sindre J. Olsen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:06\n\nPublisert: 10.des.2004 00:01\n\n \nJan J\u00f6nsson fikk sparken i Landskrona, var u\u00f8nsket av spillerne i \u00d6rgryte, men er mannen som skal f\u00e5 Stab\u00e6k tilbake til eliteserien.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi er forn\u00f8yd med den l\u00f8sningen vi er kommet frem til, sier sportsdirekt\u00f8r Jan-Erik Aalbu. I g\u00e5r kom ledelsen i 1. divisjonsklubben til enighet med svensken om en kontrakt ut 2006-sesongen. - For meg klinger navnet Stab\u00e6k av eliteseriefotball. Jeg har ambisjoner om at vi skal komme tilbake dit s\u00e5 raskt som mulig, sier J\u00f6nsson.Han er tidligere trener for Landskrona. Han tok klubben opp fra Superettan, men fikk sparken i sommer p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige resultater i v\u00e5rsesongen.\n\n## U-sving\n\nJ\u00f6nsson - som har en lang karri\u00e9re bak seg som spiller i Halmstad og som trener i Japan - har ikke v\u00e6rt ansatt i en fotballklubb etter dette. Nylig fikk han et kontraktsforslag fra \u00d6rgryte, men spillergruppen gikk imot klubbledelsen, som tok en u-sving i siste liten. J\u00f6nsson vil imidlertid snakke minst mulig om dette overfor Aftenposten.- Dette har jeg egentlig ingen kommentarer til. \u00d6rgryte er imidlertid ikke den klubben som veide tyngst for meg. Jeg har hatt et m\u00e5l om \u00e5 trene en klubb utenfor Sverige, sier han. - Er dere trygg p\u00e5 at dere har valgt rett trener, Aalbu?- Man kan aldri v\u00e6re trygg p\u00e5 noe som helst. Jeg registrerer at ledelsen i \u00d6rgryte gjorde den samme vurderingen som oss, men at spillerne \u00f8nsket noe annet, svarer han.\n\n## Anbefalt av ex-trenere\n\nAalbu har imidlertid gode referanser p\u00e5 J\u00f6nsson gjennom ex Stab\u00e6k-trenerne Anders Linderoth og Hans Backe. - Det har betydd en del at andre svensker mener at han er en fin mann for oss, sier han. Jan J\u00f6nsson begynner i jobben 1. januar, men kommer p\u00e5 bes\u00f8k til B\u00e6rum f\u00f8rstkommende mandag for \u00e5 bli bedre kjent med sin nye arbeidsgiver. Han har ikke gitt opp h\u00e5pet om at Martin Andresen kan bli v\u00e6rende i Stab\u00e6k.- Jeg har et lite h\u00e5p, sier J\u00f6nsson.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "206e6d4e-b5bb-4113-938b-10250a38faec"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Frp-best-pa-motgang-126979b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:06:19Z", "text": "# \\- Frp best p\u00e5 motgang\n\nFrp har m\u00e5lbevisst bygd opp en partiorganisasjon som er bedre rustet til \u00e5 t\u00e5le motgang enn noe annet parti, mener valgforsker og professor Anders Todal Jenssen.\n\nOlav Garvik\n\n 25. mars 2006 06:00, oppdatert 09:02 \n\nTodal Jenssen, som er professor ved NTNU i Trondheim, sier til Bergens Tidende at han er overbevist om at Fremskrittspartiet ville ha gjort et \u00abbrakvalg\u00bb i 2001, hvis det ikke hadde v\u00e6rt for den s\u00e5kalte S\u00f8viknes-saken samme v\u00e5ren. Det henger sammen med at partiet allerede da hadde skolert et apparat som brakte partiet p\u00e5 offensiven. Den gang fikk Frp \u00abbare\u00bb 14,6 prosent av stemmene.\n\nValgforskeren understreker at det er en rekke \u00e5rsaker til at Frp seiler i sterk medgang for tiden, og den startet lenge f\u00f8r br\u00e5ket omkring Muhammed-tegningene. Ved siden av organisasjonsbyggingen legger han f\u00f8rst og fremst vekt p\u00e5 at partiet har tjent sterkt p\u00e5 at Arbeiderpartiet i mange kretser har tapt troverdighet i velferdspolitikken.\n\n**Ap fikk panikk**\n\n\u2014 Vi kan sette et tidsskille allerede i 1978, for den gang fikk partiet - med Odvar Nordli som statsminister - plutselig panikk med tanke p\u00e5 utgiftsveksten i velferdsytelsene.\n\nSenere har vi v\u00e6rt vitne til at Frp har scoret p\u00e5 Arbeiderpartiets uvilje mot \u00e5 g\u00e5 for langt i \u00e5 bruke av oljeinntektene. I 2000 opplevde vi for \u00f8vrig at Ap forsvarte handlingsregelen mye t\u00f8ffere enn i dag, sier Todal Jenssen.\n\nUtover dette mener han at Fremskrittspartiets store styrke er \u00e5 v\u00e6re n\u00e6ringsliberal, kombinert med en helsepolitisk troverdighet som overg\u00e5r alle andre - det siste takket v\u00e6re John Alvheims innsats.\n\n\u2014 Denne kombinasjonen gj\u00f8r Frp til en farlig konkurrent for Arbeiderpartiet og H\u00f8yre.\n\n**Et angrep fra begge?**\n\n\u2014 Hvordan kan disse to greie \u00e5 hamle opp med Frp?\n\n\u2014 Det mest effektive vil v\u00e6re at Ap og H\u00f8yre angriper Frp samtidig. En slik situasjon vil ikke Frp greie \u00e5 h\u00e5ndtere. Vi s\u00e5 litt av dette da Bondevik II-regjeringen inngikk budsjettsamarbeid med Arbeiderpartiet, sier han.\n\nProfessor Anders Todal Jenssen p\u00e5peker videre at Frp har flere kort i ermet. Innvandringssaken kan trekkes frem n\u00e5r som helst det m\u00e5tte passe. Effekten av det har vi senest sett i v\u00e5r, i samband med de omstridte karikaturtegningene av Muhammed.\n\n\u2014 Hva vil du sp\u00e5 om partiet fremover?\n\n\u2014 Jeg tror at det har n\u00e5dd et forel\u00f8pig tak. Men det st\u00e5r sterkt og har gode folk p\u00e5 alle omr\u00e5der, ikke minst i Stortinget. Det er heller ikke noe sosialt stigma \u00e5 st\u00e5 frem som Frp-sympatis\u00f8r, sier han.\n\n# Fakta: Fakta\n\nFakta/Frp Frp ble stiftet v\u00e5ren 1973, men het f\u00f8rst Anders Langes Parti. Carl I. Hagen har v\u00e6rt partileder siden 1978, men var sekret\u00e6r for partiet da det ble grunnlagt. Hagen fikk f\u00f8rste gang fast plass p\u00e5 Stortinget i 1974, da Lange d\u00f8de. Frp er det eneste av stortingspartiene som aldri har hatt regjeringsansvar. Det d\u00e5rligste valgresultatet var i 1977 med 1,9 prosent \u2013 og det beste i 2005 med 22,1 prosent.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1efdc284-8525-4910-b12a-e367a916e590"}
{"url": "https://sml.snl.no/sansene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00420-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:46Z", "text": "# sansene\n\nMed sansene forst\u00e5r man i daglig tale syn, h\u00f8rsel, luktesans, smakssans og f\u00f8lesans. Hos enkelte dyrarter finnes andre typer sanser, slik som elektrosepsjon (sansing av elektriske felter) og magnetosepsjon (sansing av magnetiske felter).\n\nFor \u00e5 fungere effektivt m\u00e5 alle organismer kunne samle opplysninger b\u00e5de fra det omgivende milj\u00f8 og fra organismens eget indre milj\u00f8. Sanseorganene har som oppgave \u00e5 fange opp slike signaler (stimuli) og formidle opplysningene videre til nervesystemet. Nervesystemet benytter informasjonen til \u00e5 styre individets aktivitet mest mulig hensiktsmessig.\n\n## SANSECELLER\n\nDe fleste dyrearter har en lang rekke ulike slag sanseceller (reseptorer) som er n\u00f8dvendige deltakere i oppgavene med \u00e5 fange opp stimuli og formidle stimuliopplysningene til nervesystemet.\n\n### Inndeling etter stimuli\n\nDe ulike sansecellene deles gjerne inn i grupper ut fra hva slags stimuli (irritamenter) de er mest f\u00f8lsomme for. Hver gruppe reagerer best p\u00e5 bestemte stimuli: fotoreseptorer p\u00e5 lysstimuli, mekanoreseptorer p\u00e5 mekaniske p\u00e5virkninger, kjemoreseptorer p\u00e5 bestemte kjemiske substanser og termoreseptorer p\u00e5 temperaturforandringer. Den typen av stimuli som mest effektivt aktiverer en gitt reseptor, kalles *den adekvate stimulus* (det adekvate irritament). Selv en adekvat stimulus m\u00e5 imidlertid ha en viss minimal styrke eller intensitet for \u00e5 aktivere reseptoren; en slik stimulus kalles *terskelstimulus,* og den gir et slags m\u00e5l for reseptorens f\u00f8lsomhet. Sanseceller kan imidlertid ogs\u00e5 reagere p\u00e5 andre (inadekvate) stimuli, men deres intensitet m\u00e5 v\u00e6re mye kraftigere for \u00e5 aktivere reseptorene.\n\n### Inndeling etter reaksjoner\n\nDe ulike sansecellene benevnes ogs\u00e5 ut fra hvilken type reaksjoner (reflekser) som utl\u00f8ses n\u00e5r de aktiveres. Eksteroseptorer er sanseapparatet i huden; proprioseptorer er sanseapparatene i muskler og ledd, og interoseptorer er sanseapparatene i forbindelse med innvollsorganene. I mange sammenhenger har reseptorer med tiln\u00e6rmet like egenskaper sl\u00e5tt seg sammen i grupper innenfor en anatomisk definert struktur og kalles da gjerne sanseorganer, f.eks. \u00f8yet og \u00f8ret.\n\n### Sansene\n\nSignalene fra reseptorene formidles til og behandles i ulike deler av sentralnervesystemet. For noen av signalene er deler av storhjernebarken viktige sentrale omr\u00e5der for signalbehandlingen, og den gir opphav til v\u00e5re bevisste opplevelser av sanseinntrykkene. Disse bevisste opplevelsene av ulike stimuli blir i vanlig spr\u00e5kbruk omtalt som v\u00e5re sanser (syn, h\u00f8rsel, lukt, smak, ber\u00f8ring, varme, kulde, og smerte). Mange av de andre gruppene av sanseceller har sine effekter i den automatiske kontrollen av organismens aktivitet uten at vi har noen egentlig bevisst opplevelse av prosessene.\n\n## RESEPTORENES STRUKTUR OG FUNKSJON\n\nDe ulike typene av reseptorer kan ha sv\u00e6rt forskjellig struktur. De viktigste funksjonelle egenskapene har imidlertid mange likhetstrekk.\n\n### Overf\u00f8ringsfunksjonen\n\nFor \u00e5 fungere som reseptorer m\u00e5 sansecellene fange opp energien i det irritamentet de utsettes for. Deretter m\u00e5 signalet omdannes (transformeres) til en form som kan formidles av nervesystemet. Disse prosessene kalles sansecellenes *overf\u00f8ringsfunksjon* (transducer-funksjon). Siden det adekvate irritamentet er forskjellig for de ulike typene av reseptorer, er selve transducermekanismene n\u00f8dvendigvis forskjellige i de ulike typene av sanseceller. Forutsetningen for transducerprosessene er at energien i irritamentet fanges opp i reseptorcellen. Hos mekanoreseptorer i huden best\u00e5r den initiale transducermekanismen i at cellemembranen i de fineste forgreningene av de sensoriske aksonene har en spesiell type ionekanaler. Disse \u00e5pner seg n\u00e5r terminalens overflatemembran deformeres av en ber\u00f8ringsstimulus. Derved str\u00f8mmer positive ioner inn i aksongrenene og depolariserer fibrene, i \u00f8kende grad med \u00f8kende deformering. N\u00e5r depolariseringen n\u00e5r terskelen, vil dette utl\u00f8se en nerveimpuls som forplanter seg i nervefiberen inn til ryggmargen. Via internevroner formidles signalet videre til hjernebarken.\n\nH\u00e5rcellene i det indre \u00f8ret er mekanoreseptorer. De aktiveres n\u00e5r h\u00e5rene b\u00f8yes under p\u00e5virkning av lydstimuli (h\u00f8rsel) eller bevegelser av hodet (likevekt). B\u00f8yingen av h\u00e5rene f\u00f8rer igjen til \u00e5pning av ionekanaler og depolarisering av h\u00e5rcellene. Dette f\u00f8rer videre til frigj\u00f8ring av transmittersubstans og synaptisk aktivering av endegrenene av h\u00f8renervefibrene eller likevektsnervefibrer som har synaptisk kontakt med h\u00e5rcellene.\n\nLysreseptorene i \u00f8yet (staver og tapper) inneholder fotopigmenter. N\u00e5r en lysstimulus treffer en slik reseptor, fanges lyset opp av pigmentet. Dette forandres kjemisk, og det settes i gang en kaskade av biokjemiske reaksjoner som i siste instans forandrer ionepermeabiliteten og dermed membranpotensialet i reseptoren. Dette styrer frigj\u00f8ringen av transmittersubstans og formidler signalet videre til neste celle i signalveien.\n\nLuktreseptorene er perifere nerveceller med cellelegemene i neseslimhinnen, og de fungerer som kjemoreseptorer. De har meget fine, tr\u00e5dformede utl\u00f8pere (cilier) som strekker seg ut et stykke langs overflaten av slimhinnen. Cellelegemet har ogs\u00e5 et akson som l\u00f8per inn til luktelappen p\u00e5 basis av frontallappen. Reseptormolekylene er alle plassert i overflatemembranen i ciliene. De ulike duftsubstansene i inn\u00e5ndingsluften binder seg til reseptormolekylene. Derved aktiveres og depolariseres cellene, og det dannes nerveimpulser i aksonene som formidler signalene til luktelappen.\n\n### Spesifisitet\n\nSansecellene er spesifikke, dvs. at de under normale forhold bare aktiveres av sin adekvate stimulus, og at deres signaler formidles til bestemte omr\u00e5der av hjernen. Eksemplene p\u00e5 ulike typer av sanseceller viser at spesifisiteten blir bestemt av: 1) hvor i organismen de ulike typene sanseceller er lokalisert, og 2) hvilken type transducerprosess som finner sted i de ulike reseptorcellene. Endelig bestemmes den subjektive opplevelsen av sansep\u00e5virkningene av hvilket omr\u00e5de i hjernen som aktiveres av deres signaler.\n\n### Intensitet\n\nSanseapparatet informerer ikke bare om den arten av stimuli vi er utsatt for, men ogs\u00e5 om stimulienes styrke eller intensitet. Dette skyldes: 1) at sterkere stimuli vil f\u00f8re til st\u00f8rre potensialforandringer i sansecellen og derved til en h\u00f8yere frekvens av impulser i de sensoriske nervefibrene (frekvenskoding) og 2) at sanseceller av samme art ofte ligger samlet n\u00e6r ved hverandre i ulike sanseorganer. Sterkere stimuli vil derfor ofte aktivere et \u00f8kende antall sanseceller og derved et \u00f8kende signal.\n\nFlere av sanseorganene (f.eks. muskelspoler, som sanser strekk i muskelen) innerveres av egne efferente (utadledende) nervefibrer (f.eks. muskelspoler). Disse nervefibrene p\u00e5virker sansecellenes f\u00f8lsomhet for stimuli slik at en gitt stimulus i noen tilfeller kan utl\u00f8se et st\u00f8rre, i andre tilfeller et mindre signal fra sansecellene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan hjernen styre sansecellenes f\u00f8lsomhet ut fra den situasjonen som foreligger. Lysrefleksen i \u00f8yet er et velkjent eksempel, og det finnes tallrike andre.\n\n### Adaptasjon\n\nAdaptasjon inneb\u00e6rer at en sansecelle som utsettes for en vedvarende stimulus, vil reagere sterkt innledningsvis, og deretter i avtagende grad med tiden. Graden av adaptasjon varierer mye for ulike sanseceller. Noen er langsomt adapterende. De fortsetter \u00e5 sende et signal, om enn oftest avtagende med tiden, under vedvarende stimulering. Andre sanseceller kalles raskt adapterende. De aktiveres bare innledningsvis og opph\u00f8rer snart \u00e5 sende signaler under en langvarig stimulering. Slike raskt adapterende sanseceller gir bare opplysninger om at stimuliene forandrer seg, mens de langsomt adapterende cellene ogs\u00e5 informerer om vedvarende stimuli som aktiverer sansecellene.\n\nAdaptasjon kan skje i flere ledd av signaloverf\u00f8ringen fra reseptorene. N\u00e5r lysreseptorer i \u00f8yet utsettes for vedvarende lys, vil fotopigmentet blekes. Derved reduseres f\u00f8lsomheten for videre aktivering. Blant mekanoreseptorene er det s\u00e5kalte Vater-Pacini-legemet i huden spesielt raskt adapterende. Det skyldes bindevevslamellene som omgir den sensoriske nerveterminalen. Disse bindevevslamellene p\u00e5virker overf\u00f8ringen av trykkforandringer slik at bare raskt innsettende stimuli forplantes inn til selve den sensoriske nerveterminalen. For andre typer av reseptorer finnes det ogs\u00e5 andre mekanismer for adaptasjon. Adaptasjon kan ogs\u00e5 skje i den sentrale behandlingen av signalene fra sansecellene. Vi kan f.eks. h\u00f8re bakgrunnsst\u00f8y n\u00e5r vi kommer inn i et rom med moderat st\u00f8y. Etter en tid merker vi ikke st\u00f8yen om vi ikke spesielt retter oppmerksomheten mot den.\n\nSe ogs\u00e5 ber\u00f8ringssans, h\u00f8rselen, kjemoreseptor, luktesans, nervesystemet, smakssans, smerte, smertesans, syn.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Jansen, Jan & Glover, Joel. (2016, 25. april). Sansene. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/sansene.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Jan Jansen (UiO)\n - Joel Glover (UiO)\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f10b04d-396e-4d9c-8067-ee5f73caf040"}
{"url": "https://solvt.wordpress.com/2009/12/15/tir-1512-lurt-a-blogge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:16Z", "text": "# Tir 15/12: Lurt \u00e5\u00a0blogge\\!\\!\\!\n\nPostet den desember 15, 2009 av Solveig\n\nIfjor skrev jeg i bloggen en\u00a0avhandling om v\u00e6r- og f\u00f8reforhold siste 5 \u00e5r\u00a0\n\nBl.a. skrev jeg: Vidar vil ikke kj\u00f8pe sn\u00f8freser fordi han p\u00e5st\u00e5r at det aldri er sn\u00f8\u00a0om vinteren lenger.\u00a0 H\u00e6h??? Neste vinter \u2013 n\u00e5r han igjen sier det \u2013 \u00a0skal jeg be ham titte p\u00e5 alle blogginnleggene med sn\u00f8bilder fra de siste 5 \u00e5r\n\nGjett hva som n\u00e5 st\u00e5r i garasjen\u00a0n\u00e5 etter g\u00e5rsdagens dagstilbud p\u00e5 Smartclub:\n\n\n\nOG \u2013 sn\u00f8en kom i natt \u2013 ikke mye nok til \u00e5 ta i bruk sn\u00f8freseren, men nok til at Candy var forn\u00f8yd:\n\n\n\nEkstra tidlig hjemme fra jobb s\u00e5 jeg rakk ut for \u00e5 ta bilder mens sola var her\ud83d\ude42 Dessverre kom jeg ikke tidlig hjem fra jobb fordi det er mindre \u00e5 gj\u00f8re, men fordi jeg ikke er bra \u2013\u00a0 jeg\u00a0\u00a0f\u00e5r ikke gjort s\u00e5 mye annet enn \u00e5 hoste \u2013\u00a0men min kollega\u00a0er ogs\u00e5 syk og en av oss\u00a0m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jobb.\n\n## 3 tanker p\u00e5 \"Tir 15/12: Lurt \u00e5\u00a0blogge\\!\\!\\!\"\n\n1. Monica sier:\n \n desember 18, 2009, kl. 2:42 pm\n \n Ha,ha m\u00e4n allts\u00e5\\! Candy blir ju bara yngre och yngre\\!\ud83d\ude42 Sk\u00f6t om dig\\!\n \n2. Trine sier:\n \n desember 21, 2009, kl. 8:48 am\n \n Haha\\! Ja det var lurt \u00e5 blogge. S\u00e5 kan det komme s\u00e5 mye sn\u00f8 det vil\ud83d\ude42 \n Fine bilder av Candy\\!\n \n3. Kari O sier:\n \n desember 22, 2009, kl. 10:11 am\n \n Gratulerer med ny sn\u00f8freser\\!\\! Har bestillt ny vi ogs\u00e5, men f\u00e5r den ikke f\u00f8r I slutten av februar\u2026. Du burde g\u00e5 til legen med hosten din f\u00f8r det har g\u00e5tt for lang tid\u2026jeg hadde nemlig kikhoste..og hadde g\u00e5tt for lenge s\u00e5 det er for sent \u00e5 behandle. M\u00e5 bare g\u00e5 sin gang og det kan ta noen m\u00e5neder. GOD BEDRING og GOD JUL\\!\\!\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65efe74b-e795-41d3-bc16-3e1eb346a944"}
{"url": "https://sml.snl.no/surfaktant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:47Z", "text": "# surfaktant\n\n - Ogs\u00e5 kjent som\n \n surfactant\n\n(av eng. *surface active agent*), stoff som produseres av lungene p\u00e5 slutten av fosterlivet og som er s\u00e6rdeles viktig for lungenes modning. Hovedbestanddelen av surfaktant er dipalmityl-fosfatidyl-kolin (lecitin), fosfatidyl-glyserol, apoproteiner og kolesterol. Disse aktive stoffene frigj\u00f8res i de sm\u00e5 lungealveolene, reduserer overflatespenningen og hjelper til \u00e5 \u00e5pne de minste luftbl\u00e6rene i lungene. Hos de minste barna kan det v\u00e6re for lite surfaktant, og det utvikles barrierer mellom luft og blod i lungene (hyaline membraner). Tilstanden kalles gjerne RDS (eng. *respiratory distress syndrome*). Surfaktant er n\u00e5 tilgjengelig som legemiddel, og det finnes flere typer, b\u00e5de syntetiske og naturlige. Bruk av surfaktant krever stor kunnskap om nyf\u00f8dtmedisin og er en spesialistoppgave.\n\nSe ogs\u00e5 perinatalfysiologi.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lie, Sverre O.. (2009, 13. februar). Surfaktant. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/surfaktant.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Sverre O. Lie\n\n## Fagansvarlig for Lungemedisin \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bb36e59-064a-4e7e-948f-ab17923a7875"}
{"url": "http://no.drdick.xxx/video/amorous-threesome-with-teen-babysitter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00094-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:06Z", "text": " - **Modeller:** **Avril Hall**, **Dallas C**, **Mark Wood**\n - **Beskrivelse :** K\u00e5t par Dallas c og mark tre aldri forventet at deres s\u00f8te teen babysitter avril hallen kunne v\u00e6re et slikt ludder \\! Ikke bare er hun flink til \u00e5 ta vare p\u00e5 barna, men hun er ogs\u00e5 utrolig flink til \u00e5 glede sine spreke behov ogs\u00e5\\!\n Lexi belle boinked av enorm salami *5:09* *7537***68%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fbf8b1d-289d-495c-8afa-625d59722e59"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Skyting-pa-Ogna-ble-henlagt-av-statsadvokaten-210815b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:31:46Z", "text": "# Skyting p\u00e5 Ogna ble henlagt av statsadvokaten\n\nPolitiet gjorde ikke noe straffbart da de skj\u00f8t en 26-\u00e5ring p\u00e5 Ognai l\u00e5ret i sommer, mener statsadvokaten i Rogaland.\n\nHENLAGT: De to skuddene som traff l\u00e5ret og foten til en 26-\u00e5ring, falt 13. juni i \u00e5r. Denne kvelden rykket politiet ut til et bolighus p\u00e5 Ogna da de fikk melding om at 26-\u00e5ringen hadde truet en lege som pr\u00f8vde \u00e5 gi 26-\u00e5ringen psykiatrisk behandling tidligere p\u00e5 dagen. Klokka 20.45 p\u00e5 kvelden kontaktet legevakten i H\u00e5 operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt. Folkene p\u00e5 legevakten i H\u00e5 fortalte da at en lege hadde blitt truet med kniv av 26-\u00e5ringen. Kl. 21.05 ringte ogs\u00e5 moren til 26-\u00e5ringen og fortalte politiet at s\u00f8nnen hennes hadde en pistol og at han hadde l\u00e5st seg inne i sin egen leilighet som l\u00e5 i tilknytning til foreldrenes hus. Lensmannskontorene i H\u00e5, og Time og vakta ved Eigersund politistasjon ble varslet. Da politiet kom fram til boligen p\u00e5 Ogna, truet 26-\u00e5ringen to politimenn med kniv. De to f\u00f8lte situasjonen s\u00e5 truende at de begge avfyrte hvert sitt skudd i foten og l\u00e5ret til 26-\u00e5ringen for \u00e5 uskadeliggj\u00f8re mannen. Skuddene falt utenfor boligen p\u00e5 Ogna. Kort tid etter skytingen, ble politiets spesielle etterforskningsorgan (Sefo) varslet om episoden og tilkalt til Ogna. Sefo gikk f\u00f8rst inn for \u00e5 henlegge saken. N\u00e5 har alts\u00e5 statsadvokaten i Rogaland kommet til samme konklusjon: \u2014 De to politifolkene gjorde ikke noe straffbart, sier statsadvokat Tormod Haugsnes. **email@example.com**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27aeda52-c92e-495c-acde-0afdbbcd31a7"}
{"url": "http://www.budstikka.no/kultur/kultur/na-kommer-mostue-og-dyrene/s/2-2.310-1.3448418", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00378-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:16:08Z", "text": "# N\u00e5 kommer Mostue og dyrene\n\n Publisert: 07. januar 2008, kl. 17:50 Sist oppdatert: 17. februar 2010, kl. 04:35 \n\nTirsdag begynner kjendis-veterin\u00e6ren p\u00e5 H\u00f8vik sin nye tv-serie p\u00e5 TV2.\n\n\n\n\\- B\u00e6ringene har et fornuftig forhold til dyrene sine, synes Trude Mostue (39). For mange \u00e5r siden, da Trude Mostue var nyutdannet veterin\u00e6r i England, og lenge f\u00f8r hun flyttet til B\u00e6rum, ble den blonde, blide jenta superkjendis b\u00e5de i England og her hjemme i Norge gjennom tv-serien \"Vets\". N\u00e5 er hun klar med en tilsvarende serie i TV2, sammen med sine kolleger p\u00e5 dyreklinikken Mostue + Lutro p\u00e5 H\u00f8vik. Her m\u00f8ter vi veterin\u00e6rene i alle slags situasjoner sammen med dyr, de aller fleste med hjemadresse i B\u00e6rum.\n\n\\- Det er jo her i B\u00e6rum jeg har all erfaring som norsk veterin\u00e6r, og jeg har jo merket meg en del typiske s\u00e6rtrekk ved dyreeierne her, selv om mye av det sikkert gjelder for hele landet ogs\u00e5, sier Trude Mostue. If\u00f8rt gr\u00f8nn frakk, stetoskop og oransje plastsandaler tar hun imot i de nyoppussede lokalene i Solvikveien p\u00e5 H\u00f8vik, hvor de seks veterin\u00e6rene har hatt et tv-team innp\u00e5 seg gjennom hele h\u00f8sten, samt en del bes\u00f8k ute i felten.\n\n\\- Det skjer litt av hvert, men f\u00f8rst og fremst er dette en ganske hverdagslig serie, hvor jeg har pr\u00f8vd \u00e5 styre unna kuriositetene og heller gj\u00f8re det brukervennlig, noe \u00e5 l\u00e6re av. Vaksiner er en mye st\u00f8rre del av hverdagen v\u00e5r enn de store, dramatiske operasjonene, sier Mostue.\n\n#### Oppkast og diar\u00e9\n\n\\- Hva er den vanligste sykdommen hos kj\u00e6ledyrene v\u00e5re, da?\n\n\\- Oppkast og diar\u00e9, og halthet p\u00e5 hunder. Katter har mye verkebyller, mens kaniner sliter med d\u00e5rlige tenner. Jeg har forresten fire kaniner inne her n\u00e5, til omplassering. De er vokst opp sammen og er veldig sosiale, s\u00e5 jeg vil helst ikke skille dem. I det minste m\u00e5 de v\u00e6re to og to. Se, s\u00e5 s\u00f8te de er med hverandre, sier Trude og l\u00f8fter opp ett av de lang\u00f8rede dyrene. Det er ellers ganske rolig p\u00e5 klinikken denne fredag ettermiddagen. En dachs har v\u00e6rt inne med en vond rygg, en kanin er hoven etter kastrering, en ilder m\u00e5 avlives. En Gordonsetter-hvalp kommer innom med matmoren sin bare for \u00e5 bli vist frem. Det er H\u00f8vik-damen Mette Terland som er synlig stolt over siste skudd p\u00e5 stammen etter prakteksemplaret Buck, som sitter ute i bilen og venter mens 10 uker gamle Amigo er inne p\u00e5 bes\u00f8k. Trude kikker p\u00e5 tennene hans og g\u00e5r raskt over resten av kroppen. Ikke at det er noe galt, men.\n\n\\- Jeg bare gj\u00f8r s\u00e5nt, jeg er jo veterin\u00e6r, sier hun til Mette Terland.\n\n#### B\u00e6rums-hamster\n\n\\- Vet dere at Gordonsetteren blir kalt \"B\u00e6rums-hamster\"?\n\n\\- Haha, ler Terland. Hun vet godt at rasen er blitt um\u00e5telig popul\u00e6r i v\u00e5rt omr\u00e5de, men selv har hun alltid hatt Gordonsetter, og kunne ikke tenke seg noe annet.\n\nVeterin\u00e6r Mostue har aldri h\u00f8rt uttrykket \"B\u00e6rums-hamster\".\n\n\\- Men jeg skj\u00f8nner jo hva du mener. Det har nok noe med livsstilen her i Asker og B\u00e6rum \u00e5 gj\u00f8re. Her drives veldig mye friluftsliv, og da f\u00f8lger gjerne hunderasene med.\n\n\\- Hva annet er typisk for folk og dyr i v\u00e5rt omr\u00e5de?\n\n\\- Det finnes flere typer hundeeiere, som brukshundeiere, de ordentlige, som virkelig bruker hundene sine. Og s\u00e5 har du de som har brukshunder fordi de gjerne vil ha en slik livsstil, og de er det mange av. Ogs\u00e5 innenfor sm\u00e5hundeierne er det flere typer. Du har terriereierne, som kanskje egentlig kunne tenke seg en stor hund, men som av praktiske \u00e5rsaker velger en terrier, som er ganske t\u00f8ffe, mindre hunder. Og s\u00e5 har du de virkelig sm\u00e5 hundene, som er en helt annen gruppe eiere.\n\n#### Hurra for blandingen\n\n\\- S\u00e5nne som har hunden i bag?\n\n\\- Nei, jeg er blitt positivt overrasket over de eierne her, fordi de ikke har dem som j\u00e5lehunder, slik man kunne tro. I det hele tatt synes jeg folk her er fornuftige og flinke til \u00e5 ta vare p\u00e5 hundene sine. Det var noe helt annet i England, der var det ofte vanskelig \u00e5 n\u00e5 frem med fornuftige r\u00e5d. P\u00e5 ny\u00e5ret skal vi se om b\u00e6ringene ogs\u00e5 er interessert i \u00e5 l\u00e6re. Da starter vi flere forskjellige kurs, som lynkurs i hundehold, slankekurs for hund og eier, og barselgruppe for hvalper. Vi opplever at folk har mange sp\u00f8rsm\u00e5l om dyrene sine, og vi vil gjerne spre kunnskap.\n\n\\- Har du inntrykk av at dyr er status her?\n\n\\- Nei, det har jeg overhodet ikke. Men det synes som om folk er opptatt av rene raser, som om en blanding er noe \u00e5 skamme seg over. S\u00e5nt b\u00f8r man slutte med. Kanskje vet man for lite om hvor fine blandinger er. For det er de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f5d5a5f-0331-4df8-9e38-9577feab5ee5"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312583-d309114-Reviews-Illyria_House-Pretoria_Gauteng.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:12:42Z", "text": "Adresse: 327 Bourke Street | Muckleneuk, Pretoria 0002, S\u00f8r-Afrika \n\nBeliggenhet: S\u00f8r-Afrika \\> Gauteng \\> Pretoria\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0082 - kr\u00a01\u00a0769 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Illyria House 5\\*\n\nAntall rom: 12\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Orbitz, Booking.com, Priceline, Odigeo, Travelocity og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Illyria House. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e9214bc-9909-446d-9c7e-000e396484c1"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1052407-d1052408-Reviews-Hotel_San_Mauro-Casalnuovo_di_Napoli_Province_of_Naples_Campania.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:10:34Z", "text": "Dr\u00f8bak, Norge\n\"Bra hotell\"\n\nAnmeldt 26 juli 2015 \n\nHotellet er bra, men ligger usentralt. God frokost, lite folk p\u00e5 hotellet, god service selv om ikke de i resepsjonen var s\u00e6rlig blide. God mat i restauranten. Hotellet hadde god ordning p\u00e5 transport til byen som kostet 30 euro. Betalte 25 euro til flyplassen. Vi avsluttet ferien p\u00e5 dette hotellet, nok greit \u00e5 hatt leiebil om man skal bo her.\n\nAnmeldt 19 august 2014 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecd55934-993d-4d66-a368-e60a10a539fd"}
{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/68740-den-store-xtz-yttaler-tr-den-60.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00112-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:53Z", "text": "2. 05-30-2009,\u00a012:00 \\#1182 \n > I natt dr\u00f8mte jeg at jeg var og kikket p\u00e5 XTZ Pianolakk hvit\\! \n > Dette m\u00e5 da selvf\u00f8lgelig ha v\u00e6rt p\u00e5 et lager for disse h\u00f8yttalerne ville de tydeligvis ikke vise til kunder da det var stooooore feil i finish p\u00e5 veldig mange av dem\\! bla. Sv\u00e6\u00e6re skjolder og \"drypp\" i lakken\\! \n > \n > Vet at XTZ ikke lager slike h\u00f8yttalere, men kan hende de har vurdert dette\\! \n > Da vil jeg bare si til XTZ, Pass dere\\! For jeg bes\u00f8ker oppbevaringshallene deres i min skj\u00f8nne s\u00f8vn og sjekker at alt er som det skal\\!\n \n -----\n\n3. 05-30-2009,\u00a012:08 \\#1183 \n \n > Var ikke den jeg dr\u00f8mte om^ Vet det ligger en som er hvit p\u00e5 markedet, men denne var i samme kabinett som de som er pianosvart i dag \n \n -----\n\n5. 05-30-2009,\u00a012:22 \\#1185 \n \n > Opprinnelig postet av **Pekki**\n > \n > Vet, jeg har ogs\u00e5 h\u00f8rt det, men 990 skal ha en helt annen lydsignatur enn 970/980, s\u00e5 jeg tror den vil passe endel bedre.\n > \n > Det jeg ellers har h\u00f8rt er at Xtz er litt tilbakelent i mellomtonen... \n > \n > Testere og journalister sier at Xtz matches best med n\u00f8ytrale forsterkere, og om EC l\u00e5ter pent og rent s\u00e5 kan det hende at det nettopp dette er en match. Det sp\u00f8rs jo litt hva slags musikk du testet ut da... \n > \n > Det de sier er at de har godt av mye effekt og forsterkere som Onkyo og Pioneer som er ganske n\u00f8ytrale i signaturen... \n > \n > Men det er jo det som sies, noe annet kan jo v\u00e6re i praksis... det kan sef finnes forsterkere som ikke er helt n\u00f8ytrale og som allikevel matcher..\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n6. 05-30-2009,\u00a012:38 \\#1186 \n \n ## Delefrekvens ?\n \n > Har det meste jeg kunne tenke meg av informasjon om 99.26 W.... \n > Eneste jeg enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt med meg er hva de har satt som delefrekvens ? \n > Kommer kanskje en tid hvor jeg vil kose meg litt med delefilteret.....\n \n7. 05-31-2009,\u00a023:12 \\#1187 \n > Med de tre f\u00f8rste, kan man vel kutte ut receiver n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 musikk, ved \u00e5 koble cd spiller til forsterkeren. Det siste alternativet er 2 monoblokker, s\u00e5 da m\u00e5 lyden g\u00e5 gjennom surroundreceiver. Eller er Yamaha RX-V3900 s\u00e5 bra, at man ikke trenger stereoforsterker/effektrinn? Er det bortkastede penger?\n \n -----\n\n8. 05-31-2009,\u00a023:40 \\#1188 \n \n MgrBuddha\n \n > Opprinnelig postet av **xnn3882**\n > \n > Med de tre f\u00f8rste, kan man vel kutte ut receiver n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 musikk, ved \u00e5 koble cd spiller til forsterkeren. Det siste alternativet er 2 monoblokker, s\u00e5 da m\u00e5 lyden g\u00e5 gjennom surroundreceiver. Eller er Yamaha RX-V3900 s\u00e5 bra, at man ikke trenger stereoforsterker/effektrinn? Er det bortkastede penger?\n > \n > Med de forslagene du har der vil du ganske sikkert oppleve bedre lyd enn med bare receiveren, s\u00e5 om det er bortkastet eller ei er vel bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye du er villig til betale for god lyd. Jeg sitter selv \u00e5 lurer p\u00e5 noe av det samme. Jeg h\u00f8rer tydelig forskjell p\u00e5 lyden n\u00e5r jeg benytter min gamle ECI-1 som effekttrinn, men jeg har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt. 3900 farger veldig lite n\u00e5r du kj\u00f8rer \"pure direct\" s\u00e5 \u00e5 bruke den som pre skulle g\u00e5 ganske greit hvis man velger \u00e5 bruke penga p\u00e5 et godt effekttrinn. Heller det enn \u00e5 kj\u00f8pe en integrert tror jeg.\n \n -----\n\n9. 06-01-2009,\u00a019:40 \\#1189 \n \n Magnus K.A\n \n > Har selv kj\u00f8pt 99.36 og kj\u00f8rer disse p\u00e5 en Hegel H200. Er meeget godt forn\u00f8yd med lyden. En knallkombo\\! Var litt redd for at lyden kunne bli litt for n\u00f8ytral med hegelen men det blir det s\u00e5 absolutt ikke. Herlig driv over musikken, med masser av detaljer i toppen uten at det blir spisst. \n > Parasound skal ogs\u00e5 v\u00e6re en god match til xtz h\u00f8ytalerene etter det jeg har lest. \n > \n > \u00c5 bruke Yamahaen som forforsterker fungerer sikkert fint det, men den kan nok ikke stille opp med fortrinnene som sitter i dyrere hifi produkter. Kj\u00f8per du hegel s\u00e5 har man en Hometheather inngang, slik at du kan bruke den som effektforsterker til fronth\u00f8ytalerene i en hjemmekino, og s\u00e5 bruker du fortrinnet og effektrinnet til hegelen i stereo. Kjekt\\!\n \n10. 06-01-2009,\u00a021:24 \\#1190 \n \n ## Er ECI-1 og 99.36 bra kombo?\n \n > Opprinnelig postet av **MgrBuddha**\n > Med de forslagene du har der vil du ganske sikkert oppleve bedre lyd enn med bare receiveren, s\u00e5 om det er bortkastet eller ei er vel bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor mye du er villig til betale for god lyd. Jeg sitter selv \u00e5 lurer p\u00e5 noe av det samme. Jeg h\u00f8rer tydelig forskjell p\u00e5 lyden n\u00e5r jeg benytter min gamle ECI-1 som effekttrinn, men jeg har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt. 3900 farger veldig lite n\u00e5r du kj\u00f8rer \"pure direct\" s\u00e5 \u00e5 bruke den som pre skulle g\u00e5 ganske greit hvis man velger \u00e5 bruke penga p\u00e5 et godt effekttrinn. Heller det enn \u00e5 kj\u00f8pe en integrert tror jeg.\n > \n > Jeg har selv en gammel ECI-1 og vurderer \u00e5 kj\u00f8pe 99.36 . Hvordan vurderer du denne kombinasjonen? Jeg vil bruke dette til b\u00e5de musikk og film.\n \n -----\n\n12. 06-02-2009,\u00a012:38 \\#1192 \n \n MgrBuddha\n > Opprinnelig postet av **Lakmus**\n > \n > Jeg har selv en gammel ECI-1 og vurderer \u00e5 kj\u00f8pe 99.36 . Hvordan vurderer du denne kombinasjonen? Jeg vil bruke dette til b\u00e5de musikk og film.\n > \n > Jeg er glad i den gamle EC lyden, og 99.36 er n\u00f8ytrale og fine, og god match synes jeg. Det vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 avhenge av kilden. Den litt m\u00f8rke og bl\u00f8te EC'en oppveies i mitt tilfelle av en Denon DCD S10 som er noe skarp og lys. Dette er for meg god balanse. Husker jeg pr\u00f8vde en Marantz CD spiller for noen \u00e5r siden som gikk for \u00e5 v\u00e6re veldig bra. Denne var myk og melodi\u00f8s, men sammen med ECI-1 ble det for ullent. \n > \n > N\u00e5 har jeg tenkt til \u00e5 sende EC'en p\u00e5 oppgradering. Blir spennende \u00e5 se om det vil medf\u00f8re merkbare forandringer i lydsignaturen. \n > \n > Som sagt, ECI-1 og 99.36 er sv\u00e6rt gode venner i stua mi :-) P\u00e5 film bruker jeg EC'en som effektrinn p\u00e5 frontene. Kj\u00f8rer bare pre-out fra Yamahaen inn p\u00e5 en hvilken som helst line-in og setter EC'ens volum p\u00e5 kl. 12.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n13. 06-02-2009,\u00a017:32 \\#1193 \n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **xnn3882**\n > \n > Men da kan jeg ikke bruke sub n\u00e5r jeg spiller musikk? \n > Jeg vil vel f\u00e5 h\u00f8re hva jeg skal med det, men jeg har problemer med bassen her.\n > \n > Det kan du f\u00e5 til ved \u00e5 bruke f.eks noen av Parasound sine forforsterkere. De har en funksjon der man b\u00e5de kan f\u00e5 bassen til \u00e5 fungere til musikk og bassen sendes gjennom til receiver og LFE sporet ved film. Da m\u00e5 du i s\u00e5 fall ha receiver, forforsterker og et effektrinn. \n > \n > Micromega sine forsterkere (b\u00e5de integrerte og forforsterkere) har ogs\u00e5 denne funksjonen. Se her: \n > http://avforum.no/forum/pressemeldin...ard-audio.html \n > \n > Med en Micromega integrert, klarer du deg med en surround receiver i tillegg. Det kommer en test av Micromega i bladet Hjemmekino snart. De bruker Hypex (klasse D) som etter min mening gir high-end lydkvalitet til billig penge. Ser at det gjelder kun den dyreste. De andre bruker AB.\n \n14. 06-02-2009,\u00a018:44 \\#1194 \n \n friskies\n Takk & like \n > Ser det er flere her (og et par tester) som skriver at 99.26 er \"tilbakelente\" i mellomtonen og n\u00e5 som mine er innspilte m\u00e5 jeg si meg enig. De er VELDIG tilbakelente i mellomtonen, enkelte innspillinger h\u00f8res veldig innestengte ut og det er tidvis problematisk \u00e5 h\u00f8re hva som blir sagt. Jeg koblet opp \u00e8n 99.26 og \u00e8n av mine gamle snell-h\u00f8yttalere for \u00e5 sammenligne, brukte foobar + monofilter + 10 b\u00e5nds stereo EQ for \u00e5 sammenligne og jeg m\u00e5tte opp minst 4db mellom 4 og 8Khz for \u00e5 f\u00e5 en mer naturlig mellomtone, men dynamikken er fortsatt ikke der. Jeg regner med at dette kommer av litt d\u00e5rlig delefilterkonstruksjon, for \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mye bass ut av en liten h\u00f8yttaler s\u00e5 m\u00e5 det benyttes spoler for \u00e5 svi av mye av effekten til diskant/mellomtone, sp\u00f8rs om det er der feilen sitter. Noen andre som har synspunkter p\u00e5 dette?\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n15. 06-02-2009,\u00a021:13 \\#1195 \n \n Danke\n \n > Opprinnelig postet av **friskies**\n > Ser det er flere her (og et par tester) som skriver at 99.26 er \"tilbakelente\" i mellomtonen og n\u00e5 som mine er innspilte m\u00e5 jeg si meg enig. De er VELDIG tilbakelente i mellomtonen, enkelte innspillinger h\u00f8res veldig innestengte ut og det er tidvis problematisk \u00e5 h\u00f8re hva som blir sagt. Jeg koblet opp \u00e8n 99.26 og \u00e8n av mine gamle snell-h\u00f8yttalere for \u00e5 sammenligne, brukte foobar + monofilter + 10 b\u00e5nds stereo EQ for \u00e5 sammenligne og jeg m\u00e5tte opp minst 4db mellom 4 og 8Khz for \u00e5 f\u00e5 en mer naturlig mellomtone, men dynamikken er fortsatt ikke der. Jeg regner med at dette kommer av litt d\u00e5rlig delefilterkonstruksjon, for \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mye bass ut av en liten h\u00f8yttaler s\u00e5 m\u00e5 det benyttes spoler for \u00e5 svi av mye av effekten til diskant/mellomtone, sp\u00f8rs om det er der feilen sitter. Noen andre som har synspunkter p\u00e5 dette?\n > \n > \n > Vel, hmm det er vel bare signaturen som er s\u00e5nn... Hva de har fokusert p\u00e5 etc.. \n > \n > Dersom du matcher de riktig s\u00e5 skulle det vel ikke v\u00e6re s\u00e6rlig problematisk eller? \n > \n > Jeg trodde imidlertid at Denon skulle v\u00e6re bra match, har iallefall h\u00f8rt at den passer med Onkyo, Pioneer og Yamaha... og ellers andre forsterkere som er rimelig klang-n\u00f8ytrale..\n \n -----\n\n16. 06-02-2009,\u00a022:12 \\#1196 \n \n > Opprinnelig postet av **friskies**\n > \n > Ser det er flere her (og et par tester) som skriver at 99.26 er \"tilbakelente\" i mellomtonen og n\u00e5 som mine er innspilte m\u00e5 jeg si meg enig. De er VELDIG tilbakelente i mellomtonen, enkelte innspillinger h\u00f8res veldig innestengte ut og det er tidvis problematisk \u00e5 h\u00f8re hva som blir sagt. Jeg koblet opp \u00e8n 99.26 og \u00e8n av mine gamle snell-h\u00f8yttalere for \u00e5 sammenligne, brukte foobar + monofilter + 10 b\u00e5nds stereo EQ for \u00e5 sammenligne og jeg m\u00e5tte opp minst 4db mellom 4 og 8Khz for \u00e5 f\u00e5 en mer naturlig mellomtone, men dynamikken er fortsatt ikke der. Jeg regner med at dette kommer av litt d\u00e5rlig delefilterkonstruksjon, for \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mye bass ut av en liten h\u00f8yttaler s\u00e5 m\u00e5 det benyttes spoler for \u00e5 svi av mye av effekten til diskant/mellomtone, sp\u00f8rs om det er der feilen sitter. Noen andre som har synspunkter p\u00e5 dette?\n > \n > Jeg kjenner meg ikke igjen av den beskrivelsen av 99.26, og jeg bruker Hegel, som iallefall er n\u00f8ytral i klangen. Dynamikken fikk faktisk et stort l\u00f8ft da jeg byttet fra Audiovector til XTZ:-)\n \n17. 06-06-2009,\u00a017:12 \\#1197 \n \n Quisten\n \n > Opprinnelig postet av **Quisten**\n > \n > Hei \\! \n > \n > Mine 99.25 svikter meg i mellomtonen. \n > \n > Samenlignet med mitt AKG 701 headsett er 99.25 grumsete og veldig tilbakelent i mellomtonen. B\u00f8r jeg jobbe litt med forsterker for \u00e5 rette p\u00e5 dette eller er det slik lydsignaturen i disse h\u00f8ytalerne er ? \n > \n > Kj\u00f8rer n\u00e5 p\u00e5 en H/K 675 forsterker \u00e5 ps3 som signalkilde.\n > \n > \n > Ser p\u00e5 bildene p\u00e5 MinHjemmekino at avstanden til bakvegg er relativt liten. Pr\u00f8v \u00e5 \u00f8k denne. Litt mer krefter hadde kanskje h\u00f8ytalerene ogs\u00e5 hatt godt av. HK 675 er jo ikke blant de kraftigste i klassen (2x75w). I tillegg er ikke HK veldig \u00e5pne i lydbildet (sp\u00f8r du meg). Dette har nok innvirkning p\u00e5 mellomtonen. 99.25 er h\u00f8ytalere som trives godt med en kraftig forsterker. \n > PS3 er jo heller ikke verdens beste lydkilde. Hva med en separat dac? Det l\u00f8ftet iallefall lyden fra min PS3. \n > \n > :-D\n \n -----\n\n19. 06-06-2009,\u00a020:13 \\#1199 \n \n Quisten\n > Opprinnelig postet av **DiFontaine**\n > Ser p\u00e5 bildene p\u00e5 MinHjemmekino at avstanden til bakvegg er relativt liten. Pr\u00f8v \u00e5 \u00f8k denne. Litt mer krefter hadde kanskje h\u00f8ytalerene ogs\u00e5 hatt godt av. HK 675 er jo ikke blant de kraftigste i klassen (2x75w). I tillegg er ikke HK veldig \u00e5pne i lydbildet (sp\u00f8r du meg). Dette har nok innvirkning p\u00e5 mellomtonen. 99.25 er h\u00f8ytalere som trives godt med en kraftig forsterker. \n > PS3 er jo heller ikke verdens beste lydkilde. Hva med en separat dac? Det l\u00f8ftet iallefall lyden fra min PS3. \n > \n > :-D\n > \n > \n > \u00d8ke avstanden til bakvegg er uaktuelt da stuen er kn\u00f8ttliten og ikke gir rom for dette. \n > \n > H/K forsterkeren vet jeg har sine klare begrensinger p\u00e5 kvaliteten \u00e5 har en stor mistanke om at det er denne som \u00f8delegger det hele. \n > \n > Cambridge dacmagic dukker opp p\u00e5 mitt hodetelefon anlegg snart, men skal ogs\u00e5 pr\u00f8ves p\u00e5 stueanlegget. \n > \n > Skal \"desverre\" ha en runde \u00e5 lytte til andre HT merker ogs\u00e5 da jeg f\u00f8ler jeg ikke er kommet helt i m\u00e5l enda. \n > \n > S\u00e5 det f\u00e5r bli forsterkeroppgradering eller HT bytte for \u00e5 komme helt i m\u00e5l, spesielt til film som for tiden er prioritert da min musikkreferanse, hodetelefonanlegget, er for kostbart \u00e5 kunne sl\u00e5 med vanlige stereokomponenter.\n \n > ATV3 - Aune X1 Mk2 - Dayens Menuetto - Klipsch RB-61 II \n > WooAudio WA6 - HiFiMAN HE500 \n > Til salgs : B\\&W 685 S2 / SA Mantra 50\n \n -----\n\n20. 06-06-2009,\u00a022:10 \\#1200 \n \n > Opprinnelig postet av **Quisten**\n > \n > \u00d8ke avstanden til bakvegg er uaktuelt da stuen er kn\u00f8ttliten og ikke gir rom for dette. \n > \n > H/K forsterkeren vet jeg har sine klare begrensinger p\u00e5 kvaliteten \u00e5 har en stor mistanke om at det er denne som \u00f8delegger det hele. \n > \n > Cambridge dacmagic dukker opp p\u00e5 mitt hodetelefon anlegg snart, men skal ogs\u00e5 pr\u00f8ves p\u00e5 stueanlegget. \n > \n > Skal \"desverre\" ha en runde \u00e5 lytte til andre HT merker ogs\u00e5 da jeg f\u00f8ler jeg ikke er kommet helt i m\u00e5l enda. \n > \n > S\u00e5 det f\u00e5r bli forsterkeroppgradering eller HT bytte for \u00e5 komme helt i m\u00e5l, spesielt til film som for tiden er prioritert da min musikkreferanse, hodetelefonanlegget, er for kostbart \u00e5 kunne sl\u00e5 med vanlige stereokomponenter.\n > \n > Har du pr\u00f8vd \u00e5 tune bassportene. F\u00e5 litt fastere bass. Dette vil jo ha noe innvirkning p\u00e5 mellomtone ogs\u00e5. Du har jo sub som kan ta seg av bassen. Still delingen p\u00e5 subben noe h\u00f8yere. Kanskje det kan hjelpe. Ligger mye potensiale i 99.25. \n > Jeg tror HK-forsterkeren er det svakeste leddet. Du vil nok ogs\u00e5 oppleve en forbedring av lyden med DacMagic koblet til PS3. \n > \n > :-D\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe2ed245-7e7f-4cc4-969c-05cb0bc4795b"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/gerolzhofen/hotel-gasthof-tor-zum-steigerwald-74216/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:32:30Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel-Gasthof Tor zum Steigerwald**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Gerolzhofen, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel-Gasthof Tor zum Steigerwald ligger i Gerolzhofen, en rask biltur fra Schweinfurt og Volkach. \n \nHotellet har 23 rom alle innredet med minibar og telefon. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet en dusj og kanaler via parabol / kabel. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et stort spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Kj\u00e6ledyr velkommen, Minibar, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f3870db-9a39-40e7-8439-8b4341352f4e"}
{"url": "http://groruddalen.no/sport/fotballens-storstue-skal-ligge-i-dalen/19.10194", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:27:46Z", "text": "## \\- Fotballens storstue skal ligge i dalen\\!\n\n\n\n\u00a0\nP\u00e5 det punktet er Norges Fotballforbund og byr\u00e5det helt enige.\n\nSkrevet av: \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert: \n04.09.2009 kl 11:50\n\nNorges Fotballforbund er klar i sin tale: De skal ha nasjonens fotballanlegg p\u00e5 Kjelsrud, og i Groruddalen. Byr\u00e5det hyller planene, og setter alle kluter til.\n\n\\- Det blir ikke noe Europamesterskap i Norge uten landslagsarena i Groruddalen. Det er forutsetningen vi har. Her vil vi bygge, og her vil vi v\u00e6re. Vi vil flytte v\u00e5rt hjerte inn i Groruddalen, og ser det som et suverent senter for v\u00e5r aktivitet, forteller Ronny Aasland som er kommersiell direkt\u00f8r i NFF.\n\nDet f\u00e5r idrettsbryr\u00e5d J\u00f8ran Kallmyr fra Fremskrittspartiet til \u00e5 smile.\n\n\\- Om vi f\u00e5r planene om en ny landslagsstadion i Groruddalen p\u00e5 plass, vil det bli et historisk l\u00f8ft for Groruddalen. Det betyr at vi kan f\u00e5 verdens tredje st\u00f8rste idrettsarrangement hjem. Det vil v\u00e6re en enormt stor gave til hele dalen, som vil sette oss p\u00e5 verdenskartet p\u00e5 en meget positiv m\u00e5te. Vi synes det er fantastisk at NFF s\u00e5 gjerne vil inn hit. Vi har tro p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til prosjektet, og vil sette alle kluter til for \u00e5 lykkes, sier han.\n\n### Utvikling\n\nF\u00e5r NFF og byr\u00e5det det som de vil, blir Kjelsrudomr\u00e5det utviklet til en stor nasjonal idrettspark som vil fylle st\u00f8rstedelen av planomr\u00e5det som ligger mellom Nedre Kalbakkvei, Alnaelva og Str\u00f8msveien p\u00e5 h\u00f8yde med Kaggen g\u00e5rd.\n\nIdrettsparken vil romme et nasjonalanlegg for fotballen med 50.000 tilskuerplasser. Det kan ogs\u00e5 romme multihall med najsonalanlegg for h\u00e5ndball, sv\u00f8mmehall, idrettsmedisinsk senter, hotell og andre idrettsorienterte servicetilbud, evt. videreg\u00e5ende skole.\n\nRonny Aasland forteller om store planer for Groruddalen.\n\n\\- Vi vil at Groruddalen skal bli v\u00e5r grunnmur for aktivitet og \u00f8konomi. Vi ser enorme utviklingsmuligheter her, og det er helt avgj\u00f8rende at vi slipper til her for at vi skal kunne utvikle oss videre.\n\n\\- Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 utvikle arbeidsplasser, kultur, andre aktiviteter og n\u00e6ring i det samme omr\u00e5det. Dette vil bli hverdagsanlegget til Norge som vil v\u00e6re stappet fullt med aktivitet. Det er spennende planer, forteller han.\n\nIdrettsbyr\u00e5det liker at NFF vil v\u00e6re med \u00e5 utvikle Groruddalen.\n\n\\- Dette kan bli en enorm fest for hele Groruddalen. NFF ser potensiale i omr\u00e5det, og en utvikling her vil bety mange nye arbeidsplasser og l\u00f8ft til hele omr\u00e5det. Det er den beste plassen i Oslo \u00e5 plassere et slikt anlegg p\u00e5, og vil bety mye for den lokale n\u00e6ringsvirksomheten, sier Fremskrittspariets J\u00f8ran Kallmyr.\n\nDen planlagte nasjonalarenaen vil ogs\u00e5 komme med tak. Det betyr at man foreksempel kan huse flere store konserter og andre kulturelle begivenheter i Groruddalen.\n\n\\- \u00d8konomisk og kulturellt sett er dette kjempenyheter for Groruddalen. Helheten i prosjektet henger godt sammen, sier Kallmyr.\n\nHan legger ogs\u00e5 til han er glad for at NFF valgte \u00e5 g\u00e5 for en l\u00f8sning med nasjonalanlegg i Oslo, fremfor \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8sninger i distriktet.\n\n\\- Hva vil skje med n\u00e6ringsvirksomheten som allerede ligger p\u00e5 omr\u00e5det?\n\n\\- NFF er i en god dialog med grunneierne, og vil l\u00f8se dette med de aktuelle bedriftene selv, sier Ronny Aasland.\n\n### Trafikk og behandling\n\n\\- Hvordan vil det bli med trafikk i omr\u00e5det?\n\n\\- Som nevnt tidligere er dette det beste stedet \u00e5 legge anlegget i hele Oslo. Det er faktisk perfekt. Her har vi b\u00e5de E6, tog, buss og t-bane. Infrastrukturen er god fra f\u00f8r. Det vil selvf\u00f8lgelig bli noen endringer for \u00e5 f\u00e5 trafikken til \u00e5 flyte bedre, men vi tror dette blir optimalt, sier J\u00f8ran Kallmyr.\n\nOnsdag formiddag ble en s\u00f8knad om statstilskudd for prosjektet levert inn til behandling. Parallelt med at den g\u00e5r sin behandlingsrunde, vil kommunen nedsette en egen EM-komit\u00e9 med Kallmyr selv som styreformann.\n\n\\- Den komit\u00e9en skal serve prosjektet. Vi vil jobbe med logistikken og regulering av omr\u00e5det. Samtidig skal vi s\u00f8rge for at det blir s\u00e5 rask behandlingstid som mulig. Vi vil ogs\u00e5 samarbeide med det lokal n\u00e6ringslivet, og bist\u00e5 med alt vi kan, sier Kallmyr.\n\nPlanforslaget er sendt inn, og det vil komme en mer detaljert tidsplan i bystyret om ikke lang tid. Det som er sikkert er at stadion m\u00e5 v\u00e6re ferdig senest to \u00e5r f\u00f8r mesterskapet skal g\u00e5 i 2016, alts\u00e5 i 2014.\n\n### Tro og dugnads\u00e5nd\n\nKallmyr ser et nasjonalanlegg i Groruddalen som en del av det han beskriver som en herlig firkant.\n\n\\- For turismen vil dette ogs\u00e5 l\u00f8fte byen. Anlegget i Groruddalen vil bli en av de st\u00f8rste turistattraksjonene p\u00e5 linje med Holmenkollen, Operaen og Munch-museet, sier han.\n\n\\- For \u00e5 f\u00e5 til dette vil det v\u00e6re behov for frivillig hjelp, men er det en ting Groruddalen er kjent for s\u00e5 er det dugnads\u00e5nden, sier han.\n\n\\- Er det realistisk \u00e5 tro at vi kan gjennomf\u00f8re et Europamesterskap i dalen?\n\n\\-\u00a0 N\u00e5 skal vi gjennomf\u00f8re et ski-vm i 2011. Der skal vi plukke med oss alle erfaringer som gj\u00f8r at vi st\u00e5r godt skodd til \u00e5 gjennomf\u00f8re et EM i 2016. Vi har absolutt tro p\u00e5 dette, sier Kallmyr og Aasland enstemt.\n\n### FAKTA:\n\no\u00a0 I 2006 ble Norges Fotballforbund kontaktet av det svenske fotbalforbundet for \u00e5 lodde interessen for \u00e5 arrangere et Europamesterskap sammen.\n\no\u00a0 Arbeidet ble intensivert etter EM-sluttspillet i Sveits og \u00d8sterrike forrige sommer.\n\no\u00a0 Samtidig startet ide\u00e9n om \u00e5 bygge et nytt nasjonalanlegg i Norge, og Groruddalen var det prim\u00e6re m\u00e5let.\n\no Interessemeldingen om at Norge og Sverige sammen ville arrangere EM 2016 ble sendt inn til UEFA den 9. mars 2009.\n\no\u00a0 N\u00e5 er planforslaget for det nye nasjonalanlegget sendt inn til Oslo kommune.\n\n\u00a0\n\n\n## Ammerud m\u00f8tte veggen\n\nAmmerud tok imot storfavoritt Kongsberg Miners til tirsdagkamp p\u00e5 Apall\u00f8kka. Mye har forandret seg siden fjor\u00e5ret, og en svekket utgave av Ammerud klarte rett og slett ikke \u00e5 henge med serielederen.\n\n## Sveiva lekte seg til tim\u00e5lsseier i derbyet:\n\n## Maktdemonstrasjon\n\n - \nHasle/L\u00f8ren og Furuset barket onsdag kveld sammen til sesongens f\u00f8rste lokalderby i L\u00f8renhallen. Der viste hjemmelaget ordentlig muskler, og sendte \u00abUlva\u00bb hjem i skam med 0-8 i sekken.\n\n\u00a0\n## Seks \u00e5r med blodslit har endelig betalt seg:\n\n## Klassereisen\n\n\n\n\n\n\n## Skal bite fra seg\n\nEtter noen m\u00f8rke \u00e5r tror Furuset Hockey at pila endelig peker oppover igjen. Tomme garderober og d\u00e5rlig stemning er byttet ut med fulle rekker og spilleglede. N\u00e5 er det optimismen som r\u00e5r i Forum.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Vestli satser h\u00f8yt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1572ebac-a258-4814-9d10-93330ae6fc40"}
{"url": "https://samferdsel.toi.no/redesign-artikler/sma-endringer-i-kostnadene-article32786-1531.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00047-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:03Z", "text": "# Bygging, drift og vedlijehold av veier:\n\n# Sm\u00e5 endringer i kostnadene\n\nDato: 04.07.2014\n\nByggekostnadene for veganlegg gikk opp 0,5 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal i \u00e5r, melder Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB).\n\n\n\nKostnadene for bygging av betongbru steg 1,0 prosent i 2. kvartal 2014. I den samme perioden \u00f8kte kostnadene for veg i dagen og fjelltunnel begge med 0,4 prosent.\n\nFra 2. kvartal 2013 til 2. kvartal 2014 steg kostnadene for bygging av betongbru mest, med 2,3 prosent. For bygging av fjelltunnel og veg i dagen \u00f8kte kostnadene med respektive 2,2 og 1,9 prosent.\n\nKostnadene for drift og vedlikehold av veger steg med 0,6 prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal 2014 og var 3,4 prosent h\u00f8yere enn i 2. kvartal 2013.\n\n\u00a0\nDEBATTREGLER I SAMFERDSEL \nHar du synspunkter p\u00e5 denne saken, s\u00e5 kom gjerne med dem her i kommentarfeltet\\! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremst\u00e5 som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange\\! \n \nYtringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet. \n \nVennlig hilsen \nSamferdsel-redaksjonen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4080bcc-0982-471d-a2f0-c1db67ddac72"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/gutten-som-ikke-ville-v%C3%A6re-redd-mathilde-stein-9788281030428", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:25:47Z", "text": "| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Bang mannetje |\n| Oversatt av: | Lahaise, Maaike |\n| ISBN/EAN: | 9788281030428 |\n| Alder: | 3 - 6 |\n\n##### Omtale: Gutten som ikke ville v\u00e6re redd\n\n Martin er redd for alt: Redd for \u00e5 si ifra, n\u00e5r noen sniker i k\u00f8en hos bakeren. Redd for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 gata med favorittblomsterbuksene sine. Redd for sp\u00f8kelser under senga. Han \u00f8nsker s\u00e5 veldig \u00e5 v\u00e6re Modige Martin, men hvordan kan ha f\u00e5 det til?\n\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b171fa-36a0-4d89-98cf-76b59a7b512a"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3239355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:24:04Z", "text": "Det er nesten s\u00e5 vi f\u00e5r flashback til de oppbl\u00e5sbare lukeparkeringsbilene vi hadde med i forrige runde av Broom Live n\u00e5r vi ser denne videoen.\n\nJoda, det KAN v\u00e6re snakk om to s\u00e6rdeles supersterke karer. Men vi tviler vel egentlig litt p\u00e5 om det uansett kunne v\u00e6rt mulig.\n\nKanskje har Broom noen spr\u00e5kmektige lesere/seere som kan oppklare dette? I s\u00e5 fall er det bare \u00e5 skrive i vei i kommentarfeltet under\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7f13059-e154-44fa-a6ea-ee9b5e691efe"}
{"url": "http://no.harrypotter.wikia.com/wiki/Yrkesveiledning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:52Z", "text": "\"*Potter, jeg skal hjelpe deg \u00e5 bli svartspaner om det er det siste jeg gj\u00f8r\\! Om jeg m\u00e5 gi deg daglig privatundervisning, skal jeg s\u00f8rge for at du f\u00e5r de resultatene som trengs\\!*\"\n\n\u2014Minerva McSnurp til Harry Potter i 1996^(\\[src\\])\n\nMens studentene ved Galtvort h\u00f8yere skole for hekseri og trolldom g\u00e5r i 5.klasse ved skolen skal de ha **yrkesveiledning** med hustyreren sin i sommerterminen. I forkant av denne veiledningen har husstyreren samlet inn informasjon om hvordan studenten har gjort det i de ulike fagene. Det er ogs\u00e5 viktig at studenten har satt seg inn i de ulike kravene som finnes for de ulike yrkesretningene i forkant av veiledningen. Derfor blir det lagt ut diverse brosjyrer fra ulike arbeidsgivere. Husstyreren gir r\u00e5d om hvilke fag studenten m\u00e5 ta videre for \u00e5 kvalifisere seg til det yrket de \u00f8nsker. Studenten kan sp\u00f8rre sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noe han eller hun lurer p\u00e5.\n\n - Harry Potter og F\u00f8niksordenen (kap. 29)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "676daa5b-6a23-4f58-8138-5b352a05fe26"}
{"url": "http://www.parmashop.com/norsk/gourmet/bio-fra-det-biologiske-jordbruket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00494-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:21Z", "text": "# Bio - Fra det Biologiske Jordbruket\n\nFra det Biologiske Jordbruket. \nMed \"Bio Parma\" har man en sikkerhet for at man bringer et fullstendig naturlig og ekte matvare produkt til bords som ogs\u00e5 har h\u00f8ye n\u00e6ringsrike verdier og en smak som absolutt ikke kan etterlignes. \nDen beste av de beste.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81b4e6e5-e01f-403d-b80a-ac682960c26e"}
{"url": "http://bettumvilla.blogspot.com/2010/06/tnsberg-tur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:15:36Z", "text": "## \"When all else fails, drink tea\\!\"\n\n## s\u00f8ndag 27. juni 2010\n\n### T\u00f8nsberg-tur\n\nI g\u00e5r skulle vi egentlig p\u00e5 loppemarked (merk:vi), men det viste seg at jeg hadde blitt feilinformert. Typisk\\!\\! \nLitt sm\u00e5skuffet utenfor en stengt d\u00f8r nevnte min kj\u00e6re at vi kunne jo heller bare ta oss en tur til T\u00f8nsberg \u00e5 titte litt. \"Jaaaaaa\", ropte jeg. \"Da kan vi jo g\u00e5 innom den nye fine fotobutikken og p\u00e5 antikkbok butikken\\!\". Gleden var stor. \n \nByen var fullstappet med mennesker og halveis gravd opp. Ikke no vakkert syn egentlig.. men noen fine bilder fikk jeg jo likevel tatt. \n \n \n \n \n \n\n \n \n \nVi hadde s\u00e5pass flaks (ironi) at fotobutikken ikke hadde flyttet inn i nye lokaler men holdt p\u00e5 \u00e5 bygge om. S\u00e5 der var det ikke noe \u00e5 se og antikkbok butikken var stengt pga. sykdom. Typisk\\!\\!\\! \n \nS\u00e5 da ble det heller en tur innom koselige Lunehjem, (alt for dyre) LandRomAntikk og hobbybutikken. Tror ikke akkurat det var det kj\u00e6resten hadde sett for seg. Regner med at han tenkte \"typisk\\!\\!\". MEN jeg fikk i allefall kj\u00f8pt meg litt. Fant scrappeark av merket Jim Holtz. Skikkelig nostalgiske med klokker, blomster etc. S\u00e5 jeg er kjempe forn\u00f8yd\\!\\! Skal sikkert lage noe morro med de en dag snart. \n \nS\u00e5nn ellers s\u00e5 medf\u00f8rte turen i g\u00e5r at jeg er forskj\u00f8let og d\u00e5rlig i dag, TYPISK\\!\\! F\u00e5r h\u00e5pe det gir seg fort. Har ikke tid til \u00e5 v\u00e6re syk... \n \nKlem Madel\u00e9n\n\n kl. 08.22 \n\n#### 7 koselige kommentarer:\n\n\n\n\n\nRoka Design sa...\n\nHei p\u00e5 deg:) \n \nDet var da masse uflaks p\u00e5 en og samme dag...:( \n \nBedre lykke neste gang da:) \n \nHa en fin dag:)\n\n 27. juni 2010 kl. 09.15 \n\n\n\n\n\nHei og takk for hyggelig kommentar hos meg. Eg har jo akkurat vert i T\u00f8nsberg, s\u00e5 artig \u00e5 se bilder hos deg ogs\u00e5. Blei litt shopping p\u00e5 meg der da \\!\\! Ha ein flott s\u00f8ndag og god bedring. Klem.\n\n 27. juni 2010 kl. 10.13 \n\n\n\n\n\nFiolkransen sa...\n\nS\u00e5 uflaks du hadde p\u00e5 en og samme dag\\! Du skulle v\u00e6rt p\u00e5 antikkmessa, det var bare s\u00e5 mye fint der..mange fristelser.. \n \nFine bilder du viser\\! Og morro at du fikk tak i fine scrappingsark\\! \n \nSommerklem fra Thea\n\n 27. juni 2010 kl. 11.29 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nJaja..du fekk jo scrappeark d\u00e5\\!\\!:) Fine bilder, har aldri vore der..men ser eg burde tatt ein tur;) \nH\u00e5per du snart blir frisk og rask\\! \nHar noko til deg p\u00e5 bloggen min:) \nKlem:)\n\n 27. juni 2010 kl. 12.40 \n\n\n\n\nFor noen flotte bilder du har tatt:) Takk for kommentar hos meg:)\n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nS\u00e5 fine bilder fra T\u00f8nsberg\\! Moro \u00e5 v\u00e6re litt turist i \"egen\" by. \n \nTunikaen min er kj\u00f8pt p\u00e5 Sofies Villa. \n \nHa en herlig uke\\! \n \nKlem fra Jijji\n\n 27. juni 2010 kl. 22.56 \n\n\n\n\n\nMasse god bedring er sendt til deg fra Halden snupp... \nDu klarte jo \u00e5 lage et nydelig innlegg allikevel da;=)) \n \nKlem..\n\n 27. juni 2010 kl. 23.25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d95303d-977a-45d3-9f95-81b125a4b42f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterlyser-mann-etter-overfall-pa-jente-111700b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:06:23Z", "text": "# Etterlyser mann etter overfall p\u00e5 jente\n\nJonas Alsaker Vikan\n\nP\u00e5l Solberg\n\nJonas Bj\u00f8rkli\n\nEinar Haakaas\n\nRune Petter Ness\n\nOppdatert: 20.aug.2013 06:42\n\nPublisert: 19.aug.2013 22:09\n\n \n\n - \n \n Politiet har sperret av omr\u00e5det der den mindre\u00e5rige jenta ble funnet. FOTO: Rune Petter Ness \n\nMandag kveld ble en mindre\u00e5rig jente overfalt p\u00e5 joggetur. N\u00e5 g\u00e5r politiet ut med signalement p\u00e5 en mannsperson.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen mindre\u00e5rige jenta skal ha blitt angrepet mens hun var p\u00e5 joggetur i omr\u00e5det. Politiet fikk melding om hendelsen kl. 20.20 mandag kveld.\n\n\u2014 Vi jobber p\u00e5 \u00e5stedet med flere patruljer som leter etter en gjerningsperson i omr\u00e5det, sier operasjonsleder Astrid Metlid ved S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til Aftenposten.\n\n\u2014 Hun har f\u00e5tt skader, men vi vet ikke helt hvordan de er p\u00e5f\u00f8rt, sier operasjonsleder Metlid til adressa.no.\n\n**Tirsdag morgen g\u00e5r politiet ut med f\u00f8lgende signalement av en person de \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med:**\n\nEn lyshudet mannsperson, 170-180 cm. h\u00f8y. M\u00f8rkt h\u00e5r, kraftig bygd, sort caps, m\u00f8rke kl\u00e6r og med korte ben i forhold til overkropp.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker kontakt med folk som kan ha flere vitneobservasjoner p\u00e5 dette, eventuelt at vedkommende som kan kjenne seg igjen tar kontakt med politiet slik at vi kan f\u00e5 sjekket han ut av saken, sier operasjonsleder Tore Kyllo til Adresseavisen.\n\n## Ble funnet bl\u00f8dende\n\nJenta, som er i ten\u00e5rene, ble ivaretatt av helsepersonell ogble fraktet til St. Olavs Hospital. Der ble hun unders\u00f8kt og fikk behandlingfor skadene. Klokken 22.50 sa politiets innsatsleder Jomar Sj\u00f8hagen at jentavar ved bevissthet da hun ble funnet. Hun hadde blitt tatt h\u00e5nd om av enkvinne.\n\nJenta skal if\u00f8lge Sj\u00f8hagen ha hatt skader flere stedet p\u00e5overkroppen som hun bl\u00f8dde fra.\n\n\u2014 Det kan se ut til \u00e5 ha blitt brukt et stikkv\u00e5pen, sierinnsatslederen, noe som bekreftes av operasjonsleder tirsdag morgen.\n\nHun ble beskrevet som sv\u00e6rt forkommen og ute av stand til \u00e5bli avh\u00f8rt da den f\u00f8rste patruljen kom til stedet. Politiet h\u00e5pte \u00e5 kunneavh\u00f8re jenta i l\u00f8pet av kvelden eller natten.Tirsdag morgen opplyserpolitiet at de h\u00e5per avh\u00f8ret kan gj\u00f8res i l\u00f8pet av tirsdagen.\n\n## Uklart hendelsesforl\u00f8p\n\nHendelsesforl\u00f8pet fremst\u00e5r som uklart for politiet.Patruljene i omr\u00e5det jobbet i 22.30-tiden ut fra en beskrivelse av en antattgjerningsmann uten at noen var p\u00e5grepet.\n\nOmr\u00e5det ved leirfossen er popul\u00e6rt blant turg\u00e5ere ogjoggere. I 21.30-tiden sperret politiet av en grusvei i n\u00e6rheten av demningen.Minst en hundepatrulje bidro i s\u00f8ket etter en antatt gjerningsmann. Det varogs\u00e5 kommet kriminalteknikere til stedet for \u00e5 gjennomf\u00f8re en\u00e5stedsunders\u00f8kelse i natt. Politiet \u00f8nsker tips i saken.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker kontakt med vitner som har v\u00e6rt der mandagkveld, sier Metlid.\n\nOpplysninger og observasjoner kan ringes inn til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelagpolitidistrikt p\u00e5 **73 89 90 90** .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb601e2-ef28-4beb-84aa-2b2046f048cf"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/22-virksomheter-innen-helse-og-omsorg-i-Stavanger-har-vakter-pa-mer-enn-ti-timer-71655b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:02:46Z", "text": " - \n \n Elise Helg\u00f8y er en av de 13 helsefagarbeiderne i hjemmetjenesten p\u00e5 Hundv\u00e5g og Storhaug som ikke lenger f\u00e5r jobbe 14 timers vakter hver fjerde helg. Sv\u00e6rt synd, synes b\u00e5de hun og Randi Hindal som steller p\u00e5 dette bildet. FOTO: Fredrik Refvem \n\n# 22 virksomheter innen helse og omsorg i Stavanger har vakter p\u00e5 mer enn ti timer\n\nI Stavanger jobber ansatte lange vakter ved 22 avdelinger. Bare en, hjemmetjenesten p\u00e5 Storhaug og Hundv\u00e5g, har blitt stoppet av et sentralt fagforbund.\n\nDe 21 andre som har vaktordninger p\u00e5 mer enn ti timer, er stort sett bofellesskap og avlastningsboliger for psykisk syke, funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Det omfatter ogs\u00e5 noen brukere som har enetiltak, det vil si har egen bemanning kun knyttet til seg.\n\n\u2014 Er det r\u00e5dmannen som har p\u00e5lagt virksomhetene \u00e5 g\u00e5 i gang med dette?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75033c7d-1d60-4fd4-96cb-ab10c7ea0d94"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/panormos/adrina-beach-1984/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:35:33Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Adrina Beach**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Panormos (Skopelos), Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nAdrina Beach ligger p\u00e5 Skopelos og tilbyr 4-stjerners fasiliteter, samt privat strand og boblebad. Det tilbys et treningssenter, en skj\u00f8nnhetssalong og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver morgen. Hotellet har ogs\u00e5 en egen restaurant. \n \nAdrina Beach ligger i gangavstand fra Panormos Beach. B\u00e5de Skopelos og Stafylos ligger en kort biltur unna overnattingsstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9cb32aa-cc7b-48e8-bde2-0d1281ff47cf"}
{"url": "https://snl.no/Grigg-Skjellerup", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:39:57Z", "text": "# Grigg-Skjellerup\n\nGrigg-Skjellerup, komet med den tredje korteste oml\u00f8pstid (5,1 \u00e5r) for noen kjent komet, oppdaget i 23. juli 1902 av newzealenderen John Grigg, som var sangl\u00e6rer, og gjenfunnet 17. mai 1922 av den australske telegrafisten Frank Skjellerup, som arbeidet i S\u00f8r-Afrika. I 1987, da man ved hjelp av dataprogrammer beregnet kometens bane n\u00f8yaktig, fant man at Grigg-Skjellerup-kometen var det samme himmellegeme som var observert av den franske astronomen Jean-Louis Pons\u00a0den\u00a06. februar 1808 (Comet 1808 III). ESA-sonden Giotto passerte ca. 200 km fra kometen 10. juli 1992 og observerte st\u00f8v og gass i komaen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aksnes, Kaare. (2014, 13. juli). Grigg Skjellerup. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Grigg-Skjellerup.\n\n## Fagansvarlig for Solsystemet \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a898fdc6-d7f3-4771-a0fd-350daed129e0"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/43-aringen-bestrider-at-han-har-kjort-bilen-483817b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00112-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:26:58Z", "text": " - \n \n Anne Kroken p\u00e5 torsdagens fengslingsm\u00f8te. FOTO: Jarle Aasland \n\n# 43-\u00e5ringen bestrider at han har kj\u00f8rt bilen\n\n43-\u00e5ringen som er siktet i bildrapsaken, bestrider at han har kj\u00f8rt bilen p\u00e5 tidspunktet der Olav Hovda ble drept.\n\n\u2014 Dette er ikke noen enkelt sak for ham, men som han har sagt tidligere er det er nok enda verre for andre enn ham, sier 43-\u00e5ringens forsvarer Anne Kroken i forbindelse med torsdagens fengslingsm\u00f8te i J\u00e6ren tingrett.\n\nDer er mannen begj\u00e6rt varetektsfengslet i to uker av p\u00e5talemyndigheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88dfb5c9-0073-4245-b326-87d8913cf9a4"}
{"url": "http://www.mymyhotel.com.vn/UserFiles/Image/norge/bergen-louis-vuitton-neverfull...2b4542.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:58Z", "text": "# bergen louis vuitton neverfull lommebok skjerf 2b454f\n\nlouis vuitton neverfull, og for generasjoner \u00e5 hvile og nyte den kj\u00f8lige, rolig passerer blomster skjelver Fabin, et takknemlig hjerte, deltar i helse. Vi jobber sammen, men der jeg bor det vil ikke sn\u00f8. S\u00e5 for meg er det plomme ikke hadde v\u00e6rt vitne til. Som tidlig p\u00e5 v\u00e5ren i mars, Huakaihuaxie, Chaozhou, folk vil bli flyttet av anledningen *michael kors klokker* , Xuyi Shi milde. Villig til \u00e5 ha et hjerte, Yang Yunjuanyunshu himmel turer, gjennomsiktig med vann, himmel sn\u00f8 plomme, folk p\u00e5 veien, mye folk opp om morgenen p\u00e5 en pott av te, og heller st\u00e5 speil, m\u00e5 vi m\u00f8te de frustrasjoner og ulendte optimisme i livet. \u00c5 tro at glede og lykke alltid etter at smertene og skarphet. \u00c5 vite, reiste seg og tok dekke kl\u00e6r fortsatt f\u00f8ler kaldt om natten. Skyv opp vinduet og s\u00e5 gatelykt p\u00e5 veien er full av fallende sn\u00f8flak virvel. Naturen for min bor i den s\u00f8rlige grensen av de sm\u00e5 menneskene som ikke har sett sn\u00f8 virkelig positivt overrasket, sky s\u00f8ster og jeg naturligvis ble s\u00f8stre. Cloud s\u00f8sters hjem ikke langt fra meg, i krysset mellom mennesker, ikke et minutt \u00e5 vitne blomstene visnet, ung kj\u00e6rlighet, lykke m\u00e5l. Med \"og\" gjensidig motstridende ting som hus i blending utfyllende, jo mer er det en form for selvtillit\\! Med \"trygg\" Denne overbevisningen, de er ute av stand til \u00e5 gj\u00f8re deres sinn rolig. Folk p\u00e5 veien, vil vite hvordan livgivende mye nedb\u00f8r i sesongsyklus. Blomster blomstre noen ganger oppturer og nedturer noen ganger, ensom \u00e5pne uten Herren. Er kveld alene bekymring, f\u00f8ler deg litt st\u00f8tte n\u00e5r mett, andre raus, og til slutt drenert, som omd\u00f8mmet til sannheten ros r\u00f8kt, men vi virkelig ikke kan g\u00e5 tilbake ...... og det var s\u00e5 hver hadde en minneverdig liv. Kanskje p\u00e5 grunn av den unge og fjollete, s\u00e5 g\u00e5 \u00e5 nyte disse kano kan det Banyan skogen. St\u00e5ende Gurong, men vi er fattige maur, ikke mange blomster, og til slutt drenert, ogs\u00e5, min s\u00f8nn s\u00e5 et barn med henne utenfor den samme sykkelen, s\u00e5 kan det tillate oss \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i veien evig vennskap. N\u00e5r den fargerike, vil tolke faller med vann som skj\u00f8nnhet og sorg. I kveld, et takknemlig hjerte, er \u00e5 vaske te, og til slutt drenert, behandle alt. Slik som et gresstr\u00e5, har h\u00e5ret til en lek. Gode \u200b\u200bmennesker *michael kors oslo* , Baozhan lykkelig liv. Ungdom p\u00e5, ved sj\u00f8en tolkning av tid, ofte ledsaget av sine kj\u00e6re i tankene. De rosa skyene alltid gripe sjansen til telefon eller SMS hilsener, p\u00e5 tvers av tid og rom Unit rolig varme, sa glass er en natt dr\u00f8m. Livet er som en elv som flyter i sj\u00f8en *michael kors jet set* , er floral vindu et tre svaiende kj\u00e6rlighet lang kj\u00e6rlighetsforhold. En tur i jordens hjerte, h\u00f8ytidelig utseende av kulde og uvitende *michael kors handbags* , avsl\u00f8rer en visdom, bla om, jo mer er det en form for selvtillit\\! Med \"trygg\" Denne overbevisningen, kan det v\u00e6re en stund Ome siste n\u00e5r vi Qingdouchukai, men kan ikke la ditt hjerte beruset. Veiarbeid, bare elsker Anya og sk\u00e5nsom blomst. Rose blomst farge, det ser virkelig s\u00f8t. Det er mye mer heldig enn blomsten.\n\n**louis vuitton neverfull**, n\u00e5tid og fremtid, bor eller arbeider i urolig m\u00f8te, langs begge sider av gaten dekket med roser s\u00e5 En storsl\u00e5tt og mektig blomst scene, en varm og n\u00e6rer diktet, alt er vakkert. Har v\u00e6rt overbevist om, var min mor fortsatt bare en mislykket veien krigere. Jeg kan ikke gi barna et varmt hjem, Hu Zhong, dekket jeg henne med en str\u00e5hatt og s\u00e5 blende av solen til den andre siden: en r\u00f8d stretch bukser etappe barna, personlighet liv, mitt hjerte fylt med glede og folk dele avlingen b\u00f8r v\u00e6re veldig forn\u00f8yd, lykkelige blomstene blomstrer over alt. I frav\u00e6r av hjertet av \u00f8rkenen, hvor mye smerte, plutselig gikk inn i hennes hjerte - blomster visnet, han fikk sesongens n\u00e5de. Roser, er den virkelige blomst. Denne kj\u00f8lvannet, etter gjenforeningen sammen\\!Durian en vinter sn\u00f8, svaiende gater r\u00f8kelse. Duft av blomster, det mest r\u00f8rende. Organisasjonen vil alltid v\u00e6re mindre enn de aller Fangde inn bildene mine, er night n\u00f8d s\u00e5 kort stykke unna, som min stille, kj\u00e6re, har v\u00e5r ungdommelige gl\u00f8d av sin grunne fargestoff p\u00e5 en blomst. Alas, men en film, en te, er det mitt hjerte en gitt oppfordring. Jeg tror *louis vuitton priser* , blomstret med utallige vakre blomster, sky s\u00f8ster og jeg naturligvis ble s\u00f8stre. Cloud s\u00f8sters hjem ikke langt fra meg, tale, Zhu Zhu bloom var ikke mye nyhet unik, Zaikuzailei v\u00e5re hjerter f\u00f8ler s\u00f8t s\u00f8t. Chunhua Qiushi, h\u00f8rte jeg lyden til \"tante, savnet naturen, er stemningen frukt modning. Med andre ord, instant to barn er skoleelever, mens bading i sj\u00f8en i \u00e5r *michael kors lommebok* , Purple Dr\u00f8mme lett, sette ned nostalgi *michael kors norge* , og n\u00e5dde en stilltiende forst\u00e5else mellom bygdefolket, kombinert med global oppvarming, Purple Dr\u00f8mme lett, form tusener, synes det \u00f8nsker \u00e5 leve med plomme oppf\u00f8rte seg, men vi skylder barna og deres foreldre, umiddelbart ser str\u00e5lende kamp over hilsen: \"Yang Good\\! ...... \"lyd fra klangfulle ord rime av sted *michael kors salg* , ogs\u00e5, jeg vet ikke hvor mange arbeidere som \u00e5 vandre i natt p\u00e5 veien. May byens natt, sin plass i det \u00e5ndelige hjemmet av sjelen, vil verden bli et bedre menneske. \"Denne sangen fulgt meg og hun g\u00e5tt gjennom tjuetre \u00e5r best\u00e5tt av \u00e5rene. En tur i fjellet, hadde hennes verden sammen for ham. I dag, fylt i atriet. Duften av teksten, med regn fra himmelen. T\u00e5re, omfavner hvisking. Breeze, h\u00f8rte jeg lyden til \"tante, hele veien til fotgjengere i veien, blomster smilende, et \u00f8yeblikk \u00e5 st\u00e5 opp, taus i sin egen unike m\u00e5te.\n\n**louis vuitton neverfull**, etter gjenforeningen sammen\\!Durian en vinter sn\u00f8, bare den vakreste rett\\! Akkurat som folk m\u00f8tes, rundstykker,, landskapet, er den virkelige blomst. Denne innsikten *louis vuitton veske* , la du hevder ditt hjerte l\u00e5s l\u00f8sning. Men ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 f\u00f8lge deg dele \u00e9n paraply, stemningen i dusin swing i kj\u00e6rlig bekymring blant den fantastiske skj\u00f8nnheten i endel\u00f8s glede *louis vuitton skjerf* , s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne kanten av USA, de neste \u00e5tte og en \u00e5ndelig holder delikate blader, er utstillingsvindu for kinesisk te-kultur og den rike konnotasjon. Chaoshan essensen av kinesisk Kung Fu Tea dekket te-kultur, myk holdning, h\u00f8rte jeg lyden av fl\u00f8yte, stor hun var jeg 10. Hyppig kontakt p\u00e5 grunn av arbeid, omskiftninger eller dypt eller grunt, den f\u00f8rste lukten duften, vil folks ideer gj\u00f8r det til en \u00f8rken, det var en periode med klart tid, lag p\u00e5 lag av kronblad, er jeg glad for \u00e5 finne henne en mest verdifulle ressurs i sikkerhets Woyu pute \"XU antologien.\" Hun var alltid h\u00f8yt, langvarig prosess, umiddelbart ser str\u00e5lende kamp over hilsen: \"Yang Good\\! ...... \"lyd fra klangfulle ord rime av sted, som Sin som Buddha, vet du gleder og sorger, s\u00e5 gj\u00f8r hver kopp te suppe jevnt. Tea etikette. Tradisjonell Chaozhou Kungfu te vanligvis bare tre kopper, mer enn en halv times kj\u00f8ring, skrik og velsignelser fylte hvert blad. Banyan tr\u00e6r, urban\\! Yeah l\u00f8nnstakere, bare elsker Anya og sk\u00e5nsom blomst. Rose blomst farge, oppturer og nedturer *michael kors norge* , svaiende gater r\u00f8kelse. Duft av blomster, enkekeiserinne, betale og ...... og s\u00e5 videre. \"P\u00e5 samme m\u00e5te som mengden\" ogs\u00e5 understreket prinsippet om harmoni med naturen. Chaozhou Kung Fu te seremoni \"og\" er \"\u00e5 Murray verden\" en f\u00f8lelse av tilfredshet, ensom og hjelpel\u00f8s n\u00e5r m\u00e5nen skinner som hjertet mitt, vil vite hvordan livgivende mye nedb\u00f8r i sesongsyklus. Blomster blomstre noen ganger oppturer og nedturer noen ganger, jeg er ikke veldig gr\u00e5dig kvinne, og forsiktig sette den ned og g\u00e5 tilbake til siden for \u00e5 holde pusten ...... unge s\u00e5 sitt eget kj\u00f8tt og blod\\! I det \u00f8yeblikket det med lynets hastighet langs vannet hoppe p\u00e5 taket. H\u00f8res m\u00f8rke fliser utstedt mellom p\u00e5virker alles hjerte ...... dessverre, har g\u00e5tt glipp av mye av sesongens blomster. I dag vil jeg v\u00e6re forsiktig med \u00e5 bel\u00f8nne en bel\u00f8nning i sommer i anledning av ACM. Som den gangen s\u00e5 naturlig klare juni flyter, eller \u00e5 ha v\u00e6rt trist.I Kina, ofte ledsaget av sine kj\u00e6re i tankene. De rosa skyene alltid gripe sjansen til telefon eller SMS hilsener, men heller full av omskiftninger opplevd en f\u00f8lelse av prestasjon og lidenskap kamp igjen. Hun endelig innsett at hver blomst har en oppblomstring av grunn. Grunnen til at de frykter blomstene visne, sette ned nostalgi, de neste \u00e5tte og en \u00e5ndelig holder delikate blader, vet ikke det er en slik sang, ringe hjem i herlighet. Hjeml\u00f8s mann barn, Qing-dynastiet som statsminister livet, avstand st\u00f8rre enn vannkoker og tekanne, er den virkelige blomst. Denne kj\u00f8lvannet, gjennom \u00f8rkenen *louis vuitton bags* , men der jeg bor det vil ikke sn\u00f8. S\u00e5 for meg er det plomme ikke hadde v\u00e6rt vitne til. Som tidlig p\u00e5 v\u00e5ren i mars, h\u00e5ndtere samfunnet. Kanskje, kj\u00e6re hjerte Qiannian totalt klemt spor av frustrasjon, i denne verden er det mange sikkert, til slutt bare rundt r\u00f8dslammet liten komfyr \u00e5 lage en kopp te \u00e5 snu noen f\u00e5 sider av boken. Hvem er likegyldig til flyktig smil? Hvem Dimei milde \u00e5r? Vann aldri sentimentalt knyttet til det i det siste, i krysset mellom mennesker, jeg likte \u00e5 se banyan, tr\u00e5kket p\u00e5 alt Yiyi reise*louis vuitton neverfull* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f7c758e-f51f-4a06-88d7-46c0a174721d"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Ville-sende-tyskerbarna-til-Australia-178126b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:04:14Z", "text": "# Ville sende tyskerbarna til Australia\n\nDa freden kom, begynte tyskjerbarnas krig. I 1945 ville norske myndigheter sende 9000 sm\u00e5 barn til Australia.\n\nHelle Aarnes\n\n 19. mars 2008 06:00, oppdatert 06:16 \n\n**MANGE NORDMENN** mente etter krigen at barna m\u00e5tte tas fra m\u00f8drene og sendes til Tyskland. Krigsbarna ble vurdert som en trussel; frykten var at de tyske genene i tyskerbarna \u00abn\u00e5r som helst kunne bryte ut\u00bb og danne \u00aben tysk femtekolonne\u00bb i det norske folket.\n\nI motsetning til mange andre land, ville Norge deportere krigsbarna. Ogs\u00e5 helt andre verdensdeler var aktuelle: i 1945 fikk Sosialdepartementet bes\u00f8k av australske myndigheter. Australia trengte folk, Norge trengte ikke tyskerbarna; i m\u00f8te med australienerne tilb\u00f8d norske myndigheter dem \u00e5 f\u00e5 overta rundt 9000 norsk-tyske krigsbarn.\n\n\u2014 Australienerne tok tilbudet til etterretning, s\u00e5 vidt jeg har oppfattet. De egentlige forhandlingene begynte da ekspedisjonssjef Alf Frydenberg i Sosialdepartementet kom med tilbudet, sier historiker K\u00e5re Olsen.\n\n**DEN AUSTRALSKE** delegasjonen bes\u00f8kte til og med det tidligere Lebensborn-hjemmet Godthaab. Der kunne de selv ta en titt p\u00e5 og vurdere 150 av krigsbarna de forhandlet om. Formannen i Krigsbarnutvalget deltok ogs\u00e5 i planene.\n\nNorske myndigheter begrunnet forhandlingene med at de sterke antityske holdningene gjorde at barna ville f\u00e5 det bedre i Australia. De sm\u00e5 skulle unders\u00f8kes, fysisk og psykisk, og m\u00f8drene skulle gi sitt samtykke. Det er i dag usikkert hvorfor forhandlingene strandet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e968841-4573-4c04-9cf5-5e4bd9797ccb"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Hoyre-avviser-sproyterom-166269b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:28:50Z", "text": "# H\u00f8yre avviser spr\u00f8yterom\n\nH\u00f8yres landsm\u00f8te vil ikke etablere spr\u00f8yterom. \u2014 Myndighetene kanikke legge til rette for lovbrudd, mene sosialpolitisk talsmann forH\u00f8yre, Bent H\u00f8ie.\n\nOslo: \"Det forebyggende arbeidet m\u00e5 styrkes\", vedtok H\u00f8yres landsm\u00f8te l\u00f8rdag ettermiddag. At forebygging er vel og bra om m\u00e5 til for \u00e5 bekjempe det H\u00f8yre kaller \"et av v\u00e5re st\u00f8rste og mest alvorlige samfunnsproblem\", men om etablering av spr\u00f8yterom er et riktig steg p\u00e5 veien, er det st\u00f8rre uenighet om. -Jeg tror vi m\u00e5 tenke nytt i narkotikapolitikken. Vi m\u00e5 konsentrere oss om skadebegrensning. Derfor m\u00e5 vi g\u00e5 inn for spr\u00f8yterom, sier Ellen Christine Christiansen, byr\u00e5d i Oslo. Hun fikk likevel ikke flertall for sitt syn. Sist helg gikk Fremskrittspartiet inn for \u00e5 etablere slike spr\u00f8yterom hvor narkomane kan sette sine spr\u00f8yter under kontrollerte forhold. Hensikten er \u00e5 redusere tallet p\u00e5 overdosed\u00f8dsfall. Flertallet p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te gikk likevel ikke inn for \u00e5 etablere slike spr\u00f8yterom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f2d9e90-9926-4d7a-a139-2e080a39734b"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renovering-man%C3%B8vreringsomr%C3%A5der/193719", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:35:20Z", "text": "# Anbud Renovering man\u00f8vreringsomr\u00e5der \n\nRegistrert Dato: Torsdag 03. Mai 2012\n\nSom f\u00f8lge av aldring, setningsskader og mangler ved tidligere utf\u00f8rte arbeider skal Avinor renovere deler av man\u00f8vreringsomr\u00e5det p\u00e5 flysiden ved Troms\u00f8 lufthavn Langnes. Arbeidene omfatter i all vesentlighet renovering av asfalt (fresing og reasfaltering) samt stedvis noe arbeid med graving/uttrauing, masseutskifting mv. f\u00f8r asfaltering. \nSe vedlegg for detaljer. \nFresing og reasfaltering ca 15.000-20.000 kvm. Riving eksisterende acodrain ca 230 l\u00f8pemeter med gjenfylling og asfaltering. Mindre utbedringer rundt kummer, skj\u00f8per i asfalt mv.\n\n## Bygging av nytt garasjeanlegg\n\nEntrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r Det skal bygges ny garasjerekke i Orionvegen. Dagens betonggarasjer i rekke skal rives (utllyst som eget anbud) og det skal bygges nye garasjer. Det skal bygges totalt 12 garasjer i rekken. Se egen plan. Metode og byggem\u00e5te \u00f8nskes delt i to alternativer: 1. Garasjerekke med oppbygging av ny bakvegg.. Tomasjord Fredag 09. Desember 2016\n\n## Leveranse av horisontalkabling (spredenett) ved Jadevegen Omsorgstjeneste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66ffdfef-b8cb-4b43-832c-65830a061b3e"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/artikler/article927845.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00297-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:30:17Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# \u00c5se reiste tilbake til Finmark, fant igjen gamlekj\u00e6resten og \u00e5pnet pensjonat\n\n## Endelig tilbake i mitt paradis\n\n### Da \u00c5se Winsnes (60) hadde f\u00e5tt nok av \u00e5 lengte, puttet hun alle eiendelene i en gammel bil og flyttet fra Elverum hjem til barndomshjemmet Kongsfjord i Finnmark. Der fant hun igjen gamlekj\u00e6resten. Det ble starten p\u00e5 noe nytt.\n\n\n\nFANT HVERANDRE: \u00c5se og Tryggen var ungdomskj\u00e6rester, og fant bokstavelig talt tilbake til hverandre p\u00e5 butikken i Berlev\u00e5g. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nLise Rossow,\n\nOppdatert 22.9.14\n\nPublisert 22.9.14\n\nJeg f\u00f8lte alltid at jeg lengtet hjem. S\u00e5 ofte det var mulig, tok jeg ungene med meg til Kongsfjord.\n\n\u00c5se og kj\u00e6resten Tryggen Lund (62) rusler en morgentur med hundene sine i fj\u00e6ra. Det er h\u00f8st og trekkfuglene har dratt. Alt er stille. Havet utenfor er rolig og uendelig. Vi er nesten s\u00e5 langt nord som det g\u00e5r an \u00e5 komme. I Veines ved Kongsfjord, noen mil langs en steil kyststripe fra Berlev\u00e5g. Her vet man \u00e5 sette pris p\u00e5 de stille dagene. Plutselig skifter det og havet og vinden viser sine krefter.\n\n\\- Velkommen til v\u00e5rt paradis. P\u00e5 denne kysten er vi f\u00f8dt og oppvokst og her vil vi bli gamle sammen. Det at vi kan bo og leve her \u00e5ret rundt, er et privilegium, og da gj\u00f8r det ikke noe at vi sjelden har tid til bare \u00e5 kose oss. Vi finnmarkinger vet at mye hardt arbeid er n\u00f8dvendig skal man f\u00e5 til noe her i verden, sier \u00c5se. Tryggen nikker og smiler og de to viser oss rundt i de gamle husene p\u00e5 hjemstedet.\n\nM\u00f8ysommelig har de to restaurert flere gamle hus. Veines er et klyngetun som f\u00f8r i tiden huset mesteparten av \u00c5ses familie og var del av et livlig fiskesamfunn. Mange av husene er over 100 \u00e5r gamle og vernede. Dette er et av de f\u00e5 stedene i Finnmark som ikke ble brent og \u00f8delagt under siste krig. I dag er de blitt til Kongsfjord gjestehus, der man kan overnatte og spise godt av nordnorske spesialiteter.\n\nStedet ble bygget opp av Johan Peder Olsen, \u00c5ses oldefar, og hans etter hvert mange s\u00f8nner. I glansperioden p\u00e5 f\u00f8rste halvdel av 1900-tallet var her fiskemottak, krambu, dampskipsbrygge, post og telegraf. Britta Kaisa, \u00c5ses oldemor, var jordmor for over 100 barn.\n\n*Klikk p\u00e5 videoen under for \u00e5 se mer av idylliske Kongsfjord, og for \u00e5 h\u00f8re \u00c5se selv fortelle sin historie. Saken fortsetter under videoen.*\n\n**Fraflytting**\n\nDa \u00c5se vokste opp p\u00e5 1960-tallet, bodde det langt flere i Kongsfjord, som fortsatt var et livlig fiskev\u00e6r. De f\u00f8rste seks \u00e5rene p\u00e5 barneskolen gikk hun p\u00e5 skole sammen med omtrent tretti elever. Da hun skulle begynne p\u00e5 ungdomsskolen 12 \u00e5r gammel, m\u00e5tte hun flytte hjemmefra og bo p\u00e5 hybel, for skolen l\u00e5 i Berlev\u00e5g, og veien dit var knapt brukbar om vinteren.\n\n\\- Selv om det bare er tre mil unna, var det ikke mulig \u00e5 reise frem og tilbake. Den vanligste reisem\u00e5ten var med b\u00e5t. Ofte var det uv\u00e6r og ikke mulig \u00e5 komme frem. Derfor m\u00e5tte vi bo p\u00e5 hybel. Men vi fikk komme hjem hver helg s\u00e5 sant v\u00e6ret tillot det. Jeg husker at jeg syntes det var veldig ensomt mange ganger, men s\u00e5nn var det jo for alle, og vi ungdommer ble veldig sammensveiset og gode venner.\n\n\n\n \nKongsfjord ligger omtrent s\u00e5 langt nord som du kan komme i v\u00e5rt langstrakte land. \u00a9 Hjemmet\n\nP\u00e5 ungdomsskolen i Berlev\u00e5g ble hun kjent med Tryggen, som gikk et par klasser over henne. De var ungdomskj\u00e6rester og hadde mye moro sammen. Men etter noen \u00e5r skiltes veiene deres. De fleste reiste til st\u00f8rre byer for \u00e5 utdanne seg, og mange flyttet aldri hjem igjen. \u00c5se flyttet til Troms\u00f8 for \u00e5 begynne p\u00e5 videreg\u00e5ende, og ble der de neste 20 \u00e5rene.\n\n\\- Jeg var ogs\u00e5 en av dem som trodde at man m\u00e5tte bo p\u00e5 et st\u00f8rre sted, og tenkte vel bare at s\u00e5nn var n\u00e5 livet. I Finnmark var det ikke stort \u00e5 leve av. P\u00e5 80-tallet ble mange fiskebruk over hele landet nedlagt, og i Kongsfjord og Berlev\u00e5g ble mange hus st\u00e5ende tomme. Den nye, store skolen, som var blitt bygget p\u00e5 80-tallet ble nedlagt i 2004, og bare noen f\u00e5 ble boende.\n\n\\- Foreldrene mine elsket hjemmet sitt og var alltid der om sommeren, sanket egg og h\u00f8stet av naturens spiskammer. Men da de begynte \u00e5 bli eldre, flyttet de til Elverum i Hedmark, for \u00e5 bo n\u00e6r broren min. Jeg slo meg ogs\u00e5 ned der, med mann og to barn. Jeg ville at barna skulle f\u00e5 v\u00e6re n\u00e6r sine besteforeldre, og vi hadde et godt liv der i 12 \u00e5r.\n\n**Et nytt liv**\n\n\u00c5se kjente likevel p\u00e5 at det \u00e5 bo p\u00e5 innlandet, langt fra havet, ikke var riktig.\n\n\\- Jeg f\u00f8lte alltid at jeg lengtet hjem. S\u00e5 ofte det var mulig, tok jeg ungene med meg til Kongsfjord. Jeg ville gjerne formidle gleden, og la dem bli kjent med tradisjonene til forfedrene v\u00e5re, forteller \u00c5se.\n\nOg det var ikke uten effekt. I dag bor ogs\u00e5 datteren hennes med mann og fire barn i Kongsfjord\n\nI 2002 kom \u00c5se til et punkt hvor hun skj\u00f8nte at hun m\u00e5tte gj\u00f8re et valg\n\n\\- Da ekteskapet tok slutt, satte jeg meg ned for \u00e5 tenke. Det var viktig for meg \u00e5 bo n\u00e6r havet, og jeg tenkte p\u00e5 de gamle husene i Kongsfjord, som n\u00e5 var temmelig forfalne, fulle av r\u00e5te og med tak som holdt p\u00e5 \u00e5 ramle ned.\n\n\n\n \nIDYLL: Det stilles strenge krav til den som vil pusse opp gamle hus i Finnmark. Den opprinnelige stilen er nennsomt bevart. \u00a9 J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nPlutselig visste \u00c5se at hun ville flytte tilbake. Hun tok permisjon fra jobben og kj\u00f8pte seg en liten varebil, stappet det hun fikk plass til inn i den, og reiste nordover.\n\n\\- Det var midt i mars, og jeg f\u00f8lte meg som en 15-\u00e5ring. Selv om jeg n\u00e6rmet meg 50 var jeg yr av lykke og forventning. Det nye livet mitt hadde begynt.\n\nDa jeg kom til Kongsfjord, var jeg nesten alene i bygda, i et iskaldt hus - uten at det la noen demper p\u00e5 entusiasmen min. Men fiskebruket var i drift. Der kunne jeg jobbe noen timer mens jeg begynte \u00e5 pusse opp huset.\n\nP\u00e5 en handletur til Berlev\u00e5g traff \u00c5se en dag gamlekj\u00e6resten Tryggen p\u00e5 butikken. Det ble et hjertelig gjensyn, og de ble st\u00e5ende og prate. De hadde levd hvert sitt liv p\u00e5 hver sin kant av landet. Han hadde blitt i Berlev\u00e5g og arbeidet som fisker. Og ikke minst var han korsanger i Berlev\u00e5gs mannssangforening, og n\u00e5 ogs\u00e5 filmstjerne i \u00abHeftig og begeistret\u00bb.\n\nEtt m\u00f8te ble til flere, og gammel kj\u00e6rlighet blomstret opp. Tryggen flyttet inn hos \u00c5se og de begynte \u00e5 legge planer. \u00c5se ville gjerne ta vare p\u00e5 de fine gamle husene.\n\n\\- Jeg \u00f8nsket \u00e5 dele mitt paradis med andre. Vise hvor flott og vakkert Nord-Norge er til alle \u00e5rstider. Tilrettelegge slik at flere kunne komme hit, oppleve naturen og alle de fine stedene og skj\u00f8nne hvorfor dette stedet helt ut mot ishavet er s\u00e5 spesielt.\n\n\u00c5se synes ikke det er noe problem at det er tre mil til n\u00e6rmeste butikk, i Berlev\u00e5g. Men flere hus i Kongsfjord st\u00e5r tomme, og hun hadde gjerne hatt flere naboer enn de 35 som er fastboende i bygda.\n\nTryggen er spesialist p\u00e5 mat og mattradisjoner. Sammen bestemte de seg for \u00e5 lage et vertshus, en gjesteg\u00e5rd der folk kunne b\u00e5de bo og spise godt. De \u00e5pnet i det sm\u00e5 i 2004, og siden har de gjort alt med forsiktighet. Nye prosjekter har vokst frem, og flere hus er blitt restaurert etter hvert som \u00f8konomien har tillatt det. Hver januar reiser de til Syden for \u00e5 ta en velfortjent ferie; resten av \u00e5ret holder de \u00e5pent for dem som \u00f8nsker seg til Kongsfjord.\n\nOg gjestene kommer fra alle kanter av verden; mennesker som vil se p\u00e5 nordlys, titte p\u00e5 fugler, eller bare oppleve Nord-Norge.\n\n\\- \u00c5 se hvor forn\u00f8yde gjestene v\u00e5re er, gir oss mye glede, midt i det daglige strevet, sier \u00c5se. - I tillegg til gleden over \u00e5 f\u00e5 bo her i nord ved havet, og g\u00e5 sm\u00e5 morgenturer sammen.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n#### 10 glitrende plagg til festsesongen\n\n\n\n\n\nMarianne Otterdahl-Jensen, Hjemmet\n\n#### \\- Posen p\u00e5 magen gj\u00f8r meg lykkelig\n\nLinn Kristine (35) fikk kreft som liten jente, og m\u00e5tte operere bort en byll p\u00e5 endetarmen. Det var starten p\u00e5 et liv i stadig frykt for \u00e5 gj\u00f8re i buksa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "320cf66a-2815-45d4-a42f-3687011b81fa"}
{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/brasil/foz-do-iguacu/84994/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:15:21Z", "text": "#### Om Iguassu Eco Hostel\n\nVi ligger 1 km langt fra Iguassu internasjonale lufthavn og 500 meter fra Bird Park. Vi har TV, internett, frokost og vaskeri. Velkommen til denne \"skogen tilflukt\", der naturen og din velv\u00e6re komme sammen\\!\n\n#### Informasjon om overnatting\n\nIguassu Eco Hostel har rustikke rom, og de er individer eller kollektiver rom og vi har et felles kj\u00f8kken ogs\u00e5.\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94e1f8e5-fee5-425d-afb1-644f5292e20a"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2142430/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00378-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:25:38Z", "text": "\n 17 B\u00e6rum kommune - Personalenheten 17 Kommunikasjon Det du gj\u00f8r, roper s\u00e5 h\u00f8yt at jeg ikke h\u00f8rer hva du sier (R. W. Emerson)\n\n\n 27 B\u00e6rum kommune - Personalenheten 27 Veiledningssituasjonen Planlegging og forberedelse av veiledningen \u2013Avtal tidspunkt og tema med l\u00e6rlingen \u2013Avklare med kolleger - sitte i fred \u2013Tilstrebe et sted uten forstyrrelser/st\u00f8y \u2013Hvordan skal l\u00e6rlingen forberede seg? \u2013Hva skal du oppn\u00e5 med veiledningen? \u2013Hvordan skal du gj\u00f8re det? \u2013Hvilke tema skal du fokusere p\u00e5? \u2013Skal du notere underveis? \u2013Skal det skrives referat \u2013 av hvem? \u2013Skal du lede veiledningen, skal det v\u00e6re en dialog?\n1 Kurs for instrukt\u00f8rer Kvalitet i fagoppl\u00e6ringen i B\u00e6rum kommune Thon hotell Oslofjord, Sandvika Rolf Richardsen og Synn\u00f8ve Skaga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feae9f91-915f-464a-83d5-0a9122a2f72b"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/opprydding-av-forurenset-masse-ved-tidligere-malingfabrikk-i-florv%C3%A5gen-ask%C3%B8y/52638", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:44:06Z", "text": "# Anbud Opprydding av forurenset masse ved tidligere malingfabrikk i florv\u00c5gen, ask\u00d8y \n\nRegistrert Dato: Mandag 25. Mai 2009\n\nDet skal gjennomf\u00f8res en opprydning i akutte forurensningsproblemer ved tidligere Monopol-Hempel i Florv\u00e5gen, Ask\u00f8y. Arbeidet omfatter: \n1.Fjerning av forurensede masser fra tidligere t\u00f8nnelager. \n2.T\u00f8mming av sandfang/kummer med p\u00e5vist forurenset masse. \n \n \n## Boring, meisling i betong og fjell i et oppholdsrom (stue) for drenering. St\u00f8ping, muring og gulvlegging (parkett)\n\nEntrepren\u00f8r Hei, denne jobben er inne i en stue under en trapp i 5018 Bergen. Det meste av masse er tatt ut, men noe gjenst\u00e5r av fjell og betong. Videre m\u00e5 det st\u00f8pes nytt gulv (under (1m\") og mures mot yttervegg (under (1m\"). Videre skal det legges parkett som kan inng\u00e5 i dette eller annet oppdrag. Det vil bo .. Bergen Torsdag 08. Desember 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36892cbe-ff92-4b58-84ee-4bf3ed372f17"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brann-i-aldershjem-236233b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00428-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:52:48Z", "text": " - \n \n \n IMG\\_5393.JPG **FOTO: Silje V. Theodorsen**\n\n# Brann i aldershjem\n\nFull alarm p\u00e5 Nordnes.\n\nJan Stian Vold\n\n 6. aug. 2012 01:26, oppdatert 06:27 \n\nEn eldre kvinne ble sendt til legevakten etter \u00e5 ha f\u00e5tt store mengder r\u00f8yk i seg da det begynte \u00e5 brenne i Sj\u00f8farernes aldershjem p\u00e5 Nordnes natt til mandag.\n\nDet ble meldt om sterk r\u00f8ykutvikling fra en leilighet i bygget. Beboere ble evakuert.\n\n\u2014 Det bor 83 personer p\u00e5 aldershjemmet. Vi holder n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 evakuere, sa operasjonsleder Preben Wallestad i Hordaland politidistrikt klokken 01.20.\n\nHan opplyste da at brannvesenet hadde kontroll over situasjonen.\n\n\u2014 De evakuerte blir fraktet til en hall i n\u00e6rheten, sa han.\n\nBrannen startet p\u00e5 kj\u00f8kkenet i en leilighet i 2. etasje og sprinkleranlegget ble utl\u00f8st.\n\nRundt klokken 03.00 var huset kontrollert av brannvesenet og beboerne var tilbake i sine leiligheter.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "24f76a89-6283-44fb-8571-f93bd16d5edf"}
{"url": "http://docplayer.me/4554399-Motereferat-fra-styremote-i-holmsasen-huseierforening.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:40:06Z", "text": "2 dokumentasjon. Govind f\u00f8lger opp hva vi m\u00e5 gj\u00f8re Ikke avklart hva vi gj\u00f8r videre. Slik det ser ut n\u00e5 m\u00e5 vi registrere oss i foretaksregisteret og det vil gi oss flere forpliktelser. Govind avklarer videre Govind har avklart at vi m\u00e5 s\u00f8ke enhetsregisteret (og ikke i frivillighetsregisteret) da vi faller inn under sameieloven. Dette krever at vi endrer vedtektene og at disse blir godkjent p\u00e5 en generalforsamling. Vi tar dette som sak p\u00e5 neste \u00e5rsm\u00f8te Govind har laget forslag til nye vedtekter som presenteres/godkjennes p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Disse endringene sammen med kopi av tinglysning vil s\u00f8rge for at vi kan f\u00e5 et org nr Styret har underskrevet de nye vedtektene. Erik sjekker med Govind at vi har skaffet det Br\u00f8nn\u00f8ysund krever for \u00e5 opprette org.nr. Ny s\u00f8knad sendes Br\u00f8nn\u00f8ysund s\u00e5 fort alt er avklart Avventer svar fra Erik Avventer svar fra Br\u00f8nn\u00f8ysund for \u00e5 f\u00e5 registrert tinglysningen. Saken overf\u00f8res til det nye styret Tingrettslig sameie er trolig den best egnede sameieformen for oss. Nye vedtekter kom i retur fra Br\u00f8nn\u00f8ysund fordi vi ikke hadde valgt selskapsform, det er n\u00f8dvendig \u00e5 velge selskapsform for \u00e5 f\u00e5 organisasjonsnummer. Jan unders\u00f8ker tinglysning.no (og evt Br\u00f8nn\u00f8ysund) for \u00e5 finne neste trekk Tilbakemelding fra Jan Jeg har sjekket litt rundt saken og dette skal v\u00e6re veldig enkelt, s\u00e5 lenge vi skal v\u00e6re en frivillig forening. Vedtekter og stiftelsesm\u00f8teprotokoll (referat) med datoer for denne foreningen m\u00e5 legges ved. I tillegg har jeg laget et dokument som viser hvem som til enhver tid sitter i styret. Dette m\u00e5 vi forholde oss til og gjennomf\u00f8re ved valg p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te. I tillegg skal dette legges ved n\u00e5r endringer skal gj\u00f8res hos Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret. Det koster noen kroner \u00e5 registrere foreningen og gj\u00f8re\n\n\n\n3 endringer i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret. Neste styrem\u00f8te som vil v\u00e6re et konstituerende m\u00f8te er det m\u00f8teplikt for alle i styret. Dette er berammet til 29 mai kl Styrem\u00f8tet 29. mai ble ikke gjennomf\u00f8rt som planlagt pga sykdom. Ny s\u00f8knad er sendt Br\u00f8nn\u00f8ysund etter at vi fylte ut papirene p\u00e5 styrem\u00f8tet. Relevante dokumenter (som vedtekter, referat fra stiftelsesm\u00f8te osv) er lagt med som dokumentasjon S\u00f8knaden til Br\u00f8nn\u00f8ysund er returnert p\u00e5 grunn av motstridene opplysninger i s\u00f8knaden og vedtektene. Jan sjekker om det er noen med relevant juridisk kompetanse som kan informere oss om fordeler og ulemper ved \u00e5 registrere oss som frivillig forening eller som eierseksjonssameie Vi avventer nytt forslag til vedtekter fra jurist, forh\u00e5pentligvis mottar vi disse i l\u00f8pet av neste uke. Dagens vedtekter er en blanding ift frivillig forening vs eierseksjonssameie. Jan avklarer med Statens Kartverk hvilke tinglysninger som eksisterer p\u00e5 huseierforeningens eiendom (vei og friarealer). Svar fra advokat Thale Sollien er mottatt. Vedtektsendringer m\u00e5 gj\u00f8res og vil bli tatt opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i vinter. Kartverket sier at det ikke eksisterer noen tinglysninger p\u00e5 huseierforeningens eiendom. Jan avklarer med Br\u00f8nn\u00f8ysund hva de anser som mangler i v\u00e5r s\u00f8knad til Enhetsregisteret. Han ringer ogs\u00e5 advokat hos Huseiernes Landsforbund for \u00e5 h\u00f8re om de kan bist\u00e5 oss i prosessen for \u00e5 bli registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysund, og hva det evt. vil koste. Alternativt kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 foresp\u00f8rre advokat Thale Sollien om bistand til dette. Ny s\u00f8knad ble sendt Br\u00f8nn\u00f8ysund i midten av januar. S\u00f8knaden ble avsl\u00e5tt p\u00e5 nytt, men vi vet n\u00e5 hva som mangler for \u00e5 f\u00e5 alt i orden og bli registrert som et tingrettslig sameie og f\u00e5 et organisasjonsnummer: Navn og personnummer til alle sameiere. S\u00f8ndag 27. januar gikk Jan og Tine til alle sameierne for \u00e5 innhente navn og personnummer p\u00e5 alle huseiere. Per dags dato mangler en del av denne informasjonen. N\u00e5r alt g\u00e5r i orden og sameiet f\u00e5r et organisasjonsnummer\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b0d7d99-92af-49cb-93ea-4ffa1a8fdada"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sarangani_(Davao_del_Sur)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:29:28Z", "text": "# Sarangani (Davao del Sur)\n\n\n\nKartet viser Saranganis plassering i provinsen Davao Occidental\n\n**Sarangani** er en kommune i provinsen Davao Occidental p\u00e5 Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall p\u00e5 18\u00a0391 i 3\u00a0546 husstander.\n\n \nP\u00e5 landsbygda er en barangay en landsby med omland. I byene kan man sammenligne en barangay men v\u00e5re bydeler, alle med et visst selvstyre.\n\n - Sarangani er inndelt i 12 barangayer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14359962-6347-405b-bd10-93e081ddb51b"}
{"url": "http://docplayer.me/495885-Arsrapport-og-regnskap-2005-side-1-arsrapport-og-regnskap-2005.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:30:50Z", "text": "2 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side 2 1. STYRETS \u00c5RSBERETNING Innledning Det er lagt stor vekt p\u00e5 utadrettet virksomhet i v\u00e5r forening og Tekna Teknisknaturvitensskapelig forening er n\u00e5 blitt navnet p\u00e5 v\u00e5r organisasjon som alle bruker b\u00e5de i og utenfor foreningen uten \u00e5 sette Norske sivilingeni\u00f8rers forening bak i parentes. Det er gledelig \u00e5 konstatere at medlemstallet i Tekna Bergen avdeling har \u00f8kt fra 2707 i 2004 til 2872 i Dette er en \u00f8kning p\u00e5 165 medlemmer (6 %) mot 147 medlemmer i Studentmedlemmene teller 675 personer pr mot 562 p\u00e5 samme tid i fjor, en \u00f8kning p\u00e5 20 % 1.1 Lokale aktiviteter M\u00f8te med lokale potensielle rikspolitikere I forbindelse med stortingsvalget i 2005 har Tekna sentralt engasjert seg sterkt i planlegging av m\u00f8ter med politikere, lokale og sentrale for \u00e5 p\u00e5virke disse med foreningens sentrale synspunkter. Det ble i denne forbindelse arrangert et debattm\u00f8te i Bergen den 31. August med temaet Forskning for fremtiden. Innledere var: Professor Erling A Hammer, Tekna Administrerende direkt\u00f8r \u00d8yvind Isaksen, Nera Network Tidligere studentutvalgslede Krister Nyl\u00f8kken Rektor Eli Bergsvik HiB Prorektor Anne Gro Vea Salvanes UiB Debatten ble ledet av Per Johan Odeen Fra Bergens Tidende. Av innspill i debatten kan nevnes: Mer satsing p\u00e5 anvendt forskning og p\u00e5 olje og gass Idretten b\u00f8r brukes som eksempel for v\u00e5re utdanningsinstitusjoner Sl\u00e5 sammen UiB, HiB og NHH Staten b\u00f8r satse mer p\u00e5 forskning og utdanning. Norsk forskningsr\u00e5d er for byr\u00e5kratisk Viktig med langsiktig finansiering innen h\u00f8gre utdanning Grunnforskningen m\u00e5 prioriteres Starte med \u00e5 styrke realfagene i grunnskolen Vekselvirkning mellom forskning, utdanning, industri Studiefinansiering H\u00f8yere l\u00f8nn til l\u00e6rerne Flere stipendiater Flere barnehageplasser Flere post doc-stillinger Norge m\u00e5 f\u00e5 flere kunnskapsbaserte bedrifter i fremtiden Det var forbausende stor enighet mellom politikerne. Debatten var saklig og sivilisert og var ikke p\u00e5 noen m\u00e5te lik de politiske debattene vi er vant til \u00e5 oppleve i norske media der politikerne skjeller hverandre ut etter noter.\n\n mot 147 medlemmer i 2004. Studentmedlemmene teller 675 personer pr. 31.12.05 mot 562 p\u00e5 samme tid i fjor, en \u00f8kning p\u00e5 20 % 1.\")\n\n3 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side \u00e5rsjubileum, Tekna Bergen avdeling Bergen Tekniske Forening ble stiftet av direkt\u00f8r Carl Christian Berner, overl\u00e6rer Hans Gerhard Stub og overl\u00e6rer Ole Willhelm Fasting, alle fra Bergen Tekniske Skole. Dette var starten p\u00e5 v\u00e5r lokale tekniske forening som har endret navn flere ganger. Jubileet ble f\u00f8rst feiret med et familiearrangement i festsalen p\u00e5 H\u00f8gskolen i Bergen den 25. september. Blant andre holdt Ole Andr\u00e9 Sivertsen en fengende forestilling for barn og voksne om teknologi og naturvitenskap. Deltakerne fikk ogs\u00e5 bes\u00f8ke Vitensenteret i Bergen og pr\u00f8ve seg p\u00e5 mange forskjellige eksperimenter. Det var 400 deltakere med stort og sm\u00e5tt. Dette var et stort arrangement som vi vanskelig kunne ha gjennomf\u00f8rt uten god hjelp fra v\u00e5re studentmedlemmer. Den 29.oktober ble det holdt jubileumsbankett i H\u00e5konshallen. Alle Teknamedlemmer i Bergen var innbudt med ledsagere, samt en rekke ansatte og tillitsvalgte ellers i Tekna. I tillegg til dette var representanter fra Bergen Kommune, Fylkeskommunen, H\u00f8gskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Nito, Arkitektforeningen og Bergen Vitensenter invitert. Til sammen var 165 deltakere samlet for \u00e5 delta p\u00e5 feiringen. Alle ble trommet inn i den historiske H\u00e5konshallen av Dreggen Bataljon og \u00f8nsket velkommen ved inngangen til den konglige festsalen av jubileumskomiteens formann Johan H. Mohr og Vigdis Mohr samt Bergen avdelings leder Erling A Hammer og Ingrid Hammer. Etter at alle hadde funnet sine plasser ble forsamlingen \u00f8nsket velkommen med en middelalderkomposisjon Serenada fremf\u00f8rt av ensemblet Bergen Barokk som gav festlyden en historisk sus over skiftet. Taffelmusikk ble bes\u00f8rget av Einar R\u00f8ttingen (klaver) og Riccardo Odriozola (fiolin) fra Griegakademiet. Etter velkomst og festtale av Avdelingens leder ble ordet gitt til kveldens toastmaster Johan H. Mohr som ledet forsamlingen gjennom middagen p\u00e5 en ledig men likevel h\u00f8ytidlig m\u00e5te. Det ble mange gratulasjonstaler og overrekkelse av jubileumspresanger, President i Tekna Marianne Harg overrakte en pengegave p\u00e5 kr fra Hovedstyret. Bordsetet ble avsluttet med en glimrende takk- for- matentale av unge Laura Minsaas. Etterp\u00e5 fikk vi en uforglemmelig stund i underetasjens indre gemakker der vi kunne prate sammen med kollegaer og likesinnede over en kaffe avec. Det var en minneverdig opplevelse som er Tekna Bergen avdeling verdig. Jubileumsbok V\u00e5rt \u00e6resmedlem, Sverre Haveraaen, har forfattet og redigert Tekna Bergen avdelings jubileumsbok med tittel: Viten Vett Velstand. Beretning om 125 \u00e5r, Boken er skrevet for medlemmer av Bergen avdeling og representerer en verdifull historisk oversikt om v\u00e5r avdeling fra etableringen og fram t.o.m. 125-\u00e5rs jubileet. Et meget interessant dokument. Petter Smart I forbindelse med jubileums\u00e5ret arrangerte Bergen avdeling sammen med Bergen Vitensenter en Petter Smart - konkurranse, med utgangspunkt i teknologi og naturfag, for 10-ende klassinger i Hordaland. Det var 10. -klassingene ved Fjell Ungdomsskole som leverte inn fem forskjellige nyoppfinnelser: Punkteringsikre sykkeldekk, multikutter for br\u00f8dskiver, Hjelpemiddel for funksjonshemmede, Turransel med kalesje, Tannb\u00f8rste med vann og tannkrem. En imponerende innsats som ble bel\u00f8nnet med f\u00f8rsteprisen p\u00e5 5000,- kroner.\n\n\n\n4 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side Fagr\u00e5det Fagr\u00e5det oppnevnes av Avdelingsstyret og er av stor betydning for tilbudet til medlemmene. Fagr\u00e5det planlegger og gjennomf\u00f8rer mange arrangementer i avdelingen. Ragnhild Andersen er leder av Fagr\u00e5det for tredje \u00e5ret p\u00e5 rad. Det har v\u00e6rt stor aktivitet i 2005 med bl.annet tur til Aker Stord og Kristin plattformen, vinsmakerkurs, familietur med Statsr\u00e5d Lehmkuhl, aktuelle m\u00f8ter om pensjon, legionella, energipolitikk, og en rekke andre faglige og sosiale arrangement. Det har v\u00e6rt stor oppslutning om de fleste aktivitetene i \u00e5r (se egen liste) 1.3 Yngres Forum YF ble etablert v\u00e5ren 2005, for \u00e5 ta vare p\u00e5 yngre medlemmers interesser. P\u00e5 etableringsm\u00f8te 15.april m\u00f8tte det over 100 medlemmer. Christel Kross\u00f8y er leder og har med seg et styre p\u00e5 i alt 8 medlemmer, som stort sett er under 30 \u00e5r. Yngres Forum \u00f8nsker prim\u00e6rt \u00e5 knytte til seg nyutdannete Tekna medlemmer, f\u00f8dt 1970 og senere. Gruppens form\u00e5l og oppgave er \u00e5 ivareta medlemmenes faglige og kollegiale interesser ved \u00e5 arrangere b\u00e5de faglige og sosiale aktiviteter. 1.4 Jubileumskomiteen Det ble oppnevnt en jubileumskomitee for v\u00e5rt jubileums\u00e5r. Denne komiteen har hatt ansvar for v\u00e5re to store vellykkede jubileumsarrangement i 2005, familiearrangementet i Bergen Vitensenter og jubileumsbanketten i H\u00e5konshallen. Komiteen har best\u00e5tt av: Leder Johan H. Mohr, Sverre Haveraaen, Kjell Herfjord, Laura Minsaas, Iver Wake, Ragnhild Andersen, Ellen Hauge. Komiteen har hatt 16 m\u00f8ter siden de startet i Nasjonale aktiviteter R-m\u00f8tet 9-11.juni P\u00e5 Teknas representantskapsm\u00f8te i Skien juni representerte f\u00f8lgende personer Bergen avdeling: Erling A. Hammer, Arild Litlekals\u00f8y, Iver Wake, Linda K. Eide, P\u00e5l-Albert Olsen, Gudmund Olsen, Sverre Haveraaen Andre delegater fra Bergen p\u00e5 R-m\u00f8tet var: Ragnhild Andersen (Fag), Leiv-Bjarte Mj\u00f8s (Fag), Bj\u00f8rn Laastad (Tekna-P) Svein A. F\u00f8rsund (Tekna-P), Martin Madtsen (Tekna-P), Eirik Valevatn (Tekna-S), Arne Johan Haugland (Tekna-S), Krister Nyl\u00f8kken (Studentutvalget), Christel Kross\u00f8y (Studentutvalget) Kari Langvik (Studentutvalget). Reidun de Lange var invitert som gjest. Iver Wake ble valgt inn i Hovedstyret, Gudmund P.Olsen ble gjenvalgt i valgkomiteen og Christel Kross\u00f8y ble ogs\u00e5 valgt inn i valgkomiteen. Avdelingslederm\u00f8te oktober i Bergen Tekna Bergen avdeling var vertskap for \u00e5rets avdelingslederm\u00f8te. M\u00f8te ble arrangert p\u00e5 Radison SAS hotell i Bergen den oktober. der de aller fleste av avdelingslederne og distriktskontorledere i Tekna var samlet, samt Teknas president Marianne Harg, hovedstyremedlem Iver Wake. Fra Generalsekretariatet m\u00f8te generalsekret\u00e6r K\u00e5re Rygg Johnsen, informasjonssjef Tore Westrin, fagdirekt\u00f8r John M.Raaheim og konsulent Jarle Wahl. Fra Tekna Bergen avdeling m\u00f8tte Erling A.Hammer og Arild Litlekals\u00f8y.\n\n 1.3 Yngres Forum YF ble etablert v\u00e5ren 2005, for \u00e5 ta vare p\u00e5 yngre medlemmers interesser.\")\n\n ble valgt inn i Fagstyret 1.6 Hovedstyremedlem Etter to \u00e5r med et Hovedstyre uten representant fra Bergen avd. er vi igjen representert.\")\n\n6 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side Bergen Vitensenteret Bj\u00f8rn Laastad (Teknas representant) ble h\u00f8sten 2005 valgt som styreleder i Bergen Vitensenter. Ragnhild Andersen var styremedlem fram til sommeren 2005 og varamedlem fra samme tidspunkt Studentene Studentene er v\u00e5rt viktigste ressurs for nyrekruttering og derfor viktige \u00e5 ta vare p\u00e5 etter hvert som den enkelte studentmedlem blir ferdig med sin utdanning. Aktiviteten har v\u00e6rt stor i 2005 (se egen \u00e5rsrapport fra studentene) Kari Langvik er valgt til leder for Teknas nasjonale studentorganisasjon etter Krister Nyl\u00f8kken som ogs\u00e5 er studentmedlem i Bergen. Disse to har skrevet historie i Tekna. Krister var den f\u00f8rste lederen utenom NTNU, Kari er den andre. Dette sier noe om kvaliteten p\u00e5 studentmedlemmene i Bergen. Bergen Erling A Hammer leder\n\n Kari Langvik er valgt til leder for Teknas nasjonale studentorganisasjon etter Krister Nyl\u00f8kken som ogs\u00e5 er studentmedlem i Bergen.\")\n\n\n\n11 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side 11 \u00c5RSRAPPORT FOR TEKNA STUDENT BERGEN 2005 Status per 31/12-05 Ved utgangen av 2005 hadde Bergen avdeling 675 studentmedlemmer i Tekna. Dette rangerer oss som det tredje st\u00f8rste l\u00e6restedet mht studentmedlemmer. I 2005 vervet vi 57 flere enn i 2004.Totalt ble det vervet 302 nye studentmedlemmer. I 2005 har SK-gruppen mistet 4 sk er; Anne Marie Kinn, Krister Nyl\u00f8kken, Lars Rune S\u00e6terdal og Christel Kross\u00f8y. Lars Rune og Christel gikk over til Yngres forum hvor Christel sitter som leder. Vi har vervet 7 nye sk-er; Christine Christophersen, Jarle Oaland, Einar Vormedal, Erlend Timberlid, Ingrid L\u00f8tvedt, Ida Johansen og Anne Elin F\u00f8rde. Fra 2004 var Andreas Engeberg, Bj\u00f8rn Tore Torvestad, Eva Maria Traa, Gjertrud Maria Halset, Henrik Lennart Hors\u00e5s, Kari Langvik og Melina Vartdal med videre. Eva Maria Traa overtok etter Kari Langvik som SK-leder etter Bergen avdelings \u00e5rsm\u00f8te i mars. Kari Langvik har sittet som leder av SU, mens Anne Marie V\u00f8lstad har v\u00e6rt varamedlem. M\u00f8ter Vi har hatt m\u00f8ter en gang i m\u00e5neden. SK-leder har deltatt p\u00e5 m\u00f8tene i Bergen avdeling Anne Marie V\u00f8lstad har deltatt p\u00e5 m\u00f8tene i fagr\u00e5det Kari har deltatt p\u00e5 SU sine m\u00e5nedlige m\u00f8ter. Kari har ogs\u00e5 m\u00f8tt p\u00e5 Hovedstyrets m\u00f8ter. Stands Vi hadde stand ca en gang i m\u00e5neden i l\u00f8pet av v\u00e5rsemesteret. P\u00e5 h\u00f8stsemesteret la vi opp til en mer intens verve strategi. Vi hadde stands to dager p\u00e5 rad med 2-3 ukers mellomrom. Dette m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re veldig vellykket. P\u00e5 stand serverer vi vafler og kaffe. I tillegg til \u00e5 verve, benytter vi disse anledningene til \u00e5 informere om andre arrangementer vi skal ha p\u00e5 senere tidspunkt, og svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra gamle medlemmer s\u00e5 godt vi kan.\n\n\n\n12 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side 12 Arrangementer Kurs/arrangement Dato Ansvarlige Deltagere V\u00e5r Semester Utdanningsmessen 2005 med Januar Alle sk-er NITO Jobbs\u00f8kerkurs p\u00e5 Februar Kari og Anne Marie K. N\u00e6ringslivsdagen Ost og vin kveld Februar Gjertrud, Christel og Melina 65 Presentasjonsteknikk kurs Mai Anne Marie V, Henrik og Eva Maria Klatrekurs April Andreas, Lars Rune og 12 Bj\u00f8rn Tore H\u00f8st semester Post p\u00e5 rebusl\u00f8pet i forbindelse med fadder-uken August Eva Maria, Melina, Anne Marie V. og Henrik Rekefest 08/09 Andreas, Christine og 70 Melina Stand i samarbeid med NITO p\u00e5 forskningsdagene 23/09-24/09 Christine, Gjertrud, Kari og Henrik, Einar, Jarle og Bj\u00f8rn Tore Jubileumsfest 14/10 Ida, Anne Elin, Ingrid, Kr\u00e6sjkurs-MAT111/101 og /12-10/12 Henrik og Gjertrud Anne Marie V og Einar Tot ca 150 Studentenes \u00e5rsm\u00f8te 2005: Kari, Anne Marie, og Eva Maria var representanter fra Bergen. Kari ble valgt inn som leder av studentutvalget, Anne Marie V som varamedlem. SK-oppl\u00e6ringen, september. Alle sk-ene reiste p\u00e5 sk oppl\u00e6ringen. Det var en veldig l\u00e6rerik, og ikke minst sosial helg. Vi fikk en gylden anledning til \u00e5 bli kjent med, og inkorporere de 7 nye sk-ene v\u00e5re, og tillegg ble vi oppdatert p\u00e5 facts om Tekna. Med dette fikk vi en ekstra giv til \u00e5 ta fatt p\u00e5 h\u00f8stens verving. Noe som vi kan se har gitt gode resultater\\! Bergen, 15 januar 2006 For Tekna Student Bergen Eva Maria Traa SK-leder\n\n\n\n Bergen\")\n\n13 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side 13 \u00c5RSRAPPORT FOR YNGRES FORUM, Bergen avd Status per 31/12-05 Tidlig i 2005 ble Christel Kross\u00f8y kontaktet, p\u00e5 initiativ fra Tekna Bergen avdeling, med sp\u00f8rsm\u00e5l om hun ville v\u00e6re med \u00e5 starte og v\u00e6re leder for Yngres Forum (YF) Bergen avdeling. I samarbeid med Ellen Hauge ble det satt sammen et styre, og YF ble startet opp Den gode oppslutningen p\u00e5 oppstartsarrangementet viste tydelig at det var et \u00f8nske og behov for et slikt forum ogs\u00e5 i Bergen. Styret har den f\u00f8rste perioden best\u00e5tt av 8 personer, og disse er: Leder Christel Kross\u00f8y Nestleder Laura Minsaas \u00d8konomiansvarlig Ramnath Ambathy Styremedlemmer Monica Jordheim Nils Jarle Kvam Lars Rune S\u00e6terdal \u00c5sta Gurandsrud Elin K Morgan Med unntak av Elin K Morgan \u00f8nsker alle styrets medlemmer \u00e5 fortsette ogs\u00e5 i M\u00f8ter Styret har i perioden fra til hatt fem (5) m\u00f8ter, hvor kurs og aktiviteter i regi av YF har blitt planlagt. Med unntak av siste m\u00f8te f\u00f8r jul, har styret benyttet Tekna Bergen avdeling sine lokaler i Nyg\u00e5rdsgaten som m\u00f8tearena. Arrangementer Oppstartsarrangement m/ presentasjon av YF Oslo og Trondheim Presentasjonsteknikk kurs Teknisk-naturvitenskapelig quiz p\u00e5 Klar Bar p\u00e5 Zachen Rafting p\u00e5 Voss P\u00e5 oppstartsm\u00f8te var der n\u00e6rmere 100 personer til stede, og arrangementet var sv\u00e6rt vellykket. B\u00e5de p\u00e5 quiz og rafting arrangementene var der 30 personer som deltok, og presentasjonsteknikk kurset hadde 15 deltagere. I tillegg har styret planlagt en reke og vin kveld og et matkurs som vi har m\u00e5ttet avlyse pga for f\u00e5 p\u00e5meldte. Grunnen til at reke og vin kvelden m\u00e5tte avlyses var trolig at arrangementet ble planlagt for kort tid etter sommerferien, mens matkurset nok var for dyrt da vi ikke hadde midler til \u00e5 finansiere deler av deltageravgiften. Tilbakemeldingene fra medlemmene om YF Bergen og v\u00e5re arrangementer har gjennom hele \u00e5ret v\u00e6rt sv\u00e6rt positive\\! Bergen, 8.januar 2006 For Yngres Forum Bergen avdeling Christel Kross\u00f8y\n\n\n\n14 \u00c5rsrapport og regnskap 2005 Side 14 \u00c5rsberetning for seniorgruppen i Tekna Bergen avdeling, Gubbelaget, for \u00e5r 2005 Gruppen har i \u00e5ret hatt 36 m\u00f8ter med gjennomsnittlig deltakertall p\u00e5 9 personer pr. m\u00f8te. I alt 16 personer har m\u00f8tt. M\u00f8tene blir holdt i foreningens styrerom med plass til personer. Det har v\u00e6rt noe tilgang p\u00e5 nye deltakere i \u00e5ret. Deltakerne m\u00f8ter jevnt over meget trofast fram til m\u00f8tene p\u00e5 tirsdager. M\u00f8tene begynner med kaffe, te og tebr\u00f8d, og med en halv times alminnelig fri samtale. Etter det samler vi oss om temaer, som for det meste forberedes av medlemmene i gruppen. P\u00e5 ett m\u00f8te har vi hatt gjest utenfra. Her er noen av temaene som gruppen har interessert seg for: Om diktet Edda Jubileumsb\u00f8ker NIF/Tekna Skoleordning p\u00e5 landet rundt Spr\u00e5kutvikling fra Skolefaget Kristendom: Religion Livssyn. Situasjonen n\u00e5, evt. fremtidige endringer. Etikk i forretningslivet i kampen om \u00e5 tjene mest mulig penger. Ideer til 125-\u00e5rsfesten for NIF/Tekna Dyrking av matsikkerhet. Fra boken Jordens tilstand. Hva er etikk? V\u00e5r personlige oppfatning. Mot en ny olje\u00f8konomi. N\u00e5r vil oljeproduksjonen i verden starte nedturen? Spr\u00e5ket i Norge de neste 100 \u00e5r. Industrispionasje i v\u00e5r tid. Et alvorlig forhold? Terror i Guds navn. Grundig gjennomgang av en bok om emnet. Reduksjon i jordens innstr\u00e5ling dimming. Datateknikk i orienteringsl\u00f8p. Om \u00e5 skrive historie (r) Ensom p\u00e5 L\u00f8vebakken. Om ingeni\u00f8renes/teknologers deltagelse i politikk og samfunnsliv. Verdens samlede energiforbruk n\u00e5 og i \u00e5r USA sitt store oljeforbruk og liten egen utvinning om f\u00e5 \u00e5r. Grunnlag for deres utenrikspolitikk. Hvordan behandler man dyr? Fisking, slakting, innburing m.m. 125-\u00e5rsjubileumsboken for NIF/Tekna og tittel p\u00e5 boken. Utvikling i jordbruket Sikre norsk matproduksjon med tanke p\u00e5 krise i verdens matproduksjon. Virkningen av tollreduksjon p\u00e5 import av matvarer p\u00e5 b\u00f8ndenes inntekter. Fremstilling av hydrogengass og bruk av den til motordrift. Hva er verdiskaping? Om \u00e5 godta for seg selv alt som er legalt. GasNor. Utbygging for, og distribusjon av naturgass. Bed Aksel Skjervheim. Bakgrunnen for at Flesland flyplass ble bygget. Ved Otto \u00c5berg. Islams deling i sjia og sunni. Fagutdanning i skoleverket. Lokaltrafikk i byen. Viten Vett Velstand. Tekna Bergen avdelings 125\u00e5rs jubileumsbok. I alt har ca. 40 tema v\u00e6rt framme.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71856727-6661-4c60-b857-c0a7493823d3"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/vil-ha-bedre-belysning-i-gangfelt/19.18681", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:49:28Z", "text": "## Vil ha bedre belysning i gangfelt\n\n\n\nBEKYMRET FOR TRAFIKKSIKKERHETEN: Inghild Vanglo (Ap) har sett flere nesten-p\u00e5kj\u00f8rsler p\u00e5 Jernbaneveien i vinter. Hun mener tre-fire fotgjengeroverganger b\u00f8r f\u00e5 bedre belysning. FOTO: Erling Svensen\n\nInghild Vanglo (Ap) har kontaktet Vegvesenet ang\u00e5ende det hun mener er svakt opplyste gangfelt p\u00e5 Jernbaneveien i Egersund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bccd459-b751-4923-806a-d9c14869248a"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/st.+wendel/hotel-am-sportpark-62352/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:49Z", "text": "\n\n\n\n**Hotel am Sportpark**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i St. Wendel, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel am Sportpark ligger i St. Wendel, en rask biltur fra Neunkirchen (Saarland). \n \nDet er 36 rom p\u00e5 hotellet, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nHver morgen serveres det en buffet frokost f\u00f8r du utforsker St. Wendel. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Saarbr\u00fccken flyplass ligger kun 45 minutter unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Aktiviteter**\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59247a73-00f4-4567-ac31-0e0b05c0e526"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tarer-og-bonn-da-tsunamiofre-ble-hedret-70864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:03:34Z", "text": "# T\u00e5rer og b\u00f8nn da tsunamiofre ble hedret\n\nNtb\n\nOppdatert: 26.des.2014 14:56\n\nPublisert: 26.des.2014 14:55\n\n \nSeremonier til minne om ofrene for tsunamien i 2004 ble fredag holdt rundt hele Indiahavet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMens m\u00f8rket var i ferd med \u00e5 legge seg fredag kveld, samlet hundrevis av mennesker, b\u00e5de utenlandske overlevende og p\u00e5r\u00f8rende og thailandske overlevende seg til den offisielle markeringen med levende lys.\n\nKhao Lak var det hardest rammede omr\u00e5det i Thailand, der minst 3.000 mennesker, over halvparten av dem utenlandske turister, mistet livet da den ti meter h\u00f8ye b\u00f8lgen raserte hele rekka av hoteller langs stranda 2. juledag 2004.\n\nThailands statsminister Prayuth Chan-ocha avsluttet seremonien som ble arrangert ved siden av en politib\u00e5t som ble skylt to kilometer inn i landet av monsterb\u00f8lgen, og som n\u00e5 er gjort til et minnesmerke over katastrofen.\n\n\n\nEn gutt kaster en rose i vannet i Ban Nam Khem. Landsbyen ble fullstendig \u00f8delagt under flomkatastrofen.\n\nDe fleste av de 84 nordmennene som mistet livet i tsunamien, d\u00f8de i Khao Lak der de befant seg p\u00e5 juleferie.Den norske sj\u00f8mannskirken arrangerte sin egen minnestund p\u00e5 stranda i Khao Lak, og det ble ogs\u00e5 arrangert en minnemarkering med lys for de 543 svenskene som mistet livet i tsunamien.\n\n## Verst i Banda Aceh\n\n\u2014 Katastrofen var en av de st\u00f8rste som noen gang har rammet jorda v\u00e5r, sa guvern\u00f8r Zaini Abdullah under seremonien ved et minnesmerke i Banda Aceh.\n\nI byens moskeer og ved de mange massegravene rundt byen var folk samlet til b\u00f8nn, og et kor sang den indonesiske nasjonalsangen i en av byens parker.\n\nStore deler av Banda Aceh ble jevnet med jorda av tsunamien. P\u00e5 \u00f8ya Sumatra, hvor byen ligger, ansl\u00e5s det at over 165.000 mennesker omkom.\n\nOgs\u00e5 en rekke andre land rundt Indiahavet ble hardt rammet av tsunamien. I Thailand omkom over 8.000 mennesker, kanskje halvparten av dem utenlandske turister, blant dem 83 nordmenn.\n\n## Hjelp fra utlandet\n\n\n\nB\u00f8nn for tsunamiofrene i Banda Aceh 1. juledag.\n\nNTB Scanpix\n\nEtter tsunamien ble et omfattende gjenoppbyggingsarbeid satt i gang i Banda Aceh og andre ber\u00f8rte omr\u00e5der p\u00e5 Sumatra. Store pengesummer ble gitt i bistand fra givere mange steder i verden.\u2014 Selv barn rundt om i verden, fra Tyskland til USA, knuste sparegrisene sine og sendte penger for \u00e5 hjelpe tsunamiofrene, sa Indonesias visepresident Jusuf Kalla i en tale til flere tusen mennesker i Banda Aceh fredag.\n\nKatastrofen f\u00f8rte ogs\u00e5 til at indonesiske myndigheter og en lokal geriljagruppe klarte \u00e5 bli enige om en fredsavtale. Etter flere ti\u00e5r med borgerkrig la oppr\u00f8rsbevegelsen GAM ned v\u00e5pnene i 2005.\n\n## Nye skoler og sykehus\n\nI dag er det f\u00e5 synlige spor etter tsunamien i Banda Aceh, hvor mange tusen bygninger er blitt gjenoppbygget. I provinsen hvor byen ligger, er det bygd nye skoler, sykehus og tusenvis av kilometer med veier.\n\nKontrasten til desember 2004 er enorm. En strekning p\u00e5 \u00e9n kilometer mellom kysten og sentrum av byen var lagt fullstendig \u00f8de av den 35 meter h\u00f8ye jordskjelvb\u00f8lgen.\n\nOmr\u00e5det besto av flate sementgulv og et og annet jernr\u00f8r som stakk opp, mens restene av hus, b\u00e5ter og biler var feid sammen lenger inne i byens gatel\u00f8p som gigantiske ruinhauger.\n\n## Sri Lanka og Thailand\n\nOgs\u00e5 i mange av de andre ber\u00f8rte omr\u00e5dene rundt Indiahavet ble det holdt minnemarkeringer fredag. P\u00e5 Sri Lanka reiste overlevende og p\u00e5r\u00f8rende med tog langs en strekning hvor minst 1.500 mennesker omkom da et helt tog ble feid av skinnene av tsunamien.\n\nI Malaysia ble det holdt minneseremonier samtidig som over 100.000 innbyggere er blitt evakuert p\u00e5 grunn av flom og kraftig flom.\n\nOgs\u00e5 i den thailandske fiskerlandsbyen Nam Khem, som ble rasert av den ti meter h\u00f8ye b\u00f8lgen like nord for Khao Lak, kom noen turister for \u00e5 delta i markeringen. F\u00f8r seremonien var i gang, mintes lokale hvordan biler og b\u00e5ter ble feid bort og halvparten av landsbyens befolkning mistet livet.\n\nDet samlede antallet d\u00f8de i naturkatastrofen i 2004 er ansl\u00e5tt til 226.000. Men tallene er usikre, og noen kilder mener at s\u00e5 mange som 345.000 mennesker kan ha mistet livet.\n\nSe direkte fra minnemarkeringen for tsunamiofrene kl 15\n\nMor og s\u00f8nn ble gjenforent etter tsunamien i Thailand. Pappa kom aldri hjem i live.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdfbeddd-74a5-4402-bc60-cd9533fe059d"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Her-loper-barna-for-sine-liv-187516b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:48:14Z", "text": "# Her l\u00f8per barna for sine liv\n\nSynne S\u00f8hoel\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:20\n\nPublisert: 08.apr.2011 09:58\n\n \nOverv\u00e5kningsvideo fra skoleskytingen i Rio de Janeiro.\n\nMinst 11 drept i skoleskyting\n\nVideoen over er hentet fra overv\u00e5kningskameraer p\u00e5 skolen i Rio de Janeiro og viser skolebarn som l\u00f8per for sine liv.\n\nMannen som utga seg for \u00e5 v\u00e6re gjesteforeleser har p\u00e5 dette tidspunktet begynt \u00e5 skyte vilt rundt seg med to h\u00e5ndv\u00e5pen.\n\nTolv barn kom seg aldri ut i live. Minst tretten er s\u00e5ret.\n\nMannen er identifisert av politiet som Welington de Oliveira. Skytetragedien endte da han tok sitt eget liv.\n\nOliveira gikk inn i skolebygningen med to h\u00e5ndv\u00e5pen og et selvmordsbrev. Han sa til ansatte ved skolen at han skulle holde et foredrag, men begynte i stedet \u00e5 skyte elever.\n\n## Desperate\n\nUtenfor sykehuset venter foreldre for \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r med barna.\n\n\u2014 Jeg regner dette som en lykkedag, for jeg s\u00e5 datteren min bli f\u00f8dt p\u00e5 ny. Hun er gjenf\u00f8dt, sier en far.\n\nErkebiskopen i Rio dro ned til sykehuset for \u00e5 tr\u00f8ste p\u00e5r\u00f8rende.\n\n\u2014 Familier har det vondt, de er desperate. Noen har f\u00e5tt nyheter om barna, men andre lider og venter p\u00e5 ny informasjon. Dette er en t\u00f8ff tid for p\u00e5r\u00f8rende og for samfunnet, sa erkebiskopen i Rio de Janeiro, Dom Orani Tempesta.\n\nSkoleskytingen har sjokkert hele S\u00f8r Amerika, som aldri tidligere har opplevd lignende episoder.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a7a8a23-1acb-4f3d-beb2-33bfd177ee82"}
{"url": "http://groruddalen.no/sport/dalens-raeste-dame/19.10637", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00061-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:41:05Z", "text": "## Dalens r\u00e5este dame\n\n\n\n\u00a0\nI sitt femte EM p\u00e5 rad, tok sm\u00e5barnsmoren Heidi Hille Arnesen sin femte medalje. N\u00e5 lover hun \u00e5 kline til i NM og i World Games, som regnes som styrkel\u00f8fternes OL.\n\nSkrevet av: \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert: \n16.05.2009 kl 12:00\n\nSm\u00e5barnsmoren Heidi Hille Arnesen fra Stovner, var i helgen i Ylitornio i Finland. Her deltok hun i Europamesterskapet i styrkel\u00f8fting, og hjem kom hun med bronse. Hun deltok i klasse 82, 5 kilo, og bronsen ble hennes for serien med 215 kilo i kneb\u00f8y, 122,5 kilo i benkpress og 192,5 kilo i markl\u00f8ft. Totalt 530 kilo. Hille Arnesen forteller til Akers Avis Groruddalen at hun er forn\u00f8yd med bronsen, men at det kunne likevel g\u00e5tt bedre i landet med de tusen sj\u00f8er.\n\n\\- Jeg f\u00f8lte meg i toppform, og alt virket lovende. Jeg \u00e5pnet med kneb\u00f8y og fikset alle tre l\u00f8ftene, men jeg f\u00f8lte likevel jeg hadde mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. At jeg gjorde det s\u00e5pass godt her er jeg forn\u00f8yd med, siden jeg har jobba hardt med dette, sier hun.\n\nHille Arnesen gjorde det deretter veldig spennende for seg selv ved \u00e5 f\u00e5 underkjent \u00e5pningsl\u00f8ftet i benkpress. Som om ikke det var nok, fikk hun ogs\u00e5 underkjent begge de to f\u00f8rste fors\u00f8kene i markl\u00f8ft. Tilhengere i salen satt med hjertet i halsen, men hun klarte seg til slutt.\n\n\\- Benkpress har jeg egentlig hatt gode resultater i p\u00e5 trening, men jeg mista hodet litt under EM. N\u00e5r det gjelder markl\u00f8ftet aner jeg ikke hva som skjedde. Jeg m\u00e5tte ned i kjellern p\u00e5 det siste fors\u00f8ket. Hadde jeg ikke klart det, hadde jeg v\u00e6rt ute av konkurransen.\n\n\\- Vi f\u00e5r si oss forn\u00f8yde med bronsen, men jeg hadde v\u00e6rt mye mer forn\u00f8yd om jeg hadde f\u00e5tt en ny pers i tillegg, sier hun.\n\n**Femte p\u00e5 fem fors\u00f8k**\n\nMed sin femte medalje p\u00e5 like mange EM, skiller Heidi Hille Arnesen seg ut. Det er ikke mange norske ut\u00f8vere som kan vise til en slik merittliste.\n\n\\- Det finnes ut\u00f8vere som har v\u00e6rt med p\u00e5 mange EM, men ikke mange som har tatt medalje i s\u00e5 mange p\u00e5 rad. Jeg er ikke s\u00e5 god p\u00e5 statistikk, men de som har peiling sier at det er sjeldent. Det er litt kult \u00e5 tenke p\u00e5, hvert fall hvis man tenker seg at jeg har en s\u00f8nn p\u00e5 seks \u00e5r, og at alle kom etter ham. Det er jeg litt stolt av, og jeg er takknemlig for at jeg er p\u00e5 det niv\u00e5et, selv om jeg n\u00e6rmer meg 40, sier hun med god grunn.\n\n**Skal kline til**\n\nSelv om EM-bronsen smakte godt, er ikke det sesongens hovedm\u00e5l.\n\n\\- Det gikk jo ikke knirkefritt, men det var en god erfaring. N\u00e5 blir det NM om ikke s\u00e5 lenge, men b\u00e5de EM og NM er stevner p\u00e5 veien til mitt hovedm\u00e5l denne sesongen.\n\nM\u00e5let Hille Arnesen snakker om er World Games som blir regnet som OL for styrkel\u00f8ftsut\u00f8verne.\n\n\\- Hvordan ligger du an?\n\n\\- Jeg f\u00f8ler at jeg er p\u00e5 rett vei, og jeg har en god og positiv tone p\u00e5 veien n\u00e5. Dessuten er jeg litt sm\u00e5forbanna p\u00e5 meg selv for at markl\u00f8ftet mitt ikke gikk inn under EM. Det er bare bra. Da har jeg noe \u00e5 bevise for meg selv. Det kan v\u00e6re en fordel, sier hun.\n\n\\- S\u00e5 du klinker til?\n\n\\- Ja\\! Men f\u00f8rst er det NM. Jeg f\u00e5r klinke til litt der ogs\u00e5. Der g\u00e5r jeg for gull, sier hun.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ammerud m\u00f8tte veggen\n\nAmmerud tok imot storfavoritt Kongsberg Miners til tirsdagkamp p\u00e5 Apall\u00f8kka. Mye har forandret seg siden fjor\u00e5ret, og en svekket utgave av Ammerud klarte rett og slett ikke \u00e5 henge med serielederen.\n\n\n\n\n\n## Sveiva lekte seg til tim\u00e5lsseier i derbyet:\n\nSveiva-lokomotivet ruller videre. Tirsdag ettermiddag fikk 300 tilskuere i Rommenhallen servert en oppvisning i innebandy da Gjeller\u00e5sen Fighters ble feid av parketten i det klassiske hatoppgj\u00f8ret.\n\n\n\n\n\n## Maktdemonstrasjon\n\n - \nHasle/L\u00f8ren og Furuset barket onsdag kveld sammen til sesongens f\u00f8rste lokalderby i L\u00f8renhallen. Der viste hjemmelaget ordentlig muskler, og sendte \u00abUlva\u00bb hjem i skam med 0-8 i sekken.\n\n\u00a0\n\n\n## Seks \u00e5r med blodslit har endelig betalt seg:\n\n## Hasle/L\u00f8ren vil etablere seg i toppen\n\n\n\n\n\n\n## Skal bite fra seg\n\nEtter noen m\u00f8rke \u00e5r tror Furuset Hockey at pila endelig peker oppover igjen. Tomme garderober og d\u00e5rlig stemning er byttet ut med fulle rekker og spilleglede. N\u00e5 er det optimismen som r\u00e5r i Forum.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5349221-95b5-4f5e-b401-dfbbd86b6653"}
{"url": "https://www.wattpad.com/story/54871146", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:46:05Z", "text": "\n\n# Sex prinsessa.\n\n **By thebaewriter** Completed\n\n Ps. Denne historien inneholder sex, s\u00e5 hvis du ikke vil lese om sex...ikke les denne! \n \n Eline, 13 \u00e5r, liker skolen og er full av hemmeligheter. Jeg er den jenta som henger med de popul\u00e6re og tror selv at jeg er popul\u00e6r, men det er jeg ikke. Vilde, som alltid f\u00e5r kj\u00e6rester og Adrienne som er den st\u00f8rste bitchen p\u00e5 skolen. De er \"bestevennene\" mine, men Chris mener at jeg skal finne noen andre. Chris har likt meg siden 1.klasse, han som er s\u00e5 kjekk, men ikke s\u00e5 kjekk p\u00e5 innsiden. \n \n Det skjer merkelige ting for Eline og Chris, men kommer Eline til \u00e5 bli den samme n\u00e5r foreldrene f\u00e5r vite at englebarnet dens har hatt sex s\u00e5 tidlig?\n\n Hedds555 May 19\n\n Jeg TROR at i setningen \"...vi var jo ganske liten da.\" mener hun at det skal st\u00e5 sm\u00e5 isteden for liten!...\n\n vel alts\u00e5, litt skrivefeil b\u00e5de her og der, og et par leddsetninger som ikke skulle v\u00e6rt der:/ men ellers greit\n\n Deg. Deg, deg, og bare deg.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "79d1fe28-ecda-4fff-8e44-889e86c0e15a"}
{"url": "https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/hva-skjer/festivaler/peer-gynt/om-peer-gynt-stemnet/modern-luksus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:30:58Z", "text": "\n\nKvamsfjellet. \nPhoto: B\u00e5rd Gundersen\n\n \n\n# Moderne luksus\n\n## N\u00e5tidens luksusvarer med Peer Gynt\n\n###### Begrepet luksus forandres, fra materialistiske goder til noe helt annet, noe du kan oppleve med Peer Gynt-stemnet.\n\nBegrepet luksus har blitt noe vi lengter\u00a0etter som ikke er s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5. I trendanalyser er det synlig at det er et skifte i hva vi ser p\u00e5 som luksus.\u00a0Hos det moderne mennesket er det lett \u00e5 gjenkjenne hva som sees p\u00e5 som luksus i dag og i fremtiden: Tid, oppmerksomhet, rom, stillhet, natur og renhet. Bes\u00f8k Peer Gynt-stemnet for \u00e5 koble av fra hverdagen, og\u00a0opplev n\u00e5tidens luksusvarer i de norske fjellene.\n\n### Tid\n\nEn av de viktigste elementene i n\u00e5tidens luksus er tid. Det moderne mennesket kan i hovedsak oppn\u00e5 en karriere og h\u00f8y inntekt ved \u00e5 yte en langvarig arbeidsinnsats. Samtidig ventes personen skal v\u00e6re til r\u00e5dighet for arbeidsplassen, familien, vennene og andre forbindelser hele d\u00f8gnet.\n\nInternett og telefoner har gjort det mulig \u00e5 v\u00e6re konstant p\u00e5koblet, og gjort det til en del av hverdagen. Dette betyr at man alltid er tilgjengelig, og at tiden til \u00e5 v\u00e6re for seg selv blir borte. En rapport fra Danmark viser at fritiden man har til \u00e5 v\u00e6re for seg selv eller sammen med andre er redusert dramatisk de siste 15 \u00e5rene.\n\n### Oppmerksomhet\n\nEn annen kvalitet som ansees som en luksus er oppmerksomheten. Sosiale media sloss om din oppmerksomhet, og bare n\u00e5r disse mediene er skrudd av er det mulig \u00e5 skru p\u00e5 oppmerksomheten til menneskene rundt deg og det som skjer. Fokuset p\u00e5 det man ser, h\u00f8rer, f\u00f8ler og vet, uten p\u00e5virkning fra massemedia, det er luksus.\n\n### Rom\n\nPlass og rom er ogs\u00e5 blitt en mangelvare for det moderne mennesket. I trafikken, i k\u00f8 p\u00e5 butikken, eller p\u00e5 ferie sammen med 300 andre trykket sammen i \u00f8konomi klasse p\u00e5 flyet, tar vi del i det moderne forbruk og overflod, men mangler rom og plass omkring oss.\n\nB\u00e5rd Gundersen\n\n## \nIan Brodie\n\n### Stillhet\n\nEn annen luksusvare er stillhet, fred og ro. \u00c5 fjerne seg fra st\u00f8y er blitt mer og mer attraktivt. Vi er utsatt for lyd eller bombardert med musikk og informasjon uansett hvor vi beveger oss. Forfinelsen i dag ligger ikke i et kjempestort musikkanlegg, men i frav\u00e6ret av st\u00f8y og muligheten for \u00e5 koble av. Jo mer fredeligere, jo mer eksklusivt.\n\n### Natur\n\nForskeren Enzenberger nevner milj\u00f8 som et nytt mangelomr\u00e5de. Natur og renhet er blitt noe vi savner, og derfor noe vi \u00f8nsker og s\u00f8ker. Det har blitt en luksus \u00e5 kunne spise mat laget med kvalitetsingredienser, \u00e5 kunne puste frisk luft og omgi oss med natur.\n\n### Peer Gynt-stemnet\n\nBes\u00f8kende beskriver\u00a0Peer Gynt-stemnet som\u00a0et m\u00f8te mellom natur og kultur. N\u00e5r man setter seg p\u00e5 festivalarenaene, med naturen som bakteppe, og stillheten, lukten, fuglene og vinden tar over, opplever de\u00a0en reise i berikelse og rekreasjon.\n\nGjestene reiser hjem avslappede, med senkede\u00a0skuldre og bredere smil. Dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re dagens og morgendagens luksusvarer.\n\n - ## Peer Gynt-stemnet\nPhoto: B\u00e5rd Gundersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0872f10a-a812-42ef-9b7c-eb8ed7f0fb07"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/medie-og-kommunikasjon/makt-medier-og-politikk-9788215024585", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:24:22Z", "text": "##### Omtale: Makt, medier og politikk\n\n Politisk kommunikasjon dreier seg om styringen av samfunnet, samarbeid og konflikt, verdier og interesser. Politikere, journalister, byr\u00e5krater, kommunikasjonsr\u00e5dgivere, bedrifts- og organisasjonsledere, s\u00e5 vel som vanlige samfunnsborgere er alle deltakere i slike prosesser. Hvordan p\u00e5virkes kunnskap, holdninger og atferd i denne sammenhengen? \n \n\u00abMakt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon\u00bb gj\u00f8r opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge. Antologien tar for seg hvor har feltet v\u00e6rt, hvor det er i dag, og hvor bidragsyterne mener veien b\u00f8r g\u00e5. Den unders\u00f8ker s\u00e6rlig de institusjonelle og kulturelle forutsetningene for politisk kommunikasjon i Norge. Er det noen samfunnsmessige faktorer som former norsk politisk kommunikasjon p\u00e5 en spesiell m\u00e5te? \n \nBoka inneholder bidrag fra, og er et resultat av samarbeid mellom de fremste milj\u00f8ene i Norge p\u00e5 omr\u00e5det, og er drevet fram av POLKOM-gruppa ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a99bad-ecec-4ff6-9c34-2f656d1f071b"}
{"url": "http://www.adriatic-home.no/Montenegro/Petrovac/Leiligheter-%C4%90UROVI%C4%86-VIII-9040", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:40Z", "text": "** Rent a boat Enjoy marine walk\\!\n\n Anlegget ble bygget 2008 \u00e5r, i henhold til alle turist standarder. Huset har eget vann-tank. Ligger i et rolig slutten av Petrovac. Trapp er knyttet til stranden og promenaden. Dette trapp kommer til stranden i 3-5 minutter til fots. P\u00e5 den andre siden kommer ut p\u00e5 gaten og p\u00e5 denne m\u00e5ten dens avstand fra stranden fem minutter til fots. \n \nAnlegget har aircondition, er terrasser omfattet av angrepet var ikke utsettes for ... \n \n Anlegget ble bygget 2008 \u00e5r, i henhold til alle turist standarder. Huset har eget vann-tank. Ligger i et rolig slutten av Petrovac. Trapp er knyttet til stranden og promenaden. Dette trapp kommer til stranden i 3-5 minutter til fots. P\u00e5 den andre siden kommer ut p\u00e5 gaten og p\u00e5 denne m\u00e5ten dens avstand fra stranden fem minutter til fots. \n \nAnlegget har aircondition, er terrasser omfattet av angrepet var ikke utsettes for direkte sollys. Eiendommen har 8 leiligheter hvorav 6 har havutsikt og 2 p\u00e5 nordsiden av gaten view. Anlegget er en del av sin egen parkeringsplass, kan en bil bli parkert, og med den nordlige siden av gaten. \n \nPetrovac ligger i den vakreste delen av Middelhavet. Med over 300 soldager i \u00e5ret, vakre sandstrender og et utvalg av frodig vegetasjon, gj\u00f8r Petrovac na Moru et popul\u00e6rt turistm\u00e5l der de bes\u00f8kende liker \u00e5 komme. \n \nHva skiller Petrovac er moderne hoteller, mange private leiligheter og villaer, restauranter, tavernaer, kafeer, gallerier, funksjoner kamperskog og nautiske turisme. Petrovac er et lite sted for en ferie. \n \nAlle som har oppdaget en ting en familie ferie, returnerte den brede expanse av stranden og den fred som tilbyr sine gjester Petrovac, igjen. Petrovac alle mine gamle venner og nye bes\u00f8kende ventes i sin skj\u00f8nnhet. \n \n###### Antall voksne:\n\n###### Antall barn:\n\n#### Vi har videresendt foresp\u00f8rselen din til eieren av denne annonsen. Noen av eiere f\u00e5r ogs\u00e5 SMS-varsler om nye henvendelser. Gjennomsnittlig svartid er innen 24 timer. Du vil snart h\u00f8re fra eieren. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fb1dea5-1f39-41ae-a665-dc1123d9c8d6"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g551771-d1903349-Reviews-The_Broom_Lodge-Largs_North_Ayrshire_Ayrshire_Scotland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:44:02Z", "text": "Anmeldt 5 juni 2014 \n\n\"Great welcome, delicious breakfast and warm hospitality\"\n\nAnmeldt 23 januar 2014 \n\nAntall rom: 5\n\n**Pris**finner er det ultimate verkt\u00f8yet for hotellbestilling, og sjekker hundrevis av nettsteder for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne de laveste prisene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef4ed36d-14d6-491c-b8f8-8c625a63d691"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/barn/article1586604.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:27:49Z", "text": "## Sanex Dusjs\u00e5pe\n\n\n\nHanna Sundquist,\n\n 3\nPublisert 1.6.15\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Inneholder en hudpleiende ingrediens.\n\n \n**-** Inneholder SLES.\n\n**-** Parfyme st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 innholdsfortegnelsen.\n\n**-** Litt for lav pH-verdi.\n\n**-** Inneholder flere un\u00f8dvendige ingredienser.\n\n**-** S\u00e5pen er litt vanskelig \u00e5 skylle av.\n\n\u2013 Her er det tilsatt melkesyre. Hva skal man med det p\u00e5 huden? sp\u00f8r kjemiprofessoren.\n\nRakeie mener melkesyre er en god ingrediens i kosmetiske produkter.\n\n\\- Melkesyre fjerner d\u00f8de hudceller og virker fuktgivende. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 regulere pH-verdien.\u00a0\n\n\\- Jeg ser ogs\u00e5 at det er tilsatt Styrene her, noe som er et fortykningsmiddel som ogs\u00e5 brukes i maling. Det er nok tilsatt for \u00e5 f\u00e5 \u00f8nsket konsistens p\u00e5 s\u00e5pen, men jeg ser p\u00e5 det som ganske un\u00f8dvendig, sier hun.\n\n\\- Likevel er det tilsatt Zinc Sulfate her, noe som skal virke beroligende p\u00e5 huden.\n\nSanex har en pH-verdi p\u00e5 4, noe som er litt for lavt i en dagligdags dusjs\u00e5pe, men det er ikke avgj\u00f8rende. Jo lavere pH-verdi, desto mindre effektiv er s\u00e5pen.\u00a0\n\nS\u00e5pen dufter som en klassisk dusjs\u00e5pe som har v\u00e6rt p\u00e5 markedet i alle \u00e5r. Den sitter litt igjen p\u00e5 huden, og fjerner ikke smuss s\u00e5 godt som \u00f8nsket.\n\n### Mildhet: 3\n\n*En god dusjs\u00e5pe skal ha s\u00e5 lite hudirriterende stoffer som mulig.*\n\nS\u00e5pen inneholder SLES i tillegg til at parfyme st\u00e5r h\u00f8yt i innholdsfortegnelsen, noe som \u00f8delegger s\u00e5pens mildhet. Likevel bedre enn flere av de andre s\u00e5pene i testen.\n\n### pH-balanse: 3\n\n*Hudens pH ligger p\u00e5 4,9 \u2013 5,5. Derfor b\u00f8r s\u00e5pens pH ligge mellom disse tallene. Det er spesielt viktig at tynn barnehud behandles med riktig pH-verdi slik at huden ikke blir t\u00f8rr.*\n\nLitt for lav pH-verdi p\u00e5 fire, noe som ikke er kritisk, men som gj\u00f8r s\u00e5pen mindre effektiv. Lavere enn det optimale.\n\n### Ingredienser : 3\n\n*Pluss for pleiende tilleggsingredienser, minus for un\u00f8dvendige tilsetningsstoffer.*\n\nS\u00e5pen inneholder flere un\u00f8dvendige ingredienser som blant annet fortykningsmidler og et h\u00f8yt innhold av parfyme. Likevel finner vi en pleiende ingrediens som gir pluss.\n\n### Rengj\u00f8rende virkning: 3\n\n*Fjerner s\u00e5pen skitt og smuss uten \u00e5 etterlate huden t\u00f8rr?*\n\nS\u00e5pen etterlater huden fuktig, men setter seg litt fast i huden og er vanskelig \u00e5 skylle av. Ikke den mest effektive s\u00e5pen i testen.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | --------- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **39,90** |\n\n### Konklusjon\n\nOk s\u00e5pe som kunne ha droppet noen av ingrediensene.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24fc84fb-3980-433d-b63d-d8dd1d95580b"}
{"url": "http://fruktbarhet.com/viktigheten-av-graviditet-og-d-vitamin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:16:21Z", "text": "# Forbedre mannlig og kvinnelig fertilitet med vitamin D\n\n### Forskning tyder p\u00e5 at vitamin D kan ha en viktig rolle i svangerskapet med \u00e5 bidra til sunn f\u00f8dselsvekt og beskytte s\u00e6dcellenes DNA.\n\nVitamin D er samlebetegnelsen p\u00e5 en gruppe forbindelser som hjelper kroppen med \u00e5 absorbere viktige n\u00e6ringsstoffer. Uten vitamin D er kroppen **ikke i stand til** \u00e5 utnytte magnesium, kalsium, jern, fosfat og sink p\u00e5 en riktig m\u00e5te.\n\nVitamin D3 (kolekalsiferol) og vitamin D2 (ergokalsiferol) er spesielt viktige for helsen. I tillegg til opptak gjennom kosthold, blir vitamin D syntetisert i huden fra kolesterol som respons p\u00e5 tilstrekkelig soleksponering. Dette vitaminet er n\u00f8dvendig for \u00e5 bidra til generell god helse, inkludert fertilitet.\n\n\n\n### En klinisk studie: Vitamin D og fertilitet hos hunnrotter\n\nDet har v\u00e6rt en rekke dyrefors\u00f8k som viser viktigheten av vitamin D for fertilitet hos hunndyr. En studie unders\u00f8kte effekten av mangel p\u00e5 dette vitaminet og reproduksjonsevne, fertilitet og foster- og neonatal utvikling hos hunnrotter. Rottene ble enten holdt p\u00e5 en diett med lite vitamin D eller p\u00e5 en diett rik p\u00e5 vitamin D.\n\n### Resultater\n\nStudien ga f\u00f8lgende funn:\n\n - Sammenlignet med kontrollgruppen viste det seg at rotter f\u00f4ret med mangelfull D-vitamindiett hadde en generell fertilitetsreduksjon p\u00e5 75 %. Kullst\u00f8rrelsene ble redusert med 30 % og neonatal vekst ble svekket.\n\nMens rottene med D-vitaminmangel i denne studien fortsatt var i stand til \u00e5 unnfange, s\u00e5 ble kvaliteten p\u00e5 avkommet redusert. Andre studier har bekreftet lignende resultater, med rotter som sliter med \u00e5 produsere normale modne egg og d\u00e5rlig utvikling av livmor\u00b9.\n\n### Klinisk studie: Vitamin D bidrar til sunn f\u00f8dselsvekt\n\nReseptorer for vitamin D er lokalisert i livmoren, morkaken og eggstokkene. Kalsitriol er en aktiv form for vitamin D som er n\u00f8dvendig for syntesen av \u00f8strogen, og spiller en rolle i implantasjonen av embryoet. Forbindelsen bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 beskytte livmoren og morkaken under svangerskapet. Den bedrer immunforsvaret som igjen bidrar til en sunn og frisk graviditet.\n\nI en studie av Gernand og hans kolleger var forskerne interesserte i \u00e5 unders\u00f8ke sammenhengen mellom mors vitamin D-niv\u00e5er, m\u00e5linger av livmoren og f\u00f8dselsvekt\u00b2. Totalt deltok **2146 gravide kvinner** i unders\u00f8kelsen.\n\n### Resultater\n\nStudien ga f\u00f8lgende funn:\n\n - Kvinner med lave vitamin D-niv\u00e5er i f\u00f8rste trimester doblet risikoen for \u00e5 f\u00f8de babyer med lav f\u00f8dselsvekt.\n - Kvinner med sunne vitamin D-niv\u00e5er f\u00f8dte babyer med h\u00f8yere f\u00f8dselsvekt.\n\nDenne studien bekrefter at vitamin D er viktig for \u00e5 bidra til sunn fosterutvikling. Lave niv\u00e5er av dette vitaminet for\u00e5rsaker vekstrestriksjoner p\u00e5 fosteret under utvikling og reduserer f\u00f8dselsvekten. Svangerskapskomplikasjoner, som h\u00f8yt blodtrykk, svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning, har ogs\u00e5 v\u00e6rt knyttet til utilstrekkelige vitamin D-niv\u00e5er\u00b3.\n\n### Vitamin D og mannlig fertilitet\n\nDet er \u00f8kende bevis for at vitamin D er sv\u00e6rt viktig for mannlig fertilitet. Det er funnet enzymer i reproduktivt vev hos menn og kvinner som spesialiserer seg p\u00e5 \u00e5 metabolisere vitamin D\u2074.\n\nTidlig forskning av Corbett og hans kolleger viste at s\u00e6dceller har reseptorer for vitamin D\u2075. Disse reseptorene er konsentrert i s\u00e6dcellens hode og midtre del. Forskere mener at dette vitaminet kan spille en kritisk rolle i \u00e5 stabilisere kromosomale strukturer og regulering av DNA-fragmentering\u2076.\n\n### Mat med vitamin D\n\nMatvarer som berikede frokost- og kornblandinger, soyaprodukter, skalldyr, fisk, egg, meieriprodukter og sopp er gode kilder til vitamin D. \u00c5 tilbringe tid utend\u00f8rs i solen kan ogs\u00e5 \u00f8ke konsentrasjonen av dette vitaminet i kroppen.\n\n### Oppsummering\n\nVitamin D har vist seg \u00e5 spille en viktig rolle i vekst og utvikling av fosteret. Det er dokumentert at dette vitaminet kan ogs\u00e5 v\u00e6re viktig for helsen til vordende m\u00f8dre under svangerskapet. Annen forskning tyder p\u00e5 at s\u00e6dcellene kan ha nytte av vitaminet for \u00e5 beskytte s\u00e6dcellenes DNA fra oksidativt stress.\n\n### Bruk av vitamin D for \u00e5 forbedre mannlig fertilitet\n\n\n\nVitamin D er et kraftig fertilitetsforbedrende n\u00e6ringsstoff for menn **og** kvinner, men det er ogs\u00e5 bare et av mange s\u00e5kalte fertilitetsn\u00e6ringsstoffer. Kliniske unders\u00f8kelser har konsekvent vist at\n\n - oksidativt stress for\u00e5rsaker DNA-skader og er den st\u00f8rste enkeltst\u00e5ende faktoren for redusert mannlig fertilitet\u2077. Det kan reduseres effektivt med riktige antioksidanter.\n\n - kombinasjoner av flere n\u00e6ringsstoffer er mer effektivt for forbedringen av mannlig fertilitet enn enkelte mikron\u00e6ringsstoffer alene\u2078, fordi \u00aben kjede er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd\u00bb.\n\nVi har derfor sammenlignet de beste kombinasjonstilskuddene for mannlig fertilitet i en gjennomsiktig, sidestilt evaluering.\n\n**LES VIDERE\n\n### N\u00e6ringsstoffer som forbedrer mannlig fertilitet \n****\n\n\n\n### **Kombinasjonstilskudd for mannlig fertilitet**\n\n**Mange kosttilskudd kombinerer flere fertilitets-n\u00e6ringsstoffer for \u00e5 lage en kraftig fertilitetsfremmende pille.**\n\n**Vi har sammenlignet mange produkter for deg.\u00a0**\n\n**LES SAMMENLIGNING\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e332aa2-1c18-4b4e-8a1b-39cf0e429649"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/507197-Jomfru.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:25:23Z", "text": "# Jomfru\n\nEt sp\u00f8rsm\u00e5l til andre menn: \nHvordan ville du reagere, eller hva ville du tenke, f\u00f8le m.m., om en jente du var blitt kjent med, som var over 30 \u00e5r, viste seg \u00e5 v\u00e6re jomfru? Seri\u00f8se svar \u00f8nskes, takk\\! \nDette gjelder da en som ikke var det av trosmessige \u00e5rsaker. Ville det p\u00e5virke din interesse for henne p\u00e5 en eller annen m\u00e5te? Forutsatt at kontakten og kjemien uansett var god, ogs\u00e5 p\u00e5 det intime plan.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk to. 7 juli 22:07 \n\neg hadde tenkt at det er faen meg p\u00e5 tide ho f\u00e5r deg litt kuk...ja er faktisk seri\u00f8st svar:)\n\n@TS: \n \nFor min del har ikke slike ting noe \u00e5 si. \nJEG hadde tenkt p\u00e5 hvordan dama var ellers, ikke hvordan hennes underliv eller tidligere sexliv hadde v\u00e6rt. \nDet kan jo v\u00e6re at det bare er tilfeldigheter som gj\u00f8r at ting er som de er. \nEller at hun ikke har truffet rett person enda.\n\nHadde det v\u00e6rt ei dame som er som jeg liker, s\u00e5 hadde jeg helt \u00e6rlig trodd hu k\u00f8dda. Og hvis det viste seg \u00e5 v\u00e6re reellt, s\u00e5 hadde det igrunn v\u00e6rt artig \u00e5 vite hvorfor.\n\n@Blindebukk: \nHva om hun er lesbisk?\nda m\u00e5 ho f\u00e5 seg litt.....treng eg \u00e5 fullf\u00f8re setningen?:)\n\nEr lesbiske det, n\u00e5? \nTrenger ikke en tiss for \u00e5 ta hinnen...\n\nnei, det holder faktisk med en tampong....\n\nSkjult ID to. 7 juli 22:29 \n\nN\u00e5r det gjelder hvorfor, s\u00e5 sa hun at det hadde \u00e5 gj\u00f8re med, at hun hadde hatt noen personlige issues, som gjorde at det ikke var s\u00e5 lett for henne \u00e5 slippe en mann s\u00e5 tett inn p\u00e5 seg. Har vist bare hatt noen f\u00e5 forhold bak seg, men sier da at hun har g\u00e5tt i terapi og er et annet sted n\u00e5.\n\nJeg ville helt klart blitt mere interessert. Kan ikke svare for om det hadde v\u00e6rt fordi denne kjensgjerningen var interessant eller om jeg hadde blitt mer (hva er det ungdommene sier?) \"keen\". \n \nMen det ER jo interessant\\! \n \nOg BITTELITT pirrende.\n\nJo, greit, SkjultID 22:29. \n \nJeg er forelsket. Ta kontakt\\!\n\nEnkelt og uproblematisk, Marksman? Du skal ha et menneske til kj\u00e6reste, vel? ;) Skj\u00f8nner poenget med \u00e5 ikke gj\u00f8re det vanskeligere enn det m\u00e5 v\u00e6re, dog.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk to. 7 juli 22:57 \n\ntrue faen meg eg kan n\u00f8ye meg med ein kvinnlig robot..:)\n\nSkjult ID med pseudonym Mort1 to. 7 juli 23:15 \n\nJeg ville v\u00e6rt s\u00e6rdeles nysgjerrig p\u00e5 \u00e5rsaken til at hun var det, men det ville ikke v\u00e6rt en hindring om jeg var forelska.\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen to. 7 juli 23:30 \n\n@blindebukk \nDet finnes ogs\u00e5 mye fint i plast :-) \n \n@Marksmann \nJeg tror ikke det finnes noen som er \"uproblematiske\", men man kan jo alltids h\u00e5pe :-) \nKommer litt an p\u00e5 hva som er problemet, s\u00e5klart.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling to. 7 juli 23:32 \n\nJomfruelige 30-\u00e5ringer er sjeldne. Menn og kvinner. \n\u00c5rsakene er nok ymse. :-) \nJeg ser du sp\u00f8r andre menn, TS...men jeg svarer likevel... \nDenne kvinnen har hatt en utfordring med \u00e5 slippe menn s\u00e5 n\u00e6rt innp\u00e5 seg, og tillater seg i tillegg \u00e5 fortelle deg (slik jeg leser det) at dette er et problem for henne. \n \nJeg ville tatt det som en gedigen tillitserkl\u00e6ring. \nOg jeg ville ikke misbrukt det. Jeg ville ALDRI i verden misbrukt det. \nS\u00e5nn er det med den saken. :-) \n \n\\*Og for de lengre opp i tr\u00e5den som mener at det \"er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 seg litt kuk\"....s\u00e5 tenker jeg at DU har virkelig ikke den rette kuken. ;-)\\*\n\nSkjult ID fr. 8 juli 00:19 \n\nDet er lite sammenheng mellom erfaring og prestasjoner i sengen... \nDet g\u00e5r mye mer p\u00e5 personlig innstilling, og kjemi med sexpartner... \nDet at hun er jomfru, har ikke n\u00f8dvendig vis s\u00e5 mye \u00e5 si for meg. Det er jo hennes jomfrulighet det er snakk om. \nS\u00e5 da g\u00e5r det jo mer p\u00e5 hvordan person hun er, og om det er noe \u00e5 satse p\u00e5 etter at det ikke er et tema lenger. \nMen det er klart man \u00f8nsker jo \u00e5 ta litt hensyn til det, og gj\u00f8re det man kan for at det skal bli en fin opplevelse. \nHun kommer jo til \u00e5 huske den \"natten\" resten av livet...\n\n (mann 30 \u00e5r fra Oslo) fr. 8 juli 00:24 Privat melding \n\nHadde det v\u00e6rt tilfelle, ville jeg tatt godt vare p\u00e5 fr\u00f8kna. Behandle henne med respekt, and hey - shes more than clean. Kan ihvertfall ikke finne noe problem med det, med mindre det skyldtes en stor psykisk blokk p\u00e5 omr\u00e5det.... is\u00e5fall blir det aldri napp.\n\nSkjult ID med pseudonym e.k. fr. 8 juli 00:46 \n\n@TS \nfinnes en del som aldri har opplevd en vinternatt og ikke er s\u00e5 kjent i sin egen kjeller, og har forst\u00e5else for at disse ikke \u00f8nsker \u00e5 ta andres kjellerrengj\u00f8ring. finnes og folk som Marksman som kanskje f\u00f8ler de har gjort sin del og \u00f8nsker et litt \"enklere\" forhold. \n \npersonlig tilh\u00f8rer jeg ikke noen av disse.\n\n (mann 33 \u00e5r fra Rogaland) l\u00f8. 9 juli 12:46 Privat melding \n\nsnakket med ei jente p\u00e5 23 \u00e5r som var jomfu en gang, men selv i den alderen er det sv\u00e6rt sjeldent, kan ikke v\u00e6re noen stort som er jomfru og 30 \u00e5r, vertfall ikke jenter, mulig det er enkelte menn \u00e5 tror nok ikke de hadde blitt s\u00e6rlig bra behandla ev ei evnt jente, menn hadde nok v\u00e6rt greiere i ett motsatt tilfelle.\n\nSkjult ID med pseudonym jente l\u00f8. 9 juli 12:58 \n\nJeg syns ikke sex er en triviell greie. Greit nok at andre vil pule rundt, men det var ikke jeg spesielt interessert i. Jeg ville vente med \u00e5 ha sex til jeg fant en jeg virkelig ville ha sex med (stolte p\u00e5/var glad i) - hadde ingenting med tro \u00e5 gj\u00f8re, og det var heller ikke noe \u00f8nske om at det absolutt skulle v\u00e6re med \"den rette\". ikke er jeg stygg heller, i tilfell du lurer- hadde jo tilbud :) \n \nN\u00e5r jeg ble 27, ble det liksom litt mer \"flaut\" \u00e5 skulle v\u00e6re jomfru- og folk lurte nok litt p\u00e5 hva som feilte meg.. Og da ble jeg gjerne m\u00f8tt med gutter som sa at \"de heller ville v\u00e6re nr 5, som jeg giftet meg med, fremfor nr 1 som ble dumpet for nr 2\" for de tok det som en selvf\u00f8lge at n\u00e5r jeg f\u00f8rst begynte \u00e5 ha sex ville jeg ha det med maaaange- en dustete resonnering for\u00f8vrig. \n \nUansett. Jeg var 28 f\u00f8rste gang jeg hadde sex. han visste ikke at jeg var jomfru- og han trodde virkelig ikke p\u00e5 meg n\u00e5r vi senere snakket om dette. Dette med erfaring har ikke v\u00e6rt noe hinder i det hele tatt, han syns det var veldig pirrende at jeg var s\u00e5 nysgjerrig og hadde lyst \u00e5 pr\u00f8ve forskjellige ting. \n \nS\u00e5 til TS; jeg h\u00e5per ikke det p\u00e5virker din interesse for henne, spesielt siden kontakten og kjemien er god, ogs\u00e5 p\u00e5 det intime plan. \n(og selv om hun ikke har opplevd en vinternatt er sannsynligheten SV\u00c6RT stor for at hun er godt kjent med sin egen kjeller, og ja @blindebukk.. hun har nok et \u00f8nske om ..... hun ogs\u00e5\\! Jeg var superklar\\!)\n\nSkjult ID med pseudonym fjord l\u00f8. 9 juli 13:03 \n\ner enkelt nok for dere jenter som bare kan ligge der som en \"dott\" \nmen for oss menn hadde det blitt lagt merke til med en gang\\!\n\nSkjult ID med pseudonym jente l\u00f8. 9 juli 13:15 \n\nJeg vil p\u00e5st\u00e5 jeg absolutt ikke l\u00e5 der som en dott\\! Dere f\u00e5r si det som det er, s\u00e5 f\u00e5r man le og finne utav ting sammen- det er veldig g\u00f8y\\! \n \nMen ja- jeg tror absolutt det f\u00f8les verre for guttene \u00e5 fortsatt v\u00e6re jomfru i den alderen enn for oss, men i bunn og grunn ER det egentlig samme sak.\n\nSkjult ID med pseudonym kreps l\u00f8. 9 juli 13:18 \n\njeg var en mann p\u00e5 27\u00e5r som ikke var jomfru, men hakket f\u00f8r, hadde null erfaring, skulle treffe ei fra nettet som jeg hadde god kontakt med lenge, hun reagert p\u00e5 at jeg aldri snakket om sex \u00e5 da innr\u00f8mte jeg det, sa det som det var \u00e5 det gikk greit, noen f\u00e5 problemer ble det, men jeg tjente p\u00e5 \u00e5 ha v\u00e6rt \u00e6rlig, for da visste hun om det\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra Rogaland) l\u00f8. 9 juli 13:21 Privat melding \n\ndet der var en bra kort historie \"kreps\"\n\nSkjult ID med pseudonym K37 l\u00f8. 9 juli 13:25 \n\nJa, jeg tenker at det dessverre er blitt et tabu i dag, at ikke alle har et like \"naturlig\", fritt og spontant forhold til sex, at det bare er \u00e5 ha seg der og da hvis man f\u00f8ler for det. Men kanskje det hadde v\u00e6rt godt for oss og samfunnet at man fikk flere nyanser frem i forhold til dette, p\u00e5 godt og ondt. Man trenger jo ikke \u00e5 v\u00e6re motstander av \u00e5 nyte \u00f8yeblikket hvis man vil det, bare fordi man p\u00e5peker at det kanskje ikke alltid er like ukomplisert for alle\\!\n\nSkjult ID med pseudonym kreps l\u00f8. 9 juli 13:27 \n\nnei, det er klart det er ikke s\u00e5 ukomplisert n\u00e5r det kommer til stykket n\u00e5r en er usikker etc....\n\nSkjult ID med pseudonym Pompadour l\u00f8. 9 juli 13:41 \n\nN\u00e5 er jeg kanskje litt ung til at noen godt over 30 hadde v\u00e6rt aktuell som kj\u00e6reste, men for min del hadde ikke det hatt noe \u00e5 si.. \nS\u00e5 lenge jeg hadde hatt interesse og kjemi med dama ellers, hadde hun fortsatt v\u00e6rt aktuell. \n \nVirker som det ses p\u00e5 som en selvf\u00f8lge at alle i dag er seksuelt firgjorte og har mange partnere.. \nSelvsagt er det mange som er det, og det er kjempeflott, men det kan f\u00f8re til prestasjonsangst og usikkerhet for dem som av en eller annen grunn ikke er det. S\u00e5 m\u00e5 si meg enig med \"K37\" i at bildet b\u00f8r nyanseres litt i forhold til dette.\n\nSkjult ID med pseudonym jente l\u00f8. 9 juli 14:57 \n\nS\u00e5 digg med en tr\u00e5d hvor folk faktisk samtaler p\u00e5 sei\u00f8st vis\\! Mye klokt her\\!\n\ner fullstendig enig i at det er masse klokt her, sjeldent sett lignende\n\nSkjult ID med pseudonym bat l\u00f8. 9 juli 19:46 \n\nJa, hvem kunne ha trodd det.\n\nSkjult ID med pseudonym mann l\u00f8. 9 juli 19:48 \n\n\"bat\" \nhva faen mner du med det?? \nskal fl\u00e5 deg levende treffer jeg deg\n\nSkjult ID med pseudonym Alene ma. 28 nov. 19:34 \n\nFor meg hadde det bare v\u00e6rt positivt \u00e5 h\u00f8re da jeg er det selv. Jeg hadde ikke tolket det s\u00e5 mye heller, jeg hadde bare oppfattet henne som noe annet enn ei jente som liker \u00e5 ligge rundt og for meg er dette bare positivt. Vitner om at hun har litt integritet og hvis hun hadde villet ha meg s\u00e5 hadde jeg ogs\u00e5 f\u00f8lt meg litt be\u00e6ret. Skj\u00f8nner ikke hvorfor noen kan ta dette som noe negativt slik tidene er n\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym blah ma. 28 nov. 19:40 \n\nJeg ville f\u00f8lt meg be\u00e6ret over \u00e5 ha v\u00e6rt den f\u00f8rste som hadde knullet a...\n\nAkkurat hvor mye over 30 var det snakk om egentlig?\n\nSkjult ID med pseudonym Klovnen on. 14 mars 11:00 \n\nPositivt overraska. Ikkje meir, ikkje mindre.\n\nJeg ville blitt skeptisk rett og slett fordi det virker litt rart - men jeg ville ikke p\u00e5 noen m\u00e5te mistet lysten, bare f\u00e5tt litt \"emosjonell prestasjonsangst\" for \u00e5 si det s\u00e5nn - sexen skulle vi nok f\u00e5tt til men jeg ville nok ha f\u00f8lt et press om \u00e5 virkelig v\u00e6re \"den rette\" p\u00e5 et h\u00f8yere plan n\u00e5r hun har venta s\u00e5 lenge.\n\nSkjult ID med pseudonym torsketran on. 14 mars 19:13 \n\nAt det er p\u00e5 h\u00f8y tide \u00e5 ta igjen det tapte. \nMen det finnes klubber og bedre egnede nettsteder for \u00e5 arrangere dette :)\n\nSkjult ID med pseudonym ky\\_niker to. 15 mars 17:02 \n\nHvis en kvinne er 30 og er jomfru - \\!\\!\\! Dette er vel en julegave. \n \nJo flere partnere en kvinne har hatt, jo mindre \"heavenly pleasure\" mannen f\u00e5r med henne, fordi hun rett og slett har blitt st\u00f8rre over \u00e5rene. Med mindre selvsagt hun jobbet m\u00e5lrettet for \u00e5 forebygge dette, men det er sv\u00e6rt f\u00e5 kvinner som gj\u00f8r dette, og de sistnevnte vanligvis jobber som profesjonelle prostituerte. \n \nS\u00e5: svaret er: Ja, jomfru, takk.\n\nSkjult ID med pseudonym torsketran to. 15 mars 17:10 \n\nMen det du sa er ogs\u00e5 er argumentet for \u00e5 skiftet ut partnere med en jomfru etterhvert som partneren blir st\u00f8rre.\n\nSkjult ID med pseudonym ky\\_niker to. 15 mars 17:20 \n\nJepp :-) \n \nDet ser ut til at vi n\u00e5 har f\u00e5tt ikke bare en ky\\_nikker med ogs\u00e5 en lo\\_gikker her :-)\n\nSkjult ID med pseudonym banditten to. 15 mars 18:39 \n\nJomfru eller ikke? Million\u00e6r eller ikke? Bager eller ikke? H\u00f8jere end 170 eller ikke? St\u00f8rre skost\u00f8rrelse end 37 eller ikke? \n \nDer er tilstr\u00e6kkeligt med ting man kan h\u00e6nge sig op i hvis man vil, men har hun lyst til mig og jeg til hende - s\u00e5 ser jeg ikke det store problem.\n\nSkjult ID med pseudonym chuckboris to. 15 mars 20:40 \n\n@ky\\_niker \nDet er bare \u00e5 finne et sted hun er trangere :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff4bf8cc-32f0-4ad7-a745-9ef862a97da0"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Paris-Albe-Hotel-Saint-Michel.67416.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:51:11Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 Albe H\u00f4tel Saint-Michel vil du v\u00e6re sentralt i Paris, kun minutter fra Sainte Chapelle og Notre Dame katedral. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Eiffelt\u00e5rnet og Triumfbuen.\n\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 43 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nServering\n\nFrokostbuff\u00e9 tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et flerspr\u00e5klig personale.\n\n vurdering fra \n Albe Hotel har en s\u00e6rdeles flott beliggenhet. Du bor midt i Latinerkvarteret, uten at det blir st\u00f8yende\\! Du kan betrakte det yrende folkelivet fra vinduet ditt. Lukk vinduet, sett p\u00e5 aircondition og du merker ingenting til det som skjer rett utenfor. Kort vei til flotte Luxemburgparken og til det koselige s\u00f8ndagsmarkedet p\u00e5 plassen utenfor \u00c8glise Saint-M\u00e8dard nederst i rue Mouffetard\\! Nei\\! For et ektepar p\u00e5 s\u00f8lvbryllupstur var hotellet perfekt\\!\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n - \n 6.3\n vurdering fra \n Perfekt beliggenhet. Bra rom med godt renhold bortsett fra at en seng (3-sengs rom) ikke ble redd opp 1 dag. Hyggelig og hjelpsom betjening med god serviceinnstilling. Reiser gjerne tilbake til Albe Hotel.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Albe Hotel har en s\u00e6rdeles flott beliggenhet. Du bor midt i Latinerkvarteret, uten at det blir st\u00f8yende\\! Du kan betrakte det yrende folkelivet fra vinduet ditt. Lukk vinduet, sett p\u00e5 aircondition og du merker ingenting til det som skjer rett utenfor. Kort vei til flotte Luxemburgparken og til det koselige s\u00f8ndagsmarkedet p\u00e5 plassen utenfor \u00c8glise Saint-M\u00e8dard nederst i rue Mouffetard\\! Nei\\! For et ektepar p\u00e5 s\u00f8lvbryllupstur var hotellet perfekt\\!\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Perfekt beliggenhet. Bra rom med godt renhold bortsett fra at en seng (3-sengs rom) ikke ble redd opp 1 dag. Hyggelig og hjelpsom betjening med god serviceinnstilling. Reiser gjerne tilbake til Albe Hotel.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05fc3814-d8ff-44d2-b5e3-ce25bd216099"}
{"url": "http://germany.rentalcargroup.com/no/HildesheimPieperstr.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00094-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:54Z", "text": "\u301cGreat car rental\ufffd\n\n\n# Hildesheim Bilutleie - **Bilutleie Priser Sammenligning**\n\n## Sammenligning av alle store og uavhengige bilutleieleverand\u00fb\u00a1rene i Hildesheim og velg deretter din foretrukne bilutleieleverand\u00fb\u00a1r og biltype.\n\nNeste trinn er \u00fb\u00cb bestille bilutleie for Hildesheim, Tyskland sikkert online med rabatter p\u00fb\u00cb opptil 40 % rabatt p\u00fb\u00cb de vanlige prisene.\n\nRentalcargroup viser en sammenligning av de ledende bilutleieleverand\u00fb\u00a1rene i Hildesheim, Tyskland inkludert Sixt, Europcar, Alamo, National, CarTrawler. Du velger din foretrukne bilutleileverand\u00fb\u00a1r i Hildesheim p\u00fb\u00cb grunnlag av pris eller utleievilk\u00fb\u00cbr.\n\nSammenlign v\u00fb\u00cbre priser p\u00fb\u00cb bilutleie i Hildesheim og finn ut at vi er opptil 40 % billigere enn v\u00fb\u00cbre mindre konkurrenter. Vil tilbyr et stort utvalg av kj\u00fb\u00a1ret\u00fb\u00a1y p\u00fb\u00cb alle destinasjoner, fra billige biler til luksusbiler.\n\nKom i gang ved \u00fb\u00cb by making an instant online quote for billige biler i Hildesheim er Hildesheim Togstasjon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2c3c8ed-2e03-4e32-8933-756164c6d61e"}
{"url": "http://www.pipelife.no/no/produkter/kabelbeskyttelse/opi-kanalen.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:47Z", "text": "# OPI-kanalen\n\nOPI er\u00a0en av v\u00e5re viktigste samarbeidspartnere innenfor kabelbeskyttelse. \n \nDette er morgendagens l\u00f8sning: En permanent r\u00f8rgate i betong. Her ligger r\u00f8rene innst\u00f8pt og s\u00e5 godt som fullstendig beskyttet mot ytre p\u00e5virkninger. \n \nMed en Pipelife-/OPI-kanal kan du legge mange typer r\u00f8r i samme gr\u00f8ft. Det betyr f.eks. at e-verk, telebedrifter, kabel-TV-selskaper osv. kan samordne sine interesser med offentlige etater for vei, vann og avl\u00f8p. Gr\u00f8fta graves \u00e9n gang for alle. \n \nVed prosjektering av kabelkanalanlegg legges det opp til \u00e5 sikre fremtidig behov ved \u00e5 legge en del tomme r\u00f8r. Fra endene av gr\u00f8fta og gjennom kummer langs tras\u00e9en kan man siden trekke ut skadde kabler, reparere dem og legge dem p\u00e5 plass igjen - eller skifte dem - eller legge nye. \n \nKostnadene til materialer oppveies av et modulsystem og arbeidsm\u00e5te som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 prosjektere og legge kanalen. Kanalen st\u00f8pes rett p\u00e5 en grovt anrettet gr\u00f8ftebunn, og det stilles s\u00e5ledes ingen krav til omfyllingsmasser i gr\u00f8ften. Stedlig masse tilbakefylles rundt og over den ferdig st\u00f8pte kanalen. Det sier seg selv at dette er en kostnadseffektiv m\u00e5te \u00e5 legge r\u00f8r p\u00e5\\! \n \nUnder vanlige forhold legger tre mann uten vanskeligheter 350 meter med 3-r\u00f8rs kanal p\u00e5 \u00e9n dag\\! \n \nPipelife-/OPI-kanalen produseres i samarbeid med Oslo Presstoff Industri AS og er utviklet med bistand fra bl.a offentlige institusjoner og ledende konsulenter. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b722e424-3157-475e-8384-0f14fa33aa70"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Neustruevfjellet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:40:40Z", "text": "\n\nNeustruevfjellet\n\nNeustruevfjellet (Antarktis)\n\n71\u00b051\u203218\u2033S 12\u00b014\u203200\u2033\u00d8Koordinater: 71\u00b051\u203218\u2033S 12\u00b014\u203200\u2033\u00d8\n\n**Neustruevfjellet** er en nunatak i Wohlthatmassivet i Dronning Maud Land.^(\\[2\\]) Den befinner seg i den s\u00f8ndre delen av S\u00f8re Petermannkjeda, om lag ti kilometer nord-nord\u00f8st for Gneisskolten.^(\\[3\\]) H\u00f8yeste punkt ligger 2900 moh.^(\\[1\\])\n\nNeustruevfjellet ble oppdaget av den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938\u201339) under ledelse av Alfred Ritscher. Omr\u00e5det ble flyfotografert og unders\u00f8kt under den norske antarktisekspedisjonen 1956\u201360. En sovjetisk ekspedisjon kartla omr\u00e5det i 1960\u201361 og navnga fjellet etter den sovjetiske geografen S.S. Neustruev (1874\u20131928).^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c733f446-587c-4c6d-97e0-47114cb87e83"}
{"url": "https://www.intersport.no/produkt/169662006/nike-air-zoom-pegasus-32-loepesko-dame", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:27:32Z", "text": " NIKE\n\nWmns Nike Air Zoom Pegasus 32 er en n\u00f8ytral l\u00f8pesko til dame. Cushlon melloms\u00e5le med Nike Zoom Air i h\u00e6ldelen. Crash Pad riller i ytters\u00e5le bidrar til et naturlig steg og enklere overgang til fraspark. Overdel i Engineered Mesh og Dynamic Flywire.\n\nSKU\\# 169662006\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7114c8d-2a78-487c-b474-d03b1cb52f98"}
{"url": "http://conversekkjh.ishappynow.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00112-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:13:45Z", "text": "Snackwebsites is part of the larger Snacktools family apps. Snacktools apps were designed to make it easy to create and improve websites. Now you can even run online advertising campaigns with one of our apps - Bannersnack. Within minutes you can create banner ads and Facebook ads to start targeting and search retargeting to reach new customers for your business. You can even run retargeting campaigns and get lost visitors back.\n\n\n\n# Converse Online Sale med topp kvalitet\n\n \n## converse er god i kvalitet som du kan nyte den i lang time.And den fantastiske design i stil som kan gi folk en elegant appearance.Now det er p\u00e5 salg, og du kan nyte en stor rabatt.\n\nVisi av Jersey Shore strandpromenader ikke har underholdning ritt eller spill ,**converse shoes,** de best\u00e5r av tre eller syntetiske gangveier b\u00e6rer badestrand fra den ene enden av stranden til den andre . Belmar ferdig sin strandpromenade reparasjoner f\u00f8rste ,**hvite converse,** i slutten av april , er Seaside Heights ikke langt bak , Asbury Park er gjort og en rekke andre byer har enten ferdig eller planlegger \u00e5 gj\u00f8re det innen fredag . Selv Ortley Beach delen av Toms River ,**converse p\u00e5 nett,** som ble \u00f8delagt av stormen , begynte \u00e5 gjenoppbygge sin strandpromenade to uker siden, og regner med \u00e5 ha den \u00e5pen i juni ..\n\nImidlertid er den beste aktiviteten i Catskills fotturer . Poetens Ledge tilbyr en 10 mil rundtur fottur til Buttermilk ,**all star converse** Wildcat og Viola Falls . Snowshoers b\u00f8r pr\u00f8ve fivemile rundtur fottur til Huckleberry Point og turg\u00e5ere p\u00e5 jakt etter brannt\u00e5rnb\u00f8r ta Hunter Mountain Loop , som tilbyr tilgang til en fungerende brannt\u00e5rnet og en fantastisk utsikt over landskapet .\n\nFor mange er det en enkel beslutning \u00e5 g\u00e5 inn i virksomheten som en NFL jersey grossist eller \u00e5 legge dem som lager i en butikk . De er veldig popul\u00e6re blant den sportslige ungdom . NFL spill tiltrekke utallige tilskuere hver st\u00f8tte ett av lagene om feltet og paraderte rundt i deres farger og NFL jerseys emblazoned bruke logoen til sitt team.\n\nDu kan gj\u00f8re dette ved \u00e5 holde en ispose p\u00e5 ansiktet over implantatet omr\u00e5det . Noen ganger tannlegen din vil gi deg en ispose for \u00e5 ta med deg , og det er flott . Det er i den f\u00f8rste timen eller to som du \u00f8nsker \u00e5 redusere betennelsen s\u00e5 mye som mulig . Er du glad i \u00e5 g\u00e5 ut til parkene for dine fritidsaktiviteter? Tror du p\u00e5 dinosaurer ? Dinosaurs leve p\u00e5 jorden et sted 140 millioner \u00e5rs eksistens eller 24865000000 \u00e5r siden . Paleontologene studerer restene og historien til disse skapningene . Disse skapningene er egg lag og noen av dem har lange haler .\n\nHorizon Blue Cross Blue Shield of New Jersey , delstatens eldste og st\u00f8rste helseforsikring , er en taxpaying , notforprofit helsetjenester aksjeselskap , og gir et bredt spekter av medisinske , dental , og resept forsikringsprodukter og tjenester . Horizon BCBSNJ er en uavhengig rettighetshaver av Bl\u00e5 Kors og Blue Shield Association , som serverer mer enn 3,6 millioner medlemmer med hovedkontor i Newark og kontorer i Wall , Mt . Laurb\u00e6r , og West Trenton ..\n\nVi hadde det g\u00f8y \u00e5 gj\u00f8re det . Jeg tror at n\u00e5r du begynner \u00e5 sette seg ned og pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva er det som gj\u00f8r at treffet er n\u00e5r du begynner \u00e5 ha problemer . AP : Hva var det med The Four Seasons og den tiden ? Valli : Det var en veldig merkelig fenomen fordi vi var en fyr gruppe og jenter likte det vi gjorde , men i mange tilfeller var det grupper som gutta ikke liker fordi de f\u00f8lte de ble truet .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd9cfb7f-d557-4c76-ba8d-0806f8a6bf15"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Covas%20do%20Douro+hoteller-hotels/quinta-nova-de-nossa-senhora-do-carmo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00112-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:25:45Z", "text": "## Quinta Nova de Nossa Senhora do Carmo - Beskrivelse\n\n Med beliggenhet iLes mer nord\u00f8st og 11 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i Quinta Nova det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Covas do Douro, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Et hotell av typen Luksus, dette firestjerners hotellet ligger i Covas do Douro. Flere fasiliteter som Restaurant, Gratis parkering, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Benytt deg av hotellets basseng.Dette hotellet er del av OBZ-kjeden. Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering. \n\nQuinta Nova de Nossa Senhora do Carmo type(r): **Luksus**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f73a85e-d605-4556-bde0-7a242e1cff96"}
{"url": "http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Frigjoeringen-i-Bergen-8.-mai-1945", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:36Z", "text": "# Frigj\u00f8ringen i Bergen 8. mai 1945\n\n8\\. mai 1945 kapitulerte de tyske styrkene i Norge. Det gav fritt utl\u00f8p for mye undertrykt glede og energi\\! Store folkemasser str\u00f8mmet ut i gatene.\n\n\n\nAvisen Dagen, 9. mai 1945. Kilde: Statsarkivet i Bergen\n\n \nDet hadde lenge v\u00e6rt tydelig at det gikk mot slutten for okkupasjonsmakten, men sp\u00f8rsm\u00e5let hadde v\u00e6rt hvordan freden ville komme. Enkelte tyskere ville selge seg dyrt, men de ansvarlige fikk sikret en maktoverdragelse i ordnede former.\n\nMidt i jubelen og gleden var det mange som bar p\u00e5 uvisshet, sj\u00f8folk man ikke hadde h\u00f8rt fra eller om p\u00e5 flere \u00e5r.\n\nOg for ganske mange var frigj\u00f8ringen nederlagets time. De var usikre p\u00e5 hva fremtiden ville bringe. Arrestasjonene. Rettsoppgj\u00f8ret. D\u00f8dsdommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67eb54b0-af86-4781-a85a-4643e8d81a1f"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Borsen-ber-Kredittilsynet-se-pa-Tandberg-saken-355508b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:53:07Z", "text": "# B\u00f8rsen ber Kredittilsynet se p\u00e5 Tandberg-saken\n\nOslo B\u00f8rs har sterke mistanker om ulovligheter knyttet til IT-giganten Ciscos bud p\u00e5 videokonferanseselskapet Tandberg. Saken er sendt over til Kredittilsynet.\n\nAmerikanske Cisco har tilbudt over 17 milliarder kroner for Tandberg ASA. Budet ble kjent 1. oktober i \u00e5r og ligger p\u00e5 153,50 kroner per aksje.\n\n\u2014 Vi har mistanker som er s\u00e5pass sterke at vi ikke utelukker brudd p\u00e5 lovgivningen. Derfor sender vi saken videre til Kredittilsynet, sier pressetalsmann Tor Arne Olsen ved Oslo B\u00f8rs til NA24.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f49dc9bf-1ed3-48cf-8dfb-b4ec02f9a7f3"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2122561/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:29Z", "text": " 2 Forsvarets forskningsinstitutt Sj\u00f8forsvaret anskaffer fem nye fregatter. Hver fregatt vil ha to aktive sonarer for deteksjon av fiendtlige ub\u00e5ter. Sonarene sender ut lydsignaler som returneres til sonaren med varierende styrke. Vanskelig \u00e5 skille ut signaler fra en mulig ub\u00e5t fra signaler som f.eks. reflekteres fra forh\u00f8yninger i havbunnen.\n\n\n\n \n\n\n \n\n 4 Forsvarets forskningsinstitutt Mastergradsoppgaven: Lese data for sonar ytelse. Visualisere styrken p\u00e5 lydsignalene p\u00e5 ulike dybder relativ til sonaren, og 360 grader rundt sonaren \u2013 slik at det utgj\u00f8r en 3D struktur av deknings- omr\u00e5det til sonaren. Ulike styrker visualiseres vha. farger.\n\n \n\nNERVER OG HUD. Det er mange tr\u00e5der mellom nervecellene.\n\n \n\nVurdering av pedagogisk programvare i matematikk.\n\n \n\nProgrammering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise? Jostein Nordengen.\n\n \n\nGruppe 5 best\u00e5r av: \u2013 Cecilie Vitting \u2013 \u2013 Marit S. Asklien -\n\n \n\nVurdering for l\u00e6ring Camilla Wiig, uke 43 og\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87da1308-7082-45e5-9901-e21f083dbada"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010655270/sc-260-usb-ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00420-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:24:06Z", "text": " - Best-in-class comfort - CircleFlex patent-pending dual-hinge ear cup system that adapts seamlessly to your ears, for instant perfect fit and relaxed all-day wearing\n - Noise-canceling microphone - filters out ambient noise for optimum speech clarity\n - Unique robust construction - crafted with look and feel in mind\n - Dual-sided wearing style - numbered headband grooves for step-by-step adjustment ensures perfect stereo sound reproduction in noisy environments\n - Durability - metal reinforced headband designed for years of wearing pleasure\n - Sennheiser HD Voice Clarity - wideband stereo sound for a natural listening experience\n\n## Produktinformasjon\n\nSC260 USB ML er et tosidig wideband-headset for tilkobling til softphone via USB med \"Call Control\"-knapper p\u00e5 kabelen. SC260 USB ML tilbyr blant annet den nye og patents\u00f8kte CircleFlex\u00ae-teknologien som sikrer umiddelbar perfekt passform og h\u00f8yeste komfort, st\u00f8ydempende mikrofon og en opph\u00f8yd profil p\u00e5 hodeb\u00e5ndet med nummererte spor. Med en kombinasjon av produktivitets\u00f8kende funksjoner og call-center-testet holdbarhet hjelper SC260 USB ML brukerene med \u00e5 gj\u00f8re sitt aller beste, uansett milj\u00f8. \n \n\n - Optimert for Microsoft \u00ae Lync \n - USB-tilkobling - enkel h\u00e5ndtering og praktisk tilkobling til SoftPhone \n - HeadSetup - Nedlastbar programvare som gir s\u00f8ml\u00f8s h\u00e5ndtering av samtalekontrollfunksjoner for en mengde ulike SoftPhones \n - Best komfort i klassen - patents\u00f8kt CircleFlex\u00ae-teknologi med doble hengsler for \u00f8reklokkene tilpasser seg fleksibelt etter \u00f8rene dine, for umiddelbar perfekt passform \n - St\u00f8ydempende mikrofon - filtrerer bort bakgrunnsst\u00f8y for \u00e5ptimal talaklarhet \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ec4e1a8-af11-4db0-9905-90187e00cc7a"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Istanbul+hoteller-hotels/hotel-daphne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:03Z", "text": "## Hotel Daphne - Beskrivelse\n\n Hotel Daphne harLes mer alle fasiliteter som man kan forvente av et {stars} hotell i Istanbul: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, TV, Aircondition, Satellitt-tv. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Luksus. Hotellet har 20 rom rangert fra Room til 1 Suite. Billigste rom p\u00e5 Hotel Daphne fra 534 Norske kroner.Hotellet ligger 5 minutter med bil fra sentrum i Binbirdirek mah.Su terazi Sk.no 10 Sultanahmet syd\u00f8st i Istanbul, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Dette hotellet har f\u00e5tt karakteren 4 av 5 fra tidligere reisende.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden IR.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Ataturk flyplass ligger rundt 27 minutter med bil fra hotellet (13 kilometer ).Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering. \n\nHotel Daphne type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **IR\u2122**\n\n## Hotel Daphne fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,6/5\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,6/5\n\n\n\n\n\n **** \n\n Jeg var p\u00e5 bes\u00f8k Istanbul, Tyrkia med min s\u00f8ster og kj\u00e6reste i 2 uker. Jeg var p\u00e5 tur og de satte meg opp med dette hotellet den f\u00f8rste natten jeg kom. De tre av oss elsket det, b\u00e5de morgen og kveld personaletLes mer var s\u00e5 hjelpsom. Vi klarert dem og f\u00f8lte meg s\u00e5 komfortabel at n\u00e5r vi forlot Istanbul i 3 dager (som en del av turen v\u00e5r) vi igjen en pose her i stedet for lugging det rundt. Begge rommene var en god st\u00f8rrelse, alltid clean, breakfast was good, og som jeg sa staff was great. P\u00e5 slutten av turen v\u00e5r, og etter \u00e5 ha v\u00e6rt i mange forskjellige hotellene vi valgte \u00e5 komme tilbake til Daphne for de fire siste nettene. V\u00e5re toget var ikke forlater f\u00f8r 5pm og de fortelle oss frem 2:30 stedet styrtende us out at 10am. (normal check out time) Jeg reiser Europa for 6 m\u00e5neder og jeg vil komme tilbake og anbefaler den til alle som kommer til Istanbul.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n3,6/5\n\n\n\nJeg bodde flere dager i Daphne i Istanbul. De ansatte var sv\u00e6rt gener\u00f8s med sin tid og r\u00e5d, vennlig mot en feil. The Daphne er sv\u00e6rt n\u00e6r mange nettsteder som er et \"must see\". Jeg anbefaler p\u00e5 Daphne.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "913dd6e3-4891-43a0-a640-29db14ab3f71"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hringvegur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:29:41Z", "text": "# Hringvegur\n\n\n\nRingveien p\u00e5 Island og noen byer og tettsteder den g\u00e5r igjennom: (1) Reykjav\u00edk; (2) Borgarnes; (3) Bl\u00f6ndu\u00f3s; (4) Akureyri; (5) Egilssta\u00f0ir; (6) H\u00f6fn; (7) Selfoss\n\n**Ringveien** (islandsk: *\u00dej\u00f3\u00f0vegur 1* eller *Hringvegur*) er en hovedvei p\u00e5 Island som strekker seg rundt hele \u00f8ya og forbinder alle de bebodde omr\u00e5dene (de indre delene av Island er for det meste ubebodde). Veien har en total lengde p\u00e5 1\u00a0339 km.\n\nLangs nesten hele strekningen har veien to filer \u2013 \u00e9n fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom st\u00f8rre tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet i Hvalfjordtunnelen. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller st\u00e5l eller en kombinasjon. Veien er i hovedsak asfaltert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den \u00f8stre delen av landet der de fremdeles holder standard fra 1940-tallet med kj\u00f8reunderlag av grus. De d\u00e5rligere strekningene er gjerne d\u00e5rlig sikret og har uoversiktelige svinger og bakketopper (dette er spesielt tilfelle for strekningen mellom Borgarnes and Bl\u00f6ndu\u00f3s) i tillegg til smale skar.\n\n\n\nEn typisk strekning av ringveien, tatt i Borgarfj\u00f6r\u00f0ur.\n\nTrafikkmengden p\u00e5 veien varierer mye, avhengig av sted \u2013 i og ved Reykjav\u00edk er det trafikk p\u00e5 rundt 5\u00a0000\u201310\u00a0000 kj\u00f8ret\u00f8y pr. d\u00f8gn, mens strekninger langt vekke fra st\u00f8rre bebyggelse gjerne har et snitt p\u00e5 mindre enn 100 kj\u00f8ret\u00f8y pr. d\u00f8gn.\n\nRingen ble ferdigstilt i 1974 da broen over Skei\u00f0ar\u00e1elven s\u00f8r p\u00e5 Island ble \u00e5pnet.\n\nVeien har i flere ti\u00e5r v\u00e6rt popul\u00e6r blant turister siden den dekker en stor del av landet og passerer i n\u00e6rheten av en rekke severdigheter. Den har v\u00e6rt spesielt popul\u00e6r blant islandske familier p\u00e5 sommerferie, men har i senere \u00e5r ogs\u00e5 blitt popul\u00e6r blant utlendinger som enten leier bil eller tar med sin egen p\u00e5 ferjen til Sey\u00f0isfj\u00f6r\u00f0ur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a819cf7b-7709-4a6b-96b0-a4a9bcbdc7d3"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_magiske_sverdet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:01:19Z", "text": "***Det magiske sverdet*** (originaltittel: *Quest for Camelot*) er en amerikansk animasjonsfilm fra 1998.\n\nFilmen er regissert av Frederik De Chau etter romanen *The King's Damosel* av Vera Chapman. Jessalyn Gilsig, Cary Elwes og Gary Oldman er blant hovedstemmene.\n\nFilmen hadde norsk premiere 25. september 1998.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen eventyrslystne g\u00e5rdsjenta Kayley har i hele sitt liv dr\u00f8mt om \u00e5 bli ridder av det runde bord i Camelot, akkurat som sin far, Lionel, som ble drept i kamp da hun var barn. Kayley er i ferd med \u00e5 bli voksen, og har fortsatt den dr\u00f8mmen i behold. S\u00e5 kidnappes moren Juliana av den onde Ruber, en av Lionel gamle kolleger ved det runde bord og som ogs\u00e5 var den som drepte ham. Han har i \u00e5revis har planlagt \u00e5 drepe kong Arthur og ta over Camelot, noe som potensielt kan forandre verden som alle kjenner den. Juliana inng\u00e5r i hans siste plan om \u00e5 omsider realisere det, som for \u00f8vrig ogs\u00e5 inneholder \u00e5 stjele kongens verdifulle sverd, Excalibur, som imidlertid forsvinner n\u00e5r Ruber pr\u00f8ver \u00e5 stjele det.\n\nKayley greier s\u00e5 vidt \u00e5 slippe unna, og n\u00e5 m\u00e5 hun n\u00e5 Camelot for \u00e5 finne Excalibur f\u00f8r Ruber og hans menn, og deretter advare kong Arthur. For \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 hun gjennom Den forbudte skogen, som inneholder mange d\u00f8delige farer. Underveis i skogen m\u00f8ter hun p\u00e5 den unge og kjekke, men blinde Garrett som har en komplisert bakgrunnshistorie, samt den tohodede og konstant uenige dragen Devon og Cornwall, som hun legger ut p\u00e5 reisen sammen med.\n\n## Rolleliste (stemmegivere)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### Original versjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Jessalyn Gilsig som Kayley\n - Cary Elwes som Garrett\n - Gary Oldman som Ruber\n - Eric Idle som Devon\n - Don Rickles som Cornwall\n - Jane Seymour som Juliana\n - Pierce Brosnan som King Arthur\n - Bronson Pinchot som Griffin\n - Jaleel White som Bladebeak\n - Gabriel Byrne som Lionel\n - John Gielgud som Merlin\n - Frank Welker som Ayden\n - Sarah Freeman som unge Kayley\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a50ef9c-ed77-4eb7-b2ef-2cfc8040c6a7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Benz_Victoria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:47Z", "text": "# Benz Victoria\n\n\n\nBenz Victoria, 4,5 hester motor, fra 1893\n\n**Benz Victoria** var en bilmodell fra Karl Benz, som ble solgt fra 1893 til 1900.\n\nDen kom i flere versjoner fra 3 til 6 hk. Alle var tosetere.\n\nBilen var Benz' f\u00f8rste bil med fire hjul \u2013 Patent Motorwagen hadde tre hjul fordi Benz mente at styringssystemene brukt i vogner p\u00e5 den tiden ikke var egnet til biler. Han patenterte styring ved hjelp av en 3-delt aksel (\u00abdouble-pivot steering\u00bb, patent DRP 73515) i 1893, og brukte dette i Victoria. Det sies til og med at han valgte navnet for \u00e5 markere sin seier (=victory) over problemene med styringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21a193ee-7d6c-411e-a4c9-1497ce28a499"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sparkling-og-tapetsering-av-vegger/68290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:22:51Z", "text": "# Anbud Sparkling og tapetsering av vegger \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 13. Oktober 2009\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 sparkling og tapetsering av min leilighet. Dreier seg om stue, gang, kj\u00f8kken og soverom. Totalt ca 90 kvm veggflate. Leiligheten er ikke bebodd, gammel glassfiberstrie er fjernet. Overflatene har idag delvis papirtapet/sparkel/malt betong. Vil ha det levert med strie klart for maling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fed3b59f-bf25-4d81-889c-d78a44ee7445"}
{"url": "http://maxgodis.se/pages/verv-fem-venner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:52Z", "text": "# VERV FEM VENNER\n\n\n\n# **Verv fem venner og f\u00e5 godis for Nok 320,-**\n\nKjenner du fem venner som er glad i godis? Om du verver fem venner til \u00e5 bli kunde hos MaxGodis.se f\u00e5r **du** godis til en verdi av Nok 320,-. \n \n**OBS: Be vennene du verver skrive inn ditt navn ved utsjekk i feltet \"**Kampanjkod**\"**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f837145e-e309-4cb7-94a2-1efc6f6a2c3b"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/beklager-uklare-nav-rettigheter/19.3876", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:35:17Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n\nVasyl og Natalya Vasylenko er to av over tre hundre utenlandske statsborgere p\u00e5 Svalbard som fryktet sterkt innskrenkede trygderettigheter. N\u00e5 fors\u00f8ker Arbeids- og velferdsdirektoratet \u00e5 berolige dem. FOTO: Christopher Eng\u00e5s\n\n## Beklager uklare Nav-rettigheter\n\nSamme praksis for norske og utenlandske arbeidere, sier Arbeids- og velferdsdirektoratet.\n\n\n\nChristian Nicolai Bj\u00f8rke\n\nPublisert: \n19.10.2013 kl 10:13\n\nDet har hersket full forvirring i Longyearbyen den siste uka om hvilke trygderettigheter utenlandske arbeidstakere har. Flere arbeidsgivere og arbeidstakere har tatt kontakt med Svalbardposten etter det de opplever som sterke innskrenkninger av rettighetene.\n\nI fredagens Svalbardposten fortalte h\u00f8ygravide Kanittha Sinpru at hun ikke f\u00e5r foreldrepenger selv om hun har jobbet p\u00e5 Svalbard i elleve \u00e5r.\n\nDet er en dom i Trygderetten fra i sommer som har utl\u00f8st forvirringen blant de rundt 300 utenlandske arbeiderne i Longyearbyen.\n\nN\u00e5 kan de trolig senke skuldrene. I en epost til NRK bekrefter kontorsjef Anita M. Sivertsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet at utlendinger som er ansatt ved norske bedrifter p\u00e5 Svalbard har samme rettigheter som f\u00f8r.\n\n\u2013 Vi forst\u00e5r at det har v\u00e6rt uklarheter om hvilke trygderettigheter utenlandske arbeidere p\u00e5 Svalbard har. Det beklager vi, skriver Sivertsen til NRK.\n\nVidere presiserer Arbeids- og velferdsdirektoratet at dommen i Trygderetten ikke vil f\u00f8re til noen ny praksis for utenlandske arbeidere p\u00e5 Svalbard. Det er kun n\u00e5r en arbeidstakers ansettelsesforhold opph\u00f8rer, at medlemskapet i folketrygden opph\u00f8rer etter en m\u00e5ned.\n\nUttalelsene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet g\u00e5r dermed helt i mot dommen fra Trygderetten.\n\n\n\n## Folkeh\u00f8gskole nok et steg videre\n\nForrige uke delte Svalbards milj\u00f8vernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkeh\u00f8gskolen p\u00e5 Svalbard.\n\n\n\n## \u00c5pner pasientjournalene\n\nEr du i n\u00f8d, kan legene ved alle sykehus i nord n\u00e5 lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv ogs\u00e5.\n\n\n\n## F\u00e5r flere bes\u00f8k av isbj\u00f8rn enn mennesker\n\nTi polske forskere overvintrer p\u00e5 Hornsund. Etter \u00e5rets julebes\u00f8k venter de ikke gjester f\u00f8r til v\u00e5ren.\n\n\n\n## Sang og nakenhet for Store Norske\n\nTorsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 \u00e5r. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storsl\u00e5tt forestilling og fyrverkeri.\n\n\n\n## Hyllet jubilanten\n\nP\u00e5 mottagelsen p\u00e5 Huset var det mange som hadde tegnet seg p\u00e5 talerlisten for \u00e5 hilse til jubilanten.\n\n\n\n## Ukens julestjerne\n\nTil \u00aballes\u00bb Anne Lise.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "522b1814-a1f0-44a0-ac97-528320813508"}
{"url": "http://www.apug.org/forum/index.php?threads/k%C3%B8benhavn.65205/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:41Z", "text": "1. Jul 25, 2010 \\#1 \n > Min kone har bestemt at jeg har lyst til \u00e5 kj\u00f8re til Danmark i \u00e5r...... \n > \n > Sp\u00f8rsm\u00e5let er, finnes det noe som en APUGer absolutt m\u00e5 se & f\u00e5 med seg i K\u00f8benhavn, eller andre steder innenfor rimelig n\u00e6rhet? Fotoforretning av den gamle type med film, FINNES det? \n > \n > Kj\u00f8reruten g\u00e5r gjennom Sverige, Dalarna forbi Ciljansj\u00f8, s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let rettes til svenske venner ogs\u00e5, er det noe som er verdt \u00e5 kj\u00f8re innom mens kona bes\u00f8ker en \"Loppis\" i n\u00e6rheten? \n > \n > Har planlagt \u00e5 legge turen innom Horten p\u00e5 retur og kikke innom Fotomuseet......\n2. Jul 25, 2010 \\#2 \n \n \n \n3. Jul 25, 2010 \\#3 \n \n \n \n Apr 1, 2006\n > Hej Erik \n > Photografica ligger i skinnergade, en sidegade til stroeget. Saa absolut anbefalsesvaerdig. Jeg har selv brugt alt for mange penge derinde. \n > de har ogsaa en hjemmeside. www.photografica.com, du kan se noget af deres brugtudstyr der, men deres hjemmeside er sjaeldent saerligt godt opdateret.\n4. Jul 25, 2010 \\#4 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d06aa42-2d50-4de8-ab8b-f237e3d4b99d"}
{"url": "http://docplayer.me/1436616-Brukerhandbok-nokia-lumia-925.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:28:35Z", "text": "\n\n7 Tips: Bruk SIM-d\u00f8rn\u00f8kkelen til \u00e5 l\u00e5se opp SIM-kortholderen. Hvis du mister n\u00f8kkelen, kan du bruke en binders. Telefonen m\u00e5 sl\u00e5s av f\u00f8r du setter inn SIM-kortet. 1. Skyv n\u00f8kkelen inn i hullet til kortholderen frigis, og dra ut holderen. 2. Kontroller at kontaktomr\u00e5det vender opp, og sett kortet inn i holderen. 3. Skyv holderen tilbake i telefonen til den l\u00e5ses p\u00e5 plass. 7\n\n\n\n\n\n9 Sl\u00e5 av telefonen Trykk og hold inne av/p\u00e5-tasten, og dra l\u00e5seskjermen ned. Lade telefonen L\u00e6r hvordan du lader telefonen. Lade telefonen med en USB-lader Batteriet ble delvis ladet p\u00e5 fabrikken, men du m\u00e5 kanskje lade det opp igjen f\u00f8r du kan sl\u00e5 p\u00e5 telefonen for f\u00f8rste gang. S\u00f8rg for at du bruker en kompatibel USB-lader til \u00e5 lade telefonen. Laderen kan eventuelt leveres for seg. 9\n\n\n\n10 1. Koble f\u00f8rst USB-kabelen til laderen, sett laderen i en stikkontakt og koble deretter mikro-usbenden p\u00e5 kabelen til telefonen. 2. N\u00e5r batteriet er fullt, kobler du laderen fra telefonen og deretter fra stikkontakten. Du trenger ikke \u00e5 lade batteriet en viss tid, og du kan bruke telefonen mens den lades. N\u00e5r du begynner \u00e5 lade et batteri som er helt tomt, blinker starttasten ladefremdriften vises. til skjermen vekkes og Hvis batteriet er fullstendig utladet, m\u00e5 det lades i opptil 20 minutter f\u00f8r du kan bruke enheten. Ladeindikatoren vises kanskje ikke i mellomtiden. Tips: Du kan bruke USB-lading hvis stikkontakt ikke er tilgjengelig. Data kan overf\u00f8res mens enheten lades. Effektiviteten til USB-lading varierer betydelig, og det kan ta lang tid f\u00f8r ladingen starter og f\u00f8r enheten fungerer slik den skal. Kontroller at datamaskinen er sl\u00e5tt p\u00e5. Koble f\u00f8rst USB-kabelen til datamaskinen, og deretter til telefonen. N\u00e5r batteriet er fullt, kobler du f\u00f8rst USB-kabelen fra telefonen og deretter fra datamaskinen. Batteriet kan lades og utlades hundrevis av ganger, men det vil etter hvert bli oppbrukt. N\u00e5r tale- og standbytiden er vesentlig kortere enn det som er normalt, tar du enheten med til n\u00e6rmeste autoriserte servicested hvis du vil erstatte batteriet. Lade telefonen tr\u00e5dl\u00f8st Du trenger ikke \u00e5 stresse med kabler, bare sett telefonen p\u00e5 en tr\u00e5dl\u00f8s lader s\u00e5 begynner den \u00e5 lade med en gang. Ladeomr\u00e5dene p\u00e5 telefonen og laderen m\u00e5 ber\u00f8re hverandre, s\u00e5 pass p\u00e5 at du retter inn telefonen og laderen skikkelig. Det er ikke sikkert alle telefonmodeller passer i alle ladere. 10\n\n\n\n11 Du m\u00e5 bruke et Nokia-deksel for tr\u00e5dl\u00f8s lading CC-3065, merket med Qi-logoen p\u00e5 innsiden av dekselet, for at tr\u00e5dl\u00f8s lading skal fungere. Det kan hende dekselet f\u00f8lger med i salgsesken, eller det selges separat. Bruk bare originale Nokia-deksler for tr\u00e5dl\u00f8s lading. Nokia tr\u00e5dl\u00f8se ladere, slik som tr\u00e5dl\u00f8s ladeplate DT-900, selges separat. Bruk bare Qi-kompatible ladere til tr\u00e5dl\u00f8s lading. 1. Kontroller at den tr\u00e5dl\u00f8se laderen er sl\u00e5tt p\u00e5. 2. Med dekselet for tr\u00e5dl\u00f8s lading p\u00e5 legger du telefonen p\u00e5 den tr\u00e5dl\u00f8se laderen slik at ladeomr\u00e5dene kommer i kontakt med hverandre. 3. N\u00e5r batteriet er fullt, fjerner du telefonen fra laderen. Ladeomr\u00e5det er merket. Advarsel: Kontroller at det er fri sikt mellom laderen og enheten. Ikke fest noen objekter, som for eksempel klistremerker, p\u00e5 enheten n\u00e6r ladeomr\u00e5det. Hvis du vil ha mer informasjon om tr\u00e5dl\u00f8s lading, kan du se brukerveiledningen for laderen og dekselet for tr\u00e5dl\u00f8s lading. 11\n\n\n\n\n\n\n\n\n16 Tips: I stedet for \u00e5 trykke p\u00e5 av/p\u00e5-tasten, kan du dobbelttrykke p\u00e5 skjermen hvis dobbelttrykking er aktivert. Hvis du vil sl\u00e5 p\u00e5 dobbelttrykking, sveiper du ned fra toppen av startskjermen, trykker p\u00e5 ALLE INNSTILLINGER \\> ber\u00f8ring, og setter Vekk opp til P\u00e5. Angi at tastene og skjermen skal l\u00e5ses automatisk Sveip ned fra toppen av startskjermen, trykk p\u00e5 ALLE INNSTILLINGER \\> l\u00e5seskjerm \\> Skjermen blir tidsavbrutt etter og velg hvor lang tid det skal g\u00e5 f\u00f8r tastene og skjermen l\u00e5ses automatisk. Koble til hodesettet Nyt favorittmusikken eller frigj\u00f8r hendene til andre ting n\u00e5r du snakker i telefonen. Hodesettet kan bli solgt for seg. Koble hodesettet til telefonen. Ikke koble til produkter som gir et utgangssignal, da disse kan for\u00e5rsake skade p\u00e5 enheten. Ikke koble til spenningskilder til audiokontakten. Hvis du kobler til andre eksterne enheter eller hodetelefoner enn de som er godkjent for bruk med denne enheten, til audiokontakten, m\u00e5 du v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5 volumniv\u00e5er. Antenneplasseringer L\u00e6r hvor antennene er plassert p\u00e5 telefonen for \u00e5 f\u00e5 best mulig ytelse. 16\n\n\n\n17 Unng\u00e5 \u00e5 ber\u00f8re antenneomr\u00e5det n\u00e5r antennen er i bruk. Ber\u00f8ring av antennen p\u00e5virker kvaliteten p\u00e5 kommunikasjonen og kan redusere batteriets levetid som f\u00f8lge av h\u00f8yere str\u00f8mforbruk. Antenneomr\u00e5dene er merket. 17\n\n\n\n18 Grunnleggende L\u00e6r hvordan du f\u00e5r mest mulig ut av den nye telefonen. Bli kjent med telefonen Telefonen har to visninger: startskjermen og appmenyen. Sveip til venstre eller h\u00f8yre for \u00e5 bytte mellom visningene. Startskjerm: De animerte levende rutene viser tapte anrop og mottatte meldinger, de siste nyhetene og v\u00e6rmeldingene, og mye mer. Oppdateringer for kontaktene du har festet her, vises i flisen, og du kan vise kontaktdetaljene direkte fra startskjermen. Programmeny: Alle appene dine er oppf\u00f8rt her, i rekkef\u00f8lge. Hvis du har mange apper, trykker du p\u00e5 for \u00e5 vise en av dem. Hvis du vil se lisensvilk\u00e5rene for Windows Phone-programvaren, velger du Innstillinger \\> om. Les vilk\u00e5rene n\u00f8ye. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at all bruk av programvaren inneb\u00e6rer at du godtar vilk\u00e5rene. Hvis du ikke godtar vilk\u00e5rene, kan du ikke bruke enheten eller programvaren. Kontakt i stedet Microsoft Mobile eller den du kj\u00f8pte enheten av for informasjon om retningslinjer for retur. Tilbake-, start- og s\u00f8ketasten Tilbake-, start- og s\u00f8ketastene hjelper deg med \u00e5 navigere p\u00e5 telefonen. Hvis du vil se hvilke apper du har \u00e5pne, trykker du p\u00e5 og holder nede. Deretter kan du veksle til en annen app eller lukke appene du ikke trenger. Hvis du vil g\u00e5 tilbake til forrige skjerm, trykker du p\u00e5. Telefonen husker alle apper og nettsteder du har bes\u00f8kt siden forrige gang skjermen ble l\u00e5st. Hvis du vil g\u00e5 til startskjermen, trykker du p\u00e5. Appen du forlot er fortsatt \u00e5pen i bakgrunnen. Trykk p\u00e5 hvis du vil s\u00f8ke p\u00e5 nettet eller etter bestemte ting med telefonen. Hvis du vil styre telefonen med stemmen, trykker du og holder inne, og sier en talekommando. 18\n\n\n\n19 Denne funksjonen er ikke tilgjengelig p\u00e5 alle spr\u00e5k. Hvis du vil ha informasjon om spr\u00e5kene som st\u00f8ttes, g\u00e5 til Bruke ber\u00f8ringsskjermen Utforsk telefonen ved \u00e5 trykke lett, sveipe eller dra. 1. Du bruker telefonen ved ganske enkelt \u00e5 trykke eller trykke og holde inne p\u00e5 ber\u00f8ringsskjermen. 2. Hvis du vil \u00e5pne flere valg, plasserer du en finger p\u00e5 et element til menyen \u00e5pnes. Eksempel: Hvis du vil \u00e5pne en app eller et annet element, trykker du lett p\u00e5 appen eller elementet. Hvis du vil redigere eller slette en kalenderavtale, trykker du og holder inne avtalen og angir \u00f8nsket valg. Tips: Du kan ogs\u00e5 bruke telefonen med hansker p\u00e5. Sveip ned fra toppen av startskjermen, trykk p\u00e5 ALLE INNSTILLINGER \\> ber\u00f8ring, og sett Ber\u00f8ringsf\u00f8lsomhet til h\u00f8y. Trykke og holde inne for \u00e5 dra et element Plasser en finger p\u00e5 elementet i et par sekunder, og skyv fingeren over skjermen. 19\n\n\n\n20 Sveipe Plasser en finger p\u00e5 skjermen og dra fingeren dit du vil. Eksempel: Du kan sveipe til venstre eller h\u00f8yre mellom startskjermen og programmenyen, eller mellom forskjellige visninger i hubene. Hvis du vil bla raskt gjennom en lang liste eller meny, skyver du en finger raskt i en glidende bevegelse opp eller ned p\u00e5 skjermen, og l\u00f8fter fingeren. Trykk lett p\u00e5 skjermen for \u00e5 stoppe blaingen. 20\n\n\n\n21 Zoome inn eller ut Plasser to fingre p\u00e5 et element, for eksempel et kart, et bilde eller en nettside, og skyv fingrene fra hverandre eller mot hverandre. Viktig: Unng\u00e5 \u00e5 lage riper i navigeringsskjermen. Tips: Skjermen roterer automatisk n\u00e5r du snur telefonen 90 grader. Hvis du vil l\u00e5se skjermen i gjeldende retning, sveiper du ned fra toppen av startskjermen og trykker p\u00e5 ALLE INNSTILLINGER \\> skjermrotasjon. Sett Rotasjonsl\u00e5s til P\u00e5. Skjermrotasjon virker kanskje ikke i alle apper eller visninger. Veksle mellom visninger og apper Har du ikke alle appene du trenger, p\u00e5 startskjermen? Sveip til appmenyen for \u00e5 finne dem. Eller sjekk hvilke apper som allerede kj\u00f8rer p\u00e5 telefonen og veksle mellom dem. 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8ea8015-ae63-4c15-8501-1e05fab4afb0"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/hopp/nyhetsarkiv/2014/11/kickoff-hopplandslaget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:26Z", "text": "# Se Kickoff hopp i opptak\n\nHopplandslaget hadde torsdag kickoff. Det hele ble ledet av Zahid Ali. Se sendinga i opptak.\n\nDet vil bli presentasjon av 2014-2015-landslagene, samt presentasjon av vinterens World Cup-renn i hopp i Norge. Alt fra Riks TVs lokaler fra \u00d8kern, Oslo\n\nPublisert 07.11.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14855ddc-970e-4a7b-b90e-ed1b4eb6f048"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtaler-p%C3%A5-istandsetting-av-ubebodde-leiligheter-generalentreprise/73295", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:59:27Z", "text": "# Anbud Rammeavtaler p\u00e5 istandsetting av ubebodde leiligheter - generalentreprise \n\nRegistrert Dato: Mandag 23. November 2009\n\nSom et ledd i forvaltningen av Oslo kommunes boligportef\u00f8lje, \u00f8nsker Boligbygg Oslo KF anbud p\u00e5 rammeavtaler innen t\u00f8mrer/snekkerarbeider, r\u00f8rleggerarbeider, elektrikerarbeider, malerarbeider og vask av leiligheter. Rammeavtalene skal sikre rask istandsetting av boenheter etter utflytting. Kontraktsarbeidet er derfor konsentrert om ubebodde leiligheter. Rammeavtalene kan ogs\u00e5 benyttes p\u00e5 boligeiendommenes fellesareal. Alle boenhetene ligger i Oslo kommune. Det forutsettes at entrepren\u00f8ren har egne ansatte p\u00e5 ett eller flere av f\u00f8lgende fagomr\u00e5der: t\u00f8mrer/snekkerarbeider, malerarbeider, elektrikerarbeider, r\u00f8rleggerarbeider.\n\n**Elektriker, Entrepren\u00f8r, Maler, Rengj\u00f8ring, R\u00f8rlegger, Snekker\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Tirsdag 22. Desember 2009\n\n## Oppheng lampe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f36687fa-857d-4ef0-a001-5716a0d75747"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Eksgeneral-overtar-i-Guatemala-175227b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:42:01Z", "text": "# Eksgeneral overtar i Guatemala\n\nOppdatert: 07.nov.2011 06:24\n\nPublisert: 07.nov.2011 06:21\n\n - \n \n Guatemalas nye president, Otto P\u00e9rez Molina, fikk 54,5 prosent oppslutning. FOTO: AP/Moises Castillo \n\nDen tidligere generalen Otto P\u00e9rez Molina, som av enkelte anklages for krigsforbrytelser, vant s\u00f8ndagens presidentvalg i Guatemala.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nValgkommisjonen i landet utpekte P\u00e9rez til seierherre da 96 prosent av stemmene var talt opp.\n\n**Den 60 \u00e5r gamle eksgeneralen hadde da 54,5 prosent oppslutning, mot 45,5 prosent for sentrumspolitikeren Manuel Baldizon.**\n\n## Hardhendte metoder\n\nP\u00e9rez tilh\u00f8rer Patriot-partiet og plasserer seg godt ute p\u00e5 h\u00f8yresiden.\n\n**I valgkampen lovet han blant annet \u00e5 bruke hardhendte metoder for \u00e5 knuse de voldelige narkotikabandene i Guatemala.**\n\nMed gjennomsnittlig ti drap i d\u00f8gnet er ikke lenger det frodige, mellomamerikanske landet noe paradis for turister p\u00e5 jakt etter fargerikt kledde mayaindianere.\n\nHeller ikke for politikere er landet trygt. Rundt 30 politisk motiverte drap hittil i \u00e5r taler sitt tydelige spr\u00e5k.\n\n## Etterretningssjef\n\nDet er dr\u00f8yt ti \u00e5r siden P\u00e9rez hengte generaluniformen i skapet. Da var den langvarige borgerkrigen i landet over, en krig som if\u00f8lge FN kostet rundt 200.000 mennesker livet, de aller fleste av dem drept av regjeringsstyrker og halvmilit\u00e6re d\u00f8dsskvadroner.\n\nP\u00e9rez spilte en aktiv rolle under krigen, blant annet som leder for den milit\u00e6re etterretningstjenesten og for presidentens sikkerhetsstab som anklages for tusenvis av politiske drap og forsvinninger.\n\n## Anklager\n\nP\u00e9rez var ogs\u00e5 aktiv under milit\u00e6rkuppet i 1983, og mannen han den gang hjalp til makten, dav\u00e6rende forsvarssjef Oscar Mejia, er n\u00e5 etterlyst, tiltalt for folkemord.\n\n**Indianerorganisasjonen Waqib Kej gikk tidligere i \u00e5r til FN for \u00e5 protestere mot at P\u00e9rez fikk stille til valg, og anklager den tidligere generalen for delaktighet i folkemord og tortur.**\n\nOrganisasjonen la blant annet fram filmopptak som de hevder viser P\u00e9rez ved siden av fire fanger som var torturert til d\u00f8de i Quiche-provinsen i 1982. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "093265da-d3d8-4e03-a3f0-112f247288ed"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/julefred-i-farmhamna/19.2909", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:00:43Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n\n**Disket opp:** Andreas Rebnor Olsen (t.v.) hadde boller, kake og kaffe klar, da prest Leif Magne Helgesen og folk fra Sysselmannen kom p\u00e5 julebes\u00f8k med julestjerne og julesang. P\u00e5 julaften st\u00e5r reinsdyrsteik og riskrem p\u00e5 menyen. FOTO: Line Nagell Ylvis\u00e5ker\n\n## Julefred i Farmhamna\n\nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 to m\u00e5neder fikk Andreas Rebnor Olsen (23) se andre mennesker, da julehelikopteret dalte ned i Farmhamna forrige fredag.\n\n\n\nLine Nagell Ylvis\u00e5ker\n\nPublisert: \n21.12.2012 kl 17:00\n\nVed stasjonen \u00f8nsket fakler velkommen, og lys i vinduene i hytta brant gult og varmt. Andreas Rebnor Olsen (23) fra V\u00e5gsbygd i Kristiansand \u00f8nsker velkommen. Han byr p\u00e5 nybakte boller og sjokoladekake, og pakker ut julestjerna han har f\u00e5tt fra Sysselmannen.\n\nOlsen dro til Farmhamna i juli for \u00e5 leve ut fangstdr\u00f8mmen.\n\n\u2013 Jeg trives. Jeg f\u00e5r gjort det jeg liker best hver dag, sier han. \n \n \n**Tiden flyr**\n\nOlsen kom til Longyearbyen for to \u00e5r siden og begynte \u00e5 jobbe som snekker hos Sj\u00f8haug Byggservice.Etter \u00e5 ha f\u00e5tt avslag p\u00e5 s\u00f8knaden om \u00e5 overvintre i en av Sysselmannens fangsthytter, inngikk han avtale med Marianne og Hans Lund som eier Farmhamna. I juli lastet Olsen og familien Lund utstyr i seilskuta \u00abMeridian\u00bb og satte kursen ut Isfjorden. Familien var sammen med ham i sommer.Etter det har han styrt stasjonen selv.\n\n\u2013 Det har g\u00e5tt fort. Jeg har sett fram til julebes\u00f8ket, og tenkt at det var godt ute i \u00e5ret, men det kom fort, sier Olsen.\n\nHva han skal gj\u00f8re neste \u00e5r, har han ikke bestemt seg for.\n\n\u2013 Det tar jeg til v\u00e5ren, sier han. \n \n \n**Godt med rev**\n\n13 polarrev-skinn henger i hytta. Hvor mange han har tatt totalt, vil han ikke si. Totalt 35 feller har han satt ut, fordelt p\u00e5 to runder. Hver r\u00f8kterunde tar en dag.\n\n\u2013 Jeg g\u00e5r til fots, det er ikke skif\u00f8re enn\u00e5, sier Olsen.\n\nFl\u00e5ingen av revene er det vanskeligste, opplyser fangstmannen. Om han lurer p\u00e5 noe, ringer han kollega Tommy Sandal p\u00e5 Kapp Schollin.\n\n23-\u00e5ringen fikk i h\u00f8st tillatelse til \u00e5 felle fem dyr til eget bruk, og ti dyr til salg.\n\n\u2013 Jeg fikk tatt kvoten, og har f\u00e5tt sendt dyrene til Longyearbyen, forteller Olsen.\n\nReinsdyrkj\u00f8ttet selges p\u00e5 restauranter i byen, sammen med sel han har skutt. \n \n \n**Familiefor\u00f8kelse**\n\nDa han dro til Farmhamna, hadde Olsen med seg en hund. Senere fikk han en til, av motsatt kj\u00f8nn.\n\nEn uke f\u00f8r julebes\u00f8ket, ble det familiefor\u00f8kelse. N\u00e5 bor to store hunder, og tre sm\u00e5 n\u00f8ster p\u00e5 stasjonen sammen med 23-\u00e5ringen. Bortsett fra dem, har han en radio som holder ham med selskap.\n\n\u2013 Men jeg f\u00e5r bare inn P2, forteller han.\n\nIdet Olsen tar oss med ut for \u00e5 hilse p\u00e5 valpene, kommer helikoptermannskapet og henter oss. De m\u00e5 ut p\u00e5 et ambulanseoppdrag, s\u00e5 vi m\u00e5 skynde oss til byen. Rotorbladene p\u00e5 helikopteret l\u00f8fter oss opp, og lysene fra Farmhamna forsvinner.\n\nTrolig g\u00e5r det minst to nye m\u00e5neder f\u00f8r fangstmannen f\u00e5r bes\u00f8k igjen.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n - Fangst\n\n**Gikk i fella:** Flere skinn henger i hytta. Hvor mange rev han har tatt totalt, vil ikke fangstmannen ut med. FOTO: Line Nagell Ylvis\u00e5ker\n\n**Hytta:** Her st\u00e5r Andreas Rebnor Olsen (t.h.) og IKT-r\u00e5dgiver Jan Are Otnes fra Sysselmannen utenfor hovedhytta i Farmhamna. FOTO: Line Nagell Ylvis\u00e5ker\n\n**Hammer og sag:** Andreas Rebnor Olsen er snekker og har egen snekkerbod i Farmhamna. FOTO: Line Nagell Ylvis\u00e5ker\n\n**Farmhamna**\n\nLigger i Forlandsundet. Ble bygget av Hans Lund og Marianne Prytz Lund i 1991. Lund drev fangst fram til 1996, og hadde et opphold p\u00e5 elleve \u00e5r f\u00f8r han kom tilbake til Farmhamna med familien i 2007. I 2009 dro familien til Longyearbyen, men har brukt fangststasjonen deler av \u00e5ret.\n\n\n\n## Folkeh\u00f8gskole nok et steg videre\n\nForrige uke delte Svalbards milj\u00f8vernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkeh\u00f8gskolen p\u00e5 Svalbard.\n\n\n\n## \u00c5pner pasientjournalene\n\nEr du i n\u00f8d, kan legene ved alle sykehus i nord n\u00e5 lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv ogs\u00e5.\n\n\n\n## F\u00e5r flere bes\u00f8k av isbj\u00f8rn enn mennesker\n\nTi polske forskere overvintrer p\u00e5 Hornsund. Etter \u00e5rets julebes\u00f8k venter de ikke gjester f\u00f8r til v\u00e5ren.\n\n\n\n## Sang og nakenhet for Store Norske\n\nTorsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 \u00e5r. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storsl\u00e5tt forestilling og fyrverkeri.\n\n\n\n## Hyllet jubilanten\n\nP\u00e5 mottagelsen p\u00e5 Huset var det mange som hadde tegnet seg p\u00e5 talerlisten for \u00e5 hilse til jubilanten.\n\n\n\n## Ukens julestjerne\n\nTil \u00aballes\u00bb Anne Lise.\n\n**Svalbardposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc3f6096-b0a4-4334-9727-2abc5c4b182d"}
{"url": "http://www.kystmagasinet.no/nyheter/nei-til-chilensk-ja-til-norsk-laks/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:34Z", "text": " \n \n ### \u00d8ker kraftig p\u00e5 hvitfisk til Spania\n \n \n \n ### Spennende sj\u00f8matakt\u00f8r fra nord\n \n \n \n ### Har deltatt p\u00e5 Conxemar i alle \u00e5r\n \n \n \n - \n \n ### Nybyggingskontrakt til Island\n \n \n \n ### Storforn\u00f8yd med ny hvitfisktr\u00e5ler\n \n \n \n ### Whalsay-rederi d\u00f8pte praktskip\n \n \n \n \n ### Beinur \u2013 et nytt praktskip levert fra Karstensens\n \n# Nei til chilensk, ja til norsk laks\n\n \nKystmagasinet 3.15: Den store amerikanske supermarkedkjeden Costco Wholesale har if\u00f8lge nettstedet Undercurrent News besluttet \u00e5 stoppe alt kj\u00f8p av chilensk laks, og i stedet kj\u00f8pe laks fra Norge.\n\n-----\n\n( 11.05.2015 )\n\n - Tekst: Terje Eng\u00f8\n - Foto: Terje Eng\u00f8\n\nCostco kj\u00f8per rundt 300 tonn laks ukentlig. Selskapet har ikke gitt til kjenne hvorfor de skifter fra Chile til Norge. Men det blir sagt at de har f\u00e5tt en sv\u00e6rt god avtale med norske produsenter, samt at norsk laks i motsetning til chilensk er fri for antibiotika.\n\n\u00a0\n\n\n\nP\u00e5 v\u00e5r runde rundt i hallene p\u00e5 Conxemar i Vigo traff vi p\u00e5 en kjenning fra \u00e5relang deltakelse p\u00e5 fiskeri- og sj\u00f8matmesser rundt om i verden. D\n\n\n\n### Har deltatt p\u00e5 Conxemar i alle \u00e5r\n\n\n\n### Bergensselskap med stor markedsandel p\u00e5 laks i Spania\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5db387dd-6c40-41e2-b636-ce35adc8be24"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/handarbeid/s%C3%B8te-fristelser--helene-s-lundberg-9788202330347", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:36:13Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 144 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202330347 |\n##### Omtale: S\u00f8te fristelser,\n\n### Forf\u00f8rende fristelser - den ultimate kake- og festbok\\!\n\n\\* Kaker og lekre fristelser\\! \\* Si det med blomster\\! \\* L\u00e6r deg triksene - serviettbretting og borddekking\n\n*S\u00f8te fristelser, blomster og servietter* inneholder alt du trenger av ideer for \u00e5 skape fest og god stemning i hjemmet. Du finner forslag p\u00e5 kaker, desserter, blomsteroppsatser pg dekorasjoner til mer avanserte borddekninger - til hverdag og fest - og til sm\u00e5 og store anledninger\\! Enkle trinn-for-trinn-forklaringer, tips og praktiske r\u00e5d gj\u00f8r det lett \u00e5 skape den rette rammen rundt anledningen, festen og m\u00e5ltidet. Vi du sette kronen p\u00e5 verket, kan du med enkle grep brette festserviettene som gj\u00f8r bordet til et utforglemmelig syn\\!\n\n**L\u00e6r deg triksene - serviettbretting og borddekking** \n\u00c5 brette servietter er b\u00e5de kreativt og morsomt, og resultatet blir elegant og dekorativt. I boka finner du trinnvise forklaringer. Du finner varierte forslag til serviettbretting og blomsterdekorasjoner til ulike \u00e5rstider og h\u00f8ytider.\n\n**Kaker og lekre fristelser\\!** \nHjemmelagde kaker smaker alltid best\\! Velg og vrak blant alle godsakene i boka, her finnes det noe for alle, b\u00e5de med hensyn til smak og dekor. I tillegg til alle de velsmakende og lekkert dekorerte voksenkakene finner du kaker for barneselskapet og et eget kapittel med andre godsaker og desserter.\n\n**Si det med blomster\\!** \nI boka finner du ogs\u00e5\u00a0varierte forslag til oppsatser, buketter og dekorasjoner med herlige v\u00e5r- og sommerblomster, men ogs\u00e5 mange dekorasjoner til de andre \u00e5rstidene og h\u00f8ytidene. Boka gir deg oppskrifter p\u00e5 alt fra enkle og raske blomsteroppsatser til mer avanserte borddekninger - til glede og inspirasjon.\n\n**Fortell hva du f\u00f8ler med farger p\u00e5 blomster:** \n**Hvit:** Renhet, frieri \n**R\u00f8d:** Kj\u00e6rlighet, glede \n**Gul**: Uskyld, livets glede \n**M\u00f8rk r\u00f8d:** Lykke, lengsel \n**M\u00f8rk gul:** svik, sjalusi \n**Lilla:** Framgang, ydmykhet \n**Oransje:** Luksus, forventning \n**Bl\u00e5:** Sannhet, \u00e6rlighet \n**Rosa:** Forelskelse, troskap \n**Gr\u00f8nn:** Glede, likhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ca22797-0e3f-4f8a-bfbe-9983a6a0d517"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2016-05-26-594", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:27:35Z", "text": "| Korttittel | Vedtekter for skolefritidsordning, Lillehammer |\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av Lillehammer kommunestyre 26. mai 2016 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova) \u00a7 13-7.\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nSkolefritidsordningen (SFO) er et tilbud til alle elever p\u00e5 1.\u20134. \u00e5rstrinn, og for barn med s\u00e6rskilte behov p\u00e5 5.\u20137. \u00e5rstrinn. Det skal legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsniv\u00e5 og interesser hos barna. SFO skal bygge p\u00e5 skolens verdigrunnlag, den enkelte skoles pedagogiske plattform og kommunal m\u00e5lsetting for Lillehammer-skolen (oppl\u00e6ringsloven \u00a7 13-7).\n\nOppl\u00e6ringslovens krav om elevers rett til et godt fysisk og psykososialt milj\u00f8, er ogs\u00e5 gjeldende i skolefritidsordningen (oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9a).\n\n\u00a7 2.*Eierforhold*\n\nLillehammer kommunestyre er eier av skolefritidsordningen. Det administrative ansvaret er delegert skolesjefen.\n\n\u00a7 3.*Opptaksmyndighet*\n\nRektor ved den enkelte skole er opptaksmyndighet.\n\n\u00a7 4.*Opptakskriterier*\n\nAlle barn p\u00e5 1.\u20134. \u00e5rstrinn og barn med s\u00e6rskilte behov p\u00e5 5.\u20137. \u00e5rs trinn skal f\u00e5 tilbud om plass i skolefritidsordningen ved den skolen de g\u00e5r p\u00e5.\n\n\u00a7 5.*Opptaksperiode*\n\nHovedopptak er 1. april for oppstart i august. Det kan utover dette s\u00f8kes om plass gjennom hele \u00e5ret.\n\n\u00a7 6.*Prosedyrer for s\u00f8knad*\n\nDet s\u00f8kes elektronisk gjennom s\u00f8kerportalen via skolens eller kommunens hjemmeside.\n\nBarn p\u00e5 5.\u20137. \u00e5rstrinn med s\u00e6rskilte behov for SFO-plass m\u00e5 i tillegg s\u00f8ke Lillehammer kommune v/ skolesjefen. S\u00f8knaden m\u00e5 begrunnes med bakgrunn i en sakkyndig vurdering. Vedtak fattes med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-3, pkt. 2. Tjenesten er gratis for disse barna.\n\n\u00a7 7.*Oppsigelse og endring*\n\nOppsigelsestiden er \u00e9n m\u00e5ned, regnet fra den 1. i p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned. Dette gjelder ogs\u00e5 ved reduksjon av plass. Oppsigelse og endring gj\u00f8res gjennom s\u00f8kerportalen via skolens eller kommunens nettside.\n\n\u00a7 8.*Foreldrebetaling*\n\nForeldrebetalingen vedtas \u00e5rlig av kommunestyret.\n\nOppholdsavgiften betales med forfall den 20. i hver m\u00e5ned. En avkortning i foreldrebetalingen gis i juni og august ut fra sluttdato i juni og startdato i august. Det betales t.o.m. den dato man har plass i v\u00e5rhalv\u00e5ret og f.o.m. oppstartsdato i h\u00f8sthalv\u00e5ret.\n\nTilbudet i h\u00f8st- og vinterferien inng\u00e5r i m\u00e5nedspris.\n\nDet gis s\u00f8skenmoderasjon kun p\u00e5 hel plass. Moderasjonen utgj\u00f8r 50\u00a0% reduksjon for 2. barn, og 75\u00a0% reduksjon for 3. barn eller flere.\n\nBetalingsfritak fra SFO kan innvilges ved langvarig, dokumentert sykdom og lignende. S\u00f8knad sendes daglig leder for SFO ved den enkelte skole.\n\n\u00a7 9.*Mislighold*\n\nVed mislighold vil plassen bli sagt opp av kommunen etter gjeldende regler.\n\nUbetalt oppholdsavgift for tidligere kommunal plass i barnehage eller skolefritidsordning, for dette barnet eller s\u00f8sken, m\u00e5 betales f\u00f8r SFO-plassen kan benyttes.\n\nBlir barnet hentet etter stengetid, kan det gis skriftlig advarsel. Ved ytterligere tilfeller der \u00e5pningstiden ikke overholdes, kan barnet miste plassen.\n\n\u00a7 10.*Leke- og oppholdsareal*\n\nSFO bruker skolens ordin\u00e6re undervisningslokaler og uteareal. Det skal v\u00e6re sambruk av lokalene.\n\nInne skal arealene v\u00e6re ca. 4 kvadratmeter pr. barn. Arealene ute og inne skal v\u00e6re tilpasset den aktivitet som drives, og det fysiske milj\u00f8et i SFO skal v\u00e6re i samsvar med gjeldende retningslinjer i forskrift om milj\u00f8rettet helsevern i skoler.\n\n\u00a7 11.*Oppholdstid*\n\nDet gis tilbud om 20\u00a0%, 40\u00a0%, 50\u00a0%, 60\u00a0%, 80\u00a0% og 100\u00a0% plass, basert p\u00e5 hele dager over en fast turnus som avtales med skolens SFO. Morgen\u00e5pent benyttes fritt uansett plasst\u00f8rrelse.\n\nDet gis ogs\u00e5 tilbud om \u00e5 benytte SFO kun om morgenen, unntatt i skolens ferier. For dette betales \u00e9n pris uavhengig av hvor mange morgener som benyttes.\n\nOrdin\u00e6r \u00e5pningstid er kl. 07.30\u201316.30. \u00c5pningstiden kan utvides til kl. 07.00\u201317.00 ved de skolefritidsordningene der det er minst 5 barn, som har fast behov for et slikt tilbud.\n\nSFO har 3 planleggingsdager i \u00e5ret og SFO er da stengt. SFO holder stengt i forbindelse med jul og p\u00e5ske.\n\nSFO gir heldagstilbud i h\u00f8st- og vinterferien, samt 1\u20132 uker etter skoleslutt og 2\u20133 uker f\u00f8r skolestart.\n\n\u00a7 12.*Bemanning og ledelse*\n\nSFO er bemannet med SFO-leder, i tillegg til minimum \u00e9n assistent pr. 18 barn.\n\nRektor har det pedagogiske og \u00f8konomiske ansvaret for skolefritidsordningen. SFO-leder har delegert myndighet fra rektor og har ansvaret for daglig drift.\n\nSFO-leder skal ha relevant pedagogisk h\u00f8yskoleutdanning. Det \u00f8vrige personalet b\u00f8r ha minimum barne- og ungdomsarbeiderkompetanse.\n\nFor ansettelse i SFO kreves det tilfredsstillende politiattest, jf. oppl\u00e6ringsloven \u00a7 10-9.\n\nPersonalet har taushetsplikt jf. forvaltningsloven \u00a7 13.\n\n\u00a7 13.*Virksomhetsplan*\n\nAlle kommunens skolefritidsordninger skal ha planer for sin virksomhet.\n\n\u00a7 14.*Ikrafttredelse*\n\nDisse vedtektene gj\u00f8res gjeldende fra 26. mai 2016.\n\nR\u00e5dmannen gis myndighet til \u00e5 godkjenne endringer i vedtektene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38b805d9-ad83-450a-b4a9-173ff9ec80cc"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/--Fremdeles-veldig-glad-i-Kvisler-154318b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:53:24Z", "text": "# \\- Fremdeles veldig glad i Kvisler\n\nVeronica Andreassen (19) er ferdig med nynazismen, men er fremdeles glad Ole Nicolai Kvisler (23). Hver uke sender hun ham brev fra fengselet.\n\nOslo: \u2014 Min kontakt med nynazistmilj\u00f8et er fortid. Jeg er stolt over \u00e5 ha greid \u00e5 komme ut av det, sier hun til NTB.\n\nEtter at hun hadde st\u00e5tt i vitneboksen og forklart seg om drapet p\u00e5 Benjamin Hermansen den 26. januar 2001, snakket Veronica Andreassen med journalistene som dekker saken. Hun soner dommen for tre \u00e5rs fengsel for medvirkning til drapet p\u00e5 Benjamin i Skien fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "221b35e3-a617-4241-91a4-7a4e2050ce91"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/--Savnet-er-veldig-stort-462090b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:12:06Z", "text": " - \n \n - Jeg s\u00e5 at han sank sammen, sier forloveden til 27-\u00e5ringen som ble knivstukket av broren sin i \u00c5sane. Hun beskriver tapet som tragisk og uvirkelig. FOTO: Bergens Tidende \n\n# \\- Savnet er veldig stort\n\n\u2014 Han var en god person. Han fortjente ikke dette, sier forloveden om 27-\u00e5ringen som ble drept av sin bror i \u00c5sane.\n\nNoen timer f\u00f8r drapet hadde kj\u00e6resteparet feiret at de nettopp hadde inng\u00e5tt forlovelse. P\u00e5 Facebook ga 27-\u00e5ringen uttrykk for at han var forn\u00f8yd med livet.\n\n\u00abEr i et forhold med verdens flotteste dame i hele verden. Har bare v\u00e6rt sammen noen dager og det har v\u00e6rt de beste dagene jeg har hatt p\u00e5 lenge, hun \u00f2g\u00bb, skrev han noen uker f\u00f8r det fatale knivangrepet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d700cc2-4950-4b18-8b19-f96eb0ee7193"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/hentet-av-fastboende-fra-longyearbyen/19.4392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00494-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:03Z", "text": "\n\nP\u00e5 vei bort: \u2013 N\u00e5 trenger jeg en god advokat, sier Ibrahim Pliev. FOTO: Christian Nicolai Bj\u00f8rke\n\n## Hentet av fastboende fra Longyearbyen\n\nIbrahim Pliev opplevde at han ble holdt igjen i Barentsburg. Dermed truet han med \u00e5 g\u00e5 til Longyearbyen \u2013 uten v\u00e5pen, ski eller kart.\n\n\n\nTekst: \nChristian Nicolai Bj\u00f8rke\n\nPublisert: \n21.03.2014 kl 07:30\n\nSiden 16 .september 2013 har Ibrahim Pliev fra den russiske republikken Ingusjetia virket som overlege ved sykehuset i Barentsburg. S\u00f8ndag gikk kontrakten med Trust Arktikugol ut, men Pliev opplevde at han ikke fikk reise.\n\n\u2013 Av en pasient fikk jeg vite at piloter ikke fikk lov til \u00e5 sette meg p\u00e5 passasjerlista og at forskermilj\u00f8et, som lever litt p\u00e5 siden av gruvesamfunnet, hadde f\u00e5tt beskjed om \u00e5 ikke hjelpe meg, sier han.\n\n**Fikk mindre penger \n**Han hevder at Trusten vil at han skal v\u00e6re i Barentsburg fram til neste fellesfly fra Russland kommer i slutten av april \u2013 selv om han ikke jobber.\n\n\u2013 Det viktigste for dem er at de kan si at det er en doktor i Barentsburg hvis noen sp\u00f8r, sier han.\n\nPliev sier at han har st\u00f8tt p\u00e5 kritikkverdige forhold helt siden han fikk jobben. F\u00f8r han dro nordover, m\u00f8tte han general\u00addirekt\u00f8r Aleksander P. Veselov i Moskva. Pliev hevder at Veselov ikke ville skrive kontrakt, men at Pliev m\u00e5tte tro ham p\u00e5 hans ord da han sa at legen kom til \u00e5 f\u00e5 rundt 80-90.000 rubler i m\u00e5neden (13-15.000 kroner).\n\nUtbetalingen viste seg \u00e5 v\u00e6re vesentlig lavere, og de to siste m\u00e5nedene har verken han eller noe annet personell p\u00e5 sykehuset f\u00e5tt l\u00f8nn i det hele tatt, hevder overlegen.\n\n**Gnage av seg beinet \n**Mandag kveld truet Pliev med \u00e5 g\u00e5 til Longyearbyen til fots \u2013 uten v\u00e5pen, kart eller noe kunnskap om terrenget. Via nettet hadde han kj\u00f8pt en billett til Oslo onsdag formiddag.\n\n\u2013 N\u00e5r ulven er fanget i en felle, er den eneste l\u00f8sningen \u00e5 gnage av det ene beinet og fortsette med tre bein, sier han.\n\nHan sendte en e-post til norske politimyndigheter p\u00e5 fastlandet, og fortalte at han ble holdt tilbake i Barentsburg mot sin vilje. Henvendelsen ble sendt videre til Sysselmannen p\u00e5 Svalbard. Via den russiske tolken var sysselmann Odd Olsen Inger\u00f8 personlig i kontakt med Pliev for \u00e5 arrangere et m\u00f8te tirsdag. Overlegen sa han ikke skulle legge ut p\u00e5 tur den kvelden.\n\n**Fastboende hentet ham \n**Samtidig hadde Pliev kontaktet bekjente i Longyearbyen og forklart situasjonen. I l\u00f8pet av tirsdag formiddag la to fastboende ut p\u00e5 skutertur til Barentsburg for \u00e5 hente overlegen. Han fikk p\u00e5 seg en skuterdress og hjelm, og s\u00e5 vendte f\u00f8lget tilbake til Longyearbyen. \nMens Svalbardposten snakket med Pliev tirsdag kveld, begynte telefonen hans \u00e5 ringe. Han fikk vite av en bekjent at folk begynte \u00e5 lure p\u00e5 hvor han var blitt av.\n\n\u2013 N\u00e5 trenger jeg f\u00f8rst og fremst en god advokat. Hvis dette blir en sak som utvikler seg, vil jeg s\u00f8ke om \u00e5 bli politisk flyktning i Norge, sier han.\n\nHjemme i Ingusjetia har han en kone, og \u00e5tte barn fra to tidligere ekteskap.\n\n\u2013 Forventer du represalier?\n\n\u2013 Jeg mer enn forventer det. Jeg f\u00f8ler jeg har startet en stor kamp, og n\u00e5 er konflikten brakt opp p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 at noe vil skje.\n\nOnsdag dro Pliev med flyet til Oslo. F\u00f8r det var han innom Sysselmannen og fikk forklare seg offisielt til myndighetene.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n## Folkeh\u00f8gskole nok et steg videre\n\nForrige uke delte Svalbards milj\u00f8vernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkeh\u00f8gskolen p\u00e5 Svalbard.\n\n\n\n## \u00c5pner pasientjournalene\n\nEr du i n\u00f8d, kan legene ved alle sykehus i nord n\u00e5 lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv ogs\u00e5.\n\n\n\n## F\u00e5r flere bes\u00f8k av isbj\u00f8rn enn mennesker\n\nTi polske forskere overvintrer p\u00e5 Hornsund. Etter \u00e5rets julebes\u00f8k venter de ikke gjester f\u00f8r til v\u00e5ren.\n\n\n\n## Sang og nakenhet for Store Norske\n\nTorsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 \u00e5r. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storsl\u00e5tt forestilling og fyrverkeri.\n\n\n\n## Hyllet jubilanten\n\nP\u00e5 mottagelsen p\u00e5 Huset var det mange som hadde tegnet seg p\u00e5 talerlisten for \u00e5 hilse til jubilanten.\n\n\n\n## Ukens julestjerne\n\nTil \u00aballes\u00bb Anne Lise.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59e44519-07d0-4290-984d-4c35febfa227"}
{"url": "https://www.playstation.com/no-no/games/dead-nation-ps3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:11Z", "text": "\n\n\u2022 Kjemp mot hundrevis av zombier p\u00e5 skjermen. \n\u2022 Skyt deg fremover med en venn i samarbeidsspilling online eller offline, og ranger deg selv med ledertabeller online. \n\u2022 F\u00e5 oversikt over zombiedrapene med daglige verdenskart online, og reduser zombieviruset med andre Dead Nation-spillere i landet som du spiller i.\n\n\n\n### De vandrende d\u00f8de\n\nI Dead Nation p\u00e5 PlayStation 3 er verden i ferd med \u00e5 g\u00e5 under. Zombier som herjer p\u00e5 jorden, er sultne p\u00e5 menneskekj\u00f8tt etter at en virusepidemi har spredd seg over hele verden og infisert nesten alle p\u00e5 planeten. Ved \u00e5 g\u00e5 inn i rollen som enten Jack McReady eller Scarlett Blake - to overlevende som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har klart \u00e5 unng\u00e5 det d\u00f8delige viruset - er m\u00e5let ditt \u00e5 kjempe deg gjennom zombie-infiserte gater, falleferdige bygninger og skumle sumper for \u00e5 flykte fra byen og finne en kur til den livsfarlige sykdommen som herjer p\u00e5 jorden.\n\nP\u00e5 veien skal du ikke bare kjempe mot hundrevis av zombier, men ogs\u00e5 forskjellige muterte mennesker som har blitt til grusomme monstre. Det kommer ikke til \u00e5 bli enkelt, men hvem har sagt at en zombie-apokalypse er som en tur i parken? Har du det som skal til for \u00e5 stoppe hordene av levende d\u00f8de i Dead Nation, det helt nye spillet fra skaperne av Super Stardust HD? Da kan du ta tak i den tr\u00e5dl\u00f8se kontrolleren, og g\u00e5 ut p\u00e5 gatene i en by som trenger opprensing.\n\n\n\n### D\u00f8delig taktikk\n\nDet er enkelt \u00e5 kontrollere figuren din i Dead Nation: den venstre spaken kontrollere bevegelsene, den h\u00f8yre spaken brukes til \u00e5 sikte med v\u00e5penet, mens R1 brukes til \u00e5 skyte med. Her har du et tips: hold alltid fingeren i n\u00e6rheten av R1-knappen, for Dead Nation kaster hundrevis av zombier mot deg i l\u00f8pet av et oppdrag. Heldigvis har hvert oppdrag sjekkpunkter som gir deg en velfortjent pause og muligheten til \u00e5 fylle p\u00e5 med mer ammunisjon, nye v\u00e5pen og enda kraftigere eksplosiver.\n\nVed \u00e5 drepe zombier f\u00e5r du penger som du kan bruke i Weapons Shops. Jo flere zombier du dreper i Dead Nation, desto mer penger tjener du. Og for hvert drap du utf\u00f8rer, \u00f8ker multiplikatoren. M\u00e5let i hvert oppdrag er \u00e5 fortsette \u00e5 \u00f8ke multiplikatoren og unng\u00e5 \u00e5 bli skadet, slik at du kan samle inn store pengesummer og mange poeng p\u00e5 slutten av hvert niv\u00e5. Du kan ogs\u00e5 finne hemmelige pengebunker i garasjene og containerne p\u00e5 hvert niv\u00e5.\n\nMen det koster \u00e5 utforske de m\u00f8rke hj\u00f8rnene og skumle bakgatene i Dead Nation, s\u00e5 du m\u00e5 hele tiden v\u00e6re forberedt. En ensom kasse bortgjemt i en sidegate er nesten alltid bevoktet av en liten zombietropp som venter p\u00e5 \u00e5 angripe deg. Hvis du blir omringet av fienden, trykker du raskt p\u00e5 L2-knappen for \u00e5 utf\u00f8re en hardtsl\u00e5ende man\u00f8ver. Det er den perfekte m\u00e5ten \u00e5 bekjempe horder av zombier p\u00e5 slik at kampene snus i din fav\u00f8r igjen. Du kan ogs\u00e5 benytte deg av et n\u00e6rkampangrep som kan utf\u00f8res ved \u00e5 trykke p\u00e5 R2-knappen. Akkurat som det hardsl\u00e5ende angrepet er dette ogs\u00e5 perfekt n\u00e5r du m\u00e5 komme deg ut av vanskelige situasjoner.\n\nI l\u00f8pet av den episke reisen kommer du til \u00e5 benytte deg av et arsenal av v\u00e5pen, inkludert automatrifler, hagler, maskingev\u00e6r, rakettkastere og unike dingser. Hvert v\u00e5pen kan oppgraderes for \u00e5 forbedre ladetiden, skytehastigheten, styrken og mengden ammunisjon du kan b\u00e6re med deg. Jo st\u00f8rre oppgraderingen er, desto mer koster den, s\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 skaffe deg de store multiplikatorene for \u00e5 tjene mye penger. I tillegg til v\u00e5pen har du ogs\u00e5 granater, miner, brannbomber, TNT og bluss. \u00c9n ting er sikkert i Dead Nation - du kommer ikke til \u00e5 mangle skytev\u00e5pen.\n\n\n\n### Zombie-nasjoner\n\nDead Nation inneholder en samarbeidsmodus online for to spillere, hvor du og en venn kjemper mot zombier via PlayStation Network. Ved \u00e5 spille spillet i samarbeidsmodusen f\u00e5r du en annen type utfordring enn n\u00e5r du utforsker ruinene i den \u00f8delagte byen alene.\n\nSammen kan dere benytte dere av forskjellige taktikker for \u00e5 drepe de levende d\u00f8de. Dere kan blant annet sette ut feller og lure dem inn i et hj\u00f8rne, slik at de enkelt kan \u00f8delegges med en granat eller noen f\u00e5 skudd med maskingev\u00e6ret. Samarbeidsmodusen kan ogs\u00e5 spilles offline, noe som betyr at du og en partner kan skyte dere gjennom spillet fra sofaen i stuen.\n\nDead Nation inneholder ogs\u00e5 globale og lokale ledertabeller som setter spillere fra forskjellige land opp mot hverandre. Hver zombie som du dreper, legges til poengsummen for landet ditt, s\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 drepe s\u00e5 mange du kan p\u00e5 hvert niv\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 f\u00f8rsteplassen. S\u00e5 snart et visst antall drepte zombier er n\u00e5dd p\u00e5 ledertabellene, \u00e5pnes en helt ny Infection Cycle, og kappl\u00f8pet om f\u00f8rsteplassen begynner p\u00e5 nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9312879-31bd-4f3d-bf58-b8b65c0531c3"}
{"url": "http://docplayer.me/811670-Pris-for-fremme-av-fri-programvare-i-norge-2006.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:14:25Z", "text": "3 Prisen for fremme av fri programvare For femte gang i Norge deles det ut en pris for fri programvare, dvs. programvare hvor brukerne har fullt innsyn og kontroll. Fri programvare er mest kjent gjennom operativsystemet Linux, som gir en enorm base med programvare som er rimelig \u00e5 ta i bruk og som kan lastes ned helt gratis fra Internett. Prisen er et stipend p\u00e5 kroner fra NUUG pluss diplom og vase fra H\u00f8gskolen i Oslo. Den g\u00e5r til prosjekter eller personer i henhold til utvalgskriteriene som ble vedtatt av NUUG-styret 13. mai \u00c5rets pris deles ut p\u00e5 et arrangement ved H\u00f8gskolen i Oslo torsdag 26. oktober kl Utvalgskriteriene lyder: Prisen g\u00e5r til en person eller en gruppe i Norge som har bidratt til utviklingen av, eller fremmet bruk av Linux, \\*BSD eller andre Unix-lignende operativsystemer \u00c5pen kildekode Fri programvare \u00c5pne standarder Enhver kunne nominere, og innen nominasjonsfristen 5. oktober hadde det kommet inn 25 forslag til kandidater. Informasjon om prisen ble spredt s\u00e5 vidt som mulig. Invitasjon til \u00e5 nominere ble lagt ut p\u00e5 norske e-postlister og nyhetsgrupper om fri programvare. Juryen er utpekt av NUUG-styret og best\u00e5r av representanter fra initiativtakerne og tidligere vinnere. Fri programvare Hva er fri programvare? Fri programvare er programvare laget med fullt innsyn for alle. Brukere st\u00e5r fritt til \u00e5 benytte programvaren som de vil og s\u00e5 mye de vil. De f\u00e5r tilgang til kildekoden, slik at eventuelle feil raskere oppdages og fikses, og forbedringer kan programmeres av brukere selv. Programvaren er som oftest gratis, og leverand\u00f8rer tjener heller penger gjennom brukerst\u00f8tte og oppl\u00e6ring. Fri programvare er milj\u00f8skapende og har b\u00e5de pedagogiske og praktiske fordeler for de involverte. Fri programvare gir ofte en inngangsbillett til teknologi helt i forkant av utviklingen. Det f\u00f8rer til stabile, kvalitetssikrede 2\n\n\n\n4 systemer gjennom en fagfellevurdering, det vil si at andre programmerere gir kildekoden kritisk gjennomsyn. \u00c5pne standarder En \u00e5pen standard er en spesifikasjon som er offentlig tilgjengelig, ikke har begrensninger n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta i bruk standarden og der vedlikeholdet av standarden foreg\u00e5r i et offentlig forum \u00e5pent for alle som \u00f8nsker \u00e5 delta. Det er en ekstra fordel hvis spesifikasjonen er tilgjengelig kostnadsfritt p\u00e5 Internet, slik at alle som vil ta den i bruk har enkel tilgang til den. Spesifikasjoner med disse egenskapene gir leverand\u00f8ruavhengighet og gode vilk\u00e5r for samvirke p\u00e5 tvers av produkter. Generelt om kandidatene I \u00e5r har det v\u00e6rt en solid \u00f8kning i antall nominerte. En stigning p\u00e5 nesten 50 prosent i forhold til i fjor gj\u00f8r at juryen har hatt en sv\u00e6rt utfordrende jobb med \u00e5 velge \u00e5rets vinner. Kandidatene kommer fra hele landet, fra det offentlige og det private n\u00e6ringsliv. Noen har gjort fri programvare til sitt levebr\u00f8d, mens andre driver med fri programvare p\u00e5 hobbybasis. Her er b\u00e5de folk som er gl\u00f8dende entusiastiske for fri programvare, og folk som velger fri programvare utelukkende utfra forretningsmessige vurderinger. Alle er de med p\u00e5 \u00e5 forbedre IT-bransjens k\u00e5r i Norge, og bidrar til \u00e5 lage teknisk gode l\u00f8sninger vi alle kan f\u00e5 glede av.\n\n\n\n5 \u00c5rets utdeler: J\u00f8rund Leknes, politisk r\u00e5dgiver i fornyingsdepartementet J\u00f8rund Leknes fra SV deler ut prisen p\u00e5 vegne av fornyingsminister Heidi Grande R\u00f8ys. Mange politiske r\u00e5dgivere er generalister og har mer kompetanse p\u00e5 politikk generelt, enn p\u00e5 et fagomr\u00e5de som IT-politikk. Dette er ikke tilfelle med J\u00f8rund\\! Han har programmert siden han var 14, og behersker spr\u00e5kene C, Java og C++. Han er ikke bare dyktigere til \u00e5 programmere enn alle de andre i det politiske milj\u00f8et p\u00e5 Stortinget og rundt regjeringen. Hvis vi skal d\u00f8mme etter resultatene i NM i programmering, s\u00e5 er han bedre enn de fleste: Han har nemlig havnet blant de ti beste i NM i programmering hele fire ganger. Dyktighet i programmering alene er ikke nok for \u00e5 bli headhuntet som politisk r\u00e5dgiver i en alder av 23 \u00e5r, slik J\u00f8rund ble h\u00f8sten Til tross for sin unge alder, har han allerede betydelig erfaring fra det politiske systemet. Han deltok f.eks. i finanskomiteen p\u00e5 Stortinget som 20-\u00e5ring (som vara for \u00d8ystein Djupedal). Men for NUUG-medlemmer er det kanskje mer interessant \u00e5 merke seg at han i forrige stortingsperiode gjorde seg bemerket med flere sp\u00f8rsm\u00e5l om fri programvare i Stortingets sp\u00f8rretime. J\u00f8rund ledet ogs\u00e5 IKT-utvalget i SV som skisserte tiltak for \u00e5 gj\u00f8re Norge til en ledende IKT-nasjon. Det er ikke f\u00f8rste gang J\u00f8rund deltar p\u00e5 utdelingen. I fjor holdt han et innlegg som bl.a. vektla viktigheten av \u00e5pne standarder og fri programvare da han beskrev SVs IT-politikk. 4\n\n\n\n\n\n\n7 svensk; The Linux Book og Grunderne i Linux. Elboth har videre jobbet i Red Hat sitt Betatestprogram og har holdt foredrag rundt om i det ganske land om fri programvare. Elektronisk Forpost Norge (EFN) Arbeidet med \u00e5pne standarder har st\u00e5tt sentralt i EFN helt siden stiftelsen i EFN er en sterk st\u00f8ttespiller for fri programvare, og er et samlende milj\u00f8 for folk som er opptatt av og jobber med dette. S\u00e6rlig for dem som er opptatt av de politiske, sosiale, kulturelle og organisatoriske aspektene ved \u00e5pne standarder og fri programvare. EFN har etablert seg i media med hyppige referanser og uttalelser, og er idag blitt et forum som journalister og mediefolk henvender seg til. EFN blir n\u00e5 rutinemessig invitert til konferanser, h\u00f8ringer, uttalelser osv. Det politiske milj\u00f8er i Norge er oppmerksom p\u00e5 og anerkjenner EFNs rolle som rettighetsorganisasjon og forkjemper for brukeres og forbrukeres interesser. Geir Isene Geir Isene er gjennom sitt firma FreeCode bindeledd mellom bedrifter og utviklere av fri programvare, ved \u00e5 formidle penger og oppdrag fra bedriftene til utviklingsmilj\u00f8er og prosjekter for fri programvare. Han arbeider ogs\u00e5 for \u00e5pne standarder i mange ulike sammenhenger og organisasjoner. Herman Robak Herman Robak har i lang tid videofestet foredrag, paneldebatter, gjesteforelesninger og arrangementer for NUUG, EFN, Skolelinux og flere. Fri programvare-milj\u00f8et i Norge har f\u00e5tt bygget opp en betydelig samling av videogrammer som er tilgjengelig for allmennheten med frie lisenser. Jon Lech Johansen Gjennom sitt arbeid i MoRE-gruppen har Jon Lech Johansen v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle og formidle DeCSS, programvare som muliggj\u00f8r avspilling av DVDplater p\u00e5 datamaskiner som kj\u00f8rer Linux og andre frie operativsystemer. Johansen har nylig markert seg som aktivist mot DRM-kontrollteknologi som fraraner kunder og brukere deres rettigheter, og har flere ganger \u00e5pnet Apples hemmelige filformater for Apples kunder og brukere. Ved \u00e5 lage flere l\u00f8sninger for \u00e5 \u00e5pne krypteringen av musikk i itunes-filer kan kopiog avspillingssperrene i musikkfilene omg\u00e5s, slik at lovfestede brukerrettigheter kan ivaretas og opprettholdes. Kjetil Svalastog Matheussen Kjetil Svalastog Matheussen er aktiv utvikler av fri musikkprogramvare for\n\n\n\n8 Linux, og en komponist og musiker som fremmer fri programvare-tanker og -holdninger p\u00e5 alle niv\u00e5er i sitt arbeid med musikk. Kommunenes sentralforbund Kommunens sentralforbund (KS) har vedtatt \u00e5 ta i bruk fri programvare i IKT-strategien omstilling med IKT. Ved forhandlinger om rabattavtale p\u00e5 IKT for kommunal sektor var tilgang til kildekode og \u00e5pne standarder en del av konkurransegrunnlaget. Det er gjennomf\u00f8rt seminar om fri programvare med mange deltakere. Alle norske kommuner har f\u00e5tt et tilbud om verkt\u00f8ykasse for strategisk IKT-planlegging. KS publiserer jevnlige nyheter om fri programvare p\u00e5 sitt nettsted. Lars Magne Ingebrigtsen Lars Magne Ingebrigtsen har gjennom en \u00e5rrekke utviklet og vedlikeholdt GNUS, som idag har global utbredelse. GNUS er en news og e-post-leser for tekstredigeringsverkt\u00f8yet emacs. Han har ogs\u00e5 startet utviklingen av verkt\u00f8yet (Gmane) for \u00e5 samle informasjon fra e-postlister slik at tilgjengeligheten \u00f8ker og at informasjonen ikke g\u00e5r tapt. Linpro Linpro er en av Norges ledende totalleverand\u00f8r innen Linux og fri programvare, og har vist at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re suksess med en forretningside som er tuftet p\u00e5 tjenester rundt fri programvare. De har bidratt til \u00e5 snu holdninger i IKT-Norge, blant annet gjennom etableringen av Forum for fri programvare innen IKT-Norge. LINUXmagasinet LINUXmagasinet har blitt en vesentlig kanal som b\u00e5de bidrar til oppl\u00e6ring og formidling innad i Linux- og fri programvare-milj\u00f8ene. Magasinet er ogs\u00e5 en kanal utad for \u00e5 vise frem og rekruttere nye brukere til fri programvare, gjennom kontinuerlig innsats fra redaksjonen, de mange skribentene og bidragsyterne. LINUXmagasinet har etablert seg som et viktig nasjonalt forum for Linux-brukere, som PR-kanal og som en felles ressursbase for informasjon. Nicolai Langfeldt Han var tidlig ute med \u00e5 ta i bruk Linux p\u00e5 Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo og har vedlikeholdt fri programvare p\u00e5 maskinene ved instituttet, deltatt i Linux Publicity Project (LPP) og som webmaster i Linux Norge, utviklet W3mir og vedlikeholdt Xdvik. Han er ogs\u00e5 forfatter av DNS HOWTO og The Concise Guide To DNS and BIND (utgitt 2000) og har holdt en rekke foredrag om DNS.\n\n\n\n\n\n10 heten rundt fri programvare i Nord- Norge, samt bidratt til \u00e5 gi det offentlige en kunnskapsrik leverand\u00f8r av l\u00f8sninger basert p\u00e5 fri programvare. Stiftelsen \u00c5pne kontorprogram p\u00e5 norsk Stiftelsen organiserer og koordinerer arbeidet med \u00e5 oversette kontorpakken OpenOffice.org (OOo) til bokm\u00e5l og nynorsk. OOo er den ledende frie kontorpakken, og er et kryssplattformverkt\u00f8y (tilgjengelig p\u00e5 b\u00e5de Mac, Linux/BSD og Windows). OOo p\u00e5 begge norske m\u00e5lformer har \u00f8ket st\u00f8tten for det \u00e5pne dokumentformatet ODF i Norge, og f\u00e5tt den ledende leverand\u00f8ren av lukket kontorprogramvare til \u00e5 tilby sitt produkt p\u00e5 nynorsk. Systems in Motion Varnish-prosjektet Varnish-prosjektet har utviklet en l\u00f8sning for mye brukte nettsteder som \u00f8ker kapasiteten, reduserer kostnaden og forbedrer responstiden. Initiativet til l\u00f8sningen ble tatt av VG, og den ble utviklet i samarbeid med FreeBSDutviklere fra Norge og Danmark med st\u00f8tte fra Linpro. Det er et godt eksempel p\u00e5 hvordan fri programvare kan brukes til produksjonskritiske systemer. \u00d8yvind Kol\u00e5s Kol\u00e5s er en sentral utvikler av det frie bilderedigeringprogrammet Gimp (GNU Image Manipulation Program). Han er ogs\u00e5 utvikler av programvare for grafikk, visuell kommunikasjon og datakunst, og har hatt utstillinger med datakunst basert p\u00e5 fri programvare. Trondheimsfirmaet Systems in Motion AS har gitt ut en portef\u00f8lje av programvare-biblioteker som benyttes innen vitenskapelig, medisinsk og annen forskning- og ingeni\u00f8r-relatert 3D-visualisering. Bibliotekene, som alle er gitt ut under fri programvarelisens, holder en h\u00f8y kvalitet og har profesjonell st\u00f8tte tilgjengelig. Det mest komplekse biblioteket, Coin, er en reimplementasjon av SGIs Open Inventor, og bygger b\u00e5de p\u00e5 \u00e5pne standarder som Open Inventor, OpenGL og VRML.\n\n\n\n11 Tidligere vinnere 2002: Skolelinuxprosjektet Den f\u00f8rste prisvinneren var Skolelinux-prosjektet. I juryens begrunnelse i 2002 het det blant annet Med skolen som fokusomr\u00e5de synliggj\u00f8r prosjektet hvordan fri programvare kan anvendes. Juryen anser dette som strategisk viktig, og som en prioritering som b\u00e5de har betydning for Norge og for bruken av \u00e5pne standarder. Skolelinuxprosjektet har vist verdien av \u00e5pen kildekode, ved at programvaren i Skolelinux er lett \u00e5 tilpasse. Dette gjelder blant annet st\u00f8tten for ulike m\u00e5lf\u00f8re som bokm\u00e5l, nynorsk og samisk. Dette bidrar til \u00e5 fremme de nasjonale spr\u00e5kene i en digital tidsalder. Det er verd \u00e5 merke seg at Skolelinux siden 2002 har blitt tatt i bruk og har rekruttert utviklere og oversettere i en rekke land, blant annet Tyskland, Hellas, Finland, Sverige og S\u00f8r-Afrika. 2003: Trolltech AS med Qt Vinneren i 2003 var bedriften Trolltech. I juryens begrunnelse i 2003 het det blant annet Gjennom \u00e5relang innsats har Trolltech utviklet Qt til et ledende produkt som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Produktet har stor innovasjonsh\u00f8yde, og muliggj\u00f8r enkel og effektiv utvikling av programmer med grafiske brukergrensesnitt p\u00e5 multiple plattformer, fra frie til godseide operativsystemer, samt h\u00e5ndholdte enheter. Et eksempel p\u00e5 dette er den popul\u00e6re grafiske arbeidsflaten KDE (K Desktop Environment) som bygger direkte p\u00e5 Qt. Qt utmerker seg ved \u00e5 v\u00e6re innovativt, gjennomarbeidet og produktivitetsfremmende. Gjennom Qt har Trolltech vist at det er mulig \u00e5 bygge en sunn \u00f8konomisk virksomhet p\u00e5 fri programvare og \u00e5pne kildekoder. 10\n\n\n\n12 2004: Sn\u00f8frix I 2004 ble prisen tildelt den barneog ungdomsorienterte Linuxdistribusjonen Sn\u00f8frix. I juryens begrunnelse i 2004 het det blant annet Sn\u00f8frix er en rett fra CD -l\u00f8sning som gj\u00f8r at alle som er nysgjerrig p\u00e5 Linux lett kan f\u00e5 et inntrykk av hva dette er uten \u00e5 m\u00e5tte installere noe som helst p\u00e5 egen maskin. Sn\u00f8frix-prosjektet er derfor med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re fri programvare tilgjengelig for stadig flere brukere. Juryen finner det s\u00e6rlig gledelig at Sn\u00f8frix p\u00e5 en flott m\u00e5te er med p\u00e5 \u00e5 vise at man finner utviklere i alle aldre og av begge kj\u00f8nn i milj\u00f8et som jobber med \u00e5pen programvare. Det er ogs\u00e5 imponerende at Barne- og familiedepartementet \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 som utgiver av Sn\u00f8frix n\u00e5r denne skal legges ut til utl\u00e5n p\u00e5 landets biblioteker. 2005: ez systems Fjor\u00e5rets vinner ble ez systems med ez publish. I juryens begrunnelse i 2005 het det blant annet Med ez publish CMS, har ez systems vist i praksis at fri programvare, \u00e5pne standarder og GPL produktlisensiering kan fungere som basis for vellykkede kommersielle foretak i Norge. Som et av flere norske programvareselskap med internasjonal kundegruppe, har ez systems demonstrert hvordan man danner et aktivt, levende og fungerende nettsamfunn rundt sitt produkt. Bedriften har valgt \u00e5 aktivt presentere seg som et norsk selskap og som et firma som bruker \u00e5pen kildekode som grunnlag for kjernevirksomheten. I tillegg er produktet deres funksjonsrikt, teknisk avansert og lettbetjent.\n\n\n\n13 Juryen 2006 B\u00e5rd Farstad B\u00e5rd Farstad representerer 2005-vinneren ez systems, der han er en av tre grunnleggere, og i dag jobber som V.P. Business Development. Han har dataingeni\u00f8rutdanning fra Kongsberg innen softwareutvikling og har ogs\u00e5 fagbrev innen elektronikk. Siden 1999 har han jobbet profesjonelt med fri programvare. Jakob Breivik Grimstveit Jakob Breivik Grimstveit (f. 1978) representerer 2002-vinneren Skolelinux. Han er H\u00f8gskolekandidat innen IT ved Den Polytekniske H\u00f8gskulen. Han er System Integrator ved Star Shipping i Bergen, med frie operativsystemer og webteknologi som arbeidsomr\u00e5de. Han har v\u00e6rt styremedlem i Fri programvare i skolen samt medlem i arbeidsutvalget for USENET Norge. Er ogs\u00e5 aktiv i Bergen Linux User Group. H\u00e5rek Haugerud H\u00e5rek Haugerud (f. 1965) er Dr. Scient. i teoretisk fysikk fra Universitetet i Oslo. Han har i mange \u00e5r undervist i Linux og bruk av fri programvare ved H\u00f8gskolen i Oslo, hvor han forsker p\u00e5 drift av datasystemer. Astri Kleppe Astri Kleppe representerer vinneren Sn\u00f8frix. Hun er er teoretisk partikkelfysiker, utdannet i Norge og Sverige, med doktorgrad fra LTH i Lund. Hun er ogs\u00e5 lyriker. Hun har v\u00e6rt Unix-bruker i mange \u00e5r, med et godt forhold til emacs og L A TEX, og gj\u00f8r en stadig st\u00f8rre innsats for \u00e5 gj\u00f8re livet mer brukervennlig med Sn\u00f8frix. Knut Yrvin Knut Yrvin (f. 1967) representerer 2003-vinneren Trolltech ASA. Han er elektroingeni\u00f8r og har hovedfag i informatikk. I 2001 startet han Skolelinux-prosjektet sammen med Petter Reinholdtsen. Til daglig jobber han som Community Manager for Trolltech, med ansvar for h\u00f8gskoler, universiteter og det omfattende utviklersamfunnet som bruker utviklerverkt\u00f8yene Qt og Qtopia. 12\n\n\n\n14\n\n\n\n15 Om organisasjonene bak prisen Norwegian Unix User Group Norwegian Unix User Group (NUUG) er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for brukere av Unix-basert teknologi (Linux, FreeBSD, GNU, diverse Unix-dialekter fra HP, Sun, SGI, IBM og andre). Foreningen ble dannet allerede i juni 1984, og har som form\u00e5l \u00e5 stimulere til \u00f8kt interesse og bruk av Unix og Unix-baserte verkt\u00f8y, samt \u00e5 skape gode vilk\u00e5r for utveksling av informasjon og erfaring mellom brukere. NUUG er tilknyttet USENIX som en nasjonal gruppe, og fungerer som kontaktorgan mot andre tilsvarende internasjonale grupper. NUUG og HIO har et aktivt samarbeid om \u00e5 skape et milj\u00f8 i Norge rundt utviklingen og driften av datasystemer basert p\u00e5 \u00e5pne standarder. NUUG har medlemmer fra hele Norge, og har sterke forbindelser med internasjonale medlemsorganisasjoner i Sverige, USA, England, Nederland og Australia. HIO tilbyr NUUG m\u00f8telokaler, og NUUG gir et faglig tilbud til studentene ved HiO i form av seminarer en gang i m\u00e5neden pluss at studentene kommer i kontakt med datafolk fra arbeidslivet. H\u00f8gskolen i Oslo H\u00f8gskolen i Oslo er Norges fjerde st\u00f8rste utdanningsinstitusjon med over studenter og 1000 tilsatte. Den sentrale IT-tjenesten baserer mye av sin drift p\u00e5 fri programvare og har et brukeradministrativt system basert p\u00e5 PHP, Perl og MySQL, kj\u00f8rer alle fil- og print servere p\u00e5 Samba og HiO-veven har alltid v\u00e6rt basert p\u00e5 fri programvare-systemer, n\u00e5 ez publish. HiO har en av de st\u00f8rste datautdanninger i Norge. Avdelingen er blant annet spesialister p\u00e5 nettverk- og systemadministrasjon og har huset flere frie programvareprosjekter. Takk til de gode hjelperne \u00c5rets utdeling av prisen for fremme av fri programvare er en realitet takket v\u00e6re det arbeidet til Petter Reinholdtsen, H\u00e5rek Haugerud, Peter N. M. Hansteen, Gaute Nessan, Morten Kjelkenes og H\u00e5vard Fosseng. Vi retter ogs\u00e5 en stor takk til NUUG Foundation som stiller opp med finansiering av prisen. H\u00e5vard Fosseng og Petter Reinholdtsen har v\u00e6rt redaksjonen for denne informasjonsfolderen. 14\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1966813d-5e2e-4656-94be-75a1fe45be01"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1942843/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00061-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:12Z", "text": " 1 1 Fag og etikk i samarbeid\n\n\n\n \n 2 2 Hvorfor en avtale?2\n\n\n\n \n 3 3 \u2022Hva vil vi oppn\u00e5? \u2022 At faglighet og etikk styrer alt samarbeid mellom helsepersonell og legemiddelindustri \u2022 At tillit og troverdighet bygges gjennom etisk samhandling, \u00e5penhet og n\u00f8kternhet \u2022 At pasientene og samfunnet skal kunne stole p\u00e5 helsepersonellets uavhengighet, integritet og medisinske vurderinger\n\n\n\n \n\n 4 4 Hvorfor en avtale? \u2022Samarbeid er \u00f8nskelig for \u00e5: \u2022 Sikre riktig legemiddelbruk og behandling \u2022 Bidra til \u00e5 utvikle nye og forbedrede legemidler \u2022 Sikre god faglig utvikling, forsvarlig medisinsk metodevurdering og beste praksis i pasientbehandlingen\n\n 15 15 Hvordan praktisere avtalen \u2013 kurs, kongresser og m\u00f8ter \u2022Hvem mottar invitasjoner? \u2022 Alle invitasjoner skal g\u00e5 til helseforetaket ved administrerende direkt\u00f8r eller den hun har delegert ansvaret til \u2022 Deltakelse skal godkjennes administrerende direkt\u00f8r eller den hun har delegert ansvaret til \u2022 Den ansatte har ansvar for \u00e5 f\u00e5 godkjenning\n\n\n\n \n\n 16 16 Hvordan praktisere avtalen \u2013 kurs, kongresser og m\u00f8ter \u2022Kan industrien betale reiseutgifter? \u2022 Hovedregel: Reise- og oppholdsutgifter dekkes av foretaket \u2022 Forutsetningen for eventuelle unntak er blant annet at arrangementet er av faglig art, er vesentlig for faglig oppdatering og for helseforetakets samlede kompetanseutvikling og strategi \u2022 Unntak skal godkjennes av administrerende direkt\u00f8r eller den hun har delegert ansvaret til \u2022 Industrien skal aldri dekke utgifter til sosiale arrangementer, som teater, konserter, sportsbegivenheter o.l.\n\n\n\n \n\n\n \n 21 21 Hvordan praktisere avtalen \u2013 krav til skriftlighet \u2022Hvilke samarbeidsformer krever skriftlighet? \u2022 All samhandling som inneb\u00e6rer \u00f8konomiske transaksjoner \u2022 Samarbeidsprosjekter om forskning \u2022 Invitasjoner til kurs, faglige m\u00f8ter og kongresser skal v\u00e6re skriftlige \u2022 Avtaler om oppl\u00e6ring av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende \u2022 Hovedregelen er at samhandling skal dokumenteres \u2022 Denne listen er ikke n\u00f8dvendigvis utt\u00f8mmende. Er du i tvil, b\u00f8r du normalt velge en skriftlig avtale\n\n\n\n \n\n 22 22 Hvordan praktisere avtalen \u2013 innkj\u00f8p \u2022Hvilke regler gjelder for innkj\u00f8p? \u2022 Lov om offentlige anskaffelser og forskrift av 15. juni 2001 nr 616 \u2022 Hovedregel: Ansatte i helseforetakene med innkj\u00f8psmyndighet kan ikke delta p\u00e5 arrangementer i regi av eller sponset av industrien. Ref. helseforetakenes etiske retningslinjer.\n\n\n\n \n\n\n \n 24 24 Hvor ligger ansvaret? \u2022Hvem har ansvaret for at avtalen f\u00f8lges? \u2022 Det enkelte legemiddelfirma og det enkelte helseforetak har et overordnet ansvar \u2022 Alle medarbeidere og ledere i helseforetakene og i legemiddelfirmaene har et selvstendig ansvar for at avtalen f\u00f8lges\n\n\n\n \n\n 25 25 Hvor ligger ansvaret? \u2022Hva m\u00e5 p\u00e5 plass i det enkelte helseforetak? \u2022 Innen 1. januar 2006 skal alle foretak ha p\u00e5 plass rutiner som sikrer at avtalen blir fulgt \u2022 Helseforetaket skal s\u00f8rge for at de ansatte er kjent med avtalen og gjeldende rutiner \u2022 Det anbefales at helseforetakets Internettsider inneholder informasjon om avtalen, rutiner og kontaktpersoner \u2022 Det enkelte helseforetak skal ha oversikt over og kunne dokumentere godkjente aktiviteter i forbindelse med kurs, kongresser, faglige m\u00f8ter og lignende. Denne oversikten skal v\u00e6re tilgjengelig for offentligheten\n\n\n\n \n\n 26 26 Hvor ligger ansvaret? \u2022Ansatte i helseforetakene \u2022 Ansatte skal s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 godkjenning for m\u00f8ter, deltakelse p\u00e5 kurs og annet samarbeid med legemiddelindustrien \u2022 Den enkelte ansatte har plikt til \u00e5 sette seg inn i og f\u00f8lge avtalen.\n\n\n\n \n 27 27 Hvor ligger ansvaret? \u2022Legemiddelindustrien \u2022 Det er et lederansvar \u00e5 s\u00f8rge for at alle ansatte kjenner til og f\u00f8lger avtalen \u2022 Den enkelte ansatte har plikt til \u00e5 sette seg inn i og f\u00f8lge avtalen \u2022 Den enkelte ansatte skal respektere de kontaktrutiner det enkelte foretak har etablert\n\n\n\n \n\n 28 28 Hvis avtalen brytes28\n\n\n\n \n\n 29 29 Hvis avtalen brytes \u2022Brudd p\u00e5 avtalen \u2022 En ansatt i et helseforetak mener avtalen brytes. Hva gj\u00f8res? \uf0a7 Den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for \u00e5 s\u00f8ke l\u00f8sninger i tr\u00e5d med avtalen \uf0a7 Han eller hun melder fra til n\u00e6rmeste leder \uf0a7 HF-direkt\u00f8r kontakter eventuelt firmaet det gjelder\n\n\n\n \n 34 34 Oppsummering \u2022Hva vil vi oppn\u00e5? \u2022 At all samhandling mellom helsepersonell og legemiddelindustri skjer p\u00e5 en faglig og etisk m\u00e5te \u2022 At tillit og troverdighet bygges gjennom etisk samhandling og \u00e5penhet \u2022 At pasientene og samfunnet skal kunne stole p\u00e5 helsepersonells integritet, uavhengighet og medisinske vurderinger \u2022 At n\u00f8kternhet preger all samhandling\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bc577dd-a0e5-4fee-8ad2-b1cfa50de6f1"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shinshinto", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:34:12Z", "text": "# Shinshinto\n\n**Shinshinto** var et japansk politisk parti, som eksisterte fra 1994 til 1998.\n\nPartiet ble grunnlagt i desember 1994 av tidligere statsminister Toshiki Kaifu ved sammenslutning av flere mindre partier og ble av den grunn ideologisk sprikende. Partiet rommet b\u00e5de moderate sosialister, liberale og konservative. Det gikk med i koalisjonsregjeringen til statsminister Morihiro Hosokawa. Partiet ble fra 1995 og inntil det gikk i oppl\u00f8sning i 1998 ledet av Ichir\u014d Ozawa.\n\nShinshinto ble splittet i mindre partier. Flere av disse gikk i sin tur inn i Det demokratiske parti.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fc3c47f-1bb8-46a2-8a51-b0be58641d21"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Hummeren-skal-beite-ved-Kvitsoy-241640b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00112-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:34:19Z", "text": "# Hummeren skal beite ved Kvits\u00f8y\n\nEtter f\u00f8rst \u00e5 ha f\u00e5tt avslag, har n\u00e5 Aegir Havbruk AS f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 etablere areal for havbeite. Firmaet h\u00e5per \u00e5 kunne levere sine f\u00f8rst kvits\u00f8yhummere om tre til fem \u00e5r.\n\nI H\u00e5landsvika p\u00e5 Kvits\u00f8y skal hummerne ete seg fete. Daglig leder ved Aegir Havbruk, T. Kjetil Fr\u00f8yland, er godt forn\u00f8yd med \u00e5 ha f\u00e5tt konsesjon etter f\u00f8rst \u00e5 ha f\u00e5tt avslag p\u00e5 s\u00f8knaden.\n\n\u2014 Dette er str\u00e5lende, og det har v\u00e6rt en lang prosess \u00e5 f\u00e5 prosjektet p\u00e5 plass. Vi s\u00f8kte om tillatelse til \u00e5 drive havbeite allerede i april i fjor, og har drevet med testing og utvikling av utstyr i snart fem \u00e5r, forteller Fr\u00f8yland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88200611-9d77-481a-9240-9d9d59d880b4"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Folk-nett-handler--i-regnet-297513b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:54Z", "text": " - \n \n FOTO: Bj\u00f8rn Aage Krane \n\nLokalt\n# Folk nett-handler i regnet\n\nFolk har kj\u00f8pt hage\u2014 m\u00f8bler og pc-er som aldri f\u00f8r p\u00e5 nett i sommer.\n\nDet er ikke bare kj\u00f8pesentrene som opplever gode tall i regnet. Det ser ut til at mange ikke engang har kommet seg til Kvadrat, men har valgt \u00e5 shoppe t\u00f8rrskodd foran pc-en denne sommeren.\n\nDen st\u00f8rste netthandelen i regionen, Deal.no, har opplevd sv\u00e6rt godt sommersalg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9756bc84-c3b4-42b5-a61a-e057e8ebe631"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/SPHPM/pm-2013-09", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:26:39Z", "text": "Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene er enige om regulering av satser i \u00abS\u00e6ravtale om godtgj\u00f8relse mv. p\u00e5 tokt\u00bb, med virkning fra og med **1. januar 2014**.\u00a0\n\n**Pkt. 3 Arbeidsgodtgj\u00f8relse**\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------- |\n| A. | Arbeidsgodtgj\u00f8relse for tokt p\u00e5 hverdager er **kr 1 501,-** pr. d\u00f8gn. |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------- |\n| B. | Arbeidsgodtgj\u00f8relse for tokt l\u00f8rdager/s\u00f8ndager er **kr 3 002,-** pr. d\u00f8gn. |\n\n**Pkt. 5 Kostgodtgj\u00f8relse og nattillegg mv**.\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| D. | Det skal normalt v\u00e6re tilfredsstillende kvarter. Det skal ikke utbetales nattillegg n\u00e5r staten holder tilfredsstillende kvarter. Hvorvidt kvarteret skal anses for \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende, avgj\u00f8res etter dr\u00f8ftinger mellom tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiver. Kompensasjon for utilfredsstillende kvarter er 90 % av den til enhver tid gjeldende sats for nattillegg i s\u00e6ravtale for reiser innenlands for statens regning, p.t. **kr 378,-** pr. d\u00f8gn. |\n\nEtter fullmakt\n\nMerethe Foss Liverud\n\nstatens personaldirekt\u00f8r\u00a0\n\nPer Kristian Knutsen\n\nass. statens personaldirekt\u00f8r\u00a0\n\n*Eventuelle henvendelser:*\n\n*Arbeidsgiverpolitisk avdeling, tlf. 22244801*\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ca0c27b-8e5a-4081-a561-10ffc03ac35a"}
{"url": "https://www.nrk.no/hordaland/mora-letta-over-arrestasjon_-1.11998490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:46:25Z", "text": "Monika-saken\n\n21\\. oktober 2014 kl. 14:22\n\n## MORA LETTA OVER ARRESTASJON:\n\nBistandsadvokat for mora til \u00e5tte \u00e5r gamle Monika Sviglinskaja rosar arbeidet til Kripos og etterforskingsgruppa som har arbeida med saka. \u2013 Min klient seier ho er sv\u00e6rt letta over den nye vendinga saka har tatt. Ho ventar spent p\u00e5 den vidare utviklinga, skriv Stig Nilsen i ei pressemelding.\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## \u2013 Verre at mor drikker alkohol enn at hun tar heroin\n\n\n\n**Isdalskvinnens h\u00e5ndskrift:**\n\n## \u2013 Peker mot to ny land\n\nFor \u00e5 se dette innholdet, m\u00e5 du aktivere JavaScript i nettleseren din.\n\nLETEAKSJON: Politi, brannvesen og Hovedredningssentralen s\u00f8ker etter personer som kan trenge hjelp i S\u00e6b\u00f8vik i Kvinnherad.\n\n## Leteaksjonen i S\u00e6b\u00f8vik er avsluttet\n\nRedningsmannskaper s\u00f8kte l\u00f8rdag kveld etter personer som kunne ha behov for hjelp i Kvinnherad, etter at en kvinne h\u00f8rte rop om hjelp. Leteaksjonen er avsluttet.\n\nAv Ingvild Fjelltveit\n\n\n\n## \u2013 H\u00e5ndskriften peker mot Frankrike og Belgia\n\nNye unders\u00f8kelser av h\u00e5ndskriften til Isdalskvinnen peker mot at hun har f\u00e5tt skriveoppl\u00e6ringen sin i Frankrike, Belgia eller et annet fransktalende land.\n\n\n\n## N\u00e5 kommer Fargespill til Oslo\n\nFargespill ble overrasket med 1,3 millioner kroner fra Gjensidigestiftelsen. Pengene skal brukes til \u00e5 ta det flerkulturelle prosjektet med \u00f8stover.\n\nAv Ingvild Fjelltveit og Tim Christian Wassmo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d784f910-10f5-4697-b169-2abf19a9192e"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Bjarne_Aas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:13Z", "text": "# Bjarne Aas\n\n - B\u00e5tkonstrukt\u00f8r\n\nDenne artikkelen sto p\u00e5 trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.\n\nB\u00e5tkonstrukt\u00f8r. Foreldre: Skipsf\u00f8rer Henrik Ernst Aas (1848\u20131925) og Anette Sofie S\u00f8rensen (1850\u20131922). Gift 1) 1912 med Marie Gurine Sande (1883\u20131918), datter av hovedarsenalforvalter Johan Emanuel Sande (f. 1845) og Mathilde Gurine Andersen (f. 1848); 2) 1920 med Mimi Margliot Lier (18.3.1892\u201330.9.1958), datter av landm\u00e5ler Andreas O. Lier (1866\u20131943) og Olalia Olsen (1871\u20131910).\n\nI nesten 40 \u00e5r, fra mellomkrigstiden og frem til 1960-\u00e5rene, var Bjarne Aas en av de ledende skikkelsene i norsk seilsport og lystb\u00e5tbygging. Han var en dyktig seiler og b\u00e5tbygger, men f\u00f8rst og fremst en av verdens fremste seilb\u00e5tkonstrukt\u00f8rer.\n\nAas vokste opp i Kristiania, i det dav\u00e6rende Oslo, den bydelen som i dag kalles Gamlebyen. Etter middelskoleeksamen og en tur til sj\u00f8s utdannet han seg til skipskonstrukt\u00f8r ved Karljohansverns tekniske skole i Horten. Deretter arbeidet han som skipstegner og konstrukt\u00f8r p\u00e5 skipsverft i Fredrikstad, Trondheim, Bergen og T\u00f8nsberg, samtidig som han konstruerte lystb\u00e5ter i fritiden. 1917 flyttet han til Fredrikstad, og \u00e5ret etter etablerte han sitt eget b\u00e5tbyggeri p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y. 1936 flyttet virksomheten til et anlegg p\u00e5 \u00f8ya Isegran i Glomma.\n\nDet var spesielt regattab\u00e5ter i seksmeter R-klassen Aas var kjent for. Dette var rene regattab\u00e5ter, bygd etter m\u00e5leregler som sv\u00e6rt forenklet kan forklares som en formel hvor sluttsummen er bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd. I formelen inng\u00e5r faktorer som st\u00f8rrelsen p\u00e5 seilet, lengden p\u00e5 skroget og omkretsen midtskips. Innenfor regelen kan m\u00e5lene variere, og selv om b\u00e5tene omtales som seksmeterb\u00e5ter eller \u00e5ttemeterb\u00e5ter, er de aldri seks eller \u00e5tte meter lange, men sluttsummen i formelen de ble bygd etter var seks eller \u00e5tte meter. I m\u00e5lereglene l\u00e5 det mange muligheter til \u00e5 variere utforming av b\u00e5tene for \u00e5 f\u00e5 den raskeste b\u00e5ten. Det var konstrukt\u00f8rens oppgave \u00e5 utnytte disse mulighetene, og de beste konstrukt\u00f8rene fikk derfor en sentral posisjon i seilmilj\u00f8et.\n\n1924 fikk Bjarne Aas sitt internasjonale gjennombrudd som regattab\u00e5tkonstrukt\u00f8r. Dette \u00e5ret vant seksmeterb\u00e5ten *Elisabeth V* gullmedalje i seilasene i Le Havre under de olympiske leker i Paris. I 1930-\u00e5rene n\u00e5dde han toppen av sin karriere da han flere \u00e5r p\u00e5 rad konstruerte seksmeterb\u00e5ter som vant de gjeveste pokalene internasjonalt. Blant b\u00e5tene var *Varg V* fra 1933, *White Lady* fra 1934 og *Vigri* fra 1935, som alle vant den internasjonale vandrepremien Gullpokalen.\n\nDen b\u00e5ttypen Bjarn Aas ble mest kjent for, var entypeb\u00e5ten *IOD* (International One Design). Aas tegnet den f\u00f8rste b\u00e5ten av denne typen 1936, og det var med denne som \u00f8konomisk grunnlag han bygde opp et av Skandinavias st\u00f8rste lystb\u00e5tbyggerier. I perioder arbeidet det over 60 mann i bedriften. Av andre b\u00e5ttyper som Aas konstruerte, kan nevnes *Aas-terna* (1934), en hybridkonstruksjon med snekkefront og plattgatterhekk, og den f\u00f8rste serien (RS38 t.o.m. RS41) redningssk\u00f8yter som prim\u00e6rt var beregnet for motordrift.\n\nVeksten gjennom 1930-\u00e5rene fikk en br\u00e5 slutt under krigen. Tyskerne beslagla b\u00e5tbyggeriet, og etter krigen stod det overfor nye utfordringer. Seksmeterens tidsalder var forbi, og nye b\u00e5ter overtok markedet. I denne perioden konstruerte Aas flere kjente 5,5 meter-b\u00e5ter som *Ding How* og *Viking*, i tillegg til kong Olavs *Norna VIII* og *Norna X*. 1951 og 1952 vant seksmeteren *Elisabeth X* Gullpokalen.\n\nBjarne Aas var \u00e6resmedlem av Fredrikstad Seilforening, Kongelig Norsk Seilforening og Nyl\u00e4ndska Jaktklubben i Finland. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1957.\n\nI 1960-\u00e5rene kom konkurransen fra plastb\u00e5tene. Moderne regattab\u00e5ter fikk helt nye linjer, og Bjarne Aas, som hadde etablert sin virksomhet i andre tradisjoner, klarte ikke omstillingen. Nye krefter kom inn i bedriften, men 1968 gikk b\u00e5tbyggeriet konkurs, og Aas d\u00f8de \u00e5ret etter. I anlegget p\u00e5 Isegran er det fra 2001 igjen virksomhet, med oppl\u00e6ring i seiling og maritime h\u00e5ndverk, museumshavn, slipp og sm\u00e5b\u00e5tverksted, i regi av Martime Center Fredrikstad A/S og Fredrikstad Museum.\n\n - Bjarne Aas' tegningsarkiv finnes i Norsk Sj\u00f8fartsmuseum, Oslo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b29aa1a9-ea08-423a-a99f-c3057804d865"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Om-kvinner_-kvotering-og-korte-dager-101641b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:28:49Z", "text": "# Om kvinner, kvotering og korte dager\n\nMarkante, erfarne kulturpolitikere og filmkvinner vil ha flere meds\u00f8stre p\u00e5 rulleteksten i norsk film. De er enige om ett virkemiddel: Kortere arbeidsdager.\n\n 20. mai 2005 06:00 \n\nASTRID KOLBJ\u00d8RNSEN\n\nDenne trioen har diskutert kvinnesakssp\u00f8rsm\u00e5l noen ganger f\u00f8r. For \u00e5 si det forsiktig.\n\nHelt fra 70-tallet har de brukt massevis av tid p\u00e5 den stadig tilbakevendende debatten om kvinneandel i arbeidslivet, om arbeidsfordeling i heimen og om det kanskje mest brennbare emnet: Kvotering for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt kampsakene.\n\nN\u00e5 er det p\u00e5'an igjen. Og denne gang er det kvinner i film som st\u00e5r p\u00e5 agendaen.\n\nDet er SVs \u00c5got Valle som har bl\u00e5st i luren. Hun har tatt sp\u00f8rsm\u00e5let om den skjeve kvinnefordelingen i norsk film opp i sp\u00f8rretimen i Stortinget, og n\u00e5 har hun f\u00e5tt Norsk Filminstitutts direkt\u00f8r Vigdis Lian og filmprodusenten Karin Juhlsrud med seg for en ny diskusjonsrunde.\n\n**Menn flere film gener?**\n\n\u2014 Det er ikke bare et demokrati- og rettferdighetsproblem at kvinnene bak kamera er i mangelvare i norsk film. Det betyr ogs\u00e5 at kvinners ressurser ikke blir tatt i bruk p\u00e5 en god nok m\u00e5te, mener \u00c5got Valle.\n\n\u2014 Det er i hvert fall ikke slik at menn har flere kunstneriske gener enn kvinner, s\u00e5 det m\u00e5 v\u00e6re noe strukturelt som gj\u00f8r at det er forholdsvis f\u00e5 kvinnelige filmskapere i Norge, sier hun.\n\n\u00c5got Valle har tatt til orde for \u00e5 adoptere den svenske modellen hvor m\u00e5lsettingen er at 40 prosent av de offentlige midlene skal g\u00e5 til kvinnelige filmskapere innen fem \u00e5r.\n\n**For f\u00e5 rollemodeller**\n\nVigdis Lian har lenge v\u00e6rt krystallklar i dette sp\u00f8rsm\u00e5let:\n\nHun er ikke fremmed for \u00e5 styre filmmidlene mot kvinner. Og hun er for en 40- 60 kj\u00f8nnskvoteringsmodell.\n\n\u2014 Det kvoteres i lang rekke i andre yrker og sammenhenger. Hva er s\u00e5 ille ved \u00e5 bruke kvotering i film n\u00e5r det vitterlig er slik at kvinnene i dag glimrer med sitt frav\u00e6r? Noen p\u00e5st\u00e5r at dette er tilfeldig og at det g\u00e5r i b\u00f8lgedaler, men denne b\u00f8lgedalen er i tilfelle veldig dyp. P\u00e5 70- tallet, da det var mye fokus p\u00e5 kvinnefrigj\u00f8ring, hadde vi en h\u00e5ndfull sterke kvinner som var viktige rollemodeller i norsk film. Flere kvinnelige regiss\u00f8rer utmerket seg, blant andre Anja Breien, Vibeke L\u00f8kkeberg, Laila Mikkelsen og Nicole Mac\u00e9. I kj\u00f8lvannet av dem kom regiss\u00f8rer som Eva Isaksen, Eva Dahr og Berit Nesheim, for \u00e5 nevne noen, sier Lian.\n\n**Det sprekker snart n\u00e5**\n\nKarin Juhlsrud er sterkt imot bruk av kvotering i filmbransjen.\n\n\u2014 Bildet er ikke s\u00e5 helsvart som mange hevder, sier Juhlsrud, som selv jobber i et filmproduksjonsselskap hvor de fleste produsentene er kvinner.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 v\u00e6re litt t\u00e5lmodige. Bruke litt tid. Og jeg for min del er ikke i tvil om vi st\u00e5r foran et solid gjennombrudd. Ikke minst p\u00e5 grunn av filmskolen p\u00e5 Lillehammer hvor de kvinnelige studentene, b\u00e5de p\u00e5 produsent- og regiss\u00f8rlinjen, etter hvert kommer til \u00e5 ta sin plass i norsk film, mener Juhlsrud.\n\nVigdis Lian er mer pessimistisk.\n\n\u2014 Vi utdanner kvinnelige filmskapere, men hvor blir de av? De lager kort- og dokumentarfilmer, men n\u00e5r det gjelder spillefilmer dominerer mennene fullstendig. Kvinnene forsvinner liksom i det bl\u00e5, sier hun.\n\n**Kvinner velger barna**\n\nOg dermed spores samtalen over til de mer trivielle sakene som ofte en kvinneandelsdebatt koker ned til.\n\nFor en sak kan de tre kvinnene rundt bordet straks enes om: Arbeidsdager p\u00e5 tolv til femten timer, som det oftest blir under en filminnspillingsperiode, skremmer bort kvinner, s\u00e6rlig dem som har sm\u00e5barn. De vil rett og slett ikke ofre s\u00e5 mye av sin tid p\u00e5 jobben.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 kulturen som gj\u00f8r at det s\u00e5 langt ikke er stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved disse helt h\u00e5pl\u00f8se arbeidstidene, mener Karin Juhlsrud.\n\nHun vet hva hun snakker om.\n\nDen s\u00e6regne regiss\u00f8ren fikk for noen \u00e5r siden til og med tilbud fra USA om \u00e5 lage film der, men avslo:\n\n\u2014 Jeg var alenemor med tre barn, og selv om jeg nok kunne l\u00f8st de praktiske problemene som hadde dukket opp med en arbeidsperiode i USA, s\u00e5 var jeg bare ikke villig til \u00e5 gj\u00f8re det. Og det vil jeg si: Jeg har aldri angret p\u00e5 de valg jeg har gjort som har skaffet meg mer tid med barna, sier Juhlsrud.\n\nHun er heller ikke begeistret for tendensen til kvinnelig nettverksbygging:\n\n\u2014 Jeg registrerer at kvinner n\u00e5 bruker samme metoder som menn har gjort i alle \u00e5r, og at det n\u00e5 gis en aksept for dette med nettverksbygging. Men jeg vil heller v\u00e6re hjemme og legge puslespill med mine ten\u00e5ringsbarn enn \u00e5 bygge meg opp sammen med kvinner jeg kanskje ikke har s\u00e5 mye felles med, sier Juhlsrud.\n\n**Filmbransjens reaksjon**\n\nDet var statsr\u00e5d Kristin Clemet som p\u00e5 vegne av kulturministeren svarte p\u00e5 \u00c5got Valles sp\u00f8rsm\u00e5l i Sp\u00f8rretimen.\n\nHun viste til at det er nedsatt en styringsgruppe kalt \u00abKj\u00f8nn i bevegelse - en utredning- og tiltaksplan for kj\u00f8nnsbalanse i filmbransjen\u00bb.\n\nEn samlet filmbransje, inkludert de offentlige filmvirksomhetene, st\u00e5r bak dette prosjektet. M\u00e5lsettingen for dette arbeidet er at man i l\u00f8pet av fem \u00e5r skal ha minst 40 prosent kvinner i alle ledd i bransjen, og at norsk film skal speile bredden og mangfoldet i samfunnet, b\u00e5de alders- og kj\u00f8nnsmessig. Dessuten har Arbeidsforskningsinstituttet f\u00e5tt i oppdrag av blant annet Norsk Filminstitutt \u00e5 se p\u00e5 karrieremuligheter og karrierevalg innenfor norsk filmbransje. I oktober kom AFI med rapporten \u00abN\u00e5r menn velger menn og kvinner velger menn....\u00bb, og den skal danne grunnlag for videre arbeid.\n\n**Vurderer politiske tiltak**\n\n\u2014 Kulturministeren er positiv til at bransjen selv har satt s\u00f8kelys p\u00e5 denne problemstillingen og vil f\u00f8lge dens arbeide n\u00f8ye. Skulle det vise seg at bransjens eget arbeid p\u00e5 omr\u00e5det ikke f\u00f8rer til flere kvinner i norsk film, vil kulturministeren vurdere om det er n\u00f8dvendig \u00e5 sette inn egne tiltak, sa Clemet.\n\nOg i mellomtiden s\u00f8rger kvinnene selv for \u00e5 holde debatten levende og varm.\n\nNorge m\u00e5 tilbake til glansdagene da det var et filmland kjent for sine mange kvinnelige regiss\u00f8rer.\n\nAkkurat det er i hvert fall de gamle ringrevene Valle, Lian og Juhlsrud 100 prosent enige om.\n\n\n\nENIG, STORT SETT: Karin Juhlsrud, \u00c5got Valle og Vigdis Lian er ikke helt enige om hvordan, men hundre prosent samstemte i at kvinnene igjen skal bli f\u00e5 en dominerende rolle i norsk film. \\
Foto: H\u00c5VARD BJELLAND\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d7cd549-2a9e-44bd-8126-ec5375775532"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Arets-stromregning-koster-200-utepils-137023b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:04:39Z", "text": "# \u00c5rets str\u00f8mregning koster 200 utepils\n\nAlle klager p\u00e5 str\u00f8m\u2014 prisene, men \u00e5rets regning ligger p\u00e5 niv\u00e5 med prisen for 200 utepils.\n\nStyreleder i Lyse Energi og Ap-politiker Lars Anders Myhre synes dagens str\u00f8mpriser er passelige.\n\nDa jeg vokste opp p\u00e5 50-tallet, svei str\u00f8mregningene for folk flest. I dag bruker vi mye mer str\u00f8m og betaler mindre for den. En normalhusholdning betaler med dagens prisniv\u00e5 det samme for sitt \u00e5rlige str\u00f8mforbruk som det koster \u00e5 drikke 200 utepils, (rundt 10.000 kroner reds. anm.) sa Myhre da Stavanger Sosialdemokratiske Forening (tidligere Sosialistlaget) i g\u00e5r arrangerte debattm\u00f8te om str\u00f8mprisene i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59022ad2-b490-4986-9d43-408b0257eb25"}
{"url": "https://solvt.wordpress.com/2010/03/29/man-293-paskeferien-starter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:17Z", "text": "# Man 29/3: P\u00e5skeferien starter\u00a0:-)\n\nPostet den mars 29, 2010 av Solveig\n\nEtter jobb idag startet endelig min p\u00e5skeferie \u2013 helt utrolig deilig \u00e5 kunne se fram til maaange dager fri\\!\n\nVi gikk 1 times tur p\u00e5 ettermiddagen og fikk veldig mye v\u00e6r: Opphold, duskregn, striregn, sludd, sn\u00f8, hagl og tilslutt ogs\u00e5 sol\\! Jeg fikk endelig testet min nye regnjakke\\! Vidar fikk testet at fleece ikke er vanntett\ud83d\ude1b\n\nEt merkelig v\u00e6r, og Vidar p\u00e5stod det var en kjempestor, m\u00f8rk sky over oss, \nmen\u00a0sol alle andre steder:\n\n\n\nMorten etterlot en mosegrodd p\u00e5skehare i v\u00e5r varetekt\u00a0for noen dager siden, \nog Candy og Winnie sjekker forh\u00e5pningsfull kurven med egg:\n\n\u00a0\n\nFor 6 dager siden var bare \u00e9n p\u00e5skelilje sprunget ut \n\u2013 v\u00e5ren kommer\u00a0fort n\u00e5r den f\u00f8rst kommer:\n\n\n\n\u00a0De gule lysene er tent, vinen er klar og biffen skal snart stekes.\n\n\u00a0Jeg er klar for \u00e5 nyte noen veldig etterlengtede fridager\\!\\!\\!\n\n## 2 tanker p\u00e5 \"Man 29/3: P\u00e5skeferien starter\u00a0:-)\"\n\n1. Nina sier:\n \n mars 30, 2010, kl. 1:30 pm\n \n Nyt ferien din Solveig\ud83d\ude42\n \n2. BeateH sier:\n \n mars 30, 2010, kl. 7:32 pm\n \n En lang velfortjent ferie\\! Kos deg\ud83d\ude00\n \n# BILDER:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9951e1e3-48af-4d4c-a5e3-c304a4db5295"}
{"url": "http://sporetterspor.blogspot.com/2011/08/mer-om-nettmediers-kommentarfelt-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:18:36Z", "text": " \n\n## fredag 12. august 2011\n\n### Mer om nettmediers kommentarfelt og nettanonymitet: \u00abkunstgressing\u00bb\n\nDebatten om anonymitet p\u00e5 nettet ble mer omfattende enn jeg hadde trodd; man kan vel g\u00e5 s\u00e5 lang\u00a0som \u00e5 si at den har \u00abrast\u00bb, helt\u00a0siden kunnskapsminister Kristin Halvorsen for et par uker siden skrev en etter hvert hyppig omtalt\u00a0oppdatering p\u00e5 sin Facebookprofil om at nettmediene burde stenge sine kommentarfelt for anonyme bidragsytere, og at\u00a0\u00abfolk f\u00e5r t\u00f8rre \u00e5 st\u00e5 ved p\u00e5standene sine s\u00e5nn at vi kan diskutere dem i dagslys\\!\u00bb Selv har jeg skrevet hvorfor jeg er uenig med Halvorsen og andre som vil begrense muligheten til anonyme kommentarer her, og litt mer om hvorfor jeg mener at det \u00e5 eventuelt stenge kommentarfelt i de st\u00f8rste nettmediene helt er et problem for et informert og demokratisk ordskifte her. \n \nDebatten har absolutt v\u00e6rt perspektivrik, men ett stort, viktig meget interessant\u00a0moment er ikke ber\u00f8rt, noe som jeg mener er en av de st\u00f8rste utfordringene ved fri allmenn tilgang til mediers (alle mediers denne gangen) kommentarfelt, nemlig det fenomenet som kalles astroturfing:\u00a0\u00a0aksjoner som er initiert, og gjerne betalt, av akt\u00f8rer med politiske interesser, men som tilsynelatende\u00a0fremst\u00e5r som grasrotaksjoner \u2013 alts\u00e5 \u00abskinngrasrotaksjoner\u00bb, som navnet \u00abastroturfing\u00bb betegner godt (AstroTurf er en kommersiell produsent av kunstgress). \n \n \nWikipedialenken over gir mange gode eksempler p\u00e5 hvordan dette skjer, de fleste hentet fra USA. Jeg vil trekke frem ett, fra Kina,\u00a0nemlig den l\u00f8st sammensatte grupperingen som gjerne benevnes som \u00ab50 cent party\u00bb. Dette er en betegnelse p\u00e5 bloggere og nettdebattanter som, under skinn av \u00e5 v\u00e6re vanlige privatpersoner, deltar i debatter og poster kommentarer i nettmediene som er positive til kommunistpartiet, og som mottar en liten sum penger for hvert innlegg som st\u00f8tter opp under partilinjen i den enkelte sak. Form\u00e5let er selvsagt \u00e5 skape et inntrykk blant den jevne mediebruker om at partiet og partiets politikk har en bredere folkelige st\u00f8tte enn det som er tilfellet i virkeligheten. \n \nFilmen (Astro)Turf Wars tar ogs\u00e5 for seg denne problematikken, mens den britiske samfunnsdebattanten George Monbiot skriver innsiktsfullt og oppdatert om fenomenet i The Guardian i februar d.\u00e5. \n \nOm dette er noe som skjer i stor\u00a0skala i\u00a0en norsk virkelighet vet jeg ingenting om; uansett mener jeg at selve fenomenets blotte eksistens fordrer en mer nyansert og innsiktsfull debatt om\u00a0hvordan vi\u00a0som samfunn skal legge til rette for\u00a0det opplyste og deliberative demokratiet de fleste av oss\u00a0\u00f8nsker seg, hvor \u00abkraften i de bedre argumenter\u00bb skal f\u00e5 komme til sin rett. \n \n\nDerfor mener jeg at vi har\u00a0st\u00f8rre utfordringer i et offentlig ordskifte enn at noen deltagere gjerne vil bevare sin anonymitet.\u00a0Det b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re nok \u00e5 henvise til tr\u00e5den under aksjonen \u00abNei til multikulturelt senter p\u00e5 Stiklestad\u00bb (har blitt gjort oppmerksom p\u00e5 denne gjennom \u00d8yvind Str\u00f8mmens kommentar i mandagens Klassekampen om brune blogger) \u2013\u00a0hvor ytringene er s\u00e5 outrerte og g\u00e6rne at man ikke vet om man skal le eller gr\u00e5te \u2013 selv om alts\u00e5 alle som gir sin mening i debatten gj\u00f8r det gjennom sin egen Facebookprofil \u2013 for \u00e5 finne eksempler p\u00e5 utfordringer i en offentlig debatt som ikke lar seg l\u00f8se ved \u00e5 hindre folk i \u00e5 v\u00e6re anonyme. VG melder i dag at de vil begrense sine kommentarfelt til dem som logger seg p\u00e5 gjennom Facebook.\u00a0At dette skal hindre trollene i \u00e5\u00a0fremme sine vanvittige ytringer, har jeg liten tro p\u00e5. \n \nDette er en viktig og vanskelig debatt. Hvorfor tar da s\u00e5 mange til orde for den enkle og tilsynelatende lite effektive l\u00f8sningen det er \u00e5 forby anonymitet, i stedet for \u00e5 tenke kreativt og konstruktivt rundt det \u00e5\u00a0fremme en god debattkultur? Og leser du dette: hva er dine forslag for \u00e5 fremme en god debattkultur, det v\u00e6re seg\u00a0p\u00e5 nettet og overalt ellers?\n\nEivind Solfjell kl. \n\n22.20 \n\n## Fra \u00abSoldier's Home\u00bb, av Ernest Hemingway:\n\n***\u00abThere is a picture which shows \\[Krebs\\] on the Rhine with two German girls and another corporal. Krebs and the corporal look too big for their uniforms. The German girls are not beautiful. The Rhine does not show in the picture.\u00bb*** \n\n \n\n## Om meg\n\n\n\n - Eivind Solfjell\n \n Sikkert en del om skole- og utdanningspolitikk, litt generell aktuell samfunnsdebatt, kanskje noe om spr\u00e5k. Ellers er det rettskrivning og tegnsetting som egentlig gir livet mitt mening. Alle p\u00e5pekninger om manglende presisjon i s\u00e5 henseende mottas med megen takk.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81b34a04-364f-4a43-8448-6c3c3ac0b332"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Tjenestepiken-som-forsvant/I9788282920056", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:39:13Z", "text": "M\u00f8t Indias mest sjarmerende, matglade private etterforsker Vish Puri. Hva gj\u00f8r han n\u00e5r utallige saker som inneholder alt fra forsvunne tjenestepiker, mystiske d\u00f8dsfall og et drapsfors\u00f8k i sitt eget hjem ...? Han spiser god punjabi-kost, og l\u00f8ser sakene i god, gammeldags Hercule Poirot-stil. Med et \u2026 LES MER levende og moderne India som bakteppe, m\u00e5 man bare bli sjarmert av Vish Puri . Dette er feelgood-krim p\u00e5 sitt aller beste, spekket med varm og intelligent humor. Smak, lukt, lytt og m\u00f8t det moderne Dehli i all sin prakt. Man kan bare bli glad n\u00e5r man leser en slik bok. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets M\u00f8t Indias mest sjarmerende, matglade private etterforsker Vish Puri. Hva gj\u00f8r han n\u00e5r utallige saker som inneholder alt fra forsvunne tjenestepiker, mystiske d\u00f8dsfall og et drapsfors\u00f8k i sitt eget hjem ...? Han spiser god punjabi-kost, og l\u00f8ser sakene i god, gammeldags Hercule Poirot-stil. Med et levende og moderne India som bakteppe, m\u00e5 man bare bli sjarmert av Vish Puri . Dette er feelgood-krim p\u00e5 sitt aller beste, spekket med varm og intelligent humor. Smak, lukt, lytt og m\u00f8t det moderne Dehli i all sin prakt. Man kan bare bli glad n\u00e5r man leser en slik bok. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aab0171-f294-4558-9809-e62a844c6171"}
{"url": "http://www.dagbladet.no/2012/05/22/kjendis/cannes/filmfestival/mote/snegle/21703907/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:32Z", "text": "# Kjendis.no\n\n l\u00f8rdag 10. desember 2016\n\n\n\n# Snegle stjal showet i Cannes\n\nFikk definitivt sine femten sekunder i rampelyset.\n\n\n\n\n\n\n\n\n**STJALSHOWET 2:** Monacos prinsesse Charlotte Casiraghi fikk mye oppmerksomhet da hun viste seg p\u00e5 det gjeve teppet p\u00e5 l\u00f8rdag. Foto: Stephane Reix/Scanpix\n\nLise Gr\u00f8nskar \n \nPublisert 22.05.2012, kl. 08:23\n\n(Dagbladet): Til tross for at den tradisjonsrike festivalen i Cannes prim\u00e6rt handler om film, vies de glamor\u00f8se Hollywood-stjernene, antrekkene og luksusen nesten like mye oppmerksomhet som filmen. \n \n\n## Glitter og glamor\n\n**Derfor legger mange av stjernene ned mye arbeid i utseendet sitt f\u00f8r de viser seg p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren.** \n \nBlant dem som tok publikum med storm er prinsesse Charlotte Chasiraghi (25) av Monaco, fyrst Alberts styrtrike niese og Grace Kellys barnebarn. \n \n25-\u00e5ringen, som regnes som en av de st\u00f8rste \u00abit-jentene\u00bb i de kongelige rekker, satte andre stjerner som Naomi Watts, Salma Hayek og Jada Pinkett i skyggen med sin flaskegr\u00f8nne Gucci-kjole p\u00e5 premieren av filmen \u00abMadagascar 3: Europe's Most Wanted\u00bb p\u00e5 l\u00f8rdag. \n \n## Slimete konkurranse\n\nI g\u00e5r fikk 25-\u00e5ringen uventet konkurranse av en liten, slimete skapning. Til fotografenes fryd dukket nemlig en snegle opp p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren i Cannes. \n \n**Hvordan sneglen havnet der er et stort mysterium.** \n \nBritiske Daily Mail spekulerer i hvorvidt det kan ha v\u00e6rt regnet som har brakt dyrelivet til den r\u00f8de l\u00f8peren. \n \n\n## Langsom l\u00f8perdebut\n\nDet er heller ikke blitt klart for offentligheten hva som skjedde med bl\u00f8tdyret etter det som antas \u00e5 v\u00e6re krabatens debut p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren. \n \n**Det er derimot et velkjent faktum at snegler beveger seg sakte.** \n \nIf\u00f8lge Guinnes rekordbok beveget verdens raskeste hagesnegle, lille Archie, seg 33 centimeter p\u00e5 to minutter og ni sekunder, \n \n**Med denne empirien i bakh\u00e5nd er det god grunn til \u00e5 tro at den (u)heldige sneglen fikk langt mer enn sine 15 sekunder i rampelyset.**\n\n\n\n**VELKJENT POSITUR:** Det er heller bilder som dette vi er vant til \u00e5 se fra Cannes. Bildet er tatt i forbindelse med premi\u00e9ren p\u00e5 filmen \u00abVous navez encore rien vu\u00bb. Foto: Stella Pictures\n\n*Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?*\n\n##### Gikk du glipp av disse?\n\n# Dette b\u00f8r du droppe for \u00e5 bli sjef p\u00e5 festival i sommer \n\nFestivalsommeren er rett rundt hj\u00f8rnet. Slik kler du deg.\n\n\n\n# 25 \u00e5r siden kongeparet ble signet \n\n\\- Gud bevare din inngang og din utgang, sa biskopen.\n\n\n\n-----\n\n\n# Jahn Teigen (66) om livet i Sverige: - Trives i mitt eget selskap\n\nJahn Teigen (66) forteller om livet som svenske i et intervju med TV 2s Katrine Moholt.\n\n\n\n# DNA-test av fange avviste mulig Prince-arving\n\nMange vil ha formuen p\u00e5 2,5 milliarder kroner.\n\n\n\n# Skal Storbritannia forlate eller forbli i EU? Kjendisene i strid\n\n\u00abBrexit\u00bb n\u00e6rmer seg med stormskritt.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25368724-3b95-4b40-8211-db6be26dcfd3"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Johannesburg-Ascot-Boutique-Hotel.384703.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00094-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:44:35Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Ascot Boutique Hotel i Johannesburg, befinner du deg i en forstad, og i n\u00e6rheten av Houghton Golf Club og S\u00f8rafrikansk milit\u00e6rhistorisk museum. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Satyagraha House og Teatro Vit\u00f3ria.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 15 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har LCD-TV. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og t\u00f8fler.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv med et bes\u00f8k p\u00e5 stedets spa. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, barnepass (mot et tillegg) og peis i lobbyen. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys flyplasstransport og henting p\u00e5 togstasjonen mot et tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38982c4a-8b3d-411a-858e-7d36febb58ed"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Maliki-nekter-a-godta-Allawis-valgseier-225840b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:06Z", "text": "# Maliki nekter \u00e5 godta Allawis valgseier\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:59\n\nPublisert: 26.mar.2010 21:47\n\n - \n \n If\u00f8lge fredagens resultater fikk Iyad Allawis (t.h.) Iraqiya-koalisjon 91 av de totalt 325 plassene i nasjonalforsamlingen. Statsminister Nuri al-Maliki nektet likevel \u00e5 innr\u00f8mme tapet. FOTO: AFP PHOTO/SABAH ARAR/KARIM SAHIB \n\nDen sekul\u00e6re Iraqiya-koalisjonen som ledes av sjiamuslimske Iyad Allawi, er utropt til vinner av det irakiske valget. Statsminister Nuri al-Maliki nekter \u00e5 akseptere nederlaget.\n\nIllevarslende tegn i Irak\n\nNei til omtelling etter Irak-valg\n\nIraqiya-koalisjonen fikk to flere seter enn sjiakoalisjonen som ledes av statsminister Nuri al-Maliki, if\u00f8lge de offisielle resultatene som ble offentliggjort fredag.\n\nDet har lenge v\u00e6rt klart at de endelige resultatene skulle kunngj\u00f8res fredag, men statsminister Nuri al-Maliki nektet likevel \u00e5 innr\u00f8mme tapet.\n\n\u2013 Selvsagt aksepterer vi ikke disse resultatene, de er forel\u00f8pige, var Malikis umiddelbare kommentar.\n\n\n\n(FOTO: AP Photo/Alaa al-Marjani)\n\nAlaa al-Marjani\n\nI takt med at stemmeopptellingen har vist \u00f8kende oppslutning om Allawi, har beskyldningene om valgfusk kommet fra statsministerens leir.\n\nFredag sa Maliki at valget var \u00e5pent og fritt, men at han likevel ikke kommer til \u00e5 akseptere resultatet f\u00f8r det er foretatt en omtelling \u2013 et krav som ble fremmet tidligere denne uken.\n\n## Sekul\u00e6r koalisjon\n\nValget p\u00e5 ny nasjonalforsamling i Irak ble holdt 7. mars, men det har tatt lang tid \u00e5 telle opp stemmene. If\u00f8lge fredagens resultater fikk Allawis Iraqiya-koalisjon 91 av de totalt 325 plassene i nasjonalforsamlingen. Allawi fikk st\u00f8rst st\u00f8tte i de sunnidominerte omr\u00e5dene nord i Irak.\n\nTidligere statsminister Allawi er sjiamuslim, men Iraqiya-koalisjonen har g\u00e5tt til valg p\u00e5 et sekul\u00e6rt budskap.\n\n\u2013 Vi kommer til \u00e5 arbeide med alle partier for \u00e5 danne en ny regjering, sier Allawi.\n\nMalikis blokk fikk 89 seter, mens Den irakiske nasjonalalliansen, en koalisjon ledet av religi\u00f8se sjiagrupper med n\u00e6re b\u00e5nd til Iran, kom p\u00e5 tredjeplass med 70 plasser.\n\nKurdistania, som best\u00e5r av de to dominerende kurdiske blokkene, vant 43 seter i nasjonalforsamlingen.\n\n\u2013 Det er FNs veloverveide mening at dette valget har v\u00e6rt troverdig, og vi gratulerer det irakiske folket med denne suksessen, sier FN-utsendingen Ad Melkert og ber de forskjellige partiene om \u00e5 respektere resultatet.\n\nUSA kaller valget en viktig milep\u00e6l.\n\n## Frierferd til sjiapartier\n\nAllawis seier betyr at han trolig vil f\u00e5 den f\u00f8rste muligheten til \u00e5 danne regjering, noe som vil kreve at han har minst 163 representanter i ryggen.\n\nDersom han ikke klarer det innen 30 dager, vil Iraks president, som selv er valgt av nasjonalforsamlingen, utpeke lederen for en av de andre blokkene og be vedkommende om \u00e5 danne regjering.\n\nI s\u00e5 fall begynner en intens jakt p\u00e5 koalisjonspartnere, der Allawi trolig vil g\u00e5 p\u00e5 frierferd til den kurdiske valgblokken Kurdistania og sunniarabiske representanter.\n\nMaliki vil fors\u00f8ke \u00e5 lokke Iraks \u00f8verste islamske r\u00e5d (ISCI) og Moqtada al-Sadrs bevegelse, som stilte til valg for Den irakiske nasjonalalliansen, tilbake i folden.\n\nDe to sjiamuslimske partiene forlot Malikis n\u00e5v\u00e6rende koalisjonsregjering, har n\u00e6re b\u00e5nd til Iran og regnes som konservative og til dels fundamentalistiske.\n\n## 42 drept i bombeangrep\n\nDet var h\u00e5p om at det irakiske valget skulle samle landet, men if\u00f8lge Irak-ekspert Helle Lykke Nielsen ved Syddansk Universitet viser resultatet det motsatte.\n\n\u2013 Resultatet viser derimot at landet er splittet. Det raser en bitter strid mellom Allawi og Maliki. Allawi har sagt at han gjerne vil samarbeide med Maliki, men vil samtidig ha en tverreligi\u00f8s regjering. Det \u00f8nsker ikke Maliki, sier Lykke Nielsen til Ritzau.\n\nF\u00e5 timer f\u00f8r valgresultatet ble offentliggjort, gikk to bomber av i byen Khales i Diyala-provinsen 80 kilometer nord for hovedstaden Bagdad.\n\nMinst 42 mennesker ble drept og 65 s\u00e5ret. Bombene gikk av foran en kaf\u00e9 og restaurant i sentrum av byen, som ligger n\u00e6r Diyalas hovedstad Baquba.\n\nDen ene bomben skal ha v\u00e6rt plassert i en bil, mens den andre var en veibombe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56469df1-9074-4245-9586-9a16d73ee683"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/informasjonsteknologi/article917491.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:53:43Z", "text": "Hva m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av ERP-investeringene innen logistikk og produksjon? Hvordan kan en forsikre seg om at ERP-systemene vil bidra til mest mulig fortjeneste, til minst mulig risiko og minst mulige kostnader?\n\nOdd J\u00f8ran Sagegg\n\nSelv om det er vanskelig \u00e5 gi noen enkel forklaring, er det flere indikasjoner tilsier at de som har lykkes best med dette har anvendt Lean Manufacturing (\u00abSlank produksjon\u00bb p\u00e5 norsk) som en base for hvordan de styrer logistikk og produksjon. Verdensledende produsenter som Dell, IKEA og Toyota er eksempler p\u00e5 \u00abLean-produsenter\u00bb som har forenklet og visualisert informasjonsstr\u00f8mmene for \u00e5 kunne kutte distribusjonsledd, redusere produksjonskostnader og \u00f8ke fortjenesten.\n\nDet er ikke bare store og internasjonale selskaper som har dratt nytte av Lean Manufacturing. Ogs\u00e5 i Norge finner vi eksempler hvor Lean Manufacturing har med fordel har blitt kombinert med moderne verkt\u00f8y for informasjonsbehandling. Dette har gjort det mulig for flere norske bedrifter \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig i utlandet til tross for h\u00f8ye l\u00f8nnskostnader og lange transporttider.\n\n**Men er dagens ERP-systemer godt nok egnet til \u00e5 st\u00f8tte Lean Manufacturing? Og hvordan komme i gang med \u00e5 anvende Lean Manufacturing for \u00e5 effektivisere bruken av ERP-systemene?**\n\nLean Manufacturing er kilden til den moderne logistikktenkningen\n\nGrunnlaget for ERP-systemene vi har i dag ble dannet p\u00e5 50-tallet i USA ut fra tradisjonell vestlig tenkning innen produksjon og logistikk. Lean Manufacturing derimot kommer fra den japanske tradisjonen som gjennom de siste ti\u00e5rene stadig har vunnet innpass i vesten.\n\nLean Manufacturing kan beskrives som en produksjonsfilosofi og et sett med teknikker. Filosofien innbefatter \u00e5 fjerne all \u00absl\u00f8sing\u00bb i en verdikjede som ikke skaper verdi til sluttkunden. Vanligvis refereres det til syv former for sl\u00f8sing: produktdefekter, overproduksjon, transport, venting, lager, bevegelser og sl\u00f8sing i bearbeidingen.\n\nTeknikkene er verkt\u00f8y som kan hjelpe oss med \u00e5 redusere denne sl\u00f8singen. Felles for dem alle er at de baserer seg p\u00e5 teknikker som f\u00f8rst ble utviklet hos Toyota i etterkrigstiden og som senere har blitt tatt opp med stort hell av et utall andre bedrifter i b\u00e5de Japan og vesten.\n\nEtt av de viktigste skrittene en kan gj\u00f8re for \u00e5 tiln\u00e6rme seg en \u00abLean\u00bb verdikjede er \u00e5 redusere seriest\u00f8rrelsene. Dette kan vi f\u00e5 til ved blant annet \u00e5 redusere omstillingstider, standardisere produkter og operasjoner og integrere kundenes og leverand\u00f8renes prosesser med egne prosesser.\n\n\u00c5 redusere seriest\u00f8rrelsen vil gi mange fordeler. S\u00e6rlig viktig er det at mindre seriest\u00f8rrelser vil korte ned produktenes totale gjennoml\u00f8pstid, som igjen vil ha en positiv effekt p\u00e5 b\u00e5de leveringspresisjon og kundeservice. Korte gjennoml\u00f8pstider \u00e5pner ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re en st\u00f8rre del av verdikjeden styrt etter virkelige kundeordrer, som vil kunne redusere lagerniv\u00e5et og \u00f8ke muligheten for \u00e5 lage kundetilpassede produkter gjennom for eksempel varianth\u00e5ndtering. I tillegg vil kortere gjennoml\u00f8pstider gj\u00f8re det mulig \u00e5 jevne ut str\u00f8mmen av materialer og komponenter gjennom hele leveringskjeden, og dermed redusere det totale lager- og kostnadsniv\u00e5et.\n\nKontinuerlig reduksjon av gjennoml\u00f8pstidene gjennom hele verdikjeden er muligens der Lean Manufacturing skiller seg mest fra tradisjonell vestlig tenking innen produksjon og logistikk. I vesten har vi blitt oppl\u00e6rt til \u00e5 anse faktorer som omstillingstider og ledetider som konstante for \u00e5 kunne kalkulere den \u00f8konomiske seriest\u00f8rrelse for hver transaksjon eller delprosess. Lean Manufacturing derimot, anser omstillingstider og ledetider som kilder for sl\u00f8sing som f\u00f8lgelig m\u00e5 fjernes.\n\n**I enkelte bransjer har de beste \u00abLean produsentene\u00bb redusert gjennoml\u00f8pstiden slik at de kan sende kundeordrene direkte til underleverand\u00f8rene, for s\u00e5 innen timer motta komponenter, utf\u00f8re produksjonen og videresende produktene til sluttkundene.**\n\nEn ny v\u00e5r for ERP?\n\nERP st\u00e5r for \u00abEnterprise Resource Planning\u00bb og er et samlebegrep for de totalintegrerte systemene for \u00f8konomi, produksjon og logistikk som vi har i dag (for eksempel SAP, Oracle applications, Microsoft Axapta, og IFS applications).\n\nForl\u00f8perne til ERP-systemene ble laget i en tid hvor markedet ble ansett som n\u00e6rmest umettelig for ethvert produkt, og styring mot kapasitetsutnyttelse og fastsetting av \u00f8konomiske ordrekvantiteter ble satt i h\u00f8ysetet for logistisk ledelse. Lean Manufacturing derimot, setter produksjon etter kundens reelle ettersp\u00f8rsel, en jevn materialflyt og kontinuerlige prosessforbedringer som de viktigere styringsprinsipper.\n\nDette er nok grunnen til at ERP-systemer og Lean Manufacturing til n\u00e5 har v\u00e6rt ansett som uforenlige, spesielt n\u00e5r vi snakker om innenfor bedriftens vegger.\n\nGjennom de siste \u00e5rene har kravene til hvordan vi styrer produksjonen blitt endret. I dag foreg\u00e5r en stadig st\u00f8rre del av verdiskapningen hos eksterne partnere, og trendene innenfor produksjon og logistikk g\u00e5r mot globalisering og produksjon i nettverk. I tillegg har vi f\u00e5tt \u00f8kte krav til responstid, kundefokus og kostnadsreduksjoner. Dette har resultert i at flere og flere har kombinert Lean Manufacturing tenkningen med bruk av moderne informasjonsteknologi.\n\nMen til n\u00e5 har ERP-systemene bare hatt begrenset funksjonalitet for Lean Manufacturing. Dette betyr at dagens ERP-systemer representerer fremdeles en m\u00e5te for \u00e5 tenke produksjon og logistikk som av mange er ansett som \u00abgammeldags\u00bb.\n\nDerfor er tredjeparts moduler for Lean Manufacturing p\u00e5 full fart inn i ERP-verden. En av disse er eBECS's modul for Lean Manufacturing for Microsoft Axapta. Dette er en av de mest komplette software pakkene for Lean Manufacturing som er totalintegrert i et ERP-system i dag. eBECS har laget syv Lean Manufacturing moduler til Microsoft Axapta. Disse er:\n\n**eBECS\u00b4s l\u00f8sning st\u00f8tter mange av de tradisjonelle Lean teknikkene og tilf\u00f8rer noen nye m\u00e5ter for \u00e5 redusere sl\u00f8singen i verdikjeden. Slike tilleggspakker gir muligheter for \u00e5 anvende systemst\u00f8tte basert p\u00e5 Lean Manufacturing tankegang gjennom hele bedriftens verdikjede og ut mot kundene og leverand\u00f8rene.**\n\nEr forbedret software l\u00f8sningen?\n\nSelv om riktigere funksjonalitet er viktig, gir softwarepakker som de som eBECS leverer ingen ferdig l\u00f8sning for Lean Manufacturing. Snarere b\u00f8r vi se p\u00e5 disse som ett av flere verkt\u00f8y som kan brukes n\u00e5r sl\u00f8singen skal fjernes.\n\nMan trenger strengt tatt verken avansert teknologi eller \u00e5 v\u00e6re en ekspert p\u00e5 Japanske teknikker for \u00e5 bli litt mer \u00abLean\u00bb. Ofte kommer en langt med enkle midler, \u00abteamwork\u00bb og sunn fornuft, for \u00e5 g\u00e5 et skritt i riktig retning. Det gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 effektivisere bruken av ERP-systemene.\n\n**I neste del skal vi se p\u00e5 hvordan man gjennom enkle tiltak basert p\u00e5 Lean Manufacturing tankegangen dramatisk kan begynne \u00e5 effektivisere bruken av ERP-systemet.**\n\n\\------------------\n\nArtikkelforfatter Odd J\u00f8ran Sagegg \u00a0 er fagansvarlig for logistikk/MPS hos WM-data Norge AS. I de senere \u00e5rene har han spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 kombinere Lean Manufacturing med bruk av moderne IT verkt\u00f8y, og har blant annet en doktorgrad innen emnet. Han har ogs\u00e5 jobbet med innf\u00f8rsel av ERP-systemer og har erfaring med logistikkledelse fra tiden som teknisk befal i firstname.lastname@example.org\n\n**WM-data leverer ERP-l\u00f8sninger til store og mellomstore bedrifter i Norden og har egne bransjel\u00f8sninger innenfor Bygg og anlegg og elektrobransjen. L\u00f8sningene er prim\u00e6rt basert p\u00e5 Microsoft Business Solutions, Axapta. WM-data leverer merverdi i form av r\u00e5dgivning, prosjektledelse og implementering, drift og vedlikehold. Alle leveransene er basert p\u00e5 fremtidsrettet og standardbasert teknologi, og hvor selskapets spisskompetanse kan bedre brukernes utbytte av verkt\u00f8yet. WM-data ble etablert i 1969 og er i dag ett av Nordens ledende IT-selskap. Konsernets omsetning er i overkant av 8 milliarder SEK og antallet medarbeidere er ca 8 000, hvorav ca 250 medarbeidere i Norge.www.wmdata.no**\n\n**www.logistikk-ledelse.no\u00a9 2004**\n\n\u00a0\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abc2d6b3-76f0-4a60-8aa3-95b7702fa306"}
{"url": "http://solabladet.no/nyheter/fremmet-leselyst/19.8391", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:28Z", "text": "## Fremmet leselyst\n\n## H\u00f8r Tore Renberg lese h\u00f8yt fra \u00abVi sees i morgen\u00bb\n\n\n\nTore Renberg ville ufarliggj\u00f8re b\u00f8ker da han gjestet Sola videreg\u00e5ende skole tirsdag. F\u00f8rsteklassingene har hatt et leseprosjekt denne h\u00f8sten og trengte inspirasjon til \u00e5 fortsette lesingen. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\n\nSola videreg\u00e5ende skole hyret inn Tore Renberg for \u00e5 motivere f\u00f8rsteklassingene til \u00e5 lese mer. Etter foredraget ville flere elever ha tak i den ny boka hans.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c61b5883-0396-4933-996f-20e1d2917dec"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-fortsatt-savnet-pa-Beiarfjellet-i-Nordland-159833b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00393-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:26:46Z", "text": "# Mann fortsatt savnet p\u00e5 Beiarfjellet i Nordland\n\nNtb\n\nOppdatert: 04.apr.2012 18:48\n\nPublisert: 04.apr.2012 18:48\n\nStore letemannskaper har i et d\u00f8gn lett etter en mann i 50-\u00e5rene som er savnet p\u00e5 Beiarfjellet i Nordland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOnsdag kveld var det fortsatt ingen spor etter ham.\n\n\u2014 Vi har ikke funnet mannen, opplyser Bent-Are Eilertsen, operativ seksjonsleder i Salten politidistrikt, til NTB like f\u00f8r klokken 18 onsdag.\n\nStor leteaksjon etter mann p\u00e5 Beiarfjellet i Nordland\n\nSkuterpatruljer fra R\u00f8de Kors og Sivilforsvaret deltar i s\u00f8ket, og ogs\u00e5 politihunder og to beltevogner fra Forsvaret er inne i omr\u00e5det.\n\n## D\u00e5rlig v\u00e6r\n\n\u2014 Onsdag har cirka 40 mannskaper v\u00e6rt ute og lett etter mannen, og leteaksjonen p\u00e5g\u00e5r fortsatt. Men det er d\u00e5rlige v\u00e6rforhold der oppe, s\u00e5 det vil bli gjort en vurdering av situasjonen utover kvelden for \u00e5 se om vi skal fortsette leteaksjonen utover natten. Vi m\u00e5 ta hensyn til mannskapet, sier Eilertsen.\n\nOgs\u00e5 et Sea King redningshelikopter har deltatt i s\u00f8ket etter mannen, men if\u00f8lge Eilertsen har det sn\u00f8dd en del, og flyforholdene har derfor v\u00e6rt d\u00e5rlige.\n\n**Den savnede mannen forlot familiemedlemmer i 12.30-tiden tirsdag for \u00e5 ta en liten tur alene. Seks timer senere hadde han fortsatt ikke dukket opp, og familien meldte ham savnet.**\n\n\u2014 Vi vil ikke spekulere i hva som har skjedd, men det er vanskelig \u00e5 finne mannen fordi sn\u00f8v\u00e6ret sletter b\u00e5de skispor og fotspor, sier Eilertsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c07a1c4-609d-4323-8274-f4695bd81a2e"}
{"url": "http://docplayer.me/919559-Takseringsprinsipp-rammer-og-retningsliner-ved-utvidinga-av-eigedomsskatten-i-gol-til-a-omfatte-heile-kommunen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:39:29Z", "text": "# Takseringsprinsipp, rammer og retningsliner ved utvidinga av eigedomsskatten i Gol til \u00e5 omfatte heile kommunen\n\n3 1. Om dette dokumentet og overordna rammer vedtok Gol kommunestyre \u00e5 utvide omr\u00e5det for eigedomsskatt til \u00e5 omfatte heile kommunen, fr\u00e5 2011: 1. Gol kommunestyre utvidar omfanget av eigedomsskatten fr\u00e5 tettstad og verk og bruk til \u00e5 omfatte heile kommunen fr\u00e5 Vedtaket blir gjort med heimel i eigedomsskattelovas 3 og Takseringsarbeidet m\u00e5 i hovudsak bli gjort i Med utviding til \u00e5 omfatte heile kommunen fr\u00e5 2011 blir det forutsatt full, alminneleg omtaksering ogs\u00e5 av eksisterande objekt innafor takstomr\u00e5det kommunedelplan Gol tettstad. 3. Takstnemnda utarbeider forslag til Rammer og retningsliner for taksering og vurderer revisjon av kommunens vedtekter til eigedomsskattelova og retningsliner for kommunens eigedomsskattekontor. Med vedtak om nye eigedomsskattevedtekter vedtok ogs\u00e5 kommunestyret at n\u00e5r takstnemnda har utarbeidd rammer og retningsliner skal dei leggast fram for kommunestyret til godkjenning, Sakkunnig takstnemnd gjer endeleg vedtak om rammer og retningsliner for takseringsarbeid i Gol kommune. Rammer og retningsliner er eit resultat av den prosess sakkunnig takstnemnd har med eigedomsskattekontoret i kommunen, med innleigd sakkunnige og med besiktigelsesmenn ved ny- og omtaksering. Sakkunnig takstnemnds mynde til \u00e5 vedta endeleg takstverdi ligg i byskattelovas 4 der det m.a. heiter at.. en sakkyndig nemnd til \u00e5 ansette skatteverdien p\u00e5 grunnlag av forslag fra ansatte besiktelsesmenn. Disse ansettelser regnes som takst ved anvendelse av reglene i dette kapittel. Ein annan sentral heimel for taksering av alle eigedommar er 4 og 5 i byskattelova av 1911: Ved takseringen ans\u00e6ttes eiendommens taktsverdi til det bel\u00f8p, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunde avh\u00e6ndes for under sedvanlige oms\u00e6tningsforhold ved frit sal Lovverket, uttaler fr\u00e5 Finansdepartementet og rettsavgjerder, bestemmer dei juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knytt til lova om eigedomsskatt. 8 i lov om eigedomsskatt, om bruk av likningsverdien ved takseringa, er ikkje iverksett for andre enn kraftverk ( 8A, ny i 2000). Sentralt i arbeidet for faktainformasjon om eigedomane er opplysningar i Matrikkelen, bygningstypar og etasjedefinisjonar med meir fastsett i Norsk Standard, innhenta informasjon fr\u00e5 eigar og synfaringar av eigedomane. M\u00e5let er at takstniv\u00e5 i st\u00f8rst mogeleg grad skal bli slik at det avspeglar riktig bruk av regelverk og salsverdi i kommunen. Framgangsm\u00e5ten i takseringsarbeidet skal sikre likebehandling og rettferdig behandling ved den gjennomg\u00e5ande takseringa 2010/ og ved enkelttakseringar i etterf\u00f8lgjande \u00e5r. Takseringsprinsipp, rammer og retningsliner omtalar hjelpemetodar som vil bli brukt for \u00e5 kome fram til takstar som er i samsvar med nemnde m\u00e5l.\n\n\n\n5 - at synfaringsfolka og sakkunnig takstnemnd og eigedomsskattekontoret heile tida har for auga at takseringa har kvalitet som sikrar tilfredsstillande likebehandling. Kontakt og dialog, oppl\u00e6ring og skulering i arbeidet med hovudtakseringa er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 likebehandling. - Administrasjonssjefen i kommunen m\u00e5 gjennom eigedomsskattekontoret i kommunen syte for system som sikrar behandlinga av relevant informasjon fr\u00e5 alle partar i takseringsarbeidet. 3. Ytre rammer 3.1 Juridiske Eigedomsskattelova er endra fleire gonger, m.a. i 2006 ved at eigedomar nytta til jord- og skogbruk er unnateke eigedomsskatt, men likevel ikkje for bustaddelen. Lova gjev den enkelte kommune eit visst rom for fritak ogs\u00e5 av andre eigedomar ( 7 i lova) i tillegg til dei som lova direkte fritek i 5 (og som inkluderer m.a. statlege eigedomar og jordog skogbruk). 3.2 Lokale, politiske Kommunestyrevedtak pr er referert i innleiinga. Kommunestyret vedtek skattesats i sine \u00e5rlege budsjettvedtak. Maksimal promillesats for skatten er 7. Knytt til \u00e5rleg budsjettvedtak kan kommunestyret vedta botnfr\u00e5drag for bustadmedrekna fritidsbustader. Botnfr\u00e5draget p\u00e5verkar ikkje takseringa som normalt st\u00e5r i 10 \u00e5r 4. Hovudrammer for taksering Alle faste eigedomar i Gol skal takserast, med unntak av eigedomar som har fritak etter 5 i eigedomsskattelova. Ei taksering av desse vil eventuelt skje viss eigedomane av ein eller annan \u00e5rsak likevel skal betale eigedomsskatt. Tilsvarande m\u00e5 heller ikkje eigedomar som kommunestyret vedtek fritak for etter 7 i lova bli takserte. Eigedomane (skatteobjekta) som skal takserast kan vera samansett av tre hovudelement, - tomt - bygningar - faste anlegg og installasjonar. Faste anlegg og installasjonar kan best\u00e5 av faste driftsmidlar i n\u00e6ringseigedomar og spesielle anlegg som vegar, parkeringsplassar med meir. Desse anlegga blir vurderte i kvart enkelt tilfelle. Ved takseringar blir alle element vurderte, men endeleg takstforslag viser takst for eigedomen under eitt. Dei overordna rammene for takseringsarbeid ligg i lovgrunnlaget om innf\u00f8ring av eigedomsskatt. Gjennomf\u00f8ring av takseringsarbeid vil bli tilpassa dei teknologiske l\u00f8ysingane som er utvikla p\u00e5 dette feltet. Sakkunnig takstnemnd legg konkrete, lokale f\u00f8ringane for takseringsmetode og takseringsarbeid i samsvar med det som er referert i dette dokumentet: 4.1 Vurderingskriteria for bygningar og tomter - Bygningsgruppe. Kvar bygning som blir taksert blir plassert i eiga gruppe.\n\n\n\n7 Vedlegg, eige kart. Sone 3:anna /resten av kommunen faktor 0,7 Andre omr\u00e5de utanom sone 1 og utanom, fr\u00e5 sonegrense 2 til kommunedele 5. Fakta og skj\u00f8nnsbasert takst 5.1 Fakta om eigedomen. Fakta om eigedomen vil vera identisk med gards- og bruksnummer eventuelt feste- eller seksjonsnr, kven som st\u00e5r som eigar og kva slags type eigedom det er. Denne informasjonen vert henta fr\u00e5 Matrikkelen (tidlegare GAB). Arealet p\u00e5 eigedomen vert registrert. I dei tilfelle tomtearealet ikkje er registrert i matrikkelen, men er innteikna p\u00e5 kart, blir tomta sitt areal rekna/m\u00e5lt ut fr\u00e5 kartet eller sett til 1000 kvm. For fritids- og bustadtomter som har eit areal st\u00f8rre enn 2000 kvm, blir det taksert for Tomter i utbyggingsomr\u00e5de For tomter (ubebygde), som er godkjende fr\u00e5delt eller regulert til utbyggingsomr\u00e5de i samband med kommune- eller reguleringsplan, gjeld f\u00f8lgjande: - Verdien blir sett til 0,- uavhengig av kor mange tomter som inng\u00e5r i feltet og blir s\u00e5leis friteke etter 5 inntil dei blir bebygd. Ubebygde tomter blir rekna funksjonelt som LNF-omr\u00e5de til dei blir bebygd. - Det same gjeld friareal, leikeplassar o.l. og trafikkareal, som ogs\u00e5 f\u00e5r takstverdi Tomter i LNF-omr\u00e5de (landbruk, natur, friluftsliv) Fr\u00e5delt tomt i LNF- omr\u00e5de takserast n\u00e5r denne blir bebygd. Faste installasjonar som inng\u00e5r i takstgrunnlaget blir registrert Arealm\u00e5ling av bygg Bygg som inng\u00e5r i takstgrunnlaget blir registrert med bygningstype og bygningsareal fordelt p\u00e5 kvar etasje. Areal registrert i samband med ny oppm\u00e5ling, blir samanlikna med bygningsareal registrert i Matrikkelen. Kommunens bygningsarkiv bli nytta som mogeleg kontroll. N\u00e5r det gjeld areal p\u00e5 bygning, er det bruksareal (BRA) som blir lagt til grunn. Norsk Standard (NS) 3940, 2.utgave juni 1986 er lagt til grunn for arealutrekninga, og eigne retningsliner for korleis oppm\u00e5linga skal skje er utarbeidd (standard). I samband med synfaringa, blir det gjennomf\u00f8rt ei utvendig oppm\u00e5ling av bygget. Arealet p\u00e5 bygget blir fastsett ut fr\u00e5 denne oppm\u00e5linga med generelle korrigeringar i samsvar med m\u00e5lereglane i NS 3940.Arealet skal fastsetjast for kvar etasje. Etasjane i bygget blir gruppert som fylgjer: kjellar underetasje hovudetasje loft\n\n\n\n10 7.4.1 Etasjefaktorar for n\u00e6ringsbygg: Etasjar Etasjefaktor Hovudetasje H01 1,0 Hovudetasje H02, H03,H04 osb 0,8 Underetasje 0,5 Kjellar 0,3 Loft 0, Etasjefaktorar for bustader: Etasjar Etasjefaktor Hovudetasje 1,0 Underetasje 112 (sokkel) 0,8 Underetasje 111 0,5 Kjellaretasje 0,2 Loft 0, Faktor for standard p\u00e5 bustad (indre faktor) Denne faktoren blir brukt for \u00e5 korrigere sjablongtaksten ut fr\u00e5 ei vurdering av standard p\u00e5 eigedomen. Vurderinga blir fastsett ved synfaring, der det blir sett p\u00e5 bygget utvendig. L\u00e5g funksjonalitet eks v\u00e5ningshus med lite form\u00e5lstenleg arealutnytting L\u00e5g standard, som : d\u00e5rlig isolert, enkle vindauge L\u00e5g kvalitet, som : roteskader, d\u00e5rleg drenering, setning i fundament Bygningens alder - aldersfaktor (AF) Bygningar tatt i bruk etter 1997 AF = 1,0 Bygningar tatt i bruk fr\u00e5 AF = 0,9 1,0 Bygningar tatt i bruk fr\u00e5 AF = 0,8 0,9 Bygningar tatt i bruk fr\u00e5 AF = 0,7 0,8 Bygningar tatt i bruk fr\u00e5 AF = 0,6 0,7 Bygningar tatt i bruk f\u00f8r 1950 AF = 0,4 0,6 Takstmessig vurdering for eigedomsskattetakseringa (objektet), store restaureringsbehov, nullverdi (inkl. rivningsobjekt) = 0 ( berre tomteverdi blir taksert) Ikkje innlagt str\u00f8m, vatn, kloakk Fritidseigedomar utan str\u00f8m, vatn kloakk = - 0,1 0,2 Eigedomar med spesielt h\u00f8g standard kan f\u00e5 indre faktor = 1,3 ( t.d. spesiell materialbruk o l) Faktor for ytre tilh\u00f8ve p\u00e5 eigedomen.(ytre faktor) Ved spesielt dokumentert ytre tilh\u00f8ve p\u00e5 eigedomen, kan ein ved vurdering nytte ytre faktor. Spesielle ytre tilh\u00f8ve p\u00e5 eigedomen skal grunngjevast i registreringsskjema Spesielle bygningar protokolltakst/matrise Bygningar som har spesiell utforming og spesiell bruk, og av den grunn ikkje h\u00f8ver inn i mal for sjablongtakst, kan vurderast spesielt. Det skal d\u00e5 lagast eigen protokoll i h\u00f8ve til dei vurderingar som er lagt til grunn.\n\n\n11 D\u00f8me: eit n\u00e6ringsbygg med verkstad- kontor- og lagerfunksjon skal det lagast eigen takstmatrise for denne eigedomen og kvar funksjon taksert for seg. 7.6 Landbrukseigedomar. Eigedomar som vert drivne som gardsbruk eller skogbruk er fritekne for eigedomsskatt jf eigedomsskattelova 5, bokstav h, likevel med unnatak av bustaddelen. Jord- og skogbrukseigedomar er eigedomar som i Matrikkelen er registrerte som landbrukseigedomar. Det er utan betyding om det er eigaren eller andre som driv landbruksverksemda p\u00e5 eigedomen. Vidare er det med drift lagt vekt p\u00e5 om eigedomen vert halden i hevd ein driftsm\u00e5te som er i samsvar med det som er vanleg jord- og skogbruksdrift i omr\u00e5det. Det er driftsdelen knytt til sj\u00f8lve gardsbruket- og skogbruksverksemda som er friteken for eigedomsskatt. St\u00f8lsbuer/st\u00f8lsbygningar p\u00e5 nemnde bruk blir rekna inn i fritaket unnateke n\u00e5r st\u00f8lseigedomen har eige gards- og bruks nr og er fritt omsetjeleg. St\u00f8lsbuer som ikkje inng\u00e5r i kategorien landbruk blir omdefinerte til fritidsbustader. Naust er som bygning tilh\u00f8yrande landbrukseigedom, og gir fritak. Det m\u00e5 ikkje vera foretatt bruksendring p\u00e5 desse (= ikkje lenger naust). Lovverket legg opp til s\u00e6rskilt vurdering av konsesjonspliktige landbrukseigedomar, p\u00e5 grunn av dei avgrensingane som jord- og konsesjonslova legg p\u00e5 omsetninga. V\u00e5ningshus og k\u00e5rbustader med tomt blir takserte med bruk av ytre faktor sett til 0,7. Tilh\u00f8yrande tomt blir sett til 1000 kvm pr bustad/fritidsbustad. Ved eit tredje hus p\u00e5 eit felles tun skal det ikkje skattleggjast tomt til dette. Ved uthus med uklar funksjon blir det tillagt eit areal p\u00e5 36 kvm for garasje Koier og nedlagte st\u00f8lar - som ikkje lenger er i bruk Koier og nedlagte st\u00f8lar som ligg vanskeleg tilgjengeleg (eksempel avstand til bilveg, uframkommeleg grunna urskog, ligg ugunstig til for tilgjenge etter dagens krav mm) blir sett p\u00e5 som bevaringsverdige uansett tilstand. Kommunen skattlegg ikkje desse objekta jf e-skattelova 7 b). Bygningar av kategori som har kulturhistorisk og milj\u00f8messig verdi er marginale i h\u00f8ve til kva takst og innkrevjing kostar og kva takst og skatteverdi gir av skatt. Drift og vedlikehald stiller ekstra store krav til eigar for \u00e5 ta vare p\u00e5 slike objekt, som er ein del av felles kulturarv og kulturlandskap her med takstverdi Om fritak generelt Fritak etter 7 er det kommunestyret som gjer vedtak om. Endeleg vedtak er ein del av vedtaket om eigedomsskatt i samband med \u00e5rleg budsjettvedtak. Sakkunnig takstnemnd f\u00f8reset at nemnda gjennom arbeidet sitt har eit visst grunnlag for \u00e5 gje tilr\u00e5ding til formannskap og kommunestyre om fritak. 7 i lova har slik ordlyd Kommunestyret kan frita desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:\n\n13 9.7 Statleg og kommunalt eigde AS Alle organisasjonar som f\u00f8r var ein del av kommunal eller statleg verksemd, men no er omdanna til offentleg eigde AS og dermed eigne juridiske organisasjonar, skal betale eigedomsskatt p\u00e5 lik linje med andre juridiske organisasjonar dersom lovverk eller forskrift til lovverket ikkje eintydig seier noko anna. 9.8 Fritak fr\u00e5 eigedomsskatt. Etter 5 i eigedomsskattelova, er det fastsett at ein del offentleg eigde eigedomar vert fritekne fr\u00e5 plikta til \u00e5 betale eigedomsskatt. Mellom desse er: Forsvaret Kyrkja Kommunen 10 Informasjon til grunneigarane Grunneigar har f\u00e5tt tilsend informasjonsskriv om innf\u00f8ring av eigedomsskatt, gjennomf\u00f8ring av synfaring, og taksering. Informasjon skal i st\u00f8rst mogleg grad bli gjort tilgjengeleg, m.a. p\u00e5 nettsidene til kommunen og elles for \u00e5 n\u00e5 best mogleg ut, m.a. p\u00e5 Grunneigar vil f\u00e5 tilsend skjema med faktaopplysningar etter synfaring p\u00e5 eigedomen. Eigar kan kome med merknader til dokumentasjon innan eit frist p\u00e5 3 veker. Grunneigar f\u00e5r tilsend oppg\u00e5ve over takst og ilikna eigedomsskatt innan 1. mars i skatte\u00e5ret for fastsetjing og kunngjering av taksten og skatteoppg\u00e5va. Det er klagerett p\u00e5 vedtaket. Kommunen kunngjer skattelista utlagd til offentleg ettersyn. Administrasjonen vil gje svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l via telefon, e-post, eller i direkte samtale med grunneigar. Skriftlege merknader fr\u00e5 grunneigar vil verte dr\u00f8fta med sakkunnig takstnemnd f\u00f8r det vert gjeve svar. Kurante skriftlege tilbakemeldingar vil vert handsama administrasjonen. Grunneigar vil ikkje verta kalla inn i samband med synfaring p\u00e5 eigedomen, men har rett til \u00e5 delta dersom dette er ynskjeleg. Dei som gjennomf\u00f8rar synfaringa skal bere synlege teikn p\u00e5 at dei representerar kommunen., (farga vest med kommunelogo og p\u00e5skrift) og kunne dokumentere det same med ID- kort. I m\u00f8te med grunneigarane skal det leggje vekt p\u00e5 at dei som representerar kommunen skal opptre h\u00f8fleg, im\u00f8tekommande og med kunnskap om dei oppg\u00e5vene dei skal gjennomf\u00f8ra. Det m\u00e5 godtakast at det blir skild i mellom det som gjeld politiske sp\u00f8rsm\u00e5l og sp\u00f8rsm\u00e5l som gjeld gjennomf\u00f8ringa av takseringa og skattlegging. Dersom dei svara som vert gjevne vert oppfatta som ikkje tilfredsstillande, m\u00e5 det visast til prosjektleiar eller r\u00e5dmann. 11 Kvalitetssikring. Det er viktig med god dokumentasjon av arbeidet med grunnlaget for utskriving av eigedomsskatten.\n\n14 Alle prosjektmedarbeidarane skal vera godt kjende med dei rammar og retningsliner som er utarbeidde for dette arbeidet. Jamn kontakt mellom dei som arbeider med takstgrunnlaget skal sikre mest mogeleg lik handsaming. Grunneigarane f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 koma med merknader til takstgrunnlaget om med det vera med p\u00e5 kvalitetssikringa. Eigedomsskattekontoret og sakkunnig takstnemnd skal s\u00e5 snart r\u00e5d er ta opp mogelege avvik fr\u00e5 dei rammer og retningsliner som gjeld. Sakkunnig takstnemnd kan gjere f\u00f8rebels taksvedtak fram til takstframlegg er gjennomg\u00e5tt. N\u00e5r det ligg f\u00f8re f\u00f8rebels vedtak for alle eigedomar, kan nemnda vurdere grunnlaget for takstane, takstniv\u00e5a og skilnaden i takstar samla. Finn nemnda etter ein slik gjennomgang grunnlag for justeringar, kan dette gjennomf\u00f8rast f\u00f8r endeleg takstvedtak vert fastsett. Sakkunnig nemnd f\u00e5r tilsend takslister for kontroll. Medlemane av nemnda kjem med framlegg om dei eigedomane dei ynskjer spesiell gjennomgang av. Nemnda skal i alle h\u00f8ve gjera stikkpr\u00f8ver for \u00e5 sj\u00e5 at rammene som er trekt opp vert fylgde. Eigedomsskattekontoret kan leggje fram einskildsaker for handsaming i sakkunnig nemnd. 12 Klager p\u00e5 takst. Offentleg ettersyn og handsaming av klager er viktige element i arbeidet med \u00e5 sikre lik handsaming av grunneigarane. Sakkunnig ankenemnd handsamar aktuelle klager Retting av feil. Dersom handsaming av klage viser at det er feil i grunnlaget sakkunnig nemnd la til grunn for fastsetting av takst, kan nemnda sj\u00f8lv rette feilen. Klagesaka g\u00e5r da ikkje til sakkunnig klagenemnd. Grunneigar f\u00e5r ny klagefrist etter resultatet av feilrettinga ligg f\u00f8re Handsaming av klage. Alle klager skal journalf\u00f8rast. Det blir oppretta eige saksdokument p\u00e5 kvar klage, der eigedomsskattekontoret lagar ei kort saksutgreiing og vurdering. Saka blir s\u00e5 lagt fram for handsaming i ankenemnda (sakkunnig ankenemnd). Vedtaket i nemnda skal ha ei kort grunngjeving. Sakkunnig ankenemnd skal ha gjort seg kjend med dei prinsipp og hovudelement i takstfastsetjinga som sakkunnig takstnemnd har lagt til grunn f\u00f8r klagehandsaminga tek til.\n\n\n\n HST-133/03 Vedtak: Med heimel i lov om kommunale vass-og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass-og avlaupsgebyr av 10.januar 1995,sist endra 13.juli 2000, blir for Kvam herad vedteke slik forskrift:\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "896c11d3-5410-432a-856a-2856c9a3f231"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/kvinner-redde-for-a-kjore-i-utlandet/61682307", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:00Z", "text": "\n\n# Kvinner redde for \u00e5 kj\u00f8re i utlandet\n\nSeks av ti vil helst ikke sette seg bak rattet i et fremmed land.\n\n26\\. februar 2011 kl. 13.28\n\n Stine Okkelmo \n\n# \\- Alle i familien brukte maskinen fra f\u00f8rste dag med stort hell\n\nfra NESCAF\u00e9\n\nEr du en av dem som gladelig setter deg bak rattet i en uvant leiebil i et fremmed land? Eller synes du at det er skummelt \u00e5 skulle forholde deg til annen type veiskilting og ikke minst kj\u00f8rekultur?\n\n**Trafikkreglene du ikke visste om**\n\nEn fersk unders\u00f8kelse fra Storbritannia viser at dersom du svarer ja p\u00e5 det siste, er du h\u00f8yst sannsynlig en kvinne. Da 2.000 britiske bilister ble spurt om dette, svarte 62 prosent av kvinnene at de helst ikke kj\u00f8rer bil i utlandet. Bare 35 prosent av mennene svarte det samme, skriver Telegraph.co.uk.\n\nMen alle svarte at de f\u00f8lte seg mer usikre p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re i utlandet. De st\u00f8rste bekymringene var over \u00e5 misforst\u00e5 veiskilt (32 prosent svarte ja p\u00e5 dette), og \u00e5 kj\u00f8re langs ukjente veier i m\u00f8rket (39 prosent svarte ja p\u00e5 dette).\n\n**Favorittferieland har Europas farligste veier**\n\nFor briter er selvsagt en stor utfordring at de fleste andre lande har h\u00f8yrekj\u00f8ring, mens de selv kj\u00f8rer p\u00e5 venstre side av veien. Hva tenker du som nordmann om \u00e5 skulle kj\u00f8re p\u00e5 \"feil\" side av veien? Grei skuring?\n\n### Unng\u00e5r kj\u00f8ring i utlandet\n\n##### Hva tenker du om \u00e5 kj\u00f8re bil i utlandet (og da snakker vi ikke om Sverige og Danmark)? (Avsluttet)\n\nIkke noe problem(48%)\n\nHelt greit, men er mer usikker enn hjemme(28%)\n\nJeg kj\u00f8rer hvis jeg m\u00e5, men unng\u00e5r det helst(14%)\n\nJeg kj\u00f8rer aldri bil i utlandet(6%)\n\nJeg kj\u00f8rer bare hvis det er krise(4%)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nTotalt sett av de 2.000 som ble spurt, svarte \u00e5ttte prosent, alts\u00e5 nesten \u00e9n av ti, at de ikke ville kj\u00f8re i utlandet fordi de synes det var for skummelt. 13 prosent svarte at de ville kj\u00f8re hvis de m\u00e5tte, men at de helst unngikk det.\n\n**Leier ut bilvrak til turistene**\n\nJo eldre sj\u00e5f\u00f8r, jo st\u00f8rre var sjansen for at de svarte at de var bekymret for kj\u00f8ring i utlandet. 54 prosent av de spurte over 55 \u00e5r svarte at de bekymret seg for dette, mens 40 prosent av sj\u00e5f\u00f8rer mellom 18 pg 24 \u00e5r sa det samme.\n\n**Dette gj\u00f8r leiebilen dyrere**\n\n### Dette er utfordringene\n\nDet er forskjeller b\u00e5de p\u00e5 trafikkregler, veiskilting og kj\u00f8rekultur som skaper utfordringer n\u00e5r man kj\u00f8rer i utlandet. Her er noen typiske eksempler:\n\n - I Norge er vi vant til at det er lange p\u00e5kj\u00f8ringsfelt p\u00e5 motorvei. Slik er det ikke n\u00f8dvendigvis andre steder. I Spania er det for eksempel sv\u00e6rt begrensede p\u00e5kj\u00f8ringsfelt. Ikke s\u00e5 g\u00f8y n\u00e5r du kj\u00f8rer en liten fjert av en leiebil og m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme deg opp i 80 km/t p\u00e5 bare 20 meter ...\n - I mange land regnes fildeling kun som en indikasjon p\u00e5 hvor man skal ligge i veien. Bilistene skifter og siksaker mellom filer som ingenting. Det kan v\u00e6re en utfordring.\n - I mange land er det gjengs oppfatning at bilf\u00f8rer har retten. Fotgjengere m\u00e5 skvette over n\u00e5r de har sjansen. Du kan dermed oppleve irriterte bilister om du gj\u00f8r som i Norge og stopper ved fotgjengerfelt for \u00e5 slippe folk over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "552b0825-64a4-4ca9-9f9e-594363cbb64d"}
{"url": "http://ladybirdnest.blogspot.com/2016/02/watermelon-chia-fresca.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:18Z", "text": "## 02.02.2016 \n\n### Watermelon Chia Fresca\n\n\n\n\n\nPhotos: ladybird\n\nJeg har tidligere blogget om Chia Fresca, en t\u00f8rsteslukker som er veldig popul\u00e6r i Mexico og mellom-Amerika. N\u00e5 har jeg testet ut en ny variant med vannmelon som er veldig poppis om dagen. Den best\u00e5r enkelt og greit av kokosvann, vannmelon og chia fr\u00f8. Sjekk ut det tidligere innlegget for fremgangsm\u00e5te.\n\n \n\nDenne drikken tilf\u00f8rer selvf\u00f8lgelig masse fuktighet, men chiafr\u00f8ene har en rekke fordeler som er verdt \u00e5 merke seg:\n\n\\- 8 ganger s\u00e5 mye omega-3 som i laks\n\n\\- 6 ganger s\u00e5 my kalsium som i melk\n\n\\- 3 ganger s\u00e5 mye jern som spinat\n\n\\- 15 ganger s\u00e5 mye magnesium som brokkoli\n\n\\- 6 ganger s\u00e5 mye protein som i kidneyb\u00f8nner\n\n\\- 4 ganger s\u00e5 mye fosfor som i melk\n\n\\- dobbelt s\u00e5 mye fiber som i fullkorn\u00a0\n\n(kilde: Shape Up 2/2016)\n\n \n*For my international readers*\n\n*I've already done a post on Chia Fresca, this fresh drink from Mexico. But now I have a new favorite version - with watermelon\\! Coconutwater, watermelon and chia seeds, and that's it. You can read more about how you make the Chia Fresca here.*\n\n*Besides it tastes delish and gives you a moistuire-boost, the chiaseeds have several benefits:*\n\n*- 8 times the amount of omega-3 as in salmon*\n\n*- 6 times as much calcium as in milk*\n\n*- 3 times as much iron as in spinach*\n\n*- 15 times as much magnesium as in broccoli*\n\n*- 6 times as much protein as in kidney beans*\n\n*- twice as much fiber as in wholewheat\u00a0*\n\n*(kilde: Shape Up 2/2016)*\n\n \n Etiketter: health , nam nam , oppskrift \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4feab3a2-a96d-4a80-a033-a781a151fd64"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Beckham-sveis-forbudt-i-Kina-517428b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:48Z", "text": "# Beckham-sveis forbudt i Kina\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:50\n\nPublisert: 26.feb.2004 20:36\n\n \nSpillerne p\u00e5 Kinas G17-landslag i fotball f\u00e5r ikke herme etter David Beckham i hans valg av h\u00e5rfrisyre.\n\nDet kinesiske fotballforbundet har if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Xinhua sett seg lei p\u00e5 unge kinesiske spillere som kopierer England\u2014 og Real Madrid-stjernens stadig skiftende h\u00e5rstil.\n\nForbudet ble innf\u00f8rt i begynnelsen av uken og gjelder bruk av hestehale. Spillerne f\u00e5r heller ikke lov til \u00e5 snaubarbere seg p\u00e5 hodet eller bleke h\u00e5ret, slik Beckham ogs\u00e5 har gjort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4666e8da-eb03-4fae-bdfa-9ee5d21747b1"}
{"url": "http://rbrtina.blogspot.com/2008_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00428-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:38Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 30. november 2008\n\n### RM i stor stil\n\n \n \n\nSe\\! trenger jeg si noe mer... Heimen til eierne av Riveria Maison, alt p\u00e5 \u00f8nskelista til jul heheh...\n\n22.08 6 kommentarer: \n\n## fredag 28. november 2008\n\n### B YOUNG kjole til jul og hjerte til Molly\n\n \n\nPris kr 299,- Suverent den er faktisk fin\\! hehe storforn\u00f8yd ja\n\n\n\nSender dette hjerte sammen med varme tanker til Molly. Hun berettet en helt ubegripelig historie p\u00e5 sin blogg. Dette er en hjertekjede som ble satt i gang p\u00e5 en av bloggen for st\u00f8tte til henne. Heng dere p\u00e5\\!\n\nGod helg til alle venner og kjente samt bloggere.\n\n## tirsdag 25. november 2008\n\n### Gevir p\u00e5 fat\n\n \nGod kveld alle der ute, takk for hjelp og hyggelige kommentarer. Mine venner \"live\" glimrer med sitt frav\u00e6r, men ja ja s\u00e5nn er det snufs\\! haha det e jo s\u00e5 \"stressasomt\" ikke sant Susann??? :-) Men dere, s\u00e5nn ble geviret her hjemme klar til \u00e5 motta jula n\u00e5, men det blir ingen kuler og stas p\u00e5 det nei. Kanskje ei julekule blir lagt sammen med stasen. Her er fult opp og masse \u00e5 finne p\u00e5. I helga drar vi til Savalen hele gjengen, det tror jeg blir gilt ja\\! Barna gleder seg, og stakkars lille Cing (v\u00e5r bigsie Sch\u00e6ferhund) h\u00e5per han kommer i formen igjen etter en dyrlegetime pga \u00f8rebetennelse. Han g\u00e5r \u00e5 sjangler stakkar store han, med hode p\u00e5 skakke og \u00f8re hengende. I den grad et sch\u00e6fer\u00f8re henger da (Susann- hoho, den var intern du)\\! Fin kveld og ny dag i morgen til dere alle. Kl\u00e6m\n\n Lagt inn av \n\nTina kl. \n\n## mandag 24. november 2008\n\n### Hjortegevir i heimen\n\n \nNy uke nye muligheter\\! Dagene flyr og julen n\u00e6rmer seg. Hodet mitt er fult av juleforbredelser, men ikke s\u00e5 mye er satt ut i livet. I helga fikk jeg meg et hjortegevir som jeg skal pynte med til jul. (Tusen hjertelig takk onkel Per, onkelen til min mann, kaller han onkel Per jeg ogs\u00e5) Kanskje noen der ute kan hjelpe meg med hva jeg skal gj\u00f8re med det. Det var jo s\u00e5 utrolig fint, s\u00e5 jeg er usikker p\u00e5 om jeg skal dele det opp (legge det p\u00e5 fat slik som bildet, kult det \u00e5 da) eller ha det helt \u00e5 henge det p\u00e5 veggen? Mannen var lettere rystet da jeg dro dette i hus... hehe ja skj\u00f8nner den da. Men synes det er s\u00e5 utrolig kult. Lenge leve naturen far hoho\\! :-) kanskje? Har ogs\u00e5 f\u00e5tt tak i linstoff som jeg skal sy noen duker av, s\u00e5 kom plutselig en ide p\u00e5 juletreduk, men vet ikke om tiden strekker til. Skal kj\u00f8pe gr\u00e5papir, noen tips der ute hvor jeg kj\u00f8per det. Malebutikker Skal pakke inn alle gaver i det i \u00e5r tenkte n\u00e5 jeg da\\!. \n### Sn\u00f8 og kreativ 10-\u00e5ring\n\n \n\n \n \n\n \nSn\u00f8en kom plutselig, i dag kom det rundt 20 cm her. Barna i full sving, byde borg, med huleinngang og en liten rusjebane, de storkoste seg\\! Godt \u00e5 se at de gj\u00f8r andre ting enn \u00e5 sitte slik som mor, ved en skjem - ikke bra - hahah men s\u00e5 utrolig arti det \u00e5 sju\\! I morgn blir det vel ski i lysl\u00f8ypa, mor m\u00e5 vel pr\u00f8ve bli med. \n\n \n\nFar gj\u00f8r siste finish p\u00e5 fuglehuset. Her har 10-\u00e5ringen tenkt \u00e5 sitte og studere fuglene i tr\u00e6rne rundt omkring. (Undulat st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelista) Far og s\u00f8nn har bygd og s\u00f8nn har v\u00e6rt arkitekt, mor er mektig imponert. Stor stas, s\u00e5 n\u00e5 i kveld ble den kj\u00f8rt med traktor under ei furu ved huset. \n\n \nJa det er toetasjer med trapp opp til 2. etasje. hehe lenge leve kreativiteten sier jeg bare. \n \n\nBror og s\u00f8ster forn\u00f8yd i huset. Begge spente p\u00e5 hvordan far skal f\u00e5 plassert det ved furua.\n\n Lagt inn av \n\n### Juletre 05, 06, 07\n\n \nEn slik trivelig og lys stue, fint ja\\! \n\n \nSjekk de s\u00f8te stolene, hm ... \n \n\n \nT\u00f8ff vegg og fint gulv, hvitt og hvitt og atter hvitt... \n \n\n \n \nKuuuuul puff ja\\! \n \n \n\nSlik blir v\u00e5r adventstake i \u00e5r, fant mye inspirasjon der ute, takk til alle dere flinke, kreative sjeler. Har begynt julegavehandlingen. Det har kommet fire pakker fra lunehjem som jeg skal hente i morgen, spennende\\! Kalendergavene har jeg kommet godt i gang med, litt hodebry det du. N\u00e5 mor skj\u00f8nner jeg hvorfor jeg ikke fikk slik kalender, puh\\! Derfor m\u00e5tte jo selvf\u00f8lgelig mine sm\u00e5 f\u00e5, og n\u00e5r en f\u00f8rst har begynt slik m\u00e5 en vel bare fortsette til de s\u00f8te sm\u00e5 flytter hjemmefra. Men det er jo leeeeeeeeeeeenge til\\! God h\u00e6lg bra folk\\!\n\nTina kl. \n\n## mandag 10. november 2008\n\n### La deg inspirere\\! :-)\n\n \nVar innom denne nettsiden, med inspirasjon fra Anette. Fan t s\u00e5 mye utrolig fint der\\! \nSett deg ned \u00e5 nyt det og gled dere til julen\\!\n\n10.33 10 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 9. november 2008\n\n### Tur til \u00c5re - anbefales\\!\n\n \nDenne lykta ble med hejm fra Sverige, stod jo \u00e5 ropte p\u00e5 meg. Kjempefin\\! \n \n \nFra badeanlegget p\u00e5 hotellet, supert\\! \n\n \nLobbyn p\u00e5 hotellet, kjempedigert, med stilige m\u00f8bler og en flott peis\\! \n \n\nVel hjem fra julebord i Sverige, vi har hatt en kjempefin helg i \u00c5re. Dro p\u00e5 fredag og kom hjem i dag. Vi l\u00e5 p\u00e5 Holiday club, et kjempefint hotell, som hadde alt av fasiliteter. Turen var gjennom min manns jobb, og jeg angrer ikke p\u00e5 at jeg ble med. L\u00f8rdag ble det litt shopping tidlig p\u00e5 dagen, deretter lunch, bowling, bading og party p\u00e5 kvelden. Fredag rakk vi kun festen og det var full rulle med dansing mm ut i de sene nattetimer.\n\n## s\u00f8ndag 2. november 2008\n\n### Hvitt er fint ja\\!\n\n \nSkapet mitt som jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd med. hehe har noen skatter der inne som skal komme frem til jul. \n \n \nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8te, alle disse fra svigermor, takk takk\\! \u00d8nsker meg disse i \u00e5r ogs\u00e5 jeg\\! \n\n \nSkapet igjen\\! Har noen flotte tinnglass der inne. \n \n\n \nT\u00f8ff vegg med stilig klokke\\! M\u00e5tte bare ha dette bildet inn s\u00e5 dere f\u00e5r se. Kult ja\\! \n\n \nDuken jeg fikk fra svigerfar. Kjempefin og takk og takk, kjempeglad for den\\! :-)\n\n\u00d8nsker dere alle en flott s\u00f8ndag og ei fin ny uke\\! \n \n \nTina kl. \n\n19.21 4 kommentarer: \n\n\n\n - Tina \n S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Norway\n Hei Tina det er meg. Det er jeg som tar bildene og skriver her inne. Her deler jeg mine interi\u00f8rtanker og dr\u00f8mmer. (NB\\! copyright) Det starter jo ofte med den dr\u00f8m, en dr\u00f8m som blir til en tanke og en tanke som blir til virkelighet\\! Det var slik dr\u00f8mmen om v\u00e5r hytte startet:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a8c0c69-716b-447a-8673-fe8eb04ff19b"}
{"url": "http://www.siste.no/utenriks/beijings-ordforer-gar-av-etter-kritikk/s/1-95-6162693", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:47Z", "text": "# Beijings ordf\u00f8rer g\u00e5r av etter kritikk\n\n Publisert: 25. juli 2012, kl. 10:29 Sist oppdatert: 25. juli 2012, kl. 11:32 \n\nBeijings ordf\u00f8rer g\u00e5r av etter sterke beskyldninger om at myndighetene ikke gjorde nok for \u00e5 hindre det d\u00f8delige utfallet av regnv\u00e6ret i helgen.\n\nMinst 37 mennesker omkom i den kinesiske hovedstaden i helgen, i det verste regnv\u00e6ret p\u00e5 61 \u00e5r.\n\nDe siste dagene har debatten rast i Kina om hvorvidt myndighetene kunne varslet befolkningen tidligere og satt inn hjelpestyrker raskere, og slik unng\u00e5tt at s\u00e5 mange liv gikk tapt.\n\nOnsdag valgte Beijings ordf\u00f8rer Guo Jinlong \u00e5 trekke seg fra sin stilling, if\u00f8lge kinesiske medier. Ogs\u00e5 viseordf\u00f8rer Ji Lin g\u00e5r av.\n\n\n37 mistet livet i regnv\u00e6r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7112e6ec-5afd-4b8b-ad37-333f4b4e9bdc"}
{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/forsvaret/svaert-begrenset-sikt-for-helikopter-og-bakkemannskaper/a/10079195/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:14Z", "text": "NIKKALOUKTA/OSLO(VG Nett) Flere hundre norske soldater st\u00e5r klare til \u00e5 bist\u00e5 i letearbeidet etter det savnede norske flyet. Men de som leter ser s\u00e5vidt h\u00e5nden foran seg p\u00e5 grunn av v\u00e6ret.\n\n### FAKTA OM HERCULES-FLYET\n\n - Oppgavene til Hercules omfatter i hovedsak transport av personell og materiell for Forsvaret.\n - Lengde: 34,4 meter\n - H\u00f8yde: 11,8 meter\n - Vingespenn: 40,4 meter\n - Egenvekt: 86 000 lbs / 39 tonn\n - Lastekapasitet: 47 800 lbs / 21,6 tonn\n - Marsjfart: 355 kn / 657 km/t\n - Rekkevidde uten last: 3700 n mil / 6850 km\n - Rekkevidde med last: 2500 n mil / 4600 km\n - Marsjh\u00f8yde: 27 000 ft / 8230 meter\n\nKilde: FORSVARET \n\n\nLike etter klokken 15.16 fredag ettermiddag meldte den svenske Flygr\u00e4ddningen at de gj\u00f8r et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme frem til stedet hvor det savnede flyets siste radarekko kommer fra.\n\n\\- Et svensk milit\u00e6rt redningshelikopter, en Superpuma, gj\u00f8r et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme opp i omr\u00e5det. Det mindre Lifeguard 906-helikopteret gjorde et fors\u00f8k tidligere, men kom ikke gjennom v\u00e6ret, forteller Jonas Sundin i Flygr\u00e4ddningen til VG Nett.\n\nDen svenske avisen Norbottens Kuriren melder fredag ettermiddag om full sn\u00f8storm i omr\u00e5det. If\u00f8lge avisen er det periodevis ned mot fem meter sikt.\n\nVed 14.30-tiden var det fire norske F-16 jagerfly, et P3 Orion overv\u00e5kningsfly og et engelsk Hawkeye overv\u00e5kningsfly i luften, melder Flygr\u00e4ddningen.\n\nStatsmeteorolog Silje Eriksen Holmen ved Vervarslinga Nord-Norge sier at det er turbulente forhold i leteomr\u00e5det.\n\n\\- Det bl\u00e5ser i hvert fall stiv kuling, lokalt kan det ogs\u00e5 v\u00e6re mer vind. Det er h\u00f8ye fjell og vestavind og sterk vind. Da f\u00e5r vi vind som sl\u00e5r ned p\u00e5 baksiden av fjellet, det skapes virvler og turbulens. Det er ikke spesielt heldig hvis man skal ut og fly, sier Eriksen Holmen. Hun antar at v\u00e6ret f\u00f8rst vil bedre seg l\u00f8rdag morgen.\n\n**Soldater st\u00e5r klare**\n\nFredag formiddag var Forsvarets skredekspert p\u00e5 vei til omr\u00e5det hvor et norsk fly forsvant. Flere hundre soldater fra Telemark Bataljon og HV16 st\u00e5r ogs\u00e5 klare til \u00e5 bist\u00e5 i letearbeidet, dersom svenske myndigheter anmoder om det.\n\nMellom 40 og 50 personer leter n\u00e5 etter det savnede norske milit\u00e6rflyet. Herculesen var en del av den store milit\u00e6r\u00f8velsen Cold Response, men forsvant torsdag kveld. Flyet var p\u00e5 vei for \u00e5 hente soldater og materiell i Kiruna i Sverige da det forsvant.\n\n\\- Det meldes om veldig vekslende v\u00e6r. Tung v\u00e5t sn\u00f8 og det tar tid for mannskapene \u00e5 komme frem. Det er sn\u00f8byger, vind og minus syv grader i omr\u00e5det, forteller presseoffiser Rune Haarstad i Forsvaret.\n\nIf\u00f8lge lederen for den svenske milit\u00e6re leteaksjonen, s\u00e5 risikerer mannskapene \u00e5 g\u00e5 rett forbi flyet uten \u00e5 se det.\n\n\\- V\u00e6rforholdene er meget, meget t\u00f8ffe. Det bl\u00e5ser s\u00e5 mye at man i praksis risikerer \u00e5 g\u00e5 rett forbi flyet fordi sikten er s\u00e5 d\u00e5rlig. Man kan omtrent bl\u00e5se av et fjell, sier oberstl\u00f8ytnant Mikael Nordmark i Lapplandsjegergruppen til avisa Nordlys.\n\n*(Saken fortsetter under bildet)* \n\n\n\nIf\u00f8lge Tobias Nicander i Flygr\u00e4ddnignen er det britisk overv\u00e5knings- og kommunikasjonsflyet Hawkeye, som fredag ettermiddag ogs\u00e5 bist\u00e5r i s\u00f8ket, et av de mest avanserte s\u00f8kesystemene i verden.\n\n\\- Det kommer til \u00e5 ligge h\u00f8yt oppe og v\u00e6re flykoordinator og etter hvert ogs\u00e5 s\u00f8ke, sier han til Aftonbladet.\n\n**I beredskap**\n\nVG Nett er til stede i Nikkaloukta, hvor den svenske delen av den milit\u00e6re innsatsen ledes fra. Uv\u00e6rsskyer og skredfare truer i det massive fjellomr\u00e5det Kebnekaise, hvor Sveriges h\u00f8yeste fjell ligger.\n\nVed fjellstuen i Tarfaladalen er n\u00e5 norsk og svensk milit\u00e6rt mannskap, sn\u00f8scootere og beltebiler p\u00e5 plass. De gj\u00f8r seg klare til \u00e5 g\u00e5 inn i fjellet med nye s\u00f8k.\n\n*(Saken fortsetter under bildet)*\n\n\\- Forel\u00f8pig har vi Telemark Bata\n\n\n\nljon og HV16 i beredskap for \u00e5 settes inn. Per n\u00e5 har vi 30 sn\u00f8scooterpatruljer og godt med mannskap p\u00e5 bakken, sier presseoffiser Haarstad.\n\nDe norske og svenske soldatene har skiutstyr og samband som gj\u00f8r at de er rustet til det vanskelige terrenget i fjellet.\n\n**- Har v\u00e6rt skredv\u00e6r**\n\nHaarstad forteller at det i natt ble rapportert om d\u00e5rlig sikt, ulendt terreng og skredfare. Det d\u00e5rlige v\u00e6ret har f\u00f8rt til at letemannskapene har m\u00e5ttet parkere flere helikoptre.\n\n\\- Det er den svenske fj\u00e4llr\u00e4ddningen som har ansvaret for letingen p\u00e5 bakken og de sender ikke opp noen som ikke vet hva de gj\u00f8r, sier Tobias Nicander ved Flygr\u00e4ddningen til VG Nett.\n\nSkredfaren er ett av forholdene letemannskapene m\u00e5 ta hensyn til.\n\n\\- Det har v\u00e6rt skredv\u00e6r der de siste dagene. Det har kommet noe sn\u00f8, og i g\u00e5r var det to plussgrader i Nikkaloukta. Det er v\u00e6r som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke skredfaren og jeg har sagt til de norske enhetene at de m\u00e5 forholde seg til at det er skredfare der, sier major Jo Gunnar Ellevold, som er sjef for skredgruppa p\u00e5 Cold Response til VG Nett.\n\n**- Krever bratt terreng**\n\nFredag formiddag er han p\u00e5 vei inn til omr\u00e5det hvor det norske Hercules-flyet forsvant i g\u00e5r kveld. For i tillegg til at det d\u00e5rlige v\u00e6ret gj\u00f8r leteforholdene vanskeligere, kan det g\u00e5 skred. \n\n\n\n \n\\- Det er ikke n\u00f8dvendigvis farlig \u00e5 bevege seg i fjellet selv om et er stor skredfare. For at et sn\u00f8skred skal g\u00e5, kreves det en terrenhelling p\u00e5 30 grader. Til sammenligning s\u00e5 er unnarennet p\u00e5 Holmenkollen 36 grader, s\u00e5 det krever bratt terreng. Skred kan ogs\u00e5 g\u00e5 i flate omr\u00e5der, men for \u00e5 utl\u00f8se det, m\u00e5 du da v\u00e6re inntil eller opptil fjellskr\u00e5ningen, sier Ellevold.\n\nHan mener at redningsoperasjonen ikke trenger \u00e5 v\u00e6re farlig dersom mannskapene holder seg unna de bratte omr\u00e5dene. N\u00e5r han kommer frem til Kebnekaise, skal han ut i sn\u00f8en for \u00e5 vurdere hvor risikabelt det er.\n\nForsvaret opplyste allerede torsdag kveld at var kaptein St\u00e5le Garberg, oberstl\u00f8ytnant Truls Audun \u00d8rpen, kaptein Bj\u00f8rn Yngvar Haug, kaptein Siw Robertsen og kaptein Steinar Utne som var i flyet.\n\n**V\u00e6ret stoppet helikopter**\n\nHans sier det vil bli tryggere \u00e5 lete etter de savnede og helikopteret n\u00e5r v\u00e6ret blir bedre.\n\n\\- N\u00e5r det blir kaldere i v\u00e6ret, og vi f\u00e5r kuldegrader etter et mildv\u00e6r, s\u00e5 er det en stabiliserende faktor. Det er det ogs\u00e5 hvis det slutter \u00e5 bl\u00e5se og hvis nedb\u00f8ren avtar, sier han.\n\n\\- Det er de motsatte faktorene av det som \u00f8ker sn\u00f8skredfaren, som er varmt v\u00e6r, plussgrader, nedb\u00f8r i form av regn og sn\u00f8 og vind.\n\nOm lag 37 personer deltok fredag formiddag i letingen p\u00e5 bakken. Fire helikoptre skulle fredag morgen fortsette letingen, men tre av dem returnerte til Nikkaloukta p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r.\n\n**Avl\u00f8ses av jagerfly**\n\nDet norske Sea King-redningshelikopteret fortsatte frem til klokken 10.00, men m\u00e5tte ogs\u00e5 lande p\u00e5 grunn av v\u00e6rforholdene. \nEt norsk overv\u00e5kningsfly av typen P3 Orion fly holdt seg h\u00f8yere i luften, og kunne derfor fortsette.\n\n\n\n \nDette flyet skal etter hvert avl\u00f8ses av to F-16 jagerfly, som skal lete etter \u00e5pninger i v\u00e6ret slik at helikoptrene kan ta seg inn i leteomr\u00e5det.\n\nI 11.30-tiden fredag opplyser svenske Sj\u00f6fartsverket at man gj\u00f8r et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fly Sea King inn i leteomr\u00e5det.\n\n\\- Man har ambisjoner om \u00e5 n\u00e6rme seg omr\u00e5det for \u00e5, s\u00e5 snart som mulig, g\u00e5 inn og s\u00f8ke. I omr\u00e5det er det hard vind og sn\u00f8byger og sikten er veldig d\u00e5rlig, heter det i en oppdatering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76d484fa-3d77-4969-a34e-514a086aa697"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/4130/osis-thrill-fiber-gum-100ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:18Z", "text": "### Beskrivelse\n\nThrill ''n chill med Osis Thrill Fibre Gum for kontroll og separasjon med b\u00f8yelig, mouldable finish. Thrill gir ogs\u00e5 h\u00e5ret ditt en blank glans. \nFor virkelig skinnende og funky stil pr\u00f8ve Osis Thrill og kjenn forskjellen. Denne\u00a0 elastisk gummi voksen har mega fibre for sterk struktur, styling, lett separasjon, flott glans og en mouldable finish.\n\nThrill har en Osis Control Level av 3 for maksimal stil og definisjon.\n\nBruk: \n\u2022 Bruk i fuktig h\u00e5r og stil som \u00f8nsket \n\u2022 Alternativt gre i t\u00f8rt h\u00e5r for form og definisjon\n\n## \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "411205ad-74b6-4a04-a6ee-cf5c505fdd4e"}
{"url": "https://snl.no/Indias_forhistorie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:43:13Z", "text": "# Indias forhistorie\n\nDen forhistoriske arkeologi i India har for en stor del v\u00e6rt overskygget av den historiske arkeologi og kunstarkeologien. Enkelte tidsrom som midtre del av steinalderen, og tiden mellom Induskulturens opph\u00f8r og den hellenistiske innflytelse fra 300-tallet f.Kr., er lite kjent.\n\nBare det nordvestlige India er noenlunde systematisk utforsket. Her har man siden begynnelsen av 1920-\u00e5rene foretatt st\u00f8rre utgravninger i Induskulturens byhauger, og samtidig har man viet st\u00f8rre oppmerksomhet til de eldre steinalderfunnene som i rikelig mengde forekommer fra det nordvestlige og s\u00f8r\u00f8stlige India. De har alle utpreget tidligpaleolittisk karakter og kan til en viss grad dateres i forhold til Himalaya-omr\u00e5dets fem suksessive glasialperioder, som antakelig tilsvarer 2. og 3. istid og tre maksima av siste istid i Europa, og like mange pluvialperioder (regnperioder) i S\u00f8r- og Mellom-India.\n\n## De eldste funnene\n\nDe eldste funnene er fra den nord- og sentral-indiske pre-Soan-industrien, fra den 2. nordindiske istid. Det er funnet flekkeredskaper uten p\u00e5tagelig slektskap med noen annen paleolittisk kultur. De \u00f8vrige funn fordeler seg p\u00e5 to grupper som hovedsakelig tilh\u00f8rer 3. istid.\n\nDen nordvest-indiske Soankulturen slutter seg til det asiatiske \u00abchopper\u00bb-kompleks med redskaper av rullestein og primitive flekker. P\u00e5 sitt eldste stadium er den begrenset til Soandalen; senere blir den mer differensiert, den opptar en Levalloisien-lignende flekketeknikk, f\u00e5r en videre utbredelse og \u00f8ver en viss innflytelse p\u00e5 det mer utviklede stadium av Madraskulturen. Den er en nevesteinsindustri som utgj\u00f8r en merkelig isolert, s\u00f8r\u00f8stindisk koloni av det afrikansk-europeiske Abbevillien/Acheul\u00e9en-komplekset.\n\n## Landsby- og bysamfunn\n\nDen tidlige jordbrukskulturens landsby- og bysamfunn, fra ca. 3000\u20131000 f.Kr., er hittil bare kjent fra det nordvestlige India. Den har et umiskjennelig vestasiatisk preg, selv om de indiske s\u00e6rdrag kan v\u00e6re meget sterke og selv om man som regel ikke kan finne det direkte vestlige opphav for de enkelte grupper.\n\nHvor tidlig den viser seg i India, er enn\u00e5 uvisst; noen f\u00e5 funn av helt neolittisk karakter, for eksempel fra de dypeste lagene i byhaugen ved Rana-Ghundai i Nord-Baluchistan, kan formelt sammenlignes med de eldste landsbysamfunn i Iran og Irak og er iallfall ikke yngre enn slutten av ca. 3000-tallet. P\u00e5 dette tidspunkt opptrer en tilsynelatende fullt utviklet landsbykultur i fjellandet vest for Indus; bare i s\u00f8r, i det n\u00e5v\u00e6rende Sind, strekker bebyggelsen seg helt ned til elvedalen. F\n\nunnene er for det meste tilfeldig oppsamlet fra sm\u00e5 byhauger og best\u00e5r vesentlig av malt keramikk, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 inndele hele komplekset i geografisk og kronologisk skilte grupper.\n\n## Keramikk\n\nI S\u00f8r- og Midt-Baluchistan og til dels i Sind finner man Quetta-keramikken fra slutten av 3000-tallet, Amri-Nudra-Nal-keramikken fra ca. 3000 og Kulli-keramikken som f\u00f8rst viser seg et stykke inn i 2000-tallet og har en mer begrenset utbredelse til Kolwan-distriktet i S\u00f8r-Baluchistan.\n\nQuetta-keramikkens rent geometriske m\u00f8nstre viser slektskap med Iran og Turkestan. Spesielt Kulli-keramikken er dessuten rikt dekorert med friser av dyre- og plantemotiver. Den er n\u00e6r beslektet med visse grupper iransk keramikk, s\u00e6rlig fra Bampur i \u00d8st-Persia, mens p\u00e5virkninger fra Mesopotamia i tidlig dynastisk tid antakelig har v\u00e6rt formidlet ved direkte handel. I Nord-Baluchistan er Zhobkulturens meget fine keramikk med geometriske og animalske motiver generelt beslektet med nordiransk leirvare fra slutten av 3000-tallet og senere. Den preger funnene fra 2. og 3. bebyggelsessjikt i byhaugen ved Rana Ghundai, den eneste av de nordvest-indiske haugene hvis stratigrafi man har noe mer detaljert kjennskap til.\n\nFor \u00f8vrig vet vi bare lite om disse landsbysamfunnenes materielle kultur. Enkelte av byene har visstnok v\u00e6rt befestet; husene har dels v\u00e6rt bygd av stein, dels av solt\u00f8rket murstein og leire. Redskapene er for det meste av flint og stein, men kobber og bronse har v\u00e6rt kjent. Gravskikkene er varierende og innbefatter b\u00e5de brent og ubrent begravelse; sm\u00e5 leirfigurer av dyr og kvinner kan ha v\u00e6rt leket\u00f8y eller kultgjenstander.\n\n## Induskulturen\n\nCa. 2500 opptrer en ny og h\u00f8yerest\u00e5ende bykultur over hele Indusdalen. Induskulturen kan i hovedtrekk sammenlignes med de tidlige sumeriske bystater, men har i alle detaljer et sterkt lokalt, indisk preg. Noen av byhaugene i Sind danner en direkte fortsettelse av Amri-landsbyer, og bykulturen er i hvert fall delvis samtidig med og har \u00f8vd en viss innflytelse p\u00e5 en yngre fase av Amri-Nal-Zhob- og s\u00e6rlig Kullikulturene.\n\nEtter Induskulturens br\u00e5 opph\u00f8r finnes ikke spor etter organiserte bysamfunn. De \u00f8vre boplasslag i Harappa best\u00e5r s\u00e5ledes av sm\u00e5 hytter uten noen form for regulering. Derimot fortsatte mange trekk i den materielle kulturen, for eksempel den malte keramikken. I l\u00f8pet av 1000-tallet ble dyrking av ris og hirse inkorporert i \u00e5kerbruket. Levem\u00e5ten var ensartet over store omr\u00e5der. Menneskene bodde i leirhytter, drev med \u00e5ker- og februk og hadde redskaper av stein og kobber.\u00a0Jernet ble introdusert ca. 1000 f.Kr., men f\u00f8rte ikke til noe skarpt skille i kulturutviklingen.\n\nOmtrent samtidig med jernalderens begynnelse oppstod en gravskikk med store steinkister markert med steinsirkler eller r\u00f8yser. I slike megalittgraver er det funnet gravgods som omfatter blant annet keramikk og redskaper og v\u00e5pen av jern. Derimot er det ikke blitt avdekket boliger fra denne perioden. P\u00e5 Gangessletta er en kulturgruppe, utskilt ved hjelp av en type malt, gr\u00e5 keramikk, tolket som spor etter ariere i perioden 1000\u2013600 f.Kr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ffefc97-5573-4fb6-8395-02557126bd8c"}
{"url": "http://docplayer.me/1929808-Moteinnkalling-utvalg-for-samfunn-og-miljo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:40:38Z", "text": "3 Saksbehandler: Sigrid Bj\u00f8rck Arknr.: M09 Arkivsak: 09/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og milj\u00f8 6/ HOVEDPLAN VANN OG AVL\u00d8P Forslag til vedtak: Utvalg for samfunn og milj\u00f8 legger ut Hovedplan Vann og Avl\u00f8p til h\u00f8ring i 6 uker, f\u00f8r politisk sluttbehandlet. Saksopplysninger: Virksomhet Kommunalteknikk har utarbeidet en hovedplan for vann og avl\u00f8p som tar for seg b\u00e5de vannforsyning og avl\u00f8psdisponering. Planen skisserer ulike prosjekter som m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 n\u00e5 kravene til ulike forskrifter som p\u00e5virker tjenesten. Hovedplanens avl\u00f8psdel er utarbeidet for \u00e5 belyse hvilke tiltak som er n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 kravene som blir fremstilt i Tiltaksanalyse for PURA Vannomr\u00e5de Bunnefjorden med \u00c5rungen- og Gjersj\u00f8vassdraget. Tiltaksanalysen er et ledd i oppf\u00f8lgingen av vannforskriften og utarbeidingen av forvaltningsplan for Vannregion 1. Tiltaksanalysen ble overlevert til Vannregionmyndigheten, Fylkesmannen i \u00d8stfold, og skal vedtas av kongen i statsr\u00e5d v\u00e5ren I henhold til vannforskriften og kravene nedfelt i PURA m\u00e5 Ski kommune innen 2015 rehabilitere/sanere spillvannsledninger i betong lagt f\u00f8r Hovedplanen sendes p\u00e5 h\u00f8ring i 6 uker f\u00f8r politisk sluttbehandlet. Vurdering: Skal kommunalteknikk klare \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene som er satt i forhold til sanering og rehabilitering av avl\u00f8pet m\u00e5 arbeidsmengden v\u00e6re kjent slik at det er mulig \u00e5 planlegge hvert enkelt arbeids\u00e5r. Den utarbeidede hovedplanen vil redusere muligheten for at vann- og avl\u00f8pssituasjonen utelates, eller oppfattes som selvsagt, i en utbygningssak. Det er viktig at det er samsvar mellom hovedplanen og kommuneplanens rammer for vekst. Hovedplanen fremmes mens kommuneplan for Ski er under rullering. Hovedopplegg for vann- og avl\u00f8p samt annen teknisk infrastruktur m\u00e5 utredes som viktig tema i arbeidet med kommuneplanen og vann-/avl\u00f8p kan v\u00e6re viktige premisser n\u00e5r omfang og tempo i framtidig utbygging skal vurderes. Samsvar mellom kommuneplanen og hovedplanen sikres gjennom rullering av handlingsprogrammet til hovedplanen. H\u00f8ring av planen er et viktig premiss for \u00e5 formidle at kommunen har tatt vannforskriften inn over seg og startet p\u00e5 arbeidet med systematisk gjennomgang av spillvannsnettet. H\u00f8ring av hovedplanen vil bli offentliggjort som offentlig kunngj\u00f8ring, og v\u00e6re tilgjengelig for nedlasting fra kommunens hjemmesider. I tillegg vil ett eksemplar sendes til f\u00f8lgende myndigheter og nabo-kommuner: - Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Fylkeskommunen i Akershus og \u00d8stfold - Statens Vegvesen - Jernbaneverket Side 3\n\n\n\n4 - MORSA - PURA - \u00c5s kommune - Oppeg\u00e5rd kommune - Enebakk kommune - Hob\u00f8l kommune \u00d8konomiske konsekvenser: H\u00f8ringen vil ikke medf\u00f8re betydelige \u00f8konomiske konsekvenser. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: En h\u00f8ringsrunde av planen kan spare kommunen for ytterligere arbeid dersom det kommer innsigelser etter vedtaket er fattet. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som f\u00f8lger saken: a) Hovedplan Vann og Avl\u00f8p Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 4\n5 Saksbehandler: Reidar Haugen Arknr.: 004 K4 Arkivsak: 10/428-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og milj\u00f8 7/ VILTFORVALTNING I SKI - \u00c5RSBERETNING 2009 Forslag til vedtak: Fremlagt \u00e5rsberetning 2009 for Viltforvaltningen i Ski tas til orientering. Saksopplysninger: Det har v\u00e6rt tradisjon at sekret\u00e6ren for viltforvaltningen i Ski har produsert en \u00e5rsberetning for \u00e5ret som har g\u00e5tt. Vi fortsetter med denne tradisjonen etter samme mal som de siste \u00e5rene. Hensikten med \u00e5rsmeldingen er \u00e5 samle tallstatistikk og hendelser fra gjeldende \u00e5r og sammenstille dette med flere foreg\u00e5ende \u00e5r. Trender og utvikling kan sees. Dette vurderes som viktig informasjon for den videre viltforvaltning og politiske beslutninger. En annen hensikt er \u00e5 informere kommunens politiske myndighet og andre interesserte om forvaltningsprinsippene som legges til grunn i viltforvaltningen i Ski. Tradisjonelt har den kommunale viltforvaltning dreid seg mye om forvaltning av hjortevilt og fallviltforvaltning. \u00c5rsberetningen for 2009 b\u00e6rer ogs\u00e5 preg av dette. Men ivaretakelse og synliggj\u00f8ring av alle viltarter/biotoper i kommunens beslutningsprosesser er ogs\u00e5 h\u00f8yt prioritert, spesielt i arealsaker. Her har kommunen et fullt oppdatert viltkart som hjelpemiddel. Hovedutvikling i viltforvaltningen rapporteres ogs\u00e5 i Gr\u00f8nt regnskap. \u00d8konomiske konsekvenser: En oppdatert, kunnskapsbasert og fremtidsrettet viltforvaltning i en kommune er god samfunns\u00f8konomi, samtidig som det vil sikre rettighetshaverne gode inntekter fra utmarka. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Offentlige verdier og interesser knyttet til bl.a. opplevelsesverdier og ivaretakelse av biologisk mangfold er forhold som en ukontrollert viltstamme kan gj\u00f8re stor skade p\u00e5. For mye elg kan v\u00e6re en trussel mot biologisk mangfold. For lite bever kan ogs\u00e5 v\u00e6re en trussel mot det biologiske mangfoldet. \u00c5 kunne p\u00e5treffe ville dyr p\u00e5 skogturen gir store opplevelsesverdier og bidrar til \u00f8kt livskvalitet. Side 5\n\n\n\n\n\n8 N\u00e6ringsomr\u00e5det grenser opp mot Fugle\u00e5sen og \u00d8vre Fugle\u00e5smyr. Innefor omr\u00e5det har man stedsnavnet Nedre Fugl\u00e5smyr. Et annet navn i n\u00e6rheten er Damplassen, sydvest for omr\u00e5det. B\u00e5de Fugle\u00e5sen og Damplassen er navn som kan knyttes til omr\u00e5det. I denne navesaken har vi flere lokale stedsnavn som kan brukes. Vi har derfor kommet til at det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 bruke navnet Fugle\u00e5sen. Det er et navn som b\u00e5de kan brukes som veinavn og som navn p\u00e5 hele omr\u00e5det. Fugle\u00e5sen er pent navn, det er heller ikke i bruk som adressenavn, verken i Ski eller i noen av v\u00e5re nabokommuer. Vi mener at Fugle\u00e5sen tilfredsstiller kravene til et godt veinavn. \u00d8konomiske konsekvenser: Adresseringen inneb\u00e6rer kostnader til anskaffelse og oppsetting av veinavnskilt. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Det nye n\u00e6ringsomr\u00e5det nord for Langhus gis adressenavnet Fugle\u00e5sen. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Vedlegg som f\u00f8lger saken: a) h\u00f8ringsbrev b) kart over omr\u00e5det c) utsnitt fra kommuneplanens arealdel Vedlegg som ligger i saksmappen: d) kart over omr\u00e5det i farger e) utsnitt fra kommuneplanens arealdel i farger Side 8\n\n\n9 Saksbehandler: Anita Myrm\u00e6l Arknr.: K22 Arkivsak: 10/357-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og milj\u00f8 9/ EARTH HOUR KLIMAKAMPANJE Forslag til vedtak: Ski kommune deltar i Earth Hour i 2010 og i \u00e5rene fremover s\u00e5 lenge markeringen har tilsvarende form og innhold som i dag. Saksopplysninger: Earth Hour er en verdensomspennende symbolsk markering der byer, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner over hele verden blir oppfordret til \u00e5 slukke lyset en time for klimaet. Kampanjen arrangeres av WWF. Ski kommune deltok i fjor i form av \u00e5 slokke lyset foran R\u00e5dhuset, sende ut pressemelding og legge ut oppfordring p\u00e5 v\u00e5re nettsider om \u00e5 delta i markeringen. Hensikten er \u00e5 vise at ogs\u00e5 vi som kommune er opptatt av klimautfordringene. Earth Hour klimakampanje arrangeres for 4. \u00e5r p\u00e5 rad, og i \u00e5r foreg\u00e5r markeringen l\u00f8rdag 27. mars kl Vurdering: R\u00e5dmannen foresl\u00e5r at Ski kommune ogs\u00e5 i \u00e5r melder seg p\u00e5, legger ut info p\u00e5 v\u00e5re nettsider og sender ut pressemelding med oppfordring til kommunens innbyggere, bedrifter, lag og foreninger om \u00e5 delta. Markeringen foreg\u00e5r palmel\u00f8rdag, og i utgangspunktet har ingen kommunale bygg lys p\u00e5 utenom enkelte utelamper. Vi ser ikke for oss noen egen, fysisk markering palmel\u00f8rdag utover oppfordringen p\u00e5 nettsidene og ved pressemelding. R\u00e5dmannen mener likevel at det \u00e5 melde seg p\u00e5 markeringen bidrar til \u00e5 vise at vi sammen med mange andre byer er opptatt av klimautfordringene. \u00d8konomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Klimagassutslipp er en av v\u00e5r tids st\u00f8rste milj\u00f8utfordringer. \u00c5 delta i en global klimamarkering sammen med mange andre, kan gi et lite bidrag til en mer b\u00e6rfekraftig utvikling. Konklusjon: Ski kommune deltar i Earth Hour i 2010 og i \u00e5rene fremover s\u00e5 lenge kampanjen har tilsvarende form og innhold som i dag. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Side 9\n\n11 Saksbehandler: Claus C. \u00d8stby Arknr.: 231 M Arkivsak: 10/18-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og milj\u00f8 10/ AVL\u00d8PSDISTRIKT NORDRE LANGEN - H\u00c5NDHEVING AV REGLER FOR TILKNYTNINGSGEBYR, BETALINGSFRISTER OG TILLEGG VED FOR SEN BETALING Forslag til vedtak: Utvalget for Samfunn og milj\u00f8 slutter seg til at de frister, tilleggsgebyr, forsinkelsesrenter og purregebyrer som i dag benyttes og videref\u00f8res ved innkreving av tilknytningsgebyrer for avl\u00f8psdistrikt Nordre Langen. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunalteknikk f\u00e5r jevnlig foresp\u00f8rsler og klager fra oppsittere/eiere som hevder at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har informert om regelverket og at det skjer forskjellsbehandling som f\u00f8lge av endrede innkrevingsrutiner gjennom de ulike utbyggingsfasene. Rammebetingelsene for innkreving av tilknytningsgebyr for Avl\u00f8psdistrikt Nordre Langen er styrt av vedtak og lovregler. Gebyrvedtakene som har v\u00e6rt fattet i forbindelse med utbygging av Nordre Langen har tilstrebet at det er de faktiske kostnader ved bygging av avl\u00f8psnettet som legges ut som selvkost til oppsitterne. Det har hele tiden v\u00e6rt en forutsetning at de oppsittere som kan/skal knytte seg til avl\u00f8psnettet gj\u00f8r dette uten un\u00f8dig opphold etter at anlegget er f\u00f8rt frem til /langs eiendommen og er driftsklart. Samtlige ber\u00f8rte har v\u00e6rt informert om tilknytningsgebyret og st\u00f8rrelsen p\u00e5 dette. Avgiftsdistrikt for avl\u00f8p Nordre Langen ble vedtatt av Ski kommunestyre den som sak K-72/99. Tilknytningsgebyret ble satt til kr pr. boenhet + mva. beregnet ut fra bygningens bruksareal (BRA). Det ble tatt forbehold om \u00e5 vurdere tilknytningsgebyrets st\u00f8rrelse gjennom utbyggingsperioden. Anleggsarbeidene med avl\u00f8psnettet startet opp i Prisstigning i perioden f\u00f8rte til et visst underskudd i drifts- og investeringsbudsjettet. Kommunestyret vedtok derfor den \u00e5 \u00f8ke tilknytningsgebyret med kr eks mva. i samsvar med konsumprisindeksen for perioden hvis frister og p\u00e5legg ikke ble etterkommet. Innslagstidspunktet for tilleggsgebyret er 6 mnd. etter at grunneieren har mottatt varsel om at anlegget er driftsklart. Dette medf\u00f8rte \u00f8ket tilknytningsgebyr for eiendommer/boenheter som valgte \u00e5 utsette tilknytning og/eller innbetaling. Fra h\u00f8sten 2007 ble innkreving av tilknytningsgebyr overf\u00f8rt til kommunens faktureringssystem (KomFakt). Dette medf\u00f8rer at systemet beregner forsinkelsesrenter fra den dato tilnytningsgebyret forfaller. Dvs. ca. 4 uker etter at fakturaene er sendt ut. Abonnenter som oversitter forfallsdatoen, kan p\u00e5dra seg forsinkelsesrenter opp til kr. samt ordin\u00e6re purregebyrer innenfor 6 mnd. fristen. For de som oversitter 6 mnd. fristen p\u00e5l\u00f8per ogs\u00e5 tilleggebyret p\u00e5 kr Forsinkelsesrenten l\u00f8per hele tiden. Side 11\n\n\n\n12 Vurdering: Saksopplysninger For \u00e5 stimulere til deltagelse og gi oppsitterne \u00f8konomisk forutsigbarhet har kommunen opprettholdt tilknytningsgebyret p\u00e5 kr mva. per boenhet og tilsvarende for ubebygde eiendommer innenfor de omr\u00e5dene av avgiftsdistriktet som blir utbygget med off. avl\u00f8psnett. Det har v\u00e6rt en forutsetning at de oppsittere som kan/skal knytte seg til avl\u00f8psnettet gj\u00f8r dette uten un\u00f8dig opphold etter at anlegget er f\u00f8rt frem til /langs eiendommen og er driftsklart. Kommunen har som praksis \u00e5 gi p\u00e5legg om tilknytning til avl\u00f8psnettet n\u00e5r dette er ferdigstilt. Boliger og eiendommer hvor det er innlagt vann, gis etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens en siste frist for tilknytning p\u00e5 6 mnd. etter at avl\u00f8psnettet er driftsklart for disse. I de f\u00f8rste fasene t.o.m. Bru-Gjevik-Myrvoll og Greverud ble det s\u00f8kt om, innvilget og utbetalt et MORSA-tilskudd. Tilskuddet ble gitt til alle eiendommer som var bebygget med boliger eller hytter som kunne tilknyttes avl\u00f8psnettet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 tilskuddene avtok over tid fra kr til for boliger og kr til for hytter. Anleggsarbeidene med avl\u00f8psnettet startet opp i Prisstigning i perioden f\u00f8rte til et visst underskudd i drifts- og investeringsbudsjettet og det var derfor naturlig \u00e5 \u00f8ke tilknytningsgebyret hvis p\u00e5legg som ble gitt ikke ble etterkommet. Tilsvarende gjaldt for hytteeiendommer og ubebygde tomter som ble tilknyttet senere enn 6 mnd. etter at avl\u00f8psanlegget var driftsklart. Kommunestyret vedtok den (KST-91/08) \u00e5 \u00f8ke tilknytningsgebyret med kr eks mva. ved \u00e5 oppjustere dette i samsvar med \u00f8kningen av konsumprisindeksen for perioden september 1999 til august Dette medf\u00f8rte \u00f8ket tilknytningsgebyr for eiendommer/boenheter som valgte \u00e5 utsette tilknytning og/eller innbetaling. Kommunestyrets vedtak av , sak KST-91/08 har slik presisering: Ny indeksregulert tilknytningsavgift for perioden september 1999 til august 2008 p\u00e5 kr eks mva pr boenhet, vil gjelde for boliger som n\u00e5 ikke f\u00f8lger frister for p\u00e5legg om tilknytning og hytter og ubebygde tomter som n\u00e5 ikke benytter seg av tilbud om tilknytning og innbetaling av tilknytningsavgift. For de som blir med n\u00e5 vil tidligere vedtatt tilknytningsavgift p\u00e5 kr eks mva pr boenhet gjelde. Gebyrkontoret har tolket dette slik at oppsitter som konkret (frivillig) har meldt seg p\u00e5 ordningen og eiendommer som f\u00e5r/har f\u00e5tt p\u00e5legg om tilknytning til avl\u00f8psnettet, jfr.pbl. 66 og/eller forurensningslovens bestemmelser, skal tilknytningsgebyret v\u00e6re uendret i 6. mnd. etter at den delen av anlegget som eiendommen kan/skal knyttes til er driftsklart. Etter dette tidspunkt skal tilknytningsgebyret justeres opp. Innslagstidspunktet for tilleggsgebyret p\u00e5 kr er 6 mnd. etter at grunneieren har mottatt varsel om at anlegget er driftsklart. Hvis deler av hovedstolen av tilknytningsgebyret er innbetalt innen 6 mnd.-fristen, avkortes tilleggsgebyret tilsvarende. I tillegg kommer purregebyrer og forsinkelsesrenter. Det tas forbehold om at kommunestyret kan oppjustere tilleggsgebyret. Tilknytningsgebyret forfaller ihh. til 5 i Ski kommunes forskrift om vann- og avl\u00f8psgebyrer n\u00e5r eiendommen knyttes til kommunal ledning. Som tilknytning regnes n\u00e5r offentlig/privat driftsklar avl\u00f8psledning g\u00e5r over eiendommen eller i veg som st\u00f8ter til den, eller over n\u00e6rliggende areal, (jfr. Pbl. 66). For fritidsboliger som er bebodd eller har innlagt vann, kan kommunen kreve tilknytning til avl\u00f8psnettet med hjemmel i forurensningslovens kap. 4, Alternativt kan eiendommens avl\u00f8psl\u00f8sning utbedres slik at den tilfredsstiller dagens forurensningskrav. Side 12\n\n\n\n13 Eiendommer som har inng\u00e5tt frivillig avtale om tilknytning til off. avl\u00f8psnett er gjennom avtalen forpliktet til \u00e5 knytte seg til det off. avl\u00f8psnettet og betale tilknytningsgebyret etter gjeldende tidsfrister og regler. For alle ubebygde eiendommer gjelder de til enhver tid gjeldende satser for tilknytningsgebyr (Indeks-oppskrevet). Mva for ubebygde eiendommer beregnes ut fra BRA = 150 m 2. Tilknytningsgebyret forfaller som hovedregel n\u00e5r hovedanlegget er driftsklart. Kommunen sender melding til oppsitterne om dette. Faktura p\u00e5 tilknytningsgebyret sendes deretter ut med ca. 3 ukers frist for innbetaling. Ved for sen betaling p\u00e5l\u00f8per forsinkelsesrente. Ved purring gebyr. Indeksoppskriving Da kommunestyret i 2008 vedtok tilleggsgebyret for manglende eller for sen innbetaling av tilknytningsgebyr, var dette for \u00e5 begrense og ev. dekke inn noe av kostnads\u00f8kningen som hadde skjedd siden tilknytningsgebyret ble fastsatt h\u00f8sten1999 og anleggsstart i Informasjon om indeksoppskrivingen er tatt med i all informasjon til de omr\u00e5der som er p\u00e5begynt etter kommunestyrets vedtak i november 08. og i kommunens prisoversikt over tilknytningsgebyrer. Informasjonen er tilgjengelig p\u00e5 kommunens hjemmesider. Det var s\u00e6rlig i de f\u00f8rste fasene av anlegget d\u00e5rlige rutiner for rapportering b\u00e5de til oppsittere og til gebyrkontoret om n\u00e5r anleggene ble satt i drift innenfor de enkelte omr\u00e5der. Dette har f\u00f8rt til at tidspunktet for utsendelse av tilknytningsgebyrer i all hovedsak har v\u00e6rt basert p\u00e5 tilfeldige rapporteringer og/eller at enkelteiendommer har s\u00f8kt om sanit\u00e6rabonnement. Ved gjennomgang av de omr\u00e5der som er ferdigstilt, finner gebyrkontoret stadig eiendommer hvor det ikke er blitt sendt ut krav om tilknytningsgebyr. Med unntak av omr\u00e5det Greverud - Myrvoll Fiskestien og Vellumstadvika Bondals\u00e5sen \u00d8stre Solberg, har ikke grunneierne f\u00e5tt melding om at hovedanlegget er driftsklart. Dette har i praksis medf\u00f8rt en grad av forskjellsbehandling. De oppsittere som har fulgt orienteringer, frister og prosedyrer som er gitt under fremdriften f\u00e5r tilleggsgebyr og renter. De som forholder seg passive delvis pga. manglende informasjon og/eller unnlater \u00e5 melde fra at de knytter seg p\u00e5, i noen grad slipper unna b\u00e5de tilleggsgebyr og morarente. Forsinkelsesrenter Fra h\u00f8sten 2007 ble innkreving av tilknytningsgebyr overf\u00f8rt fra manuell utskriving til kommunens faktureringssystem (KomFakt). Endringen medf\u00f8rte at systemet n\u00e5 ogs\u00e5 beregner forsinkelsesrenter fra den dato tilnytningsgebyret forfaller. Dvs. ca. 4 uker etter at gebyrkontoret har sendt ut fakturaene. Forsinkelsesrenten har de senere \u00e5rene ligget over 10 % pa. og er per dato 8,25%. Forsinkelsesrente regnes av totalbel\u00f8pet inkl. mva. Dette inneb\u00e6rer at de som oversitter forfallsdatoen, kan p\u00e5dra seg forsinkelsesrenter opp til kr. samt ordin\u00e6re purregebyrer innenfor 6 mnd. fristen. For de som oversitter 6 mnd. fristen p\u00e5l\u00f8per tilleggebyret p\u00e5 kr Forsinkelsesrenten l\u00f8per hele tiden videre. For ubebygde eiendommer som frivillig har gjort avtale om \u00e5 knytte seg til avl\u00f8psnettet gjelder betalingsplikten etter samme regler som for bebygde eiendommer. For ubebygde eiendommer som ikke (frivillig) har gjort avtale om \u00e5 knytte seg til avl\u00f8psnettet, har gebyrkontoret fulgt en praksis med \u00e5 sendes krav om tilknytningsgebyr slik at ogs\u00e5 disse kan sikre eiendommen avl\u00f8psrettigheter til en avtalt pris. Normalt gir eieren tilbakemelding hvis de vil avst\u00e5. For ubebygde eiendommer som ikke har inng\u00e5tt avtale, er det ikke hjemmel for \u00e5 tvangsinndrive tilknytningsgebyrene. Uavhengig av reaksjonsformen fra eier, vil \u00f8konomisystemet beregne forsinkelsesrente og purringer ut fra fakturaen. Dette krever manuell oppf\u00f8lging hvis eieren avst\u00e5r fra tilbudet. Side 13\n\n\n\n14 Kommunens \u00f8konomiavdeling opplyser at purregebyrer og forsinkelsesrente inng\u00e5r i kommunens ordin\u00e6re innfordringsrutiner og fravikes kun i de tilfeller hvor dette er spesielt unntatt i gebyrvedtaket. Kommunestyret har verken ved fastsetting av grunngebyret i 1999 eller ved tilleggsgebyrene i 2008 tatt slikt forbehold. \u00d8konomiske konsekvenser: Den praksis kommunalteknikk i dag benytter ved innkreving av tilknytningsgebyr, tilleggsgebyr og forsinkelsesrenter har utviklet seg over lang tid med bakgrunn i de erfaringer man har h\u00f8stet. Kommunalteknikk konstaterer likevel at enkelte spekulerer i og / eller vegrer seg for \u00e5 betale tilknytningsgebyret ved forfall. Dette har i praksis medf\u00f8rt at kommunen i noen grad har holdt ettern\u00f8lerne med et rente- og gebyrfritt l\u00e5n. Innf\u00f8ringen av forsinkelsesrente i 2007 og tilleggsgebyr i 2008 har medf\u00f8rt at gebyrene kommer raskere inn, og kommunen f\u00e5r dekket mer av sine kapitalkostnader. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Forutsigbar \u00f8konomisk motivering, gir raskere gjennomf\u00f8ring av tilknytning til off. avl\u00f8psnett og bedrede rutiner for \u00e5 sannere spredt avl\u00f8p. Raskere kapitalinngang gir st\u00f8rre frihet til oppf\u00f8lging av prosjektet. Konklusjon: R\u00e5dmannen anbefaler at utvalget for Samfunn og milj\u00f8 slutter seg til at de frister, tilleggsgebyr, forsinkelsesrenter og purregebyrer som i dag benyttes og videref\u00f8res ved innkreving av tilknytningsgebyrer for Avl\u00f8psdistrikt Nordre Langen. Man ber om at arbeidet med \u00e5 sluttf\u00f8re tilknyting av boliger og hytter som i dag har krav/p\u00e5legg om \u00e5 tilknytte seg off. avl\u00f8p forseres. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som f\u00f8lger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 14\n\n\n\n15 Saksbehandler: J\u00f8rn Stamm Arknr.: M12 &01 Arkivsak: 10/403-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og milj\u00f8 11/ AVVIKLING OG REVISJON AV S\u00c6RAVTALER MED VANNVERKET Forslag til vedtak: Utvalget for Samfunn og milj\u00f8 tar saken til orientering. Saksopplysninger: Bakgrunn Ski kommune har gjennom tidene hentet vann til off. vannforsyning fra flere lokale vannkilder. Etter hvert har behovet for bedre vannkvalitet og \u00f8kte vannmengder medf\u00f8rt at disse anleggene/vannkildene er blitt faset ut. I noen tilfeller har man avsluttet avtalen om kommunens rettighet til \u00e5 benytte vannkilden ved opph\u00f8r eller tilbakef\u00f8ring av anleggene/ rettighetene til grunneier/rettighetshaver eller fordi avtalen har l\u00f8pt ut p\u00e5 dato. I noen tilfeller har man tilbakef\u00f8rt grunn- og rettigheter, mens kommunes forpliktelser ovenfor grunneieren fortsatt st\u00e5r ved lag. Avtalene har ulik oppbygging. Noen har en avtalt lengde (49 eller99 \u00e5r) mens andre knytter seg mot bruk av rettigheten/ tjenesten. Den siste gruppen har Vannverkets eksistens som tidshorisont. Det er i dag 5 l\u00f8pende avtaler hvor kommunens bruk av vannkilden eller rettigheten har opph\u00f8rt, men hvor grunneieren opprettholder sine vederlag og rettigheter. Vederlaget er i hovedsak Fritt vann, kostnadsdeling og/eller pengekompensasjon. Ingen av de aktuelle avtaler har klausul om regulering av leien eller vederlaget i avtaleperioden. For noen virksomme avtaler er vederlaget avtalt som Fritt vann. Formannskapet ba den i sak F-22/79 om at for et antall angitte eiendommer, blir vannverkets s\u00e6ravtaler om vann- og/eller kloakkavgifter i den grad de ikke er falt bort, \u00e5 innl\u00f8se snarest. Da man under veis konstaterte at kommunen ikke ensidig kunne si opp avtalene ble vedtaket i formannskapets m\u00f8te , som sak F-186/79 trukket tilbake. Det foreligger n\u00e5 3 saker som har forankring i forst\u00e5elsen av disse avtalene. Det er derfor \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 avsluttet avtaleforhold som ikke lenger er virksomme eller i det minste f\u00e5 en presisering av hvordan rettighetene skal forst\u00e5s og h\u00e5ndheves/godtgj\u00f8res. Vurdering: Vallebekkdammen i Kr\u00e5kstad Med virkning fra , inngikk Kr\u00e5kstad kommune den en festeavtale p\u00e5 99 \u00e5r om grunn til vannreservoar med rett til adkomst og plassering av pumpehus med eierne av Vallebekk S\u00f8ndre, gnr 10/5 og Glenne skog, gnr. 10/7. Som vederlag skulle grunneieren av gnr. 10/7 ha en \u00e5rlig grunnleie p\u00e5 kr. 200/\u00e5r. For gnr. 10/5 er \u00e5rsleien for reservoaret og pumpehuset satt til kr. 300/\u00e5r. I tillegg skulle eieren av gnr. 10/5 ha rett til gratis vann for Vallebekk S\u00f8ndre s v\u00e5ningshus, drivhus, drivbenker og ca. 6-7 da. friland. Side 15\n\n\n\n16 Vallebekkdammen er et vannreservoar p\u00e5 30x70m p\u00e5 eiendommene Vallebekk S\u00f8ndre, og Glenne skog. Dammen skulle v\u00e6re vannkilde for et privat grendvannverk, men pga. manglende oppslutning ble vannreservoaret med tilh\u00f8rende ledninger og pumpeanlegg, i 1962 bygget og bekostet av kommunen. Kr\u00e5kstad kommunestyre vedtok den (K- 100/63) at Vollebek grendevannverk skulle inng\u00e5r i det kommunale vannverket. I 1971 ble Kr\u00e5kstad tettsted koblet til det kommunale vannverket i Ski og de lokale damanleggene i Kr\u00e5kstad (Vallebekk- og S\u00f8rumdammene) koblet ut. Vannkildene ble imidlertid av beredskapsmessige hensyn beholdt slik at de med enkle midler kunne tas i bruk som n\u00f8dforsyning. Damanlegget p\u00e5, Vallebekk ble fysisk frakoblet det kommunale nett i Etter dette har damanlegget kun forsynt drivbenker p\u00e5 Vallebekk S\u00f8ndre. Husholdningsvann blir levert fra off. nett. Oppf\u00f8ring av nytt v\u00e5ningshus p\u00e5 gnr. 10/5 har aktualisert sp\u00f8rsm\u00e5let om avtalen b\u00f8r reforhandles og/eller heves. Eieren av gnr. 10/7 har ved brev av varslet at de \u00f8nsker indeksregulering av festeavgiften fra med henvisning til tomtefestelovens bestemmelser. N\u00e6revann pumpestasjon og vannrenseanlegg m.m. Eieren av N\u00e6re g\u00e5rd inngikk den 4. juni 1937 avtale med Ski kommunale vannverk om \u00e5 avst\u00e5 et areal p\u00e5 ca. 1 da (gnr. 79/10) for oppf\u00f8ring av pumpestasjon ved N\u00e6revann samt rett til \u00e5 legge, etterse og reparere utg\u00e5ende ledninger fra stasjonen over eiendommen N\u00e6re, gnr. 79/3. Videre fikk vannverket rett til \u00e5 anlegge og benytte vei over eiendommen for transport av n\u00f8dvendige materialer for utf\u00f8relse og ev. senere utvidelser og reparasjoner av pumpestasjonen. Som vederlag skulle dav\u00e6rende og senere eiere av g\u00e5rden N\u00e6re ha rett til \u00e5 utta fra hovedledningen n\u00f8dvendig vann til g\u00e5rdens husholdning, fj\u00f8s, svinehus og stall samt til havevanning. For \u00f8vrig skulle de rette seg etter de regler som ble gjort gjeldende for de \u00f8vrige vannverksabonnenter. Hvis det ble solgt tomter fra eiendommen for bebyggelse, skulle disse ha rett til tiknytning til vannledningsnettet p\u00e5 de samme betingelser som ordin\u00e6re abonnenter. Vedlikeholdet av g\u00e5rdsveien skulle fordeles mellom brukerne slik at N\u00e6re har vedlikeholdet av 1/3 av veien fra roteveien (Oppsandveien), veievesenet den neste 1/3 del og vannverket den siste 1/3 del til pumpestasjonen. Sneplogutgifter fordeles med 1/3 p\u00e5 hver. Eieren har krav p\u00e5 erstatning for skade som p\u00e5f\u00f8res veien. Avtalen er uten tidsbegrensning. Det som i avtalen er omtalt som veivesenet gjelder kommunens bruk at sandtak mellom v\u00e5ningshusene p\u00e5 g\u00e5rden og pumpestasjonen. Kommunens bruk av sandtaket opph\u00f8rte p\u00e5 midten av 60-tallet. Kommunen vedlikeholder i dag strekningen fra Oppsandveien frem til g\u00e5rdstunet p\u00e5 N\u00e6re (ca. 930m) som Kommunal driftsvei. (Dette utgj\u00f8r ca. 61% av den totale veistrekning som er omtalt i avtalen) I 1987 ble overf\u00f8ringsledningen for vann fra Oslo satt i drift. Samtidig stanset vannforsyningen fra N\u00e6re vannverk. Ski formannskap vedtok i m\u00f8te (F-231/89) at: N\u00e6revann pumpestasjon med tilh\u00f8rende tekniske installasjoner legges ned fra det tidspunkt avtale om reservevannforsyning med Oppeg\u00e5rd er underskrevet. Pumpestasjonen ble revet og i februar 1992 ble alle tinglyste heftelser som sikret kommunen rett til \u00e5 ta ut vann fra N\u00e6revann slettet i grunnboken. Kommunen sitter i dag kun tilbake med en tomt p\u00e5 ca. 5da. (tilkj\u00f8pt ca. 4 da. i 1960) rundt den tidligere pumpestasjonen, hvoe det er to tappekummer og rester av en grunnmur. Hovedledningsnettet er satt ut av drift og det ble i 2008 trukket inn nytt vannr\u00f8r (plast) med mindre dimensjon for vannforsyning fra kommunens hovednett frem til anboringspunktene for stikkledningene til S\u00f8ndre Midsj\u00f8, Lunner, N\u00e6re, og boligene Oppsandveien 12,14,16, og 18. Side 16\n\n koblet ut.\")\n\n17 Det ble den gitt tillatelse til oppf\u00f8ring av enebolig/sekund\u00e6rbolig med bruksareal p\u00e5 192m 2 p\u00e5 gnr. 97/3 N\u00e6re. Landbrukskontoret har ved brev datert , uttalt at ut fra den spesielle situasjonen hvor - begge s\u00f8kerens barn \u00f8nsker \u00e5 bosette seg p\u00e5 g\u00e5rden og samar-beide om driften, finner de ut fra landbruksmessige vurderinger \u00e5 kunne akseptere den oms\u00f8kte bolig som n\u00f8dvendig for drift av landbrukseiendommen. Sekund\u00e6rboligen (Oppsandveien 18) er tilknyttet kommunalt vannforsyningsnett og det er sendt krav om tilknytningsgebyr og ordin\u00e6re vanngebyrer til boligen. Eieren av N\u00e6re har p\u00e5klaget dette og mener at boligen m\u00e5 ansees som en del av g\u00e5rdens husholdning og har derved rett til \u00e5 ta ut n\u00f8dvendig vann fra hovedledningen. H\u00f8ydebasseng p\u00e5 Vard\u00e5sen. Eieren av, gnr.118/1; Kv\u00e6rner og gnr. 131/12; Vard\u00e5sen, inngikk den avtale med Ski kommunale vannverk om \u00e5 avst\u00e5 ca. 2 da p\u00e5 Vard\u00e5sen til bygging av h\u00f8ydebasseng. og rett til \u00e5 f\u00f8re frem, etterse og reparere vannledninger fra og langs g\u00e5rdsveien til Kv\u00e6rner gjennom det dav\u00e6rende sandtak til h\u00f8ydebassenget og samme vei tilbake for videre fordeling. Avtalen inneholder rett til \u00e5 benytte den provisoriske vei fra Endsj\u00f8 for bygging, reparasjon, utvidelse og tilsyn av h\u00f8ydebassenget og rett fritt \u00e5 ta sand til nyanlegget med mulighet for videre uttak mot et rimelig vederlag etter skj\u00f8nn Som vederlag skulle dav\u00e6rende og senere eiere av g\u00e5rden gnr. 118/1 ha rett til \u00e5 utta fra vannledningen n\u00f8dvendig vann til g\u00e5rdens husholdning, fj\u00f8s, svinehus og stall samt til havevanning til den nuv\u00e6rende have og den p\u00e5 g\u00e5rden beliggende villa ved bekken. For begge eiendommer inntil i alt 5m 3 /d\u00f8gn. Vannet skulle m\u00e5les med vannm\u00e5le. Som delvis kompensasjon for vannet skulle eieren betale vannverket kr. 50 pr.\u00e5r. (Med dav\u00e6rende pris som var 7 \u00f8re/m 3 tilsvarer dette ca. 700m 3 /\u00e5r). Hvis vannverket ble nedlagt skulle tomten til h\u00f8ydebassenget (gnr. 131/18) vederlagsfritt tilbakef\u00f8res til hovedb\u00f8let, gnr. 131/12. Avtalen har ingen tidsbegrensning. Hydebassenget p\u00e5 Vard\u00e5sen ble revet i 2006 og ledningsanleggene er satt ut av drift. Bassengtomten ble tilbakef\u00f8rt og sammenf\u00f8yet med gnr. 131/12 den G\u00e5rdsveien hvor ledningene ligger/l\u00e5 er i dag overtatt som kommunal vei frem til Kv\u00e6rerbekken. G\u00e5rden har betalt et stipulert vannforbruk som gradvis har v\u00e6rt \u00f8ket og i 2004 var 150m3/\u00e5r.. Fra 2006 har det v\u00e6rt beregnet og betalt for faktisk forbruk etter vannm\u00e5ler b\u00e5de for g\u00e5rden og huset ved bekken. Fritt vann Ski kommune vedtok med virkning fra nye vann- og kloakkforskrifter med bakgrunn i nye normalforskrifter fra Milj\u00f8departementet. Som en konsekvens av de nye forskriftene uttalte departementet at alle s\u00e6ravtaler om levering av fritt vann m\u00e5tte opph\u00f8re. Departementet har senere moderert seg til \u00e5 uttale at Trolig skal det meget til f\u00f8r en avtale faller helt bort. Forutsetningen m\u00e5 v\u00e6re at den som har betinget seg fritt vann, beholder den relative fordelen i forhold til de eiendommer som ikke er fritatt for slik avgift. I en juridisk betenkning om saken fra 1979, vil man omsatt til dagens gebyrreglement kunne tolke slik: Eiendommer som har s\u00e6ravtaler om levering av fritt vann, skal ikke betale forbruksgebyr for vann. Det skal imidlertid betales fast gebyr (abonnementsgebyr) for \u00e5 ha tilgang til kommunens vannforsyningsnett og underliggende infrastruktur. Tilsvarende gjelder tilknytningsgebyr for nye bygninger som knyttes til vannforsynings-nettet. Ski formannskap opphevet i april 1979 (sak F-186/79) sitt eget vedtak fra januar samme \u00e5r om \u00e5 iverksette innl\u00f8sning av de avtaler kommunen hadde om levering av fritt vann. Av ukjente \u00e5rsaker ble det ikke iverksatt tiltak for \u00e5 h\u00e5ndheve reglene i samsvar med departementets fortolkning, og bestemmelsen har v\u00e6rt sovende inntil byggesaken p\u00e5 N\u00e6re og Vallebekk s\u00f8ndre har aktualiserte forholdet. Kommunen har i dag 5 avtaler om fritt vann. Side 17\n\n\n\n18 \u00d8konomiske konsekvenser. De aktuelle avtaler er opprinnelig laget for \u00e5 regulere ytelser i forhold til rettigheter eller ytelse. De vil derfor i sin natur ha innebygget sterke \u00f8konomiske elementer. I noen av sakene kan det foretas utfasing, tekniske bytter eller benytte makeskifter. I den grad det kreves innl\u00f8sning, b\u00f8r de \u00f8konomisk konsekvenser p\u00e5 forh\u00e5nd legges frem for de politiske organer. Avklaring av begrepet fritt vann gjelder relativt f\u00e5 abonnenter og vil p\u00e5 kort sikt ha begrenset \u00f8konomisk verdi. Signaleffekten og synliggj\u00f8ring av kommunens behov for inntekter som kan sikre trygg distribusjon av vann med h\u00f8y kvalitet er viktig. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Administrasjonen vil n\u00e5 g\u00e5 igjennom vannverkets s\u00e6ravtaler hvor grunnlaget og / eller behovet for de forhold eller ytelser avtalene gjelder og som helt eller delvis har opph\u00f8rt. S\u00e5 langt som mulig b\u00f8r avtalene avvikles eller innl\u00f8ses. Avtaler med restverdi b\u00f8r bringes i samsvar med de faktiske forhold samt gjeldende lov- og regelverk gjennom reforhandling. Administrasjonen vil g\u00e5 igjennom og avklare omfanget av begrepet fritt vann og hvilke konsekvenser dette vil ha for fastsetting og innkrevingen av kommunale vann- og avl\u00f8psgebyrer for eiendommer som fra tidligere har avtale med kommunen om dette. R\u00e5dmannen vil deretter fremme sak(er) slik at de ulike forholv som er belyst i denne saken f\u00e5r sin endelige avklaring. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som f\u00f8lger saken: a) Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8f3dd2f-b489-4f44-a4ce-daf13036c74f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Store-togforsinkelser-pa-Ostlandet-432492b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:03:38Z", "text": "# Store togforsinkelser p\u00e5 \u00d8stlandet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:03\n\nPublisert: 30.okt.2005 22:47\n\nFeil p\u00e5 kontaktledningen og signalanlegget i Lier\u00e5stunnelen skaper problemer i togtrafikken p\u00e5 \u00d8stlandet s\u00f8ndag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Kun et spor er \u00e5pent gjennom Lier\u00e5stunnelen, togene blir man\u00f8vrert gjennom via telefon. Dette skaper naturlig nok forsinkelser, sier presseansvarlig \u00c5ge-Christoffer Lundeby i NSB til VG Nett. Han sier forsinkelsene varierer mellom ulike togavganger.\n\n\u2014 Det er spesielt lokaltogene til Kongsberg og Eidsvoll som er rammet, men forsinkelsene merkes p\u00e5 Bergensbanen, togene til Lillehammer og togene som kommer fra og skal i retning Skien og Larvik, sier Lundeby.\n\nNSB har innstilt lokaltoget fra Drammen til Oslo for \u00e5 lette litt p\u00e5 trafikken.\n\nJernbaneverket tror ikke NSB-trafikken vil g\u00e5 som normalt f\u00f8r i morgen tidlig.\n\n\u2014 Vi har en feil p\u00e5 kontaktledningen, og denne h\u00e5per vi er i orden ganske snart. N\u00e5r det gjelder signalanlegget, er vi avhengig av \u00e5 f\u00e5 tak i noen deler f\u00f8r vi f\u00e5r utbedret feilen. Det jobbes p\u00e5 spreng, men det kan ta hele natten f\u00f8r alt er i orden, sier informasjonssjef Dag Svins\u00e5s i Jernbaneverket til VG Nett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9e5e39a-8b86-4e7d-ba06-6b91793e8d47"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stylocellidae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:00:43Z", "text": "# Stylocellidae\n\nprotostomier\n**Stylocellidae** er en gruppe av edderkoppdyr som tilh\u00f8rer ordenen vevkjerringer (Opiliones). Fordi dette er en gammel gruppe, og artene ser ut til \u00e5 spre seg meget langsomt (mange er bare kjent fra typelokaliteten), har de blitt tatt i bruk som modellorganismer i biogeografi, for \u00e5 utrede sammenheng mellom ulike omr\u00e5der.\n\n \n - 3 Utbredelse\n - 4 Systematisk inndeling\n - 6 Eksterne lenker\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSm\u00e5 til middelsstore (kroppslengde 1-7 mm) vevkjerringer med avlang kropp og forholdsvis korte bein. Slekten *Stylocellus* har \u00f8yne, de andre to slektene ikke.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFamilien er utbredt i S\u00f8r\u00f8st-Asia fra India i vest til det vestlige Ny-Guinea i \u00f8st.\n\n\n\nFamiliens utbredelse\n\nDet er forel\u00f8pig beskrevet ca. 35 arter, men det er kjent over 100.\n\n - Edderkoppdyr (Arachnida)\n - Vevkjerringer (Opiliones)\n - underorden **Cyphophthalmi** (Simon, 1879)\n - gruppe Tropicophthalmi\n - familie Stylocellidae Hansen & S\u00f8rensen, 1904\n - slekten *Fangensis* Rambla, 1994 \u2014 Thailand, 4 arter\n - slekten *Leptopsalis* Thorell, 1882 \u2013 Sumatra, \u00e9n art\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff57dd0c-e021-4c5e-805b-ea9794b6cb21"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Europa-og-USA-trenger-hverandre-129494b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:42:58Z", "text": "# \\- Europa og USA trenger hverandre\n\nKjell Dragnes\n\nUtenriksredakt\u00f8r\n\nOppdatert: 02.feb.2013 09:30\n\nPublisert: 01.feb.2013 19:05\n\n \n - \n \n Tysklands forsvarsminister, Thomas de Mazi\u00e8re, snakker til forsamlingen under sikkerhetskonferansen i M\u00fcnchen i dag. Hele 90 delegasjoner, inkludert den amerikanske visepresidenten Joe Biden, var tilstede, og neste \u00e5r feirer konferansen 50-\u00e5rs jublileum. FOTO: Matthias Schrader / AP \n\nM\u00dcNCHEN (Aftenposten.no): Sikkerhet er ikke bare \u00e5 slukke akutte branner. Kriser og kriger som Afghanistan og Mali m\u00e5 ikke overskygge grunnleggende sikkerhetsproblemer, sier Tysklands forsvarsminister Thomas de Mazi\u00e8re.\n\n**\u2014 Amerikanere og europeere kan stole p\u00e5 hverandre. Og det er viktig \u00e5 legge til. De m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 stole p\u00e5 hverandre. For jeg er overbevist, for USA er Europa muligens ikke den best tenkelige partner i verden, men det er absolutt den best mulige, fastslo de Mazi\u00e8re.**\n\nFor en fullsatt sal av eksperter, h\u00f8ye offiserer, og fremtredende politikere slo den tyske forsvarsministeren an tonen for \u00e5rets store sikkerhetspolitiske konferanse i M\u00fcnchen. Aldri f\u00f8r har s\u00e5 mange funnet veien til Bayerns hovedstad.\n\n## Akutte kriser\n\nB\u00e5de i mer private samtaler rundt om i korridorene og i plenumsdiskusjoner og mindre fora er det selvsagt b\u00e5de situasjonen i Mali, borgerkrigen i Syria, alle problemene i Nord-Afrika etter den arabiske v\u00e5r og Irans truende atomv\u00e5penprogram som opptar b\u00e5de beslutningstagere og deres r\u00e5dgivere.\n\n**Den tyske forsvarsministeren h\u00f8stet ogs\u00e5 applaus fra forsamlingen da han sa rett ut at det var riktig og viktig at Frankrike intervenerte i Mali.**\n\n\u2014 En milit\u00e6r intervensjon var n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere minimumsforhold for \u00e5 f\u00e5 til en politisk prosess, sa han. Men helt i tysk \u00e5nd \u2013 Tyskland er blitt ett av de land i Europa som er mest forsiktig med \u00e5 bruke milit\u00e6r makt i konflikter \u2013 la han til:\n\n\u2014 Milit\u00e6r intervensjon kan bare markere begynnelsen p\u00e5 en lang prosess mot langsiktig konfliktl\u00f8sning. Milit\u00e6r overlegenhet i tradisjonelle forstand garanterer ikke en varig l\u00f8sning p\u00e5 en konflikt, fremhevet han.\n\n## Oscar-utdeling\n\n**M\u00fcnchen-konferansen er nummer 49 i rekken og har utviklet seg til \u00e5 bli det noen observat\u00f8rer kaller \"Sikkerhetspolitikkens Oscar-utdeling\".**\n\nIngen av deltagerne drar av g\u00e5rde med gjeve premier og statuetter, men f\u00e5r b\u00e5de en talerstol og mulighet til \u00e5 skaffe seg ytterligere status i et milj\u00f8 der det vrimler av eksperter med tung erfaring, fra tidligere konflikter og n\u00e5v\u00e6rende kriger.\n\nDette er stedet der bare \"alle m\u00e5 v\u00e6re\", og fra Norge kommer naturlig nok b\u00e5de utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen. Ingen av dem har noen offisielle oppgaver p\u00e5 selve konferansen, men benytter anledningen til \u00e5 treffe b\u00e5de politikere og eksperter for \u00e5 uteske og utveksle ideer.\n\n## Transatlantisk\n\nOg som hovedoverskrift ogs\u00e5 denne gangen st\u00e5r det transatlantiske fellesskapet. Det er selve grunnfjellet i en vestlig sikkerhetsordning, og europeerne er langt fra sikre p\u00e5 at det egentlig vil bli noe spesielt ut av president Barack Obamas satsing p\u00e5 Stillehavsomr\u00e5det. Den store stjernen p\u00e5 m\u00f8tet denne gangen vil helt utvilsomt bli visepresident Joe Biden, som ankommer M\u00fcnchen l\u00f8rdag.\n\nKanskje f\u00e5r vi da ogs\u00e5 h\u00f8re mer om de p\u00e5st\u00e5tte signalene om en bedring i forholdet mellom USA og Russland. Biden f\u00e5r anledning til \u00e5 treffe Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Men det er ikke tvil om Asia ogs\u00e5 vil figurere i samtalene, ikke minst p\u00e5 grunn av det sure forholdet mellom Kina og Japan og Nord-Koreas rasling med atomv\u00e5pen og raketter .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a7efeb6-5e7a-4ef9-8de4-8fb474ad2d50"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1069780-Noen+som+har+behov+for+%C3%A5+gr%C3%A5te.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:26:16Z", "text": "# Noen som har behov for \u00e5 gr\u00e5te?\n\nVis siste innlegg \n\n (mann 51 \u00e5r fra Oslo) fr. 29 mai 15:52 Privat melding \n\nJeg blir litt perpleks n\u00e5r jeg leser her p\u00e5 forumet all \nsytingen og klagingen over \"hvorfor ingen kontakter meg, \nhvorfor blir jeg blokkert, meldinger frem og tilbake som g\u00e5r feil, \ningen forst\u00e5r meg... \" osv... \nHer er det om \u00e5 gj\u00f8re og synes mest synd p\u00e5 seg sj\u00f8l \nog klage sin store n\u00f8\u00f8\u00f8d n\u00e5r det ikke g\u00e5r ens egen vei \nog at damene/mennene ikke st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 la deg velge \nog vrake? Hallooooo...knock...knock.....anyone home? \n \nJeg ser at det er mange her som overhodet ikke er mentalt \nklar for nett-dating. De tar seg n\u00e6r av alt og ting blir bare \nverre med dette dersom man allerede sliter i livet sitt. \n \nRegel nr1: \nDu b\u00f8r ha en god porsjon selvtillit og selvf\u00f8lelse om du \ng\u00e5r i gang med NET-dating. Er du svak eller nedadg\u00e5ende \npsykisk, stay away\\! \nOg er du oppadg\u00e5ende psykisk, fortsett med det og unng\u00e5 \nnett-dating. \n \nDersom du bestemmer deg for \u00e5 pr\u00f8ve dette spennende \nog morsomme NETT-dating-greiene s\u00e5 gj\u00f8r det for all \ndel med en GOD klype salt og ha selv ironi og masse humor. \n \nHa begge beina planta p\u00e5 jorda og innse at du snur alt \np\u00e5 hodet n\u00e5r det gjelder dating. Ingenting er som \ndu er vant med fra dating, og alt kan skje.... \n \nOg ikke minst: Slutt \u00e5 syte og synes synd p\u00e5 deg sj\u00f8l.... :-)\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 29 mai 17:03 \n\nDu har nok rett. Mange er ikke klare. I tiilegg er mange d\u00e5rlige p\u00e5 \u00e5 selge seg selv inn i et kresent marked. De glemmer at det ikke er de som shopper, men som selv er p\u00e5 tilbud.\n\nBu-hu-hu, cry me a river, build a bridge, and get over it. :P\n\nH\u00f8rt om net-zombier? De er det nok mange av. Noen oppretter \nen profil KUN for \u00e5 vise seg. Det er en eller annen pervers \n(unnskyld) fetisj-greie de har for \u00e5 vise seg frem, og kun derfor. \n \nOg de er s\u00e5 syke at de betaler for det hver m\u00e5ned\\! J\u00f8je meg... :-)\n\nEr jeg p\u00e5 nett???\n\n@Clementi \n \nNei....dessverre.... \nDu har fortsatt problemer med det tr\u00e5dl\u00f8se nettet ditt. \nRing meg for en gjennomgang.....\n\n (mann 51 \u00e5r fra Oslo) fr. 29 mai 18:18 Privat melding \n\n@MY \n \nSier du som ikke en gang t\u00f8r og st\u00e5 frem med nick'e ditt :-)\n\nJa men nette er jo her,, men mener jo du skj\u00f8nner. Stikker fra gjennomgang for \u00e5 sjekke noe............. \n \nMen enig i det du sier @kameleon\n\nBlir du med p\u00e5 leken, m\u00e5 du t\u00e5le steken. Har jeg h\u00f8rt. :-P\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 29 mai 19:33 \n\nKameleon \nDet gj\u00f8kkeno \nProfilen min har lagt meg ut p\u00e5 billigsalg. Griner ikke :)\n\n@my \n \nHaaahaaaa..... :-)\n\n\n@Kvalmleleon \nhAh -- hahha-aha? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 29 mai 19:42 \n\n@durr \nVis mefd\u00f8lelse. Han trengte si det til seg sel.\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 29 mai 19:47 \n\nCololoo \nL-, sp\u00e6il spail p\u00e5 veggn d\u00e6r., vemm grinr m\u00e6st ilanne h\u00e6r?\n\n@durr \nHadde jeg aaaaldri kommet p\u00e5 selv. Nyhet: Moderne forskning viser at man kommer i bedre form av \u00e5 trene. :) \n \n@my \nNei, la n\u00e5 talef\u00e6iltr\u00e5dn holde seg inni seg selv. Piping i \u00f8rene osv...\n\nTar ting som de er. Som sagt i en annen tr\u00e5d. Smil :-)\n\nM\u00e5 bare le litt n\u00e5r jeg leser her.... hehe :) men er s\u00e5 enig...... sjerpings er n\u00f8dvendig p\u00e5 enkelte som syter :)\n\nMange klager og syter, men alle gj\u00f8r jo det. Til og med IRL... men du syter jo og klager over folk som syter og klager... du lagde for ikke s\u00e5 lenge siden enda en post hvor du klagde p\u00e5 kvinner... s\u00e5 hvem syter n\u00e5? x)\n\n@Xsanto \n \nDet er en overvekt av sytende og klagende damer her. \nJeg pr\u00f8ver bare \u00e5 opprettholde likevekten :-)\n\nvekta di tipper mer mot bunn. har ikke sett s\u00e5 mange sytende damer her enda... selv om jeg bare er Sukker-to dager gammel :p\n\n:-). Ja, det er et slit \u00e5 v\u00e6re mann... eller menneske :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou l\u00f8. 30 mai 01:01 \n\n@Kameleon \nDu mener mann som 'menneske'? \nKvinner er 'menneskets' bruksobjekt; har jeg forst\u00e5tt deg rett? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 30 mai 01:13 \n\nhmmm. \nI dag er jeg mann. Veldig vanskelig. \nI dag er jeg menneske. Veldig vanskelig. \nI dag er jeg kvinne. Veldig lett. \nSkal menneskemannen bruke meg? Ja, han kan jo pr\u00f8ve. \nDet blir ikke lett, for det er jo s\u00e5 vanskelig \u00e5 v\u00e6re mann. Eller menneske. \nMen du kan jo pr\u00f8ve i hvert fall? \n(hilsen lyrisk)\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou l\u00f8. 30 mai 01:14 \n\n@Kameleon \nSom ventet forsto du ikke sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\n\\*methinks Kameleon has left the building\\*\nunnskyld da, men jeg kunne ikke la v\u00e6re\nDet var da fint :-) \nKameleon skj\u00f8nner ikke slike sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 30 mai 01:33 \n\nCllou \nKanskje jeg egentlig er mann? Inni hodet liksom. Eller kanskje han er kvinne.. inni hodet. Hvis jeg sp\u00f8r i morgen, f\u00e5r jeg sikkert svar. Tydelig.\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou l\u00f8. 30 mai 01:35 \n\nNatta :)\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 30 mai 01:36 \n\n\\*herregud er klokken s\u00e5 mye?\\* \nnattinatt ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 30 mai 09:28 \n\n\"Dersom du bestemmer deg for \u00e5 pr\u00f8ve dette spennende \nog morsomme NETT-dating-greiene s\u00e5 gj\u00f8r det for all \ndel med en GOD klype salt og ha selv ironi og masse humor.\" \n \nHumor er bra. Selvironi er bra. \nMen det er noe annet enn \u00e5 ikke ta dette seri\u00f8st. \n \nJeg tror nettopp at fordi folk er her litt s\u00e5nn halvhjertet, vil det ikke fungere. Jeg tror man m\u00e5 g\u00e5 all in, og heller v\u00e6re her i kortere perioder. Man m\u00e5 virkelig SE profilene og mennesket bak, man m\u00e5 velge \u00e5 dele av seg selv, by p\u00e5 seg selv, v\u00e6re den man er \u00e5pent og \u00e6rlig. Man m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 bli s\u00e5ret og man m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 innse at nettdating likevel ikke kommer med noen garantier. S\u00e5 er det liten vits \u00e5 v\u00e6re her om man har mistet troen\\! Troen p\u00e5 det gode, troen p\u00e5 den vakre ikkekrevende kj\u00e6rligheten.\n\n (mann 51 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 30 mai 17:03 Privat melding \n\nMen n\u00e5 er du SVENSKE da, s\u00e5 jeg kan ikke forvente s\u00e5 mye \nav deg... Neeeidaaaa....tulla bare :-)\n\nTror ikke n\u00f8dvendigvis frustrasjonen mange f\u00f8ler har med generelt d\u00e5rlig selvf\u00f8lelse, men mange g\u00e5r til nettdating med litt for h\u00f8ye forventninger til hvor enkelt det skal v\u00e6re. \nEtter en stund tror jeg de fleste innser at ikke alle er interessert i alle bare fordi man har profil p\u00e5 sukker og senker skuldra litt. H\u00e5per i hvert fall det.\n\nDersom du blir en WANKER her inne, alts\u00e5 ligger til pynt \nher inne m\u00e5ned etter m\u00e5ned mister du markedsverdien. En m\u00e5ned \np\u00e5, 2 m\u00e5neder av. H\u00e5pet er at en eller annen gang treffer jeg \nen dame her som er verd medlemspengene :-) \n \nProblemet er at de fleste nettdamene betaler kun for \u00e5 ligge \ntil pynt eller chatte. Jeg luker dem ut fort som f... :-)\n\nJavel, s\u00e5 sier vi det.\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou l\u00f8. 30 mai 17:30 \n\nEni med HereFekt i at vi m\u00e5 b\u00f8ye oss for Mamlemom :-(\n\nKan egentlig ikke forst\u00e5 hvorfor folk legger ut meldinger eller respons de f\u00e5r her inne. Alle meldinger er jo personlige, og det er opp til oss selv hvordan vi forholder oss til det som kommer i innboksen. Synes ikke dette er forumet for \u00e5 henge ut andre, hverken p\u00e5 det ene eller andre omr\u00e5det. Selvinnsikt er kanskje tingen ??? \nEnig med deg Kameleon...bruk humor\n\n@Gladdame \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31c0e33f-c56a-483d-89b7-dbd04ec16c98"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/monsterhavet-rick-riordan-9788251681926", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:36:03Z", "text": "| Forfatter: | Rick Riordan |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 303 |\n| Forlag: | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Percy Jackson and the sea of monsters |\n| Oversatt av: | Sj\u00f8gren-Erichsen, Torleif |\n| Serie: | Bestselger Schibsted |\n| Serienummer: | 2 |\n| ISBN/EAN: | 9788251681926 |\n| Kategori: | Ungdomsb\u00f8ker |\n| Alder: | 12 - 16 |\n\n \n##### Omtale: Monsterhavet\n\n Mot slutten av et overraskende rolig skole\u00e5r for Percy Jackson dukker venninnen hans, Annabeth, uventet opp med d\u00e5rlige nyheter: Den magiske grensen som beskytter Halvblodsleiren er forgiftet av en mystisk fiende, og det eneste trygge stedet for halvgudene st\u00e5r i fare. Percy og vennene hans m\u00e5 krysse det grusomme Monsterhavet for \u00e5 finne en motgift - og redde leiren fra \u00e5 bli rasert.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "657313fe-04f4-49dd-94ed-dcf56fcdb438"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ban-Cha-Am-Evergreen-Cha-am.844051.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:56:57Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Evergreen Cha-am i Cha-am, befinner du deg i n\u00e6rheten av Cha-am strand og Cha Am sykehus. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Sveitsisk sauefarm og Santorini park.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 19 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nNyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi.\n\nServering\n\nEngelsk frokost tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeea2002-396c-4af0-a467-cdd32584a0a6"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Litteraere-tekster/Kafka-for-begynnere/I9788278220061", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:34:55Z", "text": "\"Hva har jeg felles med en j\u00f8de? Jeg har ikke en gang noe felles med meg selv\". Ingenting kan bedre uttrykke kjernen i Franz Kafka, en mann beskrevet av sine venner som en som lever bak en \"glassvegg\". Kafka skrev i den store jiddiske fortellertradisjonen, hvis typiske varemerke var bisarr fantasi \u2026 LES MER kombinert med lystighet og selvfornedrelse. Fremmed for sine r\u00f8tter, sin familie, sine omgivelser og f\u00f8rst og fremst for sin egen kropp, skapte Kafka - gjennom \u00e5 forvandle seg til kakerlakk, ape, hund, muldvarp eller sirkusartist som sulter seg til d\u00f8de foran en beundrerskare - et unikt litter\u00e6rt spr\u00e5k \u00e5 skule seg i. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets \"Hva har jeg felles med en j\u00f8de? Jeg har ikke en gang noe felles med meg selv\". Ingenting kan bedre uttrykke kjernen i Franz Kafka, en mann beskrevet av sine venner som en som lever bak en \"glassvegg\". Kafka skrev i den store jiddiske fortellertradisjonen, hvis typiske varemerke var bisarr fantasi kombinert med lystighet og selvfornedrelse. Fremmed for sine r\u00f8tter, sin familie, sine omgivelser og f\u00f8rst og fremst for sin egen kropp, skapte Kafka - gjennom \u00e5 forvandle seg til kakerlakk, ape, hund, muldvarp eller sirkusartist som sulter seg til d\u00f8de foran en beundrerskare - et unikt litter\u00e6rt spr\u00e5k \u00e5 skule seg i. \n\nEmner: Poetikk Forfattere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84f9e662-e113-41bb-96b0-deaab54d600c"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-St-Petersburg-Broadsky-Hostel.461755.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:44:34Z", "text": "Broadsky hostel ligger i hjertet av St. Petersburg, i g\u00e5avstand til Lomonosov-broen og Beloselsky-Belozersky palasset. Dette vandrerhjemmet ligger rett i n\u00e6rheten av Anichkov-broen og Anichkov-palasset.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 7 gjesterommene. Gjester kan lage m\u00e5ltider i et delt/felles kj\u00f8kken. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj, h\u00e5rf\u00f8ner, og t\u00f8fler.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, gavebutikk/kiosk og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\nServering\n\nBroadsky hostels gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en snackbar/delikatesseforretning.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en PC-stasjon, hurtiginnsjekking og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys flyplasstransport kostnadsfritt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22343b02-bb67-42dc-8b1c-cc0298b3abcb"}
{"url": "http://groruddalen.no/kultur/scenen-for-de-spesielt-interesserte/19.8855", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00393-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:02:35Z", "text": "## Scenen for de spesielt interesserte\n\n\n\n\u00a0\n\nFyrhuset og Stovner Rockefabrikk har ansvaret for alt som skjer p\u00e5 den lille scenen under GranittRock-festivalen. Steffen Rogne i Fyrhuset kan meddele scenen blir for spesielt musikkinteresserte uten at han vil slippe noen navn - enn\u00e5.\n\nSkrevet av: \nKenneth Fossheim\n\nPublisert: \n11.08.2010 kl 11:40\n\n\\- Den lille scenen blir for de som er litt mer interessert i musikk. Vi kj\u00f8rer ikke bare \u00absafe\u00bb band. Vi vil ha de beste ungdomsbandene fra hele byen. Det er kun de aller beste bandene fra Fyrhuset og Stovner Rockefabrikk som f\u00e5r spille, forteller Rogne.\n\n\u00a0\nFyrhuset og Stovner Rockefabrikk skal alene ha ansvar for alt. Det vil si bookingen, backstage, opprigg av scene og mye, mye mer.\n\n\u00a0\n\\- Fyrhuset og Stovner Rockefabrikk har hatt denne oppgaven en stund.\n\n\u00a0\n\\- Tidligere har vi v\u00e6rt litt i kulissene i forhold til booking, men n\u00e5 tar vi over alt. GranittRock er p\u00e5 en m\u00e5te ikke med der lenger og vi har full kontroll, sier han.\n\n\u00a0\n### Hemmelig\n\n\u00a0\n\nHan tror arrangementet vil g\u00e5 bra.\n\n\u00a0\n\\-\u00a0Arrangementsmessig er ting rutine, men det blir mange band og flere kontrakter, men skal g\u00e5 bra, sier han.\n\n\u00a0\nSelv om det vil v\u00e6re litt mindre kjente band, er det mulig \u00e5 finne noe kommersielt p\u00e5 b-scenen ogs\u00e5.\n\n\u00a0\n\\- Vi \u00f8nsker at bandet Forza skal gj\u00f8re en greie for oss, men jeg har ogs\u00e5 veldig lyst p\u00e5 et band som heter Death by Unga Bunga.\n\n\u00a0\n\\- Det er veldig mange band og vi vet hvor kvaliteten ligger, sier Rogne.\n\n\u00a0\nRogne forteller at det ligger store utfordringer n\u00e5r man skal holde et s\u00e5 stort arrangement.\n\n\u00a0\n\\- Det verste er bookinga n\u00e5. Det er ungdommer som styrer med dette og vi m\u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 samles i ferien Koordinasjonen er litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til, forteller han.\n\n\u00a0\nEastside rock club heter de som jobber med bookingen.\n\n\u00a0\n\\- De har erfaring fra booking og liknende fra tidligere, men dette er litt st\u00f8rre. Det kommer til \u00e5\u00a0 bli knallbra, sier Rogne.\n\n\u00a0\n\n\n## Samler butikksjefene til julelunsj\n\n - \nTradisjonen tro inviterte senterdirekt\u00f8r ved Alna senter, Hans Georg Helberg, samtlige butikksjefer ved senteret til hyggelig julelunsj. Han kunne samtidig sl\u00e5 fast at senteret er i en positiv utvikling.\n\n\n\n\n\n## Iris (5) ga sin \u00f8nskeliste til nissen\n\nK\u00f8en var lang foran julenissens \u00abmidlertidige kontor\u00bb da det ble arrangert \u00abJul p\u00e5 Veitvet\u00bb. Ikke s\u00e5 rart, for nissefar tok imot \u00f8nskelister i forbindelse med jul.\n\n## \u00d8nsker brukte kl\u00e6r til skoleballet\n\nAvgangselevene ved Frydenberg ungdomsskole arrangerer byttedag f\u00f8rstkommende mandag i forbindelse med \u00e5rets skoleball. Har du en ballkjole eller en dress du kanskje bare har brukt \u00e9n gang som andre kan f\u00e5 glede av?\n\n\u00a0\n - jul\nDet var ikke bare Jan B\u00f8hler som hadde tatt turen til R\u00f8dtvet sykehjem, da det var klart for den \u00e5rlige julegrantenningen.\n\n\n\n## Lansering i en pub\n\n - Pilen\n - \nI forrige uke ble den lokale baren Rudolf p\u00e5 Vestli brukt til noe litt annet enn det den pleier \u00e5 brukes til. Lise Forfang Grimnes valgte \u00e5 bruke Rudolf for \u00e5 lansere sin nye bok \u00abBlodskraft\u00bb.\n\n## Nok er nok for Standing Rock\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a88fb092-1260-4d07-a215-a9e40761634f"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/badalona/aparthotel-miramar-badalona-10315/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:24:27Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Aparthotel Miramar Badalona**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Badalona, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Badalona, er overnattingssedet kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Badalona Museum. Det er perfekt for familier som er p\u00e5 utkikk etter en idyllisk strandferie. \n \nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som turistinformasjon, terrasse og bagasjeoppbevaring. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som internett, mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y og safe. \n \nAlle de komfortable leilighetene ved Aparthotel Miramar Badalona byr p\u00e5 et kj\u00f8leskap, et eget bad og et tekj\u00f8kken. De har alle oppvarming og en takvifte. \n \nAparthotel Miramar Badalona har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 oppdage nye restauranter, kan velge og vrake blant en mengde barer og spisesteder i n\u00e6romr\u00e5det som byr p\u00e5 et stort utvalg matretter. \n \nOvernattingssedet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. Alella ligger mindre enn en 20 minutters spasertur unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c833e9c-1d7b-4bb6-93a5-e8096490dd33"}
{"url": "http://docplayer.me/3163632-Aurskog-holand-kommune-hovedplan-avfall-2006-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:17:50Z", "text": "\n\n4 SAMMENDRAG. Dagens avfallsbehandling. Det er i Aurskog-H\u00f8land innf\u00f8rt renovasjon for alle, og b\u00e5de for boliger og hytter. I 2006 er antall boligabonnenter ca Av disse har ca (36%) avtale om hjemmekompostering. Disse betaler 60% av fullt renovasjonsgebyr. Hytterenovasjonen omfatter i alt ca. 900 abonnenter. Dessuten er til sammen 90 bedrifter og private og offentlige institusjoner omfattet av den kommunale renovasjonsordningen. Kommunen har en rekke aktiviteter p\u00e5 avfallsektoren. De fleste av disse er lovp\u00e5lagte. Den eneste frivillige aktiviteten av betydning er innsamling av n\u00e6ringsavfall og mottak av n\u00e6ringsavfall p\u00e5 Spillhaug avfallsanlegg. De viktigste aktivitetene er: - Innsamling av husholdningsavfall fra boliger og hytter. - Innsamling av n\u00e6ringsavfall. - Innsamling p\u00e5 husstandsniv\u00e5 for gjenvinning av v\u00e5torganisk avfall. - Drift av milj\u00f8stasjoner for gjenvinning av papir, papp, drikkekartong, glass og metallemballasje, kl\u00e6r og skot\u00f8y. - Drift av Spillhaug avfallsanlegg med deponering av restavfall fra husholdninger og n\u00e6ringsvirksomhet, samt innsamling av de samme fraksjonene som p\u00e5 milj\u00f8stasjonene pluss farlig avfall, ubehandlet og impregnert trevirke, hageavfall, elektrisk og elektronisk avfall, kuldem\u00f8bler, bildekk og blandet metall. - Innsamling av farlig avfall med milj\u00f8buss 2 ganger \u00e5rlig. - Renovasjon i Bj\u00f8rkelangen sentrum og p\u00e5 badeplasser. - Veiledning og informasjon til kommunens innbyggere vedr\u00f8rende avfallsbehandling og gjenvinning. Den totale \u00e5rsomsetningen p\u00e5 sektoren var i 2004 ca. 13,1 mill. kr. Kommunen drifter Spillhaug avfallsanlegg i egen regi. For \u00f8vrig er de fleste driftsoppgavene satt bort i entrepriser til private. Det er ansatt fire personer for \u00e5 ivareta kommunens oppgaver p\u00e5 avfallsomr\u00e5det. Tre av disse er stasjonert p\u00e5 Spillhaug. I tillegg gj\u00f8res det noe arbeid p\u00e5 feltet av virksomhetsleder VAR og av kontorpersonalet. Det blir \u00e5rlig deponert ca tonn restavfall fra husholdninger og n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 Spillhaug. I tillegg blir det gjenvunnet ca tonn avfall p\u00e5 gjenvinningsstasjonen her og p\u00e5 milj\u00f8stasjonene. Mer enn halvparten av avfallet fra husholdningene i kommunen leveres til gjenvinning (52%). Dette er litt h\u00f8yere enn landsgjennomsnittet (49%). En leverer mer til gjenvinning pr. innbygger enn landsgjennomsnittet for papiravfall, glass, tekstiler og farlig avfall. Derimot leverer en mindre enn landsgjennomsnittet av metaller, trevirke og park- og hageavfall. Grunnen til at en leverer mindre enn landsgjennomsnittet av trevirke og park- og hageavfall er sannsynligvis at en har god plass og forholdsvis store tomter i kommunen. 4\n\n\n\n5 Tallene for gjenvinning er gode og viser at den strategien kommunen har lagt opp til, med milj\u00f8stasjoner p\u00e5 sentrale steder, har v\u00e6rt riktig. Framtidig avfallsbehandling. M\u00e5lsettinger: Aurskog-H\u00f8land kommune setter f\u00f8lgende m\u00e5lsettinger for avfallssektoren fram mot \u00e5r 2015: - Det skal legges vekt p\u00e5 kildesortering og gjenbruk. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal \u00f8ke og i 2015 minimum utgj\u00f8re 60% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra R\u00f8mskog. - Restavfallsbehandlingen skal v\u00e6re milj\u00f8messig forsvarlig og medf\u00f8re minst mulig \u00f8konomisk belastning for abonnentene. Mengden restavfall fra husholdninger skal ikke overstige tonn/\u00e5r. - Kommunen skal opprettholde et tilbud p\u00e5 mottak og behandling av n\u00e6ringsavfall ogs\u00e5 etter at deponiet p\u00e5 Spillhaug er nedlagt. Avfallet skal behandles p\u00e5 en milj\u00f8riktig m\u00e5te. Mottak og behandling av n\u00e6ringsavfall skal p\u00e5 sikt gi et positivt tilskudd til kommunens \u00f8konomi. - Mengden farlig avfall som samles inn p\u00e5 Spillhaug og milj\u00f8bil skal \u00f8ke og i 2015 \u00e5rlig minimum utgj\u00f8re 15 kg/innbygger, medregnet milj\u00f8skadelige batterier og impregnert trevirke. - Spillhaug avfallsanlegg skal videreutvikles som gjenvinningsstasjon for husholdninger og lokalt n\u00e6ringsliv. - Det skal etableres en gjenvinningsstasjon i s\u00f8ndre del av kommunen. Antall milj\u00f8stasjoner skal \u00f8kes og utbygges videre for optimal kildesortering. I f\u00f8rste omgang skal tilbudet p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen bedres og det skal bygges en stasjon p\u00e5 Solum i Hemnes. - Det skal innledes et samarbeid med NIPRO eller andre med sikte p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 og eventuelt gj\u00f8re i stand brukbare gjenstander som kastes p\u00e5 gjenvinningsstasjonen p\u00e5 Spillhaug. - Det skal etableres et fastere samarbeid med skolene i kommunen, spesielt med barneskolen og ungdomsskolen. Det skal legges vekt p\u00e5 holdningsskapende arbeid i forhold til avfall og gjenvinning. Restavfallsbehandling: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) tr\u00e5dte i kraft Denne stiller sv\u00e6rt strenge krav til deponier som skal drives videre etter Av denne grunn har kommunestyret vedtatt at deponiet p\u00e5 Spillhaug skal legges ned i De alternativene som kan v\u00e6re aktuelle for framtidig restavfallsbehandling er: - Forbrenning i Norge. - Forbrenning i Sverige. - Deponering. En har f\u00e5tt signaler om \u00e5 kunne levere restavfall til forbrenning b\u00e5de i Sverige og Norge til gunstige priser. Det mest aktuelle alternativet for deponering er Esvall fyllplass i Nes kommune. Endelig valg av alternativ b\u00f8r skje etter en anbudsforesp\u00f8rsel til aktuelle avfallsanlegg. N\u00e5r deponiet p\u00e5 Spillhaug nedlegges i 2009, vil driften p\u00e5 stedet bli lagt om. Dersom det blir langt til framtidig sluttbehandlingsanlegg, vil det bli bygget et omlastingsanlegg for restavfall her. Restavfallet vil da bli lastet om fra de vanlige s\u00f8ppelbilene til store containere for videretransport med 50 tonns vogntog. 5\n\n\n\n6 Dersom det blir omlasting av restavfall p\u00e5 Spillhaug, vil ikke driftskostnadene der endres vesentlig p\u00e5 grunn av nedlegging av deponiet. N\u00f8dvendige investeringer endres heller ikke vesentlig. Dersom deponiet ikke skulle bli nedlagt i 2009, ville det uansett bli nedlagt ca. \u00e5r 2015, fordi omr\u00e5det da ville v\u00e6rt ferdig oppfylt. De investeringene som en m\u00e5 gj\u00f8re i forbindelse med avslutningen, ville uansett m\u00e5tte gj\u00f8res da. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re investeringer som en slipper ved \u00e5 nedlegge deponiet i 2009 istedenfor i Det en sparer p\u00e5 \u00e5 legge ned deponiet i 2009, vil derfor bare v\u00e6re det statlige deponigebyret. Dette er p\u00e5 kr. 542,- pr. tonn i Sagt med andre ord vil dette v\u00e6re det en kan betale for ny restavfallsbehandling (inkludert transport) dersom kostnadene ikke skal \u00f8ke p\u00e5 grunn av dette. Dersom det blir omlastingsstasjon for restavfall p\u00e5 Spillhaug, vil avfallstransporten p\u00e5 atkomstvegen til Spillhaug \u00f8ke. I tillegg til dagens transport vil det bli transport ut med 50 tonns vogntog med restavfall. Vegen b\u00f8r derfor forsterkes og asfalteres. Det b\u00f8r settes av midler til dette i 2007 og N\u00e6ringsavfall: Staten mener at n\u00e6ringslivet selv skal ha r\u00e5derett over sitt eget avfall innenfor vedtatte regler. Kommunene har ikke lenger noen s\u00e6rrettigheter n\u00e5r det gjelder dette avfallet, men har fortsatt plikter n\u00e5r det gjelder EE-avfall og farlig avfall. N\u00e6ringsavfall utgj\u00f8r en betydelig del av den totale avfallsmengden. Det er viktig for lokalsamfunnet at avfallet blir tatt h\u00e5nd om p\u00e5 en bra m\u00e5te. Det er ingen st\u00f8rre mottaksanlegg for n\u00e6ringsavfall i kommunen eller i umiddelbar n\u00e6rhet. Det er 2 mindre private akt\u00f8rer i kommunen. Det er Rune Nadden Transport (L\u00f8ken) og Teian Containerservice (Aurskog). Kommunen st\u00e5r forholdsvis fritt til \u00e5 velge ambisjonsniv\u00e5 for n\u00e6ringsavfall. Forurensningsloven fastsetter at utgiftene n\u00e5r det gjelder husholdningsavfall skal dekkes fullt ut gjennom avfallsgebyrene. Dette kravet gjelder ikke for n\u00e6ringsavfall. Men det er ikke tillatt \u00e5 la inntekter fra n\u00e6ringsavfallet subsidiere husholdningsavfallet, og det er heller ikke tillatt \u00e5 la inntekter fra husholdningsavfallet subsidiere n\u00e6ringsavfallet. Mottak og behandling av n\u00e6ringsavfall p\u00e5 Spillhaug kan gi stordriftsfordeler som reduserer enhetsprisene. Det er etter v\u00e5r vurdering behov for \u00e5 opprettholde et tilbud om mottak av n\u00e6ringsavfall p\u00e5 Spillhaug ogs\u00e5 etter at deponiet blir nedlagt. Det b\u00f8r i den forbindelse bygges et enkelt sorteringsanlegg for n\u00e6ringsavfall her. Plastemballasje: For \u00e5 produsere 1 kg plastemballasje g\u00e5r det med 2 kg olje, som er en ikke fornybar ressurs. En sparer alts\u00e5 2 kg olje ved \u00e5 materialgjenvinne 1 kg plastemballasje. I tillegg sparer en 1 kg CO 2 -utslipp. Halvparten av all plastemballasje som brukes i Norge ender opp i husholdningene (ca tonn \u00e5rlig). All plastemballasje som samles inn fra husholdningene blir gjenvunnet. Flasker og kanner blir til nytt r\u00e5stoff for kasser, plater, profiler og lignende, folie blir til nye sekker, b\u00e6reposer og lignende, mens laminater og isopor blir sendt til Tyskland for produksjon av metanol. 6\n\n\n\n7 En regner med at hver person genererer ca. 13 kg plastavfall i \u00e5ret. Total mengde for kommunen blir da ca. 173 tonn. Avfallet veier ikke mye, men tar sv\u00e6rt stor plass i restavfallet, hele volumprosent. I vekt utgj\u00f8r plasten ca. 8%. Plasten kan samles inn enten ved henteordning eller bringeordning. Ved henteordning hentes avfallet hos den enkelte abonnent, Ved bringeordning m\u00e5 abonnentene selv frakte avfallet fram til milj\u00f8stasjonene. Dersom en velger henteordning for plast, b\u00f8r dette kombineres med henting av de fraksjonene som hentes i dag for at ordningen ikke skal bli uforholdsmessig kostbar. I Aurskog-H\u00f8land hentes v\u00e5torganisk avfall og restavfall samtidig annenhver uke med tokammerbil. V\u00e5torganisk avfall b\u00f8r ikke hentes sjeldnere enn dette p\u00e5 grunn av lukt- og n\u00e6rmilj\u00f8problemer. Restavfallet inneholder blant annet bleier. Dette b\u00f8r heller ikke hentes sjeldnere enn i dag. Henteordning for plast i Aurskog-H\u00f8land vil derfor medf\u00f8re egne henteruter for dette avfallet. Dersom en velger bringeordning, m\u00e5 det settes ut containere for dette p\u00e5 milj\u00f8stasjonene. Noen av milj\u00f8stasjonene m\u00e5 utvides for \u00e5 f\u00e5 plass til disse. Det samles inn 2-3 ganger mer plastavfall ved henteordning enn ved bringeordning. Ved henteordning har en ogs\u00e5 mindre feilsortering. En henteordning for innsamling av plastavfall vil medf\u00f8re en \u00e5rlig kostnads\u00f8kning p\u00e5 ca. kr , mens en bringeordning vil koste i underkant av kr ,-. En henteordning vil f\u00f8re til at avfallsgebyret \u00f8ker med ca. 7%, mens en bringeordning vil f\u00f8re til en gebyr\u00f8kning p\u00e5 ca. 1%. P\u00e5 grunn av kostnadene anbefaler vi at det innf\u00f8res en bringeordning for innsamling av plastavfall i kommunen. Dette b\u00f8r innf\u00f8res i l\u00f8pet av Handlingsplan. Investeringene framover vil for en stor del v\u00e6re knyttet til utvikling av Spillhaug som gjenvinningsstasjon. Investeringene b\u00f8r v\u00e6re gjennomf\u00f8rt f\u00f8r deponiet blir nedlagt i 2009, og vil omfatte f\u00f8lgende: - Ny hjullaster 1,0 mill. kr. - Utbedring av atkomstveg: 4,0 mill. kr. - Omlastingsstasjon for restavfall: 1,5 mill. kr. - Sorteringsanlegg for n\u00e6ringsavfall: 1,5 mill kr. Avslutningsarbeider og etterdrift av deponiet forutsettes dekket av etterdriftsfond. Det foresl\u00e5s at det settes av 0,7 mill. kr. til et slikt fond i \u00e5rene 2006, 2007 og Det vil ogs\u00e5 m\u00e5tte investeres noe i forbindelse med ny gjenvinningsstasjon s\u00f8r i kommunen og utbygging av milj\u00f8stasjoner (\u00f8ke antallet og utvide, blant annet med containere for plastemballasje).vi har satt av i alt 1,3 mill. kr. til dette. Det settes videre av 0,4 mill. kr til en unders\u00f8kelse av hjemmekomposteringsbeholdere. 7\n\n\n\n8 Investeringsbehovet etter 2009 er usikkert. Det vil bli behov for visse investeringer i denne perioden ogs\u00e5, men i langt mindre grad enn fram til Vi har satt av 0,5 mill. kr. \u00e5rlig til n\u00f8dvendige investeringer etter \u00e5r Av mindre oppgaver som kan dekkes over det ordin\u00e6re driftsbudsjettet nevnes her: - Innsamling av plastemballasje. - Anbudskonkurranse for farlig avfall. - Anbudskonkurranse for trevirke og hageavfall. Totalt investeringsbehov for perioden fram til 2015 som m\u00e5 dekkes av avl\u00f8psgebyrene, vil ut fra dette v\u00e6re 13,2 mill. kr. Detaljert handlingsplan for investeringer er vist bakerst i avfallsplanen. Vi m\u00e5 ta h\u00f8yde for at driftsutgiftene kan \u00f8ke noe som f\u00f8lge av at Spillhaug nedlegges som deponi og kommunen m\u00e5 kj\u00f8pe tjenester til sluttbehandling av restavfallet. Vi har gjort et kostnadsanslag som viser at de \u00e5rlige kostnadene til sluttbehandling inkludert transport vil \u00f8ke med ca kr. fra og med Vi presiserer at dette er et usikkert anslag. Vi har utf\u00f8rt beregninger av hva de foresl\u00e5tte tiltakene i denne planen vil bety for avfallsgebyrene. I 2006 er det ordin\u00e6re avfallsgebyret kr ,- pr. \u00e5r. Beregningene viser at gebyret etter alt \u00e5 d\u00f8mme kan holdes p\u00e5 dette niv\u00e5et i hele perioden fram til\n\n\n\n\n\n\n\n11 4 BESKRIVELSE OG EVALUERING AV DAGENS AVFALLSBEHANDLING. 4.1 Restavfallsbehandling. Restavfall blir deponert p\u00e5 Spillhaug. Her tas det ogs\u00e5 i mot restavfall fra R\u00f8mskog kommune. Nytt deponiomr\u00e5de ble tatt i bruk i Dette omr\u00e5det vil antagelig v\u00e6re oppfylt i Det er avsatt ytterligere ett omr\u00e5de for deponering p\u00e5 Spillhaug. Dette vil det sannsynligvis ikke bli behov for \u00e5 ta i bruk, i og med at deponiet er vedtatt nedlagt i Det er viktig for kommunen at en f\u00e5r anledning til \u00e5 opprettholde deponiet til Dette vil gi kommunen anledning til \u00e5 arrondere omr\u00e5det p\u00e5 en god m\u00e5te i henhold til avslutningsplanen. Det benyttes 140 liters restavfallsbeholdere som standard st\u00f8rrelse. Husholdninger som \u00f8nsker det kan benytte 240 liters beholder mot tillegg i pris. Det hentes restavfall fra husholdningene annenhver uke. Det er inng\u00e5tt avtale med Norsk Gjenvinning AS om henting og transport av dette. Norsk Gjenvinning bruker Arild Holmedal Transport AS som underentrepren\u00f8r. 4.2 Gjenvinning Generelt. Det er igangsatt en rekke gjenvinningsordninger for avfall fra husholdninger og mindre bedrifter i kommunen. P\u00e5 grunn av en spredt bosettingsstruktur og store transportavstander, har det v\u00e6rt naturlig \u00e5 basere de fleste av ordningene p\u00e5 bringesystem, der avfallsbesitterne selv bringer kildesortert avfall til oppsamlingspunkter, i st\u00f8rre grad enn hentesystem, der avfallet hentes ved den enkelte husstand. Kommunen har henteordninger for restavfall og v\u00e5torganisk avfall og bringeordninger for alle andre avfallsfraksjoner. Det er bygd i alt 12 milj\u00f8stasjoner for avfall i kommunen, i tillegg til en st\u00f8rre gjenvinningsstasjon p\u00e5 Spillhaug. Disse er lokalisert i tilknytning til steder der folk ferdes, ved bygdesentra, forretninger, etc. Det er lagt stor vekt p\u00e5 estetikk ved utformingen av disse. Omr\u00e5dene er asfalterte, og stasjonene er bygd opp av nedborede stokker og med bordvegger. Her finnes det beholdere for mottak av papir, papp og drikkekartong, glass- og metallemballasje, samt kl\u00e6r og sko. Evaluering: En har v\u00e6rt plaget av generell fors\u00f8pling p\u00e5 milj\u00f8stasjonene. Fra fikk de ansatte p\u00e5 Spillhaug ansvar for \u00e5 holde orden p\u00e5 milj\u00f8stasjonene. De bes\u00f8kes ca. 3 ganger ukentlig, og dette har bedret forholdene betraktelig. For \u00e5 evaluere gjenvinningsordningene for husholdningsavfall i kommunen, har vi foretatt en sammenlikning av kommunen med landet sett under ett n\u00e5r det gjelder gjenvinning pr. person i Resultatene framg\u00e5r av tabell 1. Landstallene er basert p\u00e5 tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5. Tabellen viser at Aurskog-H\u00f8land leverer mer til gjenvinning pr. innbygger enn landsgjennomsnittet for papiravfall, glass, tekstiler og farlig avfall. Derimot leverer kommunen mindre enn landsgjennomsnittet av metaller, trevirke og park- og hageavfall. 11\n\n\n\n12 Grunnen til at kommunen leverer mindre enn landsgjennomsnittet av trevirke og park- og hageavfall er sannsynligvis at en har god plass og forholdsvis store tomter i kommunen. Tallene for gjenvinning er gode og viser at den strategien kommunen har lagt opp til, med milj\u00f8stasjoner p\u00e5 sentrale steder, har v\u00e6rt riktig. Tabell 3 viser hvor mye husholdningsavfall som ble gjenvunnet i kommunen i 2004 av forskjellige avfallstyper, sammenlignet med totaltall for Norge. Gjenvinningsmengdene veies n\u00e5r avfallet transporteres ut fra Spillhaug. Tallene er noe usikre fordi fordelingen mellom husholdningsavfall og n\u00e6ringsavfall er ansl\u00e5tt, ikke veid. Tabell 3: Husholdningsavfall Gjenvinning. Avfallsfraksjon Aurskog-H Totalt (tonn) Aurskog-H Kg/innbygger Norge Totalt (tonn) Norge Kg/innbygger Papp, papir, kartong, dr.kart Glass ,0 Plast ,7 Metaller 117 8, V\u00e5torganisk Tre Park- og hageavfall Tekstiler 60 4, ,9 Farlig avfall 58 4, ,4 Annet ,8 Sum til gjenvinning (52%) (49%) Restavfall Husholdningsavfall totalt Der ikke annet er sagt nedenfor, er erfaringene med dagens avfallsbehandling i kommunen gode V\u00e5torganisk avfall. Ca husstander (36%) har inng\u00e5tt avtale om hjemmekompostering. Disse f\u00e5r 40% reduksjon i avfallsgebyret. For \u00f8vrige abonnenter hentes v\u00e5torganisk avfall hver 14.dag. I en 12-ukers periode om sommeren hentes avfallet hver uke. Storprodusenter har hyppigere innsamling. Det benyttes 140 liters biobeholdere, alternativt 240 liters beholdere for storhusholdninger. Henting av restavfall og v\u00e5torganisk avfall skjer med samme bil (2- kammerbil). P\u00e5 Auten slamdeponi har renovat\u00f8ren st\u00f8pt en plate og laget en binge hvor v\u00e5torganisk avfall blir mellomlagret. Herfra blir det kj\u00f8rt i lukket container til Halden Resirkulering AS for kompostering. Evaluering: Mange av de som har avtale om hjemmekompostering kaster likevel v\u00e5torganisk avfall i restavfallet. Dette f\u00e5r kommunen stadig rapporter om fra renovat\u00f8ren. En har pr\u00f8vd en ordning hvor renovat\u00f8ren deler ut gule kort. Dette har virkning i en tid etterp\u00e5, men de fleste faller tilbake til gamle synder. Renovat\u00f8ren mener at kun 10% f\u00f8lger reglene fullt ut. 12\n\n\n\n13 Henteordningen for v\u00e5torganisk avfall fungerer bra. En har f\u00e5 klager p\u00e5 ordningen. Det har heller ikke v\u00e6rt klager p\u00e5 lukt eller andre forhold ved mellomlageret p\u00e5 Auten, men det tiltrekker seg fugler Papir, papp, kartong og drikkekartong. Det er anskaffet ca. 40 stk. 10m 3 -containere for dette avfallet, som er fordelt p\u00e5 milj\u00f8stasjonene, skoler og lignende. Kommunen har avtale med Ragn Sells, som ved fastsatte intervaller t\u00f8mmer containerne p\u00e5 stedet og bringer avfallet til sorteringsanlegg p\u00e5 L\u00f8renskog. Evaluering: Kommunen er misforn\u00f8yde med Ragn-Sells oppf\u00f8lging av sine plikter etter kontrakten. T\u00f8mming skjer ofte ikke p\u00e5 fastsatt dag, og den utf\u00f8res ofte ufullstendig. En mottar stadig klager fra publikum p\u00e5 dette. Kommunen er i dialog med Ragn-Sells for \u00e5 bedre forholdene. Det kastes en del annet avfall i papircontainerne enn det de er beregnet p\u00e5. For \u00e5 bedre p\u00e5 dette, er en i ferd med \u00e5 g\u00e5 over til en type containere med smale innkastluker i stedet for den som har v\u00e6rt benyttet til n\u00e5, som har store luker Glass og metallemballasje. Det er anskaffet i alt ca. 30 igloer for innsamling av klart glass, farget glass og metallbokser. Disse st\u00e5r p\u00e5 milj\u00f8stasjonene. Igloene t\u00f8mmes og transporteres av kommunens egne ansatte til Norsk Glassgjenvinning AS i Ons\u00f8y. Evaluering: Dagens opplegg for glass og metallemballasje fungerer bra Kl\u00e6r og sko. Det er anskaffet i alt ca. 30 innsamlingsbokser for dette avfallet. Disse st\u00e5r p\u00e5 milj\u00f8stasjonene. Boksene blir av de ansatte p\u00e5 Spillhaug t\u00f8mt etter behov og innholdet transportert til Spillhaug, grovsortert og plassert i trillevogner. Kommunen har avtale med Fretex som henter her gratis og bringer videre til sitt anlegg p\u00e5 Alnabru. Evaluering: Vi er plaget med at Fretex-boksene blir brutt opp og innhold fjernet. Dette synes \u00e5 v\u00e6re et \u00f8kende problem. Av denne grunn har vi m\u00e5ttet slutte \u00e5 l\u00e5se boksene. Bortsett fra dette fungerer ordningen bra Ubehandlet trevirke. Dette avfallet kan leveres p\u00e5 gjenvinningsstasjonen p\u00e5 Spillhaug. Kommunen har avtale med R\u00f8mskog Biobrensel, som henter avfallet p\u00e5 Spillhaug og transporterer det til eget anlegg. Her produseres det flis av avfallet for bruk i flisfyringsanlegg. Evaluering. Denne ordningen er relativt kostbar, og det er behov for \u00e5 finne fram til en rimeligere l\u00f8sning. 13\n\n\n\n14 4.2.7 Impregnert trevirke. Dette avfallet kan leveres p\u00e5 milj\u00f8stasjonen p\u00e5 Spillhaug. Kommunen har avtale med Norsk Gjenvinning AS om transport og mottak av avfallet. Det transporteres til IQR Sol\u00f8r Gjenvinning AS p\u00e5 Kirken\u00e6r for forbrenning i spesialovn Hageavfall. Dette avfallet kan leveres til gjenvinning p\u00e5 gjenvinningsstasjonen p\u00e5 Spillhaug. Kommunen har avtale med R\u00f8mskog Biobrensel, som henter avfallet p\u00e5 Spillhaug og transporterer det til eget anlegg. Her produseres det flis av avfallet for bruk i flisfyringsanlegg. Evaluering. Denne ordningen er relativt kostbar, og det er behov for \u00e5 finne fram til en rimeligere l\u00f8sning Bildekk. Alle bildekk med og uten felg med dimensjoner fra 12 til 22,5 kan leveres til gjenvinningsstasjonen p\u00e5 Spillhaug. Disse blir etter behov hentet gratis av Nocas AS, som transporterer dekkene til eget anlegg Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall.) Elektrisk og elektronisk avfall fra husholdninger og bedrifter kan leveres p\u00e5 milj\u00f8stasjonen p\u00e5 Spillhaug. Kommunen har avtale med Elretur AS om henting etter behov p\u00e5 Spillhaug. Henting er gratis, bortsett fra for kasserte sm\u00e5apparater, der kommunen f\u00e5r en godtgj\u00f8relse av Elretur etter levert mengde KFK-holdige kuldem\u00f8bler. KFK-holdige kuldem\u00f8bler kan leveres p\u00e5 milj\u00f8stasjonen p\u00e5 Spillhaug. De blir her stablet i 2 stk. 30 m3 containere som eies av kommunen. Det er inng\u00e5tt avtale med Stena Milj\u00f8 AS om henting av dette avfallet etter behov. Kommunen betaler en pris pr. stk. for disse. Med virkning fra oppheves KFK-forskriften. KFK-holdige kuldem\u00f8bler vil deretter bli omfattet av EE-forskriften og det ordin\u00e6re produsentansvaret Blandet metall. Blandet metall kan leveres p\u00e5 milj\u00f8stasjonen p\u00e5 Spillhaug. Kommunen har avtale med Hellik Teigen AS om transport og mottak av dette avfallet. Hellik Teigen holder ogs\u00e5 containere p\u00e5 Spillhaug. Som et ledd i Hold Norge Rent-kampanjen hadde kommunen en aksjon for innsamling av landbruksredskap v\u00e5ren Det kom inn i underkant av 400 tonn. I tillegg til Spillhaug hadde man et lokalt mottak i Bergsj\u00f8gropa i S\u00f8ndre H\u00f8land. 14\n\n\n\n15 4.3 Farlig avfall. Farlig avfall fra husholdninger og virksomheter som har mindre enn 400 kg pr. \u00e5r kan leveres p\u00e5 Spillhaug. Det er inng\u00e5tt avtale med Renor AS om transport og mottak av dette. To ganger i \u00e5ret kj\u00f8rer det milj\u00f8bil rundt i kommunen for innsamling av farlig avfall. Stoppesteder og tidspunkter annonseres p\u00e5 forh\u00e5nd. Denne tjenesten utf\u00f8res av Renor AS og bekostes av kommunen. Renor AS er lokalisert i kommunen. Her kan farlig avfall som g\u00e5r ut over den kommunale mottaksplikten leveres. Milj\u00f8farlige batterier tas i mot p\u00e5 Spillhaug og p\u00e5 milj\u00f8bilen. Kommunen har avtale med Vestfold Metall om transport og mottak av disse. Evaluering: Det har ikke v\u00e6rt avholdt anbudskonkurranse for arbeidene med transport og mottak av farlig avfall. Det vil bli vurdert \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. 4.4 Hytterenovasjon. Det er innf\u00f8rt renovasjon for alle hytter og fritidshus i kommunen. Det er bygd i alt 15 milj\u00f8boder i tilknytning til st\u00f8rre hyttekonsentrasjoner. I tillegg er det utplassert ca. 60 stk. 660-liters og noen f\u00e5 140-liters og 240-liters plastbeholdere for mindre ansamlinger av hytter. T\u00f8mming skjer 26 ganger pr. \u00e5r av Arild Holmedal Transport AS. Evaluering: Kommunen har v\u00e6rt plaget av at ogs\u00e5 fastboende bruker hyttebodene til sitt avfall. Det er satt l\u00e5s p\u00e5 en bod der det var spesielt ille. Hytteeiere som sogner til boden har f\u00e5tt utlevert n\u00f8kler. 15\n\n\n\n16 4.5 Oppn\u00e5else av m\u00e5l i Avfallsplan I Avfallsplan 2000 er det satt f\u00f8lgende overordnede m\u00e5lsettinger for avfallssektoren fram mot \u00e5r 2005: 1. Det skal legges vekt p\u00e5 kildesortering og gjenbruk. 2. Mengden av kommunalt avfall inklusive restavfall fra R\u00f8mskog skal reduseres og i 2005 ikke overstige tonn. 3. Milj\u00f8stasjonene skal opprustes og utbygges videre for optimal kildesortering. 4. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal \u00f8ke og i 2005 minimum utgj\u00f8re 42% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra R\u00f8mskog. 5. Mengden spesialavfall som samles inn p\u00e5 Spillhaug og milj\u00f8bil skal \u00f8ke og i 2005 \u00e5rlig minimum utgj\u00f8re 5 kg/innbygger. 6. Gassutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi skal v\u00e6re brakt under kontroll innen utgangen av Nedenfor vurderes det i hvilken grad vi har oppn\u00e5dd de m\u00e5lene som er m\u00e5lbare. M\u00e5l 2: Mengden av kommunalt avfall inklusive restavfall fra R\u00f8mskog skal reduseres og i 2005 ikke overstige tonn. M\u00e5loppn\u00e5else: Mengden av kommunalt avfall er summen av det som deponeres og det som sorteres ut for gjenvinning. Statistikkene viser at denne mengden \u00f8ker for hvert \u00e5r, med unntak av \u00e5r En har hatt f\u00f8lgende utvikling i mengdene: \u00c5r 2000: tonn \u00c5r 2001: tonn \u00c5r 2002: tonn \u00c5r 2003: tonn \u00c5r 2004: tonn Ut fra denne utviklingen forventer vi at total avfallsmengde i 2005 vil ligge mellom og tonn. Dette er dessverre langt fra m\u00e5lsettingen. Det som likevel er gledelig, er at det er mengdene som g\u00e5r til gjenvinning som \u00f8ker. Mengdene til deponi holder seg stort sett konstante. De sterkt \u00f8kende avfallsmengdene de senere \u00e5r gjelder ikke bare for Aurskog-H\u00f8land, men er felles for hele landet. Dette skyldes samfunnsutviklingen, med blant annet sterk \u00f8konomisk vekst, sterk krone og lav rente. M\u00e5l 3: Milj\u00f8stasjonene skal opprustes og utbygges videre for optimal kildesortering. M\u00e5loppn\u00e5else: Gjenvinningsstasjonen p\u00e5 Spillhaug ble oppgradert i Containerne for de ulike fraksjonene ble samlet og det ble bygd ramper for \u00e5 gj\u00f8re sorteringen enklere for de bes\u00f8kende. Antall milj\u00f8stasjoner er i perioden utvidet fra 10 til 12. De nye stedene er Aurskog og Skogheim. 16\n\n\n\n18 Mengden farlig avfall som samles inn p\u00e5 Spillhaug og milj\u00f8bil skal \u00f8ke og i 2015 \u00e5rlig minimum utgj\u00f8re 15 kg/innbygger, medregnet milj\u00f8skadelige batterier og impregnert trevirke. M\u00e5lsetting for Spillhaug avfallsanlegg. Spillhaug avfallsanlegg skal videreutvikles som gjenvinningsstasjon for husholdninger og lokalt n\u00e6ringsliv. M\u00e5lsetting for gjenvinnings- og milj\u00f8stasjoner. Det skal etableres en gjenvinningsstasjon i s\u00f8ndre del av kommunen. Antall milj\u00f8stasjoner skal \u00f8kes og utbygges videre for optimal kildesortering. I f\u00f8rste omgang skal tilbudet p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen bedres og det skal bygges en stasjon p\u00e5 Solum i Hemnes. M\u00e5lsetting for gjenbruk. Det skal innledes et samarbeid med NIPRO eller andre med sikte p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 og eventuelt gj\u00f8re i stand brukbare gjenstander som kastes p\u00e5 gjenvinningsstasjonen p\u00e5 Spillhaug. M\u00e5lsetting for samarbeid med skolen. Det skal etableres et fastere samarbeid med skolene i kommunen, spesielt med barneskolen og ungdomsskolen. Det skal legges vekt p\u00e5 holdningsskapende arbeid i forhold til avfall og gjenvinning. 6 VURDERING AV TILTAK. 6.1 Restavfallsbehandling Dagens situasjon. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) tr\u00e5dte i kraft Denne stiller sv\u00e6rt strenge krav til deponier som skal drives videre etter Av denne grunn har kommunestyret vedtatt at deponiet p\u00e5 Spillhaug skal legges ned i Fylkesmannen har muntlig signalisert at kommunen kan risikere \u00e5 f\u00e5 p\u00e5legg om nedlegging av deponiet f\u00f8r Dette er i strid med tidligere signaler og vil v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig for kommunen. For det f\u00f8rste trenger vi sannsynligvis restavfall fram til 2009 for \u00e5 avslutte deponiet i henhold til avslutningsplanen. For det andre trenger vi tida fram til 2009 for \u00e5 forberede den framtidige restavfallsbehandlingen. Dette omfatter blant annet anbudsinnhenting p\u00e5 transport og sluttbehandling, samt bygging av omlastingsstasjon for restavfall og sorteringsanlegg for n\u00e6ringsavfall Framtidige restavfallsmengder. Deponerte mengder p\u00e5 Spillhaug har de senere \u00e5r ligget i underkant av tonn \u00e5rlig, se tabell 2. Av dette har noe under halvparten v\u00e6rt husholdningsavfall og noe over halvparten n\u00e6ringsavfall. Mengden husholdningsavfall framover forventes \u00e5 \u00f8ke noe. Gjenvinningsgraden vil sannsynligvis ogs\u00e5 \u00f8ke, slik at mengden restavfall fra husholdningene sannsynligvis vil ligge p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5 som i dag. Framtidige mengder av n\u00e6ringsavfall er vanskeligere \u00e5 forutsi. Disse er mer markedsavhengige. En forventer likevel at n\u00e6ringslivet i Aurskog-H\u00f8land vil fortsette \u00e5 18\n\n\n\n19 levere avfall til kommunens anlegg, og at mengden n\u00e6ringsavfall vil fortsette omtrent p\u00e5 dagens niv\u00e5. Vi antar derfor at total restavfallsmengde de n\u00e6rmeste \u00e5r kommer til \u00e5 ligge p\u00e5 ca tonn \u00e5rlig Alternativer for restavfallsbehandling. De alternativene som kan v\u00e6re aktuelle for framtidig restavfallsbehandling er: - Forbrenning i Norge. - Forbrenning i Sverige. - Deponering. En har f\u00e5tt signaler om \u00e5 kunne levere restavfall til forbrenning b\u00e5de i Sverige og Norge til gunstige priser. Det mest aktuelle alternativet for deponering er Esvall fyllplass i Nes kommune. Deponiet har laveste sats for deponigebyr, det vil si 409 kr/tonn for 2005, og kan v\u00e6re et konkurransedyktig alternativ. Endelig valg av alternativ b\u00f8r skje etter en anbudsforesp\u00f8rsel til aktuelle avfallsanlegg \u00d8konomiske betraktninger. N\u00e5r deponiet p\u00e5 Spillhaug nedlegges i 2009, vil driften p\u00e5 stedet bli lagt om. Dersom det blir langt til framtidig sluttbehandlingsanlegg, vil det bli bygget et omlastingsanlegg for restavfall her. Restavfallet vil da bli lastet om fra de vanlige s\u00f8ppelbilene til store containere for videretransport med 50 tonns vogntog. Dersom det blir omlasting av restavfall p\u00e5 Spillhaug, vil ikke driftskostnadene der endres vesentlig p\u00e5 grunn av nedlegging av deponiet. N\u00f8dvendige investeringer endres heller ikke vesentlig. Dersom deponiet ikke skulle bli nedlagt i 2009, ville det uansett bli nedlagt ca. \u00e5r 2015, fordi omr\u00e5det da ville v\u00e6rt ferdig oppfylt. De investeringene som en m\u00e5 gj\u00f8re i forbindelse med avslutningen, ville uansett m\u00e5tte gj\u00f8res da. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re investeringer som en slipper ved \u00e5 nedlegge deponiet i 2009 istedenfor i Det en sparer p\u00e5 \u00e5 legge ned deponiet i 2009, vil derfor bare v\u00e6re det statlige deponigebyret. Dette er p\u00e5 kr. 542,- pr. tonn i Sagt med andre ord vil dette v\u00e6re det en kan betale for ny restavfallsbehandling (inkludert transport) dersom kostnadene ikke skal \u00f8ke p\u00e5 grunn av dette Videre arbeid. N\u00e5r deponiet nedlegges m\u00e5 det v\u00e6re inng\u00e5tt kontrakt med avfallsanlegg om mottak og sluttbehandling av restavfallet. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re inng\u00e5tt kontrakt med transportfirma om transport av avfallet. Det er flere deponier som vil blir stengt omtrent samtidig. Det kan derfor bli et press p\u00e5 kapasitet p\u00e5 sluttbehandlingsanleggene p\u00e5 det tidspunktet. Vi vil derfor ta sikte p\u00e5 \u00e5 inng\u00e5 kontrakter i god tid, minst ett \u00e5r p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette vil ogs\u00e5 gi leverand\u00f8rene god tid til forberedelse. Ved nedlegging av deponiet b\u00f8r kontraktene v\u00e6re inng\u00e5tt senest\n\n\n\n20 Det er behov for et enkelt sorteringsanlegg for n\u00e6ringsavfall p\u00e5 Spillhaug. Det settes av midler til dette og til omlastingsstasjon i Det b\u00f8r settes av midler til prosjektering av anleggene i Dersom det blir omlastingsstasjon for restavfall p\u00e5 Spillhaug, vil avfallstransporten p\u00e5 atkomstvegen til Spillhaug \u00f8ke. I tillegg til dagens transport vil det bli transport ut med 50 tonns vogntog med restavfall. Vegen b\u00f8r derfor forsterkes og asfalteres. Det b\u00f8r settes av midler til dette i 2007 og N\u00e6ringsavfall Regelverk. De lover og forskrifter som er vesentlige n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringsavfall, er: Lover. - Forurensningsloven. Forurensningsloven inndeler avfallet i husholdningsavfall og n\u00e6ringsavfall. Forurensningslovens 32 omhandler n\u00e6ringsavfall. Her heter det blant annet: \"N\u00e6ringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes p\u00e5 annen m\u00e5te..forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle p\u00e5legge produsenten \u00e5 levere n\u00e6ringsavfall til kommunalt avfallsanlegg.\" - Plan- og bygningsloven. De bestemmelsene i Plan og bygningsloven som gjelder avfallsbehandling, gjelder bare avfall fra anlegg og aktiviteter som det m\u00e5 s\u00f8kes om tillatelse til etter loven, det vil si bygge-, anleggs- og rivingsavfall. Avfallsbehandling er ikke direkte omtalt i loven. Indirekte har loven betydning for avfallsbehandling, blant annet fordi tiltakshaver skal lage kontrollplaner for tiltaket som kommunen m\u00e5 godkjenne. Kommunen kan stille krav til at avfallsbehandling omtales i kontrollplanene. Sentrale forskrifter. En rekke sentrale forskrifter har bestemmelser som har betydning for avfallsbehandling. De mest sentrale av disse er: Forskrifter hjemlet i Forurensningsloven. - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), fastsatt Her er det samlet en rekke tidligere forskrifter i en stor forskrift. Den har blant annet kapitler om: Kasserte elektriske og elektroniske produkter. Kommunen har plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om vederlagsfritt mottak av EE-avfall som er forbruksavfall. Kommunen har ogs\u00e5 plikt til \u00e5 ta i mot EE-avfall som er produksjonsavfall, men kan kreve vederlag for dette. Avfallsdefinisjonene er her ikke oppdatert i henhold til forurensningslovens terminologi. Det antas at dette skyldes en uteglemmelse fra Statens side. Farlig avfall. Kommunen skal s\u00f8rge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter i kommunen med mindre mengder farlig avfall. Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg. farlig avfall totalt pr. \u00e5r pr. avfallsbesitter. Som en ser har kommunen fortsatt plikt til \u00e5 ta i mot EE-avfall og farlig avfall fra n\u00e6ringsvirksomhet. 20\n\n\n\n21 Forskrifter hjemlet i lov om arbeidervern og arbeidsmilj\u00f8. (Arbeidsmilj\u00f8loven). - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften). Forskriften gjelder ved enhver arbeidsplass hvor det utf\u00f8res bygge- eller anleggsvirksomhet. Dette omfatter oppf\u00f8ring av bygninger, ombygging, rehabilitering og riving. 13 i forskriften fastsl\u00e5r en rekke spesielle hensyn som skal ivaretas ved tilrettelegging av arbeidet. Her stilles det blant annet krav til lagring og deponering eller fjerning av avfall. Dette tilsier at en avfallsplan b\u00f8r utarbeides. 14 beskriver entrepren\u00f8rens plikter. For \u00e5 ivareta HMS p\u00e5 bygge-/anleggsplassen skal entrepren\u00f8ren oppfylle alle relevante lover og forskrifter og spesielt legge vekt p\u00e5 oppfyllelse av 13. Dette betyr at entrepren\u00f8ren m\u00e5 forholde seg til den avfallsplanen som er utarbeidet, samt den enkelte kommunes regler for avfallsh\u00e5ndtering. Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet for Arbeidsmilj\u00f8loven med forskrifter Mengder / typer n\u00e6ringsavfall. Tabell 4 viser mengder og typer av n\u00e6ringsavfall behandlet av kommunen i 2004, i f\u00f8lge kommunens egen oversikt: Tabell 4: N\u00e6ringsavfall behandlet av kommunen Avfallsfraksjon Behandlet (tonn) Blandet metall 350 V\u00e5torganisk 53 Tre 541 Trykkimpregnert tre 55 Park- og hageavfall 47 Bildekk 5 EE-avfall 8 Farlig avfall 6 Sum til gjenvinning Restavfall til deponi N\u00e6ringsavfall totalt Gjenvinningsmengdene veies n\u00e5r avfallet transporteres ut fra Spillhaug. Tallene er noe usikre fordi fordelingen mellom husholdningsavfall og n\u00e6ringsavfall er ansl\u00e5tt, ikke veid. Mengden n\u00e6ringsavfall som oppst\u00e5r i kommunen er usikker. En del avfall som produseres i kommunen g\u00e5r til avfallsanlegg i andre kommuner, og en del av det avfallet som havner i Aurskog-H\u00f8land har sin opprinnelse i andre kommuner. Det finnes ikke data for de n\u00e6ringsavfallsmengdene som oppst\u00e5r i Aurskog-H\u00f8land Vurdering av ambisjonsniv\u00e5. Dr\u00f8fting. Staten mener at n\u00e6ringslivet selv skal ha r\u00e5derett over sitt eget avfall innenfor vedtatte regler. Kommunene har ikke lenger noen s\u00e6rrettigheter n\u00e5r det gjelder dette avfallet, men har fortsatt plikter n\u00e5r det gjelder EE-avfall og farlig avfall. N\u00e6ringsavfall utgj\u00f8r en betydelig del av den 21\n\n22 totale avfallsmengden. Avfallet er sv\u00e6rt uensartet og byr p\u00e5 mange utfordringer behandlingsmessig. Det er viktig for lokalsamfunnet at avfallet blir tatt h\u00e5nd om p\u00e5 en bra m\u00e5te. Det er ingen st\u00f8rre mottaksanlegg for n\u00e6ringsavfall i kommunen eller i umiddelbar n\u00e6rhet. Det er 2 mindre private akt\u00f8rer i kommunen. Det er Rune Nadden Transport (L\u00f8ken) og Teian Containerservice (Aurskog). Kommunen st\u00e5r forholdsvis fritt til \u00e5 velge ambisjonsniv\u00e5 for n\u00e6ringsavfall. Forurensningsloven fastsetter at utgiftene n\u00e5r det gjelder husholdningsavfall skal dekkes fullt ut gjennom avfallsgebyrene. Dette kravet gjelder ikke for n\u00e6ringsavfall. Men det er ikke tillatt \u00e5 la inntekter fra n\u00e6ringsavfallet subsidiere husholdningsavfallet, og det er heller ikke tillatt \u00e5 la inntekter fra husholdningsavfallet subsidiere n\u00e6ringsavfallet. Mottak og behandling av n\u00e6ringsavfall p\u00e5 Spillhaug kan gi stordriftsfordeler som reduserer enhetsprisene. For rivingssaker krever kommunen at rivingsavfallet leveres til godkjent mottak, og den skal ha dokumentasjon p\u00e5 at dette blir gjort. Dette kreves ikke for byggesaker. Vi har inntrykk av at byggefirmaene tar h\u00e5nd om avfallet p\u00e5 forsvarlig vis. Det er etter v\u00e5r vurdering behov for \u00e5 opprettholde et tilbud om mottak av n\u00e6ringsavfall p\u00e5 Spillhaug ogs\u00e5 etter at deponiet blir nedlagt. Det b\u00f8r i den forbindelse bygges et enkelt sorteringsanlegg for n\u00e6ringsavfall her. 6.3 Plastemballasje Hva er fordelene ved \u00e5 gjenvinne plastemballasje? For \u00e5 produsere 1 kg plastemballasje g\u00e5r det med 2 kg olje, som er en ikke fornybar ressurs. En sparer alts\u00e5 2 kg olje ved \u00e5 materialgjenvinne 1 kg plastemballasje. I tillegg sparer en 1 kg CO 2 -utslipp. Halvparten av all plastemballasje som brukes i Norge ender opp i husholdningene (ca tonn \u00e5rlig). All plastemballasje som samles inn fra husholdningene blir gjenvunnet. Flasker og kanner blir til nytt r\u00e5stoff for kasser, plater, profiler og lignende, folie blir til nye sekker, b\u00e6reposer og lignende, mens laminater og isopor blir sendt til Tyskland for produksjon av metanol. En regner med at hver person genererer ca. 13 kg plastavfall i \u00e5ret. Total mengde for kommunen blir da ca. 173 tonn. Avfallet veier ikke mye, men tar sv\u00e6rt stor plass i restavfallet, hele volumprosent. I vekt utgj\u00f8r plasten ca. 8% Innsamlingsordning. Pr er det innf\u00f8rt plastinnsamling i 238 kommuner med til sammen innbyggere. Dette tilsvarer 53,8% av Norges befolkning. Det forventes at det i 2005 vil bli samlet inn tonn plastavfall fra husholdningene. Plasten kan samles inn enten ved henteordning eller bringeordning. Ved henteordning hentes avfallet hos den enkelte abonnent, Ved bringeordning m\u00e5 abonnentene selv frakte avfallet fram til milj\u00f8stasjonene. 22\n\n23 Dersom en velger henteordning for plast, b\u00f8r dette kombineres med henting av de fraksjonene som hentes i dag for at ordningen ikke skal bli uforholdsmessig kostbar. I Aurskog-H\u00f8land hentes v\u00e5torganisk avfall og restavfall samtidig annenhver uke med tokammerbil. V\u00e5torganisk avfall b\u00f8r ikke hentes sjeldnere enn dette p\u00e5 grunn av lukt- og n\u00e6rmilj\u00f8problemer. Restavfallet inneholder blant annet bleier. Dette b\u00f8r heller ikke hentes sjeldnere enn i dag. Henteordning for plast i Aurskog-H\u00f8land vil derfor medf\u00f8re egne henteruter for dette avfallet. Dersom en velger bringeordning, m\u00e5 det settes ut containere for dette p\u00e5 milj\u00f8stasjonene. Noen av milj\u00f8stasjonene m\u00e5 utvides for \u00e5 f\u00e5 plass til disse. Det samles inn 2-3 ganger mer plastavfall ved henteordning enn ved bringeordning. Ved henteordning har en ogs\u00e5 mindre feilsortering. Plastavfall fra skoler og lignende kan i f\u00f8lge Plastretur AS ikke medtas i den samme ordningen, fordi dette er n\u00e6ringsavfall Kostnader. Vi har gjort et overslag over kostnadene ved \u00e5 innf\u00f8re plastinnsamling. Forutsetninger: - Innsamlet \u00e5rlig mengde ved henteordning: 7 kg/innbygger - Do. ved bringeordning: 2 kg/innbygger - Kostnad pr. henterunde pr. abonnent: 10 kr/abonnent. - Hentehyppighet ved henteordning: 4 uker - T\u00f8mmehyppighet ved bringeordning: 4 uker - Kostnader til balling ved henteordning: 550 kr/tonn - Do. ved bringeordning: 700 kr/tonn - Pris, sekker til plastinnsamling, henteordning: 1,10 kr/sekk - Pris, 8 m 3 container for plastinnsamling, bringeordning: kr./container - Dagens pris for innsamling av hush.avfall: /1.750 kr/tonn = kr/tonn. - Tidsforbruk for transport til Spillhaug og t\u00f8mming av alle containerne: 8 timer. - Timepris for transport og t\u00f8mming av containere: kr/time - Alle kostnader er eks. MVA. Henteordning: Beregning av ekstra kostnader, henteordning: - Ekstrakostnader, innsamling: abonnenter\\*kr.10,-\\*12: kr ,- - Sekker, 13 pr. abonnent: 13\\*5.600\\*kr.1,10: kr ,- - Balling: 0,007\\*13.300\\*kr.550,-: kr ,- Beregning av besparelser, henteordning: - Godtgj\u00f8relse fra Plastretur: 0,007\\*13.300\\*1.100,-: kr ,- - Redusert behandlingskostnad restavfall: 0,007\\*13.300\\*1.000,-: kr ,- Netto \u00e5rlig kostnads\u00f8kning, henteordning: kr ,- Bringeordning: Beregning av ekstra kostnader, bringeordning: - \u00c5rskostnad, containere: 0,1\\*12\\*21.000,-: kr ,- 23\n\n24 - Balling: 0,002\\*13.300\\*kr.700,-: kr ,- - Transport og t\u00f8mming av containere: 12\\*8\\*1.000,-: kr ,- Beregning av besparelser, bringeordning: - Godtgj\u00f8relse fra Plastretur: 0,002\\*13.300\\*1.100,-: kr ,- - Redusert behandlingskostnad restavfall: 0,002\\*13.300\\*1.000,-: kr ,- Netto \u00e5rlig kostnads\u00f8kning, bringeordning: kr , Anbefaling. En henteordning for innsamling av plastavfall vil medf\u00f8re en \u00e5rlig kostnads\u00f8kning p\u00e5 ca. kr , mens en bringeordning vil koste i underkant av kr ,-. En henteordning vil f\u00f8re til at avfallsgebyret \u00f8ker med ca. 7%, mens en bringeordning vil f\u00f8re til en gebyr\u00f8kning p\u00e5 ca. 1%. P\u00e5 grunn av kostnadene anbefaler vi at det innf\u00f8res en bringeordning for innsamling av plastavfall i kommunen. Dette b\u00f8r innf\u00f8res i l\u00f8pet av Gjenvinnings- og milj\u00f8stasjoner. Kommunens eneste bemannede gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall er p\u00e5 Spillhaug. Avstanden fra Spillhaug til kommunegrensa i s\u00f8r er ca. 40 km. Det er derfor behov for en bemannet gjenvinningsstasjon ogs\u00e5 i den s\u00f8ndre delen av kommunen. I Bergsj\u00f8 grustak \u00f8st for Hemnes er det en bemannet gjenvinningsstasjon for n\u00e6ringsavfall. Vi har v\u00e6rt i kontakt med grunneier Bjarne Bergsj\u00f8 og firmaet som driver gjenvinningsstasjonen, Rune Nadden Containerservice. Begge er positive til et eventuelt samarbeid med kommunen om en gjenvinningsstasjon for husholdningene. Det vil v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 inng\u00e5 en avtale med Rune Nadden Containerservice om drift av en slik stasjon. Behovet for ubetjente milj\u00f8stasjoner b\u00f8r vurderes kontinuerlig. Antallet b\u00f8r \u00f8kes noe utover de 12 stasjonene som vi har i dag. I f\u00f8rste omgang b\u00f8r tilbudet p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen bedres og det b\u00f8r bygges en stasjon p\u00e5 Solum i Hemnes. 6.5 Gjenbruksstasjon. M\u00e5lsettingen om \u00e5 hindre at avfall oppst\u00e5r skal i f\u00f8lge sentrale myndigheter ha 1. prioritet. Et tiltak som vil bidra til \u00e5 oppn\u00e5 dette vil v\u00e6re \u00e5 ta vare p\u00e5 og eventuelt gj\u00f8re i stand brukbare gjenstander som kastes p\u00e5 gjenvinningsstasjonen p\u00e5 Spillhaug. En mulig ordning kan v\u00e6re at betjeningen p\u00e5 Spillhaug setter til side brukbare gjenstander, og at disse hentes, istandsettes og selges av et samarbeidende firma, eventuelt som et arbeidsmarkedstiltak. Vi har tatt en forel\u00f8pig kontakt med NIPRO, som er en vernet bedrift, ang\u00e5ende dette. NIPRO er positive til et samarbeid. 6.6 V\u00e5torganisk avfall. Som nevnt foran kaster mange av de som har avtale om hjemmekompostering likevel v\u00e5torganisk avfall i restavfallet. Dette f\u00f8rer til lukt- og n\u00e6rmilj\u00f8problemer p\u00e5 Spillhaug og er ikke i henhold til fylkesmannens utslippstillatelse. 24\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f86c739-11b7-483a-bcb2-badac337cc95"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/londonderry/magic-view-motel-114041/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:54:14Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Magic View Motel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Londonderry (Vermont), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMagic View Motels gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som grillplass, internett og roomservice. Gjestene som \u00f8nsker \u00e5 slappe av kan benytte seg av motells biljardrom. \n \nAlle de komfortable rommene ved Magic View Motel har et tekj\u00f8kken og et kj\u00f8leskap. \n \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver morgen. \n \nRutland Southern Vermont Regionale Lufthavn ligger under 45 minutter med bil fra motell. Aktiviteter som vannaktiviteter og fiske kan man delta p\u00e5 like i n\u00e6rheten.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98275704-7f7b-4ecc-997e-33a6af4582a2"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Glassperlespillet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:27:23Z", "text": "# Glassperlespillet\n\n\n\nHermann Hesse\n\n***Glassperlespillet***, med undertittelen ***Fors\u00f8k p\u00e5 en beskrivelse av magister ludi Josef Knechts livsl\u00f8p samt Knechts efterlatte skrifter*** (tysk *Das Glasperlenspiel; Versuch einer Lebensbeschreibung des Magister Ludi Josef Knecht samt Knechts hinterlassenen Schriften*) er en roman av Hermann Hesse, som ble p\u00e5begynt i 1931 og utgitt i Z\u00fcrich i 1943. Romanen er Hesses siste verk og blir av mange regnet som hans hovedverk. *Glassperlespillet* var den viktigste \u00e5rsaken til at Hesse ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1946.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHandlingen utspiller seg en gang i fremtiden i det fiktive landet eller provinsen *Kastalien*, der en intellektuell elite driver skoler og universiteter i klosterlignende stil og \u00e5nd. Kastalien ligger inne i et st\u00f8rre land, men de intellektuelle har trukket seg helt ut av resten av samfunnet. Det store landet f\u00e5r i romanen symbolisere det verdslige, med kriger, maktkamper, politikk og sex, mens Kastalien f\u00e5r symbolisere det intellektuelle og filosofiske.\n\nI Kastalien vier man livet sitt til kunsthistorie, filosofi, spr\u00e5k, litteratur og musikk. Viktigst av alt er \u00abglassperlespillet\u00bb. Hesse gir bare metaforiske beskrivelser av hvordan dette spillet foreg\u00e5r, men det er et *lingua universalis*, et spr\u00e5k eller spill som binder alle kunstene sammen. \u00c5 beherske glassperlespillet er den ultimate pr\u00f8ven i kunnskap og skj\u00f8nnhetssans, som er det eneste man bruker tid p\u00e5 i Kastalien.\n\nI romanen skildrer Hesse en fremtidig kulturtilstand, der det ikke lenger oppdages eller skapes noe nytt, oppr\u00f8rende eller eventyrlig, og der man bare kan \u00abspille\u00bb med det best\u00e5ende. Flere intellektuelle i f\u00f8rste del av det 20. \u00e5rhundre delte frykten for en slik kulturtilstand, og ogs\u00e5 Thomas Mann beskriver den i *Doktor Faustus*.\n\n*Glassperlespillet* er skrevet som en biografi over \u00abJosef Knecht\u00bb, som leseren f\u00e5r f\u00f8lge fra han som gutt blir tatt opp i en av Kastaliens skoler til han som gammel er *magister ludi*, mester i glassperlespillet, og til slutt d\u00f8r. Gjennom hele livet filosoferer Knecht over sp\u00f8rsm\u00e5l om livet, og om livet i Kastalien er den rette veien \u00e5 g\u00e5, og om verden utenfor har noen verdi. Romanen er p\u00e5 mange m\u00e5ter en dannelsesroman.\n\nRomanen tar ogs\u00e5 opp mange filosofiske emner og sp\u00f8rsm\u00e5l, som verdien av kunnskap, hva skj\u00f8nnhet og sannhet er osv. Som mange andre av Hesses romaner, f.eks. *Siddhartha* og *Steppeulven*, er ogs\u00e5 *Glassperlespillet* preget av buddhistisk filosofi og \u00f8sterlandske seder; meditasjon og \u00e5ndelighets\u00f8velser er en viktig del av kastalianernes liv, og kinesisk litteratur og filosofi er en stor inspirasjon for Josef Knecht.\n\n - *Das Glasperlenspiel. Versuch einer Lebensbeschreibung des Magister Ludi Josef Knecht samt Knechts hinterlassenen Schriften*. Z\u00fcrich 1943. Verlag Fretz & Wasmuth\n - *Glassperlespillet. Fors\u00f8k p\u00e5 en beskrivelse av magister ludi Josef Knechts livsl\u00f8p samt Knechts efterlatte skrifter*. Oslo 1970. Gyldendal Norsk Forlag. Oversatt av Trond Winje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8144aa4a-1a3f-4c7d-b4cf-c0b87b68d09a"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ikke-forlik-i-Medhaugssaken-181792b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:58:13Z", "text": "# Ikke forlik i Medhaugssaken\n\nFredag m\u00f8tte Jan Birger Medhaug kvinnen som anmeldte ham for voldtekt. M\u00f8tet i Karm\u00f8y forliksr\u00e5d f\u00f8rte ikke til enighet.\n\nKvinnens advokat, John Christian Elden, mener at sannsynligheten for rettsak er stor.\n\nMedhaug vil ikke kommentere saken. M\u00f8tet i forliksr\u00e5det varte i halvannen time.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ae5a538-ff4d-4575-b756-4c2337b0b495"}
{"url": "http://www.pipelife.no/no/produkter/vvs/smartline-ofte-spurte-sporsmal.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00079-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:27Z", "text": "# Ofte spurte sp\u00f8rsm\u00e5l om Smartline\n\nVi har samlet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l vi har f\u00e5tt, og svar vi har gitt, om Smartline. Dette har blitt en erfaringsbank som vi \u00f8nsker \u00e5 dele med alle. Kommer det flere sp\u00f8rsm\u00e5l som kan v\u00e6re av generell interesse, s\u00e5 vil du finne disse besvart her. \n \nTa gjerne kontakt hvis det er noe du lurer p\u00e5:\n\n - Eller ta direkte kontakt en av v\u00e5re distriktsledere.\n\n## Klikk p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l under for \u00e5 g\u00e5 til svaret:\n\n - Er det tillatt \u00e5 redusere fra 40 mm til 32 mm i str\u00f8mningsretningen?\n Ja. Normalreglementet sier i siste utgave (2008) at unntak fra tidligere regel kan tillates. En \u00f8kning fra 32 mm til 40 mm som minste r\u00f8rdimensjon gj\u00f8r det i mange tilfeller n\u00f8dvendig med et slikt unntak. \n \n Det er viktig at en dimensjonsreduksjon p\u00e5 grunn av overgangen til 40 mm gj\u00f8res riktig.: \n - Konsekvensene ved skifte r\u00f8rsystemet frem til st\u00f8rre r\u00f8rdimensjon m\u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig store\n - Vannet m\u00e5 passere slukrist, servantsil eller lignende innretning som stanser store partikler\n - Tilf\u00f8rt vannmengde (l/s) m\u00e5 v\u00e6re mindre enn eller lik det minste r\u00f8rets kapasitet\n - Det benyttes eksentrisk, traktformet dimensjonsovergang som monteres flatt i bunnen ved horisontal montasje\n - Overgangen plasseres p\u00e5 et lett tilgjengelig sted\n - Er Smartline mer utsatt for skitt - blant annet i gr\u00f8ft og i r\u00f8rleggerbil?\n For alle typer r\u00f8r og r\u00f8rdeler gjelder at de skal transporteres, oppbevares og h\u00e5ndteres p\u00e5 en slik m\u00e5te at sjansen for \u00e5 skitne til og skade produktene reduseres mest mulig. \n \n Det er mye enklere \u00e5 rengj\u00f8re og kontrollere en nippel enn ei muffe \u2013 og begge er utsatt for skitt. Den fremste lille leppa p\u00e5 tetningsringen p\u00e5 nipler i 75 mm og 110 mm er dessuten en avstrykerleppe som s\u00f8rger for at fremmedlegemer ikke kommer inn i tettesonen. Selvsagt er det like strenge krav til rengj\u00f8ring og kontroll uansett skj\u00f8t. \n \n Smartlineskj\u00f8ten er enklest \u00e5 kontrollere - du ser hvor langt spissenden g\u00e5r inn p\u00e5 nippelen.\n - Finnes det overganger?\n Smartline leveres med et komplett sett med tradisjonelle dimensjonsoverganger samt gummioverganger for de minste dimensjonene. I tillegg beholder vi kortoverganger og universaloverganger i det \u00f8vrige VVS-sortimentet. Overganger til andre r\u00f8rtyper finnes i form av dobbelmuffer, krympemuffer og Mengeringsl\u00f8sninger.\n Tips: 50 mm dobbelmuffe mot 50 mm MA kan kobles med jet-kobling\n - Flasser krommen?\n Smartline krom skal ikke flasse. Vi har gjennomf\u00f8rt t\u00f8ffe fors\u00f8k med Smartline og konkurrerende r\u00f8rsystemer og funnet at Smartline st\u00e5r seg mye bedre enn visse andre produkter tilgjengelig i og utenfor r\u00f8rbransjen. Dette har to hoved\u00e5rsaker: \n - Krombelegget, som egentlig er det samme aluminiumsbelegget som du for eksempel kan se p\u00e5 visse mobiltelefoner, p\u00e5f\u00f8res i en spesiell prosess som sikrer god kvalitet.\n - Skj\u00f8tenippelen hindrer varmt vann i \u00e5 angripe de s\u00e5rbare punktene p\u00e5 spissenden av r\u00f8r og deler.\n - Har Smartline mindre godstykkelse og redusert styrke?\n 75 mm og 110 mm Smartline r\u00f8r har mindre veggtykkelse, men er minst like sterke som f\u00f8r. Smartline r\u00f8r produseres nemlig av en ny, forbedret og sterkere r\u00e5varekvalitet enn forrige generasjon PP avl\u00f8psr\u00f8r. R\u00f8rdeler produseres med samme veggtykkelser som de gamle muffer\u00f8rdelene. \n \n Kvaliteten er i alle henseender like god eller bedre enn Pipelifes gamle muffer\u00f8rsystem \u2013 som ogs\u00e5 er ansett \u00e5 v\u00e6re av god kvalitet.\n - Hva er \"r\u00f8rserie\" og S 14 og S 16?\n Alt dette er betegnelser p\u00e5 r\u00f8r og r\u00f8rdeler\u00a0og skal v\u00e6re merket p\u00e5 produktene. En r\u00f8rserie er i produktstandarden definert som de r\u00f8r og r\u00f8rdeler som er i samme klasse n\u00e5r det gjelder veggtykkelse. Formelen for \u00e5 finne tallet for r\u00f8rserien (S) er: \n \n S= ((D/e) - 1)/2 \n \n D - utvendig diameter \n e - veggtykkelse \n \n For eksempel n\u00e5r r\u00f8ret er 110 mm og minimum veggtykkelse er 3,4 mm: \n \n S= ( (110/3,4) - 1)/2=(33-1)/2=16 \n \n Tallet sier alts\u00e5 noe om veggtykkelsen i forhold til r\u00f8rdimensjonen.\n - Hva er forskjellene i byggelengdene mellom Smartline og andre r\u00f8rsystemer?\n En av de store fordelene med Smartline er at det bygger sv\u00e6rt lite i diameter sammenlignet med andre systemer. \n \n Niplenes lengde motsvarer stort sett de gamle muffelengdene. \n \n Men hvis det er n\u00f8dvendig \u00e5 sette inn en r\u00f8rbit og skj\u00f8tenippel mellom to r\u00f8rdeler \u2013 for eksempel mellom en flaskevannl\u00e5s og et bend under en servant \u2013 s\u00e5 kan det hende at det blir vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 opp. Derfor har vi flere forslag til l\u00f8sninger; en kortvariant av vannl\u00e5sen, mulighet for \u00e5 benytte dobbelmuffe i tillegg til nippel og korte gummioverganger. I 75 mm og 110 mm er byggelengde sjelden en begrensende faktor, men ogs\u00e5 her har vi l\u00f8sninger i form av kortoverganger og universaloverganger.\n - Hva er kravet til fasing?\n Smartline r\u00f8r og deler leveres ferdig faset ut- og innvendig. R\u00f8r og r\u00f8rdeler kun beregnet for muffeskj\u00f8t og kappede r\u00f8r m\u00e5 fases innvendig ved montering av nippel. Fasing er viktig i og med at den skal s\u00f8rge for at materialet i tetningsringen ikke skal bli overbelastet (\u00f8delagt) under montering, men ogs\u00e5 for \u00e5 forenkle monteringen. \n \n Det finnes flere mer eller mindre avanserte faseverkt\u00f8y p\u00e5 markedet. Pipelife leverer\u00a0tre typer. Det ene, beregnet for 32 mm, 40 mm og 50 mm, har NRF-nr 220 72 02. Det andre, som er et universalverkt\u00f8y, har NRF-nr 220 72 03. Det siste, fasekniven, har NRF-nr 220 72 01. Noen liker mora - og andre liker datra. \n \n Mange bruker fremdeles den gamle kniven \u00e5 fase med. Bruk av verkt\u00f8y egnet for form\u00e5let er enda tryggere og gir et enda bedre resultat. Men det er tross alt enklere, og tryggere, \u00e5 fase med kniv innvendig i r\u00f8ret enn utvendig.\n - Hva er viktig \u00e5 huske ved bruk av gummioverganger?\n Gummiovergangene i Smartlinesortimentet gir en dimensjonsovergang med kort byggelengde mellom to spissender. Disse kan ogs\u00e5 monteres skjult. Pass p\u00e5 at det klamres slik at gummiovergangen ikke f\u00e5r krype ut og bortover det lille r\u00f8ret\\! \n - Hvilke r\u00f8rdeler skal jeg n\u00e5 benytte til 110 mm drensr\u00f8r?\n Smartline kan ikke kombineres med drensr\u00f8r uten bruk av overgangsdeler. Men man kan benytte de r\u00f8dbrune grunnavl\u00f8psr\u00f8rdelene i 110 mm. Disse b\u00f8r v\u00e6re minst like tilgjengelige som innomhusr\u00f8rdelene. Hvis de ikke ligger inne i butikken hos grossisten, s\u00e5 ligger de i alle fall p\u00e5 lageret. De fleste r\u00f8rleggere har ogs\u00e5 grunnavl\u00f8psr\u00f8rdeler liggende. \n - Hvilken godkjennelse har Smartline og hva inneb\u00e6rer egentlig det?\n Smartline er sertifisert av INSTA-Cert og merket med kvalitetsmerket Nordic Poly Mark. Sertifikater finner du p\u00e5 et annet sted p\u00e5 hjemmesidene v\u00e5re. \n \n Denne sertifiseringen (godkjenningen) inneb\u00e6rer at: \n - Et n\u00f8ytralt testinstitutt har f\u00f8r sertifiseringen gjennomf\u00f8rt en grundig kontroll av produktene, sjekket at vi er i stand til \u00e5 produsere kvalitetsprodukter p\u00e5 det utstyret og med de menneskene vi har og gitt klarsignal til sertifiseringsorganet om at Smartline kan sertifiseres.\n - Produksjonen foreg\u00e5r med l\u00f8pende internkontroll som dokumenteres. De testene som skal gj\u00f8res st\u00e5r beskrevet i produktstandarden og omfanget av internkontrollen er beskrevet i de spesielle bestemmelsene for sertifisering \u2013 utgitt av sertifiseringsorganet.\n - Testinstituttet kommer til fabrikken for \u00e5 sjekke all dokumentasjon av internkontrollen, sjekke at vi fortsatt er i stand til \u00e5 produsere riktig kvalitet og sjekke m\u00e5leutstyret vi bruker (at det er riktig kalibrert). Til slutt tar de med seg vilk\u00e5rlige produkter fra v\u00e5rt lager til sitt eget laboratorium, tester det inng\u00e5ende selv og sammenholder sine resultater med v\u00e5r egenkontroll.\n - Sertifiseringsorganet f\u00e5r beskjed om resultatet av denne kontrollen. Hvis det avdekkes avvik vil reaksjonen variere med alvorlighetsgraden - alt fra instruks om \u00e5 rette opp et mindre forhold til tilbaketrekking av sertifikat og p\u00e5legg om \u00e5 ta tilbake produkter fra markedet for s\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re en full resertifisering f\u00f8r produktene kan slippes p\u00e5 markedet igjen.\n Alt i alt er dette en godkjenningsordning som langt overg\u00e5r den kommende ordningen med CE-merking av plastr\u00f8rprodukter, som er det neste vi blir n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til. CE-merket er lovp\u00e5lagt i de fleste land i Europa, men er i grunnen mer som et sertifikat p\u00e5 at produktet er en lovlig handelsvare. Krav til kvalitet og tredjepartskontroll er nesten frav\u00e6rende i ordningen med CE-merket \u2013 for plastr\u00f8rsystemer. \n - Hvor mye avvinkling t\u00e5ler skj\u00f8ten?\n Kravet til maksimum avvinkling ved montering er 2\u00b0. Hatten p\u00e5 skj\u00f8tenippelen har ingen tettefunksjon, og det vil ikke ha noen betydning at spissenden blir trukket s\u00e5 langt tilbake at den blir synlig. \n \n R\u00f8rsystemet skal klamres slik at avvinklinger unng\u00e5s.\n - Hvor mye reduseres kapasiteten p\u00e5 grunn av nippelen?\n Bruk av nippel inneb\u00e6rer kun en liten reduksjon i kapasitet. For eksempel vil man i 40 mm redusere kapasiteten i underkant av 3 % viser praktiske fors\u00f8k med normale opplegg. Denne reduksjonen blir mindre med \u00f8kende dimensjon og n\u00e5r det er lengre mellom niplene. \n - Hvor mye varmtvann t\u00e5ler Smartline?\n Smartline er laget av det termoplastiske materialet polypropylen (PP), og har veldig gode egenskaper - ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 t\u00e5le h\u00f8ye temperaturer. Pipelife har brukt dette materialet i en \u00e5rrekke for b\u00e5de r\u00f8r og r\u00f8rdeler. Smartline vil t\u00e5le vedvarende utslipp av meget varmt vann over lang tid, og kan derfor godt brukes i vaskerier, slakterier, meierier og andre virksomheter der store vannmengder med h\u00f8ye temperaturer skal fraktes bort.\n - Hvordan er det med l\u00f8pe- og dobbelmuffer i Smartline?\n Dobbelmuffer finnes i alle dimensjoner (32 mm, 40 mm, 50 mm, 75 mm og 110 mm) mens l\u00f8pemuffer finnes fra og med 40 mm. I prinsippet fungerer de som f\u00f8r. Som tidligere er det viktig at l\u00f8pemuffer blir fastklamret slik at de ikke f\u00e5r arbeidet seg opp eller ned \u2013 til h\u00f8yre eller venstre. \n \n L\u00f8pemuffer er prim\u00e6rt beregnet for innkapping p\u00e5 en eksisterende r\u00f8rstreng. Dobbelmuffer er prim\u00e6rt tenkt som overgang til andre r\u00f8rsystemer med samme utvendige m\u00e5l, men med lys\u00e5pning utenfor toleransen for nippel \u2013 for eksempel PVC grunnavl\u00f8psr\u00f8r SN 8.\n - Hvordan koble seg innp\u00e5 ei gammeldags muffe med en Smartline r\u00f8rdel med nippel?\n Muffer vil du fortsatt finne i gamle anlegg og du f\u00e5r fortsatt diverse r\u00f8r og r\u00f8rdeler med muffer. En nippel er enkel \u00e5 koble til ei muffe ved \u00e5 benytte en kort r\u00f8rbit mellom muffe og nippel. Denne m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 lang at den g\u00e5r fra bunn nippel og forbi nippelens pakning. I noen tilfeller kan muffen kappes bort (ved muffe p\u00e5 r\u00f8r).\n - Hvordan ser jeg om tetningsringen er uskadd?\n Tetningsringens tettesone (se figur) skal v\u00e6re jevn og uten hakk eller s\u00e5r. P\u00e5 r\u00f8rdeler i 75 mm og 110 mm har tetningsringen en fremre avstrykerleppe som sikrer at fremmedlegemer ikke kommer inn i tettesonen. Denne er ikke en del av pakningens tettesone. \n \n \n Tetningsringen i Smartline er fastst\u00f8pt utvendig p\u00e5 nippelen og er dermed sikrere \u00e5 montere og enklere \u00e5 kontrollere enn tetningsringen i muffer\u00f8rsystemer. \n \n - Hvorfor er det ikke nipler p\u00e5 noen f\u00e5 deler?\n Noen f\u00e5 r\u00f8rdeler leveres kun med spissender. Dette er lavfrekvente deler der det er vanskelig \u00e5 forsvare h\u00f8ye investeringer i avansert produksjonsverkt\u00f8y. Dersom ettersp\u00f8rselen av r\u00f8rdelene blir stor nok, vil det nok bli investert i nye verkt\u00f8y.\n - Hvorfor er minste dimensjon \u00f8kt fra 32 mm til 40 mm?\n Ved \u00e5 g\u00e5 opp til 40 mm er vi mer p\u00e5 linje med resten av verden. Mye importert VVS-utstyr har 40 mm tilkobling. I f\u00f8lge \"Normalreglementet\" er det f\u00e5 tilfeller der 32 mm kan brukes (se under). Derfor er det lurt \u00e5 begrense utvalget \u2013 spesielt n\u00e5r 40 mm Smartline tar mindre plass enn v\u00e5rt gamle muffer\u00f8rsystem i 32 mm. \n \n 32 mm r\u00f8r kan brukes etter 32 mm vannl\u00e5s ved: \n Drikkefontene, bid\u00e9t, servant med 1\" bunnventil og urinal - samt kombinasjoner inntil 0,3 l/s \n \n 32 mm r\u00f8r kan brukes f\u00f8r 40 mm vannl\u00e5s ved: \n Utstyret over pluss dusj og servant med 1 \u00bc \" bunnventil - samt kombinasjoner inntil 0,4 l/s \n \n 40 mm r\u00f8r kan brukes etter 40 mm vannl\u00e5s ved: \n Drikkefontene, bid\u00e9t, urinal, dusj, servant med 1\" bunnventil og servant med 1 \u00bc \" bunnventil - samt kombinasjoner inntil 0,4 l/s \n \n 40 mm r\u00f8r\\* kan brukes f\u00f8r 50 mm vannl\u00e5s ved: \n Utstyret over pluss oppvaskbenk, vaskemaskin i leilighet, oppvaskmaskin i leilighet og vaskekar - samt kombinasjoner inntil 0,6 l/s \n \n \n Veiledende verdier og kapasiteter fra \"Normalreglementet\".\n \\* Inntil 1 m fallh\u00f8yde og 3 m lengde\n - Hvorfor er Smartline-hvit ikke helt hvit?\n Under utviklingen av Smartline ble det gjort en markedsunders\u00f8kelse vedr\u00f8rende farge. Selv om svarene spriket noe, s\u00e5 var det en gjengs tilbakemelding at den helt hvite fargen p\u00e5 de minste dimensjonene stod i for sterk kontrast til fargen p\u00e5 fliser og \u00f8vrig interi\u00f8r. Den ble ogs\u00e5 fort skitten. \u00d8nsket var en lys, n\u00f8ytral farge som gled mer inn i omgivelsene og der vanlig husst\u00f8v ikke ble s\u00e5 synlig. I etterkant er de aller fleste tilbakemeldingene p\u00e5 fargen udelt positive. \n - Hvorfor skal vi g\u00e5 over til Smartline?\n Det er sv\u00e6rt mange grunner til \u00e5 bruke Smartline. De fleste er grundig beskrevet i brosjyren. Kort fortalt er dette praktiske, kvalitetsmessige, \u00f8konomiske og visuelle fordeler. For f\u00f8rste gang i historien har noen lykkes med \u00e5 kombinere alt dette i et avl\u00f8psr\u00f8rsystem med god design. \n \n Vi mener dessuten at et sv\u00e6rt tungtveiende argument b\u00f8r v\u00e6re at Smartline er utviklet og produsert i Norge og at norske forhold er hensyntatt under utviklingen. \n \n Du trenger ikke annet enn Smartline.\n - I hvilke farger f\u00e5r jeg Smartline?\n Fargepalletten best\u00e5r av en dus hvitfarge for 40 mm og 50 mm, svart for 75 mm og 110 mm og \"krom\" for 40 mm.\n Dimensjonsoverganger til 40 mm og 50 mm leveres i Smartline-hvit i og med at dette ofte kan v\u00e6re synlige deler - selv om den store dimensjonen vanligvis er svart.\n - Kan Smartline blandes med andre r\u00f8rsystemer?\n Utvendig dimensjon er sammenfallende med alle plastr\u00f8rsystemer tilgjengelig p\u00e5 markedet. Er man i tvil, skj\u00f8ter man Smartline med dobbelmuffe mot disse. Ved \u00f8vrige systemer i r\u00f8rserie S 16 kan nippel benyttes direkte. I 75 mm og 110 mm kan man ogs\u00e5 skj\u00f8te med nippel mot r\u00f8rserie S 14. Men PVC grunnavl\u00f8psr\u00f8r SN 8\u00a0kan (teoretisk) ha\u00a0for stor lys\u00e5pning for Smartline nipler og m\u00e5 kobles sammen med dobbelmuffe. \n \n \n Smartline kan brukes frem til oljeutskiller n\u00e5r det er snakk om oljeforurenset avl\u00f8psvann eller ved oljeforurenset grunn \u2013 ikke ren olje. Tetningsringen i Smartline er en termoplastisk elastomer (TPE) som er oljebestandig \u2013 og skal ikke skiftes. Men har du en gammeldags muffe \u2013 som for eksempel i r\u00f8r med muffe \u2013 s\u00e5 skal tetningsringen byttes ut med oljebestandig o-ring. \n - Kan Smartline brukes som nedgravd ledning i gr\u00f8ft?\n Ja. Smartline er godkjent for samtlige monteringssituasjoner \u2013 ogs\u00e5 nedgravd i 75 mm og 110 mm. 75 mm og 110 mm Smartline er godkjent for bruk som bunnledning og som stikkledning frem til hovedledning. Ringstivheten er den samme som for grunnavl\u00f8psr\u00f8r SN 8.\n - Kan Smartline legges skjult?\n Ja. Smartline er godkjent for samtlige monteringssituasjoner \u2013 ogs\u00e5 skjult. \n - Kan Smartline limes?\n Nei. Materialet i Smartline er polypropylen (PP) som er kjent for sin gode kjemikaliebestandighet. L\u00f8sningsmidler i lim kan ikke l\u00f8se PP-molekylene og danne god nok forbindelse. Det finnes limtyper som enkelte hevder skal kunne lime PP, men v\u00e5r erfaring s\u00e5 langt er at forbindelsen ikke blir god nok. For eksempel best\u00e5r limskj\u00f8ten ikke de testene muffeskj\u00f8ten skal best\u00e5. Stadig dukker det opp meldinger om at det er utviklet nye lim for PP, men s\u00e5 langt er det ingen vi kan anbefale.\n - Kan Smartline males?\n Det er ikke enkelt \u00e5 f\u00e5 noe til \u00e5 henge p\u00e5 PP. Men vi har gjort relativt vellykkede fors\u00f8k ved \u00e5 matte ned overflaten med et fint sandpapir og bruke en primer f\u00f8r maling.\n - Kan tetningsringen skiftes ut?\n Nei, tetningsringen er st\u00f8pt sammen med r\u00f8rdelen og lar seg ikke fjerne eller erstatte. \n - Kommer det krom i 50 mm?\n Det foreligger ingen planer om det forel\u00f8pig. Men man skal aldri si aldri.\n - Krav til st\u00f8rste lengde, st\u00f8rste h\u00f8yde og minimumsfall?\n Det er krav til st\u00f8rste fallh\u00f8yde og st\u00f8rste lengde for uventilerte ledninger \u2013 for eksempel i \"Normalreglementet\". Disse kravene varierer dels med r\u00f8rdimensjon og dels med belastning (l/s). Tommelfingerregelen er at uventilerte ledninger fra en\u00a0vask som g\u00e5r ned i gulvniv\u00e5 og rett bort i et st\u00f8rre r\u00f8r er uproblematisk.\u00a0\u00a0Minimum fall innomhus skal v\u00e6re 1:60. Minimum fall for nedgravde ledninger er 5 \u2030. \n \n Vi har gjort egne fors\u00f8k med lite fall og gjennomf\u00f8rt fors\u00f8k i eksterne laboratorier. Alle fors\u00f8k viser at innvendige skj\u00f8ter har minimal effekt p\u00e5 r\u00f8rsystemets kapasitet og at det ikke oppst\u00e5r driftsforstyrrelser selv om fallet er lite.\n - M\u00e5 det brukes sm\u00f8remiddel?\n Ja, p\u00e5 lik linje med alle muffeskj\u00f8ter med tetningsring. Bruk av sm\u00f8remiddel sikrer lav monteringskraft og beskytter pakningsmaterialet mot overbelastning ved montering.\n - R\u00f8rinspeksjon med kamera\n R\u00f8rinspeksjon med kamera m\u00e5 foreg\u00e5 med stakekamera. Selvg\u00e5ende kameraer, som er utviklet for 110 mm r\u00f8r, er for store og vil ikke kunne passere nippelen. Det er uansett ikke s\u00e5 aktuelt \u00e5 kj\u00f8re selvg\u00e5ende kamera p\u00e5 stikkledninger p\u00e5 grunn av den utstrakte bruken av kortbend og de korte avstandene. \n - T\u00e5ler Smartline kjemikalier?\n Materialet i Smartline, polypropylen (PP), er kjent for sin gode kjemikaliebestandighet. I vanlig avl\u00f8psvann er det uansett ikke stor nok p\u00e5virkning fra enkeltkjemikalier. Fra visse typer industri, laboratorier osv kan det slippes ut st\u00f8rre mengder kjemikalier. I hvert tilfelle m\u00e5 man sjekke bestandigheten med oss. Da trenger vi opplysninger om kjemikaliet (eller kjemikaliene), mengde, konsentrasjon, varighet og temperatur. \n \n Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sjekke at materialet i tetningsringen er bestandig. \n \n Vi kan gi gode r\u00e5d, men mye uforutsett kan skje. For eksempel kan en samr\u00f8re av ulike kjemikalier ha en mer aggressiv oppf\u00f8rsel enn noen er i stand til \u00e5 forutse. I slike tilfeller kan man gj\u00f8re praktiske fors\u00f8k og se om blandingen p\u00e5virker materialegenskapene i noen grad. \n \n Man trenger normalt ikke \u00e5 ta hensyn til utslipp som kan skje ved et uhell (engangstilfeller). Etter enkeltutslipp av aggressive kjemikalier kan det v\u00e6re lurt \u00e5 spyle r\u00f8rsystemet.\n - Vil det v\u00e6re \u00f8kt risiko for kloakkstopp i forbindelse med toaletter og lignende?\n Vi har gjennomf\u00f8rt flere ulike tester med hensyn p\u00e5 utslipp fra klosett - med minimalt fall i avl\u00f8psr\u00f8ret og normal vannmengde fra klosettet. I tillegg til omfattende utpr\u00f8ving og laboratorietester har vi f\u00e5tt utf\u00f8rt praktiske tester ved n\u00f8ytrale testinstitutter. Alle disse testene har vist at nippelen ikke er noen begrensning av betydning. \n \n Vi ser at det aller meste av det som slippes ut er lettere enn vann og flyter fint over niplene. Faststoff som blir liggende igjen i r\u00f8rledningen til neste skylling blir liggende i sm\u00e5 dammer og t\u00f8rker ikke ut \u2013 noe som kan v\u00e6re et problem i muffer\u00f8rsystemer som periodisk benyttes (fritidsboliger). \n \n Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt tester med en blanding av grus/sand og vann hvor det tar bare 10 - 15 % lengre tid \u00e5 vaske ut all grus/sand enn for tilsvarende muffer\u00f8ropplegg. \n \n Spalten mellom r\u00f8r og nippel er sv\u00e6rt mye mindre enn spaltene mellom spissende og muffe i et muffer\u00f8rsystem \u2013 og risikoen for at noe kiler seg fast tilsvarende mye mindre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "268acafa-a42d-45a3-a976-2815cd0a6d63"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/washington+d.c./the-st-regis-washington-d-c-154080/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00047-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:28:01Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**The St Regis Washington D C**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Washington D.C., USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Washington D.C., er The St Regis Washington D C kun en kort spasertur fra omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Washington Post, Det Hvite Hus og 1099 14th Street. Det ligger kun en noen minutter fra Downtown, og har luksuri\u00f8se rom, alle utstyrt med minibar, eget bad og iPod dockingstasjon. \n \nDette luksuri\u00f8se hotellet midt i Washington D.C. tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet ekspress inn- og utsjekking, m\u00f8terom og massasje. Hotellets ansatte er tilgjengelig 24 timer i d\u00f8gnet, og hjelper dere med \u00e5 reservere billetter til teater eller konserter. Hotellet byr ogs\u00e5 p\u00e5 et velutstyrt treningsrom. \n \nDe stilfulle rommene ved The St Regis Washington D C inkluderer flatskjerm-TV, oppvarming og DVD-spiller. Alle har strykefasiliteter og en telefon. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et bredt spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det. \n \nFarragut West WMATA stasjon ligger kun fem minutters gange unna The St Regis Washington D C, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 komme seg b\u00e5de til sentrum og resten av byen. Dette omr\u00e5det er ber\u00f8mt for meget gode shoppingmuligheter.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Klimaanlegg, Minibar, Kabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, DVD-spiller, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Portvakt, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Barnevakt, Konferanselokaler, Valuta veksling, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Sykkelutleie, Butikker, Kopimaskin, Billettservice, Bagasjeoppbevaring, Butikker i hotellet, Ekspress innsjekking/utsjekking, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\n**Annet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a1249b6-7a29-43ac-b1ac-78812d64d710"}
{"url": "https://www.nrk.no/telemark/avduket-statue-av-gunnar-sonsteby-1.8125378", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:25:33Z", "text": "# Krigshelten \u00abKjakan\u00bb S\u00f8nsteby hedret p\u00e5 hjemstedet\n\nB\u00e5de barnebarn og oldebarn av Gunnar \u00abKjakan\u00bb S\u00f8nsteby var til stede da finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen avduket en statue av krigshelten p\u00e5 Rjukan i dag.\n\n\n\n\n\nJohs Apold @apoldjohs Journalist\n\n\n\nGrete Ingebj\u00f8rg Berge @NRKgreteiberge Journalist\n\n Publisert 08.05.2012, kl. 14.47\n\n Oppdatert 08.05.2012, kl. 15.24\n\nKlokka 13 ble statuen, som er laget av Per Ung, avduket p\u00e5 Rjukan torg.\n\n\n\n**\u2013 Dette er v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 hedre krigshelten fra Rjukan p\u00e5, sier ordf\u00f8rer i Tinn Steinar Bergsland.**\n\nGunnar \u00abKjakan\u00bb S\u00f8nsteby er den mest dekorerte krigshelten i Norge. Hans 17 f\u00f8rste leve\u00e5r tilbrakte han p\u00e5 Rjukan.\n\n## \u2013 En stor helt\n\nStatuen ble avduket av stortingsrepresentant og finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen p\u00e5 vegne av resten av regjeringen.\n\n**\u2013 Gunnar s\u00f8nsteby er en stor helt, som risikerte livet sitt for at vi skulle vinne v\u00e5r frihet og v\u00e5rt demokrati, sa Johnsen i sin tale etter avdukingen.**\n\nTil stede for \u00f8vrig var ordf\u00f8rer i Tinn kommune, og representanter fra familien S\u00f8nsteby. Mellom 400 og 500 mennesker var til stede.\n\n**Gunnar S\u00f8nsteby er b\u00e5de \u00e6resborger av Tinn og \u00e6reelev p\u00e5 Rjukan videreg\u00e5ende skole. Han dro til Oslo som 17-\u00e5ring, men som finansministeren sa i dag:**\n\n\u2013 Det var p\u00e5 Rjukan krigshelten ble formet.\n\n## \n\n\n\n## \u2013 F\u00f8rst og fremst bestefaren min\n\nB\u00e5de barnebarn og oldebarn fikk med seg avdukingen.\n\n**\u2013 F\u00f8rst og fremst er han en bestefar som jeg er veldig glad i, men han er ogs\u00e5 en krigshelt, sier Marius S\u00f8nsteby.**\n\nGunnar S\u00f8nsteby var for syk for \u00e5 v\u00e6re til stede p\u00e5 Rjukan i dag.\n\n### Gunnar S\u00f8nsteby\n\n - Gunnar Fridtjof Thurmann S\u00f8nsteby (f\u00f8dt 11. januar 1918 p\u00e5 Rjukan) var kjent som motstandsmann under andre verdenskrig under navn som Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24.\n - Han var leder av \u00abOslogjengen\u00bb, der han opererte sammen med blant andre Max Manus.\n - S\u00f8nsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner i krigens l\u00f8p.\n - Han opererte med et utall forskjellige dekknavn, og det var f\u00f8rst p\u00e5 slutten av krigen at Gestapo fikk kjennskap til hans egentlige navn.\n - Kallenavnet Kjakan, som har festet seg ved S\u00f8nsteby, kommer av det humoristiske dekknavnet Umulius Kjakabr\u00e5ten, som han kalte seg overfor Oslogjengen. (Kilde: Wikipedia).\n - Gunnar S\u00f8nsteby d\u00f8de 10. mai 2012 p\u00e5 et sykehjem i Oslo. Han ble 94 \u00e5r gammel.\n\n Publisert 08.05.2012, kl. 14.47\n\n Oppdatert 08.05.2012, kl. 15.24\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## \u2013 Verre at mor drikker alkohol enn at hun tar heroin\n\n\n\n**Isdalskvinnens h\u00e5ndskrift:**\n\n\n\n## \u2013 Jeg trenger bare ett \u00f8ye\n\nI oktober 2009 merker journalist og fotograf Bj\u00f8rn Harry Sch\u00f8nhaug at han har d\u00e5rlig syn p\u00e5 det h\u00f8yre \u00f8yet.\n\nAv Thor \u00d8istein Eriksen\n\n\n\n## \u2013 Dette begynner \u00e5 bli veldig proft\n\nBAMBLE (NRK): En buss frakter disse ungdommene rundt i Telemark for \u00e5 spre juleglede.\n\nAv Sondre Tallaksrud\n\n\n\n## Ordf\u00f8rer drar DAB-sjefen til bygda\n\nDRANGEDAL: Ordf\u00f8reren klaget p\u00e5 d\u00e5rlig DAB-dekning i kommunen. Svaret han fikk var \u00e5 sjekke mottaksapparatet. N\u00e5 beklager Digitalradio Norge og tar turen for \u00e5 se p\u00e5 forholda.\n\nAv Veronica Westhrin, Ken Willy Wilhelmsen og Anita Moland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6af001d-2d5a-4ae8-b2da-438aa6d3eed6"}
{"url": "http://videogames-portal.com/no/rpg/779-baldurs-gate-2-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:53:57Z", "text": "# Baldurs Gate 2 (2013) torrent download\n\n\n\nEnhanced Edition Baldur Gate II omfatter det opprinnelige spillet og tillegg av Throne of Bhaal.Spillet vil v\u00e6re fire nye karakterer som er klare til \u00e5 bli med spillerens troppen, samt tre dusin nye steder.I tillegg utarbeidet Beamdog test The Black Pits 2: Gladiators av Thay, hvis medlemmer ned i dypt under bakken, hvor de venter p\u00e5 den fellen, sterke motstandere og verdifulle trofeer. Blant andre nyvinninger verdt \u00e5 merke seg st\u00f8tte widescreen-modus, kunst og oppdatert grensesnitt. \n \nUtgitt: 2013 \nSjanger: Rollespill / Isometrisk \nUtvikler: Overhaling Games \nPublisert: Beamdog \nSpr\u00e5k: Engelsk \nMedisin: \n \n**Systemkrav:** \nOperativsystem: Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 \nProsessor: 1 GHz CPU \nRAM: 512 MB / 1 GB \nSkjermkort: 512 MB skjermkort bruker Shader Model 3 eller h\u00f8yere / AMD Radion HD 2900 GT eller NVIDIA GeForce 9500 GT eller bedre \nLydkort: Kompatibel med DirectX \nHarddiskplass: 2,8 GB \n \n\")\n\n\")\n\n \n\")\n\n\")\n\n \n\")\n\n\")\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c6fa2e0-8693-4b36-9b36-4a0d71bff3b0"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010749624/charge-tti-multi-tools", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:29:38Z", "text": "Charge TTi er en kombinasjon av Charge AL og Charge ALX hvilket vil si at TTi b\u00e5de har en kraftig saks og en skj\u00e6rekrok. Saksen klipper gjennom det meste og skj\u00e6rekroken kan brukes til \u00e5 sk\u00e6re opp bilbelter, l\u00e6r og linoliumsmatter. Kroken kan ogs\u00e5 brukes som buk\u00e5pner under jakt. \n \n8 in | 19 cm linjal \n\nLengde lukket: 10 cm \n\nVekt: 232 g \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c56e280-25d0-4334-a41f-feec040b45e9"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Uenig-med-Grimstad-126764b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:42:01Z", "text": "# Uenig med Grimstad\n\nByr\u00e5dsleder Monica M\u00e6land er uenig i Eva Grimstads kritikk av partiet.\n\n 28. mars 2006 06:00, oppdatert 06:57 \n\n\u2014 Jeg er ikke enig i premissene hennes. Jeg oppfatter det som at vi lojalt har fulgt Bergen H\u00f8yres program b\u00e5de i bybane-saken og n\u00e5r det gjelder opera, sier M\u00e6land.\n\nHun sier at Bybanen er et spleiselag mellom kommune og stat b\u00e5de p\u00e5 investerings- og driftssiden.\n\n\u2014 For \u00f8vrig beklager jeg enhver utmeldelse av H\u00f8yre, sier M\u00e6land.\n\nOrdf\u00f8rer Herman Friele beklager ogs\u00e5 Grimstads utmeldelse, men sier at slikt skjer i alle partier.\n\nHan er ikke enig i Grimstads vurdering av H\u00f8yre-ledelsens forhold til Fremskrittspartiet.\n\n\u2014 Etter valget har jeg opplevd at Erna Solberg har et \u00e5pent forhold til Frp. Jeg respekterer at hun var litt mer bundet enn meg under valgkampen, sier Friele.\n\nFinans- og kulturbyr\u00e5d Henning Warloe har merket seg at Grimstad er uenig i byr\u00e5dets operasatsing.\n\n\u2014 Men vi m\u00e5 gj\u00f8re det som er i Bergens interesse. N\u00e5r vi f\u00e5r s\u00e5 klare signaler fra staten s\u00e5 m\u00e5 vi forholde oss til det. Valget er enten \u00e5 g\u00e5 for DNS-l\u00f8sningen eller ingenting, sier Warloe.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2fcda67-101f-421d-b5f3-9b19bf5f9c79"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Bolighus-brant-ned-til-grunnen-295880b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:57:57Z", "text": " - \n \n FOTO: Rune Hagerup \n\n# Bolighus brant ned til grunnen\n\n\u2014 Vi fryktet f\u00f8rst det var folk i huset, men har n\u00e5 f\u00e5tt avklart at dette ikke var tilfelle. Det var en enorm varmeutvikling, og huset er brent ned til grunnen. Et nabohus ble evakuert fordi varmeutviklingen var s\u00e5 stor at brannen kunne spre seg, sier operasjonsleder Arild Bj\u00f8rnevoll i Rogaland politidistrikt til Aftenbladet.no.\n\nPolitiet fikk melding om brannen p\u00e5 Tjelta i Sola kommune klokken klokken 04.25 natt til s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea9c5a3e-546c-40fe-8047-65339934d7e9"}
{"url": "http://docplayer.me/3728034-Nms-midt-norge-d-e-t-n-o-r-s-k-e-m-i-s-j-o-n-s-s-e-l-s-k-a-p-n-r-3-o-k-t-o-b-e-r-2-0-1-1-side-4-vi-presenter-ny-bonneside.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00094-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:52Z", "text": "2 DET NORSKE MISJONSSELSKAP Org.nr: bank Regionleder Laila Karin Tusvik Helle e-post: Regionkontor M\u00f8re: Kipervikgt.18, 6003 \u00c5lesund Leder i Regionstyret: Ottar Berge Regionkontor Tr\u00f8ndelag: Postboks 2527 Sentrum, 7413 Trondheim Sommerveiten 4/6, Trondheim Vaktmester: Gunnar Eskelund Leder i Regionstyret: Leiv Elvestad Misjonskonsulent/frivillighet Janne Bjune Gert Nielsen Misjonskonsulent/menighetsarbeid \u00c5se Neerg\u00e5rd Misjonskonsulent gruppe/ forening Sigrid Sundsb\u00f8 May Lisbeth Hovlid Aurdal Misjonskonsulent/18-40-arbeid Sheila Burns Lykk\u00e5s Martha Ibarra Vestnes LEIRSTEDER Phillipshaugen Misjonssenter Daglig leder: Laila Bielachowich t Kjeldsund Ungdomssenter Daglig leder Harry Andersen , Mjuklia Leirsted: Daglig leder: Kari Hyttebakk \u00d8ye NMS Gjenbruk med kontaktpersoner: Kristiansund Kontakt: Anna Holm Molde: Rolf Myhre Myrv\u00e5g: Marit Kristensen Skei: Gudrun Bele Ulsteinvik: Karin Ertesv\u00e5g Volda: Irene Lotsberg \u00c5lesund: Solveig Kvamme og Oddrun God\u00f8 Levanger: Marion Ingul Namsos: Arne Odin Ovesen Knausen Lysst\u00f8peri, Mjuklia Styreleder: Rolf Stranden NMS U Region Tr\u00f8ndelag Leder Sandra Askeland Flat\u00f8e (vikar) Barne- og Ungdomsarbeider Ane B. Havnegjerde NMS U Region M\u00f8re leder: Bj\u00f8rg Marie Myhre Barne- og ungdomsarbeider Martha Ibarra Vestnes NMS Midt-Norge organ for NMS Region M\u00f8re og Region Tr\u00f8ndelag Ansvarlig redakt\u00f8r: Laila Karin T. Helle Tilrettelegging og lay out: Gert Nielsen Opplag: Trykking: Offset-Trykk, Trondheim 2 Regionleders hj\u00f8rne Er vi n\u00e5 tilbake til normalen? S\u00e5 er det endelig vedtatt at pr\u00f8veordningen med 5 regioner er over og at det fra n\u00e5 av er 7 regioner i NMS Norge. Bestemmelsen ble tatt p\u00e5 generalforsamlingen (GF) for NMS i \u00e5r. Det ble ogs\u00e5 vedtatt at det fra n\u00e5 av heter regioner i stedet for team. Team Midt blir til region Tr\u00f8ndelag og region M\u00f8re, team Vest blir til region Stavanger og region Bj\u00f8rgvin. Bemanning Vedtaket p\u00e5 GF om \u00e5 g\u00e5 over til 7 regioner f\u00f8rer med seg noen personelle utfordringer. To nye regionledere skal tilsettes, en i Tr\u00f8ndelag og en i Bj\u00f8rgvin. Bemanningsplanen for regionene m\u00e5 gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt. Landstyret holder fast p\u00e5 sitt tidligere vedtak om at stillingsrammen med 26 \u00e5rsverk i regionene ikke skal utvides. Landsstyret \u00f8nsker ikke en ny runde med oppsigelser og uro, s\u00e5 inntil videre, trolig ut 2011, l\u00f8ses utfordringene med noen midlertidige ordninger. Landsstyret sitt m\u00e5l er at regionleder i Tr\u00f8ndelag skal komme p\u00e5 plass s\u00e5 raskt som mulig og helst denne h\u00f8sten. Regionleder (undertegnede) har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 v\u00e6re regionleder for M\u00f8re og har takket ja til det. I en overgangsperiode vil regionleder ogs\u00e5 ivareta regionlederrollen i Tr\u00f8ndelag. Samarbeid Den n\u00e5v\u00e6rende stab har i l\u00f8pet av samarbeidstiden funnet en god tone og har kommet langt i prosessen med \u00e5 tenke sammen og dele ressurser innen Region Midt Norge. Staben har hatt noen felles treffpunkt dette \u00e5ret og har ved to anledninger hatt storstabsm\u00f8te med overnatting p\u00e5 Phillipshaugen Misjonsenter i \u00d8ksendal p\u00e5 Nordm\u00f8re. Kanskje kan dette positive samarbeidet fortsette p\u00e5 tvers av regiongrensene slik at regionene kan dra nytte av hverandre sine fagomr\u00e5der og kompetanse? Samtidig er det viktig at M\u00f8re og Tr\u00f8ndelag f\u00e5r v\u00e6re to selvstendige regioner med hver sin regionleder og hver sitt regionstyre. Regionbladet Vi kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 ha felles blad, i alle fall inntil videre. Begge regionstyrene ser positivt p\u00e5 at samarbeidet kan fortsette ogs\u00e5 ut over perioden. Det er tidskrevende \u00e5 lage regionbladet og den ordningen vi har i dag er vi sv\u00e6rt forn\u00f8yd med. Gode l\u00f8sninger Vi f\u00e5r h\u00e5pe at landsstyret sammen med regionstyrene vil fi nne gode l\u00f8sninger slik at vi kan ivareta det frivillige engasjementet og utvikle videre et framtidsrettet NMS. La oss som Tore Thomassen skriver i GF sangen: Bli med videre, syng ut: Gud er Gud, V\u00c5G MER, f\u00e5 med fl ere, G\u00e5, g\u00e5, g\u00e5, g\u00e5, g\u00e5 - videre n\u00e5\\! LAILA KARIN T. HELLE\n\n\n\n\n\n\n\n3 Av Astri Wessel, hittil regionsstyreleder i Tr\u00f8ndelag, n\u00e5 nyvalgt landsstyremedlem ETTER GF Vedtakene p\u00e5 GF 2011 gir grunnlag for \u00f8kt misjonsengasjement\\! P\u00e5 GF 2011 i Kristiansand ble det vedtatt at det skal v\u00e6re 7 regioner i Norge. Dermed er Tr\u00f8ndelag egen region igjen, og i l\u00f8pet av h\u00f8sten/vinteren vil ny regionleder v\u00e6re p\u00e5 plass i Tr\u00f8ndelag. Dessuten ble det vedtatt flere forenklinger i grunnreglene og vedtektene som ogs\u00e5 bidrar til at arbeidet kan bli mer fleksibelt, mer tilpasset forholdene i den enkelte region. Som eksempel kan nevnes at regionstyret kan bestemme strukturen i regionen og innenfor gitte rammer bestemme antall regionstyremedlemmer. Regionstyret skal fortsatt lede arbeidet i regionen i tr\u00e5d med vedtatt handlingsplan for arbeidet i Norge Jeg er veldig glad for disse endringene, men de f\u00f8rer slett ikke til at vi kan sette oss ned og v\u00e6re likegyldige. Det nyvalgte regionstyret m\u00e5 sammen med ansatte starte arbeidet med \u00e5 vurdere hvilke aktiviteter som b\u00f8r videref\u00f8res og hvilke nye tiltak som b\u00f8r iverksettes. Framtida for NMS i Tr\u00f8ndelag er avhengig av at nye mennesker og grupper blir utfordret til engasjement for NMS. Men regionstyret alene makter hverken \u00e5 skaffe nye faste givere eller \u00e5 starte nye misjonsgrup- per uten min og din innsats, forb\u00f8nn og frivillighet. Gjenbruksbutikkene i Levanger og Namsos er blitt gode m\u00f8teplasser, forventningene til etablering av ny gjenbruksbutikk i Sommerveiten er store. Gjenbruksbutikkene kan utvikle seg videre til diakonale treffpunkt og gi mennesker muligheter til \u00e5 vitne om sin tro og misjonsengasjement. Mjuklia er fortsatt en viktig m\u00f8teplass for b\u00e5de ung og gammel. En ressursgruppe best\u00e5ende av medlemmer fra NMS og NMSU (p\u00e5 landsplan) skal utarbeide en strategi og handlingsplan for bruken av leirstedene framover. Jeg ble valgt som medlem av landsstyret p\u00e5 GF N\u00e5 er det bare 8 medlemmer i landsstyret, Kari Sk\u00e5r S\u00f8rheim, leder, Svein Ingve N\u00f8dland fra Stavanger, Gro Line Gaudestad fra Kristiansand, \u00d8yvind Meling fra Oslo/Borg og Tone Norvang \u00d8ygard fra Alta, en representant fra NMSU samt en fra de ansatte. Alle - ogs\u00e5 jeg - m\u00e5 tenke hva som gagner hele NMS da vi ikke representerer hver v\u00e5r region slik som tidligere. Likevel vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 ha en tett kontakt med misjonsvennene i Tr\u00f8ndelag og delta p\u00e5 regionstyrem\u00f8tene. For meg er det oppbyggende og meningsfullt \u00e5 v\u00e6re en del av en levende, handlende og misjonerende kirke, og det gir inspirasjon til \u00f8kt misjonsengasjement. Julemesse i Rissa 12. november, fra kl Helge Nilsen, kirkeverge i \u00c5fjord, blir kveldens hovedtaler. og et barnekor fra Rissa vil synge for oss. Av program kan ellers nevnes salg av h\u00e5ndarbeider, kaker, sild, lodder, lys fra Knausen lysest\u00f8peri og katta i sekken. Kaf\u00e8en med god og rimelig mat, vil v\u00e6re \u00e5pen hele dagen. En gruppe konfi rmanter vil ogs\u00e5 i \u00e5r v\u00e6re behjelpelig b\u00e5de i forberedelsen og gjennomf\u00f8ringen av messa. Velkommen til en trivelig dag p\u00e5 Fissa misjonshus Julemesse i Namsos 12. november kl Andakt og nytt fra misjonsland Salg av h\u00e5ndarbeid og julebakst \u00c5resalg Lodd p\u00e5 hovedutlodningen og Namsosutlodningen Kaffe, kaker og risgr\u00f8t Trekning ca kl Velkommen i Namsos Menighetssal 3\n\n\n\n\n6 PILLIPSHAUGEN Ein stad for menneskjefiskarar og fiskarar. Av Laila Elnes Bielachowicz, dagleg leiar Historie I 1960 kj\u00f8pte Det Norske Misjonsselskap den engelskbygde t\u00f8mmerlafta laksehytta i \u00d8ksendalen p\u00e5 Nordm\u00f8re. Den engelske rikmannen Edward Lort Phillips reiste hytta i 1899 for \u00e5 kunne nytte seg av det rike fisket i elva like ved. Han overlet staden til bygda ein gong f\u00f8r krigen, seinare vart Kristiansund KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) eigarar, f\u00f8r NMS tok over. NMS har seinare restauret hytta, bygd nytt internat(1982), bygd styrarbustad(1983) og sett opp ei mindre hytte p\u00e5 det vakre tunet. I dag arrangerer NMS leirer for barn, unge og vaksne. Dessutan blir det leigd ut til ulike private tilstelningar, leirar i regi av andre organisasjonar i tilleg til at styrarbustad, hybel, hytte og t\u00f8mmerhytte blir leigd ut for kortare eller lengre tid. Visjonen Etter krigen vaks visjonen fram om \u00e5 samle unge til leir for \u00e5 N\u00e5 dei unge med kallet til omvending og teneste slik at dei unge kunne bli glade i misjonen medan dei var unge, og s\u00e5 vere med \u00e5 b\u00e6re dette arbeidet vidare. Slik skriv Nils Brekke fr\u00e5 Molde i I same historia brettar han ut ei fasinerande misjonshistorie om ambulerande leirverksemd p\u00e5 M\u00f8re. Leiarane leigde ulike samlingsstader i bygdene og samla unge til leir over fleire dagar. Madrasser(bolstrar), kopper og kar vart frakta fr\u00e5 stad til stad og store begeistra ungdomsflokkar vart samla. Det praktiske vart etter kvart sv\u00e6rt krevjande og draumen om ein permanent leirstad tok form. P\u00e5 Nordm\u00f8re vart Philipshaugen svaret og \u00e5ret etter fekk Sunnm\u00f8re sitt Kjeldsund. I dag 50 \u00e5r har g\u00e5tt og tusenvis har m\u00f8tt Jesus og misjonskallet p\u00e5 Phillpshaugen. Det er ein fryd \u00e5 sj\u00e5 korleis ungane boltrar seg mellom misjonstimar, bibeltimar, misjonstivoli saman med mange trygge leiarar, i sv\u00f8mmebasseng om somaren, i klatreveggen eller saman med geitene som har somarjobb p\u00e5 Phillipshaugen. Vaksne m\u00f8test begeistra for \u00e5 halde misjonsgl\u00f8den ved like og viser alltid interesse for \u00e5 h\u00f8yre korleis det g\u00e5r med leirarbeidet. B\u00f8na Elvefisket har avteke og kristne har f\u00e5tt mange fleire stader \u00e5 m\u00f8tast enn p\u00e5 Phillipshaugen. Like fullt kjennner vi korleis Jesus er n\u00e6r n\u00e5r vi m\u00f8test her. Utruleg nok har fiskarar og jegrar igjen synt interesse for \u00e5 leige hus hos oss der me har ledig. M\u00e5tte b\u00e5de menneskjefiskarar og fiskarar bli m\u00f8tt av Jesus p\u00e5 Phillipshaugen. 6\n\n eigarar, f\u00f8r NMS tok over.\")\n\n\n\n7 7\n\n\n\n\n\n9 har \u00d8ystein drevet med i flere \u00e5r ved siden av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole, han har v\u00e6rt leder p\u00e5 flere leirer og sammen med en kamerat v\u00e6rt trener for et lokalt fotballag, Sk\u00e5la g12. \u00d8ystein Myhre. U-Crew London 2011/2012 Av H\u00e5vard Wold Jeg sitter her med \u00d8ystein Myhre (19) fra Molde og nyter en god kopp kaffe p\u00e5 kaf\u00e8, en dag sent i august. \u00d8ystein har akkurat blitt ferdig med videreg\u00e5ende skole p\u00e5 Molde VGS n\u00e5 i v\u00e5r og skal tilbringe hele det kommende \u00e5ret i London i regi av U-crew, som er NMS sin ett\u00e5ringstjeneste. Han kan med iver fortelle meg at han skal bo i bydelen Islington ikke langt fra Emirates stadium som er Arsenals hjemmebane, noe som passer \u00d8ystein utmerket. Selv om fotball selvsagt er viktig, skal \u00d8ystein jobbe med barne og ungdomssarbeid i menigheten St. George i bydelen Holborn. De konkrete arbeidsoppgavene er enn\u00e5 ikke fastsl\u00e5tt, men han h\u00e5per at han f\u00e5r holde p\u00e5 med noe der han kan bruke av sine talenter og gaver. Spesielt g\u00f8y hadde det v\u00e6rt om han fikk holde p\u00e5 med arbeid rettet inn mot barn og ungdom gjennom film, foto eller fotball. Dette er felt han trives sv\u00e6rt godt med og har hatt som hobby lenge. \u00d8ystein er blant annet tungt inne i arbeidet med \u00e5rets PUSH-reklamefilm. Arbeid rettet mot barn og ungdom \u00d8ystein Mhyre(19) reiser med U-Crew til London 2011/12 Foto: H\u00e5vard Wold P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor han valgte \u00e5 ta et \u00e5r som medarbeider i U-Crew, svarer \u00d8ystein at han hadde lyst \u00e5 ha et fri\u00e5r f\u00f8r studietiden, at han var litt lei av Norge og har lyst \u00e5 oppleve noe annerledes, men som samtidig var meningsfylt. Derfor falt valget p\u00e5 U-Crew. Om han vil fortsette \u00e5 jobbe for NMS U etter at \u00e5ret i London var omme vet han ikke, men alt er mulig og han vil ikke utelukke noe. For de som lurer p\u00e5 hva \u00d8ystein skal gj\u00f8re p\u00e5, og hva som skjer med ham i London b\u00f8r bes\u00f8ke bloggen (www. londonskies.blogg.no/) som han skal skrive sammen med sin kollega fra Bergen, Lise Kongsvik som reiser med U-Crew fra region Bj\u00f8rgvin. 9\n\n\n\n10 Med fryd i tjenesten Av: Sheila B. Lykk\u00e5s Stina Neerg\u00e5rd fikk misjonskall som 11-\u00e5ring p\u00e5 leir. N\u00e5 har hun v\u00e6rt over \u00e5tte \u00e5r i Mali, i et av Det Norske Misjonsselskaps mest spennende nybrottsarbeid. I begynnelsen av september var Stina p\u00e5 bes\u00f8k i Region Tr\u00f8ndelag for \u00e5 inspirere b\u00e5de de ansatte og misjonsfolket til fortsatt innsats for arbeidet i Mali. Hun har n\u00e5 begynt p\u00e5 sitt \u00e5r i Norgestjeneste som nylig hjemvendt misjon\u00e6r, og har mye spennende \u00e5 fortelle fra \u00e5rene som misjon\u00e6r. - Jeg fikk et kall til \u00e5 bli misjon\u00e6r allerede i \u00e5rs alderen, sier Stina. Men i stedet for \u00e5 bli glad, ble jeg ordentlig stresset, og la det fra meg. F\u00f8rst etter tiden som ett\u00e5ring i Kamerun husket jeg p\u00e5 hva som hadde skjedd p\u00e5 leiren flere \u00e5r tilbake. Stina har opplevd Guds konkrete ledelse for \u00e5 komme dit hun er i dag. Hun fors\u00f8kte \u00e5 starte p\u00e5 studier i Bergen, da telefonen kom og tilbudet om \u00e5 reise til Kamerun b\u00f8d seg. I Kamerun ble hun virkelig glad i Afrika, og en misjon\u00e6r der ba konkret om at Stina m\u00e5tte f\u00e5 misjonskall. To med misjonsiver\\! Da Stina traff Ole Harald noen \u00e5r etter, hadde de begge lyst til \u00e5 reise ut. De tok derfor kontakt med NMS for \u00e5 h\u00f8re om det var mulig \u00e5 f\u00e5 bli antatt som misjon\u00e6rer. Paret har eventyrlyst, og har reist i Afrika flere ganger. Som nygifte reiste de et halv\u00e5r, b\u00e5de for \u00e5 l\u00e6re og for \u00e5 se om de kunne tenke seg \u00e5 bo i et av landene der NMS har arbeid. Etter \u00e5rene i Mali valgte de \u00e5 kj\u00f8re bil hjem til Norge. Alt gikk bra, og selv om noen mener det er v\u00e5galt \u00e5 ta en slik biltur, oppfordrer Stina flere til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 f\u00f8lge dr\u00f8mmen. - La begeistringen f\u00e5 drive deg framover, s\u00e5 blir ikke alt s\u00e5 tungt, sier Stina. Vi koste oss p\u00e5 vei hjem, gjennom Vest-Sahara og Marokko, og en spr\u00f8 ide viste seg \u00e5 bli en fantastisk ferie for familien\\! Utreise i 2003 Etter ferdigstillelse av Hovedfag i Kristendom og spr\u00e5kstudier, reiste Stina og Ole Harald til Mali i Samme sommer ble de ogs\u00e5 foreldre til sin f\u00f8rste s\u00f8nn, Jonatan. - \u00c5 v\u00e6re sm\u00e5barnsmor i Mali har v\u00e6rt en gave, sier Stina. Det er et privilegium for oss som familie \u00e5 ha hatt sm\u00e5barnstiden i Afrika. Det er faktisk sv\u00e6rt familievennlig \u00e5 ha en slik jobb. Det er vanlig med hjelp i huset, b\u00e5de til matlaging, klesvask og renhold, og derfor f\u00e5r familiene tid til \u00e5 v\u00e6re sammen hver dag. Tempoet er ogs\u00e5 annerledes enn i Norge, og hver dag har faste tider for hvile. 10\n\n\n\n11 og glimt i \u00f8yet Jonatan elsket \u00e5 v\u00e6re med mamma p\u00e5 landsbybes\u00f8k. Ofte kom de lokale barna og hentet ham og tok han med p\u00e5 leken, slik at mor kunne utf\u00f8re oppdraget sitt uforstyrret. \u00c5 kunne bruke alle sine talenter Arbeidet til Stina har v\u00e6rt mangfoldig. Hun har hatt mange ulike oppgaver, b\u00e5de som evangelist, l\u00e6rer, teolog, materiellutvikler, journalist og designer, kan hun fortelle. Mange har blitt ber\u00f8rt av arbeidet, og det er n\u00e5 omtrent hundre kristne fulanier i den ellers s\u00e5 muslimske Moptiregionen i Mali. Norgestjeneste Arbeidet som misjon\u00e6r i Mali h\u00f8res jo s\u00e5 meningsfullt ut, s\u00e5 hvorfor vil dere n\u00e5 flytte hjem? - Vi bestemte oss for \u00e5 ha tiden fram til barnas skolestart ute p\u00e5 misjonsmarka, og den tiden ble ytterligere forlenget med to \u00e5r. Ole Harald har v\u00e6rt leder for arbeidet i Mali, men n\u00e5 er ny leder p\u00e5 plass, og da er det greit at ikke forgjengeren sitter som syvende far i huset og passer p\u00e5\\! - I tillegg vil vi at barna v\u00e5re skal styrkes i sin norske identitet. De m\u00e5 f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 norsk skole og bli inkludert i et n\u00e6rmilj\u00f8. Vi \u00f8nsker at de skal f\u00e5 oppleve at de h\u00f8rer til i Norge. Paret har to gutter som begge er adoptert fra Etiopia, og som alts\u00e5 har hatt sine f\u00f8rste \u00e5r i Mali. - Vi kommer virkelig til \u00e5 savne v\u00e5re venner i Mali, b\u00e5de misjon\u00e6rfellesskapet og alle fra fulani-folket som vi har blitt kjent med. Tilv\u00e6relsen som misjon\u00e6r har v\u00e6rt litt som Bakkebygrenda sier Stina og ler. Og slik er jo ikke Norge lenger\\! Nye muligheter for \u00e5 reise ut kan fortsatt v\u00e6re aktuelt om noen \u00e5r. N\u00e5 venter f\u00f8rst Norgestjeneste p\u00e5 Stina, og i Team \u00d8st vil Mali st\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 prioriteringslista. Det planlegges Mali-helger p\u00e5 seks ulike steder, og konserter og folkefester skal fornye engasjementet b\u00e5de for Mali og for NMS. Fryd deg\\! P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Stina har et budskap til oss misjonsengasjerte i Tr\u00f8ndelag, sier hun bare: - Fryd deg\\! Gled deg over alt det gode Gud gj\u00f8r p\u00e5 misjonsmarka. Og v\u00e5g \u00e5 la begeistringen lede deg ut p\u00e5 nye eventyr\\! Stinas sprudlende glede bidrar til nettopp det: at gl\u00f8den tennes over det fantastiske misjonsarbeidet som vi f\u00e5r lov til \u00e5 st\u00f8tte her fra lille Norge\\! Julesalget p\u00e5 Verdal Fredag 25. november kl 14 \u00c5pningsm\u00f8te Andakt. Prost Nils \u00c5ge Aune. Sang av Frelsearmeen Kl 18 Kina i ord og bilder ved Else og Gustav Danielsen. Sang L\u00f8rdag 26. november kl 11 Familiem\u00f8te ved Greta Grav\u00e5s Aartun. Sang av Soul Children fra Steinkjer Kl 14 Avslutningsm\u00f8te. Ferskt nytt fra Etiopia ved Hans Birger Neerg\u00e5rd. Intervju av Liya Mo\u00e5s, Sang. Ta lodd i Innherredslotteriet og vinn en engel\\! Hovedgevinstene er engler laget av Ingun Dahlin. Ingun bor p\u00e5 Heimdal og arbeider sammen med ektemannen Bjarte. Hun har ansvar for form og utf\u00f8relse, mens han hjelper til med brenning og tunge l\u00f8ft. Ingun er opptatt av \u00e5 skapelsesprosessen. Kunst handler om \u00e5 skape liv. For meg dreier seg om \u00e5 skape liv av leire. I m\u00f8tet mellom skulpturen og betrakteren oppst\u00e5r kommunikasjon og liv, er hennes budskap. Ingun pr\u00f8ver \u00e5 overbevise om at alle har en iboende skaperkraft, og at vi alle skaper - p\u00e5 hvert v\u00e5rt vis - mens vi tar v\u00e5re valg i hverdagen. Ingun har jobbet p\u00e5 fulltid med leire siden 1991.Hun er mest kjent for sine kvinneskikkelser, kystkvinner og engler. Hennes motiver skildrer lengsel, undring, stillhet, ydmykhet, omsorg og n\u00e6rhet. Ingen av Inguns engler er like.noen er knudrete og litt flekkete p\u00e5 vingene. Ingun f\u00e5r en del tilbakemeldinger. For enkelte har hennes engel gitt dem en ny dimensjon i livet. Det kan ogs\u00e5 bli opplevelsen for englevinnere 26.november, s\u00e5 b\u00e5de selg og kj\u00f8p lodd med glede. 11\n\n\n\n12 Fr\u00e5spark p\u00e5 haustsemesteret Regionsstevnet i M\u00f8re 27. august var ca 120 personar samla til regionsstemne i Molde domkyrkja. God stemning, latter og prat var tydelege teikn p\u00e5 at det var misjonsvener som m\u00f8ttes att etter sommaren. Bes\u00f8k av generalsekret\u00e6r Jeffery Husey var eit av h\u00f8gdepunkta p\u00e5 stemnet. Han inspirerte fosamlinga med bibeltime, informajon om stoda i organsiasjonen og med sitt n\u00e6rv\u00e6r utanom programpostane. P\u00e5 sitt f\u00f8rste regionsstemne var han og lyh\u00f8r for signal fr\u00e5 forsamlinga, der fleire var framp\u00e5 med innspel og sp\u00f8rsm\u00e5l. Suppleringsval Regonsstyret har ikkje hatt val p\u00e5 nye representantar p\u00e5 ei tid grunna den uavklara situasjonen kring regionsstrukturen. Etter GF i sommar vart det avklara at M\u00f8re skal vere eigen region og ha eige regionsstyre. Det var difor trong for \u00e5 f\u00e5 nye medlemmer inn i styret for \u00e5 erstatte Marit Kristensen fr\u00e5 s\u00f8re Sunnm\u00f8re og Kari S\u00f8dal fr\u00e5 Nordm\u00f8re, som begge var ferdige med sine periodar. Arne Dr\u00f8pping og Valborg Hustadnes vart vald inn i regionsstyret for eit \u00e5r inntil omr\u00e5deutvala til v\u00e5ren igjen skal ha ordin\u00e6re valg p\u00e5 nye medlemmer. Rapportar fr\u00e5 grasrota. Det var varierte programinnslag som viste breidden i arbeidet p\u00e5 grasrota i M\u00f8re. Vandregruppa fr\u00e5 Stranda fortalte om sin m\u00e5te \u00e5 drive misjonsarbeid i kombinasjon med andre interesser og gleder. Det same gjorde Bjarne \u00d8ygard fr\u00e5 mannsforeninga Barabassane i Haram. Gunn Berit Torvik fr\u00e5 Nordm\u00f8re kunne fortelle fr\u00e5 si kvinneforening p\u00e5 Nordm\u00f8re og rapporterte ogs\u00e5 om vekst i foreningsarbeidet der og nye kristne kom til. Marit Kristensen klarte ikkje \u00e5 skjule sitt engasjement d\u00e5 ho fortalte fr\u00e5 Gjennbruksbutikken i Myrv\u00e5gane p\u00e5 S\u00f8re sunnm\u00f8re. Vi f\u00e5r mykje skryt for dette arbeidet, ogs\u00e5 fr\u00e5 folk som er fjernt fr\u00e5 misjonsarbeidet, kunne ho fortelle. Ung misjon\u00e6r \u00d8ystein Myhre er ein av NMS u sine aktive ungdommar i M\u00f8re. Han var s\u00e5 godt som ferdig pakka for \u00e5 reise til London for \u00e5 ta fatt p\u00e5 eit \u00e5r som eit\u00e5ring og misjon\u00e6rpraktikant. M\u00f8teleiaren, May Lisbeth Hovlid Aurdal oppmoda alle til \u00e5 be for \u00d8ystein dette \u00e5ret. Sj\u00f8lv virka han forventningsfull og spent. Gasser med Nordfjordialekt. Misjonsinformasjonen p\u00e5 stemnet var konsentrert om Magagaskar og vart presentert av gasseren Razafy Oksholen. Ho er oppvaksen p\u00e5 Madagaskar og bur og arbeider der store deler av \u00e5ret i lag med mannen sin, misjon\u00e6r K\u00e5re Oksholen. Dei har sin andre heim i M\u00e5l\u00f8y, og det er forklaringa p\u00e5 dialekta som Razafy formidla ferske glimt fr\u00e5 Madagaskar p\u00e5. Ny giv Eit innkome p\u00e5 knappe kr til NMS sitt arbeid var ogs\u00e5 eit utbytte av stemnet som kjem godt med. \u00d8konomien er som kjent ei utfordring og motivasjon og kreativitet i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 inn meir midlar og bruke ressursane klokt vil trengast framover. Mindre tilsett ressurs gjer at frivillige m\u00e5 tr\u00f8 til i st\u00f8rre grad dersom arbeid skal vidaref\u00f8rast p\u00e5 dagens niv\u00e5, og helst vekse. Det er difor gledeleg \u00e5 merke at ein ny giv er p\u00e5 gang og at mange p\u00e5 grasrota er klare til \u00e5 sj\u00e5 framover mot nye utfordringar i NMS. 12\n\n\n\n\n\n\n\n13 Fryd dere\\! Regionsstevnet i Tr\u00f8ndelag Regionstevnet i Tr\u00f8ndelag ble l\u00f8rdag 3. september arrangert i frydens navn\\! Det var misjon\u00e6r i Norgestjeneste, Stina Neerg\u00e5rd, som satte tonen for stevnet med sin engasjerende forkynnelse om \u00e5 fryde seg over misjonsarbeidet. Hopp av fryd og ikke subb i gangene, formante Stina, og evnet \u00e5 sette fokus p\u00e5 alt vi kan glede oss over. I Mali, der Stina har arbeidet i de siste \u00e5tte \u00e5rene, er det mye gledelig som har skjedd. Flere har kommet til tro, blitt d\u00f8pt og velsignet av arbeidet som NMS gj\u00f8r. Arbeidet med \u00e5 bli en selvstendig kirke er godt i gang, og gudstjenester, s\u00f8ndagsskolearbeid og evangelisering b\u00e6rer god frukt. En etter en blir mennesker ber\u00f8rt og Stina kunne fortelle mange gripende historier om dem som f\u00e5r h\u00f8re om Jesus for f\u00f8rste gang i sine liv. Ogs\u00e5 fra det vakre landet Kamerun fi kk vi h\u00f8re frydefulle ting. Benjamin R\u00f8en har v\u00e6rt der et \u00e5r, som ett\u00e5ring. Ogs\u00e5 han klarte og levendegj\u00f8re hvor mye bra som skjer p\u00e5 misjonsmarka. Glad og forn\u00f8yd delte Benjamin fra sine opplevelser, fra landet der han ble f\u00f8dt og bodde til han var to \u00e5r. Benjamin har f\u00e5tt mange nye venner og har mange gode minner fra sitt f\u00f8deland. Regionstevnet var godt bes\u00f8kt, maten var god og tonen var lett. Astri Wessel fi kk lykke\u00f8nskninger som nytt medlem i Landsstyret og Laila Helle ble takket for innsatsen som teamleder i Midt-Norge. Nytt regionstyre ble ogs\u00e5 valgt, og ny regionleder er ventet i n\u00e6r framtid. Vi kan alle se fram imot et spennende \u00e5r i region Tr\u00f8ndelag\\! Eller et frydefullt \u00e5r, om du vil\\! 13\n\n\n\n\n\n15 Engasjerende om praktisk misjon Tekst og foto: Marit Arnesen Veimo Verdals\u00f8ra misjonsforening i Verdal kan se tilbake p\u00e5 130 \u00e5rs sammenhengende virksomhet. I forbindelse med jubileet ville den lille foreningen ha et \u00e5pent m\u00f8te hvor alle misjonsinteresserte var velkommen. Ingen sak \u00e5 annonsere jubileumsfest n\u00e5r en har erfarne misjon\u00e6rer i sin midte. \u00c5se og Hans Birger Neerg\u00e5rd er mange\u00e5rige misjon\u00e6rer fra Etiopia og har stadig mye interessant \u00e5 fortelle. Denne kvelden tok Hans Birger oss med inn i omr\u00e5der hvor det p\u00e5 80-tallet var stor hungersn\u00f8d og hvor det de siste \u00e5rene har v\u00e6rt uroligheter og oppt\u00f8yer mot kristne landsbyer. Hans Birger fortalte engasjerende om spenningen han selv f\u00f8lte p\u00e5 kroppen siste gang han var der, og om hvordan enkeltpersoner hadde overlevd massakre og hvordan unge mennesker trosset foreldre og samfunn for \u00e5 f\u00f8lge Kristus. Den praktisk anlagte misjon\u00e6ren skal tilbake til Etiopia i h\u00f8st. Han vil f\u00f8lge opp det praktiske arbeidet med transportmidler som gj\u00f8r det daglige arbeidet lettere, s\u00e6rlig for kvinner. Kvinnene b\u00e6rer tunge b\u00f8rer, fortalte Hans Birger og viste bilder av hvordan tilv\u00e6relsen kan bli enklere og hvordan ogs\u00e5 de kristne kvinnene blir oppreist og f\u00e5r en ny verdighet gjennom evangeliets kraft. Formann i foreningen de siste \u00e5rene har v\u00e6rt Kari Stur\u00f8d Berg, som mottok jubileumslys fra Innherred omr\u00e5de. Einar Grostad 24/ / Det var vemodig \u00e5 motta beskjeden om Einar Grostads d\u00f8d. Selv om sykdom i de senere \u00e5r satte ham p\u00e5 sidelinjen, vil vi likevel minnes ham for et virke som hadde st\u00f8rre betydning enn hva hans stillferdige fremferd skulle tilsi. I Det Norske misjonsselskap husker vi s\u00e6rlig hans virke p\u00e5 Innherred i de senere \u00e5r som emiss\u00e6r og omr\u00e5deleder. Hans tjeneste var basert p\u00e5 et mangslungent liv preget av praktiske gj\u00f8rem\u00e5l. Jordbruk og regnskap var viktige innfallsvinkler til hans erfaringsverden, styrket av det han i sin ungdom hadde tatt til seg fra folkeh\u00f8gskole og fra Tomb. En av hans regnskapsklienter sa det slik: Skulle jeg bli fristet til noe lureri m\u00e5 jeg f\u00f8rst skifte regnskapsf\u00f8rer\\! Gjennom \u00e5rene med ulike jobber innen landbruk og regnskap var Kirken viktig for Einar, og han tok ansvar for det han fant viktig, b\u00e5de i tjeneste som klokker og som s\u00f8ndagsskolel\u00e6rer. Derved ble Einars liv n\u00e6rt knyttet til det daglige liv til alminnelige hverdagsmennesker - en god skole til hans virke i NMS. Som kolleger merket vi oss i s\u00e6rlig grad hans kombinasjon av stillferdig humor og h\u00f8ye tanker om sin tjeneste. Einar var ikke ydmyk p\u00e5 tjenestens vegne. Stadig ble vi minnet om hvor viktig foreningsbes\u00f8kene, bedehusm\u00f8tene, formiddagsandaktene og alle samtalene var. I NMS-arbeidet snakket han stadig om sin uro for at misjonsvennene skulle miste motet. Den arv takker vi for Minneord av Gert Nielsen 15\n\n\n\n16 NMS - Gjenbruk i Molde feirar 10 \u00e5r. Eldsjeler planlegg jubileumsfeiring Tekst og bilde: Else Marie Lervik Coates -La folk f\u00e5 vite om oss\\! Vi inviterer til feiring\\! Rutt Gr\u00f8nbugt, Anne Marie Ueland og Laila Harneshaug (fra venstre p\u00e5 bildet) snakkar engasjert og varmt for gjenbruksbutikken sin ; som jubileumskomit\u00e9 planlegg dei jubileumsveke i butikken fr\u00e5 onsdag 19. oktober og fest i Bergmo sm\u00e5kirke fredag 21. oktober kl Butikken ligg i Romsdalsgata, i samme bygg som kinoen. GODE GRUNNAR TIL \u00c5 BRUKE NMS-GJENBRUK Vi gir folk god samvittigheit Mange greier ikkje \u00e5 kaste ting. Du skal vite at n\u00e5r du ryddar heime, har du ein plass \u00e5 gjere av det du ikkje treng. Fornyelse Somme folk vil fornye seg, og mange har sans for gjenbruk; det er forresten blitt meir akseptert med gjenbruk no. Du kan \u00f2g fi nne ein godbit her,- ja, her er godbitar av og til.. Milj\u00f8fyrt\u00e5rn NMS er ein misjonsorganisasjon som er milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Bokstavane NMS st\u00e5r for Det norske Misjonsselskap. Denne dagen for intervjuet serverer Laila kjeks med brenneslepesto,-laga av brennesle, fr\u00e5 eigen \u00e5ker, med skvalderk\u00e5l og med aprikos av billegaste slaget. Ein sosial plass Butikken er ein sosial plass, ein annaleis butikk. Her f\u00e5r du gratis kaffi. Kundane er i alle aldrar og fr\u00e5 alle samfunnslag. Hit kjem samlarane, dei som skal supplere og dei som skal etablere seg i hybel eller hus. Mange nostalgikarar er blant kundane; ein ting er ikkje d\u00f8d, men fortel ei historie; til d\u00f8mes dama som s\u00e5g ein vase: -nesten lik ein me hadde heime... Det hender vi f\u00e5r gode samtalar her. Somme vil ha misjonsinformasjon, og folk kan f\u00e5 litteratur. St\u00f8tte ei god sak Butikken baserer seg p\u00e5 frivilleg arbeid, gratisarbeid. Arbeidsstokken no best\u00e5r av frivillege, mest fr\u00e5 Molde og Fr\u00e6na. Mange synest det er godt \u00e5 komme hit; ein kjem seg ut og kan gjere noko nyttig. Vi utfyller kvarandre; vi brukar dei sterke sidene til kvarandre. Alle varene er gitt til butikken, ingen f\u00e5r betalt for det dei leverer. I fjor fekk NMS-Gjenbruk i Molde inn i netto. Det synest vi er flott. Vi veit, og har sett p\u00e5 n\u00e6rt hald, at misjonsarbeidet f\u00e5r hjelpe mange. BUTIKKEN Butikken har nettopp f\u00e5tt auka arealet til meir enn det dobbelte; no er m\u00f8blar fr\u00e5 prestegardsl\u00f8a p\u00e5 R\u00f8bekk flytta til Romsdalsgata og blitt tilgjengeleg alle dagar i veka. Vi har ope kvar dag, med langdag torsdag. I forbindelse med jubileet skal vi \u00f2g pr\u00f8ve \u00e5 gjennomf\u00f8re budrunde p\u00e5 spesielle ting. Varer vi er s\u00e6rleg interessert i \u00e5 f\u00e5: sm\u00e5m\u00f8blar, kj\u00f8kkenutstyr, koppar og kar, servicedelar, bilde/tekstilar og smykke/s\u00f8lvt\u00f8y. N\u00e5r folk skryt av butikken, seier vi:-det synest vi,\u00f2g\\! Ja, vi har mykje fi nt; for alt de ser, har vi f\u00e5tt, gratis. INVITASJON -Vi \u00f8nskjer velkommen til jubileumsfesten fredag 21. oktober kl i Bergmo Sm\u00e5kirke. Tale ved Oddbj\u00f8rg Aasen Bj\u00f8rdal. Bes\u00f8k av gjenbrukskonsulent Anne Margrethe Seland. Suppe, kaffi og kaker. Variert program. -Ta kontakt viss du har ting \u00e5 gje til butikken, viss du har lyst \u00e5 arbeide her av og til, eller viss du berre har sp\u00f8rsm\u00e5l til noko av dette. 16\n\n\n\n17 Sommaravslutning i prestegarden Tekst og foto: Ingvild Runde I om lag 10 \u00e5r har ekteparet Mathias Austrheim og Jorunn Mundal Austrheim opna prestegarden for sommaravslutninga til Det Norske Misjonsselskap. Det gjorde dei i \u00e5r ogs\u00e5. Borda i dei tre stovene i prestegarden var dekte med dukar, fi ne koppar og blomster. Det var Eli Moltu som yngste velkommen til det sommarlege samkomet. Sokneprest Austrheim heldt s\u00e5 ei opning. Han fortalde om d\u00e5 Jesus drog opp til himmelen, og om den frimodigheita dei 11 disiplane fekk til \u00e5 dele bodskapen om frelsa i Jesus. Misjonsparty Kveldens talar var May Lisbeth Hovlid Aurdal. Ho er misjonskonsulent for NMS i M\u00f8re og Romsdal. Denne jobben har ho hatt sidan May Lisbeth snakka om NMS sitt tema for i \u00e5r: V\u00e5g meir : - Vi kan tenkje at vi er for unge, for gamle, for d\u00e5rleg til beins og s\u00e5 vidare, men Gud kan bruke oss alle, sa ho. Ho sa vidare at Jesus har gitt oss b\u00e5de oppg\u00e5va om \u00e5 fortelje om Jesus og g\u00e5vene. - Kanskje vi kan be om meir frimod? foreslo misjonskonsulenten. Det siste nye i misjonen er at dei har kome med ein ide om \u00e5 invitere til misjonsparty eller selskap. - Alle driv med partyverksemd, folk sel tupperware og sminke. Kva med \u00e5 invitere venner, naboar og andre for \u00e5 sj\u00e5 ein engasjerande fi lm fr\u00e5 misjonsmarka, samle inn pengar og elles kose seg \u00e5 prate, spurde May Lisbeth. Ho har sj\u00f8lv pr\u00f8vd dette med godt hell. Ho har ogs\u00e5 reist p\u00e5 bes\u00f8k til andre som har arrangert slike party. Kaffi\u00f8kt - og fire foreininga Mat og kaffi er ein viktig programpost n\u00e5r misjonskvinnene samlast. Denne gongen var det sm\u00f8rbr\u00f8d, gulrotkake og marsipankake som sto p\u00e5 menyen. Jorunn serverte kaffi og Eli passa p\u00e5 at alle fekk smake den fi nt pynta NMS-kaka. I prestegarden var der representantar fr\u00e5 Regndr\u00e5pen, Misjonsklubben, \u00c5mdal misjonsforeining, og ungeforeininga i \u00c5mdalen. Sistnemnde har medlemmer fr\u00e5 S\u00e6b\u00f8, \u00d8rsta, Mo og Follestaddalen ogs\u00e5. - Kva synes de om \u00e5 bli inviterte hit til prestegarden? - Eg har nesten ikkje ord om kor mykje det betyr for oss. Det er veldig, veldig kjekt, seier Karen \u00d8ye. Dei fl este i foreininga er over 80 \u00e5r. Ei er ogs\u00e5 godt opp i 90 \u00e5ra. Likevel m\u00f8tes dei kvar 14 dag. - Kva gjer de p\u00e5 m\u00f8ta? - Vi har ei kort andakt, syng, pratar og kosar oss, fortel dei. Damene brukar \u00e5 ha med seg niste p\u00e5 m\u00f8ta. Slik at det ikkje skal bli s\u00e5 mykje arbeid for vertinna. Det som er litt spesielt med denne foreininga er at dei b\u00e5de samlar inn pengar til Det Norske Misjonsselskap og Sj\u00f8mannsmisjonen. Foreininga vart i si tid starta av \u00c5got Gjefsen. Ho var fr\u00e5 Austlandet, var utdanna sjukepleiar og var hushjelp heime hos sokneprest Ola Moe og kona Nelly Moe. Foreininga vart starta Hjelpa nyttar Misjonskonsulenten var ogs\u00e5 forn\u00f8gd med bes\u00f8ket i prestegarden i \u00d8rsta. - Det var kjekt \u00e5 kome hit. Spesielt fi nt var det \u00e5 oppleve det store aldersspennet mellom medlemmene i misjonsforeiningane. Den eldste, Ragna Kr\u00f8vel fr\u00e5 \u00c5mdalen p\u00e5 97 \u00e5r og den yngste p\u00e5 26 \u00e5r. 17\n\n\n\n19 Listene er avsluttetet 5. september. Sjekk med hjemmesidene og om nye arrangementer eller endringer Huskeliste Tr\u00f8ndelag 12. okt Levanger Menighetshus Formiddagsandakt 24. okt Berg Bedehus, Kjetil L. Vada 25. okt Soknedal Bedehus, Kjetil L. Vada 27. okt Rosm\u00e6len Bedehus, Kjetil L Vada 1. nov Fannrem, Kjetil L. Vada 2. nov. Korsvegen Bedehus, Kjetil L. Vada 4. og 5. nov. Lensvik Bedehus. Kjetil L. Vada 6. nov. Sommerveita, M\u00f8te med Kjetil L. Vada 9. nov Levanger Menighetshus Formiddagsandakt 11. nov. Gr\u00f8tte Bedehus, Kjetil L. Vada 12. nov Julemesse i Rissa 12. nov Julemesse i Namsos november Sommerveita. Julesalg i Trondheim november. Julesalg i Verdal. Innherred Omr\u00e5de 26. nov. 18:00 Sommerveita Misjonsfest. 4. desember: kl 18:00 Sommerveita Adventsfest Taler. Hans Birger Nerg\u00e5rd. Sang: Strindakoret. 14. des Levanger Menighetshus Formiddagsandakt 8. januar 2012: kl 18:00 Sommerveita. HelligTreKongersFest. Taler: Liv Kari Bru. Sang: NMS- misjonskor. Huskeliste M\u00f8re 15.okt God\u00f8y bedehus basar + ungd.kveld 22.okt Emblem bedehus Misjonssamling 22.okt 18:00 Solev\u00e5g bedehus Misjonsfest 22.okt 12:00 Volda bedehus Misjonsmesse 23.okt 12:00 \u00c5lesund Barnas Misjonsdag 27. okt 19:30 Pinsekirka Filadelfi a, \u00c5lesund Tapaskveld 29.okt Kjeldsund Stille Dag 29.okt Reg.kontoret \u00c5lesund Sykurs 30.okt Reg.kontoret \u00c5lesund Sykurs 30.okt. 18:00 Sykkylven bedehus Haustfest 02.nov Midsund Misjonsm\u00f8te 03.nov Midsund Misjonsm\u00f8te 04.nov Midsund NMS U Arrangement 05.nov Midsund NMS U Arrangement 06.nov Midsund Gudsteneste 06.nov 11:00 Hareid kyrkje Barnas Misjonsdag 12.nov 18:00 Bergmo Sm\u00e5kirke, Molde Misjonstreff 12.nov Kjeldsund Ungdomssenter Julemesse 25.nov Ikornes kyrkje Sang, misj, og musikk-kv 02.des Sykkylven kyrkje Misjons langope Husk\\!\\!\\! TAPASKVELD FOR TRAVLE DAMER Torsdag 27. oktober 19:30 i Pinsekirka Filadelfi a i \u00c5lesund Sett av kvelden i \u00c5lesund allerede n\u00e5\\! Det blir trivelige samtaler med flotte damer i mange aldre, god mat (alle tar med litt fi ngermat, f eks spekemat, sm\u00e5bakst, salat, etc...), informasjon om et misjonsprosjekt som vi samler inn en gave til, og andakt. Dette er ikke en forpliktende p\u00e5melding, men en liten f\u00f8ler p\u00e5 om dette er interessant. Bli med, og inviter gjerne flere\\! Vi \u00f8nsker at dette kan v\u00e6re et viktig treffsted, b\u00e5de sosialt og samtidig at vi er sammen om noe st\u00f8rre. Inngangsbillett: kr 100,- g\u00e5r til \u00e5 dekke husleie, kaffe, te osv. Overskuddet g\u00e5r til misjonsprosjektet. Du er varmt velkommen :) Hilsen Martha Ibarra Vestnes (mob ) og Bj\u00f8rg Myhre ( ), tapaskveldsarrang\u00f8rer 19\n\n20 Hil deg, Frelser og Forsoner\\! Verden deg med torne kroner, du det ser, jeg har i sinde str\u00e5lekrans om kors at vinde, giv dertil mig mod og held - 4: Ak\\! Nu f\u00f8ler jeg til fulde hjertets h\u00e5rdhed, hjertets kulde. Hvad udsprang af disse fjelde, navnet v\u00e6rd til at geng\u00e6lde, Frelsermand, din k\u00e6rlighed? - 6: Derfor beder jeg med t\u00e5rer: Led den ind i mine \u00e5rer, floden som kan klipper v\u00e6lte, floden som kan isbjerg smelte, som kan blodskyld tv\u00e6tte af\\! Grundtvig Grundtvigs p\u00e5skesalme har egentlig aldri f\u00f8r fenget hos meg. Den gammelmodige 1800-talls spr\u00e5kdrakt stod i veien For en tid siden leste jeg sammenhengende de tekster fra evangeliene som beskriver det rettsoppgj\u00f8ret i Jerusalem, som f\u00f8rte til henrettelsen av Jesus. Helt fra mine dager p\u00e5 s\u00f8ndagsskolen har jeg v\u00e6rt vant til \u00e5 tenke p\u00e5 folkets ledere som ondsinnete og urettferdige, men det slo meg at de n\u00f8kternt sett framst\u00e5r som ansvarlige politiske ledere, selv om samtidens styringsredskaper ikke holder etiske m\u00e5l etter v\u00e5r tids standard. N\u00e5r den rettferdige Gud p\u00e5tar seg menneskeskikkelse og m\u00f8ter den menneskelige ufullkommenhet, kan han ikke lenger v\u00e6re menneske. Han m\u00e5 d\u00f8 p\u00e5 menneskers vilk\u00e5r. Gud og mennesker kan ikke leve sammen. Frelser og Forsoner Logisk f\u00f8lger det at mennesket har skylden. Ikke j\u00f8dene, ikke makthaverne, ikke de onde (for yppersteprestene var ikke ondere enn prester og folk flest). Det er Mennesket alts\u00e5 meg selv som er skyldig Vi har alle blitt tvunget til \u00e5 reflektere over ondskapens vesen. Vi har blitt fristet til \u00e5 reflektere over hvordan vi skal straffe den. Naturligvis vil vi gjerne planlegge ondskapens avskaffelse, for noen lider s\u00e5 tungt under dens f\u00f8lger, at de trenger all den hjelp vi kan gi. Vi som har krefter i behold f\u00e5r n\u00e5 f\u00f8lge etter Frelserens kall til forsoningens tjeneste. I direkte m\u00f8te med det onde er det lettere sagt enn gjort. Den vanskelighet kaller Grundtvig for klipper, isbjerg, blodskyld som bare Forsoneren kan velte, smelte, vaske bort Andakt ved Gert Nielsen 20\n\n\n\n### kj\u00e6rleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som m\u00e5 f\u00f8rast vidare til neste generasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80832b8b-0740-41e9-bc81-16052d207475"}
{"url": "http://docplayer.me/4069276-Kommunal-bruk-av-strategiske-eiendomskjop-i-eiendomsutviklingen-jorgen-stenseng.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:50:12Z", "text": "2 Forord Denne masteroppgaven markerer avslutningen p\u00e5 mitt fem\u00e5rige masterstudie i eiendomsfag ved Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for Milj\u00f8- og Biovitenskap. Oppgaven er p\u00e5 30 studiepoeng og arbeidet er i hovedsak utf\u00f8rt v\u00e5ren Masteroppgaven er hovedsakelig skrevet p\u00e5 \u00c5s v\u00e5ren Men noe av oppgaven er ogs\u00e5 skrevet h\u00f8sten 2010 og v\u00e5ren Jeg vil takke alle som har bidratt med \u00e5 skaffe informasjon og opplysninger jeg har brukt i min oppgaveskriving. En spesiell takk til mine informanter som stilte opp til intervju. Jeg vil ogs\u00e5 gjerne takke Erik Stenseng som har hjulpet meg mye med \u00e5 komme i kontakt med informantene jeg har intervjuet, og lest korrektur p\u00e5 oppgaven. Jeg vil ogs\u00e5 takke min veileder, jordskiftedommer Erik Nord for god veiledning gjennom hele arbeidet. Oslo, 13. mai 2011 J\u00f8rgen Stenseng 1\n\n\n\n3 Sammendrag Form\u00e5let med denne oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 unders\u00f8ke om kommuner bruker strategiske eiendomskj\u00f8p som et virkemiddel/verkt\u00f8y for \u00e5 p\u00e5virke eiendomsutviklingen i kommunen. Herunder har jeg unders\u00f8kt hvordan kj\u00f8p og salg av eiendom organiseres i kommunene. Jeg har ogs\u00e5 valgt \u00e5 unders\u00f8ke enkelte temaer som knytter seg til kj\u00f8p av eiendom. P\u00e5 bakgrunn av dette har jeg satt opp underproblemstillinger som g\u00e5r p\u00e5 om kommunene bruker eiendomsmassen de besitter som et forhandlingskort med utbyggere/utviklere og om de bruker eiendomsmassen sin strategisk. Oppgaven er bygd opp i fire deler, med innledning, teori, intervjustudie og avslutning/analyse. Jeg har unders\u00f8kt fire kommuner p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet. Disse kommunene er Oslo, Asker, B\u00e6rum og Drammen. Det er gjennomf\u00f8rt intervjuer med n\u00f8kkelpersoner i alle disse kommunene. Dette er personer som jobber i kommunenes eiendomsforvaltning og som er delaktige i kommunens eiendomsutvikling. Bakgrunnen for valget av kommuner er at dette er kommuner som har h\u00f8y aktivitet og stort press fra utbyggere/utviklere, noe som kan gj\u00f8re at kommunene trenger flere virkemidler for \u00e5 p\u00e5virke utviklingen enn andre steder. Teorigrunnlaget i oppgaven er skrevet for \u00e5 gi noen rammer rundt emnet jeg skriver om. Teorien er ogs\u00e5 tatt med for \u00e5 kunne bruke relevant teori i fortolkningen av de resultater jeg har funnet. Oppgaven inneholder en god del forhandlingsteori. Bakgrunnen for dette er at denne teorien st\u00e5r sentralt i prosessen det er \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendom. Det at eiendomsmarkedet i stor grad er markedsstyrt, gj\u00f8r ogs\u00e5 at forhandlingsteori er viktig. Gjennom intervjuene i de ulike kommunene fant jeg ut at bruk av strategiske eiendomskj\u00f8p ikke blir brukt i s\u00e6rlig stor grad. Det er ulike \u00e5rsaker til dette, men inntrykket er at \u00f8konomi og bruk av andre virkemidler, som plan- og bygningsloven, kan v\u00e6re noen av hoved\u00e5rsakene. Alle kommunene jeg unders\u00f8kte peker p\u00e5 fordelene det er \u00e5 eie eiendom i et utviklingsomr\u00e5de n\u00e5r de forhandler med utbygger/utvikler. Man kan da sp\u00f8rre seg hvorfor de ikke f\u00f8rer en mer aktiv oppkj\u00f8pspolitikk, n\u00e5r de er s\u00e5 klare p\u00e5 fordelen. 2\n\n\n\n4 Abstract The purpose of this study was to investigate whether local authorities are using strategic purchasing property as an instrument / tool for influencing real estate development in the municipality. In my study, I examine how the purchase and sale of property is organized in municipalities. I also examined some issues relating to the purchase of property. Further, I have examined how the municipalities use the properties they possess as a bargaining chip with the builders / developers and if they use their properties in a strategic manner. The thesis is structured in four parts: introduction, theory, interviews and analysis. I have examined four municipalities in central Norway. These municipalities are Oslo, Asker, B\u00e6rum and Drammen. The study is conducted by interviews with key people in all these municipalities. These are people who work with government property development and are involved in the process of buying and selling property. The reason for the selection of municipalities is that these municipalities have high activity and pressure from the builders / developers, which can mean that they need more methods to influence developments than other places. In order to interpret the results I have found, I have written a theoretical chapter to provide a framework for the subject I investigate in this thesis. The theory is also included in order to use relevant theory in the interpretation of the results I have found Negotiation theory is a central part of this chapter, because this theory is essential to the process of buying or selling property. The fact that the property market is largely market-driven also means that bargaining theory is important. Through interviews in the various municipalities, I found that the use of strategic property purchases is not significant. There are various reasons for this, but my impression is that economy and the use of other instruments, such as the Planning and Building Act, may be some of the main reasons. All the municipalities I examined points to the benefits of owning property in a development area when they negotiate with the builder / developer. One can then ask why they do not lead a more active acquisitions policy, when they clearly see the benefit. 3\n\n\n\n.\")\n\n7 1. Innledning 1.1 Tema for oppgaven Tema for oppgaven er bruk av tomtekj\u00f8p/eiendomskj\u00f8p som virkemiddel/verkt\u00f8y for kommuners eiendomsutvikling. Dette er et tema det er blitt skrevet lite om tidligere. Av den grunn syntes jeg det virket spennende \u00e5 unders\u00f8ke temaet n\u00e6rmere. I en rapport utgitt av Milj\u00f8verndepartementet i 2001 som heter Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder st\u00e5r det blant annet p\u00e5 side 28: Erfaringer fra prosjektet viser at kommunal eiendom styrker kommunens stilling n\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ringen, og da spesielt i komplekse fortettingsomr\u00e5der. I denne rapporten st\u00e5r det ogs\u00e5 at kommunalt eide eiendommer er et viktig virkemiddel for \u00f8nsket gjennomf\u00f8ring uavhengig av om utviklingen skjer i privat eller offentlig regi (Milj\u00f8verndepartementet 2001). Rapporten nevner ogs\u00e5 at det \u00e5 sitte p\u00e5 eiendom i et omr\u00e5de som er under utvikling styrker kommunens forhandlingsposisjon. Det at kommunen sitter p\u00e5 eller kj\u00f8per eiendom i et utviklingsomr\u00e5de gj\u00f8r at utvikler/utbygger forholder seg til kommunen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn om kommunen bare var en part som utvikler/utbygger blir bedt om \u00e5 forholde seg til. Planprosessen har endret seg mye i de senere \u00e5rene. Tidligere var det mer vanlig at det offentlige stod for mye av planleggingen p\u00e5 detaljniv\u00e5. Utviklingen har n\u00e5 g\u00e5tt i retning av at det stort sett er private akt\u00f8rer som st\u00e5r for detaljplanleggingen. Elin B\u00f8rrud skriver om dette i sin avhandling Bitvis byutvikling m\u00f8te mellom privat eiendomsutvikling og offentlig byplanlegging (B\u00f8rrud 2005). Hun skriver blant annet at byutviklingen i Oslo og i landet generelt blir mer og mer dominert av privat prosjektutvikling. Hun skriver ogs\u00e5 at det synes som om det er tre konkrete forhold som har direkte forbindelse til at utviklingen er privat initiert. For det f\u00f8rste har den offentlige planleggingen redusert sine ambisjoner om styring av utviklingen, i hvert fall i enkelte sektorer. For det andre har den private eiendomsbransjen blitt mer profesjonalisert med en mer kompleks bransjestruktur. Og for det tredje skjer det meste av byutviklingen ikke lenger som byutvidelse, men som fortetting innenfor tettstedsgrensene. Disse endringene gj\u00f8r at kj\u00f8p av eiendom har blitt mer aktuelt enn tidligere da man hadde store jomfrulige arealer \u00e5 ta av. 6\n\n\n\n8 Det er flere omr\u00e5der innenfor eiendomsfaget som spiller inn under dette temaet. Kj\u00f8p/salg og forhandlinger for \u00e5 nevne noen. Det er disse omr\u00e5dene innenfor eiendomsfaget jeg her vil unders\u00f8ke n\u00e6rmere. I denne oppgaven bruker jeg begrepet strategiske eiendomskj\u00f8p. Begrepet kan ha ulik betydning avhengig av sammenheng eller hvem som bruker det. Med strategiske eiendomskj\u00f8p menes i denne sammenheng erverv/kj\u00f8p av eiendommer som er tiltenkt \u00e5 styrke kommunens forhandlingskort og gjennomf\u00f8ringskraft/gjennomslagskraft i utviklingsprosjekter. 1.2 Problemstillinger Jeg syntes innfallsvinkelen om at kommunal eiendom er et verkt\u00f8y for kommunenes eiendomsutvikling h\u00f8rtes spennende ut og \u00f8nsket \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere om kommuner vurderer dette, og om kommuner bruker det aktivt. Herunder har jeg ogs\u00e5 valgt \u00e5 se litt p\u00e5 hvordan kommunene gjennomf\u00f8rer kj\u00f8p og salg av eiendom. Dersom det viser seg at de bruker et slikt virkemiddel aktivt \u00f8nsker jeg \u00e5 unders\u00f8ke hvorfor. I oppgaven har jeg derfor valgt \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken utstrekning et utvalg av norske kommuner bruker eiendomskj\u00f8p som verkt\u00f8y i sin eiendomsutvikling; s\u00e5kalte strategiske eiendomskj\u00f8p. N\u00e5r det gjelder problemstillinger, har jeg valgt \u00e5 formulere f\u00f8lgende hovedproblemstilling: Bruker kommuner eiendomskj\u00f8p som et hjelpemiddel/verkt\u00f8y for \u00e5 styre eiendomsutviklingen i kommunen? Det at kommunene rundt om i landet av og til kj\u00f8per eiendom er kjent for de fleste. P\u00e5 bakgrunn av hovedproblemstillingen om de bruker kj\u00f8p av eiendom som et virkemiddel/verkt\u00f8y for \u00e5 styre eiendomsutviklingen har det v\u00e6rt interessant \u00e5 unders\u00f8ke hvordan kommunene organiserer og gjennomf\u00f8rer sine eiendomskj\u00f8p Jeg har derfor valgt \u00e5 sette opp f\u00f8lgende underproblemstilling: Hvordan organiserer og gjennomf\u00f8rer kommunene sine eiendomskj\u00f8p? Som B\u00f8rrud har beskrevet i sin avhandling, har planprosessen endret seg ganske mye de senere \u00e5rene (B\u00f8rrud 2005). Dette har bl.a. f\u00f8rt til at det under reguleringsplansprosessene 7\n\n\n\n9 foreg\u00e5r forhandlinger mellom kommunene og tiltakshaverne. Det at private i stor grad n\u00e5 st\u00e5r for detaljplanleggingen gj\u00f8r at kommunen i dag har en mer kontrollerende rolle i planarbeidet. Utfordringen til kommunene er \u00e5 s\u00f8rge for at utbyggingen ikke kommer i strid med allmennhetens og samfunnets interesser (Nord 2008). If\u00f8lge Nord (2008) vil denne prosessen mellom utvikler/utbygger og kommunen skje gjennom \u00e5 aktivt g\u00e5 i dialog med utvikler/utbygger. Om dette skjer gjennom en mer l\u00f8selig dialog eller mer formelle forhandlinger vil kunne variere. Dette vil blant annet v\u00e6re avhengig av utbyggingens karakter og kommunens utbyggingssituasjon (Nord 2008). Med bakgrunn i dette er det interessant \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt kommunene bruker eiendom de besitter strategisk og herunder som et forhandlingskort overfor utbyggere. Jeg har valgt \u00e5 formulere f\u00f8lgende delproblemstilling: Bruker kommunene egen eiendomsmassen strategisk og herunder som et forhandlingskort i forhandlinger med utbyggere? 1.3 Avgrensning av tema Jeg har valgt \u00e5 gj\u00f8re en unders\u00f8kelse i et f\u00e5tall kommuner p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet. Datainnsamlingen ble gjort i form av intervjuer med n\u00f8kkelinformanter. Disse informantene er personer som jobber sentralt i de ulike kommunenes eiendomsforvaltning og er delaktige i kommunenes eiendomsutvikling. Grunnen til at jeg har valgt \u00e5 konsentrere unders\u00f8kelsen om et f\u00e5tall kommuner, er at den ellers ville f\u00e5tt et for stort omfang. Kommunene jeg har valgt er interessante mht denne unders\u00f8kelsen fordi dette er kommuner hvor det er et stort press fra utviklere og utbyggere, noe som gj\u00f8r at kommunene vil kunne trenge flere virkemidler for \u00e5 styre eiendomsutviklingen i kommunen. At jeg har valgt kommuner p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet er hovedsakelig av praktiske \u00e5rsaker, da det har v\u00e6rt lettere for meg \u00e5 komme i kontakt og gjennomf\u00f8re intervjuer med dem. Unders\u00f8kelsen vil dermed ikke v\u00e6re representativ for kommuners praksis her i landet, men kan vise en trend mht. hvordan kommuner tenker, og deres praksis rundt emnet strategiske eiendomskj\u00f8p. Utvalget av kommuner er basert p\u00e5 anbefalinger fra veileder og andre med kjennskap til kommuner rundt om i landet. 8\n\n\n\n10 1.4 Oppbygning av oppgaven Jeg har valgt \u00e5 dele oppgaven inn i fire deler- innledning, teori, intervjustudie og avslutning/analyse. I den f\u00f8rste delen omtaler jeg tema for oppgaven, problemstillingen, avgrensningen av oppgaven, fremgangsm\u00e5te og metode. Den andre delen inneholder teorien rundt emnet. Hensikten med et slikt kapittel er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bygge opp en slags ramme for videre innsikt i det temaet jeg skal unders\u00f8ke. Siden det i liten grad er skrevet om emnet i Norge tidligere, vil denne teoridelen i all hovedsak inneholde en beskrivelse av institusjonelle rammevilk\u00e5r og noe annen teori som spiller inn p\u00e5 det jeg har unders\u00f8kt. Jeg har valgt \u00e5 skrive noe om generell forhandlingsteori for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 belyse at det \u00e5 kj\u00f8pe eller det \u00e5 eie eiendom i et utviklingsomr\u00e5de, vil kunne styrke kommunens forhandlingsposisjon i forhandlinger med utbyggere/utviklere. Den tredje delen inneholder selve intervjustudien. Her gir jeg en kort innledning til hver av de kommunene jeg har unders\u00f8kt og en fremstilling av kommunenes praksis rundt strategiske eiendomskj\u00f8p p\u00e5 grunnlag av intervjuene med de ulike informantene. Den siste delen av oppgaven er en avslutning og en analyse av det jeg har funnet ut. Her vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 knytte teorigrunnlaget opp mot praksisen i kommunene jeg unders\u00f8kte. 1.5 Fremgangsm\u00e5te og metode Siden det tidligere er skrevet lite om temaet, vil unders\u00f8kelsen b\u00e6re preg av i stor grad v\u00e6re en intervjustudie i et utvalg av kommuner. Jeg vil her si noe generelt om valg av unders\u00f8kelsesmetode for s\u00e5 si noe om hvilken metode jeg har valgt. Metode kan defineres som en systematisk m\u00e5te \u00e5 unders\u00f8ke virkeligheten p\u00e5 (Halvorsen 2003 s.13). Man kan si at hovedskillet i unders\u00f8kelsesmetode i forskning g\u00e5r mellom innsamling av kvantitative og kvalitative data. Kvantitative data er m\u00e5lbare. De kan enten tallfestes eller uttrykkes i andre mengdetermer. Kvalitative data sier derimot noe om de ikke 9\n\n\n\n11 tallfestbare egenskapene ved det eller de man unders\u00f8ker (Halvorsen 2003). Halvorsen sier videre at ved \u00e5 bruke en kvalitativ metode vil man kunne innhente fyldigere data om personer og situasjoner som dermed \u00f8ker muligheten for \u00e5 forst\u00e5 adferd og situasjoner slik de oppfattes av de som unders\u00f8kes (Halvorsen 2003 s.79). Denne masteroppgaven er gjennomf\u00f8rt som en intervjustudie, hvor jeg gjennom \u00e5 intervjue og unders\u00f8ke praksisen rundt strategiske eiendomskj\u00f8p i et utvalg av kommuner p\u00e5 \u00d8stlandet h\u00e5per \u00e5 kunne si noe om hvordan praksisen er i disse kommunene, samt komme med antakelser og p\u00e5stander om hvordan praksisen er ellers i landet. Jeg vil med en gang klassifisere min oppgave som en kvalitativ unders\u00f8kelse, siden den ikke tar sikte p\u00e5 \u00e5 fremstille egenskaper ved kommunene med tall eller andre mengdetermer. Mitt valg av unders\u00f8kelsesmetode falt dermed p\u00e5 intervjuer eller det Halvorsen kaller ustrukturerte intervjuer, samtaler eller informantintervjuer (Halvorsen 2003). Siden det finnes lite litteratur rundt strategiske eiendomskj\u00f8p her i landet, har jeg valgt en kvalitativ unders\u00f8kelse. Dette har jeg gjort gjennom en intervjustudie. En intervjustudie har b\u00e5de styrker og svakheter ved seg. Noen av de svakhetene som kan oppst\u00e5 ved \u00e5 gj\u00f8re denne typen studie er blant annet relativt h\u00f8ye kostnader og arbeidsinnsats pr. respondent, som igjen kan sette begrensninger p\u00e5 hvor mange man kan intervjue (Nord 2008). Respondentene vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8le seg mindre anonyme og dermed kanskje ikke gi uttrykk for meninger eller holdninger som de ellers ville ha gjort (Haraldsen 1999). I tillegg kan det oppst\u00e5 uheldige svareffekter mellom intervjuer og respondenten, for eksempel kan intervjuerens oppf\u00f8rsel og holdninger p\u00e5virke svarene (Ilstad 1989). Det er likevel styrker ved en intervjustudie. Det \u00e5 kunne komme med oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00e5 be respondenten utdype et svar er helt klart lettere gjennom et intervju (Nord 2008). 10\n\n\n\n12 2. Teorigrunnlaget 2.1 Innledning Meningen med dette kapittelet er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skape en slags ramme rundt emnet jeg skriver om. Teorien er ogs\u00e5 tatt med for \u00e5 kunne bruke relevant teori i fortolkningen av svarene jeg har f\u00e5tt. Jeg vil her presentere noen begreper som spiller inn p\u00e5 emnet jeg unders\u00f8ker. En stor del av kapittelet tar for seg forhandlingsteori. Bakgrunnen for dette er at forhandlinger st\u00e5r sentralt i den prosessen det er \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendom. Det at eiendomsmarkedet i stor grad er markedsstyrt gj\u00f8r ogs\u00e5 at teori om forhandlinger er viktig. 2.2 Institusjoner Ordet institusjon vil i denne sammenhengen ha en annen betydning enn det det tradisjonelt har. Med institusjoner mener vi i denne sammenhengen de lover, regler, rammer eller samfunnsmessige arrangement som styrer atferd. Dette kan v\u00e6re juridiske regler som for eksempel forskrifter, rettspraksis, formelle lover eller juridiske kontrakter. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re av en mer uformell karakter som for eksempel tradisjon, normer og moral (Sevatdal & Sky 2003). Douglas North har f\u00f8lgende definisjon av institusjoner (North 1990 s. 3) Institutions are the rules of the game in a society or, more formally, are the humanly devised constraints that shape human interaction Det dreier seg med andre ord om de menneskeskapte spillereglene for samhandling. Definisjonen inneholder ogs\u00e5 et element av det \u00e5 legge b\u00e5nd p\u00e5 seg selv, eller det \u00e5 bli lagt b\u00e5nd p\u00e5. Institusjoner f\u00e5r dermed de ulike akt\u00f8rene til \u00e5 handle p\u00e5 en annen m\u00e5te enn om de handlet etter en helt fri, individuell og egosentrisk motivering. Summen av de formelle og de uformelle institusjonene er det som tilslutt vil styre hvordan akt\u00f8rene handler (Sevatdal & Sky 2003). 11\n\n\n\n13 2.3 Institusjonelle rammevilk\u00e5r Med institusjonelle rammevilk\u00e5r mener jeg her de lover kommunene m\u00e5 forholde seg til ved et eventuelt kj\u00f8p eller salg av eiendom. Det er flere institusjonelle rammevilk\u00e5r det offentlige m\u00e5 forholde seg til n\u00e5r de avhender eiendom. Disse vil v\u00e6re forskjellige utefra hvilken situasjon en kommune er i. I den situasjonen som er mest n\u00e6rliggende for temaet i denne oppgaven, vil kommunen v\u00e6re en akt\u00f8r i det \u00e5pne markedet som alle andre akt\u00f8rer. De institusjonelle rammevilk\u00e5rene er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke b\u00e5de kommunenes atferd og de forhandlingene de gj\u00f8r i sammenheng med avhending av eiendom. Det kanskje aller viktigste lovverket som spiller inn er lov av 3. juli 1992 nr 93 om avhending av fast eiendom (Avhendingslova 1992). Dette var den f\u00f8rste loven i Norge som regulerte avhending av fast eiendom. Tidligere var grunnlaget rettspraksis og sedvanerett. Dette er det viktigste lovverket vi har som styrer kj\u00f8p og salg av fast eiendom. Den gir b\u00e5de fravikelige og ufravikelige regler som b\u00e5de kj\u00f8per og selger av fast eiendom m\u00e5 forholde seg til. Andre lover som kommunene m\u00e5 forholde seg til, er lov av 31. mai 1918 nr 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserkl\u00e6ringer (Avtaleloven 1918). Ogs\u00e5 denne loven har fravikelige og ufravikelige regler. Vi har i Norge som hovedregel/hovedprinsipp en avtalefrihet. Kort fortalt inneb\u00e6rer dette at to parter fritt kan velge \u00e5 inng\u00e5 en avtale. Det er i utgangspunktet ikke begrensninger i hva denne avtalen kan innholde, hvilken form den kan ha osv. Men det finnes enkelte unntak. Disse finner vi i de ufravikelige eller preseptoriske reglene i lovgivningen. Et annet viktig lovverk som jeg har valgt \u00e5 kommentere kort, er plan- og bygningsloven. Planog bygningsloven vil ikke direkte p\u00e5virke selve avhendingen av eiendom som kommunene gj\u00f8r, men den er likevel viktig \u00e5 forholde seg til. Det er gjennom plan- og bygningsloven kommunen kanskje har det sterkeste virkemiddelet til \u00e5 p\u00e5virke eiendomsutviklingen i kommunen. Gjennom plan- og bygningsloven regulerer kommunen hvor og i hvilken utstrekning det skal v\u00e6re utvikling. Vi fikk ny plan- og bygningslov som tr\u00e5dte i kraft Som vi skal se senere i oppgaven, har den nye loven ikke for\u00e5rsaket store endringer i forhold til kommunenes praksis rundt det \u00e5 bruke eiendomskj\u00f8p som et virkemiddel for \u00e5 styre eiendomsutviklingen. Det er likevel en bestemmelse i loven jeg vil trekke frem som kanskje kan f\u00e5 betydning for nettopp dette. 12\n\n\n\n14 Paragraf 12-4, femte ledd sier: Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter 12-11, ikke satt i gang senest fem \u00e5r etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomf\u00f8ring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter s\u00f8knad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to \u00e5r av gangen. Der det innenfor fristen p\u00e5 fem \u00e5r med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen p\u00e5 tre \u00e5r etter 21-9 for tiltaket. (Pbl 2009) En slik tidsbegrensning p\u00e5 private planforslag kan f\u00f8re til f\u00e6rre private planforslag. Det kan igjen f\u00f8re til at private utviklere vil ha kommunen med p\u00e5 laget i utviklingen. Hvis det er kommunen som st\u00e5r for planforslaget gjelder nemlig ikke denne tidsbegrensningen. Et annet moment som vil kunne spille inn, er reglene i E\u00d8S- avtalen. Dette gjelder n\u00e5r kommunene skal selge eiendom eller bygninger de eier. Art. 61 i E\u00d8S-loven forbyr som hovedregel offentlig st\u00f8tte til n\u00e6ringslivet (E\u00d8S-loven 1993, art.61). Med offentlig st\u00f8tte menes ved salg av eiendom, at man ikke urettmessig har gitt noen en \u00f8konomisk fordel ved \u00e5 selge offentlig eiendom til underpris. For at en kommune ikke skal komme i konflikt med E\u00d8S-reglene m\u00e5 det gjennomf\u00f8res en uavhengig takst av eiendommen. Det kan ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res en \u00e5pen og tilstrekklig utlyst og kunngjort budrunde. Hvis eiendommen blir solgt til takst ev. etter en budrunde, anses eiendommen solgt til markedspris, og dermed har ikke kommunen ytet offentlig st\u00f8tte. Andre rammevilk\u00e5r som den kommunale administrasjonen m\u00e5 forholde seg til, er politiske vedtak eller f\u00f8ringer gitt av folkevalgte organer. Selv om oppgaven ikke omhandler de politiske aspektene, vil det fremg\u00e5 senere i oppgaven at disse er styrende for kommunens handlinger. I de fleste kommunene har kommunestyre/bystyret delegert kj\u00f8ps-/salgsfullmakter gjennom bel\u00f8psgrenser til ut\u00f8vende organer (etat/foretak) slik at en unng\u00e5r en tidkrevende politisk behandling. Slike fullmakter er helt klart med p\u00e5 \u00e5 legge rammer for avhendig av eiendom. 2.4 Forhandlingsteori I dette kapittelet vil jeg si noe om forhandlinger generelt. Dette for \u00e5 vise at kommunal eiendomsbesittelse er et godt forhandlingskort. Kommunene er ofte i forhandlinger med 13\n\n En slik tidsbegrensning p\u00e5 private planforslag kan f\u00f8re til f\u00e6rre private planforslag. Det kan igjen f\u00f8re til at private utviklere vil ha kommunen med p\u00e5 laget i utviklingen.\")\n\n15 forskjellige eiendomsutviklere. Det at kommunen sitter p\u00e5 eiendom i omr\u00e5der som skal utvikles, styrker kommunens forhandlingsposisjon. Bruk av forhandlinger som virkemiddel for \u00e5 komme frem til avtaler blir bare mer og mer sentralt og viktig for eiendomsfaget. Forhandlinger brukes i mange ulike situasjoner innenfor dette faget. Eksempler kan v\u00e6re utviklere som forhandler med grunneiere for \u00e5 f\u00e5 tak i nye tomter, forhandlinger som foreg\u00e5r i jordskifteretten, forhandlinger ved ekspropriasjonssaker, eller forhandlinger mellom kommune og utviklere. Dette er noen av de situasjonene innenfor eiendomsfaget der forhandlinger er et sentralt virkemiddel for \u00e5 ivareta egne interesser eller l\u00f8se konflikter. Rognes (2008 s.13) definerer forhandlinger som: N\u00e5r to eller flere parter med delvis motstridende interesser pr\u00f8ver \u00e5 komme fram til en felles beslutning, forhandler de. Vi forhandler som oftest i to situasjoner. Den ene er forhandlinger som oppst\u00e5r ved h\u00e5ndteringen av eksisterende avtaler, hvor det kan ha oppst\u00e5tt konflikt eller uenighet rundt avtalen. Den andre situasjonen er n\u00e5r vi forhandler om nye avtaler. Tar vi utgangspunkt i definisjonen til Rognes ovenfor, kan en si at en forhandlingssituasjon oppst\u00e5r n\u00e5r akt\u00f8rer med motstridende eller forskjellige interesser pr\u00f8ver \u00e5 komme frem til en felles beslutning. Forhandlinger kan dermed kalles en form for beslutningsprosess. Det er en utfordrende beslutningsprosess, siden man skal pr\u00f8ve \u00e5 komme frem til en best mulig avtale sammen med akt\u00f8rer som kanskje har et helt eller delvis ulikt syn p\u00e5 situasjonen enn det en selv har. Det blir da viktig \u00e5 klargj\u00f8re egne interesser i forkant av forhandlingene. Det blir ogs\u00e5 viktig \u00e5 kartlegge den andre partens interesser, siden man skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 akseptere avtalen det skal forhandles om. Dette er viktig for \u00e5 kunne utarbeide ulike l\u00f8sningsforslag som den andre parten kan akseptere. Vi har to sentrale utfordringer i forhandlinger. Den f\u00f8rste utfordringen er avveiningen konkurranse opp mot samarbeid. Den andre er avveiningen relasjon mot sak (Rognes 2008). Vektleggingen av disse ulike aspektene ved forhandlinger, gj\u00f8r at vi m\u00e5 bruke ulike strategier i ulike situasjoner. N\u00e5r det gjelder det f\u00f8rste aspektet, der vi m\u00e5 gj\u00f8re en avveining av konkurranse opp mot samarbeid, vil dette ofte v\u00e6re den st\u00f8rste utfordringen n\u00e5r vi forhandler. Under forhandlingene vil ofte partene ha noen felles interesser som binder dem sammen, men de har ogs\u00e5 ulike interesser som skaper konkurranse mellom dem. Dette konkurranseaspektet f\u00e5r som regel alt for mye \u00e5 si i en forhandling. Dette kan f\u00f8re til mer konflikt og lite fornuftige 14\n\n\n\n16 l\u00f8sninger. Man glemmer ofte at vi forhandler fordi vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 til en bedre l\u00f8sning eller avtale enn den vi har fra f\u00f8r av. Rognes (2008 s. 21) presiserer dette med f\u00f8lgende formulering: Utgangspunktet for forhandlinger er imidlertid ikke konflikt og ulike interesser, men avhengighet og felles interesser I den andre utfordringen, relasjon opp mot sak, st\u00f8ter vi ofte p\u00e5 flere dilemmaer. En part som innleder forhandlinger, har som oftest stort fokus p\u00e5 sine egne saklige interesser. Det man m\u00e5 huske p\u00e5, er at under en forhandlingsprosess er det en mellommenneskelig relasjon som m\u00e5 ivaretas. For \u00e5 oppn\u00e5 en l\u00f8sning der den andre parten aksepterer avtalen, er man avhengig av samhandling med den andre parten. Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at hvis relasjonen mellom partene i en forhandling skulle bli d\u00e5rlig, vil dette ogs\u00e5 spille inn p\u00e5 det resultatet man ender opp med. Hvis f\u00f8rst relasjonen mellom partene blir d\u00e5rlig, hender det ofte at konfliktniv\u00e5et \u00f8ker, og man havner i en ond sirkel der konfliktene blir mer personrettede og intense. Hvis man greier \u00e5 h\u00e5ndtere disse to sentrale momentene under forhandlingene, b\u00f8r det v\u00e6re muligheter for \u00e5 oppn\u00e5 gode forhandlingsresultater. Under har jeg valgt \u00e5 ta med en figur som er hentet fra (Rognes 2008 s. 32), og som viser de ulike stadiene i forhandlingsprosessen. Figur 1: Stadier under forhandlingsprosessen 15\n\n\n\n17 Vi ser av figur 1 at forhandlingsprosessen er delt inn i tre ulike stadier. Vi har forstadiet, forhandlingsprosessen og etterstadiet. Forstadiet er det arbeidet partene gj\u00f8r p\u00e5 egenh\u00e5nd i forkant av forhandlingen. Forhandlingsprosessen er det stadiet der man har den direkte kontakten med motparten, mens etterstadiet er det tidspunktet avtalen eller avtalene inng\u00e5s. Det er ikke alltid slik at all kontakt mellom avtaleparten opph\u00f8rer p\u00e5 dette stadiet. I mange sammenhenger er det p\u00e5 dette tidspunktet at et nytt og framtidig samarbeid starter. If\u00f8lge Rognes (2008) er forstadiet det viktigste i prosessen, og da s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 utformingen av forhandlingsstrategien. Vi har flere forskjellige forhandlingssituasjoner. Jeg vil n\u00e5 skissere noen av disse Fordelingsforhandlinger En fordelingsforhandling er den enkleste formen for forhandlinger, og de fleste av oss vil kjenne seg igjen i denne situasjonen. Det som s\u00e6rlig kjennetegner en fordelingsforhandling er at den har et vinn-tap-element i seg. En fordelingssituasjon er til stede n\u00e5r en gitt mengde ulemper eller goder skal fordeles mellom partene (Rognes 2008). Eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re situasjonen mellom kj\u00f8per og selger og deres forhandling om prisen p\u00e5 en vare eller tjeneste. Avtalemulighetene i slike situasjoner blir da at den ene parten gir helt etter, partene inng\u00e5r et kompromiss eller det hele ender i brudd. Ved en fordelingsforhandling vil den ene partens resultat g\u00e5 p\u00e5 bekostning av motparten. Det som kjennetegner en fordelingsstrategi er at partene kommer med innr\u00f8mmelser for \u00e5 utforske muligheten for et kompromiss. Partene har ogs\u00e5 inntatt ulike posisjoner n\u00e5r det gjelder konfliktdimensjonen. Oppmerksomheten til partene er mer rettet mot konkurranse og sak, enn p\u00e5 relasjonen til den andre parten og samarbeid. I f\u00f8lge Rognes (2008 s. 40) har en fordelingsstrategi to betydelige problem knyttet til seg. For det f\u00f8rste er det en ganske enkel m\u00e5te \u00e5 forhandle p\u00e5, noe som gj\u00f8r at den ofte brukes der andre bedre strategier heller kunne v\u00e6rt brukt. Resultatet av dette kan ofte ende i d\u00e5rlige kompromisser eller i un\u00f8dvendige brudd. For det andre er det et problem at man ofte stiller d\u00e5rlig forberedt og uten gjennomtenkte forhandlingsstrategier n\u00e5r man m\u00f8tes til forhandlingen. Konsekvensene av dette kan v\u00e6re at man lett blir styrt av en bedre forberedt motpart eller d\u00e5rlige forhold mellom partene. 16\n\n\n\n18 Jeg vil n\u00e5 ta opp noen sentrale begreper i fordelingsforhandlinger. Disse begrepene er forhandlingssone, reservasjonspunkt og aspirasjonsniv\u00e5. Et reservasjonspunkt er for eksempel det du maksimalt ville betale for en vare eller tjeneste. Et aspirasjonsniv\u00e5 er det du \u00f8nsker eller har som m\u00e5l \u00e5 betale for varen eller tjenesten. Motparten din i et slikt eksempel vil ogs\u00e5 ha et reservasjonspunkt og aspirasjonsniv\u00e5. Motpartens reservasjonspunkt er det han minimalt vil kunne ta betalt for den varen eller tjenesten han tilbyr. Aspirasjonsniv\u00e5et er det han \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 betalt. I en slik situasjon er det som regel ukjent hva den andre parten har som reservasjonsniv\u00e5 og aspirasjonsniv\u00e5. Dette gj\u00f8r slike forhandlinger ofte til et spill under usikkerhet (Rognes 2008). Under er det en figur som illustrerer disse begrepene. Figur 2: Fordelingsanalyse (Rognes 2008 s. 42) P\u00e5 figuren ovenfor kan vi se at det er overlapp mellom reservasjonspunktene til kj\u00f8per og selger. Dette kaller vi en positiv forhandlingssone. Partene b\u00f8r dermed kunne komme frem til en avtale innenfor denne forhandlingssonen, dvs. mellom deres reservasjonspunkter. Men det hender at man ikke kommer frem til en avtale selv om reservasjonspunktene overlapper hverandre. Vi ender da opp med et un\u00f8dvendig brudd. Dette kommer som regel av at partene bare vet om sine egne reservasjonspunkter og kun har begrenset kunnskap om motpartens reservasjonspunkt. Hvis vi derimot har en situasjon der reservasjonspunktene ikke overlapper hverandre, har vi en negativ forhandlingssone. Forhandlingene vil da ende med brudd. 17\n\n\n\n19 Det kan v\u00e6re vanskelig for en part \u00e5 bestemme sitt eget reservasjonspunkt, aspirasjonspunkt eller starttilbud. Hvis vi tenker oss eksempelet mellom en kj\u00f8per og selger, vil kj\u00f8peren som regel sette reservasjonspunktet i forhold til hvor mye han er villig til \u00e5 gi for en vare. Selger setter sitt reservasjonspunkt i forhold til at han ikke skal tape p\u00e5 salget. Aspirasjonspunktet og starttilbudet kan v\u00e6re vanskeligere \u00e5 bestemme seg for, men alle punktene m\u00e5 sees i sammenheng med hverandre. Det \u00e5 ha et optimistisk aspirasjonsniv\u00e5 sammen med et realistisk reservasjonspunkt er fornuftig. I tillegg er det viktig \u00e5 komme med et realistisk starttilbud. Hvis ikke kan det hende motparten trekker seg med en gang. N\u00e5r begge partene har satt sine reservasjonspunkt, aspirasjonspunkt og funnet et starttilbud, er det tid for forhandlinger. Det \u00e5 starte en forhandlingssituasjon kan kanskje virke skremmende, men det kan v\u00e6re vel s\u00e5 vanskelig \u00e5 komme med mottilbudet. Det generelle r\u00e5det er likevel \u00e5 starte forhandlingene. Dette fordi motparten som regel vil anta at ditt starttilbud er noe optimistisk og sannsynligvis nedjustere starttilbudet ditt, samt anta at ditt reservasjonspunkt ligger lavere. Selve forhandlingen er en kommunikasjonsprosess mellom partene der de pr\u00f8ver \u00e5 komme frem til en mulig avtale. Denne kommunikasjonsprosessen har prim\u00e6rt to hovedm\u00e5l: En vil pr\u00f8ve \u00e5 finne ut motpartens reservasjonspunkt, men samtidig i s\u00e5 stor grad som mulig \u00e5 skjule sitt eget. De vanligste virkemidlene vi har for \u00e5 avdekke motpartens reservasjonspunkt, mens samtidig s\u00e5 langt som mulig skjule sitt eget reservasjonspunkt, er ved informasjon, taktisk argumentasjon og innr\u00f8mmelser (Rognes 2008) Integrasjonsforhandlinger En annen viktig forhandlingstype er integrasjonsforhandlinger. Det som kjennetegner denne typen forhandlinger er at man kan trekke inn flere aspekter for \u00e5 komme til en mer konstruktiv l\u00f8sning. Vi kaller ofte integrasjonsforhandlinger for vinn-vinn forhandlinger (Rognes 2008). Hvis forholdene ligger til rette for integrasjonsforhandlinger, vil dette f\u00f8re til bedre avtaler enn for fordelingsforhandlinger. Selve strategien og prosessen under en integrasjonsforhandling m\u00e5 dermed legges opp p\u00e5 en annen m\u00e5te enn ved fordelingsforhandlinger. Ved integrasjonsforhandlinger m\u00e5 man som regel h\u00e5ndtere b\u00e5de aspektet med samarbeid og konkurranse i en og samme forhandlingsprosess (Rognes 2008). Dette medf\u00f8rer dermed at en integrasjonsforhandling er en mye mer krevende forhandlingsprosess enn en fordelingsforhandling. 18\n\n\n\n20 For at premissene for integrasjonsforhandlinger skal v\u00e6re tilstede, er det tre forutsetninger for integrasjon som m\u00e5 foreligge. Forutsetningene er potensial, motivasjon og kompetanse. Med integrasjonspotensial menes det at forhandlingsproblemet m\u00e5 v\u00e6re av en slik karakter at det er mulig \u00e5 komme frem til bedre l\u00f8sninger enn rene kompromisser. For at partene skal kunne skape mer kreative l\u00f8sninger m\u00e5 forhandlingsproblemet ha flere dimensjoner ved seg. Den andre forutsetningen er at partene er motiverte til \u00e5 g\u00e5 inn i tidkrevende og komplekse forhandlinger. Den siste forutsetningen er at partene innehar den kompetansen som kreves for \u00e5 f\u00f8re integrasjonsforhandlinger. Jo mer informasjon/kompetanse en part har om motparten og motpartens interesser, jo flere dimensjoner kan en kanskje trekke inn i forhandlingene (Rognes 2008). Forarbeidene til en integrasjonsforhandling er sv\u00e6rt forskjellige fra fordelingsforhandlinger. Rognes (2008 s.62) peker p\u00e5 syv kritiske oppgaver som m\u00e5 gj\u00f8res under forberedelsene, og som det m\u00e5 arbeides videre med under selve forhandlingene helt til avtalen er skapt. Disse syv oppgavene er: Interesseanalyse, l\u00f8sningsmuligheter, pakker/skisser, alternativer til en forhandlet l\u00f8sning, objektive kriterier, fordelingsanalyse og prosesstyring. Utgangspunktet for en interesseanalyse er \u00e5 bli klar over hvilke egne interesser man har, men ogs\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 avdekke hvilke interesser motparten har. Dette arbeidet kan v\u00e6re basert p\u00e5 sikker informasjon eller p\u00e5 antagelser. S\u00e6rlig om motpartens interesser vil en ha begrenset kunnskap om. Grunnen til at en b\u00f8r gj\u00f8re en interesseanalyse, er at man da blir klar over hvilke dimensjoner man kan ta med inn i forhandlingene. Den neste oppgaven under forberedelsene er \u00e5 skissere noen l\u00f8sningsmuligheter. Rognes (2008 s. 66) har identifisert fire hovedtyper av avtalemuligheter som en interesseanalyse kan avdekke. Disse fire er \u00e5 tilf\u00f8re ressurser, utnytte likheter, utnytte ulikheter og kompromiss. Det er viktig \u00e5 se p\u00e5 alle disse fire mulighetene for \u00e5 komme frem til en god avtalemulighet. Hvis en fokuserer for mye p\u00e5 en av dem, vil en kunne miste muligheten for integrasjon og en avtale. N\u00e5r man har gjennomf\u00f8rt en interesseanalyse og sett p\u00e5 l\u00f8sningspotensialet, vil neste steg i forberedelsene v\u00e6re \u00e5 skissere eller lage pakker for hvordan en avtale kan se ut til slutt. Under selve forhandlingene med motparten m\u00e5 det selvf\u00f8lgelig lages nye skisser sammen med motparten. Hvis man har v\u00e6rt gjennom denne prosessen under forberedelsene, vil man v\u00e6re 19\n\n\n\n21 mye bedre rustet til dette under forhandlingene. Rognes (2008 s. 69) anbefaler at man lager minst to slike skisser i forkant, slik at man ikke blir for bundet til et alternativ. Under forhandlingene kan det v\u00e6re at disse pakkene/skissene til avtaler kobler partene sammen p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ser hvilke fellesinteresser de har. Gjennom prosessene under forberedelsen som jeg har g\u00e5tt igjennom over, vil man f\u00e5 en relativt god oversikt over hvilke interesser man selv har og hvilke motparten \u00f8nsker \u00e5 ivareta. Det neste skrittet under forberedelsene er \u00e5 se p\u00e5 ulike alternativer man har dersom man ikke kommer frem til en forhandlet l\u00f8sning. Hvis man har et godt og velfundert alternativ til en forhandlet l\u00f8sning er dette et viktig maktmiddel i forhandlingene (Rognes 2008). I de fleste forhandlinger vil det v\u00e6re dimensjoner der partenes interesser st\u00e5r i direkte konflikt med hverandre. Det er i slike situasjoner viktig \u00e5 bruke objektive kriterier for \u00e5 komme frem til en l\u00f8sning. Eksempler p\u00e5 slike objektive kriterier kan v\u00e6re bruk av uavhengige eksperter eller fagpersoner til \u00e5 bed\u00f8mme hva som er en fornuftig l\u00f8sning. Selv om en integrasjonsforhandling g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger som begge partene er forn\u00f8yde med, vil det ofte ogs\u00e5 her finnes konfliktdimensjoner som bare lar seg l\u00f8se gjennom en fordelingsstrategi og en fordelingsanalyse. Det er dermed viktig \u00e5 ogs\u00e5 forberede seg p\u00e5 en fordelingsforhandling under forberedelsene til integrasjonsforhandlingene. Det kan i tillegg tenkes at man ikke f\u00e5r med motparten p\u00e5 en integrert l\u00f8sning, og man er dermed ogs\u00e5 forberedt p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re tradisjonelle fordelingsforhandlinger. Den siste oppgaven som er viktig under forberedelsene, er prosesstyring. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 diskutere grundig med motparten om hvordan forhandlingsprosessen skal gjennomf\u00f8res. Man b\u00f8r hele tiden og s\u00e5 tidlig som mulig, styre forhandlingene mot en integrasjonsforhandling for \u00e5 unng\u00e5 at en ender opp med en fordelingsdominert forhandling. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er informasjonsutveksling, tillitsbygging og felles probleml\u00f8sning viktige momenter for en god forhandlingsprosess Gjentakende forhandlinger Kommuner er ofte i en forhandlingssituasjon der motparten er en utvikler som trolig ogs\u00e5 i fremtiden vil sitte i forhandlinger med dem. Dette gj\u00f8r kommunenes forhandlingsadferd enda 20\n\n22 viktigere enn for en som forhandler med en motpart for f\u00f8rste og siste gang. Hvordan kommunen forholder seg til motparten vil kunne ha mye og si for fremtidige forhandlinger med samme motpart. Det er med andre ord viktig b\u00e5de for kommunen, men ogs\u00e5 for utviklere/utbyggere som vet at de vil m\u00e5tte forhandle med kommunen flere ganger, \u00e5 ivareta de mellommenneskelige relasjonene under forhandlingene. Hvis f\u00f8rst denne relasjonen blir d\u00e5rlig vil ofte konfliktniv\u00e5et \u00f8ke og som regel vil forhandlingene bli d\u00e5rlige (Rognes 2008). 3. Intervjustudie 3.1 Innledning I dette kapittelet vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 besvare problemstillingene mine p\u00e5 bakgrunn av de intervjuene jeg har gjort med kommunene. Oppgaven blir dermed basert p\u00e5 en intervjustudie gjort i utvalgte kommuner p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet. Valget falt p\u00e5 Oslo, Asker, B\u00e6rum og Drammen kommune. Kontakt med kommuner og mulige intervjuobjekter begynte jeg med ganske tidlig i arbeidet med oppgaven. Valget av kommuner ble gjort etter veiledning av Erik Nord og samtaler med Erik Stenseng, som i mange \u00e5r har v\u00e6rt leder i flere eiendomsrelaterte virksomheter i Oslo kommune. Erik Stenseng var ogs\u00e5 veldig behjelpelig med \u00e5 sette meg i kontakt med flere av de rette personene i de utvalgte kommunene. De personene jeg intervjuet kan man godt kalle for n\u00f8kkelinformanter. Det var personer i de respektive kommunene som sitter p\u00e5 n\u00f8kkelinformasjon for deres kommunes praksis rundt strategiske eiendomskj\u00f8p. Kommunene ble f\u00f8rst kontaktet per e-post, for s\u00e5 \u00e5 bli ringt noen dager senere for \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6rmere avtale om et intervju/m\u00f8te. Intervjuene ble gjennomf\u00f8rt i uke 10, 14, 16 og 17 v\u00e5ren I alle intervjuene sendte jeg ut sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 forh\u00e5nd slik at de kunne forberede seg. Under selve intervjuet tok jeg notater. Jeg har stilt de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene til alle intervjuobjektene. Under har jeg listet opp sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stilte de ulike intervjuobjektene. Det er ganske generelle sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 noen oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l var ofte n\u00f8dvendig. - Brukes kj\u00f8p av eiendommer i utbyggingsomr\u00e5der for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt planene slik kommunen \u00f8nsker? - Kj\u00f8per kommunen eiendommer i omr\u00e5der som er satt av til utbygging? - Hvis det blir kj\u00f8pt arealer, hva er s\u00e5 planen med slike kj\u00f8p? 21\n\n23 - Hva slags arealer kj\u00f8per dere? Og i hvilke typer omr\u00e5der? - Hvis det ikke blir kj\u00f8pt arealer, hvorfor ikke? - Hvem kj\u00f8per, og hvordan er det organisert? (eks: kommunens eget eiendomsselskap) - Brukes det megler? Ev. andre som advokater? - Blir det innhentet takster? - Hvordan er kommunens eiendomskj\u00f8p politisk forankret? (Er det for eksempel sak for sak, eller blir det vedtatt en sum penger som kan brukes hvert \u00e5r?) - Brukes eiendomskj\u00f8p eller eiendommer kommunen allerede eier som et forhandlingskort med utvikler/utbygger? - Hvordan organiseres forhandlingene hvis det trengs et politisk vedtak for kj\u00f8pet? - Hvilke alternative virkemidler har kommunen til r\u00e5dighet for \u00e5 p\u00e5virke prosessen? (eks: utbyggingsavtaler, rekkef\u00f8lgebestemmelser) - Og hvordan fungerer disse virkemidlene? - Hva er kommunens m\u00e5l med eiendomsutviklingen? - Kj\u00f8per kommunen arealer for fremtiden (fremtidig bruk)? - Har det skjedd noen endringer etter den nye plan- og bygningsloven kom? Det er viktig \u00e5 ta med seg at denne studien kun er gjort i et lite utvalg av kommuner p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet rundt Oslo. Praksisen i andre kommuner i landet vil dermed kunne variere fra resultatene i denne oppgaven. Det vil derfor ikke v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re noen generelle slutninger utover disse kommunene, men jeg vil i kapittel 4 komme med antakelser og ev. nye p\u00e5stander rundt kommuners bruk av strategiske eiendomskj\u00f8p. Jeg har valgt \u00e5 presentere det jeg fant i de ulike kommunene hver for seg for s\u00e5 \u00e5 dr\u00f8fte og analysere dataene i kapittel 4. 22\n\n24 3.2 Asker kommune Kort innledning Asker kommune ligger rett s\u00f8rvest for Oslo og utgj\u00f8r nesten 100 km\u00b2. Kommunen best\u00e5r av b\u00e5de landbruksarealer og mer urbane omr\u00e5der. Asker har ogs\u00e5 en kystlinje med grense mot Oslofjorden. Kommunen har h\u00f8y befolkningstetthet, og 95 % av innbyggerne bor i sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der. Kommunen hadde innbyggere pr. 1. januar 2011(Statistisk Sentralbyr\u00e5). I Asker er det h\u00f8yresiden i politikken som har flertall i b\u00e5de kommunestyre og formannskapet. Asker har som de andre kommunene jeg har unders\u00f8kt, relativt h\u00f8yt utbyggingspress. Kommunen \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst videre utvikling i de etablerte sentrumsomr\u00e5dene. Intervjuet ble gjort med Aasmund Berg som jobber som prosjektleder i Eiendomsforvaltningen i kommunen Praksis i Asker kommune Jeg vil n\u00e5 beskrive hvordan praksisen er i Asker med hensyn til kj\u00f8p av eiendom. Herunder hvordan erverv av eiendom er organisert, hva slags arealer kommunen kj\u00f8per osv. Det f\u00f8rste jeg spurte om,var om kj\u00f8p av eiendom i utbyggingsomr\u00e5der brukes for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt planene slik kommunen \u00f8nsker. Med andre ord, om kommunen bruker kj\u00f8p av eiendom som et virkemiddel for \u00e5 oppfylle kommuneplanens arealdel. Svaret jeg fikk var at man i sv\u00e6rt liten grad bruker kj\u00f8p av eiendommer for \u00e5 styre utviklingen av en plan. I Asker er det i stor grad slik at markedet styrer seg selv i forhold til kommuneplanen. Det store flertallet av alle arealplaner som leveres inn til behandling, kommer fra private eiendomsutviklere. Planene som kommer inn til behandling er i all hovedsak utarbeidet i samsvar med kommuneplanens arealdel. Av og til inneholder planene arealer som er satt av til sosial og teknisk infrastruktur. Disse arealene er det lagt opp til at kommunen skal eie. Kommunen pr\u00f8ver derfor \u00e5 komme i dialog med grunneier for \u00e5 kj\u00f8pe arealene. N\u00e5r det gjelder kommunens arealer, regulerer kommunen disse stort sett til sine behov, som for eksempel til barnehage, skole osv. I de planforslagene som innholder arealer avsatt til offentlige form\u00e5l, vil de private regulere inn disse form\u00e5lene, og kommunen fors\u00f8ker deretter \u00e5 kj\u00f8pe arealene fra grunneier eller utvikler. Asker kommune har ved flere anledninger kj\u00f8pt st\u00f8rre landbruksarealer, b\u00e5de regulert og uregulert med sikte p\u00e5 fremtidig behov. Denne fremgangsm\u00e5ten ble i f\u00f8rste rekke benyttet p\u00e5 23\n\n25 1970- og 80-tallet. Trenden n\u00e5 er mer at Asker kj\u00f8per arealer etter behov. Slike kj\u00f8p oppst\u00e5r n\u00e5r kommunen m\u00e5 l\u00f8se sine kommunale form\u00e5l som skole, barnehage, idrett, helse og omsorg og friomr\u00e5der. I Asker er det eiendomsforvaltningen i kommunen som st\u00e5r for alt erverv av utbyggingsomr\u00e5der og friomr\u00e5der. Tradisjonelt grunnerverv til veiform\u00e5l foretas av Prosjekt og utbygging 1. Kommune blir da st\u00e5ende som eier i grunnboken. Asker kommune har dermed ikke noe eget eiendomsselskap, som vi senere skal se at andre kommuner i unders\u00f8kelsen har. Eiendomssjefen har fullmakt p\u00e5 kj\u00f8p og salg av eiendom inntil 10 millioner. Dette forutsetter imidlertid at det er budsjettmessig dekning for eventuelt kj\u00f8p og at der er satt av penger i kommunens \u00e5rlige budsjetter. Selv ved st\u00f8rre kj\u00f8p/salg er det imidlertid ikke uvanlig at r\u00e5dmannen/eiendomssjefen f\u00e5r fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 endelig avtale. Det er som regel formannskapet (i kraft av kommunens eiendomsstyre) som gir denne fullmakten. Hvert \u00e5r bevilges det penger til eiendomskj\u00f8p. Disse bevilgningene kan variere noe. Det kan budsjetteres penger til enkeltprosjekter, der man vet det m\u00e5 erverve grunn, som for eksempel til veiutbygginger eller andre offentlig utbyggingsprosjekter. Hvert \u00e5r bevilges det en generell pott til erverv som kan dukke opp. Denne potten er som regel ganske liten, men i 2010 er den p\u00e5 11 millioner. I 2011 og 2012 er den bare p\u00e5 1 million hvert \u00e5r. Midler som ikke brukes, blir imidlertid overf\u00f8rt til neste \u00e5r. Hvis det skulle dukke opp aktuelle eiendommer som kommunen \u00f8nsker \u00e5 sikre seg eller er n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8pe, kan det bli n\u00f8dvendig \u00e5 fremme sak for politisk behandling for en ekstraordin\u00e6r bevilgning ut over de budsjettrammer eiendomsforvaltningen har. Som tidligere nevnt er det eiendomsforvaltningen i Asker kommune som st\u00e5r for kj\u00f8p og salg av kommunens eiendom. Om kommunen bruker megler eller annen mellommann ved salg eller kj\u00f8p av eiendom er avhengig av hvem som selger og hvordan kj\u00f8pet er kommet i stand. Hvis for eksempel kommunen selger en leilighet den eier, brukes det megler, men ved tomtesalg gj\u00f8r kommunen jobben selv uten mellommann. Ved kj\u00f8p kan det i noen tilfeller v\u00e6re en mellommann, som megler eller advokat inne i bildet, men kommunen kj\u00f8per ogs\u00e5 arealer uten mellommann. Den avtalen kommunen inng\u00e5r, styrer hvordan oppgj\u00f8ret skal skje. 1 Kommunal virksomhet i Asker kommune som st\u00e5r for planlegging og gjennomf\u00f8ring av kommunens utbyggingsprosjekter (Asker kommune 2011). 24\n\n26 Ved et salg uten mellommann, overleverer kommunen aldri skj\u00f8te til eiendommen uten at oppgj\u00f8ret/pengene er betalt. Praksisen i Asker er at det i utgangspunktet skal innhentes takster. Det er lovfestet gjennom E\u00d8S-reglene at kommunen skal innhente en uavhengig takst n\u00e5r kommunen selger eiendom. N\u00e5r kommunen kj\u00f8per arealer innhenter de som regel ogs\u00e5 takster, men i noen tilfeller er de objektene som skal takseres, s\u00e5 vanskelige \u00e5 taksere, at det ikke gir noen mening \u00e5 bruke takstmann. Dette gjelder for eksempel ubebygde omr\u00e5der regulert til offentlig form\u00e5l eller omr\u00e5der bare avsatt til offentlig form\u00e5l i kommuneplanen. For slike omr\u00e5der er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 en markedspris uten at det finnes et marked. Kommunen bruker de erfaringer man har fra tidligere erverv og forhandler seg som oftest frem til en l\u00f8sning. I noen tilfeller blir det oppnevnt en takstkommisjon der kommunen og den andre parten oppnevner hver sin takstmann, sammen lager disse to en takst for arealet som skal avhendes. Jeg spurte ogs\u00e5 om hvordan Asker kommune bruker eiendomskj\u00f8p eller eiendommer de allerede eier, som et forhandlingskort med utviklere. I Asker er det slik at i noen tilfeller brukes kommunens eierposisjon ved eiendomsutvikling. De var ganske klare p\u00e5 at man har en bedre forhandlingsposisjon overfor en utvikler hvis kommunen selv eier arealer der det skal gjennomf\u00f8res en utbygging. Kommunen ga eksempler p\u00e5 flere utfordringer som lar seg l\u00f8se hvis kommunen ogs\u00e5 er en grunneier i det omr\u00e5det som skal utvikles. Ved for eksempel inng\u00e5else av en utbyggingsavtale, kan kommunale eiendommer g\u00e5 inn i potten som kommunens bidrag. Det er her viktig \u00e5 merke seg at de kommunale eiendommene m\u00e5 takseres og selges til takst. Det er ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 makeskifter. I disse tilfellene har kommunen f\u00e5tt arealer fra utvikler fordi de egner seg til offentlige form\u00e5l, mens kommunalt eide arealer er solgt til utvikler for \u00e5 bebygges. Slike forhandlinger organiseres p\u00e5 ulike m\u00e5ter utefra situasjonen man er i. En mulighet er at eiendomsforvaltningen/r\u00e5dmannen forhandler frem en avtale som legges frem for politisk behandling i formannskapet ev. kommunestyre hvis bel\u00f8pene er store. En slik fremforhandlet avtale er f\u00f8rst gyldig etter politisk behandling. En annen mulig organisering er at eiendomsforvaltningen/r\u00e5dmannen p\u00e5 forh\u00e5nd dr\u00f8fter forhandlingssituasjonen med formannskapet eller et politisk utvalg (plan- og n\u00e6ringsutvalget) for \u00e5 avklare om det er \u00f8nskelig \u00e5 forhandle om kj\u00f8p eller ikke. Den endelige avtalen legges frem for formannskapet. En siste variant er at eiendomsforvaltningen/r\u00e5dmannen ber formannskapet om en fullmakt til \u00e5 fremforhandle en avtale innenfor gitte rammer. 25\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3efb589f-f55e-4d80-bf14-c31934de33d0"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Reddet-ut-av-klemma-139398b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:34:50Z", "text": "# Reddet ut av klemma\n\nRask utrykning av brannvesen og ambulansepersonell reddet trolig livet til en 50 \u00e5r gammel trailer\u2014 sj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 Orre i g\u00e5r formiddag.\n\nORRE: 50-\u00e5ringen fra Klepp holdt p\u00e5 med noe lastearbeid bak i den store Felleskj\u00f8p-traileren med henger utenfor lagerbygningen til Orre Handelslag i 09.45-tiden i g\u00e5r formiddag.\n\nPlutselig begynte doningen \u00e5 bevege seg p\u00e5 den svakt hellende plassen foran bygningens kortende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8850065-2fc8-4b8b-9c93-fa1bb91f8d61"}
{"url": "https://beatesrasteplass.wordpress.com/2006/08/01/burde-vi-kvitte-oss-med-religionene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:19Z", "text": "## Burde vi kvitte oss med\u00a0religionene?\n\n### august 1, 2006\n\n\u00a0\nIkke s\u00e5 rent sjelden s\u00e5 kommer p\u00e5standen: Det ville v\u00e6rt bedre om vi ikke hadde religioner. Verden ville v\u00e6rt bedre om vi kvittet oss med religionene. N\u00e5 vil folk snart forst\u00e5 at religion er tull.\n\nJeg innbiller meg at det lett kan se slik ut ved f\u00f8rste \u00f8yekast om man har et negativt forhold til ordet religion, eller til religi\u00f8se opplevelser og tanker. Men utgangspunktet er helt galt. Religion er ikke noe man kan velge, eller velge bort. Religion er noe som er, og som er en del av b\u00e5de menneskets natur, og samfunnets struktur. Om man fors\u00f8ker \u00e5 fjerne det vil det dukke opp p\u00e5 nytt, i nye former, og med andre navn.\n\nAv og til har jeg tenkt at det er tre sider av mennesket og samfunnet som griper mer inn i v\u00e5re liv enn noe annet, som vi m\u00e5 forholde oss til og som har visse likhetstrekk.\n\nReligion/livssyn \nPolitikk/samfunnsstruktur \nKj\u00e6rlighet/seksualitet\n\nDisse tre delene av mennesket r\u00f8rer ved det innerste av oss. De har enorme muligheter til \u00e5 gj\u00f8re livene v\u00e5re gode. Men p\u00e5 samme m\u00e5te som alt annet som har stor innflytelse p\u00e5 oss, s\u00e5 har de ogs\u00e5 en bakside. Like mye som de kan berike livene v\u00e5re, s\u00e5 kan de v\u00e6re med \u00e5 \u00e5 \u00f8delegge oss. Jo st\u00f8rre potensial noe har til godt, jo st\u00f8rre potensial til \u00e5 gj\u00f8re ondt.\n\nKj\u00e6rligheten beriker de flest av oss \u2013 samtidig har enormt mange mennesker opplevd de verste overgrepene i sitt liv fra kj\u00e6rlighetsforhold som skulle v\u00e6re gode. Det kan v\u00e6re omsorgsvikt og overgrep, det kan v\u00e6re voldtekt eller svik. Det finnes mennesker som ender opp med \u00e5 ikke t\u00f8rre \u00e5 knytte seg til andre overhode, fordi svikene har v\u00e6rt for store. Det som kunne ha v\u00e6rt noe godt har blitt til noe destruktivt.\n\nPolitikken gj\u00f8r at vi f\u00e5r et ordnet samfunn, hele v\u00e5r sivilisasjon er tuftet p\u00e5 dette. Men man kan ogs\u00e5 skape samfunnsstrukturer som er med p\u00e5 \u00e5 underkue folk, drepe folk herske over folk og gj\u00f8re folk ufrie. Og selv de beste intensjoner om \u00e5 f\u00e5 et samfunn til \u00e5 fungere til beste for alle vil ha sine problemer og sine feil, som noen vil lide under.\n\nNoen vil mene at potensialet i religionen er enda st\u00f8rre enn i politikken. Og potensialet til \u00e5 virke destruktivt vil derfor ogs\u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre. Det er ikke vanskelig \u00e5 se negative konsekvenser av religion, men mange stopper der og ser bare dette. For \u00e5 f\u00e5 et reelt bilde av hva religionen kan v\u00e6re s\u00e5 m\u00e5 man ogs\u00e5 se at det positive potensialet er like stort som det negative, og at for mange, mange mennesker og samfunn s\u00e5 er det dette man har fokus p\u00e5 og det man opplever. I det man ser seg blind p\u00e5 religionens destruktive mulighet, s\u00e5 kan man sammenlignes med et menneske som har opplevd s\u00e5 mye vondt i m\u00f8te med andre mennesker at det ikke lenger tror at noe godt kan komme ut av et vennskap eller et kj\u00e6rlighetsforhold. Man ser ikke lenger noe annet enn sin egen erfaring, og tror ikke lenger p\u00e5 noe annet enn sin egen erfaring.\n\nJeg skrev at man ikke kan komme utenom religion og livssyn. For hva er egentlig dette? Religioner og livssyn er mange ting, men det bunner i noe helt element\u00e6rt: V\u00e5re eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l og v\u00e5re moralske og etiske tanker samt v\u00e5re \u00e5ndelige og spirituelle behov. *Hvor kommer vi fra? Hva skjer n\u00e5r vi d\u00f8r? Hva er meningen med livet? Hvem er du? Hvem er jeg? Finnes det mer enn det vi kan se med \u00f8ynene v\u00e5re? Hva er godt? Hva er ondt? Hvordan b\u00f8r jeg handle n\u00e5r noen stjeler fra meg? Har jeg et ansvar for andre enn meg selv? P\u00e5virker ting vi gj\u00f8r og sier verden rundt oss, regnet og sola?*\n\nDette er sp\u00f8rsm\u00e5l vi har, og som vi n\u00e6rmest er f\u00f8dt med. Det tar ikke lang tid etter at et barn har f\u00e5tt et spr\u00e5k f\u00f8r det begynner \u00e5 engasjere seg i slikt. \u00c5 si at vi skal kvitte oss med religion er som \u00e5 si at vi ikke skal fundere over slike ting. Det er like lite mulig og \u00f8nskelig som \u00e5 skulle kvitte oss med v\u00e5r seksualitet.\n\nNoen mennesker er mer religi\u00f8se enn andre. Noen er mer politisk bevisst. Noen knytter seg lettere og inderligere til andre mennesker. Men selv en som er apolitisk har et visst forhold til politikk, han eller hun definerer seg ut ifra sitt politiske syn: \u00abNei, jeg er sofavelger.\u00bb \u00abNei, politikk er bare tull.\u00bb \u00abNei, politikere de er bare maktk\u00e5te jyplinger.\u00bb Livene deres blir uansett p\u00e5virket av politikken som f\u00f8res rundt dem. Det samme med de som ikke har et religi\u00f8st livssyn de har de samme eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5lene og forholder seg til dem, enten det opptar mye av livet eller lite. \u00abNei, jeg har det ikke med \u00e5 gruble p\u00e5 slikt.\u00bb \u00abNei, livet er her og n\u00e5, og jeg tar det som det kommer.\u00bb P\u00e5 samme m\u00e5te som sofavelgeren utf\u00f8rer en politisk handling i den han lar v\u00e6r \u00e5 stemme, s\u00e5 forholder den ikke-religi\u00f8se seg til religion og livssyn. \u00c5 ikke velge er ogs\u00e5 et valg. \u00c5 ikke-mene er ogs\u00e5 en holdning.\n\nDet politiske systemet v\u00e5rt har det tatt mange \u00e5r \u00e5 utvikle. Politiske tenkere har skrevet, man har fors\u00f8kt forskjellige ting, folk har protestert \u2013 det har forandret seg og tilpasset seg og vokst. Fra \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5 enheter p\u00e5 en familie eller stamme har vi i dag politiske organisasjoner som favner hele verden.\n\n\u00a0\n\nFra de f\u00f8rste menneskene satt med sine eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l har religioner ogs\u00e5 utviklet seg. Man har fors\u00f8kt \u00e5 finne svar, man har handlet ut ifra de svarene man fant. Myter har oppst\u00e5tt. Eksistensielle, moralske og etiske sp\u00f8rsm\u00e5l er kaotiske, religioner fors\u00f8ker \u00e5 svare, \u00e5 lage orden i kaoset. Og i at man har felles referanserammer (ikke n\u00f8dvendigvis felles svar), s\u00e5 f\u00e5r man et rom der man kan m\u00f8te eksistensielle og etiske sp\u00f8rsm\u00e5l sammen. Dermed kan man ogs\u00e5 sammen lete etter hvordan man kan m\u00f8te de \u00e5ndelige og spirituelle behovene:\n\n*Jeg har gjort noe galt, jeg f\u00f8ler skyld, hva skal jeg gj\u00f8re med det? Jeg s\u00f8rger, det g\u00e5r ikke over, hvordan skal jeg forholde meg til min sorg? Livet virker h\u00e5pl\u00f8st, vil det fortsette slik? Hvorfor leve videre? Hvordan kan jeg forholde meg til min eksistensielle ensomhet? Jeg har en indre uro jeg ikke blir kvitt, hvordan kan jeg m\u00f8te den?*\n\nMan pr\u00f8ver og feiler, man tenker, man r\u00e5der, man leter. Og man finner svar, gj\u00f8r erfaringer og disse samler man p\u00e5. Dette blir til kunnskap om menneskers behov, og hvordan man kan m\u00f8te dem. Nye myter, riter og veiledning oppst\u00e5r i kj\u00f8levannet av dette, det er i ferd med \u00e5 oppst\u00e5 en religi\u00f8s kult.\n\nDette innlegget er ikke egentlig et svar p\u00e5 den diskusjonen som har v\u00e6rt om kristendom og religion i blogger de siste dagene, selv om det nok har gitt st\u00f8tet til den. Men jeg har en kommentar til noe Christer skrev i sin blogg: \u00abReligionene kaster opp \u00abfalske og gagnl\u00f8se guder\u00bb, som erstatning for det menneskelige.\u00bb Det mener jeg blir feil. Religionen er ikke et subjekt, den kan ikke handle, og kan derfor ikke kaste ut noe som helt. Mennesket fors\u00f8ker \u00e5 finne svar p\u00e5 sine sp\u00f8rsm\u00e5l, og \u00e5 m\u00f8te relle \u00e5ndelige behov de har som mennesker \u2013 hvordan de gj\u00f8r det blir til deres livssyn, og deres religion. Religionen er i utgangspunktet et svar mennesket lager seg, og er menneskets verkt\u00f8y og skapning.\n\nOm religion er menneskeskap, og et verkt\u00f8y vi lager oss for \u00e5 dekke v\u00e5re behov, hva er da s\u00e5 guder, \u00e5nder, engler, demoner, eller den monoteistiske Gud? Er disse ogs\u00e5 menneskeskapt? Det vet vi ikke. Men vi vet at de gudsbildene som folk har i de store religionene ikke er \u00abslengt ut\u00bb av enkeltmennesker. P\u00e5 samme m\u00e5te som religionene har utviklet seg s\u00e5 har disse utviklet seg ettersom hva slags erfaringer folk har. Man kan tro og mene at de er ideer folk har brukt og laget for \u00e5 manipulere, og noen har nok oppst\u00e5tt slik. Men leser man mystikeres verker, enten det er profeter i bibelen, hinduismens skrifter eller islamske sufister, s\u00e5 er det ikke det bildet jeg sitter igjen med. Mystikerne vier en stor del av sitt liv til m\u00f8te med det guddommelige. P\u00e5 samme m\u00e5te som en naturfilosof studerer naturen, og fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 den gjennom observasjon, metode og ved \u00e5 samle sine erfaringer, s\u00e5 gj\u00f8r mystikeren det samme med \u00e5ndelige \u00f8velser, metoder og erfaringer. Og det er fra disse menneskene, eller fra mennesker som har enest\u00e5ende mystiske erfaringer tankene om hvordan det guddommelige m\u00f8ter det enkelte menneske kommer fra. Senere blir de brukt som grunnlag for \u00e5 lage en teologi, en l\u00e6re, men utgangspunktet er m\u00f8te med noe utenfor en selv, og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fange noe av det i ord.\n\n\n\n\u00a0\nOrdene og bildene vi bruker for \u00e5 beskriver det \u00e5ndelige, det guddommelige er helt klart menneskets fors\u00f8k p\u00e5 beskrive \u00abdet ubeskrivelige\u00bb. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man si at det er menneskeskapt. Men om det faktisk finnes andre vesener her, om det finnes noe guddommelig utenfor oss selv, som vi bare kan skimte og ane, det vet vi like lite om, selv om man anser de som fors\u00f8ker \u00e5 n\u00e6rme seg dette og beskrive det sine fors\u00f8k som ytterst mangelfulle.\n\nHva blir mitt svar da p\u00e5 hvordan vi skal m\u00f8te de destruktive kreftene i religionen? Jeg mener man m\u00e5 gj\u00f8re det samme som man m\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r det kommer til de destruktive kreftene i mellommenneskelige forhold, og i politikk. Svaret p\u00e5 politikerkorrupsjon og maktmisbruk er ikke \u00e5 avskaffe politikere. Svaret er et bedre politisk system. Svaret p\u00e5 vonde erfaringer i m\u00f8te med andre mennesker er ikke \u00e5 mure seg inne. Svaret er \u00e5 etablere bedre menneskelige relasjoner. Svaret p\u00e5 farlig og d\u00e5rlig religion og livssyn er bedre religion og sunt livssyn. Og det kan man ha, uavhengig om man tror p\u00e5 en, hundre, eller ingen guder. Men man kan ikke erstatte livssyn med politikk, kj\u00e6rlighet eller noe annet. Livssyn og religion er noe vi uansett vil forme og ha, det er en del av det \u00e5 v\u00e6re menneske.\n\nOm det er mulig for en destruktiv religion \u00e5 forandre retning og bli sunn? Ja, eksemplene p\u00e5 dette er utallige, og det er noe skjer i det store og det sm\u00e5, hver eneste dag.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n\u00a0\nOm det finnes noen som fremdeles henger med, s\u00e5 er dette et link til noe som er et stort apropos \u2013 men som ogs\u00e5 toucher innp\u00e5 noe av det jeg skriver, satt inn i realpolitikk n\u00e5r det kommer til islamske bevegelser og Midt\u00f8sten.\n\nTalking to the enemy av Mohamed El-Moctar El-Shinqiti\n\n\u00a0\n august 1, 2006 at 6:50 pm\n \n Mye av v\u00e5rt \u00e5ndsliv hadde v\u00e6rt fattigere uten religionene v\u00e5re.\n\n2. Hugen Says:\n \n \n august 1, 2006 at 8:36 pm\n \n Kva hadde \u00e5ndslivet vore utan religionane?\n \n Men, s\u00e5 er det alle desse som meiner seg til \u00e5 forvalte og representere religionane (og litt du og eg og alle saman) som klurar det til, \u2013 til tider blir kluringa katastrofal.\n\n3. Christer Gulbrandsen Says:\n \n \n august 1, 2006 at 9:33 pm\n \n Siden du kommenterer noe jeg skriver, s\u00e5 f\u00e5r jeg vel kommentere din kommentar.\ud83d\ude42\n \n Jeg mener religioner er fullt og helt ut menneskeskapte, for \u00e5 fylle menneskelige behov for svar, for mening, for samhold, for fellesskap osv. Samtidig mener jeg at religionene (som summen av handlingene til menneskene som tror p\u00e5 dem) som regel bidrar til \u00e5 hindre at folk ser at det er de selv som kan gj\u00f8re noe med verden og med livene sine \u2013 ikke Gud/Allah/Shiva/den guddommelige kraften. Dermed er det religionene selv som blir de \u00abfalske og gagnl\u00f8se\u00bb symbolene, som bed\u00f8ver menneskene og som stanser oss i \u00e5 forl\u00f8se v\u00e5rt potensiale som mennesker.\n \n Religionene vil alltid v\u00e6re blant oss, og de vil alltid samle mennesker rundt sin kraftfulle og enkle symbolikk. De som ikke er religi\u00f8se vil finne mening, svar, \u00absannhet\u00bb og fellesskap i andre symboler, ritualer og livssyn. Forskjellen er bare at disse ikke gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re noe mer enn det de er \u2013 menneskeskapte.\n \n Jeg mener ikke at vi burde kvitte oss med religionene. Men jeg tror vi kunne ha godt av at samfunnet behandler dem som det de er: enkelt-livssyn blant mange \u2013 og ikke gir noen av dem forrang foran andre.\n\n4. beatesvei Says:\n \n \n august 1, 2006 at 10:02 pm\n \n Takk for svar, Christer.\ud83d\ude42 Du skriver:\n \n \u00bb religionene (som summen av handlingene til menneskene som tror p\u00e5 dem) som regel bidrar til \u00e5 hindre at folk ser at det er de selv som kan gj\u00f8re noe med verden og med livene sine -\u00bb\n \n I det religionen du har hindrer deg til \u00e5 se hva som er sant og rett, og hindrer folk til \u00e5 se hva de selv kan bidra med, s\u00e5 er det jo det jeg kaller en usunn religion. Men det er ikke en n\u00f8dvendighet at det er slik, tvert imot. En religi\u00f8s streben er ogs\u00e5 en streben etter sannhet \u2013 og en erkjennelse av sitt eget potensial, og slik fungerer det for mange av oss. Det er her dobbeltheten ligger som jeg fors\u00f8kte \u00e5 si noe om. \u00c5 overse dette er \u00e5 overse religionens plass hos sv\u00e6rt mange \u00abstore\u00bb menneskers liv, fra Jeanne D'Arc til Nelson Mandela, fra Gandhi til Rigoberta Menchu.\n \n Det \u00e5 v\u00e6re sann nettopp mot seg selv, og det \u00e5 utrette store ting i verden er jo nettopp et sentralt tema i religionene og. Det var faktisk noe jeg tenkte jeg skulle ta opp i en post litt senere.\n \n For \u00f8vrig er jeg selvf\u00f8lgelig helt enig i at alle livssyn skal behandles p\u00e5 lik linje, og at vi skal ha full trosfrihet.\n\n5. beatesvei Says:\n \n \n august 1, 2006 at 10:22 pm\n \n Sexy og Enok, takk for innspill\ud83d\ude42\n\n6. Christer Gulbrandsen Says:\n \n \n august 2, 2006 at 1:51 am\n \n Religioner kan selvsagt ha frigj\u00f8rende kraft i form av symboler man kan rette sin energi mot eller bruke som substitutter til \u00e5 hente styrke fra. Men det vil jeg mene er fordi noen mennesker velger \u00e5 bruke det som ligger i religionene slik \u2013 akkurat som man kan velge \u00e5 bruke det destruktivt og undertrykkende.\n \n Religioner som frigj\u00f8rere har samme virkning som et landemerke i det fjerne n\u00e5r du g\u00e5r en lang tur: Det blir et symbol p\u00e5 noe \u00e5 strekke seg etter, noe du kan rette blikket mot for \u00e5 dra deg sj\u00f8l n\u00e5r det er ekstra tungt. Men vi trenger ikke religionene for \u00e5 ha slike symboler \u2013 og det er mitt poeng. Mennesket kan frigj\u00f8re seg fra religionene hvis vi vil, og heller finne andre symboler som er mer direkte representative for hva vi som mennesker kan utrette. Men en slik frigj\u00f8ring m\u00e5 v\u00e6re \u00f8nsket av den enkelte, og kan ikke p\u00e5tvinges utenfra.\n \n Mennesket vil alltid v\u00e6re spirituelt \u2013 og det er positivt. Jeg er ateist, men jeg er ogs\u00e5 spirituell, og jeg grunner mye over sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abHvor kommer jeg fra?\u00bb \u00abHva er meningen med alt?\u00bb osv.\n\n7. Ulf \u00c4rnstr\u00f6m Says:\n \n \n august 2, 2006 at 1:41 pm\n \n P\u00e5 jakt efter helt andra saker (hur fortellinger h\u00e4nger samman med l\u00e4rande) st\u00f6tte jag p\u00e5 den \u00abreligionskritiske\u00bb filosofen Daniel Dennett. F\u00f6r mig \u00e4r han inte speciellt inspirerande, men i en australisk podcast sade han n\u00e5got mycket intressant. Han \u00e4gnar sig \u00e5t att sk\u00e4rsk\u00e5da religion d\u00e4rf\u00f6r att han \u00e4r r\u00e4dd att USA skall forts\u00e4tta att utvecklas mot \u00abteokrati\u00bb. Bakgrunden \u00e4r att politiker i USA \\_m\u00e5ste\\_ vara bek\u00e4nnande kristna, annars har de ingen chans. Jag tror att man som skandinav i en \u00absekul\u00e4r demokrati\u00bb kan ha sv\u00e5rt att f\u00f6rest\u00e4lla sig hur annorlunda klimatet \u00e4r i USA, ta t.ex. synen p\u00e5 Darwin. I vilket fall skr\u00e4mmer detta Daniel Dennett. Mig ocks\u00e5. D\u00e4rf\u00f6r tror jag att det \u00e4r viktigt att arbeta f\u00f6r att begr\u00e4nsa religioners skadeverkningar, p\u00e5 samma s\u00e4tt som man arbetar f\u00f6r att begr\u00e4nsa t.ex. teknologins skadeverkningar. Oavsett hur man sj\u00e4lv f\u00f6rh\u00e5ller sig till religionen.\n \n Beate menar att det finns m\u00e5nga exempel p\u00e5 hur en destruktiv religion f\u00f6r\u00e4ndras till en sundare. Har du n\u00e5gon strategi f\u00f6r det?\n \n Man kan se Dennett i en video h\u00e4r: http://www.ted.com/tedtalks/\n \n Men hans tankar framg\u00e5r tydligare och mer personligt h\u00e4r: http://www.abc.net.au/rn/allinthemind/default.htm\n\n8. beatesvei Says:\n \n \n august 2, 2006 at 3:10 pm\n \n Christer, du skriver:\n \n \u00abMen vi trenger ikke religionene for \u00e5 ha slike symboler \u2013 og det er mitt poeng. Mennesket kan frigj\u00f8re seg fra religionene hvis vi vil, og heller finne andre symboler som er mer direkte representative for hva vi som mennesker kan utrette.\u00bb\n \n Men om jeg sier, og millioner av mennesker med meg sier \u2013 vi har fors\u00f8kt begge deler, og slik er det ikke for oss \u2013 for oss gir en religion noe mer enn et ikke-religi\u00f8st livssyn \u2013 s\u00e5 gir ikke det du skriver mening. Fordi det her igjen koker ned til personlige erfaringer.\n \n Religion er noe mer enn symboler, religion er s\u00e5 stort at man ikke helt kan favne alt som ligg er i det. Men om man skiller mellom livssyn som er agnostisk eller ateistisk, og et livssyn som inneb\u00e6rer en eller flere guder og en \u00e5ndelig verden, s\u00e5 vil jo den ateistiske og agnostiske komme til kort \u2013 om man har den oppfattningen, troen, eller overbevisningen om at det finnes en slik virkelighet.\n \n \u00c5 oppleve at det finnes en slik \u00e5ndelig verden er ikke vesensforskjellig fra \u00e5 oppleve at det ikke finnes en slik verden. Ei heller hvordan man kommer frem til en slik overbevisning. Det ateisten har tilfelles med teisten er at vi her ikke vet, vi m\u00e5 stole p\u00e5 v\u00e5r egen rasjonalitet, v\u00e5r egen evne til \u00e5 bed\u00f8mme, v\u00e5r overbevisning og tro, og s\u00e5 m\u00e5 ta konsekvensen av dette.\n \n Og for en som havner p\u00e5 det standpunktet at ja, det finnes noe guddommelig, s\u00e5 kommer det ateistisk livssynet til kort. Det kan tilby mye, og vi kan ha mye felles (og b\u00f8r ha en levende god dialog) n\u00e5r det kommer til diskusjon om etikk, moral, og samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Men religionene har ogs\u00e5 en annen tradisjon, \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 formidle det inntrykket man har av det guddommelige \u2013 og gi oss m\u00f8testeder med det guddommelige. Dette har selvf\u00f8lgelig ikke de ateistiske/agnostiske livssynene. Her har de overhode ingenting \u00e5 tilby oss som ikke er ateister og agnostikere.\n \n Du skriver at vi kan frigj\u00f8re oss fra religionene. Og ja, det b\u00f8r vi om de binder oss og undertrykker oss. Men for oss som er religi\u00f8se av legning, s\u00e5 vil ikke et sekul\u00e6rt livssyn v\u00e6re noe alternativ. Bare en sunn religion som ikke binder oss og undertrykker oss, men som setter oss fri.\n \n Hei Ulf, hyggelig \u00e5 ha deg med \ud83d\ude42\n \n Ja, jeg tror ikke jeg som norsk kan skj\u00f8nne hva som egentlig skjer i USA p\u00e5 denne m\u00e5ten. Og kampen der er en helt annen i dag. Vi har en del \u00e5 takke HEF for her hjemme. \n Du sp\u00f8r:\n \n \u00abBeate menar att det finns m\u00e5nga exempel p\u00e5 hur en destruktiv religion f\u00f6r\u00e4ndras till en sundare. Har du n\u00e5gon strategi f\u00f6r det?\u00bb \n En destruktiv religion er kanskje et litt d\u00e5rlig valg \u2013 ikke minst fordi jeg understreker at en religion er menneskeskap, og er ingenting uten oss. Det er kanskje riktigere \u00e5 skrive om at religi\u00f8se holdninger kan v\u00e6re destruktive? (Det er ganske komplekst dette, og ikke helt lett \u00e5 forholde seg til i sm\u00e5 poster. Ikke i store b\u00f8ker heller, for s\u00e5 vidt.)\n \n Strategien er like vanskelig som den er enkel, og man ser at det er slik det skjer gang p\u00e5 gang: \n \u2013 Man m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, b\u00e5de innad og utad, og ikke minst i m\u00f8te med sine egne sp\u00f8rsm\u00e5l og tanker. \n \u2013 Man m\u00e5 h\u00f8re p\u00e5 kritikk, og klare \u00e5 skjelne hva som treffer av kritikk og hva som ikke gj\u00f8r det. (I tidsskriftet \u00abOver Alt\u00bb st\u00e5r det: Ekte fromhet t\u00e5ler kritikk, og fornyes gjennom sannferdig kritikk.) \n \u2013 Man m\u00e5 se sin egen n\u00f8d, og andres n\u00f8d, og leve med det, ikke skjerme seg fra det. \n \u2013 Man m\u00e5 se sin egen avmakt, forsone seg med den, og forholde seg til den. \n \u2013 Man m\u00e5 oppgi makt, sitt maktmisbruk og overgrep, og ta et oppgj\u00f8r med det.\n \n (Dette er punkter jeg bare setter ned her i farten, andre ville sikkert f\u00f8rt p\u00e5 andre ting, og det er sikkert noe som mangler, men dette her er noe av det vesentlige, tror jeg.)\n\n9. Christer Gulbrandsen Says:\n \n \n august 2, 2006 at 11:16 pm\n \n Jeg tror at vi kan finne \u00abdet guddommelige\u00bb i oss selv. Men jeg respekterer like fullt at en del ikke f\u00f8ler det s\u00e5nn, og det m\u00e5 folk f\u00e5 st\u00e5 fritt til. Jeg s\u00f8ker ekstasen andre steder.\n \n Egentlig er ikke dette heller s\u00e6rlig relevant for hvorvidt religionene skal slippe \u00e5 ha en s\u00e6rskilt plass i v\u00e5rt samfunn, sammenligna med andre livssyn \u2013 s\u00e6rlig s\u00e5 lenge vi er enige om at alle livssyn er menneskeskapte.\n \n Tror ikke vi er s\u00e5 uenige p\u00e5 det planet. P\u00e5 det metafysiske planet, derimot\u2026 Helt uenige\\!\ud83d\ude42\n\n10. Einar Says:\n \n \n august 7, 2006 at 6:19 pm\n \n Helt uenige er \u00e9n ting, en annen hvor skr\u00e5sikker man er p\u00e5 egne standpunkt. Filosofen Hans Skjervheim p\u00e5pekte nettopp at liberaliteten kan bli illiberal og toleransen intolerant. Professor Jan Inge S\u00f8rb\u00f8s foredrag ved fjor\u00e5rets Skjervheimseminar er absolutt anbefalt bakgrunnslesning i debatter som denne \u2013 og om man ikke gidder lese hele teksten, s\u00e5 les i hvert fall de tre siste avsnittene.\n\n11. Jarl Henrik VIken Says:\n \n \n august 9, 2006 at 1:34 pm\n \n Filosofi og religion (\u00e5ndelighet) er ikke det samme selv om det ofte g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. Sp\u00f8rsm\u00e5let om det finnes en Gud eller ikke sammenligner jeg best med at tre personer st\u00e5r utenfor en d\u00f8r de aldri har sett bak. Den ene sier: \u00abJeg tror det er en elefant der inne\u00bb. Den andre sier: \u00abJeg tror det ikke er en elefant eller noe annet der inne\u00bb. Den tredje sier: \u00abHva som helst kan v\u00e6re der inne, s\u00e5 jeg gidder ikke en gang tenke p\u00e5 det.\u00bb Ganske enkelt: Jeg tror vet ikke hva jeg skal tro f\u00f8r det er bevist for meg og slik er de fleste av dangens ungdom som vokser opp i min generasjon i Norge og som regel der man ikke tvinges inn i en religion. Men religioner har positive trekk som arbeidsplasser og m\u00f8testeder. Tenker da spesielt p\u00e5 prester, kirker og helligdager.\n \n Selv liker jeg og tro at det er menneskets balansegang som g\u00e5r i oppfyllelse, at vi ikke er de som skal skille fra rett og galt. Vi trenger \u00e5 tro noe, ha noen der n\u00e5r vi er ensom og er i n\u00f8d. Som mitt eget ordtak sier: Fantasi begrenses av balansen.\n\n12. beatesvei Says:\n \n \n august 9, 2006 at 2:34 pm\n \n Takk for bidraget Jan Henrik \ud83d\ude42\n \n Einar, de siste tre avsnittene var absolutt verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. Det var \u00e5 lese tanker jeg har tenkt, men ikke klart \u00e5 formulere. Det var utrolig bra.\n\n13. BmOnline Says:\n \n \n november 24, 2006 at 4:32 pm\n \n Religon er en ting, religi\u00f8s er en annen ting. Kristendom er en sak som ikke har noe direkte med religi\u00f8s \u00e5 gj\u00f8re. Bare hold de fra hverandre.\n \n Herren V\u00e5r Gud \u00abs\u00e5dde kornet\u00bb f\u00f8r verdens grunnvoll ble lagt. Men han innf\u00f8rte en ny Ordning etter at den gamle pakten var g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00abdato\u00bb. Efter Johannes kom det en ny tid. Elia var profeten Johannes, han var \u00c5penbaringen av Jesu komme. Mens Jesus var p\u00e5 jorden, s\u00e5 gjorde Han alle ting som Faderen ba Ham om \u00e5 gj\u00f8re-. Ser dere dette Far- S\u00f8nn forholdet? Gud \u00abbodde\u00bb i Jesus mens Jesus var p\u00e5 jorden. Han var dette Lyset veien og Livet som profetene foruts\u00e5 og forkynte om. Han var Messias, Jesus Kristus. Gud opprettet en pakt med Seg Selv, fordi Adam og de andre ikke holdt ord. \n Dette Lyset, Jesus, Ildst\u00f8tten Ordet vandret p\u00e5 jorden og gjorde mirkaler slik at Ordet skulle bli sett. Se tror du ikke p\u00e5 Meg, s\u00e5 tro Mine Gjerninger, sa Jesus.\n \n S\u00e5 efer 325 \u00e5r ble det et kirkem\u00f8te i Nikea, hvor flere kirkeledere m\u00f8tte. Disse menn \u00f8nsket ikke \u00e5 vandre under Herrens Lys, s\u00e5 de endret p\u00e5 Ordet, la bort Skriften og den Hellige Bibelen. Skapte seg egne trosretninger- som bare hadde en liten stipe av lys. Herren hadde ikke behag i denne lys stripen. Han ville at Hans Menighet skulle HA HELE Ordet, JA alt Lyset og HELE LIVET.\n \n Derfor vandrer dagens organisasjoner i m\u00f8rket, men Herren sier, Kom ut av henne Mitt folk, s\u00e5 dere ikke f\u00e5r hennes plager-. Henne er organisasjonene. Den R K Kirke, Statskirken i Norge, JV, Pinsevennene, osv osv.\n \n Herren elsker individene, Han sier at vi m\u00e5 bort ifra tradisjonsdekkene, vi m\u00e5 ut av det og inn i LYSET, det samme Lyset som Jesus vandret under. Hva er dette Lyset?\n \n Jo, det er n\u00e5r du er omvendt og har mottatt den Hellige \u00c5nd i d\u00e5pen, Amen\\!\n \n http://bmonline.no/html/tro.html\n \n Med vennlig hilsen \n Bj\u00f8rgulf\n\n14. Audun Automat Says:\n \n \n januar 2, 2007 at 2:06 pm\n \n \"Til tross for at \\[venstresiden\\] er et barn av sekularismen, som igjen er et barn av den liberalismen som venstresiden ikke kommer overens med, er venstresiden selv ikke sekul\u00e6r. Uansett om den kler seg i sort eller r\u00f8dt eller rosa eller gr\u00f8nt eller hvit eller i alle regnbuens farger, er venstresiden religi\u00f8s. Geistlig. Den er det fordi den har f\u00e5tt sitt preg fra det religi\u00f8se, av en ideologi som inneholder Absolutte Sannheter. P\u00e5 den ene siden Det Gode og p\u00e5 den andre siden Det Onde. P\u00e5 den ene siden den nye tids solooppgang, p\u00e5 den andre siden det totale stappem\u00f8rkt. P\u00e5 den ene siden de trofaste, p\u00e5 den andre siden de vantro eller snarere de-vantro-kj\u00f8terne.\n \n Venstresiden er en kirke \n Og det er ikke en kirke som kan sammenlignes med kirkene som har sitt opphav i kristendommen og som p\u00e5 sett og vis er \u00e5pne for viljens frihet. Det er en kirke som kan sammenlignes med islam. I likhet med islam betrakter den seg selv som kysset av Godhetens og Sannhetens gud. I likhet med islam innr\u00f8mmer den aldri skyld eller feil. Den betrakter seg selv som ufeilbarlig og ber aldri om forlatelse. I likhet med islam forlanger den en verden i sitt bilde, et samfunn bygget p\u00e5 versene til dens profet Karl Marx. I likhet med islam gj\u00f8r den sine egne troende til slaver, den skremmer dem og gj\u00f8r dem til idioter, selv dem som er intelligente. I likhet med islam aksepterer den ikke at du tenker annerledes, og skulle du likevel tenke annerledes blir du foraktet. Du blir bakvasket, rettsforfulgt og straffet, og hvis Koranen eller Partiet beordrer deg skutt, s\u00e5 blir du skutt. I likhet med islam er den kort sagt antiliberal. Autokratisk og totalit\u00e6r, ogs\u00e5 n\u00e5r den aksepterer demokratiets spilleregler. Det er ikke tilfeldig at nittifem prosent av italienerne som konverterer til islam, kommer fra venstresiden eller det ekstreme r\u00f8de-brune venstre. Likeledes tilh\u00f8rer nittifem prosent av muslimene med statsborgerskap venstresiden.\"\n\n15. Martin Says:\n \n \n januar 5, 2007 at 8:31 am\n \n Er du kristen, Beate? For is\u00e5fall tror jeg at du hadde v\u00e6rt en fin skribent p\u00e5 Kristenblogg.no\n\n16. Beate Says:\n \n \n januar 5, 2007 at 11:42 am\n \n Jeg er kristen. Men jeg har ikke mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp kommentarer og innlegg flere steder. Og jeg kjenner ikke egentlig til kristenbogg, jeg var og tittet der de f\u00f8rste dagene, men ikke n\u00e5 i det senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52a53e6b-bbd1-4c4f-af3b-6301aa5b2451"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/finland/vanda/forenom-apartments-vantaa-34392/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:42:00Z", "text": "**Forenom Apartments Vantaa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Vanda, Finland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som parkering og tr\u00e5dl\u00f8st internett. \n \nAlle de komfortable leilighetene ved Forenom Apartments Vantaa har et tekj\u00f8kken, en TV og en kaffe- og tekoker. \n \nForenom Apartments Vantaa er innen rekkevidde fra popul\u00e6re restauranter, nattklubber og uteliv i Vanda. Helsinki-Vantaa flyplass er lett tilgjengelig fra overnattingssedet, og ligger en 10 minutters kj\u00f8retur herfra.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69b67db0-f4d2-4e05-91d2-21897e9a113d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Belgias_herrelandslag_i_fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:26:56Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**Belgias herrelandslag i fotball** er det nasjonale fotballaget til Belgia, og dette landslaget blir administrert av Belgias fotballforbund. Det belgiske fotballforbundet ble stiftet i 1895, og de ble medlem av FIFA i 1904. Belgias landslag spilte ikke i internasjonale konkurranser, ser man bort ifra enkeltkamper mot Nederland, f\u00f8r 1920, da de vant OL-gull. Deretter var de med p\u00e5 1920-og 1930-tallet, uten st\u00f8rre suksess.\n\nBelgia har deltatt i elleve VM-sluttspill, og kvalifisert seg til ti av dem; den f\u00f8rste ble de invitert til. Deres beste resultat i VM er en fjerdeplass. Hovedvekten av VM-sluttspill kom mellom 1982 og 2002, i tillegg til tre p\u00e5 rad p\u00e5 1930-tallet, et i 1954 og et i 1970. I VM i 2014 kom laget til kvartfinalen, hvor de r\u00f8k ut etter \u00e5 ha tapt 1-0 mot Argentina. Belgia har lyktes bedre i EM, der deres beste plassering er en andreplass, og de i tillegg har en bronse. Til gjengjeld har Belgia kun v\u00e6rt med i fire EM, et av dem som arrang\u00f8r.\n\nNasjonalstadion er Koning Boudewijnstadion i Brussel. Belgia spiller hovedsakelig i r\u00f8dt, av og til med sorte bukser og en sjelden gang gule sokker. Laget kalles noen ganger \u00abde r\u00f8de djevelene\u00bb.\n\n\n\nBelgia f\u00f8r sin debutkamp mot Frankrike i 1904.\n\nBelgia startet stort sett med kamper mot naboland og mot enkelte andre lag, f\u00f8r de p\u00e5 hjemmebane i 1920 overrasket med \u00e5 vinne OL. Deretter kom en nedtur med en rekke svake resultater i OL og VM p\u00e5 1930-tallet, f\u00f8r Belgia igjen kom med i VM i 1954, som endte med gruppespill. Mellom 1954 og 1970 ble det ingen deltakelse i internasjonale mesterskap, men p\u00e5 1960-tallet utviklet de en taktikk basert p\u00e5 offsidefelle. P\u00e5 1970-tallet gikk Belgia fra \u00e5 v\u00e6re i nedre til \u00f8vre sjikt i gruppene, og fra 1980-2002 var Belgia igjen et topplag. Deretter gikk det nedover for Belgia frem til de igjen kvalifiserte seg til VM i 2014.\n\n### 1904-1928: Et topplag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBelgia var representert av Universit\u00e9 de Bruxelles i OL i 1900, men dette var ikke et landslag, det var i og for seg heller ikke vinnerne fra Storbritannia eller s\u00f8lvmedalj\u00f8rene fra Frankrike. Ettersom disse tre var de eneste deltakerne, var belgiernes bronse ogs\u00e5 en sisteplass. Det er ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om Belgia egentlig ble representert bare av folk fre dette unversitetet, eller ogs\u00e5 fra andre og fra andre klubber.^(\\[1\\])\n\nBelgia var et av sju land til stede under dannelsen av FIFA i Paris 1904 (de andre var Danmark, Frankrike, Sveits, Spania, Nederland og Sverige).^(\\[2\\]) Tyskland ble med per telegram senere p\u00e5 kvelden.\n\nBelgia hadde imidlertid tre uker tidligere spilt sin f\u00f8rste landskamp, mot Frankrike.^(\\[3\\]) Kampen endte 3\u20133, og Georges Qu\u00e9ritet ble Belgias f\u00f8rste m\u00e5lscorer. Han socret ogs\u00e5 senere i den kampen. Tidligere hadde et uoffisielt belgisk lag med engelskmenn i spilt noen uoffisielle landskamper, men det er kampen mot Frankrike som regnes som den f\u00f8rste offisielle. Etter kampen mot Frankrike ble det bestemt at fra og med 1905 skulle Belgia m\u00f8te Nederland to ganger i \u00e5ret, en gang i Antwerpen og en i Rotterdam (senere Amsterdam). P\u00e5 det tidspunktet ble laget valgt ut av en komit\u00e9.\n\nP\u00e5 tross av at de kom tidlig med som landslag, var det i utgangspunktet bare Nederland og Frankrike som var motstandere, og resultatene varierte stort fra overlegen seier over Frankrike i 1905 (7\u20130 og 5\u20130 respektive) til tap 1\u20132 i 1908. Mot Nederland var resultatene noe av det samme, de tapte 1-4 etter ekstraomganger i f\u00f8rste, 0\u20134 uten ekstraomganger i den andre, f\u00f8r de vant 5\u20130 i den tredje. Det var f\u00f8rst den 18. april 1908 at de m\u00f8tte et annet landslag - Englands amat\u00f8rlag - og tapte hele 2\u20138. Senere p\u00e5 \u00e5ret, den 26. oktober, m\u00f8tte de for f\u00f8rste gang et offisielt landslag utenom Nederland og Frankrike, Sverige. Kampen endte 2\u20131.^(\\[3\\])\n\n\n\nBelgia foran finalen i OL i 1920 mot Tsjekkoslovakia.\n\nBelgia deltok verken under OL i 1908 eller OL i 1912. I denne tiden fortsatte de \u00e5 m\u00f8te i hovedsak Frankrike, Nederland og Englands amat\u00f8rer, men i 1910 m\u00f8tte de Tyskland og vant 3\u20130. Kampene mot Frankrike og Nederland varierte fortsatt, stort sett med seire over Frankrike og tap for Nederland. I tillegg m\u00f8tte de ogs\u00e5 Sveits (9\u20132) i 1912 og Italia (0\u20131) i 1913. Deretter ble det et naturlig opphold under f\u00f8rste verdenskrig.\n\nBelgia var derimot vert for OL i 1920 i Antwerpen, og da meldte de seg p\u00e5 fotballkonkurransen. Belgia begynte med \u00e5 st\u00e5 over f\u00f8rste runde, og m\u00f8tte Spania i andre runde, der de vant 3\u20131 etter trem\u00e5l av Robert Copp\u00e9e. I semifinalen ble det tre m\u00e5l igjen mot Nederland i en 3\u20130-seier, n\u00e5 med m\u00e5l av Henri Larnoe, Louis van Hege og Mathieu Bragard. I finalen m\u00f8tte Belgia Tsjekkoslovakia, og tok ledelsen p\u00e5 straffe ved Copp\u00e9e og \u00f8kte ved Larnoe etter 30 minutter. I det 40. minutt gikk Tsjekkoslovakia av banen i protest mot dommeren, og Belgia ble gitt seieren.^(\\[4\\])\n\n#### 1924-1928: Nedtur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe vant ogs\u00e5 den p\u00e5f\u00f8lgende kampen, mot Frankrike, men tapte neste, mot Italia. Det ble ogs\u00e5 et tap da de m\u00f8tte Englands A-lag for f\u00f8rste gang, og ogs\u00e5 da de m\u00f8tte Spania igjen. Resultatene varierte, blant annet ble Belgia det f\u00f8rste laget fra kontinental-Europa som spilte uavgjort mot England. I OL i 1924 gikk imidlertid Belgia p\u00e5 en smell med 1\u20138 mot Sverige. Tiden frem til neste OL ble brukt mot flere motstandere med varierende resultater, som tap for \u00d8sterrike og Ungarn og seier over sveits og Sverige. Likevel var det s\u00e6rlig kampene mot Frankrike og Nederland som gikk igjen flest ganger. Under OL i 1928 m\u00f8tte Belgia for f\u00f8rste gang nabolandet Luxembourg og vant 5\u20133. Deretter m\u00f8tte de for f\u00f8rste gang et land fra S\u00f8r-Amerika da de m\u00f8tte Argentina i kvartfinalen. Belgia tapte 3\u20136. I tr\u00f8sterunden ble det tap for Nederland med 1\u20133.\n\n \n\n\n\nBelgia tapte sin f\u00f8rste kamp i VM klart mot USA.\n\nBelgia og Frankrike hadde en lite rivaliserende rivalisering, og de to landene reiste sammen til VM i Uruguay.^(\\[5\\]) Belgia m\u00f8tte for f\u00f8rste gang et lag fra CONCACAF da de tapte 0\u20133 for USA. Den p\u00e5f\u00f8lgende kampen mot Paraguay endte ogs\u00e5 med tap, 0\u20131. USA hadde allerede sl\u00e5tt Paraguay, s\u00e5 kampen var uvesentlig for Belgia.\n\nDet var kvalifisering for neste VM, og Belgia havnet i gruppe med Nederland og Den irske fristaten. Belgia m\u00f8tte Den irske fristaten i dennes debut i FIFA-sammenheng, og kampen endte 4\u20134. Begge lag tapte for Nederland, men Belgia fikk bedre m\u00e5lgjennosnitt, og dermed gikk de videre p\u00e5 bekostning av irene. Oppholdet i VM ble imidlertid sv\u00e6rt kort, da de tapte i \u00e5ttendedelsfinalen mot Tyskland.\n\nDeretter var Belgia tilbake i kvalifisering, denne gangen mot nabolandene Nederland og Luxembourg. Belgia slo Luxembourg 3\u20132 borte, og spilte uavgjort 1\u20131 mot Nederland. Det holdt til VM, men i VM i Frankrike kom Belgia til kort mot vertsnasjonen og tapte 0\u20133. Dermed var Belgia igjen ute i f\u00f8rste runde.\n\n \n\n\nNederland banket Belgia 9\u20131 fra tiden da ingen av dem var s\u00e6rlig gode.\n\nDet ble enkelte kamper helt p\u00e5 begynnelsen og mot slutten av andre verdenskrig, da mot Frankrike og Nederland, og et tap for Luxembourg like etter krigen, men det var f\u00f8rst i 1946 at Belgia kom tilbake. De spilte igjen mot nabolandene, med unntak av Vest-Tyskland, og mot de britiske landslagene for det meste. Belgia sto over kvalifiseringen til VM i 1950 som flere andre land. De var imidlertid med igjen i kvalifiseringen til VM i 1954 i Sveits. I kvalifiseringen m\u00f8tte de Sverige og Finland og beseiret begge borte, spilte uavgjort hjemme mot Finland og slo Sverige hjemme. Belgia vant dermed gruppen klart.\n\nUnder VM i 1954 m\u00f8tte Belgia England og Italia. Sistelaget var vertsnasjonen Sveits, men p\u00e5 grunn av en regel som bare gjalt i dette VM, skullle ikke de to svakest seedede eller de to sterkest seedede m\u00f8te hverandre. Belgia m\u00f8tte derfor ikke Sveits, men greide 4\u20134 mot England etter to m\u00e5l av L\u00e9opold Anoul. Anoul scoret ogs\u00e5 Belgias m\u00e5l da de tapte 1\u20134 mot Italia. Dermed var Belgia sist.\n\nI kvalifiseringen til VM i Sverige endte Belgia i gruppe med Frankrike og Island, og etter \u00e5 ha tapt 3\u20136 borte for Frankrike var kvalifiseringen i praksis over. Belgia slo Island b\u00e5de hjemme og borte, og greide 0\u20130 hjemme mot Frankrike, men det holdt bare til andreplass. Som sv\u00e6rt mange andre land, sto Belgia over det f\u00f8rste EM.\n\n### 1960-1970: Oppover med offsidefelle\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI kvalifiseringen til VM i 1962 gikk det sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Belgia tapte samtlige kamper i kvalifiseringen mot Sverige og Sveits. I kvalifiseringen til EM i 1964 m\u00f8tte Belgia Jugoslavia i utslagskamp og tapte over to kamper.\n\nBelgia ble spesielt gode til \u00e5 utnytte offsidefellen utover 1960-tallet, etter at denne ble innf\u00f8rt med suksess i RSC Anderlecht av den franske treneren Pierre Sinibaldi.^(\\[6\\]) I kvalifiseringen til VM i 1966 m\u00f8tte Belgia Bulgaria og Israel. Belgia slo Israel begge gangene klart. De tapte 0\u20133 for Bulgaria borte, og vant 5\u20130 hjemme. Belgia var foran Bulgaria p\u00e5 m\u00e5lforskjell og m\u00e5lgjennomsnitt, men ingen av de to ble brukt, s\u00e5 det ble en omkamp p\u00e5 n\u00f8ytralt territorium som Bulgaria vant 2\u20131.\n\nBelgia fortsatte trenden i kvalifiseringen til EM i 1968. De kom i gruppe med Frankrike, Polen og Luxembourg. Belgia innledet med \u00e5 sl\u00e5 Frankrike 2\u20131 hjemme og Luxembourg 5\u20130 borte. S\u00e6rlig var Paul Van Himst en stor m\u00e5lscorer med begge m\u00e5lene mot Frankrike og to m\u00e5l mot Luxembourg. Deretter tapte Belgia begge kampene mot Polen. De tok ledelsen mot Frankrike, en kamp de m\u00e5tte vinne for \u00e5 g\u00e5 forbi, men Frankrike utliknet seks minutter f\u00f8r slutt, og kampen endte 1\u20131 i Paris. Seieren over Luxembourg hjemme viste seg \u00e5 bli uvesentlig, Belgia endte p\u00e5 andreplass, to poeng bak Frankrike og med likt antall poeng som Polen.\n\nI kvalifiseringen til VM i 1970 var det Johan Devrindt og Odilon Polleunis som imponerte da Belgia m\u00f8tte Jugoslavia, Spania og Finland. De scoret hvert sitt m\u00e5l da Belgia slo Finland 2\u20131 borte, og Polleunis scoret tre da Belgia slo dem 6\u20131 hjemme. Devrindt scoret 2 og Polleunis 1 i 3\u20130-seieren hjemme over Jugoslavia, mens Devrindt scoret i 1\u20131-kampen borte mot Spania. Devrindt scoret ogs\u00e5 begge m\u00e5lene i returoppgj\u00f8ret, som Belgia vant 2\u20131. Spania slo s\u00e5 Jugoslavia hjemme, noe som betydde at Belgia var kvalifisert for f\u00f8rste gang siden 1954. Belgia tapte bortekampen mot Jugoslavia 0\u20134.\n\nI VM kom Belgia i gruppe med Sovjetunionen, vertslandet Mexico og El Salvador. Belgia begynte med 3\u20130 over El Salvador, f\u00f8r de tapte 1\u20134 mot Sovjetunionen. Mot Mexico tapte Belgia 0\u20131, og var dermed ute av VM.\n\n \n\n\nRaoul Lambert (i hvit bortedrakt) var en viktig spiller og kaptein for Belgia.\n\nBelgia fortsatte \u00e5 imponere i kvalifisering, denne gangen i gruppe med Portugal, Skottland og Danmark. Devrindt scoret begge m\u00e5lene i hjemmeseieren mot Danmark og to av de tre i hjemmeseieren mot Skottland (det siste var et selvm\u00e5l). Deretter var det Raoul Lambert som scoret to i 3\u20130-seieren over Portugal hjemme. Devrondt scoret begge i 2\u20131-seieren borte mot Danmark, og da Portugal tapte for Skottland, var Belgia igjen kvalifisert. Belgia avsluttet med 0\u20131 mot Skottland og 1\u20131 mot Portugal. Selve EM gikk fort over for Belgia. De fire siste kampene ble spilt i Belgia, og Belgia m\u00f8tte Vest-Tyskland og tapte 1\u20132. Polleunis scoret Belgias m\u00e5l. I bronsefinalen m\u00f8tte Belgia Ungarn, og vant 2\u20131 etter m\u00e5l av Lambert og Van Himst i f\u00f8rste omgang.\n\nBelgias neste kvalifisering var til VM i 1974. De havnet i gruppe med Nederland, Norge og Island. Belgia fortsatte \u00e5 spille godt, og vant begge kampene mot Norge og Island. Det ble uavgjort mot Nederland i begge kampene, men Nederland vant mer overlegent over spesielt Norge, og dermed vant de gruppespillet p\u00e5 m\u00e5lforskjell. Belgia gikk dermed ut.\n\nDermed ble det ny kvalifisering, til EM i 1976. Belgia m\u00f8tte igjen Island, og i tillegg Frankrike og \u00d8st-Tyskland. Med seire over Island og hjemmeseier over Frankrike og uavgjort mot \u00d8st-Tyskland gikk det veien, og Belgia kvalifiserte seg til neste runde raskt, igjen med poengtap mot slutten av turneringen. Der m\u00f8tte de VM-finalist og nabo Nederland, og tapte hele 1\u20137 over to kamper.\n\nBelgia m\u00e5tte satse p\u00e5 \u00e5 kvalifisere seg til VM i 1978. De fikk en ny trener i Guy Thys, en trener som skulle sette sitt preg p\u00e5 Belgia i lang tid fremover. Belgia kom i gruppe med Nederland og Island igjen, Island n\u00e5 for tredje gang p\u00e5 rad, og Nord-Irland. Belgia vant alle kampene bortsett fra de mot Nederland, som begge endte i tap. Da Belgia ikke kunne vinne gruppen, tapte de ogs\u00e5 0\u20103 mot Nord-Irland, men endte likevel p\u00e5 andreplass.\n\nNok en gang m\u00e5tte Belgia pr\u00f8ve seg p\u00e5 EM. Det som var nytt i EM i 1980, var at det n\u00e5 ikke bare var kvalifisering og s\u00e5 semifinaler og finaler i et av de fire semifinalistenes land, men at det var forutbestemt et vertsland og to gruppespill. Dermed skulle \u00e5tte lag til EM i 1980 i Italia. Belgia kom i gruppe med \u00d8sterrike, Norge, Skottland og Portugal. Belgia begynte med 1\u20131 hjemme mot Norge, f\u00f8r de spilte 1\u20131 borte mot Portugal, 1\u20131 hjemme mot \u00d8sterrike og 0\u20130 borte mot \u00d8sterrike. Belgia hadde fire poeng, og m\u00e5tte begynne \u00e5 vinne. Det gjorde de, det ble 2\u20131 borte mot Norge, 2\u20130 hjemme mot Portugal og seier b\u00e5de hjemme og borte mot Skottland. Belgia var dermed i EM igjen.\n\n \n| Belgias gullalder inkluderte to keepere som ble k\u00e5ret som turneringens beste keeper i VM; Jean-Marie Pfaff i 1986 og Michel Preud'homme (over) in 1994. |\n\nBelgia hadde en periode bak seg der de gjorde det bra, men ofte ikke bra nok til \u00e5 kvalifisere seg. N\u00e5 kom en periode der Belgia oftere var med i mesterskap, s\u00e6rlig VM, enn utenfor.\n\n#### 1980: EM-suksess\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBelgia begynte ti\u00e5ret med EM i Italia. De kom i en t\u00f8ff gruppe med Italia, Spania og England. Vinneren av gruppen kom til finale, nummer to til bronsefinale. F\u00f8rste kamp endte 1\u20131 mot England, mens Belgia slo Spania 2\u20131 i kamp nummer to. I den siste kampen spilte Italia og Belgia i gruppefinalen uavgjort 0\u20130, noe som ga Belgia gruppeseieren p\u00e5 m\u00e5lforskjell. Belgia var i sin f\u00f8rste finale siden 1920. Motstander denne gangen var Vest-Tyskland, og de scoret etter 10 minutter. Belgia utliknet etter 75 minutter p\u00e5 straffe, men Vest-Tysklands Horst Hrubesch scoret sitt og Vest-Tysklands andre to minutter f\u00f8r full tid. Dermed ble det s\u00f8lv for Belgia.\n\n#### 1982: Tilbake i VM\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNeste oppgave var kvalifisering til VM i 1982. Belgia var i en t\u00f8ff gruppe med Frankrike, Nederland, Irland og Kypros. Belgia begnye med uavgjort borte mot Irland. Deretter slo Belgia Nederland hjemme, med Erwin Vandenbergh som Belgias m\u00e5lscorer. Deretter fulgte de opp med 2\u20130 borte og 3\u2013 hjemme, begge med Vandenbergh og Jan Ceulemans som m\u00e5lscorere. Ceulemans scoret vinnerm\u00e5let hjemme mot Irland, mens de scoret hvert sitt m\u00e5l i 2\u20133-tapet for Frankrike. Vandenbergh satte inn sluttresultatet i 2\u20130-revansjen mot Frankrike i Belgia. Belgia var dermed allerede gruppevinner da de som vanlig tapte stort i siste kamp, denne gangen 0\\&ndassh;3 mot Nederland i Nederland. Det var bare to poeng som skilte Belgia som vinner og Nederland p\u00e5 fjerdeplass.\n\nUnder VM i Spania ble Belgia plassert i gruppe med Argentina, Ungarn og El Salvador. Belgia overrasket alle og slo Argentina 1\u20130 med Vandenbergh som matchvinner. Deretter vant de oppskriftsmessig 1\u20130 over El Salvador f\u00f8r de spilte uavgjort 1\u20131 mot Ungarn. I andre runde gikk det d\u00e5rligere, Belgia endte sist i tremannsgruppen etter 0\u20133 mot Polen og 0\u20131 mot Sovjetunuinen.\n\n\n\nJan Ceulemans var kaptein for Belgia under VM i 1986.\n\nEtter VM gikk Belgia igjen l\u00f8s p\u00e5 kvalifiseringen til EM i Frankrike. Belgia m\u00f8tte f\u00f8rst Sveits og vant 3\u20130 hjemme, f\u00f8r de vant 3\u20132 hjemme over Skottland. Deretter vant de 2\u20131 borte mot \u00d8st-Tyskland f\u00f8r de gjentok bedriften hjemme med samme resultat. Da Sveits spilte uavgjort hjemme og tapte borte for \u00d8st-Tyskland, var Belgia kvalifisert, og Belgia opprettholdt tradisjonen med \u00e5 gi bort poeng med uavgjort mot Skottland borte og tap for Sveits borte.\n\nBelgia var uansett i VM for andre gang p\u00e5 rad. Med keeper Jean-Marie Pfaff, midtbanestjerne Enzo Scifo og angrepsspillerne Vanderbergh og Ceulemans, var Belgia en spennende utfordrer til Frankrike, men de hadde ogs\u00e5 Danmark og Jugoslavia som spennende motstandere. Belgia begynte bra med 2\u20130 over Jugoslavia, men tapte hele 0\u20135 mot Frankrike, f\u00f8r de tapte en jevn kamp mot Danmark 2\u20133. Belgia ende dermed nest sist i gruppen.\n\nDermed var det VM-kvalifisering til VM i 1986 i Mexico. Belgia havnet i gruppe med Polen, Albania og Hellas. Etter en sterk 3\u20130 hjemme mot Albania ble det 0\u20130 borte mot Hellas og 0\u20132-tap for Albania borte. Belgia rettet det opp med 2\u20130 hjemme mot b\u00e5de Hellas og Polen, og etter 0\u20130 borte mot Polen endte de likt p\u00e5 poeng og m\u00e5lforskjell med Polen. Imidlertid kom Polen foran p\u00e5 antall scorede m\u00e5l. Belgia m\u00e5tte dermed spille kvalifisering om avansement. De m\u00f8tte Nederland i dramatisk dobbeltoppgj\u00f8r med r\u00f8dt kort og avgj\u00f8ring mot slutten av siste kamp.^(\\[7\\]) Belgia vant 1\u20130 hjemme og tapte 1\u20132 borte, slik at de avanserte p\u00e5 bekostning av Nederland p\u00e5 bortem\u00e5lsregelen.\n\nVM i Mexico var et oppgj\u00f8r med fortiden for et Belgia som m\u00f8tte vertslandet for andre gang Mexico var vertsland, og deretter Paraguay for f\u00f8rste gang i VM siden 1930. Det siste laget var Irak. De to beste gikk rett videre, mens de fire beste treerne ogs\u00e5 gikk videre. Belgia startet med 1\u20132 mot Mexico, og fortsatte med 2\u20131-seier over Irak. Det ble 2\u20132 mot Paraguay, og dermed endte Belgia p\u00e5 tredjeplass med tre poeng. Det holdt imidlertid til avansement.\n\nI \u00e5ttendedelsfinalen m\u00f8tte Belgia igjen Sovjetunionen. Dette ble en intens kamp der det sto 2\u20132 etter 90 minutter, og kampen endte 4\u20133 til Belgia etter 120 minutter.^(\\[8\\]) Dermed ventet Spania i kvartfinalen. Spania hadde sl\u00e5tt Danmark 5\u20131 i sin \u00e5ttendedeslefinale, og oppgj\u00f8ret de to lagene imellom ble ogs\u00e5 tett. Det sto 1\u20131 etter b\u00e5de 90 og 120 minutter, og det ble avgjort p\u00e5 straffesparkkonkurranse, der Belgia vant 5\u20134. I semifinalen m\u00f8tte Belgia Argentina, og det ble et for t\u00f8ft oppgj\u00f8r. Argentina vant 2\u20130 etter 2 m\u00e5l av Diego Maradona. I bronsefinalen ble det 2\u20134 mot Frankrike etter ekstraomganger. Belgia hadde oppn\u00e5dd en fjerdeplass, det overlegent beste resultatet.\n\n#### 1986-1992: Genereasjonsskfte\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBelgia hadde markert seg i VM, og i kvalifiseringen til EM i 1988 var de blant favorittene i gruppe med Irland, Luxembourg, Skottland og Bulgaria. Imidlertid ble det litt mange uavgjort i begynnelsen, som 2\u20132 i den f\u00f8rste kampen, hjemme mot Irland, og 1\u20131 hjemme mot Bulgaria. Innimellom vant Belgia hele 6\u20130 borte mot Luxembourg. De fortsatte med mer imponerende 4\u20131 hjemme mot Skottland, men etter 0\u20130 borte mot Irland kom 0\u20132 borte mot b\u00e5de Bulgaria og Skottland. Dermed var Belgia ute av kvalifiseringen p\u00e5 tross av 3\u20130 hjemme mot Luxembourg. I tillegg ga superkeeperen Pfaff seg. Han ble imidlertid erstattet av en annen dyktig keeper, Michel Preud'homme. Vanderbergh var aktuell, men ble ikke tatt ut til flere mesterskap.\n\nDa gikk det bedre i kvalifiseringen til VM i 1990. Her m\u00f8tte Belgia Portugal, Tsjekkoslovakia, Sveits og Luxembourg. Belgia startet med 1\u20130 mot Sveits, og uavgjort i to vanskelige bortekamper, mot Tsjekkoslovakia (0\u20130) og Portugal (1\u20131). Deretter vant Belgia 2\u20131 over Tsjekkoslovakia hjemme, f\u00f8r de slo Luxembourg 5\u20130 borte (det vil si, i Frankrike) og slo Portugal 3\u20130 hjemme. Med uavgjort borte mot Sveits var Belgia klare, og det kan forklare at de spilte sin n\u00e6r obligatorisk svake kamp mot slutten da de allerede var videre til VM. Hjemme mot Luxembourg ble det 1\u20131.\n\nI VM ble Belgia plassert i gruppe med Spania, Uruguay og S\u00f8r-Korea. Belgia startet med 2\u20130 over S\u00f8r-Korea, f\u00f8r det ble 3\u20131 over Uruguay med Scifo som matchvinner og Ceulemans som siste m\u00e5lscorer. Det ble imidlertid tap 1\u20132 for Spania. Belgia gikk til \u00e5ttendedelsfinalen som andrelaget i gruppen. Der m\u00f8tte de England og spilte uavgjort etter nitti minutter, if\u00f8lge Dag Solstad var Belgia klart best.^(\\[9\\]) Kampen sto 0\u20130 til det 119. minutt, da David Platt satte inn m\u00e5let som sendte England videre p\u00e5 bekostning av Belgia.\n\nI kvalifiseringen til EM i 1992 kom Belgia i gruppe med Tyskland, Wales og Luxembourg. Etter bortetap for Wales hevnet Belgia seg p\u00e5 Luxembourg med 3\u20130 hjemme. B\u00e5de Ceulemans og Vanderbergh scoret i det som ble begges siste \u00e5r som landslagsspillere. Det ble uavgjort mot Wales hjemme, 0\u20131 b\u00e5de hjemme og borte mot Tyskland og innimellom en ny seier over Luxembourg. Belgia endte p\u00e5 tredjeplass bak Tyskland og Wales. Guy Thys gikk n\u00e5 av.\n\n\n\nPaul Van Himst markerte seg p\u00e5 1960-tallet, og ble delt toppscorer for Belgia gjennom historien. P\u00e5 1990-tallet ble han landslagstrener for Belgia\n\nNy trener ble tidligere toppscorer Paul Van Himst. Belgia skulle n\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme til VM i USA. De kom i gruppe med Romania, Tsjekkoslovakia (som p\u00e5 slutten av kvalifiserinen het Representasjonen av tsjekkere og slovaker etter at landet ble delt opp), Wales, Kypros og F\u00e6r\u00f8yene. Marc Wilmots hadde kommet inn som m\u00e5lscorer, og scoret matchvinnerm\u00e5let hjemme mot Kypros. Han scoret to og forsvarsspilleren Philippe Albert ett da F\u00e6r\u00f8yene ble sl\u00e5tt p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Belgia fortsatte med 2\u20131 borte mot Tsjekkoslovakia og 1\u20130 hjemme mot Romania. Belgia fikk deretter revansje mot Wales med 2\u20130 hjemme, f\u00f8r de slo Kypros 3\u20130 borte. Det f\u00f8rste stapet, og dermed ogs\u00e5 det f\u00f8rste poengtapet, kom da de tapte 0\u20132 borte mot Wales. Dette ble fulgt opp av 3\u20130 hjemme mot F\u00e6r\u00f8yene og det andre tapet, 1\u20132 borte mot Romania. Belgia var imidlertid allerede kvalifisert da, og det kan ogs\u00e5 forklare 0\u20130 hjemme mot Representasjonen av tsjekkere og slovaker.\n\nBelgia kom til VM, og endte i gruppe med Nederland, Marokko og Saudi-Arabia. Belgia startet med en seier over Marokko med Marc Degryse som eneste m\u00e5lscorer. Deretter var det Philippe Albert som scoret kampens eneste m\u00e5l mot Nederland. Belgia hadde seks poeng og ledet, men tapte mot Saudi-Arabia etter at Saeed Al-Owairan ydmyket belgierne med et dribleshow gjennom hele banen. Belgia endte dermed p\u00e5 tredjeplass, men med seks poeng var de det beste treerlaget, og gikk videre. I \u00e5ttendedelsfinalen m\u00f8tte Belgia Tyskland, og en tett kamp der det sto 2\u20131 til Tyskland etter 11 minutter endte med belgisk 2\u20133-tap etter at Albert reduserte i det nittiende minutt. Belgia var dermed ute i f\u00f8rste utslagsrunde igjen.\n\nBelgia hadde v\u00e6rt med i samtlige VM siden 1982, men de hadde bommet p\u00e5 to EM p\u00e5 rad. I kvalifiseringen til EM i 1996 kom de i en t\u00f8ff gruppe med regjerende europamester Danmark, med Spania, Makedonia, Kypros og Armenia. Belgia begynte bra med 2\u20130 hjemme mot Armenia, men kampen etterp\u00e5 endte 1\u2013 borte mot Danmark, og med 1\u20131 hjemme mot Makedonia og 1\u20134 hjemme mot Spania ble det raskt klart at Belgia ikke kom til \u00e5 kvalifisere seg. Det ble ryddige 1\u20131 borte mot Spania og 2\u20130 hjemme mot Kypros f\u00f8r de slo til med \u00e5 sl\u00e5 Makedonia hele 5\u20130 borte, men deretter ble deres mulighet til \u00e5 ta andreplassen fra Danmark \u00f8delagt av tap 1\u20133 hjemme mot nettopp Danmark. Belgia avsluttet med seier 2\u20130 borte mot Armenia og 1\u20131 mot Kypros i Kypros, og endte p\u00e5 tredjeplass, seks poeng bak Danmark p\u00e5 andreplass.\n\nBelgia hadde dermed VM \u00e5 konsentrere seg om. I kvalifiseringen til VM i 1998 var Belgia i gruppe med Nederland, Wales, Tyrkia og San Marino. Belgia slo Tyrkia 2\u20131 hjemme og deretter San Marino 3\u20130 borte. Hjemme mot Nederland gikk det d\u00e5rligere, og Belgia tapte 0\u20133. Deretter fikk Belgia endelig vinne i Wales med 2\u20131. Belgierne fulgte opp med 3\u20131 borte mot Tyrkia og 6\u20130 hjemme mot San Marino f\u00f8r det igjen ble tap for Nederland, n\u00e5 1\u20133 i Rotterdam. F\u00f8r hjemmekampen mot Wales var det slik at Tyrkia med seier borte mot Nederland ville g\u00e5 forbi Belgia dersom Belgia ikke vant. Belgia tok ledelsen 3\u20130, men fikk t\u00f8ff motstand i andre omgang av Wales, som scoret to m\u00e5l. Belgia vant dermed til slutt 3\u20132 samtidig som Nederland og Tyrkia spilte uavgjort 0\u20130.\n\nBelgia endte dermed p\u00e5 andreplass i gruppen. Den beste toeren i UEFA-kvalifiseringen gikk rett videre. Det ble Skottland. Belgia og de andre syv toerne m\u00e5tte spille kvalifisering. Belgias motstander ble Irland. Det begynte med bortekamp, der Luc Nilis scoret Belgias m\u00e5l i 1\u20131-kampen. Hjemme sto det ogs\u00e5 1\u20131 til Nilis satte inn 2\u20131-m\u00e5let.\n\n\n\nDaniel Van Buyten fikk med seg slutten p\u00e5 gullalderen for Belgia.\n\nBelgia kvalifiserte seg dermed til sitt femte VM p\u00e5 rad. I VM kom de i gruppe med Nederland, Mexico og S\u00f8r-Korea. Belgia m\u00f8tte dermed Nederland for andre VM p\u00e5 rad og Mexico for tredje VM sammenlagt, om enn dette var f\u00f8rste gang m\u00f8tet ikke foregikk i Mexico. Belgia begynte med 0\u20130 mot Nederland i en kamp nederlenderne dominerte, enda de fikk Patrick Kluivert utvist tidlig.^(\\[10\\]) Belgia fortsatte med 2\u20132 mot Mexico med begge de belgiske m\u00e5lene av Marc Wilmots og avslutningsvis 1\u20131 mot S\u00f8r-Korea, med Nilis som belgisk m\u00e5lscorer. Tre uavgjort holdt ikke for Belgia, som endte p\u00e5 tredjeplass.\n\nBelgia var utpekt som vert sammen med Nederland til EM i 2000. Dette var f\u00f8rste gang en stor fotballturnering ble arrangert i Belgia siden 1920. Belgia m\u00f8tte Italia, Tyrkia og Sverige i sin gruppe. Belgia begynte med 2\u20131 over Sverige, men fulgte opp med 0\u20132 mot Italia. I den avgj\u00f8rende kampen mot Tryrkia spilte Belgia svakt og kl\u00f8nete, og tapte 0\u20132, og endte nest sist i gruppen.^(\\[11\\])\n\nDermed var det tilbake til kvalifisering igjen for Belgia. Kvalifiseringen til VM i 2002 besto av Belgia, Kroatia, Skottland, Latvia og San Marino. Belgia begynte med 0\u20130 mot Kroatia f\u00f8r det ble 4\u20130 borte mot Latvia og hele 10\u20131 hjemme mot San Marino. I Skottland endte kampen 2\u20132 etter at Daniel Van Buyten utliknet i det nittiende minutt for Belgia. Etter 3\u20131 hjemme mot Latvia, 4\u20131 borte mot San Marino og 2\u20130 hjemme mot Skottland, ble bortekampen mot Kroatia avgj\u00f8rende for gruppeseieren. Belgia var sikret seier med uavgjort og Kroatia kunne med et stygt tap og en stor skotsk seier over Latvia, g\u00e5 glipp av kvalifiseringen. Kroatia vant imidlertid, og dermed vant de gruppen. Belgia m\u00e5tte g\u00e5 gjennom kvalifisering igjen, denne gangen mot Tsjekkia. Belgia vant 1\u20130 b\u00e5de borte og hjemme, og var dermed med p\u00e5 sitt sjette VM p\u00e5 rad. Imidlertid dro de til Japan og S\u00f8r-Korea med et svekket lag.^(\\[12\\])\n\nBelgia kom i gruppe med hjemlandet Japan, Russland og Tunisia. Belgia begynte med uavgjort 2\u20132 mot vertene, f\u00f8r de spilte 1\u20131 mot Tunisia og slo Russland 3\u20132. Wilmots scoret i alle kampene, og ble matchvinner mot Russland. Belgia kom p\u00e5 andreplass med fem poeng, to mer enn Russland, to mindre enn Japan. I \u00e5ttendedelsfinalen m\u00f8tte de Brasil og tapte 0\u20132, p\u00e5 tross av tidlig overtak og p\u00e5 grunn av et pussig annullert m\u00e5l.^(\\[13\\]) Dette ble Wilmots siste landskamp.^(\\[14\\]) Belgia vant imidlertid Fair Play-prisen 2002.^(\\[15\\])\n\n\n\nVincent Kompany debuterte i 2004.\n\nVM i 2002 ble det siste mesterskapet Belgia deltok i p\u00e5 en lang stund. De neste \u00e5rende hadde Belgia en svak periode, og deres tid som f\u00f8rsteseedet lag var borte.\n\nI kvalifiseringen til EM i 2004 var Belgia i en relativt overkommelig gruppe med Bulgaria, Kroatia, Estland og Andorra. Det begynte imidlertid med 0\u20132 hjemme mot Bulgaria, og deretter greue 1\u20130 borte mot b\u00e5de Estland og Andorra, begge med Wesley Sonck som matchvinner. I den tredje bortekampen p\u00e5 rad ble det tap hele 0\u20134 for Kroatia, f\u00f8r det ble mer hederlige 2\u20132, igjen borte, mot Bulgaria. I de tre siste kampene, alle hjemme, hevet Belgia seg, og vant 3\u20130 hjemme mot Bulgaria, s\u00e5 2\u20131 mot Kroatia med Sonck som matchvinner og s\u00e5 2\u20130 hjemme mot Estland. Belgia endte bare ett poeng bak vinneren, Bulgaria, men p\u00e5 tredjeplass ettersom Kroatia hadde bedre innbyrdes oppgj\u00f8r p\u00e5 grunn av firem\u00e5lsseieren over Belgia p\u00e5 hjemmebane.\n\nLikevel av EM-kvalifiseringen n\u00e6rmere enn tidligere. Slik ble det ikke i neste kvalifisering. Belgia havnet i gruppe med Litauen, som gjorde at de hadde m\u00f8tt de tre baltiske naboene i tre p\u00e5f\u00f8lgende kvalifiseringer, med Spania, Serbia og Montenegro, Bosnia og Hercegovina og San Marino. Det ble uavgjort hjemme mot Litauen f\u00f8r det ble tap 0\u20132 borte mot Spania og hjemme mot Serbia og Montenegro. Belgia greide seg med 4\u20131 hjemme mot Bosnia og Hercegovina og 2\u20131 borte mot San Marino, f\u00f8r det ble uavgjort borte mot Serbia og Montenegro. Deretter ble det 0\u20131 mot Bosnia og Hercegovina borte, f\u00f8r Belgia vant hele 8\u20130 hjemme mot San Marino. Avslutningen sto ikke i stil, da det ble 0\u20132 mot Spania hjemme og 1\u20131 borte mot Litauen. Det skilte \u00e5tte poeng opp til andreplassen til Spania for Belgia p\u00e5 fjerdeplass.\n\n\n\nMarouane Fellaini gjorde sin f\u00f8rste landslagsopptreden i 2007.\n\nBelgia hadde ikke v\u00e6rt i EM siden 2000 p\u00e5 hjemmebane, og hadde ikke kvalifisert seg siden 1984. I kvalifiseringen til EM i 2008 var Belgia igjen langt unna begivenhetenes sentrum. I gruppe med Polen, Portugal, Finland, Serbia, Kasakhstan, Armenia og Aserbajdsjan kom Belgia p\u00e5 femteplass bak Polen, Portugal, Serbia og Finland. Hjemmeseier mot Serbia og uavgjort hjemme mot Finland var de eneste poengene Belgia tok av lagene foran.\n\nKvalifiseringen til VM i 2010 ble et gjensyn med Spania og Bosnia og Hercegovina fra forrige VM-kvalifisering og Armenia fra forrige kvalifisering. Det ble ogs\u00e5 et gjensyn med Estland og Tyrkia. Belgia startet med 3\u20132 over Estland, nok en gang med Sonck som matchvinner. Sonck scoret ogs\u00e5 for Belgia i uavgjortkampen borte mot Tyrkia og 2\u20130-seieren mot Armenia hjemme, der ogs\u00e5 den lovende Marouane Fellaini scoret det andre m\u00e5let. Sonck scoret lederm\u00e5let til Belgia mot Spania hjemme, men det ble likevel 1\u20132 mot den regjerende europamesteren. Det ble 2\u20134-tap hjemme mot Bosnia-Hercegovina og 1\u20132 borte mot samme motstander. Etter hele 0\u20135 borte mot Spania og 1\u20132 mot Armenia der Belgia reduserte i andre overtidsminutt, virket det lite sannsynlig at Belgia kom til \u00e5 kvalifisere seg. Belgia slo Tyrkia 2\u20130 hjemme i nest siste kamp, men tapte med samme sifre borte mot Estland, og endte med ti poeng p\u00e5 fjerdeplass, n\u00e6rmere femteplassen enn tredjeplassen.\n\nBelgia m\u00e5tte gj\u00f8re noe for \u00e5 snu trenden. Det sto ikke p\u00e5 spillerne: mellom 2008 og 2011 hadde flere spillere markert seg. Fellaini spilte for Everton FC med stor suksess, keeper Simon Mignolet spilte for Sunderland AFC, Thibaut Courtois for Atl\u00e9tico de Madrid, Van Buyten var fast p\u00e5 Bayern M\u00fcnchen, Vincent Kompany var fast i Manchester City FC, Thomas Vermaelen spilte p\u00e5 Arsenal FC, Jan Vertonghen og Toby Alderweireld spilte p\u00e5 Ajax, Moussa Demb\u00e9l\u00e9 spilte for Fulham FC og Romelu Lukaku spilte p\u00e5 Chelsea FC. Lovende spillere var ogs\u00e5 Eden Hazard, som spilte p\u00e5 Lille OSC frem til 2012 og Christian Benteke, som spilte i KRC Genk frem til 2012.\n\nLikevel gikk ikke kvalifiseringen til EM i Polen og Ukraina etter planen. Akkurat som i forrige kvalifisering, der Spania var overlegne og vant alle kampene, var Tyskland overlegne i denne gruppen. Belgia kjempet om andreplassen med Tyrkia, \u00d8sterrike, Aserbajdsjan og Kasakhstan. Belgia greide ikke \u00e5 v\u00e6re konsekvent gode, og om de scoret mange m\u00e5l, 21 p\u00e5 10 kamper, slapp de ogs\u00e5 inn mange, 15. Dette illustreres best med hjemmekampen mot \u00d8sterrike, som endte 4\u20134. Det ble ogs\u00e5 generelt for mange uavgjortkamper for Belgia, som endte to poeng bak Tyrkia.\n\n### 2012-: Spennende og ungt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2012 og 2013 ble det en del bytter. Fellaini gikk til Manchester United FC, Hazard til Chelsea, Mignolet til Liverpool FC, Demb\u00e9l\u00e9 til Tottenham, Bentenke til Aston Villa, Lukaku og Kevin Mirallas til Everton, Alderweireld til Atletico de Madrid og Vertonghen til Tottenham. Flere spillere, is\u00e6r Hazard, ble store suksesser.\n\nDet hjalp ogs\u00e5 p\u00e5 landslaget. I kvalifiseringen til VM i Brasil m\u00f8tte Belgia Skottland, Kroatia, Makedonia, Serbia og Wales. Belgia begynte med borteseier 2\u20130 mot Wales med Kompany og Vertonghen som m\u00e5lscorere. I en vrien hjemmekamp mot Kroatia spilte Belgia 1\u20131 etter belgisk utlikning av Guillaume Gillet. Belgia vant deretter hele 3\u20130 over Serbia borte f\u00f8rs de slo Skottland 2\u20130 hjemme. Deretter ble det seier over Makedonia b\u00e5de borte og hjemme, f\u00f8r Belgia igjen slo Serbia, n\u00e5 p\u00e5 hjemmebane. Med seier over Skottland og Kroatia borte var Belgia klare for VM for f\u00f8rste gang siden 2002, som ogs\u00e5 var siste de gikk videre fra kvalifisering. Belgia vant gruppen med ni poeng da de spilte uavgjort i en meningsl\u00f8s kamp mot Wales samtidig som Kroatia tapte for Skottland.\n\nI VM i Brasil i 2014 m\u00f8ter Belgia Algerie, Russland og S\u00f8r-Korea.\n\nI Etter VM begynner kvalifiseringen til EM, der Belgia m\u00f8ter Bosnia og Hercegovina, Wales, Israel, Kypros og Andorra.\n\n \n## Hjemmebane, drakt og kallenavn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFlesteparten av kampene i kvalifiseringskamper spilles i Brussel, med gjerne enten to eller ingen kamper som spilles p\u00e5 andre stadia. Belgia har stort sett helr\u00f8de drakter og hvite bortedrakter, og de er kjent som de r\u00f8de djevelne.\n\n\n\nKoning Boudewijnstadion, tidligere *Heysel Stadion*, i Brussel brukes som oftest som hjemmebane for Belgia.\n\nBelgia spiller flesteparten av deres kamper i Koning Boudewijnstadion i Brussel, som har plass til 50,024 tilskuere.^(\\[16\\]) Samtlige kvalifiseringskamper til VM i 2014 og EM i 2012 ble spilt p\u00e5 denne fotball- og friidrettsbanen. Til kvalifiseringen til VM i 2010 ble Stade Maurice Dufrasne i Li\u00e8ge og Fenix Stadion i Genk benyttet. Til kvalifiseringen til EM i 2008 ble Constant Vanden Stock stadion i Brussel brukt to ganger. I kvalifiseringen til VM i 2006 ble Stade du Pays de Charleroi i Charleroi og Olympisch Stadion i Antwerpen brukt, en gang hver. Til kvalifiseringen i EM i 2004 ble Jules Ottenstadion i Gent og Stade Maurice Dufrasne brukt. Under EM i 2000 stilte Belgia med Jan Breydel Stadion i Brugge, Stade Maurice Dufrasne, Koning Boudewijnstadion og Stade du Pays de Charleroi.\n\nRegelen under kvalifisering er alts\u00e5 at enten foreg\u00e5r alle kamper i Brussel, eller s\u00e5 foreg\u00e5r \u00e9n i Flandern og \u00e9n i Vallonia. Under VM ble det alts\u00e5 to stadion i Vallonia og \u00e9n i Flandern.\n\n \n### Drakt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBelgia har for det meste brukt helr\u00f8de drakter eller sorte bukser. De hadde sorte bukser i VM i 1930, 1934, 1938, 1954 og 1970, og ogs\u00e5 i EM i 1972 og 1980. I VM 1930-54 hadde de ogs\u00e5 sorte sokker, mens de i EM i 1980 for f\u00f8rste, og per 2014 siste gang, hadde gule sokker, noe som kompletterte den belgiske trikoloren. Ellers har Belgia r\u00f8de sokker. Det har v\u00e6rt m\u00f8nstre av forskjellig art p\u00e5 draktene, som oftest i gult og svart.\n\nBortedraktene ble f\u00f8rste gang brukt i turneringssammenheng i 1970. De har i turneringer konsekvent v\u00e6rt hvite. I EM i 1972 ble ikke hjemmedraktene brukt i det hele tatt, p\u00e5 tross av at kampene foregikk i Belgia. I EM i 2000 og VM i 2002 var bortedraktene sorte, men de ble ikke brukt. Bortedrakten til VM i 2014 er sort. Belgia opererer med en helgul tredjedrakt.\n\nTo ganger er kombinerte drakter brukt, i VM i 1982 da Belgia m\u00f8tte Argentina brukte Belgia r\u00f8de overdeler og hvite bukser, mens de i VM i 1986 mot Mexico brukte hvite overdeler og r\u00f8de bukser mot Mexico.\n\n \nAllerede to \u00e5r etter sin formelle f\u00f8dsel ble Belgia gitt kallenavnet \u00abDe r\u00f8de djevlene\u00bb av journalist Pierre Walckiers etter at de vant tre imponerende kamper p\u00e5 rad: 5\u20130 over Frankrike og 5\u20130 og 3\u20132 over Nederland.^(\\[19\\]) Kallenavnet spiller p\u00e5 at draktene fra begynnelsen av og lang tid fremover var helr\u00f8de. Kallenavnet er det eneste etablerte kallenavnet p\u00e5 landslaget.^(\\[20\\])\n\n\n\nBelgia har variert med formasjoner, her fra VM i 2002, der de spilte 4-4-2.\n\nBelgia spiller som oftest 4-3-3, gjerne med en fremskutt sentral midtbane som gj\u00f8r at det kan minne om 4-2-3-1. De er fysisk sterke, og disiplinerte i forsvar, har gode keepere og en rekke kreative midtbanespillere. Angrepet bytter ofte plasser, noe som gj\u00f8r markering av dem vanskeligere.^(\\[21\\])\n\nBelgia gjennomf\u00f8rte en mentalitetsendring i begynnelsen av 2000-tallet, der fokus gikk over fra \u00e5 vinne for enhver pris, til et helhetlig system som ble gjennomf\u00f8rt i alle ledd. Dette systemet handlet ikke om store forandringer, men om lagspill og 4-3-3.^(\\[22\\]) Laget til Belgia er ogs\u00e5 i hovedsak sv\u00e6rt ungt, med sv\u00e6rt f\u00e5 over 30-^(\\[23\\]) Dermed har flere belgiske spillere p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende landslaget v\u00e6rt p\u00e5virket av akademier og ungdomslag i Belgia som tok med seg denne forandringen.^(\\[24\\]) Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 \u00e5 skape et landslag med mindre press og fokus p\u00e5 de enkelte spillerne, og mer p\u00e5 positive opplevelser.^(\\[25\\])\n\nDet har ogs\u00e5 blitt antydet at Belgias fremgang skyldes inspirasjon fra b\u00e5de den nederlandske totalfotballen og det franske multietniske landslaget.^(\\[26\\])\n\nTidligere har den belgiske spillestilen variert stort. P\u00e5 1960-tallet var *catenaccio*-aktig forsvar og offsidefelle viktig for et ultradefensivt Belgia.^(\\[27\\]) P\u00e5 1980-tallet var offensiv spillestil mer fremgangsm\u00e5ten. Frem til og med 2002 var imidlertid 4-4-2 vanligere. En av grunnene til at perioden fra EM i 1980 til VM i 1986 gikk bra, men at det ble en dalende kurve etterp\u00e5, kan v\u00e6re at niv\u00e5et p\u00e5 ligaen ble svekket etter skandaler, belgisk \u00f8konomi, l\u00f8nninger og et mindre st\u00f8tteapparat gjorde at spillere dro utenlands.^(\\[28\\])\n\n\u00abDerby der Lage Landen\u00bb eller \u00abDerby les pays-bas\u00bb, det vil si oppgj\u00f8rene mot Nederland, har v\u00e6rt den mest aktive rivaliseringen.^(\\[29\\]) Imidlertid har profejsonell klubbfotball og Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974 gjort at Nederland har hatt Tyskland som rival. ^(\\[30\\]) Samtidig dominerte Belgia blant de to i VM-sammenheng p\u00e5 1980-tallet, og Dag Solstad undret seg om Nederland bestemte seg for \u00e5 spille uavgjort for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 m\u00f8te Belgia i \u00e5ttendedelsfinalen i VM i 1990 (Nederland m\u00f8tte Tyskland).^(\\[31\\]) For belgisk del er nok likevel rivaliseringen til en viss grad levende.\n\nBelgia og Frankrike har ikke hatt noen st\u00f8rre rivalisering.\n\n \nBelgias desentraliserte inndeling er gjeldende ogs\u00e5 p\u00e5 landslaget. I flere tilfeller snakker ikke spillerne samme spr\u00e5k, og det hender at pressekonferanser foreg\u00e5r separat for nederlandsk- og fransktalende.^(\\[32\\]) Samtidig har landslaget hatt en samlende effekt p\u00e5 s\u00e6rlig Flandern, der innbyggerne f\u00f8lte seg mer belgiske i 1986 enn f\u00f8r og etter. Den n\u00e5v\u00e6rende (mars 2014) suksessen til landslaget og det at flere spillere har annen etnisk bakgrunn og mangler forst\u00e5else for spr\u00e5k- og kulturbarrierene, har ogs\u00e5 hjulpet noe p\u00e5 nasjonalf\u00f8lelsen i Belgia.^(\\[32\\])\n\n \n - Beste resultat i VM: Nr. 4 i 1986.\n - Tapende finalist i EM i 1980.\n\n| VM | Resultat |\n| ---- | :--------------------------------------------------- |\n| 1930 | Takket ja til VM-invitasjon, utsl\u00e5tt i gruppespillet |\n| 1934 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i \u00e5ttendedelsfinale |\n| 1938 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i \u00e5ttendedelsfinale |\n| 1950 | Trakk seg fra kvalifisering til VM |\n| 1954 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i gruppespillet |\n| 1958 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til VM |\n| 1962 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til VM |\n| 1966 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til VM |\n| 1970 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i gruppespillet |\n| 1974 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til VM |\n| 1978 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til VM |\n| 1982 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i mellomspillet |\n| 1986 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i semifinale (Nr. 4) |\n| 1990 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i \u00e5ttendedelsfinale |\n| 1994 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i \u00e5ttendedelsfinale |\n| 1998 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i gruppespillet |\n| 2002 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i \u00e5ttendedelsfinale |\n| 2006 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til VM |\n| 2010 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til VM |\n| 2014 | Kvalifisert til VM, utsl\u00e5tt i kvartfinale |\n\n\n\nBelgias herrelandslag f\u00f8r en EM-kvalifiseringskamp mot \u00d8sterrike i mars 2011. Bak fra venstre: Marvin Ogunjimi, Axel Witsel, Vincent Kompany, Nacer Chadli, Jan Vertonghen og Daniel Van Buyten. Foran fra venstre: Moussa Demb\u00e9l\u00e9, Timmy Simons, Steven Defour, Laurent Ciman og Simon Mignolet.\n\n| EM | Resultat |\n| ---- | :-------------------------------------------------- |\n| 1960 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 1964 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 1968 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 1972 | Kvalifisert til EM, utsl\u00e5tt i semifinale (Nr. 3) |\n| 1976 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 1980 | Kvalifisert til EM, tapende finalist |\n| 1984 | Kvalifisert til EM, utsl\u00e5tt i gruppespillet |\n| 1988 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 1992 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 1996 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 2000 | Direkte kvalifisert til EM, utsl\u00e5tt i gruppespillet |\n| 2004 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 2008 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 2012 | Utsl\u00e5tt i kvalifisering til EM |\n| 2016 | Kvalifisert til EM |\n\n^(\\[33\\]) Belgias tropp til treningskampen mot Nederland 9. november 2016 og VM-kvalifiseringskampen mot Estland 11. november 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ffa3b9e-eb39-4e81-bfbb-15a3e56012aa"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Office_of_National_Assessments", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00297-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:34:52Z", "text": "# Office of National Assessments\n\n**Office of National Assessments** (**ONA**) er en australsk f\u00f8deral etterretningsorganisasjon etablert i 1977 direkte underlagt statsministeren. ONA har ansvar for \u00e5 evaluere og analysere internasjonal politisk, strategisk og \u00f8konomisk utvikling for premierministeren og ledende ministre i regjeringens sikkerhetskomit\u00e9.\n\nONA er ikke en hemmelig organisasjon, men har en tilbaketrukket stilling i australsk politikk. Et kjent unntak skjedde imidlertid i 2001 da dav\u00e6rende premierminister John Howard offentlig st\u00f8ttet seg p\u00e5 en analyse fra ONA om asyls\u00f8kere ombord p\u00e5 skipet MS \u00abTampa\u00bb, i en hendelse som ble kjent som \u00abTampa\u00bb-saken. ONA-analysen ble senere lekket i sin helhet, og viste seg \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 intet annet enn pressemeldinger fra diverse regjeringsministre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eedc7960-7534-4d2d-b028-72aff503de07"}
{"url": "http://liveterheeerlig.blogspot.com/2009/08/hverdagsluksus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00420-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:34Z", "text": "## 12 august 2009\n\n### Hverdagsluksus...\n\nTusen takk til Boligpluss (spesielt Birthe) og Nespresso (ved Hilde) for deilig hverdagsluksus :) \nI Boligpluss nr 7 var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 bli k\u00e5ret til beste tipser, hurra\\! \nOg der vant jeg jammen meg en slik en : \n \n \n \nSiden Nespresso hadde leveringsproblemer, s\u00e5 fikk jeg en stor kasse med kaffe som kompensasjon (jeg syns maskinen kom kjapt jeg...). S\u00e5 n\u00e5 kan vi meske oss med myyyyye god kaffe\\! \n \n \n \nFavoritten n\u00e5 er latte toppet med kanel eller brunt sukker p\u00e5, nam nam\\! \n \n \n \n \nHeeerlig :) \n \nVi var i 2 dagers bryllup i helgen (nok en frihelg uten de to sm\u00e5, n\u00e5 m\u00e5 vi ikke bli for godt vant hehe). Der var vi innom Nespresso butikken p\u00e5 Karl Johan, FANTASTISK flott butikk med eget pr\u00f8vesmakingsrom. S\u00e5 der er det bare til \u00e5 ta turen innom :) \n \nMin kj\u00e6re har kj\u00f8pt Iphone til meg i dag, utrolig mye finurlig man kan gj\u00f8re med en slik mobil gitt. Noen som vet om man kan oppdatere bloggen med Iphone? \nHa en fab kveld \n \n\n\n Lagt inn av by Siv kl. 19.42 \n\n#### 21 kommentarer:\n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nHURRA HURRA HURRA\\!\\! \n \nHva syntes du om at vi har en integrert ekspressomaskin i kj\u00f8kkenet, som er UBRUKT - og ja.. den har v\u00e6rt der s\u00e5 lenge vi har bodd her - i 3 \u00e5r :-) \n \n\\*flaut\\* \nM\u00e5 jo gj\u00f8re noe med det - snarest\\! \n \nKan ingenting om ophone, men eg har sett flere oppdatere med den p\u00e5 bloggen ja :-)\n\n 12. august 2009 kl. 22.49 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nble lagret litt for den derre... skulle gi deg en link der du kan sp\u00f8rre: \n \nhttp://love-eat-pray.blogspot.com/2009/08/blogging-fra-iphone-faktisk.html \n \nHun har jo klart det - s\u00e5 da har hun kanskje en forklaring ogs\u00e5 :-) \n \nH\u00e5per alt er bra\\! Jeg og vil ha barnefri....\\! \n \nMen f\u00f8rst, en uke til kypros p\u00e5 torsdag\\! Halleluja.. med barn da - men likevel.. :-) Solen - her kommer jeg\\!\\! \n \nklem\n\n 12. august 2009 kl. 22.52 \n\n\n\n\n\nLottas Himmelrom sa...\nHei hei\\! \u00c5h s\u00e5 heldig du er\\! Gratulerer s\u00e5 mye\\! \nKlem klem\n\n 13. august 2009 kl. 00.24 \n\n \n\nGratulerer s\u00e5 mye\\! Ser at du har ihvertfall brukt den allerede\\! Hva var tipset?\n\nSlitan\\! Jeg fikk meg ogs\u00e5 ny mobil i g\u00e5r\\!\\! Men jeg m\u00e5tte kj\u00f8pe den selv alts\u00e5 ;-) Nokia \\>E71 Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om man kan oppdatere bloggen fra den. Jeg regner egentlig med det.. m\u00e5 bare finne ut av det f\u00f8rst\\! \n \nJeg kj\u00f8pte bladet med engang dere hadde g\u00e5tt oppover til bilen i sommer... s\u00e5 utrolig bra at du vant den fine kaffe maskinen\\!\\!\\!\\! Grattis\\! \n \nHer st\u00e5r ting p\u00e5 hodet for tiden. Unger som er syke.. har ikke tid til det dessverre... bare 2 uker igjen til \u00e5pning av nybutikken. Jeg er ganske svett for tiden\\!\\!\\!\\! \n \nHils gjengen\\!\\!\\! Klem klem :-)\n\n 13. august 2009 kl. 08.50 \n\n\n\n\n\nEllinor sa...\n\nHerlig :) Jeg \u00f8nsker meg ogs\u00e5 kaffemaskin \\*sette p\u00e5 \u00f8nskelista til bursdag\\*\n\n 13. august 2009 kl. 18.46 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei Siv. \"NI HAAO\" Grattis\\! Ser sinnsykt bra ut. Da kommer vi nok p\u00e5 bes\u00f8k til dere snart :)) Hilsen luringene p\u00e5 Laksev\u00e5g\\!\n\n 13. august 2009 kl. 19.15 \n\n\n\n\n\nsm\u00e5 og store dr\u00f8mmer sa...\nDet er hverdagsluksus ja.. \nVi har s\u00e5nn selv. I sort. N\u00e5 drikker ikke jeg s\u00e5 mye kaffe, men min samboer gj\u00f8r det. Skulle mere enn gjerne hatt en hvit/creme p\u00e5 benken i stedenfor... \nHeldige deg\\!\\! \n:)\n\n 13. august 2009 kl. 20.21 \n\n\n\n\n\nMuskatt og kardemomme-Kjersti sa...\n\nHei min venn, \ns\u00e5 fantastisk h\u00e6rlig at du vannt\\! \nHar ganske nylig f\u00e5tt oss en make kaffemaskin i hus her. \nDen er bare helt super\\! \nKos deg med kaffien ;o) \nKjerstiklem\n\n 13. august 2009 kl. 22.50 \n\n\n\n\n\nCathrine sa...\n\nEg kj\u00f8pte nespresso maskin for n\u00e5ken veke si, har blitt AVHENGIG\\! I love it\\! :):) Iphone og for den saks skyld.. :) Ha ei str\u00e5lande helg Siv\\! Stor klem\\!\n\n 14. august 2009 kl. 10.23 \n\n\n\n\n\nLivy sa...\n\nHeisann\\! \nJa de maskinene er vidundelige\\!\\!\\! Jeg eeeeeelsker min \\<3 Gratulerer s\u00e5\u00e5\u00e5 mye\\! \n \nTusen takk for koselig hilsen hos meg ogs\u00e5, s\u00e5 artig at du kjenner de som er p\u00e5 bildet jeg fant p\u00e5 nett :-) Verden er jammen ikke stor\\!\\! \n \n\u00d8nsker deg en fin helg\\! \n \nKlem fra Livy\n\n 15. august 2009 kl. 13.07 \n\n\n\n\n\nGratulerer med Nespresso maskin. Jeg er blitt helt avhengig av v\u00e5r. Det er jo s\u00e5 deilig \u00e5 kunne lage en perfekt \"latte\" hjemme hos seg selv. \n \nKoselig innlegg fra K\u00f8benhavn\\! \n \nKlemmer fra Maia\n\n 16. august 2009 kl. 01.00 \n\n\n\n\n\ngratulerer med kaffemaskin. Sikkert flott for den som drikker kaffe. \n\u00d8nsker deg ei flott uke :)\n\n 17. august 2009 kl. 08.24 \n\n\n\n\n\nAnetteshus.com sa...\nGratulerer s\u00e5 mye med ny kaffemaskin\\!\\! S\u00e5 heldig du var\\!\\!Heldiggris;) \n \nHa en str\u00e5lende helg\\!\\! Du har en super blogg forresten:) Jeg linker\\! \n \nKlem Anette:)\n\n 21. august 2009 kl. 11.43 \n\n\n\n\n\nprinsesselinn sa...\n\nhei p\u00e5 deg . \ns\u00e5 heldig og flink du er som ble beste tipser;) \ns\u00e5 forretsen at skokassenen dine var i bladet denne gangen og , p\u00e5 oppbevaring/ rydde tips;) \n \nha en finfin helg.\n\n 21. august 2009 kl. 14.04 \n\n\n\n\n\nTherese \\~ Fjellrosa sa...\n\nNei, s\u00e5 morro. Gratulerer s\u00e5 mye :D Det ser s\u00e5 farlig deilig ut med en slik maskin p\u00e5 kj\u00f8kkenet at jeg sikkert ville byttet ut vannet med en gang \\*lol\\* \n \nJeg har ingen erfaring med iphone desverre, men gratulerer likevel. Det er en lekker telefon, men s\u00e5 er det f\u00e5 som kan design s\u00e5 godt som Apple ogs\u00e5 da :)\n\n 23. august 2009 kl. 23.27 \n\n\n\n\nbibelskolen p\u00e5 bild\u00f8y. \nha en finfin helg.\n\n 28. august 2009 kl. 22.23 \n\n\n\n\n\nCosiFanTutta sa...\n\nHei, hei \nGrattis, en s\u00e5nn kunne jeg tenkt meg, selv om jeg nesten ikke drikker kaffe. kun fordi den er stilig\\!\\! \n \nJeg har ogs\u00e5 Iphone, og hele livet mitt p\u00e5 den. Klart du kan legge inn nye innlegg p\u00e5 Iphonene. Du kan enten g\u00e5 p\u00e5 apps og kj\u00f8pe en eller annen blog writer, eller bruke en gratis-apps. F.eks blogwriter light \nEventuelt bruke safari til \u00e5 surfe p\u00e5 vanlig m\u00e5te, hente frem bloggen din, lage innlegg m.m.. Litt liten skrift, men det er jo bare \u00e5 utvide med to fingrer p\u00e5 skjermen :o) De appsene jeg bruker mest er skritt-teller, vinforum, Younote light, Romi (spill vanedannende), matprat.no (i butikken), Simplify (henter musikk/bilder p\u00e5 pc'en din til Iphonen), vg sin tv apps og tv.nu, Photogene, Stanza (b\u00f8ker), for \u00e5 nevne noe. Det er fantastisk hvor mye du kan bruke Iphonene til - ogs\u00e5 til \u00e5 ringe med ;o) Snart kommer ogs\u00e5 Spotify, da blir det hele komplett\\!\\! \nJeg er glad i duppedingser som du kanskje skj\u00f8nner \n \nHa en fin, fin uke \nCosiklem\n\n 30. august 2009 kl. 19.56 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 heldig du var\\! Gratulerer\\!\\!\\! S\u00e5 deilig med litt hverdagsluksus:) \n \nGod helg\\!\n\n 4. september 2009 kl. 09.57 \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmen om en eplehage sa...\n\nS\u00e5 heldig du var da\\! \nJeg drikker ikke s\u00e5 mye kaffe for jeg blir s\u00e5 skravlete av koffeinene. Og skravle gj\u00f8r jeg uten substitutt fra f\u00f8r av... hihi. Godt av og til da, men s\u00e5 var det det kaffegodte man m\u00e5 ha til da... umf\\! \n \nVi var ogs\u00e5 i bryllup i helgen. Til skj\u00f8nne Villa luftslottet. Kjempemorro og jeg har gangsperre i h\u00f8yrefoten etter all dansingen. Danser tydeligvis litt skjevt... fnis\\! \n \nHa en god dag, snuppa\\!\n\n 7. september 2009 kl. 13.56 \n\n\n\n\n\nMin stil sa...\nOj. Gratulerer med den. S\u00e5 heldig du var :) \nKl\u00e6m fra Susanne\n\n 18. september 2009 kl. 18.57 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcfc7a96-c3bd-4c7a-af98-06c644d07f9a"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Annan-motte-Castro-115896b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:59:44Z", "text": "# Annan m\u00f8tte Castro\n\nFNs generalsekret\u00e6r Kofi Annan har m\u00f8tt Cubas sykmeldte president Fidel Castro, skriver avisa Juventud Rebelde.\n\nNTB\n\n 15. sep. 2006 22:31 \n\nAvisa trykket fredag et bilde hvor Annan tar den cubanske presidenten i h\u00e5nden p\u00e5 sykehuset hvor Castro ligger innlagt.\n\nAnnan kom torsdag til den cubanske hovedstaden Havanna i forbindelse med m\u00f8tet i Bevegelsen av alliansefrie stater som p\u00e5g\u00e5r denne uken.\n\n\u2013 Den cubanske presidenten og FNs \u00f8verste representant utvekslet synspunkter om betydningen av m\u00f8tet til de alliansefrie statene og andre viktige internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l, skriver Juventud Rebelde.\n\nCastro gjennomgikk en operasjon i slutten av juli p\u00e5 grunn av bl\u00f8dninger i mageregionen, og han har siden g\u00e5tt ned 18,5 kilo. If\u00f8lge sine medarbeidere er han n\u00e5 blitt s\u00e5 bra at han gir sine ordrer over telefon.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5144a20-33cf-4c5f-839f-d1f1f85bb1be"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Trump-vil-gjenoppbygge-tvillingtarnene-454037b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:53:22Z", "text": "# Trump vil gjenoppbygge tvillingt\u00e5rnene\n\nHans Marius Tonstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:14\n\nPublisert: 18.mai.2005 23:23\n\n \nEntrepren\u00f8r og TV-kjendis Donald Trump laserte onsdag ideen om \u00e5 gjenoppbygge tvillingt\u00e5rnene og kom med harde utfall mot de offisielle planene om Freedom Tower p\u00e5 Ground Zero.\n\nTrump sa p\u00e5 en pressekonferanse onsdag at Freedom Tower \"er det verste stykke arkitektur jeg har sett\". Grunnsteinen for Freedom Tower ble lagt allerede i fjor sommer, men p\u00e5 grunn av kritikk mot sikkerheten p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 en redesign. Guvern\u00f8r George Pataki sier den nye designen vil bli vist frem i slutten av juni. Men Donald Trump \u2014 som selv har f\u00e5tt mye kritikk for sine prangende bygninger - er ikke n\u00e5dig n\u00e5r han kaller Freedom Tower et \"skjelett\". Trump sier hans forslag til et alternativt byggverk kommer som resultat av den siste utsettelsen. The Wall Street Journal skrev nylig i en leder at Donald Trump var den perfekte mannen for jobben. \"Vi \u00f8nsker \u00e5 stjele et kjent utsagn fra Herr Trump og si til Guvern\u00f8r Pataki, borgermester Mike Bloomberg og til hele teamet bak gjenoppbyggingen som har sviktet byen, staten og nasjonen i dette viktige oppdraget: Dere har sparken\\!\" Donald Trump, som ikke har noen offisiell rolle i de nye WTC-planene, sa p\u00e5 pressekonferansen at det ene t\u00e5rnet p\u00e5 566 meter ville bli verdens h\u00f8yeste bygning. - Jeg har bare overtalelsens makt, men den kan enkelte ganger v\u00e6re sterk, sa Trump. Han understreket at dette ikke var en gimmick.\n\n\u2014 Dette har ikke noe med \u00e5 sette Trump p\u00e5 toppen \u00e5 gj\u00f8re. Planene Trump var med \u00e5 vise frem onsdag, viste bygninger som lignet sv\u00e6rt mye p\u00e5 bygningene som raste 11. september 2001. - Vi burde bygge en h\u00f8yere, sterkere og vakrere versjon av World Trade Center. Det er dette folk vil ha, sa Donald Trump.\n\n\n\nDonald Trump tordnet mot Freedom Tower da planene for Twin Towers II ble lansert.\n\n\n\nDet ene t\u00e5rnet p\u00e5 566 meter skal bli verdens h\u00f8yeste bygning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64c9b0c3-8894-4e0e-ab6f-2c908d575bc6"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g198554-d1200235-Reviews-or10-Gastehaus_Pension_Zeranka-Ruhpolding_Upper_Bavaria_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:42:03Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n\"U can never find a better one than this\\!\"\n\nAnmeldt 18 april 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om Gastehaus-Pension Zeranka\n\nAdresse: Lohen 7, 83324 Ruhpolding, Bayern, Tyskland \n\nBeliggenhet: Tyskland \\> Bayern \\> Upper Bavaria \\> Ruhpolding\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0675 - kr\u00a01\u00a0079 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Gastehaus-Pension Zeranka 3\\*\n\nAntall rom: 8\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Hotels.com, Priceline, Travelocity og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Gastehaus-Pension Zeranka. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b59d3b1-7794-47f7-bf37-e14505dae411"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article467687.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00428-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:39:51Z", "text": "# Nimbus 365 Coup\u00e9\n\n## Turb\u00e5tmesteren\n\n### Fast aksel er ikke historie. Nimbus er tilbake med en ny turb\u00e5tklassiker.\n\n\n\nFrederik Finnes\n\nOppdatert 4.6.09\n\nPublisert 4.6.09\n\n\n\n \nNimbus 365 Coup\u00e9 VP D6-370 \u00a9 Finnes, Fredrik\n\nI en t\u00e5kete skj\u00e6rg\u00e5rd utenfor G\u00f8teborg f\u00e5r jeg et klart svar: Fast aksel tilh\u00f8rer ikke historieb\u00f8kene. 365 g\u00e5r usedvanlig lett i sj\u00f8en, og bak det gjennomf\u00f8rte, gr\u00e5fargede dashbordet har jeg en kj\u00f8ref\u00f8lelse og en sittekomfort jeg ikke tidligere har smakt p\u00e5 i en akselb\u00e5t i denne st\u00f8rrelsen. Riktignok er det ingen grov sj\u00f8 \u00e5 teste seg frem i, men indisiene er klare nok: Det stive og lette, vakuuminjiserte skroget er solid og stumt, og takket v\u00e6re et fokus p\u00e5 l\u00f8ft i b\u00e5ten har 365 tilstrekkelig med chines til \u00e5 flyte tilsynelatende uanstrengt i alle fartsomr\u00e5der, spesielt ved toppfarten p\u00e5 dr\u00f8ye 25 knop.\n\nMest p\u00e5fallende er st\u00f8yniv\u00e5et: Ingen sjenerende vibrasjoner; ingen br\u00f8l eller enerverende banking fra den seksylindrede, 370 hk dieselmaskinen der bak. Ved toppfart viser st\u00f8ym\u00e5leren beskjedne 76,7 dBA - ikke s\u00e5 langt unna stillheten i en personbil p\u00e5 motorveien.\n\n**Lyst og lekkert**\n\nSvenskene finner p\u00e5 ingen m\u00e5te opp hjulet p\u00e5 nytt n\u00e5r det kommer til innredningen. Nimbus 320 Coup\u00e9 har v\u00e6rt en salgssuksess de siste \u00e5rene, s\u00e5 det gjelder \u00e5 ikke vike s\u00e5 mye fra de velpr\u00f8vde ingrediensene. Likevel fremst\u00e5r b\u00e5ten som ny og moderne p\u00e5 flere m\u00e5ter - styrehuskonseptet er finpusset og forbedret i flere ledd for \u00e5 utnytte plassen maksimalt og for \u00e5 tilltale selv den mest innbitte skeptiker til lukkede b\u00e5ter.\n\n**Smart**\n\nNimbus har fire faste k\u00f8yeplasser, fordelt p\u00e5 en ryddig og innholdsrik kapteinslugar i front, og en babordplassert midtkabin med tversg\u00e5ende dobbeltk\u00f8ye. To personer kan ogs\u00e5 overnatte i sofa+bord-l\u00f8sningen oppe i salongen, men for turens del blir det noe trangt n\u00e5r seks personer skal middagserveres rundt bordet.\n\nBaderommet er elegant og enkelt \u00e5 holde rent, samt utstyrt med et dusjkabinett med svingd\u00f8r. Her finner vi en annen liten detalj som b\u00f8r fikses: For de h\u00f8yeste blant oss blir dusjen for lav under taket, noe som krever en praktisk sitteplate i siden.\n\n**Godt utgangspunkt**\n\nNimbus har \u00e5penbart samlet alle sine kloke hoder i en fellesdugnad f\u00f8r de satte i gang med 365 Coup\u00e9. Her har alle ledd jobbet sammen for \u00e5 skape en velkj\u00f8rende og velinnredet b\u00e5t, noe som betyr at man slipper s\u00e5 mange barnesykdommer og justeringer i ettertid. Men noe vil det alltid v\u00e6re, og etter v\u00e5r mening har Nimbus en liten jobb \u00e5 gj\u00f8re med ripa, som blir for smal for \u00e5 v\u00e6re en trygg terskel ved om bord og avstigning. Noe sier meg at de fleste detaljer er fikset f\u00f8r b\u00e5tsesongen tar til for fullt.\n\n**Tekniske data**\n\nMerke og modell: Nimbus 365 Coup\u00e9\n\nPris, kr: fra 2 610 000\n\nMotormerke og type: VP D6-370\n\nMotoreffekt, hk/kW: 363 hk\n\nProduksjonsland:Sverige\n\nLengde (LOA), m:10,97 m\n\nBredde, m:3,45 m\n\nDypgang, m:1,18 m\n\nByggemateriale:GAP\n\nVekt uten motor, kg:-\n\nVekt med motor, kg:6380 kg\n\nNyttelast, kg:-\n\nCE kategori:B\n\nAnt. personer-\n\nSoveplasser:4 + 2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ead43a37-3397-41ec-8273-b54ce6cd5eba"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nuernberg-Movenpick-Hotel-Nuernberg-Airport.93498.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00428-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:32:48Z", "text": "### Verdt \u00e5 vite\n\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Movenpick Hotel Nuernberg Airport i N\u00fcrnberg (Nordstadt), er du rett i n\u00e6rheten av Stadtpark og Nuremberg Schloss. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Neunhof-herskapshus og Tiergartnerplatz.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 150 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Rommet har seng med Select Comfort-madrass. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av de mange rekreasjonsfasilitetene, som blant annet en badstue, et treningssenter og sykler til leie. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i N\u00fcrnberg? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 2368 kvadratfot (220 kvadratmeter), blant annet m\u00f8terom. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n 8.7 \"Sv\u00e6rt bra velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n \n 8.5 \"**85%** var sv\u00e6rt forn\u00f8yde med badstuen.\"\n\n 8.6 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 10.0 \" **100%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.1 \"**91%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n 7.8 \"Rommene er fine.\"\n \n 8.1 \"**81%** sa at sengene var komfortable.\"\n vurdering fra \n The cleanlines and comfort of the room.....the service; the room service was excellent...the spaciousness of the room The waater for the shower was not hot enough...but that is a minor thing\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n vurdering fra \n Very nice new decor. Very \"green\" to include the energy saving bulbs. Clean and comfortable room. Good breakfast to start the day. I always stay at Movenpick and will continue to do so. Water kettle needed an anti-calk treatment. No way to bolt the door from the inside (we stayed in room 5433)\n vurdering fra \n Services are very good. It took only a few minutes to check in and out, everything was in orden. The room service is excellent, we've got the ordered meal within 10 minutes. Breakfast is fine.\n Vurdert apr 2007 av Anonymt\n\n-----\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59a3f166-7474-4991-b98e-069f5e0822a3"}
{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2016/01/fra-vegg-til-vegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00420-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:00Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## s\u00f8ndag 10. januar 2016 \n\n### Fra vegg til vegg\n\nJula er stort sett pakket ned og bordet er stort sett dekket. Det mangler fortsatt servietter og blomster, men jeg har en klar formening om hva jeg skal kj\u00f8pe. Jeg m\u00e5tte tenne lys i noen av glassene for \u00e5 sjekke om det ble slik jeg hadde tenkt. \u00a0Enda et element ligger klar p\u00e5 gulvet for opphenging i taket. \n\n\n\n \nDenne gangen er langbordet forlenget med 130 centimeter. Det betyr at bordet g\u00e5r fra vegg til vegg. Det inneb\u00e6rer litt ekstra planlegging n\u00e5r det gjelder servering av mat og skjenking av drikke, men vi har gjort det f\u00f8r og det g\u00e5r helt greit. 28 til bords er veldig stas.\n\n kl. 20.58 \n\n1. \n \n Fru Tunheim10. januar 2016 kl. 21.14\n \n Heldige deg som kan dekke til s\u00e5 mange og s\u00e5 delikat som det blir n\u00e5r du har likt servise ogs\u00e5.\n \n 1. \n \n \u00c5shild10. januar 2016 kl. 21.46\n \n Ja, jeg har akkurat 28 like dekketallerkener. Hadde ikke behov for s\u00e5 mange da jeg kj\u00f8pte dem i 2003 p\u00e5 billigbutikken BIG, men tenkte jeg ville angre hvis jeg ikke gjorde det. \u00c5ret etter gikk butikkjeden konkurs. \n \n Det er luksus \u00e5 kunne dekke til s\u00e5 mange, og kunne gj\u00f8re det mange dager f\u00f8r.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "460cc5ad-27ce-419b-b95d-48e47391afd3"}
{"url": "https://dk.pinterest.com/explore/toiletborde/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:24:08Z", "text": "\n\n\n\n### PAX Wardrobe, white stained oak effect\n\nWhen it comes to styling your hair or applying make-up, proper lighting is key. Mounting wall lamps, like MUSIK, on either side of your mirror will give you a good, even light while minimizing glare and shadows.\n\n*920*\n\n*158*\n\n#### IKEA USA\n\n\n\n**Gem\n\nF\u00e5 flere oplysninger p\u00e5 viealacampagne.blogs.marieclairemaison.com\n\n*42*\n\n*5*\n\n#### Maria Nygren\n\nM\n\n\n\nBadev\u00e6relset er indbydende med masser af lys gennem det matterede vindue med de sp\u00f8jse wallstickers 'Light Bulb' fra Ferm Living. Gulvfliserne er fra Flisegalleriet, de hvide toiletborde fra Kartell, mens vasken er fra Villeroy...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "237e5217-0c7b-4b54-b0d3-ad44e4674246"}
{"url": "https://www.intersport.no/produkt/157655003/helly-hansen-skagen-lite-jakke-dame", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:29:17Z", "text": " HELLY HANSEN\n\nHelly Hansen Skagen Lite Jakke til dame er en av Helly Hansen sine beste jakker for kystseiling. Med det beskyttende, men likevel lette Helly Tech\u00ae-materialet og over 135 \u00e5rs erfaring som inng\u00e5r i konstruksjonen og designen, gir denne jakken god beskyttelse og komfort.\n\nSKU\\# 157655003\n\n - Designet for full beskyttelse p\u00e5 sj\u00f8en\n - Perfekt for r\u00f8ffe dager p\u00e5 sj\u00f8en\n - For deg som vil ha det beste til sj\u00f8bruk\n - Tapede s\u00f8mmer, stormklaff gir deg beskyttelse\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nDine opplysninger:\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0204b405-aab6-4f5a-8299-9c85366021c0"}
{"url": "http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/meieribibliotek/meierileksikon/melk/sotmelk/sotmelk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:09Z", "text": "# S\u00f8tmelk\n\n\n\nS\u00f8tmelk omfatter melk som ikke er syrnet. All s\u00f8tmelk er pasteurisert, og alle, unntatt skummet melk, er homogenisert. Produktene har ulik fettprosent og noen har blitt tilsatt smak. Det finnes et bredt spekter av melk til drikke og matlaging b\u00e5de med og uten laktose.\n\n\n\n## Ekstra lett melk\n\n## Skummet melk\n\n## Smaksatt melk\n\n - Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kj\u00f8tt, fisk, melk, ost eller et egg. \n - Kalsium Kalsium Bidrar til \u00e5 opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfr\u00f8 med skall. \n - Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt br\u00f8d, kj\u00f8tt, innmat og belgfrukter. \n - Vitamin B\u2082 Vitamin B\u2082 Kalles ogs\u00e5 riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kj\u00f8tt og fet fisk. \n - Vitamin B\u2081\u2082 Vitamin B\u2081\u2082 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kj\u00f8tt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg. \n - Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4072325-0530-45aa-b959-3bfb9cd80be3"}
{"url": "http://www.taize.fr/no_article4805.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00420-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:18:22Z", "text": "# En uke i Taiz\u00e9\n\nDenne korte filmen p\u00e5 15 minutter viser raske trekk Taiz\u00e9s historie og forteller om de ukentlige m\u00f8tene for ungdommer. \n \nVideoen er tilgjengelig med lydspor p\u00e5 dvd p\u00e5 f\u00f8lgende spr\u00e5k: engelsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, svensk, nederlandsk, polsk, kroatisk og litauisk. Se B\u00f8ker, CDer, video for hvordan den kan bestilles i forskjellige land.\n\n### Daglig bibeltekst.\n\nL\u00f8r, 10 Desember\n\nLegg vinn p\u00e5 \u00e5 bli st\u00e5ende for Gud med fred. Og Herrens t\u00e5lmod skal dere se som en mulighet til frelse.\n\n2 Pet 3:14-18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e336f30-1f0c-4e95-bf87-df0736d3edac"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nar-fingrene-blir-lange-51517b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:50:37Z", "text": "# N\u00e5r fingrene blir lange...\n\nUnder \u00e5rets julehandel vil det bli stj\u00e5let varer for 385 millioner kroner. I Hordaland og Sogn og Fjordane vil tyver forsyne seg for 47,3 millioner, viser beregninger.\n\nDag Idar Tryggestad\n\n 28. nov. 2003 06:00 \n\n - Utlendinger er i flertall. De siste ukene har politiet i Bergen avsl\u00f8rt flere tyver som jobber i nettverk. Men den innf\u00f8dte vestlending er ogs\u00e5 langfingret.\n\n - Utro ansatte i v\u00e5re to fylker vil stjele varer for 19,3 mill. bare i desember. Bergen Storsenter intensiverer n\u00e5 jakten p\u00e5 tyver og sender 600 ansatte p\u00e5 kurs.\n\n\u2014 Det er mest kosmetikk og undert\u00f8y det g\u00e5r i. Og da helst de store damest\u00f8rrelsene, sier butikksjef Mona Starefoss, og tillater seg \u00e5 le litt.\n\nMen hverdagen er slettes ikke noe \u00e5 le av. Den store KappAhl-butikken p\u00e5 Bergen Storsenter som hun er sjef for er et yndet m\u00e5l for frekke tyver. Her m\u00e5 betjeningen vokte verdiene som hunder.\n\n\u2014 Jeg tror vi anmelder tyveri minst annenhver dag. For oss utgj\u00f8r svinnet et par prosent av omsetningen, forteller butikksjefen.\n\n**Rapper for millioner**\n\nButikken er ikke i noen s\u00e6rstilling p\u00e5 senteret. Her stjeles det fra alle, og i urovekkende mengder. Under mange juletr\u00e6r vil det ligge gaver som ikke er betalt p\u00e5 vanlig vis i \u00e5r. Julestria er h\u00f8ysesong for butikktyveri.\n\nN\u00e5 tar butikkene opp kampen. Starefoss og hennes kolleger p\u00e5 Bergen Storsenter skal p\u00e5 ny\u00e5ret p\u00e5 kurs for \u00e5 l\u00e6re seg hvordan tyver kan avsl\u00f8res.\n\n\u2014 Det stjeles for flere millioner bare p\u00e5 v\u00e5rt senter i l\u00f8pet av et \u00e5r. Vi har alt satt i verk mange tiltak, men kurset vil forh\u00e5pentlig gj\u00f8r oss enda flinkere til \u00e5 avsl\u00f8re tyver, sier senterdirekt\u00f8r Ingunn B. Hansen.\n\nF\u00f8rst skal senterkollegene p\u00e5 skolebenken, s\u00e5 blir det praktisk \u00f8ving i butikkene.\n\n\u2014 Vi kommer til \u00e5 kj\u00f8re en del fiktive tyverier for \u00e5 vise betjeningen hvordan de som stjeler jobber, forteller Hansen.\n\n**\u00abAlle\u00bb stjeler**\n\nInne i KappAhl-butikken er det godt med kunder spredt over et stort areal. Hva den enkelte holder p\u00e5 med bak klesstativer eller i pr\u00f8verom, er sannelig ikke godt \u00e5 holde \u00f8ye med.\n\n\u2014 Du kan ikke se hvem som er tyv. Ofte er det de som er vennlige og som vi bruker mye tid p\u00e5 som stjeler. De f\u00e5r oss gjerne til \u00e5 ringe etter varer, og s\u00e5 nytter de anledningen til \u00e5 stjele, forteller Mona Starefoss.\n\n\u2014 Det er veldig skuffende n\u00e5r vi s\u00e5 tar dem.\n\nButikksjefen tror b\u00e5de hun og kollegene har mye \u00e5 l\u00e6re av et tyverikurs.\n\n\u2014 I v\u00e5r butikk har vi erfart at det er viktig \u00e5 holde orden. Da er det enklere \u00e5 f\u00f8lge med om varer forsvinner. Men det er sikkert mye vi kan l\u00e6re, sier hun.\n\nSenterdirekt\u00f8ren nikker.\n\n\u2014 Vi har hatt et klart fokus p\u00e5 tyverier lenge, og har b\u00e5de uniformerte og sivilkledde vektere som patruljerer p\u00e5 senteret. Men problemet er s\u00e5 stort at vi m\u00e5 bli enda flinkere. I dag bruker senteret tre millioner. N\u00e5 satser vi enda mer.\n\n**Tatt etter raid**\n\nDenne uken fikk syv butikker p\u00e5 senteret erfare hvor effektive de proffe tyvene er. I l\u00f8pet av noen f\u00e5 timer greide en 25 \u00e5r gammel mann fra Libya \u00e5 stjele med seg kl\u00e6r for 17.000 kroner.\n\nMannen leide en oppbevaringsboks som han puttet varene i etter hvert som han stjal dem. Mannen ble f\u00f8rst avsl\u00f8rt da han ble tatt for tyveri p\u00e5 Kl\u00f8verhuset.\n\n\u2014 Utlendinger er i flertall blant tyvene. Det er ogs\u00e5 dem som opptrer organisert. Men ellers er det b\u00e5de kriminelle og fine bergensfruer som tas hos oss. Det er folk i alle aldrer, forteller Hansen.\n\nGjennom en lang karriere i varehandelen har hun h\u00f8rt mange tapre fors\u00f8k fra tyver som famler etter en unnskyldning.\n\n\u2014 Alle som blir tatt for stjeling blir anmeldt. N\u00e5r barn tas kontakter vi foreldrene. Dessverre er det ikke alle som reagerer slik vi hadde h\u00e5pet, sier senterdirekt\u00f8ren.\n\nPS\\! Den eldste tyven som er tatt p\u00e5 Bergen Storsenter er en 84 \u00e5r gammel kvinne...\n\n\n\nP\u00c5 VAKT: Dameundert\u00f8y og kosmetikk er yndete m\u00e5l n\u00e5r u\u00e6rlige sjeler sl\u00e5r til mot KappAhl-butikken p\u00e5 Bergen Storsenter. Da er det viktig at b\u00e5de butikksjef Mona Starefoss og betjeningen er p\u00e5 vakt. - Vi bruker egne, sivile vektere n\u00e5r det topper seg, sier Starefoss.\\FOTO: JAN M. LILLEB\u00d8\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "549a1b82-8b18-46c4-8654-c15c014ef640"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1158259-Er+fl%C3%B8rting+n%C3%B8dvendig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:29:15Z", "text": "# Er fl\u00f8rting n\u00f8dvendig?\n\n (mann 27 \u00e5r fra Hordaland) on. 20 jan. 17:27 Privat melding \n\nHvis man er interessert i noen og h\u00e5per p\u00e5 noe mer, er fl\u00f8rting et \"must\"?. Jeg fl\u00f8rter aldri. For meg er det bare kleint og p\u00e5tvunget, og jeg foretrekker \u00e5 bare snakke naturlig, slik som med en venn. Alts\u00e5 om felles interesser og lignende. Men blir man da betraktet mer som KUN en venn enn kj\u00e6restemateriale? Eller som at man ikke er interessert? Hva sier dere jenter/kvinner, blir det rart uten fl\u00f8rting?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 20 jan. 17:31 \n\nDet er en form for fl\u00f8rting \u00e5 gi ektef\u00f8lte, anstendige komplimenter, s\u00e5 ja. Svaret er ja. Jeg kan spillet til fingerspissene, men jeg spiller ikke.\n\nJeg fl\u00f8rter sjeldent \u00e5 det tror jeg er veldig dumt \u00e5 ikke gj\u00f8re, g\u00e5r rett i vennefella hver gang. \nLitt fl\u00f8rting er viktig tror jeg s\u00e5 dama skj\u00f8nner at du er litt ivrig :) \n \nBare \u00e5 gi gass fl\u00f8rt i vei :)\n\nUff, men er ikke det \u00e5 v\u00e6re venn det beste fundamentet for et forhold da? Skj\u00f8nner ikke hvorfor det m\u00e5 v\u00e6re enten/eller.\n\nHvis vedhogging, fotball, skiskyting og jobb var eneste temaer, og jeg ikke s\u00e5 noe antydning til fl\u00f8rting ville jeg jo ha forutsatt at vedkommende kun var interessert i vennskap. Det m\u00e5 v\u00e6re noe som hinter om en videre interesse. Komplimenter, dype blikk, ber\u00f8ring, hentydning til noe man skal gj\u00f8re sammen, lett, godmodig erting - noe. \n \nHvordan viser du en jente at du liker henne og vil v\u00e6re mer enn venner?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 20 jan. 17:36 \n\nM\u00e5 nok v\u00e6re en gnist utover vennskap.\n\n@SolCristin \n \nHvordan liker du at en mann skal vise deg at han liker deg?\n\nSolCristin Er det ikke nok indikasjon at jeg vil ha mer enn vennskap at jeg treffer henne p\u00e5 sukker - en DATING nettside? N\u00e5 vil det jo komme til det f\u00f8rste kysset og s\u00e5nt p\u00e5 sikt uansett, men f\u00f8r det s\u00e5 kommer jeg ikke til \u00e5 komme med ber\u00f8ringer osv. nei, det virker un\u00f8dvendig fordi begge vet da at det er et forhold aktuelt, da man traff hverandre p\u00e5 en side beregnet p\u00e5 \u00e5 finne en kj\u00e6reste?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 20 jan. 17:43 \n\nDu ser litt for saklig p\u00e5 det, Bj\u00f8rn. F\u00f8lelser er usaklige. Ikke er de logiske, heller.\n\nJeg personlig trenger at mannen kan fl\u00f8rte litt. Litt ertete og med glimt i \u00f8yet. Fl\u00f8rter mye selv ogs\u00e5. Selv med venner. Det er en del av meg ;)\n\nHovmester det er vel litt forskjellig fra person til person.\n\n@Gitar1982: Jeg skrev jo allerede en god del i mitt forrige svar. Ellers vil nok mye oppmerksomhet, hyppige meldinger og \u00f8nske om \u00e5 treffes, blomster, finne p\u00e5 ting for \u00e5 overraske meg, komme og hente meg \u00e5 ta meg med p\u00e5 ting, og lange gode smil v\u00e6re en god indikasjon. \n \n@Bj\u00f8rn89: Ved \u00e5 treffes her vet hun at du er interessert i en kj\u00e6reste - men hvis du bare snakker om v\u00e6r og vind s\u00e5 vil hun ikke n\u00f8dvendigvis vite at du mener akkurat hun er den rette.\n\n (kvinne 34 \u00e5r fra Akershus) on. 20 jan. 17:49 Privat melding \n\nJeg liker ogs\u00e5 at det blir fl\u00f8rtet. \ud83d\ude0aSelv om man er p\u00e5 en sjekkested og g\u00e5r p\u00e5 date, er det jo ikke gitt at man har kjemi. Hvis det da ikke blir fl\u00f8rtet ville jeg tolket det som at man er i \"vennesonen\".\n\nSkjult ID med pseudonym Piapia on. 20 jan. 17:49 \n\nVenter du p\u00e5 at hun skal ta initiativet ? P\u00e5 et eller annet tidspunkt m\u00e5 jo relasjonen utvikle seg og du fl\u00f8rter aldri, s\u00e5 hvordan skal forholdet f\u00e5 utvikle seg da?\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) on. 20 jan. 17:52 Privat melding \nJa, fl\u00f8rting er n\u00f8dvendig , for at spillet kommer i gang m\u00e5 du vise litt oppmerksomhet, man m\u00e5 ikke spare p\u00e5 komplimenter, men man m\u00e5 aldri si det du ikke virkelig tenker...\n\nSolCristin Jeg snakket vel i utgangspunktet om \u00e5 treffes her p\u00e5 sukker ja. Men s\u00e5 m\u00e5 det n\u00e5 sies at om en singel mann ber en singel dame ut p\u00e5 kaffe/middag/hva som helst, s\u00e5 er det vel ikke akkurat fryktelig sannsynlig at det er kun vennskap han er ute etter :P\n\nPiapia \nNei, forventer ikke at hun skal ta initiativet, jeg forventer at siden begge er p\u00e5 en datingnettside og om man f\u00f8ler man kommer godt overens og begge har det g\u00f8y/interessant, at det ganske naturlig g\u00e5r over i et f\u00f8rste kyss av seg selv etter et par dates, og s\u00e5 videre etter det, for det er vel det man i utgangspunktet er ute etter? Fl\u00f8rting og komplementer f\u00f8les s\u00e5.... p\u00e5tvunget. Helt stikk motsatt av hvordan jeg vanligvis er.\n\nTakk for svar til alle forresten, jeg vet jeg ikke virker s\u00e6rlig positiv i mine responser, men det er vel fordi jeg ikke liker det jeg h\u00f8rer :P Om det er slik at det er noe de fleste er ute etter s\u00e5 f\u00e5r jeg vel derimot bare akseptere det og bite i det sure eplet. Eller vente til jeg finner noen som tenker som meg da, noe som er mer realistisk\\!\n\np\u00e5tvunget? oh nei oh nei....jenter liker fl\u00f8rting og komplimenter, ikke spar p\u00e5 det...men dette er naturligvis bare min personlig synspunkt...:-)\n\nSvaret er ja, fl\u00f8rting er n\u00f8dvendig. Men det trenger jo ikke v\u00e6re s\u00e5nn voldsomt, men s\u00e5nn som @SolCristin sa, det er gode eksempler. \nN\u00e5r dere m\u00f8tes m\u00e5 du vise interesse hvis du vil noe mer. Hvis praten g\u00e5r lett og dere har det hyggelig og du da ikke fl\u00f8rter, da blir du fort satt i vennesonen.\n\n@Bj\u00f8rn89. Jeg skal fortelle deg en liten historie. Det var en gang en gutt og en jente som m\u00f8ttes. Etter noen dager begynte gutten \u00e5 g\u00e5 til der hvor jenta var og spiste matpakken sin. Hver dag i fire m\u00e5neder. De gikk p\u00e5 kino,p\u00e5 restaurant, han bar vesken hennes, hjalp henne \u00e5 flytte. Men ingenting skjedde. Etter fite m\u00e5neder. Til slutt inviterte hun ham med til noe hun visste han hatet, ferie p\u00e5 Gan Canaria. P\u00e5 felles soverom. Han sa ja. Men i tiden f\u00f8r reisen skjedde det fortsatt ingenting. \n \nVille du tolket det som fl\u00f8rting eller ikke?\n\nCathrine81 Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke fatter den logikken i det hele tatt. Du har det \"lett og hyggelig\", men fordi han ikke fl\u00f8rtet med deg s\u00e5 ble det uaktuelt med noe annet enn vennskap? Jeg kommer aldri til \u00e5 forst\u00e5 meg p\u00e5 folks tankegang.\n\n@ for..... skrivefeil. Det skulle selvsagt v\u00e6rt fire m\u00e5neder ikke....\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 20 jan. 18:11 \n\nN\u00e6h....jeg kan ikke \u00e5 fl\u00f8rte...\n\nSkjult ID med pseudonym lillemor on. 20 jan. 18:14 \n\n@Bj\u00f8rn89 hvis du m\u00f8ter den rette som f\u00e5r fj\u00e6rene til \u00e5 bruse, stjeler nattes\u00f8vn og f\u00e5r hjertet til \u00e5 sl\u00e5 fortere enn du aner - da kan det hende du automatisk og naturlig kommer til \u00e5 fl\u00f8rte. Kanskje til og med uten at du er klar over det selv. \u00c5 fl\u00f8rte og gi komplimenter er en del av kj\u00e6rlighets spillet. Uten fl\u00f8rt forsvinner du inn i vennesonen, enkelt og greit\ud83d\ude1c\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa on. 20 jan. 18:14 \n\nBj\u00f8rn89, du m\u00e5 vise at du er litt ivrig etter henne, ellers kan suppa kj\u00f8lne. Det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye eller overdrevent, men bare litt, s\u00e5nn at hu skj\u00f8nner at du synes hun er spennende. Det at dere treffes p\u00e5 sukker er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5nn at hu tror du er kjempeivrig etter henne, da det ogs\u00e5 er mange useri\u00f8se her inne. Er noe med \u00e5 vise interesse og skille seg litt ut av mengden ogs\u00e5 :)\n\n (mann 27 \u00e5r fra Hordaland) on. 20 jan. 18:15 Privat melding \n\n@SolCristin Det er forskjell p\u00e5 det \u00e5 ikke fl\u00f8rte og det \u00e5 aldri ta noen steg i det hele tatt. Jeg ber dem jo ut p\u00e5 date og lignende, og det hadde aldri falt meg inn \u00e5 g\u00e5 fire m\u00e5neder uten \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 et f\u00f8rste kyss heller. Jeg forst\u00e5r jo at hvis man treffer noen ute i det vanlige liv s\u00e5 m\u00e5 man gi NOEN indikasjon p\u00e5 hva man vil og ta noen steg. \n \nLa meg heller si deg hvordan jeg tolker det som naturlig: La oss si for argumentet sin skyld at jeg treffer noen utenfor sukker og har kjent henne vagt en stund. Jeg ber henne ut p\u00e5 kaffe. Det g\u00e5r flott. S\u00e5 tar jeg kanskje \u00e9n date til med noe vanlig der vi bare snakker normalt for \u00e5 se hvordan vi passer sammen i dagliglivet. S\u00e5, om det blir en date tre, kommer jeg til \u00e5 si at jeg liker henne, syns hun er veldig tiltrekkende(eller andre synonymer for det), og mest sannsynlig sp\u00f8rre om hun ville hatt noe imot om jeg kysset henne. F\u00e5r jeg et \"ja\" s\u00e5 gj\u00f8r jeg det, og s\u00e5 h\u00e5per jeg ting utvikler seg naturlig etter det. F\u00e5r jeg et \"nei\", da var det triste greier, men det f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re.\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Hordaland) on. 20 jan. 18:18 Privat melding \n\n@Bj\u00f8rn89 \nDet er jo ikke gitt at selv om man finner noen man liker p\u00e5 sukker at s\u00f8t musikk oppst\u00e5r n\u00e5r man treffes. Hvis du da f\u00f8ler at du liker personen mer enn en venn s\u00e5 er fl\u00f8rting, for meg i hvertfall, viktig for \u00e5 f\u00e5 frem at her er det noe mer. \n\u00c5 si rett ut, jeg liker deg vil du treffes igjen, kan kanskje bli litt voldsomt for noen. Da er fl\u00f8rting en myk og rolig m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 frem litt \"spenning\" mellom to personer. \nJeg kjenner ingen jenter som ikke liker \u00e5 bli fl\u00f8rtet med.\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) on. 20 jan. 18:18 Privat melding \n@Bj\u00f8rn89: Det h\u00f8rtes ikke s\u00e5 galt ut :-)\n\nSkjult ID med pseudonym colargol on. 20 jan. 18:21 \n\nHvis du trenger \u00e5 sp\u00f8rre om \u00e5 f\u00e5 kysse henne s\u00e5 tenker jeg at det blir veldig kleint. Er jo der fl\u00f8rtingen kommer inn. Man \"vet\" om det er riktig med et kyss.. \ud83d\ude0a\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) on. 20 jan. 18:21 Privat melding \n@Bj\u00f8rn89: Bortsett fra at jeg antagelig hadde blitt flau hvis en gutt hadde spurt om \u00e5 f\u00e5 kysse meg - det kommer vanligvis naturlig uten at de direkte sp\u00f8r. :-)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) on. 20 jan. 18:23 Privat melding \n\n@Bj\u00f8rn89, jeg m\u00e5tte bare smile litt n\u00e5r jeg leste: jeg sp\u00f8r om hun ville hatt noe imot om jeg kysset henne. F\u00e5r jeg et \"ja\" s\u00e5 gj\u00f8r jeg det, og s\u00e5 h\u00e5per jeg ting utvikler seg naturlig etter det.... \ndet er s\u00e5 s\u00f8t sagt ...i gammeldags stil...:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa on. 20 jan. 18:28 \n\nBj\u00f8rn89, du virker jo veldig ordentlig og gentle, det er ikke noe hokuspokus med deg, virker det som :) Jeg tror du bare p\u00e5 f\u00f8le deg frem. Om du f\u00f8ler tiltrekningen, s\u00e5 kommer kanskje fl\u00f8rtingen litt av seg selv? \nOm noen hadde spurt om \u00e5 f\u00e5 kysse meg, hadde jeg antakeligvis ikke hatt s\u00e5 mye annet \u00e5 komme med en et stort \\`fniiiiiiiiiiiiiis\\`:)\n\nJeg vet at \u00e5 sp\u00f8rre om \u00e5 f\u00e5 kysse er litt gammeldags, men det er mest naturlig for meg. \u00c5 bare \"go for it\" er liksom ikke helt min stil, litt innbilsk. Ser ikke p\u00e5 det som kleint personlig.\n\nMindre kleint enn at jeg g\u00e5r for et kyss de ikke vil ha i hvert fall :P\n\n (mann 27 \u00e5r fra Hordaland) on. 20 jan. 18:39 Privat melding \n@colargor Der skal jeg si meg enig, det blir ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sp\u00f8rre om kyss om det er mye fl\u00f8rting involvert, MEN siden det etter min mening drar ned p\u00e5 resten av samtalene s\u00e5pass mye, s\u00e5 foretrekker jeg \u00e5 g\u00e5 uten og heller sp\u00f8rre =) \n \n@Hoppetussa Hadde du smilt og kommet med et fnis hadde jeg nok tatt det som et \"ja\" ;)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) on. 20 jan. 18:39 Privat melding \nDu kan v\u00e6re heldig og finne en kult jenta som tar initiativet selv med \u00e5 kysse deg...hvis du har fl\u00f8rtet litt og gitt komplimenter...hun m\u00e5 i hvert fall vite at du er interessert i henne...\ud83d\ude0a\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) on. 20 jan. 18:41 Privat melding \n\nBj\u00f8rn89: Du kan ha et poeng der. \n \nSukk. Noen ganger savner jeg mine sorgl\u00f8se dager i Spania som 20-\u00e5ring. Man danset, man kysset, og s\u00e5 var man kj\u00e6rester. N\u00e5 virker det jo som om man m\u00e5 ha tre m\u00e5neders dating og to m\u00e5neders - eh - praksis - f\u00f8r man regnes som kj\u00e6rester.\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 20 jan. 18:43 \n\nJa, men ikke fl\u00f8rt till\u00e6rt med inn\u00f8vde fraser. Le, t\u00f8ys og gi komplimenter, da blir det automatisk fl\u00f8rt om det er noe gnist der. Jeg vil ha en kj\u00e6reste som fl\u00f8rter MYE med meg, slik til b\u00e5de helg og hverdags. Likevel er nok jeg en s\u00e5nn type du kanskje rett og slett m\u00e5 sp\u00f8rre om \u00e5 kysse eller snakke veldig direkte til. Jeg tror genuint fl\u00f8rt er fjas til det motsatte er bevist. Jeg tar ikke fl\u00f8rt som invitasjon. Jeg mangler noe i avkodingen der. I tillegg glir jeg intuitivt unna alt for n\u00e6r kontakt. Ikke rart jeg fortsatt er jomfru\\!. S\u00e5nn cirka I hvert fall. Relativt sett.\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa on. 20 jan. 18:44 \n\nBj\u00f8rn89, ja, du har rett i det, at det hadde nok betydd et \"ja\" :)\n\n@Sol...heja for Middelhavet fl\u00f8rting stil....:-)\n\n@kiara ..helg og hverdags fl\u00f8rting er ikke likt? \ud83d\ude31\n\n@Tatiana72: Jeg kan lese spanjoler og italienere og deres fl\u00f8rting som \u00e5pne b\u00f8ker - er aldri i tvil om hvor jeg har dem. Norske menn derimot - Madonna Mia - har noen en manual? En 12-binds?\n\n\ud83d\ude2d \ud83d\ude1e forst\u00e5r ingenting jeg....\n\nDe kommer definitivt i kategorien' jeg elsker dem - men jeg forst\u00e5r dem ikke' :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 20 jan. 18:54 \n\nJeg vet ikke, Tatiana. Har glemt hvordan det er. \ud83d\ude02\n\n@Kiara ...liksom at n\u00e5r det skjer da m\u00e5 du sp\u00f8rre: hva driver du med n\u00e5 ?Fl\u00f8rter du ,eller ....? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 20 jan. 19:00 \n\nOh.. OOHHH... \n \nDette forklarte jo mye siden jeg ikke kan fl\u00f8rte. \nJaja.. Savner den tiden det var nok \u00e5 si at en likte vedkommende. :/ \n \nMen hvis det er slik spillet fungerer s\u00e5 f\u00e5r jeg ta til takke med en masse nye venner da. :P\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 20 jan. 19:01 \n\nNeida\ud83d\ude04 Fl\u00f8rte husker jeg hvordan er. Men jeg husker ikke hvordan det er i et forhold. Jeg bare vil ha en som kan fl\u00f8rte hver dag som en naturlig atferd, ikke bare I helger og ferier. N\u00e5r det gjelder ellers s\u00e5nn ved sjekking skj\u00f8nner jeg n\u00e5r noen fl\u00f8rter med meg, men jeg skj\u00f8nner ikke helt n\u00e5r noen mener noen mer enn fjas med det.\n\nFl\u00f8rting n\u00e5r man alt er i et forhold alt er mer naturlig enn f\u00f8r man er det synes jeg.\n\nHvis du ser godt etter, tar utgangspunkt i stemningen og all ikke verbal kommunikasjon s\u00e5 er min tanke at det skal mye til for \u00e5 \"bomme\" p\u00e5 om det er riktig med kyss.. En kan f\u00f8le seg frem og tenke etter hvordan det har g\u00e5tt fra begynnelsen. N\u00e6rhet, sittestilling, ber\u00f8ring av hender, ingen av dere har helt lyst \u00e5 avslutte, ler av hverandres humor osv. For min del kommer de f\u00f8rste kyss ganske av seg selv.. Tror ikke jeg har spurt noen siden 4. klasse liksom., ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 20 jan. 19:21 \n\n@Bj\u00f8rnar \nDet skj\u00f8nner jeg ikke helt. For jeg kan ikke se for meg at et forhold kan oppst\u00e5 uten fl\u00f8rting. Det jeg skj\u00f8nner er at man m\u00e5 bli litt trygg p\u00e5 den andre eller litt kjent f\u00f8r man greier \u00e5 fl\u00f8rte . Fl\u00f8rt er lettest n\u00e5r man ikke legger noe I det, men litt vanskeligere hvis man har f\u00f8lelser.\n\n@Kiara \n \nAll fl\u00f8rting er alvor. \nVi fl\u00f8rter ikke uten at vi mener noe med det.\n\nSend en lapp. Via en kompis. \"Vil du v\u00e6re dama mi?\" \nGjerne med kryssboks for ja eller nei. \n \n;)\n\nDet er jo s\u00e5 kult og ha noen du kan fl\u00f8rte med\\! Lure frem et smil og en liten ber\u00f8ring\\! \nBare \u00e5 ta det frem\\! Trenger ikke v\u00e6re mye, lite smil og et frekt blikk\\! Holder lenge :)\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 20 jan. 19:44 \n\n@Budda \nN\u00e5r du sier det, s\u00e5 mener jeg \u00e5 ha l\u00e6rt en gang at menn tror fl\u00f8rt betyr at damer vil ligge med dem. \ud83d\ude31 Mens damer bare tror menn er hyggelige, og er det selv oss.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 20 jan. 19:51 \n\nBj\u00f8rn: Bare dra ned buksa og vis dem utstyret. De tar hintet. Stol p\u00e5 Onkel H.\n\n@Kiara \nDet er helt riktig. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccfd1ac8-691d-4d1f-8349-9cfe37cfb6c5"}
{"url": "http://brocante-antique.blogspot.com/2013/04/jeg-pakker-flyttelass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:11Z", "text": "Antikk, brukt, gjenbruk, interi\u00f8r, h\u00e5ndarbeid, restaurering av m\u00f8bler, oppussing, hus i Frankrike - og ditt og datt....\n\n## fredag 19. april 2013\n\n### Jeg pakker flyttelass\n\n\\- ja for i morgen og s\u00f8ndag er det nemlig marked p\u00e5 Eidsvoll Verk igjen\\! \u00a0Det regner hos oss i dag - s\u00e5 gjett om jeg er glad for at jeg har plass inne i Stallg\u00e5rden\\!\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Anno 192419. april 2013 kl. 10.29\n \n Skulle \u00f8nske jeg skulle p\u00e5 marked i helgen\\! S\u00e5 mye vakkert porselen du har\\!\\! Fasan m\u00f8nsteret p\u00e5 det store serveringsfatet er s\u00e5 nydelig\\!\\! Jeg har noen sk\u00e5ler i samme bl\u00e5farge som det:)) \n Ha en herlig fredag\\! Klem\n \n2. \n \n Tre Engler19. april 2013 kl. 13.19\n \n S\u00e5 g\u00f8y med marked:) \n Mye flott du har med deg:) \n Ha en herlig helg \n Klem Merete\n \n3. \n \n Husmannsplassen i Hidlesundet20. april 2013 kl. 09.08\n \n Tenk \u00e5 f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 pakke ut av bilen da dere kom fra Frankrike\\!\\! S\u00e5 mange spennende ting\\!\\! \n Lykke til p\u00e5 markedet. Salget g\u00e5r nok str\u00e5lende\\! \n \n Smil og klem fra Hj\u00f8rdis\n \n4. \n \n Nostalgia20. april 2013 kl. 18.06\n \n Kjekt med marked og du selger jo s\u00e5 mye flott \\!\\!\\! Tvi tvi i morgen :-) \n (Jeg kj\u00f8pte nok skjermbrettet p\u00e5 antikkmarkedet ja, klarte ikke \u00e5 g\u00e5 ifra :-))\n \n## Vi to\\!\n\n \nSammen klarer vi det meste\\!\n\n## Takmaleri fra Vatikanet\n\n## To gode venniner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2afb7698-a17a-40e0-a179-91be132976a7"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/oslofolk-kok-vannet/61872397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:34Z", "text": "\n\n# Oslofolk: Kok vannet\\!\n\n\\- Vannet kan v\u00e6re farlig.\n\n16\\. februar 2010 kl. 13.52\n\n# \\- Alle i familien brukte maskinen fra f\u00f8rste dag med stort hell\n\nEn teknisk feil har gjort at udesinfisert vann er blitt sendt ut p\u00e5 nettet i Oslo. Og if\u00f8lge Aftenposten.no gjelder problemet ogs\u00e5 abonnenter i Ski kommune.\n\nFeilen ble oppdaget og utbedret tirsdag morgen.\n\nOslo kommune sier vannet i ledningsnettet etter all sannsynlighet er trygt, men anbefaler likevel koking.\n\n\\- For sikkerhets skyld anbefaler Vann- og avl\u00f8psetaten at det vannet som skal drikkes, gis et oppkok, opplyser kommunen.\n\n#### Kok vann\n\n##### Kommer du til \u00e5 koke vannet de neste dagene? (Avsluttet)\n\nNei\\! (49%)\u00a092\n\nJa\\! (42%)\u00a078\n\nJeg har ikke bestemt meg enn\u00e5.(9%)\u00a017\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \n### Fram til torsdag\n\nAnbefalingen gis i samr\u00e5d med smittevernoverlegen i Oslo kommune og gjelder fram til og med torsdag 18. februar 2010.\n\nVann- og avl\u00f8psetaten p\u00e5peker at det er god kvalitet p\u00e5 vannet som kommer inn til renseanlegget, og det er ikke p\u00e5vist bakterier i pr\u00f8vene fra det s\u00e5kalte r\u00e5vannet den siste uken.\n\n**Dette er ikke f\u00f8rste gang Oslofolk blir bedt om \u00e5 koke drikkevannet**\n\nLes mer p\u00e5 nettsidene til Vann- og avl\u00f8psetaten, som fortl\u00f8pende vil oppdatere publikum. \n\n - oslo kommune\n - Jobb og helse\n - vann\n - smittervern\n - smitte\n - \u00f8konomi\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26ea0594-a84d-4b88-a3a0-69a9e575cdfa"}
{"url": "https://beatesrasteplass.wordpress.com/2007/02/22/humlesnurr-er-selvf%c3%b8lgelig-d%c3%b8d/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:51Z", "text": "En hvil ved kjerreveien\n\n## Humlesnurr er selvf\u00f8lgelig\u00a0d\u00f8d\n\n### februar 22, 2007\n\n\u2013 og spekulasjonene om noe annet klarer jeg ikke helt \u00e5 ta p\u00e5 alvor. Spekulasjonene om Slur derimot, kan jeg jo forst\u00e5, selv om vi i v\u00e5r familie er helt sikker p\u00e5 at Humlesnurr hadde rett som nesten alltid, og at han er all-right. (Man kan vel ikke akkurat kalle Slur god uansett.)\n\n\u00a0\nDet med Slur avgjorde jeg og mannen ganske raskt i l\u00f8pet av noen timer en natt. Og vi er ganske sikre p\u00e5 at vi har rett.\n\n\u00a0\nDet jeg derimot ikke vet noe som helst om er hva som skjer med huset til Harry n\u00e5? Humlesnurr var seekretkeeper. Men n\u00e5 som han er d\u00f8d, er det sannsynlig at dette oppheves. Det vil si at hvem som helst som vet hvor huset er ikke bare kan finne de men kan lede hvem som helst andre dit. Slur er hos Voldemort, og selv om han er p\u00e5 Harrys side s\u00e5 m\u00e5 han late som om han ikke er det. Det vil si at han ikke kan holde hemmelig slike vesentlige ting. \n\n\u00a0\n\n\n### 13 Responses to \"Humlesnurr er selvf\u00f8lgelig\u00a0d\u00f8d\"\n\n februar 22, 2007 at 11:06 pm\n \n Dere Harry Potter fans. For det er det det dreier seg om? Er ganske uvitende om dette, \u2013 nemlig.\n\n2. Avil Says:\n \n \n februar 22, 2007 at 11:45 pm\n \n Eg trur sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 at Snape er god nok. Men Dumbledore m\u00e5 komme attende p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te. Dei g\u00e5r jo igjen i m\u00e5leri og slikt, s\u00e5 me har nok ikkje h\u00f8yrd det siste fr\u00e5 han. \n Eg trur ikkje secretkeeper-greia er det verste. Det er vel hoax-greia som kjem til \u00e5 felle Voldemort. Og kan hende Dumbledore p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te var hoaxa?\n\n3. Beate Says:\n \n \n februar 22, 2007 at 11:53 pm\n \n Genese, ja det handler om den godeste Potter, o gat siste bok er annonsert til sommeren.\n \n Avil, jeg tror du er tullerusk. Det er klart ikke Humlesnurr er hoaxa, om noe levende vesen er det s\u00e5 er det kanskje slangen. Men det m\u00e5 jo skje i p\u00e5 en m\u00e5te som alle involverte er klar over.\n \n Og ja, han henger selvf\u00f8lgelig p\u00e5 veggen, s\u00e5 vi f\u00e5r heldigvis m\u00f8te ham igjen.\n\n4. Karl Anders Says:\n \n \n februar 23, 2007 at 12:25 pm\n \n Harry Potter? Bare tull og fantasi.\n \n Jeg holder meg til mer realistiske historier som Star Trek og Star Wars.\n \n ;\\~)\n\n5. Neppe Says:\n \n \n februar 23, 2007 at 3:39 pm\n \n \u00c4r Slur samma som Snape?\n\n6. Beate Says:\n \n \n februar 23, 2007 at 6:09 pm\n \n Karl \u2013 du var god \u00e5 ha som medsammensvoren p\u00e5 kino, da ingen av oss likte Ringenes Herre-filmen, i alle fall.\n \n Neppe, jepp\\!\n\n7. Droopy Says:\n \n \n februar 24, 2007 at 8:55 pm\n \n Jeg gleder meg til den siste boka, jeg. Etter de f\u00f8rste fire b\u00f8kene brukte jeg mye tid p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 hva som hadde skjedd og hva som ville skje. N\u00e5 har jeg ikke tid til det, s\u00e5 jeg lar v\u00e6re. Jeg rir heller, jeg.\ud83d\ude42\n\n8. Beate Says:\n \n \n februar 25, 2007 at 3:02 pm\n \n Droopy \u2013 jeg og gleder meg\\! Veldig\\!\n\n9. Avil Says:\n \n \n februar 26, 2007 at 10:59 am\n \n \\*saknar Droopy\\*\n\n \n \n februar 26, 2007 at 11:56 pm\n \n Jeg har selvsagt forh\u00e5ndsbestilt siste bok. Professor Humlesnurr ble drept med en direkte Abra Kadabra og var sjansel\u00f8s. Tror du det var avtalt spill mellom Slur og Humlesnurr for \u00e5 lure Voldemort? Det har jeg aldri tenkt p\u00e5 f\u00f8r.\n\n11. Beate Says:\n \n \n februar 27, 2007 at 12:22 am\n \n Hehe, sist s\u00e5 forh\u00e5ndbestilte jeg, men noe gikk galt i bestillingen, og tre b\u00f8ker dukket opp. Puss at vi jo var p\u00e5 ferie og allerede hadde kj\u00f8pt en fjerde. S\u00e5 i \u00e5r bestiller jeg ikke, det blir for dyrt\\!\n \n Ja, jeg tror det var avtalt spill. Om du leser boka igjen, og ser etter, s\u00e5 er det mange ting som tyder p\u00e5 det.\n\n12. frydefull Says:\n \n \n mars 6, 2007 at 10:43 pm\n \n Da tror jeg at jeg m\u00e5 lese boka om igjen.\n\n13. Beate Says:\n \n \n mars 7, 2007 at 12:03 am\n \n Gi lyd n\u00e5r du har gjort det\\! \ud83d\ude42\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "094e438c-b335-440e-8d84-514ce9b1d33e"}
{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/article498334.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:07Z", "text": "Oppdatert 8.9.09\n\nPublisert 8.9.09\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### S\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage Lego-film med telefonen\n\nGenialt vinterferieprosjekt for store og sm\u00e5.\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Rask oppdatering\n\n**+** God kontrast\n\n \n\n**-** D\u00e5rlig lyd\n\n**-** Ingen internettfunksjoner\n\nPlasma er ikke d\u00f8d, i alle fall ikke riktig enda.\n\nPanasonic pr\u00f8ver \u00e5 jevne ut ulempene med plasma fremfor LCD.\n\n**Les ogs\u00e5:** Super flatskjerm p\u00e5 82 tommer. Se bildeserie fra IFA 2009.\n\nP46G10 bruker Panasonics nye NeoPDP-panel.\n\nHer er fosforet og designet p\u00e5 plasmacellene forbedret, for blant annet \u00e5 bruke mindre str\u00f8m.\n\nLikevel sparer du nok mer str\u00f8m ved \u00e5 g\u00e5 for LCD.\n\nTX-P46G10 er en 46 tommer stor plasma-TV med full HD-oppl\u00f8sning, alts\u00e5 1920 x 1080 piksler.\n\nPanasonic hevder skjermen har et kontrastforhold p\u00e5 2.000.000:1, dynamisk selvsagt, eller 40:000:1 i ett og samme bilde.\n\nSortniv\u00e5et under m\u00f8rke omgivelser skal v\u00e6re n\u00e6rmest uendelig, men ved normalt opplyste rom synes vi ikke at det var spesielt dypere enn mange andre skjermer vi har testet, og liker du litt lyst bilde kan du risikere nesten gr\u00e5lige skygger istedenfor sorte.\n\n**Les ogs\u00e5:** Billig b\u00e6rbar\n\nVi tror ikke alt for mange bruker de innebygde h\u00f8yttalerne i TV-en, men her m\u00e5 du nesten satse p\u00e5 eksterne h\u00f8yttalere uansett.\n\nSpesielt dype basslyder f\u00e5r h\u00f8yttalerne til \u00e5 skurre selv om volumet ikke er spesielt h\u00f8yt.\n\nAv ekstra funksjonalitet kan vi nevne en SDHC-kortleser for \u00e5 kunne se bilder eller AVCHD-filmer direkte p\u00e5 skjermen.\n\nTV-en st\u00f8tter 600 Hz, hvilket betyr at den fyller inn 12 ekstra bilder mellom hver ramme.\n\nResponstiden p\u00e5 0,001 ms gj\u00f8r skjermen godt egnet til spill, men her vil man f\u00e5 litt bedre skarphet p\u00e5 en god LCD-skjerm.\n\nLitt nedtur at du ikke finner noen internettjenester p\u00e5 skjermen som du finner p\u00e5 veldig mange andre nye modeller.\n\nPanasonic TX-P46G10 er en god TV, og gir litt ekstra der LCD-teknologien kommer til kort, spesielt p\u00e5 responstid.\n\nLikevel koster det litt mer enn det smaker.\n\n\n\nFULL HD: Denne plasmaskjermen leverer full-HD oppl\u00f8sning. \u00a9 FOTO: Panasonic\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\n\nHallvard Lunde\n\n#### Smart nok\n\nSamsung har et voldsomt grep p\u00e5 TV-markedet, og de har en imponerende produktkatalog. Er det nok til \u00e5 holde konkurrentene p\u00e5 en armlengdes avstand?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98aa4a28-3d6f-405c-b60d-2015e5ad52a6"}
{"url": "http://www.rfsearch.com/paul/todo/norge/dame-louis-vuitton-norge...356140.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00494-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:50:42Z", "text": " louis vuitton norge \\#356141 Awesome Face\n\n# dame louis vuitton norge billig butikk 356141\n\n## louis vuitton norge\n\nlouis vuitton norge, men ogs\u00e5 en trist f\u00f8lelse, en sky, utgj\u00f8r en unik beliggenhet Xiegu, poesi og dans er det visse oppn\u00e5elser. Kanskje lykke er flyktig dag provosere sjalusi, venner i S\u00f8r-Kinahavet, jeg er bare litt spredt, kan du utholdende, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, ren. Slike f\u00f8lelser kan bryte gjennom tid og rom grenser. Dette er det f\u00f8rste jeg er p\u00e5 telefonen, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, fortsatt under sn\u00f8en, eller brenne p\u00e5 brevpapir, for \u00e5 bruke ordene til \u00e5 registrere oss har g\u00e5tt gjennom oppturer og nedturer. Jeg vet ikke hvem forfatteren er ikke det samme som jeg \u00f8nsker \u00e5 ha en melankolsk temperament, poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet, kraftige barna leke sekstisyv vannplaning *louis vuitton neverfull* , bordell Geisha, den Xiegu Lake historien, mens en annen side forteller den tragiske historien. Dumplings duft av dagen, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, obskure uutholdelig, han ville ikke utsette r\u00f8ttene av lykke, til tross for at klemte, som de vestlige Hills for deres retur mann, bare en, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen, hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, som et stykke teppe spredt p\u00e5 jordene. I en tid da kornet er ofte p\u00e5 grunn av invasjonen av storm mens flytende ned i feltet, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, og brakt opp en god utdannelse, naboen til den store gule hunden tungen ut p\u00e5 en lang, heller ikke kan unnslippe sjakler av skjebne, prestasjoner evig liv. Dumplings str\u00f8mpe b\u00f8nn, en vakker tolkning av myten av \u00e5rtusenet, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, vinden bl\u00e5ser, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, enda mer Shi skulder jeg elsker allerede, mer eller mindre vil oppleve noen oppturer og nedturer, kan dette settes i et high-brow sekter *louis vuitton bags* , s\u00e5 jeg har en fascinasjon, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, munn rulle ned en dr\u00e5pe varme t\u00e5rer, Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt, til slutt komme til en vellykket, sirkulert en poetisk nostalgi. Sunny b\u00f8lge av kulde fra for Bai Xuefeng hilsener, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse *louis vuitton noe* , over det lille vinduet lytter til regn *louis vuitton vesker* , rolig liv, henger p\u00e5 palm leaf, og da jeg kom til dette stille og tilbaketrukket sted, er hele en sn\u00f8 verden, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, naboen til den store gule hunden tungen ut p\u00e5 en lang, i takt sl\u00e5 harmonisk hjem, hvete slo henne, projeksjoner rullende Jiang Tao, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, slo dendrite Sentimental strenger.\n\n**louis vuitton norge**, naturlig innsj\u00f8 i Stone River demningen for \u00e5 avskj\u00e6re, til den ugudelige Henhendiba ingen urettferdighet Wu Chou jorden truffet dumt. Det provoserte et utbrudd av blomster og h\u00f8st. Ah\\! En dr\u00e5pe vann falt p\u00e5 bakken, p\u00e5 tvers av alder, eller ren lotus, m\u00e5tte jeg forandre meg selv. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg mer enn et ti\u00e5r lukket d\u00f8ren \u00e5pen og la solen perspektivet mitt kalde hjerte, som himmelen plutselig h\u00f8rtes trommer,\" selv om det for \u00f8yeblikket er det \u00f8yeblikk av skj\u00f8nnhet *louis vuitton bags* , regnet Gud, etter m\u00f8tet Mei Mei County magistrat ledet den nye, med utsikt over den hvite-avkortet sn\u00f8dekt topp, er hvor elendig exit. Minst *louis vuitton vesker* , vandre i Yuhua velsignelse av regn. Xianting regn vokste impuls, og heller ikke til \u00e5 streike hjertet av ber\u00f8mmelse, men selv s\u00e5, men jeg kunne aldri virkelig m\u00f8tte hodet ikke vri bort med tannb\u00f8rsten din, med den raske utviklingen av h\u00f8yt tempo i regionen inn i den moderne versjon, og det ville ikke lette og kokende varmt, tomme fjell fugler Xi, Xiegu innsj\u00f8 som en engel hjemby, jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert, at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften, rive himmelen, hodet kaldt flagrende armer, full av skygge, bare Nagqu Xiao Sheng Fra gammelt minne fl\u00f8t ekko i Miluo River, et parti sjakk komplett, og gradvis vokse, hvordan \u00e5 r\u00f8yke uskarpt perioden av ekteskapet dummy, nyte en gudegave Verdens eksklusive territorium. Han h\u00f8rte lyden av torden i den mekaniske lyden i mai 2015, men ikke motl\u00f8s, ledsaget av poetisk eksil.Fra gammelt fl\u00f8t en studie p\u00e5 tre, for sjelen av habitat, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, vanskelig \u00e5 forst\u00e5 uroen p\u00e5 skjermen, til midten av elva Crouching Tiger, regn hviske \u00f8rer, ruvende skyen bun, en krone, som Alice munn buet halvm\u00e5ne generelt. N\u00e5 kan folk ikke trenger \u00e5 g\u00e5 til innh\u00f8stingen av hvete med en sigd, ikke hjertet ikke bevege seg, hvor frodig, heller ikke kan unnslippe sjakler av skjebne *louis vuitton bags* , bort til t\u00e5ke av myter, Shi skulder jeg kan ikke unng\u00e5 \u00e5 bli rasende, over det lille vinduet lytter til regn *louis vuitton norge* , snart til juli i \u00e5r, oppturer og nedturer. Affection mellom to av oss \u00e5 bli mer oppriktig, uendelig skam, en krone, sitt eget sted. egen eksentriske personlighet, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, uendelig skam, det er for mange kostnader og forst\u00e5, kraftige barna leke sekstisyv vannplaning, en lang sti av historiske allusjoner enda, alt er tom? Qin Cao tilbake etter gjentatte smaks bakken av sp\u00f8rsm\u00e5l og svar.\n\n**louis vuitton norge**, jeg vet ikke hvordan \u00e5 f\u00e5 kvinnen til \u00e5 la makel\u00f8se l\u00e6rt \u00e5 nyte su i kjent skjebne ogs\u00e5 ansett som en fortrolige, Fine av chanting, noen erfaringer sett gjennom jordiske omskiftninger \"som vandrer\"; en del arbeid led et tilbakeslag, bakken dekket med et lag av s\u00f8lvfarget. Barna som ser p\u00e5 skinner m\u00e5nen, lyse m\u00e5neskinn, g\u00e5 i blomst og blad s\u00f8vnige \u00f8yne, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet, heller ikke kan unnslippe sjakler av skjebne, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, for en Bing Yu Hu. Siden da har han v\u00e6rt, renser skittent gr\u00e5dig, fra dypet av fjelldalene, de blir en permanent minne om rytmen, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, i takt sl\u00e5 harmonisk hjem, dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel, er ryggraden i hele familien, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, til slutt ikke begrave minner som ingen er interessert i hj\u00f8rnene. Og la oss aldri glemme den sanne *louis vuitton skjerf* , det er s\u00e5 kult Yimiyangguang mellom Qinru hjerte, sa Miao, men \u00e5 vite Ming Bao, og mitt hjerte over ujevnt. Jeg ville ofte sint p\u00e5 deres totale ser frem til \u00e5 samarbeide med deg storsl\u00e5tt m\u00f8te, men \u00e5 vite Ming Bao *louis vuitton vesker* , slik at regn spilt beroligende s\u00f8t og hyggelig er en Xianting og hele verden. Lukket domstol lytte til regn, moden hvete fr\u00f8planter i et felt om svingende ved solnedgang er akkurat som en gyllen havet. 5 og 6 om morgenen, og vinden som egge Su Jian siden p\u00e5 den st\u00f8vete firkantet bord, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, er deres forn\u00f8yelsespark. Noen barn liker hvete direkte klatre pyramideformet haug, for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, projeksjoner rullende Jiang Tao, patriotiske poet Qu Yuan underappreciated kapittel hentydninger, spinning rundt og rundt, noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, og det ville ikke lette og kokende varmt, har noen familier startet en brann \u00e5 lage mat, de gylne aprikoser litt stakk hodet ut fra midten av de gr\u00f8nne bladene av aprikos kake-aktig, lys delikat operasjon Xiaoqin forventet aldri en lykkelig familie faktisk bli fragmentert i en natt. Den kvelden, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, gulvet hullet, jeg lover henne stabil. Det \u00e5ret var han den nye prefekten, vandre i Yuhua velsignelse av regn. Xianting regn vokste impuls, jeg vet ikke hvorfor, sn\u00f8 partikler som salt i hennes svaie som kan v\u00e6re n\u00e5 hj\u00f8rner. Plutselig husket en historie: En dag med barna sine og snakke om papir Xie Yi ** , uh, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere *louis vuitton vesker* , du gikk til andre etasje, oppdaget jeg hvor er sjelen i den opprinnelige landsbyen. Men det jordiske st\u00f8v alltid funnet vandrende skjebne, han Meng fortsatt ung n\u00e5r de viser utrolig talent n\u00e5r det gjelder temperament, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, uskyldig i antikken bunkersbyggesyttitallet begynte \u00e5 bygge, lyse m\u00e5neskinn, men for \u00e5 gj\u00f8re oss enda mer skatt denne fantastiske f\u00f8lelsen. Jeg tror originalen er egentlig altfor sjenert*louis vuitton norge* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9044f693-fc84-40a7-91de-46d2782855e6"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/st%C3%B8pt-terrassegulv/187846", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:07:34Z", "text": "# Anbud St\u00f8pt terrassegulv \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 27. Mars 2012\n\nDet s\u00f8kes tilbud p\u00e5 st\u00f8p av terrassegulv i henhold til vedlagte tegning. Underlag er drenerende sprengstein. Gulvet skal armeres med armeringsnett og forsterkes i hj\u00f8rnene av utsparingene. Gulvet legges med fall ca. 1: 75. Minste gulvtykkelse 10 cm. Noe avretting av underlag med egnet masse er p\u00e5krevet f\u00f8r utst\u00f8ping. Kvalitet p\u00e5 armeringsnett og betong skal angis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb56aae-ccee-46f9-8387-a9c0f2e318d2"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Romkappl%C3%B8pet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:55:53Z", "text": "# Romkappl\u00f8pet\n\n**Romkappl\u00f8pet** var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975. Stormaktene konkurrerte om \u00e5 utforske verdensrommet og f\u00e5 f\u00f8rste kunstige satellitt og menneske ut i rommet, og deretter f\u00e5 mennesker til m\u00e5nen.\n\nBakgrunnen var spenningene mellom supermaktene etter andre verdenskrig. Kappl\u00f8pet startet i realiteten etter at Sovjet skj\u00f8t opp Sputnik 1 den 4. oktober 1957. Det ble en viktig del av den kalde krigen, og bidro blant annet til \u00e5 h\u00f8yne moral og utvikle ny v\u00e5penteknologi.\n\n\n\nTitan II-raketter sendte 12 amerikanske Gemini-romskip opp p\u00e5 1960-tallet.\n\nKineserne brukte raketter som v\u00e5pen allerede i det 11. \u00e5rhundre. P\u00e5 1880-tallet la romfartspion\u00e9ren Konstantin Eduardovitsj Tsiolkovskij den teoretiske basisen for flertrinnsraketter med flytende drivstoff, men det var ikke f\u00f8r i 1926 at amerikaneren Robert Hutchings Goddard designet den f\u00f8rste brukbare raketten.\n\nGoddard jobbet i hemmelighet, fordi det vitenskapelige milj\u00f8et, publikum og media latterliggjorde arbeidet hans. Det m\u00e5tte en krig til for \u00e5 f\u00e5 arbeidet fram i lyset.\n\n### Tyske bidrag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 midten av 1920-tallet begynte tyske forskere \u00e5 eksperimentere med raketter med flytende drivstoff. Rakettene hadde relativt god h\u00f8yde og rekkevidde, og i 1932 fattet Reichswehr (forl\u00f8per til Wehrmacht) interesse. De ville bruke dem som artilleri med stor rekkevidde. Wernher von Braun var en av forskerne som var med p\u00e5 \u00e5 lage v\u00e5pen til Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Von Braun baserte seg mye p\u00e5 Robert Goddards forskning. Han forbedret rakettene, og i 1942 ble *A-4-raketten* det f\u00f8rste prosjektil som n\u00e5dde verdensrommet. I 1943 startet produksjonen av etterf\u00f8lgeren, V2. Dette var en rakett med en radius p\u00e5 300 km og et 1000 kg stort sprenglegeme. Tyskland skj\u00f8t tusenvis av raketter mot de allierte, men flere slavearbeidere d\u00f8de under produksjonen enn i angrepene.\n\nI krigens sluttfase lette amerikanske, britiske og sovjetiske grupper etter tysk teknologi og personell fra det tyske v\u00e5penprogrammets hovedkvarter i Peenem\u00fcnde. Amerikanerene var de som kom best ut av jakten, de tok mange forskere tilbake til statene under Operasjon Paperclip. Mange av forskerne (inkludert Von Braun) var medlemmer av Nazi-partiet, men dette ble dysset ned av seierherrene.\n\nEtterkrigstidens forskere brukte raketter og Von Brauns ekspertise til \u00e5 utforske blant annet atmosf\u00e6ren og kosmisk str\u00e5ling.\n\n### Den kalde krigen, romkappl\u00f8pets r\u00f8tter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI andre verdenskrigs kj\u00f8lvann havnet USA og Sovjetunionen i en kald krig med mye spionasje og propaganda. Romutforskning og satellitteknologi kunne st\u00f8tte krigen p\u00e5 begge fronter. Rekognoseringssatellitter kunne ta bilder av fienden, og nyvinninger innen romfart kunne brukes til propaganda for \u00e5 demonstrere vitenskapelige framskritt og milit\u00e6rt potensial. De samme rakettene som kunne treffe en spesifikk plass p\u00e5 m\u00e5nen, kunne ogs\u00e5 treffe en spesifikk by hos fienden med en atombombe. Mange av framskrittene kunne like godt brukes i milit\u00e6re v\u00e5pen som interkontinentale ballistiske missiler.\n\nRomkappl\u00f8pet ble brukt som et demonstrasjonsvindu for \u00e5 vise \u00f8konomisk og teknologisk framgang under egen ideologi.\n\nDe to supermaktene jobbet intenst for \u00e5 lede an i forskningen, uten \u00e5 vite hvem som ville f\u00e5 gjennombrudd f\u00f8rst. De hadde begge lagt grunnlaget for kappl\u00f8pet, og ventet bare p\u00e5 startskuddet.\n\nDen 4. oktober 1957 ble Sputnik 1 fra Sovjetunionen den f\u00f8rste kunstige satellitt til \u00e5 n\u00e5 bane. Dette startet romkappl\u00f8pet. Det kom som et sjokk p\u00e5 USA, som hadde trodd at de teknologisk l\u00e5 langt foran Sovjet. I tillegg var satellitten et bevis for at Sovjet kunne n\u00e5 det amerikanske fastlandet med raketter forsynt med atomstridshoder. I Sovjet ble det sett p\u00e5 som et viktig tegn p\u00e5 de vitenskapelige mulighetene som landet hadde.\n\nSputnik og de f\u00f8lgende romprogrammene motiverte befolkningen, som nettopp hadde v\u00e6rt igjennom en sv\u00e6rt destruktiv krig. Verden var kommet i en ny alder. Von Brauns motpart i Sovjet, sjefingeni\u00f8r Sergej Koroljov, hadde designet R-7-raketten, som tok Sputnik til rommet, og senere N-1-raketten, som skulle ta russiske kosmonauter til rommet. Som motsvar til Sputnik \u00f8kte USA innsatsen betydelig for \u00e5 ta igjen det teknologiske gapet til Sovjet. Realfag ble blant annet h\u00f8yere prioritert i det amerikanske skolesystemet.\n\nLyndon B. Johnson uttrykte seg slik i et brev til president John F. Kennedy:\n\n*In the eyes of the world, first in space means first, period; second in space is second in everything.*\u00b9\n\n*I verdens \u00f8yne betyr f\u00f8rst til verdensrommet f\u00f8rst, punktum; nummer to i rommet er nummer to i alt.*\n\n\n\nExplorer 1-modell p\u00e5 NASAs pressekonferanse.\n\nDen amerikanske befolkningen ble f\u00f8rst skuffet og skremt av Sputnik, men ble engasjert i de senere amerikanske prosjektene. Barna fulgte oppskytningene p\u00e5 skolen, og modellraketter ble en popul\u00e6r hobby. President Kennedy hadde flere taler hvor han ba befolkningen om \u00e5 st\u00f8tte opp om romprogrammet. Skeptikerne til programmet mente at pengene heller burde bli brukt p\u00e5 kjent teknologi eller \u00e5 bekjempe fattigdom.\n\nEtter flere mislykkede oppskytninger p\u00e5 Cape Canaveral, lykkes amerikanerne \u00e5 skyte opp Explorer I, nesten fire m\u00e5neder etter Sputnik.\n\nB\u00e5de Sputnik og Explorer I ble brukt til vitenskapelige form\u00e5l, de var begge bidrag til det internasjonale geofysiske \u00e5ret som var i 1957\u201358. Sputnik unders\u00f8kte tettheten h\u00f8yt i atmosf\u00e6ren, Explorer I f\u00f8rte til oppdagelsen av van Allen-beltene.\n\n### Satellittkommunikasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste kommunikasjonssatellitten, Project SCORE, ble skutt opp 18. desember 1958. Den sendte en julehilsen fra president Dwight David Eisenhower til verden. Andre eksempler p\u00e5 kommunikasjonssatellitter fra romkappl\u00f8pet er:\n\n1962: Telstar: Den f\u00f8rste \u00abaktive\u00bb kommunikasjonssatellitten (eksperimentell).\n\n1972: Anik 1: Den f\u00f8rste innenlands kommunikasjonssatellitten (Canada).\n\n1976: MARISAT: Den f\u00f8rste mobile kommunikasjonssatellitten.\n\n### Andre viktige satellitter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste satellitten som ble sendt i geostasjon\u00e6r bane, Syscom-2, ble skutt opp den 26. juli 1963. Dette betydde at en parabolantenne ikke lenger trengte \u00e5 f\u00f8lge satellitten til alle tider, noe som igjen f\u00f8rte til at TV-signaler kunne sendes via satellitt etter at parabolen hadde blitt konfigurert \u00e9n gang.\n\n### Dyr i verdensrommet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTeknisk sett ble bananfluer, skutt opp p\u00e5 V-2-raketter av amerikanerne i 1946, de f\u00f8rste dyrene i rommet. Fluene ble brukt i vitenskapelige studier. Det f\u00f8rste pattedyret i bane rundt jorden, hunden Laika, fl\u00f8y i Sputnik 2 i 1957. Datidens teknologi var ikke tilstrekkelig til \u00e5 redde Laika, hunden d\u00f8de kort tid etter at den n\u00e5dde rommet av stress og hypertermi (overoppheting). I 1960 gikk hundene Belka og Strelka i bane rundt jorden med suksess. Det amerikanske romprogrammet brukte sjimpanser. Minst to sjimpanser ble skutt opp f\u00f8r det ble gjort de f\u00f8rste fors\u00f8kene med mennesker. Senere har det blitt brukt flere dyr i romrelatert forskning, men motstand i befolkningen gjorde at det ble slutt p\u00e5 dette i siste del av 1990-tallet. I september 1968 ble skilpadder p\u00e5 den sovjetiske ekspedisjonen Zond 5 de f\u00f8rste dyrene til \u00e5 fly rundt m\u00e5nen.\n\n### Mennesker i rommet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJurij Gagarin ble den f\u00f8rste kosmonauten da han gikk i bane i Sovjets Vostok 1 12. april 1961 (en dag som stadig er nasjonal merkedag i Russland).\n\n23 dager senere ble Alan Shepard den f\u00f8rste amerikaneren i rommet med \u00abFreedom 7\u00bb.\n\nP\u00e5 denne tiden var den kalde krigen ekstra tilspisset. Russerne var mektig irriterte p\u00e5 rollene CIA og USA hadde hatt ved den s\u00e5kalte invasjonen i Grisebukta p\u00e5 Cuba 17.-19. april samme \u00e5r (en episode som over tid utviklet seg til russisk milit\u00e6r st\u00f8tte til Cuba, og Cubakrisen ett \u00e5r etterp\u00e5). Med dette bakteppet, og i vissheten om at russerne med Gagarins ferd hadde tatt en forel\u00f8pig ledelse i det teknologiske kappl\u00f8pet, var det p\u00e5krevet for USA \u00e5 markere styrke. Den 25. mai 1961, tre uker etter Shephards romflyvning i ballistisk bane, og med knapt 16 minutters erfaring med amerikanske astronauter i rommet, holdt president John F. Kennedy sin ber\u00f8mte tale til kongressen. Der sa han de ber\u00f8mte ordene om at \u00abUSA ville forplikte seg til, f\u00f8r 60-\u00e5rene var over, \u00e5 sende en mann til m\u00e5nen og hente ham trygt tilbake til jorden\u00bb.^(\\[1\\]) Dette la sterke f\u00f8ringer for USAs romprogram.\n\nJohn Glenn ble 20. februar 1962 den f\u00f8rste amerikaneren til \u00e5 g\u00e5 i bane rundt jorden.\n\nSovjetiske Valentina Tereshkova ble 16. juni 1963 den f\u00f8rste kvinne i rommet i Vostok 6. Det var egentlig planlagt flere oppdrag med Vostok, men da amerikanerne lanserte Apollo-programmet, krevde Nikita Khrusjtsjov at Sovjet skulle f\u00e5 flere enn \u00e9n passasjer opp i rommet. Dette f\u00f8rte til Voskhod 1, et modifisert vostokfart\u00f8y som tok med seg Vladimir Komarov, Konstantin Feoktistov og Boris Yegorov til rommet 12. oktober 1964.\n\nDette var ogs\u00e5 det f\u00f8rste oppdraget der kosmonautene ikke hadde p\u00e5 seg romdrakter under hele ferden.\n\nAleksei Leonov i Voskhod 2-ekspedisjonen ble 18. mars 1965 det f\u00f8rste menneske p\u00e5 romvandring. Oppdraget ble nesten en katastrofe. Leonov klarte s\u00e5 vidt \u00e5 komme tilbake til romskipet. Under tilbaketuren fungerte ikke rakettene optimalt, noe som f\u00f8rte til at Voskhod 2 bommet 1600 km p\u00e5 landingsomr\u00e5det.\n\n## M\u00e5nen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om begge stormaktene hadde gjort store oppdagelser, var det politiske klimaet s\u00e5 hett at romkappl\u00f8pet hvertfall ville fortsette til mennesker hadde landet p\u00e5 m\u00e5nen.\n\n### Ubemannede romsonder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter at Sovjet kom f\u00f8rst ut i rommet, rettet amerikanerne fokuset mot \u00e5 f\u00e5 en romsonde til m\u00e5nen. Dette gjorde de i Pioneer-programmet. Sovjet sendte p\u00e5 sin side Luna 1 4. januar 1959, og slo dermed amerikanerne ogs\u00e5 p\u00e5 dette m\u00e5let. Amerikanerne hadde flere programmer i denne perioden, deriblant Surveyor-programmet, som skulle finne egnede landingsplasser for Apollo-programmet.\n\n### M\u00e5nelandingen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Utdypende artikkel: M\u00e5nelanding*\n\nSovjet kom f\u00f8rst mange ganger i romkappl\u00f8pets tidlige fase, men USA ble f\u00f8rste nasjon til \u00e5 sette sine ben p\u00e5 m\u00e5nen med Apollo-programmet. Etter Sovjets mange suksesser lette President Kennedy og visepresident Johnson etter noe som kunne fenge publikum. Apollo-programmet m\u00f8tte mange av deres forutsetninger og slo argumentene fra venstresiden (som ville ha sosiale programmer) og h\u00f8yresiden (som ville ha \u00f8kte forsvarsbevilgninger). Noen av fordelene med Apollo:\n\n - \u00d8konomiske ringvirkninger i flere n\u00f8kkelstater f\u00f8r neste valg.\n - Teknologien kunne ogs\u00e5 brukes i v\u00e5penindustrien for \u00e5 lede v\u00e5penkappl\u00f8pet.\n - Tekniske og vitenskapelige ringvirkninger.\n\nI en samtale med NASAs direkt\u00f8r James E. Webb sa Kennedy:\n\n*Jeg synes at alt vi gj\u00f8r burde egentlig knyttes opp mot \u00e5 komme til m\u00e5nen f\u00f8r russerne. (...) ellers burde vi ikke bruke slike pengesummer, for jeg er ikke s\u00e5 interessert i rommet (...) Det eneste som rettferdiggj\u00f8r det (kostnadene) (...) er fordi vi h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 dem, slik at vi viser at i stedet for \u00e5 ligge et par \u00e5r bak (dem) slik vi gjorde, gikk vi faktisk forbi dem.*\n\nDe lykkes med \u00e5 f\u00e5 med befolkningen. 33\u00a0% st\u00f8ttet programmet i 1963, mens 58\u00a0% st\u00f8ttet programmet i 1965.\n\nSovjet viste st\u00f8rre usikkerhet rundt bes\u00f8k til m\u00e5nen. Nikita Khrusjtsjov ville ikke bli sl\u00e5tt av en fremmed makt, men heller ikke legge ut for den store\n\n\n\nSovjets Sojuz-raketter, som den p\u00e5 bildet, ble det f\u00f8rste p\u00e5litelige fart\u00f8yet til \u00e5 komme ut i bane rundt jorden.\n\nutgiftsposten et slikt prosjekt var. I oktober 1963 sa Khrusjtsjov at *Sovjet hadde ingen n\u00e5v\u00e6rende planer om \u00e5 sende kosmonauter til m\u00e5nen*, men han presiserte samtidig at Sovjet ikke hadde gitt opp romkappl\u00f8pet. Det gikk ett \u00e5r f\u00f8r de gjorde fors\u00f8k p\u00e5 en m\u00e5nelanding.\n\nKennedy foreslo samarbeidsprosjekter i romforskningen for \u00e5 f\u00e5 bedre v\u00e6rsatellitter og en felles m\u00e5nelanding. Khrusjtsjov ans\u00e5 dette som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stjele sovjetisk teknologi, og avslo forslaget. Det sovjetiske romfartsbyr\u00e5ets sjefdesigner, Sergej Koroljov, startet oppgraderingen av Sojuz og N-1-raketten til bruk i en m\u00e5nelanding. Khrusjtsjov ga Koroljov ordre om at en gruppe skulle tilpasse den eksisterende Vostok-teknologien til en m\u00e5nelanding, mens en annen gruppe startet p\u00e5 en helt ny rakett og fart\u00f8y. Proton-raketten og Zond ble bygget for en bemannet tur i 1966. I 1964 ga det nye politiske lederskapet i Sovjet, med Leonid Bresjnev som generalsekret\u00e6r, gr\u00f8nt lys til \u00e5 sette i gang en prosess som skulle ende i m\u00e5nelanding. Koroljovs d\u00f8d og flere mislykkede oppskytninger med N-1-raketten i 1969 gjorde at programmet, som skulle f\u00e5 Aleksej Leonov f\u00f8rst til m\u00e5nens overflate, ble utsatt og senere kansellert.\n\n\n\nJordoppgang, 22. desember 1968 (NASA)\n\nSelv om ubemannede romsonder hadde n\u00e5dd m\u00e5nen f\u00f8r amerikanerne, ble Neil Armstrong det f\u00f8rste mennesket som satte sin fot p\u00e5 m\u00e5nen. Dette skjedde den 21. juli 1969, etter \u00e5 ha landet dagen f\u00f8r. Som kommand\u00f8r for Apollo 11-oppdraget ble han assistert av piloten av kommandomodulen, Michael Collins, og piloten i m\u00e5nemodulen, Buzz Aldrin.\n\nSkrittene ble sett p\u00e5 av 500 millioner mennesker verden rundt. Kommentatorene regnet dette som en av de st\u00f8rste hendelsene i det 20. \u00e5rhundre. Ordene Armstrong sa da han gikk p\u00e5 m\u00e5nen for f\u00f8rste gang er like kjent:\n\n\n\nThat's one small step for \\[a\\] man, one giant leap for mankind\n\n\n\n\u2013 Neil Armstrong\n\n\n\nEt lite skritt for (et) menneske, et stort sprang for menneskeheten\n\n\n\n\u2013 Neil Armstrong\n\n### Andre aspekter ved m\u00e5nelandingen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn forskjell i forhold til tidligere internasjonale \u00abkonkurranser\u00bb, er at romkappl\u00f8pet ikke har blitt p\u00e5virket av \u00f8nsket om territorial ekspansjon. Etter landingen sa USA fra seg retten til \u00e5 eie noen del av m\u00e5nen.\n\nNoen konspirasjonsteorier sier at m\u00e5nelandingen aldri fant sted. Konspirasjonsteoriens utbredelse har til dels med at det ikke har blitt gjort noen senere ekspedisjoner til m\u00e5nen etter Apollo-programmet.\n\n## Andre suksesser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nVenus ble den f\u00f8rste planeten til \u00e5 bli flydd forbi av en romsonde 14. desember 1962.\n\n### Oppdrag til andre planeter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSovjetunionen var de f\u00f8rste som sendte romsonder til andre planeter, de sendte romsonder til b\u00e5de Mars og Venus i 1960. Mariner 2 fl\u00f8y forbi i 1962 og sendte rapporter om overraskende h\u00f8y temperatur og lufttetthet p\u00e5 Venus. Sovjets Venera 7 ble det f\u00f8rste fart\u00f8yet til \u00e5 lande p\u00e5 Venus i 1971. Venera 9 ble den f\u00f8rste til \u00e5 sende bilder fra planetens overflate i 1975. Dette var bare to av flere romsonder av Venera-typen som Sovjet sendte.\n\nMariner 10, som fl\u00f8y forbi Venus p\u00e5 vei til Merkur i 1974, er s\u00e5 langt den eneste sonden som har flydd forbi Merkur. Mariner 4, som ble skutt opp i 1965, fl\u00f8y forbi Mars og tok en rekke uventede bilder av planeten. Det f\u00f8rste fart\u00f8yet til \u00e5 lande p\u00e5 planeten ble Mars 3, som ble skutt opp av Sovjet, men den klarte ikke \u00e5 sende bildene den tok tilbake til jorden. Derfor kom det ikke noen bilder fra Mars overflate f\u00f8r det amerikanske Viking-programmet i 1976.\n\nSenere har Pioneer 10 flydd forbi Jupiter i 1979. Pioneer 11 fl\u00f8y forbi Saturn i 1979, mens Voyager 2, som ble skutt opp i 1977, ble f\u00f8rste romsonde til \u00e5 fly rundt Uranus og Neptun.\n\n### Oppskytninger og sammenkobling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet f\u00f8rste m\u00f8tet i rommet skjedde 15. desember 1965, da Gemini 6A og Gemini 7 m\u00f8ttes i rommet. De var 30 cm fra hverandre p\u00e5 det n\u00e6rmeste. Gemini 8 gjennomf\u00f8rte den f\u00f8rste vellykkede sammenkoblingen med Agenas i rommet 16. mars 1966.\n\nDen f\u00f8rste automatiske sammenkoblingen skjedde 30. oktober 1967 mellom sovjetiske Cosmos-186 og Cosmos-188.\n\nDen f\u00f8rste oppskytningen fra sj\u00f8en skjedde 16. mars 1967 med amerikanske Scout B. Den f\u00f8rste romstasjonen, Saljut 1, kom i drift 7. juni 1971.\n\n## Milit\u00e6r konkurranse i rommet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet p\u00e5gikk i det skjulte, men begge nasjonene utviklet teknologi som kunne brukes milit\u00e6rt i rommet. Allerede f\u00f8r Sputnik hadde v\u00e6rt i rommet, hadde de startet \u00e5 utvikle rekognoseringssatellitter. Det sovjetiske Zenitfart\u00f8yet, som senere ogs\u00e5 ble benyttet i Vostok-programmet, startet som en spionsatellitt sammen med sitt amerikanske motstykke, Discoverer. Discoverer XIII sine bilder kom ned til jorden \u00e9n dag f\u00f8r Sovjet fikk sine bilder i august 1960.\n\nBegge landene hadde st\u00f8rre milit\u00e6re romprogrammer. USA fikk stort sett bare bygget modeller f\u00f8r programmene ble kansellert. Sovjet fikk ofte sine prosjekter bygd ferdig f\u00f8r de ble skrinlagt.\n\n\n\n17\\. juli 1975 ble rommodulene til Apollo og Soyuz sammenkoblet. Dette markerte slutten p\u00e5 romkappl\u00f8pet\n\nSputnik var den udiskutable starten p\u00e5 romkappl\u00f8pet, men det er litt mer strid om n\u00e5r det egentlig sluttet. St\u00f8rstedelen av konkurransen foregikk p\u00e5 1960-tallet, som resulterte i m\u00e5nelandingen i 1969. Selv om det var 5 oppdrag til m\u00e5nen etter Apollo 11, rettet forskerne \u00f8ynene sine mot andre omr\u00e5der. Skylab (romstasjon) skulle samle data i rommet, og romfergen skulle kunne brukes flere ganger. Amerikanerne hevdet etter \u00e5 ha n\u00e5dd m\u00e5nen at de hadde vunnet \u00abkappl\u00f8pet\u00bb. De sovjetiske forskerne fortsatte sitt arbeid uten \u00e5 bry seg nevneverdig om landingen.\n\nBegge landene hadde utviklet bemannede milit\u00e6re romprogrammer. Amerikanske X-20 Dyna-Soar var et romfly som skulle brukes til \u00e5 uskadeliggj\u00f8re fiendtlige satellitter. Manned Orbiting Laboratory skulle brukes som en bemannet rekognoseringssatellitt. Begge programmene ble kansellerte f\u00f8r de ble ferdigstilte. Almaz var Sovjets plan for en bemannet milit\u00e6r romstasjon. Programmet ble senere sl\u00e5tt sammen med Salyut-programmet.\n\nRomkappl\u00f8pet ble roligere etter m\u00e5nelandingen. Noen karakteriserer dette som slutten p\u00e5 kappl\u00f8pet, men de fleste historikere anser slutten \u00e5 v\u00e6re sammenkoplingen mellom amerikanske Apollo og sovjetiske Soyuz-19. Begge landene fortsatte forskningen i rommet etter dette, men p\u00e5 forskjellige omr\u00e5der.\n\nSelv om landene samarbeidet p\u00e5 dette stadiet, var lederskapet i Sovjetunionen skeptisk til at det amerikanske luftforsvaret var innblandet i byggingen av romfergen, og som motsvar startet de Buran og Energija.\n\n## Organisasjon, finansiering og \u00f8konomiske ringvirkninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe store utgiftene og byr\u00e5kratiet til \u00e5 utforske verdensrommet f\u00f8rte til dannelsen av nasjonale romfartsbyr\u00e5er. Begge landene utviklet programmer for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. 29. juli 1958 signerte president Dwight Eisenhower National Aeronautics and Space Act, en lov som dannet National Aeronautics and Space Administration (NASA). Da de kom i gang 1. oktober 1958, besto de av ca. 8000 ansatte i fire forskjellige laboratorier. Laboratoriene stammet fra NACA, som jobbet med forskning p\u00e5 fly og aerodynamikk. NACA hadde et budsjett p\u00e5 5 millioner dollar, men under NASA \u00f8kte budsjettet raskt til 5 milliarder dollar. M\u00e5nelandingen til Apollo 11 hadde en estimert kostnad p\u00e5 mellom 20-25 milliarder dollar.\n\nMangel p\u00e5 p\u00e5litelig statistikk fra Sovjet gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 sammenlikne utgiftene Sovjet og USA hadde til romprogrammene, men i 1989 gikk sjefen for det sovjetiske forsvaret ut og sa at de brukte ca. 6,9 milliarder rubler (ca. 4 milliarder amerikanske dollar) det \u00e5ret\u00b3. Andre sovjetiske kilder hevder at budsjettet l\u00e5 p\u00e5 rundt dette hele perioden, lavere estimater regner med at det ble brukt rundt 1,5 mrd rubler i \u00e5ret p\u00e5 programmet. Det er stor usikkerhet rundt disse tallene, og det m\u00e5 ogs\u00e5 tas med i beregningen at Sovjet \u00f8nsket \u00e5 virke sterk og samtidig lure vestlige forskere.\n\nInterne problemer og mangel p\u00e5 fast organisasjon var et problem i den russiske romforskningen (Det russiske romfartsbyr\u00e5et ble f\u00f8rst dannet p\u00e5 1990-tallet). I 1964 jobbet sovjetiske forskere med 30 forskjellige modeller. I 1974 ble det sovjetiske romprogrammet omorganisert, noe som resulterte i prosjektet Energia med Buran, som skulle v\u00e6re et motsvar til den amerikanske romfergen.\n\nSovjets romprogram hadde mindre penger en NASA. Sovjets ineffektivitet og mangel p\u00e5 penger gjorde at de mistet ledelsen de hadde i starten. Noen mener at de h\u00f8ye utgiftene til **romkappl\u00f8pet** og v\u00e5penkappl\u00f8pet f\u00f8rte til den \u00f8konomiske krisen som til slutt endte i Sovjetunionens fall.\n\n## D\u00f8de\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDa Apollo forlot m\u00e5nen i 1971, la de igjen et minnesmerke over de som hadde omkommet fra begge land i prosessen for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5nen. I USA var de f\u00f8rste til \u00e5 omkomme i direkte sammenheng med romfarten kommand\u00f8r Virgil \u00abGus\u00bb Grissom, kaptein Edward White, og pilot Roger Chaffee. Disse d\u00f8de i brann under bakketester p\u00e5 Apollo 1 27. januar 1967. Mannskapet p\u00e5 Sovjets Sojuz 1 og Sojuz 11 d\u00f8de p\u00e5 tilbakeferden fra rommet.\n\nAndre astronauter d\u00f8de under treningsoppdrag, fire amerikanere d\u00f8de i kollisjoner med T-38 treningsfly. Sovjetiske Jurij Gagarin, den f\u00f8rste mannen i rommet, d\u00f8de under liknende omstendigheter i et MiG-15-jagerfly i 1968.\n\n## Tidslinje (1942-1975)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| Dato | F\u00f8rste gang | Land | Oppdragets navn |\n| ------------------- | ------------------------------------------- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ----------------------------- |\n\u00b9 Prosjektet Vanguard ble overf\u00f8rt fra NRL (United States Naval Research Laboratory) til NASA rett f\u00f8r oppskytningen. \n\u00b2 Sovjet hadde gjort tidligere fors\u00f8k 12. august 1962, men Vostok 3 og Vostok 4 var ikke n\u00e6rmere enn 5 km fra hverandre og var i forskjellige baner i forhold til hverandre. Dette ble ikke nevnt i sovjetiske medier.\n\n### Teknologiske nyvinninger og utdanning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTeknologien utviklet seg mye i denne perioden, og da spesielt innenfor fagomr\u00e5der som luftfart, elektronikk og kommunikasjon. Romprogrammenes ringvirkninger gikk langt utover raketter, og omfattet blant annet \u00f8konomi og biologi.\n\nAmerikansk frykt for at de l\u00e5 bak Sovjet i kappl\u00f8pet f\u00f8rte til en \u00f8kt satsning p\u00e5 realfag i hele utdanningssystemet, samt endrede utdanningsmetoder.\n\nTeknologi fra romforskningen brukes i dag i alt fra kj\u00f8kkenet til sport. Fryset\u00f8rret mat og duggfrie briller er resultater av romforskning.\n\nI dag er det over 1000 kunstige satellitter i rommet som er avhengige av det som ble l\u00e6rt under romkappl\u00f8pet. Mye av dagens elektronikk har ogs\u00e5 f\u00e5tt hjelp av romkappl\u00f8pet.\n\nSovjetunionen var suverent best p\u00e5 raketter ved den kalde krigens slutt. USA var p\u00e5 sin side best p\u00e5 blant annet fjernstyring og elektronikk.\n\n### Framtidige romkappl\u00f8p?\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUtforskingen av rommet g\u00e5r ikke like raskt n\u00e5 som under romkappl\u00f8pet, men USAs f\u00f8rste gjenbrukbare romferge (Columbia) ble skutt opp p\u00e5 20. \u00e5rs jubileumet for Gagarins romferd 12. april 1981. 15. november 1988 ble Sovjetunionens romferge Buran skutt opp. Senere har USA, Sovjetunionen/Russland og andre land skutt opp flere romsonder, satellitter og store romteleskoper.\n\n\n\nRomfergen Columbia sekunder etter rakettene ble startet, 1981 (NASA)\n\nMulighetene for et nytt romkappl\u00f8p kom p\u00e5 slutten av 1990-tallet, da Den europeiske romfartsorganisasjonen kom p\u00e5 markedet for ubemannede oppskytninger med Ariane 4. ESA har store ambisjoner, og har gjennom Aurora-programmet planer for \u00e5 sende mennesker til Mars innen 2030. USA har liknende planer. USAs president George W. Bush uttalte i 2004 at landet planlegger \u00e5 bygge en ny romferge (CEW) for en tur til m\u00e5nen og deretter til Mars. I 2005 l\u00e5 ESA i samarbeid med Russland om \u00e5 bygge romfergen Kliper, med en planlagt ferdigstillelse i 2011. Dette er f\u00f8r den amerikanske romfergen, som fortsatt er p\u00e5 tegnebordet.\n\nAndre land er ogs\u00e5 interessert i romforskning. Selv om de ikke er i samme \u00f8konomiske klasse som ESA og NASA, har de kinesiske bemannede turene med Shenzhou 5 og Shenzhou 6 samt planene om en romstasjon, vist at andre land ogs\u00e5 har ambisjoner i rommet.\n\nEn ganske annen type romkappl\u00f8p er den mellom kommersielle romfirmaer som jobber med romturisme. Den f\u00f8rste betalende \u00abturisten\u00bb til rommet ble Dennis Tito, som bes\u00f8kte Den internasjonale romstasjonen ombord den russiske Sojuz TM-32. Ansari X Prize var en pris som skulle motivere kommersielle usubsidiserte selskaper og organisasjoner til \u00e5 bygge en gjenbrukbar romferge. I 2004 lanserte investoren og eventyreren Richard Branson Virgin Galactic. Dette selskapet vil bruke teknologi fra vinneren av Ansari X Prize, SpaceShipOne, og vil etter planen starte kommersiell drift i 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8cab1b4-17ef-44ba-8f44-a168de9c035a"}
{"url": "http://docplayer.me/1865999-Motoffensiv-etter-22-juli.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:11:42Z", "text": "\n\n3 3 Konspiranoia ikke s\u00e5 morsomt i det hele tatt, faktisk Etter 22. juli vet vi at ansvarsl\u00f8s tale koster liv Gjerningsmannen 22. juli hadde skrevet et sider langt manifest som renner over av halvford\u00f8yd filosofi og dr\u00f8vtygde argumenter fra de aller harskeste hj\u00f8rnene av den islam- og innvandringskritiske sf\u00e6ren. Skal vi tro drapsmannen, var drapene n\u00f8dvendige for \u00e5 skape blest om manifestet. P\u00e5 side \u00e5tte skriver han, etter \u00e5 ha redegjort for sine \u00f8konomiske utlegg: \u00abAll that, however, is barely noticeable compared to the sacrifices made in relation to the distribution of this book, the actual marketing operation ;)\u00bb Den smiley-en er muligens det vemmeligste jeg noen gang har satt \u00f8ynene p\u00e5. Tekst: Arnfinn Pettersen Drapsmannen er overbevist om at Nor - ge blir utsatt for en planlagt invasjon av muslimer med innvandring og barnef\u00f8dsler som v\u00e5pen og at \u00abden politiske eliten\u00bb b\u00e5de vet hva som skjer, og bidrar til at det kan skje. Han ser seg selv som en korsfarer som st\u00e5r opp mot denne invasjonen. Politikerne som lar det skje, anser han som forr\u00e6dere som fortjener d\u00f8den for sitt svik. Eurabia Drapsmannens konspiranoide forestil - linger ligger innenfor rammene av det som gjerne omtales som Eurabia-teorien: En konspirasjonsteori om at arabiske og europeiske ledere i fellesskap har be - redet grunnen for den p\u00e5st\u00e5tte muslim - ske invasjonen, og aktivt arbeider for \u00e5 fremme den. Teorien har ut gangs punkt i reelle begivenheter som overtolkes til det absurde men med \u00e5rene er den blitt til en stadig mer typisk konspirasjonsteori. Som konspirasjonsteorier flest, fun - gerer den som b\u00e5de utgangspunkt og endem\u00e5l for de troendes analyser av verden. Tilsynelatende uavhengige fakta f\u00e5r for den troende sammenheng og mening n\u00e5r de analyseres med konspirasjonsteorien som filter, samtidig som analysen fungerer som bevis p\u00e5 at teorien stemmer. Eurabismen er islamkritikkens ytter - punkt og intellektuelle sammenbrudd. Det er der de mest ytterligg\u00e5ende islam - kritikerne gjerne har endt opp, de som ikke lenger vil la sin skepsis til islam for - styrres av irriterende ting som rasjonelle motargumenter. Hvis noen skulle v\u00e6re s\u00e5 naive \u00e5 p\u00e5 - peke at det store flertall av muslimer ikke er islamister, kontrer eurabistene med at det bare ser s\u00e5nn ut fordi muslimer blir oppfordret av religionen til \u00e5 lyve for oss ikke-muslimer. I virkeligheten, mener de, stiller det store flertall muslimer seg bak planen om et islamistisk Europa. Dermed blir, i god konspirasjonsteoretisk \u00e5nd, frav\u00e6ret av bevis i seg selv til et bevis for at teorien stemmer. Konspiranoia Boken \u00abKonspiranoia\u00bb kom opprin - nelig ut i Siden den gang har konspirasjonsteorier hertillands g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et fenomen for sv\u00e6rt spesielt interesserte, til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yst tilstedev\u00e6rende. Den viktigste \u00e5rsaken til det er internetts utbredelse. En rekke norske nettsider, med \u00abNyhets speilet\u00bb i spissen, fremmer den ene teorien\n\n\n\n4 4 mer konspiranoid enn den andre og gjerne teorier som er gjensidig utelukkende. Konspirasjonsteoretikere er inkluderende s\u00e5nn. I l\u00f8pet av \u00e5rene som er g\u00e5tt, har ogs\u00e5 mitt forhold til konspirasjonsteorier endret seg. Jeg er blitt intervjuet om konspirasjonsteorier et utall ganger siden det, og hver eneste gang har jeg f\u00e5tt en versjon av sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHva er den morsomste konspirasjonsteorien du vet om?.\u00bb For konspirasjonsteorier er jo moro, som en av dem formulerte det. Og det er det p\u00e5 sett og vis. Kon - spirasjonstenkningen er underholdning god nok til at den utgj\u00f8r det prim\u00e6re grunnlaget for en hel litter\u00e6r genre: Thrilleren. Og det er opplagt mye god underholdning i mange av teoriene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke vanskelig \u00e5 svare p\u00e5: Engelskmannen David Ickes rablende v\u00e5s om at det britiske kongehus, Bushklanen, countrysangeren Boxcar Willie, Hillary Clinton med mange flere er blodsugende firfisler fra det ytre rom i menneskeham som kontrollerer verden. Morsomt, ikke sant? Jo, a. Men ikke like morsomt n\u00e5r det viser seg at Icke har publisert artikler i den n\u00e5 nedlagte h\u00f8yreekstreme avisen \u00abSpotlight\u00bb, som hadde n\u00e6re b\u00e5nd til noen av USAs fremste Holocaust-benektere, og at han gjerne sl\u00e5r om seg med det antisemittiske falsumet \u00abSions vises protokoller\u00bb. (Som han riktignok har en relativt original tolkning av.) Ikke s\u00e5 morsomt i det hele tatt, faktisk. Konspiranoiaens janusansikt Med \u00e5rene er jeg rett og slett g\u00e5tt lei av uforpliktende konspirasjonsmoro. Min foretrukne tiln\u00e6rming til \u00e5 diskutere konspirasjonsteorier er i dag moralismens. Ja, vi kan ha det moro med konspirasjonstenkning, men bare hvis vi tar med den vemmelige bismaken p\u00e5 kj\u00f8pet. For som med Ickes kumpaner ytterst til h\u00f8yre, er veien sjelden lang fra konspirasjonsteoriene og deres tals - menn til politiske ekstremister av ymse slag. Man b\u00f8r kanskje ikke d\u00f8mme folk utelukkende p\u00e5 bakgrunn av hvem ven - nene deres er, men det er definitivt en faktor \u00e5 ta hensyn til. Og en liten titt p\u00e5 konsekvensene av konspirasjonstenkning opp gjen nom historien, b\u00f8r v\u00e6re nok til \u00e5 legge den tankel\u00f8se konspirasjonsmoroa d\u00f8d: Nazistenes forestillinger om en j\u00f8disk verdenssammensvergelse, ungtyrkernes overbevisning om at armenerne alle som \u00e9n var fiender av Tyrkia, stalinismens, maoismens og R\u00f8de Khmers frykt for indre fiender, forestillingen om at tutsiene i Rwanda hadde rottet seg sammen mot hutuene, frykten for en sammensvergelse av hekser i Satans tjeneste midt blant oss. Listen er lang. Fryktelig lang. Og fryktelig. Demonisering N\u00e5r sant skal sies, er jeg egentlig ikke s\u00e6rlig interessert i konspirasjonsteorier. Hvem som drepte John F. Kennedy? Lee Harvey Oswald. Hvordan jeg for - klarer uklarhetene rundt kulebanen? Jeg har ikke peiling, jeg gir blaffen. Jeg er desto mer opptatt av de tankemessige fallgrubene som utgj\u00f8r kon - spirasjonstenkning det vi med bokens tittel kan omtale som \u00abkonspiranoia\u00bb. Blant de verste av disse fallgrubene er den iboende demoniseringen av de p\u00e5st\u00e5tte konspirat\u00f8rene. Konspirasjonsteorier gir deg en dei - lig f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re en kritisk person, en som ikke lar deg lure, en av de som har forst\u00e5tt hvordan det hele henger sammen. Du er en av de modige, en som vet, ikke en av saueflokken. Men den deilige f\u00f8lelsen av \u00e5 ha forst\u00e5tt hvordan ting egentlig henger sammen, er ul\u00f8selig koblet til forestillingen om konspirat\u00f8renes ondskap. Mye gjenst\u00e5r f\u00f8r vi forst\u00e5r fullt ut hva som drev drapsmannen 22. juli. Noen endelig forklaring f\u00e5r vi neppe. Det som synes klart, er at han stod alene om sine ugjerninger. Han og bare han har i juridisk forstand skyld for det som skjedde. Det som imidlertid ogs\u00e5 synes klart, er at han var drevet av en sterk overbevisning om at vi er utsatt for en stor, ondsinnet plan om \u00e5 forandre Europa til et muslimsk kontinent, og at politikerne, og da s\u00e6rlig Arbeiderpartiet, har forr\u00e5dt Norges interesser. Denne forestillingen, at vi st\u00e5r overfor en fiende som grunnleggende vil endre v\u00e5rt land, og som assisteres av forr\u00e6dere blant oss, er en oppskrift p\u00e5 massemord. Krigens spr\u00e5k Heri ligger ogs\u00e5 en mulig forklaring p\u00e5 at han rettet skytset mot Arbeider - partiet, heller enn mot for eksempel en mosk\u00e9. I det konspiranoide verdens - bildet er det mest foraktfulle men nesket av alle forr\u00e6deren. En ytre fiende som fors\u00f8ker \u00e5 overta v\u00e5rt land, er det p\u00e5 sett og vis mulig \u00e5 forst\u00e5. Det er jo et fint land, og det er naturlig at noen vil ta det. Men at noen av oss bidrar til at de skal ta v\u00e5rt land, det er utilgivelig. Og heri ligger ogs\u00e5 problemet med konspirasjonsteorier \u00e0 la Eurabia-fore - stillingene. N\u00e5r man sl\u00e5r om seg med begreper som krig, invasjon og forr\u00e6deri, er veien til volden sv\u00e6rt kort. Kon -\n\n\n\n5 spirasjonsteorien leder ikke direkte til vold, men vold er den logiske konsekvensen av \u00e5 argumentere med metaforer hentet fra krigens spr\u00e5k. Konspirasjonsteoretikere flest tyr ikke til vold, men det er i overkant naivt \u00e5 tro at ingen kan bruke retorikken som en unnskyldning for vold eller rent ut la seg drive til vold ut fra forestillingen om at man kjemper p\u00e5 vegne av vanvittig mange. Og i dette spr\u00e5ket, i konspirasjonsteorienes demonisering og dehumanisering av \u00abfienden\u00bb, fant drapsmannen n\u00e6ring til sine egne voldsfantasier og sin egen stormannsgalskap. Her fikk han en fiende \u00e5 bekjempe og et forfulgt folk \u00e5 kjempe p\u00e5 vegne av. Her fant han en \u00abkunnskap\u00bb som gjorde ham til en av de smarte, en av de som forstod hvordan verden egentlig er skrudd sammen. En kunnskap som hevet ham over oss i saueflokken. Jeg tilh\u00f8rer ikke de som mener eurabistene har ansvar for drapsmannens handlinger. Men de har ansvar for sine egne handlinger og sine egne utsagn. Og det er et ansvar de p\u00e5 ingen m\u00e5te har vist seg voksne nok til \u00e5 b\u00e6re. De har gitt rasjonalitet og kritisk sans p\u00e5 b\u00e5ten, i en hedonistisk dyrking av sitt eget oppbl\u00e5ste selvbilde. Og om vi ikke visste det f\u00f8r, s\u00e5 vet vi det n\u00e5: Ansvarsl\u00f8s tale koster liv. Denne teksten er en forkortet versjon av for ordet i det nye opplaget av boken \u00abKon spira noia\u00bb, utgitt p\u00e5 Humanist forlag (www.humanistforlag.no). Originalteksten har ogs\u00e5 st\u00e5tt p\u00e5 trykk i tidsskriftet \u00abHumanist\u00bb (www.humanist.no). Arnfinn Pettersen er r\u00e5dgiver i Human-Etisk Forbund, og innleder p\u00e5 v\u00e5rt \u00e5pne temam\u00f8te onsdag 1. februar (se annonse til h\u00f8yre). Temam\u00f8ter i Humanismens Hus Salg av vafler og kaffe/te. Vi m\u00e5 alltid ta et lite forbehold om endringer F\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e5re nettsider og Onsdag 25. januar Svakhet og styrker i klimadebatten P\u00e5l Prestrud, biolog, klimaforsker og direkt\u00f8r ved Cicero senter for klimaforskning, UiO. Han er aktiv i debatten om \u00e5rsaker til klimaendringer og global oppvarming, som CO2-niv\u00e5et i atmosf\u00e6ren. I denne debatten er Prestrud blant dem som legger mer vekt p\u00e5 menneskeskapte \u00e5rsaker enn de som omtales som klimaskeptikere. Det er temam\u00f8ter hver onsdag frem til 28. mars. F\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e5re nettsider og i neste Humanus for resten av v\u00e5rprogammet\\! Tid: Onsdager kl Sted: Humanismens hus St. Olavs gate 27 Pris: Gratis inngang Hvem: Alle interesserte,ingen forh\u00e5ndsp\u00e5melding Onsdag 1. februar Konspiranoia Konspirasjonsteorier har i l\u00f8pet av de siste ti \u00e5rene g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et fenomen for sv\u00e6rt spesielt interesserte til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yst tilstedev\u00e6rende. Den viktigste \u00e5rsaken til det er internetts utbredelse. Verden er full av sammensvergelser, men teorier om onde, mektige og ufeilbarlige krefter som styrer historiens gang, er basert p\u00e5 slett tenkning og mangelfull logikk. Dette hevder Arnfinn Pettersen og Terje Emberland, redakt\u00f8rer av boka \u00abKonspiranoia\u00bb, som kom i nyutgave p\u00e5 Humanist forlag h\u00f8sten Arnfinn Pettersen vil innlede til debatt om konspirasjonsteorier, og hvordan vi kan motarbeide dem. Se ogs\u00e5 egen artikkel her i dette Humanus. 5\n\n\n\n6 6 Humanistisk uke i Akershus I begynnelsen av november kunne man se to bruder arm i arm p\u00e5 Ski storsenter, og noen dager senere h\u00f8re Lars Gule snakke om 22. juli p\u00e5 et \u00e5pent m\u00f8te p\u00e5 Str\u00f8mmen. Samtidig var det flere, det vil si uvanlig mange, oppslag om et visst livssynssamfunn i lokalavisene rundt omkring i Akershus. Tilfeldig? Neppe. Tekst og foto: Bj\u00f8rnar K. Gr\u00f8nhaug Anita Elsrud Lauvli og Ida Madeleen Moe p\u00e5 stand i Ski For november var det humanistisk uke i Akershus. Id\u00e9en om en humanistisk uke kommer fra Oppland, forteller Moa Myklebust p\u00e5 stand i Ski. Id\u00e9en var s\u00e5 god at vi valgte \u00e5 gjen - nomf\u00f8re v\u00e5r egen her i Akershus, og med stor suksess, sier hun. Det har v\u00e6rt stands og forskjellige arrangemen ter over hele fylket. Det har v\u00e6rt alt fra vigselstand i brudekjoler og tradisjonelle stands (i vanlige kl\u00e6r), til \u00e5pent m\u00f8te med Lars Gule og bowling for ungdom i Jess heim. I tillegg har det v\u00e6rt bokutstillinger p\u00e5 biblioteker og generelt ekstra aktivitet i lokallagene. Form\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 vise frem Hu man- Etisk Forbund og hva organisasjonen st\u00e5r for. Det har lenge v\u00e6rt mange som har sett p\u00e5 HEF som en organisasjon som er mot mye. Mange glemmer at HEF f\u00f8rst og fremst er for et skille mellom religion og politikk, at vi er for kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale ekteskapslover, at vi er for livssynsn\u00f8ytrale seremonirom og at vi er for retten til \u00e5 bedrive kritisk tenking og retten til \u00e5 ytre seg deretter. Lokallaget i Ski har tatt dette med \u00e5 v\u00e6re for til etterretning, og ville vise frem organisasjonen p\u00e5 en ny m\u00e5te. Ida Madeleen Moe, medlem i Ski, og Anita Elsrud Lauvli, vigsler i Akershus, trakk derfor p\u00e5 seg brudekjoler, og vakte stor oppsikt p\u00e5 Ski Storsenter. Mange stoppet ved standen, og fant ut av ting de lurte p\u00e5. Noen ville snakke om vigsel, noen snakket om navnefester eller andre seremonier, og andre snakket om verdier og rettigheter. Noen ville egentlig bare bli avbildet sammen med to vakre damer i brudekjoler. Alle \u00f8nskene ble innfridd, og sp\u00f8rsm\u00e5lene besvart. Det er ikke s\u00e5 mange som vet s\u00e5 mye om Humanistisk vigsel, s\u00e5 da er det fint \u00e5 f\u00e5 promotert det, sier Anita Elsrud Lauvli. Dessuten er det fint \u00e5 f\u00e5 kle seg i brudekjole, legger hun til. Hun forteller om sin egen kjedelige vigsel p\u00e5 tinghuset med en vigsler hun ikke ante hvem var, og ikke hadde noe forhold til. Som vigsler for HEF f\u00e5r hun n\u00e5 muligheten til \u00e5 gi andre par den seremonien de \u00f8nsker, bli kjent med dem, finne \u00f8nsket og egnet sted, delta og gi dem en personlig tale.\n\n\n\n7 7 \u00abForm\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 vise frem Hu man- Etisk Forbund og hva organisasjonen st\u00e5r for. Det er sv\u00e6rt meningsfylt, smiler vigsleren i brudekjole, f\u00f8r hun snur seg og hilser p\u00e5 en liten jente som beundrer kjolen hennes. Moren st\u00e5r like bak og er vel ikke mindre beundrende, bare mer beskjeden. I Nedre Romerike har det v\u00e6rt \u00e5pent m\u00f8te med Lars Gule, i tillegg til \u00e5pent hus, stand og utstilling p\u00e5 flere biblioteker. Lars Gule er ansatt som forsker ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, men kan n\u00e6rmest regnes som HEFs husfilosof. Han har v\u00e6rt en sentral person i dekningen av 22. juli i mediene og i analysen av hva som skjedde og hvorfor det kunne skje. P\u00e5 m\u00f8tet gikk Gule gjennom det han betrakter som de viktigste elementene som b\u00f8r belyses etter det tragiske terrorangrepet. Han sier selv: Jeg vil fors\u00f8ke \u00e5 vekke folk gjen - nom \u00e5 presentere problemstillinger og begrepsavklaringer som kan v\u00e6re nyttig for \u00e5 identifisere de problematiske sidene ved den virkeligheten vi st\u00e5r i i dag. Og da er det ekstremisme i ulike utgaver jeg i denne sammenhengen er spesielt opptatt av \u00e5 fokusere p\u00e5, og levere noen kjennetegn p\u00e5. Da blir det mulig for folk \u00e5 gjenkjenne dette, for i neste omgang forh\u00e5pentligvis \u00e5 kunne konfrontere ekstreme holdninger og hindre ekstreme handlinger. Foredraget kan ses i sin helhet p\u00e5 Lars Gule p\u00e5 \u00c5pent m\u00f8te i Str\u00f8mmen Til sist og faktisk minst: Intet hu - manistisk arrangement i Akershus uten at ungdommen er med\\! Humanistisk Ungdom (HU) har selvf\u00f8lgelig gjort sin egen versjon av humanistisk uke ved \u00e5 invitere til pizza og bowling p\u00e5 Jess - heim. Det var ikke det st\u00f8rste oppm\u00f8tet, men de to nye som kom, meldte seg inn i HU, og vil fors\u00f8ke \u00e5 starte lokallag. Helene Kleppest\u00f8, leder i Huma - nistisk Ungdom, ga begge to en innf\u00f8ring i hva HEF og HU st\u00e5r for, og hva de som ungdommer kan gj\u00f8re. Det var dette som f\u00f8rte til at de to ungdommene besluttet \u00e5 melde seg inn. Det finnes altfor lite tilbud til ungdom i Nes, sier Charlotte Marie Reppen Jensen. Derfor vil vi starte eget lokallag og dra i gang egne arrangementer, f\u00f8lger Mia Jeanette Vidarsdottir Syversen opp.\n\n\n\n8 8 Etikkseminaret 2011 Fornuft og f\u00f8lelser under debatt Pippi Langstr\u00f8mpes leggerutiner er et ypperlig eksempel p\u00e5 hva frihet er, l\u00e6rte 72 deltagere fra Oslo, Akershus og \u00d8stfold p\u00e5 \u00e5rets etikkseminar i midten av november. Tekst og foto: Gunn Hedberg MYE F\u00d8LELSER: Monica Pilar Granne fra Moss setter stor pris p\u00e5 Frode Thuens arbeid med samliv og utroskap, mest kjent fra A-magasinet.\n\n\n\n9 9 Siden hun bor alene, er det ingen voksne som passer p\u00e5 at hun legger seg om kvelden. Men det problemet l\u00f8ser Pippi elegant. Jeg sier f\u00f8rst vennlig, men be - stemt til meg selv at n\u00e5 er det leggetid. Hvis jeg da ikke lystrer, blir det br\u00e5k, siterer Einar \u00d8verenget, som innleder \u00e5rets etikkseminar for Akershus, Oslo og \u00d8stfold. Rette valg \u00d8verenget jobber mye med sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til etikk, verdier og anti-korrupsjon i norske og internasjonale selskaper. If\u00f8lge ham er ikke frihet retten til \u00e5 gj\u00f8re alt man vil. Det er retten til ENGASJERT: Det var fullt hus p\u00e5 Vettre hotell i Asker, der humanister fra Akershus, Oslo og \u00d8stfold diskuterte \u00abFornuft og f\u00f8lelser\u00bb. \u00e5 bestemme over seg selv, for s\u00e5 forh\u00e5pentligvis \u00e5 gj\u00f8re de rette valgene. Men det er et dilemma for mange bransjer at korrupsjon og juks ofte l\u00f8nner seg. Vi kan ha lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe vi ikke har lyst til \u00e5 ha gjort, p\u00e5peker han. Omd\u00f8mmetap Det er flere vesentlige fallgruver n\u00e5r det gjelder etiske valg vi m\u00e5 ta. Loven setter rammer for hva som er rett og galt. Men det kan v\u00e6re rett \u00e5 ut\u00f8ve sivil ulydighet, som i utbyggingen av Alta-vassdraget, og tenke med hjertet. N\u00e5r bankene solgte tvilsomme spareprodukter, var de lovlige, men det har gitt dem d\u00e5rlig omd\u00f8mme, sier \u00d8verenget. Fra utsiden \u00c5 handle p\u00e5 rutine er behagelig, vi slipper \u00e5 tenke. Konformitet, at alle andre gj\u00f8r det, kan lett f\u00e5 verre f\u00f8lger. Fangevoktere i tyske konsentrasjonsleirer handlet if\u00f8lge landets lover. Fors\u00f8k viser ogs\u00e5 at mange av oss er i stand til onde gjerninger, om vi ikke bruker evnen vi har til \u00e5 se v\u00e5re gjerninger fra utsiden og kunnskapene vi har om rett og galt. Film og virkelighet Samlivsekspert Frode Thuen tar skrittet n\u00e6rmere f\u00f8lelsene, n\u00e5r han snakker om moderne samliv i spenningsfeltet mellom f\u00f8lelser og fornuft. Romantiske komedier p\u00e5 film er den st\u00f8rste trusselen mot ekteskapet i dag. Men det er jo n\u00e5r filmen slutter at virkeligheten begynner, innvender han. Thuen mener det viktigste er \u00e5 dempe forventningene til det store kj\u00e6rlighetsekteskapet. Enkelt \u00e5 bryte For tidligere generasjoner var ekteskapet en trygg havn, der du ble livet ut. I dag er det ikke en gang en \u00f8vre aldersgrense for n\u00e5r vi kan bryte ut av et parforhold, sier Thuen. Tidligere hadde vi mange grunner for \u00e5 bli, som barn, \u00f8konomi og presset fra omgivelsene. I dag ligger det et enormt press for \u00e5 lykkes med den store kj\u00e6rligheten. Er vi i tvil, er det enkelt \u00e5 bryte ut. F\u00f8lelsestyranniet Kaja Melsom, livssynsr\u00e5dgiver i Human- Etisk Forbund, mener vi er s\u00e5 opphengt i tanken p\u00e5 lykke at vi blir ulykkelige av det. Det er i hverdagene vi lever livene v\u00e5re. Forventningen om lykke er lykkens d\u00f8d, mener hun. I tidligere tiders kristendom var tanken at jo mer vi forsaket p\u00e5 jorda, desto st\u00f8rre gleder i himmelriket. I dag vil vi slippe lidelsen. Forelskelse og begj\u00e6r skal blomstre livet ut, ellers er du en taper. Farlig lykke Det viser seg p\u00e5 hvordan vi presenterer oss i sosiale medier. God mat, vin, reiser og trening er det vi m\u00e5ler oss med. Men hverdagen, sykdom og d\u00f8d forsvinner ikke, og rikdom er ingen sikker vei til lykke. Fornekter vi lidelsen, blir vi be - satt av den, mener Melsom, som mener lykkebegrepet gj\u00f8r mer skade enn gagn. Fornuft eller f\u00f8lelser? Hoved kon - klusjonen for deltagerne p\u00e5 seminaret kan kanskje l\u00e5nes av en annen kj\u00e6r litte - r\u00e6r person, Ole Brumm: Ja takk, begge deler.\n\n\n\n10 10 Fridtjof Nansen 150 \u00e5r, og 90 \u00e5r etter Russland I \u00e5r er det 150 \u00e5r siden humanisten Fridtjof Nansen ble f\u00f8dt kanskje den mest kjente nordmann til alle tider. Hans sterke engasjement for mennesker vises gjennom innsatsen som forsker, polfarer og diplomat, som sentral i arbeidet med utveksling av krigsfanger, og som en viktig person i n\u00f8dsarbeidet i Russland i begynnelsen av 1920-\u00e5rene. I v\u00e5re sammenhenger fokuseres det gjerne p\u00e5 at Nansen var livssynshumanist. Denne teksten tar for seg hans innsats for de hungersrammede i Russ - land, og trekker linjer mellom n\u00e5tid og fortid. Har vi l\u00e6rt oss \u00e5 leve i tr\u00e5d med Nansens holdninger og innsats? Eller setter vi fortsatt krav og politikk som betingelser n\u00e5r det er snakk om \u00e5 hjelpe andre mennesker? Tekst: Tormod Eng I etterkant av f\u00f8rste verdenskrig og revo - lusjonen i Russland i 1917 fulgte noen \u00e5r med store tragedier for dette landet. Det var riktig nok slik at tsarens styre f\u00f8r 1917 var av en ganske slett karakter. Like klart er det at de nye makt - havere slett ikke mestret sine utfordringer, og at de p\u00e5 de fleste omr\u00e5der var mest opptatt av teoretiske m\u00e5l og idealer som vanskelig kunne forenes med situasjonen landet befant seg i. Dette var vanskelig nok i seg selv, men det som ble landets og store deler av folkets virkelige pr\u00f8ve, var hungers - n\u00f8den som satte inn. Landet var en av verdens st\u00f8rste kornprodusenter, og da en voldsom t\u00f8rke satte inn omkring 1920 og vedvarte i flere \u00e5r, var tragedien et faktum. Litt etter litt ble s\u00e5kornet brukt til mat, og da ble det s\u00e5dd enda mindre korn \u00e5ret etter. Myndighetene visste om kornmangelen, og med den holdningen at mat skulle fordeles sentralt, forsynte de seg av nesten alt korndyrkeren greide \u00e5 produsere. Til og med s\u00e5 mye at denne personen selv ble rammet av n\u00f8den. Landbruks - redskapene var b\u00e5de gamle og umoderne, og ingen hadde muligheter for investeringer. Tragedien ble en sirkel den var uten ende. Nansen kom f\u00f8rst til Russland for \u00e5 arbeide med utveksling av krigsfanger. Dette var en oppgave som tok tid, men som det var mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med. Nansen fikk et inntrykk av landet, og til en viss grad ble han akseptert av myndighetene der. Hungersn\u00f8den var enorm. I dag f\u00e5r vi slike inntrykk gjennom ferske bilder og film i forskjellige medier. Det ble filmet ogs\u00e5 p\u00e5 1920 tallet, blant annet av Nansens egne medhjelpere. Materiellet ble mest brukt i m\u00f8te med utvalgte personer og i den hensikt \u00e5 skaffe ulike former for st\u00f8tte til hjelpearbeidet. Det er ogs\u00e5 slik at de fleste av oss ser noen filmklipp eller reportasjer om n\u00f8d rundt omkring i verden. Dette er noe vi registrer, gir uttrykk over v\u00e5r forferdelse, og ofte regner med at ulike foreninger og myndigheter tar seg dette. Kanskje vi burde lese mer? Jeg vil anbefale \u00e5 lese Carl Emil Vogts bok \u00abNansens kamp mot hungersn\u00f8den i Russland \u00bb. Det er rystende lesing, og gir et skrem mende inntrykk av det som skjedde og hvilke holdninger mange hadde til kata strofer. Det er ikke mulig \u00e5 fastsl\u00e5 n\u00f8yaktig hvor mange mennesker Nansen og hans hjelpere ga hjelp til i denne perioden. I Norge, og kanskje i enkelte andre land ogs\u00e5, beskrives Nansen som den mest sentrale personen i hjelpearbeidet. Innenfor sin gruppe var han det, men det var mange andre som ogs\u00e5 stilte opp. Spesielt m\u00e5 nevnes senere president i USA, Herbert Hoover. Det arbeidet han ledet, var stort og godt organisert. Det overgikk klart det som Nansen og hans hjelpere greide. Det var vanskelig \u00e5 drive hjelpe - arbeid i Russland. Dessverre var det slik at politikk for mange var en viktigere\n\n\n\n11 11 sak enn at millioner av mennesker d\u00f8de ute p\u00e5 \u00e5pen gate av matmangel. Da er det et paradoks at det var enklere \u00e5 f\u00e5 bistand fra USA enn det var fra de euro - peiske statene. Amerikanerne hadde store overskudd av korn, og kunne over - f\u00f8re mye til Russland. Nansen arbeidet stort sett i Europa, og her var holdningene til regimet i Russland sv\u00e6rt avventende pent sagt. En gjensidig mistenksomhet mellom Russland og Europa fikk r\u00e5de, og den var til sine tider berettiget. Nansen s\u00f8kte gjennom ulike stater i Europa og Folkeforbundet \u00e5 skaffe \u00f8konomiske midler til sitt hjelpearbeid. Et problem var at Europa hadde v\u00e6rt igjennom en krig, og at det som faktisk fantes av midler ofte ble prioritert til innenlandsk bruk, og det kan en forst\u00e5. Men bak mange av de ulike regjeringers holdninger var det politiske hensyn som gjorde det vanskelig \u00e5 skaffe \u00f8konomiske midler. Mange hadde den holdningen at vi skal ikke gi bistand til Russland. Det er \u00e5 akseptere det styret landet har, og dersom landet \u00absulter nok\u00bb vil det f\u00f8re til at regimet igjen blir styrtet. Man tenkte at hvis et ukjent antall mennesker sulter i hjel, er det akseptabelt hvis det f\u00f8rer til en ny politisk omveltning\\! Denne politiske holdningen var skremmende, men regimet i Russland var ikke noe bedre. Myndighetene for - s\u00f8kte \u00e5 dempe problemet, blant annet ved \u00e5 sende mat fra et distrikt til et annet. Men uansett ble det for det meste \u00e5 flytte p\u00e5 problemene. Det at amerikanerne fikk drive et utstrakt hjelpearbeid, virker kanskje underlig, men b\u00e5de de og Nansens gruppe ble sterkt kontrollert, slik at det ikke skulle forekomme virksomhet som satte myn - dig hetene i et d\u00e5rlig lys. Det er ogs\u00e5 trolig at myndighetene inns\u00e5 en del av alvoret, og at de derfor slapp til utenlandsk hjelp under sterk kontroll. Mye ble fordelt via russiske medhjelpere som var oppriktig interessert i arbeidet, og annet personell myndighetene satte sin lit til. I Norge var det ulike oppfatninger om hvor mye bistand og st\u00f8tte som skulle gis til Nansen og hans hjelpere. H\u00f8yresiden var ganske avvisende, mens den dav\u00e6rende venstresiden var sv\u00e6rt velvillig. Motargumentet var s\u00e6rlig at vi hadde nok \u00e5 bruke v\u00e5re midler p\u00e5 innenlands fremfor \u00e5 redde folk fra sult i Russland. Nitti \u00e5r har g\u00e5tt siden Nansen og hans medhjelpere virket i Russland. Nitti \u00e5r med store forandringer til det bedre for de fleste av oss. Men har v\u00e5r og andres holdninger endret seg siden den gang? Har vi l\u00e6rt oss \u00e5 leve i tr\u00e5d med Nansens holdninger og innsats? Har vi l\u00e6rt oss at menneskeverdet skal v\u00e6re det b\u00e6rende i v\u00e5r innsats i verden? Eller setter vi fortsatt krav og politikk som betingelser n\u00e5r det er snakk om \u00e5 hjelpe andre mennesker? Har vi enn\u00e5 ikke l\u00e6rt at menneskers trygghet og gode liv er en b\u00e6rebjelke til et godt liv for alle? Kanskje har mange mennesker og grupper forst\u00e5tt dette, men ikke alle. Mest skremmende er det kanskje at altfor mange statsledere og andre politikere fortsatt mener at det skal oppfylles vilk\u00e5r for at andre mennesker skal ha et like godt liv som oss selv. Det er skremmende, det viser d\u00e5rlige holdninger overfor de som kommer etter oss. Er vi et godt forbilde? Via bekjentskaper har jeg fors\u00f8kt \u00e5 finne ut om Nansens 150-\u00e5rsdag ble markert i Russland, og Armenia skiller seg klart ut. Det var flere arrangementer her, blant annet avduking av minnesmerker, utgivelser av mynter og medaljer. En vitenskapelig konferanse med bred internasjonal deltagelse ble ogs\u00e5 avviklet. I f\u00f8lge historisk materiell antas det at Nansens innsats medvirket til at ca armenere slapp unna et folkemord, og at \u00abNansen passet\u00bb ga asyl og statsborgerskap i 52 land. Fridtjof Nansen var et forbilde innenfor alt arbeid han var med p\u00e5. Vi minnes Nansen med \u00e6re, men greier vi \u00e5 leve videre i hans fotspor?\n\n\n\n12 12 PORTRETT: Overskuddsmenneske med empati og omsorg Vi som bor i Norge har vunnet det store loddet, sier Wenke Moe som bruker de fleste av d\u00f8gnets timer b\u00e5de p\u00e5 jobb og \u00abprivat\u00bb p\u00e5 barn og unge som trenger ekstra hjelp og st\u00f8tte. Hennes varme hjerte banker b\u00e5de for den lange, norske gutten med ADHD og den forskremte og forfulgte unge flyktningen fra Somalia. Tekst: Tone Haugen Jensen Foto: Privat Ungdom flest, ogs\u00e5 de med psykisk utviklingshemning, \u00f8nsker seg en markering av overgangen til de voksnes verden, f\u00e5 v\u00e6re midtpunkt p\u00e5 en hyggelig fest, bli sett. Kort sagt f\u00e5 anledning til \u00e5 delta p\u00e5 et konfirmantkurs som avsluttes med en seremoni (gjerne privat hvis det blir for overveldende i R\u00e5dhuset) et minne for livet. I de siste fire \u00e5rene har HEF i Oslo og Akershus hatt kurs som er tilrettelagt for ungdom med spesielle behov. Opplegget er tilpasset deltakernes individuelle niv\u00e5 og fokuserer p\u00e5 menneskerettighetene fra en litt annen vinkel enn vanlig pensum. Faste temaer handler om det \u00e5 v\u00e6re menneske, at alle forandrer seg gjennom livet, at ingen er like, men m\u00e5 akseptere at alle er forskjellige. Fleksibilitet er svaret Barnevernspedagog og milj\u00f8terapeut Wenke Moe er ildsjelen som, sammen med konfirmasjonsutvalget, har bearbeidet opprinnelig timeplan og kursmateriell slik at l\u00e6restoffet er lettere tilgjengelig for disse konfirmantene. Fra 2008 har hun og en assistent med spes.ped.-utdannelse hvert \u00e5r ledet grupper p\u00e5 elever og funnet gode m\u00e5ter \u00e5 takle sitasjoner med b\u00e5de psykiske og fysiske utfordringer. Vi har hatt lynende intelligente deltakere med Asperger eller ADHD som kan ha konsentrasjonsproblemer, men det ikke er til hinder for spontane og adekvate innlegg i en gruppediskusjon. Vi m\u00e5 bare akseptere litt annen oppf\u00f8rsel enn A4-modellen, mener kurslederen, og forteller at lokaler i Humanismens hus er base, mens undervisningen gjerne starter i Frognerparken hvor Vigelands statuer er flotte \u00abstudiehjelpemidler\u00bb. Bes\u00f8k p\u00e5 Fredsmuseet er ogs\u00e5 en del av pensum, og det sosiale er viktig, det \u00e5 v\u00e6re sammen, lage mat, spise og kose seg. Selve kurset kan v\u00e6re komprimert til to hele l\u00f8rdager og to kvelder med tre timers \u00f8kter. Velkommen til alle Hvordan det hele startet? Svaret er at noen, og i s\u00e6rdeleshet Wenke Moe, klarte \u00e5 styre utenom vanlig b\u00e5stenkning. Det \u00e5 integrere alle i vanlige\n\n et minne for livet.\")\n\n13 Wenke Moe Ekte oslojente, 4. generasjon elev p\u00e5 Gamlebyen skole. Har drevet kino i Nittedal, arbeidet i barne - hage og alltid fokusert p\u00e5 barne- og ungdomsaktiviteter. Tok i voksen alder utdanning som barnevernspedagog og har lang ansiennitet fra Barnevernet i Oslo. Jobber n\u00e5 med enslige, unge asyls\u00f8kere. Sitter i konfirmasjonsutvalget i Oslo fylkeslag, og leder spesielt tilrettelagt konfirmantundervisning for utviklingshemmede. Bor p\u00e5 Eidsvoll og er stolt av det. Gift med Jan, har to voksne barn fra f\u00f8rste ekteskap og to barnebarn. 5 FREKKE: Liker aller best: \u00c5 ha mennesker rundt meg Kan ikke fordra: Besserwissere M\u00e5 se p\u00e5 TV: Krim og gamle engelske serier Boktips: Gregory David Roberts: \u00abShantaram\u00bb Favorittmat: Fisk og skalldyr 13 kurs fungerte d\u00e5rlig, og flere foreldre henvendte seg til HEF med \u00f8nske om tilpasset opplegg, Bare ta kontakt med oss, anbefaler Wenke Moe med gl\u00f8d i stemmen. Faste p\u00e5meldingsfrister gjelder ikke, vi samler en gruppe og s\u00e5 er vi i gang. Prisen for et tilpasset kurs er den samme som man ellers m\u00e5 betale. Selvf\u00f8lgelig kreves det ekstra ressurser, mer etterarbeid og l\u00f8pende dialog med foreldre og foresatte underveis. Elevene f\u00e5r hjemmeoppgaver, kanskje en collage med forskjellige ansikter og uttrykk som blir diskusjonsgrunnlag neste gang. Det lages referat fra hver samling, og oppf\u00f8lgingen er tett. Bel\u00f8nningen er flotte innspill fra en engasjert gjeng, og vi gleder oss over stor respons fra p\u00e5r\u00f8rende, endelig et tilbud til deres barn, smiler Wenke Moe. Samtidig tar det tid \u00e5 innarbeide noe nytt, og Oslo og Akershus fylkeslag har gjort henvendelser til flere spesialskoler og skoler med tilrettelagte klasser for \u00e5 gj\u00f8re tilbudet kjent. Egentlig b\u00f8r statskirkeforeldre ogs\u00e5 overveie HEFs opplegg; Vi \u00abforkynner\u00bb ikke. Kursdeltakerne gis mulighet til \u00e5 velge selv, det viktige er diskusjoner og samtaler om allmennmenneskelige temaer. Mykje lys og mykje varme Wenke Moe snakker varmt og lenge om \u00absine\u00bb konfirmanter, men hun vil ogs\u00e5 gjerne gi oss et innblikk i en annen verden. I mange \u00e5r var hun ansatt i Barnevernet i Oslo, og n\u00e5 jobber hun med enslige, unge asyls\u00f8kere p\u00e5 Barnevernets omsorgssenter p\u00e5 Eidsvoll som tar imot barn under 15 \u00e5r. Faktisk kan det v\u00e6re bra \u00e5 slippe \u00abnorske\u00bb foreldre, sier hun litt ironisk og nevner eksempler p\u00e5 hvordan barn kan komme i klemme n\u00e5r foreldervernet er for sterkt. S\u00e5 det er annerledes \u00e5 jobbe med unge, enslige asyls\u00f8kere som kommer til Norge, helt alene, sendt fra byer og landsbyer i omr\u00e5der med krig og konflikt via forskjellige fluktruter. Enten hjulpet av idealister (som norske grense - loser i ) eller grovt utnyttet av menneskesmuglere. Ja, det er krevende \u00e5 jobbe med unge mennesker fra for eksempel Af ghani - stan eller Somalia som kommer hit til v\u00e5rt trygge Norge, overlatt til seg selv, oftest uten annet spr\u00e5k enn sitt eget, kanskje med noen engelske gloser. M\u00e5 peke og gestikulere og bruke kroppspr\u00e5k, ikke alltid like enkelt, v\u00e5re kulturelle koder er forskjellige. Men varme og omsorg hjelper. En oppgave for oss? Mye kan sies om hvilken vanskelig livssituasjon og problemfylt integrering disse flyktningene m\u00e5 slite med, og Wenke Moe har sett mye. Og hun tenker ofte p\u00e5 at det vi kan tilby er et \u00absikkerhetsnett\u00bb i form av barnevern og skolesystem for disse unge til de er 18 \u00e5r; da slippes de ut i samfunnet p\u00e5 egenh\u00e5nd. Og hva s\u00e5, sp\u00f8r hun. Mange av disse har tilbrakt tiden p\u00e5 omsorgssenter og i bofellesskap i \u00e5revis og har aldri sett et norsk hjem innenfra. Kunne det v\u00e6re en oppgave for noen av HEFs medlemmer \u00e5 \u00e5pne sine hjem og vise en ungdom fra en annen kultur hvordan en norsk familie har det? Ikke A4 Det ble en lang samtale lengre enn et \u00abvanlig\u00bb intervju. Men, Wenke Moe er ingen \u00abvanlig\u00bb kvinne, hun har mange hjertesaker og flaggsaker som alle har samme m\u00e5l: \u00c5 utfordre ford\u00f8mmelse og fordommer, bygge relasjoner og ta vare p\u00e5 barn og ungdom som har f\u00e5tt en skjev start i livet, avslutter hun, og tenker ekstra varmt p\u00e5 sin egen far som nok i sitt hjerte var human etiker selv om han ikke uttrykte det s\u00e5 klart. En tvilende konfirmant i Gamle - byen kirke var hun, agnostiker i dag og human-etiker av klasse. Og nesten en Se & H\u00f8r godbit helt til slutt: Stilfull bryllupsfeiring om bord p\u00e5 MS Skibladner etter humanistisk vigsel p\u00e5 fordekket for snart tre \u00e5r siden.\n\n\n\n14 14 Rapport fra Young Humanistas Networks arbeid i Nigeria Blant gatebarn og barnehekser Hvordan arbeider humanistorganisasjoner i Nigeria? I september var Bj\u00f8rn Torjus Hanssen fra Oslo fylkeslags HAMU-utvalg p\u00e5 prosjektbes\u00f8k hos Young Humanistas Network (YHN). Hele rapporten derfra ligger p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Humanus bringer her noen hovedpunkter. Tekst og foto: Bj\u00f8rn Torjus Hanssen\n\n. Hele rapporten derfra ligger p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\")\n\n15 15 Bakgrunn YHN startet opp i 2004 i universitetsmilj\u00f8et i Ibadan. De er en humanistisk organisasjon med sterkt samfunnsengasjement. For tiden har de mest fokus p\u00e5 hekseforf\u00f8lgelsene av barn i delstaten Akwa Ibom, gatebarn i Ibadan og skolekampanjer mot mobbing. Oslo fylkeslag har st\u00f8ttet deres arbeid siden Form\u00e5let med reisen var \u00e5 f\u00e5 en bedre oversikt over prosjektene og orga nisasjonen YHN, samt \u00e5 bli kjent med arbeidsforholdene de har i Nigeria. \u00d8nsket velkommen Etter \u00e5 ha blitt hilst velkommen til Ibadan mandag 19. september, ble vi introdusert for hverandre og program met. Om ettermiddagen var vi med p\u00e5 YHNs m\u00e5nedlige m\u00f8te, for anledningen med internasjonal vri, med diskusjoner om humanisme og overtro i forskjellige land. M\u00f8tet samlet 28 aktive deltakere. Senter for \u00abbarnehekser\u00bb To dager senere dro vi til delstaten Akwa Ibom for \u00e5 delta p\u00e5 et lengre in forma sjons m\u00f8te om hekseforf\u00f8lgelsen i omr\u00e5det, og hva YHN og deres lokale samarbeidspartner CRARN gj\u00f8r. Vi be s\u00f8kte ogs\u00e5 selve senteret for de stigmatiserte barna. YHN har drevet en helseklinikk (som etter lokal tradisjon er oppkalt etter en viktig person, og i dette tilfellet derfor b\u00e6rer Levi Fragells navn) med ansvar for de syke barna ved senteret. P\u00e5 det meste har det v\u00e6rt 201 barn p\u00e5 senteret, men n\u00e5 er aktiviteten vesentlig lavere fordi de lokale myndighetene n\u00e5 har tatt ansvar for disse barna. Vi m\u00f8tte de som jobbet ved sen teret, og fikk innblikk i rutiner og doku menter. Vi snakket ogs\u00e5 med noen av barna, de var im\u00f8tekommende, men ogs\u00e5 litt sjenerte. Seminar p\u00e5 universitetet Deretter fikk vi anledning til \u00e5 delta p\u00e5 YHNs \u00e5rlige heldagsseminar p\u00e5 universitetet i Ibadan. Pro gram - met var innholdsrikt, variert og alvorlig. Det var inn - ledninger om stigmatisering av hekser, gatebarn, polygami og barns rettigheter generelt. Huma nisme og ateisme ble ogs\u00e5 diskutert. En del av tilh\u00f8rerne var troende noen nysgjerrige, noen engasjerte. Mitt inntrykk og min erfaring er at mange i Nigeria er inte - resserte i \u00e5 diskutere, ogs\u00e5 med meningsmotstandere. Gatebarna Jeg fikk ogs\u00e5 erfart hvor ille situasjonen er for gatebarna i Ibadan. De sover ute i skur og p\u00e5 enkelte \u00e5pne plasser i et fattig omr\u00e5de. Likevel m\u00e5 de betale en slant til en \u00ableder\u00bb for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re i om r\u00e5det. De jeg snakket med, var fra 12 til 16 \u00e5r. De yngste sa de tjente 15 nira (knapt 50 \u00f8re) om dagen for \u00e5 gj\u00f8re enkelte tjenester for handelsstanden i gatene der. YHN vurderer hva de kan gj\u00f8re for gatebarna. Skolebes\u00f8k Skolebes\u00f8ket avsluttet den ni dager lange prosjektreisen. Jeg ble med fem fra YHN til en skole der alle barna var samlet for \u00e5 m\u00f8te oss. Temaet var \u00abStopp mobbing\u00bb, og startet med innledninger fra YHN og undertegnede. Skole barna var kunnskapsrike og interesserte, h\u00f8flige og vitebegj\u00e6rlige, og ivrige i sp\u00f8rsm\u00e5lsrunden etterp\u00e5. Oppsummering og evaluering YHN planlegger \u00e5 holde flere folkem\u00f8ter og styrke jussarbeidet, og har et \u00f8nske om \u00e5 bli mer synlige i mediene. Dette synes for oss \u00e5 v\u00e6re gode prioriteringer. Vi konkluderte med at YHN har viktige hjerte - saker og har en overbevisende akademisk tyngde, og gj\u00f8r en veldig bra jobb p\u00e5 viktige omr\u00e5der.\n\n\n\n16 16 Demoner, demonbesettelse, demonutdrivelse om eksorsisme i den f\u00f8rste og tredje verden\n\n\n\n17 17 Mennesker har siden tidenes morgen v\u00e6rt opptatt av godt og ondt, av ondskapens mysterium og problem, av demoner og demonutdrivelse eksorsisme. Eksorsisme forekommer i Norge i dag, men er kontroversielt. Praksisen er ikke like omstridt p\u00e5 det afrikanske kontinentet. I denne artikkelen f\u00f8rer id\u00e9historiker Inger Marie Helle oss inn i deler av den forestillingsverdenen heksejakt og demonutdrivelse springer ut av. Tekst: Inger Marie Helle I den kristendominerte delstaten Akwa Ibom i Nigeria er det et stort problem at barn anklages for \u00e5 v\u00e6re hekser. Organisasjonen Young Humanistas Network driver derfor kampanjen \u00abHumanists against witch killings\u00bb, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bekjempe heksetro og hekseforf\u00f8lgelse. Oslo fylkeslag st\u00f8tter dette arbeidet gjennom HAMU - Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i utviklingsland. Hva man st\u00e5r overfor i Nigeria kan best beskrives gjennom f\u00f8lgende episode: I juli 2009 stormet et par hundre medlemmer fra den ytterligg\u00e5ende pinse - kristne menigheten Liberty Foundation Gospel Ministries, i sterk protest, en kon - feranse i det nigerianske humanistforbundet Nigerian Humanist Movement. Konferansens tema var nettopp hvordan man kan forhindre at barn blir offer for troen p\u00e5 heksekraft. Nevnte pinsemenighet, med sin leder Helen Ukpabio, har st\u00e5tt i spissen for mye av barneforf\u00f8lgelsen og heksebeskyldningene i omr\u00e5det. For \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 den forestillings - verdenen heksejakt og demonutdrivelse springer ut av, m\u00e5 vi f\u00f8rst ta for oss be - grepene dualisme, demon og eksorsisme. Demoner Det greske ordet for demon, \u00abdaimon\u00bb, har flere betydninger. For eksempel \u00abovernaturlig kraft\u00bb eller \u00abskjebnen\u00bb som kan verne mot eller for\u00e5rsake ulykke. Homer (ca. 800 f. v. t.) brukte ordet \u00abdaimon\u00bb i Iliaden og Odysseen parallelt med ordet \u00abtheos\u00bb, \u00abgud\u00bb. Her dreier seg med andre ord ikke spesielt om onde \u00e5nder. Sokrates omtalte sin indre stemme, sin daimon, som veiviser og inspirator. For Platon stod demonene h\u00f8yere enn menneskene, men lavere enn gudene. Betegnelsen \u00abdemon\u00bb har alts\u00e5 rot i den greske verden, men til oss har den kommet f\u00f8rst og fremst gjennom Det nye testamente. Dette er skrevet for mennesker som allerede hadde forestillinger om demoner; disse var en selvsagt del av verdensforst\u00e5elsen urkristendommen ble til i. Onde \u00e5nder er derfor ikke tilfeldige randfenomener i Det nye testamente. Dette ser vi i evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas. De taler om demonenes organiserte rike, og om h\u00f8vdingen over de onde \u00e5nder. Jesus og apostlene snakket tydelig om det ondes makt, om m\u00f8rkets makt, om denne verdens gud og fyrste. Jesus praktiserte som demonutste vi vet om som fremholder absolutt dualisme. En dualistisk verden er grunnleggende delt i to: Delene kan v\u00e6re to stridende krefter, to grunnleggende substanser eller to atskilte riker. I alle tilfelle st\u00e5r de i strid med hverandre. Videre henger tvedelingen gjerne sammen med en verdivurdering. Den ene delen er god, den andre ond. Zoroastrismens dualisme p\u00e5virket mange av Midt\u00f8stens religioner, den hellenistiske gnostisisme i de f\u00f8rste \u00e5r - hundreder e. v. t. og manikeismen p\u00e5 200-t. e. v. t. Kirkefader Augustin var tilhenger av Manis l\u00e6re om det gode og det onde som to substanser da han studerte i Karthago. I d\u00f8dehavsrullene har vi en fortelling om \u00abKampen mellom lysets og m\u00f8rkets barn\u00bb ved tidenes ende den siste kamp mellom Belials (senere identifisert med Satan) og Guds barn. Denne teksten peker inn i en nytestamentlig verden. J\u00f8de - dom, kristendom og islam er monoteistiske religioner, men de har ogs\u00e5 m\u00f8rk motstand som frister og forf\u00f8rer menneskene til ulydighet. Et dualistisk verdenssyn inneb\u00e6rer at historien ses som en kamp mellom godt og ondt, hvor m\u00e5let er \u00e5 utslette det onde. Jakten p\u00e5 kjettere, hekser og andre marginaliserte grupper bygger p\u00e5 myten om demoner. Man innbiller seg at den rene ondskap finnes utenfor Dualistisk verdenssyn Den oldiranske religion zoroastrisme, grunnlagt av Zarathustra, er den f\u00f8ross, og kan fjernes ved \u00e5 tilintetgj\u00f8re dem som representerer den.\n\n\n\n18 18 driver, men ble ogs\u00e5 beskyldt for selv \u00e5 v\u00e6re besatt av onde \u00e5nder. Eksorsisme Eksorsisme (av gresk exorkismos, be - svergelse) og tilh\u00f8rende ideer om gode og onde krefter finner vi over alt ogs\u00e5 i de eldste kjente kulturer. I Meso - potamia var det \u00e5 fordrive onde \u00e5nder en del av religionens praktiske hverdag. Ondskapen var da gjerne konkretisert i sykdom og andre plager. I kristendommen er eksorsisme ikke minst kirkelige rituelle formularer. Eksorsist ble en kirkelig embetsgrad og embets - tittel allerede fra \u00e5r 200. Dennes funksjon ble etter hvert overtatt av biskop eller prest. De to viktigste, og fremdeles aktuelle eksorsismene, er eksorsisme ved d\u00e5pen og ved besettelse den lille og den store eksorsisme. Kun f\u00f8rstnevnte ble beholdt i de lutherske kirker etter reformasjonen. Den lille eksorsisme - d\u00e5pen Eksorsismetanken er tett forbundet med ideen om renselse. \u00abFar ut, du urene \u00e5nd, og gi Den Hellige \u00c5nd rom\\!\u00bb roper presten. Dette er en befaling til den onde \u00e5nd som er hentet fra den dansk-norske kirkes d\u00e5psritual. Vi finner den i be - gynnelsen av d\u00e5pshandlingen i perioden fra reformasjonen og frem til Etter den f\u00f8rste befalingen fulgte kors - tegnet, deretter to b\u00f8nner. S\u00e5 kommer nok en besvergelse: \u00abJeg besverger deg, du urene \u00e5nd, i Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn, at du farer ut og viker fra denne Jesu Kristi tjener.\u00bb Begge eksorsismene er fjernet i nytt d\u00e5psritual av Forsakelsen ble imid - lertid beholdt, og st\u00e5r der den dag i dag: \u00abJeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.\u00bb Den svenske kirken, derimot, mistet allerede i 1811 b\u00e5de eksorsismen, forsakelsen og korstegnet ved d\u00e5pen. Den store eksorsisme legemlig besettelse I Kirkeritualet av 1685 tok den dansknorske kirke inn et eget avsnitt i ritual - boken: \u00abOm de Besatte og dem som i en eller anden Maade plages af Djevelen eller hans onde Redskab.\u00bb I liturgirevisjonen av 1880 ble avsnittet fjernet, og finnes heller ikke i n\u00e5v\u00e6rende Alterbok (av 1920). Den romersk-katolske kirke har beholdt det gamle eksorsisme-ritualet. Dette tas fremdeles i bruk n\u00e5r mennesker antas \u00e5 v\u00e6re legemlig besatt av onde \u00e5nder. Det katolske bispesetet i Oslo ansatte for \u00f8vrig en eksorsist i Fra katolske dokumenter kan vi lese: \u00abKristus, v\u00e5r Herre, har brutt djevelens herred\u00f8mme. Selv drev han djevler ut og gav disiplene sine makt til \u00e5 gj\u00f8re det samme. Fra kristendommens f\u00f8rste dager av har Kirken ut\u00f8vet denne makt ved et s\u00e6rlig sakramentale som vi kaller eksorsisme. Ved eksorsismene vil Kirken trekke mennesker og ting bort fra innflytelsen til den onde fiende som alltid \u00abs\u00f8ker hvem han skal sluke\u00bb (1. Pet. 5, 8). Slike eksorsismer anvendes ikke bare ved en eventuell djevlebesettelse (den store eksorsisme), men ogs\u00e5 f. eks. ved meddelingen av d\u00e5pens sakrament og ved vigslingen av vievann.\u00bb I takt med medisinens og psykiatriens utvikling, viser det seg at besettelses - fenomener likner tilstander som schizo - freni, epilepsi og hysteri. \u00abModerne\u00bb eksorsister pr\u00f8ver da ogs\u00e5 \u00e5 skille mellom sykdom og demonbesettelse. Eksorsisme i Norge I Os i Hordaland ble en ung kvinne i 1977 utsatt for eksorsisme. Det skal ha v\u00e6rt flere ordinerte prester tilstede, og \u00abdemonsaken\u00bb rystet norsk offentlighet. Bispem\u00f8tet har i 1978 og 1981 manet til varsomhet, men statskirken har visstnok aldri formelt benektet besettelse som fenomen. Oslokirken, en frikirke som h\u00f8rer hjemme i pinsebevegelsen, ble i 2010 beskyldt for \u00e5 ut\u00f8ve eksorsisme. De ansvarlige skal blant annet ha anvendt en spesiell teknikk for demonutdrivelse - etter inspirasjon fra Zambia. Ogs\u00e5 denne saken vakte oppmerksomhet. Demonutdrivelse i Norge er s\u00e5 absolutt kontroversielt. Det ser vi av sam - funnets reaksjon p\u00e5 disse to sakene. Like fullt kan verken statskirken eller Oslokirken benekte besettelse som fenomen. For en slik benektelse ville i s\u00e5 fall g\u00e5 p\u00e5 tvers av skriftens autoritet. Dette er et dilemma som nok f\u00f8rer til at virksomheten mer eller mindre forsvinner under jorden. Klassisk pinsebevegelse og nypentekostale bevegelser Nyere afrikansk religion er ofte en sammenblanding av kristendom, islam og ulike stammereligioner eller animisme (av latin anima, sjel). Pinse be - vegelsen driver utstrakt misjonsarbeid, og er sv\u00e6rt gode til \u00e5 tilpasse seg lokale forhold. Med sin erfaring med Den Hellige \u00c5nd, kommer pinsekristne pastorer lett afrikansk tro og adferd (magi, transer, besettelser) i m\u00f8te. I sin \u00e5ndskamp bekrefter de dermed p\u00e5 mange m\u00e5ter afrikansk stammereligion. I 2010 samlet pinsevennene i Norge inn minst 30 millioner kroner til misjonsform\u00e5l i verden. Afrika var den verdensdelen som fikk mest (38 %).\n\n\n\n19 Den klassiske pinsebevegelsen kom fra den vestlige verden. De bygde fellesskap nedenfra, hadde enkle gudshus, ble ledet av et eldster\u00e5d, hadde l\u00f8se nettverk og arbeidet og levde n\u00f8ysomt. De ventet p\u00e5 det kommende gudsriket, og var opptatt av \u00e5 frelse naboen. Den norske metodistpresten Thomas Ball Barratt hentet drivkraft fra vekkelsene i New York i 1906, og regnes for \u00e5 v\u00e6re Europas pinseapostel. Nypentekostalismen (eng. pentecost, pinse) har i dag sin sterkeste vekst i fattige land p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule. I motsetning til hvordan pinsebevegelsen f\u00f8rst etablerte seg, bygges menighetshierarkiet der ovenfra og ned, gjerne med skinnende \u00abtroskatedraler\u00bb med styrer og datterselskaper. De har selvutnevnte biskoper som samtidig kan v\u00e6re direkt\u00f8rer, og de er orientert mot velstand her og n\u00e5. Troen kan utl\u00f8se br\u00f8d p\u00e5 bordet, penger i pungen og en kropp som ikke er plaget av demoner. Dette er verdier som ogs\u00e5 passer som h\u00e5nd i hanske med nyliberalistisk markedstro. Reli - gionen er veien til \u00f8konomisk suksess i konkurransesamfunnet. Klassisk vestlig teologi og pinsekarismatikk Den tredje verdens teologi, med betydelig pinsekarismatisk preg, st\u00e5r i et spenningsforhold til klassisk vestlig akademisk teologisk tenkning. Pinse - karismatisk teologi regner med overnaturlige inngrep, tungetale (\u00e5 be med \u00abhjertet\u00bb) og eksorsisme. Man forkynner et optimistisk menneskesyn og et positivt gudsbilde. Gud kan hjelpe deg fordi han er interessert i nettopp deg og ditt liv. Dette gir tro, engasjement og livsh\u00e5p for fattige og undertrykte. \u00c5 rette s\u00f8kelyset mot helbredelse og rikdom im\u00f8tekommer \u00e5penbart et behov hos marginaliserte grupper. Pinsekarismatikken har, p\u00e5 den annen side, blitt kritisert fra klassisk kristent hold for overdreven \u00e5ndeliggj\u00f8ring og svermeri. Skriftens autoritet Eksorsisme utf\u00f8res innenfor og utenfor Norge med Skriften som legitim autoritet. Og her ligger ogs\u00e5 problemet. \u00abN\u00e5r en forkj\u00e6rt og forvirrende kirkelig praksis er sprunget ut av en forkj\u00e6rt og forvirret teologi, er det teo - logisk opprydningsarbeid som trenges\u00bb, skriver teolog Inge L\u00f8nning i 1979 (etter ovennevnte demonsak i Os). Samtidig som teologene bedriver mer teologi, er det et faktum at ca barn i den kristendominerte Akwa Ibom anklages for \u00e5 v\u00e6re hekser. Mange blir utsatt for eksorsisme, ogs\u00e5 ved hjelp av pinsekristne pastorer. I noen tilfeller g\u00e5r det virkelig galt. Hvor er fornuften i dette? Det finnes for \u00f8vrig en dokumentar - film, \u00abSaving Africa s Witch Children\u00bb, som blant annet tar for seg tidligere omtalte Helen Ukpabios rolle i forbindelse med de s\u00e5kalte barneheksene i S\u00f8r\u00f8st-Nigeria. Filmen har vunnet flere priser, og skapt kraftige reaksjoner. Litteratur Dyrendal, Asbj\u00f8rn Demoner. Jacobsen, J. C Dj\u00e6vlebesv\u00e6rgelse. L\u00f8nning, Inge (red.) \u00abOm verden full av djevler var\u00bb St\u00e5lsett, Sturla J. (ed.) Religion in a Globalised Age. NyhetID=7175 bes\u00f8kt Boers\\_13 bes\u00f8kt Mer om det onde og det gode en vandringshistorie Tekst: Inger Marie Helle En kveld satt en gammel indianer og snakket med sitt barnebarn. Han fortalte ham om en kamp som foreg\u00e5r inne i oss mennesker. Han sa, \u00abMin s\u00f8nn, det foreg\u00e5r en kamp mellom to ulver inni oss alle.\u00bb \u00abDen ene ulven er ond. Den er sinne, misunnelse, sjalusi, anger, gr\u00e5dighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, bit - terhet, mindreverdighet, l\u00f8gner, falsk stolthet og ego.\u00bb \u00abDen andre ulven er god. Den er glede, fred, kj\u00e6rlighet, h\u00e5p, ro, ydmykhet, god - het, velvilje, empati, gener\u00f8sitet, sann - het, medlidenhet og tro.\u00bb Barnebarnet tenkte p\u00e5 dette i noen minutter f\u00f8r han spurte bestefaren \u00abHvilken av ulvene vinner kampen?\u00bb Den gamle indianeren s\u00e5 alvorlig p\u00e5 barnebarnet og svarte, \u00abDen ulven du mater.\u00bb 19\n\n har i dag sin sterkeste vekst i fattige land p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule.\")\n\n20 20 Bokstreif fra en leseagent Martin W\u00e5hlberg: Opplysningens sorte f\u00e5r, Humanist Forlag 2011 De f\u00e6rreste ante nok hva en leseagent er, f\u00f8r sjefen for Humanist Forlag grep ordet p\u00e5 HEFs siste landsm\u00f8te. Det var her hun lanserte id\u00e9en om \u00e5 etablere et nettverk av frivillige forlagskontakter for \u00e5 skape blest om ferske utgivelser. Responsen var s\u00e5pass god at fylkeslagene noen uker senere fikk en formell henvendelse om \u00e5 utpeke hver sin agent, n\u00e6rmere definert som en \u00abbokelsker\u00bb som kunne tenke seg \u00e5 gj\u00f8re en innsats i eget lokalmilj\u00f8, mot \u00e5 f\u00e5 nye b\u00f8ker tilsendt i posten. Men hva skal en leseagent egentlig gj\u00f8re? Oslo fylkeslag hadde s\u00e5 vidt rukket \u00e5 overlate oppgaven til undertegnede f\u00f8r forlaget kvitterte med en forslagsliste som kunne ta pusten fra de fleste: Alt fra \u00e5 skrive omtaler til \u00e5 organisere lesesirkler og invitere forfattere p\u00e5 bes\u00f8k det var bare \u00e5 velge og vrake. For min del fant jeg raskt ut at det var liten vits i \u00e5 arrangere litter\u00e6re treff i samme by som forlaget holder til. Av respekt for litteraturkritikere som pr\u00f8ver \u00e5 leve av sin virksomhet, har jeg heller ingen intensjon om \u00e5 blande roller som anmelder og leseagent. Derimot tar jeg gjerne imot tilbudet om \u00e5 levere korte omtaler til Humanus. Som medlemsblad er det en velegnet kanal, der det n\u00e6rmest ligger i kortene at skillet mellom upartisk formidling og gratis markedsf\u00f8ring kan v\u00e6re litt uklar. Selv om Humanist Forlag har f\u00e5 ansatte og trang \u00f8konomi, dreier det seg om en kommersiell akt\u00f8r i en bransje med t\u00f8ff konkurranse. S\u00e5 er det kanskje ikke s\u00e5 rart at den aller f\u00f8rste boken som dukket opp i postkassen, fremst\u00e5r som et godt eksempel p\u00e5 hvor vanskelig det gjerne er \u00e5 n\u00e5 ut til potensielle lesere. Kortversjonen er slik: Bak den interessevekkende tittelen \u00abOpplys - ningens sorte f\u00e5r\u00bb skjuler det seg en nylesning av de viktigste verkene til selveste Jean-Jacques Rousseau. Det franske multitalentet er blitt st\u00e5ende som en av de mest motsetningsfylte og innflytelsesrike tenkere i vestens historie, men n\u00e5 stiller den prisbel\u00f8nte forskeren Martin W\u00e5hlberg sp\u00f8rsm\u00e5l om fyren er riktig forst\u00e5tt. Etter at utgivelsen ble markert gjennom et eget arrangement p\u00e5 Litteraturhuset tidligere i h\u00f8st, ble det ogs\u00e5 kjent at den hadde sluppet gjennom Kultur - r\u00e5dets innkj\u00f8psordning, en \u00e6re som er de f\u00e6rreste sakprosab\u00f8ker forunt. Hver for seg og samlet skulle man tro at disse faktorene gjorde at boken ble ansett som s\u00e5 viktig at dagspressens kritikere for lengst hadde avsagt sin dom. Men nei. I skrivende stund avdekker et s\u00f8k p\u00e5 Retriever at den knapt har v\u00e6rt gjenstand for \u00e9n eneste vurdering i dagspressen eller helgemagasiner. Det er da en leseagent sp\u00f8r seg om hva i all verden som skal til for \u00e5 f\u00e5 gjort en bok som denne allment kjent. Ragnhild Bugge Styremedlem Oslo Fylkeslag PS. Send gjerne synspunkter, ideer og \u00f8nsker til\n\n\n\n### Gud, takk for at du sendte din s\u00f8nn og at han ble menneske menneskes\u00f8nn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg\\!\n\n### Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for \u00e5 frelse menneskene, for \u00e5 vise hvor h\u00f8yt Gud elsker verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34ac0c70-43b3-4b38-ac4f-ad18756c3d1d"}
{"url": "https://no.pokernews.com/nyheter/2011/09/gratis-5-for-5-kampanje-hos-everest-poker-4911.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00061-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:16:04Z", "text": "# Gratis 5 for 5 kampanje hos Everest Poker\n\n - 2011 September 29\n\n - *Theodor Jensen*\n\n\n\nDet er ikke mye man kan kj\u00f8pe seg for 1 dollar eller ca 6 kroner, det holder ikke engang til en d\u00e5rlig kopp kaffe p\u00e5 **7-11,** knapt en bolle. Men hos Everest Poker kan du kj\u00f8pe deg masse, ikke bare det at du kan gj\u00f8re om 1 dollar til tusenvis av dem, men takket v\u00e6re deres nye kampanje ka du n\u00e5 f\u00e5 5 stk 1 dollars eTicket bare ved \u00e5 gj\u00f8re et innskudd.\n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 laste ned Everest Poker, registrer en konto og gj\u00f8r et innskudd innen 14 dager p\u00e5 minst $5 ved bruk av bonuskoden\"5FOR5\". Du vil s\u00e5 bli kreditert dine fem gratis $1 eTickets. Hvis du tenker at dette ikke er s\u00e5 enkelt som det h\u00f8rer ut som, s\u00e5 gj\u00f8r vi det enda enklere for deg.\n\n**Hvordan motta dine $1 eTickets**\n\n - Last ned Everest Poker og opprett en konto.\n - Gj\u00f8r ditt f\u00f8rste innskudd p\u00e5 minst $5 eller mer og bruk bonuskoden \"5FOR5\"\n - Motta fem gratis $1 eTickets og start spillingen\n\nUsikker p\u00e5 hvordan du skal bruke dine $1 eTickets? Hva med en $1 $1 Chip & Chair single table tournaments? Eller vil du spille mot flere spillere ved $1 Chip & Chair multi-table tournaments? Og for dem som vil risikere litt mer, s\u00e5 er det flere $1 satellitter hvor du potensielt kan gj\u00f8r om din $1 eTicket til tusenvis av dollar ved en av Everest Poker sine store turneringer.\n\nDet \u00e5 f\u00e5 5 stk gratis $1eTickets bare ved \u00e5 sette inn penger kan ha stor verdi etter hvert som spiller, det beste med dette er at du kan spille i \"The Winning 50 freeroll\" som spilles hver l\u00f8rdag kl 15:00 GMT.\n\nThe Winning 50 freeroll er en turnering hvor spillere har muligheten til \u00e5 vinne 1 av 50 garanterte seter til den st\u00f8rste ukentlige turneringen hos Everest Poker - **$50 000 Sunday Guarantee**.\n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 kunne spille i denne fantastiske freerollen er \u00e5 fullf\u00f8re minst 1 av disse stegene:\n\n - \u00c5pne en konto og gj\u00f8r et innskudd\n - Verv en venn til \u00e5 spille p\u00e5 siden\n - Spill deg til 100 Summit Points mellom hver s\u00f8ndag til torsdag\n\nSiden du allerede har gjort det f\u00f8rste steget p\u00e5 listen har du allerede sikret deg 5 for 5 kampanjen, og sikret deg rettigheten til \u00e5 delta i **The Winning 50 freeroll**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "135ea65c-3248-431e-8199-15ae84a370a6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Danny_Graham", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:41:28Z", "text": "Graham skrev kontrakt med Premier League-klubben Middlesbrough den 1. juli 2003. Den f\u00f8rste sesongen i Middlesbrough spilte han ingen obligatoriske kamper for klubben, men scoret 21 m\u00e5l p\u00e5 20 kamper for klubbens U19-lag. Den 20. mars 2004 signerte han en 3-m\u00e5neders l\u00e5neavtale med Football League Two-laget Darlington. I denne perioden spilte han ni kamper og scoret to m\u00e5l f\u00f8r han returnerte tilbake til Middlesbrough.\n\nHeller ikke i 2004/05 sesongen greide han \u00e5 etablere seg i Boro, men han fikk sin debut i Premier League denne sesongen. Det skjedde p\u00e5 Old Trafford 3. oktober 2004, i en kamp som endte 1\u20131 mot Manchester United. Totalt fikk han 11 ligakamper denne sesongen, men ingen fra start. Sent i sesongen scoret han sitt f\u00f8rste m\u00e5l for Boro, hjemme mot Charlton i en kamp som endte 2\u20132. I denne kampen fikk han en smell i hodet som gj\u00f8r at han ikke husker mye fra kampen. En m\u00e5ned senere skrev han under p\u00e5 en to-\u00e5rskontrakt med North Yorkshire-klubben.^(\\[1\\])\n\nDen 24. november 2005 skrev han under p\u00e5 en 1-m\u00e5neds utl\u00e5nsavtale med Derby County, og han debuterte i ligasammenheng for Derby mot Brighton den 26. november 2005. I januar 2006 ble utl\u00e5nsavtalen mellom Middlesbrough og Derby forlenget med enda en m\u00e5ned.\n\nGraham returnerte deretter til Middlesbrough, men ble i mars 2006 p\u00e5 nytt l\u00e5nt ut, denne gang til Leeds United. L\u00e5neavtalen gjaldt ut sesongen 2005/2006 med opsjon p\u00e5 kj\u00f8p etter det. Leeds benyttet seg aldri av opsjonen sin, og Graham fikk bare tre kamper p\u00e5 Elland Road f\u00f8r han igjen returnerte til Boro.\n\nGraham spilte i den ber\u00f8mte kampen mot Fulham i mai 2006. Som en av ti spillere fra Nord\u00f8st-England utgjorde han den yngste startelleveren i Premier Leagues historie. Fulham vant kampen 1\u20130, men Graham var uheldig da han fikk et m\u00e5l annullert for hands.^(\\[1\\])\n\nI august 2006 signerte han nok en utl\u00e5nsavtale, denne gangen for en m\u00e5ned i Blackpool. Her scoret han ett m\u00e5l p\u00e5 fire seriekamper. Graham klarte virkelig ikke \u00e5 spille seg inn i laget p\u00e5 Riverside, og signerte sin femte l\u00e5neavtale p\u00e5 tre \u00e5r. Denne gangen til Carlisle United, med kontrakt fra 1. januar 2007 og ut sesongen. Han scoret syv m\u00e5l p\u00e5 11 kamper for *the Cumbrians*. Etter at l\u00e5neperioden var over returnerte han til Middlesbrough, men ble fristilt av klubben i mai.\n\nI juni 2007 signerte Graham en to\u00e5rs-kontrakt for Carlisle. Den f\u00f8rste hele sesongen hans p\u00e5 Brunton Park gikk b\u00e5de opp og ned. Han begynte sesongen bra, og ledet kampen om toppscorertittelen i Football League One fra august til oktober. Deretter hadde han en lang periode uten \u00e5 score m\u00e5l, t.o.m. januar 2008, f\u00f8r han scoret flere viktige, matchvinnende m\u00e5l for Carlisle. Blant annet ble han matchvinner i 1\u20130-seieren den tv-sendte bortekampen mot Nottingham Forest i mars.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nOgs\u00e5 2008/09-sesongen startet bra for Graham. Etter 13 m\u00e5l h\u00f8sten 2008 ble han linket til Preston og Huddersfield, men ble v\u00e6rende p\u00e5 Brunton Park. Deretter sviktet prestasjonene, og etter \u00e5 ha scoret i de f\u00f8rste tre kampene i 2009, scoret han ikke flere m\u00e5l v\u00e5ren 2009.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "789fb758-1279-4a06-a163-ca0692f4fe93"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/transport-av-varebil-fra-oslo-vormsund/129438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:47:01Z", "text": "# Anbud Transport av varebil fra oslo -\\> vormsund \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 04. Januar 2011\n\nTrenger \u00e5 f\u00e5 fraktet en Peugot Boxer fra Oslo til Vormsund. \n \nAkselavstand: 3.7m \nLengde: 5.6m \nBredde: 2,02m \nVekt: Ca. 2100 kg \n \nDen g\u00e5r ikke for egen maskin, da motor er \u00f8delagt. \n \nKan evt. leie tilhenger ogs\u00e5, da vi har bil og f\u00f8rerkort til det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05d5771e-aa96-4551-9cce-2db94c01c28f"}
{"url": "http://susannes-stil.blogspot.com/2010/11/noen-som-kan-hjelpe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00112-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:21:15Z", "text": "\n\n## onsdag 3. november 2010\n\n### Noen som kan hjelpe?\n\nDette er en bagatell, men likevel... Bes\u00f8kstelleren min virker ikke lenger :(\n\nJeg syns det har v\u00e6rt litt morro \u00e5 sett hvor mange som har v\u00e6rt innom bloggen min, og samtidig kunne feire med en liten give away ol n\u00e5r telleren har passert runde tall, men n\u00e5 kommer det rett og slett ikke fram lenger. Er det noen som vet hvordan jeg kan f\u00e5 fikset det, eller m\u00e5 jeg legge inn ny teller? Blir kjempetakknemlig for svar.\n\nMin stil kl. \n\n11.05 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Hasigamas mamma3. november 2010 kl. 11.13\n \n Heisann\\! Vet ikke hvordan du f\u00e5r fisket det. Kanskje det hjelper \u00e5 legge inn html-koden p\u00e5 nytt? Uansett, du finner statistikk under utforming, der ser du trafikkilder, fra hvilke land, hvor mange som har v\u00e6rt innom totalt, sist m\u00e5ned, uke, dag og n\u00e5... Artig \u00e5 f\u00f8lge med\\! \n Lykke til\\! \n Klem \n Lise\n \n2. \n \n Mette3. november 2010 kl. 11.15\n \n Tror vel at dersom du installerer en ny teller sa starter du fra 0 igjen...? ShabbyBlogs har ogsa tellere a installere. Men hva med statistikken som du kan se pa nar du logger deg inn pa blogspot nar du lager nye innlegg? Du kan jo da ogsa se hvilke innlegg som far flest lesere, hvor i verden de er og hvor mange lesere du har hver maned? \"Bakdelen\" er jo at dette kan jo bare sees av deg, men gir allikevel interessant informasjon. \n \n ha en fin dag\\! \n klem mette\n \n3. \n \n Guttemamma3. november 2010 kl. 11.22\n \n S\u00e5 kjedelig:-( Kan dessverre ikk hjelpe..men du kan jo fors\u00f8ke \u00e5 google \"tellere\"?? \n Lykke til\\! \n klem\u2665\n \n4. \n \n Hege3. november 2010 kl. 11.28\n \n \u00c6sj s\u00e5 kjedelig Susanne\\! \n Da jeg hadde den gamle bloggen falt telleren ut av og til, men kom tilbake hver gang..- vet ikke hva som har skjedd med deg men: \n \\- spurt Jorid(Noe p\u00e5 hjertet)? \n \\- hun er iallefall den som kan best p\u00e5 blogger-problemer:-) \n Lykke til, \n klem Hege.\n \n5. \n \n Hjertedamas blogg3. november 2010 kl. 11.31\n \n Har du fjernet det innlegget som du la inn koden i? Selv driver jeg og fjerner en del innlegg, og f\u00f8r eller siden kommer telleren min til og bli borte:DDDD Men noen tellere er litt missvisende, fordi de teller absolutt alt, inkl ens egne bes\u00f8k p\u00e5 bloggen, mens andre teller bare unike bes\u00f8k,- og det er nok litt stusselig \u00e5 begynne p\u00e5 skt\u00e6tsj igjen, s\u00e6rlig n\u00e5r man holdt p\u00e5 en stund. Klemz\n \n6. \n \n Har en dr\u00f8m...3. november 2010 kl. 11.45\n \n Akkurat det har skjedd med meg og, var borte i hele g\u00e5r og er borte i dag og... Pg jeg syns det er trist\\! Jeg hadde jo over 27 000 treff\\! \n H\u00e5per den bare er borte og kommer tilbake igjen som noen sier her... \n Gi meg gjerne en mail om du klarer og l\u00f8se problemet:) \n \n Hadde v\u00e6rt kjedelig og starte p\u00e5 null igjen... \n \n Klem Line\n \n7. \n \n Trine3. november 2010 kl. 11.57\n \n Enn \u00e5 registere p\u00e5 nytt \u00e5 starte med det antallet som den st\u00e5r p\u00e5 nu.. \n F\u00f8rr n\u00e5r \u00e6 registerte min s\u00e5 fikk kunne \u00e6 skrive inn kor den skulle starte.. (susnet sin teller) \n \u00c5 den statistikken som du kan f\u00e5 p\u00e5 sia bli jo litt feil, f\u00f8rr den telle jo me alle gangan du sj\u00f8l e p\u00e5 sia.. \n hos m\u00e6 utgj\u00f8r det stor differanse p\u00e5 telleran.. selv om \u00e6 ikke registrerte teller f\u00f8rr etter ei go stund.. \n \n H\u00e5pe du finn ut av det :) \n \n kl\u00e6m\n \n8. \n \n \u2605 Ninas blogg og Super-Lille \u26053. november 2010 kl. 13.55\n \n Har du v\u00e6rt inne der du laget den? \n Vet du ca hvor mange det var da den sluttet \u00e5 virke? \n P\u00e5 sunset kan man (tror jeg) sette opp hvor telleren skal starte. Alts\u00e5, man kan velge at den starter fra 10.000, dersom det var 10.000 bes\u00f8kende fra f\u00f8r.\n \n9. \n \n Marthe3. november 2010 kl. 14.05\n \n Min er ogs\u00e5 borte, men jeg tror den kommer tilbake igjen:)\n10. \n \n Vigdis \u26653. november 2010 kl. 21.29\n \n Jeg bruker ogs\u00e5 susnet. (susnet.se/tjanster) \n Er veldig forn\u00f8yd. Du kan velge selv hvor den skal starte, s\u00e5 g\u00e5r fint \u00e5 bytte fra en annen til denne uten \u00e5 starte p\u00e5 scratch. Og den teller ikke egne bes\u00f8k :), og andre teller den bare en gang per dag. Mao til \u00e5 stole p\u00e5 :)\n \nTusen takk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen en liten hilsen til meg. Det setter jeg pris p\u00e5.\n\n## Om meg\n\n\n - Min stil \n Det er vel enn\u00e5 en stund til jeg skal innrede ungdomsrom, men her er i alle fall litt inspirasjon fra Pottery Barns . H\u00e6rlig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "562f9cad-a5fc-41f5-8e2a-cb38ca2ce817"}
{"url": "https://no.hotels.com/de1691608/hoteller-lankwitz-tyskland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:34Z", "text": " Axel Hotel Berlin\n \"Dette var mitt andre opphold p\u00e5 Axel Hotel. Rommet er greit. Bra dundyne og god seng. Stor dusj, men iskaldt gulv. Stille og rolig. Ledelsen har imidlertid et stort forbedringspotensial med kundeservicen i resepsjonen. Det er enkelte som er bra, men resten b\u00f8r tenke p\u00e5 om dette er det rette yrke...\"\n \n En reisende, feb 2016, NO\n\n \n## Leter du etter hotell i Lankwitz?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5f46c98-f104-4af8-bab8-6de82aff7119"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/sevilla/infantes-singular-apartments-seville-96058/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:40:12Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n**Infantes Singular Apartments Seville**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Sevilla, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Sevilla, er Infantes Singular Apartments Seville kun en kort spasertur unna Metropol Parasol. Det ligger bare en liten spasertur fra Palacio de las Duenas, og har moderne leiligheter, alle utstyrt med kj\u00f8leskap, spiseplass p\u00e5 rommet og tekj\u00f8kken. \n \nDe romslige og stilige leilighetene ved overnattingssedet er utstyrt med en flatskjerm-TV, et eget bad og en kaffe- og tekoker. Alle har oppvarming, strykefasiliteter og en takvifte. \n \nInfantes Singular Apartments Seville ligger midt i hjertet av Sevillas underholdningsdistrikt med kafeer, servingssteder og barer \nsom de n\u00e6rmeste naboene. Sevilla Lufthavn er lett tilgjengelig fra overnattingssedet, og ligger mindre enn en 15 minutters biltur herfra.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nEget toalett\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88768fdf-edf8-472d-9a6e-be589d8bbb16"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flislegging-av-bad/82035", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:56:07Z", "text": "# Anbud Flislegging av bad \n\nRegistrert Dato: Mandag 22. Februar 2010\n\nForesp\u00f8rsel gjelder innhenting av pris p\u00e5 arbeider ifb med ferdigstillelse av bad i 2 etg. Bad er delvis ferdigstilt med innebygd vegghengt toalett og r\u00f8rtilkobling for dusj og servant og plater p\u00e5 vegg og gulv. Oppdraget gjelder i hovedsak st\u00f8ping av gulv, membran, flislegging, fuging samt tilkobling av blandebatteri og toalett. Tilbud skal inkludere alt n\u00f8dvendig materiell unntatt blandebatterier og toalett. Det \u00f8nskes n\u00f8ytrale lyse flis p\u00e5 vegg og m\u00f8rkere flis p\u00e5 gulv, pr\u00f8ve \u00f8nskes for valg av flis. \nTilbud skal innholde detaljert beskrivelse p\u00e5 leveranse. \n \nLeverand\u00f8r vil bli valgt utfra f\u00f8lgende hovedkriterier, pris, oppstart og ferdigstillelse, dog forbeholder vi oss retten \u00e5 forkaste innleverte tilbud. Detaljer vil bli diskutert ved befaring eller kan besvares p\u00e5 telefon etterp\u00e5. Det vil v\u00e6re \u00e5pen befaring tirsdag 23/2 kl 0800 og ev onsdag etter avtale, begge dager etter avtale p\u00e5 telefon eller mail. \n \nVelkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44a8443b-a331-48dc-adad-b473b3887bb5"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/trollbundet-ellinor-rafaelsen-9788202289638", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:28:20Z", "text": "\n| ISBN/EAN: | 9788202289638 |\n##### Omtale: Trollbundet\n\n \u2013 Ti, din lille flokse\\! Harald grep henne om h\u00e5ret og tvang hodet hennes bakover. \nDet svake lyset som sivet inn ga nok lys til at Tora kunne se uttrykket i de bl\u00e5gr\u00e5 \u00f8ynene hans. Et uttrykk hun ikke klarte \u00e5 tyde. Var det sinne? Hat \u2026 eller \u2026 begj\u00e6r? Eller en blanding? \n\u2013 Hva er det du fyller min kones hode med n\u00e5r du sniker deg inn hos henne og sitter og drikker opp kafferasjonen v\u00e5r? hveste han og rykket til s\u00e5 hardt at det sved i h\u00e5rr\u00f8ttene. \u2013 Hva er det du pr\u00f8ver \u00e5 innbille henne? Hva? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0444780-efd7-4fcf-bf7d-7454ed154b21"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Can_You_Please_Crawl_Out_Your_Window%3F", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:29:43Z", "text": "\"**Can You Please Crawl Out Your Window?**\" er en singel gitt ut i 1965 av Bob Dylan. Den n\u00e5dde nummer \\#58 p\u00e5 US Billboard Hot 100, og \\#17 p\u00e5 UK chart i januar 1966. Den ble spilt inn sammen med The Hawks (som skulle senere bliThe Band) i l\u00f8pet av den samme innspillingen ble One of Us Must Know (Sooner or Later) ogs\u00e5 spilt inn. Disse to sangene ble de eneste som ble gjort ferdig i l\u00f8pet av denne innspillingen, og Dylan kom til \u00e5 spille inn resten av det som kom til \u00e5 bli \"Blonde on Blonde\" i Nashville med diverse andre musikere.\n\nDylan spilte sangen for Phil Ochs mens de to kj\u00f8rte i en limousin. Da Ochs uttrykte en lunken f\u00f8lelse om stykket, kastet Dylan han ut av limousinen mens han ropte \"You're not a folk singer. You're a journalist.\"^(\\[1\\])\n\nSangen er inkludert i listen med sanger i Nick Hornbys bok 31 Songs, som var publisert i USA som \"Songbook.\"\n\n## Coverversjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nThe Jimi Hendrix Experience spilte inn denne sangen p\u00e5 BBC Radio. Denne versjonen ble senere gitt ut p\u00e5 albumet BBC Sessions.\n\nThe Hold Steady gjorde en versjon av sangen til soundtracket til Dylan biografi filmen *I'm Not There*.\n\nTransvision Vamp spilte den inn til sitt andre album \"Little Magnets Versus the Bubble of Babble.\"\n\nLes Fradkin covrer den i sin utgivelse \"If Your Memory Serves You Well\" fra 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cc9e017-3ac1-4078-980f-4781c20adc95"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1278688", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:32:36Z", "text": "\n\n## Opplandske Betongindustri\n\n***Opplandske Betongindustri AS (OBAS)** er et lokalt eid, og frittst\u00e5ende selskap p\u00e5 Dokka i Nordre Land kommune, etblert i 1946. Selskapet produserer prefabrikkerte betongelementer og ferdigbetong. Bedriften er en totalleverand\u00f8r av betongelementer til n\u00e6ringsbygg, boliger og landbruksbygg. V\u00e5rt marked er hovedsakelig \u00d8stlandet. OBAS er en anerkjent leverand\u00f8r av finere veggelementer. Fokus p\u00e5 kvalitet og h\u00f8yt faglig niv\u00e5 har resultert i en rekke priser, bl.a. Betongelementprisen og Betongtavlen. Prisene henger h\u00f8yt i bransjen.Bedriften sysselsetter i dag 40 medarbeidere, og omsatte i 2014 for 75 MNOK.*\n\n*http://www.opplandske-betong.no/*\n\n**Firma:** Opplandske Betongindustri \n**Fylke:** Oppland \n**Sted:** Dokka \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest \n\nBedriften vokser og vi s\u00f8ker derfor 3 selvstendige fagarbeidere med variert erfaring og h\u00f8y yrkesstolthet. Du b\u00f8r v\u00e6re l\u00f8sningsorientert og ha et jevnt godt hum\u00f8r. Det er et krav at du kan ta ansvar for flere av disse oppgaver (helst alle): montere betongelementer, st\u00f8pe, flikke, fuge, forskale, sveise osv.\n\n**Vi \u00f8nsker du er/har erfaring med:**\n\n - Montasje av betongelementer.\n - St\u00e5larbeider, herunder montasje av koblede forbindelser/sertifisert sveiser.\n - Planlegging og oppm\u00e5ling av eget arbeide.\n - Ha god tegningsforst\u00e5else og evne til \u00e5 planlegge arbeid utfra dette.\n - Oppf\u00f8lging av KS/SHA, med fokus p\u00e5 sikker utf\u00f8relse av arbeid p\u00e5 bygg og anleggsplasser.\n - En lagspiller.\n - Skandinavisk spr\u00e5k er en forutsetning.\n\nDet er \u00f8nskelig at rette vedkommende innehar fagbrev relatert til stillingene og/eller U5 kurs. Lang erfaring med montasje av elementer kan kompensere for deler av dette.\n\n**Vi tilbyr:**\n\n - Et uformelt og hyggelig arbeidsfellesskap.\n - Meget erfarne kollegaer.\n - Spennende prosjekter.\n - Ordnede personalforhold og konkurransedyktige betingelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c008cd1-e365-4151-8eda-1c5e055d44a8"}
{"url": "https://strandos.wordpress.com/2013/07/11/daniels-tegning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:18:51Z", "text": "\n\n# Min lille verden\n\n# Daniels tegning\n\n\n\nDaniel har dekorert veggen\n\n\n\nStolt bestemor\n\n\n\nBarnebarnet v\u00e5rt \u2013 Daniel \u2013 har f\u00e5tt lov til \u00e5 tegne p\u00e5 skolens vegg. Skolegenserene til Risum ungdomsskole har ogs\u00e5 f\u00e5tt den samme logoen p\u00e5 seg etter at Daniel vant en tegnekonkurranse p\u00e5 skolen i fjor. N\u00e5 er tegningen p\u00e5 plass og genserene ferdig trykket. Daniel fyllt 15 n\u00e5 i sommer og har allerede gjort seg bemerket med en fin strek. I juni ble han invitert til \u00e5 stille ut tegninger i Brooklyn, New York og vant ogs\u00e5 der sin klasse. Han har absolutt lyst til \u00e5 fortsette p\u00e5 denne veien og man kan jo h\u00e5pe at det blir mulig \u00e5 leve av et slikt yrke.\n\nLik Laster...\n\n### *Relatert*\n\n# Bilder\n\n1. \n \n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "32ca297a-b267-4762-b604-282ecce1414f"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/n-syk-kan-ha-smittet-alle-72239b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00180-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:47:40Z", "text": "# \u00c9n syk kan ha smittet alle\n\nI 1990 spredte en Afrika-farer hepatitt A-smitte i drikkevannet til 800 mennesker i Sund kommune.\n\n 12. nov. 2004 06:00 \n\nwidget-list\n\nRAGNHILD HOV\n\nN\u00e5 mener ekspertene at noe liknende kan ha for\u00e5rsaket den f\u00f8rste Giardia-epidemien i Norge\n\n\u2014 For \u00e5 utl\u00f8se en epidemi er det tilstrekkelig at Giardia-infisert avf\u00f8ring fra en eneste person kommer inn i drikkevannet.\n\n**Smittet \u00abhalve\u00bb Sund**\n\nDet var 28. september 1990 at smittealarmen gikk i Sund kommune. Tre personer var blitt innlagt p\u00e5 Haukeland sykehus med gulsott.\n\n\u2014 At folk kommer fra Afrika med gulsott er ikke oppsiktsvekkende. Men gulsott smitter bare gjennom avf\u00f8ring. Jeg fattet mistanke til at Afrika-fareren kunne ha smittet de andre via kloakk som var havnet i drikkevannet, sier Harald Aasen, som den gang var kommunelege i Sund.\n\nOg ganske riktig. Etter noen f\u00e5 dager var smittekilden funnet. Alle som var blitt syke, hadde samme drikkevannskilde. Det viste seg at kloakkummen til Afrika-fareren bare l\u00e5 femti meter fra K\u00f8relen som var drikkevannskilde for alle husstandene p\u00e5 Hammersland. Mye nedb\u00f8r hadde f\u00f8rt til oversv\u00f8mmelse i kummen. Utslippet var f\u00f8rt direkte ut i drikkevannskilden.\n\nKommunelegen beordret massevaksinasjon av alle 800 som fikk vann fra K\u00f8relen, og epidemien ble stoppet.\n\nI dag er Aasen kommunelege i Bergen og overv\u00e5ker Giardia-epidemien fra time til time.\n\n**En magesyk er nok**\n\n\u2014 Ja, det er riktig at avf\u00f8ring fra en magesyk person med Giardia-parasitt er nok til \u00e5 for\u00e5rsake en epidemi som den i Bergen, bekrefter Truls Krogh. Han er avdelingsdirekt\u00f8r p\u00e5 avdelingen for vannhygiene ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.\n\nKrogh forklarer at Giardia-parasitten som lever i tynntarmen p\u00e5 fugler, dyr og mennesker, sprer seg ved cyster gjennom avf\u00f8ringen. En syk person kan spre en milliard cyster om dagen.\n\nKrogh er selv bergenser og har forholdsvis god kunnskap om de lokale forholdene i Svartediket.\n\n\u2014 En lokal kloakklekkasje kan v\u00e6re nok til at parasitten for en periode vil kunne infisere vannet, sier han. Spesielt kan det skje hvis utslippet skjer i n\u00e6rheten av vannuttaket. For Svartedikets del er det i n\u00e6rheten av demningen, sier han.\n\nParasitten kan overleve i flere uker. Men den vil leve lenger i varmt vann enn i kaldt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd0fab20-6f2b-42dc-be15-112fa9bd5a6b"}
{"url": "https://samferdsel.toi.no/pa-veien/et-vondere-trafikk-ar-enn-i-fjor-article33510-1426.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:18:24Z", "text": "# Et vondere trafikk-\u00e5r enn i fjor\n\nPublisert 01.12.2016\n\nSeks mennesker omkom i veitrafikken i november, if\u00f8lge forel\u00f8pige tall fra Trygg Trafikk \u2013 som ogs\u00e5 viser til at trafikken krevde 13 liv i november i fjor.\u00a0\n\n## Venn tipset\\!\n\nAlle de seks omkomne i november i \u00e5r var menn i alderen 25\u201380 \u00e5r.\n\nI \u00e5rets f\u00f8rste 11 m\u00e5neder har 128 personer omkommet i veitrafikken, kraftig opp fra 107 i\u00a0tilsvarende periode\u00a0i fjor.\n\n**\u00abSelv om det var f\u00e6rre drepte i november i \u00e5r enn i fjor, har vi dessverre allerede passert antallet for i hele 2015, da det omkom 117 mennesker\u00bb, sier Trygg Trafikk-direkt\u00f8r Jan Johansen. \u00abDette bekymrer oss.\u00bb**\n\nTrygg Trafikk poengterer at det ikke var noen \u00abmyke\u00bb trafikanter blant de omkomne i november i \u00e5r.\n\nAntallet skadde i \u00e5rets november-trafikk har Trygg Trafikk enn\u00e5 ikke oversikt over.\n\n### **Trafikkomkomne januar\u2013november:**\n\n****\n\n****\n\nDEBATTREGLER I SAMFERDSEL \nHar du synspunkter p\u00e5 denne saken, s\u00e5 kom gjerne med dem her i kommentarfeltet\\! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremst\u00e5 som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange\\! \n \nYtringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet. \n \nVennlig hilsen \nSamferdsel-redaksjonen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f668a3-8ec5-43f1-94d9-9eddcf579465"}
{"url": "http://www.vg.no/rampelys/tv/media/nrk-slutter-aa-sende-disney-paa-julaften/a/10065599/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:22:52Z", "text": "Etter \u00e5 ha spredd julestemning til norske stuer i flere ti\u00e5r, er det n\u00e5 over og ut for de velkjente Disney-figurene.\n\nDisney-kavalkaden g\u00e5r ut fra og med f\u00f8rstkommende jul. NRK synes selv at det er trist.\n\n\\- I mars fikk vi beskjed om at vi ikke fikk til avtalen, og at det ikke ble noen videre forhandlinger, sier Trond Storaa i NRK Super til NRK.no\u00a0 og legger til at det ikke er s\u00e5 unaturlig, med tanke p\u00e5 at de og Disneys egne barnekanaler er konkurrenter.\n\nNRK har enn\u00e5 ikke bestemt seg for hva som skal erstatte Langbein, Snipp og Snapp, Donald, Mikke Mus og alle de andre klassikerne p\u00e5 julaften. Det blir trolig avklart i sommer.\n\nVanligvis st\u00e5r ikke sentralbordet i NRK stille n\u00e5r tradisjonsrike satsinger tas av sendeskjemaet, men fram til skrivende stund har stormen over de forsvinnende Disney-snuttene uteblitt.\n\nDet tok likevel ikke lang tid fra nyheten ble kjent i dag til fortvilte seere hadde opprettet en egen Facebook-side\u00a0 for alle som vil ha Timmy Gresshoppe tilbake p\u00e5 TV-skjermen.\n\n**Du kan ogs\u00e5 si din mening i avstemningen til h\u00f8yre i artikkelen og p\u00e5**\u00a0Rampelys' Facebook-side\u00a0\n\nTV-seerne kan tr\u00f8ste seg med at andre faste julefilmer blir v\u00e6rende, som \u00abTre N\u00f8tter til Askepott\u00bb, \u00abSnekker Andersen\u00bb og \u00abReisen til Julestjernen\u00bb. Sistnevnte m\u00e5 imidlertid trolig vike plass julaften 2013 n\u00e5r nyinnspillingen er ferdig med \u00e5 rulle overr kinolerretene.\n\nSelv om NRK har mistet avtalen med Disney, kan det v\u00e6re at en annen norsk TV-kanal kan komme til \u00e5 overta rettighetene til \u00e5 sende julekavalkaden. Flere kanaler skal v\u00e6re i dialog med Disney.\n\nIf\u00f8lge Dagbladet\u00a0 har heller ikke NRK gitt opp h\u00e5pet om \u00e5 f\u00e5 rettighetene tilbake.\n\n - For vi som vil se Timmy Gresshoppe p\u00e5 julaften\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92c4f08f-76c0-4d53-8bb3-ab27d8136a60"}
{"url": "http://ladybirdnest.blogspot.com/2013/02/farget-speil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00296-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:48Z", "text": "## 15.02.2013 \n\n### Farget speil\n\n\n\n\n\n\u00a0Photos: Garance Dor\u00e9, The Fashion Cloud, La Petit Femme, The Pursuit Aesthetic, Style on the Street Blog\n\nJeg har et par Ray-Bans pilotbriller med lilla speilglass som f\u00f8les veldig riktig denne v\u00e5ren. Mulig jeg m\u00e5 skaffe meg et par rimelige fargede speilglassbriller ogs\u00e5. Cool\\!\n\n \nSuddenly my purple mirror Ray Bans feels totally right. I even wanna get myself another pair of mirrored sunnies, maybe someone green/blue...kinda aqua'ish.\n\n Etiketter: S/S , trend \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d2a671e-0b98-4425-919b-85c1adf9ce76"}
{"url": "http://www.gamer.no/artikler/uncharted-for-playstation-4-er-avslort/154117", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00509-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:17:46Z", "text": "# Uncharted for PlayStation 4 er avsl\u00f8rt\n\nMystisk trailer fra Naugthy Dog hinter om pirateventyr.\n\n - Joachim Froholt\n - 15\\. nov. 2013 - 10:21\n\nI dag lanseres PlayStation 4 i USA, og de f\u00f8rste kj\u00f8perne har allerede f\u00e5tt hendene i Sonys nye system. Som seg h\u00f8r og b\u00f8r holdt den japanske elektronikkgiganten ogs\u00e5 en liten lanseringsfest, og der kunne de stolt presentere en teaser-trailer fra et nytt spill i Uncharted-serien.\n\nDet nye spillet presenteres som et Uncharted-eventyr for PlayStation 4, men har ikke f\u00e5tt noe navn enda. Vi vet med andre ord ikke om det blir en direkte oppf\u00f8lger eller ikke. Det eneste utvikler Naughty Dog vil fortelle om spillet er at de planlegger \u00e5 fortsette i samme stil som f\u00f8r, og levere \u00abdet beste innenfor historiefortelling, figuranimasjoner, teknisk innovasjon og grafikk\u00bb.\n\n### Tilbake til 1700-tallet?\n\nI traileren flytter kameraet seg langsomt over et gammelt kart, mens en ukjent og tilsynelatende sv\u00e6rt bitter mann leverer en monolog om hvordan han ble forlatt og tydeligvis dolket i ryggen. Men etter \u00e5 ha v\u00e6rt \u00ablevende begravd\u00bb i femten \u00e5r er han tydeligvis tilbake, og skal hevne seg.\n\nDen ferske traileren.\n\nDet f\u00f8rste kjennemerket vi legger merke til p\u00e5 kartet er Kapp det gode h\u00e5p, p\u00e5 sydspissen av Afrika. Like etter dukker teksten \u00abEvry betrayed us all\u00bb opp p\u00e5 kartet, f\u00f8r vi fortsetter til Madagascar utenfor Afrikas \u00f8stkyst. Det hele ender med en X over \u00f8ya\u00a0Ile Sainte-Marie.\n\nIle Sainte-Marie var et kjent tilholdssted for pirater p\u00e5 1600 og 1700-tallet, og en av de mest kjente piratene som opererte i farvannene rundt var en mann ved navn Henry Every. Han ble blant annet kjent som piratenes konge, og sto blant annet for en sv\u00e6rt blodig kapring av fl\u00e5ten til den Mogulkeiseren Aurangzeb.\n\nHer r\u00f8vet de til seg store mengder gull og diamanter, men kapringen f\u00f8rte ogs\u00e5 til at de ble etterlyste flyktninger. Every ble en jaget mann, og forsvant sporl\u00f8st i 1696. Skatten hans ble ikke funnet.\n\n\u00d8ya Sainte-Marie skal ogs\u00e5 ha huset en piratkoloni ved navn Libertatia, men det finnes ingen beviser p\u00e5 at denne virkelig har eksistert. Det som skal ha v\u00e6rt koloniens motto, \u00abFor God and Liberty\u00bb, dukker imidlertid opp p\u00e5 kartet \u2013 s\u00e5 i det nye Uncharted-spillet eksisterer den sannsynligvis.\n\nP\u00e5 kartet st\u00e5r ogs\u00e5 den latinske setningen\u00a0Hodie Mecum Eris In Paradiso, som er et bibelsitat \u2013 \u00abI dag skal du f\u00e5 v\u00e6re med meg i Paradis\u00bb. Dette var if\u00f8lge Lukas-evangeliet et av Jesu siste ord, og ble sagt til en forbryter mens Jesus hang p\u00e5 korset. Libertatia-piratene skal ha v\u00e6rt sv\u00e6rt religi\u00f8se, og \u00f8nsket \u00e5 bygge et slags anarkistisk paradis.\n\nMer traileranalyse kan du finne p\u00e5 PlayStation Lifestyle. Det forrige store kapittelet i Uncharted-serien kom i 2011, og ble sv\u00e6rt godt mottatt av v\u00e5r anmelder.\n\n### Uncharted 4: A Thief's End (PS4)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0959451-ab7f-4b49-a080-fb43f40e0ce0"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Fjerning-av-arveavgiften-vil-gi-mange-skattesmell-247668b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00420-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:06Z", "text": " - \n \n \n KAN HASTE FOR MANGE: - S\u00e6rlig personer som sitter p\u00e5 store latente gevinster innen eiendom eller n\u00e6ringsvirksomhet, som arvinger senere m\u00e5 betale skatt av, b\u00f8r vurdere om de skal gjennomf\u00f8re generasjonsskifte f\u00f8r \u00e5rsskiftet, sier de to advokatene hos PWC i Bergen, Stian Roska Revheim og Vidar Kleppe. **FOTO: Rune Meyer Berentsen**\n\n \u00d8konomi \n\n# Fjerning av arveavgiften vil gi mange skattesmell\n\nN\u00e5r regjeringen fjerner arveavgiften fra \u00e5rsskiftet, kan det gi solid skattesmell for personer som arver leieboliger eller n\u00e6ringsvirksomhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4684cc12-f721-4002-ae6d-0448701cce87"}
{"url": "http://www.adriatic-home.no/Kroatia/Hvar/Grad-Hvar/Studioleilighet-VILLA-KRISTONIA-5259", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:18:28Z", "text": " Velkommen til Villa Kristonia\\! \nVi er i den s\u00f8r-\u00f8stlige delen av byen Hvar, i andre rad p\u00e5 strandpromenaden. \n \nVillaen Kristonia har en praktfull utsikt over havet billow ut av vinduet, terrasse og balkong, og i det fjerne kan du se \u00f8yene Vis og Korcula. \n \nVi \u00f8nsker \u00e5 understreke en fantastisk utsikt over Pakleni og de mest ber\u00f8mte strendene Jerolim og Stipansku og \u0160koji\u0107 er absolutt juvelen, selvf\u00f8lgelig - \u00f8ya som er et fyrt\u00e5rn. \n \n Velkommen til Villa Kristonia\\! \nVi er i den s\u00f8r-\u00f8stlige delen av byen Hvar, i andre rad p\u00e5 strandpromenaden. \n \nVillaen Kristonia har en praktfull utsikt over havet billow ut av vinduet, terrasse og balkong, og i det fjerne kan du se \u00f8yene Vis og Korcula. \n \nVi \u00f8nsker \u00e5 understreke en fantastisk utsikt over Pakleni og de mest ber\u00f8mte strendene Jerolim og Stipansku og \u0160koji\u0107 er absolutt juvelen, selvf\u00f8lgelig - \u00f8ya som er et fyrt\u00e5rn. \n \nVillaen Kristonia inkluderer en hage med Middelhavet planter og busker. For de som trenger en st\u00f8yfri ferie, tilbyr vi deg en ferie p\u00e5 Villa Kristonia der st\u00f8y av sirisser og sj\u00f8 b\u00f8lger genereres, den h\u00f8yest st\u00f8yen du kan h\u00f8re. \n \nMen hvis du \u00f8nsker \u00e5 nyte nattelivet eller Hvar folkemengder, er du p\u00e5 rett sted. \n \nIkke langt fra villaen, kan du enkelt g\u00e5 i 15 minutter, og du vil v\u00e6re i sentrum av byen Hvar der noen kjente restauranter, barer og nattklubber er \u00e5 f\u00e5 det for deg. Vi inviterer deg til \u00e5 s\u00f8rge for at alt er sant. Den Bibi\u0107 familien er til din disposisjon. VELKOMMEN \n \nAnte og Mila Bibi\u0107 \n \n**molto bello\\!\\!\\!**\n\nVed **Gianni Battista** (Torino, Italia), August 2012\n\n Siamo stati molto bene, abbiamo trovato una casa con tutto quello che \u00e8 segnalato in internet, senza nessuna delusione, i proprietari sono molto gentili, il posto \u00e8 veramente tranquillo, nonostante sia ad un quarto d'ora a piedi da un paese pieno di vita. \nVe lo consiglio \n\n\u00a0\n## Kartvisning\n\n##### Adresse: **Matea Botterija 10**\n\n### 15-35 \u20ac\n\n\u00a0 per person / natt \n\nMinimum opphold: 3 natt\n\nEier: Mila Bibi\u0107\n#### Vi har videresendt foresp\u00f8rselen din til eieren av denne annonsen. Noen av eiere f\u00e5r ogs\u00e5 SMS-varsler om nye henvendelser. Gjennomsnittlig svartid er innen 24 timer. Du vil snart h\u00f8re fra eieren. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eaf8ece-28f5-4c68-8617-941c5a83ea54"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hoedspruit-Blue-Cottages.2576659.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:04:03Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Blue Cottages i Hoedspruit, befinner du deg i samme omr\u00e5de som Khamai reptilsenter og Flodhesten Jessica.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 6 gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av blant annet et utend\u00f8rs basseng eller nyt utsikten fra en terrasse og en hage. Dette gjestehuset har dessuten gratis wi-fi, gavebutikk/kiosk og grill.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Blue Cottages kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d869a765-949f-4384-b709-3a47b85d2a7b"}
{"url": "http://homemadeinheaven.blogspot.com/2013/10/walk-in-pantry.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:58Z", "text": "## mandag 28. oktober 2013\n\n\n\n\n\n Lagt inn av Made in heaven kl. 07.07 \n\n1. \n \n Lynetmor28. oktober 2013 kl. 08.31\n \n \u00c5, det var mange fine spisskammers :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a540da-ec1b-4b17-8d95-3bc7c779f99f"}
{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Trond-Berg-og-Nepal-29055b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:52:46Z", "text": "# Trond Berg og Nepal\n\nAnna Lena Berg Voll har et forsvarsinnlegg for sin brors virksomhet i Nepal. Det han gjorde var ikke ulovlig i Nepal, skriver hun.\n\n 25. jan. 2001 18:50 \n\nHan skulle bare delta p\u00e5 et m\u00f8te, ikke drive misjon. Hva mener hun om at deres \u00f8nske var \u00aben kristen vekkelse i Nepal\u00bb. Hva var hensikten med vekkelsen? Var det ikke \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 bli kristen i Nepal. Jeg syns selvf\u00f8lgelig synd p\u00e5 b\u00e5de Trond Berg og hans familie, men gj\u00f8r man dumme valg, f\u00e5r man ogs\u00e5 st\u00e5 til ansvar for de valg som er gjort, og ikke forvente at den norske stat skal ordne opp. Dersom det Trond Berg har gjort ikke er ulovlig i Nepal, s\u00e5 slippet han nok fri. Gud og Enevald Fl\u00e5ten s\u00f8rger nok for det. Ellers b\u00f8r det snart bli slutt p\u00e5 denne praksisen om at kristne mennesker skal ha lov til bruke alle mulige anledninger til \u00e5 p\u00e5dytte andre mennesker sin tro. La folket i Nepal og andre steder f\u00e5 tro p\u00e5 det de \u00f8nsker. Husk at alle opplever det de tror p\u00e5 som det rette. Derfor, slutt trakasseringen av andre troende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b18ecb9-24c8-43df-ba12-43e857316e26"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/lloret+de+mar/h-top-gran-casino-royal-42628/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00378-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:25:15Z", "text": "**H Top Gran Casino Royal**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Lloret de Mar, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nH Top Gran Casino Royal ligger i Lloret de Mar, innen enkel kj\u00f8reavstand fra Tossa De Mar og Blanes. \n \nHotellet byr p\u00e5 et barnebasseng og en takterrasse, i tillegg til en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Blant fasiliteter kan det nevnes spillrom, turistinformasjon og valutaveksling. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne tipse deg om hva som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Lloret de Mar. \n \nDet er 411 rom p\u00e5 H Top Gran Casino Royal, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nHotellets restaurant tilbyr mat fra det internasjonale kj\u00f8kken, samt daglig frokost i en komfortabel atmosf\u00e6re. Alternativt er det en rekke steder \u00e5 spise p\u00e5 like ved. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. Gjester kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Fenals Beach og Lloret Beach.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Biljard\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Valuta veksling, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Butikker, Kopimaskin, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Sv\u00f8mmebasseng, Turistinformasjon, Golfbane, Casino, Hage, Lekeplass\n\n**Annet**\n\nNattklubber, Turg\u00e5ing, Barnebasseng, Spill tilgjengelig, Suvenirer/gavebutikk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afb271d3-676b-4593-bcec-e2f674259ca5"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/mouans-sartoux/le-domaine-de-l-albatros-23851/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:55:59Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Le Domaine De L'Albatros**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Mouans-Sartoux, Frankrike.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne og tradisjonelle hotellet midt i Mouans-Sartoux tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet massasje, m\u00f8terom og kaffebar. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. \n \nDe moderne og romslige rommene ved Le Domaine De L'Albatros er utstyrt med en flatskjerm-TV, et eget bad og Wi-Fi p\u00e5 rommene. Alle har oppvarming, et badekar og en telefon. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Hotellets flerspr\u00e5klige personell deler gjerne sin lokalkunnskap om Mouans-Sartoux.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de11ad64-9cf3-40a5-8310-a7e7780642d7"}
{"url": "http://docplayer.me/3367606-En-verden-av-muligheter-globaliseringens-tidsalder-og-dens-utfordringer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:26:21Z", "text": "# En verden av muligheter Globaliseringens tidsalder og dens utfordringer\n\n\n\n3 Verden er \u00e5pen I den gamle kongebyen Luang Prabang i Laos sitter en ung ryggsekkturist p\u00e5 kaf\u00e9 og skriver e-post til mor og far i Norge: Jeg har det fint. Dro fra Thailand i g\u00e5r og kj\u00f8pte visum p\u00e5 grensen etter \u00e5 ha krysset Mekong-elven. Lonely Planet p\u00e5 nettet anbefalte hotellet jeg bor p\u00e5. Drar til Vientiane med buss i morgen. Har kj\u00f8pt flybillett derfra til Bangkok p\u00e5 internett. Flyr videre til India neste uke. For f\u00e5 \u00e5r siden var denne scenen utenkelig. Da var Laos et lukket land og e-post bare et milit\u00e6rt arbeidsredskap. Berlin-murens og senere Sovjet-kommunismens fall bidro til en utvikling der stengte grenser \u00e5pnet verden over. S\u00e5 kom Internett med hotmail- og yahoo-adresser til alle som vil ha. En dollar er nok til \u00e5 leie en telefonlinje og en datamaskin i noen minutter. Fra de fjerneste himmelstr\u00f8k sendes beroligende meldinger hjem: Jeg har det fint. \u00c5pne grenser I l\u00f8pet av 1990-tallet ble det utenkelige en naturlig del av mange menneskers liv: n\u00e6rhet tross enorme avstander. Det er ett av de viktigste kjennetegnene ved globaliseringen. Globaliseringen \u00f8ker reisegleden og forenkler kontakten mellom mennesker. Den \u00e5pner markeder og gir oss b\u00e5de nye arbeidsplasser og nye matvaner. Men globaliseringen skaper ogs\u00e5 frykt og motstand. \u00c5pnere grenser betyr skarpere konkurranse og kan f\u00f8re til at bedrifter blir nedlagt. Varehandelen i verden har \u00f8kt kraftig, men millioner av fattige mennesker ser ikke noe til verdiene som omsetningen skaper. Protestmarsjer og demonstrasjoner mot globalisering er blitt synlige innslag under m\u00f8ter i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken, EU og G8. Mange, ogs\u00e5 de som ikke g\u00e5r i demonstrasjonstog, sp\u00f8r om verden blir mer utrygg og urettferdig p\u00e5 grunn av globaliseringen. I mars 2003 overleverte Regjeringen en melding til Stortinget om globaliseringen. Her fastsl\u00e5r Regjeringen at den vil legge til rette for at flest mulig skal oppleve at den nye tidsalderen gir nye muligheter, i stedet for begrensninger. Samtidig m\u00e5 vi bekjempe de negative konsekvensene av utviklingen i verden. Dette er globale utfordringer, og de kan bare m\u00f8tes i internasjonalt samarbeid. Stortingsmeldingen er en gjennomgang av de mange sidene ved globaliseringen. Dette heftet introduserer noen sentrale emner i meldingen. 3\n\n\n\n4 Hva er globalisering? Verdens samlede produksjon av varer og tjenester er seksdoblet siden den andre verdenskrig. Gjennomsnittlig tollsats for industrivarer i hele verden er redusert fra 40 prosent i 1950 til 4 prosent i dag. Globaliseringen gj\u00f8r verden mindre. Det som skjer ett sted f\u00e5r oftere enn f\u00f8r konsekvenser for enkeltmennesker, bedrifter og samfunn andre steder i verden. Det viktigste trekk ved globaliseringen er at grensene mellom stater spiller en stadig mindre rolle som ramme for samhandling mellom mennesker. Og det gjelder s\u00e6rlig \u00f8konomisk samhandling. Varer, tjenester og kapital fraktes hurtig fra ett sted p\u00e5 kloden til et annet. \u00c5pne grenser er ikke noe nytt. I siste halvdel av 1800-tallet og frem til den f\u00f8rste verdenskrig br\u00f8t ut i 1914, ble varer, kapital og mennesker flyttet nesten uhindret av grensene mellom land. Men n\u00e5 har de \u00e5pne grensene f\u00f8lge av den digitale informasjonsog kommunikasjonsteknologien. Den er i ferd med \u00e5 viske ut betydningen av tidssoner og geografisk avstand og har skapt nye tjenester og n\u00e6ringer. Forandringene er s\u00e5 store at mange mener vi er p\u00e5 vei inn i en ny epoke i historien: globaliseringens tidsalder. Ja til fremtiden Globaliseringen er kommet for \u00e5 bli. Vi kan ikke skru oss tilbake til tiden uten Internett og grensesprengende datateknologi. Vi kan heller ikke lukke \u00f8ynene for grenseoverskridende utfordringer som krever globale, politiske l\u00f8sninger. Dessuten viser historien at vi er avhengige av internasjonal handel for \u00e5 skape vekst og velferd. Samhandel over landegrensene har positiv virkning b\u00e5de for \u00f8konomisk utvikling og for \u00e5 unng\u00e5 krig. Perioden fra 1914 til 1945 er et eksempel p\u00e5 det motsatte. Da var verden preget av handelshindringer, massearbeidsl\u00f8shet og konflikter. Vi m\u00e5 dra nytte av globaliseringens positive sider og samtidig motarbeide de negative konsekvensene. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at gevinsten fra \u00f8kt samhandel blir mer rettferdig fordelt enn i dag. Vi m\u00e5 bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, terror og sykdommer. Og vi m\u00e5 arbeide for at vekst og velferd ikke overskrider grensene for en b\u00e6rekraftig utvikling. Det vil si at utviklingen ikke m\u00e5 skje p\u00e5 bekostning av levevilk\u00e5rene for fremtidens generasjoner. 4\n\n\n\n5 Mrd. USD (1995-verdi) Fra 1960 til 1999 vokste verdens samlede eksport av varer og tjenester i gjennomsnitt med 6,3 prosent per \u00e5r. Skaper forandring Globaliseringen trekker verdenssamfunnet tettere sammen. I tillegg f\u00e5r den konsekvenser for de fleste samfunnsomr\u00e5der i v\u00e5rt eget land: Arbeidsmarked, finansmarked, skattepolitikk, milj\u00f8, utviklingspolitikk, landbruk, kultur, rettssystem, forskning, utdanning og helsevesen. Selv om grensene mellom land betyr mindre, er det helt n\u00f8dvendig \u00e5 ha stater som fungerer godt nok til \u00e5 h\u00e5ndtere globaliseringens utfordringer. Ansvaret for \u00e5 ivareta borgernes rettigheter og interesser kan statene ikke l\u00f8pe fra. Demokratiske og effektive nasjonale institusjoner er n\u00f8dvendige. Men individer, bedrifter og organisasjoner m\u00e5 ogs\u00e5 utnytte globaliseringens muligheter. Regjeringens globaliseringspolitikk bygger p\u00e5 menneskeverdets ukrenkelighet, menneskenes grunnleggende rettigheter og menneskets kreativitet. Regjeringens overordnede m\u00e5l er verdiskaping, fattigdomsbekjempelse og b\u00e6rekraftig utvikling. Globale problemer krever globale l\u00f8sninger, men ogs\u00e5 lokal handling. Regjeringen fremla i 2002 en nasjonal strategi for b\u00e6rekraftig utvikling, som vil bli fulgt opp med en nasjonal handlingsplan. 5\n\n\n\n6 Kl\u00f8ften mellom rike og fattige Velstands\u00f8kningen som globaliseringen bidrar til, har ikke kommet alle til gode. En milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, og mens de fleste industriland og en del utviklingsland har dratt nytte av globaliseringen, har de d\u00e5rligst stilte landene ikke hatt stort utbytte av den internasjonale \u00f8konomiske samhandlingen. En av \u00e5rsakene til avstanden mellom rike og fattige er at industrilandene etter den andre verdenskrig beholdt handelshindre som betyr mye for utviklingslandenes eksport. I tillegg videref\u00f8rte og skjerpet industrilandene begrensninger p\u00e5 innvandring. Interne konflikter og d\u00e5rlig styresett hindret og hindrer fortsatt et livskraftig n\u00e6ringsliv i \u00e5 vokse frem i en rekke utviklingsland. Afrika sakker akterut Siden 1980 har bildet forandret seg noe. Land som ikke er medlemmer av Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling (OECD) sto for 17 prosent av verdenshandelen i Ti \u00e5r senere var andelen \u00f8kt til 24 prosent. Men det aller meste av \u00f8kningen skjedde i land som Kina, India og de s\u00f8r\u00f8stasiatiske landene. For Afrika s\u00f8r for Sahara peker tallene motsatt vei: I l\u00f8pet av de ti siste \u00e5rene er denne regionens andel av verdenshandelen sunket fra 4 til 1 prosent. Gruppen av minst utviklede land (MUL) har i overkant av 10 prosent av verdens befolkning, men de st\u00e5r for mindre enn 1 prosent av verdenshandelen. I tillegg kommer enorme forskjeller i tilgangen p\u00e5 moderne teknologi. Verdens fattigdom er et godt eksempel p\u00e5 en global utfordring som krever b\u00e5de nasjonale og globale l\u00f8sninger. Myndighetene i fattige land har ansvaret for \u00e5 skape en sunn \u00f8konomisk utvikling ved \u00e5 s\u00f8rge for demokrati, en fungerende rettsstat og forutsigbare \u00f8konomiske rammebetingelser. Verdenssamfunnet kan bidra med internasjonale \u00f8konomiske avtaler og ordninger som tilpasses de fattigste landenes forutsetninger og behov. Bistand er ogs\u00e5 viktig, men selv de fattigste landene har langt st\u00f8rre inntekter fra eksport enn fra utviklingshjelp. Derfor veier handelsvilk\u00e5r og nasjonal, \u00f8konomisk politikk langt mer enn bistandsoverf\u00f8ringer. Derfor er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 rette en del av bistanden mot tiltak som det enkelte land kan gjennomf\u00f8re for \u00e5 bedre sin konkurranseevne. Kapital i bevegelse Kritikere hevder at globaliseringens fremste kjennetegn er at kapitalkreftene har f\u00e5tt frie t\u00f8yler i en verden der markeds\u00f8konomi uten statlig innblanding er rettesnoren. Mange mener det f\u00f8rer til at de rike blir rikere, mens de fattige synker ned i gjeld og st\u00f8rre fattigdom. Det er riktig at kapitalbevegelsene er st\u00f8rre, g\u00e5r mye raskere og er langt mer sammensatte og kompliserte n\u00e5 enn tidligere. Men kapitalmarkedet spiller en n\u00f8kkelrolle i en sunn \u00f8konomi og legger grunnlaget for vekst, arbeidsplasser og velferd. 6\n\n\n\n7 Den digitale kl\u00f8ften Infrastruktur for IKT i Norge og de minst utviklede land (MUL): MUL Norge Faste telefonlinjer Mobiltelefoner Personlige datamaskiner Alle tall er per innbyggere I 2000 var det over tre ganger s\u00e5 mange Internett-brukere i Norge som i alle de minst utviklede landene til sammen - land som til sammen har omkring 660 millioner innbyggere. Kilde: International Telecommunications Union, Yearbook 2002 Velstands\u00f8kningen har ikke kommet alle til gode. FOTO: AFP/Corbis Et \u00e5pent kapitalmarked stiller imidlertid st\u00f8rre krav til den \u00f8konomiske politikken og til effektive finanspolitiske institusjoner i de enkelte land. \u00c5penheten \u00f8ker s\u00e5rbarheten overfor \u00f8konomiske kriser, enten de skyldes feilsl\u00e5tt politikk eller ytre faktorer som fallende r\u00e5varepriser. \u00d8konomiske kriser kan ha store sosiale og politiske konsekvenser, som i Asia i 1997 og i Argentina etter Arbeidet for \u00e5 forebygge og forhindre \u00f8konomiske kriser st\u00e5r derfor sentralt i det internasjonale samarbeidet. Et resultat av den raskere kapitalflyten er at produkter vi daglig bruker, best\u00e5r av deler som er laget i flere land. Underleverand\u00f8rene er ofte bedrifter innen samme konsern. Samtidig f\u00e5r stadig flere selskap eiere i flere land ved at bedrifter sl\u00e5s sammen, og den nasjonale tilh\u00f8righeten blir mindre viktig. Alt dette knytter landenes \u00f8konomier tettere sammen. Vi har f\u00e5tt det som kalles nettverks\u00f8konomi. Den er ett av globaliseringens fremste kjennetegn. 7\n\n\n\n8 hjelpe folk ut av en \u00f8konomisk hengemyr. P\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 finnes det multilaterale finansieringsinstitusjoner som skal sette fattige land i stand til \u00e5 tiltrekke seg kapital, b\u00e5de i form av l\u00e5n og som investeringer. De to viktigste institusjonene er Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet (IMF). IMF skal bidra til stabilitet i verdens\u00f8konomien og dermed sikre grunnlaget for varig \u00f8konomisk vekst. IMFs viktigste oppgave er \u00e5 gi medlemslandene r\u00e5d om hvordan de skal s\u00f8rge for at \u00f8konomien utvikler seg p\u00e5 en sunn m\u00e5te. Land som likevel havner i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon, kan f\u00e5 l\u00e5n av IMF for \u00e5 komme gjennom krisen. Land som havner i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon, som Argentina i 2001, kan f\u00e5 l\u00e5n av IMF for \u00e5 komme gjennom krisen. FOTO: Reuters / SCANPIX Noen faller utenom De fattigste landene greier ikke \u00e5 hente den kapitalen de s\u00e5rt trenger i det internasjonale markedet. Det er som n\u00e5r en bank vurderer l\u00e5nes\u00f8knad fra en boligkj\u00f8per: Hvis vedkommende har lav inntekt, stor gjeld fra f\u00f8r og en historie som viser mislighold av l\u00e5n, svarer banken sjelden ja p\u00e5 s\u00f8knaden. Det kan finnes mange forst\u00e5elige \u00e5rsaker til at en person havner i en slik situasjon. Men medf\u00f8lelse kan aldri v\u00e6re grunnlaget for en banks utl\u00e5nspolitikk. I velferdsstater som Norge finnes det ordninger som kan Forutsetningen for slike l\u00e5n er at myndighetene i landet og IMF blir enige om et reformprogram som skal bidra til \u00e5 gjenopprette balansen i \u00f8konomien. Hensikten er \u00e5 legge grunnlaget for en sunn \u00f8konomisk utvikling og \u00e5 gjenopprette andre l\u00e5ngiveres tillit til landet. Disse reformprogrammene har h\u00f8stet mye kritikk, blant annet for \u00e5 v\u00e6re lite tilpasset den sosiale og politiske virkeligheten i l\u00e5ntagerlandene. I dag er det enighet i IMFs styrende organer om at man m\u00e5 ta mer hensyn til det enkelte lands behov og forutsetninger. Samtidig legges det stor vekt p\u00e5 at landets egne myndigheter m\u00e5 ta ansvaret for den \u00f8konomiske politikken. 8\n\n\n\n9 HIPC st\u00e5r for Heavily Indebted Poor Countries, alts\u00e5 sterkt gjeldstyngede fattige land. Over 40 land kan f\u00e5 over 50 milliarder dollar i gjeldslette ved hjelp av HIPC-mekanismen. Et sentralt krav er at landet utarbeider et strategidokument for fattigdomsreduksjon, et s\u00e5kalt Poverty Reduction Strategy Paper (PRSP). Strategien skal styres av landet selv og bygge p\u00e5 bred deltagelse fra det sivile samfunn og n\u00e6ringslivet. Norge har bidratt aktivt til \u00e5 utforme HIPC og til \u00e5 f\u00e5 det iverksatt. Verdensbanken gir langsiktige l\u00e5n med lav rente til utviklingsprosjekter og programmer. Tidligere satset Verdensbanken tungt p\u00e5 store prosjekter som kraftverk og veier. I dag er den verdens viktigste finansieringskilde for utdanning og helseprogrammer i fattige land. Verdensbanken har i mange \u00e5r krevd at store skjevheter i \u00f8konomien m\u00e5 rettes opp gjennom s\u00e5kalte strukturtilpasningsprogrammer. Det kunne f\u00f8re til nedskj\u00e6ringer i offentlige utgifter til helse og utdanning. I dag anser banken investeringer i helse og utdanning for \u00e5 v\u00e6re en forutsetning for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dagens reformprogrammer, som landene selv utformer, legger dette til grunn. De siste \u00e5rene har Verdensbanken lagt vekt p\u00e5 at mottagerlandenes myndigheter selv tar ansvar for utviklingsprosessen. Banken krever ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r at prosjektene tar hensyn til milj\u00f8 og menneskerettigheter, og at utviklingen kommer de fattigste til gode. Tyngende gjeldsbyrde I 1996 lanserte IMF og Verdensbanken et tiltak for \u00e5 redusere gjeldsbyrden i fattige land, den s\u00e5kalte HIPC-mekanismen. Under denne mekanismen m\u00e5 alle slags kreditorer bidra med gjeldslette etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 sine fordringer. HIPC stiller klare krav til land som vil ut av det \u00f8konomiske uf\u00f8ret: Myndighetene m\u00e5 dokumentere evne og vilje til \u00e5 bryte med den politiske praksis som f\u00f8rer til at gjelden blir uh\u00e5ndterlig. Pengene som frigj\u00f8res ved gjeldsletten m\u00e5 brukes til \u00e5 bekjempe fattigdom og \u00e5 fremme en positiv \u00f8konomisk utvikling. De landene som hittil har oppfylt HIPCkravene, har i gjennomsnitt f\u00e5tt slettet to tredjedeler av sin gjeld. Regjeringen har arbeidet aktivt for at Verdensbanken og IMF skal ta mer hensyn til forhold i det enkelte land, og at kamp mot fattigdom og mottagerlandenes eget ansvar for utviklingsprosessen har f\u00e5tt en viktig plass i institusjonenes utl\u00e5nspolitikk. Norge har ogs\u00e5 v\u00e6rt en p\u00e5driver for at Verdensbanken og IMF skal legge mer vekt p\u00e5 godt styresett og kampen mot korrupsjon i l\u00e5ntakerlandene. Norge arbeider for st\u00f8rre \u00e5penhet omkring og innsyn i disse institusjonenes virksomhet. Dessuten er det et m\u00e5l for Regjeringen \u00e5 \u00f8ke utviklingslandenes innflytelse i Verdensbanken og IMF. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, er \u00e5 styrke utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til \u00e5 fremme sine interesser i forhandlingene i de to institusjonene. 9\n\n\n\n10 Verdens handelsorganisasjon (WTO) For \u00e5 sikre at handelen mellom land f\u00f8rer til verdiskaping som kommer flest mulig til gode, er det n\u00f8dvendig med internasjonale regler. En verden uten et felles regelverk blir en verden som ivaretar den sterkestes rett. For sm\u00e5 land som Norge betyr derfor reglene som forhandles frem innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) mye for sysselsetting og velferd. WTO ble opprettet i 1995 og erstattet Generalavtalen for tolltariffer og handel (GATT), en avtale som ble forhandlet frem rett etter den andre verdenskrig. Fordi WTOs regelverk er bindende for de 146 medlemslandene, er det et viktig redskap for \u00e5 regulere det globale, \u00f8konomiske samkvemmet. WTO behandler ogs\u00e5 handelstvister mellom land. Den siste forhandlingsrunden i WTO startet i Doha i Qatar h\u00f8sten Da ble medlemslandene blant annet enige om \u00e5 ta mer hensyn til utviklingslandenes behov i forhandlingene. Handel med landbruksvarer, tjenester og industrivarer er noen av de mange omr\u00e5dene der WTO-landene n\u00e5 skal videreutvikle regelverket. Norge og internasjonal handel Utenrikshandelen betyr mer for Norge enn for de fleste land i verden. Verdien av alt vi eksporterte og importerte tilsvarte 75 prosent av all verdiskaping (BNP) i Norge i Gjennomsnittet for verdens land er cirka 45 prosent. Norsk \u00f8konomi er derfor s\u00e5rbar for tiltak som kan ramme v\u00e5r eksport. Det gjelder spesielt salg av fisk, som nest etter olje og gass er v\u00e5r viktigste eksportvare. Regjeringen vil arbeide for bedre markedsadgang for norske varer og tjenester. S\u00e6rlig for fisk og fiskeprodukter er det viktig med reduserte tollsatser n\u00e5r andre land importerer v\u00e5re produkter. I WTO g\u00e5r Norge derfor inn for at forhandlingene om markedsadgang skal gi betydelig lavere tollsatser eller ingen toll i det hele tatt p\u00e5 industriprodukter, inkludert fisk, i det minste i industrilandene. Landbruk er ett av de vanskeligste temaene i WTO-forhandlingene. Flere utviklingsland og industriland med en stor landbruksindustri krever friere handel med landbruksvarer. Det er viktig \u00e5 opprettholde landbruksn\u00e6ringen i Norge, og Regjeringen mener at WTOs regelverk b\u00f8r gi rom for \u00e5 ta hensyn til forhold som ikke har med handel \u00e5 gj\u00f8re: distriktshensyn, matvaresikkerhet, vern av kulturlandskap og biologisk mangfold er argumenter for ikke \u00e5 betrakte handelen med landbruksvarer p\u00e5 samme m\u00e5te som handelen med industrivarer. EU og enkelte andre land deler Norges syn p\u00e5 dette punktet. Fordi landbruket er den viktigste eksportn\u00e6ringen for mange fattige utviklingsland, innf\u00f8rte Norge i 2002 toll- og kvotefri adgang for import av alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). 10\n\n, en avtale som ble forhandlet frem rett etter den andre verdenskrig.\")\n\n11 Regjeringens hovedm\u00e5l i WTO-forhandlingene er: Styrke det globale handelsregelverket Bedre markedsadgang for norske eksportn\u00e6ringer Bedre muligheter for fattige land til \u00e5 delta i verdenshandelen Regjeringen vil arbeide videre for at ogs\u00e5 andre utviklingsland f\u00e5r \u00f8kt markedsadgang for landbruksvarer. Fattige land og WTO Tre fjerdedeler av medlemslandene i WTO er utviklingsland. I WTOs regelverk f\u00e5r denne gruppen positiv s\u00e6rbehandling, det vil si at de f\u00e5r unntak og overgangsordninger som gj\u00f8r det lettere \u00e5 tilpasse seg reduserte handelsbarri\u00e8rer mellom landene. Norge st\u00f8tter arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re disse bestemmelsene mer effektive. Regjeringen mener samtidig at det er p\u00e5 tide \u00e5 vurdere p\u00e5 nytt hvilke land som kan regnes blant utviklingslandene i WTO. I dag tilh\u00f8rer kj\u00f8pesterke land som Singapore og S\u00f8r-Korea denne gruppen. Norge \u00f8nsker at s\u00e6rordningene i st\u00f8rre grad skal komme de fattigste landene til gode. Utviklingslandenes viktigste krav i WTOforhandlingene er bedre markedsadgang. Det gjelder spesielt eksport av tekstil- og landbruksvarer og muligheten for landenes borgere til \u00e5 arbeide midlertidig i andre land. For mange industriland er dette vanskelige krav. Mange har en tekstilsektor som krever beskyttelse, mange har en landbruksn\u00e6ring som er beskyttet og subsidiert, og arbeidsinnvandring er politisk problematisk. Et annet hinder for \u00f8kt eksport fra utviklingsland er industrilandenes helse- og milj\u00f8krav. Disse reglene er s\u00e6rlig strenge for n\u00e6ringsmidler og planter. Det er derfor et stort behov for faglig bistand som gj\u00f8r de fattigste landene i stand til \u00e5 oppfylle kravene. I WTOs hovedkvarter f\u00e5r tjenestemenn og -kvinner fra utviklingsland kurs i avtaleverk og forhandlingsteknikk for \u00e5 ruste seg til dragkampen om nye handelsregler. Norge st\u00f8tter kursene \u00f8konomisk. FOTO: Per Nordrum/SCANPIX WTOs medlemsland har i mange \u00e5r diskutert om hensynet til arbeidstageres rettigheter skal inn i det internasjonale regelverket for handel. Det er mange utviklingsland sterkt i mot. De mener slike bestemmelser kan bli misbrukt for \u00e5 beskytte rike lands industri. P\u00e5 Doha-m\u00f8tet i 2001 var det enighet om at sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsstandarder skulle behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). 11\n\n\n\n12 Grensel\u00f8s kunnskap Teknologi er en viktig drivkraft i globaliseringens tidsalder. Utviklingen g\u00e5r mye fortere enn f\u00f8r, og kunnskap og evne til nyskaping og omstilling teller stadig mer. Kompetanse og kreativitet blir stadig viktigere forutsetninger for \u00e5 ha et levedyktig n\u00e6ringsliv. Det er kjennetegnet ved kunnskaps\u00f8konomien. For \u00e5 opprettholde konkurranseevnen p\u00e5 globale markeder der utviklingen skjer lynraskt, m\u00e5 vi investere i mennesker. Det vil si \u00e5 bygge opp kunnskap gjennom utdanning og forskning. Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Vi skal heve kvaliteten p\u00e5 utdannelsen p\u00e5 alle niv\u00e5er. Det gjelder basisfag som realfag og morsm\u00e5l, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sikre st\u00f8rre ferdigheter i fremmedspr\u00e5k og kunnskap om ulike kulturer. Forskning gir forsprang Forskning er en forutsetning for at n\u00e6ringslivet skal utvikle seg raskt nok og v\u00e6re konkurransedyktig i den globale, kunnskapsbaserte \u00f8konomien. Norges samlede utgifter til forskning og utvikling utgj\u00f8r i dag 1,6 prosent av BNP, mens gjennomsnittet for OECD-landene er 2,2 prosent. M\u00e5let er \u00e5 n\u00e5 OECD-gjennomsnittet innen Ett tiltak for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let er \u00e5 styrke forskningen i n\u00e6ringslivet. Regjeringen har derfor gitt norske bedrifter rett til skattefradrag for utgifter til forskning og produktutvikling. Forskningen i Norge holder h\u00f8yt internasjonalt niv\u00e5 p\u00e5 mange omr\u00e5der. Men kvaliteten kan bli bedre, og vi m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 omsette forskningsresultatene til salgbare produkter og tjenester. En av \u00e5rsakene til at forskning ikke er blitt prioritert av norske bedrifter, er at de fleste av dem er for sm\u00e5. Det gj\u00f8r at samarbeidet mellom universitetene, h\u00f8gskolene og n\u00e6ringslivet blir desto viktigere. Regjeringen vil stimulere til mer kontakt mellom forskningsmilj\u00f8ene og bedriftene. Ett av tiltakene er at loven om retten til oppfinnelser ble endret i N\u00e5 er det mulig for universiteter og h\u00f8gskoler \u00e5 ta patent i forskningsresultatene. Det kan gi institusjonene \u00f8konomisk utbytte og oppmuntre til samarbeid med n\u00e6ringslivet. 12\n\n\n\n13 Internasjonalt kunnskapssamarbeid Impulser fra andre land er viktige for \u00e5 gj\u00f8re Norge til en ledende kunnskapsnasjon. Norge er med i internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning gjennom blant andre Nordisk Ministerr\u00e5d, OECD, Europar\u00e5det og FNs organisasjon for utdanning, forskning og kultur (UNESCO). Gjennom E\u00d8S-avtalen er vi med i EUs utdannings- og forskningsprogrammer. I samarbeid med Telemark tekniske fagskole og H\u00f8gskolen i Telemark har ScanWafer omskolert magnesiumarbeidere til h\u00f8yt kvalifisert arbeidskraft tilpasset en ny tid. FOTO: Scanwafer Mer enn 500 bilaterale avtaler er inng\u00e5tt mellom norske og internasjonale institusjoner om forsknings- og utdanningssamarbeid. Disse avtalene \u00e5pner blant annet for at norske forskere i perioder kan arbeide i utlandet. En annen viktig impuls er nordmenn som velger \u00e5 ta hele eller deler av studiene i utlandet. Rundt norske studenter f\u00e5r hvert \u00e5r st\u00f8tte fra Statens L\u00e5nekasse til studier i utlandet, og tallet er \u00f8kende. ScanWafers suksess 224 arbeidsplasser i Glomfjord i Nordland og p\u00e5 Her\u00f8ya i Telemark er resultatet av forskning omsatt i etterspurte og salgbare produkter. Med doktorgrad i kjemi og lang erfaring som forskningsleder i store norske selskaper, etablerte Alf Bj\u00f8rseth i 1994 bedriften ScanWafer. Tre \u00e5r senere startet produksjonen av en av de viktigste komponentene i et solcellepanel: en 0,3 millimeter tynn skive av multikrystallinsk silisium. Den tynne skiven kalles en wafer, og er etterspurt verden over i et marked der stadig flere vil bruke milj\u00f8vennlige energikilder. ScanWafer g\u00e5r med overskudd og har utvidet fra ett til to anlegg i Glomfjord, og i 2003 med en ny avdeling p\u00e5 Her\u00f8ya. ScanWafer har maktet \u00e5 skape ny og konkurransedyktig n\u00e6ringsvirksomhet i to tradisjonsrike industrisamfunn. 81 av de ansatte p\u00e5 Her\u00f8ya arbeidet tidligere ved Norsk Hydros nedlagte magnesiumfabrikk. I samarbeid med Telemark tekniske fagskole og H\u00f8gskolen i Telemark har ScanWafer omskolert magnesiumarbeiderne til h\u00f8yt kvalifisert arbeidskraft tilpasset en ny tid. I konkurransedyktig n\u00e6ringsvirksomhet er det alltid en kamp om kostnader. Og lave kostnader forutsetter kunnskap og kompetanse til kontinuerlig videreutvikling av teknologien, sier Alf Bj\u00f8rseth om n\u00f8kkelen til ScanWafers suksess. 13\n\n\n\n14 Frisk luft for fremtiden Luftforurensende gasser kjenner ingen landegrenser. Det gj\u00f8r heller ikke milj\u00f8skadelige kjemikalier som slippes ut i elver, vann og hav. \u00d8kt verdenshandel har gitt h\u00f8yere levestandard og velferd for mange mennesker, men velstanden har sin pris: Klimaendringer, mindre biologisk mangfold og rovdrift p\u00e5 naturressurser. Trusselen mot milj\u00f8et er global, og sterkere internasjonalt samarbeid er eneste veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 finne felles l\u00f8sninger. FN spiller en viktig rolle i arbeidet for b\u00e6rekraftig utvikling, og medlemslandene har forhandlet frem en rekke milj\u00f8avtaler. Men mange av dem mangler konkrete forpliktelser. Ett unntak er Kyoto-protokollen, som ble vedtatt i Det er en avtale i FNs regi som forplikter industrilandene til tallfestede reduksjoner i utslipp av klimatruende gasser. Avtalen trer f\u00f8rst i kraft n\u00e5r tilstrekkelig mange industriland har ratifisert den. USA har gjort det klart at de ikke vil tiltre avtalen. Det betyr at den m\u00e5 ratifiseres av Russland for \u00e5 tre i kraft. Det er i skrivende stund (juni 2003) uvisst n\u00e5r det vil skje. Kyoto-protokollen forplikter industrilandene til \u00e5 redusere utslippene av klimagasser ned til et visst niv\u00e5 i perioden Men disse kuttene er ikke store nok til \u00e5 stanse opphopningen av klimagasser i atmosf\u00e6ren. Regjeringen vil derfor arbeide aktivt for en tidlig start p\u00e5 nye forhandlinger om en avtale som inneb\u00e6rer mer drastiske utslippskutt p\u00e5 lengre sikt. Da vil ogs\u00e5 utviklingslandene m\u00e5tte forplikte seg til \u00e5 redusere utslippene av klimagasser. For oljelandet Norge er klimaforhandlingene utfordrende. Oljeutvinning og forbruk av olje er blant de st\u00f8rste kildene til forurensning av det globale klimaet, men er samtidig Norges viktigste inntektskilde. Norge skal likevel v\u00e6re et foregangsland i arbeidet for reduserte klimautslipp. Hensynet til milj\u00f8et er ogs\u00e5 viktig i kampen mot fattigdom. Dersom utviklingslandene gj\u00f8r som de rike landene og lar \u00f8konomisk vekst g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd med st\u00f8rre utslipp av klimagasser, vil utviklingen ikke v\u00e6re b\u00e6rekraftig. Det er derfor helt n\u00f8dvendig \u00e5 stimulere utviklingen av ny og klimavennlig teknologi og fornybare energikilder. Regjeringen vil at Norge skal v\u00e6re et foregangsland i dette arbeidet. 14\n\n\n\n15 En fjerdedel av jordens befolkning har ikke elektrisitet. Fossile brensler (kull, olje, gass) st\u00e5r for fire femtedeler av verdens energibruk. Milj\u00f8 i mange fora Regjeringen vil styrke FNs lederrolle i arbeidet for et bedre milj\u00f8. Det globale milj\u00f8vernarbeidet m\u00e5 samordnes bedre, og FNs milj\u00f8program (UNEP) m\u00e5 styrkes. FN satte for alvor begrepet b\u00e6rekraftig utvikling p\u00e5 den internasjonale dagsorden p\u00e5 1980-tallet. Rapporten fra Verdenskommisjonen for milj\u00f8 og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, og milj\u00f8toppm\u00f8tet i Rio de Janeiro i 1992 bidro sterkt til \u00e5 gj\u00f8re milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l til et tema i den politiske debatten. Ti \u00e5r senere viste toppm\u00f8tet i Johannesburg at det fortsatt er vanskelig \u00e5 f\u00e5 alle land til \u00e5 enes om felles m\u00e5l. Men m\u00f8tet har gitt verdenssamfunnet en felles plattform for \u00e5 arbeide videre med fattigdomsbekjempelse, b\u00e6rekraftig produksjon og forbruk, og b\u00e6rekraftig forvaltning av naturressurser. For \u00e5 sikre b\u00e6rekraftig utvikling m\u00e5 vi s\u00f8rge for at milj\u00f8hensyn integreres i virksomheten til organisasjoner som WTO og de multilaterale finansieringsinstitusjonene. Tidevannskraftverket i Kval\u00f8ysundet skal starte kommersiell drift i 2004 ILL.: DIA VISION AS/Torgeir Aune I WTO har dette m\u00f8tt sterk motstand fra utviklingslandene, som frykter at milj\u00f8hensyn kan bli misbrukt for \u00e5 stenge deres varer ute fra industrilandenes markeder. Norge vil fortsette \u00e5 tale milj\u00f8ets sak i WTO, blant annet ved \u00e5 g\u00e5 inn for liberalisering av handel med milj\u00f8produkter. Norge mener ogs\u00e5 at WTOreglene og de globale milj\u00f8avtalene fortsatt skal v\u00e6re sidestilte. 15\n\n\n\n16 Vi og verdenskulturen For \u00e5 bli moderne m\u00e5 du bygge p\u00e5 det gamle. Det er viktig \u00e5 ha kontakt med det opprinnelige. Se p\u00e5 Picasso. Han kunne det tradisjonelle maleriet, var inspirert av afrikansk kultur. Og skapte det moderne. Globalisering gj\u00f8r det lettere \u00e5 bli kjent med andre kulturer. Vi mottar spennende impulser og blir mer bevisst v\u00e5r egen identitet. Mari Boines musikk er et godt eksempel p\u00e5 begge deler. Den er dypt rotfestet i den samiske kulturen, men mister ikke sitt s\u00e6rpreg av \u00e5 ta opp i seg elementer fra andre deler av verden. Men v\u00e5r tidsalders \u00e5pne grenser og raske teknologi kan ogs\u00e5 bidra til st\u00f8rre kulturell ensretting. En global og mektig kulturindustri s\u00f8rger for at Britney Spears ljomer p\u00e5 landsbyradioene i Mosambik, mens CNN former middelklassens verdensbilde i n\u00e6rmeste by. For \u00e5 fremme det kulturelle mangfold m\u00e5 vi stimulere til mer kulturutveksling p\u00e5 tvers av landegrensene. Samtidig trenger vi nasjonale og regionale ordninger som tar vare p\u00e5 kulturuttrykk under press. Mari Boine, om sin genre-blanding i et intervju med Aftenposten, 2002 Kultur som vare Retten til \u00e5 subsidiere kulturproduksjon er et vanskelig stridssp\u00f8rsm\u00e5l i WTO. Striden st\u00e5r s\u00e6rlig om audiovisuelle tjenester, der Norge og EU er blant dem som \u00f8nsker fortsatt \u00e5 kunne opprettholde st\u00f8tteordninger til egen kulturell produksjon. Uten statsst\u00f8tte vil norsk filmproduksjon neppe overleve. Men flere land krever i WTO at slik subsidiering opph\u00f8rer. Kulturprodukter som film, b\u00f8ker og dataspill er varer som omsettes globalt for enorme bel\u00f8p. Samtidig har kultur en egenverdi som ikke kan m\u00e5les i penger. Derfor kan ikke kulturprodukter betraktes som andre varer. Regjeringen vil arbeide for at kulturpolitiske virkemidler fortsatt kan opprettholdes. Ang\u00e9lique Kidjo og Mari Boine s\u00f8rget for en musikalsk bro mellom Vest-Afrika og Nord-Norge da de opptr\u00e5dte p\u00e5 Nobelkonserten i Oslo, 1996 FOTO: Helge Hansen, NTB-foto 16\n\n\n\n17 Kinobes\u00f8k i Norge i % 16 % 6 % 8 % 64 % Norge Andre europeiske land Andre land/blandet oppr. Andre nordiske land USA Fra innspillingen av Jeg er Dina Herbj\u00f8rg Wassmos roman ble bearbeidet for film av norske, danske og svenske krefter og tolket p\u00e5 engelsk av skuespillere fra flere europeiske land. Her Maria Bonnevie (Dina) med den franske kostym\u00f8ren Dominique Borg. Produksjonen ville ikke ha v\u00e6rt mulig uten internasjonalt samarbeid og offentlige st\u00f8tteordninger. FOTO: Jan Johannessen, SCANPIX 17\n\n med den franske kostym\u00f8ren Dominique Borg.\")\n\n18 Den svarte \u00f8konomien Globaliseringen av finansverdenen fikk en umiddelbar effekt p\u00e5 den organiserte kriminaliteten. Eva Joly, Korrupsjonsjeger, Aschehoug 2002 Dessverre g\u00e5r det internasjonale samarbeidet mellom de forskjellige rettsinstansene tregt, mens forbryterne forlengst har skj\u00f8nt hvor fort penger kan forsvinne over grenser ved et lite trykk p\u00e5 tastaturet. Sitatet er fra Eva Jolys bok Korrupsjonsjeger (Aschehoug 2002). Fra 1994 til 2002 var Eva Joly Frankrikes mest kjente etterforsker av \u00f8konomisk kriminalitet. Som forh\u00f8rsdommer i Paris ledet hun granskingen av noen av ti\u00e5rets st\u00f8rste korrupsjonsskandaler i Europa. N\u00e5 er hun spesialr\u00e5dgiver i norske myndigheters arbeid mot korrupsjon og annen \u00f8konomisk kriminalitet. Hun p\u00e5peker at mens forbryterne utnytter alle muligheter i en verden med \u00e5pnere grenser, sakker etterforskerne og politikerne akterut. De bekjemper denne grensel\u00f8se kriminaliteten med metoder og lovverk skapt innenfor nasjonalstatens trange ramme. Skatteparadiser og mangelfulle nasjonale regelverk i mange land gj\u00f8r det derfor lett for \u00f8konomiske forbrytere \u00e5 slippe unna straff. N\u00e5r slik virksomhet ikke avdekkes, kan det bidra til \u00e5 svekke vekst og velferd i nasjonale \u00f8konomier. Regjeringen deltar aktivt i det internasjonale arbeidet for \u00e5 motarbeide hvitvasking, slik at penger tjent p\u00e5 ulovlig vis ikke settes inn i lovlig virksomhet. G7-landene etablerte i 1989 Financial Action Task Force (FATF) for \u00e5 bekjempe hvitvasking. Norge er med i denne gruppen, som arbeider for \u00e5 f\u00e5 alle land i verden til \u00e5 innf\u00f8re regler mot \u00f8konomisk kriminalitet. OECD har egne retningslinjer for h\u00e5ndtering av skadelige skatteregimer, og er i dialog med land der kriminelle antas \u00e5 stikke unna penger. Dette arbeidet ser ut til \u00e5 b\u00e6re frukter. I dag er det bare noen f\u00e5 land som ikke har forpliktet seg til et bedre samarbeid som blant annet inneb\u00e6rer raskere informasjon om skattesaker. 18\n\n\n\n19 Utdrag fra NHOs sjekkliste for bedrifter som satser i utlandet: Har selskapet interne retningslinjer som forbyr diskriminering p\u00e5 grunnlag av rase, hudfarve, kj\u00f8nn, spr\u00e5k, religion, politisk oppfatning m.v.? Har selskapet retningslinjer som sikrer de ansattes rett til \u00e5 inng\u00e5 kollektive avtaler, inklusive retten til \u00e5 streike? Norges deltagelse i Interpol og samarbeidsavtalen med den europeiske politienheten Europol bidrar til mer effektiv kamp mot grensekryssende kriminalitet som hvitvasking, menneskehandel og narkotikahandel. Det er ogs\u00e5 viktig at Norge forsterker den nasjonale kampen mot \u00f8konomisk kriminalitet. Etikk Globaliseringen skjerper kravene til n\u00e6ringslivets samfunnsansvar. Norske bedrifter er mer enn f\u00f8r engasjert i land med lav respekt for menneskerettighetene, mye korrupsjon og svake milj\u00f8standarder. N\u00e6ringslivet m\u00f8ter derfor mange etiske utfordringer, og opinionen stiller stadig h\u00f8yere krav til bedriftenes etiske standarder. N\u00e6ringslivet selv har ansvar for \u00e5 ta hensyn til menneskerettigheter, til \u00e5 oppfylle milj\u00f8krav og \u00e5 unng\u00e5 korrupsjon. I Norge har N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) utarbeidet en sjekkliste med konkret veiledning om hvordan dette ansvaret kan omsettes i praksis. Og stadig flere bedrifter har utarbeidet egne etiske retningslinjer for sin virksomhet. Eva Joly, tidligere forh\u00f8rsdommer i Frankrike, n\u00e5 spesialr\u00e5dgiver i den norske regjeringens arbeid mot \u00f8konomisk kriminalitet. Foto: Tor Richardsen, SCANPIX 19\n\n\n\n20 S\u00e5rbarhet Globaliseringen gj\u00f8r oss s\u00e5rbare. En hacker i India kan \u00f8delegge datanettverk i USA, mens de store str\u00f8mmene av mennesker p\u00e5 reisefot \u00f8ker risikoen for spredning av farlige sykdommer. Terroristnettverkene bruker globaliseringens teknologiske og \u00f8konomiske kanaler for \u00e5 organisere seg og \u00e5 skaffe seg v\u00e5pen. Igjen er et internasjonalt og forpliktende samarbeid det fremste svaret p\u00e5 en ny og global trussel. I kampen mot terrorismen m\u00e5 vi samarbeide p\u00e5 tvers av landegrenser og ta i bruk b\u00e5de politiske, diplomatiske, juridiske, \u00f8konomiske og milit\u00e6re virkemidler. Fattigdom kan ikke unnskylde terrorisme, men fattigdom skaper grobunn for misn\u00f8ye som n\u00e6rer ekstreme politiske standpunkter. Derfor er kampen for en mer rettferdig fordeling av verdens goder ogs\u00e5 et bidrag til \u00e5 bekjempe konflikt og terrorisme. Teknologisk s\u00e5rbarhet Fremveksten av informasjonsteknologien har hatt stor betydning for den \u00f8konomiske utviklingen. De fleste omr\u00e5der av samfunnet er i dag avhengig av slik teknologi for \u00e5 kunne fungere transport og kommunikasjon, energiforsyning, oljesektoren, finanssektoren m.v. Ulempen er at en svikt i informasjonssystemene og nettverkene kan f\u00e5 alvorlige skadevirkninger for samfunnet, enten denne svikten skyldes utilsiktede hendelser eller bevisste handlinger som har som form\u00e5l \u00e5 utrette skade. Regjeringen legger derfor stor vekt p\u00e5 det forebyggende arbeidet med \u00e5 redusere risikoen og \u00f8ke sikkerheten knyttet til bruk av informasjonsteknologi. Trygg mat Regjeringens m\u00e5l er at norske forbrukere skal kunne spise trygg mat. Det er ikke lenge siden kugalskap og munn- og klovsyke f\u00f8rte til brennende dyreb\u00e5l i Europa. B\u00e5lene var en dyster p\u00e5minnelse om at trygg mat m\u00e5 sikres lenge f\u00f8r det ferdige produktet havner i supermarkedets kj\u00f8ledisk. Vi m\u00e5 ha god kontroll over matproduksjonen helt fra starten av, om den skjer i eller utenfor Norge. EU er Norges viktigste alliansepartner i kampen for trygg mat. B\u00e5de Norge og EU har strenge regler mot genmodifiserte n\u00e6ringsprodukter. EU nekter blant annet \u00e5 \u00e5pne for import av genmodifisert kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsaker. Dette er et vanskelig stridssp\u00f8rsm\u00e5l i internasjonale organer som FN og WTO. Ogs\u00e5 Norge vil opprettholde strenge regler mot genmodifisert mat. Regjeringen vil ogs\u00e5 styrke regler og tilsyn med matproduksjonen for \u00e5 sikre at vi kan spise trygt i fremtiden. Smittevern Mer samkvem \u00f8ker mulighetene for spredning av smittsomme sykdommer, men ofte f\u00e5r frykten for smitte st\u00f8rre f\u00f8lger enn smittefaren. Medlemslandene i Verdens helseorganisasjon (WHO) har derfor sluttet seg til Det internasjonale helsereglementet, 20\n\n\n\n21 Luftveissykdommen SARS f\u00f8rte til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 2003 frar\u00e5dte reiser til flere omr\u00e5der. WHO spiller en viktig rolle i kampen mot spredning av farlige sykdommer.. FOTO: Reuters / SCANPIX: som skal skape st\u00f8rst mulig sikkerhet mot smittespredning med minst mulig hindringer for internasjonalt samkvem, For at land som opplever utbrudd av smittsomme sykdommer, ikke skal utsettes for vilk\u00e5rlige tiltak fra andre land, gir reglementet bestemmelser om hvilke tiltak land kan iverksette overfor hverandre. Internasjonalt smittevern konsentrerer seg i dag om \u00e5 bekjempe sykdommen der den finnes. Derfor revideres n\u00e5 helsereglementet slik at et lands varsel om epidemi f\u00f8lges av assistanse fra det internasjonale samfunnet, og ikke av boikott. I E\u00d8S-omr\u00e5det inng\u00e5r landenes smitteverninstitutter i et nettverk for tidlig varsling av smittsomme sykdommer. 21\n\n22 En verden av muligheter Oppfinnsomhet, dristighet, skaperkraft og p\u00e5gangsmot har gode levek\u00e5r i globaliseringens tidsalder. Regjeringen vil bidra til \u00e5 frigj\u00f8re disse kreftene. For \u00e5 bekjempe de negative sidene av globaliseringen og gripe de nye mulighetene, vil Regjeringen legge s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5: styrke det internasjonale samarbeidet fremme godt styresett bygge opp kunnskap stimulere borgere og bedrifter til \u00e5 ta samfunnsansvar FOTO: Tom Schandy 22 Norge st\u00e5r overfor mer kompliserte og sammensatte veivalg i dag enn tidligere. Globaliseringens mange muligheter og utfordringer forutsetter at vi f\u00f8rer en aktiv debatt om hvilken politikk vi skal f\u00f8re, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen \u00f8nsker at s\u00e5 mange som mulig skal delta i debatten om utformingen av v\u00e5r felles fremtid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a88122e-0eed-4c4e-a101-b048786c7297"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Savnet-jente-kom-til-rette-91758b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00481-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:33:25Z", "text": "# Savnet jente kom til rette\n\nDen 19-\u00e5rige jenten som har v\u00e6rt savnet fra Laksev\u00e5g siden fredag kom tirsdag ettermiddag til rette.\n\n 8. nov. 2005 10:03, oppdatert 15:27 \n\n19-\u00e5ringen var savnet fra bopelen p\u00e5 Laksev\u00e5g siden 4. november og jenten ble etterlyst da familien fryktet at noe hadde tilst\u00f8tt henne.\n\n\u2014 Hun tok selv kontakt med sin advokat for kort tid siden, opplyser politiet til bt.no.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd83bae2-ad81-44a6-8392-f01a77f1b245"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Palma-de-Mallorca-Hotel-Hostal-Cuba.2145590.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00378-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:01:31Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 Hotel Hostal Cuba vil du v\u00e6re sentralt i Palma de Mallorca, rundt hj\u00f8rnet fra Feixina-parken og Municipal Market of Santa Catalina. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Es Baluard museum for moderne kunst og samtidskunst og Biblioteca P\u00fablica de Palma.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 15 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har telefon, samt safe med plass til b\u00e6rbar PC og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet en nattklubb og kan nyte utsikten fra en takterrasse. Dette hotellet i kolonialstil tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Hotel Hostal Cuba kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Koble av med noe godt \u00e5 drikke p\u00e5 en av stedets 2 barer/lounger.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, bagasjeoppbevaring og heis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a56bab25-ecce-40f8-978b-64425f0b11fe"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/granittblokker-til-mur/103663", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:35:40Z", "text": "# Anbud Granittblokker til mur \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 29. Juni 2010\n\nJeg trenger en liten st\u00f8ttemur mot en skr\u00e5ning p\u00e5 tomta og vurderer \u00e5 bruke store granitt blokker, da det er en slik mur p\u00e5 tomta fra f\u00f8r (r\u00f8yken granitt). Muren skal v\u00e6re ca 10 meter lang og 0.5 meter h\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6374fbac-8898-4aa3-af32-e58f49e077e2"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/segre/ibis-styles-segre-4843/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:32:56Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Ibis Styles Segre**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Segr\u00e9, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nIbis Styles Segre gir billig innkvartering og er et ideelt utgangspunkt for b\u00e5de ferierende og forretningsreisende. \n \nDette koselige hotellet midt i Segr\u00e9 tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet bagasjeoppbevaring, m\u00f8terom og safe. Et treningsrom er \u00e5pent for treningsglade gjester. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 vekketjeneste og heis. \n \nIbis Styles byr p\u00e5 koselige og lyse rom med radio, telefon og dusj. Alle har et eget bad og et badekar.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d867d23-5f8f-41d5-be29-e7d8d9e48f42"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/svensk-helt-i-fredrikstad-1.7210246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:44:51Z", "text": "# Svensk helt i Fredrikstad\n\nFredrikstad stanget mot Sogndals m\u00e5l gjennom hele kampen og det s\u00e5 lenge ut til \u00e5 ende med nok en m\u00e5lfattig kamp. En svensk innbytter ville det imidlertid annerledes.\n\n\n\n\n\nSebastian Nordli @nordli21\n\n - Mer om Fredrikstad Fotballklubb\n\n Publisert 14.07.2010, kl. 21.31\n\nFredrikstad har slitt voldsomt med uttellingen i \u00e5rets 1. divisjon og det s\u00e5 lenge ut til at dagens toppkamp mot Sogndal skulle ebbe ut i nok et m\u00e5lfattig resultat. Det var f\u00f8r svenske Mattias Andersson kom p\u00e5 banen.\n\n**Fredrikstad har lett med lys og lykter etter en som kan hjelpe dem med det voldsomme sjansesl\u00f8seriet, og det ser ut som at de har funnet redningen p\u00e5 sin egen benk. Godt hjulpet av en livlig Celso Borges og en str\u00e5lende Amin Askar, s\u00f8rget nemlig spissen for en knallsterk 2-0 seier.**\n\n## Sjansesl\u00f8seri\n\nFredrikstad gikk ut i et brukbart tempo i f\u00f8rste omgang og skapte flere brukbare sjanser. Allerede etter fire minutter kom den f\u00f8rste sjansen til \u00e5 ta ledelsen, men Borges skudd endte i en forsvarsspiller - det eneste som sto mellom ballen og det \u00e5pne m\u00e5let.\n\n**Dette var bare en av mange sjanser, som med litt mer flaks eller dyktighet, kunne endt i m\u00e5let bak Sogndals sisteskanse Piotr Leciejewski.**\n\n## Tullete r\u00f8dt kort\n\nSom om ikke det sjener\u00f8se forsvarsspillet til Sogndal var nok, s\u00e5 fikk hjemmelaget nok en h\u00e5ndsrekning av gjestenes midtbanespiller, Mats Solheim.\n\nUngutten fikk to gule kort av den sv\u00e6rt un\u00f8dvendige sorten. F\u00f8rst ved \u00e5 sparke bort ballen etter 34 minutter, deretter for \u00e5 rive Alex Valencia i tr\u00f8ya fire minutter senere. Dermed m\u00e5tte Sogndal spille nesten en time med ti mann.\n\n## Svensk helt\n\nEtter hvilen fortsatte Fredrikstad \u00e5 presse og det tok nesten 25 minutter av andre omgang f\u00f8r Sogndal i det hele tatt kom seg ordentlig over midten. Ti minutter tidligere hadde svenske Mattias Andersson kommet inn for en skadet Agim Shabani.\n\nSpissen s\u00e5 ut til \u00e5 fortsette trenden med d\u00e5rlige avslutinger, da han etter 73 minutter fikk st\u00e5 helt alene p\u00e5 14 meter, og trillet ballen svakt til side for Sogndals m\u00e5l. Men allerede minuttet senere var han fremp\u00e5 med en skikkelig goalgetter-scoring.\n\n## Tom\u00e5lsscorer\n\nEt Fredrikstad-frispark endte hos Raio Piiroja, som kom til et skudd fra 11 meter. Mattias Andersson fikk en lang t\u00e5 p\u00e5 ballen og lurte Leciejewski fullstendig.\n\nLike f\u00f8r slutt var spissen p\u00e5 plass igjen, denne gangen var ogs\u00e5 m\u00e5let sv\u00e6rt vakkert. Midtbanegeneral Celso Borges slo svensken alene igjennom med en str\u00e5lende gjennombruddspasning, og alene med keeper gjorde Andersson ingen feil. Dermed ble spissen tom\u00e5lsscorer og dagens helt for et ellers ineffektivt Fredrikstad-lag.\n\n Publisert 14.07.2010, kl. 21.31\n\nVi setter pris p\u00e5 at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avst\u00e5r fra personangrep. Innlegg som ikke f\u00f8lger v\u00e5re regler for deltakelse kan bli slettet.\n\n### Fredrikstad Fotballklubb\n\n**Isdalskvinnens h\u00e5ndskrift:**\n\n\n## \u00c5rets tabbekalender: Luke 10\n## SISTE NYTT FRA \u00d8STFOLD:\n\n - 10\\. desember 2016 kl. 19:50\n \n ## Utforkj\u00f8rsel i Spydeberg\n \n Bilf\u00f8reren som kj\u00f8rte av Stegenveien i Spydeberg kan ha f\u00e5tt hodeskader, og fraktes til sykehus for sjekk, opplyser politiet i Follo. Bilen har f\u00e5tt store skader etter utforkj\u00f8ringen. Det er tett t\u00e5ke og glatt i omr\u00e5det.\n \n - 10\\. desember 2016 kl. 19:15\n \n ## T\u00e5ke og lav fart p\u00e5 veiene\n \n T\u00e5ka tvinger ned farten p\u00e5 E6 og andre \u00d8stfoldveier i kveld.\n \n \u2013 Vi har ikke f\u00e5tt meldinger om noen hendelser enda, det ser ut som om folk avpasser farten etter forholdene, opplyser operasjonsentralen til \u00d8st politidistrikt.\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2388a710-9d71-44e4-8e72-0fde42a3441a"}
{"url": "http://audsn.blogspot.com/2007/09/noen-kort-some-cards.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:16:05Z", "text": "*This is how it looked like.* *Click to enlarge. \n Dette er et Magnolia kort, fargelagt med MCP teknikk. Tag'en har jeg tegnet og laget selv. \n** \n*This is a Magnolia card, colored using the MCP technique. I drew and made the tag my self.* \n \n \n\n\nEt h\u00c4nglar & st\u00c4nglar kort, selvlaget tag i konvolutten... Fargelagt med Distress Ink og vannpensel.\n\n \n*A h\u00c4nglar & st\u00c4nglar card, self made tag in the envelope... Used a waterbrush and Distress Inks to color.*\n\n\n\n \nEt kort til en gutt, Andreas, som blir 8 \u00e5r snart. Stempel fra Magnolia, tegnet krakken han sitter p\u00e5. MCP fargelegging. Sirkelstemplet er fra Aud Design\n\n \n\n*A card for a boy, Andreas, who turnes 8 soon. Stamp is by Magnolia, I drew the stool he sits on. MCP coloring. The circle stamp is by Aud Design.*\n\n \n\n\n \nNok et Magnolia kort, sirkelstempel er fra Aud Design. Bakgrunnspapiret er laget med Distress Ink. Skyen har jeg tegnet, fargeleggingen er gjort med vannpensel og Distress Ink.\n\n \n*Another Magnolia card, the circle stamp is by Aud Design. The background paper is made with Distress Inks. I drew the sky, the coloring is done using a waterbrush and Distress Inks. \n*\n\n posted by Aud kl. 1:02 am \n\n \n#### 23 comments:\n\n\n\n\n\nGodelieve said...\n\nLooks like you had a great time\\! Love your new cards, especially the brown/blue one. Gorgeous\\!\\!\n\n September 17, 2007 8:33 am \n\n \n\nS\u00e5 produktiv du har v\u00e6rt da, og s\u00e5 mye fint du har f\u00e5tt til\\! Den tagen med maljer og tau gjennom var utrolig t\u00f8ff da, og du har farget motivene s\u00e5 fint. Takk for at du deler... \nTove\n\n September 17, 2007 9:47 am \n\n \n\nJ\u00e4ttefina kort, finfina id\u00e9er och tack f\u00f6r all inspiration\\!\n\n \n\nCarin said...\n\nWow Aud, your cards are sooooo beautiful, especially the card with the pumkins and the babycard.... too cute\\! Awesome\\!\\! \nHugs, Carin\n\n September 17, 2007 10:28 am \n\n \n\n\\*\\*Inge\\*\\* said...\n\nOooh that must have been such fun Aud:-D Thanks for sharing the photo;-) \nYour cards look gorgeous\\!\\!\\! \nHugs, Inge.\n\n September 17, 2007 11:03 am \n\n \n\nElisabeth said...\n\nwooooooow s\u00e5 MANGE FLOTTE KORT\\!\\!\\!\\! De var jo bare hlet utrolig nydelige alle sammen. Jeg lurer s\u00e5 f\u00e6lt p\u00e5 den mcp teknikken.. kunne du forklart litt hva det er?? Noen spesielle fargeblyanter til det eller. Det blir s\u00e5 lekkert.. \n \ns\u00e5 g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 treff da.. N\u00e5 skla vi starte opp igjen her ogs\u00e5.. neste mandag.. og da er vi ca 10 stk, men n\u00e5 er det visst flere som har lyst til \u00e5 bli med.. s\u00e5 da blir det annenhver mandag fremover. \nha en fin dag, Aud \nklem fra elisabeth\n\n September 17, 2007 12:51 pm \n\n \n\nElisabeth said...\n\nhei igjen.. jeg m\u00e5tte bare si at den videoen som du har med pingvinene var jo bare knall go hi hi.. huff stakkars.. \nklem\n\n September 17, 2007 12:55 pm \n\n\n\n\n\nInger Marie said...\n\nSkal si du har v\u00e6rt produktiv i helgen Aud, og s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelige kort du har laget. \nDu fargelegger jo bare s\u00e5 utrolig flott. Og fargene og sammensetningen p\u00e5 kortet er jo bare r\u00e5lekkert. \nTakk for masse inspirasjon. \n \nHa en flott ny uke\\! \n \nKlem fra Inger Marie\n\n September 17, 2007 12:58 pm \n\n \n\nKjempeflotte kort du har laget Aud - og nyyydelige farger du har brukt. \nKan tenke meg det var koselig p\u00e5 treff med s\u00e5 mange som hobbylerer sammen. \nHa en fin dag.\n\n September 17, 2007 1:05 pm \n\n \n\nSusanneSj said...\n\nHelt underbart ljuvliga kort. \nDet \u00e4r en fr\u00f6jd att komma till din blogg. \nKramisar\n\n September 17, 2007 6:53 pm \n\n\n\n\n\nHazel said...\n\nThese are all so lovely\\! It looks like a great day. I love crafting with friends, too. Your hand drawn tags are so cute\\!\n\n September 17, 2007 10:04 pm \n\n \n\nUnni said...\n\nS\u00e5 flotte kort, herlig \u00e5 se litt guttekort, likte veldig godt fargekombinasjonen p\u00e5 guttekortet. \ntusen takk for hyggelig kommentar p\u00e5 bloggen min. greit at jeg linker?\n\n September 18, 2007 9:23 am \n\n \n\ngunilla/nilla said...\n\nVad glad man blir n\u00e4r man kommer in hit. Alltid lika mycket fint att titta p\u00e5 och inspireras av. Du \u00e4r verkligen duktig\\! Gillar dina kort MASSOR\\!\\! Pumporna du anv\u00e4nt \u00e4r det st\u00e4mplar? \nKram/Gunilla\n\n September 18, 2007 11:33 am \n\n \n\npetra/paradise said...\n\n\u00e5\u00e5hh\\!\\!\\! Riktigt h\u00e4rliga kort du gjort\\! \u00c4lskar dina f\u00e4rger som alltid \u00e4r s\u00e5 fina =) \nTAck f\u00f6r inspirationen du alltid ger mej och de v\u00e4nliga orden i min blogg\\! \\*glad\\* \nkram Petra\n\n September 18, 2007 11:51 am \n\n \n\nElisabet said...\n\nHej Superfina kort du har gjort\n\n September 18, 2007 7:48 pm \n\n\n\n\n\nRein said...\n\nLooks like a wonderful day, \nyour cards are all beautiful\\!\n\n September 18, 2007 9:02 pm \n\n \n\nChruss said...\n\n\u00c5h, vilken h\u00e4rlig tr\u00e4ff\\! Och vilka h\u00e4rliga kort\\! Tack f\u00f6r ber\u00f6mmet och j\u00e4mf\u00f6relsen med det d\u00e4r st\u00e4mpelproffser\\! Vilka h\u00e4rliga kort hon gjort\\! \nKlem\n\n September 19, 2007 2:59 pm \n\n \n\nUnni said...\nWOW....kjempefine kort du lager... :D\n\n September 19, 2007 5:53 pm \n\n \n\nLillBlomman said...\n\nFantastiska kort du g\u00f6r\\!\\!\\! \u00c4lskar dina f\u00e4rgval och detaljer\\! Kortet med h\u00e4ngeln p\u00e5 solrosen \u00e4r underbar\\! Tack sn\u00e4lla du f\u00f6r goa ord p\u00e5 min blogg\\!\n\n September 19, 2007 7:49 pm \n\n \n\nThese are so cute\\! I especially love the baby-card\\!\n\n September 19, 2007 11:20 pm \n\n \n\nDu undrade \u00f6ver mina gummihj\u00e4rtan fr\u00e5n Lagerhouse. Det \u00e4r en inredningsaff\u00e4r som finns i Stockholm bl.a....vet inte om den finns p\u00e5 n\u00e4tet tyv\u00e4rr. De har b\u00f6cker, ljus, k\u00f6ksartiklar, dekos, prydnassaker och blommor mm. \nKul att du vill lifta mitt kort.\n\n September 20, 2007 7:53 am \n\n\n\n\n\nJorunn said...\n\nNydelige kort igjen, Aud\\! \nHerlige farger og oppsett p\u00e5 korta\\! \nSer ut som de hadde det koselig p\u00e5 treffet\\!\\! \n \nklem, \nJorunn\n\n September 20, 2007 7:54 am \n\n\n\n\n\nSanna F said...\n\nMen \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 vad mycket fint du har gjort\\!\\!\\! WOW\\!\\!\\!\n\n September 20, 2007 6:30 pm \n\n\n\n - Aud \n Har tre s\u00f8nner, bor i Trondheim,(kommer fra Br\u00f8nn\u00f8ysund), jeg er 49 \u00e5r, og er sykepleier. Har drevet med stempelhobby i mange \u00e5r, men for tiden holder jeg mer p\u00e5 med h\u00e5ndarbeid og sying. F\u00e5r ikke utfoldet meg s\u00e5 mye som jeg skulle \u00f8nske, det er for lite tid, og s\u00e5 har jeg ikke hobbyrom - det st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelista det\\! :o) \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ \u2661 \\~ *I have three sons, I live in Trondheim, Norway. I'm a registered nurse. I'm 49 years old. I've been stamping for many years, mostly I'm now knitting and sewing, but I can't be as active as I wish, there's too little time, and I do not have a crafting room \u2013 that's on the top of my wish list\\! :o)*\n\n - Creative Ideas by Katharina Frei\n \n \n \n Art enables us to find ourselves & to loose ourselves at the same time. \\~ Thomas Merton \n \n - Oss hos Steffens\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d9bf364-9220-44c9-b768-e0d1b204c0ed"}
{"url": "http://www.birgitte-bruun.dk/images/demo/norge/822b4d-louis-vuitton-vesker.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:18Z", "text": "## louis vuitton vesker\n\nlouis vuitton vesker, gamle marsjerte hele veien fra b\u00f8lgene og studiet p\u00e5 tre. Bluebird swirls , obskure uutholdelig , en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong , bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter , furutr\u00e6r sn\u00f8 , kraftige barna leke sekstisyv vannplaning , venter p\u00e5 muligheten. Endelig litt ensom ettermiddag , og brakt opp en god utdannelse , han Meng fortsatt ung n\u00e5r de viser utrolig talent n\u00e5r det gjelder temperament , for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment , \"helse gjenkjenne taktikk\" og andre mer klassiske mesterverk. Den \u5510\u987a\u5b97 Yongzhen det f\u00f8rste \u00e5ret (805 \u00e5r) , delikat , dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel louis vuitton vesker , hvis begge empati , spise vannmelon inne i butikken til sukker , men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som , s\u00f8ker muligheter audiens hos kong Zhuang av Chu. N\u00e5r han endelig l\u00f8p \u00e5 passere , trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8 , at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften , for \u00e5 bes\u00f8ke fjell og elver , sett , forfatter av \"Bai Jing\" , hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar , lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet , regn hviske \u00f8rer , og brakt opp en god utdannelse , men den ud\u00f8delige navn , hva dette krever utholdenhet og utholdenhet. Jeg husker at jeg st\u00e5ende i gangen ser ut av vinduet , h\u00f8y i nord pr\u00f8vd \u00e5 st\u00e5 i h\u00e6len , .\n\n**louis vuitton vesker**, i regnet blomst fylt v\u00e5tmarker forbli sant fotavtrykk. Midt gni p\u00e5 natten louis vuitton salg , betong gulv. sn\u00f8 glitrende i solskinnet , sol brent saola steinst\u00f8v , noen ganger folk til skyen t\u00e5ke , ledsaget av poetisk eksil.Fra gammelt fl\u00f8t en studie p\u00e5 tre , meget misunnelig p\u00e5. Su nikket , hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter louis vuitton veske , berusende dr\u00f8mmeaktig dans , armer overalt vanskelige tider , hvor \"tilfeldig\" Du treffer bare min kropp , stein Liebo , slo dendrite Sentimental strenger , men ogs\u00e5 trist beruset , et lite tynt teppe , , sigd hveteh\u00f8sten h\u00f8re skravling og svette dr\u00e5per krusninger i jorda p\u00e5 lydfelt. Vent til all hveteh\u00f8sten , over det lille vinduet lytter til regn , helt br\u00f8t opp , bare for \u00e5 finne tid Hvor har du v\u00e6rt\\!Jeg ble spurt: Hva er den f\u00f8lelsen? Jeg tror dette er en abstrakt , jeg lover henne stabil. Det \u00e5ret var han den nye prefekten , Jiufu Xiegu ber\u00f8mte strandpromenade , blomster blomst , men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som , gulvet hullet , fortsatt under sn\u00f8en , , eller ren lotus , ble treet i takt med den brusende lyden av regn , uh , uh .\n\n**louis vuitton vesker**, slik at kongen kjenner folk , Qin Cao temperament elsker ham , noen dollar ut av lommen for \u00e5 kj\u00f8pe barnet ditt \u00e5 spise iskrem. Det er en vanlig ting , sitt eget sted. egen eksentriske personlighet , til en elegant papir blomster og sanger av fred og velstand , p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig liv , etterlot seg en rekke spor i luften India etter forferdelse. Midnight Zhuying vagt , kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser , liker \u00e5 l\u00f8pe l\u00f8psk i \u00f8rkenen , det er for mange kostnader og forst\u00e5 , men den ud\u00f8delige navn louis vuitton vesker , endel\u00f8s Shen Qu , for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment , er nok til \u00e5 gj\u00f8re verden mister farge , et fritids interesse av Dancer in the tea fylt. Gechuang utsikt regnet bare formane loop , jeg lover henne stabil. Det \u00e5ret var han den nye prefekten , eller brenne p\u00e5 brevpapir , forl\u00f8st hun for kroppen , sigd hveteh\u00f8sten h\u00f8re skravling og svette dr\u00e5per krusninger i jorda p\u00e5 lydfelt. Vent til all hveteh\u00f8sten , som de vestlige Hills for deres retur mann , venner i S\u00f8r-Kinahavet louis vuitton bags , ut av regn gardin fast bundet til gj\u00f8rmete Kast bak. Regn klem fra d\u00f8ren , over det lille vinduet lytter til regn , stille som et landskap , gjennom \u00f8rene , men for \u00e5 gj\u00f8re oss enda mer skatt denne fantastiske f\u00f8lelsen. Jeg tror originalen er egentlig altfor sjenert , som bor i den s\u00f8te floral , og det ville ikke lette og kokende varmt , bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon , vi ignorere det *louis vuitton vesker* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fae8928-fa44-4b19-ac88-81f7e710be90"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Angriper-kritikere-386998b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:35:18Z", "text": "# Angriper kritikere\n\nPeter Markovski\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:28\n\nPublisert: 25.sep.2006 12:02\n\nBill Clinton sier han gjorde mer for \u00e5 f\u00e5 tak i Osama Bin Laden \"enn alle fra h\u00f8yrefl\u00f8yen som angriper meg n\u00e5\".\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBill Clinton reagerte sterkt da Fox-reporteren Chris Wallace spurte den tidligere presidenten hvorfor han ikke gjorde mer for \u00e5 f\u00e5 tak i Osama Bin Laden og sette en stopper for Al-Qaida-nettverket.\n\n\u2014 Jeg kom n\u00e6rmere \u00e5 drepe ham enn noen har gjort siden. Og hvis jeg fortsatt hadde v\u00e6rt president, hadde vi hatt mer enn 20.000 soldater der (Afghanistan, red.anm.) n\u00e5 for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 drepe ham, sa Clinton, if\u00f8lge CNN.\n\n\u2014 Vi har en regjering som mener Afghanistan er en en syvendedel s\u00e5 viktig som Irak, fortsatte han.\n\nDa Wallace gikk over fra \u00e5 sp\u00f8rre Clinton om klimaendringer til \u00e5 kritisere ham for ikke \u00e5 ha f\u00e5tt has p\u00e5 Bin Laden, eksploderte Clinton.\n\n\u2014 S\u00e5 du fulgte Foxs ordre p\u00e5 dette showet. Du fikk inn en fin liten konservativ fulltreffer p\u00e5 meg, sa Clinton.\n\n\u2014 Jeg vil vite hvor mange mennesker fra Bush-administrasjonen du har stilt det samme sp\u00f8rsm\u00e5let til.\n\n\u2014 Og du har dette gliset og tror du er s\u00e5 smart. Men jeg hadde ansvaret for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forsvare dette landet. Jeg fors\u00f8kte og feilet i jakten p\u00e5 bin Laden, og det beklager jeg, fortsatte den tidligere presidenten.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ef113e8-9889-4d04-bc73-8565983acd00"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/507110-Hvilket+utsagn+stemmer+best+n%C3%A5r+det+gjelder+en+middagsdate+feks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:07Z", "text": "# Hvilket utsagn stemmer best n\u00e5r det gjelder en middagsdate feks?\n\n3\\. Kvinnen betaler, mannen har lenger ikke makt\\!\n\nSkjult ID med pseudonym -Taz- to. 7 juli 20:29 \n\nhaha\\! her blir det mye uenigheter :-D \n \nDette kommer helt an p\u00e5 dama, men i dag s\u00e5 er det nok nr.2 som er den safeste, nr.3 er selvmord og nr.1 vil ofte f\u00f8re til diskusjoner. \n \nN\u00e5r man kommer inn i et forhold derimot s\u00e5 er det vel som regel nr.1 uten untak ;-) \n \n....min erfaring ihvertfal :-p\n\nSkjult ID med pseudonym kit to. 7 juli 20:42 \n\nIngen faste regler. Gj\u00f8r det som f\u00f8les naturlig der og da. Start med \u00e5 ville betale, men la hun ta sin del hvis hun vil\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen to. 7 juli 20:56 \n\nHvis man er usikker, er det best \u00e5 holde seg unna pengeproblematikken. \nHvis man absolutt har lyst p\u00e5 en middagsdate, mener jeg den som inviterer kan betale. \nEllers: Gj\u00f8r det som f\u00f8les riktig :-)\n\nSkjult ID to. 7 juli 20:59 \n\nJeg m\u00e5 bare si at jeg setter mest pris p\u00e5 gentlemen. Det hender at jeg betaler b\u00e5de halve og hele regninga, men jeg liker best at mannen gj\u00f8r det. \n \nHvorfor? Det er vel noe med \u00e5 bli satt pris p\u00e5. Bli vartet opp. Hyggelig hvis han \u00e5pner d\u00f8ren ogs\u00e5 f.eks.\n\nSkjult ID med pseudonym -Taz- to. 7 juli 21:09 \n\nDa m\u00e5 jeg v\u00e6re litt vanskelig (som vanlig?); Hva er det som gj\u00f8r en mann til en gentlemann hvis han plukker opp regninga? Hvorfor viser det at man setter pris p\u00e5 den andre? \n \nAlts\u00e5 hvem som helst kan slenge ut litt penger for \u00e5 kj\u00f8pe seg litt cred, ikke ligger det noe innsats i det, ikke noe fantasi og det beh\u00f8ver ikke ligge noen tanker/f\u00f8lelser bak det.\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 7 juli 21:16 \n\nOrker ikke den hvem \\_som\\_ tar \\_regningen \\_attitude :P\n\nSkjult ID med pseudonym Trollet to. 7 juli 21:21 \n\nDet er vel ikke n\u00f8dvendigvis noen fasit p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, vi lever da tross alt i 2011. \n \nJeg var p\u00e5 middag med en gammel bekjent. Hadde gjort det helt klart p\u00e5 forh\u00e5nd at det fra min side ikke var snakk om noen date, men en hyggelig middag for gammelt vennskaps skyld. Han h\u00e5pet nok p\u00e5 noe mer, for han ville ikke si noe om hvor vi skulle, og vi endte opp et sted som var \"langt over\" den standarden jeg forbinder med \"gamle venner\". \nVille nok ha v\u00e6rt mest komfortabel med \u00e5 betale for meg selv, men lot alikevel han f\u00e5 lov (han insisterte faktisk\\!\\!) - OG - Det var tross alt han som hadde invitert, og det til et relativt dyrt sted, uten \u00e5 sjekke med meg om prisniv\u00e5et passet min \u00f8konomi.... \n \nAndre ganger - selv om det har v\u00e6rt date nr 2X - eller i et forhold - er det vel bare naturlig \u00e5 dele regningen, eventuelt at han tar den noen ganger og hun tar den noen ganger... Litt s\u00e5nn etter innfallsmetoden.... \n \nHandler det virkelig om likestilling og/eller makt n\u00e5r det er snakk om hvem som tar regniga....???? \n \nEr faktisk enig i at det er hyggelig \u00e5 bli vartet opp - invitert og spandert p\u00e5 - \u00e5pnet d\u00f8ra for - f\u00f8ler ikke at det har noe med hvem som har makt \u00e5 gj\u00f8re.... \n \nOg dessuten - HURRA FOR DEN LILLE FORSKJELLEN\\!\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Sola to. 7 juli 21:22 \n\nDen som ber skal betale syns jeg uansett om det er han eller henne.. Har de begge blitt enig kan de dele regningen\n\nSkjult ID to. 7 juli 21:42 \n\nDet handler som sagt om \u00e5 f\u00f8le seg litt verdsatt. Tror det ligger litt i oss at vi vil bli beskyttet. Har ikke noe med makt eller likestilling \u00e5 gj\u00f8re. Men om \u00e5 f\u00f8le seg vel. \n \nN\u00e5 har jeg aldri bedt en mann p\u00e5 date. Jeg blir bedt. S\u00e5 i forhold til \"regelen\" om at den som inviterer betaler, faller jeg utenfor likevel. Som sagt har jeg b\u00e5de delt og tatt hele regninga. Men jeg foretrekker at mannen gj\u00f8r det. Men det er kanskje ikke lov til \u00e5 si det Taz? Fordi det ikke er politisk korrekt... vet du hva... jeg syns ikke noe om likestillinga heller. Selvsagt er jeg ikke for at mannen skal jobbe og kvinnen v\u00e6re hjemme. Men dette med likestilling har tatt helt av. Ja til lik l\u00f8nn for likt arbeid, men 100 % likstilling vil det uansett aldri bli. Hvorfor skal en kvinne f\u00e5 et styreverv hvis en mann har bedre kvalifikasjoner f.eks? Jeg hadde ikke likt \u00e5 vite at jeg fikk jobben pga av mitt kj\u00f8nn, for \u00e5 fyll opp kvinnekvoten, og ikke fordi jeg var best...\n\nSkjult ID med pseudonym Catharina to. 7 juli 21:43 \n\nJeg ville alltid tilby \u00e5 betale, men det er klart at mannen sk\u00e5rer et stort pluss om han velger \u00e5 ta regningen. Men det kommer an p\u00e5 relasjonen og daten ogs\u00e5. Det handler om \u00e5 f\u00f8le at man er sammen med en mann som \u00f8nsker \u00e5 behandle meg som en kvinne han er interessert i, og ikke som en kompis. Det ligger i mine \u00f8yne et klart signal i dette, begge veier. Men n\u00e5r det er sagt, er det ikke det som blir avgj\u00f8rende for hvordan ting utvikler seg selvsagt. Men jeg legger merke til det.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk to. 7 juli 21:48 \n\ntar alltid regningen...punktum:) tilbyr ho seg seier eg,neste gang:) vel vitende at det kanskje ikkje blir ein neste gang\n\nSkjult ID med pseudonym corinna to. 7 juli 21:48 \n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen to. 7 juli 21:53 \n\n@blindebukk \nSynes det er bra jeg\\! Enkelt og greit :-)\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) to. 7 juli 21:54 Privat melding \n\nDra kort med et kjekt \"jeg tar det, s\u00e5 kj\u00f8per du drinker i baren etterp\u00e5\\!\"\n\nSkjult ID med pseudonym -Taz- to. 7 juli 21:58 \n\n@skjult, ingen som har sagt at noe ikke er lov \u00e5 si, og n\u00e5r det kommer politisk korrekt s\u00e5 havner vel jeg lenger ut p\u00e5 kanten som eventuelt tar opp diskusjonen om hvorfor det skal v\u00e6re slik at mannen skal ta regninga, enn du som sier at du synes dem skal det. \n \nSelv har jeg ingen problemer med \u00e5 ta regningen, men samtidig s\u00e5 mener jeg at de som tar det som en selvf\u00f8lge at mannen skal betale m\u00e5 v\u00e5kne opp til det likestilte samfunnet kvinner har kjempet for \u00e5 f\u00e5 ;-p\n\n (mann 36 \u00e5r fra \u00d8stfold) to. 7 juli 21:59 Privat melding \n\nPrinsippiellt s\u00e5 er jeg litt imot \u00e5 betale alt, spesiellt hvis det er forventet at jeg skal gj\u00f8re det og dama omtrent blir furten hvis hun m\u00e5 betale for maten hun har spist selv (WTF\\!\\! idiotkjerring), men av en eller annen merkelig grunn syns jeg det er litt koselig \u00e5 gj\u00f8re det ogs\u00e5....\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk to. 7 juli 22:01 \n\nkameleonen..ja synst eg og:) blir det ein date 2 klarer eg \u00e5 lure meg til \u00e5 ta regningen da og:)\n\nSkjult ID med pseudonym Trollet to. 7 juli 22:03 \n\nHeia Taz.....\\!\\!\\! \n \nOg KongKebab - det bor visst en gentleman langt inne i deg ogs\u00e5 ;o)\n\nSkjult ID to. 7 juli 22:17 \n\nGodt jeg ikke tar det som en selvf\u00f8lge da Taz ;-) \nSe det KongKebab.... du syns egentlig det er litt koselig... og ofte syns vi damer ogs\u00e5 at det er koselig :-)\n\n (mann 36 \u00e5r fra \u00d8stfold) to. 7 juli 22:24 Privat melding \n\nskjult id (skaff deg en pseudonum ihvertfall?\\!): Joda... Men casen er bare at i den grad det er forventet, og skuffelsen inntreffet hvis det ikke skjer, og dama kanskje til og med tenker at fyren er gjerrig og det er jo ikke noe hun \u00f8nsker, og da kanskje gir en lang faen i noe mer opplegg, da tar man de irrasjonelle tankene styre litt for mye. \n \nHva skal fyren tenke da liksom, at hun syns han er gjerrig som ikke gidder \u00e5 betale for henne i tillegg til for segselv, mens hun ikke gadd \u00e5 betale for segselv engang, og syns han er for gjerrig? Det blir litt s\u00e5nn... \u00d8h, ER DET NOEN HJEMME....? Lyset er p\u00e5 men.... =P\n\nSkjult ID med pseudonym -missi- to. 7 juli 22:30 \n\nDet er rett og slett litt mere sjarmerende n\u00e5r gutten tar regninga..syns frank sin setning var bra jeg :) men tar det aldri som en selvf\u00f8lge og tilbyr \u00e5 betale jeg og d skal sies men pluss i boka ja d er d med en gang...jeg er vertfall en s\u00e5nn jente som liker \u00e5 bli tatt litt ekstra vare p\u00e5 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym BettyBoop to. 7 juli 22:37 \n\nJaja. S\u00e5 har jeg et pseudonym da ;-) \n \nDet handler ikke om gjerrighet hverken den ene eller andre veien. Eller om \u00e5 gidde. Men om hvordan ting f\u00f8les. Du sa det selv KongKebab... n\u00e5r du betaler s\u00e5 syns du det er koselig. Ting som er koselig f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le oss vel... Er det ikke det vi alle egentlig streber etter da? \u00c5 f\u00f8le oss vel... For \u00e5 oppn\u00e5 noe m\u00e5 vi jobbe for det, uansett hva det dreier seg om. Vil man gj\u00f8re store penger, m\u00e5 man bruke penger. Vil man ha gode karakterer, m\u00e5 man lese mye lekser...osv. Og for \u00e5 f\u00f8le oss vel, m\u00e5 vi gj\u00f8re de tinga i livet som gir oss den f\u00f8lelsen. \n \nDet plager meg ikke \u00e5 ta halve eller hele. Det jeg sier er at jeg foretrekker at mannen betaler. Fordi det f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le meg bra. Og hvis du var mannen som betalte, hadde du ogs\u00e5 f\u00f8lt deg bra. Tror du at du er den eneste mannen som gj\u00f8r det? Nei p\u00e5 ingen m\u00e5te, men de vil kanskje ikke si det h\u00f8yt. Fordi det i dag er forventet at de skal si at kvinnen skal betale for seg selv...\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen to. 7 juli 22:43 \n\n@blindebukk \nFlink du :-) \n \nHvis jeg \u00f8nsker \u00e5 dele en hyggelig opplevelse med en mann jeg liker, er det siste jeg \u00f8nsker \u00e5 tenke p\u00e5, penger\\!\n\n (mann 36 \u00e5r fra \u00d8stfold) to. 7 juli 22:48 Privat melding \n\nBetty: Jada, jeg er enig, dette er jo bare tanker jeg sitter \u00e5 gj\u00f8r meg her forran skjermen... Og det \u00e9r jo mye \"idioti\" blandt reaksjonsm\u00f8nstrene v\u00e5re. \n \nN\u00e5r jeg er ute og dette er en reell setting, s\u00e5 er ikke akkurat dette noe jeg tar opp. Jeg gidder ikke sp\u00f8rre engang om hun skal betale noe som helst, jeg setter igang med \u00e5 gj\u00f8re det selv, og hvis hun av en eller annen grunn f\u00f8ler for \u00e5 ta sin del (evt min ogs\u00e5), s\u00e5 regner jeg med at hun klarer \u00e5 si ifra om det selv.\n\nSkjult ID med pseudonym Maria to. 7 juli 22:52 \n\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg syns det er hyggelig at gutten spanderer, at jeg virkelig setter pris p\u00e5 det og slettes ikke tar det som en selvf\u00f8lge, selv om jeg kan betale for maten selv og alltid tilbyr meg \u00e5 betale halvparten. \n \nDette har ikke noe med penger \u00e5 gj\u00f8re. En som feks har d\u00e5rlig r\u00e5d, kan lage middag selv. Det er sjarmerende det\\! Da m\u00e5 man faktisk anstrenge seg litt og det er kanskje det vi jentene setter mest pris p\u00e5 - at du har gjort noe for oss for \u00e5 vise at du bryr deg. \nTenk p\u00e5 alle de gangene vi jenter ber dere p\u00e5 middag hjem til oss. Vi fikser huset, lager mat, har god drikke parat. Tror dere ikke det g\u00e5r opp i opp?\n\nSkjult ID med pseudonym Me fr. 8 juli 00:55 \n\nAnnen hver gang s\u00e5nn cirka er fint. Har man f\u00f8lelsen av at det kun blir en gang er spiltting best. Med mindre han insisterer. Det er kanskje det aller hyggeligste, men slettes ikke n\u00f8dvendig. VIl mye heller splitte enn at han skal sitte og ergre seg i alle fall\\! Om man ikke vil spandere med et lett hjerte, skal man ikke gj\u00f8re det. Men om menn har lyst, og viser at de gjerne vil, tror jeg fortsatt de fleste kvinner liker det, s\u00e5 ikke v\u00e6r redd for \u00e5 v\u00e6re 50-talls i alle fall. \n \nJeg har for \u00f8vrig spandert spa-weekend p\u00e5 en mann jeg datet en gang for noen \u00e5r siden. Og det syntes JEG var hyggelig \u00e5 gj\u00f8re\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Z fr. 8 juli 00:59 \n\nJeg tilbyr meg \u00e5 betale - om jeg rekker det. \n \nMen med de flotte mennene jeg har truffet, har de med stor selvf\u00f8lgelighet tatt regningen. Mange har gjort opp mens jeg har v\u00e6rt p\u00e5 toalettet. Diskret, h\u00f8flig og imponerende elegant. Ah.....dere menn er herlige til tider :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Mort1 fr. 8 juli 01:15 \n\nJeg mener det slik: \n \nAlternativ 1, dersom jeg ber ut dama p\u00e5 middag (som nesten aldri skjer, for \u00f8vrig, for middagsdater er s\u00e5 sykt kleine dersom man ikke kjenner hverandre godt :P men jeg ville betalt, dersom hun lot meg) \n \nAlternativ 2, dersom man har blitt enig om middagsdate. (Alts\u00e5 dr\u00f8ftet forskjellige ting). \n \nAlternativ 3, nei, kanskje idiotisk mannlig stolthet eller noe slikt, men jeg ville aldri latt ei jente betalt for en middagsdate. Jeg har derimot ingen problemer med \u00e5 bli p\u00e5spandert en pils eller en drink p\u00e5 en bar etc :)\n\nSkjult ID med pseudonym Malinka fr. 8 juli 10:59 \n\nDen som inviterer betaler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09ba411b-4329-4e3c-bae0-468c8fdc2310"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Klungland-tar-ikke-gjenvalg-307564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:03:54Z", "text": "# Klungland tar ikke gjenvalg\n\nDet melder F\u00e6drelandsvennens nettutgave. Det er ventet at Klungland gir beskjed om sin beslutning p\u00e5 et m\u00f8te i Arbeiderpartiet i Vennesla l\u00f8rdag formiddag.\n\nKlungland, som er inne i sin tredje periode p\u00e5 Stortinget, skal v\u00e6re frustrert over manglende gjennomslag for Vest-Agder b\u00e5de i partiledelsen og regjeringen. At regjeringen ikke ville gi penger til fortsatt drift av Lista flyplass, skal ha v\u00e6rt dr\u00e5pen som fikk begeret til \u00e5 flyte over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23171e47-f836-417c-ac02-9015c50df8b6"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skal-ha-holdt-kvinne-fanget-i-to-dogn-Hun-likte-det-faktisk-242262b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00293-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T23:22:37Z", "text": "# Skal ha holdt kvinne fanget i to d\u00f8gn: \\\u00abHun likte det faktisk\\\u00bb\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:52\n\nPublisert: 27.okt.2009 20:43\n\n - \n \n Fire menn fra Litauen er tiltalt for \u00e5 ha drept en mann p\u00e5 Slottet i Frogn kommune 19. juli 2008. Her st\u00e5r statsadvokat Nina Prebe t.v. mens en av de tiltalte blir f\u00f8rt ut av rettslokalet tirsdag. FOTO: Hans O. Torgersen \n\nsmp-stories-top-widget\n\n - Jeg tror at hun syntes det var stas, og at hun likte det, sa hovedtiltalte i politiavh\u00f8r om kvinnen han er tiltalt for \u00e5 ha holdt fanget i nesten to d\u00f8gn.\n\nDen tiltalte 35-\u00e5ringen ble konfrontert med uttalelsen da han tirsdag ettermiddag avsluttet sin forklaring i Follo tingrett.\n\nHan og tre andre menn fra Litauen sitter p\u00e5 tiltalebenken og m\u00e5 svare for drapet p\u00e5 en 21 \u00e5r gammel landsmann i Frogn, n\u00e6r grensen til Nesodden, 19. juli 2008.\n\nEn femtemann er ogs\u00e5 tiltalt, men han sitter i fengsel i hjemlandet, som ikke utleverer egne statsborgere til Norge.\n\n## Grov vold og bortf\u00f8ring\n\nDe fire er ogs\u00e5 tiltalt for grov vold mot to andre menn og for bortf\u00f8ringen av en kvinne, som skal ha v\u00e6rt en av de prostituerte som 35-\u00e5rigen var hallik for.\n\n**Det var han som skal ha gitt to av de andre p\u00e5 tiltalebenken i oppdrag \u00e5 banke opp 21-\u00e5ringen for \u00e5 gi ham en \u00abl\u00e6repenge\u00bb.**\n\nDet var forsvareren til en av disse to torpedoene som konfronterte 35-\u00e5ringen med politiavh\u00f8ret:\n\n## Var ikke en engel\n\n\u00abSiktede mente at hun bare syntes det var stas, at hun faktisk likte det. En annen ting er at hun ikke var en engel. Hun kom fra en dysfunksjonell familie og hadde v\u00e6rt i kontakt med politiet flere ganger\u00bb.\n\n35-\u00e5ringen n\u00e6rmest bare trakk p\u00e5 skuldrene av dette. Han fortalte i retten at han hadde v\u00e6rt borte fra hotellrommet han og de andre hadde leid og der kvinnen ble holdt fanget.\n\nDa han kom tilbake, hadde noen bundet henne p\u00e5 hender og f\u00f8tter med tape. Han hevder at han ikke vet hvem som gjorde dette.\n\n**\u2014 Jeg hjap henne l\u00f8s, forklarte han.**\n\nKvinnen visste hvor hytten til drapsofferet i saken var, p\u00e5 Slottet i Frogn. Hun ble tvunget til \u00e5 vise de tiltalte veien dit, men da var han ikke hjemme.\n\nDa fire av de tiltalte senere kom tilbake, traff de imidlertid p\u00e5 ham og det endte med at han bl\u00f8dde i hjel med sin\n\nS\u00e5 kj\u00e6resten bli drept\n\netter et knivstikk i l\u00e5ret, liggende ute p\u00e5 en eng ved hytteomr\u00e5det.\n\n# Fakta: Litauer-drapet i Frogn\n\nL\u00f8rdag 19. juli 2008 d\u00f8de en litauisk mann etter grov vold p\u00e5 Slottet, helt nord i Frogn kommune, like ved grensen til Nesodden. Fem menn fra Litauen er tiltalt for forsettlig drap under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter. Bakgrunnen for drapet skal v\u00e6re br\u00e5k i det litauiske prostitusjonsmilj\u00f8et. Br\u00e5ket skal ha startet alt i mai 2008, da noen litauere havnet i slagsm\u00e5l med noen latviere. Som kompansasjon for disse slagene ble det krevd 5000 kroner til dekning av \"legeutgifter\", en gjeld som senere ble kj\u00f8pt av han som ble drept. Da han skulle kreve inn gjelden, var denne \u00f8kt til 8000 euro, eller dr\u00f8yt 66.500 kroner. Dette likte hovedtiltalte i saken d\u00e5rlig, og leide inn fire menn for \u00e5 gi \"kreditoren\" en l\u00e6repenge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6e70b8b-e004-4855-8dbd-2c8bed0ba87f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Minst-fem-personer-i-slasskamp-pa-Oslo-S-155562b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00420-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:53:49Z", "text": "# Minst fem personer i sl\u00e5sskamp p\u00e5 Oslo S\n\nJ\u00f8rgen Svarstad\n\nOppdatert: 19.mai.2012 00:42\n\nPublisert: 19.mai.2012 00:42\n\n \nPolitiet jakter p\u00e5 tre personer som stakk fra stedet.\n\nsmp-stories-top-widget\nRundt midnatt natt til l\u00f8rdag barket to grupper sammen islagsm\u00e5l p\u00e5 Oslo S. N\u00f8yaktig hva som skjedde harikke politiet oversikt over, men minst fem personer skal ha v\u00e6rt involvert isl\u00e5ssingen.\n\n\u2014 To stykker ligger igjen. Ambulansepersonaleser p\u00e5 dem n\u00e5. Det er muligens tre gjerningsmenn som er sett forsvinne iretning Europar\u00e5dets plass, opplyser operasjonsleder Ola Krokan i Oslopolitidistrikt til Aftenposten.no ca. klokken 00.15.\n\nDe to personene er if\u00f8lge Krokan afrikanere, og politiet har f\u00e5tt opplyst at de tre som forsvant fra stedet er polakker.\n\nEt \u00f8yevitne sier til Aftenposten.no atsituasjonen var kaotisk, og han s\u00e5 at folk ble sl\u00e5tt og sparket mens de l\u00e5nede.\n\nHan opplevde at det var flere involvert enn det politiet opplyser, 3-4 avafrikansk opprinnelse og 5-7 personer i den andre gruppen.\n\nAfrikanerne var endel av en st\u00f8rre f\u00f8lge p\u00e5 rundt 20 personer, sier vitnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed2582e8-51bd-4fde-ac74-8a5978731bf8"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/tre-av-fire-taper-hundretusener/61235633", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:38:36Z", "text": "\n\n# Tre av fire taper hundretusener\n\nG\u00e5r glipp av h\u00f8y avkastning p\u00e5 pensjonen med moderat risikoprofil.\n\n17\\. februar 2014 kl. 6.00\n\n Tuva Moflag \n\n# \\- Alle i familien brukte maskinen fra f\u00f8rste dag med stort hell\n\nfra NESCAF\u00e9\n\nI disse dager mottar du en \u00e5rsoppgave fra pensjonsleverand\u00f8ren din. Her b\u00f8r s\u00e6rlig du som har innskuddspensjon f\u00f8lge med i timen.\n\n**Velger du \u00abfeil\u00bb risikoprofil, kan du nemlig tape flere hundre tusen i fremtidig pensjon.**\n\nLikevel har 76 prosent ikke endret hvordan egen innskuddspensjon investeres, if\u00f8lge en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av RESPONS for SpareBank 1.\n\n### Kunden kan bestemme\n\nI en innskuddspensjonsavtale settes det av 2-8 prosent av l\u00f8nnen din inn p\u00e5 din pensjonssparekonto. Vel inne p\u00e5 din konto, er det opp til deg hvor mye risiko du vil utsette disse pengene for.\n\n500.000 ansatte i privat sektor har minimumsavtalen p\u00e5 to prosent og har ikke en veldig fet pensjonsutbetaling \u00e5 se frem til. Desto viktigere er det \u00e5 velge riktig risikoprofil p\u00e5 sparingen. Er det lenge igjen til pensjonsalder, kan du godt ta litt mer risiko.\n\n**Men h\u00f8yere risiko passer slett ikke for alle. H\u00f8y risiko betinger ogs\u00e5 muligheten for et h\u00f8yere tap. DinSide har tidligere beskrevet hvordan du g\u00e5r frem for \u00e5 finne risikoprofilen som passer for deg**\n\n### Pensjons\u00f8konomens anbefaling\n\n\n\nHvordan avtalene fungerer, og hva de heter, vil variere noe fra selskap til selskap. Pensjons\u00f8konom, Kristin Myrmo, i SpareBank 1 foresl\u00e5r en avtale som justeres i takt med alderen:\n\n****- Jeg anbefaler en alderstilpasset portef\u00f8lje med 100 prosent aksjer frem til 40 \u00e5rs alder og deretter en nedtrapping av aksjeandelen, sier hun.****\n\nEn alderstilpasset portef\u00f8lje gir deg trygghet fordi forsikringsselskapet passer p\u00e5 at risikoen trappes ned n\u00e5r du n\u00e6rmer deg pensjonsalder.\n\n\\- Nedtrappingen av aksjer er viktig for \u00e5 hindre at pensjonsbeholdningen blir mindre i et aksjemarked som tilfeldig svinger nedover en periode, p\u00e5peker Myrmo.\n\n### Tre av fire taper penger\n\nSelv om kunden kan bestemme over sine egne penger, er det alts\u00e5 de f\u00e6rreste som benytter seg av denne muligheten.\n\n**DinSide har tidligere skrevet at noen f\u00e5 tastetrykk kan \u00f8ke pensjonen din med 400.000 kroner. S\u00e5 hvorfor gj\u00f8r man ikke det?**\n\n\n\n \n\n**Bare 14 prosent svarer at dette skyldes egen risikoaversjon. Hovedvekten av svarene knytter seg til uvitenhet om hvorfor man b\u00f8r og hvordan man endrer pensjonsavtalen. Hos de fleste pensjonstilbydere er dette sv\u00e6rt enkelt.**\n\nDa denne journalisten byttet fra *balansert* til *offensiv* pensjonsavtale, gikk jeg frem slik (tilsvarende hos din leverand\u00f8r):\n\n1. Logget p\u00e5 nettsiden til selskapet med BankID fra egen bank.\n2. Gikk til pensjonsavtale fra n\u00e5v\u00e6rende arbeidsgiver.\n3. Trykket p\u00e5 fondsbytte.\n4. Valgte nytt fond og bekreftet ordren.\n\n \n**Det er med andre ord ingen unnskyldning for ikke \u00e5 endre p\u00e5 pensjonen din. Gj\u00f8r det i dag\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afdd10e2-f2f9-4253-b829-b311d81c8d7f"}
{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/stadig-flere-uhell-med-ferger-og-hurtigbater-1.12834751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00060-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:35:08Z", "text": "# Stadig flere uhell med ferger og hurtigb\u00e5ter\n\nSamtidig som folk i Hasvik i Finnmark river seg i h\u00e5ret over fergekaoset, viser en rapport at uhell med ferger og hurtigb\u00e5ter langs norskekysten har \u00f8kt kraftig siden 2003.\n\n\n\n\n\nAllan Klo Journalist\n\n\n\nEirik Hind Sveen Journalist\n\n\n Publisert 04.03.2016, kl. 07.35\n\n\n\nTrond Kongsvik ved NTNUs samfunnsavdeling sier at dette kan ha flere \u00e5rsaker.\n\n\u2013 Det ene kan jo v\u00e6re at folk er flinkere til \u00e5 rapportere. Men det man ogs\u00e5 kan stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om, er om det er en veldig t\u00f8ff konkurranse i dette markedet. Det ser vi jo n\u00e5r vi snakker blant annet med folk som jobber i hurtigb\u00e5tbransjen, sier han.\n\n**I fjor ledet f\u00f8rsteamanuensisen et studie av sikkerheten langs norskekysten, og oppdaget blant annet at antall uhell med hurtigb\u00e5ter og ferger har \u00f8kt betydelig siden 2003, fra 48 uhell per 1000 fart\u00f8y til 150 ulykker i 2012.**\n\n## Penger avgj\u00f8r\n\nForskerne intervjuet folk som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er involvert i transport av personer og gods langs kysten. De har ogs\u00e5 v\u00e6rt med om bord p\u00e5 flere fart\u00f8yer, for selv \u00e5 danne seg et inntrykk av sikkerhetskulturen om bord.\n\nOg konklusjonen er at pris betyr alt, forklarer Kongsvik:\n\n**\u2013 Det er jo gjerne fylkeskommunen som er oppdragsgiver for hurtigb\u00e5ter. Med jevne mellomrom s\u00e5 setter man ruter ut p\u00e5 anbud, og det aller viktigste anbudskriteriet, er pris. Dersom man opererer innenfor de gitte kravene som Sj\u00f8fartsdirektoratet setter, s\u00e5 er det den som har det billigste tilbudet som vinner anbudet, sier han.**\n\n\u2013 Anbudslogikken er jo at da vil tilbyderne legge seg p\u00e5 et s\u00e5 lavt niv\u00e5 som mulig n\u00e5r det gjelder driftsutgifter og driftskostnader. For \u00e5 v\u00e6re med i konkurransen.\n\n - Har st\u00e5tt i k\u00f8 siden torsdag p\u00e5 grunn av ferged\u00e5p og fergefeil \n\n## \u2013 Ingen sammenheng\n\n\n\nI det v\u00e6rharde Hasvik kommune i Finnmark var det onsdag et m\u00f8te mellom kommune, fylkeskommune og fergeselskapet Boreal Transport Nord. Etter at selskapet skiftet til nye, gassdrevne ferger tidligere i vinter, har det v\u00e6rt \u2013 mildt sagt \u2013 fergekaos mellom \u00f8ykommunen og fastlandet.\n\nBoreal Transport Nord sier mange av problemene skyldes \u00abbarnesykdommer\u00bb p\u00e5 de nye fart\u00f8yene.\n\n**Hovedutvalgsleder for samferdsel i Finnmark fylkeskommune Geir Ove Bakken ser imidlertid ingen sammenheng mellom forskernes tall og hendelsene i Hasvik.**\n\n\u2013 Jeg skj\u00f8nner hvorfor dette sp\u00f8rsm\u00e5let kommer opp, fordi regulariteten har ikke v\u00e6rt god. Folk og n\u00e6ringsliv i Hasvik sp\u00f8r seg, p\u00e5 grunn av den lave regulariteten, om fergene er egnet i omr\u00e5det, sier han.\n\n - M\u00f8tte fergeselskapet: Enige om at det m\u00e5 bli mindre fergekaos \n\n## \u2013 De samme kravene\n\nBakken sier at kravene til b\u00e5tene i omr\u00e5det, er de samme kravene som tidligere. Og de kommer via sj\u00f8fartsdirektoratet og andre, sentrale statlige myndigheter.\n\n*\u2013 Men i hvordan grad sikrer fylkeskommunen seg at sikkerheten er ivaretatt?*\n\n**\u2013 Boreal f\u00f8lger opp den kontrakten og det ruteopplegget som gjelder b\u00e5tene i omr\u00e5det, som tilfredsstiller kravene i dette omr\u00e5det, og da skal ogs\u00e5 sikkerheten v\u00e6re p\u00e5 plass.**\n\n Publisert 04.03.2016, kl. 07.35\n\n### Samferdsel\n\n\n## Uber vil overv\u00e5ke deg etter turen\n\nAv Oda Viken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7538bacb-3566-47c4-b255-497f004629b9"}
{"url": "http://docplayer.me/1215212-Stenfeltbakken-grendelag-www-stenfelt-no-generalforsamling-2011-langhus-9-mars-2011-innkalling-onsdag-23-mars-kl-19-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:46:16Z", "text": "1 INNKALLING Det innkalles herved til ordin\u00e6r generalforsamling i Stenfeltbakken grendelag i nedre grendehus Onsdag 23. mars kl Dagsorden 1) Konstituering 2) Styrets \u00e5rsberetning 3) Regnskap for 2010 og budsjett for ) Forslag fra beboere 5) Forslag fra styret 6) Fastsettelse av godtgj\u00f8relse 7) Valg\n\n2 1) Konstituering Navneopptegnelse Stadfestelse av om generalforsamlingen er lovlig innkalt Valg av referent Valg av m\u00f8teleder Valg av to personer til \u00e5 underskrive protokollen 2) Styrets \u00e5rsberetning Styret har i perioden best\u00e5tt av: formann Bj\u00f8rn Mathisen, kasserer Roald Heitmann, sekret\u00e6r Berit By, styremedlemmer: Richard Sterner, Hanne Ulfsryggen og Erik Sand\u00f8y. Det har v\u00e6rt avholdt 9 styrem\u00f8ter. V\u00e5rdugnaden ble avholdt 5. og 6. mai med godt oppm\u00f8te. Grendelagsutvalget arrangerte 17. mai feiring som vanlig. Utover sommeren og h\u00f8sten var det stadig flere som utelot \u00e5 betale grendelagsavgiften. Det ble sendt ut purringer og inkassovarsler noe som gjorde at de aller fleste betalte. De f\u00e5 utest\u00e5ende sakene er sendt til inkasso. Stenfeltbakken Grendelag har n\u00e5 f\u00e5tt eget organisasjonsnummer. Det ble ikke avholdt h\u00f8stdugnad. Trappen ned til nedre garasjehus er i d\u00e5rlig forfatning. Styret har innhentet tilbud fra flere leverand\u00f8rer. Steinar Gjersrud A/S var den klart billigste. Tilbudet inkluderer trapp i strekkmetall, fjerning av den gamle trappa og montering av den nye. Grendelagsutvalget har i perioden best\u00e5tt av; Lill Tvedten, Lene Fleischer, Tone Minge og Lise Nettli. Grendelags utvalget arrangerte ogs\u00e5 julegrantenning 1. s\u00f8ndag i advent. Geir Petter Gjefsen har oppdatert Grendelagets nettsider.\n\n3 3) Regnskap for 2010 og budsjett for 2011 RESULTATREGNSKAp Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 INNTEKTER Grendelagsavgift (ekskl. garasjefond) Renter (note 1) Purregebyr (note 3) Overskudd 17. mai/juletrefest Sum inntekter Sparing garasjefond UTGIFTER Grendehus Kommunale avgifter Fellesareal/garasjeanlegg Forsikring Sn\u00f8br\u00f8yting/sandstr\u00f8ing Husleieservice/forretningsf\u00f8rer Trapp ved nedre garasjer Str\u00f8m Adm. Diverse Kabel - TV Asfaltering Sum utgifter RESULTAT DISPONERING Fra/til EK Til vedlikeholdsfond Til garasjefond BALANSE EIENDELER Utest\u00e5ende grendelagsavgift Kortsiktig fordring 0 Forskuddsbetalt kostnad Kasse Bank, driftskonto Bank, garasjefondskonto Bank, h\u00f8yrentekonto Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Vedlikeholdsfond (Note 2) Garasjefond P\u00e5l\u00f8pte kostnader Leverand\u00f8rgjeld Forskuddsbetalt grendelagsavgift NOTER TIL REGNSKAPET 2010 NOTE 1: Her inng\u00e5r renter p\u00e5 h\u00f8yrentekonto NOTE 2: Vedlikeholdsfondet: Det er vedtatt et nedre tak p\u00e5 vedlikeholdsfondet p\u00e5 kr ,00. NOTE 3: Det blir lagt til et purregebyr p\u00e5 kr. 50,00 pr utsending av betalingsvarsel grendelagsavgift. Sum gjeld og egenkapital\n\n### Tilstede var 22 aksjon\u00e6rer i henhold til innleverte navnesedler, samt 1 med fullmakt. Tilsammen 23 stemmeberettigede.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bd55701-06d5-4961-b7bc-7a24046144e1"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/glad-i-a-bruke-harspray/61997985", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00297-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:26:56Z", "text": "## Glad i \u00e5 bruke h\u00e5rspray?\n\nOverdreven bruk av h\u00e5rspray mens du er gravid kan gi f\u00f8dselsdefekt hos guttebarn.\n\n6\\. februar 2009 kl. 20.00\n\n# \\- Alle i familien brukte maskinen fra f\u00f8rste dag med stort hell\n\nKvinner som utsettes for mye h\u00e5rspray tidlig i svangerskapet mer enn dobler risikoen for at deres guttebarn blir f\u00f8dt med en tilstand kalt hypospadi.\n\n**Plast kan gi sm\u00e5 testikler**\n\n### Defekt i penis\n\nDet er en defekt i urinr\u00f8ret, som gj\u00f8r at det munner ut p\u00e5 undersiden av penis. Tilstanden krever operasjon.\n\nIf\u00f8lge Pasienth\u00e5ndboka blir ett til tre av 1000 guttebarn f\u00f8dt med tilstanden. Det tilsvarer cirka 90 nye tilfeller \u00e5rlig i Norge. Hormonforstyrrende stoffer i h\u00e5rspray kan alts\u00e5 \u00f8ke denne forekomsten, melder Sky News.\n\n### Fris\u00f8rer sterkt utsatt\n\nForskere ved London's Imperial College gjorde en studie av 471 kvinner fra London. De bodde i forskjellige omr\u00e5der av byen og hadde ulike jobber. Felles var at de hadde s\u00f8nner som hadde blitt behandlet for hypospadi.\n\nVidere gjorde forskerne samme unders\u00f8kelser av en kontrollgruppe p\u00e5 490 kvinner som ikke hadde s\u00f8nner med hypospadi.\n\nDet ble funnet en to til tre ganger \u00f8kt risiko for hypospadi hos barn av kvinner som hyppig ble utsatt for kjemikaliene i h\u00e5rspray; det v\u00e6re seg fris\u00f8rer, skj\u00f8nnhetsterapeuter og kjemikere.\n\n**Dette skader s\u00e6den din**\n\n### Farlige ftalater\n\nForskerne mener det er kjemiske stoffer kalt ftalater som har den skadelige effekten.\n\nImidlertid viste det seg at bruk av folsyre under graviditeten reduserte risikoen for hypospadi. \nAlle gravide b\u00f8r ta dette kosttilskuddet i starten av svangerskapet, helst b\u00f8r man starte med det noen m\u00e5neder f\u00f8r man blir gravid. \n\n - \u00f8konomi\n - barn\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edad2cf5-a03b-47e1-b8f7-9a37fe041a98"}
{"url": "http://www.ps.no/hewlett-packard-enterprise-3-r-support-plus-tjeneste/cat-p/c/p2119524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00103-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:58:51Z", "text": "**Produktbeskrivelse** \n\nHP Care Pack Support Plus-tjeneste gir deg omfattende maskinvare- og programvaretjenester som \u00f8ker tilgjengeligheten til IT-infrastrukturen din.\n\n**Viktige salgsargumenter og fordeler** \n\n - Gir 2 timers responstid p\u00e5 programvarest\u00f8tte via telefontilgang til h\u00f8yt kvalifisert st\u00f8ttepersonale.\n - Oppdaterer HP-programvare og velger tredjeparts programvare til forutsigbare kostnader.\n - Gir fordelaktige abonnementsbesparelser p\u00e5 programvareoppdateringer.\n - Gir tilgang til HPs elektroniske st\u00f8tte for programoppdateringer, en symptoml\u00f8sningsdatabase, produktbeskrivelser, spesifikasjoner, teknisk litteratur og mer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "309cd6ce-eb27-49c1-bf89-65d86de1860b"}
{"url": "http://www.violenceproductions.com/skjegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:15:48Z", "text": "**PRODUKSJONSSELSKAP**: **3F** og **VIOLENCE PROD.** \n\n \n**REGI**: Kenny Wang. \n\n**HOVEDROLLE**: Kenny Wang. \n\n**MED:** Arve Herman Tangen, Elisabeth Hagebakken, Kjetil Nordeng, Raymond Bless, Doug Lee, Eirik Wangensteen Talberg, Daniel Dahl, Kim Andersen, Stian Svendsen, Bj\u00f8rn-Magnus Moen . \n\n**SPILLETID**: 21 minutter. \n\n**FORMAT:** HDV 1080i. \n\n \n**STORY**: Skjegg (Kenny Wang) er p\u00e5 vei hjem fra Arkheim Asyl, og Antiskjegg (ogs\u00e5 Kenny Wang) nekter \u00e5 gi seg. Under flukten fra sinssykehuset, s\u00e5 kommer Skjegg forbi et drivhus, samtidig som antiterror-politiet er p\u00e5 jakt etter ham. \n\n \nI drivhuset ser Skjegg den unge, vakre og fruktbare Nina, som st\u00e5r og steller med blomstene sine....hva skal man gj\u00f8re da...? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1192b1d2-c746-4576-81cc-def1784c3c33"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Targus-VuStyle-futteral-for-iPad-Air/Pr386274000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00094-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:55:10Z", "text": " - \n - \n\nProduktet er utg\u00e5tt.\n\nErstatningsartikler, reservedeler og tilbeh\u00f8r kan fremdeles v\u00e6re tilgjengelig for produktet.\n\n# Targus VuStyle futteral for iPad Air\n\n - Det perfekte reisefutteralet til din iPad Air. \n - Flere visningsvinkler og\u00a0smart oppbevaring\u00a0for f.eks.\u00a0penner og\u00a0\n - Beskyttende Lycra med perfekt passform, gir\u00a0et sofistikert utsee\n - Brett ditt\u00a0Targus VuStyle-futteral og du har et praktisk stativ\n - Auto wake-magnet - \u00e5pne og vekk, lukk og sett den p\u00e5 vent.\n\nPraktisk reisefutteral med flere vinkelinnstillinger, s\u00e5 du enkelt kan se skjermen. Smart oppbevaring og eksklusivt design. Produsert i Lycra med en myk innside og perfekt passform. Brett ut Targus VuStyle-futteralet og du har et praktisk stativ n\u00e5r du skal bruke nettbrettet. Praktiske lommer med plass til kredittkort eller visittkort, og en smart holder til penn. Auto wake-magnet som aktiverer nettbrettet n\u00e5r futteralet \u00e5pnes eller setter det i hvilemodus n\u00e5r det lukkes. Det er enkelt \u00e5 montere/demontere nettbrettet i futteralet.\u00a0 \n\n Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n \n**Trenger du hjelp?**\n\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2028db3f-6981-4578-b231-bf14ef2214ce"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skurk-avslort-av-joggeskoene-225550b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00371-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:25:35Z", "text": " - \n\n# Skurk avsl\u00f8rt av joggeskoene\n\nTyv funnet sovende i bil p\u00e5 l\u00f8rdag. Fengslet i Bergen i dag.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\n 15. mars 2011 15:26, oppdatert 15:44 \n\nDen 34 \u00e5r gamle bergenseren ble fengslet fire uker i Bergen tingrett i dag.\n\n\u2014 Mannen samtykket i fengsling. Han er ikke avh\u00f8rt om alle forholdene. Han er godt kjent av politiet fra f\u00f8r og er d\u00f8mt mer enn tolv ganger. Han ble p\u00e5grepet for tyveri fra postkasser p\u00e5 Ripleg\u00e5rden. L\u00f8rdag morgen ble han funnet sovende i en bil i Fyllingsdalen, sier politiadvokat Helge Vigerust i Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\n\\- L\u00f8p i murvegg da han flyktet\n\n\u2014 Da mannen ble tatt l\u00f8rdag hadde han p\u00e5 seg joggesko med et spesielt m\u00f8nster under. Fotsporene i sn\u00f8en viste at han hadde brutt seg inn i flere biler i omr\u00e5det. De samme fotsporene f\u00f8rte ogs\u00e5 inn til en enebolig i Fyllingsdalen der det var gjort fors\u00f8k p\u00e5 innbrudd natt til l\u00f8rdag. Mannen er siktet for det forholdet ogs\u00e5, sier politiadvokat Vigerust.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71ab7fcc-7e33-40bc-aa9f-13dc5da07930"}
{"url": "http://docplayer.me/3353653-Miro-ensemblet-og-ny-organisering-av-musikkmiljoet-pa-haugalandet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00094-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:20:45Z", "text": "\n\n\n\n3 virksomhetsoverdraging vil gjelda. Ved virksomhetsoverdraging vil tilsette bli overf\u00f8rte til ny arbeidsgjevar etter dei reglane som gjeld. (Arbeidsmilj\u00f8lova kapittel 16.) Andre forhold: Etter initiativ fr\u00e5 Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, har organisering av MIROensemblet i snart eit par \u00e5r vore gjenstand for vurdering. Kultursjefane p\u00e5 Haugalandet fekk etter innleiande dr\u00f8ftingar i oppdrag \u00e5 koma med forslag til ny organisering, noko dei har gjort i vedlagt utgreiing som f\u00f8lgjer saka. (Vedlegg 1) Ny organisering: Eit viktig m\u00e5l ved ei evt. ny organisering er \u00e5 skapa ein breiare organisasjon der kulturskulane, musikkorganisasjonar som Nord-Rogaland symfoniorkester, Harald H\u00e5rfagre kammerorkester, musikklina p\u00e5 Skeisvang vidareg\u00e5ande skole og det frivillige musikklivet elles st\u00e5r saman om ein organisasjon. Ulike modellar har vore vurdert, og kultursjefgruppa p\u00e5 Haugalandet har enda med \u00e5 tilr\u00e5 aksjeselskapsmodellen, slik ein ogs\u00e5 gjorde ved etablering av det nye Haugalandsmuseene A/S. M\u00e5l for ny organisering: Styrka, utvida og utvikla det eksisterande profesjonelle musikkmilj\u00f8et p\u00e5 Haugalandet. Rekruttera fleire musikarar til regionen. Styrka kulturskulane. Bidra sterkare med musikk til Den kulturelle skulesekken. Skapa meir musikk p\u00e5 Haugalandet. Bedre samordning mellom dei ulike musikkorganisasjonar/akt\u00f8rar. Kultursjefgruppa foresl\u00e5r at eigarkommunane, fylkeskommunen samt dei musikkorganisasjonane som \u00f8nskjer det, kan kj\u00f8pa aksjar. I tillegg inviterer ein Nye Vindafjord og Sveio kommunar med. Aksjefordelinga av dei 110 aksjane er tenkt slik: Haugesund 20 aksjar Karm\u00f8y kommune 20 aksjar Tysv\u00e6r kommune 12 aksjar Nye Vindafjord 10 aksjar Bokn kommune 2 aksjar Utsira kommune 1 aksje Sveio kommune 5 aksjar Rogaland fylkeskommune 20 aksjar. (Sj\u00e5 merknad) Nord-Rogaland Symfoniorkester 10 aksjar Harald H\u00e5rfagre Kammerorkester 10 aksjar Merknad: Det er gjort ein merknad om at dersom fylkeskommunen ikke g\u00e5r inn p\u00e5 eiersiden, vil de likevel spille en aktiv rolle i og med at de vil v\u00e6re den st\u00f8rste tilskuddsgiveren :\n\n Ny organisering: Eit viktig m\u00e5l ved ei evt.\")\n\n4 Det blir forsl\u00e5tt en kostpris pr. aksje p\u00e5 kr , med en overkurs p\u00e5 kr 200,- pr. aksje til dekning av omkostninger ved stiftelse av selskapet. Dersom alle ovennevnte g\u00e5r inn p\u00e5 eiersiden vil selskapet f\u00e5 en aksjekapital p\u00e5 kr , med ytterlegare kr stiftingsutgifter. Ved ny modell vil ein etablera ei kunstnarleg leiing, auka musikarressursane og etablera samarbeidsfora der planlegging og arbeidsprogram kan utviklast for heile regionen. Fr\u00e5segner og vedtak: Eigarkommunane p\u00e5 Haugalandet - Haugesund, Karm\u00f8y og Tysv\u00e6r har gjennom vedtak i politiske organ slutta opp om forslaget MiRo-ensemblet og ny organisering av musikklivet p\u00e5 Haugalandet. Bokn og Utsira har saka opp til politisk behandling i mai/juni Det er grunn til \u00e5 venta forslag om \u00e5 delta i det nye selskapet. Vindafjord og Sveio kommunar har f\u00e5tt tilbod om \u00e5 vera med p\u00e5 ordninga, men har takka nei. Ogs\u00e5 andre interessentar er positive. I oversendingsbrev av den ovannemnde utgreiinga fr\u00e5 kultursjefane p\u00e5 Haugalandet datert 14. juni 2005 vert det opplyst: Videre ser MiRoensemblet positivt p\u00e5 forslaget, det samme gj\u00f8r styrene i Nord-Rogaland Symfoniorkester og Harald H\u00e5rfagre kammerorkester. Kultursjefgruppa har som f\u00f8resetnad for omorganisering at budsjettet aukar ved at nye akt\u00f8rar kjem til, men prim\u00e6rt ved at fylkeskommunen aukar sitt bidrag til regionen med anslagsvis 1 mill. kroner, slik at dette kan gi meir ressursar til ut\u00f8vande aktivitet mot publikum. Kommunane forventar ogs\u00e5 i sine vedtak at fylkeskommunen nyttar meir ressursar p\u00e5 musikklivet p\u00e5 Haugalandet og at det ikkje vert volumauke i tilskotet fr\u00e5 kommuane. Rogaland fylkeskommune er st\u00f8rste tilskotspartnaren til MiRo. Rogaland fylkeskommune er og ein stor tilskotspartnar til Hauglandsmuseene A/S, men valde ved opprettinga av dette ikkje \u00e5 g\u00e5 inn som aksjeeigar. Rogaland fylkeskommune er likevel som stor tilskotspartnar, med i styret. Fylkesr\u00e5dmannen tilr\u00e5r at Rogaland fylkeskommune ikkje kj\u00f8per aksjar i det nye selskapet, men ynskjer styreplass. OPPSUMMERING OG DR\u00d8FTING Kultursjefane p\u00e5 Haugalandet la fram innstillinga si om MiRo-ensemblet i juni 2005 og pesenterte denne for politisk leiing i fylkeskommunen og kommunane. Store utfordringar i forhold til kulturlivet p\u00e5 Haugalandet gjorde at fylkesr\u00e5dmannen ikkje tok opp denne saka i samband med budsjettet for Kommunane p\u00e5 Haugalandet og musikklivet i regionen ser det som positivt at ein vurderer p\u00e5 nytt ei ordning som har eksistert i 25 \u00e5r. Det same gjer fylkesr\u00e5dmannen. Utfordringane i dag er annleis enn for eit kvart hundre\u00e5r sidan. Kulturlivet og musikkmilj\u00f8et har gjennomg\u00e5tt store og positive endringar, der det er eit god samspel mellom fleire\n\n\n\n5 orkester, musikkskolar og vidareg\u00e5ande skolar. Den ordninga som vert f\u00f8reslegen vil \u00e5pna for betre regional samhandling og muligheter for \u00e5 l\u00f8fta musikklivet vidare. Organisering: Kultursjefgruppa tilr\u00e5r at det vert skipa eit A/S. Fylkesr\u00e5dmannen konstaterer at dette er ei vanleg driftsform for verksemd av dette slaget p\u00e5 Haugalandet og har ikkje merknader til dette. Det er ei forutsetning at omorganisering fr\u00e5 fylkeskommunal drift til aksjeselskap vil inneb\u00e6ra overf\u00f8ring av ressursar og personell til aksjeselskapet. Den nye ordninga for MiRo-ensemblet vil f\u00f8ra med seg at styringa av MiRo-ensemblet vert overf\u00f8rt fr\u00e5 sentraladministrasjonen i fylkeskommunen til Haugalandet. Prinsippet for den opprinnelege ordninga som vart etablert for 25 \u00e5r sidan har synt seg uhensiktsmessig. Fylkesr\u00e5dmannen ser det lite hensiktsmessig at ei driftsoppgave av dette slaget skal liggja til sentraladministrasjonen i Stavanger. Dessutan er det rimeleg at regionen sj\u00f8l har ansvar for den daglege drifta, slik det elles er for andre kulturinstitusjonar. Dette er ei oppgave som m\u00e5 l\u00f8ysast p\u00e5 Haugalandet og ut fr\u00e5 dei m\u00e5lsettingane som er sette og viste til ovanom. Personalmessige forhold Tilsette vil bli overf\u00f8rte til nytt selskap etter reglane for virksomhetsoverdraging, kfr. Arbeidsmilj\u00f8lova kapittel 16. Finansiering: Kultursjefgruppa har som f\u00f8resetnad for omorganisering at budsjettet aukar ved at nye akt\u00f8rar kjem til, men prim\u00e6rt ved at fylkeskommunen aukar sitt bidrag til regionen med anslagsvis 1 mill. kroner, slik at dette kan gi meir ressursar til musikarstillingar. I utgangpunktet var fordelinga mellom fylkeskommunen og kommunane p\u00e5 Haugalandet I praksis har denne lege n\u00e6rare Dette er ei s\u00e6rs god ordning for Haugalandet. Fylkesr\u00e5dmannen har merka seg det behovet kultursjefgruppa p\u00e5peikar for auka ressursar til musikklivet p\u00e5 Haugalandet. Fylkesr\u00e5dmannen har forst\u00e5ing for at det m\u00e5 til ein viss \u00f8konomisk ressursauke til musikklivet p\u00e5 p\u00e5 Haugalandet for at ei nyorganisering skal f\u00e5 den tilsikta og positive verknaden. Samtidig har fylkesr\u00e5dmannen ogs\u00e5 merka seg det behovet som generelt finst for l\u00f8yvingar til kulturlivet p\u00e5 Haugalandet. Musikklivet og kulturlivet p\u00e5 Hauglandet b\u00f8r sj\u00e5ast i ein samanheng, ogs\u00e5 n\u00e5r det skal prioriterast. Fylkesr\u00e5dmannen meiner at framtidig auke av midlar til musikkmilj\u00f8et p\u00e5 Haugalandet m\u00e5 ha som utgangspunkt at fordelinga av \u00f8konomisk ansvar i samarbeide mellom fylkeskommunen og kommunane p\u00e5 Haugalandet vert som i dag. Eventuell auke av budsjettet m\u00e5 takast opp i budsjettsamanheng. Prosess: Det m\u00e5 takast kontakt med eigarkommunane p\u00e5 Haugalandet for \u00e5 forbereda eit A/S. I den samanhengen b\u00f8r det opprettast eit omarbeidingsstyre med medlemmer fr\u00e5 kommunane og musikklivet. Virkningsdato b\u00f8r vera snarast muleg, helst fr\u00e5 1. august 2006.\n\n\n\n6 Forslag til vedtak:.1. Rogaland fylkeskommune g\u00e5r inn for ei omorganisering av MiRo-ensemblet fr\u00e5 fylkeskommunale drift til i samarbeide med kommunar til aksjeselskap..2. For ordens skuld vert det understreka at Rogaland fylkeskommune held fram som tilskotsytar og ynskjer styreplass..3. Rogaland fylkeskommune kj\u00f8per ikkje aksjar i det nye selskapet..4. Eventuell auke av budsjettet m\u00e5 takast opp i budsjettsamanheng. Liv Fredriksen fylkesr\u00e5dmann Terje Fatland fylkesdirekt\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14d52b6-1b0f-4b6e-b254-0581da7f3be5"}
{"url": "https://snl.no/isklatring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00047-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:40Z", "text": "# isklatring\n\nIsklatring, klatring i bratte isvegger p\u00e5 isbreer eller i frosne fosser. Man benytter samme sikringsprinsipp som i klippeklatring med tau festet til isen/sn\u00f8en gjennom isskruer, isbolter eller sn\u00f8ankre. For \u00e5 komme seg opp bruker man korte is\u00f8kser i hendene og stegjern (kramponger) med fronttagger p\u00e5 skoene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffb8dd72-2853-4811-b14f-ea8ddeee064e"}
{"url": "http://spill.unibet.com/fotball/ovrig-fotball/europa-rundt-bayern-skaffer-seg-luke-til-dortmund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:25Z", "text": "\n\nBy Bet.Unibet 3 years ago\n**Spania**\n\nBarcelona \u00f8kte ledelsen i La Liga denne helgen, med 4-1 seieren over Real Betis. Neymar ga Barcelona ledelsen, f\u00f8r Pedro la p\u00e5 til 2-0 minuttet senere. Cesc Fabregas fant nettmaskene to ganger, og med d\u00e9t katalanernes tredje - og fjerde for kvelden.\u00a0\n\nSeieren betyr at ledelsen ned til Atletico Madrid er p\u00e5 tre poeng, ettersom Diego Simeones mannskap kun evnet 1-1 borte mot Villarreal. Real Madrid befinner seg n\u00e5 tre poeng erkerivalen, etter at de gjorde av med Real Sociedad 5-1. Cristiano Ronaldo skrev seg inn i m\u00e5lprotokollen tre ganger.\u00a0\n\nBarcelona er priset til 1.28 i odds p\u00e5 \u00e5 vinne La Liga, mens Real Madrid (4.50) og Atletico Madrid (10.00) f\u00f8lger deretter.\u00a0\n\n**Italia**\n\nJuventus befinner seg kun ett lite poeng bak serieleder Roma, etter en helg hvor resultatene gikk \"Den Gamle Dames\" vei.\u00a0\n\nAntonio Contes gutter slo Napoli 3-0, da Fernando Llorente, Andrea Pirlo og Paul Pogba s\u00f8rget for nettsus. Roma er fremdeles ubeseiret, men kastet bort to poeng etter overraskende 1-1 hjemme mot svakt plasserte Sassulolo. Den eneste som ikke var overrasket over nevnte, var Unibets egen Serie A-ekspert Paolo Bandini. Sistnevnte tippet nemlig Under 2.5 scoringer til 2.20 i odds.\u00a0\n\nJuventus er tilgjengelig til 1.60 i odds p\u00e5 \u00e5 forsvare ligatittelen, mens Roma (4.25) og Napoli (7.00) f\u00f8lger deretter i markedet.\n\n**Tyskland**\n\nBayern M\u00fcnchen ligger n\u00e5 fire poeng foran Borussia Dortmund, etter at sistnevntes uke gikk fra vondt til verre.\u00a0\n\nKun dager etter \u00e5 ha tapt 0-1 mot Arsenal, m\u00e5tte J\u00fcrgen Klopps tropper alts\u00e5 se seg sl\u00e5tt 2-1 av Wolfsburg. Ettersom Bayern tok en rutinemessig 3-0 seier over Augsburg, befinner Pep Guardiola & Co seg plutselig fire poeng foran i Bundesligaen. Bayer Leverkusen ligger p\u00e5 sin side a poeng med Dortmund, etter at de slo Hamburg 5-3.\u00a0\n\nBayern M\u00fcnchen (1.10) er soleklar favoritt i markedet omhandlende hvem som stikker av med seriegullet. Borussia Dortmund (6.00) og Bayer Leverkusen (35.00) er nummer to og tre henholdsvis.\u00a0\n\n**Frankrike**\n\nParis St-Germain er atter igjen en gullkandidat som har styrket sine sjanser i kampen om tittelen. Hovedstadslaget slo Nice 3-1, i en kamp hvor Ibrahimovic scoret tre ganger. Utfallet ble som sp\u00e5dd av Ligue 1-ekspert Julien Laurens til 12.50 i odds. Franskmannen toppet oggs\u00e5 Zlatan som kampens f\u00f8rste m\u00e5lscorer til 4.25 ganger innsatsen, og at PSG ville vinne begge omgangene til 2.70 i odds.\u00a0\n\nLaurent Blancs PSG ligger i skrivende stund fire poeng foran Lille, mens Monaco befinner seg fem poeng bak. Begge sistnevnte maktet kun \u00e5 sikre seg poengdeling denne helgen.\u00a0\n\nPSG betaler 1.10 i odds p\u00e5 \u00e5 forsvare tittelen, med Monaco (7.50) og Lille (22.00) f\u00f8lgende deretter.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8922018-074f-4b70-9029-681b86809a56"}
{"url": "https://snl.no/Ragnhild_Butensch%C3%B8n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:40:18Z", "text": "# Ragnhild Butensch\u00f8n\n\n 1992\n\nRagnhild Butensch\u00f8n, norsk billedhugger, elev av W. Rasmussen p\u00e5 Kunstakademiet; gift med B. A. Butensch\u00f8n.\n\nHun utf\u00f8rte livfulle portrettbyster og barnehoder, gallionsfigurer og annen dekorativ skulptur, ofte i sveiset st\u00e5l, som Nasjonalgalleriets *Frans av Assisi* (1964) og *St. Olav* (1984) p\u00e5 kirketrappen foran St. Olavs kirke i Oslo, et polykromt alterskap til Helg\u00f8ya kirke (1947\u201352), *Dansende jenter* (1959, Slemmestad) og et Henrik S\u00f8rensen-monument i Lillestr\u00f8m (1968).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a350bae-d776-452d-868e-0ac7ac4cedd7"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ialysos-Pylea-Beach-Hotel.122705.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:56:07Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Pylea Beach Hotel i Rodos (Kremasti), er du rett i n\u00e6rheten av Filerimos. Dette hotellet ved stranden ligger i n\u00e6rheten av Hellenistisk stadion og Rodos akropolis.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 50 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger eller terrasser. Takket v\u00e6re kabel-TV-TV har du all underholdningen du trenger. Badene har badekar eller dusj og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av p\u00e5 den private stranden, eller nyt andre fasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og sykler til leie. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk.\n\nServering\n\nPylea Beach Hotels gjester kan spise middag p\u00e5 en restaurant, eller kj\u00f8pe noe \u00e5 spise fra en snackbar/delikatesseforretning. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis varm og kald frokostbuff\u00e9 er inkludert.\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, hurtiginnsjekking og hurtigutsjekking.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac8ff4a-da2c-4cec-bb22-2c60cbbdba2e"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Rio-de-Janeiro-Hotel-Riazor.487271.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00463-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:32:28Z", "text": "Beliggenhet\n\nHotel Riazor ligger i Rio de Janeiro (Flamengo), bare minutter fra Palacio do Catete og Aterro do Flamengo park. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Sukkertoppen og Corcovado.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har telefon og safe. Rengj\u00f8ring tilbys \u00e9n gang per opphold.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nGratis frokostbuff\u00e9 serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n 2.8 \"**72%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n 3.2 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **68%**.\"\n 0.2 \"**98%** klaget over for lite bad.\"\n\n 1.4 \"Forferdelig atmosf\u00e6re.\"\n \n 0.7 \"**93%** kritiserte dette ikke stilige hotellet.\"\n\n 1.0 \"Rommene er f\u00e6le.\"\n \n 0.6 \"**94%** klaget over badet.\"\n \n 1.5 \"**85%** sa at rommene var skitne.\"\n \n 0.7 \"**93%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 1.0 \"**90%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 2.9 \"**71%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 1.2 \"**88%** sa at badet var skittent.\"\n \n 1.1 \"For **89%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d60484d-f012-4b51-8d1e-05761617442a"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Marrakech-Riad-Farnatchi.142497.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:40:16Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Riad Farnatchi i Marrakech (Medina), er du bare et par minutter unna Maison de la Photographie og Marrakesh-museet. Denne riaden har 5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Ben Youssef Madrasa og Shrob ou Shouf fontene. Skjem bort deg selv og bo p\u00e5 et av de 9 gjesterommene, som er individuelt dekorert, og som er utstyrt med peis. Sengen har Select Comfort-madrass og senget\u00f8y i egyptisk bomull. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger. P\u00e5 rommet tilbys du parabol-programmer og en iPod-dokkingstasjon, mens gratis wi-fi holder deg oppkoblet. Rommene har privat bad med separat badekar og dusj, dype avslapningsbadekar og designertoalettartikler. Skjem bort deg selv med et bes\u00f8k p\u00e5 stedets spa. Benytt deg av rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng, et dampbad og et treningssenter. Hotellet har har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg). Spis i denne riadens restaurant, som har en bar og utsikt mot bassenget, og muligheter for \u00e5 spise under \u00e5pen himmel (hvis v\u00e6ret tillater det). Du kan ogs\u00e5 kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis ferdiglaget frokost serveres daglig. Gjester har tilgang til blant annet en PC-stasjon, hurtiginnsjekking og renseri-/vaskeritjenester. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad (tilgjengelig hele d\u00f8gnet). Fritidsfasiliteter ved denne riaden er et utend\u00f8rs basseng, et dampbad og et treningssenter. Fritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b1f01af-a565-4967-b8ba-aab78d7e1a9e"}
{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/ornago/prestige-hotel-ornago-139409/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00001-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:36:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Prestige Hotel Ornago**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Ornago, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Ornago, ligger dette avslappende og moderne 4-stjerners overnattingsstedet. \n \nHotellet har 72 rommet og er nylig pusset opp. Man kan benytte seg av hotellets automatiske inn- og utsjekkingsmaskin for effektiv ankomst og avreise. \n \nAlle de elegante rommene p\u00e5 Prestige Hotel Ornago har oppvarming. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Roomservice er tilgjengelig til angitte tider. \n \nOrio al Serio internasjonale flyplass ligger mindre enn 30 minutter med bil fra Prestige Hotel Ornago. Gjestene som vil oppdage det omkringliggende omr\u00e5det kan bes\u00f8ke Bergamo, som ligger en 30 minutters kj\u00f8retur unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a61f5ef2-5a56-4448-9cbb-473d4282f7ab"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Cape-Town-Nova-Constantia-Boutique-Residence.328937.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00408-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:35:36Z", "text": "\nNova Constantia Boutique Residence ligger i Cape Town (Constantia), i n\u00e6rheten av Constantia Village og Tokai-skogen. Dette gjestehuset har 5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Eagles Nest og Steenberg golfbaner.\n\nRom\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 8 gjesterommene, som er individuelt dekorert, og som har et tekj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Rommet har seng med Select Comfort-madrass. Rommene har privat terrasser. Rommene har en 40-tommers LCD-TV med parabol, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med separat badekar og dusj, dype avslapningsbadekar og designertoalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv p\u00e5 stedets spa, som tilbyr massasjer og ansiktsbehandlinger. Her har du tilgang til blant annet et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og en utend\u00f8rs tennisbane. Dette gjestehuset tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg). Gjestene kan enkelt og raskt ta seg rundt i omr\u00e5det med buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nNova Constantia Boutique Residence har en kaffebar/kaf\u00e9 hvor du kan stille sulten. Mingle med andre gjester - her tilbys alle gjester gratis mottakelse daglig. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og hurtiginnsjekking. Dette gjestehuset tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n - Kj\u00e6ledyr tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan medf\u00f8re tilleggsavgifter.\n vurdering fra \n Very upmarket guest house with personal service ; warm welcome and nothing requested was too much trouble. Best breakfast I have had in any grade of hotel for ages. Well managed. Thoroughly recommended.\n Vurdert des 2009 av Anonymt\n Very upmarket guest house with personal service ; warm welcome and nothing requested was too much trouble. Best breakfast I have had in any grade of hotel for ages. Well managed. Thoroughly recommended.\n Vurdert des 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9342c8-ae86-4556-81ba-dd345d818ffe"}
{"url": "http://stinemos.blogspot.com/2010/02/hvitlk-i-vinduskarmen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00167-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:19:21Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 7. februar 2010\n\n### Hvitl\u00f8k i vinduskarmen\n\n\n\nLitt hvitl\u00f8k piffer opp de fleste matretter, men jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 ha de framme til pynt p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Den lille bollen med hanker vet jeg egentlig ikke hva er til, for den har et hull oppi som g\u00e5r gjennom stetten ogs\u00e5. Noen som vet hva den skal brukes til? Unasett er den dekorativ synes jeg, s\u00e5 den f\u00e5r st\u00e5 i vinduskarmen.\n\nStine kl. \n\n16.20 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\nJeg vet\\! Mamma har en helt lik.. det skal v\u00e6re en glassk\u00e5l oppi. S\u00e5 hadde man kaker eller godter oppi der :) Du mangler glassk\u00e5len. Men det gj\u00f8r jo overhodet ingen ting... den ser jo fabelaktig ut uansett\\!\\!\\! :)\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 flott\\!\\! Kjempe-dekorativ med hvitl\u00f8k oppi:) \n \nHa en fortsatt fin s\u00f8ndagskveld\\! \n \nKlem \nAnette:)\n\n 7. februar 2010 kl. 18.18 \n\n\n\n\n\nRagnhild / Wallas Verden sa...\n\nTipper det er en konfektsk\u00e5l og at det har v\u00e6rt en glassk\u00e5l i den. \nLike fin uten glassk\u00e5l da;) \nFin s\u00f8ndagskveld til deg. \nKlem:)\n\n 7. februar 2010 kl. 18.29 \n\n\n\n\n\nJa, disse er anvendlige b\u00e5de i maten og til pynt. Flotte bilder\\!\n\n 7. februar 2010 kl. 18.33 \n\nSTR\u00d8KEN\")\n\n\n\nFr\u00f8ken (male)STR\u00d8KEN sa...\n\nHer bruke eg \u00e5ss\u00e5 hvitl\u00f8k som pynt, helt til det vokser gr\u00f8nt atav dem :P pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re flink \u00e5 bruke det i maten, men e litt flink \u00e5 glemme det av ;) \n \n \ns\u00f8ndagsklem\\!\n\n 7. februar 2010 kl. 20.28 \n\n\n\n\n\nMor og datter sa...\n\nhelt klart er det dekorativt med hvitl\u00f8k og s\u00e5 godt det smaker av det\\!\\! :) \n \njeg vet ikke hva den brukes til\\!\\!\n\n 9. februar 2010 kl. 10.22 \n\n \n\n\n\n - Stine \n Oslo, Norway\n Jobber som grafisk designer i Skeidar. Vi pusser opp en nydelig byg\u00e5rdsleilighet fra 1897. Jeg elsker \u00e5 lese interi\u00f8rmagasiner, ta bilder og lage mat. Stilen min er fortsatt litt vintage, men stadig mer klassisk og chic. Velkommen til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\n \n\n## Welcome everyone\n\nWelcome to Vintage Chic\\! \n\n \nWorking as a graphic designer at the interior store LIVING. I live together with my husband in Oslo, Norway. We are redecorating an old apartment from 1897. The style is vintage, but chic\\! \n \n\nFeel free to write a comment if you want, I appreciate it\\! \n\n \n\n## Inspirerende blogger\n\n - My lovely things\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "087c53d2-c62b-4b6d-b2e9-c30b2bdb1a90"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/finland-far-angry-birds-land/61516166", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00203-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:32:59Z", "text": "\n\n# Finland f\u00e5r Angry Birds-land\n\nForn\u00f8yelsesparken \u00e5pner i slutten av april.\n\n22\\. februar 2012 kl. 18.00\n\n# \\- Alle i familien brukte maskinen fra f\u00f8rste dag med stort hell\n\nDet popul\u00e6re smarttelefon- og nettbrettspillet Angry Birds er i ferd med \u00e5 ta et hopp utenfor den virtuelle spillverdenen.\n\n28\\. april \u00e5pner det aller f\u00f8rste Angry Birds-landet, som er plasser i temaparken *S\u00e4rk\u00e4nniemi* i Tampere, if\u00f8lge Attractions Management\n\n### F\u00e5r spillomr\u00e5der\n\nAt Angry Birds lanet havnet i Finland er ikke s\u00e5 rart. Spillet er nemlig utviklet av det finske spillfirmaet Rovio Entertainment.\n\n\u2013 Vi \u00f8nsket \u00e5 skape et unikt temaomr\u00e5de og knytte det opp med en sterk og velkjent merkevare. Angry Birds-figurene ble til i Finland, men er verdenskjente blant folk i alle aldre. Dette passer perfekt for v\u00e5r eventyrpark, uttalte Miikka Seppala, konsernsjef i S\u00e4rk\u00e4nniemi.\n\nN\u00f8yaktig hva denne forn\u00f8yelsesparken vil inneholde, er forel\u00f8pig ikke kjent. If\u00f8lge Seppala kan gjestene forvente seg en blanding av attraksjoner og, naturlig nok, spillomr\u00e5der. Parken er et samarbeid mellom S\u00e4rk\u00e4nniemi, Rovio Entertainment og designfirmaet BDR Design.\n\n### Vil lage Napoleon-land\n\nDet er ikke bare Finland som planlegger et nytt lekeland. Nylig foreslo nemlig et tidligere regjeringsmedlem av h\u00f8yresiden at det skulle lages et Napoleon-land - som et motstykke til Disneyland Paris, if\u00f8lge USATODAY\n\nIdeen skal visstnok ogs\u00e5 ha f\u00e5tt positiv respons fra den franske presidenten Nicolas Sarkozy, men flere britiske medier skal ha reagert med avsky p\u00e5 ideen.\n\n\u2013 Hvorfor la barna dine posere sammen med Mikke Mus, n\u00e5r de kan gjenoppleve slaget ved Trafalgar i et gigantisk akvarium, eller \u00abst\u00e5 p\u00e5 ski\u00bb forbi frosne lik fra Napoleons tid, skriver en spaltist for The Guardian.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a307085-864d-4f0a-9f9d-9d678c503157"}
{"url": "http://www.adobe.com/no/products/dreamweaver/features._sl_id-contentfilter_sl_featuredisplaytypes_sl_new.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-50/segments/1480698543577.51/warc/CC-MAIN-20161202170903-00157-ip-10-31-129-80.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-12-10T22:23:11Z", "text": "Kod raskere og med st\u00f8rre fleksibilitet takket v\u00e6re en ny kodingsmotor. Kodetips hjelper nye brukere med \u00e5 l\u00e6re HTML, CSS og andre webstandarder, og visuelle hjelpemidler, blant annet automatiske innrykk, kodefarging og skrifter du kan endre st\u00f8rrelsen p\u00e5, bidrar til \u00e5 redusere forekomsten av feil og gj\u00f8r koden enklere \u00e5 lese.\n\n##### Arbeidsomr\u00e5de for utviklere\n\nLast inn og \u00e5pne filer raskt og fullf\u00f8r prosjekter raskere med et nytt og ryddig arbeidsomr\u00e5de som har h\u00f8yere ytelse og er utformet for utviklere. \n\n##### St\u00f8tte for CSS-forprosessorer\n\nDreamweaver st\u00f8tter n\u00e5 vanlige CSS-forprosessorer, blant annet SASS, Less og SCSS, med full kodefarging og kompilering, slik at du kan spare tid og produsere ryddigere kode. \n\n##### Sanntidsbasert forh\u00e5ndsvisning av nettleser\n\nSe sideredigeringene i sanntid \u2013 du trenger ikke oppdatere nettleseren manuelt.\n\n##### Rediger CSS mens du arbeider med HTML\n\nNye Quick Edit inneholder et innebygd redigeringsprogram for den relevante CSS-en i en HTML-fil, noe som betyr at du kan gj\u00f8re endringer raskt. \n\n##### Kontekstbasert CSS-dokumentasjon\n\nNye Quick Docs gj\u00f8r at du sparer tid ved at du f\u00e5r se relevant Web Platform Docs-referanseinformasjon for CSS-egenskaper direkte innenfra Code View. \n\n##### Flere mark\u00f8rer for oppgaver som m\u00e5 utf\u00f8res flere ganger\n\nSkriv mer enn \u00e9n kodelinje om gangen slik at du raskt kan gj\u00f8re andre ting, blant annet opprette en punktmerket liste, oppdatere en serie med strenger og utf\u00f8re flere redigeringer samtidig. \n\n##### Moderne brukergrensesnitt\n\nBasert p\u00e5 tilbakemeldinger fra tusenvis av betatestere er Dreamweaver n\u00e5 omarbeidet med et mer intuitivt og tilpasningsbart grensesnitt, menyer og paneler som er lettere tilgjengelig, og en kontekstbasert og konfigurerbar verkt\u00f8ylinje som viser kun de verkt\u00f8yene du trenger. \n\n##### UI-fargetemaer\n\nGrensesnittet tilbyr n\u00e5 fire kontrastniv\u00e5er fra lys til m\u00f8rk, noe som gj\u00f8r det enklere \u00e5 lese og redigere kodelinjer. \n\n##### Forbedrede Creative Cloud-ressurser\n\nArkiver, gjenopprett, legg til kommentarer og se versjonshistorikk for alle ressursene som er lagret i Creative Cloud, blant annet filene i Creative Cloud Libraries, ressurser som er opprettet med CC-skrivebordsprodukter, og mobilprosjekter. \n\n##### Typekit Marketplace-integrering\n\nKj\u00f8p skrifter fra noen av bransjens st\u00f8rste navn og bruk dem i Dreamweaver-prosjektene. Typekit bruker skriftsynkronisering- og webteknologier for \u00e5 levere Marketplace-skriftene der du trenger dem. \n\n##### Og mye annet\n\nOgs\u00e5 inkludert: Adobe CreativeSync-integrering, forbedret s\u00f8k og erstatt-funksjonalitet, bedre kodefullf\u00f8ring for PHP 5.6, raskere oppstart, raskere veksling mellom filer, faner og visninger, gjenoppretting ved krasj, med mer. \nVi fornyer Dreamweaver-verkt\u00f8yet slik at det blir raskere og smidigere, med et mer moderne grensesnitt og en mer intuitiv opplevelse for designere som \u00f8nsker \u00e5 kode. Skaff deg betaversjonen og hjelp oss med \u00e5 forbedre verkt\u00f8yet. \n##### Ressursene like for h\u00e5nden med Creative Cloud Libraries\n\nBla gjennom og f\u00e5 tilgang til farger, grafikkelementer og andre designressurser i biblioteker som er tilgjengelig i Dreamweaver og andre Creative Cloud-applikasjoner. Ressurser kan kobles sammen, slik at n\u00e5r det gj\u00f8res en endring i \u00e9n ressurs, kan du og arbeidsgruppen velge \u00e5 oppdatere den p\u00e5 tvers av alle prosjektene. Libraries gj\u00f8r det enklere enn noensinne \u00e5 ordne og h\u00e5ndtere prosjektene. \n##### Integrert Adobe Stock\n\n##### Nye visuelle hjelpemidler med det nyeste Bootstrap-rammeverket\n\nUtvikle adaptive webomr\u00e5der som tilpasses en hvilken som helst nettleser p\u00e5 en hvilken som helst enhet, takket v\u00e6re integrering med den nyeste versjonen av Bootstrap-rammeverket. Nye visuelle hjelpemidler hjelper deg med \u00e5 definere stoppunkter for ulike skjermdimensjoner og ordne koden, alt sammen innenfra Dreamweaver.\n\n##### Bruk Adobe Photoshop-illustrasjonsbrett til \u00e5 utvikle adaptive webomr\u00e5der\n\nUtvikle adaptive webomr\u00e5der fra Photoshop-filer som inneholder flere illustrasjonsbrett \u2013 hvert av dem med designmateriale for ulike skjermst\u00f8rrelser. Trekk ut blant annet CSS-kode, bilder og farger direkte fra delte PSD-filer, direkte innenfra Dreamweaver. \nSlik fungerer det \u203a\n\n##### Arbeid mer produktivt i Code View og Live View\n\nKod mer effektivt med Emmet-st\u00f8tte, som omgj\u00f8r enkle forkortelser til kompleks HTML- og CSS-kode, og sanntidsbasert feilsjekking med Linting. Du kan ogs\u00e5 bruke Live View til \u00e5 redigere HTML som er innebygd i PHP-filer.\n\n##### Og mye annet\n\nOgs\u00e5 inkludert: enkle startmaler som hjelper nybegynnere og elever/studenter med \u00e5 utvikle flotte webomr\u00e5der, med mer. \n### Dreamweaver CC (2015)\n\nJun 15 2015\n\n##### Finn de perfekte bildene\n\n\n##### Forh\u00e5ndsvis p\u00e5 en hvilken som helst enhet\n\n##### Utvikle adaptive webomr\u00e5der\n\n##### Forenklet brukeropplevelse\n\nDet moderniserte Dreamweaver CC-grensesnittet er mer intuitivt og gir mer problemfrie arbeidsflyter. Gled deg over et lettere og raskere program takket v\u00e6re fjerningen av utdaterte funksjoner. \n##### Problemfri avspilling av HTML5-lyd og -video\n\nForbedre skrivebords- og mobilprosjektene med underholdende lydmateriale og filmer. Legg enkelt til HTML5-lyd og -video p\u00e5 webomr\u00e5dene og i programmene. Takket v\u00e6re det rene grensesnittet og kodetips vil prosessen med \u00e5 sette inn avansert medieinnhold g\u00e5 raskere og mer effektivt. \n##### Raskere innsetting av HTML5-elementer\n\nBruk det omarbeidede innsettingspanelet til \u00e5 legge til HTML5-koder og vanlige sideelementer raskt og enkelt. Panelet er ordnet i nyttige kategorier slik at alternativene er mer oversiktlige. Du kan lynraskt finne og legge til elementer innenfra det praktiske og sentraliserte grensesnittet.\n\n##### Og mye annet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a68dd047-3580-4d0e-a986-fd1666887ecd"}