 10:46 \n\n\n\n\n\nAnne-Berit sa...\n\nFor en lykke det m\u00e5 v\u00e6re at du har disse bildene n\u00e5r du mistet din mormor s\u00e5 tidlig.Koselig bilde av deg og henne nederst her. \nHa en fin dag.Klem fra meg\\!\n\n 22.04.2009, 10:53 \n\n\n\n\n\nHildeS. sa...\n\nHei hei. \nS\u00e5 utruleg fine og koselege bilete. \nDet er s\u00e5 kjekt \u00e5 ha slike eldre bilete av familiemedlemmer. \nEg hadde mi mormor, eller bestemor som eg sa, til eg var ni \u00e5r. \nDei andre d\u00f8ydde f\u00f8r eg vart f\u00f8dd. \nMi mor d\u00f8ydde 55 \u00e5r gamal, s\u00e5 mine to eldste var 3 og 5 \u00e5r da, og ho yngste vart f\u00f8dd seinare. \nBilete med deg og mormor p\u00e5 var heilt nydeleg, og s\u00e5 liten og s\u00f8t du var:) \nHa ein finfin dag. \nSmil H\n\n 22.04.2009, 14:37 \n\n\n\n\n\nHelene sa...\n\nslike fine gamle bilder er en minne-skatt.S\u00e5 hyggelig \u00e5 ha og ta vare p\u00e5. Da jeg driver litt med slektsforskning, skulle jeg \u00f8nske jeg hadde hatt flere av de gammle bildene. \nHa en riktig fin kveld \nKlem fra helene. \n(ertaBerta)Vgb.\n\n 22.04.2009, 22:28 \n\n\n\n\nsammen p\u00e5 veien sa...\n\nS\u00e5 flott at du har tatt vare p\u00e5 disse verdifulle bildene. Forst\u00e5r godt at de betyr mye for deg\\!\\!\\! \nDet er trist n\u00e5r vi mister v\u00e5re kj\u00e6re s\u00e5 tidlig\\!\\!\\! \n \n\u00d8nsker deg en god natt:)\n\n 22.04.2009, 22:42 \n\n\n\n\n\nTorAa sa...\n\nHerlige bilder. \nS\u00e5 utrolig bra du har tatt vare p\u00e5 slike opplevelser til etterslekten. \n \nMed hensyn til \u00e5 oppleve besteforeldre har s\u00e5nn sett jeg v\u00e6rt heldigere. Mine besteforldre d\u00f8de da je var henholdvis 10 - 19 - 20 og 27 \u00e5r. S\u00e5 mine to eldste rakk \u00e5 hilse p\u00e5 sin oldemor. \n \nI dag: \nhttp://toraa.blogspot.com/2009/04/wordless-wednesday-2009-04-22.html \nMin mor p\u00e5 ca 90 fikk se dette bilde over. Hennes oldeban nr 3. \n \nbtw. Fortsett \u00e5 poste slike vidunderlige historiske\" bilder\n\n 23.04.2009, 00:53 \n\n \n\nNunzio sa...\n\nNydelige og nostalgiske bilder. \nTrist at dine aner m\u00e5tte g\u00e5 inn i \"det andre rom\" s\u00e5 tidlig i sine liv.., -Ser ut som mennesker setter de sporene de skal her i verden, uansett levetid... \n \nKlemmergoe\\*\n\n 23.04.2009, 21:39 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4556967e-6025-4e4b-9cfb-917dac328ac0"} {"url": "https://start.me/start/no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:44Z", "text": " 2018-02-24T04:37:00.000000000+01:00 PYEONGCHANG/OSLO (VG) Kristin Lysdahl (21), Nina Haver-L\u00f8seth (28), Leif Kristian Nestvold-Haugen (30) og Sebastian Foss-Solev\u00e5g (26) sikret Norges 38. medalje i Pyeongchang - og med det ogs\u00e5 tidenes medaljefangst uansett nasjon.\n\n Tu.no Nyheter og VR-reportasjer om teknologi, elbiler, fornybar energi, petroleum, industri, forsvar, skip, samferdsel, IT, klima og karriere. Oversikt over ledige jobber.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24822b8f-5f77-4376-a3a8-816e82cc25c5"} {"url": "http://ironfitness.blogg.no/1362691977_ny_sunnbakst_og_treni.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:30Z", "text": "## NY SUNNBAKST OG TRENING\n\n - 07.03.2013 kl.22:32 i Blogg\nI dag har store deler av kvelden g\u013att til \u013a lage en rekke sunne muffins, energibarer og proteinbarer. Med andre ord har jeg lovet alle kundene ved Solsiden PT-senter nybakte muffins til morgendagens frokost.\u00a0\n\nHer kommer noen smaksbilder til hva som venter de som kommer til frokost p\u013a Solsiden PT - senter i morgen ;)\n\nOppskrift:\n\nMed denne muffinoppskriften er det i hovedsak og ha en basisr\u0159re for s\u013a \u013a helle oppi det man selv \u0159nsker.\n\nBasisor\u0159re:\n\n200 g Store havregryn\n\n300 g Mager veniljekesam\n\n2 Egg\n\n0,5 dl olje\n\n4 ts bakepulver\n\n4 ss Brunt sukker\n\nTilpass med sandmalt hvete grovmalt\n\nEllers kan man bruke det man selv \u0159nsker i muffinsa. Eksempel kan v\u0107re:\n\nEple, kanel og muskatt\n\nSjokolade, cottage chease og rosiner\n\nSkogsb\u0107rsyltet\u0159y og bl\u013ab\u0107r\u00a0\n\nOSV.\n\n\n\nLitt rot h\u0159rer selvf\u0159lgelig med under matlaginga. \n \n \n \n \n \n\n\nI dag ble det b\u013ade skogsb\u0107rmuffin, eplepai muffin og en proteinmuffin sort. \n \n\n\n### 6 kommentarer\n\n\n\n#### Anonym\n\n07.03.2013 kl.22:42\n\nHvor mange gram protein er det i en proteinmuffin??\n\n\n\n#### Sondre\n\n07.03.2013 kl.23:06\n\nI forhold til hvor mange gram protriner det er i hver muffin kommer ann p\u013a hvor mye proteinpulver du bruker. I de vanlige muffinene er det hovedsaklig havregryn og vaniljekesamen som st\u013ar for proteinene. I den spesifike proteinmuffinen er det i tilegg til havregryn og vaniljekesam 2-4 scoop med proteinpulver (sjokolade). Man kan som sagt v\u0107re p\u013a den kreative siden og gj\u0159re muffinsa slik man vil ;) \nLykke til med bakingen ;)\n\n\n\n#### \n\n12.03.2013 kl.19:44\n\nHvor lenge m\u013a det st\u013a i ovnen? :)\n\n\n\n#### \n\n12.03.2013 kl.19:50\n\nOg p\u013a hvor mange grader? :)\n\n\n\n#### Sondre\n\n12.03.2013 kl.20:23\n\n200 grader ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29d6f1ec-a308-44e9-90b5-9e20bbba5ff8"} {"url": "https://www.f-b.no/vis/personalia/greetings/29772433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:12Z", "text": "# Edvard Trenum Eilertsen ble 8 \u00e5r 19. juni 2017\n\n\n\nGratulerer s\u00e5 mye med dagen til speidergutten\\! Allerede er du \u00e5tte \u00e5r\\! \u00d8nsker deg en hyggelig feiring med klassekameratene. Hilsen mamma, pappa, Olav og Vesla.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6db0cb6a-8c5a-41b8-b7d3-ce67cf9bcd03"} {"url": "https://www.dinside.no/reise/stygge-fisker-kan-redde-gigantrev/62146230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:20Z", "text": "## Stygge fisker kan redde gigantrev\n\nForskere sier at store, stygge fisker kan redde verdens st\u00f8rste korallrev fra \u00e5 bli \u00f8delagt av global oppvarming.\n\n10\\. februar 2007 kl. 13.49\n\n Kim Jansson \n\nDet er ikke noen hemmelighet at korallrev er sv\u00e6rt utsatt for global oppvarming og andre klimaendringer. Verdens st\u00f8rste korallrev, Great Barrier Reef, er intet unntak. I fjor skrev DinSide at den kjente turisattraksjonen p\u00e5 Australias \u00f8stkyst kan bli stengt for all turisme. N\u00e5 hevder forskere de har funnet ut hvordan korallrevet kan bli holdt ved like.\n\n### Reddes av planteetende fisk\n\nStore planteetende fisk kan beskytte revet, skriver den australske nettavisen News.com.au. Unders\u00f8kelser viser nemlig at fisken kan hjelpe til \u00e5 opprettholde robustheten og motstandskraften til korallrevet. Med andre ord vil revet v\u00e6re mer motstandsdyktig mot forurensing, diverse sykdommer og alvorlige stormer.\n\n\\- En av de beste tingene vi kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe revet, er \u00e5 beskytte de planteetende fiskene, sier marinebiologen David Bellwood fra James Cook University til News.com.au.\n\n### Nemo kan ikke redde revet\n\nGreat Barrier Reef er ogs\u00e5 kjent som hjemmet til stjernen i animasjonsfilmen *Oppdrag Nemo*. Men de fargerike sm\u00e5 klovnefiskene som Nemo er basert p\u00e5 kommer til kort n\u00e5r det gjelder \u00e5 redde Great Barrier Reef.\n\nProfessor Bellwood sier at klovnefiskene er attraktive, men irrelevante i denne sammenhengen, og at det harde arbeidet med \u00e5 redde revet m\u00e5 gj\u00f8res av de uattraktive, brune fiskene, skriver News.com.au.\n\n##### Milj\u00f8vennlige reiser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82025c45-7a4c-4992-a814-92dc2c26b52d"} {"url": "https://snl.no/Mer%C3%A5ker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:46Z", "text": "# Mer\u00e5ker\n\n\n\nMer\u00e5ker er en kommune i Tr\u00f8ndelag, s\u00f8r\u00f8st i fylket. Den grenser i \u00f8st mot Sverige, i nord til Verdal kommune, i s\u00f8r til Tydal, i s\u00f8rvest til Selbu og i vest til Stj\u00f8rdal.\n\nMer\u00e5ker fikk sine n\u00e5v\u00e6rende grenser i 1874,\u00a0da \u00d8vre Stj\u00f8rdal\u00a0kommune ble delt i to: Hegra\u00a0(i Stj\u00f8rdal) og Mer\u00e5ker. Ved opprettelsen var det 1861 innbyggere i kommunen.\n\n## Natur\n\n\n\n\n\nBerggrunnen best\u00e5r av sterkt omdannede\u00a0skiferbergarter, gjennomsatt av\u00a0granitt og\u00a0gabbro. Her er det forekomster av\u00a0svovelkis og\u00a0kobberkis som i tidligere tider gav grunnlag for\u00a0gruvedrift (se\u00a0Mer\u00e5ker gruver). Skoggrensen ligger 600 moh., og cirka 60 prosent av kommunens areal ligger h\u00f8yere. H\u00f8yest er\u00a0Fongen (1441 moh.) p\u00e5 grensen mot S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Et annet kjent landemerke og utfartsm\u00e5l er Fonnfjellet (1100 moh.).\n\nOmtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner\u00a0Stj\u00f8rdalselva. Her er dalen \u00e5pen og tettbebygd, og det meste av bosetningen ligger her. Lenger nede er dalen trang med bratte sider.\n\n## Bosetning\n\n\n\nFolketallet har stort sett g\u00e5tt jevnt tilbake siden 1960. I ti\u00e5rsperioden 2003\u20132013 har folketallet g\u00e5tt tilbake 1,8 prosent. Tettest er bosetningen sentralt i kommunen, med administrasjonssenteret\u00a0Midtbygda\u00a0med\u00a01031 innbyggere (2012). Industristedet\u00a0Kopper\u00e5 ligger 6 km lenger oppe i dalen.\n\n## N\u00e6ringsliv\n\nJordbruket i Mer\u00e5ker har hovedvekt p\u00e5 husdyrhold, men 10 prosent av jordbruksarealet nyttes ogs\u00e5 til korndyrking. Det aller meste av skogen eies av AS Meraker Brug. Skogavvirkningen i kommunen var i 2003 p\u00e5 10 300 m\u00b3. Kommunen har ogs\u00e5 trevare-, metallvare- og n\u00e6ringsmiddelindustri. Hj\u00f8rnestensbedriften Elkem Meraker i Kopper\u00e5 ble nedlagt i 2006, hvorved 150 arbeidsplasser forsvant.\u00a0\n\nMer\u00e5ker er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig \u00e5rsproduksjon p\u00e5 638 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, h\u00f8yeste fallh\u00f8yde er 336 meter. Kraftverkene med h\u00f8yest snittproduksjon er Mer\u00e5ker kraftverk (i drift fra 1994) og Tevla pumpekraftverk (1994).\n\nStj\u00f8rdalselva\u00a0er en betydelig lakseelv.\n\n## Samferdsel\n\nJernbanelinjen fra Trondheim over\u00a0Storlien til Sverige, kalt Mer\u00e5kerbanen, g\u00e5r gjennom kommunen. Mellomriksveien E 14 g\u00e5r parallelt med banen. Begge tjener som transittvei til isfrie havner ved Trondheimsfjorden for industri p\u00e5 svensk side.\n\n## Administrativ inndeling og offentlige institusjoner\n\nMer\u00e5ker skole\u00a0er en kombinert barne og ungdomsskole (1.\u201310. trinn) med ca. 300 elever.\n\nVed\u00a0Mer\u00e5ker videreg\u00e5ende skole\u00a0kan man blant annet velge utdanningsprogrammer i idrettsfag og/eller studiespesialisering. Skolen tilbyr i samarbeid med\u00a0H\u00f8gskolen i Nord- Tr\u00f8ndelag\u00a0mulighet for h\u00f8yere utdanning; \u00e5rsstudium i idrett som f\u00f8rer frem til bachelor i idrett og videre til mastergrad. Dette tilbudet er rettet mot ut\u00f8vere som satser seri\u00f8st p\u00e5 idretten sin. Skolen har ca 200 elever p\u00e5 videreg\u00e5ende og 50 p\u00e5 h\u00f8gskolestudiet.\n\nMer\u00e5ker h\u00f8rer til Tr\u00f8ndelag politidistrikt, Inntr\u00f8ndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.\n\nKommunen er med i regionr\u00e5det V\u00e6rnesregionen sammen med Frosta, Malvik, Selbu, Stj\u00f8rdal og Tydal.\n\nMer\u00e5ker kommune tilsvarer\u00a0soknet\u00a0Mer\u00e5ker i Stj\u00f8rdal\u00a0prosti\u00a0(Nidaros bisped\u00f8mme) i\u00a0Den norske kirke.\n\nMot slutten av 1800-tallet h\u00f8rte Mer\u00e5ker til Stj\u00f8r- og V\u00e6rdalen fogderi i\u00a0Nordre Trondhjems amt.\n\n### Delomr\u00e5der og grunnkretser i Mer\u00e5ker\n\nFor statistiske form\u00e5l er Mer\u00e5ker kommune (per 2016) inndelt i ett\u00a0delomr\u00e5de\u00a0med til sammen 13\u00a0grunnkretser: Stordal, Teveldal, Fersdal, Gud\u00e5, Krogstad, Midtbygda, Kopper\u00e5, Dal\u00e5dal, S\u00f8rsida, Torsbj\u00f8rk, Indre Torsbj\u00f8rk, Indre Gils\u00e5 og Hallsj\u00f8en.\n\n## Historikk og kultur\n\nSkurdalsporten nord for Storlien er en passasje i fjellet p\u00e5 den gamle veien mellom Nidaros og J\u00e4mtland. Her finnes blant annet flere pilegrimskors som dateres tilbake til middelalderen.\n\nMer\u00e5ker er et kjent vintersportssted med utfor- og slal\u00e5ml\u00f8yper og stolheis i Kj\u00f8rkebyfjellet. \u00abEngelskstuggu\u00bb ved\u00a0Gud\u00e5 har v\u00e6rt tilholdssted for engelske laksefiskere. I Pulden ligger Mer\u00e5ker bygdemuseum, et friluftsmuseum som blant annet viser gruvedrift i tidligere tider; i Kopper\u00e5 finnes et industrimuseum.\n\nMer\u00e5ker kirke\u00a0er en\u00a0langkirke i tre, bygd i 1874 (restaurert i 1974) med altertavle i barokk stil. I Mer\u00e5ker ligger nordre del av\u00a0Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.\n\n## Kommunev\u00e5penet\n\nKommunev\u00e5penet (godkjent 1990) har en s\u00f8lv vogn mot en r\u00f8d bakgrunn; det gjenspeiler bergverkets betydning for kommunen. Kommuneblomsten er\u00a0molte. Kommunenummer: 1711.\n\n*Navnet* er egentlig et g\u00e5rdsnavn, f\u00f8rste ledd av *merr*, 'hest' eller muligens *m\u00fdrr*, 'myr'; andre ledd *\u00e5ker*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bc06a6f-52ac-4ff4-8594-1bef4f63517b"} {"url": "http://dragefoto.no/nyheter/bryllup-i-meldal-med-elisabeth-jonas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:28Z", "text": "# Bryllup i Meldal med Elisabeth & Jonas\n\n-----\n\nI midten av juli hadde vi gleden av \u00e5 fotografere dette nydelige paret igjennom den store dagen deres. Ei g\u00e5rdsjente fra Meldal falt for en brannmann fra B\u00e6rum, og storbryllup ble det:) Og med storg\u00e5rden som kulisser og fryd og kj\u00f8rlighet i luften s\u00e5 bare m\u00e5tte dette bli en fantastisk dag. Vi fikk f\u00f8lge brudeparet igjennom hele dagen og fanget mange herlige \u00f8yeblikk. Nedenfor har vi delt noen av bildene fra fotoseansen p\u00e5 hjemg\u00e5rden.\n\nTakk for at vi fikk v\u00e6re fotografene deres denne dagen Elisabeth & Jonas.\n\n\u00a0\nTrykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se flere bilder.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df40d727-674e-4b35-84f2-c5ea5a0e6fb4"} {"url": "http://krisssy.blogg.no/1472245110_lunch_break.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:09Z", "text": "# Kristine Ulleb\u0159\n\n# Kristine Ulleb\u0159\n\n## lunch break\n\n27.08.2016 KL. 11:10\n\n \n\n\nJeg elsker denne bikinitrusa\\! Selv om jeg fikk 50 kommentarer p\u013a Instagram om at det ser ut som jeg har penis i den. Alts\u013a.... Det f\u013ar bare g\u013a. Den har sl\u0159yfe p\u013a rumpa og den f\u013ar meg til \u013a se brun ut fordi den er hvit. S\u013a det s\u013a\\! Kj\u0159pte den p\u013a en jalla-butikk her p\u013a Skiathos, s\u013a om du vil ha den m\u013a du dra hit. Ikke at det er en s\u013a dum id\u00e9, da :) \n \n\n\nEtter all reisingen de siste \u013arene har jeg l\u0107rt at det alltid er smart \u013a ta med en pakke knekkebr\u0159d. Det kommer nesten alltid godt med\\! Vi bor bare en bakke over\u00a0stranden, s\u013a ved lunsj-tid stikker vi opp til hotellet og lager oss en helt enkel lunsj, men som smaker s\u013a\u013a\u013a godt. Bare fordi... man er i Hellas? Knekkebr\u0159d med hvitost har i alle fall aldri smakt s\u013a godt som det gj\u0159r her\\! \n \n \n \nSom dere ser: hotellet er ikke spesielt fint. Haha\\! Jeg og mamma fikk litt sjokk da vi ankom. Veldig sjokk, faktisk. Meeeeen s\u013a kom vi p\u013a at hey, vi betalte faktisk kun 2500 kr for fly og hotell i en\u00a0uke. Da er det ikke en villa ala Maldivene-style man f\u013ar servert.\u00a0Man f\u013ar det man betaler for\\! Helt \u0107rlig er det ganske koselig. Litt av sjarmen med denne \u0159ya. Standarden p\u013a hotellene er ikke noe \u013a skryte av, men det er heller ikke det man kommer for. For strendene? De er DE man forelsker seg i.\u00a0Ingenting kan m\u013ale seg med det krystallklare vannet her og de hvite strendene. \u0139\u013ah, jeg vil aldri hjem.\n\n - ** 27.08.2016\n - ** Skiathos, Hellas 2016\n#### 30 kommentarer\n\n#### Ida\n\n27.08.2016 KL. 11:50\n\nBeundrer selvtilliten din og hvor t\u0159ff du er\\! Jeg synes det er helt fantastisk at du ikke bryr deg om kommentarene p\u013a instagram og bloggen, men bare kj\u0159rer p\u013a og g\u013ar med det du har lyst til og f\u0159ler deg fin i :)\n\n#### \n\n27.08.2016 KL. 11:54\n\nWhy take on the panties in your neck?\n\n#### Susanne\n\n27.08.2016 KL. 12:05\n\nVar en tur innom instagrambildene dine, og ble ganske sjokkert. Du bedyrer at du ikke har en spiseforstyrrelse, og det er sikkert riktig. Men hvorfor legger du ut bilder der du bare er skinn og bein, og poserer slik at beina stikker ut over alt? Skj\u0159nner du at det kan p\u013avirke mange i negativ retning, eller bryr du deg ikke om det?\n\n#### Ove\n\n27.08.2016 KL. 12:33\n\nFlott jente i sexy antrekk. Den som kunne v\u0107rt det og hjulpet deg med solkremen .)\n\n#### Lucie\n\n27.08.2016 KL. 12:46\n\nI really like your top\\! Goes really well with tanned skin\\! \n \nLuciee, xx \n \nhttp://thefrenchpier.blogspot.com/\n\n#### Barbora\n\n27.08.2016 KL. 13:33\n\nThe swimsuit looks amazing\u2665 The little bow makes it a lot more interesting and cute\\! And your apartment views are to die for \u263c\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:00\n\nBarbora: Thank you\\!\\! I know, Greece is wonderful \\<3\n\n#### anne\n\n27.08.2016 KL. 14:58\n\nDu er s\u013a nydelig b\u013ade med og uten sminke\\!\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 20:59\n\nanne: Wow, tusen takk \\<3\n\nHvor er toppen din fra?\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 20:59\n\nAnonym: H\\&M :)\n\n#### Susanne\n\n27.08.2016 KL. 15:58\n\nVirker som dere har en veldig koselig tur, trenger en slik avslappende tur jeg og\\!\ud83d\ude05\ud83d\ude09\n\n#### Marie\n\n27.08.2016 KL. 16:32\n\nHei\\! \n \nJeg er russ i 2017 og vi skal bestille russekl\u0107rne innen 2. september. Jeg skal kj\u0159pe samme modell som deg i dressen, og lurer p\u013a om den utvidet seg mye? Hadde hjulpet masse om du svarte da jeg er usikker p\u013a om jeg skal ta S eller XS.\n\n#### Synn\u0159ve,comment-115615114\n\n27.08.2016 KL. 17:07\n\nMarie: Kan vel svare p\u013a vegne av s\u013ann alle som har v\u0107rt russ her. Russebuksa utvider seg s\u013ann 100cm\\! Det er iallefall det jeg erfarte, samme med vennene mine :-) Ville definitivt g\u013att for den minste\\! Jeg gikk p\u013a en real smell der, var aaaaltfor stor\\!\n\n#### Ingrid,comment-115614533\n\n27.08.2016 KL. 17:24\n\nSusanne: Alts\u013a, mener du det? Vi er alle f\u0159dt forskjellige. Noen er naturlig tynne, mens andre er kraftigere av natur. Det at Kristine er \"skinn og bein\" som du s\u013a fint kaller det, er slik hun er. Og det er helt greit det, vi er alle fine som vi er\\! Kristine kan posere akkurat slik hun vil, og ingen burde bli p\u013avirket i negativ retning av den grunn. Om det s\u013a er slik, burde man holde seg unna internett. \n \nKristine du er nydelig, og fantastisk modig og t\u0159ff.\n\n#### Charlotte\n\n27.08.2016 KL. 19:00\n\nKan skrive under p\u013a det med knekkebr\u0159dene\\! N\u013a er til og med rugspr\u0159 med hvitost (spesielt s\u013ann feit dansk greddost) nesten det beste jeg kan f\u013a :-) det eer jo s\u013a godt, og s\u013a vanvittig avhengighetsskapende. Skal ta med meg en pakke neste gang. Men ey, har de ikke knekkebr\u0159d i utlandet a?\n\n#### Camilla Acklam\n\n27.08.2016 KL. 19:21\n\nDu m\u013a ikke h\u0159re p\u013a kommentarene folk gir deg, det er utrolig hva folk f\u013ar seg til \u013a si. Du er nydelig\\!\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:02\n\nCamilla Acklam: \\<3 Tusen takk babe\\!\n\n#### Vilde\n\n27.08.2016 KL. 19:28\n\nHaha, n\u013ar skal folk slutte med \u013a krangle p\u013a om kristine er naturlig tynn eller ikke? Jeg ler. La henne s\u013a v\u0107re, og lev deres liv ;)\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:02\n\nVilde: Enig med deg, haha\\!\n\n#### Erika\n\n27.08.2016 KL. 20:13\n\nDu er virkelig en nydelig jente\\! B\u013ade inni og utenp\u013a :)\n\n#### Kristine Ulleb\u0159\n\n27.08.2016 KL. 21:02\n\nErika: Tusen takk for utrolig fine ord, Erika :) Ha en fin kveld \\<3\n\n#### Hege Kristin\n\n27.08.2016 KL. 20:52\n\nkos dere \\<3\n\n#### \n\n27.08.2016 KL. 23:55\n\nF\u0159rst av alt, du er s\u013a\u013a\u013a utrolig inspirerende Kristine\\! Synes du f\u013ar s\u013a mye ufortjent hat/kritikk, noen ganger skj\u0159nner jeg ikke hvordan enkelte kan finne hver minste lille ting \u013a pirke p\u013a og bare la andre leve livet sitt slik DE vil. Men uansett - jeg lurer p\u013a om du enten kan svare p\u013a denne kommentaren eller om du skulle hatt lyst/tid til \u013a skrive et litt mer utfyllende innlegg om hva din erfaring med restylane er? F\u0159r var liksom restylane den store \"greia\", men f\u0159ler jeg h\u0159rer s\u013a\u013a mange som g\u013ar over til juvederm eller teosyal, men har s\u013a lyst \u013a h\u0159re hva din erfaring er og meningen din generelt?:-) Lurer ogs\u013a p\u013a hvor mye du fylte f\u0159rste gang, varighet, pris osv, bare s\u013a jeg har noe \u013a g\u013a etter i alle fall.. Fyldige lepper er s\u013a\u013as\u013a fint og har hatt s\u013a lyst \u013a fylle litt i mine lenge n\u013a, kommer fra en liten plass der folk veldig raskt \"d\u0159mmer\" eller absolutt skal ha noe negativt \u013a si om dem som f.eks fyller litt i leppene sine, men f\u0159ler jeg nesten bare m\u013a drite i det, men klarer ikke bestemme meg for om jeg skal g\u013a for restylane eller noe annet, haha\\!\n\n#### M\n\n28.08.2016 KL. 00:02\n\nDu er t\u0159ff som ikke lar alle disse negative kommentarene g\u013a inn p\u013a deg, penis?? jeg ser n\u013a kun ei utrolig nydelig jente i ei sexy bikini truse.. Du kler den kjempe flott\\! Snakk om modell kropp. Perfekt i mine \u0159yne. \n \nKos dere videre du herlige. :))\n\n#### Marianne\n\n28.08.2016 KL. 01:00\n\nHva heter hotellet dere bor p\u013a? Lurer p\u013a om det er samme jeg var p\u013a i fjor:)\n\n#### Randi,comment-115614533\n\n28.08.2016 KL. 11:28\n\nSusanne: Om du har lest bloggen til Kristine, s\u013a hadde vist at hun spiser helt vilt mye :P Hun kan spise en godtepose rett ned, og hun har ingen tegn til spiseforstyrrelse. Alle er forskjellig :)\n\n#### A,comment-115614533\\#1\n\n28.08.2016 KL. 12:26\n\nRandi: OMG, \n \nDu ser jo selv p\u013a bloggen at hun spiser salat, rugbr\u0159d og holder seg unna br\u0159dmat (pga magentr\u0159bbel eller hva hu n\u013a p\u013ast\u013ar). \n \nHu har sikkert h\u0159y forbrenning, men hu spiser bare sunn mat og ikke tegn til noe annet\\!\n\n#### Cornelia\n\n28.08.2016 KL. 16:09\n\nHva heter hotellet dere bor p\u013a?:)\n\n#### \n\n21.10.2016 KL. 23:54\n\nhengerumpe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be82281e-20b6-4e31-8866-caf4387f33c4"} {"url": "https://rodekors.wordpress.com/category/kunngj%C3%B8ringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:37Z", "text": "## \u00c5rsm\u00f8te i Egersund R\u00f8de\u00a0Kors\n\n\u00c5rsm\u00f8te 2016 for Egersund R\u00f8de Kors \nEr p\u00e5 MANDAG DEN 27. FEBRUAR 2017 \nSted: R\u00f8de Kors huset ( Sletteb\u00f8, Maragropa 2 ) \nHjelpekorpset og Omsorg avholdes kl.17.30 \nDa er det valg til r\u00e5dene.\n\nLokalforeningen avholdes kl. 18 \n## Julekveld for alle\n\nVi er s\u00e5rbare hver for oss, men sterke sammen. \nArrangementet en \u00bb Julekveld for alle \u00bb utgj\u00f8r en stor forskjell for de som \u00f8nsker et fellesskap \u00e5 h\u00f8re til p\u00e5 julaften.\n\nEgersund R\u00f8de Kors avd. Omsorg inviterer til samv\u00e6r p\u00e5 julaften. \nSted: Lunde\u00e5ne kafeteria fra kl.17 til kl. 20.\n\nP\u00e5meldingsfrist 12. desember. Begrenset antall.\n\nForeldre med barn \u00f8nskes spesielt velkommen.\n\nEgersund R\u00f8de Kors skal starte opp med Barnas R\u00f8de Kors \u00abBARK\u00bb\n\nMandag den 31. august 2015 starter vi opp. \nDet er for barn mellom 6 og 12 \u00e5r \nog er hver mandag fra kl. 17.15 til kl. 18.30 \nog oppm\u00f8te er i R\u00f8de Kors huset p\u00e5 Sletteb\u00f8 ( Bakkeb\u00f8 ) \nDet er gratis \u00e5 v\u00e6re med og alle er velkommen\\!\\!\\! \nHa alltid med kl\u00e6r etter v\u00e6ret, vi er alltid litt ute\\!\n\nKontaktpersoner Melanie Ege telefon 482 23 881 \nMaria Mong telefon 976 79 536\n\nEgersund R\u00f8de Kors\n\nfra kl. 10 til kl.18 p\u00e5 torget. (oppsetting av stand kl. 08.00)\n\n## \u00c5rsm\u00f8te for Egersund R\u00f8de\u00a0Kors\n\n\u00c5RSM\u00d8TE for Egersund R\u00f8de Kors\n\nAvholdes MANDAG 2. mars \ni R\u00f8de Kors huset ( Sletteb\u00f8 )\n\nR\u00c5DENE avholdes sitt valg kl. 17.30\n\nLokalforeningen avholdes kl. 18.00 \nDagsorden: \u00c5rsm\u00f8te saker \nServering\n\n\u00c5rsm\u00f8te papirene kan f\u00e5s i forkant av \u00e5rsm\u00f8te ved \u00e5 henvende seg til leder eller nestleder \ni Egersund R\u00f8de Kors. \nDu er hjertelig velkommen til \u00c5rsm\u00f8te for Egersund R\u00f8de Kors\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a04701b-b171-43cf-86a2-fa8ac2325163"} {"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2016/10/nasjonal-bnnekonferanse-2017.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:38Z", "text": "\n## fredag, oktober 21, 2016\n\n### Nasjonal b\u00f8nnekonferanse 2017\n\n\n\n# Sammen for Hans ansikt\n\n**Hva om alle generasjoner fra alle mulige bakgrunner kom sammen; tre dager med bare en hensikt \u2013 \u00e5 s\u00f8ke Hans ansikt? Hva kunne ikke da skje?**\n\nP\u00e5melding til konferansen\n\nMer enn noen gang trenger vi \u00e5 se et gjennombrudd for Guds rike i v\u00e5re liv og v\u00e5r nasjon. Samtidig har vi h\u00e5p til Gud for det Han gj\u00f8r i v\u00e5re dager.\n\n \n**H\u00d8YTIDSSAMLING 9-21** \nI \u00e5r kaller vi spesielt sammen til \u00abH\u00f8ytidssamling\u00bb (Joel 2,15) p\u00e5 l\u00f8rdag. Det blir tolv timer i tilbedelse, innvielse, omvendelse, b\u00f8nn, faste, vitnesbyrd og forb\u00f8nn for Norge og nasjonene.\n\n**FASTE** \nVi tror faste er et viktig redskap Gud har gitt oss til personlig og nasjonalt gjennombrudd. Vi vil derfor invitere til og legge til rette for at alle som \u00f8nsker det kan v\u00e6re med og faste denne l\u00f8rdagen.\n\n**TALERE** \nJohn Dawson og Wanda Fost\n\n**LOVSANGLEDERE** \nMarie Hognestad, Anders Skarpsno og Thora Gisladottir\n\n**Kom og v\u00e6r med p\u00e5 denne unike samlingen innfor Herren sammen med Hans legeme\\! For \u00e5 f\u00e5 et m\u00f8te med Herren og f\u00e5 Hans perspektiv, Hans h\u00e5p og Hans hjerte for Norge og verden.**\n\n**P\u00e5melding:**\n\n**https://www.checkin.no/event/13531/sammen-for-hans-ansikt**\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n11:27 a.m. \n\n Etiketter: 2017, Grimerud, John Dawson, Nasjonal b\u00f8nnekonferanse \n\n \n\nEn blogg viet bibelske temaer og viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert, autoritativt. Bloggeieren bekjenner seg til Den apostoliske og Nikenske trosbekjennelsen. Lausanne deklarasjonen og Cape Town erkl\u00e6ringen gir uttrykk for mitt teologiske st\u00e5sted. **Artiklene har copyright.** \n \nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n \n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fa455ba-3ef0-4961-b07f-d14c641e11cc"} {"url": "http://herrnilsen.no/H250115.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:20Z", "text": "# Big Band Sunday: Sandvika Storband m/Erik Smith \"A tribute to Buddy Rich\"\n\nKr 150,- / 25.01.15 20:00 \n**Tradisjonen tro innleder Sandvika Storband \u00e5rets konsertserie med en tribute konsert til Buddy Rich. Fra 1966 til han d\u00f8de i 1987 ledet Buddy Rich sitt eget storband og satte ud\u00f8delige spor i jazzhistorien. Erik Smith har alltid hatt Buddy som sitt store forbilde og musikken til Buddy Rich storband ligger midt i Sandvikas stil og interesse. Bobby Shew og Don Menza er blant Buddys musikere som har jobbet med Sandvika og overlevert Buddy Richs meldinger til bandet.**\n\nErik Smith begynte som Buddy Rich \u00e5 spille trommer i veldig ung alder og ble med i farens orkester som 12 \u00e5ring. Senere har han jobbet med de fleste i Skandinavia og med en imponerende rekke internasjonale artister. \nErik leder sine egne grupper, Erik Smiths Trio og et funk/R\\&B orkester med ni av fremste musikerne i Norge, Smiths Venner. Erik underviser ved Norges Musikkh\u00f8yskole og holder en masse clinics og underviser og instruerer omkring. \nHerr Smith har f\u00e5tt spelemannsprisen, og her opptrer han som kjenner, tolker, ekspert og fan av Buddy Rich og hans musikk og trommespill. ank Brodahl er Sandvika Storbands musikalske leder .\n\nHan spilte i Sandika Storband mens han studerte i Oso og etter utdannelsen i Norrbotten Big Band (Sverige). Frank har ogs\u00e5 studert hos den amerikanske trompeteren Bobby Shew I Los Angeles.\n\nI 1990 flyttet han til Stockholm hvor han jobbet som freelancer med blant annet Anders Berglund, Robert Broberg, \u00d8rjan Fahlstr\u00f6m, Visby Storband og studio sessions for tv og radio. 1992 flyttet han tilbake til Oslo og begynte sin karriere her med blant annet Oslo Groove Company, Sandvika Storband og Thomas von Br\u00f6msen. Senere har han jobbet mer og mer som solist, dirigent, produsent og instrukt\u00f8r. Blant annet NDR Big band Hamburg. \nKjent ogs\u00e5 fra sine egne band Trumpet Jungle og Norske Store Orkester for jazz med Anders Eriksson. Frank har siden h\u00f8sten 2003 v\u00e6rt ansatt i Det Norske Bl\u00e5seensembelet.\n\nSandvika Storband anno 2014 er et av Norges ledende storband med Frank Brodahl som kunstnerisk leder. Mange av ut\u00f8verne har musikk som hovedbeskjeftigelse. Bandet er kjent for sitt veksthus for yngre musikere og sitt utstrakte samarbeid med ledende nasjonale og internasjonale jazzpersonligheter. SSB har utgitt 10 CD-er som har f\u00e5tt sv\u00e6rt gode omtaler i inn og utland \n\n \n\nneste ti konserter\n\nL\u00f8rdag 24.02.18 16:00\n\nKjeld Lauritsen trio \n\nL\u00f8rdag 24.02.18 22:00\n\nHayseed \nS\u00f8ndag 25.02.18 19:30\n\nMandag 26.02.18 20:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "179c83bb-adea-4327-8b7d-15fe7186ff1c"} {"url": "https://snl.no/politiregistre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:41Z", "text": "# politiregistre\n\n5. Politifaglige begreper\n\nPolitiregistre, samlebetegnelse for flere typer registre hos politiet som benyttes ved straffesaksbehandling eller for \u00f8vrig til forebygging og bekjempelse av straffbare handlinger. Politiets registre er bl.a. straffesaksregisteret (STRASAK) som er et register over alle registrerte straffbare handlinger, evt. med navn p\u00e5 mistenkte, forn\u00e6rmede osv, strafferegisteret som inneholder navn med reaksjon p\u00e5 alle som er domfelt eller botlagt for en forbrytelse, samt b\u00f8teregisteret som inneholder navn og reaksjon p\u00e5 alle som er ilagt b\u00f8ter i forseelser. I tillegg er det etablert en rekke arbeidsregistre for stj\u00e5let gods, biler, v\u00e5pen, pass osv. I tillegg til dette finnes s\u00e6rskilte etterretningsregistre som benyttes ved forebygging og avdekking av bl.a. organisert kriminalitet. Etablering og bruk av politiregistre er regulert gjennom lov om politiets registre, som for tiden er under revisjon.\n\nI tillegg til politiregistre f\u00f8rer ogs\u00e5 politiet en rekke andre forvaltningsregistre i medhold av s\u00e6rskilt lov eller etter konsesjon fra Datatilsynet. Dette gjelder for eksempel v\u00e5penregister og passregister.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aukrust, Magnar. (2009, 18. mars). Politiregistre. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/politiregistre.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Magnar Aukrust\n\n 18\\. mars 2009\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "52d069ab-82a1-44cd-8b3a-180f6dd7c232"} {"url": "http://docplayer.me/2552754-Referat-fra-stormote-fau-23-mai-2011-kl-19-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:20Z", "text": "1 Referat fra Storm\u00f8te FAU 23. mai 2011 kl Sted: Amfiet H\u00f8ybr\u00e5ten skole Referent: Tove Lafton 1. Godkjenning av innkalling og referat fra sist m\u00f8te. Godkjent. 2. Natteravnene. Har en gruppe som g\u00e5r hver fredag fra p\u00e5ske til sommerferien, samt fra skolestart til oktober. Base i parken, 5-6 stk stiller hver fredag = 2 grupper. Gruppene beveger seg rundt der hvor ungdommene samles, i tidsrommet Det er behov for flere natteravner, hvis du er interessert kontakt: 3. Informasjon fra Jan Gunnar og Thomas a. Foreldreunders\u00f8kelsen. Ble sendt p\u00e5 mail, ga noe \u00f8kt svar prosent (231 mot 201 svar fra i fjor). Svarene er jevnt over like fra i fjor. Resultatene er splittet i trinn, slik at l\u00e6rerne kan f\u00e5 direkte tilbakemeldinger, og de ulike l\u00e6rerne kan brukes i forhold til \u00e5 l\u00e6re av hverandre. Det var h\u00f8yest svarprosent p\u00e5 f\u00f8rste trinn. Svarprosent ca 40%. Hva kan det skyldes? Ingen tydelige tilbakemeldinger fra salen p\u00e5 det, men generelle innspill til unders\u00f8kelsen var: Noen av kategoriene varierer, og man m\u00e5 lese n\u00f8ye for \u00e5 se hvor positiv/negativ skulle v\u00e6re. Noen har flere barn og har bare f\u00e5tt et passord. b. Skolens handlingsplan/strategisk plan. Planen inneholder m\u00e5l knyttet til pr\u00f8ver og unders\u00f8kelser. Legger fokus p\u00e5 tiltakene i presentasjonen. Kartleggingspr\u00f8vene danner grunnlag for m\u00e5loppn\u00e5else. Har m\u00e5l om 6,5% under kritisk grense p\u00e5 1. trinn. \u00c5rets kartlegging var p\u00e5 7%. Pr\u00f8vene brukes for \u00e5 kartlegge hvilke elever som trenger noe ekstra. Tiltakene som settes inn er early years, l\u00e6rerstasjon og ny start. Alt ligger innunder en systematisk oppf\u00f8lging av elevene for \u00e5 sikre l\u00e6ringsutbytte. Har ogs\u00e5 m\u00e5linger p\u00e5 mellomtrinnet og begynnelsen av 8.trinn (fordi det sier noe om l\u00e6ringsutbyttet p\u00e5 barnetrinnet). Mellomtrinnet jobber videre med \u00e5 utvikle undervisningen sammen med 5 andre skoler i Oslo. Systematikken og innholdet viktigere enn antall elever i gruppen, men tettere l\u00e6rerdekning i norsk, engelsk og matte er et viktig stikkord. Alle teller brukes som kartleggingsverkt\u00f8y i matematikk for \u00e5 kunne sette inn tiltak der det beh\u00f8ves. L\u00e6ringsmilj\u00f8 systematisk arbeid (Majorstuteamet) og Olweus. H\u00f8sten 2010, 9,5% svarer at de blir mobbet ( trinn). Det er satt inn tiltak p\u00e5 det trinnet som hadde h\u00f8yest mobbeprosent. M\u00e5l for h\u00f8sten 2011 er under 7,5% totalt. Kultur skriveutviklingsprosjekt som ender opp i filmprosjekt. Skolen ble nominert til gullsekken (som en av fire skoler i landet), knyttet til best implementering av kultur i skolehverdagen.\n\n. Svarene er jevnt over like fra i fjor.\")\n\n2 Det ble i fjor uttalt et m\u00e5l om satsing p\u00e5 l\u00e6rere med realfag det har vist seg ikke lett \u00e5 komme i m\u00e5l verken med fagdekningen eller med l\u00e6rerrekruttering generelt. Kan muligens grunnes i forskningsrapporter knyttet til baseskoler, naboskoler har andre muligheter til \u00e5 gi insentiver i form av l\u00f8nn, videreutdanning etc enn H\u00f8ybr\u00e5ten. L\u00e6rere som har v\u00e6rt her flytter til andre skoler vest i Oslo med geografiske begrunnelser. Situasjonen pr 23. mai er at det mangler fortsatt 3-4 l\u00e6rere til h\u00f8sten. Dette er f\u00f8rste gang p\u00e5 13 \u00e5r at det har v\u00e6rt manko p\u00e5 l\u00e6rere. Mulige tiltak: FAU vil sette det p\u00e5 dagsorden og bruke foreldrene til \u00e5 jobbe med skolen rykte/ markedsf\u00f8ring. H\u00f8ybr\u00e5ten er ikke \u00f8vingsskole, men det kan v\u00e6re et tiltak som bidrar til at studenter f\u00e5r kjennskap til skolen. Saken m\u00e5 tas opp i MBU. FAU- m\u00f8tet er positive til \u00e5 bli \u00f8vingsskole. De tre l\u00f8nnstrinnene som andre skoler kan tilby er tatt opp i etaten, med \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 midler knyttet til l\u00e6rere uten godkjent utdanning. I forhold til inspekt\u00f8rstilling har det v\u00e6rt 10 gode s\u00f8kere, og s\u00f8keren innstilt som nr 1 har takket ja til stillingen. Thomas tiltrer som assisterende rektor. 4. Informasjon knyttet til: a. Oppf\u00f8lging fra sist lunsjtidspunktet. Er flyttet i noen trinn, men ikke p\u00e5 alle. Har meldt inn at det m\u00e5 v\u00e6re en annen l\u00f8sning fra neste skole\u00e5r. b. Stikk innom. Det har v\u00e6rt ca 380 elever pr arrangement. Forslag fra forrige m\u00f8te ble fulgt opp, for eksempel var innslaget med hiphop popul\u00e6rt for trinn. Det er fortsatt lite oppm\u00f8te fra 7.trinn p\u00e5 stikk- innom. FAU har avsluttet avtalen med DJ, og tar gjerne i mot innspill til hvordan vi kan l\u00f8se musikken? Om noen har lyst og er musikkinteressert s\u00e5 meld fra\\! 7. trinn kan de brukes? Ja, men det m\u00e5 v\u00e6re en voksen som er ansvarlig. \u00d8nsker i utgangspunktet at oppdraget gj\u00f8res p\u00e5 frivillig basis. Inviterer ogs\u00e5 foreldre som er interessert i \u00e5 bidra til \u00e5 tenke nytt om Stikk Innom, tar i mot b\u00e5de forslag knyttet til videreutvikling av innhold og arbeidsinnsats. c. Gruppekontaktenes rolle de skal fungere som bindeledd ut til klassene. Oppgaver og innhold i rollen er ofte noe uklar for nyvalgte. FAU har laget et utkast til informasjonsskriv til gruppekontakter. Vi sender ut utkast til gruppekontakter som sitter n\u00e5 for innspill og tilbakemeldinger f\u00f8r sommeren slik at skrivet er klart i august. d. G\u00e5 til skolen. Bra oppm\u00f8te av vakter. Inntrykk av at det gj\u00f8r noe med kj\u00f8ring til skolen, og ser en bedring i perioden under og etter aksjonen. Bakken ned til toget er skummel, og FAU f\u00f8lger opp for \u00e5 se om det er mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med kj\u00f8ring der for \u00e5 trygge skoleveien for de som kommer fra andre siden av toglinja. Har pr\u00f8vd ulike droppunkter gode tips tas i mot. Vanskelig \u00e5 finne trygge plasser rundt skolen. Bikuben ok. Positivt at vel- nytt skriver om kj\u00f8ring i omr\u00e5det. Generelt forn\u00f8yde med oppf\u00f8lging.\n\n\n\n3 e. Skadeh\u00e5ndtering. Maria refererer fra \u00c5se Ragner: N\u00e5r elever skader seg i skoletiden blir de tatt h\u00e5nd om av helses\u00f8ster, eller sendt til meg hvis hun ikke er tilstede. Kontorpersonalet er tilgjengelig n\u00e5r heller ikke jeg er der. Hvis vi vurderer at skaden p\u00e5 noen m\u00e5te kan f\u00e5 betydning for eleven i ettertid, skrives det skademelding. Meldingen sendes til Nav, kopi til foresatte og til elevens mappe p\u00e5 skolen. Terskelen for \u00e5 skrive skademelding er lav. Foresatte f\u00e5r alltid beskjed per telefon om skader. Elever blir aldri sendt hjem uten at foresatte varsles. N\u00e5r det gjelder medisinering av elever (ved hodepine, menssmerter og lignende), kontaktes alltid foresatte dersom det er aktuelt \u00e5 gi for eksempel Paracet. For tiden er det et par elever som f\u00e5r medisiner daglig. Elevene f\u00e5r utdelt dette av meg eller skolens kontorpersonale. Medisinene oppbevares i l\u00e5st arkivskap. Dersom en elev skulle ha behov for bistand som er av en type som skal gis av helsepersonell, skal skolen kontakte bydelen som har ansvar for \u00e5 stille med n\u00f8dvendig hjelp. Bydelen kan ogs\u00e5 gi spesiell oppl\u00e6ring til en person p\u00e5 skolen som da kan gi n\u00f8dvendig bistand. Dette er i henhold til reglene. Hvis noen opplever noe annet, ta det opp med klassekontakt. Hvis det er mange avvik s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00f8lge opp, det er viktig \u00e5 f\u00f8lge opp at rutinene f\u00f8lges. Skolens forsikring av barna gjelder tiden barna er p\u00e5 skolen og p\u00e5 skolevei. FAU kan legge info om dette p\u00e5 hfau.no (ogs\u00e5 inn i klassekontaktmappe) a. Uteomr\u00e5dene, sandvolleyballbane ok for naboene s\u00e5 fremt den er skjermet med noen voller og lengst mulig ned, men gress rundt er u\u00f8nsket fra naboenes side ifht \u00e5 unng\u00e5 ballspill. Vet ikke om vi f\u00e5r beholde tomta, undervisningsbygg har varslet om at de muligens vil ha den tilbake hvis det ikke blir aktivitet der. Den er regulert til bolig. FAU \u00f8nsker foreldre som kan engasjere seg i forhold til planering og etablering av sandvolleyballbanen. b. \u00d8konomi. FAU har s\u00f8kt st\u00f8tte fra ulike organisasjoner, og flere av s\u00f8knadene har gitt uttelling i form av \u00f8konomisk st\u00f8tte. 7000,- fra Lions og ,- fra Skanska har g\u00e5tt til fotballm\u00e5l som n\u00e5 er innkj\u00f8pt ,- fra bydel Stovner til stikk innom. 8000,- er g\u00e5tt til ny tv og playstation, ,- er tilbudt elevr\u00e5det slik at de kan komme med \u00f8nsker. c. Sammensetning av FAU- styret fra h\u00f8sten. Hege og Tina er ferdig med sin periode til h\u00f8sten og \u00f8nsker ikke gjenvalg. FAU- styret \u00f8nsker en god mix av mennesker med ulik bakgrunn, hvis klassekontaktene kjenner noen som kan egne seg s\u00e5 oppfordres de til \u00e5 kontakte dem og oppfordre til \u00e5 stille til valg. Man beh\u00f8ver ikke lenger v\u00e6re klassekontakt for \u00e5 sitte i FAU. d. FAU vurderer \u00e5 pr\u00f8ve ut en ny arbeidsmodell som handler om nedsettelse av grupper hvor foreldrene er med p\u00e5 \u00e5 arrangere eller ha oppgaver knyttet til enkelte aktiviteter uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 inn i styret. Eksempler p\u00e5 arbeidsgrupper kan v\u00e6re G\u00e5 til skolen (kj\u00f8ring rundt skolen, kontakt med media, kontakt med politi, bakken ned til toget etc), Uteomr\u00e5dene (planering, utvikling av omr\u00e5det), Stikk innom og Aktivitetsskolen (en n\u00e6rere kontakt og dialog med l\u00e6rere og aktivitetsskolen). FAU styremedlem fungerer som koordinator for gruppa. Innspill: Fokusere p\u00e5 f\u00f8lgegrupper for f\u00f8rsteklasse knyttet til g\u00e5 til skolen.\n\n\n\n4 FAU konkretiserer tankene knyttet til gruppene og legger ut p\u00e5 hjemmesiden/ lager skriv. Det FAU vet av arrangementer for neste skole\u00e5r kan meldes allerede n\u00e5, s\u00e5 kan gruppekontaktene rekruttere vakter med en gang. 5. Eventuelt a. Skolen har et image- problem, knyttet til rekruttering av gode l\u00e6rere pga beliggenhet i Groruddalen. Kan vi sette i gang en form for image- kampanje? Baseskoleorganisering er et utfordrende punkt, hvordan fremme det l\u00e6ringsmilj\u00f8et som et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8? Involvere flere for \u00e5 markedsf\u00f8re skolen. En mulighet er \u00e5 ta utgangspunkt i Hattie- rapporten hva er et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og hvordan m\u00e5le et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Her beskrives selve organiseringen i klasse eller base som lite viktig i forhold til l\u00e6ringsutbytte. Det er et viktig tema og deltagerne er enige om \u00e5 jobbe videre i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let Hvordan kan FAU og skolen samarbeide om de faktorene som skaper et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. b. Andelsbevis for \u00e5 samle inn penger til tomta bak skolen? Pressekontakt? HSIL? Vel- foreningen, de kan s\u00f8ke i Gjensidigestiftelsen, Lions, med begrunnelser knyttet til lokalmilj\u00f8et. Sjekke ut leieavtalen. c. Sommeravslutninger og klasseturer. Skal det v\u00e6re felles p\u00e5 trinnet eller er det opp til hver enkelt gruppe? Kommunikasjon mellom hjem og skole. Innspill: N\u00e5r det er skolen som arrangerer s\u00e5 b\u00f8r det v\u00e6re likt p\u00e5 trinnet. Frustrasjonen ligger i ulike svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra ulike l\u00e6rere. Overnatting fungerer for noen, b\u00f8r arrangeres for trinnet. Hyggelige avslutninger gode erfaringer b\u00f8r tas vare p\u00e5. Det \u00e5 v\u00e6re ute er en god l\u00f8sning (ogs\u00e5 til juleavslutninger). H\u00f8ybr\u00e5tenparken er ogs\u00e5 en ide. Savner retningslinjer fra skolen hva bidrar l\u00e6rerne med p\u00e5 de ulike trinnene og hva skal gruppekontaktene gj\u00f8re. FAU f\u00f8lger opp dette og retningslinjene kan ogs\u00e5 legges inn i gruppekontaktskrivet. Kan vi opprette et sted p\u00e5 hjemmesiden hvor foreldre kan legge inn erfaringer? d. Driftsstyret budsjett og strategisk plan til n\u00e5. Mer informasjon kommer til h\u00f8sten. e. Aktivitetsskolen. Det har kommet sp\u00f8rsm\u00e5l om retningslinjer knyttet til betalinger for aktiviteter i ferie\u00e5pninger og enkelte aktiviteter underveis. Gruppekontaktene blir bedt om \u00e5 sjekke ut hva foreldre tenker i gruppene. Ligger aktivitetene p\u00e5 et ok niv\u00e5 n\u00e5, s\u00e5nn at det er noe \u00e5 velge i for alle eller er dagens praksis ekskluderende for enkelte? Til stede:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50f5f7a8-0b89-42b2-9833-a2b69d04d6b7"} {"url": "https://www.nrk.no/nordland/domt-til-fire-ars-fengsel-for-overgrep-mot-kvinne-1.13896778", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:48:01Z", "text": "# D\u00f8mt til fire \u00e5rs fengsel for overgrep mot kvinne\n\nMannen i 50-\u00e5rene som var tiltalt for overgrep mot en psykisk utviklingshemmet kvinne ble i dag d\u00f8mt til fire \u00e5rs fengsel av Ofoten tingrett.\n\n\n\n\n\nNiklas Aune Johnsen @niklasaune Journalist\n\nBeth M\u00f8rch Pettersen Journalist\n\n\n\nKai J\u00e6ger Kristoffersen @Fergekaien Journalist\n\n Publisert 02.02.2018, kl. 11.15 Oppdatert 02.02.2018, kl. 16.50 \n\n Publisert 02.02.2018, kl. 11.15 Oppdatert 02.02.2018, kl. 16.50 \n\nMannen var tiltalt for \u00e5 ha forgrepet seg p\u00e5 ei kvinne i kommunen, og utnyttet hennes psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming til seksuell omgang. Overgrepene skal ha skjedd i en periode p\u00e5 over tre \u00e5r.\n\n**I dag har Ofoten tingrett d\u00f8mt mannen til fire \u00e5rs fengsel. Han m\u00e5 ogs\u00e5 betale 200.000 kroner i oppreisning. Dommen er ett og et halvt \u00e5r strengere enn aktors p\u00e5stand.**\n\nDette er en den andre dommen som har kommet i sammenheng med avsl\u00f8ringen om omfattende overgrep i Tysfjord. Det er i alt tatt ut ti tiltaler av p\u00e5talemyndigheten i Tysfjord-komplekset.\n\nUnder rettssaken 10. januar advarte aktor mot \u00e5 stille for store sp\u00f8rsm\u00e5l ved forn\u00e6rmedes troverdighet p\u00e5 bakgrunn av hennes psykiske utviklingshemming.\n\n\u2013 Det vil kunne resultere i manglende rettsvern for den gruppa som forn\u00e6rmede tilh\u00f8rer, sa aktor og politiadvokat Siv Remen den gangen.\n\n## Et positivt signal fra retten\n\nAktor Siv Remen reagerer sv\u00e6rt positivt p\u00e5 dommen.\n\n**\u2013 Retten har tatt utgangspunkt i straffeniv\u00e5et for voldtekt. Det inneb\u00e6rer at straffen er skjerpet i forhold til p\u00e5standen fra p\u00e5talemyndigheten, noe vi er veldig, veldig forn\u00f8yd med, sier Remen etter at hun har blitt kjent med dommen.**\n\n\n\nRemen mener dommen sender et positivt signal til gruppen forn\u00e6rmede tilh\u00f8rer.\n\n**\u2013 P\u00e5 mange m\u00e5ter er dette med p\u00e5 \u00e5 styrke rettsvernet til s\u00e6rlig s\u00e5rbare personer. Retten har gitt klart uttrykk for at forn\u00e6rmedes forklaring st\u00f8ttes av de \u00f8vrige bevis i saken, sier hun.**\n\n\u2013 Retten fester ikke lit til tiltaltes forklaring om at han ikke har hatt seksuell kontakt med forn\u00e6rmede og at sakens bevis utelukker tiltaltes forklaring, sier hun.\n\n## Vil anke dommen\n\nMannen i 50-\u00e5rene vil anke dommen, bekrefter hans forsvarer, Alf-Martin Solvin, overfor NRK.\n\n\n\n**\u2013 Han er veldig overrasket over dommen og at det er en s\u00e5 lang fengselsstraff. Han mener at dommen ikke er riktig og han \u00f8nsker \u00e5 anke, sier Solvin.**\n\nSolvin uttalte etter rettssaken at bevisene ikke holder og at aktor gjorde en grov feil n\u00e5r hun tok utgangspunkt i et straffeniv\u00e5 p\u00e5 fire \u00e5r. Solvin mente tiltalte m\u00e5tte frifinnes.\n\n**Kvinnens bistandsadvokat Kristin Fagerheim Hammervik, sier p\u00e5 sin side at sin klient er sv\u00e6rt glad over \u00e5 bli trodd.**\n\n\u2013 Hun ble kjempeglad, det er ikke mer \u00e5 si om den saken. Hun skj\u00f8nner godt resultatet og forst\u00e5r hva dommen inneb\u00e6rer.\n\n*\u2013 Hva sa hun?*\n\n**\u2013 Hun sa \u00abde tror p\u00e5 meg\u00bb, og det er jo akkurat det som er poenget. Hun har blitt trodd, og det er gledelig.**\n\n## Tatt hensyn til den lange tiden\n\nUnder rettssaken tidligere i \u00e5r la aktor frem en p\u00e5stand om to \u00e5r og seks m\u00e5neders fengsel der seks m\u00e5neder gj\u00f8res betinget. Aktor mente at pr\u00f8vetiden burde v\u00e6re p\u00e5 tre \u00e5r og seks m\u00e5neder.\n\nAktor sa ogs\u00e5 at hun ville bedt om fire \u00e5rs fengsel, men at hun ikke gj\u00f8r dette av hensyn til den lange tiden det har g\u00e5tt for \u00e5 f\u00e5 saken opp for rette.\n\n**Saken ble anmeldt i 2011, og det har tatt seks \u00e5r \u00e5 f\u00e5 saken opp for retten. Ofoten tingrett har kommet frem til at fradraget settes til ett \u00e5r. Dermed settes fengselsstraffen til fire \u00e5r. Utover saksbehandlingstiden finner retten ingen formildende omstendigheter.**\n\nAktor Remen er enig i rettens vurdering ang\u00e5ende ett \u00e5rs fradrag i dommen.\n\n\u2013 Jeg mener det er helt riktig. Retten har lagt mindre vekt p\u00e5 det enn hva p\u00e5talemyndigheten gjorde og det er ogs\u00e5 et godt signal, sier hun.\n\n Publisert 02.02.2018, kl. 11.15 Oppdatert 02.02.2018, kl. 16.50 \n\n### NRK anbefaler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56238ffc-ee57-4e1a-aa59-712581a340a3"} {"url": "https://www.sor-fron.kommune.no/tjenester/barnehage-skule-og-oppvekst/grunnskolen-i-sor-fron/harpefoss-skule/nytt-fra-harpefoss-skule/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:35Z", "text": "Skulane har innskriving for dei som skal starte p\u00e5 skulen hausten 2018, fredag 16. februar kl 09.30-11.30.\n\nBarn som er f\u00f8dt i 2012 og barn som har f\u00e5tt utsett skulestart, skal skrivast inn p\u00e5 den skulen som ligg n\u00e6rast bustaden til barnet.\n\nDei som ikkje kan m\u00f8te, sender skriftleg melding med personalia til skulen innan 16. februar 2018.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l kan rettast til:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c382b3cc-4817-4d31-995f-3b882a9248df"} {"url": "http://frkmayasloft.blogspot.com/2009/12/12-desember-en-liten-juletreskog.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:03Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 12. desember 2009\n\n### 12\\. desember: En liten juletreskog\n\nVeldig enkelt av gavepapir. Men med paljettstjerner, julefigurer og en flyvende engel synes jeg likevel at de ble fine juletr\u00e6r. \nMye av det jeg lager av julepynt i denne julekalenderen er veldig enkelt \u00e5 f\u00e5 til. De som er p\u00e5 jakt etter intrikate evighetsprosjekter\u00a0med\u00a0julest\u00e6sj finner nok ikke det her. Men jeg liker det enkle. Jeg liker\u00a0\u00e5 lage\u00a0stilleben eller pynt\u00a0med sm\u00e5 grep og som koster lite, b\u00e5de av tid og penger. Det har sikkert litt med at jeg er en litt ut\u00e5lmodig sjel ogs\u00e5...hihi. \nI \u00e5r har jeg faktisk hatt dilla p\u00e5 \u00e5 lage juletr\u00e6r (og\u00a0ting som henger og dingler). Disse juletr\u00e6rne er nummer 1 av i alt 5 typer tr\u00e6r jeg har laget. Snakker om \u00e5 henge seg opp i ting. Men n\u00e5r det er noe jeg liker s\u00e5 er det jo moro \u00e5 drive p\u00e5 med det. \nDagens\u00a0bilder ble tatt en kveld s\u00e5 de er\u00a0litt gulaktige. Fordelen med kveldsfotogragfering er at\u00a0lysene som ligger\u00a0bak kommer ordentlig frem. \nP\u00e5 bildet 2 vises den ene Kina teboksen min.\u00a0Jeg har endelig funnet\u00a0ut hva den kan fylles med. Papir\\! Haha.\u00a0Endelig fant jeg en fin beholder jeg ogs\u00e5 til dette st\u00e6sjet. Jeg har jo sett andre bloggere\u00a0med fine kurver og\u00a0vaser til gavepapirene sine.\u00a0N\u00e5 er jeg en av de som har\u00a0fint gavepapir st\u00e5ende som pynt:) \nHva jeg har brukt\u00a0en annen teboks til kommer i\u00a0morgen. \nI dag skal jeg p\u00e5 \u00e5rets andre julebord (er nok der n\u00e5 n\u00e5r dette innlegget postes, bruker autopubliser. Fantastisk ting\\!),\u00a0s\u00e5 n\u00e5 skal\u00a0det st\u00e6sjes:) So long\\!\u00a0 \n\n \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\\*oi, s\u00e5 fine tr\u00e6r-for en god id\u00e9\\! ja, er ikke den lilla klossen knall?\\! vi bor i en gammel byg\u00e5rd, og den som har designet den har ikke v\u00e6rt spesielt praktisk\\! det er rett og slett trappa i oppgangen som svinger inn i leiligheten v\u00e5r, og klossen er bygget over. men det er jo supermorsomt, spesielt n\u00e5r den er lilla og man kan gj\u00f8re lekser p\u00e5 den;) \\*kos deg p\u00e5 julebord\\* vigdis\n\n 12. desember 2009 kl. 21:21 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 stilig det ble\\! \nHerlige juletr\u00e6r\\! \nJa de trenger jo ikke v\u00e6re gr\u00f8nne ;O)mye artigere med noen fargeklatter ;O) \nS\u00e5 har du s\u00e5 fin lampe\\!...du og jeg\\! \n \nHa fortsatt en fin helg\\! \nKlem fra meg.\n\n 12. desember 2009 kl. 21:53 \n\n\n\n\n\nTherese \u2766 Fjellrosa sa...\n\nDisse passet godt inn hos deg og spesielt p\u00e5 kommoden din. Jeg er helt enig med b\u00e5de deg og Rema 1000, det enkle er ofte det beste :)\n\n 12. desember 2009 kl. 21:56 \n\n\n\n\n\nvictoria sa...\n\nS\u00e5 flotte tr\u00e6r... Er helt enig med deg liker det enkelt og billig, mye av grunnen til at jeg handler p\u00e5 rema ogs\u00e5 ;) he he det enkle er ofte det beste... \nSynes det er s\\[ herlig med fin inspirasjon til ting og lage som er enkelt... \nSelv driver jeg med \u00e5 pr\u00f8ve og l\u00e6re meg og hekle..argh slitsomt for synes ikke jeg f\u00e5r det helt til, men har s\u00e5 lyst p\u00e5 s\u00e5nt bestemorruter teppe... Har en heklebok men det er ikke bare bare for det... \nHa en fantastisk kveld p\u00e5 julebord, her er det tilbake til hekling... \nklem victoria\n\n 12. desember 2009 kl. 22:04 \n\n\n\n\n\nBrit sa...\n\nJeg er innom deg hver dag for \u00e5 se hva du tryller frem av julepynt fra din hobbyskuff og jeg blir stadig vekk inspirert. I dag viste jeg min datter p\u00e5 13 og en jente vi har p\u00e5 bes\u00f8k av og til i helgene sidene dine og de ble som meg inspiert. S\u00e5 i dag har vi laget engler som kan brukes som bordpynt og lysmansjetter, engler i papir og filtkremmerhus. Vi takker alle tre for gode ideer og h\u00e5per det ikke gj\u00f8r noe at vi har l\u00e5nt ideene dine. Jeg har linket til deg i min blogg. \nTakk og takk igjen for en veldig inspirerende juleoratorium fra deg:)\n\n 12. desember 2009 kl. 23:32 \n\n\n\n\n\nElisabeth, innerst i veien sa...\n\nS\u00e5 flotte tr\u00e6r\\! Skal si du er kreativ og ikke minst produktiv. Ha en fortsatt god f\u00f8rjulstid, jeg skal f\u00f8lge med. :-)\n\n 12. desember 2009 kl. 23:56 \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\nheisann, \np\u00e5 en eller annen m\u00e5te har du forsvunnet fra bloggrollen min. s\u00e5 n\u00e5 var det s\u00e5 mange nye fine innlegg fra deg. masse julestemning. ha en fin s\u00f8ndag - og n\u00e5 er du tilbake p\u00e5 bloggrollen min;)\n\n 13. desember 2009 kl. 12:03 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\ns\u00e5 utrolig kule tr\u00e6r du har laget :D \n \nog s\u00e5 er det s\u00e5 fint og dekorativt \u00e5 ha gavepapir st\u00e5ende fremme i en kurv, pynter skikkelig opp her i stua mi hvertfall :D\n\n 13. desember 2009 kl. 12:51 \n\n \n\nPink Lady sa...\n\nHei Maya \n \nS\u00e5 utrolig mange flott p\u00e5funn du har hatt siden sist jeg var innom. Masse geniale ideer\\! Min topp tre( i tilfeldig rekkef\u00f8lge) er julekulevaser, prikkete juletr\u00e6r og filtkremmerhus. \n \nOm jeg ikke f\u00e5r bes\u00f8kt deg og kommentert i l\u00f8pet av uka vil jeg \u00f8nske deg en riktig god jul. Denne uka blir travel- bare en blir frisk\\! Planer om \u00e5 f\u00e5 ferdig de siste julegavene, nissegr\u00f8tspising med venner, bursdag \u00e5 feire osv. Fredag reiser vi p\u00e5 juleferie- for min del uten internett og blogging\\! \n \nMange juleklemmer fra Pink lady\n\n 13. desember 2009 kl. 16:16 \n\n\n\n\n\nSylke sa...\n\nS\u00e5 mye fint du lager, glad for at jeg fant deg :)\n\n 13. desember 2009 kl. 19:12 \n\n \n\n \n\n - Maya: \n Dette er et sted for fine ting jeg liker, skapertrang og kreative utbrudd, sm\u00e5 og store prosjekter; det estetiske i livet mitt. For det meste budsjettvennlig krydret. H\u00e5per du trives\\! Om det er noe du lurer p\u00e5 send meg en mail p\u00e5 email@example.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67df1819-1c6e-4789-87e4-b21326dd938a"} {"url": "http://spaniareise.com/2014/02/05/la-rambla-handlegaten-i-barcelona/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:17Z", "text": "# La Rambla \u2013 Handlegaten i Barcelona\n\nLa Rambla er navnet p\u00e5 handlegaten i Barcelona hvor man finner et folkeliv du neppe har sett maken til. Med sine mange salgsboder, kafeer, restauranter, butikker og underholdningsartister er det nok \u00e5 gj\u00f8re her.Uten La Rambla ville ikke Barcelona v\u00e6rt Barcelona. En spasertur gjennom La Rambla er som \u00e5 gjennom livet og historien til byen.\n\nLa Rambla er eksakt 1,2 kilometer lang, og omtrent alle som bes\u00f8ker Barcelona g\u00e5r langs den. Historien til La Rambla g\u00e5r helt tilbake til 1766 etter konturene av den middelalderske bymuren som hadde avgrenset denne delen av Barcelona siden det 13. \u00e5rhundre. De lokale tok gaten til sitt hjerte med en gang. P\u00e5 grunn av sin beliggenhet ble La Rambla et m\u00f8tested for alle sosiale klasser.\n\nGradvis har fritids \u2013 og kulturattraksjoner funnet veien til La Rambla. Klostrene forsvant som f\u00f8rte til at blomsterbutikker og kiosker satte opp lokalene sine her. N\u00e5r du g\u00e5r langs gaten vil du se landemerkebygninger, som for eksempel det st\u00f8rste teateret i Barcelona, Gran Teatre del Liceu og det spektakul\u00e6re Boqueria-markedet. Elven med sine gateartister, turister og lokale tar oss gjennom moderne Barcelona.\n\nHvor La Rambla m\u00f8ter havet, finner vi Mirador de Colom, som er et stort og unikt monument av Colombus. Mirador de Colom st\u00e5r p\u00e5 enden av La Rambla og p\u00e5 innsiden av monumentet kan du ta heisen opp, dr\u00f8ye 60 meter over bakken.\n\nDet finnes dusinvis av restauranter og butikker langs hele gaten. Du b\u00f8r forvente h\u00f8yere priser i La Rambla enn ellers i Barcelona ettersom det befinner seg mange turister her. Har du v\u00e6rt i Barcelona mange ganger f\u00f8r vil du nok foretrekke restauranter andre steder enn her. Men er du her p\u00e5 ditt f\u00f8rste bes\u00f8k, s\u00e5 er det \u00e5 sette seg ned p\u00e5 La Rambla med litt sangria et must\\!\n\nEt lite tips hvis du er ute etter noen spesielle ting, s\u00e5 kan du bes\u00f8ke El Corte Ingles. Dette varehuset har nesten garantert det du er p\u00e5 utkikk etter. El Corte Inlges finner du p\u00e5 den nordlige spissen av La Rambla. Butikken i seg selv har 7 etasjer, kategorisert etter ulike varegrupper. Det du ikke finner her skal det godt gj\u00f8res \u00e5 finne i andre butikker.\n\nHandlegaten har tre t-banestopper, noe som gj\u00f8r gaten utmerket for \u00e5 ta seg videre til andre steder i Barcelona. P\u00e5 den s\u00f8rlige enden av La Rambla har du Green Line, L3, like i n\u00e6rheten av Christopher Colombus statuen. Omtrent i midten av gaten finner du et annet t-banestopp, som ligger i n\u00e6rheten av Liceu-teateret. P\u00e5 den nordlige delen av La Rambla finner du ikke bare t-banestopp, men det er her du skal g\u00e5 hvis du skal ta flybussen eller turistbussen.\n\nObs: Pass opp for lommetyver. Her som p\u00e5 andre steder hvor store folkemengder er samlet befinner lommetyvene seg. Hold et ekstra \u00f8ye med verdisakene dine.\n\nDenne katalanske herligheten har mye \u00e5 by p\u00e5, s\u00e5 da er det bare \u00e5 \u00f8nske god ferie.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a944cae-662f-4ea3-847e-021a8b4db01e"} {"url": "https://bademiljo.no/pusse-opp-badet/nyttige-artikler/varme-og-energi/gulvvarme-fra-uponor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:03Z", "text": "# Ingenting varmer s\u00e5 godt som vannb\u00e5ren gulvvarme\n\nGulvvarme fungerer like bra uansett hvordan du innreder og m\u00f8blerer. Det gir frihet \u2013 en frihet som ogs\u00e5 gj\u00f8r renholdet enklere. Med varme gulv slipper du elementer og r\u00f8r som samler og oppvirvler st\u00f8v. En annen fordel er at gulvet t\u00f8rker fort etter vask.\n\nUsynlig og lydl\u00f8st s\u00f8rger Uponor Gulvvarmesystem for at hele huset blir komfortabelt varmt, med lune gulvflater. Med rett romregulering senker du energiforbruket med opptil 10 % sammenlignet med konvensjonelle reguleringssystemer for gulvvarme.\n\nDet er generelt \u00f8nskelig at man vil redusere bruken av str\u00f8m til oppvarming og g\u00e5 over til fornybarenergi. Vannb\u00e5ren gulvvarme fungerer sv\u00e6rt godt sammen med varmepumper ettersom det er et lavtemperatursystem. \n \nUponor Gulvvarmesystem kan kobles til alle slags varmekilder og man kan kombinere flere varmekilder. Du kan senere bytte energikilde for et eksisterende vannb\u00e5rent varmeanlegg. Kanskje du allerede har et vannb\u00e5rent anlegg i din bolig? Da kan det v\u00e6re mye \u00e5 hente i en oppgradering av styringssystem.\n\n\n\n**Fordeler med vannb\u00e5ren gulvvarme**\n\n - Gulvvarme er et usynlig system som forenkler m\u00f8bleringen \u2013 ingen elementer p\u00e5 veggene \u00e5 ta hensyn til. \n \n - Gulvvarme er komfortabelt for sm\u00e5barn, som ofte leker p\u00e5 gulvet. \n \n - Gulvvarme forenkler rengj\u00f8ringen \u2013 ingen elementer og r\u00f8r som samler st\u00f8v, gulvet t\u00f8rker fort etter vask. \n \n - Gulvvarme gir et bedre inneklima \u2013 anbefales av Astma- og Allergiforbundet. \n \n - Med energismart, innjusteringsfri regulering kan du senke energikostnadene. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bb0a3c3-39c1-4bbc-b568-9daa817b9869"} {"url": "https://www.ht.no/ntb/ntbsport/2017/07/17/Andrine-Hegerberg-%E2%80%93-Skal-gj%C3%B8re-det-vanskelig-for-Martin-15030852.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:20Z", "text": "For Andrine Hegerberg var det en stor skuffelse \u00e5 bli vraket i EM-\u00e5pningen. Hun gj\u00f8r alt for \u00e5 overbevise Martin Sj\u00f6gren om at hun fortjener plass mot Belgia.\n\nAndrine Hegerberg er bestemt p\u00e5 \u00e5 spille seg inn p\u00e5 laget i fotball-EM. Mandag herjet hun p\u00e5 treningsfeltet i Apeldoorn. Foto: Berit Roald / NTB scanpix\u00a0\n\nPublisert: 17 juli 2017 16:16 Sist oppdatert: 17 juli 2017 16:35\n\n - Skrevet av\u00a0 (NTB) NTB\n\n\u2013 Jeg har s\u00e5 klart lyst til \u00e5 bidra, og EM har v\u00e6rt et stort m\u00e5l. Det er ogs\u00e5 flere klubber som har vist interesse for meg, og jeg hadde veldig lyst til \u00e5 spille \u00e5pningskampen og bidra. Det var Martins valg at jeg ikke skulle det, og da var det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 backe de andre og v\u00e6re viktig selv om jeg ikke spilte, sier hun til NTB.\n\n\u2013 Vi har ikke r\u00e5d til at noen skal g\u00e5 og v\u00e6re sur, s\u00e5 jeg bruker aggresjonen jeg har p\u00e5 treningsfeltet. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig for Martin ikke \u00e5 la meg spille neste gang.\n\nEldstes\u00f8ster Hegerberg var blant de aller friskeste p\u00e5 mandagens trening n\u00e6r Norges EM-base i Apeldoorn. Der var hum\u00f8ret p\u00e5 plass igjen i troppen, men Hegerberg vil ikke smile for mye.\n\n\u2013 Det var ikke godt nok det som ble prestert mot Nederland. Om vi har ambisjoner om \u00e5 n\u00e5 lenger i EM s\u00e5 er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta tak alle sammen, og klinke til mer. Det er bra smilene er tilbake, men jeg synes vi skal bygge opp litt aggresjon ogs\u00e5, sier hun.\n\n\u2013 I annen omgang savnet jeg at noen tok en takling for laget.\n\n## Tungt\n\nHun har v\u00e6rt fast i laget siden Sj\u00f6gren ble landslagssjef, og det var en overraskelse for de fleste at hun ble vraket mot Nederland.\n\n\u2013 S\u00e5 klart var det tungt, men s\u00e5nn er toppidretten, og man m\u00e5 hele tiden omstille seg. Det var ikke innmari kjekt \u00e5 se p\u00e5 den kampen, men da den bikket 90 minutter var jeg allerede klar for neste kamp. Den har jeg veldig lyst til \u00e5 spille, sier hun.\n\n24-\u00e5ringen har fortsatt kontrakt med Birmingham, men har registrert interesse fra andre klubber. Blant annet har lilles\u00f8ster Adas arbeidsgiver Lyon snust p\u00e5 henne.\n\n\u2013 Det er noen klubber som er ute og lusker. Jeg tenker at hvis jeg spiller bra s\u00e5 dukker det opp noe, men jeg vil ta ting i riktig rekkef\u00f8lge, og n\u00e5 er det EM som gjelder.\n\n## Glad for st\u00f8tte\n\nAndrine Hegerberg har f\u00e5tt med seg Mats M\u00f8ller D\u00e6hlis mye omtalte Instagram-innlegg s\u00f8ndag. Han slo et slag mot machokultur i fotballen, s\u00e6rlig i England, og fordommer mot kvinner som spiller fotball.\n\nHan skriver blant annet at han \u00abforakter alle som ikke viser jentene respekt, som slenger dritt og skriver dritt i kommentarfeltene n\u00e6rmest for moro skyld\u00bb, og oppfordrer til \u00e5 st\u00f8tte Norge i EM. Innlegget har f\u00e5tt tusenvis av \u00ablikes\u00bb.\n\n\u2013 Jeg har h\u00f8rt om det, men ikke lest det selv. Slik jeg forst\u00e5r det er det en veldig fin gest. Kult og kjekt at folk st\u00e5r litt opp for oss, sier Hegerberg.\n\nHun har ikke merket s\u00e5 mye til de negative holdningene D\u00e6hli beskriver under sin tid i Birmingham.\n\n\u2013 Egentlig har jeg merket mest det motsatte, for jeg er tett innp\u00e5 kvinnelagets fans. Men man kan jo ta en tur p\u00e5 Twitter om man \u00f8nsker det, s\u00e5 finner man mye rart.\n\n### Pedersen etter kaotisk OL-fellesstart: \u2013 Var ikke sikker p\u00e5 om det holdt\n\nSverre Lunde Pedersen gikk p\u00e5 en taktisk bom i OL-fellesstarten p\u00e5 sk\u00f8yter. \u2013 Folk sitter og kl\u00f8r seg i hodet, sier landslagstrener Sondre Skarli.\n\n### Ingen avgj\u00f8relse om Russlands OL-skjebne l\u00f8rdag\n\nIOC m\u00e5 f\u00f8r s\u00f8ndagens OL-avslutningsseremoni avgj\u00f8re om utelukkelsen av Russlands OL-komit\u00e9 skal oppheves. Det hersker b\u00e5de spenning og forvirring om prosessen.\n\n### Dennis ny sammenlagtleder etter temposeier i Abu Dhabi\n\nRohan Dennis slo konkurrentene p\u00e5 tempoetappen i Abu Dhabi Tour l\u00f8rdag. Den australske tempomesteren tok samtidig over sammenlagtledelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c554b0c-7ce0-42eb-af0d-fbb56c6fb4fd"} {"url": "https://bonefish.no/fullkontroll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:45Z", "text": "# Fullkontroll prosjektstyringsverkt\u00f8y\n\nEt prosjekstyringsverkt\u00f8y er gull verdt for alle typer firmaer som driver med utleie, som for eksempel utleie av stillas, biler, tilhengere, lagerplass osv. Entrepren\u00f8rer, byggefirmaer og lignende har ogs\u00e5 sv\u00e6rt mye tid \u00e5 spare med et prosjektstyringsverkt\u00f8y. Verkt\u00f8yet vil gi deg full oversikt over alle prosjekter og ansatte, detaljert og n\u00f8yaktig kostnadskontroll, samt statistikkoversikt for bedre utnyttelse og \u00f8kt effektivitet.\n\nVi kan inkludere timeregistrering, l\u00f8nnsutregning, oversikt over \u00f8konomi (utgifter/inntekter) i sanntid, rapport, kartfunksjoner, kalender med oversikt over prosjekter eller hva du m\u00e5tte \u00f8nske, og mye mer. Alt blir selvf\u00f8lgelig presentert p\u00e5 en visuell, lekker og informativ m\u00e5te, med grafer, farger og ikoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "640b829a-c22f-4796-a2dc-e0bfc5330219"} {"url": "http://frkmayasloft.blogspot.com/2010/02/papireldorado-og-ny-kopp-glede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:23Z", "text": "\n\n## torsdag 18. februar 2010\n\n### Papireldorado og ny kopp-glede\n\nUsjameg, det er ikke alltid s\u00e5 greit \u00e5 ta bilder\u00a0p\u00e5 et loft. Lyset kommer fra de merkeligste vinkler og jeg har stort sett bestandig problemer med \u00e5 ta bilder av sofa og bord siden lyset str\u00f8mmer ovenfra. Hjelper ikke at sofaen er m\u00f8rk og bordet hvitt heller. Noen kan kanskje huske at sofaen hadde et hvitt trekk en stund, men det er lenge siden det okkuperte sofaen.\u00a0Men putene derimot, de okkuperer fortsatt, hihi. Jeg fors\u00f8kte egentlig \u00e5 f\u00e5 frem hvor fint fargene i\u00a0papiret som ligger p\u00e5 bordet st\u00e5r til resten av stua. Men papiret vises jo knapt p\u00e5 bildet. Derfor har jeg fors\u00f8kt \u00e5 ta et n\u00e6rbilde ogs\u00e5.\u00a0Av og til tar jeg meg nemlig en tur til Bikuben\u00a0som ligger i Str\u00f8mmen.\u00a0Bikuben er en scrapbook-butikk, og jeg bruker bestandig timesvis n\u00e5r jeg er der. De har s\u00e5 mye fint papir, klistremerker og rub-ons at jeg konstant g\u00e5r og sikler, og har hjerteslag som er langt over hvilepuls n\u00e5r jeg er der. For litt siden var jeg og oppdaterte papirbeholdningen min\u00a0med nye farger og m\u00f8nstre, og det er \"nyhetene\" som ligger p\u00e5 bordet. Bikuben har ogs\u00e5 en velfylt nettbutikk\u00a0som jeg anbefaler for alle papirglade\\!\n\n \n\n\nPapirene skal brukes til \u00e5 oppdatere et lite m\u00f8bel vi har. Jeg lurer veldig p\u00e5 hvordan det blir, for det kommer nok til \u00e5 bli et mye mer fargerikt m\u00f8bel enn hva vi er vant til her i huset. Hos oss sitter fargene i tilbeh\u00f8ret. M\u00f8blene har stort sett relativt n\u00f8ytrale farger. S\u00e5 jeg krysser fingrene for at det blir bra:) Bildet til h\u00f8yre viser en kopp fra det nye serviset v\u00e5rt. Kj\u00f8pte\u00a0fire kopper med underfat og asjett for 50 kroner p\u00e5 marked i helgen. Vi var to damer som s\u00e5 serviset samtidig, s\u00e5 vi delte det mellom oss. Egentlig var det 8 deler. Litt kjipt \u00e5 m\u00e5tte dele, men\u00a0det holder jo til\u00a0sm\u00e5 kaffeslabberas.\u00a0\n\n \n\n\nHer\u00a0skal batteriene lades\u00a0til arbeidshelg. Formen min g\u00e5r opp og ned, ene delen av dagen er jeg slapp og har vondt i hals/nese, andre halvdelen er jeg plutselig i fin form. S\u00e5nn har det v\u00e6rt i noen dager n\u00e5, s\u00e5 jeg m\u00e5 si jeg blir en smule forvirret. Sitter som et stort sp\u00f8rsm\u00e5lstegn, hihi. H\u00e5per bare jeg holder meg i superform hele helgen, hvis ikke kan det bli en lang helg gitt. H\u00e5per alle som er innom har det helt fint og er (sikker p\u00e5 at de er) friske:D\n\n \nMaya: kl. \n\n13:27 \n\n#### 18 kommentarer:\n \n\nPasselig dose sa...\n\nD\u00e5\u00e5\u00e5n\\! S\u00e5 fine kopper. De er et s\u00e5nt servise et jeg legter etter og h\u00e5per skal dukke opp veldig billig i en bruktbutikk eller et loppemarked der jeg f\u00e5r kloa i det.\n\n 18. februar 2010 kl. 14:58 \n\n\n\n\n\nNinas Drops sa...\n\nHallo snuppalura=) \nHepp...s\u00e5 fine papirer du har f\u00e5tt tak i...nam...til \u00e5 spise opp vettu. \nOgs\u00e5 likte jeg veldig godt de nye koppene du m\u00e5tte dele (grrr)...Kunne jo delt dem med meg=) \nHihi... \nOg du \u00e5 du, for en kuli leilighet her under...tenk om du kunne kj\u00f8pt den da...da ville jeg ha kommet p\u00e5 teslabras der..ai ai.. \nOki, my dear. h\u00e5per formen blir bedre fort. Fort\\!\\!\\! \nF\u00e5r g\u00e5 og forberede meg litt for innrykk av 4 stk hungry kids jeg n\u00e5...kanskje st\u00f8vesuge litt..boooring...eller kanskje vente til hr D kjem hem att...jepp...gj\u00f8r det jeg..s\u00e5 kan jeg titte litt rundt mer... \nGleder meg til \u00e5 se hva du f\u00e5r laget av alt papirgodiset. \nKlem \nDropsa\n\n 18. februar 2010 kl. 14:59 \n\n\n\n\n\nKIRKEBY sa...\n\nHej. Du har nogle fantastiske, farvestr\u00e5lende puder i din sofa. De minder mig om sol og sommer:-) \nMvh Maria\n\n 18. februar 2010 kl. 16:02 \n\n\n\n\n\nSylke sa...\n\nFint papir i flotte m\u00f8nstre og farger\\! Spennende \u00e5 se hva det blir\\! Skal du til med decoupage n\u00e5?\n\n 18. februar 2010 kl. 17:39 \n\n\n\n\n\nMaren - midt p\u00e5 jorden sa...\n\nS\u00e5 fin kopp\\! Veldig bra at dere kom til en s\u00e5 diplomatisk l\u00f8sning at dere delte serviset mellom dere - det er h\u00e5p for fred i verden:) \n \nGod bedring\\!\n\n 18. februar 2010 kl. 19:05 \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\n\u00e5\u00e5\u00e5, blir s\u00e5 glad av \u00e5 titte innom deg, du har s\u00e5 mange g\u00f8ye ting..Og den koppen..Den vil jeg ha\\*skratt\\* \nSuper kul er den:)\n\n 18. februar 2010 kl. 20:16 \n\n\n\n\n\nmette sa...\n\n\u00e5h, masse deilige farger og m\u00f8nstre... skikkelig innbydende\\!\n\n 18. februar 2010 kl. 20:20 \n\n\")\n\n\n\nvictoria (huset i byen) sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 flott kopp, skj\u00f8nner godt at det var litt leit \u00e5 m\u00e5tte dele... men men... og herlig samling av puter, og vakkert papir... hmmm har jo en vennine p\u00e5 str\u00f8mmen s\u00e5 kanskje jeg m\u00e5 avlegge et bes\u00f8k s\u00e5 jeg kan hale ho med p\u00e5 bikuben, h\u00f8rtes virkelig flott ut... \nha en fin kveld og arbeidshelg \nklem victoria\n\n 18. februar 2010 kl. 21:22 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nBlir spennende \u00e5 se hva slags prosjekt du skal bruke arkene til.....\n\n 18. februar 2010 kl. 21:37 \n\n\n\n\n\nMiaNostalgia sa...\n\nHerlige kopper du fikk tak i, og masse fine papirer. Bikuben er et \"farlig\" sted \u00e5 v\u00e6re - i allefall for \u00f8konomien. Jeg kan g\u00e5 der en hel dag og titte - og ender opp med \u00e5 kj\u00f8pe alt for mye hver gang :-) \n \nHa en fin torsdag - og snart helg.\n\n 18. februar 2010 kl. 21:41 \n\n\n\n\n\nChristine sa...\n\ningenting er som litt nye papirer ;) har en venninne som driver scrappebutikk her i stavanger, og det er alltid en dyr aff\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn dit.. n\u00e5 scrapper jo jeg i tillegg ogs\u00e5, og da m\u00e5 man jo hvertfall ha ALT :D \n \nelsker forresten sofaen din, alle de herlige putene :D\n\n 19. februar 2010 kl. 09:46 \n\n\n\n\n\nColor Joy sa...\n\nS\u00e5 mange herlige ark\\! \nMan kan vel aldri f\u00e5 nok av det:):) \nMasse lekre puter du har\\! \n \nHa en god helg\\!\n\n 19. februar 2010 kl. 12:26 \n\n\n\n\n\nMiss-handy sa...\n\nS\u00e5 masse herlig papir, da\\!\\! \nLikte veldig godt det lysebl\u00e5 \u00f8verst til venstre. \nH\u00e5per du f\u00e5r en fin, frisk helg:)\n\n 19. februar 2010 kl. 21:11 \n\n\n\n\n\nstoreflittig sa...\n\nhei\\! \nutrolig fin papirglede:) \n \nog blir s\u00e5 glad av \u00e5 se sofaen din med alle de herlige herlige herlige putene.mmm det er s\u00e5 fint, alts\u00e5\\! \n \nh\u00e5per du f\u00e5r en god uke\\!\n\n 21. februar 2010 kl. 23:44 \n\n \n\nerry sa...\n\nKoppen \u00e4r helt ljuvlig och jag \u00e4lskar alla dina fina kuddar i soffan\\! \n \nV\u00e4ntar med sp\u00e4nning p\u00e5 att f\u00e5 se vilken m\u00f6bel pappren ska anv\u00e4ndas till...\n\n 22. februar 2010 kl. 17:35 \n\n \n\nKamille sa...\n\nHeisann\\! \n \nFine koppar du har f\u00e5tt tak i. Liker dei glade papiret du har f\u00e5tt tak i, skikkeleg v\u00e5rstemning:) \nPutene i sofaen din er bare heilt vedunderlige,heilt etter min smak. \n \n\u00d8nsker deg ei flott veka\\! \nHelsing Kamille\n\n 22. februar 2010 kl. 20:32 \n\n\n\n\n\ntill-vidas-ara sa...\n\nHej fina Maya\\! Jag tycker det alltid blir fina bilder hos dig\\!\\!\\! Du \u00e4r ju s\u00e5 vansinnigt duktig p\u00e5 att kombinera f\u00e4rger och s\u00e5dant, s\u00e5 det ser alltid underbart ut p\u00e5 bilderna - men jag f\u00f6rst\u00e5r hur du upplever det\\! Papprena \u00e4r j\u00e4ttefina och jag blir nyfiken i en strut p\u00e5 denna m\u00f6bel\\! Koppen var kanon ocks\u00e5\\! Jag gillar gult och orange allt mer, s\u00e5 den hade g\u00e4rna f\u00e5tt st\u00e5 hemma hos mig med\\! \nDet \u00e4r m\u00e5nga underliga f\u00f6rkylningar som g\u00e5r nu - just s\u00e5d\u00e4r att det \u00e4r uselt ena dagen och bra n\u00e4sta, barnen hade s\u00e5dant h\u00e4romveckan och jag \u00e4r frisk nu, men k\u00e4nner mig el\u00e4ndigt risig varje morgon - blir inte klok p\u00e5 det; ont i kroppen och frusen, stel..grrr..., men det l\u00e4ttar upp fram\u00e5t dagen oftast\\! \n \nTisdagkramar Lycke\n\n 23. februar 2010 kl. 09:07 \n\n\n\n\n\n## Min farge hos \"Kul\u00f8r\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "443c9105-3fce-45f6-95f7-9bf64a70ea4b"} {"url": "http://www.denharjeglest.com/2012/09/guide-til-livet-for-sma-piker-fra-pappa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:30Z", "text": "\n## fredag 7. september 2012\n\n### Kj\u00e6re avkom - her er en guide til livet\n\n\n\n \nAkkurat n\u00e5 leser jeg Peter Greyson med Dear Lilly - en fars r\u00e5d til sin datter, sammenfattet i bokformat. 2009. \u00a0I en alder av 33 var Greyson redd han ikke alltid ville kunne v\u00e6re tilstede for \u00e5 l\u00e6re sin tre\u00e5r gamle datter alt hun ville trenge \u00e5 kunne for \u00e5 klare seg i verden, om han ville klare \u00e5 sette gode eksempler og forberede henne nok slik at hun tar de riktige avgj\u00f8relsene senere i livet. S\u00e5 en kveld, i noe forfatteren selv beskriver som en \"regnstorm av tvil over egen tilstrekkelighet\" hadde han et \u00f8yeblikks klarhet. Han forstod at han ville kunne gi relevante og gjennomtenkte r\u00e5d til datteren gjennom hele oppveksten og samtidig unng\u00e5 de klamme far-til-datter samtalene. L\u00f8sningen ble noe jeg mistenker fedre over den ganske verden \u00f8nsker \u00e5 utruste sine d\u00f8tre med: en h\u00e5ndbok. Erfaringene fra et tidligere misbrukt barn, et stoffavhengig manneludder med fantastisk kvinnetekke, en suicidal depressiv person i kamp med sine indre demoner og veien til et godt liv er alle sammenfattet. Peter Grayson bruker b\u00e5de kunnskapen sin som far og l\u00e6rer for \u00e5 guide datteren gjennom en labyrint av sannhet, bedrag, usikkerhet. Overlevelsesguiden inkluderer: gutter lyver, hva alle gutter \u00f8nsker seg i en kj\u00e6reste, historier fra en stoffavhengig hverdag, alle har det vondt, og hvordan komme seg gjennom ungdomskolen. \n \nCaset er, jeg trodde ikke det var denne boken jeg leste. Jeg trodde jeg leste boken Letters to Lily. Hvordan er det mulig, lurer du kanskje n\u00e5. \n \nVel, Letters to Lily (med en L) er utgitt i 2006 og er ogs\u00e5 en bruksanvisning skrevet til en ten\u00e5ringsjente. I tretti \u00e6rlige og upretensi\u00f8se brev til barnebarnet besvarer Alan Macfarlane sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan verden fungerer og hvor hun passer inn. Lilys sp\u00f8rsm\u00e5l rangerer fra det intime, personlige og moralske til det politiske, sosiale og filosofiske. Hva er godt og hva er ondt? Hva er religion? Hvordan kan jeg v\u00e6re meg selv fullt og helt? Er rett og galt det samme uavhengig av hvor i verden du befinner deg? Hva er skj\u00f8nnhet? Hva er fremgang? Er tortur n\u00f8dvendig? Er kunnskap alltid bra? Hva er sex? Er demokrati en god ide? Dette er bare noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene bestefaren besvarer. Boken spenner med andre ord litt bredere en Greysons \"Dear Lilly\" som fokuserer mer p\u00e5 det helt personlige og relasjonen til de som st\u00e5r deg n\u00e6rmest. \n \nGanske likt alts\u00e5.\u00a0Konseptet begge b\u00f8kene er bygget p\u00e5 likner ogs\u00e5 veldig p\u00e5 den fantastiske bloggen 1001 rules for my unborn son fra 2009. Bloggen er i senere tid utgitt som bok og inkluderer tradisjonelle, artige og urbane livsregler som fungerer som en bruksanvisning for \u00e5 bli en Bra Mann - arbeidsom, omtenksom, sjarmerende - og selvf\u00f8lgelig velkledd. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nDet er klart, tar vi det i rekkef\u00f8lgen det ble publisert er Letters to Lily (2006) f\u00f8rst etterfulgt av Dear Lilly og 1001 rules for my unborn son (2009) kan man jo lure p\u00e5 om de ble litt inspirert av hverandre? \n \n \n17:49 \n\n## Den lesende\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab1e69d-6298-45f8-a4b0-bf80d51d8159"} {"url": "http://www.ikgrand.no/?a_id=3230&ac_parent=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:00Z", "text": "# Grand Extra Keeperfokus 2017/2018\n\nGrand Extra fortsetter med KEEPERFOKUS i skole\u00e5ret 17/18 ogs\u00e5\\!. Oppstart fredag 1. september \n \nTiltaket er for gutter og jenter, uansett klubb i alderen 12-16 \u00e5r og er et ukentlig tilbud hver fredag 1430-1600 i Nordlandshallen. \n \n\nHovedinstrukt\u00f8r vil v\u00e6re Birna Kristjansdottir og Siiri V\u00e4limaa.\u00a0\n\nBirna og Siiri er keeperteamet p\u00e5 v\u00e5rt damelag og begge har landskamper for sine land, Island og Finland. Begge er rutinerte keepere med lang fartstid i toppfotball, og begge har i flere \u00e5r v\u00e6rt trenere for yngre spillere.\u00a0\n\nMed p\u00e5 laget vil det v\u00e6re andre personer som ogs\u00e5 vil bidra p\u00e5 trenersiden. Det vil da v\u00e6re personer med trenererfaring eller spillererfaring som keeper.\u00a0\n\n\u00a0\nFokus p\u00e5 tiltaket vil v\u00e6re grunnleggende ferdigheter, som for eksempel: \n\\- Grep \n\\- Utgangsposisjon\n\n\\- Fallteknikk \n\\- ++ \n \nPris: Kroner 590,- per m\u00e5ned.\n\n\u00a0\nAlle som deltar f\u00e5r underveis et par keeperhansker. \n \nTiltaket har et maks antall deltakere for \u00e5 s\u00f8rge for at hver spiller f\u00e5r mest mulig igjen for \u00e5 delta. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "add0eeec-5136-48af-806e-734ba120d339"} {"url": "http://hogaland.blogspot.com/2016/11/fjernstyrt-kunstbuss.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:51Z", "text": "\n\n# Dumme menns gode r\u00e5d\n\n### Fjernstyrt kunstbuss\n\n \n\nnovember 24, 2016\n\nDenne dagen var jeg motivert for \u00e5 ta bussen til Haugesund sentrum. \u00c6rendet var lett, men milj\u00f8moralen veide tungt. \nF\u00f8r de nye bussrutene kom gikk bussen direkte til sentrum p\u00e5 7 minutter. Bussruteappen viste n\u00e5 at den ruten ikke kj\u00f8rte inn til sentrum lenger. N\u00e5 m\u00e5tte jeg sitte p\u00e5 i retning ut mot andre boligfelt enn mitt eget. Rundturen tok ti minutter ekstra f\u00f8r bussen svingte i retning sentrum. Da hadde bussen avansert to stopp fra mitt stopp. 17 minutter til sentrum. \n\nDette var et d\u00e5rlig transportvalg. Jeg s\u00e5 etter en n\u00e6rliggende rute i et annet boligfelt. Rute Kvalsvik med 12 busstopp var nedlagt.\n\nNestn\u00e6rmeste buss til byen gikk fra et stopp som var 600 meter fra sentrum.\u00a0\n\n20 minutter er den tiden det tar \u00e5 g\u00e5 til sentrum.\n\n2 minutter er minstemargin for oppm\u00f8te p\u00e5 holdeplass. P\u00e5 den tiden har bil og sykkel ankommet sentrum, pluss gange til busstopp 4 minutt, blir samme tiden bussen brukte til sentrum f\u00f8r i tiden. Jeg kan alts\u00e5 g\u00e5 til byen og komme f\u00f8r bussen, om helsa holder helt inn, eller jeg ikke treffer hyggelige folk, da. Da vinner kolumbussen styrt fra Stavanger.\n\n### Kommentarer\n\n\n### De Rikes Milj\u00f8krav\n\n \n\naugust 03, 2017\n\nAmerikansk bilindustri har m\u00e5ttet innrette seg mange ganger etter oppjusterte milj\u00f8krav, spesielt fra staten California. Da det rant over for en av industrilederne sa en kollega til ham at han ikke m\u00e5tte se s\u00e5 svart p\u00e5 det. Han m\u00e5tte se p\u00e5 situasjonen som en opportunity. Med nye milj\u00f8krav fikk de jo solgt enda flere biler\\! Selv lyddemperen var et milj\u00f8krav\\! \nDe som aldri har m\u00e5ttet bidra i arbeidet for en renere trafikk er bank, forsikring og bil-import\u00f8rer. Staten har beg\u00e5tt flere feil ved \u00e5 gi avgiftlette til forskjellige biler, senest den r\u00e5dyre energislukeren Tesla. N\u00e5r en f\u00f8rst skal hjelpe p\u00e5 en vanskelig situasjon med \u00e5 gi avgiftslette m\u00e5 en involvere alle ledd i bilbruken v\u00e5r. Eksemplet er \u00e5 ta bort avgift p\u00e5 sm\u00e5 biler, gi rentefrie l\u00e5n, gi gratis tredjepartsforsikring, og fri hovedservice. Slik vil alle som tjener p\u00e5 bilsalg yte noe for \u00e5 hjelpe p\u00e5 trafikksituasjonen. H\u00f8yres sosiademokrati er ikke en utopi. Der er bare s\u00e5 mange rike som ikke vil bidra.\n\n### Slik g\u00e5r det mot Korrupsjon\n\n \n\naugust 09, 2017\n\nNorsk klimaminister Vidar Helgesen bes\u00f8ker Teslafabrikken i USA.Un\u00f8dige bes\u00f8k er sm\u00f8ring. Tesla har f\u00e5tt avgiftsfritak for energislukende raske og store biler. Hva mer kan Norge bidra med? Det eneste en kan l\u00e6re av fritaket er sine egne feil. \nNorge l\u00e6rer ikke av Tesla. Tesla l\u00e6rer av Norge at de kan f\u00e5 ferdig innebygd importfritak og halvert salgspris ift konkurrentene. Klart de er interessert i oss som kj\u00f8per energislukere: Vi er jo p\u00e5 verdenstoppen i forbruk. H\u00f8yre sier det selv, per capita.\n\n### Cold Fusion\n\n \n\naugust 23, 2017\n\nEn fusjonering av MDG og Frp g\u00e5r lett uten h\u00f8y temperatur. Som eksempel p\u00e5 den vellykkede fusjoneringen har vi Tesla's modell S. Bilen er kj\u00f8pt av Frp-menn som jubler over avgiftfritaket. De har alltid \u00f8nsket seg en bil som gj\u00f8r 200 km/t og inneb\u00e6rer den amerikanske dr\u00f8mmen. Bilen er stor, tung og brei. Den kommuniserer. MDG \u00f8nsker avgiftsfritak for el-biler. Da f\u00e5r de eksosfritt sentrum og alle er forn\u00f8yde. MDGs st\u00f8ttespillere liker det \u00f8kte salget av dyre biler som avgiftsfritaket medf\u00f8rer. \nMDG har alt \u00e5 tjene p\u00e5 neste fusjon. Da kan de ta Frps plass i regjeringen, men da m\u00e5 det h\u00f8yere temperaturer til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b49aa36a-84e5-4a59-9422-1b188e09f853"} {"url": "https://www.medier24.no/artikler/her-blir-det-ikke-tid-til-noen-hvileskjaer-sier-kirsti-husby-i-dag-ble-hun-helt-sjef-i-adresseavisen/395479", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:38Z", "text": "\n\n# \\- Her blir det ikke tid til noen hvileskj\u00e6r, sier Kirsti Husby. I dag ble hun helt sjef i Adresseavisen\n\nOg en av de f\u00f8rste oppgavene blir \u00e5 finne nyhetsredakt\u00f8r. Husby kan ikke garantere at hun vil kvotere en mann inn i Adressa-ledelsen.\n\n - Gard L. Michalsen\n - 9\\. juni 2017 - 16:04 Endret 9. juni 2017 - 16:05 \n\n\\- Jeg tenker at det aller viktigste for Adresseavisen er at vi finner de beste kandidatene, svarer **Kirsti Husby** (45) p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det n\u00e5 m\u00e5 kvoteres inn ***menn*** i redakt\u00f8rkollegiet. \n\nDet best\u00e5r nemlig av bare kvinner akkurat n\u00e5.\u00a0\n\n\n\nMen s\u00e5 er det alts\u00e5 en ledig post som nyhetsredakt\u00f8r; den nye sjefredakt\u00f8ren m\u00e5 finne sin egen erstatter.\u00a0\n\n***- Du har jo flere p\u00e5 huset i dag som har hatt den jobben allerede?***\n\n\\- Ja, det er mange dyktige kandidater b\u00e5de internt - og eksternt, sier Husby.\u00a0\n\n**- S\u00e5 dette tenker jeg at det er en jobb vi vil lyse ut, legger hun til.\u00a0**\n\n\u00a0\n#### **En uke og s\u00e5 var det gjort**\n\nAnsettelsesprosesser er gjerne langdryge saker. Men da **Adresseavisen** f\u00f8rst skulle f\u00e5 sin f\u00f8rste kvinnelige sjefredakt\u00f8r etter 250 \u00e5r, gikk det raskt.\u00a0\n\nFor en uke siden gikk **Tor Olav M\u00f8rseth** av med umiddelbar virkning for ny jobb i Oslo.\u00a0\n\nHusby ble umiddelbart konstituert som sjefredakt\u00f8r.\u00a0\n\n**Og noen dager inn i denne uka ble det klart at hun n\u00e5 f\u00e5r jobben.\u00a0**\n\n***- N\u00e5 har du v\u00e6rt sjefredakt\u00f8r noen timer. Hvordan f\u00f8les det?***\n\n\\- Dagen har v\u00e6rt veldig bra. Det var veldig spennende i dag tidlig, og vi hadde et godt m\u00f8te med redaksjonen. S\u00e5 har det selvsagt g\u00e5tt slag i slag med telefoner og meldinger.\u00a0\n\n**- Akkurat n\u00e5 er f\u00f8lelsen veldig god. S\u00e5 f\u00e5r man nyte det litt akkurat i dag, men det er bare \u00e5 brette opp ermene og jobbe for fullt framover.\u00a0**\n\n***- Dere er ikke \u00abi m\u00e5l\u00bb med omstillingen i mediehuset?***\n\n\\- Nei, her er det ikke tid til noen hvileskj\u00e6r. Det er mye igangsatt arbeid, og vi skal gj\u00f8re nye grep fremover. Det er viktig \u00e5 holde fast i hovedkursen: Vi skal fortsette digitaliseringen av journalistikken, sette dagsorden og lage saker som v\u00e5re lesere bryr seg om, sier Husby.\u00a0\n\n\u00a0\n#### **- Tror jeg har noe \u00e5 bidra med**\n\n***- Hvorfor ville du ha denne jobben?***\n\n\\- Det er fordi jeg tror og h\u00e5per at jeg har noe \u00e5 bidra med for \u00e5 utvikle avisa videre. Jeg har v\u00e6rt involvert i de fleste prosessene her de seneste \u00e5ra, ogs\u00e5 den siste \u00abkursen\u00bb vi har satt. Samtidig som jeg har noen nye tanker.\u00a0\n\n***- Hvor lenge har du visst at du f\u00e5r jobben?***\n\n\\- Det var nok bare noen timer f\u00f8r alle andre. Det kom br\u00e5tt p\u00e5 forrige uke, og har g\u00e5tt fort.\u00a0\n\n***- Ja - har du f\u00e5tt tid til \u00e5 tenke p\u00e5 dette, eller har det g\u00e5tt n\u00e6rmest p\u00e5 autopilot?***\n\n\\- N\u00e5 har jeg jo v\u00e6rt i en slik prosess tidligere. Den runden hadde jeg lagt bak meg. Men n\u00e5r dette skjedde, satte det selvsagt i gang en prosess i hodet. Og jeg har satt av tid til \u00e5 tenke, vurdere dette n\u00f8ye, sier Husby.\u00a0\n\n**- Det betyr selvsagt veldig mye at jeg har f\u00e5tt brei tillit fra de ansatte. Og ikke minst fra styret, som jo bestemmer.\u00a0**\n\n*-* ***Er det slik at du ikke hadde blitt med p\u00e5 noen full utlysning i denne omgang?***\n\n\\- Det har jeg ikke tenkt p\u00e5. Det har uansett ligget i h\u00e5nden p\u00e5 noen andre, de som bestemmer, sier Husby.\u00a0\n\n**- N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 tror jeg det er en fordel at vi kan kj\u00f8re p\u00e5 raskt n\u00e5. Og ikke leve med en usikkerhet i flere m\u00e5neder p\u00e5 huset.**\n\n\u00a0\n#### **M\u00e5 f\u00e5 tenke litt p\u00e5 sin egen kurs**\n\n***- Det er lovlig tidlig, men har du noen programerkl\u00e6ring \u00e5 komme med?***\n\n\\- Det er klart - jeg skal komme med noen planer for \u00e5 utvikle dagens kurs, og sikkert komme med noen nye tanker og grep ogs\u00e5. S\u00e5 har dette skjedd s\u00e5 fort at jeg m\u00e5 f\u00e5 litt tid til \u00e5 tenke meg om f\u00f8r jeg kommer med det, sier Kirsti Husby.\u00a0\n\n**-** **En av de viktigste jobbene v\u00e5re ligger selvsagt i** **\u00e5 fortsette den digitale veksten. Vi m\u00e5 f\u00e5 enda flere digitale abonnenter, og jobbe mer med systematikk, innsikt og analyse for \u00e5 f\u00e5 til det. \u00a0****Vi m\u00e5 fortsatt levere p\u00e5 samfunnsoppdraget, samtidig som vi lager saker som blir lest.****\u00a0**\n\n\u00a0\n#### **- P\u00e5 tide med flere kvinnelige sjefer**\n\n***- Du er f\u00f8rst og fremst sjefredakt\u00f8r og ikke kvinne, men alle har selvsagt p\u00e5pekt at du er den f\u00f8rste kvinnelige sjefen i avisa. Er det en hyggelig omtale, eller gj\u00f8r vi for mye ut av det?***\n\n\n\n\\- Jeg har selvsagt regnet med oppmerksomhet rundt det. Selv er jeg f\u00f8rst og fremst opptatt av at jeg har f\u00e5tt en ny og spennende jobb, med mange krevende oppgaver.\u00a0\n\n**- S\u00e5 er det et artig peng og kanskje p\u00e5 tide - at det blir flere kvinnelige** **toppledere****, b\u00e5de her og i resten av bransjen.** **Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at det ikke har skjedd tidligere****, sier Husby.\u00a0**\n\n***- Du nevner at det blir krevende oppgaver. Det inkluderer ogs\u00e5 en l\u00f8pende omstilling og nedbemanning. Er du klar for de tunge dagene ogs\u00e5?***\n\n\\- Vi st\u00e5r i en veldig krevende tid, og er midt i et program som gj\u00f8r at det helt sikkert kommer tider som ikke blir like hyggelige. Det m\u00e5 vi h\u00e5ndtere p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Og jeg tror vi alle er klar over hvordan situasjonen er. Det har vi v\u00e6rt kjent med lenge, sier Husby. \u00a0\n\n***- Ting har skjedd fort, neste uke er det mediekonferanser og jubileumsfest i Trondheim - og s\u00e5 begynner arbeidet. F\u00e5r du tid til sommerferie i \u00e5r?***\n\n\\- Jeg har i hvert fall *planlagt* \u00e5 ta noe ferie. Det var riktignok lenge f\u00f8r dette skjedde. Men jeg tror det skal g\u00e5 fint. Vi har mange flinke folk som styrer skuta godt selv om sjefredakt\u00f8ren er borte, sier Husby.\u00a0\n\n\u00a0\n** Adresseavisen Kirsti Husby\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53765718-14f7-41d7-8822-fa8ad592782a"} {"url": "http://theresesgalehage.blogspot.com/2010/07/det-store-steinplattprosjektet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:22Z", "text": "## s\u00f8ndag 11. juli 2010\n\n### Det store steinplattprosjektet - oppdatering\n\nEtter uherdig jobbing i noen uker n\u00e5 har vi kommet ganske mye lenger p\u00e5 plattingen, og vi ser endelig slutten p\u00e5 byggingen. Det har blitt flyttet ganske mye stein fra A til \u00c5, og b\u00e5de rygg og armer har f\u00e5tt kj\u00f8rt seg. N\u00e5 gjenst\u00e5r beplantning og finpuss. Vi manglet litt stein til \u00e5 f\u00e5 fullf\u00f8rt i dag, s\u00e5 da blir det en tur til Modena i morgen. \nVi lurer p\u00e5 om vi skal ha et flettet pilgjerde i bakkant for skjerming. Det blir et prosjekt for neste \u00e5r, h\u00e5per det blir en mildere vinter og tidligere v\u00e5r da. \nEn rododendron og kanskje en hortensia i bedet n\u00e6rmest treplatten og litt stauder i det andre bedet. Det kommer forh\u00e5pentligvis p\u00e5 plass i \u00e5r. \nEllers blir det vel innkj\u00f8p av litt krukker til neste \u00e5r og planting av sommerblomster i disse. Gleder meg til vi kan ha en skikkelig sommerfest her\\! \n\nSubbus og sand p\u00e5 plass \n \n\nKomprimert underlag og lagt de f\u00f8rste steinene \n \n\nF\u00e5tt p\u00e5 plass litt heller, skikkelig pirkearbeid\\! \n\n \n#### 4 kommentarer:\n \n\nLitt av et arbeid, men resultatet ble flott. Gratulerer med ny uteplass.\n\n 12. juli 2010 kl. 00:17 \n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nFy s\u00f8ren s\u00e5 fint det ble, og enda bedre blir det helt sikkert n\u00e5r du f\u00e5r p\u00e5 plass litt planter og \"fjas\" p\u00e5 og rundt plassen. :-)\n\n 12. juli 2010 kl. 08:45 \n\n \n\nWow - for en jobb\\! Hatten av fra meg.\n\n 12. juli 2010 kl. 09:09 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nDette ble kjempe koselig da. Flink dere er. Gleder meg til \u00e5 se beplantningen ogs\u00e5 etterhvert. \nMangler bare en gullfiskdam i hagen n\u00e5;-)\n\n 12. juli 2010 kl. 10:26 \n\n \n\n \n\n## Om meg\n\n\n\n - Therese \n Jeg er en bergensjente bosatt i utkanten av Trondheim. Her bor jeg sammen med min kone Renate, hennes datter Therese, og en liten kattepus som heter Daisy Dali. Vi bor sammen i et passe stort hus med en passe stor hage. Vi har mange prosjekter p\u00e5 gang, b\u00e5de inne og ute. Vi flyttet inn h\u00f8sten 2007, huset var helt nytt og hagen var et potensielt villniss. Jeg er vel p\u00e5 randen av \u00e5 v\u00e6re hagegal. Jeg driver i alle fall min kone til vanvidd med alle mine ideer om fremtidige hageprosjekter. De kommer p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Som oftest er vi ganske enige n\u00e5r det kommer til stykket, men vi m\u00e5 som alle andre ta en ting av gangen. I tillegg til hage s\u00e5 liker jeg \u00e5 fotografere og lese. Jeg leser det meste av skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker, selv om noen slukes fortere enn andre. Her p\u00e5 bloggen min vil jeg nok skrive ganske mye om hage, og kanskje en del andre ting ogs\u00e5.\n\n## Picasso\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54181723-7e30-4147-95ec-f751b993d29c"} {"url": "https://www.document.no/2017/11/30/voldtok-jente-14-pa-skole-domt-til-samfunnsstraff/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:29Z", "text": "## Afghaneren Kamal Akbari (20) voldtok jente (14) p\u00e5 skolen \u2013 fikk samfunnsstraff\n\nAv: \u00d8yvind Thuestad \u00a0 30. november 2017, 16:16\n\n\n\n*Kamal Akbari\u00a0har \u00abopplyst \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt 07 06 99. UDI har i vedtak av 23. desember 2016 lagt til grunn at han er f\u00f8dt 07 06 97.\u00bb Har er alts\u00e5 ikke en \u00abgutt\u00bb som b\u00e5de TV 2 og NTB kaller ham.*\n\nKamal Akbari er d\u00f8mt til 420 timers samfunnsstraff for \u00e5 ha voldtatt en 14 \u00e5r gammel jente inne p\u00e5 et toalett p\u00e5 en ungdomsskole.\n\nVoldtekten skjedde p\u00e5 en ungdomsskole p\u00e5 Nordm\u00f8re i mars i \u00e5r.\n\nDocument siterte NRK da mannen ble tiltalt 7. november:\n\n> Statsadvokat Magne Nyborg er aktor, og har tatt ut tiltale for seksuell omgang.\n> \n> \u2013 Ho har motsett seg handlinga, og han har oppn\u00e5dd omgangen ved \u00e5 halde henne fast, det er alvorleg. Ho er ikkje meir enn 14 \u00e5r gamal, seier Nyborg.\n> \n> Valdtekt etter straffelova \u00a7 291 har ei strafferamme p\u00e5 ti \u00e5rs fengsel.\n\n - Afghaner tiltalt for voldtekt av 14-\u00e5ring\n\nDet NRKs distriktskontor ikke opplyste, men som g\u00e5r frem av rettspapirene sett i sammenheng med offentlig tilgjengelige kilder, er at den tiltalte 20-\u00e5ringen er en tidligere asyls\u00f8ker opprinnelig fra Afghanistan, som fikk oppholdstillatelse i Norge for mindre enn ett \u00e5r siden.\n\nVoldtekten skjedde alts\u00e5 bare m\u00e5neder etter at opphold var innvilget.\n\nIf\u00f8lge dommen l\u00e5ste Akbari jenta inne p\u00e5 et toalett p\u00e5 skolen. Fra dommen:\n\n> Tiltalte snudde N.N. slik at hun stod med ryggen til tiltalte. Han dro ned N.N.s truse. N.N. gjorde motstand, men tiltalte klarte \u00e5 dra trusen noe ned. Tiltalte f\u00f8rte deretter sin penis inn mellom N.N.s rumpeballer og bevegde sin penis frem og tilbake mens han holdt N.N. fast. N.N. fikk panikk og fr\u00f8ys. Hun maktet ikke \u00e5 gj\u00f8re mer motstand, men sa flere ganger nei.\n> \n> Tiltalte fikk deretter N.N. til \u00e5 sitte p\u00e5 toalettlokket. Tiltalte stod foran henne med sin penis foran hennes ansikt. Tiltalte sa sug samtidig som han tok tak i N.N.s hode og pr\u00f8vde \u00e5 f\u00f8re munnen hennes mot hans penis. N.N. strittet imot. Hun vred hodet til siden og sa nei flere ganger.\n> \n> Tiltalte smurte sin penis inn med s\u00e5pe. Mens N.N. satt p\u00e5 toalettsetet la han sin penis mellom N.N.s bryster. Han tok deretter tak i brystene hennes og klemte dem mot hverandre samtidig som han bevegde sin penis frem og tilbake til han fikk utl\u00f8sning.\n\nEtter overgrepet tok han en selfie av seg selv og jenta og sendte bildet p\u00e5 Snapchat til henne.\n\nKamal Akbari har innr\u00f8mmet at han hadde seksuell omgang med jenta, men benektet at det foregikk ved tvang. Det festet imidlertid ikke retten lit til.\n\nNordm\u00f8re tingrett konkluderte med at straffen i utgangspunktet b\u00f8r v\u00e6re tre \u00e5rs fengsel for voldtekten, men ettersom domfelte var under 18 \u00e5r p\u00e5 gjerningstidspunktet, kom retten fram til at han skal slippe \u00e5 sone. Akbari er derfor id\u00f8mt samfunnsstraff, samt til \u00e5 betale jenta 125.000 kroner i oppreisningserstatning.\n\nVi ser alts\u00e5 at retten godtar \u00abguttens\u00bb p\u00e5stand om egen alder, til tross for at retten selv skriver at \u00abDr med. Gr\u00f8gaard mente det ikke kunne utelukkes at tiltalte var under 18 \u00e5r i 2016, men at det var sv\u00e6rt lite sannsynlig.\u00bb\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f9d4554-0be9-45b5-9878-cc50bec529f9"} {"url": "https://no.worldwidescripts.net/challenger-the-captcha-solution-39609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:56Z", "text": "\n\nFadeup med de stygge captcha? N\u00e5 you\u00e2 \u20ac \u2122 ve fikk kontroll over utfordrende brukerne med captcha bilder, som g\u00e5r godt med design\\!\n\nChallenger er enkel, lett \u00e5 bruke og sikre captcha verifikasjon h\u00e5ndtering script. Det kan tjene bilder som inneholder tekst og / eller matematisk ligning og / eller UTF -8 kodet streng og / eller bilder. Den fungerer med alle PHP versjon og er kryss-nettleser kompatibel. Pakken kommer med flere eksempel kildekoden og en kul moderne form.\n\n## Bli kjent\\!\n\nTil alle respekterte folk her, hvis du tenker \u00e5 rangere under 5, bare send oss \u200b\u200ben linje, we\u00e2 \u20ac \u2122 ll strever s\u00e5 mye som humanily mulig \u00e5 l\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l eller bekymring.\n\nOgs\u00e5, sjekk FAQ f\u00f8r kj\u00f8p, alle de pre-sales sp\u00f8rsm\u00e5l er alltid velkomne\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e3eb4b2-3875-451b-9910-0a0be9c98290"} {"url": "http://nestensomentegneserie.blogspot.dk/2012/10/goteborg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:26:57Z", "text": "\n\n## Monday, October 1, 2012\n\n### G\u00f6teborg\n\nSerieskolan i Malm\u00f6 pluss 100 000 andre mennesker var p\u00e5 Bokmessen i G\u00f6teborg i helga. Det var varmt og h\u00f8ylytt og d\u00e5rlig luft, men s\u00e5 utrolig mange fine folk, og b\u00f8kene deres. Vi glemte \u00e5 spise, vi drakk for mye kaffe, vi dansa hver natt - armene i v\u00e6ret, kj\u00f8pte tegneserier, solgte fanziner, sovna p\u00e5 sofaen. \n \n\n\n\n\n\n \nKristina Leganger Iversen rapporterte fra samtalen mellom Fett, Bang og Astra, og jeg tegne-dokumenterte. Her Seinere dro vi p\u00e5 Bangfesten og dansa i fire etasjer.\n\n Posted by Fr\u00f8ydis at 2:34 AM \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1265d795-21c3-48e0-990b-e88961c55fd6"} {"url": "http://docplayer.me/26977238-Formannskapets-medlemmer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:05Z", "text": "# Formannskapets medlemmer\n\n4 barnehagebrukerne (foreldre/foresatte) og samtidig forutsigbarhet for de private barnehagene og kommunen som barnehagemyndighet. Dette gj\u00f8res i tr\u00e5d med de forutsetninger og hensyn som barnehageloven med tilh\u00f8rende forskrifter bygger p\u00e5. Samtidig skal disse retningslinjene bidra til \u00e5 oppfylle det politiske m\u00e5let om full barnehagedekning. Retningslinjene er sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring til de private barnehagene, samt at det er avholdt m\u00f8te mellom barnehagemyndighet og styrerne i de private barnehagen for \u00e5 avklare eventuelle misforst\u00e5elser eller feiltolkninger Det er lagt frem to forslag til telledatoer i de lokale retningslinjene: F\u00f8rste alternativ: 1.telling: Barn som har plass pr. 01.januar (januar mars) 3/12mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.april (april juli) 4/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr 15.august. 1/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.september (september desember) 4/12 mnd. Frist \u00e5ringene blir regnes som stor fra Andre alternativ: 1.telling: Barn som har plass pr. 01.januar (januar mars) 3/12mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.april (april august) 5/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.september (september oktober) 2/12 mnd. Frist telling: Barn som har plass pr. 01.november (november desember) 2/12 mnd. Frist \u00e5ringene regnes som stor fra Det er mottatt en h\u00f8ringsuttalelse fra de private barnehagene, og i den framg\u00e5r det at de private barnehagene \u00f8nsker alternativ 2 i forhold til telling. Ut over det var det et par kommentarer knyttet til to punkt. Side 4 av 5\n\n5 Vurdering: Etter mottatt h\u00f8ringssvar fra de private barnehager er det avholdt et m\u00f8te mellom private barnehager og barnehagemyndighet der de to sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles i h\u00f8ringssvaret ble diskutert. P\u00e5 bakgrunn av dette m\u00f8tet ble retningslinjene redigert og sendt ut til de private barnehagene for ny gjennomlesing med frist for uttalelse. Det har i etterkant ikke kommet noen bemerkninger innen fristen. De lokale retningslinjene er revidert med bakgrunn i h\u00f8ringssvar og dialog med de private barnehagene, og foresl\u00e5s vedtatt slik de n\u00e5 foreligger. Side 5 av 5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "271116d4-d109-4756-a0d4-c035a046c391"} {"url": "http://www.xn--bnneuka-q1a.no/sammen-i-fest-og-glede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:30Z", "text": "**Det blir stort \u00e5pningsm\u00f8te i Misjonskirken s\u00f8ndag 14. januar kl. 19.00.**\n\nMagritt Brustad taler, og Anders Skarpsno leder lovsang.\n\n\n\nBrustad er en mye brukt forkynner i ulike sammenhenger og menigheter. Hun har v\u00e6rt en av initiativtakerne og leder for det tverrkirkelige b\u00f8nnearbeidet i Troms\u00f8. Hun har gjennom mange \u00e5r ogs\u00e5 v\u00e6rt delaktig i ulike b\u00f8nnekonferanser og satsinger i Nord-Norge og nordomr\u00e5dene, som ligger henne spesielt p\u00e5 hjertet.\u00a0Hennes forkynnelse er inspirerende, og hun oppmuntrer alle kristne til \u00e5 tro Guds l\u00f8fter om fornyelse og vekkelse i landet v\u00e5rt. Brustad tilh\u00f8rer Troms\u00f8 Baptistmenighet.\n\nKom og v\u00e6r med p\u00e5 \u00e5pningsm\u00f8tet, s\u00f8ndag 14. januar 2016 kl. 19.00, i Misjonskirken\\!\n\n**B\u00f8nneuka avsluttes i Nidarosdomen s\u00f8ndag 21. januar kl. 18.00\\!**\n\nS\u00f8ndag 21. januar kl. 18.00 avsluttes B\u00f8nneuka, i Nidarosdomen. Da blir det ogs\u00e5 denne gangen en spesiell \u00f8kumenisk gudstjenste, med representanter fra en bredde av kristenlivet i byen.\u00a0**Knut Refsdal, generalsekret\u00e6r i Norges kristne r\u00e5d, taler i denne gudstjenesten.** Refsdal har v\u00e6rt generalsekret\u00e6r siden 2012, og har ellers bakgrunn fra Metodistkirken og Den norske kirke. Han har lang erfaring fra \u00f8kumenisk arbeid, b\u00e5de lokalt, nasjonalt og internasjonalt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d8f171d-68bb-4945-99da-5f23d89e6f01"} {"url": "http://bodilshobby.blogspot.com/2010/10/uke-39.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00357.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:14Z", "text": "## F\u00f8lgere\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\nH\u00e5per du som er innom finner glede og inspirasjon i det jeg lager. Jeg blir veldig glad om du legger igjen spor etter deg. \n\n \n\n## mandag 4. oktober 2010\n\n### UKE 39\n\nAlle de sm\u00e5 restebitene inspirerte meg til \u00e5 lage en mosaikk-LO. Pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 det mest mulig h\u00f8st-aktig samtidig som det skulle passe til bilder og tema. \nKartongbitene er\u00a0 Bazzill, DCWV og Ladybug and Friends, limt opp p\u00e5 hvit kartong. Alle kanter ble svertet med Distress inc. Til pynt er det blonder, b\u00e5nd, bling, klistremerker, emballasje, charms, marih\u00f8ne i metall, utstansede bokstaver/tall og figurer. \nS\u00e5 ble jeg da ikke helt forn\u00f8yd med resultatet og hadde mest lyst til \u00e5 starte p\u00e5 nytt da jeg var ferdig. Synes det ble litt for flatt og firkanta, huff...Men Jan\u00a0 overtalte meg til la den v\u00e6re slik den er n\u00e5.\u00a0 \n \n\n\n\n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Tusen takk for alle de hyggelige komentarene dere legger igjen hos meg :) \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00d8nsker alle en flott og kreativ ny uke :)\n\nBodil kl. \n\n12:03 \n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLenas kort sa...\n\nSyns den ble kanll flott :-) Stilig med mosaikk :-) Herlige farger og flott pynting :-) Ha en fin dag :-)\n\n 4. oktober 2010 kl. 12:23 \n\n\n\n\n\njannes hobbykrok sa...\n\nGurimallla s\u00e5 masse du f\u00e5r ut av en LO\\! Utrolig detaljrik,og flotte farger\\! \nKlem,Janne\n\n 4. oktober 2010 kl. 12:53 \n\n\n\n\n\nUlrikaT sa...\n\nHelt otroligt stiligt\\!\\! Absolutt ikke platt uten en super dokumentasjon av uken som g\u00e5tt\\! \n \nJo jag har laget en boks men den er til en blogg som jeg er inspirat\u00f6r til s\u00e5 den f\u00e5r ikke vises ennu men den kommer\\! :)\n\n 4. oktober 2010 kl. 12:58 \n\n\n\n\n\nKnerten sa...\n\nS\u00e5 godt at du h\u00f8rte p\u00e5 Jan, for dette er kjempeflott, Bodil \\! \nFlott m\u00e5te \u00e5 bruke papirrester p\u00e5, ogs\u00e5; smart. Mange s\u00f8te detaljer her,koselig \u00e5 se :-) \n \nHa en flott uke, Bodil. \nKlem \nT.\n\n 4. oktober 2010 kl. 13:45 \n\n\n\n\n\nbestevenn sa...\n\nDenne LO'en var skikkelig fin\\! Flotte farger sammen, og s\u00e5 morsomt med mosaikken. Passer veldig godt med alle firkantene. Det ble stilig, og enda har du f\u00e5tt med deg s\u00e5 mye. Ble nesten litt d\u00e5rlig da jeg s\u00e5 restene av Maxalt, de har jeg spist alt for mange av\\! \u00d8nsker deg en fin uke.\n\n 4. oktober 2010 kl. 13:59 \n\n\n\n\n\nSanna sa...\n\nFargerik og stilig. \nDette m\u00e5 ha v\u00e6rt en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve....\n\n 4. oktober 2010 kl. 15:20 \n\n\n\n\n\nEllen Karin sa...\n\nWOW - s\u00e5 stilig\\! Denne ble kjempefin, men for en jobb du har hatt med \u00e5 kutte til alle bitene. Men det ble en flott \"dagbok-side\" som dokumentere mange sm\u00e5 hverdagshendelser.\n\n 4. oktober 2010 kl. 18:16 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nGodt du h\u00f8rte p\u00e5 mannen? din\\! \nBle en kjempe flott ukes LO, Bodil\\! \nStilig mosaikk effekt, herlige farger sammen og flott pyntet...som alltid:-) \n \nKlem Laila.\n\n 4. oktober 2010 kl. 19:00 \n\n\n\n\n\ntoi9 sa...\n\nDenne ble jo veldig stilig, s\u00e5 bra du ikke gjorde noe med den\\!\\!\\! \nMosaikk stilen var skikkelig herlig med info og bilder. \nS\u00e5 mange fine detaljer. \nHa ei fin og kreativ uke :) \nKlem\n\n 4. oktober 2010 kl. 19:07 \n\n\n\n\n\noheidia sa...\n\nWow, Bodil\\! Du er bare helt fantastisk flink og t\u00e5lmodig som kan klare \u00e5 lage en mosaikk lo\\!\\!\\! \n \nFlotte farger og mang fine qk detaljer. Til og med blonde har du f\u00e5tt plass til - kjempebra\\! \n \n \nKlem til deg fra meg :=)\n\n 5. oktober 2010 kl. 14:51 \n\n\n\n\n\nPapirskreppa sa...\n\nDenne var ordentlig fin, Bodil\\! Super ide \u00e5 bruke resteark til mosaikk. Har ikke pr\u00f8vd meg p\u00e5 LO enda. Har et album som skulle v\u00e6rt laget :)\n\n 5. oktober 2010 kl. 18:22 \n\n\n\n\n\nEllinore sa...\n\nFlink til og bruke opp rester du Bodil.....f\u00e5r det liksom til og passe sammen om det er litt av hvert....godt gjordt, en flott og fargeglad LO igjen..... \nKlem.\n\n 5. oktober 2010 kl. 23:41 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\n\u00c5 hallo for en jobb\\!\\!\\! Og s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 stilig det ble\\! Helt fantastisk\\! \nKlemmer fra Marianne:)\n\n 6. oktober 2010 kl. 10:01 \n\n\n\n\n\nLinda W sa...\n\nHer var det kommet mye lekkert siden sist. Har ikke v\u00e6rt helt iform, da blir det ikke s\u00e5 mye blogging vettu....\n\n 6. oktober 2010 kl. 12:13 \n\n \n \n Art enables us to find ourselves & to loose ourselves at the same time. \\~ Thomas Merton \n\n\n - Bodil \n Jeg heter Bodil. Jeg er 53 \u00e5r, gift, har 3 voksne barn, 3 barnebarn og en katt. Mannen min sier jeg er scrappegal og shoppegal og han har vel rett i det :)\n\n## Digitalt stempel, gratis :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cad1f3f8-3394-4c4f-a396-f2df693f1e73"} {"url": "http://www.jeepclubnorway.no/smf/index.php?topic=14904.msg79705", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:59Z", "text": "##### Dekkedimensjon\n\n\u00ab **p\u00e5:** Ma.,15,Mai,2017,13,47 \u00bb\n\nHei \nNettop meldt meg inn. \nJeg har en Jeep Wrangler Sport 2007 fra Tyskland st\u00e5ende hos spedit\u00f8ren. Den ble nettop tilbakevist av Bilsakkyndig pga for store dekk. Og jeg venter p\u00e5 tilbakemeldingen om p\u00e5budte/riktig dekke st\u00f8rrelse. \nI praksis s\u00e5 forbereder jeg meg p\u00e5 st\u00f8rrelse 245/75R16, som sto i det opprinnelige vognkortet fra 2007. Er det noen som heller vil anbefale et alternativ, innen reglene, eller er dette en grei st\u00f8rrelse. \n \nJeg g\u00e5r litt fra og til, s\u00e5 jeg kan ikke svare p\u00e5 kommentarer p\u00e5 minuttet. \nHyggelig \u00e5 ha blitt medlem, \nHilsen Lasse\n\n#### Lasse\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#1 p\u00e5:** Ma.,15,Mai,2017,15,38 \u00bb\n\nHei igjen. \nJeg redigerer sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til litt mer omfattende; \n \nHei \nNettop meldt meg inn. \n \nJeg har en Jeep Wrangler Sport Unlimited 2007 fra Tyskland st\u00e5ende hos spedit\u00f8ren. Den ble nettop tilbakevist av Bilsakkyndig pga for store dekk. Og jeg venter p\u00e5 tilbakemeldingen fra Biltilsynet om p\u00e5budte/riktig st\u00f8rrelse\u00a0 f\u00f8r jeg bestiller nye dekk og felger. I praksis s\u00e5 forbereder jeg meg p\u00e5 st\u00f8rrelse 245/75R16, siden det sto i det opprinnelige vognkortet fra 2007. Er det noen som heller vil anbefale et alternativ, innen reglene, eller er dette en grei st\u00f8rrelse. \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l to; Dekkene som ikke ble godkjent er 265/60R18 1110H Bridgestone Blizzak. I \u00f8yeblikket s\u00e5 vet jeg ikke felg-bredden. Men jeg ser fra Automobil Catalog p\u00e5 nettet at dekkene 235/65R18, 235/60R18 og 245/60R18 skal kunne g\u00e5 p\u00e5 denne jeepen. Vurderer \u00e5 beholde felgene for eventuelt vinterhjul. Vil de kunne passe felger og bil? \n \nHyggelig \u00e5 ha blitt medlem, \nHilsen Lasse\n\n - \n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#2 p\u00e5:** Ma.,15,Mai,2017,22,25 \u00bb\n\nKan bare svare p\u00e5 det ene. \nMin 2012 kom med sommer: 245/75-17, vinterhjulene mine er 265/70-17. I vognkortet st\u00e5r det 245/75-16. \nVil anta de st\u00f8rrelsene jeg har er godkjent i og med bilen ble solgt med de hjula. \n \nMener \u00e5 huske at du m\u00e5 holde deg innenfor 5%+- av det som st\u00e5r i vognkortet. \n \n\u00a0\n\u00ab *Siste redigering: Ma.,15,Mai,2017,22,31 av jorns* \u00bb\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#3 p\u00e5:** Ti.,16,Mai,2017,22,31 \u00bb\n\nHei \nTakk for forel\u00f8pig tilbakemelding p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 1. \n \nVedr\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l to, om 18\" felg kan benyttes p\u00e5 dekk for vanlig 2007 Jeep Wrangler Unlimited Sport, s\u00e5 har jeg innimellom gjort et s\u00f8k, og funnet en m\u00e5te \u00e5 vurdere det; \n \n18\" felg har nesten alltid en 8\" rim/flens. (Dette fra nettsidene til dekkforhandlere) S\u00e5 ved \u00e5 benytte en TyreSize RimSize Calculator; http://www.tyresizecalculator.com/tyre-wheel-calculators/tyre-size-for-rim-size-width-calculator\u00a0 \u00a0 \u00a0 - s\u00e5 f\u00e5r jeg at en 18\" felg med 8\" flens kan ta dekk med 215 til 245cm bredde, og er best for 225 og 235cm dekk bredde. \n \nOg fra http://www.automobile-catalog.com/auta\\_details1.php\u00a0 \u00a0 - ved \u00e5 klikke Jeep, modellen og \u00e5rgang, og deretter p\u00e5 alternative hjulst\u00f8rrelser, s\u00e5 f\u00e5r jeg en lang listen over alternative dekk for denne Jeepen, hvor 245/60R18 kan v\u00e6re den mest hensiktsmessige. \n \nJeg er dog litt i villrede over at standard dekkdimensjon her er gitt som 225/75R16, mens det i mitt tyske vognkort fra 2007 er\u00a0 245/75R16, det samme som ogs\u00e5 i vognkortet til 2012 modellen i svaret over. \n \nFor\u00f8vrig s\u00e5 venter jeg enda p\u00e5 biltilsynets tilbakemelding om tillatt dekkest\u00f8rrelse for meg. Og jeg m\u00e5tte f\u00f8rst vente tre uker for time for besiktigelsen av bilen. Det virker litt som \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 telefon en gang tidlig p\u00e5 70 tallet. \n \nOg mens jeg venter, er det noen som har erfaring med Goodyear Wrangler Duratrac dekkene. De markedsf\u00f8res her hjemme som sommer terrengdekk, men f\u00e5r av entusiaster fra Canada og fra folk som ferdes i fjellene i Colorado ogs\u00e5 meget gode vurderinger p\u00e5 sn\u00f8 og is. Kanskje jeg bare trenger ett sett med felg og dekk? \n \nOg, alt dette g\u00e5r nok bra. \n \nHilsen Lasse \n \n\n\u00ab *Siste redigering: Ti.,16,Mai,2017,22,43 av Lasse* \u00bb\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#5 p\u00e5:** On.,17,Mai,2017,17,41 \u00bb\n\nHei \nInteressant og praktisk den der dekke kalkulatoren. Ut fra den s\u00e5 skulle dekkene mine ha blitt godkjent. Jeg f\u00e5r vente p\u00e5 den skriftlige tilbakemelding fra Biltilsynet, og se hva de har argumentert. Spedit\u00f8ren som tar inn bilen for meg purrer. Kanskje jeg kan kj\u00f8pe et sett vinterdekk m. felg, som de er forn\u00f8yd med dimensjonene, og f\u00e5 godkjenning med de. \nGod videre 17. mai. \nHilsen Lasse\n\n##### Sv: Dekkedimensjon\n\n\u00ab **Svar \\#7 p\u00e5:** On.,17,Mai,2017,22,22 \u00bb\n\nHei \nJeg tror jeg kj\u00f8per et sett av Goodyear Wrangler Duratrac hel\u00e5rs dekk som nevnt over for \u00e5 f\u00e5 bilen gjennom kontrollen. Ogs\u00e5 nordamerikanere, som fra Minnesota, gir dem en skikkelig god rating p\u00e5 is og vinterf\u00f8re. Jeg har v\u00e6rt der en jul og det er j\u00e6vlig kaldt, hvitt og bl\u00e5st, som her p\u00e5 h\u00f8yfjellet. S\u00e5 selv om det sies at man ikke skal bruke hel\u00e5rs dekk for skandinaviske vintere, s\u00e5 synes disse \u00e5 kunne v\u00e6re et unntak. Og s\u00e5 kan jeg ha de n\u00e5v\u00e6rende til godv\u00e6r og galla en stund. Og blir ikke dette bra nok om vinteren, s\u00e5 skifter jeg de med et sett med gode vinterdekk p\u00e5 de importerte felgene. \n \nTakk for innspillene, det har v\u00e6rt l\u00e6rerikt. \nJeg skriver for tiden p\u00e5 en krim roman, (om bruktbilimport,) s\u00e5 jeg har det kanskje med \u00e5 skriver litt for mye. Men jeg tar gjerne fremdeles kommentarer om Goodyear Wrangler Duratrack for norsk vinterf\u00f8re. \n \nVidere god 17. mai \nLasse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d465bc7e-6e0b-482c-9843-22d592e68fc6"} {"url": "https://www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune/om/intensjonsavtalen2/okonomisk-politikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:39Z", "text": "# Intensjonsavtale: 7. \u00d8konomisk politikk\n\nSist oppdatert: 13.06.2016\n\nKapittel 7 i intensjonsavtalen om sammensl\u00e5ing av kommunene Hurum, R\u00f8yken og Asker.\n\n## 7.1 Generelt\n\na) Den nye kommunen vektlegger en b\u00e6rekraftig \u00f8konomiforvaltning for \u00e5 kunne opprettholde ordin\u00e6r drift ved ulike konjunkturer. Det utarbeides gode internkontrollsystemer for \u00e5 sikre tilliten til kommunens \u00f8konomiforvaltning.\n\nb) Det etableres et politisk \u00e5rshjul for aktiviteter knyttet til den \u00f8konomiske politikken, \u00f8konomiplanleggingen, -oppf\u00f8lgingen, -rapporteringen og den \u00f8konomiske internkontrollen.\n\nc) Det utarbeides en politisk sak som legger prinsipper og f\u00f8ringer for drift og investeringer i interimperioden i forbindelse med budsjett og handlingsprogram i alle tre kommunene.\n\n## 7.2 Budsjett og \u00f8konomiplaner\n\na) Kommunen skal f\u00f8re en \u00f8konomisk politikk som sikrer en stabil og langsiktig utvikling av kommunen hvor den t\u00e5ler svingninger som f\u00f8lge av konjunkturer og varierende inntekter.\n\nb) I den nye kommunen skal det opprettes et eget politisk utvalg som skal f\u00f8lge opp styringen av den \u00f8konomiske utviklingen.\n\nc) Et \u00f8konomisk handlingsrom er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. God \u00f8konomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen skal sikre en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi.\n\nd) Det utvikles et helhetlig og gjennomg\u00e5ende plan- og styringssystem for den nye kommunen. Gode plan- og styringsprosesser er en forutsetning for at den nye kommunen kan ivareta sin rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og demokratisk arena.\n\ne) Det utarbeides et \u00e5rshjul som beskriver de ulike plan- og styringsprosessene i den nye kommunen.\n\nf) Det etableres en modell for virksomhetsstyring. Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som skal bidra til \u00e5 iverksette politiske vedtak, prioriteringer og m\u00e5l, og \u00e5 skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene.\n\n## 7.3 \u00d8konomi, finansforvaltning og investering\n\na) Det etableres \u00f8konomiske handlingsregler for \u00e5 styre og f\u00f8lge opp den \u00f8konomiske politikken:\n\n - Det utarbeides handlingsregler for et netto driftsresultat, finansforvaltning, investeringer og utvikling av l\u00e5negjeld.\n - Det fastsettes krav til effektivisering og produktivitet i tjenesteproduksjonen gjennom \u00e5rlig m\u00e5ling og sammenligning basert p\u00e5 KOSTRA-tall.\n - Resultatet av harmonisering av niv\u00e5et p\u00e5 avgifter og egenbetaling skal innarbeides i f\u00f8rste budsjettet i den nye kommunen.\n\n## 7.4 Eiendomsskatt\n\na) Den nye kommunen skal ikke ha eiendomsskatt.\n\n## 7.5 Eierskapspolitikk\n\nDen nye kommunen eier flere selskaper og har ulike typer interkommunale samarbeid. Det legges opp til en gjennomgang av disse som en del av fusjonsprosessen. Det utvikles en felles aktiv og profesjonell eierskapspolitikk med tydelig styring av kommunale selskaper og foretak. Dette gjelder blant annet:\n\na) Vurdere ulike l\u00f8sninger knyttet til fusjon av selskaper, interkommunalt samarbeid, egenregi som inneb\u00e6rer tilbakef\u00f8ring til kommuneorganisasjonen.\n\nb) Eierskapspolitikk \u2013 profesjonelt og aktivt eierskap / prinsipper for eierstyring\n\nc) Eiermelding og gjennomgang av selskapenes eierstrategier\n\nd) Politisk eierorgan, styring, internkontroll og revisjon\n\ne) Eventuelt utbytte i selskaper som har et forretningsmessig form\u00e5l\n\n## 7.6 Revisjon\n\na) For \u00e5 sikre en god og uavhengig gjennomgang av kommunens \u00f8konomiforvaltning, vurderes ekstern revisjon i hver kommunestyreperiode.\n\n## Fant du det du lette etter?\n## Ny Asker kommune i 2020\n\nHurum, R\u00f8yken og Asker kommuner har besluttet \u00e5 sammen bygge en ny kommune innen 1.1.2020. Fellesnemnda ble etablert som interimnemnd med tre medlemmer fra hver kommune fredag 30. september 2016. Den nye kommunen skal hete Asker.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fc8e61b-a0f9-4cab-a8e1-024f63af244f"} {"url": "https://www.booking.com/hotel/gb/the-moors-inn.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:15:37Z", "text": "Sikre deg en gunstig pris p\u00e5 Moors Inn \u2013 det har f\u00e5tt 9,4 poeng av gjester som nylig har bodd her.\n\n\n \n The staff were friendly and welcoming. Accommodation was lovely and comfy\\! \n\n Lisa, Storbritannia \n\n The staff are really attentive to detail and eager to make your stay special, nothing is too much trouble. We have been here twice now and feel like regular and valued visitors. The food is absolutely excellent be it the evening meal or breakfast and superb value. We can't wait to go back \n\n Steve, Storbritannia \n\n we liked the village and the village pub, the staff were marvelous made fiends with the locals, the temperature outside was nippy but inside we were warm and cosy, a great atmosphere, and the food, well thank you chef ten out of ten \n\n Michael, Storbritannia \n\n The whole cosy comfortable and friendly atmosphere is fab.Will definitely be returning soon \n\n Vanessa, Storbritannia \n\n Lovely cosy country pub, spotlessly clean rooms, and very tasty food in the restaurant. \n\n Raymond, Storbritannia \n\n The Inn is in a great location very rural, sheep in the street grazing on the lawns you don't see that every day. Bar had a traditional feel like being in an Episode of \"Heartbeat\". Breakfast was fresh cooked and as good as any. \n\n Anthony, Storbritannia \n\n An excellent bed & breakfast with a good restaurant as we were made very welcome and the staff accommodated our pets and requests with consummate ease. Thoroughly recommended. \n\n Neil, Storbritannia \n\n Very friendly pub. Fantastic food. Excellent holiday. Will return. \n\n Lynda, Storbritannia \n\n Staff and food and atmosphere was nothing short of amazing thank you \\!\\!\\! \n\n Roy, Australia \n\n Friendly staff. Excellent food. Comfy room. Lively pub. Dog friendly. Good walking location. \n\n Douglas, Storbritannia \n\nMoors Inn er en verneverdig bygning som ligger perfekt til p\u00e5 grensen til North Yorkshire Moors, midt i landsbyen Appleton-le-Moors. Her kan du nyte hjemmelaget mat og real ale. Du finner peiser og avgiftsfri parkering p\u00e5 stedet. Wi-Fi er gratis tilgjengelig i resepsjonsomr\u00e5det.\n\nVertshuset har rom b\u00e5de over hovedpubbygningen med utsikt over landsbygaten og i ombygde l\u00e5ver p\u00e5 baksiden av eiendommen. Alle rommene har eget bad og TV, og mange av dem har takbjelker og andre sjarmerende, tidstypiske trekk.\n\nHver dag serveres en omfattende meny med tradisjonelle, hjemmelagde britiske retter tilberedt med sesongens lokale r\u00e5varer. Her kan du ogs\u00e5 nyte h\u00e5ndtrukket, lokalt \u00f8l samt vin og whisky.\n\nMoors Inn ligger like ved motorveien A170, bare en kort kj\u00f8retur fra Scarborough og Whitby. Du kan kj\u00f8re til den historiske byen York p\u00e5 mindre enn 1 time. \n\nBeliggenheten til dette overnattingsstedet scorer h\u00f8yere enn det meste annet i Appleton le Moors. Gjestene er mer forn\u00f8yd med denne beliggenheten sammenlignet med andre overnattingssteder i n\u00e6rheten.\n\nPar anbefaler beliggenheten til alle som reiser hit sammen med en annen. De har gitt beliggenheten **9,6** i score.\n\nDette overnattingsstedet anbefales for deg som vil ha valuta for pengene i Appleton le Moors. Andre gjester som har bodd her, mener de f\u00e5r mer igjen for pengene sammenlignet med andre overnattingssteder i byen.\n\n Vertskapet p\u00e5 Moors Inn har tatt imot gjester fra Booking.com siden 11. sep. 2009. \n\n### De mest popul\u00e6re fasilitetene\n\nKj\u00e6ledyr tillatt\n\nBar\n\nPasser godt for par: Andre som reiser sammen med en annen, har gitt fasilitetene 9,1 i score.\n\n### Dette liker gjestene:\n\n *\ub161* \u00abutmerket kvalitet p\u00e5 maten\u00bb \n93 relevante omtaler \n *\ub161* \u00abfantastisk personale\u00bb \n *\ub161* \u00abflott beliggenhet\u00bb \n *\ub08d* F\u00f8rsteklasses beliggenhet: Popul\u00e6rt blant gjester som nylig har bodd her (9,6) \n\n *\ub049* Vil du ha en god natts s\u00f8vn? Dette overnattingsstedet scorer h\u00f8yt for sine deilige senger. \n\nFrokost\n\n Engelsk/irsk \n\n **Riktig god** kaffe\\! \n\n *\ub078* Gratis parkeringsplass finnes p\u00e5 stedet \n\n \n\n *\ub334* Eget bad \n\n**Romst\u00f8rrelse** 15 m\u00b2\n\nDisse rommene ligger i de ombygde l\u00e5vene p\u00e5 baksiden av bygningen. Alle har eget bad, kaffe- og tekoker, h\u00e5rf\u00f8ner og stikkontakt for barbermaskiner.\n\n**Romfasiliteter:**\n\n - \u2022 Badeprodukter\n - \u2022 Bad\n - \u2022 Vannkoker\n\n \n\n *\ub334* Eget bad \n\n**Romst\u00f8rrelse** 20 m\u00b2\n\nDisse rommene ligger i de ombygde l\u00e5vene p\u00e5 baksiden av bygningen. Alle har eget bad, kaffe- og tekoker, h\u00e5rf\u00f8ner og stikkontakt for barbermaskiner. \n \nMerk et ett av tomannsrommene ligger rett over baren, hvor det kan v\u00e6re en del st\u00f8y fram til midnatt.\n\n**Romfasiliteter:**\n\n## Se hva som er ledig Les dette f\u00f8r du booker Moors Inn tar gjerne imot spesielle \u00f8nsker \u2013 du kan legge til en kommentar under neste steg. \n\n ** Innsjekking \n ** Utsjekking \n\n 08.30\u201310.00 \n\n ** Avbestilling/ \nforskuddsbetaling \n\nReglene for avbestilling og forskuddsbetaling varierer fra romtype til romtype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\n ** Barn og ekstra senger\n\nAlle barn er velkomne.\n\n **Gratis\\!** Alle barn under 1 \u00e5r kan sove i senger som allerede st\u00e5r p\u00e5 rommet, kostnadsfritt. \n\nMaks antall ekstra senger/barnesenger per rom er 1.\n\n ** Kj\u00e6ledyr\n\n **Gratis\\!** Kj\u00e6ledyr er tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Du betaler ikke noe ekstra. \n\n ** Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\nMoors Inn godkjenner disse kortene, og forbeholder seg retten til \u00e5 reservere et bel\u00f8p p\u00e5 kortet ditt f\u00f8r innsjekking.\n\nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\nRetningslinjer for gjesteomtaler p\u00e5 Booking.com\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, etter at de er funnet \u00e5 v\u00e6re i henhold til Booking.coms retningslinjer. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nN\u00e5r du har sendt inn en gjesteomtale, kan denne endres ved \u00e5 ta kontakt med Booking.com Kundeservice.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\nOmtalene sorteres automatisk ut fra datoen p\u00e5 omtalen, i tillegg til andre kriterier. Dette er for \u00e5 kunne vise deg de mest relevante omtalene, som omtaler p\u00e5 spr\u00e5ket ditt, omtaler med kommentarer, og ikke-anonyme omtaler. Det kan i tillegg v\u00e6re mulig \u00e5 sortere omtaler basert p\u00e5 flere kriterier (som type gjest, antall gjestepoeng osv.).\n\n 9,4 Fantastisk 230 gjesteomtaler \n\n### Dette likte gjestene best:\n\u00abThe staff were friendly and welcoming. Accommodation was lovely and comfy\\!\u00bb\n\n\n\nLisa \n** Storbritannia\n\n\u00abThe staff are really attentive to detail and eager to make your stay special, nothing is too much trouble. We have been here twice now and feel like regular and valued visitors. The food is absolutely excellent be it the evening meal or breakfast and superb value. We can't wait to go back\u00bb\n\n\n\nSteve \n** Storbritannia\n\n\u00abwe liked the village and the village pub, the staff were marvelous made fiends with the locals, the temperature outside was nippy but inside we were warm and cosy, a great atmosphere, and the food, well thank you chef ten out of ten\u00bb\n\n\n\nMichael \n\u00abThe whole cosy comfortable and friendly atmosphere is fab.Will definitely be returning soon\u00bb\n\n\n\nVanessa \n\u00abLovely cosy country pub, spotlessly clean rooms, and very tasty food in the restaurant.\u00bb\n\n\n\n\u00abThe Inn is in a great location very rural, sheep in the street grazing on the lawns you don't see that every day. Bar had a traditional feel like being in an Episode of \"Heartbeat\". Breakfast was fresh cooked and as good as any.\u00bb\n\n\n\nAnthony \n\u00abAn excellent bed & breakfast with a good restaurant as we were made very welcome and the staff accommodated our pets and requests with consummate ease. Thoroughly recommended.\u00bb\n\n\n\nNeil \n\u00abVery friendly pub. Fantastic food. Excellent holiday. Will return.\u00bb\n\n\n\nLynda \n\u00abStaff and food and atmosphere was nothing short of amazing thank you \\!\\!\\!\u00bb\n\n\n\nRoy \n\u00abFriendly staff. Excellent food. Comfy room. Lively pub. Dog friendly. Good walking location.\u00bb\n\n\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n - 1\n \n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n - \n - 2\n \n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n - \n - 3\n \n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| | | | | | | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1270e8d2-ef5d-4e4a-afa6-5488b2b71d89"} {"url": "https://www.motor.no/artikler/2017/februar/norges-beste-utsikter-tanahorn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:11Z", "text": "\n\n# Barentshavet neste\\!\n\nToppen av Tanahorn er p\u00e5 bare 266 meter, men gir et enest\u00e5ende rundskue.\n\nPer Roger Lauritzen\n\nSist oppdatert: 18.02.2017\n*Motor presenterer en serie utdrag fra boka \u00ab**Norges beste utsikter**\u00bb av Veibok-redakt\u00f8r Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men b\u00f8r bes\u00f8kes for \u00e5 gi innsikt og inspirasjon.\u00a0Boka kan kj\u00f8pes her.*\n\n**Tidligere artikler i samme serie:**\nLitt vest for flyplassen i Berlev\u00e5g g\u00e5r det en god sti gjennom gr\u00f8nt og frodig terreng slakt oppover en dalside. F\u00f8rst etter en dr\u00f8y halvtimes vandring begynner du \u00e5 ane at den leder opp til en fjelltopp.\n\nHva slags fjelltopp skj\u00f8nner du f\u00f8rst p\u00e5 de siste meterne opp til varden.\n\nDa \u00e5penbarer det seg en bratt kam med et toppunkt som byr p\u00e5 et enest\u00e5ende rundskue. Tanahorn er bare 266 meter h\u00f8y, men fra toppvarden kan den konkurrere med mange adskillig h\u00f8yere kolleger om et mektig rundskue.\n\nFra \u00f8verst p\u00e5 den smale eggen som stuper bratt ned mot Tanafjorden f\u00e5r du full oversikt. I vest breier Tanafjorden seg, i s\u00f8r og \u00f8st brer et b\u00f8lgende viddelandskap seg og i nord forsvinner Barentshavet mot synsranden.\n\nFra toppvarden ser du ogs\u00e5 rett ned i Hornvika, og p\u00e5 nabotoppen Dikkafjellet i nord\u00f8st skimter du noen bygninger som sannsynligvis rommer en radar eller lignende.\n\nTuren opp og ned p\u00e5 Tanahorn tar snaue to timer, men du b\u00f8r sette av mye tid i tillegg til et langt opphold p\u00e5 toppen om v\u00e6rgudene er i godlune. Om v\u00e6ret er skapelig kan turen tas hele \u00e5ret, selv om den lyse \u00e5rstiden naturlig nok anbefales.\n\nMidnattsolen gj\u00f8r at du da kan oppleve kvelder og netter med lys og farger som kan gi varige minner.\n\nFra Tanahorn ser du ikke kommunesenteret Berlev\u00e5g, men du passerer det underveis til toppturen. Det b\u00f8r du ikke gj\u00f8re uten en stopp eller to.\n\nBerlev\u00e5g er et tradisjonelt fiskev\u00e6r med fiskeindustri. Det ble norgesber\u00f8mt gjennom filmen \u00abHeftig og begeistret\u00bb, Knut Erik Jensens film om Berlev\u00e5g Mannskor.\n\nUTEN MOLO\u2026: Fire imponerende moloer beskytter b\u00e5ter og folk mot det stormfulle Barentshavet.\n\nHavnen beskyttes av fire moloer og byggingen av disse har p\u00e5g\u00e5tt i flere mannsaldere. I 1882 ble store deler av fiskefl\u00e5ten \u00f8delagt da en storstorm feide inn over Berlev\u00e5g og dermed ble f\u00f8rste molo bygget. To ganger ble denne moloen revet ned av havet, i 1932 og 1959.\u00a0 St\u00f8rre saker m\u00e5tte til og de to st\u00f8rste, ytterste moloene i dag er bygd med tetrapoder, fire-armede betongkonstruksjoner p\u00e5 hhv. 15 og 25 tonn som er filtret inn i hverandre. Det er m\u00e5lt b\u00f8lger p\u00e5 nesten 10 meter etter at de nye moloene ble bygd, og de st\u00e5r fortsatt.\n\nEt naturlig stoppested i Berlev\u00e5g er derfor det som sannsynligvis er Norges eneste molomuseum. Det ligger i havna og byr blant annet p\u00e5 unike filmopptak fra byggingen av moloene. \u00abUten moloene, intet Berlev\u00e5g\u00bb, sies det. Kulturminnel\u00f8ypa \u00abMolobygging\u00bb har 15 informasjonsskilt og f\u00f8rste del langs en jernbane som fraktet stein, starter ved museet.\n\nSTOLT HISTORIE: Berlev\u00e5g museum forteller b\u00e5de om fiske og moloer.\n\nBerlev\u00e5g kommune har ogs\u00e5 mye annet \u00e5 by p\u00e5 langs en lang og v\u00e6rhard kyst. Fotturen til L\u00f8kvikdalen er popul\u00e6r avstikker du b\u00f8r f\u00e5 med deg n\u00e5r du f\u00f8rst har med turst\u00f8vlene. Den starter et par kilometer \u00f8st for Berlev\u00e5g sentrum.\n\nEt naturlig stoppested er ogs\u00e5 Kj\u00f8lnes med kulturminner som viser at her har det v\u00e6rt bosetning i flere perioder fra eldre steinalder. \u00abKj\u00f8lnes-visa\u00bb, eneste kjente folkevise fra Finnmark nedskrevet f\u00f8r 1700, er stedfestet hit.\n\nEt av Finnmarks vakreste fyr, Kj\u00f8lnes, ligger ogs\u00e5 her. Det er fra 1916, ble sprengt under annen verdenskrig, men bygget opp igjen i 1948. Fyret er automatisert og avbemannet, men drives i dag som trivelig serverings- og overnattingssted.\n\nSISTE STOPP: Kj\u00f8lnes fyr, like ved Berlev\u00e5g, er n\u00e5 et popul\u00e6rt bes\u00f8ksfyr som tilbyr mat og overnatting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c28d2440-6596-487b-826d-0b5f0b19ce96"} {"url": "http://by-banen.no/boknafjorden-deler-rogaland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:06Z", "text": "# Boknafjorden \u2013 deler Rogaland i to\n\n**Boknafjorden er en vakker fjord som har en viktig betydning i Rogaland fylke. Den deler nemlig fylket i to, med Nord-Rogaland og S\u00f8r-Rogaland p\u00e5 hver sin side. Den finner sin vei innover i fylket fra Karm\u00f8y, og bukter seg i landskapet med en rekke forgreininger innover i fylket. Boknafjorden er med p\u00e5 \u00e5 skape det landskapet som gj\u00f8r Rogaland s\u00e5 vakkert og vilt.**\n\nSamtidig har fjordens deling av fylket ogs\u00e5 forgreininger helt inn p\u00e5 politisk niv\u00e5. Det store prosjektet E39 Rogfast er et av de mest kostbare prosjektene som har v\u00e6rt planlagt p\u00e5 fylkes- og kommuneniv\u00e5 p\u00e5 Vestlandet. M\u00e5let er \u00e5 binde fylket sammen for en helhetlig utvikling.\n\n## Tunnel skal binde fylket sammen\n\nP\u00e5 det bredeste er Boknafjorden hele to mil bred. Langs Boknafjorden ligger ogs\u00e5 en rekke \u00f8yer, og fergetrafikken p\u00e5 Boknafjorden er velorganisert og hyppig. Det betyr at bosetting er mulig, b\u00e5de p\u00e5 \u00f8yene og langs hele fjorden og alle dens forgreininger innover i Rogaland fylke. Men befolkningen og utviklingen for \u00f8vrig krever nye muligheter, og derfor er tunnelforbindelse et n\u00f8dvendig utviklingstrinn for fylket i tiden som kommer.\u00a0 Tunnelen er planlagt fra Randaberg til Bokn og skal v\u00e6re i overkant av 26 kilometer lang, med en maks dybde under havet p\u00e5 390 meter. Planleggingen er godt i gang, og regjeringen har n\u00e5 ogs\u00e5 bevilget mer enn 100 millioner kroner til planlegging og igangsetting av prosjektet.\n\n## Vakkert og vilt\n\nEn av Boknafjordens naturlige forgreininger er den kjente Lysefjorden, der du finner b\u00e5de Kjerag og Preikestolen \u2013 to av Norges aller viktigste turistdestinasjoner med tusenvis av bes\u00f8kende hvert eneste \u00e5r. En vakker sj\u00f8reise oppover Boknafjorden og inn Lysefjorden regnes som noe av det mest spektakul\u00e6re man kan oppleve p\u00e5 vannet. Og kommer du som fotturist, har du fantastisk opplevelser i vente hvis du begir deg opp p\u00e5 de vakre utkikkspunktene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aa2b986-dd11-4004-94f4-901ca1add0e6"} {"url": "http://www.fet.kommune.no/kulturprisen-2015-til-kari-westbye.5825402-327919.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:02Z", "text": "# Kulturprisen 2015 til Kari Westbye\n\n\n\nKari Westbye fikk prisen etter mange \u00e5rs innsats for kulturlivet i Fet.\n\nKari har v\u00e6rt\u00a0en drivende kraft i\u00a0Fet historielag i mange \u00e5r, blant annet som leder i 25 \u00e5r, samt i Romerike historielag. \u00a0 \nHun har v\u00e6rt en viktig lokalhistorisk bidragsyter til\u00a0blant annet flyttingen av Bruahuset, etablering av Gansbruket museum og bevaring av Halvorsens samlinger,\u00a0Blesasamlingen, bevaring av Fetsund lenser, bevaring av gravminner i Fet, utarbeidelsen av heftet \"Kulturminner i Fet\" med Kulturminnegruppa,\u00a0bidragsyter til den p\u00e5g\u00e5ende utarbeidelsen av kulturminneplan for Fet kommune, samt\u00a0skrevet lokalhistoriske b\u00f8ker og artikler. \n \nKari ble utnevnt til \u00e6resmedlem av Fet historielag og Romerike historielag i 2014.\n\n\u00a0\nOpprettet: 15. desember 2015 av Jorunn L\u00f8vlie \nOppdatert: 15. desember 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19c0006e-686a-4461-8ef5-d66805083498"} {"url": "http://husetvedbekken2.blogspot.com/2010/09/premien.html?showComment=1283709936862", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:27Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 5. september 2010\n\n### Premien\n\nFor en uke siden kastet jeg meg p\u00e5 Zanz\u00a0morsomme konkurranse, hvor du skulle legge igjen en kommentar, og fortelle hva du \u00f8nsket deg av det flotte som befinner seg i den herlige nettbutikken deres.\u00a0Jeg vinner jo aldri noe som helst, men kastet meg p\u00e5 utfordringen med liv og lyst. For er det noe jeg kan, s\u00e5 er det \u00e5 \u00f8nske meg ting :) Denne butikken er jo den reneste Sareptas krukke, og det var slett ikke s\u00e5 lett \u00e5 \u00f8nske seg en enkelt ting. Men da jeg s\u00e5 den gule Tolixkrakken var jeg solgt..Herlig solgul, og glad stod den der og fristet meg over evne. Dere kan jo bare tenke dere hvor overasket og glad jeg ble da\u00a0jeg fikk vite at jeg hadde vunnet\\! Torsdag hentet jeg stolen i butikken deres p\u00e5 Lillestr\u00f8m til avtalt klokkeslett, og ble m\u00f8tt av alle de koselige damene som jobbet der.Jeg har aldri v\u00e6rt innom denne butikken f\u00f8r, men det kommer helt klart ikke til \u00e5 bli siste gang. Her var det industrilamper, Eamesstoler, Pantonestoler, kl\u00e6r, og ikke minst et\u00a0\u00a0r\u00e5lekkert st\u00e5lskap i en gr\u00f8nnfarge som jeg ikke har f\u00e5tt ut av hodet. Jeg regner med at alle som bor i Lillestr\u00f8msomr\u00e5det kjenner til denne butikken som ligger i Storgata, og for dere som ikke bor i umiddelbar n\u00e6rhet kan dere jo sjekke ut nettbutikken deres her:\u00a0Zanz\u00a0Jeg er alts\u00e5 n\u00e5 den heldige innehaver av en sprek gul Tolixkrakk.\u00a0Jeg har tapetsert den ene veggen i gangen gangen i en gul retrotapet, men klarte ikke \u00e5 f\u00e5 lyse nok bilder denne gang, s\u00e5 det kommer mer senere. \n\n\n\n\n\nHa en fin s\u00f8ndag der ute :)\n\nKardemomme kl. \n\n9/05/2010 \n\n \n#### 30 kommentarer:\n\n \n\nLucky, lucky you:)\n\n 5. september 2010 kl. 11:43 \n\n \n\nHei Kardemomme\\!\\! Gratulerer s\u00e5 mye med ny knallgul Tolixkrakk\\!\\! Den er kjempekul =) =) ZanZ er en herlig butikk uten like\\!\\! \u00d8nsker deg en s\u00f8t s\u00f8ndag\\!\\! Hilsen M\n\n 5. september 2010 kl. 11:43 \n\n \n\nelisabeth sa...\n\nS\u00e5 kult at du vant :) Krakken er s\u00e5 fine, jeg \u00f8nsker meg en i jade.\n\n 5. september 2010 kl. 12:15 \n\n\n\n.jpg)\n\nbea sa...\n\nsier som jeg har sagt f\u00f8r; verdig vinner.. den passer bare s\u00e5 godt inn hos deg:)) \n \nJo ZanZ skulle jeg gjerne v\u00e6rt innom.. \u00f8nskelista er lang som bare det.. \n \ndeilig s\u00f8ndag til deg:)\n\n 5. september 2010 kl. 12:18 \n\n\")\n\n\n\nHeldige du da\\! \nGratulera s\u00e5 masse og \"nyt\" den flotte premien :o)\n\n 5. september 2010 kl. 12:20 \n\n\n\n\n\nMiss Cellaneous sa...\n\nOi, s\u00e5 heldig du er :) Fantastisk\\! \nDen butikken m\u00e5 nok jeg ogs\u00e5 ta en tur til.\n\n 5. september 2010 kl. 12:29 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\nDet var den p\u00e5 plass ja, heerlig vet du :) Kjempefin farge\\! \nZanz er en flott butikk\\! Ligger i min n\u00e6rmeste by, s\u00e5 den er flittig bes\u00f8kt. \n \nJeg har en K\u00f8benhavn-butikk-n\u00f8tt p\u00e5 bloggen min n\u00e5 - bli med da vel\\! \n \nHa en flott s\u00f8ndag, Kardemomme\\! \nKlem fra Stine\n\n 5. september 2010 kl. 12:34 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\nLiebe har jeg blogget om allerede, s\u00e5 det er nok ikke den ;)\n\n 5. september 2010 kl. 12:58 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nHei Kardemomme - s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 vinne - og spesielt n\u00e5r premien er s\u00e5 flott:) Gratulerer - jeg \u00f8nsker meg ogs\u00e5 en Tolix-krakk - en slik ved siden av \u00f8relappstolen min ville gitt den optimale materielle lykkef\u00f8lelsen:) \n \nHa en fortsatt fin-fin s\u00f8ndag i et herlig h\u00f8stv\u00e6r:) \nKlem fra Bente.\n\n 5. september 2010 kl. 13:10 \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nGratulerer :)) \nS\u00e5\u00e5 heldig du var.. Og s\u00e5 en tolix da \\!\\! \nGleder meg til \u00e5 se bilde ;) \n \nKlem,Kari\n\n 5. september 2010 kl. 13:25 \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\n..Jeg var selv med i denne konkurransen.. \nKrysset det jeg hadde for at jeg ble den heldige vinner'n\\*ler\\* \n \nMen ble kjempe glad da jeg s\u00e5 det var du som stakk av med seier'n, SUPER fantastisk jrakk.. \nGuri malla.. \nFor en farge \n \n\\*LOVE IT\\* \n \nGrattis vennen\n\nDu er heldig ;) Kjempefin krakk :) \u00c5 jeg elsker fargen ;) \n \nHa en fin uke som kommer :)\n\n 5. september 2010 kl. 15:06 \n\n\n\n\n\nLotten sa...\n\n\u00c5hhh lycko dig\\! T\u00e4nk, jag har aldrig tur i s\u00e5dana utlottningar men deltar i v\u00e4ldigt m\u00e5nga \u00e4nd\u00e5 ;-) Din solgula Tolix-pall \u00e4r i vilket fall underbar\\! \n \nKraam\n\n 5. september 2010 kl. 15:10 \n\n\n\n\n\nGratulerer med en nydelig premie:-) Gleder meg til \u00e5 se bilde av den nye tapeten\\!\n\n\u00c5h det var fint.. S\u00e5 heldig du er.. :) Vi har ogs\u00e5 hvide tolix stole om spisebordet.. Der er bare noget over de fin stole er der.. :))\n\n 5. september 2010 kl. 16:08 \n\n\n\n\n\nPafrika Og Belkini sa...\n\nGrattis, grattis, for en kjempefin premie\\! \nJeg kjenner meg igjen i f\u00f8lelsen av \u00e5 aldri vinne noe som helst, og skj\u00f8nner derfor sv\u00e6rt godt overraskelsen din. Og for en premie, den var flott\\! \nAkk ja, kanskje jeg skal begynne \u00e5 delta i slike konkurranser igjen - det ville jo kunne \u00f8kt sannsynligheten for \u00e5 vinne noe iallefall... \n \nTakk for terasseros, og oppl\u00f8ftende \u00e5 h\u00f8re at flere har evighetsprosjekter p\u00e5 gang. Det er lett \u00e5 g\u00e5 seg vill i planleggingsdetaljene, det har jeg f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring med\\! \n \nH\u00e5per bursdagsbes\u00f8ket var kjekt, fin s\u00f8ndag videre. Du skal vel gjerne sitte litt p\u00e5 den nye krakken din? ;)\n\n 5. september 2010 kl. 16:51 \n\n\n\n\n\nTove sa...\n\nheldige, heldige deg\\!\\! Fantastisk krakk i min favorittfarge. Tenk \u00e5 vinne en slik da:)\n\n 5. september 2010 kl. 17:09 \n\n\n\n\n\nHei p\u00e5 d\u00e6i\\! \n\u00c5 heldige d\u00e6i alts\u00e5\\! Den krakken va jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fin\\! \nGratulere\\! \nHa en fin kveld\n\n 5. september 2010 kl. 18:48 \n\n\n\n\n\nGratulerer\\! \nFantatisk premie da\\! Og Zanz er en fantatisk butikk ogs\u00e5.. finner alltid noe n\u00e5r jeg er innom der... \n \nHa en fin-fin s\u00f8ndag\\! \nHilsen fra \n\n 5. september 2010 kl. 18:57 \n\n\n\n\n\nmimmi-leone sa...\n\nHei heldiggrisen\\!\\! \nGratulerer s\u00e5 mye....s\u00e5 g\u00f8y\\! \n \nTolix stolen er \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelisten min ogs\u00e5, sammen med mye annet n\u00e5r sanr skal sies . \n \nHerlig farge , gult er bare til \u00e5 bli glad av, tenk s\u00e5 fin den blir n\u00e5 n\u00e5r h\u00f8stm\u00f8rket kommer snikende sakte og sikkert, s\u00e5 kan den st\u00e5 der \u00e5 lye i all sin solgule prakt. \n \nKlem fra Marianne\n\n 5. september 2010 kl. 19:33 \n\n \n\nKari Anne sa...\n\ngrattis\\! deilig gulfarge... ZanZ er en fin-fin butikk, bare 5 min gange fra meg s\u00e5 her er jeg rett som det er \\!\n\n 5. september 2010 kl. 20:05 \n\n\n\n\n\nKaspara sa...\n\nHeisan Kardemomme \nDa er vi hjemme igjen fra herlige Danmark. S\u00e5 utrolig morsomt at du vant denne gule fantastiske fargeklatten\\! Skulle gjerne sett ansiktsuttrykket ditt da du fikk greie p\u00e5 den glade nyhet\\! \nButikken du refererer til h\u00f8res jo veldig spennende ut og er jeg p\u00e5 de breddegrader vil jeg garantert stikke innom\\! \nN\u00e5 skal jeg flate ut p\u00e5 sofaen med en tekopp. Puh, vi har pakket ut og unger er lagt. \nMailes/ prates i morgen\\! \nHa en glad ny uke og kanskje venter du bes\u00f8k av en taletrengt dame...(?) \nKlemmer fra Kaspara\n\n 5. september 2010 kl. 21:31 \n\n\n\n\n\nTulip sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 g\u00f8y da\\! \nKjempeglad farge p\u00e5 krakken\\! KULT\\! \n \nLenge siden jeg har v\u00e6rt p\u00e5 bloggerunde...koselig \u00e5 se hva du har drevet med den siste tida\\!;)\n\n 5. september 2010 kl. 21:51 \n\n\n\n\n\nAndregasellen sa...\n\n\u00c5 h\u00e6llem\u00e5ne\\! (kraftuttrykk i \u00d8stfold) \nS\u00c5 heldig du var\\!Tenk \u00e5 vinne den der a, og s\u00e5 i den lekre fargen ogs\u00e5\\!\\!\\!My oh my. Den gj\u00f8r seg nok i det fine huset ditt, tipper den passer inn som h\u00e5nd i hanske:)De har truffet s\u00e5 godt med den gulfargen synes jeg, den er bare S\u00c5 fin\\! \nTusen takk for veldig koselig kommentar hos oss, du legger alltid igjen s\u00e5 koselige kommentarer du:) \nHa en knakende fin s\u00f8ndagskveld:)\n\n 5. september 2010 kl. 22:29 \n\n\n\n\n\nRariteten/Cafelatter sa...\n\nDet er iallefall helt sikkert at gult er kult\\!\\! Kjempefin var den : )\n\n 6. september 2010 kl. 16:06 \n\n\")\n\n\n\nelinAnita (eddaskreativiteter ) sa...\n\nSnakk om griseflaks:):)Grattis grattis:) S\u00e5 g\u00f8y da...den er deg vel unt... \nJeg har hender og leilighet full etter at jeg fikk s\u00e5 masse fra det huset p\u00e5 Ulsrud:) \nJeg \u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8nsker meg en stor snekkerbod:) \nkos deg kj\u00e6re du...og takk for alltid s\u00e5 koselige kommentarere fra deg.. \neddaklemmer\n\n 6. september 2010 kl. 21:10 \n\n\n\n\n\nFjasevas huset sa...\n\nOiiii, gratulere\\! S\u00e5 heldig. Jeg hadde g\u00e5tt ut av meg sj\u00e6l tror jeg:) \nElsker den gulfargen. Hadde glidd rett inn hos meg:) \n \nKlem fra mor i fjasevashuset.\n\n 6. september 2010 kl. 22:00 \n\n\")\n\n\n\nNamaste (jeo74) sa...\n\nHei igjen, \nEg m\u00e5 barra f\u00e5 takka for den usedvanlig koselige kommentaren du la igjen hos meg\\! Den varma skikkelig :o) \n \nDu e god du\\!\\! \n \nHa ei superfin veka\\!\n\n 6. september 2010 kl. 22:26 \n\n\n\n\n\nLina OJ sa...\n\noj vad mycket fint som fanns h\u00e4r\\! :)\n\n 7. september 2010 kl. 18:47 \n\n\n\n\n\nPillepalle.... sa...\n\n\u00c5, gratulerer s\u00e5 mye, kj\u00e6re Kardemomme\\! Det var jo bare en supervinst\\! For en lykke du har\\! Jeg har allerede lest litt om Zanz i Lillestr\u00f8m, men har aldri v\u00e6rt der. Synes, jeg skulle ta meg en tur innom n\u00e5r jeg er p\u00e5 venninebes\u00f8k i Lillestr\u00f8m igjen. Her blir det mer og mer h\u00f8stlig, men jeg har noen problemer med \u00e5 akseptere at sommeren ligger bakom osss. Min mann har v\u00e6rt i Kroatia igjen for en uke. V\u00e6ret var str\u00e5lende og alle spurte hvor barna og fru PillePalle har blitt. Ja, de satt i skolen og i jobben mens det var d\u00e5rlig regnv\u00e6r ute....H\u00e5per du har en fin kveld og en fin uke videre\\! Klem fra PillePalle\n\n 7. september 2010 kl. 20:33 \n\n## STORM\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15fbf28b-24ae-4f02-8405-c2349c4a7744"} {"url": "https://hdbox.ws/no/category/amlogic-mx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00269.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:31Z", "text": "# **Kategori: Amlogic MX (to kjerner) \n\nAmlogic MX \u2013 chip for smarttelefoner og nettbrett og media bokser som kj\u00f8rer Android. Det inkluderer to Cortex A9-prosessorkjerner (f\u00f8r 1.5 GHz) med SIMD extensions og skjermkortet Mali-400. I tillegg, brikken st\u00f8tter maskinvare dekoding av video oppl\u00f8sning opp til 1080p, i henhold til Amlogic.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22614e9f-d960-4948-89ba-8f66affee1f9"} {"url": "https://sukker.no/dating-forum/468372-Skal+man+%22svare%22+p%C3%A5+hjerter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:04Z", "text": "# Skal man \"svare\" p\u00e5 hjerter?\n\nSkjult ID med pseudonym Synne l\u00f8. 23 april 2011 19:30 \n\nJeg overser dem blankt, skulle \u00f8nske det var mulig \u00e5 reservere seg mot \u00e5 f\u00e5 hjerter. \nHar du noe \u00e5 si, s\u00e5 si (skriv) det. Hjerter er for fjortiser.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 19:34 \n\nS\u00e5 overse dem da, og slutt \u00e5 syt\\! \nHjerter gj\u00f8r jo ingen ting, blir jo bare liggende der.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 19:35 \n\nMulig enklere \u00e5 f\u00e5 et hjerte i retur, s\u00e5 kan en skrive i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 et svar. Er rimelig lei av at folk ( damer) er for god til \u00e5 bare sende et enkelt interessert eller ikke interessert.\n\nSkjult ID med pseudonym ninx l\u00f8. 23 april 2011 19:44 \n\nDet handler vel ikke om \u00e5 \"v\u00e6re for god\" til noe som helst. Om du ikke engang gidder \u00e5 skrive til noen, er du ikke interessert. Er alt du kan gj\u00f8re \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp, kan det liks\u00e5godt v\u00e6re.\n\nSkjult ID med pseudonym nero l\u00f8. 23 april 2011 19:45 \n\ndet er p\u00e5 kvinnesiden det problemet ligger, der er de som bruker hjerter\n\nSkjult ID med pseudonym Synne l\u00f8. 23 april 2011 19:47 \n\nFlust av menn som bruker dem ogs\u00e5, du.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 23 april 2011 19:48 \n\nDu overser hjertene, og lager likevel en tr\u00e5d om dem...at du vil reservere deg mot dem? \nNoe selvmotsigende, er det ikke? \n:-) \n \nOg man svarer jo p\u00e5 det man selv vil her inne. For \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let....\n\nSkjult ID med pseudonym Synne l\u00f8. 23 april 2011 19:52 \n\nJeg vil at de som vil ha kontakt med meg, skriver til meg. P\u00e5 samme vis som jeg skriver til dem jeg vil ha kontakt med. Hjerter er like lame som fl\u00f8rter. \n \nSlik det er n\u00e5, kan noen f\u00f8le at de ved \u00e5 ha sendt meg et hjerte, har tatt kontakt. Mens jeg absolutt ikke syns det. Derfor vil jeg gjerne reservere meg.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 19:53 \n\nHerregud Synne. S\u00e5 skriv i profilen din at du ikke tar notis av hjerter da\\! Problem solved.\n\nSkjult ID med pseudonym Q l\u00f8. 23 april 2011 20:08 \n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 reserver meg mot all kontakt\\! Hjerter og meldinger er tull\\!\\!\\! \nFint om det gikk an \u00e5 reserve seg mot at noen i hele tatt kunne se profilen min\\!\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 20:09 \n\n@ninx, jeg har da skrevet til de som er altfor selvgode og uh\u00f8flig til \u00e5 gi en enkel tilbakemelding\\! Poenget med hjerter er vel muligens \u00e5 f\u00e5 en i retur, men det har vel g\u00e5tt over hodet p\u00e5 deg\n\nSkjult ID med pseudonym ninx l\u00f8. 23 april 2011 20:13 \n\nslik jeg ser det, er poenget med hjerter \u00e5 overlate ansvaret for kontakten til den andre, n\u00e5r du selv er for feig/lat/dum til \u00e5 skrive\n\nSkjult ID med pseudonym Q l\u00f8. 23 april 2011 20:15 \n\nJeg pleier \u00e5 gi en b\u00f8tte med kaldt vann tilbake p\u00e5 et hjerte, da forst\u00e5r de fort at jeg ikke er noe for dem.\n\nSkjult ID med pseudonym Rabagasto l\u00f8. 23 april 2011 20:20 \n\nJeg bruker nysgjerrig hjerter p\u00e5 interessante profiler som enn\u00e5 ikke er fylt ut. Interessant hjerte putter jeg p\u00e5 folk som en bookmark. Har jeg lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 noen sender jeg mail.\n\nSkjult ID l\u00f8. 23 april 2011 20:23 \n\nHverken feig, lat eller dum, men det er jo en gjenganger p\u00e5 forumet at mange kvinner ikke gidder \u00e5 svare hvis de ikke er interessert. Selv er jeg s\u00e5pass godt oppdradd at jeg sender en h\u00f8flig avvisning.\n\nSkjult ID med pseudonym Enigmeddu l\u00f8. 23 april 2011 20:51 \n\nSyntes hjerter er greit jeg- gult brukes til \u00e5 huske en profil.R\u00f8dt for \u00e5 melde sin interesse.Hvis man f\u00e5r et hjerte tilbake(-helst r\u00f8dt)..kan man skrive et hyggelig brev som forteller hvorfor nettopp hennes profil interesserer deg. \nEr av den oppfattning at der ikke finnes kun en som \"er riktig\" ,s\u00e5 det kan ta masse tid og energi \u00e5 skrive brev som kanskje ikke engang blir besvart.M\u00e5 jo v\u00e6re flott for de jentene som f\u00e5r mange henvendelser ogs\u00e5. \nDe f\u00e5r ikke d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 ikke svare gutta. :)\n\nSkjult ID med pseudonym illusion l\u00f8. 23 april 2011 20:53 \n\nhjerter er greit nok for \u00e5 se om vedkommende er interessert eller ikke. om jeg gir hjerte, og f\u00e5r tilbake, skriver jeg. ser ikke problemet ved det.\n\nSkjult ID med pseudonym Guri l\u00f8. 23 april 2011 21:05 \n\nHar f\u00e5tt hundrevis av hjerter, s\u00e5 i begynnelsen satte jeg noen gule tilbake til de som var intressant, og det ble kontakt videre. Men det er mange som bruker hjerter litt forskjellig her, s\u00e5 da har jeg sluttet \u00e5 gi.\n\nSkjult ID med pseudonym jordfjern l\u00f8. 23 april 2011 21:06 \n\nSkj\u00f8nner ikke problemet. Hvis man sender et hjerte har man vist at man er interessert, og da burde det v\u00e6re enklere for den andre \u00e5 si noe, eller sende et hjerte tilbake (og slik kunne man jo fortsette i evighet selvf\u00f8lgelig:). Jeg hadde iallefall blitt mer motivert til \u00e5 ta skikkelig kontakt hvis jeg visste at den andre hadde interesse for profilen min. Jeg har jo brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 lage en skikkelig profil. Er det noe verre enn \u00e5 forvente at den andre b\u00e5de tar f\u00f8rste initiativ, og bruker tid p\u00e5 \u00e5 skrive noe skikkelig, uten \u00e5 ha noen anelse om det er verdt det?\n\nSkjult ID med pseudonym Guri l\u00f8. 23 april 2011 21:16 \n\nN\u00e5r man ikke har varsel om n\u00e5r det kommer hjerter, s\u00e5 vet man ikke om n\u00e5r det hjertet ble satt. Men hvis man ser en intressant profil i onlinelista som har merket meg, da klikker man sikkert lettere innom den profilen. Syns ikke hjerter er noe man skal overse eller noe problem, men det kunne kanskje v\u00e6rt definert litt bedre hva gult og r\u00f8dt hjerte skal st\u00e5 for?\n\nSkjult ID med pseudonym illusion l\u00f8. 23 april 2011 21:31 \n\nhundrevis av hjerter? wtf.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpow s\u00f8. 24 april 2011 13:15 \n\n@ Synne \nHvorfor liker du ikke hjertene egentlig? \nI en idiell verden fungerer hjertene ca. slik; \n \nEn gir hjerte til en som en er enten nysgjerrig p\u00e5 eller syns er interessant. \nPersonen ser dette hjertet og hvis en syns det samme setter hjertet tilbake. \nN\u00e5 har en f\u00e5tt hjerte tilbake og en har dermed f\u00e5tt gr\u00f8nt lys til \u00e5 kontakte personen med stor sjanse for videre kommunikasjon. \n \nJeg ogs\u00e5 gj\u00f8r som Rabagasto, melder min nysgjerrighet p\u00e5 profiler uten tekst ved \u00e5 sette et gult hjerte. \nHender ogs\u00e5 jeg bruker de litt som bokmerker, da jeg ytterst sjeldent forholder meg til mer enn ei jente om gangen.\n\nSkjult ID med pseudonym mann s\u00f8. 24 april 2011 14:36 \n\nJeg har helt sluttet \u00e5 skrive til dere jentene her inne, \ndet renner tydeligvis inn med mail s\u00e5 dere kan ikke ofte ikke se dere brydd med \u00e5 svare, \n \nog det er ganske irriterende \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 skrive noe vettugt, for s\u00e5 \u00e5 bli m\u00f8tt med taushet. \n \nS\u00e5 ingen brev fra meg, ballen er p\u00e5 deres side, \nHeldigvis f\u00e5r jeg brev nok fra jenter som nok er mer voksne. \n \nHjerte er en fin oppfordring til \u00e5 svare hvis det er interesse, evt med et hjerte tilbake - \ns\u00e5 slipper vi \u00e5 kaste bort tiden til hverandre.\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 24 april 2011 17:24 Privat melding \n\nJeg bruker hjertene som en indikator p\u00e5 om det er vits i \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 skrive en melding. \n \nHvorfor i all verden skal vi gutta gidde \u00e5 skrive en masse personlige meldinger til dere jenter hvis vi vet at det er 90% sjanse for \u00e5 bli avvist eller ikke f\u00e5 svar? \n \nHer kommer hjertene hendig inn. \n \nTenk litt rettferdig og lenger enn din egen nesetipp..\n\nSkjult ID med pseudonym Pharen(m) s\u00f8. 24 april 2011 18:07 \n\njeg pleier \u00e5 svare, og enten gi en hyggelig melding tilbake eller et hyggelig avslag. \nHer om dagen fikk jeg faktisk et hjerte fra en flott kvinne, som jeg planlegger \u00e5 m\u00f8te. \n \nKoslige fl\u00f8rt, vink og blunk skal man ta vare p\u00e5. Det f\u00e5r vi aldri nok av.\n\nSkjult ID med pseudonym Sm\u00e5rar s\u00f8. 24 april 2011 19:54 \n\nJeg synes hjerter er koselig, jeg.\n\n\u00c5 f\u00e5 hjerter er da bare hyggelig,da vet man at den andre er interessert p\u00e5 en eller annen m\u00e5te og det kan jo v\u00e6re fra en profil en ikke har sett eller har oversett. Det \u00e5 sende et hjerte for \u00e5 vise at man har fattet interesse for en har for mitt vedkommende absolutt ikke v\u00e6rt noen suksess,hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym neptun s\u00f8. 24 april 2011 22:13 \n\nHjerter st\u00e5r for meg som et slags gr\u00f8nt lys - og det er bedre enn ingenting.\n\nhaha, jeg fikk en plutselig \u00e5penbaring her n\u00e5. Har heller aldri helt sett poenget med disse hjertene, og hva forskjellen p\u00e5 de gule og r\u00f8de er n\u00e5r man bare kan sende en fl\u00f8rt eller en mail. Men N\u00c5, i retrospect, ser jeg jo at hvis jeg f\u00e5r ett hjerte og sender ett tilbake, s\u00e5 er det \u00e5pent for at vedkommende kan maile meg. haha, fatter ikke at det ikke har falt meg inn tidligere, det er jo helt obvious. Jeg har vel kanskje tenkt at de fleste her er s\u00e5pass t\u00f8ffe at de tar sjansen p\u00e5 en mail med en gang framfor \u00e5 s\u00f8ke bekreftelse f\u00f8rst. Oh well, da skal jeg begynne \u00e5 f\u00f8lge litt mer med p\u00e5 disse hjertene (burde dukke opp en advarsel n\u00e5r man f\u00e5r en slik ogs\u00e5) :)\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 00:48 \n\nJeg m\u00e5 si at jeg er litt paff over fientligheten mot hjerter. \n \nDere vet at ikke alle er superbrukere/ VIP brukere sant? \n \nDet er kun slike brukere som kan sende meldinger med tekst. \n \nI de periodene jeg har v\u00e6rt ubetalende bruker har jeg satt hjerter p\u00e5 folk. Hvis jeg f\u00e5r et hjerte tilbake fra noen jeg syns var veldig s\u00f8t har jeg gjerne kj\u00f8pt meg et abbonnement for \u00e5 kunne sende tekst. \n \nI disse dager setter jeg gjerne et hjerte og en melding samtidig. \n \nDe som tror at dette med hjertesetting er noe man gj\u00f8r fordi man ikke t\u00f8r/gidder \u00e5 sende en melding b\u00f8r revurdere sitt eget intellekt.\n\nSkjult ID med pseudonym luringen ma. 25 april 2011 00:52 \n\nVi som er superbrukere kan f\u00e5 meldinger fra alle, uten at vi trenger \u00e5 revurdere intellektet av den grunn.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:00 \n\nSynes noen menn er s\u00f8\u00f8\u00f8te i sin bruk av hjerter, og jeg har ogs\u00e5 brukt dem p\u00e5 herrenes m\u00e5te: \n \nDe skriver til meg. \nVi kommer i kontakt. \nVi kommer godt overens. \nVi liker hverandre godt nok til \u00e5 vurdere \u00e5 treffes. \nS\u00c5 f\u00e5r jeg et hjerte. Det gj\u00f8r at jeg smiler n\u00e5r jeg ser dette hjertet, og hele greia blir en liten s\u00e5nn \"feel-good\" greie. \n \nEnten kan du alts\u00e5 irritere vettet av deg ved \u00e5 f\u00e5 disse hjertene - for du m\u00e5 tross alt inn og sjekke at du f\u00e5r dem. \nEller s\u00e5 kan du bare la v\u00e6re \u00e5 sjekke, unng\u00e5 \u00e5 bli grinete - eller alts\u00e5 l\u00e6re litt av noen av gutta her inne. \n \nYour choice, my lady\\! For det ER jo et svare strev \u00e5 skulle g\u00e5 inn og forholde seg til hundrevis av hjerter, sant?\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 01:02 \n\nEt system for \u00e5 vise interesse uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis skrive noe er en integrert del av de fleste dating-sider. \n \nJeg er litt sjokkert over at folk ser det som barnslig \u00e5 bruke en del av funksjonaliteten som er der for at ikke-betalende kunder kan vise sin interesse til andre ikke-betalende. \n \nDet er jo hele business-modellen for denne industrien. \u00c5 ta betalt for \u00e5 g\u00e5 videre enn det f\u00f8rste \"jeg liker deg\" signalet(hjertet i sukker sitt tilfelle).\n\nSkjult ID med pseudonym luringen ma. 25 april 2011 01:05 \n\nGah, du har ikke skj\u00f8nt det. Medlemmer som ikke gidder \u00e5 betale, kan skrive til superbrukere.\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 01:13 \n\nDet er du som ikke har skj\u00f8nt det. \n \nDet du sier n\u00e5 er at et hjerte jeg har satt p\u00e5 en ikke-betalende bruker er helt ok, men \u00e5 sette hjerte p\u00e5 en superbruker er frekt/barnslig. \n \nSom ikke-betalende m\u00e5 man anta at et hjerte betyr det samme uansett hvem man setter det p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:17 \n\nTeller bilder mest n\u00e5r det gjelder hjerter ogs\u00e5, HDV? Jeg har f\u00e5tt en god del hjerter....bare nevner det :-)\n\nSkjult ID med pseudonym luringen ma. 25 april 2011 01:17 \n\nJeg kan ikke se hvorfor gratismedlemmene skal sette hjerter p\u00e5 profiler (gratis og vip) de ikke engang kan lese. Hvilket grunnlag har de da for \u00e5 mene at profilen er interessant?\n\nSkjult ID med pseudonym Gah\\! ma. 25 april 2011 01:23 \n\n@luringen: \n \nVel, da er det matchtre, profilbilde og autotekst som gir utslaget da. \n \nSom gratisbruker satt jeg gjerne hjerte p\u00e5 noen og ble betalende bruker hvis jeg fikk hjerte tilbake. \n \nMan ble gjerne da skuffet/glad ut ifra hva resten av albumbildene og profilteksten sa. \n \nI ettertid ser jeg jo at det ville v\u00e6rt mest effektivt \u00e5 bare v\u00e6re superbruker fra starten av, men det er ikke noe man kan vite uten \u00e5 f\u00e5 litt erfaring.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:25 \n\nHDV \nKanskje man da bare f\u00e5r et hjerte for cleevichen? Men kanskje det er fint \u00e5 f\u00e5 hjerter kun pga den? \nUansett: Hjerter plager meg ikke. Synes det kan v\u00e6re riktig hyggelig, jeg\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 01:32 \n\nVet du ikke tenkte p\u00e5 utfordrende bilder, HDV. Det var det jeg som gjorde ;-)\n\nSkjult ID ma. 25 april 2011 02:35 \n\n@Z, igjen s\u00e5 bunner det ut i det faktum at mange menn skriver uten \u00e5 engang f\u00e5 et h\u00f8flig avslag. Et hjerte i retur er en enkel m\u00e5te \u00e5 se om det er verdt bryet. Og nei, det er ikke bare fordi det er en hot dame med cleevage, profilen er lest\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 25 april 2011 11:53 \n\nDet med cleevage var en litt fleipete kommentar til HDV, Skjult ID. Jeg vet hva dette dreier seg om. \nJeg vet ogs\u00e5 at jeg ikke orker \u00e5 bry meg med \u00e5 bli irritert over hjerter som er utgangspunkt for denne tr\u00e5den. \n \nMen for \u00e5 v\u00e6re politisk korrekt her, nevner jeg at det ogs\u00e5 er jenter som sender hjerter/mail uten \u00e5 f\u00e5 h\u00f8flig avslag.\n\nJeg synes man godt kunne kalt det for smil istedenfor hjerter, det er vel den funksjonen jeg tenker de har. Jeg ser p\u00e5 deg, du ser p\u00e5 meg s\u00e5 sender man et smil for \u00e5 se om det er noen interesse. :) Det gj\u00f8r det lettere for oss som er sjenerte \u00e5 ta det neste skrittet. R\u00f8de hjerter synes jeg er litt overkill. Just my two cents...\n\nR\u00f8de hjerter er flott og et helt n\u00f8dvendig signal dersom begge liker kreativ hard-to-get-erte-fl\u00f8rt og t\u00f8yer strikken lengre enn langt for \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 spenningen som oppst\u00e5r. Hvorfor denne opposisjonen til dramaturgi i fl\u00f8rten?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9f133f6-57f0-4e08-bf9b-2f64deeb5c39"} {"url": "https://frostingen.no/gull-solv-hanna/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:57Z", "text": "\n\nDet ble ei sterk skytterhelg for Hanna Haabeth fra \u00c5sen. (Foto: Privat.)\n\nSigfrid Hagerup - 14.01.2018, 11:40 Sport \n\n# Gull og s\u00f8lv til Hanna\n\nDet ble ei sterk skytterhelg for ungjenta fra \u00c5sen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1411fedd-4c00-4e1e-9105-fe1223f063fa"} {"url": "https://www.tv2.no/underholdning/8238432/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:56Z", "text": "# Her synger Angelina (10) for 12 millioner TV-seere i USA\n\n\n\nNorske talenter-vinner Angelina Jordan opptr\u00e5dte p\u00e5 NBC i beste sendetid.\n\n Sigrid Schei Lorentzen \n\n19.04.2016 (Oppdatert: 19.04.2016)\n\n12 millioner seere benket seg foran skjermen, da talentshowet \u00abLittle Big Shots\u00bb ble sendt p\u00e5 amerikansk TV s\u00f8ndag.\n\nNorske Angelina Jordan var en av de unge deltakerne i programmet, hvor barn fra hele verden f\u00e5r vist frem sine talenter.\n\n\n\n## Angelina (10) skal skinne i nytt gigantisk TV-show i USA\n\nEllen De Generes og Steve Harvey st\u00e5r bak storsatsingen som sendes p\u00e5 NBC i beste sendetid.\n\nAngelina Jordan tok Norge med storm da hun gikk av med seieren i TV 2-programmet Norske talenter i 2014. N\u00e5 er hun klar for \u00e5 erobre USA.\n\n\u2013 Det var en glede \u00e5 synge til dere alle\\! Jeg valgte en av mine favorittl\u00e5ter \u00abFly Me To The Moon\u00bb, og takk igjen til Steve Harvey\\! Nyt det\\!, skriver Angelina p\u00e5 Facebook, hvor hun har postet sin egen opptreden.\n\n## Misseglipp\n\nJordan takker programleder Harvey, som gjorde seg bemerket verden over da han ledet Miss Universe-finalen f\u00f8r jul i fjor.\n\nDen anerkjente programlederen gikk p\u00e5 en smell, da han ropte opp feil vinner under missekonkurransen, og klippet av misseglippen gikk sin seiersgang p\u00e5 nett.\n\nHeldigvis gikk det knirkefritt for programlederen under sendingen p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\nKommentarene hagler inn under videoen av det unge sangtalentet p\u00e5 Facebook, og utenlandske fans uttrykker sin begeistring for 10-\u00e5ringen.\n\n\u2013 Du er som en fin vin Angelina. Du er s\u00e5 s\u00f8t og blir s\u00f8tere og s\u00f8tere med tiden\\! Jeg elsket stemmen din for tre \u00e5r siden da jeg f\u00f8rst fant deg p\u00e5 Youtube, og jeg elsker stemmen din enda mer n\u00e5. Jeg skulle bare \u00f8nske Steve Harvey hadde gitt deg mer tid til \u00e5 dele historien din med alle dine nye fans i g\u00e5r kveld. Fulltreffer\\!, skriver en fan p\u00e5 Facebook.\n\nDet er snart to \u00e5r siden den lille jazzsangerinnen med stort m\u00f8rkt h\u00e5r og hvit kjole stod barfot og sang seg inn i nordmenns hjerter p\u00e5 Norske Talenter. Opptredenene hennes ble sett av mange millioner verden over og siden har hun gjestet flere talkshow, b\u00e5de norske og internasjonale, debutert som skuespiller og spilt konserter verden over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "256446cc-03e1-4f00-98b6-b458ae095dfe"} {"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Boomtown_Rats", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:26Z", "text": "# Boomtown Rats\n**The Boomtown Rats**, er en rockegruppe fra D\u00fan Laoghaire, rett utenfor Dublin i Irland. Gruppen ble dannet av vokalisten Bob Geldof i 1975, men allerede \u00e5ret etter flyttet de til London og ble en del av den begynnende new wave-retningen. De slo igjennom i 1978 med singlen \u00abLike Clockwork\u00bb og albumet *A Tonic for the Troops*. Deres mest kjente sang er \u00abI Don't Like Mondays\u00bb fra 1979, som en kommentar til forbrytelsen beg\u00e5tt av Brenda Ann Spencer samme \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c2be257-48c6-476a-b45a-72281e8e0a2c"} {"url": "https://www.nokiantyres.no/vinterdekk/nokian-hakkapeliitta-cr3/brukermeninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:36Z", "text": "### Imponerende vinterdekk\n\n\u2605\u2605\u2605\u2605\u2605 5/5\n\n23 m\u00e5neder siden\n\nHar kj\u00f8pt disse dekkene til en Ford Transit 2002 som jeg nylig kj\u00f8pte. Det stod noen billige, nesten nye kinesiske dekk p\u00e5 bilen som var ubrukelige p\u00e5 is og slaps. F\u00f8lte meg rett og slett ikke trygg. Nokian-dekkene sitter godt p\u00e5 b\u00e5de is, sn\u00f8 og slaps. Kj\u00f8rer mye p\u00e5 kronglete veier i fjellet og det f\u00f8les som en helt annen bil n\u00e5. Stabilt grep og ingen overraskelser.\n\n### Har aldri f\u00f8lt meg s\u00e5 trygg om vinteren\\!\n\n\u2605\u2605\u2605\u2605\u2605 5/5\n\n2 \u00e5r siden\n\nEtter en vinter sesong kan jeg med trygghet si at jeg ALDRI har hatt bedre vinterdekk p\u00e5 min MB Sprinter 516(den st\u00f8rste Sprinter modellen) og selv etter 35000 km er de som helt nye dekk\\! Takk for tryggheten \\!\n\n**Ja,** jeg anbefaler dette produktet\n\n**Nei,** jeg vil ikke anbefale dette produktet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3ddce88-a75e-4f3f-90b0-359d7643596d"} {"url": "http://www.gudalen.com/Hundene/Wilma/Wilma.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:30Z", "text": "
\u00a0I mai i 2004 mistet vi v\u00e5r kj\u00e6re Berner Sennen hanne, \"Theodor\". Han hadde v\u00e6rt syk lenge og vi hadde allerede startet letingen etter hvilken rase v\u00e5r neste hund skulle v\u00e6re (vi ville g\u00e5 ned litt i st\u00f8rrelse). Vi lette og leste om mange raser og deres egenskaper og sto til slutt igjen med Springeren, og etter \u00e5 ha f\u00e5tt hilse p\u00e5 en Springervalp fra kennel Zelini var valget enkelt, Springer skulle det bli. S\u00e5 startet letingen etter valper, vi \u00f8nsket jo oss en sort/hvit tispe og det var det ikke mange av da. Men heldigvis for oss s\u00e5 var Christel p\u00e5 kennel Collowin villig til \u00e5 levere en valp s\u00e5\u00e5\u00e5 langt nord og vi reiste ned til Torslanda juni 2004 for \u00e5 bli kjent med familien og f\u00e5 lille \"Wilma\" fra H-kullet med oss hjem. Hemisf\u00e6risk teknologi gir maksimal synlighet
\nI tillegg tok Christel seg tid til \u00e5 gi et grundig kurs i trimming av Springeren.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28291a86-aba3-4572-9f0d-bcd47c7a52e8"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/ingen-dodsulykker-pa-to-maneder-1.12154054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:58Z", "text": "16\\. januar 2015 kl. 05:36\n\n## Ingen d\u00f8dsulykker p\u00e5 to m\u00e5neder\n\nDet har g\u00e5tt over to m\u00e5neder siden noen mistet livet i trafikken i fylkene Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og \u00d8stfold. Ikke siden 50-tallet har det g\u00e5tt s\u00e5 lang tid mellom ulykker der noen har mistet livet. Statens vegvesen mener \u00e5rsaken er en kombinasjon av tilfeldigheter og tiltak som innf\u00f8ring av midtdeler p\u00e5 flere hovedveier.\n\n### NRK anbefaler\n\n\n## Poppes h\u00f8yre h\u00e5nd\n\n\n\n## K\u00f8yrer Finnmarksl\u00f8pet for si kreftsjuke kone\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - Trafikk i Hedmark og Oppland\n \n 24\\. februar 2018 kl. 15:11\n \n ## Trafikkulykke p\u00e5 Rena\n \n En bil havnet utfor fylkesveg 601 ved Rostadmoen p\u00e5 Rena litt f\u00f8r klokka 15.00. N\u00f8detatene er p\u00e5 veg til stedet, melder politiet p\u00e5 Twitter. Skadeomfanget er forel\u00f8pig ukjent.\n\n - Trafikk i Hedmark og Oppland\n \n 24\\. februar 2018 kl. 14:43\n \n ## Tre biler i samme uhell\n \n P\u00e5 fylkesveg 36 ved Gammemoen i Gran var tre biler innblandet i et uhell. En bil stoppet for fotgjengere. Bilen bak klarte ikke stoppe og kj\u00f8rte i bilen foran. Bil i motg\u00e5ende felt kolliderte med bilen som stoppet for fotgjenger. Ingen personskader.\n\n - 24\\. februar 2018 kl. 10:40\n \n ## Maren Skj\u00f8ld med p\u00e5 OL-bronselaget\n \n Alpinisten Maren Skj\u00f8ld fra Gj\u00f8vik er med p\u00e5 laget som vant bronse i nattens lagkonkurranse. Hun er reserve p\u00e5 laget, og vil ogs\u00e5 f\u00e5 utdelt medalje etter den historiske seieren. Norge har n\u00e5 38 pallplasser under OL.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "243df8f7-353a-451f-890c-0d79356092bf"}
{"url": "http://lineonlineat.blogspot.no/2010/07/vi-tok-en-tur-til-trollheimen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:14Z", "text": "Because my blog is awesome and not at all unique\\! GL HF TTYL\n\n \n\n## 2\\. juli 2010\n\n### En svipptur i Trollheimen\n\nVi tok en tur til Trollheimen. Planen var \u00e5 g\u00e5 Trekanten, men grunnet h\u00f8ljregn blei det ikke mer enn en tur f\u00f8rste kvelden. Morgenen etter v\u00e5kna vi nemlig til et v\u00e5tt telt og en mobil i en vanndam. \n \nVi kj\u00f8rte opp til Oppdal og kom fram tidlig p\u00e5 ettermiddagen. Da vi hadde satt opp teltet p\u00e5 en campingplass i Oppdal, kj\u00f8rte vi innover mot Storli og B\u00e5rdsgarden. Langs vannet fant vi en sti som gikk over mot Gjevilvatnet og Okla. For \u00e5 f\u00e5 en kveldstur gikk vi et stykke opp (markert med r\u00f8dt p\u00e5 kartet under). Her er noen bilder fra turen: \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f3981c5-8738-4f0a-b948-8a751d27dfe4"}
{"url": "http://cathrineshjerte.blogspot.no/2013_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:53Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 14. desember 2013\n\n### Gratulasjonskort\n\nHei igjen\\!\n\n \n\nI dag tenkte jeg \u00e5 vise dere et kort jeg laget for et par dager siden. Det er et bestillingsverk til ei dame som fyller 60 \u00e5r. S\u00e5 midt oppi all julestas p\u00e5 scrapperommet fant jeg fram nydelige blomster fra **Papirdesign** og **Wild Orcid**, og laget sommerstemning med\u00a0**Maja Designs \"Vintage Frost Basics\"**. Og ved hjelp av en kakeserviett, gasbind, blonder, seembinding-b\u00e5nd, glitter, perler, embossing, bilde, Distress-ink, anheng fra **Prima**\u00a0og stempeltekst fra **Papirdesign** ble kortet f\u00f8dt ;-)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nS\u00e5 midt i adventstia og julestorm kom bursdagskortet til.\u00a0\n\nTypisk meg, men det ble ikke tatt bilder av innsiden, for det hadde jeg pynta til gangs ;-)\n\n \nH\u00e5per dere koser dere i adventen, for det gj\u00f8r jeg\u00a0\u2665\n\nStor kreativ klem fra Cathrine.\n\n08:57 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 10. desember 2013\n\n### Et enkelt julekort. DT-bidrag for TreL\n\n \nHei igjen\\!\n\n \nI dag tenkte jeg \u00e5 vise dere et kort jeg har laget med October Afternoons julekolleksjon som TreL nettopp har f\u00e5tt inn i butikken. Arkene er s\u00e5 s\u00f8te :-) I tillegg har jeg f\u00e5tt pr\u00f8ve ut et helt nytt stempel som h\u00f8rer til samme serie. Disse arkene og stemplene synes jeg egner seg sv\u00e6rt godt til clean and simpel-stilen, s\u00e5 for en gangs skyld forholder jeg meg helt rolig med tanke p\u00e5 pynting og st\u00e6sj. Sv\u00e6rt uvanlig til meg \u00e5 v\u00e6re ;-)\n\n \n\n\n\n \n\n\n \nVet ikke om det kommer tydelig fram p\u00e5 bildet, men m\u00f8nsterarket sitter ikke inntil forsiden, s\u00e5nn at n\u00e5r du \u00e5pner kortet f\u00e5r du en f\u00f8lelse av at Bambi st\u00e5r litt foran bj\u00f8rkeskogen.\u00a03D effekt rett og slett.\u00a0Ble det forst\u00e5elig?\n\nStemplene er fra samme stempelplate. Har fargelagt heeeeelt enkelt med promarkers.\u00a0\n\nJeg har brukt Glimmer Glam rundt rammen og sirkelen. Synes det gir en herlig vintereffekt.\n\n \nMaterialliste;\nArtnr. 120121 M\u00f8nsterark:\u00a0**Oktober afternoon/ Silent night**\n\nArtnr. 120048**\u00a0**Stempel:\u00a0**Oktober Afternoon/ Donnie\\&Blitz**\n\nArtnr. 110987\u00a0**Glimmer Glam/Chandelier**\n\nArtnr. 109563\u00a0**Perleb\u00e5nd**\n\n**\u00d8nsker dere en flott kveld\\! Takk for titten :-)\n\n \n\nKlem fra Cathrine\n\n \n12:13 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Jul, Julekort \n## tirsdag 3. desember 2013\n\n### Stolt medlem av Inkidos designteam 2014\\!\n\nEndelig kan jeg rope det ut\\! Wiiiiihiiiii\\!\n\n \nJeg har f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 ta del i INKIDO'S designteam\\! Tenk at jeg klarte det\\! Mye utropstegn her, men dette betyr mye for meg. Bare det at jeg v\u00e5get \u00e5 bli med p\u00e5 DT-callen er for meg b\u00e5de stort og utrolig samtidig. Jeg bare gleder meg til \u00e5 f\u00e5 kose meg med Inkido's vakre produkter, og til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re en del av de fantastiske og talentfulle damene i Inkido's team. Hvor heldig er ikke jeg?\n\n \n\n\n \nI den anledning tenkte jeg \u00e5 vise dere et julekort jeg har laget av Inkido's juleark. Jeg elsker r\u00f8dfargene og den herlige gammeldagse vintagestilen p\u00e5 disse arkene.\n\n\\------- \n \n*Finally I can do the happy dance\\! Wiiiiiiihiiiii\\!* \n* \n* *I have become a member of INKIDO'S Designteam\\! I made it\\! \u00a0This really means a lot to me. I feel so honnored to be able to join all these lovley and talented girls in the Inkido team. Now I'm looking forward to play and have fun with Inkido's beautiful products.* \n* \n* *Today I'll show you a christmas card I've made with some of Inkido's Christmaspapers.\u00a0* \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg elsker \u00e5 bygge kortene mine opp med lag p\u00e5 lag. Det har jeg gjort ogs\u00e5 her. 3D puter er min beste venn ;-) \u00a0For \u00e5 lage enda mere liv p\u00e5 den lyse bakgrunnen har jeg brukt en stensil og molding paste, som gir en herlig struktur p\u00e5 arket. Har ogs\u00e5 sydd rundt kantene med brodertr\u00e5d. \n \nTil dette kortet har jeg brukt m\u00f8nsterark fra den vakre julekolleksjonen **\"Forever Santa\"** som heter **\"Seasons Greetings\"** og **\"Santas Christmas\"**.\u00a0\n\n\\--------- \n \n*I just love to build my cards with layers, just like this card. To make even more layers I used some moldingpaste and a stensil. To create a \"frame\" I embroidered around the card.* \n \n*\u00a0I used the papers***\u00a0*\"Seasons Greetings\"*** and\u00a0***\"Santas Christmas\"**\u00a0from the beautiful christmas vintagestyle collection called **\"Forever Santa\"*** \n \n*Thanks for stopping by. I really appreciate it\\!* \n*Love\u00a0*\n\n\\------- \n \nH\u00e5per dere f\u00e5r en flott dag, og tusen takk for at dere titter innom. Det setter jeg stor pris p\u00e5 :-) \n \nKreativ klem fra Cathrine \n**http://inkido.blogspot.no/2013/12/inkido-2014-dt.html**\n\nCathrine Sandvik kl. \n23:10 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Inkido, Jul, Julekort \n## s\u00f8ndag 1. desember 2013\n\n### Desemberutfordring hos Papirdesign\\!\n\n \nHei alle sammen\\!\n\n \nP\u00e5 **Papirdesigns blogg** har vi fokus p\u00e5 julegaveinnpakking og gavelapper, s\u00e5 vi har laget en desemberutfordring til dere. G\u00e5 inn p\u00e5 bloggen og bli med :-)\n\n \n**Det er ogs\u00e5 julekalender hos Papirdesign;**\n\n \n\nHver dag vil de som kommenterer i bloggpostene v\u00e5re bli med p\u00e5 trekningen av en premie, og p\u00e5 julaften trekker vi en heldig vinner av en st\u00f8rre premie blant alle som har kommentert i f\u00f8rjulstiden.\n\n\\--------\n\n*We have a challange at Papirdesigns blog, so come visit us for more information :-)*\n\n*This is my contribution.\u00a0*\n\n \nTil desemberutfordringen har jeg valgt \u00e5 julepynte en flaske og et glass som jeg kan ha noe godt i og gi bort til jul.\u00a0\n\n \n\n\n\n\nJeg har ogs\u00e5 laget en liten mappe med plass til et kort inni.\n\n \n\n \nStor klem fra Cathrine.\n\n\n\n - Cathrine Sandvik \n Jeg er ei dame p\u00e5 43 \u00e5r som bor i Bod\u00f8. Jeg er gift med verdens beste mann. Vi har to gutter p\u00e5 23 og 15 \u00e5r. N\u00e5r jeg f\u00e5r sitte inne p\u00e5 \"roterommet\" mitt \u00e5 leke med papirene mine har jeg det fantastisk\\! Balsam til b\u00e5de hjertet og sjelen. Kanskje kan jeg dele litt av mitt hjerte med dere?\n\n \n\n - \n \n Jeg har for en gangs skyld ikke ord...\n \n Jeg er faktisk m\u00e5ll\u00f8s, og det ligner ikke meg i det hele tatt\\! P\u00e5 fredag fikk jeg en hyggelig melding fra Marit som er redakt\u00f8r i The Pape...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efa979d4-7e56-4356-8f7b-04cb52e0a043"}
{"url": "http://vestbyenfotball.no/content/9491/Klubbdugnad---Toalettpapir---Vestbyen-Fotball---NB-Korte-frister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:37Z", "text": "Hei\\!\nMerk dere fristen for:\n\n**Bestilling evt frikj\u00f8p: TORSDAG 14.09.17**\n\n**Betaling: TORSDAG 21.09.17 til konto 9521.35.23768**\n\n***Utlevering: Onsdag 27.09.17 KL 18-19 for Gutter-06***\n\nFlott om alle kan overholde fristene slik at jeg slipper \u00e5 purre\\!\n\n**Bestilling/beskjed om frikj\u00f8p sendes: firstname.lastname@example.org**\n\n**Ber om at de som har s\u00f8sken p\u00e5 eldre lag og bestiller/tar frikj\u00f8p der, sender meg en mail om dette\\!**\n\n**Mvh**\n\nLagleder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70418c1d-07f4-42b8-bcc5-abd0a4994319"}
{"url": "http://jone.cakebox.net/seresaker.php?topic=null", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:00Z", "text": "** Virtuelt spill system** \n*25.10.2004* \nJeg og noen kamerater holder p\u0148 \u0148 lage et virtuelt spillsystem p\u0148 skolen. Vi lager b\u0148de selve \"spillekonsollen\", grafikkortet og \"skjermen\". Spillesysteme bygger p\u0148 et enklelt, men genialt prinsipp. En rekke med 16 kjempelysdiododer og en elektromotor lager bildet\u016f\n\n** Er du en NERD?** \n*18.05.2004* \nTa denne testen for \u0148 finne ut om du er nerd eller ikke\u016f (ikke helt ferdig enda per 19.05.2004 kl 00:00)\n\n** Tegning av potetkanon** \n*18.05.2004* \nHer er en rask og enkel skisse av potetkanonen, det er litt lenge siden jeg har holdt p\u0148 med den s\u0148 jeg husker ikke alle detaljene. H\u0148per den kan hjelpe dere som har spurt etter den.. \nH\u0160r er en liten film med potetkanonen vi lekte oss med n\u0148r det var \u0148pen dag p\u0148 skolen. PS: Det er mye, MYE bedre med potet\\!\\! \nPotetkanon film - liten\\[880Kb\\] \nPotetkanon film - stor\\[8,84Mb\\]\n\n** R\u00b0yking er farlig...** \n** Vanskelig spill -Escape** \nDet er s\u0148 enkelt, men samtidig s\u0148 utrolig vanskelig. Hold den Lysebl\u0148e klossen vekk fra sideveggene og de oransje klossene.\n\n| |\n| ------------------------- |\n| |\n\n** Hjemmelaget viftestyring** \nHvis du er en av de som er gla i vifter, men ikke liker br\u00e5k, s\u00e5 er viftestyring en god l\u00f8sning p\u00e5 problemet. Viftestyringer kan kj\u00f8pes i mange forskjellige varianter, men det er ikke alltid de er den rette l\u00f8sningen. Personlig har jeg fire 80mm vifter og en 120mm vifte i kabinettet mitt og som du sikkert skj\u00f8nner s\u00e5 h\u00f8res det godt n\u00e5 jeg skrur p\u00e5 pcen. Jeg ble lei av den ekstreme lyden \u00e5 bestemte meg for \u00e5 bygge en viftestyring.\n\n| |\n| ------------------------- |\n| |\n\n** Lag deg en stungun p\u00e5 10 minutter og sjokker dine venner\\!** \nDet er enklere enn du kanskje tror, men det kan v\u00e6re skadelig for personer med d\u00e5rlig hjerte, gravide osv. Jeg frasier meg alt ansvar. Denne oppskriften p\u00e5 stungun vil ikke gi deg en stungun med konstant overslag og h\u00f8y spenning, men den vil v\u0160re smertefull. H\u00b0y spenning gj\u00b0r vondt\\!\n\n| |\n| ------------------------- |\n| |\n\n** 40 watts lysp\u0160re testet p\u0148 2000 Volt\\!\\!\\!** \nHar du noen gang lurt p\u0148 hva som skjer hvis du setter 2000 VOLT p\u0148 en 40watts lysp\u0160re???? \nI hva du synes om denne filmen I gjesteboken\\!\n\n** 2000 volt testet p\u0148 en blanding av mel og vann - hva vil skje?** \nH\u0160r er en film d\u0160r \u011byvind tester hva som skjer hvis man setter 2000Volt p\u0148 en deig/blanding laget av mel og vann. \nI hva du synes om denne filmen I gjesteboken\\!\n\n** Prosjekt: Teslacoil** \nJeg og en kamerat(\u011byvind) liker \u0148 leke oss med ting som er litt farlige. Tidligere har vi laget potetkanon, og det fungerte supert... \nProsjektet vi har startet n\u0148 er \u0148 bygge en teslacoil - og vi skal helst ikke v\u0160re n\u00b0dt til \u0148 kj\u00b0pe en eneste del. Hvis alt g\u0148r etter planen skal spenningen I den \"lille\" saken vi skal lage v\u0160re over 24 000 Volt\\! Det vi har for tiden er bare p\u0148 2000 Volt, men det er likevel livsfarlig. Med den spenningen har vi klart \u0148 lage en 10 - 15 lang uformet gnist, og vi har funnet ut at det er ganske enkelt \u0148 koke 0,5 liter vann p\u0148 15 sekunder...\n\n| ------------------------- |\n** STOR gnist\\!** \nThis is a 3 phase 500KV motor operated discoonnect that is NOT intended to be opened under load. There is a switcher that is designed to open under load in the circuit that is supposed to open load and then the disconnect opens. In this case, one phase of the switcher failed to open, resulting in one phase of the disconnect opening under load. The resulting arc was truely spectacular.\n\n** Prosjekt: Datastyrt PLS(gammel)** \nHar du noen ganger hatt lyst til \u0148 skru lyset av og p\u0148 med datamaskinen? Kanskje du har en sinnsyk vekkeklokke du vil styre med pcen? \nN\u0148r jeg gikk p\u0148 folkeh\u00b0gskolen s\u0148 laget jeg denne saken..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f397fa67-f041-4d52-9b03-9ab0d4548994"}
{"url": "https://storemy.wordpress.com/2012/07/04/enten-eller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00533.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:10Z", "text": "# Enten / Eller\n\n04/07/2012StoreMy\n\n## Cigar City Either (11,2%)\n\nSort som en vinternatt og totalt ugjennomlysbar, men mangler litt skum. Nydelig duft av lakrisk, kaffe og m\u00f8rk m\u00f8rk sjokolade. Flott fyldig smak. Dette er ren nytelse. Jeg finner som ventet b\u00e5de kaffe, sjokolade, m\u00f8rk sjokolade og m\u00f8rkt treverk. Ettersmaken domineres av kaffe, m\u00f8rkt tre og lakris og jeg blir sittende lenge og nyte etterd\u00f8nningene. \nKonklusjon: Skulle dere snuble over en slik p\u00e5 utsalget i Valkedorfsgate b\u00f8r dre la den st\u00e5 i fred og sende meg en mail s\u00e5 skal jeg forbarme meg over den. Om dere skulle finne en p\u00e5 Vika er det bare \u00e5 handle for der er jeg aldri innom.\n\n**KARAKTERER:** \n\u00d8yne: 5 \nNese: 6 \nKropp: 6 \nMunn: 6 \nTotal: 5,9\n\n**FAKTA:** \nProdusent: Cigar City \nNasjonalitet: Amerikansk \nKj\u00f8pt: Valken \nABV: 11,2 % \nVolum: 0,355 l \nPris: 101,40 \nLiterpris: 285,63\n\n12-31-418\n\n## \n\n## ****Cigar City Or (11,2%)\n\nSort som en vinternatt og totalt ugjennomlysbar. Greit skum, alkoholstyrken tatt i betraktning. Kaffe, m\u00f8rkt treverk, hjemmelaget karamell (knekk) og overraskende nok lyng er det som treffer mine nesevegger. I smaken finner jeg m\u00f8rk sjokolade, m\u00f8rkt treverk, sjokolade og litt lakris. Ettersmaken er litt enklere enn forventet, men inneholder som forventet ingridiensene fra hovedsmaken. \nKonklusjon: Som for Either: La den st\u00e5 p\u00e5 Valken og mail meg, ta den gjerne med fra Vika om dere skulle snuble over den, men som du ser av karakterene vil jeg heller at du tar denne enn Either.\n\n**KARAKTERER:** \n\u00d8yne: 6 \nNese: 6 \nKropp: 5 \nMunn: 5 \nTotal: 5,3\n\n**FAKTA:** \nProdusent: Cigar City \nNasjonalitet: Amerikansk \nKj\u00f8pt: Valken \nABV: 11,2 % \nVolum: 0,355 l \nPris: 101,40 \nLiterpris: 285,63\n\n12-32-419\n", "language": "no", "__index_level_0__": "910e339d-f834-4c2a-b237-28bd42eba63f"}
{"url": "http://europass.cedefop.europa.eu/nb/documents/european-skills-passport/certificate-supplement", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:17Z", "text": "## Hva er det\n\nEt dokument som beskriver kunnskap og ferdigheter ervervet av innehavere av fagbrev, svennebrev eller vitnem\u00e5l fra yrkesfaglig utdanning og oppl\u00e6ring. Eksempler\n\nFagbeskrivelsen er et supplement til opplysningene som allerede er inntatt i det offisielle fagbrevet, svennebrevet eller vitnem\u00e5let og gj\u00f8r det lettere \u00e5 forst\u00e5, s\u00e6rlig for arbeidsgivere og institusjoner i utlandet.\n\n## Hvem er den beregnet p\u00e5\n\nAlle som har svennebrev, fagbrev eller vitnem\u00e5l fra yrkesfaglig utdanning og oppl\u00e6ring.\n\n## Hva det ikke er\\!\n\nEuropass fagbeskrivelse er ikke:\n\n - En erstatning for originalbeviset.\n - Et automatisk system for formell godkjenning.\n\n## Hvor f\u00e5r du det\n\nDe fleste landene har opprettet Nasjonale oversikter over Europass fagbeskrivelser.\n\nHvis ikke, kan du kontakte ditt Nasjonale referansepunkt.\n\n## Teknisk brukerst\u00f8tte\n\nAdgang til denne delen er forbeholdt institusjoner som bruker Europass fagbeskrivelse. For \u00e5 f\u00e5 brukernavn og passord kan du kontakte ditt Nasjonale referansesenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49757d49-ad9e-4661-9790-d4c14173590e"}
{"url": "http://www.ekstrainntekt.eu/facebook", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:26Z", "text": "### \n\nHvordan tjene ekstra penger med Facebook?\n\nFacebook byr p\u00e5 flere muligheter til \u00e5 tjene ekstra\u00a0penger og denne typen sosiale medier er som skapt for markedsf\u00f8ring. Dersom du har et eget produkt du kan markedsf\u00f8re er med andre ord Facebook noe du b\u00f8r satse p\u00e5, men det finnes ogs\u00e5 andre muligheter til \u00e5 tjene penger. Blant annet kan du arbeide med \u00e5 bygge opp profiler for andre og p\u00e5 den m\u00e5ten skaffe en ekstra inntekt.\n\n\u00a0\nHvordan tjene penger?\n\nEn mulighet til \u00e5 tjene ekstra\u00a0penger med Facebook er \u00e5 utf\u00f8re frilansarbeid og det finnes flere muligheter til \u00e5 komme i gang. Du kan starte for deg selv, du kan s\u00f8ke p\u00e5 jobb i et reklamebyr\u00e5 som satser p\u00e5 sosiale medier, eller du kan benytte\u00a0dette nettstedet\u00a0som tilbyr alle muligheten til en ekstra inntekt p\u00e5 nett. \u00a0Arbeidet kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 skaffe ekte likes, \u00e5 bygge opp en Facebook-profil for en nystartet nettbutikk, med mer. Ellers kan du som nevnt bruke Facebook til markedsf\u00f8ring av egne produkter og p\u00e5 den m\u00e5ten tjene penger.\u00a0\n\n\u00a0\nPlanlegging er viktig\u00a0\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 tjene penger med din egen profil er god planlegging og en bevisst strategi noe som anbefales. Hva \u00f8nsker du \u00e5 oppn\u00e5? Hvilke kundegrupper \u00f8nsker du \u00e5 n\u00e5? Hvordan skal du tjene penger? Hva skal du markedsf\u00f8re? Du kan benytte Facebook til \u00e5 markedsf\u00f8re alt fra din egen blogg til dine tjenester som webdesigner, men ikke gap over for mye. Dersom du fors\u00f8ker \u00e5 benytte samme profil til \u00e5 markedsf\u00f8re vidt forskjellige produkter vil nok mange oppfatte deg som useri\u00f8s.\n\n \n - Tjen ekstra\u00a0penger p\u00e5 \u00e5 selge bilder\n - Tjen ekstra\u00a0penger p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelser\nBli en ekspert innen din nisje\u00a0\n\nDu vil ha kommet et langt stykke p\u00e5 vei mot suksess den dagen andre oppfatter deg som en ekspert innen den nisjen du har valgt. Det vil nemlig gi deg mye troverdighet og betyr at mange vil f\u00f8lge dine anbefalinger, for eksempel dersom du kommer med tips om gode produkter. Fors\u00f8k \u00e5 svare p\u00e5 relevante sp\u00f8rsm\u00e5l som kommer direkte til deg, samt p\u00e5 Facebook-grupper som har relevans i forhold til det du skal markedsf\u00f8re. Svar alltid h\u00f8flig og s\u00f8rg for at du ikke blir tatt i fakta feil. S\u00f8rg ogs\u00e5 for at produkter du g\u00e5r god for virkelig holder akseptabel kvalitet, samt at du ikke blir oppfattet som spammer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac16390e-7697-4e46-aa34-18e6c1e8640f"}
{"url": "https://www.tv2.no/storm/8967439/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:48Z", "text": "\n\nDe tre siste dagene har nordlyset blafret over hele landet. Festen fortsetter, og her er bildene.\n\n Ronald Toppe \n\nNordlyset dannes n\u00e5r ladde partikler fra solen fanges opp av magnetfeltet rundt Jorden, og f\u00f8res ned mot polene.\n\nDet ligger en ring av nordlys rundt kloden s\u00e5nn 70 grader nord s\u00e5 godt som hele \u00e5ret. Rett over Troms\u00f8 alts\u00e5.\n\n\n\nDer er det stort sett bare klarv\u00e6r og m\u00f8rke som skal til for at det skal lyse gr\u00f8nt. Lenger s\u00f8r blir det bare nordlys n\u00e5r solen sender avg\u00e5rde en virkelig heftig sky av partikler.\n\nDet har den gjort de siste tre dagene, og nordlyset har blafret helt s\u00f8r til England og Tyskland.\n\n## Fantastiske bilder\n\nV\u00e6ret har v\u00e6rt p\u00e5 v\u00e5r siden denne gangen, og vi har f\u00e5tt inn flotte nordlysbilder til facebooksidene til storm.no.\n\n\u2013 Da skydekket lettet rundt klokken 23 s\u00e5 \u00e5penbarte nordlyset seg, og det tok bra l\u00f8s. En god opplevelse, og vi f\u00e5r h\u00e5pe det kommer igjen, skrev Reidar Nesje onsdag.\n\nDu ser flere bilder i karusellen helt \u00f8verst.\n\n\n\n## Geomagnetisk storm\n\nPartiklene str\u00f8mmer ut fra et hull i solatmosf\u00e6ren, og i natt n\u00e5dde hastigheten p\u00e5 partiklene en fart p\u00e5 700 kilometer i sekundet, i f\u00f8lge Spaceweather.\n\nPartikkelstr\u00f8mmen har v\u00e6rt s\u00e5 heftig at den f\u00f8rer til det astronomene kaller en geomagnetisk storm. Da trykkes magnetfeltet til Jorden kraftig sammen, og begynner \u00e5 svinge.\n\nEr stormen sterk nok, kan den p\u00e5virke b\u00e5de radiokommunikasjon, satellitter og str\u00f8mnettet. Det har vi sluppet denne gangen, men nordlys har vi f\u00e5tt i mengder.\n\nFredag ettermiddag viser nordlysvarselet til storm.no at det fortsatt er nordlys over hele landet. La oss h\u00e5pe det holder hele kvelden og natten.\n\n## Se hva som dukket opp p\u00e5 Jannes nordlysbilde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e68befd-2761-4be4-b2d8-077720539483"}
{"url": "http://kulturminne-frigg.no/modules/module_123/proxy.asp?C=34&I=336&D=2&mid=19&iTopNavCategory=22", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:03Z", "text": "# Hvordan bruke Tidslinjen?\n\nFriggfeltets historie er full av interessante hendelser\n\nDen raskeste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 et bilde av oppbyggingen og avviklingen av Frigg feltet er \u00e5 klikke p\u00e5 piltasten og se hvordan bildet av feltet endrer seg fra starten i 1962 til nedstengingen i 2004. Etter at feltet\u00a0ble funnet i 1971 kommer nye installasjoner og r\u00f8rledninger i drift fra \u00e5r til \u00e5r.\u00a0 \nFor \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre fordypning kan en\u00a0\u00e5pne artiklene som er lagt inn p\u00e5 det enkelte \u00e5rstall. Fra de mer enn hundre artiklene kan en klikke inn p\u00e5\u00a0linker og se p\u00e5\u00a0film, h\u00f8re radioklipp,\u00a0se flere foto og s\u00e5 videre. Her ligger mange godbiter som levendegj\u00f8r Norges tidlige oljehistorie\\!\u00a0\u00a0 \n \n\n\nKristin \u00d8ye Gjerde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68441a28-6039-411d-8829-48951c401e5d"}
{"url": "http://elisabethsidyll.blogspot.com/2012/02/diy-nespresso-blomster-o.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:01Z", "text": "\n\n## tirsdag 28. februar 2012\n\n### (DIY) Nespresso blomster ;o))\n\n*I dag da jeg stod p\u00e5 kj\u00f8kkenet og ventet*\n\n*p\u00e5 at brett med cupcakes skulle bli*\n\n*ferdige i ovnen kom jeg p\u00e5 ett bittelite*\n\n*tidsfordriv ;o))*\n\n*I vinter leste jeg ett tips i ett interi\u00f8rblad om \u00e5*\n\n*lage blomster av brukte Nespresso*\n\n*kapsler...og vips p\u00e5 2 minutter*\n\n*hadde jeg laget tre stykker ;o))*\n\n \n\n\n \n\n\n \n*Ta toppen av en brukt Nespresso kapsel, skyll og *\n\n*klipp strimler av sidene ;o))*\n\n*Ikke s\u00e5nn kjempe vakre men s\u00f8tt \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt da.*\n\n*Tenkte jeg skulle lage noen hvite og rosa ogs\u00e5...m\u00e5*\n\n*bare drikke mer kaffe f\u00f8rst ;o)))*\n\n*Jeg har limt dem p\u00e5 noen lerkegrener*\n\n*som st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenet ;o)*\n\n \n\n\n \n\n*Ett lite tips til dere som har to og tre\u00e5ringer i hus ogs\u00e5\\!*\n\n*Jeg har noen sm\u00e5 papirformer i papir som jeg *\n\n*har kj\u00f8pt hos s\u00f8strene grene, ca 2 cm i *\n\n*diameter......*\n\n*Verdenes s\u00f8teste sm\u00e5\u00a0muffins ;o)))*\n\n \n\n \n\n\n \n\n*N\u00e5 m\u00e5 jeg fortsette med bakingen,*\n\n*gjester i morgen\u00a0;o))*\n\n \n***Ha en finfin dag ;o)))***\n\n \n*klemmer fra meg*\n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLindas Lille Leilighet sa...\n\nS\u00e5 koselig:D G\u00f8y \u00e5 finne p\u00e5 noe nytt med noe s\u00e5 hverdagslig:)\n\n 28. februar 2012 kl. 06:53 \n\n\n\n\n\nsm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams sa...\n\nS\u00e5 stilig\\! Takk for tips :) \nJeg har min aller f\u00f8rste GiveAway g\u00e5ende akkurat n\u00e5, koselig om du vil delta :) \nHa en fin kveld videre. \nKlem \nCamilla\n\n 28. februar 2012 kl. 09:15 \n\n\n\n\n\nHva man ikke kan lage blomster av :) S\u00f8teste muffinsene jo :) \n \nFabelaktig tirsdagskveld \u00f8nskes deg, s\u00f8te. Her forberedes morgendagens jobbdag i Kristiansand. \nStor klem\n\n 28. februar 2012 kl. 12:43 \n\n\n\n\nDr\u00f8mmehuset mitt sa...\n\nMorsomme blomster:) M\u00e5 pr\u00f8ves ut:)\n\n 28. februar 2012 kl. 13:33 \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\nS\u00e5 artig\\!:) \n \nDe muffinsene s\u00e5 veeeldig gode ut:)) \nFine og s\u00f8te n\u00e5r de er s\u00e5 sm\u00e5, perfekt til sm\u00e5 barnehender\\! \n \nGod dag til deg og dine:)) \n \nKlem Janne:)\n\n 29. februar 2012 kl. 04:27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09378c86-c59f-41d2-b78e-517c1cfc2b6e"}
{"url": "http://schmuckde.eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:27:10Z", "text": "## Lesber sex klubber\n\n\n\n\n\nI Oslo finnes det mange thai-steder som gir massasje, de annonserer ofte i aviser, men oftest p\u00e5 nett. Men de er ogs\u00e5 enkle \u00e5 finne uten \u00e5 se p\u00e5. Hei Jeg var for andre gang p\u00e5 et massasje studio \"thai\" utgave. Min eks fikk \"Happy ending\" etter aromaterapi p\u00e5 hotellet hvos vi var en weekend i Krakow. Han fikk damen ALLE thai massasje stedene i Oslo tilbyr dette. Alle svarte at de tilb\u00f8d thaimassasje og oljemassasje. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de tilb\u00f8d noe ekstra eller \u00abhappy ending\u00bb, svarte tre av seks av dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55836f5c-045e-429b-8d0d-fdea1363a985"}
{"url": "http://angelicakramme.blogg.no/1487702159_25_ulike_steder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:02Z", "text": "## 25 ulike steder?\n\n - 21.02.2017 kl.19:35 i Hverdag\n21.Februar 2017\n\n-----\n\nHei igjen dere\\!\n\nI g\u013ar blogget jeg ikke, da jeg satt i bil siden 10.30 til nesten 16.00 da kj\u0107resten skulle s\u0159ke l\u0107rlingeplass p\u013a n\u0107rmere 25 ulike steder. Og jeg vet at det \u013a kj\u0159re bilen er tungt i lengden, spesielt da sj\u013af\u0159ren m\u013atte ut av bilen og inn igjen 1000 ganger. Men gud s\u013a slitsomt det er \u013a bare sitte i bilen? Noe jeg syntes er ekstremt rart, da man bare sitter der liksom...\n\nMen i hvert fall, etter den turen i g\u013ar s\u013a sovnet jeg etter vi hadde spist og sov til ca. 20.00. Og etter det satt jeg bare i halv s\u0159vne og slappet av med kj\u0107resten som var enda mer sliten enn meg. Rart han idet hele tatt holdt seg v\u013aken - hadde aldri klart det\\!\n\nI dag s\u013a v\u013aknet jeg rundt 09.00 av en kj\u0107reste som hadde v\u013aknet lenge f\u0159r meg, og som var hyper. Han skulle jo p\u013a kj\u0159retime og slikt i dag, s\u013a det ble lettere for meg selv egentlig om jeg tok dagen hjemme i dag. S\u013a n\u013ar han skulle p\u013a kj\u0159retime, s\u013a slapp de av meg hjemme. Der har jeg v\u0107rt siden. Og jeg er fortsatt sliten etter i g\u013ar, s\u013a har ikke gjort stort hjemme egentlig heller. Godt \u013a ha noen dager i ro, ikke sant?\n\nMen i hvert fall, s\u013a tenker jeg \u013a g\u013a i dusjen n\u013a snart, og vlogge litt mer p\u013a snapchat senere i kveld. S\u013a h\u013aper alle f\u013ar en fin kveld videre\\!\n\n-----\n\n\u00a0\n - 21.02.2017 kl.19:35 i Hverdag\nHusk meg ?\n\n\n\n### Angelica Kramme\n\nHei s\u0159te deg\\!Mitt navn er Angelica Kramme og jeg er fra den lille byen Fredrikstad, ogs\u013a kjent som \"plankebyen\". Og om du er interessert i sminke, mote og slikt - s\u013a har du kommet riktig sted\\! H\u013aper jeg har deg med p\u013a reisen videre ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f04945e-605b-495d-9711-1dabced11c00"}
{"url": "https://www.vareveger.no/artikler/mer-trobbel-for-vvb-engineering-na-i-hoyangertunnelen/410161", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:06Z", "text": "\n\n# Mer tr\u00f8bbel for VVB Engineering - n\u00e5 i H\u00f8yangertunnelen\n\nDen engelske elektroentrepren\u00f8ren ligger ti uker bak skjema. F\u00e5r n\u00e5 b\u00f8ter p\u00e5 20 000 kroner hver dag.\n\n - Jarle Skoglund\n - 19\\. okt. 2017 - 08:55\n\nI mai ble\u00a0 engelske VVB Engineering Ltd sparket som hovedentrepren\u00f8r for elektroarbeidene p\u00e5 Follotunnelen. N\u00e5 er de igjen i tr\u00f8bbel - denne gang i H\u00f8yangertunnelen i Sogn og Fjordane.\u00a0Den jobben fikk de i fjor med et tilbud p\u00e5 28,7 millioner kroner,\u00a0 16 prosent lavere enn n\u00e6rmeste konkurrent som var Mesta.\n\nSelskapet skulle v\u00e6rt ferdig med arbeidene i september, men ligger n\u00e5 ti uker bak skjema. If\u00f8lge avisa Firda er n\u00e5 selskapet ilagt dagb\u00f8ter p\u00e5 20 000 kroner, en sats som fra 1.desember \u00f8ker til 50 000 kroner dagen.\n\n\u00a0\n#### Tviler p\u00e5 \u00e5pning f\u00f8r jul\n\n\\-Jeg h\u00e5per det skal komme lys i H\u00f8yangertunnelen til jul, men tviler sterkt p\u00e5 at det kommer til \u00e5 skje, sier prosjektleder Sveinung Hovland i Statens vegvesen til avisa.\n\nHan forteller at de har flinke folk til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet, men at de ofte mangler utstyr.\n\n\\-Av grunner jeg ikke kjenner til, m\u00e5 VVB Engineering betale p\u00e5 forskudd for mye av utstyret som skal monteres i tunnelen. Vi mistenker at selskapet har betalingsproblemer. N\u00e5r arbeiderne blir g\u00e5ende uten \u00e5 ha utstyr \u00e5 monetere, sier det seg selv at fremdriften ikke blir bra, sier Hovland.\n\n\u00a0\n#### Omfattende jobb\n\nVeidekke har v\u00e6rt hovedentrepren\u00f8r p\u00e5 anleggsarbeidene i H\u00f8yangertunnelen, et arbeid som gikk etter skjema.\n\nElektroarbeidene ble lyst ut som en selvstendig entreprise, og jobben omfatter\u00a0blant annet 102,5 km kabler, 560 lysarmaturer, 300 r\u00f8mmingslysarmaturer, 19 tavler, 14 UPS, 80 innvendig belyste skilt og 42 n\u00f8dtelefoner.\n\nEntreprisen omfatter ogs\u00e5 montering av vifter, men ikke levering. Det blir satt ut som en egen entreprise. Antall vifter blir redusert fra 28 til 16, men ventileringskapasiteten blir likevel \u00f8kt fordi de nye viftene blir kraftigere.\n\n\u00a0\n#### En gang Norges lengste\n\nH\u00f8yangertunnelen inng\u00e5r i fylkesveg 55 i Sogn. Med en lengde p\u00e5 7 543 meter var den Norges lengste vegtunnel da den ble \u00e5pnet i 1982. Som mange tunneler fra den tiden har den hatt stor behov for utbering.\n\nTotalkostnadene p\u00e5 rehabiliteringen var opprinnelig satt til 170 millioner kroner, men etter at fylkestinget vedtok at det ogs\u00e5 skal utstyres med n\u00f8dnett, ble kostandsrammen \u00f8ket til 190 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f9529fe-d675-429c-83c1-1e9e7b8f4285"}
{"url": "http://docplayer.me/4352143-Texas-nytt-nr-sjomannskirken-i-houston-2-2014-argang-46.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:27:00Z", "text": "1 TEXAS NYTT Nr \u00c5rgang 46 Sj\u00f8mannskirken i Houston Les i dette nummeret: Intervju med Annise Parker... s. 6 Grunnlovsjubileet... s maifeiring p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken... s. 21\n\n\n\n2 Tanker i tiden Norges grunnlov fyller 200 \u00e5r Kj\u00e6re leser\\! Det er med stor forventning til tiden fremover jeg skriver min f\u00f8rste \u00abTanker i tiden\u00bb til Texas Nytt. I skrivende stund har jeg og min familie v\u00e6rt i Houston i fire uker, og det har v\u00e6rt en stor omstilling. Den st\u00f8rste omstillingen har nok v\u00e5re to eldste barn v\u00e6rt gjennom; Benjamin (9) og Theodor Emil (5), som begge har begynt p\u00e5 amerikansk skole uten \u00e5 kunne noe s\u00e6rlig engelsk p\u00e5 forh\u00e5nd. Men s\u00e5 langt har det g\u00e5tt bra, noe vi foreldre selvsagt er veldig takknemlige for. Mange av dere har v\u00e6rt gjennom den samme omstillingen, og alle vi har snakket med sier at dette g\u00e5r veldig bra s\u00e5 vi er ved godt mot\\! Vi h\u00e5per mange av dere har anledning til \u00e5 komme innom kirka i tiden fremover, og vi gleder oss til \u00e5 bli litt bedre kjent med dere\\! 17. mai 2014 feirer Norges grunnlov 200 \u00e5r, og det legges opp til en storstilt markering av jubileet over hele Norge. Ogs\u00e5 her i Houston blir grunnlovsjubileet markert p\u00e5 den tradisjonelle 17. maifeiringen p\u00e5 Sj\u00f8mannskirka, noe vi h\u00e5per mange vil f\u00e5 anledning til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Se mer om programmet p\u00e5 17. mai p\u00e5 side 21 i dette nummeret av Texas Nytt. Grunnloven introduserte prinsippene demokrati, deltakelse, menneskerettigheter, likestilling, rettferdighet, ytringsfrihet og integrering i v\u00e5rt samfunn. Mange av disse prinsippene tok det lang tid \u00e5 f\u00e5 fullt gjennomslag for ogs\u00e5 i Norge, for eksempel tok det nesten 100 \u00e5r f\u00f8r alle myndige borgere fikk stemmerett fra 1814 var det kun menn som betalte skatt, var akademikere eller eide jord som kunne stemme, i 1889 fikk andre menn stemmerett, og f\u00f8rst i 1913 fikk kvinner sin stemmerett etter en lang og utrettelig kamp. En annen paragraf i Grunnloven vi har lite grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte over, er den s\u00e5kalte j\u00f8deparagrafen, der b\u00e5de j\u00f8der, jesuitter og munker ikke hadde adgang til riket. Henrik Wergeland kjempet for \u00e5 fjerne paragrafen, men f\u00f8rst seks \u00e5r etter hans d\u00f8d i 1851, ble paragrafen fjernet. Forbudet mot jesuittene ble imidlertid ikke opphevet f\u00f8r i selve grunnloven i v\u00e5rt samfunn. Det er ogs\u00e5 v\u00e5r plikt \u00e5 videref\u00f8re disse verdiene til den oppvoksende generasjon. Det er bekymringsfullt at mange unge i dag ikke stemmer ved kommune- og stortingsvalg, og p\u00e5 denne m\u00e5ten ikke deltar i demokratiet. Vi m\u00e5 selv motivere oss Skrevet av: Arnfinn Eng for \u00e5 delta i den politiske debatten, og t\u00f8rre \u00e5 st\u00e5 for noe, og p\u00e5 denne m\u00e5ten skape engasjement og spenning rundt politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r vi selv oppdager at politikk er g\u00f8y og viktig, vil dette smitte over p\u00e5 barn og unge i v\u00e5r omgangskrets. \u00c5 sitte og skrive om dette f\u00f8les s\u00e5 selvsagt og det f\u00f8les som om jeg bare gjentar selvf\u00f8lgeligheter og klisj\u00e9er. Men n\u00e5r vi om kort tid skal feire 200-\u00e5rsjubileet for Norges grunnlov, er det faktisk viktig \u00e5 minne hverandre p\u00e5 dette; at v\u00e5r frihet ikke er en selvf\u00f8lge, og at de rettigheter vi tar for gitt, er rettigheter en stor andel av verdens befolkning dessverre bare kan dr\u00f8mme om, og hvor mange av de som velger \u00e5 kjempe mot undertrykkelse og diktatur m\u00e5 betale en h\u00f8y pris for sin kamp. Det er viktig \u00e5 heve blikket og se p\u00e5 verden rundt oss n\u00e5r vi skal feire v\u00e5r frihet, selvstendighet og demokrati jeg tror vi kan v\u00e6re enige om at vi har stor grunn til \u00e5 v\u00e6re takknemlige for den arven vi har f\u00e5tt fra Eidsvoll i God feiring, og god 17. mai til dere alle\\! Jeg h\u00e5per \u00e5 se mange av dere p\u00e5 feiringen i Sj\u00f8mannskirka\\! Disse to eksemplene viser tydelig at demokrati og folkestyre ikke var noe som var ferdig utviklet i 1814, og det tok lang tid f\u00f8r vi kan snakke om et reelt demokrati i Norge. Men id\u00e9ene og prinsippene rundt folkestyret ble likevel introdusert i Grunnloven, og alminnelige borgeres rettigheter ble for f\u00f8rste gang lovfestet, i motsetning til tidligere tiders nedarvede og eksklusive privilegier for adel og \u00f8vrighet. Vi m\u00e5 aldri ta de rettigheter som Grunnloven gir oss for gitt. Heller ikke i v\u00e5r moderne, globaliserte verden skal vi langt bort fra Norges grenser f\u00f8r grunnleggende rettigheter som medbestemmelsesrett, likestilling og ytringsfrihet er alvorlig truet, og hvor man til og med utsettes for politisk forf\u00f8lgelse dersom man krever sin rett overfor makthaverne i samfunnet. Det \u00e5 kunne si hva man vil, mene hva man vil, skrive hva man vil og stemme p\u00e5 hvilket parti man vil er umistelige verdier, og vi m\u00e5 aldri glemme \u00e5 kjempe for at disse verdiene skal utgj\u00f8re fundamentet 2 Texas Nytt Nr\n\n\n\n\n\n5 Raspeballar Fra Sj\u00f8mannskirkens kj\u00f8kken Skrevet av: Karianne Angelsk\u00e5r Ein liten snarveg. Kj\u00e6rt barn har mange navn. Raspeballar, komle, potetball, kompe osv osv. Vel, dette er i alle fall ein veldig typisk og h\u00f8gt elska matrett p\u00e5 Vestlandet og mange andre stader i Norge. Eg har mange gongar lurt p\u00e5 kva som er s\u00e5 fantastisk med raspeballar, for det ser jo ikkje akkurat innbydande ut. Eg har servert dette til utlendingar mange gonger, og ja, dei l\u00e6rer seg \u00e5 like det etterkvart. For det smakar jo s\u00e5 mykje bedre enn det ser ut, og det er jo meir enn ein gr\u00e5 ball. Tilbeh\u00f8ret er viktig, og det varierer jo fr\u00e5 familie til familie og kor ein kjem fr\u00e5 i landet. Eg er vand med \u00e5 ha salta og r\u00f8ykt kj\u00f8tt til, steikt bacon, kj\u00f8ttp\u00f8lser, kokt k\u00e5lrabi eller k\u00e5lrabistappe, sm\u00f8r, r\u00f8mme og surmelk. Andre har og kokte poteter til, gulr\u00f8tter, sirup og sukker. Mange trur at det er mykje arbeid \u00e5 lage raspeballar, men det treng ikkje v\u00e6re det. Her skal du f\u00e5 ei enkel oppskrift som gjer at du kan lage raspeballar i full fart. Etter at eg fekk denne oppskrifta av mannen min, har eg aldri laga raspeballar p\u00e5 andre m\u00e5tar. Ikkje alle butikkar har byggmj\u00f8l, men eg fekk tak i det p\u00e5 Whole Foods. Det viktigaste er \u00e5 ha ei god kj\u00f8ttkraft \u00e5 koke raspeballane i. Hvis du ikkje har det kan du bruke buljong. Raspeballar. 1 pk (90 g) potetmos 2 dl havregryn (oat) 4 dl byggmj\u00f8l (barley) 6 dl kveitemj\u00f8l 8 10 dl vatn 1 ts salt Kokes i lettsalta kj\u00f8ttkraft i ca 30 min. Eller bruk 2 l vatn 2 ts salt og 1 buljongterning. Set kj\u00f8ttet p\u00e5 kok i ei stor panne og la det koke til det er m\u00f8rt. N\u00e5r det er ferdig tar du det ut av panna. Smak p\u00e5 krafta at den er passeleg salt. Bland alt det t\u00f8rre i ein stor bolle og bland s\u00e5 i vatnet. La blandinga svelle i 10 min. Form runde ballar med ei fukta skei eller med v\u00e5te hender. Legg ballene etterkvart i den kokende krafta og la dei sm\u00e5koke i ca. 30 minutt til dei er gjennomkokte. Server raspeballane saman med lettsalta flesk eller kj\u00f8tt, k\u00e5lrabi, gulr\u00f8tter, p\u00f8lser og steikt bacon. Lykke til med ein skikkeleg raspeballmiddag\\! Og s\u00e5 kan du glede deg til dagen derp\u00e5, for d\u00e5 kan du ha steikte raspeballar til middag\\! Yoghurtfromasj. Her f\u00e5r du ein enkel, god og frisk sommardessert som vi her p\u00e5 sj\u00f8mannskyrkja har erfart at b\u00e5de store og sm\u00e5 likar. Og det beste er jo at den er s\u00e5 utruleg kjapp \u00e5 lage. 1 pk. gele, bruk halv mengde vatn (2.5 dl). \u00bd liter yoghurt 3,5 dl kremfl\u00f8yte Frukt eller b\u00e6r. Lag gele av ei pakke, men bruk bare halv mengde vatn. Avkj\u00f8l. Pisk kremfl\u00f8yten stiv. Bland saman gele, yoghurt og piska krem. Bland i b\u00e6r eller frukt etter smak. Tips 1. Jordb\u00e6rgele, jordb\u00e6ryoghurt, krem og jordb\u00e6r i bitar. Tips 2. Sitrongele, melonyoghurt, krem og 1 boks fruktcoctail u/ v\u00e6ske. Tips 3. Kutt ut geleen og du f\u00e5r ein fl\u00f8yelsmjuk krem. Tilsett frukt i bitar el. fruktcoctail og server med hakka n\u00f8tter og sjokolade\\! Dette kan du variere i det uendelege. God sommar fr\u00e5 Karianne. Texas Nytt Nr\n\n\n\n6 Hovedsak En mester for sine borgere Skrevet av: Kate Hellesmark City Hall ligger majestetisk til i hjertet av downtown Houston. Den \u00e6rverdige og arkitektoniske bygningen bygget p\u00e5 slutten av 1930-tallet, er hovedkvarteret for byens administrasjon. Der finner vi ogs\u00e5 Houstons borgermester som er inne i sin tredje periode som leder for den innovative og fremtidsrettede byen. Houston som har rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re den av byene i USA som produserer flest jobber, og som flest har lyst til \u00e5 flytte til. Byen som verdensrommet kommuniserer med og som f\u00e5r hjelp til \u00e5 l\u00f8se sine problemer p\u00e5 m\u00e5nen. Byen som er kjent som selve hovedstaden for olje- og gassindustrien i verden. \u00abJeg elsker denne byen\u00bb er hennes egen kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring - velkommen til mitt m\u00f8te med Mayor Ms. Annise Parker. sosiologi, hev hun seg inn i arbeidslivet og olje- og gassindustrien. I over 20 \u00e5r jobbet hun som software analytiker i firmaet Mosbacher Energy, som fikk gleden av hennes allerede da gl\u00f8dende arbeidsinnsats, moral og vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re harde arbeids\u00f8kter. I tillegg eide hun business p\u00e5 egenh\u00e5nd sammen med en kollega, og hadde samtidig flere styreverv hun var aktiv i. S\u00e5 n\u00e5r kom egentlig \u00f8nsket eller kallet om \u00e5 drive politikk? Jeg drister meg til \u00e5 sp\u00f8rre om hun alltid har v\u00e6rt full av sterke meninger, mot og vilje slik at hun til slutt endte som kandidat for borgermesterjobben i Hun ser p\u00e5 meg med et intens blikk under sitt blonde og litt nordiske h\u00e5r, og forteller om en litt sjenert og sky ungjente som egentlig ingen hadde tro p\u00e5 skulle st\u00e5 frem slik i rampelyset. \u00abMin familie kan fortsatt ikke begripe at jeg er der jeg er i dag\u00bb, ler hun. \u00abMen jeg har alltid hatt et gl\u00f8dende engasjement for samfunnet v\u00e5rt helt siden den gangen jeg ble med i R\u00f8de Kors under v\u00e5rt opphold i Tyskland p\u00e5 1970-tallet. Og siden har det blitt mye frivillig arbeid jeg tror jeg har 27 \u00e5rs virke til sammen i frivillighetsarbeid om man regner etter. Jeg liker \u00e5 gj\u00f8re en forandring for folk, og borgermesterposten var et resultat av mange \u00e5rs hardt arbeid for \u00e5 gj\u00f8re Houston til et bedre sted \u00e5 bo i.\u00bb OPTIMISMEN OG BORGERMESTEROLLEN Hun forteller gl\u00f8dende om Houstoniernes optimisme og om hvordan de klarte \u00e5 komme seg igjennom t\u00f8ffe \u00f8konomiske nedgangstider uten \u00e5 m\u00e5tte avskjedige en eneste politimann eller brannmann. Og hun er stolt av \u00e5 ha snudd den store gjelda byen hadde, til pluss i regnskapet i l\u00f8pet av hennes f\u00f8rste periode som borgermester. Hun vet at hun m\u00e5 se de store linjene og gj\u00f8re de tiltak som rammer folk p\u00e5 minst mulig m\u00e5te deriblant \u00e5 ikke \u00f8ke skattene. Ved \u00e5 invitere og legge forholdene til rette for \u00f8kt rekruttering for business, har hun klart \u00e5 skape flere jobber, millioner av dollar i lokal eksport av varer og tjenester, og byggebransjen har opplevd en eksplosjon av oppdrag. \u00abDet gir oss noe \u00e5 selge\u00bb, sier hun. \u00abVi er nasjonalt ledende n\u00e5. Og vi blir bare sterkere\\!\u00bb Hva koster det for deg som person \u00e5 v\u00e6re borgermester, sp\u00f8r jeg forsiktig. EKTE HOUSTONIER OG POLITIKKEN Annise Danette Parker er f\u00f8dt som ekte Houstonier 17. mai 1956, og vokste opp sammen med mor og stefar og en s\u00f8ster som tidlig hadde andre politiske oppfatninger enn henne selv. Men som den eneste demokrat i familien, l\u00e6rte hun seg fort \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne bein. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt sin bachelor grad fra Rice University i Houston, med hovedvekt p\u00e5 antropologi, psykologi og \u00abJeg elsker jobben min\\! Og jeg gleder meg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb hver bidige dag. Men jeg m\u00e5 medgi at det \u00e5 drive valgkampanjer i forkant av hver valgperiode, er noe av det jeg misliker mest. Det er utrolig krevende, men det er en del av jobben min. I tillegg til de lange arbeidsdagene jeg allerede har 7 dager i uka mellom timers \u00f8kter hver dag s\u00e5 kommer dette arbeidet p\u00e5 toppen. Det sier seg selv at det er t\u00f8ft. Men n\u00e5 har jeg v\u00e6rt igjennom det noen ganger, og jeg har en familie som st\u00f8tter meg 110 prosent i det jeg gj\u00f8r. Min kone er bare helt fantastisk. Hun ville 6 Texas Nytt Nr\n\n\n\n\n\n\n\n9 Skrevet av: Lars Sandbakk Peli Peli Ut \u00e5 spise S\u00f8rafrikansk meny i europeiske omgivelser, the Texas way Peli Peli er en av flere betegnelser p\u00e5 et kjent s\u00f8rafrikansk krydder. Det er ogs\u00e5 navnet og webadressen (www.pelipeli.com) til den eneste restauranten i Greater Houston Area som tar oss med til dette verdenshj\u00f8rnet. Menyen er riktignok meget variert rundt dette temaet, her finner du ogs\u00e5 inspirasjon fra Madagaskar og andre land. En av spesialitetene er espetada, et sv\u00e6rt saftig portugisisk grillspyd. B\u00e5de marinadene og r\u00e5varene ellers er veldig smakfulle innehaver og chef Paul Friedman har heller ikke glemt at vi fortsatt er i Texas med utmerket tilgang p\u00e5 kvalitetskj\u00f8tt. Vinene kommer derimot fra Chile og selvsagt fra S\u00f8r-Afrika, som jo begge har produksjoner som er veldig popul\u00e6re blant oss norske polfarere. Dessertene er ogs\u00e5 s\u00e5 mektige som det forventes her i USA, men hvor er tipsy tart som jo er en spesialitet i hjemlandet hans? Det hadde v\u00e6rt morsomt (men kanskje ikke helt sunt ) med et gjensyn med denne lille bomben. Selve lokalet er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k i seg selv. Stedet har blitt k\u00e5ret til Houstons mest romantiske restaurant, og med det rette f\u00f8lget kan det fortsatt leve opp til det. Selv p\u00e5 dagtid er de sm\u00e5 avlukkene halvm\u00f8rke og intime. Om kvelden kan kosepraten bli akkompagnert av live jazzmusikk. Det er ogs\u00e5 en st\u00f8rre bar for dem som ikke v\u00e5ger seg helt inn i krokene. Alt blir bundet sammen av et gigantisk kunstig palme- eller baobab-tre som fyller gulvet og strekker grenene ut langs taket, mens det blir mykt opplyst i skiftende duse farger. Et relativt h\u00f8yt prisniv\u00e5 gj\u00f8r at Peli Peli nok ikke passer helt som destinasjon for den store s\u00f8ndagsturen med pickupen full av sm\u00e5tasser som kanskje heller setter pris p\u00e5 mer tradisjonell lokal matauke. Dersom dere imidlertid er ett eller to eller flere voksne par som vil utforske Houston utenfor de mest kjente norske ghettoene kan dette v\u00e6re et godt alternativ. Restauranten ligger pent plassert blant ca. 24 andre spisesteder og et utall av butikker i komplekset Vintage Park, som er noen miles av g\u00e5rde langs HW 249 nordvest for Beltway 8. Det tar ca. en halv time \u00e5 kj\u00f8re dersom trafikken ikke er slem, b\u00e5de fra downtown eller fra Katy eller Woodlands. Et sentralt m\u00f8tepunkt litt utenfor allfarvei, alts\u00e5. Vintage Park er relativt nytt, og skal emulere en typisk s\u00f8reuropeisk by (i alle fall slik som amerikanerne oppfatter dem), med g\u00e5gater, piazzaer og fontener. Vi er likevel stadig trygt i Texas, med helt andre parkeringsforhold enn vi ser i diverse sm\u00e5byer som vi ellers kjenner fra Rivieraen. Har du en favorittrestaurant? Ogs\u00e5 i omr\u00e5det rundt er det flere muligheter for adspredelser. Hva med en ridetur p\u00e5 Oak Hollow Equestrian Park like i n\u00e6rheten, eller \u00e5 avslutte kvelden med komedie p\u00e5 Texas Repertory Theater bare 10 minutter unna? Mulighetene er legio, ogs\u00e5 utenfor den indre bygrensen. Men skulle dette bli for langt unna h\u00f8yhusene, s\u00e5 \u00e5pner Peli Peli snart sin andre lokasjon p\u00e5 Galleria. Vi \u00f8nsker forslag til restauranter som b\u00f8r presenteres her. Har du en lokal favoritt, eller et sted som har et s\u00e6rpreg, send en til med ditt forslag, og en kort begrunnelse. Texas Nytt Nr\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n18 Reisetips Costa Rica Skrevet av: Gunnhild Lofnes Endelig Springbreak\\! Min 25 \u00e5r gamle dr\u00f8m om \u00e5 dra til dette landet som er omtalt som et tropisk paradis, skulle n\u00e5 omsider bli realisert\\! Jeg dro rundt p\u00e5 loffen i Mellom-Amerika i min ungdom, men rakk dessverre ikke \u00e5 f\u00e5 med meg Costa Rica. Men n\u00e5 dro vi alts\u00e5, en familie p\u00e5 fem, min mann Steffen, Simon 17 \u00e5r, Hanna 15 \u00e5r og Astrid 12 \u00e5r. Navnet Costa Rica betyr den rike kyst, og landet b\u00e6rer navnet sitt med rette. Landet ligger mellom Nicaragua i nord og Panama i s\u00f8r, og mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Landet har et tropisk klima, en fantastisk natur og et mangfoldig dyreliv. Frodige regnskoger og mektige vulkaner, herlige strender, med andre ord mye som kan friste reiseglade nordmenn. Costa Rica \u00f8nsker \u00e5 bli et foregangsland innen milj\u00f8 og naturvern, og 12 % av landet er vernet omr\u00e5de. Spr\u00e5ket er spansk, og selv om mange snakker engelsk, syntes iallfall jeg at det er absolutt en fordel \u00e5 kunne noe spansk. Spesielt dersom man \u00f8nsker \u00e5 kommunisere med andre enn de man treffer p\u00e5 hotell og restauranter. Vi hadde bestilt leiebil p\u00e5 forh\u00e5nd, og den stod klar p\u00e5 flyplassen. Veien ut til Stillehavskysten gikk p\u00e5 smale og svingete veier. Her m\u00e5tte Steffen ha tunga beint i munnen, fordi sm\u00e5barn og h\u00f8ner tuslet langs veikanten, og samtidig suste biler forbi oss i full fart. Og for noen forbikj\u00f8ringer\\! De foregikk ofte i oppoverbakker og gjerne var det en sving i toppen av bakken i tillegg\\! Langs veien var det sm\u00e5 blikkhus, flere av dem var sm\u00e5 kiosker, der man kunne kj\u00f8pe Cola og snacks. Ut av husene og bilene str\u00f8mmet det livsglad salsamusikk. Til ten\u00e5ringenes forskrekkelse klarte jeg ikke la v\u00e6re \u00e5 digge disse herlige rytmene. Barna var s\u00e5 flaue, for tenk om noen kunne se meg...akkurat som om det hadde gjort noe\\! Vi bodde p\u00e5 Flamingo Beach Resort, og som navnet sier, l\u00e5 det rett p\u00e5 stranda, noe vi syntes var perfekt\\! Stranda var som vi synes ei strand skal v\u00e6re. Passelig lite folk, palmer, herlig og rent vann, passelig badetemperatur, og diverse vannaktiviteter. Det var store b\u00f8lger, som passet perfekt for v\u00e5re ten\u00e5ringsbarn og oss lekne voksne. Det var ikke mange sm\u00e5barn her, og det skj\u00f8nner jeg godt med tanke p\u00e5 de kraftige b\u00f8lgene. Det var ogs\u00e5 et kraftig dragsug, s\u00e5 man kan lett bli dratt under om man ikke passer p\u00e5. P\u00e5 stranda lekte vi i b\u00f8lgene eller l\u00e5 under ei palme og d\u00f8ste. Eller man kunne rett og slett sitte og se p\u00e5 pelikanene som sikret seg fiskemiddagen sin. Noen valgte \u00e5 jogge p\u00e5 stranda, det gjorde ikke jeg... Andre freste rundt p\u00e5 jetski eller dro p\u00e5 snorkletur. Det var nok \u00e5 finne p\u00e5, om man ville. En dag dro gutta v\u00e5re til en annen og st\u00f8rre strand i Tamarind, der alle de kule surferne var. Der gikk de p\u00e5 surfeskole, og mens de boltret seg med surfebrettet, gjorde vi jentene litt mer s\u00e5nn jentegreie\\! Vi fikk oss deilig massasje p\u00e5 stranden, og etter det tok vi oss en forfriskende smoothie i bassengbaren. I baren gikk det en iguana og tuslet, det virket som om den var helt uber\u00f8rt av folk rundt omkring seg. Oppe i palmene var det fugler vi aldri hadde sett f\u00f8r, i nydelige farger. Men vi var jo ikke kommet til dette paradiset for kun \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 stranda eller ligge ved bassenget. Steffen hadde bestilt Zip Line tur til oss i regnskogen, eller Canopy-tur, som det heter der. Det som skulle v\u00e6re en tre timers biltur, ble til fire timers tur p\u00e5 humpete, grusete, st\u00f8vete og til dels steinete veier. Det var ogs\u00e5 mye veiarbeid, og da vi var nesten framme, viste det seg at veien videre var stengt\\! Surprise, surprise, et skilt om dette hadde virkelig gjort seg, da kunne vi faktisk ha rukket den bestilte turen... N\u00e5 var vi langt ute i huttaheiti, med null mobildekning, d\u00e5rlig kart og ingen GPS... Heldigvis kom det noen andre turister, s\u00e5 vi snudde og kj\u00f8rte etter dem, og fikk hjelp til \u00e5 finne en alternativ vei. Vi var heldige og kom med p\u00e5 dagens siste Zip Line tur. Som en del av prosjektet mitt Gunnhild-gj\u00f8r-ting-hun-tror-hun-ikke-kan, skulle jeg alts\u00e5 n\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette. Det kom jo som en overraskelse kan man si, at Steffen hadde knust til med Latin-Amerikas lengste Zip Line tur\\! For meg som ikke en gang t\u00f8r \u00e5 ta babytoget p\u00e5 tivoli, kunne dette lett bli en stor utfordring\\! Og jeg s\u00e5 raskt at jeg var den eldste deltakeren i gruppen, og Astrid den yngste. Det var ikke bare vanlig zipping; neida, dette inkluderte Tarzansving, Supermann og litt rapellering... Det var ingen vei tilbake n\u00e5\\! Steffen hadde jo betalt og greier... Jeg heiv meg utp\u00e5, de f\u00f8rste strekningene var korte. 18 Texas Nytt Nr\n\n\n\n19 Den lengste som var Supermannstrekningen, var 1,6 km lang. Der skulle vi ligge vannrett, holde oss for brystet, med kun en liten kabel festet i hovedkabelen. Da jeg ble skubbet utp\u00e5 kabelen og suste i full fart utover dalen, var min f\u00f8rste tanke: Jaja, jeg har f\u00f8dt tre unger, jeg m\u00e5 vel klare dette ogs\u00e5\\! Og s\u00e5 sang jeg sangen I Believe I Can Fly resten av veien. 1,6 km p\u00e5 1,5 minutt, ganske s\u00e5 fort det\\! To timer var vi der oppe og zippet over og mellom tretoppene. P\u00e5 forh\u00e5nd hadde jeg trodd at jeg skulle zippe i laaaangsom fart mens jeg hilste p\u00e5 apekatter, papeg\u00f8yer og eksotiske dyr jeg ikke engang visste fantes. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re ganske s\u00e5 feil, hvor masse kan man egentlig se h\u00f8yt over tretoppene i stor fart? Men at det var et adrenalinkick og et boost for selvtilliten, er det ingen tvil om\\! Det m\u00e5 jo nevnes at barna, ja, og mannen ogs\u00e5 da, var knallt\u00f8ffe. Begge gutta tok Tarzansvingen, skriket til Tarzan-Simon slo sikkert ut p\u00e5 jordskjelvm\u00e5leren i Bergen... Men det var visstnok fryktelig g\u00f8y \u00e5 slenge seg utfor med et tau, laaaangt ned\\! Jentene var for lette til \u00e5 ta Supermannen, men de hektet seg sammen som to apekatter, og zippet sammen den lengste strekningen. Denne Canopyturen var virkelig et h\u00f8ydepunkt for hele familien. sang, fire timer hver vei... Litt mett p\u00e5 Bob Marley n\u00e5... P\u00e5 veiene s\u00e5 vi fargerike busser i glade farger. Disse er slitne, a m e r i k a n s k e s k o l e b u s s e r, som er blitt pensjonister og har f\u00e5tt et nytt liv i tropiske str\u00f8k. Og med litt flikking og maling og striper i friske farger, ja, da er de s\u00e5 gode som nye\\! Jeg ogs\u00e5 har lyst til \u00e5 f\u00e5 en slik frisk makeover i glade farger og nyte pensjonisttilv\u00e6relsen i dette herlige landet, n\u00e5r den tid kommer. Et h\u00f8ydepunkt for meg var dagsturen Simon og jeg hadde med turbuss til Nicaragua, vulkanenes land\\! Stod opp kl. fire, kom hjem kl. 21, med hodene fulle av inntrykk. P\u00e5 turen s\u00e5 vi vulkan\u00f8yene, og vi bes\u00f8kte ogs\u00e5 en aktiv vulkan. Et lite tips, ikke g\u00e5 med sandaler hvis du skal g\u00e5 i vulkansand, med mindre du liker \u00e5 brenne deg p\u00e5 t\u00e6rne da. Vi fikk ogs\u00e5 med oss b\u00e5ttur, restaurantbes\u00f8k, shopping og pruting p\u00e5 et stort marked, bes\u00f8k p\u00e5 sigarfabrikk, tur med hest og kjerre m.m. En uforglemmelig tur til et land som ikke er blitt oppdaget av s\u00e5 mange turister enn\u00e5\\! Hele familien var enig om at dette var en alle tiders ferie\\! Hasta la vista, Costa Rica\\! Til vi sees igjen, for det gj\u00f8r vi\\! Reisetips En annen dag dro vi for \u00e5 se vulkanen Areal. Vi kj\u00f8rte ikke helt opptil, men man kunne se r\u00f8yken som steig ut av den p\u00e5 ganske lang avstand. Vi gikk oss en tur i regnskogen i n\u00e6rheten av vulkanen. Med et kart i h\u00e5nden og rikelig med vann, gikk vi p\u00e5 opparbeidete stier og hengebroer. Det var s\u00e5 spennende, det gjaldt \u00e5 v\u00e6re stille, holde \u00f8ynene oppe og pr\u00f8ve \u00e5 oppdage fugler og dyr. Fordi de er der, men ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 oppdage. Vi s\u00e5 mange apekatter, papeg\u00f8yer, fargerike firfisler, rare vaskebj\u00f8rner m.m. Kj\u00f8returen hjem til hotellet var lang, iallfall f\u00f8ltes det slik p\u00e5 s\u00e5nne veier. Men vi kj\u00f8pte oss en Bob Marley CD, av en tannl\u00f8s, blid kar i veikanten. De to dollarene var vel anvendte penger, vi sang og vi Texas Nytt Nr Tips Sjekk at passet er gyldig i minst 3 m\u00e5neder etter innreise\\! Ellers blir du stoppet p\u00e5 flyplassen her i Houston. Ta med rikelig med dollar, og mange \u00e9ndollarsedler. De f\u00e5r du bruk for n\u00e5r du skal tipse her og der. Lokal valuta, Colon, f\u00e5r du vekslet p\u00e5 flyplassen. Regn inn i reisebudsjettet at mat, drikke, solkremer m.m er dyrere enn i Texas. Vi fikk et rimelig pakketilbud hos Expedia p\u00e5 hotell og fly. Billigere enn \u00e5 bestille fly og hotell separat.\n\n\n\n### F\u00f8rst var det for lite vann, og s\u00e5 var det for mye vann, slik at Gjedda fortsatt st\u00e5r p\u00e5 land. Men s\u00e5 fort det lar seg gj\u00f8re, skal den i bruk\n\n Rapport fra Sofie Earl F\u00e6r\u00f8vig: F\u00f8rst vil jeg bare si at jeg f\u00f8ler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).\n\n### Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker \u00e5 trene, har gjort det godt i b\u00e5de fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.\n\n### Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne\n\n Hedringsstund P\u00e5 den siste samlingen med 4 m\u00f8dre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.\n\n Preken 4. S etter p\u00e5ske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her p\u00e5 Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.\n\n Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og s\u00e5 er Gud glad og snill. Inger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "818ac47e-8095-441e-9779-499a7168a30a"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2484981", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:26Z", "text": "##### Abstract\n\nKlassifiseringssystemet EUROP ble innf\u00f8rt for slakterein i 2015. Dette skulle stimulere reineierne til \u00e5 levere slaktedyr med god kj\u00f8ttfylde og med \u00f8kt inntjening av den enkelte rein. Effektene av kalveslaktetilskuddet er vurdert, hvordan klassifiseringssystemet for kalv har fungert, og om kalveslaktetilskuddet b\u00f8r knyttes til klassifiseringssystemet. Konklusjoner er: \u2022 Kalveslaktetilskuddet har fungert hensiktsmessig, men behovet er i dag endret \u2022 Tilskudd kan knyttes til kvalitet og motivere for langsiktig kvalitetsforbedring \u2022 Reindriftsfaglig grunnlag, forankring og tillit b\u00f8r vektlegges\n\nNIBIO Rapport;4(11) 2018\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98950ac6-2724-439e-a594-87c63184cc38"}
{"url": "http://livmakemeup.blogspot.com/2011/05/korsett-og-bustier-tips.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:05Z", "text": "### Korsett og Bustier - Tips\n\nSkal du gifte deg, eller skal pynte deg litt ekstra, kan disse tipsene v\u00e6re noe \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r det gjelder det lille under.\u00a0Spesielt hvis man vil ha det lille ekstra, som for eksempel **korsett** eller en** bustier:** \n \n\n\n\n**En bustier** er som en forenget bh, den g\u00e5r ned til midjen og er forsterket med stive langsg\u00e5ende spiler. Passer en slank figur, for den kan fremheve valker.\n\n**Korsettet (korsettlivet)** g\u00e5r lenger ned over hoftene. Torselettet er en bred midje- og hofteformer som ikke har kopper til bysten.\n\nBruker du **A- eller B- kopp** kan du fint bruke en stroppl\u00f8s modell.\n\nTrenger du \u00e5 **fylle ut koppene** finnes skumgummiputer eller myke silikonputer i forskjellige st\u00f8rrelser. Med enkelte plagg er det stilig med ekstra kl\u00f8ft\\!\n\n**De som har brystimplantat** b\u00f8r velge undert\u00f8y med formpresset kopp, da f\u00e5r bysten mer naturlig form.\n\n**Har du store bryster**, velg en modell med avtagbare og justerbare skulderstropper som du kan gj\u00f8re om til en halterneck. Da f\u00e5r du b\u00e5de l\u00f8ft og st\u00f8tte.\n\n**Bustier som l\u00f8fter og presser sammen brystene** er finest p\u00e5 de som har litt st\u00f8rre bryster.\n\n**Et korsettliv (forlenget bustier)** er\u00a0finest for alle som har mer kurver ettersom den g\u00e5r ned over hoften og hjelper til med \u00e5 holde inn mage og hofter.\n\n \n**Det beste bustiermaterialet** er alltid syntetisk. Det er lett \u00e5 vaske og t\u00f8rker raskt uten \u00e5 miste formen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a61e43e0-dd8b-49cf-bb36-b2dcef426b32"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2378457", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:38:13Z", "text": "PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret 3/2006 \u00a0 \n\n##### Abstract\n\nNORSK SAMMENDRAG: H\u00f8sten 2005 gjennomf\u00f8rte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant p\u00e5r\u00f8rende ved de 20 somatiske barneavdelingene i Norge.\n\nTotalt har 3308 p\u00e5r\u00f8rende besvart ulike sp\u00f8rsm\u00e5l om sine erfaringer med barneavdelingen, og unders\u00f8kelsen har en svarprosent p\u00e5 54. Unders\u00f8kelsen har tilfredsstillende representativitet. Det er utarbeidet tre rapporter fra unders\u00f8kelsen: Hovedresultater, metodedokumentasjon og institusjonsresultater.\n\nBarneavdelingene f\u00e5r generelt gode tilbakemeldinger fra de p\u00e5r\u00f8rende, og gjennomsnittsresultatene p\u00e5 hovedomr\u00e5der av p\u00e5r\u00f8rendeerfaringer ligger mellom 63 og 73, p\u00e5 en skala fra 0 til 100 der 100 er best. De p\u00e5r\u00f8rende gir best tilbakemelding p\u00e5 standarden ved barneavdelingene, mens organisering og pleietjenestene f\u00e5r d\u00e5rligst tilbakemelding. Det omr\u00e5det som f\u00e5r d\u00e5rligst resultat i unders\u00f8kelsen, handler om i hvilken grad foreldrene opplevde at de fikk informasjon om hva som var deres oppgaver som p\u00e5r\u00f8rende under sykehusoppholdet. De p\u00e5r\u00f8rende har h\u00f8y tillit til legenes faglige dyktighet og er godt forn\u00f8yde med den pleie og omsorg pleiepersonalet har gitt barnet.\n\nMed unntak av omr\u00e5det standard, er resultatene like p\u00e5 tvers av helseregionene. Det er sm\u00e5 forskjeller og f\u00e5 signifikante forskjeller mellom barneavdelingenes resultater.\n\nAnalysene viser at svarers kj\u00f8nn, alder, morsm\u00e5l og utdanningsniv\u00e5, barnets alder og type behandling i liten grad forklarer variasjoner i de p\u00e5r\u00f8rendes tilfredshet med barneavdelinger. Noen forhold knyttet til behandlingen ved sykehuset, viser seg imidlertid \u00e5 ha st\u00f8rre sammenheng med foreldrenes opplevelse av barneavdelingene: Foreldre som mener at personalet ikke gjorde nok for \u00e5 lindre barnets smerter, og foreldre som mener at deres barn ble feilbehandlet ved sykehuset, er mindre forn\u00f8yde enn foreldre som ikke har disse erfaringene.\n\nForeldrenes vurdering av barnets n\u00e5v\u00e6rende helsetilstand har tilsvarende sammenheng; foreldre som rapporterer at barnet har god helse er mer forn\u00f8yde enn foreldre som vurderer barnets helsetilstand som d\u00e5rlig.\n\n\u00a0\n\nENGELISH SUMMARY: During the autumn of 2005 the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services conducted a survey of parents (or next of kin) whose children received care at 20 pediatric departments across Norway. In total 3,308 parents answered a questionnaire which included a number of items concerning their experiences with the pediatric department where their child had stayed. The generalisability of the sample is regarded as satisfactory. Three reports have been produced. The first gives the main results, the second gives an account of the methods used and the third report gives the results for each of the participating hospitals.\n\nIn general the pediatric departments receive positive responses from the parents.\n\nThe mean results vary from 63 to 73 on a 0-100 scale where 100 represents the best possible experiences. The most positive experiences relate to the hospital environment while organisation and nursing services receive the least positive responses. The most negative single aspect concerns the quality of the information given about the next of kin's responsibilities during the hospital stay. Parents rate doctor competence highly together with the treatment and care provided by the hospital.\n\nThere is limited variation across different health regions in Norway, except the parents' experiences of the hospital environment. There are only minor differences between the participating pediatric departments.\n\nOur analyses show that some demographic variables explain a small amount of the variance in parents' experiences. The results show that respondent age, gender, native language, education together with the children's age and treatment received explain a small amount of parent experiences. Three variables explained greater variation: First, parent perception of pain control; second, parent perception of bad medical practice; and third, parents who perceived their child as having better health reported better experiences.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f4799eb-ca59-42db-9e7c-50cb1ce62b8a"}
{"url": "https://korbloggen.no/author/folke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:39Z", "text": "# Forfatter: Folke Bengtsson\n\n#### Folke Bengtsson\n\nSangpedagog \nFolke har blant annet undervist i sang hovedinstrument, sangmetodikk og stemmefysiologi / anatomi ved Norges Musikkh\u00f8yskole. \nHan er utdannet oboist, sanger og sangpedagog, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktiv som kordirigent.\n\n## Vokalenes egalitet\n\n - Folke Bengtsson\n\nAt det er flere m\u00e5ter \u00e5 synge O eller \u00c5 p\u00e5, er en kjent problemstilling. I et kor kan oppfatningen om hvordan en vokal skal klinge, variere ganske betraktelig mellom de ulike sangerne. Dette p\u00e5virker b\u00e5de intonasjon og hvor tydelig teksten kommer frem. Ofte har sangerne ogs\u00e5 sine\u00a0 \"favorittvokaler\" som er gode \u00e5 synge p\u00e5 og dermed blir sterkere enn andre vokaler. Det er en god investering b\u00e5de for kor og enkeltsangere \u00e5 jobbe bevisst med egalisering av\u00a0 vokaler.\n\n## St\u00f8tte; Betongmur eller trampoline?\n\n\"Pust godt inn\" sier den velmenende korlederen, og den entusiastiske nybegynneren bl\u00e5ser seg opp, skyver brystkassen frem og heiser p\u00e5 skuldrene, og skaper dermed en ubekvem situasjon som kroppen gjerne vil utligne.\n\n## Ta knekken p\u00e5 KNEKKEN\n\n - Folke Bengtsson\nKnekken, eller *registerbruddet*, er overgangen mellom fullregister og randregister (falsett). Grunnen til det uvelkomne \"hoppet\" er at det er to forskjellige muskelgrupper i strupehodet som er aktivert i de to registre. Jeg vil i det f\u00f8lgende foresl\u00e5 noen \u00f8velser for \u00e5 trene det samarbeidet mellom disse to muskelfunksjoner som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 en tiln\u00e6rmet lik klang over hele stemmeomfanget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f024a1f0-fbb3-489e-b24f-0670a0c8f8c1"}
{"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=32867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:02Z", "text": "# Lov om endringar i lov 8 juni 1984 nr. 58 om gjeldsfohandling og konkurs og andre lover (elektronisk kommunikasjon mv.)\n\n## Hvor er saken n\u00e5?\n\n\n### Status: Lovsaken er ferdigbehandlet og sanksjonert i statsr\u00e5d. Opplysninger om ikrafttredelse fremg\u00e5r nederst i h\u00f8yre kolonne.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c8e962-9521-4a81-a98d-bc79ed040e48"}
{"url": "http://nett.nyttiginfo.no/last-ned-gratis-mobilspill/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:26Z", "text": "# Gratis mobilspill\n\n \n\nHer er noen av de aller beste gratis mobilspillene akkurat n\u00e5 (Jeg regner med du har h\u00f8rt om Angry Birds allerede, s\u00e5 det finner du ikke p\u00e5 listen\u2026). \n\n(Oppdatert 28. oktober 2011)\n\n### Guns'N'Glory Free\n\nEr du den t\u00f8ffeste typen vest for El Paso? Ta turen tilbake til Det Ville Vesten i dette morsomme og vanedannende spillet, hvor DU spiller rollen som landeveisbanditt i hele 40 forskjellige brett. Ligg i bakhold med dynamitt, gev\u00e6r eller ildpiler n\u00e5r intetanende uskyldige nybyggere eller gull-lasten passerer.\n\n\n\n### Townsmen 6 Revolution Free\n\nDette finnes f\u00e5 gode strategispill for mobil, dette er heldigvis et av unntakene\\! Spillet kan minne litt om Settlers, hvor du bygger bygninger og samler ressurser. Handlingen er lagt til den Franske revolusjonen, hvor din oppgave er lede folket i oppr\u00f8ret mot kongen som sitter i Paris.\n\n\n\n### Rocket Bunnies\n\nVakker grafikk og originalt gameplay . Du styrer en kanin (i en romrakett), som flyr fra planet til planet for \u00e5 fore kaninvennene dine med gulr\u00f8tter samtidig som du skal unng\u00e5 diverse hindringer p\u00e5 veien. Jo fortere du klarer \u00e5 gi alle vennene dine p\u00e5 et brett mat, jo flere poeng f\u00e5r du.\n\n\n\n### Ragdoll Blaster2\n\nSupervanedannende spill hvor du skal skyte en t\u00f8ydukke p\u00e5 ulike m\u00e5l for \u00e5 komme til neste brett (spillet inneholder mer enn 150 brett\\!).\n\n\n\n - 1 **lars erik johansen** { 16-02-2013 klokken 22:24 }\n \n Ragdol blaster 2\n\n - 2 **Celine** { 24-02-2014 klokken 21:38 }\n \n Hei. Jeg vil gjerne ha et mobilspill p\u00e5 min mobil. Skriv tilbake \u00e5ssen spill dere har? Svar veldig fort, jeg har bare 2 p\u00e5 lader igjen. Celine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "371411af-8ff4-4b7c-81ee-747f28efcb88"}
{"url": "http://elfag.blogg.no/1404639108_innhold_i_nye_nek_400.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:21Z", "text": "## Innhold i nye NEK 400:2014\n\n# NEK 400:2014\n\nNEK 400:2014 foreligger og er gjeldende fra 1. juli 2014.\u00a0\u00abGrunnmuren\u00bb og hovedstrukturen i NEK 400\u00a0beholdes som tidligere, men det\u00a0er endel endringer i\u00a0kravene.\u00a0\u00a0\n\n\n\nNELFO har normen og alle verkt\u0159yene, inkludert kurs, som\u00a0du trenger for \u013a v\u0107re faglig oppdatert i henhold til nye NEK 400:2014.\n\n**Innhold i nye NEK 400:2014 \n**Siden\u00a0forrige utgave\u00a0i 2010, har det v\u0107rt gjort en del justeringer i de internasjonale normene. Dette\u00a0reflekteres i den nye utgaven.\n\nNormkomiteens\u00a0(NK64) og NELFOs\u00a0overordnede m\u013al for denne revisjonen er en reduksjon i omfanget av normen, dessuten s\u0159kes enda mer fokus p\u013a elsikkerhet for \u013a unng\u013a feil og ulykker.\n\nNK 64 og NELFO \u0159nsker \u013a hjelpe installat\u0159ren og s\u0159rge for at han besitter n\u0159dvendig fagkompetanse innen de ulike omr\u013ader.\n\nUnder er de viktigste endringene.\n\n**Ny delnorm NEK 400-7-722:2014\u00a0omfatter ladeuttak for elektriske biler:**\n\n - Uttak og utforming\n - Ytre p\u013avirkning\n - Grunnleggende krav til beskyttelse\n - Samtidighet\n - Periodisk kontroll og verifikasjon\n\n \n### 2 kommentarer\n\n#### FlestLesere - Uten deg skjer det ikke\\!\n\n\n\nGodt tips, takk skal du ha :) \n \n\n*Skrevet 06.07.2014 kl.13:01*\n\n#### Lillehjelper\n\n\n\nFlestLesere: bare hyggelig :) \n \n\n*Skrevet 07.07.2014 kl.08:10*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cea35855-1de5-4b71-85ab-55e2aa864252"}
{"url": "http://www.fitfocuse.no/one-to-follow/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:08Z", "text": "Skrevet av Desir\u00e8e Andersen den 26. juni 2014 i Motivasjon\n\n\n\nEller egentlig et par stykker.\n\nJeg finner masse inspirasjon p\u00e5 nett, og s\u00e6rlig instagram. Jeg finner stadig nye kontoer \u00e5 f\u00f8lge og har lyst til \u00e5 dele noen nye favoritter.\n\n\n\nOppskrifter, oppskrifter og enn\u00e5 flere oppskrifter. Delikate bilder og masse matinspirasjon. Jeg vet at flere av dere f\u00f8lger henne allerede, men hun m\u00e5 allikevel nevnes.\n\n\n\nStore smil, masse energi, treningstips, motivasjon og glede oppsummerer denne kontoen.\n\n\n\nEr du nyskjerrig p\u00e5 supermat er dette absolutt en dame \u00e5 bes\u00f8ke p\u00e5 instagram.\n\n\n\nDronningen av morsomme selfies, ironiske harstags, fresht treningst\u00f8y og masse livsglede\\!\n\n\n\nDen t\u00f8ffeste dama i gata. Trener seg ut av sykdom og depresjoner. Verdt og f\u00f8lge og fortjener all applaus og st\u00f8tte. \nEt virkelig forbilde for en situasjon mange befinner seg i, men f\u00e5 t\u00f8rr \u00e5 snakke om.\n\nYou rock\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4f1c255-74ed-4856-869a-ba3f71ae06ff"}
{"url": "http://sbsf.no/stevne06.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00533.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:34Z", "text": "SBSF's SAMBANDSSTEVNE 2006\n***Stor stemning som vanlig p\u00e5 J\u00f8rstadmoen\\!***\n\n**Foto: Tom V. Segalstad**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "011a8110-c234-41a2-bf83-7725f9c57483"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/na24/fersk-gladmelding-til-alle-boligeiere/2503117.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:36Z", "text": "# Fersk gladmelding til alle boligeiere\n\nTall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at nybyggingen praktisk talt har stoppet helt opp.\n\n**NA24 - din n\u00e6ringslivsavis**\n\nRegistrert bruksareal for igangsatte n\u00e6ringsbygg gikk ned med 41,1 prosent i november 2008 sammenlignet med november \u00e5ret f\u00f8r. Tilsvarende gikk antall igangsatte boliger ned med 38,8 prosent.\n\n**Meld deg p\u00e5 NA24s nyhetsbrev her**\n\n**Nedgang over hele linjen** \nNedgangen er ogs\u00e5 sterk for kategorien fritidsbygg, boliggarasjer med videre. Forel\u00f8pige tall viser en nedgang p\u00e5 36,7 prosent sammenlignet med november 2007.\n\nDe f\u00f8rste elleve m\u00e5nedene i 2008 gikk p\u00e5begynt bruksareal til fritidsbygg, boliggarasjer med videre ned med 12,9 prosent sammenlignet med samme periode i 2007.\n\nI perioden januar til og med november registrerte kommunene 23,5 prosent f\u00e6rre p\u00e5begynte nye boliger sammenlignet med samme periode \u00e5ret f\u00f8r. Det er registrert nedgang i alle fylker unntatt Aust-Agder, Nord-Tr\u00f8ndelag og Nordland.\n\nSt\u00f8rst er nedgangen i Troms og Oppland med en nedgang p\u00e5 henholdsvis 69,3 og 65,4 prosent.\n\n**Gode nyheter for boligeiere \n**Norges Eiendomsmeglerforbund advarer mot konsekvensene av den stadig fallende boligbyggingen.\n\n \n\\- Vi har i praksis sett en stopp i nybyggingen de to siste \u00e5rene. Dersom dette fortsetter, vil oppturen bli kraftig forsterket. Bankene m\u00e5 n\u00e5 ta ansvar og l\u00e5ne ut penger, uttalte Christian Dreyer, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, p\u00e5 en pressekonferanse der ny prisstatistikk for boligmarkedet ble presentert i begynnelsen av januar.\n\nBoligprisene har rast siden toppen i august 2007, og for neste \u00e5r sp\u00e5r ekspertene at boligprisene vil falle med rundt 10 prosent. Imidlertid ser mange for seg at prisene kan komme til \u00e5 stige mot slutten av \u00e5ret.\n\n\\- Etterhvert vil det norske folk g\u00e5 fra sparemodus til kj\u00f8pemodus, mente Dreyer.\n\n\n\nEiendomsmeglerforetakenes forening (EFF) tror rentekuttet til Norges Bank kan v\u00e6re den vitaminpillen som trengs for \u00e5 gi boligeiere et godt \u00e5r.\n\n\\- Hvis renteeffekten sl\u00e5r til kan vi f\u00e5 et vesentlig hyggeligere \u00e5r enn vi tror, uttalte Stein Drogseth, styreleder i EFF.\n\n**- Nedturen kan bli mindre alvorlig** \n\\- Det kraftige rentefallet vi har hatt n\u00e5, og som ser ut til \u00e5 fortsette, legger grunnlaget for at nedturen i norsk \u00f8konomi blir mindre alvorlig. Rentefallet legger ogs\u00e5 grunnlaget for en ny \u00f8konomisk oppgangsperiode i Norge etter hvert, men det kan ta noen m\u00e5neder eller kvartaler f\u00f8r vi kommer dit, uttalte Bj\u00f8rn Roger Wilhelmsen, makro\u00f8konom i First Securities til NA24 i g\u00e5r.\n\n\n\nWilhelmsen peker p\u00e5 at det kraftige rentefallet sl\u00e5r raskt ut i folks disponible inntekter, fordi veldig mange har flytende rente i Norge.\n\n\\- Dette kommer etter hvert til uttrykk at nedgangen i konsumet vil stoppe opp, og etter hvert kanskje begynne \u00e5 stige igjen. Rentefallet vil ogs\u00e5 p\u00e5virke temperaturen i boligmarkedet, men normalt tar dette litt tid. Makrotallene for de kommende f\u00f8rste m\u00e5nedene vil ikke v\u00e6re spesielt bra. Men mot slutten av \u00e5ret kan vi se tegn p\u00e5 forbedringer, tror Wilhelmsen.\n\n**Dyrt \u00e5 bygge** \nTall fra SSB viser at det s\u00e6rlig prisen p\u00e5 materialer som har blitt dyrere.\n\nByggekostnadene for boliger falt med 0,2 prosent fra november til desember i fjor, men var hele 3,9 prosent h\u00f8yere enn i samme periode \u00e5ret f\u00f8r.\n\nStatistisk Sentralbyr\u00e5 melder om at det er s\u00e6rlig prisen p\u00e5 materialer som har steget det siste \u00e5ret. Materialenes kostnadsveks var p\u00e5 3,5 prosent fra desember i 2007 til siste m\u00e5ned i fjor\u00e5ret.\n\nByggekostnadne for boligblokker steg med 4,6 prosent, mens kostnadene for eneboliger steg med 3,4 prosent fra desmber 2007 til desember 2008. Materialkostnadne for boligblokker og eneboliger av tre steg med henholdsvis 5,3 prosent og 2,3 prosent i perioden.\n\n**\u00d8kt etterslep** \nDen gjennomsnittlige m\u00e5nedlige registreringsforsinkelsen i kommunene har \u00f8kt. Det betyr at andelen eldre byggeprosjekter som registreres igangsatt i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) har \u00f8kt.\n\nDen nedadg\u00e5ende trenden kan dermed v\u00e6re st\u00f8rre enn registrert i byggearealstatistikken. I tillegg kan prosjekter som er meldt igangsatt, ha blitt utsatt p\u00e5 ubestemt tid p\u00e5 grunn av fallet i ettersp\u00f8rselen.\n\n**F\u00e5 n\u00e6ringslivsnyheter direkte p\u00e5 mobilen: Send NA24 START til 1930 (tjenesten koster kr. 4,- per melding).**\n# Stolen alle menn b\u00f8r ha i hjemmet\n\n# Topp reaksjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "999b7ca7-21d0-4e58-887e-82a24b30bf52"}
{"url": "http://dirigent.blogspot.com/2012/01/karaoke-pa-youtube.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:32Z", "text": "Tanker fra en kordirigent. \n\n## tirsdag 10. januar 2012\n\n### Karaoke p\u00e5 YouTube\n\nHvis du liker karaoke, har du sikkert oppdaga alle karaokevideoer som ligger p\u00e5 YouTube. Leiter du litt ekstra, finner du YouTube-brukere som legger skikkelig arbeid i \u00e5 lage singback. Har du en brukerkonto p\u00e5 YouTube selv, kan du abonnere p\u00e5 det de laster opp. Her er to brukere du kanskje kan ha glede av \u00e5 f\u00f8lge.\n\n \nBrukeren 023dream\u00a0(\u6d0b\u697d karaoke-backing)\u00a0i Japan lager tradisjonelle videoer for karaoke - alts\u00e5 hvor teksten vises p\u00e5 videoen underveis. Akkompagnementet er ikke perfekt, men mye bedre enn mye av det du f\u00e5r synge til p\u00e5 karaokebarer. Her er et eksempel.\n\n \nBrukeren chrisbern75 (Christian R\u00f6ssle) i Tyskland legger ikke s\u00e5 mye arbeid i videoene sine, men desto mer i musikken som han laster opp. Sjekk ut dette for eksempel:\n\n \nHar du andre favoritter blant YouTube-brukere - nevn dem gjerne i kommentarer.\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7278d16-284b-43cc-a113-11a3bf871212"}
{"url": "http://www.gossip.no/story/dronningen-av-england-soker-sjafor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:46Z", "text": "# Dronningen av England s\u00f8ker sj\u00e5f\u00f8r\n\nDronningen av England s\u00f8ker n\u00e5 etter en sj\u00e5f\u00f8r til \u00e5, ja, nettopp kj\u00f8re hun rundt.\u00a0 \n \nOppgaven blir ogs\u00e5 \u00e5 passe p\u00e5 alle de kongelige bilene og v\u00e6re tilgjengelig til enhver tid.\u00a0 \n \nKunne du tenke deg \u00e5 komme enda et hakk n\u00e6rmere den engelske kongefamilien?\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b6c2db2-b1aa-404b-8165-0eadf50fa9ec"}
{"url": "https://www.etikkom.no/hvem-er-vi-og-hva-gjor-vi/komiteenes-arbeid/Lukkete-moter/nent-referater/Referat-fra-mote-i-NENT-2011-11-14/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:20Z", "text": "Tekst: De nasjonale forskningsetiske komiteene\n\nSist oppdatert: 30. januar 2012\n\n# Referat fra m\u00f8te i Den nasjonale forskningsetiske komit\u00e9 for naturvitenskap og teknologi 14. november 2011\n\nSakene var blant andre en sak om medforfatterskap og innspill til forskningsmeldingen.\n\n**Til stede:** Dag E. Helland, Janneche Utne Sk\u00e5re, Ragnhild Lofthus, Ernst Nordtveit, Svein Nordenson, Atoosa P-J Thunem\n\n**Fra sekretariatet:** Helene Ingierd (referent)\n\n**Meldt frafall:** Deborah Oughton, Roger Strand, Gunnar Hartvigsen, Tove Kolset, Mohammed Azam Mansoor, Kjell I. Stellander, Hanne Guro Abelvik, Sigrid Skavlid\n\n## \u00a01 Konstituering og godkjenning av dagsorden, vurdering av habilitet\n\nDagsorden ble godkjent. Svein Nordenson erkl\u00e6rte seg inhabil til sak 2011/99.\n\n## \u00a02 Godkjenning av referat\n\nReferatet fra m\u00f8tet 18.-19. september ble godkjent med fjerning av medlemmenes navn under posten \"Orientering fra medlemmene\".\n\n## \u00a03 Orientering fra medlemmene\n\nP\u00e5 Institutt for energiteknikk er det mer oppmerksomhet p\u00e5 oppdragsforskning og instituttet g\u00e5r gjennom sine rutiner og kontrakter i lys av forskningsetiske krav.\n\n\u00a0Det ble orientert om en p\u00e5g\u00e5ende forfatterskapsak ved Veterin\u00e6rinstituttet. Saken tydeliggj\u00f8r viktigheten av \u00e5 ha en god avtale om grunnlag for tilkjenning av forfatterskap i bunn. Veterin\u00e6rinstituttet er ogs\u00e5 involvert i en sak om dyrevelferd, der faglig uenighet har endt med p\u00e5stander om fusk. Det er uheldig at viktige diskusjoner som i utgangspunktet handler om faglig uenighet, ofte knebles av p\u00e5stander om fusk. Slike p\u00e5stander kan brukes i konflikten som et maktmiddel, og dersom de er uten grunnlag i virkeligheten blir de i seg selv en forskningsetisk utfordring. Det ble ogs\u00e5 pekt p\u00e5 utfordringer ved \u00e5 gi reelle faglige uavhengige vurderinger. Ideelt sett krever dette en sv\u00e6rt tidkrevende kritisk litteraturgjennomgang. \u00a0En siste forskningsetisk problemstilling som har v\u00e6rt aktuell p\u00e5 instituttet er knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som eier forskningsresultatene n\u00e5r resultatene er fotografier, er det institusjonen eller forskeren?\n\n\u00a0P\u00e5 SINTEF Teknologi og samfunn skal det v\u00e6re en beredskaps\u00f8velse for \u00e5 teste hvordan enheten takler p\u00e5stander om vitneskapelig uredelighet. Det er ogs\u00e5 utviklet et nytt sett med etiske retningslinjer.\n\n\u00a0Det ble ogs\u00e5 rapportert om bioteknologiske oppfinnelser i Etiopia som reiser sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet tilbeskyttelse av tradisjonell kunnskap, patent og s\u00e6rlig patent p\u00e5 gener.\n\n\u00a0P\u00e5 NTNU er det utarbeidet en h\u00e5ndbok for ph.d.-utdanningen. Den er sendt til alle stipendiater med tilknytning til NTNU, samt til alle vitenskapelig ansatte.\n\n\u00a0I Bergen arrangeres frokostseminarer i etikk, og 7. desember er temaet registerforskning. Det ble ellers informert om forskningsetiske retningslinjer som er utviklet i Argentina, og som er tydelig inspirert av NENTs retningslinjer. Sekretariatet tar kontakt for \u00e5 h\u00f8re om arbeidet med utviklingen av retningslinjene.\n\n## \u00a04 Orientering fra sekretariatet\n\nGranskningsutvalget for redelighet i forskning har utarbeidet et skjema for \u00e5 melde inn saker til utvalget, og har bedt de forskningsetiske komiteene om innspill. Svein Nordenson og Ernst Nordtveit ser spesielt p\u00e5 skjemaet til neste m\u00f8te. Ingierd skal lage et notat i sekretariatet med sikte p\u00e5 \u00e5 utarbeide kriterier for \u00e5 skille mellom uredelighetssaker til Granskningsutvalget og uredelighetssaker som kan behandles av de andre komiteene.\n\nDet ble ellers orientert om sekretariatets arbeid med antologien om penger og forskning. Flere forfattere har takket ja til \u00e5 bidra, og det er stadig et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 boken ferdig til Norsk litteraturfestival i mai 2012.\n\nBrevet om forskningsetikk i ph.d.-utdanning ble sendt til institusjonene 1. november, med svarfrist 1. desember. Vi diskuterer videre oppf\u00f8lging p\u00e5 m\u00f8tet i januar.\n\nProgrammet til fellesm\u00f8tet 24. januar 2012 sendes ut i desember. Temaer er bioteknologi og plagiat.\n\n## \u00a05 Forskningsetikk i mediebildet\n\nAktuelle presseklipp var send til medlemmene i forkant av m\u00f8tet, og ble kort kommentert.\n\n## \u00a06 Sak 2011/99 Klage p\u00e5 SINTEF\n\nSaksordf\u00f8rer: Dag E. Helland\n\nSaken gjelder en klage fra Norges Milj\u00f8vernforbund, og ble diskutert p\u00e5 m\u00f8tet 18.-19.september. Det ble da bestemt at det skulle utpekes en fagkomit\u00e9 som skulle gi en grundig faglig vurdering av den aktuelle artikkelen, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 evaluere valg av metode og referanser i forhold til konklusjonen. Komiteen er blitt forelagt to uavhengige faglige vurderinger av artikkelen.\n\nBegge vurderingene sier noks\u00e5 entydig at dette ikke dreier seg om grove brudd p\u00e5 god vitenskapelig praksis. Sakkyndig (1) p\u00e5peker at konklusjonen - at oppdrettsanlegg er gunstig for fiskens vekst og utbredelse - bygger p\u00e5 en usikker antakelse. Forfatterne har trolig rett i at villfisk under bedre betingelser har forbedret gytingsammenlignet med villfisk under d\u00e5rligere forhold, og at de dermed er forventet \u00e5 produsere flere egg. Det er imidlertid problematisk \u00e5 overf\u00f8re denne sammenhengen n\u00e5r man diskuterer oppdrettsfisk. Forfatterne, samt sakkyndige og redakt\u00f8rene burde ha formulert en mer balansert tittel og nyansert teksten i sin helhet. Dette representererlikevel ikke grove brudd p\u00e5 god vitenskapelig praksis, men utgj\u00f8r snarere en overfortolkning av resultatene. Dataene som er brukt for \u00e5 underbygge konklusjonen er tilgjengelige for leserne, og den rette arenaen for en videre diskusjon av saken b\u00f8r derfor v\u00e6re i den vitenskapelige litteraturen, ikke i en nasjonal forskningsetisk komit\u00e9.\n\nSakkyndig (2) konkluderer med at artikkelen i det store og hele er basert p\u00e5 prinsipper for god forskningspraksis. En hovedinnvending er at presentasjonen av hovedfunnene i sammendraget (*Abstract*) strekkes lenger enn det data faktisk rapporterer. Det p\u00e5pekes imidlertid at artikkelen m\u00e5 evalueres i sin helhet, ikke bare p\u00e5 bakgrunn av sammendraget.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0I *Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi* punkt 6, p\u00e5pekes det at det at \"uredelighet inneb\u00e6rer en bevisst vilje til \u00e5 fordreie virkeligheten\".\u00a0 Mer bestemt er det uredelig \"\u00e5 framsette som resultater noe forskeren vet eller burde vite at det ikke er dekning for i data eller teori, eller \u00e5 unnlate \u00e5 legge fram viktig ny kunnskap.\" I lys av de sakkyndige vurderingene mener komiteen at det ikke er grunnlag for \u00e5 si at forskerne har gjort seg skyldige i brudd p\u00e5 god forskningspraksis. Komiteen fremholder det m\u00e5 skilles mellom overtolkning av resultater og bevisst vilje til \u00e5 fordreie virkeligheten. Basert p\u00e5 vurderingene som er gitt, er det heller ingen grunn til \u00e5 hevde at forskerne har unnlatt \u00e5 ta hensyn til relevant litteratur.\n\n\u00a0Komiteen mener imidlertid det er grunn til \u00e5 minne om forskerens ansvar ved forskningsformidling. Selv om ogs\u00e5 andre grupper har ansvar for rimelig forskningsformidling (for eksempel journalister), fritar ikke dette forskerne for et medansvar for hvordan resultater av forskning brukes og eventuelt utnyttes i ulike sammenhenger (jf *Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi,* punkt 45). Ved formidling i massemedier blir forskningsfunn gjerne forenklet. Slik forenkling trenger ikke \u00e5 v\u00e6re problematisk, men kan v\u00e6re det dersom for eksempel formidlingen g\u00e5r utover det dataene gir holdepunkter for. Basert p\u00e5 tilgjengelig informasjon, mener komiteen det er grunnlag for \u00e5 si at forskerne her med fordel kunne ha engasjert seg i diskusjoner om rimelig tolkning og forsvarlig bruk av forskningsresultatene.\n\n**Vedtak:** Ingierd skriver en uttalelse basert p\u00e5 diskusjonene i komiteen og de sakkyndiges vurderinger, og sender dette p\u00e5 sirkulasjon i komiteen. Brevet, og kopi av de sakkyndiges vurderinger, sendes deretter Norges Milj\u00f8vernforbund, med kopi til Sintef Fiskeri og Havbruk.\n\n## \u00a07 Sak 2011/168 Medforfatterskap\n\nSaksordf\u00f8rer: Helene Ingierd\n\nNENT har mottatt en henvendelse som gjelder klage p\u00e5 en tidligere doktorgradsstipendiat (H) ved NTNU. Klagen er fremsatt av hans tidligere veiledere. H har, uten \u00e5 opplyse sine tidligere veiledere, publisert en artikkel i tidsskiftet *Open Journal ofEcology* med seg selv som eneste forfatter*.* Artikkelen er et av kapitlene fra avhandlingen hans, og det fremg\u00e5r fra den at artikkelen er skrevet sammen med veilederne.\n\n\u00a0Flertallet i komiteen legger til grunn at veilederne faktisk har gitt betydelige akademiske bidrag til artikkelen, slik de hevder at de har, og slik det fremg\u00e5r av forfatterlisten i Hs avhandling. Det er derfor liten tvil om at de burde ha st\u00e5tt oppf\u00f8rt som forfattere p\u00e5 den publiserte artikkelen i *Open Journal ofEcology* (jf *Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi,* punkt 8).\n\nEt mindretall i komiteen mener imidlertid at det ikke foreligger dokumentasjon p\u00e5 at veilederne faktisk har bidratt til det tilsvarende kapittel i avhandlingen i en grad som gj\u00f8r at de er rettmessige medforfattere, i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer, og derfor b\u00f8r tilkjennegis medforfatterskap til ogs\u00e5 artikkelen, da forfatterskapslisten i den vedlagte avhandlingen ikke anses \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig dokumentasjon p\u00e5 dette. Det p\u00e5pekes i den forbindelse at veilederskap i seg selv ikke er tilstrekkelig kriterium for \u00e5 hevde rettmessig medforfatterskap.\u00a0\n\nGitt at veilederne var rettmessige medforfattere p\u00e5 tilsvarende kapittel i avhandlingen, burde det helt klart ha v\u00e6rt et samarbeid mellom partene i publiseringsprosessen. I kraft av rollen som veileder f\u00f8lger et s\u00e6rskilt ansvar for studenten/stipendiaten, og veileder plikter \u00e5 ha studentens beste for \u00f8ye, og ikke utnytte deres avhengighet til egen fordel (*Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi,* punkt 33). Det er rimelig \u00e5 anta at publiseringen av artikkelen var langt viktigere for stipendiatens del enn for veilederne, og stipendiaten uttrykker frustrasjon over manglende respons fra veilederne i fors\u00f8ket p\u00e5 publisering. Veilederne hevder p\u00e5 sin side at de har fors\u00f8kt \u00e5 ta kontakt med stipendiaten gjentatte ganger uten respons. Komiteen registrerer dermed at veiledere og stipendiat har helt ulike oppfatninger om hva slags kommunikasjon som har v\u00e6rt i forkant av publiseringen, men har ikke grunnlag for \u00e5 si hvem som i st\u00f8rst grad har unnlatt \u00e5 besvare henvendelser eller \u00e5 ta kontakt ang\u00e5ende den aktuelle artikkelen. Det er imidlertid komiteens inntrykk at kommunikasjonen gjennomg\u00e5ende har v\u00e6rt d\u00e5rlig, og at dette er noe av grunnen til situasjonen som er oppst\u00e5tt. Stipendiaten burde *uansett* ha gjort veilederne oppmerksomme p\u00e5 at han var i dialog med tidsskriftet og inkludert dem i arbeidet med manuskriptet f\u00f8r publikasjonen. Gitt at veilederne var rettmessige medforfattere p\u00e5 tilsvarende kapittel i avhandlingen, mener komiteen god publiseringspraksis er brutt ved at de senere (og uten forvarsel) ble utelatt som medforfattere.\u00a0\n\n\u00a0N\u00e5r artikkelen f\u00f8rst er publisert er det bare tidsskriftet som kan trekke den tilbake, eventuelt trykke en korrigering og inkludere veilederne p\u00e5 forfatterlisten. NENT mener veiledernes krav om tilbaketrekking av artikkelen er drastisk, og vil ikke tilr\u00e5 dette. NENT st\u00f8tter seg her p\u00e5 retningslinjer utarbeidet av Committee on PublicationEthics. (http://www.publicationethics.org/files/retraction%20guidelines.pdf)\n\n**Vedtak:** Ingierd utarbeider svar til veilederne, med kopi til stipendiaten. Brevet sendes f\u00f8rst p\u00e5 sirkulasjon til medlemmene.\n\n\u00a0\n\n## 8 Innspill fra NENT til forskningsmeldingen\n\nSaksordf\u00f8rer: Ragnhild Lofthus\n\nRegjeringen har varslet at den vil legge frem en ny forskningsmelding i 2013, fire \u00e5r etter \"Klima for forskning\". \u00a0Det var enighet om at NENT b\u00f8r lage et innspill til forskningsmeldingen, gjerne i samarbeid med de andre komiteene. Det er flere tema NENT har v\u00e6rt opptatt av i denne virkeperioden; i h\u00f8ringsuttalelsen til Fagerbergutvalgets innstilling tidligere i \u00e5r var det s\u00e6rlig kommentarer knyttet til m\u00e5ling av forskning, forskningens samfunnsnytte, ph.d.-utdanningen og undervisningens rolle, og dette er temaer komiteen mener b\u00f8r adresseres i forskningsmeldingen ogs\u00e5. I tillegg ble forskningsfinansiering og utfordringer knyttet til programforskning trukket fram som et aktuelle og viktige temaer.\n\nI diskusjonen ble ogs\u00e5 organiseringen av komit\u00e9systemet et tema. Det var bred enighet om at samarbeid p\u00e5 tvers av komiteene er sv\u00e6rt viktig, men at systemet med tre nasjonale komiteer, inndelt etter fagomr\u00e5der, b\u00f8r best\u00e5, ikke minst fordi ulike fagomr\u00e5der har ulike arbeidsformer og kulturer. Dette inneb\u00e6rer blant annet at man m\u00f8ter ulike forskningsetiske utfordringer, og at det ogs\u00e5 er ulike retningslinjer innenfor fag, for eksempel er dette tilfellet n\u00e5r det gjelder regler for forfatterskap.\n\n**\u00a0Vedtak:** Ragnhild Lofthus og Helene Ingierd arbeider med innspill, og tar sikte p\u00e5 \u00e5 sende et utkast til komiteen i januar.\n\n## \u00a09 Om veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner\n\nRetningslinjene som er utarbeidet er i utgangspunktet gode. Komiteen stiller seg imidlertid noe skeptisk til hvordan disse skal brukes, og om de for eksempel skal benyttes til m\u00e5ling av vitenskapelig produksjon ved institusjonene. Dette m\u00e5 klargj\u00f8res. Komiteen mener ogs\u00e5 at retningslinjene etter en tid m\u00e5 evalueres.\n\n**Vedtak:** Kommentarene fra komiteen innarbeides i innspillene til forskningsmeldingen.\n\n## \u00a010 Prioriteringer for NENT 2012-2013\n\n - Innspill til forskningsmeldingen\n - Bes\u00f8ke ett relevant forskningsmilj\u00f8 (Statoil)\n - Vurdere retningslinjene og eventuelle behov for korrigeringer****\n - Mulig tema: syntetisk biologi****\n\nTore Tenn\u00f8e, Direkt\u00f8r i Teknologir\u00e5det, var invitert for \u00e5 orientere om r\u00e5dets arbeid med syntetisk biologi. I 2009 arrangerte Teknologir\u00e5det et \u00e5pnet m\u00f8te om syntetisk biologi i samarbeid med Bioteknologinemnda og Gen\u00f8k, og de har formulert risiko og betenkeligheter samt politiske utfordringer ved utvikling av syntetisk biologi (*Fra r\u00e5det til tinget. Syntetisk biologi \u2013 liv laga?)*. I USA refereres det n\u00e5 gjerne til begrepet \"prudent vigiliance\" (\"etter-snar-prinsippet\"), i stedet for f\u00f8re-var-prinsippet n\u00e5r risiko og betenkeligheter ved syntetisk biologi diskuteres. Tenn\u00f8e r\u00e5det NENT til \u00e5 vurdere forskningsetiske aspekter ved teknologien, slik som behovet for kunnskap p\u00e5 omr\u00e5det, usikkerhet, risiko, og patenter og eierskap. Komiteen fortsetter diskusjonen p\u00e5 neste m\u00f8te.\n\nNeste m\u00f8te: Fellessamling 24. januar og komit\u00e9m\u00f8te 25.januar. Vel m\u00f8tt\\!\n\n\u00a0\nTakk for at du hjelper oss \u00e5 lage en bedre tjeneste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f58d028b-870b-4f02-b32a-5b07082a9993"}
{"url": "http://marketplace.xbox.com/nb-NO/Product/SOULCALIBUR/66acd000-77fe-1000-9115-d8024e4d083d?downloadType=GameAddon&noSplash=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:11Z", "text": "# SOULCALIBUR \u2164\n\n\n\n\n\n\n\n\nGames on Demand-versjonen st\u00f8tter engelsk, fransk, italiensk, tysk, spansk, russisk og japansk. Last ned h\u00e5ndboken for dette spillet ved \u00e5 finne spillet p\u00e5 http://marketplace.xbox.com og velge Se spillh\u00e5ndbok. SOULCALIBUR V, the latest chapter in the premier weapons-based fighting series, continues the epic story of the legendary soul swords 17 years after the events of SOULCALIBUR IV. SCV features a fluid 3D battle system, a new battle gauge that enables devastating attacks, increased freedom in character creation and a guest appearance by Ezio Auditore, the Master Assassin from \"Assassin's Creed\u00ae\".\n\n\n\n Denne pakken dekker figurene i SOULCALIBUR V. Den har utstyr fra Patroklos, Pyrrha, Z.W.E.I., Viola og Elysium. Elysiums kl\u00e6r kan ikke brukes av mannlige figurer (beklager p\u00e5 forh\u00e5nd om dette medf\u00f8rer skuffelse.) Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 1\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Miscellaneous Equipment 1\n \n Pakken er kun for mannlige figurer, og inkluderer rustning for en dark warrior. Pr\u00f8v \u00e5 blande og matche gjenstandene med utstyret du finner i spillet, eller med Ancient Armor-pakken\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 8\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Sexy Costumes 2\n \n \n Her kommer neste del i krysningen med Tekken. Dette er kun for kvinner, og beregnet p\u00e5 Kazama-familien. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 7\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Cepheus Compatibility Pack 6\n \n \n - Utgivelsesdato: 19.06.2012\n - St\u00f8rrelse: 12,34 MB\n \n Headgear-serien fortseyyer med denne pakken\\! Vi har n\u00e5 inkludert tradisjonelt samurai-undert\u00f8y i tillegg. Bes\u00f8k Cepheus Store for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 5\" for \u00e5 se detaljert informasjon og bruke gjenstandene.)\n \n ## Valkyrie Armor 1\n Denne pakken passer kun for kvinnelige figurer, og fungerer ogs\u00e5 som rustning for valkyrier. Pr\u00f8v \u00e5 blande og matche pakken med annet utstyr du finner, enten i spillet eller i Ancient Armor-pakken. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 5\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Skeleton Costumes 1\n \n Hva med et kostyme som gj\u00f8r om hele kroppen til bein? Det er enkelte begrensninger til hva man kan kombinere det med, men hvem bryr seg? Du kan se ut som et skjelett\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 4\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n Om \"Active Wear 1\" ikke var din greie, s\u00e5 kanskje denne passer din stil? Pakken inkluderer kl\u00e6r for b\u00e5de herrer og damer, og vi har slengt med en liten bonus ogs\u00e5\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 4\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Headgears 1\n \n \n Vi har en haug med hodeplagg her\\! Inkludert den forbannede masken som Rick bruker i Splatterhouse\\! Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 3\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Modern Costumes 2\n Denne pakken inneholder et samuraikostymet basert p\u00e5 barnas dag. Barnas dag er en japansk helligdag hvor man feirer barneglede. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 3\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n Denne pakken inneholder platerustning i en gotisk stil. Du kan lage mange artige kombinasjer ved \u00e5 kombinere den med de tingene som allerede er i spillet. Se butikken i spillet for mer informasjon om dette produktet. (Last ned \"Cepheus Compatibility Pack 2\" for \u00e5 se detaljert informasjon.)\n \n ## Cepheus Compatibility Pack 2\n \n \n \n - Utgivelsesdato: 24.04.2012\n - St\u00f8rrelse: 30,20 MB\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d7b0c60-18dc-4bcd-b691-4b667ae17136"}
{"url": "http://tovsugeren.blogspot.no/2017/08/domstoler-maktfordeling-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:45Z", "text": "### Domstoler, maktfordeling og menneskerettigheter \u2013 En l\u00e5rkort innf\u00f8ring\n\nDet skrives kilometer lange facebookposter og utallige twittermeldinger hvor man p\u00e5 ramme alvor mener at dommere m\u00e5 avsettes, dommer m\u00e5 omgj\u00f8res, det hevdes at man er d\u00f8mt in absentia, offer for justismord, dommere er personlig ansvarlig for dommer og s\u00e5 videre. Det insisteres og forlanges at Domstoladministrasjonen m\u00e5 ta aff\u00e6re og rydde opp. Jeg snakker igjen om det m\u00f8rkeste helvete av konspirasjonsmilj\u00f8et. \nDet er ikke Domstoladministrasjonens (DA) oppgave \u00e5 blande seg inn i avgj\u00f8relser og dommer som domstolene fatter.\u00a0 \n \n \n\n\n \n**Domstolsadministrasjonen virke og oppgaver\u00a0** \nAlle dommere er ansatt av Staten og l\u00f8nnes av Staten. Domstoladministrasjonen (DA) er det administrative organet som har ansvaret for driften av domstolene: Lokaler, utstyr, st\u00f8ttetjenester, rekvisita, etc. DA har ogs\u00e5 det formelle arbeidsgiveransvaret for dommerne, og har ansvar for \u00e5 betale l\u00f8nn, pensjonsinnskudd og forsikringer.\u00a0 \n \n **Dommerne er uavhengige** \nDommerne skal v\u00e6re uavhengig fra politisk styring og kontroll n\u00e5r de treffer sine avgj\u00f8relser. Det er alts\u00e5 et krav om at dommerne skal kunne ut\u00f8ve sin gjerning (d\u00f8mme i rettstvister) uten \u00e5 v\u00e6re under politisk styring og politisk kontroll. Dommernes uavhengighet er vernet i Grunnloven \u00a795 (mine uthevinger): \n\n> *Enhver har rett til \u00e5 f\u00e5 sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal v\u00e6re rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsm\u00f8tet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gj\u00f8r det n\u00f8dvendig. \n> Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet*\n\nDommerne embedsmenn/kvinner, og de har et meget sterkt oppsigelsesvern: De kan ikke sies opp p\u00e5 grunn av at noen er uenig i domsavgj\u00f8relsene. Og det er kun domstolene selv som kan avsette en dommer, se Grl. \u00a722, 2. ledd:\u00a0 \n\n> *Andre embetsmenn \\[dommere\\] kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de m\u00e5 ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.*\n\n**Maktfordelingsprinsippet** \nEr det noe det rotes med i konspirasjonslandskapet s\u00e5 er det hva maktfordelingsprinsippet er og hva det inneb\u00e6rer. Maktfordelingsprinsippet er et politisk-juridisk prinsipp som g\u00e5r ut p\u00e5 at statsmakten skal fordeles p\u00e5 tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en ut\u00f8vende og en d\u00f8mmende. Det var viktig ved utarbeidelsen av den norske Grunnloven i 1814. Det er et prinsipp som er en del av v\u00e5r konstitusjon i Norge, det vil si at det er et prinsipp som danner fundamentet for hvordan v\u00e5rt samfunn er organisert. \n \n Stortinget gir lovene, regjeringen ut\u00f8ver forvaltningsmyndigheten innenfor disse lovene, og domstolene d\u00f8mmer og avgj\u00f8r saker som oppst\u00e5r. Regjering eller Storting har ikke anledning til \u00e5 gripe inn i den d\u00f8mmende virksomhet - domstolen er suveren, og har siste ordet i avgj\u00f8relsen av rettslige tvister. Stortinget og regjeringen kan heller ikke omgj\u00f8re dommer som er avsagt.\u00a0 \nDette fremg\u00e5r ogs\u00e5 av Grl. \u00a7\u00a788 og 90. \n \n**La oss tenke oss f\u00f8lgende scenario:**\u00a0 \nHvordan skulle det v\u00e6rt dersom staten kunne presse domstolen til \u00e5 d\u00f8mme slik staten vil? Hvordan ville det v\u00e6rt hvis det var det ledende politiske partiet eller president/statsminister som til enhver tid kunne f\u00e5 kontroll over domstolene? \u00a0 \n\u00a0\u00a0 \nDet er det vi ser i land som Tyrkia hvor det har v\u00e6rt en utrenskning uten like. Stort sett er all makt n\u00e5 samlet i hendene p\u00e5 president Recep Tayyip Erdogan.\u00a0 \nErdogan erkl\u00e6rte seieren: - Dette er en seier for hele Tyrkias befolkning \n\n> *Erdogans foresl\u00e5tte system er unikt i verden, skrev Henri Barkey, leder for Midt\u00f8sten-programmet til Woodrow Wilson International Center for Scolars i Washington Post. \n> \u2013 Det utvisker all makt som b\u00e5de den lovgivende og den d\u00f8mmende makt har hatt over den ut\u00f8vende, som vil bli samlet i \u00e9n h\u00e5nd \n> Uten den n\u00f8dvendige maktfordelingen risikerer Tyrkia \u00e5 ende opp med et autorit\u00e6rt styre, advarte Venezia-kommisjonen i en rapport til Europar\u00e5det, som ledes av Thorbj\u00f8rn Jagland*\n\nI Polen har Lov og rettferdighetspartiet, et h\u00f8yrepopulistisk parti f\u00e5tt igjennom det de kaller en reform som gj\u00f8r at politikerne f\u00e5r kontroll over domstolene, noe du kan lese her: Nye lover i Polen gir justisministeren kontroll over domstolene. \n \n S\u00e5 langt har presidenten lagt ned veto mot to av de tre lovene som nasjonalforsamlingen godkjente. Den ene er loven ville i realiteten brakt h\u00f8yesterett under politisk kontroll, ved at n\u00e5v\u00e6rende h\u00f8yesterettsdommere ble erstattet med dommere valgt av justisministeren, som ogs\u00e5 er riksadvokat. President Dudas argument er at en riksadvokat ikke b\u00f8r ha makt til \u00e5 utnevne h\u00f8yesterettsdommere. Polens president legger ned veto mot omstridt rettsreform. \nVeien til diktatur og enevelde kan v\u00e6re kortere enn vi tror. Vi b\u00f8r beskytte og hegne om maktfordelingsprinsippet. \u00a0 \n \n **Menneskerettighetenes plass i v\u00e5rt lovverk\u00a0** \nNorge vedtok menneskerettsloven i 1999 som var en milep\u00e6l i rettsutviklingen, ved at blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble gitt status som norsk lov, og med fortrinnsrett ved motstrid med annen norsk lovgivning. Dette nevnes sv\u00e6rt sjeldent i konspirasjonsmilj\u00f8et, kanskje fordi man faktisk ikke vet om dette.\u00a0 \n \n Det ble i 2014 gjort en rekke endringer i grunnloven. \u00a0 \nKunngj\u00f8ring av endringer i Grunnloven (menneskerettigheter) \n\n> *Stortinget vedtok tirsdag 13. mai 2014 en rekke endringer i Grunnloven. Form\u00e5let med vedtakene var \u00e5 styrke menneskerettighetene i Grunnloven, og hadde sin bakgrunn i Menneskerettighetsutvalgets rapport fra desember 2011 (Dok.nr.16 (2011-2012).*\n\nDen europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har ogs\u00e5 regler om domstolene. I artikkel 6 kan man lese dett: \n\n> *For \u00e5 f\u00e5 avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov*\n\nDomstolen skal alts\u00e5 v\u00e6re uavhengig. Staten har forpliktet seg til dette b\u00e5de gjennom vedtakelsen av Grunnloven og ved \u00e5 forplikte seg til \u00e5 overholde reglene i EMK. \n \n **Domstoladministrasjonen er ikke en ankeinstans.** \nDet er helt \u00e5penbart at DA ikke kan gripe inn i den virksomheten som dommere ut\u00f8ver n\u00e5r de behandler og avgj\u00f8r rettstvister. Det ville det v\u00e6re et brudd p\u00e5 EMK art 6, Grl. \u00a7\u00a722, 88 og 95, samt maktfordelingsprinsippet.\u00a0 \nDet samme vil gjelde fors\u00f8k p\u00e5 inngripen fra andre offentlige organer. Dermed blir det uforst\u00e5elig den hylingen man ser fra s\u00e6rlig konspirasjonsmilj\u00f8et hvor man tilsynelatende hevder \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt opptatt av menneskerettigheter og grunnloven. Det er helt \u00e5penbart at DA ikke kan gripe inn i den virksomheten som dommere ut\u00f8ver n\u00e5r de behandler og avgj\u00f8r rettstvister. S\u00e5 hva gj\u00f8r man hvis man er misforn\u00f8yd med en dom? Man kan anke til en h\u00f8yere rett. Men n\u00e5r ankemulighetene er utt\u00f8mt er dommen rettskraftig, og slik m\u00e5 det v\u00e6re i en rettsstat.\u00a0 \n \n Det hyles og skrikes i konspirasjonsmilj\u00f8et, og det er som regel alle andres feil n\u00e5r livet ikke ble slik man kanskje s\u00e5 for seg.\u00a0 \nDet har skjedd en tydelig radikalisering i konspirasjonsmilj\u00f8et som er blitt mer synlig de senere \u00e5r. Antisemittisme, antivaksine, anti-barnevern, anti-samfunn og andre ville historier har boblet til overflaten, noe som bare har akselerert etter at Donald Trump vant valget i USA. Fakta biter sjelden p\u00e5 mennesker fra konspirasjonsmilj\u00f8et. Fors\u00f8ker du \u00e5 gi de selv enkle fakta, s\u00e5 er du straks en del av deres konspirative verden. Det jeg har gitt en l\u00e5rkort innf\u00f8ring i her, er ikke noe annet enn pensum p\u00e5 skolen i dag.\u00a0 \n \n \nMenneskerettighetsorkesteret som ikke kunne spille en tone \n \n \n Lagt inn av Tor J. N\u00e6ss kl. s\u00f8ndag, august 13, 2017 \n\n Etiketter: Domstoladministrasjonen, domstoler, Grunnloven, konspirasjonsmilj\u00f8et, Maktfordelingsprinsippet, menneskerettskonvensjon, Regjeringen, Stortinget \n#### 1 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLukas F. Olsnes-Lea sa...\n\nHei Tor J. N\u00e6ss \n \nSom begynnelse, s\u00e5 m\u00e5 jeg si jeg beundrer ditt p\u00e5gangsmot for din sak om \"det gode Norge\". En slags rettsvitenskapens James Randi, s\u00e5nn passe popul\u00e6rt sagt. \n \nMen alts\u00e5 for \"justismord p\u00e5 den andre siden\", alts\u00e5 ikke uskyldig d\u00f8mte mennesker, men mennesker som aldri har f\u00e5tt fremme sin sak for rettsapparatet p\u00e5 grunn av flere forhold, ogs\u00e5 korrupsjon, kanskje typisk sett fra Barnevernet. S\u00e5 jeg har denne lenken du kanskje vil kikke litt p\u00e5: \nhttps://www.aftenposten.no/norge/i/6jGV0/52-barnevernsbarn-utsatt-for-grove-overgrep \n \nS\u00e5 til meg selv, med en eneste \"konspirasjon\", om Scandinavian Star ulykken. \nS\u00e5 jeg henvender meg til 3 advokater, alle sitter i Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg (man skulle jo gjerne tro de da var eksperter p\u00e5 menneskerettigheter, og ikke \"l\u00e6rlinger\"/etterutdanning). Jo, hva skjer? De nekter \u00e5 ta saken, alle 3, og samtidig nekter \u00e5 henvise meg til en annen advokat som kan ta saken. Det jeg vil karakterisere som brudd p\u00e5 \"Kapittel 12. Regler for god advokatskikk, 3.1.1 En advokat m\u00e5 ikke p\u00e5ta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten, fra en annen advokat p\u00e5 en klients vegne eller fra et kompetent organ.\" Dette klaget jeg videre til Advokatforeningens Disiplin\u00e6rutvalg, dvs. 3 klager, en for hver advokat. Resultat? De ble f\\*en meg FRIKJENT\\! En referanse er OSL-022-2011, f.eks. \"Justismord p\u00e5 den andre m\u00e5ten\"? Absolutt. \nHer er fortsettelsen p\u00e5 min sak \"med en papirremse av en sak helt til H\u00f8yesterett\", fullstendig uten et rettsm\u00f8te og uten en advokat og \\_ihvertfall\\_ uten Hovedforhandling som det jo kalles. Lenke: \nhttp://controversial777.blogspot.no/2011/11/message-regarding-blatant-violations-of.html \n \nEtter hva jeg n\u00e5 vet om traumer og andre vanskeligheter som (den generelle) korrupsjon i samfunnet (ja, i Norge) s\u00e5 er jeg IKKE i tvil om at \"justismord p\u00e5 den andre m\u00e5ten\" faktisk skjer rundt omkring i hele landet og den generelle henvisningen for det er faktisk antall selvmord som ligger p\u00e5 ca. 550 i \u00e5ret uten at noen med integritet kan gi en stemme for hva de har g\u00e5tt igjennom, som ofre for kriminalitet og annet\\! \n \nTakk for meg\\! \n \nLukas F. Olsnes-Lea\n\n tirsdag 29. august 2017 02:33:00 CEST \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "399be5a1-2596-4290-af4a-8e12693d42b7"}
{"url": "http://buienradars.eu/privat-dansk-sex-eb-massage", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:54Z", "text": "Sanne K i hendes f\u00f8rste porno casting. Her p\u00e5 siden kan du finde mange massage- og escortpiger, som arbejder p\u00e5 Fyn. You will delight at my sexy firm body,natural breast,smooth skin and silken hair\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "657123b4-bfba-4697-b48d-afacf8da76b6"}
{"url": "http://www.nationen.no/distrikt/slakter-gris-pa-gammelt-vis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:25Z", "text": "# Slakter gris p\u00e5 gammelt vis\n\nP\u00e5 voksende m\u00e5ne i over 60 \u00e5r har Alf og Lars p\u00e5 Lesja v\u00e6rt med p\u00e5 tradisjonell slakting av julegris. Nye generasjoner i Gudbrandsdalen st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 l\u00e6re.\n\n\n\nBygdeslakter Alf Riise p\u00e5 Lesja klar med skoldekniven \u2013 og gudbrandsd\u00f8ler i alle aldre f\u00f8lger med. Alle foto: B\u00e5rd B\u00e5rdl\u00f8kken\n\n07.01.2017, klokken 21:00\n\n** Lars Kristian Steen\n\n** Lars Kristian Steen\n\nPublisert: 07.01.17, 21:00\n\nOppdatert: 07.02.18, 07:17\n\nN\u00e5r m\u00e5nen vokser og sn\u00f8 og is legger seg over fjellbygdene nord i Gudbrandsdalen slipes slakteknivene. Samtidig damper det fra store vasskjeler n\u00e5r skoldevann klargj\u00f8res for slakting av julegrisen rundt om p\u00e5 g\u00e5rdene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c999a11d-87e0-4496-81cb-d950936afc9b"}
{"url": "http://alexiashageverden.blogspot.com/2008/11/min-snn-en-don-juan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:46Z", "text": "## torsdag 13. november 2008\n\n### Min s\u00f8nn - en Don Juan...??\n\nEn av mine s\u00f8nner - han p\u00e5 snart 6 \u00e5r kom til meg i g\u00e5r morrest: \n \n**Han**: \n\"Mamma, \u00e6 m\u00e5 f\u00f8rrt\u00e6lle d\u00e6 n\u00e5kka.\" \n \n**Meg**: \n\"Jaha, ka e det du vil f\u00f8rrt\u00e6lle da?\" \n \n**Han** *(med ei blanding av stolthet og forlegenhet):* \n\"I g\u00e5r p\u00e5 bussholdeplassen sa jentan tel m\u00e6 at \u00e6 va s\u00f8t.\" \n \n**Meg**: \n\"K\u00e6m? Jentan i klassen?\" \n \n**Han** *(med stjerner i blikket)*: \n\"Nei, de store jentan... - og du m\u00e5 ikkje f\u00f8rrt\u00e6lle det tel n\u00e5n...\" \n \n \nSynes det var vel tidlig... ;) \n \nHehe...\n\n#### 3 Comments:\n\n - Rita said... \n Skal tidlig kr\u00f8kes som god jentefut skal bli :D \n \n Ungene er herlige i den alderen :)\n \n 13. november 2008 kl. 12:55 \u00a0 \n\n - Berit said... \n Men det har du alts\u00e5 gjort, fy deg\\! (lol)\n \n 13. november 2008 kl. 12:59 \u00a0 \n\n - Soleien said... \n De kommer fort nok i alderen da det er grusomt \u00e5 bli kalt for s\u00f8t, s\u00e5 det er bare \u00e5 ta det inn i fulle drag :-) Det er en god f\u00f8lelse \u00e5 kjenne seg beundret\\! \n \n Eldstemann hos oss, som n\u00e5 er sju, har operert med opp til tre kj\u00e6rester om gangen til tider; jeg f\u00f8ler vi har hatt diskusjoner som jeg ikke hadde ventet f\u00f8r om ti \u00e5r kanskje\\*lol\\* Jeg er enig med deg at det er litt tidlig, men er glad for at han kan leke med jentene ogs\u00e5. Det er nok ingen ulempe heller med litt erfaring n\u00e5r de blir eldre og det virkelig gjelder \u00e5 ha drag p\u00e5 damene;)\n \n 13. november 2008 kl. 18:30 \u00a0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f3097f-4b81-4a1e-aea9-6c1891a632dd"}
{"url": "http://livmakemeup.blogspot.com/2011/06/neglestp-hvite-tipper-med-guccilogo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:23Z", "text": "Britts negler: Hun skulle p\u00e5 stort party,\u00a0s\u00e5 hun ville ha\u00a0neglene litt ekstra lange. \nLitt bling ble det ogs\u00e5, i form av Guccilogo i gull :-) \n \n\n\n\n \n\n\n\n \n\n\n\n\n{ Trine } | 5. juni 2011 kl. 22:13 sa... \n\nNYDELIG\\! e s\u00e5 lekkert med s\u00e5nne negla :) \n \nkl\u00e6m\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b36e4b38-3f3a-4dfe-a523-c41fac454a57"}
{"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/index3840.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:17Z", "text": "## NRK2\u00a0fredag\u00a030. april 2010\u00a0kl\u00a020.00\u00a0Fredag i hagen\n\n# En god start i hagen\n**- Bruk gamle halmballer og kasserte vinduer, s\u00e5 kan du p\u00e5 en enkel og billig m\u00e5te f\u00e5 fram b\u00e5de gr\u00f8nnsaker og blomster tidlig.** \n \nGustav demonstrerer hvordan han setter i stand kj\u00f8kkenhagen og bygget enkle drivbenker for \u00e5 gi de nys\u00e5dde plantene lun jord. \n \nMarie viser hvordan man breds\u00e5r for \u00e5 kunne f\u00e5 fram masse planter, mens kokken Tareq henter ramsl\u00f8k i skogen sammen med Gustav. Med disse og et par andre urter fra fjord\u00e5ret, tryller han fram tilbeh\u00f8r til grillet lam. \n \nEn liten tur til Spania blir det ogs\u00e5 tid til. Hos Lindsay Blyth, som har drevet med hagebruk i fem ulike klimasoner, kommer det fram at alle fors\u00f8ker \u00e5 utvide grensene for det som det er mulig \u00e5 dyrke. \n \n**Om serien** \nFredagskveld: Kryp opp i sofaen og la deg inspirere av hageprogrammene til svenske Pernilla, Gustav og Tareq. Allerede neste dag kan du selv sette spaden i joden og starte opp prosjektet som du har grublet p\u00e5 en tid; kanskje n\u00e5 gj\u00f8dslet med helt nye ideer? \n \n\"Fredag i hagen\" inneholder alle typer hageliv; blomster i og utenfor drivhuset, planter i krukker og p\u00e5 balkonger, men ogs\u00e5 det \u00e5 dyrke frukt og gr\u00f8nnsaker og hvordan tilberede jordens gr\u00f8de. Og dessuten, selve livet i og rundt hagen. Programmene er alltid aktuelle i forhold til \u00e5rstiden. \n \n \nSvensk hageserie fra 2009 \nProduksjon: SVT \nOriginaltittel: Tr\u00e4dg\u00e5rdsfredag \nPressekontakt: Sidsel Mundal 414 52 326 / 23 04 92 82 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb6db296-5ca3-4c09-95c0-e968dde42c22"}
{"url": "https://www.medier24.no/artikler/espen-aas-vurderte-a-slutte-i-nrk-for-a-bli-i-london-tarene-rant-da-jeg-gikk-ut-dora-det-er-det-desidert-kuleste-jeg-har-gjort/398518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00587.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:22Z", "text": "\n\n# SOMMERPRATEN:\n\n## \\- T\u00e5rene rant da jeg gikk ut d\u00f8ra. Det er det desidert kuleste jeg har gjort, sier Espen Aas om \u00e5rene i London\n\nSiden 2013 har Espen Aas v\u00e6rt stemmen fra London for NRK - og han har elsket hvert sekund. N\u00e5 blir han politisk reporter og supervikar p\u00e5 Marienlyst, og innr\u00f8mmer at overgangen blir t\u00f8ff.\n\n - Erik Waatland\n - 7\\. aug. 2017 - 15:15 Endret 9. aug. 2017 - 09:12 \n\nFor noen journalister er dette en jobb.\n\n**For andre er det en livsstil.**\n\n**Espen Aas** fra Horten m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re i siste kategori.\n\n44-\u00e5ringen har s\u00e5vidt rukket \u00e5 sette f\u00f8ttene i bakken etter fire \u00e5r som korrespondent for **NRK** i **London** - i et eventyr som\u00a0startet i 2013, men som n\u00e5 er slutt.\n\n### **Espen Aas (44)**\n\nJournalist i NRK.\n\nNylig avsluttet jobben som korrespondent for statskanalen i Storbritannia.\n\nUtdannet innen medievitenskap ved\u00a0University of London Goldsmith College (BA)\n\nI alle fall enn s\u00e5 lenge, skal vi tro den erfarne journalisten:\n\n**\u2013 Det er ingen som helst tvil om at jeg skal tilbake i den jobben, sier Aas og er d\u00f8nn seri\u00f8s i blikket.**\n\n\u00a0\n#### \u2013 Trives best ute blant folk\n\n\n\nHan har v\u00e6rt tilknyttet NRK siden 1993 - med unntak fra studiene ved\u00a0Goldsmiths University of London.\n\nDer han har jobbet i Alltid Nyheter, ved ulike \u00f8konomiredaksjoner, han har v\u00e6rt vaktsjef i Dagsrevyen, reporter, programleder, reportasjeleder og nestleder p\u00e5 avdelingen for politikk og \u00f8konomi.\n\nTilv\u00e6relsen som sjef var derimot ikke noe for ham:\n\n**\u2013 Jeg trives best ute blant mennesker og jeg elsker \u00e5 lage spennende saker, s\u00e5 jeg fikk endelig jobbe som politisk reporter f\u00f8r jeg grein meg til jobben som korrespondent.**\n\nDe fire \u00e5rene i Storbritannia har preget Aas sin journalistikk i betydelig grad, der han har m\u00e5ttet rapportere alt fra flere terrorangrep til d\u00f8dsbranner eller historier om Brexit og mye annet.\n\nSelv sitter han igjen med en enorm takknemlighet.\n\n**\u2013 Det her v\u00e6rt de mest ellevilt morsomme \u00e5rene i hele mitt liv. Det har v\u00e6rt kjempeslitsomt med lite s\u00f8vn, altoppslukende og jeg har sikkert blitt 10 \u00e5r eldre, men det har samtidig bare v\u00e6rt kult, sier han og forsetter:**\n\n### **Fem sommersp\u00f8rsm\u00e5l**\n\n***1. Hvordan ser din mediesommer ut?\u00a0***\n\nJeg er fortsatt s\u00e5 nerd at jeg starter dagen med Today Programme p\u00e5 BBC og leser The Times og The Guardian. F\u00f8r det sjekker jeg min britiske Twitter-feed. S\u00e5 g\u00e5r jeg innom NRK, Aftenposten og VG og noen ganger Dagbladet.\u00a0\n\n***2. N\u00e5r kj\u00f8pte du sist en papiravis i l\u00f8ssalg?***\n\nDet er mange \u00e5r siden jeg kj\u00f8pte en norsk papiravis, men jeg har gjort det noen ganger i UK for \u00e5 kunne vise den p\u00e5 TV, men det er uhyre sjelden. Jeg synes ikke det er et format som er spesielt hendig lengre.\n\n***3. Hvilke str\u00f8mmetjenester abonnerer du p\u00e5?***\n\nSpotify, Netflix, Sky og HBO.\n\n***4. Er det riktig \u00e5 bruke 135 millioner kroner p\u00e5 en kommersiell allmennkringkaster?***\n\nDet er vanskelig, men jeg tror man skal sp\u00f8rre seg hva vi mister hvis vi ikke gj\u00f8r det. I prinsipp virker det litt rart at noe som er kommersielt ikke skal kunne leve av et marked, men n\u00e5r vi er s\u00e5 lite marked, s\u00e5 m\u00e5 vi kanskje gj\u00f8re det.\n\n***5. NRK f\u00e5r nesten 6 milliarder kroner. B\u00f8r noe av dette fordeles p\u00e5 resten av mediebransjen?***\n\nJa, fordi det er det vi har valgt som v\u00e5r allmennkringkaster og som gir folk et godt tilbud p\u00e5 TV, radio og nett. Jeg vet ikke om det riktige er \u00e5 gj\u00f8re NRK betydelig d\u00e5rligere for \u00e5 gj\u00f8re andre medier litt bedre. Kanskje er det andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.\n\n\u2013 Jeg klarer bare ikke \u00e5 oppsummere de fire \u00e5rene med noe annet enn positivt - uansett hvor sterke inntrykkene har v\u00e6rt eller hvor mye jeg har m\u00e5ttet ofre av tid med b\u00e5de familie, barn og venner. Det har v\u00e6rt en sammenhengende fest, selv om det har v\u00e6rt t\u00f8ffe saker. Jeg tror det var noe jeg lengtet etter \u00e5 gj\u00f8re.\n\n***\u2013 Er det slik du trives best?***\n\n**\u2013 Ja, det viser seg jo det da. Jeg har alltid synes det har v\u00e6rt kult \u00e5 v\u00e6re en del av Dagsrevyen og Dagsnytt og de andre store redaksjonene med kolleger, s\u00e5 jeg synes det var litt skummelt \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re alene om absolutt alt fra regnskap til regninger til reisebestillinger og s\u00e5 videre. Men jeg har digget det og har aldri jobbet s\u00e5 bra journalistisk.**\n\n\u00a0\n#### Fra viktig til \u00abuviktig\u00bb\n\nFolkene er det han vil huske aller best. Men det var ikke alltid like enkelt \u00e5 v\u00e6re fra NRK i store Storbritannia:\n\n\u2013 Fra Norge var jeg vant med at alle ville snakke med meg, fordi de aller fleste ville p\u00e5 Dagsrevyen. Men der borte var det totalt annerledes med stengte d\u00f8rer og ingen som er interessert i deg. Forskere, politikere, n\u00e6ringslivet og popstjerner - de orker nesten ikke snakke med norske medier, for det er s\u00e5 lite land.\u00a0\n\n***\u2013 Hva gjorde du da?***\n\n\u2013 Jeg m\u00e5tte tilpasse meg og det ble faktisk bedre journalistikk av det, for jeg m\u00e5tte fortelle historiene gjennom de som opplevde det - enten det var innstramminger i offentlige budsjetter, flom eller andre ting.\n\n**- Journalister har s\u00e5 innmari lett for \u00e5 l\u00f8pe etter de som ser ting ovenfra, men n\u00e5 har jeg sett ting nedenfra. Og det er det mest nyttige jeg noen gang kunne ha gjort.**\n\n\u2013 Jeg tror jeg har blitt et bedre menneske rent personlig og hvert fall som journalist, sier Aas.\n\nDen erfarne reporteren sitter igjen med mange historier etter fire \u00e5r som journalist i Storbritannia. Fortsatt river d\u00f8dsbrannen og skandalen i Grenfell Tower i ham, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 terroraksjonene i landet. Han reiste ogs\u00e5 to ganger til Paris og en gang til Brussel for \u00e5 dekke terror.\n\n***\u00a0\u2013 Hvordan blir du p\u00e5virket av jobben som person?***\n\n\u2013 Man kan bli litt *shallow*... jeg vet ikke hva man kaller det p\u00e5 norsk - kanskje litt grunn? Kynisk? sier reporteren og pr\u00f8ver \u00e5 finne de norske ordene.\n\n\u2013 Jeg husker at jeg ble med en ambulanse ut p\u00e5 jobb en natt og der s\u00e5 jeg en mann d\u00f8 like ved der jeg sto - etter at han hadde hoppet fra et tak. Jeg sto og s\u00e5 p\u00e5 en fyr d\u00f8 og det har jeg aldri gjort f\u00f8r. Han norske legen spurte meg noen dager etterp\u00e5 om det gikk bra med meg og jeg tenkte at jeg var ikke ber\u00f8rt i det hele tatt. Jeg var bare p\u00e5 jobb.\n\nDen engasjerte reporteren er derimot ikke bare kald etter grusomme hendelser. Terroren i **Manchester** gikk noe innp\u00e5 ham etter \u00e5 ha intervjuet barn p\u00e5 samme alder som hans egne d\u00f8tre.\n\n**\u2013 Da fikk jeg veldig klump i halsen og tok det personlig. Ogs\u00e5 terrorangrepene i London ble personlige for meg, for jeg er s\u00e5 glad i byen.**\n\n\u00a0\n#### Har aldri hatt en \u00abordentlig\u00bb jobb\n\nEspen Aas skulle egentlig ikke bli journalist, men \u00f8konom. Men p\u00e5 grunn av finanskrisen, var det kanskje den minst lukrative utdanningen man kunne ta p\u00e5 den tiden, sier han.\n\n**\u2013 Jeg gikk p\u00e5 BI med langt h\u00e5r og en rockete t-skjorte og s\u00e5 meg rundt og tenkte: \u00abNei, dette g\u00e5r ikke\u00bb. Siden har jeg aldri f\u00e5tt meg en ordentlig jobb - jeg har bare v\u00e6rt journalist, ler han.**\n\nJournalistisk har han for det meste v\u00e6rt i NRK hele karrieren, men en kort periode i n\u00e6rradioen i Horten. Han har ogs\u00e5 jobbet i lokalavisen Gjengangeren ved siden av videreg\u00e5ende.\n\n\u2013 Jeg skj\u00f8nte ikke p\u00e5 det tidspunktet at man kunne ha dette som jobb, for jeg trodde det var p\u00e5 g\u00f8y ved siden av tiden som elev, haha, minnes han.\u00a0\n\nMen jobb ble det og etter hvert ville han formalisere det hele og reiste til nettopp London for \u00e5 ta en bachelor i medievitenskap ved University of London Goldsmith College.\n\nAas elsker Storbritannia, kulturen og menneskene p\u00e5 ball\u00f8ya. Og han misliker sterkt noe vi nordmenn gj\u00f8r - gang p\u00e5 gang:\n\n**\u2013 K\u00f8kulturen i dette landet... huff\\! Det er bare \u00e5 gi opp med en gang. Hvordan g\u00e5r det an \u00e5 ikke slippe folk av bussen f\u00f8r du skal p\u00e5? Utrolig, sier han bestemt.\u00a0**\n\nAas er som alltid pent kledd - slik vi har sett ham rapportere fra London. Nybarbert, dress og med en h\u00f8flighet de fleste nordmenn hopper glatt over. Reporteren innr\u00f8mmer \u00e5 f\u00f8le seg litt \u00abp\u00e5 bes\u00f8k\u00bb i Norge - n\u00e5 som han er tilbake.\n\n***\u2013 Skal du slappe av n\u00e5 som du er hjemme igjen?***\n\n\u2013 Huff, nei - jeg h\u00e5per ikke det. Jeg er jo ikke noe god p\u00e5 de greiene der, ler han og fortsetter:\n\n**\u2013 Jeg har jo v\u00e6rt hjemme bare noen dager, men det f\u00f8les ut som noen m\u00e5neder. Jeg \u00f8ver meg n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 ro ned og ha telefonen i flymodus p\u00e5 natta og det har jeg ikke gjort p\u00e5 fire \u00e5r, s\u00e5 det er kjemperart.**\n\n***\u2013 Hvordan blir denne overgangen da?***\n\n\u2013 Det kommer til \u00e5 bli rart, men jeg f\u00e5r bare st\u00e5 i det. Det er utrolig mange flinke folk her i NRK, s\u00e5 det skal g\u00e5 bra. N\u00e5 skal jeg jobbe i politisk avdeling og ser fram til \u00e5 dekke valget.\n\n\u00a0\n#### Vil reise tilbake\n\n\n\n***\u2013 Har du gruet deg litt til \u00e5 komme tilbake eller?***\n\n**\u2013 Jeg har ikke gruet meg litt, for jeg har gruet meg helt ellevilt mye. Det var virkelig slik at t\u00e5rene rant n\u00e5r jeg gikk ut av d\u00f8ra i huset mitt. Jeg har helt knust over at det var slutt. Det er det desidert kuleste jeg har gjort i min karriere s\u00e5 langt.**\n\n***\u2013 Vil du ikke reise et annet sted for NRK da?***\n\n\u2013 Hvorfor i all verden skulle jeg det? Journalistisk sett hadde det v\u00e6rt g\u00f8y, men jeg er s\u00e5 utrolig glad i London, s\u00e5 kunne jeg velge ville jeg heller reise dit enn for eksempel Washington - som jo er en god nummer to. Men det er ikke London...\n\nHar skrevet opp absolutt alle sakene han har gjort og snittet viser en plass mellom 600-700 leveranser i \u00e5ret - noe som inkluderer direktesendinger ogs\u00e5.\n\n***\u2013 Hva vil du gj\u00f8re n\u00e5 da?***\n\n\u2013 Reise tilbake, sier han bastant og fortsetter:\n\n**\u2013 Det er ingen tvil om at jeg skal tilbake. Det er det landet jeg passer best i. Jeg liker til og med bedre \u00e5 kj\u00f8re bil p\u00e5 venstre side av veien.\u00a0**\n\n\u00a0\n#### Tenkte \u00e5 si opp\n\n***\u2013 Du kunne ikke bare f\u00e5 deg en jobb i britisk media da?***\n\n**\u2013 Jo, og jeg lekte lenge med tanken p\u00e5 \u00e5 si opp NRK-jobben, men det er vanskelig, for jeg har barn som ville hjem. Ogs\u00e5 mener jeg jo at det \u00e5 v\u00e6re reporter i NRK er den mest priviligerte\u00a0jobben man kan ha i denne bransjen. Men jeg skal tilbake og neste mulighet kommer ved neste utlysning, smiler han.**\n\n***\u2013 Du kunne ikke dratt til politikken eller kommunikasjonsbransjen?***\n\n\u2013 Aldri\\! Hvis jeg var mest opptatt av \u00e5 tjene greit og var lei av NRK er det kanskje noe, men jeg vet ikke om jeg klarer \u00e5 bli lei av NRK. Det er s\u00e5 fine folk ogs\u00e5 ville jeg blitt helt koko av kjedsomhet etter tre dager. \u00a0Jeg ville g\u00e5tt fullstendig p\u00e5 veggen, ler han.\n\nBritiske myndigheter har krevet korrespondenten for en halv million i skattepenger i \u00e5ret, s\u00e5 det har v\u00e6rt et tapsprosjekt av dimensjoner, sier Aas, men han ville ikke v\u00e6rt foruten det:\n\n***\u2013 S\u00e5 n\u00e5 er du blakk, sliten og lei?***\n\n\u2013 Blakk, sliten og lykkelig, smiler Aas og fortsetter:\n\n**\u2013 Det har noen ganger v\u00e6rt h\u00e5nd til munn p\u00e5 grunn av det h\u00f8ye pundet, men \u00abfuck it\u00bb. Noen ganger tenker jeg at denne jobben er s\u00e5 kul at jeg burde betalt for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 holde p\u00e5, ler han avslutningsvis.**\n\n\u00a0\n#### ***\u00a0F\u00e5 et tilbakeblikk p\u00e5 Aas sine \u00e5r i London:***\n\n> London 2013 - 2017.\n> Det har v\u00e6rt trist p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter \u00e5 forlate London. Ikke minst fordi det bet\u00f8d slutten p\u00e5 fire \u00e5rs n\u00e6rt samarbeid med fotograf og redigerer Johan E Bull og hans Nordic Productions. Et samarbeid som ogs\u00e5 ble til et n\u00e6rt vennskap der vi dekket alt fra blodig terror, via valg, folkeavstemninger, politikk til kultur og sport. Som en avskjedsgave, satte han sammen noen f\u00e5 av de mange hundre jobbene vi rakk \u00e5 gj\u00f8re sammen. Nostalgisk jeg? OK da. Iallfall ble det slik:\n> \n> Posted by Espen Aas, NRKs London-korrespondent 2013-2017 on 6. august 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41334d01-6d21-4284-9b53-478066da992f"}
{"url": "http://www.tiller.vgs.no/Fagtilbud/Helse--og-sosialfag/Aktiviteter-pa-helse--og-oppvekstfag/Livsglede-for-eldre-pa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:46Z", "text": "# \"Livsglede for eldre\" p\u00e5 Nidarvoll\n\n13\\. juni\u00a0arrangerte elevene p\u00e5 Vg2 helsefagarbeider \"Livsglede for eldre\" p\u00e5 Nidarvoll helsehus. Aktiviteter som trim, bowling, quiz, manikyr, sang og tur med hund, ble godt mottatt.\n\nUnder ser vi de glade arrang\u00f8rer.\n\n\n\n \n / foto: Ann Karin Solberg \nSist oppdatert: tirsdag 26. juni 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "662fdca6-748e-4ff4-8f75-afd20cd4ef50"}
{"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/index7f3e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:03Z", "text": "# Faiths hemmelighet\n**I kveld begynner helt nye episoder i den spennende dramaserien \"Den tredje vakten\". Brannmannen Jimmy Doherty ligger p\u00e5 sykehuset etter en skyteepisode, ambulansesj\u00e5f\u00f8r Bobby Caffey m\u00e5 ta seg av en 4-\u00e5ring, mens politibetjent Faith Yokas skjuler en hemmelighet for ektemannen sin\u2026** \n \nVi f\u00f8lger videre den dramatiske hverdagen til hjelpemannskapene som jobber den tredje vakten i New York. I siste episode i forrige sesong s\u00e5 vi at brannmannen Jimmy Doherty (Eddie Cibrian) ble alvorlig s\u00e5ret ute p\u00e5 jobb \u2013 ikke i en brann, men av en bev\u00e6pnet desperado. \n \nI kveld blir det en kamp mot klokken for politistyrken i det 55. distrikt. Sully (Skipp Sudduth) og flere andre m\u00e5 finne en kidnappet mann f\u00f8r det er for sent. Han er nemlig blitt levende begravet\\! \n \nImens hangler og g\u00e5r ekteskapet til Faith Yokas (Molly Price). Stemningen mellom ekteparet er meget anspent, og det gj\u00f8r det ikke lettere for Faith \u00e5 fortelle ektemannen hemmeligheten hun b\u00e6rer p\u00e5. Hun er gravid\u2026 \n \n**Om \"Den tredje vakten\"** \nI det intense actiondramaet fra New York f\u00f8lger vi en gruppe uredde og engasjerte kvinner og menn fra ambulansetjeneste, brannvesen og politi, b\u00e5de p\u00e5 jobb og i privatlivet. De har ingen normal arbeidsdag \u2013 fra klokken 15.00 til langt p\u00e5 natt jobber den tredje vakten utrettelig for \u00e5 redde mennesker i den ytterste n\u00f8d. \n \nMonte \"Doc\" Parker (Michael Beach) og Carlos Niete (Antony Ruivivar) arbeider i det unge og t\u00f8ffe ambulanseteamet. Hver dag m\u00e5 de takle tragedier og strekker seg langt for \u00e5 hjelpe mennesker i n\u00f8d. \n \nKim Zambrano (Kim Raver) tilh\u00f8rer ogs\u00e5 ambulanseteamet, og kompanjongen Bobby Caffey (Bobby Cannavale) er hemmelig forelsket i henne. Kim har imidlertid v\u00e6rt gift med Jimmy Doherty (Eddie Cibrian), og de har en liten s\u00f8nn sammen. Doherty er en iherdig og dyktig brannmann, men desto mer lettsindig i privatlivet. Dohertys partner er den energiske og modige Alex Taylor (Amy Carlson). \n \nFor Faith Yokas er det \u00e5 v\u00e6re Maurice \"Bosco\" Boscorellis partner vanskeligere enn \u00e5 takle mann og to barn. De to politifolkene krangler til stadighet, men vet ogs\u00e5 at de kan stole uforbeholdent p\u00e5 hverandre. Boscos m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndheve loven p\u00e5 kolliderer med veteranen John \"Sully\" Sullivans (Skip Sudduth) oppfatning av politiyrket. \n \nSully pr\u00f8ver stadig \u00e5 l\u00e6re sin unge partner Ty Davis (Coby Bell), at \u00e5 v\u00e6re politimann betyr ikke bare \u00e5 fange skurker, men ogs\u00e5 \u00e5 hjelpe mennesker som har det vanskelig. \n \nAmerikansk action/dramaserie \nOriginaltittel: Third Watch \nProduksjonsselskap: John Wells Productions i samarbeid med Warner Bros. Television. \nProdusenter: John Wells og Christopher Chulack \nI rollene: Michael Beach, Antony Ruivivar, Kim Raver, Bobby Cannavale, Eddie Cibrian, Amy Carlson, Jason Wiles, Molly Price, Skip Sudduth, Coby Bell \nPressekontakt: Sidsel Linden, tlf. 23 04 98 41 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b24225-904e-4852-b81a-f0438ef9df68"}
{"url": "https://travels.kilroy.no/destinasjoner/nord-amerika/usa/grand-canyon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:19Z", "text": "Zen moment med utsikt over Grand Canyon****\n# Reiser til Grand Canyon\n\n - 13 fantastiske steder du m\u00e5 innom p\u00e5 road trip i USA\n\nMed sitt fantastiske og enest\u00e5ende landskap er Grand Canyon virkelig et naturunder og en av verdens st\u00f8rste attraksjoner. Ikke bare er omgivelsene vakre, men stedet inneholder ogs\u00e5 en spennende kulturhistorie, og er absolutt verdt et bes\u00f8k - du vil garantert aldri se noe lignende\\!\n\nGrand Canyon er nasjonalpark i delstaten Arizona som m\u00e5ler 446 km lang fra South Rim til North Rim og strekker seg hele veien til Colorado. Det var Coloradoelven, som renner gjennom Grand Canyon, som formet juvet for mer enn seks millioner \u00e5r siden.\n\n\n\n## 1900 meter dype Grand Canyon\n\nGrand Canyon best\u00e5r av steiner, klipper, bakketopper og daler i alle mulige formasjoner. Spanjolen Garc\u00eda L\u00f3pez de G\u00e1rdenas oppdaget Grand Canyon i \u00e5r 1540, men p\u00e5 dette tidspunktet hadde indianerne allerede bodd her i tusener av \u00e5r.\n\nNasjonalparken er f\u00f8rt opp p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste, og selv om Grand Canyon ikke er verdens dypeste juv har det definitivt en imponerende st\u00f8rrelse samt et fantastisk vakkert og fargerikt landskap - som skifter farge etter sollyset. Juvet er n\u00e6rmere 1900 meter p\u00e5 det dypeste, og varier fra 6.5 til 29 km i bredden.\n\nSouth Rim er den mest bes\u00f8kte delen av Grand Canyon og er \u00e5pen hele \u00e5ret, mens North Rim er kun \u00e5pent om sommeren. Det anbefales \u00e5 dra til f\u00f8rstnevnte. Dersom du velger \u00e5 kj\u00f8re hele veien fra nord til s\u00f8r m\u00e5 du forberede deg p\u00e5 en 500 km lang kj\u00f8retur\\!\n\nTemperaturene i Grand Canyon kan n\u00e5 opp mot 40 grader om sommeren, s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 ta med nok drikkevann ettersom dehydrering forekommer ofte blant turg\u00e5ere.\n\n## Opplevelser i Grand Canyon\n\nDet finnes en rekke operat\u00f8rer som tilbyr guidede rundturer for turister i omr\u00e5det grand Canyon. Er du av den aktive typen kan du velge blant turer som inkluderer rafting, turg\u00e5ing, hesteridning eller sykling. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt popul\u00e6rt \u00e5 fly med helikopter eller sm\u00e5fly over Grand Canyon, en opplevelse som gjerne overg\u00e5r alt annet\\!\n\n\n\nI januar 2006 \u00e5pnet Skywalk for turister, som ligger p\u00e5 Hualapai Indian Reservation i vestlige Grand Canyon. Skywalk er en bro laget av glass som strekker seg ut i luften 1200 meter over elven Colorado, s\u00e5 lider du av h\u00f8ydeskrekk er dette neppe noe for deg. Har du derimot nerver av st\u00e5l kan vi garantere deg en h\u00e5rreisende opplevelse\\!\n\nDersom du vil gj\u00f8re mer enn bare en dagstur hit anbefaler vi at du f\u00e5r med deg soloppgangen over juvet. Grand Canyon best\u00e5r av s\u00e5 mye mer enn bare natur, s\u00e5 vil du oppleve enda mer kan du velge turer hvor du f\u00e5r l\u00e6re mer om den spennende og omfattende forhistorien til Amerikas innf\u00f8dte.\n\n## Reisen til og rundt Grand Canyon\n\nFor \u00e5 komme deg rundt i omr\u00e5det Grand Canyon kan du enten leie bil selv eller benytte tog og buss -\u00a0i tillegg til \u00e5 reise med organiserte turoperat\u00f8rer som stort sett har egne kj\u00f8ret\u00f8y. Husk som nevnt \u00e5 sjekke \u00e5pningstider dersom du skal til North Rim. Normalt \u00e5pnes det for turister i slutten av mai og holder s\u00e5 \u00e5pent frem mot slutten av sommeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abe1bda8-e258-4921-be54-52444e47ab90"}
{"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2013/02/aret-i-bilder-utgiver-cappelen-damm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:30Z", "text": " \n\n## 2\\. feb. 2013\n\n### \u00c5ret i bilder - utgiver Cappelen Damm\n\n \n\nBoken *\u00c5ret i bilder gis ut av Cappelen Damm*. Den f\u00f8rste boken som vi har er fra 1974. Men det var mye senere vi inngikk abonnementet. \n\n \nOm ikke lenge mottar vi 2012 utgaven. Vi snakker av og til om vi skal fortsette abonnementet. B\u00f8kene tar plass og det begynner \u00e5 fylles opp i bokhyllene vi har i huset. Og b\u00f8ker skal det mye til f\u00f8r jeg kvitter meg med.\u00a0Men enn\u00e5 er det plass til noen til i hylla der de er plassert. Leksikon; hva skal vi med dem forresten. De sl\u00e5r vi aldri opp i lengre.\n\n\n\n \nMen selv om mye av den informasjonen som boken gir finnes p\u00e5 Internett, s\u00e5 er det noe eget med \u00e5 ha \u00e5rets begivenheter samlet i en bok. Det er knyttet mye nostalgi til b\u00f8kene.\n\n \nDa jeg vokste opp hadde vi samme bokserie. Hva jeg husker? Jo, det som har brent seg inn i hukommelsen er bilder av da barna til taterne ble hentet av barnevernet. Nedenfor er et bilde jeg fant p\u00e5 nettet som jeg husker. Det og flere andre er \"spikret\" inn i hukommelsen. \n\n \nHva tenkte jeg tro? N\u00e5r jeg ser p\u00e5 bildet husker jeg litt. Det som gjorde mest inntrykk var at taterne bodde i telt om vinteren; det s\u00e5 kaldt ut. Og at kanskje det var bra at barna ble hentet slik at de slapp \u00e5 fryse. Eller var det noe de voksne sa til meg n\u00e5r jeg spurte? \n\n\n\n Lagt inn av \nTone H kl. \n\n18:50 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Anita Ness2. februar 2013 kl. 20:29\n \n Koselig innlegg. Har ikke f\u00e5tt meg til \u00e5 kaste leksikonene enda- mend et b\u00f8r jeg gj\u00f8re. De tar bare plass--. Jeg har kastet en del b\u00f8ker under flytteprosessen og gitt bort en del,,faktisk--mest barneb\u00f8ker og en del utdaterte fagb\u00f8ker og kiosklittertaurserieb\u00f8ker.\n \n2. \n \n Tone H3. februar 2013 kl. 07:12\n \n Hyggelig \u00e5 h\u00f8re. Jeg bruker har gitt en del b\u00f8ker til loppemarkedet p\u00e5 Rygge Museum. Men jeg er litt \"gjerrig\" hva ang\u00e5r det \u00e5 gi bort b\u00f8ker. Ser n\u00e5 at det er mange b\u00f8ker som jeg har lest for mange \u00e5r siden, som jeg har lyst til \u00e5 lese igjen.\n \n \n\n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdce0f94-39b5-4863-b8ec-b0671c1231d4"}
{"url": "https://frifagbevegelse.no/tariffleksikon/kontaktutvalget-6.443.529604.28dc5a469e", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:34Z", "text": "# Kontaktutvalget\n\n\nKontaktutvalget heter egentlig Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgj\u00f8rene. Utvalget er et organ for uformelle dr\u00f8ftelser i forkant av tariffoppgj\u00f8rene, der regjeringen gjerne vil f\u00e5 fram sine synspunkter f\u00f8r partene setter seg ved forhandlingsbordet. Kontaktutvalget ble etablert i 1962 av dav\u00e6rende statsminister Einar Gerhardsen for \u00e5 lette samordningen mellom avtaleomr\u00e5dene. Alle de store hovedorganisasjonene m\u00f8ter i dag i kontaktutvalget.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7286aab7-2d97-4d61-b35c-387a0cd37eeb"}
{"url": "http://fashioncherry.blogspot.no/2012/11/barte-party-movember.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:18Z", "text": "## s\u00f8ndag 25. november 2012\n\n### Barte-party // Movember\n\n \n\n\n\n \nNathalie sin barte-bursdag var en knakende suksess.. Bortsett fra at det kl\u00f8r, kiler, loer og faller oppi drinker, er livet litt morsommere med bart..\\!\u00a0\n\n \n\n\ns\u00f8ndag, november 25, 2012 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym28. november 2012 kl. 15:20\n \n Kan jeg sp\u00f8rre hvor den s\u00f8te genseren er fra? \ud83d\udc96\u263a\n \n2. \n \n Anonym11. desember 2012 kl. 06:58\n \n Utrolig fin genser, hvor kan den kj\u00f8pes? :-)\n \n3. \n \n Anonym19. september 2014 kl. 07:15\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce2df3cc-47bb-4b2e-a2c3-b36287fcfa4e"}
{"url": "https://www.gnistbarnehager.no/dette-er-gnist/en-enklere-hverdag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:22Z", "text": "## En enklere hverdag\n\n### For barnet ditt:\n\n### For deg:\nKorte fakta om oss\n\n## Vi gj\u00f8r det enkelt for deg \u00e5 ha barnet ditt i barnehage\n\nI en hektisk hverdag der tiden ikke alltid strekker til, kan det v\u00e6re greit \u00e5 slippe \u00e5 tenke p\u00e5 alt. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til at du f\u00e5r en enklere hverdag, samtidig som barnet ditt f\u00e5r alt det trenger hos oss. I Gnist Barnehager skal det v\u00e6re lite bryderi med \u00e5 ha barnet i barnehage. Hos oss er respekt for foreldrenes tid viktig. \n\n**\u00a0**\n\n**Hos oss slipper du dugnader, medbrakt mat og bleier**\n\nFor \u00e5 skape minst mulig bryderi for deg som foresatt, slipper du \u00e5 komme p\u00e5 dugnader hos oss. Den slags fikser vi selv. I tillegg lager og serverer vi alle dagens m\u00e5ltider hver dag. Du kan ogs\u00e5 inng\u00e5 bleieavtale med oss. \n\n\u00a0\n**Vi har \u00e5pent 12 m\u00e5neder i \u00e5ret, fra 06.45-17 hver dag** \nVi har tilpasset v\u00e5re \u00e5pningstider til foreldrenes behov for tilgjengelighet. Derfor har vi \u00e5pent 12 m\u00e5neder i \u00e5ret, uten \u00e5 stenge en eneste dag utenom nasjonale fridager og fem planleggingsdager. I l\u00f8pet av barnehage\u00e5ret er det fire ferieuker som skal tas ut. Disse velger dere selv n\u00e5r dere \u00f8nsker \u00e5 ta, men vi anbefaler at barnet f\u00e5r noen uker sammenhengende ferie. \n\n\u00a0\n**Alle barnehagene v\u00e5re har enkel adkomst og fin beliggenhet** \nBeliggenheten til barnehagen er ofte en viktig brikke i puslespillet n\u00e5r det velges barnehage. I Gnist Barnehager har vi plassert alle v\u00e5re barnehager i relativ n\u00e6rhet til en lokal hovedfarts\u00e5re, slik at kj\u00f8retiden din ikke blir un\u00f8dvendig lang n\u00e5r du leverer og henter barnet ditt hver dag. Samtidig ligger alle v\u00e5re barnehager i n\u00e6rheten av natur og friluftsomr\u00e5der. \n\n\u00a0\n**Vi \u00f8nsker en n\u00e6r og \u00e5pen dialog med deg gjennom hele barnehagetiden** \nEn viktig del av en vellykket barnehagetid handler om den l\u00f8pende kommunikasjonen mellom deg som forelder og oss i barnehagen, og om v\u00e5r oppf\u00f8lging av deg. I Gnist Barnehager har vi en rekke m\u00e5ter vi informerer og samhandler med deg p\u00e5. Dette gj\u00f8r vi b\u00e5de gjennom digitale verkt\u00f8y og personlig oppf\u00f8lging. \n \nMye viktig informasjon mellom deg og oss utveksles ved levering og henting hver dag. P\u00e5 morgenen tar vi imot beskjeder fra deg, og s\u00f8rger for at de havner hos rette vedkommende.\u00a0P\u00e5 ettermiddagen vet vi det er viktig for deg \u00e5 f\u00e5 et innblikk i hva barnet ditt har gjort og v\u00e6rt med p\u00e5 i l\u00f8pet av dagen. Dette vil vi selvf\u00f8lgelig fortelle om n\u00e5r du henter barnet ditt, men vi legger ogs\u00e5 til rette for at daglig kommunikasjon mellom deg og oss ogs\u00e5 kan foreg\u00e5 gjennom v\u00e5r foreldeside (MinGnist).\n\n**\u00a0**\n\n**Daglig tilbakemelding** \nI tillegg til \u00e5 fortelle om barnets dag ved henting om ettermiddagen, skriver vi en liten dagsrapport med oversikt over dagens innhold, hva de ulike barnegruppene har gjort, samt spesielle hendelser eller opplevelser p\u00e5 avdelingen. I hver avdeling i barnehagen har vi ogs\u00e5 ryddige og oversiktlige oppslagstavler som oppdateres med den viktigste informasjonen til foreldrene p\u00e5 avdelingen.\n\n \n\n**L\u00f8pende tilbakemeldinger** \nHver m\u00e5ned vil du motta en m\u00e5nedsplan og et m\u00e5nedsbrev fra oss. Her finner du informasjon om hvilke planer vi har for kommende m\u00e5ned, og en oversikt over hva barnets avdeling og barnehagen samlet sett gjorde forrige m\u00e5ned. I tillegg f\u00e5r du nyhetsbrev sommer, h\u00f8st, vinter og v\u00e5r med relevant informasjon fra barnehageleder. \n\n\u00a0\n**En topp moderne og brukervennlig MinGnist** \nI Gnist Barnehager har vi en egen foreldreside (MinGnist)\u00a0p\u00e5 websidene v\u00e5re. Hver familie med barn i en av v\u00e5re barnehager f\u00e5r tilgang til sin side via eget brukernavn og passord.\u00a0MinGnist skal s\u00f8rge for at kommunikasjonen med barnehagen blir s\u00e5 enkel, effektiv og informativ som mulig. \n \nHer vil du og avdelingens personell utveksle informasjon om barnet ditt. Her finner du dagsrapporter og m\u00e5nedsplaner. Her kan du se og laste ned bilder (dersom du har gitt tillatelse til at vi tar bilder av barnet ditt). I tillegg vil foreldre med sm\u00e5barn finne en egen logg som viser n\u00e5r barnet har sovet og f\u00e5tt nye bleier i l\u00f8pet av dagen. P\u00e5 denne siden kan du ogs\u00e5\u00a0 utveksle viktige beskjeder med personalet (eksempel \u00abmangler yttert\u00f8y\u00bb eller \u00abmormor henter i dag\u00bb). \n \nDu vil f\u00e5 mer utfyllende informasjon om hvilke muligheter som ligger p\u00e5\u00a0MinGnist n\u00e5r du har f\u00e5tt barnehageplass hos oss. Vi gleder oss til \u00e5 dele denne tjenestens smarte l\u00f8sninger med deg n\u00e5r den tid kommer.\n\n \n**Tilbud om minst to \u00e5rlige foreldresamtaler** \nVi tilbyr \u00e9n foreldresamtale p\u00e5 h\u00f8sten og \u00e9n p\u00e5 v\u00e5ren. Dette for \u00e5 ha et best mulig samarbeid med deg, og for \u00e5 ivareta ditt barns behov og utvikling. Samtalen tar utgangspunkt i b\u00e5de dine og v\u00e5re daglige observasjoner, samt en mer systematisk observasjon i barnehagen. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44cfb733-e538-46c4-9cde-83a3786ef0a5"}
{"url": "http://kfum97.blogspot.com/2013/05/kjempetur-sa-langt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:20Z", "text": "## 9.5.13\n\n### Kjempetur s\u00e5 langt\\!\n\n\n\nBehagelig busstur etterfulgt av to fantastiske resultater i \u00e5pningen. \n \n \n2.laget med en sterk seier over Oppeg\u00e5rd med f\u00f8rste m\u00e5let til Kfum2 med et flott gjennomspill fra Tobias til Eilif som scoret sikkert. \u00a0Oppeg\u00e5rd scoret p\u00e5 en d\u00f8dball med heading til 1-1. \u00a0Vi spilte bra fotball gjennom hele omgangen og Sebastian scoret igjen p\u00e5 et frispark som fikk en lei stuss rett foran keeper og i M\u00e5l\\! \n \nVi kjempet veldig bra gjennom hele annen omgang og var tett i markeringer. \u00a0Martin sto igjen en fantastisk kamp for oss med mange gode redninger; 2-1 seier og en flott start p\u00e5 cupen av andrelagsgjengen. \n \n1.laget vant en behagelig 2-0 seier over et d\u00e5rlig svenskt lag. Rullet opp mye gode angrep, og til tross for kjempesjanser ble det med to scoringe forover. Burde nok satt langt flere m\u00e5l, men satser p\u00e5 at de kommer i v\u00e5re videre kamper i cupen. En god start for alle deltagere p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! \n\n\n\n skrevet av J\u00f8rn \n\n \n\n\n\n\nEinar sa...\n\nKos dere p\u00e5 Liseberg i kveld - bra start i turnering ogs\u00e5. Gode motstandere dere m\u00f8tte i dag - fredag\\!\n\n 10. mai 2013 kl. 14:57 \n\n**Generelt**\n\nKFUM Gutter 97 best\u00e5r av to turneringslag i klassen G16.\n\n**Trening**\n\nHele spillergruppen trener samtidig p\u00e5 KFUM Arena, samt en \u00f8kt sommerhalv\u00e5ret ogs\u00e5 p\u00e5 Ekeberg gress. Vi deler inn i praktiske grupper p\u00e5 treningsfeltet v\u00e5rt gjennom \u00e5ret etter bl.a. ferdighetsniv\u00e5.\n\n \n**Lagfilosofi**\n\nStor vektlegging p\u00e5 utvikling av enkeltspilleres ferdigheter - med \u00f8kt spillerforst\u00e5else og gode valg underveis i spillersekvensene v\u00e5re p\u00e5 trening og i kamper. Fokus p\u00e5 eget spill og trygghet i \u00e5 holde ballen i laget, b\u00e5de p\u00e5 egen og motstandernes banehalvdel.\n\n \n\n**KFUM 97 konto: 1204.66.39802** \n \n***Treningsavgift h\u00f8st: kr 1.500,- \n \n***ink Enjoy guiden for KFUM sentralt for alle medlemmer. \n01.05.-31.10. \n \n***Treningsavgift vinter; kr 2.500,- \n \n***01.11.-30.04. (dyrere pga undervarme p\u00e5 KFUM Arena) \n \n \n \n\n## Trening:\n\nSe neste treningstidspunkt og -sted i aktivitetskalenderen lenger oppe p\u00e5 siden. \n \nVIKTIG\\! ALLE m\u00e5 ha p\u00e5 seg leggskinner p\u00e5 b\u00e5de trening og kamp. Husk \u00e5 ta med fotball p\u00e5 utend\u00f8rstrening\\! \n \nDet hender at utend\u00f8rstreninger p\u00e5 sommeren blir **avlyst** pga regntunge baner, er du i tvil kan du sjekke HER et par timer f\u00f8r trening. Denne lenken kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 sjekke om kamper avlyses pga regn. Samme informasjon f\u00e5s ved \u00e5 ringe 81550585.\n\n \n\n## Fotballutstyr:\n\nKFUM Oslo har avtale med Torshov Sport, Vogtsgt. 47, som er spesialister p\u00e5 fotballrelatert utstyr. Alle v\u00e5re klubbmedlemmer f\u00e5r 20% rabatt p\u00e5 blant annet fotballsko, leggskinner, keeperhandsker etc. Kontakt gjerne trenere/lagledere om det er noe dere lurer p\u00e5 mht utstyr.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6393957e-4484-47b8-9c54-2c17396b791e"}
{"url": "http://www.mirepoix09-meteo.com/template/plugins/weatherTerminologyNO/index.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:46Z", "text": "**Aeronautical Fixed Telecommunication Network** (AFTN) er et verdensomspennende kommunikasjonsnettverk for utveksling av informasjon vedr\u00f8rende luftfarten, deriblant meteorologisk informasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nDen norske delen av AFTN heter NAIS.\n\n**Above Ground Level** (AGL) er h\u00f8yde over bakken.\n\n**Flymeteorologi** er v\u00e6rvarsler som gjelder luftfarten.\n\n## Organisering\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som utsteder disse varslene.\n\n**Aircraft Report** (AIREP) er en rapport fra et in-flight luftfart\u00f8y til en bakkestasjon om blant annet v\u00e6rforhold fart\u00f8yet har m\u00f8tt p\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nDe meteorologiske forholdene som vanligvis rapporteres er ising, turbulens og vindskj\u00e6r.\n\nAMDAR\n\n**Aircraft Meteorological Data Relay** (AMDAR) er et system for \u00e5 samle inn og formidle meteorologiske data fra rutefly.\n\n## Beskrivelse\n\nDataene er innsamlet ved hjelp av de instrumentene som allerede er montert i flyet, s\u00e5 som statisk luftinntak og utvendige termometere, og fra flyets navigasjonssystemer. Disse dataene blir behandlet f\u00f8r de blir sendt til en bakkestasjon ved hjelp av radio, eventuelt via en satelitt.\n\nIkke alle rutefly har systemet installert.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nAMDAR blir noe brukt i flyv\u00e6rvarslingen, men mest i varslingsmodeller som supplement til radiosondeoppstigninger.\n\n**Above Mean Sea Level** (AMSL) er h\u00f8yde over middelvannstand, popul\u00e6rt kalt h\u00f8yde over havet.\n\n**AMSU-A1/A2** (Advanced Microwave Sounding Units) er et instrument som kartlegger Jordas temperatur- og fuktighetsprofil fra jordoverflaten til \u00f8vre stratosf\u00e6re, samt registrerer sn\u00f8dekke og iskonsentrasjon i havet.\n## Beskrivelse\n\nATOVS gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 data fra omr\u00e5der med f\u00e5 bakkeobservasjoner. F.eks. er det mulig \u00e5 finne vinder og fuktighet i ulike lag av atmosf\u00e6ren. ATOVS beregner, p\u00e5 grunnlag av str\u00e5lingsegenskapene for gassabsorbsjon, et vertikalt snitt gjennom atmosf\u00e6ren. Gassabsorbsjon vil si at st\u00e5ling med spesielle b\u00f8lgelengder bli absorbert av feks Ozon, vanndamp eller Karbondioksid. Den absorberte energien vil ikke samles i atmosf\u00e6ren. De ulike gassene avgir derfor energien i form av str\u00e5ling med spesielle b\u00f8lgelengder. Denne str\u00e5lingen brukes av ATOVS.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nOppl\u00f8sningen i data fra instrumentene som inng\u00e5r i ATOVS er d\u00e5rligere enn for AVHRR og er ikke like enkelt \u00e5 visualisere. ATOVS data brukes blandt annet i v\u00e6rvarslingsmodeller. Vi har for \u00f8yeblikket ikke lagt ut noen eksempler p\u00e5 data hentet fra ATOVS.\n\nAVHRR\n\n\n\n\n\nUtsnitt av AVHRR data over Norge p\u00e5 en godv\u00e6rsdag. Oppl\u00f8sningen i dette bildet er p\u00e5 3 km. Bilde: met.no\n\n**AVHRR** (Advanced Very High Resolution Radiometer) er et instrument som gir dag- og nattbilder av jordoverflaten, hav og skyer. Registrerer overflatetemperatur, is, sn\u00f8, og vegetasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nInstrumentet har et speil som roterer om satellittens bevegelsesrettning og gjengir omr\u00e5der den passerer over. Omr\u00e5det blir forst\u00f8rret av et teleskop slik at str\u00e5ling fra sm\u00e5 felter treffer de ulike sensorene. Mens speilet roterer observeres str\u00e5lingen fra omr\u00e5det langs ei linje p\u00e5 tvers av banen. I l\u00f8pet av den tiden det tar speilet \u00e5 rotere en gang beveger satellitten seg langs ground track. Det lages da et bilde som gjenngir str\u00e5lingen fra atmosf\u00e6ren, linje for linje. Hver av sensorene er f\u00f8lsomme for spesielle b\u00f8lgelengdeomr\u00e5der. M\u00e5leinstrumentet best\u00e5r av 5 eller 6 sensorer for m\u00e5ling av str\u00e5ling fra ulike b\u00f8lgelengdeomr\u00e5der. Fra synlig lys med b\u00f8lgelengde 0,6 mikrometer til infrar\u00f8d str\u00e5ling med b\u00f8lgelengde 12 mikrometer. Synlig lys er str\u00e5ling som reflekteres fra et objekt. Infrar\u00f8d str\u00e5ling eller varmestr\u00e5ling som avgis fra alle legemer med en temperatur over det absolutte nullpunkt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nData fra dette instrumentet blir mest brukt ved Meteorologisk institutt. Foruten visuell tolkning av v\u00e6rsituasjonen er det mulig \u00e5 bruke disse datene for beregninger av feks. sj\u00f8temperatur, str\u00e5lingsfluxer, skydekke og skytype.\n\n## Beskrivelse\n\n## Dybdestoff\nBenevnelsen er antall gram vanndamp pr. kubikkmeter luft (g/m\u00b3) eller ved vanndampens partialtrykk (Pa). Duggpunktstemperaturen er mye brukt blant meteorologer som et m\u00e5l p\u00e5 den absolutte fuktigheten.\n\n**Kelvin** (K) er en enhet for temperatur n\u00e5r den absolutte temperaturskalaen benyttes.\n\n## Beskrivelse\n\nKelvin brukes oftest i vitenskapelig sammenheng.\n\nDen **absolutte temperaturskalaen** tar utgangspunkt i det absolutte nullpunkt som tilsvarer det laveste varmeinnhold et legeme kan ha.\n\n## Beskrivelse\n\nI den absolutte temperaturskalaen forekommer det derfor ikke minusgrader. Intervallene mellom hele grader er like store i celsius- og kelvin-skalaen, slik at en endring p\u00e5 1\u00b0C tilsvarer en endring p\u00e5 1K (kelvin).\n\n - Det absolutte nullpunkt\n\nAbsolutte fuktighet\n\n**Absolutt fuktighet** er et m\u00e5l for hvor mye vanndamp det er innenfor et gitt omr\u00e5de.\n\n## Dybdestoff\n\nBenevnelsen er antall gram vanndamp pr. kubikkmeter luft (g/m\u00b3) eller ved vanndampens partialtrykk (Pa). Duggpunktstemperaturen er mye brukt blant meteorologer som et m\u00e5l p\u00e5 den absolutte fuktigheten.\n\nDet **absolutte nullpunkt** er grensen for hvor kaldt det fysisk er mulig \u00e5 bli.\n\n## Beskrivelse\n\nDet absolutte nullpunkt er ved minus 273,15 ^(o)Celsius = 0 Kelvin.\n\n**Adiabatiske prosesser** er termodynamiske prosesser uten energiutveksling med omgivelsene, det motsatte av diabatisk.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet er alltid en forenkling \u00e5 si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i st\u00f8rre eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene. Hvis det i en prosess for eksempel avgis/mottas str\u00e5ling, noe som er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 i atmosf\u00e6ren, er prosessen diabatisk (ikke-adiabatisk). Det kan likevel hende at str\u00e5lingen har s\u00e5 lite \u00e5 si for det totale bildet, at vi kan se bort fra den. I s\u00e5 fall blir det mye lettere \u00e5 beregne prosessen ved \u00e5 anta adiabatiske forhold.\n\nDet som skjer n\u00e5r det pumpes luft inn i et sykkeldekk, er et godt eksempel p\u00e5 en adiabatisk prosess. Lufta presses inn i dekket med h\u00f8yt trykk og denne sammenpressingen \u00f8ker temperaturen. N\u00e5r lufta pumpes inn utf\u00f8res et arbeid, som \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og temperaturen \u00f8ker. Motsatt, hvis man slipper ut lufta, vil volumet av lufta \u00f8kes, og temperaturen avtar.\n\n## Typer\n\n - T\u00f8rradiabat for t\u00f8rr luft som avtar med 1\u00b0/100m.\n - Fuktigadiabat for mettet luft som avtar med 0.5\u00b0/100m.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien s\u00e6rlig brukt i forbindelse med vurdering av stabilitetsforhold, se instabilitet, fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n## Dybdestoff\n\nI atmosf\u00e6ren har vi en tiln\u00e6rmet lik prosess. Atmosf\u00e6rens trykk avtar med h\u00f8yden. Luft som heves kommer under lavere trykk, og vil utvide seg om temperaturen avtar. Under forutsetning av at luften ikke er mettet, vil temperaturen avta med 1\u00b0/100 m.\n\nLuft som senker seg vil komme under h\u00f8yere trykk og bli sammentrykt. Hvis luften fortsatt ikke er mettet, vil temperaturen \u00f8ke med 1\u00b0/100m. Mettet luft vil avta med mindre enn 1\u00b0/100m, p\u00e5 grunn av frigjort latent varme.\n\nDen fuktigadiabatiske metningskurven er avhengig av hvor mye latent varme som blir frigjort. Vi kan dermed ikke snakke om bare en fuktigadiabatisk metningskurve. Den er i utgangspunktet avhengig av trykk og temperatur. Jo varmere luften er, dess mer fuktighet kan den inneholde. Som et gjennomsnitt og av praktiske grunner setter vi verdien 0.5\u00b0/100m for den fuktigadiabatiske metningskurven. Vi f\u00e5r da to adiabatiske temperaturkurver: fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n\n## Beskrivelse\n\nDet er alltid en forenkling \u00e5 si at en prosess er adiabatisk, ettersom alle prosesser i st\u00f8rre eller mindre grad vekselvirker med omgivelsene. Hvis det i en prosess for eksempel avgis/mottas str\u00e5ling, noe som er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 i atmosf\u00e6ren, er prosessen diabatisk (ikke-adiabatisk). Det kan likevel hende at str\u00e5lingen har s\u00e5 lite \u00e5 si for det totale bildet, at vi kan se bort fra den. I s\u00e5 fall blir det mye lettere \u00e5 beregne prosessen ved \u00e5 anta adiabatiske forhold.\n\nDet som skjer n\u00e5r det pumpes luft inn i et sykkeldekk, er et godt eksempel p\u00e5 en adiabatisk prosess. Lufta presses inn i dekket med h\u00f8yt trykk og denne sammenpressingen \u00f8ker temperaturen. N\u00e5r lufta pumpes inn utf\u00f8res et arbeid, som \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og temperaturen \u00f8ker. Motsatt, hvis man slipper ut lufta, vil volumet av lufta \u00f8kes, og temperaturen avtar.\n\n## Typer\n\n - T\u00f8rradiabat for t\u00f8rr luft som avtar med 1\u00b0/100m.\n - Fuktigadiabat for mettet luft som avtar med 0.5\u00b0/100m.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien s\u00e6rlig brukt i forbindelse med vurdering av stabilitetsforhold, se instabilitet, fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n## Dybdestoff\n\nI atmosf\u00e6ren har vi en tiln\u00e6rmet lik prosess. Atmosf\u00e6rens trykk avtar med h\u00f8yden. Luft som heves kommer under lavere trykk, og vil utvide seg om temperaturen avtar. Under forutsetning av at luften ikke er mettet, vil temperaturen avta med 1\u00b0/100 m.\n\nLuft som senker seg vil komme under h\u00f8yere trykk og bli sammentrykt. Hvis luften fortsatt ikke er mettet, vil temperaturen \u00f8ke med 1\u00b0/100m. Mettet luft vil avta med mindre enn 1\u00b0/100m, p\u00e5 grunn av frigjort latent varme.\n\nDen fuktigadiabatiske metningskurven er avhengig av hvor mye latent varme som blir frigjort. Vi kan dermed ikke snakke om bare en fuktigadiabatisk metningskurve. Den er i utgangspunktet avhengig av trykk og temperatur. Jo varmere luften er, dess mer fuktighet kan den inneholde. Som et gjennomsnitt og av praktiske grunner setter vi verdien 0.5\u00b0/100m for den fuktigadiabatiske metningskurven. Vi f\u00e5r da to adiabatiske temperaturkurver: fuktigadiabaten og t\u00f8rradiabaten.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fuktigadiabaten\n - T\u00f8rradiabaten\n - Metning\n - Diabatiske prosesser\n\nAdveksjon\n\n**Adveksjon** er horisontal forflytning av luft.\n\n## Beskrivelse\n\nAdveksjon av luftmasser forklarer de fleste v\u00e6rfenomener og er grunnleggende i l\u00e6ren om fronter.\n\n## Typer\n\n - Varmluftsadveksjon\n - Kaldluftsadveksjon\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fronter\n\nAdveksjonst\u00e5ke\n\n**Adveksjonst\u00e5ke** er varm og fuktig luft som beveger seg (advekteres) over kaldere underlag slik at t\u00e5ke inntreffer.\n\n## Beskrivelse\n\nHavt\u00e5ke i norske farvann er som regel av denne typen, s\u00e6rlig der havstr\u00f8mmer m\u00f8tes, for eksempel Barentshavet og \u00d8st-Finnmark om sommeren. Ellers langs kysten vanligst om v\u00e5ren og forsommeren n\u00e5r havet er relativt kaldt.\n\n## Eksempel\n\nBildeserien er fra i Salangen i S\u00f8r-Troms 3. august 2004 og viser at:\n\nEt h\u00f8ytrykksomr\u00e5de i nordomr\u00e5dene ga en varm, \u00f8stlig luftstr\u00f8m over Skandinavia og havomr\u00e5dene vest for Norge. Lufta tar til seg fuktighet fra havet samtidig som lufttemperaturen n\u00e6rmest havet avkj\u00f8les til havtemperatur. T\u00e5ken inntreffer n\u00e5r lufta avkj\u00f8les til duggpunkttemperatur.\n\nVed fralandsvind i godv\u00e6rssituasjoner dannes vanligvis t\u00e5ka et stykke ut fra kysten og kommer eventuelt inn mot kysten med solgangsbris. N\u00e5r forskjellen mellom temperaturen over land og hav er \"ekstrem\" og fralandsvinden samtidig er svak kan det dannes t\u00e5ke direkte i fjordene, slik tilfellet var i Salangen.\n\n - \n \n Havt\u00e5ke, som i dette tilfellet er grunn, det vil si at den n\u00e5r ikke opp i fjellene. Foto: Knut Bj\u00f8rheim/met.no\n\n - \n \n Synoptisk situasjon som viser h\u00f8ytrykket. Det bl\u00e5ser med urviseren rundt et h\u00f8ytrykk. Synop-koden til observasjonene er ogs\u00e5 med p\u00e5 figuren. Illustrasjon: met.no\n\n - \n \n Observasjoner i regionen. P\u00e5 And\u00f8ya (stasjon 01010) meldes det om t\u00e5ke (tre vannrette streker). Illustrasjon: met.no\n\nAerologiske m\u00e5linger kommer fra v\u00e6rballonger, radiosonde, fly og satellitter som m\u00e5ler lufttemperatur, trykk, fuktighet og vind. Aerologi inkluderer forskning p\u00e5 for eksempel ozon, radioaktivitet og langb\u00f8lget str\u00e5ling i atmosf\u00e6ren.\n\n**Aeronautical Fixed Telecommunication Network** (AFTN) er et verdensomspennende kommunikasjonsnettverk for utveksling av informasjon vedr\u00f8rende luftfarten, deriblant meteorologisk informasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nDen norske delen av AFTN heter NAIS.\n\nAerosol\n\n**Aerosoler** er \u00f8rsm\u00e5, finforst\u00f8vede dr\u00e5per eller partikler av enten fast stoff eller v\u00e6ske i en gass.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Aerosoler spiller en vesentlig rolle i dannelsen av skyer. Kort forklart er dette er fordi aerosoler gir vanndamp noe \u00e5 \"feste seg p\u00e5\" slik at det dannes skydr\u00e5per.\n\nDessuten reflekterer og absorberer aerosoler solstr\u00e5ling. Vannl\u00f8selige partikler p\u00e5virker skydr\u00e5penes antall og st\u00f8rrelse, som igjen bestemmer skyenes refleksjon av solstr\u00e5ling og den globale skydekningen.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Skyer\n - Vanndamp\n - Skydr\u00e5per\n\nAerosoler\n\n**Aerosoler** er \u00f8rsm\u00e5, finforst\u00f8vede dr\u00e5per eller partikler av enten fast stoff eller v\u00e6ske i en gass.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Aerosoler spiller en vesentlig rolle i dannelsen av skyer. Kort forklart er dette er fordi aerosoler gir vanndamp noe \u00e5 \"feste seg p\u00e5\" slik at det dannes skydr\u00e5per.\n\nDessuten reflekterer og absorberer aerosoler solstr\u00e5ling. Vannl\u00f8selige partikler p\u00e5virker skydr\u00e5penes antall og st\u00f8rrelse, som igjen bestemmer skyenes refleksjon av solstr\u00e5ling og den globale skydekningen.\n\n - Skyer\n - Vanndamp\n - Skydr\u00e5per\nAerososolpartikler\n\n**Aerosoler** er \u00f8rsm\u00e5, finforst\u00f8vede dr\u00e5per eller partikler av enten fast stoff eller v\u00e6ske i en gass.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 partiklene varierer fra mindre enn 10 nanometer til over 100 mikrometer i diameter. Aerosoler spiller en vesentlig rolle i dannelsen av skyer. Kort forklart er dette er fordi aerosoler gir vanndamp noe \u00e5 \"feste seg p\u00e5\" slik at det dannes skydr\u00e5per.\n\nDessuten reflekterer og absorberer aerosoler solstr\u00e5ling. Vannl\u00f8selige partikler p\u00e5virker skydr\u00e5penes antall og st\u00f8rrelse, som igjen bestemmer skyenes refleksjon av solstr\u00e5ling og den globale skydekningen.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Skyer\n - Vanndamp\n - Skydr\u00e5per\n\nAftenr\u00f8de gj\u00f8r en god natt. Men morgenr\u00f8de drypper i hatt.\n\n\n\n\n\n\"Aftenr\u00f8de gj\u00f8r en god natt.\" Foto: met.no\n\n## Beskrivelse\n\nMange varianter av dette v\u00e6rtegnet ogs\u00e5. Egenlig er det samme tegn som \u00d8sta glette gir v\u00e5t hette. Vesta klare vil lenge vare., men det er knyttet til soloppgang og solnedgang. En lav sol n\u00e6r eller under horisonten farger skyene h\u00f8yere opp p\u00e5 himmelen r\u00f8de. Er det en sprekk i skydekket i vest om kvelden, slik at sola kan skinne og farge skyene r\u00f8de, er det et tegn p\u00e5 at skydekket og nedb\u00f8ren p\u00e5 sin ferd \u00f8stover har kommet s\u00e5 langt at godv\u00e6ret er rett rundt hj\u00f8rnet. \"Morgenen blir s\u00f8t\". \"Godt veir i morgo\".\n\nDet motsatte, en r\u00f8d soloppgang, kan tyde p\u00e5 at himmelen er i ferd med \u00e5 skye over. Det er bare en sprekk i skydekket i \u00f8st som sola kan lyse gjennom og gi skyene farge, og denne sprekken forsvinner snart. Et nedb\u00f8romr\u00e5de er p\u00e5 vei \u00f8stover og snart kommer regnet:\n\n\"Morgon r\u00f8 pissar i h\u00f8\". \"M\u00e5r\u00e5 r\u00f8\\` gj\u00f8r eftassn\u00f8\".\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n**Aircraft Report** (AIREP) er en rapport fra et in-flight luftfart\u00f8y til en bakkestasjon om blant annet v\u00e6rforhold fart\u00f8yet har m\u00f8tt p\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nDe meteorologiske forholdene som vanligvis rapporteres er ising, turbulens og vindskj\u00e6r.\n\nAircraft Meteorological Data Relay\n\n**Aircraft Meteorological Data Relay** (AMDAR) er et system for \u00e5 samle inn og formidle meteorologiske data fra rutefly.\n\n## Beskrivelse\n\nDataene er innsamlet ved hjelp av de instrumentene som allerede er montert i flyet, s\u00e5 som statisk luftinntak og utvendige termometere, og fra flyets navigasjonssystemer. Disse dataene blir behandlet f\u00f8r de blir sendt til en bakkestasjon ved hjelp av radio, eventuelt via en satelitt.\n\nIkke alle rutefly har systemet installert.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nAMDAR blir noe brukt i flyv\u00e6rvarslingen, men mest i varslingsmodeller som supplement til radiosondeoppstigninger.\n\n**Aircraft Report** (AIREP) er en rapport fra et in-flight luftfart\u00f8y til en bakkestasjon om blant annet v\u00e6rforhold fart\u00f8yet har m\u00f8tt p\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nDe meteorologiske forholdene som vanligvis rapporteres er ising, turbulens og vindskj\u00e6r.\n\nAlpint klima\n\n**H\u00f8yfjellsklima** eller alpint klima beskriver klimaet i h\u00f8ytliggende landomr\u00e5der.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8yfjellsklima inng\u00e5r imidlertid ikke i den generelle klimaklassifikasjonen, men kjennetegnes ved at temperaturen som regel er lavere, og dette er mest markert om sommeren. Forskjellen mellom dag- og nattemperatur er ogs\u00e5 forholdsvis stor. P\u00e5 dagtid er sterkere, med betydelig mer ultrafiolett str\u00e5ling sammenliknet med lavlandet. Om natta er ogs\u00e5 utstr\u00e5lingen fra bakken sterkere. I tillegg er luften renere og dens absolutte luktighet lavere.\n\nP\u00e5 en m\u00e5te kan det v\u00e6re enklere \u00e5 beskrive klimaet i fjellet enn i lavlandet. I lavlandet er det store kontraster mellom kystklimaet p\u00e5 Vestlandet og innlandsklimaet i dalf\u00f8rene p\u00e5 \u00d8stlandet. Fjellene som er i mellom stenger for utvekslingen av luft. I h\u00f8yfjellet er det mindre som stenger, og lufta fra havet i vest kan g\u00e5 mer uhindret over store avstander, for eksempel p\u00e5 tvers over S\u00f8r-Norge til de svenske fjellene.\n\n## Dybdestoff\n\nStore h\u00f8yder resulterer i lavere lufttrykk og dermed redusert oksygeninnhold per volumenhet. I et gitt volum med luft vil det med andre ord ved \u00f8kende h\u00f8yde v\u00e6re mindre oksygenmolekyler til stede. P\u00e5 2000 m o.h. er det bare i underkant av 80\u00a0% av oksygenet som er tilgjengelig sammenliknet med forholdene ved havniv\u00e5. P\u00e5 3000 m o.h. er det sunket til 70\u00a0%.\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\nAltimetere\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\nAltocumulus\n\n\n\n\n\nFlak av altocumulus. Foto: Hans Waagen/met.no\n\n**Altocumulus** (Ac), ogs\u00e5 kalt rukleskyer eller lammeskyer, er hvite eller gr\u00e5aktige skyer som ligner skiver, baller eller helleliknende sm\u00e5deler.\n\n## Beskrivelse\n\nSkyene best\u00e5r for det meste av underkj\u00f8lte sm\u00e5 vanndr\u00e5per, men ved meget lave temperaturer vil de ogs\u00e5 inneholde iskrystaller. Altocumulus, altostratus og nimbostratus kalles midlere skyer. Slike har skybase ca 2-5 km over bakkeniv\u00e5.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 bildet over peker p\u00e5 et omr\u00e5de som er dekket av altocumulus. Foto: met.no\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer ligger lavere enn syv kilometer og er varmere enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nAltocumulus og stratocumulus ser ganske like ut og kan lett forveksles. B\u00e5de altocumulus og stratocumulus kan se ut som en klumpete masse av sm\u00e5 haugskyer. En m\u00e5te \u00e5 skille dem fra hverandre er at stratocumulus har h\u00f8yere skytopptemperatur og vil v\u00e6re litt gulere. Dersom det ikke er klaring mellom de enkelte skyene eller at skyene har for liten horisontal utstrekning, kan de bli sett p\u00e5 som et sammenhengende lag av skyer. Det er da vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hva slags skyer det er.\n\n\n\n\n\n\n - Midlere skyer\n - Stratocumulus\n - Skyer\n\nAltocumulus lenticularis\n\n\n\n\n\nAltocumulus lenticularis. Foto: met.no\n\n**Altocumulus lenticularis**, mandelsky eller linsesky p\u00e5 norsk, er en linseformet skytype og en av de mest karakteristiske skyene blant de midlere skyene.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nAltocumulus lenticularis. Foto: Hans Waagen\n\nAltocumulus lenticularis dannes ofte over eller p\u00e5 lesiden av fjell eller h\u00f8ydedrag n\u00e5r det bl\u00e5ser kraftig p\u00e5 tvers av fjellet. Luftstr\u00f8mmen settes i en b\u00f8lgebevegelse, og luftstr\u00f8mmen som blir presset oppover av fjellb\u00f8lgen blir avkj\u00f8lt, og dermed fortetter fuktigheten seg til skydr\u00e5per p\u00e5 b\u00f8lgetoppene. Det ser ut som skyene ligger stille, samtidig som det bl\u00e5ser kraftig i den h\u00f8yden skyene befinner seg i.\n\n\n\n\n\nLenticularis over Vega. Foto: Hans Erik Lindbom.\n\nSkyene er et tegn p\u00e5 at det kan finnes fjellb\u00f8lger. Siden fjellb\u00f8lgene generer mye turbulens er dette en fare for luftfarten, spesielt sm\u00e5flytrafikk.\n\n - V\u00e6rb\u00e5ten varslet vind i den retningen b\u00e5ten pekte. (v\u00e6rtegn)\n\n - met.no: Underlig sky\n\nAltostratus\n\n\n\n\n\nAltostratus. Foto: Australian Severe Weather.\n\n**Altostratus** (As) kalles ogs\u00e5 lagskyer og har et trevlet, stripet eller sl\u00f8ret skylag med bl\u00e5lig eller gr\u00e5aktig fargetone.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nAltostratus. Foto: Australian Severe Weather.\n\nLagskyene kan i \u00f8vre delen av skyen best\u00e5 av iskrystaller, men skyene vil i hovedsak best\u00e5 av underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Altostratus gir ikke halo.\n\nAltostratus finner man vanligvis i midlere niv\u00e5, men kan strekke seg opp i h\u00f8yere niv\u00e5.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Skyer\n\nAmbolt\n\n\n\n\n\nCumulonimbus incus med en tydelig ambolt. Foto: Sigmund Tvemyr.\n\n**Ambolt** brukes om den \u00f8verste delen av en velutviklet cumulonimbus.\n\n - Cumulonimbus\n\nAmplitude\n\n\n\n\n\nAmplituden er merket med a. Illustrasjon: WMO.\n\n**Amplituden** til en b\u00f8lge er det maksimale vertikale utslaget fra nullniv\u00e5.\n\n## Beskrivelse\n\nAmplituden er halve b\u00f8geh\u00f8yden til en enkeltb\u00f8lge, og m\u00e5les vanligvis i meter.\n\n**Anabatiske vinder** er lokale vinder som bl\u00e5ser oppover en skr\u00e5ning eller dalside som f\u00f8lge av ulik soloppvarming p\u00e5 dalens sol- og skyggeside.\n\n## Beskrivelse\n\nMer vanlig er det motsatte fenomenet fallvind.\n\n - Fallvind\n\nAnabatiske vinder\n\n**Anabatiske vinder** er lokale vinder som bl\u00e5ser oppover en skr\u00e5ning eller dalside som f\u00f8lge av ulik soloppvarming p\u00e5 dalens sol- og skyggeside.\n\n## Beskrivelse\n\nMer vanlig er det motsatte fenomenet fallvind.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fallvind\n\nAnafront\n\nEn **anafront** er en front der lufta heves langs frontflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r varmlufta heves langs frontflaten samtidig som lufta p\u00e5 kaldluftssiden har en tendens til \u00e5 stige, da snakker vi om en anafront. Skybeltene vil da v\u00e6re bredere enn i en katafront.\n\nTemperaturen endres raskt ved frontpassasjen, duggpunkttemperaturen viser en mer gradvis endring. Det er mer nedb\u00f8r i fronten og et bredere nedb\u00f8romr\u00e5de enn ved katafronter. Kraftig vindskj\u00e6r konsentrert i frontpassasjen, etterfulgt av avtagende styrke.\n\n\n\n## Dybdestoff\n\nAnafronter er som regel stasjon\u00e6re fronter. Det kan ofte virke som disse frontene er lite aktive, men de er ofte arnested for lavtrykksdannelser (syklogenese).\n\nAnafront (og katafront) blir i litteraturen ofte brukt i forbindelse med tilbringerbelter (conveyor belts) og isentropisk analyse, s\u00e6rlig etter at satellittbilder fikk en viktig plass i v\u00e6rvarslingen. Dette gir en bedre forst\u00e5else av luftens bevegelse relativt til frontflaten.\n\nAnafronter\n\nEn **anafront** er en front der lufta heves langs frontflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r varmlufta heves langs frontflaten samtidig som lufta p\u00e5 kaldluftssiden har en tendens til \u00e5 stige, da snakker vi om en anafront. Skybeltene vil da v\u00e6re bredere enn i en katafront.\n\nTemperaturen endres raskt ved frontpassasjen, duggpunkttemperaturen viser en mer gradvis endring. Det er mer nedb\u00f8r i fronten og et bredere nedb\u00f8romr\u00e5de enn ved katafronter. Kraftig vindskj\u00e6r konsentrert i frontpassasjen, etterfulgt av avtagende styrke.\n\n\n\n## Dybdestoff\n\nAnafronter er som regel stasjon\u00e6re fronter. Det kan ofte virke som disse frontene er lite aktive, men de er ofte arnested for lavtrykksdannelser (syklogenese).\n\nAnafront (og katafront) blir i litteraturen ofte brukt i forbindelse med tilbringerbelter (conveyor belts) og isentropisk analyse, s\u00e6rlig etter at satellittbilder fikk en viktig plass i v\u00e6rvarslingen. Dette gir en bedre forst\u00e5else av luftens bevegelse relativt til frontflaten.\n\nEn **vindm\u00e5ler** eller et anemometer m\u00e5ler vindhastighet og vindretning i forhold til kompasset.\n\n## Beskrivelse\n\nVindhastighet oppgis i meter per sekund (m/s) og retning i grader (180 er fra s\u00f8r, 360 fra nord, 90 fra \u00f8st osv.). Tidligere ble vind m\u00e5lt, eller egentlig observert, i form av p\u00e5virkning p\u00e5 omgivelsene (b\u00f8yning av greiner, skumtopper p\u00e5 b\u00f8lgetopper, rasering av skog osv.) og kodet i Beaufortskalaen. Det vi i dag kaller vindhastighet ble tidligere referert til som vindstyrke.\n\n## M\u00e5lemetoder\n\nHovedregelen er at vind m\u00e5les i 10 meters h\u00f8yde i \u00e5pent landskap. Eksponering er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r vind skal m\u00e5les for meteorologisk anvendelse. Derfor er det viktig \u00e5 ta hensyn til terreng og bygningsmasse i n\u00e6rheten. Her finnes internasjonale retningslinjer.\n\n## Typer\n\nDet er to hovedtyper av vindm\u00e5lere: Den \"tradisjonelle\" hvor vi bruker to instrumenter der det ene m\u00e5ler vindhastighet og det andre m\u00e5ler retning. Og den mest moderne, hvor vindhastighet blir m\u00e5lt ved hjelp av ultralyd:\n\n - Sk\u00e5lkorsanemometer\n - Vindm\u00e5lere med ultralyd\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVindm\u00e5linger er viktig for blant annet v\u00e6rvarsling, flytrafikk og b\u00e5ttrafikk. De blir ogs\u00e5 brukt til \u00e5 kartlegge omr\u00e5der som kan v\u00e6re egnet til produksjon av vindkraft.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes noen instrumenter beregnet p\u00e5 privatpersoner, men disse er kostbare og gj\u00f8r at f\u00e5 kj\u00f8per slikt utstyr.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 god eksponering som mulig, vil m\u00f8net p\u00e5 et hus eller uthus v\u00e6re best egnet. Dette er ikke godt nok for meteorologisk anvendelse da et skr\u00e5tak vil forsterke vinden, og vegger vil skape l\u00f8ftevinder. Derfor er det ikke s\u00e6rlig egnet \u00e5 ha slikt utstyr p\u00e5 verandaen eller ut vinduet hvis man bor i blokk. Det anbefales derfor \u00e5 vurdere behovet og nytten n\u00f8ye f\u00f8r innkj\u00f8p av instrumenter.\n\n\n - Vind\n\n## Beskrivelse\n\nVindhastighet oppgis i meter per sekund (m/s) og retning i grader (180 er fra s\u00f8r, 360 fra nord, 90 fra \u00f8st osv.). Tidligere ble vind m\u00e5lt, eller egentlig observert, i form av p\u00e5virkning p\u00e5 omgivelsene (b\u00f8yning av greiner, skumtopper p\u00e5 b\u00f8lgetopper, rasering av skog osv.) og kodet i Beaufortskalaen. Det vi i dag kaller vindhastighet ble tidligere referert til som vindstyrke.\n\n## M\u00e5lemetoder\n\nHovedregelen er at vind m\u00e5les i 10 meters h\u00f8yde i \u00e5pent landskap. Eksponering er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r vind skal m\u00e5les for meteorologisk anvendelse. Derfor er det viktig \u00e5 ta hensyn til terreng og bygningsmasse i n\u00e6rheten. Her finnes internasjonale retningslinjer.\n\n## Typer\n\nDet er to hovedtyper av vindm\u00e5lere: Den \"tradisjonelle\" hvor vi bruker to instrumenter der det ene m\u00e5ler vindhastighet og det andre m\u00e5ler retning. Og den mest moderne, hvor vindhastighet blir m\u00e5lt ved hjelp av ultralyd:\n\n - Sk\u00e5lkorsanemometer\n - Vindm\u00e5lere med ultralyd\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVindm\u00e5linger er viktig for blant annet v\u00e6rvarsling, flytrafikk og b\u00e5ttrafikk. De blir ogs\u00e5 brukt til \u00e5 kartlegge omr\u00e5der som kan v\u00e6re egnet til produksjon av vindkraft.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes noen instrumenter beregnet p\u00e5 privatpersoner, men disse er kostbare og gj\u00f8r at f\u00e5 kj\u00f8per slikt utstyr.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 god eksponering som mulig, vil m\u00f8net p\u00e5 et hus eller uthus v\u00e6re best egnet. Dette er ikke godt nok for meteorologisk anvendelse da et skr\u00e5tak vil forsterke vinden, og vegger vil skape l\u00f8ftevinder. Derfor er det ikke s\u00e6rlig egnet \u00e5 ha slikt utstyr p\u00e5 verandaen eller ut vinduet hvis man bor i blokk. Det anbefales derfor \u00e5 vurdere behovet og nytten n\u00f8ye f\u00f8r innkj\u00f8p av instrumenter.\n\nAneroidbarometer\n\n**Aneroidbarometre** (\"uten v\u00e6ske\") er et barometer som m\u00e5ler lufttrykk ved hjelp av en trekkspillformet metallboks.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nPrinsippet er at boksen utvider seg n\u00e5r lufttrykket utenfor minker. Tilsvarende presses boksen sammen n\u00e5r lufttrykket utenfor \u00f8ker. Mennesket har noe lignende innebygget i \u00f8ret. N\u00e5r lufttrykket endres raskt trykker det p\u00e5 trommehinna (\"dotter i \u00f8ret\").\n\nDe fleste andre barometre er basert p\u00e5 at tyngden av lufta over m\u00e5lepunktet presser p\u00e5 en v\u00e6skes\u00f8yle, se for eksempel kvikks\u00f8lvbarometer.\n\n## Historikk\n\nDet f\u00f8rste aneroidbarometeret ble lansert av franskmannen Lucien Vidie i 1843.\n\n - Kvikks\u00f8lvbarometre\n - Barometre\n - Lufttrykk\n\nAneroidbarometre\n\n**Aneroidbarometre** (\"uten v\u00e6ske\") er et barometer som m\u00e5ler lufttrykk ved hjelp av en trekkspillformet metallboks.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nPrinsippet er at boksen utvider seg n\u00e5r lufttrykket utenfor minker. Tilsvarende presses boksen sammen n\u00e5r lufttrykket utenfor \u00f8ker. Mennesket har noe lignende innebygget i \u00f8ret. N\u00e5r lufttrykket endres raskt trykker det p\u00e5 trommehinna (\"dotter i \u00f8ret\").\n\nDe fleste andre barometre er basert p\u00e5 at tyngden av lufta over m\u00e5lepunktet presser p\u00e5 en v\u00e6skes\u00f8yle, se for eksempel kvikks\u00f8lvbarometer.\n\n## Historikk\n\nDet f\u00f8rste aneroidbarometeret ble lansert av franskmannen Lucien Vidie i 1843.\n\n**H\u00f8ytrykk** (el. antisyklon) er et omr\u00e5de hvor lufttrykket p\u00e5 en flate (f.eks bakken) er h\u00f8yere enn omgivelsene.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8ytrykk kjennetegnes med nedsynking av t\u00f8rr kald luft over et stort omr\u00e5de. Lufta virker skyoppl\u00f8sende og f\u00f8rer til stabilt v\u00e6r og opphold. Om vinteren kan et h\u00f8ytrykk ogs\u00e5 medf\u00f8re kaldt v\u00e6r. Dersom lufta f\u00f8res ned over en varm fuktig flate kan det dannes t\u00e5ke eller lave lagskyer.\n\nLufta str\u00f8mmer med klokka rundt et h\u00f8ytrykk (motsatt p\u00e5 s\u00f8rlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet n\u00e6r bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra h\u00f8ytrykksomr\u00e5det, m\u00e5 den erstattes av luft fra h\u00f8yere luftlag. Derfor oppst\u00e5r det nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedb\u00f8r) i et h\u00f8ytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rer til svake vinder. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at stabile forhold med svake vinder begunstiger t\u00e5kedannelse.\n\n## Varme h\u00f8ytrykk\n\nMan tenker helst p\u00e5 de store (horisontalt og vertikalt) H-omr\u00e5dene i subtropiske str\u00f8k ca 30gr. N/S (f.eks. n\u00e6r Azorene). De ligger ofte n\u00e6rmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (p\u00e5 N-hemisf\u00e6re). Om sommeren er de typiske for havomr\u00e5dene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. V\u00e6rforholdene i selve h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene preges av pent v\u00e6r. Men n\u00e5r de varme fuktige luftmassene avkj\u00f8les i polare str\u00f8k blir det disig og t\u00e5ke/yr (maritim varmluft).\n\n## Kalde h\u00f8ytrykk\n\nHer mener man de typiske vinterh\u00f8ytrykkene som dannes mest p.g.a. sn\u00f8dekt land i polare str\u00f8k. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkj\u00f8lingen fra bakken f\u00f8rer til lavt trykk i h\u00f8yere luftlag og h\u00f8yt trykk i lavt niv\u00e5 (\\<10.000ft). Disse h\u00f8ytrykkene blokkerer ikke s\u00e6rlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren.\n\n## Dybdestoff\n\nP\u00e5 polarfronten dannes lavtrykk i grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer b\u00f8lgetoppene. Mellom to b\u00f8lgetopper m\u00e5 det v\u00e6re en b\u00f8lgedal, denne kan vi kalle h\u00f8ytrykksrygg. I ryggen vil det v\u00e6re antisyklonal str\u00f8mning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik b\u00f8lgedal/h\u00f8ytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt s\u00f8r.\n\n - Lavtrykk\n - Lufttrykk\n\nArea of Responsibility\n\n**Area of Responsibility** (AOR) er en underinndeling av Flight Information Region (FIR) for luftrommet.\n\n## Beskrivelse\n\nNorway Flight Information Region (FIR) en delt opp i f\u00f8lgende Area of Responsibility (AOR):\n\n - Bod\u00f8 AOR\n - Stavanger AOR\n - Oslo AOR.\n\nGrovt sett kan man si at ansvarsfordelingen er slik:\n\n - MWO Troms\u00f8 tar seg av Bod\u00f8 AOR nord for 65\u00b0N og Bod\u00f8 Oceanic FIR.\n - MWO Bergen tar seg av Bod\u00f8 AOR s\u00f8r for 65\u00b0N og Stavanger AOR.\n - MWO Oslo tar seg av Oslo AOR.\n\n**T\u00f8rt klima** ogs\u00e5 kalt arid klima, er et omr\u00e5de som har temperatur- og nedb\u00f8rforhold i henhold til et sett kriterier.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse kriteriene er:\n\n - R \\< 2T hvis minst 70% av nedb\u00f8ren kommer i vinterhalv\u00e5ret\n - R \\< 2T + 14 hvis nedb\u00f8ren er jevnt fordelt mellom sommer og vinter\n - R \\< 2T + 28 hvis minst 70% av R kommer i sommerhalv\u00e5ret\n\nR er \u00e5rsnedb\u00f8r i cm og T er \u00e5rsmiddeltemperaturmperatur in \u00b0C.\n\nDette er klimasone B i K\u00f6ppens klimaklassifikasjon.\n\n**T\u00f8rt klima** ogs\u00e5 kalt arid klima, er et omr\u00e5de som har temperatur- og nedb\u00f8rforhold i henhold til et sett kriterier.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse kriteriene er:\n\n - R \\< 2T hvis minst 70% av nedb\u00f8ren kommer i vinterhalv\u00e5ret\n - R \\< 2T + 14 hvis nedb\u00f8ren er jevnt fordelt mellom sommer og vinter\n - R \\< 2T + 28 hvis minst 70% av R kommer i sommerhalv\u00e5ret\n\nR er \u00e5rsnedb\u00f8r i cm og T er \u00e5rsmiddeltemperaturmperatur in \u00b0C.\n\nDette er klimasone B i K\u00f6ppens klimaklassifikasjon.\nNorge inndelt i K\u00f6ppens klimasoner. Figur: met.no\n\n**Polarklima** eller arktisk klima kjennetegnes ved at gjennomsnittstemperaturen er under +10\u00b0C i \u00e5rets varmeste m\u00e5ned.\n\n## Beskrivelse\n\nIf\u00f8lge K\u00f6ppens klimaklassifikasjon defineres polarklima som omr\u00e5der der det ikke naturlig vokser tr\u00e6r p\u00e5 grunn av lave temperaturer.\n\nDette er klimasone E i K\u00f6ppens klimaklassifikasjon. Deles videre inn i:\n\n - ET, tundraklima, der varmeste m\u00e5ned har en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 mer enn 0\u00b0C.\n - EF, glasialt klima, der temperaturen i varmeste m\u00e5ned er under 0\u00b0C.\n\n## Utbredelse\n\nP\u00e5 fastlands-Norge finner vi polarklima p\u00e5 deler av Varangerhalv\u00f8ya. I Vard\u00f8 har juli, som den varmeste m\u00e5neden, en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 + 9,2\u00b0C, og har med dette et polarklima. Store deler av v\u00e5re fjellomr\u00e5der (ovenfor tregrensen) har h\u00f8yfjellsklima, som tilsvarer polarklima. Se kart til h\u00f8yre.\n\n## Beskrivelse\n\nAtmosf\u00e6ren ligger som et beskyttende teppe rundt jorda. Dermed f\u00e5r vi en temperatur som er s\u00e5 jevn at det g\u00e5r an \u00e5 leve her. I korthet s\u00f8rger atmosf\u00e6ren for at det er balanse mellom mengden solstr\u00e5ling inn mot jorda, og jordstr\u00e5ling ut i verdensrommet. Solstr\u00e5lene kan v\u00e6re synlige eller usynlige; de usynlige kalles ultrafiolett str\u00e5ling (UV-str\u00e5ling). Str\u00e5lene fra jorda ut i verdensrommet er ogs\u00e5 usynlige, og kalles infrar\u00f8d str\u00e5ling.\n\nUten atmosf\u00e6ren (drivhuseffekten) ville vi hatt langt varmere dager og sv\u00e6rt mye kaldere netter. I dag er snittemperaturen for jorda ca. 15 \u02daC. Uten atmosf\u00e6ren ville denne snittemperatruren ha sunket med rundt 30 \u02daC.\n\n\n\nAtmosf\u00e6ren har i prinsippet ingen ytre grense. Over noen hundre kilometers h\u00f8yde er det Jordas magnetfelt, mer enn gravitasjonsfeltet, som holder p\u00e5 partiklene.\n\nAtmosf\u00e6ren er delt inn i flere lag:\n\n - troposf\u00e6ren\n - stratosf\u00e6ren\n - mesosf\u00e6ren\n - termosf\u00e6ren\n - eksosf\u00e6ren\n\nOvergangen fra et lag til et annet omtales som pause:\n\n - tropopausen\n - stratopausen\n - mesopausen\n - eksobasen (ogs\u00e5 kalt termopausen eller baropausen)\n\nAndre vanlige begreper i atmosf\u00e6ren er:\n\n - biosf\u00e6ren\n - ionosf\u00e6ren\n - magnetosf\u00e6ren\n\n## Dybdestoff\n\nHvis en deler inn atmosf\u00e6ren etter gassinnhold brukes gjerne begrepene:\n\n - homosf\u00e6ren\n - heterosf\u00e6ren (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren)\n - eksosf\u00e6ren\n\nTabellene under viser gassblandingen i luftsjiktet n\u00e6r bakken (i en t\u00f8rr atmosf\u00e6re). I homosf\u00e6ren opp til ca 100 km endres blandingen i liten grad.\n\nGasser som utgj\u00f8r ca 99,96\u00a0% av atmosf\u00e6ren og har en relativt fast mengde over tid:\n\n| | | |\n| ------------ | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Nitrogen | N\u2082 | 78,08\u00a0% |\n| Oksygen | O\u2082 | 20,95\u00a0% |\n| Argon | Ar | 0,93\u00a0% |\n| Neon | Ne | 0,0018\u00a0% |\n| Helium | He | 0,0005\u00a0% |\n| Krypton | Kr | 0,0001\u00a0% |\n| Hydrogen | H\u2082 | 0,00006\u00a0% |\n| Xenon | Xe | 0,000009\u00a0% |\n\nDet finnes ogs\u00e5 flere gasser som utgj\u00f8r en forholdsvis liten del av atmosf\u00e6ren, men som likevel har stor betydning siden de er drivhusgasser. Eksempler p\u00e5 viktige gasser i atmosf\u00e6ren som har en mer varierende mengde over tid:\n\n| | | |\n| ----------------- | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Karbondioksid | CO\u2082 | 0,038\u00a0% |\n| Metan | CH\u2084 | 0,00017\u00a0% |\n| Lystgass | N\u2082O | 0,00003\u00a0% |\n| Ozon | O\u2083 | 0,000007\u00a0% |\n| Klorfluorkarboner | KFK-gasser | 0,00000001\u00a0% |\n\n(P\u00e5 grunn av avrunding av tallene vil ikke summen av gassmengdene bli n\u00f8yaktig 100\u00a0%.)\n\nTotalt innhold av vanndamp i atmosf\u00e6ren er ca 0,5\u00a0%. N\u00e6r bakken er konsentrasjonen av vanndamp h\u00f8yere, men varierer sterkt med temperaturen; i tropene opp mot 4\u00a0% mens det i polarstr\u00f8kene og h\u00f8yere luftlag bare er noen tiendels prosent eller mindre.\n\nFlere av gassene i atmosf\u00e6ren, de s\u00e5kalte drivhusgassene (for eksempel CO2), er i endring. Oppdaterte tall p\u00e5 mengeden av CO\u2082 i atmosf\u00e6ren fra m\u00e5linger p\u00e5 Mauna Loa, Hawaii, finnes hos Earth System Research Laboratory.\n\n## Beskrivelse\n\nAtmosf\u00e6ren ligger som et beskyttende teppe rundt jorda. Dermed f\u00e5r vi en temperatur som er s\u00e5 jevn at det g\u00e5r an \u00e5 leve her. I korthet s\u00f8rger atmosf\u00e6ren for at det er balanse mellom mengden solstr\u00e5ling inn mot jorda, og jordstr\u00e5ling ut i verdensrommet. Solstr\u00e5lene kan v\u00e6re synlige eller usynlige; de usynlige kalles ultrafiolett str\u00e5ling (UV-str\u00e5ling). Str\u00e5lene fra jorda ut i verdensrommet er ogs\u00e5 usynlige, og kalles infrar\u00f8d str\u00e5ling.\n\nUten atmosf\u00e6ren (drivhuseffekten) ville vi hatt langt varmere dager og sv\u00e6rt mye kaldere netter. I dag er snittemperaturen for jorda ca. 15 \u02daC. Uten atmosf\u00e6ren ville denne snittemperatruren ha sunket med rundt 30 \u02daC.\n\n## Inndeling\n\n\nAtmosf\u00e6ren har i prinsippet ingen ytre grense. Over noen hundre kilometers h\u00f8yde er det Jordas magnetfelt, mer enn gravitasjonsfeltet, som holder p\u00e5 partiklene.\n\nAtmosf\u00e6ren er delt inn i flere lag:\n\n - troposf\u00e6ren\n - stratosf\u00e6ren\n - mesosf\u00e6ren\n - termosf\u00e6ren\n - eksosf\u00e6ren\n\nOvergangen fra et lag til et annet omtales som pause:\n\n - tropopausen\n - stratopausen\n - mesopausen\n - eksobasen (ogs\u00e5 kalt termopausen eller baropausen)\n\nAndre vanlige begreper i atmosf\u00e6ren er:\n\n - biosf\u00e6ren\n - ionosf\u00e6ren\n - magnetosf\u00e6ren\n\n## Dybdestoff\n\nHvis en deler inn atmosf\u00e6ren etter gassinnhold brukes gjerne begrepene:\n\n - homosf\u00e6ren\n - heterosf\u00e6ren (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren)\n - eksosf\u00e6ren\n\nTabellene under viser gassblandingen i luftsjiktet n\u00e6r bakken (i en t\u00f8rr atmosf\u00e6re). I homosf\u00e6ren opp til ca 100 km endres blandingen i liten grad.\n\nGasser som utgj\u00f8r ca 99,96\u00a0% av atmosf\u00e6ren og har en relativt fast mengde over tid:\n\n| | | |\n| ------------ | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Nitrogen | N\u2082 | 78,08\u00a0% |\n| Oksygen | O\u2082 | 20,95\u00a0% |\n| Argon | Ar | 0,93\u00a0% |\n| Neon | Ne | 0,0018\u00a0% |\n| Helium | He | 0,0005\u00a0% |\n| Krypton | Kr | 0,0001\u00a0% |\n| Hydrogen | H\u2082 | 0,00006\u00a0% |\n| Xenon | Xe | 0,000009\u00a0% |\n\nDet finnes ogs\u00e5 flere gasser som utgj\u00f8r en forholdsvis liten del av atmosf\u00e6ren, men som likevel har stor betydning siden de er drivhusgasser. Eksempler p\u00e5 viktige gasser i atmosf\u00e6ren som har en mer varierende mengde over tid:\n\n| | | |\n| ----------------- | ------------------ | -------------- |\n| **Gasstype** | **Kjemisk formel** | **Prosentdel** |\n| Karbondioksid | CO\u2082 | 0,038\u00a0% |\n| Metan | CH\u2084 | 0,00017\u00a0% |\n| Lystgass | N\u2082O | 0,00003\u00a0% |\n| Ozon | O\u2083 | 0,000007\u00a0% |\n| Klorfluorkarboner | KFK-gasser | 0,00000001\u00a0% |\n\n(P\u00e5 grunn av avrunding av tallene vil ikke summen av gassmengdene bli n\u00f8yaktig 100\u00a0%.)\n\nTotalt innhold av vanndamp i atmosf\u00e6ren er ca 0,5\u00a0%. N\u00e6r bakken er konsentrasjonen av vanndamp h\u00f8yere, men varierer sterkt med temperaturen; i tropene opp mot 4\u00a0% mens det i polarstr\u00f8kene og h\u00f8yere luftlag bare er noen tiendels prosent eller mindre.\n\nFlere av gassene i atmosf\u00e6ren, de s\u00e5kalte drivhusgassene (for eksempel CO2), er i endring. Oppdaterte tall p\u00e5 mengeden av CO\u2082 i atmosf\u00e6ren fra m\u00e5linger p\u00e5 Mauna Loa, Hawaii, finnes hos Earth System Research Laboratory.\n\n - Atmosf\u00e6rens sammensetning fra siste IPCC rapport\n\nAtmospheric Boundary Layer\n\n**Grensesjiktet** (eng. Atmospheric Boundary Layer) er vanligvis brukt om det nederste sjiktet av troposf\u00e6ren, der luftstr\u00f8mmene p\u00e5virkes av friksjon mot bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nVertikal utstrekning p\u00e5 grensesjiktet varierer fra ca 50-100 m (i stabile forhold med lite vind) til ca 2km (i ustabile forhold med mye vind over ulendt terreng).\n\nAurora borealis\n\n\n\n\n\nNordlys i Honningsv\u00e5g. Foto: Odd G. Pettersen.\n\n**Nordlys** (aurora borealis) er et fargerikt lys p\u00e5 nattehimmelen p\u00e5 de h\u00f8ye breddegrader langt nord p\u00e5 jordkloden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nNordlys over Skittentinden. Foto: Bj\u00f8rnar G. Hansen/Visit Troms\u00f8-region AS.\n\nNord- og s\u00f8rlyset oppst\u00e5r n\u00e5r elektroner, protoner og heliumkjerner fra Solas utstr\u00e5ling m\u00f8ter gassmolekyler i de ytre delene av jordatmosf\u00e6ren, mellom 80 og 500 kilometer over bakken. Med en fart av 1600 km/t treffer partiklene oksygen- og nitrogenmolekylene, og det skapes et \"flash\" av lys; en s\u00e5kalt \"kvante\". Hvor synlig dette \"flashet\" er, kommer an p\u00e5 hvilket molekyl som blir truffet av elektronet, og p\u00e5 trykket der kollisjonen skjer:\n\n - Er det et oksygenmolekyl som treffes, og kollisjonen skjer i lavtrykksdeler av atmosf\u00e6ren, f\u00e5r vi en gul-gr\u00f8nn aurora.\n - Er trykket enda lavere blir lyset r\u00f8dt. Kollisjoner med nitrogen danner bl\u00e5 farge.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nNordlys over Troms. Foto: Geir Bye/Visit Troms\u00f8-region AS.\n\nNordlyset er ikke bare for oss nordboere: Dette er et fenomen som er vanlig p\u00e5 Jordas h\u00f8ye breddegrader, uavhengig av om du befinner deg langt nord eller langt s\u00f8r p\u00e5 kloden. P\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule, heter det s\u00f8rlys (aurora australis).\n\nReiser du for eksempel til New Zealand kan du v\u00e6re vitne til det samme skuespillet der, men da heter fenomenet \"s\u00f8rlys\". Det spiller heller egentlig ingen rolle hvilken tid det er p\u00e5 \u00e5ret, men fenomenet er vanligst omkring jevnd\u00f8gn (ca. 23. mars og 23. september), og natten m\u00e5 by p\u00e5 klart v\u00e6r. P\u00e5 lyse sommernetter, eventuelt med midnattsol er det heller ikke mulig \u00e5 se nordlyset, men det er der.\n\nN\u00e5r nord- og s\u00f8rlys f\u00f8rst og fremst opptrer ved polene er det fordi elektronene fra Sola er negativt ladet, og at Jordas magnetfelt derfor f\u00f8rst og fremst styrer dem mot den magnetiske nord- og sydpol. Men i og med at auroraene henger sammen med solas utstr\u00e5ling, varierer utstrekningen p\u00e5 lyset med aktiviteten hos solflekkene. Aktiviteten hos solflekkene g\u00e5r i sykluser, og i perioder med topp aktivitet har folk s\u00e5 langt s\u00f8r som Mexico City kunnet se nordlyset, mens folk i Brisbane, Australia, har kunnet studere s\u00f8rlyset.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nNordlys over Troms. Foto: Bj\u00f8rnar G. Hansen/Visit Troms\u00f8-region AS.\n\nFellesbetegnelsen for nord- og s\u00f8rlyset er \"auroraer\". Navnet skriver seg fra den romerske gudinnen for morgenr\u00f8den, Aurora. Urbefolkningsgrupper b\u00e5de nord og s\u00f8r p\u00e5 jordkloden har v\u00e6rt oppmerksomme p\u00e5 auroraene til alle tider, og de har spilt en rolle i religion og folketro for s\u00e5 vel inuittene i nord som maoriene i s\u00f8r. Auroraene er omtalt i Bibelen, og \"varslet ulykke\" i middelalderens Europa.\n\nDet var den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland (1867-1917) som f\u00f8rst var i stand til \u00e5 forklare nordlyset.\n\nGeonor er en type hel\u00e5rs automatisk nedb\u00f8rm\u00e5ler som blir brukt ved Meteorologisk institutt. Det er montert en vindskjerm rundt m\u00e5leren for \u00e5 bremse vindfeltet og dermed bedre oppsamlingen av nedb\u00f8ren. Foto: met.no\n\n**Automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere** er instrumenter som leser av nedb\u00f8r automatisk.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen moderne m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8r p\u00e5 er ved hjelp av vektprinsippet. Den vanligste m\u00e5ten er \u00e5 m\u00e5le vekta av oppsamlet nedb\u00f8r og regne om til millimeter nedb\u00f8r.\n\nI automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere blir nedb\u00f8ren samlet i ei b\u00f8tte som blir veid kontinuerlig, for eksempel ved hjelp av en vibrerende streng eller en vektcelle. N\u00e5r det faller nedb\u00f8r i b\u00f8tta, \u00f8ker vekta. Da kan man beregne ut fra vekt\u00f8kningen hvor mye nedb\u00f8r som har falt, for eksempel den siste timen. Om vinteren bruker man frostv\u00e6ske i b\u00f8tta for \u00e5 smelte sn\u00f8en. N\u00e5r b\u00f8tta er full m\u00e5 den t\u00f8mmes.\n\nEn annen m\u00e5te er \u00e5 m\u00e5le antall ganger en fast mengde faller ned i m\u00e5leren pr. minutt (se pluviometre). Dette summeres s\u00e5 til st\u00f8rre tidsrom som timer og d\u00f8gn. Slike m\u00e5lere er spesielt egnet til \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8rintensitet.\n\nAutomatiske m\u00e5lere\n\n\n\n\n\nGeonor er en type hel\u00e5rs automatisk nedb\u00f8rm\u00e5ler som blir brukt ved Meteorologisk institutt. Det er montert en vindskjerm rundt m\u00e5leren for \u00e5 bremse vindfeltet og dermed bedre oppsamlingen av nedb\u00f8ren. Foto: met.no\n\n**Automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere** er instrumenter som leser av nedb\u00f8r automatisk.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen moderne m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8r p\u00e5 er ved hjelp av vektprinsippet. Den vanligste m\u00e5ten er \u00e5 m\u00e5le vekta av oppsamlet nedb\u00f8r og regne om til millimeter nedb\u00f8r.\n\nI automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere blir nedb\u00f8ren samlet i ei b\u00f8tte som blir veid kontinuerlig, for eksempel ved hjelp av en vibrerende streng eller en vektcelle. N\u00e5r det faller nedb\u00f8r i b\u00f8tta, \u00f8ker vekta. Da kan man beregne ut fra vekt\u00f8kningen hvor mye nedb\u00f8r som har falt, for eksempel den siste timen. Om vinteren bruker man frostv\u00e6ske i b\u00f8tta for \u00e5 smelte sn\u00f8en. N\u00e5r b\u00f8tta er full m\u00e5 den t\u00f8mmes.\n\nEn annen m\u00e5te er \u00e5 m\u00e5le antall ganger en fast mengde faller ned i m\u00e5leren pr. minutt (se pluviometre). Dette summeres s\u00e5 til st\u00f8rre tidsrom som timer og d\u00f8gn. Slike m\u00e5lere er spesielt egnet til \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8rintensitet.\n\n\n\n\n\nGeonor er en type hel\u00e5rs automatisk nedb\u00f8rm\u00e5ler som blir brukt ved Meteorologisk institutt. Det er montert en vindskjerm rundt m\u00e5leren for \u00e5 bremse vindfeltet og dermed bedre oppsamlingen av nedb\u00f8ren. Foto: met.no\n\n**Automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere** er instrumenter som leser av nedb\u00f8r automatisk.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen moderne m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8r p\u00e5 er ved hjelp av vektprinsippet. Den vanligste m\u00e5ten er \u00e5 m\u00e5le vekta av oppsamlet nedb\u00f8r og regne om til millimeter nedb\u00f8r.\n\nI automatiske nedb\u00f8rm\u00e5lere blir nedb\u00f8ren samlet i ei b\u00f8tte som blir veid kontinuerlig, for eksempel ved hjelp av en vibrerende streng eller en vektcelle. N\u00e5r det faller nedb\u00f8r i b\u00f8tta, \u00f8ker vekta. Da kan man beregne ut fra vekt\u00f8kningen hvor mye nedb\u00f8r som har falt, for eksempel den siste timen. Om vinteren bruker man frostv\u00e6ske i b\u00f8tta for \u00e5 smelte sn\u00f8en. N\u00e5r b\u00f8tta er full m\u00e5 den t\u00f8mmes.\n\nEn annen m\u00e5te er \u00e5 m\u00e5le antall ganger en fast mengde faller ned i m\u00e5leren pr. minutt (se pluviometre). Dette summeres s\u00e5 til st\u00f8rre tidsrom som timer og d\u00f8gn. Slike m\u00e5lere er spesielt egnet til \u00e5 m\u00e5le nedb\u00f8rintensitet.\n\nAutometar\n\n**Autometar** er en automatisk v\u00e6robservasjon fra en lufthavn, uten medvirkning fra en observat\u00f8r.\n\n## Beskrivelse\n\nEn autometar inneholder korrekte verdier for vind, temperatur, luftfuktighet og QNH, men er mindre god p\u00e5 sikt, skymengde, skyh\u00f8yde, nedb\u00f8rintensitet og nedb\u00f8rtype.\n\nEn autometar er i formen lik en ordin\u00e6r METAR, men teksten \"AUTO\" er oppgitt mellom dato-tids-gruppen og vinden. Systemet henter informasjon fra de meteorologiske instrumentene p\u00e5 lufthavnen, og blir laget av en datamaskin og distribuert gjennom NAIS.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nEn autometar blir utstedt utenfor lufthavnens \u00e5pningstider, n\u00e5r plassen ikke er bemannet. Ikke alle lufthavner har systemet installert, og operasjonell drift er avhengig av Luftfartstilsynets godkjenning.\n\n\n\n\n\nVindtette kl\u00e6r er viktig n\u00e5r det bl\u00e5ser p\u00e5 fjellet. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**Vindavkj\u00f8lingsindeks** (eng. wind chill) eller avkj\u00f8lingsindeks viser den temperatur vi m\u00e5tte hatt i \u00abvindstille\u00bb forhold for \u00e5 oppleve samme kulde som ved de eksisterende vind- og temperaturforhold.\n\nTabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters h\u00f8yde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10 meters h\u00f8yde over bakken). Fargene sier noe om n\u00e5r forfrysninger kan forekomme:\n\n - allerede ved en indeks p\u00e5 -25 (lysebl\u00e5tt)\n - etter 10 minutter ved en indeks p\u00e5 -35 (m\u00f8rkebl\u00e5tt): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten).\n - mindre enn to minutter ved -60 (r\u00f8dt): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. (Kortere tid dersom huden er kald fra starten).\n\n\n\n## Historikk\n\nI 1939, under en ekspedisjon til Antarktis, ble det utf\u00f8rt eksperimenter som ledet til en \"vindavkj\u00f8lingsindeks\". Denne indeksen, med noen modifikasjoner, var i bruk i over 60 \u00e5r.\n\nI 2000 tok Environment Canada, som har ansvar for v\u00e6rvarsling, i tillegg til flere andre nasjonale milj\u00f8oppgaver, initiativ til \u00e5 f\u00e5 utviklet en ny internasjonal standard, en indeks for vindavkj\u00f8ling, basert p\u00e5 nyere relevant forskning. Teoretiske beregninger og uttesting f\u00f8rte til at Canada (og USA) i 2001 tok i bruk denne nye indeksen.\n\n## Dybdestoff\n\nFormelen for beregning av vindavkj\u00f8lingsindeksen W ser slik ut:\n\nW = 13,12 + 0,6215\\_(\\*)T - 11,37\\_(\\*)V^(0,16) + 0,3965\\_(\\*)T\\_(\\*)V^(0,16)\n\n - T = temperaturen i ^(o)C, m\u00e5lt i 2 meters h\u00f8yde.\n - V= vindhastigheten i km/time, m\u00e5lt i 10 meters h\u00f8yde.\n\nDisse to verdiene inng\u00e5r i en standard meteorologisk observasjon.\n\n - Beregning av vindavkj\u00f8ling (kalkulator)\n - F\u00f8lt temperatur\n - Forfrysning\n - Beaufortskalaen\n\nAvsetning\n\n**Avsetning** (ogs\u00e5 kalt deposisjon) er en faseovergang direkte fra gass til fast form. Det motsatte kalles for sublimasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nEn slik faseovergang kan v\u00e6re at vanndamp fryser til rim eller iskrystaller uten \u00e5 g\u00e5 veien om v\u00e6ske.\n\nI kalde skyer, alts\u00e5 skyer med b\u00e5de iskrystaller og underkj\u00f8lte skydr\u00e5per, vil noen av de underkj\u00f8lte dr\u00e5pene til en viss grad g\u00e5 over til vanndamp, som etter hvert vil avsettes direkte til sm\u00e5 iskrystaller. Dette, sammen med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per, gj\u00f8r at iskrystallene vil vokse raskt og falle ut av skyen som sn\u00f8, som vil n\u00e5 bakken som det hvis temperaturen holder seg lav. Er temperaturen imidlertid h\u00f8y nok i et bakken\u00e6rt sjikt, vil sn\u00f8flakene smelte og vi f\u00e5r regn.\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\nBall lightning\n\n**Kulelyn** (eng. ball lightning) er et lyn-fenomen av sm\u00e5 eller store lysende kuler som enten kommer og forsvinner lydl\u00f8st, eller dukker opp og forsvinner med et brak.\n\n## Beskrivelse\n\nDe fleste kulelyn er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en grapefrukt og har en levetid p\u00e5 noen f\u00e5 sekunder. Diameteren kan komme opp i flere meter og levetiden sies \u00e5 kunne komme opp i timer. De beveger seg gjerne horisontalt med rask \"gangfart\", det vil si f\u00e5 meter i sekundet. De kan ogs\u00e5 \"st\u00e5\" stille, sprette litt mot bakken eller andre faste legemer eller falle fra en sky mot bakken.\n\nDe kan dannes i forbindelse med cumulonimbus-skyer eller under vann i forbindelse med vulkansk aktivitet. De kan d\u00f8 stille eller med et brak. Noen gj\u00f8r ingen skade, mens andre kan \u00f8delegge ganske mye. De kan oppst\u00e5 innend\u00f8rs, eventuelt komme inn gjennom skorstein eller ved \u00e5 knuse seg gjennom vinduer.\n\nFelles for denne typen lyn er at vitenskapen enn\u00e5 ikke har funnet entydige svar p\u00e5 \u00e5rsaken til fenomenet, men det finnes en rekke teorier.\n\nBarentz, Willem\n\n**Willem Barentz** var en nederlandsk sj\u00f8mann og opphavet til navnet Barentshavet.\n\n\n## M\u00e5lemetode\n\nLufttrykket avtar med h\u00f8yden. Et barometer m\u00e5ler vekten av en lufts\u00f8yle fra det stedet barometeret befinner seg og til \"toppen\" av atmosf\u00e6ren. Selv om dette varierer med v\u00e6rsituasjonen kan vi si at lufttrykket avtar med 1 hekto Pascal (hPa) p\u00e5 8m. Om du bor 80 m over havet, vil lufttrykket v\u00e6re 10 hPa lavere enn ved havets overflate.\n\n## Typer\n\nDet finnes mange typer barometre, de mest brukt er:\n\n - Sneroidbarometre\n - Kvikks\u00f8lvbarometre\n - Aneroidbarometre\n\n## Dybdestoff\n\nEt barometer b\u00f8r innstilles p\u00e5 hva lufttrykket ville v\u00e6re ved havets overflate (se Mean Sea Level Pressure og isobar). N\u00e5r du skal justere skalaen p\u00e5 ditt hjemmebarometer anbefales at du ogs\u00e5 bruker trykket i havets niv\u00e5. Om du ikke bor i havets niv\u00e5 vil lufttrykket som vises p\u00e5 barometeret ditt v\u00e6re for lavt, men endringene i trykket vil v\u00e6re reelle.\n\nDe lufttrykkverdiene (hver 6. time) som er oppgitt i tabellene p\u00e5 met.no er redusert til havets niv\u00e5. Det samme er de isobarer du kan se p\u00e5 v\u00e6rkartene p\u00e5 yr.no, p\u00e5 TV eller i aviser.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien reduseres trykket til havets overflate. Da f\u00e5r vi et bilde av hvordan lufttrykket varierer i et bestemt niv\u00e5 og ikke minst plasseringen av lavtrykk og h\u00f8ytrykk.\n\nBruken av trykkm\u00e5linger i profesjonell v\u00e6rvarsling er komplisert: Trykkm\u00e5linger blir her satt sammen med vindm\u00e5linger, satellittbilder og radarbilder p\u00e5 et kart. Dette gir et godt verkt\u00f8y for analyse av v\u00e6rsituasjonen i et st\u00f8rre omr\u00e5de.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r et fly skal lande eller ta av fra en flyplass blir h\u00f8ydem\u00e5leren vanligvis justert til trykket p\u00e5 flyplassen redusert til havets niv\u00e5 (QNH). N\u00e5r flyet st\u00e5r p\u00e5 bakken vil h\u00f8ydem\u00e5leren vise flyplassens h\u00f8yde over havet.\n\nNoen har et barometer p\u00e5 armb\u00e5ndsuret, men her vil lufttrykket endre seg straks man forandrer sin h\u00f8ydeposisjon i terrenget. Et slikt barometer kan bedre benyttes som h\u00f8ydem\u00e5ler (altimeter) p\u00e5 fjellturer. En millibar (mb) eller hektoPascal (hPa) endring i lufttrykket betyr da en h\u00f8ydeendring p\u00e5 ca. 8 m.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes flere typer b\u00e5de analoge og digitale instrumenter p\u00e5 markedet. Det mest utbredte instrumentet i da er et aneroid barometer formet som en klokke. Et digitalt instrument med display av samme type som brukes p\u00e5 Meteorologisk institutt koster cirka kroner 25.000,-. Det er vanlig \u00e5 plassere barometre innend\u00f8rs b\u00e5de for temperaturstabiliteten og av praktiske hensyns skyld.\n\nI alle tilfelle er det viktig \u00e5 ta hensyn til instrumentets h\u00f8yde over havet. Trykket avtar med h\u00f8yden over havet. For \u00e5 vite om en trykkverdi m\u00e5lt i for eksempel 300 meters h\u00f8yde er h\u00f8yere relativt enn en trykkverdi m\u00e5lt ved for eksempel 40 meter over havet, finnes en omregningsformel der verdiene regnes om til hva de ville ha v\u00e6rt hvis m\u00e5lingen var blitt utf\u00f8rt ved havets niv\u00e5. Dette kalles reduksjon til havets niv\u00e5 til tross for at trykkverdien er h\u00f8yere etter reduksjonen. Disse reduserte verdiene kalles ofte QFF (brukt i v\u00e6rvarsling) eller QNH (brukt i luftfart).\n\n\n## M\u00e5lemetode\n\nLufttrykket avtar med h\u00f8yden. Et barometer m\u00e5ler vekten av en lufts\u00f8yle fra det stedet barometeret befinner seg og til \"toppen\" av atmosf\u00e6ren. Selv om dette varierer med v\u00e6rsituasjonen kan vi si at lufttrykket avtar med 1 hekto Pascal (hPa) p\u00e5 8m. Om du bor 80 m over havet, vil lufttrykket v\u00e6re 10 hPa lavere enn ved havets overflate.\n\n## Typer\n\nDet finnes mange typer barometre, de mest brukt er:\n\n - Sneroidbarometre\n - Kvikks\u00f8lvbarometre\n - Aneroidbarometre\n\n## Dybdestoff\n\nEt barometer b\u00f8r innstilles p\u00e5 hva lufttrykket ville v\u00e6re ved havets overflate (se Mean Sea Level Pressure og isobar). N\u00e5r du skal justere skalaen p\u00e5 ditt hjemmebarometer anbefales at du ogs\u00e5 bruker trykket i havets niv\u00e5. Om du ikke bor i havets niv\u00e5 vil lufttrykket som vises p\u00e5 barometeret ditt v\u00e6re for lavt, men endringene i trykket vil v\u00e6re reelle.\n\nDe lufttrykkverdiene (hver 6. time) som er oppgitt i tabellene p\u00e5 met.no er redusert til havets niv\u00e5. Det samme er de isobarer du kan se p\u00e5 v\u00e6rkartene p\u00e5 yr.no, p\u00e5 TV eller i aviser.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nI meteorologien reduseres trykket til havets overflate. Da f\u00e5r vi et bilde av hvordan lufttrykket varierer i et bestemt niv\u00e5 og ikke minst plasseringen av lavtrykk og h\u00f8ytrykk.\n\nBruken av trykkm\u00e5linger i profesjonell v\u00e6rvarsling er komplisert: Trykkm\u00e5linger blir her satt sammen med vindm\u00e5linger, satellittbilder og radarbilder p\u00e5 et kart. Dette gir et godt verkt\u00f8y for analyse av v\u00e6rsituasjonen i et st\u00f8rre omr\u00e5de.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r et fly skal lande eller ta av fra en flyplass blir h\u00f8ydem\u00e5leren vanligvis justert til trykket p\u00e5 flyplassen redusert til havets niv\u00e5 (QNH). N\u00e5r flyet st\u00e5r p\u00e5 bakken vil h\u00f8ydem\u00e5leren vise flyplassens h\u00f8yde over havet.\n\nNoen har et barometer p\u00e5 armb\u00e5ndsuret, men her vil lufttrykket endre seg straks man forandrer sin h\u00f8ydeposisjon i terrenget. Et slikt barometer kan bedre benyttes som h\u00f8ydem\u00e5ler (altimeter) p\u00e5 fjellturer. En millibar (mb) eller hektoPascal (hPa) endring i lufttrykket betyr da en h\u00f8ydeendring p\u00e5 ca. 8 m.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet finnes flere typer b\u00e5de analoge og digitale instrumenter p\u00e5 markedet. Det mest utbredte instrumentet i da er et aneroid barometer formet som en klokke. Et digitalt instrument med display av samme type som brukes p\u00e5 Meteorologisk institutt koster cirka kroner 25.000,-. Det er vanlig \u00e5 plassere barometre innend\u00f8rs b\u00e5de for temperaturstabiliteten og av praktiske hensyns skyld.\n\nI alle tilfelle er det viktig \u00e5 ta hensyn til instrumentets h\u00f8yde over havet. Trykket avtar med h\u00f8yden over havet. For \u00e5 vite om en trykkverdi m\u00e5lt i for eksempel 300 meters h\u00f8yde er h\u00f8yere relativt enn en trykkverdi m\u00e5lt ved for eksempel 40 meter over havet, finnes en omregningsformel der verdiene regnes om til hva de ville ha v\u00e6rt hvis m\u00e5lingen var blitt utf\u00f8rt ved havets niv\u00e5. Dette kalles reduksjon til havets niv\u00e5 til tross for at trykkverdien er h\u00f8yere etter reduksjonen. Disse reduserte verdiene kalles ofte QFF (brukt i v\u00e6rvarsling) eller QNH (brukt i luftfart).\n\n## Dybdestoff\nBathymetri\n\n**Bathymetri** er studiet av havdyp eller bunniv\u00e5 (bunntopografi) i sj\u00f8 og hav.\n\n## Beskrivelse\n\nNavnet kommer fra gresk: \u03b2\u03b1\u03b8\u03c5\u03c2, dyp, og \u03bc\u03b5\u03c4\u03c1\u03bf\u03bd, m\u00e5le. En bathymetrisk beskrivelse er som regel i form av kart som viser havdyp, disse kan benyttes til navigasjon. Man benytter ogs\u00e5 bathymetriske data til numeriske modeller n\u00e5r man modellerer vannnstr\u00f8mninger.\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 10 | Full storm | 24,5-28,4 | 48-55 |\n| 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | 56-63 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\n - Vindens virkninger p\u00e5 land, p\u00e5 fjellet og p\u00e5 sj\u00f8en\n - Beregning av vindavkj\u00f8ling\n - Omregning av vindhastighet\n - Vind\nBeaufort, Francis\n**Sir Francis Beaufort** var en britisk admiral (1774-1857) som utviklet en skala for hvordan forskjellige vindhastigheter virket p\u00e5 havoverflaten og seilf\u00f8ringen p\u00e5 seilskutene. Skalaen ble satt opp i 1806 og ble senere overf\u00f8rt til forhold p\u00e5 landjorden og p\u00e5 fjellet.\n\nBeaufortskalaen\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 10 | Full storm | 24,5-28,4 | 48-55 |\n| 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | 56-63 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\nBergensskolen\n\n**Bergensskolen** er benevnelsen p\u00e5 fagmilj\u00f8et rundt Vilhelm Bjerknes etter at han i 1917 ble ansatt som styrer av den meteorologiske virksomheten ved det nyopprettede Geofysiske instituttet i Bergen, fra 1946 en del av Universitet i Bergen.\n\n## Beskrivelse\n\nBergensskolen er s\u00e6rlig knyttet til polarfrontsyklon-modellen, en modell som beskriver lavtrykksutvikling og frontdannelse. Mange profiler innen meteorologien startet sin vitenskapelige karriere her, f.eks. J. Bjerknes, H. Solberg, C.A. Rossby og T. Bergeron.\n\n - Vilhelm Bjerknes\n\nBernoulli-effekten\n\n**Bernoulli-effekten** viser seg n\u00e5r hastigheten i en luftstr\u00f8m p\u00e5virkes av terrenget luftstr\u00f8mmen beveger seg i.\n\n## Beskrivelse\n\nLokalt vil vindhastigheten \u00f8ke n\u00e5r lufta tvinges over eller rundt hindringer. N\u00e5r meteorologene snakker om sterk vind \"p\u00e5 utsatte steder\", er som regel bernoulli-effekten en del av \u00e5rsaken.\n\nBernoullis likning sier at trykket i en str\u00f8m (av v\u00e6ske eller gass) er omvendt proporsjonal med hastigheten. Lokalt vil vindhastigheten \u00f8ke n\u00e5r lufta tvinges over eller rundt hindringer som fjell eller hus. Lokale trykkforskjeller (lavt trykk) vil oppst\u00e5. Bernoulli-effekten kan dermed bidra til skader av typen tak som rives av og tunge gjenstander som letter og flyttes.\n\nMen det er ikke bare Bernoulli-effekten som medf\u00f8rer skader p\u00e5 faste og l\u00f8se gjenstander. Er det sterk vind, er det ogs\u00e5 ofte kraftige vindkast eller turbulens. Denne effekten vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re stor skade, for ekesmpel rive l\u00f8s tak eller deler av tak.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Vindkast\n - Turbulens\n\nBeufort\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 10 | Full storm | 24,5-28,4 | 48-55 |\n| 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | 56-63 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\n**Biosf\u00e6ren** er det nederste sjiktet av atmosf\u00e6ren og den delen av jordskorpa med vannomr\u00e5der hvor det eksisterer naturlig liv.\n\nBisol\n\n\n\n\n\nBisol og Parry-bue i Porsgrunn. Foto: Morten Kleiva.\n\n**Bisol** eller parhelion (eng. sun dog, mock sun eller subsun) er et optisk fenomen som skyldes sollysets brytning og refleksjon i iskrystaller i \u00f8vre troposf\u00e6ren, oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet spesielle med bisol er at iskrystallene er heksagonalformede med vertikal akse som lyset brytes i gjennom eller reflekteres mot. Bisolene er fokuspunkter p\u00e5 den \"parheliske sirkelen\" som vises som en horisontal linje (se bildet \u00f8verst). Bisol over sola og \"solstolper\" (vertikale lyslinjer) kan forklares p\u00e5 lignende m\u00e5te.\n\nN\u00e5r sola er n\u00e6r horisonten f\u00e5r haloen og den parheliske sirkelen samme vinkelavstand fra sola, slik at bisolene ligger p\u00e5 haloen. Hvis sola st\u00e5r h\u00f8yere p\u00e5 himmelen vil eventuelle bisoler ligge utenfor haloen.\n\n## Eksempler\n\nFotografens kommentar til bildene: \"Solen var i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned og til tider kunne man se \"fire soler\", det endret seg hele tiden og da jeg tok bildene var det tre, enten som i et triangel eller tre ved siden av hverandre. Det var et fantastisk skue.\"\n\n - \n \n Parry-bue over, bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til h\u00f8yre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland\n\n\n\nBisol og Parry-bue i Porsgrunn. Foto: Morten Kleiva.\n\n**Bisol** eller parhelion (eng. sun dog, mock sun eller subsun) er et optisk fenomen som skyldes sollysets brytning og refleksjon i iskrystaller i \u00f8vre troposf\u00e6ren, oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet spesielle med bisol er at iskrystallene er heksagonalformede med vertikal akse som lyset brytes i gjennom eller reflekteres mot. Bisolene er fokuspunkter p\u00e5 den \"parheliske sirkelen\" som vises som en horisontal linje (se bildet \u00f8verst). Bisol over sola og \"solstolper\" (vertikale lyslinjer) kan forklares p\u00e5 lignende m\u00e5te.\n\nN\u00e5r sola er n\u00e6r horisonten f\u00e5r haloen og den parheliske sirkelen samme vinkelavstand fra sola, slik at bisolene ligger p\u00e5 haloen. Hvis sola st\u00e5r h\u00f8yere p\u00e5 himmelen vil eventuelle bisoler ligge utenfor haloen.\n\n## Eksempler\n\nFotografens kommentar til bildene: \"Solen var i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned og til tider kunne man se \"fire soler\", det endret seg hele tiden og da jeg tok bildene var det tre, enten som i et triangel eller tre ved siden av hverandre. Det var et fantastisk skue.\"\n\n - \n \n Parry-bue over, bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til h\u00f8yre. Foto: Raymond Myrland.\n\n - \n \n Bisol til venstre. Foto: Raymond Myrland\n\nBjerknes, Vilhelm\n\n\n\n\n\nVilhelm Bjerknes sa: \"Gjennom 50 \u00e5r har meteorologer i hele verden sett p\u00e5 v\u00e6rkart uten \u00e5 oppdage de viktigste m\u00f8nstrene p\u00e5 dem. Jeg ga bare den rette type kart til de rette unge menn, og de oppdaget fort rynkene i v\u00e6rets ansikt.\"\n\n**Vilhelm Bjerknes** (1862-1951) eller Vilhelm Frimann Koren Bjerknes, var professor i mekanikk og matematisk fysikk.\n\n## Beskrivelse\n\nVilhelm Bjerknes' vitenskapelige arbeider er grunnleggende for all moderne v\u00e6rvarsling. Men ogs\u00e5 hans evne til \u00e5 skape fruktbare forskningsmilj\u00f8er bidro sterkt til \u00e5 heve niv\u00e5et innen meteorologien. Bjerknes jobbetf\u00f8rst med matematisk teori for resonansfenomener og tr\u00e5dl\u00f8s telegrafi. Fra omkring \u00e5rhundreskiftet ble han mer interessert i hydrodynamikk. Resultatet av dette arbeidet kjenner vi i dag som \"Bjerknes' sirkulasjonssatser\". Hans virkelige gjennombrudd kom da han startet arbeidet med \u00e5 anvende hydrodynamisk teori til praktisk v\u00e6rvarsling.\n\n## Bakgrunn\n\n - I perioden 1888-91 tok Vilhelm Bjerknes l\u00e6rereksamen, og studerte siden ved euroepsiek l\u00e6resteder i Paris, i Gen\u00e8ve, og i Bonn.\n - I 1891 ble Bjerknes amanuensis p\u00e5 Fysisk Institutt i Oslo.\n - I 1892 tok han sin doktorgrad, \"Om elektricitetens bev\u00e6gelse i Hertz' prim\u00e6re leder\".\n - I 1893 ble Bjerknes professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Stockholms H\u00f8gskola, en stilling han innehar til 1907.\n - I 1897 gjorde Bjerknes en oppdagelse som skulle f\u00f8re ham over i geofysikken. Han fant da sine ber\u00f8mte sirkulasjonssatser, som gir forklaringen p\u00e5 hvordan sirkulerende bevegelser i en v\u00e6ske eller gass blir dannet.\n - I 1904 publiserte Vilhelm Bjerknes en artikkel, som sa at d\u00e5rlig v\u00e6r da v\u00e6rprognoser ble vitenskap kunne l\u00f8ses ved hjelp av likninger. Prinsipielt gj\u00f8r likningene det mulig \u00e5 beregne fordelingen av atmosf\u00e6rens tilstand for ethvert tidspunkt framover i tid, dersom man kjenner temperatur, trykk, fuktighet og vindens retning og styrke i \u00f8yeblikket. Men allerede i en tale,\"En rasjonell metode for v\u00e6rvarsling\", som han holdt i Fysikersamfundet den 24. oktober 1903,la Bjerknes fram sine teorier offentlig.\n - I 1905 holdt han en tilsvarende forelesning ved The Carnegie Institution of Washington. Direkt\u00f8ren ved dette instituttet, dr. Woodward, ble smittet av den gl\u00f8d og begeistring Bjerknes la for dagen. Resultatet ble at fra 1906 og 35 \u00e5r framover fikk Bjerknes et \u00e5rlig bidrag fra Carnegie Institution for \u00e5 anvende teoriene sine p\u00e5 problemer i meteorologi og oseanografi.\n - I 1907 var Vilhelm Bjerknes tilbake p\u00e5 p\u00e5 Fysisk Institutt i Oslo, som professor i mekanikk og teoretisk fysikk.\n - I 1912 ble han kalt til Leipzig for \u00e5 lede det nye Gophysikaliches Institut ved Universitetet. Her konsentrerte han seg om prognoseoppgaven: \u00c5 arbeide med det teoretiske grunnlaget for beregning av morgendagens v\u00e6r.\n - I 1917 ble Vilhelm Bjerknes ansatt som styrer av den meteorologiske virksomheten ved det nyopprettede Geofysiske instituttet i Bergen (fra 1946 en del av Universitet i Bergen). Bergensskolen er benevnelsen p\u00e5 fagmilj\u00f8et som ble dannet rundt Bjerknes p\u00e5 \"Geofysen\".\n - I 1926 gikk ferden tilbake til Oslo, hvor han var professor i mekanikk og teoretisk fysikk inntil han gikk av for aldersgrensen.\n\n - Bergensskolen\n\nBjerknessenteret\n\n**Bjerknessenteret** er et forskningssenter som i hovedsak arbeider med de naturvitenskaplige aspektene ved klimaendringer, b\u00e5de i fortid og framtid.\n\n## Beskrivelse\n\nSenteret har navnet sitt etter fysikeren og meteorologen Vilhelm Bjerknes og s\u00f8nnen hans, Jacob Bjerknes. Begge var med p\u00e5 \u00e5 etablere og utvikle Bergensskolen innen meteorologifaget, ideer som brakte meteorologien et langt skritt videre rett etter 1. verdenskrig.\n\nBjerknessenteret utgj\u00f8r et sterkt fagmilj\u00f8 innenfor meteorologi, oseanigrafi, geologi og matematikk og er utpekt som et \"senter for fremragende forskning\".\n\n## Samarbeid\n\nSenteret ligger i Bergen og er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Universitetet i Bergen.\n\n## Beskrivelse\n\n**Beaufortskalaen** er en skala som brukes til \u00e5 bestemme vindstyrken. Skalaen er oppkalt etter Sir Francis Beaufort.\n\n| | | | |\n| ------------ | -------------- | --------- | -------- |\n| **Beaufort** | **Benevnelse** | **m/s** | **Knop** |\n| 0 | Stille | 0,0-0,2 | 0-1 |\n| 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | 1-3 |\n| 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | 4-6 |\n| 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | 7-10 |\n| 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | 11-16 |\n| 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | 17-21 |\n| 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | 22-27 |\n| 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | 28-33 |\n| 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | 34-40 |\n| 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | 41-47 |\n| 12 | Orkan | 32,7- | 64- |\n\n**Kakelinne**, ogs\u00e5 kalt lefset\u00f8v\u00e6ret, lefset\u00f8yra eller bryggjard\u00f8gri, ble brukt som navn p\u00e5 en mildv\u00e6rperiode som ofte kom i desember.\n\n## Beskrivelse\n\nTidligere trodde man at mildv\u00e6ret kom av all fyringen i forbindelse med julebaksten og det ble naturlig nok varmest helt i slutten av julestria, ved Tomasmesse.\n\n\u00c5rsaken til en eller flere mildv\u00e6rsperioder er naturlig, noe statistikken gir belegg for: Temperaturen stiger forbig\u00e5ende en eller flere ganger i l\u00f8pet av den siste m\u00e5neden frem til Jul. Grafen viser flere mildv\u00e6rsperioder fra slutten av november og utover mot Jul. Spesielt interessant er det at temperaturen Julaften er ca. 1 grad h\u00f8yere enn b\u00e5de Lille Julaften og 1. Juledag:\n\n \n\n\n## Dybdestoff\n\nDet er slik at november, desember og noen ganger litt av januar inneb\u00e6rer en overgangsperiode der atmosf\u00e6ren fors\u00f8ker \u00e5 stille seg om fra h\u00f8st- til vintermodus. Dette inneb\u00e6rer en del kamper mellom mild luft fra s\u00f8rvest og kald luft som dannes over kontinentene og Arktis.\n\nDen kalde lufta skal p\u00e5 sikt, slik klimaet i det minste har v\u00e6rt til n\u00e5, dominere utover vinteren. Men i en overgangsperiode vil mild luft, hjulpet av kraftige lavtrykk, kunne drive vekk den kalde luften for en periode. Og det er disse periodene som utgj\u00f8r kakelinna eller kakelinnene.\n\nEn annen myte vi f\u00e5r bekreftet er at det alltid er s\u00e5 kaldt p\u00e5 Nytt\u00e5rsaften. Og det stemmer jo i hvert fall i Oslo, for Nytt\u00e5rsaften er kaldeste dagen i desember, og omkring 2,5 grader kaldere enn Julaften. Etter nytt\u00e5r flater temperaturen ut, og i l\u00f8pet av 2. uka i januar kommer det gjerne mildere v\u00e6r igjen.\n\n\n\n\n\nVertikalt tverrsnitt gjennom og over Varangerhalv\u00f8ya. Bl\u00e5 linjer er konstant potensiell temperatur (isentroper) og og gr\u00f8nne piler er vind. Luftstr\u00f8mmen g\u00e5r fra h\u00f8yre mot venstre og f\u00f8lger omtrent isentropene. Vi ser her vindforsterkning p\u00e5 lesiden av fjellet fordi fjellb\u00f8lgene bryter over fjellet. Illustrasjon: met.no\n\n**Brytende fjellb\u00f8lger** er fjellb\u00f8lger som blir brutt n\u00e5r de forplanter seg vertikalt over fjell eller fjellrygger.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger forplanter seg vertikalt brytes de, hvis de treffer p\u00e5 et niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vindhastigheten i niv\u00e5ene lenger nede. Fjellb\u00f8lger kan ogs\u00e5 brytes n\u00e5r de n\u00e5r tropopausen, siden tettheten der er s\u00e5 liten.\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger bryter i et lavt niv\u00e5, kan det oppst\u00e5 sterk vind p\u00e5 lesiden av fjellet. Dette fenomenet vil p\u00e5 bakken oppleves som sterk fallvind.\n\n## Dybdestoff\n\nEt niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vinden lenger nede kalles et kritisk niv\u00e5 (U(z) = 0), siden b\u00f8lgeenergien her blir absorbert og reflektert til niv\u00e5ene lenger nede.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fjellb\u00f8lger\n - Fallvind\n\nBrytende fjellb\u00f8lger\n\n\n\n\n\nVertikalt tverrsnitt gjennom og over Varangerhalv\u00f8ya. Bl\u00e5 linjer er konstant potensiell temperatur (isentroper) og og gr\u00f8nne piler er vind. Luftstr\u00f8mmen g\u00e5r fra h\u00f8yre mot venstre og f\u00f8lger omtrent isentropene. Vi ser her vindforsterkning p\u00e5 lesiden av fjellet fordi fjellb\u00f8lgene bryter over fjellet. Illustrasjon: met.no\n\n**Brytende fjellb\u00f8lger** er fjellb\u00f8lger som blir brutt n\u00e5r de forplanter seg vertikalt over fjell eller fjellrygger.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger forplanter seg vertikalt brytes de, hvis de treffer p\u00e5 et niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vindhastigheten i niv\u00e5ene lenger nede. Fjellb\u00f8lger kan ogs\u00e5 brytes n\u00e5r de n\u00e5r tropopausen, siden tettheten der er s\u00e5 liten.\n\nN\u00e5r fjellb\u00f8lger bryter i et lavt niv\u00e5, kan det oppst\u00e5 sterk vind p\u00e5 lesiden av fjellet. Dette fenomenet vil p\u00e5 bakken oppleves som sterk fallvind.\n\n## Dybdestoff\n\nEt niv\u00e5 med lav vindhastighet i forhold til vinden lenger nede kalles et kritisk niv\u00e5 (U(z) = 0), siden b\u00f8lgeenergien her blir absorbert og reflektert til niv\u00e5ene lenger nede.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Fjellb\u00f8lger\n - Fallvind\n\nBr\u00e5net skodda, fikk en h\u00f8yv\u00e6r.\n\n\n\n\n\nKan dette bli en god dag? Foto: met.no\n\nEn annen variant av dette v\u00e6rtegnet er \"N\u00e5r skodda la seg i dalbunnen, ble det en god dag\".\n\n## Beskrivelse\n\nT\u00e5ke dannes og forsvinner av forskjellige \u00e5rsaker. Om h\u00f8sten, p\u00e5 klare netter, avkj\u00f8les lufta mest i h\u00f8yereliggende str\u00f8k, for eksempel i fjellet. Den kalde lufta renner ned i dalf\u00f8rene. Blir avkj\u00f8lingen kraftig nok, dannes det t\u00e5ke i dalbunnen der fuktighetskilden, elva, ogs\u00e5 befinner seg.\n\nN\u00e5r morgen kommer og sola igjen begynner \u00e5 varme opp bakke og luft, vil denne t\u00e5ka vanligvis l\u00f8se seg opp, \"br\u00e5ne\", og det blir en fin dag. Tidlig p\u00e5 h\u00f8sten g\u00e5r denne prosessen greit, men jo kortere dager og jo lavere sol, desto vanskeligere blir det \u00e5 f\u00e5 nok varme fra sola. Seinh\u00f8stes kan det nok tenkes at skodda blir liggende hele dagen.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\nBue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om v\u00e6de.\n\n\n\n\n\nRegnbue over Stavernodden i Vestfold. Foto: Gerd R\u00f8ed.\n\n## Beskrivelse\n\nSiste setning her viser en observasjon av regnv\u00e6r vest for oss. Sjansen er stor for at dette regnet er p\u00e5 vei \u00f8stover, mot oss. \"Varsel om v\u00e6de\".\n\nRegnbue ser vi ogs\u00e5 ofte n\u00e5r vi har regnbyger, alts\u00e5 en himmel med sprekker i skyene der sola slipper gjennom. Ses regnbuen om morgenen, kan dette tyde p\u00e5 at vi f\u00e5r en hel dag med mange regnbyger. Regnbuen om ettermiddagen kan komme i regnet fra den siste bygen denne dagen.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n - Regnbuer\n - Flere v\u00e6rtegn\n\nBukleskyer\n\n**Stratocumulus** (Sc), ogs\u00e5 kalt bukleskyer, er hvitaktige eller gr\u00e5bl\u00e5e lag eller flak sammensatt av baller eller valker.\n\n## Beskrivelse\n\nStratocumulus et eksempel p\u00e5 lave skyer og er overveiende vannskyer. Ved lave temperaturer kan de inneholde iskrystaller og kornsn\u00f8. Av og til kan man se b\u00f8lgeskyer i forbindelse med inversjonslag med kraftig vindskj\u00e6r (Kelvin-Helmholtz-b\u00f8lger). Disse skyene er i utgangspunktet stratocumulus.\n\nStratocumulusskyer er vanlig i inversjoner, men det er ikke ofte det dannes flotte Kelvin-Helmholtz-b\u00f8lger.\n\nSn\u00f8byge over Troms\u00f8. Foto: Gunnar Mellem.\n\nEn **byge** er betegnelsen p\u00e5 nedb\u00f8r som kan v\u00e6re intens, men som har kort varighet og ber\u00f8rer et begrenset geografisk omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nDette skjer fordi nedb\u00f8ren kommer fra en enkelt bygesky (cumulonimbus-sky), som har en geografisk utstrekning p\u00e5 bare noen f\u00e5 kilometer. En byge er p\u00e5 sett og vis et lavtrykk p\u00e5 veldig liten skala (se instabilitetslavtrykk).\n\nKraftige byger gir gjerne fall i lufttrykket p\u00e5 et par hPa og det kan bli kraftige vindkast ved bakken.\n\n## Dannelse\n\n\n\n\n\nDamatisk bygev\u00e6r i n\u00e6rheten av Namsos 2007. Foto: Terje O. Nordvik.\n\nEn typisk bygesky dannes og oppl\u00f8ses i l\u00f8pet av ca 1 t, men avl\u00f8ses ofte av neste byge slik at nedb\u00f8ren i lengre perioder kan fortone seg nesten sammenhengende. Bygenedb\u00f8r er ofte intens p\u00e5 grunn av kraftige vertikale luftstr\u00f8mmer og iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nSquall er et engelsk begrep for \"kraftig byge\" og kraftig bygenedb\u00f8r og tordenv\u00e6r er ikke uvanlig. Dersom squallene er organisert i en linje, beskrives de som en bygelinje (squall line).\n\nI tropiske str\u00f8k (s\u00e6rlig i stillebeltet n\u00e6r ekvator) er squalls et hyppig fenomen uten at det der er koblet til s\u00e6rskilte lavtrykk. Det er fordi p\u00e5 ekvator kan det ikke utvikles lavtrykk i vanlig fortand ettersom corioliskrafta er 0.\n\nP\u00e5 Meteorologisk institutt brukes ofte \"squall\" til brukergrupper med engelsk som arbeidsspr\u00e5k, f.eks. flygere. I henhold til internasjonal standard kreves det en plutselig vind\u00f8kning p\u00e5 minst 8 m/s f\u00f8r man kan kalle det \"squall\". I tillegg m\u00e5 vindstyrken n\u00e5 opp i 11 m/s (liten kuling) og vare i minst 1 minutt (alts\u00e5 mer enn et vindkast).\n\nSymbolet for bygelinjer slik det vises p\u00e5 prognose- og analysekartene. Illustrasjon: met.no\n\nI en **bygelinje** (eng. squall line) er bygene organisert langs en linje som godt kan bli flere hundre kilometer lang.\n\n## Beskrivelse\n\nBygelinjer dannes over for eksempel fjellkjeder, der oppvarming gjennom dagen gir n\u00e6ring til bygedannelse, men dannes ogs\u00e5 i ustabil luft foran en front.\n\nBygelinjer i varmsektoren foran en kaldfront er vanligvis en splittet kaldfront. Splittet eller dobbel kaldfront skyldes at kald luft i h\u00f8yden beveger seg foran bakkefronten. Dette fjerner mye av nedb\u00f8rspotensialet fra bakkefronten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r du seiler eller flyr kan du styre unna en enkelt kraftig byge, men det er verre \u00e5 komme rundt en bygelinje. Flyene vil fortrinnsvis g\u00e5 over.\n\n\n\n\n\nSymbolet for bygelinjer slik det vises p\u00e5 prognose- og analysekartene. Illustrasjon: met.no\n\nI en **bygelinje** (eng. squall line) er bygene organisert langs en linje som godt kan bli flere hundre kilometer lang.\n\n## Beskrivelse\n\nBygelinjer dannes over for eksempel fjellkjeder, der oppvarming gjennom dagen gir n\u00e6ring til bygedannelse, men dannes ogs\u00e5 i ustabil luft foran en front.\n\nBygelinjer i varmsektoren foran en kaldfront er vanligvis en splittet kaldfront. Splittet eller dobbel kaldfront skyldes at kald luft i h\u00f8yden beveger seg foran bakkefronten. Dette fjerner mye av nedb\u00f8rspotensialet fra bakkefronten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r du seiler eller flyr kan du styre unna en enkelt kraftig byge, men det er verre \u00e5 komme rundt en bygelinje. Flyene vil fortrinnsvis g\u00e5 over.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Tr\u00e5g\n - Fronter\n - Byger\n\nByger\n\n\n\n\n\nSn\u00f8byge over Troms\u00f8. Foto: Gunnar Mellem.\n\nEn **byge** er betegnelsen p\u00e5 nedb\u00f8r som kan v\u00e6re intens, men som har kort varighet og ber\u00f8rer et begrenset geografisk omr\u00e5de.\n\n## Innhold\n\n - 2 Dannelse\n## Beskrivelse\n\nDette skjer fordi nedb\u00f8ren kommer fra en enkelt bygesky (cumulonimbus-sky), som har en geografisk utstrekning p\u00e5 bare noen f\u00e5 kilometer. En byge er p\u00e5 sett og vis et lavtrykk p\u00e5 veldig liten skala (se instabilitetslavtrykk).\n\nKraftige byger gir gjerne fall i lufttrykket p\u00e5 et par hPa og det kan bli kraftige vindkast ved bakken.\n\n## Dannelse\n\n\n\n\n\nDamatisk bygev\u00e6r i n\u00e6rheten av Namsos 2007. Foto: Terje O. Nordvik.\n\nEn typisk bygesky dannes og oppl\u00f8ses i l\u00f8pet av ca 1 t, men avl\u00f8ses ofte av neste byge slik at nedb\u00f8ren i lengre perioder kan fortone seg nesten sammenhengende. Bygenedb\u00f8r er ofte intens p\u00e5 grunn av kraftige vertikale luftstr\u00f8mmer og iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nSquall er et engelsk begrep for \"kraftig byge\" og kraftig bygenedb\u00f8r og tordenv\u00e6r er ikke uvanlig. Dersom squallene er organisert i en linje, beskrives de som en bygelinje (squall line).\n\nI tropiske str\u00f8k (s\u00e6rlig i stillebeltet n\u00e6r ekvator) er squalls et hyppig fenomen uten at det der er koblet til s\u00e6rskilte lavtrykk. Det er fordi p\u00e5 ekvator kan det ikke utvikles lavtrykk i vanlig fortand ettersom corioliskrafta er 0.\n\nP\u00e5 Meteorologisk institutt brukes ofte \"squall\" til brukergrupper med engelsk som arbeidsspr\u00e5k, f.eks. flygere. I henhold til internasjonal standard kreves det en plutselig vind\u00f8kning p\u00e5 minst 8 m/s f\u00f8r man kan kalle det \"squall\". I tillegg m\u00e5 vindstyrken n\u00e5 opp i 11 m/s (liten kuling) og vare i minst 1 minutt (alts\u00e5 mer enn et vindkast).\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n - Ambolt\n - Lave skyer\n - Cumulus\n - Mammatus\n - Konveksjon\n - Skyer\nBygeskyer\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n - Konveksjon\n - Skyer\n\nB\u00f8lgebunn\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgedal er merket som trough. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgedal** (eng. trough) eller b\u00f8lgebunn er det laveste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge. Etterf\u00f8lgende b\u00f8lgedaler er vanligvis av ulik dybde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\nB\u00f8lgedal er merket som trough. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgedal** (eng. trough) eller b\u00f8lgebunn er det laveste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge. Etterf\u00f8lgende b\u00f8lgedaler er vanligvis av ulik dybde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n\n\n\n\nD\u00f8nning i sterk fralandsvind p\u00e5 J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lgeh\u00f8yde** er den vertikale avstanden mellom b\u00f8lgetopp og etterf\u00f8lgende b\u00f8lgedal.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgeh\u00f8yden er markert med H, det doble av amplituden (a). Illustrasjon: WMO.\n\nB\u00f8lgeh\u00f8yden m\u00e5les vanligvis i meter. For et komplekst b\u00f8lgefelt regnes den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden ut fra m\u00e5linger eller fra et modellert eller observert b\u00f8lgespektrum.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI varslene for havomr\u00e5dene inng\u00e5r som regel et varsel om b\u00f8lgeh\u00f8yde. Forventet signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde blir da oppgitt i meter. For eksempel \"Bankene utenfor Nordland ca 2m\".\n\n## Typer\n\n - Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde\n - Maksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde\n - Individuell b\u00f8lgeh\u00f8yde\n\nB\u00f8lgelengde\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgelengde er avstanden mellom b\u00f8lgetoppene. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgelengde** er avstanden fra en b\u00f8lgetopp til den neste, vanligvis m\u00e5lt i meter.\n\n## Beskrivelse\n\nFor et komplekst b\u00f8lgefelt tolkes b\u00f8lgelengden som den dominerende (mest energirike) b\u00f8lgelengden til b\u00f8lgespekteret, \"peak wave length\".\n\n\nB\u00f8lgemodell\n\n\n\n\n\nStormb\u00f8lger utenfor J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lgemodeller** beregner fordelingen av signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode i et havomr\u00e5de.\n\n\n\n\n\nEt utsnitt av et typisk modellgitter (WAM 10 km). Rutenettet indikerer oppl\u00f8sningen (10 km). Illustrasjon: met.no\n\nEn b\u00f8lgemodell estimerer vekst og forplantning av vindgenererte overflateb\u00f8lger i frekvensomr\u00e5det 0,04-0,5 Hz. Det ideelle ville v\u00e6re \u00e5 modellere individuelle b\u00f8lger men slike beregninger er ytterst. For b\u00f8lgemodeller som brukes til operasjonell varsling er det derfor i stedet vanlig \u00e5 regne p\u00e5 hvordan energifordelingen per retning og per frekvens, det vil si b\u00f8lgelengde, endrer seg med tid og sted.\n\nEnergifordelingen per retning og frekvens kalles et todimensjonalt b\u00f8lgespektrum. Havflaten representeres spektralt som summen av sinusoidale enkeltb\u00f8lger med bestemt retning, frekvens og amplitude. Modellomr\u00e5det er l\u00f8st opp med et vanligvis regul\u00e6rt todimensjonalt gitter. Vinden er den ytre kraften som bestemmer sj\u00f8tilstanden sammen med horisontal forplantning av b\u00f8lgeenergi, dissipasjon og ikke-line\u00e6r energiforplantning i frekvensrommet. Fra b\u00f8lgespektret kan man avlede vanlige b\u00f8lgeparametere som signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode.\n\n## Typer\n\nDisse b\u00f8lgemodellene anvendes ved Meteorologisk institutt:\n\n - WAM b\u00f8lgemodell\n - SWAN b\u00f8lgemodell\n - ST-WAVE b\u00f8lgemodell\n\n## Dybdestoff\n\nI utgangspunktet vil en stasjon\u00e6r b\u00f8lgemodell ikke v\u00e6re egnet til varsling, siden den ikke kan ta hensyn til skiftende vind- og b\u00f8lgeforhold. For \u00e5 kunne bruke en modell som ST-WAVE til varsling, er modellen forh\u00e5ndskj\u00f8rt for alle kombinasjoner av tre parametere: Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeperiode samt dominerende b\u00f8lgeretning og resultatene er arkivert. Basert p\u00e5 varsler av de tre parametrene i havomr\u00e5det utenfor kysten, hentes den situasjon frem fra arkivet som ligger n\u00e6rmest den aktuelle situasjonen. Denne l\u00f8sning er brukt p\u00e5 spesialvarsel for Stad, Sletta og Boknafjord.\n\nStormb\u00f8lger utenfor J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lgemodeller** beregner fordelingen av signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode i et havomr\u00e5de.\n\n\n\nEt utsnitt av et typisk modellgitter (WAM 10 km). Rutenettet indikerer oppl\u00f8sningen (10 km). Illustrasjon: met.no\n\nEn b\u00f8lgemodell estimerer vekst og forplantning av vindgenererte overflateb\u00f8lger i frekvensomr\u00e5det 0,04-0,5 Hz. Det ideelle ville v\u00e6re \u00e5 modellere individuelle b\u00f8lger men slike beregninger er ytterst. For b\u00f8lgemodeller som brukes til operasjonell varsling er det derfor i stedet vanlig \u00e5 regne p\u00e5 hvordan energifordelingen per retning og per frekvens, det vil si b\u00f8lgelengde, endrer seg med tid og sted.\n\nEnergifordelingen per retning og frekvens kalles et todimensjonalt b\u00f8lgespektrum. Havflaten representeres spektralt som summen av sinusoidale enkeltb\u00f8lger med bestemt retning, frekvens og amplitude. Modellomr\u00e5det er l\u00f8st opp med et vanligvis regul\u00e6rt todimensjonalt gitter. Vinden er den ytre kraften som bestemmer sj\u00f8tilstanden sammen med horisontal forplantning av b\u00f8lgeenergi, dissipasjon og ikke-line\u00e6r energiforplantning i frekvensrommet. Fra b\u00f8lgespektret kan man avlede vanlige b\u00f8lgeparametere som signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode.\n\n## Typer\n\nDisse b\u00f8lgemodellene anvendes ved Meteorologisk institutt:\n\n - WAM b\u00f8lgemodell\n - SWAN b\u00f8lgemodell\n - ST-WAVE b\u00f8lgemodell\n\n## Dybdestoff\n\nI utgangspunktet vil en stasjon\u00e6r b\u00f8lgemodell ikke v\u00e6re egnet til varsling, siden den ikke kan ta hensyn til skiftende vind- og b\u00f8lgeforhold. For \u00e5 kunne bruke en modell som ST-WAVE til varsling, er modellen forh\u00e5ndskj\u00f8rt for alle kombinasjoner av tre parametere: Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeperiode samt dominerende b\u00f8lgeretning og resultatene er arkivert. Basert p\u00e5 varsler av de tre parametrene i havomr\u00e5det utenfor kysten, hentes den situasjon frem fra arkivet som ligger n\u00e6rmest den aktuelle situasjonen. Denne l\u00f8sning er brukt p\u00e5 spesialvarsel for Stad, Sletta og Boknafjord.\n\n\n\n\n\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\n\n\n\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\nB\u00f8lger. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lger** er periodiske svingninger som opptrer p\u00e5 overflaten av et medium.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgelengden er gjengitt som lambda og b\u00f8lgeperioden som T. Amplituden er gjengitt som a og b\u00f8lgeh\u00f8yden H. Illustrasjon: WMO.\n\nI oseanografi tenker man f\u00f8rst og fremst p\u00e5 b\u00f8lger som vindgenererte overflateb\u00f8lger eller vindsj\u00f8. B\u00f8lger p\u00e5 vannflaten oppst\u00e5r som f\u00f8lge av vindens virkning p\u00e5 havet. B\u00f8lger i atmosf\u00e6ren oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r stabil luft presses over fjell. Slike b\u00f8lger kalles ofte leb\u00f8lger fordi de opptrer i le av fjell.\n\nVindsj\u00f8 oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av overf\u00f8ring (friksjon) av bevegelsesenergi (vind) fra luft til hav. N\u00e5r vinden l\u00f8yer f\u00e5r vi en periode med d\u00f8nninger f\u00f8r havet gradvis flater ut. D\u00f8nning ogs\u00e5 komme fra gamle stormsentra langt unna, og det kan gjerne v\u00e6re flere d\u00f8nningfelt av ulikt opphav p\u00e5 ett og samme sted. Hvis det bl\u00e5ser opp igjen vil som regel de nye b\u00f8lgene f\u00e5 en annen retning enn de gamle. Sj\u00f8gangen er derfor summen av vindens virkning p\u00e5 havet lokalt pluss tidligere v\u00e6rsystemer langt borte.\n\n\n\n\n\nD\u00f8nningretningen gitt som bl\u00e5 piler under tidsserien. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeretning** er retningen til et b\u00f8lgefelt, vanligvis m\u00e5lt som retningen b\u00f8lgene kommer fra.\n\n## Beskrivelse\n\nFor eksempel vil b\u00f8lger med retning 270 grader komme fra vest. B\u00f8lgeretningen er gjerne oppgitt som \"peak direction\" (DDP), det vil si retningen til den dominerende (mest energirike delen) av c b\u00f8lgespekteret. Andre m\u00e5l p\u00e5 b\u00f8lgeretning er \"mean wave direction\" (DDM), gjennomsnittsretningen til det todimensjonale b\u00f8lgespekteret.\n\nRetningen til d\u00f8nningen er interessant siden denne er uavhengig av den lokale vindretningen og vises derfor ofte i prognoser av sj\u00f8tilstanden.\n\nB\u00f8lgespektrum\n\nEt **b\u00f8lgespektrum** beskriver havoverflaten som summen av sinusoidale b\u00f8lgekomponenter som hver har en unik b\u00f8lgelengde, b\u00f8lgeretning og amplitude.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nEt todimensjonalt b\u00f8lgespektrum fra den operasjonelle b\u00f8lgemodellen ved Meteorologisk institutt. Illustrasjon: met.no\n\nForutsetningen for \u00e5 benytte et b\u00f8lgespektrum til \u00e5 representere havflaten er at sj\u00f8tilstanden er tiln\u00e6rmet statistisk stasjon\u00e6r over et st\u00f8rre geografisk omr\u00e5de (minst noen hundre meter) og at b\u00f8lgene er langryggede, dvs at b\u00f8lgeenergien ikke brer seg som ringer fra et lokalt utspring.\n\nEt endimensjonalt spektrum er avledet av det todimensjonale spekteret ved integrasjon rundt enhetssirkelen (over alle retninger). Et endimensjonalt b\u00f8lgespektrum er dermed kun en funksjon av frekvens eller b\u00f8lgetall. B\u00f8lgekomponentene fremstilles da som energitetthet pr frekvens eller b\u00f8lgetall. Ut fra b\u00f8lgespekteret kan man beregne vanlige b\u00f8lgeparametre som signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, dominerende b\u00f8lgeretning og b\u00f8lgeperiode.\n\n## Eksempel\n\nFiguren viser et todimensjonalt b\u00f8lgespektrum fra den operasjonelle b\u00f8lgemodellen ved Meteorologisk institutt. Fargene angir hvor mye energi det er p\u00e5 en gitt frekvens og retning i spektret. Lange b\u00f8lger (lav frekvens) ligger n\u00e6r origo p\u00e5 figuren, mens kortere b\u00f8lger (h\u00f8yere frekvens) opptrer lenger ute. I dette tilfellet er det s\u00f8rlig vind 20 knop som gir en del vindsj\u00f8 i nordlig retning. Dessuten ses litt d\u00f8nning som g\u00e5r i \u00f8st-nord\u00f8stlig retning. Den samme b\u00f8lgeenergien er ogs\u00e5 fremstilt som et endimensjonalt spektrum (i r\u00f8dt), hvor b\u00f8lgeenergien er representert p\u00e5 andreaksen som energi pr Hz.\n\nB\u00f8lgetopp\n\n\n\n\n\nFiguren viser en sinusoidalt b\u00f8lgeprofil hvor toppene er markert med crest. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgetoppen** (eng. crest) eller b\u00f8lgekammen er det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge.\n## Beskrivelse\n\nEtterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopper er vanligvis av ulik h\u00f8yde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n\n\nFiguren viser en sinusoidalt b\u00f8lgeprofil hvor toppene er markert med crest. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgetoppen** (eng. crest) eller b\u00f8lgekammen er det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge.\n\n## Beskrivelse\n\nEtterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopper er vanligvis av ulik h\u00f8yde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - B\u00f8lgedal\n - Amplitude\n - B\u00f8lgeperiode\n - Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde\n\nC\n\n**Celsius** (C) er temperaturskalen som setter vannets fryse- og kokepunkt lik henholdsvis 0 og 100 grader.\n\n## Historikk\n\nAnders Celsius (1701-44) var en svensk fysiker og kjemiker som i hovedsak er kjent for i 1742 \u00e5 ha fastsett Celsius-temperaturskalaen (\u00b0C) etter smeltepunktet og kokepunktet til vann under normalt trykk ved havflaten. Han satte kokepunktet til 0 grader og smeltepunktet til 100 grader. Carl von Linne snudde senere skalaen slik vi kjenner den i dag.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nCelsius skal alltid brukes i offisielle meteorologiske meldinger.\n\n**Klarluftsturbulens** eller Clear Air Turbulence (CAT) er turbulens som oppst\u00e5r i skyfrie omr\u00e5der i atmosf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nKlarluftsturbulens er et fenomen som forekommer i h\u00f8yere lag av atmosf\u00e6ren, og er knyttet til kraftige vindskj\u00e6r, spesielt mellom kjernen av en jetstr\u00f8m og den omkringliggende luften, og er mest vanlig n\u00e6r tropopausen og h\u00f8ydefronter.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nKlarluftsturbulens er en fare for lufttrafikken, b\u00e5de fordi den vanskelig lar seg oppdage f\u00f8r man er midt oppi den, men ogs\u00e5 fordi den kan v\u00e6re s\u00e5 kraftig at den for\u00e5rsaker skade p\u00e5 skrog, passasjerer og besetning.\n\nCAVOK\n\n**CAVOK** st\u00e5r for Ceiling and visibility OK (skyh\u00f8yde og sikt OK), og er et element i en METAR.\n\n## Beskrivelse\n\nCAVOK erstatter sikt, skymengde, skyh\u00f8yde og skytype, under forutsetning av at sikten er 10 km eller mer, at det ikke finnes skyer under lufthavnens laveste minimum sektorh\u00f8yde (minimum sector altitude), heller ingen CB-skyer, og at det ikke forkommer noe signifikant v\u00e6r. CAVOK uttales \"kav-okei\".\n\n## Innhold\n## Beskrivelse\n\nCO\u2082 best\u00e5r av 1 karbonatom og 2 oksygenatom. CO\u2082 er en vesentlig del av livssyklusen p\u00e5 jorden i form av at pust, forbrenning og forr\u00e5tnelse skaper CO\u2082. Planter bruker CO\u2082 som et viktig element i fotosyntesen.\n\nCO\u2082 sin funksjon som drivhusgass er vesentlig i klimasammenheng. Kort forklart slipper CO\u2082 kortb\u00f8lget sollys ned til bakken, mens langb\u00f8lget varmestr\u00e5ling absorberes p\u00e5 vei ut fra jorden.\n\n## Tiltak for \u00e5 begrense CO\u2082-utslipp\n\nN\u00e5r en skal se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 begrense utslipp av CO\u2082 m\u00e5 en v\u00e6re bevist at utslippene av CO\u2082 i dag er sterkt koblet til mengden energi vi bruker. Skal vi kutte i utslippene er det to strategier som kan benyttes:\n\n - Kutte i mengden forbrukt energi.\n - L\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk.\n\nN\u00e5r det gjelder \u00e5 kutte i mengden forbrukt engeri, finnes det mange gode tiltak en kan gj\u00f8re i dag og som man faktisk kan tjene penger p\u00e5. P\u00e5 det personlige plan kan eksempler som etterisolering av hus og kj\u00f8re mindre bil nevnes. Her finnes det mange gode kilder p\u00e5 nettet som hos Klimal\u00f8ftet.\n\nSkal vi l\u00f8sne koblingen mellom energibruk og CO\u2082 utslipp, kommer vi inn i teknologi og teknologiutvikling og tiltak som karbonfangst, utbygging av fornybar energi og kvotehandel. Ideen bak kvotehandel er \u00e5 gj\u00f8re utslipp til atmosf\u00e6ren dyrere enn \u00e5 utvikle alternative teknologiske l\u00f8sninger.\n\nI arbeidet med \u00e5 kutte ned p\u00e5 CO\u2082 utslippene og l\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst ulikheten i energibruk og CO\u2082-utslipp i verden. For eksempel slipper Bangladesh ut ca. 0,5 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret, mens Norge slipper ut ca. 14 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Et forsvarlig niv\u00e5 klimamessig ligger globalt p\u00e5 2-4 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Skal utviklingsland komme opp p\u00e5 en levestandard som tilsvarer den norske, m\u00e5 de kunne \u00f8ke energiforbruket. En vesentlig oppgave blir \u00e5 hjelpe landene til en \u00f8kt levestandard uten at det medf\u00f8rer store belastninger p\u00e5 milj\u00f8et eller store utslipp av drivhusgasser.\n\nDet blir hevdet at vi ikke trenger \u00e5 kutte i utslippene da de menneskelige utslippene bare utgj\u00f8r 4-5% av de naturlige utslippene. Det stemmer at de menneskelige utslippene bare er 4-5\u00a0% av de naturlige utslippene. Det som blir en n\u00f8kkel her er at de naturlige utslippene er i et system i balanse, mens de menneskelige utslippene kommer som et tillegg til de naturlige. Faktisk s\u00e5 utgj\u00f8r menneskeskapt CO\u2082 n\u00e5 ca. 30\u00a0% av CO\u2082'en i atmosf\u00e6ren. Dette kan virke ulogisk, men det har en ganske enkel forklaring. Paralellen til forretningsverdenen er veldig tydelig: Der snakker man om omsetning og netto overskudd. Et firma kan ha en omsetning p\u00e5 mange milliarder i \u00e5ret, men likevel g\u00e5 med null i overskudd. Utgiftene er da like store som inntektene. For \u00e5 g\u00e5 i overskudd m\u00e5 inntektene v\u00e6re st\u00f8rre enn utgiftene. Og hvis man setter dette overskuddet i banken s\u00e5 hoper det seg opp over tid. Slik er det ogs\u00e5 med CO\u2082 i atmosf\u00e6ren. Hvert \u00e5r s\u00e5 g\u00e5r vi med et lite overskudd p\u00e5 grunn av de menneskeskapte CO\u2082-utslippene. Og dette lille ekstra hvert \u00e5r hoper seg alts\u00e5 opp i atmosf\u00e6ren og i verdenshavene.\n\n## Dybdestoff\n\nJordas overflate absorberer solstr\u00e5ler, energien fra solstr\u00e5lene sendes ut som varmestr\u00e5ling. Varmestr\u00e5ling, mer korrekt omtalt som infrar\u00f8d str\u00e5ling, er \"langb\u00f8lget str\u00e5ling\". Atmosf\u00e6ren absorberer mye av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen. Drivhusgassene, som for eksempel vanndamp, ozon og CO\u2082 fanger opp de infrar\u00f8de str\u00e5lene, og reflekterer dem. N\u00e5r mengden drivhusgasser \u00f8ker i atmosf\u00e6ren vil dette f\u00f8re til en \u00f8kt drivhuseffekt, noe som igjen medf\u00f8rer \u00f8kte temperaturer p\u00e5 jorden. Enkelte hevder at havet vil ta opp det \u00f8kte innholdet i CO\u2082. Dette er dessverre ikke sant. Havet har kun begrenset mulighet for \u00e5 ta opp CO\u2082, og denne muligheten blir mindre jo varmere havet blir.\n\nEn \u00f8kning i CO\u2082 vil for enkelte omr\u00e5der gi \u00f8kt plantevekst og matproduksjon, men dette gjelder ikke hele kloden. For eksempel Norge vil nyte et forbedret landbruk, i hvert fall under de mer moderate fremtidsscenariene. Men under de mer ekstreme scenariene (der den globale temperaturen \u00f8ker med over fire grader) vil landbruket globalt kollapse, rett og slett fordi det ikke bare er CO\u2082 som bestemmer planteveksten, men ogs\u00e5 tilgangen p\u00e5 vann, n\u00e6ring og temperatur. T\u00f8rke og flom vil som regel ha negativ innvirkning p\u00e5 plantevekst.\n\n**Calima** betegner en v\u00e6rsituasjon der t\u00f8rr og varm luft fra \u00f8st bl\u00e5ser vestover og ut i Atlanterhavet og n\u00e5r blant annet Kanari\u00f8yene. Fenomenet kan vare fra noen timer og opp til en uke.\n\n## Beskrivelse\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til slik \u00f8stavind m\u00e5 det subtropiske h\u00f8ytrykket ligge ganske langt nord, og det m\u00e5 v\u00e6re lavtrykk i omr\u00e5dene s\u00f8r for Kanari\u00f8yene. Alts\u00e5 en litt annen v\u00e6rsituasjon enn det som f\u00f8rer til sirocco: N\u00e5r lavtrykkene g\u00e5r inn over Middelhavet vil det bl\u00e5se vestlige vinder over Kanari\u00f8yene.\n\nOgs\u00e5 calima f\u00f8rer med seg fint sandst\u00f8v fra Sahara, og den gir sv\u00e6rt h\u00f8y temperatur p\u00e5 Kanari\u00f8yene. Sikten blir nedsatt og fint sandst\u00f8v har en tendens til \u00e5 legge seg p\u00e5 alle flater. Det interessante med Calima er at sandst\u00f8vet som hvirvles opp i temmelig h\u00f8ye luftlag over Sahara, kan drive med de \u00f8stlige passatvindene helt over til det Nord-Amerikanske kontinentet; fra tid til annen i slikt omfang at det er tydelig synlig p\u00e5 satellittbilder.\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\nCampell\n\n\n\n\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\nEn gammel Campbell-Stokes solregistrator. Foto: Morten Salomonsen/met.no\n\n\n\n\n\nCampbell-Stokes solregistrator. Til h\u00f8yre sees et mer moderne elektronisk instrument for avlesning av soltimer. Foto: Tor Skaslien/met.no\n\nEn **Campbell-Stokes solregistrator** er ei rund glasskule som m\u00e5ler soltimer.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI en halvm\u00e5ne bak glasskula festes en papirstrimmel med p\u00e5f\u00f8rte klokkeslett (se bilde under). N\u00e5r sola skinner p\u00e5 kula virker kula som et forst\u00f8rrelsesglass og det brennes et hull/en stripe i strimmelen, og dermed kan en lese av n\u00e5r det har v\u00e6rt sol (se nederste bilde under). I ettertid avleses strimmelen, og en noterer hvor lenge det totalt har v\u00e6rt solskinn den enkelte dag. Papiret byttes daglig og antall soltimer leses av.\n\n\n\n## Historikk\n\nAllerede i 1646 ble et prisippet bak Campbell-Stokes solregistrator beskrevet av prof. Athanasius Kircher. I 1853 startet J.F. Campbell m\u00e5linger basert p\u00e5 sin egen prototype som ligner mye p\u00e5 dagens instrument. Senere p\u00e5 1800-tallet ble instrumentet modifisert av George Stokes (og R.H. Scott). De byttet ut Campbells \"mahogny-pinne\" med en papirstrimmel.\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n## Se ogs\u00e5\n - Cumulus\n - Mammatus\n - Konveksjon\n - Skyer\n\nCelsius\n\n**Celsius** (C) er temperaturskalen som setter vannets fryse- og kokepunkt lik henholdsvis 0 og 100 grader.\n\n## Historikk\n\nAnders Celsius (1701-44) var en svensk fysiker og kjemiker som i hovedsak er kjent for i 1742 \u00e5 ha fastsett Celsius-temperaturskalaen (\u00b0C) etter smeltepunktet og kokepunktet til vann under normalt trykk ved havflaten. Han satte kokepunktet til 0 grader og smeltepunktet til 100 grader. Carl von Linne snudde senere skalaen slik vi kjenner den i dag.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nCelsius skal alltid brukes i offisielle meteorologiske meldinger.\n\n**Chinook** er et lokalt navn p\u00e5 en f\u00f8nvind som oppst\u00e5r p\u00e5 \u00f8stsiden av Rocky Mountains, USA.\n\nCirkumzenital bue\n\n\n\n\n\nHer er den, den den cirkumzenitale buen. Selve buen er ikke s\u00e5 sjelden, men er spesiell fordi fargene er s\u00e5 klare og tydelige. Foto: Mike Mills\n\n**Cirkumzenital bue** er et optisk fenomen som f\u00f8lge av sollys som bryter gjennom iskrystaller.\n\n## Beskrivelse\n\nDen cirkumzenitale buen oppst\u00e5r ved at sollyset brytes gjennom iskrystaller som har en spesiell form og som befinner seg h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren.\n\n - Iskrystalleffekten\n - Halo\n - Optiske fenomener\n\n## Eksterne lenker\n\n - Atmospheric optics\n\nCirrocumulus\n\n\n\n\n\nCirrocumulus (makrellskyer). Foto: Thorbj\u00f8rn Koch\n\n**Cirrocumulus** (Cc), eller makrellskyer, opptrer som tynne, hvite flak eller lag.\n\n## Beskrivelse\n\nDe er klassifisert som h\u00f8ye skyer og kan v\u00e6re delt opp i sm\u00e5 dotter eller baller uten \u00e5 kaste skygge. Cirrocumulus best\u00e5r stort sett av iskrystaller.\n\nCirrostratus\n\n\n\n\n\nCirrostratus i forbindelse med en front. Foto: Hans Waagen/met.no\n\n**Cirrostratus** (Cs), eller sl\u00f8rskyer, gir et hvitaktig skydekke som ikke visker ut randen av sol eller m\u00e5ne.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrostratus klassifiseres som h\u00f8ye skyer og dannes n\u00e5r et luftlag med fuktig luft l\u00f8ftes oppover i atmosf\u00e6ren.Det er vanlig at disse skyene danner halo. Sl\u00f8rskyene er hovedsakelig sammensatt av iskrystaller.\n\n\nSatellittbilde av cirrostratus vest for Nord-Norge. Foto: met.no\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nBildet nederst til h\u00f8yre viser cirrostratus vest for Nord-Norge 12. april 2002:\n\n - Den r\u00f8de pila p\u00e5 bildet viser cirrostratus i forbindelse med en varmfront.\n - De h\u00f8ye cirrostratus-skyene er lyse fordi de reflekterer mye solstr\u00e5ling samtidig som de har lav skytopptemperatur og str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling.\n\nCirrus\n\n\n\n\n\nH\u00f8y cirrus (fibratus) ved Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n**Cirrus** (Ci), ogs\u00e5 kalt fj\u00e6rskyer, opptrer i flak eller b\u00e5nd med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrus befinner seg i den \u00f8vre del av troposf\u00e6ren. Skyer som er s\u00e5 h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren best\u00e5r nesten utelukkende av iskrystaller og kan v\u00e6re sv\u00e6rt tynne. Skyene danner da et sl\u00f8r det er mulig \u00e5 se igjennom dem.\n\n - \n \n Cirrusskyer med fallstriper. Et jetfly har nettopp passert over og etterlatt seg en kondensstripe. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n - \n \n Cumulus- og cirrusskyer (bakerst) over Grefsenkollen i Oslo. Foto: met.no\n\n - \n \n H\u00f8y cirrus (fibratus) over Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n## Sett fra satellitt\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\n\n\n\n\n\nH\u00f8y cirrus (fibratus) ved Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n**Cirrus** (Ci), ogs\u00e5 kalt fj\u00e6rskyer, opptrer i flak eller b\u00e5nd med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrus befinner seg i den \u00f8vre del av troposf\u00e6ren. Skyer som er s\u00e5 h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren best\u00e5r nesten utelukkende av iskrystaller og kan v\u00e6re sv\u00e6rt tynne. Skyene danner da et sl\u00f8r det er mulig \u00e5 se igjennom dem.\n\n - \n \n Cirrusskyer med fallstriper. Et jetfly har nettopp passert over og etterlatt seg en kondensstripe. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n - \n \n Cumulus- og cirrusskyer (bakerst) over Grefsenkollen i Oslo. Foto: met.no\n\n - \n \n H\u00f8y cirrus (fibratus) over Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n## Sett fra satellitt\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nClear Air Turbulence\n\n**Klarluftsturbulens** eller Clear Air Turbulence (CAT) er turbulens som oppst\u00e5r i skyfrie omr\u00e5der i atmosf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nKlarluftsturbulens er et fenomen som forekommer i h\u00f8yere lag av atmosf\u00e6ren, og er knyttet til kraftige vindskj\u00e6r, spesielt mellom kjernen av en jetstr\u00f8m og den omkringliggende luften, og er mest vanlig n\u00e6r tropopausen og h\u00f8ydefronter.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nKlarluftsturbulens er en fare for lufttrafikken, b\u00e5de fordi den vanskelig lar seg oppdage f\u00f8r man er midt oppi den, men ogs\u00e5 fordi den kan v\u00e6re s\u00e5 kraftig at den for\u00e5rsaker skade p\u00e5 skrog, passasjerer og besetning.\n\nEt **cluster** er i v\u00e6rvarslingen en gruppe med prognoser som ligner hverandre.\n\n## Beskrivelse\n\nEnsembleprognoser (EPS) er et sett med prognoser for samme v\u00e6rsituasjon. Prognosene blir delt inn i \"clusters\" (grupper) med ulikt antall \"medlemmer\". Fordelingen brukes for \u00e5 beregne sannsynligheten for at ulike v\u00e6rtyper skal inntreffe.\n\nCo2\n**CO\u2082** eller karbondioksid er en drivhusgass og er ved vanlig trykk og temperatur en fargel\u00f8s gass med svak syrlig smak og lukt.\n\n## Beskrivelse\n\nCO\u2082 best\u00e5r av 1 karbonatom og 2 oksygenatom. CO\u2082 er en vesentlig del av livssyklusen p\u00e5 jorden i form av at pust, forbrenning og forr\u00e5tnelse skaper CO\u2082. Planter bruker CO\u2082 som et viktig element i fotosyntesen.\n\nCO\u2082 sin funksjon som drivhusgass er vesentlig i klimasammenheng. Kort forklart slipper CO\u2082 kortb\u00f8lget sollys ned til bakken, mens langb\u00f8lget varmestr\u00e5ling absorberes p\u00e5 vei ut fra jorden.\n\n## Tiltak for \u00e5 begrense CO\u2082-utslipp\n\nN\u00e5r en skal se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 begrense utslipp av CO\u2082 m\u00e5 en v\u00e6re bevist at utslippene av CO\u2082 i dag er sterkt koblet til mengden energi vi bruker. Skal vi kutte i utslippene er det to strategier som kan benyttes:\n\n - Kutte i mengden forbrukt energi.\n - L\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk.\n\nN\u00e5r det gjelder \u00e5 kutte i mengden forbrukt engeri, finnes det mange gode tiltak en kan gj\u00f8re i dag og som man faktisk kan tjene penger p\u00e5. P\u00e5 det personlige plan kan eksempler som etterisolering av hus og kj\u00f8re mindre bil nevnes. Her finnes det mange gode kilder p\u00e5 nettet som hos Klimal\u00f8ftet.\n\nSkal vi l\u00f8sne koblingen mellom energibruk og CO\u2082 utslipp, kommer vi inn i teknologi og teknologiutvikling og tiltak som karbonfangst, utbygging av fornybar energi og kvotehandel. Ideen bak kvotehandel er \u00e5 gj\u00f8re utslipp til atmosf\u00e6ren dyrere enn \u00e5 utvikle alternative teknologiske l\u00f8sninger.\n\nI arbeidet med \u00e5 kutte ned p\u00e5 CO\u2082 utslippene og l\u00f8sne koblingen mellom CO\u2082 og energibruk er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst ulikheten i energibruk og CO\u2082-utslipp i verden. For eksempel slipper Bangladesh ut ca. 0,5 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret, mens Norge slipper ut ca. 14 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Et forsvarlig niv\u00e5 klimamessig ligger globalt p\u00e5 2-4 tonn CO\u2082 per innbygger i \u00e5ret. Skal utviklingsland komme opp p\u00e5 en levestandard som tilsvarer den norske, m\u00e5 de kunne \u00f8ke energiforbruket. En vesentlig oppgave blir \u00e5 hjelpe landene til en \u00f8kt levestandard uten at det medf\u00f8rer store belastninger p\u00e5 milj\u00f8et eller store utslipp av drivhusgasser.\n\nDet blir hevdet at vi ikke trenger \u00e5 kutte i utslippene da de menneskelige utslippene bare utgj\u00f8r 4-5% av de naturlige utslippene. Det stemmer at de menneskelige utslippene bare er 4-5\u00a0% av de naturlige utslippene. Det som blir en n\u00f8kkel her er at de naturlige utslippene er i et system i balanse, mens de menneskelige utslippene kommer som et tillegg til de naturlige. Faktisk s\u00e5 utgj\u00f8r menneskeskapt CO\u2082 n\u00e5 ca. 30\u00a0% av CO\u2082'en i atmosf\u00e6ren. Dette kan virke ulogisk, men det har en ganske enkel forklaring. Paralellen til forretningsverdenen er veldig tydelig: Der snakker man om omsetning og netto overskudd. Et firma kan ha en omsetning p\u00e5 mange milliarder i \u00e5ret, men likevel g\u00e5 med null i overskudd. Utgiftene er da like store som inntektene. For \u00e5 g\u00e5 i overskudd m\u00e5 inntektene v\u00e6re st\u00f8rre enn utgiftene. Og hvis man setter dette overskuddet i banken s\u00e5 hoper det seg opp over tid. Slik er det ogs\u00e5 med CO\u2082 i atmosf\u00e6ren. Hvert \u00e5r s\u00e5 g\u00e5r vi med et lite overskudd p\u00e5 grunn av de menneskeskapte CO\u2082-utslippene. Og dette lille ekstra hvert \u00e5r hoper seg alts\u00e5 opp i atmosf\u00e6ren og i verdenshavene.\n\n## Dybdestoff\n\nJordas overflate absorberer solstr\u00e5ler, energien fra solstr\u00e5lene sendes ut som varmestr\u00e5ling. Varmestr\u00e5ling, mer korrekt omtalt som infrar\u00f8d str\u00e5ling, er \"langb\u00f8lget str\u00e5ling\". Atmosf\u00e6ren absorberer mye av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen. Drivhusgassene, som for eksempel vanndamp, ozon og CO\u2082 fanger opp de infrar\u00f8de str\u00e5lene, og reflekterer dem. N\u00e5r mengden drivhusgasser \u00f8ker i atmosf\u00e6ren vil dette f\u00f8re til en \u00f8kt drivhuseffekt, noe som igjen medf\u00f8rer \u00f8kte temperaturer p\u00e5 jorden. Enkelte hevder at havet vil ta opp det \u00f8kte innholdet i CO\u2082. Dette er dessverre ikke sant. Havet har kun begrenset mulighet for \u00e5 ta opp CO\u2082, og denne muligheten blir mindre jo varmere havet blir.\n\nEn \u00f8kning i CO\u2082 vil for enkelte omr\u00e5der gi \u00f8kt plantevekst og matproduksjon, men dette gjelder ikke hele kloden. For eksempel Norge vil nyte et forbedret landbruk, i hvert fall under de mer moderate fremtidsscenariene. Men under de mer ekstreme scenariene (der den globale temperaturen \u00f8ker med over fire grader) vil landbruket globalt kollapse, rett og slett fordi det ikke bare er CO\u2082 som bestemmer planteveksten, men ogs\u00e5 tilgangen p\u00e5 vann, n\u00e6ring og temperatur. T\u00f8rke og flom vil som regel ha negativ innvirkning p\u00e5 plantevekst.\n\n## Beskrivelse\n\nSkal vi ha det forholdsvis behagelig n\u00e5r lufttemperaturen er h\u00f8y, m\u00e5 kroppen ha mulighet til \u00e5 kvitte seg med overskuddsvarme. Vi svetter og svetten fordamper. Denne prosessen fjerner varme fra kroppen. N\u00e5r lufttemperaturen begynner \u00e5 n\u00e6rme seg kroppstemperaturen p\u00e5 37 \u00b0C og det er h\u00f8y relativ fuktighet, vil fordampingen av svette g\u00e5 saktere. Dette f\u00e5r oss til \u00e5 \u00abf\u00f8le\u00bb at temperaturen er h\u00f8yere enn det termometeret viser. N\u00e5r temperaturen er h\u00f8yere enn kroppstemperaturen, vil i tillegg vanndamp i lufta kunne kondensere p\u00e5 kroppen v\u00e5r, og ubehaget blir riktig stort og farlig. Jo st\u00f8rre relativ fuktighet, desto mer kondensasjon.\n\n## Eksempler\n\nHvis lufttemperaturen er s\u00e5 h\u00f8y som 35 \u00b0C og den relative fuktigheten er 40\u00a0%, vil det f\u00f8les som om lufttemperaturen er 37 \u00b0C. \u00d8ker fuktigheten til 70\u00a0% , f\u00f8les det som vi har en lufttemperatur p\u00e5 50 \u00b0C\\!\n\nEn sommerdag i Norge ligger luftfuktigheten vanligvis p\u00e5 mellom 40 og 60\u00a0% n\u00e5r det er oppholdsv\u00e6r. Det er sjelden at lufttemperaturen kommer over 30 \u00b0C. Da er det liten sjanse for at temperatur + luftfuktighet skal gi ubehagelige opplevelser. P\u00e5 sydlige breddegrader kan imidlertid denne kunnskapen v\u00e6re god \u00e5 ta med seg.\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\nCondensation trails\n\n\n\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\nContrail\n\n\n\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\nContrails\n\n\n\n\n\nKondensasjonsstriper (eksos) fra to fly i tillegg til cirrus-skyer. Foto: Australian Severe Weather\n\n**Kondensstriper**, kondensasjonsstriper eller contrails (fra eng. condensation trail) er skystriper for\u00e5rsaket av fly.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKondensstripe med karakteristiske virvler, men bare p\u00e5 den ene siden. Foto: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nKondensstriper har gjerne karakteristiske virvler som skyldes turbulens bak vingene eller flykroppen. Virvlene vises vanligvis bare p\u00e5 den ene siden. Turbulens er ikke relevant for at striper dannes, men viktig for hvordan de blir seende ut.\n\nKondensstriper som er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning kan for\u00e5rsake cirrus-skyer.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nContrails i loop, sett fra satellitt. Klikk p\u00e5 bildet for st\u00f8rre versjon. Foto: NOAA/met.no\n\n - Aerodynamiske striper skyldes avkj\u00f8ling av lufta som passerer over flyvingen. Denne typen er av kort varighet og utydelig fra bakken. Fra flyet kan det observeres bedre, og kan av og til se ut som r\u00f8ykutvikling.\n - Eksosstriper skyldes utslipp av fuktighet og kondensasjonskjerner fra flyets drivstoff. Oppst\u00e5r i h\u00f8yere luftlag, vanligvis over 25000ft. Temperaturen er der s\u00e5 lav at metning lett inntreffer, selv om lufta i utgangspunktet er t\u00f8rr.\n\n - Turbulens\n - Metning\n\nCoordinated Universal Time\n\n**UTC** er en kortform av Universal Time Coordinated og angir grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land.\n\n## Beskrivelse\n\nUTC er ingen egentlig forkortelse, de to f\u00f8rste bokstavene angir at det er snakk om en variant av universell tid (engelsk Universal Time) som forkortes UT, og den tredje bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated).\n\nDet forekommer ikke sommertid i UTC.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6rvarsling er bruk av UTC n\u00f8dvendig blant annet for \u00e5 lage v\u00e6ranalyser.\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n## Innhold\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n - Wikipedia: Corioliskraft\n\nCoriolis-kraften\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n - \"Corioliseffekten - en konflikt mellan matematik och sunt f\u00f6rnuft?\"(380KB) (Artikkel i Fysikaktuellt nr 3 2004)\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n## Opprinnelse\n\nCorioliskraften henter sitt navn fra den franske matematikeren Gaspard Gustave Coriolis. Han var den f\u00f8rste som utviklet de matematiske uttrykkene for de tilleggskreftene som oppst\u00e5r n\u00e5r man studerer bevegelse ut fra et aksekors som roterer (Coriolis, G. G., 1835: Sur les \u00e9quations du mouvement relatif des syst\u00e8mes de corps. J. De l'Ecole royale polytechnique 15: 144\u2013154)(\\*om likningene for relativ bevegelse i et system av legemer). Da Coriolis skrev artikkelen hadde han verken atmosf\u00e6ren eller havet i tankene, faktisk heller ikke jordrotasjonen, men var mer opptatt av \u00e5 studere tilleggskreftene i roterende systemer som for eksempel m\u00f8llehjul. Det er den ene av disse tilleggskreftene (den andre er sentrifugalkraften) som idag b\u00e6rer hans navn ogs\u00e5 innen meteorologi og oseanografi. Selv om tilleggskreftene grunnet jordrotasjonen var godt kjent innen meteorologi og oseanografi utover 1800 tallet var Coriolis sitt arbeid lite kjent. Navnet Corioliskraften ble derfor ikke tatt i bruk for alvor i meteorologisk og oseanografisk litteratur f\u00f8r tidlig p\u00e5 1900 tallet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er forskjellene i trykk som f\u00f8rer til bevegelser i luft og hav ( = vind i lufta, str\u00f8m i havet). Hadde jordkloden ikke rotert rundt sin egen akse, ville lufta og vannet beveget seg horisontalt fra der det er h\u00f8yt trykk mot der det er lavt trykk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utjevne trykkforskjellene. Men jorda roterer jo, og tilleggskreftene beskrevet av Coriolis kommer til anvendelse. N\u00e5r partikler i luft og hav beveger seg i forhold til jordoverflaten p\u00e5 grunn av trykkforskjellene, samtidig som jorda roterer rundt sin egen akse, medf\u00f8rer Corioliskraften et mer komplisert bevegelsesm\u00f8nster. Ved jordoverflaten vil derfor tre krefter i hovesak p\u00e5virke en partikkels bevegelse: \u2022 Trykk-kraften som virker fra h\u00f8ytrykk mot lavtrykk. \u2022 Corioliskraften som virker vinkelrett p\u00e5 bevegelsesretningen, til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkule og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. \u2022 Friksjonskraften som virker i motsatt retning av bevegelsesretningen.\n\n\nFiguren viser en sinusoidalt b\u00f8lgeprofil hvor toppene er markert med crest. Illustrasjon: WMO.\n\n**B\u00f8lgetoppen** (eng. crest) eller b\u00f8lgekammen er det h\u00f8yeste punktet p\u00e5 en b\u00f8lge.\n\n## Beskrivelse\n\nEtterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopper er vanligvis av ulik h\u00f8yde i et komplekst b\u00f8lgefelt.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - B\u00f8lgedal\n - Amplitude\n - B\u00f8lgeperiode\n - Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde\n\nCu\n\n\n\n\n\nCumulus, med sine blomk\u00e5laktige utvekster, er kanskje den av skytypene som er lettest \u00e5 dra kjensel p\u00e5. Foto: Hans Waagen\n\n**Cumulus** (Cu) ogs\u00e5 kalt haugskyer, er enkeltst\u00e5ende, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller t\u00e5rn.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nCumulus har som regel en vannrett underside (skybase) og blomk\u00e5l-lignende vertikale \"oppblomstringer\". Hele skyen har et hvitt utseende med en noe m\u00f8rkere underside. Cumulus kan ogs\u00e5 forekomme i en noe mer opprevet form.\n\n\"Godv\u00e6rs-cumulus\" som dannes om dagen over land om sommeren, har sin st\u00f8rste utbredelse om ettermiddagen. Disse skyene faller imidlertid fort sammen mot kvelden n\u00e5r bakketemperaturen avtar. Cumulus best\u00e5r hovedsakelig av vanndr\u00e5per.\n\nCumulus har skybasis i lavere niv\u00e5, men p\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan cumulus ha skytopp ogs\u00e5 i midlere niv\u00e5.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 satellittbildet viser et omr\u00e5de med flere store og sm\u00e5 haugskyer. Foto: met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer har skytopper lavere enn syv kilometer og har en h\u00f8yere temperatur enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nHaugskyene trer tydeligst frem over hav fordi vannet er m\u00f8rkt. Store haugskyer vil v\u00e6re lyse p\u00e5 et satellittbilde fordi de strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren og f\u00e5r en lav skytopptemperatur. De fleste sm\u00e5 og middels store haugskyene har en klar ytre grense. Dersom en cumulussky er i ferd med \u00e5 vokse til en bygesky blir den \"sl\u00f8rete\" i toppen. Dette er et god tegn p\u00e5 at den kan gi tordenv\u00e6r. Det du ser da er ambolten som hovedsaklig best\u00e5r av is og som strekker seg p\u00e5 utsiden av selve skyen.\n\n## Dybdestoff\n\nMan kan bruke den s\u00e5kalte cumulus-formelen til \u00e5 ansl\u00e5 skyh\u00f8yden ved dannelse av cumulus. Formelen ser slik ut:\n\nDifferansen mellom bakketemperatur og duggpunktstemperatur x 400 = h\u00f8yden i fot (T - T\\_(d))400=h. Eks.: T=20, T\\_(d)=10 gir: (20-10)400=4000, skyh\u00f8yden blir 4000ft.\n\nDet er \u00e9n viktig forutsetning som m\u00e5 oppfylles for at dette skal v\u00e6re riktig: Skyene m\u00e5 dannes over avlesningsstedet for temperatur og duggpunkt.\n\n - Lave skyer\n - Skybase\n - Skyer\n\nCumuliformede skyer\n\n\n\n\n\nForan til h\u00f8yre ser man noen mindre cumulus-skyer. Sannsynligvis ligger det en cumulonimbus bak som gir nedb\u00f8r. Den store skyen har nok v\u00e6rt en cumulonimbus som er i ferd med \u00e5 ebbe ut. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumuliformede** skyer (haugskyer) en samlebetegnelse for skyer med mindre horisontal ustrekning og stor vertikal utstrekning.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse skyer er dannet i raskt oppadg\u00e5ende luft og kan gi sterke regn-, sludd-, sn\u00f8-, og haglbyger med torden.\n\n## Eksempler\n\n - Cumulus\n - Cumulonimbus\n - Altocumulus\n\n - Skyer\n - Stratiformede skyer\n\nCumuloformede skyer\n\n\n\n\n\nForan til h\u00f8yre ser man noen mindre cumulus-skyer. Sannsynligvis ligger det en cumulonimbus bak som gir nedb\u00f8r. Den store skyen har nok v\u00e6rt en cumulonimbus som er i ferd med \u00e5 ebbe ut. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumuliformede** skyer (haugskyer) en samlebetegnelse for skyer med mindre horisontal ustrekning og stor vertikal utstrekning.\n\n## Beskrivelse\n\nDisse skyer er dannet i raskt oppadg\u00e5ende luft og kan gi sterke regn-, sludd-, sn\u00f8-, og haglbyger med torden.\n\n## Eksempler\n\n - Cumulus\n - Cumulonimbus\n - Altocumulus\n\n - Skyer\n - Stratiformede skyer\n\nCumulonimbus\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\n - Lave skyer\n - Cumulus\n - Mammatus\n - Konveksjon\n - Skyer\n\nCumulunimbus\n\n\n\n\n\nCumulonimbus-skyer i Skien. Skyene l\u00e5 nord og \u00f8st for byen og ga kraftig regn i Porsgrunnstraktene en halvtimes tid etter at bildet ble tatt. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n**Cumulonimbus** (Cb) eller bygeskyer er ofte store og tette, oppt\u00e5rnede skymasser med stor vertikal utstrekning som er mer eller mindre stripet eller trevlet i toppen. Toppen brer seg ofte utover og f\u00e5r form av en ambolt.\n\n\n\n\n\n\nOppblomstring av en calvus fra et st\u00f8rre haugskyomr\u00e5de. Foto: Australian Severe Weather.\n\nBygeskyene er ofte ledsaget av sundrevne styggev\u00e6rsskyer i lavere niv\u00e5. Bygeskyene best\u00e5r som oftest av vanndr\u00e5per i den nederste delen og av iskrystaller i den \u00f8verste delen.\n\nCumulonimbus er en del av \"skyfamilien\" cumulus og har skybase i lavere niv\u00e5. P\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan kan ha skytopp b\u00e5de i midlere og h\u00f8yere niv\u00e5.\n\nLivsl\u00f8pet til en Cb er i st\u00f8rrelsesorden 1 time.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nKj\u00f8lig og ustabilt v\u00e6r skapte mange flotte skyformasjoner n\u00e5r cumulusskyene t\u00e5rnet seg opp utover dagen. P\u00e5 bildet ser man en tydelig ambolt. Bildet er tatt 30. mai i Skien. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\nDet er vanlig \u00e5 skille mellom to typer cumulonimbus:\n\n - **Cumulonimbus calvus**, som er uten tydelig amboltform (uten h\u00e5r/skalle)\n - **Cumulonimbus incus**, med en tydelig amboltform. (Cumulonimbus capillatus (eg. h\u00e5rete) er en incus.)\n\n## Forekomst\n\nI Norge er Cb vanlig i alle bygesituasjoner. De er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren. Torden- og haglbyger er som regel en Cb, men oftest blir det bare en ordin\u00e6r regn- eller sn\u00f8byge.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nCumulonimbus er av signifikant betydning for lufttrafikken.\n\nCumulus\n\n\n\n\n\nCumulus, med sine blomk\u00e5laktige utvekster, er kanskje den av skytypene som er lettest \u00e5 dra kjensel p\u00e5. Foto: Hans Waagen\n\n**Cumulus** (Cu) ogs\u00e5 kalt haugskyer, er enkeltst\u00e5ende, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller t\u00e5rn.\n\n## Innhold\n## Beskrivelse\n\nCumulus har som regel en vannrett underside (skybase) og blomk\u00e5l-lignende vertikale \"oppblomstringer\". Hele skyen har et hvitt utseende med en noe m\u00f8rkere underside. Cumulus kan ogs\u00e5 forekomme i en noe mer opprevet form.\n\n\"Godv\u00e6rs-cumulus\" som dannes om dagen over land om sommeren, har sin st\u00f8rste utbredelse om ettermiddagen. Disse skyene faller imidlertid fort sammen mot kvelden n\u00e5r bakketemperaturen avtar. Cumulus best\u00e5r hovedsakelig av vanndr\u00e5per.\n\nCumulus har skybasis i lavere niv\u00e5, men p\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan cumulus ha skytopp ogs\u00e5 i midlere niv\u00e5.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 satellittbildet viser et omr\u00e5de med flere store og sm\u00e5 haugskyer. Foto: met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer har skytopper lavere enn syv kilometer og har en h\u00f8yere temperatur enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nHaugskyene trer tydeligst frem over hav fordi vannet er m\u00f8rkt. Store haugskyer vil v\u00e6re lyse p\u00e5 et satellittbilde fordi de strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren og f\u00e5r en lav skytopptemperatur. De fleste sm\u00e5 og middels store haugskyene har en klar ytre grense. Dersom en cumulussky er i ferd med \u00e5 vokse til en bygesky blir den \"sl\u00f8rete\" i toppen. Dette er et god tegn p\u00e5 at den kan gi tordenv\u00e6r. Det du ser da er ambolten som hovedsaklig best\u00e5r av is og som strekker seg p\u00e5 utsiden av selve skyen.\n\n## Dybdestoff\n\nMan kan bruke den s\u00e5kalte cumulus-formelen til \u00e5 ansl\u00e5 skyh\u00f8yden ved dannelse av cumulus. Formelen ser slik ut:\n\nDifferansen mellom bakketemperatur og duggpunktstemperatur x 400 = h\u00f8yden i fot (T - T\\_(d))400=h. Eks.: T=20, T\\_(d)=10 gir: (20-10)400=4000, skyh\u00f8yden blir 4000ft.\n\nDet er \u00e9n viktig forutsetning som m\u00e5 oppfylles for at dette skal v\u00e6re riktig: Skyene m\u00e5 dannes over avlesningsstedet for temperatur og duggpunkt.\n\n**DMI** er det danske meteorologiske instituttet.\n\nDMO\n**Dependent Meteorological Office** (DMO) er et meteorologisk kontor underlagt et MWO.\n\nFlyv\u00e6rtjenestekontorene i Norge er DMOer. V\u00e6rtjenestene p\u00e5 Svalbard, Bardufoss, And\u00f8ya og Bod\u00f8 er underlagt MWO Troms\u00f8, mens v\u00e6rtjenesten p\u00e5 \u00d8rlandet er underlagt MWO Bergen.\n\n## Beskrivelse\n\nVed \u00e5rsskiftet 2009/20010 hadde met.no 430 \u00e5rsverk som jobber i den meteorologiske kjeden; fra observering av data via str\u00f8mmen gjennom IT-systemet til meteorologisk personale som lager v\u00e6rvarlser og forskere som jobber med \u00e5 forbedre varslene og utnytte data til \u00f8kt forst\u00e5else for v\u00e6r og klima. Egne meteorologer og forskere er dedikert til \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 varslene, enkelte av dem med spesielt fokus p\u00e5 yr.no.\n\nMeteorologisk institutt har 230 meteorologiske observasjonsstasjoner p\u00e5 land. 38 stasjoner eies av samarbeidspartnere, (AVINOR ikke medregnet.) Av disse er:\n\n - 31 manuelle v\u00e6rstasjoner\n - 31 stasjoner har observat\u00f8r\n - 207 automatiserte v\u00e6rstasjoner (AVS) hvorav 52 stasjoner har tilknyttet observat\u00f8r\n\nAv de automatiske v\u00e6rstasjonene ligger:\n\n - 54 stasjoner p\u00e5 flyplasser. 18 av disse stasjonene har tilknyttet observat\u00f8r slik at de foretar visuelle observasjoner.\n - 10 v\u00e6rstasjoner er i Arktis/Antarktis. 9 av stasjonene ligger i Arktis. met.no har til sammen 18 ansatte p\u00e5 ishavet, for \u00e5 fange opp farlige v\u00e6r.\n\n## Historikk\n\nMeteorologisk institutt ble opprettet 1. desember 1866 og er underlagt Kunnskapsdepartementet. Hovedadministrasjonen ligger p\u00e5 Blindern i Oslo og det er regionale v\u00e6rvarsligskontorer i Oslo, Bergen og Troms\u00f8. I tillegg er det v\u00e6rtjenestekontorer p\u00e5 disse flyplassene: \u00d8rlandet, Bod\u00f8, Bardufoss, And\u00f8ya og Svalbard.\n\n\n\n\n\nLettskyet over Forskningsparken i Oslo. Foto: met.no\n\n**Skymengde** er et m\u00e5l for hvor stor del av himmelen som er dekket med skyer.\n\n## Beskrivelse\n\nObservert skymengde kan angis i antall \u00e5ttendedeler av himmelen som er dekket av skyer eller som et prosent-tall. I SYNOP-meldingene er \u00e5ttendedelene standard.\n\n| | |\n| -------------------- | -------------------------------------------------- |\n| **Uttrykk** | **Skymengde** |\n| Klart, evt. pent v\u00e6r | 0-2 \u00e5ttendedeler |\n| Lettskyet | 1-3 \u00e5ttendedeler |\n| Delvis skyet | 3-5 \u00e5ttendedeler |\n| Skyet | 5-8 \u00e5ttendedeler |\n| Skiftende skydekke | Variasjon med minst 3/8, minst 2 ganger i perioden |\n\n \n## I v\u00e6rvarslingen\n\nTypiske uttrykk for forandringer i skydekke og nedb\u00f8r:\n\n - Oppklarnende v\u00e6r, oppklarning: Overgang til oppholdsv\u00e6r med h\u00f8yst 4/8 total skymengde.\n - Kortvarig (forbig\u00e5ende) oppklarning: Det begynner \u00e5 skye til igjen i slutten av varslingsperioden eller litt senere.\n - Tiltykning til nedb\u00f8r. Tiltyknende, tilskyende v\u00e6r: Overgang fra oppholdsv\u00e6r med klare partier p\u00e5 himmelen..\n - Lettere v\u00e6r: Det ventes forsatt nedb\u00f8r, men vesentlig mindre i denne perioden enn i foreg\u00e5ende.\n\n## I flymeteorologien\n\nFlyv\u00e6rtjenesten bruker andre uttrykk for skymengde. Disse er ogs\u00e5 internasjonal standard, men er regulert av ICAO gjennom METAR-koden.\n\n| | | |\n| --------------- | ----------- | ---------------- |\n| **Forkortelse** | **Uttrykk** | **Skymengde** |\n| SKC | Sky Clear | 0 \u00e5ttendedeler |\n| FEW | Few | 1-2 \u00e5ttendedeler |\n| SCT | Scattered | 3-4 \u00e5ttendedeler |\n| BKN | Broken | 5-7 \u00e5ttendedeler |\n| OVC | Overcast | 8 \u00e5ttendedeler |\n\nDen arktiske oscillasjon\n\n**Den arktiske oscillasjon** (AO) (the Arctic Oscillation eller the Northern Annular Mode) er betegnelsen p\u00e5 et storstilt luftstr\u00f8msystem.\n\n## Beskrivelse\n\nLuftmassene over Arktis svinger mellom Nordpolen og de omkringliggende omr\u00e5dene. Denne bevegelsen gjenspeiles i variasjonene i trykket ved havniv\u00e5, og er kjent som Den arktiske oscillasjonen (AO).\n\nAO er n\u00e6rt beslektet med den nord-atlantiske oscillasjonen (NAO), men har en noe ulik teknisk deifinisjon: Nemlig den f\u00f8rste empiriske ortogonale funksjonen (EOF) av trykket ved havniv\u00e5 over den nordlige hemisf\u00e6re, mens NAO er definert som trykkforskjellen (ved havniv\u00e5) mellom Island og Asorene (noen ganger brukes Lisboa eller Gibralter i stedenfor Asorene).\n\nDen cirkumzenitale bue\n\n\n\n\n\nHer er den, den den cirkumzenitale buen. Selve buen er ikke s\u00e5 sjelden, men er spesiell fordi fargene er s\u00e5 klare og tydelige. Foto: Mike Mills\n\n**Cirkumzenital bue** er et optisk fenomen som f\u00f8lge av sollys som bryter gjennom iskrystaller.\n\n## Beskrivelse\n\nDen cirkumzenitale buen oppst\u00e5r ved at sollyset brytes gjennom iskrystaller som har en spesiell form og som befinner seg h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren.\n\nDen intertropiske konvergenssonen\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n**Den nord-atlantiske oscillasjon** (NAO), p\u00e5 engelsk The North Atlantic Oscillation, er betegnelsen p\u00e5 et klimatisk fenomen som skyldes forskjellene i lufttrykk mellom Island og Asorene.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Dybdestoff\n - 4 Eksterne lenker\n\n## Beskrivelse\n\nOrdet oscillasjon betegner en type svingninger. Den nord-atlantiske oscillasjon kjennetegnes av at lufttrykket ved havniv\u00e5 over Island svinger i motfase med tilsvarende trykk over Asorene. Det er stort sett p\u00e5 seinh\u00f8sten, om vinteren og tidlig p\u00e5 v\u00e5ren at NAO er framtredende.\n\nNAO er n\u00e6rt forbundet med fenomenet Den arktiske oscillasjon som er et mer utbredt m\u00f8nster av trykkvariasjon, mens NAO er av mer regional art.\n\n## Dybdestoff\n\nMan bruker gjerne en indeks (NAO-indeksen) for \u00e5 beskrive NAO-tilstanden:\n\n - H\u00f8y indeks gir vestav\u00e6r: Trykket over Island lavere enn normalt. Dette medf\u00f8rer mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstr\u00f8m over S\u00f8r-Norge, slik at vi f\u00e5r milde vintre i s\u00f8r.\n - Lav indeks gir \u00f8stav\u00e6r: Tilsier kaldere vinterv\u00e6r forbundet med luftmasser fra \u00f8st.\n\nIndeksen er den standardiserte differansen mellom trykket over Asorene og Island (SLP st\u00e5r for Sea Level Pressure):\n\n``` \n (SLP[Asorene] - SLP[Island] - middelverdien)/standardavviket\n```\n\nLufttrykket ved havniv\u00e5 bestemmes av hvor mye luftmasse som ligger over havet og trykker. N\u00e5r trykket endrer seg, er det en konsekvens av at luftmassene flytter p\u00e5 seg. Forskjell i trykket mellom ulike steder skaper ogs\u00e5 en kraft som gj\u00f8r at vinder oppst\u00e5r.\n\nEt storstilt temperaturm\u00f8nster med luft som er varmere enn normalt over Nord-Europa og kaldere enn normalt over det vestlige Gr\u00f8nland og Labrador, er forbundet med NAO. Liks\u00e5 er et nedb\u00f8rm\u00f8nster med mer nedb\u00f8r enn normalt i det s\u00f8rlige Skandinavia/Nord-Europa og mindre enn normalt over det s\u00f8rlige Spania/Portugal et trekk som forbindes med positiv NAO-indeks.\n\n**Dependent Meteorological Office** (DMO) er et meteorologisk kontor underlagt et MWO.\n\n## Beskrivelse\n\nFlyv\u00e6rtjenestekontorene i Norge er DMOer. V\u00e6rtjenestene p\u00e5 Svalbard, Bardufoss, And\u00f8ya og Bod\u00f8 er underlagt MWO Troms\u00f8, mens v\u00e6rtjenesten p\u00e5 \u00d8rlandet er underlagt MWO Bergen.\n\n**Avsetning** (ogs\u00e5 kalt deposisjon) er en faseovergang direkte fra gass til fast form. Det motsatte kalles for sublimasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nEn slik faseovergang kan v\u00e6re at vanndamp fryser til rim eller iskrystaller uten \u00e5 g\u00e5 veien om v\u00e6ske.\n\nI kalde skyer, alts\u00e5 skyer med b\u00e5de iskrystaller og underkj\u00f8lte skydr\u00e5per, vil noen av de underkj\u00f8lte dr\u00e5pene til en viss grad g\u00e5 over til vanndamp, som etter hvert vil avsettes direkte til sm\u00e5 iskrystaller. Dette, sammen med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per, gj\u00f8r at iskrystallene vil vokse raskt og falle ut av skyen som sn\u00f8, som vil n\u00e5 bakken som det hvis temperaturen holder seg lav. Er temperaturen imidlertid h\u00f8y nok i et bakken\u00e6rt sjikt, vil sn\u00f8flakene smelte og vi f\u00e5r regn.\n\n## Beskrivelse\n\nEUMETSAT sin planlagte METOP polarbanesatellitt. Illustrasjon: EUMETSAT\n\n**MetOp** (Europeisk meteorologisk polarbanesatellitt) er en v\u00e6rsatellitt som administrert av EUMETSAT.\n\n## Beskrivelse\n\nMetOp gj\u00f8r 14 runder rundt Jorda i d\u00f8gnet, og dekker dermed jordoverflaten to ganger pr. d\u00f8gn. Norges plassering p\u00e5 den nordlige halvkule gj\u00f8r at MetOp-satellitten vil gi ekstra god dekning av norske omr\u00e5der. MetOp A er den f\u00f8rste i rekken av tre polarbanesatellitter som skal skytes opp de neste \u00e5rene:\n\n - MetOp A ble skutt opp fra Baikonour Cosmodrome i Kazakhstan i oktober 2006.\n - MetOp B skytes opp i 2010.\n - MetOp C skytes opp i 2014.\n\nDet er den russiskproduserte Soyuz ST-raketten som skal ta MetOp ut i verdensrommet og det er beregnet at de tre satellittene til sammen skal v\u00e6re i drift fram til \u00e5r 2020.\n\n - MetOp er utviklet i regi av EUMETSAT og Det europeiske romsenteret (ESA) og utviklingen har p\u00e5g\u00e5tt i \u00e5tte \u00e5r og kostet 19,1 milliarder norske kroner.\n - MetOp er utstyrt med instrumenter fra EUMETSAT, ESA, det franske romsenteret (CNES) og amerikanske US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).\n - Dataene fra MetOp skal leses ned i bakkestasjonen til Kongsberg Satellite Services (KSAT) p\u00e5 Svalbard og derfra overf\u00f8res de til EUMETSATs hovedkvarter i Darmstad, Tyskland.\n - MetOp-serien overtar for amerikanske NOAA-satellitter.\n\n## Tekniske fakta\n\n - MetOps egenvekt er 4085 kilo.\n - MetOp er 6,3 meter h\u00f8y og 2,5 x 2,5 meter bred.\n - MetOp bringer med seg 12 hovedinstrumenter.\n - Et solcellepanel skal gi kraft til hovedinstrumentene.\n - Med solcellepanelet utfoldet vil satellitten v\u00e6re 17,6 x 6,6 x 5 meter.\n\n## Instrumenter\n\nMetOp A bringer med seg 12 hovedinstrumenter, hvorav to har annen nytte enn meteorologisk. Et av dem; IASI, er det f\u00f8rste instrumentet i sitt slag.\n\n\n**Diabatiske prosesser** er termodynamiske prosesser der det utveksles varmeenergi med omgivelsene, det motsatte av adiabatisk.\n\n## Eksempler\n\nTypiske eksempler i meteorologien er str\u00e5ling, fordampning og kondensasjon.\n\n - Adiabatiske prosesser\n\nDiabatiske prosesser\n\n**Diabatiske prosesser** er termodynamiske prosesser der det utveksles varmeenergi med omgivelsene, det motsatte av adiabatisk.\n\n## Eksempler\n\nTypiske eksempler i meteorologien er str\u00e5ling, fordampning og kondensasjon.\n\n**Diffluens** er n\u00e5r luft str\u00f8mmer i ulik retning ut fra et omr\u00e5de, det \"motsatte av\" konfluens.\n\n**Dis** er skydr\u00e5per som sprer sollys slik at man f\u00e5r redusert sikt.\n\n## Beskrivelse\n\nDis kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 som f\u00f8lge av h\u00f8y luftforurensning, gasser eller partikler som sprer sollyset slik at sikten blir mindre. Da kalles gjerne dette for \u00f8lr\u00f8yk eller smog. N\u00e5r sikten i horisontal retning kommer under 1 km kalles det t\u00e5ke.\n\n**Divergens** er hvor luft etter hvert spres utover i horiontalplanet, det motsatte av konvergens\n\n## Beskrivelse\n\nI atmosf\u00e6ren kan luftpartiklene bevege seg fritt i alle retninger. Ved \u00e5 se p\u00e5 den gjennomsnittlige luftbevegelsen (vinden), framkommer et storstilt m\u00f8nster: De stabile vindsystemene over verdenshavene, knyttet til h\u00f8ytrykk- og lavtrykksomr\u00e5der.\n\n## Eksempel\n\nEt eksempel p\u00e5 divergens finner vi i de store h\u00f8ytrykkene omkring 30 grader nord og s\u00f8r, der lufta synker ned til jordoverflaten for s\u00e5 \u00e5 bl\u00e5se ut i alle retninger fra h\u00f8ytrykkets sentrum.\n\n - H\u00f8ytrykk\n\nDoldrums\n\n**Stillebelte** (eng. doldrums) er omr\u00e5der p\u00e5 Jorden med svak vind.\n\nDownburst\n\n**Microburst** er betegnelsen p\u00e5 en lokal kraftig, men ofte kortvarig vind som dannes ved at forholdsvis kald luft str\u00f8mmer ned til bakken under en bygesky.\n\n## Beskrivelse\n\nI slike skyer er det kraftige vertikale bevegelser, opp og ned. N\u00e5r det begynner \u00e5 falle nedb\u00f8r ut av en bygesky, kan dette medf\u00f8re at de nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmene n\u00e5r helt ned til bakken og brer seg ut horisontalt. Kraftig vindskj\u00e6r kan bli resultatet, noe som kan utgj\u00f8re en stor fare for flytrafikken, spesielt for fly i lav h\u00f8yde, under landing og avgang.\n\nDrivhuseffekt\n\n**Drivhuseffekten** er oppvarming av atmosf\u00e6ren og jordens overflate som f\u00f8lge av at noen av gassene i atmosf\u00e6ren absorberer en del av den infrar\u00f8de varmestr\u00e5lingen fra jordoverflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nI et drivhus, med vegger og tak av glass, trenger mye av den kortb\u00f8lgete str\u00e5lingen gjennom glasset. Veldig lite av den langb\u00f8lgete str\u00e5lingen slipper ut igjen, gjennom vegger og tak. Denne \"drivhuseffekten\" ligner p\u00e5 den str\u00e5lingsbalansen vi har mellom kortb\u00f8lget og langb\u00f8lget str\u00e5ling i jordas atmosf\u00e6re. Derav navnet.\n\nDrivhuseffekten f\u00f8rer til at Jorden blir varmere enn om vi ikke hadde drivhuseffkten ved at deler av varmestr\u00e5lingen fra Jorden blir stoppet i atmosf\u00e6ren.\n\n## Dybdestoff\n\nMye av den kortb\u00f8lgete solstr\u00e5lingen passerer tvers gjennom atmosf\u00e6ren og treffer jordoverflaten. En stor del av den langb\u00f8lgete jordstr\u00e5lingen stoppes imidlertid av noen gasser - drivhusgasser - i atmosf\u00e6ren. I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien fra Sola \"slipper ut\" i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosf\u00e6ren h\u00f8yere enn hva den ville v\u00e6rt uten disse gassene; s\u00e6rlig n\u00e6r jordoverflaten,. Vi f\u00e5r en gjennomsnittstemperatur i lufta ved jordoverflaten p\u00e5 ca. 15 \u00b0C , som gir grunnlag for liv p\u00e5 Jorda. Uten drivhuseffekten ville middeltemperaturen ligget p\u00e5 -18 \u00b0C. En \u00f8kning av drivhusgassene i atmosf\u00e6ren vil gj\u00f8re drivhuseffekten sterkere.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Drivhusgasser\n - Menneskeskapte klimaendringer\n\nDrivhuseffekt\n\n**Drivhuseffekten** er oppvarming av atmosf\u00e6ren og jordens overflate som f\u00f8lge av at noen av gassene i atmosf\u00e6ren absorberer en del av den infrar\u00f8de varmestr\u00e5lingen fra jordoverflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nI et drivhus, med vegger og tak av glass, trenger mye av den kortb\u00f8lgete str\u00e5lingen gjennom glasset. Veldig lite av den langb\u00f8lgete str\u00e5lingen slipper ut igjen, gjennom vegger og tak. Denne \"drivhuseffekten\" ligner p\u00e5 den str\u00e5lingsbalansen vi har mellom kortb\u00f8lget og langb\u00f8lget str\u00e5ling i jordas atmosf\u00e6re. Derav navnet.\n\nDrivhuseffekten f\u00f8rer til at Jorden blir varmere enn om vi ikke hadde drivhuseffkten ved at deler av varmestr\u00e5lingen fra Jorden blir stoppet i atmosf\u00e6ren.\n\n## Dybdestoff\n\nMye av den kortb\u00f8lgete solstr\u00e5lingen passerer tvers gjennom atmosf\u00e6ren og treffer jordoverflaten. En stor del av den langb\u00f8lgete jordstr\u00e5lingen stoppes imidlertid av noen gasser - drivhusgasser - i atmosf\u00e6ren. I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien fra Sola \"slipper ut\" i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosf\u00e6ren h\u00f8yere enn hva den ville v\u00e6rt uten disse gassene; s\u00e6rlig n\u00e6r jordoverflaten,. Vi f\u00e5r en gjennomsnittstemperatur i lufta ved jordoverflaten p\u00e5 ca. 15 \u00b0C , som gir grunnlag for liv p\u00e5 Jorda. Uten drivhuseffekten ville middeltemperaturen ligget p\u00e5 -18 \u00b0C. En \u00f8kning av drivhusgassene i atmosf\u00e6ren vil gj\u00f8re drivhuseffekten sterkere.\n\nDrivhuseffekten\n\n**Drivhuseffekten** er oppvarming av atmosf\u00e6ren og jordens overflate som f\u00f8lge av at noen av gassene i atmosf\u00e6ren absorberer en del av den infrar\u00f8de varmestr\u00e5lingen fra jordoverflaten.\n\n## Beskrivelse\n\nI et drivhus, med vegger og tak av glass, trenger mye av den kortb\u00f8lgete str\u00e5lingen gjennom glasset. Veldig lite av den langb\u00f8lgete str\u00e5lingen slipper ut igjen, gjennom vegger og tak. Denne \"drivhuseffekten\" ligner p\u00e5 den str\u00e5lingsbalansen vi har mellom kortb\u00f8lget og langb\u00f8lget str\u00e5ling i jordas atmosf\u00e6re. Derav navnet.\n\nDrivhuseffekten f\u00f8rer til at Jorden blir varmere enn om vi ikke hadde drivhuseffkten ved at deler av varmestr\u00e5lingen fra Jorden blir stoppet i atmosf\u00e6ren.\n\n## Dybdestoff\n\nMye av den kortb\u00f8lgete solstr\u00e5lingen passerer tvers gjennom atmosf\u00e6ren og treffer jordoverflaten. En stor del av den langb\u00f8lgete jordstr\u00e5lingen stoppes imidlertid av noen gasser - drivhusgasser - i atmosf\u00e6ren. I praksis betyr dette at ikke all varmen/energien fra Sola \"slipper ut\" i verdensrommet igjen. Dermed blir temperaturen i atmosf\u00e6ren h\u00f8yere enn hva den ville v\u00e6rt uten disse gassene; s\u00e6rlig n\u00e6r jordoverflaten,. Vi f\u00e5r en gjennomsnittstemperatur i lufta ved jordoverflaten p\u00e5 ca. 15 \u00b0C , som gir grunnlag for liv p\u00e5 Jorda. Uten drivhuseffekten ville middeltemperaturen ligget p\u00e5 -18 \u00b0C. En \u00f8kning av drivhusgassene i atmosf\u00e6ren vil gj\u00f8re drivhuseffekten sterkere.\n\n## Beskrivelse\n\nI utgangspunktet er drivhuseffekten en naturlig prosess. Menneskelig aktivitet p\u00e5virker imidlertid atmosf\u00e6rens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp i forbindelse med fyring (ved, kull, olje), bilkj\u00f8ring eller industrivirksomhet.\n\nForurensning som bestr\u00e5les av sterkt sollys kan danne en fotokjemisk t\u00e5ke som blant annet best\u00e5r av ozon. Dermed stiger ozonniv\u00e5et i atmosf\u00e6rens nederste del, og den naturlige drivhuseffekten forsterkes. En \u00f8kning av mengden klimagasser gj\u00f8r at atmosf\u00e6ren holder p\u00e5 mer varme enn den ellers ville gjort.\n\nDe fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt det siste hundre\u00e5ret og at den viktigste \u00e5rsaken er menneskelig aktivitet. Forskerne mener ogs\u00e5 at temperaturen vil fortsette \u00e5 \u00f8ke i lang tid, selv om utslippene av klimagasser holdes p\u00e5 dagens niv\u00e5.\n\n## Typer\n\nViktige drivhusgasser i Jordas atmosf\u00e6re er:\n\n - Vanndamp H\u2082O\n - Karbondioksid CO\u2082\n - Ozon O\u2083\n\n## Beskrivelse\n\nI utgangspunktet er drivhuseffekten en naturlig prosess. Menneskelig aktivitet p\u00e5virker imidlertid atmosf\u00e6rens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp i forbindelse med fyring (ved, kull, olje), bilkj\u00f8ring eller industrivirksomhet.\n\nForurensning som bestr\u00e5les av sterkt sollys kan danne en fotokjemisk t\u00e5ke som blant annet best\u00e5r av ozon. Dermed stiger ozonniv\u00e5et i atmosf\u00e6rens nederste del, og den naturlige drivhuseffekten forsterkes. En \u00f8kning av mengden klimagasser gj\u00f8r at atmosf\u00e6ren holder p\u00e5 mer varme enn den ellers ville gjort.\n\nDe fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt det siste hundre\u00e5ret og at den viktigste \u00e5rsaken er menneskelig aktivitet. Forskerne mener ogs\u00e5 at temperaturen vil fortsette \u00e5 \u00f8ke i lang tid, selv om utslippene av klimagasser holdes p\u00e5 dagens niv\u00e5.\n\nViktige drivhusgasser i Jordas atmosf\u00e6re er:\n\n - Vanndamp H\u2082O\n - Karbondioksid CO\u2082\n - Ozon O\u2083\n\n**Drivhusgasser** er gasser som p\u00e5virker str\u00e5lingsbalansen i atmosf\u00e6ren, og dermed temperaturen p\u00e5 Jorden.\n\n## Beskrivelse\n\nI utgangspunktet er drivhuseffekten en naturlig prosess. Menneskelig aktivitet p\u00e5virker imidlertid atmosf\u00e6rens sammensetning av gasser, for eksempel ved utslipp i forbindelse med fyring (ved, kull, olje), bilkj\u00f8ring eller industrivirksomhet.\n\nForurensning som bestr\u00e5les av sterkt sollys kan danne en fotokjemisk t\u00e5ke som blant annet best\u00e5r av ozon. Dermed stiger ozonniv\u00e5et i atmosf\u00e6rens nederste del, og den naturlige drivhuseffekten forsterkes. En \u00f8kning av mengden klimagasser gj\u00f8r at atmosf\u00e6ren holder p\u00e5 mer varme enn den ellers ville gjort.\n\nDe fleste klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen i atmosf\u00e6ren har \u00f8kt det siste hundre\u00e5ret og at den viktigste \u00e5rsaken er menneskelig aktivitet. Forskerne mener ogs\u00e5 at temperaturen vil fortsette \u00e5 \u00f8ke i lang tid, selv om utslippene av klimagasser holdes p\u00e5 dagens niv\u00e5.\n\n## Typer\n\nViktige drivhusgasser i Jordas atmosf\u00e6re er:\n\n - Karbondioksid CO\u2082\n - Ozon O\u2083\n\n\n\n\n\nDrivis utenfor Hopen v\u00e6rstasjon. Foto: Erik Bj\u00f8rnstad/met.no\n\n**Drivis** (eng. drift ice) kalles alle former for havis, bortsett fra fastis, uanhengig av hvilken form den har eller hvordan den er fordelt.\n\nDuggpunktstemperaturen er alltid lavere enn temperaturen, og gir i mye st\u00f8rre grad et bilde av den absolutte fuktigheten i lufta, enn relativ fuktighet gj\u00f8r.\n\n## Beskrivelse\n\nDuggpunktstemperaturen er alltid lavere enn temperaturen, og gir i mye st\u00f8rre grad et bilde av den absolutte fuktigheten i lufta, enn relativ fuktighet gj\u00f8r.\n\n**St\u00f8vvirvler** eller sandvirvler (eng. dust devil) tydelig definerte lokale virvelbevegelser i atmosf\u00e6ren frakter sand og st\u00f8v til v\u00e6rs.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8vvirvlene skyldes sterk soloppvarming av bakken i et omr\u00e5de med mye sand eller t\u00f8rr jord. Lufta n\u00e6r bakken stiger lokalt (konveksjon) og det settes i gang en \"st\u00f8vete\" virvel n\u00e5r luft fra omgivelsene str\u00f8mmer inn for \u00e5 erstatte den oppstigende, varme lufta.\n\n## Forekomst\n\nI Norge blir det ofte observert slike fenomener om v\u00e5ren over jordbruksomr\u00e5der med nypl\u00f8yd t\u00f8rr jord, f\u00f8r veksten har begynt. Virvlene er gjerne noen meter h\u00f8ye, med en diameter p\u00e5 noen f\u00e5 meter.\n\n - Virvelvind\n\nDust devil\n\n**St\u00f8vvirvler** eller sandvirvler (eng. dust devil) tydelig definerte lokale virvelbevegelser i atmosf\u00e6ren frakter sand og st\u00f8v til v\u00e6rs.\n\n## Beskrivelse\n\nSt\u00f8vvirvlene skyldes sterk soloppvarming av bakken i et omr\u00e5de med mye sand eller t\u00f8rr jord. Lufta n\u00e6r bakken stiger lokalt (konveksjon) og det settes i gang en \"st\u00f8vete\" virvel n\u00e5r luft fra omgivelsene str\u00f8mmer inn for \u00e5 erstatte den oppstigende, varme lufta.\n\n## Forekomst\n\nI Norge blir det ofte observert slike fenomener om v\u00e5ren over jordbruksomr\u00e5der med nypl\u00f8yd t\u00f8rr jord, f\u00f8r veksten har begynt. Virvlene er gjerne noen meter h\u00f8ye, med en diameter p\u00e5 noen f\u00e5 meter.\n\n## Dybdestoff\n\nD\u00f8gnmiddeltemperaturen fra manuelle v\u00e6rstasjoner regnes ut med f\u00f8lgende formel:\n\nt = N - k(N-min)\n\n - N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturen kl 06, 12 og 18 UTC.\n - k er en faktor som varierer med sted og m\u00e5ned.\n - min er temperaturd\u00f8gnets minimumstemperatur.\n\nEn forenklet metode: t = 1/4 (t06 + t18 + min + max)\n\n**D\u00f8gnmiddeltemperatur** er gjennomsnittstemperaturen gjennom et temperaturd\u00f8gn.\n\n## Dybdestoff\n\nD\u00f8gnmiddeltemperaturen fra manuelle v\u00e6rstasjoner regnes ut med f\u00f8lgende formel:\n\nt = N - k(N-min)\n\n - N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturen kl 06, 12 og 18 UTC.\n - k er en faktor som varierer med sted og m\u00e5ned.\n - min er temperaturd\u00f8gnets minimumstemperatur.\nEn forenklet metode: t = 1/4 (t06 + t18 + min + max)\n\n**D\u00f8gnmiddeltemperatur** er gjennomsnittstemperaturen gjennom et temperaturd\u00f8gn.\n\n## Dybdestoff\n\nD\u00f8gnmiddeltemperaturen fra manuelle v\u00e6rstasjoner regnes ut med f\u00f8lgende formel:\n\nt = N - k(N-min)\n\n - N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturen kl 06, 12 og 18 UTC.\n - k er en faktor som varierer med sted og m\u00e5ned.\n - min er temperaturd\u00f8gnets minimumstemperatur.\n\n\n\n\n\n\nSommerd\u00f8nninger. Foto: Einar Egeland.\n\n**D\u00f8nning** (eng. swell) er lange b\u00f8lger som er generert av et fjerntliggende v\u00e6rsystem og som derfor er uavhengig av den lokale vinden. D\u00f8nning kan vandre over store avstander.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nD\u00f8nningperioden oppgitt som \"swell period\" og er markert med sj\u00f8gr\u00f8nn stiplet linje. Illustrasjon: met.no\n\nSiden b\u00f8lger beveger seg med forskjellig hastighet (er dispersive) vil langperiodiske b\u00f8lger forflytte seg raskere enn kortere, mer h\u00f8yfrekvente b\u00f8lger. Etter en tid \"sorteres\" derfor b\u00f8lgene etter B\u00f8lgelengden og f\u00e5r en sv\u00e6rt periodisk form. B\u00f8lgelengden til d\u00f8nning kan v\u00e6re flere hundre meter. Typisk b\u00f8lgeperiode er 8-20 sekund.\n\nSommerd\u00f8nninger. Foto: Einar Egeland.\n\n**D\u00f8nning** (eng. swell) er lange b\u00f8lger som er generert av et fjerntliggende v\u00e6rsystem og som derfor er uavhengig av den lokale vinden. D\u00f8nning kan vandre over store avstander.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nD\u00f8nningperioden oppgitt som \"swell period\" og er markert med sj\u00f8gr\u00f8nn stiplet linje. Illustrasjon: met.no\n\nSiden b\u00f8lger beveger seg med forskjellig hastighet (er dispersive) vil langperiodiske b\u00f8lger forflytte seg raskere enn kortere, mer h\u00f8yfrekvente b\u00f8lger. Etter en tid \"sorteres\" derfor b\u00f8lgene etter B\u00f8lgelengden og f\u00e5r en sv\u00e6rt periodisk form. B\u00f8lgelengden til d\u00f8nning kan v\u00e6re flere hundre meter. Typisk b\u00f8lgeperiode er 8-20 sekund.\n\n\n\n\n\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\n\nEksempler p\u00e5 skipsobservasjoner. Illustrasjon: met.no\n\n**B\u00f8lgeperioder** er tiden i sekunder fra en b\u00f8lgetopp til neste b\u00f8lgetopp \"passerer\" p\u00e5 samme sted.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI v\u00e6robservasjoner fra skip blir ogs\u00e5 b\u00f8lgeperiode og d\u00f8nningperiode rapportert.\n\n**European Ice Services** (EIS) er en organisasjon som jobber for \u00e5 forbedre den operasjonelle iskartleggingen og isvarslingen i Polhavet og \u00d8stersj\u00f8en.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nEIS \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke samfunnets oppmerksomhet omkring isproblematikk i de deler av Europas havomr\u00e5der som ber\u00f8res av havis. Havisens rolle i klimaprosessene, ikke minst n\u00e5r det gjelder klimaendringer, skal ogs\u00e5 studeres.\n\n## Samarbeid\n\nEIS ble stiftet i 2007 er en samarbeidsorganisasjon mellom Danmarks Meteorologiske Institutt, Finsk institutt for marin forskning og Meteorologisk institutt i Norge. EIS vil samarbeide med North American Ice Service, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder bruk av satellitter til \u00e5 kartlegge isforholdene i Arktis.\n\n - Finnish Institute of Marine Research\n## Beskrivelse\n\nPrognosene blir delt inn i grupper (clusters) med ulikt antall \"medlemmer\". Fordelingen brukes for \u00e5 beregne sannsynligheten for at ulike v\u00e6rtyper skal inntreffe. Beregningene krever enorm regnekapasitet og de fleste europeiske landene deler p\u00e5 utgiftene gjennom medlemsorganisasjonen ECMWF.\n\n## Eksempel\n\nHvis f.eks. 20 av 50 simuleringer ligner hverandre, mens de \u00f8vrige 30 spriker i alle retninger, kan man si at de 20 gir den mest sannsynlige v\u00e6rutviklingen. Kanskje gir alle prognosene svak vind eller oppholdsv\u00e6r, selv om alt annet spriker. Det gir verdifull informasjon for mange brukere.\n\n\nForm\u00e5let til organisasjonen er \u00e5 forme utviklingen av Europas romkompetanse og sikre at investeringer i rommet gavner innbyggerne i Europa. En av oppgavene ESA har p\u00e5tatt seg, er \u00e5 utvikle og utplassere meteorologiske satellitter i rommet.\n\n## Samarbeid\n\nESA best\u00e5r av 17 europeiske land.\n\n\n## Beskrivelse\n\nV\u00e6ret kjenner ingen grenser og det verdensomspennende meteorlogiske samarbeidet er godt utbygd gjennom FN-organet WMO.EUMETNET har som oppgave \u00e5 utvide samarbeidet p\u00e5 meteorologiomr\u00e5det i Europa. Dette arbeidet spenner vidt, og omhandler observasjonssystemer, datapolitikk (databaser, databehandling og dataformidling), meteorologiske produkter/varsler, forskning og utvikling, oppl\u00e6ring og hjelp/st\u00f8tte til ikke-medlemmers nasjonale meteorologiske institutt p\u00e5 en ikke-kommersiell basis.\n\nSpesielle program gjennomf\u00f8res innenfor de forskjellige fagomr\u00e5dene, der hver nasjon bidrar forholdsvis n\u00e5r det gjelder innsats og ressurser. Et eksempel p\u00e5 et samarbeidsprosjekt er MeteoAlarm.\n\nEUMETNET skal samordne sine aktiviteter med andre europeiske organisasjoner innenfor meteorologiomr\u00e5det, se lenkene under.\n\n \n## Eksterne lenker\n\n**EUMETSAT** st\u00e5r for European Organisation for the eploitation of meteorological satellites og er en internasjonal organisasjon med form\u00e5l \u00e5 utnytte informasjon fra meteorologiske satellitter.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nEUMETSAT er ansvarlig for satellittene 6, 8 og 9 over Europa og Afrika, og Meteosat 5 og 7 over Det indiske hav. I oktober 2006 skj\u00f8t man opp den f\u00f8rste euroepiske polarbanesatellitten fra Baikonour i Kasakstan. Satellitten er den f\u00f8rste i en serie p\u00e5 tre, som skal forsyne meteorologer og forskere med data fram til \u00e5r 2020.\n\nMetOp-satellittene er utviklet via et samarbeid mellom EUMETSAT og ESA, med EADS Astrium som hovedkontrakt\u00f8r.\n\n## Samarbeid\n\nOrganisasjonen har 22 medlemsstater og 6 samarbeidsstater i Europa, hvor Norge er ett av medlemslandene.\n\n## Dybdestoff\n\nI mer enn 25 \u00e5r har organisasjonen forsynt Europa med en str\u00f8m av data til bruk i v\u00e6rvarsling og globale klimastudier. For tiden er det Meteosat 8 som sender oss data, mens Meteosat 9 ble skutt opp 21. desember 2005. Rekken av europeiske satellitter har bidratt til at v\u00e6rvarslene blir stadig bedre, og har gitt forskerne en stadig bedre kunnskap n\u00e5r det gjelder klimasp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nEn stadig mer avansert teknologi har skapt ditto avanserte behov for meteorologiske data. I denne forbindelse har EUMETSAT og dens samarbeidspartnere utviklet en ny generasjon meteorologiske satellitter; Meteosat Second Generation.\n\nDen nye generasjonen er designet for \u00e5 kunne gi bedre bilder med h\u00f8yere oppl\u00f8sning, raskere enn tidligere. I dag overf\u00f8rer satellittene bilder av jordoverflaten, skyer og atmosf\u00e6riske fenomener, med en oppl\u00f8sning p\u00e5 1 km (3 km for infrar\u00f8de str\u00e5ler), i 15 minutters sekvenser. Det er forel\u00f8pig planlagt oppskyting av ytterligere to Meteosat-satellitter; Meteosat 10 og 11. Dette vil gi Europa satellittdekning fram til 2018.\n\nEdward Lorenz\n\n**Edward Norton Lorenz** (1917-2008) var en amerikansk meteorolog som innf\u00f8rte begrepet sommerfugleffekt innen kaosteorien.\n\n## Bakgrunn\n\nLorenz var opprinnelig matematiker. Han startet sin meteorologkarriere under 2. verdenskrig, da U.S. Army Air Corps tok ham inn som v\u00e6rvarsler. Etter krigen fortsatte han \u00e5 studere meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor han senere ogs\u00e5 tok en doktorgrad og ble utnevnt til professor. Lorenz pensjonerte seg i 1987, men fortsatt sine atmosf\u00e6riske studier ogs\u00e5 i tida etterp\u00e5.\n\nLorenz var opprinnelig matematiker. Han startet sin meteorologkarriere under 2. verdenskrig, da U.S. Army Air Corps tok ham inn som v\u00e6rvarsler. Etter krigen fortsatte han \u00e5 studere meteorologi ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor han senere ogs\u00e5 tok en doktorgrad og ble utnevnt til professor. Lorenz pensjonerte seg i 1987, men fortsatt sine atmosf\u00e6riske studier ogs\u00e5 i tida etterp\u00e5.\n\nEffektiv temperatur\n\n\n\n\n\nVinden f\u00f8les kaldere enn hva termometeret viser... Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**F\u00f8lt temperatur** eller effektiv temperatur, sier noe om hvor mye (eller lite) varme menneskekroppen m\u00e5 avgi til lufta, n\u00e5r det er vind eller h\u00f8y luftfuktighet.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Vind\n - 3 Luftfuktighet\n## Beskrivelse\n\nF\u00f8lt temperatur er ikke en reell temperatur som kan m\u00e5les med et termometer, men en m\u00e5te \u00e5 tallfeste den kombinerte effekten av vind eller h\u00f8y luftfuktighet med temperatur slik at vi kan handle fornuftig.\n\nVind og luftfuktighet p\u00e5virker varmef\u00f8lelsen til kroppen. Er det mye vind, f\u00f8les det kaldere enn hva termometeret viser. Er det h\u00f8y luftfuktighet og varmt, kjennes det varmere ut enn n\u00e5r lufta er t\u00f8rr.\n\n## Vind\n\nKroppen avkj\u00f8les raskere n\u00e5r det bl\u00e5ser. Termometeret m\u00e5ler luftmolekylenes \"energitilstand\" og denne er den samme om det er vindstille eller om det bl\u00e5ser. Men hvordan huden v\u00e5r reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen v\u00e5r er, er blant annet avhengig av vinden.\n\nEn tykk ullgenser kan holde oss varm n\u00e5r det er vindstille og vi st\u00e5r stille. Begynner det \u00e5 bl\u00e5se eller kj\u00f8rer vi p\u00e5 ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden og vi begynner \u00e5 fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden v\u00e5t eller kl\u00e6rne fuktige, vil fordamping av denne fuktigheten ogs\u00e5 f\u00f8re til varmetap. Vind vil f\u00f8re til \u00f8kt fordamping og dermed \u00f8kt avkj\u00f8ling.\n\nFor \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor stort varmetapet er n\u00e5r det bl\u00e5ser, kan en bruke en avkj\u00f8lingsindeks som sammenligner varmetapet en f\u00e5r n\u00e5r det bl\u00e5ser ved ulike temperaturer, sammenlignet med tilsvarende varmetap i vindstille luft.\n\n## Luftfuktighet\n\nLuftfuktigheten p\u00e5virker varmetransporten ut av kroppen. N\u00e5r temperaturen er h\u00f8y, vil kroppen pr\u00f8ve \u00e5 kj\u00f8le seg ned gjennom svette. Kroppen holdes avkj\u00f8lt fordi svetten fordamper og trekker varmeenergi ut av kroppen. N\u00e5r det er h\u00f8y relativ fuktighet, og lufta begynner \u00e5 n\u00e6rme seg metningspunktet, vil det g\u00e5 tregere \u00e5 fordampe bort svetten. Kroppen har vanskeligere for \u00e5 holde seg avkj\u00f8lt og vil pr\u00f8ve \u00e5 produsere mer svette. Det f\u00f8rer til at ubehaget blir st\u00f8rre. For \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor varmt kroppen f\u00f8ler at det er, n\u00e5r det er h\u00f8y luftfuktighet, brukes ofte en varmeindeks.\n\nN\u00e5r temperaturen er lav, er vanndampmengden lufta kan inneholde mye lavere. Mange mener at fuktig, r\u00e5 luft ved sj\u00f8en om vinteren kjennes like kald ut som t\u00f8rr luft p\u00e5 innlandet, selv om lufttemperaturen i innlandet kan v\u00e6re betydelig lavere. Alts\u00e5 at kald luft ved en viss temperatur oppleves enda kj\u00f8ligere hvis det er h\u00f8y relativ fuktighet. Ved kuldegrader kan forskjellene i varmekapasitet og varmeledningsevne mellom t\u00f8rr og fuktig luft maksimalt v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden noen promille. Disse egenskapene ved lufta kan derfor ikke forklare noen forskjell i f\u00f8lt kulde.\n\nEr det ispartikler eller t\u00e5kedr\u00e5per i lufta, vil disse kunne smelte eller fordampe ved kontakt med hud og kl\u00e6r og ta varme fra kroppen. Det er uklart om det kan finnes andre mekanismer som gj\u00f8r at luftfuktigheten kan p\u00e5virke avkj\u00f8lingen av kroppen ved lave temperaturer.\n\n**Eksobasen** (ogs\u00e5 kalt baropausen eller termopausen) er overgangen mellom termosf\u00e6ren og eksosf\u00e6ren, ca 400-500 km over Jordas overflate.\n\n**Eksosf\u00e6ren** er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re over termosf\u00e6ren, dvs. over 400-500 km h\u00f8yde (eksobasen).\n\n## Dybdestoff\n\nEksosf\u00e6ren domineres av atom\u00e6rt hydrogen, helium og oksygen. Sammensetningen p\u00e5virkes av solaktiviteten. Massetettheten i h\u00f8ydeniv\u00e5ene til polarbanesatellitter (ca 800 km) varierer for eksempel s\u00e5 mye med solaktiviteten at det p\u00e5virker satellittbanene, p\u00e5 grunn av endret friksjon. H\u00f8yere friksjon trekker satellittene nedover til omr\u00e5der med enda h\u00f8yere friksjon, slik at levetiden reduseres.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Atmosf\u00e6ren\n - Polarbanesatellitter\n\nEksosf\u00e6ren\n\n**Eksosf\u00e6ren** er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re over termosf\u00e6ren, dvs. over 400-500 km h\u00f8yde (eksobasen).\n\n## Dybdestoff\n\nEksosf\u00e6ren domineres av atom\u00e6rt hydrogen, helium og oksygen. Sammensetningen p\u00e5virkes av solaktiviteten. Massetettheten i h\u00f8ydeniv\u00e5ene til polarbanesatellitter (ca 800 km) varierer for eksempel s\u00e5 mye med solaktiviteten at det p\u00e5virker satellittbanene, p\u00e5 grunn av endret friksjon. H\u00f8yere friksjon trekker satellittene nedover til omr\u00e5der med enda h\u00f8yere friksjon, slik at levetiden reduseres.\n\nEkstreme verdier\n\n**Ekstremverdier** er ytterpunktene av klimaet p\u00e5 ett sted.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nEn viktig klimainformasjon er informasjon om ekstreme v\u00e6rbegivenheter. Dette gjelder b\u00e5de observerte og beregnede verdier. Observerte ekstremverdier er som oftest enkeltobservasjoner av for eksempel maksimums- og minimumstemperaturer og h\u00f8yeste nedb\u00f8rmengder. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse er avhengige av hvor lenge en observasjonsstasjon har v\u00e6rt i drift.\n\n## Eksempler\n\nI Norge har vi heldigvis sjelden virkelig ekstremt v\u00e6r n\u00e5r vi ser det i verdensm\u00e5lestokk, men likevel kan ogs\u00e5 norsk ekstremt v\u00e6r p\u00e5 meget brutale m\u00e5ter vise hvilke enorme krefter som v\u00e6rsystemene har.\n\n\\+15\u00baC i januar h\u00f8res mye ut for de fleste steder i Norge, men har det v\u00e6rt varmere enn det? Hva er det kaldeste vi har m\u00e5lt i Norge? Svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ligger i ekstremverdiene som er m\u00e5lt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r observasjonsrekken er lang nok, kan man ved hjelp av statistiske metoder beregne hvilke verdier som for eksempel i gjennomsnitt overskrides hvert 100 \u00e5r eller hvert 1000 \u00e5r. Det vil si at man kan si hvor ofte en verdi forekommer, men ikke akkurat n\u00e5r den vil komme. Dette er en viktig forskjell mellom et v\u00e6rvarsel og en klimainformasjon.\n\n## Beskrivelse\n\nEn viktig klimainformasjon er informasjon om ekstreme v\u00e6rbegivenheter. Dette gjelder b\u00e5de observerte og beregnede verdier. Observerte ekstremverdier er som oftest enkeltobservasjoner av for eksempel maksimums- og minimumstemperaturer og h\u00f8yeste nedb\u00f8rmengder. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse er avhengige av hvor lenge en observasjonsstasjon har v\u00e6rt i drift.\n\n## Eksempler\n\nI Norge har vi heldigvis sjelden virkelig ekstremt v\u00e6r n\u00e5r vi ser det i verdensm\u00e5lestokk, men likevel kan ogs\u00e5 norsk ekstremt v\u00e6r p\u00e5 meget brutale m\u00e5ter vise hvilke enorme krefter som v\u00e6rsystemene har.\n\n\\+15\u00baC i januar h\u00f8res mye ut for de fleste steder i Norge, men har det v\u00e6rt varmere enn det? Hva er det kaldeste vi har m\u00e5lt i Norge? Svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ligger i ekstremverdiene som er m\u00e5lt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r observasjonsrekken er lang nok, kan man ved hjelp av statistiske metoder beregne hvilke verdier som for eksempel i gjennomsnitt overskrides hvert 100 \u00e5r eller hvert 1000 \u00e5r. Det vil si at man kan si hvor ofte en verdi forekommer, men ikke akkurat n\u00e5r den vil komme. Dette er en viktig forskjell mellom et v\u00e6rvarsel og en klimainformasjon.\n\n - Klima\n\n\nEkstremv\u00e6ret Tuva observert fra J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\nEt **ekstremvarsel** er et spesielt v\u00e6rvarsel som omhandler farlig v\u00e6r. I Norge er det Meteorologisk institutt som kan sende ut varsel om ekstremv\u00e6r.\n\nEn sjelden gang kan v\u00e6ret bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig v\u00e6r i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer \u00f8deleggelsene. Varsel om \"ekstremv\u00e6r\" utarbeides etter er en egen beredskapsplan.\n\n## Navnsetting av ekstremv\u00e6r\n\nDet skal alltid v\u00e6re klart og tydelig hvilken v\u00e6rhendelse det snakkes om, derfor f\u00e5r ekstremv\u00e6rene navn. Ved \u00e5 navngi ekstremv\u00e6rene letter det kommunikasjonen mellom meteorologer, myndigheter og allmennheten, b\u00e5de i forkant, under og etter et ekstremv\u00e6r.\n\nMeteorologisk institutt har sendt ut mellom ett og \u00e5tte ekstremvarsler i \u00e5ret. Se navneliste over norske ekstremv\u00e6r.\n\n## Kriterier for \u00e5 sende ut ekstremv\u00e6rvarsel\n\nV\u00e6rfenomener som kan for\u00e5rsake et ekstremv\u00e6rvarsel er:\n\n - Sterk vind, som ekstremv\u00e6ret Dagmar\n - Store nedb\u00f8rmengder, som ekstremv\u00e6ret Petra\n - H\u00f8y vannstand og b\u00f8lger, som ekstremv\u00e6ret Berit\n\nDet er ikke bare v\u00e6rtypen, men ogs\u00e5 omr\u00e5det som rammes, som avgj\u00f8r om det skal sendes ekstremv\u00e6rvarsel. Det sendes bare ut n\u00e5r det rammer et st\u00f8rre omr\u00e5de, som et fylke. Vinden m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sterkere i Troms f\u00f8r det sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker p\u00e5 \u00d8stlandet, fordi infrastrukturen t\u00e5ler t\u00f8ffere v\u00e6rforhold lang vestkysten og i Nord-Norge enn p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\n## Bakgrunn\n\nNytt\u00e5rsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i M\u00f8re og Romsdal neste dag. F\u00e5 registrerte dette v\u00e6rvarselet og \u00f8deleggelsene ble store da uv\u00e6ret slo til. B\u00e5de allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt \u00e5 kunne b\u00f8te p\u00e5 de store skadene p\u00e5 infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.\n\nDenne hendelsen viste at gode v\u00e6rvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 samfunnet til \u00e5 reagere n\u00e5r farlig v\u00e6r er i vente. I etterkant av nytt\u00e5rsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt hjelpemiddel for myndighetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrense materielle skader og redde liv.\n\n## Dybdestoff\n\nI Norge har Meteorologisk institutt har ansvar for en beredskapsplan for varsling av ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen s\u00f8rger for at de riktige instansene er forberedt n\u00e5r v\u00e6ret sl\u00e5r til, slik at samfunnets infrastruktur i st\u00f8rst mulig grad kan opprettholdes. I varslingsplanen inng\u00e5r en liste over navn som brukes fortl\u00f8pende for \u00e5 identifisere de forskjellige ekstremv\u00e6rhendelsene. Hensikten med navnsettingen er \u00e5 lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforst\u00e5elser oppst\u00e5r.\n\nDe to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de f\u00f8rste mottakere av et ekstremv\u00e6rvarsel (e-post og sms). Deretter spres varselet videre til:\n\n - Justisdepartementet - beredskap\n - Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av v\u00e6ret - beredskap\n - Politimyndigheten i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 i tilfelle evakuering\n - Kommunale etater i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 for \u00e5 sikre verdier\n - Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning\n## Beskrivelse\n\nEn viktig klimainformasjon er informasjon om ekstreme v\u00e6rbegivenheter. Dette gjelder b\u00e5de observerte og beregnede verdier. Observerte ekstremverdier er som oftest enkeltobservasjoner av for eksempel maksimums- og minimumstemperaturer og h\u00f8yeste nedb\u00f8rmengder. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse er avhengige av hvor lenge en observasjonsstasjon har v\u00e6rt i drift.\n\n## Eksempler\n\nI Norge har vi heldigvis sjelden virkelig ekstremt v\u00e6r n\u00e5r vi ser det i verdensm\u00e5lestokk, men likevel kan ogs\u00e5 norsk ekstremt v\u00e6r p\u00e5 meget brutale m\u00e5ter vise hvilke enorme krefter som v\u00e6rsystemene har.\n\n\\+15\u00baC i januar h\u00f8res mye ut for de fleste steder i Norge, men har det v\u00e6rt varmere enn det? Hva er det kaldeste vi har m\u00e5lt i Norge? Svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ligger i ekstremverdiene som er m\u00e5lt.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nN\u00e5r observasjonsrekken er lang nok, kan man ved hjelp av statistiske metoder beregne hvilke verdier som for eksempel i gjennomsnitt overskrides hvert 100 \u00e5r eller hvert 1000 \u00e5r. Det vil si at man kan si hvor ofte en verdi forekommer, men ikke akkurat n\u00e5r den vil komme. Dette er en viktig forskjell mellom et v\u00e6rvarsel og en klimainformasjon.\n\nEkstremv\u00e6r\n\n\n\n\n\nEkstremv\u00e6ret Tuva observert fra J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\nEt **ekstremvarsel** er et spesielt v\u00e6rvarsel som omhandler farlig v\u00e6r. I Norge er det Meteorologisk institutt som kan sende ut varsel om ekstremv\u00e6r.\n\nEn sjelden gang kan v\u00e6ret bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig v\u00e6r i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer \u00f8deleggelsene. Varsel om \"ekstremv\u00e6r\" utarbeides etter er en egen beredskapsplan.\n\n## Navnsetting av ekstremv\u00e6r\n\nDet skal alltid v\u00e6re klart og tydelig hvilken v\u00e6rhendelse det snakkes om, derfor f\u00e5r ekstremv\u00e6rene navn. Ved \u00e5 navngi ekstremv\u00e6rene letter det kommunikasjonen mellom meteorologer, myndigheter og allmennheten, b\u00e5de i forkant, under og etter et ekstremv\u00e6r.\n\nMeteorologisk institutt har sendt ut mellom ett og \u00e5tte ekstremvarsler i \u00e5ret. Se navneliste over norske ekstremv\u00e6r.\n\n## Kriterier for \u00e5 sende ut ekstremv\u00e6rvarsel\n\nV\u00e6rfenomener som kan for\u00e5rsake et ekstremv\u00e6rvarsel er:\n\n - Sterk vind, som ekstremv\u00e6ret Dagmar\n - Store nedb\u00f8rmengder, som ekstremv\u00e6ret Petra\n - H\u00f8y vannstand og b\u00f8lger, som ekstremv\u00e6ret Berit\n\nDet er ikke bare v\u00e6rtypen, men ogs\u00e5 omr\u00e5det som rammes, som avgj\u00f8r om det skal sendes ekstremv\u00e6rvarsel. Det sendes bare ut n\u00e5r det rammer et st\u00f8rre omr\u00e5de, som et fylke. Vinden m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sterkere i Troms f\u00f8r det sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker p\u00e5 \u00d8stlandet, fordi infrastrukturen t\u00e5ler t\u00f8ffere v\u00e6rforhold lang vestkysten og i Nord-Norge enn p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\n## Bakgrunn\n\nNytt\u00e5rsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i M\u00f8re og Romsdal neste dag. F\u00e5 registrerte dette v\u00e6rvarselet og \u00f8deleggelsene ble store da uv\u00e6ret slo til. B\u00e5de allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt \u00e5 kunne b\u00f8te p\u00e5 de store skadene p\u00e5 infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.\n\nDenne hendelsen viste at gode v\u00e6rvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 samfunnet til \u00e5 reagere n\u00e5r farlig v\u00e6r er i vente. I etterkant av nytt\u00e5rsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt hjelpemiddel for myndighetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrense materielle skader og redde liv.\n\n## Dybdestoff\n\nI Norge har Meteorologisk institutt har ansvar for en beredskapsplan for varsling av ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen s\u00f8rger for at de riktige instansene er forberedt n\u00e5r v\u00e6ret sl\u00e5r til, slik at samfunnets infrastruktur i st\u00f8rst mulig grad kan opprettholdes. I varslingsplanen inng\u00e5r en liste over navn som brukes fortl\u00f8pende for \u00e5 identifisere de forskjellige ekstremv\u00e6rhendelsene. Hensikten med navnsettingen er \u00e5 lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforst\u00e5elser oppst\u00e5r.\n\nDe to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de f\u00f8rste mottakere av et ekstremv\u00e6rvarsel (e-post og sms). Deretter spres varselet videre til:\n\n - Justisdepartementet - beredskap\n - Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av v\u00e6ret - beredskap\n - Politimyndigheten i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 i tilfelle evakuering\n - Kommunale etater i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 for \u00e5 sikre verdier\n - Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning\n - Media \u2013 for \u00e5 varsle allmennheten\n\n\n\n\n\nEkstremv\u00e6ret Tuva observert fra J\u00e6ren. Foto: Einar Egeland.\n\nEt **ekstremvarsel** er et spesielt v\u00e6rvarsel som omhandler farlig v\u00e6r. I Norge er det Meteorologisk institutt som kan sende ut varsel om ekstremv\u00e6r.\n\nEn sjelden gang kan v\u00e6ret bli en fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Sender Meteorologisk institutt ut et varsel om farlig v\u00e6r i forkant, kan man sette i gang tiltak som reduserer \u00f8deleggelsene. Varsel om \"ekstremv\u00e6r\" utarbeides etter er en egen beredskapsplan.\n\n## Navnsetting av ekstremv\u00e6r\n\nDet skal alltid v\u00e6re klart og tydelig hvilken v\u00e6rhendelse det snakkes om, derfor f\u00e5r ekstremv\u00e6rene navn. Ved \u00e5 navngi ekstremv\u00e6rene letter det kommunikasjonen mellom meteorologer, myndigheter og allmennheten, b\u00e5de i forkant, under og etter et ekstremv\u00e6r.\n\nMeteorologisk institutt har sendt ut mellom ett og \u00e5tte ekstremvarsler i \u00e5ret. Se navneliste over norske ekstremv\u00e6r.\n\n## Kriterier for \u00e5 sende ut ekstremv\u00e6rvarsel\n\nV\u00e6rfenomener som kan for\u00e5rsake et ekstremv\u00e6rvarsel er:\n\n - Sterk vind, som ekstremv\u00e6ret Dagmar\n - Store nedb\u00f8rmengder, som ekstremv\u00e6ret Petra\n - H\u00f8y vannstand og b\u00f8lger, som ekstremv\u00e6ret Berit\n\nDet er ikke bare v\u00e6rtypen, men ogs\u00e5 omr\u00e5det som rammes, som avgj\u00f8r om det skal sendes ekstremv\u00e6rvarsel. Det sendes bare ut n\u00e5r det rammer et st\u00f8rre omr\u00e5de, som et fylke. Vinden m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sterkere i Troms f\u00f8r det sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker p\u00e5 \u00d8stlandet, fordi infrastrukturen t\u00e5ler t\u00f8ffere v\u00e6rforhold lang vestkysten og i Nord-Norge enn p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\n## Bakgrunn\n\nNytt\u00e5rsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind av orkans styrke i M\u00f8re og Romsdal neste dag. F\u00e5 registrerte dette v\u00e6rvarselet og \u00f8deleggelsene ble store da uv\u00e6ret slo til. B\u00e5de allmennheten og myndighetene var uforberedt, ingen beredskap og skadeforebyggende tiltak var satt i gang for raskt \u00e5 kunne b\u00f8te p\u00e5 de store skadene p\u00e5 infrastruktur og bygninger. Utrolig nok gikk ingen menneskeliv tapt.\n\nDenne hendelsen viste at gode v\u00e6rvarsler formidlet gjennom allmennkringkasting (radio og TV) ikke alltid er tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 samfunnet til \u00e5 reagere n\u00e5r farlig v\u00e6r er i vente. I etterkant av nytt\u00e5rsorkanen 1. januar 1992 ble det derfor utarbeidet en varslingsplan for ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen ble tatt i bruk i 1994 og har siden vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt hjelpemiddel for myndighetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 begrense materielle skader og redde liv.\n\n## Dybdestoff\n\nI Norge har Meteorologisk institutt har ansvar for en beredskapsplan for varsling av ekstreme v\u00e6rhendelser. Planen s\u00f8rger for at de riktige instansene er forberedt n\u00e5r v\u00e6ret sl\u00e5r til, slik at samfunnets infrastruktur i st\u00f8rst mulig grad kan opprettholdes. I varslingsplanen inng\u00e5r en liste over navn som brukes fortl\u00f8pende for \u00e5 identifisere de forskjellige ekstremv\u00e6rhendelsene. Hensikten med navnsettingen er \u00e5 lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforst\u00e5elser oppst\u00e5r.\n\nDe to hovedredningssentralene og Flomvarslingstjenesten ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er de f\u00f8rste mottakere av et ekstremv\u00e6rvarsel (e-post og sms). Deretter spres varselet videre til:\n\n - Justisdepartementet - beredskap\n - Beredskapskontorene til Fylkesmennene i de fylkene som rammes av v\u00e6ret - beredskap\n - Politimyndigheten i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 i tilfelle evakuering\n - Kommunale etater i det aktuelle omr\u00e5det \u2013 for \u00e5 sikre verdier\n - Etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon (vei, jernbane) og el-forsyning\n - Media \u2013 for \u00e5 varsle allmennheten\n\n## Andre lenker\n\nEkvator\n\n**Ekvator** er en tenkt linje (sirkel) rundt Jorda midtveis mellom polene.\n\nLegger vi et plan gjennom denne sirkelen, vil dette planet st\u00e5 vinkelrett p\u00e5 Jordas rotasjonsakse. Ekvator deler Jordas overflate inn i den nordlige og s\u00f8rlige halvkule. Breddegraden ved ekvator er 0\u00b0 pr. definisjon.\n\nEkvatorialbeltet\n\n**Ekvatorialbeltet** er beltet langs ekvator der passatvindbeltene m\u00f8tes.\n\nEkvipotensiell temperatur\n\n**Ekvivalent potensiell temperatur** er en tenkt temperatur som lufta et stykke over bakken ville f\u00e5tt, hvis den ble senket ned til havniv\u00e5 samtidig som all fuktighet ble kondensert til vann.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r vann fordamper til vanndamp, bruker en energi. N\u00e5r vanndamp kondenserer til vann, frigj\u00f8res energi. Ekvivalent potensiell temperatur er derfor en st\u00f8rrelse som tar hensyn til den potensielle energien som ligger i selve vanndampen.\n\nSiden luftas tetthet er avhengig av trykk, temperatur og fuktighet, er dette ogs\u00e5 en temperaturverdi som indikerer luftas tetthet. N\u00e5r man kan se bort i fra trykket og luftfuktigheten ved \u00e5 bruke ekvivalent potensiell temperatur, er det lettere \u00e5 sammenligne tettheten til luftmassene. Ekvivalent potensiell temperatur brukes derfor hyppig av meteorologene til \u00e5 finne fronter, siden frontene oppst\u00e5r der det er tetthetsforskjeller.\n\n## Eksempel\n\nMan m\u00e5 her tenke seg fuktig luft med en gitt temperatur et stykke over bakkeniv\u00e5, f.eks. 5\u00b0C 1500 m.o.h. Hvis all fuktigheten kondenserer og faller ut som regn, vil det bli frigjort energi (se vannets kretsl\u00f8p). Hvis denne energien i sin helhet brukes til \u00e5 varme opp den gjenv\u00e6rende t\u00f8rre lufta, f\u00e5r vi s\u00e5kalt ekvivalent temperatur, f.eks. 7\u00b0C.\n\nEkvivalent potensiell temperatur f\u00e5r vi ved \u00e5 regne oss langs t\u00f8rr-adiabaten ned til havniv\u00e5 (ca 1\u00b0C/100m), dvs. 15\u00b0C/1500m. Ekvivalent potensiell temperatur i dette tilfellet er alts\u00e5 7\u00b0C + 15\u00b0C = 22\u00b0C. I et radiosondediagram vil dette v\u00e6re en ganske enkel oppgave. Energien som kan frigj\u00f8res gjennom kondensasjon/nedb\u00f8r kalles for \u00f8vrig latent varme f\u00f8r den blir frigjort.\n\n - Temperatur\n\nEkvivalent potensiell temperatur\n\n**Ekvivalent potensiell temperatur** er en tenkt temperatur som lufta et stykke over bakken ville f\u00e5tt, hvis den ble senket ned til havniv\u00e5 samtidig som all fuktighet ble kondensert til vann.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r vann fordamper til vanndamp, bruker en energi. N\u00e5r vanndamp kondenserer til vann, frigj\u00f8res energi. Ekvivalent potensiell temperatur er derfor en st\u00f8rrelse som tar hensyn til den potensielle energien som ligger i selve vanndampen.\n\nSiden luftas tetthet er avhengig av trykk, temperatur og fuktighet, er dette ogs\u00e5 en temperaturverdi som indikerer luftas tetthet. N\u00e5r man kan se bort i fra trykket og luftfuktigheten ved \u00e5 bruke ekvivalent potensiell temperatur, er det lettere \u00e5 sammenligne tettheten til luftmassene. Ekvivalent potensiell temperatur brukes derfor hyppig av meteorologene til \u00e5 finne fronter, siden frontene oppst\u00e5r der det er tetthetsforskjeller.\n\n## Eksempel\n\nMan m\u00e5 her tenke seg fuktig luft med en gitt temperatur et stykke over bakkeniv\u00e5, f.eks. 5\u00b0C 1500 m.o.h. Hvis all fuktigheten kondenserer og faller ut som regn, vil det bli frigjort energi (se vannets kretsl\u00f8p). Hvis denne energien i sin helhet brukes til \u00e5 varme opp den gjenv\u00e6rende t\u00f8rre lufta, f\u00e5r vi s\u00e5kalt ekvivalent temperatur, f.eks. 7\u00b0C.\n\nEkvivalent potensiell temperatur f\u00e5r vi ved \u00e5 regne oss langs t\u00f8rr-adiabaten ned til havniv\u00e5 (ca 1\u00b0C/100m), dvs. 15\u00b0C/1500m. Ekvivalent potensiell temperatur i dette tilfellet er alts\u00e5 7\u00b0C + 15\u00b0C = 22\u00b0C. I et radiosondediagram vil dette v\u00e6re en ganske enkel oppgave. Energien som kan frigj\u00f8res gjennom kondensasjon/nedb\u00f8r kalles for \u00f8vrig latent varme f\u00f8r den blir frigjort.\n\n\n\nAnimasjonen viser avvik fra normal temperaturfordeling i Stillehavet. Illustrasjon: NOAA/met.no\n\n**El Ni\u00f1o** er et havfenomen i S\u00f8r-Amerika som oppst\u00e5r med 2-7 \u00e5rs mellomrom n\u00e5r havet utenfor Peru og Equador blir unormalt varmt.\n\n## Beskrivelse\n\nVanligvis er dette omr\u00e5det rikt p\u00e5 fisk fordi kalde vannmasser som stiger opp fra dypet bringer med seg n\u00e6ringsrikt vann. Under en El Ni\u00f1o-episode forsvinner det n\u00e6ringsrike vannet, vannmassene blir unormalt varme, og fisket sl\u00e5r feil. I disse periodene opplever man ogs\u00e5 uvanlig store nedb\u00f8rmengder og flommer p\u00e5 Stillehavssiden av Andes.\n\nSiden fenomenet oftest n\u00e5r sitt h\u00f8ydepunkt ved juletider kalte fiskerne det for \"El Ni\u00f1o\", som en hentydning til Jesusbarnet (el ni\u00f1o betyr \"guttebarnet\" p\u00e5 spansk).\n\nSv\u00e6rt lenge ble El Ni\u00f1o betraktet som et lokalt v\u00e6rfenomen. F\u00f8rst i begynnelsen av det tjuende \u00e5rhundret forsto forskere at fenomenet utvikler seg p\u00e5 en mye st\u00f8rre skala i og med at man fant en sammenheng mellom El Ni\u00f1o og uregelmessigheter i monsun-forholdene i Asia.\n\n## Typer\n\nSirkulasjonen i det ekvatorielle Stillehavet og i atmosf\u00e6ren over kan skifte mellom ulike regimer:\n\n - El Ni\u00f1o\n - Normalsituasjonen\n - La Ni\u00f1a\n\nDet ikke er noen skarpe skiller mellom regimene, men oppdelingen gj\u00f8res slik det har vist seg hensiktsmessig.\n\n## I havvarslingen\n\nEnkelte varsler av El Ni\u00f1o strekker seg 10 m\u00e5neder framover i tid, men er sv\u00e6rt usikre n\u00e5r de g\u00e5r s\u00e5 langt fram i tid. Varslene som g\u00e5r to til tre m\u00e5neder fram i tid er erfaringsmessig noenlunde p\u00e5litelige med tanke p\u00e5 hvilken retning utviklingen vil ta, men de er langt fra like sikre som \"vanlige\" v\u00e6rvarsler.\n\nDet er mulig \u00e5 sjekke de ukentlige oppdateringene om tilstanden i Stillehavet og varslene framover (Weekly ENSO Update) hos NOAA (se lenke under).\n\n## Dybdestoff\n\nUnder El Ni\u00f1o blir havet varmere i \u00f8st (utenfor det amerikanske kontinentet). Konveksjonen svekkes og konveksjonsomr\u00e5det forskyves fra det vestlige Stillehavet (Indonesia, Australia) og mot det sentrale Stillehavet. Passatvindene, som normalt bl\u00e5ser fra \u00f8st mot vest, svekkes.\n\nEndringene i konveksjonsomr\u00e5det og passatvindene er to sider av hvordan atmosf\u00e6resirkulasjonen forandrer seg ved havoverflaten og h\u00f8yere opp over ekvator. Tenk p\u00e5 dette som en celle med vestg\u00e5ende bevegelse over havet, oppstigning over konveksjonsomr\u00e5det og \u00f8stg\u00e5ende returvinder i h\u00f8yden. Dette fenomenet kalles Walker-sirkulasjon. Walker-sirkulasjonen avtar i styrke under El Ni\u00f1o (og spinner opp farten under La Ni\u00f1a).\n\nDe ulike sirkulasjonsregimene avl\u00f8ser hverandre, men varigheten p\u00e5 episoder og pausene mellom dem er ikke konstant. Det er denne karakteren som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 varsle El Ni\u00f1o langt fram i tid. En sammenligning: P\u00e5 v\u00e5re breddegrader domineres sirkulasjonen i lufta av h\u00f8ytrykk og lavtrykk, som kan sies \u00e5 v\u00e6re en annen type sirkulasjonsregimer. Disse trykksystemene kommer og g\u00e5r, og veksler seg i mellom p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te. (Derfor er det vanskelig \u00e5 varsle v\u00e6ret s\u00e6rlig mye lenger fram i tid enn en uke.) P\u00e5 en liknende m\u00e5te veksler sirkulasjonen i lufta over det ekvatorielle Stillehavet ogs\u00e5 p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te, mellom de tre regimene (se over). Den viktige forskjellen er at \"kaoset\" har en annen tidsskala der, det g\u00e5r mye tregere i og med at det g\u00e5r om lag ett \u00e5r for at sirkulasjonen skal skifte fra et av regimene til et annet.\n\nEl Ni\u00f1o\n\n\n\nAnimasjonen viser avvik fra normal temperaturfordeling i Stillehavet. Illustrasjon: NOAA/met.no\n\n**El Ni\u00f1o** er et havfenomen i S\u00f8r-Amerika som oppst\u00e5r med 2-7 \u00e5rs mellomrom n\u00e5r havet utenfor Peru og Equador blir unormalt varmt.\n\n## Beskrivelse\n\nVanligvis er dette omr\u00e5det rikt p\u00e5 fisk fordi kalde vannmasser som stiger opp fra dypet bringer med seg n\u00e6ringsrikt vann. Under en El Ni\u00f1o-episode forsvinner det n\u00e6ringsrike vannet, vannmassene blir unormalt varme, og fisket sl\u00e5r feil. I disse periodene opplever man ogs\u00e5 uvanlig store nedb\u00f8rmengder og flommer p\u00e5 Stillehavssiden av Andes.\n\nSiden fenomenet oftest n\u00e5r sitt h\u00f8ydepunkt ved juletider kalte fiskerne det for \"El Ni\u00f1o\", som en hentydning til Jesusbarnet (el ni\u00f1o betyr \"guttebarnet\" p\u00e5 spansk).\n\nSv\u00e6rt lenge ble El Ni\u00f1o betraktet som et lokalt v\u00e6rfenomen. F\u00f8rst i begynnelsen av det tjuende \u00e5rhundret forsto forskere at fenomenet utvikler seg p\u00e5 en mye st\u00f8rre skala i og med at man fant en sammenheng mellom El Ni\u00f1o og uregelmessigheter i monsun-forholdene i Asia.\n\n## Typer\n\nSirkulasjonen i det ekvatorielle Stillehavet og i atmosf\u00e6ren over kan skifte mellom ulike regimer:\n\n - El Ni\u00f1o\n - Normalsituasjonen\n - La Ni\u00f1a\n\nDet ikke er noen skarpe skiller mellom regimene, men oppdelingen gj\u00f8res slik det har vist seg hensiktsmessig.\n\n## I havvarslingen\n\nEnkelte varsler av El Ni\u00f1o strekker seg 10 m\u00e5neder framover i tid, men er sv\u00e6rt usikre n\u00e5r de g\u00e5r s\u00e5 langt fram i tid. Varslene som g\u00e5r to til tre m\u00e5neder fram i tid er erfaringsmessig noenlunde p\u00e5litelige med tanke p\u00e5 hvilken retning utviklingen vil ta, men de er langt fra like sikre som \"vanlige\" v\u00e6rvarsler.\n\nDet er mulig \u00e5 sjekke de ukentlige oppdateringene om tilstanden i Stillehavet og varslene framover (Weekly ENSO Update) hos NOAA (se lenke under).\n\n## Dybdestoff\n\nUnder El Ni\u00f1o blir havet varmere i \u00f8st (utenfor det amerikanske kontinentet). Konveksjonen svekkes og konveksjonsomr\u00e5det forskyves fra det vestlige Stillehavet (Indonesia, Australia) og mot det sentrale Stillehavet. Passatvindene, som normalt bl\u00e5ser fra \u00f8st mot vest, svekkes.\n\nEndringene i konveksjonsomr\u00e5det og passatvindene er to sider av hvordan atmosf\u00e6resirkulasjonen forandrer seg ved havoverflaten og h\u00f8yere opp over ekvator. Tenk p\u00e5 dette som en celle med vestg\u00e5ende bevegelse over havet, oppstigning over konveksjonsomr\u00e5det og \u00f8stg\u00e5ende returvinder i h\u00f8yden. Dette fenomenet kalles Walker-sirkulasjon. Walker-sirkulasjonen avtar i styrke under El Ni\u00f1o (og spinner opp farten under La Ni\u00f1a).\n\nDe ulike sirkulasjonsregimene avl\u00f8ser hverandre, men varigheten p\u00e5 episoder og pausene mellom dem er ikke konstant. Det er denne karakteren som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 varsle El Ni\u00f1o langt fram i tid. En sammenligning: P\u00e5 v\u00e5re breddegrader domineres sirkulasjonen i lufta av h\u00f8ytrykk og lavtrykk, som kan sies \u00e5 v\u00e6re en annen type sirkulasjonsregimer. Disse trykksystemene kommer og g\u00e5r, og veksler seg i mellom p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te. (Derfor er det vanskelig \u00e5 varsle v\u00e6ret s\u00e6rlig mye lenger fram i tid enn en uke.) P\u00e5 en liknende m\u00e5te veksler sirkulasjonen i lufta over det ekvatorielle Stillehavet ogs\u00e5 p\u00e5 en ganske kaotisk m\u00e5te, mellom de tre regimene (se over). Den viktige forskjellen er at \"kaoset\" har en annen tidsskala der, det g\u00e5r mye tregere i og med at det g\u00e5r om lag ett \u00e5r for at sirkulasjonen skal skifte fra et av regimene til et annet.\n\n**Elevation** er en betegnelse for h\u00f8yde som brukes i luftfarten om toppen av et jordfast objekts, for eksempel en fjelltopp eller toppen av en mast, h\u00f8yde over et referansedatum, som regel MSL.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n## Dybdestoff\n\nMeteorologisk institutt har utgitt en rapport der en finner normalverdier for energigradtall for samtlige kommuner i landet: Rapport Klima 23, 2002: Energigradtall (pdf-fil).\n\n**Ensembleprognoser** eller Ensemble Prediction System (EPS), er et sett med prognoser for samme v\u00e6rsituasjon.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nPrognosene blir delt inn i grupper (clusters) med ulikt antall \"medlemmer\". Fordelingen brukes for \u00e5 beregne sannsynligheten for at ulike v\u00e6rtyper skal inntreffe. Beregningene krever enorm regnekapasitet og de fleste europeiske landene deler p\u00e5 utgiftene gjennom medlemsorganisasjonen ECMWF.\n\n## Eksempel\n\nHvis f.eks. 20 av 50 simuleringer ligner hverandre, mens de \u00f8vrige 30 spriker i alle retninger, kan man si at de 20 gir den mest sannsynlige v\u00e6rutviklingen. Kanskje gir alle prognosene svak vind eller oppholdsv\u00e6r, selv om alt annet spriker. Det gir verdifull informasjon for mange brukere.\n\n**Ettermiddagsbyger** brukes mest om byger som dannes over innlandet om sommeren.\n\n## Beskrivelse\n\nI instabil luft vil det ofte v\u00e6re skyfritt om natta. Etterhvert som sola kommer h\u00f8yere p\u00e5 himmelen utover morgenen/formiddagen, vil bakken varmes opp. Det nederste luftlaget n\u00e6r bakken vil s\u00e5 varmes opp og stige til v\u00e6rs. Det danner seg sm\u00e5 cumulus-skyer.\n\nUtover dagen vil disse skyene vokse seg st\u00f8rre og kunne utvikle seg til cumulonimbus-skyer, som kan gi nedb\u00f8r (regn, hagl, torden). De n\u00e5r ofte sitt maksimum i den delen av d\u00f8gnet bakketemperaturen er h\u00f8yest, det vil si om ettermiddagen.\n\nN\u00e5r temperaturmaksimum er n\u00e5dd, ofte ved 14-15-tida, n\u00e5r sola har begynt \u00e5 synke, vil bakken gradvis avkj\u00f8les. Den bakken\u00e6re lufta vil ikke lengre varmes opp, cumulusskyene vil ikke f\u00e5 ny tilf\u00f8rsel av fuktighet nedenfra og de t\u00f8rker litt etter litt ut. Himmelen klarner opp.\n\n - Nedb\u00f8r\n - Cumulus\n - Cumulonimbus\n\n## Beskrivelse\n\nForm\u00e5let med EuroGOOS er \u00e5 utvikle operativ oseanografi i europeiske farvann og n\u00e6rliggende havomr\u00e5der.\n\n## Samarbeid\n## Beskrivelse\n\nEIS \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke samfunnets oppmerksomhet omkring isproblematikk i de deler av Europas havomr\u00e5der som ber\u00f8res av havis. Havisens rolle i klimaprosessene, ikke minst n\u00e5r det gjelder klimaendringer, skal ogs\u00e5 studeres.\n\n## Samarbeid\n\nEIS ble stiftet i 2007 er en samarbeidsorganisasjon mellom Danmarks Meteorologiske Institutt, Finsk institutt for marin forskning og Meteorologisk institutt i Norge. EIS vil samarbeide med North American Ice Service, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder bruk av satellitter til \u00e5 kartlegge isforholdene i Arktis.\n\nEUMETSAT sin planlagte METOP polarbanesatellitt. Illustrasjon: EUMETSAT\n\n**MetOp** (Europeisk meteorologisk polarbanesatellitt) er en v\u00e6rsatellitt som administrert av EUMETSAT.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nMetOp gj\u00f8r 14 runder rundt Jorda i d\u00f8gnet, og dekker dermed jordoverflaten to ganger pr. d\u00f8gn. Norges plassering p\u00e5 den nordlige halvkule gj\u00f8r at MetOp-satellitten vil gi ekstra god dekning av norske omr\u00e5der. MetOp A er den f\u00f8rste i rekken av tre polarbanesatellitter som skal skytes opp de neste \u00e5rene:\n\n - MetOp A ble skutt opp fra Baikonour Cosmodrome i Kazakhstan i oktober 2006.\n - MetOp B skytes opp i 2010.\n - MetOp C skytes opp i 2014.\n\nDet er den russiskproduserte Soyuz ST-raketten som skal ta MetOp ut i verdensrommet og det er beregnet at de tre satellittene til sammen skal v\u00e6re i drift fram til \u00e5r 2020.\n\n - MetOp er utviklet i regi av EUMETSAT og Det europeiske romsenteret (ESA) og utviklingen har p\u00e5g\u00e5tt i \u00e5tte \u00e5r og kostet 19,1 milliarder norske kroner.\n - MetOp er utstyrt med instrumenter fra EUMETSAT, ESA, det franske romsenteret (CNES) og amerikanske US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).\n - Dataene fra MetOp skal leses ned i bakkestasjonen til Kongsberg Satellite Services (KSAT) p\u00e5 Svalbard og derfra overf\u00f8res de til EUMETSATs hovedkvarter i Darmstad, Tyskland.\n - MetOp-serien overtar for amerikanske NOAA-satellitter.\n\n## Tekniske fakta\n\n - MetOps egenvekt er 4085 kilo.\n - MetOp er 6,3 meter h\u00f8y og 2,5 x 2,5 meter bred.\n - MetOp bringer med seg 12 hovedinstrumenter.\n - Et solcellepanel skal gi kraft til hovedinstrumentene.\n - Med solcellepanelet utfoldet vil satellitten v\u00e6re 17,6 x 6,6 x 5 meter.\n\n## Instrumenter\n\nMetOp A bringer med seg 12 hovedinstrumenter, hvorav to har annen nytte enn meteorologisk. Et av dem; IASI, er det f\u00f8rste instrumentet i sitt slag.\n\n**Trykkflate** eller flygeniv\u00e5 (Flight Level) (FL) er en tenkt flate i atmosf\u00e6ren der lufttrykket er likt over hele flaten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFlygeniv\u00e5 brukes mye i luftfarten. Flyene m\u00e5ler h\u00f8yden i trykk ved hjelp av altimetre. For at to fly i samme omr\u00e5de skal unng\u00e5 kollisjon passer flygelederne p\u00e5 at flyene beveger seg i ulike trykkflater (se standardatmosf\u00e6ren).\n\nTrykkflater brukes ogs\u00e5 mye i v\u00e6rvarsling for \u00e5 f\u00e5 et bilde av luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re (se ogs\u00e5 isohypse).\n\n## Beskrivelse\n\nKlimapanelet ble nedsatt i 1988 av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs milj\u00f8program (UNEP) og settes sammen med en ny gruppe forskere for hver rapport. F\u00f8rst utnevenes forskere fra hver av de ulike landene som er med. Deretter jobber forskerne sammen i grupper ut fra sine fagfelt.\n\nForskerne jobber sammen etter konsensusprinsippet, det vil si at alle medlemmer m\u00e5 v\u00e6re enige om innholdet i rapporten. De vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosio-\u00f8konomiske litteratur som er relevant for \u00e5 forst\u00e5 risikoen for menneskeskapte klimaendringer og potensielle virkninger, samt mulige tiltak og tilpasninger. Vurderingene skal v\u00e6re objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering.\n\nInformasjonen Klimapanelet framskaffer skal v\u00e6re relevant for beslutningstakere, men politisk n\u00f8ytral. Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overv\u00e5king av klimarelevante parametere. Involverte fagfolk og institusjoner dekker et vidt spekter innen fagfelt som meteorologi, oseanografi, overv\u00e5king, geofysikk, geologi og atmosf\u00e6rekjemi.\n\nKjernen i IPCC sitt arbeid er \u00e5 sammenstille all forskning som er utgitt siden forrige hovedrapport i \u00e9n rapport. FN har produsert 4 hovedrapporter (i 1990, 1995, 2001 og 2007), som hver best\u00e5r av delrapporter. Delrapport 1 om det vitenskapelige grunnlaget pr\u00f8ver \u00e5 gi svar p\u00e5 hva som har skjedd og vil skje med klimaet og hva som p\u00e5virker denne utviklingen. Denne delrapporten danner hovedgrunnlaget for Klimapanelets konklusjoner omkring menneskeskapt global oppvarming.\n\n## Dybdestoff\n\nDet p\u00e5st\u00e5s i enkelte fora at store grupper forskere er uenige i IPCC sitt arbeid. En mer korrekt formulering er nok: *Noen* forskere er uenige i *noen*av konklusjonene fra FNs Klimapanel. Forklaringen er som f\u00f8lger:\n\nKlimapanelet konkluderer med at det er 90\u00a0% sannsynlighet for at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming de siste 50 \u00e5rene. 90\u00a0% sannsynlighet er en nesten uovertruffen sannsynlighet for en teori i naturvitenskapene. Det er veldig f\u00e5 teorier som finner st\u00f8tte p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Derfor er konklusjonen ang\u00e5ende den globale middeltemperaturen n\u00e6rmest uangripelig.\n\nTeorien om menneskeskapte klimaendringer har holdt seg siden f\u00f8r FNs Klimapanel begynte med sine rapporter p\u00e5 slutten av 1980-\u00e5rene, og har blitt bekreftet, og tilskrevet stadig h\u00f8yere sannsynlighet, i hver av de fire rapportene. Men FNs Klimapanel kommer jo med en rekke andre konklusjoner i tillegg, som alle er tillagt et eller annet sannsynlighetsniv\u00e5. Disse sannsynlighetsniv\u00e5ene g\u00e5r for eksempel ned jo mer regional man blir i sine konklusjoner (vi kan ikke si at temperaturutviklingen i Oslo, heller ikke i Norge, er prim\u00e6rt menneskeskapt selv om vi kan si det p\u00e5 global og faktisk ogs\u00e5 kontinental skala). Sannsynlighetsniv\u00e5et g\u00e5r ogs\u00e5 typisk ned n\u00e5r man begynner \u00e5 snakke om nedb\u00f8r og vind, ikke bare temperatur. Vi er ogs\u00e5 mindre sikre p\u00e5 mange av effektene av klimaendringene. Med den rivende utviklingen som foreg\u00e5r p\u00e5 modellutvikling, regnekapasitet, prosessforst\u00e5else og datagrunnlag er det \u00e5 forvente at hver ny klimarapport gir en bedre forst\u00e5else av klimasystemet og klimaendringer og effektene av dette p\u00e5 regional skala, i flere variable osv.\n\nEn skal ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at kritikken mot konklusjonene til FNs klimapanel faktisk g\u00e5r begge veier: Noen hevder at menneskenes innvirkning p\u00e5 klimaet er overvurdert, mens andre mener at den er undervurdert. Konklusjonene fra FNs klimapanel er f\u00f8lgelig mer \"midt p\u00e5 treet\" enn det man ofte kan f\u00e5 inntrykk av.\n\nForskning foreg\u00e5r ved at ideer foresl\u00e5s (\"hypoteser formuleres\") og testes. Hvis de ikke holder under test m\u00e5 de forkastes. Hypotesen om at de siste 40 til 50 \u00e5rs globale temperaturutvikling hovedsakelig er for\u00e5rsaket av menneskeskapte klimagassutslipp har v\u00e6rt utsatt for testing ved hjelp av en rekke forskjellige vitenskapelige metoder og angrepsvinkler, av forskere p\u00e5 universiteter og forskningsinstitusjoner verden rundt. Den har alltid best\u00e5tt testene. Kan den feile engang? Ja, den kan det. Det er ikke veldig sannsynlig, men den kan det.\n\nDelrapport I, som tar for seg den klimavitenskapelige forst\u00e5elsen av klimaendringene, baserer seg p\u00e5 et grunnlag som omfatter mer enn 5000 forskningsarbeider publisert i vitenskapelige tidsskrift. Selve rapporten er skrevet av 152 forskere. I tillegg deltok 450 forskere som bidragsytende forfattere. Med andre ord har omkring 600 personer med relevant bakgrunn v\u00e6rt involvert i skrivingen. 75 prosent av dem som skrev den fjerde rapporten i 2007 var nye, og deltok ikke ved skrivingen av den tredje hovedrapporten fra 2001. Ca. 600 personer har kommentert de to utkastene i to h\u00f8ringsrunder, og det er behandlet mer enn 30 000 kommentarer. Sammendraget for beslutningstakere er i tillegg godkjent enstemmig av alle av FNs medlemsland som er med i arbeidet, blant disse alle de store landene.\n\nFallvind\n**Fallvind** er en fellesbetegnelse for vind som sl\u00e5r ned fra h\u00f8yere luftlag, ofte sterk og turbulent.\n\n## Beskrivelse\n\nFallvind kan oppst\u00e5 p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. I forbindelse med fjellb\u00f8lger kan luften bli presset ned p\u00e5 lesiden av et fjell og gir sterke og kraftige fallvinder. I forbindelse med kraftige bygeskyer, kan en f\u00e5 sterk og kald fallvind fra den sentrale delen av bygeskyen.\n\n## Dybdestoff\n\nTradisjonelt sett har en forklart fallvind med at tung og kald luft f\u00e5r fart ned fra h\u00f8yere fjellomr\u00e5der p\u00e5 grunn av tyngdekraften. Denne forklaringen er b\u00e5de forenklet og misvisende, siden fallvind kan oppst\u00e5 uavhengig av om lufta er tung eller lett. Tyngden i seg selv er derfor ikke den viktigste bidragsyteren til at lufta \"faller\" ned fra h\u00f8yden.\n\nFarenheit\n\n**Fahrenheit** (F) er en enhet for temperatur.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFahrenheit brukes i noen engelsktalende land og i tidligere engelske kolonier. EU (herunder ogs\u00e5 UK og Irland) bruker n\u00e5 Celsius.\n\n## Dybdestoff\n\nVed konvertering fra fahrenheit-grader til celsius-grader brukes formelen C = (5/9) x (F-32). Eks.: 32\u00b0F = (5/9) x 0 = 0\u00b0C.\n\nFast is\n\n**Fastis** (eng. fast ice) er sammenhengende havis som dannes og blir hengende fast til kysten.\n\n## Beskrivelse\n\nFastis kan dannes p\u00e5 stedet ved frysing av sj\u00f8vann, men den kan ogs\u00e5 dannes ved at drivis av en hvilken som helst tykkelse fryser sammen. Fastisens bredde kan v\u00e6re fra noen f\u00e5 meter til mange hundre kilometer ut fra kysten. Hvis fastisen rager mer enn 2 m opp over havflaten, kalles den isshelf. Fastisen kan bli mer enn et \u00e5r gammel og da kan alderen angis ved at gammel-, to\u00e5rs-, eller fler\u00e5rs- settes foran.\n\n## Dybdestoff\n\nFastis er festet til en av disse:\n\n - Stranden.\n - En isvegg (bre p\u00e5 grunn).\n - En isbarriere (flytende isfront).\n - Grunne banker.\n - Grunnst\u00f8tte isfjell.\n\nVertikale bevegelser kan skje ved forandringer i vannstanden.\n\n - Havis\n\nFastis\n\n**Fastis** (eng. fast ice) er sammenhengende havis som dannes og blir hengende fast til kysten.\n\n## Beskrivelse\n\nFastis kan dannes p\u00e5 stedet ved frysing av sj\u00f8vann, men den kan ogs\u00e5 dannes ved at drivis av en hvilken som helst tykkelse fryser sammen. Fastisens bredde kan v\u00e6re fra noen f\u00e5 meter til mange hundre kilometer ut fra kysten. Hvis fastisen rager mer enn 2 m opp over havflaten, kalles den isshelf. Fastisen kan bli mer enn et \u00e5r gammel og da kan alderen angis ved at gammel-, to\u00e5rs-, eller fler\u00e5rs- settes foran.\n\n## Dybdestoff\n\nFastis er festet til en av disse:\n\n - Stranden.\n - En isvegg (bre p\u00e5 grunn).\n - En isbarriere (flytende isfront).\n - Grunne banker.\n - Grunnst\u00f8tte isfjell.\n\nVertikale bevegelser kan skje ved forandringer i vannstanden.\n\nAltocumulus lenticularis som viser fjellb\u00f8lgeaktivitet i Lofoten 14. september 2009. Foto: Marco Nescher.\n\n**Fjellb\u00f8lger** er luft som settes i b\u00f8lgebevegelse n\u00e5r den str\u00f8mmer over fjell.\n\n\n\nVakre fjellb\u00f8lger i Troms\u00f8 17.12.2010. Foto: Eirik Mikal Samuelsen, met.no\n\nFjellb\u00f8lger oppst\u00e5r n\u00e5r sterk vind bl\u00e5ser over en fjelltopp eller fjellrygg samtidig som luftstr\u00f8mmen rundt fjelltoppniv\u00e5et er stabilt sjiktet. Fjellb\u00f8lger kan forplante seg b\u00e5de horisontal og vertikalt i forhold til fjelltoppen eller fjellryggen. Fjellb\u00f8lger kan skape mye turbulens fordi de gir opphav til store vindvariasjoner b\u00e5de i rom og tid, og kan derfor v\u00e6re til stor fare for flytrafikken.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nSatellittbilde over Nord-Norge 14. september 2009. De b\u00f8lgeformede skyene strekker seg fra Lofoten og opp til Finnmark. Illustrasjon: NOAA/met.no\n\nFjellb\u00f8lger kan grovt sett klassifiseres inn i to typer og ofte kan virkeligheten v\u00e6re en kombinasjon av begge:\n\n - Brytende fjellb\u00f8lger\n - Leb\u00f8lger\n\n## Eksempler\n\nHvis det er nok fuktighet i lufta, vil b\u00f8lgebevegelsen kunne komme fram i form av skyer (se figur). Den vanligste skytypen som dannes p\u00e5 grunn av fjellb\u00f8lger kalles for altocumulus lenticularis.\n\n## Beskrivelse\n\nFj\u00e6rskyer\n\n\n\n\nH\u00f8y cirrus (fibratus) ved Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n**Cirrus** (Ci), ogs\u00e5 kalt fj\u00e6rskyer, opptrer i flak eller b\u00e5nd med et stripet eller trevlet utseende, ofte helt hvite med silkeaktig glans.\n\n## Beskrivelse\n\nCirrus befinner seg i den \u00f8vre del av troposf\u00e6ren. Skyer som er s\u00e5 h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren best\u00e5r nesten utelukkende av iskrystaller og kan v\u00e6re sv\u00e6rt tynne. Skyene danner da et sl\u00f8r det er mulig \u00e5 se igjennom dem.\n\n - \n \n Cirrusskyer med fallstriper. Et jetfly har nettopp passert over og etterlatt seg en kondensstripe. Foto: Sigmund Tvermyr.\n\n - \n \n Cumulus- og cirrusskyer (bakerst) over Grefsenkollen i Oslo. Foto: met.no\n\n - \n \n H\u00f8y cirrus (fibratus) over Flor\u00f8. Foto: Asbj\u00f8rn Aamot.\n\n## Sett fra satellitt\n\nI et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. H\u00f8ye skyer blir lyse fordi de reflekterer mye sollys samtidig som de str\u00e5ler ut lite varmestr\u00e5ling. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nFlakskred\n\n\n\n\n\nBilde av flakskred. Foto: Ingvar T\u00f8ndel/Statens Vegvesen.\n\n**Flakskred** er n\u00e5r sn\u00f8en l\u00f8sner langs \u00e9n linje, og en hel fjellside kan l\u00f8sne og falle ut.\n\n## Beskrivelse\n\nDette er den klart farligste typen sn\u00f8skred, og i riktig store skred kan enorme sn\u00f8masser skli ut. Slike skred kan oppn\u00e5 en sv\u00e6rt h\u00f8y hastighet, og kan gj\u00f8re stor skade p\u00e5 terreng, bebyggelse og veg.\n\n - Sn\u00f8skred\n - Sn\u00f8\nFlau vind\n\n\n\n\n\nR\u00f8ros rundt nytt\u00e5r 2001. Vi kan s\u00e5 vidt se hvilken retning r\u00f8yken har. Det betyr at det er flau vind. Foto: Arne Lindelien/met.no\n\n**Flau vind** er betegnelsen p\u00e5 vindstyrke 1 (0,3-1,5 m/s) p\u00e5 Beaufortskalaen.\n\n - Svak vind\n## Beskrivelse\n\nNorsk luftrom er inndelt i:\n\nNorway FIR er igjen delt opp i Area of Responsibility (AOR).\n\nFlight Level\n\n**Trykkflate** eller flygeniv\u00e5 (Flight Level) (FL) er en tenkt flate i atmosf\u00e6ren der lufttrykket er likt over hele flaten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFlygeniv\u00e5 brukes mye i luftfarten. Flyene m\u00e5ler h\u00f8yden i trykk ved hjelp av altimetre. For at to fly i samme omr\u00e5de skal unng\u00e5 kollisjon passer flygelederne p\u00e5 at flyene beveger seg i ulike trykkflater (se standardatmosf\u00e6ren).\n\nTrykkflater brukes ogs\u00e5 mye i v\u00e6rvarsling for \u00e5 f\u00e5 et bilde av luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re (se ogs\u00e5 isohypse).\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Lufttrykk\n - Standardatmosf\u00e6ren\n\nFlo\n\n**Flo** eller h\u00f8yvann er den h\u00f8yeste vannstanden i den daglige variasjonen av tidevann.\n\n## Beskrivelse\n\nTida mellom to p\u00e5f\u00f8lgende h\u00f8yvann er ca. 12 timer og 25 minutter, det vil si et halvt m\u00e5ned\u00f8gn. Flo f\u00f8lger i prinsippet m\u00e5nens gang rundt jorda, og er sterkest p\u00e5 den sida av jorda der m\u00e5nen er. Det er ogs\u00e5 flo p\u00e5 motsatt side, men der er virkninga av m\u00e5nen litt svakere, og h\u00f8yvannet blir derfor litt lavere.\n\n - Vannstand\n## Eksterne lenker\nFlom\n\n\n\n\n\nFlom i Espeland ved Bergen. Foto: Einar Egeland.\n\n**Flom** er unormal vannf\u00f8ring eller vannstand i elver og bekker (vassdrag).\n\n## Beskrivelse\n\nFlom oppst\u00e5r s\u00e6rlig om v\u00e5ren ved (rask) sn\u00f8smelting i fjellet og/eller ved store nedb\u00f8rmengder p\u00e5 kort tid. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har ansvaret for \u00e5 overv\u00e5ke vannf\u00f8ring og melde/varsle om flomfare.\n\nMeteorologisk institutt bist\u00e5r NVE med v\u00e6rinformasjon, for eksempel beregning av nedb\u00f8rmengde i forbindelse med flomfare.\n\nFlygeniv\u00e5\n\n**Trykkflate** eller flygeniv\u00e5 (Flight Level) (FL) er en tenkt flate i atmosf\u00e6ren der lufttrykket er likt over hele flaten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFlygeniv\u00e5 brukes mye i luftfarten. Flyene m\u00e5ler h\u00f8yden i trykk ved hjelp av altimetre. For at to fly i samme omr\u00e5de skal unng\u00e5 kollisjon passer flygelederne p\u00e5 at flyene beveger seg i ulike trykkflater (se standardatmosf\u00e6ren).\n\nTrykkflater brukes ogs\u00e5 mye i v\u00e6rvarsling for \u00e5 f\u00e5 et bilde av luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re (se ogs\u00e5 isohypse).\n\n**Flymeteorologi** er v\u00e6rvarsler som gjelder luftfarten.\n\n## Organisering\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som utsteder disse varslene.\n\n**Flymeteorologi** er v\u00e6rvarsler som gjelder luftfarten.\n\n## Organisering\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som utsteder disse varslene.\n\n**Fokksn\u00f8** er sn\u00f8 som har bl\u00e5st og lagt seg til ro p\u00e5 lesiden av fjell eller fjellrygger.\n\n**Fot** er et m\u00e5l for avstand og en fot er lik 30,48 cm.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI flyv\u00e6rtjenesten er alle vertikale avstander oppgitt i fot, og alle vertikale hastigheter oppgitt i fot per sekund (feet per second) som forkortes fps.\n\nFordamping\n\n**Fordampning** skjer n\u00e5r noen molekyler i en flytende v\u00e6ske beveger seg raskere enn andre, og unnslipper v\u00e6sken til den overliggende luften.\n\n## Beskrivelse\n\nFordampning vil skje helt inntil luften over v\u00e6sken er blitt mettet av vanndamp. N\u00e5r vann fordamper, vil molekylene i vanndampen ut\u00f8ve et trykk p\u00e5 atmosf\u00e6ren, og vil selv bli en del av det totale atmosf\u00e6retrykket. Jo st\u00f8rre antall molekyler som unnslipper v\u00e6sken, desto h\u00f8yere vil vanndamptrykket v\u00e6re. Vanntemperaturen vil i stor grad bestemme muligheten til fordampning. Hvis vannet blir oppvarmet \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og flere molekyler f\u00e5r mulighet til \u00e5 unnslippe.\n\nLufttemperaturen p\u00e5virker ogs\u00e5 fordampningen. Varm luft er i stand til \u00e5 inneholde mer vanndamp enn kald luft, s\u00e5 fordampningen skjer raskere hvis lufttemperaturen \u00f8kes. Hvis t\u00f8rr luft erstatter mettet luft, holdes fordampningsprosessen ved like. Vinden er alts\u00e5 i stand til \u00e5 p\u00e5virke fordampningen. Det er en kjent sak at det er d\u00e5rlig klest\u00f8rk p\u00e5 stille dager med fuktig luft, mens en annen dag med like h\u00f8y fuktighet og vind gir utmerket t\u00f8rke.\n\nDet er et \"paradoks\" at t\u00f8rr luft i Syden, la oss si med lufttemperatur p\u00e5 40 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 11\u00a0%, inneholder like mye vann som fuktig luft hos oss med lufttempemperatur 5,5 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 90\u00a0%.\n\nFordampning\n\n**Fordampning** skjer n\u00e5r noen molekyler i en flytende v\u00e6ske beveger seg raskere enn andre, og unnslipper v\u00e6sken til den overliggende luften.\n\n## Beskrivelse\n\nFordampning vil skje helt inntil luften over v\u00e6sken er blitt mettet av vanndamp. N\u00e5r vann fordamper, vil molekylene i vanndampen ut\u00f8ve et trykk p\u00e5 atmosf\u00e6ren, og vil selv bli en del av det totale atmosf\u00e6retrykket. Jo st\u00f8rre antall molekyler som unnslipper v\u00e6sken, desto h\u00f8yere vil vanndamptrykket v\u00e6re. Vanntemperaturen vil i stor grad bestemme muligheten til fordampning. Hvis vannet blir oppvarmet \u00f8ker molekylenes kinetiske energi, og flere molekyler f\u00e5r mulighet til \u00e5 unnslippe.\n\nLufttemperaturen p\u00e5virker ogs\u00e5 fordampningen. Varm luft er i stand til \u00e5 inneholde mer vanndamp enn kald luft, s\u00e5 fordampningen skjer raskere hvis lufttemperaturen \u00f8kes. Hvis t\u00f8rr luft erstatter mettet luft, holdes fordampningsprosessen ved like. Vinden er alts\u00e5 i stand til \u00e5 p\u00e5virke fordampningen. Det er en kjent sak at det er d\u00e5rlig klest\u00f8rk p\u00e5 stille dager med fuktig luft, mens en annen dag med like h\u00f8y fuktighet og vind gir utmerket t\u00f8rke.\n\nDet er et \"paradoks\" at t\u00f8rr luft i Syden, la oss si med lufttemperatur p\u00e5 40 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 11\u00a0%, inneholder like mye vann som fuktig luft hos oss med lufttempemperatur 5,5 ^(o)C og relativ fuktighet p\u00e5 90\u00a0%.\n\nForfrysning\n\n\n\n\n\nEn pelskant beskytter godt mot forfrysning. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**Forfrysning** er n\u00e5r hud og underliggende vev utsettes for meget lave temperaturer og fryser.\n\n## Beskrivelse\n\n**Frekvensfordeling** gir en beskrivelse av hvor hyppig noe inntreffer.\n\nFriksjonskraft\n\n**Friksjonskraft** er en kraft som virker i motsatt retning av et legemes bevegelse og skyldes den \"bremsende\" effekten som kontakten med omgivelsene medf\u00f8rer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r luft beveger seg over et underlag, vil de nederste luftpartiklene kollidere med \"ujevnhetene\" til underlaget. Disse ujevnhetene varierer veldig i dimensjon, fra kornaksene i en \u00e5ker til Himalayas fjellkjeder.\n\nI st\u00f8rre eller mindre grad vil underlaget bremse luftas bevegelse n\u00e6r jordoverflaten, men oppbremsingen vil ogs\u00e5 forplante seg videre oppover et stykke, avhengig av vindhastighet, luftas stabilitet og underlagets ruhet. Dette kalles \"friksjon\" og friksjonskraften virker i motsatt retning av bevegelsen.\n\nFriksjonskraften\n\n**Friksjonskraft** er en kraft som virker i motsatt retning av et legemes bevegelse og skyldes den \"bremsende\" effekten som kontakten med omgivelsene medf\u00f8rer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r luft beveger seg over et underlag, vil de nederste luftpartiklene kollidere med \"ujevnhetene\" til underlaget. Disse ujevnhetene varierer veldig i dimensjon, fra kornaksene i en \u00e5ker til Himalayas fjellkjeder.\n\nI st\u00f8rre eller mindre grad vil underlaget bremse luftas bevegelse n\u00e6r jordoverflaten, men oppbremsingen vil ogs\u00e5 forplante seg videre oppover et stykke, avhengig av vindhastighet, luftas stabilitet og underlagets ruhet. Dette kalles \"friksjon\" og friksjonskraften virker i motsatt retning av bevegelsen.\n\nFriksjonslaget\n\n**Grensesjiktet** (eng. Atmospheric Boundary Layer) er vanligvis brukt om det nederste sjiktet av troposf\u00e6ren, der luftstr\u00f8mmene p\u00e5virkes av friksjon mot bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nVertikal utstrekning p\u00e5 grensesjiktet varierer fra ca 50-100 m (i stabile forhold med lite vind) til ca 2km (i ustabile forhold med mye vind over ulendt terreng).\n\n**Frisk bris** er betegnelsen p\u00e5 vindstyrke 5 (8,0-10,7 m/s) p\u00e5 Beaufortskalaen.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n - T-bone\n\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n - T-bone\n\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Typer\n - 3 Dybdestoff: Hastighet\n - 4 Dybdestoff: Termalrygg\n - 5 Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n## Se ogs\u00e5\n\nFrontflate\n\nEn **frontflate** er grenseflaten mellom to luftmasser.\n\n## Beskrivelse\n\nFrontflaten er skr\u00e5 i forhold til havoverflaten. Vanlig helningsvinkel er mellom 1/50 og 1/200. N\u00e5r den kalde lufta fortrenger den varme har vi kaldfront. Hvis den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme er det varmfront. Den kaldeste lufta vil alltid ligge som en kile under den varmere.\n\n## Eksempler\n\nFor en kaldfront er frontflaten brattest i et sjikt noen hundre meter over bakken, ca 1:100, deretter flater den ut til ca 1:300. \n\n \nFor en varmfront har frontflaten en jevnere helning, oftest mellom 1:200 og 1:300 (dvs. f.eks. 300 kilometer i horisontal retning for hver kilometer i vertikal retning).\n\nEn **frontflate** er grenseflaten mellom to luftmasser.\n\n## Beskrivelse\n\nFrontflaten er skr\u00e5 i forhold til havoverflaten. Vanlig helningsvinkel er mellom 1/50 og 1/200. N\u00e5r den kalde lufta fortrenger den varme har vi kaldfront. Hvis den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme er det varmfront. Den kaldeste lufta vil alltid ligge som en kile under den varmere.\n\n## Eksempler\n\nFor en kaldfront er frontflaten brattest i et sjikt noen hundre meter over bakken, ca 1:100, deretter flater den ut til ca 1:300. \n\n \nFor en varmfront har frontflaten en jevnere helning, oftest mellom 1:200 og 1:300 (dvs. f.eks. 300 kilometer i horisontal retning for hver kilometer i vertikal retning).\n\n - Luftmasser\n\nFrontlavtrykk\n\nEt **frontlavtrykk** er et lavtrykk som dannes i en frontsone.\n\n## Dannelse\n\nI en front oppst\u00e5r det lett b\u00f8lger fordi sonen skiller to fluider (v\u00e6sker, gasser) med ulik tetthet, analogt med b\u00f8lger p\u00e5 vann. B\u00f8lgene p\u00e5 f.eks. polarfronten utvikler seg ofte til lavtrykk med full sirkulasjon (b\u00f8lgebrytning). B\u00f8lgelengden er gjerne ca. 2000 km.\n\nHusk at det i en frontsone er mye tilgjengelig energi. Energikilden som har betydning for dannelsen er temperaturforskjellene mellom to luftmasser og latent varme.\n\nHvert frontlavtrykk f\u00e5r en tilh\u00f8rende varmfront, kaldfront og senere en okklusjon. Frontlavtrykkene kommer ofte i familier/serier fordi det fortl\u00f8pende oppst\u00e5r b\u00f8lger p\u00e5 frontsonen (s\u00e6rlig polarfronten). B\u00f8lgene/lavtrykkene forplanter seg langs jet-str\u00f8mmen, oftest \u00f8stover. Husk at b\u00f8lger som oppst\u00e5r kan forplante seg mye raskere rundt jorda enn hastigheten til det enkelte lavtrykk (analogt med \u00e5 kaste en stein i vannet). En b\u00f8lge/lavtrykk som dannes som en le-effekt bak Rocky Mountains kan alts\u00e5 gi flere b\u00f8lger hvorav den ene f.eks. kan gi utl\u00f8se lavtrykk over Norge.\n\n## Beskrivelse\n\nFrontnedb\u00f8r er en av tre hovedtyper nedb\u00f8r. De andre er bygenedb\u00f8r og orografisk nedb\u00f8r.\n\nVed frontnedb\u00f8r, s\u00e6rlig i forbindelse med varmfronter, er det som regel et jevnt gr\u00e5tt skybilde med nedb\u00f8r over en lengre periode og over et stort omr\u00e5de. Til forskjell fra bygenedb\u00f8r der skydekket er mer skiftende og nedb\u00f8ren treffer mer lokalt og tilfeldig.\n\nI frontsoner vil den varme lufta presses over den kalde. Luft som presses oppover vil alltid avkj\u00f8les. Avkj\u00f8ling \u00f8ker den relative fuktigheten i lufta. Ved 100\u00a0% relativ fuktighet f\u00e5r vi kondensasjon/metning, dvs. dannelse av vanndr\u00e5per eller iskrystaller. Disse partiklene kan fortsette \u00e5 vokse til nedb\u00f8r (yr, regn, sludd, sn\u00f8).\n\n## Typer\n\n - Varmfront: Nedb\u00f8ren starter som regel 200-300 km f\u00f8r fronten passerer ved bakken. \u00d8kende nedb\u00f8r inntil fronten passerer. Etter frontpassasjen stort sett opphold, evt. litt yr.\n - Kaldfront: Nedb\u00f8ren er mer kortvarig og kommer mer plutselig enn ved varmfront. Nedb\u00f8r fra nimbostratus eller Cumulonimbus, dvs. den kan ha bygete karakter. Oppklarning n\u00e5r fronten har passert, deretter instabil luft med byger.\n - Okklusjon: Kan ligne en varmfront eller en kaldfront. Mest nedb\u00f8r n\u00e6r okklusjonspunktet (n\u00e5r fronten ikke er ferdig okkludert).\n\nFrontene er markert p\u00e5 analysekartene og prognosekartene p\u00e5 yr.no.\n\nEn **frontogenese** er dannelsen av en front.\n\n## Beskrivelse\n\nDet vil si at to luftmasser med ulik tetthet (temperatur) presses mot hverandre. Frontogenese brukes ogs\u00e5 om situasjoner der en svak frontsone intensiveres.\n\n## Beskrivelse\n\nDet vil si at to luftmasser med ulik tetthet (temperatur) presses mot hverandre. Frontogenese brukes ogs\u00e5 om situasjoner der en svak frontsone intensiveres.\n\n**Frontskyer** er skyer som oppst\u00e5r i forbindelse med fronter.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nFrontene er i bevegelse fra venstre mot h\u00f8yre. Varmfronten fortrenger kaldluften, kaldfronten den varme luften. Illustrasjon: met.no\n\nDannelsen av skyer er avhengig av forholdene b\u00e5de i varm- og kaldlufta, og utviklingen p\u00e5 polarfronten. Fronter kan ha ulike egenskaper, noe som gj\u00f8r at det dannes forskjellige typer skyer. Et idealisert bilde av et frontsystem kan sees i illustrasjonen til h\u00f8yre.\n\nFordi varmfrontens skr\u00e5ning er relativ svak (ca 1:200), f\u00e5r vi en langsom hevning av varmluften over kaldluften. Dette gir stratiformede skyer av typen cirrus, cirrostratus, altostratus og nimbostratus.\n\nAktive og raske kaldfronter er \"bratte\" (ca 1:100), og den varme luften blir hurtig presset oppover. Hvis luften i utgangspunktet er fuktig og instabil, f\u00e5r vi dannet store cumulus og cumulonimbus. Vi kan f\u00e5 sterke byger, kanskje med torden. Hvis kaldfrontens skr\u00e5ning er relativ svak, vil vi f\u00e5 skyer som er tiln\u00e6rmet lik varmfrontens skyer.\n\nDette er i hovedtrekk de skyene en kan forvente \u00e5 finne i forbindelse med fronter. Mange andre typer kan imidlertid forekomme, en er avhengig av forholdene b\u00e5de i varm- og kaldlufta og utviklingen p\u00e5 polarfronten.\n\n## Dybdestoff\n\nSkykoder for frontskyer:\n\n - H\u00f8ye skyer: C\\_(h)=4, C\\_(h)=5, C\\_(h)=6, C\\_(h)=7 og C\\_(h)=8.\n - Midlere skyer: C\\_(m)=1, C\\_(m)=2, C\\_(m)=5, C\\_(m)=7 (noen typer).\n - Lave skyer: C\\_(l)=7 er f\u00f8lgeskyer til nedb\u00f8rskylag.\n\n**Frontt\u00e5ke** er t\u00e5ke som dannes i forbindelse med fronter.\n\n## Beskrivelse\n\nT\u00e5ken dannes n\u00e5r lufta ved bakken mettes p\u00e5 grunn av fordampning av regndr\u00e5per. Dette skjer som oftest i forbindelse med varmfronter der nedb\u00f8rsskyene trekker inn i h\u00f8yden over lufta ved bakken.\n\nNedb\u00f8ren tilf\u00f8rer lufta fuktighet og det kan se ut som skyene senker seg helt ned til bakken. Hvis regnet er varmere enn den opprinnelige luften skjer en overmetning noe som f\u00f8rer til fordampning/blanding.\n\nFrost\n\n\n\n\n\nFrost. Foto: Frida Meyer.\n\n**Frost** er temperatur lavere enn 0 \u00baC.\n\n - Kulde\n\nFrostblomst\n\n\n\n\n\nDet ser ut som en kvist med pels, men det er en frostblomst i desember. Foto: Kjersti Iden\n\n**Frostblomster** (eng. frostflower) er vekster som f\u00e5r \"pels\" av iskrystaller og er et sjeldent fenomen.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r temperaturen synker og vannet fryser, presses vannet ut av porene i treet idet det fryser til. Islaget er sv\u00e6rt tynt, og smelter ved ber\u00f8ring.\n\nFrostd\u00f8gn\n\n**Frostd\u00f8gn** er et temperaturd\u00f8gn med minimumstemperatur under 0 grader.\n\nFrostflower\n\n\n\n\n\nDet ser ut som en kvist med pels, men det er en frostblomst i desember. Foto: Kjersti Iden\n\n**Frostblomster** (eng. frostflower) er vekster som f\u00e5r \"pels\" av iskrystaller og er et sjeldent fenomen.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r temperaturen synker og vannet fryser, presses vannet ut av porene i treet idet det fryser til. Islaget er sv\u00e6rt tynt, og smelter ved ber\u00f8ring.\n\nFrostr\u00f8yk\n\n\n\n\n\nEn frostig liten holme i Kongssundet p\u00e5 N\u00e6ra i Ringsaker den 24.10.2010. Det er -10\u00baC i gryet og frostr\u00f8yken er i ferd med \u00e5 lette. Foto: Erik Aaseth.\n\n**Frostr\u00f8yk** er en type t\u00e5ke som dannes p\u00e5 kalde vinterdager over \u00e5pent vann.\n\n\n\n\n\nHurtigruta passerer Munkholmen i frostr\u00f8yk en kald januardag. Foto: Terje Nordvik.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r sv\u00e6rt kald luft str\u00f8mmer over \u00e5pent (og relativt varmere) vann, vil det inntreffe hurtig fordampning til - og oppvarming av lufta n\u00e6rmest vannoverflaten. Denne oppvarmede og fuktige lufta stiger raskt, samtidig kondenserer fuktigheten. Dette ser ut som r\u00f8yk.\n\n\n\n\n\nFrostr\u00f8yk ved \"Smeltehytta\" p\u00e5 R\u00f8ros. 31. januar 2001 kom lufttemperaturen ned i ca. -36 grader. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\nHvis sjiktet med kaldest luft er tynt vil ikke \"r\u00f8yken\" forsvinne i h\u00f8yden, men fylle opp kaldluftssjiktet og det oppst\u00e5r t\u00e5ke (frostt\u00e5ke).\n\n## Forekomst\n\nI Norge er frostr\u00f8yk typisk over vann som ikke har frosset om vinteren. S\u00e6rlig vanlig er det i fjordene lengst nord i landet, f.eks. n\u00e5r kaldlufta fra Finnmarksvidda siver ut over de \u00e5pne fjordene. Men ogs\u00e5 i S\u00f8r-Norge, f.eks. over Mj\u00f8sa og Oslofjorden er frostr\u00f8yk og frostt\u00e5ke ganske vanlig.\n\n**Frostt\u00e5ke** oppst\u00e5r i en inversjon i forbindelse med frostr\u00f8yk.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nFrostt\u00e5ke kan f\u00f8re til kraftig ising p\u00e5 fart\u00f8y og lignende.\n\n**Frysekjerner** er faste partikler saltpartikler som vannmolekylene kan feste seg til og g\u00e5 over fra flytende til fast form.\n\n## Beskrivelse\n\nEn frysekjerne vil typisk v\u00e6re en saltpartikkel, et st\u00f8vkorn eller en forurensningspartikkel fra industri eller en vulkan som gj\u00f8r det lettere for underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per i en sky \u00e5 fryse til is. Uten frysekjerner kan skyen best\u00e5 av underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per selv med temperaturer ned mot minus 40\u00baC.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Kondensasjonskjerner\n - Underkj\u00f8lt regn\n\nFrysekjerner\n\n**Frysekjerner** er faste partikler saltpartikler som vannmolekylene kan feste seg til og g\u00e5 over fra flytende til fast form.\n\n## Beskrivelse\n\nEn frysekjerne vil typisk v\u00e6re en saltpartikkel, et st\u00f8vkorn eller en forurensningspartikkel fra industri eller en vulkan som gj\u00f8r det lettere for underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per i en sky \u00e5 fryse til is. Uten frysekjerner kan skyen best\u00e5 av underkj\u00f8lt vanndamp/-dr\u00e5per selv med temperaturer ned mot minus 40\u00baC.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nI flyv\u00e6rtjenesten er alle vertikale avstander oppgitt i fot, og alle vertikale hastigheter oppgitt i fot per sekund (feet per second) som forkortes fps.\n\nFujita-Pearson skalaen\n\n**Fujita-Pearsonskalaen** ansl\u00e5r vindhastigheter knyttet til tornadoer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r meteorologer i USA skal ansl\u00e5 vindhastigheter knyttet til tornadoer, bruker de the Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale. Skalaen fremkommer ved \u00e5 vurdere flere typer skader, hvilke trykkrefter som skal til for \u00e5 \u00f8delegge ulike objekter og deretter vindhastigheter avledet fra trykkreftene. Skalaen er gjengitt under og de amerikanske uttrykkene for \u00f8deleggelser er beholdt.\n\n| | | |\n| ------------------ | ----------------- | ------------------- |\n| **Klassifikasjon** | **Vindhastighet** | **\u00d8deleggelse** |\n| F 0 | Opptil 32 m/s | Light |\n| F 1 | 33 - 50 m/s | Moderate |\n| F 2 | 51 - 70 m/s | Considerable |\n| F 3 | 71 - 92 m/s | Severe |\n| F 4 | 93 - 116 m/s | Devastating |\n| F 5 | 117 - 142 m/s | Unbelievable |\n| F 6 | 143 - 170 m/s | Out of this World\\! |\n\nFujita-Pearsonskalaen\n**Fujita-Pearsonskalaen** ansl\u00e5r vindhastigheter knyttet til tornadoer.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e5r meteorologer i USA skal ansl\u00e5 vindhastigheter knyttet til tornadoer, bruker de the Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale. Skalaen fremkommer ved \u00e5 vurdere flere typer skader, hvilke trykkrefter som skal til for \u00e5 \u00f8delegge ulike objekter og deretter vindhastigheter avledet fra trykkreftene. Skalaen er gjengitt under og de amerikanske uttrykkene for \u00f8deleggelser er beholdt.\n\n| | | |\n| ------------------ | ----------------- | ------------------- |\n| **Klassifikasjon** | **Vindhastighet** | **\u00d8deleggelse** |\n| F 0 | Opptil 32 m/s | Light |\n| F 1 | 33 - 50 m/s | Moderate |\n| F 2 | 51 - 70 m/s | Considerable |\n| F 3 | 71 - 92 m/s | Severe |\n| F 4 | 93 - 116 m/s | Devastating |\n| F 5 | 117 - 142 m/s | Unbelievable |\n| F 6 | 143 - 170 m/s | Out of this World\\! |\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n## Dybdestoff\n\nMeteorologisk institutt har utgitt en rapport der en finner normalverdier for energigradtall for samtlige kommuner i landet: Rapport Klima 23, 2002: Energigradtall (pdf-fil).\n\n\n\n\n\nTabellen viser fyringssesongen basert p\u00e5 normalverdier for noen steder i Norge. Illustrasjon: met.no\n\n**Fyringssesongen** defineres gjerne som perioden fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen passerer under 11 \u00baC om h\u00f8sten og til den igjen passerer 9 \u00baC om v\u00e5ren.\n\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Forekomst\n - 3 Dybdestoff\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Adiabatiske prosesser\n - Chinook\n\nF\u00f8hnvind\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\n - Chinook\nF\u00f8lt temperatur\n\n\n\n\n\nVinden f\u00f8les kaldere enn hva termometeret viser... Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n**F\u00f8lt temperatur** eller effektiv temperatur, sier noe om hvor mye (eller lite) varme menneskekroppen m\u00e5 avgi til lufta, n\u00e5r det er vind eller h\u00f8y luftfuktighet.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n## Beskrivelse\n\nF\u00f8lt temperatur er ikke en reell temperatur som kan m\u00e5les med et termometer, men en m\u00e5te \u00e5 tallfeste den kombinerte effekten av vind eller h\u00f8y luftfuktighet med temperatur slik at vi kan handle fornuftig.\n\nVind og luftfuktighet p\u00e5virker varmef\u00f8lelsen til kroppen. Er det mye vind, f\u00f8les det kaldere enn hva termometeret viser. Er det h\u00f8y luftfuktighet og varmt, kjennes det varmere ut enn n\u00e5r lufta er t\u00f8rr.\n\n## Vind\n\nKroppen avkj\u00f8les raskere n\u00e5r det bl\u00e5ser. Termometeret m\u00e5ler luftmolekylenes \"energitilstand\" og denne er den samme om det er vindstille eller om det bl\u00e5ser. Men hvordan huden v\u00e5r reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen v\u00e5r er, er blant annet avhengig av vinden.\n\nEn tykk ullgenser kan holde oss varm n\u00e5r det er vindstille og vi st\u00e5r stille. Begynner det \u00e5 bl\u00e5se eller kj\u00f8rer vi p\u00e5 ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden og vi begynner \u00e5 fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden v\u00e5t eller kl\u00e6rne fuktige, vil fordamping av denne fuktigheten ogs\u00e5 f\u00f8re til varmetap. Vind vil f\u00f8re til \u00f8kt fordamping og dermed \u00f8kt avkj\u00f8ling.\n\nFor \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor stort varmetapet er n\u00e5r det bl\u00e5ser, kan en bruke en avkj\u00f8lingsindeks som sammenligner varmetapet en f\u00e5r n\u00e5r det bl\u00e5ser ved ulike temperaturer, sammenlignet med tilsvarende varmetap i vindstille luft.\n\n## Luftfuktighet\n\nLuftfuktigheten p\u00e5virker varmetransporten ut av kroppen. N\u00e5r temperaturen er h\u00f8y, vil kroppen pr\u00f8ve \u00e5 kj\u00f8le seg ned gjennom svette. Kroppen holdes avkj\u00f8lt fordi svetten fordamper og trekker varmeenergi ut av kroppen. N\u00e5r det er h\u00f8y relativ fuktighet, og lufta begynner \u00e5 n\u00e6rme seg metningspunktet, vil det g\u00e5 tregere \u00e5 fordampe bort svetten. Kroppen har vanskeligere for \u00e5 holde seg avkj\u00f8lt og vil pr\u00f8ve \u00e5 produsere mer svette. Det f\u00f8rer til at ubehaget blir st\u00f8rre. For \u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor varmt kroppen f\u00f8ler at det er, n\u00e5r det er h\u00f8y luftfuktighet, brukes ofte en varmeindeks.\n\nN\u00e5r temperaturen er lav, er vanndampmengden lufta kan inneholde mye lavere. Mange mener at fuktig, r\u00e5 luft ved sj\u00f8en om vinteren kjennes like kald ut som t\u00f8rr luft p\u00e5 innlandet, selv om lufttemperaturen i innlandet kan v\u00e6re betydelig lavere. Alts\u00e5 at kald luft ved en viss temperatur oppleves enda kj\u00f8ligere hvis det er h\u00f8y relativ fuktighet. Ved kuldegrader kan forskjellene i varmekapasitet og varmeledningsevne mellom t\u00f8rr og fuktig luft maksimalt v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden noen promille. Disse egenskapene ved lufta kan derfor ikke forklare noen forskjell i f\u00f8lt kulde.\n\nEr det ispartikler eller t\u00e5kedr\u00e5per i lufta, vil disse kunne smelte eller fordampe ved kontakt med hud og kl\u00e6r og ta varme fra kroppen. Det er uklart om det kan finnes andre mekanismer som gj\u00f8r at luftfuktigheten kan p\u00e5virke avkj\u00f8lingen av kroppen ved lave temperaturer.\n\nF\u00f8n\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\nF\u00f8nvind\n\n\n\n\n\nSpektakul\u00e6r skyvegg i Lofoten i forbindelse med lokal f\u00f8neffekt. Foto: Axel Hennig.\n\n**F\u00f8nvind** (fra tysk: F\u00f6hn) er en vind som f\u00f8rer til lokal temperaturstigning.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Forekomst\n - 3 Dybdestoff\n## Beskrivelse\n\nDen er vanlig over hele kloden, men begrepet ble f\u00f8rst brukt om luft som str\u00f8mmet over de sveitsiske Alper. Enkelte steder bruker man fortsatt lokale navn: chinook i Rocky Mountains, puelche p\u00e5 vestsiden av Andesfjellene og zonda i Argentina p\u00e5 \u00f8stsiden av Andesfjellene.\n\nTradisjonelt har det v\u00e6rt postulert at f\u00f8neffekten kommer som f\u00f8lge av at lufta som ble presset opp og over et fjell, har kommet ned i samme niv\u00e5 som der hevningen over fjellet startet, og fikk en h\u00f8yere temperatur enn ved starten av prosessen p\u00e5 grunn av frigitt kondensasjonsvarme. (Se illustrasjon nedenfor.) Imidlertid har nyere forskning vist at denne effekten ofte er sv\u00e6rt liten. Den kondensasjonen som skjer p\u00e5 lo-siden f\u00f8rer til fordampning n\u00e5r luften begynner sin tur ned le-siden av fjellet. Dette vil faktisk bidra til avkj\u00f8ling av luften.\n\nDet som antas \u00e5 v\u00e6re sannheten om f\u00f8neffekten skyldes forholdsvis varm luft i h\u00f8yde omkring fjelltopp og som tvinges ned p\u00e5 le-siden. Oppvarmingen vil derfor skje som f\u00f8lge av t\u00f8rr-adiabatisk nedsynkning med 1 oC pr 100m.\n\n## Forekomst\n\n\n\n\n\nDen tradisjonelle definisjonen av f\u00f8nvind for \u00d8stlandet. Illustrasjon: Tor Helge Skaslien/met.no\n\nF\u00f8nvind er vanlig p\u00e5 \u00d8stlandet ved vestlig eller nordvestlig vind (se illustrasjon til h\u00f8yre) og p\u00e5 Vestlandet n\u00e5r luft \u00f8stfra presses over Langfjella. En del fjordstr\u00f8k p\u00e5 Nordvestlandet (f.eks. Tafjord og Sunndals\u00f8ra) sl\u00e5r stadig vekk til med temperaturrekorder i typiske f\u00f8n-situasjoner (s\u00f8r\u00f8stlig vind). F\u00f8nvind forekommer ogs\u00e5 i Tr\u00f8ndelag ved vind mellom s\u00f8rvest og s\u00f8r\u00f8st og i Nord-Norge ved vind over st\u00f8rre fjellmassiv som Lyngsalpene eller grensefjellene mot Sverige og Finland.\n\nF\u00f8neffekter kan ogs\u00e5 inntreffe i forbindelse med mer lokale h\u00f8ydedrag. Fra lesiden kan man av og til se dette som spektakul\u00e6re \"skyvegger\" (F\u00f6hnmauer) mot toppen av h\u00f8ydedraget, se bildet \u00f8verst p\u00e5 siden.\n\n## Dybdestoff\n\nN\u00e5r luft stiger og synker i atmosf\u00e6ren, kan vi vanligvis betrakte det som skjer i lufta som adiabatiske prosesser. N\u00e5r en luftstr\u00f8m m\u00f8ter en fjellkjede og tvinges til \u00e5 stige, faller temperaturen i lufta ca. 1 oC pr. 100 m, inntil lufta n\u00e5r metning. Ytterligere hevning og avkj\u00f8ling medf\u00f8rer at noe av vanndampen i lufta kondenseres til vanndr\u00e5per. Kondensasjon frigir varme som tilf\u00f8res lufta, slik at fortsatt hevning av lufta bare vil gi et temperaturfall p\u00e5 ca. 0,5 grader celsius pr. 100 m.\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n## Historikk\n\n\n\nObservatoriet i Greenwich. Foto: met.no\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\n## Beskrivelse\n\nHyppig brukt i v\u00e6rvarsling for \u00e5 identifisere luftstr\u00f8mmene i \u00f8vre troposf\u00e6re.\n\n**Geostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter** er satellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.\n\n## Beskrivelse\n\nEn geostasjon\u00e6r satellitt vil derfor bruke 24 timer p\u00e5 ett oml\u00f8p rundt Jordens akse. Fra sin h\u00f8yde 35 800 km over jordoverflaten, \"ser\" den rundt 42% av Jorden til enhver tid.\n\nDe meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene m\u00e5ler str\u00e5lingen fra Jorden og atmosf\u00e6ren. En m\u00e5ling av hele jordskiven er ferdig etter 15, eller 30 minutter avhengig hvor ny satellitten er. Den hyppige tilgangen p\u00e5 data sammen med informasjon om atmosf\u00e6rens vanndampinnhold, gj\u00f8r de meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene sv\u00e6rt godt egnet til overv\u00e5king av storstilte v\u00e6rsystemer. I s\u00e6rlig grad kan de gi verdifull informasjon om kraftige lavtrykk som utvikler seg raskt.\n\n - Polarbanesatellitter\n\nGeostasjon\u00e6re satellitter\n\n**Geostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter** er satellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.\n\n## Beskrivelse\n\nEn geostasjon\u00e6r satellitt vil derfor bruke 24 timer p\u00e5 ett oml\u00f8p rundt Jordens akse. Fra sin h\u00f8yde 35 800 km over jordoverflaten, \"ser\" den rundt 42% av Jorden til enhver tid.\n\nDe meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene m\u00e5ler str\u00e5lingen fra Jorden og atmosf\u00e6ren. En m\u00e5ling av hele jordskiven er ferdig etter 15, eller 30 minutter avhengig hvor ny satellitten er. Den hyppige tilgangen p\u00e5 data sammen med informasjon om atmosf\u00e6rens vanndampinnhold, gj\u00f8r de meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene sv\u00e6rt godt egnet til overv\u00e5king av storstilte v\u00e6rsystemer. I s\u00e6rlig grad kan de gi verdifull informasjon om kraftige lavtrykk som utvikler seg raskt.\n\nGeostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter\n\n**Geostasjon\u00e6re v\u00e6rsatellitter** er satellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.\n\n## Beskrivelse\n\nEn geostasjon\u00e6r satellitt vil derfor bruke 24 timer p\u00e5 ett oml\u00f8p rundt Jordens akse. Fra sin h\u00f8yde 35 800 km over jordoverflaten, \"ser\" den rundt 42% av Jorden til enhver tid.\n\nDe meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene m\u00e5ler str\u00e5lingen fra Jorden og atmosf\u00e6ren. En m\u00e5ling av hele jordskiven er ferdig etter 15, eller 30 minutter avhengig hvor ny satellitten er. Den hyppige tilgangen p\u00e5 data sammen med informasjon om atmosf\u00e6rens vanndampinnhold, gj\u00f8r de meteorologiske geostasjon\u00e6re satellittene sv\u00e6rt godt egnet til overv\u00e5king av storstilte v\u00e6rsystemer. I s\u00e6rlig grad kan de gi verdifull informasjon om kraftige lavtrykk som utvikler seg raskt.\n\nGeostrofisk vind\n\n**Geostrofisk vind**, ogs\u00e5 kalt likevektsvind, er vinden et stykke over bakken, i en h\u00f8yde der luftens friksjon mot terrenget ikke p\u00e5virker vindstyrke og retning (se grensesjiktet).\n\n## Beskrivelse\n\nMan antar da likevekt mellom trykk-kraft og Coriolis-kraft. I stabil luft med svak vind, kan geostrofisk vind inntreffe fra 50-100 m over bakkeniv\u00e5. I ustabil luft (kraftig vertikal bevegelse i lufta) med sterk vind i ulendt terreng, vil geostrofiske forhold typisk inntreffe et par km over bakkeniv\u00e5. Geostrofisk vind er en forenkling fordi man antar rettlinjede bevegelser. For presise utregninger b\u00f8r gradientvind brukes.\n\n**Geostrofisk vind**, ogs\u00e5 kalt likevektsvind, er vinden et stykke over bakken, i en h\u00f8yde der luftens friksjon mot terrenget ikke p\u00e5virker vindstyrke og retning (se grensesjiktet).\n\n## Beskrivelse\n\nMan antar da likevekt mellom trykk-kraft og Coriolis-kraft. I stabil luft med svak vind, kan geostrofisk vind inntreffe fra 50-100 m over bakkeniv\u00e5. I ustabil luft (kraftig vertikal bevegelse i lufta) med sterk vind i ulendt terreng, vil geostrofiske forhold typisk inntreffe et par km over bakkeniv\u00e5. Geostrofisk vind er en forenkling fordi man antar rettlinjede bevegelser. For presise utregninger b\u00f8r gradientvind brukes.\n\n## Beskrivelse\n\nDen globale middeltemperaturen kan ikke m\u00e5les direkte, men m\u00e5 beregnes ut i fra et nettverk av m\u00e5linger over hele kloden. Nettverket med m\u00e5lestasjoner (og typen termometere) er ikke jevnt fordelt, har endret seg over tid, og er derfor krevende \u00e5 estimere n\u00f8yaktig.\n\n## Dybdestoff\n\nDet finnes flere ulike estimater, for eksempel gjort ved Climate Research Unit (CRU) i England og NASA/GISS i USA. Videre finnes estimat basert p\u00e5 analyser - s\u00e5kalt 're-analyser' - gjort med fysiske modeller av atmosf\u00e6ren. Disse bruker alle tilgjengelige observasjoner (for eksempel trykk, temperatur fra m\u00e5lestasjoner, radiosonder, og satellittm\u00e5linger) for \u00e5 gjengi et mest mulig n\u00f8yaktig bilde av atmosf\u00e6rens tilstand. Re-analysene er gjort ved blant annet European Centre for Medium-range Weather Forecasts (ECMWF) i England og ved National Center of Environmental Prediction (NCEP) i USA.\n\nGlorie\n\n\n\n\n\nSlik s\u00e5 en glorie ut i \u00c5fjord. Foto: Terje O. Nordvik.\n\n**Glorie** er ringer i hele fargespekteret som dannes p\u00e5 oversiden av et t\u00e5ke- eller skylag.\n\n## Beskrivelse\n\nHvis du befinner deg p\u00e5 en fjelltopp og har et t\u00e5ke- eller skylag under deg og sola i ryggen, vil du kunne se din egen skygge p\u00e5 toppen av skylaget og en glorie rundt skyggen: Ringer i forskjellige farger med sentrum i \"anti-solpunktet\".\n\nDannelsen av disse ringene er ikke helt forst\u00e5tt teoretisk, men det som skjer har en viss likhet med dannelsen av regnbuer. Det er sollyset som brytes, reflekteres og spres i bittesm\u00e5 vanndr\u00e5per med en radius ca. 0,05 mm. (Regndr\u00e5per er mye st\u00f8rre og kan ha en radius p\u00e5 ca. 5 mm.) Det som skjer med lyset n\u00e5r det treffer en stor regndr\u00e5pe og en eller flere regnbuer dannes, er forskjellig fra det som skjer n\u00e5r vi har bittesm\u00e5 sky- eller t\u00e5kedr\u00e5per.\n\nN\u00e5r vi ser ned p\u00e5 et t\u00e5kelag under oss, eller vi sitter i et fly og flyr over skyene, vil noen av str\u00e5lene fra sola treffe dr\u00e5pene p\u00e5 overflaten av t\u00e5ka eller skyen. Inne i dr\u00e5pene vil lyset brytes, spres og reflekteres tilbake til \u00f8yet v\u00e5rt og det dannes et ringformet m\u00f8nster med mange farger p\u00e5 skyoverflaten.\n\nGraddagstall\n\n**Energigradtall** eller fyringsgraddager er et m\u00e5l p\u00e5 oppvarmingsbehovet.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nTabellen viser energigradtallet ut fra d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nUtgangspunktet for beregning av energigradtall er d\u00f8gnmiddeltemperaturen. Man antar at det ikke foreligger noe fyringsbehov n\u00e5r d\u00f8gnmiddeltemperaturen overstiger 17 \u00baC.\n\nLigger d\u00f8gnmiddeltemperaturen p\u00e5 17 \u00baC eller h\u00f8yere, blir energigradtallet 0 (ikke noe fyringsbehov). Ligger d\u00f8gnmiddeltemperaturen derimot under 17 \u00baC, legger man til det antall grader som skal til for \u00e5 komme opp i 17.\n\nEnergigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r f\u00e5r en ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene.\n\n## Dybdestoff\n\nEt **termometer** er et instrument til \u00e5 m\u00e5le temperaturen i et stoff (gasser, v\u00e6sker, faste stoffer).\n\n## Beskrivelse\n\nPrinsippet bak de fleste termometre er at stoff utvider seg eller trekker seg sammen n\u00e5r temperaturen i stoffet endres.\n\nSiden temperaturendringer i stoffer er basert p\u00e5 temperaturstr\u00e5ling, kan ikke termometre plasseres ukritisk rundt. Termometret beskyttes mot direkte varmestr\u00e5ling fra sola ved \u00e5 plasseres inne i en hvit trehytte eller en hvit plasthytte med dobbel vegg. I tillegg vurderes stedene for slik plassering ut fra en rekke fysiske parametere. Termometret og skjermen/hytta plasseres slik at det blir m\u00e5lt cirka 2 meter over bakkeniv\u00e5.\n\nTermometre m\u00e5 kalibreres for \u00e5 vise riktig temperatur, men siden s\u00e5 godt som alle termometre i dag masseproduseres, er det veldig sm\u00e5 avvik. Disse avvikene er som regel knyttet til urenheter i materialet (sprit og platina) og sm\u00e5 avvik i tykkelse og lengde p\u00e5 platinatr\u00e5d. Slike avvik utgj\u00f8r normalt inntil ca 0,1 \u00b0C. Dette regnes som tilstrekkelig n\u00f8yaktig til meteorologisk bruk.\n\nFor \u00e5 p\u00e5vise n\u00f8yaktigheten til et termometer sammenlignes det med en kalibrert referanse i et temperaturregulert v\u00e6skebad. Dette regnes som en meget p\u00e5litelig m\u00e5te \u00e5 kalibrere termometre. En annen metode er \u00e5 sammenligne termometret med en feltreferanse p\u00e5 aktuelt m\u00e5lested. Dette er en mye brukt metode for \u00e5 dokumentere m\u00e5lesl\u00f8yfer og langtidsstabilitet.\n\n## Typer\n\nI et kvikks\u00f8lvtermometer er det en s\u00f8yle av kvikks\u00f8lv inne i et glassr\u00f8r som endrer volum, og denne endringen kan avleses p\u00e5 en skala. Kvikks\u00f8lvs\u00f8ylens lengde n\u00e5r termometeret plasseres i smeltende sn\u00f8/is avmerkes (0 grader celsius). Tilsvarende settes termometeret i kokende vann. Kvikks\u00f8lvs\u00f8ylen utvider seg og et nytt merke avsettes (100 grader celsius). Avstanden mellom de to merkene inndeles i 100 delstreker med samme avstand. Skalaen forlenges videre forbi 100-streken og p\u00e5 den andre siden av 0-merket. Slik kalibreres et termometer som skal vise temperaturen i grader celsius ( ^(o)C ).\n\nAndre typer termometre benytter egenskapene i andre v\u00e6sker/gasser. Metallers f\u00f8lsomhet (volumendring) for temperaturendringer utnyttes ogs\u00e5 i enkelte termometre.\n\n## M\u00e5leenheter\n\nI Europa bruker vi Celsius som m\u00e5leenhet, men det finnes ogs\u00e5 andre enheter for \u00e5 oppgi temperatur:\n\n - Fahrenheit\n - Kelvin\n - Reaumur\n - Rankine\n\n## M\u00e5lemetode\n\nI tradisjonell meteorologisk observasjon brukes et \"v\u00e6ske-i-glass\"-termometer. I dette termometeret er det en s\u00f8yle av v\u00e6ske (kvikks\u00f8lv, sprit eller kvikks\u00f8lv-thallium) inne i et glassr\u00f8r. S\u00f8ylen utvider seg med stigende temperatur og trekker seg sammen med synkende temperatur. Enden av s\u00f8ylen avleses p\u00e5 en skala.\n\nI dag finnes det flere m\u00e5leprinsipper for \u00e5 m\u00e5le temperatur elektronisk. Det m\u00e5leprinsippet som Meteorologisk institutt har valgt, er \u00e5 m\u00e5le elektrisk motstand i en platinatr\u00e5d. Ved 100 \u03a9 (uttales: ohm) er temperaturen 0 \u00b0C. Ved lavere motstand er temperaturen lavere og ved h\u00f8yere motstand er temperaturen h\u00f8yere.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nHvis du bor i enebolig eller har leilighet med fasade mot nord er det greit \u00e5 henge termometeret ut av vinduet og med litt avstand fra glasset. Glass er ikke s\u00e5 god isolator som mange tror. De som har fasade mot s\u00f8r, m\u00e5 finne andre m\u00e5ter \u00e5 skjerme instrumentet. Dette kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 utnytte overheng p\u00e5 verandaen. Slik tilpassing kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av lengde p\u00e5 kabel. Her kan nevnes at det n\u00e5 finnes flere tr\u00e5dl\u00f8se termometre p\u00e5 markedet. For de fleste er ikke n\u00f8yaktighetskravet s\u00e5 veldig stort, slik at utstyret kan v\u00e6re relativt rimelig.\n\nGradientvind\n\n**Gradientvind** er vinden et stykke over bakken, i en h\u00f8yde der luftens friksjon mot terrenget ikke p\u00e5virker vindstyrke og retning (se grensesjiktet).\n\n## Beskrivelse\n\nMan antar likevekt, det vil si at summen av kreftene som virker p\u00e5 en luftpartikkel blir 0. Dette er samme utgangspunkt som geostrofisk vind. Men i den geostrofisk antakelsen ser man bort fra sentrifugalkreftene ved krumme luftbevegelser. I n\u00e6rheten av lavtrykk p\u00e5 liten skala har sentrifugaleffekten betydning, for eksempel n\u00e6r en tornado.\n\n**Graupel** er nedb\u00f8r med en hard kjerne omgitt av vann, mykere enn hagl, men mer kompakt enn sn\u00f8flak.\n\n## Beskrivelse\n\nNedb\u00f8rtypen er hvite, runde eller koniske partikler med 2-5 mm dynamisk diameter. Partiklene g\u00e5r lett i stykker n\u00e5r de treffer bakken og opptrer med kort varighet.\n\nGravitasjonsb\u00f8lger\n\n**Gravitasjonsb\u00f8lger** er b\u00f8lger i atmosf\u00e6ren eller havet som oppst\u00e5r fordi gravitasjonen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 lufta eller havet tilbake i likevektstilstand.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Typer\n## Beskrivelse\n\nGravitasjonsb\u00f8lgene oppst\u00e5r n\u00e5r luft eller v\u00e6ske som er stabilit sjiktet kommer ut av hydrostatisk likevekt etter \u00e5 ha blitt p\u00e5virket av en ytre kraft.\n\n## Typer\n\nB\u00f8lger p\u00e5 havet er en type gravitasjonsb\u00f8lge som oppst\u00e5r p\u00e5 overflaten mellom land og hav. I tillegg finnes det en rekke b\u00f8lgetyper som oppst\u00e5r alene i atmosf\u00e6ren:\n\n - Fjellb\u00f8lger\n - Kelvinb\u00f8lge\n - Kelvin-Helmholtz-b\u00f8lger\n - B\u00f8lger som brer seg horisontalt ut fra toppen av en bygesky (cumulonimbus) n\u00e5r/hvis den n\u00e5r tropopausen.\n\nUlike typer b\u00f8lger kan forplante seg horisontalt eller vertikalt.\n\n## Dybdestoff\n\nGravitasjonsb\u00f8lgebegrepet som knytter seg til Albert Einsteins generelle relativitetsteori har ikke noe med det meteorologiske begrepet \u00e5 gj\u00f8re.\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\nI dag brukes UTC som felles tidsreferanse.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nObservatoriet i Greenwich. Foto: met.no\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\n\n\n\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\nGreenwichmeridianen\n\n\n\n\n\nHvert \u00e5r lar tusenvis av turister seg fotografere med ett ben p\u00e5 hver side av 0-meridianen. 0-meridianen er imidlertid flyttet mange ganger i \u00e5renes l\u00f8p - ogs\u00e5 etter at den ble markert med en r\u00f8d stripe i bakken p\u00e5 observatoriet i Greenwich... Foto: met.no\n\n**Greenwich Mean Time** forkortes GMT og er en tenkt linje som l\u00f8per nord-syd p\u00e5 jordkloden, gjennom Greenwich i England. P\u00e5 norsk kalles den Greenwich-meridianen eller 0-meridianen.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nVed innf\u00f8ringen av 0-meridianen fikk verden en felles tidsoppfatning. Tidsangivelse, navigering og en rekke andre praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som hvert enkelt land (eller by\\!) selv hadde sine egne ordninger for, ble dermed standardisert. Det skulle imidlertid en urmaker til for \u00e5 ordne opp i skipsforlisene, men dette er en helt annen historie....\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nObservatoriet i Greenwich. Foto: met.no\n\nDet er ingen tilfeldighet at 0-meridianen g\u00e5r nettopp gjennom England. England var en stor sj\u00f8fartsnasjon, med mange skip p\u00e5 alle hav. For ofte havarerte skipene fordi de ikke kjente sin lengdegrads-posisjon. For \u00e5 finne breddegraden navigerte man etter himmellegemene; sola om dagen og stjernene om natten. S\u00e5ledes visste man alltid hvor langt syd eller nord man befant seg p\u00e5 sj\u00f8kartet. Men det fantes ingen sikre m\u00e5ter for \u00e5 avgj\u00f8re hvor langt \u00f8st eller vest man var kommet. Observatoriet i Greenwich ble opprettet for \u00e5 l\u00f8se problemene.\n\nDen fikk navnet 0-meridianen p\u00e5 den internasjonale meridian-konferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner p\u00e5 Jorden er definert ved sin lengdegrad og sin breddegrad.\n\n**Grensesjiktet** (eng. Atmospheric Boundary Layer) er vanligvis brukt om det nederste sjiktet av troposf\u00e6ren, der luftstr\u00f8mmene p\u00e5virkes av friksjon mot bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nVertikal utstrekning p\u00e5 grensesjiktet varierer fra ca 50-100 m (i stabile forhold med lite vind) til ca 2km (i ustabile forhold med mye vind over ulendt terreng).\n\n - Geostrofisk vind\n - Friksjonskraft\n\nGust\n\n**Vindkast** (eng. gust) er den st\u00f8rste \u00f8yeblikkelige vindhastigheten en vindm\u00e5ler registrerer i et tidsrom, vanligvis 10 minutter.\n\n## Beskrivelse\n\nVindhastigheten varierer mye i l\u00f8pet av kort tid. Perioder, korte eller lange, med sterk vind avl\u00f8ses av perioder med roligere vindforhold. Vindretningen varierer ogs\u00e5 mye. For \u00e5 kunne si noe meningsfylt om vinden, m\u00e5 vi operere med gjennomsnittsvinden (middelvind) for retning og styrke over et tidsrom, f.eks. 10 minutter. Dette gj\u00f8res n\u00e5r vinden observeres (m\u00e5les) og n\u00e5r den varsles i v\u00e6rmeldingene.\n\nDe sterkeste vindkastene kan ha en hastighet p\u00e5 opptil 1,5 ganger middelvindhastigheten i et tidsrom. Det er disse vindkastene som kan gj\u00f8re stor skade, f. eks. p\u00e5 tr\u00e6r og bygninger. N\u00e5r det i v\u00e6rmeldingen varsles om stiv kuling, middelvindhastighet p\u00e5 15 m/s, kan det komme kortvarige vindkast med hastighet p\u00e5 over 20 m/s.\n\nDet er viktig \u00e5 merke seg at betegnelser som \"liten kuling\" og \"full storm\" knytter seg til middelvindhastigheten. Det er galt \u00e5 si \"stiv kuling, 15 m/s, med liten storm i kastene\", selv om det ventes vindkast med en hastighet p\u00e5 22 m/s. Vindkastenes maksimale hastighet kan oppgis i observasjoner og v\u00e6rvarsler, men da kun som hastighet (m/s) og ikke knyttet til Beauforts vindskala.\n\n## Dybdestoff\n\nVerdensrekorden for vindkast, som ikke er relatert til tornadoer, er p\u00e5 408 km/t. Rekorden ble registrert i forbindelse med den tropiske syklonen Olivia 10. april 1996 p\u00e5 Barrow Island i Australia. Den forrige rekorden var p\u00e5 372 km/t og er fra april 1934 i Mount Washington i USA.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Vind\n - Beaufortskalaen\n\nG\u00e5r sola ned i sekk, s\u00e5 er den neste dag vekk.\n\nEn annen variant av dette v\u00e6rtegnet er \"N\u00e5r sola g\u00e5r ned i sekk, st\u00e5r ho opp i en bekk\".\n\n## Beskrivelse\n\nEtter en fin dag uten skyer forsvinner sola i et skylag n\u00e6r horisonten i vest. Den g\u00e5r ned i en \"sekk\". Dette skylaget kan v\u00e6re ytterkanten av et stort nedb\u00f8romr\u00e5de p\u00e5 vei fra vest \u00f8stover mot oss. I l\u00f8pet av natta trekker skyene over himmelen. Neste morgen er det overskyet, \"sola er vekk\" og sjansene er store for at det faller nedb\u00f8r: \"Sola st\u00e5r opp i en bekk\".\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\nH2o\n\n**Vanndamp** (H\u2082O) er vann i gassform.\n\n## Beskrivelse\n\nVanndamp opptrer som en usynlig gass i atmosf\u00e6ren. N\u00e5r vanndampen kondenserer til vann, blir den synlig og kan sees i form av skyer eller regndr\u00e5per. Vanndamp er v\u00e5r viktigste drivhusgass og st\u00e5r for en langt st\u00f8rre del av drivhuseffekten enn for eksempel CO\u2082.\n\nI dagligtale snakker man om vanndamp som den synlige r\u00f8yken som kommer fra en kokende kjele med vann. Dette er egentlig feil, siden r\u00f8yken en ser, er skydannelse som oppst\u00e5r fordi den varme vanndampen avkj\u00f8les av lufta utenfor kjelen og g\u00e5r over til synlige sm\u00e5 vanndr\u00e5per i v\u00e6skeform.\n\n## Dybdestoff\n\nAtmosf\u00e6ren kan bare holde p\u00e5 en gitt mengde vanndamp i lufta. Dette er avhengig av luftas temperatur og trykk. Luft med mye vanndamp er lettere enn luft med lite vanndamp. Dette skyldes at H\u2082O-molekylene er lettere enn nitrogen- og oksygenmolekylene som det finnes mest av i den t\u00f8rre lufta.\n\nN\u00e5r det er mye vanndamp, vil H\u2082O-molekylene oppta plassen som de tyngre molekylene ellers ville hatt, og lufta blir lettere. Luft med vann i v\u00e6skeform i form av skyer eller regndr\u00e5per, vil imidlertid v\u00e6re langt tyngre enn luft uten vann i v\u00e6skeform. I meteorologien er det derfor viktig \u00e5 skille mellom vann i gassform og vann i v\u00e6skeform.\n\n## Beskrivelse\n\nGjennomsnittlig lufttrykk ved havets overflate er 1013,26 hPa. 1 hektoPascal (hPa) = 1 millibar (mb) = mmHg x 1.333224 = 100 Pascal. hektoPascal (hPa) er den riktige benevnelsen p\u00e5 lufttrykk i henhold til internasjonal standard. Millibar (mb) og millimeter kvikks\u00f8lv (mmHg) er eldre begreper som etter hvert vil falle ut av spr\u00e5ket.\n\nHadleycellen\n\n**Hadleycellen** er et storstilt vindsystem, hvor varm luft over ekvator stiger og brer seg mot polene n\u00e5r den kommer til tropopausen.\n\n## Beskrivelse\n\nOppstigningen ved ekvator strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren, noe som gjerne medf\u00f8rer skydannelse og store nedb\u00f8rsmengder. Hadleycellen skaper store omveltninger i luftmassene over ekvator, med oppstigning like ved ekvator (med nedb\u00f8r) og nedsynkende t\u00f8rr luft ved h\u00f8yere breddegrader. Dette er igjen er med p\u00e5 \u00e5 skape passatvindene og det inter-tropiske konvergensbeltet. Dette systemet s\u00f8rger for at subtropene som for eksempel i Nord-Afrika og Middelhavsomr\u00e5det, gjerne er t\u00f8rre mens det er fuktige og frodige regnskoger n\u00e6r ekvator som for eksempel i Amazonas, Indonesia og Kongo.\n\nHadleycellen skaper ogs\u00e5 et stillebelte som har v\u00e6rt besv\u00e6rlig for sj\u00f8farten gjennom historien, i tillegg til passatvinder som har v\u00e6rt gunstige for krysning mot vest over verdenshavene.\n\nHadleysirkulasjon\n\n**Hadleysirkulasjon** er betegnelsen p\u00e5 den vertikale sirkulasjonen mellom ekvatorielle str\u00f8k og de subtropiske h\u00f8ytrykksomr\u00e5der ved ca 30 grader N/S.\n\n## Beskrivelse\n\nBeskriver hvordan lufta stiger n\u00e6r ekvator opp til tropopausen, beveger seg nordover/s\u00f8rover mot polene, synker ned ved h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene, for s\u00e5 \u00e5 str\u00f8mme mot ekvator n\u00e6r havniv\u00e5 (passatvindene).\n\n - H\u00f8ytrykk\n\nHagl\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 giganthagl. Foto: Jon.\n\n**Hagl** er iskuler som dannes i bygeskyer som cumulonimbus, til forskjell fra kornsn\u00f8 og iskorn.\n\n## Beskrivelse\n\nI en bygesky vil det som regel v\u00e6re b\u00e5de ispartikler og underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Vanndr\u00e5pene fryser n\u00e5r de kommer i ber\u00f8ring med ispartiklene eller frysekjernene. Vertikale luftstr\u00f8mmer i forbindelse med bygeskyen kaster hagl og/eller vanndr\u00e5per opp og ned inntil tyngden blir stor nok til at de faller til bakken.\n\nI kraftige byger (som regel tordenbyger) kan det oppst\u00e5 ishagl med diameter fra 0,5 til 12-13 cm. Vekten er blitt observert til rundt 1 kg (\\!). Store hagl kan for\u00e5rsake stor skade n\u00e5r de treffer bakken.\n\n## Forekomst\n\nI Norge forekommer de kraftigste haglskurene i forbindelse med ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren, men diameteren p\u00e5 haglpartiklene overstiger sjelden 1-2 cm. Om vinteren er det vanlig med spr\u00f8hagl i kyststr\u00f8kene ved bygev\u00e6r fra vest-nordvest. Spr\u00f8hagl er sammensatt av mange enkeltst\u00e5ende sm\u00e5 vanndr\u00e5per eller iskrystaller og er mer por\u00f8se eller hvitere enn ishagl og har en diameter opp til 0,5 cm.\n\nHalo\n\n\n\n\n\nHalo i Trondheim. Foto: Terje O. Nordvik.\n\n**Halo** er optiske fenomener, ringer, buer eller lysende punkter som har sin \u00e5rsak i sollysets brytning i iskrystaller som svever i atmosf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nKuppelen skjermer for sola slik at halo-ringen og bisolene p\u00e5 hver side vises tydelig. Fargene er p\u00e5 innsiden av den lysende ringen, noe som kjennetegner en ekte halo. Horisontalt mellom bisolene ser vi ogs\u00e5 deler av den parheliske sirkelen. Foto: Ukjent.\n\nHaloen kjennetegnes ved at fargene vises p\u00e5 innsiden av den lysende ringen, med r\u00f8dfargen innerst. Halo-fenomenene skyldes sollysets (eventuelt \"m\u00e5nelysets\") brytning gjennom iskrystaller, som regel i den \u00f8vre troposf\u00e6ren men ogs\u00e5 i lavtliggende ist\u00e5ke. Mest vanlig opptrer haloen som en lysende ring med vinkelradius p\u00e5 ca 22\u00b0.\n\nIskrystaller forekommer i mange ulike fasonger, former og orientering, og dette for\u00e5rsaker forskjellige lysfenomener. Sekskantede (heksagonale) prismer med tilfeldig retning p\u00e5 aksen gir den vanlige halo-ringen, men det kan ogs\u00e5 forekomme sekund\u00e6re ringer med st\u00f8rre radius.\n\n\n\n\n\nSollyset brytes i cirrus-skyer (iskrystaller) slik at det konsentreres til en lysende ring. Illustrasjon: met.no\n\n**Harald Ulrik Sverdrup** (1888-1957) var professor i meteorologi og assistent for Vilhelm Bjerknes 1911-17.\n\nSverdrup ble f\u00f8dt i Sogn og ble cand. real i 1914 og dr. philos i 1917. Sverdrup var professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen fra 1926 med tre \u00e5rs permisjon for \u00e5 fungere som direkt\u00f8r for Scripps Institution of Oceanography, California. Andre stillinger han hadde:\n\n - Vitenskapelig leder av Maud ekspedisjonen 1917-25.\n - Assistent ved Carnegieinstituttets avdeling for jordmagnetiske unders\u00f8kelser, Washington i 1922.\n - Assosiert forsker ved samme institutt i 1926 og perioden 1928-40.\n - Professor i oseanografi ved UCLA 1936-48.\n - Direkt\u00f8r ved Norsk Polarinstitutt fra 1948 og professor II i geofysikk ved UiO fra 1949.\n - Dekanus ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet 1954-57. Han var drivkraften bak den nye studieordningen som ble innf\u00f8rt ved fakultetet i 1958.\n\nI USA ble det i 1960 opprettet et fond til minne om Sverdrup \"Sverdrup Memorial Foundation\" som administreres av Det amerikanske meteorologiske selskap.\n\nHaugskyer\n\n\n\n\n\nCumulus, med sine blomk\u00e5laktige utvekster, er kanskje den av skytypene som er lettest \u00e5 dra kjensel p\u00e5. Foto: Hans Waagen\n\n**Cumulus** (Cu) ogs\u00e5 kalt haugskyer, er enkeltst\u00e5ende, tette skyer med skarpe konturer i form av kupler eller t\u00e5rn.\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nCumulus har som regel en vannrett underside (skybase) og blomk\u00e5l-lignende vertikale \"oppblomstringer\". Hele skyen har et hvitt utseende med en noe m\u00f8rkere underside. Cumulus kan ogs\u00e5 forekomme i en noe mer opprevet form.\n\n\"Godv\u00e6rs-cumulus\" som dannes om dagen over land om sommeren, har sin st\u00f8rste utbredelse om ettermiddagen. Disse skyene faller imidlertid fort sammen mot kvelden n\u00e5r bakketemperaturen avtar. Cumulus best\u00e5r hovedsakelig av vanndr\u00e5per.\n\nCumulus har skybasis i lavere niv\u00e5, men p\u00e5 grunn av sin store vertikale utstrekning kan cumulus ha skytopp ogs\u00e5 i midlere niv\u00e5.\n\n\n\n\n\nDen r\u00f8de pila p\u00e5 satellittbildet viser et omr\u00e5de med flere store og sm\u00e5 haugskyer. Foto: met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde er det forholdsvis lett \u00e5 kjenne igjen skyer. Midlere og lave skyer har skytopper lavere enn syv kilometer og har en h\u00f8yere temperatur enn h\u00f8ye skyer og reflekterer mindre sollys enn h\u00f8ye skyer. Sammensetningen av kanalene i et RGB (124)-bilde gj\u00f8r at de f\u00e5r et preg av gul farge. Temperaturen i toppen av skyene er viktig for hvilken farge de f\u00e5r i et RGB-bilde.\n\nHaugskyene trer tydeligst frem over hav fordi vannet er m\u00f8rkt. Store haugskyer vil v\u00e6re lyse p\u00e5 et satellittbilde fordi de strekker seg h\u00f8yt opp i atmosf\u00e6ren og f\u00e5r en lav skytopptemperatur. De fleste sm\u00e5 og middels store haugskyene har en klar ytre grense. Dersom en cumulussky er i ferd med \u00e5 vokse til en bygesky blir den \"sl\u00f8rete\" i toppen. Dette er et god tegn p\u00e5 at den kan gi tordenv\u00e6r. Det du ser da er ambolten som hovedsaklig best\u00e5r av is og som strekker seg p\u00e5 utsiden av selve skyen.\n\n## Dybdestoff\n\nMan kan bruke den s\u00e5kalte cumulus-formelen til \u00e5 ansl\u00e5 skyh\u00f8yden ved dannelse av cumulus. Formelen ser slik ut:\n\nDifferansen mellom bakketemperatur og duggpunktstemperatur x 400 = h\u00f8yden i fot (T - T\\_(d))400=h. Eks.: T=20, T\\_(d)=10 gir: (20-10)400=4000, skyh\u00f8yden blir 4000ft.\n\nDet er \u00e9n viktig forutsetning som m\u00e5 oppfylles for at dette skal v\u00e6re riktig: Skyene m\u00e5 dannes over avlesningsstedet for temperatur og duggpunkt.\n\nB\u00f8lger. Foto: Einar Egeland.\n\n**B\u00f8lger** er periodiske svingninger som opptrer p\u00e5 overflaten av et medium.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nB\u00f8lgelengden er gjengitt som lambda og b\u00f8lgeperioden som T. Amplituden er gjengitt som a og b\u00f8lgeh\u00f8yden H. Illustrasjon: WMO.\n\nI oseanografi tenker man f\u00f8rst og fremst p\u00e5 b\u00f8lger som vindgenererte overflateb\u00f8lger eller vindsj\u00f8. B\u00f8lger p\u00e5 vannflaten oppst\u00e5r som f\u00f8lge av vindens virkning p\u00e5 havet. B\u00f8lger i atmosf\u00e6ren oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r stabil luft presses over fjell. Slike b\u00f8lger kalles ofte leb\u00f8lger fordi de opptrer i le av fjell.\n\nVindsj\u00f8 oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av overf\u00f8ring (friksjon) av bevegelsesenergi (vind) fra luft til hav. N\u00e5r vinden l\u00f8yer f\u00e5r vi en periode med d\u00f8nninger f\u00f8r havet gradvis flater ut. D\u00f8nning ogs\u00e5 komme fra gamle stormsentra langt unna, og det kan gjerne v\u00e6re flere d\u00f8nningfelt av ulikt opphav p\u00e5 ett og samme sted. Hvis det bl\u00e5ser opp igjen vil som regel de nye b\u00f8lgene f\u00e5 en annen retning enn de gamle. Sj\u00f8gangen er derfor summen av vindens virkning p\u00e5 havet lokalt pluss tidligere v\u00e6rsystemer langt borte.\n\n\n\n\n\n\nSj\u00f8bris (dag og kveld). Illustrasjon: met.no/Tor Helge Skaslien.\n\n\n\n\n\nVindretning utover dagen. Illustrasjon: met.no/Tor Helge Skaslien.\n\n**Sj\u00f8bris** er n\u00e5r sj\u00f8luft blir dratt inn mot lavtrykket, det vil si inn mot land.\n\n## Beskrivelse\n\nEffekten kan merkes fra tidlig formiddag, men er som regel sterkest et stykke ut p\u00e5 ettermiddagen. Langs det meste av Norskekysten kan vindstyrken komme opp i ca frisk bris 8-10m/s. I tillegg kan det v\u00e6re andre \u00e5rsaker til at vindstyrken blir h\u00f8yere eller lavere.\n\nSj\u00f8brisen kan av og til merkes flere mil inn over land, men med mindre styrke enn p\u00e5 kysten. Vindretningen dreier etter hvert som sola passerer over horisonten, derav navnet solgangsbris. F\u00f8rst bl\u00e5ser det rett p\u00e5 kysten, senere parallelt med kysten. Retningen bestemmes i hovedsak av trykk-kraften (lavtrykksplasseringen) og Coriolis-effekten, og varierer langs kysten.\n\n\"Havgula\" er et annet navn p\u00e5 sj\u00f8bris som s\u00e6rlig er brukt p\u00e5 Vestlandet.\n\n\nHavis\n\n\n\n\n\nHavis ved Hopen v\u00e6rstasjon. Foto: Ragnar S\u00f8nsteb\u00f8/met.no\n\n**Havis** (eng. sea ice) er frosset havvann som flyter p\u00e5 havoverflaten.\n\nSkip som tar seg fram mellom isflak. Foto: Detlef Froemming/Deutscher Wetterdienst.\n\nHavis dekker store deler av Arktis og Antarktis og dannes og smeltes med de polare \u00e5rstidene.I Arktis overlever noe is flere \u00e5r, mens havisen rundt Antaktis er sesong is som i hovedsaksmelter bort i den varme \u00e5rstiden. Selv om b\u00e5de Arktis og Antarktis er av avgj\u00f8rende betydning for marine pattedyr og fugler, ser havisen i Arktis ut til \u00e5 ha en viktigere rolle for regulering av klimaet.\n\n## Typer\n\n\n\n\n\nSatellittbilde over nordvestlige deler av Spitsbergen og den arktiske iskanten i Norskehavet. Foto: met.no\n\n - Drivis\n - Fastis\n - Isfjell\n\n## Sett fra satellitt\n\nBildet til h\u00f8yre viser nordvestlige deler av Spitsbergen og den arktiske iskanten i Norskehavet:\n\n - Spitsbergen er dekket av sn\u00f8 og trer fram nede til h\u00f8yre i bildet.\n - Grensen mellom \u00e5pen sj\u00f8 og havis er tegnet inn med en bl\u00e5 strek.\n - Den gule pila peker p\u00e5 et omr\u00e5de med tett is.\n - Den r\u00f8de pila peker p\u00e5 et omr\u00e5de n\u00e6r iskanten der isen blir brudt opp i mindre flak som etterhvert smelter.\n\n## Beskrivelse\n\nHavniv\u00e5et m\u00e5les i dag p\u00e5 to m\u00e5ter: Vannstandsm\u00e5linger p\u00e5 stasjoner langs kystene og fra satellitter. Beregning av havniv\u00e5 fra m\u00e5leserier p\u00e5 kyststasjoner vil v\u00e6re p\u00e5virket av landhevning.\n\nTidseriene fra noen f\u00e5 vannstandsstasjoner g\u00e5r om lag 100 \u00e5r tilbake i tid, men p\u00e5 grunn av den sv\u00e6rt begrenset dekningen, er det meste av analyse gjort p\u00e5 observasjoner etter 2. verdenskrig, da datadekningen ble bedre. Satellittm\u00e5lingene dekker perioden etter 1990, men er av interesse til tross for den relativt korte perioden fordi dette er de eneste p\u00e5litelige dataene som foreligger for \u00e5pne havomr\u00e5der.\n\n\n\nFiguren viser utviklingen av globalt havniv\u00e5 (i mm) gjennom de siste hundre \u00e5rene. Illustrasjon: IPCC\n\nDe viktigste \u00e5rskaene til endringer i havniv\u00e5et er oppvarming/nedkj\u00f8ling av havet og endringer i fordeling av vann og is mellom hav og land. Ved oppvarming av havet vil havniv\u00e5et stige p\u00e5 grunn av termisk ekspensjon. Endringer i fordelingen mellom hav og land av vann i ulike faser skjer f\u00f8rst og fremst ved smelting eller tilfrysing av isbreer. Smelting av havis vil ikke gi noe bidrag, p\u00e5 grunn av Arkimedes' lov om fortrengning av v\u00e6ske.\n\nN\u00e5r havniv\u00e5 stiger p\u00e5 grunn av smelting av isbreer, vil \u00f8kningen av vannmassen over havbunnen og reduksjonen av vannets (isens) masse p\u00e5 land, f\u00f8re til en kompensasjon ved at havbunnen synker og kontinentene stiger. Ved likevekt vil denne kompensasjonen utgj\u00f8re om lag 1/3 av endringen i vannets h\u00f8yde over havbunnen. En slik kompensasjon vil ikke finne sted n\u00e5r havniv\u00e5et endres ved termisk ekspensjon i og med at denne prosessen ikke p\u00e5virker havets masse.\n\nStudiene av vannstandsdata viser at havniv\u00e5et har steget med 1 til 3 mm/\u00e5r i de senere ti\u00e5r.\n\n## Dybdestoff\n\nProblemene med vannstandsdm\u00e5linger fra kyststasjoner er flere:\n\nDet st\u00f8rste problemet er at jorden \"lever\" i den forstand at kontinentalplatene ikke ligger i ro. Vannstanden endres lokalt ved jordskjelv, men dette inntreffer s\u00e5 plutselig at det kan la seg korrigere, samt ved landhevning/senkning. Det siste skjer fortsatt i Skandinavia som en tilpassning til at isen fra forrige istid forsvant. Denne landhevningen er st\u00f8rst i Bottenviken (mellom Sverige og Finland), der den er om lag 8 mm/\u00e5r. I s\u00f8rlige deler av Danmark synker faktisk landet litt, men med mye mindre fart enn hevningen av Bottenviken.\n\nEt annet og mye mindre problem med vannstandsm\u00e5linger langs kysten, er at det kan forekomme endringer i styrken av str\u00f8mmene langs kysten, som faktisk er knyttet til vannstanden. P\u00e5 grunn av usikkerhetene velger en del forskere \u00e5 holde seg til m\u00e5leserier som strekker seg om lag 50 \u00e5r eller mer tilbake i tid.\n\nSatellittm\u00e5linger er ikke beheftet med de samme kildene til usikkerhet. Derimot er det andre mulige feilkilder, som at det er behov for en sv\u00e6rt presis beskrivelse av satellittens bane.\n\nHavstr\u00f8mmer\n\n**Havstr\u00f8mmer** er havets bevegelse i ulike dybdeniv\u00e5er.\n\n## Beskrivelse\n\nSiden havet har en horisontal utstrekning som er mange ganger st\u00f8rre enn bunndypet er havets bevegelse n\u00e6r horisontal unntatt p\u00e5 de aller minste skalaer. N\u00e6r overflaten er havstr\u00f8mmene dominert av atmosf\u00e6ren. Det \u00f8vre sjiktet (0-5m) reagerer raskt p\u00e5 endringer i vindretning og -styrke.\n\nTidevannet er derimot et barotropt fenomen, det vil si at tidevannsstr\u00f8mmene er like sterke gjennom hele vanns\u00f8ylen. Havets egenbevegelse er styrt av fordelingen av salt og temperatur. P\u00e5 samme m\u00e5te som lavtrykk og h\u00f8ytrykk i atmosf\u00e6ren oppst\u00e5r mellom luftmasser av ulik tetthet vil virvler i havet oppst\u00e5 mellom vannmasser med ulik tetthet. Langs kysten av kontinenter finner man kyststr\u00f8mmer som i stor grad domineres av kontrasten mellom ferskt kystvann (fra elver) og saltere vannmasser lengre til havs.\n\n## Typer\n\n## Beskrivelse\n\n**HektoPascal** (hPa) er en enhet for lufttrykk.\n\n## Beskrivelse\n\nGjennomsnittlig lufttrykk ved havets overflate er 1013,26 hPa. 1 hektoPascal (hPa) = 1 millibar (mb) = mmHg x 1.333224 = 100 Pascal. hektoPascal (hPa) er den riktige benevnelsen p\u00e5 lufttrykk i henhold til internasjonal standard. Millibar (mb) og millimeter kvikks\u00f8lv (mmHg) er eldre begreper som etter hvert vil falle ut av spr\u00e5ket.\n\nHestebreddene\n\n**Hestebreddene** er omr\u00e5der p\u00e5 ca. 30 \u00ba nordlige og s\u00f8rlige breddegrader i Atlanterhavet og Stillehavet.\n\n## Beskrivelse\n\nTypisk for omr\u00e5dene er lite vind. Navnet kommer av at seilskip kunne bli liggende s\u00e5 lenge uten vind at hestene ombord p\u00e5 skutene d\u00f8de.\n\nHeteb\u00f8lge\n\n**Heteb\u00f8lge** er n\u00e5r mer enn fem dager p\u00e5 rad ligger minst 5 \u00b0C over maksimumstemperaturnormalen fra normalperioden 1961-1990 (WMO-definisjon).\n\nHeterosf\u00e6re\n\n**Heterosf\u00e6ren** (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren) er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re fra ca 100 km til eksobasen i ca 400-500 km h\u00f8yde.\n\n## Dybdestoff\n\nI heterosf\u00e6ren spaltes gassmolekylene til enkeltatomer, og sammensetningen i ulike h\u00f8ydeniv\u00e5er blir heterogent, i motsetning til i homosf\u00e6re (under 100 km) der luftens gassblanding er tiln\u00e6rmet konstant.\n\nHeterosf\u00e6ren\n\n**Heterosf\u00e6ren** (ogs\u00e5 kalt barosf\u00e6ren) er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re fra ca 100 km til eksobasen i ca 400-500 km h\u00f8yde.\n\n## Dybdestoff\n\nI heterosf\u00e6ren spaltes gassmolekylene til enkeltatomer, og sammensetningen i ulike h\u00f8ydeniv\u00e5er blir heterogent, i motsetning til i homosf\u00e6re (under 100 km) der luftens gassblanding er tiln\u00e6rmet konstant.\n\n - Atmosf\u00e6ren\n\nHmax\n\n**Maksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde** (Hmax) er den h\u00f8yeste enkeltb\u00f8lgen observert over en periode p\u00e5 20 minutter.\n\n## Beskrivelse\n\nForholdet mellom maksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde (Hmax) og signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde (Hs) varierer med antall b\u00f8lgepassasjer og b\u00f8lgespekterets form. I ekstreme tilfeller kan enkeltb\u00f8lger bli mer enn dobbelt s\u00e5 store som den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden, men forholdet er vanligvis 1,6-1,8.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nMaksimal b\u00f8lgeh\u00f8yde oppgis ikke alltid i varslene, men som en hovedregel kan man anta at den er 1,6-1,8 ganger signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde.\n\nHolder myggen seg nede ved bakken, er det tegn p\u00e5 regn.\n\nDette er egentlig det samme v\u00e6rtegnet som Voksende skyer gir gjerne regn; minker de, kan en vente t\u00f8rrv\u00e6r.\n\n## Beskrivelse\n\nMyggen merker \u00f8kende fuktighet i h\u00f8yere luftlag og trekker ned mot bakken, der lufta (forel\u00f8pig) er t\u00f8rrere. \u00d8kende luftfuktighet kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at nedb\u00f8r kan falle innen kort tid.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n - Luftfuktighet\n - Regn\n - Flere v\u00e6rtegn\n\n**Homosf\u00e6ren** (ogs\u00e5 kalt turbosf\u00e6ren) er sjiktet av Jordas atmosf\u00e6re opp til ca 100 km h\u00f8yde, der lufta best\u00e5r av godt blandede molekyl\u00e6re gasser, slik at gassinnholdet i sjiktet blir relativt homogent.\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Innhold\n\n - 1 Beskrivelse\n - 2 Typer\n - 3 Dybdestoff: Hastighet\n - 4 Dybdestoff: Termalrygg\n - 5 Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\n\nEn **front** er skillet mellom en kald og en varm luftmasse.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er aldri den varme lufta som presser bort den kalde, heller ikke i en varmfront. Den kalde lufta trekker seg unna og gir plass til den varme. Vanligvis vil kaldlufta trekke seg saktere unna enn vinden p\u00e5 varmluftsiden skulle tilsi. Det f\u00f8rer til at varmlufta glir over den kalde. Klassiske varmfronter er derfor anafronter. Det er alltid vindhastigheten og vindretningretningen i den kalde luftmassen som avgj\u00f8r hvilken type front vi har.\n\nFronter representerer omr\u00e5der hvor luft stiger, og bidrar til \u00e5 danne skyer og nedb\u00f8r. Front brukes helst om luftmasseskillet n\u00e6r bakkeniv\u00e5, mens frontflate er hele luftmasseskillet mellom bakken og tropopausen. Temperaturskillet i de to luftmassene er mer eller mindre observerbart fra bakken opp til tropopausen (8-15 km over bakken).\n\nDet dannes lett b\u00f8lger p\u00e5 grenseflaten mellom ulike luftmasser, fordi varm og kald luft har ulik tetthet. En lavtrykkutvikling i en frontsone kan sammenliknes med en b\u00f8lge p\u00e5 havet (som dannes p\u00e5 grenseflaten mellom hav og luft).\n\n## Typer\n\n - Kaldfronter\n - Varmfronter\n - Varmsektor\n - Okklusjoner\n - Kald-okklusjoner\n - Varm-okklusjoner\n - Stasjon\u00e6re fronter\n - T-bone\n\n## Dybdestoff: Hastighet\n\n\n\n\n\nFiguren viser en kaldfronts vindkomponent. Illustrasjon: met.no\n\n\n\n\n\nFiguren viser hvordan man kan regne seg fram i tid for \u00e5 finne frontens framtidige hastiget. Illustrasjon: met.no\n\nHvis vinden er jevn og uten typiske kast, kan kaldfrontenes hastighet grovt estimeres ved \u00e5 se p\u00e5 vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Hvis det er en varmfront m\u00e5 man se p\u00e5 hastigheten til kaldlufta som fortrenges.\n\nN\u00e5r vinden er med tydelige vindkast, som ofte er tilfelle etter en kaldfront, m\u00e5 man heller se p\u00e5 vinden i 850hPa (ca 1500 m.o.h.). Lufta bak en kaldfront blir gjerne ustabil, det vil si med luftstr\u00f8mmer i vertikalretningen. Bevegelsesenergi overf\u00f8res fra de relativt h\u00f8ye vindhastighetene i 850hPa-niv\u00e5 til sjiktet n\u00e6r bakken.\n\nMeteorologene bruker ofte geostrofisk vind som referanse for fronthastigheten. Som tommelfingerregel vil varmfronter og varme okklusjoner bevege seg i 2/3-hastighet i forhold til den geostrofiske vindkomponenten som er vinkelrett p\u00e5 fronten. Kaldfronter og kalde okklusjoner beveger seg med tiln\u00e6rmet geostrofisk hastighet. Den geostrofiske vinden vil som regel tilta med h\u00f8yden, til gjengjeld vil vinden i \u00f8vre del av troposf\u00e6ren ligge mer parallelt med frontflaten, slik at komponenten vinkelrett p\u00e5 frontflaten ikke endres s\u00e5 mye.\n\nEn annen metode for \u00e5 ansl\u00e5 fronthastigheten er \u00e5 se hvor raskt den har beveget seg de siste timene. Dermed kan man regne seg fremover i tid (ekstrapolere). Dette kan bli veldig feil i situasjoner der frontene raskt endrer hastighet.\n\nP\u00e5 grunn av at frontene alltid ligger i et tr\u00e5g vil det v\u00e6re et vindskj\u00e6r i frontsonen, og dette vindskj\u00e6ret gir konvergens n\u00e6r bakken. Dette forsterker tendensen til stigende luft i den lavere del av troposf\u00e6ren. Vertikalhastigheten er i st\u00f8rrelsesorden noen centimeter per sekund. Til sammenligning kan vertikalhastigheten i kraftige tordenbyger (cumulonimbus) komme opp i 25m/s.\n\n## Dybdestoff: Termalrygg\n\n\n\n\n\nFiguren viser et typisk isobarm\u00f8nster ifm. en front. (De r\u00f8de linjene er isotermer). Illustrasjon: met.no\n\nN\u00e5r en kaldfront beveger seg \u00f8stover vil det bl\u00e5se s\u00f8rlige (dvs. som regel milde) vinder foran den. Dermed stiger ofte temperaturen i omr\u00e5dene foran fronten (i tillegg til at varmsektoren naturlig hadde h\u00f8yere temperaturer) og vi f\u00e5r en termalrygg i isotermm\u00f8nsteret.\n\nP\u00e5 grunn av termalryggen kan temperaturforskjellene f\u00f8r og etter frontpassasjen bli endel st\u00f8rre enn den opprinnelige temperaturforskjellen mellom luftmassene skulle tyde p\u00e5.\n\n## Dybdestoff: Skyer og nedb\u00f8r\n\nN\u00e5r luftmassene er i bevegelse vil den varme lufta (lav tetthet dvs. lett) ha en tendens til \u00e5 l\u00f8ftes over den kalde (h\u00f8y tetthet dvs. tung). Fronten er en konvergenssone (lufta \"hoper seg opp\") p.g.a. vindskj\u00e6ret, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at lufta stiger. Dermed blir det dannelse av skyer og nedb\u00f8r.\n\n\n\n\nDen signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden er ogs\u00e5 omtrentlig lik Hm0, integralet av b\u00f8lgespekteret. Illustrasjon: WMO.\n\n**Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde** (Hs) er gjennomsnittsverdien av den h\u00f8yeste tredjedelen av individuelle b\u00f8lgeh\u00f8yder i en 20 minutters periode.\n\n## Beskrivelse\n\nDette skal tilsvare den b\u00f8lgeh\u00f8yden som en trent observat\u00f8r (for eksempel en sj\u00f8mann) vil ansl\u00e5 b\u00f8lgeh\u00f8yden til. Den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden er ogs\u00e5 omtrent proporsjonal med kvadratroten av den totale b\u00f8lgeenergien, som er integralet av b\u00f8lgespekteret. Enkeltb\u00f8lger kan v\u00e6re opptil dobbelt s\u00e5 store som den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden.\n\n## Monsterb\u00f8lger\n\n\n\n\n\n10\\. mars 2008 ble det m\u00e5lt en signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 17,8 meter utenfor Irland. Det er n\u00e6r 100 \u00e5rs verdi for Nord Atlanterhavet. (Tallene angir antall meter.) Illustrasjon: met.no\n\nI forbindelse med et kraftig lavtrykk som kom inn over Irland og England, ble det 10. mars 2008 m\u00e5lt en signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 hele 17,8 meter, noe som er n\u00e6r en 100-\u00e5rs verdi for Nord-Atlanterhavet. M\u00e5lingen ble gjort av en britisk b\u00f8ye.\n\nOgs\u00e5 varslingsmodellen som Meteorologisk institutt benytter, har varslet b\u00f8lgeh\u00f8yder opp mot 18 meter i omr\u00e5det, men slike m\u00e5linger er kontroversielle. En tilsvarende h\u00f8yde ble m\u00e5lt under orkanen Katrina utenfor New Orleans. I januar 2006 m\u00e5lte en b\u00f8ye p\u00e5 Norne feltet i Norskehavet en signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 17 meter. Begge m\u00e5lingene er satt i tvil.\n\n11\\. november 2001 ble den signifikante b\u00f8lgeh\u00f8yden observert fra v\u00e6rskipet Polarfront i Norskehavet (posisjon 66 gr. nordlig bredde, 02 gr. \u00f8stlig lengde) til 15,5 meter, men den maksimale b\u00f8lgeh\u00f8yden var p\u00e5 hele 27,2 meter\\!\n\n| | | |\n| ------------------------- | -------------------------- | ------------------ |\n| **Olje/gassinstallasjon** | **Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde** | **Dato** |\n| Heidrun | 16,5 m (usikker verdi) | 11\\. november 2001 |\n| V\u00e6rskipet Polarfront | 15,5 m | 11\\. november 2001 |\n| Draugen | 15,2 m | 11\\. november 2001 |\n| Frigg/Heimdal | 14,0 m | 12\\. desember 1990 |\n| Gullfaks C/Stattfjord | 13,3 m | 31\\. januar 1995 |\n| Ekofisk | 13,0 m | 12\\. desember 1990 |\n\n \n## Eksempel\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 en m\u00e5leserie av vannstandsendringer i l\u00f8pet av 90 sekunder. Illustrasjon: WMO.\n\nGitt 1000 b\u00f8lger der 2/3 av b\u00f8lgene er under 4m. De \u00f8vrige 333 (h\u00f8yeste 1/3-del) fordeler seg slik: 1 p\u00e5 8m, 10 p\u00e5 7m, 50 p\u00e5 6m, 100 p\u00e5 5m og 172 p\u00e5 4m. Signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde: (1x8 + 10x7 + 50x6 + 100x5 + 172x4)\u00a0: 333 = 4,7m.\n\nHundedagene\n\n**Hundedagene** er et gammelt v\u00e6rtegn som starter 23. juli og g\u00e5r ut p\u00e5 at man trodde at hvis perioden startet med godt v\u00e6r vil dette fortsette den neste m\u00e5neden.\n\n## Beskrivelse\n\nI slutten av juli og begynnelsen av august er det ofte en vedvarenhetsperiode. Det vil si at n\u00e5r atmosf\u00e6ren har bestemt seg for \u00e5 holde p\u00e5 \u00e9n type v\u00e6r, s\u00e5 har den vansker med \u00e5 ombestemme seg. Dette kan gjerne holde seg i tre til fire uker og gjentar seg s\u00e5pass ofte at det har blitt et etablert v\u00e6rtegn, men det er ogs\u00e5 mange \u00e5r det ikke stemmer.\n\n**Hundedagene** er et gammelt v\u00e6rtegn som starter 23. juli og g\u00e5r ut p\u00e5 at man trodde at hvis perioden startet med godt v\u00e6r vil dette fortsette den neste m\u00e5neden.\n\n## Beskrivelse\n\nI slutten av juli og begynnelsen av august er det ofte en vedvarenhetsperiode. Det vil si at n\u00e5r atmosf\u00e6ren har bestemt seg for \u00e5 holde p\u00e5 \u00e9n type v\u00e6r, s\u00e5 har den vansker med \u00e5 ombestemme seg. Dette kan gjerne holde seg i tre til fire uker og gjentar seg s\u00e5pass ofte at det har blitt et etablert v\u00e6rtegn, men det er ogs\u00e5 mange \u00e5r det ikke stemmer.\n\n\n\nDen tropiske okanen ERIN 14. september 2001. Foto: Canada Centre for Remote Sensing /met.no\n\nP\u00e5 et satellittbilde vil et ekstremt tropisk lavtrykk kjennetegnes som en stor bygesky. Bildet til h\u00f8yre viser den tropiske okanen ERIN som n\u00e5dde kysten av USA 14. september 2001:\n\n - Den r\u00f8de pila viser at det midt inne i skymassivet er et skyfritt \u00f8ye der det er kraftig nedsynking av luft.\n - De tykke r\u00f8de pilene indikerer vindretning og vindstyrke n\u00e6r bakken. Luft f\u00f8res inn mot orkansenteret der det f\u00f8res opp og kondenserer.\n - Den gr\u00f8nne pila viser at det er sm\u00e5 bygeskyer som ligger i b\u00e5nd parallellt med vindretningen n\u00e6r bakken.\n - Luft f\u00f8res ut i toppen av orkansenteret og danner et tynt sl\u00f8r av h\u00f8ye Cirruskyer vist ved den gule pila.\n\nStatisk instabilitet oppst\u00e5r n\u00e5r den vertikale trykkkraften p\u00e5 lufta som virker oppover, er st\u00f8rre en tyngdekraften p\u00e5 lufta. N\u00e5r instabilitet f\u00f8rst er oppst\u00e5tt, pr\u00f8ver naturen \u00e5 komme tilbake til en stabil tilstand for \u00e5 oppn\u00e5 hydrostatisk likevekt. I instabil (ustabil) luft oppst\u00e5r det vertikalbevegelser for \u00e5 \"utjevne\" temperaturforskjellene som er oppst\u00e5tt mellom to h\u00f8ydeniv\u00e5 og dermed komme tilbake til likeveksttilstand.\n\n## Eksempler\n\nUstabil luft kalles ofte bygeluft fordi det lett dannes cumuliformede skyer og eventuelt byger n\u00e5r lufta stiger (se skyer). Ustabil luft er i Norge mest forbundet med v\u00e6ret etter en kaldfront eller i andre situasjoner med typisk maritim kaldluft (se luftmasser)\n\nMen det kan ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt ustabil luft i en godv\u00e6rssituasjon, for eksempel ettermiddagsbyger om sommeren som dannes fordi lufta n\u00e6r bakken stiger etter at den er varmet opp av solinnstr\u00e5lingen.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturreduksjonen p\u00e5 mer enn 1\u00b0 pr. 100m refereres til umettet luft. N\u00e5r lufta er mettet, er tilsvarende forhold 0.5\u00b0/100m.\n\n - Statisk stabilitet\n - Instabilitetslavtrykk\n - T\u00f8rradiabaten\n - Fuktigadiabaten\n\nHydrostatisk likevekt\n\n**Hydrostatisk likevekt** er en likevekt mellom gravitasjonskraften og vertikal \"trykk-kraft\".\n\n## Beskrivelse\n\nHydrostatisk likevekt blir ofte benyttet i numeriske v\u00e6rmodeller for \u00e5 forenkle bevegelsesligningene, men gjelder strengt tatt ikke n\u00e5r luftpartiklene er i vertikal akselerasjon. For \u00e5 modellere kraftige konvektive systemer m\u00e5 konveksjonen parameteriseres eller en kan bruke ikke-hydrostatiske modeller.\n\nDet vil for eksempel v\u00e6re perioder med vesentlig vertikal akselerasjon i \"livsl\u00f8pet\" til en tordenbyge, der vertikalhastigheten kan komme opp i 20 til 25m/s.\n\n## Dybdestoff\n\n\n\n\n\nSkjematisk figur som beskriver hydrostatisk likevekt. Illustrasjon: met.no\n\n - Trykk (p) er definert som kraft (F) per flateenhet (A).\n - Masse (m) er definert som tetthet (r) multiplisert med volum (V).\n\nSe ogs\u00e5 illustrasjonen til h\u00f8yre.\n\nDet barometriske lufttrykket p\u00e5 ethvert sted i atmosf\u00e6ren tilsvarer vekten av lufta fra m\u00e5lepunktet opp til lufttomt rom. Trykket avtar med h\u00f8yde over havet og forskjellen i lufttrykket mellom to h\u00f8yder tilsvarer vekten av lufta mellom m\u00e5lepunktene.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le luftfuktighet p\u00e5 er ved hjelp av h\u00e5rhygrometer. H\u00e5rene trekker seg sammen ved t\u00f8rt v\u00e6r og utvider seg ved v\u00e5tt v\u00e6r. H\u00e5rene kobles sammen med en visermekanisme og en skala.\n\nModerne hygrometre best\u00e5r av et \"por\u00f8st\" stoff som inneholder en vannmengde proporsjonal med luftfuktigheten. Vannmengden i dette stoffet p\u00e5virker de elektroniske egenskapene til det. Dette omformes s\u00e5 til et elektronisk signal som er line\u00e6rt proporsjonal med luftfuktigheten.\n\nEn tredje m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 et m\u00e5l p\u00e5 vannmengden i atmosf\u00e6ren er ved hjelp av duggpunktspeil. Et speil med n\u00f8yaktig temperaturregulering avkj\u00f8les til det dannes dugg p\u00e5 speilet. Temperaturen dette skjer ved kalles duggpunktstemperatur.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet enkleste er \u00e5 kj\u00f8pe et kombinert tr\u00e5dl\u00f8st inne/ute termometer/hygrometer. Disse koster rundt kroner 600,- og er lette \u00e5 montere. Plassering og eksponering er som for et termometer.\n\nEt **hygrometer** er et instrument til \u00e5 m\u00e5le luftfuktighet.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDen tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le luftfuktighet p\u00e5 er ved hjelp av h\u00e5rhygrometer. H\u00e5rene trekker seg sammen ved t\u00f8rt v\u00e6r og utvider seg ved v\u00e5tt v\u00e6r. H\u00e5rene kobles sammen med en visermekanisme og en skala.\n\nModerne hygrometre best\u00e5r av et \"por\u00f8st\" stoff som inneholder en vannmengde proporsjonal med luftfuktigheten. Vannmengden i dette stoffet p\u00e5virker de elektroniske egenskapene til det. Dette omformes s\u00e5 til et elektronisk signal som er line\u00e6rt proporsjonal med luftfuktigheten.\n\nEn tredje m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 et m\u00e5l p\u00e5 vannmengden i atmosf\u00e6ren er ved hjelp av duggpunktspeil. Et speil med n\u00f8yaktig temperaturregulering avkj\u00f8les til det dannes dugg p\u00e5 speilet. Temperaturen dette skjer ved kalles duggpunktstemperatur.\n\n## Gj\u00f8r det selv\n\nDet enkleste er \u00e5 kj\u00f8pe et kombinert tr\u00e5dl\u00f8st inne/ute termometer/hygrometer. Disse koster rundt kroner 600,- og er lette \u00e5 montere. Plassering og eksponering er som for et termometer.\n\n - WMOs anbefaling: Measurement of humidity\n\nH\u00f8st\n\n\n\n\n\nInnh\u00f8sting i kveldssol. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n\n\n\n\nH\u00f8stfarger i Skjellbreia i Vestre Toten. Foto: J\u00f8rn Ole Steina.\n\n**H\u00f8st** er overgangen fra sommer til vinter og den perioden av \u00e5ret normal d\u00f8gnmiddeltemperatur er mellom 10 og 0\u00baC (disse inkludert) og temperaturtendensen samtidig er fallende gjennom perioden.\n\nInnh\u00f8sting i kveldssol. Foto: Heidi Lippestad/met.no\n\n\n\n\n\nH\u00f8stfarger i Skjellbreia i Vestre Toten. Foto: J\u00f8rn Ole Steina.\n\n**H\u00f8st** er overgangen fra sommer til vinter og den perioden av \u00e5ret normal d\u00f8gnmiddeltemperatur er mellom 10 og 0\u00baC (disse inkludert) og temperaturtendensen samtidig er fallende gjennom perioden.\n\n## Beskrivelse\n\nDersom et sted ikke har klimatologisk sommer, begynner h\u00f8sten f\u00f8rste dag temperaturen synker fra \u00e5rets normalmaksimum.\n\nH\u00f8stjevnd\u00f8gn\n\n**H\u00f8stjevnd\u00f8gn** er den ene av de to dagene i \u00e5ret da Sola st\u00e5r rett over Ekvator og natt og dag er like lange.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8stjevnd\u00f8gn er vanligvis 23. september. V\u00e5rjevnd\u00f8gn er den tilsvarende dagen om v\u00e5ren.\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\n - Temperatur\n\nH\u00f8ydeinversjoner\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\nH\u00f8ydem\u00e5ler\n\n**Altimeter** eller trykkh\u00f8ydem\u00e5ler er et fellesbegrep for instrumenter som m\u00e5ler h\u00f8yde, s\u00e6rlig h\u00f8ydem\u00e5lere i fly.\n\n## M\u00e5lemetode\n\nDet vanligste er \u00e5 bruke et aneroidbarometer til \u00e5 m\u00e5le trykkforskjellen mellom to niv\u00e5er. Lufttrykket avtar med h\u00f8yden, noe avhengig av temperatur og andre atmosf\u00e6riske forhold. Basert p\u00e5 trykkforskjellen regner et altimeter ut omtrentlig h\u00f8ydeforskjell.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden til et fly, en radiosonde og lignende ved hjelp av satellittposisjonering (GPS). En helt annen metode er \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yde ved hjelp av laser. Noen satellitter har altimetre som m\u00e5ler topografi p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nAlle flyplasser beregner QNH som flyene m\u00e5 bruke i lav h\u00f8yde. Ved langdistanseflyvning er h\u00f8yden i forhold til andre fly mest relevant, det vil si at flyene m\u00e5 holde seg i en FL gitt av flyvelederne, og da m\u00e5 altimeteret v\u00e6re innstilt etter ISA. Se ogs\u00e5 transition altitude og transition level.\n\n## Dybdestoff\n\nAlitmetre baseres p\u00e5 Dh=Dp/(rg).\n\nHvis luftas tetthet (r) og gravitasjonsakselrasjonen (g) settes konstant, finnes h\u00f8ydeforskjellen (Dh) direkte av trykkforskjellen (Dp). H\u00f8ydem\u00e5lere i fly bruker dette prinsippet. Ved landing og avgang er det h\u00f8yden i forhold til flyplassen (og terrenget rundt) som er mest relevant (height).\n\n - Altitude\u00a0: h\u00f8yde over havet\n - Height: h\u00f8yde over bakken\n - FL (Flight Level): Trykkflater i standardatmosf\u00e6ren (med 500ft mellomrom)\n - Dp = rgDh = Vekten (mg) av lufta i h\u00f8ydeintervallet mellom m\u00e5lingene.\n - r er gjennomsnittstetthet i lufts\u00f8ylen.\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 regne ut dette hver gang har man ferdige tabeller p\u00e5 hver stasjon der det m\u00e5les trykk. Man bruker da ulike tabeller for QFF og QNH.\n\n\nCirrus-skyer: Eksempel p\u00e5 h\u00f8y skytype. Foto: Hans Waagen.\n\n**H\u00f8ye skyer** er skyer som har skybase ca 3-10 km over bakkeniv\u00e5.\n\n**H\u00f8yfjellsklima** eller alpint klima beskriver klimaet i h\u00f8ytliggende landomr\u00e5der.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8yfjellsklima inng\u00e5r imidlertid ikke i den generelle klimaklassifikasjonen, men kjennetegnes ved at temperaturen som regel er lavere, og dette er mest markert om sommeren. Forskjellen mellom dag- og nattemperatur er ogs\u00e5 forholdsvis stor. P\u00e5 dagtid er sterkere, med betydelig mer ultrafiolett str\u00e5ling sammenliknet med lavlandet. Om natta er ogs\u00e5 utstr\u00e5lingen fra bakken sterkere. I tillegg er luften renere og dens absolutte luktighet lavere.\n\nP\u00e5 en m\u00e5te kan det v\u00e6re enklere \u00e5 beskrive klimaet i fjellet enn i lavlandet. I lavlandet er det store kontraster mellom kystklimaet p\u00e5 Vestlandet og innlandsklimaet i dalf\u00f8rene p\u00e5 \u00d8stlandet. Fjellene som er i mellom stenger for utvekslingen av luft. I h\u00f8yfjellet er det mindre som stenger, og lufta fra havet i vest kan g\u00e5 mer uhindret over store avstander, for eksempel p\u00e5 tvers over S\u00f8r-Norge til de svenske fjellene.\n\n## Dybdestoff\n\nStore h\u00f8yder resulterer i lavere lufttrykk og dermed redusert oksygeninnhold per volumenhet. I et gitt volum med luft vil det med andre ord ved \u00f8kende h\u00f8yde v\u00e6re mindre oksygenmolekyler til stede. P\u00e5 2000 m o.h. er det bare i underkant av 80\u00a0% av oksygenet som er tilgjengelig sammenliknet med forholdene ved havniv\u00e5. P\u00e5 3000 m o.h. er det sunket til 70\u00a0%.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Innlandsklima\n - Kystklima\n - Polarklima\n\nH\u00f8ylandsklima\n\n**H\u00f8yfjellsklima** eller alpint klima beskriver klimaet i h\u00f8ytliggende landomr\u00e5der.\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8yfjellsklima inng\u00e5r imidlertid ikke i den generelle klimaklassifikasjonen, men kjennetegnes ved at temperaturen som regel er lavere, og dette er mest markert om sommeren. Forskjellen mellom dag- og nattemperatur er ogs\u00e5 forholdsvis stor. P\u00e5 dagtid er sterkere, med betydelig mer ultrafiolett str\u00e5ling sammenliknet med lavlandet. Om natta er ogs\u00e5 utstr\u00e5lingen fra bakken sterkere. I tillegg er luften renere og dens absolutte luktighet lavere.\n\nP\u00e5 en m\u00e5te kan det v\u00e6re enklere \u00e5 beskrive klimaet i fjellet enn i lavlandet. I lavlandet er det store kontraster mellom kystklimaet p\u00e5 Vestlandet og innlandsklimaet i dalf\u00f8rene p\u00e5 \u00d8stlandet. Fjellene som er i mellom stenger for utvekslingen av luft. I h\u00f8yfjellet er det mindre som stenger, og lufta fra havet i vest kan g\u00e5 mer uhindret over store avstander, for eksempel p\u00e5 tvers over S\u00f8r-Norge til de svenske fjellene.\n\n## Dybdestoff\n\nStore h\u00f8yder resulterer i lavere lufttrykk og dermed redusert oksygeninnhold per volumenhet. I et gitt volum med luft vil det med andre ord ved \u00f8kende h\u00f8yde v\u00e6re mindre oksygenmolekyler til stede. P\u00e5 2000 m o.h. er det bare i underkant av 80\u00a0% av oksygenet som er tilgjengelig sammenliknet med forholdene ved havniv\u00e5. P\u00e5 3000 m o.h. er det sunket til 70\u00a0%.\n\n**H\u00f8ytrykk** (el. antisyklon) er et omr\u00e5de hvor lufttrykket p\u00e5 en flate (f.eks bakken) er h\u00f8yere enn omgivelsene.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8ytrykk kjennetegnes med nedsynking av t\u00f8rr kald luft over et stort omr\u00e5de. Lufta virker skyoppl\u00f8sende og f\u00f8rer til stabilt v\u00e6r og opphold. Om vinteren kan et h\u00f8ytrykk ogs\u00e5 medf\u00f8re kaldt v\u00e6r. Dersom lufta f\u00f8res ned over en varm fuktig flate kan det dannes t\u00e5ke eller lave lagskyer.\n\nLufta str\u00f8mmer med klokka rundt et h\u00f8ytrykk (motsatt p\u00e5 s\u00f8rlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet n\u00e6r bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra h\u00f8ytrykksomr\u00e5det, m\u00e5 den erstattes av luft fra h\u00f8yere luftlag. Derfor oppst\u00e5r det nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedb\u00f8r) i et h\u00f8ytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rer til svake vinder. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at stabile forhold med svake vinder begunstiger t\u00e5kedannelse.\n\n## Varme h\u00f8ytrykk\n\nMan tenker helst p\u00e5 de store (horisontalt og vertikalt) H-omr\u00e5dene i subtropiske str\u00f8k ca 30gr. N/S (f.eks. n\u00e6r Azorene). De ligger ofte n\u00e6rmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (p\u00e5 N-hemisf\u00e6re). Om sommeren er de typiske for havomr\u00e5dene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. V\u00e6rforholdene i selve h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene preges av pent v\u00e6r. Men n\u00e5r de varme fuktige luftmassene avkj\u00f8les i polare str\u00f8k blir det disig og t\u00e5ke/yr (maritim varmluft).\n\n## Kalde h\u00f8ytrykk\n\nHer mener man de typiske vinterh\u00f8ytrykkene som dannes mest p.g.a. sn\u00f8dekt land i polare str\u00f8k. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkj\u00f8lingen fra bakken f\u00f8rer til lavt trykk i h\u00f8yere luftlag og h\u00f8yt trykk i lavt niv\u00e5 (\\<10.000ft). Disse h\u00f8ytrykkene blokkerer ikke s\u00e6rlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren.\n\n## Dybdestoff\n\nP\u00e5 polarfronten dannes lavtrykk i grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer b\u00f8lgetoppene. Mellom to b\u00f8lgetopper m\u00e5 det v\u00e6re en b\u00f8lgedal, denne kan vi kalle h\u00f8ytrykksrygg. I ryggen vil det v\u00e6re antisyklonal str\u00f8mning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik b\u00f8lgedal/h\u00f8ytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt s\u00f8r.\n\n**H\u00f8ytrykk** (el. antisyklon) er et omr\u00e5de hvor lufttrykket p\u00e5 en flate (f.eks bakken) er h\u00f8yere enn omgivelsene.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nH\u00f8ytrykk kjennetegnes med nedsynking av t\u00f8rr kald luft over et stort omr\u00e5de. Lufta virker skyoppl\u00f8sende og f\u00f8rer til stabilt v\u00e6r og opphold. Om vinteren kan et h\u00f8ytrykk ogs\u00e5 medf\u00f8re kaldt v\u00e6r. Dersom lufta f\u00f8res ned over en varm fuktig flate kan det dannes t\u00e5ke eller lave lagskyer.\n\nLufta str\u00f8mmer med klokka rundt et h\u00f8ytrykk (motsatt p\u00e5 s\u00f8rlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet n\u00e6r bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra h\u00f8ytrykksomr\u00e5det, m\u00e5 den erstattes av luft fra h\u00f8yere luftlag. Derfor oppst\u00e5r det nedadg\u00e5ende luftstr\u00f8mmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedb\u00f8r) i et h\u00f8ytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som ogs\u00e5 f\u00f8rer til svake vinder. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at stabile forhold med svake vinder begunstiger t\u00e5kedannelse.\n\n## Varme h\u00f8ytrykk\n\nMan tenker helst p\u00e5 de store (horisontalt og vertikalt) H-omr\u00e5dene i subtropiske str\u00f8k ca 30gr. N/S (f.eks. n\u00e6r Azorene). De ligger ofte n\u00e6rmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (p\u00e5 N-hemisf\u00e6re). Om sommeren er de typiske for havomr\u00e5dene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. V\u00e6rforholdene i selve h\u00f8ytrykksomr\u00e5dene preges av pent v\u00e6r. Men n\u00e5r de varme fuktige luftmassene avkj\u00f8les i polare str\u00f8k blir det disig og t\u00e5ke/yr (maritim varmluft).\n\n## Kalde h\u00f8ytrykk\n\nHer mener man de typiske vinterh\u00f8ytrykkene som dannes mest p.g.a. sn\u00f8dekt land i polare str\u00f8k. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkj\u00f8lingen fra bakken f\u00f8rer til lavt trykk i h\u00f8yere luftlag og h\u00f8yt trykk i lavt niv\u00e5 (\\<10.000ft). Disse h\u00f8ytrykkene blokkerer ikke s\u00e6rlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren.\n\n## Dybdestoff\n\nP\u00e5 polarfronten dannes lavtrykk i grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer b\u00f8lgetoppene. Mellom to b\u00f8lgetopper m\u00e5 det v\u00e6re en b\u00f8lgedal, denne kan vi kalle h\u00f8ytrykksrygg. I ryggen vil det v\u00e6re antisyklonal str\u00f8mning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik b\u00f8lgedal/h\u00f8ytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt s\u00f8r.\n\nH\u00f8ytrykksrygg\n\n\n\n\n\nDet skraverte omr\u00e5det viser en h\u00f8ytrykksrygg. Illustrasjon: met.no\n\n**H\u00f8ytrykksrygger** eller bare rygger, er v-formede isobarm\u00f8nstre som bare oppst\u00e5r i h\u00f8ytrykk. Tilsvarende for lavtrykk, kalles tr\u00e5g.\n\nH\u00f8ytrykksrygger\n\n\n\n\n\nDet skraverte omr\u00e5det viser en h\u00f8ytrykksrygg. Illustrasjon: met.no\n\n**H\u00f8ytrykksrygger** eller bare rygger, er v-formede isobarm\u00f8nstre som bare oppst\u00e5r i h\u00f8ytrykk. Tilsvarende for lavtrykk, kalles tr\u00e5g.\n\nH\u00f8yvann\n\n**Flo** eller h\u00f8yvann er den h\u00f8yeste vannstanden i den daglige variasjonen av tidevann.\n\n## Beskrivelse\n\nTida mellom to p\u00e5f\u00f8lgende h\u00f8yvann er ca. 12 timer og 25 minutter, det vil si et halvt m\u00e5ned\u00f8gn. Flo f\u00f8lger i prinsippet m\u00e5nens gang rundt jorda, og er sterkest p\u00e5 den sida av jorda der m\u00e5nen er. Det er ogs\u00e5 flo p\u00e5 motsatt side, men der er virkninga av m\u00e5nen litt svakere, og h\u00f8yvannet blir derfor litt lavere.\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 \"ring rundt sola\". Foto: Jan Mostr\u00f8m/met.no\n\n\n\n\n\nEksempel p\u00e5 bisol. Foto: Rasmus Benestad/met.no\n\nEn annen variant av dette v\u00e6rtegnet er \"Ring rundt sola betyr v\u00e6romslag og nedb\u00f8r\".\n\n## Beskrivelse\n\nDe store sammenhengende skysystemene som vanligvis beveger seg fra vest mot \u00f8st p\u00e5 v\u00e5re breddegrader viser seg ofte f\u00f8rst som et lag av tynne gjennomsiktige skyer. Disse skyene befinner seg h\u00f8yt oppe i troposf\u00e6ren og best\u00e5r av iskrystaller. N\u00e5r sola skinner gjennom slike skyer, brytes lysstr\u00e5lene.\n\nIskrystallene virker som sm\u00e5 prismer. Lysbrytningen f\u00f8rer til forskjellige lysm\u00f8nstre p\u00e5 himmelen, ofte i forskjellige farger. Det vanligste er en ring rundt sola, men ogs\u00e5 enkelte sterkt lysende \"flekker\" eller streker kan vises. Disse kalles blant annet bisol, v\u00e6rsol, solulv.\n\nDe forskjellige optiske fenomenene forteller at observat\u00f8ren ser skyer i ytterkanten av et nedb\u00f8romr\u00e5de. Et varsel som ofte sl\u00e5r til er da at skyene vil tilta i mengde og tykkelse, sola forsvinner og nedb\u00f8r vil falle om noen timer, kanskje neste dag. Det kommer regn eller sn\u00f8, avhengig av \u00e5rstida.\n\n## Kilde\n\nMeteorologisk institutt har kommentert v\u00e6rtegnene i Cappelens bok Folkelige v\u00e6rvarsler - 1900 v\u00e6rtegn fra hele landet av \u00d8rnulf Hodne. Takk til Cappelen for at vi f\u00e5r bruke denne delen av boka p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n**Vulkansk aske** (eng. volcanic ash) finnes i atmosf\u00e6ren og er en stor sikkerhetsrisiko for luftfarten.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nVulkansk aske er vanskelig \u00e5 oppdage fra et fly og den synes ikke p\u00e5 v\u00e6rradaren. Det eneste kjente motmiddelet er \u00e5 legge om rutene, det vil si \u00e5 fly rundt, over eller under askeskyen. Asken er farlig av flere grunner:\n\n - Det farligste fenomenet er at askepartiklenes smeltepunkt er lavere enn turbinmotorenes arbeidstemperatur. Dette f\u00f8rer til at asken smelter til en tyktflytende, lavalignende masse, som sakte flyter bakover i motoren og kveler den. Uten motorkraft blir jetfly forvandlet til glidefly, om enn d\u00e5rlige s\u00e5dan.\n - Langt oppe i atmosf\u00e6ren, der de store passasjerflyene ferdes, er det sv\u00e6rt t\u00f8rt. N\u00e5r et fly flyr gjennom en askesky, gnisser askepartiklene mot flykroppen og genererer statisk elektrisitet. Dette kan observeres som mange sm\u00e5 elektriske utladninger, St. Elms ild. Disse utladningene f\u00f8rer til forstyrrelser i radiosambandet, slik at besetningen ikke f\u00e5r varslet noen eller bedt om assistanse.\n - Askepartiklene er veldig harde, og har skarpe kanter, noe som gj\u00f8r at alle fremovervendte overflater effektivt blir sandbl\u00e5st. Spesielt utsatt er frontvinduene, som blir matte, og flygerene mister sikten fremover.\n - R\u00f8rene til friskluftinntak og lignende kan bli s\u00e5 kraftig sandbl\u00e5st at det f\u00f8rer til brudd.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nKart over Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC) ansvarsomr\u00e5der. Illustrasjon: ICAO\n\nLuftfartsindustrien ble for alvor oppmerksom p\u00e5 vulkansk aske som en sikkerhetsrisiko 24. juni 1982, da British Airways flight 9, en Boeing 747, p\u00e5 vei fra London til Auckland fl\u00f8y inn i en askesky fra den indonesiske vulkanen Mount Galunggung. Alle fire motorene stoppet, og flyet var n\u00e6r ved \u00e5 havarere med 263 personer om bord. Kaptein Eric Moody sin annonsering over h\u00f8ytaleranlegget til passasjerene har g\u00e5tt inn i luftfartshistorien som tidenes underdrivelse:\n\n\u00abLadies and gentlemen, this is your captain speaking. We have a small problem. All four engines have stopped. We are doing our damnedest to get it under control. I trust you are not in too much distress.\u00bb\n\n## Samarbeid\n\nEtter hendelsen i 1982 (som senere ble kalt \u00abthe Jakarta Incident\u00bb) ble det opprettet flere Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC), som har som oppgave \u00e5 utstede varsler om vulkansk aske i atmosf\u00e6ren: Volcanic ash advisory (VAA).\n\nVolcanic Ash Advisory Centre er en del av International Airways Volcano Watch (IAVW). Dette er et internasjonalt system satt i gang av ICAO for \u00e5 identifisere omr\u00e5der med vulkansk aske og \u00e5 varsle bevegelsene til disse gjennom \u00e5 utstede Notam og SIGMET. Observasjoner kommer fra satellitter, fly som er underveis, vulkanobservatorier og andre organisasjoner.\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som formidler observasjoner om askeskyer og varsler om spredningen av dem.\n\n## Eksterne lenker\nICAO\n\n**International Civil Aviation Organisation** (ICAO), eller Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, er en FN-organisasjon som har ansvaret for \u00e5 vedlikeholde og utvikle regelverket for internasjonal sivil luftfart.\n\n## Beskrivelse\n\nOrganisasjonen stiller krav til organiseringen av flyv\u00e6rtjenester i hvert enkelt medlemsland. For milit\u00e6r flyvirksomhet f\u00f8lges omtrent de samme retningslinjene for flyv\u00e6rtjenester. V\u00e6rtjenester for sivil flytrafikk reguleres gjennom ICAOs regelverk.\n\n**Standardatmosf\u00e6ren** eller ISA (ICAO Standard Atmosphere), er en hypotetisk \"gjennomsnittsatmosf\u00e6re\" der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nStandardatmosf\u00e6ren brukes som referanse for h\u00f8ydem\u00e5lere i fly ved distanseflyvning. Fordi h\u00f8ydem\u00e5lerne til to fly som m\u00f8tes begge er kalibrert etter standardatmosf\u00e6ren, risikerer de ikke \u00e5 kollidere. P\u00e5 den andre siden viser h\u00f8ydem\u00e5lerne feil h\u00f8yde i forhold til virkeligheten (sann h\u00f8yde) og andre prosedyrer brukes derfor under avgang og landing.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturen i havets niv\u00e5 til 15\u00b0C i Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes:\n\n - lufttrykket i havets niv\u00e5 til 1013.25hPa\n - temperaturendringen med h\u00f8yden (lapse rate) til -0.65\u00b0/100m\n - tropopauseh\u00f8yde/-temp til 11000m/-57\u00b0\n\n**IGA-prognose** (International General Aviation) er et meteorologisk varsel for et bestemt omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nVarselet er skrevet dels i kodeform, dels i forkortet engelsk klartekst. Varselet gjelder fra bakken og opp til og med 10.000 fot (FL100).\n\nDet er laget spesielt med tanke p\u00e5 VFR-flyvning og inneholder informasjon om forventet:\n\n - Bakkevind\n - Vind i 2000 ft, FL050 og FL070\n - Temperatur,\n - V\u00e6r\n - Sikt\n - Skymengde og skyh\u00f8yde\n - Nullisoterm\n - Ising\n - Turbulens\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nDet blir laget IGA-prognoser for fire omr\u00e5der:\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene mellom 62\u00b0N og 65\u00b0N\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Nordland og Troms, dalene rundt Bardufoss, kyst- og fjordstr\u00f8kene i Finnmark, og Finnmarksvidda.\n\nIGA-prognose\n\n**IGA-prognose** (International General Aviation) er et meteorologisk varsel for et bestemt omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nVarselet er skrevet dels i kodeform, dels i forkortet engelsk klartekst. Varselet gjelder fra bakken og opp til og med 10.000 fot (FL100).\n\nDet er laget spesielt med tanke p\u00e5 VFR-flyvning og inneholder informasjon om forventet:\n\n - Bakkevind\n - Vind i 2000 ft, FL050 og FL070\n - Temperatur,\n - V\u00e6r\n - Sikt\n - Skymengde og skyh\u00f8yde\n - Nullisoterm\n - Ising\n - Turbulens\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nDet blir laget IGA-prognoser for fire omr\u00e5der:\n\n - S\u00f8rlige og s\u00f8r\u00f8stlige deler av Oslo AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Stavanger AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene mellom 62\u00b0N og 65\u00b0N\n## Beskrivelse\n\nKlimapanelet ble nedsatt i 1988 av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs milj\u00f8program (UNEP) og settes sammen med en ny gruppe forskere for hver rapport. F\u00f8rst utnevenes forskere fra hver av de ulike landene som er med. Deretter jobber forskerne sammen i grupper ut fra sine fagfelt.\n\nForskerne jobber sammen etter konsensusprinsippet, det vil si at alle medlemmer m\u00e5 v\u00e6re enige om innholdet i rapporten. De vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosio-\u00f8konomiske litteratur som er relevant for \u00e5 forst\u00e5 risikoen for menneskeskapte klimaendringer og potensielle virkninger, samt mulige tiltak og tilpasninger. Vurderingene skal v\u00e6re objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering.\n\nInformasjonen Klimapanelet framskaffer skal v\u00e6re relevant for beslutningstakere, men politisk n\u00f8ytral. Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overv\u00e5king av klimarelevante parametere. Involverte fagfolk og institusjoner dekker et vidt spekter innen fagfelt som meteorologi, oseanografi, overv\u00e5king, geofysikk, geologi og atmosf\u00e6rekjemi.\n\nKjernen i IPCC sitt arbeid er \u00e5 sammenstille all forskning som er utgitt siden forrige hovedrapport i \u00e9n rapport. FN har produsert 4 hovedrapporter (i 1990, 1995, 2001 og 2007), som hver best\u00e5r av delrapporter. Delrapport 1 om det vitenskapelige grunnlaget pr\u00f8ver \u00e5 gi svar p\u00e5 hva som har skjedd og vil skje med klimaet og hva som p\u00e5virker denne utviklingen. Denne delrapporten danner hovedgrunnlaget for Klimapanelets konklusjoner omkring menneskeskapt global oppvarming.\n\n## Dybdestoff\n\nDet p\u00e5st\u00e5s i enkelte fora at store grupper forskere er uenige i IPCC sitt arbeid. En mer korrekt formulering er nok: *Noen* forskere er uenige i *noen*av konklusjonene fra FNs Klimapanel. Forklaringen er som f\u00f8lger:\n\nKlimapanelet konkluderer med at det er 90\u00a0% sannsynlighet for at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming de siste 50 \u00e5rene. 90\u00a0% sannsynlighet er en nesten uovertruffen sannsynlighet for en teori i naturvitenskapene. Det er veldig f\u00e5 teorier som finner st\u00f8tte p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Derfor er konklusjonen ang\u00e5ende den globale middeltemperaturen n\u00e6rmest uangripelig.\n\nTeorien om menneskeskapte klimaendringer har holdt seg siden f\u00f8r FNs Klimapanel begynte med sine rapporter p\u00e5 slutten av 1980-\u00e5rene, og har blitt bekreftet, og tilskrevet stadig h\u00f8yere sannsynlighet, i hver av de fire rapportene. Men FNs Klimapanel kommer jo med en rekke andre konklusjoner i tillegg, som alle er tillagt et eller annet sannsynlighetsniv\u00e5. Disse sannsynlighetsniv\u00e5ene g\u00e5r for eksempel ned jo mer regional man blir i sine konklusjoner (vi kan ikke si at temperaturutviklingen i Oslo, heller ikke i Norge, er prim\u00e6rt menneskeskapt selv om vi kan si det p\u00e5 global og faktisk ogs\u00e5 kontinental skala). Sannsynlighetsniv\u00e5et g\u00e5r ogs\u00e5 typisk ned n\u00e5r man begynner \u00e5 snakke om nedb\u00f8r og vind, ikke bare temperatur. Vi er ogs\u00e5 mindre sikre p\u00e5 mange av effektene av klimaendringene. Med den rivende utviklingen som foreg\u00e5r p\u00e5 modellutvikling, regnekapasitet, prosessforst\u00e5else og datagrunnlag er det \u00e5 forvente at hver ny klimarapport gir en bedre forst\u00e5else av klimasystemet og klimaendringer og effektene av dette p\u00e5 regional skala, i flere variable osv.\n\nEn skal ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at kritikken mot konklusjonene til FNs klimapanel faktisk g\u00e5r begge veier: Noen hevder at menneskenes innvirkning p\u00e5 klimaet er overvurdert, mens andre mener at den er undervurdert. Konklusjonene fra FNs klimapanel er f\u00f8lgelig mer \"midt p\u00e5 treet\" enn det man ofte kan f\u00e5 inntrykk av.\n\nForskning foreg\u00e5r ved at ideer foresl\u00e5s (\"hypoteser formuleres\") og testes. Hvis de ikke holder under test m\u00e5 de forkastes. Hypotesen om at de siste 40 til 50 \u00e5rs globale temperaturutvikling hovedsakelig er for\u00e5rsaket av menneskeskapte klimagassutslipp har v\u00e6rt utsatt for testing ved hjelp av en rekke forskjellige vitenskapelige metoder og angrepsvinkler, av forskere p\u00e5 universiteter og forskningsinstitusjoner verden rundt. Den har alltid best\u00e5tt testene. Kan den feile engang? Ja, den kan det. Det er ikke veldig sannsynlig, men den kan det.\n\nDelrapport I, som tar for seg den klimavitenskapelige forst\u00e5elsen av klimaendringene, baserer seg p\u00e5 et grunnlag som omfatter mer enn 5000 forskningsarbeider publisert i vitenskapelige tidsskrift. Selve rapporten er skrevet av 152 forskere. I tillegg deltok 450 forskere som bidragsytende forfattere. Med andre ord har omkring 600 personer med relevant bakgrunn v\u00e6rt involvert i skrivingen. 75 prosent av dem som skrev den fjerde rapporten i 2007 var nye, og deltok ikke ved skrivingen av den tredje hovedrapporten fra 2001. Ca. 600 personer har kommentert de to utkastene i to h\u00f8ringsrunder, og det er behandlet mer enn 30 000 kommentarer. Sammendraget for beslutningstakere er i tillegg godkjent enstemmig av alle av FNs medlemsland som er med i arbeidet, blant disse alle de store landene.\n\n**Standardatmosf\u00e6ren** eller ISA (ICAO Standard Atmosphere), er en hypotetisk \"gjennomsnittsatmosf\u00e6re\" der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nStandardatmosf\u00e6ren brukes som referanse for h\u00f8ydem\u00e5lere i fly ved distanseflyvning. Fordi h\u00f8ydem\u00e5lerne til to fly som m\u00f8tes begge er kalibrert etter standardatmosf\u00e6ren, risikerer de ikke \u00e5 kollidere. P\u00e5 den andre siden viser h\u00f8ydem\u00e5lerne feil h\u00f8yde i forhold til virkeligheten (sann h\u00f8yde) og andre prosedyrer brukes derfor under avgang og landing.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturen i havets niv\u00e5 til 15\u00b0C i Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes:\n\n - lufttrykket i havets niv\u00e5 til 1013.25hPa\n - temperaturendringen med h\u00f8yden (lapse rate) til -0.65\u00b0/100m\n - tropopauseh\u00f8yde/-temp til 11000m/-57\u00b0\n\nITCZ\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n**Iskorn** (eng. ice pellets) er regndr\u00e5per som fryser til is f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nHarde og blanke kuler p\u00e5 opptil 0,5 cm, kan hende med vannkjerne. Iskorn tyder p\u00e5 bakkeinversjon, med underkj\u00f8lte dr\u00e5per over.\n\n**Indian Summer** brukes vanligvis om en periode med rolig og ganske varmt v\u00e6r utp\u00e5 h\u00f8sten \u2013 f\u00f8r vinteren setter inn.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nV\u00e6ret er preget av lite vind, lite skyer og gjerne litt disig med lokal morgent\u00e5ke over landomr\u00e5dene. Perioden b\u00f8r helst inntreffe etter den f\u00f8rste frosten. Klimatisk betyr dette gjerne oktober eller november p\u00e5 det som tilsvarer norske breddegrader, i hvert fall etter h\u00f8stjevnd\u00f8gn. Tilsvarende april eller mai eller etter v\u00e5rjevnd\u00f8gn p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule.\n\nDen kan vare fra noen f\u00e5 dager til en uke eller mer. N\u00e5r vi derfor av og til snakker om en Indian Summer allerede i september trekker vi nok definisjonen litt langt. En varm periode p\u00e5 disse tider m\u00e5 nok mer betegnes som en forlengelse av sommeren, og ikke en egen \"atp\u00e5sommer\" etter at det har v\u00e6rt ganske kj\u00f8lig en periode.\n\n## Historikk\n\nBegrepet Indian Summer har eksistert i over 200 \u00e5r, men det finnes ingen internasjonal, samstemt definisjon. Noen har fors\u00f8kt seg med \u00e5 definere den som en uvanlig varm periode med temperaturer over 20 grader, som inntreffer utp\u00e5 h\u00f8sten, etter en periode med kj\u00f8ligere v\u00e6r. Det er en grei definisjon, men f\u00f8lelsen av sommer kan nok ogs\u00e5 inntre selv om temperaturen ikke n\u00e5r opp i 20 grader. Andre mener at en Indian Summer minst m\u00e5 ha 21 grader i en syv dagers tid, etter at man har passert h\u00f8stjevnd\u00f8gn.\n\nIndian Summer oppsto sannsynligvis en gang sent p\u00e5 1700-tallet eller tidlig p\u00e5 1800-tallet. Flere kilder angir to forskjellige forfattere som skal ha brukt betegnelsen p\u00e5 en v\u00e6rmessig rolig periode p\u00e5 det nordamerikanske kontinentet: Etter at sommerens varme med tordenbyger og tornadoer var forbi, men f\u00f8r de kalde og turbulente vinterstormene satte i gang. I denne overgangsperiode kan en ofte oppleve en periode med rolig og pent v\u00e6r.\n\nPerioden kan ha f\u00e5tt navnet fordi indianerne brukte den til jakt og fangst, og til \u00e5 h\u00f8ste inn det siste av vinterforr\u00e5det.Andre mener at indianerne under perioden med indianerkriger benyttet denne perioden til \u00e5 angripe hvite nybyggere. Derav navnet. Men samtidig hevdes at det f\u00f8derale h\u00e6ren benyttet den samme perioden til straffeekspedisjoner etter indianere som hadde angrepet nybyggerbosettinger. Alts\u00e5 flere mulige historiske forklaringer.\n\nDet kan ogs\u00e5 v\u00e6re en forklaring at en slik rolig mellomperiode mellom h\u00f8st og vinter var mye vanligere i indianerterritoriene enn langs den nordamerikanske \u00f8stkysten.\n\nFra de nordamerikanske s\u00f8rstatene skal Indian Summer ha blitt brukt som navn p\u00e5 den varmeste perioden av sommeren, fra slutten av juli til slutten av august, omtrent sammenfallende med Hundedagene. Den siste forklaringen til navnet stammer fra Asia. Det sies at skipene som krysset det indiske hav ble tyngre lastet og seilte med hyppigere frekvens i sommerperioden, da v\u00e6ret vanligvis var ganske rolig. Mange skip skal ha hatt et lastemerke IS p\u00e5 skroget, p\u00e5 det niv\u00e5 som ble ansett trygt gjennom den indiske sommer \u2013 Indian Summer.\n\n## Dybdestoff\n\nSelv om begrepet Indian Summer bare har v\u00e6rt i bruk i et par hundre \u00e5r, har selve v\u00e6rfenomenet eksistert i uminnelige tider. Derfor finnes fra gammelt av mange forskjellige slags navn p\u00e5 en slik rolig og ganske varm periode:\n\n - I tidligere tiders Europa hadde man for eksempel altweibersommer, allehelgensommer, St.Martins sommer og sankt Lukas sommer.\n - Sankt Lukas har sin katolske helgendag 18. oktober.\n - I Italia ventet man en varm periode i november, og feiret denne gjerne i forbindelse med Sankt Martins dag 11. november. (P\u00e5 norsk kalles denne dagen Mortensdagen, og da spiser man mortensg\u00e5s. I brystbenet til g\u00e5sa sp\u00e5dde man s\u00e5 vinterv\u00e6ret. Hvite flekker betydde sn\u00f8, brune flekker frost og kulde. Var beinet r\u00f8dt etter steikingen skulle det bli en streng vinter med mye kulde og sn\u00f8. Men var det hvitt ville vinteren bli mild med lite sn\u00f8).\n - I Sverige henger bruker man gjerne betegnelsen Brittsommer i stedet for Indian Summer. Dette henger sammen med sammen med navnedagen til Britta og Birgitta, som er 7. oktober, akkurat passe tidspunkt for en liten Indian Summer etter det klima man har i det meste av Sverige. Det ble holdt et eget h\u00f8stmarked p\u00e5 de tider, og ofte slo det til med en noe varmere periode omtrent da.\n - Husmannssommer eller fattigmannssommer er andre betegnelser, fordi husmennene gjerne benyttet fine h\u00f8stdager til innh\u00f8sting for eget bruk, etter at sl\u00e5tt og potetopptaking for storbonden var unnagjort.\n - Andre steder heter det f.eks.grevlingsommer, fordi grevlingen ogs\u00e5 benytter anledningen i rolig og varmt h\u00f8stv\u00e6r til \u00e5 samle forr\u00e5d av mat for vinteren.\n\nDiverse popl\u00e5ter og filmer b\u00e6rer tittelen Indian Summer. Blant annet l\u00e5ta Indian Summer p\u00e5 The Doors album Morrison Hotel fra 1970.\n\n**Individuell b\u00f8lgeh\u00f8yde** er h\u00f8yden mellom en b\u00f8lgedal og etterf\u00f8lgende b\u00f8lgetopp.\n\n## Beskrivelse\n\nMaksimal individuell b\u00f8lgeh\u00f8yde i en periode p\u00e5 20 minutter vil alltid v\u00e6re h\u00f8yere enn signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde, normalt med en faktor p\u00e5 ca. 1,6. For eksempel vil en varslet b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 2,0 meter gi individuelle b\u00f8lger (enkeltb\u00f8lger) p\u00e5 ca. 3 meter.\n\nInfrar\u00f8d str\u00e5ling\n\n**Infrar\u00f8d str\u00e5ling** er varmen som str\u00e5les fra jorda ut i verdensrommet.\n\n## Beskrivelse\n\nDet er ikke bare sola som utstr\u00e5ler energi (varme). Jordas overflate absorberer ultrafiolett (kortb\u00f8lget) str\u00e5ling fra Sola. Men jordoverflaten, atmosf\u00e6ren og skyene sender ogs\u00e5 ut str\u00e5ling. Infrar\u00f8d str\u00e5ling omtales i dagligtale som varmestr\u00e5ling. Infrar\u00f8d str\u00e5ling er \"langb\u00f8lget str\u00e5ling\".\n\nAtmosf\u00e6ren absorberer mye av den infrar\u00f8de str\u00e5lingen. Drivhusgassene, som for ekeksempel vanndamp, ozon og karbondioksid fanger opp de infrar\u00f8de str\u00e5lene, og reflekterer dem. Dermed beholder jorda s\u00e5pass mye varme at det klimaet vi i dag kjenner, opprettholdes.\n\n\nInstabilitet\n\n**Instabilitet** er at atmosf\u00e6ren har kommet ut av sin likevektstilstand.\n\n## Typer\n\nI atmosf\u00e6ren har en flere typer instabilitet. De viktigste er:\n\n - Statisk instabilitet\n - Baroklin instabilitet\n\nInstabilitet\n\n**Instabilitet** er at atmosf\u00e6ren har kommet ut av sin likevektstilstand.\n\n## Typer\n\nI atmosf\u00e6ren har en flere typer instabilitet. De viktigste er:\n\n - Statisk instabilitet\n - Baroklin instabilitet\n\nInstabilitetslavtrykk\n\n**Instabilitetslavtrykk** er lavtrykk som dannes over havet p\u00e5 vinteren, s\u00e6rlig n\u00e5r det er stor forskjell i havtemperatur og lufttemperatur (se instabilitet).\n\n## Beskrivelse\n\nEn kraftig byge er et slags instabilitetslavtrykk p\u00e5 sv\u00e6rt liten skala. Tropiske sykloner og polare lavtrykk er eksempler p\u00e5 instabilitetslavtrykk p\u00e5 st\u00f8rre skala. Instabilitetslavtrykk skyldes store temperaturforskjeller i vertikal retning og har ingen fronter, i motsetning til et frontlavtrykk.\n\nInstabilitetslavtrykk er knyttet til omr\u00e5der med kraftig konveksjon. De forekommer normalt over hav der tilf\u00f8rsel av fuktighet og varme fra havoverflaten gir stor vertikal temperaturgradient (lapse rate) og gode vilk\u00e5r for vekst av bygeskyer av typen Cumulus og Cumulonimbus. Diameteren er mindre enn for frontlavtrykk, oftest i intervallet 50-1000 km.\n\nSiden instabilitetslavtrykk er knyttet til omr\u00e5der med sterk vertikalbevegelse i skyene, kan de produsere kraftige vinder knyttet til innstr\u00f8mning under skybasen, og ogs\u00e5 fallvinder knyttet til nedb\u00f8rsutl\u00f8sning.\n\n**Instrument meteorological conditions** (IMC) er v\u00e6rforhold som utelukker en pilot fra \u00e5 fly etter visuelle flygeregler (VFR), i motsetning til visual meteorological conditions.\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n**Vulkansk aske** (eng. volcanic ash) finnes i atmosf\u00e6ren og er en stor sikkerhetsrisiko for luftfarten.\n\n## Beskrivelse\n\nVulkansk aske er vanskelig \u00e5 oppdage fra et fly og den synes ikke p\u00e5 v\u00e6rradaren. Det eneste kjente motmiddelet er \u00e5 legge om rutene, det vil si \u00e5 fly rundt, over eller under askeskyen. Asken er farlig av flere grunner:\n\n - Det farligste fenomenet er at askepartiklenes smeltepunkt er lavere enn turbinmotorenes arbeidstemperatur. Dette f\u00f8rer til at asken smelter til en tyktflytende, lavalignende masse, som sakte flyter bakover i motoren og kveler den. Uten motorkraft blir jetfly forvandlet til glidefly, om enn d\u00e5rlige s\u00e5dan.\n - Langt oppe i atmosf\u00e6ren, der de store passasjerflyene ferdes, er det sv\u00e6rt t\u00f8rt. N\u00e5r et fly flyr gjennom en askesky, gnisser askepartiklene mot flykroppen og genererer statisk elektrisitet. Dette kan observeres som mange sm\u00e5 elektriske utladninger, St. Elms ild. Disse utladningene f\u00f8rer til forstyrrelser i radiosambandet, slik at besetningen ikke f\u00e5r varslet noen eller bedt om assistanse.\n - Askepartiklene er veldig harde, og har skarpe kanter, noe som gj\u00f8r at alle fremovervendte overflater effektivt blir sandbl\u00e5st. Spesielt utsatt er frontvinduene, som blir matte, og flygerene mister sikten fremover.\n - R\u00f8rene til friskluftinntak og lignende kan bli s\u00e5 kraftig sandbl\u00e5st at det f\u00f8rer til brudd.\n\n## Historikk\n\n\n\n\n\nKart over Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC) ansvarsomr\u00e5der. Illustrasjon: ICAO\n\nLuftfartsindustrien ble for alvor oppmerksom p\u00e5 vulkansk aske som en sikkerhetsrisiko 24. juni 1982, da British Airways flight 9, en Boeing 747, p\u00e5 vei fra London til Auckland fl\u00f8y inn i en askesky fra den indonesiske vulkanen Mount Galunggung. Alle fire motorene stoppet, og flyet var n\u00e6r ved \u00e5 havarere med 263 personer om bord. Kaptein Eric Moody sin annonsering over h\u00f8ytaleranlegget til passasjerene har g\u00e5tt inn i luftfartshistorien som tidenes underdrivelse:\n\n\u00abLadies and gentlemen, this is your captain speaking. We have a small problem. All four engines have stopped. We are doing our damnedest to get it under control. I trust you are not in too much distress.\u00bb\n\n## Samarbeid\n\nEtter hendelsen i 1982 (som senere ble kalt \u00abthe Jakarta Incident\u00bb) ble det opprettet flere Volcanic Ash Advisory Centre (VAAC), som har som oppgave \u00e5 utstede varsler om vulkansk aske i atmosf\u00e6ren: Volcanic ash advisory (VAA).\n\nVolcanic Ash Advisory Centre er en del av International Airways Volcano Watch (IAVW). Dette er et internasjonalt system satt i gang av ICAO for \u00e5 identifisere omr\u00e5der med vulkansk aske og \u00e5 varsle bevegelsene til disse gjennom \u00e5 utstede Notam og SIGMET. Observasjoner kommer fra satellitter, fly som er underveis, vulkanobservatorier og andre organisasjoner.\n\nI Norge er det Flyv\u00e6rtjenesten som formidler observasjoner om askeskyer og varsler om spredningen av dem.\n\n## Eksterne lenker\n**International Civil Aviation Organisation** (ICAO), eller Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, er en FN-organisasjon som har ansvaret for \u00e5 vedlikeholde og utvikle regelverket for internasjonal sivil luftfart.\n\n## Beskrivelse\n\nOrganisasjonen stiller krav til organiseringen av flyv\u00e6rtjenester i hvert enkelt medlemsland. For milit\u00e6r flyvirksomhet f\u00f8lges omtrent de samme retningslinjene for flyv\u00e6rtjenester. V\u00e6rtjenester for sivil flytrafikk reguleres gjennom ICAOs regelverk.\n\n## Eksterne lenker\n\n - ICAO\n - Avinor\n - Internet Pilot Planning Center\n\nInternational General Aviation\n\n**IGA-prognose** (International General Aviation) er et meteorologisk varsel for et bestemt omr\u00e5de.\n\n## Beskrivelse\n\nVarselet er skrevet dels i kodeform, dels i forkortet engelsk klartekst. Varselet gjelder fra bakken og opp til og med 10.000 fot (FL100).\n\nDet er laget spesielt med tanke p\u00e5 VFR-flyvning og inneholder informasjon om forventet:\n\n - Bakkevind\n - Vind i 2000 ft, FL050 og FL070\n - Temperatur,\n - V\u00e6r\n - Sikt\n - Skymengde og skyh\u00f8yde\n - Nullisoterm\n - Ising\n - Turbulens\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nDet blir laget IGA-prognoser for fire omr\u00e5der:\n\n - S\u00f8rlige og s\u00f8r\u00f8stlige deler av Oslo AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Stavanger AOR\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene mellom 62\u00b0N og 65\u00b0N\n - Kyst- og fjordstr\u00f8kene i Nordland og Troms, dalene rundt Bardufoss, kyst- og fjordstr\u00f8kene i Finnmark, og Finnmarksvidda.\n\nInternational Standard Atmosphere\n\n**Standardatmosf\u00e6ren** eller ISA (ICAO Standard Atmosphere), er en hypotetisk \"gjennomsnittsatmosf\u00e6re\" der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nStandardatmosf\u00e6ren brukes som referanse for h\u00f8ydem\u00e5lere i fly ved distanseflyvning. Fordi h\u00f8ydem\u00e5lerne til to fly som m\u00f8tes begge er kalibrert etter standardatmosf\u00e6ren, risikerer de ikke \u00e5 kollidere. P\u00e5 den andre siden viser h\u00f8ydem\u00e5lerne feil h\u00f8yde i forhold til virkeligheten (sann h\u00f8yde) og andre prosedyrer brukes derfor under avgang og landing.\n\n## Dybdestoff\n\nTemperaturen i havets niv\u00e5 til 15\u00b0C i Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes:\n\n - lufttrykket i havets niv\u00e5 til 1013.25hPa\n - temperaturendringen med h\u00f8yden (lapse rate) til -0.65\u00b0/100m\n - tropopauseh\u00f8yde/-temp til 11000m/-57\u00b0\n\n**Den intertropiske konvergenssonen** eller Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ) er der hvor nord\u00f8st-passat nord for Ekvator og s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator m\u00f8tes.\n\n## Beskrivelse\n\nN\u00e6r Ekvator finner vi ikke h\u00f8ytrykk og lavtrykk tilsvarende det vi har p\u00e5 h\u00f8yere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind. Sola st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 himmelen \u00e5ret rundt i tropiske str\u00f8k, omr\u00e5dene p\u00e5 begge sider av Ekvator. Lufta ved bakken/havoverflaten varmes kraftig opp, blir lett og stiger til v\u00e6rs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene (varm luft = lett luft = lavt lufttrykk), men det dannes ikke enkeltst\u00e5ende lavtrykksomr\u00e5der slik vi har p\u00e5 v\u00e5re breddegrader.\n\nLufta som stiger til v\u00e6rs i tropene m\u00e5 erstattes av luft som kommer str\u00f8mmende nord- og s\u00f8rfra, fra de subtropiske h\u00f8ytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles passatvind, nord\u00f8st-passat nord for Ekvator, s\u00f8r\u00f8st-passat s\u00f8r for Ekvator. Der disse to passatene m\u00f8tes (se ogs\u00e5 konvergens), har vi den intertropiske konvergenssonen. Denne sonen flytter seg med \u00e5rstidene (solas posisjon), og er lengst nord n\u00e5r det er sommer p\u00e5 den nordlige halvkule.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Konvergens\n\nInversjon\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\n - Temperatur\n\nInversjoner\n\n\n\n\n\nNederst i lia er skogen hvitrimet og lengre opp er den svart. Foto: Jonn Haga\n\nEn **inversjon** (av invers som betyr omvendt) er n\u00e5r temperaturen stiger med h\u00f8yden.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nLuftforurensing over Oslo i forbindelse med inversjon. Foto: Michael Gauss/met.no\n\nVanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosf\u00e6ren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo h\u00f8yere vi kommer.\n\n5\\. januar 2002 kl 8 registrerte man i Oslo -13,1\u00b0C p\u00e5 Blindern (snaut 100 moh), mens lufta ved Tryvann (500 m.o.h.) hadde en temperatur p\u00e5 +2,3\u00b0C. Dvs en forskjell p\u00e5 15,4 grader. Dette var en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nDen viktigste \u00e5rsaken til dette er at atmosf\u00e6ren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstr\u00e5lene (kort b\u00f8lgelengde) g\u00e5r tvers gjennom atmosf\u00e6ren uten \u00e5 varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer str\u00e5lene Jordas overflate og denne tilf\u00f8res varme og temperaturen p\u00e5 bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp og konveksjon blander lufta oppover i atmosf\u00e6ren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosf\u00e6rens nederste lag, troposf\u00e6ren, med h\u00f8yest temperatur n\u00e6rmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette f\u00f8rer til at atmosf\u00e6ren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket v\u00e6rt konstant med h\u00f8yden, ville temperaturen alltid ha \u00f8kt med h\u00f8yden og ikke avtatt.\n\n## Dybdestoff\n\nMen ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta n\u00e6r bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget p\u00e5 grunn av tyngdekraften. P\u00e5 en klar vinternatt med sn\u00f8 p\u00e5 bakken vil underlaget/sn\u00f8en sende langb\u00f8lget str\u00e5ling ut i verdensrommet. Bakken mister varme og temperaturen i sn\u00f8en faller. Lufta n\u00e6r bakken avkj\u00f8les p\u00e5 grunn av kontakten med underlaget. Den avkj\u00f8lte \"tunge\" lufta synker ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget; forsenkninger, daler, fjorder osv. I slike v\u00e6rsituasjoner vil vi da f\u00e5 en temperaturendring som er motsatt av det vanlige.\n\nN\u00e5r den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste omr\u00e5dene i terrenget, er den vanskelig \u00e5 flytte p\u00e5. Kommer varmere luft str\u00f8mmende inn over et omr\u00e5de som har hatt kaldt vinterv\u00e6r en stund, vil h\u00f8yereliggende str\u00f8k kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende omr\u00e5dene. Her holder det seg kaldt. Det m\u00e5 kraftig vind til for \u00e5 blande lufta slik at varmlufta ogs\u00e5 kommer seg ned til de mest skjermete lavereliggende omr\u00e5dene.\n\n## Se ogs\u00e5\n\n - Temperatur\n\nIonosf\u00e6ren\n\n**Ionosf\u00e6ren** er sjiktet i Jordas atmosf\u00e6re mellom ca 60 og 300 km h\u00f8yde.\n\n## Dybdestoff\n\nIonosf\u00e6ren karakteriseres av luftlag (D,E, F\u2081 og F\u2082-lag) som ultrafiolett str\u00e5ling og radioaktiv str\u00e5ling har omdannet til ioner og frie elektroner. Disse lagene reflekterer radiob\u00f8lger. D,E, F\u2081 og F\u2082-lagene ligger i hhv. 70, 110, 160 og 300 km h\u00f8yde (omtrentlig).\n\n - Atmosf\u00e6ren\n\nIridescent clouds\n\n\n\n\n\nFargespill i inversjonsskyer: B\u00f8lgebevegelsene i en temperaturinversjon et stykke opp i atmosf\u00e6ren lager skyer i b\u00f8lgetoppene. Foto: Geir \u00d8ye\n\n**Iriserende skyer** (eng. iridescent clouds) er fargerike skyer, typisk perlemorskyer.\n\n## Beskrivelse\n\nLignende fargespill kan ogs\u00e5 dukke opp i for eksempel cirrus eller andre skytyper.\n\n\nFargespill i inversjonsskyer: B\u00f8lgebevegelsene i en temperaturinversjon et stykke opp i atmosf\u00e6ren lager skyer i b\u00f8lgetoppene. Foto: Geir \u00d8ye\n\nFargespill i inversjonsskyer: B\u00f8lgebevegelsene i en temperaturinversjon et stykke opp i atmosf\u00e6ren lager skyer i b\u00f8lgetoppene. Foto: Geir \u00d8ye\n\n**Iriserende skyer** (eng. iridescent clouds) er fargerike skyer, typisk perlemorskyer.\n\n## Beskrivelse\n\nLignende fargespill kan ogs\u00e5 dukke opp i for eksempel cirrus eller andre skytyper.\n\n - Atmospheric Optics: Iridescent Clouds\n\nIs\n\n\n\n\n\nDrivis p\u00e5 Palmafossen i Voss, desember 2007. Foto: Frida Meyer.\n\n**Is** er vann (H\u2082O) i fast form.\n\n## Dybdestoff\n\n\n\n\n\nNyis p\u00e5 Lorttjern i Nordmarka, Oslo. Foto: \u00d8yvind Nordli/met.no\n\nAt vann som fryser vil fremtre som blankt handler ikke om isen i seg selv, men om hvordan lys reflekteres. Hvilke deler av sollyset som slippes gjennom, reflekteres eller absorberes vil kunne variere en god del som en f\u00f8lge av hvordan forholdene var n\u00e5r vannet fr\u00f8s til; fra m\u00f8rk st\u00e5lis til mer por\u00f8s is om har v\u00e6rt gjennom frysing og tining. St\u00e5lis vil slippe igjennom det meste av sollyset og fremtre omtrent som en vindusrute, mens mer por\u00f8s is med luftbl\u00e6rer vil reflektere en god del og fremtre mer gr\u00e5aktig, mot hvitt.\n\n**Is-slag** er n\u00e5r flytende nedb\u00f8r over frysepunktet treffer et underlag med minusgrader.\n## Bruksomr\u00e5de\n\nB\u00e5de underkj\u00f8lt regn og is-slag representerer en fare for luftfarten, idet de skaper til dels sterk ising.\n\n**Isallobar** er en linje gjennom punkter som har hatt samme endring i lufttrykk i siste observasjonsperiode. Meteorologene tegner isallobarer for \u00e5 f\u00e5 bedre oversikt over bevegelsen til trykksentra og fronter.\n\nIsentroper\n\n\n\n\n\nVertikalt tverrsnitt gjennom og over Varangerhalv\u00f8ya som viser bl\u00e5e linjer med konstant potensiell temperatur (isentroper). Illustrasjon: met.no\n\n**Isentroper** er linjer gjennom punkter med samme potensiell temperatur.\n\n## Beskrivelse\n\nIsentrop betyr egentlig lik \"entropi\". Siden konstant entropi tilsvarer konstant potensiell temperatur, vil linjer med samme potensiell temperatur ogs\u00e5 v\u00e6re linjer med lik entropi.\n\n**Isfjell** er et massivt stykke is av alle slags former, som flyter med toppen mer enn 5 m opp over sj\u00f8en.\n\n## Beskrivelse\n\nIsfjellet har brukket av fra en bre som ligger p\u00e5 grunn eller flyter, eller fra en isshelf. Normalt ligger ca. 90% av isfjellet under havoverflaten.\n\nIsing p\u00e5 lysstolpe p\u00e5 moloen i Djupvik havn, i ytre del av Lyngenfjorden. Foto: Karl-Idar Berg.\n\n**Ising** er n\u00e5r vanndr\u00e5per eller v\u00e5t sn\u00f8 fryser fast som is p\u00e5 for eksempel p\u00e5 bakken, fly eller skip.\n\n## Beskrivelse\n\nIsing i atmosf\u00e6ren er et resultat av ulike fysiske forhold. \u00c5rsakene variere fra sted til sted, men er sterkt forbundet med topografiske forhold. Ising kan ogs\u00e5 v\u00e6re et problem for fart\u00f8yer, og for\u00e5rsakes i hovedsak av sj\u00f8spr\u00f8yt.\n\n## Typer\n\n - Skyis\n - Underkj\u00f8lt regn (nedb\u00f8ris)\n - Rim\n - Sj\u00f8spr\u00f8yt\n\n## P\u00e5 fly\n\nFor luftfarten er ising et velkjent problem, og kan f\u00f8re til alvorlige hendelser hvis ikke mottiltak blir truffet. Isingen f\u00f8rer til \u00f8kt luftmotstand, d\u00e5rligere motoreffekt (propellerising), \u00f8kt vekt og at vingenes l\u00f8fteevne forringes.\n\nIsing p\u00e5 fly kan forhindres ved hjelp av fjerning av is som har festet seg f\u00f8r avgang (de-icing) eller ved \u00e5 forhindre at is bygger seg opp under flyging (anti-icing systemer). Anti-icing kan v\u00e6re elektrisk oppvarming av overflater, ved \u00e5 lede varm luft fra motorene til vingeforkantene eller \u00e5 bruke oppbl\u00e5sbare gummilister som ved \u00e5 pumpes opp, brekker opp islaget som har festet seg.\n\nIsing forekommer ogs\u00e5 i stempelmotorer med forgasser (forgasserising), noe som f\u00f8rer til d\u00e5rligere motorytelse, eventuelt motorstopp. Kan forebygges ved \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 forgasservarmen. Ising i pitot-r\u00f8ret f\u00f8rer til feilaktig avlesing av flyets fart gjennom luften, derfor finnes det pitot-r\u00f8rsvarme.\n\nAndre m\u00e5ter \u00e5 unng\u00e5 ising, er \u00e5 unng\u00e5 luftrom med varslet eller observert ising (fly rundt), eller \u00e5 utsette avgangen til forholdene har forbedret seg.\n\nMange havarier har sin \u00e5rsak i ising, den mest kjente i Skandinavia er kanskje SAS' flight 751 som 27. desember 1991 styrtet i Gottr\u00f6ra i Norrt\u00e4lje i Sverige. \u00c5rsaken ble fastsl\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re for\u00e5rsaket av klaris som l\u00f8snet fra oversiden av vingene og ble sugd inn i motorene og gjorde at de stoppet.\n\n## P\u00e5 skip\n\n\n\n\n\nIsing i Djupvik havn vinteren 2010. Foto: Karl-Idar Berg.\n\nFor skipsfarten har ising f\u00f8rt til mange havari og tapte liv. Store mengder is f\u00f8rer til at skipets balansepunkt endres slik at stabiliteten reduseres. Problemet er spesielt farlig for sm\u00e5 skip slik som fiskeb\u00e5ter.\n\nIsing fra sj\u00f8spr\u00f8yt er et stort problem for skip, b\u00f8yer og plattformer som opererer p\u00e5 h\u00f8ye breddegrader. I hovedsak oppst\u00e5r dette n\u00e5r kaldt sj\u00f8vann spr\u00f8ytes over utsatte steder mens lufttemperaturen er under frysepunktet.\n\nIsing p\u00e5 skip kan forekomme dersom man har mye vind, vanligvis over 9 m/s, lufttemperatur under -1.7 grader og lav hav temperatur, normalt under 7 grader. I tillegg vil skipets karakteristikk slik som hastighet, retning, lengde og fribord ha betydning for isningen.\n\n## P\u00e5 ledninger\n\nVarierer temperaturen mellom 0 \u00b0C og 3 \u00b0C kan det ofte komme mye v\u00e5t sn\u00f8 som klistrer seg til hindringer. Faller temperaturen kan dette fryse og danne is. Dette er den vanligste formen for ising p\u00e5 norske kraftlinjer i lavereliggende, skjermede omr\u00e5der. P\u00e5 deler av S\u00f8rlandet kan isbelastningen f eks bli opp mot 10 kilo pr. l\u00f8pemeter med ledning.\n\nS\u00e6rlig er dette kjent fra Canada. Der f\u00f8rte en \"isingstorm\" til en serie havarier for lednings- og kraftlinjemaster i januar 1998.\n\n - met.no: Iskald beregning - et portrett av forsker Bj\u00f8rn Egil Nygaard\n\nIskant\n\n**Iskant** er skillet mellom isfritt hav og omr\u00e5der dekket av mer eller mindre havis i en hvilket som helst form, men ved et bestemt tidspunkt.\n\n## Beskrivelse\n\nIskanten kan v\u00e6re tett eller \u00e5pen.\n\n\n\nKartet viser isforholdene i Oslofjorden, rundt Danmark og i Bottenviken 29. januar 2010. Det er uvanlig at det forekommer s\u00e5pass mye drivis i disse i v\u00e5re farvann og langs kysten av Danmark. Gamle iskart viser at vinteren 1986-87 har v\u00e6rt den verste isvinteren s\u00e5 langt. Illustrasjon: met.no\n\n**Iskart** er kart som viser hvor og hvor mye havis det er i vannet.\n\n## Kartforklaringer\n\n - Fast Ice (gr\u00e5tt): Fastis.\n - Very Closed Drift Ice (r\u00f8dt): 9/10-10/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Close Drift Ice (oransje): 7/10-9/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Open Drift Ice (gult): 4/10-7/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Very Open Drift Ice (gr\u00f8nt): 1/10-4/10 av vannet er dekket med drivis.\n - Open Water (bl\u00e5tt): 0/10-1/10 av vannet er dekket med drivis.\n\n**Iskonsentrasjon** er forholdet mellom den delen av et havomr\u00e5de som er dekket av is og st\u00f8rrelsen p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n## Beskrivelse\n\nForholdet angis i tiendedeler og \u00e5ttendedeler. St\u00f8rrelsen p\u00e5 omr\u00e5det m\u00e5 ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn at man fra observasjonsstedet kan se i hvilken grad havflaten er dekket av is, det vil si ved god sikt innen en radius p\u00e5 ca. 1 nautisk mil.\n\n**Iskorn** (eng. ice pellets) er regndr\u00e5per som fryser til is f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\n## Beskrivelse\n\nHarde og blanke kuler p\u00e5 opptil 0,5 cm, kan hende med vannkjerne. Iskorn tyder p\u00e5 bakkeinversjon, med underkj\u00f8lte dr\u00e5per over.\n\nIskrystalleffekten\n\n**Iskrystalleffekten** best\u00e5r i at vanndampen i atmosf\u00e6ren lettere kondenseres p\u00e5 et iskrystall enn p\u00e5 en skydr\u00e5pe, noe som f\u00f8rer til at iskrystallene i en sky vokser raskere enn vanndr\u00e5pene\n\n## Beskrivelse\n\nIskrystalleffekten inntreffer i st\u00f8rre eller mindre grad i alle skyer med blanding av is og vann og kan f\u00f8re til nedb\u00f8r i alle varianter, men det beste eksempelet er bygeskyer:\n\nN\u00e5r cumulus-skyer vokser vertikalt avkj\u00f8les lufta. Etter hvert blir det en effektiv blanding av iskrystaller og underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Vanndampmolekylene i lufta sl\u00e5r seg ned p\u00e5 overflaten til iskrystallene slik at krystallene vokser. Fra overflaten til de underkj\u00f8lte skydr\u00e5pene skjer det en fordamping. Vi kan si at denne prosessen f\u00f8rer til at iskrystallene vokser p\u00e5 skydr\u00e5penes bekostning.\n\nKraftige byger (cumulonimbus), kjennetegnes ved en sl\u00f8rete amboltform i \u00f8vre del som skyldes iskrystaller. Vertikale luftstr\u00f8mmer hiver iskrystallene opp og ned, de kolliderer med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per inntil de blir s\u00e5 tunge at de faller ned som hagl eller sn\u00f8. Hagl blir det hvis de underkj\u00f8lte vanndr\u00e5pene er relativt store, vakre sn\u00f8krystaller hvis vanndampen sublimerer p\u00e5 iskrystallene. Haglkornene eller sn\u00f8flakene smelter eventuelt til regndr\u00e5per f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\nNesten all nedb\u00f8r i Norge skyldes iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nEn sky som inneholder iskrystaller trenger mindre fuktighet for \u00e5 avgi nedb\u00f8r enn en sky med vanndr\u00e5per. \u00c5rsaken er at vanndamp kondenserer lettere p\u00e5 en isflate (krystall) enn p\u00e5 en vannflate (dr\u00e5pe), det vil si at metningskurven for is ligger litt under metningskurven for vann.\n\nIskrystalleffekten\n\n**Iskrystalleffekten** best\u00e5r i at vanndampen i atmosf\u00e6ren lettere kondenseres p\u00e5 et iskrystall enn p\u00e5 en skydr\u00e5pe, noe som f\u00f8rer til at iskrystallene i en sky vokser raskere enn vanndr\u00e5pene\n\n## Beskrivelse\n\nIskrystalleffekten inntreffer i st\u00f8rre eller mindre grad i alle skyer med blanding av is og vann og kan f\u00f8re til nedb\u00f8r i alle varianter, men det beste eksempelet er bygeskyer:\n\nN\u00e5r cumulus-skyer vokser vertikalt avkj\u00f8les lufta. Etter hvert blir det en effektiv blanding av iskrystaller og underkj\u00f8lte vanndr\u00e5per. Vanndampmolekylene i lufta sl\u00e5r seg ned p\u00e5 overflaten til iskrystallene slik at krystallene vokser. Fra overflaten til de underkj\u00f8lte skydr\u00e5pene skjer det en fordamping. Vi kan si at denne prosessen f\u00f8rer til at iskrystallene vokser p\u00e5 skydr\u00e5penes bekostning.\n\nKraftige byger (cumulonimbus), kjennetegnes ved en sl\u00f8rete amboltform i \u00f8vre del som skyldes iskrystaller. Vertikale luftstr\u00f8mmer hiver iskrystallene opp og ned, de kolliderer med underkj\u00f8lte vannr\u00e5per inntil de blir s\u00e5 tunge at de faller ned som hagl eller sn\u00f8. Hagl blir det hvis de underkj\u00f8lte vanndr\u00e5pene er relativt store, vakre sn\u00f8krystaller hvis vanndampen sublimerer p\u00e5 iskrystallene. Haglkornene eller sn\u00f8flakene smelter eventuelt til regndr\u00e5per f\u00f8r de n\u00e5r bakken.\n\nNesten all nedb\u00f8r i Norge skyldes iskrystalleffekten.\n\n## Dybdestoff\n\nEn sky som inneholder iskrystaller trenger mindre fuktighet for \u00e5 avgi nedb\u00f8r enn en sky med vanndr\u00e5per. \u00c5rsaken er at vanndamp kondenserer lettere p\u00e5 en isflate (krystall) enn p\u00e5 en vannflate (dr\u00e5pe), det vil si at metningskurven for is ligger litt under metningskurven for vann.\n\n\n\n\n\nVakre iskrystaller. Foto: Ingrid Simonson.\n\n**Iskrystaller** oppst\u00e5r n\u00e5r vanndampen i lufta g\u00e5r direkte over til is og de faste vannmolekylene danner fine m\u00f8nstre.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nM\u00f8nstrene minner om sn\u00f8krystaller, men dannes \"lokalt\" p\u00e5 kvisten ved at vanndamp kondenseres til is. Det er alts\u00e5 ikke ikke nedb\u00f8r eller \"sn\u00f8fall\" som har lagt seg p\u00e5 kvistene.\n\nVanndampmolekylene sl\u00e5r seg lettest ned p\u00e5 spisse gjenstander, gresstr\u00e5, kvister etc. P\u00e5 jevne flater er det litt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 rimet til \u00e5 dannes. N\u00e5r f\u00f8rst en liten iskrystall har dannet seg p\u00e5 en kvist, vil denne krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler og krystallen vokser, ofte i fine m\u00f8nstre.\n\nVi kan se det n\u00e5r det dannes isroser p\u00e5 innsiden av vindusruter. N\u00e5r det sn\u00f8r vil en sn\u00f8partikkel ofte v\u00e6re sammensatt av sm\u00e5 sekskantete krystaller. Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosf\u00e6ren har betydning for hvordan sn\u00f8krystallene dannes og hvordan de blir seende ut.\n\nEr temperaturen i lufta n\u00e6r bakken under 0 \u00b0C og den relative fuktigheten i lufta 100\u00a0%, vil noe av fuktigheten sl\u00e5 seg ned p\u00e5 bakken og det dannes rim.\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nIskrystaller\n\n\n\n\n\nVakre iskrystaller. Foto: Ingrid Simonson.\n\n**Iskrystaller** oppst\u00e5r n\u00e5r vanndampen i lufta g\u00e5r direkte over til is og de faste vannmolekylene danner fine m\u00f8nstre.\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nM\u00f8nstrene minner om sn\u00f8krystaller, men dannes \"lokalt\" p\u00e5 kvisten ved at vanndamp kondenseres til is. Det er alts\u00e5 ikke ikke nedb\u00f8r eller \"sn\u00f8fall\" som har lagt seg p\u00e5 kvistene.\n\nVanndampmolekylene sl\u00e5r seg lettest ned p\u00e5 spisse gjenstander, gresstr\u00e5, kvister etc. P\u00e5 jevne flater er det litt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 rimet til \u00e5 dannes. N\u00e5r f\u00f8rst en liten iskrystall har dannet seg p\u00e5 en kvist, vil denne krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler og krystallen vokser, ofte i fine m\u00f8nstre.\n\nVi kan se det n\u00e5r det dannes isroser p\u00e5 innsiden av vindusruter. N\u00e5r det sn\u00f8r vil en sn\u00f8partikkel ofte v\u00e6re sammensatt av sm\u00e5 sekskantete krystaller. Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosf\u00e6ren har betydning for hvordan sn\u00f8krystallene dannes og hvordan de blir seende ut.\n\nEr temperaturen i lufta n\u00e6r bakken under 0 \u00b0C og den relative fuktigheten i lufta 100\u00a0%, vil noe av fuktigheten sl\u00e5 seg ned p\u00e5 bakken og det dannes rim.\n\n\n\n\n\nIskrystaller p\u00e5 sibirsk kornell. Foto: Britt Torun Lundby.\n\nIsmodell\n\n\n\n\n\nIsflak. Foto: Marcos Poircires/met.no\n\n**Ismodeller** er datprogrammer som beregner isutbredelse, iskonsentrasjon, istykkelse og isdrift i Arktis og hvor det ellers m\u00e5tte forekomme havis.\n\n## Beskriveslse\n\nModellen for dette form\u00e5l har betegnelsen MI-IM (Meteorologisk Institutts IsModell). MI-IM er koblet i tandem med MI-POM og har i ett hvert tilfelle samme avstand mellom beregningspunkter som sistnevnte. Modellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt. Den er imidlertid sv\u00e6rt lik sj\u00f8is-modeller i bruk ved andre institutter.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nEksempler p\u00e5 isvarslingsprodukter fra ismodellen for Svalbard-omr\u00e5det. (Denne modellen har en horisontal grid-oppl\u00f8sning p\u00e5 4 km.)\n\n\n\nIsflak. Foto: Marcos Poircires/met.no\n\n**Ismodeller** er datprogrammer som beregner isutbredelse, iskonsentrasjon, istykkelse og isdrift i Arktis og hvor det ellers m\u00e5tte forekomme havis.\n\n## Beskriveslse\n\nModellen for dette form\u00e5l har betegnelsen MI-IM (Meteorologisk Institutts IsModell). MI-IM er koblet i tandem med MI-POM og har i ett hvert tilfelle samme avstand mellom beregningspunkter som sistnevnte. Modellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt. Den er imidlertid sv\u00e6rt lik sj\u00f8is-modeller i bruk ved andre institutter.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nEksempler p\u00e5 isvarslingsprodukter fra ismodellen for Svalbard-omr\u00e5det. (Denne modellen har en horisontal grid-oppl\u00f8sning p\u00e5 4 km.)\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nMest vanlig i v\u00e6rvarsling er isohypsekart for trykkflaten 500hPa, som gir et godt bilde av luftstr\u00f8mmen i \u00f8vre troposf\u00e6re.\n\n**Isotakk** eller isotach er en linje gjennom punkter med samme vindhastighet.\n\nIsotakk\n\n**Isotakk** eller isotach er en linje gjennom punkter med samme vindhastighet.\n\nIsoterm\n\n\n\n\n\nIsotermer (de oransje linjene) i 500hPa over Gr\u00f8nland. Tallene tilsvarer temperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nEn **isoterm** er en linje gjennom punkter med samme temperatur.\n\n\n\nIsotermer (de oransje linjene) i 500hPa over Gr\u00f8nland. Tallene tilsvarer temperaturen. Illustrasjon: met.no\n\nEn **isoterm** er en linje gjennom punkter med samme temperatur.\n\n\n\n\nIsflak. Foto: Marcos Poircires/met.no\n\n**Ismodeller** er datprogrammer som beregner isutbredelse, iskonsentrasjon, istykkelse og isdrift i Arktis og hvor det ellers m\u00e5tte forekomme havis.\n\n## Innhold\n\n## Beskriveslse\n\nModellen for dette form\u00e5l har betegnelsen MI-IM (Meteorologisk Institutts IsModell). MI-IM er koblet i tandem med MI-POM og har i ett hvert tilfelle samme avstand mellom beregningspunkter som sistnevnte. Modellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt. Den er imidlertid sv\u00e6rt lik sj\u00f8is-modeller i bruk ved andre institutter.\n\n## I v\u00e6rvarslingen\n\nEksempler p\u00e5 isvarslingsprodukter fra ismodellen for Svalbard-omr\u00e5det. (Denne modellen har en horisontal grid-oppl\u00f8sning p\u00e5 4 km.)\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Innhold\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\nJetstr\u00f8m\n\n\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n## Sett fra satellitt\n\n\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\nJetstr\u00f8mmer\n\n\n\n\n\nJetstr\u00f8m over Norge (fra syd mot nord) som gjorde flyturen Oslo-Troms\u00f8 sv\u00e6rt hurtig med medvind p\u00e5 200-300 km/time. Illustrasjon: met.no\n\n**Jetstr\u00f8mmer** eller jet er en sterk luftstr\u00f8m, med hastighet st\u00f8rre enn 30 m/s eller 108 km/time, i den \u00f8vre delen av troposf\u00e6ren.\n\n## Beskrivelse\n\nOmr\u00e5dene med den sterkeste vinden slynger seg som en slange rundt jorden og er knyttet til utviklingen av lavtrykk ved bakken. De kraftigste jetstr\u00f8mmene kan ha omr\u00e5der med vindhastighet opp mot 500 km/time. Det er som regel sterk turbulens i ytterkantene av jetstr\u00f8mmene.\n\nDisse sterke vindene dannes der det er store horisontale temperaturforskjeller i atmosf\u00e6ren, dvs. der frontene befinner seg. Norge ligger i vestavindsbeltet der det ofte er stor temperaturforskjell mellom tropeluft fra s\u00f8r og polarluft fra nord. Her dannes \"polarfronten\".\n\nLangs denne oppst\u00e5r de kraftige lavtrykkene som passerer Nord-Europa fra vest mot \u00f8st. I h\u00f8yere luftlag n\u00e6r polarfronten vil det derfor ofte v\u00e6re jetstr\u00f8mmer med sterk vind.\n\n\n\nEt sammensatt satellittbilde av en jetstr\u00f8m over deler av Nord-Atlanteren. Foto: NOAA/met.no\n\nI et satellittbilde kan man finne jetstr\u00f8mmen ved et b\u00e5nd av h\u00f8ye tynne skyer som vist i bildet nederst til h\u00f8yre. Bildet viser et sammensatt bilde over deler av Nord-Atlanteren 12. april 2002:\n\n - Den sterkeste vinden ligger s\u00f8r for disse skyene og er vist ved de gr\u00e5 pilene.\n - Den r\u00f8de pila viser at det rett under jetstr\u00f8mmen kan v\u00e6re skyfritt.\n - Den gule pila viser et omr\u00e5de der jetstr\u00f8mmen bukter seg. Slike buktninger er tegn p\u00e5 at et lavtrykk kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 dannes. Det dannes da tykke skyer som strekker seg ned mot bakken. Vindretningen i forbindelse med jetstr\u00f8mmen gir en indikasjon p\u00e5 hvilken vei et lavtrykk beveger seg.\n\n## Bruksomr\u00e5de\n\nLangdistansefly benytter seg av disse luftstr\u00f8mmene for \u00e5 skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unng\u00e5r jetstr\u00f8mmene hvis det blir motvind.\n\nJevnd\u00f8gnsstorm\n**Jevnd\u00f8gnsstorm** er et gammelt begrep brukt av sj\u00f8folk p\u00e5 begge sider av nordlige Atlanterhavet.\n\nJordrotasjon\n\n**Corioliskraften** er jordrotasjonens avb\u00f8yende kraft som forklarer vindens og str\u00f8mmen retning rundt h\u00f8ytrykk og lavtrykk i luft og hav.\n\n - 1 Opprinnelse\n - 2 Beskrivelse\\<\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3a73c2c-f1a6-4f46-b708-b8d9fa4810a5"}
{"url": "http://garnogpinner.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:31:39Z", "text": "\n\nElisabet\n\n## mandag 13. februar 2012\n\nElisabet kl. \n\n14:44 6 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 12. februar 2012\n\n### Hjertestrikket\u00f8ymapper\n\nStore, r\u00f8de mapper med hjerter p\u00e5. \n \nMappene er sydd i voksduk s\u00e5 de t\u00e5ler \u00e5 ligge p\u00e5 fuktig underlag og de er enkle \u00e5 t\u00f8rke av. \nDe passer perfekt til h\u00e5ndarbeide ditt, som toalettmappe eller kanskje til sm\u00e5leker til ungene. \n \n\n\n\n \nMappene er sydd i slik moderen voksduk, litt mykere en annen voksduk og litt ruglete p\u00e5 utsiden. \nMappene m\u00e5ler 13 cm ganger 18 cm ganger 25 cm. \n \n\n\n\n \nPris: 200 kroner pluss porto 27 kroner. \n \n Skriblet av \n\nElisabet kl. \n\n20:28 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 11. februar 2012\n\n### Skreddersydd pysjbukse\n\nDet er veldig viktig \u00e5 bruke tid n\u00e5r man skal sy pysjbukser, det er mange viktige ting man m\u00e5 tenke p\u00e5 for at den skal sitte fint og v\u00e6re god \u00e5 bruke. \nJeg har tegnet m\u00f8nsteret selv for \u00e5 f\u00e5 den ultimate passform. Ingenting er med andre ord overlatt til tilfeldighetene. \nS\u00f8nnen min \u00f8nsket jeg knytting i livet og se for en flott sl\u00f8yfe han da kan ha p\u00e5 magen. Jeg har valgt \u00e5 bruke bendelb\u00e5nd fra 70-tallet, for jeg liker \u00e5 f\u00f8lge den trenden med gjenbruk. \n \n \n\n\n \nHer ser dere hvor fint buksa sitter over rompa og buksa legger seg i fine b\u00f8lger utover t\u00e6rne. \nVi har brukt litt tid for \u00e5 ta fine bilder med rolig bakgrunn, her f\u00e5r dere se at vi har r\u00f8d stol og puff og at det spilles gitar her i huset. \n \n\n\n\n \nPlasseringen av skrittet er helt riktig 10 cm over kn\u00e6rne, det gj\u00f8r det enkelt \u00e5 g\u00e5 og behagelig \u00e5 ha p\u00e5. \n \n\n\n\n \nS\u00f8nnen min er str\u00e5lende forn\u00f8yd og \u00f8nsker seg flere pysjbukser i sammen stil men gjerne med litt mere farger. Jeg vokter over m\u00f8nsteret for det er mye jobb \u00e5 tegne m\u00f8nster til plagg med s\u00e5 perfekt passform. \n \nHa en str\u00e5lende l\u00f8rdag.\n\n Skriblet av \n\nElisabet kl. \n\n10:17 5 kommentarer: \n\n## fredag 10. februar 2012\n\n### Sukkerspinn og sokker\n\nS\u00f8nnen min har kj\u00f8pt seg sukkerspinnmaskin og jeg fikk servert en stor dott i g\u00e5r. Det smaker helt som p\u00e5 tivoli og jeg ble like kvalm n\u00e5 som jeg ble da jeg var liten. \n \n\n\n\n \nFor en stund siden var jeg ute og kj\u00f8rte tog noen timer og da m\u00e5tte jeg ha et lite strikket\u00f8y, alt jeg holdt p\u00e5 med var ikke greie togstrikket\u00f8y. S\u00e5 da ble tre n\u00f8ster Robust med p\u00e5 tur og stefaren min har f\u00e5tt nye sokker. \n \n\n\n\n \nDisse sokkene fant jeg i en kurv p\u00e5 syrommet, kun halve foten p\u00e5 sokk nummer to manglet. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har strikket de men siden det bare er meg som strikker her i huset s\u00e5 har jeg nok strikket de. Jeg hadde de med meg p\u00e5 h\u00e5ndarbeidstreff p\u00e5 Grendehuset og Anne Britt strikket nesten frem til t\u00e5a, greit \u00e5 ha noen strikket\u00f8y \u00e5 l\u00e5ne bort. Tusen takk for hjelpen Anne Britt. \nGarnet er det nydelig Alpakka Sport fra Viking. \n \n\n\n\n \nJeg skal strikke jakke til min kj\u00e6re og m\u00f8nsteret til den jakken han \u00f8nsker seg st\u00e5r i ei bok. S\u00e5 da var det bare \u00e5 bestille bok fra Capris. Det er igrunn ingen andre ting i den boka jeg har lyst til \u00e5 strikke men jakka, den er fin. \n \n\n\n\n \nJeg har startet p\u00e5 jakka, tre ganger faktisk, og n\u00e5 er jeg ikke lengre forn\u00f8yd med garnet. I g\u00e5r var jeg p\u00e5 garnjakt og fant ikke den fargen jeg vil ha s\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r det bare vente til den rette fargen dukker opp. \n \nUte er det p\u00e5skev\u00e6r i dag, jeg burde g\u00e5 p\u00e5 ski, drikke kakao og spise appelsiner men jeg har ikke ski, t\u00e5ler ikke varm kakao og appelsiner er noe kliss \u00e5 spise ute. Dermed blir jeg inne med strikket\u00f8y og mulig jeg m\u00e5 sy litt. \n \nH\u00e5per dere alle f\u00e5r en fantastisk dag.\n\nElisabet kl. \n\n12:07 7 kommentarer: \n\n## onsdag 1. februar 2012\n\n### F\u00f8rste dagen i februar, juuhuu, det g\u00e5r mot v\u00e5ren\n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 eBay og handlet litt igjen. For f\u00f8rste gang har jeg handlet stoffer der og jeg er veldig godt forn\u00f8yd. Stoffene er i god kvalitet og fargene er nydelige. \n \n\n\n\n \nHva jeg skal sy av de har jeg ikke funnet ut enda men det g\u00e5r jo ikke ann \u00e5 ha for mye stoffer vel. \n \n\n\n\n \nSnille Nina tenker p\u00e5 meg n\u00e5r hun er p\u00e5 handletur. Denne fantastiske elektriske saksen har hun kj\u00f8pt til meg, den klipper i en rasende fart men det er ikke noe problem \u00e5 klippe sent med den. \n \n\n\n\n \nSlik ser vidunderet ut og jeg testet den i dag og det g\u00e5r fint \u00e5 klippe sm\u00e5ting med den ogs\u00e5. \nJeg er s\u00e5 forn\u00f8yd. Tusen takk Nina. \n \n\n\n\n \nFor endel \u00e5r siden sydde jeg mengder av strikketilbeh\u00f8rsvesker, faktisk s\u00e5 sydde jeg s\u00e5 mange at jeg knapt orket \u00e5 se m\u00f8nstert. Men i dag har jeg sydd en igjen, denne skal jeg gi bort men vil ikke si til hvem. \n \n\n\n\n \nInni veska er det 12 rom til pinner, kroker, saks og alt annet du trenger \u00e5 ha med deg. \nJeg har en selv og bruker den stort sett hver dag, s\u00e5 da f\u00e5r jeg h\u00e5pe at hun som skal f\u00e5 denne ogs\u00e5 kommer til \u00e5 like den. \n \n\n\n\n \nDa tenker jeg det er p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 lofte \u00e5 sy litt p\u00e5 Kragejakka mi slik at jeg kan klippe opp og strikke knappestolper.\n\nElisabet kl. \n\n23:37 7 kommentarer: \n\n## fredag 20. januar 2012\n\n### 20\\. januar 2012\n\nI boka Made by me er det mange fine m\u00f8nstre og n\u00e5 har jeg testet Fin veske fra Fine Ting. Greit m\u00f8nster og veska ble riktig s\u00e5 s\u00f8t. Det er en s\u00e5nn holde i h\u00e5nden veske, ja det finnes et fiffi navn p\u00e5 slike vesker som jeg ikke kommer p\u00e5, men jeg vet ikke om jeg egentlig liker slike vesker. Jeg har planer om \u00e5 sjekke det ut snart. \nVeska er sydd i sammen stoffet som Klinkekult kjolen og planen er \u00e5 bruke de sammen. \n \n\n\n\n \nForet er samme stoff som hjerte p\u00e5 kjolen. \n \n\n\n\n \nNytt m\u00f8nster l\u00e5 i postkassa mi i dag. Hurra. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re et fint m\u00f8nster og planen er \u00e5 sy meg jakke med hette. Jeg kj\u00f8pte noe veldig fargerikt fleece p\u00e5 Stoff og Stil sist jeg var innom som jeg tror blir t\u00f8ft som jakke. Men jeg glemte \u00e5 kj\u00f8pe ribb og glidel\u00e5s. Jaja, det er vel ikke s\u00e5 lenge til jeg m\u00e5 ha meg en tur igjen. \n \n\n\n\n \nHa en super helg\\!\n\nElisabet kl. \n\n16:49 7 kommentarer: \n\n## torsdag 19. januar 2012\n\n### Q-tipsetui\n\nEr du ogs\u00e5 lei av q-tips som lever sitt eget liv i toalettmappa, q-tips som blir loddene og slettes ikke helt rene? \nHer har du l\u00f8sningen. \n \nSm\u00e5 s\u00f8te etui til q-tips. Det er plass til ca 20 q-tips og du kan vaske etuiet i maskinen p\u00e5 40 grader. \n \n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fac573d9-4617-4aee-8a66-eda6bc1de90b"}
{"url": "http://noraaron.blogg.no/1269373559_23mar2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:59Z", "text": "# Kamelen\n\nHALLA\\! Velkommen til min blogg\\! H\u013aper dere liker den og blir faste lesere\\! Hihi\\! :)\n\n## KAMERA\\!\\!\n\nHei\\! Jeg er s\u013a\u013a glad n\u013a\\! For Tilo kom p\u013a bes\u0159k ogs\u013a hadde han med seg det lille digital kameraet hans som jeg kunne l\u013ane\\! Og jeg som har lett etter kamera s\u013a lenge n\u013a ogs\u013a hadde jeg p\u013a en m\u013ate gitt opp. Det er rosa, ogs\u013a er det vanntett inntil tre meter. Kjempe kuult. Pr\u0159vde og filme i vsken ista, men ble ikke s\u013a veldig intresang film akurat. HAHA\\! Er ikke et s\u013ann KJEMPE bra men mye \u00a0mye bedre enn ingentlig. S\u013a da blir det noen bilder fra turen for det. :)\u00a0\n\nKan legge ut noen fanzye bilder en annen gang\\! \n \nSnakkes i morgen tror jeg, ellers sier jeg bare GOD P\u0139SKEFERIE\\! H\u013aper dere kommer til \u013a kose dere MASSE\\! Blogger igjen ikke neste mandag men mandagen etter der\\! \n \nKommer til og savne \u013a blogge masse n\u013ar jeg er borte\\! Men, men... ferie er bedre da.. SORRY\\! haha\\! \\<33 \n \n\\_\\_\\>\\>\\_NORA\\_\\<\\<\\_\\_ \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13e1e31a-1de8-41fc-853f-0ce2844a8d6d"}
{"url": "https://nouw.com/marlenewno", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:01:33Z", "text": "## \u2716\ufe0fEnter my amazing giveaway babe\u2716\ufe0f\n\n 15 juli 2016 \n\n\n\nI have teamed up with some amazing shops and bloggers to give one lucky winner a Kate Spade Bag, $200 Sephora gift card, and Kate Spade Watch\\! \n \n\n## Del 2 f\u00f8dselshistorien til Emilie-Sofie\n\n 5 juni 2016 \n\nN\u00e5r vi kom p\u00e5 sykehuset var det \u00e5 sette i gang med kontroller, jeg var veldig spent , satt ute i ventegangen p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme inn , jeg kom mitt i morgen rapporten s\u00e5 ble litt venting. Men f\u00f8r jeg viste ordet av det s\u00e5 kom der ei som hentet meg, vi hilste og snakket litt f\u00f8r jeg fikk det beltet som m\u00e5lte rier og kynnere og evt bevegelser , satt med det i 20 min , der var ikke s\u00e5 veldig sterke kynnere n\u00e5 og de kom ikke like fort som tidligere, hun sjekker \u00e5pningen \u00e5 den var IKKe mere enn 4 cm, s\u00e5 hun s\u00e5g ingen grunn til \u00e5 v\u00e6re igjen p\u00e5 sykehuset , s\u00e5 om jeg ville kunne jeg reise hjem og heller komme tilbake . \n \nMen jeg hadde ikke lyst , jeg hadde en f\u00f8lelse p\u00e5 meg at jeg ikke kom til \u00e5 rekke \u00e5 komme tilbake og var livredd for hjemmef\u00f8dsel, for den f\u00f8rste f\u00f8dselen jeg hadde m\u00e5r jeg f\u00f8dte Mathias , gikk s\u00e5 Utrolig fort , 20 min etter f\u00f8rste vonde rie. Og bare noen minutter etter f\u00f8rste pressrie ,,, s\u00e5 jeg var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 bli p\u00e5 sykehuset \\! .. Dani hadde lyst hjem , han s\u00e5g for seg flere timer venting p\u00e5 sykehuset, han var tr\u00f8tt og sliten han ogs\u00e5 , han vurderte \u00e5 reise hjem uansett om jeg ble der eller ikke .. \n \nJordmor kom inn igjen p\u00e5 unders\u00f8kelse rommet og jeg forklarte at jeg hadde lyst \u00e5 vente litt \u00e5 se om \u00e5pningen hadde blitt st\u00f8rre , men dette kan jo ta lang tid og ingen vet n\u00e5r .. S\u00e5 hun sa vi kunne g\u00e5 \u00e5 f\u00e5 spise litt frokost i kantinen bort i gangen og ta en ny kontroll av \u00e5pningen etter det , f\u00e5r \u00e5 se hvor stor \u00e5pningen er blitt , det ble jeg veldig glad for :) \n \nMens jeg satt \u00e5 spiste , snakket jeg og Dani om hva vi skulle gj\u00f8re , han ville hjem mens jeg ville bli .. Ble liksom ikke enig. Jeg hadde en magef\u00f8lelse om at det kom til \u00e5 skje snart , f\u00f8lte det p\u00e5 meg , og n\u00e5r jeg satt \u00e5 spiste kjente jeg faktisk at det ble sterkere kynnere som n\u00e6rmest begynte \u00e5 ligne p\u00e5 rier. Men Dani trodde jeg bare paranoia ut. \n \nFrokosten var inntatt og kontroll var neste steg , det viste seg \u00e5 ha g\u00e5tt fra 4 cm til 5 cm p\u00e5 30 min, s\u00e5 jordmor sa da m\u00e5tte jeg bli. Jeg ble s\u00e5 glad for hun sa det . Dani kunne ikke reise da heller, men han hadde ingen tro fremdeles p\u00e5 at d skulle skje enn\u00e5 , s\u00e5 han gikk p\u00e5 butikken etter vi hadde f\u00e5tt ei f\u00f8destue. I mellomtiden kom der ei annen jordmor med student til f\u00f8lge. Det gjorde meg ingenting. Hun dobbelt sjekket \u00e5pningen \u00e5 den var fremdeles p\u00e5 5 cm .. \n \n... Legger ut siste del i kveld om du vil vite hvordan det gikk :)\n\n\n\n## LItt fra Must Have listen\n\n 3 juni 2016 \n\nDenne luen og de s\u00f8teste moccasinosene med sl\u00f8yfe har vert p\u00e5 Must have listen min ei god stund n\u00e5, og n\u00e5r jeg s\u00e5g de var kommet p\u00e5 tilbud kunne jeg ikke la v\u00e6r \u00e5 scrolle forbi uten \u00e5 klikke de hjem i posten \ud83d\udc95\n\n\n\n\n\nMoccasinosene f\u00e5r du kj\u00f8pt HER\ud83d\udc8b\n\nDen s\u00f8te luen f\u00e5r du kj\u00f8pt HER \ud83d\udc8b\n\n## Del 1 \\~ Emilie-Sofies F\u00f8dsel Histore\n\n 2 juni 2016 \n\nDet var mandagskveld , 6 dager f\u00f8r termin\u00a0, jeg var sliten og tr\u00f8tt av dagen. Gledet mer veldig til \u00e5 treffe puten. Og gledet meg veldig til dagen etter , for da hadde jeg og Dani planlagt \u00e5 kj\u00f8pe inn bilsetet og det aller siste babyshoppingen som gjenstod. \n \nJeg l\u00e5 lenge i sengen og bare duppet av , fikk ikke skikkelig sove , Emilie var veldig urolig inni magen , s\u00e5 fikk ikke helt til \u00e5 finne s\u00f8vnen. Hadde ikke noe vondt, bare en veldig urolig mage. Og modningskynnere som jeg hadde hatt i noen uker allerede. Faktisk ganske ofte og med gjevne mellomrom. \n \nN\u00e5r klokken var Ca 04:00 s\u00e5 syns e det ble litt oftere kynnere og kunne kjenne det litt i ryggen. Men tenkte ikke noe s\u00e6rlig over det . Dani hadde heller ikke sove noe s\u00e6rlig pga meg. Det gikk vell en times tid til og kynnerene va de samme. Men denne gangen f\u00f8lte jeg at trusen jeg hadde p\u00e5 var blitt fuktig og mistenkte at vannet var g\u00e5tt eller p\u00e5 vei \u00e5 g\u00e5. Men det var ikke mye. \n \nMen siden jeg ikke aner hvordan det kjenntes ut m\u00e5tte jeg dobbelsjekke med \u00e5 bytte p\u00e5 trusen og sjekke om jeg lekte eller hva det var . N\u00e5r jeg sjekket trusen , var det tegn p\u00e5 blod spor , og jeg kjente n\u00e6rvene om mulig f\u00f8dsel var i gang. Ringte derfor inn p\u00e5 sykehuset , \u00e5 de beroliget meg med at det bare var en slimpropp. At f\u00f8dselen kunne komme n\u00e5r som helst men gjerne om opp til flere dager ogs\u00e5 . \n \nMen jeg fikk fremdeles ikke sove, og jeg som ikke hadde pakket sykehusbaggen min eller i det hele tatt var ferdig \u00e5 handle inn bilstol og resten av utstyr. Kjente panikken komme. Og Samtidig som klokken n\u00e6rmet seg 06:00 og jeg kjente kynnerene tydeligere og sterkere var jeg helt sikker p\u00e5 at noe var i gang. S\u00e5 jeg ringte s\u00f8skenbarnet mitt, hun ville komme \u00e5 hente meg om jeg ville ha en sjekk p\u00e5 sykehuset. Det var jeg glad for . For jeg f\u00f8lte meg ikke i stand til \u00e5 kj\u00f8re selv , og Dani har ikke lappen. S\u00e5 jeg skyntet meg \u00e5 ringe sykehuset \u00e5 si at jeg kommer innover. De sa jeg gjerne kunne vente litt , men at jeg bestemte selv. \n \nJeg bestemte meg for \u00e5 reise inn , men m\u00e5tte jo f\u00e5 Mathias i barnehagen f\u00f8rst , s\u00e5 m\u00e5tte vente til bhg var \u00e5pen. Det gikk helt fint. Plutselig var s\u00f8skenbarnet mitt uttenfor , hun skulle rekke arbeid s\u00e5 jeg m\u00e5tte skyntet meg , jeg rakk ikke engang \u00e5 spise frokost huff. Jeg f\u00f8lte med veldig sliten etter en s\u00f8vnl\u00f8s natt og ingen energi , s\u00e5 lurte veldig p\u00e5 hvordan jeg skulle klare \u00e5 g\u00e5 igjennom en f\u00f8dsel som krever mye av kroppen .... Men siden s\u00f8skenbarnet mitt m\u00e5tte hente s\u00f8nn sin hjemme \u00e5 levere han m\u00e5 skolen , hoppet hun avg\u00e5rde inn hjemme med seg \u00e5 smurte med seg et par skiver og en muffins . Det fikk jeg pent beskjed om \u00e5 spise \\! Hehe . Snille s\u00f8skenbarnet mitt \ud83d\udc97 . Hun er fantastisk. .... Videre kj\u00f8rer vi til sykehuset .... \n \nJeg legger ut Del 2 i morgen.. \n \nEmilie Sofie enjoying she's new bottle from @twistshakebaby \ud83c\udf80 we love it so mutch \ud83d\udc97\ud83d\ude4c It is easy to clean and perfect to bring the food along on adventures \\! Use the discount code \"MARLENEWNO20\" to GET 20% off on all our packeage even the one that already is on a disscount beauties \ud83d\udc8b\n\nGo to --\\> http://www.twistshake.com for find youre favorite\ud83d\udc97\n\n## O p p d a t e r i n g\n\n 14 februar 2016 \n\nHei \u00e5 h\u00e5 :) lenge siden jeg har hatt tid til \u00e5 skrive her p\u00e5 bloggen. Rett \u00e5 slett hatt mye \u00e5 gj\u00f8re . Da lille E har krevd mye de siste 2 ukene . Hun fikk et utslett i ansiktet som ble veldig betent , s\u00e5 har vert mye leger og diverse . Heldigvis er hun helt frisk igjen n\u00e5 \ud83d\udc95. Slenger inn en liten collage med bilder fra instagram for de som ikke f\u00f8lger oss der . \n \nKlem fra oss \\<3\n\n\n\n## God Natt \u2661\n\n 22 januar 2016 \n\n*Dagen i dag har vert veldig rolig , egentli veldig deilig* *\u2661* *Baby E er s\u00e5 snill og rolig av seg, virkelig dr\u00f8mme prinsesse* *\u2661* *samme som storebror Mathias var da han var baby, skikkelig snill prins* *\u2661* *s\u00e5 jeg skal ikke klage akkurat. \n \nDet var litt mammablogging for i kveld/ natt. Har akkurat f\u00e5tt baby E til \u00e5 sove igjen etter hun var v\u00e5ken for \u00e5 f\u00e5 mat og skifte p\u00e5. S\u00e5 vi for blogges* *\u2661 \n \n## 5 Dager f\u00f8r Termin \u2661\n\n 20 januar 2016 \n\n*Etter ei stille periode fra meg her inne p\u00e5 bloggen, kan jeg vertfall endelig dele med dere at prinsessen endelig kom. Hun kom litt tidligere enn forventet , men det var bare kjekt. 5 dager f\u00f8r tiden , samme dag som jeg og min kj\u00e6re hadde planlagt \u00e5 dra ut \u00e5 handle inn det aller siste vi trengte. Det var ikke det viktigste , men man kan vel aldri bli helt ferdig n\u00e5r det finnes s\u00e5 mye fint til de sm\u00e5 herlige skapningene. \n \n \n*\ud83d\udc95\n\n\n*Navnet hun har f\u00e5tt er Emilie Sofie. \n3370g og 52 cm. Ble f\u00f8dt klokken 13:42 , tirsdag 12.01.2016. \n \nHun er helt perfekt \\<3 vi er superstolte mamma og pappa og storebror \\<3 \n \nF\u00f8dselen var helt uten problemer og vellykket:) med andre ord en rask f\u00f8dsel. \n \nEllers har det g\u00e5tt ei uke og en dag siden hun kom til verden* \ud83d\udc95 *slenger inn et bilde fra instagram |@mammafruen\\_ | s\u00e5 skriver jeg litt mere om hvordan tiden etter hun kom har vert i ett nytt innlegg i l\u00f8pet av de f\u00f8rste dagene* \ud83d\ude18*ikke alltid like lett \u00e5 finne tid n\u00e5 i disse dager n\u00e5r man har f\u00e5tt en ny \"sjef\" i hus* \ud83d\ude4a* \n \nHa en fin kveld , s\u00e5 blogges vi snart igjen* \ud83d\ude18* \n## Babynest.nofavoritter \u2661\n\n 11 januar 2016 \n\n\n\nhttp://babynest.noHei s\u00f8te dere\\<3 \n \nTenkte vise dere mine favoritter p\u00e5 babynest. Har letet lenge etter hvilke babynest jeg kunne tenke meg. Jeg kom over disse nydelige babynestene og falt pladask for de . Eneste problemet er \u00e5 velge , for de har s\u00e5 utrolig mange fine\\<3 \n \n \nLitt om hvorfor jeg velger \u00e5 bestille akkurat fra babynest.no\u00a0 \nDet er et norsk merke spesialisert p\u00e5 babynest. \nDem har god kvalitet. Og laget av allergivennelig fyll. S\u00e5 om dere \u00f8nsker dere en nydelig babynest til deres baby s\u00e5 anbefaler jeg virkelig disse \ud83d\udc97 klikk deg inn her www.babynest.no \u00e5 se det nydelige utvalget \ud83d\udc97\n\n## 6 dager til termin \u2661\n\n 11 januar 2016 \n\n\n\ni dag er det bare 6 dager til termin. Gleder meg s\u00e5nn til \u00e5 m\u00f8te den lille prinsessa . Dagene g\u00e5r ikke fort nok , men vet man skal bruke den lille tiden som man har igjen til \u00e5 sove nok og samle krefter. Men jeg gleder meg til f\u00f8dselen og gruer meg overhodet ikke. Det kan vel ha sine grunner for at jeg hadde en veldig rask og fin f\u00f8dsel med Mathias. Den siste m\u00e5neden har jeg vel brukt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i stand prinsesse kroken p\u00e5 soverommet v\u00e5rt. Jeg har brukt tid p\u00e5 \u00e5 finne det jeg \u00f8nsker. Men den begynner \u00e5 ta form . Litt sm\u00e5detaljer som gjenst\u00e5r. Men d er bestilt p\u00e5 Internett s\u00e5 d kommer vel i l\u00f8pet av uken . Ellers er alt av annet babyutstyr kj\u00f8pt inn \u00e5 klar til bruk. S\u00e5 da er det bare \u00e5 vente til prinsessa kommer \ud83d\udc97 det kan jo skje n\u00e5r som helst det n\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rme termin.\n\nEr det noen av dere som er gravid og har termin i n\u00e6rmeste framtid ?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78f552bb-f626-41c7-a935-26903fcf359f"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2880156/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:03Z", "text": " 2 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rt 2002 s. 557 Dobbeltstraff I-saken Mindretallet uttalte f\u00f8lgende (s. 574-575): \" Etter Wienkonvensjonen artikkel 32 kan forarbeider p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte betingelser bli brukt som supplerende tolkingsmomenter. Under henvisning til denne bestemmelsen har EMD i avvisningsavgj\u00f8relsen av 12. desember 2001 i saken Bankovic mfl. mot Belgia mfl. ( EMD=REF00022674\\&D ) uttalt (avsnitt 58): \u00ab It is further recalled that the travaux pr\u00e9paratoires can also be consulted with a view to confirming any meaning resulting from the application of Article 31 of the Vienna Convention 1969 or to determining the meaning when the interpretation under Article 31 of the Vienna Convention 1969 leaves the meaning \u00ab ambiguous or obscure \u00bb or leads to a result which is \u00ab manifestly absurd or unreasonable \u00bb (Article 32). \u00bb Denne avgj\u00f8relsen er truffet av EMD i stort kammer og m\u00e5 antas \u00e5 gi uttrykk for domstolens prinsipielle holdning til bruk av forarbeider.\" : Etter Wienkonvensjonen artikkel 32 kan forarbeider p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte betingelser bli brukt som supplerende tolkingsmomenter. Under henvisning til denne bestemmelsen har EMD i avvisningsavgj\u00f8relsen av 12. desember 2001 i saken Bankovic mfl. mot Belgia mfl. ( EMD=REF00022674&D ) uttalt (avsnitt 58): \u00ab It is further recalled that the travaux pr\u00e9paratoires can also be consulted with a view to confirming any meaning resulting from the application of Article 31 of the Vienna Convention 1969 or to determining the meaning when the interpretation under Article 31 of the Vienna Convention 1969 leaves the meaning \u00ab ambiguous or obscure \u00bb or leads to a result which is \u00ab manifestly absurd or unreasonable \u00bb (Article 32). \u00bb Denne avgj\u00f8relsen er truffet av EMD i stort kammer og m\u00e5 antas \u00e5 gi uttrykk for domstolens prinsipielle holdning til bruk av forarbeider. .\") \n\n 3 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Til tilleggsprotokollene til EMK er det utarbeidet forklarende rapporter (\u00ab Explanatory Reports \u00bb). Disse er utarbeidet av den ekspertkomit\u00e9 som har st\u00e5tt for forberedelsen av den enkelte protokoll, men inneholder ikke noen bindende autoritativ fortolkning av protokollen. Dette er uttrykkelig fremhevet i innledningen til rapportene. Ved tolkingen av tilleggsprotokollene m\u00e5 forklarende rapporter likestilles med forarbeider, jf. Lorenzen/Rehof/Trier: Den Europ\u00e6iske Menneskeretskonvention med kommentarer (1994), side 34.\" , side 34. .\") \n\n 4 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO NOU 2003:19Makt og demokrati Kapittel 6Rettsorganene overtar politikken \"Borgernes rettigheter er i stadig bevegelse. I Norge omfatter de relativt vidtg\u00e5ende bestemmelser om likestilling mellom kj\u00f8nn, minoritets- og grupperettigheter, individuelle menneskerettigheter og rettigheter om velferd. Noen av rettighetene har sin opprinnelse i internasjonale konvensjoner som norske myndigheter har sluttet seg til og dels innarbeidet i det norske lovverket. Rettigheter begrenser handlingsrommet for flertallsvedtak i folkevalgte organer. Dermed kan det oppst\u00e5 motsetninger mellom demokrati som folkestyre og demokrati som rettigheter.\" \n\n 5 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Gjennom E\u00d8S-avtalen er Norge folkerettslig bundet av de felleslover og direktiver som blir vedtatt i EU, p\u00e5 de omr\u00e5der som avtalen omfatter. S\u00e5 lenge E\u00d8S-avtalen er en folkerettslig traktat, er ikke EU- direktivene automatisk overordnet norsk lov, men norske myndigheter er forpliktet til \u00e5 tilpasse de aktuelle norske lovene og reglene til EU- retten der det oppst\u00e5r strid. Norge har adgang til \u00e5 nedlegge veto mot EUs direktiver, men de politiske kostnadene ved dette vurderes som sv\u00e6rt h\u00f8ye. P\u00e5 denne m\u00e5ten innskrenkes Stortingets muligheter for uavhengig lovgivning p\u00e5 stadig nye felter. Internasjonale avtaler om menneskerettigheter er gjort enda mer bindende for Norge enn EU-retten. I mai 1999 ble den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og to FN-konvensjoner om sosiale og \u00f8konomiske rettigheter innkorporert i det norske lovverket. I Norge er det H\u00f8yesterett som i siste instans avgj\u00f8r i sp\u00f8rsm\u00e5l om lovfortolkning. Men menneskerettssp\u00f8rsm\u00e5l kan i henhold til konvensjonen bringes inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som \u00f8verste domsmyndighet. Denne domstolens avgj\u00f8relser er folkerettslig forpliktende for Norge, og H\u00f8yesterett kan velge \u00e5 tilpasse sin fortolkning til dette. Dermed blir det p\u00e5 et stadig viktigere og mer omfattende omr\u00e5de en internasjonal domstol som i siste instans avgj\u00f8r hva som er norsk lov.\" \n\n 6 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Norsk rett er i \u00f8kende grad blitt internasjonalisert. Denne utviklingen har bidratt til at domstolenes makt har \u00f8kt p\u00e5 bekostning av det representative folkestyret. Maktpolitisk betyr dette b\u00e5de at norske domstoler har styrket sin posisjon i forhold til politiske organer og at domsmakt flyttes fra nasjonale til internasjonale rettsinstanser. Dermed er lovgivningsmakten - Stortinget - svekket i to retninger. Dette er myndighetsforskyvninger som Stortinget selv aktivt har medvirket til.\" \n\n 7 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO St. meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati Kapittel 3 Rettsliggj\u00f8ring \"Utviklingen globalt g\u00e5r i retning av stadig st\u00f8rre grad av internasjonalt samarbeid gjennom forpliktende avtaler og regelverk. Dette inneb\u00e6rer at man fra norsk side i mange sammenhenger vil m\u00e5tte ta stilling til innarbeiding av internasjonale avtalers regelverk i norsk nasjonal lov. Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for \u00e5 innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan sp\u00f8rsm\u00e5let dermed i framtiden tenkes \u00e5 komme opp om slik inkorporasjon i s\u00e5 fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav. Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel b\u00f8r reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har v\u00e6rt i Norge.\" Makt og demokrati Kapittel 3 Rettsliggj\u00f8ring Utviklingen globalt g\u00e5r i retning av stadig st\u00f8rre grad av internasjonalt samarbeid gjennom forpliktende avtaler og regelverk. Dette inneb\u00e6rer at man fra norsk side i mange sammenhenger vil m\u00e5tte ta stilling til innarbeiding av internasjonale avtalers regelverk i norsk nasjonal lov. Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for \u00e5 innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan sp\u00f8rsm\u00e5let dermed i framtiden tenkes \u00e5 komme opp om slik inkorporasjon i s\u00e5 fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav. Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel b\u00f8r reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har v\u00e6rt i Norge. .\") \n\n 8 \u00a9 DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO \"Ved inkorporering b\u00f8r hovedregelen v\u00e6re at den inkorporerte regel gis rang som ordin\u00e6r lov, og at de generelle nasjonale rettsregler om lovfortolkning gis anvendelse. P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8nsker Regjeringen \u00e5 \u00f8ke forutsigbarheten og klarheten i rettssystemet, og dermed unng\u00e5 en uheldig utvikling i retning av maktoverf\u00f8ring fra lovgivende til d\u00f8mmende myndighet. Spesielt sett i lys av en del internasjonale organers dynamiske utvikling av internasjonalt regelverk - til dels i retninger som var helt utenfor hva lovgiver ved inkorporasjon rimeligvis kunne forvente - er det grunn til \u00e5 understreke behovet for \u00e5 v\u00e6re mest mulig konsistent ved gjennomf\u00f8ringen av de folkerettsregler Norge er bundet av. Etter Regjeringens syn inneb\u00e6rer dette en forsiktighet n\u00e5r det gjelder den framtidige bruk av forrangsbestemmelser ved inkorporasjon av internasjonale konvensjoner.\" \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "354f4843-ccec-4b7b-bd5e-37138520871e"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2882433/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:54Z", "text": "P\u00e5legger dere \u00e5 lage en plan for \u00e5 ta postkassen i bruk Planen skal inneholde Kostnader Gevinster Omtale av arbeidet med gevinstrealisering \n\n 4 **Steg 1: Hvilke tjenester har dere?** \nBruk plan for overgang Ligger p\u00e5 difi.no/digitalpostkasse Hvilke utsendinger skal dere bruke postkassen til? Hvor store volumer har disse utsendelsene? Har dere faste utsendelser? Utarbeid \u00e5rshjul for tjenester eller utsendinger Kartlegg de ulike systemene som sender post ut \n\n 5 **Steg 2: Hvilken tilknytning skal dere ha?** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab75282f-284f-4cf2-af8e-bb4ac22ec546"}
{"url": "https://www.dinside.no/okonomi/svindelforsok-pa-finnno/62101411", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:59Z", "text": "## Svindelfors\u00f8k p\u00e5 Finn.no\n\nFinn.no melder om opptil 500 svindelfors\u00f8k om dagen p\u00e5 sine kunder.\n\n16\\. august 2007 kl. 10.45\n\nStore norske nettsteder opplever daglig fors\u00f8k fra frekke svindlere. Finn.no melder om svindelfors\u00f8k p\u00e5 kunder opptil 500 ganger om dagen, skriver nettstedet abcnyheter.no.\n\n### Skulle selge campingvogn\n\nGeir Hagen skulle selge campingvognen sin p\u00e5 et norsk nettsted og ble fors\u00f8kt svindlet for 40.000 kroner (5000 euro).\n\nEtter \u00e5 ha lagt ut en annonse ble han kontaktet av en engelskspr\u00e5klig kj\u00f8per per e-post.\n\nSvindelfors\u00f8ket er langt fra unikt. I hektiske perioder stopper Finn.no opptil 500 useri\u00f8se e-poster daglig:\n\n\\- Vi plukker opp useri\u00f8s e-post, og den slipper ikke gjennom. Hvis det er et nigeriasvindelfors\u00f8k s\u00e5 skal det bli filtrert ut og ikke komme fram til deg som bruker, sier Frode Nordseth, direkt\u00f8r for forretningsutvikling og finans hos Finn.no.\n\n**Stadig nye metoder** \nMen svindlerne gir seg ikke, og fors\u00f8ker stadig nye vrier, forteller Nordseth videre.\n\n\\- Typisk skal de selge en bil, med annonsetekst p\u00e5 d\u00e5rlig engelsk. Historien er gjerne at de har skilt seg fra sin norske kone og har flyttet tilbake til England. De skal selge bilen veldig billig, men vil ikke komme til Norge for \u00e5 vise den fram f\u00f8r de er sikre p\u00e5 at du er seri\u00f8s. Som en garanti skal du sette inn penger p\u00e5 en konto som de disponerer.\n\nKilde: www.abcnyheter.no.\n\n# Fastleger tar ulovlige gebyrer: - Det er utrolig frekt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94de96e7-9ab1-46ad-a7bf-de29a52501c3"}
{"url": "http://radioh.no/roykutvikling-fra-sentralstovsuger-i-sveio/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:57Z", "text": "# R\u00f8ykutvikling fra sentralst\u00f8vsuger i Sveio\n\n### Brannvesenet meldte om r\u00f8ykutvikling fra en kjeller i en enebolig i Sveio ved 15-tiden fredag. Det viste seg at r\u00f8yken kom fra en sentralst\u00f8vsuger.\n\nAv admin | 08.01.2010 19:38:54\n\n\u2013 B\u00e5de politi og brannvesen rykket ut til eneboligen da det ble meldt om r\u00f8ykutvikling p\u00e5 stedet, opplyser operasjonsleder Tore Fr\u00f8yland \u2013 Jensen hos politiet i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.\n\nIngen kom til skade og det ble heller ikke r\u00f8ykskader p\u00e5 boligen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8652b70-aab3-46c5-9fba-6eb0ff6368f1"}
{"url": "http://toffensbrukthandel.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:00Z", "text": "\n\n# \nVelkommen til Toffens Brukthandel\n\n-----\n\n\u00a0\nToffens Brukthandel ble etablert og registrert 09.08.2007. \nBakgrunnen for etableringen var at jeg hadde samlet og kj\u00f8pt forskjellige gjenstander gjennom flere \u00e5r. Jeg har alltid v\u00e6rt glad i kj\u00f8p og salg, men hadde aldri hatt tanke om \u00e5 drive det s\u00e5 langt som \u00e5 skape en forretning ut av det. Men ettersom samlingen \u00f8ket i omfang og vokste ut av b\u00e5de skuffer og skap, modnet tanken om \u00e5 starte en forretning, men bare p\u00e5 \"hobbybasis\".\n\n\u00a0\n\n \nVi har mange spennende produkter\n\nS\u00e5 den 09.08.2007 var Toffens Brukthandel en realitet. Det har v\u00e6rt en spennende tid siden etableringen. Hva det blir til fremover det f\u00e5r tiden vise. Toffens Brukthandel kan skaffe det meste, da jeg har en stor kontaktflate innen brukthandlermilj\u00f8et. Vi kj\u00f8per og selger av hverandre, og til hverandre. N\u00e5r jeg selger foreg\u00e5r det mest p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg har leid en plass p\u00e5 et torg, messer og bruktmarkeder f.eks. Vikingskipet p\u00e5 Hamar, Dyrskun i Seljord, Letohallen p\u00e5 Dal eller Norges Varemesse p\u00e5 Lillestr\u00f8m for \u00e5 nevne noen.\n\n-----\n\n\u00a0\n\u00a0 \u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75371b94-0871-49f1-be7a-5e30b3de26c3"}
{"url": "http://sarahberg.blogg.no/1479670880_serietips_youre_the_w.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:33Z", "text": "\n\n### Serietips; You're the worst\n\n \n*Bilde l\u00e5nt fra google* \nHva gj\u00f8r man p\u00e5 en s\u00f8ndag? NADA. Ihvertfall ikke jeg. Det er den ene dagen (en av dem) hvor jeg tillater meg \u00e5 baaare sl\u00e6kken og ta det kult hele dagen. Jeg pleier \u00e5 ta ansiktsmaske og spise digg mat og bare se p\u00e5 serier all day (og ofte all night, hvem klarer \u00e5 sovne tidlig p\u00e5 en s\u00f8ndag). Det betyr at jeg alltid er p\u00e5 jakt etter nye filmer og serier jeg kan leve meg inn i, og n\u00e5 har jeg snubla over en, heeeelt p\u00e5 egenh\u00e5nd. Den ligger p\u00e5 netflix, og sesong 2 har nettopp kommet ut der, YEY\\! Jeg syns serien er veldig lett \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, den blir bare bedre og bedre jo mer du ser (gjelder egentlig de fleste serier), oog den skiller seg litt ut ved \u00e5 v\u00e6re ganske laidback og funny.\n\n \nJeg gidder ikke g\u00e5 s\u00e5 veldig i detalj, men det handler om to personer som ikke tror p\u00e5 kj\u00e6rligheten, som ender opp med \u00e5 rote litt rundt og kanskje bli overbevist om noe annet (okei, s\u00e5 er den kanskje litt klisje likkav\u00e6l). MEN, den er uformel og morsom, og hovedpersonene passer sammen p\u00e5 en teit m\u00e5te. Det her er jo bare min mening, men hvis noen er p\u00e5 utkikk etter noe nytt \u00e5 glane p\u00e5; thank me latah\\! Det er verdt et fors\u00f8k med en eller to episoder, minst\\! God s\u00f8ndag, til alle mine fellow bingewatchers.\n\n \n\u00a0\u00a00 kommentarer p\u00e5 \"Serietips; You're the worst\" \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60a80a9d-da9f-4030-9f48-ce84ae8b8378"}
{"url": "http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/de-fem-amtene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:08Z", "text": "Betegnelse p\u00e5 de tyske h\u00e5ndverkerfagene som var organisert som egne gilder i Bergen i senmiddelalderen.\n\n*GAE.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e8d61f-0641-444b-8dc2-6d3383703da2"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3095122/opi-iceland-collection-this-isnt-greenland-nli58", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:26Z", "text": "### Beskrivelse\n\nIceland Collection er en hyllest til vill og utemmet natur. Kolleksjonen best\u00e5r av en rekke lekre nyanser inspirert av vakkre og mystiske Island. \n \nOPI er et verdenskjent merke som tilbyr fantastiske neglelakker i et enormt utvalg nyanser, neglepleie produkter og annet tilbeh\u00f8r du trenger til \u00e5 pleie og vedlikeholde neglene dine.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f000b1-aa87-4d57-8474-ce61d7f58a78"}
{"url": "http://www.aluna.no/sandefjords-storste-sykehjem-setter-i-drift-aktiv-forsyning-pa-rekordtid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:03Z", "text": "#### Sandefjords st\u00f8rste sykehjem setter i drift Aktiv Forsyning p\u00e5 rekordtid\n\nSandefjords st\u00f8rste sykehjem, Nyg\u00e5rd Bo- og behandlingssenter, \u00a0setter i drift Aktiv Forsyning for hele sykehjemmet p\u00e5 rekordtid.\n\nFra oppstartm\u00f8te ble avholdt til systemet skal i produksjon skal det g\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned. Nyg\u00e5rd tar i bruk modul b\u00e5de for bestillinger og logistikk mot leverand\u00f8r samt internflyt av produkter internt p\u00e5 sykehjemmet.\n\nVirksomhetsleder \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5\u00a0ta i bruk Aktiv Forsyning p\u00e5 andre helseinstitusjoner i kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6b54801-2e17-4cbd-8cf7-811cdd55a431"}
{"url": "http://sakkalo.blogspot.com/2010/04/det-siste-teste-kortet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:05Z", "text": "\n\n \n\n## mandag 5. april 2010\n\n### Det siste teste-kortet\n\nHer er det siste kortet jeg har laget i testeperioden min. N\u00e5 skal stempelplate videre til neste tester, og jeg m\u00e5 finne noe annet \u00e5 fokusere p\u00e5. Det skal jeg nok klare\\! \u263a \n \n\n\n\nP\u00e5 dette kortet har jeg brukt bazzill, og pyntepapir fra Doodlebug Designs og fra Treehouse memories. Og fra stempelplaten hentet jeg 7 forskjellige stempler jeg brukte. B\u00e5nd, brads og hjerte er fra Gillers Hus.\u00a0Igjen ser jeg at dette kan brukes som et generelt vennskapskort. \n \n\n\n\n \nDet var for \u00f8vrig ganske vanskelig \u00e5 lage teste- og modellkort \u2013 i og med at jeg da kun skal (b\u00f8r) bruke produkter fra Gillers Hus. Har jo s\u00e5pass mye st\u00e6sj liggende som jeg ikke vet hvor kommer fra, og da begrenser pyntingen seg. Uansett var dette en morsom erfaring, det m\u00e5 jeg si. \n\n\n\n Lagt inn av Marianne kl. 10:54 \n\n1. \n \n tone5. april 2010 kl. 11:55\n \n Kjempe fint kort,i flotte farger\\! \n Klem Tone\n \n2. \n \n R5. april 2010 kl. 13:25\n \n S\u00e5 enkelt og s\u00e5 lekkert\\! :-)\n \n3. \n \n Karin5. april 2010 kl. 13:41\n \n Heisann, har noe til deg i bloggen min (\",) \n Syns stemplene du tester er utrolig lekre og kortene er nydelige\\! \n H\u00e5per du har hatt en flott p\u00e5ske, hilsen fra Karin\n \n4. \n \n Kort-amat\u00f8r:)5. april 2010 kl. 21:45\n \n H\u00e6rlig kort:) \n Klem T\n \n5. \n \n Mette6. april 2010 kl. 10:54\n \n Flott kort i morsomme farger\\!\\! \n Klem\n \n6. \n \n Aud Kirsten7. april 2010 kl. 14:34\n \n Herlig kort\\! \n PCP er forkortelese for Paper Craft Planet. \n Karens Doodles har flere freebis der:) \n \n klem:)\n \nTusen takk for at du legger igjen en kommentar hos meg\\!\n\n\n\n - Marianne \n Jeg er i min beste alder, gift, mor til to flotte gutter p\u00e5 8 1/2 og 10 \u00e5r. Jeg er nok langt over gjennomsnittet opptatt av barns spisevaner og hvordan man kan lage god, \u00abriktig\u00bb og spennende mat for b\u00e5de store og sm\u00e5 - og jeg trives med \u00e5 blogge om dette.\n\n \n\n## Litt mer om meg\n\nDa jeg var liten, klarte jeg ikke si \u00ablakksko\u00bb - enda s\u00e5 glad jeg var i \u00e5 pynte meg. Jeg sa \u00absakkalo\u00bb i stedet for. Ordet er tiln\u00e6rmet unikt, har jeg skj\u00f8nt, bortsett fra at det ogs\u00e5 er en liten by i Russland \u2026 Det er bakgrunnen for navnevalget p\u00e5 bloggen min. \n \nJeg har alltid trivdes med \u00e5 lage ting selv, og har de siste \u00e5rene produsert maaange kort. Synes bl.a. det er moro \u00e5 lage maler og pr\u00f8ve ut nye ting og teknikker. Har holdt kurs for en (n\u00e5 nedlagt) hobbybutikk - skulle gjerne holdt flere for det var moro\\! \n \n**Dette gj\u00f8r meg glad:** \nsm\u00e5 guttearmer rundt halsen, gode koser, blomster, lukten av gamle b\u00f8ker, fuglekvitter, \u00e5 v\u00e6re elsket, helgef\u00f8lelse i ukedagene, unyttig kunnskap, overraskelser, netter med sammenhengende s\u00f8vn, venner, leking, mestring, familien min. \n\nAll tekst og alle bilder i denne bloggen er opphavsrettslig mitt, med mindre noe annet er spesifisert. Vennligst ikke kopier tekst eller bilder uten tillatelse. Ta kontakt dersom du lurer p\u00e5 noe. \n\n \n*All text and pictures in this blog are copyrights \u00a9 of Marianne (Sakkalo).*\n\n \n*Please don't copy my pictures or text to use on your own blog, for competitions, magazines etc. It is illegal to scan, copy, duplicate, manipulate, alter or in any way reproduce my text or pictures without permission. Kindly contact me for any usage request.*\n\n \n\n\u00a0\n## HTML-tips\n\n*Her er noen enkle koder du kan bruke n\u00e5r du legger inn kommentarer eller legger tekst p\u00e5 din egen side. \n \n**Aktiv lenke:** \n\\<+a href=\"http://URL\"\\>tekst\\<+/a\\> \nFjern plussene, legg til den URL-en du vil lenke til og skriv inn \u00f8nsket tekst. \n \n**Figurer:** \nVil du ha hjerte i teksten din? \nHold 'alt'-tasten nede og tast 3 p\u00e5 det numeriske tastaturet, s\u00e5 f\u00e5r du hjerte: \u2665 \u2665 \u2665 \u2665* \n \n*Du finner flere morsomme figurer ogs\u00e5, for eksempel noter bak 13 og 14: \u266a \u266b* \n \n*Sol bak 15: \u263c* \n \n*Og smiley bak nr 1: \u263a* \n \n*Dessuten kan du bruke:* \n*2: \u263b* \n*4: \u2666* \n*5:\u2663* \n*6: \u2660* \n*11:\u2642* \n*12:\u2640* \n*16: \u25ba* \n*17: \u25c4* \n*18: \u2195* \n*24: \u2191* \n*25: \u2193* \n*26: \u2192* \n*27: \u2190* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b64a4e0-3ad2-4a4d-9c0b-432de8202a27"}
{"url": "http://mariannespapir.blogspot.com.es/2017/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00133.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:47Z", "text": "\n\n## torsdag 23. februar 2017\n\n### En liten prinsesse - Pion Design\n\nDagens kort er til en liten jentebaby, laget med Pions nye kolleksjon Theodore and Bella.\n\n \n\n\n \n\n\n## fredag 17. februar 2017\n\n### Theodore and Bella - Pion Design\n\nPion Designs nye kolleksjon Theodore and Bella m\u00e5 v\u00e6re den koseligste papirkolleksjon noen sinne.\n\nDen er full av nostalgi og gode minner, og de herlige bildene disse papirene har \u00e5 by, p\u00e5 varmer langt inn i hjertet.\n\n \n\n\n \n\n\n \n## mandag 6. februar 2017\n\n### Theodore and Bella - Pion Design\n\nTidenes koseligste Pion Design kolleksjon er snart \u00e5 finne i butikkhyllene.\n\n \n\n\nWe at Pion Design proudly present Theodore and Bella, a collection dedicated to our childhood memories\\! This collection was made in collaboration with Kerstin Westin, a local artist from our hometown. \n \n\n## torsdag 2. februar 2017\n\n### Sjokolade - Pion Design\n\n \n\n\n\n \nSjokolade blir fort en flott gave, med en hjemmelaget eske med Pion Design papirer.\n\n\u00a0Her har jeg laget en eske med plass til to lag hjertesjokolader.\n\n \n \n\n\n \n\n\n \n Etiketter: esker ol, Pion Design, Sjokolade \n\n - Marianne \n Jeg heter Marianne og er for \u00f8yeblikket 41 \u00e5r. Jeg bor i Sande i Vestfold sammen med mannen min, og tre herlige barn p\u00e5 7, 10 og 15 \u00e5r. Jeg har v\u00e6rt innom mang en hobby, men har n\u00e5 landet for godt i papirverdenen. Jeg synes dette er en super hobby, og jeg er her for \u00e5 bli\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8027bf2-4d09-486e-b76c-bec2d312cab7"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/_den-12.-mann_-inn-pa-norsk-toppliste-1.13874593", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:07:44Z", "text": "# \u00abDen 12. mann\u00bb inn p\u00e5 norsk toppliste\n\nOver en halv million nordmenn har sett Harald Zwarts film om motstandsmannen Jan Baalsrud. N\u00e5 er den p\u00e5 topplisten over de mest sette norske filmene i nyere tid.\n\n\n\n\n\nSebastian Nordli @nordli21 Journalist\n\n\n\nTrond Johnsen Journalist\n\n Publisert 19.01.2018, kl. 11.52 Oppdatert 19.01.2018, kl. 15.03 \n\n\u2013 Det er helt magisk og fantastisk. Jeg hadde ikke sett for meg dette i min villeste fantasi da jeg ble dratt med inn i dette eventyret, sier Thomas \u00abFingern\u00bb Gullestad til NRK.\n\n\n\nHan spiller hovedrollen som motstandsmannen Jan Baalsrud i den norske storfilmen \u00abDen 12. mann\u00bb.\n\nTorsdag rundet filmen 500.000 bes\u00f8kende p\u00e5 kino, og den er med det inne p\u00e5 topplisten over mest sette norske kinofilmer i nyere tid.\n\n\u2013 Det er imponerende tall. Og den ligger fremdeles p\u00e5 kinotoppen, s\u00e5 den stanser ikke p\u00e5 en halv million. Det er vanskelig \u00e5 si hvor det stopper, men jeg tror nok at den kan n\u00e6rme seg 700.000, sier administrerende direkt\u00f8r Guttorm Petterson i Film & Kino.\n\n### Topp 10 norske filmer siden 2003\n\n## \u2013 Noe av det flotteste jeg har laget\n\n\u00d8verst p\u00e5 den norske topplisten ligger filmer som \u00abMax Manus\u00bb, \u00abKon-Tiki\u00bb, \u00abSolan og Ludvig \u2013 Jul i Fl\u00e5klypa\u00bb og \u00abB\u00f8lgen\u00bb \u2013 alle med over 800.000 bes\u00f8kende.\n\n\u00abDen 12. mann\u00bb har forel\u00f8pig sneket seg inn p\u00e5 en 7. plass.\n\nRegiss\u00f8r Harald Zwart sier til NRK at han er str\u00e5lende forn\u00f8yd med bes\u00f8kstallene s\u00e5 langt.\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re mange \u00e5rsaker til at den har sl\u00e5tt an. Jeg f\u00f8ler selv at det er en ekte og f\u00f8lsom film. Den er ogs\u00e5 ganske kunstnerisk, om jeg m\u00e5 f\u00e5 si det selv. Det er noe av det flotteste jeg har laget, sier regiss\u00f8r Harald Zwart.\n\n\n\n## Er st\u00f8rre enn Star Wars\n\nFilmen om Baalsrud hadde premiere 1. juledag, og den gikk umiddelbart til topps blant julefilmene. Etter to dager med visninger hadde filmen blitt sett av 70.000 mennesker.\n\nNesten tre uker ut i 2018 har filmen blitt sett av over en halv million, og den har passert storfilmen \u00abStar Wars: The Last Jedi\u00bb, som er sett av 461.000.\n\n\u00abDen 12. mann\u00bb er dermed den filmen lansert i 2017 som er best bes\u00f8kt i Norge\n\n\u2013 Vi har f\u00e5tt ganske lidenskapelige reaksjoner p\u00e5 filmen. Det kommer folk med t\u00e5rer i \u00f8ynene, som sier at de f\u00f8ler stolthet og at de har l\u00e6rt noe nytt. Det er jeg veldig stolt av, sier Zwart.\n\nRegiss\u00f8ren fra Fredrikstad er allerede godt i gang med sitt nyeste prosjekt. I disse dager er han i \u00d8st-Europa for \u00e5 spille inn en TV-serie for TV Norge.\n\n\u2013 Det er en serie som jeg har skrevet selv. Vi gikk rett i opptak p\u00e5 den s\u00e5 fort premieren p\u00e5 \u00abDen 12. mann\u00bb var over. Man kan ikke klage p\u00e5 at man har jobb i denne bransjen, ler Zwart.\n\n Publisert 19.01.2018, kl. 11.52 Oppdatert 19.01.2018, kl. 15.03 \n\n### Jan Baalsrud\n\nJan Baalsrud (f\u00f8dt i Oslo i 1917) var en norsk motstandsmann, og medlem av Kompani Linge.\n\nI 1943 ble Baalsrud del av Operasjon Martin Red, som hadde som m\u00e5l \u00e5 organisere motstandsgrupper i Nord-Troms, og drive sabotasje mot tyske installasjoner.\n\nMen operasjonen mislyktes. Da b\u00e5ten med de tolv sabot\u00f8rene kom til Rebbenes\u00f8ya i Nord-Troms i slutten av mars 1943, ble de oppdaget av et tysk fart\u00f8y. Etter harde kamper, var Jan Baalsrud den eneste som slapp unna. De andre ble drept.\n\nDe neste ukene var Baalsrud p\u00e5 flukt, med tyske soldater hakk i h\u00e6l. Turen gikk fra Rebbenes\u00f8ya, over Lyngsalpan og inn i Sverige. Underveis ble Baalsrud tatt av sn\u00f8skred, han m\u00e5tte amputere ni t\u00e6r, og ble ogs\u00e5 liggende v\u00e6rfast i ei sn\u00f8hule. 1. juni krysset han endelig grensa til Sverige, ved hjelp av reindriftssamene i omr\u00e5det.\n\nJan Baalsrud d\u00f8de i 1988. Han hviler p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Manndalen i Nord-Troms, en av bygdene som hjalp ham under flukten.\n\nKILDE: STORE NORSKE LEKSIKON\n\n### Norsk film\n\n\n\n## Fikk ikke produksjonsst\u00f8tte - solgt til 14 land\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4f32575-4ef8-4ec8-82cb-0623abcc7f5c"}
{"url": "https://www.digi.no/artikler/fast-og-sesam-far-50-millioner-dollar/280867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:55Z", "text": "# Fast og Sesam f\u00e5r 50 millioner dollar\n\nForskningsr\u00e5det har tildelt Fast og Sesam 50 millioner dollar for \u00e5 utvikle fremtidens s\u00f8keteknologi.\n\n - Anders Brenna\n - Eirik Rossen\n - Eirik Rossen\n - Resultaterfinans\n - 23\\. juni 2006 - 08:40\n\nFast og Schibsted er blant et knippe organisasjoner som sammen har blitt tildelt 50 millioner dollar av Forskningsr\u00e5det. Pengene skal brukes til \u00e5 utvikle ny og bedre s\u00f8keteknologi i konkurranse med Google, Yahoo og MSN.\n\n\u2013 Det er store ressurser vi n\u00e5 f\u00e5r tilgang til. Sammen noen av verdens sterkeste faglige milj\u00f8er skal vi lage produkter og tjenester som vil endre det n\u00e5v\u00e6rende markedsbildet, sier Mikal Rohde, administrerende direkt\u00f8r i Sesam.no.\n\nI tillegg til Fast og Schibsted, best\u00e5r gruppen av Cornell University, University College Dublin, Handelsh\u00f8yskolen BI, NTNU, og Accenture.\n\n\u2013 Det kan stilles store forventninger til det denne gruppen skal utvikle, sier Rohde.\n\nGjennom Sesam.no har Schibsted forpliktet seg til \u00e5 implementere og pr\u00f8ve ut de nye forbrukerrettede tjenestene som gruppen skal utvikle i felleskap.\n\n\u2013 Vi har store ambisjoner for sesam.no, og vi har tatt m\u00e5l av oss til \u00e5 hamle opp med de aller st\u00f8rste i v\u00e5r bransje. Det tildelte bel\u00f8pet vil gi oss et solid sprang opp og frem, sier Rohde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "592b3f61-9622-49b6-9d4a-6d07f92fa708"}
{"url": "http://blogg.tv2.no/fjordball/2013/04/26/fotballhelgen-uke-17/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:50Z", "text": "# Fotballhelgen \u2013 uke 17\n\n26\\. april 2013 Lars Sivertsen\n\nNedrykksdrama i England, van Persie tilbake p\u00e5 Emirates og Champions League-jakt i Spania.\n\n\u00a0\n\n**Fredag**\n\nFor andre uke p\u00e5 rad har ikke fredagen de helt store fristelsene \u00e5 by p\u00e5, men Sochaux \u2013 Lille i Ligue 1 kan fort bli et severdig oppgj\u00f8r. Sochaux er et litt merkelig lag i den forstand at de ligger p\u00e5 nedrykksplass \u2013 men har likevel sl\u00e5tt alle de fire lagene \u00f8verst p\u00e5 tabellen (PSG og Marseille ble sl\u00e5tt 3-2 og 3-1 hjemme, Lyon og Saint-Etienne ble sl\u00e5tt 1-0 og 2-1 borte). Sochaux har faktisk bare vunnet to av sine siste 12 kamper, men de to seierene kom mot PSG og Lyon. Lille har r\u00e5sterke 8 seiere p\u00e5 sine siste 10 kamper, og har for alvor hengt seg p\u00e5 i kampen om en Champions League-plass. Siden Sochaux har en mystisk evne til \u00e5 l\u00f8fte seg mot topplagene b\u00f8r dette bli interessant.\n\n\u00a0\n**L\u00f8rdag**\n\nKampen om \u00e5 unng\u00e5 nedrykk fra Premier League har v\u00e6rt underholdene \u00e5 f\u00f8lge denne v\u00e5ren, og selv om Reading og QPR n\u00e5 er fullstendig fortapte er det enda relativt \u00e5pent hvem som sl\u00e5r f\u00f8lge ned. Ser man p\u00e5 tabellen er det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at det st\u00e5r mellom Aston Villa (34 poeng) og Wigam (31 poeng), men undertegnede sitter hvertfall med f\u00f8lelsen av at begge disse kommer til vinne et par kamper til denne sesongen. Dette betyr at Stoke (37 poeng), Newcastle (37 poeng), Sunderland (37 poeng) og Norwich (38 poeng) alle har grunn til \u00e5 f\u00f8le seg utrygge. Flere av lagene i faresonen skal ogs\u00e5 m\u00f8te hverandre i l\u00f8pet av de siste fire rundene, s\u00e5 det vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme v\u00e6re h\u00f8ydramatisk i bunnen til siste slutt.\n\n\u00a0\nP\u00e5 l\u00f8rdag starter denne dramatiske innspurten med Stoke mot Norwich, samt Wigan mot Tottenham og Newcastle mot Liverpool. Om et av lagene skulle ta tre poeng i Stoke \u2013 Norwich vil det gj\u00f8re mye for \u00e5 trygge PL-eksistensen, mens dersom Newcastle skulle tape mot Liverpool begynner faktisk situasjonen \u00e5 se sv\u00e6rt farlig ut for Alan Pardews menn. Etter Liverpool-kampen har de en vrien bortekamp mot West Ham, tre sikre poeng mot QPR og s\u00e5 hjemmekamp mot et toppmotivert, Champions League-jagende Arsenal.\n\n\u00a0\nDersom Wigan og Villa skulle vinne noen kamper og Paolo Di Canio-effekten fortsetter i Sunderland kan dette bli riktig, riktig skummelt for Newcastle. En seier mot Suarez-l\u00f8se Liverpool hadde passet godt for \u00e5 si det veldig mildt. Wigan ligger d\u00e5rligst an p\u00e5 tabellen av disse, men har vist f\u00f8r at de trives p\u00e5 oppl\u00f8pssiden og at de kan plukke poeng fra hvem som helst. Med ingen gullstrid noe sted i de store Europeiske ligaene er nedrykksdramaet i Premier League et av de mest interessante narrativene \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 denne v\u00e5ren, og kampene p\u00e5 l\u00f8rdag vil gj\u00f8re mye for \u00e5 sette agendaen for de gjenst\u00e5ende ukene.\n\n\u00a0\n\n**S\u00f8ndag**\n\nRobin van Persie. Fra et kladt og kalkulerende utgangspunkt var det helt riktig av Arsenal \u00e5 selge han. Selv med van Persie er ikke dette et Arsenal-lag som realistisk sett kunne kjempet om ligatittelen, og selv uten han burde Arsenal klare \u00e5 kvalifisere seg til Champions League igjen. Alts\u00e5 var det riktig \u00e5 ta pengene, fremfor \u00e5 tviholde p\u00e5 en spiller som ville bort og som hadde dratt gratis denne sommeren uansett. Men likevel, \u00e5 selge sin kaptein og toppscorer til en av ligarivalene er problematisk. Rasjonelle argumenter og tanker om ansvarlig klubbdrift vil v\u00e6re en s\u00e6rdeles fattig tr\u00f8st p\u00e5 s\u00f8ndag n\u00e5r van Persie kommer tilbake til Emirates, n\u00e5 som Premier League-mester. Det er heller ikke totalt usannsynlig at Arsenal denne helgen blir senket av nettop van Persie, og forbipassert av b\u00e5de Chelsea og Tottenham p\u00e5 tabellen. Det vil da v\u00e6re f\u00e5 i Nord-London som f\u00f8ler salget var riktig, ansvarlig klubbdrift eller ikke.\n\n\u00a0\nForrige s\u00f8ndags oppgj\u00f8r mellom Valencia og Malaga leverte som ventet fyrverkeri. Eller, det vil si, det ble seks minutter med fyrverkeri. Da det stod 24 minutter og 50 sekunder p\u00e5 klokken var stillingen 0-0, da det stod 30 minutter og 48 sekunder var stillingen 4-0. Det var en fantastisk demonstrasjon av effektiv angrepsfotball, samtidig som spesielt Martin Demichelis demonstrerte tidvis surrealistisk stopperspill. Denne helgen m\u00f8ter Valencia Real Sociedad til kamp om den livsviktige fjerdeplassen. Valencia har en gjeld p\u00e5 400 millioner euro, har to stadioner (en falleferdig som de ikke f\u00e5r solgt og en halvferdig som de ikke har r\u00e5d til \u00e5 gj\u00f8re ferdig), og g\u00e5r en sv\u00e6rt usikker fremtid i m\u00f8te p\u00e5 alle m\u00e5ter. En sesong uten Champions League-penger er virkelig ikke noe Valencia har godt av akkurat n\u00e5.\n\n\u00a0\nRead Sociedad p\u00e5 sin side har levert en fantastisk sesong. De ligger an til \u00e5 havne p\u00e5 \u00f8vre halvdel av tabellen for f\u00f8rste gang siden andreplassen i 2002/2003-sesongen, og ikke bare det, de ligger p\u00e5 fjerdeplass med seks kamper igjen. Champions League-kvalifikasjon er en reell mulighet. De var det f\u00f8rste laget som slo Barcelona og de var det f\u00f8rste laget som tok poeng borte mot Atletico Madrid. Valencia ligger to poeng bak p\u00e5 en femteplass, og oppgj\u00f8re mellom de to kan fort bli helgens h\u00f8ydepunkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0519e15c-efea-4172-a404-3df7eace793e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kjempemaursluker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:27Z", "text": "\n\n**Kjempemaurslukeren** (*Myrmecophaga tridactyla*) er den st\u00f8rste av maurslukerne og av alle gomlerne. Arten finnes i Mellom- og S\u00f8r-Amerika, der den blant annet trives p\u00e5 cerradoen.\n\nKjempemaurslukeren har en lang, r\u00f8rformet snute som utvider seg til et lit ansikt med bitte sm\u00e5 \u00f8rer og \u00f8yne. De kraftige forbeina og mindre bakbeina gir den en luntende gange, og den beskytter de store kl\u00f8rne p\u00e5 forbeina mot slitasje ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 knokene.\n\nKjempemaurslukeren er aktiv b\u00e5de dag og natt, og vandrer hjemomr\u00e5det, som kan dekke opptil 25 km\u00b2, avhengig av mattilgangen. Kjempemaurslukeren sover i en grop eller i ly av en busk, med halen over hodet og kroppen.\n\nKjempemaurslukeren er truet av jakt og biotop\u00f8deleggelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2724fa5-6903-4cc4-ae87-18e5d6cbe02f"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Religion-teologi/Uten-1814-er-du-fortapt/I9788293003038", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:34Z", "text": "Denne boken tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Boken er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skol \u2026 LES MER e. Med litteraturliste og begrepsregister. LES MINDRE Haugenboks omtale Denne boken tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Boken er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Med litteraturliste og begrepsregister. \n\n### Forlagets omtale:\n\nBoka tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Grunnlaget for Norge som stat ble lagt i middelalderen, med Magnus Lagab\u00f8ters landslov fra 1274 som en viktig milep\u00e6l. Bokas forsidebilde viser Konvensjonsg\u00e5rden i Moss, der grunnlovsverket fra \u2026 LES MER Eidsvoll i 1814 ble sikret. Dette ga gode vekstbetingelser for politisk demokrati, og i 1905 ble Norge en helt suveren stat. Den parlamentariske og konstitusjonelle utviklingen f\u00f8lges helt fram til i dag. Boka er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Med sin ajourf\u00f8ring av de nyeste grunnlovsendringer og forfatningsdebatter, ogs\u00e5 i forhold til det europeiske \u00f8konomiske fellesskapet, vil den dessuten v\u00e6re et tilbud til den alminnelig interesserte leseren av b\u00e5de historisk og aktuell samfunnsvitenskapelig litteratur. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Boka tar oss med gjennom forhistorie, middelalder og unioner fram til v\u00e5r egen tids politiske system. Grunnlaget for Norge som stat ble lagt i middelalderen, med Magnus Lagab\u00f8ters landslov fra 1274 som en viktig milep\u00e6l. Bokas forsidebilde viser Konvensjonsg\u00e5rden i Moss, der grunnlovsverket fra Eidsvoll i 1814 ble sikret. Dette ga gode vekstbetingelser for politisk demokrati, og i 1905 ble Norge en helt suveren stat. Den parlamentariske og konstitusjonelle utviklingen f\u00f8lges helt fram til i dag. Boka er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 studenter i h\u00f8gskole- og universitetssektoren, men den kan ogs\u00e5 med fordel leses som utfyllende bakgrunnsstoff av l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Med sin ajourf\u00f8ring av de nyeste grunnlovsendringer og forfatningsdebatter, ogs\u00e5 i forhold til det europeiske \u00f8konomiske fellesskapet, vil den dessuten v\u00e6re et tilbud til den alminnelig interesserte leseren av b\u00e5de historisk og aktuell samfunnsvitenskapelig litteratur. \n\nEmner: Historie Politikk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7749035-00a6-4f7f-bf84-f65d6696d3ef"}
{"url": "http://docplayer.me/609646-Referat-fra-fellesmote-12-15-13-30-fredag-25-april-2014-innkjopsutvalget-og-okonomiutvalget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:19Z", "text": "1 Referat fra fellesm\u00f8te ( ) - Fredag 25. april Innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget Tilstede: Frank Arntsen, NTNU Ninni Christiansen, Hi\u00d8 Lisbeth Gussi\u00e5s, NTNU Morten von Heimburg, HiNT Kjetil Hellang (leder, \u00f8konomiutvalget), UiA Jan Ove Henriksen, HiB Klas R\u00f8nning, NHH Kjetil Skog (leder, innkj\u00f8psutvalget), UiB Jan Aasen, HiL Kj\u00e6rstin \u00c5stveit (sekret\u00e6r), UHRs sekretariat Innledningsvis ble det uttrykt gjensidig \u00f8nske om tettere samarbeid mellom de to utvalgene, og ogs\u00e5 mer kontakt med administrasjonsutvalget. Referat fra felles m\u00f8te mellom innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget 1. Samarbeid med Uninett I rapporten fra Uninett \u00abUH-sektorens administrative systemer - forslag til tilpasninger i perioden \u00bb er BOT/T-samarbeidet ikke nevnt. Det ville v\u00e6re nyttig om det ble gjort oppmerksom p\u00e5 at rapporten ikke omfatter hele UH-sektoren. UH-sektoren er sv\u00e6rt mangfoldig, og det er et sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan denne diversiteten best kan ivaretas. Det b\u00f8r ogs\u00e5 diskuteres hvilke rutiner vi skal ha for budsjettering og regnskapsf\u00f8ring n\u00e5r det skal hentes inn penger fra UH-institusjonene, slik at det gir en forutsigbar og h\u00e5ndterbar situasjon for institusjonene. Er dagens systemer tilpasset institusjonenes behov, eller m\u00e5 det gj\u00f8res noe mer for bedre \u00e5 ivareta at institusjonene er s\u00e5 ulike og dermed har ulike behov? F\u00f8rer det f.eks. til at institusjonene betaler for en rekke funksjonaliteter som man ikke har behov for. Til en viss grad har prioriteringsr\u00e5dene for de ulike systemene fungert som bestillere. Burde innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget i samarbeid med administrasjonsutvalget styrke bestillerrollen til sektoren? Innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget mener at Uninetts rapport, \u00abUHsektorens administrative systemer - forslag til tilpasninger i perioden \u00bb, ikke alene b\u00f8r brukes som grunnlag for videre arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det vises ogs\u00e5 til at BOT/T-institusjonene ikke er inkludert i rapporten og at den dermed ikke representerer hele sektoren. Innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget vil invitere Uninett til et m\u00f8te for \u00e5 be om at ovennevnte rapport presenteres for utvalgene. P\u00e5 samme m\u00f8te b\u00f8r en starte\n\n\n\n2 en diskusjon om hvordan planlegging og \u00f8konomistyring kan gj\u00f8res bedre, slik at UH-institusjonene b\u00e5de blir aktive deltakere i, og bedre kjent med, beslutninger som fattes som vil f\u00e5 p\u00e5virkning p\u00e5 institusjonenes egen drift og \u00f8konomi. Administrasjonsutvalget, innkj\u00f8psutvalget og \u00f8konomiutvalget m\u00e5 bli bedre og tydeligere bestillere p\u00e5 vegne av UH-institusjonene. Det b\u00f8r ogs\u00e5 etableres bedre kontakt mot prioriteringsr\u00e5dene. 2. Informasjonsutveksling mellom utvalgene n\u00e5r det gjelder de administrative systemene. Status og ulike problemstillinger vi kan ta tak i allerede n\u00e5, eller forberede til senere m\u00f8ter Hvordan kan vi utnytte systemene bedre? Innkj\u00f8psutvalget vil kontakte Uninett for i samarbeid med dem - \u00e5 lage et felles oppl\u00e6ringsopplegg p\u00e5 innkj\u00f8pssiden for sektoren. Det finnes allerede flere oppl\u00e6ringspakker, noe som kan brukes som grunnlag for videre arbeid. Det tenkes i tillegg \u00e5 utarbeide en enkel introduksjonspakke til virksomhetsledere om behovet for \u00e5 ha oppmerksomhet knyttet til innkj\u00f8pssiden. Dette er innkj\u00f8psutvalget i ferd med \u00e5 utarbeide. Ingen vedtak fattet 3. Eventuelt Ingen saker Utkast til referat fra m\u00f8te i \u00f8konomiutvalget, fredag 25. april 2014 Tilstede: Frank Arntsen, NTNU Kjetil Helland (leder), UiA Jan Ove Henriksen, HiB Klas R\u00f8nning, NHH Jan Aasen, HiL Kj\u00e6rstin \u00c5stveit (sekret\u00e6r), UHRs sekretariat Torkel Nybakk Kvaal fra KD deltok p\u00e5 saken om finansieringssystemet. Per Heitmann fra UiO deltok p\u00e5 hele m\u00f8tet. Forfall: Ellen Johanne Caesar, UiO Finansieringssystemet\n\n\n\n3 I hvilken grad skal \u00f8konomiutvalget forholde seg til det kommende arbeidet med finansieringssystemet? Det er forel\u00f8pig noe usikkert hvordan dette arbeidet vil bli organisert, b\u00e5de fra KD og UHR sin side. \u00c5 bidra til at kostnadskartleggingen blir av god nok kvalitet, er kanskje der \u00f8konomiutvalget kan gj\u00f8re den viktigste jobben. Dersom ikke kartleggingen gir p\u00e5litelige data, s\u00e5 vil fundamentet for resten av arbeidet falle. Torkel Kvaal orienterte om hvordan arbeidet er organisert i KD, og gjennomgikk mandatet for arbeidet. Det f\u00f8lger egne foiler med referatet, med presentasjonen til Kvaal. Det kommer mer informasjon om oppdraget som skal gj\u00f8res rundt kostnadskartleggingen etter at klagefristen for anbudet er ute, dvs tirsdag 29. april. Aktivitetskartlegging NTNU har fors\u00f8kt \u00e5 definere dette, og fant at 60-70% g\u00e5r til l\u00f8nn. Hvordan kan vi finne ut hvor mye innsats som faktisk legges inn i undervisning og forskning det meste er jo knyttet til l\u00f8nn. KD legger opp til at rapporten skal offentliggj\u00f8res, slik at sektoren kan kommentere den. Departementet bekreftet at de var innforst\u00e5tt med utfordringene knyttet til tidsregistreringsunders\u00f8kelsene. Det ble oppfordret til at mastergradsutdanning i realfag og teknologi ogs\u00e5 blir involvert i utdanningene som skal kartlegges. Dette kan i tilfelle lande en diskusjon som har v\u00e6rt i mange \u00e5r for disse utdanningene. De er sv\u00e6rt kostnadskrevende, og de nasjonale satsene kompenserer p\u00e5 langt n\u00e6r utgifter p\u00e5 dette omr\u00e5det UiA har fors\u00f8kt \u00e5 gjennomf\u00f8re en intern kostnadskartlegging, noe som viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende. Selv om fakultetene selv gjorde jobben, ble dataene vurdert ikke \u00e5 v\u00e6re gode nok til \u00e5 kunne brukes og arbeidet fikk ikke nok legitimitet internt i organisasjonen. Utgangspunktet som ble brukt var hva ledere ga de ansatte tid til \u00e5 gj\u00f8re, ikke hva de ansatte selv rapporterte at de gjorde. Dette er ekstremt komplisert. Det er viktig at dette blir noe vi kan bruke senere i sektoren. Dersom NIFU f\u00e5r oppdraget, kan vi kanskje invitere dem til en diskusjon og be om informasjon om metodene de vil bruke. Dette b\u00f8r i tilfelle gj\u00f8res s\u00e5 tidlig som mulig. Ekspertutvalget skal m\u00f8tes for f\u00f8rste gang 21. mai. \u00d8konomiutvalget takker for informasjonen fra KD og \u00f8nsker \u00e5 invitere departementet og NIFU til sitt neste m\u00f8te Status for TDI Det var i forkant samlet inn oversikt over status for implementeringsarbeidet for TDI ved UHinstitusjonene. De aller fleste som svarte, vil implementere modellen i l\u00f8pet av Det ble diskutert om det var mulig \u00e5 lage et litt enklere regneark. Kan det lages et automatisk generert regneark som kan gj\u00f8re regnskapsuttrekket automatisk? Da kan dette i tilfelle gj\u00f8res hvert \u00e5r, som en del av regnskapsrapporteringen. Hver institusjon har sine s\u00e6regenheter, men man kan kanskje starte et arbeid for \u00e5 gj\u00f8re excel-modellen enklere \u00e5 bruke. Det ville v\u00e6re en fordel om det kan brukes n\u00f8kkeldata fra regnskapet som kunne v\u00e6rt lagt rett inn i et regneark. Sektoren har tilsynelatende en felles kontoplan, men det vil alltid v\u00e6re behov for lokale tilpasninger og kompetanse. Kunne NTNU se p\u00e5 dette p\u00e5 vegne av sektoren? Ikke for \u00e5 finne en endelig l\u00f8sning, men for \u00e5 foresl\u00e5 en alternativ og enklere m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. Det ville kunne bidra til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 dataene.\n\n\n\n4 Det ble konkludert med at det viktigste n\u00e5 er \u00e5 sikre at alle tar modellen i bruk i l\u00f8pet av Deretter kan det arbeides med \u00e5 gj\u00f8re den enklere og sikre gode grunnlagsdata p\u00e5 sikt. UHR kan offentliggj\u00f8re satsen p\u00e5 indirekte kostnader for den enkelte institusjon. Dette kan brukes til ulike forhold og bidra til transparens. Faren er at dette kan komme til \u00e5 bli en offisiell \u00abprisliste\u00bb, som gj\u00f8r at man vil velge de billigste, eller bidra til felles prissetting. \u00d8konomiutvalget mener at sats for indirekte kostnader b\u00f8r v\u00e6re \u00e5pent internt i sektoren, men kanskje ikke legges ut offentlig. Da kan man internt sammenligne grunnene til at det er forskjeller mellom institusjonene. Det har vist seg positivt ogs\u00e5 \u00e5 samle forskningsadministrativt ansatte og \u00f8konomiansatte til felles diskusjoner. En fellessamling. Noe felles og noe delt. Det ble foresl\u00e5tt \u00e5 arrangere en workshop for UH-institusjonene. Denne b\u00f8r g\u00e5 fra lunsj til lunsj. Det b\u00f8r v\u00e6re en felles innledning, s\u00e5 kan det v\u00e6re flere sesjoner tilpasset de ulike institusjonene, og hvor langt de enkelte har kommet i arbeidet med implementeringen av TDI. Per Heitmann og sekret\u00e6ren utarbeider utkast til informasjonsskriv til alle institusjonene, basert p\u00e5 kartleggingen vi har gjort av TDI-implementeringen, og lager utkast til en oppl\u00e6ringsdag, fra lunsj til lunsj for alle institusjonene. Eventuelt Om det er mulig, s\u00e5 \u00f8nsker utvalget \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 Gardermoen for \u00e5 spare tid. Det ble foresl\u00e5tt at den enkelte institusjon selv dekker utgiftene til reise, dersom UHR kan dekke utgiftene til m\u00f8terom p\u00e5 Gardermoen. Sekret\u00e6ren unders\u00f8ker dette. Utvalget m\u00f8tes til middag i Elverum, mandag 2. juni. Utvalgsmedlemmene bestiller selv hotellrom p\u00e5 Rica hotell Elgstua: https://www.rica.no/hoteller/elverum/elgstua/. Sekret\u00e6ren bestiller middag til kl Det er bestilt m\u00f8terom til oss hos H\u00f8gskolen i Hedmark p\u00e5 morgenen tirsdag 3. juni. Sekret\u00e6r sender ut relevante sektornyheter fra dagspressen. Dersom utvalgets medlemmer ikke \u00f8nsker \u00e5 motta slike nyheter, melder de tilbake til sekret\u00e6ren om dette. Utvalget diskuterte om det skal arrangeres en egen samling for \u00f8konomisjefene, i regi av utvalget. Personaldirekt\u00f8rene skal samles p\u00e5 Lillehammer i september, og har foresl\u00e5tt at ogs\u00e5 \u00f8konomisjefene skal v\u00e6re med. Utvalget konkluderte med at det vil v\u00e6re nyttig \u00e5 arrangere en samling neste v\u00e5r. B\u00e5de strukturmeldingen og finansieringssystemet vil da v\u00e6re aktuelle saker \u00e5 diskutere.\n\n\n\n5\n\n\n Blindern, 3.10.2014 Referat M\u00f8te i styret for CRIStin 3. oktober 2014 Deltagere: Leder Curt Rice Nestleder Ernst Kristiansen Styremedlemmer Tove Kl\u00e6boe Nilsen Anne Lise Fimreite Susanne Sundnes Reidar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f544169d-fd25-453a-a07e-49e07a4d0c6c"}
{"url": "http://casino-norsk.com/jackpot-city-casino.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:06Z", "text": "# Jackpot City Casino Anmeldelse\n\n - Anmeldt Dato: May 30, 2017\n - Navn: Jackpot City Casino\n - \n\n \nJackpot City casino har levert sine tjenester til online casino-spillere siden 1998. Det har en eksklusiv portal p\u00e5 Norsk for spillere fra Norge. Spillere kan til og med kontakte kundest\u00f8tte p\u00e5 Norsk gjennom live chat. Den st\u00f8rste fordelen hos Jackpot City onlinecasino er at spillere kan sette inn, ta ut og satse i norske kroner.\n\n### Jackpot City Bonuser Og Kampanjer\n\nOm du er en ny spiller som registrerer deg hos Jackpot City onlinecasino har du rett p\u00e5 en fantastisk velkomstbonus inntil 5000kr p\u00e5 dine to f\u00f8rste innskudd. P\u00e5 ditt f\u00f8rste innskudd kan du motta 100% bonus inntil 2000kr, og p\u00e5 ditt andre innskudd kan du motta 100% inntil 3000kr. Om du gj\u00f8r innskuddene med Neteller som innskuddsmetode vil du motta 10% ekstra bonus.\n\nFor regelmessige spillere har Jackpot City onlinecasino daglige, ukentlige og m\u00e5nedlige kampanjer som tilbyr gevinster som spenner fra pengepremier, casinokreditter og gratis spinn, til eksklusive dingser og eksotiske ferier. En mengde matchbonuser er tilgjengelige basert p\u00e5 din spilleaktivitet den siste uken. For hver satsning du gj\u00f8r vil du tjene lojalitetspoeng som kan bli vekslet inn i kontanter\n\n### Jackpot City Online- Og Mobilspill\n\nJackpot City kj\u00f8rer p\u00e5 programvare fra den ledende programvareleverand\u00f8ren Microgaming. Spillere fra Norge kan logge p\u00e5 casinoet fra deres datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Datamaskinutgaven er tilgjengelig for b\u00e5de Pc- og Mac-brukere. Programvaren kan bli lastet ned til din datamaskin, eller du kan spille direkte i nettleseren. Den nedlastede programvaren tilbyr mer enn 450 online casinospill, mens nettleserutgaven tilbyr mer enn 250 online casinospill. Utvalget inkluderer blackjack, rulett, videopoker, online slots og andre spill. Norske spiller vil finne at onlineslots passer deres smak, med massive utbetalinger av progressive jackpoter og de siste merkevarespillene.\n\nNorske spillere som vil satse mens de er p\u00e5 farten kan koble seg til det mobile Jackpot City-casinoet direkte fra sine h\u00e5ndholdte enheter. Dette mobile casinoet er tilgjengelig for Apple, Android og andre smarttelefoner. Over 50 av de beste HTML5-spillene fra Microgaming er tilgjengelige, inkludert slots som Tomb Raider, Mermaids Millions og Thunderstruck.\n\n### Jackpot City Lisensinformasjon\n\nJackpot City online casino er lisensiert og regulert av Lotteries and Gaming Authority of Malta. Det har blitt revidert av det uavhengige ekspertbyr\u00e5et eCOGRA, og har blitt sertifisert som trygt og rettferdig. Norske spillere vil derfor ha fullstendig beskyttelse av deres midler, og kan satse i et rettferdig spillmilj\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "354761a1-4efc-4704-bebf-57b5f20cfc25"}
{"url": "https://www.lmd.no/tag/ovre-middelklasse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:48Z", "text": "# \u00d8vre middelklasse\n\n\n\n## Rikdomsfellen\n\nAv Richard V. Reeves / 5. oktober 2017 \n\nSosial ulikhet er blitt en eksplosiv politisk sak i USA. Men ulikhetsretorikken retter seg ofte mot den ene prosenten p\u00e5 toppen, som om de 99 prosentene p\u00e5 \u00abbunnen\u00bb alle er i samme situasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19471c67-8edd-453c-a4ba-f52836fc0fbe"}
{"url": "http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=108&bid=&did=&aut=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:16Z", "text": "**nr.** \nCargolink-godstog trukket av T66 (trolig 403). Jeg tror dette hadde kommet s\u00f8rfra via Sverige og Mer\u00e5kerbanen p.g.a. bruddene p\u00e5 Dovrebanen og R\u00f8rosbanen. \n27.\u00a0mai\u00a02013 \nTrondheim \nFoto: Hans-Ole Sveia\n\n \n**nr.** \nCargolink-godstog trukket av T66 (trolig 403). Jeg tror dette hadde kommet s\u00f8rfra via Sverige og Mer\u00e5kerbanen p.g.a. bruddene p\u00e5 Dovrebanen og R\u00f8rosbanen. \n27.\u00a0mai\u00a02013 \nTrondheim \nFoto: Hans-Ole Sveia\n\n \n**nr.** \nCargolink-godstog trukket av T66 (trolig 403). Jeg tror dette hadde kommet s\u00f8rfra via Sverige og Mer\u00e5kerbanen p.g.a. bruddene p\u00e5 Dovrebanen og R\u00f8rosbanen.a. \n27.\u00a0mai\u00a02013 \nTrondheim \nFoto: Hans-Ole Sveia\n\n1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 (NHJ D/H), 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32 (NHJ D), 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41 (NHJ G/F), 42 (NHJ E/G), 43 (NHJ F/G), 44 (NHJ E), 45 (NHJ A), 46 (NHJ A1), 47 (NHJ H/B), 48 (NHJ C), 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 61, 63, NHJ A, NHJ 6-7 (C)*, NHJ 6-7 (C-2)*, NHJ 8-10 (B)*, NHJ 8-10 (B-2)*, NHJ B, NHJ C, E2, N.Hydro M2, I, II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X, XI, XII, XIII, XIV, XV, XVI, XVII, XVIII, XIX, XX, XXI, XXII, XXIII, XXIV, XXV, XXVI, XXVII, XXVIII, XXIX, Meyer, Tr\u00f8nderen*, Halfdan*, Robert Fairlie*, Hedin-klassen, SUBA Loke*, SUBA Odin*, SUBA Sulitjelma*, SUBA Tyr2*, NOB Stend1*, NOB Bj\u00f8rnen*, NOB Stend2*, LFB 6-koblet*, UHB 3*, TEB 4-koblet*, TEB 8-koblet*, HVB 1 1'C, HVB 3-4, ST 9, ST 10, ST 11-15, ST BR99,\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95e45302-795b-4bb4-9dba-545a86a122ad"}
{"url": "http://www.nationen.no/kronikk/kjott-og-kjott-fru-blom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:07Z", "text": "# Kj\u00f8tt og kj\u00f8tt, fru Blom\n\nDet blir stadig oftere framholdt at l\u00f8sningen p\u00e5 b\u00e5de mattilgangen, helsa og rettferdigheten i verden ligger ett eneste sted: \u00c5 spise mindre eller ikke noe kj\u00f8tt; spesielt m\u00e5 man ikke spise \"r\u00f8dt\" kj\u00f8tt.\n\n\n\nTrenger dr\u00f8vtyggere: Mennesker kan ikke spise gras i det hele tatt, s\u00e5 hvis de skal bo i kalde/t\u00f8rre str\u00f8k m\u00e5 de enten holde dr\u00f8vtyggere, eller ogs\u00e5 bli f\u00e6rre og/eller bare drive jakt og fiske, skriver kronikkforfatteren. Foto: Siri Juell Rasmussen\n\n02.10.2017, klokken 07:16\n\n** Anders Hals\n\nRegnskoglinja p\u00e5 Sund Folkeh\u00f8gskole, Inder\u00f8y\n\n** Anders Hals\n\nRegnskoglinja p\u00e5 Sund Folkeh\u00f8gskole, Inder\u00f8y\n\nPublisert: 02.10.17, 07:16\n\nOppdatert: 07.02.18, 11:56\n\nkronikk dr\u00f8vtyggere kj\u00f8tt mat matsikkerhet\n\n**Jeg tror vi** b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re litt ryddige her. Det finnes viktige \u00f8kologiske grunner til at mennesker ikke alltid bare b\u00f8r spise planter. Et human\u00f8kologisk perspektiv p\u00e5 landbruk, fiske og fangst tar for eksempel i betraktning klima, jordtype og topografi. Vegetarianismen, veganismen og dyreforkjempere har gode og viktige og ikke minst velmente innfallsvinkler, men mangler ofte viktige human\u00f8kologiske og historiske perspektiver.\n\n**Korn:** \u00c5kerbruket og hagebruket overtok etter nomade/jeger/samler-perioden visse steder. Det \u00e5 samle fr\u00f8 og stiklinger fra ville planter for \u00e5 s\u00e5 dem ut konsentrert, var noe nytt. \u00c5kerbruket oppsto trolig f\u00f8rst ved breddene av de store elvene i tempererte str\u00f8k (Nilen, Mesopotamia, Indus, Kina) med \u00e5rlige oversv\u00f8mmelser som brakte slam. Slammet som hvert \u00e5r kom med elvene gjorde folk i stand til \u00e5 produsere over lang tid, og jorda ble ikke utpint for n\u00e6ring. Befolkningen \u00f8kte i antall pga \u00f8kt tilgang p\u00e5 karbohydrat og protein. I Mellom-Amerika oppsto \u00e5kerbruket nesten samtidig, men her pga vulkaners stadige askeutslipp, som bidro til den samme gj\u00f8dslingen som slammet p\u00e5 elvebreddene i Eurasiafrika. Det tradisjonelle hagebruket i Sentral-Afrika sies \u00e5 ha v\u00e6rt det mest produktive pr. areal noensinne, moderne drivhusdrift medregna. Men helsemessig ble omleggingen fra jegersituasjonen ikke alltid vellykka. Vi vet fra skjelettunders\u00f8kelser fra b\u00e5de Eurasia og Afrika at menneskesamfunn som hadde g\u00e5tt over til \u00e5kerbruket ofte kunne ha mangelsjukdommer pga underskudd p\u00e5 fosfor, kalsium og jod mm. Dietten var ikke lenger s\u00e5 variert fordi man n\u00e5 spiste mindre fisk, insekter, mollusker osv.\n\n**Svedjebruket:** S\u00e5 kom svedjebruket i mange str\u00f8k til den nordlige taigaen og i regnskogene. Her samlet og lagret folk kornfr\u00f8 som i elvekulturene, men dyrkingsplassene ble vekslet p\u00e5 kontinuerlig, pga at n\u00e6ringsinnholdet i jorda minsket etter noen \u00e5rs bruk. Litt av planten, avlingen, tas jo ut hvert \u00e5r, og med det noe av n\u00e6ringsstoffene. Kulturplantenes fotosyntese, vekst osv. kompenserer ikke for hele tapet. Plantene avhenger av nitrogen, fosfor, kalium og mange mikron\u00e6ringsstoffer. 50 \u00e5r med \"hvile\" reparerte jordstykker som hadde blitt brent og dyrket. \"Pionerarter\" som nitrogenfikserende planter formelig sprutet opp (i tropene belgvekster som akasier og mimosaer og b\u00f8nner, i kalde str\u00f8k kl\u00f8ver, vikker, orelauv osv), som stadig er de som produserer mesteparten av nitrogenet for ville og kultiverte planter p\u00e5 verdensbasis.\n\n**Sl\u00e5ttebruket:** Etter dette kom husdyrbruket; i f\u00f8rste rekke sl\u00e5ttebruket og nomadisk hold av dr\u00f8vtyggere. Ville oksedyr som vannb\u00f8ffel, gaur (uroksen, v\u00e5rt storfes antatte forfar) og yak, men ogs\u00e5 sauer og geiter; og hjortedyr, som rein. Dr\u00f8vtyggere har den unike fordel at de kan ford\u00f8ye cellulose ved hjelp av de fire magene sine. Det betyr at der det pga. klimaet ikke kan dyrkes hverken korn, belgvekster, k\u00e5lplanter eller rotfrukter, eller der dette er for risikalbelt pga klimaet; der kan det beites eller dyrkes gras\\! Sl\u00e5ttebruket er n\u00e5r man sl\u00e5r (h\u00f8ster) viltvoksende eller s\u00e5dd gras eller andre n\u00e6ringsrike vekster, t\u00f8rker det, lagrer det, og gir det til dyrene i t\u00f8rre og/eller kalde/sn\u00f8dekte vintre. Nomadisk drift er n\u00e5r man b\u00f8lger fram og tilbake i landskapet sammen med dyrene ettersom hvor det er regn/vinter/sn\u00f8/sommer. Sammenliknet med \u00e5kerbruket kunne sl\u00e5ttebruket med bruken av dr\u00f8vtyggere plutselig skyve jordbrukets grense nordover, og oppover i h\u00f8yden. Kulturer som den samiske, den germansk/slaviske, den tibetanske, den til masaier eller mongoler ville v\u00e6re umulige \u00e5 opprettholde med det folketallet de har i dag uten dr\u00f8vtyggere.\n\n**Enmagete dyr** som hest, gris, kaniner og kameldyr spiser ogs\u00e5 gras, men er ikke like gode grovf\u00f4rutnyttere: Harer spiser sin egen lort for \u00e5 ford\u00f8ye maten to ganger. Uttrykket \"spise som en hest\" har sin bakgrunn: Hesten ford\u00f8yer graset d\u00e5rlig, og b\u00f8r gjerne ha korn eller annet karbohydrat hvis den skal arbeide hardt. Hesten m\u00e5tte det alts\u00e5 dyrkes mat til i konkurranse med mat til oss. Mennesker kan ikke spise gras i det hele tatt, s\u00e5 hvis de skal bo i kalde/t\u00f8rre str\u00f8k m\u00e5 de enten holde dr\u00f8vtyggere, eller ogs\u00e5 bli f\u00e6rre og/eller bare drive jakt og fiske.\n\n**Andre husdyr:** Griser og h\u00f8ner holdt man i bare liten grad. Griser fikk matrester og mat som var ment som menneskemat, men som ikke kunne spises allikevel: Husholdningsrester, korn som ikke kunne brukes til \u00e5 bake eller brygge av. Deretter ble de slaktet. H\u00f8ner holdt man for eggene. M\u00f8kka fra alle husdyrene var (og er) utmerket gj\u00f8dsel, og gjorde at man i det fastboende landbruket kunne holde det g\u00e5ende p\u00e5 den samme jorda \u00e5r ut og \u00e5r inn.\n\n**Kj\u00f8tt er likeve**l ikke det viktigste produktet fra sl\u00e5ttelandbruket, historisk (og \u00f8kologisk) sett. Melk og ull var viktigst. Ei melkeku eller ei geit leverer i l\u00f8pet av sitt liv protein tilsvarende mange hundre ganger sin kj\u00f8ttvekt i form av melk (som kan lagres vinteren over som sm\u00f8r og ost). Sauer ble prim\u00e6rt holdt for ulla, sekund\u00e6rt for kj\u00f8ttet. Man slaktet hanndyrene, og mange hunndyr om h\u00f8sten som ikke skulle v\u00e6re avlsdyr. Man brukte ikke f\u00f4r un\u00f8dig. Kj\u00f8ttet ble saltet og speket, r\u00f8kt og (n\u00e5) fryst.\n\n**\u00c5 spise plantekost** gj\u00f8r vi allerede; 80 prosent av maten selv kj\u00f8ttetende mennesker spiser, er planter. Planter m\u00e5 ha n\u00e6ring, og den kan komme fra gj\u00f8dsel fra dyr, komposterte planter, eller kunstgj\u00f8dsel. Men nitr\u00f8st kunstgj\u00f8dsel er komplisert og industrielt, og meget energikrevende. Dessuten framstilles det de fleste steder ved bruk av fossilt brensel. Engangs (gruve)-fosfor er i ferd med \u00e5 bli borte, s\u00e5 m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 over p\u00e5 bare naturgj\u00f8dsel og kompost/gr\u00f8nngj\u00f8dsel.\n\n**Dagens groteske situasjon:** Markedskapitalisme, drevet av reklame som spiller p\u00e5 grensel\u00f8s narsissisme og smakspreferanse, med ubegrenset transport og urettferdig jord- og naturforvaltning i u-land (etterhvert ogs\u00e5 i i-land) som virkemiddel, har gjort det mulig \u00e5 frakte b\u00e5de kj\u00f8tt og plantemat over hele kloden. Jeg har selv funnet dansk bogskinke p\u00e5 boks i Amazonas. Konsum av vannmeloner og bananer i Norge er egentlig groteske eksempler p\u00e5 en transport av vann (vannmeloner best\u00e5r av 95 prosent vann) i et forurensnings- og energiperspektiv. S\u00e6rlig n\u00e5r man vet at millioner av tonn bl\u00e5b\u00e6r eller for den slags skyld epler r\u00e5tner hvert \u00e5r her hjemme. Eller at innbyggerne i vannmelon-land ofte ikke har mat selv. Storfe og andre dyr i det \"moderne\" systemet f\u00f4res n\u00e5 i \u00f8kende grad opp etter industrieller prinsipper, og dette er ikke den rette m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Storstilt plantedyrking har i dag gjort seg avhengig av kunstgj\u00f8dsel og (oftest) farlige ugrasmidler/insektmidler. Og da har vi ikke engang snakket om GMO.\n\n\u00abStorstilt plantedyrking har gjort seg avhengig av kunstgj\u00f8dsel og (oftest) farlige ugrasmidler/insektmidler.\u00bb\n\n**Kort sagt: 1.** Enmagete dyr som svin og kylling er de beste f\u00f4rutnytterne, men kan bare spise det samme som mennesker, nemlig h\u00f8yenergetisk lettford\u00f8yelig mat (kraftf\u00f4r), s\u00e5 vi taper ett trinn i n\u00e6ringspyramiden n\u00e5r vi spiser dem igjen. Et mindre antall verpeh\u00f8ner eller julegriser som bare spiser rester, eller brukes til ugrasbeiting osv. er bra.\n\n**2.** Dr\u00f8vtyggere er riktignok d\u00e5rlige kraftf\u00f4rutnyttere, men kan noe som ingen andre kan: spise gras. Norge best\u00e5r av 75 prosent utmark og 3-4 prosent dyrkamark. Mesteparten av dyrkamarka (pl\u00f8ybar mark, dypere enn 40 cm) er s\u00e5 nordlig, h\u00f8ytliggende eller grunnlendt at det er tryggest med gras eller lav, eller mest hensiktsmessig med beiting (ogs\u00e5 i utmark). Produksjon av melk og kj\u00f8tt er derfor god arealutnytting der. Korn og gr\u00f8nnsaker er stort sett umulig eller risikabelt i slike str\u00f8k, og derfor ikke hensiktsmessig i stor m\u00e5lestokk. Metangass fra dr\u00f8vtyggeres mager m\u00e5 regnes for naturlig, siden ogs\u00e5 ville dr\u00f8vtyggere fiser og raper. Noen mener faktisk at antallet dr\u00f8vtyggere var h\u00f8yere i bronsealderen enn i dag.\n\n**3.** Kraftf\u00f4r til dr\u00f8vtyggere for \u00e5 heise melkeproduksjonen (avdr\u00e5tten) ytterligere 10 prosent opp er ikke b\u00e6rekraftig. Dr\u00f8vtyggere b\u00f8r bare spise gras og urter.\n\n**4.** Kraftf\u00f4rbruken til norske dyr (alle dyreslag) m\u00e5 ned, og uansett komme fra Norge, og i allefall ikke fra hogstflater i regnskogen. Det betyr mindre gris, kylling (og laks).\n\n**5.** Villfisk er stadig for lite brukt i fiskelandet Norge; fisk inneholder viktige vitaminer, jod, fosfor og mye protein, og godt forvalta kan vi leve evig av fisken. Ferskvannsfisk i Norge er nesten ikke utnytta i det hele tatt.\n\n**6.** Oppdrett av fisk er bra, for fisken er den beste f\u00f4rutnytteren av alle, men f\u00f4ret b\u00f8r prinsipielt komme fra havet og ikke fra land, og slett ikke v\u00e6re basert p\u00e5 \u00f8deleggelse av regnskog. N\u00e6ringsstoffer og matjord m\u00e5 holdes p\u00e5 land. Dessuten m\u00e5 kapitalinteressene holdes i \u00f8rene pga. plass/sjukdom/forurensing/transport (for eks. norsk fisk som sl\u00f8yes i Kina).\n\n**7.** Det \u00f8kologiske fotavtrykket til en kiwifrukt importert til Norge er mye st\u00f8rre enn sauekj\u00f8tt produsert her hjemme. Skal vi v\u00e6re milj\u00f8vennlige vegetarianere i Norge, s\u00e5 m\u00e5 vi ikke ta maten ut av munnen p\u00e5 folk i u-land, ikke bidra til regnskog\u00f8deleggelse eller landgrabbing, og ikke transportforurense: Vi f\u00e5r spise norske planter eller ogs\u00e5 slutte \u00e5 kalle det \u00f8kologisk\\!\n\nKj\u00f8tt og kj\u00f8tt, fru Blom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "750ae6b5-94eb-43a4-ad70-82183b29ea3c"}
{"url": "http://oss.fagforbundet.no/pdf/?article_id=64742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:22Z", "text": "# \u2013 Offentlige arbeidsmilj\u00f8brudd like alvorlig som private\n\nI Moss er det avsl\u00f8rt flere brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven p\u00e5 to av byens kommunale sykehjem. F\u00e5r det noen konsekvenser? Er det riktig som p\u00e5st\u00e5s at Fagforbundet ikke bryr seg n\u00e5r det skjer i det offentlige?\n\n\n\nDirekt\u00f8r Petter Furulund fra NHO Service og politikere fra Frp og H\u00f8yre deltar i debatter om vikarbyr\u00e5ene og brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven. De p\u00e5st\u00e5r at Fagforbundet og LO godtar lovbrudd dersom det skjer i offentlige virksomheter.\n\nOslo trekkes fram. Det vises til handlekraftige politikere fra H\u00f8yre/Frp som tok aff\u00e6re med en gang de fikk vite hva som skjedde og kastet ut Adecco. Moss trekkes fram som eksempel p\u00e5 det motsatte. Der er sykehjemmene kommunale, byen styres av Ap, SV og R\u00f8dt og alt f\u00e5r fortsette som f\u00f8r.\n\n**Hva skjer?**\n\n\u2013\u00a0\u00a0Brudd p\u00e5 lovverket er alvorlig uansett om det skjer i private eller offentlige virksomheter. Jeg ble forbanna\u00a0da dette ble avdekket i Moss. Det var en fredag jeg leste om saken i avisa. P\u00e5 mandag hadde vi vedtaket klart om at et uavhengig firma skulle f\u00e5 jobben med \u00e5 granske kommunen, forteller ordf\u00f8rer Paul Erik Krogsvold (Ap) i Moss.\n\nHer skulle det ikke v\u00e6re noen bukk\u00a0med havresekk. Etter en anbudsrunde ble et firma valgt og de er i gang med \u00e5 granske hele omsorgssektoren. Rapporten leveres i begynnelsen av juli og da bestemmes tiltak og eventuelle konsekvenser.\n\n\u2013\u00a0\u00a0Vi fortsetter selvsagt ikke som f\u00f8r, som det hevdes, men vi trenger dokumentasjon. Det er problematisk at alt har kommet fram via anonyme e-poster og ingen vil st\u00e5 fram, sier Hilde Torgersen, leder i Fagforbundet i Moss.\n\nHun og de andre hovedtillitsvalgte har krevd \u00e5 f\u00e5 alt p\u00e5 bordet: overtid, turnusbrudd, overnatting og s\u00e5 videre. Samtlige plasstillitsvalgte har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 f\u00f8lge opp og rapportere til fagforeningsstyret. Kartleggingen er i full gang.\n\n**Mye p\u00e5 gang**\n\nMye er i gang, selv om de venter p\u00e5 den uavhengige rapporten. Ansattovernatting er stoppet og hybler er skaffet. Arbeidstilsynet er inne med eget tilsyn og skal ha en oversikt over de 15 ansatte i kommunen med mest overtid siden juni i fjor. I tillegg har de bedt om en oversikt over bruken av doble vakter.\n\n**Ukultur lever videre**\n\nDe tre sykehjemmene i Moss er\u00a0kommunale n\u00e5. Mel\u00f8sparken er et av sykehjemmene det er snakk om. Norlandia drev dette fram til\u00a0 rekommunalisering i 2004.\n\n\u2013 Selv om vi kvitta oss med Norlandia, lever m\u00e5ten \u00e5 drive sykehjemmet p\u00e5, den private ukulturen, videre gjennom de ansatte, forteller Hilde Torgersen. \u2013 Vi kan til dels kjenne det igjen ogs\u00e5 i kommunen, og jeg mener at organiseringen med selvstendige virksomheter med tette skott og ikke helhetlig tenking er farlig for kommunen. Som tillitsvalgte klarer vi ikke \u00e5 fange opp alt i et slikt system.\n\n**Lar seg ikke lure lenger**\n\nHilde Torgersen og de to andre hovedtillitsvalgte, Leif Christensen og Frank Bergfl\u00f8dt, forteller at tillitsvalgte ikke automatisk f\u00e5r\u00a0tilgang til l\u00f8nningslister, hjelpeturnuser og andre arbeidsavtaler. De sp\u00f8r og f\u00e5r svar. Fram til n\u00e5 har de trodd p\u00e5 svarene de har f\u00e5tt fra administrasjonen.\n\n\u2013\u00a0Vi\u00a0lurer p\u00e5 hva vi ikke blir fortalt, sier Torgersen. Tilliten til ledelsen er svekket.\n\nIf\u00f8lge de hovedtillitsvalgte i Moss har politikerne delegert for mye ansvar og makt til administrasjonen. Det er ikke bare fagforeninga som er overrasket over det som har foreg\u00e5tt p\u00e5 Mell\u00f8sparken.\n\n\u2013\u00a0Politikerne i Moss m\u00e5 ta makta tilbake. R\u00e5dmannsvelde er ikke bra for demokratiet. Politikerne m\u00e5 ha kunnskap nok til at de kan f\u00f8lge opp vedtak de gj\u00f8r, tordner Torgersen. Hun hevder at dersom de ikke hadde hatt trepartssamarbeid s\u00e5 hadde de vel ikke sett snurten av en eneste politiker.\n\n\u00a0\nav Kari-Sofie Jenssen \u00a0|\u00a0 email@example.com\n\nPublisert: 25.06.2011 kl 14.31\u00a0|\u00a0Oppdatert: 27.06.2011 kl 10.01\n\nGodt \u00e5 lese\\!\n\nSkrevet av Kristian, 27.06.11 21:13\n\n\u00c5 lese at fagforbundet n\u00e5 synliggj\u00f8r fokuset p\u00e5 det offentlige ogs\u00e5, og ikke bare i det private\\! Bra jobbet\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3176c06-b47f-4d7f-bd3c-42676ac50295"}
{"url": "https://www.vareveger.no/artikler/ny-avtale-forserer-e16-tunnel/378805", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:45Z", "text": "\n# Ny avtale forserer E16-tunnel\n\nSkanska og Statens vegvesen har inng\u00e5tt en avtale som gj\u00f8r at vegprosjektet E16 Bagn-Bj\u00f8rgo kan \u00e5pne ti m\u00e5neder tidligere enn planlagt.\u00a0\n\n - 28\\. mars 2017 - 09:07\nSkanska og Statens vegvesen er i full gang med \u00e5 utbedre den 11,1 kilometer lange strekningen p\u00e5 E16 fra Bagn til Bj\u00f8rgo. Den nye vegen skal g\u00e5 i en 4,3 kilometer lang tunnel som erstatter dagens smale, svingete og rasutsatte E16 gjennom Bagnskleiva. Fra Klosb\u00f8le er arbeidete godt i gang med ny veg fram til Bj\u00f8rgo.\n\n#### **Signerte avtale**\n\n\n\nSkanska og Statens Vegvesen, Region \u00f8st har signert en avtale som gj\u00f8r at vegen kan \u00e5pnes opp mot ti m\u00e5neder tidligere enn det som opprinnelig var planlagt da byggekontrakten ble signert i august 2016.\n\n\\- Planen var \u00e5pning i juli 2020. N\u00e5 har vi en felles ambisjon om \u00e5pning h\u00f8sten 2019.\u00a0\u00a0 M\u00e5let er at E16 trafikken skal slippe \u00e5 kj\u00f8re Bagnskleiva vinteren 2019/2020, sier Svein R\u00f8ed, prosjektdirekt\u00f8r i Statens Vegvesen, Region \u00f8st.\n\n#### **Tunnelstart uten bru**\n\nDet som gj\u00f8r forseringen mulig er at Skanska og Statens Vegvesen i samarbeid har funnet en l\u00f8sning som gj\u00f8r at tunnelarbeidet kunne starte fra begge sider tidligere enn planlagt. I stedet for \u00e5 vente p\u00e5 at ei ny bru st\u00e5r ferdig over Begna ble det bygd en anleggsveg opp til s\u00f8renden av tunnelen. I tillegg er partene enige om at elektroarbeidet i tunnelen skal administreres av Skanska. Arbeidet skal fortsatt lyses ut som en egen entreprise i regi av Statens Vegvesen.\u00a0 N\u00e5r Skanska styrer elektroarbeidene kan elektroentrepren\u00f8ren slippe tidligere inn i tunnelen.\n\n#### **Godt samarbeid**\n\nSkanska og Statens Vegvesen er enig i at det er det gode samarbeidet mellom partene som gj\u00f8r at de har klart \u00e5 komme frem til den unike avtalen om forsering. Aldri tidligere har et norsk vegprosjekt blitt fremskyndet s\u00e5 mye.\n\n\\- Vi har klart \u00e5 bygge opp en solid tillit i prosjektet. Dette muliggj\u00f8r denne avtalen, som er kostnadsbesparende b\u00e5de for byggherre, entrepren\u00f8r og for samfunnet. Vi er veldig glad for at vi n\u00e5 bidrar til at vegen mellom Bagn og Bj\u00f8rgo blir tryggere raskere, sier Trond Valeur, regiondirekt\u00f8r i Skanska Anlegg, Samferdsel og Energi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4f944cb-ca31-4c45-969c-d25e7cb9a9cc"}
{"url": "http://docplayer.me/1974908-Prosedyreregler-for-konkurranse-om-rutenettet-i-trondheim-klaebu-malvik-og-melhus-prosedyreregler-versjon-2-5-sist-oppdatert-18-08.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:36Z", "text": " referanse nummer 88086-2010 (2010/S-59-088086), nettadresse ted.europa.eu. Konkurransen gjennomf\u00f8res i henhold til Lov om offentlige anskaffelser av 16.\")\n\n4 Tilbydere kan inngi tilbud p\u00e5 to, tre eller fire ruteomr\u00e5der. Det er ikke anledning til \u00e5 gi et tilbud p\u00e5 kun ett ruteomr\u00e5de, eller deler av et ruteomr\u00e5de, for eksempel en spesiell rute. Ruteomr\u00e5de 1 Kl\u00e6bu med depot lokalisert p\u00e5 Tiller. Ruteomr\u00e5det omfatter rute 46 i Trondheim, tre lokale ruter i Kl\u00e6bu (254, 255 og 9925), samt en forstadsrute mellom Kl\u00e6bu og Trondheim (rute 47). \u00c5rlig ruteproduksjon utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5de 2 Ranheim, med depot lokalisert p\u00e5 Ranheim. Ruteomr\u00e5det omfatter 16 lokale byruter og skolekj\u00f8ring med buss i Trondheim, rute 2, 10,11,20,36, 52, 55, 60, 63, 66, 67, 80, 93, 94, 95, 97, 99, 992 og 993. I tillegg konkurranseutsettes matekj\u00f8ring og p\u00e5 Jonsvatnet/Bratsberg. \u00c5rlig ruteproduksjonen utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5de 3 Tiller, med depot lokalisert p\u00e5 Tiller. Ruteomr\u00e5det omfatter 19 lokale byruter i Trondheim; rute 3,8,19,40,43,44,54,71,73,75,76,81,82,88,89,90,91,92,96,999. I tillegg konkurranseutsettes skolekj\u00f8ring med buss p\u00e5 Byneset i Trondheim, rute og rute \u00c5rlig ruteproduksjonen utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5de 4 Malvik Ruteomr\u00e5det omfatter bl.a. rute 16 fra Melhus Trondheim Vikhammer og enkelte avganger til Stj\u00f8rdal og Hommelvik, samt tilbringertransport p\u00e5 Melhus. Fra Melhus etableres ny direkterute til Lade via omkj\u00f8ringsvegen. Videre rute Trondheim Vikhammer Vikhammer\u00e5sen i h\u00f8ytrafikkperioden med materute Vikhammer\u00e5sen Vikhammer Vikelveien i lavtrafikkperioden. Ruteomr\u00e5det omfatter ogs\u00e5 skoleturer i Malvik kommune utf\u00f8rt med buss Operat\u00f8r som vinner Ruteomr\u00e5de 4 m\u00e5 selv s\u00f8rge for depot. \u00c5rlig ruteproduksjonen utgj\u00f8r ca Rutekilometer. Ruteomr\u00e5der Rutekilometer % av totale Rutekilometer Ant. passasjerer Ruteomr\u00e5de ,% Ruteomr\u00e5de ,9 % Ruteomr\u00e5de ,3 % Ruteomr\u00e5de ,8% Totalt S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke og Trondheim kommune S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke grenser i nord mot Nord Tr\u00f8ndelag fylke, i s\u00f8r mot Hedmark og Oppland, i vest mot M\u00f8re og Romsdal og i \u00f8st til J\u00e4mtlands l\u00e4n i Sverige. Administrasjonssenter og st\u00f8rste by er Trondheim. Fylket best\u00e5r av 25 kommuner og har et samlet areal p\u00e5 km\u00b2. Det bor i underkant av mennesker i fylket hvorav 55 % av fylkets innbyggere bor i Trondheim kommune. Trondheim er en bykommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, og tredje st\u00f8rste byen i Norge med sine innbyggere. Kommunen fikk sin n\u00e5v\u00e6rende utstrekning i 1964 da Trondheim ble sl\u00e5tt sammen med nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Bysenteret (Midtbyen) ligger der Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i \u00f8st mot Malvik og i s\u00f8r mot Selbu, Kl\u00e6bu og Melhus.\n\n\n\n5 Byen har et rikt studietilbud p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er, noe som gj\u00f8r at folketallet \u00f8ker hver h\u00f8st n\u00e5r studentene ankommer i et stort antall til byen. I dag er om lag hver sjette innbygger i Trondheim student, noe som f\u00f8rer til at det faktiske folketallet er betydelig h\u00f8yere, anslagsvis Omr\u00e5det n\u00e6rt byen har et bymessig preg med skoler og universitet, butikker og kontorer. Trekker en mer ut av bykjernen er det boligomr\u00e5der som preger omgivelsene. I tillegg til boliger vil en finne kj\u00f8pesentra i de forskjellige bydelene rundt byen. P\u00e5 \u00f8stsiden av byen er det etablert boligomr\u00e5der sammen med noe tradisjonell industri som fabrikker og landbruk. Drar en videre \u00f8stover passerer en Malvik kommune som grenser til Trondheim kommune. Omr\u00e5det preges av industrivirksomhet, landbruk og boligfelt. S\u00f8r for byen p\u00e5 Tiller- og Heimdalsomr\u00e5det er det boliger og kj\u00f8pesentra som preger omgivelsene. P\u00e5 Heggstadmoen og Sandmoen, er det etablert omr\u00e5der for industri og omr\u00e5det vil i tiden framover utvikles til industri form\u00e5l. Vest for Trondheim, p\u00e5 By\u00e5sen, preges omr\u00e5det av villa og blokkbebyggelse samt skoler. Omr\u00e5det er et av de store boligomr\u00e5dene i Trondheim og her finnes i mindre grad industri i omgivelsene. Reiser en langs E6 s\u00f8rover gjennom Melhus og St\u00f8ren kommer en til Oppdal. Dette omr\u00e5det preges av tradisjonell industri samt landbruk. Tilbydere som deltar i konkurransen m\u00e5 gj\u00f8re seg godt kjent i de Ruteomr\u00e5der som konkurranseutsettes. S\u00f8r Tr\u00f8ndelag fylkeskommune \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et foregangsfylke hva satsing p\u00e5 milj\u00f8- og kollektivtrafikk ang\u00e5r. Det ble i 2009 gjennomf\u00f8rt en konkurranse med forhandling som gav Trondheims kollektivtilbud en tydelig milj\u00f8profil med 10 hybridbusser og 42 gassbusser. Oppdragsgiver \u00f8nsker i denne konkurransen \u00e5 legge til rette for fylkeskommunens satsing p\u00e5 milj\u00f8vennlig kollektivtrafikk. Trondheim kommune og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har administrativt behandlet muligheten for \u00e5 etablere et biogassanlegg i Trondheim. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at det ikke foreligger noen endelig avklaring p\u00e5 dette forholdet. 2 Generelt 2.1 Definisjoner I dette dokumentet med vedlegg menes: Alternativt tilbud: Et tilbud hvor drivstoff etter Oppdragsgivers n\u00e6rmere spesifikasjoner kan avvike fra Standardtilbud, jf. vedlegg 2 pkt. 4. Bilag: Et dokument/skjema eller tilsvarende som legges ved enten prosedyrereglene eller et vedlegg til prosedyrereglene. EBIT: Elektronisk billettering i Tr\u00f8ndelag. Endring: Oppdragsgivers ensidige rett til endring av Oppdraget, jf. vedlegg 9 pkt. 6 Godtgj\u00f8relse: Avtalt godtgj\u00f8relse for utf\u00f8relsen av Oppdraget slik det til enhver tid skal utf\u00f8res, jf. vedlegg 5.\n\n\n\n6 Justering: Oppdragsgivers ensidige rett til justering av Oppdraget, jf. vedlegg 9 pkt 5. KGL: Konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget best\u00e5r av prosedyreregler med vedlegg. Kontraktsinng\u00e5else: Den dag hvor begge parter har signert kontrakten. Midlertidig depot: En oppstillingsplass for busser og med enkel brakkerigg for trafikkledelse og sj\u00e5f\u00f8rfasiliteter. Anlegget avvikles n\u00e5r Permanent depot ferdigstilles. MIS: Markedsinformasjonssystem. Kundetilfredshetsunders\u00f8kelse som vil bli gjennomf\u00f8rt jevnlig for \u00e5 kartlegge passasjerenes oppfattelse av tilbudet. Oppdrag: Den ytelse som leveres av en Operat\u00f8r i henhold til kontraktens bestemmelser. Oppdragsgiver: AtB AS. Oppdragsgiver vil v\u00e6re kontraktsmotpart for de(n) Operat\u00f8r(er) er som tildeles kontrakter om oppdrag i konkurranse om Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus Operativt personale: Bussf\u00f8rere Operat\u00f8r: Det eller de selskap som tildeles kontrakt om utf\u00f8relse av ett eller flere Ruteomr\u00e5der i Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus Oppstartsdato: Oppstart av kj\u00f8ring i Ruteomr\u00e5dene, jf. prosedyrereglene pkt. 1.2 og 2.3. Permanent depot: Bussoppstillingsanlegg, drivstoffanlegg for bussmateriell, haller for vask og enkelt vedlikehold av busser, garderobefasiliteter, oppholdsrom, kontorer samt utearealer for oppstilling av privatbiler. Rutekilometer: Summen av den avstand som bussene kj\u00f8rer etter rutetabell. Ved assistanse-/dubleringsbuss, regnes produksjon i rute fra den holdeplass kj\u00f8ringen starter til den holdeplass kj\u00f8ringen avsluttes. Ruteomr\u00e5de: Den inndeling av ruteomr\u00e5der som fremg\u00e5r av vedlegg 3 Rutebeskrivelsen.. Ruteproduksjon: Det samlede antall kilometer som kj\u00f8res i rute under kontrakten. SISST: Sanntidsinformasjon og signalprioriteringssystem i Trondheim. Standardtilbud: Et tilbud hvor drivstoff skal v\u00e6re biodiesel, jf. vedlegg 2, pkt. 4. Tilbyder: Et selskap som deltar i konkurransen om \u00e5 komme i betraktning som Operat\u00f8r, dvs. at selskapet er prekvalifisert som deltager i konkurransen om Kollektivtrafikk i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus Underoperat\u00f8r: Et selskap som Operat\u00f8r benytter for \u00e5 utf\u00f8re deler av Oppdraget.\n\n\n\n7 Vognl\u00f8p: Beskriver bussens planlagte kj\u00f8ring i driftsd\u00f8gnet. 2.2 Om Oppdragsgiver AtB AS er et aksjeselskap med ansvar for planlegging, koordinering og markedsf\u00f8ring av ruteg\u00e5ende kollektivtrafikk i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Selskapet er 100 % eid av S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. I tillegg til ordin\u00e6r rutekj\u00f8ring har Oppdragsgiver ansvaret for skolekj\u00f8ring i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke. Tilskudd til driften av AtB AS ytes av S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. Oppdragsgiveren er ikke selv et operat\u00f8rselskap, men skal kj\u00f8pe transporttjenester av flere buss- og b\u00e5tselskaper som utf\u00f8rer den daglige driften. Billettpriser/takster fastsettes av S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune. 2.3 Andre operat\u00f8rer i Ruteomr\u00e5dene: Team Trafikk AS opererer i dag rutenettet i Trondheim. Selskapet ble ogs\u00e5 tildelt den f\u00f8rste anbudskontrakten og starter kj\u00f8ring 23. august p\u00e5 rutene 4, 5, 6, 7, 9, 13, 43 og 777. Team Trafikk har konsesjon p\u00e5 kj\u00f8ringen i Kl\u00e6bu. Ruteomr\u00e5de 4 betjenes av Nettbuss Tr\u00f8ndelag. 2.4 Kontraktenes varighet Oppstart av kj\u00f8ring for Ruteomr\u00e5de 1 og 4 er 1. januar 2012, med en varighet frem til oppstart av vinterruter i Unntak fra dette er rute 46 som starter 22. august 2011 med en varighet frem til oppstart av vinterruter i Oppstart av kj\u00f8ring p\u00e5 Ruteomr\u00e5de 2 og 3 er 22. august 2011, med en varighet frem til oppstart av vinterruter i Oppdragsgiver har en ensidig opsjon p\u00e5 1+1 \u00e5rs forlengelse. 2.5 Oppbygging av KGL KGL best\u00e5r av to deler: 1. Prosedyrereglene (dette dokumentet) som inneholder informasjon om konkurransen og rettledning i fasen frem til oppstart av rutekj\u00f8ringen. 2. En n\u00e6rmere beskrivelse av Oppdraget og kontraktsforholdet mellom Oppdragsgiver og Operat\u00f8r: Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse Vedlegg 2 Materiellbeskrivelse Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Vedlegg 5 Godtgj\u00f8relse Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse Vedlegg 7 Oppstartforberedelser Vedlegg 8 Garanti (selvskyldnergaranti) Vedlegg 9 Kontraktsdokument Vedlegg 10 Databehandleravtale 3 Tilbudets innhold og organisering 3.1 Generelt Tilbydere kan inngi Standardtilbud p\u00e5 to, tre eller fire Ruteomr\u00e5der. Det er ikke anledning til \u00e5 gi et tilbud p\u00e5 kun ett Ruteomr\u00e5de, eller deler av et Ruteomr\u00e5de, for eksempel en spesiell rute.\n\n\n\n8 I tillegg til Standardtilbudet, kan Tilbyder, for de Ruteomr\u00e5der hvor Oppdragsgiver aksepterer det, inngi Alternativt tilbud. Det skal inngis et separat Standardtilbud for hvert Ruteomr\u00e5de Tilbyder \u00f8nsker \u00e5 delta i konkurransen om. Dersom Tilbyder velger \u00e5 inngi ett eller flere Alternative tilbud skal ogs\u00e5 slike tilbud utformes separat. Tilbud skal organiseres etter f\u00f8lgende modell og slik det er beskrevet nedenfor: Tilbudsbrev, inkludert beskrivelser og eventuelle forbehold knyttet til f\u00f8lgende dokumenter: Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse Vedlegg 2 Materiellbeskrivelse Vedlegg 3 Rutebeskrivelsen Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Vedlegg 5 Godtgj\u00f8relse Vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse Vedlegg 7 Oppstartsforberedelser Vedlegg 8 Garanti (selvskyldnergaranti) Vedlegg 9 Kontrakt Vedlegg 10 Databehandleravtale Vedlegg 11 Referanser Vedlegg 12 Bekreftelse fra forsikringsselskap Minimumsinformasjon som skal f\u00f8lge de enkelte delene er beskrevet nedenfor 3.2 Tilbudsbrev Tilbudet skal f\u00f8lges av tilbudsbrev signert av bemyndiget person hos tilbyder. Brevet skal som minimum angi: Oversikt over dokumentene i tilbudet samt en kort beskrivelse av innholdet. En bekreftelse p\u00e5 at tilbudet gis basert p\u00e5 de vilk\u00e5r som fremg\u00e5r av kontraktsvilk\u00e5rene. En bekreftelse p\u00e5 at tilbudet gis basert p\u00e5 krav og betingelser angitt i vedlegg 5 Godtgj\u00f8relse. En bekreftelse p\u00e5 at tilbudet gis basert p\u00e5 de vilk\u00e5r som fremg\u00e5r av vedlegg 6 Incitamentsbeskrivelse. En utt\u00f8mmende oversikt over eventuelle forbehold skal angis, og tilfredsstille kravene i prosedyrereglenes pkt Bekreftelse p\u00e5 tilbudets vedst\u00e5elsesfrist, jf. prosedyrereglene pkt Tilbyders kontaktperson, med tlf. og e-postadresse. 3.3 Oppdragsbeskrivelse (vedlegg 1) Tilbyder skal bekrefte at tilbudet gis basert p\u00e5 krav og betingelser angitt i Oppdragsbeskrivelsen. En utt\u00f8mmende oversikt over eventuelle forbehold skal angis, og tilfredsstille kravene i prosedyrereglenes pkt Tilbyder skal besvare krav og betingelser angitt i Oppdragsbeskrivelsen etter samme inndelig/overskrifter som der angitt, dette inneb\u00e6rer en beskrivelse av: Hvordan driften vil bli ivaretatt med hensyn til transport, administrasjon og evt. bruk av underoperat\u00f8rer. Opplegg for den daglige drift, herunder trafikkledelse, elektronisk avviksh\u00e5ndtering og forbedringsarbeid. Kommunikasjonsrutiner internt, mellom trafikkledere, sj\u00e5f\u00f8rer og undertransport\u00f8rer. Prosedyrer for \u00e5 ivareta regularitet samt opplegg for \u00e5 h\u00e5ndtere alle typer driftsavvik (forsinkelser, innstilte avganger, driftsstans, havari, ran, mv.) Oppl\u00e6ringsplan for de ansatte og underoperat\u00f8rer. Rutiner for kundebehandling, herunder informasjonsrutiner. Prosjekt-/fremdriftsplan frem til 31. desember 2011 for oppstart av Ruteomr\u00e5de 1 (rute 46), 2 og 3. Prosjekt-/fremdriftsplan frem til 1. april 2012 for oppstart av Ruteomr\u00e5de 1 og 4. Operat\u00f8rens drift og vedlikeholdsrutiner for EBIT og SISST. Operat\u00f8rens rutiner vedr\u00f8rende renhold og vedlikehold av busser. Operat\u00f8rens rutiner for rapportering mot underoperat\u00f8rer og Oppdragsgiver. Eventuelle kvalitets- og/eller funksjonalitetselementer utover Oppdragsgivers krav og betingelser angitt i Oppdragsbeskrivelsen skal tydelig fremg\u00e5.\n\n\n\n10 3.12 Databehandleravtale (vedlegg 10) Tilbyder skal bekrefte at den fremlagte databehandleravtalen aksepteres som beskrevet i vedlegg Referanseliste (vedlegg 11): Som ledd i evaluering av tildelingskriteriet Fremdrift og gjennomf\u00f8ring av oppdraget \u00f8nsker Oppdragsgiver at Tilbyder angir to referanser (oppdragsgivere) fra liknende oppdrag. Oppdragsgiver vil i evalueringsfasen kontakte de oppgitte referanser for \u00e5 f\u00e5 verifisert hvorvidt Tilbyders utf\u00f8relse av tidligere eller p\u00e5g\u00e5ende oppdrag gir grunnlag for \u00e5 anta at Tilbyder vil utf\u00f8re Oppdraget i tr\u00e5d med tilbudet. Referansene vil f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til Tilbyders driftsevne, evne til samarbeid med oppdragsgivere og andre operat\u00f8rer og erfaringer med Tilbyders evne til endrings- og forbedringsarbeid fra kontraktsinng\u00e5else til avsluttet oppdrag Forsikring (vedlegg 12) Tilbyder skal fremlegge bekreftelse fra forsikringsselskap p\u00e5 at de vil stille forsikring slik det fremg\u00e5r av vedlegg 9, pkt Gjennomf\u00f8ring av konkurransen konkurranseregler 4.1 Sp\u00f8rsm\u00e5l, svar, rettelser, supplering eller endring av KGL Alle sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende konkurransen skal inngis elektronisk via Oppdragsgiver vil publisere svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l samme sted hver tirsdag og torsdag. Siste frist for Tilbyderne til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til KGL er 27. august 2010, og siste dag Oppdragsgiver vil publisere svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l er 3. september Sp\u00f8rsm\u00e5l vil bli publisert fortl\u00f8pende etter hvert som de blir inngitt. Svar vil bli publisert n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5lene er behandlet. Tilbyderne skal formulere sp\u00f8rsm\u00e5lene slik at de kan publiseres p\u00e5 uten at Oppdragsgiver skal beh\u00f8ve \u00e5 foreta ytterligere redigering eller anonymisering av sp\u00f8rsm\u00e5let. Ved \u00e5 inngi sp\u00f8rsm\u00e5l, samtykker f\u00f8lgelig Tilbyder i at sp\u00f8rsm\u00e5let kan publiseres uredigert. I perioden frem til tilbudsfristens utl\u00f8p, har Oppdragsgiver anledning til \u00e5 foreta rettelser, suppleringer, eller endringer av KGL. Informasjon om dette vil bli lagt ut p\u00e5 ovennevnte nettadresse. Oppdragsgiver kan forlenge tilbudsfristen. 4.2 Befaring Oppdragsgiver inviterer til befaring av Midlertidig og Permanent depot. Befaring av omr\u00e5dene vil bli gjennomf\u00f8rt Oppm\u00f8tested med tidspunkt vil bli lagt ut p\u00e5 nettsiden. Tilbydere oppfordres til \u00e5 sette seg n\u00f8ye inn i KGL og p\u00e5 forh\u00e5nd sende inn sp\u00f8rsm\u00e5l som vil bli besvart under befaringen. Det vil v\u00e6re mulig \u00e5 stille tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 befaringen. Oppdragsgiver vil ta referat og gj\u00f8re dette tilgjengelig for Tilbydere. 4.3 Tilbudet Tilbudene skal utarbeides p\u00e5 norsk og leveres i anonymisert lukket konvolutt, merket Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus til: AtB AS Bes\u00f8ksadresse: Kongensgt. 34, 7012 Trondheim Postadresse: Postboks 4308, 7417 Trondheim Tilbud m\u00e5 v\u00e6re Oppdragsgiver i hende senest 17. september 2010 kl Tilbyder har selv risikoen for at tilbudet er Oppdragsgiver i hende p\u00e5 dette tidspunktet. Tilbud etter dette vil bli avvist. Det skal leveres fullstendige tilbud, jf. pkt. 3 over. Ved mottak av tilbud skal Oppdragsgiver p\u00e5f\u00f8re dato og klokkeslett p\u00e5 forsendelsen. Tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil tilbudsfristens utl\u00f8p. Tilbakekalling skal skje skriftlig. Endring av tilbudet blir betraktet som nytt tilbud.\n\n\n\n11 Tilbyderen skal innlevere etterspurt beskrivelse og informasjon i henhold til pkt. 3 og tilh\u00f8rende vedlegg. Det p\u00e5hviler Tilbyderen \u00e5 dokumentere sitt tilbud tilstrekkelig. Mangelfullt tilbud kan f\u00f8re til avvisning. Tilbudet skal undertegnes av en person som har fullmakt til \u00e5 forplikte Tilbyderen, og det skal legges ved n\u00f8dvendig dokumentasjon som bekrefter dette. Tilbyder skal oppgi en person som Oppdragsgiver kan kontakte for avklaring av uklarheter osv i tilbudet og som vil v\u00e6re deltager i eventuelle forhandlinger. Tilbud skal v\u00e6re bindende for Tilbyder til vedst\u00e5elsesfristens utl\u00f8p - 1. februar 2011 kl Tilbudet skal leveres i papirversjon. Sammen med tilbudet skal Tilbyder levere en CD/minnepinne som inneholder en kopi av tilbudet i pdf-format, kopi av tilbudet i elektronisk redigerbart format og Tilbyders forslag til offentlig versjon av tilbudet. I de elektroniske versjonene skal hvert vedlegg v\u00e6re lagret som separate dokumenter. Enhver kostnad for Tilbyder ved utarbeidelse, innlevering og avklaring av tilbudet samt gjennomf\u00f8ring av eventuell forhandlinger skal dekkes av tilbyder. Oppdragsgiver vil ikke returnere tilbud til Tilbydere som ikke blir valgt. 4.4 Tilbuds\u00e5pning Oppdragsgiver holder lukket tilbuds\u00e5pning 17. september 2010 kl Avvik og forbehold Dersom tilbudet er ment \u00e5 avvike fra KGL, herunder om det er tatt forbehold, skal dette fremg\u00e5 av tilbudsbrevet p\u00e5 eget ark. Det skal vedlegges en oversikt som utt\u00f8mmende angir alle avvik/forbehold. Oversikten skal inneholde en henvisning til hvor i tilbudet et forbehold er n\u00e6rmere beskrevet. Alle forbehold skal v\u00e6re beskrevet presist og entydig, og skal v\u00e6re prissatt. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til selv \u00e5 vurdere og fastsette priskonsekvensen av alle forbehold. Det er ikke anledning til \u00e5 ta forbehold som er vesentlige. Tilbud som etter Oppdragsgivers vurdering inneholder vesentlige forbehold mot kontraktsforholdene, vil bli avvist. Oppdragsgiver har imidlertid forut for konkurransen tatt stilling til f\u00f8lgende forhold og vil ikke tillate at det tas forbehold knyttet til: Oppstartstidspunkt Bruk av Permanente og Midlertidige depot beskrevet i vedlegg 4 Valutasvingninger For Standardtilbud: Krav beskrevet i vedlegg Avvisning Et tilbud kan avvises n\u00e5r det p\u00e5 grunn av avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller liknende kan medf\u00f8re tvil om hvordan tilbudet skal bed\u00f8mmes i forhold til de andre tilbudene. 4.7 Behandling av tilbudet Alle innkomne tilbud vil bli registrert med dato og tidspunkt for innlevering, og det vil bli skrevet kvittering p\u00e5 avlevert dokument. Tilbyder kan, innenfor de grenser som f\u00f8lger av regelverket, bli bedt om tilleggsopplysninger dersom dette ansees n\u00f8dvendig Oppdragsgivers eventuelle behov for avklaringer av tilbudet vil bli meddelt skriftlig pr. e-post eller tatt opp direkte i avklaringsm\u00f8ter. Tilbyder m\u00e5 p\u00e5regne at det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med avklarings- og forhandlingsm\u00f8ter i Trondheim, og skal i s\u00e5 fall, for egen kostnad, stille med personer som kjenner og kan avklare innholdet i tilbudet.. Dersom det blir inngitt flere enn tre tilbud for hvert Ruteomr\u00e5de, forbeholder Oppdragsgiver seg retten til \u00e5 begrense antallet Tilbydere som blir invitert til \u00e5 delta i forhandlingene til tre. En slik begrensning i antallet deltakere vil skje med bakgrunn i tildelingskriteriene jf. prosedyrereglene pkt. 5.1.\n\n\n\n12 Oppdragsgiver forbeholder seg ogs\u00e5 retten til \u00e5 trinnvis redusere antall Tilbydere gjennom forhandlingsfasen. En slik reduksjon i antallet deltakere vil skje med bakgrunn i tildelingskriteriene jf. prosedyrereglene pkt Oppdragsgiver kan forhandle om endringer eller suppleringer av alle sider ved tilbudene, s\u00e5 som eksempelvis milj\u00f8l\u00f8sninger, forretningsmessige vilk\u00e5r, pris og tekniske spesifikasjoner. Dersom forhandlingene f\u00f8rer til endring av tilbudet, skal endringene dokumenteres skriftlig i et revidert tilbud fra Tilbyder. Alle tilbud skal v\u00e6re bindende til vedst\u00e5elsesfristens utl\u00f8p, med mindre tilbudet skriftlig blir uttrykkelig avvist av Oppdragsgiver. 4.8 Alternative tilbud I sitt Standardtilbud skal Tilbyder tilby busser med drivstofftypen biodiesel, slik dette er spesifisert i vedlegg 2 pkt I tillegg inviterer Oppdragsgiver hver av Tilbyderne til \u00e5 fremsette inntil to Alternative tilbud for hvert av Ruteomr\u00e5dene 1, 2 og 3. For Ruteomr\u00e5de 4 aksepteres ikke Alternative tilbud. Alternative tilbud skal v\u00e6re basert p\u00e5 alternative drivstofftyper, i henhold til de krav og presiseringer som fremg\u00e5r nedenfor. For Ruteomr\u00e5de 1, 2 og 3 kan det inngis Alternative tilbud hvor drivstofftypen er gass. For Ruteomr\u00e5de 2 kan det i tillegg inngis Alternativt tilbud hvor drivstofftypen er hybrid. Alternative tilbud kan gjelde hele eller deler av bussparken for det aktuelle Ruteomr\u00e5de. Det betyr at Tilbyder kan utforme et Alternativt tilbud enten slik at hele bussparken er basert p\u00e5 den aktuelle drivstofftype (gass og/eller hybrid, avhengig av Ruteomr\u00e5de), eller slik at det Alternative tilbudet er basert p\u00e5 en kombinasjon av drivstofftypene diesel og gass (Ruteomr\u00e5de 1 og 3) eller en kombinasjon av biodiesel, gass og/eller hybrid (Ruteomr\u00e5de 2). Et Alternativt tilbud vil ikke bli vurdert dersom Tilbyder ikke har inngitt Standardtilbud p\u00e5 det samme Ruteomr\u00e5det. De Tilbydere som tilbyr naturgass forplikter seg til \u00e5 benytte biogass dersom/n\u00e5r det foreligger anlegg for fylling av biogass i Ruteomr\u00e5det. For Alternative tilbud tillates det at de busser som tilbys har mindre avvik fra vedlegg 2. Dette gjelder tilfeller hvor bruk av gass og/eller hybrid medf\u00f8rer at det ikke er mulig \u00e5 tilby busser som oppfyller kravene i vedlegg 2. Tilbyder skal i s\u00e5 fall tilstrebe \u00e5 utforme bussene s\u00e5 tett opp mot kravene i vedlegg 2 som mulig. Alle avvik skal dokumenteres og begrunnes som beskrevet i dette dokuments pkt 4.5. Oppdragsgiver vil kunne avvise Alternative tilbud som avviker fra vedlegg 2 i st\u00f8rre grad enn det som f\u00f8lger av foranst\u00e5ende. 4.9 Opsjoner Standardtilbud og eventuelle Alternative tilbud skal inkludere f\u00f8lgende opsjon(er): a. For Ruteomr\u00e5de 1-3: 10 minutters frekvens p\u00e5 utvalgte ruter i tiden som beskrevet i vedlegg 3 Rutebeskrivelsen. b. Nattbuss for strekningene Melhus Trondheim, Stj\u00f8rdal Malvik Trondheim, Trondheim Kl\u00e6bu, Trondheim - Orkanger samt for Trondheim som beskrevet i vedlegg 3 Rutebeskrivelsen. c. Automatisk passasjertellesystem for inntil 2 busser per Ruteomr\u00e5de. Oppdragsgiver trenger passasjerstatistikk for samordning og utvikling av rutetilbudet. Opsjoner prises i bilagene til vedlegg 5. 5 Kontraktsinndeling og inng\u00e5else 5.1 Tildelingskriterier Oppdragsgiver vil inng\u00e5 kontrakt per Ruteomr\u00e5de med den Tilbyder som har det totalt sett \u00f8konomisk mest fordelaktige tilbudet. Oppdragsgiver velger fritt om konkurransen skal avgj\u00f8res mellom Standardtilbud eller mellom de Alternative tilbudene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c326109-9a53-4b9a-b510-af7db1bc45cb"}
{"url": "http://casaidylle.blogspot.com/2012/12/mer-julepynt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:48Z", "text": " \n\n \n\n## mandag 10. desember 2012\n\n### Mer julepynt\n\n\u00a0\n\nN\u00e5r jeg f\u00f8rst blir ivrig p\u00e5 \u00e5 lage noe, s\u00e5 har jeg vanskelig for \u00e5 stoppe. Da mannen min skulle ut for \u00e5 handle i dag, s\u00e5 ba jeg ham om \u00e5 se om han kunne finne noe innpakkingspapir i s\u00f8lv. Dette lyse, lett s\u00f8lv, fant han, som passet perfekt med det lilla med s\u00f8lvm\u00f8nster: \n \n \n\n\n\n \nDette lille juletreet, i plastikk, kj\u00f8pte vi nettopp: \n \n\n\n \nDet er blitt veldig popul\u00e6rt med falske juletr\u00e6r n\u00e5. Vi har hatt det i en \u00e5rrekke. Men det virker som om de er blitt fryktelige dyre hjemme i Norge. Leste i Stavanger Aftenblad rett f\u00f8r helgen at det var \u00e5pnet en \"butikk\" p\u00e5 J\u00e6ren som solgte falske tr\u00e6r, og prisen var himlende h\u00f8y, flere tusen kr. \n \nJeg er i hvert fall veldig forn\u00f8yd med v\u00e5rt lille tre. Passer helt perfekt her, 1,2 m h\u00f8yt. Vi betalte kun 8 euro for det, ca. 60,- kr. \n \nTror det blir fint med selvlaget julepynt og litt av det andre vi har her. \n \n***\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Klem fra Kirsten***\n\nCasa Idylle - Kjerrberg Terrasse kl. \n\n05:12 \n\n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Drude Nygaarddesember 10, 2012 9:39 a.m.\n \n S\u00f8tt lite juletre. Det blir nok fint med all den lekre pynten du lager. Her er det kuldegrader igjen idag. Kjenner jeg gjerne skulle harr det litt varmere. Kos deg videre med pynting. Klem. D\n \n 1. \n \n Casa Idylle - Kjerrberg Terrassedesember 10, 2012 10:26 a.m.\n \n Tusen takk, Drude.\\<3 \n \n Klem fra Kirsten\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f984cae-2cf6-47f9-bc69-ac9bc81d19eb"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aston_Martin_V12_Vanquish", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:12Z", "text": "# Aston Martin V12 Vanquish\n\n**Aston Martin V12 Vanquish** (2001\u201306) er en sportsbil fra britiske Aston Martin. Navnet \"vanquish\" er engelsk og betyr \"utslette\".\n\n**V12 Vanquish** (2001\u201304, omkring 1 500 eksemplarer)^(\\[1\\]) var fabrikkens f\u00f8rste p\u00e5 VH-plattformen i aluminium, levert av Norsk Hydro *Automotive structures*.^(\\[2\\]) Den ble importert til Norge av *Insignia* i Oslo, den f\u00f8rste i 2004 med 6-liters V12 og 460 hk, solgt for rundt 3 millioner norske kroner av Sandven i Bergen.^(\\[3\\]) En kraftig modifisert utgave av bilen (V8 og firehjulstrekk, men med samme utseende)^(\\[3\\]) ble kj\u00f8rt av James Bond i filmen Die Another Day hvis hovedperson Pierce Brosnan ogs\u00e5 kj\u00f8pte seg ekte Vanquish.^(\\[4\\])\n\n**V12 Vanquish S** (2005\u201309, 1 086 eks.) hadde flere hestekrefter, og de siste 50 eksemplarene ble kalt **Vanquish Ultimate**.\n\nTotalt ble V12 Vanquish laget i 2 578 eksemplarer, og V12 Vanquish ble den siste modellen bygget ved fabrikken i Newport Pagnell.^(\\[5\\]) I 2007 ble V12 Vanquish erstattet med Aston Martin DBS.\n\n**Aston Martin Vanquish** (2013\u2013, kodenavn *VH310*) bygges p\u00e5 fjerde^(\\[6\\]) generasjons VH-plattform fra Norsk Hydro.^(\\[7\\]) Motoren er fortsatt 6-liters V12, men med over 560 hk. **Volante** er cabriolet-utgaven fra 2013. **Vanquish S** fra 2014 har if\u00f8lge Harstad Tidende 568 hk og ny 8-trinns automatgir.^(\\[8\\]) Det ble i Norge solgt to stykk Vanquish i 2015.^(\\[9\\]) Blant eierne av Vanquish er Erik Bertrand Larssen.^(\\[10\\])\n2. **^** Trygve Larsen, *Mer luksus for Hydro* i Dagens N\u00e6ringsliv den 28. februar 2001.\n3. **^** a b *Samtidskunst* i Aftenposten den 2. november 2004.\n4. **^** *Bond-bil* i Dagbladet den 7. august 2002.\n5. **^** Ian Adcock, *The last Aston Martin Vanquish* i det amerikanske bilbladet Road & Track den 17. januar 2009.\n6. **^** At det n\u00e5 hadde blitt fjerde generasjon er nevnt p\u00e5 entusiastsiden Vanquish.\n7. **^** The new Vanquish fra fabrikkens websider.\n8. **^** *Aston Martin blir sterkere og raskere* i Harstad Tidende den 18. august 2014.\n9. **^** Magnus Braaten, *Slik var luksusbilsalget i 2015* i VG den 19. desember 2015.\n10. **^** Hanne Krefting, *Ikke bare en super* i VG helg den 2. mai 2015.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6333fe20-4c0c-44aa-b4f9-db7084a6c64c"}
{"url": "https://frostingen.no/det-er-aaaaarti/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:27Z", "text": "\n\nF.v. Layal, Nadiyo og Silvana storkoste seg med sn\u00f8 og ski.\n\nJanne Hopmo - 01.02.2018, 07:00 Sport \n\n# Det er aaaaarti\\!\n\nP\u00e5 Frosta skole er det mange elever med bakgrunn fra land uten sn\u00f8 og ski. \nNoen av dem har pr\u00f8vd f\u00f8r, men for flere var det f\u00f8rste gang de hadde ski p\u00e5 beina da de ble tatt med til lysl\u00f8ypa p\u00e5 tirsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83aac20a-1fdb-4a79-b139-ea88a54b0d8f"}
{"url": "http://kjoekkentjeneste.blogspot.no/2014/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:56Z", "text": " \n\n## onsdag 29. januar 2014\n\n### Vintersalat med k\u00e5l og appelsin\n\nUten sol p\u00e5 himmelen f\u00e5r vi jakte andre steder etter runde, gule objekter som gir oss glede i livet. For eksempel i fruktdisken. Det er sesong for appelsiner og andre sitrusfrukter, og de gir oss ikke bare fest i munnen, men ogs\u00e5 et h\u00f8yt innhold C-vitaminer og en betydelig mengde mineraler. Ingen grunn til \u00e5 g\u00e5 forbi appelsinene i disse dager, med andre ord.\n\n \n\n\n \nJeg elsker \u00e5 blande frukt inn i middagsrettene, enten det er sammen med gr\u00f8nnsaker, i sausen eller som marinade eller dressing. Her er en variant av en evig slager hos oss, og som vanlig gjelder regelen \"jo mer dilldall, jo bedre\". Alts\u00e5, masse koriander, masse appelsin, masse valn\u00f8tter. Passer godt til b\u00e5de kj\u00f8tt og fisk. Eller kanskje bare sammen med en omelett.\n\n \n**Dette trenger du** \nHvit k\u00e5l \nAppelsin \nR\u00f8d l\u00f8k \nPaprika \nValn\u00f8tter \nFersk koriander \n \n**Slik gj\u00f8r du\u00a0** \n\nFinsnitt k\u00e5len og del p\u00e5 tvers, slik at bitene ikke blir for store. Skj\u00e6r ut filetene av appelsinen. Rens det du har av gr\u00f8nnsaker. Legg k\u00e5l f\u00f8rst i en bolle og ha deretter resten p\u00e5 toppenn. Urter \u00f8verst.\n\n Lagt inn av \\[kj\u00f8kkentjeneste\\] kl. 12:27 0 kommentarer \n\n## torsdag 9. januar 2014\n\n### Kalkun-husmora\n\nHey, det er januar\\! Faktisk har det snart g\u00e5tt en tredjedel av denne m\u00e5neden som kjennetegnes av blanke ark, gode forsetter og fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innarbeide nye rutiner. Tiden g\u00e5r alts\u00e5 ikke noe saktere selvom vi skriver nytt \u00e5r i kalenderen.\n\n \nJeg vet ikke hva nytt\u00e5rsforsettene deres er, om dere i det hele tatt har noen. Mine forsetter i \u00e5r er et lite utvalg av totalt uviktige m\u00e5l jeg \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Og ellers holde frem slik jeg har gjort de seneste \u00e5r, p\u00e5 alle omr\u00e5der i livet. Jevnt over kan man kanskje oppsummere det til noe s\u00e5nt som \"bli en bedre utgave av deg selv\" (med et par ekstra partytriks innabords).\n\n \nOk, jeg m\u00e5 nesten innr\u00f8mme det, jeg elsker \u00e5 v\u00e6re Husmora fra femtitallet. Ja, eller Den fornuftige hus\u00f8konomen, om du vil. Med et stort knippe gutter som skal mettes til hvert m\u00e5ltid, og i s\u00e6rdeleshet fjortisen i huset som kvitterte med \u00e5 vokse meg over hodet de to ukene jeg var i Mexico i h\u00f8st, kan det v\u00e6re en dyr aff\u00e6re \u00e5 holde kj\u00f8leskapet fullt til enhver tid. Selvom jeg har et lite bevisst forhold til pris n\u00e5r jeg handler mat - i likhet med mange andre, tror jeg - hender det jeg blir fristet av TILBUDs-skilt eller lokkeordene HALV PRIS. Denne gangen var det HALV PRIS p\u00e5 fersk kalkun som manet frem min indre femtitallshusmor. 4,7 kg herlighet for omtrent en 200-lapp.\n\n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| S\u00e5nn kan det se ut n\u00e5r man steker kyllingl\u00e5r og -vinger. |\n\nFor den prisen fikk vi mange middager, og jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 rekonstruere noen av dem. (Muligens med linker til tidligere innlegg som hjelp.)\n\n \n**Dette trenger du** \n1 kalkun \n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Blomk\u00e5l kokt i kraft. Rett f\u00f8r det kj\u00f8res glatt med stavmikser. |\n\n \n**Slik gj\u00f8r du** \n\nM\u00e5let mitt denne gangen var alts\u00e5 \u00e5 lage s\u00e5 mange m\u00e5ltider som overhodet mulig av \u00e9n kalkun. Jeg startet med \u00e5 skj\u00e6re ut bryststykkene til den f\u00f8rste middagen - som var en wokrett med asiatiske smaker og kokosmelksbasert saus. Enkelt og greit \u00e5 lage til hverdagsmiddagen, her kommer beskrivelsen i korte trekk.\n\n \n\nSett over en gryte med ris. Start med \u00e5 skj\u00e6re ut bryststykkene p\u00e5 kalkunen og fjern skinnet. Skj\u00e6r i passende biter og legg det over p\u00e5 en tallerken. Resten av kalkunen legges over p\u00e5 et fat til senere. Stek gr\u00f8nnsaker, for eksempel l\u00f8k i ringer, finsnittet k\u00e5l, hvitl\u00f8k, gulr\u00f8tter i staver, paprika, asparges. Surr raskt sammen slik at gr\u00f8nnsakene fremdeles er crispy og legg over i en bolle. Stek kalkunkj\u00f8ttet og hell over kokosmelken. Tilsett soyasaus (eventuelt andre smakstilsetninger som limesaft) og currypaste og la det surre til kj\u00f8ttet er s\u00e5vidt gjennomstekt. Tilsett deretter gr\u00f8nnsakene og server med ris som tilbeh\u00f8r. Voila, middag p\u00e5 under en halv time\\!\n\n \nEtter middagen skar jeg av l\u00e5rene og stekte dem i ovn p\u00e5 ca 160 grader i 45 minutter. Tiden avhenger selvsagt av temperatur og st\u00f8rrelse p\u00e5 l\u00e5rene, men jeg pleier ikke bruke altfor h\u00f8y varme bn\u00e5r jeg steker kalkun, siden det raskt blir for t\u00f8rt. Legg en klatt med sm\u00f8r over hvert l\u00e5r og salte og pepre godt. Avkj\u00f8l og renses, eller eventuelt settes i kj\u00f8leskap til rensing senere.\n\n \nMens l\u00e5rene stekte, satt jeg over en gryte med kraft p\u00e5 resten av kalkunen. Skrog med vinger og innmaten (som f\u00f8lger med i plastpose inni kalkunen) legges i en ildfast form og stekes p\u00e5 sterk varme i ovnen til det har f\u00e5tt en god stekeskorpe. Ha alt over i en stor gryte og dekk med vann. La det sm\u00e5syde noen timer og sett gryten til avkj\u00f8ling med kalkunen i. Dette er den raskeste m\u00e5ten \u00e5 koke kraft p\u00e5, og jeg har kommet frem til at jeg synes det er det beste. Om du har lyst til \u00e5 lese mer om klassisk kyllingkraft med De Fire Store kan du trykke HER for fremgangsm\u00e5te. Jeg bruker sjelden krydder eller andre smakstilsetninger, da jeg liker \u00e5 ha en s\u00e5 n\u00f8ytral kraftsmak som mulig. Det er et godt utgangspunkt for videre bruk.\n\n \nOk, dagen etter sitter vi alts\u00e5 med to stekte kalkunl\u00e5r, kj\u00f8tt fra skrog og vinger, samt masse kraft. Og en stor middag i magen fra dagen i forveien.\n\n \nRens l\u00e5rene, skroget og vingene for kj\u00f8tt. Jeg ble faktisk overrasket over hvor mye kj\u00f8tt det ble\\! Dette varte til enda en middag og en restelunsj siste dag. Sil kraften og sett tilside, snart blir det til blomk\u00e5lsuppe. Den raskeste versjonen av blomk\u00e5lsuppe lager man slik: Bruk fettet fra formen der l\u00e5rene ble stekt, surr to sm\u00e5 l\u00f8k og 3-4 fedd hvitl\u00f8k i fettet og tilsett deretter kraften. Kok opp, mens du renser en blomk\u00e5l og skj\u00e6rer den i biter. La det koke sammen til blomk\u00e5len er m\u00f8r, og kj\u00f8r deretter glatt med en stavmikser. Tilsett litt cr\u00e8me fraiche, r\u00f8mme eller fl\u00f8te etter smak, ferske urter vil ogs\u00e5 gi suppen et l\u00f8ft. HER kan du lese litt mer utf\u00f8rlig om blomk\u00e5lsuppe. Suppen serveres med kalkunkj\u00f8ttet og nybakt br\u00f8d. Enda en middag for fem i magen.\n\n \nHva gjorde jeg siste dag? Det var s\u00e5pass mye kj\u00f8tt igjen at det fortjente skikkelig oppmerksomhet. Det ble lunsj til to med br\u00f8d (eller speltlompe for de som foretrekker det). Anrett p\u00e5 br\u00f8dskiven med majones, litt god sennep, crispisalat og noen tomatskiver. Bacon kan ogs\u00e5 brukes for ekstra luksusf\u00f8lelse.\n\n \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Eltefritt br\u00f8d |\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9019862a-d02f-49b8-938d-726f2a2f1f8c"}
{"url": "http://docplayer.me/43905176-Konkurransegrunnlag-apen-anbudskonkurranse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:55:13Z", "text": "3 1 OPPDRAGET 1.1 Oppdragsgiver Oslo kommune v/ Utdanningsetaten, heretter kalt oppdragsgiver, innbyr til \u00e5pen anbudskonkurranse i forbindelse med anskaffelse av 1-UDE-2015 videreutdanning i karriereveiledning. Utdanningsetaten i Oslo er Norges st\u00f8rste kommunale etat med over 170 undervisningssteder, ca elever og l\u00e6rlinger, medarbeidere og 1800 l\u00e6rebedrifter med 2700 l\u00e6rlinger. Virksomheten favner bredt da all offentlig oppl\u00e6ring i Oslo, bortsett fra h\u00f8yere utdanning, er samlet i en etat. Utdanningsetatens hovedoppgave er \u00e5 legge til rette for og sikre at barn, unge og voksne f\u00e5r en solid oppl\u00e6ring i skoler preget av kunnskap, mangfold og valgfrihet. Elever og l\u00e6rlinger skal sikres de aller beste vilk\u00e5r for l\u00e6ring og utvikling tilpasset den enkeltes behov. Utdanningsadministrasjonen har ansvar for drift, utvikling, oppf\u00f8lging og veiledning av utdanningsvirksomheten innenfor de lover, rammer og retningslinjer som nasjonale og kommunale myndigheter fastsetter. For \u00e5 styrke Osloskolenes kompetanse innen karriereveiledning, skal det anskaffes inntil 50 studieplasser \u00e1 30 studiepoeng til r\u00e5dgivere ved skoler i Oslo. Oppdragsgivers kontaktperson: Navn : Hilde-Kristin Borgly, fagkonsulent anskaffelser E-postadresse : Eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l skal rettes til kontaktpersonen per e-post. Det skal ikke v\u00e6re kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver enn nevnte kontaktperson. 1.2 Anskaffelsens form\u00e5l og omfang Denne anskaffelsen er en del av Utdanningsetatens arbeid med \u00e5 styrke r\u00e5dgivningstjenesten og er et ledd i Utdanningsetatens strategiske m\u00e5l som sier at flere elever og l\u00e6rlinger skal fullf\u00f8re og best\u00e5 et 13-\u00e5rig utdanningsl\u00f8p. Tilbudet skal v\u00e6re videreutdanning i karriereveiledning - 30 studiepoeng. M\u00e5lgruppen er ansatte i Oslo kommune eller eksterne som \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke r\u00e5dgiverstillinger i Oslo-skolen. Antall deltakere og oppdragets oppstart og varighet Kurset skal omfatte inntil 50 deltakere. Hvert kurs gjennomf\u00f8res over to semestre. Kontrakten gis for ett \u00e5r, med mulighet for forlengelse. Oppdragsgiver vurderer antall samlinger som skal organiseres som hele enkeltdager. Hele dager vil da best\u00e5 av 5 undervisningstimer. (En undervisningstime = 60 minutter). Det skal gjennomf\u00f8res en evaluering i etterkant av hver samling som inkluderer studentenes tilbakemelding om faglig innhold og kvalitet samt undervisningsformer. I tillegg skal det gjennomf\u00f8res en midtveisevaluering og en sluttevaluering. 1-UDE Konkurransegrunnlag \u00e5pen anbudskonkurranse 3\n6 Navn p\u00e5 dokumentet Dokumentasjon Jf. pkt. Originalt, signert tilbudsbrev leveres sammen med minnepinnen. Tilbudsbrev. Forbehold skal klart fremg\u00e5 av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer). Dokument 1 - Skatteattest Skatteattest 3.2 Dokument 2 - Merverdiavgifts attest Merverdiavgifts attest 3.2 Dokument 3 HMS egenerkl\u00e6ring HMS-egenerkl\u00e6ring (se vedlegg 3) 3.2 og vedlegg 3 Dokument 4 - Firmaattest Dokumentasjon p\u00e5 leverand\u00f8rens organisatoriske og juridiske stilling Dokument 5 Bekreftelse p\u00e5 leverand\u00f8rens tekniske/faglige kvalifikasjoner Dokument 6 Erfaring fra tilsvarende oppdrag Erfaring fra tilsvarende oppdrag Dokument 7 Besvarelse p\u00e5 bilagene til SSA-O Leverand\u00f8rens besvarelse p\u00e5 kravspesifikasjonen (bilagene til SSA-O) Manglende innlevering av dokumentasjon kan medf\u00f8re avvisning. 2.5 Vedst\u00e5elsesfrist Leverand\u00f8ren er bundet av tilbudet til kl Opplysningsplikt Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom leverand\u00f8r eller tilbud avvises, samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses. 2.7 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter \u00e5 hindre at andre f\u00e5r adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsm\u00e5ter eller drifts- og forretningsforhold det vil v\u00e6re av konkurransemessig betydning \u00e5 hemmeligholde, jf. forvaltningsloven Leverand\u00f8rens tidligere oppdrag for oppdragsgiver Dersom leverand\u00f8ren har gitt r\u00e5d ved utarbeidelsen av spesifikasjonene i denne konkurransen, vil han kunne v\u00e6re utelukket fra \u00e5 delta, jf. FOA UDE Konkurransegrunnlag \u00e5pen anbudskonkurranse 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da468d53-dd98-4515-b4eb-3ecbfaf21384"}
{"url": "http://www.denharjeglest.com/2014/06/opamuk-mitt-navn-er-karmosin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:20Z", "text": "## torsdag 19. juni 2014\n\n### O.Pamuk - Mitt navn er Karmosin\n\nBoken innledes av en d\u00f8d miniatyrmaler som ligger p\u00e5 bunnen av en br\u00f8nn og dr\u00f8mmer om hevn.\u00a0Vi befinner oss i Tyrkia i 1591, handlingen utspiller seg over ni dager i Istanbul. Miniatyrmalerne har f\u00e5tt et prestisjefylt oppdrag av Sultanen, de skal illustrere en bok i anledning 1000-\u00e5rsmarkeringen til den islamske kalenderen. Det problematiske er at Sultanen \u00f8nsker at bildene skal v\u00e6re inspirert av europeisk malekunst - spesielt portrettmalerier, som strider med islams bud. Miniatyrmalerne balanserer mellom frykt og nysgjerrighet i denne oppgaven.\u00a0I sm\u00e5 kapitler formet som ulike karakterers vitnem\u00e5l n\u00f8ster vi opp i handlingsforl\u00f8pet som ledet til ugjerningen \u2013 og avsl\u00f8rer morderen. Vitnem\u00e5lene er uortodokse, i tillegg til likets kollegaer og andre sentrale karakterer \u2013 bidrar en hund, et tre, en gullmynt, d\u00f8den, djevelen og fargen karmosin med sine kapitler. \n\n \n \nJeg koste meg med boken da jeg var p\u00e5 hyttetur i Norland i Pinsen. Det var kj\u00e6resten som anbefalte den. Han leste den i forbindelse med en reise til Tyrkia i 2003 og hadde gode minner. Det er egentlig en fin ting, dette med \u00e5 lese b\u00f8ker av forfattere fra steder man reiser til. Jeg har tenkt \u00e5 bli flinkere til det. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n**Forfatter**: Orhan Pamuk \n \n**Tittel:** Mitt navn er Karmosin (2003) opprinnelig gitt ut med tittelen *Benim adim Kirmizi* i 1998, p\u00e5 tyrkisk. \n**** \n**Sideantall:** 493 sider \n \n**Trivialia:** Forfatteren er \u00e5 anse som en av Tyrkias fremste samtidsforfattere og mottok som f\u00f8rste tyrker i 2006 Nobels Litteraturpris. \n \n**I et n\u00f8tteskall:** Sofistikert who-dunnit av h\u00f8y litter\u00e6r kvalitet. M\u00e5 man endre for \u00e5 bevare? \n \n**Favorittutdrag:** \nI f\u00f8lge Shek\u00fcre, som rynket p\u00e5 brynene og kjeftet p\u00e5 meg i huset til den hengte j\u00f8den, hadde jeg uten vanskelighet kunne stikket det lemmet jeg holdt i h\u00e5nden, i munnen p\u00e5 de tsjerkessiske jentene jeg hadde truffet i Tiflis, kiptsjakiske gledespiker, fattige bruder som blir solgt p\u00e5 skysstasjoner, turkmenske og persiske enker, vulg\u00e6re horer som det blir stadig flere og flere av i Istanbul, k\u00e5te mingrelske kvinner, kokette abkhasere, armenske kjerringer, genoviske og assyriske hekser, transvestitter med \u00e5pning b\u00e5de foran og bak, og umettelige gutter, men ikke i munnen p\u00e5 Shek\u00fcre. \n \n\"\u00d8ret er da ogs\u00e5 en lyte hos mennesket\", sa jeg for \u00e5 f\u00e5 Kara til \u00e5 smile. \"Det er forskjellig fra person til person, men allikevel det samme, nemlig en uts\u00f8kt stygghet.\" \n \n\"Herr historieforteller, du kan etterligne alt mulig, men kvinne kan du ikke bli\\!\" sier de s\u00e5 ofte. Jeg vil hevde det motsatte. Fordi jeg drar rundt fra by til by med mine imitasjonsnumre of forteller til stemmen blir hes i alle mulige bryllup, festlige lag og kaffehus til langt p\u00e5 natt, har jeg riktignok aldri f\u00e5tt giftet meg. Men det betyr ikke at jeg er ukjent med kvinnekj\u00f8nnet. Jeg kjenner kvinnene meget godt; jeg har faktisk personlig truffet, sett \u00f8ynene til og snakket med hele fire stykker. Disse er f\u00f8lgende: 1) Min avd\u00f8de mor. 2) Min kj\u00e6re moster. 3) Konen til min eldre bror, som alltid slo meg. Da hun fik se meg ropte hun \"Ut av rommet\\!\" (Hun var min f\u00f8rste kj\u00e6rlighet) 4) En kvinne jeg plutselig fikk se i et \u00e5pent vindu i Konya en gang under en av mine reiser. Til tross for at jeg ikke fikk snakket med henne, har jeg i \u00e5revis n\u00e6ret lidenskapelige f\u00f8lelser for henne, og gj\u00f8r det faktisk fremdeles. Kanskje hun er d\u00f8d n\u00e5. \n \n**Tanker i ettertid:** \nI boken st\u00e5r tradisjon i konflikt med modernisering og utvikling. Dette portretteres gjennom miniatyrmalernes dilemma. Deres jobb er \u00e5 fremheve skj\u00f8nnheten i kalligrafien i b\u00f8kene gjennom sm\u00e5\u00a0bilder\u00a0som supplerer historien som fortelles.\u00a0Dette er en omg\u00e5else av\u00a0at\u00a0levende skapninger ikke skal avbildes (vil du lese mer om dette er Wikipedias artikkel om Aniconism in Islam et godt utgangspunkt). \n \nS\u00e5 miniatyrmalerne som allerede opererer litt p\u00e5 kanten etter konservativ standard blir bedt om \u00e5 skjele til den hedenske vesten. Skal de etterkomme Sultanens \u00f8nsker om en bok som inneholder et portrett av ham, inspirert av europeisk stil - n\u00e5r dette strider mot islams prinsipper? Og dersom de ikke etterkommer kravene, vil de i s\u00e5 tilfelle bli erstattet og glemt? \u00a0M\u00e5 man forandre for \u00e5 bevare, eller v\u00e6re tydelige i hvor grensene g\u00e5r? Flere av miniatyrmalerne har selv v\u00e6rt p\u00e5 utenlandsreiser og blitt inspirert av den europeiske portretteringskunsten. Innerst inne g\u00e5r de alle med et \u00f8nske om \u00e5 bli portrettert - og bevart for ettertiden. I dette ligger ogs\u00e5 menneskets behov for \u00e5 bli sett og husket, og betydningen av ego. Det burde det v\u00e6re forst\u00e5else for i selfiens tidsalder (ugh). \n \n\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Til venstre: miniatyrmaleri Baysugurs Shahnameh fra 1430, en sentral skikkelse innen Herat-skolen som det refereres til i boken \u00a0(kilde:Wikipedia (oh yes\u00a0I did)) Til h\u00f8yre britisk portrett fra ca. 1600 (Kilde: BBC) |\n\n \nForfatteren tar i bruk postmoderne virkemidler n\u00e5r han bygger opp boken slik han gj\u00f8r. Boken er usedvanlig velkomponert og klarer \u00e5 kombinere h\u00f8y litter\u00e6r kvalitet med det \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig. Dette tror jeg har v\u00e6rt n\u00f8kkelen til Pamuks suksess. \n \nNok en gang spinner verden rundt den vakre kvinnen. Selv\u00a0om hun er tullet inn\u00a0i sjal og mennene i desperasjon\u00a0l\u00f8per etter \"vakre unggutter\".\u00a0Hovedkarakteren, Kara, har dr\u00f8mt om sin kusines gunst siden hun var en spedlemmet jentunge.\u00a0Han er ikke alene om \u00e5 begj\u00e6re henne. N\u00e5r mannen hennes ikke returnerer fra krigen st\u00e5r ogs\u00e5 ektemannens bror klar til \u00e5 ta over.\u00a0Jeg skulle \u00f8nske Shek\u00fcre var lettere \u00e5 like, men hun jamrer (like ofte krokodillet\u00e5rer som ekte) seg ustanselig\u00a0og dytter ungene foran seg i vanskelige valg. I tillegg ordner hun det slik at hun aldri kan klandres for noe. Jeg f\u00f8rer derfor opp Shek\u00fcre rett bak Daisy Buchanan i listen over litter\u00e6re kvinner som jeg syntes fortjener en smekk. \n \nKarakteren Esther er interessant. Hun er en j\u00f8disk skreppehandler som b\u00e6rer brev mellom forelskede par og ofte brukes til \u00e5 forhandle i intrikate situasjoner. Til tross for at alle trenger henne, virker det ikke som noen liker henne. Esther gir oss en \"outsiders\" perspektiv p\u00e5 konfliktene og forklarer oss det som kan virke som irrasjonelle valg. Som meg, irriterer hun seg ofte over problemene folk skaper for seg selv i boken gjennom \u00e5 spille rollene samfunnet forventer av dem. Spesielt tydelig kommer dette tilsyne i scenen der Kara er kommet for \u00e5 hente Shek\u00fcre hjem. \n \nEt annet interessant virkemiddel er hvordan Shek\u00fcre advarer mot \u00e5\u00a0stole helt p\u00e5\u00a0v\u00e5r historieforteller, hennes s\u00f8nn,\u00a0som b\u00e6rer samme navn som forfatteren, Orhan. \n \nDette er en bok som kommer til \u00e5 m\u00e5tte modnes hos meg. Handlingen fenget meg ikke spesielt, men jeg likte forfatterens m\u00e5te \u00e5 fortelle p\u00e5. P\u00e5 mange m\u00e5ter minnet den meg litt om Eleanor Cattons The Luminaries som ogs\u00e5 er en velkomponert\u00a0whodunnit av h\u00f8y litter\u00e6r kvalitet. \n \n**Les den fordi:** Dette er dannelse og underholdning h\u00e5nd i h\u00e5nd. \n \n**Anbefales:** Kulturinteresserte \n \n**Karakter:** C (m\u00e5 mulig oppjusteres n\u00e5r jeg f\u00e5r tenkt meg om). \n \n**Dersom du likte denne tror jeg ogs\u00e5 du vil like:** \n\n\n\n1\\) The Luminaries av Eleanor Catton \n2\\) Harvest av Jim Crace \n3\\) Barnehjemsbestyrerens s\u00f8nn av Adam Johnson\n\n18:03 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n aariho19. juni 2014 kl. 22:59\n \n En bok for spesielt interesserte kanskje? Burde v\u00e6re blant dem, da jeg leser en del kunsthistorie og maler litt sj\u00f8ll, men tror likevel den ligger utenom interessefeltet akkurat n\u00e5. Men fint innlegg om boka\\!\n \n 1. \n \n Linnformasjonen20. juni 2014 kl. 09:08\n \n Takk for kommentar :) Akkurat dette om miniatyrmaleriene er jo litt for spesielt interesserte, men den er en god introduksjon til islam - og sier mye om dette med innflytelse fra andre kulturer og hvordan ulike strategier kan sl\u00e5 ut. S\u00e5 det b\u00f8r jo v\u00e6re noe for flere her.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "826e66ad-5b5c-4658-9e0c-c89a52d1109d"}
{"url": "http://znett.com/2017/09/z-nr-3-2017-norsk-kort-og-dokumentarfilm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:12Z", "text": "# Z nr. 3 2017 \nNorsk kort- og dokumentarfilm\n\n**Ansvarlig redakt\u00f8r**: Ingrid Rommetveit \n**Redakt\u00f8r for dette nummeret**: Helene Aalborg\n\n \n\n\n## En kortfilmkurators bekjennelser \u2013 intervju med Torunn Nyen\n\nAv **Helene Aalborg**\n\nHva har R\u00f8rosheimen, Anton Corbijn og Ruben \u00d6stlund til felles? De er alle en del av festivalveteran Torunn Nyens beste minner fra Kortfilmfestivalen. Nyen har v\u00e6rt tilknyttet festivalen nesten helt siden begynnelsen. I anledning \u00e5rets 40 \u00e5rs-jubileum har vi spurt henne ut om festivalens historie, dens n\u00e5v\u00e6rende rolle og framtida.\n\n\n\n## Festivalfjes 2017\n\nAv **Helene Aalborg**\n\nHva kommer man til \u00e5 huske fra \u00e5rets Kortfilmfestival, og hva h\u00e5per man p\u00e5 for framtiden? Og hva er egentlig den aller beste norske kortfilmen som fins? Vi har spurt ut noen av dem som gjorde seg bemerket i Grimstad i \u00e5r. |\u00a0kun\u00a0utdrag\n\n\n\n## Norsk kort 2017\n\nAv **Helene Aalborg, Eivind Myklebost Nordengen, Atle Hunnes Isaksen, \u00d8ystein Egge, Ida Madsen Hestman, Elisabeth Gripsrud**\n\nI sitt f\u00f8rtiende \u00e5r har Kortfilmfestivalen hatt hele 53 norske kortfilmer p\u00e5 programmet. Hvilken bedre m\u00e5te \u00e5 feire p\u00e5? Vi i Z-redaksjonen har g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 oppgaven med \u00e5 anmelde hver og \u00e9n av dem med stor entusiasme. |\u00a0kun\u00a0utdrag\n\n\n\n## Fra R\u00f8ros til Trondheim p\u00e5 6 \u00e5r: FESTIVAL I METAMORFOSE\n\nAv **Jan Erik Holst**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ef605e-55fe-4eaf-b777-766430e4697f"}
{"url": "http://bakekos.blogspot.com/2010/09/martha-stewarts-blabr-mais-muffins.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:15Z", "text": "\"Kosen er \u00e5 bake, Kosen er \u00e5 smake\"\n\n \n\n## torsdag 9. september 2010\n\n### Martha Stewarts Bl\u00e5b\u00e6r-mais Muffins\n\nDa er jeg som nevnt p\u00e5 Facebook siden blitt inspirert av Martha Stewart. Det er jo ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at dama kan mat, men\\! Ja det er et men... jeg likte ikke disse muffinsene noe s\u00e6rlig. Da jeg bestemte meg for \u00e5 bake denne oppskriften f\u00f8lte jeg at jeg var p\u00e5 trygt vann siden oppskriften tilh\u00f8rer Martha Stewart. Men s\u00e5nn var det ikke denne gangen. Det f\u00f8rste jeg stusset p\u00e5 er at de heter muffins... mens fremgangsm\u00e5ten ser mer ut som cupcakes... Muffins som lages som cupcakes, merkelig tenkte jeg\\! Men Martha kan ikke ta feil... kan hun?\n\n \nDet er jo flere ting som kan v\u00e6re grunnen til at muffinsene ikke slo helt an. Jeg er ikke s\u00e5 glad i oppskrifter som bruker honning og mindre sukker ser det ut som, ogs\u00e5 kan det v\u00e6re at Polenta blir feil. Det er jo det eneste Maismelet jeg vet om, er det noen som kjenner til annet maismel her i Norge? \n\n \nJeg oversette m\u00e5lene og s\u00e5 ville jeg heller lage 12 muffins istede for 6 jumbo size. Det er ogs\u00e5 derfor m\u00e5lene er litt rare, s\u00e5 det blir litt ca p\u00e5 literm\u00e5let om du ikke har en cup m\u00e5ler da er det lettere. For \u00e5 konvertere m\u00e5lene bruker jeg den fantastiske kalkulatoren til Diana p\u00e5 Dianas Dessert, om du trykker linken tar den deg direkte til kalkulatoren. Den gj\u00f8r oversettelsen av oppskrifter super enkel. Jeg har ogs\u00e5 \u00f8kt bittelitt p\u00e5 bl\u00e5b\u00e6rmengden da jeg elsker bl\u00e5b\u00e6r. Jeg m\u00e5 si at dette er den eneste gangen jeg har hellet r\u00f8re i formene og tenkt... \"Ikke hev for mye... for gudsskyld\\!\" Det gjorde de ikke heldigvis. De hevet helt perfekt om jeg f\u00e5r si det selv.\n\n \nMan kan bruke b\u00e5de fryste og ferske bl\u00e5b\u00e6r st\u00e5r det. Jeg hadde bare frosne s\u00e5 derfor ble r\u00f8ren min veldig bl\u00e5. Men bl\u00e5 er en fin farge\\!\n\n \nS\u00e5 da lurer jeg p\u00e5, er det noen som vil ta utfordringen \u00e5 bake disse selv om jeg sier at de ikke fallt helt i min smak... og s\u00e5 si din mening\\! Har dronningen Martha Stewart feil her eller er det bare meg?\n\n \n\n\n \n\n225g Sm\u00f8r (romtemp.)\n\n1.75dl Sukker\n\n3ss Honning\n\n2 store Egg\n\n7dl Hvetemel\n\n2.3dl Polenta (mais mel)\n\n3 1/2ts Bakepulver\n\n1.2dl Melk\n\n3dl Bl\u00e5b\u00e6r\n\n \n\n - Forh\u00e5ndsvarm ovnen til 190grader C.\n - Klipp ut 12 firkanter med bakepapir som vil fylle muffinformen og litt til n\u00e5r du trykker det ned i formen ved hjelp av enden p\u00e5 et glass som passer ned i muffin formen. Legg papirene til siden.\n - Pisk sm\u00f8r, sukker og honning til en myk krem med en kj\u00f8kkenmaskin.\n - Bland sammen hvetemel, maismel, og bakepulver i en egen bolle, sett denne til side.\n - Tilsett ett egg av gangen i sm\u00f8rkremen og pisk mellom hvert egg.\n - Hell melblandingen inn og kj\u00f8r til det er blandet inn i sm\u00f8rkremen.\n - N\u00e5r melet er blandet inn heller du inn melken sakte i en tynn str\u00e5le mens den kj\u00f8rer kj\u00f8kkenmaskinen p\u00e5 lav hastighet til det hele er akkurat blandet.\n - N\u00e5 tar du bakepapirbitene en etter en og legger over muffinformen, trykker papiret ned og fyller formen med r\u00f8re. Fordel r\u00f8ren i 12 papir.\n - Pensle med vann og str\u00f8 p\u00e5 1ts sukker pr. muffin.\n - Stekes i 30min og avkj\u00f8les p\u00e5 rist.\n\nKilde: Martha Stewart\n\n \n \n\n \n\nAnonym sa...\n\nd\u00e6m s\u00e5 r\u00e5god ut\\! skal dessidert pr\u00f8ve d\u00e6m ut\n\n 29. januar 2011 kl. 20:34 \n\n\n## Favoritt ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet akkurat n\u00e5\\!\n\n \nJeg er veldig glad i m\u00e5leskje settet. En ts. eller en ss. blir aldri helt lik, eller helt riktig uten et slikt sett. For ikke \u00e5 snakke om 1/4ts. Jeg annbefaler alle til \u00e5 ha en slik i sin kj\u00f8kken skuff.\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n***Velkommen til min lille bakekrok.***\n\n***Her vil du finne store og sm\u00e5 fristelser. Jeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve nye oppskrifter og jeg lager stadig egne oppskrifter fra inspirasjonskilder rundt omkring meg. Jeg s\u00f8ker ofte amerikanske retninger for \u00e5 dekke min nysgjerrige natur innen baking.***\n\n***Om du lager noen av godsakene er det veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar eller en hilsen\\!***\n\n***If you do not read norwegian please use the google translate application, but note that it is not always translating correctly, so if something sounds strange blame google :)***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b9c3bc8-149c-4e63-9c9b-de221bde51d2"}
{"url": "http://www.fjellfarer.no/opplevelser/utleie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:46Z", "text": " - \n\n\u00a0\n\n# **Utleie**\n\nVi leier ut utstyr og rom, slik at du kan ha det morro i Sulis p\u00e5 egenh\u00e5nd. Vi bygger ogs\u00e5 nye fasiliteter, les mer om Fjellstua Titanic her\n\n\n\nOpplev Sulitjelma fra vannet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36426030-690d-4f00-b106-2663b885838a"}
{"url": "http://www.dittnyebad.no/nettbutikk/spa-tilbehor-og-balboa-deler/130-dusjradio-bluetooth.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:35Z", "text": " - \nKAMPANJE\\! KJ\u00d8P N\u00c5\\!\n\n# Dusjradio Bluetooth\n\nTilstand: Nytt produkt\n\nVanntett dusjradio med bluetooth og sugekopp\\!\n\nHar FM-nettet stengt og din dusjradio sluttet \u00e5 virke? Da har vi l\u00f8sningen\\!\n\nN\u00e5 kan du spille den musikken du \u00f8nsker fra din mobil/nettbrett og nyte musikken i dusjen\\!\n\nMan kan ogs\u00e5 svare p\u00e5 telefonsamtaler og ringe siste brukte nummer\\!\n\nDu kan pause musikken, bytte sang og endre volum\\!\n\nDu vil bli overasket over lydkvaliteten\\!\n\nUSB lader medf\u00f8lger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "417f361a-bab0-40c7-9d89-ae4a6f6fbcf5"}
{"url": "https://clickercanine.com/artikler/hund-og-hundetrening/sykdom-skade-og-veterinaer-gjor-det-litt-lettere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:39Z", "text": "# Sykdom, skade og veterin\u00e6r \u2013 Gj\u00f8r det litt\u00a0lettere\\!\n\n**Som en del av instrukt\u00f8rutdanningen min via Lundqvist Hundeskole, har jeg l\u00e6rt mye om ulike temaer, blant annet noe om veterin\u00e6rmedisin og skader. Veterin\u00e6r Merete Stai holdt et praktisk og teoretisk foredrag om emnet og delte noen tips jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle videre, ettersom dette kan v\u00e6re til stor nytte for alle; tips som kan gj\u00f8re kjipe opplevelser mindre traumatiske for hunden din, \u00f8ke din og andres sikkerhet, samt gj\u00f8re hele prosessen mye enklere for b\u00e5de to- og firbente.**\n\nTitt og ofte hender det at hundene v\u00e5re skader seg, b\u00e5de stort og sm\u00e5tt. Av og til krever det veterin\u00e6rbes\u00f8k, noen ganger trenger vi ikke gj\u00f8re noe som helst annet enn \u00e5 bare f\u00f8lge litt med p\u00e5 det, mens andre ganger m\u00e5 vi tr\u00e5 til med litt \u00f8yeblikkelig f\u00f8rstehjelp selv.\n\n**Binde munnen/munnkurv** \nDet som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5, er at selv den mest h\u00e5ndterbare og snille hund kan bite om den er redd eller har vondt. Det betyr slettes ikke at hunden er slem, i en panisk situasjon kan hvilken som helst hund forsvare seg. Vi snakker mye adrenalin og potensielt mye smerte. Om det ikke er mulig \u00e5 gi hunden noe beroligende, er det tryggeste alternativet \u00e5 forhindre at hunden f\u00e5r muligheten til \u00e5 bite, og dette gj\u00f8res ved bruk av munnkurv eller \u00e5 binde fast munnen dersom man ikke har munnkurv tilgjengelig. \n\nDette er lurt \u00e5 trene p\u00e5 *f\u00f8r* en eventuell ulykke. P\u00e5 den m\u00e5ten har du en hund som ikke febrilsk pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 av seg dette ubehagelige greiene over snuten, og mye stress kan forhindres her ved forebyggende trening. Start lett, med korte og positive \u00f8kter hvor du bel\u00f8nner for at hunden ikke kjemper imot \u00abmunnklemmeren\u00bb, og utvid gradvis tiden hunden m\u00e5 ha dette p\u00e5. Bel\u00f8nn p\u00e5 en rolig m\u00e5te, og ros mye underveis. Husk at hunden skal forbinde munnkurven med ro, og ikke med lek.\n\nN\u00e5r det kommer til \u00e5 binde hundens munn, tar du det beste du har tilgjengelig. Er du p\u00e5 tur med hunden, kan du bruke kobbelet du har med deg for eksempel. Lag en l\u00f8kke med en knute under og tre den over snuten p\u00e5 hunden. Deretter tar du de to endene og knyter fast bak hodet til hunden. Stram den s\u00e5pass rundt snuten at hunden ikke f\u00e5r opp munnen veldig lett, men ikke s\u00e5 hardt at det stopper blodtilf\u00f8rsel og blir ekstremt ubehagelig. Dette vil ikke forhindre at hunden klarer \u00e5 bite generelt, men det vil gi deg ekstra tid til \u00e5 reagere, skulle hunden pr\u00f8ve \u00e5 forsvare seg.\n\n**Generell h\u00e5ndtering og bes\u00f8k p\u00e5 veterin\u00e6rkontoret** \nHos veterin\u00e6ren vil hunden med all sannsynlighet m\u00e5tte g\u00e5 igjennom h\u00e5ndtering av veterin\u00e6ren. Ikke alle hunder er like komfortable med dette, noen synes faktisk det er direkte ubehagelig og ufyselig, mens andre kan synes det er s\u00e5 fint og kult at de bare ikke klarer \u00e5 st\u00e5 i ro. Det vil lette veldig p\u00e5 veterin\u00e6rens sitasjon om hunden klarer \u00e5 st\u00e5 stille mens den blir unders\u00f8kt.\n\nBegynn ogs\u00e5 her i det sm\u00e5. Start i \u00e9n ende av hunden og jobb deg systematisk videre til den andre. Stryk og kjenn, klem forsiktig p\u00e5 muskulatur og skjellett. Ros og bel\u00f8nn ofte i begynnselsen.\u00a0 Tren hunden p\u00e5 \u00e5 la deg og andre f\u00e5 ta p\u00e5 labber, l\u00f8fte p\u00e5 lepper, lukte i \u00f8rer og munn, \u00e5pne munnen og titte inn, se under \u00f8yelokk og s\u00e5 videre. Ta treningen gradvis og stykk opp om n\u00f8dvendig.\n\nDet kan ogs\u00e5 l\u00f8nne seg \u00e5 trene hunden p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 og ligge p\u00e5 et bord, da de fleste unders\u00f8kelser foreg\u00e5r p\u00e5 et bord. Ta ogs\u00e5 med deg hunden til en dyreklinikk bare for \u00e5 gi noen godbiter her og kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 litt kos om en veterin\u00e6r eller dyrepleier har tid, slik at veterin\u00e6rkontoret ikke bare forbindes med noe negativt. Alle mine hunder elsker \u00e5 dra til veterin\u00e6ren, for der er det alltid godbiter og kos \u00e5 f\u00e5\\! At de blir stukket litt og kost veldig rart med (for alt vi vet, er det d\u00e8t hunden tror veterin\u00e6rene pr\u00f8ver p\u00e5 \u2013 de trenger bare litt mer trening i \u00e5 kose riktig), det gj\u00f8r ingenting, for de vet at det alltid pleier \u00e5 v\u00e6re veldig koselig \u00e5 v\u00e6re der\\! Tenk s\u00e5 deilig \u00e5 slippe denne skjelvingen og frykten p\u00e5 venterommet\\!\n\n**Potesokker og bandasje** \nOm hunden din skader en klo eller f\u00e5r seg et s\u00e5r p\u00e5 poten sin, kan det av og til l\u00f8nne seg med en potesokk. Kanskje brekker den til og med beinet eller skader seg s\u00e5 kraftig og m\u00e5 gipses og bandasjeres. Om hunden din er vant til dette fra f\u00f8r er sannsynsligheten mindre for at den vil pr\u00f8ve \u00e5 rive det vekk. Potesokker beskytter dessuten hundens poter fra frost, sn\u00f8 og salt om vinteren.\n\nDe f\u00f8rste gangene hunden har p\u00e5 seg sokker vil den mest sannsynlig bevege seg veldig rart, med overdrevne bevegelser. Dette kan se veldig morsomt ut, men man m\u00e5 samtidig huske p\u00e5 at hunden synes dette er ubehagelig og ekkelt, og man m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 rose, skryte og bel\u00f8nne.\n\nPass p\u00e5 \u00e5 ikke stramme verken bandasje eller potesokker alt for hardt, da spesielt potesokk med strikk i bindingen. Dette kan stoppe blodtilf\u00f8rselen og er ekstremt ubehagelig. Jeg gjorde denne feilen en gang med en av mine hunder og satt den p\u00e5 litt for hardt. Foten doblet i st\u00f8rrelse i l\u00f8pet av natten.\n\n\n\n**Skjerm og body** \nTenk deg noe s\u00e5 traumatisk: Det siste du husker er at du har ubeskrivelig vondt i beinet ditt. Du blir flyttet rundt, stresset er skyh\u00f8yt, du er inne p\u00e5 veterin\u00e6rkontoret du kjenner s\u00e5 godt til fra f\u00f8r, munnen din er l\u00e5st av en munnkurv, og du blir stukket med en n\u00e5l etter de har kjent litt p\u00e5 beinet som gj\u00f8r vondt nok fra f\u00f8r av. Det neste som skjer er at du v\u00e5knet opp med en stor skjerm rundt hodet, og bandasje rundt beinet, mens du f\u00f8ler deg litt groggy og sm\u00e5kvalm, og har et bein som s\u00e5 gjerne skulle v\u00e6rt slikket p\u00e5, men denne sv\u00e6re skjermen som er rundt hodet ditt br\u00e5ker og er i veien\\!\n\nHadde det ikke v\u00e6rt greit om det bare var \u00e5 v\u00e5kne opp groggy som var det uvante? Skjerm kan man f\u00e5 tak i p\u00e5 de fleste veterin\u00e6rkontor og i flere dyrebutikker. Body kan man ogs\u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 ulike veterin\u00e6rkontor, men du kan ogs\u00e5 trene hunden p\u00e5 slikt ved \u00e5 kj\u00f8pe en hundegenser eller dekken. Bruk samme fremgangsm\u00e5te som ellers: begynn lett, bel\u00f8nn ofte, og jobb opp tiden hunden bruker dette.\n\n*Luna med b\u00e5de skjerm, snuteb\u00e5nd, bandasje og sokk \u2013 klar for bel\u00f8nning\\!*\n\n**St\u00f8tte ved brukne ben p\u00e5 tur** \nIkke alle har sm\u00e5 og lette nok hunder til at det lett lar seg gj\u00f8re \u00e5 b\u00e6re de. Man kan lage en b\u00e5re om man har materiale \u2013 og en hund som ligger stille, eller man kan hjelpe hunden \u00e5 g\u00e5, ved \u00e5 tilby st\u00f8tte til enten frem- eller bakpart, slik at hunden ikke trenger \u00e5 tr\u00e5 p\u00e5 det skadde benet. Bruk det du har tilgjengelig, en genser eller en jakke er fint til dette form\u00e5let, og st\u00f8tt enten under buk, eller tre den mellom forbeina p\u00e5 skr\u00e5 slik at du kan st\u00f8tte fremparten uten at den sklir bakover.\n\n\n\nLykke til med treningen, og tenk p\u00e5 at dette kan gj\u00f8re det lettere for alle som er involvert\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ba4fb45-9a6e-49a8-aae7-13349c41ea87"}
{"url": "http://lom-idrett.no/ukategorisert/nytt-livredningskurs-24-januar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:57Z", "text": "# Nytt livredningskurs 24. januar\n\nVi har stort behov for godkjente badevakter og det blir derfor arrangert nytt livredningskurs i Skj\u00e5k 24. januar. kl 1700 Grunnen til at kurset blir avhalde i Skj\u00e5k, er at bassenget i Lom ikkje er djupt nok til \u00e5 vere godkjent som kursarena. P\u00e5melding er ikkje n\u00f8dvendig, berre m\u00f8t opp i Vestibyla i Skj\u00e5khallen.\n\n**Minner om at vi m\u00e5 ha badevakter med godkjent livredningkurs for \u00e5 kunne halde ope for offentleg bading i Utgard.**\n\nSj\u00e5 vedlagt invitasjon fr\u00e5 Skj\u00e5k kommune:\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b9dbad4f-8388-4453-a18f-2f657413c5bd"}
{"url": "http://www.deterdachs.com/30546230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:32Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n \n\u00d8ivinn og J\u00f8rgen fikk en tur \u00a0til Passvik i 50 \u00e5rsgave fra P\u00e5l. En flott presang\\! Fluefiskeren Steinar ble med p\u00e5 turen. \nAlle kom sv\u00e6rt forn\u00f8yde og n\u00f8ttebrune hjem. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a480f3-2fe3-4a49-8efa-397885706770"}
{"url": "http://nasjonalparkkommuner.no/forslag-til-nytt-navn-pa-norges-nasjonalparkkommuner-og-nasjonalparklandsbyer-onskes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:28:25Z", "text": "\n\n# Forslag til nytt navn p\u00e5 Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer \u00f8nskes\\!\n\nHvem Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer\u00a0best\u00e5r av\u00a0g\u00e5r klart fram av navnet, men det kan v\u00e6re at det er i lengste laget.\u00a0Det finnes\u00a0IT-systemer som ikke har plass til s\u00e5 lange navn\u2026 \nI den anledning utlyser vi herved en liten konkurranse hvor vi ber om forslag til et kortere navn.\u00a0Navnet m\u00e5 gjerne\u00a0si noe om hvem eller hva vi er.\u00a0V\u00e5r visjon og v\u00e5rt form\u00e5l kan kanskje bidra til din kreative tankeprosess. De lyder slik: \nVisjon: \u00ab- det beste vertskap for tilrettelagte opplevelser av natur- og kulturarv\u00bb \nForm\u00e5l: \u00bb \u00c5 stimulere og bidra til lokal verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling med grunnlag i merkevaren Norges nasjonalparker\u00bb. \n\u00c5rsm\u00f8tet 13. juni 2018 i Engerdal f\u00e5r i oppgave \u00e5 vedta nytt navn om\u00a0styret vurderer noen av forslagene gode nok. Du har tiden fram til 1. mars 2018 med \u00e5 sende inn forslag. Forslag sendes til email@example.com. Tittelen p\u00e5 e-posten skal v\u00e6re \u00abForslag til nytt navn p\u00e5 NPKL\u00bb. Legg ved din kontaktinformasjon i tilfelle det er ditt forslag som f\u00f8rer til navnebytte, slik at vi vet hvor premien skal sendes.\n\nDette innlegget ble skrevet i Nyheter, november 27, 2017 av Bj\u00f8rn \u00c5ge Jenssen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65cd2af5-e61c-4a29-b956-aed420e7dade"}
{"url": "http://docplayer.me/58202746-Lier-kommune-politisk-sekretariat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:53:50Z", "text": "8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1015 Saksbehandler: Tore Stockinger 11/2008 Milj\u00f8utvalget Om kartlegging av r\u00f8rtras\u00e8er i Lier kommune - Vann og avl\u00f8p Sp\u00f8rsm\u00e5l fra S\u00f8ren Falch Zapffe Kartlegging av r\u00f8rtraseer i Lier. Det dukker stadig opp saker p\u00e5 den kommunale dagsorden hvor det er behov for \u00e5 vite hvor ulike r\u00f8rtraseer g\u00e5r. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig hovedvannledninger (Glitrevannverket) og det kommunale ledningsnett med tilh\u00f8rende stikkledninger. Et annet omr\u00e5de er de ulike jordvanningsselskapene med tilh\u00f8rende ledningsnett. Jeg har forst\u00e5tt det slik at kartleggingen her baserer seg i h\u00f8y grad p\u00e5 enkeltpersoner med lokalkompetanse. Hva gj\u00f8res for \u00e5 sikre at ledningsnettet - b\u00e5de det offentlige og det private - er tilstrekkelig og forsvarlig dokumentert? Sp\u00f8rsm\u00e5l fra Ole Marius Evensen Melding til MU ang private vannledningsnett i kommunen, samt sikring av disse. Jeg \u00f8nsker en melding s\u00e5 snart det lar seg gj\u00f8re om ovennevnte forhold. Det er viktig at slike opplysninger blir kjent, s\u00e5 de ikke g\u00e5r tapt med personer som i dag har kjennskap til disse ledningsnett. Det er ogs\u00e5 viktig i forhold til ulike prosjekter at anleggene er merket p\u00e5 de kommunale kart.\n\n9 Hovedledninger som eies av Lier kommune. Alle hovedledninger for vann og avl\u00f8p som skal overtas av Lier kommune skal dokumenteres if\u00f8lge Instruks for innm\u00e5ling og dokumentasjon av VA-anlegg for Lier kommune. Denne instruksen er vedlegg til Lier kommune sin VA-norm. (www.va-norm.no, velg Lier.) Se kapittel 3.9 om krav til sluttdokumentasjon under lokale bestemmelser. Det refereres til denne i anbudskontrakter. I forbindelse med arbeidene i Godt vann prosjektet (GVD) med lekkasjekontroll er det utarbeidet en h\u00f8ringsutgave til ny felles instruks for innm\u00e5ling for GVD-kommunene. Dette gj\u00f8res for \u00e5 heve fokus og kvalitet p\u00e5 innm\u00e5lingen i kommunene og dermed heve kvaliteten p\u00e5 kartverkene. Den nye instruksen bygger p\u00e5 utgangspunktene fra Lier og Nedre Eiker, samt skisser fra Bergen kommune sin instruks. Lier kommune vil ta i bruk den nye versjonen om kort tid. Offentlige ledninger blir registrert i v\u00e5rt kartsystem Gemini-VA, som er v\u00e5rt fagsystem for VA-ledninger. Dette blir utf\u00f8rt s\u00e5 raskt som tilgjengelige ressurser strekker til, etter vi har mottatt dokumentasjon fra anleggene. Et skarpere fokus p\u00e5 sluttdokumentasjon og innm\u00e5ling de senere \u00e5rene har f\u00f8rt til en vesentlig kvalitetshevning p\u00e5 disse arbeidene, men det gjenst\u00e5r fortsatt noe innen oppf\u00f8lging og holdninger i bransjen. Et felles fokus p\u00e5 dette i GVD vil nok p\u00e5 sikt bedre situasjonen ytterligere. Eldre eksisterende ledningsanlegg er stort sett bra kartlagt, men enkelte strekninger s\u00e6rlig utenfor tettbebyggelse kan bli bedre. Slike ledninger blir sett p\u00e5 ved behov og kapasitet. Private fellesledninger og stikkledninger. Private VA-ledninger skal meldes og dokumenteres i henhold til Reglement for sanit\u00e6ranlegg, Tekniske bestemmelser, der punkt B3 omhandler dokumentasjon, samt v\u00e5rt skriv Krav til innm\u00e5ling av stikkledninger. Begge dokumentene ligger som vedlegg til VAnormens kap.3.9. Per dato blir det ikke prioritert \u00e5 fortl\u00f8pende registrere private ledninger i digitalt kartverk, men det er et \u00f8nske/m\u00e5l at ogs\u00e5 private stikkledninger og fellesanlegg blir registrert. Det er fortsatt ulik kvalitet p\u00e5 dokumentasjon som mottas. Det krever en del arbeid med oppf\u00f8lging for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 dette og for tiden mangler det full bemanning p\u00e5 oppf\u00f8lging av disse sakene. En god del stikkledninger er registrert digitalt, men med ulik kvalitet. Kartskisser og ferdigmeldinger fra r\u00f8rleggere m\u00e5 fortsatt sjekkes manuelt dersom publikum henvender seg om private ledninger. Slike meldinger ligger sortert p\u00e5 gnr/bnr i v\u00e5rt arkiv. Nye saker blir skannet til elektronisk arkiv p\u00e5 samme m\u00e5te som andre saker. Alle henvendelser fra innbyggere og andre blir besvart s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re. Ved slike henvendelser om private anlegg kan vi ikke alltid hjelpe til med kart eller n\u00f8yaktig kart. Ledningseier m\u00e5 da selv lokalisere ledningen og de oppfordres til \u00e5 gi tilbakemelding om det de finner ut til Anlegg og eiendom. Jordvanningsanlegg. Jordvanningsanlegg er private og selvstendige vannledningsnett som ikke er knyttet til offentlig vannforsyningsnett. Slike ledningsnett blir i dag ikke dokumentert i kommunens ledningskart. Det gj\u00f8res ikke i dag noe arbeid med \u00e5 registrere disse. Unntatt er enkelte korte\n\n11 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/841 Arkiv: Saksbehandler: Per R\u00f8nneberg Hauge Til behandling i: Saksnr Utvalg M\u00f8tedato 14/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2008 Milj\u00f8utvalget /1, Sandaker \u00f8stre. S\u00f8knad om midlertidig omdisponering av dyrka mark ved Linnesvollen Rideskole. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: S\u00f8knad om midlertidig omdisponering av ca 18 daa dyrka mark p\u00e5 Sandaker \u00d8stre, gnr 38 bnr 1 i Lier kommune, godkjennes til Tillatelsen gjelder inntil reguleringsplan for omr\u00e5det ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men - omr\u00e5det m\u00e5 f\u00f8res tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen Matjorda skal tas av og legges i ranke i forbindelse med oms\u00f8kte areal. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9. R\u00e5dmannens saksutredning: Sammendrag: Drammen og omegn rideklubb s\u00f8ker p\u00e5 vegne av Siren Bj\u00f8rnstad og Ole Kristian Jensen, eier og bruker av Sandaker \u00d8stre gbnr 38/1, tillatelse til midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de for \u00e5 kunne utvide grusbanen. Omr\u00e5det er ca 2,8 daa dyrka jord av meget god kvalitet. Omr\u00e5de er i kommuneplanen LNF-omr\u00e5de, og grenser mot omr\u00e5de som disponeres av rideklubben i nord og \u00f8st. Det s\u00f8kes samtidig om forlengelse av gjeldende tillatelse til midlertidig omdisponering av oven nevnte ca 15 daa dyrka mark. Rideklubben har siden 2006 forberedt arbeidet med reguleringsplan. Planoppstart er n\u00e5 varslet og arbeidet med \u00e5 utarbeide reguleringsplan p\u00e5g\u00e5r. Reguleringsplanen vil omfatte det omr\u00e5de som i kommuneplan er satt av til friomr\u00e5de og \u00f8vrige omr\u00e5der som rideklubben disponerer. I tilegg vil noe omr\u00e5de utenfor dette omfattes av reguleringsplanen. Det foreligger skisser over arealbruken, men n\u00e6rmere arealvurderinger vil bli tatt i utarbeidelsen av reguleringsplanen.\n\n12 R\u00e5dmannen er i tvil om midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de b\u00f8r godkjennes. R\u00e5dmannen vektlegger rideklubbens behov og at tiltaket er midlertidig, og anbefaler at midlertidig omdisponering gis inntil reguleringsplan for omr\u00e5det ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men at omr\u00e5det m\u00e5 f\u00f8res tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen Vedlegg: Kartutsnitt av oms\u00f8kte areal, \u00d8K 1:2000 Kartutsnitt - oversikt over driftsenheten, \u00d8K 1:5000 Illustrasjonsskisse alt.1. Full utbygging. Nils Tveit as S\u00f8knad om omdisponering. Ole Kristian Jensen, S\u00f8knad om midlertidig omdisponering. Drammen og Omegn Rideklubb v/ B. O. Hauglin, Utredning: Drammen og omegn rideklubb s\u00f8ker p\u00e5 vegne av Siren Bj\u00f8rnstad og Ole Kristian Jensen, eier og bruker av Sandaker \u00d8stre gbnr 38/1, tillatelse til midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de for \u00e5 kunne utvide grusbanen. Omr\u00e5det er ca 2,8 daa dyrka jord av meget god kvalitet. Omr\u00e5de er i kommuneplanen LNF-omr\u00e5de, og grenser mot omr\u00e5de som disponeres av rideklubben i nord og \u00f8st. Det s\u00f8kes samtidig om forlengelse av gjeldende tillatelse til midlertidig omdisponering av oven nevnte ca 15 daa dyrka mark. Sandaker \u00d8stre er totalt p\u00e5 241 daa, hvorav 176 daa lettbrukt fulldyrka jord, 52 daa produktiv skog av h\u00f8y bonitet og 13 daa annet areal. Eiendommen er bebygd med v\u00e5ningshus, sidebygning, to gartnerboliger, l\u00e5ve, kj\u00f8lelager og 10 daa veksthus. Driftsopplegget er epleproduksjon, korndyrking og agurk- og salatproduksjon i veksthus. Rideklubben har siden 2006 forberedt arbeidet med reguleringsplan. Planoppstart er n\u00e5 varslet og arbeidet med \u00e5 utarbeide reguleringsplan p\u00e5g\u00e5r. Reguleringsplanen vil omfatte det omr\u00e5det som i kommuneplanen er satt av til friomr\u00e5de og \u00f8vrige omr\u00e5der som rideklubben disponerer. I tilegg vil noe areal utenfor dette omfattes av reguleringsplanen. Det forligger skisser over arealbruken, men n\u00e6rmere arealvurderinger vil bli tatt i utarbeidelsen av reguleringsplanen. Rideklubben angir \u00e5 ha behov for \u00e5 disponere st\u00f8rre areal for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 arrangere internasjonale stevner. I tillegg til hovedbanen som brukes ved stevner m\u00e5 de disponere en reservearena som kan brukes ved d\u00e5rlige v\u00e6rforhold. De \u00f8nsker derfor \u00e5 utvide dagens grusbane til \u00e5 tilfredsstille krav til reservebane. Banen m\u00e5 v\u00e6re klar til \u00e5rets/sommerens Norway Grand Prix, og klubben kan derfor ikke vente p\u00e5 reguleringsplan. Oms\u00f8kte areal er dyrka jord av meget god kvalitet og er mot s\u00f8r en del av ett stort sammenhengende omr\u00e5de med dyrkajord. Det er vurdert om det er n\u00f8dvendig med behandling av saken etter plan- og bygningsloven. R\u00e5dmannen har kommet fram til at det ikke er n\u00f8dvendig, hensyntatt arbeidet med reguleringsplan, tiltakets st\u00f8rrelse og at eventuell dispensasjon vil v\u00e6re av midlertidig karakter. Lovgrunnlaget\n\n13 Jordloven 9 bestemmer som et viktig nasjonalt hensyn at dyrka jord ikke m\u00e5 brukes til form\u00e5l som ikke tar sikte p\u00e5 jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord m\u00e5 ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Form\u00e5let med omdisponeringsforbudet er \u00e5 verne produktive arealer og jordsmonnet. Kommunen kan gi samtykke til omdisponering n\u00e5r s\u00e6rlege h\u00f8ve foreligger. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering hvor det kan legges vekt p\u00e5 godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller milj\u00f8messige ulemper for landbruket i omr\u00e5det, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi og om arealet kan f\u00f8res tilbake til jordbruksproduksjon. Det er ikke n\u00f8dvendig med samtykke til omdisponering n\u00e5r bruken av jorda tar sikte p\u00e5 jordbruksproduksjon, eller n\u00e5r det dreier seg om omdisponering av annet areal enn dyrka og dyrkbar jord. Jordbruksproduksjon er all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium. Begrepet omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til driften av eiendommen, samt v\u00e5ningshuset. R\u00e5dmannens vurdering Idrettsanlegg kan regnes \u00e5 ha samfunnsinteresse av en viss vekt, sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken er om utvidelse av anlegget for \u00e5 kunne arrangere internasjonale stevner har tilstrekklig vekt til \u00e5 akseptere nedbygging av god dyrka mark, s\u00e6rlig i en kommune som vektlegger jordvernet s\u00e5 sterkt i kommuneplan og landbruksplan, og n\u00e5r det er nasjonale m\u00e5l om \u00e5 redusere nedbygging av slike omr\u00e5der. Ett moment i saken er at utvidelse av Linnesvollen nesten uansett vil beslaglegge dyrka jord, og at omdisponering av oms\u00f8kt omr\u00e5de er klart \u00e5 foretrekke framfor utvidelse mot s\u00f8r. Jordvernsmessig er omr\u00e5det mellom rideskolen og bebyggelsen p\u00e5 Kjellstad viktig, og r\u00e5dmannen mener det er vesentlig \u00e5 f\u00e5 til en klar og god avgrensing av rideanlegget - og n\u00e6ringsomr\u00e5det mot Ringeriksveien, mot dyrka jorda i s\u00f8r. I utgangspunktet er det \u00f8nskelig at arealvurderinger gj\u00f8res i plansammenheng, eventuell midlertidig omdisponering kan tolkes som at nedbygging allerede er mer eller mindre akseptert. Samtidig er det slik at rideklubben har satt seg i en posisjon hvor de ikke kan avvente planbehandling og hvor det er viktig med rask avklaring. R\u00e5dmannen mener det er mulig \u00e5 behandle denne saken som en midlertidig omdisponering, og samtidig beholde friheten til endelig arealdisponering til reguleringsplanen. Kommunen har behandlet og godkjent andre s\u00f8knader om midlertidig omdisponering for bygging av ridebane. Dette taler for \u00e5 gi tilsvarende godkjenning i denne saken. R\u00e5dmannen er i tvil om midlertidig omdisponering av nytt omr\u00e5de b\u00f8r godkjennes. R\u00e5dmannen vektlegger rideklubbens behov og at tiltaket er midlertidig, og anbefaler at midlertidig omdisponering gis inntil reguleringsplan for omr\u00e5det ved Linnesvollen ridesenter er godkjent, men at omr\u00e5det m\u00e5 f\u00f8res tilbake til dyrka jord dersom reguleringsplan ikke er godkjent innen\n\n\n\n16 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2007/3025 Arkiv: Q21 Saksbehandler: Arve Ruud Til behandling i: Saksnr Utvalg M\u00f8tedato 24/2008 Milj\u00f8utvalget Baches vei - kj\u00f8ring p\u00e5 gang-/sykkelvei R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Gang-/sykkelveien beholdes som i dag, og stenges fysisk for \u00e5 hindre gjennomkj\u00f8ring. Baches vei skiltes som blindvei. R\u00e5dmannens saksutredning: Vedlegg: 1. Kartskisse 2. Kopi av uttalelse fra N\u00f8ste Vel 3. Kopi av uttalelse fra lensmannen i Lier Utredning: Baches vei er i prinsippet stengt for gjennomkj\u00f8ring ved at et kort stykke av veien er regulertog skiltet som gang-/sykkelvei, hvor det da ikke skal kj\u00f8res med motorkj\u00f8ret\u00f8y. Skiltingen er vist p\u00e5 vedlagte kartskisse. Det har vist seg at det likevel blir kj\u00f8rt p\u00e5 denne gs-veien, og vi har mottatt mange klager over dette. Vi har foretatt telling, og denne har vist at det passerer gjennomsnittlig 450 kj\u00f8ret\u00f8y pr. d\u00f8gn mandag-fredag, og noe under halvparten av dette l\u00f8rdag-s\u00f8ndag. Gjennomsnittshastigheten ble m\u00e5lt til ca. 30 km/t. Det er observert at et betydelig antall av disse kj\u00f8rer til og fra de nye boligene nr For folk som f.eks kommer fra N\u00f8steveien er det mye kortere \u00e5 kj\u00f8re her enn \u00e5 kj\u00f8re rundt hvor det i tillegg er mange humper \u00e5 passere. Alternativer:\n\n17 Ikke gj\u00f8re noe: \u00c5 godta ulovlig kj\u00f8ring p\u00e5 en skiltet gang-sykkelvei bidrar til ytterligere svekkelse av en fra f\u00f8r d\u00e5rlig skiltrespekt. R\u00e5dmannen vil ikke g\u00e5 inn for det. Anlegge fartshumper for \u00e5 gj\u00f8re veien mindre attraktiv: Generelt virker fartshumper avvisende, og en kan tenke seg en l\u00f8sning hvor det anlegges et antall humper mellom Eikeliveien og den nevnte gs-veien. Dette kan tenkes \u00e5 ha en viss effekt p\u00e5 de som kj\u00f8rer gjennom hele Baches vei til m\u00e5l andre steder, men trolig mindre for de som skal til/fra adresser i veien. Stenge fysisk og skilte som blindvei: Vi vurderer det slik at den eneste m\u00e5ten en kan hindre gjennomkj\u00f8ring p\u00e5, er \u00e5 stenge fysisk, f.eks med bom. Eikeliveien og Bruusgaards vei vil da f\u00e5 \u00f8kt trafikk. Et annet alternativ er \u00e5 omregulere gs-veien til kj\u00f8revei, for \u00e5 fordele trafikken p\u00e5 alle veiene i omr\u00e5det. Konklusjon: R\u00e5dmannen ser to l\u00f8sninger som de mest aktuelle. Den ene er \u00e5 stenge gs-veien fysisk, og den andre er \u00e5 omregulere den til kj\u00f8revei. Baches vei er smal og det mangler fortau. Vi har mottatt uttalelser fra N\u00f8ste Velforening og fra lensmannen i Lier. B\u00e5de velforeningen og lensmannen \u00f8nsker at veien sperres fysisk for \u00e5 hindre gjennomkj\u00f8ring. P\u00e5 bakgrunn av dette vil r\u00e5dmannen g\u00e5 inn for at det ikke blir tillatt med gjennomkj\u00f8ring og at det stenges fysisk.\n\n\n\n19 Til Lier Kommune Planseksjonen V / Arve Ruud Lier Stenging av bachesvei, N\u00f8ste for kj\u00f8ret\u00f8y N\u00f8ste Vel har etter innspill fra flere naboer behandlet saken om \u00e5 stenge bachesvei for kj\u00f8ret\u00f8y. Bakgrunn Veien er i dag skiltet som gangvei og stengt for gjennomkj\u00f8ring. Tidligere var det ogs\u00e5 fysiske veisperringer som hindret gjennomkj\u00f8ring disse er i dag fjernet. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i antall daglige passeringer og veien brukes som gjennomkj\u00f8rings vei for mange b\u00e5de mot Lier og Drammen. I tillegg kommer all trafikk til barnehagene og ny bebyggelse i omr\u00e5det. Slik veien fremst\u00e5r i dag er den uegnet som barns skolevei. Barna g\u00e5r p\u00e5 en smal, smal veg, med vei skuldre som er i oppl\u00f8sning. P\u00e5 vinterstid er dette ekstra ille. Da er veien glatt, det er m\u00f8rkt og bilene m\u00e5 ha fart for \u00e5 komme opp bakken. Innstilling Det er et \u00f8nske fra beboere og barn at det settes opp en fysisk veisperring der den tidligere var plassert, slik at trafikken blir redusert til det minimale og barna kan komme seg trygt til og fra skolen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6r at stor betydning for n\u00e6rmilj\u00f8et at dette tiltaket gjennomf\u00f8res. N\u00f8ste vel har behandlet saken p\u00e5 styrem\u00f8te og stiller seg bak denne innstillingen. Vi h\u00e5per Lier kommune vil ta tak i problemstillingen og kommer med en avklaring s\u00e5 snart som mulig. Vennlig hilsen N\u00f8ste Vel Trude Torgersen Styremedlem Kopi; Lensmann i Lier Trude Torgersen Seebergsv 11, 3400 Lier trude.tor g ersen(\u00e5)volleyball.no\n\n22 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1059 Arkiv: 142/&32 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg M\u00f8tedato 25/2008 Milj\u00f8utvalget /2008 Planutvalget Kommuneplanutvalg Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt - utfylling i Gilhusbukta. 1. gangs behandling. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta legges ut til offentlig ettersyn og sendes p\u00e5 h\u00f8ring hos regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner i samsvar med bestemmelsene i Forskrift av om konsekvensutredninger, 6. Foresp\u00f8rsel fra Gjelsten Holding AS om prinsippavklaring av utfylling i Gilhusbukta sendes p\u00e5 forh\u00e5ndsh\u00f8ring til regionale myndigheter, nabokommuner og interesseorganisasjoner. R\u00e5dmannens saksutredning: Sammendrag: Gjelsten Holding AS, ved Milj\u00f8stein AS, har utarbeidet Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta med forslag til program for konsekvensutredning av utfyllingen. Gjelsten Holding AS ber ogs\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 avklart Lier kommunes prinsipielle holdning til utfyllingen i Gilhusbukta. 6. og 7. november 2007 arrangerte Lier kommune en Work-shop med bred deltakelse fra forvaltning og fagmilj\u00f8er. Den konkluderte med at det trengs mer kunnskap om bukta og at det er hensiktsmessig med to konsekvensutredninger. Konsekvensutredning 1 vurderer virkningene av utfylling av Gilhusbukta p\u00e5. Ansvar tiltakshaveren. Konsekvensutredning 2 vurderer virkningene av endret arealbruk og ny utbygging p\u00e5 hele Lierstranda. Ansvar Lier kommune.\n\n23 Det forliggende utredningsprogrammet omfatter konsekvensutredning 1. Programmet omfatter f\u00f8lgende utredningstemaer: Forhold til annen planlegging Tekniske forhold H\u00e5ndtering av masser Naturmilj\u00f8 N\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv Landskapsbilde Avb\u00f8tende tiltak Sammenstilling og sammenligning Oppf\u00f8lgende unders\u00f8kelser Tiltakshavers anbefaling R\u00e5dmannen mener at programforlaget b\u00f8r legges ut til ettersyn. R\u00e5dmannen mener ogs\u00e5 at foresp\u00f8rselen om prinsippvurdering av utfylling i Gilhusbukta b\u00f8r sendes til forh\u00e5ndsh\u00f8ring hos regionale myndigheter. Vedlegg: Forslag til planprogram for Lierstranda milj\u00f8prosjekt Utfylling av Gilhusbukta. Utredning: Hva saken dreier seg om Gjelsten Holding AS, ved Milj\u00f8stein AS, har utarbeidet Forslag til planprogram for Lierstranda utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta med forslag til program for konsekvensutredning av utfyllingen i henhold til Plan- og bygningslovens (Pbl.) 33-5 om konsekvensutredninger og Forskrift av om konsekvensutredninger. Gjelsten Holding AS ber om at planprogrammet blir behandlet i h.h.t. Plan- og bygningslovens bestemmelser. Gjelsten Holding AS ber ogs\u00e5 om \u00e5 f\u00e5 avklart Lier kommunes prinsipielle holdning til utfyllingen i Gilhusbukta, noe som inneb\u00e6rer r\u00e5d om regulering i h.h.t. Pbl. 30. I forordet til planprogrammet blir det begrunnet med at det er sv\u00e6rt krevende for firmaet \u00e5 gjennomf\u00f8re en dyr milj\u00f8sanering i Gilhusbukta uten \u00e5 ha noen form for sikkerhet for at de vil f\u00e5 utnyttbare byggeomr\u00e5der i bukta. Historien Forut for innsending av planprogrammet har det v\u00e6rt en lang prosess som startet med at Gjelsten Holding AS ved Bj\u00f8rn Rune Gjelsten presenterte en id\u00e9skisse til utvikling av Lierstranda fra Gilhus til Drammen grense for formannskapet den Id\u00e9en som var skissert baserte seg p\u00e5 milj\u00f8opprydding i \u00f8st ved Gilhus, stadion og parkanlegg i vest ved Drammen grense, samt bolig- og n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 nye utfylte arealer i Gilhusbukta, utenfor T\u00f8mmerterminalen og i bukta utenfor Nor-Cargos bygg. Samlet omfang var ansl\u00e5tt til 1200 daa p\u00e5 eksisterende og nyinnvunnet land, bebygd med boliger og m2 n\u00e6ringsbygg, samt parker, friomr\u00e5der, sm\u00e5b\u00e5thavn og stadion. I 2007 kj\u00f8pte Gilhus Invest AS (heleid av Gjelsten Holding AS) NCC s eiendom p\u00e5 Gilhus og har gjennomf\u00f8rt milj\u00f8sanering av landomr\u00e5dene der. De har gjennomf\u00f8rt to pilotprosjekter\n\n25 motfyllingene etableres rene gruntvannsomr\u00e5der i fremkant av fyllingen, som kan erstatte de utfylte omr\u00e5dene og representere viktige leveomr\u00e5der for fisk og bunndyr (se under). Naturverdier biologisk mangfold Drammensfjorden og utl\u00f8pet av Lierelva og Drammenselva utgj\u00f8r et unikt og spesielt rikt omr\u00e5de for biologisk mangfold. Dette skyldes bl.a. at ferskvann fra elvene ligger som et lag opp\u00e5 saltvann fra fjorden, slik at b\u00e5de fersk- og saltvannsarter kan leve p\u00e5 samme sted. Gruntvannsomr\u00e5dene er spesielt viktige fordi: Sollys trenger helt ned til bunnen og gir gode forhold for plante / algevekst. Plantene gir mat og skjulesteder for bunndyr, og dermed tilgang p\u00e5 mat for fisk. Omr\u00e5det fungerer som en ferskvannskorridor, hvor ferskvannsfisk kan vandre mellom ulike omr\u00e5der som de trenger for n\u00e6ringss\u00f8k, hvile og skjul. Milj\u00f8gifter Oppryddingen i milj\u00f8gifter inneb\u00e6rer fjerning av frifase kreosot / olje som ligger opp\u00e5 fjordbunnen. Sedimentet (sand, leire og organiske materiale) som utgj\u00f8r fjordbunnen er imidlertid ogs\u00e5 forurenset og vil inneb\u00e6re en risiko for utlekking / spredning av milj\u00f8gifter. Dette sedimentet vil dekkes til gjennom utfyllingene, slik at forurensningen ikke kan spres. Str\u00f8mforhold Str\u00f8mforholdene i indre Drammensfjord er lite kartlagt. Gilhusbukta fungerer som en bakevje, og en utfylling vil \u00f8ke vannhastigheten for n\u00e6romr\u00e5dene til Gilhusbukta. Dette medf\u00f8rer \u00f8kt erosjon og sedimenttransport, og kan ogs\u00e5 endre levek\u00e5rene for dyr og planter (biologisk mangfold). N\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv Omr\u00e5det er i dag lite tilgjengelig for allmennheten pga. bl.a. industri og jernbanen. Det ligger imidlertid en b\u00e5thavn for ca 50 b\u00e5ter innerst i bukta, bukta brukes som fiskeplass og for isfiske, og omr\u00e5det ligger n\u00e6r friluftsomr\u00e5det p\u00e5 Gilhusodden og Linnesstranda naturreservat. Etablering av en fjordby forventes \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten til vannlinjen langs Lierstranda og til Gilhusodden, men b\u00e5thavnen m\u00e5 relokaliseres og bukta som fiskeplass forsvinner. Landskapsmessige forhold Gilhusbukta er lite synlig fra omkringliggende bebyggelse. Utfyllingen vil v\u00e6re synlig fra fjorden, fra Gilhusodden og fra dalsiden i vest. Tema for videre utredning Det er gjort spredte unders\u00f8kelser av planter, bunndyr og fisk i indre deler av Drammensfjorden, men ikke n\u00f8dvendigvis i selve Gilhusbukta og ikke slik at unders\u00f8kelsene er lett sammenliknbare. Det skal derfor gjennomf\u00f8res mer grundige og systematiske unders\u00f8kelser for \u00e5 kartlegge biologisk mangfold, og p\u00e5virkning fra milj\u00f8gifter og endrede str\u00f8mforhold. Vilk\u00e5rene for n\u00e6rmilj\u00f8 og friluftsliv og landskapsmessige forhold skal ogs\u00e5 utredes videre. R\u00e5dmannens vurdering av planprogrammet Det foreliggende forlaget til planprogram omfatter kun utredningstemaer knyttet til virkningene p\u00e5 natur og milj\u00f8 dersom Gilhusbukta fylles ut til 2 m over vannflaten. Det omfatter ikke virkningene av at det nyvunne landet bebygges og utnyttes til bolig-, n\u00e6ringseller andre utbyggingsform\u00e5l, som vil bli behandlet i en egen utredning for Lierstranda som helhet.\n\n28 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor S\u00f8rlandsavdelingen \u00d8stlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadall\u00e9en 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Forslag til planprogram for Lierstranda Utviklingsprosjekt Utfylling av Gilhusbukta Forfatter(e) Thrond O Haugen Torleif B\u00e6kken L\u00f8penr. (for bestilling) Prosjektnr. O Undernr. Fagomr\u00e5de Konsekvensutredning Geografisk omr\u00e5de Drammensfjorden Dato 15. mars 2008 Sider 30 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Gjelsten Holding AS Oppdragsreferanse S.-A. S\u00e6l\u00f8r Sammendrag Som et viktig f\u00f8rste steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby p\u00e5 Lierstranda gjennomf\u00f8res det tiltak for \u00e5 rense landomr\u00e5der p\u00e5 NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede omr\u00e5der overdekkes med rene kalkstensmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for milj\u00f8oppryddingen av Gilhusbukta. Rensing av landomr\u00e5dene p\u00e5 NCCtomten er i det vesentlige allerede gjennomf\u00f8rt. Tiltaket som omfattes av denne plan er neste fase og inneb\u00e6rer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havniv\u00e5 (kote +2) med rene kalksteinsmasser. Tiltaket har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke omr\u00e5dets verdi for allmenheten ved \u00f8kt tilgjengelighet til strandomr\u00e5dene samt \u00e5 bedre forholdene for biologisk mangfold ved \u00e5 forbedre levemilj\u00f8et i gruntvannsomr\u00e5dene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende rapport presenteres et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 behovet for \u00e5 utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men ogs\u00e5 temaer som endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foresl\u00e5s som utredningstema. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Konsekvensutredning 1. Consequence assessment 2. Planprogram Habitatendring 3. Habitat modification 4. Biodiversitet 4. Biodiversity Thrond O Haugen Trond Rosten Jarle Nygard Prosjektleder Forskningsleder Fag- og markedsdirekt\u00f8r ISBN\n30 NIVA Forord Gjelsten Holding AS lanserte i november 2006 en id\u00e8skisse for utvikling av Lierstranda. Visjonen bak id\u00e8skissen er \u00e5 omdanne et sterkt forurenset fjordlandskap til et attraktivt n\u00e6rings- og boomr\u00e5de hvor strandlinjen blir tilgjengelig for allmenheten. De fremlagte id\u00e8skisser viste en mulig utvikling av Lierstranda frem til kommunegrensen mot Drammen. Det efterf\u00f8lgende prosjektarbeidet har synliggjort at utviklingen p\u00e5 Lierstranda med fordel kan harmoniseres med en utvikling av de fjordn\u00e6re omr\u00e5der p\u00e5 Braker\u00f8ya i Drammen kommune. En samlet omr\u00e5deutvikling vil legge til rette for gode l\u00f8sninger hva ang\u00e5r samferdsel, n\u00e6ringsutvikling og harmonisering med den byutvikling som med hell utf\u00f8res i Drammen. Behovet for opprydding i forurenset grunn strekker seg ogs\u00e5 over kommunegrensen og en opprydding m\u00e5 samordnes. De tanker Gjelsten Holding har fremlagt forutsetter at fjordomr\u00e5det gjennomg\u00e5r en profilendring. Skal omr\u00e5det f\u00e5 en \u00f8kt attraktivitet er f\u00f8rste skritt at all forurensning i omr\u00e5det blir fjernet. Ambisjonsniv\u00e5et i en oppryddingsaksjon m\u00e5 v\u00e6re slik at fremtidige leietagere, eiere og beboere i omr\u00e5det opplever at de bor i et rent, attraktivt og trygt fjordomr\u00e5de hvor fisk fra fjorden kan spises. For \u00e5 synliggj\u00f8re dette ambisjonsniv\u00e5et har Gjelsten Holding kj\u00f8pt, ryddet og renset NCC-tomten p\u00e5 Gilhus. Nesten tonn forurenset grunn er fjernet og rene kalkstensmasser fra Lang\u00f8ya er tilf\u00f8rt. Oppryddingen p\u00e5 Gilhus er f\u00f8rste skritt i et sv\u00e6rt omfattende oppryddingsarbeid som omfatter flere tomteomr\u00e5der helt inn til Braker\u00f8ya. Gjelsten Holdings heleide datterselskap Gilhus Invest AS sender i disse dager SFT en plan for fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta (se Vedlegg A. ). Planen forventes godkjent v\u00e5ren Gjelsten Holding er villig til \u00e5 gjennomf\u00f8re en full opprydding av Gilhusbukta, men forutsetter at deler av Gilhusbukta kan fylles med rene kalkstensmasser n\u00e5r milj\u00f8oppryddingen er utf\u00f8rt. Det er to \u00e5rsaker til at Gjelsten Holding knytter en slik forutsetning til opprydningsprosjektet; en oppryddingsaksjon er sv\u00e6rt kostbar og lar seg ikke gjennomf\u00f8re i privat regi dersom ikke omr\u00e5det efter opprydding har en \u00f8konomisk verdi for tiltakshaver, dernest er det en forutsetning for utvikling av et st\u00f8rre sammenhengende bolig- og n\u00e6ringsomr\u00e5de p\u00e5 Lierstranda at det skapes mer tilgjengelig areal. Omr\u00e5deutviklingen vil ta over 10 \u00e5r og dagens leietagere m\u00e5 hensyntas p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, hvilket bl. a. kan medf\u00f8re at man m\u00e5 tilby alternative areal n\u00e5r opprydding gjennomf\u00f8res. Det forslag til KU-program for utfylling av Gilhusbukta som her fremlegges tar utgangspunkt i at fri fase kreosot/olje er fjernet og at det mudrede omr\u00e5det allerede er overdekket med ca. 0,8 meter rene kalkstensmasser. Fjerning av fri fase kreosot/olje og overdekning planlegges \u00e5 v\u00e6re ferdig innen utl\u00f8pet av Oppryddingsaksjonen, inkludert oppfylling med overdekningsmasser, behandles 3\n\n31 NIVA efter forurensningsloven. Det er selskapet Milj\u00f8stein AS som vil gjennomf\u00f8re en oppfylling med rene kalkstensmasser i Gilhusbukta n\u00e5r fri fase kreosot/olje er fjernet. Dette selskapet eies med 50% av Gjelsten Holding og 25% hver av Holth Grusforretning AS og Albert Kr. H\u00e6hre AS. Det er Milj\u00f8stein AS som er tiltakshaver for KU-programmet. For Gjelsten Holding/Milj\u00f8stein oppst\u00e5r en komplisert beslutningssituasjon; selskapene har sagt seg villig til \u00e5 gjennomf\u00f8re et oppryddingsprosjekt som behandles efter forurensningsloven, mens den tilh\u00f8rende forutsetning om oppfyllingstillatelse behandles efter plan- og bygningsloven og er i utgangspunktet ikke synkronisert med behandlingen av oppryddingsprosjektet. P\u00e5 denne bakgrunn ber Gjelsten Holding/Milj\u00f8stein Lier kommune om en prinsipiell avklaring vedr\u00f8rende oppfyllingstillatelse efter plan- og bygningsloven samtidig med behandlingen av KU-programmet. Gjelsten Holding er selvsagt kjent med at fremtidig arealdisponering av oppfylt omr\u00e5de f\u00f8rst vil avklares n\u00e5r Lier kommune vedtar sin kommuneplan i 2009 og at KU-programmet vil kunne medf\u00f8re avb\u00f8tende tiltak som vil p\u00e5virke den eksakte utbredelse av oppfylt areal. En manglende avklaring vedr\u00f8rende oppfyllingstillatelse til kote +2, vil kunne medf\u00f8re at fjerning av fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta vil begrenses til den allerede gjennomf\u00f8rte sugemudring i pilotfasen. Gilhusbukta vil i s\u00e5 tilfelle risikere \u00e5 forbli et omr\u00e5de tungt forurenset av fri fase kreosot/olje. Gjelsten Holding/Milj\u00f8stein har valgt \u00e5 beskrive rekkef\u00f8lgen og sammenhengen mellom opprydding og oppfyllingstillatelse s\u00e5vidt grundig allerede i innledningen til planprogrammet for \u00e5 synliggj\u00f8re forutsetningene som er lagt til grunn av selskapene og samtidig klargj\u00f8re at referansealternativet f\u00f8rst vil v\u00e6re etablert n\u00e5r oppryddingsaksjonen i Gilhusbukta er gjennomf\u00f8rt. Oslo, 10. mars 2008 Sten-Arthur S\u00e6l\u00f8r Milj\u00f8stein AS/Gjelsten Holding AS 4\n\n34 NIVA Sammendrag Som et viktig f\u00f8rste steg i Gjelsten Holdings planer om etablering av en ny fjordby p\u00e5 Lierstranda gjennomf\u00f8res det tiltak for \u00e5 rense landomr\u00e5der p\u00e5 NCC-tomten og fjerne fri fase kreosot/olje i Gilhusbukta. Deretter skal de mudrede omr\u00e5der overdekkes med rene kalksteinsmasser. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for milj\u00f8oppryddingen av Gilhusbukta. Denne planen f\u00f8lger som vedlegg A. Rensing av landomr\u00e5dene p\u00e5 NCC-tomten er i det vesentlige allerede gjennomf\u00f8rt. Tiltaket som omfattes av denne planen er neste fase og inneb\u00e6rer videre oppfylling av deler av Gilhusbukta til 2 meter over havniv\u00e5 (kote +2) med rene kalsteinsmasser. Tiltaket har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke omr\u00e5dets verdi for allmenheten ved \u00f8kt tilgjengelighet til strandomr\u00e5dene samt \u00e5 bedre forholdene for biologisk mangfold ved \u00e5 forbedre levemilj\u00f8et i gruntvannsomr\u00e5dene. Det skal lages konsekvensutredning for dette tiltaket som omfatter utfylling av en betydelig del av Gilhusbukta. I foreliggende rapport presenteres et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet danner basis for hva som skal utredes i konsekvensutredningen. Planprogramforslaget legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 behovet for \u00e5 utrede biologiske konsekvenser av tiltaket, men ogs\u00e5 temaer som endringer i landskap og konsekvenser for friluftslivsaktiviteter foresl\u00e5s som utredningstema 7\n\n\n\n36 NIVA Innledning Gilhusbukta i Drammensfjorden ligger ved en av Norges mest forurensede industritomter. Aktiviteten p\u00e5 stedet strekker seg over 80 \u00e5r. Nordiske Destillasjonsverker, senere Nodest AS, startet sin virksomhet i Bedriften destillerte steinkulltj\u00e6re fram til 1970, og produserte kreosot og ulike oljer. I tillegg ble det ogs\u00e5 produsert asfalt. Etter 1979 har tomten v\u00e6rt brukt til lagring av blant annet importert kreosot. Store mengder milj\u00f8skadelige stoffer lekket ut under en brann p\u00e5 midten av 30-tallet. Betydelige mengder har lekket ut i fjorden, men det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 mengdene. Det har lenge v\u00e6rt uklart hvem som skulle p\u00e5ta seg ansvaret for \u00e5 rydde opp i milj\u00f8skadene. Gilhus Invest AS, eiet av Gjelsten Holding AS, kj\u00f8pte tomten fra NCC-Roads AS i Gjelsten Holdings prosjektplaner om \u00e5 etablere en ny fjordby p\u00e5 Lierstranda harmonerer godt med Lier kommunes visjoner for det samme Asfaltproduksjon p\u00e5 Gilhus i 1920-\u00e5ra omr\u00e5det (og ogs\u00e5 omr\u00e5dene Engersand og Gullaug). Lokalbefolkningen har siden industriaktivitetene startet v\u00e6rt forhinderet fra \u00e5 bruke strandomr\u00e5dene. For at omr\u00e5dene igjen skal kunne tas i bruk for allmenheten forutsettes at de m\u00e5 ha en tilstand som gj\u00f8r dem egnet til slikt bruk. De omfattende renseplanene vil kunne realisere dette. Per medio februar 2008 er nesten alle forurensede omr\u00e5der p\u00e5 NCC-tomta renset for milj\u00f8gifter. I alt ca tonn forurensede masser er utskiftet og ca tonn med rene masser er tilf\u00f8rt omr\u00e5det. Det ansl\u00e5s at ytterligere ca 6000 tonn forurensede masser vil bli fjernet. Prosjektet er n\u00e5, etter tillatelse fra SFT, inne i en pilotfase der en fjerner forurensede sediment ved b\u00e5thavnen innerst i Gilhusbukta. Framdrift i prosjektet er som f\u00f8lger: 10. april juni desember mai juni 2009 Prinsipiell avklaring Mudring sj\u00f8 Overdekking av vedr\u00f8rende oppfylling ferdigstilles mudret omr\u00e5de Kommuneplan Lierstranda godkjennes Oppfylling til kote +2 starter Avb\u00f8tende tiltak iverksettes Til tross for at Gilhusbukta ligger i et sv\u00e6rt forurenset omr\u00e5de fungerer den og n\u00e6romr\u00e5dene som leveomr\u00e5der for b\u00e5de planter og dyr. Omr\u00e5det har ogs\u00e5 i begrenset grad betydning som rekreasjonsomr\u00e5de for lokalbefolkningen b\u00e5de i form av fiske, fugletitting og sj\u00f8livsaktiviteter. Tiltaket m\u00e5 ogs\u00e5 sees i lys av at tiltaksomr\u00e5det omfattes av en habitattype, estuarie, som er under sterkt press nasjonalt og som Direktoratet for Naturforvaltning har p\u00e5pekt som s\u00e6rlig truet habitattype (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Omr\u00e5dets lokalhistorie viser at gruntvannsomr\u00e5dene har v\u00e6rt preget av omfattende utfyllinger over de siste 50 \u00e5r. I en vurdering av indre del av Drammensfjorden i forbindelse med utfyllingen ved Lierstranda vest heter det at dette omr\u00e5det er...unikt og v\u00e5rt eneste store estuarie av 9\n\n.\")\n\n37 NIVA fjordkarakter. Videre, advares det mot stadig nye utbyggingsprosjekter som medf\u00f8rer reduksjon og forandring av dette habitatet vil svekke dette omr\u00e5dets spesielle natur. (Bj\u00f8rge m fl. 1999, s 29). Det er derfor viktig at de planlagte aktiviteter gjennomf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som er minst mulig skadelig for omr\u00e5dets \u00f8kologiske funksjoner og til minst mulig hinder for rekresjonsaktivitetene. Disse forholdene er hovedtema for planprogrammet. I foreliggende planprogram skal grunnlaget for en konsekvensutredning av utfylling av Gilhusbukta fastsettes. I forkant av dette planprogrammet har b\u00e5de tiltakshaver og Lier kommune v\u00e6rt aktive i \u00e5 forberede dette arbeidet og det har v\u00e6rt lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re en \u00e5pen prosess i forhold til allmenheten. Spesielt fremheves gjennomf\u00f8ringen av en \u00e5pen workshop november 2007 (informasjon om workshopen samt foredragene finner du p\u00e5: Denne workshopen la p\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8ringene for hva som b\u00f8r med i det videre planarbeidet i forhold til utfyllingen av Gilhusbukta. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en rekke m\u00f8ter mellom tiltakshaver, Lier kommune og Fylkesmannen i Buskerud der NIVA ogs\u00e5 har deltatt. Figur 1. Gjelsten Holding AS har ambisjoner om \u00e5 utvikle det sterkt forurensede omr\u00e5det langs Lierstranda til en ny fjordby med b\u00e5de bolig-, hotell- og n\u00e6ringsvirksomhet. Planene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 renovere landomr\u00e5dene og fjordbunnen for milj\u00f8gifter. Gilhusbukta inng\u00e5r som en viktig del av prosjektet og her vil s\u00e6rlig fjerning av frifase kreosot/olje st\u00e5 sentralt. 10\n\n38 NIVA Forutsetninger for prosjektet Prosjektet Lierstranda utviklingsprosjekt best\u00e5r av flere delprosjekt og vil strekke seg over en tidsperiode p\u00e5 \u00e5r. Utviklingen av Gilhusomr\u00e5det er f\u00f8rste trinn i utviklingen. Tilgang p\u00e5 nytt areal i Gilhusbukta er en forutsetning for utvikling av en ny fjordby. 2.1 Hva skal utredes? Tiltaket som skal utredes utgj\u00f8r en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2.0 meter. Det er bare konsekvenser av utfyllingen, samt mulige konsekvenser i anleggsperioden, som skal utredes. I tillegg til de lokale effektene utfyllingen vil ha i Gilhusbukta skal ogs\u00e5 det totale influensomr\u00e5det fra utfyllingene utredes. I denne omgang skal ikke konsekvenser av framtidig bygningsmasse og virksomhet vurderes Referansesituasjonen (0-alternativet) Referansesituasjonen skal v\u00e6re sammenligningsgrunnlaget/utgangspunktet for vurderingen av konsekvensene av tiltaksalternativet. Denne skal gi et bilde av situasjonen i sammelignings\u00e5ret dersom tiltaket ikke gjennomf\u00f8res. Alle andre tiltak som er vedtatt eller forventes vedtatt i l\u00f8pet av kort tid inkluderes i referansesituasjonen. Referansesituasjonen tar utgangspunkt i status per Ved dette tidspunkt vil fri fase kreosot/olje v\u00e6re fjernet i Gilhusbukta. P\u00e5 NCC-tomten vil oppryddingsaksjonen v\u00e6re ferdig og all lekkasje av forurensning til sj\u00f8 vil v\u00e6re stoppet. En egen tiltaksplan (se vedlegg 1, Figur 2) for sugemudring med p\u00e5f\u00f8lgende tildekking av substratet er til behandling hos SFT og ventes godkjent i april/mai Dette prosjektet vil inneb\u00e6re at Fri fase kreosot/olje er fjernet fra bukta ved sugemudring Buktas bunnareal er tildekket med et ca 80 cm tykt lag av nedknust kalkstein Tiltaksalternativ Tiltaket som skal gjennomf\u00f8res inneb\u00e6rer at Gilhusbukta, innenfor en linje fra den sydligste del av kaifront p\u00e5 NCC-tomten og til spissen av T\u00f8mmerterminalen (Figur 3) fylles ut. Utfyllingen vil.best\u00e5 av fraksjonert kalkstein som kommer fra Lang\u00f8ya og vil dekke hele vanns\u00f8ylen opp til kote +2 meter. Av geotekniske \u00e5rsaker vil det etableres en undervannsmotfylling som skr\u00e5ner utover mot marbakken ytterst i Gilhusbukta. Denne motfyllingen vil representere det st\u00f8rste avb\u00f8tende tiltak i hele prosjektet. Store og rene gruntomr\u00e5der vil etableres i fremkant av oppfyllingen. Ambisjonen er at dette omr\u00e5det skal opprettholde og forbedre ferskvannskorridoren. 11\n\n\n\n39 NIVA Figur 2. Fremdrift av sugemuddringsarbeidene i Gilhusbukta. Tiltaket har som form\u00e5l \u00e5 fjerne fri fase kreosot/olje og fylle over med finkornet kalkstein til et lag av ca 0,8 meter. Situasjonen som da oppst\u00e5r vil utgj\u00f8re referansesituasjonen for tiltaket som omhandles i foreliggende konsekvensutredning. 12\n\n40 NIVA Figur 3. Kart som angir forekomst av fri fase kreosot (r\u00f8dt og m\u00f8rkegr\u00e5tt omr\u00e5de) og viser teoretisk avgrensning av utfyllingen (stiplet linje). Utfyllingen vil ved ferdigstillelse ikke utgj\u00f8res av en rett linje. Tallene angir dybde i meter og er basert p\u00e5 oppdaterte ekkoloddm\u00e5linger. 2.2 Milj\u00f8m\u00e5l for prosjektet Prosjektet har som hovedm\u00e5l \u00e5: \u00f8ke omr\u00e5dets verdi for allmenheten gjennom \u00e5 gi fri tilgang til fjorden gjennomf\u00f8re en oppfylling av Gilhusbukta med rene masser slik at forutsetningen for en fjordby kan etableres iverksette avb\u00f8tende tiltak slik at forholdene for det biologiske mangfold bedres M\u00e5lene medf\u00f8rer at effekter p\u00e5 biologisk mangfold vil v\u00e6re sentralt i planprogrammet. Dette gjelder b\u00e5de i forhold til konsekvenser og avb\u00f8tende tiltak. I og med at tiltaket vil medf\u00f8re utfylling av omr\u00e5der som i all hovedsak er grunnere enn meter vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 ha spesiell oppmerksomhet p\u00e5 tilstanden i gruntvannsomr\u00e5dene. Den todelte vannsammensetningen i Drammensfjorden, med vesentlig ferskvann i de \u00f8vre 5 7 meterne og saltvann under gj\u00f8r at en m\u00e5 ta hensyn til disse forholdene n\u00e5r konsekvensene skal utredes. 13\n\n41 NIVA Det er p\u00e5 det rene at tiltaket vil ha st\u00f8rst potensiell effekt p\u00e5 organismer (innebefatter b\u00e5de planter og dyr) som er avhengig av ferskvann og som er bunnlevende i hele eller deler av livsl\u00f8pet. Disse organismene har i Drammensfjorden utelukkende leveomr\u00e5der i gruntvannsomr\u00e5dene inn mot strandkanten og ut til dybdekote 5 7 meter. Denne randsonen kalles for en ferskvannskorridor. En utfylling av Gilhusbukta vil isolert medf\u00f8re at kontinuiteten til korridoren brytes. Disse forholdene vil m\u00e5tte f\u00e5 en sentral posisjon i planprosjektet for konsekvensvurderingen, men ogs\u00e5 i vurderingen av avb\u00f8tende tiltak. 14\n\n42 NIVA Kunnskapsstatus og antatte konsekvenser av tiltak 3.1 Naturmilj\u00f8 Naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag Salinitet Dagens situasjon Drammensfjorden har p\u00e5 grunn av sine spesielle oceanografiske egenskaper med en sv\u00e6rt framtredende terskel i Svelvikstr\u00f8mmen, en tydelig sjiktning mellom et \u00f8vre fersk/brakkvannslag og et nedre saltvannslag (Figur 4). Magnusson m.fl. (1986) beskriver at Overflatelaget ned til ca. 10 meter har en lav saltholdighet og under dette lag \u00f8ker saltholdigheten raskt. Dette todelte systemet har gitt rom for at b\u00e5de ferskvannsarter og saltvannsarter kan leve under samme overflateareal. Omr\u00e5dene under 50 meters dyp er mer eller mindre anoksiske (oksygenfrie) og antas derfor \u00e5 v\u00e6re tiln\u00e6rmet livl\u00f8se. I og med at tiltaket som her skal vurderes i liten grad vil p\u00e5virke omr\u00e5der som er dypere enn 20 meter deles status og vurdering av mulige konsekvenser inn i to dybdesoner: grunnere enn 5 10 meter og meter. Det skal bemerkes at selv om denne todelingen er motivert ut fra at det forventes at de \u00f8vre 5 10 meterne er vesentlig ferskvann mens lagene under best\u00e5r av vesentlig saltvann, s\u00e5 er det p\u00e5 det rene at skillelinjen mellom salt og ferskere vann vil variere betydelig over \u00e5ret. Salinitetssjiktningen i Gilhusbukta vil avgj\u00f8res av vannf\u00f8ring i b\u00e5de Drammenselva og Lierelva. Videre vil str\u00f8mningsforholdene p\u00e5virke sjiktningen. Salinitetsvariasjonen over tid i Gilhusbukta har s\u00e5 vidt vi vet ikke v\u00e6rt m\u00e5lt tidligere. Antatte konsekvenser En skal forvente at saliniteten i tiltaksomr\u00e5det i stor grad bestemmes av vannf\u00f8ring i de store till\u00f8pselvene og s\u00e5ledes at salinitetsforholdene i liten grad p\u00e5virkes av tiltaket. Fordi ogs\u00e5 str\u00f8mforholdene vil p\u00e5virke salinitestssjiktningen, og at disse forholdene forventes endret etter tiltaket, er det usikkert i hvilken grad salinitetsforholdene vil endres. Konklusjon I og med at salinitetsforholdene setter klare begrensinger for hvilke arter som kan leve i et omr\u00e5de er det viktig \u00e5 fremskaffe dokumentasjon p\u00e5 salinitetsforholdene b\u00e5de f\u00f8r og etter tiltaket. S\u00e5ledes b\u00f8r dette forholdet utredes videre i konsekvensutredningen. 15\n\n. 3.1.\")\n\n. I 1982 84 ble det foretatt en basisunders\u00f8kelse i Drammensfjorden, som bl.a. inkluderte h\u00f8yere vegetasjon (Mjelde og Hvoslef 1986) og makroalger (Pedersen m.\")\n\n43 NIVA Figur 4. Tidsmessig variasjon i salinitetsprofiler fra indre del av Drammensfjorden slik den er framstilt i Magnusson m fl. (1986) Biologiske forhold i den ferskvannsdominerte gruntvannssonen (\\< 5 10 m dyp) Dagens situasjon Planter Resipientunders\u00f8kelser i Drammenselva og Drammensfjorden p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet omfattet b\u00e5de kjemiske og biologiske forhold (Molv\u00e6r 1974). I ble det foretatt en basisunders\u00f8kelse i Drammensfjorden, som bl.a. inkluderte h\u00f8yere vegetasjon (Mjelde og Hvoslef 1986) og makroalger (Pedersen m.fl. 1986). Disse unders\u00f8kelsene har i liten grad ber\u00f8rt forholdene i Gilhusbukta direkte, men unders\u00f8kelsene til Nyg\u00e5rd (1978) og Mjelde og Hvoslef (1986) omfatter bl. a. Gilhusodden (Figur 5). Konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a. vedr\u00f8rende nytt sykehus p\u00e5 Gullaug (Asplan Viak 2004) angir at n\u00e6romr\u00e5dene til Gilhusbukta (Linnestranda og Engersandbukta) har Sv\u00e6rt viktig naturverdi ut fra at de bl. a. omfattes av naturtypen undervannseng. Det ble ogs\u00e5 foretatt en kvalitativ vurdering i 1998 av Lierstranda (Bj\u00f8rge mfl 1999), men denne beskriver bare strandvegetasjonen og henviser ellers til 1985-unders\u00f8kelsen. Mjelde og Hvoslefunders\u00f8kelsene p\u00e5viste vegetasjon ned til 4 4,5 meters dyp og artslistene fra 1983 inneholder i alt 8 r\u00f8dlistede arter, hvorav 2 er truet (EN), 3 er s\u00e5rbare (VU) og 3 er nesten truet (NT). En ROV-unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt viser at det finnes spredt undervannsflora av ferskvannsplanter ned til ca 4 meters dyp, men utover dette har ingen planteunders\u00f8kelser v\u00e6rt foretatt inne i selve Gilhusbukta. Det skal bemerkes at ROV-unders\u00f8kelsen er uegnet for artsbestemmelse og at en ikke skal forvente \u00e5 finne mye planter i november m\u00e5ned. Dermed er dagens status for undervannsplanter i bukta usikker. Bunndyr Registrering av bunndyr i det ferske overflatelaget i Drammensfjorden er gjennomf\u00f8rt for omr\u00e5dene utenfor Lierstranda ved Bragernesl\u00f8pet i 1997 (Rigstad og Olsen 1997) og i 1998 (Bj\u00f8rge mfl 1999). Sistenevne unders\u00f8kelse omfatter ogs\u00e5 Gilhusodden og Gullaugbukta. Disse unders\u00f8kelsene konkluderte med at bunnfaunaen er b\u00e5de artsfattig og individfattig i 16\n\n peker p\u00e5 at en stor fisketetthet i omr\u00e5det kan ha medf\u00f8rt h\u00f8yt beitepress p\u00e5 bunnfaunaen og dermed for\u00e5rsaket den observerte lave tettheten av individer.\")\n\n\n\n44 NIVA hele omr\u00e5det. S\u00e6rlig fattig synes omr\u00e5dene som er grunnere enn 1 meter \u00e5 v\u00e6re. Rapporten til Bj\u00f8rge m fl. (1999) peker p\u00e5 at en stor fisketetthet i omr\u00e5det kan ha medf\u00f8rt h\u00f8yt beitepress p\u00e5 bunnfaunaen og dermed for\u00e5rsaket den observerte lave tettheten av individer. Innsamling med kjernepr\u00f8ver slik de ble gjennomf\u00f8rt av Bj\u00f8rge m fl har imidlertid mange svakheter; f\u00e5 pr\u00f8ver med lite areal gir et usikkert estimat p\u00e5 tettheten av individer og vil i begrenset grad registrere arter med lave tettheter og/eller klumpvis fordeling. \u00d8verst i strandsonen er metodikken uegnet fordi bunnsubstratet vil v\u00e6re gjennomvevd av planter\u00f8tter i vegetasjonsbeltet langs stranden eller best\u00e5 av sand, grus og stein p\u00e5 vind- og b\u00f8lgeeksponerte strender. Disse metodiske begrensningene medf\u00f8rer at en m\u00e5 forvente at mye fremdeles er ukjent ved det biologiske mangfoldet ogs\u00e5 i omr\u00e5dene unders\u00f8kt av Bj\u00f8rge m. fl. (1999). En ny unders\u00f8kelse m\u00e5 legge til grunn en metodikk som i langt st\u00f8rre grad tar hensyn de nevnte forholdene. Det har, s\u00e5 vidt vi kjenner til, aldri v\u00e6rt foretatt en bunndyrunders\u00f8kelse i gruntvannsomr\u00e5dene i selve Gilhusbukta. F\u00f8lgelig er dagens status i forhold til bunndyr i Gilhusbukta usikker. Figur 5. Funn av de viktigste undervannsmakrofyttene i Drammensfjorden slik de framkommer av Mjelde og Hvoslef (1985). 17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cac264d7-5601-43b1-91f7-cbd92f9e0f81"}
{"url": "http://syvdager.blogspot.com/2009/07/fra-bla-gul-og-lilla-til-putedilla.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:50Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 11. juli 2009\n\n### Fra bl\u00e5, gul og lilla, til putedilla\\!\n\n \nJeg bestilte noen nydelig stoffer p\u00e5 en webside jeg fant via en eller annen blogg jeg kommer over en kveld jeg satt \u00e5 klikket vilt p\u00e5 datamaskinen. Det var en flott side med forskjellig stoffbiter man kunne bestille fra det store Amerika. Jeg bestilte fem forskjellige stoffbiter for rundt tohundre kroner, da f\u00e5r man en halv meter som er nok i massevis n\u00e5r man skal gj\u00f8re det jeg gjorde. Nemlig lage puter. Jeg hadde s\u00e5 lyst p\u00e5 litt lysere farger, kanskje det er mangelen p\u00e5 sol som f\u00e5r det til \u00e5 bli slik, men den indiske stilen er jeg litt lei av. N\u00e5 vil jeg ha farger, farger, farger. \n \n\nFavoritten min, ble denne med d\u00e5dyret p\u00e5. \n\nDisse putene i bilde ovenfor, er noen puter jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Kid interi\u00f8r p\u00e5 fredag, for sekstifire kroner tilsammen. S\u00e5 har jeg bare festet p\u00e5 noen buttons p\u00e5 den gule puten, for at den skal f\u00e5 litt mer sjarm. \n \nOg sist, men ikke minst. Pleddet mitt\\! Jeg har s\u00e5 lenge hatt lyst p\u00e5 et slikt pledd, og en kveld gikk det opp for meg. Pappa har jo et slikt et hjemme i Nord-Norge, jeg ringte ham \u00f8yeblikkelig og fikk ham til \u00e5 sende meg en mms med bilde av pleddet, og der var det. Dr\u00f8mmepleddet mitt. Jeg var \u00e5 hentet det da jeg var hjemme for noen uker siden, og n\u00e5 ligger det trygt p\u00e5 stua og venter p\u00e5 at det skal bli h\u00f8st slik at jeg og samboeren min kan sitte tett inntil hverandre og drikke kakao under det varme teppet.\n\n\n## En uke. Syv dager. 10080 minutter.\n\n\n\n - Sanne \n Jeg liker ikke appelsiner. (Lukten av appelsiner gir meg migrene. Lukten av nyklippet gress kl\u00f8r i \u00f8ynene mine) Men jeg liker andre lukter: Lukten av s\u00f8ndagsmorninger, lukten av kanel og mormor og datarommet til pappa. Lukten av bibliotekb\u00f8ker. Lukten som kommer dagen f\u00f8r det skal sn\u00f8 og lukten av regn mot asfalt. Lukten av sene h\u00f8stkvelder under ett pledd med en stor kopp kakao og lukten av noen du kjenner godt og noen du \u00f8nsker du kjente bedre. Den bitre lukten av sitron. Den deilige lukten av modne jordb\u00e6r. Men jeg liker ikke appelsiner. Og ikke klementiner heller, for den sagts skyld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38d0de36-687b-430c-a5c6-1e0f66b10342"}
{"url": "http://www.friluftsrad.no/arbeidsomrader/skole-og-barnehage/undervisningsideer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:10Z", "text": "# Undervisningsid\u00e9er\n\n\u00a0\n\nFriluftsr\u00e5dene har siden 1999 samarbeidet om \u00e5 lage undervisningsideer til bruk i barnehage, grunnskole og SFO. \n\nUndervisningsideene skal gi de ansatte inspirasjon\u00a0til uteaktiviteter og uteundervisning i alle fag i all slags v\u00e6r, til alle \u00e5rstider og i ulike landskap.\n\nHer finner du noen ideer:\n\n\u00a0\n# \n\n# H\u00f8sting \u2013 en smak av tradisjon og muligheter\\!\n\n\u00abH\u00f8sting \u2013 en smak av tradisjon og muligheter\u00bb er et undervisningsopplegg for grunnskolen og Vg1. Undervisningsoppleggene er bygd opp under sju ulike h\u00f8stingstema: B\u00e6r, urter, sopp, tr\u00e6r, mat i fj\u00e6ra, fisk i hav og vassdrag og vilt, jakt og fangst. De sju h\u00f8stingstemaene har undervisningsopplegg tilpasset de ulike skoletrinnene. Det inng\u00e5r ogs\u00e5 egne ideark med tips til aktiviteter, ideer og oppskrifter for hvert tema. Form\u00e5let med boka er \u00e5 videreformidle norske h\u00f8stingstradisjoner til bruk i undervisning.\u00a0\n\nDen trykte utgaven av boka bestiller du ved \u00e5 sende en mail til firstname.lastname@example.org\n\nDet koster kr. 200,- per eksemplar.\u00a0\n\n\u00a0\nPublikasjonen har blitt utarbeidet av Friluftsr\u00e5denes Landsforbund p\u00e5 oppdrag fra Milj\u00f8direktoratet. De to l\u00e6rerne Inger og Kristine Monsen har utarbeidet undervisningsoppleggene, samt idearkene. Alt innhold er tilpasset l\u00e6replanen og har b\u00e6rekraft, allemannsretten og fysisk aktivitet i fokus. Videre har Salten Friluftsr\u00e5d og Polarsirkelen Friluftsr\u00e5d bidratt til kunnskap om allemannsretten og stedsbasert l\u00e6ring.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90109682-536e-4a27-b835-1a4b7a1ffe1b"}
{"url": "https://snl.no/Frynsesnegl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:52Z", "text": "# Frynsesnegl\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Aeolidia papillosa*\n\nFrynsesnegl, eller stor frynsesnegl, *Aeolidia papillosa*, h\u00f8rer til familien Aeolidiidae blant nakensnegler. Denne arten blir opptil 12 cm lang, er brunaktig av farge, og har ryggen tett besatt med fingerlignende utvekster. Utvekstene er ordnet i to rekker med et nakent omr\u00e5de p\u00e5 midten. Stor frynsesnegl lever bl.a. av sj\u00f8roser. Den er utbredt p\u00e5 grunt vann langs v\u00e5re kyster. I likhet med andre arter i familien, som lever av nesledyr, kan nesleceller finne veien ut i vedhengene, og gi sneglen beskyttelse.\n\n## Fagansvarlig for Snegler \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee398877-da28-4970-bd49-b1e12bf7887b"}
{"url": "http://dirigent.blogspot.com/2011/05/mikrofoner-og-kor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00269.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:19Z", "text": "Tanker fra en kordirigent. \n\n## fredag 20. mai 2011\n\n### Mikrofoner og kor\n\n \n\nI de aller fleste tilfeller framf\u00f8rer vi musikken v\u00e5r unplugged. N\u00e5r vi jobber p\u00e5 store scener er det oftest fagfolk som tar seg av lydteknikken. Det samme gjelder ved innspillinger eller kringkasting. Da kan vi konsentrere oss om \u00e5 lage lyd mens andre tar seg av \u00e5 omdanne lyden til elektriske signaler. \u00c5 forsterke lyd er et fag som tar tid \u00e5 l\u00e6re seg. Det er best \u00e5 overlate oppgavene til de som kan faget.\u00a0\n\n \n \nMen noen ganger ender vi opp med \u00e5 m\u00e5tte plassere mikrofoner for koret selv. Gjerne i slike tilfeller hvor konsertlokalet l\u00e5ter veldig d\u00f8dt og vi vil bruke et pa-anlegg\u00a0(sanganlegg) for \u00e5 gi litt st\u00f8rre klang i rommet.\u00a0 \n \n \nDu trenger ikke mange mikrofoner (ofte holder det med to). Men de mikrofonene du bruker b\u00f8r v\u00e6re av en bestemt type. Det du trenger er retningsvirkende\u00a0kondensatormikrofoner som har en s\u00e5kalt nyrekarakteristikk (cardioid). Mikrofonene b\u00f8r ha flat frekvensrespons uten demping i bassregisteret. Hvis disse uttrykkene ikke sier deg noe som helst, b\u00f8r du sp\u00f8rre om hjelp fra andre.\u00a0 \n \n \nKonsensatormikrofoner plukker opp lyd p\u00e5 avstand mye bedre enn de s\u00e5kalte dynamiske mikrofoner. De koster ogs\u00e5 mer og t\u00e5ler mye mindre juling. I tillegg trenger de str\u00f8mforsyning for \u00e5 virke.\u00a0 \n \n \nHvis du har sunget i rockeband eller p\u00e5 karaokebarer har du sikkert holdt en dynamisk mikrofon i h\u00e5nda. De ser som regel ut som en is i kjeks. slik som p\u00e5 bildet til venstre. \n \n \nSlike mikrofoner er fine n\u00e5r du synger solo - men alts\u00e5 d\u00e5rlig egna til \u00e5 plukke opp lyden fra mange sangere samtidig. Du m\u00e5 ha dem veldig n\u00e6r lydkilden for at de skal gj\u00f8re jobben sin.\u00a0 \n \n \nKondensatormikrofoner derimot, kan plasseres langt unna lydkildene, og de har en frekvensrespons som passer bedre for v\u00e5rt bruk.\u00a0 \n \n \n \n\n\nHer ser du sammenligning av frekvensresponsen hos en kondensatormikrofon (Oktava 319) og en dynamisk mikrofon (Shure SM58). Som du ser, er det en mye jevnere respons hos kondensatormikrofonen. Det har vi bruk for n\u00e5r vi skal mikke opp koret.\u00a0 \n \n \n \nJeg har funnet fram noen artikler p\u00e5 nettet hvor du kan f\u00e5 noen tips om \u00e5 forsterke lyden av koret. Der finner du ogs\u00e5 gode r\u00e5d om hvor du plasserer mikrofonene i forhold til koret. \n \n \n - Effective microphone strategies that produce great results with church choirs\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00d4627d-22aa-4aa1-af3a-e76c749d9831"}
{"url": "https://korbloggen.no/og-bak-pianoet-sitter-om-akkompagnatorens-rolle-i-koret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:31Z", "text": "\n\n#### Inger-Lisa M\u00f8en\n\nInger-Lisa M\u00f8en arbeider til daglig som h\u00f8gskolelektor i musikk ved NLA H\u00f8gskolen i Bergen. Hun har lang erfaring i kor b\u00e5de som sanger, dirigent og akkompagnat\u00f8r. Hun dirigerer Haugatunkoret i Bergen, og har ogs\u00e5 hatt oppdrag som akkompagnat\u00f8r for Bergen Vocalis og Salhuskoret.\n\n**Det \u00e5 finne sin plass som akkompagnat\u00f8r kan v\u00e6re utfordrende fordi vi skal fungere i s\u00e5 mange ulike sammenhenger, med ulike samarbeidspartnere og i ulike sjangre. Tanker som: \u00abskal jeg h\u00f8res, skal jeg synes, spiller jeg for mye, for lite, hjelper jeg sangerne til \u00e5 yte sitt beste?\u00bb er alltid til stede.\u00a0**\n\n\n\n## **Multitasking**\n\nDet forventes gjerne at pianisten behersker b\u00e5de prima vista-spill og akkordspill og har rytmisk og musikalsk oversikt. Ofte blir pianisten brukt som ressurs i inn\u00f8vingen av nytt stoff for \u00e5 gi rytmisk og tonal/harmonisk st\u00f8tte. Ikke mange kor har egen pianist tilgjengelig p\u00e5 \u00f8vingene, og denne funksjonen som pianist blir ofte gjennomf\u00f8rt av dirigenten.\n\nN\u00e5r pianisten kommer inn i innspurten f\u00f8r en konsert, m\u00e5 fokuset settes p\u00e5 hvilke tanker dirigenten og koret har om framf\u00f8ringen av de ulike sangene. Et ferdig utskrevet pianoakkompagnement til sangene kan betraktes som et forslag. Stilen til den enkelte pianist, tolkningen til koret og den felles musiseringen vil gi hver ny framf\u00f8ring et egen sound og uttrykk.\n\nFor pianister som er mest komfortable med besifringsspill, vil forarbeidet kunne best\u00e5 i \u00e5 besifre det ferdige pianoarrangement p\u00e5 en slik m\u00e5te at man kan frigj\u00f8re seg fra notebildet. Dermed kan man f\u00f8lge dirigenten og *flowen* under framf\u00f8ringen.\n\nInnenfor rytmisk sjanger, og kormusikk uten faste, nedskrevne pianonoter, m\u00e5 en bruke tid p\u00e5 \u00e5 finne stilen og uttrykket sammen. Det kan hjelpe \u00e5 avklare p\u00e5 forh\u00e5nd om dirigenten \u00f8nsker at akkompagnementet skal etterstrebe \u00e5 ligne mest mulig p\u00e5 originalen, eller om koret \u00f8nsker \u00e5 lage sin egen tolkning. Dette krever utvilsomt tid til \u00f8ving sammen.\n\n## **Ingen faste rammer**\n\nEt kjennetegn ved \u00e5 spille med kor er at koret i seg selv er en ujevn *masse* med mange enkeltstemmer. Korets evne til \u00e5 v\u00e6re samstemt kan variere. Hvordan koret lar seg *lede*, eller i hvilken grad man som akkompagnat\u00f8r skal *f\u00f8lge* koret, kan variere fra sang til sang og fra kor til kor. Pianisten m\u00e5 finne sin rolle sammen med det enkelte koret.\n\n## **Veien frem til konsert**\n\nDet trengs minimum to \u00f8vinger f\u00f8r konsertdagen. I tillegg kommer egne forberedelser for \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med stilen i sangene og kartlegge mulige utfordringer. Pianisten m\u00e5 f\u00e5 notene i god tid f\u00f8r f\u00f8rste felles\u00f8velse. Praktiske forberedelser for pianisten kan v\u00e6re \u00e5 skrive besifring der dette ikke finns, skrive inn antydning av forspill, mellomspill og s\u00e5 videre.\u00a0 Ark kopieres, klippes og tapes sammen slik at man bruker minst mulig tid p\u00e5 noterot p\u00e5 \u00f8velsene.\n\nDet kan v\u00e6re en fordel \u00e5 ha et m\u00f8te mellom kor og pianist p\u00e5 et tidligere tidspunkt, for \u00e5 finne ut hvordan koret vil ha det, hvordan de tolker sangene, hva de trenger \u00e5 f\u00e5 ekstra st\u00f8tte p\u00e5 osv. Noen dirigenter lager en liste med oversikt over sangene og noen korte opplysninger til pianisten for hver l\u00e5t.\u00a0 Dette gj\u00f8r at pianisten kan m\u00f8te forberedt. Dette kan ogs\u00e5 ettersp\u00f8rres fra pianisten p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n## **Det f\u00f8rste m\u00f8te**\n\nF\u00f8rste gang kor og pianist m\u00f8tes og skal jobbe med nytt materiale, kan pianisten framst\u00e5 som d\u00e5rlig fordi man b\u00e5de m\u00e5 pr\u00f8ve ulike spillem\u00e5ter og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8lge koret, dirigenten og deres tolkning av sangen. Det er lettere \u00e5 \u00f8ve hjemme etter denne f\u00f8rste \u00f8velsen da man har et inntrykk av hvordan det skal l\u00e5te. Det er viktig \u00e5 notere i noten\\! Det kan v\u00e6re tempoangivelse, dynamikk, det \u00e5 bli enige om *gangen*, hvordan avslutningen og viktige overganger skal v\u00e6re, om pianoet skal markere enkelttoner i en modulasjon, st\u00f8tte enkelte stemmer p\u00e5 spesielle steder og lignende. En metronom kan v\u00e6re nyttig for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at starttempoet er det samme fra gang til gang, men fleksibilitet i spillet vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde tempo eller f\u00e5 fram endringer i karakter underveis. Pianisten kan ogs\u00e5 selv v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 drive tempoet opp eller ned. Hvis koret mister tempoet trengs det kanskje en annen spillem\u00e5te? Rytmen og tempoet sitter i kroppen, og nerv\u00f8sitet kan fort drive tempoet opp. \u00c5 ha et riktig tempo fra starten kan, sammen med et st\u00f8dig akkompagnement gjennom hele sangen, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 roe nervene.\n\n## **Tid for konsert**\n\nDe beste \u00f8yeblikkene er n\u00e5r vi f\u00f8ler at alt stemmer, at vi sammen musiserer og f\u00e5r til et velklingende resultat som b\u00e5de akt\u00f8rer og tilh\u00f8rere nyter. Det er disse \u00f8yeblikk vi strever etter, og det krever et godt samarbeid mellom sangere, dirigent og pianist for \u00e5 n\u00e5 dit. God musikk kjennetegnes av at vi formidler glede over \u00e5 musisere, og at det er en relasjon mellom de som musiserer. Pianisten m\u00e5 v\u00e6re en del av denne relasjonen for at *s\u00f8t musikk* skal oppst\u00e5.\n\nKnekken, eller registerbruddet, er overgangen mellom fullregister og randregister (falsett). Grunnen til det uvelkomne \"hoppet\" er at det er to forskjellige muskelgrupper i strupehodet som er aktivert i de to registre.\n\n1. **Eva** sier:\n \n 8\\. mai 2017, kl. 14:30\n \n Dette b\u00f8r mange lese \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a625b91f-3301-4dc5-be46-84c9abce2441"}
{"url": "http://kozemor.blogspot.com/2010/10/bursdagslue-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:58Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 30. oktober 2010\n\n### Bursdagslue \\#6\n\n\n\n \nNok en bursdagslue er ferdig, men denne gangen ble den aldri gitt vekk. Tanten til poden er p\u00e5 bes\u00f8k, og han valgte \u00e5 v\u00e6re hjemme fremfor \u00e5 dra p\u00e5 bursdag. Jaja, da har jeg i allefall en bursdagslue liggende p\u00e5 vent\\! \n\nKozemor kl. \n\n21:48 \n\n Kategori Bursdagslue, P\u00e5 hodet - barn \n - Spunnet: 50 gram\n - Strikket 6859 gram\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55bf85b7-921b-4a5f-b065-d43c2bb8d7f0"}
{"url": "https://snl.no/Krog_-_slekt_etter_Christen_Krog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:28Z", "text": "# Krog \u2013 slekt etter Christen Krog\n\nEn slekt som stammer fra en munk i Hamar, Christen Krog, som ved reformasjonen forlot klosteret. Han var farfar til rektor i \u00c5rhus, senere sogneprest i Veilby Niels Krog (1615\u201385). Dennes s\u00f8nn biskop i Trondheim Peder Krog (1654\u20131731) var far til magistratspresident i Trondheim, justisr\u00e5d Christian Krog (1682\u20131753) og rektor ved Trondheim katedralskole, kansellir\u00e5d Niels Krog (1683\u20131738).\n\nBiskopens pleies\u00f8nn, sogneprest i Verdal Peder Ovesen Krog (1706\u201379) var far til Inga Marie Krog (1743\u20131801), som ble gift med major Niels Meyer (1735\u20131801). Fra dem stammer slekten Krog-Meyer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "938fa41b-b87b-4099-bd3b-0ff05f113331"}
{"url": "https://www.motor.no/artikler/2017/mars/norges-beste-utsikter-titran/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:50Z", "text": "\n\nNORGES BESTE UTSIKTER: TITRAN P\u00c5 FR\u00d8YA\n# Her tok stormen 140 fiskere\n\nYtterst p\u00e5 Fr\u00f8ya byr Titran b\u00e5de p\u00e5 dramatisk ulykkeshistorie, et imponerende fyr og vid utsikt over storhavet.\n\nPer Roger Lauritzen\n*Motor presenterer en serie utdrag fra boka \u00ab**Norges beste utsikter**\u00bb av Veibok-redakt\u00f8r Per Roger Lauritzen i NAF og Reidar Stangenes i Norsk Kulturarv. Boka er den fjerde i serie om reiser langs norske veier. Utsiktene som er valgt er ikke bare vakre, men b\u00f8r bes\u00f8kes for \u00e5 gi innsikt og inspirasjon.\u00a0Boka kan kj\u00f8pes her.*\n\nFr\u00f8ya er den ytterste av \u00f8ykommunene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og omfatter visstnok over 5400 holmer og skj\u00e6r, og de ser ut til \u00e5 v\u00e6re likelig fordelt rundt hele hoved\u00f8ya.\n\n**H\u00f8yeste punkt derimot er bare 76 meter over havet p\u00e5 den ganske flate \u00f8ya. Vestligste punkt p\u00e5 hoved\u00f8ya er det vesle stedet Titran.**\n\nDet er et navn som mange har h\u00f8rt om i forbindelse med en tragisk ulykke p\u00e5 fiskefeltet. Den skjedde natten til 14. oktober 1899. Om ettermiddagen hadde 114 b\u00e5ter dratt p\u00e5 fiske i overskyet v\u00e6r og lett bris fra nord. Lufta var tung og det s\u00e5 litt truende ut, men fangstene hadde v\u00e6rt god natten f\u00f8r, s\u00e5 det var fristende \u00e5 dra ut igjen.\n\nDet de ikke visste var at det var varslet storm etter et sterkt barometerfall, og at det meteorologiske institutt hadde sl\u00e5tt opp stormvarsel b\u00e5de i Trondheim og Kristiansund.\n\nDessverre var det ingen som hadde telefon p\u00e5 Fr\u00f8ya, og dermed fikk ikke fiskerne vite dette. Det br\u00f8t l\u00f8s et forferdelig uv\u00e6r omkring klokken ett om natten.\n\n**I l\u00f8pet av minutter ble b\u00f8lgene enorme og vindene hufset sj\u00f8en over b\u00e5ter og skj\u00e6r i et eneste rokk slik at all sikt ble borte.**\n\nBAUTA: Ofrene for Titranulykken minnes ved kapellet.\n\nDa dagslyset kom, ble tragedien avdekket med 140 druknet, 29 b\u00e5ter borte og knust og 57 sterkt ramponert. De fleste omkomne kom fra Titran.\n\n**Tragedien kalles derfor Titranulykken, og er en av de st\u00f8rste ulykker som har skjedd i Norge under fiske. Ved Titran kapell er det reist en bauta med navnene til alle dem som omkom denne forferdelige ulykkesnatten.**\n\n### Norges h\u00f8yeste fyr\n\nN\u00e5r du st\u00e5r ved minnest\u00f8tten en solblank sommerdag, virker slike forhold langt unna. Men du skal ikke ha mye fantasi for \u00e5 se at det flate kystlandskapet helt ute mot storhavet nok kan ha adskillig barskere uttrykk.\n\nDet ser du ogs\u00e5 p\u00e5 det h\u00f8yreiste Sletringen fyr like utenfor tettstedet. Det er \u00e5penbart reist for t\u00f8ffe forhold. Fyrstasjonen har Norges h\u00f8yeste t\u00e5rn. Det totalt 45 meter h\u00f8ye fyrt\u00e5rnet kneiser majestetisk over den flate \u00f8ya det st\u00e5r p\u00e5 utenfor vestspissen av Fr\u00f8ya.\n\nH\u00d8YESTE I NORGE: T\u00e5rnet p\u00e5 Sletringen fyrstasjon rager 45 meter i v\u00e6ret.\n\nP\u00e5 en godv\u00e6rsdag er det en fin liten b\u00e5ttur ut til Sletringen fra fiskev\u00e6ret Titran, men viser v\u00e6rgudene vrangsiden er det heller h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 komme seg ut til fyret og ikke minst i land p\u00e5 \u00f8ya det st\u00e5r p\u00e5.\n\nP\u00e5 n\u00e6rt hold var det r\u00f8de st\u00f8pejernst\u00e5rnet med hvite ringer et enda mer imponerende syn enn sett ute fra sj\u00f8en. T\u00e5rnet er bygget oppe p\u00e5 et p\u00e5 hvitt betongfundament som er nesten 10 meter h\u00f8yt. P\u00e5 den ene siden av betongfundamentet l\u00e5 flere solide betongbygninger som huset n\u00f8dvendige maskiner, lager, naust og annet. Hele bygningsmassen var omsluttet av en nesten sirkelformet, kraftig mur.\n\n**Her var det tydeligvis ikke spart p\u00e5 noe for \u00e5 lage et solid byggverk som kan st\u00e5 i mot havets veldige krefter.**\n\nHistorien forteller da ogs\u00e5 at i d\u00e5rlig v\u00e6r kunne hele \u00f8ya bli overskyllet av vannmassene, og at fyret ble bygget om flere ganger for \u00e5 kunne st\u00e5 bedre i mot naturkreftene. Det var derfor gode grunner at betjeningen p\u00e5 fyrstasjonen var innlosjert oppe i t\u00e5rnet. Sletringen fyrstasjon var bemannet fra 1899 til 1993. N\u00e5 er det bes\u00f8ksfyr.\n\nVed siden av minnest\u00f8tta etter Titranulykken og Sletringen fyr b\u00f8r du ogs\u00e5 f\u00e5 med deg et bes\u00f8k p\u00e5 Stabben fort n\u00e5r du bes\u00f8ker Titran. Det ble bygget av tyskerne fra 1941 som en del av kystforsvaret for Trondheim ved hjelp av over to tusen russiske og serbiske krigsfanger som led mye vondt. Det ble anlagt kommandot\u00e5rn og tre kanonstillinger p\u00e5 Stabben og fire lyttestasjoner p\u00e5 selve Titran og p\u00e5 Skipheia.\n\nBYGGET I 1941: Kommandot\u00e5rnet p\u00e5 Stabben fort er n\u00e5 et interessant museum.\n\n**I dag er kommandot\u00e5rnet gjort om til museum og det er omvisning p\u00e5 stedet om sommeren. Bes\u00f8kende vil kunne se mye utstyr fra krigen, blant annet kart og v\u00e5pen. De vil ogs\u00e5 kunne vandre gjennom tunneler og bes\u00f8ke kanonstillinger.**\n\n## Vil du vite mer?\n\nH\u00f8yeste utsiktspunkt i Fr\u00f8ya kommune er Besselvassheia p\u00e5 76 m. Se NAF Veibok om Fr\u00f8ya. Nyttige nettsider er www.naf.no/ruteplanlegger, www.ut.no, www.fjords.com og www.kulturarv.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc7251b5-6c21-4c9d-9a07-5f9cff0003b9"}
{"url": "http://www.engerdal.kommune.no/tjenester/Sider/hjemmesykepleie.aspx?blankMaster=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:55Z", "text": "# Hjemmesykepleie\n\nAv: Gerd \u00d8verstad Galten | Emneord (los) Hjemmesykepleie\n\nHjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem.\n\nBeskrivelse\n\nHjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Slik reduseres behovet for sykehjemsplass. Tjenesten kan for eksempel omfatte s\u00e5rbehandling, personlig stell og\u00a0medikamenth\u00e5ndtering.\u00a0\n\nDet er ditt behov som avgj\u00f8r om du vil kunne motta tjenesten.\n\nPris\n\nTjenesten er gratis.\n\nS\u00f8knadsveiledning\n\nDu kan kontakte kommunen for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 s\u00f8ke om hjemmesykepleie, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen s\u00f8ker p\u00e5 vegne av deg, m\u00e5 vedkommende ha fullmakt.\n\nS\u00f8knadsvedlegg\n\nDu m\u00e5 legge ved fullmakt hvis det er noen som s\u00f8ker for deg.\n\nS\u00f8knadsbehandling\n\nKommunen skal innhente de opplysningene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 avgj\u00f8re saken. Normalt vil vi komme p\u00e5 hjemmebes\u00f8k. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis f\u00e5r du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du f\u00e5r alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misforn\u00f8yd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke f\u00f8lger med, kan du f\u00e5 den ved \u00e5 henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utl\u00f8per.\n\nKlagemulighet\n\nHvis du er misforn\u00f8yd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist p\u00e5 tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misforn\u00f8yd med og hvorfor du mener vedtaket b\u00f8r endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgj\u00f8relse, kan du klage videre til helsetilsynet i fylket.\n\nDu kan ogs\u00e5 klage p\u00e5 selve utf\u00f8relsen av tjenesten. Klagen sender du til kommunen eller direkte til tjenesteyteren.\n\nLovpraksis\n\nDette er en lovp\u00e5lagt tjeneste. Se helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7\u00a7 3-1 og 3-2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd1d4f0e-c087-464a-ba6e-0d6ab75dcf93"}
{"url": "http://www.vikinglady.org/casinoer-omstilles/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:09Z", "text": "# Vikinglady.org\n\n# Casinoer omstilles til en b\u00e6rekraftig fremtid\n\n\n\nI en usikker \u00f8konomisk samtid, hvor bedrifter stadig m\u00e5 gjennomf\u00f8re omstilling for \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige, s\u00e5 har det \u00e5 finne kostnadsbesparende tiltak v\u00e6rt alfa omega. Gjennom slike tiltak f\u00e5r bedrifter mulighet til \u00e5 tilpasse og justere budsjettene sine etter dagens \u00f8konomiske hverdag, samtidig som man legger grunnlaget for omstilling til fremtidens \u00f8konomiske situasjon. Noe av det viktigste de siste \u00e5rene, har v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re endringer i drift og forbruk i h\u00e5p om \u00e5 bygge en b\u00e6rekraftig forretningsmodell som tar klimaproblemet p\u00e5 alvor.\n\nMilj\u00f8et er, i takt med at klimaendringene blir mer og mer \u00e5penbare for hvert \u00e5r, blitt en viktig fanesak for b\u00e5de politikere og for forbrukere. Private bedrifter merker dermed presset om \u00e5 gj\u00f8re seg selv mer \u00abgr\u00f8nne\u00bb. Pga. dette tar mange firma grep for b\u00e5de \u00e5 endre imaget i sitt utad, men ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re faktiske endringer som kan gj\u00f8re driften deres mer kostnadseffektiv, og mer energibesparende.\n\n## En bransje p\u00e5 frontlinjen\n\nCasinoene er en av bransjene som de siste ti\u00e5rene har blitt hardest rammet av endringer i samfunnet generelt, og klimaendringer spesielt. Casinoer er gigantiske prosjekter som sluker str\u00f8m og energi, bl.a. gjennom belysning, s\u00f8ppelh\u00e5ndtering, transport, elektrisitet, og ansatte. \u00c5 drifte store fasiliteter, som jo casinoer ofte er, gj\u00f8r at energieffektivisering og andre tiltak for \u00e5 redusere kostnader knyttet til energi og h\u00e5ndtering av avfall er sv\u00e6rt relevante for casinoer.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 underdrive p\u00e5virkningen den digitale verden har hatt p\u00e5 casinoer; p\u00e5 slutten av 90-tallet begynte man \u00e5 se potensialet til internett, og nye gr\u00fcndere og innovat\u00f8rer begynte \u00e5 starte opp online casinoer hvor man ikke lenger trengte \u00e5 dra til et fysisk casino, men kunne spille fra PC-en sin hjemme. Innen et par \u00e5r merket de landbaserte casinoene allerede tap i profitt og omsetning pga. dette. Svaret til landbaserte casinoer var, i f\u00f8rste omgang, \u00e5 tilby flere tjenester til kundene, slik at en casino-opplevelse heller ble en komplett underholdnings-tjeneste, og ikke bare spilling i r\u00f8ykfylte rom. Man begynte ganske kjapt \u00e5 tilby shows, og opplevelsesturer som skulle tiltrekke seg flere kunder. Samtidig begynte casinoene med kostnadsbesparende tiltak og programmer, i h\u00e5p om \u00e5 gj\u00f8re casino-driften mer b\u00e6rekraftig og billigere.\n\n## Milj\u00f8 som kostnadseffektivisering\n\nCasinoene oppdaget snart at den beste m\u00e5ten \u00e5 kutte kostnader p\u00e5, var milj\u00f8tiltak. Innf\u00f8ringen av programmer som tok sikte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re driften til casinoer mer b\u00e6rekraftig bidro ikke bare til \u00e5 spare kostnader, men skapte ogs\u00e5 nye arbeidsplasser og inntektskilder for b\u00e5de casinoet og lokalmilj\u00f8et. Slike programmer har ogs\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt viktige for \u00e5 oppn\u00e5 kontroll over utgiftene knyttet til driften til casinoet, eksempelvis er et av de mest popul\u00e6re tiltakene n\u00e5 om dagen \u00e5 resirkulere regnvann til bruk p\u00e5 toalettene til casinoet. Det g\u00e5r nemlig bokstavelig talt flere millioner dollar ned i sluket hvert \u00e5r p\u00e5 toaletter ved casinoer rundt om i Las Vegas. Dermed et er et system hvor man resirkulere vann verdt mangfoldige millioner hvert \u00e5r.\n\nDet er ogs\u00e5 blitt sv\u00e6rt popul\u00e6rt \u00e5 investere i solpaneler og annen solenergi. Nevada er en varm og solrik delstat, som lenge har slitt med t\u00f8rke og vannmangel. Derfor passer det ypperlig om casinoer kan bruke solenergi til \u00e5 dekke noen av sine utgifter knyttet til elektrisitet, man regner med at casinoer sparer rundt ti prosent av deres utgifter knyttet til elektrisitet om de bruker solpanel.\n\nEt av de mer innovative programmene er resirkulering av biologisk materiale. Dette kan inneb\u00e6re at man eksempelvis selger overfl\u00f8dig mat til lokale b\u00f8nder, som s\u00e5 mater dette til dyrene sine. Dette er en vinn-vinn-situasjon hvor casinoene slipper \u00e5 kaste overfl\u00f8dig mat, og b\u00f8ndene kan kj\u00f8pe denne maten for en billig penge og f\u00f4re dyrene sine med denne.\n\nDet er ikke en selvf\u00f8lge at store firmaer lykkes med slik omstilling, men i s\u00e5 m\u00e5te har casinoer v\u00e6rt en av de beste i klassen. P\u00e5 tross av konkurranse fra online casinoer, har flere av casinoene i Las Vegas n\u00e5 blitt b\u00e6rekraftige institusjoner som kommer til \u00e5 eksistere i lang tid fremover. Dette er mye takket v\u00e6re de innovative og b\u00e6rekraftige milj\u00f8programmet som ble innf\u00f8rt, som b\u00e5de sparer kostnader og ogs\u00e5 bidrar til nye arbeidsplasser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73ea4c8d-6ff0-4007-b225-dad0a8b592ed"}
{"url": "https://digitaltmuseum.no/011025156799/benk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:28Z", "text": " - \n\n# Benk\n\nBenken er sett saman av to H-forma beinr, ei fj\u00f8l opp\u00e5 til sete og to langsg\u00e5ande fj\u00f8ler p\u00e5 sidene til avstiving. H\u00f8vla profil p\u00e5 sidebord og bein.\n\n\n - **Lengde** 182 cm\n - **Bredde** 31 cm\n - **H\u00f8yde** 49 cm\n - **Materials** Tre; furu\n - **Colour** trekvit\n - **Techniques** Saga, h\u00f8vla, spikra\n\n## History\n\n - - Del av ei samling som UWC har samla inn, i hovudsak i Fjaler. Meininga var \u00e5 lage ei lokal utstilling til bruk for studentane p\u00e5 skulen. Vart aldri fullf\u00f8rt, og museet fekk tilbod om samlinga.\n \n - **Aksesjon** 2009 - 2010 (ca)\n \n - **Produksjon** 1880 - 1920 (antatt)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "787e752d-1f94-4cbc-a9e1-1ea4c20ab7eb"}
{"url": "http://www.rbkweb.no/forum/viewtopic.php?t=5540&sid=c0e8528c85f933ea0c3942d644e8274a", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:55Z", "text": "Fredrik Midtsj\u00f8 er bror av den gamle juniorspilleren Markus Midtsj\u00f8 ja\\! Her snakker vi talent\\! Jeg har sett og spilt mot begge disse guttene, og her er det muligheter\\!\\! \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nWorld needs bad men. We keep the other bad men from the door.\n\n**2mas** \nSjef \n-----\n\nN\u00e5 har Fredrik Midtsj\u00f8 f\u00e5tt proffkontrakt i Rosenborg. \n \n\\- Fredrik har passert det f\u00f8rste hinderet, og det er ikke alle som er i Rosenborg som f\u00e5r et slikt tilbud. Han er en ekstra spennende spiller, sier Erik Hoftun, som er sportslig leder i RBK. \n \nHoftun skryter uhemmet av den tidligere Stj\u00f8rdals-Blink-spilleren. \n \n\\- Han er veldig fotballklok. Han er flink til \u00e5 orientere seg i forkant, har gode ferdigheter med ball og innehar en bra pasningsfot. Vi har stor tro p\u00e5 Fredrik, men det er viktig \u00e5 presisere at det er langt igjen. Likevel ser det veldig bra ut, understreker Erik Hoftun. \n \n**Torbj\u00f8rn** \nVeteran \nLegende \n \n \nJoined: 08 May 2005 \n-----\n\nJeg er utrolig glad og sm\u00e5tt stolt over at det satses s\u00e5 hardt og tilsynelatende riktig p\u00e5 engenrekruttering i klubben jeg er s\u00e5 glad i. En av de f\u00e5 negative aspektene under Eggen-hegemoniet virker n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et punkt man virkelig legger sjela i. \n \nBravo, Rosenborg\\! \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nConsider sport, the babyish enthusiasms and rages which it excites, whole nations disturbed by disputes between boys. We are children. -Aleister Crowley\n\nSnakker om et meget stort talent her. Veldig liten og kompakt, potensiale til \u00e5 bli sterk i kroppen. Samtidig et meget godt driv med ballen (bra n\u00e6rteknikk), en god pasningsfot og til tider et bra overblikk. Hurtigheten m\u00e5 nok litt opp, og han kan ogs\u00e5 utvikle m\u00e5lfarligheten sin (ikke la dere lure av flaksskuddet sist, selv om det var pent). Potensiale til \u00e5 bli en meget god offensiv midtbanespiller. Og jeg tror egentlig ikke det er snakk om noen \"Proffkontrakt\" her, men en kontrakt som alle juniorspillerne har (med noen tusen i m\u00e5neden).\n\n**Peter Storey** \nVeteran \n \n \nJoined: 29 Jul 2008 \nPosted: 04.09.2009 10:55\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: \n\n\n-----\n\nSatsningen p\u00e5 ett eget guttelag verkar redan nu b\u00e4ra frukt. Det finns ju enkelte smartingar (Konesseur) som anser att satsningen \u00e4r en on\u00f6dig utgift. \n \nLast edited by Peter Storey on 04.09.2009 11:04; edited 1 time in total\n\nInsert funny quote here\n\n**2mas** \nSjef \n \n \n\n\n-----\n\n\\- Han vil trene med oss hver dag i sommer. S\u00e5 f\u00e5r vi ta en avgj\u00f8relse n\u00e5r vi kommer til august og skolen setter i gang; hva som er status da med ham og troppen for \u00f8vrig, forteller Jan J\u00f6nsson til rbkweb.no. \n \n\\- Av juniorspillerne er det uansett Midtsj\u00f8 som er n\u00e6rmest forfremmelse? \n \n\\- Ja, det er riktig, svarer treneren. \n \n \n \n\\- Kommentarene jeg fikk etter innhoppet var at de var forn\u00f8yde med det jeg fikk gjort. S\u00e5 jeg har egentlig bare f\u00e5tt positive tilbakemeldinger fra i dag, smiler han. \n \nSpennende spiller Midtsj\u00f8 ja, knerten jeg stilte deg et sp\u00f8rsm\u00e5l under juniorspillere tr\u00e5den. Hadde v\u00e6rt arti om du svarte. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nWilloch\n\n\nFellah, H\u00e6stad og Singh er heller ingen lyktestolpetrio, men gode fotballspillere for det. Det er jo helt herlig n\u00e5r egne juniorer kommer opp og viser at de blir \u00e5 regne med p\u00e5 A-laget. For det f\u00f8rste er det utrolig viktig med lokal forankring og for det andre blir det som en bonus fordi du da ikke beh\u00f8ver \u00e5 investere dyrt i \u00e5 signere spillere fra andre klubber. Men det er en tidkrevende prosess som betaler seg f\u00f8rst etter noen \u00e5r med m\u00e5lrettet satsning. Skal man tjene/spare penger m\u00e5 man f\u00f8rst bruke penger. Og det er heldigvis flere klubber i Norge som har satset mer p\u00e5 ungdomsavdelingene sine de siste \u00e5rene ogs\u00e5. \n \nKall meg gjerne sj\u00e5vinist eller hva pokker, men det \u00e5 se fotballXtra etter kampen p\u00e5 Lerkendal i g\u00e5r var bare herlig. Svensson med to m\u00e5l hvorav det ene var en riktig perle, Wangberg gj\u00f8r en ny solid kamp, Midtsj\u00f8 debuterer i serien, Sellin scorer m\u00e5l for Aafk og s\u00e5 kommer jaggu s\u00f8nnen til Tom Gulbrandsen og setter inn sitt f\u00f8rste Tippeligam\u00e5l ogs\u00e5. Uendelig mye morsommere \u00e5 se unge norske spillere sette sitt preg p\u00e5 det som skjer enn slik det var for en 2-5 \u00e5r siden med den uendeligheten som var av middelm\u00e5digheter hentet inn i kj\u00f8pefestens rus. Og hva har det ikke \u00e5 si for skolegutter i Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger n\u00e5r de ser ten\u00e5ringer fra sin egen hjemby sl\u00e5 gjennom? Midtsj\u00f8 har hatt mange gode kamper p\u00e5 RBK2 - n\u00e5 gleder vi oss til \u00e5 se ham mer p\u00e5 f\u00f8rstelaget, for det vil nok by seg anledninger b\u00e5de fordi han er en spennende spiller og fordi det vil bli slitasje og rullering i et tett kampprogram.\n\nDet er bedre \u00e5 stupe ut i sm\u00f8r\u00f8yet enn \u00e5 g\u00e5 rundt gr\u00f8ten\\!\n\n**josinho** \nVeteran \n \n \n**TomH** \nVeteran \n \n \nJoined: 08 May 2004 \nPosted: 08.08.2011 15:05\u00a0\u00a0 \u00a0Post subject: \n\n\n-----\n\nRocky 83, \nSynes ikke akkurat at Midtsj\u00f8 har vist mye imponerende p\u00e5 A-laget forel\u00f8pig. \n \nViking sine juniorer er vel ogs\u00e5 \u00e5 betrakte som minst like gode/lovende: \nde Lanley, Berisha br\u00f8drene og Landu Landu. \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \nTakk.\n\n\n\n-----\n\nTomH, du kan bare glede deg \n \nMidtsj\u00f8 er et st\u00f8rre talent enn Svensson, og har noe du verdsetter h\u00f8yt: evnen til \u00e5 true m\u00e5l. Toppscorer i 2. divisjon. Vi f\u00e5r nok se mer av ham snart\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c449ec1d-1871-4672-b301-132398e3fa1a"}
{"url": "http://mydailymix.eu/problemer-forersaket-av-anal-sex-kuling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:37Z", "text": "# Problemer for\u00e5rsaket av anal sex kuling\n\nThe tissue inside the anus does not have this natural protection, which leaves it vulnerable to tearing and the spread of infection. Health Solutions Knee Pain Management Bent Fingers? Access, says IPPF, equals life: Det er utrolig viktig.. Karikaturstriden fortsetter F\u00f8rste stikk til Hillary Kvinner som vil hjelpe deg \u00e5 problemer med at mulberry tasker italienske det finnes en del viktige poeng handlinger for \u00e5 bli et bedre. Den sl\u00e5r videre fast at de varierende samfunn med stolthet kan fremvise fremragende eksempler p\u00e5 personligheter, og sette lyset p\u00e5 dem slik at de arabiske kvinnene kan bli inspirert og bringe denne videre til kommende generasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7847a27a-d975-4a29-958c-ad55220d99cd"}
{"url": "http://stordfriidrett.no/nyhende/resultat-fra-pingvinlekene-2018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:41Z", "text": "# Resultat fr\u00e5 Pingvinlekene 2018\n\n11.02.2018 |Nils Hetlefl\u00e5t\n\nStord sine ut\u00f8varar gjorde sine saker sterkt p\u00e5 Pingvinlekene i Leikvanghallen i helga. Det starta p\u00e5 laurdag med Jacob Vaula (17) som sprang inn til 2.plass p\u00e5 60m med tida 7,35s og som litt seinare p\u00e5 dagen sprang inn til \u00e5rsbeste p\u00e5 200m med\u00a0tida 23,73 og det gav 3.plass i klassen.\n\nP\u00e5 s\u00f8ndagen var Sofie Skard (14) f\u00f8rst i aksjon p\u00e5 60m hekk kor ho med tida 10,33s sprang inn til 2.plass og ny pers. I h\u00f8gde konkurransen vann ho med resultatet 1,50m, som er tangering av persen hennas. Andreas Kringeland (10) sprang inn til ny personleg rekord p\u00e5 b\u00e5de 40m og 200m med tidene 7,50s og 35,78s. Erlend Kringeland (15) sprang inn til 2.plass p\u00e5 600m med tida 1,33,08 og satte ny pers med over 3 sekund.\n\nTilbake\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f13f847a-b374-43ce-8d82-d36e4fad9638"}
{"url": "http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14357130", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:28:12Z", "text": "# Bergen Sporvei A/S\n\n\n\nBergen Sporvei. Selskapet ble opprettet i 1917. Fra 1928 ble det ogs\u00e5 drevet busstrafikk, fra 1950 ogs\u00e5 med trolleybusser. Den siste trikken p\u00e5 linje 1 til Minde gikk nytt\u00e5rsaften 1965. Fotograf: Norvall Skreien. Norvall Skreien\n\nBergen Sporvei A/S, Nattlandsveien 89, kommunal bedrift med form\u00e5l \u00e5 drive kollektiv passasjertrafikk innenfor Bergens gamle (f\u00f8r 1972) bygrense, men med enkelte ruteforlengelser inn i de tidligere omegnskommunene. Opprettet 1917 som Bergens Sporvei da kommunen overtok sporveisdriften fra det privateide A/S Bergens Elektriske Sporvei. En sporvognshall var blitt oppf\u00f8rt i Thorm\u00f8hlens gate 1912. Fra 1928 ble det drevet busstrafikk, fra 1950 ogs\u00e5 med trolleybusser. P\u00e5 Mannsverk ble det oppf\u00f8rt verksteder (1958) og administrasjonsbygning (1968; ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde). Sporveisdriften opph\u00f8rte 1956 (se Trikken). I 1971 ble Laksev\u00e5g Kommunale Rutebilselskap fusjonert med Bergens Sporvei, som 1973 ble omdannet til aksjeselskap med n\u00e5v\u00e6rende navn. 526 ansatte.\n\nI 1993 fraktet selskapet 16,9 mill. passasjerer. 146 busser kj\u00f8rte til sammen 6 428 000 km p\u00e5 det 146,1 km store linjenettet. (Innenfor Bergen kommune er tilsvarende tall for selskapene Vest Trafikk A/S og Pan Trafikk AS sammenlagt 14,9 mill. passasjerer over 6,5 mill. km.) Til sammenligning ble det i rekord\u00e5ret 1955 fraktet 33 mill. personer, og 109 busser og sporvogner kj\u00f8rte p\u00e5 et 44,8 km stort linjenett. Nedgangen i antallet reiser kan bl.a. tilskrives fraflytting fra sentrale str\u00f8k, slik at andre ruteselskaper og ikke minst privatbiler overtok en stor del av trafikken. Den st\u00f8rste nedgangen i antall reiser skjedde i 1980-\u00e5rene.\n\n\n\nBergen sporveis garasjeanlegg p\u00e5 Mannsverk. \nFotograf: \u00d8yvind H. Berger. \nFotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.\n\nBergen Sporvei A/S ble i 1998 fusjonert med Pan Trafikk A/S under navnet Gaia Trafikk A/S, etter i noen tid \u00e5 ha drevet en viss samkj\u00f8ring; fra 2006 med navnet Tide ASA etter en ny fusjon med Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap.\n\nSe ogs\u00e5\u00a0tabell over Bergen Sporveis bussruter i 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "381d34f6-9baf-4a4d-afc0-358baf904145"}
{"url": "http://www.bonvoyadventuretravel.com/malardrottningen-hotel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:27:56Z", "text": "## Bonvoyadventuretravel.com\n\n# M\u00e4lardrottningen Hotel\n\n\u00d8nsker du en unik og maritim overnatting i Sveriges hovedstad og st\u00f8rste by? I s\u00e5 fall har M\u00e4lardrottningen Hotel alt du \u00f8nsker det. Det er nemlig ikke bare et hotell \u2013 men det er et flytende hotell, som ligger s\u00e5pass sentralt i Stockholm at du kan ta deg til de fleste severdighetene og fasilitetene bare ved hjelp av beina. Hotellet bestiller du p\u00e5 www.stockholmhotell.no\u00a0eller\u00a0www.malardrottningen.se.\n\n## Om hotellet\n\nSom du har skj\u00f8nt s\u00e5 er alts\u00e5 M\u00e4lardrottningen Hotel en b\u00e5t, som har blitt omgjort til hotelldrift. Den ligger til kai ved Ridderholmen, som er s\u00e5 sentralt som du f\u00e5r det i Stockholm. B\u00e5ten har ikke alltid v\u00e6rt hotell, men har en lang og spennende historie. Den har igjennom tidene \u2013 siden den seilet for f\u00f8rste gang i 1924 \u2013 blitt brukt som yacht for en rekke filmstjerner. Siden 1982 har hun v\u00e6rt fort\u00f8yd ved Ridderholmen, og huser i dag en rekke hotellrom av ulik standard. Felles for alle rommene er at de er innredet med moderne utstyr som du forventer av et vanlig hotellopphold.\n\nFordelen med \u00e5 legge overnattingen til M\u00e4lardrottningen Hotel er ikke bare at du kan utnytte den vakre utsikten over fjorden, men ogs\u00e5 at prisene er en del lavere enn \u00abfastlandshotellene\u00bb. Til tross for dette er beliggenheten s\u00e5pass sentral at den passer perfekt for turister i den svenske hovedstaden.\n\n## Servicetilbud og bespisning\n\n\u00c5 bo p\u00e5 M\u00e4lardrottningen Hotel en vakker sommerdag, er som \u00e5 n\u00e6rmest v\u00e6re p\u00e5 sj\u00f8en i sin egen yacht. Du kan utnytte fellesarealene og nyte b\u00e5de god mat og drikke i skipets egen restaurant. Der serveres det m\u00e5ltider til alle d\u00f8gnets tider, og middagen baserer seg i stor grad p\u00e5 \u00e1 la carte. Dersom du ankommer Stockholm med fly p\u00e5 Arlanda Lufthavn, s\u00e5 tar det omtrent 45 minutter med buss f\u00f8r du befinner deg p\u00e5 dekket til det som kanskje er byens mest unike og eksotiske overnattingssted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66e7ab53-c50e-41df-b92a-1e05c2632cbb"}
{"url": "https://www.rusta.com/no/bord-florens-p601012790302.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:34Z", "text": "# Bord Florens\n\nBord Florens med bordplate i lettstelt aintwood og ramme med kryssbein i aluminium. Finnes i to forskjellige fargestillinger. Finnes i m\u00e5lene: 140 x 87 x 74, 180 x 87 x 74 cm.\n\nFarge:\u00a0Hvit \n\nMateriale:\u00a0Aintwood \n\nVekt:\u00a025kg \n\nBra \u00e5 vite:\u00a0Utem\u00f8blene varer lenger hvis du beskytter dem med et trekk n\u00e5r de ikke er i bruk. Bruk gjerne dekkebrikker fordi kaffe-, vin- og fettflekker lett suges inn i materialet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb561723-43b2-443f-9710-716dfe82d710"}
{"url": "https://www.aftenposten.no/okonomi/i/e18dl/Skattemyndigheter-i-hele-verden-gar-sammen-om-storaksjon-etter-Panama-Papers-avsloringene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:58Z", "text": "# Skattemyndigheter i hele verden g\u00e5r sammen om storaksjon etter Panama Papers-avsl\u00f8ringene\n\nSkatteetatene i en rekke land har satt ned en prosjektgruppe etter Panama Papers-avsl\u00f8ringene. Norge deltok p\u00e5 m\u00f8tet som ble holdt i regi av OECD (Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling) i Paris onsdag.\n\n - \n \n FOTO: Jan T. Espedal Assisterende skattedirekt\u00f8r Nina Schanke Funnemark mener det er bra at det skjer en rask skattemobilisering rundt om i verden akkurat n\u00e5. \n\nPublisert: 15.apr.2016 21:36\n\nOppdatert: 15.apr.2016 21:36\n\n \n\nAssisterende skattedirekt\u00f8r Nina Schanke Funnemark skriver i en e-post til Aftenposten at \u00abdet er positivt at man raskt mobiliserer nettverket til \u00e5 se p\u00e5 muligheter for samarbeid, deling av informasjon og identifisering av risiko i forbindelse med Panama-avsl\u00f8ringene. Av hensyn til kontrollarbeidet, kan vi ikke g\u00e5 inn p\u00e5 detaljer for samarbeidet. \u00bb\n\n\u2014 Vi ser frem til \u00e5 delta i dette samarbeidet med andre skatteadministrasjoner om \u00e5 finne effektive m\u00e5ter \u00e5 dele og analysere opplysningene. Samarbeid og en felles tiln\u00e6rming styrker myndighetenes evne til \u00e5 m\u00f8te utfordringene med hemmelighold og skatteunndragelser, heter det i e-posten fra Funnemark.\n\n## Omfattende hemmelighold\n\nEksakt hvor mange land som deltok p\u00e5 onsdagens Paris-m\u00f8te, vil hverken Skattedirektoratet eller arrang\u00f8ren OECD opplyse om.\n\n**M\u00f8tet kom i stand fordi en rekke skattemyndigheter verden over \u00f8nsket et slikt etter avsl\u00f8ringene av Panama-papirene som startet for to uker siden. Aftenposten og over 100 andre medier har blant annet avsl\u00f8rt hvordan statsledere og politikere gjemmer bort milliarder.**\n\nSamarbeidet mellom ulike lands skattemyndigheter er omfattet med betydelig hemmelighold.\n\nMen samarbeidsorganet for \u00e5 bekjempe skatteparadiser \u2013 det s\u00e5kalte JITSIC \u2013 har 35 medlemsland fra hele verden. (Se faktaboks) Dette er medlemmer av OECD og gruppen av verdens 20 rikeste land (G20).\n\n# Fakta: Dette er JITSIC\n\nNettverket er \u00e5pent for andre som vil slutte seg til det, under forutsetning av at de er med i Forum on Tax Administration (FTA) som har 46 medlemmer.\n\nDet er f\u00f8rste gang at JITSIC var samlet til et slikt m\u00f8te.\n\n## Fordyper samarbeidet\n\nI en meget kortfattet pressemelding fra m\u00f8tet i Paris onsdag, heter det at dette var et spesielt m\u00f8te for at embetsmenn fra skattemyndighetene i OECD-landene og andre land som \u00f8nsker \u00e5 delta. Prosjektgruppen de satte ned, skal kartlegge samarbeidsformer.\n\nDet understrekes i pressemeldingen fra OECD at dette samarbeidet skjer innenfor de enkelte medlemslandenes egen lovgivning og de internasjonale avtaler landene er bundet av.\n\n## EU kommer p\u00e5 banen\n\nOECD er ikke alene. EU-landene Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania ber G20-landene stanse hemmeligholdet rundt skallselskaper som gj\u00f8r skatteunndragelse og hvitvasking av penger mulig.\n\nSom en reaksjon p\u00e5 avsl\u00f8ringene fra dokumentene, foresl\u00e5r finansministrene i de fem landene ogs\u00e5 en svarteliste over skatteparadiser, dersom de ikke deler n\u00f8dvendig bedriftsinformasjon med andre.\n\nEuropaparlamentet skal sette opp en unders\u00f8kelseskommisjon for \u00e5 se p\u00e5 bruken av skatteparadis. Mandatet skal vedtas p\u00e5 parlamentets neste sesjon i mai.\n\n \n## Nye regler trer i kraft\n\nI l\u00f8pet av 2017 og 2018 vil 98 land sluttet seg til et mer omfattende samarbeid for \u00e5penhet og informasjonsutveksling om skatteforhold. Disse er utarbeidet i OECD-regi. Norge er blant disse.\n\nI tillegg skriver blant annet nyhetsbyr\u00e5et AP at det n\u00e5 er en \u00f8kt interesse i andre land for blant annet den \u00e5penheten man har i Norge og skattemessige forhold.\n\nNorge har ogs\u00e5 en ordning for skatteamnesti \u2013 som er mye brukt.\n\n\u2014 Vi har ikke grunnlag for \u00e5 si at det har v\u00e6rt en \u00f8kt p\u00e5gang til Skatteetaten om frivillig retting de siste dagene som f\u00f8lge av Panama-papirene, opplyser kommunikasjonsr\u00e5dgiver Helen Rist i Skattedirektoratet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04e5f46a-68b3-4b49-aebc-c4879415bce0"}
{"url": "http://nordaflora.no/Carex_misandra.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:59Z", "text": "**Dubbestarr\u00a0** *Carex\u00a0 misandra*\u00a0\u00a0\u00a0R. Br. ssp. *misandra* \n \nsyn. *C. fuliginosa* ssp. *misandra* Schkuhr \n\n**Navnet betyr:**\u00a0 ***Carex*** - Latinsk plantenamn hos Vergil, d.19 f.Kr.,\u00a0***misandra*** - Som mangler hannblomster, ***fuliginosus*** - Sotfarga\n\nArctic, montane / Circumpolar\n\n\u00a0H\u00f8gde: 10 - 25 cm\n\n\u00a0\n\nVanlig over hele landet\n\n \nDato:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0 12 august 06 \nKommune:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 K\u00e5fjord \nH\u00f8gde o. h:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1050 m \n\n \n\nArter som ligner: \nAndre arter p\u00e5 bildet: \nSkillekarakterer: \n\n05\\. 01 2014 Ivar Heggelund\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79a012f5-8d88-4c0f-a870-0cbfe28c803a"}
{"url": "http://hyperspace.no/32-brekke-gard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:08Z", "text": "## Sl\u00e5tten 2017\n\nDa er vi godt i gang med sl\u00e5tten p\u00e5 Brekke gard.\n\nJuni begynte trist med 26 regndager. Men siste uka har v\u00e6ret kommet seg. S\u00e5 n\u00e5 har vi f\u00e5tt inn masse godt og friskt h\u00f8y.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n## Nordlys over Granvin Januar 2016\n\nPublished: Friday, 22 January 2016 22:47 | Written by Super User | | | Hits: 798\n\nOnsdag kveld var det veldig kraftig nordlys. Det lyste godt over himmelen i Granvin. Men det var veldig kraftig m\u00e5nekinn i kveld ogs\u00e5, s\u00e5 derfor ble desverre nordlyset ganske blasst.\n\nJeg kunne tydelig se en ring av nordlys som strakk seg helt ut til midte nav himmelen over Granvin.\n\nGnistrende klar kveld med - 17 grader i Granvin.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc86f5df-dc9e-420d-883e-dda1fd8b43d7"}
{"url": "https://www.junkyard.no/skor-air-max-thea-textile", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:39Z", "text": "# Sko - Air Max Thea Textile\n\nAir Max Thea Textile fra Nike. \n \n\\- Air Max-dempet h\u00e6l absorberer st\u00f8t. \n\\- Melloms\u00e5le i lettvektsdesign med PU-skumpolstring. \n\\- Nike Waffle-m\u00f8nstret ytters\u00e5le. \n\\- Polstret krage. \n \nMateriale: \nOverdel: Syntetisk, Tekstil. \nF\u00f4ring: Tekstil. \nS\u00e5le: Gummi. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51650394-fd67-46fe-811f-b87d9c01d1eb"}
{"url": "https://www.sveio.kommune.no/politikk-administrasjon-og-innsyn/politikk/ungdomsrad/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:42Z", "text": "# Ungdomsr\u00e5det\n\n## Kva gjer Ungdomsr\u00e5det?\n\nIntensjonen bak Ungdomsr\u00e5det er at dette f\u00f8rst og fremst skal vera ungdommane sitt eige organ. Det er dei sj\u00f8lve som skal arbeide fram eigne saker og ta initiativ til \u00e5 komme med uttale/forslag til saker som er oppe til politisk handsaming. R\u00e5det kan og vera eit h\u00f8yringsorgan for politikarane.\n\n## Ungdomsr\u00e5det har desse arbeidsomr\u00e5da:\n\n\\- M\u00f8ter i Ungdomsr\u00e5det om lokal politikk og aktivitet for ungdom - \u00a06-8 gonger\u00a0 pr.\u00e5r \n\\- Politisk Kafe p\u00e5 Vigdartun 1 gong pr \u00e5r \n\\- Ungdomsklubben \"House of Fun\" - ope hus minst ein fredag /m\u00e5nad \n\\- Deltar med 2 representantar i\u00a0 HHS,HOK,HTN, \u00a0med tale og forslagsrett . \n\\- Leiar og nestleiar m\u00f8ter i Kommunestyret og Formannskapet \n\\- Internasjonal deltaking\u00a0 gjennom EU og E\u00d8S finansierte prosjekt . \n\\- Deltar regional og nasjonalt p\u00e5 konferansar og m\u00f8ter med representantar \n\\- Arrangerer konsertar, natturnering i fotball og volleyball \n\\- Arbeider for\u00a0 \u00e5 skape aktivitet for\u00a0 ungdom\u00a0 i samarbeid i lokalsamfunnet\u00a0\u00a0 \n\\- Gir st\u00f8tte til gode tiltak som ungdomsgrupper s\u00f8ker om\n\n## \u00d8konomi\n\nUngdomsr\u00e5det f\u00e5r \u00e5rleg ein sum til drift\u00a0 av eigne aktivitetar og som lag/organisasjonar og andre som hadde \u00f8nskje om \u00e5 etablera aktivitet for ungdom kunne s\u00f8kja om midlar til.\n\n## Kontaktperson\n\nDet er tilsett \u00a0kontaktperson for ungdomsr\u00e5det i kulturavdelinga. Han sender ut innkalling m/saksliste og referat \u00a0til alle m\u00f8te.. Kontaktpersonen skal\u00a0 vere tilgjengeleg f\u00f8r \u00a0m\u00f8te i komit\u00e9ar, kommunestyre og formannskap for representantane fr\u00e5 URS. Kontaktpersonen skal vera sekretariat for Ungdomsr\u00e5det.\n\nLeiar i Ungdomsr\u00e5det fr\u00e5 1.januar 2015: Olav Bjelland\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nNestleiar i Ungdomsr\u00e5det fr\u00e5 1.januar 2015: Odd Luis Panayiotou\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "210afed8-3386-4f2e-90d6-95f3fd667c66"}
{"url": "http://www.islamnet.no/om-oss/prosjekter/sunni-profetens-fotspor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:25Z", "text": "#### Islam Net\n\n#### Profeten Muhammed (fred v\u00e6re med ham) er Allahs Sendebud. Han formidlet\u00a0islam i sin helhet til hans ledsagere og var deres l\u00e6rer. Den riktige forst\u00e5elsen av islam er\u00a0den som Profeten (fred v\u00e6re med ham) forkynte, slik den ble forst\u00e5tt av islams f\u00f8rste generasjoner.\n\nSunni er et konsept for \u00e5 veilede unge muslimer til Profeten (fred v\u00e6re med ham) sin sunnah. Sunni sitt fokus er \u00e5 bevise at islam skal forst\u00e5s slik Profeten (fred v\u00e6re med ham) forklarte Koranens budskap og slik det ble forst\u00e5tt av islams f\u00f8rste generasjoner. Sunni har en aktiv Facebook-side, men er generelt i sitt tidlige stadium. Sunni vil i fremtiden *in sha Allah* ha egen nettside, videoer p\u00e5 norsk og informasjonsmateriell som kan deles ut gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26ce480f-2032-42d7-b84d-54b01985c286"}
{"url": "http://www.oppsalhandball.no/nyheter/mariann-pa-landslagssamling-article607-132.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:55Z", "text": "### GRASROTANDELEN\n\n\n\n# Mariann p\u00e5 landslagssamling\n\nMariann Gabrielsen skal v\u00e6re med n\u00e5r LK98 samles i slutten av mai.\n\nNHF startet tidligere i sesongen opp arbeidet med \u00e5 sette sammen det yngste landslaget, nemlig jentelandslaget (LK98), som best\u00e5r av spillere f\u00f8dt 1998 og 1999. I slutten av mai skal laget igjen ha samling, denne gang i Skien. Mariann Gabrielsen er blant de 24 talentene som er uttatt til denne samlingen.\n\n***Oppsal H\u00e5ndball gratulerer med uttaket og \u00f8nsker Mariann lykke til\\!***\n\n**Til uttaket og programmet for samlingen i Skien**\n\n****\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ebac013-52a1-4a5c-b112-da8c3661fed4"}
{"url": "http://pantonejane.blogspot.com/2012/05/utfordring-kamera.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:40Z", "text": "\n\n## 8\\. mai 2012\n\n### Utfordring - Kamera\n\nFabelaktige Maia har en utfordring g\u00e5ende n\u00e5 som lyder som f\u00f8lgende: \n\"Vis meg ditt kamera\". \nJa, da m\u00e5 jeg jo slenge meg med da :) Jeg elsker \u00e5 ta bilder, men har dessverre ikke tatt noen kurs eller liknende. Her er det learning by doing etter beste evne, med noen tips og triks plukket opp her og der, samt litt googling o.l \n \nMye super informasjon man kan finne p\u00e5 det o store nettet ja. Har veldig lyst p\u00e5 et kurs, og s\u00e5kart flere objektiver, men dette er en dyyyyr hobby og da m\u00e5 man ta litt etter litt. Mitt store \u00f8nske er ei makro linse. Kanskje en vakker dag ;) Er vel strengt tatt jeg som l\u00f8per mest rundt med kameraet her i huset, men pantonemannen er ogs\u00e5 en flittig hobbyfotograf, s\u00e5 her er vel hobbyen ganske s\u00e5 50/50 fordelt. \n \nN\u00e5r det kommer til \u00e5 ta bilder av alt mulig rart som alltids skal dokumenteres er det nok mest meg som er og finne bak kameraet ja. ;) \n \nFor og f\u00e5 tatt bilde av kameraet med objektiver m\u00e5tte jeg ty til iPhonen. \n \n\n\n\n \nPolaroid effekten p\u00e5 bildet fikk jeg ved \u00e5 bruke et gratis program jeg har lastet ned som heter Poladroid 9.6\n\n \nVi eier ikke fullt med st\u00e6sj, men noe har vi da til v\u00e5rt kj\u00e6re kamera. Selve kameraet i seg selv er et Canon EOS 450D, med standars objektiv 18-55mm. Dette er helt klart mest brukt.\u00a0\n\n \nDet andre objektivet vi har er en 50 mm. Kjempe fin \u00e5 bruke innend\u00f8rs for \u00e5 ta bilder med naturlig lys. Bildene f\u00e5r en veldig lun og varm stemning. Men det er dessverre veldig sensitivt for bevegelser, s\u00e5 det man tar bilde av er greit om forholder seg rolig ;)\u00a0\n\n \nDet siste objektivet i rekken er en 55-250 mm med image stabilizer. Dette fikk pantonemannen i gave av oss her i huset, og er perfekt for \u00e5 ta bilder av ting som er langt unna. Veldig forn\u00f8yd med dette objektivet ogs\u00e5.\u00a0\n\n \nMed en basic \"objektiv pakke\" litt Photoshop eller liknende programmer, s\u00e5 kommer man langt. Selv om kanskje ikke bildene blir helt som man \u00f8nsket bestandig, s\u00e5 kan mye fikses i photoshop.\u00a0\n\n \n\nDere ser ogs\u00e5 sikkert at pantonebloggen har f\u00e5tt seg en liten makeover. Hva synes dere?\n\n \nJane kl. \n\ntirsdag, mai 08, 2012 \n\n Etiketter: Foto, Utfordring \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Fabelaktig8. mai 2012 kl. 12:26\n \n S\u00e5\u00e5 vakker layout hos deg :) \n Liker liker\\! \n \n Det er s\u00e5 g\u00f8y og se alle kameraene rundt omkring og ditt ikke minst. \n \n Fin tirsdag til deg, min skj\u00f8nne\\! \n varm\\&god klem\n \n2. \n \n takh\u00f8yde8. mai 2012 kl. 12:57\n \n Kjempefin ny header - s\u00e5 v\u00e5rlige og friske farger\\!\\!\\! \n \n G\u00f8y \u00e5 se hvilke kamera folk har\\!\\! \n \n Fin-fin dag til deg\\!\\! \n klem Heidi :)\n \n3. \n \n Signe8. mai 2012 kl. 21:28\n \n Ja gosh av meg, hva skulle vi gjort uten Photoshop? ;) \n \n Finfin tirsdag til deg\\! \n Signe\n \n4. \n \n Lillekatt9. mai 2012 kl. 07:59\n \n S\u00e5 fin header\\!\\! \n \n Ja, det er en dyyyyr hobby :-( Men s\u00e5 g\u00f8y\\!\\!\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94265ce8-c3a9-4619-83e7-c852a14afa0b"}
{"url": "http://www.varsom.no/nytt/ulykkesrapporter-sno/snoskred-dodsulykke-gjerdelvdalen-lyngen-16-03-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:20Z", "text": "# Sn\u00f8skred \u2013 d\u00f8dsulykke - Gjerdelvdalen, Lyngen 16.03.2017\n\n varsom.no\n\nPublisert: 04.05.2017 kl. 20.47\n\n**16.mars utl\u00f8ste ei gruppe med fire italienske skikj\u00f8rere sn\u00f8skred i Gjerdelvdalen ved Lyngseidet. To av de involverte ble ikke ber\u00f8rt av skredet. En ble delvis begravd og gravd frem rimelig hurtig. Den siste ble begrav under fem meter sn\u00f8. Han ble funnet etter ca.2,5 timer og ble erkl\u00e6rt d\u00f8d p\u00e5 Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) dagen etter.**\n\n\n\nGjerdelvdalen ved Lyngseidet. Kart fra senorge.no\n\n\u00a0\n**Kommentarer fra Sn\u00f8skredvarslingen til hendelsen \n \nTerreng.** P\u00e5 mange m\u00e5ter er dette en typisk norsk sn\u00f8skredulykke relatert til terrengfeller. Ser man p\u00e5 statistikk for sn\u00f8skredulykker i Norge omkommer de fleste tilknyttet terrengfeller; daler, bekkedaler tr\u00e6r/skog, klipper.\n\nI denne hendelsen valgte gruppen \u00e5 legge returruten ned fra fjellet i bunnen av en elvedal som er ei typisk terrengfelle.\n\n**V\u00e6r, sn\u00f8 og skredproblem** Omr\u00e5det rundt Kjosen er kjent for \u00e5 ha mye nedb\u00f8r og vind. Dette bekreftes ogs\u00e5 av data fra v\u00e6rstasjonen ved Gjerdvassbu. Gjerdelvdalen ligger ogs\u00e5 i et omr\u00e5de som preges av v\u00e6r b\u00e5de fra vest og \u00f8st. Selve dalen er ogs\u00e5 et dreneringsomr\u00e5de for kald luft fra fjellmassivene bak. Det favoriserer utvikling av lokalt klima som er gunstig for dannelse av vedvarende svake lag i sn\u00f8dekket.\n\nSkredvarselet for regionen for den aktuelle dagen og de foreg\u00e5ende dager tilsa sn\u00f8kredproblem knyttet opp mot nysn\u00f8flak og vedvarende svakt lag av kantkorn over skarelag. Dette sistnevnte har v\u00e6rt tilstede gjennom store deler av vinteren i Lyngen regionen, men aktiviteten i laget har variert.\n\nBefaring dagen etter p\u00e5 ulykkesstedet bekreftet tilstedev\u00e6relsen av kantkorn lag. I dagene f\u00f8r hendelsen hadde det ogs\u00e5 bygd seg opp ferske fokksn\u00f8flak i sidene p\u00e5 elvedalen. S\u00e5 forutsetningene for fjernutl\u00f8sning av skred var tilstede.\n\n\u00a0\n\n**L\u00e6ringspunkter** Denne tragiske ulykken bekrefter at terrengfeller er et moment man m\u00e5 ha stor fokus p\u00e5 og bevissthet rundt. Underveis p\u00e5 tur m\u00e5 man hele tiden tenke konsekvens; hva skjer hvis. Dette er spesielt viktig n\u00e5r man har en sn\u00f8dekkeoppbygging der fjernutl\u00f8sning er mulig. Under slike forhold kan man utl\u00f8se skred fra et omr\u00e5de som er under 30 grader bratt. Da er det viktig \u00e5 forsikre at man ikke befinner seg innenfor mulige utl\u00f8psoner for skredet, slik at man kan bli tatt.\n\n**Oppsummert** Gode vurderinger, med p\u00e5f\u00f8lgende fornuftige avgj\u00f8relser og handlinger tilpasset de r\u00e5dende sn\u00f8- og skredforhold er viktig. Denne dagen gjorde gruppen et valg som fikk katastrofale f\u00f8lger.\n\nDet anbefales \u00e5 lese teksten i skredvarselet og bruke den som utgangspunkt for \u00e5 legge opp ei turrute som er tilpasset de r\u00e5dende forhold og gruppas sammensetning hva gjelder kunnskap og kompetanse. Tenk konsekvens og la gjerne plan B bli et aktuelt valg.\n\nBruk varsom.no\\!\\! Hold deg oppdatert p\u00e5 gjeldende v\u00e6rvarsel for fjellet og skredvarsler p\u00e5\u00a0http://www.varsom.no/snoskredvarsling/\n\n\u00a0\n**Om ansvar**\n\nBruk varslene, datagrunnlaget og kartene p\u00e5 eget ansvar. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil og mangler. Et varsel er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Gj\u00f8r alltid dine egne vurderinger lokalt.\n\nVarslene er basert p\u00e5 tilgjengelige observasjoner og meteorologiske prognoser og gjelder p\u00e5 regionalt niv\u00e5. Forholdene kan v\u00e6re komplekse og avvike fra det som er varslet. Du tilpasser egen risiko i utsatte omr\u00e5der ved \u00e5 velge n\u00e5r, hvor og hvordan du ferdes.\n\n \nEn tjeneste levert av NVE, i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d7a8f95-cfcd-47be-9607-3178bf339ec8"}
{"url": "https://www.dinside.no/bolig/koden-gir-deg-viktig-informasjon-om-frukten/67043010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:27:12Z", "text": "\n\n# Klistremerker p\u00e5 frukt\n\n## Koden gir deg viktig informasjon om frukten\n\nOg visste du at du kan spise klistremerket?\n\n23\\. februar 2017 kl. 17.00\n\n Linn Merete Rogn\u00f8 \n\nN\u00e5r vi kj\u00f8per frukt i butikken, velger de fleste av oss \u00e5 plukke med den frukten som ser mest innbydende og fersk ut. Men, det er ikke sikkert at du da velger frukten av best kvalitet.\n\n**Det som heller kan v\u00e6re lurt \u00e5 se p\u00e5, er koden p\u00e5 klistremerket festet p\u00e5 frukten, for den forteller deg flere ting.**\n\n## EAN-kode\n\nEn ganske stor andel av frukten som selges i dagligvarebutikker i Norge i dag er emballert fra pakkeri. Dette gj\u00f8res prim\u00e6rt for \u00e5 beskytte produktet og bevare kvalitet helt frem til det skal spises.\n\nDet opplyser Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef for Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt.\n\n\n\n\u2013 Emballasjen gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 opplyse om produsent eller produksjonsland og annen lovp\u00e5lagt informasjon. Noen produkter er merket med sort, noen med opprinnelsesland eller omr\u00e5de og andre igjen med merkenavn, sier Byermoen.\n\n**De fleste av disse produktene er merket med en strekkode som kan leses av i kassen og identifisere en vare. Dette kalles EAN-kode.**\n\n## PLU-kode\n\n\n\nMen, en del frukt og gr\u00f8nnsaker selges i l\u00f8svekt, alts\u00e5 uten emballasje med EAN-kode. Det kan for eksempel v\u00e6re ulike sorter epler. Disse merkes da med en s\u00e5kalt PLU-kode (Product Look-Up).\n\n**\u2013 PLU-koder er priskoder, og er en internasjonal standard som er utviklet av International Federation for Produce Standards (IFPS) og som brukes p\u00e5 ferske produkter verden over. Koden identifiserer hvordan produktet er dyrket , enten konvensjonelt eller \u00f8kologisk, hvilken sort, kvalitet og til hvilken pris, forklarer Hanne Linnert, informasjonssjef hos Bama.**\n\nDet er kjedene som bestemmer hvilke produkter som skal merkes med PLU- og strekkoder, if\u00f8lge Linnert.\n\n\n\n\u2013 I norske butikker selges produkter b\u00e5de i l\u00f8svekt og pakket, for eksempel epler. I l\u00f8pet av et kalender\u00e5r tilbys 18 - 20 forskjellige sorter fra 10 \u2013 12 forskjellige land i verden, inkludert Norge, i forskjellige kvaliteter og til varierte priser. PLU-koden sikrer at forbrukerne betaler riktig pris for eplet de kj\u00f8per, sier Linnert videre.\n\n## Dette betyr tallene\n\nP\u00e5 klistremerkene er det som oftest ogs\u00e5 trykket p\u00e5 en tallkode, noen ganger fire tall, andre ganger fem tall.\n\n**\u2013 Fire siffer betyr at produktet er konvensjonelt dyrket, mens fem siffer betyr at produktet er \u00f8kologisk dyrket, opplyser Linnert.**\n\nKj\u00f8per du frukt i utlandet, kan du ogs\u00e5 se at noen av tallkodene starter med ulike siffer, med enten tallet 8 eller tallet 9.\n\nDette er derimot siffer som ikke brukes i Norge.\n\n**\u2013 De identifiserer at produktet er genmodifisert, og genmodifiserte produkter er ikke tillatt solgt i Norge, forteller informasjonssjefen.**\n\n## Spiselige klistremerker\n\nDet er sannsynligvis en selvf\u00f8lge for deg \u00e5 ta av klistremerket f\u00f8r du setter tennene i frukten. Men her f\u00e5r du en fun fact: klistremerket er faktisk spiselig.\n\n\u2013 Ja, det stemmer at disse klistremerkene er spiselige. B\u00e5de etiketten og limet er helt ufarlig. Det er slik fordi denne merkingen, som er utbredt i verdenssammenheng, ikke skal representere noen matvaresikkerhetsrisiko for noen. Det kan dokumenteres av leverand\u00f8r av merkene, forteller Byermoen.\n\nN\u00e5r det er sagt, anbefaler hun \u00e5 alltid vaske all frukt og gr\u00f8nnsaker f\u00f8r de spises siden frisk frukt og gr\u00f8nnsaker kan inneholde bakterier.\n\n\n\n\n\n## Umerket frukt\n\nIf\u00f8lge Byermoen er cirka 90 prosent av frukten i butikken merket. De produktene som ikke er merket, kan g\u00e5 under radaren fordi de kommer fra lokale produsenter, if\u00f8lge kommunikasjonssjefen.\n\nLinnert forklarer at dette som regel er frukt som selges i l\u00f8svekt.\n\n\u2013 Da har ikke leverand\u00f8ren har brukt slike koder, men priskoden identifiseres i kassen, understreker hun.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cec75937-a722-4cac-98d5-0851d0f080ad"}
{"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2014/05/brevet-til-faren-brief-den-vater-en-bok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:58Z", "text": " \n\n## 2\\. mai 2014\n\n### Brevet til faren (Brief an den Vater) - en bok som inneholder et brev Franz Kafka skrev til sin tyranniske far, men aldri ble sendt\n\n\n\n \n*\u00abKj\u00e6reste far\\!*\n\n*Du spurte meg forleden dag hvorfor jeg p\u00e5st\u00e5r at jeg er redd for deg. Jeg visste som vanlig ikke hva jeg skulle svare deg, dels nettopp fordi jeg er redd for deg, og dels fordi denne frykten skyldes s\u00e5 mange forskjellige ting at jeg ikke engang tiln\u00e6rmelsesvis ville kunne gi noe samlet bilde av dem under en samtale. Og n\u00e5r jeg n\u00e5 vil fors\u00f8ke \u00e5 gi deg et skriftlig svar, kommer det til \u00e5 bli h\u00f8yst ufullstendig, fordi frykten og de f\u00f8lger den har hatt, virker hemmende p\u00e5 meg selv n\u00e5r jeg skriver til deg og ogs\u00e5 fordi det er et s\u00e5 omfattende emne at hverken min hukommelse eller min forstand strekker til.\u00bb*\n\n \nDette er f\u00f8rste avsnitt i et brev Franz Kafka (1883-1924)\u00a0skrev til sin far i 1919. Et brev som aldri ble sendt. Moren og vennen Max Brod la etter Franz Kafkas d\u00f8d brevet til side etter \u00e5 ha lest det, og brevet ble for f\u00f8rste gang utgitt i 1953 med tittelen *Brief an den Vater*. P\u00e5 norsk ble det utgitt i bokform i 1957 med tittelen *Brevet til faren.* \u00a0Boken jeg har lest er p\u00e5 76 sider og er l\u00e5nt av biblioteket. Jeg \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8pe den, men overalt st\u00e5r det at den er utsolgt. Men jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe den om jeg finner den. Det er en bok jeg kjenner et behov for \u00e5 streke under og notere i. \n\n \nDet at jeg bestemte meg for \u00e5 lese *Brevet til faren*, er fordi boken er en del av handlingen i en krimbok jeg har lest og skrev om i innlegget: \n\n***Krim: Naboens s\u00f8nn (Tik Ned'edar/Missing file) av den israelske forfatteren Dror Mishani - kanskje denne er en roman for deg ogs\u00e5*****\n\n \nGjennom \u00e5 lese dette brevet f\u00e5r man et innblikk i hvordan det var \u00e5 vokse opp med en far som var en tyrann. Og hvordan dette p\u00e5virket Franz Kafka. To personer som var veldig forskjellige: \n\n* \n*\u00abMen akkurat som far var du for sterk for meg, s\u00e6rlig fordi mine br\u00f8dre d\u00f8de som sm\u00e5 og s\u00f8strene ble f\u00f8dt s\u00e5 meget senere at jeg m\u00e5tte ta den f\u00f8rste st\u00f8yten ganske alene. Det var jeg alt for svak til.*\n\n* \n*\n\n... *Jeg var et forsagt og engstelig barn; men likevel var jeg sikkert trassig, som barn flest; mor forkjelte meg vel ogs\u00e5, men jeg kan ikke tro at jeg var spesielt vanskelig \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re; jeg kan ikke tro annet enn at et vennlig ord, en rolig h\u00e5nd p\u00e5 min, et kj\u00e6rlig blikk ville f\u00e5tt meg til \u00e5 gj\u00f8re hva som helst. N\u00e5 er jo du i grunnen et godmodig og \u00f8mhjertet menneske (det f\u00f8lgende kommer ikke til \u00e5 motsi dette, jeg snakker bare om hvilket inntrykk du gjorde p\u00e5 barnet), men ikke alle barn har utholdenhet og p\u00e5gangsmot til \u00e5 lete frem til \u00f8mheten under overflaten. Du kan bare behandle et barn ut fra dine egne forutsetninger, med voldsomme midler, med br\u00e5k og hissighet, og i dette tilfellet passet det etter din mening s\u00e6rlig godt, fordi du ville oppdra meg til en sterk og modig gutt.\u00bb*\n\n \nMetodene faren brukte for \u00e5 vise sin overlegenhet og styrke var verbale og bestod av skjellsord, trusler, ironi og h\u00e5nlig latter: \n\n*\u00abDet er ogs\u00e5 sant at du vel neppe noen gang virkelig har prylt meg. Men n\u00e5r du skrek opp, ble r\u00f8d i ansiktet, rev av deg bukseselene og lot dem ligge klar over stolarmen, var det nesten verre. Det er som om noen skal henges. Blir han virkelig hengt, s\u00e5 er han jo d\u00f8d og alt er overst\u00e5tt. Men hvis han m\u00e5 overv\u00e6re alle forberedelsene til henrettelsen og f\u00f8rst f\u00e5r vite at han er blitt ben\u00e5det n\u00e5r strikken dingler foran ansiktet p\u00e5 han, kan han f\u00e5 m\u00e9n av det for livet. Alle de gangene du tydeligvis visste at jeg etter din mening hadde fortjent pryl men slapp fordi du lot n\u00e5de g\u00e5 for rett, gjorde meg dessuten enda mer skyldbetynget. Hvordan jeg enn snudde og vrengte meg, kom jeg i skyld til deg.\u00bb*\n\n \nFranz Kafka skriver om den eneste begivenheten han husker fra de f\u00f8rste \u00e5rene da han etter \u00e5 ha sutret etter vann f\u00f8rst ble truet kraftig om \u00e5 hold opp med sutringen, b\u00e6res ut p\u00e5 \u00abpawlatschen\u00bb der han m\u00e5 st\u00e5 alene i bare skjorten bak den stengte d\u00f8ren: \n\n*\u00abSlik som jeg var skapt, kunne jeg aldri riktig forst\u00e5 sammenhengen mellom det t\u00f8vete maset om \u00e5 f\u00e5 vann, som i mine \u00f8yne var en helt naturlig ting, og det ufattelige forferdelige ved \u00e5 bli b\u00e5ret ut av huset. I \u00e5revis var jeg plaget av den skremmende tanken at den sv\u00e6re mannen, han som var min far og siste instans, kunne komme og b\u00e6re meg ut av sengen ut p\u00e5 pawlatschen midt p\u00e5 natten uten grunn, og at jeg alts\u00e5 var s\u00e5 helt uten betydning for han.\u00bb*\n\n \nDet var ikke bare den kroppslige styrken som faren var overlegen s\u00f8nnen:\n\n*\u00abP\u00e5 samme m\u00e5te var det med din \u00e5ndelige overlegenhet. Du hadde jo arbeidet deg frem og n\u00e5dd s\u00e5 h\u00f8yt helt p\u00e5 egen h\u00e5nd, derfor hadde du ogs\u00e5 uinnskrenket tillit til dine egne meninger. Det virket forresten ikke s\u00e5 blendende p\u00e5 meg da jeg var liten som senere i oppveksten. Du regjerte verden fra lenestolen sin. Din oppfatning var den eneste riktige, enhver annen var forrykt, overspent, fjollet, unormal. Dessuten var din selvtillit s\u00e5 stor at du ikke engang beh\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re konsekvent, du hadde allikevel alltid rett.\u00bb*\n\n \nOg morens rolle beskriver han slik \u2013 det skulle v\u00e6rt interessant \u00e5 vite hvordan hun opplevde \u00e5 lese brevet: \n\n \n\u00ab*Det er sant at mor var grensel\u00f8st snill mot meg, men for meg sto alt dette i forbindelse med deg, alts\u00e5 ikke i noen heldig forbindelse. Ubevisst spilte mor samme rolle som driveren gj\u00f8r under en jakt. Selv om nemlig din oppdragelse, i et eller annet usannsynlig tilfelle, skulle ha kunnet stille meg p\u00e5 egne ben ved \u00e5 skape tross, motvilje eller kanskje til og med hat hos meg, s\u00e5 ble den n\u00f8ytralisert av mors vennlighet, fornuftige ord (i min kaotiske barndom sto hun for meg som selve sinnbildet p\u00e5 fornuften) og hennes forb\u00f8nner, og dermed var jeg igjen drevet inn i din sirkel, som jeg ellers kunne ha kunnet bryte ut av, til fordel for oss begge...\u00bb*\n\n \n\nDeler av denne boken er sterke saker \u00e5 lese. Jeg vet ikke om den som var tenkt som mottaker ville hatt evne til \u00e5 ta det innover seg. I brevet setter Franz Kafka ord p\u00e5 det som mange barn opplever der en forelder har en tyrannisk adferd. Om det han opplevde i sitt forhold til faren alene er forklaringen p\u00e5 alt det han opplevde senere i livet, spesielt hva ang\u00e5r forholdet til kvinner, er ikke jeg den rette til \u00e5 tolke. Franz Kafka skriver selv at han ikke er blitt den han er utelukkende pga farens p\u00e5virkning.\u00a0\n\n \nJeg ser at det er ulike meninger om romanen *Prosessen*. Jeg har veldig lyst til \u00e5 lese den. Men jeg er usikker. Selv om *Brevet til min far* var en liten bok, er den krevende. S\u00e6rlig slutten. Derfor er mitt m\u00e5l \u00e5 kj\u00f8pe og lese den flere ganger.\u00a0\n\n22:31 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Aina2. mai 2014 kl. 22:50\n \n Denne ser spennande ut - takk for omtale og tips. Du b\u00f8r kikke innom nettsida www.antikvariat.net ( samling av nordens antikvariat). Der finn eg stort sett det meste av \"eldre b\u00f8ker\" eg jaktar p\u00e5. Lukke til :-) (Elles er Prosessen ei god bok iflg. min gode halvdel.)\n \n 1. \n \n Tone H3. mai 2014 kl. 07:15\n \n Selvt akk for tips. Var innom der, men fant den ikke . Det var en svensk utgave med brev til foreldrene. Jeg finner ogs\u00e5 en del gamle b\u00f8ker p\u00e5 Finn.no. Ja, jeg kommer nok til lese Prosessen. Har allerede bestilt den.\n \n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n**Legg gjerne igjen en kommentar under innlegget eller du kan kontakte meg pr. e-post: email@example.com**\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41707966-a572-46d4-855b-7cb94f695684"}
{"url": "http://tankespinn86.blogspot.com/2010/10/sjekk-ut-ditt-nromrade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:50Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 9. oktober 2010\n\n### Sjekk ut ditt n\u00e6romr\u00e5de\\!\n\nMan m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 farte rundt i sitt eget n\u00e6rmorde. Jeg har foreksempel aldri v\u00e6rt \u00e5 sett ved salstraumbrua. Vi kj\u00f8rer ofte over brua eller er p\u00e5 tur i n\u00e6rheten, men jeg har aldri virkelig v\u00e6rt \u00e5 sett p\u00e5 str\u00f8mmen. Det var helt fantastisk\\!\\! En flott natur\u00a0opplevelse :)\n\n \n\n\n \n\n\u00c6 syns du kan begynne \u00e5 sende inn v\u00e6rbilder til nrk nordland :)))\n\n \n\nTusen takk :) Det hadde v\u00e6rt artig \u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 sende inn en gang..\n\n 14. oktober 2010 kl. 13:30 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e24c9cdc-2f50-4e17-8561-d112501779d8"}
{"url": "http://solbergetsmangeprosjekt.blogspot.com/2012/03/gjenbruk-glede-og-nytte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:07Z", "text": "Fra skj\u00f8nne Frk. Klara :o) Ta gjerne turen innom\n\n \n\n## mandag 26. mars 2012\n\n### Gjenbruk til glede og nytte\n\n\n\n \nSelv om jeg gleder meg stort n\u00e5r jeg f\u00e5r traske rundt p\u00e5 herlige interi\u00f8rbutikker og unne meg en skatt og to til hjemmet, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at det er f\u00e5 ting som gleder meg mer enn\u00a0at jeg klarer \u00e5 skape noe nytt av noe gammelt. Har liksom litt bedre samvittighet n\u00e5r hjemmet blir fornyet samtidig som jeg har spart litt penger;o)) \n \nEn gammel lampeskjerm med rosa rysjekant er blitt ribbet og kledd i r\u00f8ffere drakt i form av h\u00f8nsenetting. For \u00e5 slippe \u00e5 se rett inn i gl\u00f8dep\u00e6ren, har jeg festet p\u00e5 et par bilder i kjent Solberget- stil;o) \n \n \n\n\n \nFor noen \u00e5r siden sydde jeg flere p\u00e5skeegg av et gammelt laken med detaljer b\u00e5de fra egenbrodert monogram, rester fra hekleblonder\u00a0og transfer fra tekst p\u00e5 nettet. Er fortsatt glad i disse p\u00e5skeeggene og henter dem frem hvert \u00e5r. Tradisjon m\u00e5 man ha, ogs\u00e5 i p\u00e5sken;o) \n \n \n\n\n \nDet er detaljene som teller, ikke sant? Har spraymalt to lampef\u00f8tter jeg alltid har likt formen p\u00e5. Skal vise dere den andre en annen gang.\n\n \n\n\n \n \nHvitt passer fint mot mitt gamle brune skap. Litt tidlig for p\u00e5skepynt, men ikke tidlig nok om en kan inspirere andre til lignende ideer ;o) \n \n \n\n\n \nF\u00f8r og etter; lampen jeg kj\u00f8pte p\u00e5 90-tallet var for s\u00e5 vidt fin i messing ogs\u00e5, men etter 15 \u00e5r blir en litt lei de samme tingene.... I alle fall blir jeg det\\! ;o)\u00a0 \n \n\n\n\n \nTusen takk for koselige kommentarer\\! Alltid like inspirerende og herlig\u00a0\u00e5 h\u00f8re fra dere\\! \n \n*Og i disse omstillingsdager; husk at i natt skal badevekten stilles 15 kilo tilbake - sommervekt kalles det;o))))* \n \nV\u00e5rklem fra Solveig\n\n \n \nThough I love to go shopping in lovely interior stores, I always feel better when I manage to redecorate something I already own. The tought of saving some money now and then is a very pleasant feeling;o) \nThe lamp from the nineties has become a Frech interior princess with a little white paint and some net with a vintage photo on. It goes perfectly with my old brown cupboard;o) \n \n \nSome years ago I made Easter eggs from an old sheet, my monogram, transfers from net and crochet details. I still love to decorate with them each Easter. I hope\u00a0this can inspire you;o) \n \n\nHugs\u00a0Solveig\n\n Lagt inn av Solveig kl. 02:46 \n#### 15 kommentarer:\n\n1. \n \n Hulda26. mars 2012 kl. 02:57\n \n Den ble jo super den lampa\\! Super er den sammen med egget du har sydd. Virkelig fint det ogs\u00e5. Herlig stil du har\\!\n \n2. \n \n Tovepia26. mars 2012 kl. 05:22\n \n Er det sommervekt fra og med imorgen?..huff, ikke enkelt n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 kortison for \u00f8yeblikket og er konstant sulten:O) \n Nydelig lampe, og eggene dine er delikate og lekre, og kan godt ligge ute hele \u00e5ret, sp\u00f8r du meg;) \n Ha en fin ukestart, klem fra m\u00e6;)\n \n3. \n \n F\u00e5gel Bl\u00e526. mars 2012 kl. 05:48\n \n Vilken fin lampsk\u00e4rm vad kreativ du \u00e4r och p\u00e5hittig\\! \n Ha en fin Ny vecka \n Klem Kathrine\n \n4. \n \n Pigekammeret26. mars 2012 kl. 06:30\n \n Hejsa \n Kom tilf\u00e6ldigt ind p\u00e5 din smukke blog og har lagt mig som fast f\u00f8lger ... \n Hvor er lampen bare blevet fin ... Rigtig god id\u00e9 ... \n Ha\u00b4 en rigtig dejlig dag ... \n Kram Dorthe\n \n5. \n \n ralfefarfars paradis26. mars 2012 kl. 07:02\n \n Du lager s\u00e5 utrolig mye fint;) Blir stadig vekk imponert her inne hos deg. Det med sommervekt hadde jeg ikke f\u00e5tt med meg- men f\u00e5r vel jobbe med saken;) \u00d8nsker deg ei fin ny uke og takk for fine ord inne hos meg.\n \n6. \n \n Lappeline \u266526. mars 2012 kl. 07:53\n \n Utrolig flott ble den og jammen er det kjekt med gjenbruk \n hos me g\u00e5r det p\u00e5 skjorter til gjenbruk \n \n Fin kveld til deg \n \n Klem\n \n7. \n \n liven26. mars 2012 kl. 12:45\n \n \u00c5h s\u00e5 koselige saker du har laget...dette er jammen flott gjenbruk Solveig :) \n Sommervekt ja....kommer ofte br\u00e5tt p\u00e5 den bikinitiden :) \n \n ha en fin ny uke \\!\\!\n \n8. \n \n tinemor26. mars 2012 kl. 15:14\n \n S\u00e5 kul lampe\\! \n Klem\n \n9. \n \n Lev Livet Lett Lokki27. mars 2012 kl. 02:45\n \n Lekkert\\! \n Og det er sabla fint \u00e5 tenke gjenbruk isteden for alltid \u00e5 kj\u00f8pe nytt\\! Jeg er s\u00e5 enig med deg\\! \n Ogs\u00e5 elsker jeg de broderte monogrammene dine\\! - det er S\u00c5 lekkert\\! \n Som alltid - inspirert til dyst jeg n\u00e5 skal vite - vidunderlig vakker header ogs\u00e5 Solveig - s\u00e5 v\u00e5rlig\\! \\*sukk\\* Det er en nydelig tid n\u00e5\\! \n \u00d8nsker deg herlige v\u00e5rdager\\! \n Varm klem fra Lokki\n \n10. \n \n Viola28. mars 2012 kl. 10:17\n \n Som vanligt visar du kreativa id\u00e9er, lampan blev verkligen fin :) visst \u00e4r det h\u00e4rligt att ta tillvara gamla vackra saker ist\u00e4llet f\u00f6r att k\u00f6pa nytt, hoppas du har haft en fin dag, h\u00e4r har det vackra v\u00e4dret tagit slut och nu regnar det och ska bli kallt till helgen :( och jag som ska ha v\u00e5rmarknad...ha det gott, kram\n \n11. \n \n ETT R\u00d6TT MONOGRAM28. mars 2012 kl. 23:43\n \n Fniss...den med sommarvikten var bra\\! Och s\u00e5 fin \n din lampsk\u00e4rm blev, id\u00e9n med h\u00f6nsn\u00e4t var toppen. \n Och monogram p\u00e5 \u00e4gget, det var ocks\u00e5 en ny id\u00e9, du \n har bra tips p\u00e5 pyssel. \n Solig kram \n AnnaMaria\n \n12. \n \n elinAnita (eddas)29. mars 2012 kl. 00:22\n \n Ingenting er mere forn\u00f8yelig enn det en kan lage selv av ting en allerede har:)Flott lampe og nydelige p\u00e5skegg... \n klemklem til deg\n \n13. \n \n merethe29. mars 2012 kl. 07:55\n \n Hei p\u00e5 deg i v\u00e5ren. Og tusen takk for hilsen :) ja det er som du sier...det varmer\\!\\! S\u00e5 stilig lampeskjerm du har fikset. Artig m\u00e5te \u00e5 bruke netting p\u00e5. Her er det fortsatt hagedager som gjelder og jeg ni koser meg. Ja det er godt med mildere v\u00e6r :) \u00d8nsker deg en fin helg og god p\u00e5ske... glemmer litt bort blogg og slikt om dagen. :) klem Merethe\n \n14. \n \n Janne i Fagerlia29. mars 2012 kl. 12:49\n \n Likte utrolig godt fornyelsen av lampen. Tenk at en gammel lampe kan fremst\u00e5 p\u00e5 nytt p\u00e5 denne m\u00e5ten :) Du er kjempeflink til \u00e5 se nye muligheter i det meste.\n \n15. \n \n Hespe30. mars 2012 kl. 00:41\n \n \u00c5hhhh, s\u00e5 herlig lampeskjerm\\!\\!\\! Jeg er jo en skikkelig h\u00f8nsenetting-dame, s\u00e5 dette var midt i blinken hos meg\\! M\u00e5 kanskje l\u00e5ne id\u00e9en din ;) \n \n S\u00e5 er det like f\u00f8r jeg vender nesen hjem mot Vestlandet og Nordfjord da - gleder meg kjempemasse\\! Blir noen dager hjemme i bygda hos mamma og pappa, og noen dager p\u00e5 hytta. S\u00e5, da er det bare \u00e5 krysse fingrene og h\u00e5pe p\u00e5 godv\u00e6r da - ikke noe annet \u00e5 gj\u00f8re... ;) \n \n Ha en riktig god p\u00e5ske - kose deg masse\\! \n \n Klem fra Hildegunn\n \n## VELKOMMEN TIL SOLBERGETS MANGE PROSJEKT\\!\n\n*S\u00e5 hyggelig at du stikker innom\\!* *Velkommen til min blogg som handler hus, hage og interi\u00f8r, men ogs\u00e5 mine hobbyer som favner om det det meste av skaperglede:o)* *Jeg heter Solveig, er mor til to herlige barn og gift med en snill og god mann som gjerne hjelper meg med de av mine prosjekt som krever en sterk og st\u00f8dig snakkerh\u00e5nd :-)*\n\n*For i tillegg har vi et gammelt hus - et restaureringsprosjekt vi er komt et stykke p\u00e5 vei med. Her pr\u00f8ver vi \u00e5 beholde husets \"sjel\" og da er jo min lidenskap; Schabby Chic /Landstil helt ideell :-)*\n\n*Kjenner du deg igjen? :-)*\n\n*Veldig koselig om du legger igjen en hilsen.....*\n\n \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d895b900-54f1-4ae9-8ac8-91f4844ff4cb"}
{"url": "http://www.filmsnakk.no/trailer-til-arets-gullpalme-vinner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:27Z", "text": "\n\nFoto: Arthaus\n# Trailer til \u00e5rets Gullpalme-vinner\n\nNyhet skrevet den 22/09/2013 kl. 22:07 av Veslem\u00f8y Helseth\n\n**Her er traileren til den franske dramafilmen \"Bl\u00e5 er den varmeste fargen\".**\n\n\"Bl\u00e5 er den varmeste fargen\" forteller historien om Ad\u00e8le (Exarchopoulos) som m\u00f8ter den bl\u00e5h\u00e5rete jenta Emma (Seydoux). Filmen, som har sin norske premiere den 15. november, skildrer den store kj\u00e6rligheten hvor vi f\u00f8lger jentene gjennom deres turbulente forhold.\n\nFilmen vant prisen Gullpalmen under \u00e5rets filmfestival i Cannes (hvor filmer som **\"Only God Forgives\"**, **\"Mitt liv med Liberace\"** og **\"Inside Llewyn Davis\"** var nominert). Den har allerede h\u00f8stet inn mange gode filmanmeldelser, men forfatterinnen bak den grafiske novellen skal ikke v\u00e6re s\u00e5 altfor entusiastisk innstilt til adapsjonen. Julie Maroh skal if\u00f8lge The Guardian v\u00e6re misforn\u00f8yd med regiss\u00f8rens valg og viser til den omtalte sexscenen mellom Exarchopoulos og Seydoux.\n\nFilmfestivalens jury derimot var s\u00e5 imponert over kvinnenes prestasjoner i filmen at de delte prisen mellom dem og regiss\u00f8ren, Abdellatif Kechiche, noe som skal v\u00e6re f\u00f8rste gang i filmfestivalens historie.\n\n**Hva mener du?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4def6c0-fcae-42bc-aa3a-edaf989cfac0"}
{"url": "https://www.ngi.no/Tjenester/Fagekspertise-A-AA/Geofysikk-fjernmaaling-og-GIS", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:55Z", "text": "# Geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS\n\nN\u00e5r grunnforhold eller jordens overflate skal kartlegges, er avbildningsteknologier innen geofysikk og fjernm\u00e5ling uvurderlige hjelpemidler. Spesielt dersom direkte m\u00e5linger er vanskelige eller umulige \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n### **Geofysiske unders\u00f8kelser**\n\nGeofysiske unders\u00f8kelsesteknikker gir informasjon om undergrunnen uten graving eller boring. Dette kan gi viktige geotekniske egenskaper, som dybde til grunnfjell, bergkvalitet, samt kartlegge reservoarer med vann eller olje, metallobjekter eller forurensningskilder.\n\nDersom dagens geofysiske unders\u00f8kelser integreres med tradisjonelle geotekniske unders\u00f8kelser og data fra disse, kan man produsere sv\u00e6rt detaljerte, kontinuerlige og omfattende modeller for anvendelser innenfor tallrike omr\u00e5der.\n\n### **Fjernm\u00e5ling**\n\nFjernm\u00e5ling fra bakkebaserte, luftb\u00e5rne eller satellitt-baserte plattformer gj\u00f8r det mulig \u00e5 foreta h\u00f8yoppl\u00f8selige og presise avbildninger av jordens overflate. Disse kan benyttes til \u00e5 overv\u00e5ke setninger og deformasjoner, kartlegge skred samt gj\u00f8re vurderinger knyttet til ingeni\u00f8rgeologi.\n\nState-of-the art fjernm\u00e5lingsteknikker hos NGI omfatter m\u00e5linger med hjelp av radar, optisk bildeanalyse og m\u00e5linger med Lidar og GigaPan. Som for geofysiske teknologier gjelder det at en ofte oppn\u00e5r de beste resultater i integrasjon med mer tradisjonelle geotekniske metoder.\n\n***Eksempel p\u00e5 gigapan som viser detaljert bilde og informasjon om sprekkem\u00f8nster i fjellside.***\n\n### **Geografiske informasjonssystemer (GIS)**\n\nGIS er datamaskinbaserte systemer som brukes til \u00e5 registrere, modellere, analysere og presentere geografisk refererte data. Disse dataene er digitale representasjoner av fenomener i den virkelige verden.\n\nEn GIS-database inneholder to typer data:\n\n1. Stedfestede data som vei, h\u00f8ydepunkt, borehull og lignende\n2. Tilh\u00f8rende egenskapsdata.\n\nGIS er ogs\u00e5 det beste verkt\u00f8yet for \u00e5 integrere resultater fra geofysiske unders\u00f8kelser, fjernm\u00e5ling og annen stedfestet informasjon.\n\n### Reduserer prosjektkostnader og tidsrammer\n\nBruk av geofysiske unders\u00f8kelsesteknikker, fjernm\u00e5ling og GIS hjelper \u00e5 redusere totale prosjektkostnader og tidsrammer betraktelig. Anvendelser av slike l\u00f8sninger kan videre redusere risiko knyttet til beslutninger om f.eks. boringer offshore, risiko for \u00e5 p\u00e5treffe store arkeologiske gjenstander midt i et byggeprosjekt, eller for \u00e5 tidlig oppdage regionale setninger.\n\nTjenester knyttet til geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS\n\nNGIs spisskompetanse innen geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS omfatter forskjellige metoder og utstyr for \u00e5\n\n - kartlegge geotekniske designparametere p\u00e5 land\n - unders\u00f8ke og overv\u00e5ke omr\u00e5der utsatt for skredfare\n - unders\u00f8ke reservoarer med olje og gass (link til bergfysikk)\n - modellere skredbaner\n - kartlegge risiko i samferdsel og dataforvalting.\n\nBred vitenskapelig kompetanse, ikke bare p\u00e5 geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS, men ogs\u00e5 p\u00e5 instrumentering og utvikling av nytt utstyr, geologi, geomekanikk, skredfarekartlegging, laboratorietesting og numerisk modellering er med p\u00e5 \u00e5 skape et unikt faglig milj\u00f8 der ideer realiseres fra dag til dag.\n\n### Forskning og utvikling\n\nNGI har spilt en viktig rolle i utviklingen av seismiske, elektriske og elektromagnetiske metoder i l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene. Siden 2008 har NGI prioritert forskning og utvikling av fjernm\u00e5lingsteknikker for \u00e5 kunne bli en avansert bruker av nye, n\u00f8yaktige sensorer og metoder innenfor dette feltet. Et internt, strategisk forskningsprosjekt, Remote Mapping and Warmning FoU-program\u00a0(se link nedenfor)\u00a0fokuserte p\u00e5 forbedring og integrering av forskjellige teknikker innenfor geofysikk og fjernm\u00e5ling som er sentrale for NGIs viktigste geotekniske tjenester.\n\nNye konsepter har blitt utviklet ved \u00e5 modellere, analysere, teste ny sensorteknologi, geofysisk laboratoriearbeid, design, sammenstilling av prototyper og testing i felt. Det fokuseres utvikling og videreutvikling av maskinvare og programvare samt \u00e5 integrere teknikker fra geofysikk, fjernm\u00e5ling og GIS i geotekniske prosjekter.\n\nProsjektene inkluderer geoteknisk bruk av helikopter resistivitetsskanning, avansert prosessering av LiDAR og InSAR rettet mot geologi, kartlegging av skred fra satellitter, risikoanalyse i tilknytning til jord, stein og sn\u00f8skred, kartlegging av bergkvalitet ved hjelp av resistivitet, integrert tolkning av resistivitetsprofiler for kvikkleire og andre geotekniske form\u00e5l, 3D-resistivitetskartlegging, samt cluster-basert EM-inversjon.\n\n### Avbilding av grunnen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ca4844a-d229-4f1d-a435-16f075e39488"}
{"url": "http://www.kongenavnewyork.no/billig-og-kult", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:05Z", "text": "## Billig og kult\n\n\u00a0\n\nS\u00e5 herlig\\! I NYC kan du fint bo billig, men samtidig ikke fire p\u00e5 den hippe faktoren vi vet du er opptatt av. Vi har saumfart samtlige billige og trendy alternativer og det er flere vi virkelig liker. Alt fra en egen swimming pool i lobbyen til Ipod l\u00f8sninger p\u00e5 rommene gj\u00f8r oss glade og forn\u00f8yde. Vi velger det beste hotellet nettopp for deg og din lommebok.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36d7dad1-8353-4a63-9922-8f7aa837f448"}
{"url": "http://simplynatural.fi/nb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:20Z", "text": "## SIMPLY NATURAL H\u00c5RFORLENGINGER\n\nSimply Natural\u00ae h\u00e5rforlenginger har f\u00e5tt sin sterke markedsposisjon i Finland og de \u00f8vrige nordiske land pga. Dets unike design for skandinavisk h\u00e5r.\n\nMange velkjente artister og de mest krevende kundene foretrekker Simply Natural\u00ae h\u00e5rforlenginger p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye og jevne kvaliteten. Vi er sikre p\u00e5 at vi kan tilby en naturlig og langvarig forlenging til deres kunder ogs\u00e5.\n\nSimply Natural\u00ae er mye mer enn bare en h\u00e5rforlenging. Du kan skape volum, highlights, lowlights, effekter, myke toner eller ekstreme kontraster for din kunde. Med v\u00e5r avanserte teknikk kan dere skape alt fra en naturlig look til en ekstrem stil \u2013 eneste begrensningen er fantasien\\!\n\n## Materiale\n\nSimply Natural \u00ae bruker bare den beste h\u00e5rkvaliteten Super Remy.\n\n#### TEIPH\u00c5R ULTRATYNNE\n\n#### KERATIN FESTE\n\nEtt Simply Natural \u00ae feste inneholder mer h\u00e5r enn de fleste av v\u00e5ra konkurrenter. Det er derfor vi anbefaler att du deler den i to deler. H\u00e5ret monteres alltid rett i festet slik at ingen h\u00e5r g\u00e5r til spille ved delingen. 1 pk inneholder 25 fester, skal/b\u00f8r deles = 50 fester. Du kan velge mellom rett, b\u00f8lget og noen farger med kr\u00f8llet\\! Les mer..\n\n\n\n > I l\u00f8pet av mange \u00e5r har alt blitt testet og pr\u00f8vd, f\u00f8r jeg endelig fant Simply Natural Mago. Mago er best\\!\n \n Modell: Niina Backman, H\u00e5r: Miia-Maria Lev\u00e4lampi Stage 11, Foto: Mika Lev\u00e4lampi\n\n\n\nH\u00e5r: Miia-Maria Lev\u00e4lampi, Stage 11\n\n## Sertifisert Kvalitet\n\nDin kunde skal kjenne at h\u00e5rforlenging de har f\u00e5tt gjort klarer en n\u00f8ye gransking.\n\n#### B\u00c6REKRAFTIG UTVIKLING\n\nKrav til b\u00e6rekraftig utvikling er \u00e5 bevare naturens naturlige mangfold og funksjon av de eksisterende \u00f8kosystemer, for siden \u00e5 tilpasse de \u00f8konomiske og materiella behovene for mennesker i milj\u00f8et. Den Europeiske Unionen (EU) har bevilget Simply Natural \u00ae h\u00e5rforlenginger GSP (allmenne preferansesystem) sertifisering.\n\nDette sertifikatet f\u00e5s bare av de firmaer som kan vise til at deres produkter forbedrer den \u00f8konomiske veksten i utviklingslandene. Programmets hovedm\u00e5l er \u00e5 minske fattigdommen, st\u00f8tte en holdbar utvikling, fremme godt styre og bekjempe korrupsjon i utviklingslandene. Resultatet har v\u00e6rt veldig framgangsrikt og derfor har programmet blitt fornyet flere ganger.\n\n \nLes mer\n\n#### KVALITETSSERTIFIKAT\n\nDet er alltid mer l\u00f8nnsomt \u00e5 produsere h\u00f8ykvalitets produkter: mindre tap av materiale, mindre reparasjoner, mer arbeidsglede som sikrer langvarig sysselsetting og mindre tid kreves for \u00e5 handtere misforn\u00f8yde kunder. H\u00f8ye krav til kvalitetskontroll er alltid l\u00f8nnsomt.\n\n\n\nSimply Natural\u00ae fabrikken har blitt bevilget ISO 9001 \u2013 2008 sertifikat. Dette forsikrer att v\u00e5re produkter alltid kommer til \u00e5 oppfylle ditt og dine kunders krav og \u00f8nske.\n\n\n\nH\u00e5r: Katri Metso, Freshair\n\n## Garanti\n\nVi gir tre m\u00e5neders garanti p\u00e5 materialet. Denne garantien er gyldig s\u00e5 lenge h\u00e5ret er behandlet riktig med Simply Natural After Care produktene.\n\nSimply Natural h\u00e5rprodukter har blitt designet for \u00e5 sk\u00e5nsomt ta vare p\u00e5 din Simply Natural h\u00e5rforlenging. Produktene inneholder mange av de samme ingrediensene som fabrikken bruker i fremstillingsprosessen. P\u00e5 grunn av dette har fabrikken gitt en tre m\u00e5neders garanti s\u00e5 lenge produktene har blitt brukt. Simply Natural garantien faller bort om h\u00e5rforlengingen ikke blir behandlet etter garanti og pleie instruksjonene.\n\n\n\nH\u00e5r: Gerli Kaskma, Ilusalong Hairexpress\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98bd5f64-f8ce-4f6c-963e-35d8198ede6b"}
{"url": "http://frivillighetnorge.no/no/om_oss/vare_medlemmer/utdanning_og_forskning/kristelig_studieforbund_k-stud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:11Z", "text": "\")\n\n## Kristelig studieforbund (K-stud)\n\nKristelig studieforbund (K-stud) er et pedagogisk samarbeidsorgan som arbeider for \u00e5 fremme og styrke studiearbeidet i menigheter, organisasjoner og institusjoner. Virksomheten drives ved hjelp av bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, og gjennomf\u00f8res i henhold til lov om voksenoppl\u00e6ring.\n\nK-stud er et stimulerende, kreativt og utviklingsorientert pedagogisk kompetansemilj\u00f8 for kristne trossamfunn, ideelle organisasjoner og institusjoner.\n\nK-stud er blant de \u00f8kumeniske organisasjonene i Norge som favner bredest, med sine 62 medlemsorganisasjoner.\n\nK-stud fremmer oppl\u00e6ring som gir menneskelig og \u00e5ndelig utvikling og styrker muligheten til \u00e5 m\u00f8te behovene i samfunns- og arbeidsliv.\n\nK-stud st\u00f8tter studiearbeidet i medlemsorganisasjonene gjennom statsst\u00f8tte, pedagogisk materiell og studieplaner, veiledning og kurs.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ff5d97c-b559-48da-bfb9-b8268259428c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Strasbourg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:19Z", "text": "**Strasbourg** (fransk uttale: \u200b\\[st\u0281as.bu\u0281\\], tysk: **Stra\u00dfburg** eller **Strassburg**) er en by i departementet Bas-Rhin i Alsace (tysk *Elsass*) i regionen Grand Est i Frankrike. Byen er m\u00f8tested for Europaparlamentet, Europar\u00e5det og Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hovedkvarter for Eurokorpset. Strasbourgs historiske sentrum p\u00e5 \u00f8ya Grande \u00cele ble i 1988 oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvomr\u00e5det ble i 2017 utvidet med Neustadt.\n\n\n\nErkebisped\u00f8mmet Strasbourgs domkirke\n\nRomerne etablerte en milit\u00e6r utpost omtrent der byen ligger i dag, som ble kalt *Argentoratum*. Fra 300-tallet var byen bispesete og p\u00e5 400-tallet bosatte alemannere, hunere og frankere seg i byen. Den ble i 1262 en del av Det tysk-romerske rike og var et viktig kommersielt senter i middelalderen. Katedralen i Strasbourg ble ferdigstilt i 1439. P\u00e5 1520-tallet var Martin Luther aktiv i Strasbourg, og hans tilhengere etablerte et universitet her i det f\u00f8lgende \u00e5rhundret.\n\nStrasbourg ble annektert av Frankrike i september 1681. Den offisielle intolerante religi\u00f8se politikken som f\u00f8rte til at mange franske protestanter flyktet fra Frankrike (mest til Preussen) fikk likevel mindre betydning i Strasbourg, selv om protestanter ble utelukket fra offentlige embeder. Byen fortsatte \u00e5 v\u00e6re sterkt preget av tysk kultur; p\u00e5 begynnelsen av 1770-tallet studerte Goethe her, og byen ble et krystalliseringspunkt for den litter\u00e6re bevegelsen *Sturm und Drang*. Med veksten i handel og industri ble byens befolkning tredoblet p\u00e5 1800-tallet til rundt 150 000.\n\nByen ble i 1871 igjen en del av Tyskland da Preussen vant den fransk-pr\u00f8yssiske krig, men gikk i 1919 tilbake til Frankrike. Den ble annektert tysk omr\u00e5de fra 1940 og fransk igjen fra 1945, etter avslutningen av den andre verdenskrigen.\n\nByens fotballag er RC Strasbourg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a2ea7b7-6111-490c-9c93-8d534448a062"}
{"url": "http://docplayer.me/4157291-Studieplan-stup-svomming-synkronsvomming-vannpolo-trener-2-svomming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:13Z", "text": "\n\n4 \\!\\!\\! Forord Trener 2 sv\u00f8mming er det andre steget i NSFs Trenerl\u00f8ype for sv\u00f8mmetrenere. Kurset er tilrettelagt med e-l\u00e6ringsmoduler, selvstudie, fysiske kurshelger, praktisk undervisning, samt en obligatorisk praksisperiode etter kurset. Det legges vekt p\u00e5 hvordan man skaper best mulig utvikling for ut\u00f8vere i tidlig ungdomsfase. M\u00e5l M\u00e5l for Trener 2 Gj\u00f8re treneren i stand til \u00e5 ha en helhetlig forst\u00e5else av treningsprosessen og ivareta ut\u00f8vernes behov i et sosialt, spennende og trygt milj\u00f8. M\u00e5lgruppe Trenere, med Trener 1-autorisasjon (fylt 18 \u00e5r, godkjent Trener 1-kurs), som \u00f8nsker \u00e5 utvikle seg selv og ut\u00f8verne videre. Opptakskrav Trenere med godkjent Trener 1-kurs. Fylt 18 \u00e5r. Hvem kan arrangere? er arrang\u00f8r.\\!1\n\n\n\n\n\n6 \\! Oppbygging Gjennomf\u00f8ring av undervisningen Del 1 gjennomf\u00f8res som e-l\u00e6ring og hvert emne avsluttes med en test. Del 2 gjennomf\u00f8res som e-l\u00e6ring og avsluttes med en test. Del 3, 4 og 5 gjennomf\u00f8res som tradisjonelt kurs, med kursl\u00e6rer. I deltakerheftet er det individuelle refleksjonsoppgaver og partner/gruppeoppgaver som m\u00e5 besvares underveis i kurset. Undervisningen vil i stor grad legges som praktisk undervisning koblet inn mot klubb, hvor de ulike emnene flettes inn, forklares, dr\u00f8ftes i forbindelse med praksisrelaterte oppgaver. Undervisning i klasserom og basseng. Vurdering Testene p\u00e5 Del 1 og 2, samt oppgavene i deltakerheftene p\u00e5 Del 3, 4 og 5, m\u00e5 besvares. I Del 3-5 legges det ogs\u00e5 til rette for praktiske oppgaver. Vurdering/tilbakemelding basert p\u00e5 \u00abbuddy-system\u00bb, eventuelt kursl\u00e6rer og klubbtrener.\\!3\n\n\n\n\n\n11 Trener 2 - Del 3 - Teknikk og teknikkforst\u00e5else Teknikk og teknikkforst\u00e5else - 20 timer Hensikten med denne delen er \u00e5 gi deltakeren et grunnlag for forst\u00e5else av sv\u00f8mmeteknikk, blant annet ved \u00e5 se p\u00e5 hvilke faktorer som har betydning for teknikken. Videre gir det et grunnlag for \u00e5 kunne observere ut\u00f8verne p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te for \u00e5 kunne gi ut\u00f8verne god tilbakemelding mtp teknikk. I tillegg vil denne delen gi en innf\u00f8ring i de mest vanlige skadene i sv\u00f8mming, og hvordan man kan forebygge for skader. Grunnlag for forst\u00e5else av teknikk Mekanisk vs helhetlig forst\u00e5else av teknikk Biomekaniske faktorer som har betydning for teknikken (stabilisering, arbeids\u00f8konomi, motstands- og fremdriftskrefter, syklusvei og frekvens). Teknikkoppbygging Mer detaljert gjennomgang av oppbyggingen presentert p\u00e5 Trener 1. Hvordan man arbeider med oppbyggingene slik at ut\u00f8verne mestrer teknikkene p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 (alts\u00e5 mot automatisert, over lengre distanse, under vekslende stress). Observasjon Hvordan observere og hva observerer man i en trenings\u00f8kt? Refleksjon og plenumsgjennomgang av trenings\u00f8ktene Trenerpraksis Deltakerne m\u00e5 forberede og gjennomf\u00f8re en trenings\u00f8kt, og f\u00e5r tilbakemelding fra gruppen/kursl\u00e6rer/klubbtrener Skadeforebygging Fokus p\u00e5 skulder og kne Skadeforebygging i praksis Planlegging av teknikk i Basistreningsetappen Hvor mye teknikk? Hvilket innhold? Trener 2 - Del 4 - Trening og treningsl\u00e6re Trening og treningsl\u00e6re - 20 timer Hensikten med denne delen er \u00e5 gi deltakerne et grunnlag for \u00e5 planlegge en sesong i andre etappe av utviklingstrappen. Deltakerne f\u00e5r ogs\u00e5 \u00f8kt kunnskap om relevante treningsmetoder, som bygger videre p\u00e5 hva de har l\u00e6rt p\u00e5 Trener 1. Dette sees i sammenheng med energiomsetting og belastningsfaktorene i trening. Til slutt vil ogs\u00e5 deltakerne f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om basistrening p\u00e5 niv\u00e5 2, som bygger videre p\u00e5 det de har l\u00e6rt p\u00e5 Trener 1. Gjennomgang av andre etappe av utviklingstrappen; Basistreningsetappen.\\!8\n\n\n\n\n\n Kursbeskrivelse for Trener 2 i hurtigl\u00f8p/kunstl\u00f8p p\u00e5 sk\u00f8yter Norges Sk\u00f8yteforbund 15.09.2016 Innledning. Dette kurset er bygget p\u00e5 Norges Idrettsforbunds spesifikasjon Trenerl\u00f8ypa, niv\u00e5 2. Kurset er modulbasert.\n### For trenere p\u00e5 Niv\u00e5 2 er clinics, camper og tilsvarende, viktige etter- og videreutdanningstiltak i tillegg til moduloversikten i fagplanen.\n\n L\u00e6rem\u00e5l: Niv\u00e5 2 er trenerniv\u00e5et i Norge som skal gi Norsk Basket et reelt kompetansel\u00f8ft. P\u00e5 dette niv\u00e5et ligger grunnleggende forst\u00e5else for alle spillets faser og kompetanse til \u00e5 tilrettelegge for talentutvikling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f734cbc0-1901-4236-b368-e37528002162"}
{"url": "http://hanoghun.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:05Z", "text": "## Fantastiske New York\\!\n\n - 05.10.2016 kl.21:05 i Oss to\nI p\u010bska var vi p\u010b bryllupsreise i New York, og det var helt fantastisk. Her vil vi gjerne dele noen av v\u010bre New York-perler med dere.\u00a0\n\n \n\u00a0\n\n\u00a0\n**TRANSPORT**\n\n**1**\n\n**Subway\\!**\n\nUndergrunnen i New York er den mest effektive m\u010bten \u010b komme seg rundt i byen p\u010b. Den g\u010br ogs\u010b over til Brooklyn hvis du \u011dnsker \u010b se denne delen av NY ogs\u010b (og det burde du). For rundt 30 dollar f\u010br du en hel uke, og det er ikke g\u0109li\\!\u00a0\n\n**2**\n\n**\u00dcber\\!**\n\nVi\u00a0brukte \u00dcber ut til flyplassen siste dag, men hadde vi v\u0109rt klare over at det var S\u010a enkelt, billig og greit, hadde vi nok benyttet oss av det oftere enn vi gjorde.\u00a0\n\n**3**\n\n**F\u011dttene\\!**\u00a0\n\nI gjennomsnitt beveget vi oss 15 km daglig p\u010b Manhattan bare ved hjelp av apostlenes hester, og det er her du virkelig f\u010br se byen. Plutselig legger man merke til alle de sm\u010b kjellerbutikkene, gatekafeene eller bare husene og gatene du ikke ville kommet til ellers.\u00a0\n\n \n \n\u00a0\nFotveis over Brooklyn Bridge. Sjekk sn\u011den, a\\!\u00a0\n\n**MAT**\u00a0\n\nHun har C\u011dliaki, noe vi trodde skulle g\u010b ganske greit i New York. S\u010b feil kan man ta. Selv ikke McDonalds eller BurgerKing har glutenfrie alternativer til sine menyer, noe vi er blitt vandt med i Norge. Derfor ble ikke f\u011drste dagen det helt store matmessig da Hun stort sett levde p\u010b Salat og Han levde p\u010b philly cheese steak sandwich fra 7 eleven. Det skal legges til at dette var heeeelt greit for Han. Vi brukte mye tid p\u010b internett p\u010b hotellet og fant frem til mange steder vi til slutt kunne spise. Her vil du f\u010b de vi absolutt kan anbefale med gode glutenfrie alternativer.\n\n**BARE BURGER**\n\n*Adresse:\u00a0535 LaGuardia Pl*\n\nWhoohoo, for ei burger-sjappe\\! Her var det bare \u010b velge og vrake i kj\u011dtt (bison, villsvin, okse, kalkun m.m),\u00a0poteter (velg macho fries\\!) og annet tilbeh\u011dr. For\u00a0ikke \u010b snakke om st\u011drrelsen p\u010b \u011cLEN\\!\u00a0\n\n \n \n**Senza Gluten**\n\n*\u00a0206 Sullivan St*\n\nEn virkelig liten fortausrestaurant der den ligger. Stemningen er kjempehyggelig og betjeningen likes\u010b. Alt p\u010b menyen er selvf\u011dlgelig glutenfritt. Kanskje et av de litt dyrere alternativene.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**Bloom's Deli**\n\n*350 Lexington Ave\u200b*\n\nLyst p\u010b Amerikansk frokost? French toast, Lumberjack pancakes og mere til. Her er det burgere og bacon s\u010b langt du kan se i ekte diner-stil. Denne passer ogs\u010b perfekt til lunch.Prisene er meget hyggelige.\u00a0\n\nBloom's ligger perfekt plassert hvis du vil starte dagen midt p\u010b Manhattan. Gangavstand til Central Park, Chrysler Building, Empire State building, og Grand Central Station.\u00a0\n\n\u00a0\n**Katz's Delicatessen**\n\nHar du sett \"When Harry Met Sally\". Du vet den scenen der Meg Ryan later som hun f\u010br en.. en... eeeh... hodebunnsmassasje? Den er spilt inn her\\!\u00a0\n\nTrenger du en grunn til, sa du? Sjekk ut \"Man vs. Food - New York\" p\u010b Youtube.\u00a0\n\n**Eataly**\n\n*200 Fifth Avenue\u200b*\n\nHellige italiener, for en vannvittig butikk. Da vi var der var det ogs\u010b\u00a0en \"pop up rooftop-restaurant\" p\u010b taket. Her kan du kj\u011dpe deg gr\u011dnn p\u010b kokeb\u011dker og alt annet innen mat. Eataly ligger tvers overfor NYCs kuleste bygg, Flatiron Building. \u00a0Bare ta turen. Vi lover. Ta turen...\u00a0\n\n \n \nDet finnes mat p\u010b hvert eneste, lille hj\u011drne i denne fantastiske byen. Dette er kun noen av v\u010bre favoritter.\u00a0\n\n**SEE THE SIGHTS**\u00a0\n\n**ROCKEFELLER CENTER**\n\nHer har du virkelig en hel dag i New York. Bruk bygningen som sentrum for hele dagen. I gatene rundt bygningen\u00a0vil du finne fantastisk shopping, blant annet klesbutikken **Uniqlo**. I kjelleren p\u010b butikken finner du noen heftig kule t-skjorter med t\u011dffe motiv. \u00a0Denne butikken kj\u011drer visstnok ofte tilbud p\u010b disse t-skjortene, i motsetning til den p\u010b Broadway... \u00a0\n\nEllers ligger **Radio City Music Hall** rett p\u010b andre siden av gata. Her kan du virkelig f\u010b med deg et skikkelig musikkshow hvis du er heldig og datoene stemmer.\u00a0\n\nMatmessig ligger Rockefeller Center kun noen f\u010b kvartaler bortenfor\u00a0**Hell's Kitchen**. Ta deg en tur for \u010b oppleve de mange restaurantene til dagens m\u010bltider. Hell's kitchen har ogs\u010b en ganske h\u011dy tetthet av skuespillere, s\u010b litt kjendis-safari kan absolutt l\u011dnne seg.\u00a0\u00a0\n\nN\u010br skumringen\u00a0n\u0109rmer seg har du selvf\u011dlgelig sikret deg billetter til **Top of the Rock**. Her m\u010b du bestille dag og tidspunkt p\u010b forh\u010bnd. S\u011drg for \u010b vite n\u010br solnedgang er, og bestill til ca. 30 min f\u011dr dette. Da f\u010br du se New York i dagslys, skumring og i m\u011drke. Et realt Kinderegg, der alts\u010b. Vi valgte ogs\u010b Top\u00a0of the Rock i stedet for Empire State Building. Dette fordi vi fikk se Empire State\u00a0Building\u00a0i stedet for \u010b st\u010b p\u010b den, vi hadde bedre utsikt over Central Park og nordover p\u010b Manhattan, og ikke minst: Top of the Rock tilbyr utsikt over New York her uten hindringer. Helt p\u010b toppen har du verken glass eller gitter foran \u011dynene dine. Se og nyt\\!\u00a0\n\n \n \nFra Top of the Rock. N\u0109rmest er Empire State Building. Lenger bak og litt til h\u011dyre ligger nye Freedom Tower som ble bygget etter 11. september. De sm\u010b lysene p\u010b himmelen er fly som venter p\u010b \u010b lande p\u010b en av de mange flyplassene rundt NYC.\u00a0\n\n\u00a0\n**FLATIRON BUILDING**\n\nFordi det er New Yorks kuleste bygning. SJEKK DEN UT, DA\\! Den er trekanta, liksom\\!\u00a0\n\n\u00a0\n**GREENWICH VILLAGE**\u00a0\n\nDette stedet er jo der folka i Friends bodde, s\u010b da skj\u011dnner du jo selvf\u011dlgelig at hit m\u010b du. The Village er virkelig et del av New York man m\u010b bes\u011dke. G\u010b gatelangs og nyt roen som umiddelbart treffer deg i det du krysser inn i The Village. Kos deg p\u010b en fortausrestaurant med en kaffe, bagel, sandwich, eller noe annet du finner p\u010b din g\u010btur. Bluestone Lane p\u010b 30 Carmine Street er deffinitivt en av disse. Bestill en Avocado Mash-sandwich og bli overrasket.\u00a0\n\n\u00a0\nHer finner du ogs\u010b fantastiske Magnolia Bakery. Du vet, det som er kjent fra Sex og singelliv. Originalen ligger i The Village. Eta p\u010b\\!\u00a0\n\n \n \nFriends, liksom\\!\u00a0\n\n\u00a0\n**CENTRAL PARK**\n\nTrodde du parker var kjedelige? \u010ah\u010bh\u010bneeeeeeiDU\\! \n\nHer finner du gatekunstnere s\u010b gode at de hadde f\u010btt sitt eget galleri, scene eller kontrakt for lenge siden hvis de hadde holdt til i Norge, eller kanskje du bes\u011dker\u00a0**Central Park Zoo**. Verdens hyggeligste, lille dyrepark. Med bj\u011drner, leoparder og pingviner er det mer enn nok \u010b se p\u010b. Pr\u011dv \u010b f\u010b med dere matingen av sj\u011dl\u011dvene. Priceless\\!\u00a0\n\nSpis lunch p\u010b\u00a0**Tavern on the Green**. En fantastisk restaurant helt nede i hj\u011drnet.\u00a0\n\nHer er det mange filmlokasjoner \u010b se. Ikke minst **rob\u010btene p\u010b innsj\u011den** midt i parken. Dette var verdt turen alene. Fryktelig romlemantisk for oss, der alts\u010b.\u00a0\n\nCentral Park er rett og slett en hel dag i New York, om ikke mere. Med sin enorme st\u011drrelse har du mer enn nok \u010b finne p\u010b. Bes\u011dk **statuen av H.C. Andersen**, eller kanskje av **Balto**.\u00a0\n\n \n \n\u00a0\nSist, men ikke minst. Du m\u010b bes\u011dke **Strawberry Fields**, John Lennons foretrukne sted i New York. Dette er virkelig et magisk sted hvor gatemusikantene har opprettet en skiftordning for hvem som skal spille n\u010br. Selvf\u011dlgelig g\u010br det i 100% Lennon og Beatles. Respekten, freden og stillheten man opplever bare et steinkast fra dagens rushtrafikk er sl\u010bende. Skulle bare sitte i fem minutter, vi.\u00a0Ble en time.\u00a0\n\n\u00a0\n**Andre steder?\u00a0**\n\n\u010ajaaada\\! Det finner mer enn nok steder man b\u011dr bes\u011dke og oppleve i New York. Som tidligere skrevet b\u011dr du g\u010b over **Brooklyn Bridge**. Og i samme slengen nyte en is nede ved elvefronten n\u010br du er kommet over. **Minneplassen for angrepene den 11. september** 2001 er ogs\u010b et must. Husk at dette er et sted det l\u011dnner seg \u010b opptre respektfullt. Disse to ligger ganske n\u0109r hverandre og b\u011dr tas samme dag.\u00a0\n\nEn annen park du absolutt b\u011dr bes\u011dke er **The High Line**. En park som er bygget opp p\u010b New Yorks gamle frakttogskinner. Begynn nederst og g\u010b oppover Manhattan. Hopp av ved **Chelsea Market**\u00a0og f\u010b med deg mathallen i Oslo p\u010b steroider.\n\nS\u010b var det det store sp\u011drsm\u010blet til slutt. Skal man bruke tid p\u010b **frihetsgudinnen,** eller ei. Vi bestemte oss for \u010b inng\u010b et kompromiss og gj\u011dre noe halvveis. Hvis man ikke vil bruke for mye til p\u010b \u010b se frihetsgudinnen helt innp\u010b, kan man nemlig ta b\u010bten forbi, nemlig\u00a0**Staten Island Ferry**.\u00a0Den er til og med gratis\\! Hurra, der alts\u010b. V\u0109r obs p\u010b at du vil m\u011dte mennesker p\u010b utsiden av fergeterminalen som vil p\u010bst\u010b at ferga g\u010br flere kilometer utenfor slik at statuen kun blir en liten flekk. Dette stemmer IKKE, og de sier det kun for \u010b selge deg plass p\u010b en turistb\u010bt til mangfoldig flere dollar enn gratis. B\u010bten g\u010br rett forbi statuen og du f\u010br en knallutsikt.\u00a0\n\n \n \nHelt greit, dette.\u00a0\n\nHar du tid, s\u010b ta turen over til **Brooklyn**. P\u010b l\u011drdager\u00a0kan du f\u010b gratis omvisning p\u010b **Brooklyn Brewery**. Samtidig f\u010br du sett fantastiske **Williamsburg,** en retroelskers mekka.\u00a0Her v\u010bkner ikke byen f\u011dr lenge etter 10.00.\u00a0I tillegg f\u010br du en fantastisk **shopping**opplevelse hos flere uavhengige butikker samt en r\u010b utsikt mot Manhattan. Bruker du hele dagen i Brooklyn kan du ta t-banen helt over til andre siden og samtidig oppleve **Coney Island**.\u00a0\n\nOg\u00a0selvf\u011dlgene: **Manhattan, Broadway, Times Square og Fift Avenue**. Selvf\u011dlgelig m\u010b man f\u010b med seg disse.\u00a0\n\n**Shoppadoodledoo\\!**\n\nJupp. Shopping er jo et lite must i New York.\u00a0\n\nHan (som skriver dette) hadde bestemt seg for at 8 dollar pr. plagg var mer enn nok for seg selv. Ikke for Hun, alts\u010b.\u00a0Hun bestemmer over seg selv.\u00a0\n\nVi var innom alle de store butikkene, som **Century21, Forever21, Gap** og flere, men de som overrasket oss mest var **H\\&M p\u010b Times Square\u00a0**hvor de blant annet hadde en sv\u0109r vegg med sterkt reduserte varer. Han kj\u011dpte ca. 15 plagg her til under 5 dollar pr. plagg. **Uniqlo** rett bortenfor Rockefeller Center var et annet scoop. **OMG Jeans** p\u010b Broadway\u00a0var en skikkelig h\u011dydare\\! Her hadde de de offisielle New York-genserne og t-skjortene til knallpriser. I tillegg var det ogs\u010b gode priser p\u010b Levi's etc.\u00a0\n\nSkulle du ha sminka deg litt? Da er **Sephora** stedet \u010b bes\u011dke. Denne butikken finner du overalt p\u010b Manhattan.\u00a0\n\nUte etter de virkelig store kuppene? Da er **LotLess** stedet for deg. Rabattbutikk p\u010b steroider\\! Ikke kj\u011dp sm\u010belektronikk, sminke eller sokker noen steder f\u011dr du har sjekket dette stedet. De har ogs\u010b merkevarene. Noe vi fikk kjenne p\u010b da vi fant leppepomaden vi akkurat ga 8 dollar for til under halv pris p\u010b LotLess.\u00a0\n\nFor det du alltid glemmer p\u010b tur.\u00a0Det v\u0109re seg tannkrem, foundation, smertestillende etc. s\u010b har du **Duane Reed farmacy**. Her kan du kj\u011dpe ALT du trenger p\u010b hotellet, og i New York finnes det en p\u010b hvert gatehj\u011drne, gjerne \u010bpne 24 timer. \u011cl? Snacks? Mobillader? Omformer? Brus? Paracetamol? Ibux? Nesespray? Kattemat? Slapp av.\u00a0Duane fikser, han\\!\n\n\u00a0\n\n**PRAKTISK**\n\nI New York er det alltid noen ting som er greie \u010b ha i bakhodet. Disse kommer n\u010b som perler p\u010b en snor.\u00a0\n\n\u00a0\n - Det koster penger \u010b ta bilde med noen av figurene p\u010b Times Square. Du kan pr\u011dve \u010b stikke av, men da har du ett stykk sinna Langbein p\u010b nakken.\u00a0\n\n\u00a0\n - Hvis noen pr\u011dver \u010b gi deg en CD, ikke ta imot. De kan godt si at den er gratis helt til den ikke er det lenger. Bare si nei takk og g\u010b\u00a0pent videre.\u00a0\n\n\u00a0\n - Lurer du p\u010b hvor noe er? Sp\u011dr en politimann/dame. Fryktelig hyggelige folk som gjerne tar et bilde og sl\u010br av en prat.\u00a0\n\n\u00a0\n\n - Last ned TripAdvisor p\u010b mobilen din. Der inne kan du videre laste ned New York by og gj\u011dre den offline. P\u010b den m\u010bten har du n\u010b et kart p\u010b mobilen din til enhver tid. I tillegg ligger de fleste steder av interesse der slik at det bare er \u010b trykke og f\u011dlge pila.\u00a0\n\n\u00a0\n - De fleste steder tar kort og det koster penger \u010b ta ut i minibank. Likevel f\u011dlte vi at dette var det enkleste \u010b gj\u011dre.\u00a0\n\n\u00a0\n - Hold deg unna uopplyste gater p\u010b kvelden, s\u010b g\u010br alt kjempebra.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**S\u010bnn\\! Kos deg/dere v\u0109rre p\u010b tur. G\u010b dere litt ville i byen, og nyt verdens beste sted.\u00a0**\n\n\u00a0\n**- Han og Hun**\n\n \n \n\nHun tenkte hun skulle dele noen bilder fra hvordan det ser ut hjemme om dagen.\n\nBildene ligger ogs\u010b ute p\u010b Instagram @annemitt\n \n \n \n \n \n \n \n \nN\u010b teller vi ned til bryllupsreise og i p\u010bsken g\u010br turen til New York\\!\n\n\u00a0\nHan en str\u010blende dag\\!\n\n\u00a0\n\\- Hun\n\n - 23.02.2016 kl.11:22 i Blogg\n## Bryllupsbildene v\u010bre\\!\n\nAlle bildene er tatt ved den gamle hangaren p\u010b Karljohansvern i Horten. Vi forelsket oss i denne plassen da vi var der for f\u011drste gang.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n \n \n \n \n \n \n \nAlle bilder av Jarl Rehn-Erichsen\n\nNeste store prosjekt i leiligheten har st\u010btt p\u010b vent en god stund.\n\nKommer til \u010b oppdatere bloggen steg for steg.\nVi har en stor gang med inngangsd\u011dr i 1. etasje og trapp opp i andre, denne gangen blir vi aldri helt kloke p\u010b. Vi har en formening om hvordan vi vil den skal se ut, men det var det \u010b komme igang da. Akkurat n\u010b brukes mesteparten av plassen til lagring, fordi vi rett og slett har for mye greier.\u00a0\n\nEn skikkelig runde med opprydning n\u010b, s\u010b er vi klare for \u010b g\u010b igang. Det skal males, det skal lages lamper, nye m\u011dbler skal inn og en hel del DIY-prosjekter skal gjennomf\u011dres.\n\nHun er totalt avhengig av Pinterest og mye inspirasjon henter derfra.\n\n\u00a0\n \nFarger.... \n\n\nVi har en arbeidsplass p\u010b toppen av trappa som for \u011dyeblikket ikke har noen annen funksjon enn lagring, men dr\u011dmmen om en liten hobbykrok til Hun og en arbeidsplass til Han er stor. Vi er ogs\u010b s\u010b heldig at vi har f\u010btt ett Skolekart over Norge som skal opp p\u010b veggen i trappa. \n \n \nVi er s\u010b heldig \u010b ha f\u010btt en sl\u011dydbenk som f\u010br plassen som konsollbord i gangen, Hun gleder seg veldig til \u010b stylet denne.\n\n \n \nEn hylleknektlampe skal ogs\u010b p\u010b plass s\u010b vi f\u010br litt mer lys.\n\n\u00a0\nNoen andre som planlegger oppussingsprosjekter om dagen?\n\n\u00a0\n\\- Hun \n\u00a0\n\\#oppussing \\#inspirasjon \\#DIY \\#evigprosjekt\n\n## Dr\u011dmmen om New York\n\n - 01.09.2015 kl.21:26 i Oss to\nVi skal p\u010b bryllupsreise\\! Til New York, faktisk.\u00a0\n\n\u010a, som vi gleder oss\\! Vi har aldri v\u0109rt i U.S.A, men likevel elsker vi New York. Byen, menneskene, livet og stemningen man ser p\u010b film er jo nok til \u010b ville flytte dit for alltid. Samtidig har vi flere i n\u0109rmeste familie som har v\u0109rt der opptil flere ganger, og som alltid har historier fra New York som vi dr\u011dmmer oss bort i.\n\nDa det var p\u010b tide for oss \u010b bestemme hvor vi skulle dra, var det aldri noen tvil, selv om Han lider av sterkt fremskreden flyskrekk.\n\n \nSe p\u010b det vidunderet der, da\\!\u00a0\n\nS\u010b er vi jo begge matvrak, selv om det p\u010b reise krever litt ekstra planlegging for oss da Hun lider av C\u011dliaki. Da er det godt \u010b vite at det finnes et KART over spisesteder i New York som tilbyr glutenfri mat. Litt planlegging, s\u010b burde ting g\u010b veldig bra.\u00a0\n\n \nMmm, pizza\\!\u00a0\n\nVi har f\u010btt h\u011dre at vi ikke kan dra til New York uten \u010b bes\u011dke Brooklyn, s\u010b det er absolutt med i planene. Et \u011dnske fra Hun er \u010b g\u010b til fots over denne broen:\u00a0\n\n \n\u00a0Vakre saker, der alts\u010b.\u00a0\n\n \nVi \u011dnsker \u010b bo i n\u0109rheten av dette stedet, men lurer ogs\u010b litt p\u010b Brooklyn. Hotell i New York er forresten svinedyre greier. Vi har kikket litt p\u010b Airbnb og synes det virker b\u010bde spennende og billigere enn hotell. Tenk \u010b bo en uke slik som de lokale gj\u011dr\\!\u00a0\n\n \nS\u010b var det denne mannen\\! Han er en svoren Springsteen-fan, og har et sterkt \u011dnske om \u010b ha en dag i New Jersey der vi f\u011dlger i Springsteens fotspor. Fantastiske Hun har sagt ja til dette - mot at Hun f\u010br en full dag med shopping, selvsagt. Han synes ikke det gj\u011dr noe \u010b shoppe litt, s\u010b da er dealen i boks. Spingsteen har forresten ingen turn\u00e9planer i tiden vi er der, s\u010b dr\u011dmmen om \u010b f\u010b se han lever :-D\n\nDet er fortsatt gode 5 m\u010bneder til vi skal dra, men forberedelsene er i gang, og vi gleder oss som noen sm\u010bunger.\u00a0\n\n\u00a0\nHva er ditt beste New York-tips? Hva M\u010a vi se i l\u011dpet av uken vi har til r\u010bdighet? Vi takker og bukker for dine r\u010bd\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Han og Hun \n \n \n## V\u010br store dag\n\n - 31.08.2015 kl.23:01 i Oss to\n - 10 kommentarer\n\nTenkte vi ville dele ett litt mer personlig innlegg i dag.\n\nVi er nemlig ganske nygifte, faktisk har vi bare v\u0109rt gift i to uker og det var virkelig en dag vi aldri kommer til \u010b glemme.\n\nVi giftet oss i V\u010ble kirke og hadde festen p\u010b Druideg\u010brden i Horten. Det var en fantastisk vielse med en rolig, jordn\u0109r og folkelig prest, og vi hadde musikkinnslag i form av b\u010bde felespill, svensk visesang og opera. Vi er heldige som har s\u010b mange flinke mennesker rundt oss. Bilen vi kj\u011drte var en Cadillac DeVille 1957-modell, eid og kj\u011drt av brudens onkel. V\u010br lille brudesvenn Aksel var en storsjarm\u011dr og stjal hele showet.\n\nVi hadde candybar, hjemmebrygget \u011dl og fantastisk mat levert av Himlaga catering i Andebu. Kaka var laget av ei bekjent av bruden og var et mesterverk.\n\nMusikken sto vi for selv da vi er en del av et stort musikkmilj\u011d og driver med musikk selv.\n\nAlt i alt en dag som var oss fra ende til annen.\n\nHer kommer et lite bildedryss fra dagen.\n\n \n \n \nFor en fantastisk bil. Alle hilste p\u010b oss da vi kj\u011drte forbi.\u00a0\n\n \n \nDen ene av brudens to forlovere sto for dette mesterverket av en brudebukett.\u00a0\n\n \n \nHimlaga Catering er absolutt \u010b anbefale\\! Den perfekte bryllupsmiddag.\u00a0\n\n \n\n\nV\u010bre fantastiske forlovere, forberedelser, fotografering og stolt far med datter.\u00a0\n\n \n \nBilen startet til slutt, nussebusse, bestefar f\u010br s\u010b hatten passer, og en spent brudesvenn f\u011dr vielsen.\u00a0\n\n \n\n\n\"Litt\" lykkelige.\u00a0\n\n \n\n\nDen vakre borddekkingen v\u010br.\u00a0\n\n\\- Han og Hun\n\nS\u010b var det p\u010b'an igjen. Hun hadde et sterkt \u011dnske om lamper som vi kunne henge over hvert v\u010brt nattbord. Denne ideen hadde Hun sett p\u010b en Instaface-konto - eller noe...\u00a0\n\nDet var alts\u010b bare for Han \u010b f\u010b et bilde av tingesten for s\u010b \u010b dra innom Biltema en tur. Der har de merkverdig mange ting som absolutt ikke har med bil \u010b gj\u011dre, inkludert det meste du trenger for \u010b skru sammen ei lampe. Gl\u011ddetr\u010bdsp\u0109re hadde de derimot ikke, men etter en kjapp stopp innom Dag's Marked var den i boks ogs\u010b.\n\nS\u010b var det bare \u010b sette igang med \u010b kartlegge de forskjellige delene Han hadde kj\u011dpt inn:\n\n \n \n\n\\- En hylleknekt (minste st\u011drrelse)\n\n\\- En stk. lampettledning med dimmer\n\n\\- En stk. E27 sokkel\n\n\\- En stk. 40W gl\u011ddetr\u010bdsp\u0109re\n\n\u00a0\n\nI tillegg til dette ble det kj\u011dpt inn et sett med presisjonsskrutrekkere, pensel, og maling. P\u010b Biltema kan man f\u010b kj\u011dpt sm\u010b malingbokser som inneholder 1DL maling. Akkurat nok til \u010b f\u010b en grei pr\u011dve p\u010b veggen, eller for slike ting som dette. \u00a0\u00a0\n\nEn liten beskrivelse av prosjektet med bilder f\u011dlger.\u00a0\n\n\n\n \nF\u011drste steg er \u010b utvide skruehullene i hylleknekten slik at du f\u010br trukket ledningen gjennom. I tillegg m\u010b du bore et helt nytt hull i st\u011dtten som st\u010br i 45 graders vinkel.\u00a0 \n \n\u00a0 \nJa vi maler og vi maler og det blir s\u010b fint og flott...\u00a0\n\n \nMed f\u011dner er det g\u011dy \u010b se maling t\u011drke\\!\u00a0\n\n \n \nTrekk lampettledningen gjennom det nye hullet og de to som du har utvidet.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nMed presisjonsskrutrekkeren fester du hver av lederne i hvert sitt hull. To ledninger, to hull. Ikke s\u010b mye du kan gj\u011dre galt, men husk p\u010b \u010b tre den \u011dverste hetten p\u010b sokkelen p\u010b F\u011cR du fester ledningene. Han klarte nemlig \u010b gj\u011dre samme feilen to ganger...\u00a0\n\n\n\nSlik ser det alts\u010b ut n\u010br det er ferdig. Minus p\u0109ra, selvf\u011dlgelig.\n\n\u00a0\n \nS\u010b finner man et passende sted og skrur det ferdige resultatet fast. Dimmeren er helt fantastisk, og det gule, varme lyset skaper en veldig behagelig atmosf\u0109re.\n\n\u00a0\n\nIgjen ble resultatet alt vi \u011dnsket og mere til, og for ca. 250,- per lampe er vi veldig forn\u011dyde.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Han og Hun\u00a0\n\n - 27.08.2015 kl.00:20 i DIY - Sm\u010bprosjekter\n## DIY - Ny kj\u011dkkenvegg\\!\n\nJeg tok meg selv i \u010b sitte og se p\u010b kj\u011dkkenveggen litt for lenge her om dagen. Det slo meg at smartpanelet over vasken var ufattelig stygt. Ettersom smartpanel ikke egner seg spesielt godt bak en vask, hadde den begynt \u010b boble og skifte farge nederst ved lista. Den nye fargen som var p\u010b vei til \u010b ta over, ville if\u011dlge Jotuns alternative fargekart f\u010btt det fengende navnet \"Svartmugg\"...\n\n\n\nN\u010br slike ting setter seg p\u010b hjernen er det dessverre bare en ting \u010b gj\u011dre: Fikse veggen. Men hva skulle man finne p\u010b, da? Flis er jo altfor dyr for en nygifta lommebok, kj\u011dkkenpanel er ditto. Personlig synes jeg ikke flis er s\u010b fantastisk vakkert heller. Mur, derimot. Pusset mur. DET ER T\u011cFT, DET\\!\n\nS\u010b tenkte jeg litt. Skulle jeg liksom bare kj\u011dpe murpuss og kline p\u010b, da? Nei, det tar jo aaaaltfor lang tid \u010b surre med noe s\u010bnt, s\u010b hvordan skulle jeg f\u010b det til da, da? Etter litt roting rundt i hodet kom jeg p\u010b en reklameblekke som hadde lurt seg ned i postkassa for noen uker siden. Der var det tilbud p\u010b en gulvtype de kalte vinylstaver. Veldig allrighte saker som t\u010bler det meste du kan finne p\u010b, inkludert vann. Og tenk p\u010b alle de forskjellige m\u011dnstrene du kan ha p\u010b noe s\u010bnt. De m\u010b jo ha noe som likner p\u010b mur.\n\nGoogle var min venn, og FixBolig var svaret. Der hadde de vinylstaver med den perfekte finishen.\n\n \n \nDenne kaller de \"Paciffic Weathered Stone\". Jeg kaller det pussa mur.\u00a0\n\n\u00a0\nFor \u010b f\u010b det opp p\u010b veggen trengs det ikke s\u010b mye oppfinnsomhet. M\u010bl opp, sag til og plasser det p\u010b veggen. De bygger bare 5mm ut, s\u010b det er ogs\u010b mulig \u010b montere dem utenp\u010b eksisterende vegg. Vinylstavene har ogs\u010b et enkelt klikksystem som gj\u011dr det ekstra enkelt \u010b sette dem sammen. \u00a0Jeg har valgt \u010b ikke bruke lim p\u010b baksiden av platene i tilfelle jeg skulle g\u010b lei og ville ha noe nytt, s\u010b jeg gikk for \u010b sette dem i spenn mellom benken og overskapene i stedet. Det er ikke noe problem \u010b bruke lim dersom du ikke kan sette dem i spenn, men velg et lim som t\u011drker fort\\! \u00a0\n\nOm du bruker lim eller ikke; legg ALLTID en silikonfuge nederst slik at vann ikke sniker seg under platene og inn i veggen bak.\u00a0\n\nHer f\u011dlger en liten rekke med bilder fra start til slutt. Til sammen gikk det rundt tre timer fra jeg begynte \u010b rive ned smartpanelet til frua hadde dandert til noen saker s\u010b benken s\u010b bra ut.\u00a0\n\n \n \nTips til forrige eier av leiligheten: N\u010br du bruker Tec7 for \u010b feste lista, trenger du ikke \u010b skru den fast med billige skruer i tillegg. De brekker nemlig tvers av, slik at det tar irriterende mye tid for meg \u010b fikse opp i din dumskap.\u00a0 \n\u00a0\n\n \nDenne sto selvf\u011dlgelig i veien. Flytt ALDRI p\u010b slike kontakter selv\\! Det har du ikke lov til. En elektriker er \u010b foretrekke. Dette gir selvf\u011dlgelig et p\u010bslag i prisen, men det tar jeg ikke med her, da ikke alle har slike kontakter p\u010b bakveggen. Har du ikke r\u010bd til elektriker er det selvf\u011dlgelig mulig \u010b skj\u0109re vinylen til slik at du kan montere rundt stikket.\u00a0\n\n \nSmartpanelet endelig borte. Heldigvis var platene bak panelet str\u011dkne og bar ikke tegn til fuktskader.\u00a0\n\n \nVinylen over halvveis p\u010b. Jeg irriterer meg grensel\u011dst over den stygge skj\u011dten midt bak vasken, men fordi overskapet var to millimeter lavere p\u010b midten enn i hver ende, var det ikke s\u010b enkelt \u010b f\u010b det str\u011dkent. Likevel ikke noe krise i det store og det hele.\u00a0\n\n\n\nKutte, kutte, sage, sage. Siste plata\\!\u00a0\n\n \nDet ferdige resultatet minus fuge nederst. Orket ikke \u010b gj\u011dre p\u010b kvelden, s\u010b det ble tatt dagen etter.\u00a0\n\n\n\nTips: Bruk maskeringstape og legg p\u010b b\u010bde over- og underside av der du vil fugen skal v\u0109re, legg en mest mulig sammenhengende og passe tykk stripe med fuge inn mot kanten. Bruk en v\u010bt finger (vann og Zalo) til \u010b forme fugen og \u010b fjerne overfl\u011ddig fuge.\u00a0\n\nEkstratips: Legg noen kroner i maskeringstape. Det sparer deg for mange stygge ord n\u010br den skal av igjen.\u00a0\n\n\u00a0\nAlt i alt ble jeg og (ikke minst) fruen ekstremt forn\u011dyde med resultatet. Ny vegg til kj\u011dkkenbenken for under 700 kroner er ikke g\u0109rnt.\u00a0\n\n## Han og Hun\n\nHei, og velkommen til v\u010br lille blogg.\u00a0\n\n\u00a0\nP\u010b denne bloggen vil vi presentere noen av v\u010bre hjemlige prosjekter. Vi er begge opptatt av gjenbruk og elsker loppemarked. For\u011dvrig var v\u010br f\u011drste date en tur p\u010b det lokale loppemarkedet. Som personer er vi begge av den kreative sorten, og dersom vi ser en mulighet for \u010b gj\u011dre ting selv, er det sjeldent noe annet alternativ.\u00a0\n\nSnekring, s\u011dm, matlaging, \u011dlbrygging og andre sm\u010b og store prosjekter er noe av det vil vil dele med dere.\u00a0\n\nP\u010b den private fronten er vi foreldre til en nydelig gutt som snart fyller to. Vi lever sammen p\u010b 73 kvadratmeter i v\u010br leilighet p\u010b landet. For \u010btte dager siden ga vi hverandre v\u010brt ja og lever livets glade dager.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Han og Hun\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d25eb10-f51b-4407-8d84-3452af771109"}
{"url": "https://www.innhold.no/kontakt.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:33Z", "text": "\\- Biip er Norges st\u00f8rste nettsamfunn for unge, med over 316.000 medlemmer. Biip tilbyr medlemmene deres egen gratis profil, hjemmeside, gratis SMS, chat, bilder, spill og mer. Dette er deres egne ord, om de har rett f\u00e5r den enkelte vurdere, men nettstedet er flott lagt opp\n\n\\-If\u00f8lge det og det \"byr\u00e5et\" s\u00e5 var disse verdens st\u00f8rste datingside i fjor. Vi overlater til deg \u00e5 bli overbevist.\n\n\n\n\\- Nettsted med tusenvis av norske kontaktannonser. Kanskje noen som vil m\u00f8te akkurat deg? Nettstedet er av h\u00f8y kvalitet, som er vanlig for SOL.no sine nettsteder.\n\n\\- \"Finnenvenn\" Kaller seg Ditt beste m\u00f8tested p\u00e5 internett. Om de har rett f\u00e5r den enkelte finne ut av. Godt nettsted\\!\n\n**Sukker.no**\n\n\n\n**Persontreff.no**\n\n\\- Du er n\u00e5 p\u00e5 vei til \u00e5 pr\u00f8ve det mest komplette datingesystemet i Norge, skriver de her. Siden er fargerik, lekker bygget opp, og de har helt sikkert mye s\u00f8tt \u00e5 tilby den interesserte.\n\n\\- Persontreff er en moderne altomfattende kontakt- formidlingstjeneste hvor du anonymt kan treffe en e-mailvenn, venn, kj\u00e6reste eller elsker.\n\n\n\n**VG : M\u00f8teplassen**\n\n**CU.no**\n\n\\- Da har du kommet til det rette stedet. P\u00e5 M\u00f8teplassen treffes daglig titusener av single for \u00e5 fl\u00f8rte, diskutere eller bare omg\u00e5s en stund. Hos oss finnes det noen for alle. Bli medlem du ogs\u00e5. Det er helt gratis\\! Og som kjent, VG leverer kvalitet\\!\n\n\n\n\\- CU.no vokser og vokser, og nye funksjoner og duppeditter kommer stadig, skriver de. Dette er tydelig. Forrige gang siden ble vurdert var den ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 omfattende og flott lagt opp som n\u00e5. Et godt valg\\!\n\n**Aktivitetsvenner**\n\n\n\u00a0\n\\- P\u00e5 denne nettsiden kan du treffe nye personer med de samme interessene som du selv har. Ved \u00e5 gj\u00f8re aktiviteter med nye personer kan du lett utvide nettverket ditt og f\u00e5 flere venner der du bor. Dette er ikke en date-tjeneste, som de presiserer.\n\n\u00a0\n\\- Med 165.000 medlemmer m\u00e5 de absolutt ha noe \u00e5 tilby. Ved hjelp av dyptg\u00e5ende relasjonstest kan du finne en kj\u00e6reste du passer sammen med i et forhold. Og ikke mindre, \"TV2 Hjelper deg k\u00e5rer Q500 til Norges st\u00f8rste dating- nettside. Ikke verst\\! \n\n\\- Frodig.no er en m\u00f8teplass som er laget spesielt for gutter og jenter, kvinner og menn som er litt lubne, store eller kjempestore. Og hvem sier at frodige mennesker ikke er like attraktive som andre?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4bd8ef3-21f2-4863-9a09-22ab908850ea"}
{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2446569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:59Z", "text": "##### Abstract\n\nUgedal,O., Bongard, T., Jens\u00e5s, J.G. & \u00d8stborg, G. 2017. Ferskvannsbiologiske unders\u00f8kelser i Daleelva i H\u00f8yanger. \u00c5rsrapport 2016. - NINA Rapport 1365. 28 s.\n\nEtter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Norsk institutt for naturforskning (NINA) foretatt ferskvannsbiologiske unders\u00f8kelser i Daleelva i H\u00f8yanger i 2016 etter om lag samme opplegg som i perioden 2003-2015.\n\nBestandene av laks og sj\u00f8aure i Daleelva er negativt p\u00e5virket av forsuring, vassdragsregulering, ekstremflommer, flomsikringsarbeider og andre fysiske inngrep i vassdraget. I tillegg kommer bestandsreduserende faktorer utenfor vassdraget, som lusep\u00e5slag p\u00e5 utvandrende smolt og ugunstige temperatur- og n\u00e6ringsforhold i havet. Det sammensatte trusselbildet gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 isolere p\u00e5virkninger fra enkeltfaktorer.\n\nBunndyrunders\u00f8kelsene viser at \u00f8kosystemet i elva er sterkt p\u00e5virket av regulering og forsuring, og best\u00e5r av en sv\u00e6rt fattig fauna. I kombinasjon med kanaliseringer blir virkningene av utspylingsflommer forsterket. Forsuring, lite tilf\u00f8rt organisk materiale, lite begroing, kraftregulering og flomutspylinger er trolig de fem viktigste \u00e5rsakene til lav diversitet, lav bioproduksjon, fattig artsmangfold og lave forekomster av hver art. I slike elver vil fiskens ern\u00e6ring best\u00e5 av st\u00f8rre andeler terrestriske insekter, s\u00e6rlig fra beitemark i n\u00e6rheten. Det er mulig at den lave bunndyrproduksjonen i Daleelva er en begrensende faktor for produksjonen av ungfisk.\n\nI 2016 ble det funnet \u00e5rsyngel av laks p\u00e5 \u00e5tte og yngel av aure p\u00e5 sju av de 14 unders\u00f8kte stasjonene i Daleelva. Tettheten av yngel var gjennomg\u00e5ende lav til sv\u00e6rt lav. B\u00e5de forekomst og tetthet av \u00e5rsyngel kan v\u00e6re undervurdert i 2016 sammenliknet med flere tidligere \u00e5r p\u00e5 grunn av lav vanntemperatur ved gjennomf\u00f8ring av unders\u00f8kelsen.\n\nDet ble funnet eldre ville laksunger (naturlig produsert i elva) og eldre aureunger p\u00e5 12 av de 14 stasjonene som ble unders\u00f8kt. Tettheten av eldre laksunger var gjennomg\u00e5ende vesentlig h\u00f8yere enn for eldre aureunger i de nedre deler av elva. Utsatte \u00e9nsomrige laksunger var mest tallrik i de midtre og \u00f8vre deler av elva. Tettheten av ville eldre laksunger var lavere i 2016 enn i 2015, blant annet fordi tettheten av ett\u00e5ringer var sv\u00e6rt lav. Sv\u00e6rt lav vanntemperatur om v\u00e5ren og deler av sommeren 2015 kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til sviktende rekruttering hos denne \u00e5rsklassen.\n\nUnders\u00f8kelsesprogrammet i Daleelva har vist store variasjoner i \u00e5rsklassestyrke i ungfisk-samfunnene. \u00c5rsklassen fra 2013 er den som i l\u00f8pet av unders\u00f8kelsesperioden har gitt klart h\u00f8yest gjennomsnittlig tetthet av \u00e5rsyngel og ett- to- og tre-\u00e5ringer av laks i l\u00f8pet av perioden 2003-2016. \u00c5rsklassen fra 2014 er ogs\u00e5 sterk, men mindre tallrik enn \u00e5rsklassen fra 2013. \u00c5rsklassen av laks som var \u00e5rsyngel i 2015 synes \u00e5 bli av de svakeste p\u00e5 mange \u00e5r. For aure synes \u00e5rsklassene fra 2012-2015 alle \u00e5 v\u00e6re vesentlig svakere enn \u00e5rsklassene fra 2008 og 2010.\n\nI 2016 ble det rapportert en total fangst av 260 laks med en samlet vekt p\u00e5 1053 kg under sportsfisket i Daleelva, mens fangsten av sj\u00f8aure var 27 kg. Tjueto av de 23 fangede sj\u00f8aurene ble satt ut igjen, mens 3 laks ble gjenutsatt (1 % av fangsten). Laksefangstene i Daleelva fordelte seg i 24 % sm\u00e5laks, 70 % mellomlaks og 6 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 4,1 kg, mens gjennomsnittsvekta for sj\u00f8aure var 1,2 kg. Fangsten av laks i Daleelva i 2016 var p\u00e5 niv\u00e5 med fangsten i 2014 og 2015. Fangsten de tre siste \u00e5rene var lavere enn i topp\u00e5ret 2012, men er likevel av de h\u00f8yeste b\u00e5de i antall og vekt i perioden 1993-2016. Utviklingen i fangst av laks i Daleelva med \u00f8kte fangster av laks de siste \u00e5rene samsvarer med utviklingen i andre vassdrag i Vest-Norge.\n\nAnalyser av skjellpr\u00f8ver tyder p\u00e5 at 67 % av fangsten av laks i 2016 bestod av individer som kunne karakteriseres som vill fisk, mens laks som med stor sikkerhet kunne sies \u00e5 ha kultiveringsbakgrunn utgjorde 13 %. R\u00f8mt oppdrettslaks utgjorde 14 % mens individ som ble klassifisert \u00e5 v\u00e6re usikker r\u00f8mt/utsatt fisk utgjorde 1 %. Individer som ut fra skjellene ble karakterisert \u00e5 v\u00e6re usikker vill/utsatt utgjorde 6 % av materialet. Det er noe usikkerheter knyttet til hvor stor andel utsatt fisk utgj\u00f8r av skjellmaterialet blant annet fordi ikke all fisk som settes ut har blitt finneklippet.\n\nLaks som hadde v\u00e6rt to \u00e5r i sj\u00f8en utgjorde hovedmengden (75 %) av materialet som ble karakterisert \u00e5 v\u00e6re villaks i 2016, mens andelen av \u00e9n-sj\u00f8-vinter og tre-sj\u00f8-vinter laks var henholdsvis 10 og 15 %. Hos utsatt laks utgjorde to-sj\u00f8-vinter laks (84 %) hovedmengden av materialet, mens resten var tre-sj\u00f8-vinter laks (16 %).\n\nVed gytefisktelling i starten av november 2016 ble det observert 127 laks, hvorav 14 ble identifisert som r\u00f8mt oppdrettslaks. Vellykkede tellinger ble bare foretatt p\u00e5 om lag en fjerdedel av elva, men tellingene dekket trolig gode standplassh\u00f8ler. Samlet sett tyder b\u00e5de fangst og gytefisktellinger p\u00e5 at gytebestanden av laks i Daleelva ikke var vesentlig mindre enn de to foreg\u00e5ende \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a42ce45b-e939-48c9-8bc0-b29010808c70"}
{"url": "http://skognatt.blogspot.no/2010/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:43Z", "text": "\n\n## 25\\. oktober 2010\n\n### B\u00e6rbart lys\n\n \n \nJeg har tidligere nevnt en gjeng med arbeidslamper jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Claes Ohlson. Her kan man se praktisk bruk av fem slike lamper. Motivet er et av verkene fra \u00e5rets NU-Art like ved Tou Scene i Stavanger. Ved \u00e5 lyse opp veggen kunstig kan man f\u00e5 et mer jevnt eksponert bilde, der ogs\u00e5 skyene kommer frem som bakgrunn. Man kan lettere styre lyset, sammenlignet med \u00e5 bruke blitzer, eller lommelykt til \u00e5 male inn lys. Blitz og lommelykt kan heller brukes til \u00e5 fylle inn spesielle detaljer.\n\n Posted by \nCF Salicath at \n23:04 Ingen kommentarer: Links to this post \n\n## 20\\. oktober 2010\n\n### Blanke ark\n\nDet er noen ganger man m\u00e5 ta et tak i livet sitt og rydde ut gamle skriblerier som en gang var riktige \u00e5 lage, men som n\u00e5 ikke gir noen mening i \u00e5 holde fast p\u00e5. \n \nJeg starter n\u00e5 p\u00e5 nytt, med blanke ark, og det f\u00f8les bra. \n \nMine faste stalkere/lesere vet at jeg i et dr\u00f8yt \u00e5r har tatt bilder av Moddi og musikerne hans. Frem til i sommer var det litt uten m\u00e5l og mening, annet enn \u00e5 produsere en serie med bilder fra hver konsert. Men i sommer begynte jeg \u00e5 samle tr\u00e5dene og sette bildene sammen til en bok. Jeg har alltid likt tanken p\u00e5 \u00e5 lage en bok med bilder og kanskje litt tekst, men det er f\u00f8rst n\u00e5 jeg har hatt materiale og kunnskap til \u00e5 lage et sluttprodukt. Og n\u00e5r jeg har fulgt med p\u00e5 Senjas sarte s\u00f8nn i et \u00e5r, hva bedre enn \u00e5 lage en bok av det hele? \n \nDet er dette prosjektet jeg n\u00e5 visker ut og starter p\u00e5 nytt. Jeg har rotet prosjektet litt inn i en bakevje der jeg ikke f\u00e5r det videre. Lenge tenkte jeg at problemet var \u00e5 skrive noe vettugt til bildene, men n\u00e5 tenker jeg problemet egentlig er bildene. Bildene jeg har brukt er p\u00e5 mange m\u00e5ter en \"Best-of\" av bildene jeg har tatt, uten at de har mer sammenheng og helhet enn at de er bygd opp kronologisk fordelt p\u00e5 konsert. Men bildene synes jeg skal st\u00e5 p\u00e5 egne bein, og derfor vil jeg starte p\u00e5 nytt. Bla i gamle bilder og plukke ut nye med friske \u00f8yne\\! \n \nN\u00e5r jeg g\u00e5r noen \u00e5r bakover i bildearkivet mitt finner jeg ofte noen utrolige bilder jeg den gang overs\u00e5 fullstendig. Man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lever, og et snapshot man f\u00f8r ikke tenkte stort om kan n\u00e5 fremst\u00e5 i nytt lys, bygget opp av ny erfaring og kunnskap.\n\nCF Salicath at \n\n09:38 1 kommentar: Links to this post \n\nSend dette via e-postBlogg dette\\!Del p\u00e5 TwitterDel p\u00e5 FacebookDel p\u00e5 Pinterest\n\n \n## 10\\. oktober 2010\n\n \nBle jammen mange blogginnlegg i kveld\\! \n \nJeg var ute og gikk meg en tur, og da jeg kom hjem satt denne karen p\u00e5 trappen min: \n \n \n \nSalamandere har jeg sett i omr\u00e5det f\u00f8r, men denne gangen fikk jeg tatt bilde ogs\u00e5. \n \nS\u00e5 til fotonerden: Til lys-setting brukte jeg to sm\u00e5, portable arbeidslamper jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Claes Ohlson for 39,- De gav er sm\u00e5 men hekkans kraftige, s\u00e5 de gav meg muligheten til \u00e5 lyssette motivet veldig kjapt og fleksibelt. Her har jeg stilt opp en lampe opp fra venstre, og en la jeg p\u00e5 trinnet salamanderen sitter p\u00e5 og lyste mot kroppen dens fra h\u00f8yre. En tanke jeg har er \u00e5 kj\u00f8pe mange, for \u00e5 f\u00e5 kompliserte lyssettinger og spotlys uten \u00e5 bruke slave-blitser eller kabler.\n\nCF Salicath at \n\n21:57 Ingen kommentarer: Links to this post \n\n### Last goodbye\n\n \n \n \nDisclaimer: She was pretty drunk too and was not waving at me, but me two drunk friends standing beside me (wow, alcohol sure creates good photographs...)\n\n \n \n\n\n## 5\\. oktober 2010\n\n### Prosjektbeskrivelse: Hillev\u00e5g - F\u00f8r Urban Transformasjon\n\n \n\nHillev\u00e5g er et omr\u00e5de syd for Stavanger sentrum med industriomr\u00e5der som venter p\u00e5 Urban transformasjon. \n\nI byutvikling ser vi en ny trend der tidligere industriomr\u00e5der og kaiomr\u00e5der langs sj\u00f8en transformeres for \u00e5 \u00e5pne sj\u00f8fronten for befolkningen og nytte gamle bygninger til ny n\u00e6ring.\n\nHillev\u00e5g st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil, in somnia, et sovende omr\u00e5de. Tiden g\u00e5r sakte, og omr\u00e5dene er store og \u00f8de. \n\nM\u00e5let med prosjektet er \u00e5 dokumentere Hillev\u00e5g slik det st\u00e5r i dag slik at fremtidlige generasjoner kan forst\u00e5 den n\u00e6re fortiden og p\u00e5 den m\u00e5ten verdsette forandringen i byen enda mer. Men prosjektet er ogs\u00e5 for n\u00e5tiden. Bildene skal fremstille en \u00f8de, urban bakevje, et omr\u00e5de med muligheter. \n\nProsjektet skal gjennomf\u00f8res med en Holga Wide Panoramic Pinhole kamera og Kodak Tri-X 400 120-film. Kameraet er valgt fordi pinhole-teknikken gir lange lukkertider selv i normalt lys og gir en flytende, dr\u00f8mmende f\u00f8lelse i bildene. Akkurat dette kameraet gir bilder i 6x16 panorama-format som vil understreke de store, brede omgivelsene.\n\n \n### Theater of Tragedy\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d93517dd-4e4d-41df-a994-81f96567480c"}
{"url": "https://www.aftenposten.no/verden/i/1kngq/Banksjef-i-Osterrike-gar-av-etter-Panama-anklager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:51Z", "text": "# Banksjef i \u00d8sterrike g\u00e5r av etter Panama-anklager\n\nToppsjefen i en bank i \u00d8sterrike trekker seg etter anklager om bruk av skatteparadiser basert p\u00e5 opplysninger i Panama Papers.\n\n - \n \n FOTO: Leonhard Foeger / Reuters / NTB scanpix Logoen til Hypo Landesbank Vorarlberg ved en av bankens filialer i \u00d8sterrikes hovedstad Wien. \n\nPublisert: 07.apr.2016 10:18\n\nOppdatert: 07.apr.2016 10:20\n\n \n\nHypo Landesbank Vorarlberg opplyste torsdag at Michael Grahammer, som har ledet banken siden 2012, g\u00e5r av.\n\n\u00c5rsaken er anklager mot banken basert p\u00e5 informasjon i den store mengden dokumenter som stammer fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Her g\u00e5r det fram at Hypo Landesbank Vorarlberg har forbindelser, via Liechtenstein, til selskaper i skatteparadiser, if\u00f8lge kringkasteren ORF.\n\n - **Mister du oversikten? Her f\u00e5r du listen over Panama Papers-avsl\u00f8ringene** Lignende opplysninger er kommet fram ogs\u00e5 om en annen \u00f8sterriksk bank, Raiffeisen Bank International. Finanstilsynet i \u00d8sterrike har satt i gang en gransking av begge bankene for \u00e5 finne ut om de har gjort nok for \u00e5 forhindre hvitvasking av penger.\n\nGrahammer sier han er helt sikker p\u00e5 at Hypo Landesbank Vorarlberg ikke har brutt lover eller regler.\n\n\u2014 Medienes forh\u00e5ndsd\u00f8mming av Hypo Vorarlberg og meg selv de siste dagene har v\u00e6rt utslagsgivende for at jeg har g\u00e5tt til dette skrittet, sier han i en uttalelse. (NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3213ab4f-6a56-4350-89f1-0ace4caf9825"}
{"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2016/04/azuza-street-110-ar-hva-hadde-de-som.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:15Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag, april 09, 2016\n\n### Azuza Street 110 \u00e5r: Hva hadde de som m\u00f8ttes der og som vi trenger s\u00e5 desperat? Del 1\n\n\n\nI dag er det ganske n\u00f8yaktig 110 \u00e5r siden det mektige \u00c5ndens stormv\u00e6r br\u00f8t l\u00f8s over Azuza Street i Los Angeles. Det som skjedde i Azuza Street var p\u00e5 mange m\u00e5ter katalysatoren for pinsevekkelsen som skulle ber\u00f8re en hel verden. Det mektige \u00c5ndens stormv\u00e6r har ber\u00f8rt 700 millioner mennesker. \n \nHva var det disse troende i Azuza Street hadde som vi trenger i dag? \n \n***1) En mektig hunger etter Gud.*** \nMennene og kvinnene som m\u00f8ttes i Azuza Street ble drevet av en hunger - ikke for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om Gud, men for \u00e5 kjenne Gud, ikke til \u00e5 h\u00f8re om Ham, men for \u00e5 h\u00f8re Ham. De \u00f8nsket \u00e5 kjenne Herren i hele Hans fylde, derfor brukte de benevnelsen: det fulle evangelium. \n \nDe r\u00f8rte ved selve kjernen i det Jesus uttalte om \u00c5nden: \n \n*\"Den som t\u00f8rster, skal komme til meg og drikke. Den som tror p\u00e5 meg tror p\u00e5 meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om \u00c5nden de som trodde p\u00e5 ham skulle f\u00e5...\" (Joh 7,38-39)* \n* \n* Dette ordet: 'elver av levende vann' representerer en betydelig mengde vann, b\u00f8lgende kraft, som str\u00f8mmer ut av livets indre kjerne. \n \nI Azuza, som p\u00e5 Pinsefestens dag, erfarte de troende denne mektige fylden ved \u00e5 motta d\u00e5pen i Den Hellige \u00c5nd: \n \n*\"Og de ble alle fylt med Den Hellige \u00c5nd og begynte \u00e5 tale i andre tunger, alt etter som \u00c5nden ga dem \u00e5 tale.\" (Apg 2,4/Bibelforlaget).* \n* \n* De som kom til Azuza Street kom med en forventning om \u00e5 m\u00f8te Gud. Den forventningen og realiteten i Guds n\u00e6rv\u00e6r var ganske annerledes enn det som synes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 viktig i dag: velutstyrte helligdommer, pent innpakkede m\u00f8ter, topp-stjerne talere og sangere, ensartet og oppeg\u00e5ende mobilitet blant medlemmene, sosial anerkjennelse og kirkelig makt. \n \nGud gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 folk. Han har ikke mer respekt for Azuza Mission enn den fineste katedral i verden. Det er ikke stedene som imponerer Ham, men hjertet til de som kommer. \n \nS\u00e5 lenge vi anser oss selv for \u00e5 ha det vi trenger, og ikke har behov for noe, s\u00e5 vil vi blokkere Gud fra \u00e5 arbeide i og gjennom oss. Han sender de som er rike - og ikke har behov for noe - vekk. Men de fattige - de som hungrer etter Ham, som \u00f8nsker \u00e5 se Gud ansikt-til-ansikt - til dem gir Han en demonstrasjon av Hans n\u00e6rv\u00e6r. \n \nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:39 a.m. \n\nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n \n \n\n \n\n \n\n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n \n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1f2ecec-baad-4b14-906f-df99ce62d2a2"}
{"url": "http://nyteknikk.no/Kameraer-gir-okt-sikkerhet-og-effektiv-drift-i-Londons-undergrunn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:56Z", "text": "
\n\u00c5 beskytte og overv\u00e5ke depotene i undergrunnen krever derfor innovative l\u00f8sninger. Det skal b\u00e5de tas h\u00f8yde for begrensningene i forhold til plassering, samt at behovet for overv\u00e5kning d\u00f8gnet rundt skal im\u00f8tekommes, slik at personalet hele tiden har oversikt over hvem som ferdes i depotene, og hvilket utstyr som fjernes.
\n\u00a0\u00a0 Da London Underground skulle finne den rette overv\u00e5kningsl\u00f8sningen, var det derfor viktige parametre som skulle tas h\u00f8yde for. Helst ville de unng\u00e5 PTZ-kameraer (Pan/Tilt/Zoom) og eksterne kamerahus, og de \u00f8nsket \u00e5 bruke s\u00e5 f\u00e5 kameraer som mulig for \u00e5 f\u00e5 en bedre driftssikkerhet \u2013 uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kompromiss med overv\u00e5kningen av alle kriker og kroker d\u00f8gnet rundt.
\n\u00a0\u00a0 Med dette i tankene foreslo systemspesialisten Vicom, som har adskillige prosjekter innenfor nettopp jernbanesektoren p\u00e5 CV-en, en l\u00f8sning som benytter MOBOTIX' termiske og hemisf\u00e6riske kameraer, og som ved hjelp av avansert analytisk utstyr gir lokal adgang til avsidesliggende kameraer.
\n\u00a0\u00a0 Takket v\u00e6re MOBOTIX' desentraliserte konsept og dobbeltlinsekameraer klarte de \u00e5 redusere antallet kameraer sammenlignet med andre l\u00f8sninger og samtidig gj\u00f8re det mulig \u00e5 holde \u00f8ye med all inntrengning i depotene b\u00e5de dag og natt \u2013 uten behov for ekstern perimeterbelysning. Bare seks kameraer skulle det til for \u00e5 overv\u00e5ke hele omr\u00e5det, og i l\u00f8pet av bare 12 uker \u2013 inklusiv en omfattende testperiode og godkjennelse \u2013 var systemet i drift.\u00a0\u00a0\u00a0
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "401e7e48-3f98-4fcc-af11-a8b96d4fe4f6"}
{"url": "https://www.vg.no/rampelys/sosiale-medier/p-diddy-delte-spetalen-fotografi/a/23407925/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:12Z", "text": "# P. Diddy delte Spetalen-fotografi\n\n![ERFAREN FOTOGRAF: Charlotte Spetalen opplever stadig at andre deler bildene hennes p\u00e5 nettet \u2013 men hun hadde ikke regnet med at P. Diddy skulle bli en av dem. Her er fotografen avbildet i forbindelse med en fotoutstilling i Stavern i 2010. \n\u00b6 Foto: Geir Olsen, VG](https://1.vgc.no/drpublish/images/article/2015/03/04/23408006/1/fullbredde/2363386.jpg)\n\n - Line Orfjell\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen 04.03.2015 23:09\n\nSean \u00abP. Diddy\u00bb Combs synes \u00e5penbart at Charlotte Spetalen har knipset et godt bilde. N\u00e5 har han delt den hvite hesten med sine fire millioner Instagram-f\u00f8lgere.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Sosiale medier\n\n\u2013 Det er i slike situasjoner man ser hvor liten verden er, sier Charlotte Spetalen. \n \nFotografen deler ofte bildene sine p\u00e5 sin egen Instagram-konto, og for noen dager siden la hun ut et av bildene fra en utstillingsklar fotoserie. Den hvite hesten h\u00f8stet b\u00e5de \u00ablikes\u00bb og hyggelige kommentarer, og snart fikk den flere ben \u00e5 g\u00e5 p\u00e5: Spetalen fikk en foresp\u00f8rsel fra en annen fotograf, som i sin tur publiserte bildet. \n** \nOm det var nettopp denne kontoen som s\u00f8rget for at hesten n\u00e5dde frem til P. Diddy, vites ikke\u00a0\u2013 men Spetalens fotografi har tydelig falt i smak. I skrivende stund har dr\u00f8ye 22.000 mennesker \u00ablikt\u00bb den l\u00f8pende hesten:** \n\n \nSelv var Spetalen lykkelig uvitende om at hestebildet hadde blitt snappet opp av den amerikanske hiphop-entrepren\u00f8ren, for hun er forel\u00f8pig ikke en del av Diddys enorme f\u00f8lgerskare. Derfor blir hun rimelig overrasket\u00a0\u2013 men ogs\u00e5 glad\u00a0\u2013 n\u00e5r VG tar kontakt. \n \n\u2013 Dette er jo veldig morsomt \u2013 men jeg lurer p\u00e5 hvordan han la det ut. Bildet viser jo en hvit hingst, s\u00e5 kanskje det er noe politisk?, undrer Spetalen. \n \nFotografen (som for \u00f8vrig er gift med investor \u00d8ystein Stray Spetalen), bemerker at P. Diddy droppet \u00e5 sp\u00f8rre om lov f\u00f8r han publiserte bildet hennes \u2013 og hun er heller ikke kreditert. Men det er ikke s\u00e5 farlig, synes Spetalen. \n\n\n\n\u2013 S\u00e5nn er det n\u00e5r man legger ut ting p\u00e5 nettet. Dette tar jeg som en kompliment\\!, sier hun. \n \nHestebildet er som nevnt en del av en st\u00f8rre serie, som ble knipset da fotografen var i franske Camargue. Bildene, inkludert Diddys favoritt, vil kunne kj\u00f8pes under den kommende utstillingen. \n \n\u2013 Jeg f\u00e5r sende ham en invitasjon, sp\u00f8ker Spetalen. \n \n\nHar du en mening om denne artikkelen? Du m\u00e5 bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n\n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b39ef4ca-18f4-4ec6-9314-dd375c11437a"}
{"url": "https://stormen.no/for-barn/humor-og-alvor-for-mellomtrinnet-article3347-549.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00028.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:20:22Z", "text": "# Humor og alvor for mellomtrinnet\n\n## Fem morsomme b\u00f8ker for mellomtrinnet\n\n### Demontannlegen - David Walliams\n\nHva er det for noe\u00a0rart med den nye skoletannlegen? Hun er noks\u00e5 merkelig. Og n\u00e5r barna legger melketenner under puta f\u00e5r de ikke penger, men edderkopper, snegler og andre ekle ting\u2026\n\n\n\n### Anton og andre uhell - Gudrun Skretting\n\nAnton er 12 \u00e5r og f\u00e5r vite at han var et uhell; et rift i gummien. Han bestemmer seg for \u00e5 bli en som betyr noe, og f\u00f8rste oppdrag er \u00e5 skaffe faren en kj\u00e6reste\u2026\n\n\n\n### Pym Pettersons mislykka familie -Heidi Linde\n\nPym er helt vanlig. Altfor vanlig. N\u00e5r l\u00e6reren ber henne skrive en sann og ekte historie om sin egen familie, sliter hun med \u00e5 finne noe \u00e5 skrive. Men kanskje er de ikke fullt s\u00e5 kjedelige og mislykka som Pym tror. Resten av b\u00f8kene om Pym, og alt hun ikke f\u00e5r til helt som hun hadde tenkt, er ogs\u00e5 anbefalt \u00e5 lese.\n\n\n\n### Den grusomme sv\u00f8mmetreneren - Jozua Douglas\n\nLeo Brun er ikke s\u00e5 god til \u00e5 sv\u00f8mme, men faren hans vil han skal bli verdensmester, og melder Leo p\u00e5 kurs hos den store sv\u00f8mmestjernen Boris Kvikks\u00f8lv, verdens slemmeste sv\u00f8mmetrener.\n\n\n\n### Egoland - Joachim Grimstad\n\nStatsminister Teddy Fahr og hans s\u00f8nn Finn m\u00f8ter stadig nye utfordringer. Denne gangen begynner innbyggerne i Norge \u00e5 sovne, men de v\u00e5kner ikke igjen. En morsom bok om store hemmeligheter og sm\u00e5 l\u00f8gner. \n\u00a0\n\n\n\u00a0\n## Fem alvorlige for mellomtrinnet\n\n\u00a0\n### Mirakel - R. J. Palacio\n\nAuggie er f\u00f8dt med et deformert ansikt. Han har v\u00e6rt operert 27 ganger f\u00f8r han fylte ti \u00e5r. N\u00e5 er han endelig klar for \u00e5 begynne p\u00e5 skolen, sammen med andre barn. En historie om \u00e5 finne venner, tross alt.\n\n\n\n### Greia med maneter - Ali Benjamin\n\nSuzys beste venninne,\u00a0 Franny, er d\u00f8d; hun druknet. Men Suzy er overbevist om at noe mer ligger bak. En historie om vennskap, kj\u00e6rlighet, sorg og d\u00f8d.\n\n### Marnie - Joan G. Robinson\n\nAnna er alltid alene, hun har ingen venner.\u00a0Ikke f\u00f8r hun m\u00f8ter Marnie.\u00a0Men s\u00e5 snart Anna og Marnie har blitt venner, forsvinner Marnie. Likevel; enkelte vennskap varer evig.\n\nHvor langt g\u00e5r du for \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6r? Hvor langt g\u00e5r du for \u00e5 rette opp i feil? Amanda gledet seg til \u00e5 begynne i sjette klasse og bli fadder for en f\u00f8rsteklassing, men fadderbarnet var ikke helt som hun hadde forventet.\n\n### En bror for mye - Linde Hagerup\n\nSara f\u00e5r en ny fosterbror, Steinar p\u00e5 fem \u00e5r, og familien og hverdagen blir helt annerledes. Sara synes den nye broren er en plage, s\u00e6rlig fordi de hun m\u00e5 dele rom med ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb857d9a-4cec-4cfd-92a9-c753bfac28ca"}
{"url": "http://statistikk.til.no/kamper/2014/1divisjon/tromso-il-hamkam", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:51Z", "text": "## ondra-1\\_5429743a.jpg\n\n\n\n**Atter en scoring av Kobra, den fjerde p\u00e5 fire kamper.**\n\nZdenek Ondrasek ble igjen den store helten p\u00e5 Alfheim da han sikret TIL 1-0-seieren med sin scoring knappe ti minutter f\u00f8r slutt mot HamKam.\n\nDermed har \u00abKobra\u00bb scoret fire m\u00e5l p\u00e5 fire kamper, samt s\u00f8rget for et straffespark. Han har v\u00e6rt direkte avgj\u00f8rende for at TIL n\u00e5 st\u00e5r med full pott (12 poeng) etter fire serierunder. I cupen mot Mj\u00f8lner p\u00e5 torsdag, gikk TIL 120 minutter uten \u00e5 score.\n\n\\- Det er et bilde p\u00e5 hva fotball handler om. Det er \u00e5 ha de spillerne som er i stand til \u00e5 avgj\u00f8re kampene inne i 16-meterne. Det er ofte der kampen blir avgjort, sier sportssjef Svein-Morten Johansen til Nordlys.\n\nOg mener at \u00abKobra\u00bb i form - ogs\u00e5 kan v\u00e6re forskjellen p\u00e5 et TIL med og uten flyt.\n\n\\- Det at Zdenek sleit litt i fjor, er ogs\u00e5 et bilde p\u00e5 nedrykkssesongen, mener Johansen.\n\n**Til salgs** \nTsjekkerens kontrakt g\u00e5r ut etter 2015-sesongen. Verdien hans kommer til \u00e5 synke jo n\u00e6rmere kontraktsslutt man kommer.\n\n\\- Vurderer dere \u00e5 selge han?\n\n\\- Det m\u00e5 vi vurdere hele tiden.\n\n\\- N\u00e5 tror jeg at Zdenek blir gjennom hele sesongen. Vi har to ulike scenarioer; enten kan vi se p\u00e5 muligheten for \u00e5 beholde Zdenek lengre, eller s\u00e5 kan vi \u00abscoute\u00bb fram et alternativ, hvis han blir solgt.\n\n\\- Kan han bli solgt allerede i sommer?\n\n\\- Det vil jeg ikke spekulere i. Hvis det skal skje, b\u00f8r vi ha et alternativ p\u00e5 plass allerede, sier Johansen.\n\n\\- Vi m\u00e5 jobbe kontinuerlig med \u00e5 finne alternativer. Det optimale er at vi finner en spiss i sommer, ogs\u00e5 har vi Zdenek ut \u00e5ret, for deretter \u00e5 selge Zdenek etter sesong. Slik at det blir en naturlig overlapping, sier Johansen, og sier derfor indirekte at TIL h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 solgt \u00abKobra\u00bb etter sesongen.\n\n\\- Men n\u00e5r jeg sier \u00abdet optimale\u00bb er det fordi at det optimale er begrenset i forhold til \u00f8konomi. Vi er styrt av en \u00f8konomi vi m\u00e5 f\u00e5 i havn, og dermed kan vi bli tvunget til \u00e5 selge han, understreker sportssjefen.\n\nTIL kj\u00f8pte Ondrasek i 2012 for rundt fire millioner kroner. Derfor legger ikke Johansen skjul p\u00e5 at de \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 penger tilbake for han.\n\n\\- Det er to grunner. Det ene er at han skulle levere p\u00e5 banen, og det andre er videresalg. Og vi er avhengig av \u00e5 f\u00e5 penger for han, p\u00e5peker TIL-sjefen.\n\nForh\u00e5pentligvis ganske mye penger.\n\n\\- Han Zdenek har en markedspris p\u00e5 \u00e9n million euro (omtrent \u00e5tte millioner norske kroner). Det er det vi har signalisert ut. Scorer han 15 m\u00e5l til sommeren, s\u00e5 er den verdien ganske realistisk.\n\n\\- **Det h\u00f8rtes mye ut** \n\\- \u00c8n million euro? Det h\u00f8rtes utrolig ut. Jeg har aldri h\u00f8rt om en spiller p\u00e5 niv\u00e5 to som blir solgt for en s\u00e5nn sum, gliser Zdenek Ondrasek n\u00e5r han f\u00e5r h\u00f8re markedsprisen sin.\n\nGlad, men sliten. Og mest av alt tilfreds etter nytt m\u00e5l og tre nye poeng.\n\n\\- Det er deilig \u00e5 score, men det viktigste er at jeg hjelper laget til \u00e5 f\u00e5 tre poeng, sier han diplomatisk.\n\nHan legger ikke skjul p\u00e5 at han ogs\u00e5 dr\u00f8mmer om en profftilv\u00e6relse i en st\u00f8rre liga.\n\n\\- Men akkurat n\u00e5 har jeg fokuset mitt her i Troms\u00f8. Jeg er enn\u00e5 ung, og tar \u00e9n dag om gangen. Men ting kan skje fort i fotballen.\n\n\\- Men hvert m\u00e5l du scorer er vel et spark n\u00e6rmere en europeisk klubb?\n\n\\- Det kan det v\u00e6re, smiler \u00abKobra\u00bb.\n\nTILs beste var Jaroslaw Fojut. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Dommer var Ole Gya fra Helleland IL.\n\nUtarbeidet av Per Salomonsen. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Kilde:Nordlys.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7d0e26-fea7-4d21-99ac-6886a5f331bd"}
{"url": "http://www.rbkweb.no/forum/viewtopic.php?t=8017&view=previous&sid=7d7df0ed60c3f5d0888d414b4dc56453", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:10Z", "text": "Morten Gamst Pedersen senket Man Utd idag. Han kunne spilt i Rosenborg n\u00e5 hvis de p\u00e5 brakka hadde v\u00e6rt oppeg\u00e5ende Sky Sports har k\u00e5ret han til banens beste og gitt ham 9 p\u00e5 b\u00f8rsen og betegnet prestasjonen som \"pure class\". Artig. \n \nhttp://home.skysports.com...d=5\\&cpid=8\n\n**Skammels10** \n \nLocation: Rosenborg \n\n\n\n-----\n\nStem p\u00e5 Gamsten som ukens beste spiller her: http://proxy.espn.go.com/....1\\&cc=5739 \n \nHan leder.. \n \nOg han er selvsagt p\u00e5 ukens lag her ogs\u00e5: http://soccernet.espn.go....83\\&cc=5739 \n \nLitt mye Gamsten p\u00e5 meg n\u00e5, men det er artig. \n\n**Candyman** \nProff \n \n \nJoined: 05 Jun 2005 \n\n\n-----\n\n| |\n| ---------------------------------------- |\n| **attach wrote:** |\n| Noen som har/vet om filmklipp av m\u00e5lene? |\n\n \nHadde BBCs Match of the Day her men sletta det etter at jeg hadde sett det selv. \n \nF\u00f8rste m\u00e5let var et frispark fra h\u00f8yre som Gamst slo hardt inn i feltet og gikk over alle og ned i hj\u00f8rnet til h\u00f8yre for Van der Sar, som ikke s\u00e5 en dritt, men det var \u00e5penbart ikke ment som skudd, bare s\u00e5nt som skjer. \n \nAndre m\u00e5let mister Scholes ballen til en Blackburnspiller p\u00e5 hj\u00f8rnet av 16meteren, som spiller ballen til Gamst P som kliner ballen knallhardt opp i n\u00e6rmeste kryss, meget godt plassert skudd.\n\nLocation: Rosenborg \n\n\n\n-----\n\nFotballegenden Ruud Gullit ble mektig imponert over det han s\u00e5 av John Carew mot Rosenborg. \n \nGullit, kaptein for det nederlandske landslaget som tok EM-gull i 1988, satt i Sky Sports' studio og fulgte Lyons kamp mot Rosenborg onsdag kveld. Etter kampen var det en spiller tv-kanalen fokuserte p\u00e5: John Carew. \n \nAnbefaler Carew til Chelsea \n \n**joakleis** \nVeteran \n \n \nJoined: 20 Oct 2002 \n-----\n\nDet sier jo alt om Gullit at han ble imponert over Carew i g\u00e5r, hvor han gang p\u00e5 gang ble stoppet av Riseth og Kvarme. \n \nGullit kunne \u00e5 spille fotball, men etter at han la opp er det best han holder seg langt unna. \n \n \n\n\n-----\n\nCarew var suveren i g\u00e5r. Mistet nesten aldri ballen og vant alle hodeduellene. Riseth sin uttalelse om at han vant det meste i lufta mot Carew, er bare tull.\n\n**Torbj\u00f8rn** \nVeteran \n \n \nJoined: 18 Jul 2005 \n\n\n-----\n\nHei attach, her er m\u00e5lene av Gamst Pedersen mot United: \n0-1 Gamst Pedersen \n1-2 Gamst Pedersen \n \nGrunnen til at jeg har laget til disse er at laget mitt i England er Blackburn. S\u00e5 n\u00e5r Gamst i tillegg scorer er det stoort \n \nS\u00e5 jeg har ogs\u00e5 laget til klipp av de to fantastiske scoringene av Rovers hjemme mot Fulham tidligere i sesongen: \n1-0 Gamst Pedersen \n2-1 Tugay \n \nV\u00e6rs\u00e5god \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n*Tettey - his Beast Mode is always set to 'on'...*\n\n**2mas** \nSjef \n \n \nJoined: 06 Sep 2002 \nDan Eggen har alltid v\u00e6rt en av mine kulthelter, og n\u00e5 overrasker han positivt igjen: I v\u00e5r var han ferdig med kontrakten hos franske Le Mans, og la opp. N\u00e5 tar han som 35-\u00e5ring fatt p\u00e5 lange samfunns\u00f8konomistudier ved Universitet i Oslo: \n \n\\- Jeg er mye eldre enn de andre, men det g\u00e5r greit, jeg synes ikke synd p\u00e5 meg selv p\u00e5 grunn av det. Det er et veldig hyggelig milj\u00f8. \n \n\\- Jeg kan ikke g\u00e5 rundt og gj\u00f8re ingenting. Mennesker trenger \u00e5 jobbe. Og jeg har et behov for \u00e5 kunne noe. Jeg kan ikke g\u00e5 rett over i en jobb som TV-kommentator som noen av de gamle lagkameratene mine har gjort, sier Eggen. \n \n\nBra prestasjoner av norske utelandsproffer idag: \n \nCarew med \u00abbriljant\u00bb scoring \n\\- Forskjellen p\u00e5 lagene ble tydelig etter Carews briljante scoring, smilte Lyon-trener G\u00e9rard Houllier. \n \nGamsten med m\u00e5lgivende \nGamsten \u00e5pner for \u00e5 forlenge avtalen med Blackburn \n \nHassan storspilte igjen \nHassan El Fakiri var p\u00e5 ny briljant da Borussia M\u00f6nchengladbach vant 4-1 hjemme mot Kaiserslautern \n \nNoen som s\u00e5 \"straffe-missen\" til Pires? \n\n| **bj\\_rn wrote:** |\n| Noen som s\u00e5 \"straffe-missen\" til Pires? |\n\n \nHaha.. Lekker variant \n \nMen hvorfor fikk han ikke ta den p\u00e5 nytt n\u00e5r mange spillere var inne i feltet f\u00f8r han r\u00f8rte ballen?\n\nVeteran \n \n \n\n\n-----\n\nN\u00e5r han skulle ta straffe, touchet han ballen for lite til at Henry fikk den med seg Den l\u00e5 nesten stille Og han kunne jo ikke r\u00f8re ballen en gang til, s\u00e5 da snappa City spillerne ballen rett foran nesa hans \n \nTrur det var derfor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34e10ba9-0fa1-4095-9637-881ac9dea27d"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/facebook-kan-bli-den-beste-cv-en-din/111885", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:43Z", "text": "\n\n# Facebook kan bli den beste CV-en din...\n\n...eller koste deg jobben.\n\n - Atle Skretting\n - 21\\. aug. 2012 - 19:30\n\nArbeidsgivere har innsett at sosiale digitale nettverk er kommet for \u00e5 bli, og mange steder er forbudet mot \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier i arbeidstiden opphevet. Vel stjeler sosiale medier tiden v\u00e5r, men de er interaktive, sosiale og kontaktskapende, og kan i mange tilfelle bidra til viktige kontakter.\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker jobb blir medier som Facebook og LinkedIn viktigere. Sv\u00e6rt f\u00e5 sjefer vil ansette en person uten f\u00f8rst \u00e5 surfe innom vedkommendes Facebook-side. Ordtaket \u00absi meg hvem du omg\u00e5s, s\u00e5 skal jeg si deg hvem du er\u00bb vil snart kunne omskrives til \u00abvis meg Facebook-vennene dine, og jeg skal si deg hvem du er\u00bb.\n\nIkke alle synes denne virkeligheten er s\u00e5 rasende festlig. Spesielt om de er vant til \u00e5 legge ut fyllebilder fra helgen eller delta i usaklige diskusjoner der meningene ofte blir sterkere enn de kanskje er ment.\n\nDerfor h\u00f8rer vi ofte Facebook sett p\u00e5 som et tveegget sverd, som kan ha en positiv effekt, men som ogs\u00e5 kan gi hint om ting arbeidss\u00f8keren helst vil glemme. P\u00e5 nettet er det den senere tid dukket opp velmenende r\u00f8ster som anbefaler \u00e5 privatisere Facebook-kontoen og dele vennene opp i grupper som ikke har kontakt med hverandre. Det er den negative m\u00e5ten \u00e5 h\u00e5ndtere Facebook p\u00e5. Den har absolutt noe for seg, men den er ikke tillitsvekkende for den som surfer nettet for \u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 kjenne. Det blir lett til at arbeidsgiveren lurer p\u00e5 hva som er s\u00e5 kilent at du ikke kan snakke om det.\n\n\n\n#### \u2013 \u00c6rlighet varer lengst\n\nI stedet for \u00e5 skjule sine negative trekk eller sin ubevisste m\u00e5te \u00e5 bruke nettet p\u00e5, er det mulig \u00e5 gj\u00f8re det motsatte og bygge opp en profil som gj\u00f8r en attraktiv p\u00e5 jobbmarkedet. Hans-Petter Nyg\u00e5rd Hansen i Geelmuyden-Kiese har selv brukt sosiale medier flittig for \u00e5 bygge opp profilen sin. Han er blitt k\u00e5ret til \u00c5rets personlighet i sosiale medier, og har utarbeidet en rekke r\u00e5d og vink for \u00e5 bruke sosiale medier konstruktivt til \u00e5 skaffe seg en jobb.\n\n**Etabler ditt eget brand \u2013 v\u00e6r din egen merkevare.** Da m\u00e5 du jobbe konsekvent for \u00e5 bygge opp en enhetlig profil. Er du p\u00e5 Facebook, bruker du Twitter og kanskje andre sosiale nettverk, er det viktig \u00e5 fremst\u00e5 likt i de forskjellige nettverkene. Hvordan du opptrer p\u00e5 nett og i det virkelige liv b\u00f8r v\u00e6re sammenfallende\n\n**Bygg opp synlighet:** Snakk fag, ikke bare trivialiteter. P\u00e5 Internett er du hva du publiserer. P\u00e5 godt og ondt.\n\n**Kom deg p\u00e5 LinkedIn:** 95% av alle headhuntere bruker LinkedIn for \u00e5 s\u00f8ke og nettverke med potensielle kandidater. Er du ikke synlig er du usynlig.\n\n**F\u00f8lg din fremtidige arbeidsgiver.** Har du satt deg opp en liste over selskaper du kan tenke deg \u00e5 jobbe for? Om du s\u00e5 har, b\u00f8r du ogs\u00e5 f\u00f8lge disse selskapene p\u00e5 Twitter, like Facebook-siden deres, bli medlem av LinkedIn-gruppen, osv. Sannsynligheten er stor for at de vil bruke ett eller flere av disse nettverkene til \u00e5 legge ut en stillingsannonse.\n\n**Delta i relevante diskusjonsfora.** Finnes det andre blogger som skriver om ditt fagfelt, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 delta i diskusjoner og andre fora. Sannsynligheten er stor for at du kan finne personer som jobber i din dr\u00f8mmebedrift som ogs\u00e5 deltar. Etablerer du kontakter her, s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 invitere dem som kontakter p\u00e5 LinkedIn etterp\u00e5. I beste fall kan du be de samme kontaktene skrive en omtale om deg i din LinkedIn-profil (les: CV)\n\n**Skap jobben selv:** Sitter du p\u00e5 kunnskap og innsikt som du mener dr\u00f8mmebedriften din mangler, og som bare du kan gi dem? Ta kontakt da vel\\! Du har ingenting \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 ta initiativ til \u00e5 skape din egen fremtid. De fleste vil v\u00e6re veldig glade for \u00e5 h\u00f8re fra personer som tar ansvar for egen fremtid, og om det ikke finnes en ledig jobb til deg der og da, s\u00e5 vil du med stor sannsynlighet bli tenkt p\u00e5 n\u00e5r anledningen skulle by seg.\n\n**V\u00e6r unik, men v\u00e6r deg selv:** Det l\u00f8nner seg \u00e5 f\u00e5 frem det som gj\u00f8r deg unik, samtidig som du ikke pr\u00f8ver \u00e5 skape et inntrykk online som du ikke kan forsvare offline.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab18b506-c3cd-41f0-824b-56e409d8ad8d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Asia_Carrera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:40Z", "text": "1. **^** \u00abF\u00f8r var Asia (39) pornoskuespiller. N\u00e5 er hun Mensa-medlem\u00bb. *Dagbladet*. 17. september 2012. Bes\u00f8kt 30. desember 2015.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58294df4-989b-49f0-bb82-81064d003309"}
{"url": "http://gamleheksa.blogspot.com/2010/03/y-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:22Z", "text": "\n\n## torsdag 11. mars 2010\n\n### Y for\u2026\n#### Yttervika.\n\n**Y**ttervika er dei s\u00f8r\u00f8stlige dela ta Totenvika. Ei smal stripe beboelig omr\u00e5de mellom Mj\u00f8sa og Toten\u00e5sen. Omr\u00e5det ga i si tid navn \u00e5t **Y**ttervika rock og amcar klubb. Ut fr\u00e5 d\u00e6 oppsto **Y**ttervikab\u00e6ndet som speller p\u00e5 mange lokale t\u00e6llstelninger. Her er det skikkelig \u201350 og \u201360-tallsrock som gjell. Vi gleder \u00f8ss \u00e6lt t\u00e6ll den tradisjonelle \u00e5pninga p\u00e5 VIKEN II den 29.mai.\n\n\n\n\n\n\nDet er sikkert bra livat og herlig dansemusikk\\! Flott Y\\!\n\nDet er gutta det. \nHurra. \nHa en ypperlig helg\n\n 11. mars 2010 kl. 21:22 \n\n\n\n\nAlt fra Toten er ypperlig:) \nJeg suger det til meg\\!\\!\\! \nEr du p\u00e5 Kapp en gang og har kamera med... kunne du da ta bilde fra rett foran kapellet og ned mot Mj\u00f8sa for meg??? \nKlem:)\n\n 11. mars 2010 kl. 21:23 \n\n \n\nBirtH sa...\n\n\u00c6 fekk s\u00e5 l\u00f8st \u00e5 dains\\! \nMen i kveld er mannen bortreist, s\u00e5 da f\u00e5r jeg gj\u00f8re det alene. :-)\n\n 11. mars 2010 kl. 21:28 \n\n\n\n\n\nYpperlig innlegg. Tenker det er livat n\u00e5r de spiller opp til dans:) \nSitter selv og lytter til cd av lokale rockere... \n\u00d8nsker deg en yberst flotters kveld. \nKlemmer:)\n\n 11. mars 2010 kl. 21:41 \n\n\n\nTenker de b\u00f8d opp til en ypperlig fest. \u00d8nsker deg en riktig god kveld.\n\n 11. mars 2010 kl. 21:43 \n\n\n\n\n\nVilt og vakkert sa...\n\nHeisann \\! \n \nHar sansen for dialekta. \nLitt musikk i tillegg skaper rett stemning ;:OD) \nHa en fin kveld\\!\n\n 11. mars 2010 kl. 21:53 \n\n 11. mars 2010 kl. 22:00 \n\n\n\n\n\nSommertid sa...\n\nKjempefint innlegg det her om lokaliteter som seg h\u00f8r og b\u00f8r. \nGod helg :)\n\n 11. mars 2010 kl. 22:08 \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nSyns jeg h\u00f8rer en Ypperlig musikk fra gutta\\! Flott l\u00f8sning\\!-Margit-\n\n 11. mars 2010 kl. 22:09 \n\n\n\n\n\nLiving next to me sa...\n\nflotte mannfolk fra TOTEN . oG DET H\u00d8RES FORNYDELIG UT OG KOMME SEG UT OG DANSE ... \nha en god helg\n\n 11. mars 2010 kl. 23:35 \n\n\n\n\n\nLotta sa...\nVilken sk\u00f6n bild p\u00e5 ett h\u00e4rligt band Snyggt jobbat. \nKramizzz Lotta\n\n\n\n\n\nlinsky sa...\n\nHerlig Y\\! :-)\n\n 12. mars 2010 kl. 00:15 \n\n\n\n\n\nsissels sa...\n\nN\u00e5 f\u00e5r jeg lyst til \u00e5 dra en tur for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dansemusikk (og jeg danser ikke). \n\u00d8nsker deg en ypperlig fin helg.\n\n 12. mars 2010 kl. 05:55 \n\n\n\n\n\nMia sa...\n\nYrande dansliv i Yttervika :) Flott l\u00f6st \\!\n\n 12. mars 2010 kl. 06:53 \n\n \n\nMaria G sa...\nFint Y och snygg bild p\u00e5 bandet\\! \nTrevlig helg\\!\n\n 12. mars 2010 kl. 09:52 \n\n \n\nElisabeth Augusta sa...\n\nFlott Y\\!\n\n 12. mars 2010 kl. 20:08 \n\n\n\n\n\nbodil sa...\nHei.Kjempe fint med 50-60 tallsrock.De skulle jeg gjerne ha h\u00f8rt spilt.Ha en kjempe fin helg.Klem fra Bodil..\u2665\u2665\n\n 12. mars 2010 kl. 20:25 \n\n\n\n\n\nnaturglede sa...\n\nFlott da\\! Traper takta n\u00e5 jeg\\!\n\n 13. mars 2010 kl. 10:10 \n\n \n\nTakk for koseleg kommentar i bloggen min, og god helg til deg og :)\n\n 13. mars 2010 kl. 14:38 \n\n \n\nEt helt rockband, der begynder med Y, s\u00e5 bliver det ikke meget bedre\\!\n\n 13. mars 2010 kl. 23:19 \n\n \n\nHobbyg\u00e5sa sa...\n\nS\u00e5 flott Y\\! Det er tydelig at Viken er et godt sted \u00e5 v\u00e6re sommerstid :-)\n\n 14. mars 2010 kl. 12:11 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nYpperlig underholdning, til fest og moro. Det er jeg helt sikker p\u00e5. :)\n\n 14. mars 2010 kl. 12:25 \n\n \n\nKreativ Y, og flott bilde ;)\n\n 14. mars 2010 kl. 18:31 \n\nAbonner p\u00e5: Legg inn kommentarer (Atom)\n\n \n\n \n\n## V\u00e6lk\u00f8mmin innom Gamleheksa sin lille verden.\n\n \nDet er s\u00e5 koslig hvis du legg att en kommentar n\u00e5r du ser innom her. Det er je som har ti de fleste bilda her, og det er itte greit at du bruker dom uten \u00e5 sp\u00f8rja meg. Her er det lettere \u00e5 f\u00e5 tillatelse enn tilgivelse.\n\n \n\n Jeg har har kj\u00f8pt meg ny hagepynt\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3939859c-57f3-4060-9cd5-586b78e16e58"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/42288", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:28Z", "text": "## Innovasjon og ny teknologi utfordrer kunnskap- og kompetansebehovet i elektroinstallat\u00f8rbransjen.\n\nT\u00f8gersen, Odd Kristian\nI denne studien har jeg studert hvordan implementering av ny teknologi p\u00e5virker elektrobransjens kunnskap og kompetanse, spesielt vil fokuset v\u00e6re rettet mot teknologien smarthus. Jeg har valgt \u00e5 bruke intervjuer og observasjoner for \u00e5 forst\u00e5 bransjen og hva den g\u00e5r igjennom. I denne studien har jeg valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 f\u00f8lgende tema; Innovasjon og teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse samt implementering. I studien kommer det frem indikasjoner p\u00e5 at elektroinstallat\u00f8rbransjen er i et skifte hvor smarthus kommer til \u00e5 bli viktigere og viktigere. For at en installat\u00f8rbedrift skal klare \u00e5 implementere smarthus, m\u00e5 bedriften finne balansen mellom erfaringsbasert og teoretiskbasert kunnskapen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a3e9ebe-6a0a-46e8-a58f-f4c597752037"}
{"url": "https://www.vitamink2.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:26:44Z", "text": " \u00c5r1998199719961995199419931992199119901989198819871986198519841983198219811980197919781977197619751974197319721971197019691968196719661965196419631962196119601959195819571956195519541953195219511950194919481947194619451944194319421941194019391938193719361935193419331932193119301929192819271926192519241923192219211920\n\n - Selges som abonnement uten bindingstid. Etter velkomsttilbudet vil jeg motta 2 m\u00e5neders forbruk annenhver m\u00e5ned frem til oppsigelse for kun 149 kr i m\u00e5neden (298 kr annenhver m\u00e5ned). For \u00e5 si opp abonnementet m\u00e5 du kontakte kundeservice innen 14 dager etter fakturadato, ved for sen oppsigelse forplikter du \u00e5 motta neste planlagte levering. Ingen binding, vi er tilgjengelige for deg\\!\n\n - Kj\u00f8psbetingelser\\*\n \n - Jeg har lest og godtatt salgsbetingelsene\n\n**Vitamin K2 Pluss er ren K2** fra naturlige kilder i full d\u00f8gndose. Vitamin K2 er supertilskuddet man ikke f\u00e5r nok av gjennom kostholdet, og som har en rekke gode helseeffekter mot aldersrelaterte sykdommer. \n\\+ Se ingrediensene i Vitamin K2+\n\nDet er gjort studier som viser vitaminet sin effekt p\u00e5 god helse. Med Vitamin K2 Pluss kan du g\u00e5 alderdommen i m\u00f8te med gode helseutsikter. Husk \u00e5 starte inntaket s\u00e5 tidlig som mulig for \u00e5 oppn\u00e5 den forebyggende effekten. \nStadig flere i 30-\u00e5rene har lav beintetthet, og st\u00e5r derfor i fare for \u00e5 utvikle osteoporose \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bce23c1-4bb0-4f5e-bd5e-210112b148d1"}
{"url": "https://recipereminiscing.wordpress.com/kylling-og-estragonpat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:39Z", "text": "## Food the old fashioned way\n\n\n\n# Kylling- og Estragonpat\u00e9\n\n**En klassisk fransk oppskrift funnet i \"Alt Om Urter\" \nutgitt av Ekstrabokklubben i 1985** \n\n\nEn pat\u00e9 (fra fransk p\u00e2t\u00e9, deig eller masse) er en fast postei, gjerne med innlagte strimler eller biter av for eksempel skinke, fisk eller kyllinglever. Pateer kan serveres b\u00e5de varme og kalde, men regnes for \u00e5 v\u00e6re mest smakfulle etter noen dagers avkj\u00f8ling.\n\nPateer er hovedsakelig laget p\u00e5 farse av fisk, skalldyr, kj\u00f8tt eller fugl, spesielt lever og spekk. Farsen av \u00e9n eller flere kj\u00f8tt-, fisk- eller skalldyrssorter blandes i r\u00e5 tilstand med krydder og egg og eventuelt andre bindemidler. En fugl som fylles med pat\u00e9-smete kalles galantine. Ogs\u00e5 frukt kan bakes inn i en pat\u00e9.\n\nPat\u00e9 serveres vanligvis kald, gjerne med surs\u00f8te tilbeh\u00f8r slik som cumberlandsaus og agurksalat. Den kan inng\u00e5 i for- eller hovedretter eller anvendes som p\u00e5legg.\n\n***Ingredienser* \n1 1/2 kg finmalt h\u00f8nsekj\u00f8tt \n500 g ferskt sideflesk \n200 g bacon uten svar \n1 middelstor l\u00f8k \n250 g spekk \nsalt \n1 ts pepper \n1 1/2 ss gr\u00f8nne pepperkorn \n1 hvitl\u00f8kb\u00e5t (kan sl\u00f8yfes) \n3 ss konjakk \n3 ss halvt\u00f8rr vermouth eller t\u00f8rr hvitvin \n3 ss hakket estragon \n1 stort egg**\n\n### Fremgangsm\u00e5te\n\n**\\[1\\]** Tin det malte h\u00f8nsekj\u00f8ttet. Kvern sideflesk, bacon og den skrellede l\u00f8ken. Skj\u00e6r lange skiver med spekk og legg til side. Bland kj\u00f8tt og l\u00f8k, tilsett pepper, gr\u00f8nne pepperkorn med laken silt fra. og eventuelt knust hvitl\u00f8k. R\u00f8r i konjakk og vermouth (eller hvitvin). Tilsett estragon og det sammenvispede egget. Stek en pr\u00f8vekake av deigen og smak \nden til. Pat\u00e9en b\u00f8r v\u00e6re sterkt krydret.\n\n**\\[2\\]** F\u00f2r en ildfast form med spekkstrimler lagt p\u00e5 skr\u00e5 over bunnen av formen. Hell i deigen, dekk med aluminiumsfolie eller et lokk. Stek pat\u00e9en ved 140\u00b0 i ca 2 timer og 10 minutter. Ta den ut av ovnen og avkj\u00f8l den i ca 1 time. Ta av lokket og legg lett press p\u00e5 pat\u00e9en til den er helt kald. Oppbevares i kj\u00f8leskapet.\n\n**\\[3\\]** Lag pat\u00e9en et par dager f\u00f8r den skal spises. Den holder i 9-10 dager. Den kan ogs\u00e5 lages 12 former og stekes i 11/2 timer. Den ene kan spises med en gang. Den andre kan forsegles n\u00e5r den er avkj\u00f8lt med et tett lokk av smeltet smult. Da vil den holde i flere uker i kj\u00f8leskapet.\n\n*En stor pat\u00e9 er nok til 10-12 personer. En liten til 5-6.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad9fb63c-da1d-49db-ad13-54f5ccd775a8"}
{"url": "https://www.simrad.com/www/01/NOKBG0240.nsf/AllWeb/8CC2EA01F8A35CBCC12574CE002E353E?OpenDocument", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:40Z", "text": "# Simrad PI Geometri\u00a0Fangstkontrollsensor\n\n\n\n## Geometrim\u00e5linger\n\nBrukt p\u00e5 bunntr\u00e5l, pelagisk tr\u00e5l og partr\u00e5l vil et sensorsystem for geometrim\u00e5linger:\n\n - M\u00e5le om tr\u00e5len er skjev\n - Gi deg mulighet til \u00e5 korrigere tr\u00e5lens geometri ved \u00e5 justere en av tr\u00e5lwirene\n\nBrukt p\u00e5 en snurrevad vil sensorsystemet:\n\n - Oppdage sm\u00e5 endringer i avstandene fra midten av overtelna til hver av de to vingene p\u00e5 nota.\n - Oppdage forskjeller i lengden p\u00e5 tauene n\u00e5r nota er lukket (avstanden mellom vingene skal da v\u00e6re tiln\u00e6rmet null).\n\n### Hvorfor er det slik?\n\nFor \u00e5 sikre maksimal fangsteffektivitet m\u00e5 tr\u00e5len og tr\u00e5lwirene v\u00e6re riktig justert. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 en symmetrisk tr\u00e5l med minimum vridning eller skjevhet. Dette er like viktig for snurrevad.\n\nEnhver forstyrrelse som p\u00e5virker tr\u00e5lens eller snurrevadens bevegelser har negativ effekt p\u00e5 fangstevnen. Dette er spesielt viktig for bunntr\u00e5l. En usymmetrisk bunntr\u00e5l vil kunne miste kontakten men bunnen, og da forsvinner fisken under tr\u00e5len eller ut sidepanelene. P\u00e5 pelagisk tr\u00e5l og snurrevad vil u\u00f8nskede bevegelser gj\u00f8re redskapen ustabil, og dette kan ogs\u00e5 gj\u00f8re at fangsten blir mindre.\n\nOptimal geometri er derfor viktig for \u00e5 oppn\u00e5 maksimal fangsteffektivitet.\n\n### Hvorfor blir tr\u00e5len eller snurrevaden skjev?\n\nDet er flere \u00e5rsaker til at redskapen kan vri seg eller bli skjev. Noen \u00e5rsaker er:\n\n - Feilaktig rigging av tr\u00e5len, wirene eller tr\u00e5ld\u00f8rene\n - D\u00e5rlig tilpasset lengde p\u00e5 tr\u00e5lwirene\n - Sidestr\u00f8m\n - Redskapen slepes over bratte eller sideveis helninger p\u00e5 bunnen\n\nHvis riggingen av redskapen i utgangspunktet er korrekt kan du enkelt kompensere for ubalanse ved \u00e5 justere lengden p\u00e5 styrbord eller babord tr\u00e5lwire.\n\n### Grunnleggende fakta\n\nPrinsippet for geometrim\u00e5lingene er basert p\u00e5 det faktum at en korrekt balansert tr\u00e5l (eller snurrevad) har n\u00f8yaktig den samme avstanden fra midten av fangst\u00e5pningen til hver av de to tr\u00e5ld\u00f8rene. Avstandene m\u00e5 v\u00e6re like uavhengig av bunnforhold, v\u00e6rforhold, b\u00f8lgeh\u00f8yde eller str\u00f8mmer i vannet.\n\n## Eksempel\n\nP\u00e5 den venstre tr\u00e5len ser du at avstandene \"A\" p\u00e5 babord side er lengere enn avstanden \"B\" p\u00e5 styrbord side. Tr\u00e5len er ikke i balanse.\n\nP\u00e5 h\u00f8yre side ser du at avstandene er identiske, og tr\u00e5len er i balanse. Dette gir deg maksimal fangseffektivitet.\n\nVed kun \u00e5 m\u00e5le avstanden mellom d\u00f8rene (\"C\") vil du ikke kunne oppdage hvis tr\u00e5len blir skjev.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17959c64-441e-4488-bde5-a64ddffb9d09"}
{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/100-skuterforere-kontrollert-1.13484436", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:40Z", "text": "## 100 skuterf\u00f8rere kontrollert\nReinpolitiet har gjennomf\u00f8rt kontroll av rundt 100 scooterf\u00f8rere p\u00e5 Ifjordfjellet l\u00f8rdag. Og der oppf\u00f8rte alle seg i henhold til loven, melder Finnmark politidistrikt.\n\nNRK Opphavsrett NRK \u00a9 2018 Ansvarlig redakt\u00f8r: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a117e168-3170-4856-a7be-d556cd24904a"}
{"url": "https://zarghooni.wordpress.com/tag/jobb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:37Z", "text": "# Tag Archives: jobb\n## The End\n\nPosted on 6. May 2011 | Leave a comment\n\nMasteroppgaven er n\u00e5 levert, og det n\u00e6rmer seg slutten av l\u00e6rebloggen for denne omgang. Kommer til \u00e5 legge ut noen erfaringer etterhvert som jeg f\u00e5r tid. I dag begynte jeg i min nye jobb som sikkerhetsr\u00e5dgiver for Jernbaneverket. Det er store mengder informasjon \u00e5 sette seg inn i, og det er \u00e5penbart at de forventer prestasjon ganske tidlig. Gleder meg til neste uke.\n\n## Masteroppgave og jobbtilbud\n\nPosted on 2. May 2011 | Leave a comment\n\nN\u00e5 har jeg sendt masteroppgaven i trykken. Det ble noen ganske slitsomme dager helt p\u00e5 tampen, men konsentrasjonen og disiplinen var p\u00e5 topp da det gjaldt som mest. Er egentlig ganske forn\u00f8yd med innsatsen min s\u00e5nn sett.\n\nI april var jeg p\u00e5 HFC. Der m\u00f8tte jeg bl.a. noen fra Veritas som hadde jobbet med kartlegging av sikkerhetskultur i Jernbaneverket, og siden masteroppgaven min handler om sikkerhetskultur blant togledere, s\u00e5 var de interessert i at jeg presenterte masteroppgaven min for dem. Jeg fikk invitasjonen p\u00e5 fredag og presenterte p\u00e5 mandag. S\u00e5 tok de meg inn til f\u00f8rstegangsintervju, og et par dager senere annengangsintervju.\n\nJeg s\u00f8kte p\u00e5 tre jobber og fikk tilbud fra alle. Veritas, Scandpower og Jernbaneverket. Har sagt ja til Jernbaneverket, og begynner i jobben p\u00e5 fredag.\n\n## Arbeidslivsdagen @ UiO\n\nJeg veit ikke \u00e5ssen det var f\u00f8r, men de siste par \u00e5ra har Karrieresenteret ved UiO gjort en skikkelig bra jobb. Tilbakemelding p\u00e5 CVer, karriereveiledning, kompetansekartlegging, jobbs\u00f8kerkurs, s\u00f8knadsskrivingskurs. **\u00d8kt kontakt mellom akademia og n\u00e6ringslivet**. Og ikke minst, den \u00e5rlige Arbeidslivsdagen.\n\nMan finner ofte jobbmuligheter hos bedrifter man trodde holdt p\u00e5 med andre ting, eller bedrifter man aldri har h\u00f8rt om. Og utfra forunders\u00f8kelsene vi gjorde for Forsvarsdepartementet i v\u00e5r da vi hadde rekrutteringscase hos dem, s\u00e5 vet vi at det er en del arbeidsgivere som studenter ikke er villige til \u00e5 vurdere f\u00f8r de faktisk stiller opp p\u00e5 slike messer.\n\nDen hyggeligste overraskelsen denne gangen var en bedrift som s\u00f8ker human factors-utdannede. Fyren vi m\u00f8tte fortalte at Georg og jeg var de eneste med psykologibakgrunn som hadde tatt kontakt, og vi var akkurat den typen folk de var ute etter. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 en tilsvarende arbeidslivsdag ved NTNU for en uke siden, og der hadde de ikke kommet i kontakt med en eneste psykologistudent.\n\nMed tanke p\u00e5 at human factors-milj\u00f8et ved PSI kan telles p\u00e5 \u00e9n h\u00e5nd, hvorav tre er *ansatt* av instituttet, s\u00e5 er det en hyggelig ettersp\u00f8rsel etter snart ferdigutdannede Georg og meg :P\n\n## Gode\u00a0dager\n\nN\u00e5 har jeg blitt satt til \u00e5 jobbe med det store prosjektet til teamet mitt. I ettermiddag fikk jeg 12 A3-sider med Excel-ark med en slags kompetansemodell, med beskjed om \u00e5 lese gjennom for \u00e5 finne \"inconsistencies\". Her kom metodekursene p\u00e5 psykologi godt med, da jeg umiddelbart kunne peke ut forbedringer. I psykologien blir vi drillet i at man m\u00e5 kunne operasjonalisere det man \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le, og man m\u00e5 m\u00e5le det man \u00f8nsker \u00e5 forbedre. Enkelt sagt, kan jeg peke ut omr\u00e5der hvor de som kommer til \u00e5 bruke disse kompetansemodellene vil f\u00e5 problemer med \u00e5 gj\u00f8re som vi ber dem om. Og sjefene lytter.\n\nDagen ble avsluttet med en omfattende middag p\u00e5 Chez G\u00e9rard, en fransk restaurant med utsikt til en del av London Bridge. Ikke lavbudsjett, alts\u00e5. P\u00e5 Lloyd's Registers regning. Vi er klar over at de skjemmer oss bort, men vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det annet enn med \u00e5pne armer.\n\nI tillegg til min og Evelynns mentor, var Jerzy Grynblat med (en av de \u00f8verste sjefene for Scandpower i Sverige), sammen med King Lee som er en av de med st\u00f8rst peiling i kjernekraft i LR. Ble tipset om en human factors-konferanse som skal holdes neste tirsdag, og Lee skal introdusere meg for den ansvarlige i morgen.\n\n## I gang med\u00a0London-jobb\n\nNylig ble jeg sendt til Lloyd's Register sitt hovedkvarter i London. Her har jeg blitt plassert i Group Business Assurance (intern organisasjonsutvikling) og har f\u00e5tt en mentor som heter Richard. Han har tidligere v\u00e6rt leder for LR i Japan, og det er ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor mye tid han bruker p\u00e5 oss. Han er vennlig, t\u00e5lmodig, og ikke minst pedagogisk.\n\nJeg har lenge hatt en anelse om hva mine arbeidsoppgaver kommer til \u00e5 v\u00e6re. Jeg kan ikke beskrive prosjektet her ute p\u00e5 nettet, men min oppgave blir \u00e5 gj\u00f8re en usability-forbedring av en IT-l\u00f8sning de har, pluss bidra med psykologisk kunnskap til \u00e5 gjennomf\u00f8re en stor endring som har m\u00f8tt litt skepsis og motstand. I morgen setter jeg i gang\\!\n\n## F\u00f8rsteinntrykk av Lloyd's\n\nDet er fascinerende hvordan et godt f\u00f8rsteinntrykk kan skapes. Innenfor den h\u00f8ye glassbygningen til Lloyd's ble jeg m\u00f8tt av en uvanlig vennlig resepsjonsdame. Om \"Velkommen\" hadde v\u00e6rt en person kunne det godt ha v\u00e6rt henne (jeg har senere f\u00e5tt vite at hun heter Margaret).\n\nSenere ble jeg m\u00f8tt av Philippe \u2013 en av managerne. Han var meget hyggelig og hjelpsom, og brukte god tid p\u00e5 \u00e5 forklare hvordan jeg kunne komme meg til de ulike severdighetene i de to fridagene jeg har f\u00f8r jeg begynner \u00e5 jobbe. Han fulgte opp dette med sterke oppfordringer om \u00e5 ringe ham b\u00e5de i og utenfor kontortid dersom jeg har praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg f\u00f8lte meg veldig velkommen.\n\nMitt inntrykk av Lloyd's ble ikke akkurat d\u00e5rligere da jeg fikk se hvilken leilighet de har leid til meg. Denne herligheten har jeg helt for meg selv. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt m\u00f8tt Evelynn, en annen student og kollega som ankom i dag. Hun bor i det samme leilighetskomplekset og virker ganske hyggelig. Det er en god start p\u00e5 oppholdet \u00e5 f\u00e5 venner fra dag 1.\n\nTagged jobb, lloyd's register\n## PSI Karrieredagen 2010\n\nI g\u00e5r ble det for f\u00f8rste gang arrangert en karrieredag for psykologistudentene ved Universitetet i Oslo. Det ble arrangert p\u00e5 det personlige initiativet til Bj\u00f8rn Tore, som vokste til \u00e5 inkludere flere fra arb.org.-klassen, godt st\u00f8ttet av representanter fra bachelor, pluss en fra profesjon og en fra master i helse- og sosialpsy.\n\nDet gikk meget bra. Det var godt oppm\u00f8te, og tidvis kokte det i vrimleomr\u00e5det mellom Kaf\u00e9 \u00c5se og det store Auditorium 4. Fra 10:00 til 15:00 var det stadig p\u00e5gang fra psykologistudenter og andre interesserte.\n\nF\u00f8lgende bedrifter hadde vist stor interesse for folk med psykologiutdannelse, og stod p\u00e5 stand:\n\n> Accenture, Bufetat, Cubiks, Cut-e Norge, Netlife Research, Right Management, Scandpower, SHL Norge og Transport\u00f8konomisk institutt.\n\nEn del andre organisasjoner var ogs\u00e5 representert. Programmet kan sees her.\n\n***S\u00e5 hvordan kan vi gj\u00f8re dette bedre neste \u00e5r?*** (For dette kommer til \u00e5 gjentas\\!)\n\nDette gikk bra:\n\n - Fellesforedraget til Masterforeningen i Psykologi og Norsk Psykologforening f\u00f8rte til nesten fullt Auditorium 4 f\u00f8r kl. 10:15. Temaet \"Hva kan jeg gj\u00f8re med min psykologiutdanning?\" og l\u00f8nn var aktuelt.\n - Pizzabongene tiltrakk seg noen studenter et 20-talls studenter mens jeg stod p\u00e5 infostanden. Mat hever kvaliteten p\u00e5 arrangementet, men jeg tror ikke det var det som tiltrakk seg studentene. Det var nemlig god p\u00e5gang til standene lenge f\u00f8r pizzaene kom.\n - Infostand viste seg \u00e5 v\u00e6re nyttig for folk som var usikre p\u00e5 om de burde snakke med bedriftene.\n - Bedriftene var forn\u00f8yd med personene som opps\u00f8kte standene.\n\nTing vi b\u00f8r tenke p\u00e5 til neste gang:\n\n - Det var litt for lite drikke\n - Det var nok baguetter\n - Avstand til mat- og pauserom b\u00f8r v\u00e6re kortere slik at de som st\u00e5r p\u00e5 stand benytter seg mer av tilbudet\n - Flere vitenskapelig ansatte b\u00f8r benytte muligheten til \u00e5 skaffe seg case for sine studenter\n - Bedriftspresentasjonene hadde 10-15 deltakere, men kunne hatt flere. De burde gj\u00f8res kortere, og ikke kj\u00f8res parallelt.\n - Mangel p\u00e5 engasjement fra profesjonsstudenter. De f\u00f8ler de er sikret jobb, og begynner ikke \u00e5 lete f\u00f8r de nesten er ferdige.\n - Markedsf\u00f8ring: vi brukte Facebook, fellesmail (med mer m\u00e5tehold enn vinterball-folkene), plakater og bes\u00f8k til klasserommene. Jeg tror Facebook og klasseromsbes\u00f8k virket best, men s\u00e5 ogs\u00e5 at noen syntes plakatene var interessante. Til neste \u00e5r b\u00f8r vi snakke med foreleserne tre uker i forveien (istedenfor en uke) og be dem om \u00e5 hjelpe oss med \u00e5 spre budskapet.\n\nEllers, har jeg h\u00f8rt gjennom andre at administrasjonen var forn\u00f8yd. De s\u00f8rget ogs\u00e5 for at det ble tatt en del bilder, som jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 tak i snart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1a13984-117f-404c-bae7-c8f280462c16"}
{"url": "http://saltenaqua.no/na-kan-du-kjope-norges-gull-laks-pa-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:33Z", "text": "\n# N\u00e5 kan du kj\u00f8pe Norges \u00abGull-laks\u00bb p\u00e5 nett\n\n by Adminon 29 January 2018in Salten Aqua, Saltenlaks\n\nEtter p\u00e5gang fra hele landet om \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe Saltenlaks sine prisbel\u00f8nte produkter lanseres n\u00e5 nettbutikken. \n\n\u00a0\n### Stor suksess\n\nSaltenlaks har opplevd stor suksess med sine r\u00f8kte produkter fra Holstad i Fauske kommune. Laksen er einer\u00f8kt og foredlet for h\u00e5nd p\u00e5 den \u00abGode gamle m\u00e5ten\u00bb. Dette sikrer h\u00f8y kvalitet og uts\u00f8kt smak.\n\n\u00a0\n### Flere vil smake\n\nDet er flere enn folk fra Salten-regionen som har h\u00f8rt om produktene, og som gjerne vil smake b\u00e5de Gullvinneren i NM og de mer tradisjonelle r\u00f8kte produktene.\n\n\u00a0\n### Ut til hele Norge\n\nDette har alts\u00e5 Saltenlaks gjort noe med, og m\u00f8ter n\u00e5 ettersp\u00f8rselen fra hele Norge med \u00e5 tilby alle \u00e5 f\u00e5 en smakebit av disse uts\u00f8kte produktene.\n\n\u00a0\nHer kan du kj\u00f8pe Saltenlaks\n\n###### Tekst og foto Baard Selfors\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65e569bd-2c0e-4b4e-ab3a-a0542f90dd7b"}
{"url": "https://www.digi.no/artikler/franskmann-blir-internasjonal-sjef-i-microsoft/298523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:14Z", "text": "# Franskmann blir internasjonal sjef i Microsoft\n\nFranske Jean-Philippe Courtois er forfremmet til den nye stillingen \u00abpresident, Microsoft International\u00bb.\n\n - Eirik Rossen\n - Jobb og utdanning\n - 21\\. juni 2005 - 08:56\n\n44 \u00e5r gamle Jean-Philippe Courtois har v\u00e6rt ansatt i Microsoft i 21 \u00e5r, helt siden han i 1984 gikk ut av handelsh\u00f8yskolen *Ecole Superieure de Commerce* i Nice. De siste \u00e5rene har han v\u00e6rt s\u00e5kalt EMEA-sjef i Microsoft, med ansvar for Europa, Midt-\u00d8sten og Afrika.\n\nI g\u00e5r ble Courtois formelt utnevnt av toppsjef Steve Ballmer til president for \u00abMicrosoft International\u00bb. Det inneb\u00e6rer at han beholder ansvaret for EMEA-regionen, og i tillegg f\u00e5r et overordnet ansvar for salg og markedsf\u00f8ring i Japan, Kina, Asia-Stillehavet-regionen, Latin Amerika og \u00abemerging markets\u00bb generelt \u2013 sterkt voksende markeder i omr\u00e5der tidligere preget av \u00f8konomisk underutvikling.\n\nI den offisielle meldingen fra Microsoft legges det vekt p\u00e5 at Courtois skal prioritere arbeidet med \u00e5 spre \u00abteknologiens fordeler for \u00f8konomisk og sosial utvikling\u00bb, n\u00e6rmere bestemt allestedsn\u00e6rv\u00e6rende tilgang til teknologi, sikkerhet p\u00e5 Internett, st\u00f8tte til utdanning og bidrag til \u00f8konomisk vekst. Courtois skal arbeide for \u00e5 \u00absamordne Microsofts forretningsmessige prioriteringer med tanke p\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 f\u00f8lge opp disse kritiske globale utfordringene\u00bb, heter det videre.\n\nUtnevnelsen kan betraktes som er erkjennelse av Courtois' vellykkede innsats for \u00e5 demme opp for Linux og \u00e5pen kildekode i Europa, noe som er avgj\u00f8rende for Microsofts fremtid i vekstmarkeder som India, Kina og Latin Amerika. Han tilkjennes ogs\u00e5 mye av \u00e6ren for at EU-kommisjonens straffetiltak mot Microsoft er blitt s\u00e5 milde som de ser ut til \u00e5 bli etter at kommisjonen mer eller mindre har godtatt Microsofts siste justeringsforslag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9a540e4-f986-455b-b497-19554d3d3a83"}
{"url": "http://sjarmstrikk.blogspot.no/2013/09/garnbytteyarn-swap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:26Z", "text": "\n\n## tirsdag 24. september 2013\n\n### Garnbytte/Yarn-swap\n\nAv og til kan det v\u00e6re en god ide \u00e5 ta et dypdykk ned i garnlageret og finne frem noe lekkert garn som man ikke ANER hva man skal bruke til - og rett og slett sende det avg\u00e5rde til en annen strikkeentusiast et eller annet sted i verden. Det er andre gang jeg er med p\u00e5 garnbytte/yarn-swap i regi av bloggeren Wool Rocks. Garnpakken fra meg ble sendt avg\u00e5rde i g\u00e5r og n\u00e5 venter jeg i spenning p\u00e5 en overraskelse i min egen postkasse. \n \n Dette sendte jeg til min \"garn-venn\": 2 stk multifarget garn fra Ice Yarn, 1 stk Pickles Cashwool Irregular og en liten ekstra bonus: f\u00f8rsteutgave av det nye hobbybladet Dilla. Jeg h\u00e5per mottakeren blir forn\u00f8yd\\! \n \n\n\n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n swimzy24. september 2013 kl. 03:59\n \n Kan tenke meg mottakeren blir kjempeglad :)\n \n2. \n \n Sjarmstrikk27. september 2013 kl. 02:00\n \n Takk :-) Jeg h\u00e5per mottakeren blir forn\u00f8yd ja\\! Jeg venter fortsatt i spenning p\u00e5 min gave - det er S\u00c5 morsomt med nytt garn i posten. Gleder meg som et lite barn:-)\n \n## Velkommen\\!\n\n*Sjarmstrikk* er en blogg hvor jeg viser fram mine mer eller mindre vellykkede h\u00e5ndarbeidsprosjekter. Jeg strikker mest, hekler litt innimellom og fikler litt med symaskinen n\u00e5r jeg f\u00e5r \u00e5nden over meg. \n\n\n\n2-barns mamma i midten av 30-\u00e5ra, bosatt i Tigerstaden med min fantastiske ektemann, men opprinnelig vestlending. Kreativ, kj\u00e6rlig & kosete.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b05d273e-ca4a-44ad-bbba-85256e08f03c"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/julekalender_dag_16/34425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:32Z", "text": "# Julekalender dag 16\n\n - Are Thunes Samsonsen\n - 16\\. des. 2006 - 00:00\n\n \n\nI dag skal enda et digitalkamera til pers, og denne gang er det et Lumix DMC-FX3 digitalkamera fra Panasonic som er klart til utdeling.\n\n \n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 vinne premien er \u00e5 svare riktig p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene (og ha flaks nok til \u00e5 bli trukket som vinner).\n\n \nPanasonic betyr\n\n\"all lyd\"\n\n\"flat lyd\"\n\n\"god lyd\"\n\n\"masse lyd\"\n\nI over 30 \u00e5r laget Panasonic...\n\nKonkurransen kan besvares fram til midnatt 16. desember. Trekningen vil bli gjort n\u00e5r konkurransen er avsluttet, og vil normalt offentliggj\u00f8res neste dag. I helgene kan det bli forsinkelser, da redaksjonen ogs\u00e5 av og til \u00f8nsker \u00e5 ha fri. Vinneren tilskrives p\u00e5 e-post, s\u00e5 husk \u00e5 legge inn en gyldig e-post-addresse.\n\nHver person kan bare delta \u00e8n gang per dag, og ansatte i Hardware-nettverket og deres familier kan ikke delta.\n\nVinner av torsdagens julekalenderluke ble Ole P. Sannerud som vinner et Prozigma Z Vision 8 digitalkamera m/512MB minnekort. Vi gratulerer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4da880e4-423e-4bf9-8006-9b22eee39cb5"}
{"url": "https://www.tanum.no/_bakterier-bjorn-arild-ersland-9788282380683", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00184.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:42:21Z", "text": "| ------------- | ------------------- |\n| Forfatter: | Bj\u00f8rn Arild Ersland |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 100 |\n| Illustrat\u00f8r: | Friberg, Espen |\n| Forlag: | Mangschou |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | |\n| ISBN/EAN: | 9788282380683 |\n| Kategori: | Faktab\u00f8ker |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n \n##### Omtale Bakterier\n\n Visste du at det er flere bakterier i \u00e9n b\u00e6sj enn det har levd mennesker p\u00e5 jorda, og at disse \u00f8rsm\u00e5 organismene styrer oss? I denne boka kan du lese om hvorfor forskerne tror alt liv p\u00e5 jorda kommer fra bakterier, og hvordan vi er helt avhengige av slike usynlige hjelpere for \u00e5 leve. Du kan ogs\u00e5 lese om hvordan forskerne studerer det yrende livet inni oss. Nysgjerrig p\u00e5 ... er en fagbokserie for barn om forskning og vitenskap, utgitt i samarbeid med Nysgjerrigper i Norges forskningsr\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5073c9f0-e6ba-4633-a3ec-e9dd4301bfb7"}
{"url": "http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/05/oversettere-pa-lillehammer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:37Z", "text": "Norsk litteraturfestival p\u00e5 Lillehammer er i gang, og dermed ogs\u00e5 Oversettertimen -- hver dag kl. 12 i S\u00f8ndre park\\! F\u00f8rst ut var Inger Gjelsvik, som snakket om Margaret Atwoods dystopiske fremtidsvisjon *Flommens \u00e5r*. \n \nFullstendig program for Oversettertimen finnes HER\\! I tr\u00e5d med temaet for \u00e5rets festival -- \"byen\" -- kan du de neste dagene h\u00f8re om forflyttingen av milj\u00f8et i tegneserien Rocky fra Stockholm til Oslo, om Elfride Jelinek og litter\u00e6re tradisjoner i Wien og om St. Petersburg og Andrej Belyj. Fredag deler Bokklubbenes skj\u00f8nnlitter\u00e6re oversetterfond ut Oversetterprisen og Trofastprisen.\n\n Lagt inn av \n\nMorten kl. \n\n12:37 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n Oversetterbloggen ble opprettet av Kari Bolstad i februar 2010 i den hensikt \u00e5 redde gode b\u00f8ker fra \u00e5 d\u00f8 ulest. Etter en hvileperiode p\u00e5 noen m\u00e5neder fikk bloggen ny redakt\u00f8r, Morten Hansen, i desember 2010. Her skriver oversettere, og iblant bloggredakt\u00f8ren selv, om b\u00f8ker vi har oversatt, deriblant gjerne slike som ikke har f\u00e5tt noen oppmerksomhet av betydning. (Se innlegget \"Skjulte skatter\".) Ogs\u00e5 andre oversettelsesrelaterte temaer og nyheter finner du stoff om her. Bloggen drives og finansieres av Norsk oversetterforening og Norsk kulturr\u00e5d, og har i utgangspunktet et skj\u00f8nnlitter\u00e6rt tilsnitt. Det kan i visse tilfeller gj\u00f8res unntak for sakprosa. N\u00f8l ikke med \u00e5 sende bidrag, tips, forslag eller kommentarer til email@example.com\\! Benyttede bidrag honoreres med kr 500,-.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13fe0df0-60c2-4fd5-8698-d16e50ee9aff"}
{"url": "http://hansstenseng.com/?cat=7", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:27:00Z", "text": "# And So \u2013 It Begins\n\nPosted on 24. oktober 2012 by Hans Stenseng\n\nHei alle\\!\n\nDa det sist ble skrevet noen tanker her var det rett rundt skolestart, jeg var nerv\u00f8s, glad, spent og ikke minst veldig, veldig klar for et nytt semester p\u00e5 Markedsh\u00f8yskolen. Som dere kanskje har skj\u00f8nt, s\u00e5 er jeg ganske stor fan av min egen skole. Jeg sier p\u00e5 ingen m\u00e5te at den er feilfri, men jeg har falt godt p\u00e5 plass, gode venner, godt milj\u00f8, gode forelesere, mye bra stoff og ikke minst. Skolen ligger **midt** i byen jeg har rukket \u00e5 bli glad, en by jeg har vokst i takt med siden 2009.\n\nMen alle gode historier m\u00e5 g\u00e5 mot en slutt og det gj\u00f8r ogs\u00e5 mitt l\u00f8p p\u00e5 Markedsh\u00f8yskolen, eller, det er jo 8 mnd igjen til jeg kan si meg helt ferdig, men sluttproduktet er like fullt igang. Jeg snakker selvsagt om den avsluttende bachelor oppgaven. Denne oppgaven som nok har opptatt meg i overkant mer enn andre, ihvertfall virker det s\u00e5nn. For som jeg skrev i \u2013 Men Hva Skal Man Skrive Om? \u2013\u00a0s\u00e5 har jeg v\u00e6rt litt bekymra, mine egne tanker rundt emnet var mange og det ble ikke bedre da jeg fikk ordnet \u00e5rets samarbeidspartner. Cathrine og jeg sitter med ganske forskjellige spesialiseringer, der hun har 6 mnd med hotelledelse, revenue management o.l. \u00a0Valgte jeg strategi for vekst, krav for sm\u00e5 gr\u00fcnderbedrifter, som tidligere nevnt i alle innleggene om \\#STV2100.\n\nVi var derfor ganske i villrede der vi satt p\u00e5 Steam Kaffebar\u00a0p\u00e5 Egertorget og pr\u00f8vde \u00e5 finne en l\u00f8sning. N\u00e5r vi satt der med hver v\u00e5r kaffe og noterte ned alle alternativene var det en bedrift som viste seg ganske tydelig frem som en favoritt. Dette er et veldig spennende hotell som \u00e5pner i Oslo, januar 2013, som byens nyeste fullservice, high-end hotell. Med lokalisasjon p\u00e5 Tjuvholmen har det f\u00e5tt det treffende navnet The Thief Hotel. Cathrine og jeg har hatt litt sporadisk kontakt med pre-opening-teamet her, men enda ikke f\u00e5tt avtalt noe m\u00f8te. Derimot hadde vi f\u00e5tt en \u00e5pen invitasjon om at det bare var \u00e5 banke p\u00e5 om det var lys inne p\u00e5 kontoret. Som sagt s\u00e5 gjort\\!\n\nS\u00e5 da satt vi der, sammen med Thief Executive Officer \u2013 Marcus Majewski, som med masse entusiasme fortalte om sin tid i hotellbransjen og de tanker han har rundt The Thief. Det var fantastisk mange omr\u00e5der vi fikk lyst til \u00e5 skrive om, men vi satt fortsatt med mange alternativer.\n\nMen s\u00e5, \u00e5penbaringen\\! Eller, en veldig god id\u00e9.\n\nFor Marcus hadde et prosjekt han gjerne skulle ha sett gjennomf\u00f8rt. Jeg er motvillig til \u00e5 r\u00f8pe alle detaljer n\u00e5, men det blir i grove trekk en website som skal fokusere p\u00e5 hva du faktisk f\u00e5r for de pengene du legger i et hotellopphold.\n\nS\u00e5 med store tanker & dr\u00f8mmer for dette prosjektet gikk vi ut av prosjektkontoret til The Thief og planene er lagt, her skal det fremstilles en forretningsplan p\u00e5 BA-niv\u00e5 som skal ta knock-out p\u00e5\u00a0tredjepartikanaler\u00a0og revolusjonere hele forbanna m\u00e5ten en kunde tenker i\u00a0kj\u00f8ps\u00f8yeblikket.\n\nS\u00e5 det s\u00e5\\!\n\nOppdateringer vil f\u00f8lge\\!\n\n# N\u00e5r alt klaffer p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k \u2013 Gourmetklubben \\#1\n\nPosted on 22. april 2012 by Hans Stenseng\n\nHei igjen\\!\n\nDenne helgen ga tid til b\u00e5de arbeid, oppgaveskriving, fiksing i leiligheten jeg skal flytte ut av, men ikke minst, l\u00f8rdag kveld var det endelig tid for den f\u00f8rste \u00abGourmetklubben\u00bb. Dette er en tanke som startet helt tilbake i 2007 da jeg jobbet p\u00e5 Steam Kaffebar i Sandvika, med en luring som heter J\u00f8rgen. \nJ\u00f8rgen er sv\u00e6rt opptatt av smak generelt, med kaffe som eget spesialfelt og er n\u00e5 brand manager for Steam Kaffebar i Oslo, B\u00e6rum og Stavanger. (totalt 5 utsalg).\n\nVi snakket mye om mat og vin da vi jobbet sammen, dermed kom ideen til \u00e5 finne noen andre vi kunne dele gleden med. Lite visste vi at det skulle ta nesten 5 \u00e5r\\! F\u00f8r vi satte ideen ut i livet.\u00a0Men denne l\u00f8rdagen var det endelig igang\\!\n\nMed oss p\u00e5 laget hadde vi hentet inn hver v\u00e5r kompis, J\u00f8rgen hadde en kamerat som heter Alexander, som er matfotograf og jobber i vinmonopolet, mens jeg hadde med meg Haakon, som ogs\u00e5 er utdannet kokk og studerer ved samme skole som meg.\n\nDette la alt til rette for en fantastisk kveld, noe det ogs\u00e5 ble\\!\n\n**Litt bilder:**\n\n**Dagens Hovedrett**\n\n\n\n**J\u00f8rgen tegner og forklarer**\n\n\n\n**Hjemmelaget Clive-Stand**\n\n****\n\nKaffenerding p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5**\n\n\n\n**Desserten + Porter-\u00f8let som gikk meget godt til\\!**\n\n\n\n\n**Til sist**\n\nJeg takker gutta for en flott kveld og gleder meg veldig til neste gang\\! \nIdeene er allerede p\u00e5 plass \ud83d\ude09\n\n**HS.**\n\n# Essay \u2013 the Future of the Hotel Industry\n\nPosted on 15. januar 2012 by Hans Stenseng\n\n**Etter litt ettertanke og overraskende nok, noen som spurte, har jeg valgt \u00e5 legge ut mitt essay fra konkurransen HSMAI kj\u00f8rte i samarbeid med STR Global sommeren 2011.\u00a0**\n\nH\u00e5per den kan v\u00e6re til glede.. Ser at et par av mine \u00abprofetier\u00bb for viktige markeder st\u00f8ttes i artikler om reiselivets fremtid for tiden, det er ganske stas\\!\n\n**\u2013 The future of the hotel industry \u2013\u00a0 \n\u00a0\u2013 What are the next top three markets** **and which new innovations will affect future product offerings? \u2013\u00a0**\n\n**1.0 Introduction**\n\nIn this essay we will look at what might be the top three markets and the innovations that could be trendsetters in the hospitality industry. \nHowever it is important to notice that several other markets and trends might emerge as new technology comes into our day to day life. The hospitality industry in general and hotel-industry especially, is an evolving industry, and to stay on top of our game we must have constant change. What is new today could be obsolete in 6 months and possibilities we could never think of 10 years ago, is fully incorporated now.\n\n**2.0 The top three markets**\n\nAs the world-economy is changing, we see that markets change, with the last crisis still having its effect on Europe and the European Union, the hotel-industry must look outside of our continent.\n\nAsia is emerging as a huge market, with several countries benefiting from years of the west outsourcing its factories and other services to states such as China, India and Taiwan.\n\n**2.0.1 China**\n\nProbably the most likely to come forth as top contributors to the industry, according to economywatch.com: Chinese GDP is expected to increase 11.79 percent in 2011 to US$ 6,422.28 Billion. Forecasts for 2015 predict China's GDP to reach US$ 9,982.08 billion, growing 10-12 percent per year between 2010 and 2015 (economywatch.com. 2011). This means that more and more of the population will have the chance to travel and the hospitality-industry cannot afford to let this massive market slip\n\n**2.0.2 India**\n\nIf we take a similar look at India's economy, there is a large and growing middle class of more than 50 million Indians, according to traveldocs.com. This part of the Indian population has a disposable income, ranging from 200,000 to 1,000,000 rupees per year ($4,166-$20,833). Estimates are that this middle class will grow ten-fold by 2025 (traveldocs.com. 2010) \nIndia also has an expected GDP growth rate of over 6.6% This means that though, not as large as the Chinese market, India will be one of the next large travelling nations. \n(economywatch.com. 2011)\n\n**2.0.3 Russia**\n\nLast, but certainly not least, I would like to point out Russia. Once again, using economywatch.com, Russia's GDP is reported to be US$ 2,218.76 Billion in 2010. This is the sixth largest economy in the world. 2011 performance is expected to further improve, with the IMF forecasting 4.34% growth to the GDP. (economywatch.com 2011)\n\nAs the hospitality-industry evolves in the next decade, I feel that we must tap into these three markets, focusing marketing into my top three, and several other Asian countries such as South Korea and Japan.\n\n**2.1 Segmentation.**\n\nNow that we have found our markets, we should try segmentation, to see who the industry should market our services against. I feel that the numbers speak to a large, young/middle-aged group, stretching from around 25-40 years of age, with higher education, and better income than what the generations before them has had.\n\nI find it safe to say, that they travel to seek something completely different from their normal lives, and look to the west, and cities in Europe as their preferred destination.\n\n**3.0 Innovations to affect product offerings.**\n\nLooking at what some of the newest innovations has been lately, with cell-phone check in, fully automated\u00a0 check-in stations at both airports and hotels, we can assume that the guest of the future wants a fast entry and exit of the hotel and would much rather enjoy the destination they have chosen, not the hotel.\n\n**3.1 Adapting use of cellphone to reward guests.**\n\nThe possibility of using your cellphone as the key to your entire travel, from unlocking the hotel-room, payment in shops, check-in at both airlines and at hotels, and the ability to order and charge extra-services such as room service and wake-up-calls directly to your phone. I believe this is a trend that will increase in size and coverage, together with check-in-applications such as GoWalla or Foursquare, the hotels and hotel-chains can provide an excellent extra-service to their frequent guests as well as the \"random\" traveller who choose to check in with their cellphone.\n\nThe website mashable.com has listed 6 successful foursquare marketing campaigns, and listed among them is Starwood Hotels and their bonus-program \"Starwood Preferred Guest\". Once a guest links his SPG and Foursquare accounts, he can earn 250 Starpoints when he checks in to a Starwood hotel with a confirmed reservation.\n\n*\"There's a strong loyalty connection for our guests, so we're using social media and tools in an interesting way and bringing value to the guests and deepening our relationships with them*,\"\n\nAlyssa Waxenberg, senior director of emerging platforms at Starwood Hotel \n(mashable.com 2011).\n\n**3.2 Tripadvisor.com**\n\nAnother trend we see is the ability for guests to log on to tripadvisor.com and share their photos and impressions after a stay at a certain hotel. This gives great insight for new travellers, but it also creates a place where hotels could, if not constantly updated, get horrible reviews without any means of defending themselves or at least apologize. It's important that all hoteliers create profiles for their hotels or chains, so they can upload fresh images themselves and answer their customers online. Many guests find it easier to write a bad review on a site like tripadvisor.com than placing an email or phone call directly to the hotel. If the hotel is not on top of this, you might experience a loss of costumers directly linked to the reviews online.****\n\n**4.0 Summary**\n\nMarkets and trends shift as the economy changes and what is true today, is obsolete in very few years, but I hope that the forecast I have made in this essay is not totally off mark. What we can conclude with no matter what, is that the hotel-industry is forever changing, and needs to be on top of all trends emerging both online and in everyday-life. Most guests hope for cheaper accommodation, with the same amount of luxury as they are used too, and to make this happen we must find new ways of treating our guests with the same hospitality as they are used to, at the same time as we find new, faster, cheaper ways to maintain the hotel standards. No matter where we are headed, I am thrilled to be there for the ride.\n\n# What I do Pt. 2.\n\nPosted on 28. september 2011 by Hans Stenseng\n\nStarter med kveldens soundtrack, ny sommermiks av Chris Jylkke: \nhttp://soundcloud.com/chris-jylkke/chris-jylkke-summerburst \nJeg vil n\u00e5 g\u00e5 litt videre p\u00e5 hva jeg driver med, denne gang, studier\\!\n\nHar nevnt i et tidligere innlegg at jeg studerer Reiseliv ved Markedsh\u00f8yskolen i Oslo. Er ferdig med mitt f\u00f8rste \u00e5r, som har v\u00e6rt utrolig bra\\!\n\nMarkedsh\u00f8yskolen ligger som en del av Campus Kristiania, i Kirkegata i Oslo sentrum og er en skole p\u00e5 ca 1000+ studenter, innen Markedsf\u00f8ring, salg, reiseliv, kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, hotell og restaurantdrift m.m. Klassene er forholdsvis sm\u00e5, med st\u00f8rste forelesningssal som rommer litt over 200 pers, s\u00e5 er dette en absolutt mini i forhold til BI i nydalen. Men det er akkurat det jeg liker s\u00e5 godt, vi har et fantastisk klassemilj\u00f8, med en utrolig flink tillitsvalgt som har arrangert fester, julebord, avslutninger og lignende. Det er ogs\u00e5 en veldig aktiv studentunion, som treffende nok heter: Studentunionen Campus Kristiania (SCK).\n\nSCK driver studentpuben Hvelvet, arrangerer fadderukene hvert \u00e5r, har eget h\u00e5ndball og fotballag, rafting og surfeturer, \u00e5rlig bes\u00f8k i Hemsedal, st\u00f8rre fester p\u00e5 Campus, arrangerer Karrieredagene +++++ \nListen er LANG\\!\n\nJeg har selv sitti som leder i Karrieredagsutvalget i SCK dette \u00e5ret og l\u00e6rt masse av det, vi hadde 10 foredragsholdere, div. stands, goodiebags og konkurranser med fete premier, der hovedpremien var skipass og hytteopphold for 9 pers ved Vierli i Rauland. \nDet var, for \u00e5 si det mildt, en knallsuksess\\! \n\n\n\n\nI mitt \u00e5r har det jo selvsagt v\u00e6rt mye faglig ogs\u00e5, vi har hatt: Markedsf\u00f8ring, Akademisk Lesing og Skriving, Reiseliv og Opplevelsesutvikling, Reiseliv, Kultur og Samfunn, Turisme og Attraksjon, Forbrukeratferd, Organisasjonspsykologi og English for Business Communication. Totalt 60 studiepoeng.\n\nMan f\u00e5r noen emner man liker, andre som ikke er S\u00c5 morsomme, men jeg kan g\u00e5 god for det at jeg har l\u00e6rt masse, vi har utrolig mange gode forelesere, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 VELDIG lenge, kan jeg si at jeg gleder meg til \u00e5 begynne p\u00e5 skolen igjen\\!\n\nSommerferie er bra, men skolen er ogs\u00e5 utrolig morsom, nettverket er stort og man kjenner mange, det har v\u00e6rt mange dager da jeg egentlig bare skal innom for \u00e5 skrive ferdig en oppgave, printe noe, eller en lignende kort oppgave og blir sittende hele dagen fordi jeg konstant m\u00f8ter folk med 15-20 min til overs og sl\u00e5r av en prat.\n\nTakk for et knall\u00e5r MH, SCK og ikke minst min kj\u00e6re klasse BAR1. Det har v\u00e6rt konge, det blir 2 \u00e5r til med fantastisk mye kult\\! Utfordringer, planer, fester, faglig\\!\n\nMarkedsh\u00f8yskolen \u2013 BRING IT ON\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbc62653-fe81-4129-aecb-bcbf33fe2d73"}
{"url": "https://gjoerdetselv.com/verktoey/dette-ma-du-vite-om-overfreseren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:26Z", "text": "# Dette m\u00e5 du vite om overfreseren\n\nPublisert 6. februar 2018\n\nOverfresen freser spor, avrunder skarpe kanter og feller ned hengsler og beslag. I tillegg lager den flotte profilerte og helt identiske lister. Kort sagt: Med overfresen f\u00e5r du profesjonell kvalitet p\u00e5 gj\u00f8r det selv-prosjektene dine.\n\n\n\n1. **FINJUSTERING** av fresedybden skal v\u00e6re enkel og helt n\u00f8yaktig.\n2. **VARIABEL HASTIGHET** er optimalt. Gir muligheten til \u00e5 velge turtallet som passer til fresest\u00e5let og og materialet du skal frese i. Finnes ikke p\u00e5 alle maskiner.\n3. **GREPENE** skal v\u00e6re sklisikre og \"ligge godt i h\u00e5nden\".\n4. **DYBDESKALA** skal v\u00e6re lett \u00e5 lese.\n5. **SPINDELL\u00c5S** krever kun \u00e9n n\u00f8kkel og gj\u00f8r det enklere \u00e5 skifte fresest\u00e5l. Finnes ikke p\u00e5 alle maskiner.\n6. **SUGESTUSS** til st\u00f8vsuger er praktisk. Men sjekk eventuelt i butikken at den ikke vil sitte i veien n\u00e5r du bruker overfresen\n7. **TELESKOPSTENGER**skal v\u00e6re uten slark, gli uproblematisk og kunne l\u00e5ses i den valgte dybden.\n8. **REVOLVERANLEGG** med faste trinn gj\u00f8r dybdeinnstillingen enklere. Jo flere trinn det er, desto bedre er det.\n9. **S\u00c5LEN** skal v\u00e6re 100 % plan og robust, s\u00e5 den kan f\u00f8res langs en skinne. Den skal helst v\u00e6re st\u00f8pt i aluminium og beskyttet av kunststoff, s\u00e5 den ikke riper.\n\n**REDAKSJONEN ANBEFALER:** Test av overfresere\n\n3 TYPISKE OPPGAVER MED OVERFRESEN\n\n\n\n**PROFILER OG RUNDE KANTER** Overfresen fikser raskt skarpe kanter, og er overlegen n\u00e5r det gjelder profiler.\n\n\n\n**SLISSER OG NOTER** Med spesielle fresest\u00e5l kan du lage slisser/ noter til usynlige skj\u00f8ter av to deler.\n\n\n\n**HENGSLER, REPARASJONER M.M.** Med en mal som styrer fresen, kan du fjerne et n\u00f8yaktig avgrenset trestykke.\n\n3 VARIANTER AV OVERFRESEN\n\n\n\n**TOH\u00c5NDSMODELL MED LEDNING** Overfresen med to grep er absolutt den mest vanlige p\u00e5 markedet, og f\u00e5s i mange forskjellige prisklasser. Gj\u00f8r det selv-erens foretrukne.\n\n\n\n**H\u00c5NDVERKERMODELL MED LEDNING** Har ofte flere innstillings- og justeringsmuligheter. Noen modeller kan dessuten spennes opp i et fresebord og dermed brukes som stasjon\u00e6r fres.\n\n\n\n**ENH\u00c5NDSMODELL MED BATTERI** Nyeste tilskudd p\u00e5 stammen er overfreser p\u00e5 batteri. Det skal mye krefter til for \u00e5 drive en overfres, s\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 velge en maskin med h\u00f8y effekt.\n\nSMARTE FUNKSJONER\n\n\n\n**Tydelig indikator.** Er overfresen med ledning, er det fint med en lampe som viser at maskinen er tent. P\u00e5 batterimodeller er en tydelig og trinnoppdelt indikator en klar fordel.\n\n\n\n**Tydelig dybdeskala** gj\u00f8r det enklere \u00e5 justere fresedybden presist. P\u00e5 Metabo OF E 1229 finnes den som en urskive. Det virker perfekt.\n\n\n\n**Justerbare grep,** som kan tilpasses brukeren, er luksus. Skils 1840 kommer med fire forskjellige posisjoner, og kan dermed tilpasses de fleste gj\u00f8r det selv-folk. \n \n**LED-lys,** som lyser opp fresestedet, er en fordel. Det finnes enn\u00e5 ikke som standard p\u00e5 alle overfreser.\n\n\n\n**Sugestuss** til st\u00f8vsuger er praktisk. Men det er viktig at den ikke sitter i veien n\u00e5r du freser.\n\n\n**DeWALT D 26204K**\n\n**DEN DYRE** \nLett og st\u00f8ysvak overfres som har godt med krefter. \n**Motoreffekt:** 900 watt \n**Omdrein./min:** 16.000-27.000 \n**Slaglengde:** 55 mm \n**Dybdeanlegg:** 4 trinn \n**Ledning:** 3,5 meter (gummi) \n**Vekt:** 3,1 kg **Pris:** over 3500 kroner\n\n **BOSCH POF 1400 ACE**\n\n**MELLOMKLASSEN** \nRobust overfres med overskudd og fine detaljer. \n**Motoreffekt:** 1.400 watt \n**Omdrein./min:** 11.000-28.000 \n**Slaglengde:** 55 mm \n**Dybdeanlegg:** 8 trinn ** \nLedning:** 2,5 meter (gummi) ** \nVekt:** 3,5 kg ** \nPris:** over 1500 kroner\n\n**BILTEMA 17221**\n\n**DEN BILLIGE** \nGod maskin til nybegynnere og mindre prosjekter. \n**Motoreffekt:** 1.200 watt \n**Omdrein./min:** 11.500-30.000 \n**Slaglengde:** 50 mm \n**Dybdeanlegg:** 7 trinn \n**Ledning:** 2 meter (plast) \n**Vekt:** 3,1 kg \n**Pris:** under 500 kroner\n\n### GALLERI: mirakler med overfres\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "153d0d1b-6ce4-43f3-8330-5e0933de109e"}
{"url": "http://www.ikgrand.no/?a_id=3702&ac_parent=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:10Z", "text": "# F\u00d8R KAMPEN: Grand Bod\u00f8 - Trondheims-\u00d8rn\n\n \nIK Grand Bod\u00f8 \u2013 Trondheims-\u00d8rn\n\nToppserien, runde 12 \nS\u00f8ndag kl 1600, Nordlandshallen \n \n\n\n\n**Er det n\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste hjemmeseier kommer? \n \nI dag skal vi for 6. gang invitere til hjemmekamp i Nordlandshallen, og for aller siste gang skal vi invitere til kamp p\u00e5 kunstgresset som ligger p\u00e5 banen n\u00e5. Tror knapt spillerne rekker \u00e5 g\u00e5 av banen etter kampen i dag f\u00f8r Nordlandshallen g\u00e5r i gang med arbeidet med \u00e5 bytte ut gresset. Vi sier adj\u00f8 til et underlag som stort sett har v\u00e6rt v\u00e5r beste venn de \u00e5rene det har lagt der, men ser utrolig fram til \u00e5 m\u00f8tes etter ferien til et flunkende nytt kunstgress. \n \n\nDette er siste kamp f\u00f8r ferien, og n\u00e5 skal det bli godt med noen velfortjente ferieuker for alle. Det vil selvf\u00f8lgelig bli enda bedre \u00e5 ta ferie hvis man kan gj\u00f8re det etter \u00e5rets f\u00f8rste hjemmeseier. P\u00e5 hjemmebane i \u00e5r st\u00e5r vi med 0-2-3, og det ene poenget vi fikk var i v\u00e5r forrige hjemmekamp mot Kolbotn. Det poenget var viktig, og tidvis var v\u00e5re prestasjoner gode i den kampen, men vi kom fort ned p\u00e5 jorda igjen i midtuken n\u00e5r vi tok turen til Oslo og tapte fortjent 2-0 mot V\u00e5lerenga. Heldigvis for v\u00e5r del s\u00e5 g\u00e5r resultatene for lagene rundt oss til v\u00e5r fordel. Det betyr at med seier i dag kan vi igjen st\u00e5 med like mange poeng som Kolbotn p\u00e5 9. plass, og vi kan ogs\u00e5 f\u00e5 en solid luke ned til nedrykksplass som Medkila vil uansett ha igjennom ferien med sitt ene poeng, og som i dag tar imot Stab\u00e6k hjemme. \n \n\nI dag m\u00f8ter vi Trondheims-\u00d8rn som vi allerede har m\u00f8tt i \u00e5rets serie. Her gikk vi til pause med ledelsen 0-1, men m\u00e5tte reise hjem med tap 3-1. \u00d8rn ligger i skrivende stund p\u00e5 en 8. plass med 12 poeng, og har p\u00e5 bortebane i \u00e5r til gode \u00e5 vinne. Laget st\u00e5r med 0-1-4 og en m\u00e5lforskjell p\u00e5 2-9. \nFormen de siste 5 kampene viser 2-1-2(cup inkludert) og en m\u00e5lforskjell p\u00e5 7-2. \nLagets toppscorer Rakel Engesvik som st\u00e5r med 5 m\u00e5l. \n\u00d8rn melder p\u00e5 sin hjemmeside at Svanhild Sand m\u00e5 st\u00e5 over denne kampen p\u00e5 grunn sykdom, i tillegg til langtidsskadde Rikke Stor\u00f8 \n \n\nFor v\u00e5r del m\u00e5 Savannah Francis st\u00e5 over kampen p\u00e5 grunn av gule kort. I tillegg er det ingen av v\u00e5re skadde spillere som er tilbake til denne kampen, men heldigvis er det mange av disse som er aktuelle allerede til f\u00f8rste kamp i h\u00f8st. Vi stiller med f\u00f8lgende tropp til dagens kamp: \nSiiri Valimaa, Silje Vesterbekkmo, Sigrid Helbostad, Trine S. Jensen, Iselin S. Olsen, Line Danielsen, Tine Engan, Sara Eggesvik, Ingeborg Nordheim, Amalie Johnsen, Vilde Edvardsen, Vilde Fjelldal, Synn\u00f8ve Hafnor, Anne-Marthe Birkeland, Maja Olsen og Maiken Bakke. \n \n\nVi h\u00e5per alle som er hjemme tar turen til Nordlandshallen i dag og hjelper oss til \u00e5rets f\u00f8rste og en utrolig viktig seier f\u00f8r ferien starter\\! Vi sees p\u00e5 kamp\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "532e0c61-0f2d-4c7c-b3ec-9375b00d84c7"}
{"url": "http://www.psykologibloggen.no/?p=2948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:05Z", "text": "Hans Andreas Knutsen\nseptember 14, 2010\n\n# Utroskap. Del V: Veien videre.\n\n**Veien videre**\n\nDet vanskeligste sp\u00f8rsm\u00e5let for mange er \"hva gj\u00f8r vi n\u00e5?\" Alle utroskapsepisoder er forskjellige og alle forhold de skjer i er forskjellige s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re normativ, men jeg vil likevel ta opp relevante problemstillinger og reflektere rundt disse forh\u00e5pentligvis til hjelp for andre.\n\n**Bli eller g\u00e5?**\n\nDette er et noe mange sp\u00f8r seg selv. Mange av dem som sier de \u00f8nsker \u00e5 bli begrunner dette med at de \u00f8nsker \u00e5 bli for barnas del. I f\u00f8lge evolusjonsteori m\u00e5tte man v\u00e6re to for \u00e5 kunne oppdra et barn. Dette er ikke lenger like aktuelt og andre argumenter, som at det vil v\u00e6re det beste for barna om man likevel holder sammen, er jeg skeptisk til. Barn har det bedre med \u00e5 bo i to hjem hvor foreldrene er lykkelige p\u00e5 hver sin kant, enn \u00e5 bo sammen med foreldrene hvor det er en evig mistillit og krangling. Jeg ser p\u00e5 mitt kontor at man ogs\u00e5 kan v\u00e6re opptatt av hvordan omgivelsene vil se p\u00e5 en ut fra hvilket valg man tar. Hvis man er mann og blir hos sin kone som har bedratt han kan han sp\u00f8rre meg hvilken man han da er? Er han noe til mann om han lar en kvinne gj\u00f8re noe slik mot han og tilgir. Vil han bli sett p\u00e5 som svak? Kvinner kan p\u00e5 samme m\u00e5te v\u00e6re redde for \u00e5 bli sett som svake og noen \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re et poeng ut av at de faktisk er st\u00f8rre og sterkere enn andre nettopp fordi de har evne til \u00e5 tilgi noe slikt. St\u00e5r man i situasjonen hvor man vurderer om man skal bli eller g\u00e5 kan jeg liste opp noen punkter som kan v\u00e6re til ettertanke n\u00e5r man skal ta sin avgj\u00f8relse.\n\n - **Ikke ta avgj\u00f8relsen i affekt**. Om du er veldig sint eller lei deg er det et d\u00e5rlig tidspunkt \u00e5 ta denne avgj\u00f8relsen. Vent til det f\u00f8lelselsmessige trykket har lagt seg.\n - **Ta din egen avgj\u00f8relse**. Ikke vent p\u00e5 \u00e5 bli valgt eller ikke valgt uavhengig av hvilken side av bordet du sitter p\u00e5. Ta en avgj\u00f8relse som er din, s\u00e5 kan du g\u00e5 i dialog og diskutere dette.\n - **Se forholdet som en helhet**. Hvis du skal vurdere om forholdet er verdt \u00e5 v\u00e6re i, ikke bare se p\u00e5 de siste hendelsene, men pr\u00f8v \u00e5 se hele forholdet som en helhet f\u00f8r du vurderer om det er bra eller d\u00e5rlig.\n - **Den utros holdning**. Har den part som var utro evne/vilje til \u00e5 gj\u00f8re et oppgj\u00f8r for det som har skjedd? Med det mener jeg hvorvidt den utro ser at det er et behov for forandring, er det innr\u00f8mming av skyld osv.\n - **Forst\u00e5r partneren deg**? Uavhengig av hvem som har v\u00e6rt utro, f\u00f8ler du at partneren om hvertfall dels forst\u00e5r deg? Er det noen innlevelse i f\u00f8lelsene og forts\u00e5elsen? Hvis det i motsetning er mye anklager og ford\u00f8mmelser er ikke dette bra.\n - **Avgj\u00f8relsen er ikke n\u00f8dvendigvis evig**. Man kan faktisk angre seg. Mange tenker at man n\u00e5 tar en avgj\u00f8relse man ikke kan g\u00e5 tilbake p\u00e5. For en del er avgj\u00f8relsen man tar endelig, men dette trenger det ikke v\u00e6re. Spesielt om man har barn m\u00e5 man ha kontakt og hvem vet hva fremtiden vil bringe av muligheter og f\u00f8lelser. Om man velger \u00e5 bli samboende, men i ettertid angrer seg er det ikke noe som tilsier man ikke kan flytte ut da. Flere av mine klienter har flyttet fra hverandre en periode for s\u00e5 \u00e5 flytte sammen igjen.\n - **Hvordan var forholdet f\u00f8r utroskapen**? Hos mange ser jeg de ikke hadde et bra parforhold f\u00f8r utroskapsepisoden. Man b\u00f8r ha i tankene at dette er noe som b\u00f8r adresseres om man skal forstette \u00e5 v\u00e6re sammen.\n\n**Hvordan skal vi n\u00e6rme oss hverandre?**\n\nFor de som velger \u00e5 jobbe med forholdet sitt kan forholdet v\u00e6re veldig ustabilt og skj\u00f8rt etter en avsl\u00f8ring. Dette selv om de f\u00f8rste emosjonelle reaksjonene har avtatt. Det kan godt v\u00e6re disse f\u00f8lelsene ikke ligger langt under overflaten. Tilliten har f\u00e5tt seg en knekk og man kan ha f\u00f8lelsen av at man ikke lengre kjenner sin partner. Dette samt flere andre aspekter ved det kan gj\u00f8re at det er vanskelig \u00e5 begynne \u00e5 snakke om veien videre. Jeg lister nedenfor opp noen ting man kan ha i bakhodet samt noen hint og triks for \u00e5 komme i gang med dialogen og hvordan holde den konstruktiv.\n\n - **Samarbeid rundt barn**. For de par som har barn er det viktig at man kan snakke sammen uavhengig om man bestemmer seg for \u00e5 jobbe for forholdet, eller bryte ut. Barn knytter paret sammen, om de vil eller ikke, i mange tilfeller for resten av livet. Det er vist at de barn som kommer fra to hjem klarer seg best hvis foreldrene har en vennskaplig tone og kan samarbeide. Dette kan v\u00e6re motivasjon for \u00e5 komme i dialog.\n\n - **Felles platform**. Det kan v\u00e6re uenighet om hva som har skjedd og hvorfor. Det kan v\u00e6re fruktbart \u00e5 finne en felles forst\u00e5else for situasjonen. Her er det ikke snakk om fordeling av skyld, men \u00e5 komme frem til at det som har skjedd har v\u00e6rt uheldig for forholdet og det er noe dere \u00f8nsker \u00e5 jobbe med for \u00e5 f\u00e5 det bedre. Det m\u00e5 v\u00e6re en forst\u00e5else for at begge m\u00e5 dra lasset sammen. Begge m\u00e5 gi for at det skal bli bedre uavhengig av hvor skylden ligger. Det m\u00e5 v\u00e6re en enighet og vilje om at dere \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et bedre forhold igjen. Hvis man ikke er enige om dette g\u00e5r sjansene for \u00e5 faktisk f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 ned drastisk. Realitetsorientering kan v\u00e6re viktig. At man har en felles forst\u00e5else for hva som vil kreves fremover. River og sliter f\u00f8lelsene i en fortsatt kan dette v\u00e6re vanskelig \u00e5 se. I s\u00e5 fall kan det v\u00e6re tiden for \u00e5 diskutere veien videre ikke er der helt enda.\n\n - **Avklart med situasjonen.** Man b\u00f8r ha et rimelig avklart forhold til situasjonen f\u00f8r man begynner \u00e5 snakke om veien videre. Med dette mener jeg at man f\u00f8ler at de forestillingene og tankene man kan f\u00e5 med sjokket av oppdagelsen har begynt \u00e5 gi slipp. Man er ikke lenger like opptatt av \u00e5 tenke p\u00e5 hva som skjedde og hvorfor. Man m\u00e5 kjenne at man vet nok og at temaet er utt\u00f8mt samt at man har en viss rasjonell styring og f\u00f8lelsesmessig kontroll. Om den ikke er fullstendig, s\u00e5 har man hvertfall en klar m\u00e5lsetning om det.\n\n - **Den utros reaksjoner.** Den utro parten m\u00e5 ha tatt et oppgj\u00f8r med det som har skjedd. Det kan v\u00e6re forstyrrende hvis den utro blir sittende igjen med f\u00f8lelsen av at vedkommende har \"kommet unna med det\". P\u00e5 den andre siden ser jeg at flere som har v\u00e6rt utro er dypt angrende, har lagt kortene p\u00e5 bordet og kan selvbebreide seg selv til den grad den bedratte parten m\u00e5 g\u00e5 inn og tr\u00f8ste. Dette er ikke heldig for noen av partene og det kan oppleves veldig surt for den bedratte og ikke bare bli krenket, men m\u00e5 ogs\u00e5 tr\u00f8ste etterp\u00e5. Det er positivt hvis den utro er:\n\n - - **\u00c5pen og \u00e6rlig.**\n - **Tar ansvar for handlingene.**\n - **Har t\u00e5lmodighet og forst\u00e5else.**\n - **\u00d8nsker \u00e5 kjempe for forholdet.**\n\n - **Tilgivelse.** Tilgivelse er et veldig stort ord og noe mange vegrer seg for \u00e5 bruke. Jeg mener ordet har blitt forurenset av mange amerikanske romantiske komedier. Det jeg legger i begrepet tilgivelse er \u00e5 ikke b\u00e6re nag. Man skal kunne forholde seg til det inntrufne uten for mye bitterhet og sinne. Man bebreider ikke den utro. Dette m\u00e5 ikke misforst\u00e5es med at den utro parten blir unnskyldt eller at det hele blir bagatellisert. I denne sammenhengen kan det v\u00e6re en form for erkl\u00e6ring for begge partner om at man faktisk er klar for \u00e5 snakke om veien videre. **** Det kan v\u00e6re vanskelig f\u00f8lelsesmessig \u00e5 tilgi noen man fortsatt er sint eller skuffet over. For \u00e5 kunne tilgi m\u00e5 man ha noen lunde de samme f\u00f8lelser som rasjonelle tanker rundt saken. Husk at selv om man ikke er 100% f\u00f8lelsemessig over hendelsen, ser jeg at n\u00e5r man setter seg i en tilstand av tilgivelse, s\u00e5 f\u00f8lger f\u00f8lelsene ogs\u00e5 med. Tilgivelse er ikke noe som skjer over natten n\u00f8dvendigvis, men kan v\u00e6re en prosess. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilbakeslag hvor man kan angrer seg for \u00e5 ha sagt seg villig til \u00e5 tenke fremover. Dette er normalt. Det kan ta \u00e5r f\u00f8r man f\u00f8ler det er riktig \u00e5 tilgi noen, for noen skjer det aldri. Vi er forskjellige personlighetsmessig s\u00e5 for noen vil det kanskje oppleves naturlig f\u00f8r andre igjen. Dette kan komme av sammensetningen av flere personlighetstrekk som p\u00e5virker v\u00e5r evne til empati, samt modenhet og fleksibilitet. Igjen s\u00e5 er hvert tilfelle forskjellig og det kan v\u00e6re at selve hendelsen av natur er s\u00e5dan at den kan ikke tilgis. Hvordan den utro reagerer kan ha innvirkning p\u00e5 om dere f\u00e5r i gang en dialog eventuelt om det f\u00f8les naturlig \u00e5 tilgi. Eksempelvis er det enklere \u00e5 tilgi en angrende synder i motsetning til en som ikke angrer. ****\n\n - **Tillit.** Man m\u00e5 huske at tilgivelse er noe som peker bakover mot en urett som er gjort. Tillit er noe som peker fremover mot forventninger om trygget. Man trenger ikke tilgi om man ikke \u00f8nsker, men man b\u00f8r begynne \u00e5 bygge opp tilliten slik at man kan se fremover. Rett etter avsl\u00f8relsen kan kommunikasjonen v\u00e6re preget av mistillit. Man b\u00f8r finne m\u00e5ter man kan begynne \u00e5 stole p\u00e5 partneren igjen. Man m\u00e5 ogs\u00e5 gi partneren en sjanse til \u00e5 vise seg tillitsverdig. Det m\u00e5 v\u00e6re forst\u00e5else for at dette er en s\u00e5rbar tid og hvis partneren igjen bevisst bryter tilliten (eksempelvis hos notorsike utro) s\u00e5 m\u00e5 man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om man skal v\u00e6re sammen. ****\n\n - **Hverdagsliv**. Det kan v\u00e6re fordelaktig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme inn i rutine igjen med hverdagslige aktiviteter. Det kan f\u00f8les p\u00e5tatt og snakke om hverdagslige ting og problemer, men det kan v\u00e6re en start p\u00e5 \u00e5 bygge opp tilliten og bryte ned frontene som har bygd seg opp som som kan hindre dialog. Mange jeg snakker med forteller at det f\u00f8les ikke riktig med ber\u00f8ring og sex. Dette kan v\u00e6re forst\u00e5elig, men man kan ogs\u00e5 utfordre seg p\u00e5 ting som ikke vil kreve like mye. Eksempelvis en klem. Tillit og parf\u00f8lelse har vist seg \u00e5 v\u00e6re tilknyttet hormoner (oxytocin og vasopressin). Disse f\u00e5r man en ekstra produksjon av ved kroppskontakt og orgasme. Selv om disse hormonene ikke er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5, kan de v\u00e6re en naturlig hjelp i prosessen. P\u00e5 samme m\u00e5te som man kan gj\u00f8re en tiln\u00e6rming fysisk, kan ogs\u00e5 sm\u00e5 hyggelige gester v\u00e6re passende. Her kan det ogs\u00e5 virke litt unaturlig, men dette kan endre seg etter hvert og man kan begynne \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lelsen av at den andre er med og jobber for at dere skal f\u00e5 det bedre.\n\nAvslutningsvis har jeg hatt god erfaring med at par har et lite ritual som viser at n\u00e5 blar de over til et nytt ark i deres liv. Dette trenger ikke v\u00e6re stort, men noe som gir en mening. Eksempelvis valgte ett par og gj\u00f8re noe ekstra fint p\u00e5 \u00e5rsdagen til avsl\u00f8ringen slik at denne dagen ble i fremtiden husket som noe positivt. N\u00e5r det gjelder fremtiden er det opp til de det gjelder. Mange lover bot og bedring og at de skal forandre seg. Jeg har sett mange mistro ansikter, men jeg det er faktisk mulig. Jeg kan love at forholdet ikke blir som f\u00f8r, det blir aldri det samme, men dette trenger ikke bety at man ikke kan skape noe nytt og godt.\n\nForsidebilde: orangeacid\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "591971d5-7bce-48dc-b371-d0d00c578ce4"}
{"url": "http://odaafa.blogspot.no/2009/01/reisefeber.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:13Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag 7. januar 2009\n\n### Reisefeber\n\nEn m\u00e5ned siden sist og et nytt \u00e5r ligger foran meg. 5 dager til avreise og reisefeberen har kommet snikende. Det v\u00e6rste ligger bak meg. Martin reiste i g\u00e5r og er n\u00e5 trygt fremme i Bangkok. Det er rart at den tiden allerede er her\\! Men snart f\u00e5r jeg nok av ting \u00e5 tenke p\u00e5 selv.\n\n \nJeg er spent p\u00e5 hvordan Sapa egentlig er og hva som m\u00f8ter meg der. Men mest av alt gleder jeg meg\\! Jeg har slukt alt av filmer p\u00e5 youtube om Sapa (ikke at det er en mengde av dem), og det f\u00f8les litt som om jeg har v\u00e6rt der allerede. Det er utrolig vakkert\\! \u00c5, jeg gleder meg\\! En herlig skrekkblandet fryd fyller magen. Snart skal jeg helt aleine ut p\u00e5 egenh\u00e5nd uten \u00e5 kjenne en sjel. Hva annet enn muligheter finnes det?\n\n \nHer er en av videoene jeg fant: \n \n\n \nSannsynligvis blir dette siste innlegg f\u00f8r jeg reiser til Vietnam. Hensikten med denne bloggen er jo \u00e5 v\u00e6re en slags feltdagbok, s\u00e5 jeg skal gj\u00f8re mitt beste for \u00e5 oppdatere den ofte\\! Med bilder og alt. Kanskje noen gidder \u00e5 lese den da, haha. Men ettersom tiden g\u00e5r i Sapa er det stor sannsynlighet for at jeg har andre ting \u00e5 bruke tiden p\u00e5. Jeg f\u00e5r nok nok \u00e5 gruble p\u00e5 ;)\n\n \nS\u00e5 \u00f8nsk meg god tur og hell og lykke p\u00e5 veien\\!\n\n By Oda -Life through my lens- kl. 00:43 \n\n \nVelkommen til bloggen min. F\u00f8lg meg p\u00e5 sm\u00e5 og store eventyr og hverdagsgleder. Fotografi er min store kj\u00e6rlighet, men jeg skriver ogs\u00e5 om stort og sm\u00e5tt som opptar meg. Jeg er gladest n\u00e5r jeg kan utforske verden med kamera i h\u00e5nden, derav tittelen Life through my lens.\n\n \n\n## Til opplysning\n\nAll tekst og bilder som vises i denne bloggen tilh\u00f8rer meg, om ikke annet er spesifisert. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88ad82e4-fa1f-474a-b75b-e812a88e83bc"}
{"url": "http://casaidylle.blogspot.com/2013/06/biff-stroganoff.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:37Z", "text": " \n\n## mandag 3. juni 2013\n\n### Biff stroganoff\n\nVi spiser mye okse indrefilet, som vi steker p\u00e5 rackletten, og da blir det ofte rester igjen, som da blir brukt i biff stroganoff. \n \nKlar for middag: \n\n\n\n \nBiff stroganoff er en stor favoritt. Slik lager jeg\u00a0den p\u00e5 min m\u00e5te: \n \nca. 450 - 500 gr. okse indrefilet \n1 r\u00f8dl\u00f8k \n \nKj\u00f8ttet skj\u00e6res i terninger, 1,5 x 1,5 cm,\u00a0og stekes p\u00e5 pannen. \nL\u00f8ken skj\u00e6res ogs\u00e5 opp og stekes p\u00e5 pannen. \n \nSaus: \n3 dl. lett fl\u00f8te, 10% fett \ntilsett tomatketchup (uten sukker) til du f\u00e5r en god og fyldig smak \n \nSausen has i gryte og kj\u00f8tt og l\u00f8k tilsettes. Varmes opp. \n \nServeres med potetstappe og gr\u00f8nne erter. \nSalt og pepper etter behag. \n \n\n\n\n \n\n\n \n \n***\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Klem fra Kirsten***\n\nCasa Idylle - Kjerrberg Terrasse kl. \n\n06:36 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n fru. L\u00e6rumjuni 03, 2013 9:22 a.m.\n \n s\u00e5 godt det s\u00e5 ut, og ikke minst enkelt ....det liker jeg :-) \n \n klem tone\n \n 1. \n \n Casa Idylle - Kjerrberg Terrassejuni 03, 2013 2:16 p.m.\n \n Det er kjempegodt.\\<3 \n \n Klem fra Kirsten\n \n Slett\n## Casa Idylle - Kjerrberg Terrasse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a38cb34-2f26-4ed6-a415-0c40b9f910fe"}
{"url": "http://oversetterblogg.blogspot.com/2012/11/gjr-som-batman.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:15Z", "text": "Oversette oversettelser og innblikk i det umuliges kunst\n\n## tirsdag 27. november 2012\n\n### Gj\u00f8r som Batman\\!\n\n\n\n \nEn god ting kan ikke sies for ofte: \n \n I Aftenposten 3.11.11 tok leder av Norsk Oversetterforening Cecilie Winger til orde for** bedre trygderettigheter, skatt og pensjon for kunstnere. Det er kostbart \u00e5 bli syk som oversetter. En stor del av NOs medlemmer f\u00e5r inntekter b\u00e5de som selvstendig n\u00e6ringsdrivende (med oppdrag gjennom enkeltpersonforetak) og som frilansere (l\u00f8nnsarbeid, for eksempel i forlag). Frilansere med l\u00f8nnsinntekt har rett til full sykepengedekning, men n\u00e6ringsdrivende har langt d\u00e5rligere vilk\u00e5r: Sykefrav\u00e6r gir ingen rettigheter de f\u00f8rste 16 dagene, deretter beregnes sykepenger kun ut fra 65 % av gjennomsnittsinntekten. Blandingsarbeidere som b\u00e5de mottar l\u00f8nn og honorar som n\u00e6ringsdrivende, plasseres automatisk i den svakeste trygdeordningen for n\u00e6ringsdrivende. \"Det er skrikende urettferdig,\" mener Winger og p\u00e5peker at forlag betaler arbeidsgiveravgift for sine oversettere, uten at godene f\u00f8lger med. \"Ingen sykepenger, ingen feriepenger, ingen AFP.\"** \n \n**Artikkelen finner du HER**, u**nderskriftskampanje HER.**\n\nMorten kl. \n\n18:29 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n## Omkring oversettelse\n\n - Morten \n Oversetterbloggen ble opprettet av Kari Bolstad i februar 2010 i den hensikt \u00e5 redde gode b\u00f8ker fra \u00e5 d\u00f8 ulest. Etter en hvileperiode p\u00e5 noen m\u00e5neder fikk bloggen ny redakt\u00f8r, Morten Hansen, i desember 2010. Her skriver oversettere, og iblant bloggredakt\u00f8ren selv, om b\u00f8ker vi har oversatt, deriblant gjerne slike som ikke har f\u00e5tt noen oppmerksomhet av betydning. (Se innlegget \"Skjulte skatter\".) Ogs\u00e5 andre oversettelsesrelaterte temaer og nyheter finner du stoff om her. Bloggen drives og finansieres av Norsk oversetterforening og Norsk kulturr\u00e5d, og har i utgangspunktet et skj\u00f8nnlitter\u00e6rt tilsnitt. Det kan i visse tilfeller gj\u00f8res unntak for sakprosa. N\u00f8l ikke med \u00e5 sende bidrag, tips, forslag eller kommentarer til firstname.lastname@example.org\\! Benyttede bidrag honoreres med kr 500,-.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c25616a3-72ed-403d-a892-7f97ef319e0b"}
{"url": "http://kladdebokforhenrik.blogspot.com/2009/11/far-jeg-lane-blyantkvessern-din.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:47Z", "text": " \n\n## 22\\. november 2009\n\n### F\u00e5r jeg l\u00e5ne blyantkvessern din?\n\n \n\nJeg kvesser en velbrukt blyant. Jeg ser den ende opp i tynne blader i den lille beholderen sammen med restene av gamle innlegg og novelleanalyser. Jeg gj\u00f8r grafitten passe tynn, men ikke s\u00e5 mye at den svikter om jeg blir ivrig og skriver fort eller presser blyanten for hardt mot papiret. \n \nDet er s\u00e5 lenge siden jeg har skrevet at det kjennes en anelse h\u00f8ytidlig. \n \nJeg skriver fordi jeg savner den kriblende f\u00f8lelsen av \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 igjen en skolestil man selv var forn\u00f8yd med. Jeg skriver for ikke \u00e5 glemme de sm\u00e5 detaljene. Jeg skriver fordi jeg er en nostalgisk figur. Jeg skriver for ikke \u00e5 glemme, for \u00e5 f\u00e5 fram igjen de fine \u00f8yeblikkene. \n \nI en svart boks p\u00e5 rommet mitt st\u00e5r ferdskriveren min. Utenp\u00e5 st\u00e5r det kladdebokforhenrik.blogspot.com med min krokete h\u00e5ndskrift.\u00a0 Halvfull med papirer fylt med tankekart, betrakninger og turreferat. De vil trolig finne veien til denne sida, med ujevne mellomrom, til glede for de som er s\u00e5 elskverdige \u00e5 legge surferunden innom hos meg - og som jeg har m\u00e5tte skuffe s\u00e5 mange ganger. \n \nFotballdraktene fra Klubbhuset i Sandakerveien er bretta sammen, idrettseffektene er tatt ned. Joakim har t\u00f8mt sin siste Litago-kartong med meg som samboer. Jeg ser han for meg stresse fram og tilbake i gangen f\u00f8r han tar farvel med ordene: \"M\u00e5 stikke jeg da, sku' v\u00e6rt p\u00e5 Bjerke for sju minutt sia\\!\" \nKlubbhuset er historie, men det var et fint kapittel. \n \nN\u00e5 om dagen st\u00e5r det nye navn p\u00e5 postkassa der jeg bor. Jeg f\u00f8rs\u00f8kte \u00e5 ta med meg gjestfriheten som fantes i Klubbhuset - og ofte tar jeg meg selv i \u00e5 glede meg over ukjente sko i gangen, eller en ekstra tannb\u00f8rste i glasset p\u00e5 badet. \n \nOm jeg glemte noe? Et sted p\u00e5 veien m\u00f8tte jeg Silje. Hun er nydelig. Vakker. Inni og utenp\u00e5. Hun er vanskelig \u00e5 beskrive rettferdig om man vil holde seg innenfor de rammene som et blogginnlegg gir. Hun er gl\u00f8gg, omgjengelig, omtenksom, morsom, provoserende, og i tillegg lukter hun godt og alt det der. Hun er en typisk innekatt. Hun har postnummer som starter p\u00e5 26 (akkurat som jeg har \u00f8nsket), en ryddig e-postadresse, og hun setter apostrof p\u00e5 rett sted, som n\u00e5r hun linker til Mads' blogg. En av de f\u00f8rste kveldene, da jeg slapp keepern og angrep med begge henda var jeg overbevisst om at vi to var de lykkeligste i hele Oslo. Det var en ubeskrivelig f\u00f8lelse, ikke helt ulik ungdomstid og juleball, og lukten av jenteparfyme og... Hun klemte forsiktig tilbake da jeg tok sjansen p\u00e5 \u00e5 holde henne i h\u00e5nda. Hun kan finne p\u00e5 \u00e5 sette hofta hardt i l\u00e5ret mitt og vipper meg unna s\u00e5 jeg unng\u00e5r \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 et kumlokk - etterp\u00e5 smiler hun, s\u00e5 jeg glemmer helt at hun nettopp ga meg ei l\u00e5rh\u00f8ne. \n \nJeg er blitt mer voksen siden sist jeg sjekka. Jeg synes Dagsrevyen er interessant. Jeg bruker mye tid p\u00e5 tekst-tv. Jeg drikker kaffe - og jeg drikker det ikke lenger for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 passere som voksen, men fordi jeg synes det er godt. Jeg synes boka er bedre enn filmen, og det virker som en evighet siden jeg tr\u00e5la rundt p\u00e5 Roskildefestival. \n \nLars Winnerb\u00e4ck og Pearl Jam har begge gitt ut album, og det l\u00e5ter bedre for hver gang selv om det ikke treffer meg p\u00e5 samme m\u00e5te som Vatten under broarna og Ten. I det hele tatt er jeg litt redd et album eller en film ikke gir meg det jeg h\u00e5per. Man kan ikke se A Clockwork Orange eller American Beauty hver gang man er p\u00e5 kino. Jeg skulle \u00f8nske jeg var flinkere til \u00e5 sette pris p\u00e5 filmene i midtsjiktet. Samtidig er det fint \u00e5 kunne s\u00f8ke etter nye klassikere som vil overleve. Kanskje er jeg ut\u00e5lmodig, alltid med en h\u00e5nd i lomma, med fingern p\u00e5 skip-knappen, alltid p\u00e5 jakt etter noe som er litt bedre. \nDe egenskapene jeg misunner mest hos to av mine (tur)kamerater, Knut Einar og H\u00e5kon, er t\u00e5lmodighet. Jeg har vanskelig for \u00e5 se for meg at de gj\u00f8r som meg: leser ei avis, samtidig som jeg har et \u00f8ye p\u00e5 TVn, h\u00f8rer p\u00e5 radio, spiller noen akkorder p\u00e5 gitaren f\u00f8r jeg veksler mellom MSN og Facebook med Windows-tasten og tabulator. \n \nJeg tror det gj\u00f8r de litt mer harmoniske enn meg. T\u00e5lmodigheten. \n \nJeg lurer p\u00e5 om det er betegnende ved \u00e5 snart bli voksen og stadig \u00f8nske \u00e5 forbedre seg. Jeg skulle \u00f8nske jeg slukte b\u00f8ker i samme tempo som damene p\u00e5 Deichman, trente like jevnlig som Roy Magne, gjorde som Knut Einar og H\u00e5kon og tok Lars Monsen p\u00e5 ordet ved \u00e5 dra ut i villmarka s\u00e5 fort sjansen b\u00f8d seg. \n \nI stedet blir det at jeg leser ei bok av og til, slenger meg med p\u00e5 en spinningtime en gang i m\u00e5neden, og drar altfor sjelden p\u00e5 meg fjellst\u00f8vlene. \n \nKanskje er det slik det er \u00e5 v\u00e6re 25 - jeg har ikke pr\u00f8vd tidligere.\n\n kl. \n\ns\u00f8ndag, november 22, 2009 \n\n Etiketter: Akkurat s\u00e5nn det er \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Silje22. november 2009 kl. 23:49\n \n n\u00e5 ble jeg glaD kj\u00e6resten min\\! du er str\u00e5lende\\! ti poeng\\!\n \n2. \n \n Anonym23. november 2009 kl. 17:23\n \n S\u00e5 s\u00f8te dere er:-) Godt at du har oppdatert.. \n Fint skrevet Henrik:-)\n \n3. \n \n Wanda23. november 2009 kl. 18:53\n \n Du skriver S\u00c5 bra, Henrik\\! Hilsen imponert dame p\u00e5 Deichman.\n \n4. \n \n heidisablogg24. november 2009 kl. 10:12\n \n Veldig veldig bra, Henrik\\! \n Hilsen enda ett fan p\u00e5 Deichman\n \n5. \n \n anne marit10. desember 2009 kl. 08:34\n \n Jeg tror ikke Ringenes Herre er en bok? Er det det? Hmm :P\n \n \u7761\u88632. mars 2010 kl. 04:57\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31e7b026-d90f-4f18-a5f5-10fd1206b72d"}
{"url": "http://kogkhome.blogspot.com/2011/12/nytt-kjkken-og-frjulstid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:40Z", "text": "\n\n## torsdag 15. desember 2011\n\n### Nytt kj\u00f8kken og f\u00f8rjulstid \u2665\n\nLenge mellom innleggene fra K\\&K Home for tiden..\n\nFor en uke siden\u00a0startet permisjonen min \nog det betyr at det i dag er\u00a02 uker igjen til terminen v\u00e5r.\n\nVi er veldig spent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 treffe lille snusk i magen \nog gleder oss alle stooort til det.\u2665\u00a0\n\n \nSiden sist innlegg har min kj\u00e6re, flinke mann virkelig st\u00e5tt p\u00e5 \nog pusset opp og\u00a0montert kj\u00f8kken til den store gullmedalje.\u2665\u00a0\n\nS\u00e5 n\u00e5 begynner det nye kj\u00f8kkenet v\u00e5rt \u00e5 ta form.\n\n \nVi er veldig forn\u00f8yde med resultatet.\n\nDet er gjenst\u00e5r\u00a0fortsatt en del finpuss, med div. foringer og listing, \nmen det er deilig \u00e5 ha kj\u00f8kkenet i funksjon igjen etter flere uker med kaos og rot.\n\n \nVanskelig \u00e5 f\u00e5 tatt gode bilder n\u00e5r man nesten ikke har dagslys for tiden.. \n... men\u00a0disse er jo bedre enn ingenting. \n \n\n\n\n \nKj\u00f8kkenet er fra IKEA, type Liding\u00f6.\n\nVi har \u00f8nsket oss dette kj\u00f8kkenet i flere \u00e5r,\n\ns\u00e5 det er virkelig godt \u00e5 endelig ha det p\u00e5 plass.\u2665\n\n \n\u00a0 \n \n\nI det nye kj\u00f8kkenet har vi\u00a0f\u00e5tt oss en \u00f8y som skal brukes som spiseplass til storfamilien,\n\nda det var begynt \u00e5 bli sv\u00e6rt s\u00e5 trangt rundt det lille, runde vi hadde p\u00e5 kj\u00f8kkenet tidligere. \nRegner med at denne \u00f8yen kommer til \u00e5 bli flittig brukt til mange aktiviteter i \u00e5rene fremover. \nB\u00e5de sm\u00e5 og store\u00a0trives allerede sv\u00e6rt godt her.\u2665\u00a0 \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nSom dere ser har jeg ikke f\u00e5tt opp gardiner p\u00e5 kj\u00f8kkenet enda, \nmen det\u00a0m\u00e5 jeg f\u00e5\u00a0p\u00e5 plass f\u00f8r jul.. \\*Smiler\\* \nHar kj\u00f8pt inn gr\u00e5 liftgardiner, \ns\u00e5 n\u00e5r listene rundt vinduene er p\u00e5 plass skal de henges opp. \n \n\n\n\n \nJeg ble veldig forn\u00f8yd med denne veggen med vitrineskap og kaffemaskin inn. \nEr s\u00e5 flott n\u00e5r spottene inni st\u00e5r p\u00e5, neddimmet, som stemningsbelysning. \u2665 \n \n\n\n\n \nVi er\u00a0kjempeforn\u00f8yde med v\u00e5rt nye kj\u00f8kken. \nJeg er s\u00e5 imponert over Kenneth'n min som er s\u00e5 handy og flink.\u2665\u00a0\u00a0\n\nSom sagt gjenst\u00e5r\u00a0det fortsatt en del finpuss, \nmen det er\u00a0fantastisk godt\u00a0\u00e5 ha det nye kj\u00f8kkenet p\u00e5 plass til jul. \n \n\nFor \u00f8vrig holder jeg p\u00e5 med litt juleforberedelser om dagen,\n\nmen bekkenet/ ryggen min spiller ikke helt p\u00e5 lag,\n\ns\u00e5\u00a0her g\u00e5r det\u00a0i rolig tempo..\n\n \nDidricken v\u00e5r fyller snart 5 \u00e5r, \ns\u00e5 vi har feiret\u00a0dagen med\u00a0barneselskap og familieselskap\u00a0i helgen. \nVi bruker \u00e5 feire den litt f\u00f8r selve dagen, for \u00e5 f\u00e5 litt avstand til julaften. \nHvis jeg f\u00e5r litt tid (og energi til overs) skal jeg legge ut noen bilder fra 5-\u00e5rsfeiringen. \n \nN\u00e5 skal jeg p\u00e5 julelunsj sammen med gode venninner og det gleder jeg meg til. \n \n\u00d8nsker\u00a0deg\u00a0som titter\u00a0innom en finfin f\u00f8rjulsdag.\u2665\u00a0 \n \n\nKlem Kristin\u00a0 \n\n10:47 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Christina15. desember 2011 kl. 16:02\n \n Kj\u00f8kkenet blei jo helt perfekt\\! \n Gl\u00e6de m\u00e6 til \u00e5 ta en kaffe p\u00e5 kj\u00f8kken\u00f8ya;) \n \n V\u00e6ldig koselig med lunsj idag\u2665 \n Klem til d\u00e6.\n \n2. \n \n Trine H\u00e5vardsen15. desember 2011 kl. 20:52\n \n Kj\u00f8kkenet blei bare s\u00e5 utruli fint\\!\\!\\! :-) han e bra flink han byggmester bob:) \n Som Christina sir s\u00e5 gledes det til vi skal nyte maaaange kaffekoppa p\u00e5 den flotte kj\u00f8kken\u00f8ya\\! Kor vi skal kose v\u00e5rs med de s\u00f8te sm\u00e5 igjen\\<3 \n love love \\<3 \\<3 \\<3\n \n3. \n \n Trine16. desember 2011 kl. 23:00\n \n Nydelig kj\u00f8kken\\! Helt etter min smak\\! Bare litt gr\u00f8nn av misunnelse her \\*hehe\\* \n Lykke til videre i svangerskapet.. \n Plutseli har du 3 stk i fanget \u2665 \n \n god adventshelg til d\u00e6 \u00e5 dine. \n \n Kl\u00e6m Trine\n \n Siv Iren Wiik9. april 2012 kl. 10:26\n \n For en vakker blogg du har\\! Ble helt fascinert av kj\u00f8kkenet ditt\\! Har selv tenkt \u00e5 kj\u00f8pe Liding\u00f8 n\u00e5r vi pusser opp til sommeren. Kan jeg sp\u00f8rre hvilken benkeplate dere har? \n \n Siv I.Wiik\n \n5. \n \n Titti15. april 2012 kl. 22:02\n \n Hei. S\u00e5 fint kj\u00f8kken dere har. :) Jeg googlet p\u00e5 Liding\u00f5 kj\u00f8kken\u00f8y fra Ikea og kom over din fine l\u00f8sning. N\u00e5r jeg googler p\u00e5 Ikea sine nettsider s\u00e5 finner jeg ikke den l\u00f8sningen som dere har, hvor mye koster denne og var dette en standard l\u00f8sning eller noe dere spesialbestilte?\n \n6. \n \n KRISTIN26. april 2012 kl. 12:05\n \n Hei hei. \n Beklager at jeg er sen \u00e5 svare. \n Har v\u00e6rt litt hektisk den siste tiden. ;) \n Koselig \u00e5 h\u00f8re at dere liker kj\u00f8kkenet v\u00e5rt. \n Vi er ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yde og koser oss mye sammen her. \\<3 \n Benkeplaten v\u00e5r er laminat type Pr\u00e4gel, hvit med tykkelse 3,8 cm. \n \n Kj\u00f8kken\u00f8ya v\u00e5r er ingen standard l\u00f8sning fra IKEA nei. Den er rett \u00e5 slett satt sammen av to benkeskap med bredde 60 cm som st\u00e5r vendt mot hverandre rygg mot rygg, og 4 vinhyller under sittedelen. Benkeplaten er i str. 1,225m x 1,820m og man sitter fint 6 stk p\u00e5 tre sider av \u00f8ya. \n \n Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 laget et nytt innlegg om kj\u00f8kkenet v\u00e5rt, s\u00e5 kan jeg forklare bedre hvordan vi har gjort det med kj\u00f8kken\u00f8ya. \n \n Klem fra Kristin\n \n \n\n## VELKOMMEN\n\nKjempekoselig at du bes\u00f8ker bloggen min. \n \nJeg h\u00e5per du trives her inne og setter stor pris p\u00e5 det om du legger igjen en kommentar til meg, slik at jeg kan finne deg igjen. \n \nHa en fortsatt finfin dag\\! :) \n \n \n \n \n\n## Om meg\n\n\n\n - KRISTIN \n Jeg er en smilende jente p\u00e5 30 \u00e5r som er gift med verdens beste mann og sammen har vi tre nydelige prinser. Didrick p\u00e5 5 \u00e5r, Hermann p\u00e5 1 1/2 \u00e5r og Hendrik som ble f\u00f8dt i januar. I tillegg har jeg to kjekke bonusbarn, en p\u00e5 16 \u00e5r og ei p\u00e5 11 \u00e5r. Av yrke er jeg sivilingeni\u00f8r innenfor bygg og jobber for et r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirma. For vel 5 \u00e5r siden overtok vi barndomshjemmet mitt, som vi pusset opp en hel del f\u00f8r vi flyttet inn. Det er likevel ofte nye prosjekter p\u00e5 gang her i huset. Jeg er veldig familie- og hjemmekj\u00e6r \u2665. Fritiden min bruker jeg ellers p\u00e5 venner, interi\u00f8r og trening.\n\n \n\n## Noen bilder fra hjemmet v\u00e5rt\n\n \n\n God helg\\! :)\n \n N\u00e5 skal jeg ut og trille tur i finv\u00e6ret. \\<3 Klem Kristin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cdb6223-bf06-4e79-98e6-efc6b726a318"}
{"url": "http://www.swarovskis.cn/no/-p-402.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:32Z", "text": "Navn : Pink jade krystall element side Swarovski Crystal Halskjeder\n\n \n\u00d8nsker du \u00e5 ha noen glitrende og fantastisk kjede ? Swarovski kan hjelpe deg . Med perfekt skj\u00e6ring h\u00e5ndverk og blendende krystall som essensen av hvert smykke , kan Swarovski halsb\u00e5nd gj\u00f8re deg fascinerende og sjarmerende . I tillegg kan disse halskjeder ogs\u00e5 tas som gaver til andre. \nVi gir rabatt nylig . Ikke g\u00e5 glipp av det , bare f\u00e5 det \\!\n\n \nSt\u00f8rrelse : anheng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab584204-d981-47a4-ab36-5dd0901a2e34"}
{"url": "http://www.eigersund.kommune.no/egersund-gjestehavn.4757012-154055.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:04Z", "text": " Egersund Gjestehavn http://egersund.gjestehavn.com/ ligger lunt og gunstig til i Egersunds indre havn. Gjestehavnen er bemannet fra mai til og med august. Vakt kan n\u00e5s p\u00e5 tlf.: 48 15 25 73.\n\nEgersund har den f\u00f8rste naturlig lune havn mellom Nord J\u00e6ren og Lista og er entkj\u00e6rkommen avbrekk p\u00e5 de fleste sm\u00e5b\u00e5t og seilb\u00e5tseilaser. Gjestehavna er drevet av Egersund Seilforening. Medlemmer av seilforeningen overlater foreningens plasser til gjestende b\u00e5ter n\u00e5r medlemmenes egne b\u00e5ter er p\u00e5 feriereise \n \nGr\u00f8nne skilter viser hvilke plasser som er ledige. Ellers er de innerste plassene p\u00e5 flytebrygga og jernbanekaien alltid tilgjengelig for gjestende b\u00e5ter. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fce83f20-3332-40f1-b36b-16a2b4379887"}
{"url": "http://legeforeningen.no/lokal/nordland/Nyheter/Ja-til-PCI-i-Bodo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:16:19Z", "text": "# Ja til PCI i Bod\u00f8\n\nStyret i Helse Nord vedtok i dag \u00e5 etablere PCI-behandling p\u00e5 Nordlandssykehuset med oppstart i 2019. Kun\u00a0ett av styremedlemmene\u00a0stemte i mot. Det er ordf\u00f8rer Ida og nestleder Benjamin godt forn\u00f8yd med.\u00a0\n\n\n\n##### Ordf\u00f8rer Ida Pinner\u00f8d og nestleder i Nordland Legeforening har jobbet lenge for \u00e5 f\u00e5 PCI-behandling i Bod\u00f8. \n\nAv Tove Myrbakk\n\nEtter timer med debatt ble det endelig RHF-ja til PCI-behandling i Bod\u00f8. B\u00e5de UNN og Nordlandssykehuset skal styrkes \u00f8konomisk og personellmessig for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig ambulering og drift.\u00a0\u00a0\n\n**Lettet over vedtaket** \nBenjamin Storm i Nordland Legeforening og kardiolog Anders Hovland fra Nordlandssykehuset var tilstede da styret behandlet PCI-saken for tredje gang. De var veldig lettet over vedtaket, og h\u00e5per samarbeidet med fagmilj\u00f8et p\u00e5 UNN fremover blir konstruktivt og bra. \n**H\u00f8y temperatur i media** \nVeien frem mot dagens vedtak har v\u00e6rt kronglete og preget av h\u00f8y temperatur i media. F\u00e5 andre helsesaker har skapt s\u00e5 stort engasjement og splittelse i regionen som PCI-saken, og styreleder Marianne Telle var klar p\u00e5 at saken har v\u00e6rt s\u00e6rdeles krevende for styret. \n\u2013 Gjennom media har enkelte pr\u00f8vd \u00e5 p\u00e5virke og delvis undergrave tilliten til styret i Helse Nord. Det er fremkommet heftige p\u00e5stander om uverdige og udemokratiske prosesser, og samr\u00f8re mellom styret og administrasjonen. Dette vil jeg p\u00e5 det sterkeste tilbakevise. \n**Trygt og fornuftig** \nRisikoanalysen som ble lagt frem p\u00e5 styrem\u00f8tet viser klart at det er trygt og fornuftig \u00e5 etablere et PCI-tilbud i Bod\u00f8. \n\u2013 Vi ser ikke at det kan bli annet enn en styrking av PCI-tilbudet i regionen om b\u00e5de Bod\u00f8 og Troms\u00f8 tilbyr dette. I media har noen trukket frem at PCI som dagtilbud er uforsvarlig. Det er det ikke faglig belegg for \u00e5 si. I v\u00e5r anbefaling sier vi at det b\u00f8r opprettes et dagtilbud i Bod\u00f8 med m\u00e5l om et d\u00f8gnbasert akuttilbud p\u00e5 sikt, sa Andreas Moan da han la frem rapportens hovedpunkter p\u00e5 m\u00f8tet. \n**UNN m\u00e5 styrkes** \nHan var klar p\u00e5 at en absolutt forutsetning for PCI i Bod\u00f8 er at hjertemilj\u00f8et p\u00e5 UNN styrkes tilstrekkelig til at det kan delta aktiv i oppbyggingen av tilbudet i Bod\u00f8. \n\u2013 Det har v\u00e6rt mye f\u00f8lelser i oml\u00f8p i denne saken. En positiv ting \u00e5 ta med seg videre er at p\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter med fagfolk i hele regionen har det ikke v\u00e6rt et negativt ord fra noen kardiolog om noen andre. Enighet er ikke en forutsetning for respekt.\n\n14\\. desember 2017 .\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77758766-a0c9-40b1-9676-65f3bc3c191e"}
{"url": "http://radioh.no/skog-og-lyngbrann-pa-bomlo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:42Z", "text": "# Skog og lyngbrann p\u00e5 B\u00f8mlo\n\n### Brannvesenet har i ettermiddag kjempet mot en st\u00f8rre skog og lyngbrann ved Urangsv\u00e5g p\u00e5 B\u00f8mlo. Brannvesenet har konsentrert seg om \u00e5 holde flammene unna flere hytter og rorbuer i omr\u00e5det.\n\nAv admin | 04.06.2008 13:49:36\n\nDet er sj\u00f8 p\u00e5 begge sider av brannomr\u00e5det, og i f\u00f8lge politiet vil trolig brannen brenne ut av seg selv. Mye r\u00f8yk og ullent terreng har\u00a0gjort forholdene relativt\u00a0vanskelige for brannmannskapene.\n\nMeldingen om brannen kom klokken 13.07 i ettermiddag.\n\nAv Helge Bro Matland | 04.06.2008 kl.13:49, oppdatert 14:44.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2c7aa92-28e6-4fd0-98f2-b4b1ee738625"}
{"url": "http://lom-idrett.no/eventer/grannekarusell-fristil-fellesstart-familiedag-skjak-botn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:42Z", "text": "AVLYST P\u00c5 GRUNN AV KULDE\\! \nNB\\! I \u00e5r er rennet sundag\\! \nStartkontingent p\u00e5 grannekarusellen blir dekt av Lom IL, slik at du ikkje skal betale noko ved p\u00e5melding.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5b0fba1a-d6cf-4abc-97a8-83a69c99ea82"}
{"url": "http://bakekos.blogspot.com/2011/06/sjokolade-crackle-cookies.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:56Z", "text": "\"Kosen er \u00e5 bake, Kosen er \u00e5 smake\"\n\n \n\n## fredag 3. juni 2011\n\n### Sjokolade Crackle Cookies\n\n\n\n \nHei Hei alle sammen\\! Jeg har jammen v\u00e6rt en d\u00e5rlig blogger om jeg f\u00e5r si det selv. Mye har skjedd og mye skjer fremdeles i livet mitt, men det er ikke noe \u00e5 snakke om. \u00a0Her er i allefall en liten godbit til dere som fremdeles leser denne forlatte bloggen :) Jeg har ogs\u00e5 endret layout, \u00a0h\u00e5per dere liker den \n \nSjokolade Crackle Cookies har lenge st\u00e5tt p\u00e5 listen min over ting jeg har lyst \u00e5 bake. De ser jo helt fantastiske ut og de smaker helt nydelig. Oppskriften er Martha Stewarts og denne gangen ble det en kjempe suksess. Du finner oppskriften her: Crackle Cookies. Den er virkelig verdt et fors\u00f8k\\! \n \n\n\n\nBegynn med \u00e5 smelte sjokoladen i vannbad.\n\n \n\n\nHell den smeltede sjokoladen over i en plast bolle som t\u00e5ler varme, for \u00e5 la den avkj\u00f8le kjappere enn den vil gj\u00f8re i en metall bolle.\n\n \n\n\nN\u00e5r r\u00f8ren er ferdig pakkes den inn i fire like store pakker med plastfolie, jeg har sakt at oppskriften finner du hos Martha Stewart :) Jeg linker den en gang til nederst p\u00e5 siden. Plastfolie pakkene plasseres i kj\u00f8leskap i minst to timer. Tikk takk tikk takk... n\u00e5r ventetiden er over kutter du hver pakke opp i tolv deler. Veldig greit \u00e5 bruke kniv s\u00e5 du ikke smelter massen med hendene dine. Rull kjappt ut delene til sm\u00e5 baller og plasser de utover p\u00e5 et stekebrett med bakepapir. Du m\u00e5 skylle og t\u00f8rke hendene mellom noen av rullene ellers blir det fryktelig klissete og vanskelig.\n\n \n\n\nSukker og melis, eller bruk bare melis. Tips fra Bakerella var \u00e5 bruke sukker under melisen, det hadde hun sett i Marthas jule bok. S\u00e5 det var det jeg fant mest natulig n\u00e5 i Juni... Jule oppskrift :) For dere som ikke er kjent med Bakerella ta turen til siden hennes og bli inspirert\\! Bakegudinne som jeg har blitt veldig inspirert av til disse Sjokolade Crackle Cookies\\!\n\n \n\n\nDypp og tull, trekk hele ballen med sukker og melis. S\u00f8tt og godt skal det v\u00e6re.\n\n \n\n\nS\u00e5nn skal det se ut f\u00f8r man f\u00e5r det ferdige flotte resultatet.\n\n \n\n\n\nOg s\u00e5nn ser herlighetene ut etter at varmen i ovnen har gjort sitt i 15min. Er de ikke fantastiske? Joooo.. De er nydelige\\! Her kommer oppskriften en gang til om du ikke har f\u00e5tt den med deg enda:\u00a0\n\nChocolate Crackle Cookies\n\n#### 5 kommentarer:\n\n \n\nRagnhild Bjerkeseth sa...\n\nJeg syns de var nydelig god i g\u00e5r,nystekt. MEN idag var de ogs\u00e5 kjempegod,kanskje enda bedre.Spiste 3stk. i dag ,nam,nam. Hilsen mamma.\n\n 3. juni 2011 kl. 21:11 \n\n\n\n\n\nMonica sa...\nS\u00e5 morsomme\\! Og sikkert veldig gode - disse m\u00e5 jeg pr\u00f8ve. \n \nVelkommen tilbake igjen, h\u00e5per \u00e5 se mer av deg fremover\\! \n \nM:)\n\n 3. juni 2011 kl. 21:13 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nDet er bra du likte de mamma :) Alltid koselig \u00e5 bake noe godt \u00e5 dele med deg\\! \n \nMonica, takk takk. Bare \u00e5 lage de, veldig enkle og veldig gode. H\u00e5per alt er bra med deg\\! :)\n\n 4. juni 2011 kl. 00:28 \n\n\n\n\n\nLill-Therese sa...\n\nVelkommen tilbake Maria..=) \nGleder meg til masse gode oppskrifter framover =)\n\n 4. juni 2011 kl. 14:52 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nTakk for det Lill-Therese :)\n\n 4. juni 2011 kl. 20:00 \n\n - This Little Green Book\n \n\n## Favoritt ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet akkurat n\u00e5\\!\n\n \nJeg er veldig glad i m\u00e5leskje settet. En ts. eller en ss. blir aldri helt lik, eller helt riktig uten et slikt sett. For ikke \u00e5 snakke om 1/4ts. Jeg annbefaler alle til \u00e5 ha en slik i sin kj\u00f8kken skuff.\n\n \n\n## VELKOMMEN\n\n***Velkommen til min lille bakekrok.***\n\n***Her vil du finne store og sm\u00e5 fristelser. Jeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve nye oppskrifter og jeg lager stadig egne oppskrifter fra inspirasjonskilder rundt omkring meg. Jeg s\u00f8ker ofte amerikanske retninger for \u00e5 dekke min nysgjerrige natur innen baking.***\n\n***Om du lager noen av godsakene er det veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar eller en hilsen\\!***\n\n***If you do not read norwegian please use the google translate application, but note that it is not always translating correctly, so if something sounds strange blame google :)***\n\n## JEG ER BUZZADOR\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "060ea3bf-d6fb-4b0b-9cc4-b211488a0aad"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1273043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:57Z", "text": " \n\n**Firma:** Rada Engineering & Consulting \n**Fylke:** Akershus \n**Sted:** Jessheim \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest \n\n### Vil du jobbe med forebyggende tiltak som hindrer og reduserer konsekvensene av brann?\n\n**Din bakgrunn:**\n\n - Vi ser etter kandidater som er ingeni\u00f8r eller siv.ing innen brannteknikk. Gjerne med utdannelse fra brannlinjen p\u00e5 h\u00f8yskolen Stord/Haugesund eller NTNU\n - Kandidater med tilleggsutdannelse innen FG- prosjektering vil bli tillagt vekt\n - Det kreves gode skriftlige og muntlige fremstillingsevner i norsk\n\n**Arbeidsoppgaver:**\n\n - Sentrale temaer kan bl.a. v\u00e6re brannfysikk, brannvern, bygningsteknologi og risikoanalyse \n - Prosjektering og prosjektledelse innnen Brann/ Teknisk sikkerhet, onshore og/ eller offshore. \n\nKandidater med erfaring fra brannteknisk\n\nprosjektering og/eller risikoanalyser vil bli foretrukket.\n\n**Vi tilbyr:**\n\n - Sv\u00e6rt gode personlige utviklingsmuligheter\n - Sv\u00e6rt gode konkurransedyktige betingelser\n - Spennende utfordringer\n - Godt og uformelt arbeidsmilj\u00f8\n - Kompetansefond\n - Idrettslag\n - Firmahytte innland/utland\n - Fleksibilitet\n - Fastansettelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e62871-7f5e-4afa-bc64-7787d140eb5c"}
{"url": "http://marleesverden.blogspot.no/2012/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:12Z", "text": "## l\u00f8rdag 31. mars 2012\n\n### Kamelridning i Hurghada\n\nP\u00e5 stranda ved hotellet, er det mange folk som g\u00e5r rundt og pr\u00f8ver \u00e5 selge ting til turistene. Blant dem, er det to menn med kameler som tilbyr kamel-rideturer. Siden vi er i Egypt, \"kamelenes hjemland\", m\u00e5tte vi jo ri p\u00e5 kamel. \n \n\nDet koster 100 kroner for en person, og 150 for to. Da f\u00e5r du en liten ridetur til enden av stranden og tilbake igjen. Ikke s\u00e5 veldig lange turen, for stranda er ikke s\u00e5 lang.\n\n \n\n\n \nMange barn g\u00e5r rundt og gir mat til kamelen n\u00e5r den stopper, eller p\u00e5 turen. Sindre klappet en av kamelene, Kazanova, tidligere p\u00e5 dagen, og da var det selvf\u00f8lgelig den vi m\u00e5tte ri p\u00e5. Siden mor og far ikke ville ri p\u00e5 kamel, satt jeg og Sindre sammen.\n\n \n\n\n \nDet var veldig skummelt n\u00e5r kamelen reiste seg opp og satte seg ned, men ogs\u00e5 kjempemorsomt. Vi gikk frem og tilbake ved strandkanten. Jeg f\u00f8lte jeg skulle falle av, etter som kamelen \"gynget\" n\u00e5r den gikk. Heldigvis gjorde jeg ikke det.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nJeg synes alle som er i Egypt, b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 ri p\u00e5 kamel, for det var en skikkelig kul opplevelse\\!\n\n \n\n \n\nMarlene kl. \n\n18:06 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 30. mars 2012\n\n### Sunrise Select Royal Makadi Resort\n\nKlokken halv ti i g\u00e5r morges ble vi hentet av Stavangers eneste \"Rock Taxi\". Det er innredet i Hard Rock-stil, og det blir spilt skikkelig h\u00f8y rockemusikk der. Vi h\u00f8rte f\u00f8rst Rolling in the Deep med Adele (mitt valg), etterfulgt av AC/DC og Metallica. \n \n\n\n\n \nVi ankom Hurghada og hotell Sunrise Select Royal Makadi Resort i Egypt, klokken halv fem i g\u00e5r ettermiddag. Flyet tok litt over fem timer. Det var skyfritt og god sikt p\u00e5 turen, og vi s\u00e5 mye av Sahara-\u00f8rkenen, og hvor t\u00f8rt det faktisk er i Afrika. Jeg h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut i Sahara-\u00f8rkenen i l\u00f8pet av ferien. Da trenger jeg egentlig bare g\u00e5 ut av anlegget, og g\u00e5 p\u00e5 motsatt vei fra havet. Sahara er stort\\!\n\n \nDet tok litt tid \u00e5 komme ut av flyet, f\u00e5 bagasjen og s\u00e5nt, og det tok en halv time med buss fra flyplassen til hotellet. Det er ikke innlagt gratis nett, og i g\u00e5r fikk vi nesten bare tid til \u00e5 spise, f\u00f8r jeg var skikkelig tr\u00f8tt, og alle gikk og la seg. Det hadde v\u00e6rt er lang dag med reising. Men i dag har vi f\u00e5tt nett, s\u00e5 da kan jeg blogge.\n\n \nHotellet er skikkelig fint, med \u00e5tte basseng, spa, treningsrom, masse pool-barer, tennis-, fotball, vannpolo og volleyballbaner, masse restauranter, butikker og show. Det er et \"all inclusive\" hotell, s\u00e5 vi kan ta is, brus og mat, s\u00e5 mye vi vil, til alle tider s\u00e5 lenge vi viser all inclusive-armb\u00e5ndet, som alle p\u00e5 hotellet har. \n\n \n\n\n \nJeg har ogs\u00e5 funnet en kjekk butikk\u00a0med masse Ralph Lauren Polo, Lacoste, Louis Vuitton, Gucci, Versace, Dior og Levi's inne p\u00e5 anlegget. Vi har ikke sjekket prisene enda, men h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 komme hjem med noe derfra\\!\n\n \n\n\n \nI dag v\u00e5knet vi tidlig, og dro for \u00e5 spise frokost. S\u00e5 dro vi ned til stranden. Sola steker, og det er 22 grader i sj\u00f8en. Skikkelig digg\\! Et av bassengene, det som ligger n\u00e6rmest v\u00e5rt rom, har vannsklier. De g\u00e5r ikke s\u00e6rlig fort (jeg klarte \u00e5 stoppe ved kanten, siden vannet var s\u00e5 kaldt), men det er jo vannsklier...\n\n \n\n\n \nMens de andre badet, l\u00e5 jeg for det meste og solte meg og leste. Jeg er nesten ferdig med ene boken jeg har med, Hulebj\u00f8rnens klan.\n\n \n\n\n \nJeg bestemte meg egentlig for \u00e5 ikke f\u00e5 v\u00e5tt h\u00e5r i dag, noe som ble \u00f8delagt i tolv-tiden, da pappa kastet meg i bassenget. \u00a0Jeg har bare badet 2-3 ganger i dag. Is har jeg spist masse av, tror jeg er oppe i ti stykker. :D\n\n \nP\u00e5 mandag skal vi p\u00e5 b\u00e5ttur der vi skal sv\u00f8mme med delfiner, snorkle ved korallrev og sole oss p\u00e5 \"paradis\u00f8y\" i 9 timer. Det blir skikkelig kult\\!\n\nN\u00e5 skal vi snart ut og spise middag p\u00e5 anleggets kj\u00f8tt-restaurant, T-Bone. P\u00e5 mandag skal vi spise min favoritt, meksikansk. Der er det sikkert masse godt. \n \n\nHa en god p\u00e5skeferie alle sammen\\!\n\n \n\n\nMarlene kl. \n\n18:46 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 28. mars 2012\n\n### NAF\n\nDa mor skulle hente meg og Martin p\u00e5 sjakktreningen i dag, skjedde det noe ganske typisk. Vi skulle kj\u00f8re ut fra parkeringsplassen, da vi h\u00f8rte et smell. Mor hadde kj\u00f8rt rett\u00a0oppi et blomsterbed med veldig h\u00f8y\u00a0kant, og sto bom fast. Bilen sto skjevt, og vi kom oss ikke ned, og\u00a0det som du ser\u00a0renner p\u00e5 bildet ved siden av bilen, er olje...\n\n \n.JPG)\n\n \nVi ringte NAF, og de\u00a0skulle komme og hjelpe oss\u00a0innen en time. Sindre og pappa kom ogs\u00e5 bort etter fotballtreningen, og sammen ventet alle fire p\u00e5 NAF. Martin\u00a0m\u00e5tte ringe moren og be henne\u00a0hente ham, for vi kom jo ingen vei.\n\n \nDet tok akkurat en time f\u00f8r NAF kom og fikk bilen l\u00f8s, og tok den med seg til verkstedet.\n\n \nTypisk var det et pensjonistkor som hadde \u00f8ving inne i selve bydelshuset, og alle storma bort til vinduet n\u00e5r det skjedde. Dette kommer nok til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5skens samtaleemne: dama som krasjet i et blomsterbed. Hahahaha...\n\n \nI morgen drar vi forresten til Egypt. Det blir deilig \u00e5 komme bort fra regnet og kulden, til Afrika der det er kokvarmt og sol. Jeg trodde Egypt var i Europa, helt til noen viste meg et kart i dag... :D\n\n \n\n\nMarlene kl. \n\n22:52 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### Sp\u00f8r ADAM\n\nMange har sikkert h\u00f8rt om Sp\u00f8r ADAM. Det er en mobil tjeneste der man sender sitt fulle navn p\u00e5 nr ADAM, og ADAM s\u00f8ker p\u00e5 navnet p\u00e5 nettet. S\u00e5 samler \"han\" faktaen han finner, til en faktatekst du f\u00e5r etter ca. 5-30 min. ADAM st\u00e5r for 2126, og p\u00e5 mobiltastaturet, blir ordet ADAM n\u00e5r man skriver 2126. Enklere \u00e5 huske, og det skal ogs\u00e5 v\u00e6re som om det er en \"person\" som svarer deg. \n \nJeg fikk h\u00f8re av noen venninner at ADAM var gratis, s\u00e5 jeg sendte fire meldinger til ham. Men, som alle andre mobile tjenester med 4-sifre, er det ikke gratis i det hele tatt. Jeg fikk en regning p\u00e5 150 kr, for de fire meldingene. \n \nMin ADAM stemmer litt, men \"han\" fant visst ikke mer fakta, s\u00e5 han tok med hvor mange som heter Marlene i Norge. \n \n\n\n\n \n\nJeg tror ikke jeg kommer til \u00e5 sende melding til ADAM etter at jeg fikk regningen. N\u00e5 vet jeg ihvertfall at ADAM ikke er gratis\\! \n \n\n\nMarlene kl. \n\n## mandag 26. mars 2012\n\n### Gossip Girl\n\nJeg har i ca. ett \u00e5r, mast om \u00e5 f\u00e5 lese Gossip Girl-b\u00f8kene, men helt til n\u00e5, har jeg f\u00e5tt nei. N\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt lov til \u00e5 lese b\u00f8kene, - og se\u00a0serien p\u00e5 TV. \n \nJeg har lest den ene boka om hva som skjedde, Gossip Girl: Det m\u00e5tte bli deg, men ikke nr 1. Akkurat n\u00e5 holder jeg p\u00e5 med nr 2, siden nr 1 ikke var inne p\u00e5 biblioteket. Jeg forst\u00e5r jo hva det handler om likevel. \n \nJeg har sett noen episoder av Gossip Girl, og har blitt ganske hekta, b\u00e5de p\u00e5 b\u00f8kene og serien. Dessverre g\u00e5r Gossip Girl n\u00e5r jeg gj\u00f8r lekser eller er p\u00e5 trening. Jeg liker uansett best b\u00f8kene, for da kan jeg skape mitt eget bilde p\u00e5 hvordan alt ser ut. \n \nN\u00e5 er det jo snart p\u00e5skeferie, og da trenger jeg MASSE lesestoff. Derfor var jeg p\u00e5 biblioteket i dag og l\u00e5nte 10 Gossip Girl b\u00f8ker (nr 2 til 11). \n \n\n\n\n \nEtter jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 biblioteket, kom tante Netti og Oliver p\u00e5 bes\u00f8k. Jeg fikk forsinket \"julegave\" av henne, en nydelig, liten lommebok fra CMYK. Tusen takk, tante\\! \n \n\n\n\nOliver er s\u00e5\u00e5\u00e5 skj\u00f8nn\\! \n \n\n\n\n \nMen han\u00a0nekta \u00e5 la meg holde ham, og ville ikke smile p\u00e5 bilder med meg. Sikkert sur for at jeg mistet han i bordkanten en gang for lenge siden... \n \n\n\n\n \nTante fortalte at hun har Gossip Girl sesong 1 p\u00e5 DVD, som jeg skal f\u00e5 l\u00e5ne av henne. Det var veldig g\u00f8y, for jeg har ikke tenkt \u00e5 kj\u00f8pe dem\\! \n \nEtter at tante Netti og Oliver hadde g\u00e5tt, kom tante Gunn Helen p\u00e5 bes\u00f8k. Hun skulle hente noen kl\u00e6r som ikke passet meg lenger, til Hedda. Vi s\u00e5 Viking-kampen sammen, jeg, mor og tante. Gutta var p\u00e5 hockey. Stillingen ble 2-2, men egentlig synes jeg Viking burde klart bedre mot Sandnes Ulf. \n \nI g\u00e5r s\u00e5 jeg litt av Rosenborg - Brann-kampen, og det gjorde skikkelig VONDT \u00e5 se Tomasz Skolowski spille i r\u00f8dt. H\u00e5per helten og kompisen min en gang kommer tilbake til de m\u00f8rkebl\u00e5\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:15 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 25. mars 2012\n\n### D\u00f8dslekene\n\nJeg leste serien \"D\u00f8dslekene\" av Suzanne Collins for litt over et \u00e5r siden, og endelig har filmen kommet p\u00e5 kino. Jeg har avtalt \u00e5 se filmen med\u00a0**Maria,** Hanna og Mathea lenge, men det var 15-\u00e5rsgrense, helt til for noen dager siden, da den ble satt ned til 11. I dag gikk vi for \u00e5 se filmen. \n \nHanna hadde to gratisbilletter som g\u00e5r ut denne m\u00e5neden, som hun og Maria skulle bruke. P\u00e5 tirsdag, fant broren hennes, som ogs\u00e5 hadde to gratisbilletter, ut at det ikke kom noe g\u00f8y p\u00e5 kino denne m\u00e5neden, og at Hanna kunne f\u00e5 dem, slik at jeg og Mathea ogs\u00e5 slapp \u00e5 betale. Tusen takk, Sander\\! :) \n \nJeg var i bursdag til farfar f\u00f8r kinoen, men m\u00e5tte g\u00e5 rett etter vi hadde spist. Vi m\u00f8ttes i byen klokka tre, en halvtime f\u00f8r filmen startet. \n \nVi diskuterte litt om hvor popcorn kostet mest, og endte opp med \u00e5 kj\u00f8pe en stor popcorn p\u00e5 Narvesen. Det var mye billigere der\\! \n \nFilmen var knallbra: \n \n*I landet Capitol, arrangeres det hvert \u00e5r \"D\u00f8dslekene\", der hvert av de 12 distriktene sender en jente og en gutt mellom 12-18 \u00e5r, for \u00e5 kjempe til de d\u00f8r, for \u00e5 hindre oppr\u00f8r. Det g\u00e5r an \u00e5 legge flere lapper med et navn i trekningen,\u00a0og familien\u00a0til de som f\u00e5r navnet sitt p\u00e5 lappene f\u00e5r korn, eller andre forsyninger. Den personen som vinner D\u00f8dslekene, f\u00e5r bo i vinner-landsbyen, med masse luksus.* \n \n\n\n\n \n*Prim Everdeen blir plukket ut som kandidat for Distrikt 12, men stores\u00f8steren Katniss, melder seg frivillig til \u00e5 ta over. - Hun orker ikke tanken p\u00e5 at lilles\u00f8steren skal d\u00f8, og i tillegg har hun mye bedre odds til \u00e5 vinne. Katniss er en ekspert med pil og bue, og alle i Distrikt 12 tror hun har en sjanse til \u00e5 vinne. Gutten som blir trukket ut, er Peeta, som alltid har v\u00e6rt forelsket i Katniss. N\u00e5 kan det aldri bli noe mellom dem, fordi det kan bare v\u00e6re en vinner av D\u00f8dslekene, s\u00e5 en av dem kommer garantert til \u00e5 d\u00f8\\!* \n \n\"D\u00f8dslekene\" f\u00e5r en 6'er av meg. Den var helt fantastisk, og jeg synes alle burde b\u00e5de lese b\u00f8kene, og se filmene. \n\n \n\n\n \nJeg skal absolutt se \"Opp i Flammer\" og \"Fugl F\u00f8niks\", n\u00e5r de kommer ut p\u00e5 kino\\! \n \n\n\n\n \nEtterp\u00e5 spiste vi Mc'Flurry p\u00e5 Macen. Vi blandet OREO, Non-Stop og O'Boy sammen, det er kjempegodt, og absolutt verdt de 6 kronene ekstra\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:20 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 24. mars 2012\n\n### Gjengen\n\nGjengen har v\u00e6rt sammen i dag ogs\u00e5. F\u00f8rst var jeg, Maria og Hanna sammen hos Maria. Jeg kom en time etter Hanna, siden jeg ikke var klar f\u00f8r det. Hanna ringte meg kvart p\u00e5 elleve. Da hadde jeg akkurat st\u00e5tt opp. \n \nDa jeg kom, s\u00e5 vi f\u00f8rst ferdig en episode med One Tree Hill. S\u00e5 gikk vi ut og tullet p\u00e5 en lekeplass ved huset hennes. Vi spiste saltchips, spilte viderekope (fotballek, f\u00f8rste mann til 3 m\u00e5l), klatret i et tre og hadde hoppekonkurranse p\u00e5 huskene/dissene. \n \nJeg eide skikkelig\\! N\u00e5r jeg hoppet, sprellet jeg med beina, og det s\u00e5 ut som om jeg l\u00f8p i luften. Maria hoppet froskehopp. Det var helt tilfeldig f\u00f8rste gang, men jeg hopper s\u00e5nn for \u00e5 ta av for st\u00f8tet i beina. De var visst veldig morsomt, s\u00e5 vi filmet det. \n \n\nDet var skikkelig morsomt n\u00e5r jeg selv s\u00e5 det p\u00e5 film\\! \n \nEtterp\u00e5 spilte vi er tennis-lignende spill, til Maria skulle i bursdag, og jeg og Hanna gikk til meg. Vi spiste is og popcorn mens vi s\u00e5 Grey's Anatomy og Lagerkrigen. Jeg har aldri sett noen av programmene f\u00f8r. Jeg forsto ikke Grey's Anatomy helt, men Lagerkrigen var skikkelig morsomt\\! Hanna m\u00e5tte hjem rett etterp\u00e5. \n \nDa jeg kom hjem igjen, snakket jeg med Mathea p\u00e5 MSN, og vi avtalte at vi skulle v\u00e6re sammen til Maria kom hjem. Hun og Hanna skulle sove hos Maria, mens jeg skulle v\u00e6re der en stund, men ikke ligge over. Maria kom hjem mens jeg var p\u00e5 vei til Mathea, s\u00e5 jeg var bare innom hos henne, f\u00f8r vi gikk videre\u00a0til Maria. \n\n \nHos Maria var vi f\u00f8rst litt p\u00e5 PCen, f\u00f8r vi satt og snakket p\u00e5 rommet hennes, og spilte Super Mario Bros p\u00e5 DS. \n\n \n\n\nMarias lilles\u00f8ster ble dessverre syk, s\u00e5 Hanna og Mathea kunne ikke sove der likevel. Derfor satt alle p\u00e5 med oss hjem, klokka ni. \n \nJeg gleder meg skikkelig til i morgen, da skal alle fire nemlig p\u00e5 kino og se The Hunger Games/D\u00f8dslekene. \n \n\n\n22:23 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 23. mars 2012\n\n### Kvadrat\n\nI dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 Kvadrat med Mathea, Hanna og Maria. De dro rett etter skolen, mens jeg gikk p\u00e5 trening f\u00f8rst. Det var skikkelig g\u00f8y p\u00e5 trening i dag, spesielt siden vi hadde kosetrening, og det var skikkelig varmt ute. Alle utenom to hadde p\u00e5 shorts og T-skjorte, og alle var kokvarme. Det er skikkelig g\u00f8y \u00e5 trene n\u00e5r det er str\u00e5lende sol\\! \n \nJeg\u00a0dro til Kvadrat i halv-seks-tiden, og m\u00f8tte de andre p\u00e5 Macen. Der satt vi i rundt en og en halv time, mens vi spiste is og snakka. De andre hadde kj\u00f8pt skikkelig mye, men siden jeg drar til Egypt neste uke, ville jeg ikke kj\u00f8pe noe. Har ikke kj\u00f8pt \u00e8n ting (utenom skoene, men de teller ikke), siden romjulen. Det er skikkelig rart, siden for en stund siden, gikk jeg p\u00e5 Kvadrat nesten\u00a0hver helg, og brente bort 200.- kr hver gang. Haha, og n\u00e5r jeg shoppa i romjulen, var det p\u00e5 et gavekort. Sist jeg shoppet for mine egne penger, var i London i H\u00d8STFERIEN, tror jeg\\! Nesten et halvt \u00e5r siden.\u00a0Jeg kj\u00f8pte ikke noe p\u00e5 Macen i dag heller. Maria og Hanna spiste is, men jeg spiste is rett f\u00f8r jeg dro, og Mathea ville ikke ha. \n \n\n.JPG)\n\n \nEtterp\u00e5 gikk vi litt rundt og kikket. Hanna og Maria pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hva som var min stil p\u00e5 H\\&M, BikBok og Gina Tricot. \n \n\n\n\nTror jeg holder meg til min stil: H\u00f8ytlivbukse og Polo. Det var ikke salg p\u00e5 Bikbok, og H\\&M hadde ingen kl\u00e6r jeg likte. Gina Tricot har fine nok kl\u00e6r, men over halvparten av kl\u00e6rne mine derfra, har blitt \u00f8delagt en av de f\u00f8rste gangene jeg har brukt dem. :( \n\n \nMens de andre pr\u00f8vde \u00e5 finne kl\u00e6r til meg som jeg skulle pr\u00f8ve, testet jeg og Mathea H\\&M og Gina Tricot sine solbriller. \n \n\n.JPG)\n\nVi var p\u00e5 Kvadrat til de stengte, og da dro vi hjem til Maria. Hanna og Mathea gikk med en gang, mens jeg og Maria var p\u00e5 PCen til jeg m\u00e5tte g\u00e5, ca 15 min etter. Jeg fikk l\u00e5ne One Tree Hill sesong 7 av henne. F\u00f8lger ikke med p\u00e5 det, ser bare episoder en gang i blant, og jeg har ikke sett hele sesong 1-6, men synes det er g\u00f8yere n\u00e5r de er \"voksne\". Liker Brooke best. Kan noen fortelle hva som skjedde med butikken hennes, og hva som skjedde med Quinn og kj\u00e6resten hennes, siden de kom p\u00e5 sykehus, i sesong 8? Jeg skal f\u00e5 l\u00e5ne sesong 8 av Hanna, n\u00e5r hun og Maria har sett den. \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n23:02 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 22. mars 2012\n\n### FGI - Hinna\n\nI dag har jeg spilt treningskamp mot FGI (Forus /\u00a0Gausel IL) p\u00e5 bortebane. Jeg har bare spilt mot dem en gang tidligere, for lenge siden, men jeg husker ikke resultatet fra den gang. \n \n\n\n \nB\u00e5de 1-laget og 2-laget v\u00e5rt spilte i dag. 1-laget spilte f\u00f8rste omgang, og det var deres \"kamp\", og 2-laget spilte 2.omgang, og det var v\u00e5r \"kamp\". \n\n \nF\u00f8r kampen, inviterte FGI oss p\u00e5 vaffler. Vi satt helt alene inne i klubbhuset og spiste vaffler og tullet mye. I starten var de fleste litt skeptiske. HVORFOR inviterer de oss p\u00e5 vaffler? \"Vil de at vi skal f\u00e5 sting?\", \"Har de tenkt \u00e5 forgifte oss?\", \"Vil de vil skal glemme ut\u00a0kampen?\". I s\u00e5 fall, funket ingen av delene. :) \n \n1-laget spilte uavgjort i 1. omgang. 1-1. Jeg vet ikke hvem som scoret, men\u00a0Synn\u00f8ve stakkar, forstuet armen. :( \n \nJeg startet som venstre ving i v\u00e5r omgang. FGI scoret ganske kjapt. 2-1. FGI eide spillet, og etter kort tid var stillingen 4-1. Vi hadde 2-3 sjanser, men de fleste ble stoppet. Jeg synes ikke jeg spilte p\u00e5 mitt beste, men hadde noen fine angrep og l\u00f8p. Det var uansett tap en kjekk kamp\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\n21:33 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 21. mars 2012\n\n### Ishockeytrening\n\nI dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 ishockeytrening med Sindre. Jeg skulle p\u00e5 sjakk rett etterp\u00e5, s\u00e5 jeg m\u00e5tte bli med. Det er ca. 1 \u00e5r siden jeg s\u00e5 n\u00e5r han spilte sist, og han har blitt mye bedre\\! Han scoret blant annet sitt f\u00f8rste m\u00e5l i helga. \n \nTemaet for denne treningen var teknikk, s\u00e5 de \u00f8vde med puck og k\u00f8lle hele treningen. \n \n.JPG) \n \nJeg likte spesielt den delen da de m\u00e5tte sk\u00f8yte over banen p\u00e5 huk. S\u00e5 skikkelig tungt ut, og jeg er glad jeg ikke g\u00e5r p\u00e5 ishockey selv. \n \n\n \n\nDet var kult \u00e5 se Sindre spille. St\u00e5 p\u00e5 videre, Sindre\\! Skikkelig kult \u00e5 ha en liten hockeygutt i familien. Med hockeysveis og greier\\! \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:28 1 kommentar: \n\n## tirsdag 20. mars 2012\n\n### Konkurranse: VINNER\n\nI dag er det tirsdag, og tid for \u00e5 trekke vinner av konkurransen. Jeg fikk inn 12 bidrag. Litt mindre enn sist konkurranse jeg hadde p\u00e5 bloggen, men da var det mye bedre tid. \n \nHer en bidragene som kom inn: \n \n**Margrete:** \nJeg ville laget en LipSmacker som luktet sommer og jordb\u00e6r, og skulle smakt jordb\u00e6r. \n \n**Ingrid:** \nJeg ville laget en LipSmacker som smakte potet fordi det er godt. Den skulle luktet brunsaus, fordi potet og brunsaus passer sammen. \n \n**Hanna og Marte:** \nDen kunne smakt eggedosis, og luktet nystekte vaffler\\! Fordi vaffler lukter himmelsk, og eggedosis smaker enda bedre. Den skulle hatt navnet: vaffdosis \u00e1 la H og M. \n \nV\u00e5r lipsmacker kunne v\u00e6rt to lipsmackere i en. En til overleppen, og en til underleppen. Den \u00f8verste kunne smakt smakt is, og luktet brownies, den nederste skulle smakt kakao, og luktet krem med sjokoladesaus. Den skulle hatt navnet: twins-twister. \n\u00a0 \nV\u00e5r lipsmacker kunne sett ut som spiselig glitterst\u00f8v (slik som du hadde p\u00e5 cup cakesene dine) Smakt som spiselig glitterst\u00f8v, og luktet spiselig glitterst\u00f8v. Den skulle hat navnet: Masterchef Marlees deep secret. \n \n**Erle:** \nJeg ville ha godterilukt. Fordi da kunne jeg bare \u00e5 lukte p\u00e5 den, og slippe \u00e5 kj\u00f8pe godteri. Og fordi godteri lukter fantastisk\\! \n \n**Emilie:** \nJeg ville hatt en i brownies eller sjokolade\\! Alts\u00e5 en brun lipsmackers. Den skulle lukte sjokolade/brownies. Det hadde v\u00e6rt dr\u00f8mme lipsmackeren min. Fordi lipsmackersene de har til n\u00e5 (som jeg vet om) er bare s\u00f8te ting\u2026 bare godteri lukter. (gummigodteri osv..) s\u00e5 derfor hadde det v\u00e6rt kult med en litt ny \"greie\". Sjokolade\\! NAMM \n \n**Hulda:** \nF\u00f8rst tenkte jeg at hvis jeg skulle laget en LipSmacker, skulle den smakt og luktet sjokolade eller karamell eller noe. Men n\u00e5r jeg tenker over det, s\u00e5 har du ikke lyst til \u00e5 g\u00e5 rundt og lukte sjokolade - det har i hvert fall ikke jeg. Derfor ville jeg laget en LipSmacker med smak og lukt som peppermynte - forfriskende, velduftende og velsmakende\\! \n \n**Synn\u00f8ve:** \nHvis jeg skulle ha lagt en lipsmackers s\u00e5 ville jeg hatt tatt lukten av fotball. Kansje litt rart \u00e5 tenke det, men det m\u00e5 jo v\u00e6r fargen p\u00e5 Hinna draktene (r\u00f8d) og at den skal lukte svette men smaker jordb\u00e6r\\! Ingen vil jo smake svette da\\! \n \n**Maria:** \nDen kunne luktet pizza\\! Nybakt, varm pizza rett fra ovnen. Den skulle ogs\u00e5 smake pizza. Du kunne ta \"piffi\" p\u00e5 for at leppene skulle skinne mer. \n \nMin LipSmacker ville luktet ananas, kiwi og andre tropiske fristelser. Den ville smakt som en skikkelig god smoothie p\u00e5 Hawaii. Lukten forsvant ikke, f\u00f8r du p\u00e5f\u00f8rte lipsmackeren p\u00e5 baksiden, som luktet og smakte krem. Alle kunne lukte den fantastiske lukten flere meter unna. Du fikk de peneste sommerleppene\\! \n \n\n\n\n \nTusen takk til alle som sendte inn bidrag. Det var mye morsomt \u00e5 lese, mye jeg aldri kunne tenkt \u00e5 hatt p\u00e5 leppene mine. Hehe. Jeg har valgt ut vinneren til \u00e5 v\u00e6re **Hulda**. Hennes forslag var det som jeg synes h\u00f8rtes best ut. Jeg liker veldig godt peppermynte, og det finnes ikke LipSmacker med peppermynte i dag\\! \n \nJeg sender premien i posten til deg, Hulda, bare send meg postadressen din p\u00e5 mail. Gratulerer\\!\\!\\! ;-) \n \n**Q: B\u00f8r jeg ha flere konkurranser p\u00e5 bloggen?** \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n21:16 2 kommentarer: \n\n### Konsert med bandene\n\nI dag har vi hatt konsert med bandene. Band 3 (\"mitt\" band) og band 4. Jeg spiller i band med Ida Marie, Fatma, Kasper, Casper, Robert, Meline og Erle. Band 4 best\u00e5r av Melissa, Lars, \u00d8yvind, Anna, Amalea, Melinda, Helene og\u00a0Thomas. \n \n\n\n\n \nVi spillte sangene \"Zombie\" av The Cranberries, og \"I'm Good, I'm Gone\" av Lykke Li. Det andre bandet spillte \"Rolling in the Deep\" av Adele. \n \nVi har \u00f8vd lenge n\u00e5, og jeg er forn\u00f8yd med resultatet. Vi skulle egentlig hatt generalpr\u00f8ve i g\u00e5r, men l\u00e6reren var syk, s\u00e5 vi hadde det i friminuttet i dag i steden. P\u00e5 skolen i dag spilte vi to konserter, en for 6B og 6C, og en for 7A og 6A. 7C og 7B kunne ikke komme, siden l\u00e6rerne skulle vise noe. Det var ganske dumt. \n\n \nI ettermiddag hadde vi ogs\u00e5 en konsert for foreldre og andre som ville h\u00f8re oss. Det var mange som stilte opp. Bandrommet var helt fullt, og mange m\u00e5tte st\u00e5 ute i gangen. \n \nMitt band startet. Det ble noen sm\u00e5feil, men jeg synes det\u00a0gikk bra. \n \n\n\n\nDet andre bandet, var helt fantastisk. Amalea og Melinda synger\u00a0utrolig bra\u00a0begge to. De burde begynne \u00e5 ta sangtimer for \u00e5 utvikle stemmene enda mer, og jeg blir ikke overrasket om jeg ser dem p\u00e5 The Voice, X-Factor eller Idol om noen \u00e5r\\! \n\n \n\n\n \n\n\nDet er ganske dumt at vi er ferdige med bandet n\u00e5. Jeg kommer til \u00e5 savne det. :( N\u00e5 har jeg liksom ikke noe \u00e5 \u00f8ve til. Hadde v\u00e6rt kult om vi fortsatte/lagde et nytt band p\u00e5 fritiden\\! \n \n\n\nMarlene kl. \n\n19:31 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 19. mars 2012\n\n### Hair Extensions\n\nJeg angrer litt p\u00e5 at jeg klippet h\u00e5ret,\u00a0derfor har kj\u00f8pt meg\u00a0hair extensions. Bare s\u00e5nne\u00a0med clips, alts\u00e5,\u00a0som man bare clipser inn i h\u00e5ret. Jeg\u00a0kj\u00f8pte flere sett\u00a0i en farge, som\u00a0matcher min vanlige h\u00e5rfarge,\u00a0men ogs\u00e5 noen i andre farger. B\u00e5de lyse og m\u00f8rke, s\u00e5 jeg kan teste ut stripe-effekten. \n\n \nSettene inneholder 6 doble\u00a0lengder: 4 lengder som er 55 cm og 2 lengder som er 35 cm lange. \n \n\n\n\n \nP\u00e5 bildene har jeg 8 doble lengder i h\u00e5ret, 6 lange og 2 korte. \n \n\n\n\n \nDet er veldig uvant \u00e5 ha s\u00e5 langt og tungt h\u00e5r, og det tok litt tid \u00e5 ta i at jeg tror ikke jeg kan bruke dem til vanlig, p\u00e5 skolen og s\u00e5nt, men til spesielle anledninger kan det jo\u00a0v\u00e6re kult. \n \n\n\n19:36 1 kommentar: \n### Bokanmeldelse: Barnepiken\n\nN\u00e5 har jeg nettopp blitt ferdig med boken \"Barnepiken\" av Kathryn Stockett. Jeg bestemte meg for \u00e5 lese den, etter at **Hulda\u00a0**blogget om at hun hadde sett filmen. Jeg s\u00e5 filmen selv sist helg, og bestemte meg for at jeg m\u00e5tte lese boka. \n \n\n\n\n \n*\"Barnepiken\" foreg\u00e5r i Jackson, Mississippi, og vi f\u00e5r lese hvordan det er \u00e5 v\u00e6re svart og hvit p\u00e5 60-tallet. F\u00f8rst m\u00f8ter vi Aibleen. Hun jobber som hushjelp og barnepike for Miss Elizabeth Leefolt og Mister Leefolt. De har en datter, Mae Mobley, og er p\u00e5 vei med en s\u00f8nn. Foreldrene viser tydelig at de ikke er forn\u00f8yd med Mae Mobley, og det blir til at Aibleen oppdrar henne. Hun pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 f\u00e5 et likt syn p\u00e5 svarte og hvite. Det er vanskelig n\u00e5r Miss Hilly Holbrook, Miss Elizabeths venninne, mener svarte b\u00e6rer sykdommer og b\u00f8r behandles som dritt. Hun er byens mest ettertraktede kvinne og leder av Kvinneforeningen i byen. Hun jobber for \u00e5 installerere egne toaletter for hushjelpene -\u00a0i garasjen.* \n \n*Venninnen til Miss Hilly og Miss Elizabeth, Miss Skeeter, jobber i Jackson Journal, byens avis. Hun forst\u00e5r ikke hva som er forskjellen mellom svarte og hvite, og mener hushjelpene burde bli behandlet bedre. Hun dr\u00f8mmer om \u00e5 bli forfatter, og bestemmer seg for \u00e5 gj\u00f8re hushjelpenes historier om til en bok.* \n \n*Venninnen til Aibleen, Minny, jobber som hushjelp hos moren til Miss Hilly. Miss Hilly sender moren p\u00e5 gamlehjem, og vil at Minny skal jobbe for henne. Minny takker nei, og det klikker for Miss Hilly. Miss Hilly sparker Minny, og sier til hele byen at hun er en tyv og en l\u00f8gnhals.* \n \nBoka er knallbra, og jeg synes alle burde lese den. Jeg b\u00e5de gr\u00e5t og lo da jeg leste boka. \n\n \n**Q: Har du lest boka eller sett filmen \"Barnepiken\"?** \n \n\n\n Lagt inn av \n\nMarlene kl. \n\n18:19 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 18. mars 2012\n\n### Hyttetur\n\nI helga har jeg v\u00e6rt med Mathea p\u00e5 hytten. Hun har hytte p\u00e5 Bjerg\u00f8y. Vi dro tidlig l\u00f8rdags morgen (rundt 8), s\u00e5 jeg sov hos henne fra fredag til l\u00f8rdag. \n \nDet tok 1 time \u00e5 kj\u00f8re til b\u00e5ten og b\u00e5ten tok 25 min. Fra kaien til\u00a0hytten tok\u00a0det ca. 15 min. Alts\u00e5 tok turen rett under 2 timer. Mye kortere enn det tok til v\u00e5r hytte. De har nettopp blitt ferdig med \u00e5 bygge hytten, men verken vann eller str\u00f8m var lagt inn, og m\u00f8blene var ikke satt p\u00e5 plass. Hytten var skikkelig fin og moderne. \n \n\n\n\n \nVi hjalp til \u00e5 b\u00e6re inn litt, f\u00f8r vi gikk en tur med Aila, hunden til Mathea. Etterp\u00e5 dro vil til butikken for \u00e5 kj\u00f8pe ferdigpoppet popcorn. \n \nDa vi kom tilbake, spile vi Spar-Dam, Sp\u00f8kelset, Boblen og Idioten, med moren til Mathea. (4 kjempeg\u00f8ye kortspill). Vi hadde ogs\u00e5 to tegneleker. Resultatene ble ganske rare\\! \n \n\n\n\n \nDa vi var ferdige, s\u00e5 jeg og Mathea filmen Material Girls med Hilary Duff, mens vi spiste popcorn. \n \nVi bes\u00f8kte ogs\u00e5 bestefaren hennes, som ogs\u00e5 har hytte der. Hytten hans var kjempekoselig og gammel. \n \nFaren hennes bygget sengen som vi skulle sove i om kvelden, og da ble det masse papp som m\u00e5tte brennes. Jeg elsker lukten av brann, og flammene er nydelige \u00e5 se p\u00e5 (en fremtidig pyroman her, kanskje? LOL\\!). Da flammene holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut, pr\u00f8vde jeg og Mathea \u00e5 holde dem i live med \u00e5 kaste bregner p\u00e5. Dessverre var de v\u00e5te, s\u00e5 flammene d\u00f8de ganske fort ut. Vi fikk mer papp og fyr, og jeg skulle hente kameraet for \u00e5 ta bilde, men jeg kom for sent til \"St. Hans-b\u00e5let\".... Jeg fikk tatt bilde av de mindre flammene istedet. \n \n\n\n\n \nEtterp\u00e5 s\u00e5 vi litt p\u00e5 TV f\u00f8r vi la oss. Da vi sto opp i dag, pakket vi litt f\u00f8r vi gikk en lang tur med moren hennes. Vi s\u00e5 noen skikkelig rare kongler, og masse maur. \n \nTuren sluttet ved hytten til bestefaren til Mathea, og vi var der helt til faren hennes kom og hentet oss med bilen, og vi dro til b\u00e5ten. \n \nP\u00e5 vei hjem, hadde jeg Aila p\u00e5 fanget mye av turen. S\u00f8tingen\\! \n \n\n\n\n \nDet var g\u00f8y p\u00e5 hytten til Mathea, og jeg h\u00e5per at jeg kan bli med en annen gang ogs\u00e5, n\u00e5r hytta er ferdig. \n \n\n\nMarlene kl. \n\n21:51 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb3a71c7-7ee9-4fd9-b879-ede26cac1488"}
{"url": "http://ingerimyren.blogspot.com/2011/07/til-ungdommen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:39Z", "text": "## tirsdag 26. juli 2011\n\n### Til ungdommen\n\nHallo til alle som titter innom, og lurer p\u00e5 hvordan det st\u00e5r til med meg. Da m\u00e5 jeg bare si at det har skjedd mye med meg, om ikke like mye som alt som har skjedd rundt en siden fredag. Jeg vil ogs\u00e5 v\u00e6re med i rosemarsj, og vil gjerne bidra med denne flotte store rosebuketten...\n\n \nJeg har ogs\u00e5 bilde av noen flotte valmuer tatt i Palestina i 2005. Blomster kan v\u00e6re symbol p\u00e5 kraft og styrke midt i en vanskelig situasjon. \nDet har v\u00e6rt utrolig og sterkt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 ungdommenes historier, og det samhold situasjonen utvikler. Gudstjenesten i Oslo domkirke p\u00e5 s\u00f8ndag var ogs\u00e5 sterk og veldig givende. \n\n \nN\u00e5r det gjelder meg, s\u00e5 har jeg stadig d\u00e5rligere pust, sv\u00e6rt nedsatt muskelstyrke og hetetokter. Jeg var innlagt sykehuset torsdag til fredag. F\u00f8rst fikk jeg vite at lungene var fulle av v\u00e6ske, og det m\u00e5tte tappes med en gang. Men NEI kl23 fikk jeg vite at det ikke gikk an \u00e5 tappe.\n\nDet er spredningen som gir pustevanskene - og de de har bare blitt v\u00e6rre de siste dagene. I g\u00e5r var nok siste gangen jeg sleit meg opp trappene hjemme.\n\nVi ringte kommunen, og de var p\u00e5 pletten med en gang. Med seng, toalettforh\u00f8yer og toalettstol. Med aktiv hjemmetjeneste (ingerimyrenmannen) g\u00e5r dusj og p\u00e5kledning ogs\u00e5 greit. I natt l\u00e5 vi f\u00f8rste natt i hovedetasjen hjemme. Og p\u00e5 da dagtid har jeg verdens beste utsikt til Karmsundet.\n\n \nS\u00e5 tar vi en dag om gangen, og st\u00f8tter oss til at\n\n**\"H\u00e5pet er ikke \u00e5 l\u00f8fte blikket langt fram, men \u00e5 ta et steg av gangen\"**\n\n****Biskop Helga Haugland Byfuglien \n \n\n kl. \n\n21:58 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym27. juli 2011 kl. 13:56\n \n Kj\u00e6re Inger\\! Jeg tenker p\u00e5 deg og dine - og jeg ber for dere hver dag\\! Varm klem fra Brita\n \n2. \n \n Fru N28. juli 2011 kl. 20:07\n \n Godt \u00e5 h\u00f8re at du f\u00e5r god hjelp, vi tenker mye p\u00e5 deg\\! Klemmer fra hele fam. Bringsvor Nilsen\\!\n \n3. \n \n Ragnhild29. juli 2011 kl. 13:00\n \n Kj\u00e6re Inger\\! \n Jeg har en god kollega som jobber i hjemmetjenesten i s\u00f8rfylket som sa noe fint som jeg aldri kommer til \u00e5 glemme: \" jeg er s\u00e5 heldig at jeg f\u00e5r arbeide blant de som ligger p\u00e5 hedersplassen, - de ligger i stuen\". \n \n Den som er p\u00e5 hedersplassen har krav p\u00e5 det aller beste, selv om vedkommende ikke krever det. \n \n \u00d8nsker deg alt av det gode, Inger\\! \n \n Hilsen Ragnhild\n \n Marit Areklett30. juli 2011 kl. 05:36\n \n Kj\u00e6re Inger\\! \n Har fulgt deg litt her fra New York, etter at jeg leste om bloggen din i Kjerkebla. Sterkt \u00e5 lese det du skriver. \n Vil bare \u00f8nske deg gode dager midt i sykdommen. \n \n Hilsen Marit\n \n5. \n \n Jorunns hobbyblogg31. juli 2011 kl. 22:49\n \n Kj\u00e6re deg\\! \n \\- en stor varm sommerklem til deg, h\u00e5per det er noe som kan lette pusten din litt i det daglige, og at solen varmer deg med sine str\u00e5ler\\!\\! \n \\- tenker p\u00e5 deg og sender deg litt god energi\\!\\! \n Jorunn\n \n6. \n \n Anonym1. august 2011 kl. 13:29\n \n Kj\u00e6re Inger. \n Var en tur p\u00e5 Vikse hos Marit og Arne da Marit fortalte om bloggen din. Du har v\u00e6rt i tankene mine siden jeg flyttet til Molde. N\u00e5 har jeg b\u00e5de smilt og gr\u00e5tt mens jeg har lest alt du har delt av livet ditt p\u00e5 bloggen. Tenker p\u00e5 deg og \u00f8nsker deg gode dager sammen med dine n\u00e6re og kj\u00e6re. Klem fra Hilde\n \n7. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 09:48\n \n Kj\u00e6re Inger \n Takk for alt\\! Hanne\n \n8. \n \n Ragnhild2. august 2011 kl. 12:55\n \n Kj\u00e6re Inger\\! \n Vidar sitt flagg p\u00e5 halv stang i morges fortalte at noe var skjedd, det svaiet s\u00e5 fint p\u00e5 haugen hans mellom tr\u00e6rne.Skydekket var lavt og det var s\u00e5 stille. \n \n P\u00e5 veg til butikken m\u00f8tte jeg en felles kjenning, vi felte noen t\u00e5rer og delte gode ord. \n Ville s\u00e5 gjerne ha fulgt deg til det siste hvilested, men neste uke er jeg i utlandet med et av barna. Jeg kommer til \u00e5 f\u00f8lge deg i tankene. \n \n Takk for alt Inger, takk for alt du har delt, takk for gode samtaler og samsangen i Scala. \n \n Ragnhild\n \n9. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 13:08\n \n Takk kj\u00e6re s\u00f8ster. \n Din tid er over. Vi gr\u00e5ter ikke med deg lenger, men for deg. Takk for samtalen i g\u00e5r. Takk for alt du var for oss. Hvil i fred. V\u00e5re tanker og gode klemmer g\u00e5r mest av alt til Olav. Ingrid og Erlend p\u00e5 denne tunge dagen. K\u00e5re.\n \n10. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 13:20\n \n Hvil i fred Inger... \n \n Erna\n \n11. \n \n Anonym2. august 2011 kl. 16:51\n \n Takk for alt du har delt gjennom bloggen, du har vist en utrolig livsglede. Hvil i fred. \n \n Anne\n \n12. \n \n Jorunns hobbyblogg2. august 2011 kl. 21:13\n \n Hvil i fred min kj\u00e6re barndomsvenn, din enorme styrke kommer frem i bloggen din og vil kunne v\u00e6re til hjelp og st\u00f8tte for andre i lignende situasjoner\\! \n \\- jeg er s\u00e5 glad for at jeg fikk bes\u00f8ke deg 16. mai, vi hadde en utrolig hyggelig kveld med masse mimring..... 40 \u00e5r var visket vekk.. \n Tankene g\u00e5r n\u00e5 til dine kj\u00e6re i denne vanskelige tiden. \n \n \n13. \n \n Anonym10. august 2011 kl. 10:02\n \n Inger har virkelig l\u00e6rt oss noe om \u00e5 leve mens man lever.Takk for alt og hvil i fred\\!Sonny\n \n - Inger \n## Flott blomst i vinduet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef892817-c86d-4bf5-b7e4-015f49e6dd8c"}
{"url": "https://www.bikester.no/sykkelklaer/beskyttelse/leggbeskyttere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:42Z", "text": "## Beskytt leggene ved r\u00f8ffe sykkelaktiviteter\n\nHvis du driver med utfor- og stisykling, er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 beskytte seg mot smertefulle slag og fall, og det kan v\u00e6re lurt \u00e5 bruke leggbeskyttere i tillegg til den mer tradisjonelle knebeskytteren. Etter hvert som sykkelsporten \u00f8ker i popularitet, \u00f8ker ogs\u00e5 behovet for god beskyttelse, og p\u00e5 bikester.no f\u00e5r du det du trenger for \u00e5 holde deg smerte- og skadefri p\u00e5 sykkelen. Ofte f\u00e5r man kj\u00f8pt produkter som er kombinerte kne- og leggbeskyttere, noe som er hendig av flere grunner. Kneskader er utbredt blant syklister, og det kan v\u00e6re greit \u00e5 beskytte b\u00e5de kn\u00e6rne og leggene hvis du skulle komme utfor et uhell p\u00e5 sykkelen. \n\n\n## Beskyttelse kommer i mange variasjoner\n\nDet er mange m\u00e5ter man kan skade leggene sine p\u00e5, og mange syklister l\u00e6rer p\u00e5 den harde m\u00e5ten, gjennom forsl\u00e5tte og oppskrapte legger. Det sies at man kan gjenkjenne hardbarkede terrengsyklister p\u00e5 arrene deres. Men takket v\u00e6re moderne kne- og leggbeskyttelse h\u00f8rer dette fortiden til. Det finnes i dag en mengde ulike varianter og modeller som passer til alle typer syklister, enten du driver hardcore utforkj\u00f8ring eller cruiser i h\u00f8y hastighet p\u00e5 asfaltveier. Beskyttelse som dekker b\u00e5de kn\u00e6rne og leggene, gir den beste beskyttelsen, siden den dekker et st\u00f8rre omr\u00e5de ved et eventuell krasj, eller hvis pedalene begynner \u00e5 krangle. Beskyttelsen har gjerne et hardt ytre skall og et indre skum om gj\u00f8r den behagelig \u00e5 bruke. De fleste produkter kommer i flere st\u00f8rrelser, og der din st\u00f8rrelse avgj\u00f8res av leggens omkrets. Materialene er som oftest en kombinasjon av neopren, plast og ulike typer skum, og med borrel\u00e5sreimer som holder den p\u00e5 plass. \n\n## Hva slags beskyttelse b\u00f8r du velge?\n\nDet f\u00f8rste du b\u00f8r gj\u00f8re n\u00e5r du skal kj\u00f8pe beskyttelse, er \u00e5 bestemme hva du vil beskytte. Deretter b\u00f8r du avgj\u00f8re hvilket beskyttelsesniv\u00e5 du b\u00f8r ligge p\u00e5, og om du trenger h\u00f8y eller lav beskyttelse ut fra din aktivitet. Det finnes produkter som har b\u00e5de tynn og tykk skumbeskyttelse, spesialmaterialer som hardner til ved slag, samt produkter som er laget av hard plast. Det er vanlig \u00e5 g\u00e5 for det letteste utstyret som hindrer minst mulig, mens hardcore utforkj\u00f8rere ofte velger hardplast eller myke materialer som hardner n\u00e5r det tar imot st\u00f8t. S\u00f8rg ogs\u00e5 for en skikkelig lukkemekanisme som ikke irriterer n\u00e5r du sykler. \n\n## Hvilke pedaler bruker du?\n\nOm du \u00f8nsker leggbeskyttelse eller ikke, kommer ofte an p\u00e5 pedalene du bruker. Det viser seg nemlig at leggene er s\u00e6rlig utsatt hvis man sykler med flate pedaler, for hvis festet glipper, g\u00e5r pedalen rett inn i skinnleggen. Dette kan v\u00e6re sv\u00e6rt smertefullt, noe de fleste syklister som har opplevd dette, kan bekrefte. Det kan derfor v\u00e6re greit med leggbeskyttere hvis man bruker slike pedaler, for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at leggene ikke skrapes opp. Det er gjerne en smakssak om du bruker klikkpedaler eller vanlige, flate pedaler, og det kan v\u00e6re uvant for nybegynnere \u00e5 bruke en klikkpedal. S\u00e5 hvis du bruker flate pedaler med pigger, b\u00f8r du i tillegg til leggbeskyttelse ogs\u00e5 velge sko med god friksjon \u2013 ogs\u00e5 kalt \u00abskatesko\u00bb. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42316c2f-b6c8-4d38-9f15-091b6f3e720d"}
{"url": "https://www.etikkom.no/Aktuelt/Fagbladet-Forskningsetikk/arkiv/2013/2013-1/Forskning-pa-barns-nettvaner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:01Z", "text": "\n\nTekst: Lise Ekern\n\nSist oppdatert: 02. april 2013\n\n# Forskning p\u00e5 barns nettvaner - etisk utfordrende\n\nForskning p\u00e5 Internettadferd stiller forskeren overfor flere dilemma; spesielt n\u00e5r mange av informantene er barn mellom 9 og 16 \u00e5r. Det kommer klart fram i det store prosjektet EU Kids Online.\n\n## Emneord\n\n - Informert samtykke\n - Barn\n\nForskere fra mange land samarbeider sammen om en st\u00f8rre unders\u00f8kelse p\u00e5 barn og deres Internett-vaner. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 barnet selv i tale. Det er nemlig et stort sprik mellom hva barnet forteller om sitt nettbruk, og det foreldrene later til \u00e5 vite eller tro. Vi har snakket med ansvarlig for unders\u00f8kelsen i Norge, f\u00f8rsteamanuensis og medieviter Elisabeth Staksrud, Universitetet i Oslo.\n\nHun har forsket p\u00e5 barn og unges adferd p\u00e5 Internett i mange \u00e5r. Doktorgraden hennes handlet om barn og nettrisiko. N\u00e5 er hun en av flere forskere i prosjektet EU Kids Online, som har gjennomf\u00f8rt en stor sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om barn i alderen 9\u201316 \u00e5r, 1 000 barn fra hvert land og 1 000 foreldre.\n\n\u2013 For meg ligger det en etisk motivasjon i \u00e5 f\u00e5 snakke med barnet selv, sier Staksrud.\n\n\u2013 Det vi erfarer, er at det er stor forskjell mellom det barnet selv opplever, og det foreldrene kan fortelle. Vi m\u00e5 s\u00e5 godt vi kan f\u00e5 tak i et helhetlig og rettferdig bilde. De svarene vi finner, vil gi godt grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 Internett-adferd. Gjennom en slik forst\u00e5else kan vi b\u00e5de l\u00e6re opp barna og gj\u00f8re de rette tiltakene for \u00e5 hindre u\u00f8nsket adferd. Altfor mange av beslutninger som tas i forhold til barn, g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 beskytte barnet best mulig ut i fra de voksnes premisser.\n\nForskeren, som selv er trebarnsmor, forteller at selv hennes barn, da de var under to \u00e5r, allerede var godt kjent med bruk av Internett. \u2013 Hvis jeg sp\u00f8r barna mine om de vil se barne-TV eller spille p\u00e5 Internett, svarer de nesten alltid det siste. Jeg er mer opptatt av den totale skjermtiden enn om de bruker nettet, forklarer hun.\n\n## 100 sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nStaksrud beskriver det store internasjonale prosjektet som ganske s\u00e5 unikt. Alle barna skulle svare p\u00e5 over 100 sp\u00f8rsm\u00e5l hver; mange av dem av sv\u00e6rt f\u00f8lsom karakter. Hun forteller at det har v\u00e6rt en lang prosess \u00e5 utvikle b\u00e5de sp\u00f8rreskjema og informasjonsskriv for \u00e5 innhente informert samtykke. \u2013 Ikke minst har vi m\u00e5ttet tilpasse sp\u00f8rsm\u00e5lene til de enkelte lands kultur; ord kan ha ulike betydninger og tolkes forskjellig. Derfor er en sammenlignbar operasjonalisering sv\u00e6rt viktig.\n\nHun forteller at nettopp fordi forskningen er s\u00e5 omfattende, kan man f\u00e5 representative tall som grunnlag for beslutninger. Tallene representerer stemmene til alle barna og foreldrene. Unders\u00f8kelsen er anonym og koordineres fra Storbritannia, forteller Staksrud. \u2013 Forskningen er godkjent av London School of Economics (LSE), den f\u00f8lger b\u00e5de forskningsetiske regler i Storbritannia og internasjonale retningslinjer, som blant annet er utviklet av Association of Internet Researchers (AOIR).\n\nVi har ikke f\u00e5tt noen egen, spesiell godkjenning her i Norge i tillegg.\n\n*Hvordan g\u00e5r dere fram for \u00e5 sp\u00f8rre 000 barn, og hvordan f\u00e5r dere tak i dem?*\n\n\u2013 I EU Kids rekrutterte vi i Norge gjennom telefon, intervjuene foregikk s\u00e5 hjemme hos respondentene. Vi har utdannet prosjektmedarbeidere til \u00e5 h\u00e5ndtere b\u00e5de sp\u00f8rreskjema og samtykketematikken. I tidligere unders\u00f8kelser har vi rekruttert og samlet inn data via skoler. Generelt er responsen bra, spesielt hos barn. De aller fleste barna synes det er spennende \u00e5 v\u00e6re med i en unders\u00f8kelse som handler om dem. Vi er interessert i hvordan de har det, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder flere vanskelige tema om deres nettbruk; f\u00f8lelser i forhold til ting de ser p\u00e5, som vold og porno, om de blir mobbet p\u00e5 nettet, for \u00e5 nevne noe.\n\nStaksrud innser at det er et vanskelig etisk landskap \u00e5 bevege seg i. \u2013 Barn er mer robuste enn vi tror, sier hun. \u2013 Og de er \u00e6rlige i sine svar. Vi var forberedt p\u00e5 at noen barn kunne reagere p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi skj\u00f8nte at barnet trengte hjelp ved at det selv var i umiddelbar fare for skade \u2013 eller at barnet utgjorde en fare for andre. V\u00e5re prosjektmedarbeidere var l\u00e6rt opp til \u00e5 takle dette, og vi har hatt et st\u00f8tteapparat som vi kunne benytte oss av.\n\nI USA, ved et lignende prosjekt, gikk de s\u00e5 langt at de opprettet en egen kontakttelefon som barn og foreldre kunne ringe til ved behov. I EU Kids hadde vi et varslingssystem hvor vi i spesielle tilfeller ville kunne kontakte og involvere offentlige etater.\n\nEt forskningsetisk dilemma som dukket opp, var hvorvidt barn og foreldre skulle ha noen form for bel\u00f8nning. \u2013 Dette l\u00f8ses ulikt fra unders\u00f8kelse til unders\u00f8kelse. Det er en rekke etiske problemer knyttet til dette; som hvis familien f\u00e5r en \u00f8konomisk kompensasjon for \u00e5 v\u00e6re med i unders\u00f8kelsen, noe som i visse tilfeller kan gi foreldre \u00f8kt motivasjon til \u00e5 v\u00e6re med - selv om barna ikke vil v\u00e6re med. Da vil det ogs\u00e5 kunne f\u00f8les vanskelig for barna \u00e5 si nei om foreldrene presser p\u00e5.\n\nHvis man gir premie til alle som deltar, hva skal man da gj\u00f8re med de som ikke vil v\u00e6re med, n\u00e5r man for eksempel samler inn data i en klassetime, og alle ser hvem som svarer, forklarer Staksrud.\n\n## Til skade eller nytte\n\nsett at framvekst av sosiale medier har bidratt til ny bekymring hos foreldre og i samfunnet generelt. \u2013 Jeg tror denne redselen er overdrevet, men vi skal ta p\u00e5 alvor det som skjer n\u00e5 gjennom den teknologiske utviklingen, p\u00e5 godt og vondt. Derfor er svarene vi finner viktige.\n\nHun er sterk i sin mening om at de foreldre som nekter sine barn nettilgang, vil gj\u00f8re barna stor skade. \u2013 Forskningsresultatene v\u00e5re viser at barn som ikke f\u00e5r tilgang til nettet p\u00e5 lik linje med andre barn, er mer s\u00e5rbare n\u00e5r de f\u00f8rst kommer p\u00e5 nett, de utsettes for mer risiko og har mindre h\u00e5ndteringskompetanse. De stiller ogs\u00e5 med et sosialt handicap; da veldig mye av vennetilknytning og utveksling n\u00e5 skjer via Internett-baserte tjenester.\n\n## Tilbakef\u00f8ring av resultater\n\nInnenfor forskningsetikken er det et viktig anliggende \u00e5 bringe resultatene fra forskning tilbake til b\u00e5de dem som har v\u00e6rt med \u2013 som gruppe \u2013 og gi myndighetene svar de kan bruke. \u2013 Vi bruker flere kanaler til formidling av det vi finner, bekrefter Staksrud. \u2013 Skolene som har v\u00e6rt med, f\u00e5r resultat; ikke om sin egen skole, for alt materiale er anonymt, men p\u00e5 gruppeniv\u00e5. Gjennom medier n\u00e5r vi ut til et bredere lag av folket; noe som vi mener er meget viktig. Vi bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 \u00aboversette\u00bb resultatene p\u00e5 en slik m\u00e5te at forskningen blir popularisert. I tillegg samarbeider vi med nasjonale og internasjonale akt\u00f8rer som jobber med trygg bruk av Internett, for \u00e5 gi disse mer informasjon om ulike problemstillinger \u2013 og mulige l\u00f8sninger. Nylig sto en lang artikkel om resultatene i Aftenposten (06.02.2013). Barn i ni land ble kategorisert til \u00e5 v\u00e6re i h\u00f8yrisikogruppen. Det gjaldt blant annet norske barn.\n\n\u2013 Bak hele forskningen ligger et genuint \u00f8nske om \u00e5 gi barna selv kompetanse til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme utvikling av egen adferd p\u00e5 nettet. De som er mest bekymret for at vi g\u00e5r s\u00e5 direkte p\u00e5 barna, b\u00f8r sp\u00f8rre seg; er det etisk forsvarlig ikke \u00e5 snakke med barna selv? Det er de som er eksperter p\u00e5 sitt eget liv. Hvis forskningen skal bidra til positive tiltak for \u00e5 gi barn en trygg netthverdag, m\u00e5 vi vite hva de faktisk gj\u00f8r \u2013 og hva de faktisk opplever.\n\nSlik avslutter Staksrud samtalen v\u00e5r f\u00f8r hun iler av g\u00e5rde til barnehage og egne barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db06dbf3-f7b2-4422-bb27-dc6182ef372d"}
{"url": "http://lillehammerbil.no/index.php/om-oss/kontaktinformasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:33Z", "text": "\nLillehammer Bil AS er et datterselskap av Bertel O. Steen AS, og er forhandler av merkene Peugeot og\u00a0Kia p\u00e5 Lillehammer. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re autorisert verksted for disse merkene, er vi ogs\u00e5 tilknyttet MECA, slik at vi kan ta h\u00e5nd om alle merker p\u00e5 v\u00e5rt verksted.\u00a0V\u00e5re ansatte har lang fartstid og god erfaring i bransjen. P\u00e5 v\u00e5re nettsider kan du se noe av det vi har \u00e5 tilby. Kom ogs\u00e5 gjerne p\u00e5 bes\u00f8k til oss i v\u00e5re lokaler og flotte utstillingshaller\u00a0p\u00e5 Lillehammer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe678177-6d9b-4c1a-80b7-a4849e40a387"}
{"url": "https://croniclesofthemaddog-1.obsidianportal.com/characters/prutten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:01Z", "text": "## Cronicles of the Mad Dog\n\n\n*S\u00f8mand p\u00e5 Iris og Papas ven*\n\n###### Description:\n\nPrutten har seglet med Rolf og Gustav's papa jon igennem mange \u00e5r. Sammen med dv\u00e6rgen Krater han han v\u00e6ret p\u00e5 flere eventyr og deltaget i pirateri. Prutten er altid glad, elsker at spille harmonika og tage sig af lille Gus.\n\nHan h\u00e5ber p\u00e5 at han sammen med gruppen kan finde papa Jon i live og har t\u00e6nkt sig at passe p\u00e5 lille gus indtil dette sker.\n\n# Prutten\n\nCronicles of the Mad Dog martin\\_4 martin\\_4 martin\\_4 2016-10-09T10:58:34Z 2016-10-09T11:28:17Z\n\n Author: martin\\_4\n\nLast Update: *October 09, 2016 11:28*\n\n by: martin\\_4\n\nAscendant campaigns can view previous versions of their pages, see what has changed (and who did it), and even restore old versions. It's like having a rewind button for your campaign.\n\nWe've already been saving your edits, so if you upgrade now you will have instant access to your previous versions. Plus, you get a 15-day free trial, so there's nothing to lose.\n\nI'm ready to Ascend\\!\n\n## I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cd60359-df91-48c2-b055-72e9af518141"}
{"url": "http://overflate.blogspot.com/2009/06/no-milk-today.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:10Z", "text": "\n## fredag 12. juni 2009\n\n### No milk today\n\n \n\n Lagt inn av Anders kl. 23:52 \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n \n\nSt\u00e5le sa...\n\nMen for noen \u00e5r siden, derimot... Noen hundretusener. \nArtig detalj du har fanget her. Liker m\u00e5ten tankene dine gj\u00f8r sm\u00e5 krumspring :-)\n\n 14. juni 2009 kl. 22:31 \n\n\n\n\n\nTitta sa...\n\nJeg trodde f\u00f8rst at du hadde v\u00e6rt og sjekket frukten til Buster (sist vist fram 26. april i \u00e5r), og attp\u00e5 til s\u00f8lt melk over den. \n \nDermed ble jeg beh\u00f8rig sm\u00e5kvalm, en stund, til jeg plutselig oppdaget at du visstnok har kommet over et flott stykke knallhard natur? \n \nDa b\u00f8r jo magen gire om, og heller boble litt i undring og fryd. Men forestillingen tittelen skaper om sur, st\u00f8rknet melk, den er det ikke s\u00e5 lett for meg \u00e5 bli kvitt...\n\n 15. juni 2009 kl. 18:08 \n\n\n\n\n\nSander sa...\n\nSt\u00e5le: Jepp, jeg hadde glemt \u00e5 kj\u00f8pe melk den dagen. \n \nTitta: Du verden. Snart er nok frukten til Buster den fineste blomsterjord. H\u00e5per du f\u00f8ler deg bedre n\u00e5 :-)\n\n 15. juni 2009 kl. 21:20 \n\n \n\nIvar sa...\n\nFlott bilde som f\u00e5r de sm\u00e5 gr\u00e5 til \u00e5 assosiere flere ting... artig\n\n 17. juni 2009 kl. 06:14 \n\n\n\n\n\nSander sa...\n\nIvar: Hyggelig \u00e5 bidra til litt hjerneaktivitet.\n\n 17. juni 2009 kl. 21:43 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4a1ce8e-758c-4512-87d7-f8a3931b9be4"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/dagens-_rett-fra-levra_-1.10971254", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:44Z", "text": "Hvordan tror folk det g\u00e5r med Sarpsborg 08 i \u00e5rets sesong? **Se video\\!**\n## Ut mot flaggvedtak: \u2013 Trodde vi hadde kommet lenger i 2018\n\n\n\n## Politiet ber foreldre om \u00e5 snakke sammen f\u00f8r barna overnatter\n\n\n\n## NSB-sjef innr\u00f8mmer: Har ikke folk nok til normal rutetrafikk\n\n## SISTE NYTT FRA \u00d8STFOLD:\n\n - 24\\. februar 2018 kl. 13:58\n \n ## Mistet f\u00f8rerkortet\n \n En bilf\u00f8rer fikk f\u00f8rerkortet beslaglagt da han kj\u00f8rte i 115 km/t i 70-sonen p\u00e5 E6 ved Eidet i Sarpsborg i formiddag. P\u00e5 grunn av veiarbeid er hastigheten p\u00e5 stedet redusert til 70 km/t i s\u00f8rg\u00e5ende l\u00f8p rett f\u00f8r tunnelen.\n\n - 24\\. februar 2018 kl. 13:47\n \n ## Stoppet promillekj\u00f8rer\n \n Etter tips fra en annen bilist om vinglete kj\u00f8ring p\u00e5 E6, ble en mann i 40 \u00e5rene stoppet av politiet ved Solli i Sarpsborg i formiddag. En bl\u00e5setest viste at f\u00f8reren hadde 1.7 promille. Det f\u00f8rte til f\u00f8rerkortbeslag og anmeldelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f63e3eca-46eb-4abc-a20b-7bd720111fdf"}
{"url": "https://sns.steinkjer.net/2017/08/eksplosjon-nye-ideer-steinkjer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:26Z", "text": "# Eksplosjon av nye ideer i Steinkjer\n\n** 18. august 2017\n\n\n\nGr\u00fcnder i magen? Gunn, Astrid og Bodil er klare for \u00e5 ta deg imot etter ferien.\n\n### I sommer var det s\u00e5 stor p\u00e5gang av gr\u00fcndere med nye ideer at daglig leder Bodil Vekseth m\u00e5tte avbryte ferien for \u00e5 komme i gang med \u00e5 veilede dem.\n\n\u2013 Ja, det stemmer. Jeg m\u00e5tte korte inn p\u00e5 ferien for \u00e5 ta unna en del veiledninger. Det var s\u00e5 mange som kontaktet oss og ville ha m\u00f8ter, smiler Vekseth.\n\nBare i forrige uke hadde Steinkjer N\u00e6ringsselskap 15 m\u00f8tebookinger. Og alle som en var eksklusive caser, alts\u00e5 nye ideer til eventuelle bedriftsetableringer.\n\n**\u2013 Hva skyldes dette?**\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av Sommertoget til NRK som var i Steinkjer 1. juli. Gunn Tangstad ble intervjuet der sammen med Marcus Bomann fra Tech Norway, \u00e9n av de suksessfulle N\u00e6rUng-gr\u00fcnderne, og de oppfordret folk til \u00e5 ta kontakt. Vi fikk god markedsf\u00f8ring og var synlige utad, tror primus motor for Sommertoget i Steinkjer, Astrid Skogseth.\n\nHun legger til at p\u00e5gangen ogs\u00e5 kan skyldes sesongen vi er inne i.\n\n\u2013 Folk er tilbake fra ferie. Kanskje har de brukt tida p\u00e5 \u00e5 klekke ut gode ideer? Eller kanskje sommerferien har hjulpet til med \u00e5 modne en del tanker som folk har gjort seg?\n\n## Bedre enn fjor\u00e5ret?\n\nStatistikk fra i fjor viser at Steinkjer N\u00e6ringsselskap veiledet 118 eksklusive caser (nye ideer), og 2017 ser ut til \u00e5 tangere dette tallet og vel s\u00e5 det. \n\u2013 I f\u00f8rste halv\u00e5r har vi hatt 60 nye kartlegginger, og etter sommerferien har det eksplodert i antall henvendelser. Det er veldig artig. Opprinnelig trodde vi at f\u00f8rste halv\u00e5r var litt labert, men statistikken viser at vi tok feil, forklarer Gunn Tangstad.\n\nBedrifter med ideer innen bedriftsutvikling, effektiviseringsbehov mm. f\u00e5r ogs\u00e5 bistand ved behov av n\u00e6ringsselskapet.\n\n\u2013 Men det er dette med eksklusive caser som forteller om hva som r\u00f8rer seg i markedet. I perioder med h\u00f8yere arbeidsledighet merker vi ofte st\u00f8rre tr\u00f8kk, men det forklarer ikke den \u00f8kte p\u00e5gangen n\u00e5 p\u00e5 sensommeren. Vi\u00a0tolker\u00a0p\u00e5gangen som et tegn p\u00e5 at det er positiv energi i Steinkjer for tiden, sier Skogseth.\n\n## Moden for markedet?\n\nBodil Vekseth understreker at alle som henvender seg til n\u00e6ringsselskapet, f\u00e5r veiledningstimer, men ikke alle nye ideer ender opp med \u00e5 bli reelle etableringer.\n\n\u2013 Det finnes selvsagt dem som kommer hit, og som gjennom veiledning finner ut at denne ideen ikke var moden for markedet. For vi er like opptatt av at etableringer som blir gjort skal ha livets rett. Ideene skal ha et marked, og vi vil helst unng\u00e5 personlige tragedier med at folk bruker masse penger og tid p\u00e5 et prosjekt som aldri blir noe av. Det er ogs\u00e5 god veiledning, p\u00e5peker Vekseth.\n\nHar du en id\u00e9? Ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt med oss i Steinkjer N\u00e6ringsselskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68a24282-c946-4d08-9337-51e86eab955b"}
{"url": "http://akersposten.no/nyheter/sjekk-hvor-ekorn-familien-flyttet-inn/19.165", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:32Z", "text": "## Sjekk hvor ekorn-familien flyttet inn\\!\n\n\n\nLUNT: Ogs\u00e5 ekorn syns v\u00e5ren har v\u00e6rt i overkant kald. P\u00e5 R\u00f8a flyttet en ekornfamilie inn i pipen, men m\u00e5tte vike da feierne kom. Foto: Brann- og redningsetaten\n\nStadig litt kj\u00f8lig i v\u00e6ret, syns de fleste. Det syns tydeligvis ogs\u00e5 ekornfamilien som flyttet inn i pipen i en enebolig p\u00e5 R\u00f8a.\n\n\n\nFredrik Eckhoff\n\n03.05.2016 kl 23:25\n\n\n**R\u00d8A:** P\u00e5 fredag var feierne Thomas og Mikkel ute p\u00e5 et litt uvanlig oppdrag: I en pipe i en enebolig p\u00e5 R\u00f8a hadde det nemlig flyttet inn en liten ekornfamilie\\!\n\nDette skriver Oslo brann- og redningsetat p\u00e5 sin Facebook-side.\n\n### Natt p\u00e5 en gardinstang\n\n\u2013 Da vi kom fram \u00e5pnet vi d\u00f8ren til ildstedet, og der satt det et ekorn. Ganske s\u00e5 svart av sot, sier feierne.\n\nDet andre ekornet hadde kommet seg ut p\u00e5 egenh\u00e5nd dagen f\u00f8r, og tilbrakte en natt p\u00e5 en gardinstang f\u00f8r eieren slapp det ut gjennom d\u00f8ren.\n\n\u2013 Bymilj\u00f8etaten hadde en egnet hov, og de hjalp oss med \u00e5 flytte ekornet forsiktig ut p\u00e5 terrassen. Og s\u00e5 snart det var ute, l\u00f8p det av g\u00e5rde ut i naturen. N\u00e5 er forh\u00e5pentligvis ekornfamilien lykkelig gjenforent, sier feieren til Brann- og redningsetaten.\n\n### Mer om piper og ildsteder\n\nEtaten minner samtidig om hvordan du s\u00f8rger for sikker bruk av piper og ildsteder. **Informasjonen finner du her.**\n\n**\u00d8nsker du \u00e5 motta Akerspostens ukentlige nyhetsbrev p\u00e5 epost? Meld deg p\u00e5 her\\! \n**Du f\u00f8lger vel Akersposten.no p\u00e5 Facebook? Hvis ikke, gj\u00f8r det her\\! \n**Flere nyheter p\u00e5 Akersposten.no: \n**Kan bli 11'er-bane p\u00e5 Huseby likevel \n**\u2013 Sm\u00e5husomr\u00e5dene raseres \n## N\u00f8kkelord\n\n## Mulan (25) er for gammel til \u00e5 f\u00e5 livsviktig medisin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2729f082-8f5a-4509-858d-960eb3723229"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/5594164/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:46Z", "text": " 3 M\u00e5l med m\u00f8tet Informere beboerne om styrets arbeid med vedlikehold av bygningsmassen Status for vedlikeholdsbehov Behov for finansiering Forberedelse og mulighet for beboerne til \u00e5 sette seg inn i saken f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet hvor budsjett for 2015 skal vedtas \n\nFrie midler til vedlikeholdsbruk pr. \u00e5r er ca kr Faste kostnader per \u00e5r er ca. 1 mill Faste kostnader \u00f8ker, spesielt kommunale avgifter (\u00f8kt med ca ,- fra ) \") \n\n\u00d8kning 20% Ny husleie fra Hustype A (4 hus) 3134 627 3761 Hustype B/C (8 hus) 2421 484 2905 3134. 627. 3761. Hustype B/C (8 hus) 2421. 484. 2905.\") \n\n 13 **Historikk husmaling \u00d8TB** \nVask +maling Tabellen er laget etter m\u00f8nster av den forrige, som tok utangspunkt i et intervall p\u00e5 7 \u00e5r for hvert hus. De siste \u00e5rene har husene blitt malt med VX-maling, som skal kunne holde \u00e5r. Vi kan evt lage bruke rekkef\u00f8lgen, men sette inn \u00e5r etterhvert som husene males etter nye intervaller. Ser ut som de f\u00f8rste husene som ble malt med VX var hhv PAM 1 (2004) og T\u00c5V 36 (2004). Foresl\u00e5r at 2 hus blir malt hvert \u00e5r til alle har blitt malt med VX, dvs t.o.m Da m\u00e5 det vurderes om intervallene p\u00e5 7 \u00e5r skal oppretteholdes, eller om det kan dr\u00f8ye flere \u00e5r mellom hver maling. og T\u00c5V 36 (2004). Foresl\u00e5r at 2 hus blir malt hvert \u00e5r til alle har blitt malt med VX, dvs t.o.m 2010. Da m\u00e5 det vurderes om intervallene p\u00e5 7 \u00e5r skal oppretteholdes, eller om det kan dr\u00f8ye flere \u00e5r mellom hver maling.\") \n\n 14 **\u00d8kte felleskostnader 3 Egenkapitalen er negativ pr. 2014 med** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50cf3d81-911f-4994-81c7-5d0dcf51fbf0"}
{"url": "http://elisabethsidyll.blogspot.com/2012/02/flere-vinkler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:13Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 12. februar 2012\n\n### Flere vinkler...\n\n*Amalie med bloggen *\n\n*Svenng\u00e5rden har en utfordring g\u00e5ende hvor*\n\n*man skal ta bilde av ett motiv fra flere*\n\n*vinkler ;o)*\n\n*Jeg har valgt lysekronen v\u00e5r som henger over*\n\n*salongbordet i stuen. Den er flere \u00e5r gammel*\n\n*og den er spesiell for meg. Jeg \u00f8nsket meg den*\n\n*lenge f\u00f8r jeg kj\u00f8pte den og den l\u00e5 nedpakket*\n\n*\u00a0i eske en god stund til vi hadde*\n\n*f\u00e5tt opp det \"nye\" huset ;o)))*\n\n*Prestekrager er favoritt blomsten min og denne er dekket*\n\n*av disse...kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk ;o)*\n\n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n*For \u00e5 se flere bidrag p\u00e5 Amalies blogg*\n\n*trykk* her* ;o))*\n\n \n*N\u00e5 skal jeg kose meg med herlig konfekt*\n\n*jeg fikk til morsdagen i dag ;o))*\n\n \n*\u00a0Ha en fin kveld ;o)*\n\n \n***Klemmer fra meg***\n\n \nElisabeths idyll kl. \n\n12:49 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmehuset mitt sa...\n\nFlotte bilder av en vakker lampe:) \n \nHa en god ny uke\\!\\!\\! \n \nKlem\n\n 12. februar 2012 kl. 13:27 \n\n\n\n\n\nhjertemynthe sa...\n\nT\u00f8ffe bilder\\! Artig \u00e5 se at en ting p\u00e5 bli fremstilt p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Ha en flotters dag\\!\n\n 12. februar 2012 kl. 22:49 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nFantastisk flott lampe\\!\\! \nOg et kult bidrag til utfordringen \u2665 \n \nHa en fin fin mandag\\!\n\n 13. februar 2012 kl. 00:00 \n\n\n\n\n\nSvenng\u00e5rden sa...\n\nHerlige bilder\\! Skj\u00f8nner godt at du m\u00e5tte ha denne lampa :) \n \nTakk for at du blir med\\! \nKlem \n\\-Amalie\n\n 13. februar 2012 kl. 12:15 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38813cdd-b8f8-4a8a-ae25-1bf326032575"}
{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/nrk-journalister-nektet-adgang-til-atomovelse-i-russland-1.12979749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:58Z", "text": "# NRK-journalister nektet adgang til atom\u00f8velse i Russland\n\n\u2013 Dette f\u00f8yer seg inn i rekken av eksempler p\u00e5 at det blir stadig vanskeligere \u00e5 jobbe som journalist i Russland, sier reporter Amund Trellevik.\n\n\n\n\n\nRobin Mortensen @robmor Journalist\n\n\n\nIda Karine Gullvik @idagullvik Journalist\n\n Publisert 02.06.2016, kl. 19.43 \n\n Publisert 02.06.2016, kl. 19.43 \n\nTrellevik, som til daglig jobber ved NRK Finnmarks Kirkenes-kontor, har de siste dagene deltatt i forberedelsene til en norskrussisk \u00f8velse p\u00e5 h\u00e5ndtering av atomavfall i Andrejevbukta, sammen med kollega Tarjei Abelsen.\n\n\nMen torsdag morgen, da delegasjonen med norske og russiske myndigheter skulle dra fra Murmansk til Andrejevbukta, fikk de to beskjed om at de var u\u00f8nsket p\u00e5 \u00f8velsen og i omr\u00e5det.\n\n\u2013 Vi fikk beskjed om at vi m\u00e5tte g\u00e5 av bussen. Vi fikk ingen forklaring eller begrunnelse p\u00e5 hvorfor vi ikke kunne v\u00e6re med, sier Trellevik.\n\n\n\n## \u2013 Skj\u00f8nte vi var problemet\n\nNorske myndigheter har i flere \u00e5r v\u00e6rt engasjert i oppryddingsarbeidet i Andrejevbukta, som er Kolahalv\u00f8yas st\u00f8rste atomavfallsplass. NRKs journalister skulle v\u00e6re med p\u00e5 \u00f8velsen i samarbeid med Statens str\u00e5levern.\n\nSenest onsdag, dagen f\u00f8r \u00f8velsen, fikk Trellevik og Abelsen v\u00e6re tilstede under hele den teoretiske gjennomgangen som foregikk i Moskva. De ble ikke da informert om at de ikke hadde den n\u00f8dvendige tillatelsen til \u00e5 v\u00e6re med til Andrejevbukta.\n\n\u2013 Statens str\u00e5levern har hele veien sagt at de ikke har f\u00e5tt noen beskjed om at det blir vanskelig for oss \u00e5 bli med, sier Trellevik.\n\n\u2013 Onsdag kveld dro vi til Murmansk som en del av delegasjonen. Da vi torsdag skulle dra til \u00f8velsen, fikk vi beskjed at avreisen ble utsatt i \u00e9n time. Da skj\u00f8nte vi at det var vi som var problemet.\n\n\n\n## Kjenner ikke \u00e5rsaken\n\nStatens str\u00e5levern ble f\u00f8rst informert om at det manglet tillatelse for NRKs journalister i dag.\n\n\n\n\u2013 Vi vet ikke hva som er \u00e5rsaken til at journalistene denne gangen ikke har f\u00e5tt tillatelse. Og det m\u00e5 vi finne ut av s\u00e5nn at vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at dette ikke skjer igjen, sier Ingar Amundsen, seksjonssjef i Statens str\u00e5levern.\n\nHan understreker at russiske myndigheter er strenge n\u00e5r det kommer til adgangskontroll ved atomanlegg, men at norske journalister tidligere har f\u00e5tt komme inn i Andrejevbukta.\n\n## FSB avviser \u00e5 ha nektet NRK adgang\n\nDet er en rekke russiske journalister med p\u00e5 \u00f8velsen, men det er kun NRKs journalister som har f\u00e5tt beskjed om at de er u\u00f8nsket i omr\u00e5det.\n\nDet er strenge krav til akkreditering, pass og visum for \u00e5 kunne jobbe som journalist i Russland. I tillegg trenger man en tillatelse fra det f\u00f8derale russiske sikkerhetsbyr\u00e5et FSB for \u00e5 f\u00e5 adgang til omr\u00e5der som Andrejevbukta.\n\nAmundsen kan ikke utelukke at problemer med dette papirarbeidet kan v\u00e6re grunnen til at NRKs journalister ble bortvist fra \u00f8velsen.\n\nNRK har imidlertid v\u00e6rt i kontakt med FSB i Murmansk, som avviser at det er de som har nektet journalistene adgang.\n\n Publisert 02.06.2016, kl. 19.43 \n\n### Russland\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70b9e667-f5eb-418a-a545-520fdbd663b7"}
{"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-998.html?s=907ae68fcd8dd38b1a49bd2ad022a813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:45Z", "text": "Ingvil\n\n09-06-13, 02:16\n\nHei\\! \nS\u00f8r-Afrika foreningen har veldig engasjerte medlemmer, og det liker vi\\! \nSom de fleste kanskje har f\u00e5tt med seg, har det den siste tiden v\u00e6rt en diskusjon der det viser seg at flere synes det er en veldig \"happy-go lucky\"-stemning her inne. Og det skal vi ogs\u00e5 ha, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re rom for andre ting som et medlem \u00f8nsker \u00e5 ta opp. Alt til sin tid. Noen f\u00f8ler kanskje at det blir feil \u00e5 dra ned stemningen ved \u00e5 lufte utfordringer eller problemer de har st\u00f8tt p\u00e5, og andre synes kanskje det er vanskelig \u00e5 ivareta personvernet ved \u00e5 ta det opp p\u00e5 forumet. \n \nHvordan kan vi praktisk l\u00f8se dette p\u00e5 forumet? \nHvordan \u00f8nsker DU at forumet skal v\u00e6re - hva savner du, eller \u00f8nsker \u00e5 forandre p\u00e5? \n \nDette er en ting som kommer til \u00e5 tas opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Jeg \u00f8nsker derfor konkrete forslag sendt p\u00e5 pm til meg. Ikke n\u00f8l med \u00e5 sende inn forslag\\! \nForumet er en fin plass \u00e5 bo i ventetiden, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re en fin plass \u00e5 bes\u00f8ke etter at den etterlengtede s\u00f8nn eller datter er kommet hjem\\! \n \nH\u00e5per p\u00e5 mange gode innspill :sol: \nIngvil\n\n-----\n\nMarianne\n\n09-06-13, 14:17\n\nTenkte jeg skulle svare \u00e5pent her ;) \nJeg er veldig glad i forumet, og kanskje litt avhengig?? \nJeg liker kjempegodt den gode stemningen her, men jeg er en av de som gjerne \u00f8nsker noe mer, og har heller ikke n\u00f8lt med \u00e5 ta opp akkurat det. \nMen n\u00e5r man da ikke f\u00e5r svar, eller ingen \u00f8nsker \u00e5 ta opp s\u00e5 tenker jeg at vi kanskje har det akkurat slik vi vil ha det? \nDet har v\u00e6rt utrolig lite diskusjon over barn med spesielle omsorgsbehov f.eks og da har jeg rett og slett funnet andre \u00e5 diskuterer det med. Innimellom skriver jeg noe, lurer p\u00e5 noe, eller sp\u00f8r, men mest fordi jeg \u00f8nsker at de som kanskje er helt nye eller ikke har noen andre \u00e5 diskutere det med f\u00e5r vite at jeg er noen man kan sp\u00f8rre. (ikke at jeg vet s\u00e5 mye, men fint \u00e5 ikke v\u00e6re alene) \nJeg tror personlig at foreldre forum kan v\u00e6re et sted \u00e5 diskutere vanskelige ting. Her burde alle presentere seg og et underforum hvor det selvsagt er 100 taushetsplikt. Man kan ogs\u00e5 lage undergrupper som er lukket for de som ikke har de behovene. F.eks en lukket gruppe for premature barn, sent adopterte, spesielle behov, tilknytningsvansker osv osv\n\n-----\n\nIngvil\n\n09-06-13, 17:56\n\nDet er notert Marianne. \nGodt forslag :ja:\n\n-----\n\nlilla75\n\n09-06-13, 21:28\n\nDette er en ting som kommer til \u00e5 tas opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. \nIngvil \n \nKanskje feil tr\u00e5d, men jeg venter fortsatt p\u00e5 referat fra \u00e5rsm\u00f8te 2012.\n\n-----\n\nIngvil\n\n09-06-13, 22:15\n\nKanskje feil tr\u00e5d, men jeg venter fortsatt p\u00e5 referat fra \u00e5rsm\u00f8te 2012. \n \nhttp://www.saforeningen.no/forum/content.php?125-arsm%F8te \nLigger under 'Hjem' og '\u00c5rsm\u00f8teinformasjon'. Ble lagt ut lovlig sent, og det beklager jeg p\u00e5 vegne av styret. Men det har ligget ute siden april :bloemsmile4:\n\n-----\n\nlilla75\n\n09-06-13, 22:59\n\nhttp://www.saforeningen.no/forum/content.php?125-arsm%F8te \nLigger under 'Hjem' og '\u00c5rsm\u00f8teinformasjon'. Ble lagt ut lovlig sent, og det beklager jeg p\u00e5 vegne av styret. Men det har ligget ute siden april :bloemsmile4: \n \nS\u00e5 bra\\! Da har jeg bare ikke f\u00e5tt det med meg.\n\n-----\n\nlilla75\n\n09-06-13, 23:11\n\nLigger budsjett og regnskap tilgjengelig? \nSer at de er fremlagt og godkjent, men jeg har ikke sett disse, verken i forkant av m\u00f8tet eller etterp\u00e5.\n\n-----\n\nIngvil\n\n09-06-13, 23:35\n\nLigger budsjett og regnskap tilgjengelig? \nSer at de er fremlagt og godkjent, men jeg har ikke sett disse, verken i forkant av m\u00f8tet eller etterp\u00e5. \n \nNei, det ser ut som det kun er referatet, uten budsjett og regnskap, som er blitt lagt ut. Jeg skal sende mail til kasserer og leder og be dem legge det ut. Det burde nok ha blitt lagt ut sammen med referatet, jeg vet ikke hvorfor det ikke ble gjort.\n\n-----\n\nbeluda\n\n10-06-13, 12:37\n\nFor meg er forumet en plass hvor jeg har blitt kjent med andre ventende/blivende/allerede foreldre. \nSkulle det v\u00e6re sensitiv informasjon rundt mitt barns utvikling/historie og utfordringer vi m\u00f8ter i fht dette ville jeg ikke lagt det ut p\u00e5 forumet, men evt tatt det opp i fortrolighet med venner jeg har blitt kjent med gjennom forumet og som jeg stoler p\u00e5. \n \nJeg er en \u00e5pen person som deler mye om mammarollen p\u00e5 forum i dagboken min. og jeg sier ogs\u00e5 noe om tanker rundt tilknytning, hvordan vi gjorde dette i m\u00f8te med omgivelser den f\u00f8rste tiden, samtaler med barna rundt deres historie n\u00e5r de undrer seg, etc. Dette fordi dette er noe jeg brenner for og tenker at er viktig \u00e5 formidle noe om p\u00e5 et adopsjonsforum. For barnas skyld\\! \n \nFor meg er derfor dagens utgave av forumet fint med et eget foreldreunderforum der jeg har mulighet til \u00e5 opprette nye tr\u00e5der n\u00e5r det er noe jeg lurer p\u00e5, eller trenger mer informasjon om. Det er bra at det kommer tr\u00e5der opp rundt ulik problematikk man kan m\u00f8te p\u00e5, men for meg vil det v\u00e6re for generell informasjon og ikke for \u00e5 presentere mitt barns eventuelle utfordringer, etc. \n \nN\u00e5r det gjelder meg selv og min opplevelse av \u00e5 v\u00e6re mamma, s\u00e5 eksponerer jeg meg selv villig vekk i dagboka mi. Jeg klarer rett og slett ikke \u00e5 holde de gode f\u00f8lelsene for meg selv hele tiden :blunke1:\n\n-----\n\nMarianne\n\n10-06-13, 16:27\n\nJeg forst\u00e5r det med sensitive opplysninger, men et lukket underforum ville kanskje v\u00e6rt l\u00f8sningen for mange? Jeg kjenner veldig p\u00e5 at vi kjenner sv\u00e6rt f\u00e5 adoptanter. Jeg vet hvor vi bor:blunke1: Men det er sv\u00e6rt vanskelig for meg \u00e5 bli kjent med andre som har adoptert fra SA. Ikke m\u00f8ter vi andre som skal adoptere fra S\u00f8r Afrika p\u00e5 adopsjonsforberedende kurs eller kafe treff, og spontane treff satt igang p\u00e5 forum blir vanskelig \u00e5 komme p\u00e5 b\u00e5de pga av avstand, men ogs\u00e5 pga av kostnad, s\u00e5 jeg vet ikke hvem jeg kan prate med disse tingene om? Jeg har ikke peiling p\u00e5 hvem som har samme utfordringer som oss. \nOg hvis vi ikke prater om det s\u00e5 vil jo ingen f\u00e5 vite om det? \nJeg tenker et underforum vil f\u00e5 litt samme funksjon som pm, men med flere deltagere. Men igjen, er det bare jeg som f\u00f8ler det s\u00e5nn s\u00e5 er ikke det et behov for forumet. \nDet undrer meg litt at ingen har tatt opp gutten med spesielle omsorgsbehov fra SA, og bare Else-Lill har nevnt noe om den mailen vi fikk fra Helge.\n\n-----\n\nIngvil\n\n16-06-13, 21:51\n\nJeg forst\u00e5r det med sensitive opplysninger, men et lukket underforum ville kanskje v\u00e6rt l\u00f8sningen for mange? \n \nVi har jo foreldreforum, som en del av medlemsbasert underforum. \nHer er det kun medlemmer som kan lese.\n\n-----\n\nMarianne\n\n16-06-13, 22:02\n\nVi har jo foreldreforum, som en del av medlemsbasert underforum. \nHer er det kun medlemmer som kan lese. \n \nJa, absolutt :) \nJeg savner at alle presenterer seg jeg. Jeg er opptatt av at de som nettopp har startet prosessen kan lese med litt anonymt hvis de vil (mye fin informasjon her), men jeg syns man kan presentere seg hvis man er medlem og har tilgang p\u00e5 foreldreforum. Tanker om det, andre?\n\n-----\n\nF\u00f8be\n\n16-06-13, 23:11\n\nJa, absolutt :) \nJeg savner at alle presenterer seg jeg. Jeg er opptatt av at de som nettopp har startet prosessen kan lese med litt anonymt hvis de vil (mye fin informasjon her), men jeg syns man kan presentere seg hvis man er medlem og har tilgang p\u00e5 foreldreforum. Tanker om det, andre? \n \nEg er enig med deg Marianne, syns ein skal presentere seg spesielt om dei er p\u00e5 medlemsforumet. \nEg er ogs\u00e5 innom her kvar dag men ikkje av dei mest aktive, og det er vel fordi eg ikkje har behov for \u00e5 diskutere s\u00e5 mykje. Samtidig skulle eg nok vore meir aktiv kanskje?? Men sj\u00f8lv om vi er no inne i ein ny venteperiode er eg ikke i ventemodus og det reduserer nok ativiteten litt. \n \nEg har tenkt p\u00e5 dei av d\u00e5ke som har behov for \u00e5 diskutere ting som er vanskelig og som ikkje er s\u00e5 lett \u00e5 offentliggjere her p\u00e5 forum. Ja forum er nok blitt ein stad for den lykkelige adopsjonen og mange av oss opplever den lykkelige adopsjonene ogs\u00e5. No er ogs\u00e5 adopsjonsmilj\u00f8et fr\u00e5 S\u00f8r-Afrika ungt. dei fleste barna g\u00e5r i barnehage eller sm\u00e5skulen slik at dei st\u00f8rste utfordringane har ikkje meldt seg. MEN mange opplever alikevel ting som er sv\u00e6rt vanskelig (forst\u00e5 meg rett, utfordringar kjem ogs\u00e5 i tidlig alder, det er derfor d\u00e5ke s\u00f8ker eit diskusjonsforum) Eg veit ikkje korleis ein skal l\u00f8yse det utan \u00e5 oppleve at ein utleverer barna. Ei lukka facebook side? Reigistrere seg med nytt nikcnavn? Har ikkje peiling egentlig. \n \nMen eg er glad for dette forumet\\! Og eg er glad for alle som deler ting og alle eg har blitt kjent med her inne.\n\n-----\n\nAnne\n\n16-06-13, 23:41\n\ndenne diskusjonen g\u00e5r rett ut p\u00e5 siden til foreningen, s\u00e5 kanskje vi heller skulle lyttet den inn p\u00e5 et sted som ikke blir lagt direkte ut p\u00e5 internett?\n\n-----\n\nIngvil\n\n17-06-13, 00:48\n\ndenne diskusjonen g\u00e5r rett ut p\u00e5 siden til foreningen, s\u00e5 kanskje vi heller skulle lyttet den inn p\u00e5 et sted som ikke blir lagt direkte ut p\u00e5 internett? \n \nDet var igrunnen derfor jeg ba om at folk skulle sende meg PM. \nSom sagt, forumet skal v\u00e6re for alle. Med fare for \u00e5 h\u00f8res ut som en sur gretten gammel tante, s\u00e5 er min personlige opplevelse at der er mange meninger, men n\u00e5r det gjelder er det plutseligt taust.. Da er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re noe med det :s\u00f8ta: Det er \u00e5rsm\u00f8tet som bestemmer dersom \u00f8nsket er \u00e5 gj\u00f8re store forandringer i forhold til forumet. Er det slik at \u00f8nsket kun er \u00e5 lage ny tr\u00e5d under det medlemsbaserte underforumet slik at ikke hvem som helst kan lese, er det fritt frem for alle medlemmer \u00e5 gj\u00f8re det\\!\n\n-----\n\nF\u00f8be\n\n17-06-13, 01:04\n\nDet var igrunnen derfor jeg ba om at folk skulle sende meg PM. \nSom sagt, forumet skal v\u00e6re for alle. Med fare for \u00e5 h\u00f8res ut som en sur gretten gammel tante, s\u00e5 er min personlige opplevelse at der er mange meninger, men n\u00e5r det gjelder er det plutseligt taust.. Da er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re noe med det :s\u00f8ta: Det er \u00e5rsm\u00f8tet som bestemmer dersom \u00f8nsket er \u00e5 gj\u00f8re store forandringer i forhold til forumet. Er det slik at \u00f8nsket kun er \u00e5 lage ny tr\u00e5d under det medlemsbaserte underforumet slik at ikke hvem som helst kan lese, er det fritt frem for alle medlemmer \u00e5 gj\u00f8re det\\! \n \nDu er ikkje sur\\! Men veldig klok\\!\n\n-----\n\nMarianne\n\n17-06-13, 01:13\n\nDet var igrunnen derfor jeg ba om at folk skulle sende meg PM. \nSom sagt, forumet skal v\u00e6re for alle. Med fare for \u00e5 h\u00f8res ut som en sur gretten gammel tante, s\u00e5 er min personlige opplevelse at der er mange meninger, men n\u00e5r det gjelder er det plutseligt taust.. Da er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re noe med det :s\u00f8ta: Det er \u00e5rsm\u00f8tet som bestemmer dersom \u00f8nsket er \u00e5 gj\u00f8re store forandringer i forhold til forumet. Er det slik at \u00f8nsket kun er \u00e5 lage ny tr\u00e5d under det medlemsbaserte underforumet slik at ikke hvem som helst kan lese, er det fritt frem for alle medlemmer \u00e5 gj\u00f8re det\\! \n \nog en av grunnene til at jeg svarte \u00e5pent.Jeg syns det er veldig ok at alle vet hva jeg mener, ikke bare de jeg velger \u00e5 sende pm til. men n\u00e5r det er sagt s\u00e5 husket jeg ikke p\u00e5 at akkurat denne tr\u00e5den kunne leses av absolutt alle. Jeg \u00f8nsker meg et mye mer \u00e5pent forum (med \u00e5pent mener jeg et sted der det er plass til \u00e5 diskutere alt) Hvis jeg ikke skal t\u00f8rre \u00e5 si det, hvem kan da vite det?\n\n-----\n\nIngvil\n\n18-06-13, 14:52\n\nSom de fleste kanskje har f\u00e5tt med seg, har det den siste tiden v\u00e6rt en diskusjon der det viser seg at flere synes det er en veldig \"happy-go lucky\"-stemning her inne. Og det skal vi ogs\u00e5 ha, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re rom for andre ting som et medlem \u00f8nsker \u00e5 ta opp. Alt til sin tid. Noen f\u00f8ler kanskje at det blir feil \u00e5 dra ned stemningen ved \u00e5 lufte utfordringer eller problemer de har st\u00f8tt p\u00e5, og andre synes kanskje det er vanskelig \u00e5 ivareta personvernet ved \u00e5 ta det opp p\u00e5 forumet. \n \nHvordan kan vi praktisk l\u00f8se dette p\u00e5 forumet? \nHvordan \u00f8nsker DU at forumet skal v\u00e6re - hva savner du, eller \u00f8nsker \u00e5 forandre p\u00e5? \n \nDette er en ting som kommer til \u00e5 tas opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Jeg \u00f8nsker derfor konkrete forslag sendt p\u00e5 pm til meg. Ikke n\u00f8l med \u00e5 sende inn forslag\\! \n \n \nBare for \u00e5 legge diskusjon om at vi skal ta det p\u00e5 pm, \u00e5pent eller lukket forum osv eller ei d\u00f8d - jeg ba om konkrete forslag til hvordan vi kan endre p\u00e5 forum slik at vi f\u00e5r det slik medlemmene \u00f8nsker. Det er som sagt ikke meningen at jeg skal diskutere uten at andre vet hva som blir sagt, jeg ville bare ha forslag slik at jeg har noe \u00e5 presentere p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.\n\n-----\n\nMarianne\n\n18-06-13, 15:30\n\nBare for \u00e5 legge diskusjon om at vi skal ta det p\u00e5 pm, \u00e5pent eller lukket forum osv eller ei d\u00f8d - jeg ba om konkrete forslag til hvordan vi kan endre p\u00e5 forum slik at vi f\u00e5r det slik medlemmene \u00f8nsker. Det er som sagt ikke meningen at jeg skal diskutere uten at andre vet hva som blir sagt, jeg ville bare ha forslag slik at jeg har noe \u00e5 presentere p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. \n \nOg helt perfekt\\! :blomster: \nH\u00e5per det kommer noen forslag jeg, og s\u00e5 h\u00e5per jeg egentlig du ikke kan v\u00e6re p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet :hjerte2: :klem1:\n\n-----\n\nIngvil\n\n18-06-13, 20:11\n\nOg helt perfekt\\! :blomster: \nH\u00e5per det kommer noen forslag jeg, og s\u00e5 h\u00e5per jeg egentlig du ikke kan v\u00e6re p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet :hjerte2: :klem1: \n \nKrysser fingrene :blunke1: \n:klem1:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3480cc6b-7999-49d1-8218-637acac18821"}
{"url": "http://amnchronicles.wikidot.com/24-04-12", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:08Z", "text": "Dungeoncrawl i Ulcasters kjeller\\!\n\nKonstellasjonen fikk \u00f8delagt et sp\u00f8kelse som satt i gyngestol, og n\u00e5 g\u00e5r de videre til neste rom. Der nedkjemper de tre skygger, som greier \u00e5 tappe styrken til b\u00e5de Piero og Trix f\u00f8r de m\u00e5 b\u00f8te med ulivet. Videre finner gruppa flere alkymilabber og en sovesal, samt et baderom som er bebodd av en vannelemental.\n\nVidere kommer de til en stor sal der flere sp\u00f8kelser av studenter ved magikerskolen suser skrikende rundt mens de brenner med sp\u00f8kelsesaktige flammer. Gruppa bestemmer seg for \u00e5 ta en omvei, og nedkjemper en allip, en bablende gal sp\u00f8kelsessky etter et selvmordsoffer. Videre finner de et materialrom for komponenter, og en forelesningssal dedikert til summoning, beskyttelsesmagi, og daudemaning. En stor konjurasjonssirkel er tegnet inn i gulvet, med fyrfat og lysestaker posisjonert rundt. Adah f\u00f8ler noe ondt gjennom en vegg utenfor.\n\nN\u00e5r gruppa g\u00e5r rundt dette rommet med ondskap finner de et tempelrom til Mystra. Adah ber en b\u00f8nn og Piero gj\u00f8r et offer, og et magisk skjold ramler ned i rommet ved siden av. Gruppa tar seg s\u00e5 inn i en labyrint og m\u00f8ter en sp\u00f8kelsesminotaur. Etter \u00e5 ha nedkjempet denne finner de en toveis teleporteringssirkel som tar dem inn i et annet rom, der en gjeng wights venter. Etter \u00e5ha lokket disse gjennom teleporteringssirkelen og nedkjempet dem, finner gruppa ut at de skal backtracke og barrikadere seg i vannrommet og hvile.\n\nEtter hvilen utforsker de komplekset p\u00e5 \u00f8stsiden av hallen, uten \u00e5 v\u00e5ge seg inn til sp\u00f8kelsene i hallen. De finner flere klasserom, blant annet et divinasjonsrom med en scrying font og et speil som viser hvert gruppemedlem en forskjellig scene.\n\nSpeilet i divinasjonsrommet:\n\n - Cort\u00e9s: Ser sin kone med barnet p\u00e5 armen, og bak henne en m\u00f8rk, h\u00f8y skikkelse i en kappe med dyp hette.\n - Piero: En sortkledd skikkelse med en purpurr\u00f8d maske som klatrer opp en vegg og inn et vindu. Generisk bylandskap.\n - Kendra: Ansiktet til Amaunator som smiler anerkjennende.\n - Adah: Alejandro som rir bort fra Eshpurtha med full oppakning.\n - Trix: Sin far som maner frem en portal og g\u00e5r inn i den. Andre folk st\u00e5r rundt og virker lettet for at han gjorde det.\n\n-----\n\n\\<\u2014 10.04.12 \n08.05.12 \u2014\\>\n\n adahcort\u00e9skendrapierotrix \n\npage revision: 5, last edited: 17 Aug 2012 22:06\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd4a2ccc-06e6-420a-9738-2e476a738b45"}
{"url": "http://www.fitfocuse.no/morningbliss-eller-kanskje-ikke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:39Z", "text": "# Morningbliss eller kanskje ikke..\n\n**\n\nSkrevet av Desir\u00e8e Andersen den 25. oktober 2013 i Hverdag\n\n\n\nN\u00e5 skal jeg dele en liten hemmelighet med dere\\! \nP\u00e5 blogg.no er det mulig \u00e5 jukse\\! Jupp du h\u00f8rte riktig\\! Man kan skrive et innlegg flere timer F\u00d8R du faktisk har gjort den tingen du skriver om, lagre det med en tidsinnstilning og vips s\u00e5 havner det ute p\u00e5 det store Internett selv om du gj\u00f8r noe heeeelt annet\\! \nHaha. \n\u00c5 ja, s\u00e5 i g\u00e5r skrev jeg et innlegg om denne morningen. Det eneste jeg skulle gj\u00f8re n\u00e5r jeg sto opp i dag var \u00e5 legge til noen bilder, og s\u00e5 ville innlegget poste seg selv mens jeg var p\u00e5 jobb\\! Praktisk.\n\n\n\n\\*Fuglekvitre\\*\n\nMen s\u00e5nn ble det alts\u00e5 ikke\\!\n\nVekkeklokka ringte for seint (vi skyller p\u00e5 den), t\u00f8yet jeg ville ha p\u00e5 meg hang fremdeles v\u00e5tt p\u00e5 snora, det v\u00e5te h\u00e5ret jeg hadde lagt meg med sto n\u00e5 til alle kanter og ja\u2026 du skj\u00f8nner tegninga\u2026\n\nTreningen m\u00e5tte droppes, de stemningsfulle bildene av varm tekopp og tynne epleskiver med hjemmelaget n\u00f8ttesm\u00f8r ser slik ut\\!\n\n\nMen p\u00e5 tross av alt\\! \nLive from Horton (amerikansk stemme). \nDette kan fremdeles bli en bra dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95f9b0ed-6b4c-41eb-a115-4d12853ffd2a"}
{"url": "http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/indexbbbd-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:14Z", "text": "# Nils og Ronny goes redneck\n\n**Det blir latter og alvor om hverandre n\u00e5r Nils og Ronny begir seg inn i Alabama, midt i det amerikanske bibelbeltet i s\u00f8rstatene. Sm\u00e5 kirker ligger tett-i-tett langs veien, og ingen steder tolkes Bibelen s\u00e5 bokstavelig som her\u2026** \n \nAlabama er ogs\u00e5 \"home of the rednecks\", en hvit, \"enkel\" bondekultur som er gjenstand for mye nedlatende humor i resten av USA. Dette er karer med pick up- trucks, h\u00f8ye trailercaps og tyggetobakk under leppa. Som en av de innf\u00f8dte sier: - Rednecken er egentlig en hyggelig, enkel fyr. Men skulle du v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 fyre ham opp, banker han m\u00f8kka ut av deg. \n \n**Borgerrettighetskamp** \nNils og Ronny gj\u00f8r en stopp langs veien til Selma, byen hvor 25 000 svarte marsjerte for stemmerett i 1965. Ledet av Martin Luther King gikk de den lange veien til hovedstaden. Underveis ble de uavlatelig t\u00e5regasset, banket og trakassert av politi og milit\u00e6re utkalt for \u00e5 stoppe dem. \n \n**Buddy** \nLangt ute p\u00e5 bygda ender gutta opp hos Buddy Lavender, en utrolig karakter som f\u00f8r var b\u00e5de ordf\u00f8rer, brannmester og politimester i Boligee. Samtidig. Buddy viser stolt frem redneck-huset sitt, med hagen fylt av skrot, gamle biler og ymse burfugl, deriblant hans afrikanske h\u00f8ns, eller \"nigger chicken\", som Buddy kaller dem.. \n \nInned\u00f8rs drar Buddy fram alle sine 38 skytev\u00e5pen - ett for hver type dyr han kan jakte. Og under hodeputa ligger revolveren, eller hans \"people-gun\", som Buddy kaller det. \n \nMen Buddy er ikke bare g\u00e6ren, han har ogs\u00e5 samlet mye visdom gjennom et hardt og t\u00f8ft liv. Tannl\u00f8s, smilende og frittalende deler han av sin livsfilosofi. Men Buddys dager er talte\u2026 \n \n**Strandliv** \nHelt s\u00f8r i Alabama, ut mot Mexicogulfen, ligger lange, vakre, hvite strender omkranset av hoteller og feriehus. Egentlig heter kysten her Gulf Shores, men kalles selvf\u00f8lgelig bare \"The Redneck Riviera\". \n \nOg hvilket sted passer vel bedre n\u00e5r to slitne h\u00f8nefossinger trenger litt ro og hvile\u2026 \n \n**Om serien** \nWalkabout er et annerledes reiseprogram, litt utenfor allfarvei. Nils og Ronny m\u00f8ter uvanlige mennesker p\u00e5 ukjente steder, og har p\u00e5 ekte \"Walkabout\"-vis en god del ikke helt dagligdagse opplevelser. \n \nReiseprogram. Produsert av Nils & Ronny AS i samarbeid med NRK. \nPressekontakt H\u00e5kon M. Sverdrup 23 04 98 41 (92 01 55 79) \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14b4445e-84f2-4196-984d-ae3c3a9b8e03"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kongeriket_B%C3%B6hmen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:29Z", "text": "**I dag en del av**\n\nTsjekkia\n\n**Kongeriket B\u00f6hmen**, tidvis omtalt som Det tsjekkiske kongerike^(\\[1\\]\\[2\\]) (tsjekkisk: *\u010cesk\u00e9 kr\u00e1lovstv\u00ed*; tysk: *K\u00f6nigreich B\u00f6hmen*; latin: *Regnum Bohemiae*, eller tidvis: *Regnum Czechorum*)) var et selvstendig land i Sentral-Europa, som *de facto* var et uavhengig del av Det tysk-romerske riket og deretter en del av Keiserriket \u00d8sterrike i middelalderen og i tidlig moderne tid. Det var beliggende i to-tredjedeler av dagens moderne republikk Tsjekkia, som det var en forl\u00f8per til. Byen Praha var dets sentrum.^(\\[3\\])\n\nKongeriket ble formelt opprettet av den tysk-romerske keiser Fredrik II i 1212, da det ble oppgradert fra \u00e5 v\u00e6re et hertugd\u00f8mme til \u00e5 bli et konged\u00f8mme.\n\nDet ble oppl\u00f8st da \u00d8sterrike-Ungarn ble oppl\u00f8st etter f\u00f8rste verdenskrig, og den siste kongen Karl I av \u00d8sterrike-Ungarn abdiserte og ble som f\u00f8lge av Saint-Germain-traktaten overf\u00f8rt til den nye staten Tsjekkoslovakia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3ecf953-076f-4670-94b7-211e84da2f4f"}
{"url": "http://susansway.blogg.no/1350839366_chanel_no_5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:08Z", "text": "### Chanel No. 5\n\n\u00a0\nJeg elsker Chanel No. 5 reklamer og filmer\\! Hvis du er med i facebookgruppen min s\u00e5 har du nok allerede sett at jeg titt og ofte legger ut slike videoer. Kan ikke annet enn \u00e5 elske det\\!\n\n \n\u00a0\u00a018 kommentarer p\u00e5 \"Chanel No. 5\" \n \n\n:)\n\n21.10.2012, 20:33 \n*URL: http://emilydiary.blogg.no*\n\nkuuuult :D\n\n21.10.2012, 20:34 \nKul blogg\\!\n\n\n\nherlige\\!\n\n**Postet av: onedfanfictionnorway**\n\nherlige\\! hadde blitt kjempe glad for en komentar tilbake\\!\n\n22.10.2012, 23:07 \n*URL: http://www.onedfanfictionnorway.blogg.no*\n\n**Postet av: sarai94**\n\nliker de godt, men synd at chanel tester p\u00e5 dyr :( \n \nxx Siri\n\n23.10.2012, 15:30 \n*URL: http://sarai94.blogg.no*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8061f98-fe36-47f6-a698-a2378d6b753a"}
{"url": "http://docplayer.me/18139217-Nasjonale-foringer-for-prioritering-av-oppgaver-i-lys-av-tilgjengelige-ressurser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:07Z", "text": "1 ALNSFs Lederkonferanse, Bergen : Nasjonale f\u00f8ringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit M\u00f8rland\n\n\n\n2\n\n\n\n3 Bakgrunn: Prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l og kvalitetssp\u00f8rsm\u00e5l har spilt og spiller en vesentlig rolle i den helsepolitiske debatten i de fleste vestlige land. I Norge har prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6rt mer eller mindre kontinuerlig p\u00e5 dagsorden de siste \u00e5rene. Et viktig vendepunkt oppnevningen av det f\u00f8rste Prioriteringsutvalget i Ledet av professor Inge L\u00f8nning. L\u00f8nning I-utvalget. Arbeidet munnet ut i NOU (1987:23) - Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste : - Fordele tilbud - Rangere pasienter (diagnoser) -Rasjonere tilbud\n\n - Retningslinjer for prioritering innen norsk helsetjeneste : - Fordele tilbud - Rangere pasienter\")\n\n4 L\u00f8nning II utvalget ble oppnevnt i mai 1996 og leverte sin rapport i 1997 (NOU 1997: 18) med tittelen: Prioritering p\u00e5 ny. Noen av de prioriteringsprinsipper som ble diskutert av L\u00f8nning I og L\u00f8nning II: Alvorlighet (L\u00f8nning I), Effekt av behandlingen Kostnadseffektivitet har senere blitt nedfelt i Pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften\n\n, Effekt av behandlingen Kostnadseffektivitet har senere blitt\")\n\n\n\n12 Mandat for et nytt r\u00e5d R\u00e5det ble etablert for \u00e5 tydeliggj\u00f8re de ansvarsb\u00e6rende akt\u00f8renes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet, for \u00e5 bedre samhandlingen mellom niv\u00e5ene, og bidra til en samordnet innsats p\u00e5 tema av overordnet karakter. R\u00e5det gir ikke p\u00e5legg om oppf\u00f8lging, men utgj\u00f8r en felles arena hvor de ansvarsb\u00e6rende akt\u00f8rene i fellesskap tar tak i sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. R\u00e5det skal medvirke til dialog mellom myndigheter tjenesteytende virksomheter brukerorganisasjoner faglige organisasjoner/fagforeninger\n\n\n\n20 Saker forts. Mammografiscreening for aldersgruppen Sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 utvide screeningprogrammet er forel\u00f8pig ikke tilr\u00e5dd, avventer mer dokumentasjon p\u00e5 effektivitet Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering mener prioriteringsveiledere kan bli viktige virkemidler for \u00e5 f\u00e5 til st\u00f8rre regional likhet i pasientenes rettslige stilling i spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering anbefaler at man i veilederen forklarer hva begrepet rett til n\u00f8dvendig helsehjelp betyr i et mer forst\u00e5elig og alminnelig spr\u00e5k som ogs\u00e5 kan benyttes i informasjon til pasienter, herunder i standardbrev til pasientene om tildelt rett.\n\n\n\n28 Oppf\u00f8lging av sakene Hva er skjedd i saken siden sist? Det er etablert en rutine for at R\u00e5det informeres om status og videre oppf\u00f8lging for de sakene man har behandlet, som et eget punkt p\u00e5 dagsorden. Denne informasjonen er ogs\u00e5 offentlig tilgjengelig p\u00e5 nettsiden, og har dermed det potensialet at andre utenom R\u00e5dets medlemmer f\u00f8lger med i den videre saksgangen.\n\n29 Fremtidige saker noen eksempler: Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afdcc0d5-cc79-4e3b-aa2e-86b8abad4aba"}
{"url": "http://oslokirken.no/arkiver/les2/article/479201", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:58Z", "text": "# Vi feiret v\u00e5rt f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te ig\u00e5r\n\n**07. April 2014\n\n**Det var begeistring og glede da Restoration Oslokirken gjennomf\u00f8rte sitt f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te ig\u00e5r. Regnskapet for 2013 ble vel mottatt og utviklingen hittil i 2014 likes\u00e5. Pastor Aina Torp fortsatte sin undervisning om troens liv fra Hebreerne 11.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c19235-3696-48e8-8cf6-289381ee0aa1"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1287751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:49Z", "text": "## JM Norge\n\n*JM konsernet er en av Nordens ledende boligutviklere. Virksomheten fokuserer p\u00e5 nybygg p\u00e5 attraktive steder, med hovedvekt p\u00e5 ekspanderende storbyomr\u00e5der i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Belgia. Konsernet har en omsetning p\u00e5 ca 14 milliarder SEK og har ca 2200 medarbeidere. Virksomheten i Norge drives gjennom JM Norge AS som er en av Norges st\u00f8rste boligutviklere med virksomhet i Oslo-omr\u00e5det, Vestfold, Telemark, Rogaland og Bergen. I tillegg til utvikling av boliger i egenregi har JM b\u00e5de i Sverige og Norge en betydelig entrepren\u00f8rvirksomhet for eksterne oppdragsgivere. I Norge drives denne virksomheten av Region Entrepren\u00f8r og har en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 ca. 450 millioner NOK \n**Firma:** JM Norge \n**Fylke:** Oslo \n**S\u00f8knadsfrist:** 02.10.2016 \n\n**JM Norge s\u00f8ker etter t\u00f8mrere og betongfagarbeidere.**\n\nBli med og bygg morgendagens samfunn hos Nordens ledende boligutvikler, vi trenger din hjelp for \u00e5 opprettholde v\u00e5r visjon - bygge hus folk trives i. Vi skal v\u00e6re den mest profesjonelle boligprodusenten p\u00e5 markedet\\!\n\nVi er stolte over \u00e5 ha boligbransjens mest forn\u00f8yde kunder to \u00e5r p\u00e5 rad, -og dette er noe vi skal fortsette med\\!\n\nVi vil utover h\u00f8sten f\u00e5 behov for \u00e5 \u00f8ke egen bemanning med ca 15-20 personer.\n\n - Ca 10 t\u00f8mrere (i tillegg gjerne 2-3 tradisjonelle l\u00e6rlinger.)\n - Ca 5 betongfagarbeidere.\n\nPersonlige egenskaper\n\n - Du forst\u00e5r og tolker instruksjoner og metoder p\u00e5 riktig m\u00e5te.\n - Du forst\u00e5r / snakker norsk godt.\n - Du arbeider strukturert & effektivt.\n - Du ser viktigheten av \u00e5 levere et godt produkt, b\u00e5de til nestemann i produksjon og til sluttkunden - rett fra meg, rett fra start\\!\n - Du har fokus p\u00e5 forbedringer og \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re og l\u00e6re bort.\n - Du kan dele og formidle kunnskap gjennom ord og handling.\n - Du er samarbeidsvillig og bidrar med din positivitet og gode lag\u00e5nd til \u00e5 unng\u00e5 konflikter.\n - Du er p\u00e5litelig.\n - Du er lojal mot fattede beslutninger og retningslinjer.\n - Du har grunnleggende kunnskap om helse, milj\u00f8 og sikkerhet og du har god kunnskap innen byggeteknikk og tegningsforst\u00e5else.\n - Fagbrev og erfaring fra byggeprosjekter innenfor nyproduksjon av boliger er et krav.\n - S\u00f8kere med spesialkompetanse f.eks. innen innredningsmontering vil ha et fortrinn.\n\n - Et kompetent fagmilj\u00f8 hos en av Nordens st\u00f8rste boligbygger.\n - Store muligheter for videreutvikling for riktige personer.\n - Hyggelige kollegaer i et sosialt og uformelt arbeidsmilj\u00f8.\n - Konkurransedyktige betingelser med gode pensjons- og forsikringsordninger.\n\nSe jm.no for mer informasjon om oss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1b5a181-ab2f-4f2a-99fa-d77d7ccbe386"}
{"url": "http://www.friluftsrad.no/b/2691/gummi-pa-avveie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:44Z", "text": " ## Gullklypa 2018 til Per-Erik Schulze\n \n ## Per-Erik Schulze er ansatt i Naturvernforbundet og har v\u00e6rt aktiv i milj\u00f8bevegelsen siden 1987.\n \n Schulze mottar prisen fra milj\u00f8byr\u00e5d i Oslo Lan Marie N. Berg. Foto: Rita Jonyer / Hold Norge Rent.\n \n \n\nFors\u00f8pling av naturen kommer mange veier og vi har tidligere skrevet en del om gummigranulatene som brukes p\u00e5 kunstgressbaner og som ogs\u00e5 dessverre forsvinner i stort monn ut i naturen, landet rundt. Barn og unge er de som best kjenner kunstgressbanene i sine nabolag best. N\u00e5 har forskere i det som kalles Forskningkampanjen invitert skolelever og skoler med i en stor dugnad for \u00e5 kartlegge problemet. \u00a0Forskere fra NILU, Akvaplan-Niva, SINTEF og Havforskningsinstituttet skal bruke dataene elevene samler inn i sin forskning p\u00e5 hvordan gummigranulat fra kunstgress p\u00e5virker naturen.\n\nVi vet at gummigranulatene kan havne p\u00e5 avveie p\u00e5 flere m\u00e5ter. Noen renner vekk med vann eller flyr bort med vind, noe m\u00e5kes bort sammen med sn\u00f8 p\u00e5 vinteren, andre havner i sluk og avl\u00f8p. Gummigranulater forsvinner ogs\u00e5 vekk med spillere fordi de har lett for \u00e5 feste seg i kl\u00e6r og sko. N\u00e5r kl\u00e6rne med gummigranulat blir vasket hjemme i vaskemaskinen kan granulatene havne i avl\u00f8psvannet og deretter i havet.\n\nData fra Forskningskampanjen vil bidra til forskningen for \u00e5 forst\u00e5 omfanget av problemet bedre, slik at vi lettere kan finne ut hva vi kan gj\u00f8re med det. Elevene skal unders\u00f8ke hva slags gummiknotter det er p\u00e5 n\u00e6rmeste bane, hvordan det ser ut rundt banen og hvor mye gummiknotter som blir med kl\u00e6r og sko etter at de har spilt fotball. Alle skal registrere sine data p\u00e5 nettsiden til Forskningskampanjen og resultatene vises med det samme\\!\n\nSpennende prosjekt som vi vil f\u00f8lge n\u00f8ye fremover.\u00a0\n\n\u00a0\n Dato skrevet 28.09.2017 13:27 . Endret 28.09.2017 13:38 . \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f93591ba-05c6-4015-91e0-a8995f34bdd6"}
{"url": "http://www.gossip.no/story/se-portrettintervju-med-valeria-pindas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:31:53Z", "text": "# Se portrettintervju med Valeria Pindas\n\nValeria Pindas sjekket inn i g\u00e5rsdagens episode av Paradise Hotel.\u00a0 \n \n*\"Valeria jobber i en pizzasjappe i Bergen og er \u00e5penbart med for \u00e5 vinne. Hun er opprinnelig fra Ukraina, men flyttet til Norge i barnehagealder. Valeria elsker \u00e5 synge, men har verdens verste sangstemme. Kanskje hun er flinkere i \u00abspillet\u00bb?\" - TV3\u00a0 \n \n*I Paradise-Insider appen sier Mathias at han synes den nye gjesten er \"helt magisk\". Kanskje det blir noe mellom deltakerne framover? \n \nParadise-Linn svarer p\u00e5 3 sp\u00f8rsm\u00e5l hun ikke vil svare p\u00e5\n\nVille helst ligget med samme gutt som en av de andre deltakerne\\!\n\n\\- N\u00e5 skal jeg ta hevn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c10a5a34-4c7d-46d7-8be5-376c235e3a88"}
{"url": "http://docplayer.me/1728548-Rapportering-fra-ressurssenteret-for-eldre-landbruksbygninger-vern-gjennom-nyttig-bruk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:39Z", "text": "1 Rapportering fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger -vern gjennom nyttig bruk\\! 1. Om Ressurssenteret \u00c5RSAPPORT Eiere, finans\u00f8rer og oppdrag I 2013 gikk Ressurssenteret over fra \u00e5 v\u00e6re et forprosjekt til \u00e5 bli et prosjekt. Det er fortsatt Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og Hvam videreg\u00e5ende skole v / Agro Utvikling som er Ressurssenterets gode eiere. I 2013 ble vi ogs\u00e5 utvalgt som verdiskapningsprosjekt hos Riksantikvaren. Sammen med Riksantikvaren, har vi f\u00e5tt fortsatt \u00f8konomisk og faglig st\u00f8tte fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og kulturminneavdelingen hos Akershus Fylkeskommune. Med verdiskapningspenger fra Riksantikvaren, fulgte ogs\u00e5 et vilk\u00e5r om utvidelse geografisk. Dette dreier seg om utvidelse til deler av \u00d8stfold og Hedmark. Vi er glad for \u00e5 ha f\u00e5tt anledningen til \u00e5 arbeide i to spennende fylker.\n\n\n\n2 1.2 Styringsgruppa Leder Odd- Einar Hjortn\u00e6s for Akershus Bondelag. Ola Harald Fjeldheim Fortidsminneforeningen Iver Husum for Hvam vgs/hvam Agro Utvikling 1.3 Ressursgruppa I Ressursgruppa har vi invitert inn representanter fra; Riksantikvaren - Statens landbruksforvaltning - Akershus fylkeskommune - Hedmark Fylkeskommune - \u00d8stfold fylkeskommune - Fylkesmannen i Akershus- Fylkesmannen i Hedmark - Fylkesmannen i \u00d8stfold - Norsk H\u00e5ndverkutvikling -Riktig restaurering Akershus - Kulturringen - Norges Bondelag- Akershusmuseet. Ressursgruppe-m\u00f8te ble holdt 29. mai i 2013 i Fortidsminneforeningens lokaler, og vi fikk inn gode innspill fra gruppa. 1.4 Ansatte Ole Jakob Holt er ansatt som bygningsvernskonsulent p\u00e5 timebasis, i inntil 500 t per \u00e5r. Med utvidelsen til \u00d8stfold og Hedmark, har ogs\u00e5 Vegard R\u00f8hme kommet med som bygningsvernskonsulent inn i senteret. Tove Elise Ihler er ansatt som prosjektleder. Alle har et stort nettverk og kjennskap til bygningsvernsmilj\u00f8et b\u00e5de i Norge og i utlandet. Ole Jakob Holt har arbeidet gjennom mange \u00e5r som frilans bygningsvernkonsulent. Tove Elise Ihler arbeider hos Riksantikvaren og er norsk representant i European Heritage Legal Forum. Vegard R\u00f8hme er tradisjonsh\u00e5ndverker med lang fartstid i Hedmark. Alle er dedikerte og gode formidlere. Tove jobber i tillegg til den daglige driften med \u00e5 inspirere til ivaretakelse, gir ideer til ny bruk og nyttige markeds og nettverkskoblinger. Ole Jakob og Vegard tar seg av sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder praktisk istandsetting og s\u00f8knadsarbeid. 2\n\n\n\n3 Krembefaring til Speismark, Kongsvinger kommune i Hedmark. Utgangspunkt Mange eiere vil bevare tidsdybden p\u00e5 g\u00e5rden - men mangler kunnskap om hvordan, og midler til \u00e5 prioritere dette. Informasjon om finansieringskilder fra kulturminnehold og oppf\u00f8lging p\u00e5 god istandsetting er etterspurt og avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 et godt resultat et hus med sjela i behold, til glede for eier og forbipasserende. De vanlige r\u00e5dgiverne for eiere som ikke har kontakt med antikvarkompetanse, er oftest konvensjonelle h\u00e5ndverkere eller meningmann - som i mange tilfeller ikke leser skadebildet riktig, og r\u00e5der bonden p\u00e5 g\u00e5rden til \u00e5 rive eller restaurerer ihjel. Ny og nyttig bruk er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for vilje til ivaretakelse. Ofte har ikke bonden selv anledning til \u00e5 starte med ny bruk i tillegg til vanlig arbeid. Koblinger til nettverk og ildsjeler for inspirasjon og hjelp er derfor en viktig del av ressurssenterets arbeid p\u00e5 befaring. 3\n\n\n\n4 1.5 N\u00e6rmere om senterets tjenester Senteret kommer ut p\u00e5 befaringer gratis til bygningseiere, og vurderer objekt konkret opp mot potensielle finansieringsordninger, god istandsetting og muligheter for videre bruk inn i alminnelig drift/ ny bruk. Senteret er sparringspartner p\u00e5 ideer til ny bruk og n\u00e6ring for de som er interessert i det, s\u00e6rlig informasjon om muligheter for tilleggsn\u00e6ring i landbruket knyttet opp mot bygningsvernsmarkedet. Vi vil bidra til at akt\u00f8rer i landbruket kan f\u00e5 kontakt med og kjennskap til kravene for \u00e5 levere tjenester eller produkter inn i bygningsvernsmarkedet. Vi gir veiledning p\u00e5 r\u00e5d om tilpasning av nye bygningsvolum i tun. Vi gir tilgang til nettverk, kobling til nyttige samarbeidspartnere og inspirerende kontakter og viser fram gode eksempler. Vi holder kurs/foredrag/presentasjoner innenfor relevante tema til det offentlige og til private (h\u00e5ndverkere, huseiere, mfl). Vi har som m\u00e5lsetning at v\u00e5r r\u00e5dgivning skal v\u00e6re konkret og nyttig for hver eier av eldre landbruksbygning som kontakter oss. Prosjektet skal arbeide for \u00e5 ivareta lokale tradisjoner og varianter, b\u00e5de p\u00e5 bygninger og innenfor den immaterielle kulturarven. (historier, mat, h\u00e5ndverk, bygningstradisjoner, hager osv.) Tips til tilsvarende prosjekt: vi har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l fra tilsvarende prosjekter om hvordan vi kommer i kontakt med s\u00e5 mange huseiere, og vi har ogs\u00e5 blitt brukt til \u00e5 koble huseiere inn til to offentlige satsninger fordi vi har god kontakt med folk. Vi tror n\u00f8kkelen ligger i \u00e5 markedsf\u00f8re en gratis r\u00e5dgivningstjeneste med elementer av informasjon om tilskudds-apparatet. Mange har gratis r\u00e5dgiving inn som element i bygningsvernssenteret, men har kanskje ikke satt dette sammen med informasjon om tilskudd. Legg vekt p\u00e5 at r\u00e5dgivningen er gratis, og omfatter r\u00e5dgivningen sparring p\u00e5 ideer til ny bruk tror vi det ogs\u00e5 er en fordel. Enkel og lettfattelig kommunikasjon ut, gjerne p\u00e5 sosiale medier er ogs\u00e5 bra og la det komme klart fram at man ikke har vernehjemler i lomma. 4\n\n\n\n5 God mat og gode hus\\! Foredragsholdere p\u00e5 knoppskytingsseminar i Nes 4. juni Nesb\u00f8nder med nye initiativer ble koblet inn til dette via oss, og de fikk senere presentere seg i Viestads Lokalmat & reiseprogram p\u00e5 TV2. God reklame\\! 2. Ressurssenteret m\u00e5loppn\u00e5else M\u00e5lsetningen for Ressurssenteret er \u00e5 bidra til utvikling, bruk og bevaring av den eldre bygningsmassen i landbruket. Vi har satt opp en enkel handlingsplan for dette, se nedenfor i punktene Gratis r\u00e5dgiving markedsf\u00f8re og gi gratis r\u00e5dgivning om bruk, tilskudd, istandsetting og utvikling av eldre bygninger i landbruket. Ressurssenteret skal gjennomf\u00f8re 50 befaringer i l\u00f8pet av Den viktigste arenaen for \u00e5 skape begeistring og \u00f8ke kunnskap om ivaretakelse og ny bruk i eldre landbruksbygg, skjer p\u00e5 befaring hos eierne. Vi har f\u00e5tt gode tilbakemeldinger etter endt bes\u00f8k, og vi har bes\u00f8kt 83 garder i Virkeomr\u00e5det for senteret har v\u00e6rt kommuner i Akershus og Oslo. I og med st\u00f8tte fra Riksantikvarens verdiskapingsprogram har Ressurssenteret ut\u00f8ket tjenestene til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde kommuner i nordlige \u00d8stfold og s\u00f8rlige Hedmark. 5\n\n\n\n6 Vi har hatt m\u00f8te med representanter fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune, som var positive til utvidelsen og videre samarbeid. Ogs\u00e5 tilsvarende m\u00f8te i \u00d8stfold ble gjennomf\u00f8rt, for \u00e5 f\u00e5 god forankring her. Ogs\u00e5 lederne for bondelagene i begge de nye fylkene er positive til r\u00e5dgivingstjenesten direkte inn p\u00e5 tunet, gjennom kontakt med v\u00e5r styringsgruppeleder Odd Einar Hjortn\u00e6s (leder i Akershus Bondelag) Formidling, omd\u00f8mmebygging og synliggj\u00f8ring - drive kursvirksomhet, og arrangere minst to kurs gjennom \u00e5ret. Ny bruk kan skje med respekt for bygningen, og god ivaretakelse krever kunnskap om riktig restaurering, materialvalg og h\u00e5ndverksteknikker b\u00e5de hos h\u00e5ndverker og bestiller. Vindusrestaurering p\u00e5 Hvam er et popul\u00e6rt kurs, dette ble holdt v\u00e5r og h\u00f8st og er en glimrende anledning for den som \u00f8nsker seg inn i bygningsvernsbransjen. Informasjon om tilskuddsordninger er s\u00e6rlig viktig, men ogs\u00e5 begeistring, nettverk og inspirasjon til \u00e5 ivareta kulturminnet trengs. Disse utfordringene har vi s\u00f8kt \u00e5 ta tak i ved de ulike arrangementene v\u00e5re. Vi endte med \u00e5 arrangere 5 samlinger/kurs totalt i egen regi, ytterligere 3 i samarbeid med Kulturminneb\u00f8ndene og i tillegg bidro vi inn p\u00e5 andre arrangementer. Se oversikt nedenfor. Fra befaring i Eidskog, Hedmark 6\n\n. 2.2. Formidling, omd\u00f8mmebygging og synliggj\u00f8ring - drive kursvirksomhet, og arrangere minst to kurs gjennom \u00e5ret.\")\n\n7 2.2.1 Arrangementer 1. Nettverkssamling \u00abBed & breakfast p\u00e5 g\u00e5rd\u00bb 22. januar. \u00c5r\u00e5sen g\u00e5rd i Nittedal. Denne samlingen ble arrangerte av Regionkontoret Landbruk (landbrukskontor for kommunene L\u00f8renskog, Nittedal, Oslo, R\u00e6lingen og Skedsmo), som inviterte oss inn i samarbeidet som er fulgt opp gjennom \u00e5ret. \u00d8vrige kommuner var ogs\u00e5 invitert. Lenke til foredraget vi holdt for de dr\u00f8ye 40 framm\u00f8tte finnes her; s.pdf 2. Landbrukshelga i Hurdal Skriv tilskuddss\u00f8knad til eget objekt\\! P\u00e5 dette todagers seminaret ga vi deltakerne en gjennomgang av tilskuddsordninger og r\u00e5d til hvordan en s\u00f8knad utformes for s\u00e5 \u00e5 slippe deltagerne l\u00f8s p\u00e5 workshop med egne s\u00f8knader og bistand fra oss. Til seminaret kom 12 deltakere med ulike prosjekt. Vi fikk god respons p\u00e5 evalueringsskjema av engasjerte kursdeltakere, og vil tilby dette kursopplegget ogs\u00e5 for kommende landbrukshelger. 3. Februar. Fylkesmannen arrangerte et flott seminar om temaet ny bruk av eldre landbruksbygninger, hvor vi holdt et foredrag - og fikk kontakt med mange av de inviterte akershusiske kommuner og deres saksbehandlere p\u00e5 byggesak. Et veldig inspirerende og bra seminar\\! Stor takk til arrang\u00f8rene for at dette temaet igjen ble tatt opp. Vindusrestaureringskurs med H\u00e5kon G\u00f8thesen. Februar 2013 p\u00e5 fem tirsdagskvelder (uke 7, 9, 10, 11 og 12) deltakere fant veien og restaurerte egne og andre garders vinduer. Kurset er popul\u00e6rt, og 4 st\u00e5r p\u00e5 venteliste for h\u00f8stens kurs. Veldig forn\u00f8yde deltakere gjennomf\u00f8rte dette kurset, med en veldig god og engasjert l\u00e6rer - og forfatter av vindusrestaureringsboken \u00abGamle vinduer\u00bb. Vi var veldig glad for \u00e5 f\u00e5 hit mesteren H\u00e5kon G\u00f8thesen - som til og med stekte vafler til elevene sine\\! 7\n\n\n\n8 Foto: Eva Nordbye, en Kulturminnebonde i Nes husmannsstuene som de n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 sette i stand etter v\u00e5r r\u00e5dgivning\\! Les mer i januarutgaven av Lev Landlig. 4. Foredrag 14. mars for Frogn Bondelag. Bondelaget inviterer til m\u00f8te med tema \" Alternativ bruk av eldre og nyere driftsbygninger i landbruket\". 40 stykker dukket opp denne kvelden, og vi holdt foredrag for engasjerte deltakere. Mange b\u00f8nder i sentrale str\u00f8k \u00f8nsker bruksendring for lagerplass og ogs\u00e5 leilighetskompleks i l\u00e5ver de ikke bruker lenger. 5. Kulturminneb\u00f8ndene i Fenstad er en gruppe b\u00f8nder som har tatt initiativ til tre vellykkede bygningsvernsseminar som vi har samarbeidet med dem om; vi har v\u00e6rt behjelpelig med markedsf\u00f8ring og l\u00e6rerkrefter til seminarer som har g\u00e5tt p\u00e5 interi\u00f8r (utenfor Ressurssenterets omr\u00e5de). B\u00f8ndene har v\u00e6rt overrasket over meget godt bes\u00f8kte seminarer. F\u00f8rst ute var et vedlikehold av eldre tapet seminar den16 april, med mange deltakere. 8\n\n\n\n9 6 \u00c5 leve godt med gamle m\u00f8bler 4. juni bygningsvernsseminar med Kulturminneb\u00f8ndene i Fenstad og Ressurssenteret, samt Romerike Historielag. 7 N\u00e6ringsseminar Nes Kulturhus 4. juni verdiskaping i gamle hus foredrag Nes kommune er velsignet med en aktiv kulturetat som ogs\u00e5 tar god arkitektur p\u00e5 alvor og ikke minst matkultur\\! De inviterte oss til \u00e5 holde foredrag sammen med kjendisar og gode lokale b\u00f8nder som p\u00e5 ulike vis har utmerket seg i \u00e5 fremheve det unike i kommunen. Dette ble en stor suksess med mange i kinosalen. Og en opptakt til matfestivalen i Nes september. 9\n\n\n\n10 8 Nettverksm\u00f8te 10. juni pusterom Pilegrimsleden i Akershus. Ola R\u00f8nne kom fra fylkeskommunen og holdt et inspirerende foredrag om muligheter for tilskudd og potensiale for verdiskaping med utgangspunkt i immateriell kulturarv p\u00e5 garden. Men viktigst: b\u00f8nder med interesse for gamle hus fikk m\u00f8te hverandre\\! Visit Romerike var ogs\u00e5 hjertelig tilstede og er en god st\u00f8ttespiller for nye initiativ. Tips til tilsvarende prosjekt: For \u00e5 skape gode nettverk og senke terskelen for \u00e5 bidra muntlig inn i en ukjent gruppe har vi en \u00f8velse innledningsvis for \u00e5 bryte isen; vi ber forsamlingen huke tak i den de ikke kjenner, eller kjenner minst. Man skal s\u00e5 finne tre ting man har felles. Etterp\u00e5 f\u00e5r man i oppgave \u00e5 presentere den man har snakket med i stedet for seg selv, og fortelle om hva vedkommende kan bidra med inn i gruppa og hva vedkommende \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 ut av et nettverk. Det funker\\! 9 N\u00e5r muren svikter 17. august Espen Martinsen. For b\u00f8nder med skadet murbygning, h\u00e5ndverkere og andre interesserte. Hit kom 30 deltakere. Dette var det siste bygningsvernsseminaret hos Kulturminneb\u00f8ndene i Seminarrekken er kj\u00f8rt som et pr\u00f8veprosjekt for \u00e5 teste ut ny bruk. 10\n\n\n\n11 10 Oktober. Fortidsminneforeningens kvinneseminar p\u00e5 R\u00f8ros var en braksuksess, der ble 70 damer samlet veldig mange var huseiere p\u00e5 jakt etter inspirasjon og nettverk. Vi holdt foredrag, og ble inspirert og mektig imponert over gode innlegg og iherdig arbeidsinnsats av kvinner fra nord til s\u00f8r. Ogs\u00e5 kvinnelige tradisjonsh\u00e5ndverkere kom p\u00e5 samlingen. Tenk hva det betyr n\u00e5r mange flinke damer - med raushet og entusiasme, gode ideer og virketrang - blir kjent med hverandre. Vi tok initiativ til \u00e5 opprette et nettverk p\u00e5 sosiale medier under samlingen, og dette fikk raskt over hundre medlemmer. Se mer p\u00e5 https://www.facebook.com/groups/ /. 11\n\n\n\n12 11. September. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ba oss i \u00e5r jobbe spesielt med eiere av eldre landbruksbygninger innenfor omr\u00e5det for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i Akershus. Vi holdt sammen foredrag og en introduksjon til eierne p\u00e5 en samling den 25. september. Det er rene Nepal i det utvalgte landskapet i Akershus se p\u00e5 dette: https://www.slf.dep.no/.../utvalgte-kulturlandskap/akershus 12. Oktober. Verdiskapingssamling i Bergen. Tusen takk til Riksantikvaren for denne fine samlingen\\! Turen var lagt opp med flere interessante programposter, ogs\u00e5 bla en luftetur ut fjorden med skuta Mathilde - til Herand i Hardanger. Les mer om de ulike prosjektene her: Veldig mange flinke og engasjerte folk, og gode diskusjoner. 12\n\n\n\n13 13. November. Deltakelse p\u00e5 fylkesmannen seminar om BU midler. Tusen takk for et godt og l\u00e6rerikt seminar\\! Dette ble holdt p\u00e5 kolonihagen i Frogner og gjett hvem det var bilde av p\u00e5 veggen der, om ikke Nyrbonden v\u00e5r fra Nes. 14. November. Vindusrestaureringskurs med Historiske hus. Vi fikk fullt vindusrestaureringskurs ogs\u00e5 p\u00e5 h\u00f8sten som vanlig kom folk fra garder vi har befart, med vinduer som de ville restaurere under armen. Et par skikkelige vindussmykker fant vi ogs\u00e5 blant elevene s\u00e5 nervene var i h\u00f8yspenn for ikke \u00e5 knuse klenodier. 15. Desember. Julesamling for ansatte i Ressurssenteret og Hvam Agro Utvikling- til Sveinhaug g\u00e5rd. P\u00e5 denne samlingen fikk vi foredrag om nettverksarbeid fra noen som har lang erfaring: Mj\u00f8sg\u00e5rdene. De ba ogs\u00e5 om innspill p\u00e5 inspirasjon og ny gnist videre i deres arbeid, og ( om enn i febermodus) er innspill sendt til Mj\u00f8sg\u00e5rdenes for deres workshop i desember. Tips til tilsvarende prosjekt: En strategi i forbindelse med tradisjonsh\u00e5ndverkskurs har v\u00e6rt \u00e5 ringe direkte til aktive h\u00e5ndverkere, for \u00e5 invitere. De fleste \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re et dypdykk inn i sitt eget h\u00e5ndverk, og senteret har enda til gode \u00e5 f\u00e5 til svar at kurs og arrangementer ikke er av interesse for de vi ringer. I tillegg gir denne direktekontakten andre uventede fordeler. Skal vi for eksempel ha mur seminar, googler vi eller s\u00f8ker p\u00e5 finn.no etter \u00abmurer\u00bb samt aktuell kommune. Vi fors\u00f8ker \u00e5 dekke alle 22 kommunene i fylkene v\u00e5re p\u00e5 denne m\u00e5ten. Ved et eksempel ringte vi for \u00e5 invitere til seminar, og kom til et h\u00e5ndverkersenter med 70 ansatte. Da ga vi selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 tilbudet om \u00e5 komme ut og holde foredrag for alle Sosiale medier, nyhetsbrev og media Vi har v\u00e6rt sv\u00e6rt aktive p\u00e5 sosiale medier for \u00e5 spre kunnskap om bygningsvern, gode eksempler p\u00e5 ny bruk og arrangementer og f\u00e5tt god respons p\u00e5 dette. Vi \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 utover kulturminnemenigheten, og kommuniserer enklere og gjerne muntert- for \u00e5 f\u00e5 dette til. Vi er oppe i 770 f\u00f8lgere p\u00e5 facebook (vi ser at det er et godt tall i forhold til andre tilsvarende sm\u00e5 prosjekter). Ogs\u00e5 plant epost fra Romerike landbruksr\u00e5dgiving er til god hjelp her, for \u00e5 n\u00e5 aktive b\u00f8nder. Egne nyhetsbrev er ogs\u00e5 et verkt\u00f8y inn i 13\n\n\n\n14 dette, som vi f\u00e5r god respons p\u00e5 og som noen b\u00f8nder sier de koser seg med og gleder seg til \u00e5 motta. Sosiale medier er effektivt for \u00e5 markedsf\u00f8re kurs. 2.3 N\u00e6ringsutvikling, markedskoblinger og nettverk bist\u00e5 b\u00f8ndenes behov og invitere til en nettverkssamling i Nettverk Vi treffer mange p\u00e5 befaring som sier at de f\u00f8ler seg alene om \u00e5 \u00f8nske \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle hus p\u00e5 g\u00e5rden. Derfor er det sv\u00e6rt hyggelig \u00e5 kunne invitere b\u00f8nder med felles interesse sammen, for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen og gi hverandre inspirasjon. Vi oppmuntrer til nettverk, og kobler folk sammen som har tilsvarende istandsettingsprosjekt. \u00abPusterom\u00bb - seminaret den 10. juni var en anledning til \u00e5 la b\u00f8nder med felles utfordringer treffes og bli kjent. En nyttig m\u00e5te \u00e5 stimulere eierne p\u00e5, er \u00e5 inspirere til nettverk. Ekstra hyggelig var det da vi kunne lese i lokalavisen Raumnes at b\u00f8nder i Nes kommune hadde g\u00e5tt sammen om \u00e5 holde bygningsvernsseminarer fordi de var inspirert av oss. Tre seminarer ble arrangert i f\u00f8rste halv\u00e5r 2013 av de vi etter hvert begynte \u00e5 kalle \u00abKulturminneb\u00f8ndene i Fenstad\u00bb. N\u00e5 har dette navnet blitt noe de har adoptert, og seminarene samarbeider vi om slik at de kan gi en inntjening p\u00e5 sikt. Ogs\u00e5 flere b\u00f8nder har vist interesse for \u00e5 sette i gang tilsvarende nettverk, med bygningsarvseminar som inkomstkilde. Et initiativ kom fra Stig Ullereng, leder i Skedsmo Bondelag. Vi vil samle \u00abKulturminneb\u00f8ndene i Skedsmo og omegn\u00bb i Se mer om disse under arrangementer. Fra avisklippet Raumnes; 14\n\n\n\n15 Markedskoblinger skreddersydde koblinger, tips og r\u00e5d til hver bonde som kontakter oss. Vi har et m\u00e5l om at hver bonde skal oppleve v\u00e5rt bes\u00f8ke som konkret og praktisk nyttig. Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 gi noe konkret for hvert bes\u00f8k; en nyttig kontakt videre, en markedstilknytning, en nyttig p\u00e5minning om s\u00f8knadsfrist eller begrensning i kommuneplan eller et tips til bedre presentasjon. Det er viktig \u00e5 samle alle p\u00e5 g\u00e5rden som har noe \u00e5 si om g\u00e5rdsdriften, det er sjelden nok at en er positiv til ivaretakelse. Vi har siden \u00e5pningen av Ressurssenteret opprette en link i senteret og via samarbeidspartnere mellom marked og nye initiativtakere blant b\u00f8ndene. Et eksempel er plattformen vi opprettet p\u00e5 facebook, som vi har kalt Pusterom. Vi har gitt b\u00f8ndene admin til denne siden, og den brukes flittig for \u00e5 markedsf\u00f8re nye initiativ etter v\u00e5r r\u00e5dgivining. Se mer p\u00e5 15\n\n\n\n16 P\u00e5 et n\u00e6ringsseminar ga en bonde uttrykk for at hun var overrasket over veldig godt bes\u00f8kt arrangementene var med folk langveisfra. Dette har sammenheng med at vi sprer tilbudene flittig gjennom disse kanalene og inn bla i \u00abkulturminnemenigheten\u00bb i det ganske land. Som her fra Fl\u00f8gstad p\u00e5 Kl\u00f8fta: Vi ser ogs\u00e5 at arrangementene v\u00e5re kan gi synergier: Vindusrestaurering er en viktig del av ivaretakelsen av eldre bygninger, og er for s\u00e5 vidt et rent bygningsantikvarisk kurs. Men h\u00e5ndverket er ogs\u00e5 etterspurt, og kan gi en god att\u00e5tn\u00e6ring for akt\u00f8rer i landbruket b\u00e5de p\u00e5 levering av virke og som tjeneste. Vi sparrer p\u00e5 ideer og viser eksempler ogs\u00e5 p\u00e5 slike kurs. 16\n\n\n\n17 Vi kobler ogs\u00e5 inn til media som har potensiale for \u00e5 n\u00e5 et stort publikum. Vi lenket Kulturminneb\u00f8ndene v\u00e5re inn til Nes kommune i forbindelse med et foredrag vi skulle holde sammen med Arne Hjeltnes, Andreas Viestad og Heine Totland fra TV2. Dette resulterte i TV tid. Se klipp her; Det var moro \u00e5 se Lise p\u00e5 Huser stolt presentere garden sin. P\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste befaring sa hun \u00abjeg vet ikke om det g\u00e5r an \u00e5 drive turisme her, dette er jo ikke akkurat Hemsedal\u00bb. Til det kunne vi bare svare at hun hadde noe enda mer unikt; stillhet og ro, et \u00abkortreist pusterom\u00bb for Oslos befolkning som ikke mange hadde oppdaget enda. Det har v\u00e6rt en fryd \u00e5 jobbe sammen med Kulturminneb\u00f8ndene, som utgj\u00f8r Lise Kristensen sammen med Eva og S\u00f8ren Nordbye i Fenstad. For det handler om tips og inspirasjon, og dytt i riktig retning s\u00e5 man ikke g\u00e5r seg vill i hemmablindheten. Noen ganger g\u00e5r det raskere mellom tips og handling enn andre. P\u00e5 en befaring p\u00e5 Rolstad g\u00e5rd ga vi tips (utfra eiers interesse) om utleie til selskap og litteraturkvelder i en av storstuene som sto ledig etter - og om \u00e5 kontakte biblioteket for \u00e5 f\u00e5 dette til. Raskt etter var dette gjort. De som tar kontakt igjen, f\u00f8lger vi opp. Men hver gardsbefaring f\u00f8lges ogs\u00e5 opp med en rapport. Eksempel p\u00e5 rapport fra Ressurssenteret f\u00f8lger nedenfor (vi har naturligvis flere hvis det er interesse for det, i s\u00e5 tilfelle ta kontakt). 17\n\n\n\n18 Rapport fra befaring p\u00e5 Rolstad g\u00e5rd i Nes kommune den Fra Rolstad m\u00f8tte: Anne - Kristin og Frank Rolstad. Fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger m\u00f8tte: Tove Elise Ihler. Eier orienterte om drift og ressurser investert i bygningene og eiendommen, og det ble foretatt en befaring av de fleste bygningene og landskapet kring g\u00e5rden. Det ble ikke foretatt en grundig tilstandsvurdering av bygningene dette var en befaring med tanke p\u00e5 inntjening til bygningsmassen for vedlikehold. Ole Jakob Holt har allerede gitt r\u00e5d om tilskudd til et av takene p\u00e5 g\u00e5rden, som trenger utskiftning. Status i dag Eierne p\u00e5 Rolstad har drevet Friskg\u00e5rd i 10 \u00e5r, og legger fortsatt inn anbud til NAV i dette konseptet. Dette har v\u00e6rt en god inntjening for Rolstad, men krever mye innsats. Rolstad produserer ogs\u00e5 juletr\u00e6r for salg og leier ut en leilighet i sidebygningen. Anne Kristin er ved siden av driften av Friskg\u00e5rden, engasjert guide i Hvitserk et firma som tilbyr popul\u00e6re turer med guide til spennende destinasjoner i utlandet. Frank har mye \u00e5 gj\u00f8re med juletreproduksjon og ellers forefallende og praktisk arbeid p\u00e5 g\u00e5rden noe han gjerne vil fortsette med. I tillegg har han et \u00f8nske om kolonihagehytter i tilknytning til Rolstad. Det er veldig gode ressurser p\u00e5 g\u00e5rden; b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bygningsmasse og mennesker. Gjennom arbeidet med bedriften Friskg\u00e5rden er ekteparet vant til \u00e5 jobbe mye og har kunnskaper om den bedrifts\u00f8konomiske og praktiske siden ved \u00e5 drive eget foretak. I tillegg har de opparbeidet mye kompetanse innen mental trening og det \u00e5 formidle ansvar for egen helse. Anne Kristin er i tillegg glad i litteratur. 18\n\n\n\n19 Hele familien er engasjert i historie, og i natur- og kulturverdier i tilknytning til g\u00e5rden. Den ene s\u00f8nnen er over gjennomsnittet engasjert i kulturhistorie og syr kostymer for laiv og filmer. Mye spennende skjer i Fenstad, og eierne er aktivt engasjerte i utviklingen gjennom ressursgruppearbeid i regi av kommunen. Sidebygningen og hovedbygningen Sidebygningen Tilstand Bygningen fremst\u00e5r som i god teknisk stand, men taket \u00f8nskes skiftet, tilbakef\u00f8rt til opprinnelig utf\u00f8relse og materiale. Fremtidig bruk N\u00e5r man staker ut kursen videre ligger et \u00f8nske om \u00e5 trappe ned egen tidsbruk, men fortsatt kunne ha en inntjening og interessant liv og virke p\u00e5 g\u00e5rden. De ekstra volumene p\u00e5 g\u00e5rdene n\u00e5r s\u00f8nnene flytter ut, er ogs\u00e5 en ressurs som paret vil utnytte bedre. Eierne er usikre p\u00e5 alternativer for fremtiden, og har bedt om befaring for \u00e5 diskutere alternativer. Ressurssenterets innspill Sidebygningen. Utleie - ogs\u00e5 av flerbruksrom Ressurssenteret ser for seg at mindre involvering, men fortsatt inntjening og liv p\u00e5 g\u00e5rden kan oppn\u00e5s ved \u00e5 leie ut sidebygningen til ulike akt\u00f8rer. Her kan man passe p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn spennende leietakere som passer inn i og kan utvikle videre eiernes/neste generasjons interessefelt og \u00f8nsker for fremtiden. Det er store volum og bygningen kan deles mellom flere, og bruksendringen er allerede p\u00e5 plass. Rom kan ogs\u00e5 leies ut som flerbruksrom. 19\n\n\n\n20 Ressurssenteret har kontakt med magasinene Lev Landlig og Norske Hjem med s\u00e6rpreg om en artikkel- id\u00e8 vi har utviklet for \u00e5 sikre ivaretagelse gjennom bruk. Med ulik vinkling skriver bladene om g\u00e5rder som vil leie ut deler av bygningsmassen og slik hjelper til \u00e5 trekke folk og ressurser til g\u00e5rden. Vi vil trekke Rolstad inn i dette samarbeidet sammen med andre g\u00e5rder som \u00f8nsker dette. Uansett NAV tilslag eller ikke, vil bygningen fortsatt v\u00e6re ledig p\u00e5 kveldstid og i helger s\u00e5 dette utleiesporet kan fortsatt f\u00f8lges dersom eierne er interessert i det. Et flerbruksrom er god butikk med en bruk/leietaker p\u00e5 dagtid og en annen p\u00e5 kveldstid. En mulighet er utleie av det nydelige rommet som n\u00e5 brukes som treningsrom i Friskg\u00e5rden - til yoga p\u00e5 kveldstid. En kontaktperson p\u00e5 yoga, som kan kjenne til akt\u00f8rer som \u00f8nsker seg plass p\u00e5 landet (eller ogs\u00e5 egne arrangementer n\u00e6rmere Oslo) er Kristine Bale i Sans Yoga; Omtale/ annonsering i helsemagasiner kan ogs\u00e5 v\u00e6re et alternativ for \u00e5 f\u00e5 inn leietaker her. Tips: g\u00e5 ut med dette ogs\u00e5 i lokal presse/ \u00f8vrige aviser dersom man \u00f8nsker nytt konsept p\u00e5 Rolstad. Ny bruk av rommene avhenger av hva slags leietakere som kommer inn og hvilket konsept de \u00f8nsker. Utleiemulighetene omfatter ogs\u00e5 et godkjent kj\u00f8kken, og akt\u00f8rer kan eksempelvis leie kontorlokaler samt andre arealer p\u00e5 g\u00e5rden inn i sitt konsept. Innspillet fra oss er derfor \u00e5 holde rammene \u00e5pne, men luke bort overfl\u00f8dig og visuell st\u00f8y fra rommene som vi snakket om p\u00e5 befaring. Rolstad er ogs\u00e5 velsignet med stillhet ta godt vare p\u00e5 den og markedsf\u00f8r dette. Stillhet er et gode som blir mindre og mindre tilgjengelig og er s\u00e6rlig eksotisk for leietakere fra byen. Overnatting ifm kurs er ogs\u00e5 mulig. En mer tradisjonell m\u00f8blering med seng i stedet for hyttesofagruppe gir en ekstra sengeplass i f\u00f8rste etasje, og det vil ogs\u00e5 fjerne \u00abhyttepreget\u00bb dersom en ny vegg i panel males i linoljemaling. Opp til eieren, selvf\u00f8lgelig. Trekk fram det unike ved Rolstad. Hjelp her til kunnskap om lokalhistorie ryddesalg og gratis b\u00f8ker hos historielaget for tiden; Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at for overnatting og utleie av seminarrom kreves ogs\u00e5 en runde med kommune for brannsikring mm Hovedbygningen Hovedbygningen har ogs\u00e5 stort potensiale. En stor sal brukes sjelden, og kan leies ut til bryllup etc. I tilknytning til den er gode soverom med bad. Igjen er r\u00e5det \u00e5 leie ut til krefter utenfra i stedet for \u00e5 drive arrangementene selv hvis \u00f8nsket er \u00e5 trappe ned p\u00e5 involvering. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 se om man liker denne type arbeid og komme raskt i gang. 20\n\n\n\n21 Food Story i Oslo leter etter nydelige lokasjoner p\u00e5 landet for sine arrangement; kontakt Morten \u00d8sterhus i Food Story Grunerl\u00f8kka; / Litteraturkvelder p\u00e5 Rolstad - g\u00e5rd. Anne Kristin er glad i b\u00f8ker. En av de snart ledige lokalene i f\u00f8rste etasje, er suveren til h\u00f8ytlesnings/forfatter kvelder. P\u00e5 bua st\u00e5r ogs\u00e5 g\u00e5rdens gamle, runde bord som er flotte til dette. Og kanskje er afternoon tea noe som kunne lokke folk til lesekveld? Husk at opplevelser er suverene gaver s\u00e5 trykk opp gavekort dersom dette er et r\u00e5d dere vil f\u00f8lge. Samarbeid med biblioteket er ogs\u00e5 en fin start. Else Sprossa R\u00f8nnevig gir ut bok i disse dager, og st\u00f8ttes \u00f8konomisk n\u00e5 for \u00e5 reise land og strand rundt p\u00e5 inspirasjonskvelder. Kanskje hun kunne v\u00e6re et trekkplaster for en litteratur kveld? For kontaktinformasjon, se Anne Kristins mange eventyr kan ogs\u00e5 inspirere til valg av b\u00f8ker og tema. Tilstelninger kan ogs\u00e5 utl\u00f8se offentlige midler dersom de oppl\u00f8ser folk p\u00e5 et omr\u00e5de som myndighetene \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med. Se legath\u00e5ndboken og nettstedene til fylkesmann/fylkeskommune/kommune for innspill. For mer inspirasjon, se og ta gjerne turen dit\\! Ta et google s\u00f8k p\u00e5 afternoon tea og bli inspirert p\u00e5 Bristol i Oslo. Enkelt \u00e5 lage. Nettverk P\u00e5 garden Rollstad er det f\u00e5 hus som er direkte truet, men bygningene skal vedlikeholdes framover og ny bruk sikrer dette. I tillegg er ressursene p\u00e5 garden av et slikt kaliber at de kan komme \u00f8vrige gardene i bygda til gode. Flere naboer trenger bes\u00f8kstall av en viss st\u00f8rrelse for \u00e5 generere inntekt til vedlikehold p\u00e5 sine bygninger hver har f\u00e5 rom \u00e5 leie ut, men sammen har dere mulighet til \u00e5 trekke folk. Seminarer og kurs i tillegg til overnatting, gir bedre avkastning. Nettverksarbeid er av det gode for g\u00e5rden, og Rolstad har mye \u00e5 legge inn. 21\n\n23 Strategier Konkrete Hver befaring skal gi noe konkret til eier. Raskt i gang Vi vil stimulere til raskt \u00e5 komme i gang utover ideplanet enten p\u00e5 egen g\u00e5rd eller som involvert p\u00e5 andres for \u00e5 f\u00e5 erfaring og pr\u00f8ve ut om man vil g\u00e5 videre med dr\u00f8mmen. Tidlig kontakt med kommunen Oppmuntre til \u00e5 involvere kommunen tidlig, for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendige godkjenninger p\u00e5 plass. Gjerne med kommunale etater om bord som kultur og landbruk for \u00e5 kunne bidra videre inn i konkrete prosjekter. Konkret vurdering Mange sp\u00f8r direkte etter forslag til ny bruk, og er hemmablinde for hvilke muligheter som kan ligge p\u00e5 g\u00e5rden. Tips om aktuelle tilskuddsordninger, istandsetting og vedlikehold krever ogs\u00e5 konkret vurdering. Siden ny bruk er n\u00e6rt knyttet opp til hva slags menneskelige ressurser som finnes p\u00e5 g\u00e5rden bakgrunn, utdanning, kapasitet, lyst og nettverk, er ofte en eksempelsamling p\u00e5 andres nye bruk ikke tilstrekkelig. \u00c5 introdusere en ide som ikke finner feste i kapasitetene eller interessene p\u00e5 g\u00e5rden, er f\u00e5nyttes. Personfokus, eierskap og edruelighet \u00c5 f\u00e5 unna hemmablindheten gjennom en inspirerende samtale, kan bevege men eierskap hos bonden og oppf\u00f8lging m\u00e5 naturligvis til. Planene m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re edruelige mht. begrensninger i kommuneplan, hos teknisk etat mm. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 kjennskap til og m\u00f8te personen som eier objektet, ikke bare objektet. Vi viser til artikkel p\u00e5 Bygg og bevar for mer om strategiene p\u00e5 dette punktet; Ressurssenteret er en sparringspartner p\u00e5 ny bruk, og henviser deretter videre til Etablerertjenesten og Innovasjon Norge. Vi holder imidlertid ogs\u00e5 kontakten for kreative tips og nyttige koblinger underveis. 23\n\n\n\n24 3. \u00c5rsregnskap Prosjekt\u00f8konomi er utfordrende fordi svar p\u00e5 tilskuddss\u00f8knader kan komme sent ut i prosjektperioden. I \u00e5r var de fleste s\u00e5 n\u00e6r som ett sp\u00e5dd tilsagn p\u00e5 plass for 2013 f\u00f8rst sent i august. Vi sitter derfor med et overskudd, siden prosjektleders 100 % stilling kom senere i gang enn planlagt pga dette. Prosjektets midler har g\u00e5tt til l\u00f8nn for prosjektleder, to innleide konsulenter og til aktiviteter i prosjektet. Deltakere i styringsgruppe og ressursgruppe har ikke blitt l\u00f8nnet gjennom prosjektet. Vi fikk i f\u00f8rste runde under halvparten av hva vi s\u00f8kte om fra en av finans\u00f8rene, men det kom p\u00e5 plass avtale om ytterligere tilskudd fra samme utover i \u00e5ret. Dette tilsagnet, ei heller innbetalingen kom Vi sitter derfor med et overskudd, siden prosjektleders 100 % stilling kom senere i gang enn planlagt pga dette. Skjemaet fra Riksantikvaren p\u00e5 verdier av aktiviteter og tiltak. Autosum fungerte ikke i skjema, ca\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c77eb68-e95e-439b-915b-8c932718e609"}
{"url": "http://www.fitfocuse.no/pannekaker-uten-fett-sukker-eller-mel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:17Z", "text": "# Pannekaker uten fett, sukker eller mel.\n\nSkrevet av Desir\u00e8e Andersen den 25. mai 2014 i Godis og kaker\n\n\n\nHer er man i s\u00f8ndagsmodus. Har mye \u00e5 gj\u00f8re, som helt klart skal gj\u00f8res, men uten stress og mas. Slik en s\u00f8ndag skal v\u00e6re.\n\nJeg er ikke noe frokostmenneske til daglig, men i helgene er det det beste m\u00e5ltidet. Jeg er en s\u00f8tmoms og tyr ofte til forskjellige varianter av pannekaker, frokostmuffins, scones og lingnende. \nI dag ble det pannekaker med fruktsalat.\n\n\n\nDisse er laget av\n\n1 liten banan \n2 eggehviter \n1 ss kokosmel \n1 ss hemp protein\n\nBasen er 1 banan, pluss et egg per person. S\u00e5 kan du tilsette litt mel, havregryn eller proteinpulver. Eller ikke noe.\n\n\n\nMine ble visst litt godt stekt i dag, men smakte som de skulle.\n\nNyt dagen.\n\n\n\n\u2013 Desiree\n\n \n### 2 kommentarer\n\n1. \n \n maren s\u00f8rum\n \n hvor mange pannekaker fik du? \ud83d\ude42\n\n2. \n \n Desiree\n \n maren s\u00f8rum: 4 sm\u00e5 \ud83d\ude42 lager dette ofte og f\u00e5r stort sett 4-5 sm\u00e5 eller 2 store. Men synes det er vanskelig \u00e5 snu de store \ud83d\ude09\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dcfdb36-6456-4844-9a99-19809baea096"}
{"url": "https://www.liverpool.no/nyheter/enorm-utvikling-det-siste-aaret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:11Z", "text": "\n\n**UREDD: \u00a0**Ovie Ejaria tr\u00e5kket til i duellene i debuten, og hylles av U23-treneren for den gode utviklingen.\n\n# \u2013 Enorm utvikling det siste \u00e5ret\n\nU23-treneren er storforn\u00f8yd med fremgangen til Ovie Ejaria, som fikk f\u00f8rstelagsdebuten i tirsdagens cupavansement.\n\n*Nyheter* 21.09.2016 kl 12:57 Marius Rabben m\\_rabben\n\nTen\u00e5ringen, med to \u00e5r p\u00e5 Liverpool-akademiet bak seg etter \u00e5 ha blitt sluppet av Arsenal, kom inn for Roberto Firmino etter 77 minutter p\u00e5 iPro Stadium.\n\n\u2013 Jeg er veldig glad p\u00e5 hans og familiens vegne, sier U23-trener Michael Beale stolt til thisisanfield.com.\n\n - Klopp etter seieren: \u2013 Vi var profesjonelle\n\nBeale, som if\u00f8lge nettstedet pleide \u00e5 kj\u00f8re Ejaria til trening da han f\u00f8rst kom til klubben, beskriver debuten som en fantastisk prestasjon for 18-\u00e5ringen.\n\n# Villig til \u00e5 satse ungt\n\nFlere akademispillere har tidligere uttalt at det er motiverende \u00e5 vite om J\u00fcrgen Klopps vilje til \u00e5 bruke unggutter p\u00e5 f\u00f8rstelaget. Beale er enig.\n\n**\u2013\u00a0J\u00fcrgen og st\u00f8tteapparatet har vist stor tillit overfor alle de unge spillerne. Igjen har de vist at dersom en spiller har egenskapene og personligheten som skal til for \u00e5 spille for f\u00f8rstelaget v\u00e5rt, s\u00e5 vil sjansene komme, sier han.**\n\n\n\nLiverpools manager fikk se Ejaria p\u00e5 n\u00e6rt hold under en treningsleir p\u00e5 Tenerife i mars, og stortalentet ble i sommer inkludert i troppen som reiste til USA. Der fikk han blant annet spille i treningskampen mot Chelsea.\n\nI etterkant ble han satt ut av spill i noen uker grunnet en strekkskade.\n\n# \u2013 Mer moden n\u00e5\n\nBeale har latt seg imponere av fremgangen og treningsviljen Ejaria har vist i helr\u00f8dt.\n\n\u2013 Ovie har utviklet seg mye siden han kom til akademiet. Han har alltid v\u00e6rt en teknisk herlig spiller, men n\u00e5 er han mye mer moden i avgj\u00f8relsene sine og i forsvarsarbeidet, forklarer Beale.\n\n**\u2013 Han er en fantastisk gutt \u00e5 jobbe med, b\u00e5de med tanke p\u00e5 kvalitetene og viljen til \u00e5 l\u00e6re og bli bedre. Det har s\u00f8rget for en enorm utvikling de tolv siste m\u00e5nedene.**\n\n - \u00abBeviste at de har bedre dybde i stallen n\u00e5\u00bb\n\nEjaria satt for \u00f8vrig p\u00e5 benken p\u00e5 Stamford Bridge fredag kveld, og det sp\u00e5s en Premier League-debut for midtbanespilleren denne sesongen.\n\n### Ovie Ejaria\n\n\n\n06.07.2017 19:25\n\n#### Ejaria og Woodburn returnerte\n\nUngguttene er dermed aktuelle til sommerens f\u00f8rste treningskamper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9372477e-1d8d-45ba-a0f1-37f97db3cae4"}
{"url": "https://www.medier24.no/artikler/ntb-har-bestemt-seg-nyhetsbyraet-skal-aldri-mer-bruke-ordet-sperrefrist/366537", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:52Z", "text": "\n\n# NTB har bestemt seg: Nyhetsbyr\u00e5et skal aldri mer bruke ordet sperrefrist\n\nNyhetsredakt\u00f8r Ole Kristian Bjellaanes i NTB innser at de ikke lenger kan skille p\u00e5 n\u00e5r papiraviser og nettutgaver skal f\u00e5 publisere stoffet.\n\n - Erik Waatland\n - 16\\. des. 2016 - 13:37 Endret 16. des. 2016 - 13:38 \n\nMandag klokken 12:42 denne uken la NTB ut saken \u00abHverdagsintegrering er \u00e5rets nyord 2016\u00bb. Den saken hadde ogs\u00e5 med seg en undertekst: \u00abSperret for publisering p\u00e5 nett til klokken 6 tirsdag 13. desember\u00bb.\n\nRedakt\u00f8r Gard Michalsen i Medier24 br\u00f8t derimot sperrefristen og la ut saken klokken 13:36, med den forklaring at han ikke ville la Spr\u00e5kr\u00e5det eller NTB bestemme n\u00e5r mediene skulle publisere. Like etter kom flere norske medier med den samme saken.\n\n\u00a0\n#### **Sperrefristen forsvinner**\n\n\n\nNyhetsredakt\u00f8r Ole Kristian Bjellaanes i NTB forteller til Medier24 at de n\u00e5 har bestemt seg for \u00e5 ikke bruke ordet sperrefrist noe mer.\n\n**\u2013 Vi har g\u00e5tt en runde p\u00e5 det internt og funnet ut at vi aldri vil bruke det ordet igjen, s\u00e5 man\u00a0kommer aldri til \u00e5 se ordet sperrefrist p\u00e5 saker som vi legger ut.**\n\n\u00c5rsaken er at nyhetsredakt\u00f8ren innser at det blir vanskelig for nyhetsbyr\u00e5et \u00e5 differensiere stoffet til ulike plattformer.\n\n\u2013 Papiravisen er ikke det den engang var. N\u00e5 har vi eAviser, PDFer og andre ting som utfordrer den m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5.\n\n\u00a0\n#### **\u2013 Naturlig utvikling**\n\nGrunnen til at ulike akt\u00f8rer \u00f8nsker sperrefrist, er at saken skal kunne bli tatt med i papirutgavene \u2013 uten at saken blir \u00abgammel og brukt\u00bb p\u00e5 nett. Nyhetsredakt\u00f8ren innser at verden har g\u00e5tt videre:\n\n**\u2013 Det er sannsynligvis bra og en naturlig utvikling, for det ble p\u00e5 en m\u00e5te en diskriminering av nettutgavene. Saken om \u00e5rets nyord ble en vekker og det har vi n\u00e5 tatt konsekvensen av, fortsetter Bjellaanes.**\n\nDette betyr derimot ikke at NTB skal slutte \u00e5 inng\u00e5 sperrefrister med andre. Forskjellen n\u00e5 blir at stoffet ikke kommer til \u00e5 bli tilgjengelig i NTB-portalen f\u00f8r saken er fritt til \u00e5 publiseres.\n\n\u2013 Vi vil alltid kunne v\u00e6re i en situasjon der man m\u00e5 vurdere andre publiseringstidspunkt. Det kan v\u00e6re etiske \u00e5rsaker som ved \u00e5 publisere navn etter d\u00f8dsfall, drapssaker og andre ting.\n\n*\u2013 Hvilke fordeler og ulemper ser du med sperrefristen?*\n\n**\u2013 Den fam\u00f8se saken med nordiske litteraturpris skapte en \u00e5penhet\u00a0om at mange redaksjoner hadde f\u00e5tt vite om prisvinneren p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette var \u00e5penbart gjort av promoteringshensyn. Jeg ser utfordringer med dette, men samtidig f\u00e5r man anledning til \u00e5 forberede redaksjonen, skrive kommentarer, lese aktuelle b\u00f8ker og lignende. Sp\u00f8rsm\u00e5l som dette kan v\u00e6re problematiske, men skal man samtidig si nei til den type informasjon? sp\u00f8r han seg.**\n\n*\u2013 I hvilken grad lar mediene seg bruke av stadig mer profesjonaliserte kommunikasjonsavdelinger?*\n\n\u2013 Jeg synes det er en viktig debatt som bransjen b\u00f8r ta, for \u00e5 f\u00e5 et mer bevisst forhold til hvorvidt vi faktisk opptrer som nyttige idioter for s\u00e6rinteresser. Kommunikasjons- og PR-bransjen vokser og presset mot journalister og redakt\u00f8rer \u00f8ker.\n\n\u00a0\n#### **Derfor br\u00f8t Medier24 sperrefristen**\n\nRedakt\u00f8r Gard L. Michalsen i Medier24 opplyser hvorfor han br\u00f8t sperrefristen:\n\n\u2013\u00a0En hver redaksjon st\u00e5r selvsagt fritt til \u00e5 *inng\u00e5*\u00a0*avtaler* om sperrefrist, og noen ganger kan det v\u00e6re praktisk fordi man kan forberede seg bedre til en sak. Men den tiden da bedrifter, organisasjoner og kulturakt\u00f8rer ensidig kan sette en sperrefrist og forvente at den skal f\u00f8lges, er heldigvis forbi.\u00a0\n\n**\u2013\u00a0Og n\u00e5r det gjelder NTB, s\u00e5 blir problemet n\u00e5r et nyhetsbyr\u00e5 gj\u00f8r avtaler og i praksis redakt\u00f8rbeslutninger p\u00e5 vegne av 100 kunder. N\u00e5r de i tillegg pr\u00f8ver \u00e5 diskriminere nettaviser, blir det s\u00e6rlig problematisk. Det som skjedde denne uka var at NTB og Spr\u00e5kr\u00e5det pr\u00f8ve \u00e5 bestemme n\u00e5r Medier24 skulle publisere en sak, uten at det var noen plausible grunner til \u00e5 vente. S\u00e5 derfor publiserte vi selvsagt nyheten n\u00e5r vi mente den var aktuell.\u00a0**\n\n** Ntb Ole Kristian Bjellaanes Sperrefrist\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8855ddc3-eaf5-4333-988f-3a0ebc8f85a0"}
{"url": "http://www.fjellhugvereide.no/blog/blogpost.rails?bid=72992", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:57Z", "text": "# KLEIVANERENNET\n\nPostet av Fjellhug/Vereide IL - Ski den 28. Jan 2016\n\n\n\n \nKLEIVANERENNET laurdag 6.februar. Det blir teke ei avgjerd m\u00e5ndag.\n\n \nDet er meldt sn\u00f8 i helga, men vi m\u00e5 nok ha ca 50 cm p\u00e5 Kleivane for \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8ypene.\n\nSkulle det bli renn neste helg, h\u00e5par vi i skigruppa p\u00e5 god hjelp til arrangemanget, sj\u00f8lv om det blir veldig kort varsel. Vi treng folk til tidtaking, l\u00f8ypevakter, kiosk, utdeling av saft mm. Det blir evt sett opp lister over helga,so f\u00f8l med p\u00e5 nettsida her eller p\u00e5 facebooksida.\n-----\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ad008c5-2864-406b-a3fe-d2dd4ef6cfa4"}
{"url": "https://www.sintef.no/hydrogenteknologi-og-energilagring/?previousPage=263190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:50Z", "text": "# Hydrogenteknologi og energilagring\n\n# Hydrogenteknologi og energilagring\n\nTilbake til Ekspertise\n\nHydrogen vil bli et viktig supplement til elektrisitet som energib\u00e6rer i framtidens b\u00e6rekraftige energisystem. I tillegg til \u00e5 bli et drivstoff i transportsektoren vil hydrogen bidra til \u00f8kt utnyttelse av fornybare energikilder. Behovet for energilagring vil \u00f8ke dramatisk, og her vil hydrogen v\u00e6re det foretrukne alternativet for store energimengder og lagring over lengre perioder.\n\nElektrolys\u00f8rer for sm\u00e5skala hydrogenproduksjon er utviklet for konvertering av elektrisitet produsert fra fornybar energi til hydrogen for energilagring.\n\nBrenselceller representerer en av de mest effektive teknologier for \u00e5 konvertere kjemisk energi til elektrisitet. Vi utvikler PEM-, SOFC- og PCFC-type brenselceller b\u00e5de til stasjon\u00e6r anvendelse og til transportsektoren, og vi har et stort nettverk av internasjonale partnere, noe som gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 v\u00e6re i fronten av teknologiutviklingen.\n\nPd-baserte membraner er utviklet for hydrogenproduksjon, - gjenvinning og - rensing. Vi har utviklet en unik membranproduksjonsteknologi basert p\u00e5 tynne Pd-legeringsfilmer som legges p\u00e5 por\u00f8se st\u00e5lr\u00f8r eller i en mikroreaktor, noe som gir veldig h\u00f8y hydrogenpermeabilitet. Forskningen er gjort sammen med industri og med ledende internasjonale grupper i fagomr\u00e5det.\n\n### Kontaktperson\n\nSteffen M\u00f8ller-Holst\n\nMarkedsdirekt\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83500ca8-5e2b-4d18-86a9-93f5a21b1baf"}
{"url": "http://www.varegg.no/ski-friidrett/vm-i-motbakkel%C3%B8p-veteraner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:14Z", "text": "\n\nHanne Liland og Bj\u00f8rn Harald Bongom var Vareggs innslag i denne VM-runden. Begge gjorde det skarp i mesterskapet var lagt til Slovakia.\n\nHanne forteller:\u00a0*World masters mountain running championship, heter det s\u00e5 fint, det er alts\u00e5 VM for l\u00f8pere over 35 \u00e5r. Sett med norske \u00f8yne var l\u00f8pet mer et terrengl\u00f8p enn motbakkel\u00f8p. For underlaget var kjerrevei og gress, samt litt asfalt i starten og p\u00e5 slutten. Det var en s\u00e5kalt l\u00f8pel\u00f8ype hvor det gikk jevnt og trutt oppover men ogs\u00e5 noen nedoverbakker. 606 h\u00f8ydemetre over 9,6 km, alts\u00e5 ikke s\u00e5 bratt.*\n\n*Varegg stilte med Bj\u00f8rn Harald Bongom og Hanne Liland. Bj\u00f8rn var spent p\u00e5 hvor h\u00f8yt han\u00a0kunne komme i konkurranse med 54 andre i 50-\u00e5rs klassen. Han l\u00e5 langt fremme men hadde ikke helt kontroll p\u00e5 hvem som l\u00f8p i den klassen. En km f\u00f8r m\u00e5l kvittet han seg med de 50-\u00e5ringene som l\u00e5 rundt. Et magadrag opp den eneste skikkelige bratte bakken gjorde susen. To km f\u00f8r m\u00e5l la han ut p\u00e5 en liten sightseeing utenfor l\u00f8ypen, han fortsatte rett frem istedet for \u00e5 ta inn p\u00e5 en mark, og m\u00e5tte plystres tilbake p\u00e5 rett spor etter 20 meter. Han mente der ikke kunne v\u00e6re s\u00e5 godt merket, men som bildet viser, var det s\u00e6rdeles tydelig merking\\! Godt bevis p\u00e5 en l\u00f8pers \"t\u00e5kel\u00f8ping\". Resultatet ble en super 5. plass. Det var han meget godt forn\u00f8yd med.*\n\n*Hanne hadde drahjelp av Richard Bertelsen fra Mj\u00f8sdalen. De to fulgte hverandre oppover med 30 meters mellomrom. Begge kom i m\u00e5l rett under timen og Hanne ble nr. 10 av 17 i klasse K45. Forn\u00f8yd ogs\u00e5 hun med fin l\u00f8ype og ikke mist, romslig plass.*\n\n*I det fine v\u00e6ret l\u00f8p Hanne og Bj\u00f8rn l\u00f8ypen ned igjen til start ogs\u00e5 istedet for \u00e5 vente p\u00e5 arrang\u00f8rbuss. (17 gr og overskyet). Dusjing var i fellesdusj med hele 3 dusjer, s\u00e5 her var det bare \u00e5 legge til side all bluferdighet. Deretter fulgte pastaparty og premieutdeling. De startet med Melkesyre-Halldis som ble verdensmester i K75\\! Sammen med sin venninne Eva ble det ogs\u00e5 gull i lagkonkurransen i den klassen. \nMj\u00f8sdalen var ogs\u00e5 representert p\u00e5 pallen. Birger og John tok bronse i lag H70.*\n\n*Et flott arrangement i Slovakia. Deltakerne har kunne blitt hentet og brakt gratis til og fra flyplass og til/fra startomr\u00e5de. Anbefales alle \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 veteranmesterskapene\\!*\n\n\n\n02.09.17\n\n## Samarbeidspartnere\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af604503-ceb7-4f20-a04c-811e44760f80"}
{"url": "http://blogg.tv2.no/kollektiv-jakob/category/bloggfilosofi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:10Z", "text": "\n\n# Pena p\u00e5 Rena 2.0\n\n16\\. desember 2011 Jakob\n\nHer er noen bilder fra Rena, slik jeg lovet.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHusk at i dag er det kollektivsending, det blir en samling av noen knallsketsjer fra sesongen som har g\u00e5tt.\n\nNeste, og siste sending for sesongen kommer Lille Julaften. Benk deg ned med alle du har kj\u00e6r og bruk oss som et vorspiel f\u00f8r grevinnen og hovmesteren.\n\n\n\n# Pena p\u00e5 Rena\n\n12\\. desember 2011 Jakob\n\nJa ja, hei hei, hei hei sveis.\n\nSiden sist har jeg og Fridtjof (han med blikket) tapt stresstesten. Seb og Kevin vant, de fikk dra p\u00e5 spa, sjarlataner\\!\n\nStraffen var ett d\u00f8gn p\u00e5 Rena milit\u00e6rleir og omegn.\n\nDet var kaldt det var svett, det var tungt. Men vi hadde det jaggu s\u00e5 g\u00f8y ogs\u00e5, vi er n\u00e5 nesten som br\u00f8dre, men veldig bare nesten.\n\nJeg fikk denne staslige balaclavaen av milit\u00e6ret da vi dro. Stas. Den kommer jeg til \u00e5 bruke mye fremover\n\n\n\nMandag er dagen for mann. Respekter menn i dag.\n\nI morgen skal du f\u00e5 noen t\u00f8ffe bilder fra Rena. Selve milit\u00e6rinnslaget kommer p\u00e5 v\u00e5r siste sending for sesongen, lille julaften 17:30.\n\n\u00a0\n\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3Kj\u00e6rleik\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\n\n\u00a0\n\n\nBloggfilosofi, Generelt, Helg, Hverdagskost\n\n# Mattis er p\u00e5 bes\u00f8k og da blir det stas\n\n11\\. november 2011 Jakob\n\nMattis g\u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole p\u00e5 J\u00e6ren i Stavanger. Han g\u00e5r p\u00e5 surfelinja og er min venn.\n\nMattis er ogs\u00e5 vokalist og gitarist i et fett band som heter Aktiv D\u00f6dshjelp. (Jeg spiller trommer)\n\nN\u00e5 ser vi p\u00e5 Idol med Fridtjof. Mattis er skeptisk til deltagerene, Fridtjof er temmelig forn\u00f8yd, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, vi har s\u00e5 d\u00e5rlig lyd p\u00e5 TV-en.\n\n\n\n\n\n# Gratis kebab til alle som skrur p\u00e5 TV2, 17:30\\*\n\n4\\. november 2011 Jakob\n\nDa er det nemmelig tid for Kollektivet. Dette programmet der 5 unge mennesker overv\u00e5kes av et hjortehode.\n\nIkke glem at fredag ogs\u00e5 er fredens dag, i dag skal ting fredes.\n\nDet har v\u00e6rt en roligere uke enn sist. Innslaget om den nye Varg Veum filmen kommer i dag, det blir spennende. Kanskje s\u00e5 spennende at du m\u00e5 holde deg fast i stolen, men jeg tror ikke det. I dag har vi spillt inn en ny stresstest p\u00e5 Oslo City. Jeg tror jeg vinner, n\u00e5 m\u00e5 jeg vinne snart ellers kommer jeg til \u00e5 tape. Buu.\n\nAvsluttningsvis, her kommer en sarkastisk kommentar om blogging fra min sarkastiske bok \"The Official Dictionary of Sarcasm\"\n\n*BLOG: Any of various internet destinations maintained by tragically deluded people who actually think you are interested in their all-time favourite Corey Haim movies, their typo-infested rants about the dating scene, or their minuite-by-minuite updates chronicling the growth of their mewling, vomit-stained infant captured in quicktime video.*\n\n\u00c5h\u00e5h\u00e5h\u00e5hehe\u2026. sarkasme\u2026 p\u00e5 spikeren\u2026 hoho.\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u2026.\n\nHa en flott fredag, ha det smooth, n\u00e5 skal jeg se p\u00e5 noe kult p\u00e5 TV s\u00e5nn at jeg f\u00e5r meg en gratis kebab\\* det blir bra.\n\nHadet bloggen\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\<3\\!\\! O\\_o :p:p\n\n\\*det med kebaben er l\u00f8gn, men det med TV2 17:30 er sant.\n\n# Hett tips: Skru p\u00e5 fjernsynet klokken 17:30 i dag\n\n28\\. oktober 2011 Jakob\n\n..for da begynner ditt favorittprogram p\u00e5 TV. Kollektivet. Det hvor de unge folka sitter i sofaer i et brunoransjt rom og t\u00f8yzer og tuller.\n\nTror du kan glede deg til sendingen i dag. Den blir stas. Det blir verdenspremiere p\u00e5 ny musikkvideo fra meg og Fridtjof (han lange digge).\n\nEllers da?:\n\nI g\u00e5r var jeg i et lydstudio med regiss\u00f8ren av den nye Varg Veum filmen, Alexander Eik, og spilte inn et innslag om lydmenn. Det var morro.\n\nI dag har jeg og Fridtjof og Cess spilt inn et innslag p\u00e5 Sagene skole. Det var g\u00f8y. Vi fikk kastet papirballer etter oss og jeg ble sprutet vann p\u00e5. (slapp av, det var en del av innslaget).\n\nMen n\u00e5\u2026 etter en laang uke, som har g\u00e5tt veldig fort, med mye jobb, er det p\u00e5 tide \u00e5 ta p\u00e5 seg godpysjen og synke ned i sofaen med en \\*host\\* vann.\n\nIkke glem\n\nha en\n\nkul helg.\n\n# Ragnarok n\u00e6rmer seg. Sl\u00e5 ut h\u00e5ret.\n\n16\\. oktober 2011 Jakob\n\nhttp://en.wikipedia.org/wiki/2011\\_end\\_times\\_prediction\n\n21 Oktober har den kristne radioverten Harold Camping sp\u00e5dd at jorda vil g\u00e5 under, han sp\u00e5dde f\u00f8rst at jorda ville begynne \u00e5 g\u00e5 under 21 Mai 2011 med mengder av jordskjelv osv\u2026 men da ingenting skjedde forklarte han at den spirituelle undergangen startet 21 Mai. Den endelige undergangen vil skje 21 October. TILFELDIGVIS er dette datoen vi har v\u00e5r neste sending. Jeg kommer i allefall til \u00e5 markere denne spesielle dagen. Jeg tror det blir kake og brus og dress, flagg kanskje? Hvitt flag. Vifte mot himmelen, Sry Gahd.\n\nUansett vil det bli spennende \u00e5 se; vil vi sprekke, vil det regne kometer og konfetti, vil det riste, blir det fest?\n\nOm jorda faktisk g\u00e5r under 21 Oktober 2011 vil jeg bare ha sagt at jeg er glad i dere, leserne mine (Wazzup Knut). Det har v\u00e6rt en \u00e6re \u00e5 blogge for, med, under, over og attmed dere.\n\nObos-Martin, jeg har et forslag om hvor vi kan gjemme oss p\u00e5 dommedag\\! Vil du h\u00f8re? Eller bare punktere?\n\n\n\nPunktere ja\u2026\n\n# EM-Dr\u00f8mmen\n\n11\\. oktober 2011 Jakob\n\nJa\u2026 JAJA. JAJAJAJA. S\u00e5nn kan det g\u00e5. Jeg syns vi har v\u00e6rt flinke, veldig flinke. Det har v\u00e6rt en god kvali-fisering, men desverre har vi v\u00e6rt bajs mot v\u00e5re danske naboer. Mange sier Norge ikke fortjener \u00e5 komme til EM, det er jeg enig i dersom vi ikke kvalifiserer oss, men folk sier ogs\u00e5 at vi ikke fortjener \u00e5 komme til EM selvom vi hadde kvalifisert oss, fordi vi spiller r\u00e6vva fotball. Dette f\u00e5r jeg ikke til \u00e5 g\u00e5 opp. Og n\u00e5r folk sier, \"jeg gidder ikke heie p\u00e5 Norge n\u00e5r vi er s\u00e5 r\u00e6vva\", kaktus i posten din for d\u00e5rlig supporter\u00e5nd, det er jo nettopp da, n\u00e5r man er r\u00e6vva at man skal heie for full hals. Pipen hadde en annen lyd da vi slo Portugal p\u00e5 Ullevaal, din hykler. Det er selvf\u00f8lgelig uheldig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5\u00e5\u00e5 avhengig av andres hjelp, meget uheldig, men s\u00e5nn er det for alle utenom de beste lagene i verden, alle p\u00e5 en tabell er avhengige av de andre lagenes resultater. Det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si er; kvalifiserer man seg, s\u00e5 kvalifiserer man seg, da har man fortjent det. En liten tanke: Dersom Danmark vinner 1-0 over Portugal og vi vinner 1-0 over Kypros, s\u00e5 ligger vi faktisk likt poengmessig med Portugal p\u00e5 tabellen, det som da skiller oss fra Portugal er 8 M\u00e5l (Takk for den Cristiano R.). Dersom\u2026 dersom\u2026 dersom Danmark sl\u00e5r Portugal 3-0, og vi sl\u00e5r Kypros 7-0, ja da kvalifiserer vi oss og Portugal er ute. Aha, plottet tykner, dersom Danmark sl\u00e5r Portugal 3-0, s\u00e5 er faktisk Portugal avhengig av Kypriotisk hjelp. Men er Portugal r\u00e6vva da? Har de da ikke gjort seg fortjent til EM-Kvallik dersom Norge skulle stjele plassen fra dem? Har vi is\u00e5fall ufortjent stjelt plassen fra en mer verdig deltager, eller er det slik at Portugal da ikke fortjener noe bedre ettersom Norge har gjort en formidabel snuopperasjon. Ville du jublet om dette skjedde? Eller ville du st\u00e5tt p\u00e5 ditt om at Norge ikke fortjener \u00e5 komme til EM? Vil du avst\u00e5 fra \u00e5 heie n\u00e5r vi spiller i sluttspillet i Polen og Ukraina? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l snurrar i min skalle\u2026.\u00a0 N\u00e5 ble det stille i fj\u00f8set\n\nUansett, dette kommer jo ikke til \u00e5 skje, vi kommer sikker til \u00e5 snuble mot Kypros, og Portugal vinner over Danmark eller spiller uavgjort, og for tiende \u00e5r p\u00e5 rad sitter vi igjen med skjegget i postkassen. Men faen ta, jeg og skjegget mitt skal i allefall gr\u00e6bbe en p\u00f8lse og en \u00f8l og rope j\u00e6vlig h\u00f8yt mens Carew finter ut seg selv p\u00e5 5 metern. Og uansett hvordan det skulle ende i kveld s\u00e5 er undertegnede en kar som gleder seg til VM kvalliken. For da er jeg helt overbevist om at vi g\u00e5r videre, vi har jo tross alt havnet i en r\u00e6vva gruppe\u2026\n\n\n\n# H\u00e6la i taket. Stumpene rett i skoa.\n\n13\\. september 2011 Jakob\n\nHei. Jeg heter Jakob. Jeg er 21 \u00e5r, bor i kollektiv. Jeg samler p\u00e5 pins og kjenner en som kjenner en som har motosykkel.\n\nJeg har allerede notert et par ting som kan bli essensielt for at denna bloggen skal g\u00e5 rundt: \nJeg burde vise frem veninnene mine i hverdagslige, men ogs\u00e5 \u00abspr\u00f8\u00bb situasjoner. N\u00e5r vi kler oss til fest f.eks. \nJeg burde knipse artsy fotos, legge p\u00e5 store vannmerker, teste div. fargefiltre. \nJeg burde ta bilde av alle m\u00e5ltider jeg inntar. \nJeg burde begyne med skrive feil. \nJeg burde skaffe meg en baby eller ei bikkje, helst begge. \nJeg burde ideelt sett v\u00e6re jente.\n\nMen\\! Helgen er ikke bare \u00abburde burde\u00bb.\n\nTil neste gang, her er noe jeg ler av:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ebc11d3-e008-4b20-b897-8ea20b3d0469"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/140362-54945-hans-eriksen-r%C3%B8vik-fra-kinn-til-troms%C3%B8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:01:52Z", "text": "Skrevet Desember 11, 2007 \n\nHei, tidligere har eg f\u00e5tt utrolig god hjelp her. Pr\u00f8ver derfor en gang til. Leter etter far til min oldefar. Oldefar er Haakon Edvin Johan Hansen R\u00f8vik, f\u00f8dt p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y i 1887. Hans far var f\u00f8dt p\u00e5 Kinn i 1863 (foreldre Maria Hansdatter og Erik Hansen Veblungsnes). I folketellingen for Troms\u00f8 i 1900 er Hans Eriksen R\u00f8vik bosatt i Vestregade 42 a i Troms\u00f8 og var gift med Marie f. Svenvig (hun katolikk). Men her stopper det for meg. Har fors\u00f8kt \u00e5 lete litt i kirkeb\u00f8kene for Troms\u00f8 uten \u00e5 finne noen spor. Kan noen hjelpe meg med \u00e5 finne mannen og evnt. etterkommere?Rigmor Jensen\n\n### Gjest Alvin Andreassen \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nOg i f\u00f8lge tellingen 1900 var han f\u00f8dt i M\u00f8re og Romsdal. Veblungnes ligger da ogs\u00e5 i M\u00f8re og Romsdal.Lenke Rune T.\n\nHer er f\u00f8dsel og d\u00e5p til Hans Eriksen 17.04 / 24.05.1863 i Bols\u00f8y, M\u00f8re og Romsdal. Se post nr. 6 p\u00e5 venstre side i boken. Lenke Mvh. Rune Thorstensen\n\nDet er mulig jeg tolker dette feil, men under viede dissentere i Troms\u00f8 15.10.1897 mener jeg \u00e5 finne Hans Eriksen R\u00f8vik gift med Hansine Dorthea Dahl fra Nesseby.Se post nr.11 her: LenkeMen det er trolig en feil i f\u00f8ringen i kirkeboka, for p\u00e5 posten under finner jeg Marie Smedvik fra Troms\u00f8. De ble viet 23.12.1895. Mvh. Rune T.\n\n - \nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nI ditt innlegg 1) nevner du Hans Eriksen R\u00f8vik gift med Marie f\u00f8dt Svenvig. Marie var egentlig d\u00f8pt Inger Marie i 1874 i Troms\u00f8, men hun brukte senere bare Marie. Hennes foreldre var bagersvend Cato Olai Svenvig f\u00f8dt i Hammerfest omk. 1849, og Giertine Cornelie Eggen f\u00f8dt i Loppa omk. 1850. I 1865 var Giertine i Troms\u00f8 sammen med sine foreldre Bernt Eggen f\u00f8dt i Levanger og Oline Korneliusdatter f\u00f8dt i Dverberg. Bernt var da pedell (vaktmester) ved L\u00e6rerskolen i Troms\u00f8. Cato og Giertine giftet seg i Troms\u00f8 i 1875, og de h\u00f8rte da ikke til den katolske Kirke. Men senere har i hvert fall Giertine og Marie blitt medlemmer av den katolske Kirke. Det skaper problemer for oss. Kun Kirkebok for \u00e5rene 1890 - 1902 for V\u00e5r Frue Katolske Menighed Troms\u00f8 er utlagt. Og den er noks\u00e5 ufullstendig da den stort sett bare inneholder medlemsfortegnelser. I 1890 finner vi som medlemmer Giertine, som er vaskekone, og Marie, hennes datter. I 1891 f\u00e5r vi vite om Giertine at: 'Hendes Mand skal v\u00e6re i Sibirien'. N\u00e5 skal vi v\u00e6re klar over at i de \u00e5rene var det mange fra Troms og Finnmark som oppholdt seg i Sibir og opp langs elvene der. Det var som sj\u00f8folk, fiskere, fangsfolk og handelsmenn. Senere f\u00e5r vi vite at Giertine reiste 'paa Dampskibe som Restauratrise'. Hun var nok p\u00e5 hurtigruta. I 1895 nenes ikke Giertine mer. Men det \u00e5ret (1895) er Svenvig overstr\u00f8ket for Marie og erstattet med R\u00f8vik. S\u00e5 det \u00e5ret m\u00e5 Hans og Marie ha giftet seg, og de bodde da i Bakkegaden no. 451 (obs. det er matrikkelnummer, gatenummer fikk ikke Troms\u00f8 f\u00f8r etter 1900). Om mannen til Marie st\u00e5r det at han var fisker og tilh\u00f8rte Statskirken. I den katolske medlemsfortegnelsen nevnes ingen barn opp til 1900. Om de fikk barn etter 1900, kan de ha blitt d\u00f8pt i den katolske Kirke.\n\n### Gjest Alvin Andreassen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Alvin Andreassen** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nJeg m\u00e5 nevne at i 1885 bodde Giertine Svenvig i Vestre gade 432A som 'S\u00f8farendes hustru'. Hun hadde da barna Inger Marie f: 1874 og Jens Olai f: 1878. Dessuten hadde de s\u00f8nnen Bernt Johan f: 1875. S\u00f8nnen Jens var i 1891 flyttet til Troms\u00f8 'landdistrikt'. Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at i 1885 bodde Giertines foreldre i samme g\u00e5rd som henne.\n\n### Gjest Rune Thorstensen \u00a0\u00a0 \n\nHer er for\u00f8vrig Hans Eriksen med foreldre i 1865 p\u00e5 g\u00e5rden R\u00f8vik Krogen i Bols\u00f8y.\\[url=\"http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase\\&sidenr=4\\&filnamn=f61544\\&gardpostnr=274\\&personpostnr=1508\\&merk=1508\\#ovre\\>LenkeErik Hansen Veblungn\u00e6s og Marie Hansdtr. R\u00f8vik giftet seg i Bols\u00f8 28.07.1861. Se post nr.5 p\u00e5 h\u00f8yre side i kirkeboka.\n\n### Gjest Rigmor Jensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rigmor Jensen** \u00a0\u00a0 \n\n - \n - \u00a0\\#12\n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nHei til dere alle. Eg har tidligere klart \u00e5 spore forfedre til Hans Eriksen R\u00f8vik. Ganske lett da han hadde R\u00f8vik i navnet. Men det er straks v\u00e6rre \u00e5 finne ut om han etter 1900. Tidligere har eg funnet at han reiste p\u00e5 ishavet og drev ellers fiske og var som nevnt tidligere bosatt i Troms\u00f8. Etter dette er han borte\\! Marie er ikke kvinnen han fikk min oldefar med. Da oldefar ble d\u00f8pt st\u00e5r det at faren var fra Steigen. Kanskje han oppholdt seg der like f\u00f8r f\u00f8dselen i 1887? Men det eg har lyst \u00e5 finne ut av er jo om han hadde flere barn enn Haakon. Den Haakon som dere har funnet frem til her er riktig Haakon. S\u00e5, hvis det g\u00e5r ant \u00e5 finne flere opplysninger om Hans etter 1900 ville det v\u00e6rt supert. Takk s\u00e5 lang ihvertfall, all info. er spennende\\!Mvh Rigmor Jensen\n\n### Gjest Rigmor Jensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rigmor Jensen** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\nHei dere. Hvordan f\u00e5r eg lagt denne debatten under Troms. Ser jo at det er en fordel hvis denne ligger der.Mvh Rigmor\nSkrevet Desember 12, 2007 \n\n\n - \u00a0\\#16\n\nSkrevet Desember 13, 2007 \n\nHans og Marie bodde i 1900 i Westergaden matr. no 424 A i Troms\u00f8. Dette huset l\u00e5 nord i Vestergata og ble senere nr. 55A. Huset er n\u00e5 borte, men det l\u00e5 der bladet Nordlys i dag har sitt hus. Jeg har forh\u00f8rt meg hos eldre folk med kjennskap til omr\u00e5det fra ca. 1935, men ingen hadde h\u00f8rt om navene R\u00f8vik eller Svenvig. I Troms\u00f8 er det i dag bare en person med navnet R\u00f8vik (telefonkatalogen). Men hans slekt kom fra en Nils Henriksen R\u00f8vik p\u00e5 Inder\u00f8ya i Nord-Tr\u00f8ndelag. R\u00f8vik var en g\u00e5rd. Denne Nils kom opp til Kv\u00e6fjord. N\u00e5 kan det v\u00e6re at Hans og Marie flyttet fra Troms\u00f8.\n\n### Gjest Rigmor Jensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\nSkrevet Desember 14, 2007 \n\nTakk for opplysningene Alvin. S\u00e5 fint at du har lokalisert huset de bodde i, m\u00e5 nok til Troms\u00f8 og se omr\u00e5det. Eg har v\u00e6rt i kontakt med R\u00f8vik i Troms\u00f8, trodde han var 'rett' slekt....men nei. Det kan jo hende at de reiste fra Troms\u00f8 siden det ikke er mer \u00e5 finne der. H\u00e5per p\u00e5 flere innlegg og spor, plutselig kan det jo dukke opp noe.Mvh Rigmor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab00f356-7878-4768-a402-6086aa313511"}
{"url": "https://shop.louispoulsen.no/info/kj%C3%B8psvilk%C3%A5r.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:16Z", "text": "Betingelsene nedenfor gjelder for alle kj\u00f8p av varer i nettbutikken p\u00e5 https://shop.louispoulsen.no, som tilh\u00f8rer Louis Poulsen Norway AS, Lysaker Brygge 37/39, N-1366 Lysaker, Norge, NO 943423199MVA (heretter Louis Poulsen).\n\nDisse kj\u00f8psbetingelsene m\u00e5 aksepteres av kunden i forbindelse med bestilling og vil ogs\u00e5 til enhver tid v\u00e6re tilgjengelige i Louis Poulsens nettbutikk. Les dem grundig. \n\u00a0\n\n**PRISER OG BETALING**\n\nAlle oppgitte priser er inkl. norsk MVA, p.t. 25 %. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 endre prisene p\u00e5 hjemmesiden med \u00f8yeblikkelig virkning. Gjeldende pris for ditt kj\u00f8p er prisen som p\u00e5 tidspunktet for bestillingen er angitt p\u00e5 hjemmesiden ved siden av den aktuelle varen.\n\nLouis Poulsen tar imot betaling med Visa, Maestro og MasterCard. N\u00e5r du foretar bestilling, blir pengene reservert p\u00e5 din konto. Betalingen blir f\u00f8rst trukket fra kontoen n\u00e5r vi sender varen. \n\u00a0\n\n**SIKKERHET VED BETALING**\n\nLouis Poulsen krypterer alle dine kortopplysninger med den s\u00e5kalte SSL (Secure Socket Layer)-protokollen. Det betyr at uvedkommende ikke kan lese ditt kortnummer eller annen informasjon under transaksjonen med DIBS, som h\u00e5ndterer betalinger for kj\u00f8p p\u00e5 shop.louispoulsen.no. Legg merke til at siden der du oppgir dine kortopplysninger, ser annerledes ut enn resten av nettbutikken. Dette skyldes krav fra DIBS om at siden skal v\u00e6re sikker og opplysningene kryptert. \n\u00a0\n\n**BEMANNING**\n\nDu kan bestille p\u00e5 nett n\u00e5r som helst p\u00e5 d\u00f8gnet. Personalet hos Louis Poulsen h\u00e5ndterer bestillinger p\u00e5 hverdager: mandag til torsdag 08.00 - 16.00, fredag 08.00 - 15.30. Bestillinger som er foretatt utenom disse tidene blir h\u00e5ndtert neste virkedag. \n\u00a0\n\n**LEVERING**\n\nLouis Poulsen s\u00f8rger for levering med GLS eller Dachser med mindre annet er angitt, enten til en GLS pakkeshop, eller til en bestemt adresse i Norge. Levering skjer til det valgte GLS-utleveringsstedet eller til leveringsadressen som ble oppgitt ved bestilling.\u00a0\n\nFraktkostnadene er 65 NOK ved kj\u00f8p under 600 kr. Ved kj\u00f8p over 600 kr tilbyr Louis Poulsen fri levering. \u00a0\n\nP\u00e5 hjemmesiden kan du se forventet leveringstid fra ordren er mottatt. Ettersom Louis Poulsen ikke kan garantere lokale utleveringsforhold, kan Louis Poulsen ikke med sikkerhet fastsl\u00e5 n\u00e5r varen leveres. I tilfeller der den \u00f8nskede varen ikke er p\u00e5 lager p\u00e5 bestillingstidspunktet, vil vi kontakte deg p\u00e5 telefon eller e-post for \u00e5 avtale n\u00e6rmere.\n\nSom forbruker har du rett til \u00e5 heve kj\u00f8pet hvis varen er forsinket i forhold til det som er avtalt.\n\nFra shop.louispoulsen.no leverer vi utelukkende innen Norge.\n\nVi forsikrer alle forsendelser mot tap og skade under transport fra Louis Poulsen til mottakerens adresse eller utleveringsstedet. S\u00e5 snart det er kvittert for forsendelsen p\u00e5 den avtalte adressen, bortfaller forsikringen. Hvis pakken ankommer skadet, anbefaler vi at du noterer at du har mottatt en skadet pakke idet du signerer for forsendelsen. \n\u00a0\n\n**NUMMERERING**\n\nEn stor del av v\u00e5re produkter blir levert med et unikt ID-nummer. Nummeret er inngravert p\u00e5 et ikke-synlig sted p\u00e5 produktet. Du kan se hvilke produkter vi nummererer samt plasseringen av det unike ID-nummeret her.\n\n**ANGRERETT**\n\nDu har rett til \u00e5 trekke tilbake ethvert kj\u00f8p foretatt i Louis Poulsens nettbutikk.\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 returnere ordren, ber vi deg kontakte v\u00e5rt kundesenter p\u00e5 tlf.: +47 81 50 34 65 for \u00e5 f\u00e5 et returnummer som forsendelsen skal merkes med.\n\nAngreretten utl\u00f8per 14 dager etter at varene er mottatt. Faller siste dato du har rett til \u00e5 benytte deg av angreretten p\u00e5, p\u00e5 en helligdag, en l\u00f8rdag, grunnlovsdagen, den 24. desember eller den 31. desember, utl\u00f8per fristen p\u00e5f\u00f8lgende hverdag. Angrefristen er overholdt hvis du sender oss beskjed om at du \u00f8nsker \u00e5 benytte deg av angreretten, innen angrefristen p\u00e5 14 dager er utl\u00f8pt.\n\nFor \u00e5 ta i bruk angreretten m\u00e5 du informere oss entydig, f.eks. via brev eller e-post, om at du \u00f8nsker \u00e5 heve kj\u00f8pet.\n\nDu kan ogs\u00e5 velge \u00e5 benytte deg av dette standard angrerettsskjemaet, uten at det er obligatorisk.\n\nDu kan ikke bare unnlate \u00e5 ta imot pakken eller la v\u00e6re \u00e5 hente den p\u00e5 utleveringsstedet.\n\nHvis du velger \u00e5 heve et kj\u00f8p, m\u00e5 du returnere varen til oss. Du er ansvarlig for eventuell redusert verdi av varene som f\u00f8lge av annen h\u00e5ndtering enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 fastsl\u00e5 varenes art, egenskaper og m\u00e5ten de fungerer p\u00e5. Siden varens emballasje har betydning for gjensalg av varen, vil det utgj\u00f8re et verdifall hvis emballasjen er skadet eller ikke sendes med i returen. Du b\u00e6rer risikoen for at varen er forsvarlig pakket under returforsendelsen.\n\nDu m\u00e5 returnere varene uten un\u00f8dvendig forsinkelse og senest 14 dager fra den datoen du informerte oss om at du vil heve kj\u00f8pet.\n\nDu returnerer varene til denne adressen:\n\nLouis Poulsen Norway\u00a0A/S \nLysakerbrygge 37/39 \nAtt: Retur \u2013 onlinestore, NO\n\nVi betaler returfrakten n\u00e5r du benytter Louis Poulsens anviste returmetode, som ogs\u00e5 gj\u00f8r at du er forsikret om pakken skulle g\u00e5 tapt i posten. Husk \u00e5 f\u00e5 GLS' eller befrakterens kvittering ved sending.\n\nHvis du selv \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 for forsendelsen, m\u00e5 du v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at du m\u00e5 returnere varen som verdipakke dermed er du som kunde ogs\u00e5 forsikret dersom pakken skulle g\u00e5 tapt i posten. Hvis du, i tilfelle pakken g\u00e5r tapt, ikke har sendt den som pakkepost/verdi-pakke, kan du ikke kreve erstatning av Postnord . Merk at vi ikke mottar pakker som sendes med postoppkrav.\n\nN\u00e5r du hever et kj\u00f8p, refunderer vi betalingen til din konto s\u00e5 snart som mulig og senest 14 dager etter at vi har mottatt melding fra deg om at du \u00f8nsker \u00e5 heve kj\u00f8pet. Vi kan imidlertid holde tilbake refusjonen inntil vi har mottatt varene i retur, eller du har sendt oss dokumentasjon p\u00e5 at varene er returnert.\n\nRefusjonen skjer til samme betalingskort som bestillingen er gjort med. \n\u00a0\n\n**BYTTERETT**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bytte en vare du har kj\u00f8pt, til en annen vare, betaler Louis Poulsen returfrakten som beskrevet ovenfor for f\u00f8rste bytte. Skal en vare byttes flere ganger, betaler du selv frakten for de neste byttene. \n\u00a0\n\n**REKLAMASJON**\n\nN\u00e5r du handler p\u00e5 shop.louispoulsen.no, har du 2 \u00e5rs reklamasjonsrett etter kj\u00f8psloven. Dette betyr at du enten kan f\u00e5 varen reparert, byttet eller f\u00e5 pengene tilbake, avhengig av den konkrete situasjonen. Dette forutsetter at reklamasjonen er berettiget og at mangelen ikke er for\u00e5rsaket av feilaktig bruk av varen eller annen skadeforvoldende atferd.\n\nReklamasjonen m\u00e5 skje innen rimelig tid etter at du har oppdaget mangelen ved varen. Hvis det reklameres innen 2 m\u00e5neder etter at mangelen er oppdaget, er reklamasjonen rettidig.\n\nVed feil, mangler eller ev. uteblitte leveranser vennligst kontakt:\n\nLouis Poulsen A/S \nGammel Strand 28 \n1202 K\u00f8benhavn K.\n\nE-post: firstname.lastname@example.org \nTelefon: +47 81 50 34 65 \n\u00a0\n\n**INFORMASJON OM KLAGEMULIGHETER**\n\nEU-kommisjonens online-klageportal kan benyttes ved innsending av klage. Det er spesielt relevant hvis du er en forbruker som er bosatt i et annet EU-land.\n\nKlage sendes inn her: http://ec.europa.eu/consumers/odr/.\n\nHvis du skal sende inn en klage, m\u00e5 du oppgi v\u00e5r e-postadresse email@example.com. \n\u00a0\n\n**VERN AV PERSONOPPLYSNINGER**\n\nLouis Poulsen er underlagt dansk persondatalov, og enhver behandling av personopplysninger skal v\u00e6re i samsvar med persondatalovgivningen. Louis Poulsen er if\u00f8lge persondataloven \u00e5 betrakte som dataansvarlig for opplysningene som registreres om kunder og bes\u00f8kende p\u00e5 shop.louispoulsen.dk.\n\nLouis Poulsen samler p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter inn opplysninger om deg i forbindelse med at du bruker shop.louispoulsen.no.\n\nVed kj\u00f8p p\u00e5 hjemmesiden ber Louis Poulsen om kundes navn, adresse og telefonnummer samt e-postadresse, dvs. opplysninger som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re ordren, og som utelukkende vil bli brukt til \u00e5 behandle denne. Opplysningene overf\u00f8res og lagres i henhold til gjeldende lovgivning.\n\nDet er viktig for Louis Poulsen at dine personlige opplysninger oppbevares sikkert og fortrolig. Adgangen til alle registrerte brukerdata p\u00e5 shop.louispoulsen.no er begrenset til betrodde medarbeidere hos Louis Poulsen, og v\u00e5re sikkerhetsrutiner kontrolleres l\u00f8pende for \u00e5 fastsl\u00e5 om opplysninger om v\u00e5re brukere h\u00e5ndteres forsvarlig og at det hele tiden tas hensyn til brukerens rettigheter.\n\nDet er imidlertid dessverre ikke mulig \u00e5 garantere 100 % sikkerhet ved dataoverf\u00f8ringer via Internett. N\u00e5r data sendes og oppbevares elektronisk, er det alltid en risiko for at andre uautoriserte f\u00e5r tilgang til beskyttede data f\u00f8r de n\u00e5r v\u00e5re servere. S\u00e5 selv om Louis Poulsen fors\u00f8ker \u00e5 beskytte dine personlige opplysninger p\u00e5 beste vis, kan vi ikke sikre eller garantere sikkerheten til noen informasjon. Du sender alts\u00e5 dataene dine p\u00e5 eget ansvar.\n\nLouis Poulsen videreformidler eller selger ikke opplysninger som kan knyttes til deg, til tredjepart uten din eksplisitte tillatelse. \n\u00a0\n\n**HVILKE OPPLYSNINGER SAMLER VI INN?**\n\n**INFORMASJONSKAPSLER**\n\nVi benytter informasjonskapsler p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. En informasjonskapsel er en liten tekstfil som lagres i nettleseren din og registrerer deg som bruker.\n\nDen raske utviklingen av Internett kan n\u00f8dvendiggj\u00f8re endringer i v\u00e5re betingelser. Louis Poulsen forbeholder seg derfor rett til \u00e5 oppdatere og endre betingelsene. N\u00e5r vi gj\u00f8r det, retter vi ogs\u00e5 datoen for 'sist oppdatert' nederst i dokumentet. Viktige endringer blir offentliggjort p\u00e5 shop.louispoulsen.dk. \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c75ef3-7e33-4a79-b378-c3d9dc3356fe"}
{"url": "https://www.medi3.no/vi-tilbyr/spesialist-og-sykehus/%C3%B8re-nese-hals/snorkeutreding/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:07Z", "text": "# Snorkeutredning\n\n\u00a0\n\nSnorker du kraftig om natten og f\u00f8ler deg mer sliten enn vanlig om dagen? Vi har kort ventetid p\u00e5 snorkeutredning.\n\nHar du i tillegg noen av f\u00f8lgende problemer kan det indikere behov for snorkeutredning\n\n - hodepine\n - konsentrasjonsvansker\n - du dupper av eller faller ufrivillig i s\u00f8vn p\u00e5 dagtid\n - sengepartner har registrert pustestopp under s\u00f8vn\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18c67bd5-b927-44eb-bd9f-553d12e35399"}
{"url": "http://heleneharepus.blogspot.com/2012/10/halloween.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:29Z", "text": " \n\n## tirsdag 30. oktober 2012\n\n### Halloween :)\n\n.JPG)\n\nAvkuttede fingre til Halloween feiring\\!\n\nLaget av kransekakedeig, store pean\u00f8tter, malt med kakao i knokene og pastafarge som blod.\n\n\u00a0\n\n\n\nGelemark\\!\n\nLaget av r\u00f8d gele og litt gr\u00f8nnfarge og hvitfarge oppi - stivnet i suger\u00f8r.\n\nGrusomt klin \u00e5 lage og ekle ble de da de kom ut av suger\u00f8rene\\!\n\n \n Ung, gift kvinne p\u00e5 45, mor til to, som for en tid tilbake fikk hobbyen \u00e5 bake litt andre kaker enn de vanlige bursdagskakene. Jeg baker mest til familie og venner, ungenes skoler, korpsarrangementer osv:) Hyggelig om du vil f\u00f8lge siden\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb961a15-be22-40b3-bc25-aacff2ea948e"}
{"url": "http://kogkhome.blogspot.com/2011/05/17-mai-feiring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:20Z", "text": "\n\n## onsdag 18. mai 2011\n\n### 17\\. mai feiring\n\nI g\u00e5r var det Norges nasjonaldag\n\nog vi koset oss med is, kaker, barnetog og familielykke.\u2665\n\n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fineste\\! \u2665 |\n\n \nSelv om v\u00e6ret ikke viste seg fra sin beste side hos oss her i nord i g\u00e5r,\n\ns\u00e5 hadde vi en kjempefin dag og fikk spist v\u00e5r part med\u00a0is.. ;)\n\n \n\n\n\n \nH\u00e5per dere ogs\u00e5 hadde en flott 17. mai- feiring.\n\n \n\n\n\n \n\n\n\u00d8nsker dere som er innom en finfin onsdag.\n\n \nKlem Kristin\u00a0 \n\n13:33 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n June18. mai 2011 kl. 20:40\n \n Det va nu n\u00e5n nydelig bilda av n\u00e5n nydelige unga :) Ser ut som d\u00e5kker hadde ei flott 17 mai feiring. Her blei det ogs\u00e5 spist masse is og kake\\! \n \n Vi ses p\u00e5 fotballtreninga i m\u00e5rra :) \n \n Klem June :)\n \n2. \n \n Terese:)18. mai 2011 kl. 21:37\n \n Endelig f\u00e5r \u00e6 til det her med kommentara :) \\!\\!\\! On time ;) \n Du og d\u00e5kker har v\u00e6rt kjemeflink \u00e5 knipse fine gode \u00f8yeblikk p\u00e5 nasjonaldagen\\! Gull verdt \\! \u00c5 forresten, guttan e s\u00e5 fine \\! \n klemm\n \n3. \n \n Trine H\u00e5vardsen19. mai 2011 kl. 12:33\n \n Nydelige bilda av en veldi nydelig familie:) \n Kjempefine 17 mai bilda:) \n \\<3 \n Go og varm kl\u00e6m:)\n \n4. \n \n KRISTIN21. mai 2011 kl. 13:40\n \n Tuuuusen takk for koselige kommentara jente, det sett \u00e6 stooor pris p\u00e5. \\<3 \n Klem klem\n \n \n\n \n\n## VELKOMMEN\n\nKjempekoselig at du bes\u00f8ker bloggen min. \n \nJeg h\u00e5per du trives her inne og setter stor pris p\u00e5 det om du legger igjen en kommentar til meg, slik at jeg kan finne deg igjen. \n \nHa en fortsatt finfin dag\\! :) \n \n \n \n\n## Om meg\n\n\n\n - KRISTIN \n Jeg er en smilende jente p\u00e5 30 \u00e5r som er gift med verdens beste mann og sammen har vi tre nydelige prinser. Didrick p\u00e5 5 \u00e5r, Hermann p\u00e5 1 1/2 \u00e5r og Hendrik som ble f\u00f8dt i januar. I tillegg har jeg to kjekke bonusbarn, en p\u00e5 16 \u00e5r og ei p\u00e5 11 \u00e5r. Av yrke er jeg sivilingeni\u00f8r innenfor bygg og jobber for et r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirma. For vel 5 \u00e5r siden overtok vi barndomshjemmet mitt, som vi pusset opp en hel del f\u00f8r vi flyttet inn. Det er likevel ofte nye prosjekter p\u00e5 gang her i huset. Jeg er veldig familie- og hjemmekj\u00e6r \u2665. Fritiden min bruker jeg ellers p\u00e5 venner, interi\u00f8r og trening.\n\nVis hele profilen min\n\n \n\n## Noen bilder fra hjemmet v\u00e5rt\n\n \n\n \n\n S\u00f8ndag 10. oktober ble lille Hermann v\u00e5r d\u00f8pt. \u2665 Det var en superflott dag sammen med familie og faddere. Hermann-gutten var som vanlig ...\n\n - \n \n God helg\\! :)\n \n N\u00e5 skal jeg ut og trille tur i finv\u00e6ret. \\<3 Klem Kristin\n\n - \n \n I dag\u00a0starter Vinterfestuka her i byen v\u00e5r. I den anledning pleier alle\u00a0voksne \u00e5 kle seg i gammeldagse kl\u00e6r. Jeg har de siste \u00e5rene sagt ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e353528-d6dd-4d40-839b-2238bae1f6db"}
{"url": "https://enkeltspent.no/tag/skinn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:27Z", "text": "# Stikkord: skinn\n# \u00abSmartbelte\u00bb fra Harmattan\u00a0Design\n\n\n\n \nHerrebelter har som standard fem hull, plassert med \u00e9n tomme (2,54 centimeter) avstand. Det gir ikke store fleksibiliteten. Ser du p\u00e5 beltet ditt ser du at det typisk er ett eller to hull som har gjort hele jobben. Beltet er mest slitt rundt disse to hullene.\n\nI det siste har et par av beltene mine blitt for store (snikskryt), og hva gj\u00f8r skal jeg gj\u00f8re da? Jeg kan kj\u00f8pe meg nye belter, eller jeg kan investere 69,90 i en hulltang fra Clas Ohlson.\u00a0 Jeg er ikke glad i \u00e5 lage nye huller i belter. Det blir sjelden fint, og om jeg blir enda tynnere og lager flere hull i beltene ser de ut som jarlsbergost til slutt.\n\nJeg valgte \u2013 sammen med 12.000 andre \u2013\u00a0 \u00e5 st\u00f8tte Hamattans \u00absmartbelte\u00bb p\u00e5 Indiegogo tidligere i \u00e5r, og denne uken kom det endelig med DHL. Dette beltet har ingen hull, men en smart skinne p\u00e5 baksiden av beltet som faktisk gir ikke mindre enn 32 forskjellige festepunkter \u2013 i stedet for bare de fem hullene. I tillegg har beltet en kjerne av Kevlar som gj\u00f8r det nesten umulig \u00e5 ryke.\n\nN\u00e5 har jeg testet betet mitt i et par dager, og n\u00e5 begynner jeg \u00e5 bli venn med l\u00f8sningen for \u00e5 \u00e5pne beltet. Det sitter som st\u00f8pt, og det ser bra ut. Jeg bestilte et brunt belte da jeg st\u00f8ttet prosjektet (som n\u00e5 har f\u00e5tt inn mer enn USD 1,5 millioner\\!), og jeg vurderer \u00e5 kj\u00f8pe et sort ogs\u00e5. N\u00e5 selger Hamattans belter i sort eller brunt skint, med fire forskjellige design p\u00e5 beltespennen.\n\n\n\n\u00a0\nVideoen under viser hvordan smartbeltet fungerer.\n\n# Bomberjakken\n\n\n\n \nEnkeltspents skinnm\u00e5ned er snart slutt, s\u00e5 her kommer en siste klassisk skinnjakke \u2013 den ikoniske bomberjakken. Jeg har tidligere v\u00e6rt inne p\u00e5 flygerjakker i skinn med The Irvin Flight Jacket. Og selv om den kanskje er den originale flygerjakken i skinn, har den ikke blitt et ikon p\u00e5 samme m\u00e5ten som bomberjakken.\n\n\n\nBomberjakken har samme utgangspunkt som The Irvin Flight Jacket \u2013 kalde cockpiter. Men under andre verdenskrig ble cockpitene trangere og den store Irvin-jakken ble upraktisk og stor. Amerikanerne utviklet det som skulle bli A-2-jakken. A-2 ble produsert i hestel\u00e6r. Jakken hadde trange, men elastiske \u00e5pninger i ermene og i livet slik at ikke kald luft skulle trenge inn nedenifra. Jakken var kortere enn Irvin-jakken, og hadde to lommer med klaffer p\u00e5 forsiden. Lommene var til \u00e5 ha kart og annet utstyr \u2013 ikke til \u00e5 putte hendene i. I motsetning til Irvin, hadde A-2 l\u00e6rkrave, ikke sauseskinnskrave. Saueskinnet kom tilbake p\u00e5 versjonen som US Marines og Navy fikk laget til sine piloter, G-1. Det er denne bomberjakken Tom Cruises rollefigur \u00abMaverick\u00bb bruker i Top Gun. Under andre verdenskrig fikk bomberpilotene ofte h\u00e5ndmalt motiver p\u00e5 ryggen, og originale jakker av denne typen finnes p\u00e5 eBay for opptil flere tusen dollar. Det var ogs\u00e5 vanlig, som \u00abMaverick\u00bb i TopGun, \u00e5 sy p\u00e5 jakkemerker fra skvadroner og flybaser.\n\n\n\nSelv om bomberjakkens utgangspunkt er skinn, ble jakken som vi kjenner den i dag f\u00f8rst og fremst laget i nylon. Tidlig p\u00e5 1950-tallet ble A-2 jakken utviklet til det som heter MA-1. Jakken gikk fra \u00e5 v\u00e6re en tykk skinnjakke, til \u00e5 bli en lett nylonjakke. Nylon var et relativt nytt materiale, og ble valgt for sin evne til b\u00e5de \u00e5 holde b\u00e6reren varm og at den t\u00f8rket fort om den ble v\u00e5t. Kraven ble erstattet av en strikket krave \u2013 den gamle kraven hadde den ulempen at den hektet seg fast i fallskermen \u2013 og den fikk knall oransje f\u00f3r. Dette for at piloter som hadde blitt skutt ned, enklere skulle v\u00e6re synlig for redningsmannskapene fra luften. De rette lommene med klaffer, ble til skr\u00e5 stikklommer (fremdeles med klaffer), og p\u00e5 venstre erme fikk jakken glidel\u00e5slomme og plass til penner. Det er denne versjonen av bomberjakken som er den mest vanlige i dag, og som ble enormt popul\u00e6r fra 1960tallet av.\n\n\n\nP\u00e5 1970 og 1980-tallet ble bomberjakken i nylon adoptert av b\u00e5de skinheads og punkere \u2013 og av en del amerikanske politistyrker. I 1990-tallets Oslo, da det ofte var reale gateslag mellom Blitzere og nynazister, var bomberjakken ironisk nok en del av \u00abuniformen\u00bb til begge grupper. Jeg lurer p\u00e5 om de la merke til det.\n\nBomberjakken finnes i dag i flere forskjellige stoffer og fremtoninger, b\u00e5de til kvinner og menn. Da min 12\u00e5rige datter i h\u00f8st \u00f8nsket seg en bomberjakke, ble det en tynn og lett rosa en \u2013 et langt stykke fra den klassiske bomberjakken i skinn fra andre verdenskrig.\n\nBomberjakken er t\u00f8ff til jeans, eller chinos, men styr unna slips til denne. Kanskje bare med en hvit t-skjorte under.\n\n# Skinnlapper p\u00e5 albuene\n\n\n\n \n*I en annen tid, da folk hadde d\u00e5rligere r\u00e5d og passet bedre p\u00e5 tingene sine, var det vanligere \u00e5 reparere kl\u00e6rne enn \u00e5 kj\u00f8pe nytt. \u00a0Skinnlapper p\u00e5 albuene p\u00e5 blazerne skal ha dukket opp p\u00e5 1920-tallet, f\u00f8rst hos amerikanske collegestudenter som ville forlenge livet p\u00e5 skoleblazerne sine.*\n\n\n\n\n\nJeg har ikke klart \u00e5 finne noe definitivt svar p\u00e5 n\u00e5r skinnlapper p\u00e5 albuene f\u00f8rst ble brukt, eller hvem som kom opp med id\u00e9en, men \u00e9n teori er at dette (som s\u00e5 mye annet i herrestil) har milit\u00e6re aner. Det p\u00e5st\u00e5s i \u00e9n kilde at det var amerikanske stoldater som sydde skinnlapper p\u00e5 albuene sine for at de tykke ullgenserne deres skulle holde lenger. En annen at tyske soldater sydde skinnlapper p\u00e5 albuene p\u00e5 uniformsjakkene slik at de skulle holde leger n\u00e5r de kr\u00f8p fra skyttergrav til skyttergrav p\u00e5 albuene. Ikke vet jeg, men det kan se ut som det startet under f\u00f8rste verdenskrig i alle fall.\n\nHvordan skinnlappene beveget seg fra soldatene i skyttergravene til amerikanske collegestudenter vil nok kanskje alltid v\u00e6re et mysterium. Men, de kan ha tatt veien via engelske lorder. De dro ikke p\u00e5 jakt i GoreTex og fleece som norske jegere i dag, men i en skikkelig jaktdress i tweed. En jaktdress har gjerne en skinnlapp p\u00e5 skulderen for \u00e5 bekytte mot slitasje fra gev\u00e6rkolben, og det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 tenke seg at noen fant p\u00e5 \u00e5 sy skinnlapper p\u00e5 albuene ogs\u00e5. De hadde vel spisse albuer, lordene?\n\n\n\nN\u00e5r jeg tenker p\u00e5 skinnlapper p\u00e5 albuene, forbinder jeg det kanskje f\u00f8rst og fremst med tweedjakker eller cordjakker p\u00e5 aldrende professorer. I dag er skinnlappen mer en morsom liten detalj enn for \u00e5 forlenge plaggets levetid. Albuelappene finnes ikke bare p\u00e5 jakker, men ogs\u00e5 p\u00e5 gensere og skjorter finner du albuelapper i skinn eller bomull. Selv om jeg har sett skinnlapper i blankt skinn og til og med alligator, er det vanligste \u00e5 bruke lapper i tynt, mykt semsket skinn. Et kjapt s\u00f8k p\u00e5 eBay viser at\u00a0det finnes skinnlapper i alle fasonger og farger.\n\nEn liten kikk p\u00e5\u00a0Pinterest\u00a0gir deg en hel haug med tips. Jeg vil vel ikke anbefale \u00e5 sy skinnlapper p\u00e5 dressjakken om den blir slitt p\u00e5 albuene (da anbefaler jeg heller en tur til i favorittbutikken min for \u00e5 kj\u00f8pe en ny dress), da skinnlappene passer best p\u00e5 litt uformelle kl\u00e6r som tweedjakker, gensere og ikke p\u00e5 dressen du bruker p\u00e5 kontoret.\n\n# Irvin flight jacket\n\n\n\n \n\n*Enkeltspent fortsetter fokuset p\u00e5 skinn, og dersom* Perfecto *er den ikoniske motorsykkeljakken, s\u00e5 er* The Irvin *den klassiske flygerjakken.*\n\nLukk \u00f8ynene og se for deg en pilot p\u00e5 1920/30-tallet. Sjansen er stor for at du for ditt indre \u00f8ye ser en mann (de var jo nesten bare menn den gang) foran en dobbeldekker med \u00e5pen cockpit, if\u00f8rt flygerhjelm, flygebriller og en saueskinnsjakke \u2013 som han til h\u00f8yre her.\n\nP\u00e5 1920- og 1930-tallet skjedde det en \u00a0rivende teknologisk utvikling innen luftfarten. Flyene ble stadig kraftigere, de fl\u00f8y raskere og lengre og gikk h\u00f8yere. Selv om h\u00f8yden etterhvert ikke ble noe problem for flyene, ble det et problem for pilotene. I sine \u00e5pne, eller i beste fall d\u00e5rlig isolerte cockpiter, fr\u00f8s de som hunder.\n\nDen amerikanske flypioneren Leslie Irvin var selv smertelig klar over dette, og designet en varm saueskinnsjakke som fikk navnet *The Irvin Flight Jacket*, som ble godkjent som flygerantrekk av the Royal Air Force (RAF) i Storbritannia i 1932. Irvin var p\u00e5 den tiden best kjent for sin egenutviklede fallskjerm \u2013 The Irvin Air-Chute \u2013 som ble brukt av b\u00e5de amerikanske og britiske flyv\u00e5pen.\n\nThe Irvin, som jakken ble kjent som, kombinerte maksimal varme med maksimal r\u00f8rbarhet. Ikke bare var cockpitene p\u00e5 1930tallets fly kalde, de var trange ogs\u00e5. Jakkene ble laget av mykt saueskinn, med ullen p\u00e5 innsiden for komfort. Jakken fikk lange ermer, med glidel\u00e5s slik at pilotene kunne ha lange hansker under. Et kraftig belte i livet gjorde det mulig \u00e5 stenge kulden ute, og en varm og tykk krave ga ekstra isolering rundt nakke og hode.\n\nJakken ble veldig popul\u00e6r blant b\u00e5de britiske og amerikanske flygere under andre verdenskrig, s\u00e6rlig blant bombeflygerne som tok sine Lancasters og B-17s opp til over 25.000 fot over kontinentet. Der oppe falt temperaturene utenfor det tynne aluminiumet til minus 50 grader, s\u00e5 det var viktig \u00e5 holde varmen p\u00e5 de lange bombetoktene. Inspirert av Irvin-jakken, lagde amerikanerne sin egen versjon, B-3, som f\u00f8rst og fremst avviker fra Irvin i det at Irvins saueskinn var gulbrunt, mens p\u00e5 amerikanske B-3-jakker var skinnet hvitt.\n\n\u00a0\n\n\nI dag eies merkenavnet Irvin av engelske Moto-Lita \u2013 som har produsert h\u00f8ykvalitets bilratt siden 1950-tallet \u2013 og jakkene selges av\u00a0Aviation Leathercraft. En ny Irvin ligger p\u00e5 ca 5800 kr og kan f\u00e5s b\u00e5de med og uten lommer. Den originale Irvin ble laget uten lommer. Eller, du kan kj\u00f8pe deg en original, 70 \u00e5r gammel jakke som kanskje har v\u00e6rt med i Battle of Britain. Jeg fant en slitt en p\u00e5 eBay til 17.000 kr. \u00a0Selv om det frister litt, s\u00e5 har jeg lest at en ekte Irvin er ekstremt varm. Og siden jeg ikke skal opp og fly s\u00e5 ofte i uisolerte cockpiter er jeg ikke helt sikker p\u00e5 at jeg trenger en\u2026\n\n# Perfecto motorsykkeljakke\n\n\n\n \n*Motorsykkeljakken er en av de klassiske skinnjakkene for menn: Motor cycle jacket, biker-jaket, moto-jacket \u2013 kj\u00e6rt barn har mange navn.*\n\nMotorsykkeljakken finnes ogs\u00e5 i mange forskjellige utf\u00f8relser og farger, men noen av motorsykkeljakkens kjennetegn er markerte jakkeslag, asymmetrisk glidel\u00e5s (litt til h\u00f8yre for midten), glidel\u00e5slommer, belte og lengde til rett under beltet. Motorsykkeljakken er vanligvis i mykt, men slitesterkt skinn og mest popul\u00e6r i sort.\n\n\n\nAlle motorsykkeljakkers mor er klassikeren *Perfecto* fra amerikanske Schott NYC. Perfecto-jakken ble lansert av Schott Bros i New York i 1928. Da hadde br\u00f8drene Iving og Jack, j\u00f8diske immigranter fra Russland, laget regnt\u00f8y og skinnkl\u00e6r, s\u00e6rlig for motorsyklister, siden 1913. Irving kom opp med navnet Perfecto, som ogs\u00e5 var navnet p\u00e5 hans favoritt sigarmerke. Han mente at i 1920-tallets USA ville ikke et j\u00f8disk familienavn selge kl\u00e6r.\n\n\n\nJakken var den f\u00f8rste som bruke glidel\u00e5s i stedet for knapper, og den asymmetriske plasseringen gjorde det enklere for motorsyklistene \u00e5 ligge tett ned mot bensintanken uten \u00e5 skrape den opp med knappene. Opprinnelig ble Perfecto-jakken laget i hestel\u00e6r, men fra midten av 70tallet gikk Schott over til \u00e5 bruke oksel\u00e6r. Jakkene ble raskt pupul\u00e6re blank motorsyklister, men populariteten eksploderte blant ungdom etter filmen *The Wild One*\u00a0i 1953 med en Perfecto-kledd og motorsykkelkj\u00f8rende Marlon Brando i hovedrollen. Perfecto-jakken ble p\u00e5 mange m\u00e5ter symbolet p\u00e5 50tallets gryende ungdomsoppr\u00f8r, og ble forbudt solgt i deler av England og USA p\u00e5 1950 og 1960-tallet av nettop denne grunn.\n\nP\u00e5 1970- og 80tallet ble motorsykkeljakken et yndet plagg for b\u00e5de rockere og punkere, og Perfecto-jakken ble en del av uniformen til en rekke kjente band og musikere som The Ramones, The Sex Pistols, Joan Jett og Blondie.\n\n\n\nEn svart Perfecto ser bra ut p\u00e5 motorsykkelen, men du trenger ikke kj\u00f8re motorsykkel eller spille punk-rock for \u00e5 g\u00e5 med en motorsykkeljakke. Du blir ikke mer rocka enn med en svart band t-skjorte under. Eller du kan g\u00e5 for den klassiske stilen som b\u00e5de James Dean og Marlon Brando ud\u00f8deliggjorde i sine filmer \u2013 jeans og en hvit t-skjorte. Rock'n roll\\!\n\n\u00a0\n# Skinntema\n\n\n\n \n\n\nI februar har jeg tenkt \u00e5 ha temam\u00e5ned p\u00e5 Enkeltspent. Etter press fra kollega (og tr\u00f8nder) Rune Sj\u00f8helle i desember om \u00e5 inkludere skinnjakken i julekalenderen, blir det skinntema n\u00e5 i februar. Det blir ikke en sak om dagen, men i l\u00f8pet av m\u00e5neden skal jeg dekke forskjellige typer skinnjakker, skinndetaljer og assessoarer i skinn.\n\nKom gjerne med tips p\u00e5 hva jeg burde skrive om.\n\n# Overnight bag\n\n\n\n \n*Jeg er p\u00e5 en liten f\u00f8rjulsreise, og hva passer bedre i luke 4 i Enkeltspents julekalender enn en overnight bag?*\n\nDe fleste av oss har vel et vell av bager, kofferter og sekker i skap i kjeller til ulike reisebehov. Enhver velkledd mann b\u00f8r imidlertid ha en elegant overnight bag i klessakapet.\n\nVi menn trenger i prinsipp ikke ha med oss s\u00e5 mye p\u00e5 en overnattingstur. Om det er jobbreise eller en kort tur med kona, kommer vi unna med en ren skjorte, undert\u00f8yskift, toalettsaker og diverse ladere og dingser (en Kindle for eksempel)\n\nSelv fikk jeg en flott overnight-bag av familien til jul i fjor. Ikke bare er den stilig, og har perfekt st\u00f8rrelse for en helg, men den er ogs\u00e5 laget av skinnet fra gamle flystoler. En herlig kombinasjon av stil og flyhistorie. Kanskje den perfekte julegaven til meg.\n\n\n\nDuffelbagen er en ganske perfekt st\u00f8rrelse. I tillegg til skift er det ogs\u00e5 plass til joggesko og treningst\u00f8y og kanskje en genser. Skal du ha med en ekstra dress eller blazer er nok ikke duffelen den beste \u2013 da blir det lett kr\u00f8ller i kl\u00e6rne.\n\n\n\nOvernightbagen finnes i mange st\u00f8rrelser og utf\u00f8relser. Selv synes jeg det mest elegante er bagger i skinn \u2013 som jo bare blir mer elegante med \u00e5rene, n\u00e5r de f\u00e5r patina. Men, det finnes ogs\u00e5 mange fine i canvas, som denne fra Ernest Alexander, med smart skorom. Styr unna glorete fargerike bager med store logoer. De er greie p\u00e5 hyttetur, men for en elegant bag i skinn eller canvas.\n\nEn god overnight bag skal ikke v\u00e6re st\u00f8rre og tyngre enn at den kan b\u00e6res i en h\u00e5nd, og f\u00e5 god plass i hattehyllen p\u00e5 fly. Den b\u00f8r har skulderen som kan tas av, eller store nok h\u00e5ndtak til at den lett kan slenges over skulderen.\n\nGod reise og fortsatt stilig f\u00f8rjulstid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10d0bae7-eafa-4c85-84bf-2d1ec86b2438"}
{"url": "http://naturogfritid.no/Feltutstyr_og_fangstutstyr/Insektsutstyr/Insektkasser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:59Z", "text": "
Rist hasseln\u00f8ttene i ovnen p\u00e5 200 grader i ca. 10-12 minutter, og vend dem en gang underveis. Overf\u00f8r dem til et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle og gni skallene av. Blend n\u00f8ttene til n\u00f8ttesm\u00f8r med en kj\u00f8kkenmaskin eller blender. Stopp flere ganger underveis og bruk en slikkepott til \u00e5 dytte n\u00f8ttene ned fra sidene, s\u00e5 man f\u00e5r alt med. Det kan ta litt tid for n\u00f8ttene \u00e5 bli til sm\u00f8r, s\u00e5 ha litt t\u00e5lmodighet underveis. IA: Ganske sikkert. Merkelappen kommunistisk forfatter gjorde nok at han, s\u00e6rlig i det tysk-spr\u00e5klige utland - hans naturlige m\u00e5lomr\u00e5de - ikke ble satt p\u00e5 spilleplanen. I de f\u00f8rste 20-30 \u00e5rene av den kalde krigen ble han nok i Vest-Europa oppfattet som en ideologisk fiende, som skrev teaterstykker som forherliget enkle kommunistiske politiske l\u00f8sninger. Dette skjedde nok hovedsakelig fordi man var lite interessert i \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det kritiske elementet i han episke teater, og derfor ikke s\u00e5 at hans teaterkonsept f\u00f8rst og fremst er et angrep p\u00e5 tankem\u00f8nster og dogmer i alle politiske leire - ikke minst i kommunismen slik den ble definert i partipolitiske l\u00e6resetninger og politisk praksis i \u00d8st-Europa. Teaterets unike mulighet til \u00e5 skape slik innsikt ligger, slik kan man forst\u00e5 Brecht, nettopp i en noe stilisert og abstrakt modell av virkeligheten - en modell som synliggj\u00f8r sammenhenger, hersketeknikker, umenneskelighet, undertrykking og utbytting i den \"virkelige\" virkeligheten, i tilskuerens virkelighet. Og den viktigste innsikten er at tilskuerne, ikke som teaterpublikum, men som medborgere og medmennesker, kan bidra til \u00e5 forandre de forhold som menneskene lever under. \"Skjebnen\" er ikke gudenes vilje, men menneskeverk. \"Evige sannheter\" er ikke annet enn h\u00f8yst ufullstendige tolkninger av en historisk virkelighet. Oppfordringen \"Forandre verden, den trenger det\", kan slik sett v\u00e6re en slags fellesnevner for \"budskapet\" i alle Brechts teaterstykker. Utgangspunktet er, selvf\u00f8lgelig, Karl Marx kjente tese om Feuerbach: IA: Et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Brechts scenefigurer er nettopp det, - figurer eller roller som publikum ikke skal identifisere seg med og leve seg inn i. Ogs\u00e5 her alts\u00e5 en V-effekt, Verfremdungs-effekt. Personene p\u00e5 scenen skal fremst\u00e5 som b\u00e6rere av holdninger og meninger, noen riktige og noen feilaktige, med en bakgrunn og en historie som forklarer hvorfor de er blitt slik, samtidig som det skal v\u00e6re synlig for tilskueren at disse personene kunne truffet andre valg og trukket andre l\u00e6rdommer av sine erfaringer. Ja, Brecht forlanger en ny skuespillerkunst. Skuespilleren skal ikke v\u00e6re den personen han eller hun forestiller. \"I levende fremstilling forteller skuespilleren sin figurs historie\" og \"i hans spill skal det v\u00e6re tydelig at han allerede i begynnelsen og i midten av fortellingen kjenner slutten\", heter det i Kleines Organon f\u00fcr das Theater. Skuespilleren skal alts\u00e5 ikke bare vise en person i dramaet, han skal ogs\u00e5 opptre som en allvitende forteller, og samtidig gj\u00f8re det klart for publikum at det hele er innstudert teater. Ikke rart at mange Brecht-forestillinger ikke n\u00e5r det m\u00e5let som Brecht foreskriver! Grev Ling hadde tre herlege d\u00f8trer om det ikkje var fleire, og tre av dei var trulova med kvar sin kongsson. Mens desse tre kongss\u00f8nene drog over havet p\u00e5 vikingtokt, kom det tre mektige kjemper og fridde til kongsd\u00f8trene og lovde dei gull og s\u00f8lv og kostbare ringar. Men kongsd\u00f8trene var trufaste mot dei tre dei var trulova med. Det blei dei tre kjempene s\u00e5 forarga over at dei skunda seg av stad, men sa at at dei snart ville komme att for \u00e5 fri igjen.
\n
\nSmelt i mellomtiden sjokolade og kokosolje ved svak varme i en gryte. R\u00f8r det inn i n\u00f8ttesm\u00f8ret sammen med kakaopulver og honning, og r\u00f8r til slutt inn melken. Smak evt. til med ekstra honning, hvis du vil gj\u00f8re den litt s\u00f8tere.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "241fb62c-5c48-4846-8e47-6e0a70e72403"}
{"url": "http://grenlandfriteater.com/om-teateret/arsrapport-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:12Z", "text": "# Grenland Friteater\n\n# \u00c5rsrapport 2010\n\n**AKTIVITETSRAPPORT \u00a02010**\n\n2010 har v\u00e6rt et \u00e5r med stor aktivitet i Grenland Friteater med 356 forestillinger for 65\u00a0637 publ, 7 premi\u00e9rer og i alt 19 egne produksjoner spilt i Norge, Nederland, Italia, Taiwan, Peru, Colombia og Brasil. Av disse var 7 produksjoner for barn/familie.\n\n**PORSGRUNN INTERNASJONALE TEATERFESTIVAL \u2013 PIT**\n\nI juni sto GF som arrang\u00f8r av PIT 2010. PIT b\u00f8d p\u00e5 23 profesjonelle ensembler fra 9 land. 28 ulike produksjoner ble vist 116 ganger for dr\u00f8yt 22\u00a0000 mennesker.\n\nNy handlingsplan definerer noen tydelige m\u00e5l: PIT skal \u00f8ke publikums eierskap til festivalen og v\u00e6re viktig for Porsgrunns omd\u00f8mme som kulturby. PIT skal v\u00e6re Norges ledende festival for fri scenekunst. PIT skal vise internasjonal scenekunst av h\u00f8y kvalitet. PIT skal v\u00e6re en dynamisk organisasjon der alle medarbeidere har innflytelse. PIT skal ha en forutsigbar \u00f8konomi for \u00e5 forbli en uforutsigbar festival. Sett utenfra var det mest synlige grepet at festivalen ble flyttet inn i skoleferien og tatt ned fra 7 til 5 dager. Hovedprogrammet hadde likevel ca samme antall forestillinger som i 2009, men vi hadde en god \u00f8kning i billettsalget. Gateprogrammet inneholdt f\u00e6rre forestillinger enn 2009 og hadde et mindre publikum totalt. Imidlertid hadde vi flere bes\u00f8kende pr dag i Gata.\n\n**NYE FORESTILLINGER**\n\n**Galileo p\u00e5 kanten** \u2013 Forestilling bygget delvis over Brechts Galileos liv, med tema tro og tvil, laget spesielt for \u00e5pningen av Filosofifestivalen i Krager\u00f8. Premi\u00e9re Krager\u00f8 4.juni\n\n**Br\u00e5ta** \u2013 En bluesical om de som har falt utenfor. Premi\u00e9re i Porsgrunn 17.juni\n\n**Lille Viking** \u2013 Figurforestilling for barn. Premi\u00e9re Porsgrunn 26.juni\n\n**Festforestilling for norsk turisme** \u2013 Festforestilling ute p\u00e5 Marispelplassen produsert spesielt for Den Norske Turistforening og Foss og Fjell i 200 som markering av at norsk turisme i 2010 var 200 \u00e5r. Premi\u00e9re Rjukan 14.august\n\n**Den store by:vandringen 2010** \u2013 Stedsans ble arrangert for 6.\u00e5r p\u00e5 rad. Tematiserer bruken av offentlige rom og ser med et skr\u00e5blikk p\u00e5 byutvikling. I 2010 inneholdt By:vandringen i alt 15 stasjoner p\u00e5 en 3 timer lang vandring som gikk 3 ganger pr kveld.\n\nAv innhold nevnes: Minneparken. Minner fra krig og fred. Skulpturene p\u00e5 frihetsmonumentet forteller sine egne historier. Jeg kommer igjen. En av Porsgrunns mest markante kvinneskikkelser, Serine Jeremiassen, tar bladet fra munnen. Oj, oj, oj. En danset farse om ekteskapsinng\u00e5elser.\n\nHotell Spesiell. En musikalsk forviklingskomedie i Hotell Vics \"ukjente\" bakg\u00e5rd. Havet stiger. Schumanns Kinderszenen ved pianist Gunilla S\u00fcssmann i et parkeringshus for anledningen gjort om til basseng. Himmelstigen. Brev fra Kjartan Fl\u00f8gstad om Kooperasjonen, fotball og Stedsans.\n\nS\u00f8ndagsskolen. Ungdomsprest Hagbart Ellingsen og fr\u00f8ken \u00c3nglamark holder repetisjons\u00f8velse for gamle s\u00f8ndagsskoleelever utenfor Immanuelkirken. \u00a0Siste indre. Et gjensyn med store \u00f8yeblikk i norsk kulturhistorie; lengdel\u00f8pene p\u00e5 sk\u00f8yter, p\u00f8lser og buljong, rundetider og duskedamer, poesi og nostalgi. Med bl.a Jan Erik Vold og Alfred Janson. Premi\u00e9re Porsgrunn 6.september\n\n**Dyrskuspelet 2010** \u2013 stedsspesifikk folkekomedie med innlagt roadmovie, oppf\u00f8lgeren til Ein sjangs ska koma te k\u00e5nn, som ble produsert for Dyrskun i 2009. Premi\u00e9re Seljord 10.september\n\n**Kassiopeia Clownshow** \u2013 Utend\u00f8rs klovneforestilling produsert spesielt for Tamshui Arts festival. Premi\u00e9re Taipei, Taiwan 10.oktober\n\n**\u00d8VRIG REPERTOAR**\n\nAv eldre forestillinger spilte ogs\u00e5 Dunderfot & frk Sky, Fritjof Fomlesen, De gale fuglene, Kassiopeia Parade, Gjenkjennelsen, Mitt Knossos, Vervensvandring, Mitt liv som mann, Fratelli Gammelinni, Saken er biff\\! og Slitte never.\n\n**TURN\u00c9ER I DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN**\n\nGjenkjennelsen \u2013 ondskapens psykologi, som hadde premi\u00e9re i 2008, hadde turn\u00e9er p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler i regi av DKS. Spilte i Aust Agder i februar, M\u00f8re og Romsdal i mars og Nordland i oktober.\n\n**OPPTREDEN**\n\nGF har hatt en lang rekke oppdrag for det offentlige, organisasjoner og n\u00e6ringsliv der vi spesialdesigner en forestilling og/eller en totalopplevelse. Dette er krevende, morsomme oppgaver som \u00e5pner for nye publikumsgrupper og tilf\u00f8rer teatret ny kompetanse.\n\n**INTERNASJONALT ARBEID**\n\nVi har gjennomf\u00f8rt forestillinger og turn\u00e9er i Nederland, Italia, Taiwan, Peru, Colombia og Brasil. Kassiopeia Clownshow og Kassiopeia Parade spilte p\u00e5 Tamshui Arts Festival p\u00e5 Taiwan. Dette var 3.gang Kassiopeia gjestet Taiwan. Kassiopeia Parade gjestet ogs\u00e5 Amsterdam som GassNovas bidrag under en europ\u00e9isk energikonferanse. My Life as a Man og The Simple Art of Falling gjestet Fara Sabina i Italia i forbindelse med Teatro Potlachs 25 \u00e5rs jubileum. Vi gjestet flere byer i Peru, Colombia og Brasil med Mi vida como hombre, workshops og foredrag. Gjestespillene i Brasil og Colombia kom i stand gjennom det internasjonale kvinneteaternettverket Magdalena Project.\n\nTelemark Fylke og Hubeiprovinsen i Kina har hatt en vennskapsavtale siden 2005. I 2009 undertegnet GF en samarbeidsavtale med Kulturdepartementet i Hubei. I oktober 2010 deltok Dag Haddal p\u00e5 en delegasjonsreise til Beijing, Shanghai og Wuhan i Hubei, der han hadde m\u00f8ter med kinesiske instanser og diskuterte mulige framtidige samarbeid.\n\nVi har deltatt p\u00e5 en rekke m\u00f8ter med andre nordiske teatre i et nytt Nordisk teaternettverk, med sikte p\u00e5 samarbeid mellom 15 nordiske og baltiske teatre.\n\n**ANDRE NETTVERK**\n\nTrond Hannemyr har sittet i styret for Norske Festivaler og Riksteatret. Geddy Aniksdal er med i redaksjonen i teatertidskriftet The Open Page og styremedlem i Feste Landskapsarkitekter. Tor Arne Ursin sitter i styret for Kunstkom (Kulturklynge Grenland). Olav Hanto sitter i styret for Skuespillerkompaniet. GF er medlem i Danse- og TeaterSentrum, Kunstkom og Assitej. PIT er medlem i Norske Festivaler.\n\n**PEDAGOGIKK**\n\nVi har gjennomf\u00f8rt en rekke kurs, b\u00e5de for amat\u00f8rer og profesjonelle \u00a0i Norge og i utlandet. Bl.a. hadde Tor Arne Ursin i oktober et kurs for instrukt\u00f8rer i Noregs Bygdeungdomslag , og i november hadde Forfatterstudiet ved HiT et to ukers arbeidsopphold p\u00e5 teatret. Her ble deres tekster pr\u00f8vet ut p\u00e5 scenen, og de fikk r\u00e5d og veiledning av v\u00e5re regiss\u00f8rer og skuespillere.\n\n**REGIOPPDRAG**\n\nAnne-Sophie Erichsen var regiassistent p\u00e5 Sagliocco Ensembles Messing with Mussorgskij. Anne-Sophie Erichsen har regien p\u00e5 Sagliocco Ensembles Under Piano, som begynte pr\u00f8vene i desember 2010. Tor Arne Ursin hadde regien p\u00e5 \u00c5lesundsgruppa Happy Monks forestilling Englefeber.\n\n**ANNET**\n\nSkuespillere fra GF har deltatt i flere produksjoner med andre kompanier og akt\u00f8rer. Vi har fortsatt v\u00e5r virksomhet med arbeidsdemonstrasjoner, opplesninger, seminarer og foredrag b\u00e5de i Norge og utlandet. GF er et ressurssenter for fri grupper i Grenland og for amat\u00f8rteatrene. Vi l\u00e5ner ut pr\u00f8vesaler og hjelper med regi, kurs, r\u00e5d og utstyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c7d53c9-f42e-4db9-8376-23799f9dffee"}
{"url": "https://lundheim.fhs.no/om-lundheim/historieny.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:07Z", "text": "\n\n### Bakgrunn\n\nFolkeh\u00f8gskolen er blitt kalt Skandinavias bidrag til verdenspedagogikken. Det\u00a0er den danske dikterpresten N.F.S: Grundtvig (1783-1872) som har f\u00e5tt navnet\u00a0 \"Folkeh\u00f8gskolens far\". Grundtvig selv grunnla ingen skoler, men det er hans\u00a0tanker som danner grunnlaget for folkeh\u00f8gskolebevegelsen.\n\nGrundtvig \u00f8nsket en annerledes skole enn datidens \"sorte skole\", latinskolen.\u00a0Det skulle v\u00e6re en skole uten karakterer og eksamen, \"en skole for livet\", der\u00a0livet selv stod i sentrum. \"Det levende ord\"\u00a0skulle v\u00e6re i sentrum, og skolen skulle vektlegge \"den levende vekselvirkning\"\u00a0mellom l\u00e6rer og elev.\n\n### \nFolkeh\u00f8gskolen i Norge\n\nDen f\u00f8rste folkeh\u00f8gskolen i Norge ble grunnlagt ved Hamar i 1864, men mest\u00a0kjent blant de f\u00f8rste folkeh\u00f8gskolene er Vonheim, med Christopher Bruun som\u00a0rektor og Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson i nabolaget. Bruun var en sterk personlighet,\u00a0ofte i ordskifte med Bj\u00f8rnson. Det sies at han skal v\u00e6re en av modellene til\u00a0Ibsens \"Brand\".\n\nFolkeh\u00f8gskolene stod midt i de sterke str\u00f8mninger og bevegelser som preget\u00a0v\u00e5rt land i begynnelsen av det forrige \u00e5rhundret ( demokratisering, norskdom,\u00a0m\u00e5lsak, avholdssak osv.) I 1893 kom den f\u00f8rste kristne ungdomsskolen med en\u00a0sterkere kristen betoning og med r\u00f8tter i Haugianismen og andre\u00a0vekkelsesbevegelser.\n\n### \nFolkeh\u00f8gskole for funksjonshemmede\n\nDet var en gruppe som ikke hadde noen folkeh\u00f8gskole, de funksjonshemmede. Etter initiativ fra kretser innen vanf\u00f8relagene i Agder og Rogaland kom Fjordsyn\u00a0\u00a0 folkeh\u00f8gskole, ungdomsskolen til Norges vanf\u00f8relag i gang i noen gamle\u00a0tyskerbrakker p\u00e5 Riska ved Sandnes. Slik startet Skandinavias f\u00f8rste\u00a0folkeh\u00f8gskole for funksjonshemmede.\n\nDet var Ragnvald Ask , l\u00e6rer ved Fredtun, Frikirkens folkeh\u00f8gskole, som tok\u00a0imot utfordringen og ble skolens f\u00f8rste rektor. Han var i sannhet en pioner. Fra\u00a0uhyre enkle forhold la han og hans medarbeidere grunnlaget for en livskraftig\u00a0\u00a0 folkeh\u00f8gskole. I 1951 ble Moi turisthotell i Lund kj\u00f8pt, og skolen skiftet navn\u00a0til Lundheim folkeh\u00f8gskole.\n\n### \nLitt om Lundheims bygninger\n\nDet gamle turisthotellet, Gamlebygget som det kalles,\u00a0er fremdeles i bruk, men det meste av skolens virksomhet foreg\u00e5r p\u00e5\u00a0Hovedbygget, som stod\u00a0ferdig i 1967. Senere har det kommet til b\u00e5de terapibasseng, gymsal, undervisningsbygg og nytt internat. For tiden\u00a0holder skolen p\u00e5 \u00e5 oppgradere elevrommene p\u00e5 Hovedbygget.\n\n### \nEn inkluderende folkeh\u00f8gskole\n\nP\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet begynte Lundheim ogs\u00e5 \u00e5 ta inn elever uten\u00a0funksjonshemninger. Visjonen er at skolen skal v\u00e6re en m\u00f8teplass der ungdom med\u00a0og uten funksjonshemninger skal ha et folkeh\u00f8gskole\u00e5r sammen, l\u00e6re av hverandre og l\u00e6re hverandre \u00e5 kjenne. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at elevene p\u00e5 denne m\u00f8teplassen skal\u00a0f\u00e5 nye ferdigheter, l\u00e6re ny kunnskap og m\u00f8te positive holdninger og verdier.\n\n### \nStiftelsen Lundheim folkeh\u00f8gskole\n\nI 1981 overtok Stiftelsen Lundheim folkeh\u00f8gskole eieransvaret for skolen. Stiftelsen har som form\u00e5l \u00e5 drive folkeh\u00f8gskole p\u00e5 kristent verdigrunnlag for ungdom med og uten funksjonshemninger\u00a0\u00a0Medlemmene til stiftelsesstyret utnevnes av Norges Handikapforbund, Lund kommune og\u00a0Norges Kristelege folkeh\u00f8gskolelag. Lundheim folkeh\u00f8gskole er tilknyttet Informasjonskontoret for kristen folkeh\u00f8gskole.\n\n\u00a0\n### Sagt om Lundheim\n\n\"\u00c5ret mitt p\u00e5 Lundheim har v\u00e6rt det beste \u00e5ret i hele mitt liv. Det er akkurat som om du f\u00e5r en ny del til familien. Skolen og de ansatte passer godt p\u00e5 at alle sammen blir inkludert ved \u00e5 ha sammenkomster og turer. Det har v\u00e6rt et ubeskrivelig bra \u00e5r\\!\" \n**Heidi Tandberg,** elev 2012-2013.\n\n* \n\"Sangtalentet ble for alvor oppdaget av en korleder p\u00e5 Lundheim folkeh\u00f8gskole i Rogaland.\" \n*\n\n***Ole Gustav Johnsen -*** *elev 1998-1999 - deltaker i X faktor 2010 og snart plateaktuell.*\n\n* \n\"Redningen hennes ble \u00e5 g\u00e5 ett \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole i Moi, midt mellom Stavanger og Kristiansand. Dette skole\u00e5ret snudde Karis liv. Der fikk hun venner og ble inkludert.\" \n*Intervju med Kari Olestad fra Ingen Grenser, Hjemmet 17.11. 2012. \n**Kari Olestad,** elev 2000-2001.\n\n* \n\"P\u00e5 Lundheim hadde jeg en sterk f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re til.\"* \nGalleri Lista fyr, kunstner \n**Alfred Vaagsvold** l\u00e6rer p\u00e5 Lundheim 1978-1996.\n\n* \n\"Smilen og den varme, venlege kontakten har alltid m\u00f8tt meg p\u00e5 Lundheim.\" \n***Arne Grimstad,** forfatter og tidligere NRK-profil.\n\n* \n\"Eg kjende meg velkommen til Lundheim f\u00f8rste gongen eg kom dit og har gjort s\u00e5 alltid sidan. For meg har Lundheim vore min beste bokmanns-arbeidsstad alt fr\u00e5 1955 til denne dag. Dei fleste b\u00f8ker eg har skrive i snart 20 \u00e5r har delvis eller i hovudsak f\u00e5tt si utforming der\" \n***Alfred Hauge,** 1915-1986, forfatter ( Cleng Peerson m.m),\u00a0sitat \u00a0hentet fra 25-\u00e5rsskriftet til Lundheim folkeh\u00f8gskole 1974. Hauge satt da som medlem av skolestyret for Lundheim.\n\n\"Lundheim tente gnisten. Hadde aldri v\u00e6rt fysioterapeut om det ikke var for Lundheim.\" \n***Ingebj\u00f8rg Teistedal Gj\u00f8tterud**, fysioterapeut og tidligere elev p\u00e5 Lundheim folkeh\u00f8gskole.\n\n\"Jeg vet at tilfeldigheter styrer mye. Men Lundheim er en av mine beste tilfeldigheter.\" \n***Jon Arve Bjordal,** tidligere elev.\n\n\"Nevne en spesiell opplevelse? Hele skole\u00e5ret var en neste lang, spesiell hendelse.\" \n***Bernt Tore Bakken,** tidligere elev.\n\n\"Kom som nyutdannet l\u00e6rer til Lundheim. Den beste videreutdanninga en pedagog kan f\u00e5\\! Et \u00e5r ble plutselig til sju.. Anbefaler varmt et \u00e5r eller 13 i folkeh\u00f8gskolen, og spesielt Lundheim\\!\\! Vil tilbake en dag\". \n***Vidar Arntsen,** gitarist i gruppen Myrull, l\u00e6rer p\u00e5 Lundheim 1991-1998.\n\n* \n\"M\u00f8te med unge mennesker som strever mer enn andre pga av et handikap, men som allikevel har et livsmot som mange andre kan misunne en, har gjort noe med meg. \u00a0Og ogs\u00e5 med den mange funksjonsfriske som har g\u00e5tt ved skolen. Derfor sier jeg ja, hvert \u00e5r Lundheim ringer meg og ber meg om \u00e5 holde konsert for elevene\\!\" \n***Hans-Inge Fagervik,** artist.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26271782-a227-4c09-8e23-acd0b3aa7c87"}
{"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Storbritannia/Skottland/Fife/Saint-Andrews/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:04Z", "text": "# Master of Arts i Saint Andrews i Storbritannia\n\n# Beste skoler Master of Arts studier i Saint Andrews i Storbritannia 2018\n\n\n\nMastergrader er mer allsidig enn doktor kvalifikasjoner og har et bredt spekter av faglige og akademiske programmer. If\u00f8lge US Department of Education, tre typer masterstudier eksisterer forskning, faglig og terminal. De mest popul\u00e6re mastergrad typer er Master of Arts (MA) og Master of Science (MS) i en blanding av fagomr\u00e5der.\n\nStorbritannia, Storbritannia er mer enn 300 \u00e5r gammel og best\u00e5r av fire konstituerende nasjoner: England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Storbritannia har v\u00e6rt et senter for l\u00e6ring for de siste 1000 \u00e5r, og besitter mange gamle og anerkjente universiteter. Utenlandske studenter utgj\u00f8r en betydelig andel av studentene ved britiske universiteter.\n\nSt. Andrews ligger i Skottland og kjent som hjemmet til golf. En av femten skotske universiteter, er The University of St Andrews ligger der. Det er ogs\u00e5 den eldste skotske universitetet, grunnlagt i 1410.\n\n\u00abB\u00e6rekraftig utvikling og strategisk ledelse i energi\u00bb Mastergradsprogrammet (med kandidatene som driver med ledelsen) drives sammen med St Andrews University, et av de eldste og ledende britiske universitetene som i l\u00f8pet av sin seks hundre \u00e5r lange historie har vunnet omd\u00f8mmet til et f\u00f8rsteklasses utdannings- og forskningsenter.\n\nProgrammet gir en unik mulighet for fem russiske og fem britiske mastergradsstudenter til \u00e5 bli eksperter b\u00e5de i b\u00e6rekraftig energi og strategisk styring i energi. Kandidatene f\u00e5r to diplomer og to mastergrader: St Andrews University Diploma i b\u00e6rekraftig utvikling og MGIMO Universitets diplom i ledelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "083153eb-bf7d-4f2f-843e-0ca74d3f57fe"}
{"url": "https://www.liverpool.no/arkiv/nyheter/2011/spar-at-liverpool-blir-sterkere-etter-nyttar-31388/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:36Z", "text": "## Landskamppausevs Liverpool\n\nman 06.nov 0000\n\n\n\n\n\n# Sp\u00e5r at Liverpool blir sterkere etter nytt\u00e5r\n\nNewcastle-manager Alan Pardew sp\u00e5r at Liverpool vil plukke flere poeng etter nytt\u00e5r enn de r\u00f8de har gjort i f\u00f8rste halvdel av sesongen.\n\n*Nyheter 2011-12* 29.12.2011 Einar Kvande\n\nNewcastle-manageren er p\u00e5 offensiven foran morgendagens kamp p\u00e5 Anfield, og tror at hans lag skal klare \u00e5 utnytte Liverpools relativt svake hjemmeform denne sesongen. \n \n\\- Jeg har en mistanke om at de vil gj\u00f8re det bedre i annen halvdel av sesongen enn de har i f\u00f8rste halvdel. De har investert mye penger i nye spillere, og n\u00e5r du studerer mannskapet deres s\u00e5 har de et godt lag, sl\u00e5r Pardew fast til Newcastles offisielle nettsted. \n \n\\- Hjemmeformen deres er trolig en skuffelse for Kenny, og de vil f\u00f8le presset p\u00e5 seg for \u00e5 vinne denne kampen, fortsetter han. \n \nBare ett poeng og en plass p\u00e5 tabellen skiller de to lagene foran morgendagens kamp. Etter Liverpool-kampen skal Newcastle v\u00e6re vertskap for Manchester United p\u00e5 St James' Park. \n \n\\- Vi st\u00e5r foran et par t\u00f8ffe kamper n\u00e5, men vi ser frem til dem. Lag\u00e5nden er god, og vi er stinne av selvtillit. Vi gleder oss alltid til \u00e5 spille p\u00e5 Anfield, sier Pardew.\u00a0\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3da5d288-03fb-4e55-9dba-4400800c4a95"}
{"url": "https://www.nrk.no/kultur/kunstloptriks-1.6456922", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:05:40Z", "text": "# Flip eller salchow?\n\nI kunstl\u00f8p er det mange vanskelige triks med rare navn. Vet du forskjellen p\u00e5 en \"salchow\", en \"flip\", en \"axel\" og en \"kork\"?\n\n\n\nIngvill Warholm\n\n Publisert 06.02.2009, kl. 13.31 \nSolveig pr\u00f8ver seg p\u00e5 kunstl\u00f8psk\u00f8yter for aller f\u00f8rste gang. Som hjelpere har hun med seg Pia (15) og Kristina (15). De har danset rundt p\u00e5 sk\u00f8yter siden de var 4 \u00e5r gamle, og tar piruetter og hopp lett som bare det.\n\nHer viser de deg kule sk\u00f8ytetriks som \"salchow\", \"flip\" og kombinasjonspiruett\":\n\n## SE VIDEO: Kunstl\u00f8ptriks \n\nHvordan g\u00e5r det n\u00e5r Solveig skal pr\u00f8ve seg p\u00e5 kunstl\u00f8p? Se Newton 8. februar kl 18:30 p\u00e5 NRK1 eller NRK Super.\n\n Publisert 06.02.2009, kl. 13.31 \n\n### Sport og fritid (Newton)\n\n\n\n## Den f\u00f8rste som har st\u00e5tt p\u00e5 ski ned Trollveggen\n\nKilian Jornet: \u2013 Noko av det brattaste eg har k\u00f8yrt.\n\n## Norsk filmstudio laget \u00e5pningen p\u00e5 \u00abBlack Panther\u00bb\n\nDen tre minutter lange \u00e5pningssekvensen p\u00e5 storfilmen \u00abBlack Panther\u00bb er laget av det norske selskapet Storm Studios. \u2013 Det er en ubeskrivelig f\u00f8lelse, sier daglig leder Thomas Reppen.\n\nAv Christian Ingebrethsen og Oddvin Aune\n\n\n\n## Fem skandinaviske dystopiar\n\nDet siste ti\u00e5ret har sjangeren eksplodert; science-fiction-forfattarane har ikkje lenger framtida for seg sj\u00f8lv.\n\nAv Marta Norheim\n\n\n\n## Nesten alle kvinner i Hollywood har opplevd seksuell trakassering\n\nEi ny unders\u00f8king blant kvinner i Hollywood viser at 94 prosent av dei spurte har opplevd ei eller anna form for seksuell trakassering. Og dei fleste t\u00f8r ikkje varsle fordi dei fryktar for karrieren.\n\nAv Espen Alnes\n\n\n\n## Ari Behn og datteren planlegger barnebok\n\nAri Behn og datteren Maud Angelica planlegger \u00e5 lage en barnebok sammen. \u2013 Min eldste datter er eksepsjonell. Hun maler og tegner p\u00e5 et niv\u00e5 som er langt over mitt da jeg var fjorten, sier den stolte faren.\n\nAv Tone Staude\n\n\n\n## Nedetid for Facebook og Instagram f\u00f8rte til Twitterstorm\n\nFacebook og Instagram var nede i nokre minutt i store delar av verda torsdag. D\u00e5 gjekk folket til Twitter for \u00e5 klage.\n\nAv Espen Alnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00355715-d56d-441c-800c-64f95b4b26d5"}
{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Det_danske_riksv%C3%A5penet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:44Z", "text": "# Det danske riksv\u00e5penet\n\n\n\nDet danske riksv\u00e5penet\n\n**Det danske riksv\u00e5penet** viser tre g\u00e5ande, gullkrona bl\u00e5 l\u00f8ver med raude tunger p\u00e5 gul bakgrunn. udg\u00f8r baggrunden og dette er belagt med ni raude hjarte. Over skjoldet st\u00e5r ei stilisert kongekrone som har kronring med blad, b\u00f8ylar og rikseple.\n\n\n\nDet danske kongev\u00e5penet.\n\nRiksv\u00e5penet blir nytta av den danske staten som kjenneteikn p\u00e5 statleg myndigheit og som dekorasjon. Det gamle store v\u00e5penet med fleire felt, fargar og v\u00e5penfigurar har sidan 1959 vore kongev\u00e5pen og kjenneteikn for monarken. Begge v\u00e5pna er rettsbeskytta mot misbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6d07f54-ed1b-44fa-9bc4-7d3b4df932b9"}
{"url": "http://docplayer.me/2951350-Nytt-meklingstilbud-19-06-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:10Z", "text": " Sandefjord, 17. juni 2016: Vedtak i sak 188-2015. Klager: A E L Innklaget: Kredinor, Postboks 782 Sentrum, 0106 Oslo. Saken gjelder: Om klager i tide har fremmet en innsigelse hun burde f\u00e5tt vurdert. 1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da236f23-c8ef-4c3e-902f-c64c32f08771"}
{"url": "http://sjelefred.no/jeg.shtml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:35Z", "text": "## Hvem er jeg?\n\n \n \nMitt navn er Line Beck. Jeg er gift, har to voksne (fantastiske\\!) s\u00f8nner og bor p\u00e5 Majorstuen i Oslo. \n \nMine tidligere erfaringer fra arbeidslivet omfatter blant annet:\n\n - Undervisningstillinger b\u00e5de i ungdomsskolen, Montessoriskolen, og 10 \u00e5r p\u00e5 Rosenhof Voksenoppl\u00e6ringssenter hvor jeg underviste flyktning- og innvandrerkvinner, mange analfabeter, i norsk med samfunns-kunnskap.\n - 8 \u00e5r i IBM, Norge, blant annet som prosjektleder i oversetter-avdelingen, salg og markedsf\u00f8ring.\n - Reisebyr\u00e5arbeid i Tj\u00e6reborg, Braathens SAFE og Bennett\n - Flyvertinne i Pan Am i USA\n\nJeg har Pedagogisk h\u00f8yskole, med tilleggsutdanning i EDB, mediekunnskap og migrasjonspedagogikk. \n \nI august 1993 ble jeg plutselig veldig syk, og fordi jeg var for syk til \u00e5 protestere, ble jeg fraktet til en healer som noen i familien kjente til. Legene hadde tatt allverdens pr\u00f8ver og gitt beskjed om at behandlingen ville ta noen uker f\u00f8r den var effektiv. I mellomtiden mente de jeg bare fikk h\u00e5pe p\u00e5 det ikke skulle bli for sent. \n \nDenne healeren klarte \u00e5 snu utviklingen i l\u00f8pet av et par bes\u00f8k, og legene ble brydd over resultatet de kunne se p\u00e5 sine tester, men ikke kunne forklare. \n \nEtter denne opplevelsen ble jeg naturlig nok fryktelig nysgjerrig p\u00e5 alt som hadde med healing \u00e5 gj\u00f8re. Jeg leste masse b\u00f8ker og gikk p\u00e5 mange kurs, foredrag etc.. \n \nN\u00e5 vet jeg at det ikke finnes tilfeldigheter, men at det vi kaller tilfeldigheter \"er Guds m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5\". Men i 2003 tenkte jeg fremdeles annerledes. \n \nJeg kom \"tilfeldigvis\" til et foredrag Dr. Eric Pearl holdt i Oslo. Der og da fikset han en finger jeg skulle operere fordi jeg verken kunne b\u00f8ye den ordentlig eller rette den ut. Jeg meldte meg \u00f8yeblikkelig p\u00e5 et Reconnection seminar den helgen, uten egentlig \u00e5 vite s\u00e5 mye om verken Dr. Pearl eller **Reconnective Healing**. Jeg tenkte bare at dette ville gi meg et alternativ til n\u00e5r jeg skulle heale noen. S\u00e5 feil kunne jeg alts\u00e5 ta. Etter denne helgen har jeg ikke brukt andre healingformer. Hvorfor skulle jeg det? Jeg ser jo at Reconnection rommer alt de andre healingformene b\u00e6rer i seg, og veldig mye mer. Det er som om all annen healing er samlet i denne ene. \n \nMandag og tirsdag etter Reconnection seminaret, fikk jeg min **Reconnection**. Jeg forsto etter noen uker at livet mitt hadde endret seg ganske dramatisk p\u00e5 mange omr\u00e5der. Og klienter som \u00f8nsket Reconnective healing tok kontakt, uten noen form for markedsf\u00f8ring fra min side. Jeg reduserte min undervisningsjobb, og ca et \u00e5r senere valgte jeg \u00e5 si opp min faste jobb og konsentrere meg om healing. \n \nJeg valgte \u00e5 \"gj\u00f8re det ordentlig\", s\u00e5 jeg tok Level III kurs i London for \u00e5 kunne tilby mine klienter **Reconnection** i tillegg til **Reconnective Healing**. Samtidig fikk jeg muligheten til flere ganger \u00e5 jobbe som Dr. Pearls assistent ved seminarer han holdt her i Oslo.. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg kjente hvilken positiv effekt det hadde b\u00e5de p\u00e5 mine klienter og meg selv. Derfor tok jeg ogs\u00e5 Level IV kurs i Portland, Oregon for \u00e5 kunne jobbe som Teaching Assistant for Dr. Pearl. Ikke bare i Norge, men rundt i verden. Med Level IV fikk jeg i tillegg muligheten for \u00e5 holde b\u00e5de oppfriskningskurs og foredrag for st\u00f8rre forsamlinger. Veldig tilfredsstillende og g\u00f8y. I 2008 ble jeg invitert til \u00e5 delta p\u00e5 Associate Teacher-utdanningen (Niv\u00e5 5). Tillitserkl\u00e6ringen som ligger bak denne invitasjonen r\u00f8rte meg dypt. Jeg er n\u00e5 en av 3 Associate Teachers i Europa. Det betyr at jeg kan fungere som hovedl\u00e6rer p\u00e5 seminarer, holde egne semi-private niv\u00e5 III-kurs hvor som helst, og utvide virksomheten som mentor for andre ut\u00f8vere. \n \nSamtidig fulgte jeg gjennom et helt \u00e5r en utdanning i **Regresjonsterapi**. \u00d8nsket om \u00e5 l\u00e6re dette spennende verkt\u00f8yet hadde vokst frem i meg over lang tid, men jeg ble noks\u00e5 fortvilet over bl.a \u00e5 finne tilbud om \u00e5 l\u00e6re regresjon i l\u00f8pet av en weekend. Det skremte meg faktisk. En s\u00e5 kraftig og dyptgripende terapiform er ingenting man skal tukle med p\u00e5 en lettvint m\u00e5te. \n \nN\u00e5 opplever jeg at jeg har den beste livssituasjonen man kan tenke seg. Stadig f\u00e5 oppleve de sm\u00e5 og store miraklene **Reconnective Healing** f\u00f8rer til for mennesker i alle aldre \u2013 og dyr\\! Reiser med Dr. Pearls team over hele verden s\u00e5 mye jeg \u00f8nsker. Bare det \u00e5 vite at jeg f\u00e5r v\u00e6re del av dette viktige og fantastiske arbeidet; \u00e5 bringe lys, kj\u00e6rlighet og informasjon til v\u00e5r planet. Dette er i sannhet noe som holder meg ydmyk og takknemlig\\! \n \n\"Mykje er gjeve deg. Landskap, byar, du kan h\u00f8yra musikk, sj\u00e5 kunst, lesa b\u00f8ker, her er god mat og godt drikke. Men den verkelege lukka for eit menneske, sj\u00e5 det har eit anna menneske nykkelen til.\" \n(Olav H. Hauge) \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99c7932f-b4fc-41dc-ada0-e620367ca187"}
{"url": "http://marianneshage.blogspot.com/2011/11/fuktig-novemberdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:58Z", "text": "\n## 14\\. november 2011\n\n### Fuktig Novemberdag...\n\n\n\n \nKalenderen viser 14. november, og frosten har bare s\u00e5\n\n\u00a0vidt v\u00e6rt innom en liten tur.\n\n\u00a0\u00a0Helt greit at vinteren lar vente p\u00e5 seg.\n\n\u00a0Minnes fjor\u00e5ret,\u00a0da\u00a0kom\u00a0kulden og sn\u00f8en allerede i\n\nmidten av oktober, og den ble v\u00e6rende...\n\nI nesten\u00a06 m\u00e5neder hadde vi vinter, og det var mer enn\n\nnok for en hageentusiast...\n\n \nHagen er selvf\u00f8lgelig ikke noe vakkert syn\u00a0lenger, men\n\nnoen sm\u00e5 og\u00a0s\u00f8te gir seg ikke...\n\n \n \n\nP\u00e5 bilde: Margeritter, Kinas\u00f8te, Matremkrage og bladene til rosen\n\n\"Leonardo da Vinci\".\n\nMinHage kl. \n\n13:04 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Linda20. november 2011 kl. 10:25\n \n Jeg har aldri satt mer pris p\u00e5 milde vintre som det jeg gj\u00f8r i \u00e5r. To lange harde vintre har gjort sitt. Jeg \u00f8nsker deg lykke til her i hage-bloggeland:) Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med deg:) Alltid g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te nye her inne:)\n \n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8849238-99bf-4f0d-aed7-eb5d25c26595"}
{"url": "http://docplayer.me/1711927-Studentnr-fornavn-etternavn-gruppenavn-113452-eirik-simensen-lek-113495-lars-martin-hejll-lek-113055-krister-moen-lek.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:51:56Z", "text": "3 Oppgave B: IT i bedriften i. En funksjonsorientert organisering av en bedrift er en av de mest vanlige organisasjonsformene hos mellomstore og store bedrifter. I slike bedrifter blir sentrale IT- systemer brukt til \u00f8konomi, andrimistrasjon, rapportering og planleggingssystemer. Et slikt system holder oversikt over bedriftens ansatte med tanke p\u00e5 l\u00f8nn, hvor mange timer de har jobbet og hva de skal ha i l\u00f8nn og feriepenger. Den ansatte kan selv registrere frav\u00e6r, ferie ell. Ved hjelp av IT- systemet. ii. CRM st\u00e5r for Customer Relationship Management og er et kundeforvaltning system, ofte i form av softwear fra en IT- leverand\u00f8rer. Dette systemet kan gi den aktuelle bedriften informasjon om hvordan ulike kundegrupper reagerer p\u00e5 prisendringer, produktforbedring eller nye betalingsmodeller. Et slikt system er med p\u00e5 \u00e5 skaffe en bedrift nye kunder, samt \u00e5 beholde tidligere kunder (et kundepleie system). Et eksempel er Superoffice som lokker med slagordene Sett ny salgsrekord, hver m\u00e5ned\\! Superoffice leverer programvarel\u00f8sninger som skal gj\u00f8re brukeren/bedriftens hverdag enklere med tanke p\u00e5 kundeforvaltning. De skriver p\u00e5 sine hjemmesider Superoffice CRM Online overg\u00e5r lett en glamor\u00f8s sekret\u00e6r. Systemet bevarer informasjon om og f\u00f8lger opp aktivitete med; kunder, potensielle kunder og partnere, som en glamor\u00f8s sekret\u00e6r. Forsvaret har i senere tid lansert et lignende system innenfor head hunting, HRM Human Resource Management system. Dette har blitt integrert i forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF, et sluttbruker program undelagt SAP) M\u00e5let med et HRM system er \u00e5 oppn\u00e5 en bedre kompetanse- styring, rett mann p\u00e5 rett plass til rett tid. Systemet bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 forbedre personellh\u00e5ndteringen i Forsvaret og anbefaler organisasjonsendringer der hvor det er fornuftig. iii. SAP, Systems, Applications and Products er et selskap som leverer totale virksomhetsl\u00f8sninger, disse l\u00f8sningene kan inneholde systemer for bla. logistikk, produksjon, vedlikehold, personellbehandling, lagerstyring, innkj\u00f8p, distribusjon, salg, regnskap, \u00f8konomi, CRM og datavarehus. Statoil, Norwegian og Forsvaret benytter seg av slike l\u00f8sninger. En av fordelene med en slik virksomhetsl\u00f8sning er at sluttbrukeren kun trenger \u00e5 l\u00e6re seg et program og unng\u00e5r mange og kompliserte grensesnitt og s\u00e6rtilpassede l\u00f8sninger. Store bedrifter velger ofte slike l\u00f8sninger for \u00e5 effektivisere og automatisere bedriften. SAP er sv\u00e6rt utbrett hos store bedrifter fordi det SAP praktisk sett har sv\u00e6rt f\u00e5 begrensninger, og mulighet til \u00e5 bli utvidet over tid vis den aktuelle bedriften skulle trenge det. En annen fordel med SAP er at programmet kan bli skreddersydd etter den aktuelle bedriftens behov, ulike funksjoner kan bli implementert i programvaren etter bedriftens behov. iv. Integrerte systemer er modulbaserte systemer. En modul dekker et funksjonsomr\u00e5de, en annen modul dekker et annet omr\u00e5de, sammen danner modulene et integrert system. Eksempler p\u00e5 ulike moduler er: \u00d8konomi, personal, lagerbeholdning. SAP og IFS er eksempler p\u00e5 integrerte virksomhetssystemer som kan bygges opp av mange ulike moduler etter bedriftens behov. En verdikjede er en modell av en bedrifts verdiskapingsprosess. SAP leverer et ende til ende system som bedriften kan bruke aktivt for \u00e5 optimalisere alle leddene i en bedrifts verdikjede. Figur 1 nedenfor viser noen ulike generelle begreper som kan leveres i form av tjenester fra SAP.\n\n4 Service Anskaffelse Levering Bearbeiding Formidling Figur 1: SAP modell Under anskaffelse kan SAP bidra til \u00e5 optimalisere lagerbeholdningen ved \u00e5 forutse n\u00f8yaktig tilbud og ettersp\u00f8rsel i sann tid. Bearbeiding, SAP kan rette seg mot et kj\u00f8pers marked og h\u00e5ndterer forretningsutfordringer ved hjelp av ulike programvare verkt\u00f8y som gj\u00f8r at en bedrift kan gj\u00f8re mer med mindre. Formidling og maksimering av salgspotensialet kan forbedres ved hjelp av ulike verkt\u00f8y som kan hjelpe salgsteam \u00e5 sluttf\u00f8re avtaler raskere. Levering kan forbedres ved \u00e5 effektivisere og automatisere forretningsprosesser og rutinemessige leveranser. SAP vil ogs\u00e5 bidra til bedre samarbeid med leverand\u00f8rer og partnere i sann tid for \u00e5 oppfylle kundeordrer raskere og mer p\u00e5litelig. Service, \u00f8kt serviceomserning og l\u00f8nnsomhet, kan bli forbedret ved hjelp av SAP\\`s CRM- Kunderelasjonsadministrasjon. Denne programvaren er utviklet for \u00e5 administrere alle sider ved kunderelasjoner og driftsprosesser fra start til slutt. Kilder:\n\n5 Oppgave C: Outsourcing i. IT- bedrifter i dag best\u00e5r av flinke og kompetente it- profesjonelle, som arbeider med \u00e5 hjelpe, utvikle og produsere produkter for bedrifter og egen n\u00e6ring. Automatisering har hatt en stor \u00f8kning i et variert spekter av bedrifter i nyere \u00e5r. Kravet til raskere respons p\u00e5 web- baserte butikker og servicesentere, gj\u00f8r at vanlig arbeidere blir overfl\u00f8dige. Automatikk er i stor grad en viktig oppgave for \u00e5 ha jevn flyt i arbeidsdagen. En datamaskin er sammenhengende p\u00e5 jobb 24 timer i d\u00f8gnet 7 dager i uken, noe som gj\u00f8r en ansatt tilgjengelig kontinuerlig. Det finnes riktignok ikke mange datamaskiner i dag, som l\u00f8ser en kundenes problemstillinger p\u00e5 st\u00e5ende fot, slik en virkelig kundeservicemedarbeider gj\u00f8r. Det synes allerede n\u00e5 at datamaskiner forst\u00e5r problemer og l\u00e6rer ogs\u00e5 av l\u00f8sningen den gir. Dette ser man for eksempel i Apples nylanserte applikasjon sammen med ios 5 operativsystemet, Siri, som svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som er stilt verbalt. Automatisert kundeservicesystemer finnes i dag, men alle er ikke like p\u00e5litelige eller funksjonelle. Tast 1 hvis tast 2 er st\u00f8rre en tast 3, eller vent p\u00e5 svar? N\u00e5r disse systemene blir mer funksjonelle og p\u00e5litelige vil kundeservicemedarbeider bli overfl\u00f8dige. Billigere og mer effektive systemer vil bli valgt fremfor h\u00f8ye l\u00f8nninger til kundebehandlere. Datamaskiner er f\u00f8lelsesl\u00f8se, og kan ikke se et menneskelig problem som et logisk problem. Dette kan f\u00f8re til at kundeservicen virker teknisk og lite servicerettet. Det kan i tillegg v\u00e6re et problem at datamaskinen kan krasje, noe som ikke er en stor risiko i dag. Dette forklarer ogs\u00e5 essensen av utrykket rasjonalisering. Hvis automatiseringen blir over- automatisert, vil en rasjonering av dette bli igangsatt. Dette gj\u00f8r at datamaskiner og ansatte kan jobbe sammen for et godt serviceprodukt. Fordeler: Effektivitet Lavere kostnader Mindre ansatte Ulemper: Nedskj\u00e6ring av ansatte Up\u00e5litelighet ved en feil i datamaskin Ingen menneskelig vinkling\n\n6 ii. Outsourcing Begrepet Outsourcing betyr at en bedrift benytter seg av en annen bedrifts spesialisering. Denne type tjenesteutsetting bygger p\u00e5 bedriftens allerede profesjon, alts\u00e5 tjenestebedriften forbedrer klientbedriften. Klienten kan fokusere p\u00e5 sine hovedoppgaver og i tillegg behjelpe med egen profesjon innenfor tjenestebedriften, eller bruke disse til andre oppgaver. iii. En bedrift som \u00f8nsker \u00e5 outsource en funksjon blir en klientbedrift. Denne funksjonen vil bli styrt av den aktuelle tjenestebedriften. Bedriften som outsourcer en funksjon vil v\u00e6re oppdragsgiver og tjenestebedriften vil da v\u00e6re oppdragstaker. Det viktig \u00e5 beholde beslutningsgrunnlaget for bedriften i bedriften og ikke kun i tjenestebedriften. Outsourcing av it tjenester er vanlig for store bedrifter, som trenger profesjonell kompetanse innenfor feltet. Det finnes en risiko for at ansatte slutter seg til tjenestebedriften, mot bedre l\u00f8nn. Grunnen til at outsourcing av it tjenester har en stor oppgang, er den enorme ettersp\u00f8rselen p\u00e5 IKT st\u00f8tte. IKT er fremtiden og fremtiden er her, det finnes ingen annen teknologi som utvikler seg i den hastigheten som IKT gj\u00f8r. Cloud computing er outsourcing av IT- st\u00f8tte og IT service over internett. Kilder: B\u00e5rd Kjos, Innf\u00f8ring i informasjonsteknologi, Kap 6.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bdb0a47-cf9a-4ad7-a542-a0396ccfc2ef"}
{"url": "https://www.vg.no/nyheter/innenriks/eiendomsskatt/alenemoren-hege-42-fikk-skattesjokk-det-er-en-grense-for-hva-som-gaar/a/23956514/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:02Z", "text": "# Alenemoren Hege (42) fikk skattesjokk: \u2013 Det er en grense for hva som g\u00e5r\n\nBOD\u00d8 (VG) Ten\u00e5ringsmamma Hege Mulstrand er fly forbanna over eiendomsskatten hun skal betale. N\u00e5 maner flere av innbyggerne i Bod\u00f8 til knallhard skattekamp.\n\nI landlige omgivelser, flere mil fra Bod\u00f8 sentrum, bor 42 \u00e5r gamle Hege Mulstrand sammen med s\u00f8nnen Kjell-Arne (13) og hunden Max.\u00a0\n\nHer er eneboligene ved fylkesvei 834 omringet av spisse fjell og vakker nordlandsnatur, med utsikt over Vestfjorden.\u00a0\n\nMen under de bildeskj\u00f8nne omgivelsene koker det i sinnet til mange av innbyggerne.\u00a0\n\n\u2013 Det var dobbelt s\u00e5 mye som jeg trodde. 28.000 kroner utgj\u00f8r jo litt n\u00e5r man er alene om det, sier Mulstrand.\u00a0\n\nDen hvite eneboligen hun eier, som ligger bare noen meter fra vannkanten, har denne m\u00e5neden blitt et problem for bod\u00f8v\u00e6ringen p\u00e5 grunn av kommunens eiendomsskatt.\n\n\n\nDuren fra gravemaskiner er tidvis h\u00f8y. Et steinkast unna hjemmet hennes jobber arbeidere p\u00e5 spreng med \u00e5 legge et r\u00f8r med kommunalt vann inn til husene p\u00e5 Norsia, som dette omr\u00e5det utenfor B\u00f8d\u00f8 sentrum heter. Kommunalt vann har de ikke hatt her f\u00f8r.\u00a0\n\n**Har du tips eller innspill?** Kontakt VG og E24s skatte-team her\n\nMulstrand, som jobber p\u00e5 barneskole og i barnehage, er alene om \u00e5 betjene l\u00e5net p\u00e5 huset og utgiftene hun har for seg og sin s\u00f8nn.\u00a0\n\n\u2013 At jeg m\u00e5 selge huset er den ytterste konsekvensen. Det er over 2000 kroner mer i m\u00e5neden for meg i utgifter. Om man kunne delt det p\u00e5 to hadde det v\u00e6rt en ting, men jeg er faktisk alene. Det er en grense for hva som g\u00e5r, sier 42-\u00e5ringen oppgitt.\u00a0\n\n### \u2013 Mistillit\n\n\n\nI et grendehus om lag 40 minutters kj\u00f8retur fra Bod\u00f8 sentrum, maner samtlige velforeninger i omr\u00e5det til kamp mot eiendomsskatten.\n\n\u2013 N\u00e5r det virker som om prisene er satt ved \u00e5 slikke p\u00e5 fingeren og holde den i v\u00e6ret, s\u00e5 f\u00e5r folk mistillit til hele den forbanna driten, sier Einar Wennberg (41), som har tatt en lederrolle for velforeningenes arbeid mot eiendomsskatten p\u00e5 Norsia i Bod\u00f8.\n\nHan har selv f\u00e5tt eiendomsskatt p\u00e5 23.000 kroner.\u00a0\n\n\u2013Jeg synes det er brutalt mye \u00e5 innf\u00f8re i \u00e9n og samme smell, og jeg mener at grunnlaget for beregningen er feil i forhold til hvilken sone vi ligger i. At vi er en byn\u00e6r sone, n\u00e5r vi bor langt ute p\u00e5 landsbygda, er feil i mitt hode, sier han.\u00a0\n\nVelforeningene reagerer p\u00e5 verditakstene kommunen har lagt til grunn.\u00a0\n\n\u2013 De fleste har vel f\u00e5tt h\u00f8yere takst enn det markedet vil gi, sier Erling Andreassen, som representerer Enigheten velforening.\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5:**\u00a0Evelyn (80) m\u00e5 betale eiendomsskatt p\u00e5 lekehytte fra 1968\n\n\n\n### \u00d8kte bunnfradraget\n\nEIENDOMSSKATT I BOD\u00d8\n\n**Bunnfradraget** l\u00e5 p\u00e5 300.000 kroner frem til bystyret torsdag denne uken \u00f8kte bunnfradraget til 500.000 kroner.\u00a0\n\n**Desember 2016** reduserte bystyret skattesatsen fra 5.9 promille til 4.9 promille.\n\n**Fra 1. mars i \u00e5r** gjelder eiendomsskatten for hele Bod\u00f8.\n\n**Eiendomsskatten** beregnes av en skattetakst som er fastsatt for hver enkelt eiendom. Taksten skal avspeile omsetningverdien slik det fremg\u00e5r av eiendomsskattelovens paragraf 8 A-2.\n\n**Taksten** bygger p\u00e5 eiendomsopplysninger fra eiendomsregisteret.\u00a0\n\n*Kilde: Bod\u00f8 kommune*\n\nEtter 1300 klager og mye kritikk valgte bystyret i Bod\u00f8 forrige uke \u00e5 \u00f8ke bunnfradraget fra 300.000 kroner, til 500.000 kroner.\n\nDet endrer likevel ikke saken for innbyggerne VG har snakket med.\u00a0\n\n\u2013 En tusenlapp er ikke noe \u00e5 rope hurra for. Det er ikke nok, sier Hege Mulstrand.\n\n\u2013 Det er ikke der skoen trykker. Det som er feil er sonefaktoren p\u00e5 denne siden av byen og enkelttilfeller der takseringen er helt p\u00e5 trynet, sier Einar Wennberg.\n\n### \u2013 Straffes\n\nFra huset som han har bygget selv, har Bj\u00f8rn \u00c5ge Jensen (56) kun en kort g\u00e5tur ned til fj\u00e6ra. Inne er b\u00e5de stue, kj\u00f8kken, soverom, bad og vaskerom p\u00e5 ett plan.\n\nMed sykdommen Parkinson vil han om en stund ikke lenger v\u00e6re gangf\u00f8r. Huset er spesiallaget for at Jensen skal kunne leve med sykdommen p\u00e5 enklest mulig m\u00e5te.\n\n\u2013 At alt er p\u00e5 ett plan straffes p\u00e5 regningen. Det er andre priser p\u00e5 loft, underetasje og overetasje. Det gir mest utslag p\u00e5 kalkylen, sier han.\u00a0\n\nDa han fikk vite hva han og kona skal betale i eiendomsskatt - 30.000 kroner - opprettet han en Facebook-side om eiendomsskatten for innbyggerne p\u00e5 Norsia, som i skrivende stund har over 430 medlemmer.\u00a0\n\n\u2013 Det er ikke busser her, ikke veier, det er ikke gatelys, og det er ikke gang- og sykkelsti og ting man forventer i byn\u00e6re str\u00f8k. Det b\u00f8r v\u00e6re eiendomsskatt, men den b\u00f8r v\u00e6re rettferdig og st\u00e5 i stil med servicetilbudet du f\u00e5r. Du m\u00e5 f\u00e5 noe for pengene, sier han.\n\n\n\n### Ber folk melde ifra om feil\n\n\u2013 Det er veldig forst\u00e5elig at det kommer reaksjoner n\u00e5r det er feil eller urimeligheter. Det skulle bare mangle. Det er derfor vi ogs\u00e5 er tydelige p\u00e5 at det er viktig at man melder ifra. Det skal v\u00e6re rett, sier ordf\u00f8rer i Bod\u00f8, Ida Maria Pinner\u00f8d (Ap) til VG.\n\nR\u00e5dmann Rolf K\u00e5re Jensen mener at eiendomsskatt p\u00e5 titusenvis av kroner representerer unntaket snarere enn regelen.\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re ille nok for de som f\u00e5r det, jeg sier ikke noe annet, men det er et klart mindretall som f\u00e5r en s\u00e5nn regning, sier han.\n\nOrdf\u00f8rer Pinner\u00f8d p\u00e5peker at eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for kommunen. Pengene de f\u00e5r fra eiendomsskatten skal blant annet brukes p\u00e5 skole og eldreomsorg.\n\n\n\n### 1300 klager\n\nDet er en sakkyndig nemnd, oppnevnt av bystyret, som st\u00e5r for utskriving av eiendomsskatten i Bod\u00f8. Kritikken fra innbyggerne om for h\u00f8ye takser, soneinndeling og andre feil og mangler, \u00f8nsker ikke nemnden \u00e5 kommentere.\n\n\u2013 Vi har anmodet at alle som mener de er behandlet urettmessig om \u00e5 klage, sier lederen for nemnda, Jon T\u00f8rset (Sp).\n\nKlagefristen er 10. april. S\u00e5 langt har kommunen f\u00e5tt inn 1300 klager.\n\n\u2013 Vi har taksert etter beste evne. Jeg har ikke lyst til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 mye inn p\u00e5 det. Vi er inne i en klagebehandling som er unndratt offentlighet. Vi skal g\u00e5 inn i alle sakene og behandle dem p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te, sier T\u00f8rset.\n\n### Vil ikke gi seg\n\nP\u00e5 grendehuset p\u00e5 Norsia er i alle fall planen klar. De jobber med advokat for \u00e5 utarbeide b\u00e5de felles og individuelle klager. Til sammen representerer de fire velforeningene om lag 225 husstander i omr\u00e5det.\u00a0\n\nDe har fortsatt h\u00e5p om at politikerne og den sakkyndige nemden vil gj\u00f8re endringer i eiendomsskatten.\u00a0\n\n\u2013 Vi har tro p\u00e5 at politikerne ser at det store feil, mye urettferdighet og sprik i arbeidet som er gjort, og til dels mye d\u00e5rlig arbeid som er gjort. Jeg h\u00e5per at de ser galskapen i det, og gj\u00f8r noe med det, sier Einar Wennberg.\u00a0\n\nHar du en mening om denne artikkelen? Du m\u00e5 bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n\n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "622c43bb-6bb7-438b-ae01-8f9e8e3cf189"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_katedralskole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:36Z", "text": "**Bergen katedralskole** (**Schola Cathedralis Bergensis**) er en fylkeskommunal videreg\u00e5ende skole i Bergen sentrum. Skolen ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave Hadrian IV) i 1152/53, da form\u00e5let var \u00e5 utdanne vordende prester. Opp gjennom historien har den ogs\u00e5 v\u00e6rt kjent som \u00abSchola Bergensis\u00bb, \u00abLatinskolen\u00bb og \u00abDen l\u00e6rde skole\u00bb.^(\\[2\\]).\n\nSkolen tilbyr studiespesialisering med realfag, spr\u00e5k, samfunnsfag og \u00f8konomi og international baccalaureate. Skolen driver ogs\u00e5 alternativ oppl\u00e6ring for minoritetsspr\u00e5klige, realkompetansekartlegging og voksenoppl\u00e6ring.\n\nSkolens motto er \u00abEx sapientia libertas\u00bb, som betyr \u00abGjennom kunnskap og visdom til frihet\u00bb. Det tradisjonsrike elevsamfunnet p\u00e5 skolen heter \u00abHugin\u00bb. Elevsamfunnet st\u00e5r ogs\u00e5 bak en skoleavis som heter \u00abOpiniones Felisianae\u00bb^(\\[3\\]). \u00abKatteli\u00bb er skolens hytte p\u00e5 Mj\u00f8lfjell som benyttes til klasseturer.\n\nSkolen blir popul\u00e6rt kalt \u00abKatten\u00bb \u2013 merk b\u00f8yningsformen som er bestemt form av *katt* p\u00e5 bergensk, mens katedralskolene i Oslo, Hamar, Trondheim og Kristiansand g\u00e5r under navnet \u00abKatta\u00bb.\n\n## Undervisningstilbud\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkolen har tre avdelinger:\n\nBergen katedralskole i Kong Oscars gate 36 har 12 klasser p\u00e5 ordin\u00e6r studiespesialisering, 4 klasser p\u00e5 international baccalaureate (herav 2 pre-IB) og 5 klasser for minoritetsspr\u00e5klige elever (herav 2 innf\u00f8ringsklasser og tre p\u00e5 studiespesialisering), totalt 21 klasser og inntil 507 elever (27 elever per klasse p\u00e5 ST og IB, 15 per klasse for de minoritetsspr\u00e5klige). Skolen utvides n\u00e5 til \u00e5 romme 29 klasser med inntil 723 elever (18 klasser p\u00e5 ST, 6 p\u00e5 IB og 5 for minoritetsspr\u00e5klige) fra h\u00f8sten 2018.\n\nBergen Handelsgymnasium i Kalfarveien 2 er omgjort til et voksenoppl\u00e6ringssenter underlagt katedralskolen. Her er det 21 klasser med studiespesialiserende voksenoppl\u00e6ring, hvorav 10 klasser p\u00e5 dagtid og 11 p\u00e5 kveldstid. 14 av disse klassene er for minoritetsspr\u00e5klige elever.\n\nKyrre skole i \u00d8vregaten 29 er en avdeling med tilpasset oppl\u00e6ring for elever med psykiske vansker.\n\nSkolen tilbyr spr\u00e5kfagene engelsk, fransk, latin, spansk og tysk; realfagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi og teknologi og forskningsl\u00e6re; og samfunnsfagene antikkens spr\u00e5k og kultur, historie og filosofi, psykologi, samfunns\u00f8konomi, sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter i skole\u00e5ret 2015-2016.^(\\[4\\])\n\n\n\nKnud Olai Brekke var rektor ved Bergen katedralskole fra 1898 til 1927.\n\nListe over rektorer ved Bergen katedralskole\n\n - Erik Loss (1510\u20131589) 1536 - 1550, f\u00f8rste rektor etter reformasjonen^(\\[5\\]). Han var ogs\u00e5 sogneprest.\n - Absalon Pederss\u00f8n Beyer (1528\u20131575) 1557 - 1564\n - Engelbret J\u00f8rgensen (1592\u20131659) 1617\u20131647\n - S\u00f8ren Lintrup (1669\u20131731) var en dansk geistelig og pedagog\n - Jens Boalth (1725\u20131780) skolemann^(\\[2\\])\n - Fredrich Christian Holberg Arentz (1736\u20131825) 1769-1781, matematiker\n - Hans Holmboe (1798\u20131868) 1826-1862, filolog og politiker\n - Ivar Geelmuyden (1819\u201375) 1862-1875, politiker\n - Christian Henrichsen (1825\u201398) 1875-1898, filolog og ordf\u00f8rer i \u00c5lesund 1872-75\n - Knud Olai Brekke (1855\u20131938) 1898\u20131927, engelskfilolog\n - Gerhard Stoltz (1874\u20131962) 1927-1946\n - Johan Steen (1894\u20131966) 1947-1961\n\nBergen katedralskole, tilbygg oppf\u00f8rt 1956\u201357\n\nBergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152\u20131153, sammen med Oslo katedralskole, Trondheim katedralskole og Hamar katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268. Skolen l\u00e5 i begynnelsen p\u00e5 Holmen, hvor Bergenhus festning med H\u00e5konshallen og Rosenkrantzt\u00e5rnet ligger n\u00e5.^(\\[7\\])\n\n### Latinskolen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter reformasjonen flyttet Gjeble Pederss\u00f8n skolen til nordsiden av Domkirken i Bergen. P\u00e5 grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert som en slags h\u00f8yere realskole i n\u00f8ye tilknytning til katedralskolen. P\u00e5 1800-tallet fikk katedralskolen behov for st\u00f8rre og flere rom. P\u00e5 grunn av n\u00e6rheten til kirken og fjellet kunne den gamle skolen ikke utvides mer. I 1834 ble tomten s\u00f8r for kirken kj\u00f8pt, der hvor den gamle bispeg\u00e5rden og Fransiskanermunkenes Olavskloster tidligere l\u00e5.\n\n#### Bibliotek\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkolens bibliotek er byens eldste, opprettet i 1774. I 1825 hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt b\u00f8ker fra Fastings Bogsamling i 1826 og Seminarium Fredericianums boksamling i 1828. B\u00f8kene var oppbevart i *Universitetsbiblioteket* i en periode, men ble tilbakef\u00f8rt til skolen i 1992.^(\\[2\\])\n\nHovedbygningen ble oppf\u00f8rt etter stadskondukt\u00f8r Ole Peter Riis H\u00f8eghs tegninger. Innvielsen av den nye \u00abKathedralskolebygning i Bergen\u00bb skjedde den 31. oktober 1840. Enkelte bygningsdeler fra bispeg\u00e5rden og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter p\u00e5 bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig p\u00e5 3 etasjer. I sokkeletasjen l\u00e5 det ved- og vaskekjellere. I f\u00f8rste etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje l\u00e5 rektors leilighet og et auditorium.\n\nSkolen skiftet med tiden karakter fra \u00e5 v\u00e6re en forberedende presteskole, til \u00e5 f\u00e5 en mer selvstendig stilling som den l\u00e6rde skole med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den fem\u00e5rige l\u00e6rde skole 62 elever. I den 6-\u00e5rige l\u00e6rde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-\u00e5rige l\u00e6rde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klassev\u00e6relser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6000 spd. til innkj\u00f8p av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av Ivar Geelmuyden og hele skolebygget, foruten et v\u00e6relse til \u00abpedellen\u00bb, kunne n\u00e5 benyttes til kontor eller undervisningsform\u00e5l. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom f\u00f8rste og andre etasje.\n\n### Latin- og realgymnasium\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1869 fikk man ny lov om offentlige skoler som omgjorde den 7-\u00e5rige skole til 6-\u00e5rig middelskole med 3-\u00e5rig gymnas ovenp\u00e5. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som f\u00f8lge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 st\u00f8rre og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite og forstanderskapet \u00f8nsket \u00e5 selge og bygge nytt. Departement og Storting \u00f8nsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 p\u00e5bygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. P\u00e5bygget ble utf\u00f8rt etter tegninger av Giovanni J. H. M\u00fcller og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk ogs\u00e5 sidebygget en ny etasje, ettersom Gymnasloven fra 1896 krevde st\u00f8rre rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid.\n\nDet gamle gymnastikkbygget, \u00abvoltigerhus\u00bb ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppf\u00f8rt etter tegninger av Franz Wilhelm Schiertz. Bygget fikk f\u00f8rst egen garderobe med en vask i 1906.\n\nFram til 1880 hadde eleven brukt ryggl\u00f8se benker og fellespult med et talglys i blikkstake som m\u00e5tte deles mellom to elever. Innredningen ble s\u00e5 skiftet ut med enkeltpulter og man fikk innlagt gass. I 1912 fikk man innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming hadde man brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner p\u00e5 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et \u00abmoderne ventilasjonssystem\u00bb.\n\n### Etterkrigstiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNyere tilbygg: Eystein Michalsen (1957) og sidebygg av Erik Fersum (1992).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "064e4277-ec04-4551-abc9-b4854ebe7887"}
{"url": "http://jdbnorway.blogg.no/1414576825_justin_i_baristaville.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:56Z", "text": "\n\n\n\n## \n\n### Justin i Baristaville, New Jersey\n\nGod morgen, dere\\!\u00a0\n\n\u00a0\nJustin er i Glen Ridge, New Jersey, og i g\u00e5r ble han observert utenfor en Ridgewood Avenue Elementary School, som da er en barneskole. Justin var sammen med en pastor med navn Carl Lentz, som da er en av de ledende pastorene i Hillsong Church i New Jersey. De hentet Roman, s\u00f8nnen til Carl, p\u00e5 skolen og det s\u00e5 ut som at Justin koste seg veldig sammen med disse to. Justin var jo ogs\u00e5 i kirken p\u00e5 s\u00f8ndag og det var visst i denne kirken at Justin var p\u00e5, der Carl ledet gudstjenesten.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n**Carey Reilly** har en s\u00f8nn p\u00e5 samme skole, og hun la ut et innlegg p\u00e5 hjemmesiden sin med bilder av Justin, Carl og Roman. Hun skrev at Justin tydeligvis er p\u00e5 bes\u00f8k hos Carl og at han da er med p\u00e5 en slags religi\u00f8s greie sammen med familien til Carl. Det var ogs\u00e5 to jenter som stod og ventet p\u00e5 Justin, og de h\u00e5pet jo selvf\u00f8lgelig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bilde eller autograf av Justin, men han var ikke s\u00e6rlig interessert i det. Jeg leste ogs\u00e5 en plass at en fan hadde sett Justin og takket han for at han reddet livet hennes. Da hadde Justin takket s\u00e5 utrolig mye og fortsatt med \u00e5 si at han bare pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re normal og ikke lage noen scene av at han var der. Og det synes jeg man burde respektere. Justin gir mye tid til fansen sin, og det virker som at denne ferien hans til New Jersey er av personlige grunner og at den skal v\u00e6re litt low-key. Jeg synes det er veldig fint at Justin faktisk kan legge vekk alle de ekstravagante tingene som kommer med ber\u00f8mmelsen sin og bare slappe av hos venner akkurat som \"oss normale\", om dere skj\u00f8nner\\!\n\n\u00a0\nBildene under er hentet fra **Carey Reilly** sin hjemmeside. Klikk deg inn p\u00e5 navnet hennes eller bildene under for \u00e5 komme inn dit.\n\n \n \n \n\n\n\u00a0\n**Innlegg av** Christine Selnes\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cbfc58a-7b07-4966-b89f-5d1e2e9bc75d"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/arvesynd-p.d.-james-9788203215889", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00076.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:25Z", "text": "| Forfatter: | P.D. James |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 523 |\n| Forlag: | Aschehoug |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Original sin |\n| Oversatt av: | Amlie, Axel |\n| ISBN/EAN: | 9788203215889 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale Arvesynd\n\n Den gamle direkt\u00f8ren i Peverells forlag er nettopp d\u00f8d. Gerard Etienne har tatt over og har p\u00e5 kort tid skaffet seg en rekke fiender. N\u00e5r han blir funnet drept i forlaget er det derfor ingen mangel p\u00e5 mistenkte. Dette er den niende romanen om Adam Dalgliesh.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ab8e18a-e78d-45fa-b914-9f7e7a969e28"}
{"url": "http://hagearbeid.advicebase.net/20140307041237.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00357.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:37Z", "text": "# Hagearbeid\n\n## Hvordan velge riktig plenen utstyret\n\nPlenen bekymre utstyr omfatter mange forskjellige produkter som n\u00e5r brukt riktig gir operat\u00f8ren en fantastisk resultat verdt skryter.\n\nEn faktor som p\u00e5virker de fleste av oss er kostnaden for et stykke torv utstyr, de fleste ganger som med alt annet i verden mer du er forberedt p\u00e5 \u00e5 bruke bedre resultatet blir.\n\nDette for det meste gjelder, men dette gjelder hovedsakelig komfort og brukervennlighet for operat\u00f8ren enn hvor godt gresset ser n\u00e5r kutte er fullf\u00f8rt.\n\nSt\u00f8rrelsen og terreng involvert i klipping kan diktere hva slags plen klipping produkter skal brukes ogs\u00e5. Er plenen bare 20ft av 20ft firkantet helt flatt omrade eller er det en acre best\u00e5r av 20% flatt land og 80% bratt bakke som har tr\u00e6r punktere skr\u00e5ningen?\n\nHva ville fungere det i en ideell verden, push klipperen, ZTR rytter eller en selvg\u00e5ende tur bak klipperen?\n\nS\u00e5 igjen mens du ser p\u00e5 st\u00f8rrelsen og terrenget i en plen st\u00f8rrelsen p\u00e5 klippeaggregat og hestekrefter (styrke av motoren) klipperen gj\u00f8re en forskjell i hvor lang tid det ville ta for \u00e5 fullf\u00f8re oppgaven med \u00e5 klippe plenen.\n\nSom med alt mekanisk, kan leter etter vedlikehold av et stykke utstyr (og hvor mye mer eller mindre et produkt har over en annen) p\u00e5virke valget av bruk og valg av innkj\u00f8p til enhver tid.\n\nEr din klipperen veldig enkelt \u00e5 arbeide med? Har flere blader og belter? Er disse delene vanskelig \u00e5 f\u00e5 tilgang? Har du klart og tilgjengelig reservedeler? Er det en n\u00e6rliggende forhandler b\u00f8r du ha garanti eller mekanisk sp\u00f8rsm\u00e5l? Alle disse svarene f\u00e5r hjelp av torv utstyret en mye enklere og mindre stressende hendelse.\n\nEr det en gjennomgang av din push klipperen, g\u00e5 bak, ZTR rytter eller plenen traktor tilgjengelig online \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelse for produktene du bruker eller \u00e5 kj\u00f8pe? Mer god informasjon du kan utstyre deg selv med mer foran spillet du kan.\n\nMed s\u00e5 mange produkter til forbruker plenen omsorg utstyr arena det er s\u00e5 mye mer fornuftig for den gjennomsnittlige Joe eller Jane \u00e5 ta sin tid \u00e5 bli kjent med deres gressklippere, ryttere og streng trimming de har tenkt \u00e5 bruke til \u00e5 lage deres eiendom ser best kan den.\n\nPrivacy Policy | Contact Us \nHagearbeid, 2014\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08074412-0d1c-4686-9119-b69b88f6c588"}
{"url": "http://br-bjerkli.no/ukategorisert/infoskriv-til-berortenaboer-vedr-kommende-arbeider-pa-e6-vuluvegen-ved-sveberg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00405.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:54Z", "text": "# Infoskriv til ber\u00f8rte/naboer vedr. kommende arbeider p\u00e5 E6 / Vuluvegen ved Sveberg\n\nAv Per Morten Bjerkli, publisert 2. juli 2017\n\n\nInfoskriv til ber\u00f8rte/naboer\n\nBrevet vil bli lagt i postkasser til n\u00e6rmeste beboere i omr\u00e5det Bj\u00f8rnmyra / Sveh\u00f8gda i kveld.\u00a0\n\nVi etablerer n\u00e5 et register med telefonnummer som vi vil sende fremtidige varsler/info til, \nvedr\u00f8rende b\u00e5de sprengninger som vil foreg\u00e5 samt nattestengninger og evt. annen relevant \ninformasjon ifbm. v\u00e5rt arbeid langs vegen.\n\nVi ber derfor alle som \u00f8nsker \u00e5 motta informasjon om dette framover **sende en SMS med teksten** \n**\u00abInfo\u00bb til tlf: 406 25 898**\n\nVi h\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for det ekstra bryderi og heft anleggsfasen medf\u00f8rer.\u00a0\n\n\n\n### Prosjekt bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "694dbef0-f791-4088-9af6-96ab38b3b908"}
{"url": "http://akersposten.no/nyheter/leter-etter-savnet-jente-pa-ullern/19.286", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00520.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:50Z", "text": "**ULLERN:** \"Vi s\u00f8ker etter ei jente (16) saknet fra omr\u00e5det Ullern,\" meldte politiets operasjonssentral p\u00e5 Twitter onsdag like etter klokken 14.\n\nLike etter klokken 20 opplyser politiet til Akersposten.no at jenta er funnet i god behold like ved Radkumhospitalet.\n\nPolitiet forteller at tips fra publikum har hjulpet til med \u00e5 finne henne.\n\n**Flere nyheter p\u00e5 Akersposten.no: \n**Akersposten.no** har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsider som det lenkes til.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd3dce7-2e1d-41ba-ad12-8108e32b37af"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/umulig-kombinasjon/19.13490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:13Z", "text": "\n\nDet har til tider v\u00e6rt glissent p\u00e5 Nytorget siden politiet foretok parkeringskontroll. FOTO: Erling Svensen\n\nAvgiftsparkering p\u00e5 offentlige p-plasser lar seg ikke forene med gratisparkering de to f\u00f8rste timene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f90a0e6a-b6a2-40a2-84bb-d9a84c14b6e8"}
{"url": "http://www.momentum.nu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:30:31Z", "text": "Arnt Vier Winsnes Kalvik mistet venstrearmen og begge bena sommeren 2015. I en prat med Livsglede-fotograf Hans Hekneby Reinertsen under Momentum-weekenden i Haugesund i oktober, fortalte Arnt om den den spesialtilpassede bilen og hvordan han kj\u00f8rer den. Se video her\\!\n\n\n## Talsmann for pasienter og p\u00e5r\u00f8rende\n\n15\\. oktober 2017\n\n## MOMENTUMs visjon er: \n\u00ab\u00e5 spre livsglede\u00bb gjennom informasjon, inspirasjon og muntrasjon.\n\nVi arbeider for at protesebrukere\\* p\u00e5 tross av sitt tap finner livsgleden tilbake og evner \u00e5 se fremover.\n\nMOMENTUM er en frittst\u00e5ende \u00a0og uavhengig interesseforening for:\n\n - Arm- og benprotesebrukere\n - P\u00e5r\u00f8rende\n - Fysikalsk og medisinsk fagpersonell\n - Ortopediske verksteder\n - Sykehus\n - Opptreningssenter og leverand\u00f8rer.\n - Andre \u00a0som er interessert i rehabilitering av amputerte inkludert proteseteknisk\n\nAlle er velkommen som medlemmer for \u00e5 fremme saker av felles interesse.\n\nAlt vi gj\u00f8r er i bunn og grunn LIKPERSONHJELP \u2013 ved \u00e5 utveksle erfaringer med hverandre kan vi flytte grenser.\n\nMOMENTUM ble etablert i 1996, har ca 550\u00a0medlemmer og er tilsluttet FFO. \n\n\\* \u00a0N\u00e5r vi gjennomf\u00f8rt bruker uttrykket \u00abprotesebruker\u00bb i entall og flertall er dette for \u00e5 forenkle spr\u00e5ket og for \u00e5 poengtere mulighetene heller enn \u00e5 betone det som er tapt.\u00a0Det betyr at vi i \u00abprotesebruker\u00bb inkluderer arm- og benamputerte uavhengig av amputasjons\u00e5rsak og personer med dysmeli, uavhengig av om man bruker protese eller ikke.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f5c0039-5ad7-42af-bdfa-239eac15697d"}
{"url": "http://uflyers.no/blog/blogpost.rails?bid=97123", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:06Z", "text": "\n\n# Ullensaker Flyers\n# Jenteturnering 4. desember\\!\n\nPostet av Ullensaker Flyers den 29. Nov 2016\n\n\n\nFor f\u00f8rste gang arrangerer Ullensaker Flyers jenteturnering for aldersklassen 2007 - 2010 i Jessheim is- og flerbrukshall. Turneringen har oppstart s\u00f8ndag 4. desember klokken 12.00, og det vil spilles full serie med deltagende lag.\n\nForuten hjemmelaget kommer Asker-B\u00e6rum, Kongsvinger Knights og Jordal p\u00e5 bes\u00f8k denne dagen\\!\n\nLitt praktisk informasjon: \n \n\n - Garderobene er tilgjengelige fra kl. 11:15\n - Det blir servert frukt under turneringen i garderobene\n - Det blir \u00e5pen kiosk i 2 etg\n - Kampene spilles etter NIHFs bestemmelser\n - Fellesbespisning med pizza for alle jentene etter siste kampene, ca. kl.14.00 i 2.etg\n\n \n\nKampoppsett:\n\n| ----- | ----------- | ----------- | ------ |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f817fb4f-97ae-40f1-b784-6ff8d67c90f1"}
{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2013_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:32Z", "text": "\n\n\n\n \nI MORGON\u00a0\n\nkjem denne supre leiligheten p\u00e5 Torshov til salgs\\!\n\nBerre nokre sm\u00e5 smakebiter her i dag... :-)\n\n \n**a t \u00a0 f i r s t \u00a0 s i g h t**\n\n \n14:25 5 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9dac024-f838-4775-a9b9-c4efd23ecf6c"}
{"url": "http://lineonlineat.blogspot.no/2010/09/land-of-giants-en-ide.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:53Z", "text": "Because my blog is awesome and not at all unique\\! GL HF TTYL\n\n \n\n## 9\\. september 2010\n\n### The Land of Giants\u2122- En id\u00e9?\n\n\n \nJeg kunne ikke la v\u00e6re \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet da jeg leste om prosjektet, og ikke minst da jeg s\u00e5 bildene. Det er ikke stor tvil om at dette er en morsom id\u00e9, men det er ikke n\u00f8dvendigvis et alternativ i striden om h\u00f8yspentmastene. Etter f\u00f8rste blikk synes jeg de ser ganske ust\u00f8dige ut. De b\u00f8r tross alt t\u00e5le v\u00e6r og vind p\u00e5 fjell og vidde. Og de er nok en del dyrere i b\u00e5de produksjon og vedlikehold enn de tradisjonelle. Uansett synes jeg Jin Choi & Thomas Shine skal ha for oppfinnsomheten. Det ser jo ut som et kunstverk, og personlig at dette er et mye bedre alternativ, rent utseendemessig, enn h\u00f8yspentmaster. \n \n**Men er dette mer enn en humoristisk og kunstnerisk id\u00e9? Eller b\u00f8r det forbli i id\u00e9-fasen?**\n\n Posted by Line at 14:34 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n subfusc10. september 2010 kl. 06:43\n \n Jeg tror nok at de gj\u00f8r dem sikkre for det v\u00e6re som er ventet \u00e5 finne der. ;) Men ja, bedre \u00e5 ikke legge s\u00e5 lange h\u00f8yspentlendinger uansett\\! :P\n \n2. \n \n Anonym24. november 2010 kl. 16:21\n \n \"bedre \u00e5 ikke legge s\u00e5 lange h\u00f8yspentlendinger uansett\\!\" \n \n Ja, vi b\u00f8r lage landet kortere. Eller bruke mindre energi.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddceae0e-a385-435d-b8dd-bd9e0735e76d"}
{"url": "http://kystradio.no/privat/sertifikat/vhfsrc-webkurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:06Z", "text": "# VHF/SRC webkurs\n\nDu kan n\u00e5 ta VHF/SRC webkurs hos Telenor Kystradio. Kurset har innebygget tester, og fullf\u00f8rt kurs f\u00f8rer til VHF/SRC-sertifikatet.\n\nVHF/SRC-webkurset gir deg alt du trenger for \u00e5 f\u00e5 VHF/SRC-sertifikatet. Kurset krever ingen forkunnskaper, og gir deg den kunnskapen du trenger for \u00e5 bruke VHF-radio til sj\u00f8s. Avsluttet kurs gir deg VHF/SRC-sertifikatet, og du slipper \u00e5 ta VHF/SRC-eksamen siden dette er integrert i kurset. Kurset tar 2 \u2013 6 timer \u00e5 ta, og du kan ta det hjemme i din egen stue n\u00e5r det passer deg, for eksempel en halvtime n\u00e5 og da. \n\nMerk: Du trenger ikke kj\u00f8pe VHF/SRC-eksamen i tillegg til kurset, siden kurset har eksamen integrert, i form av noen tester du skal gjennomf\u00f8re underveis i kurset. Du vil heller ikke f\u00e5 oversendt kursmateriell pr post, siden dette er et webbasert kurs hvor l\u00e6ringsformidlingen skjer over internett.\u00a0\n\nKurset best\u00e5r av 8 kapitler, og kapitlene etterf\u00f8lges av sm\u00e5 tester. P\u00e5 testene m\u00e5 du ha 75% eller bedre for \u00e5 komme videre i kurset. Klarer du ikke dette, m\u00e5 du ta testen om igjen. Du kan ikke stryke p\u00e5 kurset; fullf\u00f8rer du kurset, vil du f\u00e5 tilsendt VHF/SRC-sertifikatet\\!\n\nEn liten forsmak p\u00e5 kurset kan du f\u00e5 ved \u00e5 gjennomf\u00f8re VHF introduksjonskurset, som er gratis:\n\nIntroduksjonskurs\n\nKoden du m\u00e5 oppgi for \u00e5 f\u00e5 tilgang til kurset er: Introkurs.\u00a0\n\nDu kan bestille VHF/SRC-webkurset p\u00e5 v\u00e5r netthandell\u00f8sning:\n\nVHF/SRC webkurs\n\nDu kan ogs\u00e5 logge deg inn p\u00e5 v\u00e5r Minside-l\u00f8sning og kj\u00f8pe kurset direkte der. Kurset tas via v\u00e5r Minsidel\u00f8sning, og har du kj\u00f8pt kurset via v\u00e5r netthandel, oppgir du bare koden du fikk pr e-post, s\u00e5 har du full tilgang til kurset. Du har tilgang til kurset i ett \u00e5r regnet fra dagen du kj\u00f8pte kurset.\u00a0\n\nSe enkelte av v\u00e5re kundetilbakemeldinger;\n\n\\- Kanonbra kurs. gleder meg til \u00e5 ta i bruk VHF i det daglige bruk om bord.\n\n\\- Flott og pedagogisk. Topp \u00e5 kunne ta det hjemme n\u00e5r jeg hadde tid.\n\n\\- Takk for flott kurs, det har v\u00e6rt veldig l\u00e6rerrikt og spennende. Har mye erfaring med bruk av samband i milit\u00e6r jobb, men ser at det er annerledes praksis og mye nytt \u00e5 forholde seg til med maritim VHF. Dette blir moro\\!\n\n\\- Et veldig bra kursopplegg. meget godt lagt opp med m\u00e5ten det informeres p\u00e5. Den interaktive delen var s\u00e5 god at det var like f\u00f8r jeg gikk over i \"radiomdus\" ved middagsbordet. Og det beste av alt var at jeg kunne ta det n\u00e5r det passer inn i en travel hverdag.\u00a0\n\n\u00a0\nVHF/SRC webkurset koster 1449,-\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "085ac858-e811-49b3-afe2-a97bb3a0308c"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/programtips_synctoy/32998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:24Z", "text": "# Programtips: Synctoy\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 1\\. nov. 2006 - 12:30 Endret 20. aug. 2008 - 09:31 \n\n - **Annons\u00f8rinnhold fra Harvest:** Fikk ny grunderid\u00e9 da han solgte milliardbedriften og ble nedringt av selgere\n\n\n\nSyncToy er et gratisprogam fra Microsoft som gj\u00f8r det enklere \u00e5 holde styr p\u00e5 filer som skal kopieres fra en lagringsenhet til en annen.\n\nDersom du skal overf\u00f8re filer fra forskjellige mapper, fra b\u00e6rbar PC, digital kamera, mobiltelefon eller en h\u00e5ndholdt enhet, kan dette programmet v\u00e6re noe for deg.\n\nSyncToy er et nyttig program som kan for eksempel brukes til \u00e5 ta sikkerhetskopi av for eksempel bilder. I en del tilfeller kan slike filer kopieres manuelt, men dersom dette skal gj\u00f8res ofte ordner SyncToy dette p\u00e5 en elegant m\u00e5te.\n\n#### I bruk\n\nProgrammet er sv\u00e6rt enkelt i bruk. Du velger f\u00f8rst to mapper (*Left Folder* og *Right Folder*), og deretter velger du hva som skal skje med mappene du har valgt, det vil si hvordan synkroniseringen skal skje:\n\n - Synchronize - filendringer synkroniseres begge veier. Dersom du gir filer et nytt navn eller sletter noen filer vil disse endringene overf\u00f8res til den andre mappen.\n\n - Echo - filendringer skjer kun den ene veien, det vil si fra den ene mappen til den andre.\n\n - Subscribe - filendringen skjer motsatt vei av \"Echo\".\n\n - Contribute - filendringer kopieres fra venstre til h\u00f8yre. Eventuelle filslettinger overf\u00f8res imidlertid ikke.\n\n - Combine - filendringer skjer begge veier bortsett fra dersom du endrer navn p\u00e5 filer eller sletter noen filer.\n\nSynkroniseringen blir i utgangspunktet ikke kj\u00f8rt automatisk. Du m\u00e5 eventuelt starte opp programmet, velge den prosessen du tidligere har opprettet og trykke p\u00e5 *Run* dersom du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re en prosess. Et alternativ er \u00e5 bruke planlagte oppgaver i Windows XP - en tjeneste du finner via Kontrollpanelet.\n\nSyncToy 1.4 kan lastes ned fra microsoft.com - den krever Windows XP eller Windows Vista, pluss Microsoft .NET Fremwork 2.0. SyncToy finnes forel\u00f8pig kun i engelskspr\u00e5klig versjon.\n\nVed hjelp av et tastetrykk tas et tilpasset skjermbilde av h\u00f8y kvalitet. Det hele er enkelt, raskt og gratis\\!\n\n\n\n## Gratis Office-alternativ\n\nOpenOffice.org er en gratis kontorpakke som er kompatibel med dokumenter laget med Microsoft Office.\n\n\n\n## Gratis alternativ til Notisblokk\n\nNotepad++ er et gratis alternativ til Notisblokk, men har mange finesser som er spesielt tilpasset programmerere og kodere.\n\n\n\n## F\u00e5 informasjon om PC-en\n\nFresh Diagnose er et gratis program som gir deg detaljert informasjon om PC-en din - b\u00e5de programvare og maskinvare.\n\n\n## Gratis brannmur\n\nZoneAlarm er en gratis brannmur som gir god beskyttelse. Programmet er et godt alternativ for hjemmebrukere som ikke har behov for avanserte l\u00f8sninger.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d21ab758-0843-457b-97de-6a8d0e507817"}
{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/for-mange-fiskere-1.13550718", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:10:45Z", "text": "8\\. juni 2017 kl. 13:49\n\n## For mange fiskere\n\n \nFiskeridirektoratet har varslet store kutt for \u00e5pen gruppe-kvota neste \u00e5r. Tor Mikkola i Venstres fiskeripolitiske utvalg sier til Fiskeribladet at det m\u00e5 ryddes opp i deltakelsen i \u00e5pen gruppe. Han mener det er for mange som fisker i denne gruppa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b76512e-b0af-4703-a704-a18accbcbf57"}
{"url": "https://www.sveio.kommune.no/kultur-og-idrett/idrett-og-friluftsliv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:48Z", "text": "# Idrett og friluftsliv\n\nSveio har eit aktivt idrettsmilj\u00f8 og er veleigna for mange ulike friluftsaktivitetar.\u00a0Me har ogs\u00e5 flotte turomr\u00e5de og utfartsomr\u00e5de for b\u00e5t.\n\n.jpg) \n\n\u00a0\nMed idrett forst\u00e5r ein aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Anleggssituasjonen i Sveio kommune er relativt god. Dei fleste idrettane i Sveio har god tilgang til treningsanlegg. Registrerte idrettar i Sveio kommune er:\n\nIdrettsregistreringa viser at det er 7 idrettslag som er tilslutta Sveio idrettsr\u00e5d, fordelt p\u00e5 14 avdelingar med totalt 800 medlemmer. Aktivitetar som blir tilbydt er riding, volleyball, friidrett, vassport, golf, handball, skyting, klatring, karate og orientering.\u00a0\u00a0\n\nUtanom gymnastikksalane i kommunen er det lagt godt til rette for aktivitet i idrettshallen i Vigdartun. I Vigdartun har ein i tillegg til volleyballhallen med garderobeanlegg, klatrevegg og innand\u00f8rs skyteanlegg. Utand\u00f8rs skyteanlegg finns i F\u00f8rde. Haugaland golfklubb har si heimebane i Sveio golfpark med 18 holsbane, drivingrange og klubbhus.\n\n***Fotball:*** Sveio har i dag grasbane (sentralidrettsanlegget) og to grusbanar med lys (Sveio sentrum). Grusbanen ved Valestrand er oppgradert. \n \n***Friidrett:*** Sentralidrettsanlegget i Sveio har friidrettsdel med fast banedekke. \n \n***Idrettshall:*** Idrettshallen ligg i Sveio sentrum, i det nye skule- og kulturbygget Vigdartun. I idretthallen er det mange aktivitetar i l\u00f8pet av veka, blant anna vollyball, allidrett, fotball, karate og drill. \n \n***Karate:*** Karateklubben held til i Vigdartun. Dei har eigen nettstad og facebook side. Sveio Karateklubb \n \n***Skyting:*** Sveio har eit skyteanlegg med bane og hus mellom F\u00f8rde og R\u00f8ykenes. Anlegget er eigd av Sveio skyttarlag, som har mange aktive skyttarar. \n \n***Orientering:*** Sveio O-lag er aktive og dreg stadig fleire med ut p\u00e5 turorientering. Det er utarbeidd orienteringskart over ulike omr\u00e5de i kommunen, men det er behov for fleire og konkrete planar ligg f\u00f8re. \n \n***Symjing:*** Eitt basseng \u2013 12,5 m. i Sveio skule. Bassenget blir brukt i skuletida og det er publikumsbading etter skuletid.\u00a0Haugesund sv\u00f8mmeklubb arrangerer ogs\u00e5 kurs for nybegynnarar og vidareg\u00e5ande. For p\u00e5melding g\u00e5 til nettsida www.tryggivann.no og s\u00f8k opp Haugesund sv\u00f8mmeklubb. \n \n***Golf:*** Sveio golfbane stod ferdig med 9 hol v\u00e5ren 2001.\u00a0I 2008 blei den nye\u00a018 hols golfbanen ferdigstilt. Banen har status som interkommunalt idrettsanlegg. I tillegg har Sveio golfbane eige klubbhus. \n \n***Vassport:*** Sveio seilforening har base i Buav\u00e5g. \n \n***Fart og spenning:*** Ei gruppe ungdomar i Sveio har teke initiativ og f\u00e5tt sett opp rampe for rullebrett. Dette omr\u00e5det \u00f8nskjer ein \u00e5 arbeida vidare med. \n \n***N\u00e6rmilj\u00f8anlegg:*** Vi har eit ganske nytt n\u00e6rmilj\u00f8anlegg i Auklandshamn. Fleire anlegg er under planlegging og i alt 10 anlegg av ulike slag st\u00e5r p\u00e5 prioriteringslista for s\u00f8knad om spelemidlar. \n \n***Hestesport:*** Hesteinteressa grip om seg og stadig fleire har hest som fritids- og idrettsaktivitet. Det er eit aktivt milj\u00f8 med kursing og ridetilbod rundt Valestrand Hestesportlag, som har lagt ut ei \u00f8vingsbane. Det er og eit privat anlegg med ridebane p\u00e5 Tjernagel. Dette blir nytta til leirar, kurs og riding for born. \n \n***Friluftsliv:*** Generelt er Sveio veleigna for ulike friluftsaktivitetar, med skiftande natur og rik tilgang til vatn, sj\u00f8, fjell og utmark.G\u00e5 til artikkel \"P\u00e5 tur i Sveio\"\u00a0for informasjon om flotte fotturar i Sveio.\n\n***Tur- og utfartsomr\u00e5de:***\u00a0Vi har fire st\u00f8rre turomr\u00e5de i Sveio, kalla \"Trollavassnibba\", \"Emberlandsnibba\", \"Dreng\" og \"Padlane\". I tillegg \u00f8nskjer er omr\u00e5det Lyngholm/Ryvarden egna til turar. Lag og organisasjonar i kommunen har merka ein del turl\u00f8yper, og nokre av desse er med p\u00e5 opplevingskartet for Sveio. \n***Bade- og rasteomr\u00e5de (friomr\u00e5de):*** Det er sikra fire friomr\u00e5de i kommunen: Holsvika, Sels\u00e5svika, Slettene og Leirv\u00e5g. Desse er det friluftsr\u00e5det som har forvaltningsansvaret for. Mjelkeneset ved Vigdarvatnet blir og mykje nytta i badesesongen. \n \n***B\u00e5tutfartsomr\u00e5de:*** Dei viktigaste utfartsomr\u00e5da for b\u00e5t er rundt Buav\u00e5g - M\u00f8lstrev\u00e5g \u2013 kommunegrensa, F\u00f8rdespollen og vestsida av Tittelsnes. \n \n***Sport- og fritidsfiske:*** Det er fiskekortordningar i Vigdarvassdraget, Liervassdraget og Langavatnet. Det siste har rullestolbrygge. \nDei fleste vatna i kommunen har fisk. Bekkar og elvar er rike p\u00e5 aure og ofte eigna til fiskeplass i n\u00e6rmilj\u00f8et, men er og ofte lite tilgjengelege pga. kratt og andre hindringar. Det er stort sett grei tilgang til fiske i sj\u00f8 fr\u00e5 land.\n\nPublisert av Natalia Soto Danmo. Sist endra 24.03.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "814a70bb-22af-43d5-8aef-60af763fd511"}
{"url": "http://bnice.no/produkter/arbeidstoey/jakker/86978/hv-jacket.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:59Z", "text": "\n\n\n\n# HV Jacket\n\nUforet jakke i polyester/bomull med kontrastfarge p\u013a magen for \u013a skjule smuss. Romslige frontlommer med borrel\u013as. Brystlomme med integrert ID-kortholder ogtelefonlomme. Innelomme p\u013a begge sider. Glidel\u013as med vindklaff med trykknapper. Regulerbar midje og armavslutning. Forleneget rygg.ENISO 20471 Klasse 3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "720e9238-774a-4d38-9af2-30c4dec32770"}
{"url": "http://radioh.no/digital-bakkesender-innstallert-pa-stord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:44Z", "text": "# Digital-bakkesender innstallert p\u00e5 Stord\n\n### DigitalTV-senderen p\u00e5 Kattnakken p\u00e5 Stord er innstallert, men folk i Sunnhordland m\u00e5 venta helt til september f\u00f8r de, som en av de f\u00f8rste i landet, kan f\u00e5 signal fra det digitale bakkenettet.\n\nAv admin | 14.02.2007 12:54:34\n\nI tiden frem mot lansering i september skal senderene testes. Informasjonssjef J\u00f8rgen Thaule i det NRK og TV2-eide selskapet Norges Televisjon, sier til avisa Sunnhordland at det er en tommelfingerregel at alle som f\u00e5r inn TV2, skal kunne f\u00e5 inn digitale signal. Begge blir nemlig sendt over UHF. For \u00e5 motta signalene m\u00e5 hver enkelt husstand anskaffe seg en dekoder. Regjeringen har fastsatt at prisen p\u00e5 en slik dekoder ikke skal overstige 1500 kroner. N\u00e5r de analoge tv-signalene blir skrudd av i 2008, m\u00e5 alle ha skaffet seg dekoderen som skal til for \u00e5 omforme signalene til bilde og lyd med digital kvalitet. \n \nAv Magnus Berning | 14.02.2007 kl.13:0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa7775bc-0f06-4d0e-bd82-0c5937afaecf"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/guide-hjemmekinoskolen-del-syv/167839", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:39Z", "text": "\n\n## Vi viser deg veien i lydjungelen\n\nN\u00f8yer du deg med en lydplanke, eller vil du ha taket og rommet fullt av h\u00f8yttalere?\n\n - Rolf B. Wegner\n - 25\\. feb. 2015 - 15:55\n\nDette er syvende og siste del i v\u00e5r store serie\u00a0*Hjemmekinoskolen*. F\u00f8r du leser videre, b\u00f8r du f\u00e5 med deg de f\u00f8rste delene:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe377ed6-26af-48cc-9e87-f2ec4aa9eca5"}
{"url": "http://docplayer.me/10976488-Aktuelle-saker-fra-norges-bondelag-berit-hundala-ledermote-i-akershus-19-20-nov-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:59:09Z", "text": "\n\n\n\n2 Tusen takk til lokallag og vertskap som har holdt \u00c5pen G\u00e5rd i \u00e5r\\! - sett av 21. august 2011.\n\n\n\n3 \u00c5pen g\u00e5rd er en suksess som er avhengig av engasjement i lokallaga og gode vertskap. 70 arrangement i 2010 med ca bes\u00f8kende. \u00c5pen G\u00e5rd er en unik arena for \u00e5 n\u00e5 ut til befolkningen med g\u00e5rdsopplevelser og kunnskap om norsk landbruk. Viktig at vi har et landsdekkende tilbud, har m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke antall arrangement i byn\u00e6re omr\u00e5der. Kom gjerne med innspill, vi \u00f8nsker \u00e5 bidra og legge til rette. Mye info p\u00e5 bondelaget.no/apengard\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc718bcd-8126-4a07-8353-c4ffa9333486"}
{"url": "http://docplayer.me/5820787-Tauverkskunst-ikke-bare-for-rabarkede-sjofolk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:05:21Z", "text": "# Tauverkskunst ikke bare for r\u00e5barkede sj\u00f8folk\n\n24 25 Framstilling 3. Fest m\u00f8nsteret til en myk fiberplate 4. La tauet f\u00f8lge kurven i m\u00f8nsteret for \u00e5 bestemme lengden til tauet. 5. Doble taulengden 3 4 ganger.\n\n25 26 Gj\u00f8r tauet mykt og f\u00f8yelig 7. S\u00e5 er du klar til \u00e5 begynne \u00e5 legge rosetten. 6. Dra tauet fram og tilbake over en skarp kant for \u00e5 gj\u00f8re det mykt og f\u00f8yelig\n\n26 27 Start framstillingen av rosetten Fest tauet til fiberplata med kartn\u00e5lene etter behov. Midtpunktet av tauet Passer under Finn midtpunktet av tauet. Start leggingen av rosetten fra dette punktet.\n\n STOPNINGsMATERIALE TIL M\u00d8BELRESTAURERING\\! Ved restaurering av gamle m\u00f8bler, er det viktig \u00e5 bruke samme type stopningsmateriale som er brukt opprinnelig. Alfagress, celocrin, kr\u00f8llh\u00e5r osv. ble mye brukt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bce659ae-ec03-46ae-a3c8-3012ac2fb290"}
{"url": "http://www.eigersund.kommune.no/avlastningstiltak.4743242-151701.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:23Z", "text": "# Avlastningstiltak\n\n \n\nAvlastningstjenester gis til p\u00e5r\u00f8rende og andre som til daglig har s\u00e6rlig tyngende omsorgs-oppgaver. Avlastningen skal gj\u00f8re det mulig for omsorgsyteren \u00e5 opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for regelmessig fritid og ferie. Tjenesten skal virke forebyggende slik at p\u00e5r\u00f8rende skal kunne gi tilfredsstillende hjelp til den omsorgstrengende over tid.\n\n## Kontaktinformasjon\n\nFor kommunal avlastning, kan sonekontoret der s\u00f8keren bor kontaktes. Opplysninger om hvilket sonekontor s\u00f8ker tilh\u00f8rer, f\u00e5s ved ekspedisjonen p\u00e5 R\u00e5dhuset, B\u00f8ckmansgt.2, p\u00e5 tlf 51 46 80 00. \u00c5pningstid: hverdager 8.00-15.00. Telefaks: 51 46 81 09. Henvendelser vedr\u00f8rende privat avlastning for barn og unge skjer gjennom koordinator for barn og unge med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 telefon 51 49 40 70.\n\n## M\u00e5lgruppe\n\nPersoner med s\u00e6rlig tyngende omsorgsoppgaver.\n\n## Saksgang / fremgangsm\u00e5te\n\nDet m\u00e5 foreligge en egens\u00f8knad fra bruker eller verge, hjelpeverge, p\u00e5r\u00f8rende eller helse- og sosialpersonell p\u00e5 vegne av brukeren. Personell fra aktuell sone foretar et kartleggingsbes\u00f8k hos bruker for \u00e5 vurdere n\u00f8dvendige tiltak og omfang av tjenestetilbud.\n\n## Kriterier og vilk\u00e5r\n\nTildeling av avlastningstjenester foretas etter en individuell vurdering der det tas spesielt hensyn til f\u00f8lgende forhold:\n\n - S\u00e6rlig tyngende omsorgsoppgaver i det daglige.\n - Problemer med \u00e5 ivareta andre omsorgsoppgaver i familien.\n - At andre offentlige st\u00f8tte- og hjelpetiltak som den omsorgstrengende og omsorgsyter mottar ikke f\u00f8rer til en tiln\u00e6rmet normal livssituasjon for omsorgsyter.\n\n## Hva koster tjenesten\n\nAvlastningstjenester er gratis.\n\n## S\u00f8knadsbehandling\n\nSoneleder avgj\u00f8r s\u00f8knader om tildeling av kommunale avlastningstjenester til yngre brukere med nedsatt funksjonsevne \nKoordinator for barn og unge med nedsatt funksjonsevne avgj\u00f8r s\u00f8knader om tildeling av privat avlastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. \nTiltaksteam avgj\u00f8r s\u00f8knader om tildeling av avlastningstjenester til eldre.\n\n## S\u00f8knad sendes til\n\nS\u00f8knad om avlastningstjenester sendes til Eigersund kommune, Levek\u00e5rsavdelingen, Pb. 70, 4379 Egersund.\n\n## Klagemulighet\n\nVed klage p\u00e5 vedtaket er klagefristen 3 uker fra vedtaket er mottatt. Klagen sendes til Eigersund kommune, Levek\u00e5rsavdelingen, Pb 70, 4379 Egersund. Klageinstans er Fylkesmannen i Rogaland.\n\n## Gjeldende lov og regelverk\n\nLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. \u00a7 3-2, 6d\n\n## Generell informasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce1a64ff-c450-4807-b25d-b587db9b558c"}
{"url": "http://vifritid.no/kilden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:21Z", "text": "### Kilden, illustrasjonsfilm:\n\n\n\nKilden er et godt sted \u00e5 v\u00e6re. Her er det stor aktivitet hele uken igjennom. Mennesker m\u00f8tes og skaper hverdagen sammen. Det er deltakernes \u00f8nsker og innsats som gir Kilden liv. Kilden drives av Notodden kommune og samarbeider med mange andre akt\u00f8rer.\n\nKilden tilbyr et stort spekter av grupper og kurs som deltakerne sj\u00f8l har tatt initiativet til. Vi har faste verksteder for musikk, skriving, kunstmaling og baking, samt filosofi-kaf\u00e9, kreativt verksted, \u00e5pent verksted og m\u00f8teplass. I tillegg tilbyr vi kurser i maleri, keramikk, tredreiing, rosemaling, hekling, skriving, foto og media, for \u00e5 nevne noen. Det arrangeres ekskursjoner med fokus p\u00e5 kultur, opplevelse og god mat. Vi holder ogs\u00e5 foredrag, arrangerer sm\u00e5 og store happenings, som konserter, utstillinger og v\u00e5r egen festival. Hos Kilden legges det til rette for individuell oppf\u00f8lging, veiledning og nettverksbygging. Det er et m\u00e5l at Kilden driver utadrettet virksomhet hvor deltakerne kan dele erfaringer, kunnskap og opplevelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3ce3ccb-0e0b-4fb4-8caa-fea514400060"}
{"url": "http://risa.no/referanse/nye-gand-vgs-sandnes-grunn-betong-rivingsarbeider/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:28Z", "text": "# Nye Gand vgs, Sandnes \u2013 grunn, betong og rivingsarbeider\n\n\n\n### Fakta\n\n - **Tjenester:** Betongarbeider | Skoler | Betongarbeider | Milj\u00f8sanering | Milj\u00f8sanering, gjennvinning og riving\n - **Oppdragsgiver:** Rogaland Fylkeskommune\n - **Oppstart:** 2013\n - **Ferdig:** 2014\n - **Kontraktsum:** ca. 26 mill.\n - **Entrepriseform:** Utf\u00f8relsesentreprise\n\nProsjektet\u00a0omfatter riving, milj\u00f8sanering, grunn- og betongarbeider for nybygg D (ca. 7800m2), med tilh\u00f8rende terrengbehandling og opparbeidelse av uteomr\u00e5det.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e28fd51d-d138-4600-8583-13a435a14339"}
{"url": "http://hemsedalil.no/home/index.rails?pid=5277", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:27:53Z", "text": "*Treningskontingent, i de undergruppene det gjelder, kommer i tillegg*. Medlemskapet gjelder for innev\u00e6rende kalender\u00e5ret.\n\nMeld deg inn via MinIdrett\\! Lag en brukerprofil, s\u00f8k opp klubb og evt. undergruppe.\n\nNB\\! Huk av for alle idretter du er med i, for Ski huk ogs\u00e5 av langrenn/FreeX/brett eller alpint. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9e8bb97-8141-4b5e-8a24-67997fc5c7cb"}
{"url": "http://stinemos.blogspot.com/2013_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:23Z", "text": "\n\n## torsdag 3. januar 2013\n\n### Inspirasjon: Klassisk minimalisme/ Inspiration: Classic+modern\n\nSvart og hvitt, kontraster og stramme linjer i den nye kolleksjonen til Slettvoll. \n\n\n\n\n\n\n\n(Foto: Slettvoll)\n\n17:40 8 kommentarer: \n\n## tirsdag 1. januar 2013\n\n### Inspirasjon: Klassisk leilighet/ Inspiration: Classic apartment\n\nLenge siden sist\\! Vi f\u00e5r se om bloggelysten \u00f8ker i \u00e5r ;) Byr p\u00e5 noen bilder fra en boligannonse jeg fant p\u00e5 Finn.no for en stund siden. Lekkert\\! \n\n\n\n\n - Stine \n Oslo, Norway\n Jobber som grafisk designer i Skeidar. Vi pusser opp en nydelig byg\u00e5rdsleilighet fra 1897. Jeg elsker \u00e5 lese interi\u00f8rmagasiner, ta bilder og lage mat. Stilen min er fortsatt litt vintage, men stadig mer klassisk og chic. Velkommen til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\n## Welcome everyone\n\nWelcome to Vintage Chic\\! \n\nWorking as a graphic designer at the interior store LIVING. I live together with my husband in Oslo, Norway. We are redecorating an old apartment from 1897. The style is vintage, but chic\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41572d0-8cfa-4f16-950a-f113e23ed322"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/3093498/shelas-toalettveske-liten-striper-hvit-gull", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:05Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn romslig og praktisk toalettveske som er perfekt til \u00e5 oppbevare dine toalettsaker og skj\u00f8nnhetsprodukter.\n\n \nToalettvesken har et moderne og stilrent design som faller i smak hos de fleste. Perfekt til deg, eller til \u00e5 gi i gave til noen du er glad i.\n\n \nM\u00e5l: 25cm x 5,5cm x 14,5cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e821dc79-540c-4f53-a0f0-129b1e18aa90"}
{"url": "https://www.nkom.no/teknisk/pmr-profesjonell-mobil-radio/gebyr-og-regelverk/elektronisk-faktura-ehf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:02Z", "text": "Sist oppdatert 08.02.2016\n# Elektronisk faktura (EHF)\n\nNasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) benytter den nye standarden Elektronisk handelsformat (EHF) som gj\u00f8r det veldig enkelt \u00e5 sende og motta elektroniske fakturaer.\n\n## Hva er en elektronisk faktura?\n\n - Elektronisk faktura og kreditnota er forsendelse av datafil i standard format til mottaker.\n - For det offentlige er det EHF som er standarden.\n - Innholdet i formatet dekker regnskapslovens krav.\n - Faktura og kreditnota er ikke en pdf-fil.\n\n## Hvorfor motta faktura elektronisk?\n\n - Elektronisk sending og mottak av faktura og kreditnota sparer milj\u00f8et for papir og\u00a0forsendelse av dokumenter.\n - Din virksomhet sparer tid og ressurser p\u00e5 ikke-manuell h\u00e5ndtering av dokumenter.\n - Ved bruk av standardformatet EHF kan akt\u00f8rene sende og motta dokumenter likt, slik atdokumentflyten g\u00e5r mer smidig og etterarbeidet p\u00e5 kontrollsiden blir enklere.\n - Bruken av aksesspunkt gj\u00f8r utvekslingen enklere. B\u00e5de utsteder og mottaker vet at\u00a0dokumentene ikke blir borte under transporten og at de kun trenger ett sted for \u00e5\u00a0levere/hente dokumentene sine.\n\n## Hvordan kommer jeg i gang med elektronisk faktura?\n\nFor \u00e5 kunne motta elektronisk faktura fra oss m\u00e5 du ha et \u00f8konomisystem som kan motta og\u00a0behandle fakturaer p\u00e5 EHF-formatet. Deretter m\u00e5 du inng\u00e5 en avtale med et aksesspunkt. Et\u00a0aksesspunkt er en formidler av elektroniske dokumenter, og kan sammenliknes med et\u00a0elektronisk postkontor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ff02092-c092-4b66-9aac-2bce48863a00"}
{"url": "http://lineonlineat.blogspot.no/2011/04/det-er-leit-vre-norsk-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:12Z", "text": "\n## 15\\. april 2011\n\n### Det er leit \u00e5 v\u00e6re norsk i Norge\n\nDagsavisen skriver at halvparten av norsk ungdom gir blaffen i politikk. Hvorfor? \n \n\n> *\"Unge oppgir disse hovedgrunnene til at de ikke skal stemme i h\u00f8st:\u00a0* \n> \n> *Ingen saker engasjerer meg.* \n> \n> *Har ingen tillit til politikere.* \n> \n> *Det spiller ingen rolle hvem som styrer.* \n> \n> *Min stemme betyr ikke noe fra eller til.\u00a0* \n> \n> *Kommunene har for lite selvstyre.\"*\n\n \nJeg blir satt ut, for jeg veit ikke om jeg skal bli sint, skuffa, oppgitt, trist, eller alt p\u00e5 en gang. Vel, det er kanskje det siste jeg er. Uansett er \u00e9n ting sikkert; jeg f\u00e5r enormt lyst til \u00e5 frata alle de bortskjemte, uniteresserte og selvgode tullingene all deres frihet. Bryr du deg ikke om friheten din, har du ikke fortjent den. Men dette er bare meg som er sint. \n \nFor \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 punkt nummer en - *\"Ingen saker engasjerer meg.\"* DU ER BORTSKJEMT\\! Du burde skamme deg\\! Du fortjener ikke \u00e5 ha det s\u00e5 godt som det du har, n\u00e5r det f\u00f8rer til at du g\u00e5r rundt som en ignorant mammadalt. Men s\u00e5nn bortsett fra at utsagnet beskriver en tilv\u00e6relse og en levem\u00e5te som er totalt forkastelig, tror jeg ikke den er helt sann. Du bryr deg kanskje om bensinprisen blir 4 kroner dyrere? Eller om du ikke f\u00e5r skole- eller studieplass fordi regjeringa ikke beviliger nok penger til dette? Men selvsagt, engasjementet er ikke stort nok til \u00e5 faktisk l\u00f8fte den feite r\u00e6va og ta turen inn i et stemmelokale til h\u00f8sten (ja, jeg er sint). Eller flytte blikket for \u00e5 se p\u00e5 det politiske livet i Norge (og verden for\u00f8vrig). Nei, *men\\!* Det du kan, det er \u00e5 bruke masser av tid og krefter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 skolen, kommunen, og politikere til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 flytte eksamen til f\u00f8r russetida, kan du ikke? For det er aktuelt, og det kan g\u00e5 ut over festinga di. Men er ikke saken noe som du oppfatter som truende akkurat n\u00e5, gidder du s\u00f8ren ikke l\u00f8fte en finger. \n \n\u00c6rlig talt. Jeg skammer meg. Dette er mine medborgere, dette er Norges store, fantastiske, kommende ressurs\\! Burde vi ikke v\u00e6re stolte av hva rikdommen v\u00e5r har gjort med oss? \n \n\u00a0Jeg er klar over at det er mye mer \u00e5 si rundt temaet, og de andre punktene, hva det gj\u00f8r med demokratiet, for eksempel. Men jeg er alt for sint. Kanskje jeg kommer tilbake til det om jeg klarer \u00e5 roe meg ned noen hakk.\n\n Posted by Line at 23:03 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Nancy29. april 2011 kl. 16:13\n \n Hear, hear\\! Jeg skal r\u00f8mme landet snart.\n \n \n Line30. april 2011 kl. 16:22\n \n Lurt\\! F\u00f8r man river av seg h\u00e5ret\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "55bd6fd5-a1a3-4cc4-b586-69d87031db54"}
{"url": "http://tonesbokmerke.blogspot.com/2015/06/tegneseriebok-om-maleren-edvard-munch.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:11Z", "text": " \n\n## 21\\. jun. 2015\n\n### Tegneseriebok om maleren Edvard Munch av Steffen Kverneland\n\n\n\n \nJeg noterte meg tegneserie-boken *Munch* av Steffen Kverneland da den ble utgitt i 2013 etter at jeg leste gode anmeldelser av boken. N\u00e5 er den lest og jeg l\u00e5nte den av biblioteket. \n\n \nMine kunnskaper om maleren Edvard Munch er begrenset. Jeg tror at man f\u00e5r st\u00f8rre utbytte av den om man leser noe i forkant. Jeg lest denne biografien i mai 2013: \n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ***Biografien om E. Munch - Livets dans av Stein Erik Lunde*****\n\n \nBoken til Kverneland er en utvidet og omarbeidet utgave av tegneserien om Edvard Munch som tidligere er publisert i tegneserieboken *Kanon 1-5* i samarbeid med Lars Fiske. I tillegg til \u00e5 fortelle om deler av livet til Edvard Munch, er samtaler mellom forfatteren og Fiske en del av boken. Boken er ikke en kronologisk fortelling Munchs liv. For boken fikk Steffen Kverneland Brageprisen for beste \u00a0faglitteratur/sakprosabok i 2013. **** \n\n**Noen smakebiter fra boken - klikk p\u00e5 bildene og de blir st\u00f8rre:\u00a0**\n\n \nDet starter med at Kverneland og Fiske er p\u00e5 Munch-museet p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo i november 2005, og sekvensen avsluttes slik: \n\n \n\n\n\n \nI samtale med maleren Christian Krohg f\u00f8r Munch reiser til Berlin i 1892:\n\n\n\n \nUtstillingen til Munch i Berlin skapte stor forargelse, og en uke etter \u00e5pningen ble bildene tatt ned. Men Munch ble det store navnet og det er i den forbindelse han m\u00f8ter August Strindberg som har en sentral plass i boken: \n\n \n\n\n \nAvslutningen av en sekvens der forfatteren og Fiske fabulerer over hvordan *Madonna* og *Dagen Derp\u00e5* ble til: \n\n \n\n\n \n\nDet er sjelden jeg leser slike b\u00f8ker. Men boken var absolutt lesverdig og gir mersmak til \u00e5 fors\u00f8ke meg p\u00e5 flere tegneserieb\u00f8ker. Har i tillegg blinket meg ut biografien av Rolf Stenersen *N\u00e6rbilde av et geni*. Den omtales bl a i en anmeldelse av Steffen Kvernelands bok i Dagbladet. Link til anmeldelsen som gir et godt bilde av boken til Kverneland. \n\n \n\n***Genialt n\u00e6rbilde av et geni\u00a0 -\u00a0 sitat fra anmeldelsen;***\n\n*\u00abDet er utgitt utallige b\u00f8ker om Edvard Munch, men Rolf Stenersens biografi \u00abN\u00e6rbilde av et geni\u00bb fra 1944 st\u00e5r fortsatt igjen som en av de mest lesverdige. Mye av grunnen til det er at Stenersen selv var en habil forfatter og kjente Munch personlig.\u00a0*\n\n \n***Kildetro:**** Det gj\u00f8r naturlig nok ikke tegneserieskaper Steffen Kverneland, men ved \u00e5 benytte seg av n\u00e6re kilder som Stenersen, August Strindberg og ikke minst Munch selv, har han klart \u00e5 komme seg usedvanlig tett innp\u00e5. Ja, Kverneland er s\u00e5 til de grader kildetro at han selv ikke kommer til orde utenfor de rutene han deler med kollega og samarbeidspartner Lars Fiske. Og disse scenene er betraktelig f\u00e6rre enn i \u00abKanon\u00bb-albumene, hvor Munch-historien f\u00f8rst ble trykket. \n \nDermed er det i tegningene vi f\u00f8rst og fremst f\u00e5r \u00abh\u00f8re\u00bb Kvernelands stemme. Og den er et selvsikkert br\u00f8l snarere enn en knefallen hyllest. I Kvernelands versjon er ikke Munch redusert til en vakker og mystisk kunstnermyte, han er en storhaket, pomp\u00f8s, engstelig, rasende, omtenksom og romantisk kunstner. Alts\u00e5 et menneske, om enn et med geniale talenter. \u00ab\u00a0*\n\n \n\n \n\nJeg har v\u00e6rt interessert i og lest b\u00f8ker siden f\u00f8rste klasse p\u00e5 barneskolen da jeg oppdaget at det fantes bibliotek. Det som er drivkraften bak denne bokbloggen er \u00e5 inspirere andre til \u00e5 lese b\u00f8ker. \n\nDe fleste b\u00f8kene kj\u00f8per jeg og l\u00e5ner av biblioteket. Jeg har ingen avtale med forlagene om \u00e5 gi rosende omtaler eller motta \u00f8konomiske ytelser for linking mv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "138ab35f-2b9d-48dd-9c3b-6d896180209c"}
{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/deler-av-tak-i-tunnel-falt-ned--1.13582481", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:47Z", "text": "## Deler av tak i tunnel falt ned\n\nDeler av taket i Brynstunnelen i Oslo falt ned i natt. Det skriver Aftenposten. Tunnelen er n\u00e5 stengt i s\u00f8rg\u00e5ende retning. \u00c9n bil ble skadet da den kj\u00f8rte inn i store biter med murpuss. Tunnelen er nylig pusset opp og \u00e5pnet for to m\u00e5neder siden.\n\n\n\n## Brynstunnelen stengt etter at deler av taket falt ned\n\nDet ene l\u00f8pet av Brynstunnelen er fortsatt stengt etter at murpuss falt ned fra taket natt til fredag. Det er toveistrafikk i det andre l\u00f8pet og det forventes lange k\u00f8er de neste dagene.\n\nAv Edin Babic, Andreas de Brito Jonassen, Kristina Ekelund, Vivian Stensrud og Kaja Staude Mikalsen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b224300-1c0d-4f9f-a231-1256aa547a5e"}
{"url": "https://issuu.com/stigvj/docs/naturligvis1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:09:40Z", "text": "Braksuksess med gratis innlevering til Fretex\u00ad\\!\n\nKvalitet gir det beste resultat\n\nBerit E. Pettersen, adm.dir\n\nReno-Vest blir daglig kontrollert av sine kunder. Avfallet skal hentes, faktura skal v\u00e6re \u00adkorrekt og renovat\u00f8rene skal v\u00e6re service\u00advennlige og informative. Bes\u00f8k p\u00e5 gjenvinningsstasjonene skal v\u00e6re en opptur for kundene v\u00e5re. Omd\u00f8mmet v\u00e5rt skal v\u00e6re i \u00f8verste klasse slik at b\u00e5de n\u00e6rings\u00adlivskunder og hus\u00ad holdnings\u00adkunder f\u00e5r en positiv opplevelse i m\u00f8tet med oss. Kundene v\u00e5re skal v\u00e6re sikre p\u00e5 at vi har behandlings\u00ad l\u00f8sninger som er milj\u00f8vennlige og at avfallet blir h\u00e5ndtert riktig og g\u00e5r videre til gjenvinning. I januar 2012 ble Reno-Vest resertifisert i henhold til NS ISO\n\n9001 og standard for milj\u00f8 ISO14001. Arbeidet med kvalitet har stor fokus i organisasjonen og gjenvinningsstasjonene v\u00e5re er v\u00e5r stolthet. H\u00f8sten 2011 startet vi et \u00adprosjekt; Helsefremmende arbeids\u00adplasser. Der jobber vi a\u00ad ktivt med arbeidsmilj\u00f8, bedrifts\u00adkultur, lederskap og medarbeiderskap. Det handler om \u00e5 bruke v\u00e5re verdier aktivt; Ansvarlig, \u00c5pen, Kundevennlig og Omtenksom. Fokus p\u00e5 verdier gj\u00f8r arbeidsdagen bedre for b\u00e5de v\u00e5re medarbeidere og kunder. Snart er v\u00e5ren over oss og vi skal v\u00e6re en samarbeidspartner for v\u00e5re eiere p\u00e5 strandrydding, rydding i n\u00e6rmilj\u00f8 og milj\u00f8\u00ad messig handtering av hageavfall. I 2012 er igjen hageavfallet gratis for husholdningskundene. Definisjonen p\u00e5 hageavfall er gress, mose og kvister/greiner etter beskj\u00e6ring av hage-\n\nplantene. Det er ikke store tr\u00e6r, staur og skrot som noen vil bli kvitt. Slikt avfall medf\u00f8rer fremdeles en kostnad ved levering. Hvite poser blir nu sendt til Sverige til energigjenvinning. Husholdningskundene skal fremdeles sortere i hvit pose. Begrunnelsen for dette er at hvite poser blir kvernet og alt metall blir sortert ut for metallgjen\u00ad vinning. Reno-Vest er et innovativt selskap som jobber aktivt for best mulig milj\u00f8messige l\u00f8sninger alene og i samarbeid med v\u00e5re naboer i S\u00f8r Troms, Ofoten og i Lofoten. M\u00e5let v\u00e5rt er fremdeles best mulige renovasjonstjenester til en rimeligst mulig pris for husholdningene. Ha en fin p\u00e5ske og v\u00e5r.\n\nSkjer det at du glemmer t\u00f8mmedagen?\n\n\n-----\n\nMange f\u00e5r endring i t\u00f8mmedag\\! Fra 1. april f\u00e5r mange ny t\u00f8mmedag, les her om det ang\u00e5r nettopp deg\\! Helligdager/r\u00f8de dager i kalenderen ved p\u00e5ske og i mai gj\u00f8r ogs\u00e5 at t\u00f8mmedager blir endret. For \u00e5 effektivisere t\u00f8mming av omkring 400 avfallsbeholdere hver dag, blir det n\u00e5 en del om\u00adlegging fra 1. april. Dette gjelder noen adresser i alle kommuner utenom And\u00f8y, der endringene er gjennomf\u00f8rt tidligere.\n\nDet er viktig at du setter deg inn i den nye t\u00f8mme\u00adkalenderen som du finner i dette kunde\u00admagasinet fra side 9 \u2013 14, en side for hver \u00adkommune. Endringene gjelder de faste t\u00f8mmerutene: \u2022 I B\u00f8 kommune: Ruten p\u00e5 mandager g\u00e5r ut. Omlegging av alle ruter. \u2022 I Hadsel kommune: Omlegging av ruter - deler av rute B flyttes til NY rute D. \u2022 I L\u00f8dingen kommune: Ruten p\u00e5 torsdager g\u00e5r ut. Omlegging av alle ruter. \u2022 I Sortland kommune: Rute J g\u00e5r ut, Spjutvika t.o.m. Blokken blir del av rute I, kj\u00f8res torsdager i \u00adpartallsuker. Vikbrua t.o.m. Ramnflauget blir del av rute F, kj\u00f8res mandager i oddetallsuker. \u2022 I \u00d8ksnes kommune: \u00d8verg\u00e5rdsv., Slettav., Nannas v., Emmas v. flyttes fra rute J til rute H. Rute C g\u00e5r ut og blir rute I som kj\u00f8res torsdag i partallsuker.\n\nTIPS\\! 1. Sjekk om endringene ang\u00e5r din gateadresse. 2. Klipp ut t\u00f8mmekalenderen og heng den opp p\u00e5 kj\u00f8leskapet \u00adeller oppslagstavla. Slik kan du f\u00f8lge med n\u00e5r du har t\u00f8mming ogs\u00e5 i forbindelse med helligdager/r\u00f8de dager.\n\nVI HJELPER DEG\\! Dersom du synes det er vanskelig \u00e5 finne frem p\u00e5 t\u00f8mmekalenderen, s\u00e5 ringer du v\u00e5rt kundesenter p\u00e5 telefon 76 11 29 00 eller sender en mail til email@example.com - vi er her for \u00e5 hjelpe deg\\!\n\nNaturligvis\n\n-----\n\nStorstilt motivasjonskampanje:\n\nKildesortering gir milj\u00f8gevinst\n\nFolk savner ofte bekreftelse p\u00e5 at kildesortering nytter. I unders\u00f8kelser sier fire av ti at konkrete eksempler p\u00e5 hva gjenvunnet avfall brukes til, vil \u00f8ke motivasjonen. De \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 vite hvor mye av det sorterte avfallet som blir resirkulert. Dette er bakgrunnen for v\u00e5rens store nasjonale og regionale motivasjonskampanje, \u00abAlle skal sortere. no\u00bb Kampanjen skal bekrefte folks hverdagslige innsats, og synliggj\u00f8re milj\u00f8gevinsten. Kampanjen skal m\u00f8te folks behov for \u00e5 vite mer om hva som skjer med avfallet. Den skal vise at avfall er en r\u00e5vare, og dokumentere at folks daglige sorteringsinnsats gir milj\u00f8gevinst. Folk skal kunne stole p\u00e5 at vi i renovasjonsselskapene\n\ntil full Fra null verdi\n\nNaturligvis\n\nS\u00e5 f\u00f8lg med, for i v\u00e5r blir det mye nyttig informasjon om at kildesortering gir milj\u00f8gevinst.\n\ne gjenvinnes Metallemballasj sykler. og blir til b.la. 6\nSortland B fikk st\u00f8t arneorkester t e fra oss Orke i alderen steret best\u00e5r av i fjor. 8 til 18 ba strykeins 13 \u00e5r, som alle s rn piller trumente r. I l\u00f8pe \u00e5r bidrar t av e orkester et p\u00e5 ma t arrangem nge enter\\!\n\ni valgte av de v et n e r e tift ning en ble s urnfore Melbu T 2011. Forening g strong\u00bb med i in \u00e5 st\u00f8tte de er \u00abstill go r til juni\\! g o b , m e i 1906 ra septe f t e t i v i stor akt\n\nDet er en stor glede for oss i Reno-Vest \u00e5 kunne bidra med noen kroner til noen av de mange gode tiltak for barn og ungdom rundt om i Vester\u00e5len og L\u00f8dingen. Vi har fokus p\u00e5 at sponsormidlene skal fordeles i alle seks eierkommunene. Slik s\u00f8ker du om sponsorst\u00f8tte: 1. Send oss en skriftlig s\u00f8knad p\u00e5 mail til firstname.lastname@example.org eller til Reno-Vest IKS, Ramnflauget, 8400 Sortland.\n\n2\\. Beskriv aktiviteten og antall medlemmer med aldersfordeling. Ta med hva pengene skal g\u00e5 til, og vektlegg hvordan dere bidrar/kan bidra med innsats for milj\u00f8et. 3. De som mottar st\u00f8tte fra oss vil bli kontaktet. Vi \u00f8nsker bilder fra aktiviteten til de vi velger \u00e5 st\u00f8tte. NB\\! Frist for \u00e5 s\u00f8ke sponsormidler for 2012: 1. mai i \u00e5r.\n\n1\\. Sekkene legges i beholdere under tak p\u00e5 gjenvinningsstasjonene. 2. Sekkene blir buntet sammen og lastet p\u00e5 semitrailere. 3. Sj\u00e5f\u00f8ren fra Polen er klar til \u00e5 ta med seg 18 tonn med tekstiler og sko\\!\n\nBRAKSUKSESS\\! Givergleden er enorm \u2013 folk i Vester\u00e5len og L\u00f8dingen har gitt 160 tonn med kl\u00e6r, sko og stoffer som gardiner og duker via oss til Fretex i 2011\\! Det \u00e5 tilby gratis innlevering av godt brukbare kl\u00e6r p\u00e5 alle gjenvinningsstasjoner, er noe utrolig mange kunder setter stor pris p\u00e5\\! Det f\u00e5r vi ofte h\u00f8re, og det ser vi av mengden sekker som kommer inn til oss. 160 tonn er ufattelig masse kl\u00e6r\\! Giveren s\u00f8rger for at alt pakkes godt inn i poser eller sekker som knytes igjen med minst to knuter. N\u00e5r sekkene leveres til oss p\u00e5 gjenvinningsstasjonene, st\u00e5r beholderne under tak for \u00e5 unng\u00e5 fukt. Alt blir hentet til regionmottaket i Ramnflauget, og her presses sekkene til bunter som lagres under tak.\n\n8\n\nNaturligvis\n\nFretex har solgt sekkene som blir samlet inn hos oss, til en grossist i Polen. Vi har i 2011 sendt ni trailerlass p\u00e5 ca. 18 tonn hver til Polen. Her blir innholdet sortert i en gigantisk sorteringshall, og vi f\u00e5r beskjed om at stort sett alt som er levert inn hos oss er godt brukbare ting. Det er vi selvf\u00f8lgelig veldig glade for\\! Dermed er jakkene, k\u00e5pene, skoene og gardinene fra Vester\u00e5len og L\u00f8dingen \u00e5 finne i bruktbutikker i Polen, og noe g\u00e5r til markeder i Afrika. Her handler familier bunter p\u00e5 kreditt, og n\u00e5r de har solgt de beste 25 prosent av innholdet, har de penger til \u00e5 gj\u00f8re opp for kreditten. Resten\n\nav innholdet selger de og pengene bruker de p\u00e5 familien. V\u00e5rt bidrag er hjelp til selvhjelp \u2013 og slik kan brukbare ting som vi ikke trenger mer, komme andre til nytte\\! Et fint solidaritetsprinsipp\\! Det skal mye til for at vi klarer \u00e5 sl\u00e5 rekorden i \u00e5r. Da trenger vi din hjelp\\! Kom innom gjenvinningsstasjonen med alt du har av brukbare kl\u00e6r, sko, duker, gardiner, tepper, senget\u00f8y etc som du ikke har nytte av lenger \u2013 s\u00e5 gj\u00f8r du ogs\u00e5 en god milj\u00f8innsats\\! Vi ses p\u00e5 gjenvinningsstasjonen\\!\n\nI forbindelse med helligdager/r\u00f8de dager vil det v\u00e6re disse endringene:\n\nNB\\! Ved ruteendring kan renovasjonsbilen komme til andre tidspunkt enn p\u00e5 vanlige rutedager. Sett derfor frem avfallsbeholderen f\u00f8r kl. 06.00 p\u00e5 t\u00f8mmedagen.\nRenovasjon for fritidsboliger/hytter Det er ikke p\u00e5lagt renovasjon for fritidsboliger/ hytter i Veste\u00adr\u00e5len og L\u00f8dingen. Vi tilbyr to l\u00f8sninger for fritidsboliger: \u2022 Ved \u00e5 tegne et fritidsabonnement f\u00e5r eier 10 gule 80-liters sekker til bruk g\u00ad jennom \u00e5ret. Fulle sekker knytes godt igjen, og settes frem til offentlig vei der renovasjonsbilen kj\u00f8rer. Dette koster kr 800,- per \u00e5r, og sekkene hentes p\u00e5 n\u00e6rmeste gjenvinningsstasjon. \u2022 Det er mulig \u00e5 kj\u00f8pe de gule 80-liters sekkene enkeltvis p\u00e5 gjenvinnings\u00adstasjonen, til en pris av kr. 52,- per stykk. Den fulle sekken m\u00e5 leveres p\u00e5 n\u00e6rmeste gjenvinningsstasjon i \u00e5pningstiden. TA GJERNE KONTAKT MED V\u00c5RT KUNDESENTER P\u00c5 76 11 29 00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "084f4dc7-4561-45ab-8497-cbb3cafb8a02"}
{"url": "http://foralldel.blogg.no/1315523467_husk__stemme_ved_valg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:52Z", "text": "En blogg om daglige kulinariske eventyr p\u010b et kj\u011dkken i hjertet av Oslo. :D\n## Husk \u010b stemme ved valget\\! :D\n\nGod kveld kj\u0109re blogglesere\\! N\u010b er det p\u010b tide \u010b beklage litt bloggfrav\u0109r igjen. Jeg f\u011dler jeg gj\u011dr det litt ofte, men shit au. Uansett, \u010brsaken til at jeg ikke f\u010br kokt herlige saker og ting og blogget om dem, er at jeg rett og slett er superopptatt med \u010b komme meg gjennom pensum og studier, i tillegg til at jeg er en flink valgkampmedarbeider. Med andre ord er mitt lille matunivers oppe og g\u010br igjen etter valget. I mellomtiden m\u010b dere huske og stemme, og gjerne kose dere med noen herligheter fra bloggen.\u00a0\n\nSe s\u010b flinke jeg og Sofie er\\! :D\n\n\n\nNedenfor finner dere et lite utvalg av s\u011dtsaker som passer perfekt p\u010b kj\u011dlige h\u011dstdager.\u00a0\n\nPannekaker med r\u011drte bl\u010bb\u0109r\n\n\n\nTiramisu\n\n\n\nEller kanskje en herlig marsipankake? :D\n\n\n\nUansett hvilket parti dere holder med, m\u010b dere huske og stemme.\u00a0Ha et str\u010blende valg\\! :D\n\n\u00a0\n\n\n\n#### Sandra Marie\n\n09.09.2011 kl.01:12\n\nStemte idag \\! :D\n\n\n\n#### foralldel\n\n09.09.2011 kl.01:17\n\nSandra Marie: Herlig\\! :D\n\n\n\n#### Malin og Marte\n\n09.09.2011 kl.01:33\n\nKlart jeg skal stemme\\! Bare s\u010b utrolig vanskelig n\u010br lokalpolitikk g\u010br mer p\u010b sak og person enn ideologi... F\u011dler jeg m\u010b velge mellom det beste for kommunen min og det partiet som st\u010br hjertet mitt n\u0109rmest, da lokoalpolitikerne ikke n\u011ddvendigvis st\u010br for den nasjonale politikken til de forskjellige partiene. Klart du m\u010b ha fokus p\u010b andre ting enn blogg n\u010b\\! ;) Hva studerer du? \n \nMarte\n\n\n\n#### foralldel\n\n09.09.2011 kl.01:46\n\nMalin og Marte: Ja ikkesant\\! Det skal ikke v\u0109re lett alts\u010b. F\u010br h\u010bpe det blir klarere f\u011dr valgdagen\\! :D \n \nJeg har egentlig tatt meg et slags \"fri\u010br\" fra medisinstudiet for \u010b slappe litt av, men jeg klarer liksom ikke \u010b holde meg unna b\u011dkene allikevel\\! Det er en s\u010bnn slags s\u0109r trang til \u010b lese jeg lider av. xP\n\n\n\n#### Rakel\n\n09.09.2011 kl.01:47\n\nDu er bare helt fantastisk du\\! H\u010bper du er klar over at bloggen din lyser opp dagen min\\!\n\n\n\n#### Rita\n\n09.09.2011 kl.07:24\n\nKAKE\\!\\!\\!\n\n\n\n#### Charlotte Brattbakk\n\n09.09.2011 kl.09:29\n\nDU M\u010a BAKE TIL MEG EN DAG\\!\\!\\! Jeg skal stemme vettu, min stemme g\u010br til deg..\n\n\n\n#### ChrisTine\n\n10.09.2011 kl.01:07\n\nDu er litt s\u010bnn kjekk da :p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7f71e7d-4766-4fb0-83c6-abb3c8e14825"}
{"url": "http://mydailymix.eu/virtuell-faen-sex-pels", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00533.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:37Z", "text": "Da p\u00e5drar du deg tap av styrken hurtigt forsvinder fra hendes smukke. Google vil teste og forbedre algoritmen. Hadde jeg v\u00e6rt like ekkel om dere hadde hatt plassen, sliter nok som det er en deilig gutt, du. Vi f\u00e5r h\u00f8re b\u00e5de hvordan de. En bra sesong s\u00e5 websit sex satt, men Alle sp\u00f8rsm\u00e5l Benny svarer p\u00e5, legger spoiling their grandchildren with toys. Huff p\u00e5 oktober 13,unlike the typical supplies these kinds the end and he kept asking me to touch. Bak bildet vet du neppe hva.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e12bb71f-95c2-4c00-a750-e79f557edc8e"}
{"url": "http://nostemor.blogspot.com/2012/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:50Z", "text": " \n \n\n..og her er en annen\n\n \n\") \n \n\nBildene er tatt i Dyreparken i Kristiansand.\n\nBildet av surikaten er tatt gjennom glassruta, derfor flekken p\u00e5 bildet.\n\n\nDu kan bes\u00f8ke Petunia og mange himmelske bilder her\n\n \n\u00a0\n\n \nHa en finfin kveld, hilsen\n\n\")\n\nMarianne \n\n## torsdag 16. februar 2012\n\n### Himmelsk gr\u00e5tt\n\n\n\nEt bidrag til Himmelsk hos Petunia\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nHa en himmelsk kveld alle sammen.\n\nHilsen\n\n\")\n\n Bes\u00f8k gjerne Petunina og se flere himmelske bilder. Ha en fin helg. Hilsen Marianne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bdf0669-9170-422b-a947-f5cc30f9b299"}
{"url": "http://www.bellerempertblog.com/gstar-dock-sko-bl%C3%A5-herreskogstar-pants-i-norgede-fleste-fashion-design-p-4386.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:18:14Z", "text": "**g-star sweat suit G-Star Herresko Sko , G-star Dock Sko Bl\u00e5 Herresko,g-star pants i norge,De fleste Fashion Design g-star coats salg,kj\u00f8p dine p\u00e5 nettet** \n\nDen tidl\u00f8se derby silhuetten f\u00e5r en oppgradering i disse lerret aksent blonder ups. Utstyrt med en belagt lerret h\u00e6l og enkelt klinke detalj, de er akkurat den rette blandingen av raffinert og grov og riste. H\u00f8y kvalitet Blake sting konstruksjon legger longwearing s\u00e5le. Koble dem med denim for arbeid og lek. De er fleksible nok til \u00e5 gj\u00f8re alt. \nEgenskaper: \ntradisjonell bygge \nSkinn og lerret \u00f8vre \nFlat, voksede lisser \nSn\u00f8ring nedleggelse \nspesifikasjoner: \nSkinn: The Dock Laced Shoe er laget med et skinn \u00f8vre og gummis\u00e5le. En tr\u00f8st fotseng gir st\u00f8tte. \n\u00d8vre: Skinn og bomull \nF\u00f4r: Bomull og l\u00e6r \nFotseng: Syntetisk, bomull og l\u00e6r \nSole: Gummi \n \nHos **G-star utmerket verdi Norge**, viser vi alle egenskapene til **G-star** **Dock**. I v\u00e5r **mote** butikk kan du finne forskjellige st\u00f8rrelser av **G-star** **Dock**. Sikker betaling og garantert levering\\! Dessuten, oppdag mer lignende produkter av **G-star** **Dock** og dra nytte fra v\u00e5re andre tilbud av **mote** utstyr.\n\nBeskrivelse\n\nSpesifikasjoner\n\nFarge: Bl\u00e5\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6220e91d-66b0-492e-a164-7c6ac55393a1"}
{"url": "http://nokas-sor.no/aktuelt/32-faerder-vgs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:32:52Z", "text": "# F\u00e6rder VGS\n\n\n\nVi gratulerer Vestfold Fylkeskommune med nytt flott skolebygg. Stor takk til Veidekke Entrepren\u00f8r som valgte oss som leverand\u00f8r av l\u00e5s, beslag og l\u00e5sesystem.\n\nVeidekke er et av Skandinavias ledende entrepren\u00f8rselskap og eiendomsutviklere med en omsetning p\u00e5 21 milliarder kroner (2013) og 6 300 ansatte. Virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukk og grus samt veivedlikehold. V\u00e5re verdier er profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende. V\u00e5re m\u00e5l for HMS er likestilt med v\u00e5re \u00f8konomiske m\u00e5l. Veidekke kjennetegnes ved en sterk bedriftskultur med involvering og medeierskap som viktige byggesteiner. Over halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen rundt 20 % av aksjene i konsernet. Selskapet er notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og har siden starten i 1936 alltid g\u00e5tt med overskudd.\n\nVeidekke Entrepren\u00f8r gjennomf\u00f8rer alle typer bygge- og anleggsoppdrag for v\u00e5re kunder. P\u00e5 byggsiden omfatter oppdragene i hovedsak n\u00e6ringsbygg, boliger, skoler og andre offentlige bygg. P\u00e5 anleggssiden er oppdragene veier, jernbane, vann- og vindkraft og industriprosjekter. Ca. 70 % av virksomheten er byggvirksomhet og 30 % anleggsvirksomhet.\n\n\n\n### Vi bryr oss\n\nBes\u00f8k v\u00e5r butikk for sikkerhetsutstyr i Kilengt. 10 p\u00e5 Kilen i T\u00f8nsberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26893f30-0d1f-45d5-a75f-80807b941a4d"}
{"url": "http://gamleheksa.blogspot.com/2010/11/positive-tanker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:25Z", "text": "\n\n## tirsdag 23. november 2010\n\n### Positive tanker\n\nDet er viktig \u00e5 vara positiv. Dei siste innlegga her har vel itte akkurat v\u00f8ri d\u00e6. S\u00e5 n\u00e5 har je bestemt meg for \u00e5 itte vara s\u00e5 november-sur og heller sj\u00e5 lyst p\u00e5 livet. Ja, for det er vel lyspunkter p\u00e5 denni tida \u00e5? hehe. S\u00e5 derfor et lite \"visdomsord\" i dag:\n\nF\u00f8rti er alderdommen for de unge. Femti er ungdomstiden for de gamle .(Victor Hugo)\n\n\n\nHa en positiv dag \\!\n\n\u00c5 si positive ting \u00e5tt meg sj\u00f8l i spilen om m\u00e5rr\u00e5n klarer je slettes itte,\u00a0 det f\u00e5r h\u00f8lde m\u00e6 at je masar om d\u00e6 resten ta dagen ;)\n\nArma mine h\u00f8ld fortsatt itte t\u00e6ll mye data-fikling, s\u00e5 det blir fortsatt f\u00e5 kommentarer fr\u00e5 meg. Men je f\u00f8ljer m\u00e6 dekk l\u00e6ll. Det v\u00e6rste er \u00e5 itte f\u00e5 strikke\u2026.. s\u00e5 derfor pr\u00f8ver je \u00e5 var ganske forsiktig for \u00e5 snu denni negative trenden.\n\n10:55 \n\n Etiketter: Visdomsord \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nJeg ser jeg har v\u00e6rt borte n\u00e5r jeg kommer inn her, flere innlegg har glippet;)' \nH\u00e5per armene dine kommer seg, h\u00f8res ikke helt godt ut dette. \n \nHa en fin dag videre, og virkelig god bedring; klem fra meg;)\n\n 23. november 2010 kl. 14:21 \n\n\n\n\n\nStubbetufsa sa...\n\nVirkelig flott ord du har funnet\\! Takk\\! \nOg god bedring med armen din\\! \nKlem fra nord\\!\n\n 23. november 2010 kl. 20:41 \n\n\n\n\n\nTrollk\u00e5no sa...\n\nIkkje f\u00e5 strikke...og ikkje f\u00e5 bruke dataen, d\u00e5 trur jammen meg eg hadde vorte noko nedstemt, eg \u00f2g.H\u00e5par inderleg p\u00e5 snarleg bedring for deg.........\n\n 24. november 2010 kl. 00:02 \n\n\n\n\n\nmonica sa...\n\nm\u00e6tta med god bedring\\!\\!\\!\n\n 25. november 2010 kl. 09:14 \n\n \n\n \n\n## V\u00e6lk\u00f8mmin innom Gamleheksa sin lille verden.\n\n \nDet er s\u00e5 koslig hvis du legg att en kommentar n\u00e5r du ser innom her. Det er je som har ti de fleste bilda her, og det er itte greit at du bruker dom uten \u00e5 sp\u00f8rja meg. Her er det lettere \u00e5 f\u00e5 tillatelse enn tilgivelse.\n\n \n\n## Koselige blogger je kikker innom:\n\n## Himmelske bilder\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a26c384-a94f-413b-ba4c-3f23de45dd26"}
{"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-833.html?s=907ae68fcd8dd38b1a49bd2ad022a813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:02Z", "text": "Silli\n\n11-08-11, 16:31\n\nHei\\! \n \nN\u00e5 er Heidi og tuppa blitt moderator p\u00e5 forumet. \nBare gi beskjed til en av dem eller meg om det er noe.... :bloemsmile4: \n \nSilli\n\n-----\n\nSilli\n\n20-10-12, 15:29\n\nHei\\! \n \nN\u00e5 har Ingvil (tidligere tuppa) blitt administrator og hun vil etterhvert ta over alle oppgaver med forumet, noe jeg er sikker p\u00e5 at hun vil gj\u00f8re p\u00e5 en st\u00e5lende m\u00e5te\\!\\! \n \nSilje\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d38fc11-573b-467f-ac9f-9542b1ec3763"}
{"url": "https://snl.no/Vsevolod_Emiljevitsj_Mejerhold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:27Z", "text": "](https://media.snl.no/system/images/27447/standard_Meyerhold_reads_Chekhov_s_The_Seagull_in_1898.jpg)\n\nVsevolod Emilevitsj Mejerhold (1874\u20131942) var russisk teaterregiss\u00f8r, skuespiller og teaterteoretiker. Han var s\u00e6rlig aktiv i \u00e5rene omkring Den russiske revolusjon, og er spesielt kjent for \u00e5 ha brutt med den dominerende realistiske stilen, og for sine arbeider innen *biomekanikk.\u00a0*\n\n## Oppvekst og familieliv\n\nMejerhold ble f\u00f8dt Karl Kasimir Theodor Mejerhold i byen Penza\u00a0s\u00f8r i Russland 28. januar 1874. Han ble f\u00f8dt inn i en luthersk familie av tysk herkomst, men konverterte i 1895 til russisk-ortodoks kristendom, og tok det russiske fornavnet Vsevolod. Han giftet seg med sin f\u00f8rste kone Olga Mikhailovna Munt i 1896, som han fikk datteren Maria med. Etter fullf\u00f8rt skolegang, flyttet Mejerhold til Moskva\u00a0der han begynte \u00e5 studere juss. Han gjorde imidlertid ingen stor karriere i jussen, og innrullerte seg i 1896 p\u00e5 det statlige russiske instituttet for teater, Gozudarstvennyj institut teatralnogo iskusstvo (GITIS). I 1922 giftet Mejerhold seg med sin andre kone, skuespilleren Zinaida Raikh, som ble en av de viktigste skuespillerne i Mejerholds arbeider.\u00a0\n\n## Mejerhold og Stanislavskij\n\nEn av Mejerholds viktigste mentorer ved GITIS var Vladimir Ivanovitsj Nemirovitsj-Dantsjenko, en viktig teaterregiss\u00f8r i Moskva p\u00e5 den tiden, og en av grunnleggerne av Kunstnerteatret i Moskva. Nemirovitsj-Dantsjenko og Konstantin Stanislavskij utviklet den realistiske skuespillermetoden, gjerne kalt Stanislavskij-metoden, som Kunstnerteatret ble ber\u00f8mt for.\n\nMejerhold er kjent for \u00e5 ha brutt med Stanislavskij, og for \u00e5 ha beveget seg vekk fra Stanislavskij-metoden. Dette er noe av grunnen til at forholdet mellom de to store regiss\u00f8rene ofte er blitt beskrevet som et far-s\u00f8nn-forhold. Mejerhold var entusiastisk over revolusjonen i 1905, og hadde stor sympati for bolsjevikene under revolusjonen i 1917. I 1918 meldte han seg inn i partiet. Mejerholds visjoner om et nytt teater er derfor ogs\u00e5 knyttet til de politiske visjonene om en ny tid.\u00a0\n\n## Fra naturalisme til symbolisme\n\nMejerholds kunstneriske nyskaping startet f\u00f8r revolusjonen, og hans brudd med realismen var f\u00f8rst synlig i symbolistiske oppsetninger i det f\u00f8rste ti\u00e5ret av 1900-tallet. Mejerhold regisserte og introduserte det russiske publikumet for nye internasjonale dramatikere som Maurice Maeterlinck, \u00c9mile Verhaeren og Stanislaw Przybyszewski. En av hans mest ber\u00f8mte forestillinger fra den symbolistiske perioden er oppsetningen av Henrik Ibsens Hedda Gabler i 1906 p\u00e5 skuespillerinnen Vera Komissarzjevskajas teater. Forestillingen skilte seg kraftig fra tidligere, naturalistiske oppsetninger av Ibsen, og baserte seg p\u00e5 enklere virkemidler som bruk av duse farger og blomster. Karakteristisk for stilen var det at scenen var grunn og vid.\n\n### Det folkelige teatret\n\nEtter den symbolistiske tiden hos Komissarzjevskaja i perioden 1906\u201307 beveget Mejerhold seg videre og lot seg i st\u00f8rre grad inspirere av det folkelige teatret, og den russiske genren balagan som har mange likheter med *commedia dell'arte.* Dette kom for eksempel til uttrykk gjennom oppsetningen av Aleksandr Bloks *Fjelebodteatret (Balagantsjik)* fra 1906*.* Det store kunstneriske poenget her var \u00e5 fjerne rampelysene, og fors\u00f8ksvis gj\u00f8re skillet mellom scene og sal mindre for \u00e5 \u00f8ke innslaget av teatralitet.\n\n## Biomekanikk\n\nEtter Den russiske revolusjonen i 1917 viet Mejerhold seg til revolusjonen, og arbeidet hans var inspirert av den. Det er ogs\u00e5 arbeidene fra denne tiden som er blitt st\u00e5ende som representative for hans arbeid. Det var i denne perioden han utviklet skuespillerstilen\u00a0*biomekanikken,\u00a0*som i motsetning til typisk psykologisk-realistisk spillestil fokuserte mer p\u00e5 bevegelse. Der Stanislavskij hadde ment at man skulle f\u00e5 det korrekte uttrykket gjennom f\u00f8lelser, mente Mejerhold at skuespilleren skulle komme inn i rollen gjennom bevegelse. Det ble ogs\u00e5 et fokus p\u00e5 bevegelser som var inspirert av fabrikkarbeiderens bevegelser og av mekaniske bevegelser fra industrien. Dette var kanskje aller mest synlig i forestillingene *Den Storsinnede Hanrei* av den belgiske dramatikeren Fernand Crommelynck og *Tarelkins d\u00f8d* av Aleksandr Sukhovo-Kobylin. Disse forestillingene er ogs\u00e5 kjent for sine konstruktivistiske scenografier og kostymedesign av henholdsvis Ljubov Popova og Varvara Stepanova. Den konstruktivistiske scenografien var kjent for at den ikke skulle ligne p\u00e5 noe naturalistisk og at all scenografi var bygget for \u00e5 kunne st\u00e5 p\u00e5 scenegulvet. I *Den Storsinnede Hanrei* er scenografien bygd opp over ulike plat\u00e5er som et stort stativ med et stort hjul som snurrer i takt med intensiteten i forestillingen. Det var ogs\u00e5 nytt at kostymene var arbeidsuniformer laget for \u00e5 v\u00e6re behagelige, og ikke for \u00e5 representere noe utenfor teatersalen.\n\n## Arrestasjon og d\u00f8d\n\nTiden etter revolusjon og borgerkrig var en spennende tid for kunst i Sovjetunionen. Det vokste frem eksperimentell kunst p\u00e5 alle felt, men etter at Lenin d\u00f8de i 1924 og kommunistpartiet styrket kontrollen p\u00e5 samfunnet, ble det stadig vanskeligere \u00e5 v\u00e6re kunstner, og sosialistisk realisme ble den nye normen. Mejerhold falt derfor raskt i disfav\u00f8r hos myndighetene, og i 1938 ble han kastet ut av teatret sitt i Moskva. Han ble da tatt inn av Stanislavskij, som hadde et bedre forhold til myndighetene. Mejerhold regisserte flere operaforestillinger for ham. Stanislavskij d\u00f8de i 1938, og Mejerhold sto igjen uten beskytter. 20. juni 1939 ble han arrestert, og 15. juli samme \u00e5r ble hans kone funnet drept i deres felles hjem. Mejerhold ble d\u00f8mt til d\u00f8den og skutt i februar 1940.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ea4b535-6fb7-4611-aa16-2cda52a9f6ef"}
{"url": "https://www.visma.no/blogg/skattefradrag-gjor-at-det-kan-lonne-seg-a-ta-ut-pensjon-tidlig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:36:27Z", "text": "# Skattefradrag gj\u00f8r at det kan l\u00f8nne seg \u00e5 ta ut pensjon tidlig\n\nPosted by: \u00a0Michelle Diebels-Larsen on \u00a030/05/2013 in \u00a0Sm\u00e5 bedrifter\n\nMange som vurderer uttak av pensjon vil oppdage at det \u2013 iallfall skattemessig sett \u2013 kan v\u00e6re mer l\u00f8nnsomt \u00e5 ta ut lav pensjon over flere \u00e5r enn h\u00f8yere pensjon over f\u00e6rre \u00e5r.\n\nDette skyldes Skattefradrag for pensjonsinntekt. Dette fradraget er spesielt, siden det reduserer skatten direkte. Det virker p\u00e5 denne m\u00e5ten: Jo mer du har i pensjon utover minstepensjon, jo lavere blir skattereduksjonen som du f\u00e5r.\n\nTidlig uttak gir lavere \u00e5rlig pensjon og kan dermed gi st\u00f8rre \u00e5rlig skattefradrag.\n\n**Uavhengig av l\u00f8nn, n\u00e6ring, kapitalinntekt** \nEt annet viktig poeng: Dette fradraget p\u00e5virkes ikke av hva du samtidig har i l\u00f8nnsinntekter, n\u00e6ringsinntekter, kapitalinntekter mv. Skattefradraget beregnes kun ut fra hva du tar ut i pensjon.\n\nDu skal ikke f\u00f8re dette fradraget i selvangivelsen. Men du vil finne Skattefradrag for pensjonsinntekt i selvangivelsen eller skatteoppgj\u00f8ret. Der vil du se hvilken reduksjon i skatt du har f\u00e5tt.\n\n**Fradrag opptil 30.300 kroner** \nFradraget reduserer 2013-skatten din med opptil 30.300 kroner. Det ville ha krevd fradragsposter i selvangivelsen (minstefradrag, renteutgifter osv) p\u00e5 mer enn 108.000 kroner for \u00e5 oppn\u00e5 en like stor reduksjon i skatt.\n\n**Hvilke pensjoner gir skattefradrag?** \nFor \u00e5 f\u00e5 Skattefradrag for pensjonsinntekt m\u00e5 du ha \u00e9n av f\u00f8lgende pensjonsinntekter:\n\n - Alderspensjon fra folketrygden\n - AFP i offentlig sektor\n - Gammel AFP i privat sektor (innvilget i 2010 eller tidligere)\n\nAndre typer pensjonsinntekt gir ikke noen selvstendig rett til skattefradraget.\n\n**TIPS\\!** Men n\u00e5r du f\u00f8rst har f\u00e5tt retten til skattefradrag, teller s\u00e5 godt som all pensjonsinntekt med.\n\n**Pensjonsgrad, antall m\u00e5neder** \nI den nye folketrygden kan alderspensjon tas ut etter fylte 62 \u00e5r fra det tidspunktet du selv bestemmer.\n\nI tillegg til valg av tidspunkt, kan du selv velge hvor mye pensjon du vil ta ut til enhver tid. Laveste uttaksgrad er 20 prosent, deretter er det en gradering p\u00e5 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent.\n\n**TIPS\\!** Har du gradert pensjon, b\u00f8r du sjekke i selvangivelsen eller skatteoppgj\u00f8ret at skattemyndighetene har brukt rett prosentsats.\n\nSkattefradraget reduseres etter den pensjonsgrad du har tatt ut og etter hvor mange m\u00e5neder i \u00e5ret du har mottatt pensjon.\n\n**Viktig for ektepar med pensjon** \nEr du gift eller meldepliktig samboer med pensjonsinntekt, blir ditt skattefradrag fastsatt uavhengig av din ektefelles/samboers inntekt. Skattefradraget gis i inntektsskatt og trygdeavgift, men ikke i formuesskatt.\n\nSkatteetaten gir et konkret r\u00e5d i Lignings-ABC 2012/13: \u2013 For pensjonistektepar kan det ha betydning for utnyttelsen av skattefradraget hvordan de i selvangivelsene sine fordeler kapitalinntekter, kapitalkostnader, samt andre inntekts- og fradragsposter som ektefellene kan fordele fritt mellom seg ved ligningen.\n\nVi legger til: \u2013 Hvis den ene ektefellen oppfyller kravene til fullt skattefradrag p\u00e5 30.300 kroner, men p\u00e5 grunn av andre fradrag mv i selvangivelsen ligger an til en lavere samlet skatt, eksempelvis 20.000 kroner, vil det l\u00f8nne seg \u00e5 f\u00f8re felles kapitalinntekter p\u00e5 denne ektefellen inntil skatten for 2013 blir 30.300 kroner. I praksis vil da disse overf\u00f8rte felles kapitalinntektene bli \"skattefrie\".\n\n**TIPS\\!** Les mer om hvilke inntekts- og fradragsposter som kan komme inn i bildet her p\u00e5 *skatteetaten.no.* G\u00e5 til Lignings-ABC 2012/13, velg emnet \"Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere\", les punkt 2.4 og 2.5.\n\n**TIPS\\!** P\u00e5 *skatteetaten.no* finner du kalkulatoren \"Enkel skatteberegning 2013\". Der er det lett \u00e5 regne ut \u00e5rets skatt for deg/dere.\n\n**Hvordan pensjonsinntekt reduserer skattefradraget** \nMaksimalt skattefradrag p\u00e5 30.300 kroner i 2013 forutsetter at pensjonisten tar ut alderspensjon/AFP (gammel AFP eller offentlig AFP) med pensjonsgrad p\u00e5 100 prosent for hele \u00e5ret og at brutto pensjonsinntekt ikke overstiger 170.750 kroner.\n\n - Ved pensjonsinntekt utover dette niv\u00e5et skal skattefradraget nedtrappes med 15,3 prosent av samlet brutto pensjonsinntekt som overstiger **170.750 kroner.**\n - Overstiger pensjonsinntekten **259.800 kroner,** skal skattefradraget reduseres med 6 prosent av overskytende bel\u00f8p.\n - Ved samlet pensjonsinntekt i 2013 p\u00e5 **523.750 kroner** eller h\u00f8yere vil skattefradraget bli p\u00e5 null kroner.\n\n**Tabell: Pensjonsinntekt og skattefradrag** \nI denne tabellen har vi regnet ut skattereduksjonen ved ulik samlet pensjonsinntekt (ved 100 prosent uttak av pensjon i hele inntekts\u00e5ret):\n\n| | |\n| ------------------- | ------------------- |\n| **Pensjonsinntekt** | **Skattereduksjon** |\n| | |\n| 170.750 | 30.300 |\n| 200.000 | 25.825 |\n| 250.000 | 18.175 |\n| 259.800 | 16.675 |\n| 300.000 | 13.425 |\n| 350.000 | 10.425 |\n| 400.000 | 7.425 |\n| 450.000 | 4.425 |\n| 500.000 | 1.425 |\n| 523.750 \\> | 0 |\n\n**Pensjonsinntekter som inng\u00e5r i grunnlaget** \nPensjonsinntekt som inng\u00e5r i grunnlaget for skattereduksjonen skattlegges som personinntekt (inng\u00e5r alts\u00e5 i grunnlaget for trygdeavgift med lav sats).\n\nDette gjelder f\u00f8lgende ytelser:\n\n - pensjoner i og utenfor arbeidsforhold,\n - f\u00f8der\u00e5d,\n - livrenter som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og\n - engangs- og avl\u00f8sningsbel\u00f8p for ytelser nevnt her.\n\nOgs\u00e5 pensjonsinntekt fra utenlandske pensjonsordninger inng\u00e5r i samlet pensjonsinntekt. For disse gjelder dette uavhengig av skatteplikt til Norge.\n\n**Skatteskjerpelse for noen** \nNoen pensjonister med lav til middels inntekt fikk vesentlig h\u00f8yere skatt etter endringene i 2011. Her er det lagt opp til en gradvis \u00f8kning av skatten i l\u00f8pet av inntekts\u00e5rene 2011, 2012 og 2013.\n\n**TIPS\\!** Les om dette p\u00e5 *skatteetaten.no.* G\u00e5 til Lignings-ABC 2012/13, velg emnet \"Skattefradrag for pensjonsinntekt\" i ABC'en og g\u00e5 til punkt 3.4 \"Overgangsregler til endringer i pensjonsskattereglene\".\n\n\u00a0\n**Viktig: Les mer om reglene for skattefradraget** \nDet vi skriver om innenfor rammene for denne artikkelen vil ikke gjelde alle med pensjonsinntekt.\n\n**TIPS\\!** Les flere detaljer om hvordan dette skattefradraget kan ber\u00f8re deg p\u00e5 *skatteetaten.no.* G\u00e5 til Lignings-ABC 2012/13 og velg emnet \"Skattefradrag for pensjonsinntekt\".\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a26fa670-9149-4c3f-b962-edffa8eba4b1"}
{"url": "http://velkommenhjem.blogspot.com/2011/02/en-to-te.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:00Z", "text": "\n\n## fredag 25. februar 2011\n\n### En - to - te...\n\n \nFikk Bolig Dr\u00f8m nr. 3 i posten i g\u00e5r, og m\u00e5tte l\u00e5ne den s\u00f8te overskriften hos dem... Velkommen f\u00e5r inn en ny (& kj\u00e6r) te i neste uke: PUKKA. \n \n \nVi starter med 12 ulike sorter, s\u00e5 her blir det noe til enhver :o) En god te passer b\u00e5de til frokost, lunsj og kveldskos - s\u00e5 kanskje du trenger flere? Du finner alle sortene p\u00e5 nettbutikken www.velkommen.org Om du ikke finner nett den DU vil ha, kan du sende oss en mail. Vi bestiller gjerne inn den teen du m\u00e5tte \u00f8nske, men ikke finner. \n \n\u00d8nsker alle en fin fredagskveld\\! \n \n\n\n09:24 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Ida Susanne25. februar 2011 kl. 11:37\n \n Pukka te \n \\= \n Fantastisk \n \n ..Smakt flere av sortene, og de er like herlige alle sammen :)\n \n2. \n \n Manuela - \"Mrs Hardy\"26. februar 2011 kl. 01:50\n \n en to te, hihi arti\\! \n ser ut som de smaker godt ;)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e12137e-98d6-40ac-8556-ef5ba4dceea3"}
{"url": "http://docplayer.me/2410989-Forsidebildet-er-tatt-av-sigrid-lofthus-fidjeland-og-lena-karin-bortveit-tvedten-og-viser-elever-og-laerer-ved-stavanger-katedralskole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:26Z", "text": "# Forsidebildet er tatt av Sigrid Lofthus Fidjeland og Lena Karin B\u00f8rtveit Tvedten, og viser elever og l\u00e6rer ved Stavanger katedralskole.\n\n4 6. Gjennomf\u00f8ring i videreg\u00e5ende skole...25 Ny GIV...25 Gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt etter fem \u00e5r...26 Overganger mellom trinn...27 Overgang fra grunnskole til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring...30 Gjennomf\u00f8ring skole\u00e5ret 2011/ Resultat p\u00e5 fag- og svennepr\u00f8ver...32 Skolesluttere og hevinger...34 P\u00e5bygging til generell studiekompetanse Gjennomgang av karakterresultater Samarbeid med kommunene Konklusjon...43 Vedlegg 1 Skoleskjema...45 Vedlegg 2 : Kommunevis informasjon med relevans for gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring\n\n\n\n5 1. Bakgrunn Fylkesr\u00e5dmannen legger med dette frem sak om resultatrapportering for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring Kvalitetsmeldingen tjener ogs\u00e5 som tilstandsrapport slik oppl\u00e6ringsloven krever, og presenterer resultater knyttet til l\u00e6ringsmilj\u00f8, l\u00e6ringsresultater og frafall. Det er fastsatt i oppl\u00e6ringsloven at skoleeier plikter \u00e5 utarbeide en \u00e5rlig rapport om tilstanden i oppl\u00e6ringen. I St.meld.nr 31 ( ) tydeliggj\u00f8res det at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten p\u00e5 grunnoppl\u00e6ringen. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00f8lge opp utviklingen av sektoren p\u00e5 en god m\u00e5te. Rapporten skal dr\u00f8ftes av skoleeier dvs kommunestyret og fylkestinget, jamf\u00f8r oppl\u00e6ringsloven andre ledd. \u00c5rets rapport skal gi et bilde av den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen i Rogaland for det sist avsluttede skole\u00e5ret for de hovedomr\u00e5der som det er fastsatt at tilstandsrapporten skal omfatte. Rapporten beskriver situasjonen, vurderer resultatene og gir grunnlag for det videre arbeid med kvalitetsforbedringer p\u00e5 politisk og administrativt niv\u00e5. Overordnede politiske m\u00e5l Fra nasjonalt niv\u00e5 har det viktigste styringssignalet de siste \u00e5rene v\u00e6rt \u00f8kt s\u00f8kelys p\u00e5 \u00e5 forbedre gjennomf\u00f8ringen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring gjennom prosjektet Ny GIV. Dette prosjektet, som omtales i kap 6, har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ring i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring med seks prosentpoeng, dvs at 75% av ungdommene som startet i videreg\u00e5ende skole i 2010 skal ha gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring innen Prosjektet best\u00e5r av tre prosjekter, statistikkprosjektet som har som m\u00e5lsetning \u00e5 utvikle og forbedre indikatorer og statistikk for \u00e5 kunne f\u00f8lge utviklingen, samt Overgangs- og Oppf\u00f8lgingsprosjektet som er rettet mot elevgrupper som har lav gjennomf\u00f8ringsandel. I tillegg til prosjektene i Ny GIV arbeider Kunnskapsdepartementet med andre aktiviteter og tiltak som skal bidra til \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ringen. Eksempler p\u00e5 slike tiltak er arbeid med ny samfunnskontrakt for l\u00e6replasser, etterutdanning i fag- og yrkesoppl\u00e6ring, og fors\u00f8k med ulike oppl\u00e6ringsmodeller som praksisbrev. Fylkestinget har fulgt den nasjonale m\u00e5lsettingen i Ny GIV prosjektet, og skal \u00f8ke gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring med seks prosentpoeng til 78% i Rogaland. Oppl\u00e6ringsutvalget blir holdt orientert om resultatene i Rogaland, OU 38/12. Satsingsomr\u00e5dene for skole\u00e5ret Fylkestinget i Rogaland vedtok i Ft-sak 28/11 f\u00f8lgende satsingsomr\u00e5der for de videreg\u00e5ende skolene i skole\u00e5ret : 3\n\n tydeliggj\u00f8res det at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten p\u00e5 grunnoppl\u00e6ringen.\")\n\n6 Vedtak: 1. Felles satsingsomr\u00e5der for de videreg\u00e5ende skolene : Prosesskvalitet M\u00e5l 1: Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8 som bidrar til l\u00e6ring og en positiv utvikling for den enkelte elev. M\u00e5l 2: Skolen skal ha god praksis for elevvurdering. Skolene skal i forbindelse med kvalitetsmeldingen gi en beskrivelse av rutiner og praksis p\u00e5 hvordan elevvurdering ivaretas p\u00e5 den enkelte skole. M\u00e5l 3: De videreg\u00e5ende skolene i Rogaland skal v\u00e6re digitalt kompetente skoler. Resultatkvalitet M\u00e5l 4a: Skolen skal sette egne m\u00e5l for \u00f8kt gjennomf\u00f8ring. Hver enkelt skole skal ha et stort fokus p\u00e5 hvordan frafall kan reduseres, og dermed \u00f8kt gjennomf\u00f8ring. M\u00e5l 4b: Skolen skal gjennomg\u00e5 egne karakterresultater og sette egne resultatm\u00e5l p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. 2. Rogaland fylkeskommune \u00f8nsker at alle elever i vgs skal tilbys entrepren\u00f8rskapskompetanse, spesielt vil en trekke fram satsing p\u00e5 helse- og sosialfagene. Ungt Entrepren\u00f8rskap er en mulig metode og samarbeidspartner p\u00e5 dette omr\u00e5det. 3. Det fremmes en sak i god tid f\u00f8r neste Kvalitetsmelding, der en setter opp sentrale indikatorm\u00e5l for Rogaland fylkeskommune. Videre dr\u00f8ftes det i saken hvilke indikatorer en skal benytte for \u00e5 m\u00e5le m\u00e5loppn\u00e5elsen. Disse indikatorene m\u00e5 kunne brytes ned p\u00e5 skoleniv\u00e5 og utdanningsprogramniv\u00e5. Fagoppl\u00e6ringen styrer etter strategiplan for yrkesoppl\u00e6ringsnemda i Rogaland Hovedm\u00e5l 1 er \u00e5 til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger. Hovedm\u00e5l 2 er \u00e5 bidra til at ungdom og voksne f\u00e5r utnyttet sine evner og realisert sine \u00f8nsker gjennom fag- og yrkesoppl\u00e6ring. Det er vedtatt en ny strategiplan for yrkesoppl\u00e6ringsnemda i Rogaland , OU 58/12. Den politiske behandling av foreliggende kvalitetsmelding skal legge grunnlaget for sak om satsingsomr\u00e5der for 2012/2013 som legges frem for oppl\u00e6ringsutvalget til m\u00f8tet 5.mars Verkt\u00f8y for evaluering av kvalitet I skolenes arbeid for \u00e5 evaluere kvaliteten har fylkeskommunen sammen med femten andre fylker anskaffet et kvalitetsutviklingsverkt\u00f8y, PULS (Pedagogisk Utviklings- og L\u00e6ringsSpeil), utviklet og driftet av Conexus. PULS er et verkt\u00f8y som 4\n\n\n\n7 skal bidra til at skoleeier og den enkelte skole styrer mot det som skal ha h\u00f8y kvalitet i oppl\u00e6ringen. M\u00e5let er \u00e5 se helheten i tilgjengelige resultater. Rogaland fylkeskommune har siden verkt\u00f8yet kom i bruk, hatt som m\u00e5l at arbeidet med PULS skal erstatte virksomhetsplanen. I skole\u00e5ret 2011/2012 har verkt\u00f8yet v\u00e6rt tilgjengelig for alle skoler, men det har v\u00e6rt opptil hver enkelt skole om de har \u00f8nsket \u00e5 bruke dette i stedet for virksomhetsplan. Innev\u00e6rende skole\u00e5r er det ingen skoler som utarbeider virksomhetsplan, alle bruker PULS til arbeidet med kvalitetsutvikling. Skoleutvikling er \u00e5 endre praksis. I skolen har det v\u00e6rt relativt vanlig at nye tiltak er igangsatt uten en god nok analyse b\u00e5de med hensyn til behov, gjennomf\u00f8ring og evaluering. Mange tiltak er upresise og blir ikke evaluert tilstrekkelig f\u00f8r de enten blir avsluttet, justert eller overf\u00f8rt til ordin\u00e6r praksis. I PULS er det vektlagt at alle tiltak evalueres og eventuelt justeres underveis. PULS best\u00e5r av tre moduler, analyse-, kvalitetskjennetegns og tiltaksmodul. I analysemodulen f\u00e5r skolene tilgang til sentrale resultater for sin virksomhet, hentet fra elevunders\u00f8kelsen, personalunders\u00f8kelsen og VIGO. Et viktig element i systemet er \u00e5 se resultatene fra de ulike kildene i sammenheng. Det er utviklet fargekoder som skal uttrykke niv\u00e5et p\u00e5 kvaliteten til de ulike indikatorene. Til dette brukes fargekodene r\u00f8d, gult og gr\u00f8nt. Fargesettingen av niv\u00e5ene i kriteriesettingen gj\u00f8res av Conexus p\u00e5 bakgrunn av data fra fylkeskommunen som inng\u00e5r i samarbeidet. M\u00e5let for skolene er alltid \u00e5 ha best mulig kvalitet p\u00e5 undervisningen. Utfordringen er \u00e5 ha en felles forst\u00e5else p\u00e5 hva god kvalitet er, og derfor utarbeides det felles kvalitetskjennetegn ut fra de felles satsingsomr\u00e5dene som er vedtatt av fylkestinget. Opp mot de felles kvalitetskjennetegnene, vurdere skolen sin kvalitet utfra analysen som bygger p\u00e5 b\u00e5de kvantitative og kvalitative data. Skolen utformer deretter tiltak p\u00e5 omr\u00e5der der det er identifisert et forbedringsbehov. For at arbeidet med PULS skal lykkes, m\u00e5 PULS v\u00e6re et verkt\u00f8y som skolene bruker gjennom hele \u00e5ret, b\u00e5de til stadig \u00e5 vurdere skolen mot kvalitetskjennetegnene og til \u00e5 evaluere de tiltak som er igangsatt. Skolenes situasjonsanalyse, kvalitets- og tiltaksvurdering i PULS brukes i fylkesr\u00e5dmannens styringsdialog med skolene. Oppf\u00f8lging av Kvalitetsmeldingen for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring 2011/12. For kvalitetsmeldingen fra skole\u00e5ret som ble behandlet i mars 2012 vedtok fylkestinget f\u00f8lgende: Kvalitetsmelding for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring 2011 tas til orientering. Oppl\u00e6ringsutvalget ber fylkesr\u00e5dmannen legge fram en oversikt over de videreg\u00e5ende skolene i Rogaland sine samarbeidende partnerskaps- og nettverksbedrifter. I saken m\u00e5 det fremkomme hvilke av disse bedriftene som er godkjente l\u00e6rebedrifter Kvalitetsmeldingen skal for fremtiden ogs\u00e5 opplyse om tall p\u00e5 yrkesfag/l\u00e6rekontrakter/l\u00e6rlingen ved telledato\n\n\n\n8 M\u00f8te med rektorene i 2013 legges inn som en del av OU sitt ordin\u00e6re m\u00f8teprogram som blir vedtatt av Fylkestinget. Oppl\u00e6ringsutvalget ber fylkesr\u00e5dmannen vurdere muligheten for fors\u00f8k med to-deling av karakteren i Prosjekt Til Fordypning (PTF) hvor den ene karakteren settes av bedriften som deltar i PTF. Det er \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 sak ang. resultatene i den \u00e5rlige personalunders\u00f8kelsen ved de videreg\u00e5ende skolene. Fylkesr\u00e5dmannen bes om \u00e5 ta et nytt initiativ for \u00e5 invitere gjenv\u00e6rende kommuner til \u00e5 delta i samhandlingsutvalget for grunnoppl\u00e6ringen. Fylkesr\u00e5dmannen bes vurdere \u00e5 inkludere relevante personaldata i neste \u00e5rs kvalitetsmelding. Kvalitetsmeldingen oversendes kommunene med et spesielt fokus p\u00e5 kommuneresultatene. Fylkesr\u00e5dmannen har i OU 49/12 redegjort for skolenes samarbeidspartnere satt telledato for l\u00e6rekontrakter til i \u00e5rets kvalitetsmelding. satt opp m\u00f8te mellom rektorene og OU den i sak OU 48/12 lagt frem sak om to-deling av karakteren i Prosjekt til fordypning der det er naturlig, tatt med resultater fra personalunders\u00f8kelsen i kvalitetsmeldingen (kap 4). sendt invitasjon til de gjenv\u00e6rende kommuner om deltagelse i Samhandlingsutvalget for grunnoppl\u00e6ringen. oversendt Kvalitetsmelding 2011 til kommunene. 6\n\n9 2. Fakta om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Rogaland Elever og l\u00e6rlinger i Rogaland skole\u00e5ret 2010/2011 Indikator og n\u00f8kkeltall 2005/ / / / / / / 2012 Antall elever x (Kunnskapsl\u00f8ftet) Antall elever (R94) x X Antall l\u00e6rlinger x x x (Kunnskapsl\u00f8ftet) Antall l\u00e6rlinger (R94) Tabell 2.1: Elever og l\u00e6rlinger i offentlige tilbud i Rogaland fra 2005/2006 til 2011/12. Kilde: Skoleporten I fjor var det elever og 4878 l\u00e6rlinger, noe som tilsvarer en \u00f8kning i elevtallet p\u00e5 0,5%. Elevtallet har v\u00e6rt stigende de siste \u00e5rene, men noe lavere vekst sist \u00e5r enn de foreg\u00e5ende. \u00d8kningen skyldes i hovedsak tilflytting. Det var 5,2% flere l\u00e6rlinger i 2011/12 enn \u00e5ret f\u00f8r. L\u00e6rlingetallet for 2010/11 var en relativt markert tilbakegang fra \u00e5ret 2009/10, og med fjor\u00e5rets vekst er antall l\u00e6rlinger tilbake p\u00e5 niv\u00e5 med \u00e5ret 2009/10. Fordelingen av elever p\u00e5 utdanningsomr\u00e5der, tabell 2.2, viser at 42,4% av elevene p\u00e5 Vg1i fjor gikk p\u00e5 studieforberedende utdanningsprogram og 57,6% p\u00e5 yrkesfaglig utdanningsprogram. Av de studieforberedende utdanningsprogrammene er det flest elever p\u00e5 studiespesialiserende (34,4%), mens av yrkesfagene er det teknikk- og industriell produksjon (13%) som har st\u00f8rst prosentandel. Ved \u00e5 studere elevtallet fordelt p\u00e5 utdanningsprogram over tid, vil en se at \u00f8kningen i elevtallet de siste \u00e5rene er kommet p\u00e5 utdanningsomr\u00e5dene i helse- og sosialfag, teknikk- og industriell produksjon og studiespesialiserende. For de \u00f8vrige utdanningsprogrammene har det v\u00e6rt mindre endinger i elevtallet. Indikator og n\u00f8kkeltall 2007/ / / / / 2012 Andel av elevene i 2011/2012 Bygg- og anleggstekn ,2 % Design og h\u00e5ndverk ,2 % Elektrofag ,9 % Helse- og sosialfag ,1 % Idrettsfag ,5 % Musikk, dans, drama ,5 % 7\n\n\n\n10 Medier og komm ,3 % Naturbruk ,4 % Restaurant- og matfag ,4 % Stud.spes m/formg ,7 % Service og samferdsel ,4 % Studiespes ,4 % Teknikk og ind.prod ,0 % Totalt elevtall Tabell 2.2 Fordeling av elevene i Rogaland, fordelt p\u00e5 utdanningsomr\u00e5der vg1. Kilde: Skoleporten Det er ikke fremskaffet tilsvarende tall for innev\u00e6rende skole\u00e5r, men s\u00f8kertallene viser markert \u00f8kning i s\u00f8kertallet til studiespesialiserende, elektrofag og teknikk- og industriellproduksjon, samt nedgang i musikk/dans/drama, design og h\u00e5ndverk og bygg- og anleggsteknikk. L\u00e6rlinger Utdanningsprogram Endring i % fra 2011 til 2012 Bygg- og anleggsteknikk ,3 Design og h\u00e5ndtverk ,4 Elektrofag ,4 Helse- og oppvekstfag ,1 Medier og kommunikasjon ,7 Naturbruk ,2 Restaurant- og matfag ,8 Service og samferdsel ,8 Teknikk og ind prod ,0 Total ,0 Tabell 2.3 Antall nye l\u00e6rekontrakter i perioden , samt prosentvis endring fra 2011 til Kilde VIGO. Tabell 2.3 viser at antall nye l\u00e6rekontrakter i Rogaland er h\u00f8yere enn noen gang. Det endelige resultatet for 2012 vil sannsynligvis \u00f8ke med mellom 50 og 100 kontrakter, noe som gir ca 2750 nye l\u00e6rlinger, en \u00f8kning p\u00e5 ca. 5,5 % fra i fjor. Bygg- og anleggsteknikk har en svak nedgang. Denne nedgangen skyldes ikke mangel p\u00e5 l\u00e6replasser, men tilgangen p\u00e5 s\u00f8kere. Dette fordi flere byggfagsklasser er nedlagt pga f\u00e6rre ungdommer s\u00f8ker til faget. Tabellen viser en markant \u00f8kning innen utdanningsomr\u00e5dene elektrofag og teknikkog industriell produksjon. I helse- og sosialfag er det nedgang i antall l\u00e6rekontrakter p\u00e5 8,1%, mens i 2011 var det en oppgang p\u00e5 25,2%. Nedgangen i 2012 skyldes ikke n\u00f8dvendigvis mindre tilgang p\u00e5 l\u00e6replasser, men snarere mangel p\u00e5 kvalifiserte s\u00f8kere til ledige l\u00e6replasser. St\u00f8rst prosentvis reduksjon i antall nye l\u00e6rekontrakter er det i restaurant- og matfag, noe som har f\u00f8rt til at alle bransjer dette ber\u00f8rer n\u00e5 g\u00e5r sammen om nye tiltak som skal \u00f8ke rekrutteringen. 8\n\n\n\n11 P\u00e5 landsbasis er 72 prosent av de godkjente l\u00e6rebedriftene i privat sektor. Denne andelen varier fra 60 i Finnmark til 83 prosent i Rogaland. Voksne i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring N\u00e5r det gjelder voksne i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring rapporteres dette \u00e5rlig i egen statusrapport, og i OU 24/12 ble statusrapport for 2011 lagt frem og rapport for 2012 legges frem v\u00e5ren Noen n\u00f8kkeltall fra 2011 er presentert i tabell S\u00f8kere med rett S\u00f8kere uten rett Realkompetansevurderte Startet oppl\u00e6ring totalt Antall kandidater som har best\u00e5tt teori Antall kandidater m/best. \u00f8nsket sluttkomp Avbrutt Tabell 2.4 Oversikt over s\u00f8kere og kandidater i voksenoppl\u00e6ringen i Rogaland i perioden Kilde VigoVoksen Voksenrett, dvs lovfestet rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, gjelder fra og med det \u00e5ret den voksne fyller 25 \u00e5r, hvis vedkommende har fullf\u00f8rt grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Tabell 2.4 viser at antall s\u00f8kere med voksenrett har v\u00e6rt relativt stabilt de siste \u00e5rene, litt st\u00f8rre variasjon for s\u00f8kere uten rett. I tillegg til disse s\u00f8kerne er det i 2011 forholdsvis mange s\u00f8kere som ikke har f\u00e5tt avgjort retten pga at de ikke har sendt inn n\u00f8dvendig dokumentasjon. I 2011 var det flest s\u00f8kere til helse- og sosialfagene, 40% av s\u00f8kerne \u00f8nsket en sluttkompetanse innenfor dette utdanningsomr\u00e5det. Nest st\u00f8rst s\u00f8knad var det til studiekompetansefagene (27%) fulgt av service og samferdsel (12%). Antall voksne som har avbrutt utdanningen er forholdsvis h\u00f8yt b\u00e5de i 2010 og Dette skyldes at voksne som hadde p\u00e5begynt en utdanning i Reform 94 i disse \u00e5rene ble fulgt opp i forhold til \u00e5 sluttf\u00f8re denne innenfor sentralt gitte frister. Mange av disse voksne valgte da, av ulike \u00e5rsaker, \u00e5 avslutte utdanningen. De har fremdeles voksenrett og har mulighet for \u00e5 ta opp igjen utdanningen senere, men da med nye l\u00e6replaner. Andel minoritetsspr\u00e5klige s\u00f8kere er \u00f8kende, 29,5% i 2009, 32,7% i 2010 og tall for 2011 viser at det ogs\u00e5 dette \u00e5ret var en \u00f8kning, men eksakte tall er ikke fremskaffet pga feil i rapporteringsmodulen. Spesialundervisning Dette avsnittet omhandler elever i segregerte tilbud med avvikende l\u00e6replaner og individuelle oppl\u00e6ringsplaner. Det foreg\u00e5r i tillegg spesialundervisning i ordin\u00e6re klasser, men det omtales ikke her. I skole\u00e5ret 2011/12 var det 523 elever p\u00e5 tilrettelagte tilbud, dvs enten innen Hverdagslivstrening, Arbeidstrening eller Utvidet praksis. I tillegg var det 119 elever 9\n\n\n\n12 tatt inn i ordin\u00e6re klasser, med m\u00e5l om grunnkompetanse. Grunnkompetanse vil si at eleven har IOP i et eller flere fag, og kan g\u00e5 mot l\u00e6rekandidat. 45 elever ble tatt inn til Hverdagslivstrening. Oppl\u00e6ringen gis i liten gruppe. Dette er et oppl\u00e6ringstilbud rettet mot multifunksjonshemmede elever og elever med store hjelpebehov, og m\u00e5let er at eleven skal kunne delta mest mulig selvstendig i framtidig bo- og fritidssituasjon, dagsenter eller andre arbeidslignende aktiviteter. 252 elever ble tatt inn i Arbeidstrening, oppl\u00e6ringen gis i liten gruppe. Dette oppl\u00e6ringstilbudet er for elever med spesielle behov knyttet til l\u00e6ring og sosial fungering og som har behov for tilrettelegging utover det som tilbys i ordin\u00e6re klasser. Oppl\u00e6ringen er rettet mot trening p\u00e5 daglige gj\u00f8rem\u00e5l og arbeidstrening som forbereder til framtidig varig tilrettelagt arbeid eller arbeidslignende aktiviteter. 226 elever ble tatt inn til Utvidet praksis, oppl\u00e6ringen gis i egen gruppe. Dette er et tilbud for elever som lettere tilegner seg kunnskap gjennom praktisk arbeid og som har behov for tilrettelegging utover det som kan tilbys i ordin\u00e6re klasser. Oppl\u00e6ringen avviker fra ordin\u00e6r oppl\u00e6ring i alle fag, og gir ikke grunnlag for vurdering med karakter. L\u00e6rere Indikator og n\u00f8kkeltall Sum \u00e5rsverk for undervisningspersonale Antall elever per \u00e5rsverk 8,6 8,6 8,7 Tabell 2.5 Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, ressurser, undervisningspersonell. Rogaland fylke, offentlige skoler, Alle trinn, Begge kj\u00f8nn, Alle utdanningsprogram. Kilde: Skoleporten Tabell 2.5 viser at antallet \u00e5rsverk i Rogaland i 2011 var 1861, og det har v\u00e6rt relativt stabilt de siste \u00e5rene. Antall elever pr \u00e5rsverk er 8,7, en \u00f8kning p\u00e5 0,1 De nasjonale snittet er 8,8 elever pr \u00e5rsverk. Antall Andel i prosent Antall Andel i prosent Antall Andel i prosent L\u00e6rere, antall L\u00e6rere 40 \u00e5r og yngre , , ,6 L\u00e6rere 50 \u00e5r og eldre , , ,5 L\u00e6rere, kvinner , , ,9 L\u00e6rere, menn , , ,1 Tabell 2.7: Antall l\u00e6rere i videreg\u00e5ende skole i Rogaland fylkeskommune, fordelt p\u00e5 alder og kj\u00f8nn i tidsperioden Kilde: Kostra 10\n\n\n\n14 Faktorene som spiller inn p\u00e5 driftskostnadene, tabell 2.8, viser at videreg\u00e5ende skole i Rogaland driver kostnadseffektiv. Dette blir ogs\u00e5 bekreftet i KS-rapporten. KS har beregnet en \"ressursbruksindikator\" der det i beregning av indikatoren tas utgangspunkt i netto driftsutgifter og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert p\u00e5 kostnadsn\u00f8klene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Det er ogs\u00e5 korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspr\u00e5klige som ikke fanges opp i kostnadsn\u00f8kkelen. Etter slik korrigering har fylkeskommunene driftsutgifter som vist i tabell 2.9. Tallene viser korrigerte driftsutgifter til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i forholdt til nasjonalt snitt. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 \u00d8FL AKH OSL HED OPP BUS VFL TEL AAG VAG ROG HOR SFJ M\u00d8R STR NTR NOR TRO FIN ,3 103,6 94,4 97,6 93,7 97,2 92,8 91,5 100,4 82,1 95,5 101,3 116,4 97,5 96,3 110,5 117,1 110,7 116, ,8 98,5 98,4 98,1 96,8 97,9 92,9 94,0 99,7 85,6 93,8 101,8 115,6 100,5 94,9 111,8 116,4 114,4 117, ,6 98,4 94,1 97,5 95,6 95,5 88,5 95,2 99,8 89,8 95,4 100,5 114,7 100,3 98,0 116,9 116,2 115,0 123,5 Figur 7: Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov Diagrammet viser netto driftsutgifter korrigert for utgiftsbehov i forhold til et nasjonalt snitt satt til 100. Tabellen er hentet fra KS-rapport: \"Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring: Yrkesfag er st\u00f8rste utfordring\" Tallene viser at i forhold til beregnet utgiftsbehov, ligger Rogaland bedre enn landssnittet (landsnitt 100, Rogaland 95,4). Det er kun Vestfold og Vest Agder som har betraktelig lavere ressursbruk i forhold til utgiftsbehov enn Rogaland. 12\n\n\n\n\n\n17 Det at studiespesialiserende har h\u00f8y gjennomsnittlig inntakspoengsum gjenspeiler seg ogs\u00e5 n\u00e5r vi ser p\u00e5 ulikheter mellom skolene, der Stavanger katedralskole, St Olav vgs og Skeisvang vgs har h\u00f8yest, fulgt av de andre studieforberedende skolene. Godalen vgs er skolen med st\u00f8rst andel elever i faresonen for \u00e5 ikke gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, 48,5%, men ogs\u00e5 Bergeland, Haugaland, Rygjab\u00f8, Time, \u00d8ksnevad og \u00c5krehamn har over 25% av elevene i denne kategorien. L\u00e6rlingenes forutsetninger Det er ikke oppgitt noen inntakspoengsum for elevene som begynner i l\u00e6re, men det er oversikt over andel l\u00e6rlinger som mangler all eller delvis skolegang n\u00e5r de starter som l\u00e6rlinger (dvs mangler enten et eller flere fag eller har stryk eller ikke vurdert), tabell 3.3 Utdanningsprogram Andel l\u00e6rlinger (%) Bygg- og anleggsteknikk 28 Design og h\u00e5ndverk 33 Elektrofag 17 Helse- og oppvekstfag 5 Medier og kommunikasjon 15 Naturbruk 15 Restaurant- og matfag 13 Service og samferdsel 26 Teknikk og industriell produksjon 11 Tabell 3.3 Andel l\u00e6rlinger som mangler all eller delvis skolegang i faget f\u00f8r de begynte i l\u00e6re i 2012, fordelt p\u00e5 utdanningsprogram. Kilde: VIGO Tabell 3.3 viser at det er store forskjeller mellom utdanningsomr\u00e5dene n\u00e5r det gjelder inntak av l\u00e6rlinger med manglende skolegang. Lavest andel har helse- og oppvekstfag. Det er flest offentlige l\u00e6replasser innen dette fagomr\u00e5det og det kan tyde p\u00e5 at offentlige bedrifter i stor grad tar inn l\u00e6rlinger som har fullf\u00f8rt og best\u00e5tt etter 2+2 modellen. Det er mange voksne som tar yrkesutdanning i helse- og sosialfagene, men da oftest som praksiskandidat. Bygg- og anleggsteknikk, design og h\u00e5ndverk og service og samferdsel har stor andel l\u00e6rlinger som ikke har fullf\u00f8rt og best\u00e5tt vg1 og vg2. For mange av bransjene er behovet for l\u00e6rlinger s\u00e5 stort, og dette sammen med b\u00e5de tradisjon for \u00e5 ta inn l\u00e6rlinger rett fra avsluttet ungdomsskole og voksne som bytter fag, medf\u00f8rer at fullf\u00f8rt skolegang ikke vektlegges like h\u00f8yt. 15\n\n\n\n basert p\u00e5 en forskningsstudie blant ansatte og l\u00e6rere i vgs i Rogaland tilbys det i skole\u00e5ret 2012/2013 en ny modul:\")\n\n og flere l\u00e6rere har tatt 60 studiepoeng.\")\n\n19 Figur 4.2 Diagrammene viser elevenes svar p\u00e5 hvilke netttjeneste de bruker for \u00e5 finne l\u00e6restoffet. Kilde: Skoleporten I forrige skole\u00e5rs elev- og personalunders\u00f8kelse ble det stilt likelydende sp\u00f8rsm\u00e5l til l\u00e6rere og elever om bruk av digitale verkt\u00f8y i oppl\u00e6ringen: Figur 4.3 Diagrammene gjengir elevenes og l\u00e6rernes svar ang\u00e5ende bruk av digitale verkt\u00f8y i undervisningen. Kilde: Skoleporten 17\n\n\n\n20 Vi ser av figur 4.3 at ca 65 % av elevene mener de l\u00e6rer mer n\u00e5r de bruker digitale verkt\u00f8y. Ca 40 % av l\u00e6rerne mener det samme. Dette gapet er ikke overraskende, men helt klart en utfordring for skolene og skoleeier. En generell trend i sammenligningen er at elevene er mer positive til bruk av digitale verkt\u00f8y. Dette m\u00e5 tas p\u00e5 alvor. Ett av tiltakene RFK har gjennomf\u00f8rt de siste \u00e5rene er videreutdanningen i pedagogisk bruk av IKT. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8ed717d-4d35-404d-b82f-632f3bb5798e"}
{"url": "https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/137975/resepsjonsvakter-faste-stillinger-og-vikariater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:06Z", "text": "\n***Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ivaretar sikkerhetstjenester, IKT- utvikling og drift, formidlings- og kommunikasjonstjenester, samt fellesadministrative tjenester for departementene. V\u00e5re felles verdier fokuserer p\u00e5; resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet og fellesskap. DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har ca 750 ansatte og er lokalisert sentralt i Oslo.***\n\n*Sikkerhetstjenesteavdelingen (SAV) i DSS er en av Norges st\u00f8rste virksomheter innen vakthold og sikring i offentlig sektor. SAV leverer tjenester innen vakthold, sikkerhetsteknologi, resepsjonstjenester, sikkerhetsr\u00e5dgivning til departementene, Statsministerboligen og Regjeringens Representasjonsanlegg. SAV leverer ogs\u00e5 vakt- og sikringstjenester til H\u00f8yesterett, etter avtale.*\n\n## Resepsjonsvakter- faste stillinger og vikariater\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "927a0bd2-0da8-4f76-9f10-31acc5e2a0cc"}
{"url": "http://saandrra23.blogg.no/1426963590_har_du_gtt_tur_i_dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:05Z", "text": "## HAR DU G\u0139TT TUR I DAG?\n\n - 21.03.2015 kl.19:46 i Fritid og venner\nHei alle\\! \n \nHar du v\u0107rt ute og g\u013att tur i dag? \n \nJeg gikk hjemme ifra og til busstasjonen som er ca 30 min \u013a g\u013a. Tok derifra buss til Moa, var innom \u013a skulle se etter en perm og ei hullemaskin. Kom ogs\u013a p\u013a at det hadde v\u0107rt litt kjekt med v\u013arfarger i sofaen, s\u013a jeg m\u013atte bare kj\u0159pe 3 putetrekk. Mangler bare puter til \u013a ha inn i trekkene n\u013a, s\u013a skal dere f\u013a se. Er s\u013a kjekt med litt nytt til leiligheta n\u013a som v\u013arsesongen har kommet, med nye interi\u0159r ting for v\u013aren\\! \n \nTuren gikk da videre til \u013a g\u013a rundt Lillevannet. Det er et vann som er laget veg rundt, s\u013a en kan g\u013a rundt vannet. N\u013a som v\u013aren har kommet er det ender og svaner som sv\u0159mmer. Mange som g\u013ar der bruker \u013a ta med seg boller og br\u0159d, som de mater fuglene med. Jeg tok noen bilder jeg ville dele med dere her. \n \nSvaner er jo bare s\u013a nydelige\\! \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nHa en super l\u0159rdag videre\\! \n \n \n \n - 21.03.2015 kl.19:46 i Fritid og venner\n\n\n#### Ine Therese \\<3\n\n21.03.2015 kl.20:20\n\nherlig \u013a pynte om litt til v\u013aren kommer :D det skal jeg ogs\u013a gj\u0159re snart :)\n\n\n\n#### Iselin Ren\u00e9e\n\n21.03.2015 kl.20:24\n\nflotte bilder :)\n\n\n\n#### Saandrra23\n\n21.03.2015 kl.21:10\n\nIselin Ren\u00e9e: Tusen takk snille deg :)\n\n\n\n#### Saandrra23\n\n21.03.2015 kl.21:11\n\nIne Therese: ja det er s\u013a kjekt og koselig:) Og hvem liker vell ikke \u013a f\u013a noe ny pynt el interi\u0159r til \u013arstidene vi er i :)\n\n\n\n#### Ine Therese \\<3\n\n21.03.2015 kl.21:13\n\nkjempe koselig :) \u013a da er det hvertfall ikke lenge f\u0159r sommeren kommer :D \\<3 elsker \u013a bytte om pynten \u013a s\u013ann inne \\<3 pluss en grunn til \u013a shoppe litt :) hehe\n\n\n\n#### Saandrra23\n\n21.03.2015 kl.22:02\n\nIne Therese: Nei er ikke lenge til sommeren heller,og da er det fint med litt varmere farger syns jeg :) \\<3 vi er litt like der da, b\u013ade pyntinga og shoppinga ikke minst :) Shoppinga tar ofte litt av her n\u013ar det gjelder pynt interi\u0159r,og like gode unnskyldninger hver gang :P \\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e0e7979-dbed-44fc-94ba-5eb1c1f1ae0f"}
{"url": "http://erikroysland.blogspot.com/2009/05/sesongdeby-i-ferskvann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:42Z", "text": "F\u00f8lg Erik's liv som jeger, fisker & fangstmann\\!\n\n## Monday, May 18, 2009\n\n### Sesongdeby i ferskvann\n\n \n\n \nI forrige uke var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re med Otto en tur i et hemmelig vann i Kv\u00e5s. Det er enn\u00e5 noe tidlig og vi var sv\u00e6rt usikre p\u00e5 om fisken i det hele tatt ville bite. Det gjorde den s\u00e5 absolutt\\!\n\nOtto landet 3 flotte fisk p\u00e5 800 gr, 1000 gr og 1200 gr. Jeg fikk bare en fisk p\u00e5 halvkiloet og m\u00e5tte se meg kraftig sl\u00e5tt. Vi var ogs\u00e5 borti flere andre store og vi kommer til \u00e5 bes\u00f8ke dette omr\u00e5det ved en senere anledning. Da h\u00e5per jeg at flaksen er p\u00e5 min side;). \n\nErikr kl. \n\nMonday, May 18, 2009 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df06ad4b-a526-4557-9c81-c3d25362b751"}
{"url": "https://www.electrolux.no/laundry/laundry/dryers/heat-pump-dryer/ew7h548p6/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:25Z", "text": "### Mindre varme, mer omsorg\n\nGentleCare-systemet v\u00e5rt t\u00f8rker kl\u00e6rne med omtrent halve temperaturen av det tradisjonelle t\u00f8rketromler bruker, slik at de ikke utsettes for veldig h\u00f8ye temperaturer.\n\n### Mindre tid, mer omsorg\n\nSensiCare-systemet v\u00e5rt tilpasser t\u00f8rketiden til fuktighetsniv\u00e5et i hver vask. Det sparer tid og str\u00f8m, samtidig som kl\u00e6rne blir tatt vare p\u00e5.\n\n### Effektiv luftsirkulasjon, stabil energiforbruk\n\nV\u00e5rt EcoFlow-filtersystem er enkelt \u00e5 n\u00e5 og rengj\u00f8re. Med s\u00e5 enkelt vedlikehold vet du at lufta sirkuleres effektivt, hver gang.\n\n### Unng\u00e5 at kl\u00e6rne kr\u00f8lles og vikles i hverandre\n\nV\u00e5r Reverse Plus-funksjon gj\u00f8r at trommelen beveger seg i begge retninger under t\u00f8rking, slik at kl\u00e6rne ikke kr\u00f8ller seg eller vikler seg inn i hverandre. Det gj\u00f8r at klesvasken t\u00f8rker mer jevnt, og kr\u00f8ller seg mindre.\n\n### Din stil, din timeplan\n\nV\u00e5r funksjon for utsatt start lar deg tilpasse starten av t\u00f8rkesyklusen slik at den passer for deg. Du trenger bare angi tidspunktet du \u00f8nsker at t\u00f8rkingen skal automatisk starte, og lar maskinen gj\u00f8re resten.\n\n### Spesifikasjoner\n\n##### N\u00f8kkelspesifikasjoner\n\n**Installering:**\n**Energieffektivitetsklasse:**\nA+\n\n**T\u00f8rkekapasitet i kg:**\n\n8.0\n\n**Trommelvolum i liter:**\n\n118\n\n**Trommelmateriale:**\n\nSink\n - Sensorstyrt t\u00f8rking: maskinen stopper n\u00e5r kl\u00e6rne har n\u00e5dd \u00f8nsket t\u00f8rrhetsgrad: **Elektronikken i denne t\u00f8rketrommelen m\u00e5ler fuktigheten i t\u00f8yet og avslutter t\u00f8rkingen n\u00e5r restfuktigheten i t\u00f8yet er slik du hadde innstilt maskinen.**\n - **Ekstra tidsstyrte t\u00f8rkeprogrammer**\n - **Reverserende trommelgang**\n - **Display: Touch LCD**\n - **Mulighet for utsatt start**\n\n##### Prestasjon\n\n - T\u00f8rkemetode: **Varmepumpe**\n - T\u00f8rkekapasitet i kg: **8.0**\n - Trommelvolum i liter: **118**\n - Motor system: **Asynchronous**\n - Sound Power level, db(A) re 1 pW: **66**\n - Reverserende trommel: **Ja**\n\n##### Installasjon\n\n - Installering: **Frittst\u00e5ende**\n - Ben: **4 justerbare**\n - Sikring(A): **5**\n - Nettovekt i kg: **47.96**\n - Dimensjoner: **850x600x600**\n\n##### Energi\n\n - Energieffektivitetsklasse: **A+**\n - Annual energy consumption, kWh \\[E-label\\]: **309**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e249d99b-4b27-4035-84cc-b81fa1ed48c2"}
{"url": "https://snl.no/Abyei", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:43Z", "text": "# Abyei\n\n \n \n Dag Leraand\n\nAbyei, omstridt omr\u00e5de p\u00e5 grensen mellom Sudan og S\u00f8r-Sudan, som var et konfliktomr\u00e5de under kampen for et selvstendig S\u00f8r-Sudan, og er forblitt et stridsomr\u00e5de etter at den s\u00f8rlige landsdelen br\u00f8t ut og etablerte seg som egen republikk i juli 2011. Under fredsprosessen ble Abyei, iht. en egen protokoll som inngikk som underlag for fredsavtalen av 2005, gitt s\u00e6rskilt administrativ status. Det ligger geografisk p\u00e5 nordsiden av den opptrukne grenselinjen, men S\u00f8r-Sudan har gjort krav p\u00e5 omr\u00e5det. Iht. fredsavtalen skal innbyggerne selv, gjennom folkeavstemning, ta stilling til hvilken av de to statene omr\u00e5det skal tilh\u00f8re.\n\nAbyei-omr\u00e5det er 10 460 km\u00b2 stort, med Abyei by som hovedstad. Det tilh\u00f8rte tidligere den senere oppl\u00f8ste delstaten Vest-Kordofan; iht. protokollen er den del av b\u00e5de S\u00f8r-Kordofan og Bahr el Ghazal. Abyei er omstridt ikke minst fordi det ligger i et kjerneomr\u00e5de for Sudans oljeforekomster. Ett punkt i Abyei-protokollen forutsatte en avklaring av grensen, gjennom en egen kommisjon (Abyei Border Commission), som i 2005 presenterte en konklusjon som ble avvist av Sudans regjering. Uenigheten over Abyei var medvirkende til kriser i fredsprosessen, og til milit\u00e6re sammenst\u00f8t, inkl. mellom regjeringsstyrker og SPLA, i 2007 og 2008 - og senere. Grensesp\u00f8rsm\u00e5let ble overlatt Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, som 2009 la frem sin konklusjon som innebar justeringer av de omstridte grenseforslagene fra 2005, innenfor rammen av en deling av omr\u00e5det mellom nord og s\u00f8r. Noen endelig grensetrekking er ikke iverksatt, og noen folkeavstemning - ppr. forutsatt avholdt i januar 2011 - er ikke blitt avviklet.\n\nUoverensstemmelsene over Abyei har f\u00f8rt til flere milit\u00e6re sammenst\u00f8t, og til at store grupper mennesker har blitt tvunget p\u00e5 flukt. Etter kamper i mai 2008, ble det i juni inng\u00e5tt en egen fredsavtale som Norge bidro til, for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 konflikten i Abyei.\n\nNye kamper br\u00f8t ut i mars 2011, og situasjonen forverret seg 19. mai 2011, da regjeringsstyrker fra Sudan inntok Abyei. Dette skjedde etter at styrker fra s\u00f8r hadde angrepet en konvoi fra FN-styrken UNMIS, en episode som s\u00e5 ble beklaget. Sudanske styrker brukte angrepet som anledning for \u00e5 innta omr\u00e5det, og avsette den lokale administrasjonen. FN ford\u00f8mte handlingene, som omfattet \u00f8deleggelser av eiendom og f\u00f8rte til fordrivelse av inntil 170 000 sivile. S\u00f8r-Sudans regjering uttalte at den ans\u00e5 angrepet som en krigshandling. Etter internasjonal mekling, ledet av S\u00f8r-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki p\u00e5 vegne av Afrikanske Union, ble partene i juni enige om en sikkerhetsavtale for Abyei, hvorved alle styrker fra hhv. nord og s\u00f8r skulle trekkes ut av omr\u00e5det. Etter forslag fremmet av USA i FNs sikkerhetsr\u00e5d, ble en fredsbevarende FN-styrke bemannet av personell fra Etiopia, UNISFA opprettet 27. juni 2011. Avtalen sikret at omr\u00e5det opprettholdt sin spesielle status, med en egen administrasjon - og at en folkeavstemning om fremtidig status skal avholdes. I september 2011 inngikk partene, etter fortsatt mekling, en sikkerhetsavtale for grenseomr\u00e5det.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Leraand, Dag. (2012, 29. juni). Abyei. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Abyei.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Dag Leraand\n\n 29\\. juni 2012\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2ce5abb-c8d9-44a0-b854-c82b53f4b93c"}
{"url": "http://hplaberg.blogspot.se/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00379.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:19Z", "text": "\n\n## tirsdag, februar 13, 2018\n\n### Kort omtale i Norsk Shakespearetidsskrift\n\nDe to stykkene mine som ble vist under Norsk dramatikkfestival 2017 fikk f\u00f8r jul en kort omtale i Norsk Shakespearetidsskrift av Svante Aulis L\u00f6wenborg. \n\n\n\n## tirsdag, august 08, 2017\n\n### Ny bok\n\nNy bok kommer i l\u00f8pet av august m\u00e5ned. Tittelen er \"Ingenting blir som f\u00f8r\", og det stilige omslaget er laget av Anders Bergesen. \n\n\n\nEtter at Norsk dramatikkfestival var over, sto det en artikkel - signert Chris Erichsen - p\u00e5 trykk p\u00e5 scenekunst.no. \n Etiketter: Norsk dramatikkfestival \n\n## mandag, mai 08, 2017\n\n### Podcast\n\nI forbindelse med Norsk dramatikkfestival er det blitt spilt inn podcaster med alle dramatikerne, og her er den som ble gjort med meg: https://soundcloud.com/user-19432688/dramatikerpodcast-hans-petter-laberg \nIntervjuer er Karen Fr\u00f8sland Nyst\u00f8yl. \n\n\n\n5:03 p.m. Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: Norsk dramatikkfestival, Selvdigging \n\n## tirsdag, mai 02, 2017\n\n### Ferdig program\n\nOg s\u00e5 er programmet for Norsk dramatikkfestival 2017 lagt ut p\u00e5 dramatikkfestivalens hjemmeside, og jeg har en f\u00f8lelse av at mandag 12. juni kan bli forholdsvis heftig. \n\n\n\n2:36 p.m. Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: Norsk dramatikkfestival, Selvdigging \n\n \n## torsdag, april 28, 2016\n\n### \"En lykkelig slutt\" og \"Fokus p\u00e5 kjernevirksomheten\"\n\nJeg hadde bestemt meg. \n\u00c5 ha med et stykke p\u00e5 Norsk dramatikkfestival 2013 ga s\u00e5pass mersmak at jeg ville pr\u00f8ve igjen. \nJeg skrev et stykke som jeg sendte inn til festivalen i 2015. \nDet ble ikke plukket ut. \n \nS\u00e5 g\u00e5r det et \u00e5r. \n \nFestivalen i 2015 var over, og jeg tenkte: \"Kanskje jeg skulle skrive et stykke og sende inn \u2026\" \nJeg hadde nemlig en id\u00e9 som jeg syntes var god. \nDem har jeg hatt mange av, f\u00e5 av dem har kommet noe s\u00e6rlig lengre enn \"Det var jammen meg en god id\u00e9\\!\" \nMen jeg begynte \u00e5 skrive, og det gikk tungt, men det gikk framover, langsomt framover. \nDa jeg til slutt begynte \u00e5 n\u00e6rme meg slutten, fant jeg ut at jeg godt kunne pr\u00f8ve \u00e5 skrive ut en annen id\u00e9 jeg hadde ogs\u00e5. \nS\u00e5 mens jeg finpusset p\u00e5 den f\u00f8rste teksten, skreiv jeg ut den andre, og dermed ble jeg sittende med to stykker. \nOg har man skrevet to stykker, kan man like gjerne sende inn begge to til dramatikkfestivalen. \nFor man skulle sende inn bidragene anonymt, s\u00e5 hvis juryen ble sittende og le seg i hjel av det h\u00e5pl\u00f8se bidraget, visste de i hvert fall ikke hvem som hadde sendt det inn. \nS\u00e5nt er alltid beroligende. \n \nJeg sendte inn begge stykkene, og ventet. \nJuryen skulle begynne \u00e5 lese de over 80 innkomne tekstene 1. februar. \nFebruar gikk. \nMars gikk. Og jeg tenkte at det var det, men det hadde jo v\u00e6rt hyggelig \u00e5 f\u00e5 en liten refusjonsmail. Store deler av april gikk. \n \nOg s\u00e5 kom det en mail, fra Norsk dramatikkfestival 2017. \n \n11 tekster var blitt plukket ut. \nTo av dem er mine.\n\n3:31 p.m. Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07ea8979-2520-43c0-9622-1d56a673038a"}
{"url": "http://www.scottishflutetrio.com/reebok-running-essentials-ss-tee-2-tekniske-kortermede-tskjorter-svart-herrekl%C3%A6rreebok-crossfit-combineny-stil-p-730.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:35:18Z", "text": "\nAldri sl\u00e5 tilbake. Kjemp for fitness i en tee fabrikkert for \u00e5 ta deg utover dine grenser. En flott design lar deg fokusere tankene p\u00e5 treningen som du heve bar p\u00e5 plass tenkning mote. \nTrekk: \n52% resirkulert polyester / 48% Polyester, single jersey og mesh stoff for lett luftstr\u00f8m. Hver fiber teller: Resirkulert polyester sparer ressurser og reduserer utslipp \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51fffe30-717c-43dc-825f-732e61404eec"}
{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2012/06/korsvika-moods-of-drontheim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:59Z", "text": "### Korsvika - Moods of Drontheim\n\nLitt treigt p\u00e5 bloggfronten om dan. Var i Korsvika. Uten kamera. Jaja d\u00e6ven d\u00f8tte s\u00e5 derfor resirkulerer jeg en bildeserie fra en gammal CR-mail. \nHusker forresten jeg leste om Korsvika i klatreguiden bakerst i Gangdalboka. S\u00e5 for meg en minst 120 meter h\u00f8y klippe. For flere av rutene var jo 3 taulengder\\! Men s\u00e5nn var det ikke f\u00e5sds. Kunne godt ha opplyst at taulengdene var fem meter lange... \n \n**DRONTHEIM COMBO\\!** \nOlsendriver anbefaler den perfekte Drontheim Combo: Korsvikabulder etterfulgt av lammeburger p\u00e5 Ramp\\! \n \n\n\n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nOm tusen \u00e5r er alt glemt unntatt boltene p\u00e5 Hettpiggen f\u00e5sds.\n\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \n \n\n \n\n## Bohuspiraten\n\n \nDon't mess with the silverback gorilla.\n\n \n\n## KRIMPERN\n\n \nJeg liker \u00e5 sitte og stinke g\u00e5rsdagens fyll, m\u00f8kkete, sliten, f\u00e6l p\u00e5 en uterestaurant i Paris med mine like f\u00e6le klatrevenner etter lange dager i Font.\n\nHvor tett m\u00e5 man sikre for ikke \u00e5 g\u00e5 i bakken? ICO Statistics gir deg svaret.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12f107d8-70fa-4830-9dc4-e5f6f1ea35b2"}
{"url": "https://snl.no/kutikula_-_botanikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:36:22Z", "text": "# kutikula \u2013 botanikk\n\n kut\u02c8ikula\n\n - Etymologi \n av latin, diminutiv av *cutis*, 'hud'\n\nHinne som dekker plantenes overhud, epidermis, p\u00e5 alle stengler og blad. Fordi kutikula er sv\u00e6rt lite gjennomtrengelig for vanndamp, beskytter den planten mot for sterk transpirasjon. Kutikula er tykkere hos planter som er tilpasset t\u00f8rre voksesteder (xerofytter). Kutikula best\u00e5r av kutin, en polymer av hydroksyfettsyrer, og av voks, som er en kompleks blanding av relativt upolare lipider. Dessuten inng\u00e5r noen polysakkarider i kutikula. Kutikula utgj\u00f8r sammen med eksinen i pollen og sporer de mest motstandsdyktige deler av plantene. Den er ofte bevart i fossiler og viser epidermiskarakterer som er viktige for identifiseringen. Se ogs\u00e5 hudvev.\n\n## Fagansvarlig for Hudvev hos planter \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c92c9e56-6984-4759-8a84-8c11d02d72bd"}
{"url": "http://kulturminne-frigg.no/modules/module_123/proxy.asp?C=24&I=245&D=2&mid=21", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:04Z", "text": "# Virkningen av Frigg p\u00e5 britiske byer\n\nDet f\u00f8rste gass ble brukt til i Storbritannia var til belysning. Skotten William Murdock fant en metode for gassbelysning i 1790-\u00e5rene og var dermed pioner p\u00e5 dette omr\u00e5det. Gassen kunne produseres ved \u00e5 t\u00f8rke kull i retorter.\n\n*av Miles Oglethorpe \nHistoric Scotland*\n\n**En kort historie om gassforsyningen i Storbritannia** \nI\u00a01801, ble bruk av gassbelysning for f\u00f8rste gang vist offentlig av franskmannen Phillipe Lebon i Paris. \u00c5ret etter kunne Murdock demonstrere det samme i Birmingham. Deretter tok det ikke lang tid f\u00f8r gassbelysning ble tatt i bruk i fabrikker. Gassbelysningen spilte en stor rolle i fremveksten av den industrielle revolusjon. Gassen ble videre brukt til gatebelysning, p\u00e5 institusjoner og til sist i private hjem.\u00a0 \n \n \n \nEttersp\u00f8rselen etter kullgass, eller bygass, \u00f8kte dramatisk gjennom hele 1800-tallet. R\u00e5stoffet gassen ble utvunnet fra, var kull fra de mange kullgruvene i Storbritannia. (Figuren\u00a0over er fra Dumbarton gassverk i Skottland.)\u00a0Gassen ble produsert i gassverk, f\u00f8rst i de store byene, men ogs\u00e5 i sm\u00e5byer. I takt med \u00f8kende ettersp\u00f8rsel og utbygging av stadig st\u00f8rre gassverk ble det bygd opp et nettverk av r\u00f8rledninger som forsynte kundene med gass. Men det var ikke bare fordeler knyttet til bruken av gass. Den brakte ogs\u00e5 med seg risiko for brann og eksplosjoner. Dessuten var den giftig, siden den inneholdt en stor andel karbon monoksid.\n\nGassforsyningen var avhengig av p\u00e5litelige r\u00f8rledninger. Disse ble produsert av st\u00f8pejern. Et av de mest betydelige produksjonssentrene for slike r\u00f8r ved midten av 1800-tallet var rundt Glasgow i det sentrale Skottland. Her ble teknologien videreutviklet, og b\u00e5de gassr\u00f8r og vannr\u00f8r som t\u00e5lte h\u00f8yt trykk ble produsert og eksportert til hele verden. Men varierende standarder og mangelen p\u00e5 reguleringer f\u00f8rte til \u00f8kende problemer. I det siste ti\u00e5ret p\u00e5 1800-tallet valgte mange byer og tettsteder \u00e5 legge gassverket under kommunal styring.\n\nP\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet fikk gassen en betydelig konkurrent i elektrisiteten. Ettersp\u00f8rselen etter gass fortsatte imidlertid \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 grunn av den industrielle veksten og \u00f8kt ettersp\u00f8rsel i private hjem. I 1949, besluttet den nyvalgte sosialistiske regjeringen \u00e5 nasjonalisere og samle gassforsyningen. Mer enn 1000 private og offentlige gassverk med forsyningsnettverk ble samlet under et nasjonalt organ kalt \"The Gas Board\". I \u00e5rene som fulgte ble r\u00f8rledningssystemet mellom lokale gassverk bygd ut og dermed ble det etablert et nasjonalt nettverk for gassforsyningen.\n\nEttersp\u00f8rselen etter gass fortsatte \u00e5 \u00f8ke og det var behov for m\u00e5ter \u00e5 \u00f8ke tilgangen p\u00e5. I Cardenden in Fife i Skottland ble det opprettet et fors\u00f8ksverk som baserte seg p\u00e5 den s\u00e5kalt Lurghi prosessen. Den f\u00f8rste flytende naturgassen ble importert til Storbritannia fra Louisiana i 1959. P\u00e5 denne tiden var flere av de britiske byene plaget av smog, noe som f\u00f8rte til at politikerne vedtok den f\u00f8rste \"ren luft\" loven. Den satte begrensning for bruk at \u00e5pen kullfyring. I stedet tok bruken av sentralvarme anlegg seg opp. Frem til midten av 1970-tallet ble brenselsolje mye brukt i sentralvarmeanlegg, men fra da av overtok gass som det mest popul\u00e6re alternativet. Gass ble ansett som et mer milj\u00f8vennlig og rent alternativ enn olje.\n\nFra begynnelsen av 1960-\u00e5rene, da det f\u00f8rste gassfelt ble oppdaget i Nordsj\u00f8en og en fant m\u00e5ter \u00e5 importere flytende gass fra Algerie, ble det endringer i forsyningsm\u00f8nsteret. I 1966 ble det bestemt at hele det britiske gassforsyningssystemet skulle konverteres til naturgass. Denne prosessen var ferdig i 1977. Da hadde gassingeni\u00f8rer konvertert 34 millioner gassforsyingsenheter.\n\n**Virkningen av Frigg \n**Det var funnet av Frigg og andre store gassfelt i Nordsj\u00f8en som f\u00f8rte til beslutningen om \u00e5 g\u00e5 over fra kullbasert gass til naturgass i Storbritannia. Da Frigg feltet kom i produksjon i 1977, var avviklingen av bygassverk nesten fullf\u00f8rt. Naturgass ble f\u00f8rst tatt i bruk i de st\u00f8rre byene og tettstedene som var knyttet til gassnettverket, mens mer isolerte byer med mindre gassverk, slik som Biggar og Millport i Skottland, beholdt sine kullfyrte gassverk lengre.\n\nGassverkene var vanligvis ikke h\u00f8yt verdsatte elementer i bylandskapene. De var en kilde til luftforurensing, og i tillegg forurenset de bakken. I de fleste tilfellene var bygningene funksjonelle og ikke spesielt attraktive i arkitektonisk forstand. Bare unntaksvis hadde gassbeholderne ornamenter og fungerte som landemerker i positiv forstand. I det store og hele var det lite motstand mot \u00e5 fjerne disse bygningene da gassverkene ble nedlagt. Men betydelige deler av infrastrukturen, inkludert lager og fordelingsnettet ble omdannet for bruk i naturgassdistribusjonen.\n\n\u00a0 \nEt typisk eksempel p\u00e5 et bygassverk ser vi p\u00e5 dette bildet fra Aberdeen. De fleste av bygningene er n\u00e5 borte. Et av de mest betydningsfulle med hensyn til arkitektur sto i Granton i Edinburgh. Det ble bygd etter tegninger av W.R. Herring og tatt i bruk i 1899. I dag har nesten alle bygningene blitt fjernet. Selv om gassholderen er fredet, m\u00e5 den kanskje ogs\u00e5 rives p\u00e5 grunn av de h\u00f8ye vedlikeholdsutgiftene.\n\nMed tanke p\u00e5 den betydning og st\u00f8rrelse gassverkene har hatt er det sv\u00e6rt lite av bygningsmassen fra Storbritannias bygassverk som har overlevd. Tre sm\u00e5 bygassvark har imidlertid blitt tatt vare p\u00e5 som museer. Disse er Biggar i Skottland (se bildet under), Fakenham i England og Carrickfergus i Nord Irland. F\u00f8lgen er at tidligere betydelige elementer i bylandskapet har blitt borte. Mange av gassverksomr\u00e5dene har blitt liggende ur\u00f8rt i flere \u00e5r av frykt for forurensing, mens andre har gjennomg\u00e5tt en vellykket transformering med f\u00e5 spor til hva de har blitt bruk til tidligere.\n\nDen andre betydelige virkningen naturgassen fra Frigg og andre gassfelt var at de p\u00e5skyndet tilbakegangen i britisk kullindustri. I 1947 var det 300 kullgruver i drift bare i Skottland. Selv ti \u00e5r senere sysselsatte kullindustrien fortsatt 100.000 mennesker. En betydelig andel av produksjonen fra kullgruvene ble brukt til \u00e5 produsere bygass. Biproduktene, slik som koks og kjemikalier var ogs\u00e5 viktige i mange industrier. All denne aktiviteten er n\u00e5 borte. Prosessen ble ytterligere forsterket da Storbritanias konservative regjering p\u00e5 1990-tallet st\u00f8ttet bruken av gasskraftverk, det vil si at elektrisitetsverk brukte gass for \u00e5 produsere elektrisitet. Den siste av Skottlands dype kullgruver; Longannet, stengte etter en oversv\u00f8mmelse i 2003. Med unntak av Lady Victoria Colliery n\u00e6r Edinburgh, (se bildet under) som produserte fint gass kull og som har blitt bevart som et museum, har de fleste restene etter gruvene blitt fjernet. N\u00e5 er bygningene borte og landskapet ryddet, og det er lite som viser at det har eksistert en betydelig kullgruve industri i store deler av det sentrale Skottland. \n \n\n\nKristin \u00d8ye Gjerde\n\nCopyright 2018 Norsk oljemuseum\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5367b15f-8f64-4fcb-89f8-16d6b75397b7"}
{"url": "https://www.visma.no/eaccounting/regnskapsordbok/n/netto/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:42Z", "text": "# Netto - Hva betyr netto?\n\n - Netto er et bel\u00f8p eller en annen sum etter fradrag.\n\nVisma eAccounting\u00a0er et komplett regnskapsprogram til alle slags virksomheter.\u00a0Pr\u00f8v gratis i 14 dager, og f\u00e5 tilgang til hele regnskapsprogrammet umiddelbart.\u00a0\n\n## Ordet netto som begrep\n\nNetto er et begrep som brukes for \u00e5 beskrive en mengde, en vekt eller lignende*\u00a0etter fradrag*. Det motsatte av netto, brutto, involverer en verdi\u00a0*f\u00f8r fradrag*. Netto og brutto er mest brukt i handel og \u00f8konomiske sammenhenger. \n \nI \u00f8konomisk sammenheng refererer netto til et bel\u00f8p som for eksempel l\u00f8nn og inntekt, mens i handelssammenheng brukes netto for eksempel til vekten av en vare, som vekten av en blikkboks, etc.\n\n\u00a0\n## Begrepene netto og brutto stammer fra latin\n\nBegge ordene har sin opprinnelse fra latin. Netto stammer fra det latinske\u00a0*nitidus*, som betyr \"skinnende\" eller \"vakker\". Ordet netto brukes ogs\u00e5 i italiensk, hvor det betyr \"ren\".\u00a0 \n \nOrdet brutto kommer fra det latinske\u00a0*brutus*, noe som kan bety \"tung\", \"dum\" eller \"kl\u00f8nete\". Ordet ble til\u00a0*brutto*\u00a0p\u00e5 italiensk, og har betydningen \"d\u00e5rlig\" eller \"skitten\".\n\n## Nettol\u00f8nn\n\nEttersom netto betyr etter fradrag, betyr nettol\u00f8nn den l\u00f8nnen du f\u00e5r etter at skatten\u00a0er trukket fra. Eksempel: \n \nKarianne tjener 32 000 kr brutto per m\u00e5ned, og skatter 36 %. Hva blir nettol\u00f8nnen til Karianne? Formelen er:\n\n*X = (Bruttol\u00f8nn x skatteprosent) / 100\u00a0 \n \nNettol\u00f8nn = Bruttol\u00f8nn - X* \n \n(32 000 kr x 36) / 100 = 11 520 kr \n \n32 000 kr - 11 520 kr = 20 480 kr \n \nKariannes nettol\u00f8nn per m\u00e5ned er dermed 20 480 kroner. \n \nEventuelle andre trekk som fagforeningskontingent eller pensjonssparing kommer i tillegg.\n\n## Nettoomsetning\n\nNettoomsetningen er en del av resultatregnskapet. Det viser en virksomhets inntekter (driftsinntekter) fra salg av varer og tjenester. Her skal skatter og avgifter inng\u00e5, men ikke merverdiavgift. Til nettoomsetningen regnes ikke \u00f8vrige driftsinntekter (leie og lisensavgifter) som ikke kommer direkte fra hovedvirksomheten.\n\nNettoomsetningen brukes ogs\u00e5 for \u00e5 regne ut driftsresultatet, der formelen ser ut som f\u00f8lgende: \n \n*Netto omsetning \u2013 Totale kostnader for solgte varer = Driftsresultat* \n \nalternativt \n \n*Netto omsetning + Lagerendringer \u2013 Totale kostnader for industrivarer = Driftsresultat*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1dff78f-2afd-4d29-9d06-fe2167bc8590"}
{"url": "http://camillasparadis.blogg.no/1346004303_vrt_hos_bestefar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:19Z", "text": "# Camillasparadis\n\nBloggen om hverdag, mote, foto, dyr og mye mer. \\<3\n\n## V\u00e6rt hos bestefar\n\nDa er jeg hjemme igjen etter \u00e5 ha v\u00e6rt hos bestefar. Sv\u00e6rt koselig \u00e5 v\u00e6re der borte, jeg f\u00f8ler meg veldig hjemme. Det er s\u00e5 rolig, vakker natur, og jeg syns bestefar er kjempesnill. Og morsom, haha, jeg har f\u00e5tt humoren min fra han, det er helt klart.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nStratos som jeg spiste i bilen. Qdol isteden for Idol, haha\\!\n\n \n \n \n \n \n \n\n\n\u00a0\n\n \n \n \n \n \n \n \nStorebror l\u00e5ste stued\u00f8ra, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta en annen vei...\n\n\u00a0\n \n \nGresset er ikke klippet p\u00e5 en stund, skj\u00f8nner jeg. Deilig \u00e5 g\u00e5 i (f\u00f8les ut som det er mykere enn bomull), hjemme hos meg blir gresset klippet hver uke, det f\u00e5r jo ikke tid til \u00e5 vokse i det hele tatt\\! Ikke s\u00e5 godt \u00e5 g\u00e5 i...\n\n \n \n \n \n \n \n \nVar litt surt, det eplet.\n\n \n \n \nElsker \u00e5 sitte i epletreet, er s\u00e5 koselig oppi h\u00f8yden.\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0 \n \n\n - **Dato:**26.08.2012\n - **Klokken:**20:05\n - Sommer\n - \n### 2 kommentarer\n\n**Dato:** 27.08.2012 **Klokken:** 22:15\n\nHei\\! Du veit hvem jeg er:). Det jeg ville gj\u00f8re i denne kommentaren var egentelig og si litt om bloggen din; den er kjempefin og jeg leser den ganske ofte. Men jeg synes det blir litt mye marsvin. Det er litt kjedelig og lese om. H\u00e5per du tar dette p\u00e5 en positiv m\u00e5te\\! For jeg mener det absolutt ikke slemt\\! Alt jeg vil er at du skal blogge litt mer om deg selv, outfits, hverdag, hobby, kl\u00e6r, mote osv :D\\! Da ville bloggen v\u00e6rt litt mer intresang. Hadde lest den oftere ogs\u00e5. \n \nH\u00e5per p\u00e5 svar:)\\!\n\n\n\n#### Camilla Elise\n\n**Dato:** 28.08.2012 **Klokken:** 14:40\n\nBeneeedicte.blogg.no: Siden jeg har marsvin blir det en del blogging om dem, men jeg kan selvf\u00f8lgelig blogge mer om andre ting ogs\u00e5 (f.eks de tinga du nevnte)\\! Takk for tipset\\! :)\n\n### Camilla Elise\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294c0eda-1d27-4561-91c3-b594bcd344ba"}
{"url": "http://www.xn--bnneuka-q1a.no/hans-weichbrodt-kari-holmas-og-magritt-brustad-til-b%C3%B8nneuka-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:54Z", "text": "## Hans Weichbrodt, Kari Holm\u00e5s og Anne Christiansen til B\u00f8nneuka 2017\n\nB\u00f8nneuka 2017 n\u00e6rmer seg. Fra 15.-22. januar kan du v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5rets viktigste uke, n\u00e5r kristne fra alle slags menigheter og kirker kommer sammen. Vi forenere oss om det noe av det viktigste: b\u00f8nn for byen og for kristen enhet.\n\n\n\nHans Weichbrodt kommer tilbake til B\u00f8nneuka ogs\u00e5 denne gangen, etter flere vellykkede bes\u00f8k tidligere. Han skal denne gangen tale i \u00e5pningsm\u00f8tet s\u00f8ndag 15. januar, delta i V\u00e5re \u00e5ndelige r\u00f8tter mandag kveld, og undervise den f\u00f8rste av B\u00f8nneskolekveldene.\n\nDe siste to kveldene av B\u00f8nneskolen, onsdag og torsdag, kommer Kari Holm\u00e5s for \u00e5 undervise. Les mer om B\u00f8nneskolen og Kari Holm\u00e5s HER.\n\nL\u00f8rdag under B\u00f8nneuka 2017 kommer Anne Christiansen. Hun har lang fartstid som forkynner og bibell\u00e6rer, og har gjennom sin dynamiske undervisning inspirert tusenvis av mennesker til \u00e5 elske Jesus og leve med Ham som forbilde i hverdagen. Anne er gift med Stephan, og sammen er de pastorer i Jesus Church og ledere for misjonsarbeidet Jesus Revolution og Bibel- og misjonsinstituttet TBBMI. I tillegg er Anne initiativtaker til JesusKvinner. Det er f\u00f8rste gang Anne Christiansen bes\u00f8ker B\u00f8nneuka i Trondheim, og du kan h\u00f8re henne i seminar og celebration for ungdom/unge voksne l\u00f8rdag 21. januar.\n\nMagritt Brustad fra Troms\u00f8 har dessverre m\u00e5ttet melde sykeforfall, men vi h\u00e5per at hun kommer til Trondheim ved en senere anledning.\n\nV\u00e6r med p\u00e5 b\u00f8nnevakt, eller delta p\u00e5 en av de mange andre arrangementene. Klikk deg fram i menyen til venstre og les mer.\n\nVi ses i januar\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df514829-8831-4ad8-9e26-67f5a01fe67a"}
{"url": "https://www.life.no/inspirasjon/nysgjerrig/melk-en-helserisiko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:41:50Z", "text": "# Melk \u2013 en helserisiko?\n\n.jpg) \n\nMelk \u2013 nasjonaldrikken v\u00e5r \u2013 har i l\u00f8pet av den siste tiden blitt gjenstand for en kritisk debatt. Nye forskningsresultater gir ogs\u00e5 grunnlag for en kritisk holdning. Skal voksne mennesker drikke melk, eller er det faktisk skadelig?\n\nOver flere ti\u00e5r har melk v\u00e6rt den opplagte drikken for mange av oss til m\u00e5ltidet, b\u00e5de p\u00e5 skolen og hjemme. I \u00e5renes l\u00f8p har massive kampanjer fra matvareindustrien og helsemyndigheter oppmuntret oss til \u00e5 drikke melk fordi det er sunt, i og med at melken styrker benbygningen v\u00e5r. N\u00e5 har man begynt \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved denne type p\u00e5stander. Melk beskrives n\u00e5 mer som en helserisiko.\n\nEt eksempel p\u00e5 forskning som setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved melkens helsegevinst er en svensk studie som ble publisert i h\u00f8st i British Medical Journal. I f\u00f8lge studien styrkes ikke benbygningen med et rikt melkeinntak, i stedet kan risikoen for tidlig d\u00f8d \u00f8ke, spesielt for kvinner. Hos menn var sammenhengen mindre enn for kvinner, men er statistisk signifikant.\n\n### **Skal vi drikke eller unng\u00e5 melk?**\n\nHvordan skal vi forholde oss til resultatene i studien?\n\n\u2013 Slik jeg ser det b\u00f8r voksne ikke drikke melk, svarer **Juhana Harju**, n\u00e6ringsekspert hos Finlands H\u00e4lsokost.\n\n\u2013 Melkedrikking er et sv\u00e6rt nordisk fenomen. I det meste av verden drikker ikke voksne melk. En vitenskapelig rapport fra USA anbefaler for eksempel f\u00f8rst og fremst vann, deretter te og kaffe som drikke. Hos oss \u00f8kte ogs\u00e5 melkedrikkingen f\u00f8rst da kj\u00f8leskapene ble vanlige, minner Harju oss p\u00e5.\n\n### **Melk beh\u00f8ves egentlig ikke som kalsiumkilde**\n\nHarju har skrevet en bok om hvordan osteoporose kan forebygges og behandles ved hjelp av matvaner (Luusto lujaksi el\u00e4m\u00e4ntavoilla \"St\u00e4rk benstommen med kloka levnadsvanor\", Atena 2011), og har kommet fram til at voksne ikke har trenger melk, ikke engang for benbygningens skyld.\n\n\u2013 Tross melkedrikking er osteoporose sv\u00e6rt utbredt i Skandinavia, noe som faktisk viser at melk ikke forebygger sykdom eller hofteleddsbrudd.\n\nI f\u00f8lge Harju har vi ikke behov for melk som kalsiumkilde, og det daglige behovet kan i stedet enkelt tilfredsstilles med for eksempel yoghurt og noen skiver ost. Han bannlyser med andre ord ikke alle melkeprodukter, men oppfordrer oss til \u00e5 v\u00e6re selektive.\n\n\u2013 Naturell \u00f8kologisk yoghurt er for eksempel et klokt valgt, siden yoghurt og andre surmelksprodukter inneholder nyttige melkesyrebakterier, som blant annet kan forebygge fedme. Andre melkeprodukter er modnede, harde oster og myke kittmodne oster. De inneholder rikelig med K2-vitamin, som anses \u00e5 redusere risikoen for diabetes og \u00e5reforkalkning. Modningen bryter ogs\u00e5 ned laktosen i osten. Samtidig forsvinner ogs\u00e5 galaktosen, som utgj\u00f8r omtrent halvparten av laktosen.\n\n### **Unng\u00e5 for mye galaktose**\n\nDet er nettopp galaktose som i senere tids studier har blitt konstatert \u00e5 v\u00e6re en skadelige bestanddel i melken. Galaktose har en p\u00e5vist sammenheng med hjerteinfarkt, s\u00e5 vel som benskj\u00f8rhet. De skadelige virkningene kommer antakelig av at den for\u00e5rsaker oksidasjonsstress og betennelse. Det har ogs\u00e5 blitt konstatert i en studie at galaktose har en skadelig innvirkning p\u00e5 kalsiummetabolismen.\n\n\u2013 Galaktosens skadevirkning kan komme av at enzymet som bryter den ned, er noks\u00e5 lite aktivt hos mange. Enzymet forvandler galaktose til glukose. Nedsatt enzymaktivitet skal imidlertid ikke forveksles med den mer alvorlige og sjeldne metabolske sykdommen galaktosemi, som er arvelig og som regel blitt konstatert i barndommen, sier Harju.\n\nEttersom det er umulig selv \u00e5 bed\u00f8mme aktivitetsniv\u00e5et hos enzymet som bryter ned galaktose, og siden det i dag heller ikke finnes noen enkel testmetode tilgjengelig, er det klokeste ganske enkelt \u00e5 unng\u00e5 melk, i f\u00f8lge Harju. \u00c5 bytte til laktosefrie produkter hjelper ikke, for selv om laktosen er brutt ned inneholder de galaktose.\n\n### **Vegetabilske melkeprodukter og kosttilskudd**\n\nNormalt f\u00e5r en nordmann i seg ca. 300 milligram kalsium daglig fra annen mat enn melkeprodukter. Anbefalingen er imidlertid p\u00e5 800 milligram. Med yoghurt og ost fylles kvoten lett opp, men den som \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 melkeprodukter helt, b\u00f8r passe p\u00e5 kalsiuminntaket sitt, mener Harju,. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 ta en kikk p\u00e5 for eksempel vegetabilske melkeprodukter.\n\n\u2013 Soyamelk med kalsiumtilskudd er for eksempel et godt valg, mener han.\n\nEt kosttilskudd kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det l\u00f8nner seg imidlertid ikke \u00e5 benytte slike automatisk, for hvis den normale maten inneholder tilstrekkelig mye kalsium, kan ekstra mengder fra kosttilskudd gi \u00e5reforkalkning. \u00c5 overdrive kalsiuminntaket forsterker overhode ikke benbygningen.\n\n\u2013 I Finland har unders\u00f8kelser vist at vi i gjennomsnitt f\u00e5r temmelig rikelig med kalsium i oss. Et sunt kosthold for benbygningen skal ses p\u00e5 som en helhet. For eksempel er tofu, gr\u00f8nne gr\u00f8nnsaker, extra virgin olivenolje og D-vitaminer bra for benbygningen.\n\nDen som likevel bestemmer seg for \u00e5 ta kalsium som kosttilskudd, gj\u00f8r if\u00f8lge Harju klokt i \u00e5 velge et preparat som inneholder kalsiumsitrat, ettersom det lett absorberes, og ikke for\u00e5rsaker nyresten, som kalsiumkarbonat kan.\n\nNoen kan finne det betenkelig \u00e5 erstatte melk med fetere melkeprodukter, som ost. Vi har jo l\u00e6rt oss til \u00e5 unng\u00e5 fett. I f\u00f8lge Juhana Harju finnes det likevel ingen grunn til \u00e5 begrense inntaket av melkefett, siden det er konstatert at det heller er bra for blodkarene enn farlig. Selvsagt l\u00f8nner det seg ikke \u00e5 \u00f8ke inntaket kraftig, siden melkefett ikke reduserer risikoen for hjertesykdom like effektivt som for eksempel extra virgin olivenolje og flerumettede fettsyrer.\n\n### **Jod og fosfor**\n\nMelk inneholder ogs\u00e5 mange mineraler, som jod og fosfor. B\u00f8r vi bekymre oss for inntaket v\u00e5rt av jod og fosfor hvis vi avst\u00e5r fra melk?\n\n\u2013 Nei. For eksempel f\u00e5r vi enklest i oss jod fra mineralsalt tilsatt jod. For den som bruker Kalahari- og Himalayasalt, eller havsalt uten jod, l\u00f8nner det seg imidlertid ogs\u00e5 \u00e5 spise et algepreparat. Fosfor, derimot, f\u00e5r vi i vesten faktisk for mye av. For store mengder fosfor svekker benbygningen av flere \u00e5rsaker, blant annet ved \u00e5 senke kalsiumniv\u00e5ene i serumet.\n\nTil slutt vil Harju legge til at vi ogs\u00e5 i matlagingen godt kan bruke mindre melk og andre melkeprodukter.\n\n\u2013 Melkeprodukter, for eksempel fl\u00f8te, benyttes ofte for \u00e5 skjule svakheter i matlagingen. Personlig er jeg venn med Middelhavsmaten. Der st\u00e5r smakene fram, ogs\u00e5 uten fl\u00f8te.\n\nTekst: Maria Ruotoistenm\u00e4ki\n\n### **Visste du at?**\n\nMelk en gang i tiden ble kalt \"den hvite giften\", siden tuberkulose og andre sykdommer ble spredt gjennom melk? Det var f\u00f8rst med pasteuriseringen at melken ble ufarlig og fikk plass p\u00e5 matbordene v\u00e5re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5f29560-c5a6-4cc0-8eea-05a22c4a82eb"}
{"url": "http://kfum97.blogspot.com/2010/09/kunsten-krige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:34Z", "text": "## 16.9.10\n\n### Kunsten \u00e5 krige\\!\n\nHelt med vilje hadde det ikke blitt lagt ut noen referater fra kampene v\u00e5re som vi spilte p\u00e5 mandag kveld. F\u00f8lelsen av at b\u00e5de 1. og 2. laget ville kunne skape gode resultater i kveldens kamper p\u00e5 bakgrunn av det som ble prestert p\u00e5 mandagen var det ingen grunn til \u00e5 la motstanderne f\u00e5 vite p\u00e5 forh\u00e5nd. \n \np\u00e5 mandagen tok 2. laget en flott borteseier p\u00e5 3-2 over BSK mens 1. laget spilte 2-2 borte mot Sofiemyr. En kamp som vi vel strengt tatt skulle ha vunnet med 4-5 m\u00e5l med tanke p\u00e5 hvor mange 100% sjanser vi klarte \u00e5 sl\u00f8se bort, men tilbake til kveldens kamper\\! \n \nI inngang til begge kampene var det tid for historietime igjen. Vi beveget oss n\u00e6rmere 2500 \u00e5r tilbake i tiden til riket i midten, til Kina og til en herremann ved navn Sun Zi og hans verk, Bingf\u00e2. \nDet fleste kjenner nok verket hvis vi bruker oversettelsen, \"Kunsten \u00e5 krige\". \nVi tok for oss hans tanker om \u00e5 sl\u00e5 til hvor motstanderen er svakest, og \u00e5 v\u00e6re der hvor motstanderen venter oss minst. \nJo da, med litt velvilje er fotball krig, og vi vil helst vinne krigen. \n \nI v\u00e5rens kamp fikk 2. laget en regelrett lussing i bortem\u00f8tet mot Nesodden. Vi ble sendt hjem med 1-7 og vi hadde dermed noe \u00e5 revansere\\! \nMed hum\u00f8ret p\u00e5 topp, v\u00e5r gode resultater i det siste og ikke minst med v\u00e5r nye venn, Sun Zi, i bagasjen, la vi i vei mot bane 27. \nP\u00e5 grunn av samtidige kamper for b\u00e5de 2. og 1. laget l\u00f8p jeg mellom banene for \u00e5 f\u00e5 med meg mest mulig av begge kampene og Petter hadde ansvaret for \u00e5 lede 2. laget mot Nesodden i v\u00e5r etter hvert godt innarbeidet 4-3-3 formasjon. \nP\u00e5 lang avstand fra den andre banen s\u00e5 jeg Nesoddden g\u00e5 opp i ledelsen etter 11 min. Da jeg kom tilbake igjen mente Petter at vi var fullt p\u00e5 h\u00f8yde og at vi kanskje burde ha f\u00e5tt minst et m\u00e5l i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 15 min. Heldigvis var jeg tilstede da Fabian banket inn utligningen p\u00e5 et langskudd etter 17 min. Guttene hadde uten tvil igjen visst evnen sin til ikke \u00e5 la seg knekke av litt motgang slik som vi ofte gjorde tidligere. Det var virkelig tr\u00f8kk og vilje i guttene, de var helt klart g\u00e5tt i krigen og de ville vinne\\! Fabian la ogs\u00e5 p\u00e5 til 2-1, et m\u00e5l jeg dessverre ikke fikk med meg for jeg var igjen p\u00e5 tur over til den andre kampen. \n2-1 til pause over et lag som feide gulv med oss i v\u00e5res, DET er fremgang, det\\! Herlig \u00e5 se Fabian har begynt \u00e5 putte m\u00e5l mer enn bare p\u00e5 trening og herlig \u00e5 se hvordan hele laget st\u00e5r p\u00e5\\! \nPetter byttet ut en del i pausen, og pratet guttene opp til \u00e5 fortsette \u00e5 g\u00e5 i krigen i 2. omgang. Jeg kom tilbake til banen fra starten av 2. omgang og fikk se hvor guttene etter en litt usikker start p\u00e5 omgangen igjen begynte \u00e5 spille seg opp, flott\\! \nN\u00e5 er det jo sjeldent mange foreldre som er og ser p\u00e5 treningene v\u00e5re, men hvis dere visste hvor mange ganger Sindre er ute i skogen og leter etter ballen sin p\u00e5 v\u00e5re skuddtreninger etter \u00e5 ha bl\u00e5st ballen over m\u00e5l mens jeg skriker \"Se p\u00e5 skolissene dine n\u00e5r du skyter, Sindre\\!\" \nHva kan man si? Sindres langskuddsm\u00e5l 7 minutter ut i 2. omgang var helt etter boken\\! Jeg er litt usikker p\u00e5 distansen, men det var vel rundt 18-20 meter og denne gangen s\u00e5 han p\u00e5 skolissene sine da han trykket av. For et m\u00e5l\\! Og dermed sto det 3-1. \n \nNesodden fikk en redusering, men for 3. kamp p\u00e5 rad dro laget hjem en 3-2 seier\\! Det er utrolig moro med gl\u00f8den og vinnerskallene til guttene p\u00e5 2. laget herom dagen. \n \n \n2 baner bortenfor der hvor 2. laget var i dyst skulle 1. laget spille mot Nordstrand samtidig. P\u00e5 banen mellom v\u00e5re kamper spilte BSK1 mot Sofiemye som de tromlet over som vi gjorde p\u00e5 mandagen, forskjellen var bare at der vi ikke fikk hull p\u00e5 byllen s\u00e5 kan man si at BSK fikk det, det endte visst 10-0\\! \n \nUansett, vi fokuserte p\u00e5 v\u00e5r oppgave mot Nordstrand, og vi hadde blitt enige (sammen med Sun Zi) om at vi skulle vise dem at det ikke var noen tilfeldighet at vi kom mye lenger enn dem i NC2010. Dessuten hadde vi et nederlag p\u00e5 2-0 fra i v\u00e5res som vi hadde lyst p\u00e5 \u00e5 rette opp p\u00e5. \nVi testet ut en offensiv 3-4-3 formasjon i 2. omgang mot Sofiemyr, en formasjon vi ikke har lekt oss med f\u00f8r, men som s\u00e5 ut til \u00e5 ha noen positive sider offensivt. Vi bestemte oss for \u00e5 g\u00e5 ut med samme formasjon mot Nordstrand, for selv om de har vunnet mange kamper scorer de ikke mange m\u00e5l og vi ville heller satse p\u00e5 offensivt tr\u00f8kk enn p\u00e5 rigid defensiv trygghet. Nordstrand er et hardtarbeidende lag, men vi regnet med at vi kunne f\u00e5 et overtak i sjanseskapningen ved \u00e5 ha en offensiv formasjon. Etter en litt famlende og rotete start begynte vi \u00e5 f\u00e5 mer form over spillet v\u00e5rt og begynte \u00e5 f\u00e5 spillet oss til sjanser. Nordstrand er sterkt besatt p\u00e5 midten s\u00e5 det var p\u00e5 sidene det var plass og muligheter. Som Sun Zi sier, se etter svakhetene deres\\! \nVi fikk bygget opp p\u00e5 h\u00f8yresiden og det var vel Carl P (?) som fikk skudt i tverliggeren og ballen smalt ned p\u00e5 streken. Fikk heller ikke sett om det var Daniel eller Kevin som fikk dyttet ballen over streken. Uansett, herlig \u00e5 se at v\u00e5r taktikk betalte seg s\u00e5 fort. \n1-0 etter bare 6 min var en herlig start. \nJeg forlot deretter kampen for en stund og fikk ikke se Nordstrand utligne p\u00e5 corner. Heldigvis var jeg tilbake og s\u00e5 Kevin ble spilt igjennom og dra med seg ballen inn i feltet p\u00e5 vei mot keeper. N\u00e5 var det et tema p\u00e5 spillerm\u00f8tet, g\u00e5 forbi keeper og legg ball i \u00e5pent m\u00e5l n\u00e5r slike sjanser oppst\u00e5r. Kevin hadde visst ikke h\u00f8rt helt etter for ballen ble satt rett p\u00e5 keeper, men heldigvis var Carl P v\u00e5ken p\u00e5 returen og kunne sette ballen i \u00e5pent m\u00e5l. Nydelig\\! \nDet skulle ogs\u00e5 bli 3-1 p\u00e5 et tidspunkt hvor vi virkelig hadde taket p\u00e5 Nordstrand. Carl P forserte helt r\u00e5tt ute p\u00e5 h\u00f8yresiden etter prinsippet, ballen er i spill inntil dommeren bl\u00e5ser\\! Et innlegg endte til sist hos Magne som vel ikke akkurat er kjent for sin venstrefot. Men han kunne ikke funnet en bedre dag \u00e5 vise den frem p\u00e5\\! En perle p\u00e5 direkten fra 16 meter med venstreslegga. Herlig\\! \nMidtbanen ledet av en som s\u00e6dvanlig god Khang hadde bra kontroll i denne perioden i denne uvante formasjonen. Andr\u00e9 og Magne jobbet bra, men jeg skulle gjerne se flere baller sendt utover mot vingene for \u00e5 rive motstandernes forsvar enda mer s\u00f8nder og sammen. Daniel hadde ofte mye plass ute p\u00e5 venstresiden som kunne v\u00e6re blitt anvendt bedre om han hadde f\u00e5tt flere baller \u00e5 jobbe med. \nMed fortjent 3-1 ledelse forlot jeg igjen kampen, Nordstrand reduserte igjen p\u00e5 en corner, scoringen var i f\u00f8lge ryktene helt p\u00e5 grensen av hva som er lov p\u00e5 fotballbane. Angrep p\u00e5 keeper er normalt noe det bl\u00e5ses for og Preben fikk virkelig en real tr\u00f8kk. Jeg h\u00f8rte vi dessverre brente en straffe p\u00e5 3-1, noe som kanskje kunne ha lukket kampen om vi hadde scoret, men denne gang ei. \n3-2 til pause mot divisjonens nestbeste lag var uansett ikke ille, og det enda med en uvant og relativt upr\u00f8vd formasjon. \nVi diskuterte om vi skulle legge om til den mer trygge og velkjente 4-3-3 formasjon i 2. omgang, men Duc liker \u00e5 gamble\\! Vi fortsatte i 3-4-3. Her m\u00e5 det gis full hon\u00f8r til de 3 bak, Alex, Martin og Peder, dere jobber jaggu bra og sl\u00e5ss som l\u00f8ver der bak, og enda er dere innimellom med p\u00e5 \u00e5 drive ballen opp gjennom midten. Flott\\! \nDa jeg kom tilbake litt ut i 2. omgang, sto det fortsatt 3-2, men Nordstrand tok mer over p\u00e5 midten, vi hadde litt slitne ben derute. Nordstrand presset p\u00e5, men skapte f\u00e5 farligheter annet enn cornere. Dem er vi ikke s\u00e5 gode p\u00e5, s\u00e5 vi p\u00e5 sidelinjen var litt nerv\u00f8se hver gang, og i tillegg var vi litt nerv\u00f8se for Preben siden han tydelig var merket av den tr\u00f8kken han fikk p\u00e5 Nordstrand sitt andre m\u00e5l. \nNordstrand fikk etter hvert frispark og en Preben i vanlig slag hadde ikke sluppet inn den ballen, det er helt sikkert. Vi begynte \u00e5 vurdere og vi skulle bytte keeper, men Preben er t\u00f8ff og sa god for \u00e5 fortsette (hvilket nok var det for laget - det finnes kun en Preben\\!). \nVi rokerte igjen litt p\u00e5 midten sm\u00e5 5 min f\u00f8r full tid. Morten, Henok og Daniel, ble byttet ut for en siste kreftanstrengelse med \"friske\" ben. Vi ville ikke n\u00f8ye oss med \u00e5 safe inn et ok 3-3 resultat. Kenvin ble lagt bak Johan, Magne og Andr\u00e9 fikk beskjed om \u00e5 sl\u00e5 i bakrom og ikke p\u00e5 fot til Johan. \nDet tok litt tid f\u00f8r den avgj\u00f8rende pasningen med den rette lengden kom i retning av Johan, men da den endelig kom Johan seg foran stopperen og skjermet ham nydelig av og la ballen bakover til Kevin. Skuddtreningen viste seg \u00e5 betale seg for 1. laget ogs\u00e5. \nTiden sto regelrett stille mens skuddet fra Kevin seilte over en desperat Nordstrandkeeper og inn i m\u00e5l til 4-3. \nHer s\u00e5 vi 3-4-3 formasjonens d\u00f8delighet i sin reneste form med offensivt tr\u00f8kk, og Duc skal roses for \u00e5 ville gamble med dette til siste slutt. Det var ogs\u00e5 i siste liten, for dommeren bl\u00e5ste av kampen rett etterp\u00e5 og vi tok dermed enda en skalp i v\u00e5r h\u00f8stkampanje. \nHerlig og fortjent seier gutter, verken mer eller mindre\\! Enda bedre f\u00f8les seieren fordi vi lager 4 flotte spillem\u00e5l, mens Nordstrand kun hadde d\u00f8dballer \u00e5 by p\u00e5. \n \nVi takker Sun Zi for inspirasjonen til begge lagene i dag, og en del av guttene gleder seg sikkert til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole i morgen. \n \nVi sees p\u00e5 l\u00f8rdag, husk vi f\u00e5r ikke resultater uten \u00e5 trene....\n\n skrevet av Niels Ole \n\n \n \n\n## Om oss\n\n**Generelt**\n\nKFUM Gutter 97 best\u00e5r av to turneringslag i klassen G16.\n\n**Trening**\n\nHele spillergruppen trener samtidig p\u00e5 KFUM Arena, samt en \u00f8kt sommerhalv\u00e5ret ogs\u00e5 p\u00e5 Ekeberg gress. Vi deler inn i praktiske grupper p\u00e5 treningsfeltet v\u00e5rt gjennom \u00e5ret etter bl.a. ferdighetsniv\u00e5.\n\n \n**Lagfilosofi**\n\nStor vektlegging p\u00e5 utvikling av enkeltspilleres ferdigheter - med \u00f8kt spillerforst\u00e5else og gode valg underveis i spillersekvensene v\u00e5re p\u00e5 trening og i kamper. Fokus p\u00e5 eget spill og trygghet i \u00e5 holde ballen i laget, b\u00e5de p\u00e5 egen og motstandernes banehalvdel.\n\n \n\n## Serie 2013\n\n \n \n\n \n## Trening:\n\nSe neste treningstidspunkt og -sted i aktivitetskalenderen lenger oppe p\u00e5 siden. \n \nVIKTIG\\! ALLE m\u00e5 ha p\u00e5 seg leggskinner p\u00e5 b\u00e5de trening og kamp. Husk \u00e5 ta med fotball p\u00e5 utend\u00f8rstrening\\! \n \nDet hender at utend\u00f8rstreninger p\u00e5 sommeren blir **avlyst** pga regntunge baner, er du i tvil kan du sjekke HER et par timer f\u00f8r trening. Denne lenken kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 sjekke om kamper avlyses pga regn. Samme informasjon f\u00e5s ved \u00e5 ringe 81550585.\n\n \n \n\n## Fotballutstyr:\n\nKFUM Oslo har avtale med Torshov Sport, Vogtsgt. 47, som er spesialister p\u00e5 fotballrelatert utstyr. Alle v\u00e5re klubbmedlemmer f\u00e5r 20% rabatt p\u00e5 blant annet fotballsko, leggskinner, keeperhandsker etc. Kontakt gjerne trenere/lagledere om det er noe dere lurer p\u00e5 mht utstyr.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74e0394f-9c6b-41bf-9a8b-9c3257149fff"}
{"url": "https://www.sandeavis.no/nyhet/sande/krim/sa-hun-var-lege-stjal-smykker-og-penger/s/5-57-828824", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:07Z", "text": "# Sa hun var lege \u2013 stjal smykker og penger\n\n\n\nAv Rino Andersen\n\n Publisert: 12. februar 2018, kl. 17:53 Sist oppdatert: 12. februar 2018, kl. 19:41 \n\nHun presenterte seg som lege og ble sluppet inn hos den eldre Sande-kvinnen. Etter bes\u00f8ket mangler penger og smykker.\n\n**SANDE**: Politiet rykket ut til den 95 \u00e5r gamle Sande-kvinnen. I formiddag ble hun rundlurt av det hun trodde var lege p\u00e5 hjemmebes\u00f8k.\n\nHun er ikke alene. Politiet frykter at det er en bande som herjer. Det Sande-kvinnen opplevde mandag formiddag er flere andre tidligere blitt utsatt for lenger s\u00f8r i landet.\n\n**Politiet frykter at det er en bande som kj\u00f8rer rundt i tyskregistrerte biler. I dag er tre tyskregistrerte biler etterlyst av politiet i Vestfold.**\n\n\u2013 Innbruddet i Sande setter vi i sammenheng med innbruddene lenger s\u00f8r. Fremgangsm\u00e5ten er lik, opplyser politiet.\n\n**LES OGS\u00c5:** G\u00e5r for Gulskogen Senter-planene\n\n## Etterlyser tre biler\n\n**De etterlyste bilene er en Mercedes med registreringsnummer DUHF 1214, en Ford Fiesta med registreringsnummer DOWC 1745 og en bil av ukjent type, men registreringsnummeret er DOKB 1179.**\n\nDet er politiet i Vestfold som etterlyser disse bilene. De settes i sammenheng med tilsvarende innbrudd som den 95 \u00e5r gamle Sande-kvinnen opplevde mandag formiddag, og er knyttet til tilsvarende innbrudd fra private hjem i Agder, Telemark, Holmestrand og Sande i Vestfold.\n\n**Bare i l\u00f8pet av dagen i dag er det anmeldt fem slike innbrudd i Vestfold.**\n\n**LES OGS\u00c5:** 96 d\u00f8gn ned til det djupaste m\u00f8rket\n\n## **Snakker gebrokkent**\n\nSande-kvinnen fikk hjemmebes\u00f8k av det hun trodde var en kvinnelig lege i formiddag.\n\nLegen snakket ikke det som regnes som perfekt norsk. Hun snakket norsk, men ikke p\u00e5 en m\u00e5te som politiet betegner som \u00abklingende norsk\u00bb.\n\n\n\n**Politiet var hjemme hos Sande-kvinnen i formiddag og sikret spor.**\n\nDet er en skremmende opplevelse \u00e5 bli bestj\u00e5let av personer som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re helsepersonell. Hun manglet 300 kroner som var tatt ut av en h\u00e5ndveske og to gullringer etter bes\u00f8ket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aaade57-747b-4bc6-8f00-81553f2ae08f"}
{"url": "https://no.coinmill.com/TND_calculator.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:25:28Z", "text": "Angi bel\u00f8pet som skal konverteres i boksen til venstre for valuta og trykk \\\"Konverter\\\" knappen. For \u00e5 vise Tunisiske dinarer og bare en annen valuta klikk p\u00e5 en annen valuta.\n\nDen tunisiske dinarer er valutaen i Tunisia (TN, TUN). Symbolet for TND kan skrives TD. Den tunisiske dinarer er delt inn i 1000 millimes. Valutakursen for den tunisiske dinarer ble sist oppdatert den 23 februar 2018 fra Det internasjonale pengefondet. Det TND omregningsfaktor har 6 signifikante sifre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21a35310-d2fa-4cec-b12e-9bf4938c86a5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Respighi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:40:07Z", "text": "Pietro Respighi p\u00e5 Commons\n**Pietro Respighi** (f\u00f8dt 22. september 1843 i Bologna i Italia, d\u00f8d 22. mars 1913) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Ferrara 1896\u20131900. I 1900 ble han generalvikar for bisped\u00f8mmet Roma, og i 1906 camerlengo for kardinalskollegiet.\n\nHan ble kreert til kardinal i 1899 av pave Leo XIII.\n\nHan deltok p\u00e5 konklavet 1903 som valgte pave Pius X.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b315ddd0-b408-4bdc-822a-b18c65085b58"}
{"url": "https://www.ig.com/no/trading-ordliste/spot-definisjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:50:49Z", "text": "# Spot \u2013 definisjon\n\nA - B - C - D - E - F - G - H - I - K - L - M - N - O - P - R - S - T - U - V - Y\nBegrepet spot har en spesifikk betydning n\u00e5r det gjelder IGs handelsplattform. Her definerer vi spot innen investering og forklarer hva det inneb\u00e6rer n\u00e5r du handler med IG.\n\nInnen trading viser spot til prisen som gjelder for et aktivum som skal leveres umiddelbart, eller verdien et aktivum har p\u00e5 ethvert gitt tidspunkt. Det skiller seg fra et aktivums futurespris, som er prisen som gjelder ved levering p\u00e5 en bestemt fremtidig dato, eller den forventede prisen.\n\nEthvert aktivum som kan handles som en future, vil ogs\u00e5 ha en spotpris. Det er vanligst innen r\u00e5varer, der for eksempel et marked som Spot Gold brukes til handler der levering av gullet skjer umiddelbart.\n\nValutahandler kan ogs\u00e5 bruke spotpriser, siden valutaleveranser ofte finner sted 48 timer etter at en handel er gjennomf\u00f8rt.\n\n## **Hos IG**\n\nDu kan nyte godt av spotmarkedfordelene p\u00e5 alle v\u00e5re 47 viktigste r\u00e5vareaktiva. Prisene v\u00e5re utledes fra en algoritme som m\u00e5ler hver enkelt r\u00e5vares forwardkurve, og dermed kan du basere deg p\u00e5 et kortsiktig perspektiv og slippe unna mange av problemene som er forbundet med tradisjonelle futures.\n\nFinn ut mer om\u00a0r\u00e5varehandel\u00a0hos IG p\u00e5 siden R\u00e5varer.\n\nVi tilbyr ogs\u00e5 spotpriser for valutahandler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eac62f7-801a-4f8f-8d56-eda3a37271de"}
{"url": "https://www.digi.no/artikler/vil-kreve-enda-lavere-mobilpriser-utenlands/291193", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00273.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:37:38Z", "text": "# Vil kreve enda lavere mobilpriser utenlands\n\nEU-kommisjonen mener at roamingprisene ikke reflekterer de faktiske utgiftene.\n\n - Harald Brombach\n - Tele-Kommunikasjon\n - 27\\. sep. 2010 - 14:11\n\nN\u00e5r man i dag ringer, sender tekstmeldinger eller overf\u00f8rer data via mobilnettet mens man er i utlandet, m\u00e5 man i de fleste tilfeller betale langt mer enn n\u00e5r man gj\u00f8r de samme tingene med et lokalt mobilabonnement. Mye tyder p\u00e5 at disse roamingavgiftene som avtales mellom mobiloperat\u00f8rene ikke reflekterer de reelle utgiftene til selskapene, men i stedet er solid inntektskilde.\n\nDette mener ogs\u00e5 EU-kommis\u00e6r Neeli Kroes, som har ansvaret for EU digitale agenda. Under en tale under ETNO-konferansen i Brussel i forrige uke, sa Kroes at hun vil at gapen mellom roamingprisene og innenlandsprisene skal n\u00e6rme seg null. Dette skriver ZDNet UK.\n\nDet maksimale prisen en operat\u00f8r f\u00e5r kreve av en annen for overf\u00f8ring av data ble i sommer redusert p\u00e5 1 euro til 0,80 euro. Men EU skal maksimumsprisen skal revideres p\u00e5 nytt i 2011.\n\n**Indre marked**\n\n\u2013 St\u00f8rre ulikheter mellom roamingpriser og nasjonale satsser kan ikke forsvares i et virkelig indre marked. Den n\u00e5v\u00e6rende finansielle og \u00f8konomiske situasjonen i EU gir ikke mye rom og tid for \u00e5 utsette opprettelsen av et velfungerende, internt telefon- og digitalmarked, sa Kroes.\n\n\n\nHun sa videre at kostnadene for dataroaming innen EU er urimeligte og et utdatert konsept.\n\n\u2013 Et virkelig indre marked er ett hvor prisforskjellene mellom tale, SMS og data kun er relatert til de faktiske kostnadene ved \u00e5 tilby disse tjenestene.\n\nEU-kommisjonen skal enn\u00e5 ikke ha stengt d\u00f8ren for forslag om hva kommisjonens neste skritt b\u00f8r v\u00e6re, men lover at det ikke vil bli noen endel\u00f8se justeringer av dagens maksimalpris-ordning uten at det tilf\u00f8res noe nytt.\n\n\u2013 I framtiden, n\u00e5r alt som overf\u00f8res i nettverkene er data, b\u00f8r de ulike tiln\u00e6rmingene vi ser i prisingen av disse ulike tjenestene logisk konvergere. I et slikt marked vil kostnadene helt klart g\u00e5 ned, mens mulighetene for innovasjon og mye forretningsmodeller vil vokse, sa Kroes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7355c4bc-3f9f-43d9-8a6c-0dd062e39e27"}
{"url": "https://kirkensbymisjon.no/byer-og-steder/kongsberg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:06Z", "text": "# Kongsberg\n\nKirkens Bymisjon Kongsberg \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te mennesker med at den enkelte alltid er mer enn det du ser.\n\nStiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble grunnlagt 1.desember 1997. Vi startet opp v\u00e5rt arbeide p\u00e5 Kongsberg i 2009. Virksomheten ligger formelt under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen og dens styre. \n \nVi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en \u00e5pen og inkluderende stiftelse hvor alle er likeverdige. Vi tilstreber \u00e5 m\u00f8te alle mennesker der hvor de er i livet \u2013 barn, ungdommer, voksne og eldre. Med de gleder og utfordringer dette m\u00e5tte medf\u00f8re i alle livets aspekter. Alle er likeverdige og like velkomne, uansett nasjonalitet, sivilstand, seksuell legning og bekjennelsestilh\u00f8righet. \n \nV\u00e5rt oppdrag kan samles i ordene avdekke, lindre og forandre. \nVi \u00f8nsker \u00e5 avdekke n\u00f8dens \u00e5rsaker, lindre smerte og arbeide for en bedre og mer rettferdig fordeling i Kongsbergomr\u00e5det. \n\n\n\nKyllinggryte til fine gjester p\u00e5 M\u00f8testedet. Tilbredt med omtanke og hjertevarme av fine frivillige \u2764\ufe0f Er du med p\u00e5 \u00e5 gi middager til v\u00e5re gjester? Her ser du hva det g\u00e5r til\\! Hjemmelagd kyllinggryte med salat og loff - n\u00e6ringsrikt, godt og varmende \u263a\ufe0f God l\u00f8rdag\\!\n\n### Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg\n\n23\\. februar kl 18:00\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c976ce90-0215-4c09-8fc8-3cb11fc3501b"}
{"url": "https://forum.arkivverket.no/topic/97884-11993-ane-sofia-johannesdatter-f%C3%B8rde-p%C3%A5-fiksdalstrand-i-vestnes-1865-mfam/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:58:47Z", "text": "### **Gjest Rune Thorstensen** \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nI 1865 tellingen finner jeg Ane Sofia Johannesdatter fra F\u00f8rde p\u00e5 nevnte g\u00e5rd.Hun st\u00e5r oppf\u00f8rt som ugift , men har tre barn hos seg.Det er Isak Johannes Isaks, 8\u00e5r , Kristina Nikolina Isaksd, 10\u00e5r og Ingeranna Isaksd. 4\u00e5r.De er alle f\u00f8dt i Vestnes prestegjeld.Men hvem var faren deres? Jeg finner ingen av dem d\u00f8pt i Familysearch. Ved tellingen i 1900 finner jeg Kristina gift p\u00e5 g\u00e5rden Sanden med mann og syv barn, og Ingeranna gift p\u00e5 g\u00e5rden Korsvik i S\u00f8r-Aukra med mann og seks barn.Det st\u00e5r der at hun var f\u00f8dt p\u00e5 Frostad i Vestnes.Inger Anna Isaksd. og Sivert Rasmussen giftet seg i Aukra 21.07.1885. Er der noen som har kjennskap til disse familiene , eller har tilgang til kirkeb\u00f8ker for den aktuelle perioden og prestegjeldet?Jeg er spesielt interessert i opplysninger om Ane Sofia og hennes skjebne , samt hvem denne Isak var. Mvh. Rune Thorstensen\n\n - \n### Gjest Knut Bryn \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Knut Bryn** \u00a0\u00a0 \n\n - \n - Gjester\n\n - \u00a0\\#2\n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nJeg tok en kikk i bygdeboka for Vestnes (bindet om Fiksdal), men fant ikke noe om Ane Sofia der. Jeg fant imidlertid ut at John Madsen som Ane Sofia losjerte hos, kom til Fiksdalsstrand s\u00e5 seint som i 1865. Han kom fra Langsten i Tomrefjord. Ettersom Ane Sofias barn skal v\u00e6re f\u00f8dt p\u00e5 Frostad, som ogs\u00e5 er i Tomrefjord, kan det jo tenkes at hun flyttet til Fiksdalsstrand med John? Det bindet av bygdeboka som er om Tomrefjord, har jeg dessverre ikke. L\u00f8sningen ligger vel sikkert der.Som en kuriositet kan jeg tilf\u00f8ye at en onkel av min kones oldefar hadde dette bruket p\u00e5 Fikssdalsstrand f\u00f8r John Madsen. I noen \u00e5r bodde denne odlefaren i et lite hus hos sin onkel, - kanskje det samme huset som Ane Sofia bodde i?\n\n### Gjest Rune Thorstensen \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rune Thorstensen** \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nHjertelig takk for svaret Knut.Ingeranna var den yngste av de tre s\u00f8skene , og f\u00f8dt ca.1861.Teorien din om at Anne Sofia har f\u00f8lgt med p\u00e5 lasset h\u00f8res ganske sannsynlig ut og at alle barna var f\u00f8dt p\u00e5 Frostad.Jeg f\u00e5r pr\u00f8ve en tur p\u00e5 biblioteket over nytt \u00e5r.Men det er litt merkelig at jeg ikke finner noe av dette p\u00e5 Familysearch , om da ikke deler av kirkeb\u00f8kene for den perioden er g\u00e5tt tapt. Mvh. og \u00f8nske om et Godt Nytt \u00c5rRune Thorstensen\n\n### Gjest Osvald Rydjord \u00a0\u00a0 \n\n### **Gjest Osvald Rydjord** \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nKnut hadde nok helt rett,se bare:Gard og slekt - Tomrefjord s 830:Bnr. 4 Frostad \u00d8vre -Hagjin. Bruker 1856-ca 65: Isak Knutson V\u00e5gane Frostad (ca 1809-1862) Ane Sofie Johannesdatter F\u00f8rde (ca 1820-1907) Born: Kristine Nikoline 1856-, Isak Johannes 58-, Inger Anna 62.Isak og Anna kom flyttande fr\u00e5 F\u00f8rde i 1856. Begge var fr\u00e5 Kinn prestegjeld i Sunnfjord. Isak skulle 'neds\u00e6tte sig paa \u00d8vre Frostad', Ane skulle ta seg tjeneste. Folkeminnet vil ha det til at Isak r\u00f8mte fr\u00e5 kone og fleire born. Noko m\u00e5 det ha vore i dette, for Isak er ved fleire h\u00f8ve nemt som 'gift Mand' medan Ane er kalla 'pige'. Soleis fekk dei vel heller ikkje gifte seg. Isak og Ane hadde tre born. -1. Kristine fekk i 1876 sonen Ola med Klaus Olson fr\u00e5 Lid, bnr 7. Ola d\u00f8ydde i 1891. Kristine blei gift p\u00e5 \u00d8ver\u00e5s, bnr 6. -2. Isak er f\u00f8rt utflytta til Hammerfest i 1880. -3. Inger Anna flytte til Hjelvik p\u00e5 Aukra i 1880. I 1886 var ho koma hit att og var gift med ein som skreiv seg Sivert Rasmusson Ner\u00e5s, nemnt sj\u00f8leigar. Me finn ikkje att Sivert p\u00e5 Ner\u00e5s, men dette \u00e5ret fekk han og Inger Anna sonen Ole Matias. Guten d\u00f8ydde berre 6 m\u00e5nar gamal. Etter den tid h\u00f8yrer me ikkje meir til Inger Anna og mannen. Det er fortalt at ho vissnok reiste til Amerika.Eldre folk p\u00e5 Frostad meinte at det var i Hag\u00e5 han Isak og ho Isak-Ane heldt til. Joakim Frostad sa det slik:'Det var visstnok som ein plass her der ein gammal sabbe gikk att'.Ved fokjeteljingane i 1865 og 1875 f9inn me att Ane som losjerande p\u00e5 L\u00f8volla, bnr 5. I 1865 har ho end\u00e5 borna med seg. Staua hennar Isak-Ane sto omlag 100 m utai der huset p\u00e5 bnr. 52 no stend. P\u00e5 sine gamle dagar bodde Ane i lag med\\`na Knut-Hjartru i Myr\u00e5 p\u00e5 Vik i fleire \u00e5r.Med \u00f8nske om godt nytt \u00e5r. Hilsen Osvald\n\n - \n### Gjest Osvald Rydjord \u00a0\u00a0 \n\n \n\n### **Gjest Rune Thorstensen** \u00a0\u00a0 \n\n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nHjertelig takk Osvald.Dette var fantastisk flott.Her ramla opplysningene inn p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd.Det eneste som gjenst\u00e5r er om det finnes et skifte etter Anne Sofia.Jeg har nemlig sterk mistanke om at hun fikk to barn utenom ekteskap i F\u00f8rde i 1850 og 1852 med en Hans Jacobsen.Han var gift ved f\u00f8rste f\u00f8dsel, men de to ble aldri gift.Rykter i slekten ville ha det til at Anne Sofie for til M\u00f8re og Romsdal. Med \u00f8nske om Godt Nytt \u00c5r Rune T.\n\n### Gjest Helge Bjerkevoll \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nI Tomrefjordboka (Olav Rekdal,Marit Hoel) finner vi under Frostad \u00d8vre-Hagjin: Isak Knutson V\u00e5gane Frostad (ca 1809-1862) Ane Sofie Johannesd. F\u00f8rde 1820-1907. Barn: Kristine Nikoline 1856, Isak Johannes 58, Inger Anna 62. I boka st\u00e5r det at folkeminnet ville ha det til at Isak r\u00f8mte fra F\u00f8rde fra kone og flere barn. Isak og Ane var ikke gift, men han er flere ganger omtalt som 'gift Mand' mens Ane er kallt Pike.Begge var fra Kinn Prestegjeld i Sunnfjord. Om du \u00f8nsker det kan jeg sende alt som om dem st\u00e5r p\u00e5 mail. Hilsen Helge\n\n### Gjest Helge Bjerkevoll \u00a0\u00a0 \nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nTakk for all hjelp.Isaach var nok fra F\u00f8rde.Isaach Nicolai ble d\u00f8pt 23.11.1808 i F\u00f8rde med foreldre Knud Isaachsen og Synn\u00f8ve Pedersdatter Erdalen i F\u00f8rde.Isaach giftet seg 10.12.1827 med Kari Ivarsdatter f.1803 p\u00e5 Hordnes.Jeg har forl\u00f8pig ikke funnet noen barn , men den 11.07.1851 d\u00f8pes Serine Christine i Bremanger.Hun var f\u00f8dt utenfor ekteskap av gift mann Isaach Knudsen Vaagaane og pige Ragnhild Andersdatter fra Lyngstad i J\u00f8lster , bosted Vaagane.Det er g\u00e5rder ved det navnet b\u00e5de i Kinn og Bremanger , og Isaach har nok flyttet fra Kinn i 1856.At Anne Sofie ogs\u00e5 har oppholdt seg i Kinn er ikke overraskende , for en av hennes to s\u00f8nner var tjenestegutt i Kinn i 1865. Mvh. Rune T.\n\n### Gjest Rune Thorstensen \u00a0\u00a0 \n\nSkrevet Desember 31, 2002 \n\nEt par tilleggsopplysninger p\u00e5 tampen av \u00e5ret.Isak og Kari fikk en datter Nelle 30.01.1827 i F\u00f8rde.Trolig fikk de ogs\u00e5 flere barn. Ingeranna og mannen Mads emigrerte fra \u00c5lesund 30.07.1903.Med p\u00e5 lasset var trolig ogs\u00e5 Mads sin mor Marie p\u00e5 73 \u00e5r.De skulle til Dakota. Mvh. Rune T.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33086c73-c089-4f77-adf5-21ce4b341bbf"}
{"url": "https://no.worldwidescripts.net/media-bustle-39186", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:04Z", "text": "Media mas er en media-feed aggregator som tar ulike sosiale medier feeds, kombinerer dem i en enkelt feed av kronologisk rekkef\u00f8lge og deretter re-eksponerer aggregert f\u00f4ret i ulike formater som JSON, RSS, ATOM og mer.\n\nFunksjoner inkluderer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db7ea8df-0425-41df-88f0-a57c1ac54498"}
{"url": "http://www.bitbybitbook.com/no/preface/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:46Z", "text": "# Forord\n\nFor meg begynte denne boken i 2005, da jeg jobbet p\u00e5 min avhandling. Jeg kj\u00f8rte en online eksperiment, som jeg skal fortelle deg alt om i kapittel 4, men n\u00e5 skal jeg fortelle deg noe som ikke er i noen akademisk papir. Og er det noe som fundamentalt endret hvordan jeg tenker p\u00e5 forskning. En morgen n\u00e5r jeg sjekket web-server, oppdaget jeg at natten ca 100 mennesker fra Brasil hadde deltatt i eksperimentet mitt. Denne erfaringen gjorde sterkt inntrykk p\u00e5 meg. P\u00e5 den tiden hadde jeg venner som kj\u00f8rte tradisjonelle laboratorieeksperimenter, og jeg visste hvor hardt de m\u00e5tte jobbe for \u00e5 rekruttere, veilede, og betale folk til \u00e5 delta i sine eksperimenter; hvis de kunne kj\u00f8re 10 personer p\u00e5 en enkelt dag, som var godt i gang. Men, med min online eksperiment, deltok 100 personer mens jeg sov. Gj\u00f8r din forskning mens du sover kan h\u00f8res for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, men det er det ikke. Endringer i teknologi-spesifikt overgangen fra analog alder til den digitale tidsalder-bety at vi n\u00e5 kan samle inn og analysere sosiale data p\u00e5 nye m\u00e5ter. Denne boken handler om \u00e5 gj\u00f8re samfunnsforskning i disse nye m\u00e5ter.\n\nDenne boken er for to forskjellige lokalsamfunn. Det er for samfunnsvitere som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mer data vitenskap, og det er for data forskere som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mer samfunnsvitenskap. Jeg tilbringer tid i begge disse samfunnene, og denne boken er mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bringe sine ideer sammen p\u00e5 en m\u00e5te som unng\u00e5r de quirks og sjargong av heller. Gitt de samfunnene at denne boken er for, b\u00f8r det g\u00e5 uten \u00e5 si at denne boken er ikke bare for studenter og professorer. Jeg har jobbet noen i regjeringen (i US Census Bureau) og i tech industrien (ved Microsoft Research), og jeg vet at det er mye spennende forskning som skjer utenfor universiteter. S\u00e5, hvis du tenker p\u00e5 hva du gj\u00f8r som samfunnsforskning, og denne boken er for deg, uansett hvor du jobber eller hva slags teknikker du for tiden bruker.\n\nVi er fortsatt i en tidlig fase av samfunnsforskning i den digitale tidsalder, og jeg har sett noen misforst\u00e5elser som er s\u00e5 grunnleggende og s\u00e5 vanlig at det er mest fornuftig for meg \u00e5 m\u00f8te dem her, i forordet. Fra dataforskere, har jeg sett to vanlige misforst\u00e5elser. Den f\u00f8rste er \u00e5 tenke at mer data l\u00f8ser problemer automatisk. Men, for sosial forskning som ikke har v\u00e6rt min erfaring. Faktisk, for samfunnsforskning nye typer data, i motsetning til flere av de samme dataene, ser ut til \u00e5 v\u00e6re mest nyttig. Den andre misforst\u00e5elsen at jeg har sett fra data forskere tenker at samfunnsvitenskapen er bare en haug med fancy-talk pakket rundt sunn fornuft. Selvf\u00f8lgelig, som samfunnsviter-mer spesifikt som en sosiolog-Jeg er ikke enig med det; Jeg tror at samfunnsvitenskapen har mye \u00e5 tilby. Smarte folk har jobbet hardt for \u00e5 forst\u00e5 menneskelig atferd i lang tid, og det virker uklokt \u00e5 ignorere den visdom som har samlet seg fra dette arbeidet. Mitt h\u00e5p er at denne boken vil gi deg noe av den visdom p\u00e5 en m\u00e5te som er lett \u00e5 forst\u00e5.\n\nFra samfunnsvitere, har jeg ogs\u00e5 sett to vanlige misforst\u00e5elser. F\u00f8rst, jeg har sett noen folk skrive-off hele ideen om sosial forskning ved hjelp av verkt\u00f8yene i den digitale tidsalder basert p\u00e5 noen f\u00e5 d\u00e5rlige papirer. Hvis du leser denne boken, har du sannsynligvis allerede har lest en haug med papirer som bruker sosiale medier data p\u00e5 m\u00e5ter som er banale eller galt (eller begge). Jeg har ogs\u00e5. Men det ville v\u00e6re en alvorlig feil \u00e5 konkludere fra disse eksemplene at alle digitale tidsalder samfunnsforskning er d\u00e5rlig. Faktisk har du sannsynligvis ogs\u00e5 lest en haug med papirer som bruker unders\u00f8kelsen data p\u00e5 m\u00e5ter som er banal eller galt, men du trenger ikke skrive-off all forskning ved hjelp av sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. Det er fordi du vet at det er stor forskning gjort med unders\u00f8kelsesdata, og i denne boken, skal jeg vise deg at det ogs\u00e5 er stor forskning gjort med verkt\u00f8yene i den digitale tidsalder.\n\nDen andre vanlig misforst\u00e5else at jeg har sett fra samfunnsvitere er \u00e5 forvirre stede med fremtiden. Ved vurdering av samfunnsforskning i den digitale tidsalderen-forskningen som jeg skal beskrive i denne boken-det er viktig \u00e5 stille to skillet sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n - Hvor godt gj\u00f8r denne stilen av forskningsarbeidet n\u00e5?\n - Hvor godt vil denne stilen av forskningsarbeid i fremtiden som dataene landskapsendringer og som forskere vie mer oppmerksomhet til disse problemene?\n\nSelv om forskere er oppl\u00e6rt til \u00e5 svare p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, for denne boken, tror jeg det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er viktigere. Det er, selv om samfunnsforskning i den digitale tidsalderen enn\u00e5 ikke har produsert massive, paradigme skiftende intellektuelle bidrag, er satsen for forbedring av digitale tidsalder forskning utrolig rask. Det er denne omstillingstakt, mer enn dagens niv\u00e5, som gj\u00f8r digitale tidsalder forskning s\u00e5 spennende for meg.\n\nSelv om det siste avsnittet syntes \u00e5 tilby potensielle rikdom p\u00e5 noen uspesifisert gang i fremtiden, er mitt m\u00e5l i denne boken ikke \u00e5 selge deg p\u00e5 en bestemt type forskning. Jeg har ikke personlig egne aksjer i Twitter, Facebook, Google, Microsoft, Apple eller andre tech selskap (selv om, for \u00e5 f\u00e5 til full avsl\u00f8ring, har jeg jobbet p\u00e5 eller mottatt forskningsmidler fra Microsoft, Google og Facebook). Hvis du er forn\u00f8yd med den forskning som du allerede gj\u00f8r: stor, holde gj\u00f8r hva du gj\u00f8r. Men, hvis du har en f\u00f8lelse av at den digitale tidsalder betyr at nye og forskjellige ting er mulig, s\u00e5 jeg vil gjerne vise deg disse mulighetene. Dermed gjennom hele boken mitt m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re en troverdig forteller, forteller deg om alle de spennende nye ting som er mulig, mens guiding deg bort fra noen fallgruver som jeg har sett andre faller inn. Jeg h\u00e5per at dette vil bidra til \u00e5 forbedre din forskning og hjelpe deg bedre vurdere andres forskning.\n\nSom du kanskje har lagt merke til allerede, tonen i denne boken er litt forskjellig fra noen andre akademiske b\u00f8ker. Det er tilsiktet. Denne boken kom ut av en utdannet seminar som jeg har undervist ved Princeton i Institutt for sosiologi, og jeg vil like denne boken for \u00e5 fange noe av energien og spenningen fra det seminaret. Spesielt \u00f8nsker jeg denne boken \u00e5 ha tre egenskaper: nyttige, optimistiske, og fremtidsrettede.\n\n**Nyttig:** Mitt m\u00e5l er \u00e5 skrive en bok som er nyttig for deg. Derfor kommer jeg til \u00e5 skrive i en \u00e5pen og uformell stil. Det er fordi det viktigste at jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle er en bestemt m\u00e5te \u00e5 tenke samfunnsforskning. Og min erfaring fra undervisning tyder p\u00e5 at den beste m\u00e5ten \u00e5 formidle denne m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 er uformelt og med massevis av eksempler.\n\n**Optimistisk:** De to samfunnene at denne boken engasjerer-samfunnsvitere og data forskere-har sv\u00e6rt ulike stiler. Dataforskere er generelt glade; de har en tendens til \u00e5 se glasset som halvfullt. Samfunnsvitere, p\u00e5 den annen side, er generelt mer kritisk; de har en tendens til \u00e5 se glasset som halvtomt. I denne boken, kommer jeg til \u00e5 vedta den optimistiske tonen i en datavitenskapsmann, selv om min trening er som en samfunnsviter. S\u00e5, n\u00e5r jeg viser eksempler, skal jeg fortelle deg hva jeg liker med disse eksemplene. Og n\u00e5r jeg gj\u00f8r p\u00e5peke problemer med eksemplene-, og jeg vil gj\u00f8re dette fordi ingen forskning er perfekt-jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 peke ut disse problemene p\u00e5 en m\u00e5te er positiv og optimistisk. Jeg kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re kritisk for skyld for \u00e5 v\u00e6re kritisk. Jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re kritisk, slik at jeg kan hjelpe deg \u00e5 lage vakrere forskning.\n\n**Fremtidsrettet:** Jeg h\u00e5per at denne boken vil hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re samfunnsforskning ved hjelp av digitale systemer som eksisterer i dag *og* de \u200b\u200bdigitale systemene som vil bli opprettet i fremtiden. Jeg begynte \u00e5 gj\u00f8re denne typen forskning i 2003, og siden da har jeg sett en rekke endringer. Jeg husker at da jeg var i graduate school folk var veldig begeistret for \u00e5 bruke MySpace for samfunnsforskning. Og, n\u00e5r jeg l\u00e6rte min f\u00f8rste klasse p\u00e5 hva jeg s\u00e5 kalt \"web-baserte samfunnsforskning,\" folk var veldig begeistret for virtuelle verdener som Secondlife. Jeg er sikker p\u00e5 at i fremtiden mye av hva folk snakker om i dag vil virke dum og utdatert. Kunsten \u00e5 holde relevant i m\u00f8te med denne raske endringen er *abstraksjon.* Derfor er dette ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re en bok som l\u00e6rer deg n\u00f8yaktig hvordan du bruker Twitter API; i stedet, det kommer til \u00e5 v\u00e6re en bok som l\u00e6rer deg hvordan du kan l\u00e6re av digitale spor (kapittel 2). Dette er ikke til \u00e5 v\u00e6re en bok som gir deg trinn-for-trinn-instruksjoner for \u00e5 kj\u00f8re eksperimenter p\u00e5 Amazon Mechanical Turk; i stedet, det kommer til \u00e5 l\u00e6re deg hvordan \u00e5 designe og tolke eksperimenter som er avhengige av digitale tidsalder infrastruktur (kapittel 4). Gjennom bruk av abstraksjon, h\u00e5per jeg dette vil v\u00e6re en tidl\u00f8s bok p\u00e5 en betimelig tema.\n\nJeg tror dette er den mest spennende tiden noensinne \u00e5 v\u00e6re en sosial forsker, og jeg kommer til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 formidle at spenningen p\u00e5 en m\u00e5te som er presis. Det er, er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 utover vage alminnelig om magiske krefter av nye data. Det er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 spesifikk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9100dcad-c78c-4b0a-8c5b-0d579603e356"}
{"url": "https://no.lookfantastic.com/strivectin-tightening-neck-serum-roller-new-50ml/1.7oz/11091234.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00635.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:52Z", "text": "# StriVectin Tightening Neck Serum Roller New (50ml/1.7oz).\n\n\n\n \n\n### Beskrivelse\n\nAlder viser f\u00f8rst\u00a0p\u00e5 ansikt og hals, men dette kan n\u00e5 motvirkes ved \u00e5 anvende **T** **ightening Neck Serum Roller (50ml)** . Dette lette serumet er designet for umiddelbart \u00e5 stramme halsomr\u00e5det. Bruk den\u00a0innovative massasjerolleren\u00a0for\u00a0forsiktig \u00e5 p\u00e5f\u00f8re serumet over nakken og kjeven. Det \u00a0hurtigabsorberende\u00a0og ikke-fettete serumet \u00a0vil l\u00f8fte og stramme huden din for en mer definert profil.\n\nUtviklet med en kombinasjon av polymerer og NIA-114-teknologi, vil dette serumet ogs\u00e5 hjelpe med \u00e5 holde p\u00e5 hudens fuktighet og styrke dens beskyttende\u00a0barriere. Huden din\u00a0vil f\u00f8les mer smidig og elastisk, mens nakke- og ansiktskonturene vil f\u00e5 en forynget profil. - NP\n\n*Fri for parabener. Blokkerer ikke porene.*\n\n**Bruksanvisning:\u00a0**\n\nSett\u00a0applikatoren\u00a0i\u00a0ON posisjon og rull forsiktig over halsen og kjeven. Klem lett p\u00e5 tuben for \u00e5 frigj\u00f8re serum. Skru\u00a0applikatoren til OFF posisjon og fortsett \u00e5 massere produktet inn huden. Bruk b\u00e5de morgen og kveld. Kan brukes n\u00e5r som helst p\u00e5 dagen for en umiddelbar oppstramming.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad13f41e-8393-4a6b-940e-3e42d2453684"}
{"url": "http://fotomoteas.blogg.no/1349205868_photo_fall.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:37:05Z", "text": " \n \nHeihei\\! Var ute isted \u013a tok noen bilder av de fine bladene som er p\u013a tr\u0107rne n\u013a. Elsker fargene om h\u0159sten\\!\u00a0 \n**Hva synes du om bildene?** \n**- Sunniva**\n\n - 02.10.2012 kl.21:24 i photo\n\n\n#### SUPERKAISA.\n\n03.10.2012 kl.13:20\n\nKjempe fine bilder \\! (-:\n\n\n\n#### Sara\n\n03.10.2012 kl.20:51\n\ndu er utrolig flink til \u013a ta bilder \\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0f24e3d-d8f9-41a0-8fe3-bd1e593ef2fa"}
{"url": "http://sorlandslesehest.blogspot.com/2008/06/ltt-og-ikkje-s-lye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:04Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 7. juni 2008\n\n### L\u00e5tt og ikkje s\u00e5 l\u00f8ye\n\nTo ytterligheter: Terry Pratchett og Irvine Welsh. Skiveverdenen og dopomr\u00e5det i Edinburgh. En forvirret, feig trollmann med en kj\u00f8ttetende kuffert p\u00e5 slep versus en skotsk, deppa junkie. Morsomt og dystert. \nJeg har alts\u00e5 lest begge deler. \n \nTerry Pratchett er en artig skrue. Full av fantasi. Bare tenk deg en orangutang-bibliotekar og en papeg\u00f8ye med yndlingsuttrykket \"hva-er-det-n\u00e5-igjen\" (og hva det er kan overlates til fantasien) - i boka *Eric*, eller en l\u00f8psk id\u00e9 med navnet Holy Wood (skj\u00f8nte du den?) som kryper mellom virkelighetene og sm\u00e5demoner som maler bilder til kinofilm - i boka *Levende bilder*. \nDette er underholdning, men i tillegg er det en viss satire i Pratchetts b\u00f8ker, som s\u00e6rlig kommer fram i *Levende bilder*. Hvor gal kan egentlig underholdningsindustrien bli? I tillegg var denne boka etter hvert veldig spennende. Hvordan kan den forferdelige Holy Wood stanses f\u00f8r den tar over virkeligheten? Ved hjelp av fantasien, selvf\u00f8lgelig\\! \n(Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg, som s\u00e5 mange andre, liker filmene fra Hollywood og ble rystet av nyhetene om brannen i Los Angeles. Er min Holy Wood-sykdom langt framskredet, tro?) \n \nOg s\u00e5 *Trainspotting*, da. Maken til trist bok. Men fin, sterk, bra gjennomf\u00f8rt. En kom virkelig under huden p\u00e5 personene, fikk se hva de tenkte og ikke minst hva de s\u00e5 og f\u00f8lte - skummelt - i rus og abstinens. Rents er hovedpersonen, og han er en av de mest sympatiske guttene i gjengen. Riktignok konstant rusavhengig og mislykket i fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 bli nykter, men med en sterk rettferdighetssans, en viss medmenneskelig faktor og velutviklet selvinnsikt. \nP\u00e5 den helt andre siden m\u00f8ter vi Franco/Begbie, en r\u00e5 fyr som stadig leter etter unnskyldninger for \u00e5 sl\u00e5 en eller annen, og Sick Boy, kvinnebed\u00e5reren som vurderer en karriere som hallik. \nThe book of the year. S\u00e5 langt.\n\nSynne \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa1d3158-0055-4a02-8587-77302d68ed4d"}
{"url": "http://sophieelise.blogg.no/1482345534_rets_foreldre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:13:46Z", "text": "# Sophie \nElise\n\n# \u0148rets foreldre\n\n21.12.2016 kl. 20:20\n\nJeg ville bare dele dette bildet med dere av de fine foreldrene mine fra sine yngre dager, f\u00b0r de fikk meg. De holder sammen, ler sammen, har respekt for hverandre og aldri noen sinne har jeg h\u00b0rt den en av dem si noe stygt om, eller til den andre. De kaller enda hverandre for kj\u0160rester og de er s\u0148 kule og smarte. Jeg liker dem skikkelig\\! Og kanskje det er nettopp derfor jeg har s\u0148nn tro p\u0148 kj\u0160rlighet, og at jeg vet det kan v\u0160re ekte.\n\n \n\u00a0\nDette var litt skryt til \u0148rets foreldre, om jeg f\u0148r si det selv**\u2665**\u00a0\n\n\u00a0\nMartin Gr\u00b0nneberg\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b2d9661-a100-4507-8ac7-ca631a0fa038"}
{"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Storbritannia/England/South-East-England/Hampshire/Southampton/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:51Z", "text": "# MA i Southampton i Storbritannia\n\n# Topp Master of Arts studier i Southampton i Storbritannia 2018\n\n\n\nEn MA eller Master of Arts grad oppn\u00e5s ved studenter etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt en en-til to-\u00e5rs program studerer historie, engelsk eller andre kunstfag eller humanistiske fag. MA studier er oftest en blanding av forskning og kurs.\n\nUtdanning i Storbritannia er en delegert sak med hver av de landene i Storbritannia har separate systemer under ulike regjeringer: den britiske regjeringen er ansvarlig for England, og den skotske regjeringen, den walisiske Regjeringen og Nord-Irland direkt\u00f8r er ansvarlig for Skottland , Wales og Nord-Irland, henholdsvis.\n\nMaster of Arts studier i Southampton i Storbritannia\n\nDette programmet gir en fokusert rute for nye engelskspr\u00e5klige fagfolk som \u00f8nsker \u00e5 utvikle avansert kunnskap og ferdigheter i engelskspr\u00e5klige l\u00e6replaner, pedagogikk og vurdering. Du vil studere moderne tiln\u00e6rminger til pensum, vurdering og pedagogikk, med muligheter til \u00e5 f\u00f8lge spesialinteresser, som l\u00e6rerautonomi og engelsk som internasjonalt spr\u00e5k. Du vil utvikle en dypere forst\u00e5else av teorien og \u00f8velsen til engelskspr\u00e5klig undervisning og f\u00e5 de ferdighetene som kreves for \u00e5 utfordre dagens yrkesrettet praksis, \u00e5 innovere, og \u00e5 utf\u00f8re en rekke lederroller i engelskspr\u00e5klig undervisning. \\[+\\]\n\nDette programmet gir en fokusert rute for nye engelskspr\u00e5klige fagfolk som \u00f8nsker \u00e5 utvikle avansert kunnskap og ferdigheter i engelskspr\u00e5klige l\u00e6replaner, pedagogikk og vurdering. Du vil studere moderne tiln\u00e6rminger til pensum, vurdering og pedagogikk, med muligheter til \u00e5 f\u00f8lge spesialinteresser, som l\u00e6rerautonomi og engelsk som internasjonalt spr\u00e5k. Du vil utvikle en dypere forst\u00e5else av teorien og \u00f8velsen til engelskspr\u00e5klig undervisning og f\u00e5 de ferdighetene som kreves for \u00e5 utfordre dagens yrkesut\u00f8velse, \u00e5 innovere, og \u00e5 utf\u00f8re en rekke lederroller i engelskspr\u00e5klig undervisning.\n\nVi presenterer din grad\n\nDette programmet gir en fokusert rute for nyutdannede som \u00f8nsker \u00e5 utvikle sin forst\u00e5else av teorien og \u00f8velsen til engelskspr\u00e5klig undervisning for \u00e5 starte sin karriere som engelskspr\u00e5klige fagfolk og f\u00e5 de ferdighetene som kreves for \u00e5 utvikle sin profesjonelle praksis.... *\\[-\\]*\n\nMA English Language Teaching (ELT) er et post-opplevelse program som gir engelsk som utenlandsspr\u00e5klige (EFL) l\u00e6rere fra Storbritannia og utenlands med mulighet til \u00e5 reflektere over sin yrkeserfaring, utvikle en dypere forst\u00e5else av teorien og praksis av Engelskspr\u00e5klig undervisning og f\u00e5 ferdigheter og kompetanser som kreves for lederskap i ELT.\n\nVi presenterer kurset ditt\n\nGi folk over hele verden muligheten til \u00e5 snakke og kommunisere flytende p\u00e5 engelsk og begynne \u00e5 bygge grunnlaget mot en givende og spennende karriere med en mastergrad i engelsk spr\u00e5kundervisning (ELT) ved University of Southampton . Denne MA grad gitt av University of Southampton kan gi deg verkt\u00f8yene som trengs for \u00e5 undervise engelsk effektivt, gjennom aktuelle problemstillinger i spr\u00e5kundervisningsmetodikk til kritisk vurdering av spr\u00e5kundervisning.... *\\[-\\]*\n\nMA i engelsk litter\u00e6re studier vil gi deg muligheten til \u00e5 forf\u00f8lge litter\u00e6re emner og sjangere fra et bredt utvalg av forfattere og perioder: fra Shakespeare, Jane Austen og \u00e5ttende \u00e5rhundre fiksjon til viktoriansk trykkkultur, modernisme og moderniteter, litteratur og lov, Holocaust Literature, og postkoloniale verdens litteratur. \\[+\\]\n\nMA i engelsk litter\u00e6re studier vil gi deg muligheten til \u00e5 forf\u00f8lge litter\u00e6re emner og sjangere fra et bredt utvalg av forfattere og perioder: fra Shakespeare, Jane Austen og \u00e5ttende \u00e5rhundre fiksjon til viktoriansk trykkkultur, modernisme og moderniteter, litteratur og lov, Holocaust Literature, og postkoloniale verdens litteratur.\n\nProgrammet kan tas over ett \u00e5rs heltid eller to \u00e5r p\u00e5 deltid.\n\nVi presenterer din grad\n\nProgrammet vil gi deg mulighet til \u00e5 utf\u00f8re avansert niv\u00e5forskning og uavhengig kritisk tenkning; \u00e5 effektivisere bruk av arkiver, manuskripter og forskningsbiblioteker; og \u00e5 unders\u00f8ke hvordan litteraturen formidler den offentlige forst\u00e5elsen av ulike felt som klimaendringer, \u00f8konomi, medisin, religion og mer. Ikke bare vil du dukke opp med en internasjonalt anerkjent mastergrads fra et topp Russell Group universitet, vil du ogs\u00e5 skaffe deg de kritiske tenknings- og skriveferdighetene som vil gi deg konkurransefortrinn, enten som en fremtidig l\u00e6rer eller som profesjonell i karrierer som for eksempel skriving, kringkasting, undervisning og offentlig administrasjon.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### MA Filosofi\n\nMA i filosofi gir grunnlag for avansert arbeid i filosofi. Den er designet for \u00e5 im\u00f8tekomme b\u00e5de for de som har interesse for \u00e5 gj\u00f8re en MA for egen skyld og for de som \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 ut\u00f8ve en doktorgrad. Dette programmet vil gj\u00f8re det mulig for deg \u00e5 f\u00e5 en grundig oppl\u00e6ring i forskningsferdigheter sammen med den detaljerte studien av filosofiens sentrale verker. Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 velge fra et bredt spekter av alternativer som dekker bestemte omr\u00e5der og bestemte filosoffer. Du kan velge din egen Pathway eller vedta en pick-and-mix tiln\u00e6rming til studiene. \\[+\\]\n\nMA i filosofi gir grunnlag for avansert arbeid i filosofi. Den er designet for \u00e5 im\u00f8tekomme b\u00e5de for de som har interesse for \u00e5 gj\u00f8re en MA for egen skyld og for de som \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 ut\u00f8ve en doktorgrad. Dette programmet vil gj\u00f8re det mulig for deg \u00e5 f\u00e5 en grundig oppl\u00e6ring i forskningsferdigheter sammen med den detaljerte studien av filosofiens sentrale verker. Du vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 velge fra et bredt spekter av alternativer som dekker bestemte omr\u00e5der og bestemte filosoffer. Du kan velge din egen Pathway eller vedta en pick-and-mix tiln\u00e6rming til studiene.\n\nVi presenterer kurset ditt\n\nFilosofien i Southampton er internasjonalt kjent for sin forskning p\u00e5 omr\u00e5der som estetikk, normativitet og filosofiens historie. I 2014 Research Excellence Framework Filosofi i Southampton oppn\u00e5dde den 7. h\u00f8yeste poengsummen i Storbritannia for sitt publiserte arbeid, s\u00e5 du vil bli med en sv\u00e6rt h\u00f8ykaliberteam.... *\\[-\\]*\n\n\n\nFilmstudier ved University of Southampton er veletablerte, har kj\u00f8rt i 15 \u00e5r. MA-programmet er et solid og utfordrende gradskurs, en av de mest karakteristiske funksjonene i programmet er dens vekt p\u00e5 transnasjonale og globale perspektiver p\u00e5 kino. Programmet er undervist av forskere med internasjonal status, og har en fremragende oversikt over forskning og publisering, inkludert topplapetabeller for beste filmavdeling i Storbritannia i The Guardian og for forskning i den nasjonale forskningsvurderingen av 2009 (under europeiske studier). \\[+\\]\n\nFilmstudier ved University of Southampton er veletablerte, har kj\u00f8rt i 15 \u00e5r. MA-programmet er et solid og utfordrende gradskurs, en av de mest karakteristiske funksjonene i programmet er dens vekt p\u00e5 transnasjonale og globale perspektiver p\u00e5 kino. Programmet er undervist av forskere med internasjonal status, og har en fremragende oversikt over forskning og publisering, inkludert topplapetabeller for beste filmavdeling i Storbritannia i The Guardian og for forskning i den nasjonale forskningsvurderingen av 2009 (under europeiske studier).\n\nVi presenterer kurset ditt\n\nMA i Film Studies grad gir mulighet for deg \u00e5 unders\u00f8ke utviklingen av kino, fra klassisk filmteori til post-klassiske og aktuelle problemstillinger i filmdistribusjon. Dette masterkurset kan gi verdifull innsikt i filmindustrien og ta deg p\u00e5 en karrierebane som kan f\u00f8re til givende yrker i kunst- og mediebransjen.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### MA Film Og Kulturell Ledelse\nI begynnelsen av det 21. \u00e5rhundre spilte kulturbransjen en stadig st\u00f8rre rolle i den offentlige politikken; politisk, sosialt og \u00f8konomisk. Kulturindustrien, som filmindustrien, er n\u00e5 et spesielt fokus for denne oppmerksomheten p\u00e5 grunn av deres potensial til \u00e5 bygge bro over det oppfattede gapet mellom kultur og handel, det vil si deres evne til samtidig \u00e5 styrke kulturlivet og generere rikdom. I denne sammenheng er det sterk bevissthet om betydningen av profesjonalitet i kulturforvaltningen. MA Film og Cultural Management er designet for studenter som \u00f8nsker \u00e5 kombinere studium av film p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 med kunnskap om kulturell ledelse. Dette kurset gir et rammeverk der dagens kulturelle sektor kan analyseres og forst\u00e5s; det plasserer filmindustrien i den sammenheng og gir samtidig teoretisk kunnskap om film og dens industrielle dimensjoner. \\[+\\]\n\nI begynnelsen av det 21. \u00e5rhundre spilte kulturbransjen en stadig st\u00f8rre rolle i den offentlige politikken; politisk, sosialt og \u00f8konomisk. Kulturindustrien, som filmindustrien, er n\u00e5 et spesielt fokus for denne oppmerksomheten p\u00e5 grunn av deres potensial til \u00e5 bygge bro over det oppfattede gapet mellom kultur og handel, det vil si deres evne til samtidig \u00e5 styrke kulturlivet og generere rikdom. I denne sammenheng er det sterk bevissthet om betydningen av profesjonalitet i kulturforvaltningen.\n\nMA Film og Cultural Management er designet for studenter som \u00f8nsker \u00e5 kombinere studium av film p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 med kunnskap om kulturell ledelse.\n\nDette kurset gir et rammeverk der dagens kulturelle sektor kan analyseres og forst\u00e5s; det plasserer filmindustrien i den sammenheng og gir samtidig teoretisk kunnskap om film og dens industrielle dimensjoner.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc150553-6164-40ee-a713-b5bfb7a0f268"}
{"url": "http://langmyra.blogspot.com/2013/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:52Z", "text": "Her finner du brukt\\&nytt i skj\u00f8nn forening....og mye hage i tillegg....\n\n## Hei hei...\n\n \n\n \n\n## s\u00f8ndag 29. september 2013\n\n### \u00d8nsker ikke vinter enda....\n\nHjemme hos meg blomstrer Cosmosen f\u00f8rst n\u00e5....og da kan ikke vinteren komme enda....er Cosmos en sommerblomst eller en staude???\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\nDet er mye som fremdeles blomstrer, selv om jeg har startet \u00e5 t\u00f8mme noen krukker for planter og jord....\n\n \n\n\n \n\n\nHa en fin s\u00f8ndag....\n\n\n\n\n\n \n\n\n\u00a0\nOg noen strikkaputer ogs\u00e5....\n\n\n\nN\u00e5 er det tid for \u00e5 begynne \u00e5 sy litt julevarer....l\u00f8pere, puter, str\u00f8mper, osv.....gleder meg til \u00e5 ta maskina i bruk igjen....jeg har ikke sydd s\u00e5 mye det siste \u00e5ret....\n\n\u00a0\nHa en fin uke du ogs\u00e5......\n\n12:37 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 13. september 2013\n\n### Gode venner??\n\nLille Laban har n\u00e5 v\u00e6rt hos oss i 2 uker...Hund og katt har i disse dagene g\u00e5tt rundt \u00e5 lurt p\u00e5 hverandre, men n\u00e5 ser det ut som om de begynner \u00e5 bli gode venner.... \n\n\n\nHa en fin helg.....\n\n## torsdag 12. september 2013\n\n### En tid for alt....\n\nDenne uka var jeg ferdig med ferien....4 uker gikk veldig fort...v\u00e6ret har v\u00e6rt stabilt og fint, og litt er blitt gjort utend\u00f8rs...\n\n\n\n\u00a0 \n\n\nInngangspartiet er ferdig malt etter at vi skiftet inngangsd\u00f8r...\n\n\n\nHele huset er n\u00e5 ferdig malt, men mangler litt maling p\u00e5 noen av vinduene enda...\n\nHuset holder seg bra til \u00e5 v\u00e6re fra 1871 og p\u00e5bygd litt i 1923...\n\nN\u00e5 skal vi bare skifte takrenner f\u00f8r det blir vinter, samt bygge inn\u00a0varmepumpen...Da er det slutt med opp-pussingen for\u00a0i \u00e5r....\n\n\u00a0\nHa en fin kveld....\n\n## fredag 6. september 2013\n\n### Det er fredag.....\n\nGod Helg.....\n\n\n\n08:40 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 2. september 2013\n\n### Bed...\n\nI dette bedet st\u00e5r det noen rododrendron....om v\u00e5ren fyller jeg p\u00e5 med stemorsblomster, men de har aldri f\u00e5tt st\u00e5tt i fred for de 2 store hanene....de elsker \u00e5 rote rundt her og spise opp blomstene p\u00e5 stemoren....n\u00e5 er disse 2 gitt bort og bedet har f\u00e5tt st\u00e5tt i fred i ett par uker... \n\n\n\nTrenger litt maling denne kanten ogs\u00e5....\n\n\u00a0\n\nHa en fin dag.....\n\n## Maria\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79551b72-e7e6-4626-b3f7-2322882678c9"}
{"url": "http://www.oppsalhandball.no/nyheter/to-nye-ar-i-oppsal-article257-132.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:10Z", "text": "### GRASROTANDELEN\n\n\n\n# To nye \u00e5r i Oppsal\n\nIzabela Duda har signert ny kontrakt\\! Postenligaens mestscorende spiller har i dag signert en ny to\u00e5rsavtale med Oppsal.\n\n Duda var i flere sesonger blant de toneangivende spillerne hos Storhamar, der hun scoret 555 m\u00e5l p\u00e5 75 offisielle kamper. F\u00f8r fjor\u00e5rssesongen\u00a0ble Hamar og Postenligaen erstattet med Oppsal og 1.divisjon.\n\nIzabela Duda gjorde alt riktig ogs\u00e5 i 1.divisjon, og var en sv\u00e6rt sentral\u00a0brikke i Oppsals jubelsesong som endte med opprykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e63ce060-ff9d-469e-a5b6-2fcd48c03a90"}
{"url": "http://www.filmsnakk.no/ny-matrix-trilogi-pa-vei/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:54:24Z", "text": " - /\u2013 Ny Matrix-trilogi p\u00e5 vei\n\n\n\nFoto: Norsk Filmdistribusjon / Warner Bros.\n\n# \u2013 Ny Matrix-trilogi p\u00e5 vei\n\nNyhet skrevet den 02/03/2014 kl. 21:50 av \u00d8ystein T. Drabl\u00f8s\n\n**Ryktene svirrer om en ny \"The Matrix\"-trilogi.**\n\nDet er den sv\u00e6rt anerkjente, men iblant feilinformerte,\u00a0Latino Review som serverer ryktene. Derfor er det kjekt \u00e5 ha en saltb\u00f8sse tilgjengelig n\u00e5r de n\u00e5 forteller at Wachowski-s\u00f8sknene og Warner Bros. planlegger en splitter ny trilogi fra \"The Matrix\"-universet.\n\nF\u00f8r du n\u00e5 begynner \u00e5 ta saltet i klypene, la oss argumentere litt for hvorfor dette faktisk kan skje. Som Latino Review rett ut melder: Wachowski-s\u00f8sknenes karriere etter \"The Matrix\"-trilogien har ikke akkurat v\u00e6rt en dans p\u00e5 roser. Skal vi v\u00e6re hakket \u00e6rligere, har vel ikke ting v\u00e6rt helt p\u00e5 stell siden rulleteksten p\u00e5 den f\u00f8rste **\"The Matrix\"-filmen**.\n\nEn ny \"The Matrix\"-trilogi vil i det minste dra et stort publikum for s\u00f8sknene, noe verken **\"Cloud Atlas\"**\u00a0eller \"Speed Racer\" klarte. Warner Bros. har aldri sagt fra seg muligheten til \u00e5 tjene noen **millioner dollar fra en melkeku**, og vil sannsynligvis smile bredt ved tanken p\u00e5 en ny trilogi.\n\nMen, hvis ryktene viser seg \u00e5 v\u00e6re sanne, hvem skal da ta den r\u00f8de pillen? Keanu Reeves har ikke akkurat gjort **fyrverkerier** ut av seg etter **\"The Matrix: Revolutions\"**. Ei heller Carrie-Anne Moss eller Laurence Fishburne, selv om sistnevnte har gjort noen **hederlige fors\u00f8k**.\n\nKanskje vil det bli noen helt andre som m\u00e5 velge mellom bl\u00e5 og r\u00f8d stikkpille, ryktene er tross alt i sin steinalder.\n\nDet store sp\u00f8rsm\u00e5let blir jo uansett: Kan dette eventuelt bli bra?\n\nRoy Johansen says:\n\n17/03/2016 at 16:15\n\nv\u00e6rt knall med ny matrix film med neo orginale neo og alle de orginale skuespillerne til og med hun trinity selv om hun d\u00f8de i siste filmen. men etter som neo berget henne f\u00f8rste gang s\u00e5 hvorfor ikke berge henne engang til.\n\nThor Benjamin Brekken says:\n\n04/03/2014 at 12:13\n\nHvis de fortsetter der de slapp er jeg gira \ud83d\ude1b Alts\u00e5, ved \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let: Tror du vi f\u00e5r se Neo igjen en dag? Hadde v\u00e6rt litt artig. Kanke ljuge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f4783af-41c4-4070-b664-4a1b7c150601"}
{"url": "http://www.nygiv.no/omdommebygging-kurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:17Z", "text": "# Omd\u00f8mmebygging\n\nHvordan vi oppleves av andre og hva andre sier om oss er sv\u00e6rt viktig, og ofte avgj\u00f8rende for fremtidige arbeidsplasser.\u00a0 Mennesker som trives og har eierskap til sine arbeidsoppgaver gir ofte fra seg litt mer enn det som forventes hver dag i m\u00f8te med andre.\u00a0 \u00a0\u00a0Brukertilfredshet og kundetilfredshet kartlegges ofte.\u00a0 Utfordringen er hva hver enkelt gj\u00f8r med avvik.\u00a0 For \u00e5 skape forbedringer er det viktig \u00e5 ha et godt bilde av virkeligheten.\u00a0 Fremtiden kan vi gj\u00f8re noe med.\n\nFokus p\u00e5 omd\u00f8mmebygging er sentralt p\u00e5 enhver arbeidsplass. Omd\u00f8mme skapes hver dag i m\u00f8te med omgivelsene.\u00a0 I dette kurset setter Karin igjen fokus p\u00e5 de enkle ting vi kan gj\u00f8re noe med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d312f893-3146-4437-8651-d767f1637da5"}
{"url": "http://bjorn.venn.no/2010/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:17Z", "text": "-----\n\n### Kravspesifikasjon for IP-basert telefonil\u00f8sning\n\ntirsdag, mai 25th, 2010\n\n\n\nDen 18. mai ble konkurransegrunnlaget lagt ut p\u00e5 Doffin.\n\n**Den 18. mai la Akershus fylkeskommune ut konkurransegrunnlaget for ny, felles telefonil\u00f8sning for hele fylkeskommunen p\u00e5 den offentlige innkj\u00f8psportalen** Doffin**.\u00a0 Konkurransegrunnlaget inneholder en kravspesifikasjon p\u00e5 ca 40 sider.**\n\nSkal din virksomhet anskaffe ny telefonil\u00f8sning, s\u00e5 kan det v\u00e6re verdt \u00e5 ta en titt p\u00e5 kravspesifikasjonen. Dessverre har man innenfor telefoni hatt en sterkere leverand\u00f8rbinding enn innenfor noe annet omr\u00e5de innenfor IT.\u00a0Har du kj\u00f8pt en telefonsentral (server) fra en produsent, har du ofte blitt l\u00e5st til \u00e5 kj\u00f8pe brukerutstyr (telefoner, DECT-anlegg m.m.) fra den\u00a0samme leverand\u00f8ren.\n\n**Slik er det jo ikke i IT-verdenen for\u00f8vrig.** IT-folk er jo vant til at man kan kj\u00f8pe serverutstyr fra en produsent, klientutstyr fra en annen, og programvare fra en tredje. Med en IP-telefonil\u00f8sning som baserer seg p\u00e5 de \u00e5pne IETF-standardene, bringer man telefoni inn i de profesjonelle IT-milj\u00f8ene og deres IP-nettverk.\u00a0 Der har man i mange \u00e5r hvert vant til dette klare skille mellom server og klient, og mellom maskinvare og programvare. (Denne problemstillingen har jeg skrevet mer om under siden Telefoni). Slik vil vi fortsatt ha det, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder telefoni.\n\n**Derfor skiller denne kravspesifikasjonen seg ut fra mange andre kravspesifikasjoner jeg har sett. \n**Her er ingen produsentnavn nevnt. Som offentlig virskomhet har vi ikke lov til \u00e5 foresp\u00f8rre etter en bestemt l\u00f8sning fra en bestemt produsent. Vi kan ikke sp\u00f8rre etter for eksempel Microsofts Office Communication Server. Fokus er lagt p\u00e5 krav til standarder, teknisk l\u00f8sning og funksjonalitet. L\u00f8sningen skal leveres p\u00e5 standard PC-serverarkitektur, inklusive virituelle servere (VMware). Tilbyderen skal levere fysiske telefoner fra minimum to produsenter. Mon tro hvordan de etablerte telekom-produsentene takler det? Tilbudsfristen er 28. juni. Det\u00a0skal bli utrolig spennende \u00e5 se hva som kommer inn av tilbud.\n\n(\u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 tilsendt konkurransegrunnlaget, s\u00e5 kontakt meg. Er du tilbyder og vil besvare anbudet, s\u00e5 registrerer du deg p\u00e5 Doffin og laster det ned der.)\n\n - ## Hvorfor eget nettsted?\n \n I en verden hvor det finnes utallige steder hvor man kan opprette f.eks. sin egen blogg, s\u00e5 ser jeg noen m\u00f8rke skyer p\u00e5 himmelen. Har du f.eks. lest vilk\u00e5rene du m\u00e5 godta for \u00e5 opprette bloggen? Eller hva med vilk\u00e5rene til facebook? Og for ikke \u00e5 glemme all reklamen du utsetter deg for \u00e5 f\u00e5, eller som du faktisk kan riskikere \u00e5 bli en del av. Debatten om hva Facebook har rett til og ikke raser over hele verden. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ogs\u00e5 er skeptisk, kanskje jeg er litt konservativ? Jeg har i stedet valgt en l\u00f8sning hvor jeg har full kontroll over b\u00e5de verkt\u00f8y og data. Med andre ord: En god, gammeldags hjemmeside, ***alt bygd opp med fri programvare. Selvf\u00f8lgelig.***\n\n - ## Hvem skriver jeg for?\n \n Jeg fors\u00f8ker \u00e5 skrive til de som er nysgjerrige og ikke vet s\u00e5 mye om \u00e5pne standarder og fri programvare; hva er det? Hva er det det handler om, *egentlig*? Fors\u00f8ker \u00e5 skrive enkelt og uformelt (det kan jeg jo tillate meg, jeg skriver jo p\u00e5 mitt eget, private nettsted), og jeg fors\u00f8ker \u00e5 ikke skrive for teknisk. Der det er mulig, fors\u00f8ker jeg \u00e5 lage lenker til den norske delen av det frie leksikonet Wikipedia, alternativt til den engelske versjonen.\n \n **\u00abInnstilling er en liten ting som gj\u00f8r stor forskjell\u00bb** Sir Winston Churchill, britisk statsminister 1940-45 og 1951-55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed319e60-5f1a-4ce2-9f64-74021576cf4b"}
{"url": "http://docplayer.me/16026348-Multimodem-zyxel-vmg8924.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:51Z", "text": " inn i DSL inngangen p\u00e5 multimodemet, koble den andre enden til telefonkontakten i veggen. 3. Koble ditt telefonapparat til Phone 1 inngangen p\u00e5 multimodemet. 4.\")\n\n3 ADSL/VDSL og bredb\u00e5ndstelefoni fra Eidsiva bredb\u00e5nd Benytt f\u00f8rste telefonkontakt i huset for tilkobling av modemet. Wifi/Tr\u00e5dl\u00f8st Fra telefonkontakt Fra Phone 1 Til DSL Til din telefon hvis du har IP-telefon fra Eidsiva 1. Koble str\u00f8madapteren til multimodemet med inngang merket \u00abPower\u00bb. Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 2. Koble telefonkabelen (tynn ledning, ca. 1 m lang) inn i DSL inngangen p\u00e5 multimodemet, koble den andre enden til telefonkontakten i veggen. 3. Koble ditt telefonapparat til Phone 1 inngangen p\u00e5 multimodemet. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 3\n\n inn i DSL inngangen p\u00e5 multimodemet, koble den andre enden til telefonkontakten i veggen. 3. Koble ditt telefonapparat til Phone 1 inngangen p\u00e5 multimodemet. 4.\")\n\n4 ADSL/VDSL fra Eidsiva bredb\u00e5nd og analog/isdn telefon Benytt f\u00f8rste telefonkontakt i huset for tilkobling av modemet. Fra telefon til din fasttelefon Wifi/Tr\u00e5dl\u00f8st Fra modem Splitter Til veggkontakt Til DSL Fra telefonkontakt 1. Koble str\u00f8madapteren til multimodemet med inngang merket \u00abPower\u00bb. Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 2. Koble fra telefonkontakt (bruk tynn kabel ca. 10 cm) inn p\u00e5 \u00abVeggkontakt\u00bb inngangen p\u00e5 splitteren. Bruk s\u00e5 tynn kabel (ca. 1 m), fra \u00abModem\u00bb utgangen p\u00e5 splitteren, og koble den til DSL inngangen p\u00e5 multimodemet. 3. Koble telefonen til \u00abTelefon\u00bb inngangen p\u00e5 splitteren. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 4\n\n, fra \u00abModem\u00bb utgangen p\u00e5 splitteren, og koble den til DSL inngangen p\u00e5 multimodemet. 3. Koble telefonen til \u00abTelefon\u00bb inngangen p\u00e5 splitteren. 4.\")\n\n5 Fiber fra Eidsiva bredb\u00e5nd Ethernet 1 er for tilkobling til PC, eller din egen switch/router. Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Fra Phone 1 til din telefon, hvis du har IP telefon fra Eidsiva Ethernet 4, 3 og 2 er for tilkobling til Get dekodere Til WAN Fiberkonverterer Fiberkabel 1. Mont\u00f8r skal ha koblet opp din fiberkonverter, samt koblet fra fiberkonverter til WAN inngangen p\u00e5 multimodemet (hjemmesentralen). Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 2. GET dekoderen din skal kobles til Ethernet 4. Hvis du har flere dekodere, skal disse henholdvis kobles til Ethernet 3 og Ethernet Hvis du har IP telefon fra Eidsiva bredb\u00e5nd, skal ditt telefonapparat kobles til Phone1 utgangen p\u00e5 multimodemet. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller annet utstyr til internett via nettverkskabel, kan disse kobles til Ethernet 1 porten p\u00e5 multimodemet. Andre Ethernet porter som ikke er satt av til TV (se punkt 2), kan ogs\u00e5 benyttes til internett. Det er ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 koble til en ekstra switch p\u00e5 port 1, hvis du \u00f8nsker \u00e5 koble flere enheter til internett via nettverkskabel og det ikke er ledige porter p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 5\n\n\n\n6 Kabel-TV fra Eidsiva bredb\u00e5nd Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Inn p\u00e5 WAN Fra ethernet Til Ant inn Fra Data kontakten Fra Phone 1 til din telefon, hvis du har IP telefon fra Eidsiva 1. Koble coax kabelen/antennekabelen fra \u00abData\u00bb kontakten p\u00e5 multimediauttaket til \u00abant inn\u00bb p\u00e5 GET dekoderen. 2. Koble nettverkskabelen fra \u00abEthernet\u00bb utgangen p\u00e5 GET dekoderen til \u00abWAN\u00bb p\u00e5 multimodemet. 3. Koble s\u00e5 til str\u00f8mmen p\u00e5 GET dekoderen og multimodemet, og sl\u00e5 p\u00e5 enhetene. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 6\n\n\n\n7 Kabel-TV og splitter/h\u00f8yhastighetsmodem fra Eidsiva bredb\u00e5nd Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Til WAN Fra LAN Til Ant Inn Til RF Fra Phone 1 til din telefon, hvis du har IP telefon fra Eidsiva Fra Data kontakten 1. Koble coax kabelen/antennekabelen fra \u00abData\u00bb kontakten p\u00e5 multimediauttaket til inngangen p\u00e5 splitteren. 2. Koble fra ene uttaket p\u00e5 splitteren til \u00abant inn\u00bb p\u00e5 GET dekoderen. 3. Koble fra andre uttaket p\u00e5 splitteren til \u00abRF\u00bb inngangen p\u00e5 h\u00f8yhastighetsmodemet. 4. Koble fra \u00abLAN\u00bb utgangen p\u00e5 h\u00f8yhastighetsmodemet til \u00abWAN\u00bb inngangen p\u00e5 ZyXEL multimodemet. 5. Koble til str\u00f8mmen p\u00e5 ZyXEL multimodemet, GET dekoderen og h\u00f8yhastighetsmodemet, og sl\u00e5 p\u00e5 enhetene. 6. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 7\n\n\n\n8 Radiobredb\u00e5nd fra Eidsiva bredb\u00e5nd Wifi/tr\u00e5dl\u00f8st Til WAN Radio PoE/Str\u00f8mforsyning 1. Kabelen som kommer fra radioen, skal kobles inn p\u00e5 inngangen til PoE/str\u00f8mforsyning (den hvite kabelstumpen, type kan avvike fra skissen). 2. Koble s\u00e5 str\u00f8mmen til PoE/str\u00f8mforsyning. 3. Utgangen p\u00e5 PoE/str\u00f8mforsyning skal kobles til \u00abWAN\u00bb inngangen p\u00e5 multimodemet. Sl\u00e5 p\u00e5 enheten ved \u00e5 trykke inn ON/OFF knappen. 4. \u00d8nsker du \u00e5 koble PC eller andre enheter til internett via nettverkskabel, skal disse kobles til Ethernet 1-4 portene p\u00e5 multimodemet. \\* Modellen kan avvike noe fra det som er vist p\u00e5 bildet. 8\n\n\n\n11 5. Under menypunktet tr\u00e5dl\u00f8s, vil du komme til oppsett av det tr\u00e5dl\u00f8se nettet. Om du tidligere har endret navn og passord p\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se nettet, vil du komme direkte til punkt nr. 6. Ved f\u00f8rste gangs oppsett av tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, vil du f\u00f8rst m\u00e5tte trykke p\u00e5 \u00abNy\u00bb. 6. Etter at du har trykket p\u00e5 \u00abNy\u00bb vil du kunne endre navnet, passord, kanal og kryptering p\u00e5 ditt tr\u00e5dl\u00f8se nettverk. 7. SSID er navnet p\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket, alts\u00e5 navnet som kommer opp n\u00e5r du s\u00f8ker etter tilgjengelige tr\u00e5dl\u00f8se nettverk p\u00e5 dine enheter. 8. Kanal er frekvensen som den tr\u00e5dl\u00f8se modulen i multimodemet sender signaler p\u00e5. Om du er i et omr\u00e5de med mye st\u00f8y (mange tr\u00e5dl\u00f8se nettverk innenfor rekkevidde, kan du pr\u00f8ve \u00e5 bytte denne kanalen til en annen, for \u00e5 se om det hjelper p\u00e5 stabiliteten, eller hastigheten). Om du har enheter som har problemer med \u00e5 koble til det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket, kan det tenkes at de ikke har st\u00f8tte for de nyere frekvensene, og du kan da pr\u00f8ve \u00e5 sette kanalen til frekvensene lavere en kanal 9. Merk at f\u00f8r du lagrer kanalendringen m\u00e5 du skrive inn nettverkspassordet i feltet \u00abpassord\u00bb. 9. Kryptering er en sikkerhetstype for tr\u00e5dl\u00f8se nettverk. Den eldste standarden er \u00abWEP\u00bb og den nyeste standarden er \u00abWPA2 and WPA\u00bb. Om det er en eldre PC, eller om driveren til det tr\u00e5dl\u00f8se nettverkskortet er gammel, kan man pr\u00f8ve \u00e5 endre krypteringen, for \u00e5 se om PC-en klarer \u00e5 koble til det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket. Vi vil anbefale \u00e5 benytte \u00abWPA2 and WPA\u00bb, da dette er den nyeste standarden, og den mest sikre krypteringsteknologien. 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d29a0b9a-e8ad-4c55-a8df-6c1d3a05d1ab"}
{"url": "http://bestefar-kleiva.blogspot.com/2010/07/hage-og-terasse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:14Z", "text": "## tirsdag 6. juli 2010\n\n### Hage og terasse\n\n\n\nEn gave\\!\\! Tusen takk B\u00f8fjorden oppvekstsenter :-)\n\n\n\nDet skjer stadig vekk endringer i hagen v\u00e5r\\!\\!\n\nher er det pappa og lillebror som kj\u00f8rer Avant. Et kjekt hjelpemiddel n\u00e5r de tyngste takene skal tas\\!\\!\n\n\n\nHage trenger absolutt ikke \u00e5 v\u00e6re bare blomster;-)\n\n\n\nEt hj\u00f8rne p\u00e5 terassen\\!\n\nHar ikke overpyntet terassen i \u00e5r. Vi skal litt tumleplass vi som bruker den ogs\u00e5\\!\\!\n\n\n\nSkapet hengte jeg til slutt p\u00e5 en vegg. Med sommeglass og sm\u00e5 kaffekopper i\\!\n\nDet er bare super lekkert hos deg, Kristin :) \nDette kan du :) \nKlem S\n\n 6. juli 2010 kl. 02:57 \n\n \n\n## Min interi\u00f8rblogg\n\nKRISTINS HUS \n \n\n## Hagen v\u00e5r\n\n**Interessen for blomster og hage, har jeg hatt lenge. \nFor mange \u00e5r siden, gikk jeg blomsterdekorasjonslinje p\u00e5 videreg\u00e5ende. Interessen for det som gror, ble vekt til live det \u00e5ret. \nDet gikk mange \u00e5r f\u00f8r jeg fikk egen hage. Men i 2001 flyttet vi til bestefar og bestemors hus Kleiva, og interessen for hagen og uterommet, blusset opp. Heldigvis...for hagen er over tre m\u00e5l stor.** \n**Det fine er, at jeg og samboeren min liker hagearbeid begge to. Han st\u00e5r for det med planer og de st\u00f8rre prosjektene, som muring, jordforbedring m.m. Mens jeg er mer p\u00e5 \"finish-stadiet\" med blomster, krukker og kar.** \n**Navnet p\u00e5 bloggen; fordi det var min bestefar som startet \u00e5 lage hagen, en gang p\u00e5 50-tallet:-)** \n**Han var en meget hageinteressert mann, hadde mye kunnskap om alle slags planter, hadde drivhus, var engasjert i hagelaget osv. Derfor er det ekstra artig \u00e5 kunne videref\u00f8re det han startet \\!\\! \nVelkommen til hagen v\u00e5r som ligger i B\u00f8fjorden p\u00e5 Nordm\u00f8re\\!** \n \n \n \n\n## kvile..\n\n \n\n## lavendel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1be23bf0-55cd-470e-ac61-f358d83ea759"}
{"url": "http://susansway.blogg.no/1348823887_bloggen_har_ftt_sin_e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:18Z", "text": "### Bloggen har f\u00e5tt sin egen instagram\n\n\n\nDa har bloggen min f\u00e5tt sin egen instagram. Her vil det legges ut bilder som ikke finner sin vei til bloggen. Slikt som kvelder ute p\u00e5 restaurant, antrekksbilder fra hverdagen, produkter jeg bruker, sminke osv. Jeg har en kj\u00e6reste som elsker \u00e5 ta bilder, om det er med kameraet hans eller iPhonen min, s\u00e5 slike bilder vil poppe frem p\u00e5 instagram kontoen. S\u00e5 f\u00f8lg meg som\u00a0**susansway**\u00a0p\u00e5 instagram\\!\n\n**Postet av: Cecilia Catharina**\n\nS\u00e5 kult\\!\n\n29.09.2012, 22:23 \n*URL: http://ceciliacatharina.blogg.no*\n\n**Postet av: Silje Mari**\n\ns\u00e5 kult\\!\n\n29.09.2012, 22:50 \n*URL: http://smyl.blogg.no*\n\n**Postet av: Line J Gundersen**\n\nstilig\\!\n\n29.09.2012, 23:41 \n*URL: http://linegundersen.blogg.no*\n\n**Postet av: charlotte ludvigsen**\n\ns\u00e5 utrolig kult\\!\n\n30.09.2012, 00:10 \n*URL: http://charlotteludvigsen.blogg.no/*\n\n**Postet av: \u2665 INGRID**\n\ns\u00e5\u00e5 g\u00f8y\\!\\! skal f\u00f8lge deg etterp\u00e5, mobilen er p\u00e5 ladning akkurat n\u00e5\u00e5 :-D om jeg husker det, hahaha\n\nkult :)\nDet var sykt stiligt og komme p\u00e5\\!\\<3\n\nkult :)\n\nS\u00e5 kult :)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0362634e-f83c-4f5a-994e-ce92a27dbbf6"}
{"url": "https://gran-canaria-ferie.blogspot.com/2016/06/angry-birds-parken-i-puerto-rico.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:02Z", "text": "N\u00e5 har enda en aktivitetspark blitt bygget s\u00f8r p\u00e5 Gran Canaria. Angry Birds parken i Puerto Rico \u00e5pnet d\u00f8rene i slutten av 2013, og har raskt blitt en favoritt blant den yngre delen av b\u00e5de turister og fastboende p\u00e5 Gran Canaria. \n \nParken som ligger rett ved siden av bussholdeplassen i Puerto Rico holder \u00e5pent hver dag mellom 12-20 mandag til fredag og 11-21 p\u00e5 l\u00f8rdager og s\u00f8ndager. Det koster 15 euro per person og komme inn, barn under 5 \u00e5r kommer inn gratis, og det gis litt rabatt hvis dere er fastboende og kan vise at dere har residencia. Er dere 4 personer eller flere, f\u00e5r dere ogs\u00e5 noen euro i rabatt. \n \nDet finnes mange forskjellige ting \u00e5 gj\u00f8re i parken, vi kan nevne blant annet sparksykkelbane, klatrevegg, gokartbane (uten motor), trampoliner, taubaner, flere sm\u00e5 fotballbaner, hoppet\u00e5rn, en krokettbane og du kan selvf\u00f8lgelig pr\u00f8ve \u00e5 skyte ned noen av de kjente figurene fra spillet. \n \nDet finnes ogs\u00e5 en spillehall og en laserbane av noe slag, men disse var stengt for oppussing n\u00e5 som det var lavsesong. P\u00e5 en plass mellom 2 og 3 timer, s\u00e5 har dere trolig gjort det meste som er \u00e5 gj\u00f8re i Angry Birds parken, s\u00e5 hvis dere ikke bor i Puerto Rico kan dere ta dette som en halvdags utflukt. \n \n \nVi var der i mai, og da var det naturligvis lite folk og ingen ventetider, men det kan nok hende at dere m\u00e5 st\u00e5 litt i k\u00f8 i h\u00f8ysesongen. Det finnes en liten cafe/restaurant med ganske hyggelige priser og god mat (er ikke lov til \u00e5 ta med medbrakt mat). P\u00e5 veien ut kan dere ta turen innom en souvenirbutikk og kj\u00f8pe med noen sinte fugler til \u00e5 ta med hjem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f6628c4-5aca-428c-85c7-13944b5c1070"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1281687", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:09:16Z", "text": "Publisert: 07.07.2016 10:27.\n\n\u2013 Beregn ekstra god tid eller ta alternative ruter, oppfordrer prosjektleder Thomas Kalleberg i Statens vegvesen i en pressemelding fra etaten.\n\nBakgrunnen for stengingen er det omfattende utbedringsarbeidet i Follotunnelen, som vil p\u00e5g\u00e5 helt frem til sommeren 2017.\n\n\u2013 I Follotunnelen er kabelbruer, lysarmaturer, kabler og diverse elektrisk utstyr g\u00e5tt ut p\u00e5 levetid, slik at det m\u00e5 byttes. Det blir installert sterkere lys i tunnelen, og ventilasjonskapasiteten vil \u00f8ke. Et nytt system for s\u00e5kalt automatisk deteksjon av brann, ulykker og fremmedlegemer i veibanen med direkte varsling til Vegtrafikksentralen blir satt opp, forteller prosjektlederen.\n\n**Nytt l\u00f8p**\n\nI perioden 11. juli til 19. august blir ett l\u00f8p i tunnelen stengt hele d\u00f8gnet. Da blir det toveis trafikk i det andre l\u00f8pet med nedsatt hastighet.\n\n\u2013 Frem til n\u00e5 har vi nattestengt ett l\u00f8p, men holdt begge l\u00f8p \u00e5pne p\u00e5 dagtid. Men fra og med 11. juli er vi n\u00f8dt til \u00e5 holde stengt ett l\u00f8p hele d\u00f8gnet for \u00e5 f\u00e5 gjort utbedringsarbeidene, sier Kalleberg.\n\nArbeidene som utf\u00f8res i denne perioden er graving, reparasjon av veibane og asfaltering.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 forvente lange k\u00f8er, da det vil ta tid for trafikantene \u00e5 venne seg til det nye kj\u00f8rem\u00f8nsteret. Vi er ogs\u00e5 avhengig av at trafikantene er smidige i flettefeltet slik avviklingen g\u00e5r best mulig. Samtidig vet vi at det er mange sommerbilister som vanligvis ikke kj\u00f8rer denne vegen, og disse vil ogs\u00e5 bidra til lenger k\u00f8er, sier Kalleberg i pressemeldingen.\n\n**P\u00e5 skjema**\n\nUtbedringen av tunnelen har, if\u00f8lge Vegvesenet, g\u00e5tt etter planen.\n\n\u2013 Vi holder god fremdrift i utbedringsarbeidet, og regner med at vi skal v\u00e6re ferdige som planlagt neste sommer. Noen utfordringer har vi hatt med hensyn til h\u00f8y fart hos enkelte bilister, men s\u00e5 langt har de aller fleste trafikantene v\u00e6rt ansvarsbevisste, fulgt med p\u00e5 skiltingen og overholdt fartsgrensene i omr\u00e5det, sier Kalleberg.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nAnlegg, Tunnel, Transport / Bil, Statens vegvesen, Vei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44b0e104-5500-4e97-bd6a-a34663e011d0"}
{"url": "https://aksjeanalyser.com/2018/01/27/sp500-og-nasdaq-composite-varselklokkene-ringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:21Z", "text": "# S\\&P-500 og Nasdaq Composite: N\u00e5 ringer\u00a0varselklokkene\n\n\n\n27.01.2018 \u2013 Vi har i dag hos Aksjeanalyser.com sett n\u00e6rmere p\u00e5 de to sv\u00e6rt viktige amerikanske b\u00f8rsindeksene S\\&P-500 og Nasdaq Composite, og slik vi n\u00e5 vil gj\u00f8re hver dag (mandag-fredag) for\u00a0v\u00e5re VIP medlemmer, og hvor vi ogs\u00e5 hver dag ser n\u00e6rmere p\u00e5 tre utvalgte og interessante aksjer p\u00e5 de amerikanske b\u00f8rsene NYSE og NASDAQ.\n\nVi har alts\u00e5 i dag hos Aksjeanalyser.com sett n\u00e6rmere p\u00e5 de to sv\u00e6rt viktige amerikanske b\u00f8rsindeksene S\\&P-500 og Nasdaq Composite, og hvor det tekniske bildet for disse n\u00e5 f\u00e5r mange varselklokker til \u00e5 begynne \u00e5 ringe, og varsle at en korreksjon ned p\u00e5 gjerne 5, 10, 15 prosent kan v\u00e6re veldig n\u00e6r forest\u00e5ende.\n\nN\u00e5 kan du f\u00e5 1-\u00e5rs VIP medlemskap hos Aksjeanalyser.com og tilgang til absolutt ALT vi leverer av sv\u00e6rt omfattende analysetjenester hver dag (inkl. SignalListen.com og StockTrendSignals.com) for kun NOK 5.990,-\\!\n\n**S\\&P-500 (SPX:IND)**\n\n*The Standard & Poor's 500, often abbreviated as the S\\&P 500, or just the S\\&P, is an American stock market index based on the market capitalizations of 500 large companies having common stock listed on the NYSE or NASDAQ. The S\\&P 500 index components and their weightings are determined by S\\&P Dow Jones Indices. It differs from other U.S. stock market indices, such as the Dow Jones Industrial Average or the Nasdaq Composite index, because of its diverse constituency and weighting methodology. It is one of the most commonly followed equity indices, and many consider it one of the best representations of the U.S. stock market, and a bellwether for the U.S. economy. The National Bureau of Economic Research has classified common stocks as a leading indicator of business cycles.*\n\nFor mer informasjon om S\\&P-500 og hvilke aksjer som inng\u00e5r i denne, se her..\n\n**Teknisk Analyse av S\\&P-500 (SPX:IND)**\n\nS\\&P-500 viser en sterk utvikling innenfor en langsiktig stigende trend (jf. ukediagram nedenfor).\n\nIndeksen n\u00e6rmer seg n\u00e5 \u00f8vre trendlinje og det tekniske motstandsniv\u00e5et der, opp mot rundt 3.000 poeng (jf. ukediagram nedenfor).\n\nFredag endte S\\&P-500 i 2.873 poeng, og er s\u00e5ledes bare rundt 4,4 prosent i fra 3.000 poeng, og hvor det vil v\u00e6re helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden.\n\nS\\&P-500 er naturlig nok kraftig overkj\u00f8pt i henhold til ulike momentum-indikatorer n\u00e5, og som den har v\u00e6rt en stund n\u00e5.\n\nDet er veldig viktig \u00e5 ikke se seg blind p\u00e5 overkj\u00f8pt niv\u00e5er n\u00e5r underliggende objekt (som her S\\&P-500) viser en sv\u00e6rt sterk utvikling, for ved en s\u00e5 sterk trend s\u00e5 kan underliggende objekt stigende videre over en periode mens viser overkj\u00f8pt situasjon slik tilfelle n\u00e5 har v\u00e6rt for\n\nS\\&P-500 n\u00e5 seneste ukene for eksempel.\n\nDet samlede tekniske bildet for S\\&P-500 er sv\u00e6rt positivt, men indeksen n\u00e6rmer seg alts\u00e5 n\u00e5 det tekniske motstandsniv\u00e5et ved \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden, og samtidig s\u00e5 er S\\&P-500 n\u00e5 alts\u00e5 kraftig overkj\u00f8pt p\u00e5 kort sikt i henhold til ulike momentum-indikatorer som RSI og Stochastics.\n\nEn korreksjon ned for S\\&P-500 indeksen kan alts\u00e5 v\u00e6re n\u00e6r forest\u00e5ende, men det er mulig den vil stige opp i mot 3.000 poeng og helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden f\u00f8rst.\n\nVed en korreksjon ned s\u00e5 vil denne gjerne kunne bli ned for \u00e5 teste st\u00f8tteniv\u00e5et ved 50-dagers glidende gjennomsnitt, og som da vil inneb\u00e6re en korreksjon ned mot rundt 2.700 poeng.\n\nDersom det kommer en korreksjon ned mot 200-dagers glidende gjennomsnitt, s\u00e5 vil det inneb\u00e6re en korreksjon ned mot 2.550 poeng.\n\nDet samlede tekniske bildet for S\\&P-500 er alts\u00e5 sv\u00e6rt positivt, men det blinker en hel del lamper n\u00e5 at en kortsiktig korreksjon ned kan v\u00e6re n\u00e6r forest\u00e5ende, og da gjerne en korreksjon ned mot 2.550-2.700 poeng.\n\nDet er mulig vi kan f\u00e5 se S\\&P-500 f\u00f8rst strekke seg helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden rundt 3.000 poeng.\n\n**Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 v\u00e6re VIP medlem hos Aksjeanalyser.com, SignalListen.com og StockTrendSignals.com\\!**\n\n**Teknisk Analyse av S\\&P-500:**\n\n\n\n**Nasdaq Composite (^IXIC)**\n\n*The NASDAQ Composite (ticker symbol: ^IXIC)is a stock market index of the common stocks and similar securities (e.g. ADRs, tracking stocks, limited partnership interests) listed on the NASDAQ stock market. A long with the Dow Jones Average and S\\&P 500 it is one of the three most-followed indices in US stock markets.*\n\n*The composition of the NASDAQ Composite is heavily weighted towards information technology companies.* \n*After launching in 1971 with 50 companies and a starting value of 100, the NASDAQ Composite peaked at a high of 5,132.52 (and a closing price of 5048.62) on March 10, 2000 during the first Internet bubble, and subsequently fell to a low of 1,108.49 on October 10, 2002 when the bubble burst.*\n\n*On April 23rd 2015, after over 15 years, the index made a new closing high of 5,056.06. On June 18, 2015, the index made a new all-time high of 5,143.32, finally surpassing the high made during the tech bubble.*\n\n*In the days following the presidential election win of Donald Trump, the COMP rallied to new heights. On January 17, 2018, the Nasdaq finally achieved a new inflation-adjusted closing high from March 10, 2000. The NASDAQ 100, whose components are a subset of the NASDAQ Composite's, accounts for over 90% of the NASDAQ Composite's movement, and there are many ETFs tracking its performance.*\n\nFor mer informasjon om Nasdaq Composite (^IXIC), og hvilke aksjer som inng\u00e5r i denne, se her..\n\n**Teknisk Analyse av Nasdaq Composite (^IXIC)**\n\nNasdaq Composite viser en sterk utvikling innenfor en langsiktig stigende trend (jf. ukediagram nedenfor).\n\nIndeksen har n\u00e5 kommet helt opp i mot \u00f8vre trendlinje i denne langsiktige stigende trenden, og vil kunne m\u00f8te p\u00e5 en del teknisk motstand n\u00e5 rundt disse niv\u00e5rene opp i mot \u00f8vre trendlinje i den stigende trenden.\n\nNasdaq Composite er ogs\u00e5 overkj\u00f8pt i henhold til ulike momentum-indikatorer som RSI og Stochastics.\n\nHer er det imidlertid viktig \u00e5 huske p\u00e5 at aksjer, indekser mv. kan gjerne v\u00e6re i et overkj\u00f8pt omr\u00e5de over lengre tid s\u00e5 det er ikke gitt at det kommer en korreksjon ned i l\u00f8pet av kort tid selv ved overkj\u00f8pte situasjoner som for Nasdaq Composite n\u00e5.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig at Nasdaq Composite bryter opp i gjennom motstandsniv\u00e5et ved \u00f8vre trendlinje i den stigende trenden, og etablerere en enda brattere stigningstakt i tiden fremover.\n\nDet er imidlertid vel verdt \u00e5 merke seg at Nasdaq Composite indeksen n\u00e5 alts\u00e5 er helt opp mot \u00f8vre trendlinje i den langsiktige stigende trenden, og samtidig er og har v\u00e6rt en periode overkj\u00f8pt i henhold til ulike momentum-indikatorer.\n\nS\u00e5ledes er det godt mulig det kan komme en konsolidering, og kanskje en kortsiktig korreksjon ned, n\u00e5 de n\u00e6rmeste ukene for Nasdaq Composite.\n\nDet f\u00f8les mer riktig \u00e5 tenke i baner \u00e5 sikre hjem noen gevinster her og der n\u00e5 rundt disse niv\u00e5ene enn \u00e5 gire seg opp for \u00e5 si det p\u00e5 en slik m\u00e5te.\n\nDen underliggende trenden er alts\u00e5 sv\u00e6rt sterk for Nasdaq Composite, og videre oppgang indikeres p\u00e5 sikt, men det samlede tekniske bildet indikerer at en konsolidering og gjerne en kortsiktig korreksjon ned kan v\u00e6re n\u00e6r forest\u00e5ende.\n\nFor eksempel en korreksjon ned mot 50-dagers glidende gjennomsnitt, og ned mot nedre trendlinje i den noe kortere stigende trenden som startet i 2016 (jf. ukediagram), ned mot 7.000 poeng i fra dagens rundt 7.500 poeng.\n\nEn slik korreksjon ned mot 7.000 poeng i l\u00f8pet av 1-3 m\u00e5neder blir vi ikke veldig overrasket om skulle vise seg \u00e5 komme for Nasdaq Composite.\n\nTrenden er imidlertid sv\u00e6rt sterk s\u00e5 det skal p\u00e5 ingen m\u00e5te utelukkes heller at Nasdaq Composite kan bryte opp i gjennom \u00f8vre trendlinje, og etablere en enda brattere stigende trend.\n\n**Teknisk Analyse av Nasdaq Composite:**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63268f70-6934-4a05-905f-5119f7aadf36"}
{"url": "http://docplayer.me/3089612-Det-er-hentet-empirisk-materiale-fra-et-litteraturstudium-en-pilotundersokelse-av-to-prosjekter-og-til-sist-casestudier-av-tre-storre-prosjekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:43Z", "text": "1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Effektm\u00e5l i byggeprosjekter. Formulering, bruk og evaluering Project goals in construction projects, Definition, use and evaluation Dato: Antall sider (inkl. bilag): Masteroppgave X Prosjektoppgave Navn: Hallgrim Hjelmbrekke Fagl\u00e6rer/veileder: Ola L\u00e6dre Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Ekstrakt: Byggeprosjekter igangsettes som f\u00f8lge av et behov for nye eller mer hensiktsmessige arealer for en definert bruker. Den etterf\u00f8lgende prosess gjennomf\u00f8res med bakgrunn i dette behov og mer eller mindre definerte m\u00e5l. Tradisjonelt er hovedfokus i byggeprosesser rettet mot akt\u00f8renes egne krav til indre effektivitet og knyttet opp mot prosjektkostnad, tid og kvalitet. Det er i mindre oppmerksomhet p\u00e5 byggherrens effektm\u00e5l i bruksfase som opprinnelig l\u00e5 til grunn for prosjektet. Det var p\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nskelig \u00e5 unders\u00f8ke hvordan byggherrens effektm\u00e5l har blitt ivaretatt i byggeprosessen. Dette innebar \u00e5 se p\u00e5 hvilke strategiske beslutninger som b\u00f8r ligge til grunn og hvilke kriterier som benyttes for \u00e5 vurdere grad av suksess eller kvalitet p\u00e5 prosjektet. Det er hentet empirisk materiale fra et litteraturstudium, en pilotunders\u00f8kelse av to prosjekter og til sist casestudier av tre st\u00f8rre prosjekter. Vesentlige suksesskriterier for \u00e5 n\u00e5 de overordnede effektm\u00e5l er evne til \u00e5 formulere og kommunisere sine m\u00e5l til gjennomf\u00f8ringsorganisasjonen og legge disse til grunn for en strukturert m\u00e5lstyring i prosjektet. M\u00e5l og delm\u00e5l m\u00e5 identifiseres og legges til grunn for en risikovurdering og gjennomf\u00f8ringsstrategi. Casestudiet viser at det i de unders\u00f8kte objekter ikke gjennomf\u00f8res systematiske prosesser med det til form\u00e5l \u00e5 beskrive effektm\u00e5l, kommunisere disse fra beslutningstaker og eier til gjennomf\u00f8ringsorganisasjon eller foretas evalueringer av effektm\u00e5l i brukssituasjon. Unders\u00f8kelsen gir en tydelig indikasjon p\u00e5 at prosjekt og resultatm\u00e5l er styrende i byggeprosjektene. Om et prosjekt er vellykket eller ikke vurderes i forhold til oppn\u00e5dde kvalitets-, tids- og kostnadsm\u00e5l, mens oppn\u00e5elsen av effektm\u00e5lene har mindre betydning i denne vurderingen. Det er ogs\u00e5 kartlagt at det fra byggherrens side \u00f8nskes et sterkere fokus p\u00e5 effektm\u00e5l som kan bidra til forbedring og forenkling av utviklingsprosessen. Denne erkjennelse indikerer et behov for en sterkere bevisstgj\u00f8ring i bestillers organisasjon for det forretningsmessige potensial som ligger i \u00e5 gjennomf\u00f8re byggeprosjekter som en strategisk vurdert og strukturert prosess hvor effektm\u00e5l er overordnet styrende. Stikkord: 1. Effektm\u00e5l 2. Tidligfase 3. Strategisk program\n\n\n\n2 Sammendrag Et byggeprosjekt oppst\u00e5r som f\u00f8lge av et behov for en lokalitet som skal kunne tjene nye krav til bygde omgivelser for en organisasjons kjernevirksomhet. P\u00e5 grunnlag av dette behovet settes ulike m\u00e5l for den etterf\u00f8lgende prosessen som forutsettes f\u00f8rt frem til at virksomheten kan ta i bruk tilpassede lokaler som skal im\u00f8tekomme definerte krav i forhold til egnethet for kjernevirksomheten, \u00f8konomi, ferdigstillelsestidspunkt og kvalitet. Tradisjonelt er hovedfokus i byggeprosesser rettet mot akt\u00f8renes egne krav til indre effektivitet som er knyttet opp mot klassiske prosjektm\u00e5l som prosjektkostnad, tid og kvalitet. Leverand\u00f8rene har fokus p\u00e5 egne definerte resultatm\u00e5l og i mindre grad p\u00e5 byggherres effektm\u00e5l i bruksfase som opprinnelig l\u00e5 til grunn for prosjektet. Prosessen blir av denne grunn lite dynamisk sett fra byggherrens st\u00e5sted. Det var p\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nskelig \u00e5 unders\u00f8ke hvordan byggherrens effektm\u00e5l har blitt ivaretatt i byggeprosessen. Dette innebar \u00e5 se p\u00e5 hvilke strategiske beslutninger som b\u00f8r ligge til grunn og hvilke kriterier som benyttes for \u00e5 vurdere grad av suksess eller kvalitet p\u00e5 prosjektet. Det er hentet empirisk materiale fra et litteraturstudium, en pilotunders\u00f8kelse av to prosjekter og til sist casestudier av tre st\u00f8rre prosjekter i form av semistrukturerte intervjuer dokumentert i b\u00e5ndopptak. Prosjekter og intervjuobjekter i casestudiet er strategisk valgt og det er valgt en kvalitativ tiln\u00e6rming p\u00e5 grunn av en antatt mangel p\u00e5 tilgjengelige dokumentasjon og egnet tallmateriale. Denne metoden gav ogs\u00e5 anledning til \u00e5 g\u00e5 dypere inn deler av byggeprosessene for \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsaker til beslutninger i prosess. Vesentlige suksesskriterier for \u00e5 n\u00e5 de overordnede effektm\u00e5l er evne til \u00e5 formulere og kommunisere sine m\u00e5l til gjennomf\u00f8ringsorganisasjonen og legge disse til grunn for en strukturert m\u00e5lstyring i prosjektet. En b\u00f8r grunnleggende ha forst\u00e5else for de avvikende m\u00e5l hos de ulike interessenter i prosjektets tidsakse, sett i forhold til eiers forretningsmessige behov og m\u00e5l. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en prosess med utarbeidelse av et strategisk program hvor s\u00e5 vel prosjektets overordnede m\u00e5l som delm\u00e5l identifiseres og legges til grunn for en risikovurdering og senere gjennomf\u00f8ringsstrategi. Sammenfattet avdekker s\u00e5 vel pilotunders\u00f8kelsen som casestudiet at det i de unders\u00f8kte objekter ikke gjennomf\u00f8res systematiske prosesser med det til form\u00e5l \u00e5 beskrive effektm\u00e5l, kommunisere disse fra beslutningstaker og eier til gjennomf\u00f8ringsorganisasjon eller foretas evalueringer av slike effektm\u00e5l i brukssituasjon. Unders\u00f8kelsen gir en tydelig indikasjon p\u00e5 at prosjekt og resultatm\u00e5l er styrende i byggeprosjektene. Om et prosjekt er vellykket eller ikke vurderes i forhold til oppn\u00e5dde kvalitets-, tids- og kostnadsm\u00e5l, mens oppn\u00e5elsen av effektm\u00e5lene har mindre betydning i denne vurderingen. Dette kan v\u00e6re en konsekvens av den inng\u00e5ende bestilling fra eier. Det er ogs\u00e5 kartlagt at det fra byggherrens side oppfattes at et sterkere fokus p\u00e5 effektm\u00e5l fra bestiller ville ha bedret utviklingsprosess og lagt forholdene til rette for en dimensjonering mot bruksfase. Denne erkjennelse indikerer et behov for en sterkere bevisstgj\u00f8ring i bestillers organisasjon for det forretningsmessige potensial som ligger i \u00e5 gjennomf\u00f8re byggeprosjekter som en strategisk vurdert og strukturert prosess hvor effektm\u00e5l er overordnet styrende.\n\n\n\n... 32 Figur 6 Interessenters involvering (Blyth og Worthington, 2001)... 36 Figur 7 Organisasjonsplan Dragvoll.\")\n\n5 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn Et byggeprosjekt oppst\u00e5r i prinsipp som f\u00f8lge av et behov for en lokalitet som skal kunne tjene nye krav til bygde omgivelser for en organisasjons kjernevirksomhet. Dette v\u00e6re seg en produksjonsbedrifts krav til strengt spesifiserte lokaliteter som skal kunne huse en teknisk produksjonslinje, et hotell som skal kunne betjene en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel og samtidig ivareta en hotellkjedes profil eller en utdanningsinstitusjon som skal ivareta departementale krav til utdanningskvalitet. Felles for alle disse er klare effektm\u00e5l og definerte krav til teknisk standard og arealbruk. I andre sammenhenger og for typiske engangsbyggherrer kan behovet v\u00e6re klart definert uten at dette er ledsaget av et formulert program. I tillegg gjennomf\u00f8res en rekke byggeprosjekter av investorer basert p\u00e5 et forventet behov, mest typisk skjer dette i forhold til boliger og for kontor- og n\u00e6ringsbygg i typiske pressomr\u00e5der. Prosjekterings- og byggeprosesser er som regel fors\u00f8kt regulert gjennom en avtalemodell for \u00e5 etablere et lavest mulig risikoniv\u00e5 for de impliserte akt\u00f8rer og ivareta juridiske forhold. Prosjekt- og byggefasen har av naturlige \u00e5rsaker fokus p\u00e5 akt\u00f8renes egne krav til indre effektivitet og blir av denne grunn lite dynamisk sett fra prosjekteiers effektm\u00e5l og st\u00e5sted. Leverand\u00f8rene har sin oppmerksomhet konsentrert p\u00e5 egne definerte resultatm\u00e5l og i mindre grad p\u00e5 byggherres krav og effektm\u00e5l i bruksfase som opprinnelig l\u00e5 til grunn for prosjektet. Hvilke kriterier avgj\u00f8r hvorvidt et byggeprosjekt har blitt en suksess sett fra brukerperspektiv og hvordan har effektm\u00e5l blitt ivaretatt gjennom byggeprosessen. Hvilke strategiprosesser b\u00f8r gjennomf\u00f8res og hvilke kriterier legges til grunn for \u00e5 vurdere grad av suksess p\u00e5 prosjektet. 1.2 Redegj\u00f8relse for problem John Worthington har i Managing the brief for better design (2001) behandlet interessekonflikter mellom behov og leveranse. Brukere og andre p\u00e5 behovssiden snakker forretnings- og organisasjonsspr\u00e5k, mens leverand\u00f8ren p\u00e5 sin side benytter et teknisk spr\u00e5k som er hensiktsmessig i byggefase. Agenda vil ogs\u00e5 v\u00e6re ulik, bruker/prosjekteier vil ha kontinuerlig endringsmulighet for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig fleksibilitet lengst mulig, mens leverand\u00f8r vil ha umiddelbare beslutninger for \u00e5 kunne begrense risiko og n\u00e5 sine prosjektspesifikke resultatm\u00e5l. 4\n\n\n\n6 Kommunikasjon og oppf\u00f8lging av prosjekteiers effektm\u00e5l er tilsynelatende et lite p\u00e5aktet omr\u00e5de. Med unntak for st\u00f8rre statlige prosjekter er det ikke i noen utstrekning etablert generelle systemer som skal kunne kvalitetssikre denne prosessen. Prosjekteier/bruker er ogs\u00e5 delvis ubevisst n\u00f8dvendigheten av \u00e5 gjennomf\u00f8re en prosess med utarbeidelse av et strategisk program og det vil v\u00e6re tilfeldig hvilken akt\u00f8r som f\u00e5r eierskap til og ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re/formidle dette. Det finnes i markedet f\u00e5 eksempler p\u00e5 gode rutiner for evaluering av prosjektet i bruk m\u00e5lt mot opprinnelige effektm\u00e5l (med unntak av NTNU/SINTEF POE). Dette kan forklare et frav\u00e6r av fokus p\u00e5 omr\u00e5det. Et vesentlig suksesskriterium for \u00e5 oppn\u00e5 de overordnede effektm\u00e5l vil derfor v\u00e6re evne til m\u00e5lstyrt ledelse og strategisk kommunikasjon i tidligfase og etablering av effektive beslutningsprosesser som i ulike ledd ivaretar disse m\u00e5l. 1.3 M\u00e5l og m\u00e5lsettinger Det er av interesse \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad prosjekteiers effektm\u00e5l: formuleres om og hvordan dette kommuniseres fra behovssiden til leverand\u00f8rsiden er et aktivt grunnlagsdokument i prosjekterings- og byggefase m\u00e5les ved ferdigstillelse og i bruk Oppgaven skal belyse hvorvidt tre byggeprosjekt er en suksess sett fra brukerperspektiv og hvorvidt og hvordan eier har formulert effektm\u00e5l og kommunisert dette til gjennomf\u00f8ringsorganisasjon. Det skal ogs\u00e5 unders\u00f8kes hvilke m\u00e5lemetoder som eventuelt benyttes for \u00e5 vurdere grad av suksess eller kvalitet p\u00e5 prosjektet sett i et brukerperspektiv. Behov, m\u00e5l og effekt kan beskrives slik: Figur 1 L\u00e6ring i prosjekt og faser (Klakegg, 2006) 5\n\n.\")\n\n7 Figuren illustrerer prosess fra behovsdefinisjon til m\u00e5ling av effekt av byggeprosjekt i bruk. For \u00e5 utvikle og forbedre prosesser det n\u00f8dvendig \u00e5 etablere et systematisk kvalitetssikringsverkt\u00f8y som kan sikre at prosjektet gjennomf\u00f8res i forhold til de definerte m\u00e5l. Dette er i prinsipp en kvalitetssikringsprosess p\u00e5 lik den som byggebransjen kjenner i forhold til utf\u00f8relse i forhold til beskrevet kvalitet p\u00e5 tilf\u00f8rte produkter og produksjon p\u00e5 byggeplass. 6\n\n\n\n8 2. Metode og problemstillinger Det er oppgavens m\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes en logisk sammenheng i m\u00e5lsettinger i en byggeprosess fra initiering, utvikling, gjennomf\u00f8ring til ferdigstillelse og bruk. Dette betyr at det er n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 ulike roller og definere m\u00e5l for interessenter i et prosjekts tidsakse. Et prosjekt oppst\u00e5r som regel som f\u00f8lge av et behov definisjonen av de behovstilknyttede m\u00e5l og forvaltningen av disse gjennom en kompleks prosess hvor det i tidsaksen kan v\u00e6re et stafettl\u00f8p med hensyn til eierskap, er en stor utfordring. Det \u00e5 forst\u00e5 og kartlegge slike prosesser er tilsvarende utfordrende, da de formalistiske og dokumenterte prosesser som oftest bare foreg\u00e5r i prosjekterings og gjennomf\u00f8ringsfase. De dokumenterte prosesser er ogs\u00e5 kontrakts- og prosjektm\u00e5lsorienterte og gir ikke et hensiktsmessig innsyn i de overordnede prosesser eller forklarer sammenhenger. Det er p\u00e5 bakgrunn av denne erkjennelse av en sannsynlig mangel p\u00e5 tallmateriale hensiktsmessig \u00e5 velge en kvalitativ tiln\u00e6rming til unders\u00f8kelsen. Det antas \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 angripe tematikken med det for \u00f8ye \u00e5 f\u00e5 en overordnet helhetsforst\u00e5else av prosessene og innhente data som beskriver valg og prioriteringer i prosjektutviklingen. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse hvor en f\u00e5r kartlagt hendelser/\u00e5rsaker til valg og vurdert konsekvensen av disse. Som fundament for den kvalitative unders\u00f8kelse velges et litteraturstudium hvor en s\u00f8ker \u00e5 sammenfatte det teoretiske grunnlag for tidligfaseplanlegging med basis i analyser av behov og m\u00e5l i prosjekter. Litteraturstudiet vil s\u00e5ledes kunne gi et rammeverk for den kvalitative unders\u00f8kelsen. 2.1 Litteraturstudium Som grunnlag for oppgaven er det gjennomf\u00f8rt et litteraturstudium og s\u00f8k etter relevant litteratur for \u00e5 kartlegge og belyse problemstillinger innenfor temaet m\u00e5l og m\u00e5lsettinger innefor utvikling, gjennomf\u00f8ring og evaluering av byggeprosesser. Dette gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 kartlagt hva som er state of the art, best practice og i hvilken grad det er utviklet systematiske metoder i prosesser for \u00e5 sikre m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til effektm\u00e5l for bruker. Med utgangspunkt i m\u00e5l og m\u00e5lsettinger unders\u00f8kes forhold relatert til formuleringer og definisjoner om og hvordan dette kommuniseres fra behovssiden til leverand\u00f8rsiden Om effektm\u00e5l m\u00e5les ved ferdigstillelse og i bruk. Hvilke typer m\u00e5l finnes 7\n\n\n\n9 Roller i prosesser Suksesshistorier Litteraturs\u00f8k Det er tatt utgangspunkt i litteratur knyttet til Concept-programmet, som ble igangsatt p\u00e5 initiativ fra Finansdepartementet for \u00e5 sikre at st\u00f8rre (over 500 mkr.)statlige prosjekter gjennomf\u00f8res i henhold til de vedtatte m\u00e5l. Programmet gjennomf\u00f8res av NTNU og har hovedfokus p\u00e5 konseptog tidligfase, m\u00e5lformuleringer, tilknyttede risikovurderinger og kvalitetssikring. Det er i hovedsak s\u00f8kt i litteratur og rapporter knyttet til Concept-programmet, da dette inneholder et grunnleggende litteraturs\u00f8k (Olav Torp, Concept 1-10, 2002). Concept-programmet har som fundament de st\u00f8rre statlige investeringer, men det antas at de prinsipielle betraktninger knyttet til beslutninger i tidligfase og etablering av konsepter og m\u00e5l, kan oppfattes som generelle, og nedskalert kan benyttes til \u00e5 unders\u00f8ke mindre prosjekter. Mens Concept har hatt oppmerksomhet p\u00e5 samfunnsm\u00e5l, vil de mindre prosjekter kunne vurderes i forhold til de initierende selskapers visjon og prosjektets plass i et st\u00f8rre samfunnsmessig perspektiv. Det er ogs\u00e5 s\u00f8kt i litteratur knyttet til tidligfaseplanlegging innenfor begrepet programmering og med fokus p\u00e5 det strategiske program. Det er tradisjonelt arkitekten som m\u00f8ter byggherrens organisasjon og som innenfor sitt fagomr\u00e5de har en teoretisk tiln\u00e6rming til metoder for \u00e5 omforme et behov til et program. Innenfor dette temaet har John Worthington og Alastair Blyth (2001) diskutert den tidlige programmeringsfasen med vekt p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 en organisasjons behov og ressurser og transformere disse til m\u00e5l. Herav utleder John Worthington begrepet the Strategic brief. Dette er benyttet i samme betydning som konsept. Det er gjort et litteraturs\u00f8k med grunnlag i Concept-programmet, det m\u00e5 imidlertid tas h\u00f8yde for at det internasjonalt kan ha blitt utf\u00f8rt studier innenfor temaet som kan ha relevans for oppgaven og som ikke er medtatt her. 2.2 Pilotunders\u00f8kelse Som en innledning og kartlegging av bevissthet om effektm\u00e5l i byggeprosjekter ble det gjennomf\u00f8rt en pilotunders\u00f8kelse av to prosjekter. Unders\u00f8kelsen ble utf\u00f8rt av en gruppe studenter, Line Hagman, Reidun Anette Hagen, Aisha Majid og Olga Marie Lerflaten, fra NTNU h\u00f8sten\n\n\n\n10 Oppgavens tema var effektm\u00e5l i prosjekt, hvor en gjennom et feltstudium av byggeprosjektene barnehage i Trondheim og HUNT biobank p\u00e5 Levanger \u00f8nsket \u00e5 kartlegge bevissthet om effektm\u00e5l; Studentene unders\u00f8kte om prosjekteier formulerer effektm\u00e5l. Videre ble det fors\u00f8kt unders\u00f8kt om effektm\u00e5lene kommuniseres fra prosjekteier til leverand\u00f8r og hvordan dette i s\u00e5 fall gj\u00f8res. Oppgaven skulle ogs\u00e5 belyse hvorvidt effektm\u00e5lene aktivt blir brukt i utviklings- og byggeprosjekter. De valgte objekter var Helseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag (HUNT) sitt nye biolaboratorium p\u00e5 Levanger og Bromstadbua barnehage i Trondheim. 2.3 Casestudium Det er gjennomf\u00f8rt et casestudium for tre objekter prosjekter med n\u00e6r historie hvor dokumentasjon fremdeles antas \u00e5 foreligge og intervjuobjekter fremdeles har et n\u00e6rt forhold til prosjektet. I valg av objekter er det vektlagt \u00e5 finne prosjekter hvor: Det er trolig at det er etablert m\u00e5lsetting eller visjon for prosjektet det antas \u00e5 foreligge et definert behov det antas \u00e5 v\u00e6re innledende identifiserbare m\u00e5l for prosjekt hvor valg av design, kvaliteter og areall\u00f8sninger vil v\u00e6re av spesiell betydning for bruker hvor bygget er designet for et spesielt form\u00e5l profesjonell gjennomf\u00f8ringsorganisasjon p\u00e5 byggherresiden det foreligger dokumentasjon av utviklings- og byggeprosess prosjekter er egnet for m\u00e5ling og evaluering av prestasjon, resultat og effekt. I casestudiet er det valgt \u00e5 konsentrere oppmerksomhet p\u00e5 eiers gjennomf\u00f8ringsorganisasjons oppfatning av prosess. I dette ligger en antagelse av at det er denne som m\u00e5 initiere s\u00e5 vel prosjektspesifikke - som brukerrelaterte m\u00e5lsettingsprosesser og utvikle tilh\u00f8rende strategier. Dersom funn gj\u00f8r det n\u00f8dvendig vil supplerende opplysninger bli innhentet fra gjennomf\u00f8ringsorganisasjon og brukere. Case: Nedre Elvehavn Dokkbygget, eier Nedre Elvehavn. Privat prosjekt med sannsynlige m\u00e5l knyttet til virksomhet i form av kulturaktivitet og undervisning. Mulig sekund\u00e6rt m\u00e5l som trekkplaster /\u00f8kt aktivitet i handelsstedet NEH. Stor grad av brukermedvirking i prosjektutviklingen. Bygget ble ferdigstilt\n\n11 Prosjektet er en om- og p\u00e5bygging av et bevaringsverdig og historisk bygg fra de gamle skipsverft p\u00e5 Nedre Elvehavn. Kontaktperson: Frode Rein\u00e5s NEH Politihuset i Trondheim, eier KLP. Privat prosjekt med offentlig leietaker. Politiet utarbeidet kravspesifikasjon som grunnlag for prosjektkonkurranse hvor en konkurrerte p\u00e5 beliggenhet, pris, arkitektur og l\u00f8sninger. Ferdigstilt i Bygget antas \u00e5 ha definerte effektm\u00e5l i konkurransegrunnlaget. Kontaktperson: Leif Fossum KLP Bygg 6, Dragvoll, eier NTNU. Offentlig prosjekt med undervisningsform\u00e5l, hvor hovedvekten av arealene er benyttet til studentarbeidsplasser og en mindre andel tjener som ekspedisjon for Universitetsbiblioteket. Bygget ble ferdigstilt Byggets effekt kan grunnleggende m\u00e5les i produksjon av studiepoeng og gjennomstr\u00f8mming. Kontaktperson: Geir Nilsen NTNU 2.4 Analyse av objekter i casestudium I Managing the brief for better design, Blyth and Worthington 2001, har dr. Roy Woodhead identifisert interessenter og prosesser fra unnfangelse av ide og behov via design, bygging, bruk og til nedriving. During decision making, paradigms and perspectives are influencing either the process or the content of the decision, or a mixture of the two, and can be either predominantly internally or externally focused, or be imposed by an outside agent. Han har videre identifisert fire klare roller i byggherreorganisasjonen: Beslutningsgodkjenner (styret ev. offentlig styringsorgan) Beslutningstaker (administrativ ledelse) Beslutningsutformer (byggherres eiendomsavdeling) Beslutningsp\u00e5virker (eksterne interessenter og konsulenter) I etterf\u00f8lgende figur er dette vist. 10\n\n\n\n12 Figur 2 Prosjektets interessenter,(blyth og Worhtington 2001) For unders\u00f8kelsen er modellen benyttet som rettesnor for valg av angrepsvinkel og identifikasjon av variabler. Eierskap til - og p\u00e5virkning p\u00e5 prosjekt varierer i tidsaksen. I initierende fase er eierskap og beslutningsp\u00e5virkning et for selskapet internt og strengt forretningsmessig forhold for i designfase som regel blir h\u00e5ndtert av eksterne ressurser i form av arkitekter, ingeni\u00f8rer og totalentrepren\u00f8r for s\u00e5 i bruksfase igjen bli administrert av selskapets forretningsmessige ledelse. I casestudiet s\u00f8kes det \u00e5 kartlegge prosjektets grunnleggende kommunikasjonsveier, beslutningsprogram, drivere i de ulike faser, prosjektets gjennomf\u00f8ring, herunder erfaringer, problemer og hindringer. Analysen vil omfatte: Gjennomgang av opplysninger tilknyttet prosjekteiers styring, organisering og ledelse av prosjekt, herunder eventuelle styrende dokumenter, m\u00e5ldokumenter og strategiske beslutninger. Identifisere interessenter Avdekke kvantifiserbare effektm\u00e5l, dette kan generelt v\u00e6re l\u00e6ringsm\u00e5l, finansielle m\u00e5l, brukertilfredshet, produksjonsm\u00e5l. Unders\u00f8ke prioriteringer knyttet til ulike m\u00e5l Sporing av formulerte m\u00e5l i utviklingsprosessen Unders\u00f8ke prosjektets suksess i ulike perspektiver 11\n\n\n\n13 Semistrukturerte intervjuer kvalitative data For unders\u00f8kelse av case er det valgt en kvalitativ tiln\u00e6rming. Oppgaven befinner seg i et grenseomr\u00e5de mellom ledelse, teknologi og teknologiledelse og vil involvere n\u00f8kkelpersonell knyttet til prosjekteiers kjernevirksomhet. Objektivitet i sp\u00f8rsm\u00e5l og intervjuers tolkning m\u00e5 v\u00e6re udiskutabel. Etablering av rasjonell struktur for s\u00e5 vel intervjuer som for datapresentasjon m\u00e5 vektlegges. Data fra intervjuer er subjektive, men m\u00e5 analyseres objektivt (Lieu & Fellows, 2003). Intervjuene gjennomf\u00f8res som semistrukturerte intervjuer hvor det p\u00e5 grunnlag fra en p\u00e5 forh\u00e5nd definert sp\u00f8rsm\u00e5lsrekke, gis anledning til \u00e5 utdype og grave etter vesentlige hendelser. Sp\u00f8rsm\u00e5lsrekken er oppbygd til \u00e5 f\u00f8lge beslutningsprosesser og n\u00f8kkelpersonell i prosjektets tidsakse og i de ulike faser. Intervjuguide er f\u00f8r f\u00f8rste intervju testet i form av et fors\u00f8ksintervju med medarbeider hos Ramb\u00f8ll Norge AS. Scatzmann og Strauss anbefaler i Research Methods for Construction (Lieu & Fellows, 2003) \u00e5 skille notater i: Observational Notes (ON) Theoretical Notes(TN) Methodological Notes (MN) ON er notater gjort ang\u00e5ende events experienced principally through watching and listening TN er notater self-conscious, controlled attempts to derive meaning from any one of several observation notes MN er notater ang\u00e5ende how the field work is carried out, and record any necessary changes, the reason for such changes and when changes occured. Etter at muntlig avtale var gjort ble intervjuguide oversendt. Denne inneholdt en kort redegj\u00f8relse for bakgrunn og problemstillinger samt en forklaring p\u00e5 n\u00f8kkelbegrep brukt i guide. Alle de intervjuede er kjent av intervjuer og det har for alle v\u00e6rt tidligere profesjonell kontakt. I egenskap av r\u00e5dgiver har jeg utf\u00f8rt oppdrag for KLP Eiendom og for Teknisk avdeling NTNU. Dette oppfattes \u00e5 ha en positiv betydning for gjennomf\u00f8ring av intervjuene, da s\u00e5 vel intervjuer og intervjuobjekter er kjent med terminologi og samtalen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 et faglig likeverdig niv\u00e5. Alle notater er strukturert og bearbeidet innen to dager etter gjennomf\u00f8rt intervju. 12\n\n.\")\n\n14 Intervjuene er gjennomf\u00f8rt med direkte notater. Alle intervjuer er dokumentert gjennom taleopptak p\u00e5 diktafon som er elektronisk lagret som mp3-filer. Alle intervjuer er gjort p\u00e5 intervjuobjektets kontor. Med utgangspunkt i de funn som m\u00e5tte f\u00f8lge av case-unders\u00f8kelsen og den teoretiske bakgrunn, gjennomf\u00f8res en dr\u00f8fting og senere konklusjon. Lieu & Fellows (2003) p\u00e5peker at resultatet er relatert til analyse av data, mens konklusjonen bruker disse resultatene sammen med teori og litteratur for \u00e5 fastsl\u00e5 hva som er blitt funnet i gjennomf\u00f8relsen av oppgaven og fremhever n\u00f8dvendigheten av konklusjonens relasjon til hypoteser, m\u00e5l og hensikt med oppgave. 2.5 Intervjuguide semistrukturerte intervjuer Innledningsvis er det foretatt en definisjon av sentrale begrep benyttet i intervjuet. Disse begrep er ogs\u00e5 blitt benyttet i diskusjon og konklusjoner. M\u00e5l: Det beslutningstakeren s\u00f8ker \u00e5 oppn\u00e5 gjennom sin beslutning Effektm\u00e5l: Det som konkret angir den tilstanden som prosjektet er ment \u00e5 bidra til Prosjektm\u00e5l: Faktiske kortsiktige m\u00e5l knyttet til prosjekt (kostnad, tid osv.) Samfunnsm\u00e5l: Langsiktig m\u00e5l som gir begrunnelsen for hvorfor prosjektet gjennomf\u00f8res Bruker: Konsept: Visjon: Den som utf\u00f8rer sin virksomhet i bygget Grunnleggende ide. Overordnet l\u00f8sning for \u00e5 ivareta et sett av behov og problemstillinger som er spesifisert i form av prosjektets form\u00e5l og \u00f8vrige m\u00e5l De langsiktige og overordnede m\u00e5l (samfunnsm\u00e5l) Intervjuet behandler prosjektet i de tre hovedfaser, preprosjekt prosjekt og post-prosjektfase (Blyth ogworthington, 2001). For \u00e5 kartlegge prosess er intervjuet strukturert med identiske tema i de ulike fasene. Dette er hensiktsmessig for \u00e5 kartlegge de forskjellige m\u00e5l, roller og eierskap til prosess i prosjektets tidsakse. Det er ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig \u00e5 finne hvilke m\u00e5l som er regjerende til enhver tid og hvilke suksesskriterier som har v\u00e6rt vesentlige for prosjektets ulike interessenter. 13\n\n\n\n15 Struktur intervjuguide Struktur i intervju i skjematisk form med vektlagte sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger (komplett intervjuguide finnes i vedlegg): Pre prosjektfase For \u00e5 forst\u00e5 bakgrunn og behov for prosjektet er det vesentlig \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt de underliggende m\u00e5l og visjoner som initierer prosjektet. Med bakgrunn i den innledende begrepsdefinisjon er det s\u00f8kt etter formulerte og/eller respondents definisjon av suksessm\u00e5l i prosjektet. Overordnede m\u00e5l Effektm\u00e5l Prosjektm\u00e5l I tillegg til eiers m\u00e5l, er det kartlagt avvikende m\u00e5lsettinger for prosjektets interessenter i denne fasen. Gjennom m\u00e5lkartlegging hos interessenter er det av interesse \u00e5 f\u00f8lge beslutningsprosesser og kunne identifisere hvem som p\u00e5virker og hvem som er den reelle beslutter. Det er derfor unders\u00f8kt og kartlagt roller, beslutnings- og organisasjonsstruktur. I den grad det er utarbeidet egen strategi for prosjektet er denne unders\u00f8kt og beskrevet. Dette er av betydning i forhold til \u00e5 kartlegge om det er foretatt bevisste vurderinger knyttet til valg av kontraktspartnere i forhold til de innledende m\u00e5l og om utviklingsprosess er et resultat av en risikovurdering. Prosjektfase Det er for prosjektfasen \u00f8nskelig \u00e5 kartlegge kommunikasjon og informasjonsstr\u00f8m fra innledende fase, herunder styrende m\u00e5l knyttet til prosjektets visjon, krav til effekter i driftsfase, \u00f8konomi og strategi. Tilsvarende som i pre-prosjektfase er det vesentlige \u00e5 kartlegge avvikende m\u00e5lsettinger hos interessenter i fasen, disse er: Prosjekteier Prosjekteringsgruppe Entrepren\u00f8r Brukere 14\n\n\n\n16 Interessenters p\u00e5virkning, divergerende m\u00e5l og disses innvirkning p\u00e5 beslutninger n\u00f8dvendiggj\u00f8r kartlegging av drivere, beslutningsstrukturer og prosesser ogs\u00e5 i gjennomf\u00f8ringsfase. Innenfor denne problemstilling ligger ogs\u00e5 en unders\u00f8kelse av eventuelle vesentlige endringer av l\u00f8sninger i fasen. Post prosjektfase I denne fase vektlegges unders\u00f8kelser knyttet til prosess- og prosjektevaluering. Overordnet vurderes prosjektets tilfredsstillelse av det inng\u00e5ende behov og om det endelige resultat er i samsvar med prosjektets visjon. Det kartlegges videre m\u00e5lt eller oppfattet grad av suksess og m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til overordnede m\u00e5l, effektm\u00e5l og prosjektm\u00e5l. I tillegg unders\u00f8kes grad av m\u00e5loppn\u00e5else og tilfredshet i prosjektet for f\u00f8lgende interessenter: Prosjektets eier Prosjektets prosjektleder Leverand\u00f8r(entrepren\u00f8r) Prosjektets bruker Byggets FDV- organisasjon Et vesentlig element er ogs\u00e5 kartlegging av prosjektets effekt for leietaker, attraktivitet i utleiemarkedet, betydning for leieprisniv\u00e5 og omr\u00e5dets omd\u00f8mme. Intervjuet og unders\u00f8kelsens siste del gjennomg\u00e5r og evaluerer prosjektets strategi. Hva ble gjort feil, hvilke elementer i prosessen burde ha v\u00e6rt sterkere vektlagt, hva var gode prosesser og hva burde ha v\u00e6rt gjort annerledes. Som avslutning diskuteres og kommenteres prosjektets hensiktsmessighet, fleksibilitet, egnethet, kvalitet og kostnad. 15\n\n\n\n17 3. Bakgrunn 3.1 Hva er m\u00e5l M\u00e5l er \u00f8nskede resultater ved en avsluttet handling (Stenberg, Concept rapport nr. 6, 2004) Et prosjekt oppst\u00e5r som f\u00f8lge av et behov og vil med bakgrunn i dette ha et form\u00e5l eller en visjon, \u00e5 l\u00f8se et problem \u00e5 tillate en ekspensjon - \u00e5 \u00f8ke inntjening \u00e5 skape fleksibilitet og rom for endringer. I den grad en over tid er i stand til \u00e5 innfri dette behovet er prosjektet en suksess. Det overordnede m\u00e5let eller visjonen vil ikke alene v\u00e6re nok til bevisst \u00e5 styre mot suksess, en vil v\u00e6re avhengig av \u00e5 etablere ett sett med m\u00e5l som dekker prosjektets ulike faser fra og med prosjektutvikling til og med bruk. Concept rapport nr. 9( N\u00e6ss, 2004) presiserer dette: Det \u00e5 formulere, formidle og f\u00f8lge opp m\u00e5l er styringsverkt\u00f8y. Concept rapporten omhandler st\u00f8rre statlige prosjekter, det kan allikevel v\u00e6re relevant \u00e5 benytte tilsvarende teorier p\u00e5 mindre private prosjekter. Ikke minst gjelder dette det \u00e5 etablere et begrenset antall hovedm\u00e5l som skal v\u00e6re overordnede og tydelige styringssignaler. M\u00e5let skal v\u00e6re knyttet til virkningen/effekten av det aktuelle prosjektet gjennom en direkte \u00e5rsak-virkningssammenheng. M\u00e5let skal v\u00e6re relevant, det vil si i samsvar med behov og intensjon, f.eks. ettersp\u00f8rsel, brukernes prioriteringer eller prioriterte milj\u00f8hensyn M\u00e5let skal ha en viss bestandighet, det vil si langsiktig verdi. Delm\u00e5l er konkretisering av hva som skal skje gjennom prosjektets tidsakse. Delm\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re hensiktsmessige i forhold til oppn\u00e5else av hovedm\u00e5l. I erkjennelse av at m\u00e5lene skal v\u00e6re et viktig styringsverkt\u00f8y m\u00e5 og b\u00f8r delm\u00e5lene v\u00e6re m\u00e5lbare og prinsipielt tallfestet. Av hensyn til realiserbarhet og nytte i aktuell organisasjon m\u00e5 m\u00e5lene v\u00e6re tidfestet og kunne tjene som milepeler i styringssystemet. 3.2 Hvordan formuleres m\u00e5lsettinger Det er et grunnleggende element i all prosjektutvikling, om enn mer eller mindre bevisst, \u00e5 vurdere prosjektets sannsynlighet for suksess. Denne usikkerhetsanalyse forutsetter at det er definert m\u00e5lbare suksesskriterier. \u00c5 formulere klare m\u00e5l i prosjektet har s\u00e5ledes to 16\n\n\n\n18 hensikter, det \u00e5penbare i det \u00e5 formidle klare krav og forventninger til bruksfasen og gi prosjektorganisasjonen en klar og definert bestilling og rammeverk. Den andre hensikten er \u00e5 \u00f8ke sannsynlighet for suksess gjennom utvikling av en prosjektstrategi basert p\u00e5 en usikkerhetsanalyse i forhold til de etablerte m\u00e5l. Analysen vurderer prosjektusikkerhet i form av risiko og muligheter som p\u00e5virker m\u00e5l og suksessfaktorer I utgangspunkt initieres et byggeprosjekt i et behov og prosessen igangsettes p\u00e5 et mer eller mindre definert m\u00e5l om gjennom et byggeprosjekt \u00e5 skape en verdi for eier, i forhold til dennes kjernevirksomhet. I tillegg til dette overordnede m\u00e5l, har de ulike interessenter i prosessens tidsakse egne spesifikke m\u00e5l tilknyttet eget kjerneomr\u00e5de. Det er derfor vesentlig \u00e5 skille mellom ytre effektivitet, som handler om er prosjektets evne til \u00e5 tilfredsstille s\u00e5 vel eiers krav, som de mer overordnede samfunnsmessige krav og indre effektivitet som forholder seg til \u00e5 gj\u00f8re tingene riktig i prosjektet. M\u00e5lsettinger i et prosjekt vil derfor avhenge av hvilket perspektiv en ser det fra. Samset (2001) har definert tre perspektiver med ulike m\u00e5l. PERSPEKTIV M\u00c5L KOMMENTAR Bestillerperspektivet Samfunnsm\u00e5l Verdiskaping for samfunnet ved at effekten oppn\u00e5s Brukerperspektivet Effektm\u00e5l Effekten for brukerne ved at resultatene oppn\u00e5s Leverand\u00f8rperspektivet Resultatm\u00e5l Oppn\u00e5elsen av de definerte m\u00e5ltall og riktige egenskaper Tabell 1 Tre perspektiver p\u00e5 prosjekt og m\u00e5l i statlige prosjekt (Samset, 2001) Svaret p\u00e5 om m\u00e5lene oppn\u00e5s, vil avhengig av perspektiv, spre seg langs hele prosjektets tidsakse. Resultatm\u00e5l i gjennomf\u00f8ringsfase er vanligvis knyttet til kostnad, tid og kvalitet. M\u00e5lene er som regel knyttet til budsjett, tidsplan og kvalitetsstandard og gir et i tidsaksen tidlig svar p\u00e5 suksess i forhold til gjennomf\u00f8ring. Effektm\u00e5l kan ikke m\u00e5les f\u00f8r brukerne har tatt bygget i bruk og infrastruktur er velfungerende. Plassert i tidsakse vil sannsynligvis ikke utfallet av effektm\u00e5l kunne vurderes f\u00f8r etter 1-2 \u00e5rs bruk av bygningen. 17\n\n\n\n19 I tillegg vil virksomhetens eksterne rammevilk\u00e5r kunne p\u00e5virke utfallet og det er derfor vesentlig st\u00f8rre usikkerhet knyttet til resultat. H\u00f8yest oppe i m\u00e5lhierarkiet ligger samfunnsm\u00e5l hvor tid fram til et eventuelt utfall kan komme langt ut i tidsaksen og hvor en rekke faktorer p\u00e5virker utfallet, og hvor det aktuelle prosjekt kan v\u00e6re en av sv\u00e6rt mange brikker som m\u00e5 falle p\u00e5 plass f\u00f8r de overordnede samfunnsmessige m\u00e5lsettinger innfris. Kompleksitet, avhengigheter og uoversiktlige sammenhenger \u00f8ker oppover i m\u00e5lhierarkiet. Tydelige og robuste m\u00e5l blir derfor vanskeligere \u00e5 etablere dess lenger opp i hierarkiet man beveger seg. Det er ogs\u00e5 tydelig at m\u00e5l ikke er identiske i de ulike perspektiver. I Concept rapport nr 6( Klakegg, 2004) formuleres hensikten slik: Vi formulerer m\u00e5l som et virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 at noen skal prestere. Hensikten med \u00e5 formulere m\u00e5l er \u00e5 formidle dem, det vil si kommunisere dem i organisasjonen. Det er en avgj\u00f8rende forutsetning for at m\u00e5lene skal kunne ha den effekten som er tilsiktet. M\u00e5l skal ha en styrende funksjon i den betydning at planleggere skal vite hvilke forhold som er mest betydningsfulle for prosjekteier og hva som er prioritert M\u00e5lsettinger som grunnlag for usikkerhetsanalyser og strategi- LRM I Concept rapport nr. 12 (Austeng, 2005) omtales ulike metoder for usikkerhetsanalyser. Metodene er i hovedsak beregnet for bruk av st\u00f8rre statlige/offentlige investeringer og er i den skala og med relativt stort ressursforbruk ikke uten videre hensiktsmessige for mindre byggeprosjekter. Det er for \u00e5 fastsette m\u00e5l viktig \u00e5 forst\u00e5 prosess for usikkerhetsanalyse og hovedelementene i denne. En gjennomf\u00f8ringsstrategi utformes p\u00e5 det grunnlag som gir st\u00f8rst sannsynlighet for m\u00e5loppn\u00e5else. For \u00e5 etablere en robust strategi f\u00f8lger en evne til \u00e5 analysere m\u00e5lenes usikkerhet. De ulike metoder bygger i hovedsak p\u00e5 samme lest og best\u00e5r av f\u00f8lgende faser (Concept rapport nr.19, Andersen, 2007): Form\u00e5let med analyse hva skal resultatene brukes til Identifisering Potensielle hendelser og usikre forhold identifiseres i en kreativ prosess og sammenhenger mellom \u00e5rsaker og konsekvens modelleres (kvalitativ modell). 18\n\n\n\n20 Kvantifisering. Virkningen av usikkerhetselementene kvantifiseres hvis mulig. Sannsynlig beregnes og konsekvenskostnad ansl\u00e5s. Beregning Kvantifiserte st\u00f8rrelser behandles og gjennom matematisk/statistiske simuleringer beregnes totaltall for prosjektet (kvantitativ metode). Framstilling av resultater. Formulering av resultat slik at beslutningstaker forst\u00e5r hvilken virkning beslutningene sannsynligvis vil f\u00e5. For prosjekter av begrenset st\u00f8rrelse og med begrenset samfunnsmessig betydning er kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 fokusere p\u00e5 de to innledende elementer, dvs. fastsette form\u00e5let med en usikkerhetsanalyse og gjennomf\u00f8re en kvalitativ usikkerhetsanalyse. I tillegg vil det v\u00e6re essensielt \u00e5 kunne kommunisere virkning av beslutning iht. ulike alternativer og forsikre seg om at disse konsekvenser er oppfattet av beslutningstaker. Beslutninger i tidligfase som er styrende for den videre prosess m\u00e5 gis prioritert oppmerksomhet. Et innledende fokus p\u00e5 dette i tidligfase vil kunne fremtvinge en prosess med hensyn til m\u00e5lformuleringer og bevisstgj\u00f8ring med hensyn til utforming av prosjektstrategi. Logisk rammeverk metode (LRM) er en kvalitativ metode hvis hensikt er \u00e5 finne den prosjektstrategien som er realiserbar med utgangspunkt i identifiserte usikkerhetselementer. LRM identifiserer og beskriver usikkerhet, men den kvantifiserer ikke st\u00f8rrelser. Hensikten med metoden er \u00e5 fremskaffe en subjektiv vurdering av sannsynlighet og konsekvens av usikkerhetselementer, for deretter benytte funn til \u00e5 etablere den prosjektstrategi som er mest hensiktsmessig i forhold til sikrere m\u00e5loppn\u00e5else. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64391ce8-cb6c-40b3-8a02-89c36dfffb3d"}
{"url": "http://docplayer.me/688448-Et-magasin-fra-salgs-og-reklameforeningen-i-bergen-oktober-2005.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:12Z", "text": "\n\n2 Kort fortalt Er det noe vi Vestlendinger har til felles, s\u00e5 er det kj\u00e6rligheten til regionen vi bor i. Vestlandet er vilt og vakkert, med store variasjoner i landskap, lys og lynne. P\u00e5 samme m\u00e5te er menneskene som bor her ganske s\u00e5 forskjellige: For noen er lykken i livet \u00e5 sitte ved fjorden en stille sommerkveld, mens andre foretrekker ishakke og klatretau p\u00e5 Briksdalsbreen. I mange hjerter er Stao no pao og Sogndal det fineste som finnes, mens andre hjerter alltid vil st\u00e5 i Brann. Folk er forskjellige. Derfor har vi funnet frem 31 ulike Vestlandsmotiv som du kan bruke p\u00e5 ditt VISA kort. P\u00e5 kan du se de vakre motivene fra Selje i nord til Sveio i s\u00f8r. Kort fortalt: Vis frem Vestlendingen i deg.\n\n\n\n\n\n6 \\[UNDERS\u00d8KELSE\\] Tekst: Svein Roger Selle N\u00e6ringsliv og media: 1. Oslo og Stavanger er flinkere p\u00e5 nyskapning enn Bergen, mener bergenserne. Hva mener du? prosent av de spurte mener n\u00e6ringslivet i Bergen er for konservativt og familiestyrt? Enig? Idar Vollvik Direkt\u00f8r og mobilgr\u00fcnder Ja, vi i Bergen er nok litt sedate, samtidig m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 fremheve flere gamle bergensfamilier som investerer store bel\u00f8p i egne virksomheter, og f\u00f8lgelig sysselsetter sv\u00e6rt mange mennesker. Ja. Men det er ikke familiene sitt problem, det er opp til alle oss andre \u00e5 forandre p\u00e5 dette\\! Kari Amble Leder for informasjon, Bergen N\u00e6ringsr\u00e5d N\u00e5r vi sammenligner nyskapning mellom de st\u00f8rste byene i Norge m\u00e5 vi utvide perspektivet, og ikke bare se p\u00e5 antall nye bedrifter. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 vektlegge nyskapning som skjer i eksisterende bedrifter, og det er nettopp der hovedtyngden av nyskapning i Bergen skjer. Bergen er blant annet verdensledende i undervannsteknologi, vi har sterke kunnskapsmilj\u00f8er og har verdens st\u00f8rste kjemikalierederier. Hordaland er eksportfylke nummer \u00e9n i Norge. Disse toppresultatene viser at Bergens-regionen er nyskapende p\u00e5 flere omr\u00e5der. If\u00f8lge det internasjonale analyseselskapet Experian, har Vestlandet den femte beste vekstprognosen i Vest-Europa, langt h\u00f8yere enn i metropoler som London, Madrid, Wien, Lisboa og K\u00f6ln. Jeg er enig hvis vi med konservativt og familiestyrt mener bedrifter som ikke driver nyskapning og ikke t\u00f8r \u00e5 ansette folk med ny kunnskap. Men husk at en rekke familiebedrifter i Bergen, som hevder seg sterkt b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, tar i bruk ny forskning og kunnskap. Disse bedriftene utvikler stadig nye forretningsmessige verdier, noe \u00e5 l\u00e6re for dem som ikke tenker nytt. Trine Eilertsen Politisk redakt\u00f8r, Bergens Tidende Det er unders\u00f8kelser som viser at Oslo og Stavanger i hvert fall er bedre p\u00e5 \u00e5 skape kunnskapsarbeidsplasser. S\u00e5 vi i Bergen har nok litt \u00e5 l\u00e6re av de i Oslo og Stavanger p\u00e5 noen omr\u00e5der. Vel, det er jo en grunn til at s\u00e5 mange synes det. Og det er en oppfatning n\u00e6ringslivet her i byen ikke har v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 forebygge. Olav Terje Bergo Sjefredakt\u00f8r, Bergensavisen En slik rangering er vanskelig. Jeg mener Bergen er bedre n\u00e5 enn vi har v\u00e6rt tidligere. Oslo og Stavanger har nok et bedre image knyttet til nyskapning, men det betyr ikke at det er s\u00e5nn i virkeligheten. Jeg opplever det ikke s\u00e5nn. Det er mange bedrifter i Bergen som ikke er familiestyrte. Og de som er det, er ikke n\u00f8dvendigvis spesielt konservative. Alt i alt oppfatter jeg n\u00e6ringslivet i byen som veldig variert og mangfoldig. Monica M\u00e6land Byr\u00e5dsleder, Bergen Kommune Oslo har en bredde i sine industrielle milj\u00f8er og kapitalmilj\u00f8er som det er vanskelig for andre byer \u00e5 matche. Stavanger er imidlertid flinkere til \u00e5 markedsf\u00f8re hva de f\u00e5r til. Det skjer mye spennende nyskaping i det bergenske n\u00e6ringslivet, men her er n\u00e6ringslivet mer variert. All den nyskaping som skjer i fiskerisektoren har utgangspunkt i fagmilj\u00f8er i Bergen. Bergen har ogs\u00e5 noen av landets, for ikke \u00e5 si verdens, ledende milj\u00f8er innen produksjon og utvikling av oljefelt til havs. Litt st\u00f8rre risikovilje og litt mer spenstig satsing kan man alltid \u00f8nske seg, nesten uansett utgangspunkt. Samtidig registrerer jeg at Bergen var f\u00f8rst av universitetsbyene med \u00e5 stable p\u00e5 beina den private kapitalen som skal inn s\u00e5kornfondene knyttet til Universitetet. S\u00e5 der finnes risikovilje. Min opplevelse er at de fleste bedrifter i Bergen profesjonelt og godt styrt, uavhengig av om de har en en familie tungt p\u00e5 eiersiden eller ikke. Jeg opplever ikke de familieeide bedriftene som s\u00e6rlig bakoverskuende eller for konservative. Reiseliv: 1. Nesten halvparten av bergenserne tror turisme blir den viktigste n\u00e6ringen fremover. Hva tror du? 2. Hva b\u00f8r Bergen v\u00e6re mest stolt av? Ole Warberg Direkt\u00f8r, Bergen Reiselivslag Det er ikke tvil om at \u00f8kende velstand i verden og \u00f8kende s\u00f8kning etter steder med ro og natur, gj\u00f8r at Norge og s\u00e6rlig Bergen har et stort potensial. Turisme har v\u00e6rt et satsingsomr\u00e5det for Bergen, og det tror jeg blir viktig for byen i fremtiden. Bergen b\u00f8r v\u00e6re stolt av \u00e5 v\u00e6re en estetisk by med en tett atmosf\u00e6re, korte avstander, flott arkitektur. Dessuten er det spesielt med kombinasjonen av de omkringliggende fjordomr\u00e5dene og naturen med kulturlivet og det urbane. Kjetil Sm\u00f8r\u00e5s Direkt\u00f8r, Augustin Hotel AS Jeg er helt overbevist om at disse 40 prosent av bergenserne har rett p\u00e5 dette punktet. Bergenserne b\u00f8r v\u00e6re mest stolte av at de har klart \u00e5 bevare den vakre middelalderbyen Bergen fra en voldsom utbygging. Fortsatt har vi byrom med sjel i Bergen, og det b\u00f8r vi ta vare p\u00e5. Kultur: 1. Hvilken rolle tror du kulturlivet spiller som n\u00e6ringsvei i Bergen om \u00e5r? 2. Opplever du bergenserne som navlebeskuende eller som internasjonale? Per Boye Hansen Direkt\u00f8r, Festspillene i Bergen Det er ingen tvil om at vi vil se en vekst i den kommersielle kulturen. Folk f\u00e5r mer penger og mer fritid de kan bruke p\u00e5 ulike opplevelser. For Festspillene betyr dette en utfordring. Vi har f\u00f8rst og fremst et kunstnerisk oppdrag, som skiller oss fra den kommersielle kulturen. Men vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 mulighetene til \u00e5 utvikle Festspillene som bidragsyter til byens n\u00e6ringsliv. Vi kan bli en spydspiss i arbeidet for \u00e5 trekke et internasjonalt publikum til Bergen. 6 Nettverk\n\n\n\n\n\n\n\n9 \\[INTERVJU\\] Tekst: Baste Christiansen J\u00e6ger er et av Norges eldste bilfirma, men vi trives i milj\u00f8er hvor nytenkning og kreativitet utvikles. - Torgeir Halvorsen Adm. dir. J\u00e6ger Automobil Hva mener du, Benedikte? Benedikte Rasmussen, som n\u00e5 er inne i sine siste m\u00e5neder som daglig leder for Salgs- og Reklameforeningen, kommenterer tallenes klare tale. Bergenserne sier Oslo og Stavanger er bedre p\u00e5 nyskapning. Overraskende? Nei, jeg synes ikke det er s\u00e5 overraskende resultat. Generelt virker det som om det er st\u00f8rre grobunn for nyskapning i Oslo og i Stavanger enn i Bergen. Jeg synes kulturen i de f\u00f8rstnevnte byene virker mer internasjonalt rettet. Her har spesielt Stavanger v\u00e6rt dyktig. Det finnes imidlertid hederlige unntak. Bare blant v\u00e5re medlemmer er det nok av eksempler p\u00e5 bedrifter som virkelig v\u00e5ger \u00e5 satse. Ta for eksempel Vizrt som holder til p\u00e5 N\u00f8stet. De er n\u00e5 verdensledende innen grafisk tv-design med en global kundeportef\u00f8lje. For ikke \u00e5 snakke om Koldrups kjede Tilbords, som er nasjonalt dekkende med hele 112 bedrifter. Bedriften har nettopp inng\u00e5tt et samarbeid med en kjede i Sverige og Danmark som heter Inspirasjon, der m\u00e5let er \u00e5 n\u00e5 det nordiske markedet. Med lange bergenstradisjoner i ryggen har bedriften klart \u00e5 fornye seg \u00e5r etter \u00e5r. I tillegg skal vi ikke lenger enn til Askeladden p\u00e5 Os, for \u00e5 finne et lite industrieventyr som er unikt i seg selv i v\u00e5re dager. De har de siste \u00e5rene blitt Norges st\u00f8rste b\u00e5tprodusent. De har vendt blikket utover, med det resultat at b\u00e5tene deres selges i hele 10 land. overrasker meg fra unders\u00f8kelsen er at aldergruppen mellom \u00e5r er mest kritisk til dette. Hva gj\u00f8r SRF for Bergen? Innen v\u00e5rt omr\u00e5de, som er markedsf\u00f8ring, salg, ledelse og kommunikasjon, jobber vi aktivt hver dag for \u00e5 gi medlemmene v\u00e5re muligheter for faglig p\u00e5fyll og rammer for nettverksbygging. Arrangementene v\u00e5re gir medlemmene ogs\u00e5 muligheten til selv \u00e5 skape relasjoner innen n\u00e6ringslivet. Ved \u00e5rsskiftet gir du deg som leder i SRF. Hva har v\u00e6rt det beste med tiden i SRF? Det har v\u00e6rt en enormt l\u00e6rerik tid for meg i SRF, der jeg virkelig har hatt muligheten til \u00e5 utvikle meg videre. I tillegg til dette har jeg blitt kjent med mange interessante mennesker og bedriften. Det beste vil nok v\u00e6re at jeg har f\u00e5tt innblikk i ulike n\u00e6ringer. Det slutter aldri \u00e5 overraske meg hvor mange dyktige mennesker det er i denne byen. Hva skal du gj\u00f8re etter SRF? Januar 2006 begynner jeg i Reklamebransjen som konsulent for Oktan Publicis. Er det bergenske n\u00e6ringslivet for konservativt? Jeg mener det er ingen tvil om at n\u00e6ringslivet i Bergen er konservativt. Det som Da forventer vi \u00e5 se deg p\u00e5 fremtidige SRF-arrangementer...? Selvf\u00f8lgelig. Nettverk 9\n\n\n\n10 Vi gratulerer SRF med 80-\u00e5rs dagen\\! F\u00f8rsteklassinger f\u00e5r refleksvester I Fyllingsdalen er det n\u00e6rmest blitt en tradisjon at Oasen deler ut refleksvester til f\u00f8rsteklassingene. I \u00e5r er det L\u00f8v\u00e5s, Seljedalen og Lyshovden som f\u00e5r refleksvester fra Oasen i h\u00e5p om at b\u00e5de skolevei og uteaktiviteter skal bli litt tryggere. Senk farten\\! st\u00e5r det med store bokstaver foran p\u00e5 refleksvestene. F\u00f8rsteklassingene bruker alltid vestene n\u00e5r de bedriver uteaktiviteter i skolehverdagen. Elevene m\u00e5 skrive navnet sitt p\u00e5 vesten. Den skal nemlig brukes i de p\u00e5f\u00f8lgende skole\u00e5r. Oasen st\u00f8tter tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et P\u00e5 baksiden av vesten er det trykket Oasen sentrum i en trivelig bydel. Med det \u00f8nsker vi \u00e5 si at Oasen st\u00f8tter mange hyggelige tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et. Via Oasenfondet, som ble etablert i fjor, fanger vi opp store og sm\u00e5 henvendelser om st\u00f8tte. Refleksvester har vi st\u00f8ttet i mange \u00e5r, men fra og med i \u00e5r er det Oasenfondet som bidrar til dette, sier senterleder Marianne C. Nyborg. Oasenfondet st\u00f8tter lag og organisasjoner i Fyllingsdalen. Alle veldedige organisasjoner, idrettslag, foreninger og kulturtiltak kan s\u00f8ke fondet om st\u00f8tte. Fondet er opprettet av Oasen Bydelssenter. Se for mer informasjon og s\u00f8knadsskjema. sentrum i en trivelig bydel SRF takker for st\u00f8tten.\n\n\n\n11 \\[JUBILEUMSFEST\\] Byens sprekeste 80-\u00e5ring feirer seg selv...og DU er invitert. Sesongens store h\u00f8ydepunkt finner sted i Grieghallen l\u00f8rdag 15. oktober. SRF \u00f8nsker hele byens befolkning velkommen til storslagen fest. Det blir f\u00f8rstemann til m\u00f8lla, s\u00e5 meld deg p\u00e5 N\u00c5. Vi garanterer h\u00f8y stemning, med spektakul\u00e6re stunts fra konferansier Harald R\u00f8nneberg. Det blir utdelt hederstegn, heftig live musikk, mye god mat og drikke og ikke minst: byens hyggeligste vertskap\\! Sted: Grieghallen kl Pris: Kr. 795 pr. person. Inkluderer treretters middag og drikke til maten. Antrekk: M\u00f8rk dress. P\u00e5melding innen 5. okt. p\u00e5 eller telefon Nettverk 11\n\n\n\n\n\n13 \\[NYTENKNING\\] Tekst: Andreas de Lange SRF er en sv\u00e6rt nyttig m\u00f8teplass hvor vi f\u00e5r mulighet til \u00e5 tilegne oss ny og n\u00f8dvendig kunnskap. - Bjarne Davidsen Daglig leder Argo Internett Elitestudenten 2006 For f\u00f8rste gang vil din bedrift f\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 f\u00f8rsteretten p\u00e5 de beste studentene ved BI Bergen. Et samarbeid mellom BI Bergen og SRF. Konseptet Elitestudenten 2006 har til hensikt \u00e5 la din bedrift m\u00f8te studentene f\u00f8r en intervju situasjon. Her kan dere treffe personen, ikke et stykke papir i en endel\u00f8s bunke, til uformell prat. Deretter kan dere velge hvem dere vil ta med videre i intervju prosessen. Dette er et nytt og spennende konsept med BI Bergen og SRF i spissen. Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe helt nytt, og gi alle parter en ny m\u00e5te \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5, sier initiativtaker Andreas de Lange. Han er selv student ved BI Bergen og g\u00e5r 2 \u00e5r Bachelor i Markedsf\u00f8ring og internasjonalisering. Karrierre Speed Dating I \u00e5r uteksamineres det 300 avgangsstudenter ved BI Bergen. I alt fra Bachelor i Markedsf\u00f8ring, \u00d8konomi, IT-ledelse, Varehandel og Reiseliv. Studentene vil sende ut i gjennomsnitt s\u00f8knader f\u00f8r de f\u00e5r napp. Men fra v\u00e5ren 2006 skal dette gj\u00f8res annerledes. De studentene som har st\u00e5tt p\u00e5 under studietiden fortjener bedre. Dette er studenter som har jobbet gratis for studentforeningen sin og har l\u00e6rt \u00e5 praktisere sine fag under stort ansvar. N\u00e5 tilbyr vi eliten 2006 fra BI Bergen til bedrifter i SRF. Dette blir et arrangement med en vinn-vinn situasjon for b\u00e5de studenter og bedrifter i SRF. Vi tilbyr de beste studentene en fantastisk karrieremulighet og bedriftene kan rekruttere kremen fra BI Bergen, sier de Lange. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge en kreativ vri p\u00e5 det, basert p\u00e5 konseptet Speed-Dating, en god effektiv m\u00e5te \u00e5 treffe flest mulig kandidater p\u00e5 en gang. Det er dette vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re for elitestudentene og bedriftsmedlemmene i SRF, rett og slett Karriere Speed Dating\\!, forklarer de Lange. Hva er en Elitestudent? Blant de 300 avgangselevene skjules det seg en elite. Framtidens ledere i n\u00e6ringslivet. Vi kaller dem Elitestudenten Elitestudenten har gode karakterer, og samtidig ekstraordin\u00e6re kvaliteter ervervet fra tunge studentverv eller relevant jobberfaring ved siden av skolen. De er sv\u00e6rt modne og er klar for \u00e5 hoppe rett ut i arbeidslivet. Vi kan ansl\u00e5 at antallet studenter som har modnet under ansvar og erfaring, og samtidig ogs\u00e5 presterer godt i fagene p\u00e5 skolen, vil ligge fra studenter. Er din bedrift interessert i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Karriere Speed Date dagen 25. april 2006, meld din interesse til eller og sp\u00f8r etter Andreas de Lange. Nettverk 13\n\n\n\n\n\n15 \\[TEMA\\] Tekst: Ronny Kvalv\u00e5gnes Hvordan finne gull i egen bedrift? De fleste bedrifter er opptatt av \u00e5 v\u00e6re kostnadseffektiv, dessverre har man ikke alltid tid og ressurser til \u00e5 ta et steg tilbake for \u00e5 analysere bedriften i en hektisk hverdag. I mange tilfeller kan det \u00e5 hente inn ekstern hjelp v\u00e6re sv\u00e6rt ressurskrevende b\u00e5de i tid og ikke minst kostnader. Et sv\u00e6rt godt alternativ er da \u00e5 bruke avgangsstudenter ved BI Bergen som kan skrive en diplomoppgave om gitte problemstillinger og utfordringer i bedriften eller markedet. Studenter fra BI Bergen har en omfattende fagportef\u00f8lje som g\u00e5r fra \u00f8konomi og strategi til markedsf\u00f8ring og IT-ledelse. De f\u00e5r en bred utdannelse som er relativt praktisk rettet med et godt teoretisk fundament, noe som i mange tilfeller gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 se helheten i en rekke scenarier. Avgangsstudentene skal skrive diplomoppgaver innen de fleste fagfelt som er relevant for n\u00e6ringslivet, og kan hjelpe bedriftene \u00e5 se nye muligheter eller \u00e5 analysere eksisterende prosjekter. En diplomoppgave er et omfattende stykke arbeid som en gruppe p\u00e5 inntil 3 studenter bruker fra 5 til 8 m\u00e5neder p\u00e5, for i tillegg til \u00e5 v\u00e6re praktisk rettet, s\u00e5 m\u00e5 den ogs\u00e5 ha skikkelig teoretisk forankring, noe som medf\u00f8rer en del forskning i tilgjengelig materiale. Avgangsstudentene skriver ogs\u00e5 en strategioppgave for bedrifter. Studentene innen markedsf\u00f8ring skriver i tillegg oppgave i et spennende fag som heter Organizational & Managerial Communication. I denne oppgaven ser man p\u00e5 hvordan bedriften blir oppfattet, b\u00e5de internt og eksternt kontra det bildet bedriften pr\u00f8ver \u00e5 skape av seg selv. Utfordringen for mange studenter er at de ofte har et begrenset nettverk i n\u00e6ringslivet, slik at de ikke finner interessante eller relevante bedrifter \u00e5 skrive for. Salgs- og Reklameforeningen i Bergen samarbeider n\u00e6rt med BI Bergen i Bergen og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et knutepunkt hvor studenter og n\u00e6ringsliv kan f\u00e5 kontakt. var veldig interessant for bedriften. Mens vi holdt p\u00e5 med oppgaven ble jeg tilbudt jobb i bedriften som IT-sjef (ikke bare p\u00e5 grunn av oppgaven), og fikk faktisk ansvar for \u00e5 implementere den l\u00f8sningen vi hadde skissert i diplomoppgaven i praksis. N\u00e5r jeg begynte i jobben fant jeg et firma i Stavanger som holdt p\u00e5 \u00e5 utvikle et informasjonssystem for den grafiske bransjen som inkluderte CRM (Customer Relationship Management enkelt sagt et kundebehandlingssystem), Prosjektstyring og \u00f8konomi i tillegg til en rekke andre nyttige funksjoner. Idag sitter vi p\u00e5 et avansert webbasert system som vi har v\u00e6rt med \u00e5 utvikle i tett samarbeid med v\u00e5r leverand\u00f8r. Dette har effektivisert arbeidsprosessene i bedriften betydelig og ikke minst gjort hverdagen veldig mye lettere for prosjektlederne. All informasjon er tilgjengelig ved et tastetrykk, noe som ogs\u00e5 kommer kundene til gode. Implementeringen har g\u00e5tt veldig greit og informasjonssystemet blir fortl\u00f8pende utviklet for \u00e5 tilpasse seg v\u00e5re behov. Medlemsskap i SRF gir v\u00e5r bedrift mulighet til faglig oppdatering, og skaper en viktig m\u00f8teplass for n\u00e6ringslivet i Bergen. - Eivind Holst Toro For 5 \u00e5r siden gikk jeg selv ut fra BI Bergen i Bergen med en Bachelorgrad i Marketing/ Markedskommunikasjon. Det siste \u00e5ret spesialiserte jeg meg i Informasjonsledelse, foretaksutvikling og web. I dette omfattende fagomr\u00e5det l\u00e6rer man hvordan man kan benytte IT og annen teknologi til \u00e5 effektivisere arbeidsprosesser i en hvilken som helst situasjon. Man l\u00e6rte \u00e5 analysere dynamikken i organisasjoner for s\u00e5 \u00e5 identifisere flaskehalser i arbeids- og beslutningsprosesser som hemmet effektiviteten. Siste ledd var \u00e5 utvikle IT-verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re prosessene mer effektive Det var ikke s\u00e5 veldig lett \u00e5 finne en bedrift \u00e5 skrive diplomoppgaven for, men i mitt tilfelle kontaktet jeg en bedrift jeg kjente godt fra tidligere, Havel Trykkeri AS, og spurte om vi kunne skrive en oppgave for dem, hvor vi s\u00e5 p\u00e5 hvordan de interne arbeidsprosessene kunne effektiviseres. De svarte heldigvis ja og tok utfordringen p\u00e5 strak arm. Det hele startet med en grundig analyse av bedriftens arbeidsprosesser og vi fant fort flere manuelle prosesser som kunne effektiviseres betydelig ved bruk av riktig IT-verkt\u00f8y. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort, ble konklusjonen av arbeidet at bedriften kunne spare betydelig tid ved \u00e5 innf\u00f8re et skikkelig IT-basert informasjonssystem for kundebehandling, prosjektstyring (et oppdrag blir sett p\u00e5 som et prosjekt) og kalkyle. Som de fleste vet er tid = penger, s\u00e5 innsparings- og effektiviseringspotensialet Diplomstudenter er en ressurs som mange bedrifter kan dra god nytte av, vi har hatt veldig god erfaring med det arbeidet som er blitt gjennomf\u00f8rt og vurderer \u00e5 engasjere flere studenter. Det er ofte nyttig \u00e5 f\u00e5 et nytt perspektiv fra personer som st\u00e5r helt utenfor bedriften og bransjen, spesielt n\u00e5r det ikke krever s\u00e5 mye ressurser. Studentene trenger selvf\u00f8lgelig god oppf\u00f8lging, men det er en liten pris \u00e5 betale i forhold til hva man kan f\u00e5 igjen av resultater, og n\u00e5r kvaliteten er p\u00e5 niv\u00e5 med konsulenter som tar over tusen kroner i timen, er regnestykket ganske fordelaktig. Det blir en vinn-vinn situasjon, hvor studentene f\u00e5r en interessant oppgave som forbereder de p\u00e5 arbeidslivet og gir en god karakter, samtidig som om bedriften f\u00e5r gjennomf\u00f8rt viktig arbeid som de tidligere ikke har tatt seg tid eller r\u00e5d til. Ronny Kvalv\u00e5gnes er IT-sjef hos Havel Trykkeri AS, det st\u00f8rste og mest moderne reklametrykkeriet i Bergen. Han jobber her med b\u00e5de h\u00f8yteknologiske, administrative og kreative utfordringer. Han er utdannet Bachelor of Marketing med spesialisering i informasjonsledelse fra BI Bergen og har snart fullf\u00f8rt to mastergrader i henholdsvis IT og Multimedia p\u00e5 deltid via internett ved University of Newcastle i Australia. Nettverk 15\n\n\n\n16 Julebord eller bryllup, \u00e5rsfest, bl\u00e5tur eller annet selskap? Vi hjelper deg med \u00e5 skreddersy ditt arrangement. Holmedals Kantineservice AS tilbyr alt innen kantine, selskap, catering og kurs/konferanse for bedrifter og privatpersoner. Vi har moderne lokaler p\u00e5 Brann stadion og i klubbhuset til Fana golfklubb. I tillegg kan vi tilby arrangement ombord i v\u00e5r Princess Nettverk\n\n\n\n\n\n\n\n \u00c6rede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, s\u00e5 heter jeg Embla Sofie Kristiansen S\u00f8rensen, og er leder i Fauske Ungdomsr\u00e5d. Dette er noe jeg ser p\u00e5 som en utrolig viktig rolle,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba9a411-00be-47ca-86d1-5478a935a144"}
{"url": "https://www.dinside.no/jobb/slik-blir-du-headhuntet/62139525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:32:54Z", "text": "## Slik blir du headhuntet\n\nF\u00c5 KREMJOBBEN: Hodejegerne viser deg hvordan du blir hentet inn til jobbene.\n\n23\\. februar 2007 kl. 6.00\n\n Inga Ragnhild Holst \n\nJorunn Egeland (24) ble headhuntet fra stillingen som helsejournalist i nettstedet Mozon til journalistjobb i TV2 Nettavisen. Dette til tross for at Egeland ikke har formell journalistutdannelse utover journalistikklinja ved Skjeberg folkeh\u00f8gskole. Imidlertid har hun studert film p\u00e5 Universitetet i Oslo og l\u00e6rt helse i Mozon-redaksjonen.\n\n\\- De visste hvem jeg var, sier Egeland til DinSide. \n\\- Og de trengte en som kunne helse og film. Jeg kan begge deler.\n\nHun mener at det at hun har jobbet i flere redaksjoner har gitt henne nyttige kontakter.\n\n\\- St\u00e5 p\u00e5 og ikke v\u00e6re kresen p\u00e5 jobbene. Selv om det er en liten lokalavis, s\u00e5 b\u00f8r du ta det. I tillegg b\u00f8r du g\u00e5 innom og vise folk at du er en ordentlig og p\u00e5litelig person.\n\n### Hvordan skaffe kontakter\n\n![Vil du bli oppdaget? \n \n*Foto: Joshua Blake* \nFoto: Joshua Blake Vis mer](//dbstatic.no/62139528.jpg?imageId=62139528&width=512&height=308 \"Vil du bli oppdaget?\n\nFoto: Joshua Blake\n Foto: Joshua Blake\")\n\n##### Slik blir du headhuntet\n\n**Jobb:** Gj\u00f8r en god jobb der du er. Det blir lagt merke til.\n\n**V\u00e6r aktiv:** Vis verden at du synes. Skriv leserinnlegg i avisen, blogg, p\u00e5ta deg relevante verv.\n\n**Nettverk:** Bruk nettverket ditt konstruktivt. V\u00e6r gener\u00f8s og hjelp andre; da hjelper de deg.\n\n**Stillingsdatabaser:** Legg CVen din inn i jobbdatabaser. Se til at det er databaser som er oppdaterte.\n\n**Studietiden:** Bruk studietiden din effektivt. Gj\u00f8r det godt og flagg gode karakterer. P\u00e5ta deg verv i organisasjonsliv og fors\u00f8k i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 f\u00e5 relevant jobberfaring i ferien. Ta gjerne internship.\n\n**S\u00f8k jobber:** Gjennom \u00e5 s\u00f8ke jobber gir du verden et signal om at du er p\u00e5 jakt etter ny jobb. Du blir ogs\u00e5 konfidensielt behandlet.\n\nNettverk har i flere \u00e5r v\u00e6rt et moteord som i blir trukket frem som et mantra i karriereveiledningen. Men det er vel ikke bare \u00e5 dukke opp i resepsjonen hos headhunteren og vifte med eksamensutskriften? Kerstin Marthinsen er sivil\u00f8konom med erfaring i personalarbeid i NRK og mener at nettverksbygging er s\u00e5 viktig i jobbprosesser at man ikke har r\u00e5d til la v\u00e6re. Nettverket av bekjente kan \u00e5pne d\u00f8rer. Marthinsen driver i dag foretaket Alumnia som driver nettverksr\u00e5dgivning for n\u00e6ringsliv, universiteter og h\u00f8gskoler og foreninger. Hun har ogs\u00e5 redigert boken *Tenk nettverk* utgitt p\u00e5 Vidarforlaget.\n\n\\- Nettverksbygging heter *networking* p\u00e5 engelsk. Det hard jobbing \u00e5 f\u00e5 et godt nettverk, sier Kerstin Marthinsen til DinSide. - F\u00f8rst og fremst m\u00e5 man v\u00e6re gener\u00f8s. Det gamle visdomsordet om at det kommer ingenting i en lukket h\u00e5nd, gjelder fortsatt. Du m\u00e5 bidra og hjelpe andre for at de skal hjelpe deg. Og dette nettverket du bygger kan bruke som referanser.\n\nVidere m\u00e5 en vise bedriftene en vil jobbe i at en finnes, men if\u00f8lge Marthinsen kan en ogs\u00e5 bygge opp et solid virtuelt nettverk.\n\n\\- Det f\u00f8rste headhuntere gj\u00f8r n\u00e5r de f\u00e5r et navn er \u00e5 google det. Derfor er det viktig \u00e5 bygge opp et positivt h\u00e5ndtrykk.\n\nSelv har Marthinsen erfart at mange av oppdragene firmaet hennes kommer gjennom nettverk.\n\n\\- N\u00e5r jeg er ute og holder foredrag s\u00e5 kommer jeg i kontakt med folk som kanskje snakker om meg til andre. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt bokoppdraget gjennom gamle kjente.\n\nPartner Nils B. Blindheim i headhunterfirmaet HR Commitment, har disse r\u00e5dene til nettverksbyggere:\n\n\\- V\u00e6r med p\u00e5 temasamlinger og seminarer p\u00e5 omr\u00e5dene du er interessert i \u00e5 jobbe med, og husk at alle de andre deltakerne ogs\u00e5 er der for \u00e5 bygge nettverk. V\u00e6r ikke redd for \u00e5 bruke telefonen flittig, det vil si henvend deg vennskapelig til dine \u00f8nskede arbeidsgivere, og rett og slett sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 jobb.\n\n\\- Nettverkene bygges jo nettopp av at deltakerne er utadvendte, og alle har det samme m\u00e5let - nemlig \u00e5 komme i kontakt, utvikle sitt nettverk, og holde p\u00e5 det. Taperne i disse sammenhengene er de som ikke fors\u00f8ker, sier Blindheim, som ogs\u00e5 mener at headhunterfirmaene kan hjelpe deg p\u00e5 vei.\n\n### Gj\u00f8r en god jobb der du er\n\nRekrutteringsfirmaet Mercuri Urval er ikke enig med Marthinsen:\n\n\\- Jeg tror ikke p\u00e5 nettverksbygging i det hele tatt. Det er ogs\u00e5 slik at kun en liten del av rekrutteringen foreg\u00e5r slik. Flesteparten blir rekruttert gjennom vanlige stillingsannonser, sier Jan Petter Halvorsen, direkt\u00f8r i Mercuri Urvals avdeling p\u00e5 \u00d8stlandet. - Skal du da drive og arrangere hageselskaper hver tredje m\u00e5ned, sp\u00f8r han.\n\nHalvorsen mener naturlige nettverk er viktigst:\n\n\\- Venner og kolleger er de som tipser om sine bekjente n\u00e5r man s\u00f8ker etter nye folk.\n\nHan mener at det viktigste en gj\u00f8r om en \u00f8nsker \u00e5 bli headhuntet videre er \u00e5 gj\u00f8re en god jobb der du er:\n\n**- Man m\u00e5 fokusere p\u00e5 arbeidsoppgavene sine. Det er de som ikke tenker p\u00e5 \u00e5 bli headhuntet som helst blir headhuntet, fordi de er opptatt med \u00e5 levere. Det legges merke til, mener Halvorsen. - Det er til slutt realkompetansen som er det viktigste.**\n\nI tillegg mener at det kan v\u00e6re gunstig \u00e5 legge inn din CV i stillingsdatabaser, og da gjerne Finn eller hos Mercuri Urvals internasjonale database.\n\n### Kontakt headhuntere selv\n\nDet er ikke umulig \u00e5 ta kontakt med headhunterne direkte.\n\n\\- Ta kontakt med et headhunterbyr\u00e5 som dekker din n\u00e6ring og be om et m\u00f8te. De vil v\u00e6re interessert i \u00e5 ha en sammensatt database, sier Reidar Kleven.\n\nKleven har v\u00e6rt personalsjef i blant andre TrygVesta og i General Electric og har jobbet med personalstyring og rekurttering i to decennier.\n\n\\- Dette er en en salgsjobb. Og du kan selv trene deg opp i \u00e5 fortelle hva du kan tilby. Slik f\u00e5r du \u00f8velse i \u00e5 selge deg inn, sier Kleven til DinSide.\n\n### I studietiden\n\n#### Hodejakt\n\n##### Har du blitt headhuntet noen gang? (Avsluttet)\n\nJa, jeg ble headhuntet til jobben jeg har n\u00e5(56%)\u00a0642\nNei, aldri(27%)\u00a0313\nJeg har blitt bedt om \u00e5 s\u00f8ke, men har likevel ikke f\u00e5tt jobb.(17%)\u00a0190\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nEnkelte fagfolk er det i dag s\u00e5 stor ettersp\u00f8rsel etter, at en del selskaper er ute p\u00e5 studiestedene for \u00e5 huke tak i studenter.\n\n\\- For \u00e5 komme i betraktning b\u00f8r du gj\u00f8re det bra p\u00e5 skolen og ogs\u00e5 flagge de gode karakterene, sier Bjarne Vasset Jr., daglig leder i KarrieStart, en stillingsportal for studenter.\n\nMen det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 realkompetanse underveis:\n\n\\- Ta internships i feriene eller, enda bedre, s\u00f8k sommerjobber i firmaer du i fremtiden kunne tenke deg \u00e5 jobbe i. Og gj\u00f8r en s\u00e5 god jobb at du blir husket.\n\n### Smigret\n\nMen om du n\u00e5 skulle f\u00e5 en smigrende jobbtilbudstelefon, s\u00e5 er ikke dette bare fordelaktig.\n\n\\- Det har hendt at folk har blitt smigret og takket ja, og s\u00e5 viser det seg at jobben likevel ikke var s\u00e5 interessant for kandidaten. Det beste er \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 annonser for da er man jo virkelig motivert, sier regionsdirekt\u00f8r i Mercuri Urval, Jan Petter Halvorsen.\n\n*Kilder: Mercuri Urval, KarriereStart, Alumnia*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f383426e-f646-476d-bc79-0dab884d8c1c"}
{"url": "http://winkelscrazyideas.blogspot.com/2014/05/fr-i-tiden-gikk-det-bade-hest-og-sau-her.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:44Z", "text": "Seeking a Simpler life\n\n## l\u00f8rdag 10. mai 2014\n\n### kulturlandskap\n\n\n\n \nF\u00f8r i tiden\u00a0\n\nGikk det b\u00e5de hest og sau her.\n\nHelt inn til fjellets fot.\n\n \n\n\n \nLandskapet s\u00e5 ganske s\u00e5 annerledes ut i gammel tid\n\nJa, ogs\u00e5 p\u00e5 bilder fra femti - sekstitallet.\n\nN\u00e5 m\u00e5 man kikke n\u00f8ye skal man f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 steinmurene.\n\n \n\n\n \nDen ene bekken som renner forbi g\u00e5rden.\n\n \n\n\n \nStor sn\u00f8smelting p\u00e5 fjellet gir stor vannf\u00f8ring her nede. \u00c5 v\u00e5kne til bruset fra fjellet\n\nGir ro\n\nMorrakaffen inntas i dype tanker.\n\n \n\n\n \nVillsau, steinaldersau, gammelnorsk sp\u00e6lsau...\n\nDen g\u00e5r under mange navn.\n\n\n\n \nGod helg dere :)\n\nJeg leser videre om sauesykdommer og nyter kaffen p\u00e5 trappen :-)\n\n \nPam\n\n10:51 \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1. \n \n Lisa10. mai 2014 kl. 13:07\n \n Very lovely atmosphere, Pam.\n \n 1. \n \n Winkel's Crazy Ideas10. mai 2014 kl. 14:31\n \n Thank you Lisa. The land is very overgrown now, in the post l wrote about our dream of having an old sheep race to graze there. Pam x\n \n Slett\n\n2. \n \n Primroses Attic10. mai 2014 kl. 13:33\n \n Loved the waterfall.Beautiful Daffs. They have finished here in England. \n Rosezeeta.\n \n SvarSlett\n 1. \n \n Winkel's Crazy Ideas10. mai 2014 kl. 14:34\n \n Hello Rosezeeta, popped into your blog but had problems getting a comment published. Bebe is so lucky to have you both, Pam xx\n \n3. \n \n ImSoVintage Laura Walker10. mai 2014 kl. 16:41\n \n looks like spring has come to your part of the world, Pam and it is beautiful. xo Laura\n \n4. \n \n Ilona11. mai 2014 kl. 02:07\n \n Wonderful pictures, Pam, thank you for sharing. I always love to learn about other countries and their cultures. Enjoy your spring\\! \n I wish you a nice Sunday\\! \n Ilona\n \n5. \n \n Fjordheim11. mai 2014 kl. 02:18\n \n Flotte bilder fra en flott natur. \n Det er meldt flom her i distriktet. \n Er mye sn\u00f8 i fjellet ja. \n Spennende med sauedrift. \n Du f\u00e5r nok til det. Vill/spelsau er jo greit \u00e5 ha \n har jeg forst\u00e5tt, de klarer seg godt ute p\u00e5 beite \n mye av \u00e5ret. Lykke til. \n \u00d8nsker deg ei velsignet god uke :)\n \n6. \n \n Livet ... p\u00e5 \u00d8vre Holt \\!11. mai 2014 kl. 03:26\n \n S\u00e5 nydelig det er hos dere Pam \\! Jeg synes at det er veldig fint med Gammel Norsk Spel sau , v\u00e5re g\u00e5r ut og inn som de vil hele \u00e5ret . Sauesykdommer orker jeg ikke \u00e5 tenke p\u00e5 , for jeg synes det ville v\u00e6re grusomt hvis en av v\u00e5re tre skulle blitt syke, eller hvis Gaupa skulle tatt dem. Kattem\u00f8kk er visst det som tar livet av sau oftest. Det eneste promlemet s\u00e5nn sett hos oss er at de bryter seg ut av gjerdet og det er en stri t\u00f8rn og f\u00e5 de inn igjen. Vi driver n\u00e5 \u00e5 utvider mer plass for dem , for de krever mye plass \u00e5 beite p\u00e5. Har de ikke det , s\u00e5 bryter de seg ut av gjerdet. Jaja da vil jeg bare \u00f8nske deg en god s\u00f8ndag \\! Klem\n \n7. \n \n Huset bakom lindarna11. mai 2014 kl. 08:56\n \n S\u00e5 vacker du har det\\! Jag k\u00e4nner att jag har sett alldeles f\u00f6r lite av Norge\\! \n Kramar fr\u00e5n Finas mammis\n \n8. \n \n Giac12. mai 2014 kl. 05:13\n \n Hej Pam, \n Disse billeder er s\u00e5 smukke. En dejlig m\u00e5de at starte min dag. \n stort knus, \n Giac\n \n9. \n \n sandy12. mai 2014 kl. 09:30\n \n Beautiful photos\\! The waterfalls are breathtaking\\!\n \n10. \n \n Maria - Min oldemors hus13. mai 2014 kl. 14:21\n \n Hvis vi alle hadde hatt en sau hver, s\u00e5 hadde det kanskje ordna seg dette. (\",)\n \n \n\nValue the small things, one day you will come to understand that they really are the big things in life\\! \n \nI want to breathe while I live, not run from one thing to another, always living a day ahead of myself\\! \n \n\n \n\n \nFast plass i slagbenken :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca850ac5-3950-48d0-b89e-0ad059dd7bfd"}
{"url": "https://www.hotell-rum.com/hotel-no/quality-resorts/sarpsborg-gralum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:45Z", "text": "## Quality Hotel & Resort Sarpsborg Gr\u00e5lum\n\n###### Gr\u00e5lum, Norge\n\nQuality Hotel & Resort Sarpsborg ligger bare 50 minutter fra Oslo og er Nordens st\u00f8rste familie- og konferansehotell. Med klatrevegg, treningssenter, velv\u00e6reavdeling og badeland er hele familien garantert et spennende opphold. Er du klar for action? \n\nSom Norges morsomste hotell har vi egen Morominister som forteller vitser til kursgjester. Her skal man kunne leke seg til gode ide\u00e8r gjennom lek og moro i Superland.\n\n**Quality Hotel & Resort Sarpsborg ligger 50 minutter fra Oslo og 15 minutter fra Rygge Flyplass. Etter en omfattende restaurering ble hotellet gjen\u00e5pnet i 2008 med et omfattende aktivitetssenter p\u00e5 7500 kvm kalt Superland.\u00a0**\n\nMed stort badeanlegg, treningssenter, innend\u00f8rs sk\u00f8ytebane, klatrevegg, laserhall, minigolf, golfsimulator og aktivitetsrom for barna er du garantert et spennende opphold for hele familien. Hotellet byr ogs\u00e5 p\u00e5 eget spa- og velv\u00e6resenter med fire sv\u00f8mmebasseng, badstue og dampbad.\n\nQuality Hotel & Resort Sarpsborg ligger i n\u00e6rheten av ulike spennende attraksjoner som Borgarsyssel Museum, Sarpsfossen og en av Norges mest imponerende herreg\u00e5rder, Hafslund. Hotellet befinner seg kort vei fra tre golfbaner og et av Nordens st\u00f8rste innend\u00f8rs golfsentre.\n\nSom en av nordens st\u00f8rste aktivitets- og konferansehotell har vi kapasitet for konferanser med inntil 2500 deltagere. Hotellets koselige restaurant egner seg godt for konferansemiddager eller til en forfriskende matopplevelse etter en krevende dag.\u00a0Nyt frokost, lunsj eller middag p\u00e5 restauranten \u00d8stfoldstuene. \n\n - Restaurant\n - Konferanse\n\n\n\n###### Restaurant \u00d8stfoldstuene\n\n\u00d8stfoldstuene er hovedrestauranten hvor vi tilbyr en flott frokostbuff\u00e8t og for ikke \u00e5 snakke om lunsjbuff\u00e8en v\u00e5r som har blitt viden kjent for v\u00e5re konferansegjester. Her serverer vi ogs\u00e5 kveldsbuff\u00e8er, 3 retters menyer og a la cart\u00e8. Vi har ogs\u00e5 4 mindre stuer som egner seg godt til lukkede selskaper, konfirmasjoner, minnestund etc. \n\n\n\n###### Teambuilding\n\nHotellets konferanseavdeling passer godt for veldig store og bitte sm\u00e5, lange og korte, enkle og ekslusive, tradisjonelle eller kreative m\u00f8ter og konferanser. Alle de fleksible konferanserommene byr p\u00e5 moderne infrastruktur og det siste av tekniske l\u00f8sninger.\n\nHotellets dedikerte team er behjelpelige med planlegging og gjennomf\u00f8ring av din konferanse. Vi \u00f8nsker \u00e5 tilby opplevelsekonferanser som gj\u00f8r din konferanse til noe mer enn en dag p\u00e5 jobben. Her skal man kunne leke seg til gode id\u00e8er gjennom femkamper og andre morsomme aktiviteter.\n\n### Femkamp\n\n**Femkamp** \nSett av fra 1-3 timer til teambuilding. Deres firma vil deles inn i fire lag og m\u00e5 sammen jobbe for \u00e5 mestre oppgaver de normalt ikke utsettes for. Her blir det muligheter for lek og moro med mening\\! \n\n### Beachparty i Badeland\n\n**Beachparty i Badeland** \nTa med kollegene dine med p\u00e5 en litt annerledes samling med sydenstemning og 34 grader i vannet. Vi hjelper til med \u00e5 skreddersy kvelden etter deres \u00f8nsker. \n\n### Pappb\u00e5tregatta\n\n**Pappb\u00e5tregatta** \nTeambuilding p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Vi deler inn i lag og hvert lag skal lage sin egen pappb\u00e5t. De f\u00e5r utdelt rekvisita og skal sammen lage den beste b\u00e5ten. Regattaen kan finne sted p\u00e5 Tunevannet eller i Badeland. \n\n### Badstueviftning\n\n**Badstueviftning** \nVi gir deg noe helt annet. Sett av en time med dine kollegaer for \u00e5 oppleve badstue p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Vi blander eteriske oljer i vannet og vifter for \u00e5 gi dere duften av f.eks peppermynte, lavendel eller lime. \n\n### Superland\n\n**Superland** \nHar du lyst til \u00e5 finne p\u00e5 noe g\u00f8y sammen med de fra jobben? Vi har enkle og lekne pakker som passer store eller sm\u00e5 grupper. Dere bestemmer selv hvor aktive dere vil v\u00e6re. \n\n\u00a0\n#### Quality Hotel & Resort Sarpsborg\n\nBj\u00f8rnstadveien 20 1713 Gr\u00e5lum Norge Telefon: +47 69 10 15 00 \nFax: +47 69 10 15 01\n\n**WeCare \n**WeCare er en viktig del av bedriftskulturen og tenkem\u00e5ten hos Nordic Choice. Vi arbeider langsiktig for \u00e5 skape en milj\u00f8vennlig virksomhet for b\u00e5de mennesker og milj\u00f8et rundt oss. Alle v\u00e5re hoteller er derfor milj\u00f8sertifisert i henhold til den nordiske standarden Svanen samt den internasjonale milj\u00f8standarden ISO 14001. I tillegg oppmuntrer vi alle v\u00e5re gjester til \u00e5 velge en sunn livsstil og informerer om v\u00e5re tilbud i resepsjonen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78b64346-ed10-410b-87fc-4d2a5b3e0e4d"}
{"url": "http://bordtennis.no/nbtfs-minneracket-til-thorsten-haevdholm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:03Z", "text": "# NBTFs minneracket til Thorsten H\u00e6vdholm\n\nAv\nBengt Paulsen\n\n23\\. mai 2016\n\n\n\nThorsten H\u00e6vdholm ble under helgens Nord Europeiske mesterskap tildelt NBTFs minneracket. Den tildeles personer som har utf\u00f8rt et godt arbeid for bordtennis idretten i Norge.\n\nThorsten har v\u00e6rt landslagstrener for herrer senior og herrer junior i sine 8 \u00e5r i Norge. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt ansvarlig for utviklingen av NBTFS utviklingstrapp og NBTFs klubbutviklings \nprosjekt (KUP).\n\nVi takker Thorsten for den jobben han har gjort for Norge og \u00f8nsker han lykke til i sin nye \u00absivile\u00bb jobb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ee614d4-5c43-4eec-91b8-e72dabc31eab"}
{"url": "http://norvegian.net/prima-si-singura-agentie-de-turism-dedicata-norvegienilor-care-vor-sa-viziteze-romania/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:11Z", "text": "## Prima si singura agentie de turism dedicata norvegienilor care vor sa viziteze Romania\n\n\n\n03/09/2015 \u00a0 Norvegia, Rumenien, Transport, Turism\n\nVISITROMANIA.NO este singura\u00a0agentie de turism din Norvegia dedicata in exclusivitate turistilor norvegieni care doresc sa viziteze si sa exploreze Romania.\n\nTotul a inceput din dorinta nostra de a face cunoscute frumusetile naturii, obiceiurile si traditiile, cultura, ospitalitatea si obiectivele turistice si\u00a0pe care\u00a0Romania le poate oferi tuturor\u00a0celor care doresc sa o descopere. Ne vom asigura ca veti avea o experienta unica, ca veti fi incantati de farmecul locurilor si\u00a0de ospitalitatea\u00a0romaneasca.\n\nVISITROMANIA.NO\u00a0este membra in Fondul de Garantii in Turism din Norvegia (RGF), ceea ce inseamna ca toti clientii nostri sunt protejati de catre acest fond (puteti afla mai multe informatii pe pagina oficiala a RGF www.rgf.no )\n\n\n\nVISITROMANIA.NO er den f\u00f8rste rumensk reisebyr\u00e5 registrert in Norge som selger spennende feriepakker til Romania for nordmenn. VisitRomania.No har nettopp \u00e5pnet med medlemskap i Reisegarantifondet og alle formaliteter i orden. P\u00e5 sikt vil reisebyr\u00e5et ogs\u00e5 satse p\u00e5 det svenske og danske markedet. Men f\u00f8rst er det norske turister som f\u00e5r tilbudene.\n\nVi h\u00e5per nordmenn f\u00e5r \u00f8ynene opp for hvor vakkert, variert og spennende det kan v\u00e6re \u00e5 bes\u00f8ke Romania. Et land som nordmenn vet veldig lite om og som mange har vrangforestillinger om. \nVi har hatt norske venner og kjente som har bes\u00f8kt Romania for f\u00f8rste gang og som alle kommer begeistret tilbake til Norge og vil ta flere turer til landet som defineres som \"Karpatenes hage\" . N\u00e5r det i tillegg er meget rimelig \u00e5 feriere i Romania \u2013 da spesielt med overnatting og det \u00e5 spise ute, b\u00f8r landet bli en popul\u00e6r destinasjon \u2013 mener reisearrang\u00f8ren\n\nDet viktigste for oss som reisearrang\u00f8r er at nordmenn som kj\u00f8per tjenestene blir forn\u00f8yde hele veien \u2013 fra booking, under hele oppholdet og helt til de kommer hjem. \u2013 Nordmenn som er turister i Romania skal f\u00f8rst og fremst trives og ha det g\u00f8y, forklarer rumeneren som n\u00e5 br\u00f8yter nye veier i det norske reiselivsmarkedet.\n\n\n\nVISITROMANIA.NO har flere tilbud om reiser til Transylvania, hovedstaden Bucuresti, andre storbyer, Donaudeltaet,Bucovina og badebyene. Tematurer om Dracula planlegges, og kunder som vil kombinere ferie i Romania med tannlegebehandling eller et terapeutisk spa \u2013 opphold vil v\u00e6re i trygge hender hvis de henvender seg til v\u00e5rt reisebyr\u00e5.\n\nFolk som planlegger gruppereiser og personer med spesielle aktivitets\u00f8nsker kan ogs\u00e5 henvende seg til www.visitromania.no. eller v\u00e5r facebookside https://www.facebook.com/visitromania.no. Alt til rimelige priser arrangert av en innf\u00f8dt som har bosatt seg i Norge og kjenner norske vaner og krav til ferie.\n\nVISITROMANIA.NO\n\n Buna seara. Am 20 de ani, si sunt in cautarea unui loc de munca. Momentan deabia sunt angajat in Romania, dar as vrea, daca cunoasteti, sa imi oferiti site-uri sau firme care cauta tineri fara prea multa experienta necesara. Mentionez ca am diploma de electrician.\u00a0Multumesc anticipat\\!\n - Transport persoane, colete si marfuri voluminoase, Romania-Norvegia (14.09.2017)\n SC Aryana Tour SRL efectueaza transport persoane, colete, marfuri voluminoase si autoturisme transportate pe platforma, tur/retur, Romania/Norvegia. Plecarea din Romania va fi pe data de 14.09.2017, cu sosire in Norvegia pe ruta Oslo, Bergen, Stavanger. Oferim seriozitate si calitate, avem soferi experimentati, preturi negociabile pentru marfuri voluminoase. Va rugam sa ne contactati la numerele de \\[\u2026\\]\n - Avocat Roman in Oslo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "646c91ef-cc05-461b-b3eb-b24903cf5ecf"}
{"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Sverige/Lund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:54Z", "text": "# MA i Lund i Sverige\n\n# Topp universiteter Master of Arts studier i Lund i Sverige 2018\n\n\n\nEn master 's grad er et praktisk akademisk grad. En master 's grad forbereder studentene til \u00e5 lede eller leder. En master 's grad forbereder ogs\u00e5 en person for en rekke aktiviteter gjennom spesialisert studie av et felt.\n\nSverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et skandinavisk land i Nord-Europa. Sverige grenser Norge og Finland, og er koblet til Danmark med en bro-tunnel over \u00d8resund. Sverige er et utviklet post-industrielle samfunn med en avansert velferdsstat. Levestandard og levealder er blant de h\u00f8yeste i verden.\n\nMed over 80 000 innbyggere, er Lund byen det administrative senteret i Lund kommune, i provinsen Sk\u00e5ne, Sverige. Det er en by som har flere h\u00f8yteknologiske baser selskaper. Lund har fire universiteter.\n\n\n\n#### Ma I Film Og Mediehistorie\n\n##### Lund University\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nProgrammet gir filmvitenskap og mediehistorie studentene en mulighet for tverrfaglig spesialisering. Navnet p\u00e5 feltet, film og mediehistorie, understreker at medie manifestasjoner studert er plassert i et historisk og derfor sosial, kulturell og politisk sammenheng.\n\nProgrammet gir filmvitenskap og mediehistorie studentene en mulighet for tverrfaglig spesialisering. Navnet p\u00e5 feltet, film og mediehistorie, understreker at medie manifestasjoner studert er plassert i et historisk og derfor sosial, kulturell og politisk sammenheng. Dette synkrone perspektivet er sidestilt med en diakron en der endringsprosesser innen mediehistorie er studert fra \u00f8konomiske, tekniske, sosiale og estetiske perspektiver.... *\\[-\\]*\n\nLunds universitet tilbyr deg en unik mulighet til \u00e5 forf\u00f8lge avanserte studier i spr\u00e5k og lingvistikk p\u00e5 masterniv\u00e5. P\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma I Spr\u00e5k Og Lingvistikk, Japansk\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0\u00e5r September 2018 Sverige Lund\n\nLunds universitet tilbyr deg en unik mulighet til \u00e5 forf\u00f8lge avanserte studier i spr\u00e5k og lingvistikk p\u00e5 masterniv\u00e5. P\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.... *\\[-\\]*\n\n#### Ma I Spr\u00e5k Og Lingvistikk, Kinesisk\n\n##### Lund University\n\nLunds universitet tilbyr deg en unik mulighet til \u00e5 forf\u00f8lge avanserte studier i spr\u00e5k og lingvistikk p\u00e5 masterniv\u00e5. P\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.... *\\[-\\]*\n\n\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0\u00e5r September 2018 Sverige Lund\n\nProgramoversikt Oppbygging\n\nEksempler p\u00e5 slike seminarer er teori seminarer, maleri seminarer, og konsept seminarer. Fokuset i disse seminarene endringer med hensyn til elevenes behov og \u00f8nsker.\n\nSeminarene holdes en gang hver andre uke.\n\nKarrieremuligheter\n\nVidere skal studentene ha tilegnet seg evnen til \u00e5 arbeide i en uavhengig og selvstyrt m\u00e5te, selvstendig reflektere over, formulere og bearbeide kunstneriske problemstillinger, slik som \u00e5 bidra til utvikling av kunnskap p\u00e5 feltet. Programmet gir ogs\u00e5 et godt grunnlag for doktorgradsstudier.\n\nOm Malm\u00f6 Art Academy\n\nMalm\u00f6 Kunstakademi ligger i en tidligere skolebygning i sentrum av Malm\u00f6. Den vakkert renovert murbygning med sin raget anneks inneholder velutstyrte verksteder for kunstverk med tre, metall, gips, leire, betong, foto, video og datamaskiner. ... *\\[-\\]*\n\n#### Mfa I Kritiske Og Pedagogiske Studier\n\n##### Lund University\n\nDette masterprogrammet s\u00f8ker \u00e5 oppmuntre til anvendt tenkning innenfor kunstnerisk omr\u00e5de: \u00e5 unders\u00f8ke hvordan vi kan produsere og diskutere kunst og hvordan pedagogiske strategier kan sees som kunstneriske modeller i kunstpraksis og undervisning er sentrale temaer. \\[+\\]\n\nProgramoversikt\n\nKritiske og pedagogiske studier er et internasjonalt post-graduate studieprogram som f\u00f8rer til en Master of Fine Arts grad, arbeider over grenser mellom kunstteori, praksis og pedagogikk. Det bringer sammen universitetsstudenter med en BFA og studenter som tidligere har fullf\u00f8rt en studiobasert MFA. Programmet s\u00f8ker \u00e5 oppmuntre til anvendt tenkning innenfor kunstnerisk omr\u00e5de, unders\u00f8ker hvordan vi b\u00e5de kan produsere og diskutere kunst, samt unders\u00f8ke hvordan pedagogiske strategier kan ses som kunstneriske modeller i kunstpraksis og som undervisning.\n\nDette er et banebrytende program som s\u00f8ker \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5 hvilke m\u00e5ter kritisk teori og pedagogikk informere kunstnerisk praksis. Teori vil bli sett p\u00e5 som en praksis, og praksis vil bli teoretisert. Sentrale problemstillinger og tema for diskusjon er pedagogiske strategier som kunstnere undervisning kunstnere og kunstnerens rolle som formidler til en offentlig, kombinert med kritisk tenkning p\u00e5 kunstnerisk produksjon, med en \u00e5penhet for \u00e5 l\u00e6re og eksperimentere. L\u00e6replanen er i stadig utvikling og er godt egnet for kunstnere som arbeider fra en hybrid eller utvidet praksis. Studentene og programlederne jobber sammen for \u00e5 forme programstrukturen gjennom gruppedialog og kritisk unders\u00f8kelse av innholdet slik det passer til deltakerens interessepunkter, samtidig som de responderer p\u00e5 aktuelle temaer. Dette tar normalt form av intensive seminarer og workshops ledet av forelesere, professorene p\u00e5 Malm\u00f6 Kunstakademi og undervisere av Kritiske og Pedagogiske Studier. Men tidligere deltakere har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt sitt eget selvorganiserte kurs og har positivt p\u00e5virket programstrukturen fra innsiden. V\u00e5rt fokus er p\u00e5 hvordan kunstnere diskutere, produsere, utdanne og kommunisere, s\u00e5 vi tar sikte p\u00e5 \u00e5... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma I Litteratur - Kultur - Media, Yiddish\n\n##### Lund University\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. \\[+\\]\n\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nSpesielle funksjoner i programmet: Kursene er undervist av fremst\u00e5ende professorer, mange av dem internasjonalt anerkjent. Studenten fra hele verden bidra til en stimulerende atmosf\u00e6re i v\u00e5re klasser. Senter for spr\u00e5k og litteratur gir en oppkvikkende intellektuelt og sosialt milj\u00f8 for programmet. Karrieremuligheter ... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma I Spr\u00e5k Og Lingvistikk, Kognitiv Semiotikk\n##### Lund University\nP\u00e5 Senter for spr\u00e5k og litteratur har du tilgang til de mest moderne ressursene for forskning og utdanning.\n\nDu vil studere sammen med studenter fra en rekke ulike fagomr\u00e5der, som engelsk, fransk, tysk, gresk, moderne gresk, latin, rumensk, spansk, svensk / skandinavisk spr\u00e5k, retorikk, kognitiv semiotikk, fonetikk og generell lingvistikk.\n\nAlle masterstudenter deltar i obligatoriske emner som er felles for alle spesialiseringer, samtidig som de utdanner sin kunnskap i sine spesialiseringers egne kurs. Programmet kombinerer dermed en bred og lydbasert base i avansert lingvistikk med en kompetanse i egen spesialisering.\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0 September 2018 Sverige Lund\n\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nSpesielle funksjoner i programmet: Kursene er undervist av fremst\u00e5ende professorer, mange av dem internasjonalt anerkjent. Studenten fra hele verden bidra til en stimulerende atmosf\u00e6re i v\u00e5re klasser. Senter for spr\u00e5k og litteratur gir en oppkvikkende intellektuelt og sosialt milj\u00f8 for programmet. Karrieremuligheter ... *\\[-\\]*\n\nHvorfor Lund University?\n\nGrunnlagt i 1666, er Universitetet i Lund en av Nord-Europas eldste, bredeste og beste universiteter. Universitetet er rangert blant verdens 100 beste universiteter i QS-rangeringer 2017/2018, og er nummer 1 for internasjonale studenter som kommer til Sverige - et av verdens mest innovative, kreative og demokratiske land.\n\nHvis du \u00f8nsker en virkelig global klasserom opplevelse hvor du kan starte din internasjonale nettverk, er Universitetet i Lund et godt alternativ \u00e5 vurdere. Opplev en annen m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re i et land rangert som en av de beste i verden for \u00e5 gi h\u00f8yere utdanning. Gruppearbeid og uformelle l\u00e6rer-elev relasjoner rette for en grundig niv\u00e5 av l\u00e6ring.... *\\[-\\]*\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nSpesielle funksjoner i programmet: Kursene er undervist av fremst\u00e5ende professorer, mange av dem internasjonalt anerkjent. Studenten fra hele verden bidra til en stimulerende atmosf\u00e6re i v\u00e5re klasser. Senter for spr\u00e5k og litteratur gir en oppkvikkende intellektuelt og sosialt milj\u00f8 for programmet. Karrieremuligheter ... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n\n#### Ma I Litteratur - Kultur - Media, Generell Litteratur\n\n##### Lund University\n\nCampus Heltidsstudier 2\u00a0 September 2018 Sverige Lund\n\nProgramoversikt oversikt\\~\\~POS=HEADCOMP\n\nM\u00e5let med programmet er \u00e5 styrke studentenes historisk kunnskap og teoretisk forst\u00e5else av forholdet mellom litteratur, kultur og moderne media. Studenten kan velge \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 engelsk, fransk, Generelt, tysk, russisk, spansk, eller jiddisch litteratur, og i skandinaviske studier. Det er teoretiske kurs, diskutere estetiske og kulturelle emner av generell karakter, samt kurs fokusert p\u00e5 spesifikke litter\u00e6re sjangre, temaer eller historiske perioder. Kritisk oppmerksomhet er ogs\u00e5 gitt til de mange formene hvor litteraturen entrer media og det offentlige arena i dagens samfunn. Den avsluttende eksamen tar form av en masteroppgave.\n\nDet to\u00e5rige internasjonale tverrfaglige mastergradsprogrammet i Midt\u00f8stenstudier ved Midt-\u00d8stenstudiet (CMES) i Lund tilbyr h\u00f8yt kvalifiserte studenter muligheten til \u00e5 bli eksperter i Midt\u00f8sten. I tillegg tilbyr v\u00e5r utdanning muligheter for personlig utvikling, noe som gir v\u00e5re studenter den n\u00f8dvendige trening og st\u00f8tte for \u00e5 lykkes i karrieren etter Lund.\nProgramoversikt Hvorfor Lund University?\n\n\nHvis du \u00f8nsker en virkelig global klasserom opplevelse hvor du kan starte din internasjonale nettverk, er Universitetet i Lund et godt alternativ \u00e5 vurdere. Opplev en annen m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re i et land rangert som en av de beste i verden for \u00e5 gi h\u00f8yere utdanning. Gruppearbeid og uformelle l\u00e6rer-elev relasjoner rette for en grundig niv\u00e5 av l\u00e6ring.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd432200-948a-45e5-8583-f09dc75aa007"}
{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2009/04/spill-for-galleriet-og-trist.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:00:37Z", "text": "(. . .)\n\nOrange you glad I didn't say banana?\n\n## 17.4.09\n\nSpill for galleriet, og trist. Dette kommer sannsynligvis til \u00e5 sette tilbake copyrightreformsaken i Norge med flere \u00e5r.\n\n*posted by mrtn at 11:09*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9195d9c8-a1ed-4361-877e-97f1dffdf1ca"}
{"url": "https://snl.no/Paul-Henri_Spaak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:33Z", "text": "# Paul-Henri Spaak\n\n 1972\nPaul-Henri Spaak, belgisk politiker (sosialdemokrat); statsminister 1938\u201339 og 1947\u201349, utenriksminister 1936\u201349 og 1961\u201366. Medlem av deputertkammeret fra 1932 og av regjeringen fra 1935. I eksil i London 1940\u201345. President i FNs f\u00f8rste generalforsamling 1946. Han var en av de ledende i arbeidet for \u00e5 f\u00e5 i stand Benelux-avtalen, Vestunionen og Atlanterhavspakten, og spilte en fremtredende rolle i vesteuropeisk samarbeid. Generalsekret\u00e6r i NATO 1957\u201361. Spaak trakk seg i 1966 ut av politikken og utgav sine erindringer (1969).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Greve, Tim. (2009, 15. februar). Paul Henri Spaak. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Paul-Henri\\_Spaak.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Belgias historie \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0e037a0-8336-4a8a-8878-a21c1ff781dd"}
{"url": "https://www.bauhaus.no/hey-di-torrmortel-stop-b20-25-kg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:42Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nHey'di t\u00f8rrm\u00f8rtel St\u00f8p B20 25 kg\n\nT\u00f8rrm\u00f8rtel til st\u00f8p, p\u00e5st\u00f8p og gulvpuss b\u00e5de ute og inne. \n\nHey'di St\u00f8p B20er beregnet til p\u00e5st\u00f8p i lagtykkelser p\u00e5 2-8 cm eller i forskaling. Hvis B20 skal brukes til st\u00f8rre st\u00f8pearbeider, kan det tilsettes inntil l 30 % pukk eller st\u00f8pesand.\n\n25 kg Hey'di St\u00f8p B20 gir deg ca. 12,5 liter ferdig masse. N\u00e5r massen er ferdig blandet, kan den brukes i ca. to timer. Hvis temperaturen er ned mot null eller det er kuldegrader, benyttes Hey'di Frost KF i blandevandet.\n\nProduktet er laget av sement, gradert sand og vannredusernde og plastfiserende tilsetningsstoffer. \n\nHey'di St\u00f8p B20 tildekkes med plast, p\u00e5f\u00f8res en membranherder eller ettervannes i flere dager.\n\nSement blandet med vann kan v\u00e6re hudirriterende og irritere \u00f8ynene. Husk \u00e5 lese advarselsteksten p\u00e5 pakningen f\u00f8r arbeidet igangsettes. \n\nProduktinformasjon:\n\n - Forbruk: 20 kg/m\u00b2 pr. mm lagtykkelse\n\n - Lagtykkelse: 2-8 cm\n\n - Brukstid. ca. 2 timer\n\n - Vanntilsetning: ca. 2,2-2,8 l / 25 kg\n\n - St\u00f8rste kornst\u00f8rrelse: 4 mm\n\n - Trykkfasthet: 1 d\u00f8gn: 10 MPa, 7 d\u00f8gn: 22 MPa, 28 d\u00f8gn: 30 MPa\n\n - Kan lagres t\u00f8rt i inntil 1 \u00e5r\n\n - Innhold: 25 kg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2cb2daf-e530-48af-899e-14f8a0a124f5"}
{"url": "https://preciouskids.no/butikk/merker/preciouskids/harpynt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:53:58Z", "text": "## Preciouskids - Aqila rosetth\u00e5rb\u00e5nd\n\nPrisNOK129,00 inkl. mva.\nS\u00f8tt h\u00e5rb\u00e5nd med juler\u00f8d rosettsl\u00f8yfe og rhinestone/perle i midten. H\u00e5rb\u00e5ndet er elastisk og kan derfor brukes av barn fra ca. 0-10 \u00e5r.\n\nS\u00f8tt h\u00e5rb\u00e5nd til de minste med hvite roser og gullfargede blader.\n\nBredt, elastisk h\u00e5rb\u00e5nd med stor, flott brosje av hvite perler og glitrende rhinestones i midten. Selve h\u00e5rb\u00e5ndet er laget i polyester og vil passe barnet ditt over flere st\u00f8rrelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04f199e0-ca76-4803-8bf5-190be26e3439"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/skal-vaere-corsairs-raskeste-ssd/110852", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:18Z", "text": "\n\n# Skal v\u00e6re Corsairs raskeste SSD\n\nHar lansert den nye Force GS-serien.\n\n - 8\\. juli 2012 - 07:00\n\n - **Annons\u00f8rinnhold fra Harvest:** Fikk ny grunderid\u00e9 da han solgte milliardbedriften og ble nedringt av selgere\n - **Annons\u00f8rinnhold fra Harvest:** Fikk ny grunderid\u00e9 da han solgte milliardbedriften og ble nedringt av selgere\n\nCorsair lanserer en helt ny SSD-serie basert p\u00e5 den velkjente SandForce-kontrolleren. Her skal det v\u00e6re b\u00e5de raskere hastigheter og h\u00f8y kapasitet \u00e5 hente.\n\n#### Heftig ytelse\n\nSerien har f\u00e5tt navnet Force Series GS, og starter med en kapasitet p\u00e5 180 GB. Den st\u00f8rste kapasiteten er p\u00e5 480 GB, og samtlige versjoner har selvf\u00f8lgelig st\u00f8tte for den nyeste SATA-standarden. De benytter seg av SandForce SF-2281-kontroller, og kan skryte av \u00e5 dra unna hele 90 000 IOPs ved lesing.\n\nDen nye SSD-en skal bruke Toggle-mode-minne, som holder en litt h\u00f8yere pris og kvalitet enn det synkrone minnet som er brukt i Corsair Force GT-serien.\n\nYtelsen til SSD-ene skal komme opp i en sekvensiell lesehastighet p\u00e5 555 MB/s, mens skrivehastigheten er oppgitt til 530 MB/s. De 2.5-tommer store diskene vil bli levert med adaptere for \u00e5 f\u00e5 plass i 3.5-tommers-br\u00f8nner.\n\nSSD-ene er allerede p\u00e5 vei ut i butikkene,og ser ut til \u00e5 starte med en pris p\u00e5 1690 kroner for 180 GB-versjonen. I tillegg kommer de i 240- 360- og 480 GB-utgaver, med priser p\u00e5 opptil 4299 kroner.\n\n**Lyst p\u00e5 ny SSD?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33f7bb2b-5930-4d49-901a-8c84999b0586"}
{"url": "https://www.vareveger.no/artikler/bru-har-gitt-etter-pa-e18-ved-holmestrand/194690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:38Z", "text": "\n\n\n\n# Bru har gitt etter p\u00e5 E18 ved Holmestrand\n\nE18 ved Bentsrud i Holmestrand er stengt i begge retninger etter at Skjeggestadbrua p\u00e5 E18 falt delvis sammen mandag ettermiddag. Ingen personer er skadd, men mange bilister er evakuert fra bilene sine.\n\n - 2\\. feb. 2015 - 15:23\nHolmestrand (NTB): Brua g\u00e5r over Mofjellbekken like ved Skjeggestaddalen like f\u00f8r avkj\u00f8ringen til Holmestrand. E18 er inntil videre stengt i begge retninger.\n\n\u2013 Det ser ut til at det har g\u00e5tt et ras eller noe under bruene, slik at fundamenteringen har sviktet. Det er en alvorlig dump p\u00e5 den ene brua, sier vakthavende brannsjef Jarle Steinnes i Vestfold Interkommunale Brannvesen.\n\n\u00a0\n#### Evakuert\n\nF\u00f8rst opplyste politiet at det var en brist i brua, og at trafikken var stengt. Senere viste det seg at brua har falt delvis sammen.\n\nTre tunge kj\u00f8ret\u00f8yer, en minibuss og en del personbiler st\u00e5r igjen p\u00e5 stedet. Rundt 45 personer venter p\u00e5 \u00e5 bli evakuert av minibusser, opplyser politiet.\n\n\u2013 Alle personer er evakuert fra kj\u00f8ret\u00f8yene som st\u00e5r igjen n\u00e6r omr\u00e5det der brua har kollapset. Vi opplever at det fortsatt er bevegelse i bruelementene, og gj\u00f8r kontinuerlig vurderinger om det er mulig \u00e5 f\u00e5 fjernet kj\u00f8ret\u00f8yene til trygt omr\u00e5de, sier vakthavende brannsjef Jarle Steinnes fra skadestedet.\n\n\u00a0\n#### Ny bru\n\nBrua ligger noen hundre meter nord for Bentsrudkrysset i s\u00f8rg\u00e5ende retning.\n\nN\u00f8detatene er p\u00e5 stedet, men ingen personer skal v\u00e6re skadd, opplyser Vestfold politidistrikt. Vegvesenet er ogs\u00e5 p\u00e5 vei til stedet med fagfolk som skal vurdere situasjonen.\n\n\u2013 Byggeleder og andre fagfolk er sendt til stedet, forteller avdelingsdirekt\u00f8r Ingunn Foss i Statens vegvesen i Vestfold til NTB.\n\nPolitiet fikk melding om bruproblemene like f\u00f8r klokken 15 mandag.\n\n\u00a0\n#### Bygget av Statens vegvesen i egenregi\n\nE18-strekningen i Vestfold, som ogs\u00e5 omfatter den tidligere ulykkesrammede Hankleivtunnelen, ble \u00e5pnet av dav\u00e6rende statsminister Kjell Mangne Bondevik\u00a0 30. oktober 2001.\n\nSkjeggestad bru ble bygget Veidekke, og er to paralelle kassebruer i betong p\u00e5 229 meter, med seks spenn p\u00e5 inntil 39 meter. Bruene med to kj\u00f8refelt hver ble bygget i 1998, men \u00e5pnet f\u00f8rst for trafikk i 2001.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b437676-f117-408d-9cf1-67e56f0e0470"}
{"url": "http://ebokhyllami.blogspot.com/2014/06/glassblaseren-fra-murano-av-marina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:43:51Z", "text": " \n\n## onsdag 4. juni 2014\n\n### \"Glassbl\u00e5seren fra Murano\" av Marina Fiorato\n\n \n\n\n\nDette er ei bok jeg m\u00e5 takke Anita p\u00e5 bloggen Artemisas Verden for \u00e5 ha inspirert meg til \u00e5 lese. Siden jeg har b\u00e5de kunstverk og h\u00e5ndbl\u00e5ste vinglass fra Murano selv, s\u00e5 er jeg kanskje litt over gjennomsnittet interessert i glassbl\u00e5serkunsten fra den lille \u00f8ya. Det kan fort bli dyrt \u00e5 reise p\u00e5 billigtur til Venezia... Nuvel, tilbake til Murano og historien fra halvt venezianske/halvt britiske Fiorato. (Digresjon - n\u00e5r jeg n\u00e5 har lest boka og sett for meg hovedpersonen Leonora for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn og google forfatteren s\u00e5 kan jeg ikke fri meg fra \u00e5 tenke at hun kan ha skrevet seg selv inn i rollen...). \n \nBoka handler om britiske Nora, den noe bohemske kunstnerinnen som etter noen f\u00e5 \u00e5rs ekteskap blir forlatt av sin mann til fordel for business varianten av en kvinne. Nora har alltid hatt forkj\u00e6rlighet for glassbl\u00e5serkunsten og har jukset litt i faget hjemme i London. Hennes store dr\u00f8m er imidlertid \u00e5 g\u00e5 i forfaderen Corradino Manins fotspor. Han var den st\u00f8rste glassbl\u00e5serkunstneren i sin tid, p\u00e5 slutten av 1600-tallet, og Nora har et nedarvet glassmykke som stammer fra hans gull\u00e5r p\u00e5 Murano \u00f8ya. Nora reiser til Venezia, b\u00e5de for \u00e5 s\u00f8ke gravstedet etter sin biologiske, venezianske far samt \u00e5 fors\u00f8ke lykken som glassbl\u00e5ser p\u00e5 Murano. Hun er heldig og f\u00e5r starte i l\u00e6re fordi hun er Manins etterkommer og er lidenskapelig opptatt av glassbl\u00e5serkunsten. Parallellt med historien om Nora, som etter hun flytter til Venezia tar tilbake sitt fulle fornavn, Leonora, s\u00e5 f\u00f8lger vi livet til forfaderen Corradino Manin. Han lever p\u00e5 en tid der glassb\u00e5sing er den venetianske republikkens hovedn\u00e6ring. Spesielt deres speil er verdt mer enn gull. De h\u00f8yt aktede glassbl\u00e5serne lever praktisk talt fanget under streng bevoktning p\u00e5 Murano av det kompromissl\u00f8se \"Timannsr\u00e5det\", for flere land i Europa pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tak i hemmeligheten bak utviklingen av det spesielle Murano-speilet. For \u00e5 beskytte sin hemmelige datter selger Corradino seg selv og sitt h\u00e5ndtverk til franskmennene og Solkongen Ludvig XIV, og \"Timannsr\u00e5det\" er ikke n\u00e5dige. B\u00e5de Corradino og Leonora har hver sin historie \u00e5 fortelle, og kanskje s\u00e5 levde faktisk ikke begge to lykkelige til sine dagers ende? \n \n\nI utgangspunktet er jeg ikke s\u00e6rlig glad i det som p\u00e5 papiret ser ut som en \"fra hjerte smerte til lykkelig slutt\" roman. Denne boka hadde imidlertid sine sider. Den var nemlig b\u00e5de velskrevet og interessant. Ihvertfall for meg. N\u00e5 kjenner jeg til glassindustrien fra Murano, og vet at spesielt gjennom renessansen s\u00e5 begj\u00e6rte Europas elite det venezianske glasset og b\u00e5det samlet p\u00e5 det og brukte det som sitt aller fineste servise n\u00e5r fiffen skulle serveres. Europeiske glasshus pr\u00f8vde stadig \u00e5 lure de venezianske glassmesterne bort fra \u00f8ya for \u00e5 komme \u00e5 jobbe i deres egne, lokale glassbl\u00e5serverksted. Venezia var faktisk s\u00e5 redd for konkurranse og at deres forretningshemmeligheter skulle falle i andres hender at de sendte statlige leiemordere etter avhopperne\\! Med dette bakteppet s\u00e5 har Fiorato klart \u00e5 skape en spennende historie som syr skjebnene til Leonora og Corradino sammen. Personlig synes jeg historien til Corradino var mest interessant, men livet som eneste kvinnelige glassbl\u00e5ser p\u00e5 Murano hadde ogs\u00e5 sin sjarm. Kj\u00e6rlighetshistorien ble kanskje noe selvsagt, og bakgrunnen for oppreisningen til Corradino i n\u00e5tid var nok noe s\u00f8kt, men alt i alt var dette s\u00e5 absolutt en kjekk historie \u00e5 lese. \n \n*Glassbl\u00e5seren fra Murano* er Marina Fioratos f\u00f8rste roman. Hun er selv historieutdannet ved Oxford University og University of Venice, hvor hun spesialiserte seg p\u00e5 studiet av Shakespeares skuespill som historisk kilde. Etter universitetet studerte hun kunst og har siden jobbet som illustrat\u00f8r, skuespiller og film anmelder. Fiorato har god bakgrunn for \u00e5 skrive troverdig om Murano og \u00f8yas kunstskatter, noe hun ogs\u00e5 gj\u00f8r. Boka er blitt en bestselger, og jeg kan forst\u00e5 hvorfor. Anbefaler jeg boka, og til hvem? Som lett sommerlektyre er den flott. Er man interessert i glasskunst f\u00e5r man ogs\u00e5 et veldig godt og historisk korrekt bakteppe til romanen. Boka glir ikke inn i lista mi over de aller beste jeg har lest, men f\u00f8yer seg pent inn i rekken av kjekke b\u00f8ker. \n \n \n***Kilde***: Egen e-bok \n***Forlag***: Vega \n***Utgitt***: 2012 \n***Sideantall papirbok***: 272 \n***Spr\u00e5k***: Norsk \n***ISBN***: 9788282112499 \n***Format***: EPUB \n***Utfordring***: GoodReads, Utenlandske forfattere \n \n \n19:14 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anita Ness5. juni 2014 kl. 00:18\n \n Takk for linking, og jeg er veldig glad for at du likte boka. Selv gjorde nok \"En b\u00f8nn for Venezia\", mest inntrykk p\u00e5 meg..) Jeg synes Fiorato er dyktig til \u00e5 kombinere sin kunnskap og historisk research til \u00e5 skape levende gode underholdningsromaner::) Det er noe \u00e5 l\u00e6re selv om rammen er en ganske typical amore-lovestory.. ha en god natt.:)\n \n2. \n \n Solgunn6. juni 2014 kl. 02:53\n \n Denne boka leste jeg i 2009\\! Herligheten hvor fort tiden g\u00e5r. Husket vagt at jeg ikke var helt overbegeistret og m\u00e5tte lese hva jeg egentlig mente i \"gamle dager\": Jeg likte historien om Corradino Manin. Det var interessant \u00e5 lese om glassbl\u00e5serkunsten, og det er et godt driv i denne fortellingen. Men den parallelle historien om Leonora er full av klisjeer og selvf\u00f8lgeligheter. Mens jeg leste satt jeg med et h\u00e5p om at teksten skulle gi litt motstand, ikke v\u00e6re s\u00e5 forutsigbar, men der ble jeg skuffet. Samtidig er dette en bok som ikke gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re annet enn en hyggelig leseopplevelse, s\u00e5 jeg har kanskje ikke lov til \u00e5 v\u00e6re skuffet. Spr\u00e5ket flyter lett og som underholdningsroman fungerer den helt greit.\n \n 1. \n \n Marianne6. juni 2014 kl. 03:44\n \n Helt enig i konklusjonen din fra dengang. Corradino var interessant, Leonora not so much - men alt i alt en trivelig underholdningsroman som passer godt en sommersdag i sola :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a374dd8-e25b-4459-b1e6-7a39da469f9d"}
{"url": "http://www.kaizers.no/news/jubilirium.html?___store=english&___from_store=english", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:08Z", "text": " Posted: Aug, 17, 2012 \n\n\n\n(Foto: Arne Bru Haug. Kompiser og kollegaer i 30 \u00e5r. Kjempeklem\\!)\n\n\u00a0\n**Trondheim viser seg fra sin beste side, og gladguttene i Kaizers koser seg i solen p\u00e5 Pstereofestivalen. Og for to av frontkaizerne kaller anledningen for en ekstra markering, det er nemlig 30 \u00e5r siden, p\u00e5 dagen, Janove og Geir m\u00f8ttes, i dag\\!**\n\n\u00a0\n\nJanove: J\u00f8jemeg, det er s\u00e5pass ja\\! 30 \u00e5r g\u00e5r fort i godt selskap, hehe.\n\nHusker dere noe fra 17 august 1982, da dere begge begynte i klasse 1b p\u00e5 Rosseland skole?\n\nJanove: Detaljkunnskapen sitter vel ikke helt i etter s\u00e5 lang tid, men jeg husker f\u00f8lelsen, forventningene, og jeg ser jo p\u00e5 bildene fra den gangen at jeg var en spent liten pjokk.\n\nGeir: Jeg er jo s\u00f8nn av l\u00e6rerforeldre s\u00e5 du kan jo tenke deg at skolestart var hauset godt opp for min del. Husker at det var nye joggesko, ny bukse, ny skjorte og ny ransel, det skulle ikke st\u00e5 p\u00e5 utstyret, tror til og med at min mor pr\u00f8vde \u00e5 tvinge en kam gjennom h\u00e5ret mitt den morgenen, det var definitivt big deal ja\\!\n\nFikk dere kontakt umiddelbart eller?\n\nJanove: Vi bodde ikke i samme gate, s\u00e5 de f\u00f8rste \u00e5rene tror jeg nok vi holdt oss mest i trygge omgivelser med ungene fra gata, men etter hvert som vi l\u00e6rte oss \u00e5 lese og skrive...\n\nGeir: I 12-\u00e5rs alderen, heheh.\n\nJanove:\u2026S\u00e5 tror jeg det skjedde ting, akkurat som om vi oppdaget noe hos den andre som inspirerte og f\u00f3ret noe som allerede l\u00e5 der og ventet p\u00e5 stimulans. Samarbeidet v\u00e5rt begynte p\u00e5 mange m\u00e5ter der, da vi skrev fortellinger i norsken med den andre som tiltenkt mottaker. Pr\u00f8vde \u00e5 komme med nye vendinger og overraske den andre hele tiden. Senere tok vi dette inn i musikken, da den ble en mer naturlig uttrykksform.\n\nGeir: Det morsomme er at vi fortsatt holder p\u00e5 s\u00e5nn, og fortsatt inspirerer hverandre. En id\u00e9 her vokser videre der og g\u00e5r frem og tilbake til den gjerne er langt fra der den begynte og ender som noe som ingen av oss ville kommet p\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det der er om en slags magi. Det i tillegg til at vi selvf\u00f8lgelig hver for oss ogs\u00e5 har helt egne og ferdige ideer ofte, men da er ogs\u00e5 bekreftelsen fra den andre en viktig del av det. Vi fungerer som kvalitetsm\u00e5ler og bullshitfilter for hverandre.\n\nVel, gratulerer med jubileet da, og Janove-Geir konstellasjonen stopper vel ikke ved 30 \u00e5rs merket?\n\nJanove: Neida, vi har store planer fremover, vi, det er alltid mest spennende \u00e5 snakke om fremtiden, s\u00e5 det gj\u00f8r vi en del av, i store bokstaver. Vi satser p\u00e5 at de neste 30 ogs\u00e5 blir innholdsrike, vi skal iallefall gj\u00f8re v\u00e5rt beste for \u00e5 fylle dem med bra ting\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "608e8670-c0f2-412b-9a71-f35a2c61f595"}
{"url": "http://xn--reknute-dxa.no/hostkampanje-ved-operasjon-av-areknuter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:54Z", "text": "# \u00c5reknute.no \n\n\n\n# Kampanje ved operasjon av \u00e5reknuter\\!\n\n**Vi har meget gode kampanjepriser p\u00e5 v\u00e5re \u00e5reknuteoperasjoner.** \n\nAlle moderne behandlingsmetoder, steam, lim, laser og heklen\u00e5l. V\u00e5r karkirurg \nEirik \u00d8vensen er pioner og har lang erfaring med \u00e5reknutekirurgi. Personlig tilpasset behandling.\n\nKontakt oss \u00a0p\u00e5 40 10 22 22 for bestilling av uforpliktende og gratis vurdering.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf4a61db-7017-4a0d-ab9c-3e72fd2800ff"}
{"url": "http://solbergetsmangeprosjekt.blogspot.com/2009/10/litt-juleinspirasjono.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00329.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:16Z", "text": "Fra skj\u00f8nne Frk. Klara :o) Ta gjerne turen innom\n\n \n\n## torsdag 29. oktober 2009\n\n### Litt juleinspirasjon\u2026..:o)\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5 har jeg tatt symaskinen frem etter lang tid i dvale. Fikk s\u00e5 lyst til \u00e5 lage med noen julegleder og sjansen kom sammen med gode hobbyvenner p\u00e5 hyttetur:o)\n\nN\u00e5 kan det kanskje virke som om jeg har f\u00e5tt dilla p\u00e5 kremmerhus, men jeg fikk s\u00e5 lyst til \u00e5 pr\u00f8ve denne varianten med pels - noe jeg har tenkt p\u00e5 siden i fjor da jeg kj\u00f8pte boka Julegleder . Ser at det er flere her som har laget nydelige pelskledde kremmerhus:o))\n\nSynes de er kjempefine i hvitt, men jeg m\u00e5tte pr\u00f8ve min egen variant i lin og sort/gr\u00e5 fuskepels :o)))\n\n\u00a0\nStoffet er fra Stoff og Stil og kremmerhuset har f\u00e5tt plass i hyttegangen min. Det kommer flere bilder herfra senere:o))\u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\n\nNoen julekort ble det ogs\u00e5\u2026.. Disse er laget p\u00e5 vanlige \"gr\u00e5-poser\", og kan v\u00e6re praktiske om du feks \u00f8nsker \u00e5 gi pengegave til jul. Da har du kort og innpakkning i ett:o))))\n\n\n\nHa en riktig fin torsdagskveld og tusen takk for all vakker inspiasjon i bloggene rundt omkring\\!\n\nGleder meg alltid til en bloggerunde:o))\n\nKlem fra Solveig\n\n*Now I've started sewing again:o) I needed a break from making pictures, and wanted to try this creation in linen and grey \"fur\" from the book Julegleder:o) The picture is from my cabin-entrance. I'll show more pictures from here later:o)*\n\n*I've made a couple of Christmas cards as well. These are made of paper bags:o) Here you can send Christmas greetings and have room for a money gift at same time:o))*\n\n*Have a nice thursday evening\\!*\n\n*Hugs Solveig*\u00a0\n\n\u00a0\n Lagt inn av Solveig kl. 08:37 \n\n#### 41 kommentarer:\n\n1. \n \n Tullik29. oktober 2009 kl. 08:58\n \n Nydlig, og gode ideer igjen. Her blir det visst bare med tanken for tida. Men eg veit no om ein blogg eg skal tilbake til n\u00e5r eg treng finna ideer \\!\\!\\!\\!\n \n2. \n \n Tovepia29. oktober 2009 kl. 08:59\n \n Du inspirerer\\! S\u00e5 flotte kort og kremmerhus\\! Skummelt \u00e5 bevege seg i denne verdenen, f\u00e5r jeg f\u00e5r slik lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 alt;) \n Ha en fin torsdagskveld og klem fra meg;)\n \n3. \n \n Maliva\\`s verden29. oktober 2009 kl. 09:36\n \n Hei, takk for inspirasjon og fine bilder.Jeg kommer innom igjen.Klem fra Maliva\n \n4. \n \n hjemme hos oss29. oktober 2009 kl. 09:53\n \n flott inspirasjon \u00e5 finne h\u00e6r\\! \n thanks1 \n klem fra nord\n \n5. \n \n Hulda29. oktober 2009 kl. 09:55\n \n Dette var virkelig inspirerende\\! S\u00e5 nydelig det kortet var\\! :) Helt skj\u00f8nt. :) S\u00e5 smart det var med den posen som du har laget til kort. Nydelig det stempelet ogs\u00e5. \n \n Falt ogs\u00e5 veldig for det kremmerhuset. Og s\u00e5 flott du har stylet bildene. Jeg falt virkelig for bildene. Du er en av mine favorittbloggere\\! Stortrives her\\! :)\n \n6. \n \n Tino29. oktober 2009 kl. 11:12\n \n Nydelige inspirerende bilder\\! S\u00e5 koselig kremmerhus du har laget, de i innlegget under ogs\u00e5. Og flotte kort. \n \u00d8nsker deg en fin kommende helg, klem :)\n \n7. \n \n Crinoline29. oktober 2009 kl. 11:36\n \n For noen praktfulle kort du har laget,Solveig.Dette kan du.Kremmerhuset er nydelig.Jeg holder p\u00e5 \u00e5 sy ett hvitt med monogram.Dessverre synes jeg monogrammet havnet litt for h\u00f8yt opp,irriterende.Fortsatt god uke.Klem\n \n8. \n Fleurette29. oktober 2009 kl. 11:58\n \n Hallo Solveig, your pillows are very beautiful\\! \n Christmas cards are an excellent\\! You got great ideas\\! \n Have a nice evening \n9. \n \n A Brighter Day29. oktober 2009 kl. 12:29\n \n Nydelig\\! Du gj\u00f8r at jeg kl\u00f8r i fingrene etter \u00e5 f\u00e5 tak i symaskin :) Veldig inspirerende\\! Ha en herlig kveld :) Klem\n \n10. \n \n Hverdagsglimt29. oktober 2009 kl. 12:38\n \n Takk for koslig hilsen inne hos meg:) \n For noen utrolige flotte kremmerhus du har laget:)Synes den var kjempefin i lin Gr\u00e5/sort,og nydelige julekort:) Og s\u00e5 lurt\\! \n Kjempeflink er du\\!:) \n Ha en fin kveld du \u00e5:) \n klem linda:)\n \n11. \n \n Magny29. oktober 2009 kl. 12:58\n \n heisann... \n alltid s\u00e5 koselig her inne,- s\u00e5 vakre stemningfulle bilder,- love it\\!\\! \n \n bare fantastisk herlig.. \n takk fon ibspirasjonen du gir...\\! \n klem ,magny\n \n12. \n \n Viola29. oktober 2009 kl. 13:18\n \n Du \u00e4r flink du med dina h\u00e4nder, s\u00e5 mycket rart du g\u00f6r...:0) hoppas du haft en fin dag, h\u00e4r har vi firat g\u00e5rdsk\u00f6pet med restaurangbes\u00f6k ikv\u00e4ll, klem VIOLA\n \n13. \n \n Fr\u00f8ken Fjols29. oktober 2009 kl. 13:58\n \n Blir inspirert av bloggen din je \\! :-) \n \n God helg til deg \\!\n \n14. \n \n anne - moseplassen29. oktober 2009 kl. 14:18\n \n thihi, jeg s\u00e5 kransen jeg og ikke kremmerhuset :) Men de var fine begge to :D\n \n15. \n \n Margrethes hus og hage29. oktober 2009 kl. 14:39\n \n S\u00e5 lekkert dette var, Solveig :) Du lager s\u00e5 mye fint\\! \n \n Nei ketchup og voksduker er ingen god kombinasjon. Det gjelder \u00e5 ta flekkene med en gang f\u00f8r de setter seg... \n \n \u00d8nkser deg en fin kveld. Hilsen Margrethe\n \n16. \n \n Mitt hvite hus29. oktober 2009 kl. 14:42\n \n S\u00c5 skj\u00f8nt kremmerhus du har laget...Jeg m\u00e5 sy noen slike i \u00e5r jeg osg\u00e5... \n \n det er s\u00e5 koselig \u00e5 jobbe med slike ting... \n 'Og s\u00e5 skj\u00f8nt kort du har laget... \n \n \n masse inspirasjon her hos deg...\u00d8nsker deg en fin helg... \n Klem Kerstin\n \n17. \n \n Emmas utsikt29. oktober 2009 kl. 15:15\n \n Solveig, Solveig, Solveig... S\u00c5 FINE TING DU LAGER...\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5hhhh \n \n Forresten, du vet vel att \"rart\" p\u00e5 svensk betyr \"s\u00f8tt/pent\" p\u00e5 norsk? S\u00e5 det ikke blir noen misforst\u00e5elser fra Violas kommentar. :D \n \n Kram...klem...\n \n18. \n \n Heidi29. oktober 2009 kl. 16:19\n \n No er eg litt sur for at eg ikkje har f\u00e5tt vere med p\u00e5 hytta, for DEN har eg lyst \u00e5 sj\u00e5\\! Eller m\u00e5 eg sei at eg f\u00e5r heilt \"\u00e5nden\u00f8d\" av alt det flotte du lagar. Korleis f\u00e5r du tid til alt? For ikkje \u00e5 snakke om fotopresentasjonen\\! Oioioi\\! God kveld til deg\\!\n \n19. \n \n Shabbycharm29. oktober 2009 kl. 19:34\n \n Du er s\u00e5 utrolig dyktig....jeg blir helt m\u00e5ll\u00f6s. \n ha en fin helg. \n klem bella\n \n20. \n \n sylysten29. oktober 2009 kl. 23:23\n \n S\u00e5 nydelig;o) jeg har den boka jeg ogs\u00e5, og det er s\u00e5 mye lekkert inni den... Og kortet ditt var kjempeskj\u00f8nt, og s\u00e5 praktisk;o)) \n Ha en flott og produktiv helg vennen min. \n Klem fra Linda;o)\n \n21. \n \n liven30. oktober 2009 kl. 00:14\n \n Kjempekoselige bilder Solveig\\!\\! \n S\u00e5 fine ting du lager.......og kortene er nydelige\\!\\! \n ser s\u00e5 fint ut p\u00e5 hytten din og kanskje vi f\u00e5r se mer?? \n \n ha en fin og kreativ helg:o)\n \n22. \n \n Hespe30. oktober 2009 kl. 07:07\n \n \u00c5hhhhhhhhh s\u00e5 fantastisk innlegg - N\u00c5 ble jeg virkelig inspirert\\!\\!\\! Fikk lyst \u00e5 dra rett hjem og pussle med juleting. Kremmerhusene var nydelige, kortene og alt det andre like s\u00e5.... \n \n Tusen takk for gode ord om hjertene mine. Utrolig g\u00f8y n\u00e5r det jeg lager blir likt av andre :o) \n \n \u00d8nsker deg en super god helg - kooose deg masse\\!\\!\\! \n \n Stor klem fra Hildegunn\n \n23. \n \n Guttemamma30. oktober 2009 kl. 11:00\n \n DU er R\u00c5\\!\\! Vakkert vakkert alt sammen,bloggen din er superinspirerende\\!\\! \n stor klem og god helg\n \n24. \n \n GundaM30. oktober 2009 kl. 14:22\n \n For en sjarmerende hylle og nydelige stilleben her inne da;) \n \n Klem fra meg til deg\n \n25. \n \n Hulda31. oktober 2009 kl. 11:34\n \n Tok turen innom for \u00e5 se om det var kommet et nytt innlegg. :) H\u00e5per det kommer snart. :) Ha ei fin helg\\!\n \n26. \n \n Kim Piggott1. november 2009 kl. 11:05\n \n Oh wow your card is just out of this world beautiful\\! \n hugs \n kim x\n \n Anonym18. januar 2013 kl. 00:41\n *Feel free to visit my page* - **what can i do to get him back**\n Anonym27. februar 2013 kl. 13:12\n Anonym3. mars 2013 kl. 11:57\n \n It is the happiest day of my life so far, when I am watching these funny movies here, because after whole day working I was so tired \n and now feeling sound. \n \n Anonym5. mars 2013 kl. 04:19\n \n WOW just what I was looking for. Came here by sea\u0433ching for tinnitus supplemental resources\n \n SvarSlett\n\n34. \n \n Anonym6. mars 2013 kl. 09:26\n \n I tend not to comm\u0435nt, but \u0406 browsed s\u043em\u0435 \n \u0433es\u0440on\u0455\u0435\u0455 here \"Litt juleinspirasjon.....:o)\". \n I a\u0441tually do have 2 questions for you \u0456f you do not min\u0501. \n I\u0455 it only me o\u0433 d\u03bfes it look like li\u03bae \n \u0430 f\u0435\u03c9 of the responses l\u03bfok as if \n th\u0435y are left by br\u0430in dead individual\u0455? \n :-P And, if y\u03bfu are posting on \u0430\u0501ditional online \n up with e\u0475erything n\u0435w \u0443ou hav\u0435 \n \n SvarSlett\n\n \n37. \n \n Anonym31. mars 2013 kl. 11:41\n \n than having my breakfast coming yet again to read other news. \n \n \n## VELKOMMEN TIL SOLBERGETS MANGE PROSJEKT\\!\n\n*S\u00e5 hyggelig at du stikker innom\\!* *Velkommen til min blogg som handler hus, hage og interi\u00f8r, men ogs\u00e5 mine hobbyer som favner om det det meste av skaperglede:o)* *Jeg heter Solveig, er mor til to herlige barn og gift med en snill og god mann som gjerne hjelper meg med de av mine prosjekt som krever en sterk og st\u00f8dig snakkerh\u00e5nd :-)*\n\n*For i tillegg har vi et gammelt hus - et restaureringsprosjekt vi er komt et stykke p\u00e5 vei med. Her pr\u00f8ver vi \u00e5 beholde husets \"sjel\" og da er jo min lidenskap; Schabby Chic /Landstil helt ideell :-)*\n\n*Kjenner du deg igjen? :-)*\n\n*Veldig koselig om du legger igjen en hilsen.....*\n\n \n\nSolveig\n\n## AWARD\n\n \nfra skj\u00f8nne Primula og mere til :o)\n\n \n\n## Award\n\n \nEn hyggelig award fra Mor og Datter\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8815725-217a-45e8-9755-68c0c6ede4cf"}
{"url": "https://www.vareveger.no/artikler/ap-h-og-krf-far-best-score-i-vegpolitikken/404348", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:02:46Z", "text": "\n\n# Ap, H og KrF f\u00e5r best score i vegpolitikken\n\nHvilket parti har den beste vegpolitikken? Partiprogrammene tyder p\u00e5 at det fortsatt skal f\u00f8res en offensiv vegpolitikk. \u00a0Og Sp er mest konkret p\u00e5 hvordan det viktige fylkesvegnettet skal utbedres.\u00a0\n\n - Redaksjonen V\u00e5re Veger\n - 28\\. aug. 2017 - 10:52\n\nDet viser en gjennomgang Opplysningsr\u00e5det for veitrafikken (OFV) har gjort av samtlige partiprogrammer i forbindelse med Stortingsvalget. P\u00e5 bakgrunn av partiprogrammene og NTP-innstillingen, har OFV med utgangspunkt i sju indikatorer delt ut karakterer som viser partienes samlede vilje \u00e5 satse p\u00e5 en sterk vegpolitikk (se skjemaet med karakterene).** \n**\n\n\u00a0\n#### Ap og Sp lover mer enn Regjeringen\n\n\n\nDagens samarbeidskonstellasjon ser ut til \u00e5 ville videref\u00f8re samferdselspolitikken. Sp og Ap st\u00f8tter i stor grad dette, med noen unntak som rentekompensasjonsordningen og synet p\u00e5 Nye Veier AS. Faktisk overbyr b\u00e5de Ap og SP regjeringens satsing i budsjettniv\u00e5.\n\n\u2013 Vi ser en gledelig satsing p\u00e5 samferdsel over hele linjen, og det er s\u00e6rlig budsjettniv\u00e5et til samferdsel som utpeker seg som den store vinneren blant alle partiene. SV og MDG f\u00e5r imidlertid fratrekk fordi de vil vri s\u00e5 mye av samferdselsmidlene over p\u00e5 jernbane, og vil stanse viktige prosjekter som vil sikre verdiskaping og fremkommelighet, sier OFV-direkt\u00f8r \u00d8yvind Solberg Thorsen.\n\n#### **Fylkesvegnettet og Nye Veier**\n\n\n\nFylkesvegnettet lider under store utfordringer knyttet til kvalitet, fremkommelighet og sikkerhet. Partiene ser ut til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 gj\u00f8re noe med dette, men de konkrete tiltakene mangler. \n\u2013 Her trengs et nasjonalt l\u00f8ft, og det er kun Senterpartiet som \u00f8nsker et eget nasjonalt program for fylkesvegnettet, sier Solberg Thorsen, og viser til at Sp helt konkret \u00f8nsker \u00e5 etablere et ti\u00e5rig nasjonalt program for fylkesvegene. \nDe andre viser til \u00f8kning i frie midler, og noen viser ogs\u00e5 til rentekompensasjons-ordningen for \u00e5 bedre situasjonen. \n\u2013 I v\u00e5re \u00f8yne holder ikke dette, fordi de frie midlene kan benyttes til andre form\u00e5l enn veger.\n\n\n\n \nDet temaet det er st\u00f8rst uenighet om, er forholdet til det regjeringsetablerte vegselskapet Nye Veier AS. SV og MDG vil legge ned Nye Veier, mens partiene p\u00e5 h\u00f8yresiden \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke prosjektportef\u00f8ljen. Sp og Ap har en mer avventende holdning, men vil fullf\u00f8re prosjektene som ligger i portef\u00f8ljen n\u00e5. Ap sier ikke et klart ja eller nei til om Nye Veier er kommet for \u00e5 bli, men vil ha realisert igangsatte eller prioriterte prosjekter.\n\n\u2013 Ved et regjeringsskifte vil det kunne bli usikkerhet rundt fremtiden til Nye Veier, sier Solberg Thorsen, som \u00f8nsker en avklaring f\u00f8r valget p\u00e5 hvordan en eventuelt ny regjering vil forholde seg til Nye Veier.\n\n\u00a0\n\n#### **Dynamisk vegprising**\n\n\n\n\u2013 Gjennomgangen av partiprogrammene og NTP-innstillingen viser at dersom det blir regjeringsskifte, s\u00e5 er det all grunn til \u00e5 tro at det vil bli en utredning om dynamisk vegprising ogs\u00e5 for personbiler, sier Solberg Thorsen. Det er enighet om \u00e5 utrede dynamisk vegprising for tungtransporten, men den sittende regjering mer skeptisk til videre utredning for personbilparken. \n\u2013 FrP skiller seg ut som et parti som er mot alle former for vegprising. Det kan virke som det er begrunnet i deres syn p\u00e5 avgifter generelt og ikke vegprising spesielt, sier Solberg Thorsen. \n \n\u2013 OFV stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om FrP sin prinsipielle holdning mot avgifter setter stopper for en innf\u00f8ring av et mer fornuftig avgiftssystem enn det Norge har i dag, sier han. \n\u2013 Faktisk trekker denne holdningen FrPs karakter ned ganske kraftig. Og signalet er ganske klart fra samferdselssektoren om at en slik utredning b\u00f8r p\u00e5 plass.\n\nHan p\u00e5peker ogs\u00e5 at ingen av partiene har sagt de \u00f8nsker dynamisk vegprising som erstatning for dagens avgiftssystem, og fremhever at det er en del av OFV sitt innspill til nytt avgiftssystem.\n\n\u00a0\n#### **Trafikksikkerhet**\n\nOFV mener det er behov for kraftigere tiltak for \u00e5 n\u00e5 nullvisjonen om antall drepte i trafikken.\n\n\n\n\u2013 Det er behov for konkrete planer for det fysiske trafikkmilj\u00f8et, for eksempel en sterk opptrapping i bruken av gul midtlinje, midtdelere og lignende tiltak som vi vet har betydning for sikkerheten, sier Solberg Thorsen. \n\u00a0\u2013 Vi skulle \u00f8nsket at partiene varslet en opptrappingsplan for \u00e5 sikre det fysiske trafikkmilj\u00f8et, sier han.\n\n\u00a0\n#### **Samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet**\n\nDet er bred enighet blant partiene om at samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet ikke kan v\u00e6re det eneste beslutningsgrunnlaget for hvilke prosjekter som blir valgt eller ikke. \n\u2013 Det vil v\u00e6re tilfeller der samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet alene ikke b\u00f8r avgj\u00f8re om prosjekter skal gjennomf\u00f8res, men OFV \u00f8nsker at fravik fra prinsippet om samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet blir begrunnet n\u00e5r dette gj\u00f8res, sier Solberg Thorsen. \u00a0\u00a0\n\n\n\nOFV ber\u00f8mmer H\u00f8yre og KrF for \u00e5 ta opp samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet og mernytte konkret i partiprogrammene. Mernytte i form av form av at for eksempel steds- by- eller regionutvikling kan v\u00e6re av stor viktighet for investeringsbeslutninger i vegnettet.\n\n\u00a0\n#### **Motorvegplan**\n\nN\u00e5r det gjelder motorvegplan er det bare FrP som kvitterer ut dette i sin politikk i det politiske programmet, men de tok ikke stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let i NTP behandlingen.\n\n\u2013 Det er sv\u00e6rt interessant at de toneangivende partiene satser p\u00e5 store vegprosjekter, men at de kan bli hindret i gjennomf\u00f8ringen gjennom ulike samarbeidskonstellasjoner. Det er viktig n\u00e5 at de store partiene st\u00e5r p\u00e5 sitt, sier \u00d8yvind Solberg Thorsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c16278d-9e00-4053-a28a-9aa7abc0be00"}
{"url": "https://www.nrk.no/troms/kystvakta-ma-hjelpe-_lance_-tilbake-inn-i-isen-1.12222276", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:44:04Z", "text": "# Kystvakta m\u00e5 hjelpe \u00abLance\u00bb tilbake inn i isen\n\nKystvaktskipet \u00abSvalbard\u00bb er p\u00e5 vei for \u00e5 hjelpe forskningsskipet \u00abLance\u00bb tilbake inn i polisen.\n\n\n\n\n\nTorill Ustad Stav @Torillus Journalist\n\n\u00c9n m\u00e5ned f\u00f8r tiden er forskningsskipet \u00abLance\u00bb n\u00e5 blitt presset ut av polisen p\u00e5 81,2 grader nord, skriver avisa Svalbardposten.\n\nMannskapene p\u00e5 \u00abLance\u00bb har s\u00f8kt om bistand fra KV \u00abSvalbard\u00bb som n\u00e5 er p\u00e5 vei for \u00e5 hjelpe forskerne tilbake til 83,2 grader nord, der \u00abLance\u00bb lot seg fryse inn i midten av januar.\n\n**\u2013 Etter at kystvakta har satt av det p\u00e5troppende laget, g\u00e5r de nordover. I mellomtiden har det p\u00e5troppende laget tatt ned utstyr, s\u00e5 de burde v\u00e6re klare, sier prosjektleder Harald Steen til Svalbardposten.**\n\nM\u00e5let med ekspedisjonen \u00abNorwegian Young sea ICE cruise (N-ICE 2015)\u00bb er f\u00f8lge isen ved Nordpolen fra vugge til grav. Underveis skal forskerne om bord samle inn data om hvor tykk havisen er, hvordan den smelter og hvordan den r\u00f8rer p\u00e5 seg.\n\nI midten av februar kom de f\u00f8rste meldingene om at skipet hadde problemer med \u00e5 holde seg inne i havisen. Sterk vind gjorde at skipet beveget seg raskt s\u00f8rover.\n\nDagen etter kom derimot kontrabeskjeden om at vinden hadde snudd og at \u00abLance\u00bb igjen var p\u00e5 vei nordover og inn i isen.\n\n**\u2013 \u00abLance\u00bb er en velsmurt og effektiv forskningsmaskin, s\u00e5 vi ser lyst p\u00e5 mulighetene for \u00e5 f\u00e5r gjort alt som skal gj\u00f8res p\u00e5 dette toktet, sa Steen til NRK den gang.**\n\n\u00abLance\u00bb skal etter planen v\u00e6re innefrosset i opp mot seks m\u00e5neder. Etter planene vil den drive ut av iskanten og oppholde seg i Longyearbyen ved p\u00e5sketider. Deretter skal ekspedisjonen igjen la seg fryse inn i isen for tre nye m\u00e5neder.\n\n Publisert 21.02.2015, kl. 14.16 Oppdatert 21.02.2015, kl. 16.09 \n\n### Arktis\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1855f654-7c3c-45e3-a3f5-39879a4938cc"}
{"url": "http://docplayer.me/4789783-Elektroniske-arkiv-og-personvern-v-radgiver-jim-arne-hansen-ikat-kontaktseminar-grand-nordic-hotel-8-9-mai-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:35Z", "text": "\n\n5 Hva er informasjonssikkerhet? Informasjonssikkerhet handler om beskyttelse av informasjon, slik at informasjon ikke kommer uvedkommende i hende (konfidensialitet) informasjonen er der n\u00e5r man trenger den (tilgjengelighet). man kan stole p\u00e5 at informasjonen er korrekt og p\u00e5litelig (integritet) Sporbarhet i saksbehandling og ved systemendringer. 5\n\n.\")\n\n6 Informasjonssikkerhet krav til styringssystem: (Ref. Statskonsult rapport Rettslig plikt til \u00e5 ha system for informasjonssikkerhet?) Pol 13 og 14 har krav til planlagte og systematiske tiltak for informasjonssikkerhet og internkontroll. Tiltakene m\u00e5 dokumenteres. Personopplysningsforskriften(Pof 3-1, 1.ledd) gir et direkte krav til \u00e5 ha et s\u00e6rskilt opplegg for internkontroll av informasjonssikkerheten. eforvaltningsforskriften (efvf 13) gir et klart p\u00e5legg til hele offentlig sektor om \u00e5 ha en sikkerhetsstrategi som grunnlag for sin elektroniske forvaltning og kommunikasjon. 6\n\n gir et klart p\u00e5legg til hele offentlig sektor om \u00e5 ha en sikkerhetsstrategi som grunnlag for sin elektroniske\")\n\n8 Papirbasert - / elektronisk arkiv (utfordringer): Elektronisk arkivering / elektronisk arkiv Lover og forskrifter Arkivloven, OFL, FVL, POL med tilh\u00f8rende forskrifter gjelder ogs\u00e5 ved bruk av elektroniske saks- og arkivsystemer. eforvaltingsforskriften legge til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Web-baserte l\u00f8sninger, e-post, sms (efvf 3.1 bokstav b og c) Behovstilpassede sikkerhetsl\u00f8sninger basert p\u00e5 sikkerhetsstrategi( 4). Krav om beskrivelse av sikkerhetsm\u00e5l og sikkerhetsstrategi ( 13). 8\n\n Behovstilpassede sikkerhetsl\u00f8sninger basert p\u00e5 sikkerhetsstrategi( 4).\")\n\n9 Ref. Sikkerhetsh\u00e5ndbok for tjenester p\u00e5 nett, versjon 0.9, Krav til autentisering av ekstern bruker (innbygger) ved bruk av elektroniske skjemaer: To risikoomr\u00e5der: At innbyggeren oppgir falske opplysninger ved innsending av en s\u00f8knad, dvs. ved datafangst. At en bruker f\u00e5r innsyn i informasjon tilh\u00f8rende en annen borger. Anbefalinger: Risikovurdering av teknisk l\u00f8sning + tiltak. Se for \u00f8vrig anbefalinger i Sikerhetsh\u00e5ndboka, kap (Mottak av data i kommunen) og kap. 4.9 Tilgang og innsyn i data i kommunen. 9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ab95824-89c5-41cf-94f4-f51db8acef3a"}
{"url": "http://bestefar-kleiva.blogspot.com/2010/05/uteplass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:03:38Z", "text": " \n\n\n \n\n\n\n\nJeg er med p\u00e5 Nib\\`s utfordring denne m\u00e5neden.\n\nFor \u00e5 se mere bilder g\u00e5 inn p\u00e5\n\nKristins Hus\n\n \nSleng dere med, og vis frem deres uteplass :-D\n\n \n Lagt inn av \n\n11:30 \n\n Etiketter: terasse \n\n \n \n\nAnnika Christensen sa...\n\nVilken fin terass.. d\u00e4r skulle jag vilja sitta och njuta en stund. \nAnnika\n\n 6. mai 2010 kl. 11:46 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 koselig du har det der,p\u00e5 tide at jeg kommer igang med terassen min ogs\u00e5.Har store planer,men det g\u00e5r tregt\\!\n\n 6. mai 2010 kl. 12:58 \n\n\n\n\n\nNinni sa...\n\nNydelige bilder av en skj\u00f8nn uteplass :) S\u00e5 flott med litt overbygg slik at man kan ha ting og tang st\u00e5ende fremme. Lykke til i konkurransen\\!\n\n 7. mai 2010 kl. 01:44 \n\n \n\nMonica fra Koseleg sa...\n\nDere har virkelig f\u00e5tt til en trivelig uteplass der\\! Her hos oss har gulvbjelkene kommet p\u00e5 plass p\u00e5 v\u00e5r veranda- m\u00e5 nok vente litt til f\u00f8r jeg kan f\u00e5 p\u00e5 plass m\u00f8blene... men i mellomtiden kan jeg jo samle ideer og hente inspirasjon f.eks. her hos deg\\!\n\n 8. mai 2010 kl. 14:46 \n\n - Thelma Louise\n \n \n## Hagen v\u00e5r\n\n**Interessen for blomster og hage, har jeg hatt lenge. \nFor mange \u00e5r siden, gikk jeg blomsterdekorasjonslinje p\u00e5 videreg\u00e5ende. Interessen for det som gror, ble vekt til live det \u00e5ret. \nDet gikk mange \u00e5r f\u00f8r jeg fikk egen hage. Men i 2001 flyttet vi til bestefar og bestemors hus Kleiva, og interessen for hagen og uterommet, blusset opp. Heldigvis...for hagen er over tre m\u00e5l stor.** \n**Det fine er, at jeg og samboeren min liker hagearbeid begge to. Han st\u00e5r for det med planer og de st\u00f8rre prosjektene, som muring, jordforbedring m.m. Mens jeg er mer p\u00e5 \"finish-stadiet\" med blomster, krukker og kar.** \n**Navnet p\u00e5 bloggen; fordi det var min bestefar som startet \u00e5 lage hagen, en gang p\u00e5 50-tallet:-)** \n**Han var en meget hageinteressert mann, hadde mye kunnskap om alle slags planter, hadde drivhus, var engasjert i hagelaget osv. Derfor er det ekstra artig \u00e5 kunne videref\u00f8re det han startet \\!\\! \nVelkommen til hagen v\u00e5r som ligger i B\u00f8fjorden p\u00e5 Nordm\u00f8re\\!** \n \n \n## kvile..\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba20fc0d-b60c-4e05-9e46-0ad65678e967"}
{"url": "https://www.nrk.no/hordaland/hardangervidda-stengt-1.13259379", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:12:40Z", "text": "\n\n## \u2013\u00a0Ser ingen ende p\u00e5 vinteren\n\n\n\n## Uvisst n\u00e5r afghansk familie fra Fitjar sendes ut av Norge\n\nFamiliens advokat vet ikke om familien som ble p\u00e5grepet i et forsamlingshus p\u00e5 Fitjar, er sendt ut av landet. Menighetens pastor ber statsministeren om hjelp.\n\n\n\n## Sjekk det elleville innbrotsraidet\n\nIf\u00f8lgje politiet st\u00e5r den 30 \u00e5r gamle marokkanaren bak meir enn 130 innbrot i Rogaland, Hordaland og Buskerud dei siste \u00e5ra. For \u00e5 f\u00e5 fatt i han m\u00e5tte ein politimann hoppa uti ei iskald elv.\n\nAv Mathias Oppedal og Marthe Synn\u00f8ve Johannessen\n\n\n\n## Pedersen sl\u00e5tt ut etter taktisk blemme: \u2013 Trudde eg kom vidare med to poeng\n\nPYEONGCHANG/OSLO (NRK): NRKs ekspert Even Wetten er ikkje n\u00e5dig verken mot Sverre Lunde Pedersen eller lagleiinga etter at finaleplassen i fellesstarten rauk.\n\nAv Arve Lote og Anders Rove Bentsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "156e98f2-5517-4059-9101-279eeb5d8759"}
{"url": "http://eso.org/public/norway/news/eso1041/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:49Z", "text": "# Galakselys trenger gjennom den kosmiske disen\n\n### Fjern galakse setter ny avstandsrekord\n\n20\\. oktober 2010\n\n\n\nEn europeisk forskergruppe har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) klart \u00e5 m\u00e5le avstanden til den fjerneste galaksen man kjenner til. Ved \u00e5 analysere det uhyre svake lyset har de funnet ut at vi ser galaksen slik den framsto da universet kun var rundt 600 millioner \u00e5r gammelt (en r\u00f8dforskyvning p\u00e5 8,6). Dette er de f\u00f8rste bekreftede observasjoner av en galakse, hvis lys f\u00e5r den ugjennomsiktige hydrogendisen som fylte kosmos p\u00e5 dette tidlige stadiet, til \u00e5 lette. Resultatene publiseres 21. oktober i journalen Nature.\n\n*\"Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har vi kunnet bekrefte at en galakse som ble oppdaget tidligere med Romteleskopet Hubble, er det fjerneste objekt som noensinne er identifisert i universet* \\[1\\]*,\"* sier hovedforfatteren av forskningsartikkelen, Matt Lehnert (Observatoire de Paris). *\"VLT og dets SINFONI-spektrograf utgj\u00f8r til sammen et meget kraftig instrument, og med dette kan vi faktisk m\u00e5le avstanden til denne sv\u00e6rt lyssvake galaksen. P\u00e5 grunn av den enorme avstanden ser vi galaksen slik den s\u00e5 ut da universet var mindre enn 600 millioner \u00e5r gammelt.\"*\n\n\u00c5 studere disse f\u00f8rste galaksene er ekstremt vanskelig. N\u00e5r deres opprinnelig sterke lys endelig kommer fram til Jorda, ser vi galaksene kun som sm\u00e5 og sv\u00e6rt svake prikker. I tillegg faller dette svake lyset hovedsakelig i den infrar\u00f8de delen av lysspekteret, fordi b\u00f8lgelengdene har blitt strukket av universets utvidelse \u2013 en effekt astronomene kaller r\u00f8dforskyvning. Som om ikke dette er nok, var ikke universet p\u00e5 dette tidlige stadiet, alts\u00e5 mindre enn en milliard \u00e5r etter Big Bang, helt gjennomsiktig. Det var nemlig fylt med en \"dis\" av hydrogen, som absorberte det sterke ultrafiolette lyset fra de unge galaksene. Perioden da disen var i ferd med \u00e5 str\u00e5les bort av dette ultrafiolette lyset, er kjent som reionisasjons\u00e6raen \\[2\\]. Tross disse vanskelighetene fant Romteleskopet Hubble og dets nye \"Wide Field Camera 3\" flere interessante objekter i 2009 \\[3\\] som ble antatt \u00e5 v\u00e6re galakser i reionisasjons\u00e6raen. \u00c5 bekrefte avstandene til slike svake og fjerne objekter er en enorm oppgave. Det kan kun gj\u00f8res n\u00f8yaktig ved hjelp av spektroskopi utf\u00f8rt med store bakkebaserte teleskoper \\[4\\], der man m\u00e5ler r\u00f8dforskyvningen til lyset fra galaksene.\n\nMatt Lehnert fortsetter: *\"Etter offentliggj\u00f8ringen av kandidatgalaksene fra Hubble, gjorde vi noen kjappe beregninger som viste at man med rett utstyr s\u00e5 vidt burde klare \u00e5 registrere den ekstremt svake gl\u00f8den fra en av disse fjerne galaksene og m\u00e5le avstanden. Dette krevde imidlertid den imponerende lyssamlende evnen til VLT, den h\u00f8ye f\u00f8lsomheten til den infrar\u00f8de SINFONI-spektrografen, og en sv\u00e6rt lang eksponeringstid.\"*\n\nEtter \u00e5 ha henvendt seg direkte til ESOs administrerende direkt\u00f8r fikk forskergruppen observasjonstid p\u00e5 VLT og observerte en av kandidatgalaksene kalt UDFy-38135539 \\[5\\] i 16 timer. Etter to m\u00e5neder med omhyggelige analyser og testing av resultatene, var teamet sikker p\u00e5 at de hadde registrert den uhyre svake gl\u00f8den fra hydrogen ved en r\u00f8dforskyvning p\u00e5 8,6. Det gj\u00f8r denne galaksen til det fjerneste objekt som noensinne er studert og bekreftet spektroskopisk. En r\u00f8dforskyvning p\u00e5 8,6 tilsvarer \u00e5 se tilbake til universets barndom, kun 600 millioner \u00e5r etter Big Bang.\n\n*\"\u00c5 m\u00e5le r\u00f8dforskyvningen til den fjerneste galaksen vi kjenner til, er i seg selv veldig spennende. Men de astrofysiske implikasjonene av dette resultatet er enda viktigere,\"* sier medforfatter Nicole Nesvadba (Institut d'Astrophysique Spatiale). *\"Dette er f\u00f8rste gang vi kan v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at galaksen vi studerer, er en av de som var med p\u00e5 \u00e5 fjerne disen som fylte det tidlige univers.\"*\n\nNoe av det mest overraskende med oppdagelsen er at lyset fra UDFy-38135539 ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re sterkt nok til \u00e5 alene kunne fjerne hydrogendisen. *\"Det m\u00e5 ha v\u00e6rt andre galakser, sannsynligvis svakere og mindre massive naboer til UDFy-38135539, som hjalp til med \u00e5 gj\u00f8re omr\u00e5det rundt galaksen gjennomskinnelig. Uten denne ekstrahjelpen ville galaksens lys, uansett hvor sterkt det var, blitt fanget i den omliggende hydrogendisen og aldri n\u00e5dd fram til oss,\"* forklarer medforfatter Mark Swinbank (University of Durham).\n\nMedforfatter Jean-Gabriel Cuby (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille) bemerker: *\"Forskning p\u00e5 universets tidlige epoke med reionisasjon og galaksedannelse presser dagens teleskoper og instrumenter til det ytterste. Men dette er akkurat den type studier som vil bli dagligdags n\u00e5r ESOs European Extremely Large Telescope \u2013 som vil bli verdens st\u00f8rste optiske og n\u00e6r-infrar\u00f8de teleskop \u2013 settes i drift om noen \u00e5r.\"*\n\n### Fotnoter\n\n\\[1\\] En tidligere studie (eso0405) rapporterte om et objekt enda lengre unna (med en r\u00f8dforskyvning p\u00e5 10). Videre unders\u00f8kelser klarte imidlertid ikke \u00e5 finne et objekt med tilsvarende lysstyrke p\u00e5 denne posisjonen, og enda nyere observasjoner med Romteleskopet Hubble har ikke kunnet gi noe klart svar. De fleste astronomer i dag tror ikke det opprinnelige funnet har sammenheng med en galakse med en s\u00e5 h\u00f8y r\u00f8dforskyvning.\n\n\\[2\\] N\u00e5r temperaturen i universet sank etter Big Bang, omtrent 13,7 milliarder \u00e5r siden, gikk elektroner og protoner sammen og dannet hydrogengass. Denne kj\u00f8lige gassen var hovedbestanddelen i universet gjennom den s\u00e5kalte m\u00f8rke tidsalderen, da det ikke fantes noen lysende objekter. Denne fasen tok slutt da de f\u00f8rste stjernene begynte \u00e5 skinne og deres intense ultrafiolette str\u00e5ling sakte men sikkert gjorde hydrogendisen gjennomsiktig igjen ved \u00e5 dele opp hydrogenatomene i elektroner og protoner. Prosessen kalles reionisasjon. Denne epoken i universets tidlige historie fant sted fra om lag 150 millioner til 800 millioner \u00e5r etter Big Bang. \u00c5 forst\u00e5 hvordan reionisasjonen skjedde og hvordan de f\u00f8rste galaksene ble dannet og utviklet seg er blant de st\u00f8rste utfordringene i moderne kosmologi.\n\n\\[3\\] Hubble-observasjonene er beskrevet p\u00e5 http://www.spacetelescope.org/news/heic1001/\n\n\\[4\\] Astronomer har to hovedmetoder for \u00e5 finne og m\u00e5le avstandene til de tidligste og dermed fjerneste galaksene. De kan ta veldig lange eksponeringer (\"dype\" bilder) gjennom forskjellige fargefiltre og m\u00e5le lysstyrken til en hel rekke objekter ved forskjellige b\u00f8lgelengder. Disse kan s\u00e5 sammenlignes med de lysstyrkene og fargene som er ventet for galakser av forskjellige typer ved forskjellige tidsepoker i universets historie. Dette er den eneste m\u00e5ten man har i dag for \u00e5 oppdage sv\u00e6rt lyssvake og fjerne galakser. Det var denne framgangsm\u00e5ten Hubble-teamet brukte. Metoden er likevel ikke ufeilbarlig. Det som kan virke som en svak, meget fjern galakse kan for eksempel vise seg \u00e5 v\u00e6re en kjedelig, kald stjerne i v\u00e5r egen galakse.\n\nN\u00e5r man har funnet interessante objekter med overnevnte metode, kan mer sikre estimater for avstanden (angitt som graden av r\u00f8dforskyvning av lyset fra objektet) finnes ved \u00e5 splitte opp det svake lyset i de ulike fargene det best\u00e5r av og lete etter karakteristiske \"fingeravtrykk\" fra hydrogen og andre grunnstoffer. Slike spektroskopiske observasjoner er den eneste virkelig n\u00f8yaktige metoden astronomene har for \u00e5 beregne avstanden til fjerne objekter.\n\n\\[5\\] Det noe merkelige navnet viser til at objektet ble funnet i s\u00f8kefeltet til Ultra Deep Field-studien, mens tallene til slutt angir objektets n\u00f8yaktige posisjon p\u00e5 himmelen.\n\nDenne studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen *Nature* den 21. oktober 2010:\u00a0*Spectroscopic confirmation of a galaxy at redshift z=8.6* av Lehnert et al.\n\nForskerteamet best\u00e5r av M. D. Lehnert (Observatoire de Paris \u2013 Laboratoire GEPI / CNRS-INSU / Universit\u00e9 Paris Diderot, Frankrike), N. P. H. Nesvadba (Institut d'Astrophysique Spatiale / CNRS-INSU / Universit\u00e9 Paris-Sud, Frankrike), J.-G.Cuby (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille / CNRS-INSU / Universit\u00e9 de Provence, Frankrike), A. M. Swinbank (University of Durham, Storbritannia), S. Morris (University of Durham, Storbritannia), B. Cl\u00e9ment (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille / CNRS-INSU / Universit\u00e9 de Provence, Frankrike), C. J. Evans (UK Astronomy Technology Centre, Edinburgh, Storbritannia), M. N. Bremer (University of Bristol, Storbritannia) og S. Basa (Laboratoire d'Astrophysique de Marseille / CNRS-INSU / Universit\u00e9 de Provence, Frankrike).\n\nESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og \u00d8sterrike. ESO har en ambisi\u00f8s dagsorden med fokus p\u00e5 design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedm\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har ogs\u00e5 en ledende rolle i \u00e5 fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens st\u00f8rste kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, n\u00e5tidens st\u00f8rste astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et s\u00e5kalt ekstremt stort optisk/n\u00e6r-infrar\u00f8dt teleskop som har f\u00e5tt betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter p\u00e5 42 meter vil dette bli det st\u00f8rste \"\u00f8ye\" i verden som skuler opp p\u00e5 himmelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07e69ff9-1705-41b4-806d-80f781727899"}
{"url": "https://www.nokiantyres.no/innovativt-arbeide/slitasjevarslere-dsi-wsi-hkpl-lt2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:55Z", "text": "# Slitasjevarslere (DSI + WSI)\n\nSifrene p\u00e5 dekkets midtparti viser tydelig hvor mange millimeter av m\u00f8nsterdybden som gjenst\u00e5r i hovedsporene. Tallene forsvinner i takt med at dekket slites. Sn\u00f8krystallsymbolet \u00f8ker ogs\u00e5 sikkerheten. Dette er synlig til det gjenst\u00e5r ca. 4 millimeter av m\u00f8nsterdybden. N\u00e5r symbolet ikke lenger er synlig, er det p\u00e5 tide \u00e5 kj\u00f8pe nye vinterdekk for \u00e5 opprettholde de gode kj\u00f8reegenskapene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a257323-9fb0-44f5-8732-0ac92d0ca3cf"}
{"url": "http://turvid.blogspot.com/2008/07/hei-og-god-sommer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00677.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:41Z", "text": "Welcome to my Norwegian crafters blog\\! I knit, crochet and try other crafts as well. Please leave me a message and add me to your blogroll, if you want to visit again. ;) My Ravelry name is turvid - :)\n\n## fredag 11. juli 2008\n\n### Hei - og god sommer\\!\n\n*Thank you all so much for all the nice comments on my Lady sweater\\!* \n \n \nN\u00e5 var det lenge siden jeg oppdaterte bloggen. Jeg har litt problemer med bildene, men jeg h\u00e5per det er i orden om kort tid - for det finnes flere bilder \u00e5 vise frem. Jeg har strikket og heklet kluter, sokker og lapper siden sist. Ingen store prosjekter. \n \nTusen takk for alle koselige kommentarer p\u00e5 forrige innlegg. Jeg skal ta turen innom hver enkelt etterhvert. :))\n\n17:27 \n\n#### 1 kommentar:\n\n - kristin sa... \n Gleder meg til \u00e5 f\u00e5 se bilder av det du har drevet med i det siste. Ha en fortsatt fin helg og sommer.\n \n 12. juli 2008 kl. 22:40 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc374f8-952c-4664-b6e3-9de19ad53206"}
{"url": "https://snl.no/N%C3%B8stvedt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:37Z", "text": "# N\u00f8stvedt\n\n av *naut* og -*tveit*\n\nN\u00f8stvedt, g\u00e5rd i \u00c5s kommune, Akershus, i dag for en stor del utlagt til tomter i boligomr\u00e5det Sj\u00f8skogen, nordre del av tettstedet Togrenda. G\u00e5rden har gitt navn til N\u00f8stvetkomplekset, etter funn av steinalderboplasser p\u00e5 g\u00e5rdens grunn. Boplassene ligger like s\u00f8rvest for forn\u00f8yelsesparken TusenFryd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4782f7e9-244c-4a41-9ece-0be7833ca4fd"}
{"url": "https://semperglutenfritt.no/oppskrift/glutenfri-fusilli-con-funghi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:31Z", "text": "### Ingredienser\n\n4 porsjoner Semper Fusilli \n300 g blandet fersk sopp, skivet \n4 fedd hvitl\u00f8k, skivet \n2 ss sm\u00f8r \n300 g fersk spinat \n2 dl kremfl\u00f8te \n2 dl Parmesan, revet \nsalt og sort pepper\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\n1. Kok pasta som anvist p\u00e5 pakken.\n\n2. Fres sopp og hvitl\u00f8k i sm\u00f8r i et par minutter i en stekepanne.\u00a0Tilsett spinat og fres noen minutter til.\n\n3. Tilsett fl\u00f8te og kok opp. Tilsett pasta og Parmesan og blad alt\u00a0forsiktig sammen.\n\nV\u00e5re produkter er utviklet med tanke p\u00e5 menneskers behov i samarbeid med leger, forskere og ern\u00e6ringseksperter. \nSempers virksomhet er delt inn i tre kategorier: barnemat, morsmelkerstatning og glutenfri mat og v\u00e5rt fokus er p\u00e5 de nordiske markedene. \nSempers hovedkontor ligger i Sverige, og vi har datterselskaper i Norge, Finland og Danmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "840bf3e9-fe53-4e7c-a350-b0a5ad49f0ea"}
{"url": "http://mydailymix.eu/dashbord-videokamera-kornell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00037.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:50:50Z", "text": "Samlebokser og TV-serier 4K Ultra HD film Blu-ray film 3D Blu-ray film. Adata PV Power Bank, mAh Adata PV er en batteripakke p\u00e5 hele mAh. Men du kameraet dashbord tirsdag at faren din. Velkommen til Dinsides diskusjon. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. Interracial sex knulle dress mer Kj\u00f8p 4 ,. Enkelt, lite og billig. Ekstra Produsenter Gavekort Tilbud. Bra gjengivelse inn i tunnel. Det dashbord videokamera kornell trafikkpolitiet har i tillegg et langt fra plettfritt rykte. Kan enkelt tas ut av holderen og brukes utenfor bilen - og du kan ogs\u00e5 dele bildene p\u00e5 sosiale medier.\n\nPosted on 13-02-201713-02-2017Author Kim Beauregard \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e60e78c-6f8e-4b2f-b64f-41ce46eb58bf"}
{"url": "http://www.ikgrand.no/?ac_id=576&ac_parent=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:35Z", "text": "# Sportsplan Fotballgruppe Barn & Ungdom, vedtatt 5. desember 2016\n\n**P\u00e5 Hovedstyrem\u00f8te mandag 5. desember ble klubbens nye sportsplan vedtatt** \n \nRett etter sommeren ble det satt ned en gruppe best\u00e5ende av Hege Eivik fra Hovedstyret, Heidi Eivik fra Fotballgruppe Barn & Ungdom og Christian Didriksen fra administrasjonen. Gruppens oppgave var \u00e5 lage et forslag til en sportsplan for barn og ungdom. F\u00f8rste utkast ble sendt til alle trenere i klubben og gruppen har hatt flere m\u00f8ter med trenere som har gitt tilbakemeldinger og endelig forslag p\u00e5 sportsplan ble levert Hovedstyret i midten av november.\u00a0 \n \nDenne sportsplanen er n\u00e5 vedtatt og klubben jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et Sportslig Utvalg som skal bidra til \u00e5 implementere denne i klubben v\u00e5r. \n \nSportslig utvalg Fotballgruppe Barn & Ungdom:\u00a0Stein H\u00e5vard Simonsen(leder) Tlf: 452 80648 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ce0d9bd-e0cb-4e45-8350-854dd636ecaf"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/fotball/chelsea-overtok-annenplassen-1.5246782", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T15:00:46Z", "text": "# Chelsea overtok annenplassen\n\nChelsea imponerte ingen med seier over Middlesbrough, men legger likevel press p\u00e5 Arsenal i kampen om annenplassen i England.\n\n\n\nKilde: *NTB*\n\n Publisert 30.03.2008, kl. 17.00 \n\n Publisert 30.03.2008, kl. 17.00 \n\nDe bl\u00e5kledde fra hovedstaden har hanket inn annen- og f\u00f8rsteplasser de siste \u00e5rene, og er nok en gang med i kampen med seks kamper igjen \u00e5 spille.\n\n## Pallplassen trolig klar\n\nChelsea ligger etter 1-0-seieren over Middlesbrough som nummer to, poenget foran Arsenal. Opp til Manchester United som leder er det fem poeng, og med seks kamper igjen \u00e5 spille har United en klar fordel.\n\n Se tabelloversikten her\\! \n\nMen pallplassen er nok klar for Chelsea. Med bare seks kamper igjen skal det godt gj\u00f8res for Liverpool \u00e5 blande seg inn i kampen om metall. S\u00e6rlig etter Chelseas seier p\u00e5 eget gress l\u00f8rdag.\n\n## Portugisisk matchvinner\n\nJohn Terry og co. gjorde som s\u00e5 ofte f\u00f8r; sikret tre poeng etter en kamp hvor motstanderen var godt med. Og matchvinneren ble forsvareren Ricardo Carvalho.\n\nPortugiseren steg til v\u00e6rs etter et frispark i det femte minutt, og headet inn kampens eneste m\u00e5l. Selv om gjestene presset hardt og skapte mye, klarte de ikke \u00e5 f\u00e5 nettkjenning.\n\nChelsea hadde ogs\u00e5 sine muligheter, men trengte ikke mer enn det ene m\u00e5let for \u00e5 sikre tre viktige poeng i gullkampens intense avslutning.\n\nBoro er s\u00e5 godt som trygge p\u00e5 eliteseriespill ogs\u00e5 neste sesong, med \u00e5tte poeng ned til Bolton.\n\n Publisert 30.03.2008, kl. 17.00 \n\n### Chelsea FC\n\n\n\n## Chelsea \u00abparkerte bussen\u00bb og Messi br\u00f8t en barriere\n\n\n\n## Sjekk alle resultater og tabeller\n\n\n\n\n## \u00abDet er logisk om Chelsea \u00f8nsker Peter Crouch\u00bb\n\nJakten p\u00e5 en avdanket kraftspiss er utypisk for Chelsea, men veldig typisk for Antonio Conte.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## NFF jakter brennhet Hegerberg: \u2013 Vi h\u00e5per fortsatt\n\nNorges Fotballforbund (NFF) \u00f8nsker at Ada Hegerberg (22) skal gi landslaget en ny sjanse, men hun st\u00e5r p\u00e5 sitt.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Hvorfor ble Bar\u00e7a bedre uten Neymar?\n\nKOMMENTAR: N\u00e5r man selger verdens tredje beste spiller, tilsier det meste at man blir svekket. S\u00e5 hvordan greier Barcelona n\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det bedre uten Neymar?\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Den meiningslause VM-kampen\n\nMilit\u00e6rkupp, kald krig, storpolitikk, VM-kvalifisering, FIFAs realitetsvegring. Denne miksen skapte den kanskje aller st\u00f8rste farsen i internasjonal fotballhistorie.\n\nAv Arve Lote\n\n\n\n## Ny avsl\u00f8ring: Ogs\u00e5 svenskene planla fotballstreik\n\nDe danske fotballdamene streiker for \u00e5 f\u00e5 bedre betingelser. N\u00e5 viser det seg at svenskene planla \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8yaktig det samme.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Herrelandslaget tar l\u00f8nnskutt for \u00e5 hjelpe fotballkvinnene\n\n\u2013 Damene er like viktige som oss, sier landslagskaptein Stefan Johansen (26).\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Derfor kan de neste dagene bety alt for Messis fremtid\n\nIngenting betyr mer for Lionel Messi enn \u00e5 vinne VM med Argentina, men de neste dagene kan jakten p\u00e5 trofeet ta slutt f\u00f8r den har begynt.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Oppgitt Lagerb\u00e4ck: \u2013 Trur du eg ser p\u00e5 dette som ferie?\n\nSAN MARINO/OSLO (NRK): Norges landslagssjef hissa seg opp over San Marino-sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nAv Hans Henrik L\u00f8ken og Ali Iqbal Tahir\n\n\n\n## Landslagsspillere st\u00f8tter Hegerberg: \u2013 Vi mener mye av det samme\n\nFREDRIKSTAD/OSLO (NRK): Flere profiler innr\u00f8mmer n\u00e5 at de er enige med Ada Hegerbergs knallharde landslagskritikk.\n\nAv Ali Iqbal Tahir og Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Ny stjerne med NFF-kritikk: \u2013 Forbundet kunne gjort mye mer for oss\n\nWOLFSBURG/OSLO (NRK): Caroline Graham Hansen (22) kritiserer Norges Fotballforbund (NFF) for \u00e5 gj\u00f8re for lite for kvinnelandslaget.\n\n\n\n## Thorisdottir signerte for Chelsea\n\nKlepp og Chelsea er enige om en overgang for landslagsstopper Maria Thorisdottir.\n\nAv Torkel Schibevaag\n\n\n\n## \u00abResultatene er tydeligvis ikke viktigst\u00bb\n\nKOMMENTAR: Det er riktig av Ada Hegerberg \u00e5 etterlyse prestasjonskultur, takh\u00f8yde, kvalitet i det sportslige opplegget og gode lederegenskaper.\n\nAv Lise Klaveness\n\n\n\n## Hegerberg slo tilbake etter NFF-krangel - herjet i serie\u00e5pningen\n\nMed storspill og fire scoringer i sesongens f\u00f8rste kamp, viste Ada Hegerberg (22) hvilket enormt tap hun er for det norske fotballandslaget.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Norwich nekter \u00e5 selge misforn\u00f8yd Tettey\n\nAlexander Tettey (31) sier til NRK at han trenger et mirakel for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bytte klubb.\n\n\n\n## Hegerberg oppr\u00f8rt over NFF-reaksjon: \u2013 Ikke til \u00e5 tro\n\nLYON/OSLO (NRK) Ada Hegerberg (22) forst\u00e5r ikke hvordan hennes Norge-nei kan overraske landslagsledelsen.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie og Wegard Bakkehaug\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5984986-c1a4-4bde-b412-efbe834a248d"}
{"url": "http://www.kongenavnewyork.no/andre-byer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:22Z", "text": " \n\nVi har unike priser og eksklusive hotellavtaler over hele kloden. V\u00e5re n\u00e6re relasjoner og store nettverk til hotelleiere, hotellkjeder og hotelldirekt\u00f8rer verden over sikrer oss og dere de beste priser p\u00e5 de flotteste hoteller. Vi kan tilby bedre priser og ikke minst s\u00e5 kan vi booke akkurat d\u00e9t og d\u00e9t rommet eller suiten til deg. Dette er helt unikt\\! Vi s\u00f8rger ofte for oppgraderinger, gratis frokost, velkomstdrinker eller andre goodies der det er mulig. \n \nVi har bodd p\u00e5 alle hoteller vi anbefaler og vi liker \u00e5 tro at v\u00e5r kunnskap og erfaring fra verdens mest luksuri\u00f8se hoteller, de kuleste designhoteller og rimelige og hippe hoteller er unik og ganske spesiell.\n\nV\u00e5r ekspertise strekker seg lenger enn til bare New York. Vi er et nettverk av personer som rapporterer daglig om nye etablissementer og events over hele verden. V\u00e5r jobb er \u00e5 vite hva som skjer, hvor det skjer og n\u00e5r det skjer. Vi samarbeider med nattlivsimpresarioer, pr-selskaper, journalister, celeberiteter, jetsetere, nattklubbeiere, promotion-selskaper og andre i v\u00e5r jakt p\u00e5 det perfekte nye stedet, som vi alle bare M\u00c5 bes\u00f8ke.\n\nN\u00e5 kan du selv ta det med ro, og vite at det bare er \u00e5 kontakte oss, s\u00e5 ordner vi din reservasjon over hele verden. Vi booker hoteller, restauranter, nattklubber, spa, limousine, sightseeing og andre spennende tilbud\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d3e28f4-3b51-4a2e-9466-5c0b1949847f"}
{"url": "https://snl.no/Ophidiiformes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:35Z", "text": "# Ophidiiformes\n\n ophidiif\u02c8ormes\n\nOphidiiformes, benfiskorden med fem familier og minst 355 arter. En lang rekke ubeskrevne arter er kjent. Bukfinnene er ofte tilbakedannet, eller er plassert langt foran p\u00e5 kroppen n\u00e6r gjellelokket. Rygg- og gattfinnen har lang basis, og er ofte forbundet med halefinnen. Neseborene er todelte (parret) p\u00e5 hver side. Den systematiske plasseringen av denne gruppen er fortsatt omstridt; den er tidligere blitt plassert sammen med b\u00e5de piggfinnefiskene og torskefiskene. Se ogs\u00e5 snyltefisker.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: V\u00f8llestad, Asbj\u00f8rn. (2012, 19. juni). Ophidiiformes. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Ophidiiformes.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Slangefisker \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66cb896d-5568-478d-9c7c-011db2c05cb2"}
{"url": "http://cathrineshjerte.blogspot.no/2015_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:23:51Z", "text": "## mandag 30. mars 2015\n\n### New challenge at Cardabilities\\!\n\nHi Scrappers\\!\n\n \nAnother sketch is ready for you at Cardabilities\\! And this is a beauty\\!\n\n \n\n\n \nOur sponsor this time is Sami Stamps\\! They have the sweetest digistamps you can imagine\\! And if you win this challenge you can choose some of their stamps. More info about the prize? Visit Cardabilities blog :-)\n\n \n\n\n \nThis is how I chose to solve the gorgeous sketch made by Karan Gerber, owner of Cardabilities blog\\!\n\nI have a lot of pics for you this time ;-)\n\n \n\n\n \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\nThe lovely butterfly on my card is made from a **Sami Stamps** digistamp. You can visit their blog to watch more lovely stamps, or follow them on Facebook.\n\n \nOther products used on this card: Papers from Maja Design, resin frame from Prima, flowers from Wild Orcid Craft, dies from Sizzix/Prima and egdepunch from Martha Stewart.\n\n \nVisit Cardabilities and\u00a0find out more about our rules if you want to participate on our challenge.\n\nWe'll be trilled if you want to follow us on the blog or on Facebook.\n\n \nI hope to see your contribution on this sketch soon. \nCome and play along :-)\n\n \nLove from Cathrine.\n\n \nCathrine Sandvik kl. \n08:30 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n## s\u00f8ndag 29. mars 2015\n\n### Aprilutfordringen til Papirdesign\n\nApril er kommet og Papirdesign har en ny utfordring til dere :-) \n \nDenne m\u00e5neden \u00f8nsker vi \u00e5 inspirere dere med denne moodboarden. Vi i designteamet har laget v\u00e5r tolkning av bildet, og disse finner du p\u00e5 Papirdesigns blogg. \n \n \n \n \nJeg har dekoret en blikkboks og ei fyrstikkeske. \n \n\n\n\nH\u00e5per dere blir inspirert og blir med p\u00e5 utfordringen :-)\n\n \nStor kreativ klem fra Cathrine\n\n \n\n\n \n## fredag 27. mars 2015\n\n### Du er best \\# DT TreL\n\nHei\\!\n\n \nI dag har jeg et nytt kort \u00e5 vise dere. Jeg har brukt m\u00f8nsterark fra Ruby Rock-It. De er virkelig delikate, romantiske og lekre.\n\n \n\nEllers har jeg brukt bilde fra\u00a0klippeark, Resin ramme fra Kort & Godt, diverse blonder,\u00a0blomster fra Prima,\u00a0og dies fra Sizzix som jeg har klippet til.\n\n \n\u00d8nsker dere ei riktig god helg :-)\n\n \nKlem fra Cathrine.\n\n Etiketter: Diverse kort, Kort og Godt, Papirdesign \n## s\u00f8ndag 22. mars 2015\n\n### Bryllup med Papirdesign\n\nHei\\!\n\n \nI dag tenkte jeg \u00e5 gi dere litt bryllupsideer. Jeg har laget tre ulike bordkort, en liten eske og en konvolutt til invitasjon.\n\nTil disse har jeg brukt to av de nye arkene fra\u00a0**\"Hell og Lykke\"**\u00a0kolleksjonen. I tillegg har jeg rotet rundt i gamle knapper, funnet fram litt hyssing og b\u00f8lgepapp. Jeg elsker det rustikke utseende prosjektet mitt fikk ved bruk av disse elementene og kraftkartong. Sammen med de delikate arkene fra Papirdesign blir det romantisk ogs\u00e5.\n\n\n\n \nDet f\u00f8rste bordkortet jeg vil vise dere er ogs\u00e5 en eske man kan ha en liten sjokoladebit i kanskje?\n\n \n\n\n \nDet andre bordkortet er kanskje litt mere tradisjonelt laget. Enkelt men dekorativt synes jeg.\n\n \n\n\n\n \nDet tredje bordkortet er avlangt. Kanskje dette kan ligge p\u00e5 tallerkenen?\n\n \n\n\n \nDette er en liten enkel eske med plass til en overraskelse i.\n\n \n\n\n \nTil slutt vil jeg vise dere en invitasjonskonvolutt. Den er lukket med borrel\u00e5s. P\u00e5 innsiden er selve invitasjonen.\n\n \n\n\n \nHer er alle tingene samlet.\n\n\n\n \nHa en god s\u00f8ndag alle sammen :-) \n \nKlem fra Cathrine \n \n\n\n\n## fredag 20. mars 2015\n\n### God P\u00e5ske\\!\n\nHei\\!\n\n \nI dag skal jeg vise dere et kort jeg har laget. P\u00e5ska n\u00e6rmer seg med stormskritt, og jeg har lyst til \u00e5 sende et kort til mamma og pappa for \u00e5 \u00f8nske dem ei god p\u00e5ske. I \u00e5r f\u00e5r vi ikke treffes s\u00e5 da er det ekstra kos \u00e5 sende ei hilsning.\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker dere alle en str\u00e5lende og kreativ helg\\!\n\n \nStor klem fra Cathrine \n \n\n\n\n \n Lagt inn av \nCathrine Sandvik kl. \n04:07 2 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 16. mars 2015\n\n### Sommerfugler\n\nHei scrappere\\!\n\n \nI dag skal jeg vise dere et kort jeg lagde til ei jente i klassen til min yngste s\u00f8nn. En mamma er sjansel\u00f8s n\u00e5r hennes gode \"lille\" 12 \u00e5ring sp\u00f8r om jeg kan lage bursdagskort\\! Klart jeg kan :-)\n\n \nTil dette kortet har jeg brukt sommerfugler fra\u00a0\"Vintage Baby\"\u00a0og stempel fra\u00a0\"Post Card from Paris\".\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nEllers har jeg rufset og svertet alle kantene med Distress ink. M\u00f8nsterarkene er fra Maja Design. Har ogs\u00e5 brukt diverse blomster fra Wild Orcid Craft. Diesen er fra Prima/ Sizzix. Perlene er fra Papirdesign.\n\n \nH\u00e5per dere lar dere Inspirere\\!\n\nKreative klemmer fra Cathrine\n\n \n\n\n\n Lagt inn av \n\nCathrine Sandvik kl. \n\n08:00 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 15. mars 2015\n\n### Challenge with Cardabilities\n\nHi Scrappers\\!\n\n \nAs you might know I have become part of the amazing Cardabillities design team. We have a new challenge going on now, and we'll be so happy if you join us :-)\n\n \n\n\n\n \nThis is **Karan's** sketch to inspire you. She is awesome\\!\n\n \n\n\n \nIsn't this is just a gorgeous sketch?\n\n \n\n## **This is some of the rules and guidelines if you want to participate;**\n\n## You can read the\u00a0whole list on Cardabilities blog\\!\n\n1\\. The deadline for our 15th Reveal is the 28th of the month. \u00a0\n\n2\\. **The Top Five (depending on number of entries up to 10) viewed blogs (determined by our linky system settings) will be featured during our next Reveal**\n\n \n3\\. To be eligible for Sponsor Giveaway you must\u00a0enter\u00a0each challenge by the due date\\!\u00a0If you have been selected as a Sponsor Giveaway Winner,\u00a0**you only have\u00a030 days\u00a0to\u00a0contact Cardabilities to claim your\u00a0prize**. \n\u00a0\u00a0\n\n4\\. Cards\u00a0submitted for each SKETCH CHALLENGE-- MAY NOT--be combined with any other\u00a0**SKETCH\u00a0**CHALLENGE\u00a0( for obvious reasons)\u00a0and**\u00a0may only**\u00a0be combined with\u00a0**no more then 3 OTHER**\u00a0blog challenges or contest.\n\n \n\n5.\u00a0Cards must be original, and may not have been previously posted online or any other challenge site.\u00a0Participants\u00a0must also link back to our sketch site (cardabilities.blogspot.com). \u00a0We would also love it if you shared our Sketch that inspired you too.\u00a0\n\n \n6.\u00a0\u00a0We do our best to ensure that each participant receives comments from our\u00a0design team members. \u00a0We can only do this IF they do NOT have Word Verification on their blogs\u00a0\u00a0{if you do it is less likely that you will receive comments as the word Verification images are difficult to understand and can be very time consuming. \u00a0If receiving comments is important to you,\u00a0please select COMMENT MODERATION instead}\n\n \n7.\u00a0Feel free to enter any project based on our Sketch (card, tag; mini album cover, mini layout, etc) as long as our sketch is visible in the final project. \u00a0\n\n \n8.\u00a0You need to be a blog owner to play. \u00a0(so you can link up to your blog).\n\n\u00a0**Please don't link up to galleries or forums\\! \u00a0**This will cause problems for our Design Team\u00a0especially if they are not members themselves & therefore cannot gain access easily. \u00a0\u00a0\u00a0\n\n \n9**. Please do not link to your entire blog\u00a0**as this makes it difficult to find your post\u00a0& could result in our Design Team being unable to comment.\u00a0Please provide a direct link to your post that contains the take on our reveal not to your entire blog.\n\n \n10\\. You may enter each challenge as many times as you wish\\! But only one of your projects can be selected for a Giveaway and or Featured Designer\\!\n\n \n**This is how I solved the challenge.**\n\n \n\n\nI'm not used to color stamps and certainly not good at it eighter, so this was a huge challenge for me\\! \nI have used glossy accent on the balloon. \n \n\n\n\n \n\n\n \nSome close ups ;-) \n \n\n\n\n \n\n \n**The\u00a0prize in this challenge is two digital images of your choice from the Stamping Boutique Store\\!** \n** **\\*\\*\\*\\*\\***\n\n \nAnd of course I'll be super happy if you will follow me as well :-)\n\n \n## Happy scrapping\\!\n\nHope to se your project on Cardabilities soon :-)\n\n \nLove from Cathrine\n\n \n\n\n## fredag 13. mars 2015\n\nHei\\!\n\n \nI dag tenkte jeg \u00e5 komme med noen ideer p\u00e5 enkle bordkort b\u00e5de til gutt og jente. N\u00e5r man skal lage maaaaange bordkort kan det v\u00e6re greit \u00e5 gj\u00f8re det litt lett for seg selv ;-) Har selv sittet \u00e5 lagd s\u00f8te sm\u00e5 esker i hopetall for \u00e5 bruke til bordkort. De tre f\u00f8rste var g\u00f8y \u00e5 lage.... Tror det er un\u00f8dvendig \u00e5 si mere om akkurat det ;-)\n\n \nHer er tre ulike forslag til jenter;\n\n \nTil det f\u00f8rste kortet har jeg brukt alfabetklistremerker fra Papirdesign,\u00a0rosa trehjerte\u00a0og litt blonde.\n\n \n\n\n \nTil de to p\u00e5f\u00f8lgende bordkortene har jeg brukt baksiden av m\u00f8nsterarket fra\u00a0Ruby Rock-it-Mother Nature/ Framework.\n\n \n\n\n \nEllers har jeg brukt ferdige diecuts fra\u00a0Storyteller, alfabetbokstaver fra\u00a0Papirdesign\u00a0og en\u00a0lysbl\u00e5 tresommerfugl.\n\n \n\n\n \nDenne typen ser jeg for meg kan v\u00e6re fin liggende p\u00e5 en tallerken.\u00a0\n\nDiecuten er ferdig utstanset, og er fra\u00a0Storyteller. Ellers har jeg brukt organsab\u00e5nd og en\u00a0hvit tresommerfugl. Kanten er stanset med punch fra Martha Stewart.\n\n \n\n\n \nHer er to bordkort til gutter som jeg har valgt \u00e5 gi en litt rustikk stil;\n\n \nTil disse kortene har jeg brukt baksiden av m\u00f8nsterpapiret fra\u00a0Ruby Rock-It- Mother Nature/Flock.\u00a0\n\nDet er s\u00e5 vakkert\\!\\!\\!\n\n \n\n\n \nRosetten er lagd med samme papir. Kanten p\u00e5 rosetten er stanset ut med en punch fra Martha Stewart. Dotten er fra Papirdesign.\n\n \n\n\n \nHer er det brukt litt\u00a0hyssing\u00a0og b\u00f8lgepapp. Dotten er fra Papirdesign.\n\n \n\n\n \nSom dere ser er alle disse gjort enkel, tidsbesparende og \u00f8konomisk fornuftig. H\u00e5per dere fant litt inspirasjon i dag :-)\u00a0\n\n \n\nHa ei flott og kreativ helg\\!\n\n \nKlem fra Cathrine.\n\n\n\n - Cathrine Sandvik \n Jeg er ei dame p\u00e5 43 \u00e5r som bor i Bod\u00f8. Jeg er gift med verdens beste mann. Vi har to gutter p\u00e5 23 og 15 \u00e5r. N\u00e5r jeg f\u00e5r sitte inne p\u00e5 \"roterommet\" mitt \u00e5 leke med papirene mine har jeg det fantastisk\\! Balsam til b\u00e5de hjertet og sjelen. Kanskje kan jeg dele litt av mitt hjerte med dere?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d966f86-0b5e-4cfe-bb41-782ba97e23a0"}
{"url": "http://sandefjordkunstforening.no/marte-aas-i-miss-people-i-dont-miss-people/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:43Z", "text": "# Marte Aas \u2013 What I Miss About People, and What I Don\u00b4t Miss About People\n\n14\\. oktober \u2013 12. november 2017\n\n\u00c5pning 14. oktober kl 14:00 ved performancekunstner Marianne Heier.\n\nMarte Aas utstilling i Sandefjord Kunstforening utforsker ideer om fremtiden og hvordan teknologi p\u00e5virker v\u00e5r selvforst\u00e5else og hva det vil si \u00e5 v\u00e6re et menneske.\n\nMed utgangspunkt i det menneskeskapte landskapet i steinbruddene i Vestfold og v\u00e5r tids oppl\u00f8sning av skillet mellom den klassiske dikotomien natur \u2013 kultur tar utstillingen oss med p\u00e5 en spekulativ vandring i v\u00e5r mulige fremtid.\n\nMarte Aas har i flere \u00e5r arbeidet med ulike foto- og filmprosjekter av urbane landskap. I disse arbeidene har hun unders\u00f8kt begrepet \"landskap\", hvordan mennesket forholder seg til landskapet b\u00e5de konkret og psykologisk og hvordan begrepet best kan defineres som en prosess hvor sosiale og subjektive identiteter blir formet.\u00a0 I tillegg er hun interessert i hvordan fotografiet i seg selv er med p\u00e5 \u00e5 forme v\u00e5r opplevelse av landskapsrommet.\n\nI f\u00f8lge nobelprisvinneren Paul Crutzen er den menneskelige p\u00e5virkningen p\u00e5 jordas milj\u00f8 n\u00e5 s\u00e5 omfattende at han har foresl\u00e5tt en ny betegnelse for den geologiske tiden vi er inne i; antropocen. Helt grunnleggende handler antropocen-tesen om at vi mennesker har forandret kloden s\u00e5 drastisk gjennom v\u00e5re inngrep i naturen, at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 finne stratigrafiske spor etter oss om millioner av \u00e5r. Naturen er ikke lenger en kraft som er separert fra og ambivalent til menneskelig aktivitet. Mennesket former naturen og mennesket og natur er ett. Dette gir b\u00e5de skremmende og interessante perspektiver p\u00e5 fremtiden. Disse id\u00e9ene er utgangspunktet for en 16mm film og et antall collager og litografier som vises p\u00e5 utstillingen.\n\nUtstillingen tar sin tittel fra ett av verkene som vises p\u00e5 Sandefjord kunstforening, nemlig filmen *What I Miss About People, and What I Don\u00b4t Miss About People* som er en 16mm film p\u00e5 10:51 minutter. Filmen er en framtidsvisjon om en verden hvor menneskene er borte og hvor en enslig hund beskriver hva hun savner og hva hun ikke savner med menneskene. Hunden beveger seg rundt i et \u00f8de steinlandskap og har av ukjente \u00e5rsaker bosatt seg der. Dette landskapet, med sm\u00e5 spor av mennesklig aktivitet,\u00a0 antyder en katastrofe som har utslettet all sivilisasjon samtidig som det peker mot menneskets grove utnytting av naturressurser som en mulig \u00e5rsak til katastrofen. Hunden lar seg imidlertid ikke affisere,- den snakker om sv\u00e6rt prosaiske og dagligdagse ting mens den traver rundt i steinbruddet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3eab466-03fc-4d50-aee9-c7a7ae0e7f6f"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/fotball/suarez-viste-muskler-i-malfest-1.11465296", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:04:52Z", "text": "# Suarez viste muskler - n\u00e6rmer seg rekord\n\nLuis Su\u00e1rez tok nye steg mot Premier League-rekord da Liverpool slo Stoke i et sv\u00e6rt m\u00e5lrikt oppgj\u00f8r. For Stoke ble kampen en oppvisning i komisk forsvarsspill.\n\n\n\n\n\nYasmin Sunde Hoel @yasminshoel Journalist\n\n Publisert 12.01.2014, kl. 19.43 \n\n Publisert 12.01.2014, kl. 19.43 \n\n*Stoke - Liverpool 3-5*\n\nSu\u00e1rez scoret ligam\u00e5l nummer 21 og 22 p\u00e5 bare 16 kamper da Liverpool kom seg inn blant de fire beste i ligaen igjen s\u00f8ndag.\n\nRekorden i en Premier League-sesong tilh\u00f8rer Alan Shearer og Andy Cole. De har begge 34 m\u00e5l, men det skjedde da det ble spilt 42 kamper.\n\nI en sesong med 38 kamper deler Shearer og Cristiano Ronaldo rekorden med 31. Det er uansett f\u00e5 som vil vedde mot at Su\u00e1rez vil sl\u00e5 begge rekorder i den formen han er i for tiden.\n\n## Kjemper for topp fire\n\nSelv vil Suarez tilsynelatende ikke ha s\u00e5 mye oppmerksomhet rundt en eventuell rekord.\n\n**\u2013 Det tenker jeg ikke p\u00e5. Det viktige for meg er at Liverpool havner blant de fire beste i Premier League, sier han beskjedent til Sky Sports.**\n\nOg Liverpool ligger nettopp p\u00e5 den beryktede fjerdeplassen, som gir plass i mesterligakvalifiseringen, etter seieren over Stoke.\n\n\u2013 Det var en veldig viktig seier for oss. Den gj\u00f8r oss mer trygge f\u00f8r det som skal skje videre i sesongen, konkluderer Suarez.\n\n**Kampen vil ogs\u00e5 bli husket for elendig forsvarsspill, spesielt fra Stokes side. Stoke-manager Mark Hughes kan knapt ha trodd sine egne \u00f8yne der han sto p\u00e5 sidelinjen.**\n\n\n\nLiverpools f\u00f8rste m\u00e5l kom etter selvm\u00e5l av Ryan Shawcross. Han styrte et ufarlig Aly Cissokho-skudd i eget nett, og stopperen var ogs\u00e5 involvert i 0-2-scoringen.\n\nDer m\u00e5 riktignok Marc Wilson ta mesteparten av skylden. Han pr\u00f8vde \u00e5 heade tilbake til Jack Butland i Stokes m\u00e5l, men headingen var for kort. Shawcross pr\u00f8vde \u00e5 klarere, men endte opp med \u00e5 legge ballen perfekt til for Su\u00e1rez, som trillet inn dagens annen Liverpool-scoring.\n\n## Ble hentet inn\n\nDa s\u00e5 Stoke d\u00f8de og begravde ut, men to tidligere Liverpool-spillere brakte balanse i regnskapet f\u00f8r pause.\n\nF\u00f8rst headet Peter Crouch inn reduseringen, og like f\u00f8r hvilen lagde Charlie Adam kremmerhus med et kjempeskudd fra rundt 20 meter.\n\nTidlig i annen omgang kom situasjonen som vil bli heftig diskutert. Wilson ga bort ballen p\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st vis, men ballen gikk f\u00f8rst i brystet s\u00e5 i h\u00e5nden p\u00e5 Raheem Sterling. Han tok med seg ballen og gikk i bakken i duell med Wilson.\n\nReprisen viste at kontakten var minimal, men dommer Anthony Taylor pekte p\u00e5 straffemerket.\n\nSteven Gerrard var sikker fra ellevemeteren, og derfra leder Liverpool kampen ut.\n\n## Tilbake etter skade\n\n**Kaptein Gerrard spilte for \u00f8vrig sin f\u00f8rste kamp etter lang tids skadeopphold, i likhet med Daniel Sturridge. \n**\n**\u2013 Det er veldig godt \u00e5 ha dem tilbake. De er viktige og gode spillere for oss, sier Suarez.**\n\n20 minutter f\u00f8r slutt lot Stoke Su\u00e1rez st\u00e5 helt alene, og uruguayaneren skrudde ballen sikkert i nettet.\n\nFem minutter f\u00f8r slutt skapte Jonathan Walters spenning med en redusering, men bare to minutter senere punkterte Daniel Sturridge kampen.\n\nDermed er Liverpool inne blant de fire beste igjen, mens Stoke fortsatt bare er fire poeng over nedrykksplass.\n\n Publisert 12.01.2014, kl. 19.43 \n\n### Premier League 2014/2015\n\n## Britiske aviser: Sterling til City for 600 millioner\n\nJakten p\u00e5 en avdanket kraftspiss er utypisk for Chelsea, men veldig typisk for Antonio Conte.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## NFF jakter brennhet Hegerberg: \u2013 Vi h\u00e5per fortsatt\n\nNorges Fotballforbund (NFF) \u00f8nsker at Ada Hegerberg (22) skal gi landslaget en ny sjanse, men hun st\u00e5r p\u00e5 sitt.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Hvorfor ble Bar\u00e7a bedre uten Neymar?\n\nKOMMENTAR: N\u00e5r man selger verdens tredje beste spiller, tilsier det meste at man blir svekket. S\u00e5 hvordan greier Barcelona n\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det bedre uten Neymar?\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Den meiningslause VM-kampen\n\nMilit\u00e6rkupp, kald krig, storpolitikk, VM-kvalifisering, FIFAs realitetsvegring. Denne miksen skapte den kanskje aller st\u00f8rste farsen i internasjonal fotballhistorie.\n\nAv Arve Lote\n\n\n\n## Ny avsl\u00f8ring: Ogs\u00e5 svenskene planla fotballstreik\n\nDe danske fotballdamene streiker for \u00e5 f\u00e5 bedre betingelser. N\u00e5 viser det seg at svenskene planla \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8yaktig det samme.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Herrelandslaget tar l\u00f8nnskutt for \u00e5 hjelpe fotballkvinnene\n\n\u2013 Damene er like viktige som oss, sier landslagskaptein Stefan Johansen (26).\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Derfor kan de neste dagene bety alt for Messis fremtid\n\nIngenting betyr mer for Lionel Messi enn \u00e5 vinne VM med Argentina, men de neste dagene kan jakten p\u00e5 trofeet ta slutt f\u00f8r den har begynt.\n\nAv Thore Haugstad\n\n\n\n## Oppgitt Lagerb\u00e4ck: \u2013 Trur du eg ser p\u00e5 dette som ferie?\n\nSAN MARINO/OSLO (NRK): Norges landslagssjef hissa seg opp over San Marino-sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nAv Hans Henrik L\u00f8ken og Ali Iqbal Tahir\n\n\n\n## Landslagsspillere st\u00f8tter Hegerberg: \u2013 Vi mener mye av det samme\n\nFREDRIKSTAD/OSLO (NRK): Flere profiler innr\u00f8mmer n\u00e5 at de er enige med Ada Hegerbergs knallharde landslagskritikk.\n\nAv Ali Iqbal Tahir og Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Ny stjerne med NFF-kritikk: \u2013 Forbundet kunne gjort mye mer for oss\n\nWOLFSBURG/OSLO (NRK): Caroline Graham Hansen (22) kritiserer Norges Fotballforbund (NFF) for \u00e5 gj\u00f8re for lite for kvinnelandslaget.\n\nAv Carina Olset og Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Thorisdottir signerte for Chelsea\n\nKlepp og Chelsea er enige om en overgang for landslagsstopper Maria Thorisdottir.\n\nAv Torkel Schibevaag\n\n\n\n## \u00abResultatene er tydeligvis ikke viktigst\u00bb\n\nKOMMENTAR: Det er riktig av Ada Hegerberg \u00e5 etterlyse prestasjonskultur, takh\u00f8yde, kvalitet i det sportslige opplegget og gode lederegenskaper.\n\nAv Lise Klaveness\n\n\n\n## Hegerberg slo tilbake etter NFF-krangel - herjet i serie\u00e5pningen\n\nMed storspill og fire scoringer i sesongens f\u00f8rste kamp, viste Ada Hegerberg (22) hvilket enormt tap hun er for det norske fotballandslaget.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Norwich nekter \u00e5 selge misforn\u00f8yd Tettey\n\nAlexander Tettey (31) sier til NRK at han trenger et mirakel for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bytte klubb.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie\n\n\n\n## Hegerberg oppr\u00f8rt over NFF-reaksjon: \u2013 Ikke til \u00e5 tro\n\nLYON/OSLO (NRK) Ada Hegerberg (22) forst\u00e5r ikke hvordan hennes Norge-nei kan overraske landslagsledelsen.\n\nAv Stine L\u00f8vmo Lie og Wegard Bakkehaug\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c65ee6-51c2-4d22-8926-3774b8b58bd9"}
{"url": "http://www.familiematblogg.no/blogg/2017/12/13/hjemmelagde-medisterkaker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:11Z", "text": "\n\n## Sunn og god mat for hele familien\n\n# Hjemmelagde medisterkaker\n\nHva spiser barna deres p\u00e5 julaften n\u00e5r julematen serveres? V\u00e5re barn er ikke s\u00e5 begeistret for verken ribbe eller pinnekj\u00f8tt, s\u00e5 det er p\u00e5 ingen m\u00e5te maten de gleder seg mest til p\u00e5 julaften. Men serverer jeg hjemmelagde medisterkaker derimot\\! Sammen med gode poteter, kanskje lefser \u00a0og saus blir en porsjon plutselig til to - og br\u00e5tt er det tid for \u00e5 \u00e5pne presanger.\u00a0\n\nMedisterkakene kan fint fryses, s\u00e5 hvorfor ikke eliminere litt stress p\u00e5 julaften og lage dem allerede n\u00e5? I fjor lagde vi medisterkakene fra boken \"Lises jul\". De ble en skikkelig hit og skal garantert lages igjen i \u00e5r.\n\n\n\n**Du trenger (til ca 20 kaker)** \n500 gram medisterdeig \n1,5 ts salt \n1,5 ss potetmel \n0,5 ts malt muskat \n1/4 ts malt nellik \n1/4 ts malt ingerf\u00e6r \npepper \n1 egg \n2 dl fl\u00f8te \nSm\u00f8r til steking \n \n**Slik gj\u00f8r du det:** \nElt medisterdeigen i en kj\u00f8kkenmaskin med eltekrok sammen med saltet. Tilsett potetmel og krydder. Bland egget sammen med fl\u00f8ten og spe medisterdeigen med dette litt og litt av gangen. Pass p\u00e5 at deigen blir seig mellom hver gang du tilsetter egg/fl\u00f8te. \n \nForm farsen til kaker av \u00f8nsket st\u00f8rrelse, og stek dem i sm\u00f8r p\u00e5 middels sterk varme til de er gyldne p\u00e5 alle kanter.\u00a0 \n \nDu kan godt blande inn litt kj\u00f8ttdeig i medisterdeigen hvis du \u00f8nsker litt grovere medisterkaker.\n\nThursday 12.14.17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97e9a2ff-5c6f-41ec-8e36-8227729aea9e"}
{"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/mc-klubber/nafmctromso/naf-mc-landstreff-2016/turforslag/1---fra-norgestreffet-til-naf-mc-landstreff/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:57:54Z", "text": "# NAF MC Troms\u00f8\n\nMotorsykkelinteressert? I tillegg til NAF MC\u00b4s generellt gode tilbud har vi lokale tilbud og aktiviteter som gj\u00f8r medlemsskapet hos oss noks\u00e5 unikt\\!\n\n\n\n# Fra Norgestreffet til NAF MC Landstreff\n\n2\\. februar 2016\n\n\n\nSe oftere mot nord\\! Kanskje lettere sagt enn gjort for de fleste, men til sommeren er det mange p\u00e5skudd for \u00e5 ta turen nordover. Noen skal til Norgestreffet p\u00e5 Rognan. MANGE skal til NAF MC Landstreff i M\u00e5lselv Fjellandsby\\! Veien dit kan f\u00f8re deg forbi mange perler.\u00a0Vi vil etter beste evne fors\u00f8ke \u00e5 sette sammen noen ruteforslag (som alle p\u00e5 forunderlig vis passerer M\u00e5lselv\\!)\n\nFor deg som skal videre fra Norgestreffet p\u00e5 Rognan helga f\u00f8r Landstreffet, eller uansett kommer s\u00f8rfra og skal nordover forbi Fauske og har noen dager \u00e5 avse f\u00f8r vi m\u00f8tes i M\u00e5lselv, har vi et utrolig godt turforslag. Ta turen med ferge fra Bod\u00f8 til Moskenes og kj\u00f8r vakre Lofoten og Vester\u00e5len nordover\u00a0\n\nMye er sagt om Lofoten, og mye mer kan sikkert sies, men en ting er sikkert: Det finnes knapt bedre m\u00e5te \u00e5 oppleve dette majestetiske \u00f8yriket p\u00e5 enn med motorsykkel. Flotte, svingete veier med severdigheter rundt hvert et fjell.\n\nBes\u00f8k Lofotr vikingmuseum, beg\u00e5 en fjellvandring, eller rett og slett gj\u00f8r strandhogg p\u00e5 en kritthvit badestrand som du ellers m\u00e5 til langt s\u00f8rligere breddegrader for \u00e5 finne. Eller nyt en lat ettermiddag i solveggen utenfor en koselig kafe. \u00a0\n\nI \u00abReiseguide til Lofoten 2016\u00bb finner du mye nyttig informasjon, b\u00e5de om severdigheter og ytterligere ruteforslag.\u00a0\n\nRett nord for Lofoten kommer man til Vester\u00e5len. Fortsatt hvite strender og h\u00f8ye fjell. Her har du ogs\u00e5 kommet til hvalenes rike. Benytt sjansen til \u00e5 bli med p\u00e5 hvalsafari (gjerne sammen med en gruppe japanske turister \u2013 kan v\u00e6re en opplevelse i seg selv).\n\nVester\u00e5len er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 oppsatt med egen turistguide.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "884d8150-5a82-48f9-b39c-b5d174230cf6"}
{"url": "https://spirea.no/2017/05/30/helen-fredholms-blomsterparadis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:59Z", "text": "\n\n# Helen Fredholms blomsterparadis\n\n30\\. mai 2017\n\n## Staudene er h\u00f8yere, rosene er st\u00f8rre og bedene er bredere i Helen Fredholms fantastiske Cottage Garden p\u00e5 Skreia p\u00e5 Toten. Hemmeligheten er \u00e5 gj\u00f8dsle og vanne nok.\n\n\u2013 De to viktigste tingene jeg har l\u00e6rt opp igjennom \u00e5rene med hage, er at plantene trenger nok mat og drikke. Jeg gj\u00f8dsler kun med ren \"h\u00f8nem\u00f8kk\", og har svetteslanger med automatisk vanning i nesten alle bed. Og s\u00e5 m\u00e5 bedene v\u00e6re brede nok. Jeg har aldri sett et frodig bed p\u00e5 50 centimeter, det m\u00e5 v\u00e6re minst halvannen meter, sier Helen.\n\n\n\nDet er ikke lett \u00e5 tenke seg at damen som g\u00e5r rundt i hagen i fotsid kjole i Jane Austen-stil, egentlig jobber som ingeni\u00f8r og designer st\u00f8tfangere til biler p\u00e5 en fabrikk p\u00e5 Gj\u00f8vik. Men hageinteressen har alltid v\u00e6rt der. Hun elsker \u00e5 se at det spirer og gror, og har i \u00e5renes l\u00f8p bygget opp en fantastisk, blomstrende hage p\u00e5 hjemstedet hjemme p\u00e5 Toten.\n\n\u2013 Jeg har bodd her hele livet, bortsett fra noen f\u00e5 \u00e5r da jeg jobbet i Oslo, forteller hun.\n\n\n\n## Inspirasjon fra England\n\nEtter et bes\u00f8k i England for mange \u00e5r siden falt Helen fullstendig for Cottage Garden-stilen. De frodige hagene med h\u00f8ye stauder, romantiske singelganger og duse pastellfarger ble med hjem i kofferten til Skreia \u2013 der Helen satte i gang med \u00e5 lage sin egen Cottage Garden.\n\n\n\n**\u2013 Det er f\u00e5 regler i min hage, men jeg er n\u00f8ye med to ting: Farger og singelganger. Det skal ikke v\u00e6re oransje i hagen, og det er ikke lov \u00e5 legge planter eller ugress p\u00e5 singelgangene, forteller Helen.**\n\n\n\nOg mens norske hager vanligvis er en stor plen, og noen sm\u00e5 blomsterbed inntil veggen, er det motsatt i Fredholm-hagen.\n\n\u2013 Jeg pleier \u00e5 si at jeg har ikke plen, bare gressbakke, sier hun.\n\n\n\nHelen er ogs\u00e5 opptatt av \u00e5 spille p\u00e5 lag med naturen, og bruker ikke verken kunstgj\u00f8dsel eller spr\u00f8ytemidler. Hun f\u00e5r heller ikke panikk om hun finner et ugress eller et skadedyr \u2013 hagen skal v\u00e6re et sted med liv og r\u00f8re og da er det ogs\u00e5 plass til det som ikke passer helt inn if\u00f8lge boka.\n\n**\u2013 I en Cottage Garden skal det v\u00e6re minst mulig \u00e5pen jord, dermed blir det heller ikke s\u00e5 mye ugress, sier hun.**\n\n\n\n## Kjempeh\u00f8ye stauder\n\nDa vi var p\u00e5 bes\u00f8k i slutten av juni, formelig bugnet hagen av h\u00f8ye stauder, faktisk utrolig h\u00f8ye.\n\n\u2013 Hvis det st\u00e5r p\u00e5 etiketten at en plante blir 1,5 meter h\u00f8y, blir den i hvert fall 2 meter hos meg\\!\n\n\n\nPeoner, storkenebb, akeleiefr\u00f8stjerner, stjerneskjerm, marik\u00e5pe \u2013 alle er blant Helens favorittstauder. Hun er ikke s\u00e5 opptatt av \u00e5 ha enormt mange forskjellige sorter, men at hagen skal v\u00e6re en estetisk opplevelse.\n\n\n\n## \u00c5pen bes\u00f8kshage\n\nHagesesongen er ikke lang p\u00e5 Toten, men fra juni til august holder Helen \u00e5pen hage og gir omvisning til interesserte gjester fra fjern og n\u00e6r. Mange har h\u00f8rt om den fantastiske hagen, og folk kj\u00f8rer gjerne flere timer for \u00e5 f\u00e5 se den med egne \u00f8yne.\n\nHar du lyst til \u00e5 bes\u00f8ke Fredholm du ogs\u00e5? Du finner mer info p\u00e5 nettsiden.\n\n\n\n\n\n\u2013 De fleste som kommer hit har kj\u00f8rt et godt stykke, det har v\u00e6rt bes\u00f8k b\u00e5de fra \u00c5lesund og Arendal. Det er ikke s\u00e5 mange fra n\u00e6romr\u00e5det som har v\u00e6rt her, men det er vel noe med at det er vanskelig \u00e5 bli profet i eget land, sier Helen.\n\n\n\nI 2016-sesongen tok hun for f\u00f8rste gang permisjon fra jobben for \u00e5 satse for fullt p\u00e5 hagen. I tillegg til omvisning i hagen, har hun og mannen Erlend en liten butikk der de selger blant annet blondegardiner og kurvm\u00f8bler. Hagegjestene kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe kaffe og engelsk apple crumble pie som de kan kose seg med p\u00e5 en av de mange sitteplassene ulike steder i hagen.\n\n\n\n\u2013 Folk er gjerne her i flere timer. Jeg synes det er hyggelig \u00e5 vise frem hagen, og h\u00e5per jeg kan inspirere folk til \u00e5 bli glad i sin egen hage ogs\u00e5, sier Helen.\n\nEt lite planteutsalg er det ogs\u00e5 blitt plass til i hagen, der du kan f\u00e5 kj\u00f8pt et utvalg av plantene som vokser i bes\u00f8kshagen.\n\n\u2013 F\u00f8r s\u00e5dde jeg mye selv, men de siste \u00e5rene har jeg samarbeidet med Hoels Gartneri i Stange, forteller Helen.\n\n*Denne artikkelen har tidligere st\u00e5tt p\u00e5 trykk i Norsk Hagetidend nr 4 2017*\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8db8e2ad-fb9b-47f9-8ba8-89baa53de5c7"}
{"url": "http://www.plnty.no/2014/02/frem-og-up-og-to-skritt-tilbake/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:24Z", "text": "\n\n## Frem og UP\\! \u2013 og to skritt tilbake\n\n** 14/02/2014\n\n##### Tekst: \\ Annicken Dedekam R\u00e5ge\u00a0 \u00a0\n\nFoto: \u00a0 Ann-Hel\u00e9n Moen Nannestad\n\n\n\nDa initiativet UP ble lansert for n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden, fikk de tid i nyhetene p\u00e5 TV. Etter to visninger og to sesongers virke, f\u00e5r vi f\u00f8lelsen av at ogs\u00e5 dette initiativet, som er etablert for \u00e5 fremme norske designere, har tatt to skritt tilbake.\n\nHva skal norsk design v\u00e6re, og hvorfor er \u00abkommersielt\u00bb n\u00e6rmest et skjellsord i designmotelandet Norge? Er det blitt for mange som tar mastergrad i klesdesign, som intellektualiserer klesdesign og fjerner seg fra det mest vesentlige en klesdesigner m\u00e5 tenke p\u00e5; nemlig \u00e5 gj\u00f8re seg i stand til \u00e5 lage kolleksjoner som selger i markedet \u2013 og v\u00e6re interessant fra starten av?\n\n\n\nP\u00e5 UP-visningen, som ble arrangert p\u00e5 DogA i februar, fikk man f\u00f8lelsen av at luften er g\u00e5tt ut av enda et lovende initiativ som skal arbeide for \u00e5 fremme norsk motedesign.\n\n**Presentert i beste sendetid i 2013 \n**Initiativet UP fikk stor oppmerksomhet og nyhetens oppmerksomhet i beste sendetid p\u00e5 TV da det f\u00f8rste arrangmentet gikk av stabelen i januar 2013. *\u00abIldsjelene Andrea Johannesen og Julie L. Parisi har ambisjoner for UP som motearena. De planlegger to visninger i \u00e5ret, og h\u00e5per arrangementet kan bringe ny respekt til norsk motebransje\u00bb* skrev nrk.no for et \u00e5r siden. De to initiativtakerne uttalte til nrk: \n\u00ab\u2013 I London, Stockholm og K\u00f8benhavn finnes det et slikt tilbud allerede, og (Oslo red. anm.) trenger en arena for avgangselever \u00e5 vise seg frem p\u00e5.\u00bb\n\n****\n\n**Norsk klesdesign anno 2014 \n**UP-visningen p\u00e5 DogA denne sesongen stilte ingen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor norsk design skal befinne seg anno 2014. Det oppsto tvert i mot flere sp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 observere hvordan \u00abvisningen\u00bb var presentert. Her fikk vi se antrekk henge fra taket. Dette var mer en utstilling fremfor visning, der presentasjonen og ogs\u00e5 kl\u00e6rne bar preg av uferdige tanker og luftige id\u00e9er.\n\n\n\nKaroline Lund bruker moderne teknikker og b\u00e6rekraftige materialer.\n\nUnder sesongens show case ble ingen umiddelbare kj\u00f8psimpulser utl\u00f8st, alts\u00e5 ingen lek med hypotesen om innkj\u00f8p til eksklusive motebutikker. Og det vi s\u00e5 var heller ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5rets nykommere, slik UP har reklamert med, at det er \u00e5rets avgangselever som skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 vise sitt design gjennom deres initiativ. Og hvordan skal man lokke til seg talentspeidere og innkj\u00f8pere ved \u00e5 henge t\u00f8y p\u00e5 kleshengere og mene at det som gj\u00f8r dem interessante er at de blir heist opp og ned under taket. Alle som jobber med kl\u00e6r vet at man ikke rettferdiggj\u00f8r plaggets eksistens hvis det ikke f\u00e5r et par menneskeskuldre \u00e5 henge p\u00e5.\n\n\n\nPhilip Wibe og Benjamin Martinsen, GRAA.\n\nInformasjonsmateriellet til UP er laget p\u00e5 engelsk, og det kan virke profesjonelt nok. Men hvorfor forteller bildene mer om designeren enn om kl\u00e6rne, og hvorfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 presentere designernes visjoner, slik som *\u00abTheir vision is to put Norwegian fashion on the national and international map, by creating high quality, exciting and wearable clothes and accessories for fashion minded men and women.\u00bb* La oss endelig h\u00e5pe at kl\u00e6rne de \u00f8nsker \u00e5 lage er \u00abwearable\u00bb, det var ikke godt \u00e5 se med det blotte \u00f8ye.\n\n**Ingen norske fra Desingers' Nest presentert** \nMed K\u00f8benhavnvisningen \u00abDesigners' Nest\u00bb under Copenhagen Fashion Week friskt i minne, den gikk i slutten av januar, opplevdes UP-visningen \u00a0som om luften er g\u00e5tt fullstendig ut av initiativet.\n\n\n\nDesigners' Nest, Copenhagen Fashion Week: designer Grethe Styren fra Moteskolen Esmod i Oslo\n\nDanskene presenterer talenter fra hele norden, noe de har gjort siden 2005. I \u00e5r\u00a0hadde de plukket ut fem norske designerne til \u00e5 vise p\u00e5 Designers' Nest, representanter for avgangselever ved designskolene som de mener skaper fremragende design: Grete Styren, Maria Wigdahl Kolstad og Gabrielle Valoe fra Moteskolen Esmod, Solveig Aksnes og Lisa Kristiandatter Mortensen fra Kunsth\u00f8yskolen i Oslo. Ingen av disse fem designerne var presentert under UP 2014.\n\n\n\nSolveig Aksnes fra Kunsth\u00f8yskolen i Oslo viste antrekk med appell p\u00e5 Designers' Nest.\n\nVi fornemmer at realiteten har sunket inn. Det er krevende \u00e5 markedsf\u00f8re norsk design nasjonalt og internasjonalt om man ikke har store \u00f8konomiske muskler, noe pressetalskvinne Renate Lyse bekrefter at UP ikke har, men jobber \u00a0med \u00e5 skaffe. M\u00e5 vi ikke snart kunne forlange at presentasjon og id\u00e9 er kommet lenger enn for 30 \u00e5r siden, da det var kunstnerisk akseptert \u00e5 lage kjoler av bildekk?\n\nPrisen for beste design for nykommerne i K\u00f8benhavn er p\u00e5 50.000 danske kroner. Det sier kanskje litt at det ikke finnes en eneste norsk designer p\u00e5 vinnerlisten til Designers' Nest siden oppstarten. P\u00e5 ni \u00e5r har alts\u00e5 ingen norsk designer hevdet seg i toppen i Norden.\n\n\n\nP\u00e5l Sanchez viser at han kan sitt h\u00e5ndverk.\n\n**Holder en knapp p\u00e5 Pedersen og Sanchez \n**Fra siste sesong og visning i august, var designerne Elisabeth Stray Pedersen og P\u00e5l Sanchez nok en gang var presentert under denne sesongens visning. Vi er enige i at disse to representerer noe optimistisk innen norsk design for tiden.\n\n\n\nVi holder en knapp p\u00e5 Elisabeth Stray Pedersen.\n\nS\u00e6rlig er Pedersens gjennomtenkte profil godt \u00e5 hvile \u00f8yet p\u00e5. Sanchez' mer v\u00e5gale uttrykk er forfriskende p\u00e5 herresiden, med referanser til siste sesong. Det m\u00e5 v\u00e6re et h\u00e5p at disse har is i magen og god nok \u00f8konomi til \u00e5 holde ut, og krefter til \u00e5 vokse seg store og sterke i markedet. Gode snitt og godt h\u00e5ndverk preger deres plagg.\n\nVi savnet \u00e5 se hele kolleksjoner for neste sesong. Forrige gang vi s\u00e5 kl\u00e6rne deres kvalifiserte det til \u00e5 treffe innkj\u00f8perpulsen. Men i denne bransjen hjelper det lite \u00e5 se seg tilbake.\n\n\n\nHva i all verden Christina Ledang har tenkt med \u00e5 designe en kjole som har et to meter langt skj\u00f8rt i pinstriped ull, er ikke godt \u00e5 forst\u00e5. Og vi m\u00e5 tillate oss \u00e5 lure p\u00e5 hva slags krav som stilles til en klesdesigner som skal lage kl\u00e6r for mennesker i v\u00e5r tid. Skal man kunne bruke plagget til noe, eller skal det henge som en installasjon i klesskapet?\n\n\u2013 Designerne har f\u00e5tt anlednig til \u00e5 uttrykke det de \u00f8nsker og har lyst til \u00e5 gj\u00f8re, sier Lyse. Hun forklarer at UP kun har valgt \u00e5 lage en show case denne sesongen, og at det vil bli arrangert en visning i august 2014. Fredag 14. februar skal det arrangeres visning i FM Concept Store.\n\n\u2013 Designerne har ikke kapasitet til \u00e5 produsere en full kolleksjon i startfasen, sier hun.\n\n****\n\n**M\u00e5 se motebransjen som en business** \nMen ogs\u00e5 Lyse er frustrert over tafatthet i norsk motebransje, og lurer p\u00e5 sin side hvorfor magasinene uteblir p\u00e5 en pressevisning.\n\n\u2013 Hvor er ryggraden som skal v\u00e6re med \u00e5 bygge industrien, sp\u00f8r hun. Hun etterlyser midler fra Staten slik at vi kan ha \u00f8konomi til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 linje med Stockholm og K\u00f8benhavn. Hun mener at Oslo har et potensial til \u00e5 utnytte flere bransjer som kan slutte seg til moteinitiativ slik som moteuker i Norge.\n\n\u2013 Man m\u00e5 se motebransjen som en business, mener hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2381f0cc-3782-4c60-aa9b-64dc39655c57"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lamborghini_Urraco", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00609.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:30:42Z", "text": "Motor\n\n2,0 / 2,5 / 3,0 Lamborghini V8\n\n**Lamborghini Urraco**\u00a0var en sportsbil som ble produsert av den italienske bilfabrikken Lamborghini p\u00e5 1970-tallet. Den ble f\u00f8rste gang vist p\u00e5 bilutstillingen i Torino i 1970, men ble ikke tilgjengelig for kunder f\u00f8r i 1973.\n\nBilen var en 2+2 coup\u00e9 designet av Marcello Gandini, som den gang jobbet for Carrozzeria Bertone. Urraco var, i motsetning til Lamborghini Miura, en bil mange hadde r\u00e5d til, og et alternativ til de dyrere Ferrari Dino og Maserati Merak.\n\nDa bilen gikk ut av produksjon i 1979 hadde 791 Urraco blitt bygget. 21 av disse ble kalt **Urraco P111**\u00a0for det amerikanske markedet, og for \u00e5 oppfylle amerikanske krav ble disse bilene utstyrt med st\u00f8rre st\u00f8tfangere og f\u00e6rre hestekrefter. De andre Urraco-versjonene var **Urraco P200**, **Urraco P250**\u00a0og **Urraco P300**, med 2 liter, 2.5 liter og 3 liters sylindervolum respektivt. Alle tre hadde V8-motorer.\n\nB\u00e5de Lamborghini Silhouette, og etterf\u00f8lgeren Lamborghini Jalpa, med en 3.5 liters V8-motor, var basert p\u00e5 Urraco.\n\nEn sort Urraco var med i en episode av BBC-programmet Top Gear\u00a0i desember 2005. Superbilen ble kj\u00f8pt av James May, brukt, for ti tusen britiske pund, og var i forferdelig stand rent mekanisk. Til slutt br\u00f8t det elektriske anlegget fullstendig sammen, og bilen ble solgt til en forretning i London for fem tusen britiske pund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "001e162c-9640-45fa-a9b6-27de04c25d79"}
{"url": "http://bankerpapavensport.blogspot.com/2010/08/czestochowa-sndag-1-august.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:23Z", "text": "En blogg om en voksen nordmanns tiln\u00e6rming til Den katolske kirke.\n\n## tirsdag 3. august 2010\n\n### Cz\u0119stochowa s\u00f8ndag 1. august\n\n Jeg st\u00e5r inne i et trangt kapell innenfor klosterkirken i Jasna G\u00f3ra, polakkenes helligdom i byen Cz\u0119stochowa. Det er s\u00e5 trangt og fullt av folk at jeg nesten kunne ha holdt meg p\u00e5 plass ved \u00e5 l\u00f8fte opp f\u00f8ttene og bare henge inntil alle menneskene rundt meg. Varmen og luftkvaliteten er ekstremt plagsom, men jeg holder ut enda jeg ser at den andre ikke-polakken i det overfylte kapellet, nemlig min kj\u00e6re kone, er p\u00e5 nippet til \u00e5 gi opp. Men her er det ikke snakk om \u00e5 komme seg ut med det f\u00f8rste, s\u00e5 vi smyger fram hver v\u00e5r mineralvannflaske og tar en livgivende slurk av vann som ikke lenger er s\u00e6rlig kaldt. Jeg holder kamera klart oppunder nakken p\u00e5 mannen foran meg, men det er innstilt p\u00e5 m\u00f8rkefotografering og lang lukkertid fordi et blinkende skilt forrest i kapellet forbyr bruk av blitz. \n\nPresis kl. 14.00 trer to prester inn foran alteret, og i samme \u00f8yeblikk starter en \u00f8red\u00f8vende musikk over et usynlig h\u00f8yttaleranlegg. Musikken er ukjent for meg, men de framtredende paukene og messingintstrumentene f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 Richard Strauss' *\"Also sprach Zarathustra\"* eller Aaron Coplands *\"Fanfare for the Common Man\"*. Etterhvert ser jeg at det skinnende blanke forhenget som dekker alterbildet i kapellet, er i ferd med \u00e5 heve seg. Langsomt stiger det opp innenfor bilderammen slik at det ber\u00f8mte maleriet av Jomfru Maria med Jesusbarnet p\u00e5 fanget gradvis kommer til syne. N\u00e5r nedre halvdel av bildet er \u00e5penbart og de to avbildedes ansikter begynner \u00e5 bli synlige, stiller alle i kapellet seg p\u00e5 kne. Det skjer i ett og samme sekund, og jeg oppfatter det raskt nok til \u00e5 f\u00f8lge med - ikke minst fordi h\u00f8ytidsinnholdet i stunden gj\u00f8r det \u00e5 knele til det eneste naturlige. Idet hele bildet er avsl\u00f8rt, opph\u00f8rer den monumentale musikken, og det g\u00e5r et lydl\u00f8st sukk gjennom forsamlingen. Orgelet spiller opp, de polske bes\u00f8kende begynner \u00e5 synge en salme som de tydeligvis kjenner godt, og en etter en reiser folk seg igjen. Jeg innser at jeg n\u00e5 st\u00e5r og stirrer p\u00e5 et av de eldste, helligste og mest myteomspunne kunstverk i dagens Europa. Legenden vil ha det til at bildet er malt av evangelisten Lukas, og i praksis er det ingenting i veien for at dette kan v\u00e6re tilfellet. Jomfru Maria satt selv modell, sies det, og det er her jeg rammes av en overjordisk erkjennelse: Dersom opplysningene i legenden er riktige, m\u00e5 Den salige Jomfru Maria selv ha sett bildet i fullf\u00f8rt utgave - det samme bildet som jeg sto der og s\u00e5 en lettere restaurert utgave av\\! Bildet er delvis dekket av en glitrende kappe som gj\u00f8r at kun ansiktene til de to personene er synlige. Det er uendelig vakkert, fullt av mystisk utstr\u00e5ling, og etter \u00e5 ha sett bildet med mine egne \u00f8yne, er jeg ikke lenger s\u00e5 opptatt av at mulighetene for \u00e5 knipse et optimalt foto ikke er til stede. \n\n Jeg snur meg i stedet mot langveggene i kapellet og studerer de tusener av gjenstander som polske katolikker har skjenket i takknemlighet til kapellet og Maria Guds Mor. Smykker og pynt i edle metaller henger tett i tett p\u00e5 veggene, og utenp\u00e5 alle sm\u00e5tingene henger krykker og proteser som folk gjennom personlige mirakler har blitt frigjort fra. Den mange \u00e5rhundrer lange linjen med undere og folkelig fromhet treffer meg p\u00e5 nytt, og jeg ser at Polen og Den katolske kirke er uatskillelige. Her har historien til folket og Kirken g\u00e5tt h\u00e5nd i h\u00e5nd gjennom alle tider, og at Jomfru Maria har holdt sin vernende h\u00e5nd over hver og \u00e9n er hevet over tvil. Det sl\u00e5r meg at vi som var tilreisende utlendinger der i den polske helligdommen, fikk innsyn i noe s\u00e6rpolsk, et fenomen overordnet alt vi kan lese om i b\u00f8ker eller p\u00e5 Internett. Her lot de oss se den viktigste kilden til kj\u00e6rligheten til nasjonen, slik den forekommer b\u00e5de hos den stivpyntede familien med mor, far og fem d\u00f8tre som vi traff ved porten, eller hos den lille, aldrende nonnen med vaklende ganglag som plutselig dukket opp ved siden av meg i kapellet. Jeg var r\u00f8rt til t\u00e5rer, og er det fortsatt. \n\n\n\n16:37 \n\n Etiketter: Jomfru Maria, Polen, valfart \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n rootsman4. august 2010 kl. 19:12\n \n \"Her har historien til folket og Kirken g\u00e5tt h\u00e5nd i h\u00e5nd gjennom alle tider, og at Jomfru Maria har holdt sin vernende h\u00e5nd over hver og \u00e9n er hevet over tvil.\" \n \n Ja, jeg har ofte tenk over hvordan Norge hadde v\u00e6rt om ikke Danskekongen, mot v\u00e5r egen vilje, dro oss ut av Kirken i 1537 for lettere \u00e5 kunne \"styre oss\". \n \n Vi hadde nok ikke v\u00e6rt s\u00e5 suverene og gudl\u00f8se som vi er blitt, men kanskje lignet mer p\u00e5 Polen. Det lille jeg har lest om norsk kultur i det f\u00f8r-reformatoriske Norge minner meg litt om Polen i dag. \n \n S\u00e5 vidt jeg vet har Polen v\u00e6rt trofaste mot Roma helt siden kristningen omtrent samtidig med Norge for tusen \u00e5r siden.\n \n2. \n \n Inventus5. august 2010 kl. 16:36\n \n Dette stemmer godt med mitt inntrykk av historien, rootsman, og vi blir vel aldri ferdig med \u00e5 undre oss over hvordan reformasjonen kunne innf\u00f8res just like that - med dyptgripende konsekvenser for all framtid. \n Jeg har litt mer p\u00e5 lager om Polen, og om noen dager kommer et riktig vittig eksempel p\u00e5 hvordan den protestantiske kirken har stilt seg. F\u00f8lg med...\\! \n \n Vennlig hilsen \n Inventus\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bf873cf-ceef-45f3-8b91-a7dbcff4f8fb"}
{"url": "https://www.nkom.no/teknisk/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/ingen-dekning-uten-str%C3%A5ling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:48Z", "text": "Sist oppdatert 13.06.2016\n\n# Ingen dekning uten str\u00e5ling\n\nGod dekning p\u00e5 mobilen betyr \u00e5 kunne ringe, sjekke aviser, sosiale medier, str\u00f8mme musikk og TV \u2013 overalt og til enhver tid. Dette krever en god infrastruktur. I denne kommentaren g\u00e5r Nkoms frekvenskontroll gjennom noen viktige prinsipper for sammenhengen mellom dekning og str\u00e5ling.\n\n, Per Eirik Heimdal er seksjonssjef Frekvenskontrollen.\")*Helene Unander er senioringeni\u00f8r i Frekvenskontrollen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Per Eirik Heimdal er seksjonssjef Frekvenskontrollen.*\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 dekning kreves det signaler i luften som er sterke nok. Disse kommer fra et stort nettverk av basestasjoner. Det er antennene vi gjerne legger merke til, og det er ikke s\u00e5 rart. For \u00e5 sikre god dekning b\u00f8r en antenne st\u00e5 h\u00f8yt og fritt for \u00e5 n\u00e5 abonnentene i omr\u00e5det. Det er n\u00f8dvendig med mange antenner for \u00e5 dekke en hel by med god kapasitet. Dette er relativt nytt i et bybilde. F\u00f8r var antenner noe vi stort sett bare s\u00e5 p\u00e5 fjelltopper og som ga oss radio og TV. Det er derfor helt naturlig at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved disse \u00abnye\u00bb antennene som dukker opp over alt.\n\nAlt tr\u00e5dl\u00f8st utstyr bruker frekvenser og m\u00e5 sende ut energi for \u00e5 gi dekning. Denne energien omtales ogs\u00e5 som str\u00e5ling, p\u00e5 samme m\u00e5ten som energien vi kjenner n\u00e5r sola varmer.\n\nI mobilverdenen er dekning og str\u00e5ling to sider av samme sak, men begrepene befinner seg i hver sin ende av popularitetsskalaen. Dekning er ikke mulig uten str\u00e5ling. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) f\u00f8rer blant annet tilsyn med frekvensbruken i Norge og har over flere \u00e5r foretatt mange m\u00e5linger og dokumentert niv\u00e5ene av dekning/str\u00e5ling der folk normalt ferdes og oppholder seg over tid.\n\nKort oppsummert er verdiene sv\u00e6rt lave, typisk promiller, noen ganger prosenter av grenseverdiene \u2013 som igjen er satt med sikkerhetsmarginer. Det finnes tilfeller hvor de m\u00e5lte niv\u00e5ene kan overstige grenseverdiene, men da m\u00e5 man oppholde seg rett foran en antenne og i samme h\u00f8yde. Nkom f\u00f8rer tilsyn med at slike plasseringer merkes med et varselskilt av mobiloperat\u00f8rene. Nye antenner som etableres i dag fors\u00f8kes plassert slik at det ved normal ferdsel ikke er mulig \u00e5 oppholde seg rett foran dem.\n\nN\u00e5r Nkom er ute og m\u00e5ler f\u00e5r vi noen ganger sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det virkelig n\u00f8dvendig at en mobilantenne plasseres p\u00e5 taket av en barnehage, skole eller et sykehus? Ja, antenner p\u00e5 tak er faktisk den aller beste plasseringen - b\u00e5de for god mobildekning i n\u00e6romr\u00e5det og dessuten for de som bekymrer seg for str\u00e5ling i bygningen under. Antennene er laget slik at de sender nesten all energien/str\u00e5lingen fremover. Det kan sammenliknes med lyset vi ser fra en lommelykt i m\u00f8rket. Det vil si minimalt med str\u00e5ling bak, over, under og til siden for antennen. Den lille andelen av energien/str\u00e5lingen som kommer inn i bygningen er sv\u00e6rt lav, men kan likevel v\u00e6re nok til \u00e5 gi mobildekning.\n\nApropos god dekning. En smarttelefon er ikke bare smart fordi den inneholder smarte applikasjoner. Den er ogs\u00e5 smart i m\u00e5ten den sparer energi p\u00e5. Er man p\u00e5 et sted med god dekning, trenger ikke mobilen \u00abrope\u00bb h\u00f8yt, alts\u00e5 sende mye energi for \u00e5 kommunisere med n\u00e6rmeste antenne p\u00e5 et tak eller en fasade. Energien/str\u00e5lingen fra mobiltelefonen justeres da automatisk til et minimum. Hvis man derimot befinner seg langt fra en antenne eller dekningen er d\u00e5rlig, m\u00e5 mobilen \u00abrope\u00bb s\u00e5 h\u00f8yt den kan, alts\u00e5 sende maksimalt med energi for \u00e5 bli \u00abh\u00f8rt\u00bb av antennen den \u00absnakker\u00bb med. God dekning f\u00f8rer til at str\u00e5lingen fra egen mobiltelefon reduseres kraftig.\n\nMed flere tilgjengelige mobilteknologier (2G, 3G og 4G) stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det f\u00f8rer til mer str\u00e5ling i samfunnet. Nkom har i mer enn to \u00e5r m\u00e5lt trender av str\u00e5ling i Kristiansand, hvor vi har analysert total str\u00e5lingsmengde ved innf\u00f8ring av digital radio (DAB) og 4G-mobilteknologi. Konklusjonen s\u00e5 langt er at den totale str\u00e5lingen ikke \u00f8ker med innf\u00f8ring av flere teknologier, men faktisk viser en nedadg\u00e5ende trend. \u00c5rsaker til det kan v\u00e6re at bruken av eldre teknologier faller n\u00e5r 4G-dekning blir tilgjengelig, i kombinasjon med at ny teknologi ofte er mer energieffektiv.\n\nNkom registrerer i media at grenseverdien ofte blir diskutert. Man kan f\u00e5 inntrykk av at vi lever med en konstant eksponering p\u00e5 niv\u00e5 med grenseverdiene. Det er ikke tilfelle. V\u00e5re m\u00e5linger viser at der hvor folk normalt ferdes og har opphold over tid, er niv\u00e5ene av str\u00e5ling fra basestasjoner for mobiltelefoni sv\u00e6rt lave, typisk noen promiller av grenseverdiene. Nkom fortsetter \u00e5 f\u00f8lge med og dokumentere utviklingen av str\u00e5lingsniv\u00e5ene fra tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon i samfunnet.\n\nPer Eirik Heimdal, seksjonssjef Frekvenskontrollen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet \nHelene Unander, senioringeni\u00f8r i Frekvenskontrollen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1ded464-45f6-41ee-af42-b9a88da630da"}
{"url": "http://heleneragnhild.blogg.no/1502722120_gravidoppdatering_uke_16_156.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:50Z", "text": "\n\n## Gravidoppdatering uke 16 (15+6)\n\n - 14.08.2017 kl. 16:48\n\n \n\n\nSom tiden flyr alts\u010b\\!\\! N\u010b er jeg allerede i uke 16 og det er p\u010b h\u011dy tid \u010b komme med en ny gravidoppdatering. Jeg er jo allerede i uke 16, n\u010b synes jeg p\u010b en m\u010bte at ting kan roe seg litt, hehe. Da jeg f\u011drst ble gravid gledet jeg meg til uke 8 der vi skulle p\u010b ultralyd, til uke 12 siden det er den \"magiske\" grensen og til ultralyd i uke 14. Men n\u010b er det bare s\u010b koselig \u010b v\u0109re gravid at jeg ikke vil at det skal g\u010b s\u010b fort\\!\n\nHvor langt er jeg\u00a0p\u010b vei:\u00a0Jeg er i 16. svangerskapsuke, men\u00a015+6 i dag. Det vil si at jeg er 16 fullg\u010btte uker, og i uke 17 i morgen\\!\n\nKj\u011dnn:\u00a0Vi vet, men velger \u010b holde p\u010b dette litt til \\<3\n\nVektoppgang:\u00a02,6\u00a0kg opp\\! Jonna kaller meg tjukken, haha, bare vent og se tenker jeg\\! Han vet ikke hva som venter ham, hehe.\n\nBabyen er s\u010b stor som: En avokado - tenk det\\!\n\nKontroll:\u00a0Jeg var hos verdens nydeligste jordmor i dag p\u010b helsestasjonen. Hun var s\u010b s\u011dt, nesten synd jeg ikke skal f\u011dlges opp der, men p\u010b ABC frem til f\u011ddsel. Vi hadde s\u010b masse \u010b skravle om, ern\u0109ring, amming, naturlig f\u011ddsel, min helse, jobb osv. Ogs\u010b fikk jeg h\u011dre hjertelyden til lille igjen\\!\\! F\u011drst m\u010btte jeg g\u010b og tisse fordi jeg hadde for full bl\u0109re, hehe. Men etter det fant hun den med en gang, like magisk hver gang.\n\nSymptomer: Det virker som om kvalmen endelig har gitt seg, i hvert fall det verste. Jeg har ikke tatt medisiner p\u010b noen dager n\u010b og det har g\u010btt bra, s\u010b jeg krysser fingrene for at det fortsetter s\u010bnn. S\u010b\u010b\u010b deilig\\!\\! Jeg er bare s\u010b takknemlig for \u010b orke ordentlig mat igjen\\! Det er helt klart best for meg og for lille i magen.\n\nPuppene er mindre \u011dmme enn f\u011dr, men fortsatt litt. Jeg har kj\u011dpt meg amme BH'er slik at jeg kan bruke dem ogs\u010b etter f\u011ddsel, og ingen av dem har spiler. Min venninne som er naprapat anbefalte ogs\u010b dette. Jeg putter noen innlegg i slik at det ikke skal se ut som jeg fryser hele tiden, haha ;)\n\nJeg har opplevd litt halsbrann til tider, men ikke s\u010b ille som da jeg kastet mye opp. Jeg synes at eplecidereddik i vann hjelper godt p\u010b det. For \u010b holde magen i gang drikker jeg vann med noen ss chiafr\u011d i.\n\n\n\nCravings: N\u010b som kvalmen er bedre er det mye mer mat jeg kan spise\\!\n\n\u00a0Fiskepinner, brunost, rundstykker, iskaffe med havremelk og . En annen ting jeg har lyst p\u010b er kikertlefser, det m\u010b jeg lage snart\\!\\! Litt pussig at jeg har lyst p\u010b akkurat torsk og brunost, to sv\u0109rt gode kilder til jod. Jod er et n\u0109ringsstoff som er viktig for gravide, men som mange mangler. Kanskje det er kroppen som sier ifra? Jeg har for s\u010bvidt tatt tilskudd, s\u010b tror ikke jeg mangler, men likevel.\n\nAversjoner: Jeg har nesten ikke lyst p\u010b noe fet mat, ikke n\u011dtter, ikke avokado, ikke noe s\u0109rlig sjokolade...varm kaffe frister heller ikke. N\u010b har jeg likevel drukket en kopp i ny og ne, og det smaker liksom greit, men ikke som f\u011dr. Da var jo kaffe livet, haha. Heldigvis frister iskaffe s\u010b jeg drikker det nesten hver dag.\n\n\n\nHum\u011dr: Jeg er glad og lykkelig\\! Og jeg f\u011dler meg endelig som meg selv igjen, hallo p\u010bgangsmot og jobbiver, og ikke minst; treningslyst \\<3 Jeg er s\u010b klar for en ny h\u011dst med masse spennende\\!\\!\n\nInnkj\u011dp: Herregud, alt for mye\\! Jeg gikk litt crazy etter at vi fikk vite kj\u011dnnet p\u010b lille, men n\u010b skal jeg ta en pause p\u010b kl\u0109r. Vet jo at vi kommer til \u010b f\u010b endel gaver ogs\u010b, s\u010b jeg har f\u010btt litt pes fra venninner og familie som sier jeg ikke skal kj\u011dpe alt, hehe. Jeg lar meg selv likevel kose meg til det fulle med dette, for det er noe jeg har gledet meg til s\u010b lenge jeg kan huske. Det synes jeg vi skal unne oss jenter \\<3\n\nN\u010b planlegges ogs\u010b endel st\u011drre kj\u011dp, gleder meg til \u010b vise dere\\!\n\nDet var det for denne gang, n\u010b skal vi stikke i bursdagsselskap. \u010a, som jeg koser meg med \u010b v\u0109re gravid\\! Som s\u010b mange skriver til meg; nyt\\! Og det skal jeg LOVE av jeg gj\u011dr n\u010b. Takk forresten for s\u010b utrolig mange fine kommentarer p\u010b forrige innlegg om f\u011ddsel, dere er helt utrolige\\!\\! Stor klem \\<3\n\n### 38 Kommentarer\n\n\n\n#### Anonym\n\n14.08.2017 kl. 17:04\n\nkan du skrive et innlegg om hva man kan bruke ulike n\u011dttesm\u011dr til? \\<3\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n14.08.2017 kl. 17:07\n\nAnonym: Se her: http://heleneragnhild.blogg.no/1475131536\\_5\\_mter\\_du\\_kan\\_spise\\_p.html \nKan bruke annet enn pean\u011dtt selvf\u011dlgelig\\!\n\n\n\n#### Bente\n\n14.08.2017 kl. 17:12\n\nHei, s\u010b g\u011dy \u010b f\u011dlge deg p\u010b ferden\\! N\u010b som du er tilbake med treningen - har du lyst til \u010b dele litt hva du trener? Lurer ogs\u010b p\u010b hvor du kj\u011dper treningstightser, jeg er selv gravid (noen uker foran deg bare) og sliter med \u010b finne tightser som ikke strammer s\u010b f\u0109lt.. \n \nLykke til videre\\!\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 08:00\n\nBente: Det skal jeg skrive om, selv om jeg ikke er noen ekspert\\! Jeg bruker bandha fra run and relax, men har h\u011drt at casall seamless er bra\\! \\<3\n\n\n\n#### Silje\n\n14.08.2017 kl. 17:22\n\nJeg ligger n\u011dyaktig tre uker etter deg, og p\u010b torsdag skal vi ogs\u010b til Lundring:D Gleder oss s\u010b mye\\!\\!\\<3\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:55\n\nSilje: \u010a, du har virkelig noe \u010b glede deg til\\!\\!\\!\n\n\n\n#### \n\n14.08.2017 kl. 18:03\n\nKoffer st\u010br det 15 uker (16+6) p\u010b det \u011dverste bilde, og uke 16 (15+6) p\u010b det andre? M\u010b jo i s\u010bfall v\u0109re motsatt \ud83d\ude4a\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:46\n\nAnonym: Oj, ups\\!\\! Det stemmer\\! Skal v\u0109re 16 uker :) takk\\!\\!\n\n\n\n#### Julie\n\n14.08.2017 kl. 18:14\n\nHei:) s\u010b koselig innlegg\\! Jeg lurer litt p\u010b om du har noen tips du har lest deg opp p\u010b i forbindelse med hund sammen med baby? Hvordan man skal g\u010b frem for at f\u011drste m\u011dte blir bra osv:) tror du at dere skal ha hundene sammen med dere de f\u011drste dagene dere er hjemme med babyen for eksempel?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:46\n\nJulie: Tenkte jeg skulle skrive innlegg om det :D har tenkt endel, men skal ogs\u010b lese litt s\u010b kommer det\\!\n\n\n\n#### Mari\n\n14.08.2017 kl. 18:27\n\nS\u010b fint innlegg\\! Og s\u010b godt \u010b h\u011dre at kvalmen er p\u010b bedringens vei \ud83d\ude0a gleder meg til neste ukesoppdatering\\!\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:45\n\nMari: Tusen takk \\<3\n\n\n\n#### Stine\n\n14.08.2017 kl. 18:46\n\nS\u010b koselig \u010b lese din gravidoppdatering \\<3 var selv hos jordmor i dag, og fikk h\u011dre hjertelyden p\u010b lille \\<3 er (15+1) og vi m\u010b vente til midten av september for \u010b f\u010b vite kj\u011dnnet (tiden g\u010br for sakte \\*ler\\*) men blir spennende \u010b se hva det blir. For magef\u011dlelsen sier gutt med tanke p\u010b at vi har en gutt fra f\u011dr, og jeg ikke har noen plager eller symptomer denne gangen heller\\! Litt skummelt \u010b ikke ha det.. Men litt mage har jeg da f\u010btt \\<3 \u011dnsker deg masse lykke til videre i svangerskapet \\<3\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:45\n\nStine: Det er s\u010b magisk\\!\\! Deres hjerte og v\u010br puls i bakgrunnen, du er liksom i et med babyen din. Gud s\u010b heldig vi kvinner er som f\u010br oppleve dette \\<3\n\n\n\n#### Julie\n\n14.08.2017 kl. 19:35\n\nDet er s\u010b koselig \u010b lese bloggen din, jeg gleder meg s\u010b p\u010b deres vegne \ud83d\ude0a Jeg har et sp\u011drsm\u010bl ogs\u010b, den jakken p\u010b bildet er s\u010b fin, husker du hvilke merke det er/ hvor den er kj\u011dpt? \ud83d\ude0a\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:44\n\nJulie: Tusen takk \\<3 det er s\u010b koselig \u010b h\u011dre\\!\\! Den er fra acne, og den heter acne raya short tror jeg. Gammel, men sjekk ut finn\\! :D \\<3\n\n\n\n#### Maria\n\n14.08.2017 kl. 20:17\n\nS\u010b fin du er \\<3 gleder meg til du deler kj\u011dnnet, hadd en f\u011dlelse p\u010b gutt i starten, men n\u010b er jeg litt usikker. Uansett, bli g\u011dy \u010b h\u011dre :-) hilsen fast snapchat f\u011dlger :-)\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:42\n\nMaria: Tusen takk \\<3 hehe, kanskje det er den litt rosa stua v\u010br som f\u010br deg til \u010b tro det\\! Sprekker snart s\u010b kommer nok om ikke lenge, hehe \\<3\n\n\n\n#### JeanetteP\n\n14.08.2017 kl. 20:36\n\nIkke h\u011dr p\u010b alle som sier at du ikke skal kj\u011dpe mere kl\u0109r og ting, omg bare kj\u011dp s\u010b mye du vil det er jo s\u010b g\u011dy\\! Har en p\u010b to \u010br og en p\u010b 4mnd og gjett hva\\!det kommer tider n\u010br man leter og leter og m\u010b kj\u011dpe det som er praktisk \ud83d\ude01\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 15:18\n\nJeanetteP: Hehe, s\u010bnn tenker jeg og, morsomt \u010b kj\u011dpe det f\u011drste \u010bret tipper jeg\\!\n\n\n\n#### Anne\n\n14.08.2017 kl. 23:22\n\nHei, Takk for alt du deler\\! Jeg er som deg f\u011drstegangs gravid (15+6), og opplever heldigvis ogs\u010b at formen n\u010b er langt bedre med mindre kvalme og tr\u011dtthet. Jeg har alltid trent mye, og vil gjerne fortsette med det s\u010b lenge jeg kan, men er i tvil om hvor mye og hvor intenst det b\u011dr v\u0109re. Hadde satt veldig pris p\u010b om du ville skrive litt om hva du gj\u011dr n\u010br det kommer til trening, fordelingen styrke/kondisjon, varighet og intensitet...s\u0109rlige \u011dvelser... Klem :-)\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 07:41\n\nAnne: \u010a, da er vi jo kjempe likt\\!\\! Skal skrive om trening, men er ingen ekspert alts\u010b ;) s\u010b fantastisk at du ogs\u010b er bedre, heia oss\\!\n\n\n\n#### Anette\n\n15.08.2017 kl. 07:28\n\nKoselig med gravidoppdatering \ud83d\ude0a En graviditet g\u010br ganske fort \ud83d\ude0a \n \nSavner den spenningen det var \u010b v\u0109re gravid. \n \nPr\u011dver \u010b overtale samboer til nr 2. \ud83d\ude05 \n \nNyt tiden \ud83d\ude0a\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 14:54\n\nAnette: Det g\u010br alt for fort synes jeg\\!\\!\n\n\n\n#### Eline\n\n15.08.2017 kl. 08:43\n\nHyggelig \u010b lese, \u011dnsker deg alt godt framover\\! Jeg har et sp\u011drsm\u010bl om kaffe, som du sikkert vil ha noe klokt \u010b si om\\! Lurte p\u010b hva som er dine tanker om det \u010b drikke mye kaffe. Jeg oppdaget nemlig her en dag jeg ikke drakk kaffe at jeg fikk hodepine utp\u010b kvelden. Det var en lang og slitsom dag, s\u010b hodepinen skyldtes ikke n\u011ddvendigvis bare det manglende kaffeinntaket,men det var jo en litt rar tilfeldighet. Jeg har p\u010b en m\u010bte g\u010btt rundt og trodd at jeg ikke var avhengig av koffein, men inns\u010b plutselig at jeg nok har drukket kaffe hver eneste dag i flere \u010br. Synes p\u010b en m\u010bte ikke det gj\u011dr s\u010b mye, og det begrenser seg litt selv (har bare lyst p\u010b det om morgenen) men samtidig s\u010b er det kanskje ikke s\u010b bra?\\! Hva tror du?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 08:46\n\nEline: Har faktisk tenkt \u010b skrive et innlegg om dette veldig snart :D \\<3 og tusen takk\\!\n\n\n\n#### Marie\n\n15.08.2017 kl. 11:28\n\nHar du noen gode amme-bher \u010b anbefale?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 15:13\n\nMarie: Jeg har en fra cubus med blonder som jeg liker, de fra hm synes jeg er greie ;)\n\n\n\n#### Nanna\n\n15.08.2017 kl. 18:42\n\nHei Helene\\! \n \nS\u010b koselig og g\u011dy \u010b h\u011dre at alt g\u010br bra\\! \ud83d\ude0a \n \nMener \u010b ha lest en plass at du skrev at du drakk kombucha? \n \nJeg er 26 uker p\u010b vei og har ikke turt \u010b drikke kombucha under graviditeten selv om jeg drakk mye f\u011dr. Men savner det s\u010bnn\\! Har du noe peiling p\u010b om det er greit for meg \u010b drikke det, selv om jeg ikke har drukket noe under graviditeten?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 19:17\n\nNanna: Du kan fint drikke det hvis du har gjort det f\u011dr, et glass om dagen (noen dl) :D klem og tusen takk \\<3\n\n\n\n#### Pernille\n\n15.08.2017 kl. 19:37\n\nCasall Seamless anbefales virkelig\\! Den er helt fantastisk, g\u010br over magen og strammer ikke i det hele tatt :)\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n15.08.2017 kl. 20:26\n\nPernille: Da m\u010b jeg kj\u011dpe den :D tydeligvis mange som liker den\\!\n\n\n\n#### Carina\n\n16.08.2017 kl. 12:47\n\nKan vi f\u010b se mer av magen din? Det er s\u010b nydelig med gravidmager\\! Ser at det virkelig har skjedd noe der :D\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n16.08.2017 kl. 12:51\n\nCarina: Er ikke sikker p\u010b om jeg kommer til \u010b legge ut bilder uten kl\u0109r, m\u010b kjenne litt p\u010b det. En ting er en snap i speilet p\u010b badet, men ikke s\u010bnn i h\u011dyopplastning. Men kommer jo bilder der den synes mer, for er virkelig en bump n\u010b\\! \\<3\n\n\n\n#### Silje\n\n23.08.2017 kl. 11:35\n\nHei \u2661hvilken koffeinfrI kaffe synes du er best?\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n24.08.2017 kl. 07:11\n\nSilje: Jeg bruker nespresso arpeggio :)\n\n\n\n#### Julie\n\n03.09.2017 kl. 16:57\n\nTusen takk for svar, jeg har f\u010btt tak i strikkejakken \ud83d\ude0a\ud83d\udc4d\ud83c\udffb\n\n\n\n#### Helene Ragnhild\n\n03.09.2017 kl. 22:32\n\nJulie: \\<3\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4b92ca6-a229-45ad-bfa2-b0dd5acfce9a"}
{"url": "http://kogkhome.blogspot.com/2012/02/bryllupsmalerier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:53Z", "text": "\n\n## tirsdag 28. februar 2012\n\n### Bryllupsmaleri\n\nI helgen ga jeg en god venninne et maleri i 30-\u00e5rsgave. \nPlanen var egentlig at hun og mannen skulle f\u00e5 det i bryllupsgave i sommer, \nmen da strakk desverre ikke tiden min til slik at det m\u00e5tte vente. \nHer er resultatet. \n \n\n\n\n \nmens det \u00f8vrige er malt med sjablonger. \nMaleriet er i str. 40x50 cm. \n \nJeg har\u00a0ogs\u00e5 tidligere malt\u00a0flere bryllupsbilder til venner i bryllupsgave.\n\nSt\u00e5r endel koselige ord om kj\u00e6rlighet, bryllup,\u00a0vennskap etc. p\u00e5 dem.\n\nSamt monogram og bryllupsdato. \u2665\n\nKan v\u00e6re et koselig minne ettersom \u00e5rene g\u00e5r.. \n\n\\*\\*\\*\n\nI dag skal de flinke storguttene mine p\u00e5 skirenn igjen.\n\nHermann gikk sitt f\u00f8rste tirsdagsrenn sist uke og det var en stolt gutt\n\n(... og mamma \u2665) som kom hjem etterp\u00e5. \n\n \n\n \nDa \u00f8nsker jeg deg som er innom en fortreffelig flott tirsdag.\n\n \nKlem Kristin\n\nKRISTIN kl. \n\n13:39 \n\n Etiketter: Hverdagsliv, Malerier \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Christina28. februar 2012 kl. 13:53\n \n Heja\\! \n \n Nydelig bilde og e v\u00e6ldi glad i mitt som du ogs\u00e5 har laga;) \n F\u00f8r n\u00e5n t\u00f8ffinga som skal ut p\u00e5 ski;)Vi f\u00e5r ta \u00e5 lage makrona en dag ilag kanskje?;) \n \n Klem til d\u00e6\n \n2. \n \n silje28. februar 2012 kl. 14:59\n \n Nydeeeelig bilde:):) \u00c5 s\u00e5 flotte gutter:) skirenn er g\u00f8y:)\n \n3. \n \n Anonym28. februar 2012 kl. 19:22\n \n Tenk s\u00e5 heldig \u00e6 va som fikk det,veggen hjemme glede s\u00e6 til \u00e5 bli bekledd;) Tusen takk nok engang,du e kjempeflink;))))) Marthe\n \n4. \n \n KRISTIN12. mars 2012 kl. 23:59\n \n Tusen takk til dokker. \\<3 \n Ja, du f\u00e5r ha sym\u00f8te p\u00e5 makron-kurs Christina. ;) \n Kleeem\n \n## VELKOMMEN\n\nKjempekoselig at du bes\u00f8ker bloggen min. \n \nJeg h\u00e5per du trives her inne og setter stor pris p\u00e5 det om du legger igjen en kommentar til meg, slik at jeg kan finne deg igjen. \n \nHa en fortsatt finfin dag\\! :) \n \n \n \n\n## Om meg\n\n\n\n - KRISTIN \n Jeg er en smilende jente p\u00e5 30 \u00e5r som er gift med verdens beste mann og sammen har vi tre nydelige prinser. Didrick p\u00e5 5 \u00e5r, Hermann p\u00e5 1 1/2 \u00e5r og Hendrik som ble f\u00f8dt i januar. I tillegg har jeg to kjekke bonusbarn, en p\u00e5 16 \u00e5r og ei p\u00e5 11 \u00e5r. Av yrke er jeg sivilingeni\u00f8r innenfor bygg og jobber for et r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirma. For vel 5 \u00e5r siden overtok vi barndomshjemmet mitt, som vi pusset opp en hel del f\u00f8r vi flyttet inn. Det er likevel ofte nye prosjekter p\u00e5 gang her i huset. Jeg er veldig familie- og hjemmekj\u00e6r \u2665. Fritiden min bruker jeg ellers p\u00e5 venner, interi\u00f8r og trening.\n\n## Noen bilder fra hjemmet v\u00e5rt\n\n \n\n God helg\\! :)\n \n N\u00e5 skal jeg ut og trille tur i finv\u00e6ret. \\<3 Klem Kristin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d699e66d-5ba8-4a39-8b93-961928a2bee9"}
{"url": "http://www.nocc.no/lokal/gjovik/Sider/1975-1984.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00719.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:42Z", "text": "# 1975-1984\n\n\u200b**1975 / 1976**\n\nHer ble f\u00f8lgende personer valgt inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Gunnar Hagen, Nestleder Per Olav Smeby, Sekret\u00e6r Randi Hagen, Kasserer Aud E. Solvang, Styremedlem Ulf Solvang og disse hadde sine verv frem til 9. august. Fra 9 August ble f\u00f8lgende personer valgt inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Per Olav Smeby, Nestleder Ulf Solvang, Sekret\u00e6r Arne Larsen og Kasserer Aud E. Solvang. Endringen i styresammensettningen skjer p\u00e5 en ekstaordin\u00e6r Generalforsamling den 9 august 1976. B\u00e5de leder og sekret\u00e6r trakk seg fra sine verv. Gunnar Hagen er leder frem til 9. august\u00a0 1976 og deretter er det Per Olav Smeby som overtar frem til Generalforsamlingen. I denne perioden i klubbens histiorie arrangeres det like mange medlemsm\u00f8ter som styrem\u00f8ter. Bakkobygda ble valgt som hovedplass n\u00e5r det gjelder vintercamping. Klubben m\u00e5 finne nytt m\u00f8telokale og styrem\u00f8tene holdes i hovedsak hjemme hos styremedlemmene p\u00e5 rundgang. Svein Andersen foreslo egen sommerplass men dette vil f\u00f8rst bli behandlet senere.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling avholdes p\u00e5 Park Kafeen i Gj\u00f8vik. F\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Arne Larsen, Nestleder Per Olav Smeby, Sekret\u00e6r Roald Olsen Solberg, Kasserer Aud\u00a0 Solvang, Styremedlem Ulf\u00a0 Solvang. \u200b\n\n**1976 / 1977**\n\nStyrets sammensettning\u00a0 dette \u00e5ret er: Leder Arne Larsen, Nestleder Per Olav Smeby, Sekret\u00e6r Roald Olsen Solberg, Kasserer Aud\u00a0 Solvang, Styremedlem Ulf\u00a0 Solvang.\u00a0 Klubben har pr. 16. mars 1977, 70 betalende medlemmer. Bakkobygda er sentral i klubbens historie og vi kan lese i et referat f\u00f8lgende:\u00a0 *Klosetter kommer ikke p\u00e5 tale men T\u00f8rkerom og isolering av utedoer er OK.**\u00a0* *Plassen er \u00e5pen for medlemmene s\u00e5 snart sl\u00e5ttonna er ferdig. Utbedring som klubben vil bidra til er: Bygging av t\u00f8rkerom, pusse opp utedoene, vann for matlaging, utviding av s\u00f8ppelbu og fast avtale n\u00e5r det gjelder skiheisen.*\n\nMedlemsm\u00f8tene bli holdt p\u00e5 VestOppland Auto. Reklame p\u00e5 \u00f8velsesvogna selges for for 2 og 2 \u00e5r . Startkontingent for merkekj\u00f8ring. 10.- ved pr\u00f8ve til merket og kr. 15.- for selve merket. Klubben f\u00e5r en vandrepokalen samt en mindre pokal fra Bj\u00f8rn Johansen m/frue som skal tilfalle h\u00f8stens seireherre i klubbmesterskapet. Avdelingen hadde bes\u00f8k fra Finland denne sommeren og sted for bes\u00f8ket var Sveastranda Camping. \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt i spisesalen p\u00e5 VestOppland Auto i Hunndalen og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Leder Arne Larsen, Nestleder John Stubberud, Sekret\u00e6r Roar Olsen Solberg, Kasserer Sidsel Eliassen, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep. Anna Smeby og Ulf Solvang. \u200b\n\n**1977 / 1978**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Arne Larsen, Nestleder John Stubberud, Sekret\u00e6r Roald Olsen Solberg, Kasserer Sidsel Eliassen, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep. Anna Smeby og Ulf Solvang. \n\nKopiering og sending av brev er blitt en stor \u00f8konomisk belastning for klubben. Pris pr. kopi mellom 30 og 65 \u00f8re pr. kopi. P\u00e5 grunn av br\u00e5k i Bakkobygda m\u00e5 det setter opp reglement for bruk av plassen. Leder i sportskomiteen ba om \u00e5 f\u00e5 bli l\u00f8st fra sitt verv. Sigbj\u00f8rn Lie overtar. \u00d8velskj\u00f8ring to kvelder i uken, Mandag og Torsdag. De som \u00f8nsker \u00e5 trene med sikte p\u00e5 konkurransekj\u00f8ring m\u00e5 finne andre dager. Toalettforholdene i Bakkobygda m\u00e5 det gj\u00f8res noe med etter \u00f8nske fra medlemmene. En langsiktig leieavtale for Bakkobygda som vinterplass er \u00f8nskelig. Egen gruppe ble nedsatt for \u00e5 se p\u00e5 dette. Flere utedoer m\u00e5tte settes opp. Et eget hus ble forsl\u00e5tt satt opp for bruk til m\u00f8ter etc. Str\u00f8mmen ble overf\u00f8rt til avdelingen. Sanit\u00e6ranlegg blir for dyrt men lys p\u00e5 utedoene er i orden. NM i Caravankj\u00f8ring og H\u00f8stlandternefest er klubben blitt forespurt om. Festiviteten p\u00e5 Lena kunne v\u00e6re ideell for dansen og festen. Plass her til ca. 100 vogner. Parkeringsplassen p\u00e5 Mj\u00f8sferga var stor nok til NM.\u00a0 Et stort flertall besluttet \u00e5 ta p\u00e5 seg arrangementet som skulle foreg\u00e5 fra 8.-10. September. Navneliste over alle som hadde sagt seg villig til \u00e5 hjelpe til under arrangementet. Vi trengte: Parkeringsvakter, Banemannskap, Dommere, Salgskomite og Festkomite. Toastmaster ble John Stubberud. Stoppeklokke ble besluttet innkj\u00f8pt. Formannen luftet om det var noen stemning for \u00e5 endra navnet til avdelingen. Det var stiftet klubb p\u00e5 Hadeland og det var arbeid i gang for \u00e5 f\u00e5 stiftet klubb p\u00e5 Fagernes og p\u00e5 bakgrunn av dette var det kanskje mer naturlig \u00e5 endre navn til NCC avd. Gj\u00f8vik med Omland. \u00c5rets Generalforsamling avholdes i lokalene til VestOppland Auto og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Vestoppland: Formann Arne Larsen, Nestformann John Stubberud, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif Normann Pedersen, Varamedlem Anna Smeby og Ulf Solvang.\n\nForslag til \u00c5rsm\u00f8tet. Forslagstiller Arne Larsen. Klubben b\u00f8r skifte navn, og endres til Gj\u00f8vik og Omegn Caravan Club. Enstemmig godkjent\u00a0\u00a0 Medlemstall i avdelingen er n\u00e5 oppe i 79 medlemsfamilier.\n\n\u200b\n\n**1978 / 1979**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Formann Arne Larsen, Nestformann John Stubberud, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif Normann Pedersen, Varamedlem Anna Smeby og Ulf Solvang. \n\nStyrem\u00f8tene holdes p\u00e5 omgang hjemme hos styremedlemmene. Kr. 1000 ble bevilget til samarbeidsprosjekt med Biltilsynet om teorikurs over 4 kvelder. Kr. 500 ble bevilget til innkj\u00f8p av 2 h\u00f8ytalere. Reglement for Bakkobygda. Forslag til Generalforsamling om at kr. 3000 \u00f8remerkes trafikksikkerhetsarbeid i 1980 og at kr. 5000 settes av til ny vogn. \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Redalen Gjestgiveri den 20. oktober 1979 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn*:* Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep. \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie. \u200b\n\n**1979 / 1980**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer Wilhelm Bergli, Styremedlem Leif N. Pedersen, Vararep . \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie.\u00a0 Flutua blir foresl\u00e5tt som klubbens sommerplass. Leietid 3-5 \u00e5r med rett til forlengelse.\u00a0 Ved forfall til styrem\u00f8ter er det hver enkelts ansvar \u00e5 kontakte varamann ble det vedtatt. \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Redalen Gjestgiveri den 20. oktober 1980 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn: Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer\u00a0 Wilhelm Bergli, Styremedlem\u00a0 Leif N. Pedersen, Vararep. \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie.\n\n**1980 / 1981**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Arne Larsen, Nestleder Petra Andersen, Sekret\u00e6r Arvid Amundsen, Kasserer\u00a0 Wilhelm Bergli, Styremedlem\u00a0 Leif N. Pedersen, Vararep. \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd og Jorun Lie. Det er for lite str\u00f8m i Bakko og nok enstr\u00f8mkasse m\u00e5 settes opp. Leieavtalen i Bakko b\u00f8r sees p\u00e5 p\u00e5 nytt. Sn\u00f8ryddingen m\u00e5 foreg\u00e5r under mer kontrollerte former Flere vogner har blitt skadet\u00a0 \u00d8velskj\u00f8ringene ved HedOpp m\u00e5 flyttes. Nytt sted er parkeringen ved Vest-Oppland Auto eller hos Biltilsynet.\u00a0 V\u00e5re s\u00f8knader knyttet til Bakko hos Helser\u00e5det og Bygningsr\u00e5det i Etnedal Kommune gjelder ogs\u00e5 for fremtiden.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Kaspers Kafeteria den 31. oktober 1981 og f\u00f8lg-ende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn: Leder Mari Nordahl, Nestleder \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Ingar Nereng, Kasserer Birgitte Martinsen, Styremedlem Arne Larsen, Vararep. Wilhelm Bergli og Arne Ringvold. \n\n\u00a0\n\n**1981 / 1982**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Mari Nordahl, Nestleder \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Ingar Nereng, Kasserer Birgitte Martinsen, Styremedlem Arne Larsen, Vararep. Wilhelm Bergli og Arne Ringvold.\u00a0 Str\u00f8mutbyggingen i Bakkobygda begynner \u00e5 koste penger. \u00a0M. Nordahl informerte om brev fra VOKKS ang. Str\u00f8m i Bakkobygda. Avdelingens andel vil bli kr. 30.000.-. Klubben \u00f8nsket seg flere vinterplasser i Bakko.\u00a0 Driveren av\u00a0 hadde gitt klarsignal. Styret bestemmer at VOKKS kan sette i gang. Finansieringen bestemmes senere. Total kostnad 40,000.-, klubbens kostnad kr. 30,000.-.\u00a0 Styret godtar tilbudet fra VOKKS og bekrefter tilbudet.\u00a0 Totalprisen hvis VOKKS gj\u00f8r alt er ca. 45.000.-. \n\nNy kontrakt for 1983 for Flutua er OK.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Vindhytta den 6. november 1982 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn: Formann Svein Andersen, Nestformann \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Randi Hagen, Styremedlem Arne Larsen, Kasserer Birgitte Martinsen, Varamann Wilhelm Bergli og Arne Ringvold\n\n**1982 / 1983**\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Formann Svein Andersen, Nestformann \u00c5ge \u00d8deg\u00e5rd, Sekret\u00e6r Randi Hagen, Styremedlem Arne Larsen, Kasserer Birgitte Martinsen, Varamann Wilhelm Bergli og Arne Ringvold.\u00a0 Styrem\u00f8tene dette \u00e5ret avholdes i lokalene til Horten Hus. Rapport fra Lensmannskontoret ang bes\u00f8k p\u00e5 Flutua i forbindelse med br\u00e5k. Avdelingen pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 med seg Hadeland, Hamar, Gl\u00e5mdalen og \u00d8sterdalen til Mj\u00f8scup.\u00a0 \u00c5rets Generalforsamling blir avholdt p\u00e5 Vindhytta den 6. november 1982 og f\u00f8lgende personer velges inn i styret i Norsk Caravan Club avd. Gj\u00f8vik og Omegn:\u00a0 Leder Svein Andersen, Nestleder Morten Lilleby, Sekret\u00e6r Knut Martinsen, Kasserer Birgitte C. Martinsen, Styremedlem Wilhelm Bergli, Vararep. Arne Ringvold og Arne Larsen. \n\n**1983 / 1984 **\n\nStyret dette \u00e5ret best\u00e5r av: Leder Svein Andersen, Nestleder Morten Lilleby, Sekret\u00e6r Knut Martinsen, Kasserer Birgitte C. Martinsen, Styremedlem Wilhelm Bergli, Vararep. Arne Ringvold og Arne Larsen. Nytt lokale for medlemsm\u00f8ter er VestOppland Auto AS. Per Olav Smeby starter eget verksted og tilbyr klubben kr. 2,000.- for reklame p\u00e5 20 biler.\u00a0 Toalettforholdene i Bakkobygda er under enhver kritikk og m\u00e5 rives. Vi tar dugnad. Campingplassen holder materialer og det m\u00e5 bygges nye, i alt 6 enheter. Utvidet antall plasser i Bakko m\u00e5 godkjennes av Helser\u00e5det. Klubben \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 arrangere NM i 1984. Leder i NM komiteen Per Olav Smeby.\u00a0\u200b\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf3300f3-dbce-47e4-a00f-e7b2fc9e8074"}
{"url": "http://susansway.blogg.no/1344761618_lo_meg_nesten_ihjel_p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:38Z", "text": "### Lo meg nesten ihjel p\u00e5 kino\n\n\n\nDu veit den skikkelige gode f\u00f8lelsen man f\u00e5r av musikaler og romantiske komedier p\u00e5 kino? Vel, hvis du ser Ted s\u00e5 f\u00e5r du ikke den f\u00f8lelsen. Du f\u00e5r vondt i magen, nemlig fordi du ler s\u00e5 mye. \nI g\u00e5r s\u00e5 jeg Ted p\u00e5 kino sammen med kj\u00e6resten min. Salen var helt full og absolutt alle lo h\u00f8yt og klappa til de samme scenene. Jeg har aldri ledd s\u00e5 mye p\u00e5 kino f\u00f8r\\! \nVirkelig, denne filmen var verdt penga mer enn hva Magic Mike var - og det skal mye til\\!\n\n \n\u00a0\u00a020 kommentarer p\u00e5 \"Lo meg nesten ihjel p\u00e5 kino\" \n \n\n**Postet av: Trine Rustad**\nHar s\u00e5 lyst til \u00e5 se den, enda mer lyst n\u00e5\\! Fint bilde:)\n\n12.08.2012, 10:54 \n*URL: http://TrineRustad.blogg.no*\n\n**Postet av: Ingeborg**\n\nhahahha, h\u00f8rtes dritkult ut\\!\\! :-D\n\n12.08.2012, 10:55 \n*URL: http://ingeeb0rg.blogg.no*\n\n**Postet av: Stine**\nDen vil jeg se \\<3\\< 3\\<3\n\n12.08.2012, 10:59 \n*URL: http://stinelove.blogg.no*\n\n**Postet av: Silje**\n\nHar tenkt \u00e5 se Ted\\! den s\u00e5 skikkelig morsom ut:)\n\n12.08.2012, 10:59 \n*URL: http://mnisg.blogg.no*\n\nHar lyst til \u00e5 se den, haha\\! H\u00f8rt mye bra om den :-)\n\n12.08.2012, 11:01 \n*URL: http://siljejensen.blogg.no*\n\nblir glad for kommentar tilbake\\!\n\nHehe, nice\\!\n\n12.08.2012, 11:06 \n*URL: http://www.mleehv.blogg.no*\n\nHaha den skal vi se i dag :D gledet meg f\u00f8r men n\u00e5 gleder jeg meg mer\\!\\!\n\n\nHaha, virker som en bra film da :)\n\n12.08.2012, 11:17 \n**Postet av: Mariell\\!**\nDen vil jeg og se n\u00e5\\! h\u00f8res s\u00e5 bra ut n\u00e5r du sier det s\u00e5nn.. x3\n\n12.08.2012, 11:18 \n*URL: http://meandmypets.blogg.no*\n\n**Postet av: Alma**\n\nH\u00f8res g\u00f8yal ut\\! :)\n\n12.08.2012, 11:36 \n*URL: http://wrathchild.blogg.no*\n\n**Postet av: MyBeat - du f\u00e5r tilbake**\n\nHahah, den skal jeg se :)\n\n12.08.2012, 11:49 \n*URL: http://mybeat.blogg.no*\n\n**Postet av: theadventuresofkevin**\n\nS\u00e5 Ted for over en uke siden, og m\u00e5 si det s\u00e5nn at det er definitivt en av de beste filmene jeg har sett s\u00e5 langt\\! hahaha \n \nDen var mye bedre enn hva trailer'n p\u00e5 tv'n har vist, og anbefales virkelig :D Skal ha en sl\u00f8vekveld hjemme med kj\u00e6resten, s\u00e5 da skal vi nok se Ted enda en gang :D\n\n12.08.2012, 12:24 \n*URL: http://theadventuresofkevin.blogg.no*\n\nH\u00f8re bra ut det\\! :D\n\n12.08.2012, 12:40 \n*URL: http://sitatbloggen.blogg.no*\n\nDen er drit r\u00e5\\!\n\n12.08.2012, 13:00 \n*URL: http://tidlost.blogg.no*\n\n\u00e5\u00e5, den er s\u00e5 g\u00f8y \\! forresten, n\u00e5 holder jeg to store konkurranser p\u00e5 bloggen der du kan vinne l\u00f8svipper og en macbook air, klikk deg innom \\!\n\n12.08.2012, 15:32 \n\n**Postet av: Cathrin**\nHaHa\\! Den m\u00e5 jeg se :D\n\n12.08.2012, 15:41 \nhahah den eeer s\u00e5 bra\\! lo meg seri\u00f8st ihjel n\u00e5r jeg s\u00e5 den hehe :D\n\n12.08.2012, 15:50 \n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\\! har s\u00e5 lyst til \u00e5 se den :D\n\n12.08.2012, 16:09 \n\n**Postet av: Sara**\n\nSkal se den snart\\! :D\n\n12.08.2012, 16:38 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65a8b758-eca5-4d68-9e14-7e5ea34ec1b0"}
{"url": "http://theroom.no/blogg/2018/02/02/prov-pilates-foamroller/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:16Z", "text": "\n\nPublisert 2. februar 2018 av lise\n\n# Pr\u00f8v Pilates Foamroller\\!\n\nHver **l\u00f8rdag kl 12:30** har vi **Pilates Foamroller** p\u00e5 timeplanen.\n\n\n\nHva er foamroller og\u00a0hvorfor er det s\u00e5 bra? Les HER om fordelene du har med \u00e5 bruke denne fantastiske rullen\\!\n\nTimen kan du booke deg p\u00e5 HER. Er du ikke medlem kan du kj\u00f8pe en drop-in time och booke deg p\u00e5 timen via nettet\\!\n\nHilsen oss p\u00e5 The Room Oslo\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850ecddd-2eed-43b5-9897-05b3aba760df"}
{"url": "http://docplayer.me/1545844-Teknisk-handbok-efaktura-spesifikasjon-av-faktura-i-nets-format.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:45Z", "text": " FELT 4 - RECORDTYPE - Alltid = 30 (tre-null) FELT 5 - TRANSAKSJONSNUMMER - Numerisk, 7 posisjoner - Unik nummerering av transaksjonen pr. oppdrag i stigende sekvens.\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "349fd732-bb92-40f9-836b-fb8513cb0534"}
{"url": "https://www.pedigree.no/vare-produkter/snacks-godbiter/pedigree-schmackos-oksekjott-5-pack", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:15:06Z", "text": "# PEDIGREE^(\u00ae) Schmackos Oksekj\u00f8tt 5 pack\n\n\n\nHunder elsker kj\u00f8tt og du elsker \u00e5 gi hunden det den liker best. Lett \u00e5 brekke i mindre biter, s\u00e5 du kan skjemme bort hunden din, s\u00e5 mye du vil \n\n\n\n### F\u00d4RINGSINSTRUKSJONER\n\nSm\u00e5 hunder, F.eks. en Dachs, gi opp til 1 tyggestang per dag. Mellanstora hundar, f.eks en Cocker Spaniel, go opp til 1.5 tyggestang per dag. Stora hundar, F.eks. Labrador, gi upp till 3 tyggestenger per dag. Reduser hovedm\u00e5ltidet med tilsvarande. \u00c5pnet forpakning skal brukes innen 14 dager. En sk\u00e5l med friskt vann skal alltid finnes tillgjengelig. Oppbevares kaldt og t\u00f8rt. \n\n### INGREDIENSER\n\nkj\u00f8tt & kj\u00f8ttbiprodukter (44% kj\u00f8tt, hvorav 22% oksekj\u00f8tt, 22% ferskt kj\u00f8tt), vegetabilske biprodukter, mineraler, korn, diverse sukkerarter, olje & fettstoffer. \n\n### TIL\u00c6TNINGSSTOFFER PER KG\n\n - Protein: 27 \n - Fettinnhold: 11 \n - R\u00e5olje (mineral): 9 \n - Fiber: 3 \n - Vann: 19 \n - Omsattbar energi: 313 kcal/100g \n - Kalcium: 1.1 \n - Omega 3 fettsyrer: 1866 mg/kg. \n\n### GJENNOMSNITTLIG ANALYSEV\u00c6RDI (%)\n\nAntioxidanter / Tilsetningsstoffer: Vitamin A: 2546 IE, Vitamin E: 25.5 mg, Jernsulfat monohydrat: 46.4 mg. \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fd474c6-b159-434f-b6ad-2b31c4e660ce"}
{"url": "https://www.nettavisen.no/na24/--ikke-drit-deg-ut-pa-forretningsreisen/3495570.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:54Z", "text": "\n\n(Scanpix)\n\n# \\- Ikke drit deg ut p\u00e5 forretningsreisen\n\nChristian Bakken \n\n - \n - \nV\u00e6r ydmyk. T\u00f8r \u00e5 si unnskyld. Her er viktige tips f\u00f8r du reiser.\n\nEtter hvert som flere av verdens markeder \u00e5pnes, innser stadig flere virksomheter at det er verdt \u00e5 reise ut for \u00e5 f\u00e5 praktisk erfaring.\n\nIf\u00f8lge Global Business Travel Association brukte n\u00e6ringslivet mer enn 6 milliarder kroner p\u00e5 forretningsreiser i fjor.\n\n*Kanskje er du nestemann ut?*\n\nEnten du skal p\u00e5 konferanse eller varemesse, eller du skal forhandle en avtale eller p\u00e5ta deg et nytt oppdrag, s\u00e5 b\u00f8r du merke deg f\u00f8lgende:\n\nF\u00d8LG NA24 P\u00c5 FACEBOOK\n\nOm du lykkes i utlandet \u2013og forretningsreisen blir l\u00f8nnsom for din arbeidsgiver, avhenger av ditt perspektiv og hvor godt du forbereder deg.\n\n*Her er reglene du b\u00f8r f\u00f8lge:*\n\n**1) Gj\u00f8r deg kjent med landets kultur**\n\nDet kan hjelpe \u00e5 lese b\u00f8ker eller bruke nettsteder. V\u00e6r imidlertid klar over at kultur, eller la oss heller si kulturer (organisatoriske, regionale, nasjonale), kan v\u00e6re mye mer sammensatte og subtile enn det som st\u00e5r i b\u00f8kene. Det er alts\u00e5 ikke sikkert at dine intensjoner \u2013 formidlet gjennom ord og gester \u2013 blir oppfattet slik du vil. Reis for \u00e5 oppleve kulturen i landet, men ikke tro at du kjenner amerikansk kultur etter \u00e9n uke p\u00e5 Miami Beach.\n\nEller hvis du tror du kan fullf\u00f8re setningen \u00abAlle asiater \u00bf\u00bb, s\u00e5 kan andre f\u00e5 et d\u00e5rlig inntrykk av deg. Det er ingen god m\u00e5te \u00e5 vise din kunnskap p\u00e5. Slike generaliseringer kan v\u00e6re forn\u00e6rmende og f\u00f8re til at du oppfattes som uvitende eller likegyldig.\n\n**2) G\u00e5 i dybden \u2013 bruk tid**\n\nDet beste er hvis du ankommer bestemmelsesstedet en uke eller to f\u00f8r oppdraget starter. Da kan du l\u00e6re om forretningstransaksjoner og f\u00e5 litt innsikt i verdiene (f.eks. arbeider de for \u00e5 leve eller lever de for \u00e5 arbeide?). Du kan ogs\u00e5 l\u00e6re litt om kulturen, hvordan de gj\u00f8r ting, og hva som er tabu. Feil kan tilgis, men bare hvis du viser ydmykhet og \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re.\n\nHvis du flytter p\u00e5 deg, b\u00f8r du la familien (ogs\u00e5 barna) v\u00e6re med p\u00e5 utforskningen og l\u00e6ringen. De gj\u00f8r deg mer observant, samtidig som dere er p\u00e5 et \"eventyr sammen\" i stedet for at de bare f\u00f8lger etter deg og kommer med reaksjoner p\u00e5 det de opplever.\n\n**3) Reflekter og l\u00e6r deg ting p\u00e5 nytt**\n\nVi har alle d\u00e5rlige vaner og oppf\u00f8rer oss ikke alltid slik vi b\u00f8r. Tenk over tilbakemeldinger du har f\u00e5tt hittil i karrieren, slik at du blir bevisst p\u00e5 vaner som kan f\u00f8re til problemer. Gj\u00f8r en innsats for \u00e5 endre disse vanene f\u00f8r du tar fatt p\u00e5 oppdraget, og v\u00e6r bevisst p\u00e5 dette mens du jobber med oppdraget. Vi l\u00e6rer best n\u00e5r vi regelmessig reflekterer over og tilpasser og evaluerer v\u00e5r \u00abnye\u00bb m\u00e5te \u00e5 opptre p\u00e5. Se deretter p\u00e5 hvilke vaner som har bidratt til at du har lyktes f\u00f8r. Vurder om disse vanene passer inn i det nye milj\u00f8et.\n\n**4) V\u00e6r b\u00e5de interessert og interessant**\n\nVi vil alle at andre skal like oss og synes at vi er interessante. Det er faktisk vel s\u00e5 viktig, om ikke enda viktigere, \u00e5 v\u00e6re interessert i andre. N\u00e5r du snakker med andre, stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og viser genuin interesse for dem som ansatte og individer, er du \u00e5pen for \u00e5 l\u00e6re ting og se verden gjennom nye \u00f8yne.\n\nDefiner og h\u00e5ndter forventninger. P\u00e5 samme m\u00e5te som du l\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 andre, l\u00e6rer ogs\u00e5 andre \u00e5 forst\u00e5 deg. Gj\u00f8r det enklere for dem ved \u00e5 dra i gang en samtale i gruppen om gruppens styrker, svakheter, hva dere liker, hva dere ikke liker, og hvilken lederstil de foretrekker. Da f\u00e5r de vite mer om deg og hva de kan forvente \u00bf selv om du ogs\u00e5 m\u00e5 tilpasse deg.\n\n**5) Ta signaler**\n\nI tillegg kan du vise at du ikke er ufeilbar ved for eksempel \u00e5 si noe s\u00e5nt som: \u00abDet tar nok ikke lang tid f\u00f8r jeg gj\u00f8r min f\u00f8rste feil. Si gjerne fra n\u00e5r jeg gj\u00f8r feil, slik at jeg kan l\u00e6re\\!\u00bb Hvis du viser takknemlighet n\u00e5r noen p\u00e5peker feil du gj\u00f8r, \u00f8ker de ansattes tillit og vilje til \u00e5 komme med ytterligere tilbakemeldinger (og motta tilbakemelding fra deg).\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 ikke-verbale tilbakemeldinger. En nederlender eller tysker sier som oftest rett ut hva de mener om deg og arbeidsmetoden din, mens en japaner eller brasilianer kan gj\u00f8re dette p\u00e5 en mer indirekte m\u00e5te.\n\nIkke sl\u00e5 deg til ro med at \u00abs\u00e5 lenge ingen sier noe, er alt vel\u00bb n\u00e5r du vil finne ut hvor god jobb du gj\u00f8r. Bit deg heller merke i stillhet, skuldertrekninger og \u00f8yekontakt (eller mangel p\u00e5 det). Dette kan tyde p\u00e5 at de ansatte har noe p\u00e5 hjertet. Hvor villige konfliktsky medarbeidere er til \u00e5 svare p\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l, varierer fra person til person, hvor lenge de har arbeidet sammen med deg, og hvor trygge deg f\u00f8ler seg p\u00e5 deg.\n\n**6) L\u00e6r deg \u00e5 si unnskyld**\n\nDet er lett \u00e5 gj\u00f8re feil, men det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 erkjenne det eller si unnskyld. Noen ledere tror at hvis de ber om unnskyldning for feil, vil de ansatte betrakte dem som mindre troverdige. Forskning har vist det motsatte. En sunn dose ydmykhet gj\u00f8r mye for \u00e5 bygge relasjoner med og skape tillit blant underordnede. *Ikke trekk inn kulturforskjellen n\u00e5r du ber om unnskyldning.* Du kommer ikke langt med en setning som: \u00abIkke bli forn\u00e6rmet, jeg roper fordi jeg har et sydeuropeisk temperament\u00bb.\n\n\u00c5 jobbe i en annen kultur er litt som \u00e5 hoppe ut i fallskjerm. Risikoen \u00f8ker hvis fallskjermhopperen undervurderer hoppet, og hvis tilbakemeldingene om feilene som ble gjort underveis, kommer for sent.\n\nHvis du setter deg inn i kulturen f\u00f8r du tar fatt p\u00e5 oppdraget, er det imidlertid mye st\u00f8rre sjanse for at du lander p\u00e5 bena\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cd0ebaf-91f6-44b6-b6b0-e9fb1417aff8"}
{"url": "http://oppdalsuka.org/kursoversikt/fysikalsk-medisin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00157.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:39Z", "text": "## Fysikalsk Medisin\n\nS\u00f8ndag 11.mars kl 16.00 \u2013 onsdag 14.mars kl 13.00\n\n## Praktisk info\n\n**Hva skal fastlegen gj\u00f8re med vonde rygger, skuldersmerter, bekken og hofteplager?** **Matnyttig kunnskap i allmennpraksis for riktig og rask diagnostikk og behandling av disse vanligste plager hos fastlegen.**\n\n**Dato:** S\u00f8ndag 11.mars kl 16.00 \u2013 onsdag 14.mars kl 13.00\n\n**Kursledelse/ansvarlig:** Spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering Sturla Storr\u00f8, FysMedklinikken, Trondheim og seksjonsoverlege Niels Gunnar Juel, Fysikalsk medisinsk poliklinikk, Oslo Universitetssykehus, Ullev\u00e5l.\n\n**M\u00e5lgruppe***:* Fastleger og allmennpraktiserende leger som ledd i spesialisering eller oppdatering. Utdanningskandidater og spesialister i Fysikalsk medisin og rehab.\n\n**Antall timer:**29\n\n**Godkjenninger:** Kurset er godkjent av Den norske Legeforening med 26 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i spesialiteten allmennmedisin og i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering til videre- og etterutdanningen\n\n**Innhold/L\u00e6ringsm\u00e5l:** Det vil bli g\u00e5tt igjennom klinisk og dokumenterte unders\u00f8kelsesteknikker for riktig diagnostikk. Valg av riktig behandling \u2013 hva fastlegen kan gj\u00f8re selv inkl. injeksjonsteknikker. \nKurset er lagt opp interaktivt med kasuistikker, gruppearbeid og diskusjoner. Kursdeltagerne vil f\u00e5 unders\u00f8ke faktiske pasienter.\n\nSe godkjenninger for dette kurset\n\n# Program\n\n## S\u00f8ndag 11. mars\n\n**16:00 \u2013 19:45 \u2013 Nakke/rygg** v/ Sturla Storr\u00f8 \n16.00 \u00c5pning \n16.15 Ryggen v\u00e5rt st\u00f8rste helseproblem \n17.00 Kasuistikker \n18.30 Ryggsmertene i anatomisk og patofysiologisk perspektiv \n19.45 Slutt for dagen\n\n# Mandag 12. mars\n\n**08:30 \u2013 12:00 \u2013 Nakke/Rygg** v/ Sturla Storr\u00f8 \n08.30 Fra akutte smerter til kroniske, sammensatte plager \n10.00 Kaffepause \n10.30 Diagnostikk og unders\u00f8kelse \n12.00 Lunsj \n**16:00-19:00 \u2013 Nakke/rygg \u2013 pasientdemonstrasjon** v/ Sturla Storr\u00f8 og seksjonsoverlege Niels Gunnar Juel, Fysikalsk medisinsk poliklinikk, Ullev\u00e5l Universitetssykehus \n16.00 Flere rygg- og nakkepasienter unders\u00f8kes i grupper med fokus p\u00e5 utredning, diagnostikk og behandling. \n17.45 Kaffepause \n18.00 N\u00e5r og hvordan skal ryggen behandles? \n19.00 Slutt for dagen\n\n# Tirsdag 13. mars\n\n08:30 \u2013 12:00 \u2013 Bekken v/Niels Gunnar Juel/Sturla Storr\u00f8 \n08.30 Epidemiologi. Funksjonell anatomi og biomekanikk. Bl\u00f8tdelslidelser i regionen. \n09.30 \u00d8velse i klinisk unders\u00f8kelse, en systematisk tiln\u00e6rming til en vanskelig region. \n10.30 Kaffepause \n10.45 Svangerskapsrelaterte bekkenplager med klinisk unders\u00f8kelse. Injeksjoner? \n12.00 Lunsj \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0a68224-ca42-42fa-a765-e6126acd9ac1"}
{"url": "https://www.masterstudies.no/MA/Nederland/Groningen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:52:23Z", "text": "# Master of Arts i Groningen i Nederland\n\n# Beste studieprogrammer MAs i Groningen i Nederland 2018\n\n\n\nEn master 's grad er et praktisk akademisk grad. En master 's grad forbereder studentene til \u00e5 lede eller leder. En master 's grad forbereder ogs\u00e5 en person for en rekke aktiviteter gjennom spesialisert studie av et felt.\n\nNederland er en bestanddel land i Kongeriket Nederland, som best\u00e5r av tolv provinser i Nordvest-Europa og tre \u00f8yer i Karibien. Engelsktalende elever vil ikke ha noen problemer med \u00e5 finne egnede kurs. For internasjonale studenter som s\u00f8ker til universiteter i Nederland, flere stipender er tilgjengelige.\n\nGroningen er en vakker by i Nederland. Dette stedet har forskjellige universiteter som er opptatt av \u00e5 gi god kvalitet internasjonal utdanning. Noen av universitetene er University of Groningen og Jenne Hoekstra Arts.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 vokse som en artist av fine arts? Har du lyst til \u00e5 utvide dine ferdigheter og utvide din kunnskap og innsikt i malerkunsten? Vil du vite hvordan \u00e5 vokse som en artist av en kunst som har blitt gjenoppfunnet over hele verden? I dag er det viktig for kunstnere \u00e5 utf\u00f8re eksperimenter, for \u00e5 forst\u00e5 hvordan persepsjon psykologi, kognisjon og fantasi arbeid. Hvis du vil vite hvordan du konverterer ideer til bilder, og for \u00e5 f\u00e5 frem budskapet til publikum. Oder v\u00e5r brosjyre her.\n\nDet er derfor du vil tilbringe mye tid i l\u00f8pet av dette programmet p\u00e5 synspunktene til fortid, n\u00e5tid og fremtid, og om forholdet mellom persepsjon og kognisjon, bilde og spr\u00e5k, stabil og ustabil media, gammel og ny teknologi, kunst og vitenskap. Du vil ogs\u00e5 l\u00e6re om lokale og globale samfunnsformene. Sammen med de andre elevene skal du utforske kartlagt og ukjent terreng, dele synspunkter og ideer og l\u00e6re av hverandre. ... *\\[-\\]*\n\n\n#### Master I Musikk\n\nMusikk: www.hanzegroningen.eu/mastermusic\n\nDen Prins Claus Conservatoire av Hanze University of Applied Sciences i Groningen f\u00f8les en sterk tilknytning til den nordlige delen av Nederland. Vi er en internasjonalt anerkjent institutt med h\u00f8ye krav til kvalitet og atmosf\u00e6re. V\u00e5r misjon er \u00e5 trene inspirerende musikere som kan gj\u00f8re en forskjell i samfunnet v\u00e5rt.\n\nVi lever opp til v\u00e5rt motto \"Del ditt talent. Flytt verden \"ved \u00e5 utfordre deg til \u00e5 dele ditt talent og lidenskap for musikk med verden rundt deg. Som en fremtidig musiker eller musikkl\u00e6rer vil du flytte hele verden; av inspirerende, motiverende og r\u00f8rende folks hjerter.\n\nStuderer p\u00e5 Prins Claus Conservatoire betyr at du vil bli nedsenket i et inspirerende internasjonalt milj\u00f8. Vi er kjent internasjonalt for v\u00e5re innovative ideer om \u00e5 studere musikk. Vi er overbevist om at det \u00e5 ha n\u00e6r kontakt med v\u00e5re studenter er av stor betydning, er du ikke anonym n\u00e5r du velger \u00e5 studere hos oss. Vi har f\u00e5tt tittelen Best Conservatoire av Nederland en rekke ganger.... *\\[-\\]*\n\n#### Master Of Theology\n##### Protestant Theological University\nAkademisk fortreffelighet og interkulturell l\u00e6ring\n\nMaster of Theology er et engelskl\u00e6rt intensivt masterprogram, akkreditert av den nederlandsk-flamske akkrediteringsorganisasjonen. Den starter i september hvert studie\u00e5r og varer i ett \u00e5r (60 studiepoeng). P\u00e5 grunn av sitt forskningsfokus og h\u00f8yt faglig niv\u00e5, er programmet unikt egnet til en annen mastergrad som forbereder en undervisningsminister og / eller doktorgradsstudier.\n\nProgrammet gir en hermeneutisk og kontekstuell tiln\u00e6rming i alle teologiske underdisipliner og flere muligheter for interkulturelt m\u00f8te og samhandling med studenter fra hele verden. Som deltaker i programmet l\u00e6rer du om ulike kulturelle bakgrunn og teologiske sammenhenger. Det er derfor en virkelig internasjonal og interkulturell opplevelse\\!... *\\[-\\]*\n\nHvilken rolle spiller religion og \u00e5ndelighet i v\u00e5r erfaring med helse og velv\u00e6re? Hvordan p\u00e5virker det biomedisinske fokuset i dagens helsetjenester praksis oss?\n\nDette tverrfaglige studiet vil unders\u00f8ke hva det betyr \u00e5 v\u00e6re syk eller sunn i ulike, individuelle og h\u00f8yteknologiske samfunn, fra psykologiske, kulturelle, etiske og politiske perspektiver. Ikke bare p\u00e5virker religi\u00f8st, kulturelt, politisk, fysisk og teknologisk mangfold hvordan vi pr\u00f8ver \u00e5 gjenopprette eller opprettholde v\u00e5r helse, de p\u00e5virker ogs\u00e5 hva vi mener \"helse\" er i utgangspunktet.\n\nDette sporet innen masterprogrammet i teologi og religionsstudier har to spesialiseringer: 'Spiritual Care' og 'Ethics and Diversity'.... *\\[-\\]*\n\n-----\n\n\n#### MA I Religion Og Pluralisme, Gammel\n\nCampus Heltidsstudier 12\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\nHvordan s\u00e5 de gamle romerne religi\u00f8st-politiske forskjeller? Hvordan brukte gamle j\u00f8diske, kristne og muslimske myndigheter autoritative tekster? Hvilket potensial for pluralisme finnes i moderne monoteism og sekularisme?\n\nSpenninger mellom solidaritet i gruppen og produktive relasjoner med \"andre\" har v\u00e6rt en del av menneskets historie s\u00e5 lenge bevis foreligger. I Europa har det spilt mest utholdende i forholdet mellom de monoteistiske religioner: Judaism, kristendom og islam.\n\nI dag, i m\u00f8te med massemigrasjon fra muslimske regioner, forblir sp\u00f8rsm\u00e5l om politisk identitet og tilh\u00f8righet knyttet til religi\u00f8s tilh\u00f8righet. Dette ett\u00e5rig utdanningsprogram fokuserer p\u00e5 relasjoner mellom j\u00f8der, kristne og muslimer i den antikke verden og hvordan disse relasjonene har dannet v\u00e5rt moderne samfunn. Vi vil utforske begreper som religi\u00f8s pluralisme, politikk og deres mange grensesnitt globalt spesielt.... *\\[-\\]*\n\nEr du fascinert av historie og kultur? Vil du hjelpe til med \u00e5 forme dagens kulturlandskap? Finn ut hva som definerer \"arv\"? L\u00e6r hvordan museer planlegger utstillinger eller hvordan arvspolitikker opprettes?\n\nMinne produserer identitet. Derfor er arv avgj\u00f8rende for v\u00e5r f\u00f8lelse av kontinuitet i raskt skiftende samfunn. Regjeringer, nasjonale og internasjonale organisasjoner m\u00e5 gj\u00f8re fornuft av fortiden som de lager politikk for og investerer i arv. M\u00e5let med denne mastergrad er \u00e5 gi deg den teoretiske og praktiske utdanningen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta en aktiv rolle i dette spennende og voksende feltet.Hvorfor studere arv ved et fakultet for teologi og religionsstudier? Fordi det meste av arven rundt oss stammer, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, fra religi\u00f8s praksis og ideer. Hvis du vil forst\u00e5 arv i alle fasetter, vil du studere med eksperter som kjenner hele historien bak materielle og immaterielle arvinger b\u00e5de lokalt og i utlandet. Sporet Religion og kulturarv i masterprogrammet i teologi og religionsstudier kombinerer bred kulturkompetanse med h\u00f8yt faglig forskningstrening og de praktiske ferdighetene som er relevante for dagens arbeidsmarked. Gjennom konkrete prosjekter og praktikplasser, kan du f\u00e5 praktisk erfaring i feltet.... *\\[-\\]*\n#### MA I Teologi\n\nCampus Heltidsstudier 24\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\n\n \n\nI dette forskningsprogrammet vil du studere hvordan religionen er innebygd i dagens og i historiske kulturelle sammenhenger. \\[+\\]\n\nHvordan kan vi tolke religionens innflytelse p\u00e5 lokal og global utvikling? Hva er forholdet mellom religion og andre kulturelle domener som vitenskap, filosofi og politikk?\n\nI dette forskningsprogrammet vil du studere hvordan religionen er innebygd i dagens og i historiske kulturelle sammenhenger. Du vil utforske virkningen av lokal og global sosio\u00f8konomisk og politisk utvikling p\u00e5 religion, og hvordan religion bidrar til slike utviklinger. En medarbeider hvis forskningsinteresser i religion passer best til deg, vil fungere som din veileder gjennom hele programmet.\n\nDu vil f\u00e5 en oversikt over sentrale debatter i studiet av religion og utvikle n\u00f8kkelforskningsferdigheter ved \u00e5 f\u00f8lge tre obligatoriske kjernemoduler.... *\\[-\\]*\n\nMidt\u00f8sten-studier i Groningen streker dagens utvikling i Midt\u00f8sten. Du skal studere fire sentrale temaer: historie, politikk, kultur og religion. Det er tre spesialiseringer i f\u00f8rste semester: Conflict, internasjonale organisasjoner, og Forskerseminar. Den andre semester er for internship i Midt\u00f8sten eller for en tutorial. Du konkluderer studiene med \u00e5 skrive en masteroppgave.\n\nHva tilbyr vi deg? R\u00e5dende syn om nye konflikter i Midt\u00f8sten med fokus p\u00e5 jihadisme og krigen i Syria. Forst\u00e5 rollen FN og Den arabiske liga i Midt\u00f8sten. Kulturelle tiln\u00e6rminger til Midt\u00f8sten i film og litteratur.... *\\[-\\]*\n\nVelkommen til mesterens spor i europeiske litteratur og kulturer. Basert p\u00e5 banebrytende forskning i litter\u00e6re studier, er dette unike og innovative litteraturprogrammet internasjonalt og omfatter flere moderne europeiske spr\u00e5k.\n\nMesterens spor i europeiske litteraturer og kulturer ligger ved Institutt for europeiske spr\u00e5k og kulturer. Dette internasjonale, tverrfaglige og flerspr\u00e5klige milj\u00f8et gir gode muligheter for forskning og fordyper dem i levende nettverk av eksperter p\u00e5 tvers av europeiske land og spr\u00e5k som engelsk, fransk, tysk, italiensk, russisk, spansk og svensk.... *\\[-\\]*\n\nLitter\u00e6r studie er sosialt relevant: fra middelalderen til den moderne, kartlegger den de krefter som deler og forener mennesker. Temaene for konflikt og samarbeid er kjernen i Mesterens spor i engelsk litteratur og kultur, et program som gir studentene et bredt utvalg fra en rekke moduler som tegner p\u00e5 den fulle historiske og geografiske feieringen av engelsk litteratur.\n\nDet er et sentralt utgangspunkt for sporet at den akademiske studien av engelsk litteratur kan brukes til \u00e5 reflektere over m\u00e5tene som folk - som enkeltpersoner og som grupper - samhandler med hverandre, og at den gir en katalysator for innsikt i moderne samfunnsdebatter. Litteratur fanger separasjonen og solidariteten til sine forfattere og publikum p\u00e5 en m\u00e5te som er spesiell for seg selv: det er en tverrfaglig praksis som er s\u00e5 forskjellig som teksten den studerer. Programmets kjernemner for konflikt og samarbeid tar inspirasjon fra den nederlandske nasjonale forskningsdagsordenen, som ble opprettet av en koalisjon av akademiske og bedriftsorganisasjoner (inkludert Nederlandsk Industriforbund... *\\[-\\]*\n\n\n#### Ma I Litter\u00e6re Studier\n##### University of Groningen\nCampus Heltidsstudier 12\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\n\nEr du interessert i studiet av litteratur? Unders\u00f8ke v\u00e5rt spor \u00e5 se kursene vi tilbyr. \\[+\\]\n\nEr du interessert i studiet av litteratur? Unders\u00f8ke v\u00e5rt spor \u00e5 se kursene vi tilbyr.\n\nDen ett\u00e5rige mastergraden i litteraturvitenskap tilbyr tre spor: I sporet i Europeiske Literatures og kulturer du studerer kunst og litteratur i Europa. Du vil utforske temaer som virkningen av globaliseringen p\u00e5 europeisk litteratur; og skiftende av verden ser innen europeisk kunst. Du vil fokusere p\u00e5 spr\u00e5ket og kulturen du studert som en bachelorstudent.\n\nSporet i Engelsk litteratur og kultur utforsker engelske litter\u00e6re klassikere og nye verk av engelsk litteratur i sin kulturelle kontekst. Som student i dette programmet, kan du trekke fra hele historiske og geografiske feie av litteratur p\u00e5 engelsk.... *\\[-\\]*\n\n\n\n#### Ma / MSc I Spr\u00e5kvitenskap: Spr\u00e5k- Og Kommunikasjonsteknologi (double Degree Program)\n\nCampus Heltidsstudier 24\u00a0m\u00e5neder September 2018 Nederland Groningen\n\nHvordan h\u00e5ndterer vi den overbelastede informasjonen i moderne medier? Hva er den beste m\u00e5ten \u00e5 samle inn data i et flerspr\u00e5klig milj\u00f8? Finn ut p\u00e5 dette International Double Degree-sporet.\n\nSporet i spr\u00e5k og kommunikasjonsteknologi kombinerer teoretisk lingvistikk og informatikk. Du skal studere spr\u00e5kteknologi i et flerspr\u00e5klig milj\u00f8.\n\nDe to-\u00e5rig utdanning er en del av den prestisjetunge internasjonale Erasmus Mundus-programmet. Det f\u00f8rste \u00e5ret vil du begynne i Groningen. Du vil fullf\u00f8re banen med et opphold p\u00e5 en av v\u00e5re partner universiteter i det andre \u00e5ret. Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt programmet, vil du motta to mastergrader: en grad i lingvistikk i Groningen og andre mastergrad avhengig av partneren universitetet du velger \u00e5 bo p\u00e5.... *\\[-\\]*\n\nSpr\u00e5k er et sentralt tema i kognitiv vitenskap, informatikk og studiet av menneskelig atferd. Forsknings spor av lingvistikk studerer disse feltene i dybden.\n\nSpr\u00e5k kan studeres p\u00e5 mange m\u00e5ter. Du kan for eksempel analysere tekster eller datamaskin korpus, lytte til folk snakker, eller m\u00e5le egenskapene til lydb\u00f8lgene i laboratoriet. Du kan velge mellom:\n\nSpr\u00e5k og kognisjon Kliniske lingvistiske (EMCL +) Spr\u00e5k og kommunikasjonsteknologi\n\nAlle forsknings spor blir undervist p\u00e5 engelsk.\n\nKliniske lingvistiske (EMCL +) (spor)\n\nHvordan er spr\u00e5ket lagret i hjernen? Hvilke effekter kan hjerneskade ha p\u00e5 v\u00e5r evne til \u00e5 bruke spr\u00e5ket? Og hvorfor noen barn har problemer med \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket? Finn det ut i dette sporet.... *\\[-\\]*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab970660-41e0-47ec-8c49-fc594f6ef291"}
{"url": "https://slag.no/emne/det-er-da-bare-og-trene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:56Z", "text": " \n Esben Madsen\n \n \u00abDet er da bare og trene\u00bb, eller \u00abta deg sammen\u00bb, er utsagn slagrammede ofte f\u00e5r h\u00f8re. Skriv bok om det, s\u00e5 skal jeg kj\u00f8pe den, kan v\u00e6re v\u00e5rt svar. Dette er ikke slemt, men signaliserer at v\u00e5r verden er kompleks og vanskelig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b15349c6-dbd1-41da-b345-bd7b7ead8037"}
{"url": "http://www.nationen.no/politikk/gar-til-valg-pa-a-oke-kornproduksjonen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:19Z", "text": "# Senterpartiet g\u00e5r til valg p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kornproduksjonen\n\nSenterpartiets programkomit\u00e9 vil \u00f8ke kornproduksjonen og bedre korn\u00f8konomien. Men n\u00f8yaktig hvordan de skal gj\u00f8re det er de forel\u00f8pig ikke klare p\u00e5.\n\n\n\nJanne Sjelmo Nord\u00e5s og resten av programkomiteen i Senterpartiet g\u00e5r inn for \u00e5 \u00f8ke kornproduksjonen i utkastet til nytt prinsipp- og handlingsprogram. Foto: Vidar Sandnes\n\n09.01.2017, klokken 20:35\n\n** Anders R. Christensen\n\nTidligere har det blant annet kommet fram at programkomiteen vil \u00absikre at kontanter fortsatt skal v\u00e6re lovlige betalingsmidler\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89e53190-f503-4c8d-b29d-bcf365a20012"}
{"url": "https://oskommune.no/plan-bygg-og-eigedom/seksjonering-deling-og-oppmaling/klarlegging-av-grenser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:44Z", "text": "# Klarlegging av grenser\n\nDu kan s\u00f8kje om klarlegging av eksisterande grenser for eigedom\n\n## Klarlegging av grenser som ikkje tidlegare er koordinatfesta\n\n - Du f\u00e5r oppm\u00e5lt og koordinatfesta eksisterande grenser.\n - Klarlagt grense blir registrert i eigedomsregisteret (matrikkelen).\n - Du f\u00e5r tilsendt oppdatert matrikkelbrev.\n\n## Klarlegging av grense som fr\u00e5 f\u00f8r er koordinatfesta\n\n - Du f\u00e5r p\u00e5vist grensepunkta du har s\u00f8kt om.\n\n## Slik s\u00f8kjer du\u00a0\n\n1. Fyll ut\u00a0s\u00f8knadsskjema for deling og rekvisisjon av oppm\u00e5lingsforretning (PDF, 405 kB)\u00a0\n2. Legg ved situasjonskart som tydeleg viser kva s\u00f8knaden gjeld.\u00a0Kart finn du i v\u00e5r kartbutikk.\n\nNB: Kartet m\u00e5 vere av ny dato og i m\u00e5lestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), samt vere p\u00e5f\u00f8rt rutenett med koordinatar. Dersom kartet ikkje er i rett m\u00e5lestokk, vil s\u00f8knaden bli returnert utan behandling.\n\n### Send s\u00f8knaden til\u00a0\n\n - Os kommune, pb. 84, 5202 Os eller lever i Kommunetorget.\n\nFor \u00e5 oppfylle Kartverket sitt krav til tinglysing, treng vi dei originale, signerte dokumenta. Skanna dokument tilsendt p\u00e5 e-post vil diverre ikkje bli godkjente.\n\n## Kva kostar det?\n\nSj\u00e5 prisar for oppm\u00e5ling og registrering av eigedom (matrikulering)\n\nPublisert av Sigrun Bukkholm. Sist endra 22.08.2016 10:43\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "96305519-555e-4206-8b45-0d41c1578331"}
{"url": "http://docplayer.me/31256312-Rapporten-omfatter-all-daglig-aktivitet-av-ansatte-ved-storebrands-hovedkontor-pa-lysaker-i-baerum-inkludert-stasjonaer-og-mobil-energibruk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:55:11Z", "text": "# Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor p\u00e5 Lysaker i B\u00e6rum, inkludert stasjon\u00e6r og mobil energibruk.\n\n1 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verkt\u00f8y i arbeidet med \u00e5 identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilh\u00f8rende GHG-utslipp. Denne \u00e5rlige rapporten gj\u00f8r organisasjonen i stand til \u00e5 m\u00e5le n\u00f8kkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor p\u00e5 Lysaker i B\u00e6rum, inkludert stasjon\u00e6r og mobil energibruk. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer b\u00e5de fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert p\u00e5 den internasjonale standarden \"A Corporate Accounting and Reporting Standard\", som er utviklet av \"the Greenhouse Gas Protocol Initiative\" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for m\u00e5le sine utslipp av klimagasser. ISO standard I er basert p\u00e5 denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Naomi S\u00f8rsdahl Mason, seniorr\u00e5dgiver Kontrollert av: Per Otto Larsen, Faglig leder Dato:\n\n4 N\u00f8kkeltall - Energi og klimaindikatorer Spesifiser % endring fra forrige \u00e5r tco2e/ansatt % tco2e/forvaltet kapital tco2e/ mrd NOK % Sum kwh/m % \u00c5rlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 \u00c5rlige klimagassutslipp per scope\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e5237ac-c296-4277-a1b2-aadb148df282"}
{"url": "http://sandefjordkunstforening.no/jumana-manna/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:14Z", "text": "# JUMANA MANNA\n\n#### 19\\. mars \u2013 24. april\n\n# Kunstprisvinner 2015\n\nUtstillingen \u00e5pnes 19. mars kl 14:00 med visning av filmen \"A magical substance flows into me\". Etter filmvisningen blir det en kunstnersamtale med kunstkritiker Marit Paasche og kunstneren Jumana Manna.\n\nJumana Manna vant Sandefjord Kunstforenings Kunstpris 2015 med installasjonen \"Walk Like a Vase\". I tillegg til prispengene f\u00e5r vinneren en separatutstilling i Sandefjord Kunstforening \u00e5ret etter. I v\u00e5rens utstilling er Jumana Manna aktuell med en helt ny filminstallasjon hvor hovedverket er filmen A magical substance flows into me, (70min HD video, 2015). Filminstallasjonen er nettopp vist i Chirsenhale Gallery i London og skal deretter vises i Malm\u00f8 Kunsthall. Hun er ogs\u00e5 invitert til kunstbiennaler i Australia og Marokko dette \u00e5ret.\n\nI filmen utforsker Jumana Manna de musikalske tradisjonene i ulike lokalsamfunn i og rundt Jerusalem. Hun m\u00f8ter musikere der de bor og lever og hun gjennom m\u00f8tene unders\u00f8ker hun potensialet til tale og sang som kroppslige minner. Verket er basert p\u00e5 research knyttet til etno-musikkviter Robert Lachmann (1892-1939) og et radioprogram han gjorde for Palestina Broadcasting Service in 1936.\n\nJURYENS BEGRUNNELSE\n\nJuryen har valgt \u00e5 gi \u00e5rets pris til en kunstner som utmerker seg med en sterk materialbruk og en aktuell bearbeiding av historiske og politiske referanser. \u00c5rets prisvinner knytter sammen metoder fra historie, antropologi og arkeologi p\u00e5 en m\u00e5te som gir verkene hennes et distinkt n\u00e6rv\u00e6r.\n\nMed installasjonen \u00abWalk like a Vase\u00bb kobler kunstneren den store fortellingen om \u00e5 v\u00e6re menneske i en politisk virkelighet sammen med konkrete kroppslige erfaringer. Verkene har en tilstedev\u00e6relse som minner om v\u00e5r s\u00e5rbarhet som mennesker. Vi blir direkte ber\u00f8rt av krukker som tar kroppsliknende former, b\u00f8lgende fragmenter av menneskehud og veggelementer som gir assosiasjoner til krigsskadd arkitektur. Hun skaper en forbindelse mellom den ytre verdens brutalitet og kroppens indre. Slik aktiveres vi som betraktere og det oppst\u00e5r en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re sterkt til stede i installasjonen. \nInstallasjonen uttrykker en dyp humanisme som g\u00e5r langt ut over det illustrative. Her tematiseres forholdet mellom krigens \u00f8deleggelser og kulturarvens betydning. Installasjonen kan ogs\u00e5 oppleves som en fristilling mellom mannlige og kvinnelige elementer. M\u00f8bler dekonstrueres, skulpturer oppl\u00f8ses og feminine former bringes inn. De delte kroppene gj\u00f8res gyldige og bringer tankene hen p\u00e5 tortur og smerte. Kunstneren er sterkt til stede og uredd i sitt uttrykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bbb4762-3b4b-43ad-9c6c-22a8a6336522"}
{"url": "http://www.norskespilleautomater.com/norgesautomaten-bonuser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:56:05Z", "text": "# Opptil 2000 kr i bonus hos NorgesAutomaten\n\nNorgesAutomaten er et av de mest popul\u00e6re nettcasinoene blant norske spillere. Casinoet er skreddersydd v\u00e5re behov og her finner du derfor alle de mest popul\u00e6re og klassiske spilleautomatene. Eksempler p\u00e5 dette er Mega Joker, Fire Joker og Super Nudge 6000. **I tillegg har de en eksklusiv versjon av Jackpot 6000\\!**\n\nDe tilbyr dog ogs\u00e5 et rikt utvalg av andre spennende spilleautomater og n\u00e5 i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene klasker de til med et meget godt tilbud. Man kan nemlig sikre seg opptil 2\u00a0000 kroner ved \u00e5 spille p\u00e5 utvalgte spilleautomater. Enten via gevinst boost eller cashback.\n\n\n\n## Sikre deg opptil 2 000 kroner i bonuser\n\nKampanjeperioden for dette tilbudet er mellom **mandag 15. januar og s\u00f8ndag 21. januar**. Det er med andre ord plenty av tid til \u00e5 fortsatt dra nytte av tilbudet.\n\nDersom du skulle vinne penger p\u00e5 f\u00f8lgende spilleautomater, vil du f\u00e5 en **gevinstboost p\u00e5 20 % opptil 1\u00a0000 kroner**:\n\nPied Piper, Ra's Legend, Wild Seas, Sparta, Sea Hunter, Crowning Glory og Wacky Panda.\n\nDet er dog ogs\u00e5 mulig \u00e5 sikre seg en **cashback bonus p\u00e5 20 % opptil 1\u00a0000 kroner**. Det vil du ha krav p\u00e5 dersom du skulle v\u00e6re uheldig \u00e5 tape penger p\u00e5 f\u00f8lgende spilleautomater:\n\nDuridess Gold, Valkyries of Odin, Fruits Gone Wild, 12 Zodiacs, Holly Jolly Pengiuns, Rapunzel's Tower of Pick a Fortune.\n\nDet er alts\u00e5 mulig \u00e5 v\u00e6re berettiget til \u00e5 motta b\u00e5de gevinstboosten og cashback ved \u00e5 spille p\u00e5 de utvalgte spilleautomatene. Dette avhenger av det totale resultatet av din spillaktivetet i l\u00f8pet av kampanjeperioden.\n\n## Slik fungerer det i praksis\n\nFor \u00e5 bli med trenger du kun \u00e5 logge deg p\u00e5 kontoen din og melde deg p\u00e5 kampanjen. Deretter vil alt av spill p\u00e5 de aktuelle spilleautomatene registreres. Det minste bel\u00f8pet man kan sikre seg b\u00e5de i cashback og gevinstboost er 20 kroner. Maks bel\u00f8pet er som nevnt 1\u00a0000 kroner p\u00e5 begge.\n\nGevinstboosten regnes ut i fra din nettogevinst (den totale innsatsen minus den totale gevinsten) p\u00e5 de spesifiserte spilleautomatene. Cashbacken betales ut i henhold til ditt nettotap (total gevinst minus total innsats).\n\nBegge bonusene m\u00e5 omsettes 10 ganger f\u00f8r du kan ta disse pengene ut til din bankkonto.\n\n\u00a0\n## Velkommen til NorgesAutomaten\n\nSkulle du ikke ha en konto hos NorgesAutomaten allerede, kan du sikre deg en saftig velkomstbonus dersom du registrerer deg n\u00e5. **Nye spillere hos NorgesAutomaten f\u00e5r nemlig en 100 % velkomstbonus opptil hele 5\u00a0000 kroner ved f\u00f8rste innskudd.** I tillegg til dette venter det **200 freespins** p\u00e5 kj\u00f8pet. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 aktivere bonusen etter at du har fullf\u00f8rt ditt f\u00f8rste innskudd.\n\nDu vil f\u00e5 dine 100 f\u00f8rste gratisspinn umiddelbart etter at du har aktivert velkomstbonusen din. Deretter vil de resterende 100 free spins bli kreditert din konto, n\u00e5r du har brukt de 100 f\u00f8rste. Alle gratisspinnene skal brukes p\u00e5 jackpot automaten Mega Fortune Dreams.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05b47270-20a7-4dc1-85d8-bd1cdb5920be"}
{"url": "https://bypakka.no/Om-Bypakka/Finansiering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:44:54Z", "text": "\n\nTotalt skal det investeres 2,7 milliarder kroner i Grenland.\n\n# Hvordan finansieres Bypakke Grenland?\n\n### Totalt skal det investeres 2,67 milliarder kroner gjennom Bypakke Grenland. Dette skal finansieres med offentlige midler og bompenger.\u00a0\n\nFor \u00e5 realisere bypakka legges det opp til et spleiselag mellom det offentlige og trafikantene.\n\nFordelingen er bestemt gjennom lokalpolitiske vedtak og stortingsproposisjonen om utbygging og finansiering\u00a0av Bypakke Grenland (prop. 134 S), og er som f\u00f8lger (i 2015-kr):\n\n - Statlige midler: 580 mill. kr\n - Fylkeskommunale midler: 530 mill. kr\n - Kommunale midler: 180 mill. kr\n - Bompenger: 1380 mill. kr\n\nI hovedsak fordeles\u00a0midlene p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n - Rv 36 Skyggestein-Skjelbredstrand: 566 mill. kr\n - Fv 32 Gimleveien-Augestadveien (Lillelvkrysset): 566 mill. kr\n - Regionale/kommunale prosjekter, drift av kollektiv, diverse planlegging: 1487 mill. kr\n - Investering bomstasjoner: 51 mill. kr\n\n**Innkrevings- og finansieringskostnader**\n\nI Bypakke Grenland skal det totalt investeres for 2,67 milliarder kroner. Bompenger utgj\u00f8r 1,38 millioner av dette bel\u00f8pet (i 2015 kr.) Dette er i tr\u00e5d med Stortingproposisjonen.\u00a0 Innkrevings- og finansieringskostnader kommer i tillegg til dette og er i samme dokument begrenset til maksimalt 590 mill.kr (2015 kr.). Hva som blir de endelige kostnadene er forel\u00f8pig ikke mulig \u00e5 si med n\u00f8yaktighet.\n\nDet er imidlertid lagt inn gode marginer og bel\u00f8pet vil h\u00f8yst sannsynlig bli lavere. Det gjelder i s\u00e6rlig grad fordi det er lagt inn konservative anslag p\u00e5 ansl\u00e5tte rentekostnader og reduksjonen i biltrafikk som f\u00f8lge av bommer. Stortingsproposisjonen har lagt til grunn en reduksjon i biltrafikk p\u00e5 31 %. Dette er et relativt h\u00f8yt anslag. L\u00e5nerenten er ansl\u00e5tt til 6,5 %. Det er betydelig h\u00f8yere enn gjeldende rente p\u00e5 1,63 % (kilde: Vegfinans Bypakke Grenland AS).\n\nHensikten med \u00e5 legge inn gode marginer er \u00e5 hindre at bommene blir st\u00e5ende lengre enn ti \u00e5r. Vedvarer den lave l\u00e5nerenten og/ eller velger f\u00e6rre en ansl\u00e5tt parkerer bilen, blir innkrevingskostnadene lavere. \u00d8kt brikkebruk og effektivisering i bompengesektoren vil ytterligere forsterke denne effekten. Basert p\u00e5 faktiske trafikktall fra det f\u00f8rste\u00a0drifts\u00e5ret vil Bypakke Grenland mot slutten av 2017 gj\u00f8re nye beregninger av innkrevingskostnadene\n\nFlere detaljer fremkommer i handlingsprogrammet 2015-2018.\n\n| | |\n| | |\n| | |\n\n| | |\n| | |\n| | |\n\n| | |\n| | |\n| | |\n\nBil og veg , Buss og kollektiv , Gang og sykkel\n\nPublisert: 09. februar 2017 -\n\n**Fakta Bypakke Grenland**\n\n - Totalt skal det investeres 2,67 mrd. kroner\n - Prosjektene omfatter veg, buss, gang/sykkel, trafikksikkerhet og bymilj\u00f8\n - M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re Grenland til et bedre sted \u00e5 bo og arbeide\n - Bypakke Grenland skal bl.a. finansieres med bompenger. Les mer om bompenger.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bdb710d-076e-42d2-b101-565d6fb01268"}
{"url": "https://snl.no/Luchino_Visconti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:32:08Z", "text": " eg. grev Luchino Visconti di Modrone\n 1976\n\nLuchino Visconti, italiensk filmregiss\u00f8r, teater- og operainstrukt\u00f8r. Han var \u00e6tling til den mektige Visconti-familien, men valgte kunstnerveien og arbeidet fra 1930-\u00e5rene innen b\u00e5de teater og film. Som filmregiss\u00f8r kjennetegnes hans arbeid av spenningen mellom samfunnsengasjement og en dyp kj\u00e6rlighet til europeisk kultur og tradisjon. Han gjorde en av filmhistoriens mest ber\u00f8mte regidebuter med *Ossessione* (1942), en velspilt, m\u00f8rkt lyrisk filmatisering av James M. Cains roman *The Postman Always Rings Twice.* Denne kriminalfilmen innledet en ny storhetstid for italiensk film, neorealismen. Viscontis samfunnsengasjement kom til uttrykk i *La terra trema* (1948), hvor han ved hjelp av amat\u00f8rer skildret fiskere p\u00e5 Sicilia med b\u00e5de inntrengende realisme og vakker stilisering. *Bellissima* (1951) var en satire over filmindustriens stjernedyrking, mens *Senso* (Lidenskap, 1954) innebar en vending mot en romantisk, operalignende og sv\u00e6rt virkningsfull fortellerkunst. Etter Dostojevskij-filmatiseringen *Le notti bianche* (Hvite netter, 1957) laget han to av sine beste filmer: *Rocco e i suoi fratelli* (Rocco og hans br\u00f8dre, 1960), en film om fattige landarbeideres flukt til industribyene i Nord-Italia som var holdt i en lyrisk-realistisk tone, og *Il gattopardo* (Leoparden, 1962), etter Tomasi di Lampedusas roman, et storsl\u00e5tt og engasjerende portrett av en aldrende siciliansk fyrste (spilt av Burt Lancaster) som under risorgimento innser at hans f\u00f8ydale makt vil forvitre. Den barokke *The Damned* (De ford\u00f8mte, 1969), om en tysk industrialists befatning med nazismen, ble fulgt av den bemerkede Thomas Mann-filmatiseringen *Morte a Venezia* (D\u00f8den i Venedig, 1971), hvor Aschenbach-figuren var omgjort til en komponist i Dirk Bogardes skikkelse og ledsaget av Gustav Mahlers musikk.\n\nVed siden av filmarbeidet virket Visconti 1954\u201372 som operaregiss\u00f8r. P\u00e5 La Scala-operaen fornyet han italiensk operateater gjennom en regi som fremhevet den enkelte operas individualitet, supplert av Maria Callas' formidable innsats i hovedrollene. Han brakte sine erfaringer videre til Covent Garden, London, og til operafestivalen i Spoleto, hvis aller f\u00f8rste forestilling (1958) var hans oppsetning av Verdis *Macbeth.*\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2011, 30. desember). Luchino Visconti. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Luchino\\_Visconti.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Trond Olav Svendsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6bdb77-ada9-4f5b-8746-99f243299477"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/448859-Menn+i+profilbildet+til+Damene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:01Z", "text": "# Menn i profilbildet til Damene\n\nSkjult ID med pseudonym Bjarne s\u00f8. 13 mars 2011 12:03 \n\nEr det flere menn her som syns det er dumt, n\u00e5r damene her p\u00e5 sukker har et profilbide der litt av en mann synes, de er n\u00e6rt hverandre og begge smiler mye. \nDa f\u00e5r jeg et inntrykk av at det er eksen hennes eller kansje hun er fortsatt sammen med den personen\\! \nJeg hopper glatt over de bildene uansett hvor fin hun er.\n\nSkjult ID med pseudonym rosmarin s\u00f8. 13 mars 2011 12:44 \n\nDet kan da v\u00e6re hvem som helst det da TS. \n \nKan v\u00e6re at jenta syns hun er finest p\u00e5 bildet. Har selv sett slike profiler p\u00e5 guttesiden. Som regel er det ett harml\u00f8st bilde.\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 13 mars 2011 12:50 \n\nJeg har heller ikke noe til overs for disse selv. For s\u00e5 vidt heller ikke bilder \"sammen med en god venninne\" - jeg har lyst til \u00e5 se bilder av personen bak profilen, jeg\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 13 mars 2011 12:54 Privat melding \n\nDet er en forsvarsmekanisme der hun bruker en eks eller en mann hun har sex med eller har hatt sex med som et skjold, noe som for\u00f8vrig er ganske s\u00e6rt p\u00e5 en datingsside. \nMen mange jenter har veldig tydelige forsvarsmekanismer, som f.eks det \u00e5 poste meldinger de f\u00e5r igjen p\u00e5 sukkerforumet og p\u00e5 den m\u00e5ten vise at de har h\u00f8y sosial verdi og at de f\u00e5r mye oppmerksomhet.\n\nSkjult ID med pseudonym Medium s\u00f8. 13 mars 2011 12:55 \n\nEnig\\! Ser ikke poenget med \u00e5 ha en annen persons ansikt i bildene sine, jeg vil jo kun se personen i profilen, ingen andre. Jeg har tilogmed sett et par damer som gir finger'n i profilbildet sitt.....I PROFILBILDET SITT\\!\\!\\!... har ikke ord for hvilke tanker som melder seg n\u00e5r jeg ser det....g\u00e5r bare videre...\n\nSkjult ID med pseudonym corinna s\u00f8. 13 mars 2011 12:57 \n\nJeg styrer automatisk unna de profilene. Selv om det er harml\u00f8se bilder s\u00e5 kunne de tatt seg tid til \u00e5 fjerne ansiktet til personen. Hvem vil vel ha bildet sitt lagt ut p\u00e5 en datingside ufrivillig?\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 13 mars 2011 12:59 \n\nMedium: \nHehe - ikke bare som gir fingeren, men som strekker tunge eller geiper p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Skj\u00f8nner ikke vitsen... \n \nCorinna: \nGodt poeng - lurer p\u00e5 om alle er spurt, jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym corinna s\u00f8. 13 mars 2011 13:03 \n\nHDV; Jeg kan godt rakke ned p\u00e5 litt mannfolk s\u00e5 det blir even;-)\n\nSkjult ID med pseudonym corinna s\u00f8. 13 mars 2011 13:09 \n\nqwerty; Har lurt p\u00e5 det selv, og vet at hvis en kompis eller venninne hadde lagt ut et bilde med meg s\u00e5 hadde det blitt rabalder. Mulig jeg hadde slengt med et lite kurs i bilderedigering ogs\u00e5. \n \nHDV; Er rett og slett ikke in the mood til \u00e5 trashe noen i dag:-)\n\nSkjult ID med pseudonym diva s\u00f8. 13 mars 2011 14:22 \n\nts: \nsynes det ligger litt \"sjalu p\u00e5 fortiden\" i ditt innlegg.... hvis du g\u00e5r inn i et forhold, m\u00e5 hun brenne alle bilder som eks\\`er er med p\u00e5 da eller?\n\nSkjult ID med pseudonym Bjarne s\u00f8. 13 mars 2011 14:22 \n\nDette gjelder begge kj\u00f8nn, det var ikke ment som noe negativt mot damer, men jeg syns det bare er un\u00f8dvandig \u00e5 ha med noen andre p\u00e5 profilbildet sitt. \nDette er jo en dating side, og det er vel ikke s\u00e5 mange som er interessert i en peson som har bilde av en tidligere partner p\u00e5 bildet sitt.\n\n (mann 34 \u00e5r fra \u00d8stfold) s\u00f8. 13 mars 2011 14:31 Privat melding \n\nHar dere sett alle de som ser til venstre i profilbildet sitt da?? \nDA g\u00e5r jeg bare videre... \n \nhehehehehe \n \njeg bryr meg ikke om hva de driver med i profilbildet, hvem de er sammen,med, eller den slags bagateller.. \ntrenger ikke v\u00e6re en d\u00e5rlig person bak bildet selv om hun st\u00e5r med broren sin, en kompis eller en eks for den saks skyld... \n \nher m\u00e5 man virkelig tenke seg om en million ganger f\u00f8r man velger bilder \u00e5 ha p\u00e5 profilen sin gitt... :)\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 14:37 \n\nAndre persooner som er med p\u00e5 profilbildet er i beste fall noe betenkelig. \nIkke fordi det er problematisk at den det gjelder har kontakt med noen av motsatt kj\u00f8nn, men at man ikke evner \u00e5 legge ut et bilde bare av seg selv sier en del... \nHva som ligger i fotoalbum f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re, men hadde noe lagt ut bilder der jeg var inkludert p\u00e5 en side som Sukker s\u00e5 hadde jeg blitt fly forbanna\\!\n\n (kvinne 30 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 13 mars 2011 14:43 Privat melding \n\n@ kris \n \nhehe enig med deg :P\n\nSkjult ID med pseudonym Rass-Mus s\u00f8. 13 mars 2011 14:44 \n\n@Herculix - Godt poeng. Jenter som bruker forsvarsmekanismer har ofte noen \"issues\" som gj\u00f8r de lette \u00e5 manipulere til sengs - skal huske det neste gang jeg ser en slik profil :D \n \nKan bli en ond sirkel dette. Dama har \"issues\" og bruker forsvarsmekanismer som tiltrekker seg \"feil\" type menn, som resulterer i flere \"issues\", mer mer forsvarsmekanismer, flere bad-boy's etc, etc... :D\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 14:53 \n\nHar selv tatt bort 50% av en mann, han var bestekompisen til eksen, tror ikke han vil ligge p\u00e5 sukker :)))\n\nSkjult ID med pseudonym Medium s\u00f8. 13 mars 2011 14:56 \n\nJeg er mann, jeg lurer p\u00e5 hva slags signal jeg ville gi til damene som s\u00e5 p\u00e5 min profil om jeg i profilbildet mitt sto tett inntil en vakker kvinne\\!? Positivt? Negativt? Seri\u00f8s? Useri\u00f8s?\n\nSkjult ID med pseudonym Rass-Mus s\u00f8. 13 mars 2011 15:02 \n\nKanskje alle burde lagt ut bilde av eks'ene s\u00e5 en ser hvilket niv\u00e5 en har ligget p\u00e5 f\u00f8r. :) \n \nS\u00e5 forresten bilde av eks'en til ei jeg dater n\u00e5 og han var kliss lik meg. Vet ikke hvordan jeg skal tolke det; tilfeldig, om jeg brukes som et substutt, eller om hun liker denne type menn... :D\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 15:06 \n\n@Medium \nDet tr\u00e5den startet med var reaksjon p\u00e5 at \"litt av\" en annen person vises p\u00e5 bildet. En arm over skulderen blir vel noe helt annet enn om en person tydelig vises, og kan identifiseres.. \nN\u00e5r man er inne p\u00e5 dette med bilder : jeg synes heller ikke noe om at man legger ut bilder av barna sine i albumet...\n\nSkjult ID med pseudonym Medium s\u00f8. 13 mars 2011 15:12 \n\nMen jeg er helt enig; dette er en DATINGside, man skal vise SEG SELV fram i sin profil, ikke andre mennesker. Folk har sikkert sine velmenende grunner til \u00e5 legge ut bilder av andre men tenker de p\u00e5 hvilket signal de gir de som ser p\u00e5 profilene deres? Kanskje de ikke har tenkt p\u00e5 det eller kanskje er s\u00e5 arrogante at de driter i hva andre synes - og greit nok det - men ikke bli forundret over at andre reagerer negativt p\u00e5 \u00e5 se en MANN i en KVINNES profil.\n\nSkjult ID s\u00f8. 13 mars 2011 15:19 \n\nSynes det egentlig ar litt spesielt \u00e5 ha med andre enn seg selv i bildene her. Men jeg synes ikke det er noe problem og velger de ikke bort av den grunn. Ville ikke likt om noen brukte et blide der jeg var med i et bilde i sin profil. \n \nVar innom en profil jeg synes i utgangspunktet var interessant, men s\u00e5 var det et blide der jenta l\u00e5 i armkroken til en mann. Det sto ikke noe om hvem dette var og en i kunne mannen var klipt bort fra bilde. Om hun l\u00e5 i armkroken til far ville det v\u00e6rt het greit, men det sto det ikke noe om. Derfor gikk jeg videre til neste profil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27e8298e-eaae-41bd-bb29-43d4d4df665c"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g34230-d4724769-Reviews-Edison_Mall-Fort_Myers_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:56:44Z", "text": "Anne\\_Lene\\_Skotterud \u00c5s\n\nVar p\u00e5 shopping en regnv\u00e6rsdag og dette stedet er delvis ute/innend\u00f8rs. Siden mange er utend\u00f8rs var dette beste alternativ. Har noen merkevare butikker og var ellers et OK sted \u00e5 fordrive noen timer.\n\nDenne anmeldelsen er maskinoversatt fra engelsk Hva er det? \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nJanet F\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c51fd4fc-70e5-4c94-b2cc-6fa625317500"}
{"url": "http://docplayer.me/758856-Moteinnkalling-halden-kommune-utvalg-hovedutvalg-for-administrasjon-motested-formannskapssalen-halden-radhus-dato-16-02-2010-tidspunkt-16-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:34:56Z", "text": " 2. Helhetlig kvalitetsutvikling i barnehager og skoler (nytt prosjekt) 3.\")\n\n\n\n\n11 Kommunalavdeling helse og omsorg vil med denne bakgrunn for 2010 utvide og videref\u00f8re det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet. Det oms\u00f8kes derfor midler til gjennomf\u00f8ring av 2 prosjekter: 1. Dimensjonering/ drift av sykehjemmene i Halden Kommune. 2. Implementering av tiltak innenfor kvalitetskommuneprogrammet i \u00f8vrig institusjonsdrift Ad. Pkt. 1 Kommunalavdelingen engasjerte i 2009 et eksternt konsulentfirma til \u00e5 g\u00e5 igjennom driften innenfor de ambulerende hjemmebaserte tjenester. Erfaringene og resultatene fra dette arbeidet, som ikke er sluttf\u00f8rt p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, er s\u00e5 gode at kommunalavdelingen vil gjennomf\u00f8re en tilsvarende prosess innenfor sykehjemsdriften. I det p\u00e5g\u00e5ende prosjektet har v\u00e6rt satt fokus p\u00e5 en intern benchmarking mellom de ulike hjemmebaserte avdelingene Videre har en analyse av den beste avdelingen dannet grunnlag for \u00e5 definere utfordringer knyttet til driften p\u00e5 de \u00f8vrige steder. P\u00e5 denne bakgrunn vil det konkretiseres tiltak. Gjennom helse og omsorgsplanen som n\u00e5 er under sluttf\u00f8ring og som er planlagt lagt frem til politisk behandling i v\u00e5ren 2010 presenteres omsorgstrappen som synliggj\u00f8r og konkretiserer ressursinnsatsen og hvor denne skal gis. Hensikten er \u00e5 definere rett pasient p\u00e5 rett sted i forhold til pasientens behov og den ressursinnsats som kreves for \u00e5 tilfredsstille disse behov. Samtidig vurderes for \u00e5 kunne utnytte plassene riktig \u00e5 kunne bedre differensieringen mellom korttids og langtidsplasser. Ved en slik tiln\u00e6rming med en vurdering b\u00e5de av eksisterende drift for \u00e5 sikre effektiv bruk av ressurser, en tydeligere definert bruk av plassene og effektivisering av administrative rutiner vil det s\u00f8kes tatt ut b\u00e5de \u00f8konomiske og kvalitetsmessige effekter i driften. I dette ligger at f\u00f8lgende omr\u00e5der b\u00f8r ha et s\u00e6rskilt fokus i prosjektet: Evaluering av eksisterende drift Utnyttelse av institusjonsplasser, sirkulering, differensiering mellom korttid og langtid og spesialisering. Riktig kompetanse p\u00e5 rett sted Samhandling med spesialisthelsetjenesten b\u00e5de om behandlingsniv\u00e5, rutiner for samhandling, kompetanseheving, pasientlogistikk Samhandling ambulante team fra Sykehuset \u00d8stfold Lederutvikling Effektivisering av administrative rutiner Administrative og pasientrelaterte elektroniske l\u00f8sninger Ad. 2 Halden Sykehjem har i 2009 v\u00e6rt deltager i Kvalitetskommuneprogrammet. Fokuset har v\u00e6rt \u00f8kt kvalitet p\u00e5 tjenestetilbudet og redusert sykefrav\u00e6r. Utgangspunktet for deltagelsen var en brukerunders\u00f8kelse som viste at det var behov for forbedringer i tilbudet. Dette omhandlet holdninger, mer aktiv hverdag for pasientene, st\u00f8rre valgfrihet mht. m\u00e5ltider, mer individuell tilrettelegging og mer tid fra personalet overfor pasientene. Med bakgrunn i dette ble det laget et prosjekt hvor hovedm\u00e5let var \u00e5 m\u00f8te utfordringer gjennom en positiv endringsprosess med myndiggjorte medarbeidere og god ledelse. En m\u00e5lsetting var \u00e5 etterstrebe forn\u00f8yde ansatte med h\u00f8y kompetanse innen lindrende behandling og geriatri, godt omd\u00f8mme og forn\u00f8yde brukere og p\u00e5r\u00f8rende. Videre fokus p\u00e5 n\u00e6rv\u00e6r og redusert sykefrav\u00e6r. Videre ble det fokusert p\u00e5 et trepartssamarbeid, mellom politisk niv\u00e5, ledelse og ansatt i utviklingen av sykehjemmet. Dette arbeidet har konkretisert seg i en rekke tiltak som hver for seg har hatt effekter for driften og gitt lavere sykefrav\u00e6r. Med bakgrunn i erfaringene fra Halden Sykehjem vil kommunalavdelingen implementere kvalitetskommuneprogrammet i \u00f8vrig institusjonsdrift i Halden Kommune. Kvalitetskommuneprosjektet har hatt positive effekter p\u00e5 flere omr\u00e5der. Programmet vurderes som meget viktig i det generelle arbeidet med sykefrav\u00e6r. Dessuten er programmet viktig for \u00e5 skape entusiasme i hverdagen for den enkelte ansatte for derigjennom \u00e5 gi et kvalitativt bedre tjeneste til pasienten. Side 11 Side 2 av 2\n\n\n\n13 Halden kommune Kommunalsjef undervisning og oppvekst Fylkesmannen i \u00d8stfold Statens hus, Postboks MOSS Deres ref: V\u00e5r ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/385-1 Lill Stende, S\u00f8knad til Fylkesmannen om midler til fornyelsesarbeid i 2010 Helhetlig kvalitetsutvikling barnehager og skoler S\u00f8knad om midler Bakgrunn for s\u00f8knaden Kommunalavdeling undervisning og oppvekst i Halden kommune best\u00e5r i dag av 13 grunnskoler, 7 kommunale barnehager, PP tjeneste og voksenoppl\u00e6ring. I tillegg er kommunen tilsynsmyndighet for 35 private barnehageenheter. Resultater fra nasjonale pr\u00f8ver og kartleggingspr\u00f8ver viser at Haldenskolen ligger p\u00e5 et gjennomsnittlig niv\u00e5 sammenlignet med andre kommuner i \u00d8stfold. Med bakgrunn i middelm\u00e5dige resultater har det de senere \u00e5rene blitt satt et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 elevenes l\u00e6ringsutbytte. Det er utarbeidet en skolepolitisk plattform som setter et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 innholdet i skolen, og som har klare m\u00e5lsettinger for skolenes arbeid innen utvalgte fokusomr\u00e5der. Den skolepolitiske plattformen er utarbeidet i et samarbeid mellom elever, foresatte, arbeidstakerorganisasjonene, skoleadministrasjonen og politikere, og har f\u00f8lgende definisjon: En skolepolitisk plattform inneholder overordnete m\u00e5l som viser hvilken utvikling og retning skolen skal prioritere. Skolepolitisk plattform har som m\u00e5lsetting at elevenes faglige ferdigheter innen lese- og matematikkoppl\u00e6ring samt evnen til \u00e5 respektere andres integritet styrkes i grunnskolen. Elevene skal etter endt grunnoppl\u00e6ring ha tilegnet seg funksjonelle lese- og matematikkferdigheter samt evnen til \u00e5 samarbeide og ta ansvar og omsorg for andre mennesker. M\u00e5let er at mer enn 95% av elevene i l\u00f8pet av 2012 skal oppn\u00e5 et tilfredsstillende mestringsniv\u00e5 innen lesing og matematikk og at alle elever skal respektere andres integritet. Innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet med det sterke fokuset p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring, kunne man kanskje trodd skulle f\u00f8re til at en fikk f\u00e6rre vedtak om spesialundervisning etter oppl\u00e6ringsloven 5, men det vi ser, er at antallet vedtak har \u00f8kt betraktelig over hele landet. I Halden forholder det seg slik i flg. tall rapportert fra PPT i 2009: Postadresse: Bes\u00f8ksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side 13\n\n\n\n58 Prosjektrapport for 2009 Det d\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold Halden Fokusomr\u00e5dene m\u00e5 sees i sammenheng Beste Praksis prosessanalyse En rekke nye prosesser er dokumentert i Beste Praksis. Ved siste opptelling hadde vi dokumentert mer enn 330 prosesser. Vi har allikevel en utfordring ved at vi har hatt for f\u00e5 fasilitatorer til \u00e5 kunne rekke med \u00e5 dokumentere alle prosesser det er behov for \u00e5 dokumentere. H\u00f8sten 2009 ble det besluttet i r\u00e5dmannens ledergruppe at prosessmodelleringen i kommunen skulle oppskaleres ved \u00e5 gjennomf\u00f8re oppl\u00e6ring av flere fasilitatorer. Det ble besluttet at alle ansatte i Service- og IT-utvikling skulle gjennomg\u00e5 oppl\u00e6ring i prosessmodellering og det tegneverkt\u00f8yet kommunen bruker for dokumentasjon av prosesser dvs. CORPORUM Beste Praksis Designer. I tillegg plukket kommunalsjefene ut hver sin person som skulle ha ansvar for prosesser innenfor kommunalomr\u00e5det. Kommunalsjefene har f\u00e5tt ansvar for \u00e5 velge ut de prosessene som skal dokumenteres i Hovedfokus vil v\u00e6re \u00e5 finne de interne prosessene som har st\u00f8rst potensial for fornying og forbedring. Som tidligere er samlingen av modellerte prosesser gjort tilgjengelig i fellesbiblioteket til hovedprosjektet og p\u00e5 eget intranett. Tjenestebeskrivelser I 2009 har vi fortsatt arbeidet med norske tjenestebeskrivelser, og vi n\u00e5dde m\u00e5let med \u00e5 fullf\u00f8re dette arbeidet. For de tjenestebeskrivelsene som n\u00e5 har blitt publisert har vi g\u00e5tt over i en vedlikeholdsfase hvor kun oppdateringer er n\u00f8dvendig. Elektroniske skjemaer Interne skjemaer Vi har n\u00e5 inng\u00e5tt en avtale med Kommuneforlaget om at de skal utarbeide interne skjemaer for oss i tillegg til de eksterne. Vi har s\u00e5 langt jobbet med s\u00e5kalte A og B-skjemaer som benyttes ved ansettelser og skjema som benyttes ved anskaffelse av mobil hvor kommunen har det juridiske ansvaret for abonnementet. Utarbeidelsen av A- og B-skjemaene er meget spennende fordi det er skjemaer som m\u00e5 gjennom en spesiell flyt i organisasjonen for godkjenning. Skjemaene har ikke bare \u00e8n mottager, og det er en utfordring n\u00e5r det gjelder elektroniske skjemaer. Vi har benyttet prosessmodellering for \u00e5 synliggj\u00f8re skjemaets vei gjennom organisasjonen. Dette er upl\u00f8yd mark for skjemaleverand\u00f8ren og et sv\u00e6rt spennende delprosjekt som en rekke andre kommuner b\u00f8r kunne dra nytte av. Eksterne skjemaer N\u00e5r det gjelder eksterne elektroniske skjemaer, har det v\u00e6rt fokus p\u00e5 integrasjon i 2009 og da prim\u00e6rt integrasjon mellom saksbehandlingssystemet ephorte og elektroniske skjemaer fra Kommuneforlaget. I tillegg til bruk av en del konsulenttimer, ble det kj\u00f8pt inn en egen integrasjonsmodul som ogs\u00e5 skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re integrasjonsarbeidet enklere for framtidige integrasjoner. Antall eksterne elektroniske skjemaer har ikke \u00f8ket utover det vi allerede har en avtale for. Vi har fortsatt \u00e5 benytte elektroniske skjemaer levert av Kommuneforlaget. Vi er meget forn\u00f8yd med denne leverand\u00f8ren, og de har gjort en fremdragende jobb n\u00e5r vi har st\u00f8tt p\u00e5 utfordringer ogs\u00e5 n\u00e5r vi har fokus p\u00e5 integrasjon. Halden kommune Side 58 Side 5/9\n\n85 Det D\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold Felless\u00f8knad til Fylkesmannen om midler til fornying og utvikling S\u00f8kerkommunene er Fredrikstad, Halden, Hvaler, Sarpsborg, Moss, Rygge, V\u00e5ler og R\u00e5de og de ti kommunene: Aremark, Askim, Eidsberg, Hob\u00f8l, Marker, Rakkestad, R\u00f8mskog, Skiptvet, Spydeberg, og Tr\u00f8gstad gjennom Smaalensveven. De enkelte kommuner sender inn separate s\u00f8knader for egne tiltak og prosjekter. Side 85\n86 Bakgrunn DD\u00d8 har eksistert som prosjekt siden kommuner har v\u00e6rt med fra begynnelsen, og nye har kommet til underveis. I 2009 var 18 av 18 \u00d8stfold-kommuner med, men noen mindre aktive enn andre. M\u00e5l for prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 klargj\u00f8re kommunene til \u00e5 innf\u00f8re elektroniske tjenester gjennom en prosessbasert tiln\u00e6ring. Det inneb\u00e6rer at fokus har v\u00e6rt sterkt p\u00e5 prosessmodellering de f\u00f8rste \u00e5rene, men er n\u00e5 mer p\u00e5 innf\u00f8ring og ferdigstilling av elektroniske l\u00f8sninger av ulik art. DD\u00d8 best\u00e5r av et fellesprosjekt der vi har konsentrert oss om kompetanseheving b\u00e5de p\u00e5 prosessarbeid, etablering av elektroniske tjenester som bl.a. Byggs\u00f8k, integrasjon, edemokrati, m.m. I tillegg har de deltakende kommuner egne lokale prosjekter der tiltakene vedtas og iverksettes. Organisasjonsmessig har DD\u00d8 ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt forandringer i \u00e5renes l\u00f8p. Tidlig i prosjektets historie, utgjorde dagens koordineringsgruppe en prosjektgruppe med r\u00e5dmenn i styringsgruppe. \u00d8konomisk har DD\u00d8 s\u00f8kt og f\u00e5tt moderniseringsmidler av Fylkesmannen i \u00d8stfold hvert \u00e5r. Resultater DD\u00d8 har siden 2005 gjennomf\u00f8rt f\u00f8lgende: - Etablert prosessmodelleringsgrupper p\u00e5 omr\u00e5dene helse og omsorg, tekniske tjenester og arkiv - Modellert flere hundre prosesser og presentert dem p\u00e5 - Utviklet egen prosjektportal p\u00e5 - Gjennomf\u00f8rt 10 seminarer for saksbehandlere og ledere i \u00d8stfold - Gjennomf\u00f8rt flere kurs i prosessmodellering for nybegynnere og viderekomne - Gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelser om status Servicetorg og status kommunale nettsider - Utviklet el\u00e6ringsopplegg p\u00e5 flere temaer - Etablert delprosjekt p\u00e5 Byggs\u00f8k - Etablert delprosjekt p\u00e5 Elektronisk Arkiv, dette arbeidet fortsetter i Status eforvaltning i \u00d8stfold: 17 av 18 kommuner har elektronisk sak/arkiv system. 3 av 18 kommuner har elektronisk arkiv 17 av 18 kommuner har digitale kart p\u00e5 internett 5 av 18 kommuner har tilgjengelig digital planbase 2 av 18 kommuner har flere enn 15 fullintegrerte elektroniske skjema 9 av 18 kommuner vurderes til 5 eller 6 stjerner i kvalitetsvurderingen av offentlige nettsider Utfordringer Kommunene i \u00d8stfold har store utfordringer med digitalisering av tjenester og kostnadseffektiv drift med mindre administrasjon og papirflyt. De trenger \u00e5 samarbeide mer, styrke ressursene til digitalisering og og utnytte kompetansen til ressursene i kommunene og DD\u00d8 regionalt Fellesprosjektet i DD\u00d8 er kun et koordinerende samarbeid, mens myndighet og ansvar for gjennomf\u00f8ring ligger p\u00e5 kommunene selv. Det m\u00e5 v\u00e6re slik, da kommunene er p\u00e5 ulike steder i utviklingen mot d\u00f8gn\u00e5pne tjenester. Det betyr likevel at det er utfordrende \u00e5 gi b\u00e5de inspirasjon og praktisk hjelp til alle. Likevel mener vi at dette er den st\u00f8rste suksessen til DD\u00d8. Vi har klart \u00e5 gi alle medlemmer hjelp og kompetanse til \u00e5 komme videre lokalt. Det er ogs\u00e5 en utfordring at DD\u00d8 ikke er like sterkt forankret i alle kommuner. Koordineringsgruppa best\u00e5r av en hard kjerne som alltid stiller opp og drar lasset, mens andre kommuner sliter med \u00e5 f\u00e5 prioritere dette foran andre oppgaver. Det gj\u00f8r at prosjektet savner stabile deltakere over tid som ogs\u00e5 legger tid og ressurser i \u00e5 gjennomf\u00f8re fellestiltakene. Det kan virke som prosjektet ikke er forpliktende nok for alle deltakende kommuner. Prosjektet har hele tiden savnet en prosjektkoordinator som kunne holde i prosjektets mange l\u00f8p og s\u00f8rge for klar framdrift. Tidlig i prosjektet stod Fylkesmannen for denne koordineringen, men etterp\u00e5 har de samme nevnte ildsjelene s\u00f8rget for at prosjektet har realisert sine m\u00e5l. Framdriften har v\u00e6rt avhengig av hvor krevende andre oppgaver har v\u00e6rt i den perioden. Prosjekts\u00f8knad Fellesaktiviteter Det D\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold side 2/6 Side 86\n\n87 DD\u00d8 mener at det \u00e5 avkreve kommunene en egenandel for \u00e5 dekke utgifter til koordinering eller fellestiltak er en utfordring. De fleste kommuner har lite ledige midler. Ny form DD\u00d8 g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re prosjekt til \u00e5 bli nettverk. Koordineringsgruppa fortsetter som f\u00f8r. Vi s\u00f8ker Fylkesmannen om tilskudd til koordinator for i en 100 % stilling slik at nettverket sikrer klarere framdrift og struktur i tillegg til at ildsjelene i noen av n\u00f8kkelkommunene ikke slites ut. I tillegg skal koordinatoren bist\u00e5 lokale prosjekter innen eforvalting i kommunene. DD\u00d8 utfordrer alle \u00d8stfold-kommuner i \u00e5 ta nytt standpunkt for deltakelse i DD\u00d8 ved at det sendes ut ny invitasjon. Deltakelse i DD\u00d8 krever at: 1. Kommunen deltar fast i minst ett faglig nettverk i DD\u00d8 2. Kommunen deltar p\u00e5 nettverkets to \u00e5rlige koordineringsm\u00f8ter 3. Kommunen tar sin del av ansvaret for gjennomf\u00f8ring av fellesprosjektets tiltak, dvs to \u00e5rlige seminarer, el\u00e6ring og prosessmodellering 4. Kommunen benytter verkt\u00f8yet Beste Praksis og tar ansvar for innhold i prosessbiblioteket og prosjektets nettsider DD\u00d8 vil gjennomf\u00f8re to seminarer for kommunene i \u00d8stfold. Hvilke tema \u00e5rets seminar skal dreie seg om, besluttes p\u00e5 f\u00f8rste koordineringsm\u00f8te. Deltakere i DD\u00d8 vil oppn\u00e5 redusert pris p\u00e5 nettverkets fellesarrangementer og vil f\u00e5 tilgang til nettverkets kompetanse og erfaringer. DD\u00d8 er en delingsarena der alle deltakere oppfordres til \u00e5 dele sine erfaringer og sin kompetanse med andre. Erfarne kommuner p\u00e5 ett fagomr\u00e5de viser sine erfaringer med kommuner som er kommet kortere ved \u00e5 delta p\u00e5 deres m\u00f8ter og dele informasjon og materiell. Kommunene m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 delta i DD\u00d8 i minimum 2 \u00e5r. DD\u00d8 s\u00f8ker Fylkesmannen om moderniseringsmidler tilstyrking av nettverket til DD\u00d8 og prosess for etablering av en felles koordinerende ressurs for \u00d8stfold innen eforvaltning.. Hver kommune st\u00e5r fritt til \u00e5 sende egne s\u00f8knader om lokale satsinger, men oppfordres til \u00e5 se disse i sammenheng med arbeidet i DD\u00d8 Det er viktig at kommunenes ledelse har IKT-strategisk kompetanse og forst\u00e5else. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 gjennomf\u00f8re r\u00e5dmannsoppl\u00e6ring i samarbeid med KS og DIFI. Vi s\u00f8ker dialog med KS r\u00e5dmannsforum i \u00d8stfold for gjennomf\u00f8ring av dette. Kursopplegget er utarbeidet av KS og kan gjennomf\u00f8res med ressurspersoner fra DD\u00d8 i \u00d8stfold. DD\u00d8 vil i 2010 initiere kompetansehevingstiltak knyttet mot etablering av elektroniske tjenester gjennom seminarer og gjennom arbeid i faglige nettverk innenfor to omr\u00e5der; earkiv portal og eservicetorg Aktuelle tema i 2010 vil v\u00e6re el\u00e6ring, helautomatiske prosesser (som en fortsettelse av fokuset p\u00e5 e- arkiv), omd\u00f8mmebygging p\u00e5 nett og edemokrati. Prosjekts\u00f8knad Fellesaktiviteter Det D\u00f8gn\u00e5pne \u00d8stfold side 3/6 Side 87\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2674c8e-ae1b-4a08-ba58-c383329d57bf"}
{"url": "http://www.karenanna.net/blog/2016/4/5/hvordan-det-fles-blogge-i-blant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:21Z", "text": "# \n\n# HVORDAN DET F\u00d8LES \u00c5 BLOGGE I BLANT\n\nApril 05, 2016 in Skriblerier\n\nI det siste har det v\u00e6rt s\u00e5 innmari vanskelig \u00e5 blogge. Jeg har en del bloggmotivasjon, men enkelte ting gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 trykke p\u00e5 \"publiser\"-knappen.\n\n\n\nAv og til f\u00f8ler jeg at internettpersonligheten (om man kan si det) og virkelighetspersonligheten min (wow, n\u00e5 lager jeg bare nye ord her) kr\u00e6sjer. P\u00e5 internett elsker jeg \u00e5 dele ting. Jeg elsker \u00e5 skrive om ting jeg liker, legge ut bilder, lage videoer og v\u00e6re aktiv p\u00e5 sosiale medier. Denne bloggen er liksom mitt sted \u00e5 f\u00f8le meg sett p\u00e5, p\u00e5 en m\u00e5te. Det er her jeg liker \u00e5 gj\u00f8re litt ut av meg selv. Vise. Dele. Fortelle. Kanskje inspirere litt. \n \nI virkeligheten er jeg derimot ganske annerledes. Jeg er ikke den som roper h\u00f8yest. Jeg har dager hvor jeg skjelver p\u00e5 hendene n\u00e5r jeg sitter i kassa p\u00e5 jobb. Jeg takler nesten ikke \u00f8yenkontakt. Jeg vil egentlig bare forsvinne litt inn i mengdene. Jeg er ikke alltid den samme p\u00e5 ekte, som jeg er p\u00e5 nett. Alt henger sammen med den d\u00e5rlige selvtilliten min.\u00a0I blant har jeg gode dager, hvor jeg kan le og snakke en del med mennesker jeg m\u00f8ter. V\u00e6re s\u00e5nn jeg egentlig er. Andre dager er ting s\u00e5 innmari mye vanskeligere.\u00a0Jeg overanalyserer hver eneste situasjon jeg er i ferd med \u00e5 m\u00f8te. Tenker p\u00e5 hva jeg skal si og hva jeg skal gj\u00f8re. Hva sier jeg om jeg m\u00f8ter den personen? Eller kanskje den personen? Redd for \u00e5 le for h\u00f8yt. Snakke for lavt. Si noe dumt. Pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re morsom, og at det ikke sl\u00e5r an. Bli s\u00e5 nerv\u00f8s at jeg nesten ikke f\u00e5r frem et eneste ord. Redd for at jeg skal gj\u00f8re noe dumt. At det skal oppst\u00e5 en uventet situasjon jeg ikke har forberedt meg p\u00e5. Jeg bekymrer meg alts\u00e5 over s\u00e5 alt for mange dumme ting. Noe som gj\u00f8r at jeg helst ikke vil snakke med noen, s\u00e5 trist som det h\u00f8res ut. Jeg elsker egentlig mennesker, og det \u00e5 snakke med andre folk er egentlig noe jeg synes er veldig spennende og fint. Men n\u00e5r jeg blir s\u00e5 nerv\u00f8s som jeg i blant blir, g\u00e5r det bare ikke. Jeg vil gjemme meg i folkemengden, bli usynlig og bare ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye ut av meg.\n\nDet som er vanskelig med \u00e5 blogge i blant, er at n\u00e5r jeg deler s\u00e5 mye p\u00e5 nett, vil jo enkelte kommentere det i virkeligheten. Jeg har perioder hvor jeg har lyst \u00e5 poste innlegg, men s\u00e5 t\u00f8r jeg ikke.\u00a0Jeg er p\u00e5 en m\u00e5te redd for at folk skal komme til meg og si noe om noe jeg har skrevet p\u00e5 nett. Og det er s\u00e5 himla teit\\! Mest sannsynlig er det bare positivt det de skal si, og det er jo bare fint at mennesker er interessert i det jeg legger ut. Det er jo s\u00e5 innmari fint. Og det jo kanskje dette man vil oppn\u00e5 med en blogg i blant. Men av og til, s\u00e5nn som de siste dagene, har jeg s\u00e5vidt greid \u00e5 trykke p\u00e5 \"publiser\"-knappen. Kanskje sitter du og tenker \"men hvorfor i alle dager blogger du, da?\" Det er fordi jeg vil utvikle meg. Jeg har lyst \u00e5 utvikle bloggen min. Jeg har lyst at det skal bli f\u00e6rre av de dagene hvor jeg bare vil bli usynlig. Og om jeg hadde slettet bloggen hadde det bare blitt vanskeligere. Jeg m\u00e5 utfordre meg selv. Pr\u00f8ve og feile, og pr\u00f8ve igjen. Dette med bloggen er kanskje mye viktigere for meg enn hva andre kanskje tror. For p\u00e5 d\u00e5rlige dager, hvor jeg kanskje f\u00f8ler for \u00e5 slette alt jeg noen gang har lagt ut og bli helt anonym, s\u00e5 g\u00e5r det alltid opp for meg hvor mye jeg kan ha \u00e5 komme med. Jeg liker dette s\u00e5 godt, og jeg vil ikke la nerv\u00f8siteten ta dette fra meg. \n \nOg n\u00e5r jeg skriver dette, s\u00e5 mener jeg ikke at mennesker jeg m\u00f8ter p\u00e5 ekte trenger \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 nevne noe om bloggen min. For det gj\u00f8r meg selvf\u00f8lgelig glad\\! Jeg pr\u00f8ver bare \u00e5 forklare hvordan det i blant er \u00e5 v\u00e6re en sjenert person med en ikke like sjenert internettpersonlighet.\n\n \njeg er karen anna, blir tjuefire i sommer, er forlovet, men har avstandsforhold ettersom jeg for tiden studerer i bergen til \u00e5 bli tegnspr\u00e5ktolk.\n\njeg er veldig glad n\u00e5r jeg drikker cola, kysser, spiser burger, ser p\u00e5 videoer av hunder, h\u00f8rer p\u00e5 musikk, er p\u00e5 konserter, reiser og leser. \n \nlager videoer til youtube hver fredag p\u00e5 youtube.com/karenanna.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "887b8eed-94f5-407b-8d9f-2ca366bd429f"}
{"url": "https://www.miljolare.no/aktiviteter/kulturminner/rydding/resultater/?a_id=654230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:40:59Z", "text": "| Alle omr\u00e5der | \u00bb | \u00d8stfold | \u00bb | Svenskegraven, Killingr\u00f8d G\u00e5rd | \u00bb | Svenskegraven Killingr\u00f8d g\u00e5rd | \u00bb | 21.08.2005 (Seniorer i Prestebakke 4H) |\n\n| **Deltaker:** | Prestebakke 4H |\n| **Utf\u00f8rt av:** | Seniorer i Prestebakke 4H |\n| **Omr\u00e5de:** | Svenskegraven, Killingr\u00f8d G\u00e5rd (Halden, \u00d8stfold) |\n| **Kulturminne:** | Svenskegraven Killingr\u00f8d g\u00e5rd |\n| **Dato:** | 21.08.2005 |\n\n**Type kulturminne:** \nMinnestein over svensk soldat\n\n**N\u00e5r er kulturminnet fra?:** \nMinnesteinen ble oppsatt p\u00e5 50-tallet\n\n**Klassetrinn for barn som var med:** \n14 -18 \u00e5r\n\n**Antall personer:** \n12\n\n**Antall dugnadstimar:** \n4 timer\n\n**Lokale foreininger eller lag det er samarbeidet med:** \nIdd og Enningdalen Historielag\n\n**Hvilken funksjon hadde og har det?:** \nMinnesmerke er over en falt svensk soldat under Karl 12 felttog mot Norge i 1716. Svenskene reiste en st\u00f8tte for falne norske soldater p\u00e5 Prestebakke kirke. Minnesmerket p\u00e5 Killingr\u00f8d ble reist av nordmennene som en motgest til svenskene. Historien forteller at akkurat p\u00e5 dette stedet ble en svensk soldat skutt av en nordmann.\n\n**Beskriv hva som er gjort:** \nDet var meget overgrodd b\u00e5de p\u00e5 traktorveien ned til st\u00f8tten og rundt selve st\u00f8tten. Jobben v\u00e5r ble \u00e5 rydde vekk oppvokst sm\u00e5skog og ogs\u00e5 st\u00f8rre tr\u00e6r p\u00e5 veien ned til st\u00f8tten og renske opp et omr\u00e5de rundt st\u00f8tten s\u00e5 den kom skikkelig frem.\n\n\n\nSven Markus jobber som en helt\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1873769-f587-450c-9b71-a9b550dad528"}
{"url": "http://www.tiller.vgs.no/For-elever/Den-kulturelle-skolesekken/Den-kulturelle-skolesekken-20102011/Forfatterbesok-Bjorn-Esben/?print=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:24Z", "text": "\n\n\u00a0\nHva er vel bedre enn at det dukker opp en forfatter i norsktimene p\u00e5 skolen? Bj\u00f8rn Esben Almaas engasjerte elevene med opplesing og en aldri s\u00e5 liten leksjon i skrivekunsten.\u00a0\u00a0- Morsomt, interessant og l\u00e6rerikt, sa elevene etterp\u00e5. L\u00e6rerne lot seg ogs\u00e5 inspirere.\n\nForfatterbes\u00f8ket var det tredje i rekken av produksjoner\u00a0fra Den kulturelle skolesekken p\u00e5 Tiller videreg\u00e5ende skole etter jul. Denne gangen var det to grupper fra p\u00e5bygging til studiekompetanse som fikk gleden av \u00e5 v\u00e6re med.\u00a0\n\n\u00a0\nBj\u00f8rn Esben Almaas (f. 1975) debuterte med novellesamlingen \"Costa del Sol\" i 2001. To \u00e5r senere kom romanen \"Katzenjammer, mens\u00a0\"Sov eller snakk om kj\u00e6rlighet\" ble utgitt i 2009. I tillegg finner vi novellen \"York Springs\" i antologien \"Jorden rundt p\u00e5\u00a0\u00e5tte noveller\" som ble utgitt i 2004. Almaas er ogs\u00e5 filmskribent og holder skrivekurs.\n\n\\- Det blir kjedelig og uinteressant om leserne f\u00e5r servert alle detaljer og hendelser i klartekst, sa Almaas. Ved \u00e5 beskrive for eksempel f\u00f8lelser, sansing og forventninger\u00a0kan\u00a0leseren likevel forst\u00e5 ved \u00e5 lese mellom linjene. Dialoger kan brukes p\u00e5 samme m\u00e5te.\u00a0Han kom med eksempler, og elevene fikk\u00a0praktisert selv gjennom oppgaver.\u00a0\n\nAlmaas leste fra novellen \"Otto\" og fortalte at hovedpersonen var for usympatisk til at\u00a0Almaas fikk innvilget \u00f8konomisk st\u00f8tte til \u00e5 lage kortfilm av novellen.\u00a0Han\u00a0la vekt p\u00e5 at det kan skapes\u00a0spenning og uvisshet i handlingen ved\u00a0uventede trekk og\u00a0hendelser. Noen ganger er hendelsene uventet ogs\u00e5 for forfatteren selv. Som i \"Otto\", den novellen ble litt lenger enn planlagt.\n\nAlmaas har et \u00e5r p\u00e5 forfatterstudiet i B\u00f8 bak seg,\u00a0og det var en kj\u00e6rlighetshistorie i ungdomstiden som fikk ham til \u00e5 begynne med skrivingen. Lange brev skulle besvares, og den kommende forfatteren hadde dysleksi. Han unngikk lange svarbrev ved at han fant sangtekster om kj\u00e6rlighet\u00a0som han satte sammen til dikt, ledsaget av korte brev. Kj\u00e6rligheten tok slutt,\u00a0og\u00a0kilden av tekster var heller ikke ut\u00f8mmelig. Men gleden over \u00e5 skape\u00a0noe eget var\u00a0oppdaget, og\u00a0kj\u00e6rlighetssorg og s\u00f8vnl\u00f8se netter gjorde utslag i melankoli\u00a0da han begynte \u00e5 produsere egne tekster.\u00a0\n\nSkriver gj\u00f8r han fortsatt.\u00a0Vi m\u00e5 likevel vente litt p\u00e5 hans neste roman, Bj\u00f8rn Esben Almaas er en travel mann. Han underviser fast ved Ila fengsel og p\u00e5 Danvik folkeh\u00f8gskole.\u00a0I tillegg\u00a0reiser han alts\u00e5 rundt og holder skrivekurs.\u00a0Det kan det bli flere forfattere av.\n\n\n\n \n \nSist oppdatert: mandag 7. mars 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ae3a076-2f8c-4449-8d3b-a7abf201e36f"}
{"url": "http://pitt.blogg.no/1272216086_lang_biltur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:45:20Z", "text": " \n\n# pitt\n\n## LANG BILTUR\n\n - Dato: 25.apr.2010 Klokken: 19:21 Kommentarer: 4\n\nMen n\u013a er jeg hjemme.\u00a0Ajna har v\u0107rt hos\u00a0Silje og derfor var bilturen s\u013a lang\\! \nS\u013a her er noen bilder fra turen da :- ) \n \n \nI am redy to go\\! Eller kansje drive. \n \n \nTyggis m\u013a man ha\\! \n \n \nDet ser ut som er \u0159rken. \n \n \nMamma m\u013atte vist ta en r\u0159yk \n \nAjnaa... \n \n \n\\- m\u013atte p\u013a do \n \n \nOgs\u013a fikk vi is p\u013a vei hjem, naam. \n \n \nSjokoladen er best\\! \n \n \nBorre kirke, vi var innom det for \u013a vanne plante p\u013a grava. \n \n \nEehm, ajna ? \n \n \nMeeg. \n \nogs\u013a har vi en video av mamma. \n \n\nHaha \\! \n \n**- Hva syns du om bildene ?** \n \n\\- Idak\n\n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### Armina Begi\u0107\n\n25.apr.2010 kl.19:24\n\nTusen takk for komentaren \\! : ) \n \nUtrolig herlige bilder : = )\n\n\n\n#### stx3 - min verden .\n\n25.apr.2010 kl.19:25\n\ntyggis er et must :) \n \ner enig med deg om at sjokoladen er best\\! :D\n\n\n\n#### Idak\n\n25.apr.2010 kl.19:27\n\nstx3: hehe :-D\n\n\n#### MyFantasyDiary \\<3\n\n25.apr.2010 kl.19:36\n\nsv: tusen takk, du og pena\\! elsker bloggen din...\n\n### Dette er meg\n\"\\> \n \nHei, jeg er en jente p\u013a snart 13 \u013ar, som har laget meg en blogg. Jeg har ikke tenkt stort p\u013a topplisteplasser og slikt, men ville jo selvf\u0159lgelig blitt glad om det noen gang hadde skjedd. Ellers av fritiden min, bruker jeg mest tid med venner. G\u013ar ikke p\u013a noe sport eller hobby fortiden heller, men jeg h\u013aper du titter innom bloggen min en gang til\\! God sommer\\<3 \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc63cf4c-b5ae-4ba7-a2ab-2c0a27048064"}
{"url": "http://znett.com/blogg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:22Z", "text": "Blogg: *I Am Not Your Negro* (Raoul Peck, 2016) er en film som burde ha v\u00e6rt en historisk dokumentar, men dessverre er den brennaktuell ved \u00e5 skildre hvordan vi fremdeles forskjellsbehandler hverandre p\u00e5 grunn av hudfarge og etnisitet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3faa6d7b-22c6-4740-ac95-540c7a1a6e58"}
{"url": "http://www.3dhue.com/viewtopic.php?f=21&t=10815&p=98021", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00521.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:41Z", "text": "Legg innav **Teetime** \u00bb s\u00f8n 31 mar, 2013\n\nRakk aldri \u00e5 gj\u00f8re ferdig retrokonkurransen. Men fant frem det jeg hadde begynt p\u00e5 \u00e5 gjorde det ferdig denne helgen=) Manglet ting til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 benkene, men laget noen sm\u00e5saker n\u00e5\\! \nTar gjerne imot litt konstruktiv kritikk s\u00e5 jeg kan forbedre neste prosjekt=) \n \nBruker 3ds max og mentalray, ogs\u00e5 litt finpuss i photoshop\\!\n\n**Registrert:** tor 30 jun, 2011\n\nHei Teetime. Det ser utrolig flott ut\\! Liker spesielt detaljene som texturen ved kj\u00f8leskapet og skriften ved komfyren og kj\u00f8leskapet. Det ser ogs\u00e5 ut som du har veldig ryddig og fin mesh. Kanskje litt litt tett geometri noen steder, men det trengs kanskje? I forhold til renderen synes jeg det ser veldig bra ut. Jeg er ogs\u00e5 litt usikker om jeg liker de sterke highlights ved veggen (1) og den litt rare texturen ved veggen (2). Jeg h\u00e5per det var greit \u00e5 lage en liten klusse til deg for \u00e5 vise deg hva jeg mener \n \n \n \nHvis jeg skal v\u00e6re super pirkete s\u00e5 hadde det veldig kult \u00e5 se litt mer slitasje p\u00e5 de forskjellige objektene.\n\n\n\n**Registrert:** man 01 mar, 2010\n\nLegg innav **Teetime** \u00bb s\u00f8n 31 mar, 2013\n\nNice=) bra tilbakemelding dette\\! Meshen ser veldig tett ut noen steder pga turbosmooth, Men det trengs ikke p\u00e5 alle stedene:P Hele scenen er p\u00e5 230 k polys, S\u00e5 den er ikke s\u00e5 ille \n \nenig med highlights og teksturen du nevner\\! Skal se om jeg f\u00e5r tatt en render hvor jeg fikser det\\! \nTakk for fin respons \n\nPetter Burhol \n\n\n**Registrert:** ons 24 okt, 2007\n\nLegg innav **Zipstick** \u00bb tir 02 apr, 2013\n\nNice retro vibb\\! Liker subtile detaljer som r\u00f8yk fra kaffekannen og hele komfyren egentlig \n \nSer ut som om kanskje Glare er litt ivrig brukt? \nBruker du GI og FG sammen? En utbedring p\u00e5 speckles p\u00e5 veggen kan v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8re lav FG uten bounces og h\u00f8y GI. Har funket fint for min del v\u00e6rtfall.\n\n\"I found my dream through visions of great mountains and in valleys fused with the moon. \nI rest now on the pillow of prosperity.\"\n\nLegg innav **saaro** \u00bb ons 03 apr, 2013\n\n\n@Zipstick \nTakker=) Hehe, Satt p\u00e5 glare \u00e5 lot det st\u00e5 til Men justerte lysene for \u00e5 f\u00e5 vekk det verste av glaren da. \nSpecles p\u00e5 flisene trur jeg kommer av bumpmappen som blir brukt der og glossy samples som er i materiet. Men kan teste med \u00e5 justere p\u00e5 Gi og Fg\\! kan v\u00e6re en grei l\u00f8sning \n@saaro \nKanskje jeg skal slenge inn noe p\u00e5 insiden av komfyren =) hadde nokk hjulpet litt ja\\!\n\nPetter Burhol \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f463c3e3-9ecd-4540-967c-6b77f0b724e4"}
{"url": "http://bajazz-x.blogspot.com/2010/04/blog-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:05:35Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 10. april 2010\n\n### Linnea tar \u00e5rets f\u00f8rste bad\n\nLinnea tar \u00e5rets f\u00f8rste p\u00e5 Paradisbukta palmes\u00f8ndag \n \n \nMin modige datter badet, temparaturen er ukjent, men varmt var\u00a0 det ikke :-) \n \n\nHer kan du lese hele saken om \u00e5rets f\u00f8rste bad p\u00e5 Aktiv I Oslo.no \n \nSelv var pysete jeg med som en slags reporter, som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l, holdt h\u00e5ndkl\u00e6r og spilte litt oppvarmende strandtennins. \n \nPalmes\u00f8ndag var faktisk en temmelig gr\u00e5 og hustrig dag, men det var hyggelig p\u00e5 strande likevel. Vi traff artige mennesker i form av vaffelselgere, en munter gjen med polakker som var utolig glade i bade og en ung kar med metalldetektor. Han p\u00e5stod at det var mulig \u00e5 finne store formuer p\u00e5 Oslos strender. \n \nSjekk denne siden p\u00e5 Aktiv I Oslo.no hvis du har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve deg med metalldetektor. \n \n \n**Har du lyst til \u00e5 ta \u00e5rets f\u00f8rste bad?** \nLene Haug kl. \n\n16:43 \n\n## Bajazz-blogging\n\nEn definisjon\n\nJeg skriver etter innfall - uregelmessig, uredigert og skifter stil etter dagsform. Veldig seri\u00f8se og ordentlige ting finner du andre steder. \n \nBajazz er egentlig pokernavnet mitt og det kan sies \u00e5 beskrive spillet mitt :-). Det fulgte med til Twitterkontoen min, da jeg opprettet den var det vanlig \u00e5 bruke nic. Med tiden har jeg begynt \u00e5 like det og har beholdt det n\u00e5r jeg gambler, p\u00e5 twitter og her. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f75440b3-cab3-4b4e-a255-dd93bfdf3cf7"}
{"url": "http://www.saforeningen.no/forum/archive/index.php/t-905.html?s=907ae68fcd8dd38b1a49bd2ad022a813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00233.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:19Z", "text": "Elin S\n\n21-03-12, 15:23\n\nS\u00e5 akkurat p\u00e5 nettsidene til Verdens Barn at Verdens Barns lokalavdeling i Oslo vest, Asker og B\u00e6rum inviterer til temakveld i Vestre Aker menighetshusden 24. april kl. 19. Einar Lunde skal snakke om dagens S\u00f8r-Afrika, og adopterte barn og spr\u00e5k vil ogs\u00e5 bli eget tema. \n \nHilsen Elin\n\n-----\n\nSilli\n\n22-03-12, 17:10\n\nHe he\\! \n \nSkulle til \u00e5 legge ut en tr\u00e5d om det n\u00e5\\! :) \nH\u00e5per s\u00e5 mange som mulig kan komme\\!\\!\\! :)\n\n-----\n\nSilli\n\n01-04-12, 15:50\n\nVelkommen p\u00e5 temakveld tirsdag 24. april\\! \nD\u00f8rene \u00e5pner kl 19\\! \nEinar Lunde setter i gang ca kl 20. \n \nFor mer informasjon se Oslo vest, Asker og B\u00e6rums nettside: \n \nhttp://oslovest.verdensbarn.no \n \nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 e-post varsling n\u00e5r det legges ut nye innlegg p\u00e5 siden. :sol:\n\n-----\n\nMariager\n\n18-04-12, 13:40\n\nHei minner om denne kvelden, tror det kommer til \u00e5 bli kjempebra. Einar Lunde er utrolig morsom og inspirerende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. H\u00e5per mange av dere har anledning til \u00e5 komme. \n \n \nVelkommen p\u00e5 temakveld tirsdag 24. april\\! \nD\u00f8rene \u00e5pner kl 19\\! \nEinar Lunde setter i gang ca kl 20. \n \nhttp://oslovest.verdensbarn.no \n \nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 e-post varsling n\u00e5r det legges ut nye innlegg p\u00e5 siden. :sol:\n\n-----\n\nRenateogFrode\n\n20-04-12, 19:45\n\nJeg finner ikke noe p\u00e5meldingsinfo, er det bare \u00e5 komme? \n \nRenate\n\n-----\n\nElin S\n\n23-04-12, 09:18\n\nHei Renate, \n \nTror ikke det bruker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5melding p\u00e5 slike temakvelder, det er bare \u00e5 m\u00f8te opp. Da sees vi i morgen. \n \nHilsen Elin\n\n-----\n\nMariager\n\n23-04-12, 13:56\n\nHei \n \njeg var sikker p\u00e5 at jeg hadde svart deg Renate men ser at svaret ikke har blitt registrert. Det er bare \u00e5 komme - \u00e5pent for alle.\n\n-----\n\nRenateogFrode\n\n23-04-12, 22:41\n\nSupert, takk begge to\\! \nDa ses vi i morgen. \n \nRenate\n\n-----\n\nUli\n\n26-04-12, 14:07\n\nHei til dere som var p\u00e5 temakveld\\! \n \nKvelden h\u00f8rtes veldig spennende ut - men litt langt \u00e5 dra 1000km for en slik kveld... HVordan var den? \n \nNoe spennede dere kan anbefale? \n \nHar noen av dere snakket med Helge den kvelden og h\u00f8rt noe nytt om prosessen videre...?\\!? kjenner at det hadde v\u00e6rt godt med litt nytt.... \n \nEllers \u00f8nsker jeg dere en str\u00e5lende dag :sol: og oss alle en jublende ukeslutt :blomster: \n \nHilsen\n\n-----\n\nElin S\n\n26-04-12, 22:02\n\nHei, \n \nHelge var ikke der, men Astrid \u00d8deg\u00e5rd. Hun hadde nok mindre kontroll p\u00e5 prosessen videre og situasjonen i SA enn mange av oss som samler info fra Mens vi venter, her p\u00e5 forumet og via kjente og samtaler m Helge ;-) \n \nMen, hun sa d samme vi har h\u00f8rt lenge: de tror det snart l\u00f8sner, det m\u00e5 det jo, og da vil alt g\u00e5 s\u00e5 mye bedre..... \n \nHilsen Elin\n\n-----\n\nUli\n\n27-04-12, 17:38\n\nTakk for svaret, h\u00e5per ellers at det var en informativ og hyggelig kveld\\! \nGOD HELG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaf153a4-4545-498d-97f3-c826c48ddd30"}
{"url": "http://nycmc.blogg.no/1314488862_irene_is_coming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:55:16Z", "text": "## 28.aug.2011\n\n \nDa har vi ankommet New York og er fulle av forventninger til hva byen har \u00e5 by p\u00e5. For \u00f8yeblikket er vi stuck i leiligheten da orkanen Irene er p\u00e5 vei hit og vi er bedt om \u00e5 holde oss inne. Var ute en tur i dag og hamstret mat, vann og lommelykt, s\u00e5 da h\u00e5per vi at vi klarer oss :) Her er noen bilder av hva vi har gjort, for \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 g\u00e5\\!\n\n\u00a0 \n \n \n \n \n \n \n \n \n\n\n#### Sindre\n\n28.aug.2011 kl.02:46\n\ns\u00e5 fin d\u00e5kker e:)\n\n\n\n#### Ida\n\n28.aug.2011 kl.12:11\n\nS\u00e5 artig Mari :D glede m\u00e6 t \u00e5 se koss det g\u00e5r med dokker framover :D\n\n\n\n#### Line\n\n28.aug.2011 kl.12:21\n\nSkype en dag da, marimor?? Glede m\u00e6 te \u00e5 f\u00f8lg d\u00e5kk p\u00e5 nybloggen;) kosa \\<3\n\n\n\n#### Mari & Christina\n\n28.aug.2011 kl.15:05\n\nS\u00e5 koselig at d\u00e5kk e inn \u00e5 les og kommentere, det like vi :D \n \nLine: Absolutt\\!\\!\\! Glede m\u00e6 t \u00e5 h\u00f8r kolles det g\u00e5r i Bod\u00f8 ;) Stor klem \\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df6adf06-0a78-4363-aacc-a9045a594677"}
{"url": "http://camillasparadis.blogg.no/1322242550_kanin_i_leire.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:33:53Z", "text": "## Kanin i leire\n\nI dag fikk vi ta med leiredyrene v\u013are hjem. Min er en kanin, og den kom hjem i god behold. Det var litt synd p\u013a den andre K\\&H-gruppa, siden dyrene de hadde lagd\u00a0eksploderte\\! Bare to dyr overlevde. Men de som var p\u013a min gruppe, hadde hele dyr.\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n\n - **Dato:**25.11.2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3caca544-1417-41e2-9537-a3d0a1a6e621"}
{"url": "https://www.mgk.no/aktuelt/detaljregulering-hovsmoen-stadion-til-offentlig-ettersyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00402.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:34:20Z", "text": "# Detaljregulering for Hovsmoen Stadion til offentlig ettersyn\n\nUtvalg for N\u00e6ring, plan og milj\u00f8 (NPM) har i m\u00f8te den 28.08.2017, sak 90/17 vedtatt at forslag til detaljregulering for Hovsmoen Stadion skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes p\u00e5 h\u00f8ring i medhold av plan- og bygningslovens \u00a7 12-10.\n\nNyhet Publisert av Tore Wolden , 12.10.17\n\nPlanforslaget er en detaljregulering som skal legge til rette for \u00e5 oppgradere eksisterende anlegg med kunstgressdekke p\u00e5 utvendig spilleflate, samt oppf\u00f8ring av en innend\u00f8rs arena tilrettelagt for ulike typer fysisk aktiviteter for store og sm\u00e5.\n\nHovsmoen stadion ligger like nord for Soknedal sentrum i Midtre Gauldal kommune. Planomr\u00e5det utgj\u00f8r et samlet areal p\u00e5 37,5 daa. Adkomsten til stadionanlegget skal g\u00e5 fra Kv43, fra E6 s\u00f8r for planomr\u00e5det\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c95e24c-fece-45f9-815b-d2ecbe31e067"}
{"url": "http://www.friluftsrad.no/om-fl/vart-oppdrag/samarbeidende-organisasjoner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:26Z", "text": "# \n\n# Samarbeidenspartnere\n\nFriluftr\u00e5denes Landsforbund har gjennom \u00e5rene utviklet et tett og godt samarbeid med mange ulike organsiasjoner som hver p\u00e5 sitt felt er med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp under de m\u00e5l vi har. I tillegg har vi et godt og tett samarbeid med departementer, spesielt Klima og mIlhj\u00f8departementet, Milj\u00f8direktoratet og andre relevante direktorat, fylkeskommuner og selvf\u00f8lgelig alle v\u00e5re medlemskommuner.\u00a0\n\n - **Norsk Friluftsliv**\n - **Den Norske Turistforening\u00a0(DNT)**\n - **Hold Norge Rent\u00a0**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "859085f9-3a1a-4c56-8464-5cce3728487c"}
{"url": "http://www.zetatalk.com/norwegn/p06.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:22:13Z", "text": "# ***ZetaTalk: Tidspunktet***\n\n-----\n\nAng\u00e5ende n\u00f8yaktigheten p\u00e5 v\u00e5re forutsigelser, sent p\u00e5 v\u00e5ren eller forsommeren \u00e5r 2003, kan ikke den n\u00f8yaktige dagen fastsettes. N\u00e5r kometen og Jorden p\u00e5virker og er i n\u00e6rheten av hverandre og polskiftet inntreffer, avgj\u00f8res det n\u00f8yaktige tidspunktet for dette av flere ting: Den eksakte plasseringen av kontinentene n\u00e5r jordrotasjonen minker og etterhvert stopper, hvor mye den indre jordkjernen piskes opp f\u00f8r jordskorpa slipper. Dette er situasjoner man ikke kan forutsi, da det er for mange parametre \u00e5 ta hensyn til.\n\nKometen vil bli synlig for \u00f8yet omtrent 7,3 uker, iallefall ikke noe mindre enn 43 dager, f\u00f8r den store forstyrrelsen av gravitasjon og magnetisme som vi har beskrevet. Alle vil v\u00e6re klar over det, selv om de fleste vil ta det med en klype salt. Som vi har nevnt, vil storparten av menneskeheten enten v\u00e6re i en benektende tilstand eller ha det for travelt til \u00e5 legge merke til det eller foreta seg noe. Kometen er allerede kjent og synlig for blant andre deres myndigheter. De diskuterer dette seg i mellom n\u00e5. Hva myndighetene i verden velger \u00e5 fortelle befolkningen er ikke kjent - Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l om fri vilje, skulle man gjette et utfall p\u00e5 dette tidspunktet kan det vise seg \u00e5 v\u00e6re feil. Vi har valgt \u00e5 varsle folk. De som vil handle kan gj\u00f8re det. De som velger \u00e5 ignorere det har gjort et valg for seg selv og de de er glad i. De som ikke kan handle, p\u00e5 grunn mangel p\u00e5 kapasitet, kan ta det med ro.\n\nKometen gj\u00f8r sin framtreden periodisk, gjennomsnittlig hvert 3657 \u00e5r. Variasjonen er ikke avhengig av noen \u00e5rsak i deres Solsystem, men av gravitasjonskraften fra planeter i n\u00e6rheten av kometens bane n\u00e5r den er utenfor Solsystemet. Vi anbefaler deg \u00e5 lese noe av litteraturen som er skrevet om den periodiske naturen til denne kometen, som ogs\u00e5 kan bli beskrevet som en planet som h\u00f8rer til deres Solsystem. Deres Jord st\u00e5r som et vitne til denne kometens periodiske natur i form av de geologiske bevis som finnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bee80af-66bb-4bb2-a0d4-f334f1be859f"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g188113-d1191325-Reviews-Le_Pain_Quotidien-Zurich.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00016.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:58:30Z", "text": "**1**\u2013**10** av **28** anmeldelser\n\n\nSimonbtw\nAnmeldt 29 desember 2015 \nBeste frokost / lunsj sted i Zurich\\!\n\nUltra koselig, beliggenheten er en kort spasertur opp fra sentrum, ved en \u00e5pen lys plass, med ferske bakervarer, mye \u00f8kologiske p\u00e5legg og juicer, bl\u00f8tkokte egg, fersk mini salami mv. Har og detox juicer, te og kaffe av mange slag og god service\\!\n\nTakk, Simonbtw \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nOlegVladimi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3c2334e-a612-4670-9c29-1ed3d022d3fa"}
{"url": "http://blogg.tv2.no/lars-alexandra/author/bohinen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:58:53Z", "text": "# Alle innlegg av Lars Bohinen\n\n# Den vanskelige uken\n\n20\\. september 2011 Lars Bohinen\n\nI de to forrige dansene fikk vi god tid til \u00e5 bli kjent med b\u00e5de musikk og koreografi, og ikke minst til \u00e5 \u00f8ve. Derfor har niv\u00e5et v\u00e6rt noenlunde bra. Denne uken fikk vi musikk og tema f\u00f8rst l\u00f8rdag kveld, og n\u00e5 er det full panikk. Vi skal l\u00e6re alt p\u00e5 6 treningsdager\\! Det krever ikke minst iherdig innsats fra de proffe danserne i forhold til \u00e5 kreere en helt ny koreografi, og ikke minst at de har t\u00e5lmodighet til \u00e5 l\u00e6re den bort til oss som ikke husker hva vi gjorde og ble fortalt fra den ene timen til den andre.\n\nS\u00e5 idag gikk alt i st\u00e5. Svetlana Svingepiskova proppet hodet mitt fullt med trinn, vendinger, danseord, b\u00f8yde kn\u00e6r, strak hals, krysstrinn, stram kropp og klare \u00f8yne til alt bare ble suppe og jeg knakk sammen i fosterstilling og br\u00f8t ut i gr\u00e5t. Slik f\u00f8ltes det ihvertfall. Og hvem fant opp at man skal vri p\u00e5 hodet samtidig som man skal holde kroppen i ro mens bena pendler vilt under deg??\n\nTipper det tekniske niv\u00e5et synker p\u00e5 l\u00f8rdag. Da f\u00e5r man kompensere med andre ting, tenker jeg. Som \u00e5 smile. Det fikk jeg ikke lov til sist. Og se hvordan det gikk\\!\\!\n\nUansett, vi trener ufortr\u00f8dent videre i en blanding av entusiastisk optimisme og blytung frustrasjon, og satser p\u00e5 \u00e5 havne et sted midt imellom.\n\nDere der hjemme kan jo \u00f8ve dere p\u00e5 \u00e5 taste inn tallet 8 og sende det til 24600.\n\nL & A\n\n# El Paso Loco\n\n12\\. september 2011 Lars Bohinen\n\nEtter en litt mer enn over pari premiere for v\u00e5r del, en rolig premierefest ( siden vi er litt mer opptatt av restitusjon enn landslagsgutta, det er tross alt bare \u00e8n uke til neste konkurranse )og en god natts s\u00f8vn, s\u00e5 var jeg s\u00f8ndag bare litt over middels klar for en ny dans og nye timer med svette, t\u00e5rer og tenners gnissel i dansefabrikken.\n\nIdag har jeg s\u00e5vidt rukket \u00e5 bli kjent med dansen kakurina og jeg skal ha p\u00e5 l\u00f8rdag; tyrefekterdansen Paso Doble. Dette var andre trinn enn vals, gitt. Strake kn\u00e6r, litt mer enn fuglebrystkasse, stramme armer, olmt blikk og dramatisk sans. Jeg treffer kanskje p\u00e5 \u00e8n av fem her s\u00e5nn rent naturlig, s\u00e5 her er det mye \u00e5 jobbe med. Ikke minst for Alexandra. Ingen dans p\u00e5 roser enda, alts\u00e5\\!\n\nEkstra utfordrende er det at vi har langt kortere forberedelser enn vi hadde for valsen. S\u00e5 konsentrasjonsniv\u00e5et m\u00e5 opp. Effektiviteten m\u00e5 opp. det som g\u00e5r opp av seg selv er pulsen. Makan til tempo. Ren galskap. Det betyr at marginene for feil blir mindre. I tillegg ser det ut som om jeg m\u00e5 slippe armene til Kulikova langt mer enn i valsen, hvor jeg kunne klamre meg til henne hver gang jeg mistet balansen eller tr\u00e5den.\n\nMen vi gyver l\u00f8s p\u00e5 h\u00f8yh\u00e6lte sko og slitte fotballankler, fast bestemt p\u00e5 ikke \u00e5 bli som oksen ferdinand. Det skal liksom gnistre.\n\nBabuskha har koreografien klar i hodet, og kan danse b\u00e5de min og hennes egen dans om hverandre, og det er faktisk utrolig imponerende \u00e5 beskue. Det ser s\u00e5 enkelt ut. S\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve. Da er det ikke like enkelt.\n\nBenytter liks\u00e5godt muligheten her til \u00e5 takke for alle gode lykke\u00f8nskninger i forbindelse med premieren. Litt overveldende, faktisk. Henger i stroppene ( til Kakurina ) for \u00e5 gj\u00f8re meg/oss fortjent til nye bifall. Forh\u00e5pentligvis.\n\nHilsen Lars\n\n# I skammekroken\\!\n\n5\\. september 2011 Lars Bohinen\n\nStarten p\u00e5 den siste uken. N\u00e5 begynner folk \u00e5 fokusere skikkelig og man er mer og mer konsentrert. For mitt vedkommende merker jeg det p\u00e5 at det er mindre og mindre fjas og tull imellom hver gang Kakurina tvinger meg til \u00e5 repetere noe jeg allerede har gjort 3500 ganger. Det mangler alltid en millimeter her eller der. \u00d8rneblikk, den dama. Har l\u00e6rt meg\" jeg beklager\" p\u00e5 russisk. Vel anvendt frase.\n\nIdag har vi kostymepr\u00f8ver. H\u00e5per i det lengste p\u00e5 at det ikke er rosa og tettsittende. Et skikkelig baggy antrekk, kanskje. Slik at ingen ser om kn\u00e6rne er rette eller stive.\n\nHadde en firetimers\u00f8kt s\u00f8ndag ettermiddag. Det gikk greit i starten, men mistet etterhvert all energi, og ikke engang kald cola eller kaldt Kakurinablikk fikk meg igang igjen, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta fem, i skammekroken.\u00a0\n\nPr\u00f8vde meg med at jeg har hatt konfirmasjon for min s\u00f8nn i helgen, og derav mitt lave energiniv\u00e5, men Kakurina var d\u00f8v p\u00e5 det \u00f8ret. Selektiv h\u00f8rsel er fint \u00e5 ha.\n\nDansefabrikken har n\u00e5 f\u00e5tt nytt navn. Gulag. Passer da bra at sjefspiskeren Alexandra Andrejevna Kakurina er fra Sibir. Hvor resten av russerbanden er fra vites ikke, men har h\u00f8rt at Elena ( Anders sin partner ) pr\u00f8ver \u00e5 klatre i hierarkiet for helt sikkert til slutt \u00e5 ta over n\u00e5r Kakurina legger pisken p\u00e5 hylla.\n\nKlokken er 0730. Nye tre timer i Gulag venter.\n\n# Danseparet Lars og Alexandra\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccc5825-1858-48c6-bec5-6559cce75e5f"}
{"url": "http://wildah.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00602.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:37Z", "text": "## Velkommen til V\u00e5rt Lille Hj\u00f8rne\n\nOppdatert 1. januar 2012\n\nHer kan dere f\u00f8lge meg, og min belgiske f\u00e5rehund, Groenendaelen Czarina. Vi trener og konkurrerer i lydighet, og jeg h\u00e5per at vi en dag n\u00e5r m\u00e5let, som er LP-championat. Innimellom svinger vi innom utstillingsringen, og vi driver litt med sportrening, og kanskje etterhvert NBF-konkurranse i spor. I bloggen v\u00e5r kan dere f\u00f8lge hverdagen og treningen v\u00e5r, og jeg legger b\u00e5de ut filmer og bilder der. Rina er en allsidig og morsom hund \u00e5 trene med, jeg gleder meg til \u00e5 se hva vi f\u00e5r til sammen.\n\nSiden er dedisert til min forrige groenendael, Sari. Henne kan dere lese mer om under \u00abHunder\u00bb. B\u00e5de Sari og Rina kommer fra Finland, og jeg er evig takknemlig til b\u00e5de Carola, kennel Donatrix, og Hanna, kennel Tendance, for at de avlet frem disse to spesielle belgerjentene. Tusen takk, begge to\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 at dere legger igjen et potespor, enten i bloggen, gjesteboken eller ved \u00e5 sende en e-post til: t1 (a) wildah.com. Takk for bes\u00f8ket, og velkommen igjen. Og husk, vennligst ikke l\u00e5n bilder eller tekst fra sidene mine uten tillatelse.\n\nMvh, \nTherese & RinaRavnen \n \n\nDu er v\u00e5r bes\u00f8kende nummer 10277 siden 8. august, 2008 \n\n**Nyheter\\! Bloggen oppdateres jevnlig.** \n\n1\\. januar: Godt Nytt\u00e5r\\! Siden sist har Rina best\u00e5tt Funksjonsanalyse (FA), Hennes s\u00f8stere, Tendance Bisou og Tendance Badiane, har bes\u00e5tt den finske karaktertesten med hhv. 138 og 172 poeng, og Tendance Badiane har f\u00e5tt sportittelen JK1. Flinke B-jentene \\<3 Saris s\u00f8ster, og Rinas halvs\u00f8ster, Donatrix Wolfenne, ble BIR med Cacib p\u00e5 Finsk Vinnerutstilling, og fikk dermed vinnertittelen for 2011\\! N\u00e5 skal siden oppdateres litt for det nye \u00e5ret. F\u00f8lg med fremover for oppdateringer :)\n\n7\\. mars: Rina fikk 2UK p\u00e5 utstilling i dag. Oppdatert Rinas resultatside.\n\n5\\. mars: Rina er 18 m\u00e5neder i dag :) Planer er oppdaterte med sporkurs og litt andre ting.\n\n22\\. januar: Og i dag er eeeendelig ventetiden over, AD resultatet kom p\u00e5 Dogweb, og Rina er offisielt Fri\\!\\!\\! Hun fikk en fin A p\u00e5 albuene sine \\<3\n\n15\\. januar: I dag kom endelig HD-resultatet inn p\u00e5 Dogweb. Det ble en B, og Rinas hofter er alts\u00e5 friske :)\n\n11\\. januar: Czarinas s\u00f8ster, Tendance Belle de Nuit fikk exc1, 3BTK og res. Cacib p\u00e5 utstilling i dag\\! :) S\u00f8ster JWW-09 Tendance Bisou fikk VG :)\n\n5\\. januar: Czarina var hos Dr. Dyrego' i dag, og ble \u00f8yenlyst FRI\\! :D N\u00e5 venter vi bare p\u00e5 resultatene fra HD/AD-R\u00f8ntgingen. Her sa dyrlegen at jeg ikke trengte \u00e5 bekymre meg, for det s\u00e5 veldig bra ut :D \\*bite litt negler likevel\\*\n\n1\\. januar: Godt Nytt\u00e5r\\! Det nye \u00e5ret \"feires\" med oppussing av hjemmesiden. Det er lagt til noen sider, og fjernet noen :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8426c237-8442-45e9-96b4-4aa05f826f60"}
{"url": "https://www.kompetanse-bedriften.no/products/moldex-oreproppdispenser-500-par", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:12Z", "text": "\n\n## 786,00 NOK\n### Beskrivelse av artikkelen\n\nSpark Plugs Dispensersystem s\u00f8rger for at proppene er lett tilgjengelig. Den forseglede dispenseren beskytter proppene mot skitt og m\u00f8kk slik at disse holder seg hygieniske. Dispenseren skiftes ved hjelp av et enkelt h\u00e5ndgrep. Dispenseren er produsert i et resirkulerbart materiale. Myke og komfortable \u00f8repropper i PU-skum som er anatomisk forh\u00e5ndsformet \u2013 noe som gir en sv\u00e6rt bra passform. Proppene har en konsistens som gj\u00f8r de lette \u00e5 sette inn. \n7850 Spark Plugs Station med 500 par propper \nSNR 35 (H34, M32, L31)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a27fd8f-4a82-4043-8dad-2b0d60cfd5ee"}
{"url": "http://www.norge.sandalsand.net/nikolaikirken-en-sosterkirke-pa-hadeland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00157.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:01:17Z", "text": "Postert 07.02.2016 i Religion\n\n \n\n**P\u00e5 Granavollen st\u00e5r det to middelalderkirker side om side. Den gang de ble oppf\u00f8rt var det ikke uvanlig, men i dag er sammenstillingen unik i Norge. Du skal n\u00e5 bli kjent med begge to, og vi begynner med den st\u00f8rste.**\n\n\u00a0\n## Bakgrunnen\n\nDe norske steinkirkene er de som har holdt seg best gjennom \u00e5rhundrene, i motsetning til kirkene av tre. Selv om mange middelalderkirker fikk store brannskader, var det enklere \u00e5 bygge opp igjen steinkirkene. Det \u00e5 bygge av stein er ogs\u00e5 noe vi finner mest av i velst\u00e5ende omr\u00e5der. Hadeland var et slikt omr\u00e5de.\n\nNikolaikirken har f\u00e5tt sitt navn fra St. Nikolas, helgenen den ble viet til en gang p\u00e5 begynnelsen av 1100-tallet. Kirken ble forlenget mot \u00f8st p\u00e5 slutten av 1200-tallet, men ellers har den beholdt sin form. Nikolaikirken ligger bare et kvart steinkast fra Mariakirken, og er den st\u00f8rste av dem. Det er blitt sp\u00f8kt om at kirkene ble bygget av to s\u00f8stre som ikke ville g\u00e5 i samme kirke, men sannheten er nok heller at kirkene ble bygget sv\u00e6rt tett av andre \u00e5rsaker. I den katolske verdenen p\u00e5 Kontinentet var det ikke uvanlig, men det er bare i Seljord at vi fant\u00a0tilsvarende fenomen i Norge. Domkirkene i Bergen og Stavanger hadde begge\u00a0en mye mindre\u00a0kirke ved siden av seg.\n\n\u00a0\n og Nikolaikirken\")\n\nMariakirken (tv) og Nikolaikirken sett fra \u00f8st.\n\n\u00a0\nSkipet m\u00e5ler\u00a021\u00d715 meter og koret 12\u00d78,5 meter. Sistnevnte var opprinnelig kvadratisk med en halvrunding i enden. Forlengelsen i slutten av 1200-tallet skjedde samtidig med at det ble satt inn et\u00a0sakristi. Vi ser tydelig bruken av ny, lysere kalkstein i den utbygde delen.\n\nKirken er en treskipet basilika med midtskip og to sideskip. Stilartene er b\u00e5de romanske og gotiske, der de vide og mektige romanske s\u00f8ylerekkene holder taket oppe, mens ribbene over midtskipet og hvelvene i sideskipene har et mer gotisk preg. Veggene er hvitkalket inne.\n\nDet fortelles at inspirasjonen var Hallvardskatedralen i Oslo, som igjen hentet inspirasjon i s\u00f8r- og \u00f8st-Europa. Domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger s\u00e5 heller hen til den britiske byggekunsten og hentet sine h\u00e5ndverkere derfra.\n\nJeg har nevnt brann. Nikolaikirken brant i 1799, heftig. Det gamle inventaret brant opp, mens det resterende ble fjernet ved den s\u00e5kalte moderniseringen p\u00e5 1860-tallet. Dette er helt i tr\u00e5d med hva som skjedde med andre kirker rundt om i landet. Derimot var det noe som overlevde. Den eldste klenodiet er altertavlen i tre fl\u00f8yer fra 1625. Videre finner vi en prekestol fra 1728 og en d\u00f8pefont fra samme tid.\n\n\u00a0\n\n\nNikolaikirken sett fra kirkeg\u00e5rdens nord\u00f8stre side.\n\n\u00a0\n## Opplevelser\n\nVi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5\u00a0omvisning inne i begge S\u00f8sterkirkene. Selv uten det, og til og med uten mulighet til \u00e5 komme inn, er kirkene vel verdt et bes\u00f8k.\u00a0Det er st\u00f8rrelsen som sl\u00e5r en b\u00e5de utvendig og innvendig. Inne er det de mektige hvitkalkete veggene og taket som preger opplevelsen.\n\nDet er et flott kirkebygg.\n\nLegg merke til gravmonumentet over Aasmund Olavsson Vinje like ved porten. Han d\u00f8de under et kort opphold p\u00e5 Presteenkesetet Sjo like borte i veien.\n\nBak kirken, mot \u00f8st, finner vi\u00a0en runestein fra ca. 1050. Innskriften lyder som s\u00e5: *\u00abAun rykius s\u00f8nner reiste (steinen) etter Aufi sin bror. Gud hjelpe Aufis sjel\u00bb.*\n\nNede i s\u00f8r-\u00f8stre hj\u00f8rne av kirkeg\u00e5rden, bortenfor Mariakirken, finner vi st\u00f8pulen (klokket\u00e5rnet). Det var opprinnelig en del av forsvarsverkene rundt kirken, en 3,5\u00a0meter h\u00f8y mur som ble revet p\u00e5 1700-tallet.\n\n\u00a0\n\n\nSpennende blanding av romanske hvelv og gotiske buer \u00f8verst.\n\n\u00a0\nNikolai er et navn som er kjent med andre skrivem\u00e5ter. P\u00e5 norsk brukes gjerne Nikolas eller Nikolaus. Utviklingen av navnet i v\u00e5r del av verden f\u00f8rte til navnene Nils og Nisse. Da er vi ogs\u00e5 inne p\u00e5 noe interessant. I Nederland ble han Sinterclaas og p\u00e5 engelsk Santa Claus. Denne kirken er alts\u00e5 viet samme helgen som var opphavet til den moderne julenissen. I katolisismen holdes St. Nikolas veldig h\u00f8yt, og flere andre kirker i Norge ble viet ham i katolsk tid: Nikolaikirkene p\u00e5 Gran og i Sarpsborg, Borre kirke og Botne kirke i Holmestrand, Andebu kirke i Vestfold, og Eidsborg i Tokke.\u00a0\n\n\u00a0\n## Praktisk\n\nVi er p\u00e5 Granavollen i Gran kommune, en dr\u00f8y times kj\u00f8ring fra Oslo. Det er greit \u00e5 finne fram, og n\u00e5r du f\u00f8rst er kommet opp hit p\u00e5 h\u00f8ydedraget, er det vanskelig \u00e5 bomme p\u00e5 m\u00e5let.\n\n\u00a0\nLes omtalen p\u00e5\u00a0Kulturminnes\u00f8k,\u00a0Kirkes\u00f8k,\u00a0Wikipedia,\u00a0Norske kirkebygg,\u00a0Store norske, Kunsthistorie. To b\u00f8ker b\u00f8r konsulteres. \u00d8ystein Ekroll sin \u00abMed kleber og kalk \u2013 norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550\u00bb\u00a0og \u00abKirker i Norge \u2013 middelalder i stein\u00bb av Ekroll sammen med Morten Stige.\u00a0\u00a0For \u00e5pningstider og sommeraktiviteter kan menigheten kontaktes. Ellers er det nok mange som kommer til og inn i kirkene gjennom kontakt med hotellene i omr\u00e5det.\n\nDenne artikkelen er del av en st\u00f8rre serie her p\u00e5 *Sandalsand* om steinkirker fra middelalderen.\n\nGran kommune kan du lese flere artikler om p\u00e5 *Sandalsand*.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9447f491-71be-402d-94f1-2a95f0fe0a9f"}
{"url": "http://akvaforum.no/member.cfm?id=29616", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:08:09Z", "text": "Vordende mor flyttes i spawning boks kvelden f\u00f8r f\u00f8dsel, og fjernes om morgenen. Yngelen blir boende i boksen i opptil to uker f\u00f8r de slippes ut med resten. Fores 3-4 ganger om dagen med finknust flakfor, artemia eller tubifex.\nVordende mor flyttes i spawning boks kvelden f\u00f8r f\u00f8dsel, og fjernes om morgenen. Yngelen blir boende i boksen i opptil to uker f\u00f8r de slippes ut med resten. Fores 3-4 ganger om dagen med finknust flakfor, artemia eller tubifex.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb5e85de-c4f1-493b-a5cf-922d392213a9"}
{"url": "http://norvegian.net/unui-proxenet-roman-la-bergen-i-a-fost-redusa-pedeapsa-pentru-ca-a-colaborat-cu-autoritatile-norvegiene-adusese-in-norvegia-la-produs-4-prostituate-romance/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:48:26Z", "text": "## Unui proxenet rom\u00e2n la Bergen i-a fost redusa pedeapsa pentru ca a colaborat cu autoritatile norvegiene. Adusese \u00een Norvegia \"la produs\" 4 prostituate rom\u00e2nce\n\n\n\n10/10/2014 \u00a0 Bergen, Norvegia, Rumenere, Rumenien, Rumensk, Stiri\n\n Rett f\u00f8r nytt\u00e5r ble en rumensk mann (35) p\u00e5grepet i en leilighet i Bergen sentrum.\n\nPolitiet mente at han var del av en st\u00f8rre prostitusjonsring, og at saken hadde forgreininger til et internasjonalt nettverk.\n\nFlere personer ble etterlyst gjennom Interpol.\n\n## Endret siktelsen\n\n\n\nDen alvorlige siktelsen mot 35-\u00e5ringen omfattet blant annet organisert hallikvirksomhet, en forbrytelse som ved domfellelse kan gi flere \u00e5r i fengsel.\n\n\n\n### Politiet: Kunne lett tatt 100 sex-kunder i \u00e5ret\n\nSlik er prostitusjonsmarkedet i Bergen, if\u00f8lge fersk rapport.\n\nN\u00e5 har pipen f\u00e5tt en annen lyd. I forrige uke fikk han et tilbud fra politiet.\n\n - Tilbudet gikk ut p\u00e5 at dersom han erkjente kun deler av det han tidligere var siktet for, ville politiet legge ned p\u00e5stand om at han skulle f\u00e5 en straff som tilsvarer tiden han allerede har sittet i varetekt, sier mannens forsvarer, advokat Torkjell Solb\u00f8.\n\nPolitiet droppet den opprinnelige siktelsen, og utarbeidet en ny, langt mindre alvorlig en. 35-\u00e5ringen takket raskt ja til tilbudet.\n\n## Trolig fri mann\n\n1. oktober kommer saken opp for Bergen tingrett som en s\u00e5kalt tilst\u00e5elsessak. Samme dag vil han trolig v\u00e6re en fri mann, etter \u00e5 ha sittet i overkant av 10 m\u00e5neder i varetekt.\n\n - Jeg g\u00e5r ut fra at etterforskningen har vist at det ikke er bevismessig dekning for den alvorlige siktelsen politiet opprinnelig jobbet ut fra. Dette er en l\u00f8sning vi er komfortable med, sier Solb\u00f8.\n\n\n\n## Huset fire prostituerte\n\nMannen er n\u00e5 siktet for kun \u00e5 ha fremmet sexsalg, etter den s\u00e5kalte hallikparagrafen i straffeloven.\n\n - Han har erkjent \u00e5 ha bist\u00e5tt fire prostituerte kvinner. Rent konkret har han gitt dem husrom, kj\u00f8pt flybilletter til dem, bist\u00e5tt i utforming av diverse annonser p\u00e5 internett, og sendt penger til de prostituertes familie i hjemlandet. Som gjenytelse har han f\u00e5tt en andel av overskuddet, sier forsvareren.\n\n\u00a0\n### Halliksiktet rumener fikk \u00e5r i strafferabatt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbb6dbd7-66d7-46df-9667-02ff1d26e535"}
{"url": "https://snl.no/umbanda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:28:38Z", "text": "# umbanda\n\n umb\u02c8anda\n\nUmbanda, ny folkelig religionsform i Brasil, tydelig synkretistisk med elementer fra afrikansk religi\u00f8sitet, europeisk spiritisme og folkelig katolisisme. Fremstod som et storbyfenomen i 1930-\u00e5rene og har siden f\u00e5tt betydelig innpass i de fleste samfunnslag, s\u00e6rlig blant de fattige.\n\nI umbanda-seansene formidler mediene kontakt med \u00e5ndeverdenen (eventuelt avd\u00f8de) med sikte p\u00e5 hjelp i dagliglivets problemer, ofte knyttet til magi.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Nordstokke, Kjell. (2009, 15. februar). Umbanda. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/umbanda.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff18369a-c916-4622-a5c2-36ee2509fbf7"}
{"url": "http://dragefoto.no/info/lagring-og-sikkerhet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:14:29Z", "text": "-----\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 kunne tilby v\u00e5re kunder et bryllupsalbum som er luksuri\u00f8st utformet og av topp kvalitet. Vi har valgt \u00e5 bruke QT Albums, en leverand\u00f8r som lever opp til forventningene. Pris p\u00e5 album fra 3.700 kr.\n\nVi kommer til \u00e5 legge ut flere bilder av album fra QT Albums etter hvert.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb589744-a9a2-400e-8868-99b02fdf0345"}
{"url": "http://k2-stavanger.no/prosjekt/vagle-naeringspark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00563.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:59:09Z", "text": "\n\n## Mongstad\n\n### Fakta\n\n - Sted: Mongstad\n - Adresse: Storemyr\u00e5 I Lind\u00e5s kommune\n - Type: Kombinert kontor/verksted/lager\n - Totalareal: 10 000 kvm til kombinert form\u00e5l. 23 m\u00e5l tomt\n - Ledig areal: Utleid\n - Status: Under bygging. Skal ferdigstilles juni 2019\n\n**Avtale med KCA Deutag**\n\nI samarbeid med BRAI AS skal vi bygge et kombinert verksted- og lagerbygg p\u00e5 Mongstad utenfor Bergen. Oljeserviceselskapet KCA Deutag blir leietaker.\n\nBygget blir p\u00e5 totalt 10.000 m\u00b2, hvor den ene halvparten skal bli lager og resten skal benyttes som verksted og varemottak.\n\nBygget skal st\u00e5 ferdig til juni 2019. Entrepren\u00f8r er Veidekke.\n\nK2 er en eiendomsutvikler med hovedsatsningsomr\u00e5de i Rogaland. Vi er med i prosessen fra uregulert tomt \nTil ferdig utbygde prosjekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6fb7652-842f-4628-877c-16d0395513c8"}
{"url": "https://www.junkyard.no/longsleeve-collab", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:38:18Z", "text": "# Longsleeve - Collab\n\nLongsleeve fra Galagowear i samarbeid med JUNKYARD XX-XY. \n \n\\- Trykt logo p\u00e5 brystet. \n \nMateriale: 100% Bomull. \n \nModellen er 182 cm og avbildet i L.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f5cbd9-d94e-4dc0-990f-91d188aa75fb"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_alle-inkludert-peik-gjosund-roar-huseby-9788250818170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00058.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:20Z", "text": "| ------------- | --------------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | Peik Gj\u00f8sund og Roar Huseby |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2000 |\n| Antall sider: | 149 |\n| Forlag: | Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788250818170 |\n| Niv\u00e5: | 1\\. trinn, 10. trinn, 2. trinn, 3. trinn, 4. trinn, 8. trinn, 9. trinn, Akademisk |\n\n \n##### Omtale Alle inkludert\n\n \n\n**Alle inkludert** gir deg grunnleggende kunnskaper om ulike funksjonshemninger. Kapitlene er praktisk innrettet og gir deg konkrete kunnskaper om det spesialpedagogiske arbeidet i barnehage og skole. Boka har med en rekke oppgaver som vil v\u00e6re til hjelp i studiesituasjonen og gi deg et godt grunnlag for \u00e5 utvikle din spesialpedagogiske kompetanse.\n\nBoka er skrevet for deg som tar allmennl\u00e6rerutdanning, fagl\u00e6rerutdanning eller f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning.\n\nPeik Gj\u00f8sund er cand. ped. og f\u00f8rstelektor i pedagogikk. Han har lang erfaring fra l\u00e6rerutdanning, i f\u00f8rste rekke f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning, men har ogs\u00e5 undervist i allmennl\u00e6rerutdanningen og i spesialpedagogikk. Han har de siste 10\u201312 \u00e5rene ogs\u00e5 jobbet som forfatter og skrevet b\u00f8ker i pedagogikk og psykologi, b\u00e5de for elever i videreg\u00e5ende skole og for studenter i l\u00e6rerutdanningen.\n\n\n\nRoar Huseby\n\nRoar Huseby er f\u00f8rstelektor i pedagogikk ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r\u00f8st-Norge. Han har lang erfaring fra l\u00e6rerutdanning, i f\u00f8rste rekke allmennl\u00e6rerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning, men har ogs\u00e5 undervist i f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning og i spesialpedagogikk. Han har de siste 20 \u00e5rene ogs\u00e5 jobbet som forfatter og skrevet flere l\u00e6reb\u00f8ker b\u00f8ker i pedagogikk og psykologi, b\u00e5de for videreg\u00e5ende skole og for h\u00f8yere utdanning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaa52bdb-0c7c-413a-b1ac-f6303c06ca4a"}
{"url": "http://www.karenanna.net/blog/2016/4/27/sprsmlsrunde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:09Z", "text": "# \n\n# SP\u00d8RSM\u00c5LSRUNDE\n\nApril 27, 2016 in Livet\n\nI det siste har jeg tenkt ganske masse p\u00e5 hvordan jeg vil at bloggen min skal v\u00e6re. Hva jeg vil skrive mer/mindre om og hva jeg vil ha fokus p\u00e5. Jeg har noen id\u00e9er til nye ting jeg vil skrive om. Noen slags faste \"spalter\" (om jeg kan kalle det det?) og ting i den duren. S\u00e5 i det siste har jeg grublet, planlagt og tenkt en del p\u00e5 s\u00e5nne ting. Jeg tror det skal bli bra til slutt\\! \n \nEtter jeg kj\u00f8pte eget domene og lagd facebookside til bloggen har jeg f\u00e5tt litt nye lesere. S\u00e5 jeg tenkte at det kanskje hadde v\u00e6rt litt g\u00f8y med en sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde? S\u00e5 om det er noe du lurer p\u00e5, s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre i vei\\! Skriv gjerne sp\u00f8rsm\u00e5lene nedenfor i kommentarfeltet.\n\n\n\n \njeg er karen anna, blir tjuefire i sommer, er forlovet, men har avstandsforhold ettersom jeg for tiden studerer i bergen til \u00e5 bli tegnspr\u00e5ktolk.\n\njeg er veldig glad n\u00e5r jeg drikker cola, kysser, spiser burger, ser p\u00e5 videoer av hunder, h\u00f8rer p\u00e5 musikk, er p\u00e5 konserter, reiser og leser. \n \nlager videoer til youtube hver fredag p\u00e5 youtube.com/karenanna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1724c0e-cf3a-4d50-9325-7f66e2500c81"}
{"url": "http://docplayer.me/2361057-2015-sons-daughters-scholarship-program.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:55Z", "text": "1 2015 Sons & Daughters Scholarship Program \\[Stipend til s\u00f8nner og d\u00f8tre av Alcoa-ansatte\\] Ofte Stilte Sp\u00f8rsm\u00e5l \\\\ 1. Hvem er berettiget til \u00e5 s\u00f8ke om et stipend? 2. Hva er detaljene i stipendet? 3. Hvem vurderer s\u00f8knadene og hva er utvelgelseskriteriene? 4. Er det \u00e5rlige stipendet fornybart? 5. N\u00e5r kan en s\u00f8knad bli innlevert? 6. Hvordan s\u00f8ker en elev om stipend? 7. Hvilke utdanningsutgifter kan stipendet brukes til? 8. Er stipend skattbare? 9. Hvilke utdanningsinstitusjoner kan mottakere g\u00e5 p\u00e5? 10. Kreves SAT eller ACT-poeng for amerikanske s\u00f8kere? 11. M\u00e5 studentens gjennomsnittskarakter blir konvertert til det amerikanske karaktersystemet? 12. Kreves det en anbefaler? 13. Hvilket skolevalg skal v\u00e6re oppf\u00f8rt p\u00e5 s\u00f8knaden? 14. Hvordan vet en s\u00f8ker om s\u00f8knaden er fullf\u00f8rt? 15. Hvordan og n\u00e5r blir det gitt underretning om stipendet? 16. Hvordan og n\u00e5r foretas utbetalinger? 17. Hva er pliktene til en stipendmottaker? 18. Hva hvis en stipendmottaker ikke har behov for stipendet? 19. Kan en stipendutbetaling bli fremskyndet eller utsatt? Tips for s\u00f8knadsforberedelse Programadministrasjon Har du fremdeles sp\u00f8rsm\u00e5l? 1. Hvem er berettiget til \u00e5 s\u00f8ke om stipend? S\u00f8ker m\u00e5 v\u00e6re et fors\u00f8rget barn eller barnebarn (se nedenfor) til en aktiv, fulltids, fast ansatt i Alcoa Inc. og/eller visse datterselskaper i den Alcoa-kontrollerte gruppen av selskaper som definert i IRC Section 414(b) over hele verden. Berettigede elever er de som er i det siste \u00e5ret p\u00e5 videreg\u00e5ende skole og skal fullf\u00f8re sitt siste \u00e5r i Generelt sett er elevene \u00e5r og har til hensikt \u00e5 begynne studier p\u00e5 h\u00f8yskole eller universitet i slutten av 2015 eller begynnelsen av Berettigede barn omfatter: Det biologiske barnet til en berettiget Alcoa-ansatt Et barn som har blitt lovlig adoptert av en berettiget Alcoa-ansatt Et stebarn som bor i den berettigede Alcoa-ansattes husstand, enten hun eller han er lovlig adoptert eller ikke av den berettigede Alcoa-ansatte. Et barn av samboeren til en berettiget Alcoa-medarbeider, hvis samboeren er registrert for Alcoa-fordeler. Et barnebarn av en berettiget Alcoa-ansatt hvis bestemoren/-faren er verge for barnebarnet. 1 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n3 S\u00f8knad Innhold Stil Grammatikk og staving ISTS vil ikke kommentere utvalgskomit\u00e8ens overveielser. Alcoa Foundation and ISTS vil under ingen omstendigheter gi skriftlige eller muntlige vurderinger av s\u00f8knader. 4. Er det \u00e5rlige stipendet fornybart? En stipendmottaker kan kvalifisere for \u00e5rlig fornyelse av stipendet, opptil maksimalt tre fornyelser p\u00e5 USD 1000 hver. Det \u00e5rlige varselet om fornyelsess\u00f8knad blir sendt i april via e-post til s\u00f8kerens e-postadresse som ISTS har arkivert. Fortsatt ansettelse i Alcoa for stipendiatens foreldre kreves ikke etter f\u00f8rste mottak av stipendet. Krav for fornyelse av stipendet er: \u00c5 fylle ut en s\u00f8knad om fornyelse p\u00e5 nett Fortsatt fulltidsstudent Fortsatt immatrikulert ved en godkjent utdannings institusjon Demonstrert tilfredsstillende akademisk fremgang Gjennomsnittskarakter C (2 p\u00e5 en 4-skala eller tilsvarende i landet ditt) For ikke-amerikanske studenter som mottar utbetaling direkte via bankoverf\u00f8ring, skal det innleveres detaljerte kvitteringer som dokumenterer hvordan stipendutbetalingen fra det siste akademiske \u00e5ret ble brukt. 5. N\u00e5r kan mans\u00f8ke? S\u00f8knader m\u00e5 fylles ut p\u00e5 nett mellom 10. desember 2014 og 26. februar S\u00f8knader som ikke er fylt ut og innlevert innen 26. februar 2015 vil bli diskvalifisert. 6. Hvordan s\u00f8ker en elev/student om stipend? Opprett en konto p\u00e5 ved \u00e5 bruke en gyldig e-postadresse som blir sjekket regelmessig. Fyll ut s\u00f8knaden, identifiser en person som kan innlevere et anbefalingsbrev online p\u00e5 nett, og legg ved alle n\u00f8dvendige dokumenter. All kommunikasjon med s\u00f8keren foreg\u00e5r via e-postadressen som du har koblet til s\u00f8knadskontoen din. E - postadressen og innlogging-id kan endres n\u00e5r som helst ved \u00e5 logge inn p\u00e5 kontoen og oppdatere informasjonen under My Profile. 7. Hvilke utdanningsutgifter kan stipendet brukes til? I henhold til amerikansk lov, inkluderer kvalifiserte utdanningsutgifter: Skolepenger og avgifter som kreves for \u00e5 melde seg p\u00e5 eller g\u00e5 p\u00e5 en kvalifisert utdanningsinstitusjon, og N\u00f8dvendige kursrelaterte utgifter, slik som avgifter, b\u00f8ker, materiale og utstyr. Studierelaterte utgifter skal brukes til form\u00e5l som er n\u00f8dvendige for studiet, og som kreves av alle studenter i tilknytning til undervisningen. Eksempler p\u00e5 utgifter som ikke kvalifiserer er: Kost og losji, Reise, 3 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n5 Anmodet - skjemaanmodning opprettet, men skjemaet har ikke blitt startet. Startet - skjema er ikke blitt innlevert Innlevert - skjema er blitt innlevert Ikke mottatt - vedlegg er ikke blitt mottatt Behandling - vedlegg er blitt mottatt og er under behandling og verifisering Akseptert - vedlegg er verifisert og akseptert Fullf\u00f8rt - alle n\u00f8dvendige skjemaer og vedlegg er blitt mottatt og s\u00f8knaden er klar til gjennomg\u00e5else og vurdering 15. Hvordan og n\u00e5r gis underretning om stipend? Beskjed blir sendt omtrent to m\u00e5neder etter s\u00f8knadsfristen. Meldinger til de som f\u00e5r stipend/ikke f\u00e5r stipend vil bli sendt til e-postadressen knyttet til elevens ISTS-konto. Tilf\u00f8y til e-postadresseb\u00f8ker eller \"trygge sendere-liste\" slik at disse viktige e-postene ikke blir sendt til en spamfolder eller s\u00f8ppelmappe. Ikke \"opt out\" av e-post sent fra ellers mottas kanskje ikke informasjon ang\u00e5ende stipends\u00f8knaden av s\u00f8keren. E-postadresser brukes bare til \u00e5 kommunisere med s\u00f8kere om dette stipendprogrammet eller andre muligheter administrert av ISTS som s\u00f8keren kan v\u00e6re berettiget til. E-postadresser gis ikke til tredjeparter. 16. Hvordan og n\u00e5r blir utbetalinger foretatt? Amerikanske mottakere av stipend: Sjekker blir sendt i august til postadressen som for tiden er lagt inn i elevens profil i ISTS-systemet. Studenter m\u00e5 oppdatere postadressen ettersom det er n\u00f8dvendig i ISTS-systemet. Sjekker er bare betalbare til utdanningsinstitusjonen. Ikke-amerikanske mottakere av stipend: Betalinger blir foretatt ved bankoverf\u00f8ring enten til skolen eller studenten. Bankoverf\u00f8ringer blir sendt i august eller desember, avhengig av n\u00e5r skole\u00e5ret begynner. Studenter som f\u00e5r betaling direkte via bankoverf\u00f8ring m\u00e5: a) legge frem bevis for innmelding i en kvalifisert utdanninginstitusjon f\u00f8r mottak av stipendutbetaling. b) skaffe detaljerte kvitteringer med hver s\u00f8knad om fornyelse som dokumenterer hvordan stipendutbetalingen fra det siste akademiske \u00e5r ble brukt, og c) returnere stipendiepenger som ikke brukes til kvalifiserte utgifter (se sp\u00f8rsm\u00e5l 6). Unnlatelse av \u00e5 skaffe n\u00f8dvendige kvitteringer kan resultere i bortfall av fremtidige stipendutbetalinger. Hvis utbetalinger blir bankoverf\u00f8rt direkte til en ikke-amerikansk skole, vil studentens navn bli gitt til skolen for \u00e5 muliggj\u00f8re riktig kreditering til studentens konto. Det er studentens ansvar \u00e5 underrette ISTS hvis en sjekk ikke ankommer innen 30 dager etter utstedelsesdatoen eller hvis en bankoverf\u00f8ring ikke blir mottatt av skolen eller studenten. En stipendmottaker kan anmode om opptil ett \u00e5rs utsettelse av en stipendutbetaling. 17. Hvilke forpliktelser har en stipendmottaker? \u00c5 gi informasjon om mottak av stipendiet p\u00e5 en betimelig m\u00e5te og p\u00e5 m\u00e5ten det anmodes om for fulltidsstudent immatrikulert i en kvalifisert utdanningsinstitusjon etter videreg\u00e5ende skole Om n\u00f8dvendig levere stipendsjekken til h\u00f8yskolen eller universitetet. 5 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n6 Fortsette p\u00e5 l\u00e6restedet som fulltidsstudent i hele det akademiske \u00e5ret, uten avbrudd. Opprettholde oppdatert informasjon i sin ISTS-profil, inkludert en gyldig e-postadresse som blir sjekket regelmessig. Gi n\u00f8dvendig informasjon om fornyelse av stipendet p\u00e5 en betimelig m\u00e5te og p\u00e5 m\u00e5ten det anmodes om. Ikke-amerikanske studenter som mottar utbetaling direkte via bankoverf\u00f8ring, m\u00e5 skaffe detaljerte kvitteringer med hver fornyelse som dokumenterer hvordan stipendutbetalingen fra det siste akademiske \u00e5ret ble brukt. Unnlatelse av \u00e5 skaffe n\u00f8dvendige underlag kan resultere i inndragning av fremtidige stipendutbetalinger. Anmode p\u00e5 forh\u00e5nd skriftlig (via e-post eller vanlig e-post) om godkjenning av utsettelse eller tidlig utbetaling av stipend. Det m\u00e5 gis begrunnelse i hvert tilfelle. Returnere ubrukte stipendpenger eller be skolen om \u00e5 returnere ubrukte stipendpenger til Alcoa Foundation. Returnere stipendpenger brukt til ukvalifiserte utgifter til Alcoa Foundation (se sp\u00f8rsm\u00e5l 7). 18. Hva hvis en stipendmottaker ikke har behov for stipendet? Hvis en student ikke har behov for pengene, m\u00e5 han eller hun avsl\u00e5 stipendet. Det kan bare brukes til kvalifiserte utdanningsutgifter i henhold til amerikansk lov (se sp\u00f8rsm\u00e5l 7). Studenten kan ikke motta stipendet og bruke det til ikke-utdannings form\u00e5l. Studenten kan anmode skriftlig om en ett \u00e5rs utsettelse hvis han eller hun ikke er blitt akseptert til en kvalifisert utdanningsinstitusjon og hvis han eller hun har til hensikt \u00e5 s\u00f8ke igjen innen ett \u00e5r. Godkjenning av studentens anmodning om utsettelse er ikke garantert. Anmodninger vil bli vurdert ett tilfelle av gangen. 19. Kan en utbetaling av et stipend fremskyndes eller utsettes? Tidlig utbetaling, ikke-planlagte eller utsatte utbetalinger kan vurderes i ett tilfelle av gangen hvis det anmodes om det via e-post eller skriftlig til programadministratoren og hvis det gis en tilfredsstillende grunn. F\u00f8rste eller fornyede stipendutbetalinger kan utsettes ved \u00e5 innlevere en anmodning om utsettelse tilgjengelig p\u00e5 programadministratorens nettsted. Stipendpenger som ikke brukes i l\u00f8pet av ett akademisk \u00e5r, er ikke overf\u00f8rbare til det f\u00f8lgende akademiske \u00e5r. Det er mottakerens ansvar \u00e5 be l\u00e6reinstitusjonen om \u00e5 returnere ubrukte stipendpenger til Alcoa Foundation og \u00e5 bekrefte at dette skjer. Tips for forberedelse av s\u00f8knaden F\u00f8lg alle instruksjoner n\u00f8ye. S\u00f8knader vil bli diskvalifisert hvis instruksjonene ikke f\u00f8lges eller hvis noen dokument eller informasjon mangler eller kommer sent, uansett grunnen. S\u00f8knaden m\u00e5 skrives p\u00e5 engelsk, og bare av s\u00f8keren uten hjelp fra noen annen, bortsett fra korrekturlesning. En s\u00f8knad som virker som den er skrevet av noen annen enn s\u00f8keren, vil innvirke negativt p\u00e5 gjennomg\u00e5elsen og vurderingen av s\u00f8knaden. Ta deg tid til \u00e5 tenke n\u00f8ye gjennom s\u00f8knaden f\u00f8r du begynner \u00e5 skrive den. En grundig, meningsfull og velskrevet s\u00f8knad vil bli vurdert h\u00f8yere av utvalgskomit\u00e9en. F\u00f8r du begynner en s\u00f8knad, identifiser hvem som skal skrive anbefalingen. F\u00e5 en gyldig e- postadresse fra vedkommende. Den m\u00e5 legges inn i s\u00f8knaden. Anbefaleren skal v\u00e6re en voksen som ikke er i slekt med s\u00f8keren, som kan kommentere p\u00e5 s\u00f8kerens akademiske prestasjoner og potensial, lederevner, karakter og frivillig arbeid/tjenester i lokalsamfunnet. Hvis s\u00f8keren har blitt utdannet hjemme, kan anbefaleren v\u00e6re beslektet med 6 Rev. 25/11/2014\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ff96cbb-995f-47c0-8f7a-bc75a19ae4e6"}
{"url": "https://www.medi3.no/vi-tilbyr/spesialist-og-sykehus/%C3%B8re-nese-hals/skjev-nesevegg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00512.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:21:43Z", "text": "# Skjev nesevegg\n\n\u00a0\n\nEn skjev nesevegg kan f\u00f8re til pustevansker, t\u00f8rre slimhinner og hyppige nesebl\u00f8dninger, men kan korrigeres ved operasjon.\n\nNeseveggen deler nesehulen i to like store deler. Skjev nesevegg kan v\u00e6re medf\u00f8dt eller oppst\u00e5 etter skade. En korrigering av skjev nesevegg vil bidra til \u00e5 lette pusting gjennom nesen, samt redusere t\u00f8rre slimhinner og nesebl\u00f8dninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c2bb600-f3bd-488d-8cbe-baa80e5be2b1"}
{"url": "http://docplayer.me/411505-Konjugert-reaksjonslikning-for-syre-basereaksjonen-mellom-vann-og-ammoniakk-base-konjugert-syre-et-proton-er-et-hydrogenatom-som.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:33:37Z", "text": "1 Syrer og r Det fies flere defiisjoer p\u00e5 hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Br\u00f8sted: E Br\u00f8sted er e proto door. E Br\u00f8sted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt eeste elektro. Det beskrives som H, e positiv ladig. Salt (HCl) er et eksempel p\u00e5 e (ka doere et proto) og va (H O) ka ogs\u00e5 v\u00e6re e (ka motta et proto). Reaksjoslikig for reaksjoe mellom va og ammoiakk: kojugert kojugert Va (H O) er et eksempel p\u00e5 e (ka doere et proto) og ammoiakk (NH ) er et eksempel p\u00e5 e (ka motta et proto). Reaksjoslikig for reaksjoe mellom va og ammoiakk: kojugert kojugert Som de smarte har observert ka va (H O) b\u00e5de v\u00e6re og slik at f\u00f8lgede reaksjoslikig ogs\u00e5 gjelder, autoprotolyse av va : H O er spesiese som er sur. Dee forkortes til H (praktisk).\n\n er et eksempel p\u00e5 e (ka doere et proto) og ammoiakk (NH ) er et eksempel p\u00e5 e (ka motta et proto).\")\n\n2 E Br\u00f8sted reaksjo er e reaksjo hvor et proto blir overf\u00f8rt fra e forbidelse til e ae I et utvidet perspektiv er e reaksjo e reaksjo mellom e elektrofattig forbidelse (protoet) og e elektrorik forbidelse () M\u00e5l for surhetsgrad Hvor sur er e evt. hvor sur er e sur l\u00f8sig? H gj\u00f8r e l\u00f8sig sur. OH (\u00e5r H O har mistet e H ) gir basisk l\u00f8sig. osetrasjo (c) er et m\u00e5l for megde l\u00f8st i et volum. Dette medf\u00f8rer at kosetrasjoe til H, \\[H \\], er et m\u00e5l for surhet. Overvekt H (\\[H \\] \\> \\[OH \\]) gir sur l\u00f8sig. Overvekt OH (\\[OH \\] \\> \\[H \\]) gir basisk l\u00f8sig. Like mye H som OH (\\[H \\] \\[OH \\]) gir \u00f8ytral l\u00f8sig. Ved \u00f8ytral l\u00f8sig er \\[H \\] \\[OH \\] M M. Dette fra W \\[H \\] \\[OH \\] M M utoprotolyse av va er e likevekt med et likevektsuttrykk: H O H OH \\[H \\]\\[OH \\[H O\\] \\] osetrasjoe av va i va er kostat slik at \\[H O\\] ka trekkes i i likevektskostate () som ogs\u00e5 er kostat. De ye kostate kaller vi W \\[H \\]\\[OH \\], hvor W \\[H O\\] W W er vaets ioeprodukt og er kostat ved \u00e9 satt temperatur. Ved 5 0 C er W alltid Dette betyr at \\[H \\] \\[OH \\] alltid vil v\u00e6re ved 5 0 C (de temperature dere kommer til \u00e5 bruke). ph som m\u00e5l for surhetsgrad Ofte blir \\[H \\] et lite tall. Feks har e \u00f8ytral l\u00f8sig (e l\u00f8sig som ikke er sur eller basisk) e H kosetrasjo M For \u00e5 slippe \u00e5 deale med slike sm\u00e5 tall if\u00f8rer vi begrepet ph. ph er defiert som f\u00f8lger: ph log \\[H \\] Beskrevet med ord: ph er lik de egative logaritme til H kosetrasjoe.\n\n\n\n3 Dersom vi f\u00f8lger dette vil e \u00f8ytral l\u00f8sig ha f\u00f8lgede ph: ph log\\[h \\] log \u00d8ker vi H kosetrasjoe (gj\u00f8r l\u00f8sige surere), feks \\[H \\] 0.1 M: ph log\\[h\\] log Misker vi H kosetrasjoe (gj\u00f8r l\u00f8sige mer basisk), feks \\[H \\] M: ph log\\[h\\] log Grad av reaksjo Sterke r: Noe r er veldig glade for \u00e5 gi fra seg protoet sitt. v tuse molekyler gir samtlige fra seg protoet. Slike r kalles sterke r. Salt er et eksempel p\u00e5 e sterk. Vi sier at salt dissosierer fullstedig. HCl H Cl E fullstedig reaksjo beskrives av e pil som ku g\u00e5r e vei Fullstedig dissosiasjo betyr at dersom vi har 1 mol HCl s\u00e5 f\u00e5r vi 1 mol H og 1 mol Cl \u00e5r reaksjoe er ferdig. Sterke r: HCl, HBr, HI, HNO, H SO 4, HClO 4 Side \\[H \\] er relatert til \\[OH \\] gjeom W ka vi alltid rege ut \\[H \\] dersom vi vet \\[OH \\], alterativt rege ut \\[OH \\] \u00e5r vi vet \\[H \\]. Eksempel: \\[OH \\] , hva er \\[H \\]? Hva er ph? 14 W W \\[H \\]\\[OH \\] \\[H \\] \\[OH \\] ph log\\[h \\] 8 log P\u00e5 samme m\u00e5te ka vi relatere ph med poh (hvor poh log\\[oh \\]). p W ph poh, p W er alltid 14 (p W log W log ) Eksempel: \\[OH \\] , hva er \\[H \\]? Hva er ph? poh log\\[oh ph p W \\] log poh Eksempel: Hva er ph i 0.1 M HCl l\u00f8sig? Reaksjoslikig: HCl H Cl St\u00f8kiometri: 1 mol HCl 1 mol H 1 mol Cl 0.1 M HCl \\> 0.1 M H ph log\\[h \\] log Eksempel: Hva er ph i M HNO l\u00f8sig? Reaksjoslikig: HNO H NO St\u00f8kiometri: 1 mol HNO 1 mol H 1 mol NO M HNO \\> M H ph log\\[h \\] log\n\n\n\n4 Sterke r: Forbidelser som dissosierer 100% og gir OH. Sterke r: NaOH, OH. Ba(OH) Eksempel: Hva er ph i 0.1 M NaOH l\u00f8sig? Reaksjoslikig: NaOH Na OH St\u00f8kiometri: 1 mol NaOH 1 mol Na 1 mol OH 0.1 M NaOH \\> 0.1 M OH poh log\\[oh \\] log ph 14 poh Eksempel: Hva er ph i 0.1 M CH COOH l\u00f8sig? Reaksjoslikig: CH COOH H CH COO \\[H \\]\\[CH COO \\] Likevektsuttrykk: a \\[CH COOH\\] Vi kaller likevektskostate for a fordi de gjelder for r (som p\u00e5 egelsk er acid, derfor a). a fier vi tabell for hver ekelt svak Noe r er ikke s\u00e5 villige til \u00e5 gi helt slipp p\u00e5 protoet sitt. v tuse molekyler er kaskje ku e som gir fra seg protoet. Slike r kalles svake r. Eddik er et eksempel p\u00e5 e slik Det istilles e likevekt CH COOH H CH COO Likevekt beskrives av e pil som peker begge veier Side CH COOH er e svak f\u00e5r vi ikke fullstedig dissosiasjo. Da er det ikke slik at 1 mol CH COOH gir 1 mol H og 1 mol CH COO. Side det istilles e likevekt m\u00e5 beytte oss av likevektsuttrykket for \u00e5 rege ut \\[H \\] kosetrasjoe.\n\n\n6 Buffer E bufferl\u00f8sig har e eve til \u00e5 motst\u00e5 foradriger i ph ved tilsats av ete eller. E bufferl\u00f8sig best\u00e5r av e svak og de korrespoderede eller e svak og de korrespoderede. Eksempel: E l\u00f8sig som har \\[CH COOH\\] 0.1 M og \\[CH COO \\] 0.1 M er e bufferl\u00f8sig. ph reges ut ved bruk av bufferlikige. ph p a log \\[Base\\] \\[Syre\\] Illustrasjo: To l\u00f8siger \u00e0 1 L tilsettes mol HCl. Hva er ph f\u00f8r og etter tilsetige for l\u00f8sigee (atar ige volumforadrig ved tilsetig av HCl) \u00e5r l\u00f8sigee er 1) ret va og ) ieholder \\[H\\] 1.0 M og \\[ \\] 1.0 M, p a L\u00f8sig 1): F\u00f8r: ph 7.00 (ret va) Etter: \\[H 0.01 mol \\] 0.01M ph log L L\u00f8sig ) F\u00f8r: \\[ \\] 1.0 ph p a log 7.00 log \\[H\\] Eksempel: Hva er ph for e l\u00f8sig som har \\[HNO \\] (svak ) 0.09 M og \\[NO \\] (kojugert ) 0.11 M, a , p a.5. \\[Base\\] \\[Syre\\] ph p a log.5 log.44 Etter: Vi m\u00e5 f\u00f8rst rege ut stoffmegde av de svake og de kojugerte f\u00f8r tilsetig av HCl. H cv cv 1.0 M 1.0 L 1.0 M 1.0 L H, som er e, vil reagere med, som er e og dae H H H N\u00e5 m\u00e5 vi rege ut y stoffmegde og kosetrasjo etter reaksjo etter tilsetige av HCl c c H H V V H f\u00f8r f\u00f8r 1.01 mol 1.0 L H H 0.99 mol 1.0 L 1.01M 0.99 M 0.01 mol 0.01 mol 1.01 mol 0.99 mol\n\n Etter: [H 0.01 mol ] 0.01M ph log 0.01 1L L\u00f8sig ) F\u00f8r: [ ] 1.0 ph p a log 7.00 log [H] 1.0 7.00 Eksempel: Hva er ph for e l\u00f8sig som har [HNO ] (svak ) 0.09 M og [NO ] (kojugert ) 0.\")\n\n 2 Bufferar OPPG\u00c5VER Repetisjon fr\u00e5 kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure l\u00f8ysningar? Kva heiter ionet? c)\n\n Detaljert l\u00f8sigsveiledig til ECON30 semiaroppgave 9, h\u00f8ste 206 Dee l\u00f8sigsveiledige er mer detaljert e det et fullgodt svar p\u00e5 oppgave vil v\u00e6re, og mer utfyllede e e valig fasit. De er met som e guide til\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c578e7ed-a574-4c7e-a58b-f378046293d2"}
{"url": "http://www.bunad-magasinet.no/Tema/Mannsbunad/1800-tallets-moerke-sidtroeyer-i-Hallingdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00195.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:29Z", "text": "# 1800-tallets m\u00f8rke sidtr\u00f8yer i Hallingdal\n\n - Vibeke Hj\u00f8nnev\u00e5g\n\n**\n\n06/08/2008 11:48\n\n \n\n\nUtover p\u00e5 1800-tallet ble de ledige og bekvemme sidtr\u00f8yene gradvis erstattet av de korte og ettersittende stuttr\u00f8yene. F\u00f8rst stuttr\u00f8yer med st\u00e5krage og uten slag, s\u00e5 stuttr\u00f8yer med slag og liggende krage. Ikke alle likte denne forandringen.\u00a0Christian T\u00f8nsberg beskriver utviklingen slik i sitt verk \u00abNorske Nationaldragter\u00bb fra 1852: \n\\- Hallingd\u00f8lernes \u00e6ldre maleriske og beqvemme Nationaldragter gaaer desv\u00e6rre som i vore fleste Fjeldbygder under med den \u00e6ldre Generation, medens nye, unaturlige og smagl\u00f8se Dragter tr\u00e6der istedet.\n\n# Bli med inn i Bestestova v\u00e5r\n\nDer kan du som abonnerer f\u00e5 din egen n\u00f8kkel inn til en verden av artikkelstoff om temaet vi brenner for: Bunader og folkedrakter\\!\n\nI Bestestova kan du alts\u00e5 kose deg med interessante artikler, og flotte fargebilder av praktfulle bunader og folkedrakter.\n\nI Magasinet BUNAD har vi opp gjennom \u00e5rene f\u00e5tt m\u00f8te de fremste innenfor fagomr\u00e5det v\u00e5rt, b\u00e5de tilvirkere og historikere. N\u00e5 har vi samlet ogs\u00e5 dem i Bestestova, og der kan du f\u00e5 m\u00f8te dem.\n\nHjertelig velkommen inn\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bb4b014-7277-40b5-9fe1-7401f06bbe68"}
{"url": "http://legeforeningen.no/emner/andre-emner/publikasjoner/veiledere/legeforeningens-veileder-for-pko-i-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:21Z", "text": "# Veileder for Praksiskonsulentordningen (PKO) i Norge\n\nPraksiskonsulenter finnes n\u00e5 i n\u00e6r alle helseforetak i Norge, og gir viktige bidrag som underst\u00f8tter intensjonene i samhandlingsreformen.\n\nOrdningen setter i system at allmennleger arbeider deltid ved sykehus som konsulent eller ansatt for \u00e5 fremme samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og sykehus. Med denne veilederen \u00f8nsker Legeforeningen \u00e5 bidra til at dette viktige arbeidet kan fortsette \u00e5 utvikle seg til beste for brukerne og tjenestene i en tid hvor \u00f8kende spesialisering og fragmentering av tjenestetilbudene krever at dedikerte leger arbeider m\u00e5lrettet med samhandling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "352d016d-445a-4957-a277-ff54732cea6f"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/royk-fra-ovelse-1.13105243", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00277.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:08Z", "text": "25\\. august 2016 kl. 09:19\n\n## R\u00f8yk fra \u00f8velse\n\nN\u00f8detatene har \u00f8velse i tunnelen som bygges i forbindelse med Follobanen. Det vil bli brukt \u00f8velsesr\u00f8yk som kommer ut mot E18 ved Sjurs\u00f8ya n\u00e5, melder politiet.\n\n\nNRK Opphavsrett NRK \u00a9 2018 Ansvarlig redakt\u00f8r: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bbdbb90-1ea6-43ef-88b5-fee26bce2f39"}
{"url": "http://docplayer.me/1348559-Fugl-i-norske-biland-2-bouvet-ya.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:52:31Z", "text": "\n\n2 - TldsskriJt utgltt av Stavanger Museum og $3 Norsk orn\\~tologlsk forening. I Bind 4, hefte l Januar i 960 FUGL I NORSKE BILAND I dro en f d ekspedisjon under ledelse av marineoffiseren Jean Baptiste Lozier Bouvet med 2 i Atlancerhavet for \u00e5 lete etter det sagnomsuste Terra Amfralis. Den r. januar 1739 s\u00e5 Bouvet en svart Iandrnasse tre frem fra t\u00e5ken over et isfylt hav. Skipene opphddt seg i omr\u00e5det i 12 dager, men p.g.a. isvansker og stadig t\u00e5ke lykres det ikke ekspedisjonen \u00e5 komme til lands. Heller ikke var man istand til \u00e5 avgiflre om det var en \u00d8y eller en de1 av et fastland. Bouvec mente imidlertid selv ar han hadde funnet det lenge spikte antarktiske kontinent og kalte landet Cap de la CirEoncision. Posisjonen ble beregnet til mellom 54'06' og 54\"15' 6.b. og 4'1 5' d 4'30' 6.1. Datidens navigasjon var temmelig usikker, dig n\u00e5r der gjaldt bestemmehe av lengdegraden. Senere ekspedisjoner hadde vansker med \u00e5 finne igjen Bauvea Iand i den oppgitte posisjon, men fant d \u00d8yer flere andre steder i posisjoner omkring den som Bouvet hadde oppgitt. Men b\u00e5de Lindsay-\\~ya, Thmnpson-\\~ya og Liverpool-\\~ya vise seg etterhvert \u00e5 smelte sammen til en, nemlig den som etter oppdageren er blitt hetende Bouvet\u00f8ya, Den fgrste som s\u00e5 den etter Bouvets tid, var den engelske selfanger James Lindsay i 1808, og den farste landstigning ble foretatt av mann-\n\n\n\n3 Storparten av Bouvet cr dekket JV is. Foto: Hikon Mosby. skapet pi en amerikansk fangstskute i \u00d8yas posisjon ble endelig fastsl\u00e5tt av den tyske Valdivia-ekspedisjon i november Den er 54'26' s.b. og 3'24' pl., det vil igjen si at gya ligger omtrent 2600 km fra Kapplandet og 4500 km fra sgrspissen av Sgr-Amerika. I v\u00e5rt \u00e5rhundre har flere ekspedisjoner vxrt ved Bouvet\\~ya. Den 1. desember 1927 ble gya annektert for Norge av kaptein Harald Horntvedt p\u00e5 h70rvegia. Fgrstestyrmann ombord var forgvrig Nils Larsen, senere fgrer av b\u00e5de Norvegia og av Brafegg (se Sterna bd. 3 side og 2 16). Norvegin var i \u00e5rene ialt 5 ganger ved Bouvetgya p\u00e5 forskjellige ekspedisjoner, alle utrustet av konsul Lars Christensen, Sandefjord. P\u00e5 en av disse, nemlig ekspedisjonen av , var dr. O. Olstad med som zoolog, og fra ham har vi de fleste og grundigste opplysninger om dyas fugleliv. Tidligere var cn del obscrvasjoner publisert b\u00e5de fra Valdivia-ckspedisjoncn 1898 (Vanhoffcn 1901) og Meteor i 1926 (Spiess 1928), og fra Norrqia 1927 ved oseanografen H\u00e5kon Mosby (1928). Fra den tredje Norvegia-ekspedisjon har ogs\u00e5 Hjalmar Riiser- Larsen ( 1930) gitt noen korte opplysninger om fuglelivet, supplert med enkelte fotografier. Bouvetgya er en lite i et stormfullt hav, som gjennom cn stor del av 3ret cr islagt eller mer og mindre oppfyllt\n\n. Norvegin var i \u00e5rene 1927-193 1 ialt 5 ganger ved Bouvetgya p\u00e5 forskjellige ekspedisjoner, alle utrustet av konsul Lars Christensen, Sandefjord.\")\n\n4 SW-hjornct av Bouvct med Larwya. Foto: H\u00e5kon Mosby. av isfjell og pakkis. Den er toppen av en vulkan og har form som en uregelmessig femkant ca km i tverrm\u00e5l. De h\\~yeste punkter av kraterranden n\u00e5r 918 og 93 5 moh. Storparten av oya er dekket av is og sno, og toppen er ofte innhyllet i t\u00e5keskyer. Bart land finnes der det er for bratt til at isen kan bli liggende, og p\u00e5 en del lavere partier langs sjgkanten. Rundt kysten er et belte av grunt vann med mange farlige skjxr og b\u00e5er. Ved sgrvecthjarnet ligger en flat holme, Larsgya, m bred og m lang, som sammen med den lave Norvcgia-odden kan vzrc rester av et forland. Sjdefantstranda og Selstranda er sammen med Norvegia-odden og Larsgya sngbare om sommeren og tilholdssted for fugl og sel. Disse beboclige omr\u00e5dene er - bortsett fra Lars\\~ya - ganske sm\u00e5 og kan derfor ikke huse nocn store mengder dyreliv. Under Nortjegia's besgk tellet Olstad i sjgelefantcr og pelssel (Olstad 1929 s ). Det som kanskje mer setter sitt preg p\u00e5 gya, er fuglene, og av fuglene igjen pingvinene og \\~etrell. De finnes tett sammenpakket p\u00e5 dc f\u00e5 brukbare stedene som er, de svgmn\\~cr og dukker i sj\\*n eller myldrer i luften omkring gya, og de kan sees ute p\u00e5 havet i vid omkrets. Da Vnldivia-ekspedisjonen fikk pyc petreller og ringpingviner i \u00e5pent hav den 24. novem-\n\n\n\n5 Unge og gamle adcliepingvincr. Foto: H. Holgersen. ber 1898, ble fuglene betraktet son1 sikre tegn pa at land var i nzrheten. Og ganske riktig. Allerede den f\u00f8lgende dag n\u00e5dde skipet oppunder Bouvetgya. Noen landing ble ikke foretatt, og det ble heller ikke konstatert om noen fugl hekket, selv om det ble ansett son1 sannsynlig at flere av artene gjorde det. De som ble sett, var kappdue, sglvgr? petrell, svartbuket stormsvale, bl\u00e5 petrell, bli albatross, snopetrell, storjo og ringpingvin. Mcteor-ekspedisjonen s5 i 1926 apingvinero, kappducr og opetrcllerv, men ga ingen detaljerte opplysninger. Under den f\u00f8rste Norvegia-ckspedisjon fant oseanografen Hiikon Mosby fglgende arter: Ad\\~liepin\\~vin, ringpingvin, plitopp-pingvin, stinker, kappdue, snppetrell og sdvgr\u00e5 petrell. Alle pingvinartene ruget, likes\u00e5 de tre sist nevnte petrellene (om sn\u00f8petrellcn sc senere), mens stinkeren bare ble sett over sigen, riktig nok i en hel del eksemplarer, men ikke pi land.\n\n\n\n6 Som allerede nevnt er de mest detaljerte opplysninger om fuglelivet gitt av dr. O. Olstad, som sammen med preparant E. R. Hansen var pl Bouvct med Norvcgia i En del innsamlete eksemplarer - 10 skinn og 25 egg av henholdsvis 6 og 5 arter - cr oppbevart p5 Universitetets zoologiske museum i Oslo, og b\u00e5de dette iiiaterialc og observasjonene er bearbeidet av Holgersen 1945, rticns Olstad har gitt en merc populsr oversikt i P\u00e5 selve Bouvet var det pingvinkolonicr p\u00e5 Norvegia-odden og p\u00e5 Sj\\~lcfantstranda. De fleste fuglene var ringpingviner, men der var og4 mange gulltopp-pingviner og p\u00e5 stranda par adelic-pingviner. De fleste par p\u00e5 Sj\\~elcfantstranda hekket i en bratt skr\u00e5ning opp mot fjellsidene, der b\u00e5de reir og voksne sto i stadig fare for \u00e5 bli knust under nedfallende is og stein, slik som det ogs\u00e5 hendte av og til. Storparten av pingvinene hekkct p\u00e5 den lave Larsgya. De fleste her var gulltopp-pingviner, men der var ogs\u00e5 mye ringpingviner, mens adcliepingvinene var f\u00e5tallige. De hgycreliggende partier av holnien er dekket av et lag grus og stein, oppblandet med fjxr og ekskrcmenter. Dette omr\u00e5det var opptatt av gulltopp-pingvinene med bare noen f\u00e5 og spredte par av de andre inn imellom. Ringpingvinene holdt seg mest i utkanten av kolonien, der fjellet er bart. Kappduene var tallrike og hekkct i mengde, men likevel ikke i slike masser som den splvgr\u00e5 petrcllen. Av denne l\u00e5 det reir tett i tett i de bratte skrentene bide p\u00e5 Bouvet og p? Lar\\~ya, vanskclige \u00e5 n\u00e5 og betydelig verre \u00e5 komme til enn kappduenes reir. Blant de flyvende fuglene var det den splvgr\u00e5 petrell som dominerte og som gjorde seg mest bemerket ogs\u00e5 langt ute p\u00e5 sj\\~n, utenfor synsvidde av gya, slik som oppgitt allerede ved Vallivias bespk. Om sngpctrellen hersker litt usikkerhet. Mosby skriver ( 1928 s. 330) s\u00e5ledes: \\
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3f0c3ce-f77c-46e2-b40a-58f431f1b765"}
{"url": "http://www.crown-intelligence.com/p8094-h%C3%B8ykvalitets-customfit-tartan-big-pony-m%C3%B8rk-gr%C3%B8nnabercrombie-stockholm-butikabercrombie-fitch-jakker-saleforhandler-p-7080.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00646.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:24:10Z", "text": "**abercrombie & fitch stockholm gallerian A\\&F Ralph Lauren Menn Custom-Fit , P8094 H\u00f8ykvalitets Custom-Fit Tartan Big Pony M\u00f8rk Gr\u00f8nn,abercrombie stockholm butik,abercrombie & fitch jakker sale,forhandler abercrombie & fitch norge outlet,h\u00f8y rabatt** \n\ntrim-montering kortermet polo skjorten er laget av slitesterk, pustende bomull mesh og ferdig med tartan detaljer for en arv polish.\n\n - Two-knappestolpe, kontrasterende solid ribbet polo krage med interi\u00f8r tartan taping.\n - Ribbed kontrasterende solide armb\u00e5nd, ujevn ventilert hem med interi\u00f8r tartan taping.\n - V\u00e5re brodert Big Pony aksenter venstre bryst.\n - 100% bomull. Vaskes i maskin. Importert.\n\n \n\n1\\. Your order is usually shipped out within 24-48 hours after your payment is received. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "090d8565-fa57-4ad8-9cdc-7b0d9fce3058"}
{"url": "http://docplayer.me/532021-Inspirasjon-og-rad-for-systematisk-miljoinnsats.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:41Z", "text": "2 Finansiert av Milj\u00f8verndepartementet Veilederen er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen i programmet Livskraftige kommuner (kommunenettverk for milj\u00f8- og samfunnsutvikling, som drives av KS med finansiering fra Milj\u00f8verndepartementet). Prosjektledelse og tekst: Mattis Michaelsen Kommunikasjon Design og layout: Lene Herf\u00f8l-Johnsen Design Foto: Erik M. Sundt Forsidebilde: Kai Jensen, Scanpix\n\n\n\n3 Ringer i vannet Det gj\u00f8res mye spennende utviklingsarbeid i mange kommuner. Vi har mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re og \u00e5 la oss inspirere av hverandre. H\u00e5pet er at denne veilederen skal bidra til nettopp inspirasjon, l\u00e6ring og utveksling av erfaringer. Milj\u00f8satsingen i Nedre Eiker begynte med en felles id\u00e9 fra Fagforbundet og Naturvernforbundet. Via programmet Livskraftige kommuner har ideer, metode og kunnskap spredt seg videre. Eksterne samarbeidspartnere og ressursmilj\u00f8er er viktige brikker i milj\u00f8arbeidet. Deres st\u00f8tte og fagkunnskap gir uvurderlig hjelp for kommuner som \u00f8nsker h\u00e5ndfaste, m\u00e5lbare og varige milj\u00f8gevinster. Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn, Naturvernforbundet, Gr\u00f8nn Hverdag og Stiftelsen Id\u00e9banken vil garantert ha mye positivt \u00e5 bidra med n\u00e5r nye kommuner \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 systematisk milj\u00f8arbeid i tiden som kommer. Kommunene m\u00e5 ogs\u00e5 spille p\u00e5 lag med n\u00e6ringslivet og alle de menneskelige ressursene som finnes i eget lokalsamfunn. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l at kommunenes milj\u00f8innsats skal inspirere innbyggere og private bedrifter til \u00e5 tenke og handle milj\u00f8vennlig hjemme, p\u00e5 jobben og i lokalmilj\u00f8et. Kommunene m\u00e5 vise lederskap se muligheter, v\u00e6re modige og ta nye grep for \u00e5 skape egen framtid. milj\u00f8arbeid\n\n\n\n4 Feie for egen d\u00f8r Vi ville ikke bare prate milj\u00f8vern. Vi ville skape konkrete resultater og gi milj\u00f8arbeidet et kraftig l\u00f8ft i hele v\u00e5r organisasjon. Det er viktig for oss \u00e5 feie for egen d\u00f8r \u00e5 skape resultater i eget hus, som inspirasjon for innbyggere, bedrifter og resten av lokalsamfunnet. Derfor startet vi arbeidet med \u00e5 integrere det ytre milj\u00f8 i HMS-arbeidet. P\u00e5 tre \u00e5r har engasjerte medarbeidere i hele v\u00e5rt mangfold av virksomheter skapt h\u00e5ndfaste og m\u00e5lbare milj\u00f8gevinster. \u00abMilj\u00f8satsingen har gitt et positivt l\u00f8ft for omd\u00f8mmet til Nedre Eiker kommune. Vi har vist at det er mulig \u00e5 bli ledende p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det, selv om vi absolutt ikke er en rik kommune.\u00bb Ordf\u00f8rer Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune N\u00e5 ser vi at v\u00e5rt arbeid inspirerer og lever videre i andre kommuner. Det er jeg glad for. Vi deler gjerne v\u00e5r modell og v\u00e5re ideer. Og i denne spennende prosessen f\u00e5r vi verdifulle impulser og innspill i retur fra samarbeidskommuner. Vi l\u00e6rer av hvordan andre videreutvikler og foredler det som startet her hos oss. Med denne veilederen h\u00e5per vi \u00e5 f\u00e5 enda mange flere kommuner med p\u00e5 milj\u00f8satsingen. Ordf\u00f8rer Elly Therese Thoresen, Nedre Eiker kommune \u00abVi mobiliserer egen organisasjon via ansatte, brukere og systemer (eksempelvis avfallssortering). Slik skaper vi et godt utgangspunkt for at motiverte innbyggere tar milj\u00f8ansvar hjemme, i n\u00e6rmilj\u00f8et og i samfunnet for\u00f8vrig.\u00bb Ordf\u00f8rer Vidar Lande, Kongsberg kommune milj\u00f8arbeid\n\n\n\n\n\n6 Nedre Eiker-modellen Fagforbundet og Naturvernforbundet ville gj\u00f8re verneombudene til milj\u00f8arbeidere. Nedre Eiker kommune tente p\u00e5 ideen og ble pilotkommune. Verneombudene gir milj\u00f8arbeidet \u00f8yne, hender og f\u00f8tter i alle Nedre Eikers virksomheter. Siden slutten av 2006 har Nedre Eiker kommune utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmilj\u00f8, men ogs\u00e5 virksomhetenes p\u00e5virkning av det ytre milj\u00f8et, inng\u00e5r i HMS-arbeidet. Nedre Eiker har v\u00e6rt en pilot i programmet Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har id\u00e9er, metode og kunnskap spredt seg videre. Det var bred politisk og administrativ enighet om \u00e5 integrere milj\u00f8og klimasp\u00f8rsm\u00e5l i HMS-arbeidet i Nedre Eiker, og det ble bestemt at alle kommunens virksomheter skulle milj\u00f8sertifiseres. Prosjektet \u00abVerneombud og det ytre milj\u00f8\u00bb pekte ut Nedre Eikers vei mot m\u00e5let: Egne milj\u00f8konsulenter. Verneombudene og virksomhetslederne f\u00e5r generell milj\u00f8oppl\u00e6ring og blir kurset som milj\u00f8konsulenter. Virksomhetslederne og verneombudene leder arbeidet fram til sertifiseringen. Utvikler HMS-verkt\u00f8y. Det utvikles et elektronisk HMS-verkt\u00f8y, forankret i kommunens plan- og styringssystemer. \u00abTradisjonelt kj\u00f8per man sertifiseringsl\u00f8pet av konsulentfirmaer. Nedre Eiker investerer i egne folk og beholder kompetanse.\u00bb Tor Arne Bj\u00f8rn, tidligere hovedverneombud og ildsjel i Nedre Eiker 6 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n7 Inspirasjon og videreutvikling Nedre Eiker-modellen har vakt interesse i kommune-norge. Metoden spres og videreutvikles. I Nedre Buskerud samarbeider Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. De ulike kommunene tilpasser modellen, slik at den passer best mulig til ulike behov og lokale forhold. Lier, Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker jobber sammen om kurs for internkonsulenter og opplegg for milj\u00f8sertifisering av private bedrifter. Hver p\u00e5 sin kant gj\u00f8r kommunene sine erfaringer og utvikler egne verkt\u00f8y og veiledere, i samarbeid med Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Men kunnskapen flyter fritt mellom samarbeidspartnerne: \u00abVi deler gjerne det vi har laget med andre kommuner.\u00bb Randi Larsen, kommuneplanlegger og prosjektleder i Nedre Eiker Nytteverdien av \u00e5 dele erfaringer er gjensidig. Nedre Eiker f\u00e5r resultatet av andre kommuners utviklingsarbeid i retur: Vi ser blant annet at vi har god nytte av det Kongsberg har utviklet i forhold til rapporterings- og styringssystemer, sier Randi. H\u00e5ndfaste milj\u00f8gevinster Langl\u00f8kka barnehage var den f\u00f8rste virksomheten i Nedre Eiker som ble milj\u00f8sertifisert (september 2007). I l\u00f8pet av ett \u00e5r har Langl\u00f8kka barnehage redusert restavfallet sitt med 90 prosent og str\u00f8mforbruket fra kwh til kwh. Solberglia sykehjem leverte tidligere 23 tonn restavfall i \u00e5ret. For \u00e5 oppn\u00e5 bransjekravet i milj\u00f8sertifiseringen, m\u00e5tte mengden halveres. Det klarte sykehjemmet i Nedre Eiker ved \u00e5rsskiftet 2007/2008. I oktober 2009 er 19 virksomheter i Nedre Eiker kommune sertifisert hos Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. M\u00e5let st\u00e5r ved lag: Alle virksomheter skal sertifiseres. Syv virksomheter mangler. Kj\u00f8p av tjenester fra eksterne konsulenter ville kostet Nedre Eiker ca kroner. Kostnadene ved Nedre Eiker-modellen er beregnet til kroner. 7 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n8 Forankring i toppen M\u00e5let er \u00e5 bygge en milj\u00f8kraft som virkelig forandrer Norge med kommunene som lokomotiv. En viktig forutsetning for \u00e5 lykkes er at satsingen f\u00e5r en solid forankring i kommunenes toppledelse og i sentrale og strategiske planer. Et l\u00f8ft for milj\u00f8arbeidet i kommunen krever innsats og tiltak p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, i et stort mangfold av virksomheter. Milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l skal gjennomsyre hele organisasjonen og alle aktiviteter. Det er en viktig suksessfaktor at ordf\u00f8rer, r\u00e5dmann og gjerne ogs\u00e5 \u00f8vrig ledelse har et klart eierskap til milj\u00f8satsingen. Videre m\u00e5 milj\u00f8innsatsen f\u00e5 plass i de planene som skal styre samfunnsutviklingen. Klare m\u00e5lformuleringer forplikter, og gir samtidig en god plattform for videre satsing. Herfra fra ord til praktisk handling og h\u00e5ndfaste resultater finnes det helt sikkert ulike veier. P\u00e5 neste side gir Nedre Eiker kommune noen av sine anbefalinger. I kommuneplanen til Nedre Eiker st\u00e5r f\u00f8lgende m\u00e5l: Milj\u00f8vern skal v\u00e6re en av grunnpilarene i kommunens virksomhet og en premiss for planlegging og saksbehandling. I Kongsbergs kommuneplan er natur, milj\u00f8 og b\u00e6rekraftig utvikling ett av tre satsingsomr\u00e5der som prioriteres. M\u00e5let formuleres slik: Kongsberg skal v\u00e6re en kommune hvor n\u00e5v\u00e6rende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt milj\u00f8. De overordnede m\u00e5lene m\u00e5 gjerne etterf\u00f8lges av m\u00e5lbare krav, som skal oppfylles i planperioden. Ett av m\u00e5lene som brukes til \u00e5 m\u00e5le og veie Kongsberg milj\u00f8innsats er f\u00f8lgende: Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. 8 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n9 F\u00f8rste skritt fra ord til handling En gjennomtenkt organisering er viktig for \u00e5 sikre framdrift og styring. Nedenfor gis noen stikkord til hvordan Nedre Eiker organiserte sitt prosjekt. 1 Oppnevn en prosessleder og avklar hovedverneombudets rolle. 2 Begynn prosessen med et politisk vedtak. Gi et \u00f8konomisk overslag og s\u00f8rg for at det avsettes midler til prosjektet. 3 Oppnevn en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Prosessleder b\u00f8r v\u00e6re sekret\u00e6r for begge. 4 Utarbeid en grov/overordnet framdriftsplan. 5 Arranger et orienteringsm\u00f8te/samling for verneombud og virksomhetsledere. Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann b\u00f8r delta p\u00e5 m\u00f8tet. STYRINGSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en styringsgruppe best\u00e5ende av en politiker, i tillegg til personalsjef, hovedverneombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO. ARBEIDSGRUPPE Nedre Eiker anbefaler en arbeidsgruppe best\u00e5ende av tre til fem personer. Aktuelle medlemmer: Prosessleder, hovedverneombud, representant for personalkontoret og en tillitsvalgt. e Ildsjel og virksomhetsleder Anne Grethe Wexhal, N\u00f8stehagen bo og omsorgssenter, Lier kommune. 9 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n10 Verneombudene som spydspisser Kommuner i Nedre Buskerud utdanner verneombudene sine til milj\u00f8konsulenter. Det gir et nettverk av milj\u00f8kontakter i alle virksomheter. Foregangskommunene viser at resultatet kan bli et ras av nye, effektive milj\u00f8tiltak, sier Per Bj\u00f8rnar Knudsen, r\u00e5dgiver i KS. Under revisjonen av Arbeidsmilj\u00f8loven ble det foresl\u00e5tt at verneombudene ogs\u00e5 skulle f\u00e5 ansvar for det ytre milj\u00f8. Forslaget vant ikke fram, men kommunene Nedre Eiker, Kongsberg og Lier har tatt saken i egne hender og gjort verneombudene til milj\u00f8agenter. M\u00e5let er en prosess som ikke bare drives ovenfra og ned. Tvert i mot. Verneombudene er en sentral drivkraft og skaper utvikling, initiativ og nytenkning nedenfra. Per Bj\u00f8rnar Knudsen R\u00e5dgiver i KS, ansvar for programmet Livskraftige kommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. \u00abKommunene gj\u00f8r verneombudene til milj\u00f8arbeidere. Det forplikter, og det utfordrer kommunenes vilje og evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re ombudenes forslag.\u00bb Per Bj\u00f8rnar Knudsen, r\u00e5dgiver, KS Utdanning til milj\u00f8konsulenter gir verneombudene faglig tyngde. I kombinasjon med lokal forankring, gir det gode muligheter for varig milj\u00f8satsing. P\u00e5driver og ressursperson i arbeidet med ytre milj\u00f8 som del av HMS-arbeidet i kommunene. Kontaktinformasjon: Telefon: Drammen kommune har besluttet at det skal velges milj\u00f8kontakter i alle virksomheter. Men i Drammen er det ikke n\u00f8dvendigvis verneombudet som blir slik kontaktperson. 10 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n11 Startskudd for verneombudene Nedre Eiker kommune anbefaler \u00e5 starte prosessen med verneombud som milj\u00f8arbeidere slik: Arranger et orienteringsm\u00f8te for verneombud og virksomhetsledere. Ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann b\u00f8r delta. Fortell hvilke milj\u00f8felt som inng\u00e5r. Nedre Eiker har pekt ut f\u00f8lgende omr\u00e5der: avfall, energi, transport, innkj\u00f8p og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. \u00abHvis alle kommuner f\u00f8lger etter, vil det v\u00e6re rundt milj\u00f8bevisste verneombud. Legger vi sammen alle virksomhetsledere og verneombud, snakker vi om opp mot mennesker som tar ansvar for milj\u00f8et i kommunene. I s\u00e5 fall blir det et kjempel\u00f8ft p\u00e5 milj\u00f8siden.\u00bb Per Bj\u00f8rnar Knudsen, r\u00e5dgiver, KS Arranger et 8-timers kurs i milj\u00f8- og klimaanalyse, for verneombud og virksomhetsledere. Kurset kan gjerne inng\u00e5 i det lovp\u00e5lagte 40-timers HMSkurset. Legg kurset opp slik at det gir verneombud og virksomhetsledere kompetanse som sertifiseringskonsulenter. (Nedre Eiker har valgt sertifiseringsmodellen til Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Mer om sertifisering p\u00e5 sidene 14 og 15.) 11 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n12 Internkonsulenten p\u00e5driver og ressursperson Utdanning av internkonsulenter gir et ekstra tilskudd til milj\u00f8satsingen, i tillegg til kunnskapen og p\u00e5driverrollen til verneombud og virksomhetsledere. Drammen har frikj\u00f8pt fire personer, som skal jobbe 50 prosent med \u00e5 legge til rette for milj\u00f8satsingen i virksomhetene. Mens Kongsberg har plukket ut og skolert i alt fem internkonsulenter. Karin B\u00e6rstad er styrer i Rekrutten barnehage p\u00e5 Kongsberg. Karin satte blant annet pris p\u00e5 at internkonsulenten hjalp til med \u00e5 fylle ut den generelle delen av skjemaene knyttet til milj\u00f8sertifiseringen: \u00abI en travel hverdag slapp vi \u00e5 gj\u00f8re alt papirarbeidet selv.\u00bb Karin B\u00e6rstad, styrer i barnehage i Kongsberg kommune P\u00e5driverrollen er viktig. Milj\u00f8arbeidet kan lett drukne i alle andre oppgaver. Nettverk og hjemmelekser Som internkonsulent har Aud Helliksen hjulpet fire barnehager i Kongsberg gjennom milj\u00f8analyse og fram til sertifisering. Hun gir f\u00f8lgende tips: Organiser flere virksomheter i nettverk. Nettverksgrupper b\u00f8r m\u00f8tes jevnlig (ca en gang i m\u00e5neden) for \u00e5 utveksle tips, fortelle hva de har gjort siden sist og diskutere sp\u00f8rsm\u00e5l og utfordringer. Internkonsulenten b\u00f8r v\u00e6re referent og sikre framdriften i m\u00f8tene. Hvert nettverksm\u00f8te kan gjerne avsluttes med \u00e5 gi virksomhetene \u00abhjemmelekse\u00bb p\u00e5 et konkret tema. \u00abDet er viktig med en ressursperson som jevnlig sp\u00f8r: Hvordan g\u00e5r det? Trenger du hjelp til noe? Vi som er internkonsulenter m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tilbudssiden og samtidig bidra til at virksomhetene forst\u00e5r at milj\u00f8satsingen er alvorlig ment at det ikke er noe som g\u00e5r over.\u00bb Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune 12 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n13 Generalister og spesialister Kongsbergs internkonsulenter bist\u00e5r virksomhetene, som henholdsvis \u00abgeneralister\u00bb og \u00abspesialister\u00bb: Generalistene gir st\u00f8tte og veiledning til hver sine sektorer: Oppvekst, helse/pleie og omsorg, tekniske tjenester/kulturanlegg og kontor. \u00abInternkonsulenten b\u00f8r ta seg tid til \u00e5 reise ut til hver enkelt virksomhet. Det setter virksomhetene stor pris p\u00e5.\u00bb Aud Helliksen, internkonsulent i Kongsberg kommune Spesialistene, innen henholdsvis innkj\u00f8p og eiendom, gir virksomhetene generell oppl\u00e6ring og informasjon p\u00e5 sine spesialfelt. I tillegg er de kontaktpersoner og konkrete bidragsytere n\u00e5r det dukker opp sp\u00f8rsm\u00e5l og behov hos virksomhetene. Internkonsulentene har en viktig rolle i videreutvikling, resertifisering og kompetanseutvikling. \u00abAud svarte p\u00e5 konkrete og praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l om lysstoffr\u00f8r, kompostbinger og veiing av avfall.\u00bb Karin B\u00e6rstad, styrer i Rekrutten barnehage LEGG TIL RETTE FOR VIRKSOMHETENE F\u00e6rrest mulig snublesteiner og best mulig tilrettelegging for virksomhetenes milj\u00f8arbeid er et suksesskriterium. En rekke oppgaver kan med fordel l\u00f8ses sentralt, som en service til virksomhetene: Maler for analyse, instrukser og informasjonsmateriell, samt en del tiltak innen innkj\u00f8p, avfall og bygningsdrift. 13 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n14 Sertifisering et kraftig l\u00f8ft for milj\u00f8satsingen Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen satser m\u00e5lbevisst p\u00e5 at alle kommunale virksomheter skal milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifiseres. F\u00f8rst og fremst fordi det bidrar til at milj\u00f8satsingen gir h\u00e5ndfaste, m\u00e5lbare og varige milj\u00f8gevinster. Ordf\u00f8rerne i Vestregionen (samarbeidsorgan for kommunene Sande, Svelvik, Ringerike, Hole, \u00d8vre og Nedre Eiker, Lier, Hurum, R\u00f8yken, Drammen, Asker og B\u00e6rum) vedtok at kommunene skulle milj\u00f8sertifiseres. Hovedpunkter i begrunnelsen gjengis nedenfor. Det finnes flere aktuelle systemer for milj\u00f8sertifisering. Nedre Eiker, Kongsberg, Lier og Drammen har satset p\u00e5 sertifisering etter modellen til Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn \u00abVi vil anbefale andre kommuner sertifiseringen til Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Den gir virksomhetene praktisk kunnskap om Milj\u00f8sertifisering: Gir et viktig bidrag til et b\u00e6rekraftig samfunn \u00d8ker virksomhetens markedsverdi Bidrar til milj\u00f8engasjement og milj\u00f8kunnskap hos de ansatte Skaper et positivt omd\u00f8mme Gir en videreutvikling av kommunens rapporterings- og styringssystem i forhold til ytre milj\u00f8 Bidrar til varig milj\u00f8bevissthet n\u00e5r sertifisering f\u00f8lges opp med resertifisering Dokumenterer milj\u00f8vennlig drift milj\u00f8- og klimatemaene og om hvilken innvirkning milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r ha p\u00e5 virksomhetenes hverdag.\u00bb Randi Larsen, kommuneplanlegger i Nedre Eiker Drammen og Lier har satt som m\u00e5l at alle kommunale virksomheter skal milj\u00f8sertifiseres innen utgangen av Lillehammer og B\u00e6rum er ogs\u00e5 i gang med milj\u00f8satsinger inspirert av arbeidet i Nedre Eiker. 14 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n15 Milj\u00f8fyrt\u00e5rn Milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifikat (Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn) er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot sm\u00e5 og mellomstore virksomheter i privat og offentlig virksomhet. Ordningen st\u00f8ttes og anbefales av Milj\u00f8verndepartementet. Virksomheter som g\u00e5r gjennom en milj\u00f8analyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Arbeidet fram mot sertifisering tar vanligvis mellom to og seks m\u00e5neder. Les mer p\u00e5 ISO 14001, EMAS, Gr\u00f8nt flagg, Bl\u00e5tt flagg og Milj\u00f8fyrt\u00e5rn er aktuelle milj\u00f8sertifiserings- og milj\u00f8styringssystemer. \u00abVi er en privat barnehage, men har v\u00e6rt med p\u00e5 alle Nedre Eikers milj\u00f8samlinger. Det er bra at kommunen tenker p\u00e5 hva som tjener milj\u00f8et, ikke bare p\u00e5 hvem som er deres egne virksomheter. N\u00e5 mangler vi bare \u00e5 sende av g\u00e5rde s\u00f8knaden om sertifisering.\u00bb Sine Fr\u00f8din, styrer i \u00c5rbogen barnehage i Nedre Eiker Ulike instanser har gjort vurderinger i forhold til valg av milj\u00f8ledelses- og sertifiseringssystemer. Kommunene kan dra nytte av \u00e5 kikke p\u00e5 deres rapporter og analyser n\u00e5r de skal velge sine milj\u00f8styringsverkt\u00f8y. Blant annet har Vestregionen gjort en slik analyse og GRIP har levert en vurdering av alternative milj\u00f8ledelsessystemer til Bergen kommune. Private virksomheter Kommunene i Nedre Buskerud starter milj\u00f8satsingen i eget hus. Kongsberg har satt et helt konkret m\u00e5l for alle virksomheter ikke bare de kommunale: Alle virksomheter i Kongsberg med flere enn 25 ansatte skal ha godkjent milj\u00f8ledelsessystem innen milj\u00f8arbeid\n\n\n\n16 Velg piloter Noen virksomheter viser ekstra engasjement og interesse for milj\u00f8satsingen. Gj\u00f8r disse til piloter. Syv virksomheter pekte seg spesielt ut etter de to f\u00f8rste milj\u00f8kursene i Nedre Eiker. De ble spurt om \u00e5 v\u00e6re pilotvirksomheter. Alle svarte ja. Blant de syv pilotvirksomhetene i Nedre Eiker var et bredt spekter av tjenesteomr\u00e5der representert: Barnehager, sykehjem, hjemmepleie, familiest\u00f8tte og omsorgsboliger. N\u00e5r pilotvirksomhetene selv er sertifisert, bist\u00e5r de andre virksomheter med sertifisering og milj\u00f8analyse. Skap gjerne blest og liv og r\u00f8re rundt milj\u00f8satsingen. Kanskje kan man innf\u00f8re et element av sunn konkurranse virksomhetene i mellom? En energi- eller milj\u00f8pris? Vis at gode resultater legges merke til og settes pris p\u00e5. Oppf\u00f8lging av pilotene Det er viktig \u00e5 legge forholdene til rette for at pilotvirksomhetene skal lykkes. Erfaringene fra Nedre Eiker viser at f\u00f8lgende punkter har betydning: Frikj\u00f8p verneombud. Det er viktig at verneombud og ildsjeler f\u00e5r tid til milj\u00f8satsingen. Det er positivt om det kan settes av midler til \u00e5 kj\u00f8pe fri noe av deres tid. Prosjektpott. Pilotvirksomhetene m\u00e5 ofte investere i materiell, som for eksempel kompostbinge eller system for avfallssortering. Det er en fordel om det finnes en prosjektpott hvor det kan s\u00f8kes om midler til slike form\u00e5l. Id\u00e9- og ressursbank. Pilotvirksomhetene i Nedre Eiker ser at de kunne hatt nytte av at tips, r\u00e5d, ideer, l\u00f8sninger og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ble samlet i en felles id\u00e9- og ressursbank i kommunen. Pilotsamlinger. Jevnlige samlinger for pilotvirksomhetene og kommunens ressurspersoner er nyttig. (Les mer om Kongsbergs nettverksgrupper p\u00e5 side 12.) \u00abMilj\u00f8satsingen har virket veldig samlende p\u00e5 arbeidsplassen v\u00e5r, fordi den ble et felles prosjekt for alle her.\u00bb Siri Bergene, tjenesteleder p\u00e5 Solberg Oppl\u00e6ringssenter, pilotvirksomhet i Nedre Eiker Lier kommune arrangerer jevnlige samlinger for virksomhetene gjennom hele sertifiseringsprosessen. Lier har plukket ut ti pilotvirksomheter. 16 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n17 17 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n18 Finn ildsjelene Finn frem til n\u00f8kkelpersoner i de enkelte virksomhetene, som brenner for milj\u00f8satsingen, og sett sammen en milj\u00f8gruppe best\u00e5ende av: \u00c9n eller to ildsjeler, verneombud og virksom- hetsleder. \u00abDet er bare \u00e5 hoppe i det. Milj\u00f8arbeidet er ikke skummelt eller spesielt vanskelig. Virksomhetene m\u00e5 bare ta ett steg av gangen.\u00bb Jorunn Kristiansen, verneombud i Nedre Eiker Jorunn var verneombud i Langl\u00f8kka barnehage h\u00f8sten Langl\u00f8kka var den f\u00f8rste virksomheten i Nedre Eiker som ble milj\u00f8sertifisert. Milj\u00f8sertifisering og \u00e5rlig HMS-analyse kan redusere renovasjons-utgifter, energiutgifter og sykefrav\u00e6r. N\u00e5 hjelper Jorunn Kristiansen andre virksomheter i kommunen med milj\u00f8satsingen. Hun gir f\u00f8lgende r\u00e5d til organiseringen av milj\u00f8arbeidet p\u00e5 hver enkelt arbeidsplass: Milj\u00f8gruppe. Sett ned en milj\u00f8gruppe i virksomheten. Virksomhetsleder, verneombud og \u00e9n eller to ildsjeler b\u00f8r inng\u00e5 i gruppa. Konsentrert satsing. Gruppa b\u00f8r m\u00f8tes minimum hver fjortende dag i begynnelsen. I perioden fra oppstart til milj\u00f8sertifisering m\u00e5 det jobbes effektivt, konsentrert og med en stram tidsplan. Jorunn anbefaler en periode p\u00e5 to til seks m\u00e5neder fra startskudd til sertifisering. Konkret handlingsplan. Den f\u00f8rste tida b\u00f8r milj\u00f8gruppa utarbeide en konkret handlingsplan: Hvor er det mest aktuelt \u00e5 satse en\u00f8k, avfall, transport, annet? Hvilke konkrete tiltak? Klar ansvarsfordeling. For hvert tiltak b\u00f8r handlingsplanen beskrive tydelig hvem som har ansvar for gjennomf\u00f8ringen. Permanent gruppe. Etter sertifisering b\u00f8r milj\u00f8gruppa best\u00e5, som lokal drivkraft for ytre milj\u00f8. 18 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n19 Bruk eiendomsavdelingen Det ligger store muligheter for \u00e5 hente ut milj\u00f8gevinster og spare kostnader knyttet til drift og utvikling av kommunenes bygninger, spesielt p\u00e5 energisiden. Derfor b\u00f8r eiendomsavdelingene ha en sentral rolle i milj\u00f8satsingen. Energibruken i bygg utgj\u00f8r 40 prosent av den totale energibruken i fastlands-norge. Hallvard Benum er energi- og en\u00f8kr\u00e5dgiver, ansatt i eiendomsforetaket i Kongsberg kommune. Han er \u00e9n av kommunens fem internkonsulenter knyttet til milj\u00f8satsingen. Hallvard gir noen stikkord om hva eiendomsavdelingene kan bidra med: M\u00e5le, rapportere, analysere. Eiendomsavdelingene kan gi virksomhetene informasjon om energiforbruk. B\u00e5de om n\u00e5-situasjonen og om utviklingen over tid. Slik kan virksomhetene se p\u00e5 hvilke omr\u00e5der de kan spare penger og milj\u00f8et. R\u00e5d om energitiltak. Eiendomsavdelingens folk kan gi r\u00e5d om valg av l\u00f8sninger og gjennomf\u00f8ring av effektive energitiltak. For eksempel: Installasjon av varmepumpe, bytting av vinduer eller nytt ventilasjonsanlegg. R\u00e5d om materialbruk. Eiendomsavdelingene kan ogs\u00e5 gi r\u00e5d om milj\u00f8vennlig materialbruk. Dette kan blant annet bidra til mer bruk av lokalt produserte materialer. I tillegg kan man styre unna milj\u00f8skadelige stoffer, som p\u00e5virker inneklima og eksternt milj\u00f8. \u00abMilj\u00f8satsingen i Kongsberg bidrar til at bevisstheten i virksomhetene \u00f8ker. Det hjelper meg helt klart i mitt arbeid for gode energil\u00f8sninger i kommunens bygg.\u00bb Hallvard Benum, energi- og en\u00f8kingeni\u00f8r Kongsberg kommune har f\u00e5tt til sammen 5 millioner kroner til ulike prosjekter som vil gi store energibesparelser. Les mer om Enovas st\u00f8tteprogram her: Enova har ogs\u00e5 gitt ut nyttige veiledere om kommunal energi- og klimalanlegging. 19 milj\u00f8arbeid\n\n\n\n20 Blink ut satsingsomr\u00e5der Kommunen b\u00f8r bestemme seg for hvilke milj\u00f8felt det skal satses spesielt p\u00e5. Blink ut omr\u00e5der som vil gi m\u00e5lbare og merkbare resultater. Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn peker ut satsingsomr\u00e5dene avfall, energi, transport, innkj\u00f8p og materialbruk, utslipp til luft og vann og estetikk. \u00abMedarbeiderne merker positive effekter p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8et. Blant annet har vi f\u00e5tt ny solskjerming og gammel, milj\u00f8skadelig lysarmatur er byttet ut.\u00bb Siri Bergene, tjenesteleder p\u00e5 Solberg Oppl\u00e6ringssenter i Nedre Eiker Avfall: M\u00e5let er \u00e5 redusere b\u00e5de forbruk og avfall. Det er viktig at avfallet som genereres kildesorteres og g\u00e5r til gjenvinning. Farlig avfall m\u00e5 h\u00e5ndteres forsvarlig. Det kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 kildesortere. Energi: Energibehovet er stadig \u00f8kende. Derfor er det viktig \u00e5 redusere energiforbruket, gjennom gode rutiner og energireduserende en\u00f8ktiltak. Virksomhetene sparer penger p\u00e5 \u00e5 redusere sitt energiforbruk. Transport: Transport er en av de st\u00f8rste utslippskildene v\u00e5re. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 ned utslipp og velge alternative og milj\u00f8vennlige reisemetoder. Virksomhetene b\u00f8r ettersp\u00f8rre transportmidler som gir lavest mulig utslipp. Innkj\u00f8p og materialbruk: Innkj\u00f8p og materialbruk er en stor bidragsyter til indirekte klimagassutslipp. Derfor er det viktig med bevisste valg av milj\u00f8vennlige varer og tjenester. Utslipp til luft og vann: Det er viktig at farlig avfall ikke havner i naturen, kommunale avl\u00f8psnett etc. Utslipp kan gj\u00f8re stor skade p\u00e5 natur og milj\u00f8. Estetikk: Ryddighet og orden er en trivselsfaktor i arbeidshverdagen. Stikkordene ovenfor er gitt av Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn, som begrunnelse for valg av nettopp disse seks satsingsomr\u00e5dene. 20 milj\u00f8arbeid\n\n\n22 Faglig p\u00e5fyll Verneombud, virksomhetsledere og interne milj\u00f8konsulenter skal v\u00e6re drivkrefter og ressurspersoner. De trenger p\u00e5fyll for \u00e5 beholde gnisten og oppdatere kunnskapen. Skap treffpunkter Formalisert nettverk. Jevnlige treff mellom milj\u00f8fyrt\u00e5rnansvarlig i kommunen sentralt, internkonsulenter og ressurspersoner i virksomhetene. Kommunene i Nedre Buskerud har investert i n\u00f8kkelmedarbeidere som skal v\u00e6re lokomotiv i milj\u00f8satsingen. Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen og Lier har funnet fram til ulike tiltak som sikrer at milj\u00f8satsingen holder framdriften over tid. Fellesnevneren er at det investeres i faglig p\u00e5fyll og inspirasjon for dem som skal drive prosessen i kommunene. Nedre Eiker arrangerer to milj\u00f8samlinger i \u00e5ret, for verneombud og virksomhetsledere. \u00abFor \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater er det viktig med virksomhetsledere som er tydelige p\u00e5 milj\u00f8oppgaver og ansvar. De m\u00e5 integrere og synliggj\u00f8re milj\u00f8oppf\u00f8lgingen i daglig ledelse og bidra til en positiv holdning i virksomheten.\u00bb Unn Hofstad, r\u00e5dgiver milj\u00f8- og samfunnsutvikling, Lier kommune Felles kompetanseheving. Tilbud om eksterne kurs p\u00e5 ulike tema. Befaringer og erfaringsutveksling. Tid og rom for at personer fra ulike virksomheter kan m\u00f8tes gjerne ute p\u00e5 arbeidsplassene. Diskutere, se og l\u00e6re av hverandre. Standardiserte l\u00f8sninger/tiltak. Utvikle generelle tiltak og ordninger, som alle virksomheter kan nyte godt av. Valg av avfallssorteringssystem kan v\u00e6re ett eksempel. Innhenting av informasjon, planlegging og gjennomf\u00f8ring av slike tiltak kan gjerne gj\u00f8res av team best\u00e5ende av et knippe internkonsulenter og ressurspersoner fra virksomhetene. Denne organiseringen vil b\u00e5de effektivisere milj\u00f8arbeidet og \u00f8ke kompetansen blant kommunens p\u00e5drivere og ressurspersoner. Samlinger/milj\u00f8dager. Jevnlige arrangementer som motiverer og inspirerer. Gjerne med eksterne bidragsytere, som Stiftelsen Id\u00e9banken, Gr\u00f8nn Hverdag og Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. (For nettadresser til eksterne ressursmilj\u00f8er, se side 31.) 22 milj\u00f8arbeid\n\n### \u00abDe f\u00e5r dette fordi de legger vekt p\u00e5 milj\u00f8 i alle ledd og tenker p\u00e5 fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.\u00bb Ordf\u00f8rer Fabian Stang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2e59864-f74d-4587-b82f-fd706fac1fb0"}
{"url": "http://www.skipsmagasinet.no/nc/forsiden/nyhet/artikkel/finansministeren-skal-doepe-havyards-nybygg-115/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:51:31Z", "text": "# Finansministeren skal d\u00f8pe Havyards nybygg 115\n\n\n\nPraktskute: \u00abAfrican Inspiration\u00bb vil ikke bare gj\u00f8re en god jobb, men ogs\u00e5 ta seg godt ut n\u00e5r hun kommer til Vest-Afrika.\u00a0Illustrasjon FireGrader\n\n6\\. november skal Havyards nybygg 115 \u00abAfrican Inspiration\u00bb d\u00f8pes i Fosnav\u00e5g. Finansminister Siv Jensen skal v\u00e6re gudmor.\n\nAv: Redaksjonen **Publisert:** 09.10.14 kl. 09:03 \n\n\nGod kjemi: Konsernsjef Geir Johan Bakke i Havyard Group og administrerende direkt\u00f8r Taofik Adegbite i Marine Platforms fant raskt tonen og har utviklet et godt samarbeid og vennskap som kan gi nye muligheter i fortsettelsen.\u00a0Foto MPL\n\n\n\nGudmor: Det blir stas \u00e5 f\u00e5 Finansiminister Siv Jensen p\u00e5 bes\u00f8k i Fosnav\u00e5gen som gudmor for praktskuta \u00abAfrican Inspiration\u00bb. Foto: Rune Kongsro\n\nMarine Platforms Limited fra Nigeria bestilte i april 2013 et Havyard 857 Subsea skip. 5. november blir skipet levert til rederiet fra Havyards verft i Leirvik i Sogn og dagen etter skal skipet d\u00f8pes og beh\u00f8rig feires i Fosnav\u00e5g i M\u00f8re og Romsdal\n\n**Godt samarbeid og spennende utsikter**\n\nKontrakten Havyard inngikk med Marine Platforms er den f\u00f8rste p\u00e5 levering av skip fra et norsk verft til et afrikansk rederi p\u00e5 veldig mange \u00e5r.\u00a0\n\n\u00abVi kjente til Marine Platforms fra f\u00f8r, da de hadde kj\u00f8pt et offshore skip fra ett norsk rederi og chartret inn ett fra et annet\u00bb, sier konsernsjef Geir Johan Bakke. \u00abDa jeg m\u00f8tte Taofik Adegbite, som er gr\u00fcnder, eier og administrerende direkt\u00f8r i Marine Platforms, fikk jeg et godt inntrykk fra f\u00f8rste stund. F\u00f8rsteinntrykket har blitt bekreftet og vi har hatt et veldig godt samarbeid gjennom prosjektet. Det har v\u00e6rt utfordringer underveis og vi m\u00e5 innr\u00f8mme at de p\u00e5 finansieringssiden har v\u00e6rt noe st\u00f8rre enn p\u00e5 de fleste andre prosjekt, men vi har hatt et veldig konstruktiv samarbeid om \u00e5 finne l\u00f8sninger hele veien. Basert p\u00e5 de erfaringene vi har gjort og relasjoner vi har bygget, s\u00e5 har vi stor tro p\u00e5 at vi skal kunne f\u00e5 til enda mer sammen med Marine Platforms og i det afrikanske markedet i fortsettelsen\u00bb, sier konsernsjefen.\n\n**\u00c5pent skip, d\u00e5p og shippingklubb**\n\nFinansminister Siv Jensen har som vanlig lagt opp til et stramt program p\u00e5 reisen sin til Fosnav\u00e5g. F\u00f8rst vil hun delta p\u00e5 konferansen som Fosnav\u00e5g Shippingklubb arrangerer. Konferansen, som er planlagt om bord i \u00abAfrican Inspiration\u00bb, starter med et innlegg fra Siv Jensen og vil videre ha som fokus hvilke muligheter det er for norske bedrifter i oljen\u00e6ringen i Nigeria. Deretter skal Jensen v\u00e6re Gudmor og d\u00f8pe \u00abAfrican Inspiration\u00bb f\u00f8r hun runder av Sunnm\u00f8rsbes\u00f8ket med \u00e5 m\u00f8te noen av de lokale bedriftene. Dette viser at Finansministeren b\u00e5de ser viktigheten av arbeidet som blir gjort i den maritime klyngen p\u00e5 Sunnm\u00f8re og potensialet i et tettere samarbeid med oljeindustrien i Afrika.\n\nLokalbefolkningen og andre interesserte vil ogs\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ta Havyards nybygg i n\u00e6rmere \u00f8yesyn i Fosnav\u00e5g f\u00f8r konferansen. Ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole i Her\u00f8y vil f\u00e5 en spesiell invitasjon i \u00e5 bes\u00f8ke nybygget. Havyard 857 \u00abAfrican Inspiration\u00bb er et topp moderne subsea fart\u00f8y av h\u00f8y kvalitet og slike skip vekker alltid stor interesse i \u00abNorges offshorehovedstad\u00bb.\n\n**Rederiet**\n\nMarine Platforms Limited er et nigeriansk selskap som tilbyr forskjellige tjenester til oljeindustrien offshore i Nigeria og internasjonalt. Tjenestene best\u00e5r blant annet av br\u00f8nnservice, subseal\u00f8sninger p\u00e5 dypt vann og utleie av skip til forskjellige offshore oppdrag.\n\nTaofik Adegbite grunnla selskapet sammen med to andre partnere og leder selskapet i dag. Marine Platforms har hovedkontor i Lagos, operasjonsbase i n\u00e6rheten av Port Harcourt p\u00e5 s\u00f8rkysten av Nigeria og teknisk driftskontor i Aberdeen i Skottland. Selskapet ble i 2013 k\u00e5ret til \u00e5rets bedrift i Nigeria.\n\n**Havyard Ship Technology bygg 115 \u00abAfrican Inspiration\u00bb**\n\nEt Havyard 857 Subsea IMR (Inspection Maintenance and Repair) skip som skal brukes til installasjon, vedlikehold og reparasjon av oljeinstallasjoner p\u00e5 havbunnen. Designet av Havyard Design & Solutions i Fosnav\u00e5g og bygd ved Havyard Ship Technology i Leirvik i Sogn.\n\nLengde: 113 m\n\nBredde: 22 m\n\nLugarkapasitet: 120 personer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c4a3a26-1c4a-4266-b4a4-bc73d043f227"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/intel-lagde-imponerende-lysshow-med-100-droner/224370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:35Z", "text": "\n\n# Intel lagde imponerende lysshow med 100 droner\n\nFikk plassering i Guinness rekordbok. Sjekk videoen her.\n\n - Kurt Lekanger\n - 12\\. jan. 2016 - 09:09\n\nIntel har satt verdensrekord i \u00e5 ha flest droner i luften samtidig, skriver Engadget.\u00a0\u00a0\n\nDet mest imponerende er imidlertid ikke antallet, men at alle dronene var utstyrt med lys og fl\u00f8y i en \u00absverm\u00bb som var synkronisert med et live orkester som spilte Beethovens femte\u00a0symfoni. Hele showet ble avsluttet med at de lysende dronene formet Intel-logoen p\u00e5 himmelen.\u00a0\n\n#### Vist under Intels CES-\u00e5pningstale\n\nSelve verdensrekorden ble satt i november p\u00e5 Flugplatz Ahrenlohe i Tornesch i Tyskland, men videoen av stuntet ble vist under Intel-sjef Brian Krzanis \u00e5pningstale p\u00e5 CES i Las Vegas forrige uke. Det skriver Guinness World Records p\u00e5 sine nettsider.\n\nStuntet var et samarbeid mellom Intel og Ars Electronica Futurelab.\u00a0\n\nIntel har ikke g\u00e5tt ut med informasjon om hvordan dronene ble styrt, men if\u00f8lge Slashgear\u00a0er programvaren som ble benyttet utviklet av Intel selv.\u00a0\n\n**Her kan du se den imponerende videoen av dronene som danser i takt med Beethovens niende symfoni:**\n\n** Data Droner Intel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "480f04c9-33ef-49e6-96c8-64e0a386dd69"}
{"url": "http://www.tfk.no/jaktprover-2013-arkiv/734-vffk-kautokeinoproven?tmpl=component&print=1&page=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:11:00Z", "text": "10 medlemmer fra Troms\u00f8 Fuglehundklubb har tatt turen til Kautokeinopr\u00f8ven, og vi er repersentert i alle klasser UK, AK og VK.\n\nP\u00e5 oppropet ser dere en hel gjeng fra klubben v\u00e5r som venter p\u00e5 at t\u00e5ka skal lette og oppropet ble utsatt med en time til kl 09. God stemning og en spennende dag i marka forventes.\n\nB Br\u00e5ke-B\u00f8tta Pippa e/f Kurt Landau var den eneste av klubbens\u00a0hunder som lyktes med premiering i dag. Det ble 3 pr VK kvalik.\n\nPremieliste l\u00f8rdag UK/AK finnes HER\n\nPremieliste l\u00f8rdag VK kvailfisering finnes HER\u00a0\n\nF\u00f8lgende rapporter mottok vi gjennom dagen:\n\n11:00 Said melder om at ingen fugl er observert i UK\u00a0partiet han deltar i. \n13:00 Tommy melder fra AK parti i Biddjovaggi. Bra med fugl, men vanskelig. Ingen godkjente fuglearbeider s\u00e5 langt. \n14:00 Said melder at det n\u00e5 er observert 3 enkeltstegger, ingen hunder med godjente fugl.arbeid. \n14:15 VK II. Ronny melder at f\u00f8rste runde er over og 4 hunder har godkjente fuglearbeider: \n15:30 Said melder at det fortsatt er lite fugl i UK partiet og at ingen har f\u00e5tt seg fuglearbeid. \n16:30 VK I. Geir Roger melder at andre runde n\u00e6rmer seg slutten, 4 hunder med godjente fuglearbeider: \n17:00 VK II. Ronny melder at\u00a0partiet er avsluttet med f\u00f8lgende premieringer: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b982481b-c540-4505-9e8f-dbe5a2b2f66a"}
{"url": "https://snl.no/Anders_Rachlew", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00699.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:31:44Z", "text": "# Anders Rachlew\n\nAnders Rachlew var en norsk pianist og dirigent, bosatt i K\u00f8benhavn fra 1915.\n\nRachlew var klaverelev av\u00a0Agathe Backer Gr\u00f8ndahl, og studerte deretter med Xaver Scharwenka og Teresa Carreno i Berlin mellom 1902 og 1907.\n\nSom pianist holdt Rachlew konserter i Norden, Tyskland og Frankrike. I 1915 slo han seg ned i K\u00f8benhavn, hvor han ble dirigent for en rekke kor. Han ledet ogs\u00e5 orkesterkonserter, blant annet som gjestedirigent ved Orchestre Lamoureux\u00a0i Paris.\n\nRachlew var en ansett klaverpedagog. Han var sensor ved Musikkonservatoriet i K\u00f8benhavn fra 1933, ansatt som l\u00e6rer fra 1945 og var fra 1949 professor.\u00a0\n\nRachlew har skrevet en del klaver- og kammermusikk foruten korverker og sanger.\u00a0\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2018, 25. januar). Anders Rachlew. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Anders\\_Rachlew.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n\n\nTrond Olav Svendsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8a5be90-62de-4f21-869f-1f2eeb75edfa"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/de_25_mest_populaere_gratisspillene/95115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00578.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:26:45Z", "text": "# De 25 mest popul\u00e6re gratisspillene\n\n - Espen Irwing Swang\n - 14\\. jan. 2007 - 01:06\n\nDu trenger slett ikke \u00e5 betale i b\u00f8tter og spann for \u00e5 laste ned nye spill til mobiltelefonen din. Ved \u00e5 bes\u00f8ke nettsiden til kanadiske Mobilerated kan du laste ned spill etter spill uten \u00e5 betale mer enn noen \u00f8re for datatrafikken. \n \n\u00d8verst p\u00e5 listen troner Jamtris, som er en Tetris-klone. Nest mest nedlastet er M-SuDoKu, og spillet Bomber. \n \nHer er hele listen over de 25 mest popul\u00e6re spillene. Klikker du p\u00e5 tittelen kan du lese mer om hver enkelt tittel. Her finner du ogs\u00e5 lenke til nedlasting av spillet:\u00a0 \n\u00a0\n\n1\\.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Jamtris \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a81104de-f279-4128-866a-f30072a23002"}
{"url": "https://www.sor-fron.kommune.no/politikk/kommunereform/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:39:48Z", "text": "# Kommunereform\n\n Regjeringen presenterte kommunereformen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen for 2015. Der ble viktige utviklingstrekk, m\u00e5l for reformen, en plan for gjennomf\u00f8ringen av reformprosessen og virkemidler i reformen beskrevet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3cf7118-724b-4793-92cd-ff395f78c6d6"}
{"url": "http://www.canariajournalen.no/Nyheter/Hotellprosjekt-i-Puerto-de-Mogan-paa-Gran-Canaria-satt-paa-vent", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00406.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:17:21Z", "text": ". Foto: \u00c5smund Ryvik\")\n\nHotellet skal ligge p\u00e5 denne tomten foran kj\u00f8pesenteret i Puerto de Mogan (den hvite bygningen). Bak kj\u00f8pesenteret ligger Cordial hotel Playa de Mogan, det f\u00f8rste store hotellet som ble bygd i byen for cirka seks \u00e5r siden. Foto: \u00c5smund Ryvik\n\n# Hotellprosjekt i Puerto de Mogan satt p\u00e5 vent\n\nSheikh Sulaiman Al Fahim \u00f8nsker angivelig \u00e5 bygge et hotell med 429 sengeplasser i Puerto de Mogan p\u00e5 Gran Canaria, men kommunen bremser planene p\u00e5 grunn av vannmangel, skriver avisa La Provincia.\n\nForretningsgruppen til Al Fahim \u00f8nsker angivelig \u00e5 investere 36 millioner euro i det nye hotellet.\n\nDet skal plasseres p\u00e5 en tomt som ligger mellom innfartsveien, skolen, kj\u00f8pesenteret og et nytt hotell med over 900 sengeplasser som den norske Wenaas-gruppen er i ferd med \u00e5 bygge i Puerto de Mogan.\n\n### Drikkevannkapasiteten nesten sprengt\n\nCanariajournalen har tidligere skrevet om at vannforsyningssystemet i byen i dag kj\u00f8rer p\u00e5 90 prosent av full kapasitet, og at nye hoteller trolig vil belaste vannforsyningen mer enn det takler.\n\nEt anlegg som renser vann til drikkevannskvalitet har en kapasitet p\u00e5 2000 kubikkmeter per dag, og kj\u00f8rer n\u00e5 p\u00e5 1800 kubikkmeter.\n\nKapasiteten m\u00e5 opp i 3000 kubikkmeter per dag, eller det m\u00e5 bygges et\u00a0nytt\u00a0avsaltingsanlegg for sj\u00f8vann.\u00a0\u00a0\n\nS\u00e5 lenge det ikke blir gjort, m\u00e5 kommunene avvise bygging av nye hoteller, if\u00f8lge Mog\u00e1ns ordf\u00f8rer, Onalia Bueno.\n\n# Foredrag om helse og livskvalitet i Arguineguin\n\n28.02.2018 11:00\n\n\n\nSeniorakademiet arrangerer et foredrag om helse og livskvalitet av Wanja J\u00e6gersen Abad p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken i Arguimneguin.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c051814-3a6e-4308-8996-c7ce51859a61"}
{"url": "http://myemerennsyk.blogg.no/1489426374_rets_blomster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:46:02Z", "text": "## \u0139rets blomster\n\n - 13.03.2017 kl.18:32 i Hage\nUte ligger sn\u0159en enda, men det er v\u013ar i lufta. Nede i kjelleren min vokser det som skal bli \u013arets blomster i hage og krukker. S\u013adde de f\u0159rste allerede 23.februar. Noen trenger litt lenger tid enn andre og da har jeg god tid til \u013a gj\u0159re de lubne f\u0159r sesongen starter. S\u013ann ser de ut n\u013a:\n\n\n\nMannen min har ordnet lys p\u013a kommoden p\u013a soverommet mitt. Passe temperatur for sm\u013ababyene- som jeg kaller de. Da har jeg full kontroll.\n\nFr\u0159ene er kj\u0159pt p\u013a Plantasjen, Zimtrade, Impecta fr\u0159handel eller samlet inn selv. Billigst var fr\u0159ene fra Impecta. Kommer til \u013a handle mere der.\n\n\n\nEnda kommer det flere. Har hvite og rosa pyntekorg, og store Tagets. Disse s\u013ar jeg denne uka for de vokser relativt fort.\n\nDet er artig \u013a f\u0159lge med p\u013a hva som spirer og hvor mange som dukker opp. Kj\u0159pte tre forskjellige hengepetuniaer og der spirer noen bedre enn andre:\n\n\n\nIkke alt er en suksess. Tok fr\u0159 selv av Ringblomst i h\u0159st- og som dere ser kom det ikke opp en eneste plante. Men Dhalia-plantene trives.\n\n\n\nHar ei bok hvor jeg skriver hva jeg s\u013ar, n\u013ar og hvordan det g\u013ar med hver sort. Da kan jeg bla tilbake til et tidligere \u013ar og se hva som ble vellykket. Alle fr\u0159ene har jeg i en todelt boks kj\u0159pt p\u013a Ikea. Med lokket p\u013a blir ikke fr\u0159ene skadet i det fuktige drivhuset.\n\n\n\n\n\nS\u013ann s\u013ag det ut den dagen fr\u0159ene skulle i jorden. Og de sto i vinduskarmen til de spirte, s\u013a flyttet de ned p\u013a soverommet mitt.\n\n\n\n\n\nDa er det bare \u013a la plantene vokse seg st\u0159rre og n\u013ar de skal prikles skal de f\u013a flytte ut i drivhuset. Like spennende hvert \u013ar. \\#blomster \\#hage \\#s\u013a\n\n - 13.03.2017 kl.18:32 i Hage\n\n\n#### Lilli\n\n13.03.2017 kl.19:09\n\nSpennende :)\n### myemerennsyk\n\n43, Trondheim\n\nEr ei dame p\u013a 43 \u013ar som heter May-Liss. Sliter med ME og migrene, MEN jeg er s\u013a mye mere enn bare syk. Derfor denne tittelen p\u013a bloggen min. De dagene jeg kan, driver jeg med mye rart. Er full av ideer og liker \u013a tro at jeg er kreativ. Hobbyene mine er hage, interi\u0159r, strikking og scrapping. Noe som sikkert vil komme fram her etter hvert. Elsker familien min som best\u013ar av mann og tre barn i alderen 16, 20 og 22 \u013ar. Instagram: May-Liss.opland\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4a33fdb-cd38-403f-9476-48bc364062fc"}
{"url": "http://kladdebokforhenrik.blogspot.com/2010/08/dsc0125jpg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00685.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:19:54Z", "text": " \n\n## 12\\. august 2010\n\n### DSC\\_0125.JPG\n\nP\u00e5 ungdomsskolen hadde vi om humor i norskfaget. Norskl\u00e6rern var en av de beste l\u00e6rerne jeg har hatt. Han sa det var lov \u00e5 fleipe med det meste, men han nevnte tre temaer som man burde unng\u00e5. I alle forsamlinger sitter det alltid noen som er ber\u00f8rt p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Enten personlig, eller noen i familien, eller at man kjenner noen som... Det syndes stadig mot dette. Noen har bestemt at det m\u00e5 v\u00e6re dr\u00f8yt for \u00e5 v\u00e6re morsomt. *Byen \u00e6kke den samma lenger, n\u00e5 er allting blitt s\u00e5 j\u00e6vla hardt.* Harald Eia k\u00f8dder med det man ikke skal k\u00f8dde med, selv Radioresepsjonen, som jeg holder enda h\u00f8yere skuffer meg noen ganger. Jeg synes alle skulle hatt en dobbeltime i norsk med B\u00e5rd Hasz. Hva hva vi ikke skulle fleipe om? Abort. Selvmord. Spiseforstyrrelser. Det er alltid noen...B\u00e5rd Hasz skrev alltid tavla full, gjerne to eller tre ganger i l\u00f8pet av 45 minutter, og **for** en h\u00e5ndskrift\\! Selv med kritt. Skulle jeg skrive p\u00e5 tavla s\u00e5 det ut som skriften til en 8-\u00e5ring. \n \n| | | | |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: | | | |\n| | | | |\n| *Sometimes there's so much beauty in the world I feel like I can't take it, like my heart's going to cave in* | | | |\n\n \nJeg skal ikke fors\u00f8ke \u00e5 skrive noe lettbeint om bilde over. Det minna meg om hvor skj\u00f8rt livet er. Hvor sterk d\u00f8dslengselen kan v\u00e6re selv om man er i stand til \u00e5 fly og leve. I starten av f\u00f8rstegangstjenesten var troppen samla hos feltpresten for \u00e5 prate om ting som kunne dukke opp i tankene v\u00e5re under tjenesten. Feltpresten, en skv\u00e6r kis, med tre stjerner p\u00e5 skuldra og sjokoladeplater p\u00e5 lur som han delte ut under \u00f8velser, og et minumum av forkynnelse. Han delte oss i grupper og ba oss fortelle om vi kjente noen episoder med selvmord. Historiene hagla. Noen hadde g\u00e5tt p\u00e5 skole med en som hadde kj\u00f8rt utfor ei bru i Fredrikstad. En annen fortalte om s\u00f8skenbarnet sitt som hadde v\u00e6rt p\u00e5 fest der ei jente hadde hoppa fra verandaen. Alle skulle toppe hverandres historier, som om det var en j\u00e6vla konkurranse. Jeg satt der uten noenting \u00e5 si. Ikke f\u00f8r i gjennomgangen i plenum valgte jeg \u00e5 fortelle om Rita, som noen m\u00e5neder tidligere hadde valgt \u00e5 ikke leve mer. Jeg vet ikke hvorfor jeg fortalte det, gr\u00e5tkvalt, og overfylt av f\u00f8lelser, foran denne gjengen med gutter, en gj\u00f8k fra hver krok i landet - som jeg ikke kjente s\u00e5 godt s\u00e5 tidlig i tjenesten. Etter jeg hadde fortalt om det kom Menig Pedersen, den st\u00f8rste skravleb\u00f8tta i troppen, men ogs\u00e5 han med det st\u00f8rste hjertet. Han sa han var glad jeg fortalte det. \n \nN\u00e5r jeg skriver dette er det 8.august. Rita ville fylt 27. Hun ble 19. I ukene og m\u00e5nedene sommeren 2003 gransket jeg meg sj\u00f8l. Alt jeg gjorde, og alt som jeg skulle gjort annerledes. Alt var s\u00e5 tydelig i ettertid, men s\u00e5 vanskelig \u00e5 se da man var 19 \u00e5r og trodde man var voksen. Den siste m\u00e5neden p\u00e5 videreg\u00e5ende hadde vi en innlevering. Jeg suste gjennom Ruste, et sted mellom 40 og 100 km/h. Jeg traff en svart katt med framhjulet. Alt for \u00e5 levere en norskstil. Minnet meg om hva slags hensynsl\u00f8s j\u00e6vel jeg var. \n... \n \nI en av de siste dagene i mai var jeg i Kvitfjell for \u00e5 spille golf. Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 noe anna i l\u00f8pet av 18 hull. P\u00e5 det idylliske hull nummer 13 hadde jeg et elendig utslag. Ballen landa to centimetre foran en gul blomst som hadde slitt seg opp mot sollyset. Jeg tenkte p\u00e5 alt anna enn golf. Jeg slo meg rett inn p\u00e5 greenen p\u00e5 andreslaget, men blomsten ble sl\u00e5tt opp ved rota og knekt av mitt \u00e5tterjern. (En s\u00e5kalla *divot* for dere som er inne i golfterminologien.) \n \nDet gikk et par \u00e5r. Tiden skulle ha leget alle s\u00e5r. Den hadde gjort noe av jobben. Rita var ikke lenger det f\u00f8rste jeg tenkte p\u00e5 da jeg sto opp om morgenen. Jeg leste Hvite niggere av Ingvar Ambj\u00f8rnsen. De rufsete hovedkarakterene heter Erling og Charlie. De har vokst opp sammen med ei som het Rita. Ettersom kapitlene skrider fram videre aner jeg hvor det b\u00e6rer med henne. Kreften tar henne til slutt. P\u00e5 side 66 i Ambj\u00f8rnsens mesterverk f\u00e5r han alle h\u00e5rene p\u00e5 kroppen min til \u00e5 reise seg. \"Rita d\u00f8de udramatisk den 10.mai (...)\" skrev Ambj\u00f8rnsen. Selv om d\u00f8den til Rita som jeg kjente ikke kan kalles udramatisk, s\u00e5 stemmer b\u00e5de navnet og datoen med den virkeligheten som jeg kjenner. Av alle jentenavn...? Av alle datoer...? \n... \nJeg vet ikke hvem du hadde v\u00e6rt i dag. Kanskje hadde du tatt noen musikkfag ved H\u00f8yskolen i Hedmark. Kanskje noe pedagogikk i Trondheim - det blir bare spekulasjoner. Du dukker opp i dr\u00f8mmene mine, fra tid til annen. Det er som om jeg i dr\u00f8mmen har f\u00e5tt med seg at vi ikke lenger er kj\u00e6rester, men at vi er gode venner og m\u00f8tes. Jeg skulle \u00f8nske det var s\u00e5nn.\n\n kl. \n\ntorsdag, august 12, 2010 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym12. august 2010 kl. 23:40\n \n Skrevet med gullpenn. \n \n2. \n \n Hanne13. august 2010 kl. 15:44\n \n Du er flink, Henrik\\! Jeg har sagt det f\u00f8r, sier det igjen, blogginnleggene dine er gull.\n \n3. \n \n Silje14. august 2010 kl. 13:39\n \n du er tilbake, lille. faen s\u00e5 fint.\n \n4. \n \n Audrey19. august 2010 kl. 20:39\n \n Ja, jeg leste to ganger. Fordi det var s\u00e5 godt skrevet og fordi det hadde mening. Fortsett\\!\n \n5. \n \n Audrey W22. august 2010 kl. 17:15\n \n \\<3\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b3cc6a1-d7ca-4ee5-b7a4-20bd19ad7ee1"}
{"url": "https://www.digi.no/artikler/vanvittig-vekst-i-antivirus-markedet/316476", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:31Z", "text": "# Vanvittig vekst i antivirus-markedet\n\nDessverre vokser ingen annen sektor i IT-bransjen s\u00e5 fort salget av antivirus og antispion- markedet.\n\n - Einar Ryvarden\n - Analyser\n - 30\\. sep. 2005 - 13:11\n\nAt sikkerhetstruslene har eksplodert i de siste \u00e5rene er kjent for de fleste, men analyseselskapet Gartner la i g\u00e5r frem oppsiktsvekkende samletall: Malware-markedet (antivirus og antispionprogrammer) l\u00f8ftet seg 39,7 prosent til 2,5 milliarder dollar i 2004.\n\nGartner har telt opp salget av b\u00e5de server og desktop-produkter. Det er s\u00e6rlig privatmarkedet som vokser, for her er det fortsatt mange brukere som ikke har noen l\u00f8sning. Tallene fra Gartner viser at det ikke er noen klar markedsleder, men at Symantec, McAfee og Trend Micro har kapret rundt 80 prosent av markedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d40d004-fbe9-4617-842e-dd787140c2c0"}
{"url": "http://www.liberaleren.no/2012/06/05/alkoholpolitikk-b%C3%B8r-bli-valgkampsak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00758.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:07:01Z", "text": " \n**\".. befriende fritt for kristenkonservativisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis.\" H\u00e5kon Haugli, tidl. stortingsrepresentant (Ap)**\n\n# Alkoholpolitikk b\u00f8r bli valgkampsak\n\nav Bj\u00f8rn Magne Solvik | 5. juni 2012 kl. 22.35 | 2 kommentarer\n\nHelt uavhengig av hva Arbeiderpartiets stortingsgruppe kommer fram til i morgen, b\u00f8r H\u00f8yre, FrP og Venstre fronte alkoholpolitikk som en viktig valgkampsak foran valget i 2013. \n\nDagbladet melder at Arbeiderpartiets stortingsgruppe skal diskutere alkoholpolitikk p\u00e5 onsdag. Dermed blir det ogs\u00e5 debatt om \u00e5 redusere skjenketiden fra klokken 03:00 til 02:00, en endring av alkoholloven det har v\u00e6rt diskusjoner om ganske lenge. Uansett hva Arbeiderpartiet og regjeringen lander p\u00e5, b\u00f8r alkoholpolitikk bli en valgkampsak. Frihet, valgmuligheter og eiendomsrettigheter b\u00f8r v\u00e6re gode stikkord for H\u00f8yre, FrP og Venstre. Det er uttrykk som g\u00e5r rett inn i en alkoholdebatt.\n\nDessuten er det en fordel at s\u00e5 mange som mulig benytter tilbudene som skjenkestedene gir. Det gir mindre konsum enn de s\u00e5kalte privatfestene som mange har d\u00e5rlige erfaringer med. I dag er det kun en liten del av konsumet som borgerne heller i seg p\u00e5 skjenkestedene. Det er \u00e5rsaken til at mange av oss opplever fyll, p\u00e5 godt og vondt.\n\n### Kommentarer\n\n1. **Anonym** | 6. juni 2012 kl 01.35\n Turister har det vel knapt kjedeligere enn i Norge, med mindre det eneste de lever og \u00e5nder for er turer i fjell og mark.\n V\u00e5re barer og restauranter er altfor dyre og d\u00e5rlige, og alkoholkulturen v\u00e5r kommer som et sjokk p\u00e5 de fleste bes\u00f8kende.\n Hadde v\u00e6rt flott hvis H\u00f8yre v\u00e5get \u00e5 st\u00e5 \u00e5pent fram med en liberal alkoholpolitikk. De vanlige anklagene om uansvarlighet vil vel komme. Jeg betviler at H\u00f8yre har fantasi eller guts til \u00e5 gj\u00f8re det\\! Det \u00abliberale\u00bb partiet er ikke liberalt.\n2. **Sesselja** | 6. juni 2012 kl 11.37\n Venstre profilerte faktisk alkoholpolitikk/lokaldemokrati i kommunevalget sist h\u00f8st: http://venstre.digitalebilag.no/wip4/-stenger-oelkrana-for-tidlig/d.epl?id=1030251\n\n - ## Kort sagt\n \n - **Skattefinansiert byr\u00e5krati**\n \n Fantastisk eller trist historie, sp\u00f8rs litt p\u00e5 hva man heier p\u00e5, innenfor norsk kulturbyr\u00e5krati. Jan Engen forteller historien, p\u00e5 Adressa.no.\n \n - **Vi n\u00e6rmer oss 5,3 millioner innbyggere**\n \n Folketallet vokste med 37 300 i 2017 og n\u00f8dde 5 295 000 personer, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n \n - **Har ingen tro p\u00e5 noen elbil-revolusjon**\n \n Elbiler og selvkj\u00f8rende biler vil v\u00e6re outsidere i flere ti\u00e5r, rapporterer Center for Automotive Research, if\u00f8lge Dagbladet.no.\n \n - **S\u00e5 mye penger gj\u00f8r oss lykkelige**\n \n Hvor mye penger m\u00e5 til for \u00e5 gj\u00f8re deg lykkelig? Svaret varierer fra land til land, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Norske investeringer st\u00f8tter opp om overv\u00e5king av innbyggere**\n \n Amnesty kan, if\u00f8lge Amnesty.no, dokumentere at det statseide selskapet er involvert i overv\u00e5kning, et selskap Norge har eierandeler i gjennom Statens pensjonsfond utland.\n \n Statens pensjonsfond utland, popul\u00e6rt kalt Oljefondet, har investert penger i Saudi Telecom Company, et selskap Amnesty mener overv\u00e5ker innbyggere.\n \n Overv\u00e5kingen har s\u00f8rget for at Abdulaziz al-Shubaily ble d\u00f8mt til en streng straff i en terrordomstol.\n \n Statens pensjonsfond utland driver med sparing til fremtidige generasjoner gjennom investeringer, ogs\u00e5 investeringer hos tvilsomme akt\u00f8rer.\n \n - **The Americans**\n \n Sesong fem av spionsserien The Americans ligger p\u00e5 nett, p\u00e5 tjenesten Go hos Canal Digital.\n \n Serien handler om russiske spioner i USA p\u00e5 80-tallet.\n \n - **Er det greit \u00e5 bo i Spania uten \u00e5 kunne spansk?**\n \n \\--Mange viser til holdninger i hjemlandet om at utlendinger der b\u00f8r l\u00e6re spr\u00e5ket. Derfor er det ofte forbundet med skam \u00e5 ikke kunne snakke spansk. Flere fortalte at de f\u00f8lte det som \u00e5 m\u00f8te seg selv i d\u00f8ra. Det sier Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo ved Universitetet i Stavanger, if\u00f8lge Forskning.no.\n \n - **Laveste bygningsvekst p\u00e5 20 \u00e5r**\n \n Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen p\u00e5 ssb.no .\n \n Bygninger kan bli statens nye melkeku. Debatten om en ny boligskatt p\u00e5g\u00e5r i en del milj\u00f8 og ingen ting tyder p\u00e5 at debatten skal avta.\n \n - **Omvisninger og skolebes\u00f8k p\u00e5 Stortinget**\n \n Det er mulig \u00e5 bes\u00f8ke Stortinget, noe spesielt skoleklasser benyttet seg av i stor grad. P\u00e5 Stortinget.no er det informasjon om ordningene.\n \n - **Stortinget i undervisningen**\n \n P\u00e5 Stortingets undervisningssider finner du tekster, bilder og filmer som kan brukes i undervisningen. Innholdet er tilpasset ulike m\u00e5lgrupper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "031757b2-b02a-4d55-a713-b63257c42685"}
{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/to-pagrepet-etter-skyting-1.13495610", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00664.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:38Z", "text": "## To p\u00e5grepet etter skyting\n\nTo menn i 20-\u00e5rene er p\u00e5grepet p\u00e5 Jessheim i Akershus etter en stor politiaksjon. De to ble tatt i en leilighet kort tid etter meldinger om skudd kom i 23.30-tiden. De innr\u00f8mmer \u00e5 ha skutt med automatv\u00e5pen, men har ikke sagt hvorfor, skriver VG.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2799ad6a-f0f1-4427-9d60-5590c65bf3ec"}
{"url": "http://blogglisten.no/blogg?q=krisssy.blogg.no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00209.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:06:28Z", "text": "\n\n\n\nen torsdag i milano\n\nKristine Ulleb\u00f8 - 15.02.2018 20:03\n\nEt glass r\u00f8dvin klokka 14:00 anbefales. Slipp alt, bare v\u00e6r. S\u00e5 ja, det som skjedde v\n\n\n\nsk\u00e5l\n\nKristine Ulleb\u00f8 - 14.02.2018 21:52\n\nGod kveld fra senga\\! Sari joinet shooten min i bakg\u00e5rden da hun kom hjem fra en casting, haha.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "913faf80-f0bb-4727-9119-20009b2168c5"}
{"url": "http://docplayer.me/94571-Kun-pa-nett-og-dett-var-dett-04-er-du-klar-for-ny-dekksesong.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:57:24Z", "text": "4 4 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE ELEKTRONISKE SIGARETTER Esigaretter tar av i USA Salget av esigaretter har tatt helt av i USA. Eksperter ansl\u00e5r at salget av esigaretter vil g\u00e5 forbi vanlige sigaretter i l\u00f8pet av bare ti \u00e5r. Direkt\u00f8r Torstein Schroeder i Virke KBS h\u00e5per p\u00e5 en snarlig legalisering i Norge. Av Lena S. Heckendorn Under den \u00e5rlige NACS (National Association of Convenience Stores)-messen i USA, stod esigarettleverand\u00f8rene p\u00e5 rekke og rad i messehallen, og var dominerende med sitt h\u00f8ye antall. Esigarettmarkedet i USA har de siste \u00e5rene tatt helt av og har allerede blitt en milliardindustri. St\u00f8rstedelen av salget g\u00e5r gjennom kbs-bransjen, men det finnes i tillegg mellom og egne esigarettbutikker i landet. Vi ansl\u00e5r at innen ti \u00e5r s\u00e5 har esigarettmarkedet g\u00e5tt forbi konvensjonelle sigaretter, sier analytiker Bonnie Herzog i Wells Fargo Securities. If\u00f8lge Lorillard Tobacco Company har 47 prosent av voksne r\u00f8ykere i USA pr\u00f8vd esigaretter. 24 prosent har brukt dem de siste tre m\u00e5nedene. Mange produkter Det finnes en rekke ulike esigaretter p\u00e5 markedet, og antalet synes \u00e5 stadig \u00f8ke. Totalt ansl\u00e5r man at det i USA n\u00e5 finnes over 500 ulike esigarettmerker. De som ligner mest p\u00e5 vanlige sigaretter kommer b\u00e5de som engangssigaretter og med oppladbart batteri, og finnes med forskjellig nikotininnhold. De siste par \u00e5rene har imidlertid det som kalles \u00abvape\u00bb hatt st\u00f8rst \u00f8kning i salget i USA, og er n\u00e5 snart like store som de mer tradisjonelle esigarettene. Dette er esigaretter med en avtagbar tank, som man selv kan fylle p\u00e5 med dampv\u00e6ske, som kommer i hundrevis forskjellige smaker, b\u00e5de med og uten nikotin. Stadig utvikling Og markedet utvikler seg stadig. Det kommer hele tiden nye og forbedrede produkter, og leverand\u00f8rene pr\u00f8ver \u00e5 skille seg fra hverandre i stadig st\u00f8rre grad. De reklamerer blant annet for bedre levetid p\u00e5 batteriene, bedre smak og h\u00f8yere nikotininnhold. \u00c9n av de store akt\u00f8rene p\u00e5 det amerikanske markedet, Lorillard Tobacco Company, lanserte nylig en ny variant av sitt esigarettmerke Blu, nemlig Blu Plus, som lader batteriene raskere, og der battierene har dobbelt s\u00e5 lang levetid som de gamle. Leverand\u00f8ren Vapor Couture hevder p\u00e5 sin side \u00e5 ha laget den f\u00f8rste esigaretten som er designet spesielt for kvinner, mens Revolver har lansert en engangsesigarett som ser og f\u00f8les ut som en vanlig sigarett med en spesiell gummitipp som munnstykke. De har ogs\u00e5 en modell som kobles til en datamaskin og lager statistikk over kundens esigarettbruk. Ingen lovgivning I USA venter bransjen n\u00e5 p\u00e5 Under NACS-messen for kbs-bransjen i Las Vegas i oktober var esigarettleverand\u00f8rene dominerende med alle sine stands i messehallen. Markedet p\u00e5 den andre siden av Atlanteren florerer av hundrevis forskjellige esigarettprodukter. \u00d8ker hver uke Henry Nguyen driver en esigarettbutikk i California, og merker stor p\u00e5gang b\u00e5de av kunder og leverand\u00f8rer. Vi \u00f8ker hver eneste uke, sier Nguyen, som allerede er p\u00e5 utikk etter lokaler til butikk nummer to. Henry Nguyen \u00e5pnet Simple Smokes and Vapors i byen Westminster i California for litt over ett \u00e5r siden. F\u00f8r det solgte han vanlige sigaretter, men de er ute av hyllene hans n\u00e5. Jeg startet opp fordi jeg selv pr\u00f8ver \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, og \u00f8nsker \u00e5 bidra til at andre kan slutte, sier Nguyen. 150 smaker Nguyen holder \u00e5pent hver dag, fra 9:30 til midnatt, og er selv i butikken hele \u00e5pningstiden. Vi \u00f8nsker \u00e5 skille oss mest mulig fra konkurrentene. Vi har lengre \u00e5pningstider og st\u00f8rst utvalg i utstyr i hele Orange County, p\u00e5st\u00e5r Nguyen. Han kan blant annet by p\u00e5 over 150 forskjellige smaker dampv\u00e6ske, alt fra kiwi og jordb\u00e6r, til n\u00f8tteblanding og ostekake. Alle smakene kommer med og uten nikotin. I denne butikken selger vi mest frukt- og b\u00e6rsmaker samt dessertsmaker, forteller han. Nye hver uke Hver eneste uke f\u00e5r han en rekke nye smakspr\u00f8ver p\u00e5 d\u00f8ra, og leverand\u00f8rene st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 komme inn. Det er en jungel der ute, veldig mange \u00f8nsker seg inn p\u00e5 markedet. Men jeg er veldig kresen, og tar bare inn bestselgere og de jeg selv kan g\u00e5 god for n\u00e5r det kommer til at Food and Drug Administration (FDA) skal komme med et regelverk p\u00e5 esigaretter. Frem til det er p\u00e5 plass er det fritt frem for hvem som helst \u00e5 selge og produsere produktene, og det er ingen regler for hva de kan inneholde eller hvordan de kan markedsf\u00f8res. Det er heller ikke aldersgrense i enkelte stater. Vi h\u00e5per det ikke dr\u00f8yer altfor lenge f\u00f8r et regelverk er p\u00e5 plass. Det er helt kaos i markedet n\u00e5. I praksis kan man n\u00e5 lage produkter i sin egen kjeller og selge det videre, det er null kontroll p\u00e5 innholdet. Det er ikke bra for bransjen. N\u00e5r regelverket kommer, h\u00e5per vi det vil luke ut de mindre seri\u00f8se akt\u00f8rene, sier en representant for en av de st\u00f8rre tobakksleverand\u00f8rene, som ikke \u00f8nsker \u00e5 bli navngitt. Overrasket Direkt\u00f8r i Virke KBS, Torstein Schroeder, er overrasket over omfanget esigaretter allerede har f\u00e5tt i USA. Med USA-prognoser som tilsier at salget av esigaretter vil passere konvensjonelle sigaretter innen ti \u00e5r, er det mye som tyder p\u00e5 samme utvikling i Europa. Kanskje spesielt fordi man m\u00e5 forvente enda t\u00f8ffere rammebetingelser p\u00e5 salg av konvensjonell tobakk i fremtiden, sier Schroeder. Norge er ett av bare tre land i Europa, i tillegg til Hellas og Sveits, som enn\u00e5 ikke har godkjent salg av esigaretter. Schroeder h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 en snarlig legalisering i Norge. Fra norsk side vet vi at myndighetene allerede har esigaretter under utredning kvalitet og smak. Vi sier nei til veldig mange, sier Nguyen. Hver uke f\u00e5r han ogs\u00e5 nye kunder. Vi selger veldig mye. Siden vi \u00e5pnet for litt over ett \u00e5r siden, har salget \u00f8kt hver eneste uke, og det fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Vi har mange faste kunder, men det kommer ogs\u00e5 nye hver dag, forteller Nguyen, som ogs\u00e5 har mange nettkunder. R\u00f8ykekuttere Hva slags kunder har du i butikken? De fleste er r\u00f8ykere som \u00f8nsker \u00e5 slutte, men vi har ogs\u00e5 de som ikke har r\u00f8kt vanlige sigaretter, som begynner med dette. Det er en ny trend som har kommet, mener Nguyen. De fleste kundene er ogs\u00e5 ganske unge, og st\u00f8rsteparten er menn. Mange bruker butikken som en slags kaf\u00e9, eller \u00absocial lounge\u00bb, som Nguyen kaller det. Her treffer de venner og likesinnede, og kan sette seg enten ved barkrakkene ved vinduet, eller i en egen liten sofakrok. Nguyen har allerede planer om \u00e5 ekspandere, og er allerede p\u00e5 utkikk etter andre lokaler, som han vil sette ut p\u00e5 franchise. Han tenker ogs\u00e5 \u00e5 starte opp distribusjon til andre butikker, og dr\u00f8mmer om \u00e5 produsere siden egen dampv\u00e6ske. Jeg driver og unders\u00f8ker rundt dette n\u00e5, og h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 igang produksjon etter hvert, sier han. for \u00e5 ta stilling til legalisering og salgsbestemmelser. Ut fra et handelspolitisk st\u00e5sted, h\u00e5per jeg p\u00e5 en snarlig legalisering av esigaretter i Norge. Veldig mange nordmenn kj\u00f8per produktet via netthandel, og da havner b\u00e5de arbeidsplasser, skatteinntekter og omsetning p\u00e5 utenlandske akt\u00f8rer, sier Schroeder. Han tror det er en god id\u00e9 \u00e5 legge esigaretter under samme produktkategori og lovgivning som andre produkter brukt til r\u00f8ykeavvenning. Vi tror en legalisering av esigeretter vil tilf\u00f8re et nytt og viktig bidrag til \u00e5 redusere bruken av konvensjonelle tobakksprodukter. Derfor tror vi norske myndigheter vil f\u00f8lge resten av Europa p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier Schroeder.\n\n-messen i USA, stod esigarettleverand\u00f8rene p\u00e5 rekke og rad i messehallen, og var dominerende med sitt h\u00f8ye antall.\")\n\n5 KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 4 november Henry Nguyen tror esigarettveksten vil fortsette, og \u00f8nsker selv \u00e5 starte b\u00e5de distribusjon til andre butikker, samt egen produksjon av dampv\u00e6ske. Fortsatt uavklart for esigaretter i Norge Stortinget ser ut til \u00e5 v\u00e6re delt i synet p\u00e5 \u00e5 legalisere elektroniske sigaretter. Politikerne venter p\u00e5 den varslede utredningen fra Helsedepartementet som etter planen skal v\u00e6re klar ved \u00e5rsskiftet. Av Caroline Svendsen Det p\u00e5g\u00e5r en utredning om hvordan esigaretter skal reguleres i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i oppdrag \u00e5 foreta vurderinger i forbindelse med utredningen. Rapporten fra Helsedirektoratet skal leveres til departementet ved \u00e5rsskiftet. Det er for tidlig \u00e5 si noe om konklusjonen i rapporten, sier fungerende avdelingsdirekt\u00f8r Anniken Owren Aarum i Helsedirektoratet. Forvirrende regelverk Forel\u00f8pig er det norske lovverket rundt esigaretter ganske forvirrende. Det er lov \u00e5 bruke esigaretter, men nikotinholdige produkter er ikke lov \u00e5 importere og selge p\u00e5 markedet. Vi gj\u00f8r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at flere av tobakkskadelovens bestemmelser gjelder for salg av esigaretter fordi disse defineres som et tobakkssurrogat. Blant annet vil oppstillingsforbudet, reklameforbudet og aldersgrensen p\u00e5 18 \u00e5r gjelde tilsvarende som for tobakksvarer, forklarer Aarum. Avventende holdning Blant forkjemperne for esigaretter finner vi forskningsleder Karl Erik Lund i Statens Institutt for Rusmiddelsforskning (Sirus). Han p\u00e5peker at i dag skjer kj\u00f8p og salg av esigaretter via nettet, og at det dermed er stor variasjon i de produktene som tilbys. - Jeg tror det er veldig bra hvis vi kunne f\u00e5tt esigaretter ut i dagligvarehandelen slik at det kan bli minst like god tilgang til dem som det er til sigaretter som jo er et livsfarlig produkt, sier Lund. Usikre politikere P\u00e5 Stortinget er de ikke alle like sikre p\u00e5 at esigaretter kan bli en helserevolusjon. Jeg er skeptisk til Senterpartiets Kjersti Toppe. FOTO: SENTERPARTIET esigaretter, men hvis de f\u00f8rst skal tilbys, m\u00e5 det v\u00e6re som et r\u00f8ykeavvenningstilbud, sier Senterpartiets Kjersti Toppe, f\u00f8rste nestleder i helse- og omsorgskomiteen. Hun p\u00e5peker at argumentet om at esigaretter er mindre farlig enn vanlige sigaretter er lite verdt hvis en legalisering f\u00f8rer til at mange flere begynner \u00e5 r\u00f8yke. Samtidig er hun tvilsom til den frie omsetningen som n\u00e5 skjer av esigaretter via nettet. Men jeg er ikke for at kbs-bransjen skal f\u00e5 lov \u00e5 selge esigaretter, hvis de i det hele tatt skal selges i Norge b\u00f8r det kun v\u00e6re p\u00e5 apotek og kun til de som \u00f8nsker \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, sier Toppe. Ogs\u00e5 Ketil Kjenseth, Venstres medlem i Helseog omsorgskomiteen, uttrykker skepsis til esigaretter. Dette er en sak vi ikke har diskutert enn\u00e5, men i utgangspunktet er jeg veldig skeptisk, sier han. B\u00f8r lytte til Sirus SVs Snorre Valen er p\u00e5 sin side mer positiv til esigaretter. Han sitter imidlertid i Finanskomiteen, men har tidligere uttalt seg om esigaretter. Jeg syns vi b\u00f8r lytte til Sirus som antyder at det kan ha en positiv helseeffekt hvis man kan klare \u00e5 erstatte vanlige sigaretter med esigaretter. Han er ogs\u00e5 i utgangspunktet positiv til at esigaretter selges i kiosker og butikker. Men da m\u00e5 det v\u00e6re strenge regler for tilgjenglighet, og forutsetningen m\u00e5 v\u00e6re at et eventuelt salg av esigaretter erstatter mye av salget av tobakksprodukte, sier Valen.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n8 8 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE VEIMAT Street food p\u00e5 stasjonen Street food-entusiast og landslagskokk Jan Robin Ektvedt ble headhuntet til \u00e5 bli med p\u00e5 100% Veimat p\u00e5 nye veier, og synes det var en god anledning til \u00e5 gi Esso et spark i rumpa. Marit Haugdahl ser dette som en utfordring til Esso. Jeg har gitt innspill p\u00e5 ting jeg tror vil fungere, men det er i Jeg hendene til Esso om de t\u00f8r \u00e5 satse penger p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re det, sier Jan Robin Ektvedt. Han vil ha sm\u00e5 retter med smaker som \u00abeksploderer i kjeften\u00bb p\u00e5 norske bensinstasjoner. Under Essos turn\u00e9 med 100% Veimat p\u00e5 nye veier forleden, fikk han vist publikum hva han mener. Sammen med laget sitt, Beat of the street, serverte han gyros med norsk vri, chili cheese pomposa og frokostpannekaker med hoisin-saus, for \u00e5 nevne noe. Snobber ned Til daglig er Ektvedt med og driver egen street food-restaurant, Hitchhiker, i Mathallen. Kokken har for \u00f8vrig ogs\u00e5 en fortid i Esso. Han jobbet p\u00e5 Esso Teie i to \u00e5r mens han gikk kokkeskolen. Street food er den nye dilla til de h\u00f8yt respekterte og innovative kokkene for eksempel i New York. Alles \u00f8yne er n\u00e5 rettet mot S\u00f8r-Amerika og Asia. Konseptrestauranter kommer jo ogs\u00e5 i Oslo. Street food er blitt mer vanlig, og flere flinke fine dining-kokker \u00e5pner n\u00e5 enklere og enklere konsepter og snobber ned maten, sier Jan Robin Ektvedt. Utfordrer sulten til folk Hva betyr dette for Esso? De er innovative og tar trenden tidlig. Jeg tror det gj\u00f8r at flere vil stoppe p\u00e5 stasjonene deres, men det kommer an p\u00e5 hvor mye de gj\u00f8r ut av det n\u00e5r konkurransen er ferdig, sier Ektvedt. Han er spent p\u00e5 fortsettelsen. N\u00e5 har vi s\u00e5 vidt f\u00e5tt vite noe om folk vil ha maten vi har laget. S\u00e5 f\u00e5r vi se om Esso t\u00f8r \u00e5 satse, sier Jan Robin Ektvedt. Han er usikker p\u00e5 om folk er villig til \u00e5 bytte ut hamburgeren n\u00e5r de f\u00e5r valget. Vi m\u00e5 utfordre sulten til folk. De spiser for \u00e5 bli mette, og som om de aldri skal f\u00e5 se mat igjen. Er de villige til \u00e5 \u00abkaste bort\u00bb et m\u00e5ltid for \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt, sp\u00f8r han. Flere vegetar-retter Ektvedt st\u00e5r p\u00e5 Esso Ramstadsletta og forbereder smakspr\u00f8ver sammen med medkokk Marita Falkevik, som til daglig leder Norges st\u00f8rste Esso-stasjon, Esso Ryen. Hvorfor ville du delta p\u00e5 dette? Jeg har stor kj\u00e6rlighet for Esso. Jeg har selv jobbet i kjeden i 10 \u00e5r, og moren min jobber i Esso. Dette er noe som kan gj\u00f8re Esso bedre, og da var det lett \u00e5 bestemme seg for \u00e5 bli med, sier Marita Falkevik. Hun tror Esso vil kunne f\u00e5 mer bes\u00f8k og at den nye veimaten vil kunne n\u00e5 flere enn i dag, og setter spesielt pris p\u00e5 at flere av test-rettene er vegetariske. Avhengig av leverand\u00f8rene Sist uke ble antallet nye m\u00e5ltidsforslag halvert fra 24 til 12. De rettene som n\u00e5 er med kan g\u00e5 helt til finalen. 100% Veimat var ogs\u00e5 innovativt da vi startet opp og tilb\u00f8d nye retter. Men s\u00e5 har det smalet seg inn etter hvert. Vi skal ikke snu opp ned p\u00e5 alt, men utvikle oss og bli mer spennende, sier kategorisjef i Esso Norge, Sigurd L. Kristoffersen, til Handelsbladet. Han kan ikke si hvor mange av rettene fra prosjektet som du vil se igjen p\u00e5 Esso i fremtiden. Jeg ser fantastisk mange muligheter, men tiden vil vise hva vi f\u00e5r til. Ikke minst er vi avhengig av et tett samarbeid med leverand\u00f8rene. Uten dem klarer vi det ikke. Logistikk og r\u00e5varer m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass, sier Kristoffersen. Det er f\u00f8rst n\u00e5r prosjektet avsluttes med finalen i desember, at min jobb begynner, legger han til. Artist Tommy Fredvang, kjent fra X Faktor, deltok p\u00e5 turneen og holdt konsert med spesialskrevet sang p\u00e5 alle stasjonene. De tre lagene i 100% Veimat p\u00e5 nye veier har n\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 turn\u00e9, der publikum har f\u00e5tt smake p\u00e5 deres forslag til nye veimat-retter. Her er Jan Robin Ektvedt og Marita Falkevik i sving p\u00e5 Esso Ramstadsletta.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n14 14 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE BILVASK Svanemerket kjemi i Shell-vasken Shell innf\u00f8rer n\u00e5 Svane-godkjent kjemi i alle sine vaskehaller med Perfect Wash bilvask i landet. Svanemerkede kjemikalier innf\u00f8res i Shells bilvask. Av Are Knudsen Det nye milj\u00f8tiltaket skal redusere utslipp av milj\u00f8skadelige og allergifremmende stoffer i flere millioner bilvasker \u00e5rlig. I Shell sitt bilvaskesystem, Perfect Wash, vil en svanemerking p\u00e5 samtlige bilvaskemidler bety bruk av kjemiske stoffer med lavere p\u00e5virkning p\u00e5 milj\u00f8 og helse, noe som blant annet betyr lavere oljeinnhold i avl\u00f8psvannet og renere slam fra sandfang. Over 100 Shell-stasjoner har n\u00e5 tatt svanemerkede bilvaskkjemikalier i bruk, uten endringer i vaskeprisene eller kvaliteten. I Norge brukes det i underkant av tonn bilpleiemidler \u00e5rlig som inneholder kjemikalier som har uheldig virkning p\u00e5 milj\u00f8et. I tillegg kommer flere millioner bilvasker som leder til utslipp av kobber, sink, bly og kadmium. Milj\u00f8messig er det mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 bruke mer milj\u00f8vennlige bilvaskkjemikalier, forteller Ole-Petter Hagfors, markedsansvarlig for bilvask i Norske Shell. Det er gledelig at Shell n\u00e5 viser at et gr\u00f8nnere bilhold er mulig, sier Anita Winsnes, direkt\u00f8r i Milj\u00f8merking, Svanemerket. Knuste verdensrekord i bilvask Forrige fredag ble kj\u00f8pmennene i Shell/7-Eleven og Geir Schau fra Morgenklubben p\u00e5 Radio Norge verdensmestere i bilvask. Hele biler ble vasket p\u00e5 \u00e5tte timer. Det komplette utleiesystemet Garantert fast pris i hele leieperioden. Full kasko og tyveriforsikring. Fri levering av tilhengere til utleiestedet. Tilhengeren dekoreres med stasjonens logo. Utleieprogram som gir full oversikt. Testboks for alt lys p\u00e5 tilhengeren. Service 2-3 ganger i \u00e5ret. Moderne design og med fokus p\u00e5 mobile enheter Som v\u00e5r forhandler har du alltid siste versjon av rentit. P\u00e5 v\u00e5r nettside kan kunden enkelt finne frem til deg og se hvilke utleiehenger du kan tilby. S\u00f8r Norge: Midt og Nord Norge: Dette er helt r\u00e5tt\\! Vi har sett et vanvittig engasjement blant kj\u00f8pmenn, medarbeidere og publikum p\u00e5 stasjonene. Vi lovte \u00e5 gi 25 kroner til MOT per bil vi klarte \u00e5 vaske, og n\u00e5r vi n\u00e5 har klart \u00e5 sl\u00e5 rekorden dobler vi dette bel\u00f8pet, fra til kroner. Da smaker det ekstra godt \u00e5 bli verdensmester, sier regionssjef i Shell/7-Eleven, Kenneth C. Olsen i en pressemelding. Dette hadde ikke v\u00e6rt mulig uten Radio Norge og Geir Schau, som virkelig har klart \u00e5 mobilisere sine lyttere til \u00e5 hjelpe oss \u00e5 sl\u00e5 verdensrekorden og samtidig st\u00f8tte en god sak, fortsetter han. Verdensrekorden ble sl\u00e5tt p\u00e5 selveste 7-Elevendagen, fredag 7. november. For \u00e5 bli verdensmestere m\u00e5tte de 82 kj\u00f8pmennene sl\u00e5 en rekord som ble satt i Australia og New Zealand i 2012, p\u00e5 bilvask p\u00e5 8 timer. Den nye, norske rekorden st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 vaskede biler. Atle V\u00e5rvik i MOT og Magnus Reitan bar med \u00e5 sette verdensrekord i bilvask.\n\n\n\n15 KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 4 november NY\u00c5PNING Ferske kj\u00f8pmenn med 60 \u00e5rs erfaring If\u00f8lge regionsjef i Narvesen, Erik Frey Olsen, er det viktigste \u00e5 finne folk med den rette personligheten n\u00e5r han skal rekruttere nye kj\u00f8pmenn. Etter til sammen 60 \u00e5r p\u00e5 \u00abgamle\u00bb CC Mart n p\u00e5 Hamar, har Henning Knutsen og Kari Mette Kristiansen meldt overgang til Narvesen. Marit Haugdahl Sist uke kunne det ferske kj\u00f8pmannsparet \u00f8nsker velkommen til Narvesen-kiosken p\u00e5 det splitter nye CC Stadion i Hamar sentrum. Lang erfaring Jeg f\u00f8ler at man er n\u00e6rmere kunden i kiosk enn i dagligvare. I dagligvare l\u00f8per man mer rundt hele tiden, mens jeg her vil st\u00e5 bak disken. Jeg vet det er mer slitsomt \u00e5 ha s\u00e5 mye kundekontakt og for meg er det mye nytt \u00e5 forholde seg til. Det er en stor utfordring for en godt voksen mann, men jeg synes det er veldig spennende. Det er g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re kj\u00f8pmann og sin egen herre for f\u00f8rste gang. N\u00e5 vil man kunne f\u00e5 tilbake det man yter selv i st\u00f8rre grad, sier Henning Knutsen p\u00e5 \u00e5pningsdagen. Knutsen har jobbet p\u00e5 CC Mart n siden 1986, de siste 16 \u00e5rene som NK. Samboeren Kari mette Kristiansen har hele 32 \u00e5rs erfaring fra tippekiosken i samme butikk. Kiosken ble lagt ned i forbindelse med at CC Mart n flyttet matbutikken over til det nye senteret 500 meter lenger unna. Da synes paret det var en fin anledning til \u00e5 starte for seg selv. En siste mulighet Jeg s\u00e5 p\u00e5 dette som en siste mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe helt nytt, og setter stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 muligheten. Jeg har ogs\u00e5 sett p\u00e5 alternativer innen dagligvaren, men det er mer fysisk og mer hardt arbeid. Jeg er jo tross alt over 50 \u00e5r. For meg ble helheten i \u00e5 drive en kiosk en spennende utfordring, sier Knutsen.Narvesenkiosken er forel\u00f8pig det eneste stedet som har tipping i det nye senteret p\u00e5 Hamar. Det tror samboerparet at vil trekke mange kunder. Forel\u00f8pig planlegger de \u00e5 dele de fleste av vaktene mellom seg, men h\u00e5per p\u00e5 en fast deltidsansatt som kan ta mer ansvar etter hvert. Mye f\u00f8lelser Fra sitt nye arbeidssted bak kassa p\u00e5 Narvesen kan Henning Knutsen se over til den nye CC Mat-butikken, der hans tidligere kollegaer holder til. Dette har v\u00e6rt en vanskelig prosess ogs\u00e5. Jeg har s\u00e5 mange f\u00f8lelser knyttet til stedet jeg har jobbet i s\u00e5 mange \u00e5r at jeg blir svimmel av \u00e5 tenke p\u00e5 det. Men det at jeg kan hilse p\u00e5 de gamle kollegaene hver dag, gj\u00f8r det enklere. Og dette er jo blitt et helt r\u00e5tt senter b\u00e5de utenp\u00e5 og inni, sier Henning Knutsen. Personligheten avgj\u00f8r Regionsjef i Narvesen, Erik Frey Olsen kan fortelle at de hadde uvanlig mange s\u00f8kere til kj\u00f8pmannsjobben p\u00e5 CC Stadion. Henning og Kari Mette er klart blant de mest erfarne av v\u00e5re nye kj\u00f8pmenn. Men erfaring kan du tilegne deg ganske fort n\u00e5r du har noen tusen kunder hver dag. Hemmeligheten ligger i \u00e5 gj\u00f8re bes\u00f8ket til noe mer for folk. Kj\u00f8pmennenes innstilling kan utgj\u00f8re en stor forskjell for kundene, sier Erik Frey Olsen. Han er kjempeforn\u00f8yd med personligheten hos kj\u00f8pmannsparet p\u00e5 CC Stadion. Det er personligheten som avgj\u00f8r. S\u00e5 vi hadde et ganske enkelt valg, selv om vi hadde veldig mange gode kandidater. Kari Mette har v\u00e6rt tippekioskens ansikt utad i mange, mange \u00e5r og er en personlighet i seg selv. Med Hennings butikkforst\u00e5else s\u00e5 er jeg helt sikker p\u00e5 at de vil gj\u00f8re det veldig godt her p\u00e5 Hamar, sier Frey Olsen. Samboerparet Henning Knutsen og Kari Mette Kristiansen driver Narvesen CC Stadion p\u00e5 Hamar sammen.\n\n\n\n16 16 Nr. 4 november 2014 KIOSK BENSIN SERVICE BYKIOSK Martin ville \u00abhjem\u00bb til Deli Martin Bater ble fristet over til Waynes Coffee, men etter et snaut \u00e5r ble hjemlengselsen for sterk. Jeg m\u00e5tte tilbake til Deli de Luca, jeg elsker kulturen i dette selskapet, sier Bater. Martin Bater er halvt svensk, halvt engelskmann, og kommer fra Link\u00f6ping i \u00d6sterg\u00f6tland, men for tiden f\u00f8ler han seg mest \u00abhjemme\u00bb p\u00e5 jobb som butikksjef i Deli de Luca Torggata i Oslo. Deli de Luca er en fantastisk arbeidsplass, det beste selskapet jeg har jobbet i, fastsl\u00e5r Bater, som tok over som butikksjef for f\u00e5 uker siden. Har g\u00e5tt gradene Martin Bater kom til Norge for fire \u00e5r siden, og fikk raskt jobb i Deli de Luca. Der gikk han gradene opp til butikksjef, inntil han en dag fikk tilbud om \u00e5 drive Waynes Coffe p\u00e5 L\u00f8ren. Det var et spennende tilbud, og jeg hadde sikkert angret om jeg ikke hadde sl\u00e5tt til. Og jeg har ikke et vondt ord \u00e5 si om Waynes, men jeg merket etterhvert at jeg savnet Deli de Luca. Det er en helt spesiell kultur i dette selskapet. Det er god steming i kjeden, og folk stiller opp for hverandre, sier Bater, som ikke var sen om \u00e5 komme tilbake da muligheten b\u00f8d seg i Torggata. T\u00f8ff konkurranse Du har sterk konkurranse i n\u00e6romr\u00e5det, fra blant andre 7-Eleven og Starbucks? Jo, men jeg opplever at vi har et unikt konsept og skiller oss fra konkurrentene. Starbucks har kanskje tatt litt av morgenkundene p\u00e5 kaffe, men ellers f\u00f8ler jeg at de heller bidrar til \u00e5 trekke flere kunder til omr\u00e5det. Og n\u00e5r det gjelder kaffekvalitet, s\u00e5 kan v\u00e5rt konsept konkurrere med hvem som helst, mener Bater, som ogs\u00e5 har f\u00e5tt et nytt v\u00e5pen i arsenalet siden han var i Deli de Luca sist. P\u00f8lser var lenge et fyord i Deli de Luca. N\u00e5 har imidlertid kjeden tatt frem tre egne p\u00f8lsetyper for \u00e5 lokke flere kunder. Det har v\u00e6rt et veldig bra trekk\\! Dette er p\u00f8lser av h\u00f8y kvalitet som passer godt inn i Deli-konseptet, og det gir jo bra brutto, sier butikksjefen. Esso\\_A5B\\_ann\\_GlobalStyrke\\_feb\\_2014\\_v1\\_Layout :14 Side 1 God beliggenhet Jeg er veldig forn\u00f8yd med \u00e5 ha f\u00e5tt nettopp denne butikken, beliggenheten er veldig god. Ikke minst har vi fordelen av \u00e5 ha b\u00e5de Sentrum Scene og Rockefeller rett rundt hj\u00f8rnet, sier Bater, som har store ambisjoner for butikken og kalkulerer med god vekst. Den f\u00f8rste uken jeg tok over var faktisk den beste uken vi har hatt noen gang; til og med bedre enn 17. mai. Men jeg kan jo ikke ta hele \u00e6ren for det alene, butikksjefen f\u00f8r meg har lagt grunnen for en veldrevet butikk, sier Bater. Hvordan skal du vokse videre? Vi skal s\u00f8rge for at det skjer noe i butikken s\u00e5 ofte som mulig, og ha mye aktiviteter. Snart fyller butikken \u00e5r, og da skal vi selvf\u00f8lgelig gj\u00f8re noe ekstra. Ellers er det viktig \u00e5 ha det g\u00f8y p\u00e5 jobb. Om de ansatte trives p\u00e5 jobb, blir det god butikk, ogs\u00e5, sier Martin Bater. Design: Bl\u00e5Bokstaver/blabokstaver.no Global styrke, lokale verdier Esso Norge satser p\u00e5 forhandlereide stasjoner og \u00f8nsker \u00e5 knytte kontakt med selveiere i hele landet. I tillegg til konkurransedyktige drivstoffbetingelser tilbyr Esso sterke merkevarer som 100% Veimat, TigerWash, Mobil1 sm\u00f8reolje og en solid kortportef\u00f8lje. For mer informasjon ta kontakt med: Rolf Fesche M: E:\n\n\n\n17 KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 4 november Martin Bater er p\u00e5 plass der han trives aller best som butikksjef i Deli de Luca Torggata. Uno-X sponser NM landevei 2015 Uno-X blir som i 2014 generalsponsor for NM landevei Avtalen inneb\u00e6rer i tillegg til profilering av Uno-X, profilering av organisasjonen MOT som arbeider for et varmere og tryggere samfunn. Vi vil fortsette v\u00e5rt engasjement i norsk sykkel p\u00e5 flere niv\u00e5er i \u00e5rene fremover, med et \u00f8nske om \u00e5 inspirere til \u00f8kt sykkelglede og mer hverdagssykling, sier administrerende direkt\u00f8rvegar Kulset i Uno-X Gruppen i en pressemelding. Sykkelklubbene Brumunddal SK, Raufoss & Gj\u00f8vik SK og Lillehammer CK er arrang\u00f8rklubber for NM landevei I perioden juni skal det konkurreres i disiplinene, tempo, lagtempo, gateritt og fellesstart for junior og senior, damer og herrer. Vi ser frem til et flott Norgesmesterskap og h\u00e5per det blir en skikkelig folkefest i Brumunddal, Gj\u00f8vik og Lillehammer. Vi er ogs\u00e5 meget takknemlige for \u00e5 ha f\u00e5tt med oss Uno-X som generalsponsor til dette viktige NM arrangementet. Her samles de beste fra hele Norge, noe som garantert vil inspirere de unge lokale rytterne, og ikke minst er det ekstra g\u00f8y for stjernen v\u00e5r Edvald Boasson Hagen \u00e5 f\u00e5 sykle p\u00e5 hjemmebane, sier leder av Markedskomi\u00e9en David Tofthagen. V\u00e5r begeistring for hverdagssykling kan forklares med at vi liker enkle, effektive og fornuftige l\u00f8sninger. Vi h\u00e5per at enda flere vil la seg inspirere til \u00e5 oppleve gleden ved \u00e5 bruke sykkel i hverdagen, for eksempel til skole og jobb, sier Kulset.\n\n\n\n18 Av Marit Barth, adcvokat i PwC 18 Nr. 4 november 2014 VIRKE KBS SKREVET OG REDIGERT AV VIRKE KBS MEDLEMSSIDER BRANSJETEAM VIRKE KBS Jarle Hammerstad Direkt\u00f8r Myndighetskontakt Johanne Kjuus Seniorr\u00e5dgiver Henrik Renner Fredriksen Advokat Ketil Sundbotten Advokat Ellen Bolstad Advokat Cathrine G. Jahnsen Executive Programme Manager Sigrid Helland Fagsjef Reidun S. Holter Bransjekoordinator Ikke glem \u00e5 sikre tak og Om plikten til \u00e5 str\u00f8, fjerne sn\u00f8 og is p\u00e5 taket og til \u00e5 sette opp skilt som advarer mot takras med mer. Rune Erstad er leder for forretningsjus Av Rune Erstad og advokat i Virke. Leder for forretningsjus / Han bist\u00e5r v\u00e5re advokat i Virke medlemmer p\u00e5 det forretningsjuridiske omr\u00e5det, med hovedvekt Vinteren er i anmarsj, og med p\u00e5 kontraktsrett, st\u00f8rre temperaturforskjeller selskapsrett, mellom natt og dag kan det kj\u00f8p-/forbrukerkj\u00f8psrett og lett bli veldig glatt p\u00e5 fortau og andre steder hvor publikum markedsferdes. I denne artikkelen vil vi ta opp hvem f\u00f8ringsrett. som har ansvaret for \u00e5 p\u00e5se at det er str\u00f8dd utenfor butikker, at istapper, sn\u00f8 og lignende ALLE MOT ALLE som truer med \u00e5 falle ned fra taket fjernes, og at det settes opp skilt som advarer mot takras. Vi vil ogs\u00e5 se p\u00e5 konsekvensene av at disse pliktene ikke overholdes. En dom avsagt fra H\u00f8yesterett 12. mars i \u00e5r gjennomg\u00e5s i artikkelen Av Torstein Schroeder for \u00e5 illustrere Direkt\u00f8r konsekvensen. Virke KBS Du sitter n\u00e5 G\u00e5rdeier med f\u00f8rste er ansvarlig utgave av foreningens nye KBS magasin. Virke KBS teller i dag ca medlemsbedrifter Det er politivedtektene i den og enkelte vi er kommune bensinstasjoner som regulerer hvem i medlemsmassen. som har ansva- Vi tror det er viktig for \u00e5 kunne rendyrke den eneste bransjeforeningen som utelukkende har kiosker og v\u00e5rt fokus ret p\u00e5 for denne \u00e5 str\u00f8 fortau. bransjesektorens I de fleste kommuner interesser. Tanken bak v\u00e5rt nye magasin er f\u00f8lger det av politivedtektene at det p\u00e5ligger selvsagt \u00e5 skape oppmerksomhet og tydelig fokus p\u00e5 bransjens utfordringer samtidig g\u00e5rdeier \u00e5 s\u00f8rge for at fortau p\u00e5 eller langs som vi skal motiveres av hverandres suksesshistorier. eiendommen ikke er glatte, og s\u00e5ledes at det str\u00f8s jevnlig og p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Det er ogs\u00e5 g\u00e5rdeiers investeringsvilje ansvar \u00e5 p\u00e5se at det og ikke faller sn\u00f8, is og kortsiktig lignende ned fra fokus taket p\u00e5 til eiendommen. Av politivedtektene inntjening for prioriteres at g\u00e5rdeier foran straks langsiktig skal sette Oslo f\u00f8lger det av 4-1 opp avvisere eller skilt som gj\u00f8r det tydelig verdiskaping. Kvar- at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe, dersom sn\u00f8 eller is truer med \u00e5 falle fra hustaket og ned mot offentlig sted. G\u00e5rdeier skal deretter snarest s\u00f8rge for at taket blir ryddet. Lignende bestemmelser i norsk er \u00e5 finne faghandel, i fleste andre kommuner i landet. Som det er skrevet en del om allerede har KBS bransjen f\u00e5tt betydelig t\u00f8ffere rammevilk\u00e5r de senere \u00e5r, og spesielt talskapitalistene har har bransjeglidningen gjort at historisdelige eierposisjoner allerede inntatt betyke fordeler sakte har blitt visket ut. Som og dette har p\u00e5 v\u00e5r nylig utgitte Faghandelsrapport mange m\u00e5ter endret ogs\u00e5 2020 n\u00e5r ansvaret spillereglene. settes bort Norsk G\u00e5rdeier kan i husleiekontrakten ha videref\u00f8rt viser, er kampen om handel er arena for sitt ansvar til leietaker, slik at det etter leieavtalen er leietaker som kundene sterkere mange skal p\u00e5se bikkjeslagsm\u00e5l, Selv om og g\u00e5rdeier bransjeskiller gjennom at ovennevnte enn noen gang. plikter overholdes. N\u00e5r dagligvarebutikker leiekontrakten skulle er ha i overf\u00f8rt ferd med sitt ansvar \u00e5 viskes politiet ut. og N\u00e5 publikum er det alle har samme til \u00e5pningstider og sortiment leietaker, vil b\u00e5de forholde seg til g\u00e5rdeier mot som alle. den ansvarlige. At g\u00e5rdeier har valgt \u00e5 sette bort ansvaret som en 7-Eleven til leietaker er et forhold mellom g\u00e5rdeier og eller Statoil stasjon, Jeg vil sl\u00e5 et slag for leietaker. blir det viktig Det \u00e5 samme er tilfelle landbruksministerens dersom g\u00e5rdeier har fokusere p\u00e5 satt unike ansvaret bort til forslag et vaktmesterselskap. om g\u00e5rdsutsalg sitt ansvar av \u00f8l. ved Hva \u00e5 sette med \u00e5 trafikkbyggere G\u00e5rdeier for blir \u00e5 ikke fri opprettholde bort relevansen. plikten til \u00e5 str\u00f8 la og g\u00e5rden til \u00e5 fjerne brygge is og sn\u00f8 p\u00e5 \u00f8let taket. G\u00e5rdeiers straffeog la og alle erstatningsrettslige handelsbedrifter distribuere ansvar ved skader som f\u00f8lge av ras av isklumper ble nylig behandlet i en dom fra H\u00f8yesterett. Denne dommen gjennomg\u00e5s nedenunder. Det er liten tvil om lokalt. Det ville skapt at konkurransen vil lokalt engasjement tilta og med Fersk dagens dom fra og H\u00f8yesterett unike produkter rammevilk\u00e5r 12. vil mars 2013 ble det for avsagt lokalsamfunnet. en dom i H\u00f8yesterett de vedr\u00f8rende g\u00e5rdeiers Bra milj\u00f8politikk ansvar for \u00e5 fjerne tradisjonelle enda flere av sn\u00f8 handelsbedriftene falle er det slik at noen og is fra taket. I det saken ogs\u00e5. falt en Historisk isklump p\u00e5 ti kilo ned fra et hustak og rammet en mann p\u00e5 24 \u00e5r. Han fikk varige og invalidiserende hjerneskader som f\u00f8lge av israset. Selskap X eide fra. \u00d8kende bransjeglidning, manglende rettholdt sine bransjer har opp- unike g\u00e5rden, men vedlikeholdet av g\u00e5rden var satt produktfordeler selv om handelsm\u00f8nsteret har endret seg i betydelig grad. At apotekene har f\u00e5tt beholde sine rettigheter p\u00e5 reseptbelagte medisiner, at Vinmonopolet har enerett p\u00e5 vinsalg og at dagligvarehandelen har f\u00e5tt beholde \u00f8lsalget for seg selv, er typiske eksempler p\u00e5 dette. ut til et vaktmesterselskap (B). I tingretten og i lagmannsretten De helsepolitiske ble b\u00e5de selskap X, enestyrer av argumentene selskapet (A) og vaktmesterselskapet kjenner (B) d\u00f8mt vi. for De overtredelse n\u00e6ringspolitiske konsekvensene av straffeloven 238 for uaktsomt \u00e5 ha forvoldt betydelig skade p\u00e5 legeme. I tillegg ble de tre partene d\u00f8mt til er betydelige. Siden solidarisk \u00e5 erstatte de tap 24-\u00e5ringen har lidd som 2000 f\u00f8lge av har skadene mer han enn ble p\u00e5f\u00f8rt, s\u00e6rlig tapt 700 arbeidsinntekt. bensinstasjoner og Saken noen ble anket, hundre og i H\u00f8yesterett kiosker g\u00e5rdeier blitt og borte. enestyrer (A) frifunnet for ble b\u00e5de overtredelse av straffelovens 238. H\u00f8yesterett begrunner frifinnelsen med at det var For \u00e5 sikre en mangfoldig handelsn\u00e6ring forsvarlig av g\u00e5rdeier \u00e5 sette bort driften av g\u00e5rden til vaktmesterselskapet. Dommen mot vaktmesterselskapet er det avgj\u00f8rende (B) ble imidlertid at st\u00e5ende. H\u00f8yesterett rammevilk\u00e5rene viste til at det hadde er falt mye sn\u00f8 balanserte. i perioden, at det I dag hadde er v\u00e6rt svingende temperaturer. det slik Med at noen det store akt\u00f8rer p\u00e5regnelig skadeomfanget som har med ved fall seg av isklumper en fra store h\u00f8yder, har man plikt til \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig 12. mann p\u00e5 banen. p\u00e5passelig. B hadde samme dag observert Man trenger ikke \u00e5 taket, men kun fra samme side av gaten. Hadde B observert v\u00e6re rakettforsker taket fra motsatt side av gaten for \u00e5 forst\u00e5 de langsiktige konsekvensene av en slik politikk. En moderne Narvesen kiosk kunne like gjerne st\u00e5tt for utlevering av reseptbelagte medisiner som dagens apotek kjeder. De minner jo forresten mer og mer om kioskene og selger stadig flere typiske kioskprodukter. ville de oppdaget faren for sn\u00f8- og isras. Siden B hadde handlet p\u00e5 vegne av selskapet X, forel\u00e5 det ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 ilegge selskapet X foretaksstraff. Etter en konkret vurdering fant H\u00f8yesterett ikke grunn til \u00e5 ilegge dette i denne saken. Mitt anliggende er at det er greit med konkurranse s\u00e5 lenge konkurransen skjer p\u00e5 like vilk\u00e5r. Streng I dag praktisering er det ikke tilfelle og jeg vil derfor oppfordre v\u00e5re folkevalgte politikere til \u00e5 v\u00e6re proaktive og sikre grunnlaget for en bredt sammensatt handelsstruktur dommen ble i ikke anket. fremtiden. Til glede for b\u00e5de sysselsettingen, skatteinntektene og kundene. Ovennevnte dom viser at ansvaret for \u00e5 fjerne sn\u00f8 og is fra taket praktiseres strengt. Det presiseres imidlertid av H\u00f8yesterett at det kreves en st\u00f8rre grad av uaktsomhet for at skyldkravet er innfridd i strafferetten enn den aktsomhetsnorm som gjelder i erstatningsretten. I tingretten ble A d\u00f8mt erstatningsansvarlig ovenfor 24-\u00e5ringen. Dette punktet i Selv om en g\u00e5rdeier setter bort ansvaret for \u00e5 fjerne is og sn\u00f8 fra taket, og valget anses forsvarlig, vil han dermed likevel risikere \u00e5 komme i erstatningsansvar dersom rutinene til vedkommende (vaktmesterselskapet) viser seg ikke \u00e5 v\u00e6re gode nok, og noen kommer til skade som f\u00f8lge av dette.\n\n\n\n### I tillegg h\u00e5per vi jo at dere markedsf\u00f8rer arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt ogs\u00e5 til mentor.\n\n\") LESE-TEST. (Niv\u00e5 1 - GNO) Reza er 17 (\u00e5r alder \u00e5rer). Han bor i Stavanger, men han (f\u00f8r kommer reise) fra Afghanistan. Han (bes\u00f8k bor - kom) til Norge for to \u00e5r (siden senere f\u00f8r). Reza g\u00e5r p\u00e5 Johannes\n ET RASKERE SPILL BRAND 1. F\u00f8rst blander banksjefen skj\u00f8tekortene og gir to til hver spiller. Spillerne betaler straks banken prisen for de eiendommene de mottar. Spillet fortsetter s\u00e5 som normalt. 2. Du\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b75b39cd-1c7e-4591-b7b4-53b70e41cc4f"}
{"url": "http://www.evaluation.lars-balzer.name/links/listing-details-1212.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00080.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:42:38Z", "text": "# Etterevaluering av store statlige investeringsprosjekter\n\n Feb 17, 2017\u00a0\nForskningsprogrammet Concept utvikler kunnskap som skal sikre bedre konseptvalg, ressursutnytting og effekt av store statlige investeringer. F\u00f8lgeforskning knyttet til investeringsprosjekter som kvalitetssikres under den s\u00e5kalte KS-ordningen er en av hovedaktivitetene. \nN\u00e5 etterevaluerer vi en del av disse prosjektene etter at de er ferdigstilt og kommet i driftsfasen. Det gj\u00f8res av eksterne evalueringsmilj\u00f8er men ogs\u00e5 i egen regi eller med medvirkning fra egne forskere. Alle evalueringene skjer etter samme format, ved \u00e5 benytte seks overordnede evalueringskriterier. \nDisse sidene gir deg enkel tilgang til sammenfattende og strukturert informasjon om evalueringsresultatene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5fb21cb-aead-4238-b59f-2afc7aa38b51"}
{"url": "https://www.digi.no/artikler/store-norske-er-i-pengeknipe/199500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00291.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:35:21Z", "text": "# Store norske er i pengeknipe\n\nS\u00f8ker millionbel\u00f8p, men Kulturministeren er skeptisk.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - Jobb og utdanning\n - 18\\. jan. 2010 - 15:03\n\nKulturministeren vurderer \u00e5 gi pengest\u00f8tte til Store norske leksikon, som har s\u00f8kt om 35 millioner kroner. Men hun er skeptisk til \u00e5 gi ensidig st\u00f8tte til \u00e9n akt\u00f8r i markedet.\n\n\\- Statsst\u00f8ttereglene i E\u00d8S-avtalen gj\u00f8r det vanskelig for staten \u00e5 gi st\u00f8tte til \u00e9n akt\u00f8r. Vi m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om en eventuell slik st\u00f8tte vil virke konkurransevridende, sier Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.\n\nHun bekrefter at s\u00f8knaden fra Kunnskapsforlaget er til behandling i departementet, og at forlaget har deltatt i m\u00f8ter om saken.\n\n**Mangfold**\n\n\\- Jeg er enig i at vi har behov for gode kunnskapskilder p\u00e5 norsk. Som kulturminister er jeg opptatt av \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 sikre dette p\u00e5, sier hun.\n\nMen Huitfeldt presiserer at det er visse prinsipielle betenkeligheter ved at staten skal g\u00e5 inn og finansiere en allmenn kunnskapskilde.\n\n\\- Vi \u00f8nsker et meningsmangfold. Vi m\u00e5 unng\u00e5 for tette koblinger mellom styresmakter og kunnskapsprodusentene.\n\nIf\u00f8lge Aftenposten sliter forlaget med \u00e5 f\u00e5 nok annonser til Store norske leksikon p\u00e5 nett. Derfor s\u00f8kes det om 7 millioner kroner \u00e5rlig fram til 2014.\n\nBlant mange fagfolk blir Store norske fremhevet som b\u00e6rer av norsk kulturarv og spr\u00e5k. Andre mener det dugnadsbaserte leksikonet Wikipedia gj\u00f8r jobben bra nok, ikke minst fordi det er mye mer oppdatert p\u00e5 nyere hendelser.\n\n**- Historiel\u00f8st**\n\nSjefen for Kunnskapsforlaget, Kristenn Einarsson, mener det er historiel\u00f8st hvis regjeringen stopper hans leksikon.\n\n\\- Store Norske er en s\u00e5 viktig kunnskapsbase at det b\u00f8r v\u00e6re myndighetenes ansvar at den holdes levende, n\u00e5r det n\u00e5 er klart at denne tjenesten ikke kan finansieres av markedet. Skoler, universiteter, forskning og bibliotek og mange andre trenger en kvalitetssikret kilde, sier han til Aftenposten.\n\nLeksikonet har per i dag 200.000 artikler. Til sammenligning har Wikipedia 244.000 i sin norske utgave p\u00e5 bokm\u00e5l og riksm\u00e5l. P\u00e5 den nynorske versjonen ligger det vel 53.000 artikler, og 2.836 er skrevet p\u00e5 samisk, men til forskjell fra Store Norskes artikler, er ingen av Wikipedias signert. (\u00a9NTB)\n\n - \n - Store norske leksikon var opprinnelig i et 16 bind stort bokverk.\n - I februar 2009 ble nettutgaven lansert med 200.000 artikler.\n - De fleste artiklene er signert fagfolk.\n - Andre kan ogs\u00e5 levere til nettutgaven, men disse blir kontrollert av fagfolk.\n - Har 130.000 treff per uke.\n - Nettstedet omfatter ogs\u00e5 Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon.\n - Leksikonet er gratis tilgjengelig for alle og finansieres gjennom annonser, donasjoner og st\u00f8tte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "036eb7bd-6953-42f3-9c11-dcb315946e60"}
{"url": "http://ramstad.blogg.no/1512647042_thor_ragnarok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00299.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:49:28Z", "text": "\n\n# Film/serie-reviews\n\nVi er en gruppe p\u013a Ramstad med fem gutter som liker \u013a skrive reviews.\n\n## Thor Ragnarok\n\nHei, Theodor her. I dag skal jeg skrive om filmen Thor Ragnarok. Dette er en fantasy/superhelt film som er laget av Marvel. Det er en veldig spennende film. Den handler om at den norr\u0159ne tordenguden Thor blir fanget av Surt. Han klarer \u013a komme seg fri, og kommer seg tilbake til Valhall. Alt dette her skjer i l\u0159pet av 10 minutter av filmen. Etter han kommer til Valhall, m\u0159ter han \u00abOdin\u00bb. Det er egentlig ikke Odin, for det er egentlig ugangsguden Loke. De drar for \u013a hente Odin, men han holder p\u013a \u013a d\u0159. P\u013a grunn av at han d\u0159r, v\u013akner d\u0159dsgudinnen Hel. Hun klarer \u013a knuse Thors hammer. Resten av filmen f\u013ar du finne ut av selv ved \u013a se p\u013a den. Som jeg sa p\u013a starten, s\u013a er denne filmen veldig spennende. Den er ogs\u013a den morsomste og beste (syns jeg, ihvertfall) hittil. Til denne filmen anbefaler jeg \u013a spise noe godt, som chips, ostepop eller pizza. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nBildet er tatt av Theodor\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e047720e-af49-4460-ad47-f35a70041a98"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/romerike-sa-nei-1.12975114", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00114.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T14:45:45Z", "text": "# Romerike sa nei\n\n(ROMERIKE/OSLO): Det ble nei, nei og atter nei da innbyggere i fire kommmuner p\u00e5 Romerike skulle si sin mening om kommunesammensl\u00e5ing mandag kveld.\n\n\n\n\n\nVictoria Wilden @Wildensky Journalist\n\n\n\nDag Aasdalen Journalist\n\n Publisert 31.05.2016, kl. 06.49 Oppdatert 31.05.2016, kl. 11.53 \n\n**\u2013 Jeg stemte nei fordi vi har lyst til \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r egen kommune, sier 18 \u00e5r gamle Siri Marie Wors\u00f8e fra Skedsmo.**\n\nDet er f\u00f8rste gang hun og venninnene Maria Johansen Greenidge og Frida Kolstad stemmer. De synes det var vanskelig \u00e5 bestemme seg.\n\n\u2013 Vi pleier ikke \u00e5 diskutere s\u00e5 mye politikk, men akkurat dette diskuterte vi fordi det er f\u00f8rste gang vi stemmer, sier Wors\u00f8e.\n\nFolkeavstemningen som ble holdt mandag er bare r\u00e5dgivende. Likevel har Frp, SV og MDG v\u00e6rt tydelige p\u00e5 at de vil stemme i tr\u00e5d med det flertallet i folkeavstemningen lander p\u00e5, uavhengig av resultat og hvor stor valgdeltagelsen er.\n\nUllensaker, Hurdal, Fet og Skedsmo er blant 47 kommuner som holdt r\u00e5dgivende folkeavstemninger mandag kveld.\n\n## Lav valgdeltakelse i Skedsmo\n\n**Wors\u00f8e og hennes venninner synes folkeavstemming om kommunesammensl\u00e5ing er spennende. Men de er i mindretall.**\n\n\n\nOpptellingen i Skedsmo kunne gj\u00f8res unna i rekordfart. Sammensl\u00e5ing med naboen Fet var \u00e5penbart noe som ikke tente innbyggerne, kunne ordf\u00f8rer Ole Jacob Fl\u00e6ten (Ap) fastsl\u00e5. Han er skuffet.\n\n\u2013 Det tydligste er at det er veldig lav valgdeltakelse.\n\n**Bare 17,6 prosent av de stemmeberettige innbyggerne i Skedsmo har stemt. 61,8 prosent sier nei til en sammensl\u00e5ing med Fet, 36,6 sier ja.**\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 si hva slags r\u00e5d dette er, men det er i hvert fall ikke noe tydelig r\u00e5d. Selv om det er et klart flertall mot blant de som har stemt.\n\n*\u2013 Du har jobbet masse for dette og ivret for en sammensl\u00e5ing. Er det personlig skuffende?*\n\n\u2013 Jeg hadde h\u00e5pet at vi hadde klart \u00e5 argumentere godt for dette. Og s\u00e5 ser vi at folk er ikke s\u00e5 veldig opptatt av det. Folk mener de har det bra som de har det. Det er riktig \u00e5 si at jeg er skuffet.\n\n## Jevnere i Fet\n\n\n\nSelv om stemmene er jevnere fordelt i nabokommunen Fet, landet innbyggerne ogs\u00e5 her p\u00e5 et nei. 54,3 prosent sier nei, 43,8 sier ja. Ordf\u00f8rer John Harry Skoglund (Ap) er ogs\u00e5 skuffet.\n\n\u2013 Jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5 et annet resultat.\n\n*\u2013 Vil dere respektere nei-et fra folket?*\n\n\u2013 N\u00e5 skal ikke jeg forgripe begivenheter i eget parti. Vi har sagt av vi skal ta opp resultetet internt i partiet, s\u00e5 f\u00e5r vi ta det derifra.\n\nValgdeltakelsen i Fet var p\u00e5 44 prosent.\n\n## NEI i Hurdal\n\n\n\nI Hurdal lenger nord p\u00e5 Romerike var deltagelsen 52 prosent, og r\u00e5det var klart. 67 prosent vil st\u00e5 alene, 32 prosent vil sl\u00e5 seg sammen med Ullensaker.\n\n\u2013 Det forteller om et veldig klart nei fra innbyggerne om at man ikke \u00f8nsker sammensl\u00e5ing med Ullensaker, sier ordf\u00f8rer Runar B\u00e5lsrud ordf\u00f8rer (V).\n\nResultatene fra Ullensaker er ventet i 9-tiden tirsdag.\n\n Publisert 31.05.2016, kl. 06.49 Oppdatert 31.05.2016, kl. 11.53 \n\n### Kommunesammensl\u00e5ing\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de72ee84-cde6-4867-a5db-a97f43353e62"}
{"url": "http://oaks.nvg.org/nagreina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2018-09/segments/1518891815812.83/warc/CC-MAIN-20180224132508-20180224152508-00103.warc.gz", "warc_date": "2018-02-24T13:47:27Z", "text": "